Forhandlinger i Stortinget nr. 9
15. okt. -- Muntlig spørretime
S 2003--2004
2003 129
Møte onsdag den 15. oktober kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 4):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 1)
2. Referat
Presidenten: Representanten André Kvakkestad, som
har vært permittert, har igjen tatt sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møter i inneværende uke --
og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg foreslår Kjell Engebret­
sen.
Presidenten: Kjell Engebretsen er foreslått som sette­
president. -- Andre forslag foreligger ikke, og Kjell Enge­
bretsen anses enstemmig valgt som settepresident for
Stortingets møter i inneværende uke.
Representanten May Britt Vihovde vil framsette et
privat forslag.
May Britt Vihovde (V): Eg vil på vegner av repre­
sentanten Trine Skei Grande og meg sjølv fremma for­
slag om at Stortinget nemner opp ein kommisjon for å
vurdera lokaldemokratiets vilkår og utvikling.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Så har presidenten den glede å opplyse at en delega­
sjon fra Bosnia­Hercegovinas parlament, bestående av
samtlige presidenter i begge hus, i dag innleder et offisi­
elt besøk i Stortinget og er til stede på gjestegalleriet.
Vi ønsker gjestene fra Bosnia­Hercegovina velkom­
men og ser fram til et nyttig og hyggelig besøk. Hjertelig
velkommen!
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Odd Einar Dørum
-- statsråd Hilde Frafjord Johnson
-- statsråd Børge Brende
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Sylvia Brustad.
Sylvia Brustad (A): Mitt spørsmål går til miljøvern­
ministeren.
Klimaendringer og forurensninger er i ferd med å end­
re norsk natur. Det er vekst i alger på trær, hekkeseson­
gen for fugler starter tidligere nå enn før, og vi ser at det
er mye uvær -- regn, vind og flom -- for å nevne noen ek­
sempler. Klimaproblemene er en av våre aller største ut­
fordringer. Vi er nødt til å få ned utslippene, og vi er nødt
til å samarbeide med andre land for å få det til. Derfor
var det viktig at Norge sluttet seg til Kyoto­avtalen. Des­
to mer overraskende og oppsiktsvekkende var det at vår
statsminister nylig sådde tvil om hvorvidt Norge ville
oppfylle målene i Kyoto­avtalen.
Mitt spørsmål er: Mener miljøvernministeren at
Norge bør stå ved de forpliktelsene, eller støtter miljø­
vernministeren seg til statsministeren, som har sagt at det
ikke er sikkert at Norge greier det?
Statsråd Børge Brende: Det er klart at Norge ved­
står seg sine folkerettslige forpliktelser i henhold til Kyo­
toprotokollen. Dagsavisen har utlagt statsministeren noe
annerledes, basert på et intervju med to miljøorganisasjo­
ner som hadde vært til stede på et møte som statsministe­
ren hadde. Statsministeren har da også overfor Dagsavi­
sen fastslått at Norge er et land som står på for at vi skal
få tøffere forpliktelser etter den første forpliktelsesperio­
den knyttet til Kyotoprotokollen, altså etter 2012. Det er
riktig som representanten Brustad også er inne på, at det
vi nå ser av tøffere vær -- i år var det tørke og hetebølge i
Europa, i fjor var det oversvømmelser -- er noe vi vil se
mer av i årene fremover hvis vi ikke greier å stoppe de
dramatiske klimaendringene som nå pågår.
Vi kan ikke dokumentere at dette har noe med klima­
endringer å gjøre, dette tøffere været som har vært i Eu­
ropa, og den brune skyen over Asia. Men det som FNs
klimapanel fastslår, er at den type vær blir det mye mer
av hvis klimaendringene blir slik som IPCC sier at de i
verste fall kan bli, nemlig at klimaet kan endre seg med
mellom 1,4 ºC og 5,8 ºC de neste hundre år. Siden forrige
istid, for ca. 10 000--15 000 år siden, har kanskje tempe­
raturen på jorda endret seg med 6--8 ºC, så i løpet av
hundre år kan vi altså endre nesten like mye som vi har
gjort i løpet av en så lang periode. Derfor er Regjeringen
meget opptatt av at vi i Norge skal oppfylle våre forplik­
telser gjennom nasjonale tiltak kombinert med bruken av
de såkalte Kyoto­mekanismene, som var en klar forutset­
ning, og som også er en forutsetning for at u­land nå skal
være villige til å påta seg en ytterligere forpliktelse etter
2012, og at Russland skal ratifisere.
Sylvia Brustad (A): Jeg er glad for at miljøvernmi­
nisteren avkrefter den tvilen som statsministeren virkelig
sådde ved de uttalelsene han hadde bl.a. i Dagsavisen -- og
jeg oppfatter ikke at statsministeren har feid vekk den
9

15. okt. -- Muntlig spørretime 2003
130
tvilen -- for det er avgjørende viktig at vi greier å nå våre
forpliktelser, og at vi står ved våre forpliktelser. Og det
er enorme utfordringer. Arbeiderpartiet har fremmet en
rekke forslag i Stortinget som Regjeringa så langt har
sagt nei til, f.eks. det å elektrifisere sokkelen vår, altså
bytte ut de forurensende gasskraftverkene som står rundt
omkring på oljeplattformene ute i Nordsjøen, med gass­
kraftverk som ikke forurenser så mye. Det har Regjerin­
ga foreløpig ikke applaudert. Vi har også tatt til orde for
å bruke betydelig mer penger på å forske og utvikle ny
teknologi, også knyttet til dette, og en rekke andre for­
slag.
Mitt spørsmål blir da: Når kommer Regjeringa med
meldinga om hvordan vi skal følge opp disse utfordrin­
gene og følge opp konkret det som Stortinget behandlet i
forbindelse med klimameldinga?
Statsråd Børge Brende: Det er litt vanskelig å hevde
at statsministeren har uttalt seg uklart i Dagsavisen, da
han faktisk ikke har uttalt seg. Det var basert på noen
som hadde hørt et innlegg fra ham. Det han sa da han
faktisk ble intervjuet i Dagsavisen, var at det er ingen tvil
om at Norge skal oppfylle sin folkerettslige forpliktelser
i forhold til Kyotoprotokollen. Nå er det selvsagt noe tvil
med hensyn til om Kyotoprotokollen faktisk vil tre i
kraft, men det skyldes jo at f.eks. USA, som er ansvarlig
for 25 pst. av alle klimagassene i verden, har meldt seg
ut, og at Russland nå har lagt seg på været.
Det Regjeringen har gjort, og som mange regjeringer
også har gjort de siste årene, er i Norge å gjennomføre
det tøffeste sett med klimapolitiske virkemidler som jeg
tror noe land har gjort. Vi var nesten først ute med CO 2 ­
avgift, og vi har bortimot den høyeste CO 2 ­avgiften. Det
har ført til at utslippene har blitt 20 pst. lavere enn de
ville ha vært uten denne. Vi gjennomfører en omlegging
av avfallspolitikken, som også er viktig i så måte.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Synnøve
Konglevoll.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg synes det er positivt at
miljøvernministeren nå slår helt klart fast at Norge skal
følge opp sine forpliktelser i perioden 2008--2012. Jeg er
også glad for at han nevner CO 2 ­avgiften som et virke­
middel, et virkemiddel som ble innført av Arbeiderparti­
et, men foreløpig ser det ut som om det går svært sakte
med å nå de målsettingene vi har satt oss.
Mitt spørsmål er: Hva slags konkrete virkemidler vil
Regjeringa nå ta tak i i de nærmeste årene for at vi fak­
tisk skal få ned utslippene? Det er nemlig utfordringa vår
i dag.
Statsråd Børge Brende: Det er selvsagt bra at man
synes det er positivt at jeg fastslår noe som er en helt
selvfølgelig ting, nemlig at Norge skal oppfylle sine fol­
kerettslige forpliktelser i henhold til Kyotoprotokollen.
Det har det aldri vært skapt tvil om, og det vil det ikke bli
skapt tvil om.
Når det gjelder klimagassutslipp i Norge, gikk de i
fjor ned med 2,5 pst., så nå ligger vi 5 pst. over det nivået
vi hadde i 1990. Nedgangen i fjor skyldes jo mye at vi
har økonomisk tøffe tider, og en omlegging av magnesi­
umproduksjonen.
Når det gjelder CO 2 ­avgiften, var det så vidt jeg hus­
ker regjeringen Syse med finansminister Skauge som
fremmet denne, men jeg skal ikke ta opp noe kappløp
med Arbeiderpartiet om hvem som er flinkest til å innfø­
re skatter og avgifter i så måte. Men i forhold til konkrete
tiltak jobber jeg da med oppfølgingen av denne klima­
meldingen som vi har fremmet. Blant annet skal vi innfø­
re et nasjonalt kvotesystem for prosessindustrien, som
står for 30 pst. av klimagassutslippene i Norge.
Presidenten: Ingvild Vaggen Malvik -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg er glad for at både
statsråd Brende og statsminister Bondevik i et brev til SV
bekrefter at Regjeringen står på Kyoto­avtalen, og der­
med også bekrefter det klimasamarbeidet som Regjerin­
gen har hatt med SV, og det klimaforliket som vi har inn­
gått.
Et godt råd fra en som har erfaring, er at en skal ikke
lytte så mye til Arbeiderpartiet i klimapolitikken -- selv
om det også hender at en blind høne finner et korn. Men
klimaforliket betyr at man må gjøre de tiltakene som er
nødvendige for å redusere utslippene. Og da er spørsmå­
let: Er bygging av gasskraftverk og Regjeringens gass­
kraftpolitikk i tråd med norsk klimapolitikk? Hvis man
bygger de gasskraftverkene som Regjeringen fastslår
konsesjonene til, skal man da forby privatbilismen, eller
skal man legge ned norsk prosessindustri? Hva blir resul­
tatet i forhold til klimamålsettingene dersom gasskraft­
verkene blir realisert?
Statsråd Børge Brende: Det er selvsagt et paradoks
at våre klimagassutslipp øker når vi nå eksporterer gass
til Europa som kommer i stedet for kull. Kull slipper ut
iallfall dobbelt så mye CO 2 som den norske gassen. Men
vi løser da dette problemet med å gjennomføre nasjonale
tiltak til lavest mulig kostnad. Likevel vet vi at det å
gjennomføre en reduksjon i Norge er mye tøffere, for vi
har basert vår elektrisitetsproduksjon 100 pst. på forny­
bar energi, vannkraft. Vi har ikke kullkraftverk som vi
kan nedlegge, og vi har allerede de tøffeste virkemidlene
-- trolig i hele verden -- i forhold til klimagassutslipp. Vi
vet at f.eks. å investere i å oppgradere et kullkraftverk i
Botswana koster en sjettedel av hva det betyr og inne­
bærer å gjennomføre tilsvarende reduksjon i Norge. Det
er like bra for klimaet. Derfor tror jeg vi også må fastslå
at vi skal gjøre viktige skritt hjemme, men samtidig må
vi bruke Kyoto­mekanismene, som var en forutsetning
for ratifikasjonen, og for at det skal bli noe av Kyotoproto­
kollen.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

15. okt. -- Muntlig spørretime
2003 131
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg har et spørsmål til
justisministeren.
Det dreier seg om Regjeringens syn på problemstillin­
gen kriminalomsorg i forhold til psykisk helsevern, hvor
jeg synes Regjeringen tidvis virker noe beskjeden i å ut­
trykke hvor den faktisk står. Det er dessverre et faktum i
dag at mennesker med psykiske problemer i stor grad be­
går kriminalitet, de er et problem for en del «vanlige»
mennesker. Vi har kjente mennesker som Celina Midel­
fart og andre, som terroriseres av mennesker som har lagt
sin elsk på dem, og det er også vanlige mennesker som
utsettes for dette.
Vi har et politi som bruker masse ressurser på å trans­
portere folk mellom psykiatriske institusjoner og fengs­
ler. De bruker sine ressurser til det, og det kan da ikke
være i tråd med det vi ønsker oss. Justisministeren har i
brev til meg sagt at det ikke skal være slik at mennesker
med psykisk lidelse har fribillett til å begå omfattende
eller plagsomme lovbrudd. Og da blir spørsmålet: Hva
har ministeren konkret tenkt å gjøre?
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten tar opp
et viktig, men vanskelig forhold, forholdet mellom straf­
ferett og helsevesen -- psykiatri og psykiske lidelser --
med andre ord forholdet mellom straffelovgivningen, og
i dette konkrete tilfellet, slik jeg oppfatter representanten,
psykisk helsevern. Jeg oppfatter at representanten i dette
spørsmålet tar opp de forhold hvor folk ikke rammes av
det vi kaller strafferettslige særreaksjoner.
Det som har skjedd på dette området -- og det er helt
rett, man skal ikke ha en fribillett til å begå omfattende
eller plagsomme lovbrudd -- er at Riksadvokaten i et
eget rundskriv har understreket at påtalemyndigheten i
slike tilfeller må forvisse seg om at lovbryteren virkelig
er utilregnelig, før saken henlegges. Og det er slik som
Riksadvokaten har markert, at en psykosediagnose i seg
selv ikke er tilstrekkelig, i hvert fall ikke i mer omfat­
tende og plagsomme situasjoner. Representanten og jeg
kjenner til slike situasjoner -- de er omtalt i offentlighe­
ten. Riksadvokaten understreker at det bør begjæres en
rettspsykiatrisk undersøkelse selv om lovbruddene i seg
selv ikke kan gi grunnlag for en særreaksjon, slik at
man i hvert fall skal ha sikkerhet for at straff ikke be­
nyttes.
Dette området ligger i grenselandet mellom helseve­
sen og justisvesen. Det har vært kontaktvirksomhet
mellom Helsedepartementet og Justisdepartementet på
dette området. Den vil bli intensivert, og jeg har sagt i
svar til representanten Ellingsen når det gjelder straffe­
rettslige særreaksjoner -- og jeg vil gjenta det her -- at jeg
vil ta skritt for at den etterprøving som normalt skjer etter
en viss periode, skal skje tidligere. Det er rett og slett for
at grensesonen -- det vi vil kalle gråsoneproblematikk --
ikke skal få leve sitt eget liv.
Jeg deler representantens engasjement. Selv om det er
vanskelig, får vi gå inn i det.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker for svaret så
langt.
Jeg ser fram til at vi får mer «fart» -- for å bruke et
slikt begrep -- på dette, for dette er en utfordring. Vi har
mennesker som daglig lider på grunn av dette. Jeg hadde
sist fredag «gleden» av å besøke en dame som har vært
terrorisert i fire år. Politiet sier at de står maktesløse. De
transporterer vedkommende fra a til b -- og sender ved­
kommende tilbake igjen. Da har vi et system som ikke
virker godt nok.
Justisministeren har også uttrykt at han er opptatt av
intelligent straff og intelligente reaksjoner. Da forutsetter
jeg at han også tenker på offerets rolle i dette, noe noen
av oss har savnet vektleggingen av i slike tilfeller. På nytt
registrerer jeg hva justisministerens sier, at han vil vurde­
re å framskynde dette. Er det da slik at justisministeren
vil vurdere å se på om dagens særreaksjoner er gode
nok? Eller ser han bare for seg en videreføring av dagens
ordning?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er helt sikker på at
representanten Ellingsen og jeg er helt enige om at man
skal reagere intelligent. Vi er f.eks. helt enige om at det
er bra å «snu» en tiåring før han blir 15 og kriminell.
Så er det også slik at selv om Justisdepartementet etter
hvert dekker omtrent de fleste forhold av menneskelivet,
dekker det ikke alle departementsområder. Det er en
egen utfordring for alle folkevalgte, også for dem som
har tillitsverv på vegne av det norske folk som statsråd
-- som jeg har -- å gå inn i gråsonene, selv om det kan være
slik at man vegrer seg for det. Dette har jeg sagt at jeg
aktivt vil gjøre. Jeg har gjort det når det gjelder barne­ og
ungdomskriminalitet, jeg har gjort det når det gjelder
mennesker som er rusavhengige, og jeg kommer til å gjø­
re det på dette området. Jeg er vel kjent med politiets
etter min mening tålmodige og kloke innsats i samfunnet
for mennesker som egentlig trenger psykiatrisk hjelp,
hvor politiet må være transporttjeneste. Jeg har selv vært
inne i situasjoner i Trondheim hvor politiet har hatt slike
jobber, og hvor man etter en stund fant løsninger.
Så representanten har mitt ord på at jeg har et engasje­
ment i det, og så får jeg da -- med den intensitet jeg har --
grave meg gjennom problemstillingen, selv om det vil ta
noe tid.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Anne
Helen Rui.
Anne Helen Rui (A): Jeg er veldig glad for at stats­
råd Dørum har et engasjement i denne saken, for det er
ikke tvil om at mye av den volden, den kriminaliteten og
den mishandlinga som skjer ute i vårt samfunn, begås av
mennesker med psykiske problemer.
Vi er midt oppe i en opptrappingstid for psykiatripla­
nen, mens det Norge rundt nå ser ut til at helseforetakene
er i ferd med å kutte innen psykiatrien. I neste øyeblikk
ser vi at det er politiet som får problemene -- med trans­
porten. Mitt spørsmål blir da: Har justisministeren tenkt å
gjøre noen konkrete grep innad i Regjeringa for å få mer
penger til psykiatrien -- eller eventuelt at politiet gjør en
annen jobb?

15. okt. -- Muntlig spørretime 2003
132
I alle fall må det gjøres noen konkrete grep når det
gjelder den gråsonen som vi har.
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten Rui og
jeg deler sikkert den virkelighetsforståelse at svært ofte
er politiet i praksis den heldøgnskontinuerlige tjeneste i
Norge som fungerer som et sosialapparat. Det er den si­
den ved norsk samfunnsvirkelighet som representanten
tar opp overfor meg.
Regjeringen har -- så vidt jeg husker -- gjennom sin
psykiatrisatsing på et annet departementsområde lagt inn
en betydelig økning, 700 mill. kr, i budsjettet for neste år.
Jeg konstaterer at mange må stå i kø, og det er jo slik at
de som f.eks. sitter inne, er i samme system som de som
er på utsiden, er i. Jeg har et engasjement i det, og det jeg
gjør som regjeringsmedlem -- og her får representanten
trekke meg til ansvar -- kommer da til uttrykk gjennom
Helsedepartementets budsjett. Det jeg gjør i tillegg, er å
prøve å nedkjempe gråsonene. For å si det på en annen
måte: Jeg gjør mitt for at helsevesenet opptrer med lavest
mulig dørstokk overfor dem som ikke alltid regnes som
de mest lekre blant oss.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Heidi Sørensen (SV): Jeg har et spørsmål til miljø­
vernministeren.
Miljøvernorganisasjonen Grønn Hverdag avslørte
gjennom programmet «Puls» at kosmetikkprodukter og
pleieprodukter for barn inneholder miljøgiften parabener.
Dette er en gift som kan forstyrre hormonbalansen hos
mennesker.
For fem år siden hadde vi en lignende sak. Da avslørte
man at barneleker av plast inneholdt miljøgiften ftalat,
som er en mykgjører. Den gangen valgte Regjeringen å
forby ftalater til bruk i barneleker. Mitt spørsmål er: Vil
statsråd Børge Brende ta initiativet -- som en start iallfall --
til å forby bruk av miljøfarlige parabener i alle pleiepro­
dukter ment for barn?
Statsråd Børge Brende: Også jeg fikk med meg
oppslagene i ulike medier om at et spesielt produkt inne­
holder tilsetninger som kan ha negative virkninger på
barn. Jeg undersøkte saken. Det er en sak som hovedsa­
kelig hører inn under helsemyndighetene, men jeg har
også bedt Statens forurensningstilsyn ta kontakt med de
riktige helsemyndighetene for å gå igjennom de opplys­
ningene som Grønn Hverdag her har kommet med. Når
det er gjort, vil jeg ha en samtale med helseministeren.
Vi vil se på den rapporten som da har kommet fra de ak­
tuelle direktoratene.
Vi tar på alvor den rapporten som Grønn Hverdag har
presentert, men jeg er selvsagt avhengig av å få Regjerin­
gens fagmyndigheter til å gjennomgå den, for det er al­
vorlige påstander i forhold til et ganske stort og mye
brukt kosmetikkmerke. Selv jeg har kjennskap til det.
Hvis man har hatt små barn, er det vel det man har brukt.
I forhold til ftalater, som representanten Sørensen tar
opp, har Statens forurensningstilsyn hatt ulike kontroller
de senere årene og faktisk avdekket at dette stoffet fort­
satt brukes i en del plastleker for barn. Jeg synes det er
bra at Statens forurensningstilsyn prioriterer denne sa­
ken, at de har kontroller og slår hardt ned på det.
Heidi Sørensen (SV): Jeg takker statsråden for at han
tar problemet alvorlig.
Vi som har jobbet med miljøgifter over en viss tid, vet
at det eneste vi kan si med sikkerhet, er at om fem år vil
vi få en ny overraskelse i forbindelse med en ny stoff­
gruppe hvis vi ikke klarer å ta noen nye grep -- også inter­
nasjonalt -- i kjemikaliepolitikken.
Det fins hundre tusen forskjellige kjemikalier ute i
markedet, og i dag er det slik at det er myndighetene,
miljøorganisasjonene eller faginstansene som må bevise
at et stoff er farlig før det kan forbys. Det er det statsrå­
den nå beskriver i forhold til parabener, altså at bevisbyr­
den ligger hos myndighetene. Det skulle ha vært motsatt.
Det skulle ha vært slik at det er selskapene som må bevi­
se at et produkt eller et stoff er ufarlig. Jeg håper statsrå­
den kan være med og ta et initiativ til en bred gjennom­
gang av kjemikaliepolitikken, og sørge for at Norge kan
bli et foregangsland i å snu bevisbyrden.
Statsråd Børge Brende: I den stortingsmeldingen
som jeg presenterte for Stortinget i vår om rikets miljøtil­
stand, og som Stortinget nå skal behandle, har vi skissert
en tøffere nasjonal kjemikaliepolitikk, og vi har også vist
hva Regjeringen gjør internasjonalt i forhold til å komme
farlige kjemikalier til livs.
Det er riktig, som representanten Sørensen fastslår, at
det er over 50 000 kjemikalier ute i markedet, og mange av
dem kjenner vi ikke de langsiktige helsevirkningene av.
Derfor bør man følge føre var­prinsippet. Derfor har også
EU­kommisjonen nylig fremlagt et forslag til en mye tøf­
fere kjemikaliepolitikk i EU­området, det såkalte REACH­
systemet. Det er nå en tøff diskusjon i EU om dette, for vi
må ikke glemme at kjemikalier også er viktig i forhold til
vårt moderne samfunn -- mange bedrifter er bekymret for et
byråkratisk system. Men hovedlinjene i denne tøffere kje­
mikaliepolitikken støtter nå også Regjeringen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Karin
Andersen.
Karin Andersen (SV): Vi i SV er glad for at Regje­
ringen vil se på denne konkrete saken som har kommet
opp. Det er heller ikke noen tvil om at det er behov for å
forsterke myndighetskontrollen på disse områdene. Jeg
lurer av og til på hvor mange vekttall i kjemi og biologi
man må ha for å tørre å gå i butikken, og for å tørre å gi
noe til sine barn eller til sine barnebarn.
Vårt politiske ansvar og vårt politiske engasjement må
være å sette disse standardene og sørge for den kontrol­
len som må være der, fordi den enkelte forbruker sjølsagt
ikke har noen mulighet til å kunne lese seg fram til alle
spesifikasjonene på et produkt. Det er det ene.
Det andre er: Ministeren ble spurt av representanten
Sørensen om han var enig i prinsippet at det må være en

15. okt. -- Muntlig spørretime
2003 133
omvendt bevisbyrde. Det svarte ikke statsråden på, så jeg
vil utfordre statsråden igjen: Er det ikke rimelig, med den
veldige mengden av kjemiske stoffer og problemene i
forbindelse med dette, at det er omvendt bevisbyrde?
Statsråd Børge Brende: Jeg er ikke uenig i at det er
mange kjemikalier der ute som vi ikke vet de langsiktige
helsekonsekvensene av. Samtidig har vi et ansvar som
politikere for å fastslå at vi i Norge har veldig god kon­
troll, vi har et godt apparat innenfor dette området. Hvis
man skulle lese i avisene hver dag om hva man ikke kan
spise og hva man ikke kan bruke o.l., kunne man bli vir­
kelig bekymret. Det går ikke an å følge alle de anvisnin­
gene som kommer, og som er basert på medieoppslag.
Vi har et system i Norge med fagmyndigheter som har
et sterkt ansvar i forhold til å varsle om produkter og
stoffer som skal forbys. Jeg legger i stortingsmeldingen
f.eks. opp til å forby to kjemikalier, som bromerte flam­
mehemmere, som kan ha noen av de samme virkningene
som miljøgiften PCB.
Når det gjelder spørsmålet om en konsekvent om­
vendt bevisbyrde, har ikke det blitt reist overfor meg tid­
ligere. Det jeg har vært opptatt av, er å ha en streng kje­
mikaliepolitikk. Vi får komme tilbake til det spørsmålet.
Presidenten: Marit Arnstad -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Marit Arnstad (Sp): Jeg føler at den undersøkelsen
som ble gjennomført av Grønn Hverdag, viser to ting.
Det ene er at det nok ikke er så enkelt som statsråden si­
er, at vi har faglige myndigheter som forbyr det som er
farlig -- for hormonhermere finnes, og de finnes i pleie­
produkter til små barn. Det andre undersøkelsen viser, er
at det finnes gode alternativer. Det er fullt mulig å produ­
sere den typen produkter uten disse hormonhermerne
som det her er snakk om.
I arbeidet med farlige kjemikalier synes jeg det hadde
vært en fordel om en kunne ha skilt ut disse såkalte hor­
monhermerne som påvirker hormonbalansen, og som
også akkumulerer seg, særlig overfor barn. Er det ikke en
mulig veg å gå her at vi forbyr stoff som er såkalte hor­
monhermere, at vi forbyr det definitivt i alle produkter
rettet inn mot barn, fordi det vil kunne påvirke deres hel­
se i et langsiktig perspektiv?
Statsråd Børge Brende: Når det kommer et avisopp­
slag om at en miljøorganisasjon som Grønn Hverdag
hevder at et meget brukt kosmetikkprodukt for barn inne­
holder stoffer som er miljøskadelige, bør jeg ta kontakt
med fagmyndighetene. På dette området er det hovedsa­
kelig helseministeren som har et ansvar, men jeg har
også undersøkt saken. Vi vil da få en rapport fra våre fag­
direktorater. Jeg tror vi må avvente den. Det skylder vi
også de som produserer dette. Vi kan ikke rope ulv, ulv
uten at vi først finner ut hva som er situasjonen.
Når det gjelder farlige kjemikalier, har vi i den stor­
tingsmeldingen som er fremlagt for Stortinget, strammet
til den nasjonale kjemikaliepolitikken. Blant annet har vi
nå lagt opp til å forby to stoffer som så langt er tillatt,
som bl.a. brukes for å redusere brannfaren i forhold til
tekstiler o.l. Når det gjelder hormonhermere generelt, har
vi dem under overvåking. Vi har også en meget streng
politikk overfor dem. Det er godt omtalt i denne stor­
tingsmeldingen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Åslaug Haga (Sp): Mitt spørsmål går til justisminis­
teren.
Alle i denne salen er opptatt av at ressursene i politiet
skal utnyttes på en best mulig måte. Senterpartiet forstår
imidlertid ikke at større enheter og sentralisering må være
svaret. Mange steder i landet utredes nå en sammenslåing
av lensmannskontor. For eksempel foreslås det på Rome­
rike bortimot en halvering. Dette vekker reaksjoner, ikke
fordi man ikke er åpen for endring, men fordi all erfaring
tilsier at sentralisering gir dårligere tilbud til folk, i dette
tilfellet at politiet ikke blir så synlig og ikke har så god
oversikt lokalt som folk faktisk ønsker seg. Så er det jo
fullt mulig å tenke samarbeid på tvers av lensmannsdi­
strikter, uten sammenslåing. Utvikling av spisskompetanse
og kompetanseutvikling kan skje på tvers.
Mitt spørsmål er ganske enkelt: Hvilken holdning har
justisministeren til sammenslåing av lensmannskontor?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg tar utgangspunkt i
det som skjedde ved stortingsbehandlingen av politire­
formen for noen år siden. Her stod representanten Haga
og jeg sammen om å mene at det ble for få politidistrik­
ter. Det tapte vi. Men det som helt klart stod i innstillin­
gen den gang i Stortinget, var at da man skulle gå inn i
fase 2 av reformen, altså det som går på tjenestestedene
rundt omkring i distriktene, skulle man ikke redusere tje­
nestesteder, man skulle beholde dem. Og når det gjelder
spørsmålet om hva slags distrikter man skal ha, er jeg
åpen for en prosess, gitt at det skjer faglig fundert og lo­
kalt klokt. Men jeg er nok først og fremst opptatt av at
man skal finne en samordning administrativt, slik at noen
gjør en jobb som ikke alle sammen må gjøre. Og vi vet
-- gjennom hele Norges land -- at det klarer man. For ek­
sempel har man ytterst i Sogn og Fjordane hatt et vakt­
samarbeid i mange år, lenge før politireformen. I de mest
uveisomme strøk får man det til. I mer veisomme strøk
får man det ikke alltid til. Det er kultur som settes her.
Selv har jeg også gjort det helt klart i budsjettproposisjo­
nen at uansett hvordan dette nå omorganiseres, slik at
man får fordelen av at noen tar det administrative ansva­
ret, fester det seg klok forståelse og tillit til begrepene
«lensmannskontor» og «lensmann». Det å skjønne psy­
kologien, som er en del av den grunnleggende tilliten til
politikk, er helt avgjørende. Det har jeg skrevet i bud­
sjettproposisjonen, og det står jeg på. Denne prosessen
foregår nå i politiet, i tett kontakt mellom politiets orga­
nisasjoner og i kontakt med berørte lokalsamfunn, og vil
til sjuende og sist komme til departementet og bli vurdert
ut fra de prinsipper som er presentert i budsjettproposi­
sjonen.

15. okt. -- Muntlig spørretime 2003
134
Men la meg gi ett eksempel, fra noe som skjer lokalt.
Karlsøy kommunestyre ber om å få en sammenslutning
mellom Karlsøy lensmannskontor og Tromsø politista­
sjon, og vi regner med at det folkevalgte vettet er til stede
for å vurdere slikt. Men jeg har ikke tenkt å ta stilling til
enkelthetene. Jeg vil gjerne se det som en helhet, ut fra
den tankegang jeg nå har skissert overfor representanten.
Presidenten: Det er vel neppe vettet som er folke­
valgt, men det er representantene.
Åslaug Haga (Sp): Det Senterpartiet frykter, er at vi
står foran en totrinnsrakett. Først reduseres antall lens­
mannskontor, og deretter reduseres innsatsen på tjeneste­
stedene, også som en følge av at ressursene er knappe.
De som taper, er periferien, enten vi snakker om sentrale
strøk, eller vi snakker om Distrikts­Norge.
Sammenslåingsprosessen foregår etter vår oppfatning
i altfor stor grad av stillhet. I praksis pålegges lensmenn
og folk i politiet munnkurv. Det betyr at vi heller ikke får
den fagligheten inn i debatten som hadde vært ønskelig.
Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden blir da: Hva
vil statsråden gjøre for å bidra til større åpenhet på et om­
råde som betyr svært mye for folk i hverdagen?
Statsråd Odd Einar Dørum: Åpenheten når det
gjelder prinsippene, er skissert i budsjettproposisjonen.
Det foregår også lokale debatter. Senest i går var jeg på
besøk i Gudbrandsdal politidistrikt, hvor man opererer
etter to modeller: Kan man lage andre driftsenheter, eller
skal man gjøre noe annet med de driftsenhetene man har?
Det er viktig med en åpen prosess, åpen diskusjon, og en
tilnærming som ikke er konkludert, fordi man rett og slett
må finne ut av hva som er klokt, og hvor hele utgangs­
punktet er -- for å si det folkelig -- at det ikke må bli slik
at sognepresten blir den siste statstjenestemann eller
­kvinne som er nærværende i et lokalsamfunn. Jeg skal
iallfall bidra til at politiet er der.
Det er også omtalt et grep til i budsjettet: Jeg går inn
for at den sivile rettspleie på grunnplanet forblir hos
namsmannen. Det betyr at de stillinger som er tilknyttet
politiet, og som er i tilknytning til lokalsamfunnet, nett­
opp skal styrkes, slik at man skal skjønne at Norge er et
land som er forskjellig. Er det store snøskavler om vinte­
ren og dårlig brøyting, kommer du ikke fram selv om du
kan kjøre langt med bil ellers, på sommerstid. Jeg har det
som utgangspunkt og skjønner at landet er sammensatt
på den måten.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Magn­
hild Meltveit Kleppa.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg er overraska
over at statsråden bagatelliserer det engasjementet og dei
debattane som no er ute i landet.
Eg har her ei underskriftsliste frå Liabygda på Sunn­
møre, eg har eit avisutklipp frå Suldalsposten om ein ord­
førar som vil kjempa mot ei samanslåing av lensmanns­
kontora i Sauda og Suldal, og det finst mange andre ek­
sempel. Årsaka er det som no er på gang når det gjeld
oppfølging av politireforma, fase 2. Det handlar om
tryggleik i kvardagen, i by og i bygd. Det handlar om å
styrkja det førebyggjande arbeidet, om å styrkja ei opp­
klaring av kriminelle handlingar, ikkje om å svekkja det­
te.
Kven er det som til slutt skal konkludera? Er det den
ansvarlege statsråden, eller lèt han no desse prosessane
gå sin gang og tvettar sine hender?
Statsråd Odd Einar Dørum: For det første bagatel­
liserer jeg ikke dette. Det har vært en meget åpen debatt
om dette i forkant av høstens tidligere lokalvalg. Mange
har deltatt i den, også Justisdepartementets representan­
ter, nettopp fordi vi lytter og forstår at politifaglige for­
hold er mer enn mekanikk.
Jeg brukte i mitt tidligere svar til representanten Ås­
laug Haga eksempel på at Norge er forskjellig. Jeg me­
ner det, jeg forstår det, og det er jo slik at det er trygghe­
ten som er det helt avgjørende. Det er det helt grunnleg­
gende. Og jeg brukte med vilje betegnelsene «lensmann»
og «lensmannskontor», som er innarbeidede begrep i
Norge, fordi Norge ser forskjellig ut. Ett sted i Norge kan
du ta på deg tettkledd politibrynje, for å si det slik. Et
annet sted i Norge kan du ha en reservetjeneste. Landet
er forskjellig, og jeg er innstilt på å fange det opp, og
det er ikke det politifaglige som er det avgjørende, det
er et politisk skjønn. Det kommer til Justisdepartemen­
tet, det kommer til meg, og det ender ikke i Politidirek­
toratet.
Presidenten: Knut Storberget -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Knut Storberget (A): En av forutsetningene og en av
de viktigste premissene i politireformen var jo nettopp at
politiet skulle komme nærmere borgerne, at man skulle
løfte hodet litt, bort fra saksbehandlingstid og oppkla­
ringsprosent, og at nærhet til både lensmann og polititje­
nestemann var avgjørende i forhold til folks trygghetsfø­
lelse. Derfor var det med glede vi kunne registrere at
statssekretæren i Justisdepartementet i valgkampen gikk
ut og fredet lensmannskontorene og i hvert fall sa at de
ikke skulle legges ned uten kommunalt samtykke eller
samtykke fra dem som bor i distriktet.
Er det en garanti som justisministeren står fast ved?
Og vil justisministeren også foreta seg noe i forhold til de
lensmannskontorene og politistasjonene som i dag sten­
ger dørene kl. 16 og henviser både voldsofre og andre ut­
satte borgere til steder lenger borte, gjennom ringeklokke­
aktivitet?
Vil justisministeren foreta seg noe for å gjenåpne de
politistasjonene som i dag faktisk tilbyr langt dårligere
service enn det man har gjort i de siste 20­30 årene?
Statsråd Odd Einar Dørum: Politireformen, med den
visdom som ligger til grunn for min håndtering av denne
saken, ble lagt fram av regjeringen Stoltenberg og be­
handlet i Stortinget. Der står det at man skal ikke legge

15. okt. -- Muntlig spørretime
2003 135
ned tjenestesteder, og det står veldig klart presisert at
man skal ha en nærhet til folk.
Representanten Dørum, som da ikke var justisminis­
ter, var veldig forsiktig med å love store resultater av re­
formen. Jeg har ytterligere gjort mitt ytterste for å følge
opp det som stortingsflertallet den gangen la til grunn,
nemlig at man i politiet skulle flytte folk, fra å flytte på
papir til å kunne ha kontakt med mennesker -- det vi kal­
ler for aktiv polititjeneste, dvs. enten å være ute eller å
følge opp en sak inne. Og hadde ikke den prosessen
skjedd, hadde vi jo tapt folk i politiet. En femte ferieuke
alene ville tatt 200 årsverk, så i denne prosessen har man
omdisponert ca. 1 260 stillinger, tror jeg, og 414 er stilt
til rådighet for folk gjennom aktivt politi. Det er jo det
samme antall folk som er til stede i politiet, i tillegg til at
budsjettene har økt fra 1998 og til nå, med en betydelig
ramme. Så jeg er opptatt av at vi nå skal evaluere refor­
men, og evaluere betyr også å lære av reformen.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, som er
fra representanten Knut Storberget, som allerede står der.
Knut Storberget (A): Nå skulle jeg egentlig ha hen­
tet huskelappen min, men jeg tror jeg husker det likevel.
Vi står overfor en situasjon i forhold til strafferetts­
pleien som er svært alvorlig. Én av fem vinningsforbry­
telser i dette landet oppklares. Vi står overfor en situa­
sjon hvor 4 600 straffesaker står i kø for å få behandling i
norske domstoler. Og endelig vet vi at soningskøen i
Norge har vokst med nærmere 70 pst. siden Dørum ble
justisminister i 2001, og nå er det 2 800 mennesker i den
køen. Dette betyr at vi står overfor et strafferettsapparat
som i stor grad ikke fungerer.
Mitt spørsmål til justisministeren er: Hva er årsaken
til at Regjeringens kamp mot kriminalitet ikke lykkes?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er jo et svært reto­
risk spørsmål, men jeg skal holde meg til en mer nøktern
tone i svaret.
Det er jo slik at i politikk arver man også noe fra and­
re, men jeg skal ikke la den arven bli et vesentlig poeng.
Det er riktig at soningskøen har økt. Derfor har tilbudet
når det gjelder soningsplasser, også økt. Fra 2002, inklu­
dert neste års budsjett og inkludert tidligere løslatelser,
som jeg oppfatter at representanten Storberget tidligere
har foreslått, har det økt med i alt 396 plasser. Det tilsva­
rer Trondheim Fengsel og fengslene Ullersmo og Ilseng,
og det skjer nettopp fordi det er uverdig at vi ikke øker
soningskapasiteten.
I budsjettet for 2003 var domstolene styrket. De har et
strammere budsjett i år. Det er helt riktig, men vi har
samtidig også lagt vekt på å bruke den tilståelsesrabatten
som Stortinget har lagt opp til, men som brukes i for liten
grad i det som i gamle dager het forhørsretten, men som
nå er forhørsrettsdelen av tingretten. Spesielt i Oslo, hvor
det har vært lagt ned et betydelig arbeid for å få unna so­
ningskøer i domstolene, ser jeg at dette med å løse en sak
gjennom forhørsrett, ligger lavere enn andre steder i lan­
det. Derfor er det her lagt opp til et bredt forvaltnings­
samarbeid mellom påtalemyndighet, politi, domstoler og
kriminalomsorg for å se hvordan man kan effektivisere
sakene og sørge for at sakene kommer bedre fram.
Vi vil også i forbindelse med tvistemålsreformen se
på hvordan sivilprosessen kan få en bedre utvikling, og
det ligger jo en sak i justiskomiteen som går på ankesum­
mene i en slik sammenheng.
Når det gjelder strafferettsrestansene i domstolene, er
de faktisk gått ned i tingrettene fra 2002 til 2003 første
halvår. Så summen av disse tiltakene er der.
Når det så gjelder politiet, er det helt riktig at det er en
lav oppklaringsprosent på vinningsforbrytelser, for de ut­
gjør ca. halvparten av alle forbrytelser. Mange av dem
har ikke kjent gjerningsmann eller spor, men politiet læ­
rer gjennom politireformen, bl.a. ved å samle opplysnin­
ger om hvor hendelser foregår, og har her i Oslo sentrum
fått effektivitet i å bekjempe lommetjuveri, som er viktig,
fordi man samarbeider med de bransjer hvor dette ofte
skjer, bl.a. restauranter.
Knut Storberget (A): Det som bekymrer meg i for­
hold til denne debatten, og den krisen vi egentlig har i
hele strafferettskjeden, er jo at Stortinget, Justisdeparte­
mentet og aktører når det gjelder kriminalpolitikken,
nettopp har pekt på strafferetten som et viktig område for
å løse de utfordringene vi har i forhold til kriminalitets­
bekjempelse. Så følger man på mange måter ikke opp
med å gi tilstrekkelige midler eller tilstrekkelig redskap
for å ta unna med det virkemiddelet som man på mange
måter har pekt på.
Og det er ikke noe rart at folk mister tillit til et slikt
system, hvor en 17­åring må vente kanskje ett og et halvt
år med å få saken til doms, og så skal han vente i to år
med å få sone. Da har han blitt en voksen mann, som
kanskje, heldigvis, har klart seg bra -- eller kanskje det
har gått dårlig.
Ser justisministeren nå at det er behov for helt andre
tiltak enn det man varslet i 2001, i 2002 og i 2003, all den
tid alle disse køene faktisk øker, at vi nå faktisk er avhen­
gig av bredere tiltak, og langt mer aggressive tiltak, i for­
hold til dette?
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten Stor­
berget og jeg har jo tidligere vært i debatt hvor vi har
vært enige om å tenke på andre tiltak -- la meg formulere
det på følgende måte: Det er et poeng å være hard mot
kriminaliteten, men intelligent i reaksjonene overfor de
kriminelle. Derfor er vi inne på tiltak som bygger på den
enkle erkjennelse at man «snur» en 10­åring lettere enn
en 15­åring, og en 15­åring lettere enn en 19­åring. Der­
for har vi hatt et system med ungdomskontrakter, som
har gitt positive resultat, og som vi vil føre videre. Vi
innfører økt bruk av konfliktråd, som jeg vet gir resultat,
og vi ser en gledelig utvikling i bruk av samfunnsstraff.
Det er jo ikke noe mål å la folk sitte inne. Målet er å stop­
pe folk som holder på å miste fotfestet. Stortinget har tid­
ligere prisverdig og på en god måte behandlet et forslag
fra Regjeringen om hvordan man kan samarbeide bl.a.

15. okt. -- Muntlig spørretime 2003
136
for å sørge for at barn og ungdom ikke kommer inn i det­
te systemet.
Representanten Storberget er også gjennom budsjettet
kjent med at vi utreder en ordning med «Drug Court»,
slik at stoffavhengige som ellers ville fått en betinget
dom, skal slippe å komme i kontakt med fengselssyste­
met. Vi er nødt til å tenke alternativt. Altså: Soningskøer
kan forkortes ved at man ikke kommer dit, og det kan
gjøres ved at kapasiteten økes.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Anne Helen Rui.
Anne Helen Rui (A): Som et eksempel på at straffe­
sakskjeden henger nøye sammen, kan jeg fortelle at i po­
litidistriktet i Øst­Finnmark var de veldig flinke med å
avsløre en internasjonal storsvindel med nye Mercedes­
biler på grensa mellom Norge og Russland. Men når de
skulle ha de menneskene de anholdt, i varetekt, måtte de
ha dem i varetekt i Oslo, i Trondheim, i Bodø, i Tromsø
og i Vadsø. Det kostet dette politidistriktet over 1 mill. kr.
-- hele saken har kostet dem over 2 mill. kr.
Da er mitt spørsmål: Når vi ser slike utslag av at vi nå
har kø til fengslene -- hva skal vi egentlig gjøre? For dette
kommer til å være et problem i ethvert politidistrikt. Vi har
også vært i politidistrikter som ikke torde å begynne, fordi
de så at de hadde sju kriminelle de måtte ta, men faktisk
ikke hadde celler nok til å varetektsfengsle alle sju.
Hva gjør vi, statsråd?
Statsråd Odd Einar Dørum: For det første er jeg vel
kjent med politidistriktet i Øst­Finnmarks utmerkede
innsats for å plukke opp stjålne Mercedeser på vei gjen­
nom Øst­Europa, transportert av kyniske, organiserte kri­
minelle, og jeg er enig i rosen som er gitt av representan­
ten for det.
Det er slik at det var ikke bare Harald Hårfagre som
samlet Norge til ett rike, Fengsels­Norge er også ett rike.
Det betyr at vi utnytter kapasiteten der hvor den er, og er
det mulig å flytte folk fra Hedmark og Hamar til Vadsø
fordi en har bruk for en celle til en person som er volde­
lig, kan man flytte innsatte også andre steder.
Det vi gjør i neste års budsjett, er flere ting, men ett av
grepene vi tar, er å foreslå at de som har dommer på
mindre enn 90 dager, og de som har dommer på over 90
dager, skal få slippe fri henholdsvis fem og ti dager før
tiden, gitt at de oppfyller vilkårene for prøveløslatelse.
Da får vi tilgang på cellekapasitet. Vi iscenesetter også
det mobile fengsel, elementfengselet, som representanten
kan studere i Tromsø, som har en meget god kvalitet in­
ternt. Det kan settes opp på en utmerket måte, og vi setter
det innenfor eksisterende ringmurer forskjellige steder i
landet, behørig presentert i budsjettproposisjonen.
Landet skal ses under ett, det gjelder også sonings­
plassene.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Den mest intelligente
reaksjonen av dem alle er vel at det i det hele tatt kom­
mer en reaksjon, og at den kommer veldig raskt. Det vi
ser nå, er at både domstolene, politiet og kriminalomsor­
gen advarer oss justispolitikere mot at reaksjonene kom­
mer til å komme seinere i framtida enn det de har gjort til
nå, på grunn av et særdeles presset budsjett, som i tillegg
lider under at budsjettene har vært presset over lengre tid.
Jeg har nå vært med på å behandle tre budsjetter, og so­
ningskøene har økt hver eneste gang. Svaret er delvis bruk
av dublering, noe vi vet ikke er en særlig intelligent løs­
ning hvis man ønsker endring innenfor fengselsmurene.
Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Vil statsråden
være med på en dugnad hvor vi prøver å finne helt andre
og radikale grep, ved f. eks. å konvertere en del av de
dommene til domfelte som har stått lenge i kø, slik at vi
kan få en rask reaksjon? Det er det aller viktigste.
Statsråd Odd Einar Dørum: Nå har denne statsrå­
den vært med på å flytte penger til støtte for kriminalom­
sorgen i budsjettet for 2003, som bl.a. representanten
Thorkildsen og representanten Storberget har tatt til orde
for, og det skjer også i budsjettet for 2004. Det er en be­
tydelig økning i budsjettet -- 8,2 pst.
Samtidig deler representanten Thorkildsen og jeg det
syn at vi kan reagere tidligere. Men når folk står i en
domskø, står de i den køen -- den vil bli avviklet, men vi
kan jo sørge for at den ikke fylles opp. Da blir samfunns­
straffen viktig, da blir ungdomskontrakten viktig, da blir
konfliktrådsmeglingen viktig, for i de sammenhengene
vet vi alle at det gis resultater. Vi har gjennom denne
lokalvalgkampen fått gode eksempler på det. Det er ung­
dommer som sier at det er helt ålreit at du stopper meg
nå, før jeg blir sprø i hodet. -- Fint, da får vi sørge for det,
da. Men politiet kan ikke gjøre det alene, de må gjøre det
sammen med andre kloke mennesker, enten det er i sko­
len eller andre steder. Når politiet får en sak, er det som
oftest mange andre som har sett noe tidligere, og disse
må se sammen.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg lar meg ofte fascinere
av justisministerens evne til å beskrive situasjonen. Det
er ikke så ofte jeg kjenner meg igjen i den, men at han
har en ambisjon om å være fornuftig, det skal jeg la han
få ære for.
Det er for meg et paradoks når han nå på nytt snakker
om mulighetene med soningskø og reduksjoner, og gjør
det bl.a. ved å innføre en ekstra strafferabatt i systemet.
Det er slik at Stortinget skal være representativt i forhold
til dem som befinner seg utenfor dette huset, og da forut­
setter jeg at det skal være en viss sammenheng og forstå­
else når vi kommuniserer herfra og ut. Jeg tror at vanlige
folk der ute sliter med å forstå stengte politikamre, stengte
politistasjoner -- som representanten Storberget var inne
på.
Tror justisministeren at folk vil ha forståelse for at
man nå åpner for enda større strafferabatt, eller er det slik
at folk flest tar feil, og at det er justisministeren som har
en riktig beskrivelse av virkeligheten?
Statsråd Odd Einar Dørum: Nei, det er vel ingen
som alene har en riktig beskrivelse av virkeligheten, der­

15. okt. -- Muntlig spørretime
2003 137
for skal politireformen evalueres i 2004. Da skal den eva­
lueres for at vi skal lære både av det vi har gjort bra, og
av det vi kan forbedre. Evaluering er læring for absolutt
alle, inkludert statsråder.
Når det gjelder soningskøen, var den på ca. 7 000 på
begynnelsen av 1990­tallet, nå er den på 2 800. Det er
gjort en rekke aktive tiltak for å redusere den. Jeg trodde
at representanten skulle gi meg stor anerkjennelse for det
flyttbare fengselet, det fengselet som kan studeres i
Tromsø, til full begeistring for alle. På innsiden er det
meget bra, det kan settes opp og kan utnytte den eksiste­
rende infrastruktur.
Når spørsmålet så kommer om soningskø, tror jeg
folk vil være enige i at det ikke er noe poeng i at man skal
sitte og vente, hvis vi kan sørge for at vi tar vedkommen­
de raskere inn, mot at noen som oppfyller vilkårene for
prøveløslatelse, blir sluppet fri fem dager før ved en 90
dagers dom og ti dager før hvis det er en dom på over 90
dager. Jeg tror folk har praktisk sans for at det er et virke­
middel som kan hjelpe som et midlertidig virkemiddel,
men ikke som et fast virkemiddel. Slik tenker iallfall jeg
om dette.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Morten Høglund (FrP): Jeg vil stille et spørsmål til
uviklingsministeren.
Statsministeren sa i trontaledebatten at Regjeringen
ville fornye kampen mot arbeidsledigheten, og at dette
var en hovedsak for Samarbeidsregjeringen. Med bak­
grunn i disse uttalelser og den erkjennelse at deler av
norsk industri, ikke minst langs kysten, sliter, vil statsrå­
den revurdere sin holdning til bundet bistand når det gjel­
der matvarer, og bidra til at norsk fiskeforedlingsindustri
fortsatt kan få kontrakter om levering av mat som nød­
hjelp og bistand og dermed unngå oppsigelser og nedleg­
ging av viktige arbeidsplasser i Kyst­Norge?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Et viktig prin­
sipp i norsk utviklingspolitikk og i norsk bistandspolitikk
har vært å kvitte seg med en gammel, dårlig ordning som
innebærer å binde bistand til kjøp av norske varer og tje­
nester. Med andre ord, pengene kommer ikke med mind­
re det er vi som leverer varene.
Vi har lang erfaring for at dette er dårlig bistand, og
det er dyrere bistand. Med andre ord: Det er sløsing med
bistandsmidler. At det er dårligere, vil si at man ikke får
gode nok resultater ute, og dyrere vil si at man anslagsvis
får 20--25 pst. økning i utgiftene, fordi det ikke er en in­
ternasjonal konkurranse om leveransene. Derfor er vår
generelle politikk at vi i likhet med de aller fleste likesin­
nede giverland -- i hvert fall når det gjelder alle MUL­
landene, og ellers mange andre land -- ønsker å avvikle
binding av bistand. Dette omfatter også etter vår vurde­
ring matvareområdet, altså Verdens Matvareprogram. Nå
har ikke jeg kommet med noen verdivurdering av verken
varene eller leveransene, som representanten sikter til,
jeg sikter til den generelle politikken. Men vi mener også
her at det er viktig at det er opp til Verdens Matvarepro­
gram selv å velge hvilke varer man vil bruke til hvilken
tid, at man selv vurderer hvor varene bør komme fra, og
selv vurderer hvem som skal levere, uten at Norge skal
legge føringer for dette.
Morten Høglund (FrP): Takk for svaret. Når det
gjelder prinsippet om binding av varer og tjenester, deler
jeg langt på vei statsrådens synspunkter. Nå gjaldt dette
matvarer spesielt, og det er heller ikke en del av de anbe­
falinger som OECD har. Hvis det var slik at anbud ble
praktisert når det gjelder fiskehermetikk, som det her er
snakk om, hadde det sikkert vært veldig fornuftig. Men
de siste tre årene har det ikke vært lagt ut et eneste anbud
når det gjelder fiskehermetikk. Dette kjøpes direkte.
Når det ikke er et fungerende marked, som statsråden
ønsker seg og beskriver, vil Norge i påvente av det da
sørge for at de bedrifter og de arbeidsplasser som er av­
hengige av dette, fortsatt kan få kontrakter, som de har
hatt i mange år, slik at vi kan være med på en del av det­
te, i likhet med andre land vi konkurrerer med?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det som er tilfel­
let, er at vi har hatt en dialog med Verdens Matvarepro­
gram om disse leveransene og betydningen av at innkjøp
skjer lokalt. Vi ønsker at utviklingslandene selv skal kun­
ne levere og bruke dette til egne arbeidsplasser og egen
økonomisk utvikling og vekst. Det er den beste løsningen
i et utviklingsperspektiv.
Så har vi sagt at vi er opptatt av at det skal være en
åpen konkurranse om disse leveransene, og at det ikke
skal være slik at man skal løpe til konkurrentene, altså
Japan og Canada, som har vært leverandører for dette
sammen med Norge, men at man primært skal gå til utvik­
lingslandene. Dersom denne ordningen viser seg ikke å
fungere, har vi sagt til både leverandørene og til WFP at
vi må revurdere vår holdning. Men vår holdning er at det
er utviklingslandene som bør levere. De kan også produ­
sere disse varene, og de har faktisk mye større behov for
disse arbeidsplassene enn vi har i Norge, som tross alt
har en annen økonomisk situasjon.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg vil òg stille eit spørsmål til
utviklingsministeren.
Eg har eit spørsmål som dreier seg om den situasjonen
vi no er oppe i, med omsyn til å blande humanitær inn­
sats med militær innsats. I Afghanistan og Irak har fleire
bistandsarbeidarar blitt drepne i løpet av hausten, nettopp
på grunn av at folk ikkje har skilt mellom kven som var
soldatar, og kven som var humanitære hjelpearbeidarar.
Vi bør no kunne tore å ta ein debatt om kva som er huma­
nitært. Er det mogleg å vere humanitær med kryssar­
rakettar, med våpen?
Det vi ser, er at fleire organisasjonar, bl.a. Raudekros­
sen og Legar utan grenser, ser ein klar samanheng
mellom valden og den amerikanske militære innblandin­
ga i det humanitære hjelpearbeidet. Militære agerer som
hjelpearbeidarar, deler ut mat og medisinar med maskin­

15. okt. -- Muntlig spørretime 2003
138
gevær på ryggen. Og det er jo klart ein stor risiko for at
terrorgrupper oppfattar hjelpeorganisasjonane som allier­
te med militærstyrkane.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Primært er nok
dette et ansvarsområde som ligger under utenriksministe­
ren, men jeg skal likevel svare på spørsmålet.
Det er helt klart en bekymring internasjonalt for at en
større bruk av militære styrker i humanitært hjelpearbeid
kan skape en situasjon hvor usikkerheten for hjelpearbei­
derne øker.
Statssekretær Vidar Helgesen har fokusert sterkt på
dette. Dette er også noe som kommer til å være et tema i
forbindelse med Røde Kors' internasjonale samling nå.
Det er ingen tvil om at det blant de humanitære aktørene
er en bekymring for dette. Det gjør at man også i disku­
sjonen når det gjelder Afghanistan i forhold til vurderin­
gen av hvorvidt Norge skal engasjere seg ytterligere,
eller i samarbeid og samtaler med andre land, er veldig
bevisst på at de militære skal ta seg av de sikkerhetsmes­
sige forholdene og prøve å skape rammevilkår for de fri­
villige organisasjonene, for de humanitære organisasjo­
nene og deres gjenoppbyggings­ og hjelpearbeid. Dette
hadde jeg senest veldig sentrale diskusjoner om med de
ulike aktørene da jeg var i Afghanistan for noen få uker
siden.
Bjørn Jacobsen (SV): Det er klart at vi er i ein situa­
sjon der forskjellen mellom soldatar og bistandsarbeida­
rar blir viska ut. Vi ser jo at bruken av norske soldatar
kostar mykje meir enn f.eks. å gje pengane til Norsk Fol­
kehjelp, som heilt klart er mykje meir effektivt. Organi­
sasjonen er privat, det er ein bistandsorganisasjon som
kan mykje meir, og som bruker lokalt tilsette for å drive
minerydding -- mykje meir effektivt enn norsk, statleg
innsats, som kanskje meir er til stades som ei symbolsk
støtte for dei som okkuperer Irak.
Ser bistandsministeren at vi kan få ei forflytting av bi­
standen, at bistanden plutseleg går over til å vere krigs­
innsats? Vi var jo så heldige i Noreg at vi fann demokra­
tiet før vi fann olja, men vi ser at på enkelte område driv
Noreg med korrupsjon. Norske statsselskap driv med
korrupsjon. I tillegg blandar vi roller mellom soldatar og
bistandsarbeidarar. Vi held på å viske ut det som var det
humanitære Noreg. Kva har bistandsministeren tenkt å
gjere med det?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: For det første
kommer jeg ikke til å kommentere vurderingen av norske
selskapers virksomhet i utlandet. For det andre er jeg ut­
viklingsminister og ikke bistandsminister. Og for det
tredje: Når det gjelder spørsmålet om en sammenblan­
ding, var jeg inne på det. Vi er også bekymret for dette.
Det som i hvert fall fra norsk side er gjort i forhold til Af­
ghanistan og den styrken som er der, er at det er en meget
begrenset SIMIC­del knyttet til operasjonen. Det er stilt
til disposisjon 5 mill. kr som de kan benytte til den type
hjelpearbeid. Det er en lang tradisjon når norske styrker
opererer i utlandet, at de har noen få midler for å drive
med den type hjelpearbeid.
Tyngden av vår humanitære innsats er fremdeles på
de frivillige organisasjonene og på å bistå myndighetene
i gjenoppbyggingen. Det er der tyngdepunktet fortsatt
skal være. Vi skal ikke flytte vår innsats fra det og over
på det militære.
Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg har et spørsmål til mil­
jøvernminister Børge Brende.
Flere av statsrådene i Regjeringa har gått hardt ut mot
ødeleggelse av tropisk regnskog, og har krevd at det ikke
skal importertes ulovlig hogd tømmer. Et av de siste opp­
slagene i den sammenheng var i forrige uke, der
miljøvernministeren sier at han vil forby ulovlig hogst
fra Brasil. Det er bra. Vi må gjøre det vi kan for å unngå
at regnskogen i Sør­Amerika hogges ned. Problemet er at
mens miljøvernministeren stiller tøffe krav bl.a. til Bra­
sil, gjør han ingenting for å hindre at det hogges i norsk
regnskog, for i Norge har vi nemlig også regnskog, bore­
al regnskog langs kysten i Midt­Norge. Det er bare 20 km 2
igjen av denne regnskogen, som bl.a. har et rikt lav­ og
mosesamfunn. Cirka 8 km 2 er vernet, men problemet er
at Børge Brende ikke har gjort noe for å sikre de områ­
dene som foreløpig ikke er vernet, og det til tross for at
Stortinget våren 2001 helt konkret bad om at det måtte
gjøres.
Mitt spørsmål er derfor: Synes Børge Brende det sma­
ker av dobbeltmoral å stille strenge krav ute, samtidig
som han ikke gjør noe for å beskytte den verneverdige
skogen i Norge?
Statsråd Børge Brende: Det er noe surrealistisk over
dette spørsmålet, for i mange sammenhenger hvor jeg
foredrar, er det de som mener at jeg verner for mye skog.
Denne gangen gjelder det at jeg ikke gjør noe på dette
området.
Jeg deler representantens vurderinger av det alvorlige
i den situasjonen at regnskogen hugges kraftig ut. Det
hugges regnskog globalt sett tilsvarende et areal på ca.
halvparten av den norske.
Når det gjelder den såkalte kystgranskogen i Midt­
Norge, som vi selvsagt setter veldig pris på nå er blitt
regnskog, som er viktig -- man har noen truede arter der,
ikke endemiske arter, men noen truede arter -- faller det
på sin egen urimelighet når representanten hevder at Re­
gjeringen gjør ingenting. Representanten understreket jo
selv at av 20 km 2 med kystgranskog i Midt­Norge har
man allerede vernet 8 km 2 . Man har vernet nesten halv­
parten. Jeg forstår at det er ingenting, men i mine øyne er
det et ganske stort og viktig skritt.
Så er det slik at Norske Skog har gått ut og sagt at de
ikke kjøper denne kystgranskogen hvis den nå hugges,
fordi man vil avvente Stortingets behandling av meldin­
gen om rikets miljøtilstand, som jeg fremla i vår, hvor
jeg også har foreslått at man skal øke barskogvernet i
årene fremover. I budsjettet har jeg i tillegg til 100 mill. kr,

15. okt. -- Ordinær spørretime
2003 139
som er gammelt vern, foreslått tilsagnsfullmakter på
40 mill. kr til nytt vern til neste år og 18 mill. kr i direkte
bevilgning i forhold til vern. Dette utgjør en sum på
58 mill. kr som vi kan bruke til å verne ny skog til neste
år. Hvis det er slik at mine fagmyndigheter anbefaler at
vi ytterligere skal øke vernet av kystgranskog i Midt­
Norge, og at det skal være prioritert, vil vi følge opp det.
Men dette baserer seg også på faglige innspill.
Synnøve Konglevoll (A): Det er riktig at noe av den­
ne skogen er vernet, men det er svært lite igjen av den to­
talt sett. Problemet er at mens vi venter på at det kanskje
skal vernes mer, foretas det hogst i denne skogen. Blant
annet har Natur og Ungdom påvist at det har blitt hogd
verneverdig tømmer i Norge som til og med har blitt
solgt med miljømerking.
Det er altså slik at Stortinget våren 2001 gav klar be­
skjed om at de allerede registrerte verneverdige område­
ne av skog ikke må utsettes for ytterligere inngrep. Til
tross for at dette klare signalet er gitt, svarer miljøvern­
ministeren i brev til meg, og her i dag, at han overlater
hele ansvaret for å rydde opp i dette til skognæringen
selv.
Mitt spørsmål er: Hvorfor vil ikke miljøvernministe­
ren følge opp føringene og faktisk innføre noen virke­
midler for å beskytte denne skogen mens vi venter på at
den kanskje skal vernes?
Statsråd Børge Brende: Denne fremstillingen kan
jeg ikke akseptere, at «noe skog» er vernet. Når 8 km 2 av
20 km 2 er vernet, synes jeg det er mer enn «noe skog».
Vi må også være klar over at det i årene fremover vil bli
hugd skog i Norge. Det har vi gjort i mange hundre år, og
det vil vi fortsette med. Men det skal gjøres på en bære­
kraftig måte. Jeg kan ikke love at blandingstallet mellom
vernet skog og ikke­vernet skog skal være 8 km 2 av en
total masse på 20 km 2 . Det er et blandingstall ingen re­
gjering kan levere. Skog er også viktig i mange distrikter,
og det er mange arbeidsplasser knyttet til det. Men det vi
skal gjøre, er å ta vare på de aller, aller viktigste skogom­
rådene våre hvor det er rødlistearter.
Så sier representanten at jeg overlater hele ansvaret til
skognæringen. Dette er ikke å overlate hele ansvaret til
skognæringen. Jeg gikk til Stortinget i vår og bad om
mer barskogvern, og jeg har økt bevilgningene til bar­
skogvern i budsjettet. Representanten burde vært til stede
i noen av de forsamlingene jeg har deltatt i sammen med
skogbruksnæringen, for der lyder pipa litt annerledes, for
å si det forsiktig.
Presidenten: Da får du bare invitere representanten
med deg.
Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi
går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Bjørn Jacobsen til
utenriksministeren, vil bli besvart av utviklingsministe­
ren på vegne av utenriksministeren, som er bortreist.
Spørsmål 2, fra representanten Rolf Terje Klungland
til justisministeren, vil bli tatt opp av representanten
Knut Storberget.
Spørsmål 7, fra representanten Dagrun Eriksen til bar­
ne­ og familieministeren, vil bli tatt opp av representan­
ten Bror Yngve Rahm.
Spørsmål 8, fra representanten Øystein Hedstrøm til
utdannings­ og forskningsministeren, vil bli besvart av
barne­ og familieministeren på vegne av utdannings­ og
forskningsministeren, som er bortreist.
Spørsmål 9, fra representanten Arne Sortevik til ut­
dannings­ og forskningsministeren, utsettes til neste
spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 10, fra representanten Jørund Leknes til ar­
beids­ og administrasjonsministeren, vil bli besvart av
barne­ og familieministeren på vegne av arbeids­ og ad­
ministrasjonsministeren, som er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Bjørn Jacobsen til utenriksministeren, vil bli besvart av
utviklingsministeren på vegne av utenriksministeren.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg tillèt meg å stille spørsmål
til utanriksministeren som blir svart på av utviklingsmi­
nisteren:
«Israel har hittil bygd til sammen 125 km» -- av FN­
tala såg eg i dag at det var 150 km -- «med mur og gjerde
opp mot palestinske områder på Vestbredden. Israel føl­
ger ikke den grønne linjen fra våpenhvilen i 1949. Muren
går flere steder inn på okkupert område.
Hva gjør Regjeringa for å påvirke Israel til i første
omgang å stanse bygginga av muren?»
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Israel hevder at
muren som bygges delvis langs den grønne linjen og del­
vis langt inne på Vestbredden, bygges for å hindre pales­
tinere i å gjennomføre terroraksjoner inne i Israel.
Israel har rett til å forsvare seg mot terrorisme. Regje­
ringen er imidlertid sterkt bekymret for den trasé Israel
nå velger i byggingen av muren. Dyrkbar mark ekspro­
prieres, bønder blir delvis utestengt fra jordene sine, og
hele landsbyer får innskrenket bevegelsesfrihet. Det er
også en sterk frykt for at murens trasé skal prejudisere
grensen i en endelig sluttstatusavtale, slik at byggingen
av muren innebærer en de facto annektering av land. Det­
te vil kunne sette en to­statsløsning i fare. Som alle er
kjent med, er en to­statsløsning en viktig del av sluttsta­
tusløsningen av konflikten. Regjeringen er derfor mot­

15. okt. -- Ordinær spørretime 2003
140
stander av at muren bygges -- eller gjerdet, det varierer jo
litt -- og hvis Israel likevel gjennomfører prosjektet, må
muren bygges på den grønne linjen.
Både statsminister Bondevik og utenriksminister Pe­
tersen har tatt dette spørsmålet opp med den israelske re­
gjeringen. Denne saken ble også behandlet i et åpent
møte i Sikkerhetsrådet 14. oktober. I Norges innlegg
gjentok Regjeringen sin motstand mot muren og oppford­
ret nok en gang Israel til å avstå fra å bygge muren inne
på Vestbredden.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret.
Det er svært gledeleg at utanriksministeren besøkte
president Arafat i går, men det var synd at ein i natt ikkje
klarte å få til ein resolusjon i FNs Tryggingråd mot mu­
ren. Men dersom Regjeringa vil gå endå lenger enn til
den positive haldninga som utviklingsministeren her legg
til grunn, kva synest utviklingsministeren at ein kunne
gjere av praktiske tiltak for å lirke Israel på ein veg vid­
are mot å stoppe bygginga av muren og kanskje i tillegg
på sikt vere med på å rive han?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Dette er et vans­
kelig spørsmål for meg å svare på. Det er primært uten­
riksministerens ansvar å gjøre en vurdering av hvilke
andre tiltak som kan iverksettes for å lirke Israel på plass.
Jeg er neppe sikker på at veldig mange andre land har
mange gode ideer til dette for øyeblikket heller. Det er en
meget komplisert situasjon. Vi har jo fra norsk side,
utenriksminister Petersen ved besøk og statsminister
Bondevik ved telefonsamtaler, hatt mange runder med
president Sharon både om dette og andre spørsmål, og
det er ikke lett å se hvordan man skal kunne påvirke Isra­
el i rett retning i dette spørsmålet. Det er vel egentlig pri­
mært den amerikanske regjeringen som har den største
innflytelsen i denne sammenheng, og det er en forvent­
ning det internasjonale samfunn har, at dette ansvaret bør
tas av den amerikanske regjeringen også.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret igjen.
Eg trur utviklingsministeren har rett i at løysinga ligg
eigentleg i den amerikanske kongressen, i og med at dei
finansierer veldig mykje av dei irregulære tiltaka som
Israel set i verk.
I landsbyen Jayyous på Vestbreidda har innbyggjarane
no vore utestengde i 10--14 dagar frå områda sine med si­
trusfrukttre og olivenlundar, og utviklingsministeren veit
veldig godt kva problem det skaper for småbønder. I til­
legg ligg seks av grunnvassbrønnane deira på feil side av
muren, og utviklingsministeren kjenner veldig godt til
korleis vassproblema er, spesielt for folk som er fattige
og lever på landsbygda. Utan vatn stoppar mest heile
verksemda. Ser utviklingsministeren noko vi kan gjere,
anten via budsjettet i Noreg eller av politiske tiltak, for å
hjelpe dei som blir ramma aller mest? Det dreier seg hit­
til kanskje om 4 000--5 000 palestinarar, som heilt klart
blir ramma dagleg av denne muren som sperrar dei ute
frå jorda sine. Ser ho nokon kortsiktige tiltak som Noreg
på nokon måte kunne bidra med?
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Ja, jeg planleg­
ger selv å reise til Vestbredden og Gaza, som ledd i opp­
følgingen av vårt utviklingssamarbeid med de palestins­
ke selvstyremyndighetene, forhåpentligvis i desember.
Da vil jeg få anledning til å se nærmere på hvordan situa­
sjonen er langs muren, også de palestinske områdene
som er sterkest berørt når det gjelder praktiske problemer
som representanten her er inne på, og som jeg også er
kjent med. Det tror jeg vil kunne gi et bedre grunnlag for
å vurdere hvorvidt det er enkelttiltak vi fra norsk side kan
gjøre for å bøte på situasjonen. Jeg skal love representan­
ten at dette skal jeg vurdere, og vurdere seriøst.
S p ø r s m å l 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Rolf Terje Klungland til justisministeren, vil bli tatt opp
av representanten Knut Storberget.
Knut Storberget (A): «I Flekkefjord ble en kvinne
for en tid tilbake drapstruet og holdt som gissel i sitt eget
hjem i et døgn. Politiet rykket ikke ut. De argumenterer
med mangel på ressurser. Publikumskontakten til politiet
i vestfylket i Vest­Agder er betydelig svekket. Folk som
henvender seg til politiet utenfor ordinær arbeidstid blir
bedt om å ta kontakt i vanlig arbeidstid, selv om det gjel­
der drapstrusler eller andre alvorlige situasjoner.
Hva vil statsråden gjøre for at politiet skal rykke ut
ved slike alvorlige hendelser?»
Statsråd Odd Einar Dørum: I denne spesielle sa­
ken har jeg anmodet Politidirektoratet om å innhente po­
litimesterens uttalelser. Han opplyser til sakens faktum at
politiet i Agder i denne saken ikke har avvist noen hen­
vendelse med henvisning til ressurssituasjonen.
La meg på bakgrunn av det departementet har fått
opplyst fra Politidirektoratet, gi følgende redegjørelse for
hendelsesforløpet i denne aktuelle saken for å belyse po­
litiets handlemåte og prioritering: Agder politidistrikts
operasjonssentral fikk den aktuelle dagen en telefonhen­
vendelse fra et familiemedlem av en eldre kvinne i Flek­
kefjord. Familiemedlemmet ringte fra Kristiansand. Det
ble opplyst at kvinnen i Flekkefjord trengte hjelp fordi
hun følte seg truet av en mann som bodde i samme hus
som henne.
Operasjonssentralen henvendte seg til den politi­
patruljen som hadde tjeneste i Lister vaktsamarbeidsom­
råde. Politipatruljen var da på vei til et annet oppdrag for
å avhjelpe en nabokonflikt.
Før politipatruljen fortsatte dette oppdraget, tok de
imidlertid telefonkontakt med den eldre kvinnen som føl­
te seg truet. Dette ble gjort nettopp for å vurdere om poli­
tiet skulle prioritere denne nye meldingen foran det opp­
draget de var i ferd med å utføre. Politiet oppfattet det
slik at den eldre kvinnen var glad for at politiet ringte,
men hun uttrykte samtidig at hun ikke lenger trengte hjelp,

15. okt. -- Ordinær spørretime
2003 141
fordi en lege som var kommet til stedet, tok hånd om
ham hun følte seg truet av. Senere har kvinnen møtt på
politistasjonen i Flekkefjord for å anmelde trusselen.
Denne anmeldelsen behandler politiet i Agder med nød­
vendig prioritet. Både sosialetaten og hjemmesykepleien
i kommunen er involvert i saken.
På et generelt grunnlag vil jeg si at politiet skal priori­
tere vold. Å sørge for å gi borgerne trygghet er noe av
politiets viktigste oppgaver. Derfor skal også voldssaker
prioriteres.
Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret.
Det må jo bekymre landets justisminister at vi får sta­
dig flere slike eksempler. Jeg registrerer at det er uenig­
het i forhold til hvordan folk beskriver faktum, men bare
det at vi får flere episoder hvor folk føler at de har mistet
mye av den trygghetsfølelsen som politiet skal bidra til i
lokalmiljøene, må bekymre justisministeren. Én ting er,
som jeg sa tidligere i Stortinget her i dag, saksbehand­
lingstid og oppklaringsprosent i straffesaker. En annen
ting er den konkrete tilstedeværelsen av polititjeneste­
menn. Jeg må si at jeg syns det er bekymringsfullt at vi
nå i en rekke ganske store byer i Norge opplever at poli­
tiet nærmest innfører stengte dører etter kl. 16. Det gjel­
der Kongsvinger i Hedmark, Elverum i Hedmark, og vi
ser det også mange andre steder hvor det bor masse men­
nesker, og hvor man har vent seg til at politiet er tilgjen­
gelig på politistasjonen. Vil justisministeren foreta seg
noe, slik at vi får noe mer innhold i polititjenesten og
ikke bare diskuterer struktur?
Statsråd Odd Einar Dørum: Ja, nå var det stilt et
veldig konkret spørsmål, og det har jeg svart konkret på.
Jeg har også gitt et klart verdisignal i den sammenhen­
gen.
Når det gjelder politireformen, som ble framlagt av en
arbeiderpartiregjering, og der jeg har gjort det jeg synes
har vært riktig for å følge opp, skal jeg gjenta det jeg har
sagt tidligere. Når vi evaluerer reformen, er det både for
å lære det som blir bra, og det som kan forbedres. Det er
klart at der man har hatt gamle politidistrikter med ho­
vedstasjoner og i stedet får en patrulje, vil virkeligheten
bli annerledes. Jeg konstaterer at denne virkelighetsskild­
ringen kan variere fra den ene delen av landet til den and­
re.
Evaluering handler nettopp om å lære, om hvorfor det
er slik, om hvordan folk opplever det, og hvordan politiet
opplever det. Det jeg vet, er at vi har fått en økning i po­
litistyrken, det har vært en økning i budsjettet, og det
skjer en økning i kompetansen. Jeg registrerer uromel­
dinger, fordi det er viktig å registrere. Jeg registrerer
også meldinger om bra jobb som gjøres, og som ikke all­
tid spres med stort trykk videre. Men mange steder i lan­
det kan man også lese det, hvis man ser bildet. Et sam­
mensatt bilde krever evaluering. Evaluering er grunnla­
get for læring, derfor vil den bli gjennomført. Og jeg vil
selvfølgelig ha et åpent sinn nettopp til en slik evalue­
ring.
Knut Storberget (A): Dette er jo gode ord, men det
er faktisk ikke noe annet enn ord. Jeg erindrer tittelen på
en ungdomsbok som het «Fra prat til praksis», og den
syns jeg justisministeren skal merke seg i denne type sa­
ker. Arbeiderpartiets initiativ i forhold til politireformen
var nettopp å få mer nærhet av polititjenestemennene, å
bevare tjenestesteder for at folk skulle føle trygghet, og
nå hører vi om verdisignaler og om evaluering.
Jeg vil si at det må da være mulig for landets justismi­
nister å sørge for at politistasjonene, særlig i middels og
store byer, faktisk har betjening utover kl. 16. Det hadde
jeg forventet at justisministeren nå grep fatt i. Det må
kunne gå an å forsere det -- ikke bare vente på den evalu­
eringen som kommer i 2004, men sørge for at dette er på
plass. Dette er en berettiget frykt hos mange norske bor­
gere.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal ikke gå tilbake
til forhistorien, men det var faktisk en kamp om antall
politidistrikter, bl.a. Kongsvinger politidistrikt. Jeg til­
hørte et mindretall som ble hjertelig nedstemt, bl.a. av re­
presentanten Storbergets daværende regjeringsparti. Se­
nere har vi fått en ordning, og da er det min plikt å sørge
for at politiet, både gjennom Politidirektoratet og den lo­
kale politimester, operativt er tilgjengelig. Det må ikke
skje på en stasjon, men det må iallfall skje ved at noen er
tilgjengelig ved en bil som fungerer i nabolaget, og som
raskt skal være der. Dette er en oppgave for politiet lokalt
å organisere. Det har de myndighet til. De disponerer fri­
het og ressurser. Det er det Politidirektoratet som følger
opp.
For å være sikker på at dette kommer bra ut, skal det
selvfølgelig evalueres. Det heter læring. Jeg har før re­
formen kom, aldri uttrykt meg skråsikkert om hvor fort
man skulle få effekter av den. Jeg sa til og med at det vil­
le ta noe tid. Men nå gjør jeg det jeg kan for å sørge for at
det som blir vedtatt, blir fulgt opp og blir gjennomført,
og at det blir trukket læring av det. En del av læringen
består i at jeg selv reiser rundt og tar med meg inntrykk,
både fra dem som synes at tjenesten skal bli bedre, fra
dem som har opplevd den som bra, fra politiledere, fra
folk på gulvet og alle andre. Det er en del av læringen,
men den erstatter ikke den brede evalueringen. Den vil gi
representanten og meg en god anledning til å lære både
av det som er godt, og av det som ikke er så godt.
S p ø r s m å l 3
Linda Cathrine Hofstad (H): «Den siste tiden er
bruk av sakkyndige erklæringer i retten mye omtalt i me­
diene. Et spesielt fokus har vært rettet mot faglig uenig­
het mellom psykologer og bruk av tester som grunnlag
for den, eller de sakkyndiges uttalelser og råd til retten. I
de sivile sakene er det ingen form for kvalitetssikring av
erklæring fra sakkyndig. Etter min mening er denne
praksis et rettssikkerhetsproblem både for den enkelte og
for samfunnet.
Hva vil statsråden gjøre for å kvalitetssikre sakkyndi­
ges arbeid i sivile saker?»

15. okt. -- Ordinær spørretime 2003
142
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg ser i likhet med re­
presentanten Hofstad rettssikkerhetsproblematikken her.
En del overordnede trekk ved sakkyndige vurderinger og
opplysninger er drøftet i NOU 2000:23, avgitt til Sosial­
og helsedepartementet om forsikringsselskapers innhen­
ting, bruk og lagring av helseopplysninger. Men fordi
oppslagene i media i den senere tiden først og fremst har
vært knyttet til barnevernssaker, har jeg vært i kontakt
med barne­ og familieministeren, som har ansvaret for
dette saksområdet.
På samme måte som i straffesaker har også avgjørel­
ser etter barnevernsloven stor og inngripende betydning
for dem det gjelder. At det ikke eksisterer en tilsvarende
ordning som Den rettsmedisinske kommisjon på dette
området, betyr imidlertid ikke at rettssikkerheten er dår­
lig. Alle de såkalte tvangssakene, f.eks. omsorgsoverta­
kelse, tas av en fylkesnemnd som er sammensatt av en le­
der som er jurist, to sakkyndige og to legmedlemmer. De
sakkyndige medlemmene er oppnevnt av departementet
etter særskilte kriterier. Selv om det er sakkyndige med­
lemmer i fylkesnemnda, er det ikke uvanlig at kommu­
nen eller den private part har benyttet sakkyndige til å ut­
rede saken før den legges fram for fylkesnemnda. I så fall
vil den samlede fylkesnemnda ha kompetanse til å ta stil­
ling til om disse sakkyndige utredningene er utarbeidet
på en forsvarlig måte og holder god nok kvalitet. Ved en
eventuell rettslig overprøving av barnevernssaker er også
domstolene satt med sakkyndige meddommere oppnevnt
av domstolene.
Når det gjelder ytterligere kvalitetssikring av sakkyn­
dighetsarbeidet i barnefaglige saker, har jeg fått opplyst
at det i regi av Barne­ og familiedepartementet er etablert
et eget opplæringsprogram for barnefaglig sakkyndige
som går over flere år. Men jeg vil i samråd med barne­
og familieministeren og eventuelt andre berørte parter
vurdere om det i tillegg bør etableres en ordning for kon­
troll eller kvalitetssikring av sakkyndige rapporter.
Spørsmålet om kvalitetssikring av sakkyndiges arbeid
generelt sett vil jeg også følge opp i Justisdepartementets
arbeid med ny tvistemålslov.
Linda Cathrine Hofstad (H): Jeg takker statsråden
for svaret. Jeg er veldig glad for at statsråden vil følge
opp dette og tar dette problemet på alvor. Det er jo, som
statsråden sier, spesielt i barnefordelingssaker og om­
sorgssaker at dette er et stort problem. I den såkalte
Svanhild­saken, som det har vært fokusert mye på i me­
diene, har man sett eksempler på at man nettopp kunne
ha trengt en kommisjon for gjennomgang forut for
hovedforhandlingene.
Hva kan statsråden gjøre for å unngå at slike forhold
oppstår? Jeg hørte at statsråden vil følge opp i forhold til
tvistemålsloven, men er det også andre ting man kan
iverksette?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg forstår spørsmålet,
ut fra at disse sakene berører folk veldig direkte, og at de
går veldig tett inn på mennesker. Så mitt svar får være
som følger:
Vi har Rettsmedisinsk kommisjon inne i straffesaker,
og den skal kvalitetssikre sakkyndiges rapporter der. Jeg
ser det ikke som aktuelt å utvide denne kommisjonens
ansvarsområde for sakkyndige rapporter utenfor straffe­
saker. Jeg ser det imidlertid slik at det i første rekke er
domstolen som har ansvar for at arbeidet til de rettsopp­
nevnte sakkyndige holder den nødvendige kvalitet. Sær­
lig viktig er dette når det gjelder saker om barn. I arbeidet
med ny tvistemålslov vil jeg følge opp dette og se hvor­
dan domstolens ansvar kan utvikles. Dette arbeidet må
inkludere Domstolsadministrasjonen, og det er viktig å
innhente deres og dommeres erfaring på dette området
før Regjeringen fremmer forslag til lovendringer og and­
re viktige tiltak på dette området.
Linda Cathrine Hofstad (H): Den praksisen som er i
dag i de sakene som vi har hørt om gjennom media, der
man har avdekket forhold hvor det er grunnlag for mis­
tenkeliggjøring, og der det også er uverdige diskusjoner i
retten mellom flere sakkyndige, er neppe noe som er eg­
net til å veilede og opplyse retten i vanskelige saker.
I tillegg til dette, ser statsråden at kvalitetssikring av
sakkyndige også kan være et bidrag til at en unngår at sa­
ker ankes, slik at det også dermed blir et prosessparende
tiltak?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er mulig at det er
riktig som representanten sier, at det å gå inn i sakene
kan føre til det hun selv sier er prosessparende.
På den annen side er vel det viktigste her først og
fremst å sørge for at det ikke er tvil om sakkyndiges
kompetanse. I den sammenhengen viser jeg til det jeg sa i
mitt hovedsvar om kontakten med Barne­ og familiede­
partementet, men også at jeg i forbindelse med den nye
tvistemålsloven vil ta spesiell kontakt med Domstolsad­
ministrasjonen. Vi har i andre sensitive spørsmål den se­
nere tid, f.eks. når det gjelder salærer for advokater på et
helt annet område, sett hvordan domstoler griper inn og
skjærer tvers igjennom når de synes at noe er urimelig.
Så jeg vil si at jeg ser med spenning fram til en slik dia­
log i tilknytning til forslaget Stortinget skal få om ny
tvistemålsordning, og den kontakten jeg da må ha med
Domstolsadministrasjonen.
S p ø r s m å l 4
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til justis­
ministeren. Han har nesten svart på spørsmålet i den
muntlige spørretimen, men det er som følger:
«Vi viser til at det nå legges ned lensmannsstillinger i
distriktene.
Kan statsråden opplyse om hvilke lovpålagte politi­
oppgaver som skal nedprioriteres i de områdene som
mister viktige politiressurser med stor lokalkunnskap?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Politireformen er nå
inne i en fase hvor politidistriktene vurderer driftsenhets­
strukturen, bl.a. organiseringen av politistasjoner og lens­
mannskontorer. I denne forbindelse vurderer de enkelte

15. okt. -- Ordinær spørretime
2003 143
politidistriktene flere alternativer for å organisere polititje­
nesten slik at den blir mer effektiv og publikumsrettet.
Departementet har senest i budsjettproposisjonen for
neste år gitt de nødvendige politiske føringer for å under­
streke at nærheten til publikum best kan ivaretas ved at
politistasjoner og lensmannskontorer består, men at det
må jobbes aktivt med å omfordele administrative oppga­
ver, slik at de enkelte tjenestesteder får en rasjonell og
hensiktsmessig ansvars­ og oppgavefordeling seg imel­
lom. I dette perspektivet ønsker vi i større grad å rendyr­
ke lensmannskontorenes og politistasjonenes operative
og publikumsrettede funksjoner.
Det er både i reformmeldingen og i budsjettproposi­
sjonen understreket at antall tjenestesteder skal bestå. I
noen tilfeller kan det være aktuelt å slå sammen flere
lensmannsdistrikter der det er faglig hensiktsmessig og
tilstrekkelig lokalt fordelt og vurdert. Betegnelsen lens­
mannskontor bør opprettholdes på tjenestestedet selv om
tjenestestedet/lensmannskontoret ikke blir en egen drifts­
enhet, men inngår i et større lensmannsdistrikt med flere
lensmannskontorer.
Når det gjelder lensmannen, dekker han i dag en rekke
oppgaver. Endringene i den sivile rettspleie på grunnpla­
net vil dessuten mange steder ytterligere forsterke lens­
mannens mangeartede og viktige rolle, slik som jeg også
tok opp i den muntlige spørretimen.
De foreløpige rapportene fra politidistriktene går ut på
at mange søker regionale samarbeidsløsninger mellom
flere lensmannskontorer uten at dette går ut over hensy­
net til nærhet og tilstedeværelse.
Uansett, det vil ikke være snakk om at lovpålagte po­
litioppgaver nedprioriteres som følge av organisasjons­
messige justeringer. Disse oppgavene vil bli prioritert og
utført som tidligere, på en enda mer effektiv måte enn i
dag. Hele hensikten med politireformen er at vi skal få et
bedre politi til beste for publikum på de steder hvor folk
har behov for deres tjenester.
La meg også tilføye til slutt: Det bekymrer meg at vi
en del steder i landet hvor det både er ressurser og mid­
ler, ikke får besatt stillinger fordi folk ikke søker seg dit.
Det er en spesiell utfordring som understreker det som
jeg oppfatter er kjernen i representanten Bastesens spørs­
mål til meg.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Spørsmålet kunne kanskje ha vært presisert litt bedre,
for statsråden var inne på det som er kjernen.
Det er begrenset hva et menneske kan klare å gjøre.
Når vi har ubesatte stillinger ute ved lensmannskontore­
ne i distriktene, er det ikke på grunn av at det ikke er sø­
kere, men det er på grunn av at det ikke er penger, og det
er på grunn av at miljøet har blitt så lite at lensmannsbe­
tjentene flytter derfra.
Hva kan statsråden og Justisdepartementet gjøre for å
få besatt de stillingene som står ledige? For det er be­
grenset hva en lensmannsbetjent kan klare å gjøre alene.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er nok noen steder
at det er stillinger ledige på grunn av at de holdes ledige.
Selv har jeg som prinsipp at det bør være siste metode.
Man bør heller se om man kan gjøre andre grep innenfor
et budsjett.
Men jeg sikter ikke til det forholdet. Jeg sikter til de
steder hvor det både er bevilgninger og vilje og man ikke
får søkere. Dette varierer enormt utover landet. Jeg har
selv vært i Vestfinnmark politidistrikt og opplevd hva
som er situasjonen der. Jeg kjenner situasjonen i politiet i
Ryfylke. Andre steder i Norge er det helt annerledes.
Jeg vet at Politidirektoratet er svært opptatt av at det
skal drives en aktiv rekruttering når folk går ut av Politi­
høgskolen. Jeg må si at jeg har også en viss undring her,
for da vi forleden opprettet en enhet for voldsoffererstat­
ning i Vardø, krydde det av søkere. Det var til og med sø­
kere som trodde at dette var i Bærum, og som opprett­
holdt søknaden da de fikk beskjed om at det var i Vardø.
Så jeg har nok en betydelig tro på den personrettede agi­
tasjon overfor folk for å rekruttere. Jeg håper også at den
avdelingen av Politihøgskolen som vi har fått i Bodø,
iallfall skal gi bidrag til de tre nordligste fylkene for å
løse noe av spørsmålet som representanten nå tar opp.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden igjen
for svaret.
Jeg har ikke fått svar på spørsmålet: Hvilke lovpålagte
oppgaver skal nedprioriteres? Vi har i distriktene noe
som heter faunakriminalitet. Det var høgt flagget og høgt
på sakskartet for noen år siden. Lensmenn ute i distrikte­
ne har ikke tid til å ta seg av den jobben, og da må den jo
være nedprioritert, selv om den er lovpålagt.
Er det etter justisministerens vurdering slik at folk ute
i distriktene er mer lovlydige enn folk i byene? Er det
derfor vi har den nye reformen, kanskje?
Statsråd Odd Einar Dørum: Lovlydigheten har mange
interessante variasjoner i Norge, men jeg skal ikke kom­
me med geografiske kommentarer til den. Sannheten er
jo at det overveiende flertall av det norske folk er meget
lovlydige.
Det er slik at det er store forskjeller lokalt. Det er
mange små lensmannskontor som er opptatt av faunakri­
minalitet. Det er mange steder hvor de til og med er opp­
tatt av det at det er svært kontroversielt lokalt. Men kjer­
nepunktet i mitt svar til representanten Bastesen på hans
spørsmål om lovpålagte politioppgaver skal nedpriorite­
res som følge av organisatoriske justeringer og endrin­
ger, var nei, det skal ikke skje. Det var det som var kjer­
nen i spørsmålet, og jeg har svart at det skal ikke skje.
S p ø r s m å l 5
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille
følgende spørsmål til justisministeren:
«I Justisdepartementets trusselvurdering og priorite­
ringer for Politiets sikkerhetstjeneste for 2003 er den glo­
baliseringskritiske bevegelsen omtalt under overskriften
politisk ekstremisme. Den eneste andre gruppen som om­
tales her, er de høyreekstreme.

15. okt. -- Ordinær spørretime
Trykt 28/10 2003
2003
144
Står statsråden inne for en slik kategorisering av de
norske organisasjoner og miljøer som har markert seg
som kritiske til økonomisk og politisk globalisering?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg vil først si at dette
spørsmålet er reist tidligere i år gjennom dagspressen og
blitt svart på der, og man har også gitt svar til organisa­
sjonen Attac. Men jeg gjentar gjerne svaret og gir gjerne
en utdyping av det spørsmålet som Bjørlo Lysbakken nå
har reist.
Det er viktig at folk engasjerer seg og bidrar til mang­
fold i samfunnsdebatten. De frivillige organisasjonene er
en særdeles viktig og avgjørende bestanddel i den demo­
kratiske og åpne debatten som både representanten Bjør­
lo Lysbakken og jeg ønsker skal prege vårt samfunn.
Antiglobaliseringsbevegelsen er en svært viktig bi­
dragsyter i globaliseringsdebatten. Men det er dessverre
også en del av bildet at voldelige elementer kan ønske å
skjule seg i -- og derved opptre som en del av -- fredelige
demokratiske bevegelser. Det er f.eks. kjent at voldelige
elementer var til stede under demonstrasjonen i forbin­
delse med Verdensbankens ABCDE­konferanse i Oslo i
fjor sommer. Jeg viser i den forbindelse til at arrangøren
av demonstrasjonen, politiet og det overveldende demo­
kratiske flertall av demonstranter samlet bidrog til at dis­
se elementene ikke fikk bruke vold. Når det er sagt, så
fortjener alle parter stor honnør for at nettopp denne de­
monstrasjonen nærmest ble en gatefest hvor budskapet
stod i fokus. Det skyldtes demonstrantene, det skyldtes
politiet, det skyldtes samarbeid mellom politi og demon­
stranter. Dette synliggjorde et levende demokrati som vi
skal være stolte av. Antiglobaliseringsbevegelsen hører
med i en slik offentlig meningsytring.
Når antiglobaliseringsvirksomheten ble omtalt i trus­
selvurderingen for 2003 under overskriften «politisk eks­
tremisme», var det utelukkende på grunn av at voldelige
elementer kunne skjule seg i bevegelsen og dernest for å
framheve, som det står i trusselvurderingen, at bevegel­
sen som sådan deltok aktivt for å forhindre slike voldeli­
ge elementer. For ytterligere å tydeliggjøre dette: Anti­
globaliseringsbevegelsen i Norge, slik jeg kjenner den, er
ikke noen politisk ekstrembevegelse, men derimot en
samfunnskritisk bevegelse som gir viktige bidrag i en
nødvendig samfunnsdebatt.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for sva­
ret.
Jeg er enig i justisministerens vurderinger og er glad
for at han ser det slik. Likevel er det viktig å påpeke at
det bildet som er gitt i den teksten vi snakker om her, er
nokså unyansert, fordi det ikke legges vekt på nettopp det
som justisministeren selv var inne på, og som er et viktig
poeng, at det aldri har vært voldelige episoder i tilknyt­
ning til demonstrasjoner, markeringer eller andre ting
som har skjedd rundt den globaliseringskritiske bevegel­
sen i Norge, og at det er slik at en del organisasjoner og
personer gav uttrykk for at de følte seg stigmatisert av
den måten man her var omtalt på, som åpner for både
spekulasjoner og misforståelser. Derfor lurer jeg på om
justisministeren er klar for å si seg enig i at måten dette
ble satt opp på og kom ut på, var uheldig.
Statsråd Odd Einar Dørum: Måten det kom ut på,
var at en journalist stilte et åpent spørsmål. Justisdeparte­
mentet gav da i hovedsak den kommentaren jeg gav nå.
Det man ikke sa, og som jeg ikke tror kom med f.eks. i
intervju i Dagsavisen, var at det står en positiv beskrivel­
se nettopp knyttet til dette. Det er ellers ikke så mye posi­
tivt som står i en slik trusselvurdering, hvis man går
igjennom den ugraderte utgaven av den. Når det ble tatt
med, var det vel nettopp fordi det er et faktum at det
innenlands, men kanskje først og fremst utenlands, er
mennesker som har misbrukt demonstrasjoner i en slik
sammenheng. Det som er poenget, også med det som
faktisk står i trusselvurderingen, som er offentlig tilgjen­
gelig, er at man får en gladattest. Det er vanligvis ikke
måten å uttrykke seg på i slike trusselvurderinger. Der ut­
trykker man bekymringer, litt sorg og litt tungt alvor.
Men det at man kan si noe ordentlig til noen i en slik
trusselvurdering, tilhører unntakene. Det kommer til ut­
trykk i teksten. Jeg gjentar ikke noe annet her enn det
som står i teksten, og jeg synes det er rimelig og riktig å
gjøre det.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker igjen for
svaret.
Jeg synes det er viktig å påpeke at denne gladattesten
likevel muliggjorde den offentlige oppmerksomhet og
den vinkling som dette fikk. Det er jo det som til syvende
og sist er avgjørende for hva slag inntrykk folk ute får av
myndighetenes forhold til en viktig systemkritisk og ra­
dikal politisk bevegelse. Det vil si at myndighetene også
har et ansvar for hvordan man ordlegger seg ikke bare ut
fra hva man selv synes man har sagt, men ut fra hva det
oppfattes ute i samfunnet at man har sagt. Derfor mener
jeg faktisk at justisministeren burde beklage at teksten
ble satt opp på den måten under denne overskriften. Det
burde være en enkel sak, uten at noen derved mistenker
justisministeren eller andre i departementet for å ha ment
noe annet enn det de sier de har ment. Jeg synes det ville
være en naturlig ting å gjøre.
Statsråd Odd Einar Dørum: Nå har ikke det å ha
åpne, ugraderte trusselvurderinger en lang historie i Nor­
ge. Jeg har vært medvirkende til at vi har det, så det står
jeg selvfølgelig fast ved.
I en slik sammenheng tilhører det unntakene at man
gir noen positive kommentarer, og det er min plikt å
snakke sant om at det ofte finnes mennesker som ønsker
å benytte seg av andre menneskers positive og gode mo­
tiver. Men vi har i Norge en overveldende historie som
viser at vi takler det. Jeg kjenner veldig godt til Alta­de­
monstrasjonene, for veldig lenge siden. De ble nettopp
taklet fordi politi og demonstrasjonsledelse hadde en me­
get ryddig og god kontakt. Det var en stor glede for meg
å konstatere at da vi hadde ABCDE­konferansen, gjentok
dette seg. Men gjennom politirapporter vet jeg veldig
godt at det var noen som prøvde seg. Jeg skal ikke gå i

Forhandlinger i Stortinget nr. 10
15. okt. -- Ordinær spørretime
S 2003--2004
2003 145
(Statsråd Dørum)
detalj her i Stortinget. La oss bare prise oss lykkelige for
at demokratibevegelser og politi til sammen hadde så
mye sindighet og ro og kontakt at disse elementene aldri
fikk lov til å skade noe som skulle være en verdig og
skikkelig markering.
S p ø r s m å l 6
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har et spørsmål til
justisminister Dørum som for så vidt går i samme gate
som flere spørsmål har gjort tidligere i dag:
«Ifølge Agderposten den 13. september vokter fem
politifolk 62 771 innbyggere i Arendal, Grimstad og Fro­
land fra kl. 16.00 til 07.00. Politireformen skulle gi flere
politifolk i aktiv tjeneste. På Agder synes det stikk mot­
satte å ha skjedd. Resultatet er flere stillingskutt, et mind­
re synlig politi, synkende tillit til politiet blant publikum
og intern frustrasjon i etaten samtidig som kriminaliteten
øker.
Hva vil statsråden gjøre for å rette opp den krisestem­
ningen som nå synes å prege Agder politidistrikt?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har innhentet infor­
masjon gjennom Politidirektoratet. Mitt svar er:
For å gi befolkningen i Agder best mulig trygghet in­
nenfor tilgjengelige politiressurser har politimesteren i
Agder etablert en såkalt minimumsbemanning i hvert
vaktsamarbeidsområde. Den fastsatte minimumsbeman­
ningen er imidlertid relatert til de tider i døgnet som erfa­
ringsmessig krever minst politiressurser. På de tider i
døgnet hvor behovet for politi er større, er bemanningen
tilpasset situasjonen.
Stortingsrepresentant Andersens beskrivelse kan lett
misforstås dit hen at minimumsbemanningen innenfor
vaktsamarbeidsområdet Arendal, Grimstad og Froland
representerer den faktiske bemanning alle ukens dager
utenfor normal arbeidstid. Dette er ikke riktig.
Ettermiddagen fredag og natten før avisreportasjen,
natt til lørdag, varierte bemanningen i det aktuelle vakt­
samarbeidsområdet, men den var hele tiden klart høyere
enn fem personer.
Vanligvis går ikke politimesteren ut med hvilken kon­
kret bemanning det til enhver tid er i Agder politidistrikt.
Det er ut fra hensynet til en effektiv kriminalitetsbekjem­
pelse at politidistriktet ikke ønsker å fortelle hvor mange
de til enhver tid har på jobb. Politimesteren har gjort mi­
nimumsbemanningen kjent for at befolkningen skal vite
at det aldri er færre enn fem i det aktuelle vaktsamar­
beidsområdet.
Når det gjelder den totale bemanningen i Agder politi­
distrikt, er antallet ordinære stillinger det samme som før
de tre tidligere politidistriktene ble slått sammen. Sam­
menlignet med landets øvrige politidistrikter hører Agder
til blant dem som har en forholdsmessig god bemanning.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, og merker meg det.
Jeg vil understreke at frustrasjonen på Sørlandet er
stor i denne saken. Justisminister Dørum mottak allerede
i mai i år et brev fra samtlige ordførere i de 29 kommune­
ne og de to fylkene som utgjør Agder politidistrikt, der
de alle samstemte gav uttrykk for sin store misnøye og
fortvilelse over alle stillingskuttene i Agder politidistrikt.
Senest i dag fokuserer nyhetene på Sørlandet sterkt på at
flere steder kjemper knallhardt mot ytterligere kutt i poli­
tiet.
I går fremmet en representant fra Venstre i Tvede­
strand, altså Dørums eget parti, en interpellasjon i kom­
munestyret om den fortvilte bemanningssituasjonen ved
byens lensmannskontor, der man altså har måttet kutte
20 pst. i antallet stillinger. Det skulle vært artig å spørre:
Hva vil Dørum svare sin egen partifelle fra Venstre i
Tvedestrand om et kutt på 20 pst. i antallet politistillinger
i byen? Høres et kutt på 20 pst. innen politiet forsvarlig
ut i statsrådens ører i en tid der kriminaliteten er økende?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er verken politi­
mester i Agder eller politidirektør. Jeg merker meg selv­
følgelig enhver reaksjon som kommer på det som skjer i
Politi­Norge. Den varierer i forskjellige deler av landet.
Jeg skal ikke gå inn på det nå, annet enn å si at Agder har
de ressursene som jeg her har gjort rede for. De har også
for inneværende år fått et betydelig beløp i tilleggsbe­
vilgning fra Politidirektoratet for å klare sin driftssitua­
sjon. Jeg vet at Politidirektoratet følger situasjonen i dis­
triktet svært nøye, og jeg holder meg orientert om det de
forteller meg.
Når det gjelder den konkrete saken i Tvedestrand, ble
det tidlig, heldigvis, foretatt en prinsipiell avklaring av at
når en mann blir valgt til ordfører, har han selvfølgelig
krav på å beholde jobben sin når han kommer tilbake.
Det skulle blott bare mangle!
Ellers vil jeg i grunnen tilføye, etter at jeg av og til har
feriert på Sørlandet, at jeg gjerne skulle sett mer av den
gleden det ble gitt uttrykk for i Agderposten en dag, da
man skrev at politiet i Risør rykket ut til Tvedestrand for­
di Tvedestrand­politiet hadde noe annet å gjøre, og at
man også fikk bistand, så vidt jeg husker, fra politiet i
Gjerstad. Å samarbeide på tvers av kommunegrenser er
en god ting. Andre enkeltheter skal jeg ta med meg når
politireformen evalueres. Jeg har tidligere i dag sagt at
evaluering betyr å lære på godt, men også på det som
man kan lære av for å forbedre det hele.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker nok en gang
justisministeren for svaret, og jeg er glad for at han vil
følge opp og følge nøye med på hva som skjer vedrøren­
de Politireform 2000 videre framover.
Men etter den informasjonen jeg har, er Agder politi­
distrikt det politidistriktet som har mistet flest ressurser i
landet. Det rimer ikke med det statsråden her sier. Jeg vil
si at etter en slik svekket stilling er man ikke på noen
måte i stand til å gjennomføre hovedintensjonen i Politi­
reform 2000 for Agder. Dette mener jeg er svært beten­
kelig.
10

15. okt. -- Ordinær spørretime 2003
146
Jeg håper derfor som sagt, og som justisministeren
gav uttrykk for, at han vil ha et spesielt årvåkent blikk på
politireformens videre forløp, og også på ressurssituasjo­
nen og de spesielle utfordringene man har i Agder politi­
distrikt i tiden framover. Jeg håper i så fall at det kan gi
positive resultater for landsdelen på sikt i denne sammen­
heng, og ser fram til at statsråden holder det han lover, og
at han vil vurdere nøye det som kommer fram i evalue­
ringen i 2004 av Politireform 2000, og ta spesielt hensyn
til Agder i så måte.
Statsråd Odd Einar Dørum: Evaluering betyr jo å
lære. Men jeg konstaterer jo f.eks. at politiet i Agder
-- bare for å ta ett eksempel -- har bygd opp sin kompetanse
når det gjelder det vi kaller kriminalitet i hjemmet, altså
vold i hjemmet. På det området har man tatt tak i denne
kriminaliteten på en måte som man kan være stolt av,
også i forhold til landet for øvrig. En del av politirefor­
men dreier seg om kompetanseoppbygging.
Jeg viser også til det politimesteren i Agder sa i som­
mer, at man må ta alvorlig den bakenforliggende, organi­
serte kriminaliteten, som er en ny utfordring i distriktet,
og som jeg vet man tar på alvor.
Kriminalitetsbildet endrer seg, og representanten An­
dersen kan i hvert fall stole på at når jeg mener at noe
skal evalueres, betyr det at det er det som skal skje. Da
skal vi, for å holde meg til et uttrykk min avdøde sviger­
mor lærte meg, følge prinsippet APB -- alt på bordet!
S p ø r s m å l 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Dagrun Eriksen til barne­ og familieministeren, vil bli tatt
opp av representanten Bror Yngve Rahm.
Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg vil gjerne stille barne­
og familieministeren et spørsmål som har tilknytning til
voldsspiralen som utvikler seg i samfunnet på mange
områder, både tilfeldig og også i parforhold, og dette er
en utvikling som må bekjempes på flere måter:
«Vold må bekjempes via to spor: Offeret må sikres
vern ved alternative botilbud, besøksforbud o.l. Voldsut­
øveren må også hjelpes til å slutte å slå. Det er viktig å
forebygge vold. Voldsforebyggende tiltak bør utbygges
slik at tilbudet blir landsdekkende. Organisasjonen Alter­
nativ til Vold (ATV) driver et slikt arbeid flere steder i
landet. ATV i Telemark har hatt et treårig prosjekt som
opphører i desember.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre og utbygge volds­
forebyggende arbeid?»
Statsråd Laila Dåvøy: La meg først slå fast at
spørsmålet dreier seg om vold i nære relasjoner, ofte i
familiene. I all hovedsak står menn bak denne voldsut­
øvelsen, og ofrene er oftest kvinner og barn. Barn som
enten direkte eller indirekte opplever vold, kan få store
problemer med å bearbeide og takle slike erfaringer. I
tillegg er de særlig sårbare, de kan ikke forlate hjem­
met.
Jeg er enig i representanten Eriksens ønske om å fore­
bygge slik vold. Voldsutøvere må sikres behandlingstil­
bud, og vi må utvikle forebyggende tiltak der menn og
unge gutter som sliter med sin aggresjon og sin rollefor­
ståelse, kan møtes før det første slaget kommer. Jeg har i
budsjettproposisjonen signalisert behovet for å utvikle
landsdekkende tiltak og lagt inn midler til arbeidet mot
vold mot barn og familier, både til forebygging og til be­
handling. I tillegg vil jeg vise til opprettelsen av Nasjo­
nalt Kompetansesenter for vold og traumatisk stress, som
flere departementer står bak, der jeg i tillegg til eksiste­
rende midler foreslår 1 mill. kr til kunnskapsutvikling
om vold og traumer. Videre vil bl.a. ATVs erfaringer fra
Telemark­prosjektet og ATVs arbeid med menn gjen­
nom mange år bli systematisert og gjort tilgjengelig for
alle behandlende og kliniske institusjoner.
Krisesentrene, vel 50 i tallet, gir et godt tilbud til
voldsutsatte kvinner og deres barn. Vi arbeider nå med
å styrke krisesentrene kompetansemessig, både med
hensyn til barn som kommer til krisesentrene, og kvin­
ner med minoritetsbakgrunn. Regjeringen arbeider
dessuten med en ny handlingsplan mot vold i nære rela­
sjoner, og i desember vil det regjeringsoppnevnte Kvin­
nevoldsutvalget legge fram sin innstilling. Både hand­
lingsplanen og Kvinnevoldsutvalget vil fremme forslag
til hvordan arbeidet med å forhindre menns vold kan
legges opp.
I tillegg vil jeg minne om at Stortingets anmodnings­
vedtak nr. 95 for 2002--2003 har bedt Regjeringen vur­
dere hvordan det kan utvikles et landsdekkende tilbud til
menn som nytter vold i nære relasjoner. Dette arbeidet er
vi allerede godt i gang med. Vi har nylig hatt møte med
prosjektet ATV­Telemark for å drøfte utfordringene
knyttet til mulighetene rundt forlengelse av dette pro­
sjektet. Barne­ og familiedepartementet er også i dialog
med Helsedepartementet og Justisdepartementet som na­
turlige samarbeidspartnere i denne saken.
La meg avslutte med å si at det neppe er noe annet
område som er så ulikestilt som menns vold mot kvinner
og barn i nære relasjoner. Uten at vi løser problemet
menns vold mot kvinner, kan vi aldri oppnå et likestilt
samfunn. Jeg kan forsikre representanten om at Regjerin­
gen vil arbeide for å sikre at menn som utøver vold, skal
få tilbud om hjelp til å takle sin aggresjon og sin volds­
bruk. Å minske denne volden er både godt, forebyggende
familievern og godt barnevern. Fravær av vold i nære re­
lasjoner er en grunnleggende menneskerett.
Bror Ynge Rahm (KrF): Jeg vil gjerne få lov til å
takke statsråden for det jeg oppfatter som et positivt svar.
Jeg er veldig glad for at Regjeringen så tydelig signalise­
rer vilje til å ta dette spørsmålet og dette problemet på al­
vor, og at man er villig til å gå inn i både årsaker og løs­
ningsorienteringer i forhold til et problem som lenge har
vært blant de mer skjulte voldsproblemene vi har, nemlig
de nære relasjoner.
Statsrådens svar gir samtidig et tydelig signal om et
håndslag til de mange som til daglig møter dette, enten
det nå er i krisesentersammenheng eller det er knyttet

15. okt. -- Ordinær spørretime
2003 147
opp til f.eks. ATV i Telemark, og at de erfaringene som
blir gjort, nå nyttiggjøres på en positiv måte, slik at tilta­
kene kan bli effektive og så omfattende som man faktisk
mener er nødvendig å gjøre dem, for å få redusert volden.
I denne sammenheng er det nesten bare ofre. Jeg er glad
for at Regjeringen ser det som ligger bak, og er villig til
også å gripe tak i den som slår og utøver vold. Det vil
alle komme til å tjene på.
Statsråd Laila Dåvøy: Regjeringen tar dette meget
alvorlig. Det er slik sett veldig positivt å kunne stå her på
Stortingets talerstol og si at vi har lagt inn en del midler
også i neste års statsbudsjett. Fra Barne­ og familiedepar­
tementets side er dette ikke minst knyttet opp mot be­
handling og tiltak for barn.
ATV­Telemark gjør en strålende jobb. De fikk over
en treårsperiode midler fra Barne­ og familiedepartemen­
tet nettopp til dette prosjektet, med fokusering på barn
som er vitne til og som selv opplever vold mot mor fra
far eller mannlig samboer av mor. Vi ser på dette pro­
sjektet som et meget viktig forbyggende tiltak, både i
barnevernet og i familievernet. Rapporten vi har fått, og
tilbakemeldingene vi får fra evalueringene, viser at det
nytter, og at det faktisk også kan spare samfunnet for sto­
re midler til senere behandling eller fengselsopphold. Jeg
skal iallfall gjøre mitt og har tatt et initiativ for å se om vi
kan klare å få til en videreføring.
Bror Ynge Rahm (KrF): Jeg har ikke behov for å stille
ytterligere spørsmål til statsråden. Jeg føler at hun her har
vist stor vilje til å ta dette problemet på alvor. Jeg er også
veldig glad for at de erfaringer som er gjort gjennom
ATV i Telemark, nå gis anerkjennelse, og at man kan
bruke dette til å etablere et mer landsdekkende tilbud
ikke bare til voldsofre, men også til dem som utøver
vold.
På det grunnlag har jeg ikke behov for ytterligere
spørsmål eller kommentarer til statsråden.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg svarer likevel. Jeg vil bare
framheve det nye nasjonale kompetansesenteret for vold
og traumatisk stress som kommer i virksomhet fra 1. ja­
nuar neste år. Jeg tror det senteret blir svært viktig. Jeg
tror at den kompetansen man har, ikke bare fra ATV,
men også fra andre institusjoner som driver med behand­
ling og forebyggende tiltak, blir veldig viktig. Som også
representanten påpeker, er det viktig å vite hva vi gjør,
og hvordan vi gjør det i forhold til å utvikle ny metodikk
på dette området.
Når det gjelder barn, som jeg er særdeles opptatt av,
kjenner vi en del metodikk vi kan bruke, men vi må
systematisere det på en bedre måte enn det vi har klart
til i dag. Det er det som er intensjonen bak de midlene
vi har lagt inn i Barne­ og familiedepartementets bud­
sjett.
Presidenten: En statsråd som svarer på mer enn Stor­
tinget spør om, lover godt!
S p ø r s m å l 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øy­
stein Hedstrøm til utdannings­ og forskningsministeren,
vil bli besvart av barne­ og familieministeren på vegne av
utdannings­ og forskningsministeren.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til vår
ærede barne­ og familieminister, som svarer på vegne av
utdannings­ og forskningsministeren:
«Meteorologisk institutt planlegger avvikling av vær­
varslingstjenesten på Rygge flystasjon. Eiere av fritids­
og fiskebåter samt ferger som trafikkerer Oslofjorden,
mener det er et sterkt behov for at tjenesten videreføres.
Værvarsel for hele dagen fra Blindern, med fjordens spe­
sielle værforhold, vil bety redusert sikkerhet.
Mener statsråden en omlegging av værtjenesten vil til­
fredsstille båtfolkets krav til sikkerhet?»
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg gjør oppmerksom på at
jeg svarer på vegne av utdannings­ og forskningsministe­
ren.
Representanten Hedstrøm viser i sitt spørsmål til en
planlagt avvikling av værvarslingstjenesten på Rygge
flystasjon. Dette er en noe upresis beskrivelse av dagens
situasjon. De meteorologiske tjenestene skal omorgani­
seres ved seks flyplasser, inkludert Rygge flystasjon.
Dette vil skje fra 1. januar 2004. Meteorologisk institutt
har til nå utført flyværtjenesten på oppdrag fra Avinor,
tidligere Luftfartsverket. Avinor har nå besluttet å utføre
en større del av tjenesten med eget personell.
Flyværtjenesten består av en observasjonstjeneste og
en varslingstjeneste. I ny struktur vil observasjonstjenes­
ten på bl.a. Rygge flystasjon bli utført av lokalt personell
fra Avinor. I dag er det personell fra Meteorologisk insti­
tutt som foretar observasjonene.
Utarbeidelse av varslene for luftfarten skal fortsatt ut­
føres av Meteorologisk institutt. Værvarslingstjenesten
for mer enn 40 lufthavner i Norge har allerede lenge vært
utført fra Meteorologisk institutts regionkontorer i Oslo,
Bergen og Tromsø. For Rygges del vil varslingstjenesten
for flyplassen bli overført til Oslo, Blindern. Etter krav
fra Avinor vil det for Rygge bli utarbeidet korttidsvarsler
hver halve time med gyldighet de påfølgende to timer,
bortsett fra en periode på natten når det observeres hver
time. I tillegg utarbeider Meteorologisk institutt hver
tredje time varsler for de neste ni timene. Varslende per­
sonell vil døgnet rundt få overført informasjon til Blin­
dern om værforholdene på Rygge gjennom bilder fra vi­
deokameraer, fra automatiske målere av temperatur, fuk­
tighet, vind, skyhøyde og sikt, og gjennom samtaler med
Avinors lokale værobservatør. Rygge samt hele Oslo­
fjorden er også godt dekket av værradar. Meteorologisk
institutts egen konklusjon er at varslene fortsatt vil ha
meget god kvalitet.
De meteorologiske tjenestene for lufthavnene har ivare­
takelse av flysikkerhet som formål, og det tas ikke sikte
på å dekke spesifikke behov for andre brukere. Men for å
imøtekomme småbåtbrukernes behov har Meteorologisk

15. okt. -- Ordinær spørretime 2003
148
institutt i mange år kringkastet værobservasjoner og
varsler uten opphold 24 timer i døgnet gjennom båtradio­
en, som har sendestasjoner både på Vestfold­siden og på
Østfold­siden med dekningsområde Ytre Oslofjord og
strekningen sør mot Jomfruland. Sendingene oppdateres
fem ganger i døgnet. I løpet av oktober vil disse værmel­
dingene i tillegg bli formidlet døgnet rundt via NRKs
prøvesendinger med digital radio, DAB, som retter seg
inn mot fylkene rundt Oslofjorden.
Tjenesten leveres fra Blindern, og den utføres av høyt
kvalifisert personell som har tilgang til avansert meteoro­
logisk informasjon, og som gjennom mange år har oppar­
beidet seg erfaring og kunnskap om spesielle værforhold
rundt Oslofjorden.
På bakgrunn av disse opplysningene kan jeg ikke se at
båtfolkets interesser blir skadelidende på grunn av den
varslede omleggingen av flyværtjenesten.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det har vært betydelige reaksjoner fra båtfolket på de
endringene som foreslås på Rygge, og som skal gjelde
fra 1. januar 2004. Det er vel først og fremst begrunnet i
at tjenesten, slik den er organisert i dag, fungerer meget
bra. Det er jo hundretusener av fritidsbåter i Oslofjorden,
den mest trafikkerte fjorden i landet særlig i sommerhalv­
året, og det er skiftende værforhold. Vi har også jumbo­
ferger med 10 000 passasjerer ut og inn fjorden hvert
døgn. Det har vært fokusert mye på dette, og særlig når
man har en god tjeneste, er man redd for å miste den. Slik
som dette er blitt presentert fra statsråden nå, virker det i
utgangspunktet betryggende at Meteorologisk institutt
skal ha frekvente varslinger. Nå skal man varsle relativt
frekvent også om natten, og man skal benytte seg av alle
teknologiske hjelpemidler og profesjonelle aktører fra
Meteorologisk institutt.
Jeg har allikevel et tilleggsspørsmål: Hvis det skulle
vise seg at dette som nå presenteres teoretisk, og som ser
ut til å være bra, ikke fungerer i praksis, vil departemen­
tet være villig til å revurdere dette og se på saken på nytt
igjen?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg har først lyst til å si at vi
har ingen grunn til å stille spørsmål ved vurderingen som
er gjort i dette tilfellet, og vi tror at omorganiseringen
også vil tilfredsstille de behovene som er til stede. Vi vet
at værtjenesten vil bli oppdatert en til to ganger i døgnet,
og når det gjelder Rygge, har jeg lyst til nok en gang å
påpeke at det vil bli utarbeidet korttidsvarsler hver halve
time. Også båtradioen vil oppdatere sin tjeneste fem gan­
ger i døgnet og er lett tilgjengelig for alle. Dette burde
etter min mening være nok. Når det er sagt, vil det alltid
måtte knyttes en del oppfølging til dette, og det er på
grunn av flysikkerheten at Avinor, tidligere Luftfartsver­
ket, med Luftfartstilsynet som tilsynsmyndighet har an­
svaret for at sikkerhetskravene i dette tilfellet oppfylles.
Vi kommer selvfølgelig til å følge med, og jeg skal brin­
ge dette videre til utdanningsministeren, men jeg regner
med at hvis dette ikke er tilfredsstillende, vil vi nok høre
det.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
tilleggssvaret og har kun en kommentar til det.
Det er jo slik i det norske samfunn at mye forandres.
Det er viktig at man ikke forandrer for forandringens
egen skyld når man her har en tjeneste som beviselig fun­
gerer. Jeg kjenner ikke til at det har vært noen ankepunk­
ter mot den, men allikevel er man villig til å forandre på
det som er meget tilfredsstillende. Grunnen er jo ofte at
man skal spare penger. Men hvis det viser seg at dette
ikke fungerer, og man allikevel skal spare penger på en
tjeneste, er det også mulig å vurdere brukerfinansierte
tjenester, at den som henvender seg eller bruker tjenes­
ten, helt eller delvis betaler for den, slik at man kan se­
mentere en ordning som beviselig fungerer bra.
Statsråd Laila Dåvøy: Også her tror jeg kanskje at
jeg tar en liten kommentar.
Omleggingen er altså et resultat av en teknologisk og
faglig utvikling, og værobservatørtjenesten kan utføres
av ikke­meteorologisk personell fra Avinor, bl.a. fordi
tjenesten i økende grad automatiseres og blir enklere.
Moderne værvarsling er forskningsbasert, og kvaliteten
ivaretas og økes best i sterke meteorologiske miljø.
Jeg har også lyst til å si at vi ikke kan se at det er be­
hov for en brukerfinansiert tjeneste for Oslofjorden ut­
over værvarslingen over båtradioen og varsler som båt­
eierne allerede i dag kan få over telefon fra Meteorologisk
Institutt i Oslo. Vi mener at dette er tilfredsstillende.
S p ø r s m å l 9
Fra representanten Arne Sortevik til utdannings­ og
forskningsministeren:
«Kvalitetsreformen av høyere utdanning omfatter
også overgang til bokstavkarakterer med fem beståtte
trinn, A--E, og F for stryk. Dette er også i tråd med Euro­
pean Credit Transfer System (ECTS) som gjør utveks­
ling og sammenligning lettere. Men en overgang fra tall­
karakterer med tiendedeler og 31 ulike beståttkarakterer
til fem bokstavkarakterer kan resultere i likebehandling
av studenter med svært ulikt resultat.
Hva gjør statsråden for å sikre at innføring av bok­
stavkarakterer ikke medfører tilfeldig behandling?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 1 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jø­
rund Leknes til arbeids­ og administrasjonsministeren, vil
bli besvart av barne­ og familieministeren på vegne av ar­
beids­ og administrasjonsministeren.
Jørund Leknes (SV): Jeg har tillatt meg å stille ar­
beids­ og administrasjonsministeren et spørsmål:

15. okt. -- Ordinær spørretime
2003 149
«Den norske statsforvaltningen benytter i dag i stor
utstrekning programvare basert på lukkede standarder og
protokoller. Dette er konkurransevridende og vanskelig­
gjør overgang til alternativer basert på åpen kildekode.
Det finnes nå gode alternativer til Microsoft som er gra­
tis, særlig kan kontorpakken OpenOffice og operativsys­
temet Linux nevnes.
Hva vil statsråden foreta seg for å øke bruken av pro­
gramvare som er basert på åpne standarder og protokol­
ler?»
Statsråd Laila Dåvøy: Også her gjør jeg oppmerk­
som på at jeg svarer på vegne av en annen statsråd, denne
gangen arbeids­ og administrasjonsministeren.
Regjeringens strategi for IKT i offentlig sektor, som
ble vedtatt i februar i år, gir den overordnede retningen
for vår politikk på området. I tråd med Regjeringens
politikk om mest mulig desentraliserte beslutninger er
det nedfelt i IKT­strategien et viktig prinsipp om at
valg av programvare er et lokalt ansvar. Det er dermed
opp til den enkelte offentlige virksomhet å vurdere
hvilken programvare den ønsker å benytte. IKT­strate­
gien peker på at det til syvende og sist er den enkelte
offentlige virksomhet som må vurdere hvilken pro­
gramvare den er best tjent med og selv vurdere tilbude­
ne ut fra egne forutsetninger og krav, f.eks. kostnader
for å tilpasse annen programvare, egen teknisk kompe­
tanse, vedlikeholdskostnader, langsiktighet m.m. De
enkelte virksomhetene vil komme til ulike konklusjo­
ner her.
Bruk av åpne formater og protokoller er viktig når in­
formasjon skal utveksles med publikum og næringslivet.
Regjeringen vektlegger bruk av åpne løsninger i sin IKT­
strategi. Dette kommer bl.a. til uttrykk i Regjeringens ar­
beid med innrapportering og gjenbruk av informasjon,
der det legges vekt på bruk av åpne formater når nye løs­
ninger skal etableres. Regjeringens nettsted, ODIN, bru­
ker åpne protokoller og formater i sin presentasjon av in­
formasjon. Det er anbefalt at offentlige nettsteder følger
åpne formater og protokoller for å sikre tilgang til infor­
masjon for flest mulig brukere.
Utbredelsen av åpne standarder og åpen kildekode­
løsninger er også en viktig konkurransepolitisk problem­
stilling som jeg regner med at Konkurransetilsynet er
oppmerksom på innenfor sitt ansvarsområde.
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet har i sam­
arbeid med Nærings­ og handelsdepartementet gjennom­
ført en bred undersøkelse på kort sikt som kartlegger ini­
tiativer på området åpen programvare og gir en oppdatert
status med hensyn til bruk av denne typen programvare.
Denne undersøkelsen skal også skissere mulige hand­
lingsalternativer for de sentrale myndighetene. Resultate­
ne fra undersøkelsen vil foreligge i løpet av november
2003.
Når denne undersøkelsen og resultatene av den fore­
ligger, vil departementet i samarbeid med Nærings­ og
handelsdepartementet vurdere hvordan den skal følges
opp.
Jørund Leknes (SV): Jeg takker for det jeg betrakter
som et oppløftende svar, men vil likevel følge opp.
Bruk av lukkede formater og protokoller fører til at
man blir bundet til programvare fra én leverandør. Det er
viktig at alle skal kunne benytte seg av statens tjenestetil­
bud, uansett økonomisk bakgrunn. Prisene på datamaski­
ner ligger i dag så lavt at også de minst ressurssterke bru­
kerne kan anskaffe dem. Men da vil programvare være
en stor kostnad, og siden det finnes gode gratisalterna­
tiver, er det viktig å sikre at flest mulig kan benytte seg
av dem.
Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Vil statsråden
jobbe for å sikre at den norske forvaltningens tjenester
benytter åpne formater og protokoller, slik at tilgangen
sikres for flest mulig brukere?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er enig i intensjonen om
at flest mulig brukere skal få tilgang til dette. Samtidig
må departementet nøye vurdere at sentrale offentlige
støttetiltak ikke bryter med statsstøttereglene eller regel­
verket for offentlige anskaffelser, for ikke å favorisere
noen aktører i dette markedet.
Andre land er også bundet av tilsvarende regler. Det
er derfor store variasjoner i hvilken tilnærming land har
tatt til åpen programvare, og hvor konkret man kan støtte
dette. Myndighetene i noen land har inntatt en rolle som
-- skal vi si -- passive informatører, mens andre er mer ak­
tive som tilretteleggere. Vi vil vurdere vår tilnærming ut
fra resultatet av den undersøkelsen som jeg varslet i mitt
første svar. Så dette må vi få lov å komme tilbake til.
Jørund Leknes (SV): Jeg takker på ny for et hygge­
lig svar.
Jeg synes også det er hyggelig at Select­avtalen med
Microsoft ikke ble fornyet. Men jeg føler samtidig at de­
partementet kanskje burde foretatt seg litt mer for å sikre
en fri konkurranse. Den norske staten bruker flerfoldige
millioner kroner årlig og er derfor en veldig stor aktør
som kjøper av programvare.
Mitt spørsmål er: Er det aktuelt i større grad aktivt å
bruke den store markedsmakten som den norske staten
har, for å presse leverandører til i større grad å ta i bruk
åpne formater og protokoller?
Statsråd Laila Dåvøy: På vegne av arbeids­ og ad­
ministrasjonsministeren tror jeg at jeg tar med meg dette
som en kommentar og et ønske fra representanten som
har stilt spørsmålet. Vi legger ganske stor vekt på at vi
skal komme tilbake med en helhetlig strategi knyttet til
denne undersøkelsen, også i samarbeid med Nærings­ og
handelsdepartementet, som jeg hittil har sagt. Så det får
være mitt svar.
S p ø r s m å l 1 1
Thore A. Nistad (FrP): Jeg skal få stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren:

15. okt. -- Ordinær spørretime 2003
150
«Ved omorganiseringen fra Vegvesenet til Mesta får
man 66 pst. av sin gamle lønn utbetalt som sluttpakke i
inntil ti år. Ifølge bladet «Vegen og Vi» (Statens vegve­
sen) får man fortsatt beholde 66 pst. av sin gamle lønn i
inntil ti år, selv om man begynner i ny, godt betalt jobb i
konkurrerende firmaer.
Var dette intensjonen til statsråden ved omorganise­
ringen av Statens vegvesen?»
Statsråd Torild Skogsholm: Den 1. januar 2003 ble
ansatte i produksjonsvirksomheten i Statens vegvesen
overført til Mesta.
Bemanningen i Vegvesenet var et resultat av at pro­
duksjonsvirksomheten fikk tildelt oppdrag direkte. En
endret markedssituasjon har krevd omstillinger på perso­
nalsiden. Jeg har vært, og er, opptatt av at nedbemannin­
gen skal skje på en ordentlig måte. Jeg er bl.a. opptatt av
å gi eldre arbeidstakere en verdig avgang fra arbeidslivet,
og har følgelig lagt til rette for at selskapet får mulighet
til å benytte f.eks. tidligpensjon i de tilfellene der en an­
satt ikke vil ha krav på ordinær tjenestepensjon eller av­
talefestet pensjon. Jeg viser her til omtale i St.prp. nr. 1
Tillegg nr. 1 for 2002­2003, Omdanning av Statens veg­
vesens produksjonsvirksomhet til statlig aksjeselskap.
Jeg konstaterer at Mesta forholder seg til regelverk og
praksis som ved andre omstillinger i statlig sektor.
Det har imidlertid ikke vært min intensjon at tidlig­
pensjonsordningen skulle medføre at enkelte hever «dob­
belt lønn». Etter det jeg har fått opplyst, gjelder det så
langt to--tre personer. Jeg vil ta kontakt med Mesta for å
drøfte bruken av dette virkemiddelet.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg er for så vidt veldig godt
fornøyd med svaret.
At nedbemanningen i Statens vegvesen ved overgan­
gen til Mesta skulle skje i ordnede former, har vi alle
sammen vært enige om, og det er overhodet ikke det den­
ne saken dreier seg om. Det den dreier seg om, er at man
skal prøve å få spart en del midler, og at ingen skal ha
dobbelt lønn. At det er snakk om to--tre personer, vet
ikke jeg noe om -- jeg bare forholder meg til Statens veg­
vesens eget blad «Vegen og Vi».
Jeg er glad for at statsråden vil ta fatt i dette. Men har
hun noen formening om at det virkelig vil bli gjort noe,
og at denne saken med dobbelt lønn vil bli stoppet? Og i
så fall: Hvor store innsparinger forventer statsråden at
dette kan bety?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil igjen understre­
ke at det er forskjell på sluttpakke, som handler om en
ordning som vil gjelde i inntil 18 måneder etter at man
slutter, og det som handler om tidligpensjonsordninger.
Jeg vil også minne om at da etableringen av Mesta
skulle skje, hadde man anslått overtalligheten i virksom­
heten til 1 500 personer. I virksomheten var det ca. 1 000
personer over 58 år. Det sier litt om sammensetningen av
arbeidsstyrken i bedriften. Jeg har vært opptatt av, som
jeg sa innledningsvis, en verdig behandling av de ansatte.
Vi har et styre for selskapet som har mulighet til å vel­
ge ulike ordninger for å ta hensyn til de ansatte, enten det
er sluttpakke eller tidligpensjon. Den ordningen vil fort­
sette.
Thore A. Nistad (FrP): Som jeg sa i stad, er det ikke
min hensikt å ta opp noe om at nedbemanningen skulle
skje i ordnede former -- det er vi alle enig i. Statsråden
begynner også å snakke om sluttpakker og verdig be­
handling. Det er vi også alle enig i. Men praksisen med at
man slutter og kan ta med seg 66 pst. av sin gamle lønn
inn i et nytt firma, som Selmer, Veidekke e.l., synes jeg
rett og slett er leit.
Når man ser at tidligpensjonering i budsjettinnstillin­
gen er summert til 911 mill. kr, er det klart at her burde
det være midler å spare. Synes ikke statsråden at
911 mill. kr på dette området er ganske mange penger
som kunne vært brukt på en bedre måte, enten på trafikk­
sikkerhet eller på bedre veier?
Statsråd Torild Skogsholm: Det ble lagt inn betyde­
lige midler til omstilling for selskapet da det ble etablert
som AS. Dette har vært viktig for å ivareta hensynet til
de ansatte på en god måte. Omstillingen er og har vært
krevende, og jeg vil si at den så langt er vellykket, ikke
minst ut fra at man tar hensyn til og viser respekt for de
ansatte i virksomheten.
Som jeg sa innledningsvis, har ikke intensjonen bak
ordningen vært at vi skulle lage et system for doble løn­
ninger. Dette vil jeg drøfte med Mesta. Men det er også
opp til arbeidsgiver å velge hvilken løsning man vil ha
for sine ansatte. Det er en stor omstilling, som er kreven­
de. Den er vellykket, ikke minst på den måten at vi får
hentet ut en effektivitetsgevinst som nettopp fører til at vi
kan bruke mer penger til veg, trafikksikkerhet og hva det
skulle være.
S p ø r s m å l 1 2
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til miljøvernministeren:
«I programmet Dokument 2 på TV 2 om ulvemysteriet
som ble sendt 22. september 2003, ble det «bekreftet»
det bygdefolk i mange år har påstått, at ulvene i Sør­
Skandinavia oppstod gjennom illegal utsetting, dvs. grov
miljøkriminalitet.
Ser statsråden dette som sannsynlig, og vil han sette
ned en granskingskommisjon for å undersøke disse svært
alvorlige påstandene?»
Statsråd Børge Brende: Skulle det foreligge ulovlig
import og utsetting av ulv i Norge, vil det være alvorlig
miljøkriminalitet, og det er politiet som har ansvaret for å
etterforske slike saker.
Påstanden om at den skandinaviske ulvebestanden
stammer fra ulovlig utsatte dyr, er ikke av ny dato. Så
langt er det ikke blitt lagt frem bevis for ulovlig utsetting

15. okt. -- Ordinær spørretime
2003 151
av ulv i Norge, dette til tross for at det har versert rykter
om slik utsetting i flere tiår. Skogeierorganisasjonen
NORSKOG har også utlovet en stor belønning til den
eller dem som kan legge frem fellende bevis for en slik
utsetting. Så langt jeg kjenner til, har dette ikke gitt resul­
tater.
Ved hjelp av genetiske analyser har det vært mulig å
undersøke opprinnelsen til dagens skandinaviske ulvebe­
stand. Analysene viser at ulven ikke er hybrider eller ulv
fra dyreparker, men at bestanden er dannet med utgangs­
punkt i østlige innvandrere fra Finland eller nordvestlige
Russland. Det er dokumentert innvandring østfra to gan­
ger på slutten av 1970­tallet, og en gang i 1991. Denne
siste innvandringen gav grunnlaget for en vekst i ulvebe­
standen i Skandinavia. Alle ulvene som er undersøkt i
dagens skandinaviske bestand, kan føres tilbake til disse
tre individene. I tillegg er det påvist at den såkalte Ve­
gårdsheiulven var en ulv som hadde innvandret østfra.
Denne ble felt i 1984 uten å ha reprodusert.
Selv om påstander om utsetting av ulv har blitt under­
søkt tidligere, har jeg med bakgrunn i TV­programmet
bedt Direktoratet for naturforvaltning på nytt gå gjennom
saken, og jeg avventer nå direktoratets tilbakemelding.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, som jeg ser på som positivt, såpass langt som sa­
ken er kommet. Det var alvorlige påstander som kom
fram i dette TV­programmet, hederspersoner har sett ting
som skulle bevise at ulven er utsatt ulovlig. Det er mange
som har vanskelig for å tro at ulven har vandret såpass
langt som enkelte hevder, altså fra Estland, Russland
eller Finland og så gjennom Sverige og til Norge. Det hø­
res merkelig ut at den gjør det. Jeg takker statsråden for
at en har kommet såpass langt og har tatt spørsmålet på
alvor. Men det jeg ønsker, er at kommisjonen -- eller ko­
miteen, eller hva man nå kaller den -- blir en utvidet og
mer nøytral kommisjon, at den består av både personer
som er for rovdyr, i dette tilfellet ulv, og personer som er
motstandere, for på den måten å få klarlagt alle sider
-- jeg understreker alle sider -- ved denne saken, slik at vi
en gang for alle kan bli ferdig med spørsmålet om hvor
den norske ulven kommer fra.
Statsråd Børge Brende: Jeg vil ta stilling til en even­
tuell oppfølging av dette spørsmålet når jeg får rapporten
fra Direktoratet for naturforvaltning på bordet.
Når det gjelder ulvens vandringskapasitet, som repre­
sentanten er opptatt av, er den faktisk ganske stor. Det er
gjennom radiotelemetri dokumentert at ulv kan gå opp til
20 mil i løpet av et døgn. Videre er det dokumentert at
ulv har passert gjennom hele Sør­Norge og ned til Roga­
land, omtrent uten observasjon av ulv underveis. Avstan­
den mellom den svensk­norske ulvebestanden og den
nærmeste bestanden i Finland er 90 mil. Ut fra det vi vet
om ulvens vandringskapasitet, er det fullt mulig for en
ulv å vandre fra Russland/Finland og til Sverige/Norge.
Dette kan skje ved vandring langs land nord for Botten­
viken eller på isen over Bottenviken. Det er også fastslått
gjennom de undersøkelser som jeg viste til, at tre av de
ulvene som det er tatt prøver av, faktisk har sin opprin­
nelse i dette området.
Per Roar Bredvold (FrP): At de kommer derfra, er
det ingen tvil om. Genene viser at nettopp derfra kommer
de. Men spørsmålet er: Hvordan har de kommet seg
fram? Har de gått, slik som statsråden sier? Det kan også
være mulig, men mange av oss stiller spørsmålet: Hvor­
for skulle ulven gjøre det? Da tror vi kanskje heller at
den er blitt hjulpet av mennesker. Det er det flere som
tror, og det viste kanskje TV­programmet. Men hvis det
viser seg at ulven kommer fra nord, eller fra Estland via
Russland/Finland, er da Norge forpliktet til å ha en ulve­
stamme som ikke i utgangspunktet er norsk, men som
kommer fra helt andre distrikter? Dette handler om dis­
triktspolitikk, det handler om å leve ute i distriktene, det
handler om hva det er verdt å kunne bruke naturen, det
handler om å føle trygghet, det handler om å kunne drive
med bufe slik at man har noe å leve av. Så det handler
ikke bare om å ha ulv eller ikke, men det handler om god
distriktspolitikk, slik at menneskene fortsatt kan leve og
bo i trygghet, bl.a. på Finnskogen.
Presidenten: Innvandring er vanskelig, uansett på
hvilken måte.
Statsråd Børge Brende: Presidenten har helt rett i
den betraktningen. Men nå er det slik at på dette punkt
har Stortinget godkjent og ratifisert Bern­konvensjonen,
hvor det sies at Norge er forpliktet til å ha de store rovdy­
rene, deriblant ulv. Nå har det vært en utveksling mellom
Nordvest­Russland, Finland, Sverige og Norge opp gjen­
nom alle år, og som jeg sa i mitt svar, ved hjelp av gene­
tiske analyser har det vært mulig å undersøke opprinnel­
sen til dagens skandinaviske ulvebestand. Analysene vi­
ser at ulven ikke er hybrid eller ulv fra dyreparker, men
at bestanden er dannet med utgangspunkt i østlige inn­
vandrere fra Finland eller Nordvest­Russland. Dette er
fastsatt av Evolutions Biologisk Centrum i Uppsala. Så
det er utgangspunktet. Men hvis det er slik at noen har
satt ut ulver som har vært i dyrepark, er jo det
miljøkriminalitet og en sak for politiet. Men uansett har
jeg bedt Direktoratet for naturforvaltning gjennomgå det­
te igjen. Vi får da en slik sak på bordet.
S p ø r s m å l 1 3
Synnøve Konglevoll (A): Jeg vil gjerne stille følgen­
de spørsmål til miljøvernministeren:
«Statens kartverk ivaretar viktige samfunnsoppgaver,
blant annet oppgaver relatert til sikkerheten innenfor fle­
re områder. Ulykker med helikopter som har styrtet på
grunn av kollisjon med kraftlinjer som ikke har vært
merket av på kart, er eksempler som viser konsekvensene
av et uoppdatert kartmateriale.
Kan statsråden garantere at omorganiseringen av Sta­
tens kartverk og budsjettreduksjonene som stortingsfler­
tallet har vedtatt, ikke vil gå ut over de sikkerhetsrelaterte
oppgavene til Statens kartverk?»

15. okt. -- Referat 2003
152
Statsråd Børge Brende: Den forserte sjøkartleggin­
gen er bl.a. et viktig bidrag til sikkerheten til sjøs og bi­
drar til sikker ferdsel og reduksjon i antall miljøkatastro­
fer.
På landsiden vil fokus for Statens kartverk de nær­
meste årene skyves mer over fra geodataproduksjon til
tilrettelegging og sikring av eksisterende og nye digitale
data. Disse data vil produseres innenfor spleiselaget
Norge digitalt, et spleiselag mellom kommuner og statli­
ge organer. Den samlede tilrettelegging og produksjon av
data er et viktig bidrag til beredskap og sikkerhet og an­
går nær sagt alle sikkerhetsaspekter. Blant annet utgjør
kart et grunnlag for beredskapsplanlegging av sikker­
hetstiltak knyttet til flom, skred og ulykker. Digitale kart­
data og satellittposisjoneringstjenester benyttes av politi,
brannvesen og ambulanser.
De planlagte aktivitetene de kommende år vil generelt
ivareta en god kvalitet på de sikkerhetsmessige sam­
funnsoppgaver Kartverket er satt til å ivareta. Sammen­
lignet med dagens nivå vil kvaliteten bedres.
Representanten Konglevoll nevner spesielt helikop­
terulykker. Her har Miljøverndepartementet, Samferd­
selsdepartementet og Forsvarsdepartementet i fellesskap
finansiert oppdatering og drift av luftfartshinderdataba­
sen til utgangen av 2004. En vesentlig oppgave er inn­
samling av data for kraftledninger med høye luftspenn.
Fra 2005 er det forventet at etableringsfasen i hovedsak
er fullført, og at en går over i en driftsfase hvor alle til­
takshavere må rapportere tiltak over en viss høyde.
Synnøve Konglevoll (A): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det er også eksempler på at det har skjedd ulykker
selv om kraftlinjene ikke er på over 15 meters høyde, det
vil si det kravet som er for å være med i registeret til luft­
farten. Det viser jo at det å ha oppdaterte kart er viktig
for sikkerheten. Dette er bare ett eksempel på viktigheten
av det arbeidet som Kartverket gjør. Skal det være et
oppdatert redskap, krever det også ressurser. Som stats­
råden sa, er gode kart viktige for at samfunnet skal fun­
gere på mange områder.
Problemet for Kartverket og for sikkerheten i Norge
er at det har vært gjennomført store kutt de siste årene. I
og med at Regjeringen allerede i 2003 må antas å hente
inn det man kunne spare ved å legge ned fylkeskartkon­
tor, må vi altså regne med at de kuttene som er foreslått i
år, må spares gjennom å kutte i oppgaver andre steder.
Mitt spørsmål til miljøvernministeren er da: Hva slags
oppgaver er det man har tenkt å kutte ytterligere i?
Statsråd Børge Brende: Først må jeg slutte meg til
det representanten fastslår, nemlig at kart er meget vik­
tig. Det er en viktig innsatsfaktor også i økonomien å ha
et godt kartgrunnlag, og det stilles strengere krav til godt
kartgrunnlag når man også går inn i en digitalisert kart­
verden. Derfor har departementet lagt stor vekt på at vi
skal spisse Statens kartverk i forhold til det som er kjerne­
oppgaven, nemlig å ha et godt oppdatert kartgrunnlag. Vi
har gjennom en intern evaluering og ulike konsulent­
rapporter funnet ut at det å ha et fylkeskartkontor i hvert
fylke ikke er hensiktsmessig. Det er mer hensiktsmessig
å slanke den biten ned for så å få mer penger å bruke på
det som er viktig oppdatering av kartgrunnlaget. Det er
også slik at det effektiviseringspotensialet som det er vist
til i proposisjonen til neste år, er det mulig å ta ut gjen­
nom effektivisering og rasjonalisering og ikke færre kart­
data.
Synnøve Konglevoll (A): Vi er tydeligvis enige om
betydningen av kart, men ikke enige om hva dette krever
av politisk innsats. Statsråden sier at man skal spisse
oppgavene, og viser til at man har kuttet ned på antall
fylkeskartkontor. De klare tilbakemeldingene vi har fått
fra veldig mange kommuner, er at det å ha et fylkeskart­
kontor i sitt fylke er veldig viktig for at kommuner skal
kunne gjøre en god jobb. Derfor vil nedlegging av fyl­
keskartkontor ramme kommunenes arbeid.
Det som statsråden likevel ikke svarer på, er hva man
skal kutte i når man har tjent inn det man kan tjene inn på
å legge ned fylkeskartkontor, spesielt med tanke på at
mange av de ansatte vil måtte ha ventelønn. Hva er det da
man skal spare penger på, og hvor store oppsigelser ser
man for seg at det kan bli i Kartverket?
Statsråd Børge Brende: Representanten Konglevoll
og jeg er helt enige om at vi skal ha et effektivt og godt
kartverk. Men det er også min oppgave å påse at staten,
som i dag bruker 350 mill. kr hvert år på Kartverket, får
mest mulig igjen for pengene. Når det da ligger doku­
mentasjon på mitt bord om at man kan få mer kart ved å
effektivisere, spisse, modernisere og omorganisere, sy­
nes jeg det er riktig å gjennomføre det. For på statens ut­
giftsside er det mange ting det ropes om og kreves mer
penger til, både innenfor psykiatri, sykehussektoren og
barnehagesektoren -- jeg bare nevner noe. Det leverer Re­
gjeringen i budsjettet. Det er helt riktig at hvis det er slik
at man bruker mer penger på å produsere kart enn hva
som er nødvendig gjennom en uhensiktsmessig struktur,
må vi ta tak i det. Jeg forventer at opposisjonen også støt­
ter en mer moderne stat som leverer mer effektive tjenes­
ter.
Presidenten: Da tror presidenten alle de spørsmål som
skulle stilles i dag, er blitt stilt, og vi har fått svar.
Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 12.30.