12. nov. -- Muntlig spørretime 2003
374
Møte onsdag den 12. november kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 15):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 4)
2. Referat
Presidenten: Representanten Jorunn Ringstad, som
har vært permittert, har igjen tatt sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Oddvard Nilsen (H): Jeg foreslår Elisabeth Røbekk
Nørve.
Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve er foreslått som
settepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Elisa­
beth Røbekk Nørve anses enstemmig valgt som settepre­
sident for dagens møte i Stortinget.
Representanten Ola D. Gløtvold vil fremsette et privat
forslag.
Ola D. Gløtvold (Sp): På vegne av Åslaug Haga,
Morten Lund og meg selv vil jeg fremme forslag om
dekning av opparbeidet gjeld i helseforetakene for 2002
og 2003.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Valgerd Svarstad Haugland
-- statsråd Lars Sponheim
-- statsråd Svein Ludvigsen
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Inge Ryan.
Inge Ryan (SV): Jeg ønsker å stille et spørsmål til
landbruksministeren.
I dag legges det ned tolv gårdsbruk i Norge. Dette
skjer hver eneste dag 365 dager i året. Til sammen er det
over 4 000 nedlagte gårdsbruk i år, eller 10 pst. av alle
bruk som legges ned på ett år. Dette er etter SVs mening
svært dramatisk.
Er landbruksministeren fornøyd med denne utviklin­
gen? Dersom svaret på spørsmålet er ja, er det bare å sitte
rolig, for det blir nok også lagt ned minst 4 000 gårds­
bruk neste år. Dersom landbruksministeren ikke er for­
nøyd med utviklingen, ønsker jeg å spørre landbruksmi­
nisteren om hva han har tenkt å gjøre med denne alvorli­
ge situasjonen.
Presidenten: Presidenten konstaterer at landbruksmi­
nisteren ikke har tenkt å sitte rolig. Han har allerede reist
seg.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg forstår det slik at det
er anledning til å svare mer enn ja og nei på denne taler­
stolen. Jeg velger da å gjøre det ved å si at det er rett at
det ifølge den foreløpige statistikk vi har for søknadsom­
gang pr. utgangen av juli når det gjelder å søke staten om
tilskudd til landbruksdrift, har vært et noe større fall i an­
tall søkere enn det vi har hatt i de siste årene -- knappe
5 pst. i gjennomsnitt de siste fire--fem årene, og nå opple­
ver vi at det er 1,8 pst. høyere enn det.
Denne endring forstår vi, og vi vurderer det slik i
Landbruksdepartementet at det har sammenheng med to
forhold. Det ene forholdet er at det er denne gangen vi
fanger opp at det nå er nye regler som sier at de med en
årlig omsetning på under 30 000 kr, eller en månedlig
omsetning på 2 500 kr, ikke lenger kan søke om tilskudd.
Det fanges opp i denne runde. Det vil ikke fanges opp i
nye runder, for det tas ut ved én omgang.
Det andre er at vi har et betydelig økt omfang når det
gjelder det at det etableres samdrifter. Fire ordinære bøn­
der slår seg sammen i én samdrift, og mange av dem sø­
ker gjennom én søknad. Er da fire bønder blitt til én bon­
de ved at de fortsatt bor på gardene sine, driver jorda si
og kjører sin egen traktor, eller er det fortsatt fire bønder?
Denne statistikken fanger da opp at fire bønder er blitt til
én bonde. Det forklarer denne spesielle situasjonen.
Så må vi bare slå fast at vi helt siden krigen har hatt et
betydelig fall i antallet bruk i tradisjonell landbruksdrift i
Norge. Den utviklingen stopper ikke opp. Jeg tror det er
umulig å stoppe den. Det viktigste virkemiddelet fra
landbrukets organisasjoner har vært å øke bøndenes inn­
tekter. Nå har vi hatt to år med rekordhøye inntekter til
bøndene. Like fullt fortsetter utviklingen, og det har nok
helt andre sammenhenger i økonomien.
Mitt svar er at skal vi ta vare på bosettingen og aktivi­
teten på gardene, må vi skaffe tilleggsaktivitet til den or­
dinære landbruksdriften. Bønder må foredle mat mer,
bønder må drive med reiseliv -- bønder kan drive med en
helt annen type næring. Jeg synes faktisk det er bra å få
bygder i Nord­Trøndelag og andre steder der bønder dri­

12. nov. -- Muntlig spørretime
2003 375
ver med 20 mål og IT og ikke bare 100 mål og ku, hvis vi
vil bebo bygdene og ta vare på grendene våre.
Presidenten: Presidenten vil anta at statsråden med
«krigen» siktet til annen verdenskrig.
Statsråd Lars Sponheim: Det er vel vanlig det, pre­
sident!
Inge Ryan (SV): Jeg er enig med statsråden i at man
må ha en aktiv politikk for at landsbygda også skal få
andre typer næringer i tillegg til det med vanlig matpro­
duksjon. Så der er vi enige.
Men jeg har et tilleggsspørsmål til statsråden. Et fler­
tall i Stortinget støtter Regjeringas forslag til den største
liberaliseringen av konsesjonsloven noensinne. Det betyr
at prisregulering og boplikt forsvinner for eiendommer
under 100 dekar. Det er Fremskrittspartiet som gir Re­
gjeringa støtte i denne saken. Spørsmålet mitt er: Er land­
bruksministeren tilfreds med at Fremskrittspartiet er Re­
gjeringas eneste allierte i denne viktige landbrukspolitis­
ke saken?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg er veldig tilfreds med
at Regjeringen får gjennomslag for nok et punkt i Sem­
erklæringen, som etter mitt skjønn vil ha positiv effekt
for bygdene. Vi snakker altså om garder som har inntil
20 dekar dyrket mark. Det betyr at vi knapt rører borti
dem vi snakket om i forrige spørsmål, om hvem som sø­
ker om tilskudd. Det er altså garder som folk lever for og
ikke av. Denne hevingen gjør at man kan få en pris for
disse gardene, slik at de kanskje kommer i omsetning, og
at de som er interessert, kan kjøpe dem. I dag vil disse
prises så lavt gjennom tradisjonell landbrukstaksering at
svært mange av dem ikke blir omsatt, men blir sittende
med eiere som ikke er veldig engasjert i eiendommene,
som gjør at mange av dem forfaller. Det ser vi alle når vi
reiser rundt omkring i norske bygder. Det er den viktigste
endringen. Så boplikten avvikles ikke. Den nasjonale bo­
plikten avvikles for disse eiendommene, men kommune­
ne har frihet til å vedta en arealgrense på null og boplikt
hvis de ønsker det. Og Regjeringen tror på lokaldemo­
kratiet.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Øystein Hedstrøm.
Øystein Hedstrøm (FrP): Med den landbrukspolitik­
ken som statsråden nevnte, og som har vært ført etter kri­
gen, tilføres landbruket enorm støtte og enorme subsidi­
er, bortimot 19 milliarder kr hvert eneste år, når vi inklu­
derer skjermingsstøtten. Til tross for denne kostbare poli­
tikken har vi hatt den største folkeforflytningen i Norges
historie fra distriktene til sentrale strøk. Vi har fått en ra­
sering i antall bønder, uavhengig hva man legger til
grunn. Man har ikke klart å tilfredsstille bosettingsmål­
settingen eller inntektsmålsettingen. Denne politikken er
åpenbart mislykket. Må vi ikke nå se til de andre nordis­
ke land, som har tatt konsekvensen av en tidligere feil­
slått politikk og tilpasset seg virkelighetens verden, f.eks.
Finland, der veldig mye kan sammenliknes med Norge,
der bøndene har fått tilbake fremtidstroen? De har fått
noen færre bønder, men produksjonen holdes oppe, og
matvareprisene går ned. Må ikke også Norge nå gjen­
nomføre tilsvarende reformer? Bør ikke det skje relativt
raskt, før tollmurene faller?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg er uenig med repre­
sentanten Hedstrøm, som sier at det ikke har vært en vel­
lykket politikk. Det er bare å reise rundt omkring på
landsbygda i Norge, så ser en at det bor folk der. Det er
velstelte jordbruksarealer. Det er velstelte og nymalte
bygninger. En kan ta en tilsvarende tur i Sverige og Fin­
land, og da vil en se landsbygder som definitivt ikke har
det samme preg av et aktivt jordbrukslandskap. Dette har
det vært verdt.
Så til subsidiene. Overføringer over statsbudsjettet til
norske bønder utgjorde midt på 1980­tallet knappe 7 pst.
av statsbudsjettets uttelling. Nå er det på ca. 2 pst. Så
kostnadene for det norske samfunnet med å ta vare på
dette velstelte jordbrukslandskapet over hele Norge har
faktisk utgjort en stadig mindre andel av budsjettet.
Jeg tror vi skal holde fast ved en utvikling som går i
retning av færre tradisjonelle bruk, mot mer robuste bruk,
ved at de tjener mer, men kombinerer det med at vi tilfø­
rer annen næringsvirksomhet til bygdene. Da kan vi være
et annerledesland i den forstand at folk ikke bare bor i
byer, men også bor i livskraftige bygder i dette landet.
Presidenten: Åsa Elvik -- til oppfølgingsspørsmål.
Åsa Elvik (SV): Eg har lyst til å følgje opp med eit
spørsmål til fiskeriministeren.
Det hovudspørjaren sitt spørsmål handlar om, er i sis­
te instans busetjing. Vi har altså sett ei parallell utvikling
i fiskerinæringa til det vi har sett i landbruksnæringa,
med ein stor nedgang i talet på einingar også i fiskerinæ­
ringa, slik det har vore i landbruksnæringa -- frå 1988
med 22 000 fiskarar på blad B til 2001 med
14 000 fiskarar på blad B. I dag har vi ei arbeidsløyse i
mange fiskeriavhengige kommunar som er opp mot
10 pst. Dette er ei dramatisk utvikling. Regjeringas svar
på det var i fjor at ein kutta i løyvingane til Fiskerinæ­
ringens Kompetansesenter. I år kuttar ein i tryggingsopp­
læringa for fiskarane, og ein har i år prioritert å kvitte seg
med endå fleire av dei minste båtane, noko som får føl­
gjer for tilskotta til føring av fisk frå små mottaksanlegg
langs kysten til fiskeforedlingsanlegg. Dette er ikkje ein
politikk som legg til rette for busetjing og arbeidsplassar
i distrikta, tvert imot. Er fiskeriministeren bekymra over
utviklinga i busetjinga som konsekvens av utviklinga i
primærnæringane?
Statsråd Svein Ludvigsen: Fiskerinæringen har en
viktig oppgave knyttet til det å opprettholde bosetting og
arbeidsplasser langs kysten. Det er også viktig for å kun­
ne utnytte de lokale ressursene. Vi ser at både antall fis­
kere og antall fartøy har blitt redusert over en lang perio­

12. nov. -- Muntlig spørretime 2003
376
de, ja, faktisk i hele perioden etter siste verdenskrig. Det
har sammenheng med flere forhold, bl.a. at vi på 1990­
tallet hadde rekordlave kvoter, som igjen har hatt konse­
kvenser for lønnsomheten, som igjen har hatt konsekven­
ser for rekrutteringen, som igjen har hatt konsekvenser
for bosettingsmønsteret. Vi ser nå at ressursene er øken­
de, ikke minst takket være den forvaltning som har vært.
Det vil bidra til å sikre råstoffgrunnlaget for industrien.
Og vi ser at vi gjennom de strukturtiltak som Stortinget
har gitt sin tilslutning til, vil kunne øke lønnsomheten og
få til en fornyelse av flåten, som gjør at vi kan utnytte
ressursene 100 pst., for det er litt av den store utfordrin­
gen vi står overfor. Så er det viktig at vi gjennom regule­
ringer klarer å få til en jevn flyt av råstoff til industribe­
driftene, for det er selve ryggraden i bosettingsmønsteret.
Og det å få en større grad av industriell tenkning inn i
næringen, er en hovedutfordring.
Presidenten: Marit Arnstad -- til siste oppfølgings­
spørsmål.
Marit Arnstad (Sp): Jeg skal bevege meg tilbake til
Venstres leder og landbruksministeren i mitt spørsmål.
Jeg er helt enig med representanten Elvik i at dette
samlet handler om hvilken politikk denne Regjeringen
fører innenfor primærnæringene, både fiske og landbruk,
når det gjelder sentralisering og bosetting. Det er nå mye
som tyder på at denne Regjeringen ikke prøver å stanse
sentraliseringen, men tvert imot legger til rette for helt
bevisste tiltak for å øke sentraliseringen. Konsesjonspoli­
tikken innenfor landbruket er et eksempel på det. Det
som skjer innenfor struktureringen av fiskeriene og fø­
ringstilskuddet nå sist, er et annet eksempel på det innen­
for fiske. Og spørsmålet en må stille seg, er hvilket land­
bruk og hvilket fiskeri det egentlig er denne Regjeringen
ønsker vi skal ha. Alle erkjenner at vi har hatt nedgang i
antall bruk også tidligere, og at det har vært en sentralise­
ring. Alle erkjenner at det også har vært nedgang i fiske­
riene. Men det som vi nå må spørre oss om, er om det er
en villet politikk fra denne regjeringen at en faktisk skal
få en fraflytting fra de mindre brukene og fra de mindre
fiskeriene, med de følger det får for kulturlandskap og
for arbeidsplasser.
Presidenten: Presidenten vil anta at det er landbruks­
ministeren som er rette vedkommende, og ikke Venstres
leder.
Statsråd Lars Sponheim: Det er slik at Regjeringen
arbeider for å få til et desentralisert jordbruk som er ro­
bust og ikke bare omtales i festtaler, men faktisk skal
være en realitet. Inntektsutviklingen som har vært i jord­
bruket de siste to--tre årene, er den høyeste vi har regist­
rert på veldig lang tid. Alle som har deltatt i denne debat­
ten de siste 10--30 årene, har sagt at det viktigste virke­
middelet for å sikre bosetting på norske garder er å sikre
et godt inntektsgrunnlag. Det gjør vi. Men til tross for det
ser vi at mange flere bønder velger å gjøre andre ting. De
fleste blir boende på gardene sine -- det er lys i husene på
bygdene -- men de gjør andre ting. Kanskje naboen dri­
ver jorda, man driver annen næring selv eller tar lønns­
arbeid. Det er utviklingen. Regjeringens politikk er å
sikre at vi skal beholde folk boende på gardene, selv om
man må ha et utvidet inntektsgrunnlag, leve av andre
ting. I et samfunn med et så høyt velferdsnivå som
Norge har, og som vi kommer til å utvikle videre, er det
mange nye produksjonsområder landbruket kan arbeide
innenfor ved å levere tjenester til det norske samfunn.
Og det arbeider Regjeringen for gjennom prosjektet
Landbruk Pluss.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Trond Giske (A): Jeg har et spørsmål til kulturminis­
teren.
Et av kjennetegnene ved det langstrakte Norge er at vi
har en fantastisk flora av små lokalaviser. Vi har 140 få­
dagersaviser med nesten 2 millioner lesere. Det er aviser
som betyr enormt mye for identitet, lokal kultur, demo­
krati og for debatt, og i dette landstrakte landet sendes de
fleste av disse avisene ut gjennom Posten. Det er få plas­
ser i Norge man kan ha et effektivt budvesen, slik man
har i de store byene.
Nå har Posten økt portoen for disse avisene fra
1. januar 2004 med flere titalls millioner. Samtidig vet vi
at mange av disse avisene balanserer akkurat på kanten
av det de kan klare. Det kan bety at veldig mange lesere
rundt omkring i Norge kan risikere å miste sin lokalavis.
Jeg lurer på hva kulturministeren har tenkt å foreta seg
for å sikre at disse avisene kan fortsette å komme ut.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Represen­
tanten Giske tek opp ei problemstilling som er svært al­
vorleg, og som sjølvsagt vedkjem meg som kulturminis­
ter, men hovudansvaret ligg hos samferdselsministeren.
Det veit sikkert òg representanten.
Dette gjeld porto, og det gjeld Posten. Det har vore
forhandlingar mellom avisbransjen og Posten. Desse for­
handlingane er no ferdige. Det som er utgangen av dei, er
at frå nyttår går prisane til avisdistribusjon opp med gjen­
nomsnittleg 17 pst.
Eg veit at ein har bedt om eit møte med samferdsels­
ministeren om denne problemstillinga. Eg veit ikkje ut­
fallet av det. Det er vanskeleg for meg å gå i detaljar.
Men denne avgjerda har vi akkurat fått på bordet, og vi
veit enno ikkje korleis vi skal gå vidare med ho. Vi had­
de håpt at det skulle vera noko meir velvilje frå Posten til
å inngå gode avtalar med avisene, fordi dette er viktig for
distribusjonen. Og vi er nøydde til å følgja nøye med på
kva som skjer med avisene. Vi skal ikkje trekkja konklu­
sjonane no. Det er viktig at forhandlingsinstituttet her får
gå sin gang. Eg må berre avventa møtet som skal vera
mellom samferdselsministeren og avisene, og så får vi i
neste omgang sjå kva Regjeringa kan gjera, men vi har
ikkje noko svar på det i dag.
Trond Giske (A): Jeg takker for svaret, selv om jeg
finner det litt lite tilfredsstillende når vi snakker om at

12. nov. -- Muntlig spørretime
2003 377
det er åtte uker til denne nye portoen trer i kraft og de
økte kostnadene kommer for disse avisene.
Vi har hatt samferdselsministeren her tidligere, og
samferdselsministeren viser til at mediepolitikken er kul­
turministerens ansvar. Det holder ikke å skyve ansvaret
over på hverandre, så her må Regjeringen sammen ta et
tak så vi sikrer alle disse lokalavisene.
Det er ganske dramatisk hvis folk rundt omkring i
Norge skal miste avisen sin fordi staten gjennom Posten
skal ta inn mer i porto. Det koster ikke mer å bringe ut
disse avisene enn det det gjorde tidligere, likevel øker
man portoen. Da må det jo være mulig enten å ta økt ut­
bytte fra Posten og bruke det på tilskudd til disse avisene,
instruere Posten, eller endre konsesjonsvilkårene. Hvil­
ken metode man bruker, er ikke det viktigste for dem
som får avisen. Det viktigste er at man fortsatt får behol­
de lokalavisen, som betyr noe både for bosetting, identi­
tet og demokratisk ordskifte lokalt.
Jeg oppfordrer kulturministeren om å være litt mer
konkret i forhold til hvordan de åtte ukene fram til nytt­
årsskiftet skal brukes.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg ber om at
representanten tek på alvor kvar ansvaret ligg. Mediepo­
litikken er mitt ansvar. Vi har lagt fram eit statsbudsjett
ut frå det som var situasjonen då vi la det fram, og det
skal handsamast her i Stortinget.
Så har det vore forhandlingar, og det er Postens an­
svar. Eg vil minna representanten om at Posten vart gjort
om til eit AS for nokre år sidan. I og med at det er gjort
om til eit AS, har Posten andre og friare verkemiddel enn
då det ikkje var eit AS. Eg kan òg minna representanten
om kva hans eige parti stemte for då ein gjorde Posten
om til eit AS.
Vi har pr. dags dato ikkje full oversikt over kva dette
vil få for konsekvensar for lokalavisene, fordi forhand­
lingane akkurat er ferdige. Eg skulle gjerne hatt eit ver­
kemiddel til å dirigera Posten, men det verkemidlet er
faktisk teke frå Regjeringa. Representanten ristar på ho­
vudet, men då har han ikkje særleg greie på korleis desse
tinga fungerer. Vi kjem til å følgja nøye med, og så må vi
sjå i neste omgang kva vi kan gjera. Denne regjeringa er
like oppteken av lokalavisene som spørjaren er. Så får vi
ha ein samtale med samferdselsministeren om f.eks. dei
forslaga som representanten kjem med, om dei kan vera
ein måte å løysa problema på.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Magnar
Lund Bergo.
Magnar Lund Bergo (SV): Jeg regner med at stats­
råden, som vi i SV, har en målsetting om å beholde lokal­
avisfloraen i Norge og ivareta meningsmangfoldet. Skal
det være mulig, må de også har forutsigbarhet i det de
foretar seg. Det rår stor usikkerhet i avisbransjen for ti­
den. Det skjønner vi godt.
Gode posttjenester til fornuftige priser må være en vik­
tig del av infrastrukturen i landet. Riktignok har Posten
blitt privatisert, men de står i en monopolsituasjon, og de
opererer på konsesjon. Posten sier nå at de ikke har kultur­
politisk ansvar. Mener statsråden at det er et greit utsagn?
Og videre: Det er tre måter som i hvert fall statsråden
kan bidra på. Statsråden kan bidra med kompensasjon,
med portostøtte eller med produksjonstilskudd. Er disse
tiltakene vurdert, og vil de eventuelt bli vurdert? I SV
mener vi at Postens hovedoppgave er å gå med posten,
og ikke gå med overskudd.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er ikkje
heilt ueinig i det siste representanten sa. Det er opplagt at
når vi får klarlagt kva konsekvensane blir, må vi sjå på
kva verkemiddel vi har. Representanten trekte fram nok­
re måtar å løysa dette på, og representanten Giske har
trekt fram andre måtar. Eg ynskjer å gå i ein dialog med
Samferdselsdepartementet og òg i Regjeringa for å finna
ut kva vi kan gjera, for vi er opptekne av at desse lokal­
avisene framleis skal kunna vera eit tilbod rundt omkring
i lokalmiljøa, og ikkje minst at folk som flyttar frå heim­
plassen, skal ha moglegheit til å få lokalavisa, og at ho
ikkje skal gå dukken.
Som sagt -- forhandlingane er akkurat avslutta. Eg veit
at det skal vera eit møte mellom samferdselsministeren
og avisene. Eg veit ikkje når det møtet skal vera. Men vi
har ein tett dialog om dette, og vi må sjå på korleis vi
skal handtera dette i framtida. Men vi har ikkje fasiten
klar i dag.
Presidenten: Ulf Erik Knudsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Man skal ikke kunne mye
om økonomi for å forstå at det som har skjedd innenfor
dette området, vil kunne være en katastrofe for de enkelte
virksomhetene og de enkelte avisene.
Statsråden henviser til forhandlingsmulighetene på
dette området. Etter hva jeg erfarer, er det ført forhand­
linger over rimelig lang tid uten at de har ført frem. Det
har buttet mot, for Posten sier, som jo rett er, at den ikke
har noe ansvar for kulturpolitikken. Hovedproblemet i
denne sammenhengen ligger i den monopolsituasjonen
som Posten har. Man har ikke noe alternativ å gå til, man
har ikke noe alternativ å forhandle med. Og noe av dette
skyldes at Posten har et monopol på en god del av denne
virksomheten.
Hva vil statsråden gjøre for å øke hastigheten med
hensyn til å få til konkurranse i dette markedet, slik at det
blir mulig å få ned prisene for de enkelte avisene?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Dette er eit
spørsmål som eg ikkje reknar for å vera under mitt an­
svarsområde, så eg vel å la den som har ansvaret for det,
svara på det.
Presidenten: Torny Pedersen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Torny Pedersen (A): Jeg hørte på svaret som ble gitt
til Trond Giske, og vil ta opp litt fra det.

12. nov. -- Muntlig spørretime 2003
378
Staten eier Posten 100 pst. Da synes jeg det blir litt
feil at man skal gjemme seg bak at det er et AS. Det er jo
vi som bestemmer konsesjonsvilkårene. Forhandlingene
mellom Posten og avisene er ferdig, og Posten har be­
stemt seg. Nå synes jeg at Regjeringen egentlig bør gripe
inn. Og da spør jeg: Hva er det egentlig de vil gjøre? Vi
har ikke så lang tid på oss. Og hva er det egentlig de vil
gjøre for at det skal bli bedre forhold for avisene, ikke
minst distriktsavisene? Det er jo ytringsfriheten vi egent­
lig snakker om. Det er jo distriktsavisene som egentlig
får de største problemene. Problemene gjelder ikke bare
Posten, men for meg som kommer fra nord (presidenten
klubber), så gjelder det også merverdiavgiften og ar­
beidsgiveravgiften, så problemene er store. Hva har
statsråden tenkt å gjøre i denne sammenhengen?
Presidenten: Presidenten må minne om at taletiden er
1 minutt.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg vil fyrst
minna representanten om at når det gjeld meirverdiav­
giftsreforma, så var det den førre regjeringa som la fram
den saka, og ikkje den sitjande regjering. Vi har følgt opp
det Stortinget har vedteke på det området. Dessutan er
det nullmoms når det gjeld media, nettopp fordi det òg er
viktig å tryggja det økonomiske grunnlaget til avisene.
Så er det ikkje snakk om å gøyma seg bak at Posten
har blitt eit AS. Posten er eit AS, og når ein har eit AS,
har ein ei rekkje spelereglar, spelereglar som òg Posten
må følgja, og ikkje minst Regjeringa. Det er ikkje slik at
vi berre kan AS­ifisera det eine selskapet etter det andre
og dersom dei gjer noko vi ikkje er samde med dei i, så
skal vi begynna å styra dei. Det fungerer ikkje slik. Difor
er vi nøydde til å følgja dei spelereglane vi har i forhold
til AS.
Og igjen: Det er brot i forhandlingane mellom Posten
og avisene. Det brotet har nyleg skjedd, og Regjeringa
har enno ikkje sagt kva ho kan gjera. Det må vi koma til­
bake til når vi har fått drøfta det. Eg kan òg gjenta at
samferdselsministeren skal ha eit møte med avisene og
deira organisasjonar, og så får vi ta saka ut frå det. Men
eg kan ikkje koma med eit svar på kva vi skal gjera, nok­
re få dagar etter at brotet er eit faktum. Eg vil minna re­
presentanten om at brotet kom den 3. november, og det
er ikkje så veldig mange dagar sidan.
Presidenten: Eli Sollied Øveraas -- til siste oppføl­
gingsspørsmål.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg synest det er veldig
godt å høyre at kulturministeren bekreftar at det er ho
som er ansvarleg for mediepolitikken, og at ho vil inn i
ein dialog med samferdselsministeren.
Eg vart svært uroleg då samferdselsministeren brukte
argumentet om ein treårig overgangsperiode når det gjeld
portoauken, som eit argument for at han kunne setjast i
verk.
Eg går ut frå at statsråden er godt kjend med St.meld.
nr. 57 for 2000­2001, «I ytringsfrihetens tjeneste. Mål og
virkemidler i mediepolitikken», der det ikkje minst blir
vektlagt at eit mangfald av aviser i alle landsdelar skal
vere med på å ta vare på demokratiet.
Mitt spørsmål til kulturministeren er: Ser kulturminis­
teren dette som det overordna målet i mediepolitikken òg
i denne saka?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det å ha eit
mangfald av aviser i Noreg er veldig viktig, det har vi
heldigvis, og det vonar eg inderleg vi skal fortsetja med.
Som eg har sagt, har vi ikkje analysert kva desse 17 pst. i
portotillegg vil ha å seia for den enkelte avisa, så langt
har vi ikkje kome. Vi har ikkje hatt så mange dagar på
oss, og det vil eg gjerne streka under ein gong til.
Eg vil sjølvsagt gå i dialog med samferdselsministe­
ren for å finna fram til kva vi kan gjera. Samferdselsmi­
nisteren er òg veldig oppteken av den problemstillinga,
men vi har ikkje dei same verkemidla i forhold til Posten
som vi hadde før. Men det er fleire måtar å løysa dette
på. Kva vi kjem til å konkludera med, veit eg ikkje, men
det kjem Stortinget til å bli gjort kjent med når den kon­
klusjonen er gjort.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til
landbruksministeren.
Matvareprisene øker sterkt i Norge -- så mye at flere
og flere forbrukere har problemer med å akseptere det.
SIFOs tall viser at matvareprisene i Norge økte med
6,5 pst. siste år, mens prisene på andre varer økte med
3,5 pst. Dette slår negativt ut på landbrukssektoren, som
blir mindre konkurransedyktig. Det er selvfølgelig nega­
tivt for forbrukerne.
Jeg vil minne om at da vi 1. juli 2001 fikk en halve­
ring av matmomsen, var det en forutsetning at disse av­
giftskuttene skulle komme forbrukerne til gode. Så mitt
spørsmål blir: Vil landbruksministeren gjennomføre
marginundersøkelser i alle ledd av matvarekjeden for å
se hvem som har «spist» mest når det gjelder avgiftskut­
tene i forhold til matmomsen?
Statsråd Lars Sponheim: Ja, det vil jeg gjøre. Det
varslet jeg da disse tallene fra SIFO kom og vi hadde de­
batten om dem.
Ved årsskiftet vil det være tre år siden vi innførte den
halve matmomsen. Vi fikk den øyeblikkelige virkningen
som skulle være der. Det er nok et noe uklart bilde med
hensyn til hva som har skjedd etterpå. Slik vi forstår det
tallgrunnlaget vi har pr. i dag, er i det alt vesentlige re­
duksjonen av matmomsen fortsatt på forbrukernes hen­
der, om en kan si det slik. Men det er helt tydelig at også
de ulike ledd har «spist» mer av dette.
Da man innførte halv matmoms, mente man ikke å
fryse prisnivået. Det er en kostnadsutvikling og en løpen­
de utvikling i samfunnet som fortsatt skal fange opp det­
te. Men det er fortsatt viktig for Regjeringen å sørge for
at en vesentlig del av halveringen av matmomsen skal slå
ut i prisene til forbrukerne. Derfor vil vi ha en full gjen­

12. nov. -- Muntlig spørretime
2003 379
nomgang -- når vi nå har tre års erfaring med halv mat­
moms -- for å se hvilke ulike ledd som har stukket av går­
de med de prisøkningene som har vært i perioden.
Øystein Hedstrøm (FrP): Prisene i Norge stiger alt­
så betydelig, mens Lidl og andre bidrar til at prisene i
f.eks. Sverige og Finland holdes nede. I en situasjon der
landbruksministeren har tatt til orde for lavere matvare­
priser i Norge, eller -- ifølge Sem­erklæringen -- for re­
duksjon av prisforskjellene, vil han samtidig øke kjøtt­
kontrollavgiftene i Norge, som fra før av har ligget på eu­
ropatoppen.
Jeg som opposisjonspolitiker har vanskelig for å for­
stå sammenhengen her. På den ene siden skal man redu­
sere prisforskjellene eller få lavere matvarepriser. På den
andre siden øker man kjøttkontrollavgiften til det dobbel­
te -- og ligger på europatoppen. Hvordan henger dette
sammen? Hvordan skal man da klare å utvikle en kon­
kurransedyktig foredlingsindustri/landbrukssektor i
Norge når det gjelder priser?
Statsråd Lars Sponheim: For det første vil jeg si at
det viktigste virkemiddelet for å holde prisene på et la­
vest mulig nivå med vårt kostnadsbilde er å ha en virk­
som konkurranse. For vi har fått dokumentert ganske ty­
delig at vi også på helt andre områder enn mat har høyere
priser på produkter i Norge enn man har i f.eks. Sverige.
Derfor er det å sørge for konkurranse på alle plan et vik­
tig virkemiddel.
Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått
å øke matavgiftene samlet, med et proveny på
195 mill. kr, for å klare å finansiere det nye mattilsynet.
Det er slik at kjøtt i alle år har vært en gratispassasjer
når det gjelder løpende tilsyn. Vi har en egen kjøttkon­
trollavgift, som er noe annet enn generell næringsmiddel­
avgift. Det er betaling, timesats, for veterinærer som står
ved samlebåndet og kontrollerer. Dette skal etter loven
finansieres av brukerne. Men så har da kjøtt sluppet an­
nen avgift gjennom alle disse årene. Det er det vi nå får
-- den samme type avgift på tilsyn fra jord til bord som
alle andre næringsmidler har. Det er ingen urimelighet.
Kjøtt har i alle år vært gratispassasjer på dette området.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Grethe
Fossli.
Grethe Fossli (A): Trygg mat er også god helse og
god forebygging av helse. Det er ikke bare et forbruker­
spørsmål. Derfor står også Helsedepartementet bak den
nye matloven.
Det nye mattilsynet har mange oppgaver. Blant annet
skal det drive med utredningsoppgaver, med internasjo­
nalt arbeid, kontakter osv. Dette koster penger. Bør det
ikke være statens ansvar å bidra til god helseforebygging
og godt helsearbeid ved nettopp å finansiere det nye mat­
tilsynet i større grad enn det som foreslås?
Statsråd Lars Sponheim: La meg først få presisere
at det er tre departementer som står ansvarlig for det nye
mattilsynet -- og hele matområdet. Det er foruten Helse­
departementet, som er ansvarlig for loven og for en vi­
tenskapskomite, Fiskeridepartementet og Landbruksde­
partementet, som deler det operative mattilsynsansvaret.
Jeg deler den oppfatningen at det er et betydelig of­
fentlig ansvar å sørge for at vi har et velfungerende of­
fentlig mattilsyn. Det gjelder ikke minst det som har med
regelverksutvikling på dette området å gjøre. Det er hel­
ler ikke foreslått å velte det over på brukerne.
Når det gjelder det løpende tilsyn, det å direkte tilføre
tilleggsverdier til dem som tilvirker for å selge mat,
synes jeg det er naturlig at det er de enkelte som bidrar til
å betale dette. Det har Regjeringen foreslått. Alternativet
er selvsagt budsjettuttellinger. Vi vet det er krevende
øvelser å skaffe penger, ikke minst under behandlingene
i dette huset.
Jeg vil advare sterkt mot å foreslå å redusere det ambi­
sjonsnivået vi nå har for Mattilsynet, med de kostnader
som er foreslått i neste års budsjett. Det vil være drama­
tisk for norsk mattrygghet.
Presidenten: Inge Ryan -- til oppfølgingsspørsmål.
Inge Ryan (SV): SV vil ikke delta i hylekoret om at
maten er så dyr i Norge. Vi vil faktisk gi honnør til land­
bruksministeren fordi han setter fokus på kvalitet og på å
være opptatt av trygg mat.
Men jeg vil reise et spørsmål i forhold til dette med
kontroll. Når vi har hatt høringer i komiteen, har det ikke
vært noen tvil om at kontrollbiten er svært dyr i Norge.
Vi vet at vi på mange områder er et kostbart land, og at vi
blir regulert av mange avtaler som vi ikke rår over sjøl.
WTO, EØS osv. gir oss klare føringer for hva vi må gjøre
i landbrukspolitikken -- dessverre. Men på kontrollsiden
har vi noe større handlefrihet. Da blir det for mange av
oss veldig rart at vi på en måte skal være det desidert
mest kostbare landet -- i hvert fall i Europa -- på kontroll­
siden. Er det ikke mulig å få ned kostnaden på kontrollen
av næringa, slik at vi på en måte kommer på samme nivå
som andre land i Europa, og at staten tar en større del av
denne kostnaden?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil gjerne igjen få pre­
sisere -- for vi snakker om litt ulike ting: Kjøttkontrollen
er en egen pålagt virksomhet vi skal drive, som skal beta­
les av brukerne. Det er det vi kjenner som den offentlig
ansatte veterinæren som står ved ethvert slaktebånd i
Norge og kontrollerer at dyrene ikke har trikiner og and­
re ting vi ikke ønsker å få i oss, og som setter et offentlig
stempel. Og vi vet at det er en høy timesats å ha en vete­
rinær stående der. Det finansieres gjennom et eget fond
og koster i dag 50 øre pr. kilo kjøtt. Det er ikke det gene­
relle tilsynet for å sikre at vi har trygg mat, som starter på
jordet, som starter med rester av sprøytemidler osv., og
som sikrer at den maten vi får, er trygg. Det er det i til­
legg det samlede Mattilsynet som skal gjøre. Der har
ikke kjøttsektoren så langt betalt noe, mens alle andre har
betalt knappe 2 pst. av råvarepris. Det Regjeringen invi­
terer til, er at også kjøttsektoren skal betale det samme

12. nov. -- Muntlig spørretime 2003
380
som andre næringsmiddelgrupper betaler for det samlede
tilsyn, men som ikke har med den lovpålagte spesifikke
kjøttkontrollen på båndet å gjøre. Dette handler om
ca. 41 øre i statsbudsjettet. Og i forhold til trygg mat
-- ikke minst i disse dager, med debatt om smuglerkjøtt
og ustemplet kjøtt -- bør norske forbrukere og kjøttilvir­
kere være glade for at vi kan ha et så omfattende mattil­
syn i Norge.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil stille et spørsmål
til fiskeriministeren.
Det er ikke bare antall gårdsbruk som reduseres sterkt,
også fiskerinæringen gjennomgår nå en ganske kraftig
strukturendring. Det skal bli færre fiskefartøy og sann­
synligvis også færre fiskere.
Gjennom innretninger i neste års fiskeriavtale har Re­
gjeringen sett det som viktigere å prioritere tiltak som
skal redusere den minste delen av kystflåten, enn å prio­
ritere tiltak som skal sikre de mest utsatte fiskemottak­
ene, og jeg tenker da på kutt i føringstilskuddet. Forsvin­
ner disse små fiskemottakene, vil det igjen ramme den
utsatte delen av fiskeflåten, nemlig de minste fartøyene,
sterkest. Resultatet blir at mange små kystsamfunn vil
komme til å bli rammet av en forsterket fraflytting. Dette
er altså et ledd i en sentraliseringspolitikk. Synes fiskeri­
ministeren dette er en utvikling som er ok?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det virker som om spørs­
målet bygger på en feilaktig oppfatning av at fiskeriavta­
len skulle innebære et varslet kutt i føringstilskuddene.
La oss ha det klart for oss at det ble brudd i forhandlinge­
ne. Da lå det på bordet et tilbud fra staten på 50 mill. kr
pluss 35 mill. kr til strukturtiltak, dvs. 85 mill. kr. I fjor
ble det en avtale på 70 mill. kr, pluss at vi i revidert na­
sjonalbudsjett plusset på 16,5 mill. kr. Det siste kravet
fra Norges Fiskarlag var på 200 mill. kr. Det var da ikke
grunnlag for å komme videre. Saken ligger nå til behand­
ling i Stortinget.
Så hører jeg at spørsmålet bygger på at det i det forsla­
get som ligger til behandling i Stortinget, skulle være
varslet et kutt i føringstilskuddet. Dessverre konstaterer
jeg at Norges Råfisklag har bidratt til den desinformasjo­
nen ved å opplyse at det i hvert fall ikke er mye over
10 mill. kr som kan disponeres til føringstilskudd. Det er
en opplysning som ikke er knyttet til de faktiske forhold,
for først må Stortinget vedta det, og så vil Regjeringen, i
tråd med det regelverket som er, og den praksis som har
vært, på nyåret fastsette fordelingen. Og da må vi komme
tilbake til dette med føringstilskudd. Men det er ingen­
ting som skulle tilsi at vi ender opp med at det ikke blir
føringstilskudd til neste år.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg skal kanskje være litt
mer varsom med å gå spesifikt inn på fiskeriavtalen, som,
som fiskeriministeren helt riktig sier, ligger til behand­
ling i Stortinget. Men det er et faktum at Regjeringen har
prioritert et tiltak for å strukturere den minste delen av
kystflåten gjennom forslag til neste års fiskeriavtale på
bekostning av andre tiltak. De tiltakene som ligger i fis­
keriavtalen, er velferdstiltak, og det er stort sett tiltak for
å sikre den mest utsatte delen av næringen. Det er ikke til
å komme bort fra at når det både ligger an til en struktu­
rering av den minste flåten og til at industrien vil få det
vanskeligere gjennom de tiltak som Regjeringen nå fore­
slår -- en mulig fredning av kysttorsken er et annet ek­
sempel -- vil dette i sum ramme de små samfunnene.
Mitt spørsmål til fiskeriministeren, som ennå ikke er
besvart, er: Synes fiskeriministeren det er greit at Regje­
ringen konsekvent fører en politikk som utarmer de små
samfunnene -- små gårdsbruk forsvinner, og de små fis­
kerisamfunnene rammes på samme måte?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er en feilaktig på­
stand at Regjeringen fører en politikk med den målset­
ting som her trekkes opp, og jeg tilbakeviser ett av ho­
vedargumentene og hovedspørsmålet knyttet til struktur
og bosetting, nemlig at vi gjennom fiskeriavtalen skulle
ha fjernet føringstilskuddet til flåten. Det innrømmer
også spørreren er et spørsmål som er reist på sviktende
grunnlag.
Dessverre har Norges Råfisklag -- av alle -- bidratt til å
skape et slikt inntrykk. Det synes jeg i så måte er svært
beklagelig at en organisasjon ser seg tjent med å bidra
til.
Jeg er også forbauset over at man bruker kysttorsken
som et angrep mot Regjeringen. Vi forsøker, gjennom
det som nå foregår av forhandlinger med russerne og det
regimet som skal etableres, både å ivareta kysttorsken
som ressurs og å ivareta fiskerne og bosettingen ved fjor­
dene på en best mulig måte. Så har Stortinget gitt sin til­
slutning til en strukturering av hele kystflåten, ikke den
minste flåten, men hele kystflåten. De ressursene som på
den måten blir frigjort, skal forbli i de gruppene som de
har vært, og dermed sikrer vi den minste flåten.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Bendiks H. Arnesen.
Bendiks H. Arnesen (A): Det blir vist til at det er
brudd i forhandlingene, og at man ikke skal kutte i fø­
ringstilskuddet. Man er redd for at kombinasjonen av de
kuttene som nå foreligger, og endringene bl.a. i forhold
til kondemnering, skal føre til at mange kystsamfunn går
dukken.
Da vil jeg gjerne spørre: Hva er det statsråden ser for
seg at man skal kutte i, hvis man ikke skal kutte i førings­
tilskuddet, når disse forhandlingene skal skje? Og mener
Regjeringen -- jeg gjentar spørsmålet som ble stilt i stad --
at det er behov for å endre bosettingsmønsteret i landet
vårt drastisk? Er det det som ligger bak alle disse forsla­
gene til endringer?
Statsråd Svein Ludvigsen: Nå synes jeg nok at man
trekker fiskeriavtalen noe langt, når man på bakgrunn av
et brudd etter et tilbud på 85 mill. kr, som er summen av

12. nov. -- Muntlig spørretime
2003 381
50 mill. kr og 35 mill. kr, i forhold til fjorårets avtale på
70 mill. kr, trekker den konsekvens at dette skulle være
det dramatiske instrumentet for å endre bosettingsmøns­
teret.
Vi har konstatert brudd i forhandlingene. Da er det
god praksis for at saken sendes til Stortinget og blir av­
gjort der, og at vi, etter at det er gjort, vedtar fordelingen
av de 50 mill. kr som da er fri i forhold til at 35 mill. kr
allerede er øremerket for strukturtiltak. Da er det ikke
slik at jeg har varslet at vi ikke skal kutte i føringstilskud­
det. Vi må få vedtatt dette først, og så får vi bestemme
hvordan vi skal fordele de 50 mill. kr som ligger til grunn
for forslaget i Stortinget. Men jeg konstaterer at de som
nå har fordelt det og påstår at det bare er litt over 10 mill. kr
som går til føringstilskudd, ikke har dekning for de på­
standene. Det er desinformasjon.
Presidenten: Åsa Elvik -- til oppfølgingsspørsmål.
Åsa Elvik (SV): Fiskeriministeren kan same kva ik­
kje komme seg vekk frå at det å innsnevre ramma til
50 mill. kr vil gå ut over noko. Det må anten gå ut over
velferdstiltak, sånn som garantilotten, føringstilskott
eller tilskott til lineegningssentralar. Dei to sistnemnde
utgjer altså relativt små beløp, men dei bidreg i veldig
stor grad til å oppretthalde den minste flåten og dei mins­
te anlegga langs kysten.
Eg har oppfatta at ein del fiskarar, spesielt kystfiska­
rar, og den minste flåten føler seg svikta av denne regje­
ringa. Eg registrerer at Fiskeribladet brukar ganske sterke
ord på leiarplass i fredagens avis, der dei seier at fiskeri­
ministeren si utsegn om at han ønskjer «å forandre for å
bevare» blir meiningslaus, og at han heller burde snakke
om «å forandre for å utslette». Det er ganske sterke ord
frå den største fiskeriavisa langs kysten.
Eg registrerer òg at fiskarane føler seg svikta fordi
denne regjeringa prioriterer å kvitte seg med dei minste
båtane framfor å leggje til rette for at små båtar og små
mottak skal overleve.
Er fiskeriministeren fornøgd med situasjonen som han
no er?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det blir jo ikke mer rik­
tig av at representanten framsetter den påstand at denne
regjeringen skal ha bort de små båtene. Vi har gjennom­
ført, med støtte fra Stortinget, et tiltak for å strukturere
flåten for å øke lønnsomheten. De ressursene som blir
frigjort, skal tilbakeføres til de gruppene. Det betyr at
den minste flåten vil få et bedre driftsgrunnlag. Så får vi
brudd i forhandlingene etter at det siste kravet fra Fiskar­
laget er på 200 mill. kr. Avtalen i dette året er på 70 mill. kr.
Vi har lagt fram et forslag på 50 mill. kr pluss 35 mill. kr.
Det er et forslag som nå ligger til behandling i Stortinget.
De 50 mill. kr skal fordeles på flere formål hvis det fin­
nes formålstjenlig, men først skal Stortinget vedta belø­
pet.
Vi må også ta med oss at det i fjor var 38 tilføringstil­
skudd. I tillegg var det garantilott, i tillegg var det bl.a.
selfangst og en del andre tiltak. Det skal vi da fordele på
nyåret når Stortinget har vedtatt det, men det er ingen
grunn til å tegne skremselsbilder, som man bidrar til nå,
enten man refererer til Fiskeribladet eller til Norges Rå­
fisklag, og påstå at det ikke blir noe til føringstilskudd.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at for den som
ikke er medlem av vedkommende fagkomite, høres det ut
som om både spørsmål og svar nå er repetert tilstrekkelig
mange ganger.
Marit Arnstad -- til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp): Det er mulig presidenten ikke
har helt rett i det. Iallfall er det slik at når man ikke bare
hører på hva Regjeringen sier, men også ser på hva denne
regjeringen faktisk foreslår innenfor fiskernæringen, er
det vanskelig å konkludere på annen måte enn at det man
står overfor her i fiskerinæringen, er en villet sentralise­
ring.
Mitt spørsmål til fiskeriministeren er da: Har Regje­
ringen skaffet seg noen oversikt over hvor mange fiskere
som skal ut av næringen som følge av de strukturend­
ringene Regjeringen nå har fått gjennomført sammen
med Fremskrittspartiet? Og: Dersom man reduserer fø­
ringstilskuddet, hvor mange lokale mottak skal vekk?
Har fiskeriministeren gjort noen beregninger på det? Og
videre: Har fiskeriministeren foretatt noen som helst vur­
dering av hva de tiltakene som nå enten er gjennomført
eller kan bli foreslått, faktisk vil bety for bosettingen
langs kysten i Norge?
Statsråd Svein Ludvigsen: Vi begynner vel etter
hvert å fjerne oss langt fra fiskeriavtalen, for det vi nå tar
opp, er den debatten som var knyttet til strukturtiltakene,
og som Stortinget har vedtatt.
Det er feil å si at dette er en villet sentralisering. Vi ser
at i hele etterkrigstiden, og da er det annen verdenskrig
det er snakk om, har vi hatt en reduksjon i antall fiskere i
flåte, og vi ser at det samme skjer på industrisiden. Det
har noe med ressursgrunnlag å gjøre, og det har noe med
manglende lønnsomhet å gjøre. Det vi nå gjør gjennom
flere tiltak, er å snu en uheldig utvikling. Det verste vi
kunne gjøre, ville være å gjøre ingen ting, slik som repre­
sentanten Arnstad anbefaler oss å gjøre. Da ville det ha
gått enda verre. Vi snur nå en utvikling gjennom å sikre
lønnsomheten, sikre rekrutteringen og sikre driftsgrunn­
laget for fiskeriindustribedriftene på helårsbasis. Og da
er det slik at denne regjeringen gjør mer på fiskeriområ­
det for å stanse en utvikling, enn Regjeringen har gjort i
forkant av det arbeidet vi har startet, og som vi har fått
tilslutning for i Stortinget.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til fiske­
riministeren. Det er vel ingen stor overraskelse.
Vi har utvidet territorialgrensen til 12 nautiske mil. Vi
skal opprette en trafikksentral i Vardø, og det er bra.
Samtidig er det nedsatt et utvalg av Fiskeridepartementet
som går inn for at fiskefartøyene har vikeplikt i seilings­

12. nov. -- Muntlig spørretime 2003
382
leden langs kysten. De har vikeplikt i «turning point».
Det hjelper lite hvis man har not ute. Man kan ikke vike
mye når man ligger med not ute.
Har fiskeriministeren tenkt å gjøre noe med dette, alt­
så at fiskefartøyene har vikeplikt? Folk krever svar på
det, for de tror ikke det er sant. Det ville være veldig artig
å få rede på i dette huset om fiskeriministeren har tenkt å
gjøre noe, og om han kan gjøre noe, og hva man kan ten­
ke seg å gjøre.
Statsråd Svein Ludvigsen: Representanten Baste­
sen reiser jo en del problemstillinger som ikke nødven­
digvis henger sammen, som territorialgrensen, farleier og
vikepliktproblematikken. Men som det blir referert til, er
dette av de ting som vi arbeider med i departementet. Jeg
har nok behov for å få de anbefalingene og få belyst disse
problemstillingene før jeg trekker noen konklusjon.
Når vi har trukket konklusjonen og fått gjennomgått
disse tingene, skal jeg gjerne bidra til, både i Stortinget
og overfor enkeltrepresentanter, å få fram det beslut­
ningsgrunnlaget vi har, og den beslutningen som skal fat­
tes.
Men for øvrig er det faktisk både lovmessige og inter­
nasjonale konvensjoner og regelverk som regulerer dette
med trafikken og vikeplikt.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Jeg står her, og jeg har jo drevet med fiske. Jeg kjen­
ner IMO­reglene. At fiskefartøyer har vikeplikt i seilings­
leder, er ikke noe nytt. Det burde også Fiskerideparte­
mentet vite. Folk krever et svar, om det virkelig er tilfel­
let at utvalget, nedsatt av Fiskeridepartementet, går inn
for at fiskebåter har vikeplikt i seilingsleder. Det er ikke
noe som en trenger å sende ut på høring. Det bare er
sånn. Det har vi skrevet under på.
Hva har man tenkt å gjøre?
Statsråd Svein Ludvigsen: I forbindelse med den
økte trafikken langsmed norskekysten har Regjeringen
og Stortinget sett nødvendigheten av å utvide territorial­
grensen. Den vil være på plass fra 1. januar 2004. I til­
knytning til det har man sett nødvendigheten av å eta­
blere farleder innenfor territorialgrensen, for på den må­
ten å lede trafikken så langt ut fra kysten som vi kan i
henhold til internasjonale konvensjoner. Det forhindrer
ikke at trafikken kan gå lenger ut, og mye av trafikken vil
gå utenfor territorialgrensen. Da er det naturlig når vi eta­
blerer farledene, at vi gjennomgår hele regelverket og
håndteringen av trafikken i farledene.
I den sammenhengen er det at vi ser på alle problem­
stillingene. Men det er ikke mulig for meg å svare noe
mer konkret på den problemstillingen som her tas opp.
Jeg synes vi nå skal få gjort arbeidet i forbindelse med
etableringen av farledene, før vi trekker noen flere kon­
klusjoner.
Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille et spørs­
mål til kulturministeren.
Når det gjelder mediepolitikken i Norge, er det slik at
vi ønsker et større mangfold, også i eteren. Når vi ser på
konkurranseforholdene for de kommersielle kanalene og
de ikke­kommersielle, vil vi se at det i den siste tiden har
vært en vridning i favør av de kommersielle, simpelthen
fordi utfordringene for dem som ikke har kommersielle
inntekter, er veldig mye større, knyttet til en rekke store
utfordringer i tiden framover, både i forbindelse med di­
gitalisering, bakkenett, barne­ og ungdomsprogram og de
konsesjonsvilkår som ministeren og Stortinget sammen
ble enige om.
Mitt spørsmål til kulturministeren er: Ser statsråden
for seg at denne konkurransesituasjonen kan fortsette på
samme måte som nå, nemlig i disfavør av en kanal som
for mange av oss er et stort pre, nemlig en ikke­kommer­
siell, en ikke reklamefinansiert kanal? Dette vet jeg kul­
turministeren er enig i. Men det er klart at det vi nå ser,
gjennom det siste statsbudsjettframlegget, i praksis er en
favorisering av de kommersielle kanalene, simpelthen
fordi de kanalene som ikke lever av reklame, ikke har
den samme muligheten til øvrig inntekt, som f.eks. rekla­
mekanalene har.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det var eit
ganske omfattande og veldig viktig spørsmål.
No meiner eg at dei meir enn tre milliardane som vi
løyver til NRK via kringkastingsavgifta, absolutt bør
vera eit godt tilskot til NRK for å driva god, ikkje­kom­
mersiell kringkasting. Det er mange problemstillingar,
og det er fleire av dei som ligg til behandling i Stortinget.
Representanten nemnde digitalisering og bakkenett.
Eg håpar vi klarer å koma fram til einigheit der, slik at vi
får sett i gang utbygging av eit bakkenett, slik at óg kon­
kurranseforholda blir betre mellom dei ulike instansane.
Vi har valt i dette landet å ha ein statsfinansiert kanal,
NRK, og vi har nokre reklamefinansierte TV­ og radio­
sendarar. Slik trur eg òg det vil vera i framtida. Med det
forslaget vi har lagt fram i statsbudsjettet når det gjeld
NRK, meiner vi at NRK absolutt bør ha moglegheit til å
gjennomføra gode program som viser at NRK er eit alter­
nativ til mange av dei kommersielle sendarane.
Eg er einig med representanten i at det kan sjå ut som
at programtilbodet blir stadig meir likt. Det er ei utford­
ring for NRK. No vil ikkje eg som generalforsamling i
NRK gå inn og begynna å dirigera kva for sendingar og
program dei skal ha. Det reknar eg med at representanten
òg er einig i at eg ikkje skal gjera. Men samtidig er det ei
viktig oppgåve for NRK å visa at dei er finansierte på
den måten, at dei skal vera eit alternativ til mange av dei
andre, som berre byggjer på det kommersielle.
Øystein Djupedal (SV): Jeg takker for svaret.
Det er klart at vi skal ikke her i salen være generalfor­
samling, og vi skal heller ikke drive budsjettbehandling
når det gjelder et slikt spørsmål. Men det overordnede
synet er at nå står NRK -- og for så vidt også TV 2 -- over­
for et teknologisk kvantesprang som er såpass omfatten­

12. nov. -- Muntlig spørretime
2003 383
de at det vil kreves store investeringer. Dette må NRK ta,
selvfølgelig. Men i tillegg til alt det andre NRK driver, er
NRK på mange måter også nasjonens arkiv, knyttet til at
de har mange episoder, mange programmer og mye av
det som er nasjonens identitet, på lyd og bilde. Dette må
digitaliseres og tas vare på for framtidige generasjoner.
En del av dette er ikke en del av programvirksomheten.
Når man da får rammevilkår som gjør at dette må tas
gjennom ordinær drift, er det klart at det kan oppleves
vanskelig. Det har jeg stor forståelse for.
Poenget er da: Hvordan klarer man å sørge for at disse
store teknologiske kvantesprang, ivaretakelse av det som
er nasjonens hukommelse, tilpasses den økonomi man
har? Det er selvfølgelig min store bekymring, i tillegg til
at NRKs tilstedeværelse i hele landet må opprettholdes
gjennom sitt distriktskontornett, som de kommersielle i
samme grad selvfølgelig ikke har. Dette er en stor medie­
politisk utfordring, som jeg tror kulturministeren og SV
vil være enige om. Men akkurat nå er konkurransen dess­
verre i favør av de kommersielle, og ikke i favør av de
ikke­kommersielle, som ligger vårt hjerte nær.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er ikkje
heilt einig i beskrivinga av at konkurransen er i disfavør
av NRK og i favør av dei ikkje­kommersielle, for vi har
laga rammevilkår for NRK som eg synest er gode. Vi har
valt ikkje å auka kringkastingsavgifta denne gongen. Eg
tenkjer her på litt lengre sikt i forhold til NRK. NRK
hadde eit stort ynske, som vart lagt fram for meg då eg
vart kulturminister, nemleg det å få koma inn i momssys­
temet. Dei har òg no fått den momssatsen som dei har
bede om, fordi dei skal ha romslegare rammevilkår og
større fridom i forhold til korleis dei produserer program­
ma sine. Det har dei fått.
Så veit vi at Stortinget òg har vedteke at når det gjeld
digitaliseringa og bakkenettet, er det noko som skal skje
utan statlege midlar, men det skal skje på kommersiell
basis. Det står Stortinget bak. Det er ikkje til neste år dei
store utteljingane vil koma på akkurat den utbygginga,
det blir i åra som kjem. Eg trur likevel at NRK treng bet­
re økonomiske rammer i åra som kjem, ikkje berre fyrst
og fremst til neste år, for til neste år kan dei få full ut­
teljing av at dei har kome inn i momssystemet. Og så må
vi sjå på kva behovet blir i åra som kjem.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Trond
Giske.
Trond Giske (A): Kulturminister Svarstad Haug­
lands budsjett innebærer at NRK for første gang siden
krigen ikke får kompensert for økte kostnader. Det står i
budsjettet at det innebærer en videreføring av NRKs øko­
nomiske rammebetingelser på dagens nivå, men ifølge
regnestykkene kommer NRK 100 mill. kr dårligere ut.
Så mitt første spørsmål er om ikke kulturministeren gjen­
nom sitt budsjett har feilinformert Stortinget når det gjel­
der NRKs rammebetingelser.
I tillegg er NRK inne i en femårig omstillingsprosess,
og da gjelder det å ha forutsigbare rammer. Og mitt andre
spørsmål er: Er det ikke litt uprofesjonelt eierskap å end­
re rammebetingelsene for en bedrift som er inne i den
type omstilling, og som gjør en kjempeinnsats for å ra­
sjonalisere sin drift og få mest mulig program ut av pen­
gene?
NRK er kanskje det viktigste mediet vi har for å dekke
hele Norge, for å sørge for god distriktsprofil og for å
sørge for allmennkringkasteroppdraget. Mitt tredje
spørsmål er om kulturministeren ikke synes det er viktig
å sørge for at NRK har skikkelige økonomiske rammebe­
tingelser.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Jo, eg sy­
nest det er viktig. Det er mange som har vist til den siste
krigen i dag, både ein og to gonger, og det kan godt hen­
da at det er tilfellet. Men poenget er at vi har lagt inn
andre føringar for NRK som gjer at dei ifølgje seg sjølve
får større rom i forhold til programproduksjonen, og at
det òg vil vera godt for dei økonomisk.
Ein av grunnane til at vi ikkje har gjort noko med
kringkastingsavgifta denne gongen, er at NRK og kring­
kastingsavgifta stadig er under press fordi det er ein del
som ikkje får inn NRK2. Eg meiner at når vi får digitali­
seringa på plass, kjem klagene frå alle dei som ikkje får
inn NRK2 -- som gjer at vi har eit press på NRK -- til å
falla vekk, og då kan det vera meir naturleg å heva kring­
kastingsavgifta, slik at NRK framleis skal kunna vera
den gode ikkje­kommersielle kanalen i Noreg. Eg kjem
til å kjempa for at han framleis skal vera det, og eg vonar
òg at det vil bli tilfellet.
Presidenten: Magnar Lund Bergo -- til oppfølgings­
spørsmål.
Magnar Lund Bergo (SV): Statsråden og jeg har
hatt noen runder før om distriktskontorene i NRK. Det er
en del av pakken, og det er også en del av omstillingen
som har vært upopulær ute i distriktene.
Slik jeg har forstått statsråden, har statsrådens egentli­
ge ønske vært som SVs, å opprettholde distriktskontorer
med egen administrasjon i alle fylkene. Derfor ble jeg litt
overrasket da jeg fikk kjennskap til at de besparelsene
som er foretatt i forbindelse med den omstruktureringen
som er gjort i NRK, betyr 7 kr pr. lisens. Kunne statsrå­
den tenke seg å ta et initiativ, slik at Stortinget kunne få
til behandling muligheten for å gjenopprette kontorer i
alle fylkene for en tier mer i lisens?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Dette er jo
ein runde som vi har hatt mange gonger, og her kjem òg
balansegangen mellom å vera ei generalforsamling i
NRK og å gi styringa i NRK fridom i forhold til korleis
dei organiserer arbeidet sitt, inn. Eg kjem til å følgja
nøye med i det som skjer i NRK i forhold til distriktskon­
tora. Eg har òg teke nokre grep som gjer at vi held ein del
distriktskontor ved lag, noko eg er veldig glad for.
Når det gjeld det samarbeidet som har skjedd i nokre
fylke, kjem vi til å følgja nøye med på kva for program­
tilbod lyttarane og sjåarane får. Det er det endelege pro­

12. nov. -- Ordinær spørretime
Trykt 26/11 2003
2003
384
gramtilbodet til lyttarane og sjåarane som er viktig. Dette
har ikkje fungert lenge nok til at ein kan trekkja nokon
konklusjon om at det har blitt dårlegare. Kanskje det til
og med har blitt betre i nokre fylke -- kva veit eg om det?
Men vi har i alle fall ikkje nok kunnskap enno til å trek­
kja ein konklusjon. Eg ser på representanten at han mei­
ner at det må bli dårlegare, men det meiner ikkje eg treng
vera resultatet. Det er klart at når dei slår saman ein del
av administrasjonen, skal dei likevel laga program, og
den delen er blitt styrka.
Som sagt, vi kjem til å følgja dette nøye, og eg kjem i
alle fall ikkje i dag til å seia til Stortinget at dei skal gå
inn for at det skal vera distriktskontor i alle fylka, og at
dei skal påleggja NRK å gjera det.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en del endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Olav Gunnar Ballo til
statsministeren, vil bli besvart av kommunal­ og regio­
nalministeren.
Spørsmål 8, fra representanten Åslaug Haga til ar­
beids­ og administrasjonsministeren, vil bli besvart av
landbruksministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 15, fra representanten Ingrid I. Opedal til
kommunal­ og regionalministeren, vil bli besvart av mil­
jøvernministeren på vegne av kommunal­ og regionalmi­
nisteren. Spørsmålet vil bli tatt opp av representanten
Karin Andersen.
Spørsmål 17, fra representanten Signe Øye til kom­
munal­ og regionalministeren, vil bli besvart av miljø­
vernministeren på vegne av kommunal­ og regionalmi­
nisteren.
Spørsmålene 16 og 18, fra henholdsvis representante­
ne Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Morten Høglund til
kommunal­ og regionalministeren, må utsettes til neste
spørretime.
S p ø r s m å l 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Olav Gunnar Ballo til statsministeren, vil bli besvart av
kommunal­ og regionalministeren på vegne av statsmi­
nisteren.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har følgende spørsmål
til statsministeren:
«En asylsøker fra Moldova ble den 15. november
2002 utvist fra Norge etter å ha blitt dømt i en straffesak.
Han har kone og barn i Hammerfest. Etter utvisningen
har familien ikke hørt fra ham. De frykter at han er drept
etter at utvisningen fant sted.
Er statsministeren tilfreds med en asylpolitikk der
norske myndigheter ikke vet om en asylsøker er tatt av
dage umiddelbart etter utvisning fra Norge, eller vil han
nå ta initiativ til å bringe klarhet i hva som kan ha tilstøtt
asylsøkeren?»
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Erna Solberg: Spørsmålet er stilt til stats­
ministeren, men siden spørsmålet gjelder utlendingsfel­
tet, avgir jeg svaret.
Utlendingsloven åpner for å utvise utlendinger som
har begått straffbare handlinger. Det er også min oppfat­
ning at Stortinget har vært opptatt av at det skal vi gjøre,
og faktisk også stramme inn på dette området. Dette er
ikke en del av norsk asylpolitikk, men dreier seg om hvil­
ke utlendinger som skal gis beskyttelse mot forfølgelse i
Norge.
La meg først slå fast det faktum at ingen asylsøkere
blir utvist fra Norge. Dersom en utlending som opphol­
der seg i Norge som asylsøker, vurderes utvist, avgjøres
alltid asylsøknaden før vedtak om utvisning. Når søknad
om asyl er avgjort, er ikke utlendingen å regne som asyl­
søker lenger. Tilsvarende gjelder når en utlending søker
asyl etter at vedtak om utvisning er fattet. Utvisning blir
ikke iverksatt før det er klarlagt om utlendingen er flykt­
ning eller av andre årsaker ikke kan bli sendt tilbake til
hjemlandet.
Før det fattes vedtak om å utvise en utlending, gis
vedkommende et forhåndsvarsel om at forvaltningen
vurderer å utvise vedkommende, og bakgrunnen for det­
te. Utlendingen får anledning til å gi et tilsvar, og Utlen­
dingsdirektoratet fatter deretter vedtak om utvisningen i
første instans. Det følger av utlendingsloven at det alltid
skal vurderes om en utlending er vernet mot forfølgelse
før vedtak som innebærer at utlendingen må forlate riket,
fattes. Det innebærer at forvaltningen alltid vurderer om
den utviste vil kunne risikere forfølgelse eller annen
umenneskelig behandling i hjemlandet. I så fall blir ikke
utlendingen utvist fra Norge.
I denne saken har utlendingsforvaltningen vurdert det
slik at den utviste utlendingen ikke har krav på beskyttel­
se i Norge. Han ble utvist til hjemlandet fordi han er
dømt for straffbare handlinger. Det er ikke praksis at
Norge følger opp utviste utlendinger etter retur til hjem­
landet.
Jeg har lyst til å minne om at vi sender tilbake nesten
10 000 personer, hvorav ca. 1 000 er utvist på bakgrunn
av kriminelle handlinger.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har reist to tidligere
spørsmål i samme sak. Det har vært skriftlige spørsmål,
først til kommunalministeren i mai, og deretter til stats­
ministeren i juni. Jeg vil kort sitere fra brevene, som er li­
kelydende fra begge, der det står:

Forhandlinger i Stortinget nr. 26
12. nov. -- Ordinær spørretime
S 2003--2004
2003 385
(Ballo)
«Når utlendingsmyndighetene har fattet et vedtak
som innebærer at utlendingen må forlate riket, ligger
det allerede en grundig vurdering av at vedkommende
ikke vil bli utsatt for noe som kan gi beskyttelses­
grunnlag i Norge. Utlendingsmyndighetene foretar
dermed ikke noen nærmere kontroll med vedkommen­
des situasjon etter tilbakereisen.»
Dette kansellispråket koker ned til, dersom man ana­
lyserer hva som faktisk står der, at fordi norske myndig­
heter har vurdert at det ikke foreligger noen risiko, fore­
ligger det ikke noen risiko. Dette på tross av at man har
med et konkret tilfelle å gjøre der ingen har hørt fra per­
sonen umiddelbart etter utvisning fra Norge.
Vil statsråden være bekjent av en flyktning­ og asyl­
politikk der man ikke går denne type meldinger etter i
sømmene, med hensyn til at folk faktisk er kommet bort
umiddelbart etter at de er utvist?
Statsråd Erna Solberg: Utlendingsadministrasjonen
har dessverre ikke mulighet til å følge opp utvisninger
som vi foretar hvert eneste år, både hjemsending av
flyktninger og utvisning og utsendelse av kriminelle, i
det antallet vi pr. dags dato gjør. Det vil ikke være mulig
å legge opp til en praksis hvor vi skal sikre oss hva som
skjer når folk sendes tilbake.
Det har ved ulike tilfeller vært foretatt analyser av en­
keltgrupper når det har blitt hevdet at de bl.a. har blitt ut­
satt for etterforskning og fengsling ved tilbakesendelse.
Man har da sjekket sakene. Vi kan ikke gjennomføre som
en normalprosedyre at vi kontinuerlig skal ha en oppføl­
gingstjeneste for personer som har forbrutt norsk lov og
er utsendt av dette landet.
Det kan være mange grunner til at man ikke tar kon­
takt med sin familie også etter at man er hjemsendt. Jeg
ser at det kan være grunnlag for at vi i enkeltsaker skal gå
inn og be utenrikstjenesten om å sjekke om det som er
bakgrunnen for at man opprettholder en praksis på enkel­
te områder, skal gås etter i sømmene, og det gjøres altså
regelmessig.
Olav Gunnar Ballo (SV): Det er ingen som ber stats­
råden sjekke enhver sak i forhold til utvisning eller når
man er sendt ut av landet. Men i saker der vedkommende
ikke kan oppdrives etterpå, og der familien verken i
Moldova eller i Norge er kjent med skjebnen til vedkom­
mende, må norske myndigheter ha et ansvar for å få kart­
lagt saken nærmere. Dette har jeg altså stilt spørsmål om
to ganger tidligere. Jeg registrerer at statsråden fortsatt
ikke har tenkt å ta noe initiativ til å finne ut av det. Ved­
kommendes ektefelle bor nå i Hammerfest, har et barn på
fem år og står selv i fare for å bli utvist til et land der man
ikke vet hvordan det gikk med ektefellen. Ser ikke stats­
råden at hun har et ansvar for å få kartlagt denne saken
nærmere?
Statsråd Erna Solberg: Nei, jeg mener at vi ikke har
et ansvar for få kartlagt saken nærmere.
Jeg vil anbefale at man her bl.a. bruker de organisa­
sjonene som har en mulighet til å se etter og finne frem
til personer i andre land, men som aldri vil gjøre det på
oppdrag fra en stat hvis man spør om det. Man kan f.eks.
fra familiens side kontakte Røde Kors med spørsmål om
de kan hjelpe til med å finne ut noe nærmere.
Hvis vi får noen flere opplysninger, vil jeg selvfølge­
lig se om vi skal gå nærmere inn på å ha kontakt med lan­
dets myndigheter. Men vi må alltid huske at vi er avhen­
gige av å gå via landets myndigheter for å høre mer om
enkeltsaker, og gjøre det via de offisielle kanalene.
S p ø r s m å l 2
Torstein Rudihagen (A): Eg har følgjande spørsmål
til finansministeren:
«Med virkning fra og med inntektsåret 2001 ble det
gjort endringer i forskrift om skattemessig bosted og for­
skrift om folkeregistrering. Disse regelendringene skulle
gjøre det lettere for enslige pendlere å være bostedsregis­
trert i sin hjemkommune. Nå viser det seg at enslige
pendlere som leier bolig i foreldrehjemmet i hjemkom­
munen, ikke får det definert som selvstendig bolig. Dette
synes urimelig, og forskriftene tolkes også ulikt i skatte­
etaten.
Vil statsråden ta initiativ for å rette opp forskriften?»
Statsråd Per­Kristian Foss: Enslige som pendler
mellom foreldrehjem og annen selvstendig bolig, anses
som bosatt i den andre boligen fra og med det året perso­
nen fyller 22 år. Dette er fastsatt i forskrift om folkeregis­
trering. Det følger også av forskriften at en person med
minst tre års botid i en kommune som begynner å pendle
til en bolig i en annen kommune, på visse vilkår fortsatt
kan anses bosatt i den første kommunen. Ett av disse
vilkårene er at det boligarealet han disponerer i den førs­
te kommunen, er minst dobbelt så stort som boligarealet
hans i den andre kommunen.
Hvor en person i medhold av disse reglene skal anses
bosatt, beror på en konkret vurdering av det enkelte til­
felle. Denne vurderingen gjøres av de lokale folkeregis­
treringsmyndighetene. Til hjelp for vurderingen har
Skattedirektoratet gitt visse retningslinjer i Lignings­
ABCen. Foreldrehjem som sådant vil aldri kunne anses
som selvstendig bolig i forhold til disse reglene dersom
man er over 21 år og disponerer en annen selvstendig bo­
lig. Personer eldre enn 21 år må dermed sørge for at en
eventuell pendlerbolig bare kvalifiserer som uselvstendig
bolig.
Det er formelt intet i veien for at man leier bolig av
foreldrene i deres bolig og får denne godkjent som en
selvstendig bolig etter reglene. Forutsetningen er imid­
lertid at forskriftenes krav til tilstrekkelig disposisjons­
rett og areal er oppfylt, at man har bodd i boligen i tre år
før pendlingen tar til, og at man betaler reell leie for boli­
gen.
Kravet til egen disposisjonsrett vil her ha som konse­
kvens at utleier, altså foreldrene, må gi juridisk avkall på
sin disposisjonsrett til den utleide delen. Slike leiekon­
26

12. nov. -- Ordinær spørretime 2003
386
trakter kan ikke utelukkes, men jeg får vel legge til at det
neppe er vanlig i familieforhold.
Disponerer man to boliger som er selvstendige i hen­
hold til reglene, vil en bolig utleid av foreldrene på nor­
male leievilkår kunne gå foran en annen bolig dersom
den er dobbelt så stor som den andre boligen.
Jeg ser etter dette ikke noe behov for å vedta noen
endringer i forskriftsverket på dette området.
Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret.
Som finansministeren er inne på, er kjernen i dette
spørsmålet retten til å leige i foreldreheimen. Finansmi­
nisteren kjenner sikkert òg historia til einslege pendlarar
som i stor grad blei tvangsflytta så snart dei hadde ei
kokeplate på brakka si. Det var folk som reiste heim kvar
helg, og som hadde si tilknyting til heimkommunen, men
som måtte pendle på grunn av arbeidet sitt. Så blei det ei
opprydding i 2000, med verknad frå 2001. Den konkrete
saka som er bakgrunn for spørsmålet mitt, gjeld for så
vidt to forhold. Det eine, som eg meiner er urimeleg, er
at vedkomande når han oppfyller stort sett alle dei krava i
forskrifta som finansministeren her har referert til, blir
flytta på grunn av at buplassen han leiger i heimkommu­
nen, er ein buplass i foreldreheimen.
Det andre er at dei ulike fylkesskattekontora her har ei
ulik tolking. Vedkomande hadde gått fram i høve til fyl­
kesskattesjefen i Oppland, fått klarlagt reglane og innret­
ta seg deretter, men så trekkjer fylkesskattesjefen i Sør­
Trøndelag den motsette konklusjonen. Med andre ord:
Det er behov for ei opprydding i forhold til fylkesskatte­
kontora.
Statsråd Per­Kristian Foss: Her stilles egentlig to
tilleggsspørsmål. Det ene er: Er reglene klare nok? Og
det andre er: Praktiseres de likt?
Det første spørsmålet har jeg i grunnen svart på. Jeg
synes at reglene er veldig klare. Jeg synes også at Lig­
nings­ABCen på side 222 og på side 225 gir ganske enk­
le og begripelige instruksjoner. En behøver faktisk ikke å
gå til noen ligningsfunksjonær engang; enhver kan lese
seg til dette. Det holder altså ikke med å leie gutterom­
met, for å si det slik. Det må være et selvstendig leiefor­
hold, og beskrivelsen av dette er gitt i mitt første svar.
Det andre spørsmålet er om reglene tolkes ulikt. Det
kan jeg ikke utelukke. Derfor er det også åpnet for bety­
delige ankemuligheter, til ligningsnemnd, til overlig­
ningsnemnd, og dersom den siste avgjørelsen skulle
skjerpe den første, altså gå i skattyters disfavør, så er det
også en tredje ankemulighet, til fylkesligningsnemnda.
Så rettssikkerheten her skulle være rimelig godt ivaretatt
om man bruker denne muligheten.
Torstein Rudihagen (A): Takk for det. Eg kan ikkje
seie anna enn at her er eg litt ueinig med finansministe­
ren, for den konkrete saka avdekkjer nettopp det. Her
oppfyller ein altså krava til bustad når det gjeld storlei­
ken på bustaden i heimkommunen, og der ein er på ar­
beid. Avslaget frå fylkesskattesjefen i Sør­Trøndelag er
grunngjeve med at ein leiger bustad i foreldreheimen, for
alle dei andre krava i forskrifta er oppfylte. Det ligg her
eit behov for å rydde opp. Det at ein leiger bustad i foreld­
reheimen, skal ikkje på nokon måte ekskludere mogleg­
heita for at han skal bli definert som ein sjølvstendig bu­
stad i heimkommunen.
Ein kan jo ikkje i utgangspunktet sjå på desse pendla­
rane som potensielle skattesnytarar. Det er heilt andre
grupper i samfunnet som ein i så fall må gå laus på. Eg
såg ein statistikk frå Noregs Bank no, der dei var inne på
at det var skatteunndraging på 24 milliardar kr i dette
samfunnet, men eg trur ikkje at denne gruppa bidreg til
det.
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg tiltrer gjerne den
hyggelige beskrivelsen av pendlere. Jeg tror heller ikke
det er der vi finner de store skatteunndragelser. Men jeg
kan heller ikke uttale meg om en aktuell sak som spørre­
ren ikke har reist, så påstanden om at alle krav er oppfylt,
får stå for spørrers egen regning.
La meg bare minne om det jeg nevnte avslutningsvis i
mitt første svar, nemlig at kravet til egen disposisjonsrett
vil her ha som konsekvens at foreldrene må gi juridisk
avkall på sin disposisjonsrett til det utleide areal. Det er
et ganske strengt krav. Det er den generelle uttalelsen jeg
kan gi.
S p ø r s m å l 3
Torstein Rudihagen (A): Eg tillèt meg å stille føl­
gjande spørsmål til justisministeren:
«Den 12. juli 2003 ble en mann fra Skjåk drept under
et besøk i Praha. En mann ble anholdt for drapet, men er
senere løslatt, da vitneforklaringer utpekte en annen gjer­
ningsmann. Så langt den dreptes familie er kjent med, er
ikke den angivelige gjerningsmannen arrestert. Det er
også uklart hvor etterforskningen står. Dette er en ekstra­
belastning for familien, og reiser spørsmål om nord­
menns rettssikkerhet i utlandet.
Hva gjør norske myndigheter for å få fortgang i opp­
klaringen av denne saken?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Ambassaden i Praha
ble umiddelbart koblet inn i denne tragiske saken. I dage­
ne etter ugjerningen hadde ambassaden direkte kontakt
med familien og bistod den med kontakt overfor forsik­
ringsselskap og sykehus. Etter familiens ønske har am­
bassaden også holdt en person, utpekt av familien, infor­
mert om sakens videre utvikling.
Den norske ambassadøren i Praha har hatt i alt tre mø­
ter med visepresidenten for det tsjekkiske politiet i denne
saken. I tillegg har ambassaden hatt jevnlig kontakt med
det aktuelle politidistrikt og Interpol­kontor.
Ambassaden fikk i august opplyst at den antatte gjer­
ningsmannen var blitt løslatt fordi etterforskningen had­
de vist at det ikke var han, men en serbisk venn av ham,
som hadde utført handlingen. Tsjekkiske myndigheter
har siden arbeidet med å få de nødvendige informasjoner
og et bilde av den nye mistenkte fra myndighetene i Beo­
grad. Utenriksdepartementet har fått opplyst at dette nå

12. nov. -- Ordinær spørretime
2003 387
skal være på vei til Praha. Forutsatt at vitnene på ny be­
krefter at de mener den mistenkte er gjerningsmannen,
har tsjekkisk politi sagt at de vil ta de nødvendige skritt
for utsendelse av internasjonal etterlysning.
Det er tsjekkiske myndigheter som må oppklare denne
saken. Norske myndigheter representert ved vår ambas­
sade i Praha vil imidlertid fortsatt følge opp saken over­
for tsjekkiske myndigheter på passende måte. I tillegg
har jeg henvendt meg til min tsjekkiske kollega, innen­
riksminister Stanislav Gross.
Helt uavhengig av denne saken vil jeg si at det å miste
et barn er det verste som kan skje oss som foreldre. I den
ekstreme situasjonen er man sårbar. Derfor har vi også
påbegynt et arbeid med å se nærmere på oppfølgingen av
pårørende generelt. Vi har altså begynt på noe som jeg
ser på som svært viktig, og som jeg vil jobbe videre med,
og som da er i tillegg utover det spørsmål som represen­
tanten tok opp.
Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret, sær­
leg det siste om at ein no har sett i gang eit arbeid for ei
betre oppfølging av dei pårørande. Det som undrar meg i
denne saka, er dei til dels motstridande og forvirrande
opplysningane som kjem frå den nordiske sambandsoffi­
seren i Praha, frå Kripos og frå Utanriksdepartementet.
Den 4. september uttalar pressetalsmenn i Utanriksde­
partementet til avisa Gudbrandsdølen Dagningen at
tsjekkisk politi har skrive ut arrestordre på den mistenkte
gjerningsmannen, og at Interpol er kopla inn, slik at han
kan bli pågripen om han viser seg i eit anna land i Europa
enn Serbia. Det er gitt lovnad om å skjerpe og prioritere
etterforskinga. Den 10. september uttala Kripos­sjefen at
Interpol jaktar saman med serbisk politi på den drapsmis­
tenkte serbaren. Kripos­sjefen uttala at han hadde stor tru
på at den mistenkte ville bli pågripen. Så viser det seg
den 1. november, ifølgje opplysningar frå ambassadøren
og den nordiske politioffiseren, at den mistenkte enno ik­
kje er etterlyst gjennom Interpol. Familien som sit att i
Skjåk, veit lite eller ingenting om det som eventuelt er
skjedd i saka.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg holder meg til den
informasjonen jeg har innhentet. Det framgår av det sva­
ret jeg har gitt, at ambassaden har jobbet jevnt med denne
saken, og at de også skal ha hatt kontakt med familien.
Det må jeg holde meg til.
Fordi jeg synes slike saker som denne, uten å prøve å
snakke om det som noe generelt, alltid er vanskelige, har
jeg også tatt det litt spesielle skrittet å skrive til min kol­
lega. Jeg gjør vanligvis ikke det. Jeg har kun gjort det
ved to andre anledninger tidligere, og da ikke i forbindel­
se med en sak som er som denne. Men i og med at jeg
traff innenriksminister Stanislav Gross i april, og vi snak­
ket om politisamarbeid, syntes jeg at jeg skulle gjøre det.
Summen av saken, de faktiske forhold i saken slik jeg
kjente dem, har altså foranlediget at jeg har sendt et slikt
brev. Det betyr at jeg legger betydelig trykk i saken, og at
jeg selvfølgelig er opptatt av at man skal få den løst så
raskt som mulig.
Jeg må holde meg til den kunnskap som jeg har fått,
men jeg får sjekke de informasjoner som representanten
nå gir meg.
Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret, og eg
vil rose justisministeren nettopp for at han tok kontakt
med sin tsjekkiske kollega for å øve påtrykk i denne sa­
ka. Ein av hovudgrunnane til at eg reiste spørsmålet, var
nemleg å få litt fortgang i etterforskinga av denne kon­
krete saka.
Men dette reiser òg eit meir prinsipielt spørsmål om
rettstryggleiken og oppfølginga av pårørande. Eg kan
vise til at avisa Gudbrandsdølen Dagningen for få dagar
sidan hadde eit oppslag om eit drap på ein 35­åring frå
Dombås som skjedde på Gran Canaria for fem år sidan.
Der blei ein britisk statsborgar pågripen og seinare tiltala
for drapet, men så langt har det ikkje vore verken rettssak
eller ein eventuell dom. Så her blir det avslørt ein tregleik
i det spanske rettsvesenet som er til stor fortviling, ikkje
minst for familien som er att. Eg trur det er viktig at dei
etterlatne blir sikra god rettshjelp når det gjeld saker i ut­
landet, bistand til informasjon og eventuelt nærvær under
rettssaka.
Meiner justisministeren at rettshjelpsordninga funge­
rer bra nok, eller er det nødvendig å ta eit grep når det
gjeld dette området?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det blir for langt å gå
inn på rettshjelp generelt her. Jeg mener at vi har en ord­
ning som skal dekke, men her var jo spørsmålet: hvordan
får man informasjon, og hvordan når den fram? Det er et
viktig spørsmål.
Mitt generelle inntrykk, uten å kunne gå inn i den sa­
ken som representanten Rudihagen nå tok opp, er at nors­
ke utenriksmyndigheter engasjerer seg. Jeg kjenner til
det fra et helt annet felt enn det som er dagens tema
-- barnebortføringssaker. Man legger veldig mye arbeid i
det. Man har kontakt med landets myndigheter. Selv prø­
ver jeg også å skaffe meg et grunnlag ved å reise en del
for å skaffe meg innsikt rett og slett i hvordan man jobber
i praksis.
Så representanten må se det som et uttrykk for min
holdning at jeg har sagt to ting her i tillegg til den prak­
tiske informasjonen. Jeg har skrevet til den tsjekkiske
innenriksminister Stanislav Gross, og jeg er opptatt av å
se hvordan rettsmyndighetene generelt, politiet inkludert,
kan bli bedre til å møte pårørende. Det tror jeg politiet er
svært opptatt av selv, og det er et felt der vi uten videre
kan bli enige om at vi skal gjøre vårt ytterste for å bli
gode nok.
S p ø r s m å l 4
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille
følgende spørsmål til justisministeren:
«Ifølge Finansforbundet har fem bankansatte det siste
året mottatt drapstrusler som følge av at de har fulgt sin
lovpålagte plikt til å rapportere om mistanke om hvitvas­
king av utbytte fra straffbare handlinger. At det blir for­

12. nov. -- Ordinær spørretime 2003
388
bundet med fare å følge rapporteringsplikten, er ikke
bare alvorlig for de menneskene det gjelder, men også
for kampen mot hvitvasking.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre bankansatte og
andre rapporteringspliktige økt trygghet i slike situasjo­
ner?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Først for ordens skyld:
Finansieringsvirksomhetsloven som i dag hjemler tiltak
mot hvitvasking og den nye loven om tiltak mot hvitvas­
king av utbytte fra straffbare handlinger mv., hvitvas­
kingsloven, forvaltes av Finansdepartementet.
Lovgivningen pålegger en undersøkelses­ og rappor­
teringsplikt til en rekke virksomheter og juridiske perso­
ner. Rapporteringspliktig skal foreta undersøkelser for å
få bekreftet eller avkreftet en mistanke om en transaksjon
kan ha tilknytning til en straffbar handling -- hvitvasking.
Dersom undersøkelsene ikke avkrefter mistanken, skal
den rapporteringspliktige av eget tiltak oversende opp­
lysninger om den aktuelle transaksjonen, og om de for­
hold som har medført mistanke, til hvitvaskingsenheten
ved Økokrim. Verken kunder eller tredjepersoner skal
gjøres kjent med at det er blitt oversendt opplysninger til
Økokrim.
Det er i forskrift besluttet at rapporteringspliktige in­
stitusjoner skal opprette forsvarlige kontroll­ og kommu­
nikasjonsrutiner. Det skal utarbeides interne rapporte­
ringsrutiner der den tjenestemann eller ­kvinne som får
mistanke om transaksjoner som har tilknytning til utbytte
av en straffbar handling, pålegges å rapportere til sine
foresatte. Institusjonen skal utpeke en person på lederni­
vå som hvitvaskingsansvarlig. For å forebygge at de in­
volverte medarbeiderne blir identifisert, har det vært
iverksatt rutiner bl.a. ved at medarbeidernes navn rutine­
messig skal sladdes eller utelates i forbindelse med rap­
portering til Økokrim. I forbindelse med kurs Økokrim
har avholdt for landets politidistrikter om etterforsking
av hvitvaskingsmeldinger, har spørsmålet om anonymi­
sering av medarbeidere i institusjonene vært tatt opp,
nettopp for å ivareta deres sikkerhet.
Politiet har et generelt beskyttelsesansvar overfor
trusselutsatte personer. Dersom en rapporteringspliktig
utsettes for trusler, til tross for at institusjonen har satt i
verk tiltak for å beskytte vedkommendes identitet, vil po­
litiet vurdere nødvendige beskyttelsestiltak. Dersom en
rapporteringspliktig skulle bli innkalt som vitne i en se­
nere straffesak, vil regelverket om beskyttelsestiltak
overfor vitne kunne komme til anvendelse.
Trusler mot ansatte som utfører lovpålagte oppgaver,
er noe vi ser meget alvorlig på. Det er meget viktig at an­
satte i institusjoner som har rapporteringsplikt om mis­
tenkelige transaksjoner, kan utføre sitt arbeid uten å måt­
te være redde for å bli utsatt for trusler.
Økokrim søkte i fjor å kartlegge omfanget ved å foreta
en spørreundersøkelse blant de største bankene og fi­
nansinstitusjonene i Oslo. Også innenfor EU er dette pro­
blemstillinger man er opptatt av, og kommisjonen har
foretatt en spørreundersøkelse blant medlemslandene,
samt Norge og Island, for å kartlegge omfanget og vurde­
re om man kan iverksette tiltak, og eventuelt hvilke tiltak
det måtte bli.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for sva­
ret.
Nå er det riktig som justisministeren sier, at det finnes
relativt klare bestemmelser i forhold til beskyttelse, men
det er dessverre også riktig at disse bestemmelsene ikke
er tilstrekkelige i forhold til å unngå den type trusler som
vi har sett mot flere bankansatte det siste året.
Det som har kommet fram i forbindelse med en del av
de sakene, er at det er en problemstilling i forhold til
oversending av hvitvaskingsmeldinger fra Økokrim til
det lokale politiet, fordi Finansforbundet f.eks. mener at
det lokale politiet ikke i tilstrekkelig grad greier å skjule
for mistenkte hvor opplysningene kommer fra. Det er jo
slik at selv om man anonymiserer disse meldingene, vil
det være relativt få personer, f.eks. i en bank, den mis­
tenkte har vært i kontakt med, og det er klart at det er
vanskelig i praksis å skjule dette.
Er det noe justisministeren kan tenke seg å gjøre i for­
hold til rutinene hos politiet lokalt som kunne motvirke
denne type problemstilling?
Statsråd Odd Einar Dørum: Når representanten
stiller spørsmål om rutinene er gode nok totalt innenfor
Politiet, er det et spørsmål som jeg synes berettiger at jeg
skal vurdere det. Jeg har lagt til grunn at de skal være det.
Jeg har lagt til grunn at det skal være en profesjonalitet.
Men at det inntreffer begivenheter som dem representan­
ten tar opp, er i seg selv grunn til å se på det.
Jeg har nylig vært hos Økokrim, hvor jeg nettopp kon­
sentrerte meg om ikke bare Økokrims egen kompetanse,
men også Økokrims kompetanse til å gi veiledning og
rettledning til lokale politidistrikt.
Det generelle i spørsmålet, nemlig å sørge for at vit­
ner/informanter har sikkerhet, er jeg generelt opptatt av,
og jeg vil derfor også av den grunn se på det. Jeg har
vært sterkt engasjert i å utvikle en rekke beskyttelsestil­
tak, som jeg skisserte i det første svaret, og disse er jeg
selvfølgelig opptatt av.
I ytterste fall har vi også ganske strenge rettsregler.
Men det er klart at med denne kriminaliteten går vi bok­
stavelig talt inn i de lukkede rom. Og det er nok riktig,
som representanten sier, at man lett kan gjette seg til
hvem en informant kan være, selv om vedkommende er
anonymisert. Det må vi ta på alvor. Vi må beskytte dem
som er vitner på vegne av samfunnet. Jeg kaller dem vit­
ner, ikke «whistleblowers».
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for sva­
ret. Jeg synes det er positivt at justisministeren viser så
klar vilje til å ta tak i dette.
Jeg har lyst til å understreke at det er viktig å se på
dette relativt raskt, i og med at hvitvaskingsloven og de
endringene som nå er gjort i den, trer i kraft 1. januar, og
da vil det bli langt større grupper som er rapporterings­
pliktige enn de som er det i dag. Det kan også bety at om­
fanget av problemet vil bli større.

12. nov. -- Ordinær spørretime
2003 389
Jeg tror, som sagt, at tiltak i forhold til rutinene hos
lokalt politi er viktig, og også at vi fra norsk side følger
opp det arbeidet som nå gjøres i EU.
I forbindelse med behandlingen av hvitvaskingsloven
tror jeg vi alle kan være enige om at vi ikke fant tilstrek­
kelig gode løsninger på spørsmålet rundt sikkerhet. Jeg
tror også at både vi som var med på å vedta loven, og de
ansatte i næringene vil sette pris på om justisministeren
tar initiativer på dette området relativt raskt.
Statsråd Odd Einar Dørum: For å forebygge at det
skal være noen gråsoner, har både finansministeren og
jeg nylig vært hos Økokrim for å se på dette problemfel­
tet, for her har vi en samarbeidssone. Finansministeren
arbeider med loven og viktige sider ved at den blir fulgt
opp; jeg arbeider med andre sider ved det, som represen­
tanten tar opp med meg. Jeg er svært opptatt av det. Og,
som jeg sa, Økokrim er også opptatt av å bistå politiet lo­
kalt, slik at de kan bygge kompetanse.
Vi skal se på dette som representanten tar opp, også i
forbindelse med en handlingsplan som nå er overlatt til
Eva Joly­prosjektet mot hvitvasking og korrupsjon, om
vi kan være enda bedre når det gjelder å sikre vitner. Vit­
nene er helt avgjørende.
Jeg vil på slutten av dette innlegget si en ting: Jeg
reagerer på at folk i finansmiljøet skal kalles for «whistle­
blowers», eller på godt norsk «sladrehank», når de sier
fra. De er borgere, og de bør aldri omtales som noe an­
net enn borgere. Det er et uttrykk for en ganske for­
vridd samfunnsforståelse når de som sier fra om noe
galt, kalles for sladrehanker eller «whistleblowers» i
stedet for vitner. De er vitner, og skal hedres og æres
som det.
S p ø r s m å l 5
Asmund Kristoffersen (A): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til helseministeren:
«Fastlegeordningen har bidratt til god legedekning i
hele landet. Dersom fastlegen er ute av sitt arbeid i kor­
tere eller lengre perioder, skal alle pasientene på legens
liste likevel sikres et tilbud hos annen lege. Mange hen­
vendelser viser at dette ikke fungerer godt nok, eller kan­
skje direkte saboteres, stikk i strid med Stortingets forut­
setninger.
Hva vil statsråden gjøre med dette?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Forhold knyttet til
fastlegenes fravær fra fastlegepraksis er regulert i en
sentral rammeavtale mellom Lægeforeningen og Kom­
munenes Sentralforbund. Ifølge denne rammeavtalen
skal fastlegen delta i kollegiale ordninger for dekning av
ordinært fravær hos andre fastleger i kommunen. Kom­
munen har, på sin side, plikt til å skaffe vikar ved lengre
fravær eller iverksette andre nødvendige tiltak for å av­
hjelpe en eventuell legemangel.
Den individuelle fastlegeavtalen er kommunens vik­
tigste styringsredskap i forhold til fastlegene. I mønster­
avtalen for den individuelle avtalen om allmennpraksis i
fastlegeordningen som følger av rammeavtalen, anbefa­
les det at kommunen i den individuelle avtalen formali­
serer ansvarsforhold ved fravær ved å beskrive hvordan
den kollegiale fraværsdekningen er tenkt, og ved å navn­
gi legens faste vikar. Ifølge rammeavtalen mellom Læge­
foreningen og KS forutsettes det også at spørsmål om
fraværsdekning og vikarordning drøftes i det lokale sam­
arbeidsutvalget som skal etableres mellom kommunen
og fastlegene.
Jeg er klar over at det har vært enkelte oppstartspro­
blemer på dette området. Ut fra de rapporteringer jeg har
fått fra tilsynsmyndigheten om situasjonen det siste året,
er inntrykket at dette nå fungerer godt de fleste steder.
Statens helsetilsyn har i en rapport til departementet i
september i år meldt at de fleste fastlegene ser ut til å ta
ansvar for sin liste. Helsetilsynene i Hordaland, Finn­
mark og Troms har foretatt systematiske kartlegginger av
forskjellige typer tilgjengelighet til fastlegene. I rappor­
ten fra Hordaland trekkes det fram som et unntak at en­
kelte leger ikke har ivaretatt sitt ansvar for fraværsdek­
ning slik de burde, bl.a. i forbindelse med ferieavvikling.
I Finnmark og Troms var tilgangen til lege ved behov for
time samme dag eller i løpet av de nærmeste dagene til­
fredsstillende, selv om innbyggeren ikke nødvendigvis
fikk time hos egen fastlege.
Det er kommunen som kontraktspart som skal følge
opp at fastlegen overholder sin del av avtalen. Innbygge­
re eller andre som opplever problemer, forutsettes å hen­
vende seg til kommunen.
Departementet følger opp kommunene gjennom fyl­
kesmannen og/eller helsetilsynene i fylkene. Helsetilsy­
net i fylkene er allerede bedt om å følge opp mangelfulle
forhold som er avdekket gjennom disse tilsynsrapporte­
ne.
Fastlegeordningen er gjenstand for en omfattende
forskningsbasert evaluering som skal gå over fem år. De­
partementet arbeider nå med en statusrapport om erfarin­
ger med ordningen etter to års drift. I forbindelse med
denne rapporten har departementet mottatt innspill fra
bl.a. KS, Lægeforeningen og de tidligere forsøkskommu­
nene. Jeg vil gjennomgå de erfaringene som er gjort til
nå, og vurdere hvilke forhold som bør følges opp nærme­
re og eventuelt justeres, f.eks. gjennom endring i forskrift
eller gjennom sentralt avtaleverk, parallelt med den på­
gående evalueringen.
Asmund Kristoffersen (A): Det er jo slik at fastlege­
avtalen i seg selv er en relativt god avtale, også for lege­
ne, og en må selvfølgelig forlange at har en bra betalt,
skal en også gjøre en god jobb.
Jeg er fornøyd med å høre det helseministeren sier om
de ting som er på gang både i forhold til kartlegging og
de strukturer som knytter seg til lokalt samarbeidsorgan.
Så langt synes jeg det høres tilfredsstillende ut.
Det som har uroet meg når jeg har stilt dette spørsmå­
let, er at jeg har fått mange henvendelser fra enkeltperso­
ner som tyder på at trolig ganske mange personer ikke
opplever å få den service som fastlegeordningen skulle
tilsi at de skulle ha ved legens fravær. Jeg minner også

12. nov. -- Ordinær spørretime 2003
390
om hva sosialkomiteen og Stortinget sa da vi behandlet
loven.
I tillegg til det jeg allerede har spurt om, er spørsmålet
om helseministeren mener at den enkelte fastlege er godt
nok forpliktet i sitt arbeidsforhold.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg mener at forplik­
telsene for kommunen som avtalepart og forpliktelsene
for fastlegen er godt forankret i både det sentrale og det
individuelle avtaleverket. Poenget må være at tilsyns­
myndighetene følger opp der de finner avvik, og at vi på
basis av den systematiske evalueringen som nå skjer,
vurderer om det er behov for justeringer f.eks. i for­
skriftsverket. Så langt har jeg ikke sett det. Men jeg har
tatt dette opp med Lægeforeningens ledelse, og jeg vil
følge med på utviklingen framover for å se om evalue­
ringsarbeidet tilsier denne type initiativ. Hvis det gjør
det, vil de bli tatt.
Asmund Kristoffersen (A): Det er jo et todelt spor
her, slik som helseministeren også redegjør for. Det ene
er kommunenes plikt til å gjøre den jobben som de ifølge
loven skal gjøre. Det andre er den enkelte fastleges an­
svar for å følge opp sine pasienter.
Det som jeg er usikker på, og som kanskje helseminis­
teren ikke berørte så mye i sitt svar, er om en har kartlagt
hvordan den enkelte kommune har fulgt opp sine plikter i
forhold til å ta ansvar for helheten i ordningen, og da spe­
sielt det som er knyttet til bruken av vikar ved lengre fra­
vær. Ved korte fravær er det åpenbart at fastlegen er den
som er ansvarlig, og det mener jeg en skal understreke
veldig sterkt.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har fått opplyst at
Helsetilsynet i fylkene allerede er bedt om å følge opp
mangelfulle forhold avdekket i tilsynsrapportene. Der
disse forhold skyldes mangelfull oppfølging fra kommu­
nen ut fra de forpliktelsene kommunen har, er det klart at
kommunen er adressat for det oppfølgingsarbeidet. Sam­
tidig er det viktig at tilsynsmyndigheten også følger opp
fastlegene der mangel på oppfølging kan skyldes mangel
på oppfølging av forpliktelsene i fastlegens avtale. Men
det jeg tror er viktig, er at man på overordnet nivå skaffer
fram det evalueringsmaterialet som det nå arbeides med,
og at en gjennom drøftinger med partene og på grunnlag
av dette materialet avklarer om det er behov for generelle
endringer.
S p ø r s m å l 6
Vidar Bjørnstad (A): Jeg har følgende spørsmål til
utdannings­ og forskningsministeren:
«Kommunenes Sentralforbund opplyser at mange fyl­
keskommuner rapporterer om en betydelig økning i an­
delen voksne som ønsker tilbud om videregående opplæ­
ring, og køen av voksne øker. I noen fylkeskommuner er
ressurssituasjonen slik at tilbudet til voksne må reduseres
kraftig.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre voksnes rettigheter
til videregående opplæring?»
Statsråd Kristin Clemet: Statistikk fra Statistisk
sentralbyrå viser at antall voksne som tar videregående
opplæring i regi av det offentlige, har stabilisert seg etter
en nedgang de siste årene. Anslagene over hvor mange
som mangler fullstendig videregående opplæring og hvor
mange som står i kø, er svært usikre. For å få et bedre
grunnlag for å vurdere situasjonen har departementet, i
regi av VOX, satt i gang kartlegging av antall voksne som
benytter rettighetene til opplæring etter opplæringsloven,
og hvordan fylkeskommunene håndterer ansvaret for å
ivareta voksnes rett. Resultatene vil foreligge våren 2004.
De foreløpige resultatene tyder på at fylkeskommunene
har svært ulik fortolkning av hvordan retten til opplæring
for voksne skal praktiseres, og at det er stor forskjell på
hvor godt voksne kjenner til at de har rett til opplæring.
Voksnes rett til videregående opplæring gjelder perso­
ner født før 1978. Noe av årsaken til at voksne står i kø
for å ta videregående opplæring, kan være at et stadig
økende antall uten rett, nå ønsker slik opplæring. Blant
annet vet vi at en del ungdom ikke begynner i videre­
gående opplæring, og at noen slutter før de har fullført. I
tillegg øker antall innvandrere født etter 1978, men som
har kommet til landet slik at de ikke kan benytte ung­
domsretten.
Jeg vil også peke på at over 3 000 studenter ved uni­
versiteter og høyskoler er tatt opp på bakgrunn av real­
kompetanse. Dette betyr at mange ikke må gå veien om
generell studiekompetanse i videregående opplæring for
å ta høyere utdanning.
I Kvalitetsutvalgets utredning foreslås det at rettighe­
tene til voksne suppleres med en ny modell for finansi­
ering for å motivere aktørene til å tilby voksne opplæ­
ring. På bakgrunn av dette har departementet satt i gang
et arbeid med å vurdere alternative finansieringsordnin­
ger for å bedre tilbudet til voksne.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Mitt anliggende ved å stille spørsmål i dag var å sette
etter­ og videreutdanning og voksenopplæring på dagsor­
denen særlig det at rettigheter følges opp. Det er viktig
for den enkelte, men det er også viktig for samfunnet,
særlig i en situasjon med stor arbeidsledighet, rett og slett
å gi voksne kompetanse for arbeidsmarkedet. Regjerin­
gen beskriver også i sitt eget budsjett at et stort antall av
de arbeidsledige ikke har fullført videregående opplæ­
ring. Vi får rapporter om ventelister og køer -- lange køer.
Det betyr både at det blir lang ventetid med usikkerhet,
og at mange rett og slett dropper planen om kanskje å ta
videregående opplæring.
Det svaret som i hvert fall media har fått ved en gjen­
nomgang av situasjonen ute i fylkene, er at de mangler
penger. Et enkelt svar. Da er spørsmålet: Bør vi sitte len­
ger og vente før vi eventuelt bør foreta oss noe?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg er enig med represen­
tanten Bjørnstad i betydningen av denne og mange andre

12. nov. -- Ordinær spørretime
2003 391
rettigheter og systemer som vi har innført i Norge for å
realisere visjonen om livslang læring. Jeg er også enig
med representanten Bjørnstad i at når det er arbeidsledig­
het, vil slike ordninger som regel være viktigere.
Vi har, som jeg sa i mitt svar, ikke full oversikt i dag
over hva som er situasjonen. Foreløpige resultater fra det
kartleggingsprosjektet jeg nevnte, viser at i enkelte fylker
har ca. 60 pst. av de voksne god eller noe kjennskap til
retten, mens andre steder har kun ca. 30 pst. av de voksne
god eller noe kjennskap til retten. Dette tyder på at det er
stor variasjon, og at dette har sammenheng også med den
informasjonsvirksomheten fylkene driver.
Jeg tror videre vi må erkjenne at vi har større frafalls­
problemer i ordinær videregående opplæring enn vi har
trodd. Det er faktisk en forbausende lav andel av elevene
som begynte i 1996 som fullførte på normert tid. Nå har
vi tall for det. Det betyr at andre kan melde seg.
Videre har Kvalitetsutvalget foreslått endringer i selve
systemet her, med at man kan gi rett til videregående
opplæring til voksne over en viss alder. Alt dette vurde­
res nå, og vi kommer tilbake til det våren 2004.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker igjen statsråden for
svaret, og synes det er positivt at en vil framskaffe mer
kunnskap og også legge til rette for at en øker informa­
sjonen til voksne om deres rettigheter. Men jeg mener
samtidig at det foreligger klare indikasjoner på at det er
lange ventelister for voksne. Jeg har sett at statssekretær
Bergesen ønsker velkommen engasjement når noen kriti­
serer myndighetene. Og han har sagt at en ikke kan ak­
septere at folk blir stående i kø. Er statsråden av samme
oppfatning?
Statsråd Kristin Clemet: Det er en rett, og den retten
har man. Og slik sett skal man ideelt sett ikke stå i kø.
Men vi greier jo ikke på alle punkter når det gjelder
videregående opplæring -- heller ikke for ordinære elever --
til punkt og prikke å oppfylle alles ønsker til enhver tid.
Men jeg er enig med representanten Bjørnstad i at vi bør
gå inn i dette, også det økonomiske, som jeg kanskje ikke
svarte skikkelig på i sted. Jeg kan fortelle at det i det or­
dinære konsultasjonsmøtet med KS ble drøftet hvorledes
denne retten blir praktisert, og hvorledes finansieringen
av den er, om den er hensiktsmessig. På bakgrunn av at
det ble drøftet der, har jeg varslet KS om at jeg vil ta ini­
tiativ til et eget møte når det gjelder å drøfte praktiserin­
gen av retten for voksne, og også den fremtidige finansi­
eringen av denne retten.
S p ø r s m å l 7
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til
fiskeriministeren:
«Ifølge Fiskeribladet har det vært drøftet planer om å
stenge Henningsværboksen, som er mye benyttet av
kystfiskerne, for alt fiske. Dette forslaget vil ikke bare
ramme kystfiskerne, men vil også innebære nye anslag
mot fiskeriallmenningen.
Hvordan ser statsråden på forslaget om å stenge Hen­
ningsværboksen for fiske, og vil en eventuell slik steng­
ing bli forelagt Stortinget som sak før den iverksettes?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Tilrådingen fra Det inter­
nasjonale råd for havforskning er et nulluttak av norsk
kysttorsk i 2004. Da blir det en utfordring for forvaltnin­
gen at torsk og norsk kysttorsk står side om side med
hverandre på de samme fiskefeltene, noe som gjør det
vanskelig å unngå å fange kysttorsk. En annen utfordring
er å få til en regulering som reduserer uttaket av kyst­
torsk, men som samtidig gjør det mulig å opprettholde
bosettingen langs kysten, som er avhengig av kysttorske­
fisket.
Dette tilsier behov for tiltak for kysttorsken hvor kvote­
reduksjon alene ikke er nok, men det må også iverksettes
tiltak som hver for seg eller i kombinasjon innebærer
redskaps­, område­ og tidsbegrensninger. Men vi må er­
kjenne at vi ikke kan iverksette tiltak som virker til fordel
for kysttorsken, uten at det får konsekvenser for noen.
Det har derfor vært nedsatt en arbeidsgruppe som har
sett på mulige tiltak for vern av kysttorsken, ut fra er­
kjennelsen av at forskerne anbefaler oss et nulluttak. Ar­
beidsgruppen har bl.a. vurdert å stenge den såkalte Hen­
ningsværboksen for alt fiske.
Fiskeridepartementet har på bakgrunn av arbeidsgrup­
pens tilråding og tidligere arbeider hatt saken ute på hø­
ring med frist til 24. oktober. Vi har til nå mottatt over 30
uttalelser, som er under nøye vurdering i departementet.
Vi registrerer at det er sterke synspunkter med hensyn
til stenging av Henningsværboksen, slik dette utvalget
hadde anbefalt, og som vi nå har hatt ute på høring. Flere
høringsinstanser, deriblant Vågan Produsentforening,
Vågan kommune, Nordland fylkeskommune og Lofotrå­
det, har uttalt at de går sterkt imot stenging av den såkal­
te Henningsværboksen.
Kysttorsk vil også være et tema under møtene i Den
norsk­russiske fiskerikommisjonen som nå er samlet i
St. Petersburg, og saken vil deretter også bli drøftet i Re­
guleringsrådet.
Dette er en reguleringssak av en karakter som ikke
forelegges Stortinget. Fiskeridepartementets mål er å
komme fram til en regulering som sikrer både tilstedevæ­
relsen av kysttorsken i framtida og kystfiskeren, som
igjen gir grunnlag for bosetting og aktivitet langs kysten.
Da er det slik at etter at vi nå har mottatt alle hørings­
svarene og innspillet fra kommisjonsmøtet i St. Peters­
burg og deretter vurderingene fra Reguleringsrådet, vil
jeg før årsskiftet fastsette de nødvendige reguleringsfor­
skrifter. Men før departementet har behandlet og vurdert
alle uttalelser som har kommet inn nå i forbindelse med
høringen, både knyttet til Henningsværboksen og til and­
re tiltak, verken vil jeg eller kan jeg kommentere de en­
kelte forslagene eller høringssvarene.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for sva­
ret, og konstaterer at det ikke vil bli forelagt Stortinget
noen sak om stenging av Henningsværboksen.

12. nov. -- Ordinær spørretime 2003
392
Det er en kjensgjerning at skreien kommer til Lofoten
for å gyte, ikke kysttorsken. Det er en kjensgjerning at
russerne vil at vi skal frede Lofoten så skreien skal få
gyte i fred. Det er ikke noe nytt. Kysttorsken gyter ikke
sammen med skreien. Jeg synes det er rart at fiskerimi­
nisteren trekker inn kysttorsken som element i gytepro­
sessen i Lofoten når vi kan lese i avisene at det kanskje
var feil at bestanden var så lav. Nå har forskerne i Trom­
sø kommet fram til at vi kanskje har mer kysttorsk enn
det de trodde. Det er også en del av det som fiskeriminis­
teren må vurdere. Hvorfor trekke kysttorsken inn i steng­
ingen av Henningsværboksen?
Statsråd Svein Ludvigsen: Denne regjeringen legger
stor vekt på å ha en bærekraftig forvaltning av fiskeres­
sursene. Når Det internasjonale rådet for havforskning
kommer med en anbefaling om nulluttak av kysttorsk i
2004, vil ikke jeg være ansvarlig for ikke å ta det på al­
vor. Derfor satte vi ned en arbeidsgruppe som skulle se
på aktuelle tiltak. De har levert sin anbefaling, og jeg
syntes det var rimelig at både fiskere og lokale myndig­
heter fikk en mulighet til å uttale seg om det. Som jeg har
redegjort for her, har det kommet klare meldinger, ikke
minst fra regionale myndigheter i Lofoten og i Nordland,
som sterkt går imot en stengning av Henningsværboksen.
Men vi har også, som jeg sa i mitt første svar, lagt
vekt på at det nok er kombinasjonen av en rekke tiltak,
enten det gjelder redskapsbegrensninger, områdebe­
grensninger eller tidsbegrensninger, som må være ele­
menter i den framtidige forvaltning av kysttorsk. Det skal
vi komme tilbake til når vi har fått vurdert alle elemente­
ne som jeg har redegjort for. Men jeg vil anbefale at man
legger mer vekt på det forskerne sier, enn ensidige utta­
lelser i avisene.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker igjen fiskeriminis­
teren for svaret. Jeg viser til det jeg sa innledningsvis, at
russerne gjerne så at Lofoten var stengt i gyteperioden.
Kanskje det er tilfellet det som er indikert, at Fiskeride­
partementet i Norge er mer enig med Russland enn med
den norske fiskeribefolkningen.
Statsråd Svein Ludvigsen: Som jeg sa, har vi fått en
klar anbefaling om nulluttak. Hvis vi skulle følge den an­
befalingen, ville det ikke bli kysttorskefiske i det hele
tatt. Jeg har redegjort for at det vil være meget vanskelig
å få det til.
Min ambisjon er at vi skal gjennom en vanskelig pe­
riode ut fra de anbefalingene som kommer fra forskerne,
men vi skal komme ut av den perioden med en gjenopp­
bygd kysttorskbestand, og vi skal sikre et driftsgrunnlag
for fiskerne. Men å tenke seg til at vi skulle forvalte og
regulere et redusert uttak av fisk uten at noen skulle mer­
ke det? Det er et kunststykke som i hvert fall denne re­
gjeringen ikke klarer å få til.
Så må jeg si: Vi har ikke trukket noen konklusjoner.
Vi har de anbefalinger som har kommet fra en arbeids­
gruppe ute på høring. Så skal vi vurdere innspillene. Jeg
registrerer at noen som har synspunkter angående Hen­
ningsværboksen, anbefaler en annen tidsperiode enn det
som arbeidsgruppen gjør. La oss nå få vurdert alt dette,
også de anbefalinger som kommer fra den norsk­russiske
fiskerikommisjon og Reguleringsrådet. Da får det en sak­
lig og skikkelig behandling, ikke minst hos fiskerne og
kystbefolkningen.
S p ø r s m å l 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ås­
laug Haga til arbeids­ og administrasjonsministeren, vil
bli besvart av landbruksministeren som rette vedkom­
mende.
Åslaug Haga (Sp): Mitt spørsmål var ment å være til
og burde vært besvart av arbeids­ og administrasjonsmi­
nisteren, men jeg forstår at Regjeringen mener at det skal
besvares av landbruksministeren. Spørsmålet lyder som
følger:
«På Planteforsk i Ås (Fellesbygget) er 85 pst. av reno­
veringsprosjektet gjennomført. Manglende gjennomfø­
ring av det gjenstående innebærer økte kostnader, inef­
fektivt arbeid, forringelse av service til studenter/forske­
re, redusert mulighet til gjennomføring av kurs og uhold­
bare arbeidsforhold for de ansatte. Statsbygg har tilbudt å
forskuttere arbeidet. Regjeringen avslår. Prosjektgjen­
nomføring som dette setter både det offentlige og politi­
kere i et dårlig lys.
Hvorfor velger statsråden ikke å gripe inn?»
Statsråd Lars Sponheim: La meg først si at dette
bygget eies av Planteforsk under Landbruksdepartemen­
tet, og en eventuell bevilgning må komme fra landbruks­
ministeren og Landbruksdepartementet.
Dette renoveringsprosjektet av Planteforsks bygg i
Ås, det såkalte Fellesbygget, er delt i to faser. Første fase
omfatter laboratorier, kontorer, møterom osv. Den andre
fasen omfatter i hovedsak kantine og kjøkken, bibliotek
og administrasjonskontorer.
Landbruksdepartementet og Planteforsk var enige om
denne deling for å tilpasse prosjektet til den forutsatte
kostnadsramme for fase 1. Det lå til grunn at Statsbygg
hadde vurdert en slik deling i to atskilte faser som prak­
tisk mulig. Det var videre forutsatt at gjennomføring av
fase 2 var avhengig av egen behandling og bevilgning av
Stortinget senere.
Fase 1 av renoveringsprosjektet, som har en kostnads­
ramme på 135 mill. kr, ble forelagt og godkjent av Stor­
tinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet
for 2002. Dette arbeidet vil være gjennomført i løpet av
inneværende år.
Fase 2 av prosjektet, som av Statsbygg er kostnadsbe­
regnet til ca. 17 mill. kr, er ikke forelagt Stortinget, da
det ikke er funnet dekning for dette arbeidet innenfor
Landbruksdepartementets budsjettramme. Gjennomfø­
ringen av fase 2 kan ikke igangsettes uten at bevilgning
er vedtatt av Stortinget. Byggeprosjektet kan ut fra de
fastsatte bestemmelser ikke løses gjennom en ren for­
skuttering.

12. nov. -- Ordinær spørretime
2003 393
Det er selvsagt slik at en utsettelse av fase 2 i renove­
ringsprosjektet medfører visse problemer og en del eks­
tra kostnader. Det faglige arbeidet i bygget, herunder la­
boratorievirksomhet og undervisning, vil imidlertid fun­
gere tilfredsstillende når fase 1 er ferdig. Utsettelsen av
fase 2 innebærer at biblioteket må baseres på en midlerti­
dig løsning. Løsningen innebærer dårligere tilgjengelig­
het, men det er ikke slik at det ikke blir mulig å få tak i
det en trenger. Arbeidsmiljømessig er problemet med ut­
settelse av fase 2 i hovedsak at en vil mangle felles kanti­
ne og kjøkken i bygget. Som alternativ til å spise på kon­
torer og møterom vil personalet kunne benytte Land­
brukshøgskolens kantine i nærområdet.
Planteforsk er en forskningsinstitusjon som nå er un­
der omorganisering, med sikte på samordning i en ny
forskningsinstitusjon organisert som et eget selskap.
I St.prp. nr. 1 for 2003--2004, som er til behandling i
Stortinget, er det ikke avsatt midler til rehabilitering av
Fellesbygget fase 2 for 2004. Det er i proposisjonen sagt
at finansiering og gjennomføring vil bli vurdert i sam­
menheng med organisering av Planteforsk, NORSØK og
Jordforsk i en organisasjon. Det tas sikte på sammenslå­
ing av disse til ett selskap senest 1. januar 2005.
Åslaug Haga (Sp): Jeg er glad for at landbruksminis­
teren erkjenner at Planteforsk nå har store problemer,
men jeg kan ikke forstå denne saken på noen annen måte
enn at landbruksministeren ser sitt snitt til å spare 17--
18 mill. kr på statens vegne dersom Planteforsk, Jord­
forsk og NORSØK blir én organisasjon. Det er min les­
ning av situasjonen, og jeg syns at sparementaliteten i
Samarbeidsregjeringa har gått vel langt, tatt i betraktning
at situasjonen på Planteforsk er den landbruksministeren
sjøl erkjenner, nemlig uholdbare arbeidsforhold for man­
ge og ineffektivt arbeid.
Forstår landbruksministeren at de ansatte på Plante­
forsk, studenter og forskere, som er avhengige av bl.a.
det biblioteket som er pakket ned i kjelleren, anser denne
situasjonen som helt meningsløs?
Statsråd Lars Sponheim: Dette er en ganske klas­
sisk problemstilling. Det mangler penger til den siste
byggefasen. Det er et politisk spørsmål å prioritere hva
en skal bruke budsjettmidler til, og Regjeringen har ikke
funnet midler for 2004 til å prioritere de 17 mill. kr som
gjenstår til å gjennomføre fase 2.
Jeg sa i mitt svar at dette ikke medfører store proble­
mer, og jeg aksepterer ikke utsagnet om at jeg sier at det
her er store problemer. Det er det ikke. De er mulige å
løse i løpet av den tiden en måtte vente til neste fase kan
gjennomføres. Det er heller ikke Regjeringens plan å
spare dette beløpet på grunn av sammenslåingen. Det er
slik at sammenslåingen innen 1. januar 2004 gir mulig­
heter til å finansiere dette på andre måter enn ved ordi­
nære overføringer fra budsjettet.
Hvis dette er så alvorlig for representanten Haga, bur­
de midler til dette bygget vært foreslått i Senterpartiets
alternative budsjett. Vi har lett i dag, men har ikke klart å
finne disse pengene. Det var altså ikke viktigere å priori­
tere det.
Åslaug Haga (Sp): Disse pengene vil en finne innen­
for næringsbiten i vårt budsjett.
Jeg hadde i utgangspunktet bedt om svar på dette
spørsmålet fra arbeids­ og administrasjonsministeren,
fordi dette etter min oppfatning handler om dårlig offent­
lig planlegging, det handler om dårlig utnyttelse av of­
fentlige ressurser, og det handler om manglende respekt
for de ansattes arbeidsforhold. Vi har stilt spørsmål om
dette før, til arbeids­ og administrasjonsministeren, og
blitt møtt med en arrogant holdning hvor man nekter å
svare på spørsmålet ut fra de problemstillingene som vi
mener at dette reiser. Men jeg må få spørre: Forstår land­
bruksministeren at saker som dette setter det offentlige
og politikerne i et dårlig lys?
Statsråd Lars Sponheim: Det er slik i det praktiske
liv at en av og til må legge stein på stein, og en må skaffe
penger for å legge hver stein. Her var det slik at fase 1
var et isolert gjennomførbart prosjekt som nå snart vil
være gjennomført -- det var den vesentlige delen av kost­
naden. Så kan en ikke gjennomføre fase 2, og det var
Stortinget helt innforstått med da det fattet sine vedtak
om bevilgninger til fase 1 -- før en da skaffer penger til
fase 2. Det er et tradisjonelt budsjettspørsmål som hand­
ler om prioritering. Det fine er nå -- og som jeg tror gjør
at dette kan løses uten at vi må gjennom den type priori­
teringer -- at den omorganiseringen vi står overfor, betyr
at dette kan finansieres på andre måter, ganske enkelt ved
at den nye sammenslåtte enheten som vil komme, kan fi­
nansiere denne utvidelsen gjennom låneopptak og gjen­
nom den balansen de har i en ny enhet.
Jeg vil understreke at i det budsjettet som Åslaug
Haga har lagt fram på vegne av Senterpartiet, er ikke det­
te prosjektet som hun selv prioriterer veldig, nevnt med
ett ord, så langt vi har kunnet klare å finne.
S p ø r s m å l 9
John I. Alvheim (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
den ærede sosialministeren:
«En enslig mor i Oslo som har måttet slutte å jobbe,
og som har avbrutt sin videreutdannelse pga. sin kreft­
rammede gutt på ti år, får ikke økonomisk støtte til livs­
opphold i en for henne vanskelig livssituasjon.
Vil statsråden her gripe inn og sørge for at denne fa­
milien sikres økonomisk utkomme, slik at moren kan føl­
ge opp sitt alvorlig syke barn under en lengre behand­
lingsprosess?»
Statsråd Ingjerd Schou: Det er ingen tvil om at re­
presentanten Alvheim har rett i at dette er en fryktelig
vanskelig situasjon å komme i for en alenemor med et al­
vorlig sykt barn.
Regelverk og administrative rutiner skal ikke stå i
veien for å finne gode og ikke minst praktiske løsninger
når livskriser inntrer. Her har de involverte etatene en

12. nov. -- Ordinær spørretime 2003
394
klar veiledningsplikt, og det må til koordinering og sam­
arbeid slik at mennesker slipper å måtte fly fra dør til dør
uten at noen instanser tar ansvar. Vi ser ofte eksempler
på at det er et sterkt behov for å få til en bedre samord­
ning av trygdeetaten, Aetat og sosialtjenesten. Altfor
mange må gå i denne skytteltrafikken, fra dør til dør, for
å få hjelp til å løse sine problemer.
Vi kan imidlertid ikke vente med å løse konkrete sa­
ker til den aktuelle reformen er på plass. Departementet
har derfor allerede sørget for å ta kontakt med det lokale
trygdekontoret og sosialtjenesten i bydelen. Etter det jeg
erfarer, vil man i de involverte etater gå gjennom saken
på nytt og se hvilke muligheter som foreligger. Jeg er
opptatt av at det blir en slik dialog mellom de involverte
aktørene. Departementet vil derfor følge opp denne sa­
ken slik at vi kan være sikre på at de ansvarlige etatene
raskt kommer på banen og finner frem til en tilfredsstil­
lende løsning i samarbeid med moren.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker sosialministeren
for svaret, som jeg ser svært positivt på, og for at depar­
tementet allerede har tatt fatt i denne saken.
Denne enslige morens livssituasjon er dessverre et av
de mange tilfeller som ikke fanges opp av det velferds­
sikkerhetsnett som vi har, og som er veldig bra. Men vi
vil alltid finne tilfeller hvor regelverket ikke helt stem­
mer. Da mener jeg at i dette tilfellet burde de respektive
organer, spesielt sosialkontoret, i utgangspunktet brukt
hodet og hjertet i noe større grad enn de tydeligvis har
gjort her, for å hjelpe denne damen som utvilsomt er i en
særdeles vanskelig livssituasjon. Når man har alvorlig
sykdom i familien, i forhold til sitt eget barn (presidenten
klubber), og attpåtil ikke har penger til å kjøpe mat for,
da er situasjonen alvorlig, og da må også et sosialkontor
bruke hodet.
Vil sosialministeren forsikre meg om her og nå at sa­
ken blir fulgt opp, og at dette bringes på plass så raskt
som overhodet mulig (presidenten klubber), og i god tid
før jul? Så konkret må jeg være.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at tidsrammen
skal overholdes.
Statsråd Ingjerd Schou: Som jeg var inne på i mitt
svar til representanten, har vi i departementet allerede
vært i kontakt med trygdekontoret, nettopp for å forsikre
oss om at det vil bli tatt et initiativ til et møte mellom
partene. Det er berammet til i morgen allerede.
Så har jeg lyst til å si at i lov og forskrift er det veldig
tydelig understreket at disse tre berørte etatene det her er
snakk om, har et veiledningsansvar. De har også et koor­
dineringsansvar. Det betyr at hvis man ser at noe ikke hø­
rer inn under det man har ansvar for, har man plikt til å
koordinere og henvise og hjelpe til med å komme frem til
den rette instansen. Jeg synes også denne saken nettopp
underbygger behovet for en samordning av disse tre eta­
tene, for situasjoner kan oppstå også i fremtiden. Det ar­
beidet er Regjeringen godt i gang med. Det skjer veldig
mye på forsøkssiden ute i Kommune­Norge, så det er full
fart på det området. I forbindelse med det arbeidet er det
også nødvendig å ha en gjennomgang av ordningene.
Dette ligger litt frem i tid, men i denne konkrete saken er
jeg trygg på at de involverte parter engasjerer seg.
John I. Alvheim (FrP): Samordningen av disse eta­
tene er sosialministeren og jeg helt enige om, og det er
store forventninger stilt til det.
Men jeg vil i min siste kommentar gjerne påpeke det
umenneskelige kravet i denne situasjonen, at denne ensli­
ge moren får beskjed om å kvitte seg med bilen og skifte
bolig fordi den er for dyr. Bilen er jo særdeles viktig i en
slik situasjon -- man skal frakte gutten frem og tilbake, og
man skal også ha et sosialt liv -- så man er sikker på at
man kommer seg ut av huset. Litt mer medmenneskelig­
het i byråkratiet forventer jeg i denne type saker, og det
bør sosialministeren ved en gitt anledning gi melding
om.
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg føler meg trygg på at de
ulike aktørene vil tilstrebe å finne en hensiktsmessig løs­
ning. Jeg tror det er slik i all offentlig forvaltning at man
skal følge lov­ og regelverk og det som ligger der av for­
skrifter. Så er det innpakningen: Det handler alltid om en
god kommunikasjon, en god samtale og et varmt hjerte
-- og det tror jeg gjelder alle.
S p ø r s m å l 1 0
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål
til nærings­ og handelsministeren:
«Regjeringen følger ikke opp viktige stortingsvedtak
angående nettolønnsordninger i offshoreflåten og
10 mrd. kr i egenkapitaltilførsel til Statkraft. Dermed
skapes ny usikkerhet, med utflagging og arbeidsledige
sjøfolk i offshoreflåten som resultat. Statkraft mister ut­
viklingsmuligheter, og arbeidsplassene blir utrygge.
Hvorfor vil ikke Regjeringen respektere næringspoli­
tiske vedtak av stor betydning for skipsfarten, energisek­
toren og mange arbeidsplasser?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Regjeringen la frem
forslag til statsbudsjett 8. oktober i år. I budsjettet har vi
gitt en helhetlig behandling av spørsmål knyttet til ord­
ninger for sjøfolk. Vi har foreslått å bevilge til sammen
750 mill. kr til refusjonsordningen for sysselsetting av
sjøfolk. Det har ikke siden denne ordningen ble etablert,
vært lagt frem høyere forslag til bevilgning. Sammenlig­
ner en med 2001 er det faktisk mer enn det dobbelte. For
øvrig vil dette spørsmålet bli behandlet grundig i Regje­
ringens melding til Stortinget om skipsfartspolitikk våren
2004.
I budsjettforslaget som vi har lagt frem, er det riktig
som representanten Hedstrøm sier, at vi ikke har fulgt
opp alle stortingsvedtak som er fattet knyttet til dette. Det
vi la avgjørende vekt på i utformingen av forslag til stats­
budsjett, var at den skriftlige avtalen som regjeringsparti­
ene og Fremskrittspartiet har inngått i Stortinget, skulle
følges denne stortingsperioden. Det har vi da også gjort.

12. nov. -- Ordinær spørretime
2003 395
Når det gjelder Stortingets anmodningsvedtak vedrø­
rende Statkraft, har vi i St.prp. nr. 1 sagt at vi vil komme
tilbake til det i revidert nasjonalbudsjett. Jeg har gitt en
begrunnelse for hvorfor vi utsetter det til da. Det har å
gjøre med en del sentrale spørsmål knyttet til både pro­
sesser om strategi, kapitalstruktur, hjemfallsproblematik­
ken, konkurransen i kraftmarkedet -- det er tross alt en
aktør som sitter på 50 pst. av norsk vannkraft -- og ikke
minst ESAs holdning, slik at vi holder oss innenfor EØS­
regelverket.
Når det gjelder dette med å følge opp stortingsvedtak,
vil jeg generelt si at utgangspunktet i budsjetthandling
selvfølgelig er at anmodningsvedtak fra Stortinget skal
implementeres. Men det er også slik at Regjeringen har
en selvstendig mulighet til å invitere til andre vedtak,
andre begrunnede vedtak. Og så står det selvfølgelig
Stortinget fritt å fatte de vedtak man vil i budsjettproses­
sen.
Det er også slik at premissene for handlingsrommet til
Regjeringen i forhold til statsbudsjettet endres over tid.
Det påvirkes av mange ting, ikke minst av Stortinget selv
og hvilke andre vedtak man gjør.
Men jeg må si at når det gjelder premissene i forhold
til Statkraft, synes jeg det blir litt søkt når det snakkes om
å sette arbeidsplasser i Statkraft i fare -- det er 800 ansatte
der, og av den grunn skal en bevilge 10 milliarder kr. For
det første vil jeg gjerne si at det er ingen arbeidsplass i
Statkraft som er truet om egenkapitalen om seks måneder
er på dagens nivå, eller om den heves med 10 milliarder
kr. 10 milliarder kr er et beløp som det kreves en grundig
redegjørelse for, i hvert fall for at Regjeringen skal gå
god for det og nedfelle det i St.prp. nr. 1.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Når det gjelder sjøfolk, ble det 27. februar inneværen­
de år vedtatt en nettolønnsordning for offshore­ og sup­
plyflåten. Den ble innført, men er nå redusert til en se­
kunda ordning av Regjeringen, en refusjonsordning på
19 pst. Sjømannsorganisasjonene har nå hatt helsides an­
nonser der de signaliserer konsekvensene. Det er forres­
ten 25. gang det har skjedd en svekkelse for skipsfarten
siden Stortinget fikk presentert den forrige meldingen
om skipsfartspolitikken. Det er altså veldig usikre for­
hold, og de signaliserer da også usikkerhet, utflagging og
i ytterste konsekvens tap av 15 000 arbeidsplasser.
Når det gjelder Statkraft, er det store problemer fordi
selskapet har blitt svinebundet. Det tappes ut 95 pst. i ut­
bytte. Hvis man regner med korreksjonsskatten, er vi
faktisk oppe i nesten 98 pst., og det kan ikke være hand­
lekraftig. Hvorfor vil Regjeringen ha andre rammebetin­
gelser enn for skipsfarten og viktige energiselskaper som
er statlig eid utenfor Norges grenser?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: For det første må jeg si
til karakteristikken av de vedtak som er fattet, «svinebun­
det», som representanten Hedstrøm kaller det, at det er
Stortinget som da har «svinebundet» Statkraft -- det er i
denne salen utbyttet fastsettes.
Når det er sagt, er det slik at Stortinget ofte har fastsatt
utbytte som har vært ganske stort. Også i proposisjonen
for neste år antyder vi et nivå på 95 pst. Men for å avkla­
re en mulig misforståelse som har versert i det siste knyt­
tet til det forhold at Statkraft er inne i en periode hvor
man muligens kommer til å konsolidere og foreta salg av
aktiva osv., er det Regjeringens hensikt å ha et utbytte på
95 pst. på den ordinære driften, og ikke på ekstraordinæ­
re inntekter som vil utløses gjennom at man foretar en
konsolidering ved at man selger andre andeler, som vil
gjøre at man får bokført verdier som er mindre enn salgs­
gevinsten, og altså realisere gevinst.
Øystein Hedstrøm (FrP): Det var jo en gledelig ny­
het at man i hvert fall nå signaliserer dette, og jeg regner
med at man informerer Statkraft så snart som mulig. Stat­
krafts forretningsstrategi er å utvikle virksomheten, slik
at det kan bli et ledende selskap i Norden og ha stor be­
tydning i Nord­Europa. Da kan man få frigitt ressurser
uten at Regjeringen ønsker å ta utbytte på den biten. Det
kan dreie seg om mange milliarder.
Så til EØS­avtalen, som har vært påberopt av Regje­
ringen når det gjelder denne egenkapitaltilførselen. Jeg
har luftet dette i mange miljøer, og de er hoderystende til
at man påberoper seg EØS­avtalen for å gå imot en egen­
kapitaltilførsel på 10 milliarder kr, som Stortinget har
vedtatt. Hvordan kan statsråden forsvare dette når stort
sett alle miljøer er hoderystende til det, og vi har statlige
selskaper i Europa der man har en slik politikk overfor
selskapet, f.eks. EdF og Vattenfall?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Når det gjelder hode­
rysting, vil det ikke undre meg om det også er en betyde­
lig grad av hoderysting knyttet til det faktum at man fore­
tar bevilgning av 10 milliarder kr i egenkapitaltilførsel
uten at man har en etter mitt skjønn grundig vurdering av
alle sakens sider, herunder EØS­perspektivet. Som man
roper i skogen, får man svar på disse spørsmålene, ofte.
Jeg tror imidlertid det vil være klokt at vi også på det om­
rådet går helt til veis ende for å unngå å komme opp i den
samme problematikken som vi har vært i i nesten alle de
statsselskap som er blitt delprivatisert eller helprivatisert,
ved at vi har fått innvendinger fra andre, konkurrerende
aktører i bransjen, som har oppfattet det slik at man har
fått en gavepakke i utgangspunktet før eventuell delpri­
vatisering.
Nå er det ikke slik at det er nær forestående delprivati­
sering. Som eierskapsmeldingen anviste, har vi åpnet for
industrielle løsninger. Det vil alltid være prosesser på sli­
ke ting og vurderinger av mulige industrielle løsninger. I
en slik sammenheng er det viktig å ha full sikkerhet for at
den egenkapitalen man har tilført, er klarert i forhold til
det EØS­regelverket vi har.
-- President, klokka går ikke! Det tyder på at jeg kan få
lov til å holde på en stund til.
Presidenten: Det tyder på at statsråden har fått litt eks­
tra tid!

12. nov. -- Ordinær spørretime 2003
396
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Takk for det, presi­
dent!
S p ø r s m å l 1 1
Odd Holten (KrF): Jeg har gleden av å stille følgen­
de spørsmål til samferdselsministeren:
«E6 gjennom Østfold er belastet med svært mange
ulykker. Med bakgrunn i statsrådens uttalelse om forsert
framdrift av anleggsarbeidene på E6 i Østfold, gjengitt i
østfoldavisene, anmoder jeg om statsrådens vurdering av
følgende: Kan en slik forsering gjennomføres innen 2007
for dermed å kunne redusere antall skadde og drepte på
denne veien?»
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg har som samferd­
selsminister engasjert meg sterkt i å sikre raskere utbyg­
ging av nettopp E6 gjennom Østfold. Det er nødvendig
spesielt ut fra trafikksikkerhetshensyn, men også ut fra
den svært store betydningen vegen har for næringslivet
over hele landet. Derfor la Regjeringen våren 2002 fram
planer for forsert framdrift av utbyggingen av E6 gjen­
nom Østfold, noe Stortinget sluttet seg til.
Dermed kan det tas sikte på at E6 gjennom Østfold og
videre fram til Oslo skal stå ferdig som sammenheng­
ende motorveg i løpet av 2009. Vesentlige deler av strek­
ningen vil stå ferdig allerede i 2005, og Regjeringen har i
statsbudsjettet for 2004 foreslått nok midler til å sikre en
slik framdrift. Videre framdrift er avhengig både av at en
framskynder bruk av statlige midler og bompengelån ut­
over det som ligger i handlingsprogrammet for perioden
2002--2011, og lokal vilje til å øke takstene i nåværende
bompengeordning for Østfoldpakka.
Jeg er nylig gjort kjent med at det lokalt arbeides med
planer for å forsere ferdigstillelsen til 2007. En ytterlige­
re forsering til 2007 vil være avhengig av framdrift i
planarbeidet og forutsette større endringer i finansierings­
opplegget.
Jeg er i utgangspunktet positiv til at det arbeides med
muligheten for tidligere ferdigstillelse av E6 gjennom
Østfold enn 2009, og at Vegdirektoratet vurderer disse
planene nærmere. Det må imidlertid tas hensyn til at for­
sert utbygging av E6 ikke går på bekostning av utbyggin­
gen av E18 gjennom Østfold. Regjeringen vil komme til­
bake til opplegget for videre framdrift av E6­utbyggin­
gen gjennom Østfold i stortingsmeldingen om Nasjonal
transportplan 2006­2015, som legges fram i vårsesjonen
2004.
Odd Holten (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg har ingen vanskeligheter med å gi statsråden stor
honnør for den aktive holdning som har vært vist når det
gjelder de meget viktige veiene E6 og E18 gjennom Øst­
fold. Det har vært vist vilje og ikke minst evne til å få
opp et tempo som er til stor nytte for denne regionen. Jeg
er også svært glad for at vi nå kan konstatere at det ligger
til grunn for 2004 også -- så langt i budsjettbehandlingen
her i Stortinget er muligheten til stede for at tempoet og
arbeidet kan videreføres. Da synes det som om det er
grunnlag for at jeg kan trekke den konklusjon, ut fra det
Sarpsborg Arbeiderblad antok i sitt spørsmål, at statsrå­
den vil ha full framdrift i denne saken i 2006.
Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg sa i mitt svar,
er jeg opptatt av at vi skal finne en rask løsning for E6.
Vi har allerede fått framskyndet dette med flere år, og vi
kan i utgangspunktet uansett ha en ferdig firefelts veg i
2009, hvilket er en viktig framskynding i forhold til de
tidligere planene. Som jeg har sagt, er jeg positiv til å se
på muligheter for å forsere ytterligere -- i den grad det er
mulig. Det er viktig at denne vegen har en god standard,
både av hensyn til dem som bor der, næringslivet som
trafikkerer der, og ikke minst alle dem som er utsatt for
ulykker, som det dessverre er altfor mange av.
Odd Holten (KrF): Jeg takker igjen for svaret. På
slutten av første svar gikk det vel også fram at statsråden
hadde stor forståelse for at begge disse veiene, både E6­
og E18­utbyggingen, nå må ses i en sammenheng ut fra
den viktigheten de har, og den store ulykkesfrekvens som
er. Da forstår jeg det slik at det som er statsrådens hen­
sikt, er i størst mulig grad å parallellføre begge disse vei­
prosjektene til beste for trafikanter og næringsliv.
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er spesielt opptatt
av at en eventuell ytterligere forsering av utbygging av
E6 ikke skal bidra til forsinkelser på E18. Jeg er opptatt
av at vi skal ha et høyt tempo når det gjelder utbygging
av begge vegene, og at vi eventuelt kan komme fram til
en forsering uten at det skal gå ut over den andre.
S p ø r s m å l 1 2
Bjørgulv Froyn (A): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«I St.meld. nr. 18 for 2002­2003 meddeler Samferd­
selsdepartementet at 450 MHz­frekvensene skal utlyses
og tildeles i løpet av 2003. Disse frekvensressursene er
pga. lave frekvenser spesielt egnet til å oppnå geografisk
dekning i trafikksvake områder. CDMA 2000 er en mu­
lig arvtaker for NMT 450­nettet som slås av neste år.
CDMA 2000 er en standardisert 3G­teknologi, og et
CDMA 2000­nett i 450 MHz­båndet vil gi et landsdek­
kende nett.
Vil statsråden sørge for en snarlig utlysing av 450
MHz­frekvensene?»
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil vise til nettopp
St.meld. nr. 18 for 2002­2003, der det heter at departe­
mentet i samarbeid med Post­ og teletilsynet tar «sikte
på» å utlyse tillatelse til bruk av frekvenser i 450 MHz­
båndet i løpet av 2003. Jeg kan forsikre om at det arbei­
des i departementet og i Post­ og teletilsynet med å legge
til rette for en snarlig utlysing.
Bjørgulv Froyn (A): Når jeg tar opp spørsmålet i
denne form, er det fordi det skjer en relativt hurtig utvik­
ling på dette området. I ulike fagmiljøer har man regist­

12. nov. -- Ordinær spørretime
2003 397
rert at CDMA 2000 har en svært stor kapasitet på 450
MHz­frekvensene, noe som gir grunnlag for å gjennom­
føre dette, og jeg siterer det som var tilsynets konklusjo­
ner i St.meld. nr. 18: «Frekvensene bør lyses ut som en
samlet blokk i løpet av 2003.» Vi skriver i dag november
2003, og i bransjen er det ingen som hører noe om hvilke
tidsplaner departementet har. Det ville være interessant
med tanke på alt som skjer innenfor dette feltet, å vite
mer om hvordan man kan inkludere også denne delen av
teknologien, med tanke på å få et landsdekkende bred­
båndsnett.
Statsråd Torild Skogsholm: Det er nettopp det sam­
me tilsynet som det her refereres til, som sitter med ho­
vedparten av det arbeidet som nå pågår med å forberede
utlysingen av disse frekvensene. Så vil jeg minne om at
dette er et parallelt nett til det nettet som er bygd ut i 900­
båndet og i 1 800­båndet. Fordelen med de frekvensene
vi snakker om her, er nettopp at de rekker lenger. Jeg er
interessert i at vi skal få tatt disse i bruk, og at vi skal få
tatt dem i bruk på en slik måte at samfunnet er tjent med
at vi også har et nett nettopp i dette frekvensbåndet. Dette
arbeidet pågår som sagt både i tilsynet og i departemen­
tet, og vi tar fortsatt sikte på en snarlig utlysing av disse
frekvensene.
Bjørgulv Froyn (A): Det er ikke jeg som har formu­
lert målsettingen «i løpet av 2003». Det er både tilsyn og
departement som selv har formulert det. Det som er det
viktige i denne sammenheng, og det kan kanskje statsrå­
den svare konkret på, er at statsråden også ser potensialet
i samordning mellom de tre ulike nettene CDMA 2000,
UMTS og GSM, for å få et landsdekkende nett.
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg mener også det er
viktig å se utbyggingene i sammenheng. Som kjent har vi
ikke tatt i bruk UMTS­nettet ennå, og vi har flere paral­
lelle nett. Det foregår stor nettutbygging i vårt land, og
det er mye forskjellig teknologi som tas i bruk. Jeg er
også opptatt av at vi kan ta i bruk disse teknologiene i en
og samme type terminal for brukerne, og derfor er det
viktig at vi ser flere aspekter enn bare frekvensbåndet når
vi lyser ut dette. Dette gjør vi fordi innbyggerne i vårt
land skal ha nytte av det tilbudet som vil komme i dette
frekvensbåndet.
S p ø r s m å l 1 3
Arne Sortevik (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
samferdselsministeren:
«Gjennom St.prp. nr. 76 for 2001­2002 om Bergens­
programmet er det gjort vedtak om rett til innkreving av
bompenger til delvis bompengefinansiering av program­
met. Vegdirektoratet har fått fullmakt til å inngå avtale
med bompengeselskapet og fastsette regler for finansier­
ingsordningen.
Hvordan sikres det at utvidelsen og forlengelsen av
mer enn 15 år med bompenger i Bergen ikke får urimeli­
ge utslag for beboere generelt, samt for nærings­ og nyt­
tetrafikk når bil brukes hyppig gjennom arbeidsdagen og
døgnet for øvrig?»
Statsråd Torild Skogsholm: I Bergen har man hatt
en omfattende lokal prosess i forkant av Stortingets be­
handling av St.prp. nr. 76 for 2001­2002. Blant annet har
bystyret i Bergen den 27. november 2000 gjort vedtak
om antall bomstasjoner, at elektronisk betalingssystem
innføres så snart det er praktisk mulig, og at gjeldende
takstretningslinjer legges til grunn for fastsetting av
takstsystemet. Disse prinsippene har Stortinget sluttet
seg til ved behandling av St.prp. nr. 76 for 2001­2002.
Det er riktig, som representanten Sortevik påpeker, at
Vegdirektoratet har fått fullmakt til å inngå avtale med
bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for fi­
nansieringsordningen. Bompengeavtalen er en sak
mellom Vegdirektoratet og Bergen bompengeselskap
AS. Vegdirektoratet har også ansvar for fastsettelse av
takst­ og rabattsystem for bompengeordningen i Bergen.
Dette skjer etter søknad fra bompengeselskapet og med
anbefaling fra regionvegsjefen. Vedtaket gjøres i sam­
svar med føringer gitt i Stortingets behandling av St.prp.
nr. 76 for 2001­2002 og i samsvar med retningslinjene
som også bygger på prinsipper som Stortinget har sluttet
seg til.
Statens vegvesen har i brev av 3. oktober oversendt
forslag om takstvedtak til Bergen kommune og Horda­
land fylkeskommune for uttalelse. Vegdirektoratet av­
venter disse uttalelsene før de endelige takstvedtakene
blir fattet, hvor spørsmålsstillingen til representanten
Sortevik blir vurdert.
Arne Sortevik (FrP): Foreløpig ser det ut som om
prinsippene i gjeldende takstsystem ikke følges. Oppleg­
get som er skissert, omfatter en ny prissetting der det skal
betales på alle ukedager og til alle døgnets tider. Bilbru­
kere som bare har marginal bruk av veianlegget innenfor
ringen, må betale full pris fordi det ikke finnes alternativ
kjørevei. Bilbrukere som kjører mye i forbindelse med
yrke og/ eller næring i løpet av døgnets 24 timer, må be­
tale en kraftig avgiftsøkning, som derved både truer ar­
beidsplasser og virker sterkt prisdrivende.
Bør ikke departementet gjennom Vegdirektoratet fast­
sette regler som forhindrer klart uheldige virkninger?
Statsråd Torild Skogsholm: Et viktig prinsipp i
takstretningslinjene er at alle trafikantgruppene som har
nytte av bompengeprosjektet, bør betale bompenger. Det
vil likevel være slik at noen vil kunne bli påført en større
byrde i form av bompenger enn andre. I takstretningslin­
jene er det tatt høyde for å kunne tilpasse takstsystemet
for å få til et mest mulig rettferdig og forståelig system.
Dette kan gjøres gjennom rabattstruktur, gjennom fritak
for spesielle trafikantgrupper som rutebusser, elbiler, for­
flytningshemmede m.m., tak på antall passeringer pr.
måned, fellesabonnement osv. Et annet prinsipp er at
takst­ og rabattsystemet skal være mest mulig enkelt og
standardisert.
Dette er prinsipper som Stortinget har forholdt seg til.

12. nov. -- Ordinær spørretime 2003
398
Arne Sortevik (FrP): Det er slik at lokale myndighe­
ter må forelegge sine bompengeprosjekter for Stortinget
for godkjenning. Det er også gjort i dette tilfellet. Men
innbyggerne lokalt er ikke spurt. Nettopp på den bak­
grunn, bør ikke departementet føle et særlig ansvar for å
sikre at betalingsregler i slike system konstrueres på en
slik måte at man unngår at grådighet fra lokale, ivrige
bompengeinnkrevende politikere slår ut til ugunst for
brukerne?
Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg svarte i stad,
ligger det muligheter for å justere takst­ og rabattsyste­
met ut fra helt spesielle lokale forhold. Det er slik at det
gjerne er innbyggerne i Bergen som har stor nytte av at
man får gjennomført Bergensprogrammet. Derfor er det
ikke urimelig at nettopp innbyggerne i Bergen er med på
å bidra til dette. Dette har det vært lokal politisk enighet
om, og med det demokratiske systemet som vi har, er det
det vi har å støtte oss på i fortsettelsen i forhold til denne
typen prosjekter.
E l i s a b e t h R ø b e k k N ø r v e hadde her
overtatt presidentplassen.
S p ø r s m å l 1 4
Olav Akselsen (A): «Samferdselsdepartementet har
gitt ferjekonsesjon til den danske Mols­linjen på strek­
ninga Bergen--Stavanger. Det er fyrste gong eit utan­
landsk selskap får konsesjon for ei innanlandsk ferje­
strekning. Danmark har innført nettolønn for alle sjøfolk,
noko som gir langt lågare kostnader enn det norske ferje­
rederi har.
Vil alle norske innanriksferjer no bli utsette for kon­
kurranse frå utanlandske selskap med utanlandske ar­
beidsvilkår?»
Statsråd Torild Skogsholm: Innenfor sjøfartsområ­
det ble rådsforordning EF 3577/92 om retten til å yte sjø­
transporttjenester innenfor medlemsstatene, dvs. maritim
kabotasje, gjennomført i norsk rett i 1998. Denne råds­
forordningen gir alle skip under EØS­flagg rett til å
transportere passasjerer og/eller gods mellom havner i
hvert av de andre EØS­landene.
En viktig side av forordningen og innlemming av den­
ne i EØS­avtalen er at den gir norsk skipsfart adgang til å
yte tjenester i det indre marked, dvs. i EØS­området.
For den delen av skipsfarten som krever særskilt løy­
ve etter yrkestransportloven, nemlig innenlandske rute­
gående passasjerfartøy, herunder ferjer, må løyveordnin­
gen derfor praktiseres i overensstemmelse med nevnte
kabotasjeforordning i EØS­regelverket.
I likhet med andre former for sjøtransport innenlands
vil også innenlandsk transport i rute være åpen for delta­
kelse fra rederier fra andre EØS­land.
Rederier fra ulike land i EØS­området kan ha ulike
konkurransevilkår. Så lenge skatte­ og støtteordninger er
innenfor rammen av det som er tillatt etter EØS­avtalen,
kan ikke slike ulikheter i seg selv begrunne avvisning av
utenlandske rederier.
Jeg forutsetter at de skatte­ og støtteordninger som
måtte berøre Mols­linjen, er forenlige med EØS­regel­
verket, og jeg vil i god tid før ruten skal starte opp, for­
sikre meg om at dette er tilfellet.
For øvrig er de utenlandske rederier underlagt de sam­
me krav til sikkerhet og vilkår for løyvet som norske re­
derier. Dette gjelder bestemmelser om sjødyktighet og
kvalifikasjonskrav for mannskap, herunder krav til
språkkunnskaper.
Olav Akselsen (A): Eg takkar for svaret. Eg tolkar
dette som eit ja på mitt spørsmål.
Denne saka er ei veldig spesiell sak, for det er første
gongen i noregshistoria at ein har fått to konsesjonar på
same strekninga, altså ein parallellkonsesjon. Dette har
skjedd utan at det har vore nokon som helst politisk de­
batt, iallfall har ikkje Stortinget hatt moglegheit til å ha
ein slik. Det har dramatisk endra rammevilkåra for dei
som driv med frakting på dette området. Eg kunne ei­
gentleg tenkt meg å spørja vidare om det er slik at ein no
på eit prinsipielt grunnlag har innført fri konkurranse på
alle dei ferjestrekningane i Noreg som vil bli lyste ut på
konsesjon.
Statsråd Torild Skogsholm: Vi vil fra vår side ha
som politikk at vi ønsker konkurranse på de ulike ferje­
strekningene -- på riksvegsamband vel å merke, som er
det som staten har ansvaret for -- fordi vi tror at det er en
gevinst å hente gjennom det.
Det er ikke ny løyvepolitikk å tildele parallellkonse­
sjoner for innenriks passasjertransport, ettersom vi bl.a.
har flere eksempler på slike parallellkonsesjoner når det
gjelder fylkesgrensekryssende ekspressbusser. Med and­
re ord er det ikke ny politikk at vi har denne typen paral­
lelle løsninger.
På spørsmålet om det er en politikk fra Regjeringens
side å ha konkurranse på ferjer, er svaret ja. I hovedsak
vil det være politikken vår, fordi vi tror at vi har en ge­
vinst å hente gjennom det.
Olav Akselsen (A): Det er første gong at ein har pa­
rallellkonsesjon på ferjedrift i Noreg. Det er slik at Re­
gjeringa har gjort endringar i lova om arbeids­ og opp­
haldsløyve og sagt at det ikkje skal gjelda for utanlandsk
arbeidskraft på båtar. Det vil jo i teorien seia at det kan
vera ukrainske sjøfolk eller sjøfolk frå Kviterussland
som etter denne nye politikken vil bemanna norske fer­
jer. Dersom den politikken som her blei skissert frå Re­
gjeringa si side, fører fram, vil det bety at det blir ar­
beidskraft med heilt andre løns­ og arbeidsvilkår enn det
som er tilfellet i Noreg. I ein del tilfelle er det reiarlag
som får støtte frå sin stat, altså flaggstaten, til å gje an­
bod. Dette vil etter mitt syn i praksis seia at i framtida
blir det totalt umogleg for norske ferjer, med dei konkur­
ransevilkåra som dei har i dag, å vinna konkurranse i
Noreg. Ser statsråden det som eit problem?

12. nov. -- Ordinær spørretime
2003 399
Statsråd Torild Skogsholm: Det som er viktig for
meg i forbindelse med disse ferjesambandene, er at vi har
sikre fartøy, og at vi har mannskap som er egnet til å ta
på seg det ansvaret det er å jobbe på slike fartøy. Det må
ligge kvalifikasjonskrav til mannskapet. Det ligger som
et viktig grunnlag for all denne transporten. I tillegg vil
det være krav til språkkunnskaper. Derfor er jeg ikke
redd for at vi ikke kommer til å ha mannskap på ferjer i
Norge som ikke ivaretar dette. De kravene som vi setter,
går på at man skal følge det regelverket som er i forhold
til EØS, i forhold til sikkerhet, i forhold til den kvalitet
som de reisende bør bli møtt med på båtene. Det vil si at
de møter et mannskap som bl.a. kan norsk.
S p ø r s m å l 1 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Ingrid I. Opedal til kommunal­ og regionalministeren, vil
bli besvart av miljøvernministeren på vegne av kommu­
nal­ og regionalministeren. Spørsmålet vil bli tatt opp av
representanten Karin Andersen.
Karin Andersen (SV): Jeg skal forsøke på nynorsk:
«I samband med omlegging av differensiert arbeids­
gjevaravgift frå nyttår krev dei 14 kommunane som fekk
auka avgift i 2000, full kompensasjon for same tidsrom
som dei andre kommunane no er sikra, t.d. ved at doku­
mentert underkompensasjon vert fordelt over fire år. For
næringslivet ber ein om at reglane for bagatellmessig
støtte også skal gjelda for desse.
Har statsråden forståing for desse krava, og er ho vil­
lig til å revurdera framlegget frå Regjeringa ved endeleg
behandling av statsbudsjettet?»
Statsråd Børge Brende: Først vil jeg gi representan­
ten Andersen en kompliment for å være bedre i sin ny­
norskfremføring enn hva jeg var her for noen uker siden.
Så til svaret: Det at 14 kommuner fikk høyere arbeids­
giveravgift fra år 2000, skyldtes at kommunene ifølge
daværende regjering ikke lenger tilfredsstilte kravene til
å ligge innenfor det geografiske området for differensiert
arbeidsgiveravgift. Ved justeringen ble det tatt hensyn til
EØS­reglene for regional­ og transportstøtte og ESAs
tidligere vedtak. For å få inn nye og mer vanskeligstilte
kommuner måtte en foreta en prioritering mellom kom­
muner. Endringen i satsen var begrenset, fra 10,6 pst. til
14,1 pst., i de kommunene som fikk endret sats.
Norsk institutt for by­ og regionforskning har overvå­
ket utviklingen i disse aktuelle kommunene også. Den
siste rapporten fanger opp utviklingen frem til utgangen
av 2002. Hovedinntrykket er at det er vanskelig å peke på
klare forskjeller i utviklingen i de 14 kommunene i for­
hold til andre sammenliknbare kommuner.
Situasjonen for de 14 kommunene kan ikke sammen­
liknes med den situasjonen vi nå er i, hvor det er endrede
krav fra ESA om å avvikle dagens ordning som medfører
at 235 kommuner fra 2004 kompenseres gjennom ulike
tiltak.
Situasjonen kan heller ikke sammenliknes med den
kompensasjonen som fra 2000 ble gitt til bestemte områ­
der i form av eget verftsprogram og ekstra infrastruktur­
tiltak. Disse midlene ble satt inn som følge av at spesielle
bransjer måtte holdes utenfor ordningen, ikke fordi situa­
sjonen i de aktuelle kommunene tilsa det.
På denne bakgrunn har jeg vanskelig for å følge opp
kravet fra de 14 kommunene. På den annen side hadde
kommunene ved endringene i 2000 kort frist til å tilpasse
seg en situasjon med høyere avgift. Etter mitt syn var det
derfor ganske rimelig med noe kompensasjon, men den­
ne overgangsfasen er nå over.
I lys av det som er sagt så langt, har ikke Regjeringen,
som også representanten er kjent med, foreslått ytterlige­
re midler til de 14 kommunene videreført i statsbudsjettet
for 2004.
Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret og fort­
setter på bokmål.
Jeg skal ikke gå i detalj i denne saken, fordi jeg vet at
miljøvernministeren nødvendigvis ikke kan gjøre det.
Men når det gjelder de kravene som ble stilt til disse 14
kommunene, er det vel grunn til å sette noen spørsmåls­
tegn ved de kriteriene som lå til grunn -- men la nå det
ligge.
Regjeringen har sjøl i behandlingen av bortfallet av
den differensierte arbeidsgiveravgiften nå tatt politiske
initiativ til å se bort fra noe av regelverket og søkt om
unntak f.eks. når det gjelder transportstøtte for fire kom­
muner i Møre og Romsdal som ligger utenfor det geogra­
fiske området, fordi man mente det var nødvendig. Ser
ikke statsråden at det er mulig å ta et politisk initiativ der
man ønsker å komme dem i møte som er rammet av brå
avgiftsøkninger som dette, på en bedre måte enn det man
har gjort til nå? For det er vitterlig sånn at det er noen kri­
terier på et ark som har avgjort bestemmelsen, og ikke en
konkret vurdering av situasjonen i de enkelte kommune­
ne.
Statsråd Børge Brende: Da Stortinget i 2000 endret
satsene for 2001, var det med den begrunnelse at 14 av
disse kommunene ikke tilfredsstilte kravene for å ha la­
vere arbeidsgiversats. Det kunne være på grunn av næ­
ringssvakhet o.l. Så ble en del kommuner som da hadde
problemer, tatt inn i ordningen i stedet. Men på grunn av
at denne endringen ikke skulle bli for brå da en endret ar­
beidsgiveravgiften fra ca. 10 pst. opp til 14 pst., ble det
satt i gang en overgangsordning. Den utløper nå. Så har
man satt NIBR til å overvåke utviklingene i disse kom­
munene. Som jeg har presisert, kan man vanskelig peke
på klare forskjeller i utviklingen i disse 14 kommunene.
Som jeg også har understreket, har Regjeringen ikke lagt
opp til en videreføring for 2004. Og nå ligger budsjettet
til handsaming i Stortinget.
Karin Andersen (SV): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg sitter med grunnlagsmaterialet for disse kommu­
nene den gangen. Jeg kan ikke gå i detalj og diskutere

12. nov. -- Ordinær spørretime
Trykt 26/11 2003
2003
400
det, men det er grunn til å sette spørsmålstegn ved noe av
tallgrunnlaget.
Men jeg vil igjen spørre statsråden på politisk grunn­
lag: Når man opplever slike store endringer, som man
også gjør i dag, ser ikke statsråden at det kan være grunn
til i hvert fall å gå inn med de politiske virkemidlene vi
kan bruke? Det går på f.eks. å godtgjøre kommunesek­
toren, legge større summer inn i bevilgninger til nærings­
utvikling eller gi indirekte støtte til næringslivet på en
sterkere måte enn det Regjeringen har gjort til nå. Det er
et forsøk på å få Regjeringen til å se at det både kan være
en mulig måte å dempe den verste vanskeligheten på for
de berørte områdene og et direkte håndslag til de bedrif­
tene som er i dette området. For det er ikke noen tvil om
at en bedret kommuneøkonomi, eller at kommunene og
fylkeskommunene har større midler til rådighet for regio­
nal utvikling, vil være en stor fordel for bedriftene i Di­
strikts­Norge.
Statsråd Børge Brende: Det Regjeringen har gjort,
er å følge opp premissene fra Stortinget, også da man fat­
tet dette vedtaket i 2000. Disse kommunene tilfredsstilte
ikke lenger ESAs krav og fikk da en høyere arbeidsgiver­
avgift. Men man laget en overgangsordning, man evalu­
erte virkningene av den økte arbeidsgiveravgiften for be­
driftene i disse kommunene, og konkluderte da forsk­
ningsmessig med at det ikke er store endringer i disse
kommunene. Så hvis man skal bruke mer ressurser her,
får man vurdere det helhetlig.
Når det gjelder Regjeringens opplegg for kommune­
sektoren til neste år, tror jeg man skal gå ganske langt til­
bake for å finne et så helhetlig og godt opplegg for kom­
munesektoren. Men når det gjelder de fylkeskommunale
midlene som representanten tar opp, er det klart at det er
opp til hver fylkeskommune å vurdere om noen av disse
14 kommunene skal tilgodeses med ekstra støtte gjen­
nom de midlene de har til disposisjon.
S p ø r s m å l 1 6
Fra representanten Oddbjørg Ausdal Starrfelt til kom­
munal­ og regionalministeren:
«Mange asylsøkjarar oppheld seg i Noreg i mange år
utan endeleg å få avgjort sin søknad om asyl eller opp­
hald på humanitært grunnlag. Andre får avslag, men har
ikkje noko land å reisa heim til. Det kan ta lang tid
mellom negativt vedtak og utsending. Nokon får mel­
lombels arbeidsløyve medan dei ventar på avgjerd eller
utsending, andre ikkje.
Kva kriterium ligg til grunn for innvilging/avslag på
mellombels arbeidsløyve for personar i slike situasjo­
nar?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 1 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Signe Øye til kommunal­ og regionalministeren, vil bli
besvart av miljøvernministeren på vegne på kommunal­
og regionalministeren.
Signe Øye (A): Jeg har følgende spørsmål til miljø­
vernministeren, som skal svare på vegne av kommunal­
og regionalministeren;
«I januar kom en ung kvinne fra Kenya til Norge på
turistvisum. Her møtte hun en mann fra Gjøvik som hun
forelsket seg i, og de forlovet seg. I midten av mars måtte
hun reise ut av landet pga. at turistvisumet utløp. I Kenya
søkte kvinnen om nytt turistvisum 30. april. 20. mai ble
saken registrert hos UDI. Først den 10. september ble sa­
ken videresendt til Sarpsborg politikammer hvor nødven­
dig intervju skulle foretas.
Er statsråden fornøyd med at saksbehandlingen i UDI
tar så lang tid, og hva vil hun gjøre med dette?»
Statsråd Børge Brende: Som representanten er kjent
med, blander ikke kommunalminister Solberg seg opp i
enkeltsaker. Jeg vil derfor heller ikke i hennes sted kom­
mentere denne konkrete saken spesielt. Jeg vil imidlertid
kommentere situasjonen når det gjelder saksbehandlings­
tiden generelt, og de tiltak som nå er satt i verk for å få
kontroll over situasjonen.
Antallet ubehandlede oppholdssaker i Utlendingsdi­
rektoratet var i sommer flere enn dobbelt så mange som
sommeren 2002. En stor andel av disse sakene er stats­
borgersaker, men saksbehandlingen er også i andre ty­
per oppholdssaker for lang. Innføring av det nye data­
systemet for utlendingsforvaltningen har bidratt til en
økning i saksbehandlingstiden og til opparbeidelse av
restanser.
På den bakgrunnen bad kommunalministeren Utlen­
dingsdirektoratet rett over sommeren om en plan for ned­
bygging av restanser. Utlendingsdirektoratet jobber nå
etter denne planen for å redusere saksbehandlingstiden
for oppholdssaker, herunder visumsaker. I tillegg er ar­
beidet med oppholdssaker i Utlendingsdirektoratet nylig
omorganisert med sikte på en effektivisering.
Disse opplysningene har kommunalministeren fått fra
Utlendingsdirektoratet, og de viser i tillegg at utviklingen
nå er på rett vei.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er kjent med at statsråden ikke kan behandle en­
keltsaker, men likevel er det viktig å sette et bilde på
det som nå er i ferd med å skje i forhold til den lange
saksbehandlingstiden i UDI. UDI opplyste jo denne
kvinnen om at hun kunne søke om nytt visum fra
Kenya, og at saksbehandlingstiden ville ta omtrent to
måneder. Nå er det altså gått over seks måneder. Det er
jo ikke slik at UDI ikke visste at de hadde fått et nytt
saksbehandlingssystem som sannsynligvis ville gjøre at
saksbehandlingstiden gikk opp, så dette er mer ren feil­
informasjon.
Mitt spørsmål er: Mener statsråden at dette er en ver­
dig måte å behandle en person på som ønsker å komme
hit til landet fordi hun har funnet seg en gutt som hun
ønsker å leve sammen med?

Forhandlinger i Stortinget nr. 27
12. nov. -- Ordinær spørretime
S 2003--2004
2003 401
Statsråd Børge Brende: Man spisser alltid ørene når
man hører ordet «feilinformasjon». Jeg tror det i så fall
var myntet på UDI, hvis jeg forstod representanten riktig.
Dette er vanligvis ikke mitt område. Men det jeg fast­
slo i mitt svar til representanten Øye, var at innføring av
det nye datasystemet for utlendingsforvaltningen har bi­
dratt til en økning i saksbehandlingstiden og til opparbei­
delse av restanser. Det har vært komplisert å innføre det­
te nye systemet. Men kommunalministeren har tatt tak i
dette og bedt om en plan for nedbygging av restanser, og
Utlendingsdirektoratet jobber nå etter denne planen for å
redusere saksbehandlingstiden, som også representanten
er opptatt av, bl.a. i visumsaker. I henhold til opplysnin­
ger fra Utlendingsdirektoratet viser denne utviklingen at
man nå er på rett vei. Sånn sett har man også tatt tak i det
som er grunnlaget for spørsmålet.
Signe Øye (A): Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Når det gjelder denne saken, har det også vært et pro­
blem at ambassaden i Nairobi mente at bare denne herren
kom til Nairobi og giftet seg, ville jenta få nytt visum.
Hvis man først kom til Norge og var gift, ville det være
veldig enkelt å få oppholdstillatelse.
I mellomtiden skiftet de leder ved ambassaden i Nai­
robi, og vedkommende hadde et helt annet syn. Mener
statsråden at det er akseptabelt at man ved ambassaden
har forskjellige meninger og villeder folk som prøver å
gjøre det beste ut av en situasjon, og prøver å leve opp til
det myndighetene sier de skal gjøre?
Statsråd Børge Brende: Jeg ber om forståelse for at
jeg ikke kan kommentere de opplysningene som nå
fremkommer muntlig her, når det gjelder forhold ved
vår ambassade i Nairobi. Det som er det politiske poen­
get, er at kommunalministeren ikke har noe ønske om å
gå inn i enkeltsaker. Det som er viktig for Regjeringen,
er at vi nå får ned saksbehandlingstiden også når det
gjelder visumspørsmålene. Da kan man i større grad
også imøtekomme representantens ønske om en smidig
saksbehandling her. Det tror jeg alle parter er tjent med,
så det jobber vi med.
S p ø r s m å l 1 8
Fra representanten Morten Høglund til kommunal­ og
regionalministeren:
«Oslo og Akershus opplever nå landets høyeste vekst
i arbeidsledighet, manglende bevilgninger til viktige
samferdselsprosjekter, utflytting av statlige arbeidsplas­
ser, usikkerhet knyttet til vedtatte sykehusplaner og dårli­
gere rammebetingelser for næringslivet enn mange andre
deler av landet.
Mener statsråden at Regjeringens politikk bidrar til at
hovedstadsregionen blir den nødvendige motor for nasjo­
nal utvikling?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 1 9
Johnny Hult (FrP): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«I Elverum kommune ble for kort tid siden en ulv
skutt av en elgjeger. Skuddet falt fordi jegerens jakthund
ble angrepet av to ulver, og jegeren hevder det var en
nødvergesituasjon.
Ser statsråden, på generelt grunnlag, at det er nødven­
dig å likestille hund med bufe når det gjelder nødverge­
retten?»
Statsråd Børge Brende: Den konkrete saken som re­
presentanten Hult refererer til, er nå under politietterforsk­
ning, og det vil derfor ikke være riktig av meg å kom­
mentere denne.
Viltloven § 11 gir hjemmel til å felle vilt ved «betyde­
lig fare for skade på person», eller ved «direkte angrep på
bufe». Bestemmelsen om angrep på bufe ble strammet
inn av Stortinget i 1993. Lovendringen ble gjennomført
for å klargjøre innholdet i nødvergeretten og for å sikre at
bestemmelsen ble mer i overensstemmelse med interna­
sjonale miljøforpliktelser.
Ved endringen av viltloven i 1999 ble begrepet «bu­
fe» definert til å omfatte sau, geit, storfe og hest. Hunder
omfattes ikke i dag av nødvergeretten i viltloven. Hunder
ble imidlertid tatt inn i erstatningsforskriften i 1999. Det
gis erstatning for jakthund drept av rovvilt i bruk under
lovlig jakt, lovlig trening eller jakthundprøver.
Det er også viktig å være klar over at det kan iverkset­
tes tiltak for å redusere risikoen for angrep på jakthund.
Et eksempel er den såkalte ulvetelefonen, som ved å in­
formere om siste kjente posisjon til radiomerkede ulver
reduserer risikoen for at jakthunder blir drept av ulv in­
nenfor de kjente ulverevirene. Dette tiltaket har blitt godt
mottatt i de berørte distriktene og har fungert bra.
Stortinget har bedt Regjeringen om å legge frem en
egen stortingsmelding om rovviltforvaltningen. Denne
meldingen vil bli lagt frem før årsskiftet, altså om kort
tid. Regjeringen vil i meldingen foreta en bred gjennom­
gang av hele rovviltpolitikken, herunder juridiske og
økonomiske virkemidler. Siden det er så kort tid til mel­
dingen legges frem, ønsker jeg heller ikke på dette punkt
å forskuttere Regjeringens konklusjoner.
Johnny Hult (FrP): Jeg takker for svaret.
Vi er klar over at det er en ulvetelefon, og at man har
muligheten for å ringe og få beskjed om hvor ulver be­
finner seg. Nå er det engang slik at det faktisk finnes
mange ulver som ikke går under den radiomerkingen.
Det er ikke mer enn seks dager siden det ble kjørt i hjel
en ulv som ingen visste hvor kom fra. Dette er en gene­
rell problemstilling, som år etter år dukker fram under
jakta. Jegere velger å ikke jakte framfor å jakte med
hund.
Jakt er en nødvendig ressurs i dag. Vi har en pålagt
plikt til å forvalte vår viltstamme. Jeg synes at jegerne og
alle de som er berørt av dette, trenger en fornuftig -- og
klar -- avklaring av hva som egentlig rår og går av slike
27

12. nov. -- Ordinær spørretime 2003
402
regler. Det må jo være en feil at hvis du står og ser på at
hunden din blir spist opp, får du betaling for det, mens
hvis du prøver å gripe inn og kommer i skade for å ta livet
av et rovdyr, blir du straffet. Det må være ganske klare
regler. Så jeg vil anmode om følgende: Vi vil gjerne ha et
lovverk som er så tydelig at alle og enhver har noe kon­
kret å forholde seg til når det gjelder det med nødverge.
Statsråd Børge Brende: Som sagt har man også for­
søkt å komme disse interessene i møte ved at man har
opprettet en ulvetelefon i de mest rammede områdene. I
de områdene som er definert som sone hvor man har ulv,
kan man også få denne type opplysninger. Som sagt skal
Regjeringen legge frem en melding om rovdyrpolitikken
ganske snart, og vi vil der komme tilbake til det spørsmå­
let som representanten reiste.
Johnny Hult (FrP): Jeg takker for svaret.
Vil da statsråden kunne love at problematikken vedrø­
rende jakthunder og eventuelt nødverge i forbindelse
med rovdyr vil bli en del av den meldingen, siden den
ikke var det i den forrige?
Statsråd Børge Brende: Det statsråden kan love, er
at det kommer en rovviltmelding før jul, hvor man vil
drøfte de aktuelle spørsmål knyttet til rovviltpolitikken.
Stortinget vil da bl.a. bli invitert til også å drøfte dette
spørsmålet.
S p ø r s m å l 2 0
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg har følgende spørsmål
til miljøvernministeren:
«I innstillingen til klimameldingen støtter stortings­
flertallet, alle partier unntatt Fremskrittspartiet, målset­
tingen i St.meld. nr. 54 for 2000­2001 om å forhindre fri­
gjøring av klimagasser fra store karbonlagre i myr.
Hva har Regjeringen gjort for å følge opp sine målset­
tinger så langt, og hvilken kost­nytte­effekt ligger til
grunn i arbeidet?»
Jeg er spent på svaret.
Statsråd Børge Brende: Jeg takker for det tillegget.
Det fremgår av regjeringen Stoltenbergs klimamel­
ding, St.meld. nr. 54 for 2000­2001, at man skal bevare
store karbonlagre i tråd med forpliktelsen fra Klimakon­
vensjonen om å «ivareta og øke lagre av drivhusgasser»,
artikkel 4.2a. Meldingen nevnte «blant annet i skog og
myrer» som eksempler.
Det finnes ikke eksakte anslag for omfanget av kar­
bonlagring i myr, men vi vet at omfanget ikke er ubety­
delig, og at en nedbygging av myrer vil frigjøre karbon
som kommer i tillegg til andre utslipp av CO 2 og andre
klimagasser.
I meldingen fra den forrige regjeringen pekes det bl.a.
på at
«karbonmengden i jord i Norge kan påvirkes negativt
av flatehogst, grøfting og planting av myr, samt inten­
siv markberedning».
En hovedoppgave i Regjeringens miljøpolitikk er å
bevare det biologiske mangfoldet. Regjeringen har ført
en offensiv politikk for å ta vare på viktige naturområder
generelt, og har som mål å øke andelen vernet skog. Den­
ne politikken har som en tilleggseffekt at den kan bidra
til å stabilisere karbonlagring i skog og myr.
Ett tiltak har vært å kutte statlig økonomisk støtte til
grøfting av myr i skog. Uten statlige tilskudd er slike til­
tak så lite lønnsomme at tørrlegging av myrer for å øke
skogproduksjonen ikke forekommer i stort omfang len­
ger.
Når det gjelder konvertering av myr til jordbruksfor­
mål, er myndighetene blitt meget restriktive. All nydyr­
king kan bare skje etter plan godkjent av kommunen.
Ved avgjørelsen legges det særlig vekt på forhold av be­
tydning for natur­ og miljøverdier. Forekomsten av myr­
områder samt sump­ og våtmarksområder veier tungt i
denne sammenhengen.
Regjeringen vil også med det første sende ut et utkast
til ny skogbrukslov til alminnelig høring. Miljøaspektene
står sentralt i dette lovutkastet.
En gjennomtenkt holdning til hvordan vi forvalter
skog, myr og jordbruksarealer, som også vil bidra til å
bevare karbonlagre i skog og myr, trenger ikke medføre
store ekstra kostnader. Tvert imot vil det virke positivt i
forhold til å ta vare på både det biologiske mangfoldet og
klimaet.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Etter Fremskrittspartiets syn bærer hele klimadebatten
preg av at både Regjeringen og stortingsflertallet har
stukket hodet ned i myra og ikke fått det opp igjen. Det
er et faktum at flere og flere forskere er kritiske til FNs
klimapanels dystre spådommer om at det er menneske­
skapt aktivitet som medfører klimaendringene. Nylig har
svenske forskere påstått at det ikke er nok olje i verden til
å få en global oppvarming. Det er også canadiske forske­
re som er kritiske til framgangsmåten til FNs klimapanel
og de spådommer som de kommer med, og de viser til,
som mange, mange andre forskere har gjort, at klimaet
har endret seg gjennom tidene, og at kloden ikke er en
klimastatisk planet. Og det er et faktum at hele Kyoto­av­
talen henger i det blå, i og med at den ikke er ratifisert av
mange nok land, og sannsynligvis ikke vil bli det.
Så spørsmålet: Vil statsråden sørge for at det blir en
ny behandling av klimaspørsmålet, eller vil Regjeringen
kjøre i samme retning som før, helt uavhengig av hva
som skjer ellers i verden, dersom ikke Kyoto­avtalen blir
ratifisert av mange nok land?
Statsråd Børge Brende: Jeg har tidligere hørt at man
ikke skal stikke hodet i sanden, men nå skal man altså
heller ikke stikke hodet i myra. Det er jeg helt enig med
representanten i.
Når det gjelder klimatruslene, er det etter min mening
ikke fremlagt noen ny kunnskap den senere tid som tyder
på noe annet enn at det nå foregår menneskeskapte kli­
maendringer. Det er også konklusjonen i FNs klimapanel

12. nov. -- Ordinær spørretime
2003 403
IPCCs tredje rapport, hvor de fastslår at det er all grunn
til å tro at de neste hundre år vil gjennomsnittstemperatu­
ren på jorden endre seg med mellom 1 og 60°C på grunn
av klimagassutslipp fra menneskene.
Vi må huske på at siden forrige istid, for 10 000--
15 000 år siden, har ikke klimaet endret seg mer enn det
som kan skje de neste hundre år. Så vi foretar her en
ganske alvorlig påvirkning i forhold til dette. Når det
gjelder oljen, må jeg legge til at i tillegg til olje har vi det
fossile brenslet kull. Det er det mer av enn olje, og det vil
kunne vare mye lenger.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det som vel har fått fart i denne debatten den senere
tid, er den aktiviteten som har vært på sola. Dette er
noe vi i Fremskrittspartiet lenge har kjent til og vist til
mange ganger i denne salen, og vi har blitt latterlig­
gjort både av regjeringspartiene og av Regjeringen i så
måte.
Det er gledelig at enkelte utenfor Fremskrittspartiet nå
begynner å se det samme som vi, og da tenker jeg ikke på
forskere, men f.eks. på stortingsrepresentant Leif Frode
Onarheim fra Høyre, som etter et oppslag i NRK Dagsre­
vyen sa at dette var ny informasjon for ham, og at dette
var verdt å lytte til. Med andre ord: Også innenfor stats­
rådens eget parti er det folk som begynner å så tvil om
FNs klimapanels dystre spådommer. Det vil, som Onar­
heim også påpekte, ha alvorlige konsekvenser for næ­
ringslivet dersom man kjører en ensidig særnorsk poli­
tikk på området.
Vil statsråden snarest sørge for at norsk industri og
næringsliv får like konkurranseforhold med hensyn til ut­
slipp av såkalte klimagasser, som industri og næringsliv i
land man konkurrerer med?
Statsråd Børge Brende: Nå er det vel også noen
utenfor Fremskrittspartiet som har kjent til aktiviteten
på sola. I disse rapportene som har kommet fra FNs kli­
mapanel, har man også tatt dette med helhetsvurderin­
gen. Poenget er at endringer på sola er det lite vi kan
gjøre med. Når det gjelder de menneskeskapte klima­
gassutslippene, kan man gå over til renere brensel, og
det kan mennesket påvirke. Hvis vi ser på det tøffe væ­
ret som vi har opplevd ikke minst i Europa de senere
årene -- i år var det tørke, i fjor var det flom, og det har
vært en brun sky over en del av Asia -- er dette indika­
sjoner på hva som skjer hvis vi ikke gjør noe for å redu­
sere klimaendringene. Det blir mye tøffere vær -- mye
verre og villere. Dette må vi for all del unngå. Det FNs
klimapanel, med over tusen forskere, har sagt, er at det
er all grunn til å tro at det dessverre foregår menneske­
skapte klimaendringer. Da må vi ha en politikk for å re­
dusere faren knyttet til dette. Norge har gått foran med
internasjonale krav overfor folk flest og næringslivet
for å redusere dette, med bensinavgift og lignende, og
det vil vi forsette med, men vi håper at flere gjennomfø­
rer den type tiltak.
S p ø r s m å l 2 1
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har følgende spørs­
mål til landets miljøvernminister:
«Sur nedbør har i mange år ført til at de fleste vann og
vassdrag på Sørlandet har vært tilnærmet fisketomme.
De senere år har situasjonen imidlertid endret seg posi­
tivt, og fisken er kommet tilbake flere steder der det tidli­
gere var helt fisketomt. Den positive utviklingen skyldes
i stor grad intensiv kalking. Men fortsatt er vannkvalite­
ten i flere vann og vassdrag i Agder ikke god nok med
hensyn til pH­verdien.
Hvordan vurderer statsråden det fremtidige behovet
for kalking i vann og vassdrag på Sørlandet?»
Statsråd Børge Brende: Tilførslene av sur nedbør
har blitt sterkt redusert de siste årene. Blant annet er svo­
velnedfallet redusert med om lag 65 pst. siden 1980.
I en ny rapport fra Norsk institutt for vannforskning
fremgår det at arealet som mottar forsuring ut over tåle­
grensen, er redusert fra opp mot 100 000 km 2 til
43 000 km 2 , eller sagt på en annen måte: fra en tredel til
en åttedel av Fastlands­Norges areal. Denne svært glede­
lige utviklingen skyldes i stor grad internasjonale avtaler
om utslippsreduksjoner, som Norge har vært forkjemper
for. Likevel er kalkingsbevilgningene holdt på et relativt
stabilt nivå, til tross for denne nedgangen.
Rapporten fra Norsk institutt for vannforskning viser
også at det nå hovedsakelig er områdene på Sørlandet og
Sør­Vestlandet som mottar tilførsler av forsuring ut over
tålegrensen. I disse områdene har vi de største overskri­
delsene, men her er også bedringen i vannkvaliteten mest
synlig. Utviklingen går altså i riktig retning også i disse
delene av landet.
I de områdene som er mest forsuringsskadd, vil det
imidlertid ta tid før reduserte tilførsler av forsuring gir
vesentlige forbedringer i vannkvaliteten. Dette skyldes i
all hovedsak berggrunnsforholdene. I disse områdene,
som bl.a. omfatter Agder­fylkene, vil det være behov for
fortsatt kalking, og dette vil bli prioritert. I år brukes det
således 22,5 mill. kr til kalking i Agder­fylkene.
Jeg vil understreke at Regjeringen fortsatt legger opp
til en betydelig innsats mot forsuringsskadene. Direkto­
ratet for naturforvaltning har imidlertid beregnet at den
positive utviklingen i forsuringssituasjonen gir grunnlag
for å redusere kalkingskostnadene i eksisterende prosjek­
ter med rundt 5 pst. pr. år. I tillegg vil det være mulig å
effektivisere og skarpstille -- det er vel noe som Frem­
skrittspartiet har sansen for -- den tilknyttede virksomhe­
ten, som f.eks. forsknings­ og utredningsarbeid, resultat­
kontroll og bevaringstiltak.
Med hensyn til forskningen har vi opparbeidet så god
kunnskap at det vil være forsvarlig å redusere noe på ak­
tivitetene uten at dette går ut over kvaliteten på kalkings­
arbeidet. Resultatkontrollen, som skal sørge for at vi kal­
ker på riktig måte, kan også forenkles for en del prosjek­
ter som har pågått over lang tid, og som vi nå har god
kontroll med. Det er også rom for å redusere noe på ut­
giftene til bevaringstiltak for forsuringstruede laksebe­

12. nov. -- Ordinær spørretime 2003
404
stander, da vi nettopp har lagt bak oss en periode med re­
lativt store investeringer i genbanken i Eidfjord.
De aktivitetene jeg her har nevnt, utgjør om lag
26 mill. kr av totalbevilgningen på 98,2 mill. kr i 2003.
Så hvis man kombinerer muligheten for 5 pst. reduksjon
med disse tiltakene, tror jeg nok at Direktoratet for natur­
forvaltning, gjennom sin grundige gjennomgang, vil
komme frem til at det bevilgningsnivået Regjeringen nå
har lagt seg på, er ansvarlig og forsvarlig i forhold til ut­
fordringene.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker for et for så
vidt greit svar.
Forsuring av vann og vassdrag har vært et av Norges
mest alvorlige miljøproblemer, spesielt har det vært et
betydelig miljøproblem på Sørlandet. Kalking av vann
og vassdrag på Sørlandet har vært helt avgjørende for å
bedre vannkvaliteten. Det er få miljøtiltak som gir så
mye tilbake som nettopp kalking.
Statsråden var inne på hvor stort areal som dekkes av
kalkingstiltak i dag, og sa at det er redusert fra en tredje­
del til en åttendedel av Fastlands­Norges areal. Men det
er fortsatt slik på Sørlandet at det er en del områder hvor
det ikke blir foretatt kalking, og den sure nedbøren har
fortsatt en stor negativ effekt der.
Jeg vil gjerne spørre statsråden hvordan han ser på
dette med å kalke flere steder der det i dag ikke blir kal­
ket.
Statsråd Børge Brende: Først er det viktig også å
understreke, som representanten her gjør, at området som
nå er plaget av forsuring, er redusert fra 100 000 km 2 til
43 000 km 2 , og at svovelnedfallet over Norge er redusert
med om lag 65 pst. siden 1980. Likevel er altså bevilg­
ningene til kalkingsformål holdt på omtrent samme nivå.
Det vil faktisk si at det har vært en økt satsing. Men som
jeg også har understreket, vil det i de områder som er
hardest rammet, ta mer tid, spesielt på grunn av berg­
grunnsforholdene. I de områdene som er hardest rammet,
er det derfor viktig å holde aktiviteten oppe, og i år bru­
kes det altså 22,5 mill. kr til kalking i de to Agder­fylke­
ne, som representanten nevnte. Når det gjelder bruken av
kalkingsmidlene innenfor disse to fylkene, vil jeg overla­
te til fagmyndighetene, Direktoratet for naturforvaltning
og fylkesmennene, å fordele dette.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker for svaret.
Statsråden vet sikkert at det ikke bare er Trøndelag
som har sin nidelv. Det største vassdraget i Aust­Agder
heter også Nidelva, og det er faktisk en elv som i sin tid
var en av Sør­Norges aller beste lakseelver. Men på
1960­ og 1970­tallet ble både laks og andre fiskeslag til­
nærmet utryddet på grunn av surt vann i Nidelva. Men i
dag er altså laksebestanden sakte på veg opp igjen, og det
skyldes iherdig innsats fra både grunneiere, kraftverks­
eiere og andre interessenter. Men så er det slik at vann­
kvaliteten med hensyn til pH­verdi er et meget stort pro­
blem i de nedre og lakseførende deler av Nidelva, fordi
denne delen av vassdraget ikke kalkes i dag. Det jobbes
nå intenst lokalt for å få i stand kalking i de nedre deler
av Nidelva. Og da er mitt spørsmål til statsråden: Er
statsråden villig til å se nærmere på det arbeidet som nå
blir gjort i Nidelva, og vurdere hva han eventuelt kan bi­
dra med for å få kalket Nidelva og få laksen tilbake i
Nidelvvassdraget?
Statsråd Børge Brende: Først må jeg si at det gleder
meg når Andersen understreker viktigheten av interna­
sjonale miljøavtaler, og forsuring har vært et av de store
miljøproblemene. Gjennom internasjonale tiltak, ved å
stille krav overfor bedriftene, har man fått ned denne
miljøforurensningen. Vi var også inne på tilsvarende pro­
blemstillinger i forrige spørsmål, og vi jobber videre med
andre områder som har det samme potensialet for miljø­
skader.
Når det gjelder kalking, prøver jeg å spisse kalkings­
innsatsen mer mot reell kalking, og jeg prøver da å
strømlinjeforme de aktivitetene som ikke er direkte kal­
kingsprosjekter.
Jeg forstår at det er en god inngang til en statsråd fra
Trondheim å nevne Nidelva, selv om det da ikke dreier
seg om Nidelva i Trondheim, men Nidelva i Aust­Agder,
har jeg forstått. Det er klart at fylkesmannen og DN må
se på fordelingen av disse kalkingsmidlene i Agder­fyl­
kene og se hvor det er størst behov. Og hvis det viser seg
at behovet er større i de nedre delene der, så må man for­
dele de midlene annerledes.
S p ø r s m å l 2 2
Carsten Dybevig (H): «Laksefiske i Iddefjorden er
regulert i en egen konvensjon mellom Norge og Sverige.
Gjeldende regelverk skiller seg ut i forhold til norske
regler. I dag foregår det et utstrakt fiske med fast redskap
fra 10. mai til 15. august, som reduserer mengden laks i
elvene.
Hva kan statsråden gjøre for å få fortgang i revidering
av konvensjonen mellom landene, og vil det legges førin­
ger for å få en tilnærmet norsk lakselov også i Idde­
fjorden?»
Statsråd Børge Brende: Jeg tok allerede i fjor et ini­
tiativ overfor svenske myndigheter for å få satt i gang ar­
beidet med å revidere avtalen om fiske etter laks og sjø­
ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva. Bak­
grunnen for dette var de problemene vi hadde med å få
iverksatt tiltak for å hindre spredning av lakseparasitten
Gyrodactylus salaris fra et infisert oppdrettsanlegg i
Bullaren -- som jeg tror representanten er kjent med, ikke
minst som tidligere ordfører i Halden.
I min henvendelse om saken la jeg derfor særlig vekt
på behovet for å bygge ut avtalen med bestemmelser som
kan gi den viktige laksebestanden i Enningdalselva bedre
beskyttelse mot skadelige aktiviteter, bl.a. sykdoms­
spredning fra oppdrett.
I tillegg var det behov for å se på andre sider ved avta­
len, ikke minst reguleringene i laksefisket. I dag er det
slik at den gjeldende svensk­norske avtalen på enkelte

12. nov. -- Referat
2003 405
punkter åpner for en noe videre adgang til å drive fiske i
sjøen enn i Norge for øvrig. Det er f.eks. lov å fiske med
krokgarn og settegarn i Iddefjorden. På den annen side er
fiske med stang og håndsnøre i fjorden bare tillatt i fiske­
tiden, mens det i resten av landet fra og med i år er åpnet
for slikt fiske hele året. Også fisketidene er noe lengre i
dette området enn det som er vanlig ellers i Sør­Norge.
De ordinære reguleringene i laksefisket i Norge byg­
ger på et solid faglig grunnlag og er utformet slik at be­
skatningen skal være best mulig tilpasset den enkelte be­
stand. Blant annet har vi forbudt bruk av krokgarn i hele
landet, unntatt Finnmark, for å unngå omfattende fiske­
død som følge av garnskader. Vi har også sørget for at
settegarn som brukes til fritidsfiske etter saltvannsfisk,
senkes ned og ikke ligger oppe i vannskorpen, slik at de
ikke fanger laksefisk, som beveger seg øverst. Adgangen
til å drive fiske etter sjøørret med stang og håndsnøre
hele året i fjordområdene er dessuten viktig for fritidsfis­
ket. Jeg er derfor enig i at det norske regelverket bør
være utgangspunkt for de kommende forhandlingene
med Sverige.
Forberedelsene til forhandlingene med Sverige er al­
lerede i gang. Blant annet har fylkesmannen i Østfold ny­
lig arrangert et møte med representanter for de lokale in­
teressene for å innhente synspunkter og for å sikre at de
norske posisjonene er godt forankret i lokalsamfunnet.
Her er det jo et ivrig lokalt fiskemiljø, som jeg ikke minst
er kjent med.
Jeg vil gjerne ha på plass en ny og god avtale med
Sverige så raskt som mulig, og vil prioritere dette. Jeg
minner likevel om at fremdriften også vil være avhengig
av prioriteringene på svensk side.
Carsten Dybevig (H): Jeg vil takke statsråden for
svaret og for hans personlige engasjement i samarbeid
med lokale fiskeforeninger for å få fjernet oppdrettsfisk
med Gyrodactylus salaris. Han har gjort en særdeles vik­
tig jobb, og den har vært forbilledlig, særlig med sikte på
den langsiktige forvaltningen av laksebestanden i søndre
Østfold.
For å ha en bærekraftig laksebestand har lokale fiske­
foreninger faktisk innført omfattende selvpålagte restrik­
sjoner i forhold til andre vassdrag i Norge. Det gjelder
f.eks. maksimalt antall fisk som man kan fiske pr. person
pr. sesong, og antall fisk man kan fiske pr. døgn. Det
gjelder også fredning av stille partier i elvene. Tiltakene
er nytteløse om f.eks. garnfiske i fjorden ikke er under­
lagt noen som helst tilsvarende restriksjoner eller regler.
I dag tillates det fiske med fast redskap i 63 døgn i
fjorden, mens tilsvarende for andre, langt større vassdrag
i Norge er 36. Mitt spørsmål er: Vil statsråden påse
-- selv om han har sagt litt om det -- at konsesjoner og fis­
kesesong tilpasses norske forhold for å sikre bestanden i
fjorden på lang sikt?
Statsråd Børge Brende: Først takk for hyggelige ord
i forhold til å bli kvitt sjøørretanlegget i Bullaren som
spredde «gyro»­smitte i hele denne svære innsjøen, ved
at vi fikk listet opp Gyrodactylus salaris som en fiskesyk­
dom i Sverige, noe det ikke var før det som skjedde i
Bullaren.
De selvpålagte restriksjonene som man har i fiskemil­
jøet i denne delen av Østfold, viser hvilket sterkt engasje­
ment man har, ikke minst rundt laksen. Og jeg ser det pa­
radoksale i å velge å begrense antall fisk man tar opp,
hvis man utenfor fjorden kan fiske med krokgarn og set­
tegarn. Derfor vil jeg i forhandlingene med svenskene
prøve å få igjennom at vi skal legge til grunn de norske
bestemmelsene, som utelukker bruk av bl.a. krokgarn i
denne delen av vannet.
Carsten Dybevig (H): Det har jo over lengre tid vært
forholdsvis lave gytetall. Det skyldes for det første bl.a.
at Iddefjorden har fått flere fiskere, men også mer fiske
med fast redskap og da oftest krokgarn, som statsråden
her nevner. Denne type fiske reduserer antall gytende
fisk til Tista, som er en ny lakseelv i Iddefjordområdet,
men også til Enningdalselva. Store prosjekter med utset­
ting av fisk har jo foregått i mange år. For det andre ut­
gjør elvas beliggenhet -- nær store befolkningsgrupper --
et stadig større press på fiskeressursene.
Det er et klart ønske om at statsråden, som engasjerte
seg så forbilledlig når det gjaldt å bli kvitt «gyroen» i
Enningdalselva, kanskje også engasjerer seg personlig i
forhold til svenske myndigheter for å få revidert konven­
sjonen i tråd med de reglene som gjelder for Norge gene­
relt, og særlig også i forhold til den type redskap som kan
nyttes, og i forhold til antall dager som man kan fiske. Så
mitt spørsmål er om statsråden personlig vil engasjere
seg i forhold til denne saken.
Statsråd Børge Brende: Jeg har allerede tatt initia­
tiv til å revidere avtalen etter denne saken om Bullaren
og faren for spredning av Gyrodactylus salaris.
Forhandlingene med Sverige vil nå fortsette. Utgangs­
punktet for de norske forhandlerne er at man ønsker å be­
skytte laksen også i fjorden og ønsker å unngå bl.a. krok­
garn og annen type garn, i tråd med de norske bestem­
melsene. Da kan man hindre at laksen blir tatt i fjorden,
og den kan heller fiskes oppe i elva. Det er det som er
ønskemålet.
Presidenten: Sak nr. 1 er ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.30.