6. nov. -- Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter
Håkon Kyllingmark og Petter Thomassen
Trykt 17/11 2003
2003
352
Møte torsdag den 6. november kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 12):
1. Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 81/2003
av 20. juni 2003 om innlemmelse i EØS­avtalen av
europaparlaments­ og rådsforordning (EF) nr. 1406/
2002 om opprettelse av et europeisk sjøsikkerhets­
byrå (EMSA)
(Innst. S. nr. 21 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 2 (2003­
2004))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om endring i
statsbudsjettet for 2003 om strakstiltak for pioner­
dykkerne i Nordsjøen
(Innst. S. nr. 9 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 85 (2002­
2003))
3. Innstilling frå kommunalkomiteen om ILOs 90. in­
ternasjonale arbeidskonferanse i Genève, 3.­20. juni
2002
(Innst. S. nr. 10 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 42
(2002­2003))
4. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om Datatilsynets og Personvernnemndas års­
meldinger for 2002
(Innst. S. nr. 17 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 34
(2002­2003))
5. Referat
Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter
Håkon Kyllingmark og Petter Thomassen
Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere
stortingsrepresentant og statsråd Håkon Kyllingmark av­
gikk ved døden 11. august i år, 88 år gammel.
Håkon Kyllingmark ble født i Honningsvåg 19. januar
1915. I tillegg til middelskoleeksamen i 1931 og handels­
skoleeksamen i 1935 gjennomførte han i årene 1933--
1934 Hærens artilleris befalsskole og i 1937 Hærens fly­
våpens speiderskole.
Frem til høsten 1939 kombinerte Kyllingmark sine si­
vile gjøremål som handelsreisende og agent med perio­
devis tjenestegjøring som vernepliktig offiser. Etter ut­
bruddet av verdenskrigen tjenestegjorde han ved Håloga­
land flyavdeling, først som nøytralitetsvakt i Finnmark
og deretter i aktiv krigsdeltakelse, helt frem til kampene i
Nord­Norge ble avsluttet i juni 1940. Allerede fra års­
skiftet 1940/41 ble Kyllingmark engasjert i arbeidet med
å bygge opp en organisert motstandsbevegelse i Nord­
Norge. I 1943 måtte han flykte til Sverige og var derfra
med i organiseringen og ledelsen av de militære hjemme­
styrkene i Nordland og Troms. Han spilte en aktiv rolle i
maidagene 1945 for å sikre en mest mulig ordnet over­
gang fra okkupasjon til fred. Etter frigjøringen gjenopp­
tok han sin agenturforretning i Svolvær, samtidig som
han fra 1947 til 1953 var distriktssjef i Heimevernet.
Kyllingmarks politiske karriere begynte allerede i
1945, da han ble innvalgt som medlem av bystyret i
Svolvær på en borgerlig fellesliste. Han meldte seg nokså
snart inn i Høyre og fikk raskt en rekke tillitsverv i Unge
Høyre, i Svolvær Høyre og i Nordland Høyre.
Ved stortingsvalget i 1953 ble Håkon Kyllingmark
innvalgt på Stortinget fra Nordland fylke, noe som ble
begynnelsen på en karriere i storting og regjering som
varte helt frem til stortingsvalget i 1981, da han trakk seg
tilbake fra aktiv politikk.
Håkon Kyllingmarks navn er først og fremst knyttet
til samferdselspolitikken. Med unntak av et par år i sjø­
farts­ og fiskerikomiteen var han gjennom hele sin tid på
Stortinget medlem av samferdselskomiteen. Likevel var
det kanskje som samferdselsminister i regjeringen Bor­
ten fra 1965 til 1971 at Håkon Kyllingmark for alvor ble
landskjent som en særdeles handlekraftig samferdselspo­
litiker. Mest kjent ble han nok for utbyggingen av kort­
banenettet, som kom til å revolusjonere norsk luftfart.
Men også telekommunikasjoner og veiutbygging lå hans
hjerte nær. Også på disse områdene var det rask vekst og
utvikling i disse årene.
Allerede i 1958 ble Håkon Kyllingmark valgt til 2. vise­
formann i Høyre, en posisjon han hadde helt frem til
1970. Deretter var han i mange år medlem av Høyres
sentralstyre. I 1958 ble han også valgt til medlem av
Høyres gruppestyre. I perioden 1973--1981 var han nest­
formann i stortingsgruppen.
Som en av Høyres mest sentrale politikere var det
ikke overraskende at John Lyng utpekte Håkon Kylling­
mark som en av Høyres statsråder ved regjeringsdannel­
sen i 1963, og det var heller ikke overraskende at Kyl­
lingmark med sin krigserfaring og sin militære bakgrunn
da fikk ansvaret for Forsvarsdepartementet.
Håkon Kyllingmark var engasjert på en rekke områ­
der, og det er umulig å liste opp hans mange tillitsverv
innenfor handelsnæringen, idretten og Røde Kors. Det er
heller ikke mulig å gi en dekkende oversikt over hans
mange offentlige verv, men det bør nevnes at han i en år­
rekke var styreformann i Kommunalbanken, at han var
medlem av representantskapet i Norges Bank og vara­
medlem til Nobelkomiteen, og at han i en årrekke hadde
sentrale verv i Det Norske Luftfartselskap og i SAS.
Håkon Kyllingmark var høyt dekorert for sin krigs­
innsats. Han hadde bl.a. St. Olavsmedaljen med ekegren
to ganger, Deltagermedaljen med rosett, i tillegg til bri­
tiske, franske og amerikanske utmerkelser. I 1985 ble
han utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden for sam­
funnsnyttig innsats.
Håkon Kyllingmark tilhørte en generasjon hvor be­
grepet «For konge og fedreland» var en dyp realitet og en
klar forpliktelse til innsats. Kyllingmark levde opp til
denne forpliktelsen både i krig og i fred. Han var en vir­
kelig samfunnsbygger, ikke bare for sin egen landsdel,
men for hele Norge. I Stortinget er Kyllingmark også
husket som en lun og klok samtalepartner og som en so­
lid lagspiller på tvers av partigrensene.
Tidligere stortingsrepresentant og statsråd Petter
Thomassen er gått bort, bare 62 år gammel.
Petter Thomassen ble født 17. april 1941 i Salangen i
Troms. De første årene ble sterkt preget av at familiens

Forhandlinger i Stortinget nr. 24
6. nov. -- Endring i statsbudsjettet for 2003 om strakstiltak
for pionerdykkerne i Nordsjøen
S 2003--2004
2003 353
(Presidenten)
småbruk ble innkvarteringssted for tyske soldater, samti­
dig som jordveien ble brukt som leir for russiske krigsfan­
ger. Petter Thomassen har selv gitt en levende skildring
av denne tiden i den prisbelønte boken «Barneår i krig»
fra 1986.
Etter eksamen artium i 1960 studerte han ved Han­
delshøyskolen i København og ble siviløkonom i 1963.
Etter studiene engasjerte han seg i den fremvoksende da­
tabransjen og var fra 1965 disponent i A/S Nordlandsda­
ta i Bodø, en bedrift han bygde opp helt fra grunnen. I
1967 ble Petter Thomassen valgt til medlem av Bodø by­
styre, et verv han hadde frem til 1975. Han engasjerte seg
også i fylkespolitikken, var medlem av fylkestinget i
Nordland fra 1971 til 1979. Han var medlem av fylkesut­
valget og var i årene 1976--1977 også fylkesråd.
Etter å ha vært vararepresentant i perioden 1969--1973
ble Petter Thomassen ved valget i 1977 valgt til stor­
tingsrepresentant fra Nordland. Hans stortingskarriere
kom til å strekke seg frem til høsten 1997, bare avbrutt
av periodene som industriminister i Willoch­regjeringen
i 1985--1986, og som næringsminister i Syse­regjeringen
i 1989--1990.
Gjennom sine 20 år på Stortinget hadde Thomassen
en variert portefølje av komiteplasseringer. Han begynte
i kommunal­ og miljøvernkomiteen og kom deretter i fi­
nanskomiteen, hvor han også i to år var formann. Etter
industriministerperioden hadde han et kort mellomspill i
forbruker­ og administrasjonskomiteen og kom deretter
tilbake til finanskomiteen. Etter Syse­regjeringens av­
gang ble Petter Thomassen medlem av kirke­ og under­
visningskomiteen. I perioden 1993--1997 var han den
første leder i den nyopprettede kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen og nedla et stor arbeid i å markere den nye
komiteen som Stortingets sentrale kontrollorgan. De ret­
ningslinjer og rutiner som ble lagt til grunn under Tho­
massens ledelse av komiteen, er blitt retningsgivende for
det videre arbeidet frem til i dag.
Petter Thomassen innehadde en rekke verv i Høyre.
Han var bl.a. leder for Høyres distriktspolitiske utvalg,
Høyres datapolitiske utvalg og Høyres trafikkutvalg. Han
var 2. nestleder i partiet fra 1988 til 1990 og i flere år
medlem av Høyres gruppestyre. I årene 1981--1985 var
han nestformann i stortingsgruppen. Han var også sterkt
engasjert i næringslivet, og listen over hans mange styre­
verv i nordnorsk næringsliv er imponerende lang.
I tillegg var han en flittig skribent og skrev en lang
rekke bøker, også her med en imponerende variasjon i
emnevalg. I tillegg til den allerede nevnte boken om bar­
neår i krig spenner bøkene fra varehandelen i distriktspo­
litisk perspektiv over bl.a. ytringsfrihet, edb­utviklingen
og havbruksnæringens muligheter frem til den siste bo­
ken, «En regjerings fall», fra 1991.
Petter Thomassen ble en fremtredende rikspolitiker,
men han glemte aldri hvor han kom fra. Nord­Norge stod
alltid hans hjerte nærmest, og han var alltid levende en­
gasjert i alle saker som hadde med utviklingen av den
nordligste landsdel å gjøre. Det er fristende å nevne hans
arbeid for å få etablert siviløkonomutdannelsen i Bodø
som eksempel på den type prosjekter som ble oppfattet
som bortimot utopiske før Petter Thomassen grep fatt i
dem.
Petter Thomassen hadde klare meninger om det mes­
te, og han unnlot sjelden å gi uttrykk for dem. Han kunne
ha en røff måte å være på og ble nok av og til oppfattet
som skarp i kanten. Men samtidig satte han stor pris på
folk som tok igjen, og viste alltid stor raushet overfor
medrepresentanter og medarbeidere både i og utenfor
eget parti. Kåre Willoch sa i sin tale i begravelsen at
blandingen av konstruktiv frimodighet og lojalitet var
Petter Thomassens sterkeste side. Det er en karakteri­
stikk det er lett å være enig i.
Vi minnes Petter Thomassen og Håkon Kyllingmark
for deres virke i Stortinget og lyser fred over deres minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
taler.
Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter
har tatt sete:
For Buskerud fylke: John­Ragnar Aarset
For Hedmark fylke: Johnny Hult
For Oppland fylke: Tove Lehre
For Vestfold fylke: Vidar Andersen
Representanten Karin S. Woldseth vil fremsette et pri­
vat forslag.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg vil på vegne av stor­
tingsrepresentantene Ulf Erik Knudsen, Arne Sortevik og
meg selv fremme forslag om innføring av elevers rett til
fritt skolevalg på videregående skole.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 81/2003 av
20. juni 2003 om innlemmelse i EØS­avtalen av europa­
parlaments­ og rådsforordning (EF) nr. 1406/2002 om
opprettelse av et europeisk sjøsikkerhetsbyrå (EMSA)
(Innst. S. nr. 21 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 2 (2003­
2004))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 358)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om endring i stats­
budsjettet for 2003 om strakstiltak for pionerdykkerne i
Nordsjøen (Innst. S. nr. 9 (2003­2004), jf. St.prp. nr. 85
(2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
24

6. nov. -- Endring i statsbudsjettet for 2003 om strakstiltak
for pionerdykkerne i Nordsjøen
2003
354
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Per Sandberg (FrP) (ordfører for saken): Det er en
tilfreds, enstemmig og samstemt komite som står bak
innstillingen. St.prp. nr. 85 for 2003--2004 har kommet i
kjølvannet av et tidligere vedtak i Stortinget, der Regje­
ringen har fått fullmakt til å iverksette nødvendige tiltak
for å bistå pionerdykkerne med råd og hjelp i økonomis­
ke forhold i påvente av Regjeringens forslag til Stortin­
get med grunnlag i NOU 2003:5 Pionerdykkerne i Nord­
sjøen. Den saken er nå til behandling i komiteen, så den
store debatten tas ikke i dag. Men det er vel grunnlag for
å si at det som har skjedd siden saken dukket opp i 1999,
og fram til i dag, er veldig bra -- alle partier står bak de
nødvendige tiltakene som må til for at pionerdykkerne
skal få honnør for og erstatning som følge av den jobben
som er gjort.
Jeg skal ikke gå noe nærmere inn på St.meld. nr. 47
for 2002--2003. Jeg vil bare kort få vise til at Den nasjo­
nale forskningsetiske komite for medisin, NEM, i lengre
tid har arbeidet med forsøksdykk i Nordsjøen som sak,
og at man allerede i februar vil arrangere et seminar om
dykking og forskning. I den sammenhengen vil jeg gjer­
ne også få vise til et program på NRK for ikke så lenge
siden, der man virkelig fikk innsikt i de skadene som dis­
se dykkerne har pådratt seg som følge av dykkene, og det
presset de virkelig følte seg utsatt for for å få disse dykk­
ene gjennomført.
Jeg viser også til at Knut Ruyter, som er sekretariats­
leder i NEM, uttalte følgende:
«På grunnlag av den dokumentasjonen som ble lagt
frem for forskningsetiske komiteer den gang, og det vi
nå vet om senskader ved dykking, kan man i ettertid si
at dykk nummer 2 og 3 ikke skulle vært gjennomført.»
Med dette har jeg kanskje forskuttert noe av det som
ligger i behandlingen av St.meld. nr. 47. Det denne saken
gjelder, er at vi raskt kom på banen i forhold til å avhjel­
pe situasjonen for disse pionerdykkerne på et tidlig tids­
punkt, og så får vi håpe at man ved behandlingen av
St.meld. nr. 47 også får satt på plass det disse pionerdyk­
kerne fortjener.
Peter Skovholt Gitmark (H): Denne saken omhand­
ler en straksbevilgning på 10 mill. kr for å hjelpe pioner­
dykkerne, som har gjort en fenomenal innsats for vår ver­
diskapning, i en akutt og prekær økonomisk situasjon.
Jeg ønsker å rose statsråden for den handlekraft som
statsråden har vist i denne saken ved å løfte dette ut av en
behandling. Jeg ønsker å vente med den politiske be­
handlingen til St.meld. nr. 47 kommer til behandling i
Stortinget. Jeg vil bare si at det for pionerdykkerne er
svært viktig at vi får denne saken til behandling i Stortin­
get, og en enstemmig komite konstaterer det med til­
fredshet.
Heikki Holmås (SV): Vi er fornøyd med at Stortin­
get nå kommer til å vedta å bevilge disse pengene til dyk­
kerne -- det strakstiltaket som går på at man kan utbetale
inntil 200 000 kr til hver enkelt pionerdykker. Det synes
vi er veldig bra.
Jeg vil ikke akkurat slutte meg til det Peter Skovholt
Gitmark fra Høyre nettopp sa i forhold til behandlingen
av helheten i saken. Nå skal vi få en skikkelig og grundig
gjennomgang i forbindelse med behandlingen av meldin­
gen. Jeg kan vise til at Stortinget på mandag skal ha hø­
ringer, der mye kompetent fagpersonell skal inn og snak­
ke -- i tillegg til alle berørte parter.
For oss er det veldig viktig å få en grundig og nøye
gjennomgang av hele saken, men vi synes jo at det fra
Regjeringens side er lagt opp til et litt spesielt løp når de
ikke har mannet seg opp til å komme med en klar innstil­
ling til Stortinget i forhold til helheten i kompensasjons­
ordningen. Men det stiller ekstra krav til oss som stor­
tingsrepresentanter, og vi er nødt til å få hørt alle, være i
dialog med både regjeringspartiene og alle de andre be­
rørte parter, slik at vi kan få en lykkelig utgang på denne
saken.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Dei nordsjødykkarane
som i denne saka skal få inntil 200 000 kr, er vel unt kvar
krone. Dei har som få andre gjort ein innsats for det mo­
derne Noreg. Dei har dessverre betalt med si eiga helse
og arbeidskraft, og det er trist. Det som er gledeleg, er at
dei no får påskjøning og oppreising også av Stortinget.
Men helsa kan aldri verta erstatta. Eit liv kan ein aldri
leva om igjen. Skadar kan berre delvis kompenserast
økonomisk, sjølv om det hjelper å verta teken på alvor,
og det hjelper å rydda økonomiske problem av vegen.
Formålet med denne saka er å forskottera ei erstatning
som Regjeringa er innstilt på skal koma seinare. Det er
ingen grunn til å tru at Stortinget vil trenera dette. Og det
er bra at storting og regjering har evne til å handla når dei
innser at det hastar. Det er ikkje ofte at ei løyving på 10
mill. kr vert behandla såpass raskt.
Men det skulle berre mangla. Eg håper at strakstiltaka
og gjeldsrådgjeving vil gjera at våre pionerar i Nordsjøen
forstår at landets øvste styresmakter no tek saka deira på
alvor.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar i komiteen):
St.prp. nr. 85 for 2002­2003 omhandlar strakstiltak
for pionerdykkarar. I løpet av dei fire siste åra er det do­
kumentert at staten burde teke eit større ansvar overfor
dei fyrste dykkarane frå pionertida i Nordsjøen.
Senterpartiet vil, som den øvrige komiteen, koma til­
bake til dei ulike sidene ved dette ansvaret ved behand­
linga av St.meld. nr. 47. Lat meg berre understreka føl­
gjande: Vi visste, då vi i regjering i 1999 tok initiativ til
ei ny vurdering av avslag på uføretrygd til dei som bad
om det, til tilvising til Haukeland for seinskadar og til ut­
betaling av kompensasjon, at vi tok tak i ei sak som kun­
ne medføra ny innsikt og dermed ytterlegare vurdering
av oppreising og økonomisk kompensasjon.

6. nov. -- ILOs 90. internasjonale arbeidskonferanse
i Genève, 3.--20. juni 2002
2003 355
Vi er tilfredse med at Regjeringa har sett i verk straks­
tiltak for dei pionerdykkarane som er i ein prekær og
akutt vanskeleg økonomisk situasjon. Vi er òg fornøgde
med at kontakttelefonen for pionerdykkarar er oppretta
og er godt i gang. Den har vist seg å ha ein svært viktig
funksjon.
Komiteen skal fyrstkomande måndag, 10. november,
ha høyring i forhold til St.meld. nr. 47. Det er mitt håp at
ho vil gi eit godt grunnlag for ei grundig oppfølging av
eit vanskeleg, men svært viktig sakskompleks, og at
Stortinget gjennom eit samarbeid på tvers av partia skal
få setja eit verdig punktum i forhold til pionerdykkarane.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg er veldig glad for
at det er allmenn oppslutning om forslaget om midler til
strakstiltak, og har bare lyst til å opplyse at det hittil er
brukt 5,9 mill. kr til de dykkerne som er i den mest pre­
kære situasjonen. Vi har inntrykk av at det i hvert fall
hjelper litt i en veldig vanskelig fase.
Jeg er også glad for at komiteen slutter seg til Regje­
ringens forslag om at vi kan bruke inntil ½ mill. kr av
midlene til gjeldsrådgivning i regi av stiftelsen. Dette er
veldig viktig for å hjelpe folkene.
Jeg skal, i likhet med representantene, ikke gå inn på
realiteten i den større saken. Men jeg har lyst til å be om
at vi, når Stortinget nå går inn i den større saken, også i
høringene, forsøker å bestrebe oss på å stå mest mulig
samlet. Det kan være meningsforskjeller, men det at man
forsøker å komme frem til en samlet løsning, er hoved­
grunnen til at Regjeringen har valgt ikke å komme med
et konkret forslag. Vi tror det her er nødvendig med et
bredt samarbeid av hensyn til de personene det gjelder.
Vi står overfor en gruppe som har gjort en innsats for
samfunnet langt utover det man kan vente at noen skal
gjøre, som har vært utsatt for belastninger som er så store
at -- jeg hadde nær sagt heldigvis -- det i samtiden ikke
var noen som skjønte hvor store belastninger det var tale
om. Vi snakker om en gruppe som har fått svært alvorli­
ge senskader og som enkeltpersoner er usedvanlig sår­
bare.
Jeg er glad for at det er allmenn oppslutning i Stortin­
get om at vi må behandle denne gruppen på en verdig
måte, at det uansett hva man måtte mene utover det, også
er enighet om at vi har et helt klart politisk og moralsk
ansvar overfor gruppen. Og så håper jeg at selve saksbe­
handlingen i Stortinget vil skje på en måte som ikke leg­
ger ytterligere sten til byrden for gruppen.
Signe Øye (A): Arbeiderpartiet er, i likhet med de
andre partiene, glad for at vi nå kan fatte et vedtak om en
straksutbetaling til de pionerdykkerne som har kommet i
en vanskelig økonomisk situasjon. Men dette er en stor
sak. Når komiteen nå tar tak i St.meld. nr. 47 og går inn i
alle de vanskelige sakskompleksene, krever det at man
må bruke noe mer tid. Her må man vise grundighet, slik
at vi får et godt og oversiktlig bilde av denne vanskelige
saken, der også Stortinget til slutt må ta sitt ansvar i for­
hold til den jobben disse pionerdykkerne har gjort.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 358)
S a k n r . 3
Innstilling frå kommunalkomiteen om ILOs 90. inter­
nasjonale arbeidskonferanse i Genève, 3.­20. juni 2002
(Innst. S. nr. 10 (2003­2004), jf. St.meld. nr. 42 (2002­
2003))
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar i komiteen og
ordførar for saka): Innst. S. nr. 10 for 2003­2004 gjeld
ILOs 90. internasjonale arbeidskonferanse i Genève 3.--
20. juni 2002. Meldinga gir ei kort oversikt over dei vik­
tigaste sakene som vart behandla på den nemnde konfe­
ransen, og dei vedtaka som vart gjorde. Meldinga inne­
held vidare ei tilråding til korleis Noreg skal stilla seg til
spørsmålet om ratifikasjon av protokollen om tryggleik
og helse i arbeidslivet, samt informasjon om rekomman­
dasjon nr. 193 om fremje av samvirkeføretak og rekom­
mandasjon nr. 194 om ulykker og sjukdomar knytte til
yrkesutøving.
Det er ein samla komite som står bak innstillinga, og
difor vil eg berre koma med nokre korte merknader frå
mi side. Det eine spørsmålet gjeld konvensjon nr. 155
om tryggleik, helse og arbeidsmiljø, som vart godkjend
av Noreg så tidleg som i 1982. Denne gongen gjeld pro­
tokollen arbeid for å harmonisera registrerings­ og mel­
deordningar og statistikk over sjukdomar og ulykker
knytte til arbeidslivet. Protokollen er ikkje i samsvar med
norsk rett.
Høyringsutsegnene avklarar at det er ulikt syn på om
ulykker på reiser til eller frå arbeid skal reknast som ar­
beidsgivaren sitt ansvar. No leier professor Asbjørn
Kjønstad for tida eit utval som ser på framtidig yrkesska­
deordning i Noreg, og komiteen deler departementet si
oppfatning om at yrkesskadeutvalet tek protokollen med
i si vurdering. Komiteen meiner at både spørsmålet om
ratifisering av konvensjon nr. 161 om bedriftshelsetenes­
te og av konvensjon nr. 121 om yrkesskadetrygd bør vur­
derast i den samanhengen, og det same gjeld spørsmålet
om oppfylling av rekommandasjonen. Men lat meg un­
derstreka at vi frå komiteen si side ikkje har sett det føre­
målstenleg å gå inn i ei nærmare drøfting. Det betyr altså
at vi ikkje har teke stilling til desse spørsmåla. Det vil vi
gjera når vurderingane frå Kjønstad­utvalet ligg føre.
Rekommandasjon nr. 193 gjeld samvirkeføretak. Der
seier Justisdepartementet i si høyringsutsegn at utkastet
ikkje skapar problem i forhold til norsk samvirkerett eller
i forhold til Samvirkelovutvalet sitt forslag frå 2002.
Men departementet seier òg at det kan sjå ut som om
norsk banklovgiving ikkje er i samsvar med utkastet, for­
di ho inneheld eit forbod mot kooperative bankar. Komi­
teen merkar seg at det same departementet meiner at der­
som Banklovkommisjonen sitt forslag om forbod mot å
etablera kredittforeiningar vert vedteke, kan det reisa
spørsmål i forhold til rekommandasjonen. Komiteen er
samd med departementet i at det vert teke omsyn til tilrå­

6. nov. -- Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2002 2003
356
dingane i rekommandasjonen i samband med det vidare
arbeidet med lov om samvirkeføretak.
I tillegg vil eg ta med at ein til slutt i utsegna frå Jus­
tisdepartementet òg peikar på det kapitlet i rekommanda­
sjonen som gjeld deltaking av kvinner i leiinga. Samvir­
kelovutvalet har ikkje lagt fram forslag om kjønnsrepre­
sentasjon i samvirkeføretak, men det vert opplyst at det i
2002 er nedsett ei arbeidsgruppe med representantar frå
fleire departement og samvirkesektoren som arbeider
med tiltak for å styrkja kjønnsrepresentasjonen i dei stør­
ste samvirkeføretaka. Det er òg eit arbeid som det er vik­
tig å følgja opp.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 359)
S a k n r . 4
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmel­
dinger for 2002 (Innst. S. nr. 17 (2003­2004), jf. St.meld.
nr. 34 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter
til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ulf Erik Knudsen (FrP) (ordfører for saken): Dette er
en sak som familie­, kultur­ og administrasjonskomiteen
har arvet fra justiskomiteen.
Enkelte av de årlige øvelser som Stortinget gjør, er
kanskje ikke proppfulle av meninger og formål. Denne
saken er ikke en slik sak. Det er en meget god gjennom­
gang av en svært viktig virksomhet innenfor nemnd og
tilsyn.
I denne sal hersker det ingen uenighet om viktigheten
av å ivareta personvernet. I en moderne demokratisk
rettsstat må man verne det enkelte menneskets privatliv
og personopplysninger. Disse er under et betydelig press,
særlig ved at man har en informasjonsteknologi og en
teknisk utvikling som åpner for mange muligheter for å
overvåke, registrere og kartlegge. Hvis ingen er vaktbik­
kje overfor denne utviklingen, vil vi fort ende opp med
uønskede resultater. På dette området gjør tilsyn og
nemnd en meget viktig jobb.
Det er en betydelig enighet i komiteen om synspunk­
ter på disse årsmeldingene. Det er imidlertid noen mind­
retallsmerknader fra SV. Vi i flertallet har ikke sett det
riktig å gå inn i merknadene fra SV, med basis i at dette
er detaljer i saker som vedgår andre komiteer, og saker
som er svært komplekse. Vi føler at det ikke er riktig å gå
inn i en slik sammenheng i forbindelse med en årsmel­
ding. En årsmelding bør etter flertallets syn ha et mer
overordnet og totalt perspektiv.
Når det er sagt, vil jeg si at på ett område sender en
samlet komite et meget klart signal, og det er at man øns­
ker at Datatilsynet skal være en direkte høringsinstans i
flest mulige offentlige utredninger og saker, for å kunne
skjøtte sitt arbeid som vaktbikkje.
May Hansen (SV): Det er ikke vanlig at man gir sig­
naler i forbindelse med en årsberetning, men SV mener
dette er en så viktig sak i vårt samfunn at vi allikevel vil
gjøre det.
Personvernet må ivaretas og være en naturlig del ved
utarbeidelse av lover og regler, ved samfunnsutvikling,
ved markedspåvirkning og ved ny teknologi. På den bak­
grunn er det helt nødvendig at vi har en sentral instans
som overvåker og informerer allmennheten om person­
vernet. Datatilsynets hovedoppgave er å beskytte mot at
personvernet til den enkelte blir krenket, og Datatilsynet
skal samtidig være en tilsynsmyndighet i forhold til per­
sonopplysningsloven og helseregisterloven. Personvern­
nemnda skal avgjøre klager over Datatilsynets avgjørel­
ser innenfor personopplysningsloven og helseregisterlo­
ven, og enkeltsaker blir på den måten unntatt fra departe­
mentets instruksjonsmyndighet. SV viser til den nye
organiseringen av Datatilsynet, med opprettelse av Per­
sonvernnemnda som et uavhengig faglig organ for å sik­
re individets rettigheter.
Jeg vil bemerke at mange av klagesakene som blir be­
handlet i Personvernnemnda, er av prinsipiell karakter,
og det er vanskelige saker som har betydning for mange.
Det betyr at sakene som blir behandlet av Personvern­
nemnda, har behov for en bredere utredningsprosedyre.
SV ser at dette kan bety lengre saksbehandling og være
mer ressurskrevende enn tidligere antatt. Personvern­
nemnda har åtte møter i året, men det kan være behov for
å se på om møtefrekvensen skal økes med ett møte i må­
neden for å korte ned på saksbehandlingstiden. Det av­
holdes også viktige seminarer for å styrke informasjons­
tjenesten til etater, departementer og andre interesserte
om temaer rundt personvern og annet. SV vil oppfordre
Regjeringa til å se på nødvendige tiltak for å styrke res­
surstilgangen til Personvernnemnda for å kunne opprett­
holde et høyt nivå på saksbehandlingen og en kort saks­
behandlingstid.
Sosialistisk Venstreparti mener at personvern betyr
retten til kontroll med opplysninger som gjelder en selv.
SV er enig med Datatilsynet i at det er avgjørende at sli­
ke vurderinger må komme inn tidligst mulig i prosessen
under behandling av nye saker. Samtidig merker SV seg
at tilsynet i flere offentlige utredninger og lovforslag
ikke er oppført som direkte høringsinstans. Vi vurderer
dette som svært uheldig og vil be Regjeringa gjøre for­
valtningen oppmerksom på viktigheten av dette. I tillegg
bør departementene i større grad vise til hvilken drøfting
som ligger til grunn for at en sak ikke anses å bryte med
personvernhensyn. Det må ligge tungtveiende årsaker,
som f.eks. mistanke om alvorlige kriminelle handlinger,

6. nov. -- Voteringer
2003 357
til grunn dersom man skal benytte informasjon innhentet
i én sammenheng i en helt annen situasjon.
Når det gjelder hvitvasking av penger, har SV merket
seg at Datatilsynet i kommentarene til forarbeidene til
hvitvaskingsloven påpeker at sentrale personvernhensyn
ikke har blitt drøftet. Vi forutsetter at dette rettes opp i
den endelige loven.
Når Regjeringas lovforslag innbefatter en utvidelse av
undersøkelses­ og rapporteringsplikten til å gjelde flere
grupper enn i dag, og Økokrims særegne taushetsplikt i
hvitvaskingssaker foreslås opphevet, er det sannsynlig at
disse endringene vil føre til at flere hvitvaskingssaker vil
bli behandlet av politiet. SV uttalte i merknader til hvit­
vaskingsloven at det er viktig at Økokrim overholder sin
plikt til å slette registrerte opplysninger. Arbeidet til
Kontrollutvalget for tiltak mot hvitvasking av penger må
vektlegges, og SV forutsetter at departementet følger ut­
viklingen på dette området nøye. Nettopp i slike saker
må behovet for kontroll drøftes og personvernhensyn
ivaretas.
SV deler Datatilsynets bekymring i forhold til helse­
vesenets behandling av personopplysninger. Slike opp­
lysninger er blant de mest sensitive vi har, og SV er glad
for at dette området også prioriteres i inneværende år.
Det er klaget på at mange sosialkontorer rutinemessig
krever detaljerte kontoutskrifter av klienter som en del av
dokumentasjonen på utbetaling av sosialstøtte. Slike be­
talingstransaksjoner kan imidlertid inneholde sensitive
personopplysninger. SV vil understreke at det er et krav i
personopplysningsloven at all behandling av personopp­
lysninger skal være saklig begrunnet og relevant. Dette
er viktig for å begrense innhenting av overskuddsinfor­
masjon og bruk av slik informasjon.
SV tar opp sitt forslag.
Presidenten: Representanten May Hansen har tatt opp
det forslaget hun viste til.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg er glad for at komi­
teen både betoner den betydning Datatilsynet og Person­
vernnemnda har, og peker på betydningen også av å få
styrket posisjonen som disse har i forhold til bl.a. offent­
lige høringer.
Personvern er viktig. Det handler om grunnleggende
rettssikkerhet, og det handler kanskje enda mer om den
enkeltes trygghet for at personopplysninger ikke kommer
på avveie. Og i en periode hvor vi naturlig er veldig opp­
tatt av samfunnssikkerhet og av kriminalitet, er det desto
viktigere at vi har et sterkt uavhengig organ som kan sør­
ge for at disse hensynene ikke kommer i konflikt med
den enkeltes naturlige rett til vern av sin person og sin
personlighet.
Jeg er veldig glad for at komiteen anmoder oss om å
sørge for at Datatilsynet blir høringsinstans i alle saker
som har personvernaspekter, og vi skal følge opp den an­
modningen.
Jeg har samtidig lyst til å si at Datatilsynet og Person­
vernnemnda på sett og vis er en modell for hvordan Re­
gjeringen mener at tilsynsvirksomhet bør organiseres
mer generelt, og det er hyggelig å konstatere at Stortinget
mener at denne modellen fungerer godt på dette området.
Jeg har også lyst til å benytte denne anledningen til å gi
Datatilsynet, og lederen av Datatilsynet, en honnør for
arbeidet de gjør, ikke bare med enkeltsaker, men med det
å sette personvern på den offentlige dagsordenen. Det er
viktig når vi har uavhengige offentlige tilsyn, at disse
ikke bare fungerer godt i forhold til enkeltsaker, men at
de bidrar til å få satt de sakene de er satt til å forvalte, på
den offentlige dagsordenen. Det er ingen andre enn Data­
tilsynet som kan påta seg oppgaven å være kontinuerlig
vaktbikkje for den enkeltes personinteresser, desto vikti­
gere er det at de gjør jobben, og at de gjør jobben på en
god måte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 359)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget er rede til å gå til votering i sa­
kene på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­ komite­
ens beslutning nr. 81/2003 av 20. juni 2003 om innlem­
melse i EØS­avtalen av europaparlaments­ og rådsfor­
ordning (EF) nr. 1406/2002 om opprettelse av et euro­
peisk sjøsikkerhetsbyrå (EMSA).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. Post Formål Kroner
1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet:
70 (ny) Bidrag pionerdykkerne bevilges med ......................................... 10 000 000

6. nov. -- Referat 2003
358
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 42 (2002­2003) -- om ILOs 90. internasjo­
nale arbeidskonferanse i Genève, 3.­20. juni 2002 -- vert
å leggja ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har May Hansen satt
frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om at det umiddelbart
bør utformes klare retningslinjer for hvilke tilfeller so­
sialtjenesten kan innhente kontoutskrifter.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot
19 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.55.05)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 34 (2002­2003) -- Datatilsynets og Per­
sonvernnemndas årsmeldinger for 2002 -- vedlegges pro­
tokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 10.56.