Forhandlinger i Stortinget nr. 25 11. nov. -- Forslag fra repr. Bj�rlo Lysbakken, Djupedal og Valle om tiltak mot �konomisk kriminalitet og uetisk atferd i n�ringslivet S 2003--2004 2003 369 M�te tirsdag den 11. november kl. 10 President: I n g e L � n n i n g D a g s o r d e n (nr. 14): 1. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Audun Bj�rlo Lysbakken, �y� stein Djupedal og �got Valle om tiltak mot �kono� misk kriminalitet og uetisk atferd i n�ringslivet (Innst. S. nr. 24 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:129 (2002�2003)) 2. Referat S t a t s r � d P e r � K r i s t i a n F o s s over� brakte 13 kgl. proposisjoner (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor� tingsrepresentantene Audun Bj�rlo Lysbakken, �ystein Djupedal og �got Valle om tiltak mot �konomisk krimina� litet og uetisk atferd i n�ringslivet (Innst. S. nr. 24 (2003�2004), jf. Dokument nr. 8:129 (2002�2003)) Torbj�rn Hansen (H) (ordf�rer for saken): Doku� ment nr. 8:129 fremmer forslag om en del konkrete tiltak rettet mot �konomisk kriminalitet og uetisk atferd i n� ringslivet. Dette er et viktig tema. Det har stor betydning for Norge, som har en liten, �pen �konomi, at man kan ha tillit til at n�ringslivet, og s�rlig finanssektoren, prak� tiserer sin virksomhet etter h�y etisk standard. Vi har sett eksempler p� det motsatte i de senere �r. Dette har reist en debatt knyttet til troverdigheten til regnskap, til revisors uavhengighet og til mulige interes� sekonflikter i finanssektoren. I den senere tid har ogs� store internasjonale norske foretak v�rt anklaget for, og langt p� vei innr�mmet, tilfeller av korrupsjon og pris� samarbeid. Det er �penbart at Norge, som heller ikke er medlem av EU, er spesielt avhengig av tillit i det interna� sjonale markedet. Internasjonale akt�rer m� kunne stole p� norske regnskaper, og man m� kunne forvente en h�y etisk standard i m�te med norske virksomheter. Finanskomiteen ser det derfor som viktig at Norge har et moderne og internasjonalt konkurransedyktig regel� verk for � hindre �konomisk kriminalitet og uetisk atferd. Komiteen mener at det er av stor betydning for verdi� skaping og sysselsetting at kontrollmekanismene i n� ringslivet fungerer effektivt, og at akt�rene i finansmar� kedet og i revisjonsbransjen utf�rer tjenester i samsvar med h�y etisk og forretningsmessig standard. Dokument nr. 8:129 inneholder fem konkrete enkelt� forslag. Finansdepartementet har kommentert forslagene relativt utf�rlig i brev til komiteen, som er vedlagt inn� stillingen. Samtlige forslag som tas opp, er til vurdering i en eller annen form i departementet eller i Kredittilsynet, med unntak av forslag nr. 5, som anses ivaretatt av gjel� dende lovverk. P� de fleste omr�der foreg�r det ogs� pro� sesser i internasjonal lovgivning som f�lges n�ye opp av norske myndigheter. Komiteens flertall finner det tilfredsstillende at depar� tementet arbeider aktivt p� flere fronter med � oppdatere og forbedre regelverket, med utgangspunkt i b�de erfa� ringer fra Norge og regelutviklingen internasjonalt. N�r det gjelder de konkrete forslagene i saken, viser derfor flertallet til brevet fra departementet og konkluderer med at mye av det p�g�ende arbeidet i departementet ber�rer de problemstillinger som tas opp. Det er derfor naturlig at Stortinget behandler et eventuelt lovendringsforslag n�r dette fremmes av departementet p� egnet m�te. Ko� miteens flertall foresl�r derfor at saken vedlegges proto� kollen. Jeg vil likevel kommentere noen av forslagene n�rmere. N�r det gjelder forslaget om forbud mot at ekstern re� visor i st�rre selskaper yter �konomisk eller juridisk r�d� givning til samme selskap, viser flertallet til at slik r�d� givning i dag er avgrenset av bestemmelsen om at slik r�dgivning ikke m� v�re egnet til � p�virke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. For �vrig viser komiteen til at det er lang tradisjon for at revisor yter r�dgivning til revisjonsklienter med ut� gangspunkt i god kompetanse om foretaket. Dette er et viktig tilbud for sm� og mellomstore selskaper og selska� per i etableringsfasen. Men slik r�dgivning er nok ogs� et praktisk tilbud for st�rre foretak. Flertallet i komiteen mener p� denne bakgrunn at et viktig hensyn i den videre utviklingen av regelverket er at man ikke hindrer et tilbud om r�dgivningstjenester som i dag fungerer godt for bedriftene. For �vrig im�teser flertallet departementets vurdering av Kredittilsynets rapport etter temabasert tilsyn hos de st�rste revisjonsselskapene vinteren 2002�2003. Flertal� let deler departementets vurdering om at det er fornuftig � vurdere n�rmere sp�rsm�let om revisors uavhengighet n�r arbeidet med � modernisere 8. selskapsrettsdirektiv i EU om dette temaet er sluttf�rt. Forslaget om � p�legge revisor informasjonsplikt om mistenkelige forhold i de foretak de arbeider med, er en annen aktuell problemstilling som tas opp i Dokument nr. 8�forslaget. �kokrim sendte nylig et brev til departe� mentet med forslag om � gj�re endringer i revisorloven slik at revisor p�legges en meldeplikt ved mistanke om straffbar handling som framkommer i forbindelse med revisjonsoppdrag eller andre tjenester. I dag foreligger det kun en rettighet for revisor til � melde fra om slike mistanker. Departementet har bedt Kredittilsynet om en vurdering av dette og tar sikte p� at forslag om endring av revisorloven vil bli sendt ut p� h�ring. Det er nok et drastisk skritt for en revisor som normalt har taushetsplikt, � melde en klient inn til �kokrim. Det vil v�re lettere for b�de revisor og klient � forholde seg til at dette er en plikt heller enn en rettighet. Revisorfor� eningen har ogs� signalisert st�tte til forslaget i brev til komiteen. Komiteen er p� denne bakgrunn positiv til at departementet tar sikte p� � sende forslaget ut p� h�ring, og viser for �vrig til at slik rapporteringsplikt allerede foreligger i andre deler av lovverket, bl.a. i hvitvaskings� loven og i kredittilsynsloven. 25 11. nov. -- Forslag fra repr. Bj�rlo Lysbakken, Djupedal og Valle om tiltak mot �konomisk kriminalitet og uetisk atferd i n�ringslivet 2003 370 Dokument nr. 8:129 tar opp en del aktuelle og viktige problemstillinger for norsk n�ringsliv. Derfor er det be� tryggende at departementet arbeider aktivt med dette p� flere fronter, og at flertallet i finanskomiteen gir sin til� slutning til dette arbeidet. Jeg vil p� denne bakgrunn an� befale komiteens innstilling. Siv Jensen (FrP) (komiteens leder): Saksordf�reren har redegjort godt for flertallets syn. Jeg vil bare ta opp mindretallsforslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet. Det gjelder � f� Regjeringen til � utrede og legge frem en egen sak om � opprette et eget aksjetil� syn, noe Fremskrittspartiet ogs� har tatt til orde for ved tidligere anledninger. Vi synes det kan v�re interessant og relevant � f� det utredet og � f� det behandlet i en egen sak. Jeg tar opp forslaget. Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun selv viste til. Audun Bj�rlo Lysbakken (SV): Dokument nr. 8:129 inneholder fem forslag som legger opp til fem veldig vik� tige debatter. Finansskandalen i USA var den utl�sende �rsak til at SV la fram de forslagene vi debatterer i dag, fordi vi mente at den utviklingen som l� til grunn for skandalene som rammet selskaper som WorldCom, Enron, Global Crossing osv., og som hadde sin del av ansvaret for den amerikanske b�rsboblen som bl�ste seg opp p� slutten av 1990�tallet, ogs� kunne gj�re seg gjeldende andre steder og v�re en trussel ogs� i forhold til norsk n�ringsliv og norsk �konomi. Og de siste m�ne� dene har vi sett flere eksempler p� at tilstanden i norsk n�ringsliv slett ikke er s� jomfruelig som noen har likt � tro. Vi har en �pen �konomi med selskaper som opererer innenfor stadig mer sammenvevde globale markeder. Deregulering av handel og kapitalflyt �ker konkurranse� presset og presser profittmarginene i selskaper verden over. Det er en utvikling som senker terskelen b�de for uetisk atferd og for �konomisk kriminalitet. Den samme utviklingen har stimulert til en voldsom vekst i omfanget av b�rs� og valutahandel, som gir �ko� nomien stadig st�rre spekulative innslag og �pner for eventyrlige gevinstmuligheter for dem som vet � berike seg i dette markedet. Det er slett ikke alltid at det som gir gevinst p� b�rsen, er det samme som det produktive n�ringsliv og samfun� net for �vrig er tjent med. Derfor m� denne utviklingen m�tes med reguleringer som gj�r det lettere � sl� ned p� �konomisk kriminalitet og begrense spekulantvirksom� het. De forslagene som SV har lagt fram, er bare ett bidrag til dette. Her trengs en bred politisk debatt og politiske tiltak over et bredt spekter. P� den bakgrunnen er vi gla� de for at b�de komiteens innstilling og finansministerens brev til komiteen av 9. oktober viser vilje til � ta slike de� batter og til � dr�fte mulige tiltak. S�rlig glade er vi for at finansministeren signaliserer at han vil sende et forslag om rapporteringsplikt for revisorer ut p� h�ring. Vi mer� ker oss ogs� at b�de �kokrim og revisorene selv er posi� tive til et slikt forslag, og venter ogs� en proposisjon fra finansministeren om at en slik lovendring skal gj�res. Vi bringer heller ikke v�rt forslag om at alle opsjons� forpliktelser m� framg� av et selskaps regnskap, til vote� ring i dag. I likhet med resten av komiteen vil vi avvente h�ringen p� Regnskapslovutvalgets evaluering av regn� skapsloven, og ser fram til at Regjeringen legger fram en proposisjon om det. SV fremmer derimot tre forslag i dag. Det gj�r vi for� di vi �nsker � g� lenger og g� raskere fram enn komiteen for �vrig i forhold til disse problemstillingene. Vi mener de signalene finansministeren har gitt i forhold til disse forslagene, er for forsiktige. De vitner om en for stor tro p� skj�nnsbaserte tiltak p� den ene siden og en tendens til � v�re i overkant opptatt av � f�lge etter EU i lovgiv� ningen p� den andre siden. Det er heldigvis fortsatt ikke forbudt for Norge � g� lenger enn EU. I denne typen sa� ker b�r vi ta m�l av oss til � v�re et foregangsland. Vi som er fra Bergen, vet at det er bedre � v�re faneb�rer enn � v�re r�vdilter! Jeg vil gjerne g� kjapt igjennom de tre forslagene som vi setter fram til votering i dag. For det f�rste foresl�r vi et forbud mot at ekstern revi� sor for st�rre selskaper skal kunne gi �konomisk eller ju� ridisk r�dgivning til samme selskap. Behovet for et klare� re lovverk her har blitt tydeliggjort gjennom arbeidet til Kredittilsynet og deres temabaserte tilsyn, men ikke minst gjennom avsl�ringer som avisen Nationen har gjort nylig, om at Statkraft har benyttet samme firma til b�de ekstern og intern revisjon. Det tilfellet mener riktig� nok Kredittilsynet, if�lge Nationen, er et brudd ogs� p� dagens regelverk, men det avdekker at det her finnes gr� soner og betydelig forvirring blant de selskapene som re� gelverket skal omfatte. N�r det overlates til selskapene selv � vurdere hva som kan g� utover revisors objektivi� tet, kan det f� konsekvenser. Et forbud for store selskaper mener vi m� kunne gjennomf�res uten at det vil skape st�rre praktiske vanskeligheter. Jeg har lyst til � vise til at H�yres n�ringspolitiske talsmann, Leif Frode Onarheim, i Nationen den 20. oktober i �r i forbindelse med Stat� kraftavsl�ringen understreket: �Jeg tror Stortinget vil presisere at det b�r p�ses at to ulike instanser m� ta for seg intern og ekstern revi� sjon.� SV er helt enig med Onarheim, og vi skulle �nske at komiteen hadde gitt en tydeligere presisering av dette i dag. For det andre �nsker vi � understreke at et foretak som tar corporate�oppdrag for et selskap, ikke samtidig skal levere analyser av det samme selskapet. Aksjemarkedet er et marked som er veldig s�rbart for manipulasjon av akt�rer som kan ha bedre tilgang til informasjon enn and� re akt�rer. Det er ofte veldig vanskelig � bevise hva som ligger bak kursutviklingen i en aksje. Det er i dag i stor grad de samme selskapene som dominerer i annenh�nds� markedet, som ogs� er de st�rste ved emisjoner og b�rs� introduksjoner. At informasjonssperren internt i slike sel� 11. nov. -- Forslag fra repr. Bj�rlo Lysbakken, Djupedal og Valle om tiltak mot �konomisk kriminalitet og uetisk atferd i n�ringslivet 2003 371 skaper fungerte for d�rlig, var en av grunnene til den hur� tige veksten i den globale b�rsboblen p� slutten av 1990� tallet. For det tredje og siste foresl�r vi � snu bevisbyrden ved mistanke om alvorlig �konomisk kriminalitet. Her har finansministeren i sitt brev henvist til straffeloven � 34a. Det er imidlertid en paragraf som har en noe an� nen innretning enn det som ligger i v�rt forslag. Den n� v�rende bestemmelsen retter seg mot situasjoner der en straffed�mt person ilegges omvendt bevisbyrde for at verdier som han besitter, er ervervet lovlig. Intensjonen bak v�rt forslag er � kunne gj�re samme prinsipp gjel� dende i tilfeller der det er mistanke om alvorlig �kono� misk kriminalitet. Vi mener at det i slike tilfeller vil v�re naturlig � kunne kreve at man kan dokumentere at st�rre verdier som man besitter, er opptjent gjennom lovlig virksomhet. Dette er et forslag som i den internasjonale debatten om korrupsjon og hvitvasking stadig oftere kommer opp, og som vi er skuffet over at komiteen ikke �nsker � g� inn i en n�rmere debatt rundt. Med dette vil jeg ta opp de forslagene som SV har fremmet i innstillingen. Presidenten: Representanten Audun Bj�rlo Lysbak� ken har tatt opp de forslagene han selv viste til. Presidenten er litt i tvil om den parlamentariske status for betegnelsen �r�vdilter�, men lar det under tvil passe� re. Det er for �vrig presidentens observasjon som lokal sakkyndig at de fleste faneb�rere har startet som r�vdil� tere! Morten Lund (Sp): Det er positivt at SV har frem� met denne saken. �konomisk kriminalitet og uetisk atferd har et altfor stort omfang ogs� i norsk n�ringsliv, og det er smittsomt hvis det ikke blir gjort nok med det. Nasjonale myndig� heter m� bry seg mer, oppgradere lovverket og gj�re det lettere for dem som skal kontrollere og straffe b�de in� ternt i bedriftene og eksternt, og s�rge for at statens orga� ner har kapasitet til � gj�re sin jobb. Statsr�dens svar, sammen med det som omtales i kredittmeldingen, tyder p� �kt fokusering p� de temaene som her er tatt opp. Senterpartiet vil understreke det som hele komiteen uttrykker, at de utredningene og forbedringene som er i gang, m� gjennomf�res med stor kraft. Det er langt flere temaer innenfor dette omr�det enn det som er tatt opp i Dokument nr. 8�forslaget, og jeg vil bare omtale litt ut� over det. I g�r kom det en NTB�melding med overskrift �St�rre omfang av useri�se i byggebransjen enn antatt�, der man omtalte et pilotprosjekt som mange har deltatt i, ogs� fra statens side. Det var et nedsl�ende resultat. Det er veldig mange som unndrar moms, og ikke minst er det vanske� lig � ha oversikt over de firmaer som opererer med uten� landske arbeidere. Byggebransjen er en bransje som stre� ver mye. Restaurantbransjen er en annen. Vi vet mye om det som skjer, og vi m� gj�re noe med det. Senterpartiet �nsker � styrke Arbeidstilsynet, skatteetaten og tolletaten innenfor disse oppgavene. I innstillingen har vi sammen med Fremskrittspartiet og Kystpartiet pekt p� at de som straffes med b�ter og erstatninger, ikke m� ha anledning til � velte straffene over p� andre ved � kunne trekke fra slike bel�p p� skatten eller f� dem dekket av forsikring. Vi b�r p� samme vis som USA ha regler som hindrer at en slik overskyving av ansvar kan skje. De samme tre partier -- Fremskrittspartiet, Senterpar� tiet og Kystpartiet -- har ogs� omtalt behovet for � f� utre� det om Norge n� skal f� et eget aksjetilsyn, som USA har hatt lenge, og som Sverige og Danmark har etablert i de senere �r. Sp�rsm�let har v�rt reist tidligere. Et flertall i finanskomiteen har �nsket det, men oppf�lgingen av fler� tallets merknader har g�tt tregt. Vi synes det n� er et spe� sielt behov for � f� den saken tatt opp, og ut fra at det n� er startet en oppgang p� b�rsen, blir det mer fristende for sm�sparere � kj�pe aksjer, og det er behov for at den ka� pitalen kommer n�ringslivet til gode. Da m� vi ikke komme i en slik situasjon at noen av sm�sparerne finner ut at de lett kan bli lurt. Et aksjetilsyn skal kunne hindre det. Vi har erfaringer fra andre land � bygge p�. Sverige har i den senere tid endret lovverket sitt slik at aksjekj�p blir � regne som forbrukerkj�p n�r kj�per er en person. Det inneb�rer at kj�per har et s�rskilt rettsvern, med bl.a. en viss angrefrist. I Danmark har man nylig oppret� tet et selskapstilsyn for unoterte aksjer som bl.a. god� kjenner alle prospekt for aksjetegninger. Dette er med p� � redusere risikoen for � bli svindlet, og det er lettere � gripe inn overfor dem som svindler. Vi har hatt noen sa� ker i Norge som har skremt mange sm�aksjon�rer. En del av forarbeidet som er gjort i Norge, er gjort av StyreAkademiet, som ogs� har brakt Forbrukerr�det inn i bildet. Det er en mulighet for at dette kan knyttes opp mot Forbrukerr�det, som da m� f� opparbeidet en kom� petanse og m� f� styrket sin bemanning p� det omr�det. Forslaget g�r ut p� � f� en slik ording utredet. Jeg h�per at det ved avstemningen i dag kan bli et flertall for det forslaget. �ystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne kommentere ett av de forslagene SV har lagt inn. Audun Bj�rlo Lys� bakken har gjort rede for substansen i dette. Jeg vil bare understreke hvor viktig dette forslaget egentlig er. Det som kom fram i USA etter avdekningen av Enron� og Tyco�skandalene, var hovedsakelig at revisjonen hadde v�rt for d�rlig. Revisjonen hadde hatt andre og bakenfor� liggende hensyn enn revisjon av selskapet og hadde der� med tillatt �konomiske krumspring og urealistiske til� n�rminger som gjorde at kriminalitet i dette tilfellet fak� tisk ikke ble avdekket. Grunnen til det var at selskapene som reviderte store selskaper som Tyco og Enron, hadde st�rre inntekter av r�dgivning til de samme selskapene enn av revisjon. Re� visjonen m� selvf�lgelig b�de for selskapet, for samfun� net og for aksjon�rene v�re helt uklanderlig og uavhen� gig av selskapet som s�dant. Dette er revisjonens f�rste bud. Store selskaper som Arthur Anderson gikk p� dun� ken like etterp�, simpelthen fordi tilliten til markedet var ikke�eksisterende. Dette selskapet ble tatt med buksene 11. nov. -- Voteringer 2003 372 nede. Det betyr f�lgende: Selskapet gikk p� dunken sim� pelthen fordi de ikke evnet � skille mellom hva som var revisjon, og hva som var r�dgivning. Arthur Anderson hadde tjent mer p� r�dgivningen til Enron enn de hadde gjort p� revisjonen. Ergo var ikke revisjonen god nok, fordi de var livredde for at i det �yeblikket de pirket borti ting de mente ikke var bra, ville det bety at selskapet kunne miste den lukrative r�dgivningsrollen. I USA var det ekstremt, for all del, vi f�r h�pe det ikke er s� ille mange andre steder, men det er vel grunn til � anta at vi har elementer av det samme ogs� i Norge. Hvis vi ser p� store norske selskaper, vil vi se at de i stor grad har samme m�nster -- man har ett selskap som er hovedforbindelse b�de p� r�dgivning og p� revisjon. Det er ikke dermed grunn til � anta at det er noe som helst galt knyttet til disse. Men det som Eva Joly bl.a. har sagt, er at det b�r eksistere en lovmessig brannmur, som hun uttrykker det, mellom r�dgivning og revisjon. Det er ikke fordi man i utgangspunktet n�dvendigvis mener at noe er galt, men for � hindre at noe galt kan skje. Det er derfor vi har mye lovverk, for � v�re preventive og ligge i forkant og ikke n�dvendigvis i etterkant. Etter SVs me� ning vil det for de st�rste norske selskapene v�re i sel� skapenes egeninteresse, det vil v�re i aksjon�renes egeninteresse, og det vil v�re i samfunnets egeninteresse at man simpelthen har to forbindelser -- �n forbindelse som har revisjon, og �n forbindelse som gir �konomisk r�dgivning til selskapet, som da selvf�lgelig er helt uav� hengige av hverandre. Dette ville styret i selskapene tjent p�, dette ville aksjon�rene tjent p�, dette ville samfunnet tjent p�, simpelthen fordi bare mistanke om at noe kan v�re feil, kan ramme selskapet n�del�st -- berettiget eller uberettiget. Bare en mistanke om at revisjon og r�dgiv� ning er sauset sammen, vil v�re uheldig. V�rt lovverk er heldigvis bedre enn det man har i USA. Men det er ogs� skj�nnsbasert i Norge, og skj�nns� baserte lovverk har en tendens til ikke � v�re s� strenge som de n�dvendigvis burde ha v�rt. I dette tilfellet klarer vi for de st�rste selskapenes vedkommende ikke � se noen faktisk grunn til at vi ikke skal ha et slikt lovverk i Norge. Vi har forst�else for at for sm� og mellomstore selskaper, som har en revisjon som gjerne er lokalt ba� sert, og som gjerne f�r �konomiske r�d av vedkommen� de, stiller det seg i en annen situasjon. Vi er alts� ikke ute etter � gj�re det vanskeligere for n�ringslivet eller de sm� og mellomstore bedriftene, overhodet ikke. Vi er ute etter � lage et lovverk som vil v�re i selskapenes og sam� funnets interesse, og for de st�rste selskapenes vedkom� mende vil en brannmur mellom revisjon og r�dgivning absolutt tjene selskapets aksjon�rer og samfunnet best. Vi er ikke negative til det finansministeren skriver til oss, og vi er for s� vidt ikke negative til mange av de intensjo� ner som ligger fra flertallet, men vi mener at det er grunnlag nok i det vi vet, til � g� videre og lage en slik lov. Det ville tjent det norske samfunnet og selskapene godt. Statsr�d Per�Kristian Foss: Jeg er glad for at Regje� ringens arbeid mot �konomisk kriminalitet, herunder hvitvasking av penger, har bred politisk tilslutning i Stor� tinget. Forslagene som er fremmet av SV, og behandlin� gen av disse viser p� mange m�ter at Norge ligger i for� kant internasjonalt p� dette omr�det. Det er ikke slik som en taler kom i skade for � si, at Regjeringen har som prin� sipp at Norge skal f�lge etter EU. Det er noe annet � f�l� ge EU, for det er viktig at lovgivning som etter hvert blir internasjonalt gyldig, ogs� sl�r igjennom i Norge, s�rlig fordi vi her snakker om en del av �konomien som i h�y� este grad er global. Det hjelper ikke med hjemmesnekre� de l�sninger, dersom de ikke er i samsvar med et interna� sjonalt regelverk. Jeg har ogs� lyst til � si generelt at det faktum at man selv i Norge kan registrere brudd p� dagens regelverk, skal man v�re litt forsiktig med � bruke som grunnlag for � si at dagens regelverk ikke er strengt nok. Komite� flertallet har en balansert dr�ftelse av sp�rsm�let om re� visors uavhengighet og behovet for eller muligheten for ytterligere lovregulering av revisorrollen. Flertallet sier avslutningsvis: �Flertallet im�teser derfor departementets vurde� ring av Kredittilsynets rapport og forslag til forskrifts� hjemmel bl.a. om revisors r�dgivning, og deler vurde� ringen av at det er hensiktsmessig � foreta en slik eva� luering n�r arbeidet med modernisering av 8. selskaps� rettsdirektiv er sluttf�rt i EU.� Jeg vil understreke at Regjeringen tar sikte p� en to� trinnsprosess i forhold til reguleringen av revisors uav� hengighet. Et f�rste skritt vil v�re � gi en forskriftshjem� mel som bl.a. kan gi grunnlaget for mer presise regler om revisors uavhengighet. Kredittilsynet ble i brev 29. oktober bedt om � utarbeide et h�ringsnotat om en slik forskriftshjemmel. Dette vil bli sendt p� h�ring og s� eventuelt fulgt opp av departementet i form av en lovpro� posisjon til Odelstinget. P� noe lengre sikt vil det gjen� nomf�res en mer generell evaluering av revisors uavhen� gighet, bl.a. i lys av gjennomf�ringen av det omtalte 8. selskapsrettsdirektiv i EU. Jeg vil gjerne presisere det� te, fordi det med andre ord betyr at fremdriften i denne saken ikke gj�res avhengig av gjennomgangen av det nye direktivet i EU, men at vi ogs� vil gjennomf�re noe mer begrenset nasjonal lovgivning f�r den tid. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Stortinget er da rede til � g� til votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt frem fire for� slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Siv Jensen p� vegne av Fremskritts� partiet, Senterpartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 2--4, fra Audun Bj�rlo Lysbakken p� vegne av Sosialistisk Venstreparti 11. nov. -- Referat 2003 373 Det voteres over forslagene fra Sosialistisk Venstre� parti. Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber Regjeringen p� egnet m�te fremme forslag om forbud mot at ekstern revisor i st�rre sel� skaper gir �konomisk eller juridisk r�dgivning til sam� me selskap.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber Regjeringen p� egnet m�te fremme forslag om forbud mot at selskap som selger analyse� tjenester om aksjemarkedet, har oppdrag for selskap de analyserer.� Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber Regjeringen p� egnet m�te fremme forslag som �pner for � snu bevisbyrden i saker som om� handler mistanke om alvorlig �konomisk kriminalitet, slik at man m� kunne dokumentere at st�rre verdier man besitter er opptjent gjennom lovlig virksomhet.� V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 10.35.54) Presidenten: Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senter� partiet og Kystpartiet tas opp til votering. Forslaget lyder: �Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram en egen sak om behovet for � opprette et eget aksjetilsyn for � verne om sm�aksjon�renes interesser i aksjemar� kedet.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kyst� partiet ble med 81 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 10.36.16) Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:129 (2002�2003) -- forslag fra stortings� representantene Audun Bj�rlo Lysbakken, �ystein Djupe� dal og �got Valle om tiltak mot �konomisk kriminalitet og uetisk atferd i n�ringslivet -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 2 Referat 1. (46) Utviding av Trollfjord I kraftverk i Trollfjord� vassdraget (St.meld. nr. 9 (2003�2004)) Enst.: Sendes energi� og milj�komiteen. 2. (47) Samtykke til � setje i kraft ein skatteavtale mellom Noreg og Thailand, underskriven i Bangkok den 30. juli 2003 (St.prp. nr. 13 (2003�2004)) 3. (48) (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2--11 (2003�2004)) Enst.: Nr. 2 og 3 sendes finanskomiteen. Budsjett� kapitlene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 2--11 (2003�2004) fordeles p� rammeomr�der og sendes de respektive komiteer i samsvar med Stortingets vedtak om forde� ling til komiteene i Innst. S. nr. 2 (2003�2004). Nye kapitler og romertall som ikke ble fordelt i Innst. S. nr. 2 fordeles slik: St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003�2004) -- Romertall II: Finanskomiteen, rammeomr�de 19 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2003�2004) -- Romertall III: Kommunalkomiteen, rammeomr�de 6 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2003�2004) -- Kapittel 5326: Kommunalkomiteen, rammeomr�de6 -- Romertall II: N�ringskomiteen, rammeomr�de 9 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2003�2004) -- Romertall II og V: Utenrikskomiteen, rammeom� r�de 4 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2003�2004) -- Romertall II: N�ringskomiteen, rammeomr�de 10 St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2003�2004) -- Romertall II: Utenrikskomiteen, rammeomr�de 4 -- Romertall III�VI: Finanskomiteen, rammeomr�de 22 4. (49) Forslag fra stortingsrepresentantene Ulf Erik Knudsen, Arne Sortevik og Karin S. Woldseth om innf�ring av elevers rett til fritt skolevalg p� videre� g�ende skole (Dokument nr. 8:8 (2003�2004)) Enst.: Sendes kirke�, utdannings� og forskningsko� miteen. 5. (50) Samtykke til godkjenning av ei avgjerd i E�S� komiteen om innlemming i E�S�avtala av fellesskaps� handlingsprogrammet om motkjemping av diskrimi� nering (2001�2006) (St.prp. nr. 11 (2003�2004)) Enst.: Sendes kommunalkomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til utta� lelse f�r innstilling avgis. 6. (51) Rikt mangfold i nord. Om tiltakssonen i Finn� mark og Nord�Troms (St.meld. nr. 8 (2003�2004)) Enst.: Sendes kommunalkomiteen. 7. (52) Innleie av slepefart�y for Nord�Norge og bud� sjettmessig inndekning for 2004 (St.prp. nr. 1, Til� legg nr. 10. Punkt nr. 5 (2003�2004)) 8. (53) Forslag fra stortingsrepresentantene Rolf Terje Klungland, Asmund Kristoffersen, Sigvald Oppeb�� en Hansen og Tore Nordtun om utarbeidelse av stra� tegier som kan bidra til at norsk gassbehandlingsin� dustri og petrokjemisk industri f�r tilgang til r�varer (Dokument nr. 8:9 (2003�2004)) Enst.: Nr. 7 og 8 sendes n�ringskomiteen. 9. (54) Samtykke til tiltredelse av internasjonal kon� vensjon av 14. mai 1966 om bevaring av atlantisk tunfisk (St.prp. nr. 14 (2003�2004)) Enst.: Sendes utenrikskomiteen. M�tet hevet kl. 10.40.