Forhandlinger i Stortinget nr. 236
20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
S 2002--2003
2003 3549
Møte fredag den 20. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr.101):
1. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal­
budsjett 2003
(Budsjett­innst. S. II (2002­2003), jf. St.meld. nr. 2
(2002­2003))
2. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgninger
og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folke­
trygden 2003 og enkelte endringer i statsbudsjettet for
2003 i forbindelse med trygdeoppgjøret mv.
(Innst. S. nr. 260 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 65
(2002­2003) og St.prp. nr. 75 (2002­2003))
3. Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Øystein
Djupedal og Karin Andersen om strakstiltak mot ar­
beidsledighet
(Innst. S. nr. 263 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:78
(2002­2003))
4. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Per Erik Monsen og Gjermund Hage­
sæter om å innføre redusert avgift for miljøbensin
(Innst. S. nr. 264 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:91
(2002­2003))
5. Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per
Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens virkemå­
te, øke den økonomiske veksten og redusere arbeids­
ledigheten
(Innst. S. nr. 265 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:92
(2002­2003))
6. Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stortings­
representantene Jens Stoltenberg, Hill­Marta Solberg,
Ranveig Frøiland, Tore Nordtun og Torstein Rudi­
hagen om tiltak mot den økende arbeidsledigheten og
mot nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv
(Innst. S. nr. 266 (2002­2003), jf. Dokument
nr. 8:101 (2002­2003))
7. Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Siv Jensen, Per Sandberg, Per
Erik Monsen og Gjermund Hagesæter om at deler av
selskapsskatten skal tilfalle kommunene der selska­
pene er etablert
(Innst. S. nr. 267 (2002­2003), jf. Dokument
nr. 8:106 (2002­2003))
8. Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Morten Lund om å redusere aksje­
andelen i våre fondsplasseringer i utlandet for å redu­
sere tapsrisikoen
(Innst. S. nr. 268 (2002­2003), jf. Dokument
nr. 8:107 (2002­2003))
9. Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen
medrekna folketrygda for 2002
(Innst. S. nr. 238 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 3
(2002­2003))
10. Forslag fra stortingsrepresentant Gjermund Hage­
sæter på vegne Fremskrittspartiet oversendt fra
Odelstingets møte 16. juni 2003 (jf. Innst. O.
nr. 122):
«Stortinget ber Regjeringen inkludere en vurde­
ring av taksering av overførings­ og distribusjonsan­
legg for eiendomsskatteformål i den generelle gjen­
nomgangen av kraftskatter og de konsesjonsbaserte
ordninger som redegjort for i Ot.prp. nr. 1 (2002­
2003).»
11. Referat
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa vil framsette
et privat forslag.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): På vegner av stor­
tingsrepresentanten Arne Braut og meg sjølv vil eg frem­
ja forslag om ein særskild kompensasjon til Sør­Trønde­
lag fylkeskommune i samband med utbygginga av Re­
gionsykehuset i Trondheim (RiT).
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig --
fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15, til da­
gens kart er ferdigbehandlet.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag, og det anses vedtatt.
Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå
at sakene nr. 1--8 behandles under ett -- og anser det som
vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal­
budsjett 2003 (Budsjett­innst. S. II (2002­2003), jf.
St.meld. nr. 2 (2002­2003))
S a k n r . 2
Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin­
ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folke­
trygden 2003 og enkelte endringer i statsbudsjettet for
2003 i forbindelse med trygdeoppgjøret mv. (Innst. S. nr.
260 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 65 (2002­2003) og St.prp.
nr. 75 (2002­2003))
S a k n r . 3
Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Øystein Djupe­
dal og Karin Andersen om strakstiltak mot arbeidsledig­
het (Innst. S. nr. 263 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:78
(2002­2003))
236

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3550
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Per Erik Monsen og Gjermund Ha­
gesæter om å innføre redusert avgift for miljøbensin
(Innst. S. nr. 264 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:91
(2002­2003))
S a k n r . 5
Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per
Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens virkemåte,
øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledighe­
ten (Innst. S. nr. 265 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:92
(2002­2003))
S a k n r . 6
Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Hill­Marta Sol­
berg, Ranveig Frøiland, Tore Nordtun og Torstein Rudi­
hagen om tiltak mot den økende arbeidsledigheten og mot
nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv (Innst. S.
nr. 266 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:101 (2002­
2003))
S a k n r . 7
Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Siv Jensen, Per Sandberg, Per Erik
Monsen og Gjermund Hagesæter om at deler av selskaps­
skatten skal tilfalle kommunene der selskapene er etablert
(Innst. S. nr. 267 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:106
(2002­2003))
S a k n r . 8
Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Morten Lund om å redusere aksjeande­
len i våre fondsplasseringer i utlandet for å redusere
tapsrisikoen (Innst. S. nr. 268 (2002­2003), jf. Dokument
nr. 8:107 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og
35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 40 minutter, Høyre 35 minutter,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti 20 minutter hver, Senterpartiet 10 minutter,
Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra statsministeren og finansministeren, og tre re­
plikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver
partigruppe, etter parlamentariske ledere samt etter øvri­
ge medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte tale­
tid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Siv Jensen (FrP) (komiteens leder og ordfører for sa­
kene nr. 1 og 2): Finanskomiteen avgav sin innstilling
om revidert budsjett 15. juni 2003. Hensikten med bud­
sjettrevidering er å justere budsjettet i forhold til endrin­
ger i økonomiske rammebetingelser eller ved særskilte
behov for endringer i bevilgningsvedtak som er oppstått
etter at ordinært budsjett ble vedtatt.
Regjeringen har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til de
endringer som faktisk har funnet sted siden jul. Siden
budsjettet ble vedtatt, har økonomien endret seg. Vi har
en helt ny situasjon som påkaller handling, ikke hand­
lingslammelse.
Stadig flere tegner et dystert bilde av norsk økonomi.
Bruttonasjonalproduktet for Fastlands­Norge hadde en
negativ vekst på 0,6 pst. første kvartal i år, tilsvarende
negativ vekst som økonomien hadde i siste kvartal i fjor.
Dermed er fastlandsøkonomien inne i en resesjon, dvs.
en dyp konjunkturnedgang. Dette er den største resesjo­
nen som har vært registrert siden 1988. På slutten av
1988, hvor ledigheten var på samme nivå som nå, dvs.
105 000 personer, økte ledigheten med 40 000 personer
til utgangen av 1991.
Regjeringen tar ikke denne krisen alvorlig. Det er me­
ningsløst å klamre seg til en stram finanspolitikk når pro­
duksjonen faller, og ledigheten øker. Det er også galt å
innkassere et fallende rentenivå som belønning for en
fornuftig økonomisk politikk. Et nytt kraftig rentefall nå,
som det er all mulig grunn til å tro vil komme, er selvsagt
svært ønskelig for alle med mye gjeld, men det er en
konsekvens av de dårlige tidene, ikke et resultat av en
sunn økonomisk politikk.
Fremskrittspartiet advarte i sitt alternative budsjett for
2003 mot at norsk økonomi ville kunne gå inn i resesjon,
og vi anbefalte en omlegging av den økonomiske politik­
ken med store skatte­ og avgiftslettelser og økte statlige
realinvesteringer. Men tonen både fra Regjeringen og
Arbeiderpartiet var da, som nå, at det var viktig ikke å
overopphete økonomien. Nå hadde man sjansen til å jus­
tere kursen i revidert budsjett, men den sjansen vil både
Regjeringen og Arbeiderpartiet la gå fra seg. Det får
svært alvorlige konsekvenser for norske bedrifter og
norske arbeidsplasser. Målet nå burde ha vært flere i ar­
beid og en gjenreisning av norsk verdiskaping. Alternati­
vet er at arbeidsledigheten akselererer og blir liggende
høyt i mange år, og at næringslivet forvitrer. Det vil ikke
Fremskrittspartiet ta sjansen på.
Selv om man gjennom innstillingen fra finanskomite­
en har kjørt såkalt slalåm, kan det se ut som det er for­
handlet frem enighet mellom regjeringspartiene og Ar­
beiderpartiet. Arbeiderpartiet har lagt seg fullstendig fla­
te for Regjeringen, og bidratt til såkalt inndekning gjen­
nom svært mange tvilsomme kutt og med svært mange
tvilsomme begrunnelser. For meg fremstår Arbeiderpar­
tiet og regjeringspartiene nå som så like at det egentlig

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3551
bare er kosmetiske skillelinjer mellom dem. Arbeiderpar­
tiet prøver desperat å skape inntrykk av at de er alternati­
vet til Regjeringen. Men det er i ord. I handling er de
svimlende like. Denne budsjettrevisjonen burde ha skapt
et godt grunnlag for budsjettforhandlinger mellom regje­
ringspartiene og Arbeiderpartiet til høsten.
Slalåmkjøringen har medført mindre justeringer i for­
hold til det vedtatte budsjett. Forskningsfondet får tilført
1 milliard kr utover Regjeringens forslag. Det bevilges
10 mill. kr til internasjonal markedsføring av Norge,
50 mill. kr til rassikring av veier, noen tilleggsbevilgnin­
ger til næringsrettet forskning, marint innovasjonspro­
gram, bostøtten økes, det blir bevilget midler til oppstart
av bygg i universitets­ og høyskolesektoren, flertallet
sikrer sitt tidligere vedtak om nettolønn for offshorefar­
tøy, verneverdige fartøy får 10 mill. kr, ekspressbussene
får opprettholdt refusjonsordningen, kompetanseutvik­
lingsprogrammet blir videreført -- for å nevne noe.
Det er også flertall for mange og helt uforståelige kutt.
Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet kutter i tilskudd til
private kirkebygg, til Politiet, til Forsvaret, de øker retts­
gebyret og oppsiktsvekkende nok sikrer Arbeiderpartiet
flertall for økte egenandeler, noe de i hele vinter har kriti­
sert andre for.
De reelle budsjettvinnere er ulovlige flyktninger i
Norge. Av en eller annen grunn vil man ikke holde seg til
budsjettet når det gjelder mottak av flyktninger og sette
foten ned når antallet er nådd. Da bevilger man bare mer
penger. På en rekke andre budsjettområder derimot ope­
rerer man med streng budsjettdisiplin og lar i stedet pro­
blemene vokse.
Arbeiderpartiet hadde også mange andre inndeknings­
forslag som det ikke ble flertall for: Skatte­ og avgifts­
skjerpelser i fleng, herunder økning i avgift på rusbrus.
Denne er og blir noe helt for seg selv. Som argument
hevder Arbeiderpartiet at avgiftsøkningen vil bidra til å
redusere alkoholforbruket blant ungdom, men samtidig
budsjetterer de med økte inntekter for statskassen. Det
blir relativt uforståelig.
Gjennom vinteren har Jens Stoltenberg i diverse me­
dia gått til angrep på økte egenandeler, kutt i barnetrygd,
gravferdsstøtte, kommuneøkonomi, arbeidsledighet osv.
-- men i revidert er dette glemt. Den sandpåstrøing Ar­
beiderpartiet bedriver i forhold til arbeidsledigheten, sys­
selsetter dessverre svært få personer. Da hjelper det lite
med hissig ordbruk når man effektivt lar være å støtte
forslag som kunne gitt mange flere arbeidsplasser.
Den 16. mai uttalte Jens Stoltenberg til Dagens Næ­
ringsliv at Arbeiderpartiet ville foreslå omfattende tiltak
for å sikre arbeid til alle. Hvilke omfattende tiltak er det
Arbeiderpartiet har foreslått i revidert? Når Arbeiderpar­
tiet bl.a. har snakket om økt byggevirksomhet for å mot­
virke ledighet, hvilken sammenheng er det mellom på
den ene siden å øke bevilgningene til bygging av høysko­
ler for på den andre siden å utsette nybygging i Forsva­
ret? Hvorfor gir bygging av høyskoler sysselsettingsef­
fekt og ikke Forsvarets nybygg?
I Nationen 3. juni kunne man lese at Arbeiderpartiet
var bekymret for at flertallet på Stortinget har bevilget
nesten 3 milliarder kr mindre til veibygging enn det man
i Stortinget var enige om i Nasjonal transportplan. Hvor­
for bevilger ikke da Arbeiderpartiet midler til veibyg­
ging? For det er vel slik at det er gjennom budsjettbe­
handling at de faktiske bevilgninger blir gitt.
I Dagsavisen 22. februar sa Jens Stoltenberg at Ar­
beiderpartiet aldri ville godta at økende ledighet brukes
som et virkemiddel i den økonomiske politikken. Men
det er akkurat det Arbeiderpartiet nå har godtatt. Ved å
holde den såkalte stramheten i budsjettet og være full­
stendig passiv i forhold til den virkeligheten vi nå står
overfor, har man i realiteten overlatt alt ansvaret til penge­
politikken, og det innebærer at arbeidsledigheten må øke.
Det kan ikke Arbeiderpartiet løpe fra.
Arbeiderpartiet har heller ingen troverdighet når det
gjelder kommuneøkonomi. De har varslet behov for på­
plussinger og høylydt gitt uttrykk for hvor dårlig det står
til i kommunesektoren. Likevel klarer Arbeiderpartiets
representanter å si at dette tross alt bare er en revisjon av
budsjettet, og da skal man jo ikke gjøre noe. Men det er
jo nettopp nå, når man foretar bevilgningsendringer, at
det ville vært naturlig å plusse på hvis man mente at det
var nødvendig å gi kommunesektoren et løft.
I Arbeiderpartiets merknader i innstillingen skriver de
at de er kjent med at kommunesektorens skatteinntekter
er redusert med 1 milliard kr, de er klar over at den øko­
nomiske situasjonen er anstrengt, at de varsler kutt i tje­
nestetilbudet i mange kommuner, og sågar at det må
være samsvar mellom oppgavene som kommunene skal
løse, og de penger kommunene har til rådighet. Etter
denne elendighetsbeskrivelsen er Arbeiderpartiets kon­
klusjon å bevilge null kroner til kommunene. Frem­
skrittspartiet tok konsekvensen av det og foreslo å kom­
pensere den reduserte skatteinngangen i primærkommu­
nene med 1 milliard kr, men Arbeiderpartiet sa nei, og
hjelper i stedet Regjeringen med kutt som er høyst tvil­
somme.
Øvelsene rundt økt utbytte må det blir slutt på. Ons­
dag hadde man en het debatt i Stortinget om å tilføre
Statkraft 10 milliarder kr. To dager senere stemmer Ar­
beiderpartiet for å ta ut et betydelig økt utbytte fra det
samme selskap. Hvor seriøst skal man ta slikt? Dette er
spesielt, for når man tilfører et statsselskap penger, skjer
det under streken og påvirker ikke balansen. Men hvis
man tar pengene tilbake igjen fra selskapet, påvirker det
balansen, slik at man kan saldere andre utgiftsøkninger
med dette.
Fremskrittspartiets prioriteringer i revidert budsjett
kan oppsummeres på følgende måte:
-- forsering og igangsetting av offentlige byggeprosjek­
ter med 1 milliard kr
-- forsering og igangsetting av vedtatte veiprosjekter,
økt vedlikehold og rassikring med i overkant av
1,5 milliarder kr
-- et landsdekkende såkornfond under SND med
1 milliard kr
-- 2 milliarder kr til Forskningsfondet
-- økt rammetilskudd til kommunene
-- redusert mottak og økt uttransportering av flyktninger

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3552
-- økt satsing på eksportfremmende tiltak og internasjo­
nal markedsføring
-- økt bevilgning til sykehusene
-- nei til alle forslag fra Regjeringen om å øke egenande­
lene
-- 50 mill. kr til psykisk helsevern
-- en betydelig styrking av Politiets budsjett og Krimi­
nalomsorgen, som er i en alvorlig situasjon
-- økte bevilgninger til Forsvaret og utdanning
Vi går imot de økte utbyttene fra statsaksjeselskapene.
Vi har fremmet en rekke forslag som vil skape økt inno­
vasjon og bidra til nyskaping i norsk næringsliv. Vi har
motstått fristelsen til å foreslå reduserte skatter og avgif­
ter, ta en rekke politiske omkamper og foreta store end­
ringer over statsbudsjettet. Det vil vi komme tilbake til
under høstens budsjettbehandling. Men vi har også tatt
den økonomiske situasjonen på alvor og derfor fremmet
forslag som vil bidra til å sette fart på næringsutviklin­
gen, øke aktiviteten i økonomien og øke sysselsettingen,
gjennom å bevilge til formål som vi uansett skal gjen­
nomføre.
Når økonomien i landet gikk godt, snakket den til en­
hver tid sittende regjering om behovet for et stramt bud­
sjett. Nå som økonomien er i nedgangstider, snakker man
fortsatt om behovet for et stramt budsjett. Jeg har proble­
mer med å forstå dette. Jeg har sittet og lest budsjett­
debattene fra 1988 til 1992, og det er påfallende -- særlig
fordi vi da var i en ganske identisk situasjon som vi er i
nå -- at ingen lærer av fortiden. Da gikk debattene i Stor­
tinget akkurat som de går nå. Det er faktisk ganske un­
derlig å lese særlig Høyres debattinnlegg i disse debatt­
ene. Der snakker Høyre varmt og frodig om behovet for
vekst i økonomien. Mye av det er veldig god lesning,
men problemet er bare at det er i ord og ikke i handling.
Denne regjeringen følger dette opp ved å la være å ta næ­
ringsutviklingen på alvor.
Vi har gang på gang kritisert den gjeldende finanspo­
litikk. Vi har påpekt behovet for et systemskifte hvor den
økonomiske veksten må være det bærende elementet,
ikke budsjettbalanse, handlingsregel eller såkalt stram­
het. Men her holder man fast, og det til tross for svært
urovekkende varsler fra store deler av norsk næringsliv,
som enten må legge ned, som flagger ut, permitterer eller
går til oppsigelse. Det skaper ingen optimisme. Det som
hadde skapt optimisme, hadde vært at Stortinget gav sig­
naler om at man var villig til å satse offensivt på ny næ­
ringsutvikling i Norge.
Regjeringen har dessverre inntatt den holdningen at
alt som heter næringspolitikk og næringsutvikling, får
man ta seg av der ute, til tross for at vi nå er inne i et ver­
densmesterskap hvor myndighetene i alle andre land ak­
tivt stiller opp for næringslivet for å styrke deres konkur­
ranseevne og for å legge forholdene til rette gjennom
rammebetingelser og skatteendringer, nettopp slik at de
både skal tiltrekke seg flere arbeidsplasser og bedrifter,
og være best i verden. Her vil man ikke engang definere
det som kan være Norges komparative fortrinn. Her vil
man ikke løfte frem noe, satse aktivt på noe eller bidra til
at også Norge kan stå frem som en enhet på en del områ­
der -- det synes jeg er trist. Det burde vært mye større
grad av vilje i denne sal til å ta de større grepene, i stedet
for at vi ender opp som vi nå gjør, med sandpåstrøing. Vi
diskuterer små detaljer og mindre justeringer som over­
hodet ikke har noen betydning for budsjettbalansen.
Det er sikkert slik at denne debatten kommer til å
bære preg av et iherdig forsøk fra Arbeiderpartiet på å
bortforklare det de har gjort i revidert. Men det er ikke
mulig. Det er ikke mulig å bortforklare det faktum at man
her har lagt seg fullstendig flat for Regjeringen. Det er
ikke mulig å bortforklare alt det man tidligere har varslet
at man skulle gjøre noe med, som man nå har latt være å
gjøre noe med. Det er ikke noe holdbart argument å si at
siden dette bare er budsjettrevisjon, skal vi la være å gjø­
re noe. Det er nå man burde gjort noe. Det er nå man bur­
de ha oppsummert alle de utspill og forslag man har
kommet med i løpet av vinteren, men som likevel har
blitt lagt i stabilt sideleie.
Med dette tar jeg opp de forslag i innstillingen som
Fremskrittspartiet fremmer enten alene eller sammen
med andre.
Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp
de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ranveig Frøiland (A): Føremålet med revidert bud­
sjett er å justera budsjettet, seier leiaren i komiteen. Ja,
det er det. Og det er altså Framstegspartiet i lag med re­
gjeringspartia som har ansvaret for budsjettet for inneve­
rande år, på same måten som dei hadde ansvaret for bud­
sjettet for i fjor, inklusive utbytet frå Statkraft og dei and­
re statlege selskapa. Dette har dei ansvaret for.
Det er altså snart 100 000 som er arbeidsledige. Arbei­
darpartiet er ikkje så opptekne av Regjeringa, men vi er
veldig opptekne av dei som er arbeidsledige, og dei som
kan verta arbeidsledige framover. Framstegspartiet
spring frå ansvaret sitt for dei, og eg vil utfordra leiaren i
komiteen på kva ein gjer for desse ledige. I fjor var
Framstegspartiet med på dette årets budsjett og med på å
gjera det veldig mykje vanskelegare for dei som er ledi­
ge. Dei fjerna feriepengane og gjorde det vanskelegare å
få tilskot når ein er ledig, fordi dei heva grensene. Alle
desse tinga har Arbeidarpartiet teke opp igjen i forslag i
revidert nasjonalbudsjett, men Framstegspartiet stemmer
ikkje for. Kvifor ikkje?
Siv Jensen (FrP): Fremskrittspartiet føler ikke noe
ansvar for budsjettet. Vi føler et ansvar for landets øko­
nomi og for alle landets arbeidsledige som ikke har noen
særlig lys fremtid å se frem mot.
Det er ganske besynderlig når Arbeiderpartiet våger
den påstanden at det er de som gjennom revidert budsjett
har foreslått noe for å få alle de 100 000 arbeidsledige i
jobb. Alle forslag som kommer fra Arbeiderpartiet, er
passiviserende tiltak. Hadde Arbeiderpartiet stemt for
forslag fra Fremskrittspartiet om økte midler til veibyg­
ging, om forsering av vedtatte byggeprosjekter og om
midler til et landsdekkende såkornfond, hadde det vært

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3553
virkemidler som hadde skapt nye jobber. Jeg tror at alle
de som mottar arbeidsledighetstrygd nå, mer enn noe an­
net ønsker en jobb å gå til, ikke passiviserende tiltak,
som er det eneste Arbeiderpartiet har vært opptatt av i re­
vidert. Det er veldig synd.
Jan Tore Sanner (H): Det er ganske fascinerende å
høre debatten mellom det gamle og det nye Arbeiderpar­
tiet. Jeg er litt usikker på hvem som er hvem, og hvem
som står mest sammen med Regjeringen. Hvis man går
gjennom innstillingen, vil man se at Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet står sammen om svært mye når det
gjelder politikk.
Ellers registrerer jeg at komiteens leder sier at det er
meningsløst med en stram finanspolitikk. Nei, det er me­
ningsfylt. Vi ser at Regjeringens politikk gir resultater:
Renten går ned, og kronekursen svekker seg. Statistisk
sentralbyrå meldte i går at lavere rente gir ny fart i øko­
nomien. Vi får meldinger fra stadig flere bedrifter som
sier at nå ser det lysere ut. Poenget er at Fremskrittsparti­
ets økonomiske politikk er et gedigent eksperiment, som
kanskje ville gitt arbeid til noen flere bygningsarbeidere i
en periode, men prisen ville være nedbygging og utflag­
ging av konkurranseutsatt sektor.
Siv Jensen (FrP): Det er jo ikke riktig, som Jan Tore
Sanner påstår, at Regjeringen har ført en vellykket øko­
nomisk politikk, og at det er grunnen til at renten nå går
ned og kronekursen svekker seg. Hvis man hadde giddet
å lese de fleste analyser som har vært gitt av norsk øko­
nomi den senere tid, hadde man sett at rentenivået hadde
kommet til å falle uansett, fordi vi er i nedgangstider.
Økonomien har negativ vekst. Det betyr at det er ingen
utvikling i økonomien. Da må sågar renten gå ned, særlig
fordi konsumprisindeksen i samme periode er så lav som
den nå er. Det hadde vært oppsiktsvekkende hvis ikke
renten gikk ned. Og selvsagt har det over tid påvirkning
på kronekursen. Men jeg synes det er ganske vovet å for­
søke å innkassere det som gevinst for at norsk økono­
misk politikk er så bra. Tvert imot, den ligger i stabilt si­
deleie, og det ser ikke ut til at Regjeringen har tenkt å ta
denne situasjonen innover seg.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Siv Jensen har
snakket i kraftfulle ordelag om Fremskrittspartiets inn­
sats i kampen mot arbeidsledigheten. Det er en retorikk
som klinger ganske hult, når vi ser hvordan Fremskritts­
partiet har stilt seg til konkrete forslag som kunne hjulpet
med hensyn til det økende antallet langtidsledige i landet.
Det gjelder forslag om flere tiltaksplasser, det gjelder
forslag om en garanti for tiltak, arbeid eller utdanning for
langtidsledige, og ikke minst gjelder det forslag om kutt
på 150 mill. kr i arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede
-- det siste får Siv Jensens støtte. Tallenes tale på dette
området er krystallklar. Vi har hatt en økning på 10 pst. i
antallet arbeidsledige yrkeshemmede, og likevel vil
Fremskrittspartiet redusere innsatsen for å hjelpe denne
gruppen. Dette er en sak der vi kunne, hvis den politiske
viljen var til stede, satt Aetat i stand til å gjøre en jobb for
en gruppe som har stort behov for tiltak for å kunne kom­
me tilbake i arbeid. Fremskrittspartiets nye sosiale profil
settes i et særs tvilsomt lys når SV blir stående alene om
å gå imot et slikt kutt. Mitt spørsmål til Siv Jensen er:
Hvordan skal man forsvare seg overfor de 76 000 yrkes­
hemmede som ønsker å komme seg i arbeid?
Siv Jensen (FrP): Det er helt riktig at Fremskrittspar­
tiet ikke har prioritert å sette av midler til arbeidsmar­
kedstiltak i revidert budsjett, det er helt korrekt. Det er
fordi vi har valgt å prioritere innsatsen på den motsatte
siden, nemlig for å øke muligheten til å skape jobber. Det
hjelper så lite for folks selvrespekt å måtte gå på arbeids­
ledighetstrygd i en vedvarende periode når utsiktene for
å skaffe seg ny jobb faller dramatisk. Vår viktigste ut­
fordring må være å sette norsk økonomi i stand til å vok­
se, slik at det blir skapt ny optimisme om nye jobber i
norsk næringsliv. De aller fleste mennesker som er ar­
beidsledige, har ett ønske, og det er å få en jobb å gå til.
Og da er det oppsiktsvekkende at flertallet i denne salen
ikke velger å legge forholdene til rette for å skape de job­
bene som skal gjøre folk uavhengig av milde gaver fra
staten. Det burde også SV ha vært betydelig mer opptatt
av enn de har vært, og det er synd at ikke Fremskrittspar­
tiet får flertall for sine forslag.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hill­Marta Solberg (A): Arbeiderpartiet mener at
den økende arbeidsledigheten og nedbygging av konkur­
ranseutsatt sektor er den største utfordringen vi nå står
overfor. Ved utgangen av mai var det registrert totalt
87 200 helt ledige arbeidssøkere. Sammenlignet med mai
i fjor har den registrerte ledigheten økt med hele 29 pst.
Selv om kronekursen har svekket seg gjennom våren,
regner Statistisk sentralbyrå med i sine aller ferskeste
analyser at eksportbedrifter fortsatt vil ha en presset kon­
kurransesituasjon. Byrået ser heller ikke bort fra at lønn­
somheten nå er så svekket i mange enkeltbedrifter at de
kan komme til å legge ned eller flagge ut. Med andre ord:
Ledigheten vil fortsette å stige.
Norge trenger en konkurranseutsatt sektor av en viss
størrelse for å ha balanse i utenriksøkonomien på lang
sikt. Industriarbeidsplasser som legges ned eller flyttes ut
av landet nå, vil ikke komme tilbake. Det er derfor viktig
å hindre den nedbygging av konkurranseutsatt virksom­
het som vi ser i dag.
Da er det følgende et hovedpoeng: Skal vi fra Stortin­
gets side gjennom statsbudsjettet bidra til å sikre norsk
industri, må endringer på budsjettet gjennomføres innen­
for ansvarlige rammer. Dette har Arbeiderpartiet lagt
vekt på ved behandlingen av det reviderte budsjettet.
Dessverre har vi over lang tid sett at Regjeringen lener
seg rolig tilbake og håper at markedet alene skal ordne
opp. Regjeringen har ikke en aktiv næringspolitikk, og
heller ikke en aktiv arbeidsmarkedspolitikk.
Arbeiderpartiet mener at en aktiv og målrettet politikk
mot den økende arbeidsledigheten er nødvendig. Derfor
har vi i forbindelse med revidering av budsjettet foreslått

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3554
tiltak som til sammen koster om lag 1,2 milliarder kr, til­
tak for å bekjempe ledigheten, styrke konkurranseutsatt
næringsliv og skape grunnlag for nye arbeidsplasser. Ar­
beiderpartiets tiltak mot ledigheten bygger på tre elemen­
ter.
For det første må staten bidra aktivt for at nye arbeids­
plasser kan etableres. Arbeiderpartiet bruker nærmere
400 mill. kr på generelle virkemidler rettet mot forskning
og utvikling. Vi foreslår bl.a. økt bevilgning til forsk­
nings­ og utviklingskontrakter og større bevilgning til
SND, bl.a. som støtte til nyetablerere og nye prosjekter,
som næringsrettet design og kulturbasert næringsutvik­
ling.
For det andre vil Arbeiderpartiet bidra til å videreutvik­
le næringer som Norge åpenbart må satse på i framtiden,
men som nå sliter og har problemer. Det gjelder offshore,
det gjelder vår leverandørindustri, det gjelder fiskeri, det
gjelder de maritime næringer, og det gjelder reiseliv.
Arbeiderpartiet vil bruke om lag 450 mill. kr på virke­
midler overfor disse næringene i forbindelse med revi­
dert.
Ingen steder har arbeidsledigheten økt så kraftig som
innenfor leverandørindustrien tilknyttet olje­ og gassek­
toren. Økt innenlandsk bruk av gass kunne skapt nye mu­
ligheter. For å få til dette går Arbeiderpartiet inn for å
etablere et nytt statlig investeringsselskap for gassinfra­
struktur. Dessverre støtter ikke flertallet det.
Videre har Arbeiderpartiet foreslått at det skal gis
statsgaranti, slik at flere ferger kan bygges. Det vil gi
oppdrag til skipsverft som i dag står uten oppdrag.
Det er store muligheter for økt verdiskaping i marin
sektor, bl.a. gjennom vekst i oppdrettsnæringen, i videre­
foredling og i nye næringer basert på utnyttelse av bipro­
dukter. Derfor foreslår vi støtte til SNDs program for ny­
skaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæ­
ringen og økte bevilgninger for å kunne satse videre på
oppdrett av skjell, kveite, steinbit og torsk.
For å møte den økende ledigheten i bygg­ og anleggs­
bransjen foreslår Arbeiderpartiet å øke utlånsrammen i
Husbanken med 2 milliarder kr og å framskynde arbeidet
ved flere høyskolebygg. Vi er glad for at våre forslag til
høyskolebygg får flertall. Det er også positivt at vårt for­
slag om mer til rassikring blir vedtatt.
Om lag halvparten av Arbeiderpartiets tiltakspakke
vedtas i dag. Det betyr en litt mer aktiv næringspolitikk,
selv om det langt fra er nok. Utgangspunktet er det stats­
budsjettet som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
vedtok før jul, dessverre et budsjett der faren for økende
ledighet ble oversett, også av finanskomiteens leder. Vi
har en næringsminister som har stått fram i løpet av vin­
teren med sin tomme verktøykasse. I dag får han i det
minste noen verktøy oppi kassen. Men så spørs det da om
han har de nødvendige fagbrev når jobben skal gjøres!
Det tredje elementet i Arbeiderpartiets tiltakspakke er
en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Arbeiderpartiet foreslår
at det opprettes 3 000 nye tiltaksplasser for å øke de an­
sattes kompetanse og dermed muligheten til jobb. Jeg må
dessverre konstatere at vi ikke i dag i Stortinget får støtte
for vårt forslag om flere tiltaksplasser.
Det er også en stor skuffelse at Regjeringen og Frem­
skrittspartiet opprettholder de omfattende innstramninge­
ne i dagpengeordningen som ble vedtatt i høst. Ferietil­
legget ble fjernet, antall ventedager økt og stønadsperio­
den redusert. Arbeiderpartiet foreslår igjen å rette opp
dette. Men dessverre opprettholder flertallet sin usosiale
politikk overfor dem som er arbeidsledige.
Kampen mot ledigheten er det viktigste i Arbeiderpar­
tiets forslag til revidert budsjett. I tillegg mener vi at pen­
sjonistene må få det de er blitt lovet.
Da revidert budsjett ble lagt fram, gjorde finansminis­
teren det klart at pensjonistene ikke skulle få etterslepet
fra i fjor rettet opp. Så kom Bondevik hjem og hevdet at
det var en misforståelse. Men pengene var ikke på plass i
budsjettet fra Regjeringen. Nye forslag måtte komme for
å dekke inn den nødvendige justeringen i pensjonene. En
merkelig misforståelse!
Arbeiderpartiet har vært helt krystallklare på at pen­
sjonistene skulle få det de var lovet, og i revidert budsjett
har vi derfor også satt av midler for å dekke veksten i
grunnbeløpet.
Regjeringen valgte å ta omkamp på flere saker som
stortingsflertallet hadde vedtatt. Det gjaldt pensjonist­
oppgjøret, nettolønnsordningen for sjøfolk i offshoreflå­
ten, det gjaldt bostøtte til familier med høye strømutgif­
ter. Statsminister og finansminister har gjentatte ganger
vært i media og kalt dette for uansvarlige vedtak. Regje­
ringen har gjennom behandlingen av revidert budsjett
tapt alle sine omkamper. Nå får pensjonistene det de var
lovet, bostøtten blir vedtatt og nettolønnsordningen for
offshoreflåten det samme. Og dette blir vedtatt innenfor
ansvarlige rammer. Statsministerens og finansminister­
ens anklager mot Stortinget var grunnløse. Det viser bud­
sjettinnstillingen.
Det budsjett som vi reviderer i Stortinget i dag, er
vedtatt med Fremskrittspartiets stemmer. Det er altså
Fremskrittspartiet -- tro det eller ei etter å ha hørt på ko­
miteens leder i 15 minutter -- som har skaffet flertall for
et økonomisk opplegg som har gitt kraftig økning i ar­
beidsledigheten, kutt i dagpenger og altfor få tiltaksplas­
ser. Fremskrittspartiet har stemt for en kommuneøkono­
mi som fører til at skoler blir nedlagt, og at det blir kutt i
eldreomsorgen.
Nå burde Fremskrittspartiet ta ansvar for å revidere
det budsjettet de har stemt for. Men i kjent stil løper de
fra ansvaret og fra konsekvensene av egen politikk. Iste­
den angriper de Arbeiderpartiet for ikke å gjøre nok. Det­
te går det ikke an å ta på alvor. Representanten Siv Jen­
sen har gjennom 15 minutter på talerstolen bekreftet ak­
kurat dette. Samtidig har komiteens leder til fulle bekref­
tet Regjeringens store, grunnleggende problem. Å ha sin
parlamentariske basis i Fremskrittspartiet og være utsatt
for en slik fundamental uforutsigbarhet som representan­
ten Siv Jensen har framført i dag, kan nok ta nattesøvnen
fra flere i regjeringskvartalet, vil jeg tro, enn finansmi­
nisteren. Det er nok en gang helt nødvendig, spesielt etter
å ha hørt innlegget fra representanten Siv Jensen, å min­
ne alle om at Fremskrittspartiet har stemt for årets bud­
sjett.

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3555
Det er andre store saker som også har fått oppmerk­
somhet i den offentlige debatt de siste uker og dager. Jeg
tenker spesielt på det som skjer innenfor helsesektoren.
Helseministeren har i løpet av de siste dagene gjen­
nomført flere foretaksmøter, der det er stilt krav om for­
utsetninger som må være på plass for at de regionale
helseforetakene skal kunne gjennomføre de aktuelle ved­
tak om strukturendringer vi kjenner til. Det gjelder bl.a.
krav om ambulansetjenester, en ryddig avklaring av for­
holdet til kommunene og kommunehelsetjenesten og
krav til faglig forsvarlig gjennomføring av akuttbered­
skapen ved fødestuene. Sykehusreformens ansvarssys­
tem er vel egentlig ikke tjent med at enkeltbeslutninger
skal flyttes inn i stortingssalen.
For kort tid siden behandlet Stortinget et Dokument
nr. 8­forslag om det samme, og i anledning av det gjorde
helseministeren det klart at han ville komme til Stortin­
get i forbindelse med budsjettproposisjonene med en
plan­ og meldingsdel om virksomheten i foretakene med
utgangspunkt i helseforetaksloven. Jeg vil på slutten av
mitt innlegg be representanter fra Regjeringen i denne
debatt bekrefte at det i forbindelse med budsjettforslaget
for 2004 vil bli framlagt en slik plan­ og meldingsdel, der
Stortinget får en orientering om arbeidet med gjennom­
føringen og planleggingen av større strukturendringer i
helseforetakene. Jeg håper at noen av Regjeringens med­
lemmer kan gi svar på dette i løpet av dagens debatt.
Med dette tar jeg opp de forslag som Arbeiderpartiet
fremmer alene eller sammen med andre i innstillingen,
samt omdelt forslag.
Presidenten: Representanten Hill­Marta Solberg har
tatt opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Heidi Larssen (H): Hovedutfordringen nå er å snu
utviklingen med økende arbeidsledighet og stimulere til
økt verdiskaping for å etablere nye arbeidsplasser. Et
stramt budsjett er et bidrag. Så langt er Arbeiderpartiet
og Regjeringen enig. Regjeringen har også tro på stabile
og gode rammevilkår, ikke på skatteskjerpelser midt i
året. Det trodde vi også Arbeiderpartiet mente, ikke
minst på bakgrunn av Hill­Marta Solbergs uttalelser i en
debatt i Politisk kvarter 20. februar i år med Siv Jensen:
«Men kjære vene, hvem er det som har sagt at Ar­
beiderpartiet skal øke skatter? ... Når vi skal revidere
budsjettet i vår, må vi vurdere hvor vi skal skjære ned,
hvis det er noe vi skal øke. ... Og det er ikke slik at
budsjettregulering for oss betyr økte skatter.»
Hvorfor denne snuoperasjonen nå? Tror Hill­Marta
Solberg at det blir flere arbeidsplasser av å øke skattene
for næringslivet med rundt ½ milliard kr i året, som Ar­
beiderpartiet nå har foreslått i revidert nasjonalbudsjett?
Hill­Marta Solberg (A): Arbeiderpartiet har i sin
helhet skaffet inndekning for alle våre forslag i vårt alter­
native reviderte budsjett. Vi har omdisponert om lag
2 milliarder kr på statsbudsjettet, med følgende to hoved­
formål, for det første å skape rom for en tiltakspakke for
å bekjempe ledigheten og for det andre å sikre inndek­
ning for det som pensjonistene faktisk var blitt lovet. Og
det har Arbeiderpartiet omdisponert. Våre omdisponerin­
ger innebærer at vi har gjennomført reelle kutt og ned­
skjæringer på om lag 1 ½ milliard kr, og så har vi inn­
tektsøkninger på om lag ½ milliard kr. Med respekt å
melde, det er ikke mulig for meg å forstå at de tiltak som
Arbeiderpartiet har på inntektssiden i budsjettet, overho­
det skaper problemer for norsk næringsliv. At aksjerabat­
tene økes, tror faktisk ikke jeg et øyeblikk har betydning
for hvor mange arbeidsplasser vi skal ha i tiden fram­
over. Dette er skatteskjerpelser som rammer dem som i
utgangspunktet har nok -- og vel så det -- fra før, og har
altså ikke etter vår oppfatning noen betydning for den til­
takspakken som vi foreslår.
Gjermund Hagesæter (FrP): Representanten Hill­
Marta Solberg refererte til at Arbeidarpartiet har funne
inndekning for mange av sine forslag. Det ho ikkje
nemnde, var kva for inndekningsforslag ho hadde. Der
har Arbeiderpartiet altså foreslått auka andelar for helse,
med totalt 164,3 mill. kr, og dette er sjølvsagt eit forslag
som vil gå ut over dei med dårlegast råd. Dette er også eit
forslag som harmonerer dårleg med det Arbeidarpartiet
har uttalt tidlegare. Kan representanten Hill­Marta Sol­
berg forklare kvifor det er nødvendig og fornuftig å auke
desse eigendelane, og innser ikkje representanten Sol­
berg at dette er eit usolidarisk forslag, som vil gå hardast
ut over dei fattigaste i samfunnet?
Hill­Marta Solberg (A): Jeg må si at allerede etter så
kort tid av dagens debatt er det lett å se at Fremskrittspar­
tiets strategi her i salen i dag er at angrep er det beste for­
svar. Det er ganske dristig når Fremskrittspartiet i 2003
tar opp økning av egenandeler. Ja, Arbeiderpartiet stem­
mer for et framforhandlet takstoppgjør med legene. Det
betyr 75 mill. kr i økte egenandeler. Men det er lite i for­
hold til det som Fremskrittspartiet skaffet flertall for ved
økte egenandeler på medisin på blå resept og ved å fjerne
gravferdshjelpen da budsjettet ble behandlet før jul. Da
synes jeg det er ganske dristig av det samme partiet å
gjøre et stort poeng av at Arbeiderpartiet stemmer for
takstoppgjøret med legene, som innebærer en liten andel
i forhold til de kraftige egenandelsøkningene Frem­
skrittspartiet skaffet flertall for i denne salen før jul.
Øystein Djupedal (SV): Noe av det mest forbausen­
de i denne innstillingen er at Arbeiderpartiet ikke er med
og skaffer flertall for mer penger til kommunene. Ar­
beiderpartiet har gjennom sin retorikk i lang tid skapt
inntrykk av at Arbeiderpartiet er det partiet som skal sør­
ge for mer penger til kommunene -- i alle debatter og
også i alle mulig tenkelige avisinnlegg. Hill­Marta Sol­
berg har f.eks. sagt til Aftenposten at «Ap varsler allere­
de nå styrking av kommuneøkonomien, og mer penger til
skole og eldreomsorg, i revidert nasjonalbudsjett». Ar­
beiderpartiets velgere og tillitsvalgte og kommunesty­
rerepresentanter opplever det paradoksale i at Frem­
skrittspartiet, for en gangs skyld, faktisk har vært med og

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3556
bevilget litt mer penger til kommunene, som SV i alle år
har gjort, og at Arbeiderpartiet faktisk hadde muligheten
til å bevilge 1 milliard ferske kroner til kommunesekto­
ren -- ikke for neste år, og ikke hva Arbeiderpartiet egent­
lig hadde i sitt opprinnelige budsjett, for det er irrelevant,
det er nedstemt og historie. Her var det snakk om
1 milliard ferske kroner, som kunne ha gått til kommune­
ne i morgen. Hvor er da Arbeiderpartiet? De er ikke der.
Og da er mitt spørsmål: Hvorfor i himmelens navn er
ikke Hill­Marta Solberg og Arbeiderpartiet der når de har
lovet det i bøtter og spann i månedsvis?
Hill­Marta Solberg (A): Denne replikken illustrerer
jo litt av forskjellene på Djupedals og mitt parti. Ar­
beiderpartiet har faktisk skjønt for ganske lenge siden at
når noe er viktigere enn andre ting, må vi prioritere. Vi er
ikke i den situasjonen som SV, at vi kan være alle steder
til enhver tid. Vi har valgt å prioritere kampen mot ledig­
het i revidert nasjonalbudsjett, og så kom vi i den situa­
sjon at Regjeringen tok omkamp på pensjonistoppgjøret.
Det betyr at vi har vært med på å finansiere, skaffe inn­
dekning, slik at pensjonistene får det de er lovet. Det er
en knallhard prioritering vi har gjort: Vi har satset på å
bekjempe ledigheten og prioritert pensjonistene. Øystein
Djupedal synes ikke det er interessant, men det er dog et
faktum at for årets budsjett foreslo Arbeiderpartiet
3 milliarder kr mer enn det Regjeringen la opp til. Vi har
også foreslått det i kommuneproposisjonen. Det er i
kommuneproposisjonen og statsbudsjettet man har an­
ledning til å rette opp kommuneøkonomien, og det kom­
mer også Arbeiderpartiet til å gjøre ved høstens budsjett­
behandling.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jan Tore Sanner (H): Den viktigste utfordringen
denne våren er å styrke kampen mot den stigende ar­
beidsledigheten og å få optimismen tilbake i næringsli­
vet. Revidert nasjonalbudsjett vil bidra til å sikre og ska­
pe arbeidsplasser.
«En seier for ansvarligheten», skrev VG 17. juni. På
lederplass slår avisen fast: «Enigheten i Stortinget sist
fredag om revidert nasjonalbudsjett får oss nok en gang
til å rose Stortinget for skikkelig arbeid».
Jeg vil slutte meg til den rosen. Gjennom smidighet
og ansvarlighet har flere partier bidratt til at vi i dag får
vedtatt et godt budsjett.
Samarbeidspartiene har fått flertall i Stortinget for ho­
vedlinjene i Regjeringens politikk. Samtidig er det åpen­
bart at flere partier har bidratt til å sette sitt preg på resul­
tatet.
Vi ser at Regjeringens politikk virker. En fast økono­
misk politikk har bidratt til lavere rente og svakere krone­
kurs. Renten er nå 2 pst. lavere enn da Arbeiderpartiet
styrte Norge. Etter at statsbudsjettet for 2003 ble vedtatt,
har renten gått ned fire ganger, og nye rentereduksjoner
er ventet.
Lavere rente bidrar til å trygge arbeidsplassene og bed­
rer både familienes og kommunenes økonomi. For en fa­
milie med 1,5 mill. kr i gjeld -- og det er ikke uvanlig --
betyr rentereduksjonen en årlig besparelse på 20 000 kr
etter skatt. Lavere rente bedrer også kommunenes økono­
mi og vil gjøre det mulig for mange kommuner å øke
innsatsen innenfor skole og eldreomsorg.
Mange arbeidsplasser i industrien er utsatt på grunn
av høy lønnsvekst, sterk kronekurs og internasjonal lav­
konjunktur. Sammen med skatte­ og avgiftsreduksjoner
gir pengepolitikken nå betydelige forbedringer i ramme­
betingelsene for næringslivet.
Lavere rente kommer ikke av seg selv. Samspillet
mellom finanspolitikken og pengepolitikken tilsier at en
mer ekspansiv finanspolitikk skaper behov for en stram­
mere pengepolitikk, mens en stram finanspolitikk gir
rom for lettelser i pengepolitikken.
Partene i arbeidslivet har gjennom Holden II­utvalget
gitt oss et helt entydig råd. De advarer mot å åpne opp for
en systematisk sterkere økning i bruken av oljeinntekter
enn det som følger av handlingsregelen, fordi det vil kun­
ne føre til sterkere krone og svekket konkurranseevne og
bidra til utflagging og nedlegging av bedrifter i konkur­
ranseutsatt sektor. I tillegg understreker Holden II­utval­
get at de ikke anbefaler tiltak som støtter enkeltbransjer
og enkeltvirksomheter. Dette er en klar støtte til en stram
finanspolitikk og en mer næringsnøytral økonomisk poli­
tikk.
Vår politikk er en offensiv strategi for å gjøre noe med
årsaken til den stigende arbeidsledigheten.
Kjell Bjørndalen fra Fellesforbundet har selvsagt rett
når han sier at vi ikke kan bygge oss ut av ledigheten.
Når utfordringen er å skape større rom for konkurranse­
utsatt sektor, er ikke svaret å flytte arbeidskraft fra kon­
kurranseutsatt sektor til skjermet sektor.
Fremskrittspartiets alternativ er ikke nye tanker, men i
hovedsak en kopi av redskapene som lå i verktøykassa til
Per Kleppe, som ble prøvd ut, og som feilet på 1970­tal­
let.
Vi ser at Regjeringens politikk virker. Vi gjør noe
med årsaken til den stigende arbeidsledigheten, og vi ser
nå tegn til at optimismen er på vei tilbake:
-- Eksporten er på vei opp. Tall fra SSB viser at prosess­
industrien i mai hadde de beste tallene på to år.
-- I går slo Statistisk sentralbyrå fast at lav rente får fart
på norsk økonomi.
Dette betyr noe for jobbene til folk. Vi får nå stadig
flere eksempler på bedrifter som kan melde om lysere ut­
sikter.
Intra as, en bedrift med ca. 100 ansatte i Malvik i Sør­
Trøndelag, som bl.a. produserer stålvasker, melder om
en resultatforbedring på anslagsvis 10--15 pst. Svekkel­
sen i kronekursen er viktig for veksten i år.
Fibo AS i Holmestrand, en annen bedrift med ca. 100
ansatte, som produserer aluminiumskomponenter til bl.a.
bilindustrien, melder også om mer positive utsikter.
Listen kan gjøres lang. Mitt poeng er at stramme bud­
sjetter, rente og kronekurs dreier seg om arbeidsplasser.
Derfor er det definitivt ikke en passiv holdning å si nei til
de lange listene med gode ønsker, men en aktiv holdning
for å sikre og skape arbeidsplasser.

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3557
Innstillingen til revidert nasjonalbudsjett synliggjør
flere konfliktlinjer. Den første dreier seg om om det er fi­
nanspolitikken eller pengepolitikken som skal få fart i
økonomien. Der står regjeringspartiene og Arbeiderpar­
tiet på den ene siden og Fremskrittspartiet og Sosialistisk
Venstreparti på den andre. Den andre konfliktlinjen
dreier seg om skattepolitikken. Der står regjeringspartie­
ne og Fremskrittspartiet på den ene siden og Arbeider­
partiet og Sosialistisk Venstreparti på den andre.
For Høyre er det et mål at flest mulig skal kunne leve
av egen inntekt. Når vi senker skattene, øker vi også den
enkeltes og familienes valgfrihet.
At Arbeiderpartiet ikke vil senke skattene for folk
flest, er ikke noe nytt. Mer oppsiktsvekkende er det at
Arbeiderpartiet i en tid med stigende arbeidsledighet vel­
ger å øke skattene for næringslivet og ytterligere svekke
det norske private eierskapet.
Vi trenger mer optimisme og fremtidstro i næringsli­
vet. Derfor senker vi skattene, derfor fjerner vi byråkrati
og skjemaveldet, og derfor satser vi på forskning og ut­
vikling.
For Høyre er det viktig å la privat sektor vokse mer
enn offentlig sektor -- både på kort og på lengre sikt. I da­
gens situasjon er det viktig med stramme budsjetter for å
unngå at enda flere skal miste jobben sin.
Skulle vi fulgt Fremskrittspartiets oppskrift med en
mer ekspansiv finanspolitikk, ville vi kanskje fått noen
flere bygningsarbeidere i en periode, men samtidig ville
vi fått enda færre arbeidsplasser i konkurranseutsatt sek­
tor.
Når Høyre vil begrense veksten i de offentlige utgifte­
ne, er det også av hensyn til morgendagens pensjonister
og morgendagens skattebetalere. Vi må sørge for at den
økonomiske politikken er bærekraftig i et generasjons­
perspektiv. Pensjonsforpliktelsene tilsier at vi egentlig
skulle satt mer til side. De som ikke vil betale regningen i
dag, men heller bruker all sin politiske kraft på å presse
opp de offentlige utgiftene, forsyner seg av den velferden
vi skal leve av i morgen.
Dette er en meget aktuell problemstilling. I går valgte
et flertall i Stortinget å øke trygdene utover Regjeringens
forslag. I dag sørger regjeringspartiene og Arbeiderpar­
tiet for at trygdeoppgjøret dekkes inn. Poenget er at økte
trygder har en pris, enten må det dekkes inn ved å kutte i
andre offentlige utgifter, eller så velger man, som andre
partier gjør, å sende regningen til morgendagens skatte­
betalere.
Når Høyre vil begrense veksten i de offentlige utgifte­
ne, er det for å skape mer rom for privat sektor. Vi vil gi
rom for den enkeltes personlige frihet og sosiale ansvar.
Vi vil ha et samfunn med mer mangfold og større valgfri­
het.
I forbindelse med Fremskrittspartiets landsmøte uttal­
te sentralstyremedlem Torgeir Høien følgende til NTB:
«For hver oppgave staten tar på seg, reduseres sjan­
sen til å senke skatter og avgifter, som igjen påvirker
folks frihet til å velge.»
Jeg er enig med Torgeir Høien. Det er forunderlig at
det er hans eget parti som nå er blitt blant de fremste til å
presse opp de offentlige utgiftene til pensjoner, helseve­
sen og kommuner. Resultatet av en slik linje er, som
Høien uttalte, at det reduserer «sjansen til å senke skatter
og avgifter».
La meg til slutt konstatere at innstillingen til revidert
nasjonalbudsjett viser at Regjeringen får tilslutning til
hovedlinjene i budsjettet, og det vedtas innenfor ansvarli­
ge rammer.
La meg også for ordens skyld ta opp de forslag hvor
Høyre er medforslagsstiller.
Presidenten: Det er ikke bare for ordens skyld. Det er
nødvendig hvis man skal få stemt over dem.
Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de for­
slag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A): Noe av det som alle merket
seg da revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, var at Re­
gjeringen på en rekke områder valgte å gå direkte i kon­
flikt med Stortinget ved å ta omkamp på viktige saker
som stortingsflertallet hadde stemt igjennom. Regje­
ringspartiene har for så vidt skjønt hvor skapet egentlig
stod. Innstillingen viser at dette blir vedtatt i forbindelse
med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Regjerin­
gen taper samtlige omkamper.
I går ble trygdeoppgjøret behandlet her i salen. Det
ble også nevnt av representanten Sanner. Det er prisver­
dig at regjeringspartiene er med og tar ansvar for finansi­
eringen, men det kunne være interessant å høre om Høy­
res finanspolitiske talsmann er enig i det som var statsråd
Normans vurdering i går, at han egentlig var litt lei seg
for at pensjonistoppgjøret blir slik som Stortinget nå har
vedtatt det.
Jan Tore Sanner (H): Nå hørte ikke jeg statsråd
Victor D. Normans innlegg i går, men vi blir vel fra tid til
annen lei oss alle sammen, uten at jeg har lyst til å ta en
reprise på debatten i går. Jeg synes vi skal konsentrere
oss om det vi skal gjøre i dag.
Det vi har vært opptatt av i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett, når trygdene ble økt utover Regjerin­
gens forslag, er at det skal dekkes inn. Der har regje­
ringspartiene og Arbeiderpartiet funnet hverandre på inn­
dekningssiden, og det bekrefter at Arbeiderpartiet har
opptrådt på en ansvarlig måte.
Ellers har jeg lyst til å si om disse såkalte fire om­
kampene: Det Regjeringen var opptatt av, var at disse
fire vedtakene som ble fattet utover våren, ikke hadde
inndekning. I løpet av arbeidet med revidert nasjonalbud­
sjett har vi sørget for at trygdeoppgjøret har fått inndek­
ning. Vi har sørget for at fritaket for arbeidsgiverbetalt
barnehage har inndekning. Det betyr at to av de fire så­
kalte omkampene nå er dekket inn. Det synes vi er til­
fredsstillende.
Per Erik Monsen (FrP): Stramt budsjett og ansvar­
lighet har gått igjen i retorikken fra denne regjeringen.
Tall fra SSB viser at vi hadde negativ vekst i siste kvartal

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3558
i fjor og i første kvartal i år. Dette kalles resesjon. Tidli­
gere ble det kalt depresjon og sett på som et alvorlig pro­
blem. Nå kaller denne regjeringen det resultatet av en
vellykket økonomisk politikk. Mener Høyre at rentened­
gangen kun er et resultat av finanspolitikken, eller mener
Høyre at det også kan ha sammenheng med økonomisk
nedgang både hjemme og ute?
Jan Tore Sanner (H): Jeg forsøkte i mitt innlegg å si
lite grann om samspillet mellom finanspolitikken og
pengepolitikken, nemlig at en mer ekspansiv finanspoli­
tikk skaper behov for en strammere pengepolitikk, mens
en stram finanspolitikk kan gi rom for lettelser i penge­
politikken. Det er helt opplagt at det er mange forhold
som spiller inn i norsk økonomi. Den internasjonale ned­
gangskonjunkturen har helt opplagt betydning. Da er
spørsmålet: Hvordan svarer vi på den nedgangskonjunktu­
ren? Svarer vi på den ved å bruke finanspolitikken med
selektive støttetiltak og ved å sørge for at det kan ansettes
flere bygningsarbeidere? Eller sørger vi for å gjøre noe
med årsaken til den stigende arbeidsledigheten og skape
større rom for konkurranseutsatt sektor? Det er det siste vi
har valgt, og vi ser at det nå gir resultater. Det Statistisk
sentralbyrå sa i går, var at lavere rente gir fart i økonomi­
en. Det er en trygg kurs, som vi ønsker å holde fast ved.
Heidi Grande Røys (SV): Jan Tore Sanner sa at det
viktigaste i revidert budsjett var å styrkje kampen mot ar­
beidsløysa og skape optimisme i næringslivet. Men då er
det jo heilt utruleg at Regjeringa for vel ein månad sidan
la fram eit forslag til revidert budsjett som omtrent var
kjemisk fritt for tiltak som kunne stimulere næringslivet
til nyskaping og omstilling. Tvert imot var det kutt, som
t.d. på næringsretta forsking. Ikkje før regjeringspartia
såg at det likevel vart fleirtal for ein del forslag, t.d. å
auke løyvingane til SND og til forsking og utvikling,
støtta dei slike tiltak.
Er det slik å forstå at Høgre prinsipielt er imot å bruke
målretta verkemiddel for å få ned arbeidsløysa?
Jan Tore Sanner (H): Høyre er prinsipielt for å bru­
ke målrettede tiltak for å få ned arbeidsledigheten. Det er
det vi har gjort i revidert nasjonalbudsjett, for vi vet at
den fremste årsaken til at arbeidsplasser i konkurranseut­
satt sektor er truet, har vært den høye renten og den ster­
ke kronen. Vi svarer i forhold til det partene i arbeidslivet
selv understreker og ber om, og det gjelder både på ar­
beidsgiversiden og på arbeidstakersiden, nemlig et stramt
budsjett som kan bidra til lavere rente og svakere krone­
kurs. Det er det mest målrettede tiltaket mot den stigende
arbeidsledigheten.
Så er vi selvsagt ikke imot å diskutere andre tiltak,
men problemet er at hvis du legger alle disse andre tilta­
kene oppå hverandre, blir ikke resultatet et stramt bud­
sjett. Da blir resultatet et ekspansivt budsjett, som ikke i
samme grad ville ført til at vi kunne gjort noe med årsa­
ken til den stigende arbeidsledigheten.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Øystein Djupedal (SV): Det går et spøkelse over
Europa, og det går et spøkelse over Norge. Det er arbeids­
ledighetens spøkelse. Mer enn 100 000 norske familier er
rammet, og arbeidsledigheten vil stige enda mer i det året
vi har framfor oss. Dette spøkelse er det største sam­
funnsproblem vi står overfor, og dette spøkelset er det
verste som kan ramme våre familier. Denne svøpen tren­
ger ikke å være permanent, denne svøpen er ikke natur­
gitt, denne svøpen kan man gjøre noe med hvis man har
vilje og mot til å bruke de virkemidlene som staten rår
over for å bekjempe arbeidsledigheten.
Kampen mot ledighet er en av de tre viktigste område­
ne som SV har prioritert i dette reviderte budsjettet. Det
andre området er en bedring av kommuneøkonomien, og
det tredje er å få reversert denne omkampen som Regje­
ringen har lagt opp til.
Dessverre er det slik at Regjeringen ikke tar kampen
mot arbeidsledighet på alvor. De har ikke verktøy, sier
de, verktøykassa er tom. Det ser vi resultatet av, for en
blind tro på at lavere rente og lavere kronekurs i seg selv
er nok til å skape flere arbeidsplasser, er dessverre ikke
riktig. Det er også en slags blind tro på at bare budsjettet
er stramt nok, vil dette redusere arbeidsledigheten og få
folk i arbeid. Dessverre er situasjonen nå at det er ar­
beidsledigheten som er årsaken til de tendenser til bed­
ring i økonomien som vi ser. Det at kronekursen nå er
svekket, at renten har gått ned, skyldes Regjeringens po­
litikk -- og Regjeringens politikk har ført til mer arbeids­
ledighet. Jeg synes det er forbausende å legge merke til at
Regjeringens representanter prater på en måte som om
dette er årsaken, etter at de har påført Norge en rekord­
høy arbeidsledighet gjennom vinteren.
Noe av det paradoksale her er at vi har fått en måte å
fastsette renten på, og dermed også kanskje kronekursen,
som er frikoblet fra det politiske system. Man har nå et
system der Norges Bank fastsetter renten etter fire krite­
rier, gitt i et mandat av Stortinget. Nå skal man kanskje
være varsom med å kritisere Norges Bank for mye, for
dette er jo et politisk ansvar som egentlig ligger i denne
sal, men hovedstyret har altså bommet på samtlige fire
parametre som er opplistet i deres mandat.
Det første er at man skal ha en stabil krone i forhold
til internasjonal valuta. Det har ikke vært oppfylt. Tvert
imot har den norske kronen vært rekordsterk gjennom
hele vinteren, som har påført norsk industri et blodbad.
Produksjon og sysselsetting står omtalt i øvrige deler av
mandatet. Produksjonen stagnerer, ifølge en rapport fra
Statistisk sentralbyrå senest i går. Sysselsettingen har
aldri vært lavere. Det betyr at arbeidsledigheten er høy.
Det siste er altså inflasjonen, som man har styrt målbe­
visst etter. Inflasjonsmålet har man altså bommet totalt
på. I en situasjon der vi er inne i dårlige tider, burde man
ha bommet i overkant av 2,5 pst. Man har altså bommet i
underkant, helt nede på 1,2 pst. har inflasjonsmålet nå
vært, i stedet for 2,5 pst., som var målet. Det betyr at
Norges Bank har tatt feil på samtlige fire parametre som
har med mandatet å gjøre, og det er alvorlig, for dette er
dypest sett politiske beslutninger. Dette har bidratt sterkt
til den pessimisme som rår i næringslivet, og den pessi­

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3559
misme som rår i samfunnet. SV var jo det eneste partiet
her i salen som advarte mot denne formen for rentefast­
settelse. Vi fikk dessverre rett. Dette har norske hushold­
ninger og norske arbeidsplasser nå måttet blø for.
Jeg er glad for at finansministeren har kalt sentral­
banksjefen inn til en samtale om hvordan dette mandatet
skal forstås. Det har vi lenge vært enig i, og vi håper nå at
det betyr at hele mandatet faktisk brukes, at man bruker
litt sunn fornuft og ikke bare økonomiske modeller, som
dessverre er feil.
På mandag stod det en interessant artikkel i Aftenpos­
ten, skrevet av tidligere nobelprisvinner Joseph E. Stig­
litz, som flere bør lese. Han skriver bl.a. at hensynsløs
jakt på prisstabilitet er i virkeligheten til skade for øko­
nomisk vekst og velferd. Videre skriver han at teknokra­
ter og aktører i finansmarkedene, som nyter godt av dette
institusjonelle instrument, altså inflasjonsmålet, har gjort
en imponerende jobb i å overbevise mange land om in­
flasjonsmålets fortreffelighet og om hvor nødvendig det
er å behandle det som en teknisk sak som står over poli­
tikken. Poenget er jo at det er dette som er den politiske re­
aliteten, at inflasjonsmålet har blitt en slags teknikk, og
ikke politikk, som det jo selvfølgelig er. Dette er en presis
beskrivelse fra nobelprisvinneren om den ansvarsfraskri­
velse som ligger i ikke å si at det er storting og regjering
som selvfølgelig har ansvaret for landets økonomiske
politikk, for arbeidsledighet, for rente, for kronekurs --
og dermed for å bruke de virkemidler som Stortinget
har til rådighet. Det er politisk avmakt å legge dette til
sentralbankstyret. Det er selvfølgelig et politisk ansvar
som dermed legges, men som man ikke kan ta konse­
kvensen av.
La meg ta et annet eksempel på denne regjeringens
manglende næringspolitikk. En stor industribedrift på
kysten av Trøndelag som heter Marin Harvest, skal nå
legges ned, dessverre, fordi norsk laksenæring ikke er
inne i gode tider. Men når jeg da spør næringsministeren
om han kunne tenke seg å ta kontakt med SND eller
SIVA for å se om det var mulig å få dette i gang, sier
han: Nei, det har jeg ikke tenkt å gjøre, og for øvrig har
Regjeringen en utmerket politikk, med lavere skatter, og
vi har nå også fjernet elavgiften til industrien. -- Ja vel,
god dag mann -- økseskaft! Der var de 150 arbeidsplasse­
ne borte! Regjeringen har ikke tenkt å gjøre noe som
helst. Denne listen som hr. Sanner refererte til, over hvor
godt det gikk for norsk industri, kan gjøres veldig lang
--av industribedrifter som er lagt ned. Det er jo det hele
Norge ser, at gjennom denne vinteren har det vært et
blodbad som hovedsakelig skyldes en feilslått pengepoli­
tikk, og en feilslått politikk fra Regjeringen.
SVs politikk på dette er en mer aktiv stat. Staten må
bruke de virkemidler vi har til rådighet. Gjennom bud­
sjettet har vi nå fått flertall for en del ting, som er posi­
tivt. Det gjelder gassferjer, endring i permitteringsloven,
noen høyskolebygg har vi fått på plass, en milliard til
forskningsfondet, litt til utviklingskontrakter, 50 mill. kr
til rassikring og et par andre ting som er viktig. For all
del -- dette er gode tall i Stortinget, det burde vært langt
flere. Stortinget bør nemlig være det som nå må sørge for
å skape optimisme for å kjempe mot denne pessimismen
som dessverre har bredt seg. Og dette er en forsiktig
start. Vi fra SVs side sier veldig åpent at vi nå må ha en
nasjonal dugnad. Det betyr at mange må sette kjepphester
på stallen, også vi, for å få ledige hender i arbeid og få løst
uløste oppgaver. Regjeringen bør ikke minst være en del­
taker i dette, og ikke en motspiller der man ensidig sier at
bare vi får stramme nok budsjett, så går nok dette bra.
Kjære venner -- det gjør det altså ikke. Staten må være
aktiv for å få hender i arbeid og for å få løst store, viktige
samfunnsproblem. Vi har store utfordringer foran oss.
Den andre viktige prioriteringen SV har i forbindelse
med dette reviderte budsjettet, er kampen for kommune­
økonomien. Jeg må si at jeg er veldig skuffet over at vi
ikke lyktes i å komme i mål. Særlig er jeg skuffet fordi
den paradoksale situasjonen oppstod at Fremskrittspar­
tiet av alle, som jo bestandig har vært de som har kuttet
mest i kommuneøkonomien, for en gangs skyld traff rett.
De har bevilget litt ekstra penger, litt mindre enn SV rik­
tignok, men de har bevilget -- og så opplever vi det para­
doksale at det var Arbeiderpartiet som ikke ville være
med på dette!
Det er selvfølgelig ikke riktig som representanten Sol­
berg sier, at SV har penger til alt. Vi har et budsjett som
er strammere enn Regjeringens, men det er nok litt tilfel­
dig. Poenget er at vi selvfølgelig har dekt inn hver krone
vi har. Vi har prioritert kommunene, og vi er overrasket
over at det ikke var flertal for dette, simpelthen fordi Ar­
beiderpartiets lokalpolitikere, Arbeiderpartiets velgere
ute i de norske kommuner, jo må se hvor smalhans det er.
Kommunene sier nå opp folk -- ikke fordi det ikke er
bruk for disse hendene, men fordi de ikke har økonomi til
å lønne de ansatte.
Denne pessimismen som også rår i våre kommuner, er
en del av det vi må være med og slåss mot. Vi må prøve å
skape optimisme. Nedgangstidene i norske kommuner
forsterker denne negative tendensen som vårt samfunn
dessverre er inne i, akkurat i disse dager.
Vårt mål -- og det utfordrer vi også stortingsflertallet
på -- er at dette må vi også gjøre noe med. Kommuneøko­
nomiproposisjonen er et tegn i riktig retning, det er vi
glad for, men det er et halvt år framover til denne skal
begynne å virke. Det betyr at mange kommuneansatte
kommer også til å miste jobben, og mange oppgaver
kommer ikke til å bli utført i det neste halvåret.
Det tredje hovedmålet vårt var å få gjort om disse fire
omkampene som Regjeringen har lagt opp til. Barnehage­
forliket er en bit av dette, som vi er veldig stolt over er
brakt i land. Jeg skal ikke bruke mer tid på det nå. Pen­
sjonistene har fått det Stortinget faktisk bad om. Dette er
dekt inn krone for krone, som hr. Sanner og andre har
sagt at vi ikke har gjort -- det har vi selvfølgelig gjort. Vi
er glad for dette, vi er også glad for at nettolønnsordnin­
gen blir videreført, som SV var med på i et forlik. Og vi
er glad for at barnefamiliene får pengene gjennom en
bedret bostøtteordning, som SV var med på. Vi er ikke
glad for dette bare fordi vi nå har fått disse vedtak som vi
er glade for, men først og fremst fordi dette også bidrar
til politikkens anseelse. Disse stadige endeløse omkam­

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3560
per fra Regjeringen og stortingsflertallet bidrar til å svek­
ke politikkens omdømme, politikkens anseelse og denne
sals generelle tillit. Jeg mener i fullt alvor at det burde
Regjeringen tenkt nøye på når den gang etter gang utford­
rer og provoserer stortingsflertallet. For det er altså folk i
denne salen som skal bestemme -- ikke Regjeringen.
Dette reviderte budsjettet har altså kommet et stykke
på vei når det gjelder enkelte ting. Vi hadde gjerne sett at
vi kom mye lenger. Det vil vi komme tilbake til i framti­
dige budsjett.
Jeg tar da opp de forslag, som er inntatt i innstillingen,
der SV er medforslagsstiller, og jeg vil komme tilbake til
noen endringer av forslagene i løpet av debatten.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Representanten Øystein Djupedal har
tatt de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Asmund Kristoffersen (A): En mer aktiv stat, sier
representanten Djupedal -- og jeg er enig i hans resonne­
ment omkring dette. Behovet for å slå ring om arbeids­
plasser som er i fare, er nå åpenbart. Statens aktive delta­
kelse har vært, og bør være, et viktig virkemiddel og et
redskap mot nedleggelse av arbeidsplasser.
Arbeiderpartiet har fremmet en rekke tiltak som bør
aktivisere en passiv regjering på dette området, og jeg vi­
ser til Hill­Marta Solbergs innlegg og hennes dokumen­
tasjon på dette.
Det er derfor med forskrekkelse jeg ser at SV har gitt
Regjeringen all nødvendig hjelp til å privatisere en rekke
bedrifter som staten eier gjennom SND Invest. Dermed
svekkes det statlige eierskapet i norsk næringsliv.
Er representanten Djupedal fornøyd med en avviklig
av statlige arbeidsplasser?
Øystein Djupedal (SV): Nå tror jeg at representanten
Kristoffersen ikke riktig vet hva SND Invest er. Det er
ikke statlige arbeidsplasser, men det er staten som gjen­
nom SND bidrar til egenkapital i enkelte virksomheter.
SND Invest ligger utenfor det vi mener er SNDs og
statens viktigste oppgave. Og vi har nå fått flertall for ca.
200 mill. kr mer til SND gjennom dette budsjettet. Vi har
også fått en halv milliard gjennom virkemiddelproposi­
sjonen til dette store «Ryan­fondet», altså distriktsfondet,
som skal bidra til arbeidsplasser i næringsfattige områder
-- en betydelig seier for offentlig virkemiddelapparat, og
ikke minst en betydelig seier for næringsfattige utkant­
kommuner.
SND Invest har vært en rent vanlig kommersiell aktør,
som vi mener at det private bank­ og finansmarked i all
hovedsak bør ta seg av. Disse bedriftene ligger i all ho­
vedsak i Oslo og Østlandsområdet -- sikkert god kapital
for dem som har disse bedriftene, men vi har ment at det
offentlige virkemiddelapparatet mer bør målrettes mot
områder der det trengs mest.
Det som ligger i virkemiddelproposisjonen, som er
vedtatt her i Stortinget for få dager siden, er en betydelig
styrking og forbedring av det offentlige virkemiddelap­
paratet, der saksordføreren, Ryan, har gjort en forbilled­
lig jobb til gagn for norsk næringsliv. Det er vi svært
stolte av.
Gjermund Hagesæter (FrP): SVs retorikk er som
kjent at det er dei rikaste som skal bli flådde økonomisk
dersom SV får gjennomslag for prioriteringane sine og
for politikken sin.
Men SVs forslag i revidert budsjett viser at det ikkje
berre er dei såkalla rike som vil tape med SVs politikk.
SV går m.a. inn for å auke rettsgebyret frå 700 til 740 kr,
dvs. ein auke på ca. 6 pst. Dette vil føre til at det blir dyr­
are å bringe gjeldssaker inn for forliksråda. Det vil gi
dyrare pass og også ha ein del andre negative konsekven­
sar, som det vil ta for lang tid å ramse opp.
Meiner representanten Øystein Djupedal verkeleg at
auken av rettsgebyret er ei rett og god prioritering?
Øystein Djupedal (SV): En av vårt samfunns største
utfordringer er å slåss mot økte økonomiske forskjeller.
Med den regjeringen som vi nå har, ser vi dessverre at de
økonomiske forskjellene øker. Skatte­ og fordelingspoli­
tikken som det legges opp til, bidrar til at tallet på dem
som har mye, øker.
I revidert budsjett har vi ikke tatt omkamp på alle de
skatteforslag vi mener Regjeringen har tatt. Men ett har
vi tatt, og det er forslaget om skatt på aksjeutbytte, som
er den enkeltskatteordning som bidrar til størst forskjells­
utvikling i Norge. Dette er et viktig forslag -- som SV
dessverre ikke har fått støtte for. Jeg regner med at Ar­
beiderpartiet kanskje støtter oss i neste runde. Dette er en
viktig måte å sørge for at vi får kapital inn til staten på,
som også kan brukes mer målbevisst for å utligne for­
skjellen.
Rettsgebyret, som representanten Hagesæter tar opp,
er en relativt liten sak, la meg bare si det. Det dreier seg
om 40 kr mer for passet, så vidt jeg husker i farten. Det
er klart at dette er også en viktig bit for SV som kan bidra
til at vi får penger inn i vårt alternative budsjett, slik at vi
kan bruke dem på andre viktige områder.
Men kampen mot økonomiske forskjeller, som Hage­
sæter er opptatt av -- eller som han later som han er opp­
tatt av -- er for SV en hovedsak.
Dagrun Eriksen (KrF): Da Kristelig Folkeparti gikk
inn i regjering med Høyre, var det mange som var eng­
stelige -- deriblant jeg -- for hvordan det skulle gå med bi­
standsinnsatsen vår. Men som alle har registrert, har den­
ne regjeringen hatt den høyeste innsatsen noensinne på
dette området.
Den største globale utfordringen vi har, er å utjevne
forskjeller mellom land. SV har normalt vært en medspil­
ler for Kristelig Folkeparti i dette arbeidet. Derfor er jeg
sjokkert over å registrere at SV nå sammen med Frem­
skrittspartiet og Arbeiderpartiet -- jeg er her ikke så for­
undret over disse to, men over SV -- går med på å flytte

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3561
bistandsmidler fra Afrika, Sør­Asia og Mellom­Amerika
til Balkan. Balkan har helt klart utfordringer, men å ta fra
de deler av verden som er fattigst, synes jeg er ille. Dess­
uten er mye av dette penger som er bundet opp i avtaler,
og vi risikerer å måtte gå tilbake på forventninger om til­
sagn.
Er dette en ny linje fra SV? Kommer vi til å se at SV i
sin iver etter å være høyt oppe på galluper, har glemt sitt
hjerte? Vil SV i løpet av dagen reversere dette?
Øystein Djupedal (SV): Ja, ja -- det er jo lov å prøve
seg, selvfølgelig. Og det er jo et hyggelig forsøk.
Vi er glad for -- la meg bare si det med en gang -- at
det eneste synlige tegn på at Kristelig Folkeparti sitter i
regjering, er at Regjeringen ikke har kuttet i bistand. Vi
har vært en varm forsvarer av den delen av Regjeringens
politikk som går på bistand, og den skal Kristelig Folke­
parti ha honnør for. Jeg er helt overbevist om at hadde
statsråd Per­Kristian Foss og hans kumpaner fått det som
de ville, hadde man fått betydelige kutt i bistandsbudsjet­
tene. Så det skal jeg altså gi honnør for.
Den endringen som er foretatt i revidert budsjett som
går på å berge Balkan, er relativt liten. Vi har sammen
med andre partier funnet en måte å gjøre dette på, nemlig
gå tilbake på et kutt som Regjeringen hadde foreslått.
Disse pengene var viktige, og vi mener at satsingen på
Balkan er viktig. Derfor har vi gått mot Regjeringen og
funnet inndekning for dette på en måte som er skånsom,
fornuftig og ansvarlig.
Men jeg vil gjerne utfordre Dagrun Eriksen tilbake,
for det skal stå mange nye, store slag. Jeg la merke til at
en representant fra Kristelig Folkeparti i gårsdagens Aften­
posten sa at opposisjonen stjeler Regjeringens penger
med hensyn til prioriteringer. Hvis man kan fortsette å
prioritere bistand, lover vi å gi støtte til det. Men da må
Regjeringen slutte å tro at Stortinget stjeler penger
-- Stortinget bevilger penger.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Å vera arbeidsledig er
ein vond situasjon. Arbeidsløyse dreier seg om langt
meir enn tap av inntekt, sjølv om det åleine er vanskeleg
nok.
Difor er kampen mot arbeidsløyse ei av dei viktigaste
oppgåvene for storting og regjering nett no. Av den
grunn er me i Kristeleg Folkeparti glade for at Regjerin­
gas faste og konsekvente haldning for eit stramt finans­
politisk opplegg har medverka til lågare rente og til at
krona har svekt seg kraftig, noko som er svært positivt
for dei som arbeider i den eksportretta delen av nærings­
livet vårt. Dei fleste fagfolka meiner at det er god grunn
til å venta at presset på renta og på krona vil minka endå
meir.
Politisk kan det ha ei kostnadsside å føra ein konse­
kvent og ansvarleg økonomisk politikk. Det trengst ikkje
lange studeringa av galluptala frå den seinare tida for å
sjå det. Men me misser ikkje motet av den grunn! Som
eg nett sa, ser me allereie positive følgjer av denne poli­
tikken, og ved å unngå populistiske endringar vil dei po­
sitive følgjene verta fleire. Me registrerer at optimismen
er på veg tilbake både i næringslivet og i dei fagmiljøa
som er særleg opptekne av økonomisk politikk.
Regjeringas forslag til revidert nasjonalbudsjett 2003
var i høg grad prega av intensjonen om å sikra og skapa
arbeidsplassar. Dette kom m.a. til uttrykk gjennom av­
setjing til fire nye regionale såkornfond, administrert av
SND, med 100 mill. kr til kvar, pluss eit tapsfond på
100 mill. kr, og avsetjing av ytterlegare 1 milliard kr til
den gunstige låneordninga for skulebygg i kommunane.
Prosessen i komiteen har i høg grad vore prega av at
dei ulike partia tek kampen mot arbeidsløysa på alvor,
sjølv om det politisk kan vera usemje om kva som er dei
beste grepa i denne kampen.
I denne samanhengen vil eg trekkja fram det inntekts­
politiske samarbeidet. For ved sida av ein stram budsjett­
politikk har det vore nødvendig å få redusert den sterke
lønsveksten. Her har eit godt og forpliktande samarbeid
mellom Regjeringa og partane i arbeidslivet gjeve resul­
tat.
Regjeringspartia er med på å auka fondskapitalen til
forsking og nyskaping med 1 milliard kr, dei er med på å
auka løyvingane til internasjonal marknadsføring av reise­
livet med 10 mill. kr og å auka løyvinga til rassikring
med 50 mill. kr.
Utover dette må eg trekkja fram at ein samrøystes ko­
mite går inn for at det skal byggjast fleire ferjer. I kombi­
nasjon med dispensasjonsordninga når det gjeld permit­
teringsreglane for spesielt utsette bransjar er dette svært
godt nytt for dei som arbeider i verftsindustrien langs
kysten. Bygging av nye ferjer som oppfyller bestemte ut­
sleppskrav, er òg god miljøpolitikk, i tillegg til at det
gjev moglegheit for teknologisk kompetanseheving ved
at norsk næringsliv aktivt kan vera med på å utvikla neste
generasjon i ferjeflåten -- ferjer med framdriftsmaskineri
som fører med seg ein kraftig reduksjon i utslepp av kli­
magassar.
Dispensasjonsordninga for permitteringsreglane,
som eg nemnde tidlegare, vil òg gjera det lettare å ta
vare på høgkompetansen i utsette bransjar som har rela­
tivt store svingingar i sysselsetjinga på grunn av at ordre­
tilgangen kan variera. Ei slik dispensasjonsordning er i
tråd med ønsket frå næringslivet sjølv, og det er eit grep
som lettar rammevilkåra for det næringslivet som skal
skapa grunnlag for ytterlegare vekst og utvikling i lan­
det vårt.
Eg må få nemna ei anna sak som me i Kristeleg Folke­
parti er svært nøgde med. Det gjeld auken i avgifta på
rusbrus. Det er no eit klårt fleirtal i komiteen for å auka
avgifta på dette alkoholproduktet. Alkoholpolitisk er det­
te eigentleg ein konsekvens av den bekymringa som kom
til uttrykk i dei fleste partia, då pålegget om å gjera rus­
brus til nærast eit daglegvareprodukt måtte gjennom­
førast frå nyttår.
Revidert nasjonalbudsjett 2003 er ikkje behandling av
eit nytt budsjett. Det er revisjon og justering av eit bud­
sjett, med ein politikk som har vist seg å vera eit langsik­
tig og godt verkemiddel i kampen mot arbeidsløysa, og

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3562
for å sikra og skapa arbeidsplassar. Også prosessen i fi­
nanskomiteen har understreka dette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A): Det var med undring jeg hørte
innlegget til representanten Sørfonn. Han tilhører et av
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti, og han var glad
for den faste og konsekvente holdningen Regjeringen
hadde hatt, spesielt i arbeidsmarkeds­ og sysselsettings­
spørsmål.
Da må jeg spørre Sørfonn: Var han så veldig glad for
Regjeringens faste holdning når det gjaldt nettolønnsord­
ningen for sjøfolk, når det gjaldt tiltak for å bygge flere
ferjer i Norge for å øke sysselsettingen, når det gjaldt å
gjøre permitteringsloven mer human overfor de arbeids­
ledige? Dette var jo ikke Regjeringens politikk. Det var
heller ikke Kristelig Folkepartis politikk. Men når jeg le­
ser Bergens Tidende og andre aviser, fremstår det som
om det er Kristelig Folkepartis politikk. En måtte for­
handle seg fram i finanskomiteen for å få flertall for disse
forslagene. Motvillig gikk de med på det til slutt, for op­
posisjonen stod på sine tiltak. Dette kaller jeg mildest talt
totalt villedende. Jeg føler at jeg måtte rette opp dette.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Først vil eg seia at det
er hyggeleg å høyra at òg representanten Nordtun les
Vestlandets store avis, Bergens Tidende. Eg trur det kan
gje han gode og nyttige innspel og god informasjon som
han heilt sikkert kan ha nytte av i arbeidet vidare.
Når det så gjeld Regjeringas faste og konsekvente
økonomiske politikk, er me glad for den, og den er
heilt nødvendig for å motarbeida arbeidsløysa, som me
opplever som ein trussel. Arbeidsløysa kjem av ein
kombinasjon av mange ting. Det har samanheng med
det som skjer ute, med ein nedgang i internasjonal øko­
nomi, det har samanheng med det høge rentenivået me
har hatt i Noreg, med den sterke kronekursen og den
høge lønsveksten me har hatt. Det er fleire faktorar
som har verka saman. Regjeringa har konsekvent stått
på for å gjera noko med dei faktorane som me kan gje­
ra noko med.
Når med då i tillegg, i lag med andre gode krefter, har
fått til endringar i permitteringsreglane og bygging av
fleire ferjer, synest me at dette er ein vinn­vinn­situasjon
som det på ein slik dag må vera lov til å glede seg over.
Per Erik Monsen (FrP): Jeg har alltid oppfattet det
slik at Kristelig Folkeparti har ønsket å profilere seg som
familie­ og omsorgspartiet. De har ofte gitt uttrykk for et
spesielt ansvar for de svakeste i samfunnet. Det var der­
for med forundring jeg så at Regjeringen i revidert bud­
sjett foreslår å øke egenandelene på en rekke områder in­
nenfor helsevesenet.
Mener Kristelig Folkeparti at presset i norsk økonomi
i dag er så sterkt at det er tvingende nødvendig å øke
skatten på sykdom med 75 mill. kr? Er Kristelig Folke­
parti komfortable med at de syke skal skaffe inndekning
og ta ansvar for stramheten i budsjettet?
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Det er godt å registrera
at òg representanten Monsen har fått med seg Kristeleg
Folkepartis slagord. Familie og omsorg er nemleg veldig
viktig for oss, og det er det me vil lyfta fram meir enn
noko anna.
Så stiller han spørsmål om eigendelar. Då kan det vera
greitt med ei lita avklaring. Det som ligg i forslaget til re­
vidert budsjett, er resultatet av det som er framforhandla i
legeoppgjeret. I tillegg vil eg minna om at eigendelstaket
ikkje er auka. Dette vil difor ikkje få konsekvensar for
dei som allereie er i taket. Det vil gjera at nokre fleire vil
koma i taket på eit tidlegare tidspunkt, men eigendels­
taket ligg der. Å framstilla dette som ein veldig nedtur, er
ei heilt feil framstilling.
Heidi Sørensen (SV): Jeg er glad for at innstillingen
viser at Regjeringen ikke har flertall for sitt forslag til
omlegging av elavgiften fra 1. januar 2004. Det er jeg
meget glad for, for det er et ualminnelig dårlig forslag.
Det svekker kraftbalansen med ca. 3 TWh, noe som fak­
tisk tilsvarer seks utbygginger i Sauda. Det koster
2 milliarder kr. Men verre er det at det slår beina under
den miljøvennlige varmebransjen vi trenger for at folk
skal bli mindre avhengig av strøm til oppvarming.
Vi opplevde kjempehøye strømpriser i vinter. Den
langsiktige, miljøvennlige løsningen på det er at vi byg­
ger ut mer vannbåren varme. Forslaget til omlegging av
elavgiften vil være det mest effektive tiltaket for å sørge
for at den utviklingen ikke skjer.
Jeg har lyst til å spørre representanten Sørfonn om det
er slik at han kan love at Regjeringen i statsbudsjettet
ikke vil legge fram en slik ordning som vil slå beina un­
der den bransjen vi så sårt trenger.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg er litt usikker på kva
del av elavgifta representanten Sørensen tenkte på, om
det er elavgifta for industrien, som ein har fått eit pålegg
frå ESA om å leggja om. Når det gjeld den biten, som eg
skjønar det dreiar seg om, er det eit faktum som me må
halda oss til, at me har eit ESA­pålegg som gjer at me er
nøydde til å gjera noko med denne avgifta. Det er gjeve
ein omtale i revidert budsjett der det er sagt at det er ulike
måtar å gjera dette på. Men det er ikkje trekt nokon kon­
klusjon med omsyn til kva slags alternativ ein vil falla
ned på. Den delen av diskusjonen vil me få i tida som
ligg framfor oss, fram til me må ha ei avklaring i dette
spørsmålet. Me har ikkje trekt nokon konklusjon, men
dette vert ein debatt som kjem til å gå i tida framover, og
der Regjeringa er veldig oppteken av å finna ei løysing
som kan tena industrien sine interesser, men som òg er i
samsvar med det som kan godkjennast av ESA.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Arne Braut (Sp) (ordfører for sak nr. 4): Med mitt et­
ternavn er det kanskje ikke så unaturlig å åpne med et
Garborg­sitat, for anledningen attpåtil på dansk­norsk:
«Sandheden, Sandheden -- om den saa skal føre til Helve­
de!». En kan spinne litt rundt denne oppfordringen.

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3563
For det første er vel sannheten den at et flertall for
Senterpartiets budsjettopplegg ville ha ført norsk økono­
mi i en helt annen retning enn det jeg antydet i Garborg­
sitatet. Spesielt har vi aktivt støttet målrettede tiltak for å
motvirke den negative utviklingen på arbeidsmarkedet.
Det viktigste tiltaket er 1 milliard kr til samferdselssekto­
ren, med økte investeringer i veibygging, vedlikehold og
rassikring. En annen hjørnestein i vårt opplegg er en om­
fattende satsing på regional utvikling generelt og kom­
munene spesielt i størrelsesordenen 1,5 milliarder kr. For
det tredje går Senterpartiet inn for å bruke mer penger på
næringsrettet forskning og utvikling. Blant annet har vi
gått inn for å øke Fondet for forskning og nyskaping med
2 milliarder kr, mens vi i tillegg lanserer spesielle tiltaks­
pakker for møbel­ og verftsindustrien. Vi foreslår også
økt satsing på markedsføring av norsk reiseliv. Vi vil i
tillegg ha en økt satsning på helse­ og sosialområdet.
Den røde tråden er lett å se og kan oppsummeres slik:
Senterpartiet mener vi verken har tid eller råd til å satse
ensidig på at pengepolitikken, dvs. rentenedgang, skal
trekke norsk økonomi ut av uføret. Finanspolitiske grep i
form av økt offentlig konsum og investeringer må tas,
ikke minst for å løse de akutte problemene som har opp­
stått etter at veksten i norsk økonomi sist høst avtok mo­
mentant og dramatisk. Det er heller ikke snakk om å åpne
for en uansvarlig flodbølge av økte offentlige utgifter,
men gjennomtenkte tiltak som svarer til de utfordringene
vi på kort sikt står overfor. Det hører også med til histori­
en at det i fagmiljøene synes å være en større enighet om
at nettopp finanspolitiske grep må tas.
Regjeringspartiene uttaler seg enkelt ganger som om
sammenhengen mellom såkalte stramme budsjetter og
rentefastsettelse i regi av Norges Bank balanserer på en
knivsegg, og at en svekking av balansen -- for igjen å si
det med Garborg -- raskt kan «føre til Helvede» hen.
Senterpartiet mener dette er en sannhet med til dels store
modifikasjoner. Sammenhengen mellom svekket bud­
sjettbalanse og renteoppgang er relativt ukontroversiell.
For eksempel ble underskuddet på statsbudsjettet i fjor
høst 10 milliarder kr større enn budsjettert, uten at det
umuliggjorde politikkskifte i Norges Bank på tampen av
året. Med andre ord: Vi har sannsynligvis en større grad
av finanspolitisk handlefrihet enn det regjeringspartiene
hevdet, og den økonomiske situasjonen krever at de poli­
tiske partiene må enes om å bruke den.
Mye av debatten rundt revidert har fokusert på de om­
kampene Regjeringen har valgt å spille med Stortinget,
jf. nettolønn for sjøfolk og pensjoner. Karl Marx uttalte
som kjent at historien først gjentar seg som tragedie, der­
nest som komedie. Omkampene i Stortinget har derimot
primært vært tragiske, mest fordi de sannsynligvis både
har tatt plass og tid som i stedet burde ha vært brukt på å
utforme et budsjett mer for sin tid. Vi får se om Marx har
rett, og at komikken inntrer for fullt med nye omkamper
til høsten.
Regjeringen mener visstnok at flere av de forslag som
i dag får flertall, er i tråd med Sem­erklæringen. Det kan
så være, men atter en gang: Sannheten er at mange av
disse forslagene ikke ble foreslått av Regjeringen selv.
Når alt kommer til alt, slik som nå, er det stortingsregje­
reriet som gjør at Regjeringen realiserer det den selv me­
ner er egne mål. For regjeringspartiene må det kanskje
mest føles som fullbyrdelse av et innbilt svangerskap.
Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Senterpartiet
har fremmet i innstillingen.
Presidenten: Representanten Arne Braut har tatt opp
de forslagene han refererte til.
May Britt Vihovde (V): Jobb nr. ein er etter Venstre
sitt syn å få ned veksten i talet på arbeidsledige og skapa
nye, framtidsretta arbeidsplassar.
Venstre er fornøgd med at Regjeringa har fått igjen­
nom eit revidert budsjett i Stortinget der både stramheit
og Regjeringa sine prioriteringar er sikra. Målet med
statsbudsjettet for 2003 og revideringa av dette er først
og fremst å gi eit viktig bidrag til arbeidslivet i kampen
mot den aukande arbeidsløysa. Dette gjer vi først og
fremst gjennom å sikra at budsjettet blir revidert innanfor
ansvarlege rammer, slik at ytterlegare rentereduksjon og
ein svakare kronekurs blir resultatet.
Det kan alltid vera freistande å bruka meir pengar på
ei rekkje gode formål, men kostnaden i form av auka ren­
te og tap av arbeidsplassar er etter Venstre sitt syn ein
altfor høg pris å betala.
Inga innstramming verkar meir usosialt enn høg rente,
som rammar både privatpersonar, kommunar, næringsli­
vet og ikkje minst unge som skal etablera seg for første
gong. Eit stramt budsjett er òg det viktigaste tiltaket for å
sikra arbeidsplassane og eit sterkt og konkurransedyktig
næringsliv i heile Noreg. Venstre er difor glad for å kun­
na konstatera at Regjeringa sin politikk fungerer. Etter at
statsbudsjettet for 2003 blei vedteke, har renta gått ned
fire gonger, frå 7 pst. til 5 pst. Etter at krona nådde ein
topp i byrjinga av året, er ho no svekt med meir enn
7 pst.
I kampen mot den aukande arbeidsløysa må vi òg ta
andre verkemiddel i bruk. For Venstre har det vore sær­
leg viktig å fokusera på å skapa nye arbeidsplassar.
Venstre vil gi rom for mennesket sine skapande evner,
slik at det blir like naturleg å skapa sin eigen arbeids­
plass som å finna ein plass innanfor det etablerte ar­
beidslivet.
Det reviderte budsjettet for 2003 er eit krafttak for ny­
skaping, gründerar og småbedrifter -- eit krafttak som vil
bidra til å skapa nye arbeidsplassar over heile landet. Ei
storstilt satsing på såkornfond vil bidra til å styrkja til­
gangen på såkornkapital nettopp i den tidlege fasen av
utviklinga av bedrifta. Ei storstilt satsing på forsking
gjennom auka løyvingar til m.a. Forskingsfondet og skatte­
FUNN­ordninga vil gi ei betydeleg forbetring av ramme­
vilkåra for kunnskapsbedrifter og stimulera næringsretta
forsking. Dette, saman med andre tiltak, vil òg vera vikti­
ge bidrag for å skapa nye arbeidsplassar over heile lan­
det.
«Disse medlemmer er meget godt innforstått med at
man skal være forsiktig med å love penger til alle gode
formål.»

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
Trykt 14/7 2003
2003
3564
Dette sitatet -- tru det eller ei -- er henta frå Framstegs­
partiet sine merknader i innstillinga frå finanskomiteen.
Framstegspartiet, som subsidiært har støtta budsjettet vi
reviderer, men som brukar milliardar utan inndekning,
og som i tillegg vil signalisera titals nye milliardar til
bruk i 2004, påplussingar som slett ikkje tryggjer ar­
beidsplassar i vår konkurranseutsette industri, snarare
tvert imot.
Venstre er saman med dei andre regjeringspartia svært
godt nøgd med at vi gjennom finanskomiteen sitt arbeid
har klart å finna fleirtal for inndekning av kvar einaste
krone i den utvida ramma i trygdeoppgjeret og barneha­
geforliket. Vi er òg glade for at enkelte av opposisjons­
partia opptredde så ansvarleg som ein må kunna forventa
av ansvarlege opposisjonsparti.
I går behandla vi kommuneproposisjonen for 2004 i
denne salen. For Venstre har arbeidet for auka lokalt
sjølvstyre og mindre statleg detaljering vore ei hovudsak
denne våren. Det vil det òg vera i tida framover, men eg
ser ut frå merknadene og debatten i går at Venstre har ein
jobb å gjera.
Arbeidsplassar som gir tryggleik for den einskilde,
samt skatteinntekter til kommunane, vil saman med låg­
are rente gi meir ressursar til kommunane. Vi registrerer
at Arbeidarpartiet i revidering av budsjettet for 2004 pri­
oriterer kampen mot arbeidsløysa først, men til neste år
lovar Arbeidarpartiet over 3 milliardar kr meir til kom­
munane, meir til pensjonistane og igangsetjing av mange
nye offentlege bygg, og ut frå merknader vil ein også
oppfylla avtalen om forsvarsinvesteringar. Det er skapt
store forventingar til Arbeidarpartiet, og det skal bli
spennande å sjå gjennomføringa.
Venstre er godt fornøgd med eigen innsats både i re­
gjering og på Stortinget denne våren. Regjeringa sin poli­
tikk verkar i kampen mot den aukande arbeidsløysa. Det
fekk vi seinast erfara då vi høyrde SSBs anslag for norsk
økonomi, som blei lagt fram i går. Der konstaterer SSB
at biletet av arbeidsmarknaden no er noko sterkare enn
det var i førre periode.
Satsing på den ufødde bedrift, på kunnskap, på forsk­
ing og på nyskaping gjer at vi klarer å skapa nye arbeids­
plassar som gir inntekter til å vidareutvikla framtida vår.
Saman med ein stram finanspolitikk meiner Venstre at
den jobben Regjeringa gjer, gir gode resultat.
Til slutt: Regjeringspartia vil støtta forslag nr. 109, frå
Arbeidarpartiet, om å gi Regjeringa fullmakt til å setja i
gang tiltak for nordsjødykkarane mens vi ventar på at
denne saka blir behandla her.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A): Representanten Vihovde er
nøgd med Venstres eigen innsats. Men det må antakeleg
vere ein god del smertefulle ting som Venstre, som har
prøvd å profilere seg på miljøvennleg energibruk, må
vere med på i denne regjeringa. Eg viser m.a. til kuttet på
Enova på 20 mill. kr.
Representanten Vihovde fokuserte på kampen mot ar­
beidsløyse. Eg er einig i det som har vore sagt her tidleg­
are, at ein ikkje kan grave eller byggje seg ut av arbeids­
løysa, men det finst ledig kapasitet, og derfor har stor­
tingsfleirtalet no greidd å få forsert ein del byggjepro­
sjekt, bl.a. høgskuleprosjekt, og skapt eit fleirtal for det.
Men eg vil utfordre Vihovde på eit anna område, for
det finst ein del slike kurante prosjekt som Statsbygg har
ei fullmakt til å kunne gjennomføre. Eg veit om ein del
høgskular som står klare til å setje spaden i jorda, finansi­
ert gjennom leieinntekter, men på grunn av dei stramme
rammene som Statsbygg no har, kjem dei ikkje i gang.
Det har Arbeidarpartiet og SV peikt på. Eg håpar at Vi­
hovde som representant for regjeringspartia kan følgje
dette opp i budsjettet.
May Britt Vihovde (V): Lat meg starta med kuttet i
Enova. Ja, det er eit lite kutt der, men samtidig har denne
regjeringa satsa mykje på fornybar energi, og ein har òg
lagt inn 225 mill. kr. til varmepumper.
Så til byggsektoren. Det er mange gode prosjekt på
gang, og Arbeidarpartiet har fått fleirtal for igangsetjing
og prosjektering av mange av dei. Venstre kunne godt ha
tenkt seg fleire av dei, for det er eit etterslep innan ved­
likehald av offentlege bygg. Men når ein skal priorietera
og halda eit stramt budsjett, har ein kutta her.
Eg kunne kanskje utfordra Arbeidarpartiet tilbake.
Når dei no sikrar fleirtal for oppstart av mange nye bygg,
samtidig som dei òg vil styrkja kommuneøkonomien,
sikra seg mot arbeidsløysa, sikra forsvarsinvesteringar og
pensjonistane, korleis skal dei klara den prioriteringa når
vi skal diskutera budsjettet for 2004?
Som eg sa, det er mange gode tiltak ein kunne ha tenkt
seg å ha støtta, men det viktigaste er å sikra norske ar­
beidsplassar.
Gjermund Hagesæter (FrP): Representanten Vi­
hovde opplyste at jobb nr. ein for Regjeringa er å få ned
arbeidsløysa. Eg kunne tenkt meg eit svar frå represen­
tanten Vihovde på om ho tykkjer at Regjeringa har lyk­
kast på dette området, når vi ser utviklinga så langt i år.
Når arbeidsløysa er jobb nummer éin, kunne det også
ha vore interessant å få vite kva som er jobb nummer to,
jobb nummer tre osb. for Regjeringa, og høyre litt om
korleis utviklinga og status er på desse områda.
May Britt Vihovde (V): Eg tykkjer Regjeringa har
lykkast på dette området. Det viser òg SSBs konjunktur­
rapport, at det godt kan henda at dette snur. Det viser at
det å levera eit stramt budsjett, å levera eit stramt revidert
nasjonalbudsjett, fungerer. Når renta går ned medan
kronekursen blir svekt, vil næringslivet i den delen av
landet som både representanten Hagesæter og eg bur i,
kanskje få betre vilkår og treng kanskje ikkje kutta i ar­
beidsstokken.
Teknologibedriftenes Landsforening har uttalt at viss
euroen blir svekt, det trudde ein ikkje, men viss han kom
seg ned mot åttetalet, hadde ein lykkast i å snu dette. Det
har faktisk skjedd.
Denne regjeringa leverer, dette lykkast. Det er faktisk
jobb nummer éin å skaffa fleire folk jobb. Klarar vi ikkje

Forhandlinger i Stortinget nr. 237
20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
S 2002--2003
2003 3565
(Vihovde)
det, svekkjer vi velferda. Vi reduserer inntektene til sta­
ten som vi må bruka for å finansiera dei velferdsordning­
ane som vi må ha.
Geir­Ketil Hansen (SV): Det seiler daglig russiske
oljetankere med råolje langs kysten av Nord­Norge. Den­
ne trafikken er mye, mye større enn vi hadde forutsett, og
den er økende. Kystdirektøren har sågar sagt at Norge er
tatt på senga. Standarden på mange av disse oljetankerne
er av en slik art at faren for en oljekatastrofe er overhen­
gende. Behovet for å få på plass tilfredsstillende kystbe­
redskap raskt er høyst påkrevet.
I revidert nasjonalbudsjett har Regjeringen kun orien­
tert om tiltak man skal vurdere å komme tilbake til i bud­
sjettet for 2004. Det er ikke foreslått bevilgninger til kon­
krete tiltak. Det største behovet er å få på plass god nok
slepebåtkapasitet. SV har foreslått at det bevilges
40 mill. kr. til å styrke denne kapasiteten, slik at den kan
være på plass før vinterstormene setter inn og faren for
havari øker. Det vil ikke Regjeringen og Venstre være
med på.
Mitt spørsmål til May Britt Vihovde er om hun er for­
nøyd med at vi ikke får på plass den nødvendige olje­
vernberedskapen langs kysten av Nord­Norge før langt
ut i 2004.
May Britt Vihovde (V): Det står i stortingsproposi­
sjonen at når det gjeld slepebåtkapasiteten, vil Regjerin­
ga koma tilbake til dette spørsmålet i 2004, og at ein har
sett i gang ordningar som vil fungera, som er godkjende,
inntil ein kjem tilbake til det totale.
Eg har òg registrert at Regjeringa faktisk prioriterer
det viktigaste tiltaket som kom i Finnmark, nemleg Tra­
fikksentralen. Ein har omprioritert midlar for å prosjekte­
ra dette. Det er ei av dei viktigaste brikkene som skal til
langs Finnmarkskysten for å sikra beredskapen.
Eg håpar at Regjeringa, som ein har uttala, får til eit
tettare samarbeid mellom dei ulike aktørane som driv
innan beredskap langs kysten vår, og at dei vil forsera
dette arbeidet.
Eg er totalt sett nøgd med den jobben Regjeringa gjer
med dette, sjølv om ein alltid kunne ha tenkt seg at det
gjekk fortare. Men ein tek dei grepa som ein finn nød­
vendige, og kanskje først og fremst Trafikksentralen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Steinar Bastesen (Kp): Den siste replikken fra Geir­
Ketil Hansen burde ha vært rettet til meg, for jeg vet
mest om det. Jeg er den som har snakket mest om det.
May Britt Vihovde har ikke peiling på det som skjer, at
man flytter skipstrafikken innenfor tolvmilsgrensen. I
dag går den stort sett utenfor tolvmilsgrensen. Men la nå
det være.
Det jeg skulle si, er at Kystpartiet mener det er rom
for å bruke mer penger enn det den vedtatte rammen til­
later. Men pengebruken må målrettes mot nødvendige
tiltak for å sikre et variert, verdiskapende arbeidsliv som
fundament for velferdsstaten. Vi har i flere år kjørt med
både stramme budsjetter og høye renter. Til tross for at
det gjennom lang tid har vært klart at dette betyr at ar­
beidsplasser forsvinner ut av landet, og at næringslivet
mister konkurransekraft, har Regjeringen truet med rente­
spøkelset hver gang noen har fremmet konstruktive for­
slag som skulle sikre arbeidsplassene i dette landet. Først
nå, når et par hundre arbeidsplasser forsvinner hver dag,
har Regjeringen funnet det for godt å sørge for et inn­
tektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet. Sam­
tidig har sentralbanksjefen fått klar beskjed fra Regjerin­
gen om at hvis ikke Stortinget aksepterer rammen, skal
renten settes opp.
Når etterslepet av investeringer i veg, bane og vedlike­
hold får vokse fra år til år, samtidig som den økonomiske
politikken fører til nedlegging av arbeidsplasser, øker be­
hovet for bruk av oljepenger, dessverre. Det blir vanske­
lig for alle å drive langsiktig planlegging når en ikke kan
stole på stabile rammevilkår i mer enn seks måneder om
gangen. Nå ser det ut til at Regjeringen ikke har noe
langsiktig mål, og det smitter over på lysten til å investe­
re i dette landet.
Det er vanskelig for normale folk å forstå at mens vi
før kunne ta opp store utenlandslån for å investere i fram­
tidige inntektsmuligheter, kan vi ikke nå når inntektene
kommer, investere verken i konkurransedyktige ramme­
vilkår for næringslivet, vedlikehold av tidligere investe­
ringer eller i ny utbygging som kan utlikne næringslivets
konkurranseulempe ved å ligge langt fra markedet. Tvert
imot kommer det stadig nye forslag som gjør det vanske­
lig å opprettholde næringsliv og bosetting i hele landet.
Dette er Kystpartiet dypt bekymret for. Kystpartiet me­
ner vi bør skille mellom usikre oljeinntekter og forutsig­
bare inntekter fra gass som selges på langsiktige kontrak­
ter. Kystpartiet mener at gassinntektene i større grad enn
oljeinntektene kan brukes i de årlige budsjettene. Vi me­
ner at investeringene fra oljeinntektene må plasseres slik
at de gir langsiktig avkastning. Aksjespekulasjon med
folkets oljefond har så langt vært mislykket, på grensen
til det skandaløse. Det er stadig flere økonomer som er
kritiske til den økonomiske politikken. Det burde Regje­
ringen ta på alvor.
Kystpartiet fremmer tre forslag, som er omdelt i salen.
Vi håper jo at det skal bli flertall for forslagene, men det
gjenstår å se. I så fall vil forslagene bli oversendt.
Forslaget om å opprette et nasjonalt kompetansesenter
for utvikling av maritime næringer i Haugesund er en
oppfølging av tidligere vedtak og har ingen provenyvirk­
ning, idet det finansielle fundamentet er foreslått å være
den bundne sjømannsavgiften innenfor nettolønnsord­
ningen. Hvis de maritime fora selv definerer administra­
sjonsbehovet, vil administrasjonskostnadene bli lavest
mulig, for næringen er interessert i å benytte mest mulig
til å oppfylle de vedtak som lå i Stortingets premisser i
vedtaket av 27. februar.
Det er alt satt i gang utviklings­ og forskningsprosjek­
ter som har et lengre tidsperspektiv enn seks måneder.
Kystpartiet ber derfor om tilslutning til det omdelte for­
slaget for å sikre en større langsiktig stabilitet i ramme­
237

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3566
vilkårene, slik at igangsatte forskningsprosjekter kan
fullføres og nye påbegynnes i tråd med Stortingets øns­
ker.
Da Rederiforbundet som svar på Regjeringens mang­
lende oppfølging av Stortingets vedtak foreslo at bare of­
fiserer på NIS­skip skulle omfattes av nettolønnsordnin­
gen, reagerte de maritime fora langs kysten med å hen­
vende seg til Haugesund og be maritimt forum der være
talerør for hele kysten. Kystpartiet mener at dette var et
klart signal om at den maritime næringsklynge har behov
for et alternativt talerør til Rederiforbundet, fordi kystens
maritime næringsklynger har et samarbeidsomfang som
går utover de interesser Rederiforbundet ivaretar. Dette
er bakgrunnen for vårt forslag. Bakgrunnen for alle for­
slagene knyttet til skipsfart er omdelt i representanthylle­
ne.
Min taletid rekker ikke til å utdype dette nærmere,
men problemstillingene skulle være vel kjent. Forslaget
om innfasing av sabbatsår er et forsøk på å utnytte da­
gens kompetanseoverskudd til å stimulere eldre lærere til
fortsatt innsats i skolen ved at de kan tilbys et år for
kompetansepåfyll som alternativ til tidligpensjonering,
samtidig som forslaget vil sikre at unge lærere ikke for­
svinner til andre yrker før det store pensjonsraset kommer.
Alle våre forslag er et forsøk på å sikre bred kompe­
tanse og hindre arbeidsledighet. Jeg tar herved opp de
forslagene som vi har fremmet alene eller sammen med
andre.
Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har tatt
opp de forslag han refererte til.
Svein Roald Hansen (A): Denne debatten viser at
Fremskrittspartiets viktigste målsetting er å løpe fra an­
svaret for årets budsjett, som de stemte for. Det ansvar
som kreves for å ha innflytelse og få flertall for sine for­
slag, greier ikke Fremskrittspartiet lenger å bære.
Representanten Siv Jensen sa at man ved revideringen
burde oppsummere alle utspill som var gjort i vinter.
Fremskrittspartiet har i vinter lagt fram forslag bare om
veibygging som summerer seg til ca. 50 milliarder kr,
bl.a. firefelts vei fra Oslo til Trondheim. Man kommer
ikke langt nordover fra Gardermoen med
1,5 milliarder kr, som Fremskrittspartiet nå foreslår.
Representanten Siv Jensen sa også at Fremskrittspar­
tiet hadde «motstått fristelsen» til å foreslå store skatte­
og avgiftslettelser nå. Vi får ta det som et lite lyspunkt i
debatten, at man også i det partiet nå begynner å motstå
fristelser.
Behandlingen av revidert nasjonalbudsjett skjer uten
den dramatikk man kunne forvente etter statsministerens
sabelrasling for noen uker siden. Men i én sak er det
knyttet ganske mye dramatikk til realitetene, nemlig om­
leggingen av ordningen med lavere arbeidsgiveravgift i
distriktene.
Arbeiderpartiet bad tidlig Regjeringen legge opp til en
bred drøfting av denne problemstillingen med partiene i
Stortinget, men Regjeringen valgte å begrense seg til orien­
teringer i Stortingets EØS­utvalg. Vi mener en bredere
kontakt med Stortinget i en så viktig distriktspolitisk sak
kunne gitt et bedre grunnlag, både for å vurdere mulighe­
ten for å utnytte EØS­avtalens unntaksbestemmelse, som
gir rom for en politisk vurdering av unntak fra statsstøtte­
regelverket, og for å vurdere mulighetene for et bredere
unntak enn de Regjeringen nå legger opp til.
Det er bra at det tas sikte på å videreføre dagens ord­
ning for Finnmark og Nord­Troms og for fiskeri og land­
bruk samt overgangsordninger i de områdene hvor lavere
avgift skal avvikles. Men etter Arbeiderpartiets syn har
ikke Regjeringen på en fullgod måte klarlagt at det ikke
kunne være grunnlag for å benytte ODA protokoll 3 også
i andre soner enn Finnmark og Nord­Troms.
Fra Arbeiderpartiets side vil vi understreke at mulig­
hetene for å beholde lavere arbeidsgiveravgift for bran­
sjer hvor dette ikke er konkurransevridende, må utnyttes
fullt ut. Mulighetene for å bruke transportstøtte som al­
ternativt tiltak må utnyttes i alle regioner som rammes,
og det må legges opp til næringspolitiske tiltak der hvor
det ikke er mulig å finne løsninger som kan avhjelpe
kostnadsøkningen i bransjer og enkeltbedrifter.
Så langt har ikke Regjeringen presentert et opplegg
for dette.
Fra Arbeiderpartiets side vil vi også understreke at de
økte avgiftsinntektene omleggingen gir, fullt ut skal nyt­
tes til tiltak i de enkelte regioner hvor avgiften må økes.
De tiltak det legges opp til, må være varige og ikke bare
være overgangsordninger. Når det gjelder kommuner og
fylkeskommuner, forutsetter vi at bortfallet kompenseres
fullt ut.
Når Regjeringen og Fremskrittspartiet har bestemt seg
for å fjerne elavgiften for alt næringsliv, skapes det al­
vorlige problemer for fjernvarmeutbyggingen. Nå lover
riktignok Regjeringen såkalt avbøtende tiltak, men pre­
senterer ikke noe klart opplegg for hvordan dette skal
være. Dermed kastes fjernvarmeselskapene ut i stor usik­
kerhet, og mange steder meldes det om stans i det arbei­
det som er i gang.
Nå kan Regjeringen håpe på en våt sommer og høst,
slik at strømprisene ikke blir like skyhøye som sist vin­
ter. Men det er liten tvil om at fjerning av elavgiften for
elektrisitet også til lys og varme i næringslivet vil føre til
økt strømforbruk og et enda større gap mellom det vi selv
kan produsere, og behovet. Regningen vil komme i form
av høyere strømpriser både for næringslivet og hushold­
ningene.
Det er gledelig at regjeringspartiene slutter seg til for­
slaget om å endre avgiftssystemet for rusbrus, selv om
det først vil skje fra 1. januar. Det kan ikke være med
glede at Kristelig Folkeparti i dag skal stemme mot for­
slaget om å øke rusbrusavgiften allerede fra 1. juli.
Jeg vil anbefale bransjen å legge bort den kampen de
nå varsler mot denne avgiften. Denne bransjen ønsker å
opptre med samfunnsansvar når de begrunner ønsket om
lavere alkoholavgifter med at en større del av forbruket
skal gå gjennom de ordinære omsetningskanalene. At det
også innebærer at en større del av alkoholforbruket vil gå
gjennom deres regnskaper, får så være.

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3567
Hvis de nå skal kjøre en kampanje mot økte avgifter
på rusbrus, forsvinner fikenbladet av samfunnsansvar
som importørene forsøker å dekke seg bak, i kampen for
lavere alkoholavgifter generelt. En rekke land har av­
giftsbelagt rusbrus høyere enn øl for å bremse forbruket
av denne ungdomsdrikken.
Det er flere avgiftsendringer som volder problemer,
men det er på grunn av de løsninger Regjeringen og fler­
tallet har valgt.
Omleggingen av avfallsavgiftene som flertallet ved­
tok i fjor, har Regjeringen ikke fått på plass. Det gjelder
avgiften på energigjenvinning av avfall, hvor det fortsatt
er uklart om ESA gir godkjenning. Hadde man valgt den
løsningen Arbeiderparti foreslo, ville dette problemet
ikke eksistert.
Heller ikke har man fått på plass regelverket for miljø­
godkjenning av deponier uten dobbelt bunntetting. Like­
vel innfører man altså det nye avgiftssystemet fra 1. juli.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Per­Kristian Foss: Det er med glede jeg re­
gistrerer at Regjeringen får støtte til hovedlinjene i den
økonomiske politikken gjennom behandlingen av revi­
dert budsjett i Stortinget. Det vedtas et budsjett med an­
svarlige rammer. Jeg registrerer at Regjeringen med skif­
tende støtte får flertall på viktige punkter.
Jeg registrerte at komiteens leder uttrykte at Arbeider­
partiet hadde lagt seg flat for Regjeringen. Jeg kan ikke
registrere noe slikt i innstillingen. Det at man holder på
hovedprinsipper for inndekning og ansvarlige rammer,
kan ikke karakteriseres med slike uttrykk.
Bakgrunnen for hvorfor det er viktig med de ansvarli­
ge rammer, er at høy kostnadsvekst og sterk krone gjen­
nom 2002 og ut i 2003 svekket lønnsomheten i norsk
konkurranseutsatt næringsliv. Resultatet er svak vekst og
økende ledighet. Hovedutfordringen for den økonomiske
politikken har vært og er å snu denne utviklingen. Vi må
føre en politikk for å sikre og skape arbeidsplasser, spe­
sielt i de konkurranseutsatte næringene.
I denne situasjonen er det viktig at stimulanser i den
økonomiske politikken kommer i form av lettelser i penge­
politikken. Et stramt budsjett har lagt til rette for lavere
rente og en svakere kronekurs. Siden statsbudsjettet ble
vedtatt, har renten gått ned fire ganger, fra 7 pst. til 5 pst.
Norge har imidlertid fortsatt et rentenivå som er klart
høyere enn nivået i andre land. Den tre måneders penge­
markedsrenten i Norge er nå om lag 1,7 prosentpoeng
høyere enn i euroområdet, og 2,8 prosentpoeng høyere
enn i USA. Det er følgelig fortsatt betydelig handlefrihet
i pengepolitikken.
I et foredrag 3. juni uttalte sentralbanksjefen:
«Det ser nå ut til at finanspolitikken vil virke mer
nøytralt på den samlede etterspørselen, og offentlig
forbruk og sysselsetting vokser ikke lenger. Finanspo­
litikken -- slik den er lagt frem i Revidert Nasjonalbud­
sjett -- bidrar derfor ikke til å låse inn den sterke kro­
nen.»
I det samme foredraget signaliserte sentralbanksjefen
at perioden med lettelser i pengepolitikken vil vare ved,
og at Norges Bank vil vurdere å ta større skritt i rente­
nedsettingen.
Lavere renter betyr reduserte utgifter både for hus­
holdninger, bedrifter og kommuner. Det legger grunnla­
get for ny vekst. Forutsetningen er imidlertid at vi holder
fast ved fortsatt stramme budsjetter.
Kronekursen har gått ned, slik vi håpet. Siden årsskif­
tet har kronen svekket seg med 12,5 pst. mot euroen.
Svekkelsen mot amerikanske dollar har vært vesentlig
mindre. Samlet sett er dermed industriens effektive krone­
kurs nå nesten 10 pst. svakere enn ved årsskiftet. Til
sammenlikning styrket kronen seg effektivt med om lag
16 pst. fra sommeren 2000 og ut 2002.
Verdensøkonomien går dårlig for tiden, og Norge er
ikke i ly av dette. Norsk økonomi har i det siste året utvik­
let seg svakere enn tidligere lagt til grunn. Den økono­
miske veksten i Fastlands­Norge anslås nå i revidert til
0,7 pst. i inneværende år og 1,9 pst. neste år. For innevæ­
rende år innebærer dette en nedjustering av veksten på
vel 1 prosentpoeng siden nasjonalbudsjettet i fjor høst.
Ny informasjon siden revidert nasjonalbudsjett ble
lagt frem, bekrefter bildet av svak aktivitetsvekst i norsk
økonomi. BNP for Fastlands­Norge falt med 0,6 pst. i
første kvartal i år, etter en tilsvarende nedgang i fjerde
kvartal i fjor. Nedgang i elproduksjonen kan forklare noe
av fallet i aktiviteten. Utviklingen har i tillegg vært spe­
sielt svak for industrien. Resultatet er at arbeidsmarkedet
svekkes. Sysselsettingen falt med om lag 15 000 perso­
ner gjennom fjoråret. Den registrerte ledigheten har ste­
get mer enn ventet, og utviklingen i ledige stillinger har
vært svak. Mer enn 100 000 personer er nå uten fast jobb.
Det er en tragedie for hver enkelt av dem. Derfor er kam­
pen mot arbeidsledigheten det viktigste for Regjeringen.
Det er derfor positivt at vi nå ser resultatene av den øko­
nomiske politikken som føres. Rentenedgangen og kro­
nesvekkelsen bidrar til ny optimisme for norsk økono­
mi. Det bekrefter nye prognoser som i går ble lagt frem
av Statistisk sentralbyrå. Under overskriften: «Lav ren­
te får fart på norsk økonomi», presenterte sentralbyrået
anslag som viser at den økonomiske veksten tar seg opp
neste år. Ifølge byråets analyser vil vi neste år se at le­
digheten begynner å gå ned igjen. Forutsetningen for at
dette skal skje, er at Regjeringen får tilslutning til ho­
vedlinjene i vår økonomiske politikk. Det er ingen
grunn til å endre en kurs vi nå ser gir resultater. Den fi­
nanspolitikk Regjeringen fører, har gitt rom for rentere­
duksjoner og reversering av kronekursen. Skulle vi
fulgt oppskriften om å pøse på med mer penger, ville
rommet for lettelser i pengepolitikken blitt borte. Det
ville ødelagt konkurranseevnen for norske bedrifter.
Grunnlaget for vårt velferdssamfunn ville dermed også
vært truet.
Det er også grunn til å rette søkelyset mot langsiktig­
heten i den økonomiske politikken. Det er viktig å føre
en budsjettpolitikk fra år til år som ser mange år frem i
tid. Statens forpliktelser knyttet til fremtidige pensjonsut­
betalinger er jo ikke reflektert i de løpende statsbudsjet­

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3568
ter. Forpliktelsene knyttet til folketrygdens alders­ og
uførepensjoner ved inngangen til dette året beløper seg
til om lag 3 400 milliarder kr. Vi anslår nå at Petroleums­
fondet vil utgjøre om lag i underkant av 800 milliarder kr
ved utgangen av dette året, dvs. knapt en firedel av pen­
sjonsforpliktelsene. Skulle vi legge sammen netto kon­
tantstrøm av fremtidig petroleumsvirksomhet, kan vi på
usikkert grunnlag anslå det til om lag 1 900 milliarder kr,
altså noe over halvparten av de anslåtte forpliktelsene.
Denne virkeligheten tilsier at det er viktig å holde fast på
de retningslinjene som er etablert for bruken av oljeinn­
tektene. Vi må føre en politikk som sikrer grunnlaget for
de generasjoner som kommer etter oss. Beregninger av
generasjonsregnskapet presentert i revidert nasjonalbud­
sjett viser et betydelig innstrammingsbehov, mellom 50
og 75 milliarder kr dersom innstrammingene skulle vært
foretatt over ett år, tilsvarende altså 4--6 pst. av hele brut­
tonasjonalproduktet for Fastlands­Norge.
Også andre vestlige land vil få en økende andel eldre i
befolkningen utover århundret. I tråd med dette ventes
offentlige utgifter til alderspensjoner å øke i hele OECD­
området sett under ett frem mot 2050. Mens utgiftene til
fremtidige alderspensjoner var relativt lave i Norge sam­
menliknet med andre land i 2000, vil det i 2050 være slik
at Norge ligger klart over det europeiske gjennomsnittet
for alderspensjoner. Forskjellen skyldes ikke at alders­
sammensetningen av befolkningen, altså den demogra­
fiske utviklingen, er mer krevende i Norge enn i andre
OECD­land, men det skyldes at flere av de andre landene
har kommet lenger i arbeidet med å reformere pensjons­
systemet enn det vi har. Regjeringen vil komme tilbake
til en trygghetsreform av det norske pensjonssystemet
etter at Pensjonskommisjonen har lagt frem sin endelige
rapport, ventet i oktober i år.
Jeg viser også til at vi i revidert nasjonalbudsjett la
frem beregninger som viser at pensjonsutgiftene vil vok­
se raskere enn verdiskapingen i økonomien. Folketryg­
dens utgifter til alders­ og uførepensjoner utgjør nå vel
9 pst. av hele Fastlands­Norges BNP og anslås med et
uendret pensjonssystem og med lønnsregulering av G å
komme opp i nærmere 20 pst., altså over det dobbelte, i
2050. Selv om vi tar hensyn til at også fremtidens pen­
sjonister vil betale skatt, innebærer dette at fremtidens
yrkesaktive må bruke en vesentlig større del av sine sam­
lede inntekter til å betale skatt, enn det som i dag er tilfel­
let.
La meg avslutningsvis få respondere på en utfordring,
et spørsmål fra representanten Hill­Marta Solberg som
gjaldt helsereformen. Representanten Solberg sa at helse­
reformen ikke er tjent med at enkeltbeslutninger bringes
inn i Stortinget fra foretakene. Det er jeg helt enig i. Jeg
kan bekrefte at Regjeringen i budsjettproposisjonen for
neste år vil legge frem en bred informasjon om helsefore­
takenes resultater og strategiske planer for kommende år.
Her vil det også bli orientert om gjennomføringen av
vedtatte strukturomlegginger og konsekvensene av disse.
Jeg viser til den omtale som er gitt i St.prp. nr. 65 og til
helseministerens brev inntatt i Innst. S. nr. 208. Dette vil
gi Stortinget anledning til i tilknytning til budsjettet å
drøfte hovedlinjene i utviklingen av spesialisthelsetje­
nestens struktur i årene fremover.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hill­Marta Solberg (A): Finansministeren sa i sitt
innlegg at det var en tragedie for hver enkelt av de over
100 000 som nå er blitt arbeidsledige. Samtidig tok fi­
nansministeren utviklingen spesielt i rentekurs som inn­
tekt for en vellykket politikk. Jeg er redd, og håper da
virkelig ikke finansministeren innkasserer noen seier når
det gjelder kampen mot ledighet lenge før han er i nærhe­
ten av å nærme seg målstreken!
I revidert budsjett er det skissert at ledigheten skal øke
ut dette året og også inn i neste år. Det var kanskje nyan­
ser i det finansministeren sa i sitt innlegg i sted. Er det
slik at finansministeren justerer seg på dette punktet,
eller vil han nå bekrefte at hans vurdering er at ledighe­
ten ikke har nådd toppen, og at den vil fortsette å øke
også inn i 2004?
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg justerte ikke de an­
slag som ligger i revidert budsjett, og de samsvarer
også i stor grad med de nye beregninger som Statistisk
sentralbyrå la frem så sent som i går, som bekrefter at vi
neste år vil kunne oppleve en nedgang i ledigheten, men
vi vil utover i året kunne oppleve en økning. Det er slik
at når man ser de første tegn på at den økonomiske ut­
vikling snus i retning av forbedring, så er ikke nedgang
i ledigheten det første som kommer. Jeg understreker at
de tendenser til økonomisk oppgang som vi ser, er vage,
de er forsiktige. De er også beheftet med ganske stor
usikkerhet hva gjelder den internasjonale utviklingen,
særlig gjelder det USA, men også deler av EU­området.
Vi skal derfor være forsiktig med å innkassere dette
som manifeste og veldig tydelige tegn. Men det er et
tegn på at det virker i Norge. Ikke minst har vi fått rap­
porter fra eksportindustrien, som nå begynner å legge til
side planer om å flytte ut, legge ned og begrense sin ar­
beidsstokk.
Siv Jensen (FrP): Da finansministeren var stortings­
representant, snakket han svært ofte om «harrypenger».
Det var et begrep den daværende stortingsrepresentanten
brukte for å beskrive inndekningsforslag som var høyst
tvilsomme.
Etter at Per­Kristian Foss ble statsminister, unnskyld
finansminister, har han vært på stadig leting etter nye og
kreative måter å bruke harrypenger på. En av metodene
er altså å saldere budsjetter gjennom økt utbytte fra stats­
selskaper. Det er vel kjent at man tilfører statsselskapene
penger såkalt under streken, hvor de ikke påvirker balan­
sen, og så tar man tilbake pengene over streken og dek­
ker inn andre utgiftsøkninger.
Jeg vil gjerne utfordre finansministeren på dette og be
ham svare på om han mener at det å dekke inn andre økte
utgifter ved hjelp av økt utbytte ikke er harrypenger. For
det har han tidligere tatt til orde for mange ganger.

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3569
Statsråd Per­Kristian Foss: Utbytte er for en eier
gode inntekter, det, på linje med andre, og at man bidrar
til å dekke inn noe av reduserte inntekter eller økte utgif­
ter på denne måten, vil jeg ikke karakterisere som harry­
penger på noen som helst måte. Det har jeg heller aldri
gjort.
Jeg registrerer også at Fremskrittspartiet nå er på full
fart bort fra hva de mente i budsjettet i fjor, der de
sammen med regjeringspartiene var med på å sette opp
utbytteprosenten til Statkraft, som man nå angriper.
Jeg tror det er en dårlig metode. Det faktum at man til­
fører selskapene betydelig økt egenkapital, tilsier jo at
kravet til utbytte på egenkapitalen også øker, slik det vil­
le ha gjort for enhver privat eier.
Men siden vi først er inne i mimringens tid: Som tidli­
gere stortingsrepresentant husker jeg også godt Frem­
skrittspartiet fra den tiden. Jeg husker et fremskrittsparti
som var for mindre offentlige utgifter, for redusert statlig
eierskap, ja faktisk også for å grunnlovsfeste at vi ikke
skulle bruke av Petroleumsfondet til annet enn pensjoner.
Det var tider det! (Munterhet i salen).
Øystein Djupedal (SV): Sentralbanksjefen har nå
gjennomført flere rentesenkninger gjennom våren, og
han har også annonsert at det vil komme nye rentesenk­
ninger, sågar større enn dem som har vært. Dette er bare
nok en bekreftelse på at den pengepolitikken som er blitt
ført, særlig i fjor høst og i fjor vår, var feil. Dette vil de
fleste nå være enig i har påført norsk næringsliv og nors­
ke husholdninger kostnader som er langt over det som
man burde ha hatt. Ut fra enhver betraktning er de fire
feltene som er omtalt i mandatet, ikke oppfylt: Inflasjons­
målet er langt fra nådd, produksjon og sysselsetting har
gått i helt feil retning, og ikke minst har kronekursen,
som er omtalt allerede i den første setningen, vist seg å
være katastrofal.
Mitt spørsmål til sentralbanksjefen, unnskyld finans­
ministeren, er om han er tilfreds med sentralbankens ut­
øvelse av pengepolitikken. Jeg registrerer at han har kalt
sentralbanksjefen inn til Finansdepartementet. Det synes
jeg er klokt. Men spørsmålet er kort og godt: Er finans­
ministeren tilfreds med håndhevingen av pengepolitik­
ken fra den sittende sentralbanksjefen og hans styre?
Statsråd Per­Kristian Foss: I halvveise forsnakkel­
ser her ble jeg både sentralbanksjef og statsminister. Jeg
vet ikke hva jeg skal legge mest vekt på.
Presidenten: Ja, det hadde vært noe.
Statsråd Per­Kristian Foss: En av delene, kanskje.
Som svar på spørsmålet vil jeg si at finansministeren
og Regjeringen har full tillit til sentralbanksjefen og den
måten han utøver pengepolitikken på. Men det er en del
av systemet at man i ettertid skal lære av de vurderinger
som er gjort, og der de eventuelt ikke helt holdt. Det å ut­
stede prognoser for fremtiden, er usikkert. Det å si noe
om hvordan det i ettertid gikk, er, for å si det mildt, noe
sikrere som vitenskap. Det er nettopp i denne prosessen
det foregår en dialog mellom Norges Bank og Finansde­
partementet. Det er som et ledd i denne dialogen vi har
bedt sentralbanksjefen om å redegjøre for avstanden
mellom prognoser og faktisk prisutvikling. Det er ikke
slik at sentralbanksjefen er kalt inn på teppet. Dette er en
ordinær måte som man kan kommunisere med sentral­
banksjefen på. Resultatet av det skal etter Stortingets og
Regjeringens ønske legges frem bl.a. i kredittmeldingen
for 2002, som altså kommer til høsten, hvor man skal
lære av de vurderinger som er gjort. Det tror jeg noen og
hver kan ha nytte av.
Arne Braut (Sp): Vi har vel konstatert at Regjerin­
gen har gitt opp det som mange mener er det viktigste
distriktsvirkemidlet, nemlig differensiert arbeidsgiverav­
gift, fordi man fra EU har sagt at man skal si hopp, og så
hopper vi. Så prøver man å dekke over hvordan dette
egentlig slår ut. Vi vet at differensiert arbeidsgiveravgift
er til for å bli brukt målrettet, og vi vet hvordan det har
fungert.
Ifølge media har finansministeren uttalt at bortfallet
av differensiert arbeidsgiveravgift kan kompenseres med
lavere lønnskrav. Er det virkelig slik å forstå at Regjerin­
gen mener at distriktspolitiske virkemidler skal kompen­
seres ved at befolkningen i distriktene skal gå ned i lønn
og på det viset få en lavere levestandard enn det en har i
sentrale strøk?
Statsråd Per­Kristian Foss: Det var to feilsiteringer
i det innlegget som her ble holdt, og derfor ble de heller
ikke gjengitt som sitater. Men da blir de feilaktige, sterkt
misvisende påstander i strid med faktiske forhold.
Det ene er at Regjeringen har gitt opp den differensi­
erte arbeidsgiveravgiften. Nei, det er et resultat av et på­
legg som for lengst er kjent gjennom vår EØS­avtale, og
som heller ikke en senterpartiregjering ville kommet
unna på noen som helst måte. Jeg registrerer at Senter­
partiet er det eneste parti som har gitt oss det råd å kjøre
dette til rettssak. Det har et samlet næringsliv advart mot,
for da vil distriktsnæringslivet kunne komme i den situa­
sjon at man to--tre år i ettertid må sende tilbake penger
som man har fått utbetalt i årene som har gått. Det ville
være katastrofalt, også for distriktsnæringslivet.
Den andre feilen i innlegget var påstanden om at jeg
skulle ha hevdet at man burde ha fremmet lavere lønns­
krav og lavere levestandard. Jeg har ikke kommet med
noen slik uttalelse, mener det heller ikke, og derfor er det
også villedende for debatten å bringe det inn. Vi skal
gjennom ordninger bringe kompensasjon for bortfallet av
den differensierte arbeidsgiveravgiften så godt det lar seg
gjøre innenfor det nåværende regelverk.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg merket meg at finans­
ministeren i sitt innlegg også svarte på en utfordring når
det gjelder helseforetakene, som jeg tidligere i dag pre­
senterte for Regjeringen. Jeg oppfattet det som et positivt
tilsvar at Stortinget skal få en gjennomgang av vedtatte
strukturomlegginger i helseforetakene og få drøfte struk­
tur i forbindelse med en planmelding.

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3570
Helseministeren har i sine foretaksvedtak bedt om at
gjennomføringsplanene skal komme til ham innen 1. no­
vember og før endringer iverksettes. Da må jeg forstå det
finansministeren svarte, slik at når Stortinget får dette i
forbindelse med budsjettdokumentene, vil altså det si før
endringer iverksettes.
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg kan bekrefte -- på
helseministerens råd -- at Stortinget vil få seg forelagt dette
på en måte som gjør at det er mulig for Stortinget å påvirke
de langsiktige planene. Samtidig er det grunn til å legge
vekt på det Hill­Marta Solberg sa i sitt første innlegg i dag,
nemlig at enkeltvedtak som det enkelte helseforetak er an­
svarlig for, ikke skal bringes inn for Stortinget. Det har
Stortingets flertall i forbindelse med et Dokument nr. 8­
forslag uttalt seg om tidligere, at det skal være klare gren­
ser mellom hva som bringes inn i stortingssalen, og hva
som ligger av ansvar til statsråden og foretaksmøtene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Heidi Grande Røys (SV) (ordførar for sak nr. 7): I
motsetning til Regjeringa har vi i SV ei offensiv satsing
for næringslivet i våre budsjettforslag, og det skulle berre
mangle med den høge og stigande arbeidsløysa som vi
har. Det er nemleg ikkje mangel på uløyste oppgåver i
vårt samfunn, og då er det vettig å kople viktige oppgå­
ver som står ugjorde, med arbeidslause med den rette
kompetansen, og ikkje minst å sørgje for at dei som vert
arbeidslause eller permitterte, får behalde kompetansen
sin, gjennom løyvingar til diverse forskings­ og utvik­
lingsprogram.
Våre satsingar er i stor grad retta inn mot industrien,
fiskerinæringa, reiseliv og forsking. Den aller største pot­
ten legg vi inn i SND, til saman 400 mill. kr Det er viktig
å rette politikken inn mot å stimulere til framveksten av
konkurransedyktige arbeidsplassar baserte på nye idear
eller innovasjonar som er med på å drive økonomien
framover. Støtte til SND vil vere med på å demme opp
for den aukande arbeidsløysa, ved å gi næringslivet hjelp
til omstilling og samtidig sikre mange nye, varige og løn­
same arbeidsplassar.
Ei type omstilling er kompetanseutvikling gjennom
forskings­ og utviklingskontraktar. SND­støtte har vist
seg å ha betydning for at prosjekt vert gjennomført, og
det hjelper til å utløyse anna finansiering. Difor aukar SV
og fleirtalet denne posten med 35 mill. kr.
Fleirtalet aukar Fondet for forsking og nyskaping med
1 milliard kr, og regjeringspartia har gledeleg nok slutta
seg til dette. Vi nullar òg ut kuttet på Forskingsrådet på
vel 53 mill. kr, og registrerer at regjeringspartia òg vel å
gå tilbake på det. Og eg heldt på å seie: Det skulle berre
mangle. Beløpet var allereie i vesentleg grad disponert
gjennom bindande tilsegn, og ville ha ført til monaleg
skepsis i næringslivet til seinare å satse på FoU, fordi ein
då ville ha merka seg at ein ikkje kan stole på at Regje­
ringa innfrir sine forpliktingar. Og det har dei jo rett i, for
ein kan ikkje nå OECD­målet innan utgangen av 2005
ved å kutte i løyvingane til forsking.
Innanfor primærnæringane er det òg trong for omstil­
ling, både vilja og pålagd. Måndag denne veka vedtok
Stortinget strukturtiltak for kystfiskeflåten som vil få sto­
re konsekvensar for denne flåten, og trongen til omstil­
ling og utvikling er endå større enn tidlegare som følgje
av fleirtalet sitt vedtak. SV er med på ei samla pakke
gjennom SND på til saman 125 mill. kr til fiskeri og hav­
bruk, der nyskaping, omstilling og kapasitetstilpassing i
fiskerinæringa vert styrkt. Vi løyver pengar til eit taps­
fond, og legg inn 50 mill. kr til ei statleg garantiordning
for driftskreditt i fiskerinæringa. Alt dette er gode for­
slag, og vi er veldig glade for at dei får fleirtal.
Sjølvsagt har SV ei satsing på den delen av næringsli­
vet som syslar med alternativ energi. Vi har ikkje gløymt
straumkrisa frå i vinter, då mange ikkje hadde alternativ
til elektrisitet til oppvarming. Vi legg 200 mill. kr inn i
ENOVA, som gjennom omlegging til enøk og berekraf­
tig energi vil gi fleire tusen nye arbeidsplassar.
Medan vi er inne på dette med elektrisitet: Regjeringa
har lagt fram eit forslag til endringar i elavgifta som går
på å frita alt næringsliv for elavgift. Dette gir ulike kon­
kurranseforhold for alternative oppvarmingsformer og
energikjelder. Det vil ikkje vere lønsamt med utbygging
av fjernvarmesystem, og ikkje minst vil det føre til ein
auke i straumforbruket som vil forsterke den underbalan­
sen som allereie eksisterer.
For kraftkrevjande industri er dette alvorleg. PIL har
gått inn for den danske løysinga, som Arbeidarpartiet og
SV i denne innstillinga har bede Regjeringa om å sjå på.
Eg vil innstendig be Regjeringa vurdere det danske sys­
temet i det vidare arbeidet fram mot statsbudsjettet, og
gir Kristeleg Folkeparti eit særleg ansvar for å få Regje­
ringa på rett spor. Dei har jo uttala seg heilt i tråd med
det Arbeidarpartiet og SV meiner.
Så til slutt til ei anna sak, som har med forholdet vårt
til EU å gjere: bortfallet av den differensierte arbeidsgi­
varavgifta. SV er på langt nær fornøgd med det arbeidet
Regjeringa har gjort så langt, verken når det gjeld unntak
for næringslivet som ikkje konkurrerer over grensene,
ODA­mekanismen, maksimal notifikasjon av transport­
støtte eller opprettinga av strukturfond innanfor EU­regel­
verket. I brev til ESA frå Regjeringa så seint som 5. juni i
år er ikkje transportstøtta foreslått utvida, det er ikkje
søkt om fritak for næringar som kunne ha fått det, det
manglar framleis dokumentasjon for unntaket for land­
bruk og fiske, og det kjem heller ikkje fram nye argu­
ment for å vidareføre ordninga for Nord­Troms og Finn­
mark.
Det er totalt uakseptabelt for SV om vi ikkje nyttar dei
moglegheitene som finst i det regelverket vi må rette oss
etter. Det vil vere ei katastrofe for næringslivet om ikkje
Regjeringa kjem på andre tankar, og med ein heilt annan
motivasjon går inn i det arbeidet i forhold til ESA.
Bjørg Tørresdal (KrF): Så gikk det bedre enn man­
ge trodde. Vi reviderer statsbudsjettet, og vi gjør noen,
men ikke mange, endringer. Mange vil kunne si -- og
med rette -- at vi gjør noen forbedringer i et allerede godt
og riktig budsjett. Utgangspunktet for revidert budsjett

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3571
denne våren var svakere skatteinngang, eller lavere inn­
tekter enn beregnet, og høyere utgifter. Det har vært en
av utfordringene for Regjeringen ved framleggelsen og
for Stortinget i behandlingen. Men alle hovedsatsingene i
budsjettet for 2003 består.
Det er en historisk satsing på helse, og på bistand til
verdens fattigste.
Det er et stramt budsjett som tar utfordringene med å
sikre og skape arbeidsplasser på alvor.
Det er en stor satsing på bygging av nye barnehager.
Det er gledelig at det nå er blitt en total enighet om en
plan for bygging av barnehageplasser til alle og for en la­
vere foreldrebetaling. Det er ikke et enten--eller, men et
både--og, først en kraftig utbygging, så lavere pris. Dette
er familiepartiet Kristelig Folkeparti godt fornøyd med.
Viktige brikker har falt på plass. Det er en seier for barne­
familiene.
Det er bevilget mer penger til opprusting av skole­
bygg. Det gir økt sysselsetting i bygg og anlegg, men det
gir også barn og unge en triveligere arbeidsplass.
Kristelig Folkeparti har nå fått gjennomslag i Stortin­
get for å styrke støtteordningen for elever i videregående
opplæring. Ved behandlingen av statsbudsjettet i høst var
Kristelig Folkeparti en viktig pådriver for at Stortinget
forpliktet seg til å ivareta borteboerstipendet ved over­
gang til nye stipendordninger for elever i videregående
skole. Nå har det kommet på plass i 2003­budsjettet.
Det er vedtatt en betydelig økning i stipendtildelin­
gen, spesielt til elever fra familier med svak økonomi.
For at elever fra familier med lav inntekt skal kunne ta
videregående opplæring, må de få økte stipender. Den
nye støtteordningen er en styrking på 400 mill. kr fra
skoleåret 2003--2004 i forhold til den ordningen som
gjelder i dag. Denne satsingen vil forbedre studiehverda­
gen til elevene betraktelig.
Borteboerstipendet videreføres som i dag. Det betyr
mye for ungdom og familier i distriktene. I tillegg vil
støtteordningen være basert på behovsprøving mot inn­
tekt og formue, og støtteordningen skal ta hensyn til ut­
gifter til læremidler. Man kan gjennom behovsprøving
bli tildelt både grunnstipend og læremiddelstipend. Det
behovsprøvde læremiddelstipendet vil erstatte den lite
treffsikre utlånsordningen fra Arbeiderpartiet, med en
ordning som virkelig prioriterer dem med størst behov.
Det er en stor seier for Kristelig Folkeparti at det nå
blir flertall for økt avgift på såkalt rusbrus. Regjeringen
vil ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2004 øke rus­
brusavgiften betydelig. Rusbrus er blitt en lokkedrikk for
unge helt ned i 12--13­årsalderen, særlig unge jenter. Un­
dersøkelser viser at de unge som drikker rusbrus, ikke re­
duserer inntaket av annen alkohol, og at når det drikkes
rusbrus, drikkes det relativt store mengder. Kristelig
Folkeparti ser alvorlig på utviklingen i forhold til rus­
brus, og er derfor glad for at det blir flertall i Stortinget
for å bruke avgiften for å bekjempe omfanget av rusbrus­
en.
Spørsmålet har vært stilt om ESA vil godta en slik av­
gift. For Kristelig Folkeparti er dette en altfor viktig sak
til at vi nå vil legge fram et regelverk som får problemer i
forhold til ESA. Vi vil derfor nå bruke tiden til å uforme
en ordning i tråd med ESAs retningslinjer, som gjør at
rusbrusen blir dyrere og dermed mindre attraktiv.
Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner er
en god investering i frivillighet, dugnad og velferdsar­
beid i landet vårt. Det er derfor gledelig at det ikke har
blitt flertall for å fjerne skattefritak for gaver til frivillige
organisasjoner, slik Arbeiderpartiet har foreslått. Det vil­
le etter Kristelig Folkepartis mening vært helt galt om
innsparinger skulle ramme Frivillighets­Norge.
Til slutt: I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av familie
og omsorg. I dette budsjettet har Kristelig Folkeparti fått
gjennomslag for mange viktige saker -- viktige både for
familie og når det gjelder omsorgsbegrepet.
Grethe Fossli (A): For to dager siden behandlet Stor­
tinget St.prp. 51, Virkemidler for et innovativt og nyska­
pende næringsliv. Proposisjonen ble oversendt i vår fra
Regjeringen, og bl.a. på grunn av situasjonen i arbeids­
markedet og at næringslivet i Norge trenger et enda bed­
re virkemiddelapparat, ble saken behandlet med rekord­
fart i komiteen.
Men et godt organisert virkemiddellapparat må ha
penger, ellers er det ikke mye verdt. Ellers kan de ikke
bidra til å snu strømmen og skape nye arbeidsplasser som
vi så sårt trenger. Derfor har vi i Arbeiderpartiet til dette
reviderte budsjettet presentert en pakke med tiltak mot
arbeidsledighet, hvor mange av elementene nettopp er å
fylle på i potten til virkemiddelapparatet.
Det er gledelig at flertallet i Stortinget er enig med
oss, og vi har derfor fått gjennomslag for mange av våre
forslag.
Jeg starter med SND, som har en meget viktig rolle.
Vi foreslo å øke tilskuddet til Landsdekkende innova­
sjonsordning med 125 mill. kr. Denne posten skal brukes
til innovasjon og omstilling. Vi har valgt å være ganske
målrettet i disse bevilgningene, slik at de skal kunne put­
tes inn der vi mener det er mulig å få til relativt rask
vekst av arbeidsplasser.
Jeg må innrømme at jeg holder en knapp på Lands­
dekkende innovasjonsordning. Den kan brukes over hele
landet, og den kan brukes bransjevis på tvers av regione­
ne. Vi har valgt å fokusere på noen områder innenfor de
mulighetene denne posten gir, og har derfor valgt å prio­
ritere de følgende områder:
-- støtte til kommersialisering av forskningsresultater,
kompetanseutvikling og støtte til nyetablerere med
50 mill. kr
-- et nytt program for kulturbasert næringsutvikling,
5 mill. kr
-- nytt program for næringsrettet design, 5 mill. kr
Kort om programmet for næringsrettet design: Design
får mer og mer betydning i produktutviklingen. Det vises
bl.a. til hvilke produkter som vinner i kampen om det in­
ternasjonale markedet. På Designdagen, som arrangeres
hvert år, premieres en rekke produkter for god design, og
interessant nok er det ikke bare serviser, glass og møbler
som blir trukket inn. I 2002 ble merket for god design til­
delt bl.a. en bilbarnestol, en lysmast til veibelysning, en

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3572
startloop til å starte biler med og en rullator for eldre. Jeg
kunne ha nevnt mange flere spennende produkter. Vi må
bli enda flinkere til å fokusere på dette, og til det trengs
det penger.
Reiseliv er et annet område vi kan bli mye bedre på. I
2001 utarbeidet Norges Turistråd en opptrappingsplan
for satsing på merkevarebygging av Norge som reisemål
for 2002--2006. Denne ble utarbeidet etter de signaler
Stortinget gav i forbindelse med behandling av St.meld.
nr. 15 for 1999­2000, Lønnsomme og konkurransedykti­
ge reiselivsnæringer. Problemet er at Turistrådet ikke har
fått mer penger, men i stedet har fått kutt. Reiseliv er ar­
beidsplasser, og det er arbeidsplasser over hele landet,
både i Asker, der jeg bor, og på Røst i nord. Når vi nå
foreslår å øke posten Tilskudd til internasjonal markeds­
føring av Norge med 10 mill. kr, høres det kanskje ikke
så mye ut, men for Norges Turistråd betyr det at de har
mulighet til å drive markedsføring av Norge internasjo­
nalt i forbindelse med vinteren som kommer, og de har
mulighet til å følge opp opptrappingsplanen. Sammen
med næringen selv vil de kunne satse enda mer på inter­
nasjonal profilering, noe jeg har erfart at det er vilje til,
etter å ha deltatt i samtaler med dem om dette.
Reiselivsnæringen er en viktig næring, og den dekker
som jeg sa hele landet, i tillegg er det viktige kvinnear­
beidsplasser.
Turistrådet sier i opptrappingsplanen følgende:
«På lang sikt vil et positivt nasjonalt omdømme
være avgjørende for vellykket eksport av norsk kultur,
natur, kunnskap, kompetanse, varer og tjenester og tu­
risme. En vesentlig styrking og samordning av den na­
sjonale innsatsen på dette området er helt nødvendig.»
På onsdag fattet Stortinget vedtak om at Norges Tu­
ristråd skal innlemmes i den nye enheten for innovasjon
og internasjonalisering. Sammen med SND, SVO og
Norges Eksportråd vil Turistrådet nå få et ønske oppfylt,
som de også har skrevet om i sin plan, nemlig samord­
ning av offentlig innsats. Med litt mer penger til innova­
sjon, design, kulturbasert næringsliv og internasjonal
markedsføring bør dette gi et enda bedre utgangspunkt,
selv om enheten ennå ikke er på plass -- og i hvert fall
ikke i morgen.
Det er så mye bra jeg kunne ha snakket om når det
gjelder de forslag som vi har fått flertall for, men tiden
begynner å bli knapp. Men bare én ting til siste taler: Jeg
er så hjertens enig når det gjelder rusbrus. Det er flott
med en avgiftsøkning. Så må vi sette inn tiltak for at fær­
re og færre tar i bruk dette produktet.
Svein Flåtten (H): De internasjonale nedgangskon­
junkturer merkes også i vårt land og har bl.a. medført en
stigende arbeidsledighet, en arbeidsledighet som dog
ikke er høy sammenlignet med internasjonale forhold,
men hvor vi her hjemme statistisk må tilbake til Gro Har­
lem Brundtlands regjering først på 1990­tallet for å finne
et høyere tall. Da var den til gjengjeld betydelig høyere,
uten at det er noen trøst for dem som rammes.
Kampen mot den økende arbeidsledigheten har derfor
vært og vil fortsatt være en prioritert oppgave for Regje­
ringen. Næringslivet må settes i stand til å ansette flere.
Det må legges til rette for at nye bedrifter blir etablert, at
de eksisterende utvides, og at konkurranseutsatt industri
styrkes. Dette må skje på bred basis -- over hele landet, i
alle bransjer, i alle næringsgrener. Derfor er det først og
fremst de generelle rammevilkårene som må forbedres i
en slik situasjon. Gjennom en stram finanspolitikk har
derfor Regjeringen lagt til rette for at vi kan få en rente
som reduseres ned mot europeisk nivå. Den reduserte
rentedifferansen svekker presset på kronekursen, slik at
norsk konkurranseutsatt industri får bedre vilkår. Politik­
ken virker. I tillegg har Regjeringen gått aktivt inn i det
inntektspolitiske samarbeidet med partene i arbeidslivet
for å få til et moderat oppgjør, og har også der lyktes.
Det å føre en stram og ansvarlig finanspolitikk som
legger til rette for en bedring av de generelle rammebe­
tingelser, er ingen passiv øvelse -- tvert om. Med et stor­
ting som gjerne øker utgifter til ytterligere velferdstiltak,
er dette en krevende øvelse.
Når det reviderte budsjett vedtas i ettermiddag, har det
beholdt sin stramme profil i forhold til utgiftsvekst, og
påplussingene ligger i en ansvarlig og forsvarlig størrel­
sesorden. Samtidig har ikke finanspolitikken over tid
hindret at renten nå i løpet av et halvt år er blitt betydelig
redusert, at mer er i vente, og at valutakursen svekkes.
Budsjettrevisjonen vil legge grunnlag for at den positive
utviklingen kan fortsette.
Oppfordringene til å føre en annen budsjettpolitikk, til
å bruke mer penger, til å øke utgiftsveksten, har vært le­
gio, ikke minst fra skiftende flertall i dette hus. Mange
har ønsket å dele ut minuskarakterer til Regjeringen her i
dag. De eneste minus man egentlig får øye på, er minus
20 milliarder kr i skatter og avgifter, minus 2 pst. i rente
og minus 10 pst. i den gjennomsnittlige valutasvekkelsen
for norske kroner så langt.
Reduksjoner av skatter og avgifter er en sentral ram­
mebetingelse for næringslivet og dermed også en sentral
forutsetning for å få en bedre sysselsetting og for å unngå
arbeidsledighet -- i hvert fall at den stiger. Det er derfor
nedslående å se at to av de partiene som i debatten her i
dag selv markedsfører seg som de fremste frontsoldater
mot ledighet, ønsker å øke næringslivets skatter i en slik
situasjon. Arbeiderpartiet vil øke skattene med over
650 mill. kr. Adresselappen er stort sett til norsk næ­
ringsliv. Sosialistisk Venstreparti på sin side tar mer i og
øker skattene med 1,6 milliarder kr og gjeninnfører bl.a.
skatt på aksjeutbytte. Er det dette som er å stimulere næ­
ringslivet, slik representanten Grande Røys gir inntrykk
av i en replikk i dag, eller er det de målrettede virkemid­
lene hun snakker om? Eller er denne skatteøkningen
første del av den nasjonale dugnad som Øystein Djupe­
dal er inne på?
Sosialistisk Venstrepartis leder, Kristin Halvorsen,
funderer i en kronikk i Tønsbergs Blad forleden over næ­
ringslivspolitikk, og sier at skatt på utbytte ikke rammer
bedriftene og næringslivet, bare eierne. Eierne er, slik jeg
forstår partiets politikk, uvesentlige i næringslivs­ og
verdiskapingssammenheng. Vi har 420 000 bedrifter i
Norge. 95 pst. av dem er små eller svært små. Prøv å for­

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3573
telle disse eierne at økt beskatning på næringsrelaterte
inntekter ikke har betydning for deres interesse, for deres
forhold til det å drive sitt eget og til det å etablere ar­
beidsplasser og ny virksomhet, som er det vi ønsker i den
situasjonen vi er i i øyeblikket.
Jeg forstår også at partiets leder er av den oppfatning
at det å beskatte eiere i næringslivet sterkere er en god
forbyggende medisin mot at enkeltpersoner kjøper dyre
hytter i Blindleia, på Tjøme eller hvor det måtte være,
eller har for mange biler. En slik kunnskapsløshet om
sammenhengen i næringslivet og om hverdagen i småbe­
drifter er forstemmende. Det er svært lite egnet til å få
opp innsatsen hos bedriftseiere for å øke sysselsettingen,
for økningen må også komme derfra.
Vi trenger næringslivet vårt mer enn noen gang. Vi
kan uansett statlige støttetiltak ikke vedta oss ut av ar­
beidsledigheten. Arbeidsplassene må skapes, og verdi­
skapingen må økes. Den er helt nødvendig for det vel­
ferdssamfunn som ikke minst SV er den aller varmeste
talsmann for, og alltid er beredt til å bruke nye offentlige
milliarder for å øke størrelsen på.
Torstein Rudihagen (A) (ordførar for sakene 3, 5 og
6): Som nesten alle her seier, er den store utfordringa vår
for tida kampen mot den aukande arbeidsløysa.
Bondevik II­regjeringa har så visst ikkje utmerkt seg
med nokon offensiv næringspolitikk, utanom å gjenta
dette med skattelette og behov for ein stram finanspoli­
tikk. Tvert imot har vi opplevd nedbygging av verkemid­
delapparat og målretta tiltak. Samtidig er levekåra for dei
arbeidslause forverra med karensdagar, reduserte dag­
pengar, redusert utbetalingstid og høgare inntektsterskel
for å få dagpengar. Framlegget til revidert nasjonalbud­
sjett var heller ikkje noko opplegg for å betre situasjonen
på dette området.
I forkant av framlegginga av revidert blei det fremma
tre Dokument nr. 8­framlegg, av representantar frå re­
spektive SV, Framstegspartiet og Arbeidarpartiet, om
ulike tiltak mot arbeidsløyse. Lat meg -- fort -- som ord­
førar for desse sakene kvittere dei ut: Innstillinga i alle
tre sakene er at framlegget blir å leggje ved protokollen
-- ein viser til behandlinga av revidert.
Arbeidarpartiet har i sitt alternativ til revidert nasjo­
nalbudsjett fremma tiltak mot arbeidsløyse for 1,2 milli­
ardar kr for å kjempe mot arbeidsløysa, styrkje konkur­
ranseutsett næringsliv og skape grunnlag for nye arbeids­
plassar. Dette fekk vi vel å merke til innafor dei same
rammene som Regjeringa hadde lagt opp til.
Hadde ikkje Regjeringa og stortingsfleirtalet i bud­
sjettet prioritert og vedteke store skattelettar, mest for ka­
pitaleigarar og dei som har best råd til å betale skatt, ville
handlingsrommet for tiltak vore mykje større. Men det er
avgrensa kor mykje ein kan endre på skattevilkåra midt i
året.
Gjennom behandlinga i finanskomiteen er Regjerin­
gas framlegg betra vesentleg når det gjeld tiltak mot ar­
beidsløyse, sjølv om det på langt nær er nok. Arbeidar­
partiet sine ønske har fått oppslutning på nokre viktige
område. SND får styrkt verksemda i stor grad, med ei
landsdekkjande innovasjonsordning til m.a. kommersial­
isering av forskingsresultat, støtte til nyetablerarar, eit
nytt prosjekt for næringsretta design og eit nytt prosjekt
for kulturbasert næringsutvikling.
Når det gjeld kulturbasert næringsverksemd, er det
mykje positivt på gang, men det er eit stort uutnytta po­
tensial. Vi treng ein offensiv statleg næringspolitikk òg
på dette området. Næringsministeren blei utfordra i ein
interpellasjonsdebatt på dette, men vrei seg unna. Derfor
er det gledeleg at heile komiteen no er med på at SND
skal utvikle eit eige program for dette, og at det vil bli
løyvt 5 mill. kr i år.
Kultur er eit viktig reiselivsprodukt, men reiselivet
treng òg sterkare internasjonal marknadsføring, så det er
viktig at støtta til dette no blir auka i forhold til framleg­
get frå Regjeringa.
Kapitlet Forskings­ og utviklingskontraktar blir styrkt
med 35 mill. kr, slik at SND ikkje må avvise gode pro­
sjekt som kan føre til kompetanseoppbygging og auka
lønsemd i bedrifter i framtida. Det er fleirtal for bygging
av fleire riksvegferjer, m.a. gassferjer. Fiskerinæringa
blir styrkt med 40 mill. kr meir til SND sitt program for
nyskaping og omstilling og til marint innovasjonspro­
gram. Tapsfondet for risikolån i næringa blir auka med
65 mill. kr. Nettolønsordning for offshorefartøya i NOR
kjem på plass. Det blir meir til rassikring og til fram­
skunding av prioriterte universitets­ og høgskulebygg.
Vi har fått mange innspel frå næringsverksemder om
at det må bli gitt tilgang til å forlengje permitteringstida
utover 26 veker. Mange bransjar er svært sesongbetonte,
og andre slit med lite oppdrag for tida. Når folk har vore
permitterte i 26 veker, er oppseiing ofte det einaste alter­
nativet. Derfor mister også bransjar fagfolk og kompe­
tanse som dei i neste omgang treng på ny. Det er derfor
viktig at Regjeringa no tek i bruk den moglegheita ho får
til å gi dispensasjon frå 26 veker­regelen.
Så kan mykje meir gjerast, sjølv innafor dei same
rammene som Regjeringa har lagt seg på. Det syner
Arbeidarpartiet sitt framlegg. Vi har foreslått 140 mill. kr
meir til regional utvikling. Det vil styrkje fylkeskommu­
nen si rolle som regional utviklingsaktør og gi større
moglegheit til kommunale næringsfond og næringsutvik­
ling òg utanom dei sentrale områda. Vi foreslår òg å utvi­
de låneramma til SIVA og styrkje Enova i høve til det
Regjeringa har lagt opp til.
Det er ikkje fleirtal for mange av dei tiltaka her i sa­
len. Svært ille er det at vi ikkje får fleirtal for kravet om
3 000 nye tiltaksplassar, der 2 000 av dei skal vere inna­
for bedriftsintern opplæring. Dei urimelege kutta i dag­
pengeordninga blir heller ikkje reverserte. Heller ikkje er
det fleirtal for å utvide utlånsramma til Husbanken med
2 milliardar kr.
Når vi no opplever at Framstegspartiet kritiserer
Arbeidarpartiet for manglande vilje, er eg litt forundra
over at dei ikkje er med oss på å få fleirtal for fleire av
desse framlegga.
Torbjørn Hansen (H): For regjeringspartiene hand­
ler revidert budsjett først og fremst om kampen mot ar­

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3574
beidsledighet. Arbeidsledighet er et samfunnsproblem.
Utflagging, nedleggelser og oppsigelser er meget drama­
tisk både for ansatte, for ledelsen og for eierne. Konkur­
ranseutsatt næringsliv sliter og reduserer bemanningen.
Årsaken er rimelig klar, det er høy kronekurs, høy
lønnsvekst, høyt rentenivå og høyt kostnadsnivå ellers i
Norge. I en slik situasjon er det Regjeringens plikt å ta
ansvar, og det ansvaret har Regjeringen tatt.
Hovedgrepene er
-- en stram budsjettpolitikk som får ned rentenivået og
kronekursen. Regjeringen har foretatt tøffe budsjett­
messige prioriteringer for å få til dette
-- forhandlinger med partene i arbeidslivet og avtale om
et moderat lønnsoppgjør. Å få kontroll med lønnsveks­
ten er grunnleggende viktig
-- skatte­ og avgiftslettelser på 20 milliarder kr, som i
hovedsak har gått til næringslivet
-- økte bevilgninger til forskning og utvikling og skatte­
fradrag for forskning og utvikling i bedriftene. Dette
skaper nye arbeidsplasser på sikt
-- tradisjonelle tiltak som økte ressurser til Aetat, stimu­
leringstiltak i regi av SND, mer fleksible permitte­
ringsregler, penger til bygging av skolebygg og gass­
ferger, mer markedsføring til reiselivet, mer til rassik­
ring, osv.
Alt dette er gjort innenfor ansvarlige økonomiske
budsjettrammer.
Det positive nå er at Regjeringens tiltak virker, og at
vi har oppnådd betydelig effekt av de grepene som er
foretatt for å få ned ledigheten. Man ser det ikke på ledig­
hetstallene, men man ser det på rammebetingelsene for
næringslivet.
Renten er nå satt ned med 2 prosentpoeng siden vi la
fram statsbudsjettet for 2003. Siden årsskiftet har krone­
kursen svekket seg med om lag 12,5 pst. mot euro.
Lønnsoppgjøret for 2003 er moderat og innebærer et
klart brudd med den høye lønnsveksten som har vært de
siste årene. I sum øker dette konkurranseevnen vesentlig
for næringslivet.
Tidligere denne uken offentliggjorde Eksportrådet
statistikk som viser økt eksport av tradisjonelle varer i
sju av fylkene våre. Eksporten økte med 16 pst. i Roga­
land, 15 pst. i Hordaland og 12 pst. i Vestfold, for å nev­
ne de tre beste fylkene. Eksportrådet oppgir nettopp
svekkelse av kronekursen som hovedårsaken til framgan­
gen i disse fylkene.
På samme måte viser statistikk fra Statistisk sentral­
byrå at eksporttallene for prosessindustrien for mai må­
ned var de beste siden juni 2001, med 9,5 milliarder kr i
eksportinntekter. Også her framheves kronekursen som
en medvirkende årsak.
I går kunne Statistisk sentralbyrå i sin konjunkturana­
lyse bekrefte at lav rente får fart på norsk økonomi, og at
fortsatt rentenedgang vil få opp veksten igjen.
Dette er gode signaler. Det er signaler som gir håp om
at bedrifter som sliter, og som i disse dager vurderer
framtiden i Norge, kan foreta beslutning om å fortsette å
bli i Norge, og kanskje utsette eller avlyse oppsigelser og
nedbemanning. Det gir håp om at trenden snur, og at
veksten i ledigheten stopper opp og kan erstattes med økt
sysselsetting igjen.
Responsen fra fagmiljøene på revidert budsjett var
også helt entydig, stramheten i budsjettet bidrar til fort­
satt rentenedgang. Når vi ser virkningen av budsjettpoli­
tikken, når vi ser meldingene fra industrien, fra Eksport­
rådet og fra Statistisk sentralbyrå, er det altså ingen tvil
om at Regjeringens innsats og de prioriteringer som Re­
gjeringen har gjort, gir bedre rammebetingelser for næ­
ringslivet.
Derimot er det skremmende at opposisjonspartiene
nesten kontinuerlig krever tiltak som i sum kan stanse
denne utviklingen. Gjengangeren er diverse ulike «pak­
ker», hvor det offentlige skal gi ekstra bevilgninger på
områder som kan gi økt aktivitet. Mange ser ut til å tro at
staten kan bevilge seg ut av problemene og erstatte tapte
arbeidsplasser i industrien med offentlige arbeidsplasser.
Et slikt grep ville være dramatisk for eksportindustrien,
fordi det ville opprettholde presset på både rente, valuta
og lønnsvekst.
Det er jo veldig spesielt når venstresiden faktisk tyr til
skatteøkninger for næringslivet for å finansiere tiltak for
næringslivet. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
foreslår i revidert budsjett økt skatt på næringslivet, bl.a.
gjennom innstramming i delingsmodellen, økt formues­
skatt på aksjer i en rekke bedrifter, økt skatt på opsjoner i
arbeidsforhold og dobbel skatt på aksjeutbytte. Det er i
næringslivet at ledigheten øker, og for meg er det rimelig
ubegripelig hvordan venstresiden skal kjempe mot øken­
de arbeidsledighet i næringslivet gjennom å øke byrdene
for hardt pressede bedrifter.
Sosialistisk Venstreparti presenterer faktisk dette med
økt skatt på aksjeutbytte som ett av grepene innenfor So­
sialistisk Venstrepartis næringspolitikk. Partiet mener
altså at økt skatt på egenkapital ikke rammer næringsli­
vet. Men forslagene om å øke skatt på egenkapital kom­
mer altså fra partier som vil opprette milliardfond for å
støtte bedrifter som sliter med nettopp tilgang på egenka­
pital. Forslagene kommer fra partier som beklager seg
hver gang en norsk bedrift blir solgt til utlandet som føl­
ge av svake norske eiermiljøer, og fra partier som nett­
opp bad om 10 milliarder kr mer til en enkeltbedrift for å
sikre nasjonalt eierskap.
For næringslivet er det revnende likegyldig hvordan
kassen tappes. Verdiene forsvinner uansett skattemetode,
og dermed også grunnlaget for økt verdiskaping og økt
sysselsetting i Norge. Derfor er det en betydelig forskjell
på hvordan regjeringspartiene og den borgerlige side inn­
retter seg i forhold til kampen mot arbeidsledighet.
Regjeringen har fått vedtatt et stramt og ansvarlig
budsjett for 2003. Jeg er glad for at dette blir videreført
også i revidert budsjett.
Aud Gaundal (A): Er det noe vi ikke trenger mer av i
dette landet, er det flere arbeidsledige. Noe av det mest
utrygge vi mennesker kan oppleve, er å ikke ha jobb og
ikke vite hvordan vi skal få betalt regningene våre.
Derfor er det så viktig for oss i Arbeiderpartiet at de
forslagene vi legger fram i revidert budsjett, er knyttet til

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3575
å hindre at flere blir ledige, og til å skape flere nye ar­
beidsplasser. Samtidig er det viktig at alle de som allere­
de er blitt ledige, får tilbud om sysselsetting gjennom ar­
beidsmarkedstiltak, og ikke minst at vi prøver å rette opp
de urimelige kuttene som regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet gjorde overfor de arbeidsledige da budsjet­
tet for inneværende år ble behandlet.
Det er forunderlig hvor lite opptatt Regjeringa er av
den stigende arbeidsledigheten. For dem gjelder skatte­
lette, og kun skattelette. Selv om statsministeren nå den­
ne uka har antydet at nå er det nok skattelette, er finans­
ministeren forbausende stille. Høyre må vel også snart
skjønne at skattelette ikke hjelper de bedriftene som har
gått konkurs.
Istedenfor å ta grep da budsjettet for inneværende år
ble lagt, viste Regjeringen til Ekspertutvalgets utredning,
som skulle være grunnlaget for Regjeringens vurdering
av situasjonen for konkurranseutsatt industri. Imens for­
svinner arbeidsplasser, og næringsministeren sier at det
eneste han har, er en tom verktøykasse.
Fra mai i 2002 til mai i år er arbeidsledigheten økt
med 29 pst. Uten omfattende tiltak vil ledigheten fortset­
te å øke. Aetat forventer at ledigheten fortsetter å stige
både i år og neste år. Statistisk sentralbyrå sier at forbed­
ringene kommer først i 2005. Dette står i sterk kontrast til
det representanten Sanner hevder. I replikkordskiftet
med Siv Jensen i dag sa han at det nå kommer meldinger
fra næringslivet om at det går mye bedre. Prognosen sier
at 200 personer mister jobben sin hver dag i juni måned.
Arbeiderpartiet kaller ikke dette at det går «bedre». Nei,
dessverre, den dystre utviklinga fortsetter. Spør de ansat­
te på Elopak i Røyken om de opplever at det er slutt på
utflagging, når styret onsdag sa at bedriften flytter til Fin­
land.
Noen av de tiltakene vi fra Arbeiderpartiets side har
lansert i forbindelse med revidert budsjett, går på SND.
Det er viktig at de gode ordningene som der er, blir utvi­
det ved at vi fyller på med virkemidler.
Arbeiderpartiet går imot Regjeringas forslag om å
kutte 50 mill. kr på fylkeskommunenes økonomiske ram­
mer for å drive regional utvikling. Her vil vi øke med yt­
terligere 90 mill. kr. Vi vil også øke utlånsrammen til
SIVA med 300 mill. kr.
Arbeiderpartiet mener at gassen fra norsk sokkel bør
utnyttes til å skape ny industri og flere arbeidsplasser her
heime. Staten må delta i satsinga på ny infrastruktur og
forskning og utvikling. Vi tar opp igjen vårt forslag om
at et statlig investeringsselskap tilføres 3 milliarder kr i
egenkapital. Dessverre får vi ikke et flertall for dette for­
slaget i salen.
Med de problemene vi har innen skipsverftene, ønsker
vi å gi fergeselskapene tilsagn om støtte til ytterligere
fire ferger i 2003. De fergerederiene som skifter ut kon­
vensjonelle ferger med ferger drevet med naturgass, me­
ner vi bør få vesentlig lengre konsesjonsperioder for de
aktuelle strekningene.
Ikke bare innen skipsverftene er situasjonen vanske­
lig, også innen fiskerinæringa er det store problemer.
Som et beredskapstiltak for å sikre mottaket av fisk er det
etter vår mening nødvendig å etablere tiltak som sikrer
driftskreditt til fiskerinæringa. Vi gjenopptar vårt forslag
om å gi en garantiramme på 200 mill. kr til fiskeindust­
rien og bevilge 50 mill. kr til et tapsfond.
Dette er noen av de få forslagene vi fremmer. Det er
begrenset hva en får til i et revidert budsjett.
Ansvaret for 29 pst. stigning i ledigheten på ett år er
hos Regjeringa, med støtte fra Fremskrittspartiet, da de
har ansvaret for årets budsjett. Det er disse partiene som
også nå sørger for at de arbeidsledige fortsatt må leve
med dårligere vilkår enn om Arbeiderpartiets reviderte
budsjett hadde blitt vedtatt.
Heidi Larssen (H): Som også andre har gitt uttrykk
for, er det gledelig at behandlingen av revidert budsjett er
blitt det den burde være, nemlig revidering av budsjettet,
og ikke en ny, hel budsjettrunde. Og det er gledelig at re­
videringen blir vedtatt innenfor ansvarlige økonomiske
rammer. Det beste bidraget regjering og storting kan gi i
kampen mot arbeidsledigheten, er nettopp et stramt bud­
sjett, med lavere rente og svakere krone som følge, og
bedring i bedriftenes rammevilkår, bl.a. gjennom skatte­
og avgiftslettelser.
Nå skjønner jeg at det ikke er alle i salen som er enig i
det. Hill­Marta Solberg sa til og med i et replikkordskifte
tidligere i dag at skatteskjerpelser ikke har noen betyd­
ning for etablering av nye arbeidsplasser, så derfor var
det helt greit å øke beskatningen av næringslivet med
0,5 milliarder kr midt i året. Jeg konstaterer at Arbeider­
partiets prat og tidligere ønsker om å styrke det private
norske eierskapet ikke lenger gjelder. Synd for norsk næ­
ringsliv og norske arbeidsplasser!
Konkurranseevnen må bli bedre og verdiskapingen
større. Med Samarbeidsregjeringen har utviklingen gått i
riktig retning. I samarbeid og dialog med partene i næ­
ringslivet har lønnsveksten i år blitt moderat. Renten går
nedover -- hittil med 2 prosentpoeng. Mer kan komme.
Kronen er svekket. Skatter og avgifter har blitt kraftig re­
dusert -- på to år er de redusert med 19 milliarder kr,
hvorav halvparten til bedriftene.
Dette viser at Regjeringen gjør noe med de grunnleg­
gende problemene, og ser ut til å lykkes. Kombinasjonen
av rentekutt, svakere krone og internasjonal oppgang
gjør f.eks. at Longva i Statistisk sentralbyrå sier til Af­
tenposten i dag at han «ser lysere på utsiktene for norsk
økonomi», og han fortsetter:
«Rentekuttene vil være en kraftig stimulans, og de
spiller en viktig rolle for å øke aktiviteten i norsk øko­
nomi.»
Arbeiderpartiets kritikk om at Regjeringen gjør for li­
te, blir derfor litt hul, ikke minst når man vet at med
Stoltenberg som statsminister ble vilkårene for norske
bedrifter kraftig forverret, renten gikk opp, kronen styr­
ket seg, og skattene økte. Arbeiderpartiet har rett på ett
punkt: Det er forskjell på hvem som sitter i regjering.
Fremskrittspartiet er et interessant parti. De har som
hovedmål en «sterk nedsettelse av skatter, avgifter og of­
fentlige inngrep». Likevel stemmer de systematisk for
forslag som øker de offentlige utgiftene og dermed redu­

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3576
serer mulighetene for å senke skatter og avgifter. Flere
og flere av de forslagene de tidligere var imot, stemmer
de nå for. Torgeir Høien, som sitter i Fremskrittspartiets
sentralstyre, har sagt det så treffende:
«For hver oppgave staten tar på seg, reduseres sjan­
sen til å senke skatter og avgifter, som igjen påvirker
folks frihet til å velge. Vi vil ikke øke, men redusere
statens makt i samfunnet.»
Han har ikke fått med seg de siste rundkastene, for
flere og flere forslag de tidligere var imot, stemmer de nå
for -- jeg skulle nesten si: såfremt det medfører offentlige
utgifter. Det eneste systematiske med Fremskrittspartiet
for tiden er at de systematisk endrer oppfatning. Men det
blir ikke mindre stat og større frihet for enkeltmennesket
av det. Det synes som om den tiden Høyre og Frem­
skrittspartiet var enige, er forbi.
Jens Stoltenberg (A): I dag reviderer Stortinget det
statsbudsjettet regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
vedtok i fjor høst. Det betyr at vi ikke skal vedta et nytt
statsbudsjett, det betyr at vi skal gjøre justeringer på et
budsjett Fremskrittspartiet og regjeringspartiene fikk
vedtatt før jul. Det er åpenbart at handlingsrommet til å
endre budsjettet er begrenset midt i året, når en har be­
gynt å bruke penger på de ulike budsjettpostene, og når
muligheter til å gjøre ting på inntektssiden i budsjettet er
svært begrenset. Det er likevel greit å minne om dette,
for når man hører på debatten, spesielt fra Fremskritts­
partiets side, får man inntrykk av at de nærmest er uten
ansvar for det budsjettet som er vedtatt. De stemte for
budsjettet. Det vi nå gjør, er å revidere -- justere -- et bud­
sjett Fremskrittspartiet har stemt for.
Arbeid til alle er det viktigste målet for Arbeiderpar­
tiet i den økonomiske politikken. Desto mer urolige er vi
når vi nå ser at arbeidsledigheten vokser. Bare siden i fjor
har arbeidsledigheten vokst med nær 30 pst. Dette er his­
torien om en varslet økning i arbeidsledigheten. Et sam­
stemt miljø av fagøkonomer varslet økende ledighet, og
Finansdepartementet varslet økende ledighet i budsjettet
i fjor høst. Likevel kom det for få og for svake tiltak mot
den økende ledigheten fra regjeringspartienes og Frem­
skrittspartiets side, og resultatet er at ledigheten vokser
kraftig og jevnt og trutt hver eneste måned.
Vi foreslo omfattende tiltak mot den økende ledighe­
ten fra Arbeiderpartiets side i det budsjettet vi la fram i
fjor høst, og vi har foreslått tiltak i forbindelse med det
reviderte budsjettet, som behandles nå. Det er riktig at
rentene går ned. Det er bra, det er vi alle sammen glad
for. Men det er ingen tvil om at hovedårsaken til at rente­
ne går ned, er at arbeidsløsheten går opp, og målet for
den økonomiske politikken må jo være at vi gjennom
inntektspolitikken, gjennom budsjettpolitikken, lykkes i
å få rentene ned, ikke at det er økende arbeidsløshet som
bringer rentene ned.
Arbeiderpartiet er opptatt av å føre en økonomisk po­
litikk som gir grunnlag for lavere rente og lavere krone­
kurs også på sikt og over tid. Derfor har vi vært opptatt
av å ha ansvarlige budsjettrammer, nå, som tidligere. I
tillegg har vi foreslått en lang rekke andre tiltak som kan
bidra til å redusere ledigheten. Vi ønsker en aktiv næ­
ringspolitikk, en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, i motset­
ning til den passiviteten vi ser fra Regjeringens side på
disse to områdene. Vi har foreslått en pakke for tiltak
mot ledighet og har fått flertall for deler av den nå i be­
handlingen av revidert nasjonalbudsjett. Det er vi glad
for. Men vi beklager selvsagt at vi ikke fikk flertall for
resten, og at vi heller ikke fikk flertall for mer omfatten­
de tiltak mot ledighet i fjor høst, og vi vil selvsagt følge
opp det i det ordinære budsjettet kommende høst.
De tiltakene vi har lagt vekt på denne gangen, er mer
for nyskaping, nyetablering, gjennom å styrke forskning,
utvikling, statlige og offentlige virkemidler som f.eks.
forsknings­ og utviklingskontrakter, Statens nærings­ og
distriktsutviklingsfond og andre offentlige virkemidler
som kan legge til rette for nyskaping, nyetableringer, i
næringslivet. Det andre er tiltak rettet mot spesielt utsatte
bransjer -- reiselivsbransjen, fiskerisektoren, men også
verkstedindustrien, bl.a. ved å gå inn for at man skal byg­
ge nye ferjer, og vi har også gått inn for en del tiltak når
det gjelder byggevirksomhet, innenfor skolebygg og
Husbanken. Det tredje er en aktiv arbeidsmarkedspoli­
tikk. Noen ganger blir det omtalt som nærmest noe pas­
sivt, noe mindreverdig. Men vi tror at noe av det fineste
vi kan gjøre når folk først har blitt arbeidsledige, er å sør­
ge for at de får kompetanse, opplæring, har en grunn til å
stå opp om morgenen, og at myndighetene så byr dem et
arbeidsmarkedstiltak som en bro tilbake i arbeidslivet,
slik at vi unngår at ledighet fører til varig utstøting av
mennesker. Derfor satser vi som ett av flere elementer på
en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, og vi beklager at regje­
ringspartiene og Fremskrittspartiet har stemt det ned
også ved denne korsveien.
Innenfor en budsjettramme som er ansvarlig, har vi
prioritert, i tillegg til kampen mot ledighet, tiltak for pen­
sjonistene. Vi følger opp løftene om at pensjonene skal
reguleres i takt med lønnsutviklingen. Vi mener at Regje­
ringen tok helt unødvendige omkamper ved to ganger å
skape usikkerhet, både i spørsmålet om etterregulering
og i spørsmålet om hvorvidt pensjonene skulle vokse i
takt med lønnsutviklingen. Men Regjeringen har aksep­
tert nederlag. De tapte første runde, de tapte annen runde,
de spilte noe som het revansj -- tapte også det. Men pen­
sjonistene har fått sine penger.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Oddvard Nilsen (H): Vi er alle enige om at kampen
mot arbeidsledigheten er viktig. Regjeringen har lagt
frem sin løsning, nemlig å sørge for skatte­ og avgiftslet­
telser til næringslivet og et stramt budsjett med sikte på å
få rente og kronekurs ned. Og det virker. Nå er det slik at
i økonomisk politikk tar det tid før tingene virker. Jeg har
to spørsmål til representanten Stoltenberg. Høsten 2000
la hans regjering frem et budsjett med betydelige skatte­
og avgiftslettelser for næringslivet. Da reagerte det kon­
kurranseutsatte næringslivet, men fikk følgende svar i
henhold til Dagsavisen 7. oktober, av Kjell Opseth, en
fremtredende representant for Arbeiderpartiet: Dersom

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3577
de ikke kan leve med disse avgiftene, får de være så
vennlige å si opp folk.
Mitt spørsmål til representanten Stoltenberg er derfor:
Ut fra det vi i dag ser, med konkurranseutsatt næringsliv
og nedbemanning i industrien, var det et bevisst valg Ar­
beiderpartiet gjorde høsten 2000? Eller var analysen til
Arbeiderpartiet feil?
Jens Stoltenberg (A): Det er noe underlig når man
hører representanter for Høyre si at det viktigste tiltaket
for å bekjempe arbeidsløsheten er lavere skatt. Og så sier
de at det virker. Vel, vi har sannsynligvis aldri etter kri­
gen hatt så store skattelettelser som vi har hatt de to siste
årene, og ikke på mange, mange år har ledigheten vokst
så sterkt som nettopp i de årene hvor man har gitt så kraf­
tige skattelettelser. Så hvis det var slik at lavere skatt
skulle gi lavere ledighet, har jo i hvert fall historien be­
vist at det er helt feil. Vi har hatt kraftige skattereduksjo­
ner og kraftig økning i ledigheten. Det henger sammen
med et annet poeng, som Høyre har rett i, nemlig at vi
skal ha ansvarlige budsjetter, og problemet er at gir man
for mye skattelette, er det vanskelig å holde ansvarlige
budsjetter. Derfor har Høyre slitt med det. Høyre burde
hatt strammere finanspolitikk tidligere. Da hadde de unn­
gått den kraftige økningen i kronekurs og renter -- det
hadde i hvert fall bidratt til å dempe kronekurs og renter.
Når vi hadde en stram finanspolitikk høsten 2000, var det
nettopp fordi 1 ½ pst. konjunkturavgift er langt å fore­
trekke framfor å miste kontroll over kronekurs og kost­
nadsvekst, slik Høyre har gjort i regjeringskontorene.
Carl I. Hagen (FrP): Det som kjennetegner behand­
lingen av revidert nasjonalbudsjett, er at Arbeiderpartiet
har lagt seg flatt for Regjeringen. Alt som ble sagt tidli­
gere om kommuneøkonomi og omfattende tiltak mot le­
dighet, glimrer med sitt fravær fra Arbeiderpartiet. Det
ligger forslag som, dersom Arbeiderpartiet hadde stemt
for, ville sikret langt, langt mer i kampen mot ledighet,
bl.a. gjennom å forsere veibygging og bygging av offent­
lige bygg, og også på andre områder, bl.a. når det gjelder
kommunene.
Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i fjor
prioriterte Arbeiderpartiet å øke innbyggertilskuddet til
kommunene. Da hadde man under revideringen også
penger til kommunene. I år har man mast med hvor dår­
lig det skulle være, og nå nekter altså Arbeiderpartiet å
sikre den samme inntekten for kommunene som det var
meningen at de skulle ha ut fra det vedtatte budsjett.
Skatteinntektene synker. Mitt spørsmål til Jens Stolten­
berg er: Vil Arbeiderpartiet fortsatt hevde at de stiller
opp for Kommune­Norge når de nedstemmer et forslag
om 1 milliard kr mer til kommunene, når de i fjor, i nøy­
aktig den samme situasjonen, stemte for mer penger til
kommunene?
Jens Stoltenberg (A): Jeg tror det er greit å minne re­
presentanten Hagen om at det er Hagens budsjett, det
budsjettet han stemte for, vi nå reviderer. I det budsjettet
ble det bevilget for lite penger til kommunene. Vi hadde
3 milliarder kr mer til kommunene da budsjettet ble ved­
tatt. Det hadde ikke Fremskrittspartiet. Vi har i kommu­
neproposisjonen, der vi behandler kommuneøkonomien
for neste år, også lagt inn 3 milliarder kr. Så både for i år
og neste år har vi betydelig mer til kommunene.
Det vi har gjort i revidert, er at vi innenfor de begrens­
ninger som ligger der når budsjettet skal revideres, men
ikke vedtas på nytt, har prioritert tiltak mot ledighet. Og
hvis det er slik at Hagen mener det er for lite, er det rart
at han ikke stemmer for alle våre forslag i dag. Han stem­
mer mot flere av våre forslag, ikke minst knyttet til en
aktiv arbeidsmarkedspolitikk når det gjelder kompetanse
og kvalifisering av de ledige, og han står ved kuttene i le­
dighetstrygden til dem som har blitt arbeidsledige.
Vi har forslag om mange tiltak. Hagen har stemt mot
mange av dem, og Hagen må nå snart ta ansvar for det
budsjettet han stemte for i fjor høst.
Øystein Djupedal (SV): Oppførselen til Arbeider­
partiet knyttet til kommuneøkonomien er merkelig, det
må jeg virkelig si. Her hadde de virkelig muligheten til å
innfri et av de viktigste løfter til velgerne sine, men de
har altså valgt ikke å gjøre det. Men det får Arbeiderpar­
tiet svare for. Det er trist for Kommune­Norge, og det er
trist for de mange, mange innbyggerne i Norge som kun­
ne ha fått det litt bedre -- om ikke mye bedre, så litt bedre --
1 milliard kr er tross alt penger, det også.
Noe av det siste regjeringen Stoltenberg gjorde, var å
foreta en endring i pengepolitikken. Dette har nå virket i
noe over to år, og det har ut fra enhver betraktning ikke
vært noen suksess. På alle de fire områdene som er nevnt
spesielt i mandatet, har hovedstyret og sentralbanksjefen
bommet ganske vesentlig. Dette har bidratt sterkt til den
vanskelige situasjonen norsk industri er i, bidratt til å for­
sterke en negativ pessimisme og bidratt til en større ar­
beidsledighet enn vi ellers ville hatt.
Mitt spørsmål til Stoltenberg er i grunnen det samme
som jeg stilte til finansministeren: Er han tilfreds med ut­
øvelsen av pengepolitikken som er skjedd under
Gjedrem, ut fra dette endrede mandatet som han har fått?
Jens Stoltenberg (A): Jeg er optimist. Verden går
framover, og samarbeidet med SV og Arbeiderpartiet ut­
vikler seg stadig bedre. Nå har også Øystein Djupedal
kommet til den erkjennelse at 1 milliard er «penger, det
også». (Munterhet i salen). Da lover det godt for bud­
sjettbalansen, og det takker vi for.
Vi har omdisponert 2,2 milliarder kr i revidert bud­
sjett og funnet penger til pensjonister og til tiltak mot ar­
beidsledighet. Og så har vi i budsjettet for i år funnet
3 milliarder kr og i budsjettet for neste år funnet
3 milliarder kr. Men vi har ikke funnet det i forbindelse
med revidert, simpelthen fordi det ikke er et nytt bud­
sjett. Det er en revisjon, og da måtte vi prioritere strengt
innenfor de rammene vi hadde.
Når det gjelder pengepolitikken, er kortversjonen den
at jeg ikke er urolig for retningslinjene, men jeg har vært
mer urolig for praktiseringen av dem. Der er det vel slik
at alle -- det gjelder mange i denne sal, men forhåpentlig­

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3578
vis også mange i Norges Bank -- har lært av erfaringene,
og man må ha det med seg neste gang vi får den type
press mot rente og kronekurs.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Carl I. Hagen (FrP): Det mest oppsiktsvekkende
denne våren er Arbeiderpartiets oppførsel. Jeg finner
egentlig grunn til å gratulere statsministeren med at hans
mange uttalelser som ble oppfattet som trusler om eller
varsling av et mulig kabinettsspørsmål i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett, har vært en suksess. Jeg selv
var i hele vinter skyteskive, sammen med Regjeringen,
for budsjettvedtaket for 2003, til tross for at vi hadde det
som et subsidiært budsjett. Det har ikke vært grenser for
hvor ille dette budsjettet har vært når det gjelder kommu­
neøkonomien, sett med Arbeiderpartiets øyne, og når det
gjelder en del andre velferdsordninger.
Om høsten voterer vi over budsjettet som én pakkevo­
tering. Om våren kan vi altså rette opp eventuelle skader
som budsjettbehandlingen om høsten medfører. Vi hadde
derfor forventet, når Jens Stoltenberg og andre i Ar­
beiderpartiet var høyt på banen og skapte forventninger
om en bedre kommuneøkonomi og om omkamp på en
del av velferdsordningene, at de ville komme med for­
slag. Vi forventet omfattende tiltak når det gjelder å be­
kjempe ledigheten innen anleggs­ og byggesektoren, og
forslag til bevilgninger. Det blir ikke noe vedlikehold og
bygging av skoler, sykehjem eller veier med lavere kro­
nekurs og lavere rente. Det er bevilgningene over stats­
budsjettet som styrer det. Derfor er det bare å konstatere
at truslene virket, og at Arbeiderpartiet har lagt seg full­
stendig flatt og akseptert de samme rammer som Regje­
ringen. Det blir interessant å se om Arbeiderpartiet også
legger seg på nøyaktig de samme rammer som Regjerin­
gen har valgt ut, når høstens budsjettbehandling kommer.
Det hadde vært interessant å få et svar på det.
Vi har i realiteten som det eneste partiet holdt fast ved
det vi gjorde, selv om det var subsidiært, når det gjelder
kommuneøkonomien. Vi har i revidert nasjonalbudsjett
fått beskjed om at inntektene til kommunene gjennom
skatteinngangen blir ca. 1 milliard kr mindre. Da tar vi
ansvar og bevilger den milliarden. Da blir det for kom­
muneøkonomien slik det opprinnelig var ment fra både
Regjeringen og oss i det subsidiære budsjettet vi stemte
for. Situasjonen er nå den at Arbeiderpartiet og regje­
ringspartiene forverrer kommuneøkonomien i 2003 med
1 milliard kr ved voteringen senere i dag.
Jeg har også lyst til å trekke frem vinneren i reviderin­
gen. Når det gjelder alle andre områder, inkludert helse­
vesenet, sykehusene osv., har Regjeringen den oppfat­
ning at det som er vedtatt, skal holdes, og hvis det ser ut
til at det blir brukt mer penger enn det er dekning for,
foretar man en innstramming i regelverk og annet, man
endrer f.eks. enhetsprisen for sykehusene med tilbakevir­
kende kraft, eller kommer med en annen indeks for å
hindre at sykehusene får betalt det de var lovet. Men når
det gjelder innvandringspolitikken og asylpolitikken,
hvor man tidlig ser at budsjettet kan bli sprengt, er det in­
gen tendens til innstramming i regelverket, enda vi vet at
det virker. Det ser vi nemlig fra Danmark, der har man
strammet inn. Fremskrittspartiet har her i denne salen
veldig nylig fremmet en rekke forslag til tiltak, som har
vært gjennomført i Danmark med det resultat at tilstrøm­
mingen av asylanter i Danmark har gått radikalt ned, an­
tallet er nå på bare noen tusen. I Norge var tallet i fjor
ca. 17 000, og det ligger vel fremdeles an til et betydelig
tall -- så betydelig at man bevilger 1 milliard kr mer til
dette i forbindelse med revideringen av budsjettet. Det er
en ganske fantastisk prioritering de øvrige partier her
gjør. Vi fatter ikke at man ikke også her kan stramme inn
regelverket og vise noe evne til å holde budsjettets ram­
mer.
Så er det noe som egentlig er fornøyelig også når det
gjelder Arbeiderpartiet. For noen dager siden var vi enige
om at det er fornuftig om Statkraft får en økning av egen­
kapitalen fordi de er tappet for egenkapital. Ja, vi var i
høst med på det ved å gi subsidiær tilslutning til det, for
vi kan ikke skille ut de elementer vi synes er helt hårrei­
sende dumme, det nytter ikke. Men vi har i hvert fall ikke
nå gjort det helt frivillig, slik som Arbeiderpartiet gjør
når de øker utbyttet fra Statkraft med 482 mill. kr. Det
virker som om man det ene året ønsker å bevilge egenka­
pital under streken for å ha et sted hvor man kan hente
penger over streken året etter. Og det er å lure befolknin­
gen. Det er derfor jeg sier at den egentlige budsjettvirk­
ningen er en sprekk på langt mer enn 800 mill. kr, sann­
synligvis mer enn det dobbelte hvis man går inn og ser på
budsjettet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jens Stoltenberg (A): Noe av det mest interessante
som skjedde i vinter, var at Fremskrittspartiets leder,
Carl I. Hagen, på landsmøtet sa at han skulle slutte å kri­
tisere andre partier. Heretter skulle han konsentrere seg
om å fortelle om Fremskrittspartiets politikk. Det varte
noen uker. I dag har både Siv Jensen og representanten
Hagen brukt nesten all sin taletid på å skjelle ut alle and­
re, og de har fortalt svært lite om hva de selv har tenkt å
gjøre. På en måte er det også greit, for da kan vi ta igjen.
Det er ikke noe oppsiktsvekkende i at Arbeiderpartiet
holder rammene. Det gjorde vi i statsbudsjettet i fjor. Da
hadde vi nøyaktig de samme rammene som Regjeringen,
og vi har nøyaktig de samme rammene som Regjeringen
nå. Forskjellen er at i fjor omdisponerte vi over
7 milliarder kr. Da fant vi penger til mange gode formål.
Nå er beløpet 2 milliarder kr, simpelthen fordi vi midt i
budsjettåret f.eks. ikke kan bruke utbytteskatt som en fi­
nansieringskilde. Da er rammene mindre i forhold til hvor
store endringer man kan gjøre midt i et budsjettår. Det vet
Fremskrittspartiet, og det vet Arbeiderpartiet. Derfor er
endringene mindre nå enn ved det ordinære budsjettvedta­
ket om høsten, og det er også årsaken til at vi har mindre til
en del formål enn det vi ellers skulle ønske.
Carl I. Hagen (FrP): Hvis jeg ikke husker feil, skrøt
Jens Stoltenberg i fjor høst av at han hadde enda stram­

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3579
mere rammer enn Regjeringen. Og ut fra de vanlige virk­
ninger av finanspolitikken ville det bety at ledigheten
kunne vært enda høyere hvis man bare så på akkurat det.
Ellers er det et feilsitat Stoltenberg her kommer med.
Jeg sa i min landsmøtetale at jeg for en gangs skyld ville
bruke landsmøtetalen til bare å snakke om Fremskritts­
partiets politikk og ikke noen andres. Jeg har ikke avskå­
ret meg fra muligheten til å gjøre det Stoltenberg gjør
hele tiden, nemlig bare å kritisere andre. Jeg visste også
at det ikke ville være mulig, fordi vi faktisk også ønsker
å ta igjen når det gjelder alle de utidige og feilaktige an­
grepene som Jens Stoltenberg har drevet med i hele vin­
ter. Da må vi begynne å fortelle sannheten om Arbeider­
partiet. Og sannheten om Arbeiderpartiet er at Arbeider­
partiet, sammen med regjeringspartiene, hindrer at kom­
munene får 1 milliard kr mer.
For øvrig merker jeg meg med interesse at når det
gjelder statsbudsjettets rammer, har Stoltenberg ingen
mening. Han gjør bare automatisk det Regjeringen be­
stemmer.
Oddvard Nilsen (H): Det er mangt man kunne ta
opp, men det kunne være interessant å få en litt mer prin­
sipiell diskusjon med Carl I. Hagen.
Det er noe som er veldig viktig i årets reviderte nasjo­
nalbudsjett. Det går på hvordan vi gjør opp trygdeopp­
gjøret. De andre partiene sørger for at trygdeoppgjøret
blir dekket inn ved at man kutter i budsjettet, under den
forutsetning og ut fra den erkjennelse at hvis vi alle
sammen ønsker oss bedre velferdsgoder i dette landet,
må vi i fellesskap være med og dekke kostnadene. Der
melder Carl I. Hagen seg ut.
Mitt spørsmål til Carl I. Hagen er: Ser han ikke at ved
å gjøre slik som Fremskrittspartiet til stadighet gjør, ta
penger fra oljefondet, så tar Fremskrittspartiet penger fra
fremtidens generasjoner? Ser han ikke at det er våre barn
og barnebarn som vil måtte bære større økonomiske be­
lastninger enn nødvendig ved den politikken som Frem­
skrittspartiet fører? Er Carl I. Hagen tilfreds med det?
Carl I. Hagen (FrP): Når det gjelder Fremskrittspar­
tiets forslag -- både i forbindelse med budsjettet i fjor og
også våre forslag nå -- har de én innretning, nemlig å bed­
re vekstevnen i norsk økonomi, å få opp veksten. Hvis vi
ikke får en økt vekst i økonomien, blir det det store pro­
blemet i fremtiden. Derfor må vi foreta en del investerin­
ger i fremtiden. Vi må sørge for en nødvendig infrastruk­
tur og også bedre kapitaltilførselen til det private norske
næringslivet, slik at vi kan få vekstevnen opp.
Det er ingen øremerking av de fremtidige, skal vi si,
trygdeutbetalinger. Og vi innrømmer åpent at når situa­
sjonen fra i fjor høst til nå er endret med anslagsvis
20 000 flere ledige, og mange piler peker nedover, mener
vi det er uansvarlig passivt å betale folk arbeidsledighets­
trygd for ikke å gjøre noe. Da er det langt bedre at vi bru­
ker noe mer av vårt gigantiske overskudd til å betale folk
lønn for å bygge veier, vedlikeholde skoler og bygge sy­
kehjem, enn at folk passivt bare skal motta trygder.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Det nærmer seg
valg igjen. Det sikreste tegnet på det er at Carl I. Hagen
begynner å snakke om flyktninger. Jeg skal ikke spørre
han om det nå, for da får han bare snakket om det en
gang til. Jeg skal spørre om noe annet.
Vi har bak oss en vinter og vår med stor uro i mange
lokalsamfunn rundt forslag om nedbygging og nedleg­
ging av sykehus og helsetjenester. Fødeavdelinger og
akuttberedskap i distrikter mange steder i landet er fore­
slått lagt ned. Og nå har flere vedtak fra helseforetakene,
om nedlegging og nedbygging, fått en foreløpig åpning
fra helseministeren på foretaksmøtene.
Fremskrittspartiet har jo vanligvis høy sigarføring i
helsepolitikken, men har likevel ikke løftet en finger for
å gripe inn og har ikke støttet forslaget om politisk be­
handling av disse forslagene, som er fremmet her i Stor­
tinget. Med henvisning til sykehusreformen setter Frem­
skrittspartiet seg på sidelinjen, mens folk rundt om i lan­
det strir for helsetjenestene sine. Plutselig er den morals­
ke harmen og den dirrende pekefingren vekk.
SV og Senterpartiet fremmer i dag et forslag om en
konsekvensutredning av disse nedbyggings­ og nedleg­
gingsforslagene, og spørsmålet er om Fremskrittspartiet
støtter det kravet.
Carl I. Hagen (FrP): La meg først tilbakevise det om
innvandrings­ og asylpolitikken. Som om vi ikke skulle
påpeke og si ifra når man i stramme rammer fra regje­
ring, SV og Arbeiderpartiet prioriterer 1 000 mill. kr mer
til det formål, når man kutter i Politiet, kutter i Forsvaret
og kutter i veivedlikehold for å få det til! Det er ingen
andre som tør å nevne det, for da skal man selvsagt ha
veldig dårlig samvittighet. Noen må tørre å si ifra, og det
tør Fremskrittspartiet.
Når det gjelder sykehus, har vi klart sagt fra at det
som er faglig fornuftig og forsvarlig å gjøre når det gjel­
der en sykehusstruktur, det må vi støtte opp om. Men
hvis mangel på penger og dårlig økonomi når det gjelder
endringer, brukes som en begrunnelse, vil vi ikke aksep­
tere det. Vi følger helseministerens aktivitet i forhold til
foretaksmøtet meget nøye. Men det er først når helse­
ministeren har fattet sine avgjørelser, at Stortinget som
etterkontroll eventuelt kommer inn.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Kristin Halvorsen (SV): Det er vel noen tegn i tiden
som tyder på at Stortinget snart trenger en liten ferie, og
det er ikke så mange timer til heller.
Jeg synes at vi klarer å lage en debatt som er preget av
mangel på framtidstro og optimisme, som ikke hører
hjemme i et av verdens rikeste land og i et av verdens
flotteste land. Hvis en kommer seg ut av dette huset, ser
en hvor irrgrønt Norge kan være, hvor heldige vi er som
har alle de ressursene vi har, og f.eks. hvor mye vann vi
har. Veldig mange land sliter med vannforsyning og reint
vann, og veldig mange av konfliktene i verden framover
kommer til å dreie seg om kampen om reint vann.

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
Trykt 14/7 2003
2003
3580
Jeg hadde lyst til å begynne med å si det, for det på­
hviler oss i Stortinget et veldig stort ansvar for å sørge
for at vi ikke tegner et bilde av Norge, av norsk økonomi
og av de mulighetene vi har, som gjør at folk mister
motet. Det er mange tegn som tilsier at vi burde samle
oss om noen breie, viktige løft i norsk politikk.
Når arbeidsløsheten øker, er det viktig at vi utnytter
de mulighetene vi har, og setter inn ressurser. Utgangs­
punktet er at det verste et samfunn kan gjøre, er å sløse
ved å la folk -- med eller uten kompetanse -- gå ledige.
Derfor blir det helt bakvendt at vi har en kommuneøko­
nomi som mange steder er så stram at man begynner å
si opp folk som man egentlig trenger, rundt omkring i
kommunene. Det gjelder nå i forhold til en del skoler og
på andre områder. De pengene vi hadde trengt å bruke
for å pleie den oppvoksende slekt, finnes ikke, og det
går motsatt vei av det mange skulle ønske. Hvis vi ikke
klarer både å beskrive det som er feil, og også å påpeke
de mulighetene som finnes, tror jeg mange andre, uten­
for denne salen, ikke vil utnytte de muligheter som fak­
tisk finnes.
Nå har Stortinget blitt sammensatt etter et stortings­
valg i 2001. Vi har et borgerlig flertall i Stortinget. Det
betyr at vi har en Høyre­dominert regjering, med en
statsminister fra Kristelig Folkeparti, og de sitter stort
sett på Fremskrittspartiets nåde. Det kan ikke velgerne få
gjort noe med før i 2005. Det stiller krav til oss: Klarer vi
å samarbeide om noen viktige saker fram til 2005, eller
skal vi bruke tiden vår på hvert halvår å sette i gang store
«hulabalu» og kamper, og spre den pessimismen som til
tider råder i norsk politikk?
Det var mange som sa at barnehageforliket -- det å
gjøre noe på den måten -- var det mest hårreisende som
noensinne er gjort i norsk politikk. Og det er riktig at det
var frekt gjort. Men det har altså ført til 5--6 milliarder kr
mer til barnehagesektoren og en reform som folk har job­
bet for i 30 år -- kanskje ikke alle partiene på Stortinget,
men etter hvert ble det allemannseie. Man har klart å få
til et forpliktende flertall til å jobbe fram en barnehagere­
form som skaffer plass til alle, og med makspris. Det er
et stort løft. Hvis en kan tenke videre langs den aksen og
tenke skole, og særlig ungdomsskole, i neste omgang, så
kan man få til noe på det området også. Og så kan man
som en tredje sak prøve å løse arbeidsledighetsproble­
met, ikke med 1950­tallsløsningene og ropet om de svæ­
re ledningene og de digre røra, men med vekt på det som
er bærekraftig på sikt, med miljøarbeidsplasser., Vil vi
sørge for at vi får arbeidsplasser innenfor ny fornybar
energi, så har vi muligheter til det.
Det dette Stortinget ikke kommer til å bli enige om, er
fordelingspolitikken. Det er klart -- Høyre og SV blir ikke
enige om: punkt 1, hva som er målene for fordelingspoli­
tikken, og: punkt 2, hva som er virkemidlene i forde­
lingspolitikken. Det er vel kanskje på det området at for­
skjellene er størst. Det er der vi har opplevd flest smålige
nederlag, med kutt i ytelsene til arbeidsløse og økte egen­
andeler som resultat. Den faiten skal vi ta hver dag i
Stortinget. Får vi lirket Høyre på plass gjennom å appel­
lere til Kristelig Folkepartis dårlige samvittighet, så gjør
vi gjerne det. Men jeg tror vel at fordelingskampen blir
en av de viktigste fram til 2005.
Det som jo vil skje hvis Stortinget kan samle seg om
noen breie, viktige forlik, er jo at vi indirekte demmer
opp for en del Høyre­politikk. Det er klart at hvis vi
båndlegger en del av de milliardene som Høyre gjennom
Sem­erklæringen har forpliktet Regjeringen til å bruke til
skattelette, og mest til dem som har mye fra før, så kan vi
sørge for at vi har handlefrihet framover også.
SV kommer til å fortsette den konstruktive tonen som
vi har prøvd å reindyrke. Vi klarer det ikke alltid med
like stort hell. La oss ta såpass selvkritikk på egne vegne.
Men jeg tror faktisk at hvis ikke folk flest ser at vi har et
stortingsflertall som kan samle seg om noe av det vi sy­
nes er viktig, og det vi alle sammen kommer til å snakke
om i valgkampen fram til 2005, så mister folk respekten
for politikken.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A): Det er interessant at SV
forsøker å plassere seg i sentrum av norsk politikk, og de
har penger til mange gode formål. Inndekningen er imid­
lertid ikke alltid like god. I revidert nasjonalbudsjett fore­
slår de å kutte 830 mill. kr til Snøhvit­utbyggingen som
er i gang, så det må vel betegnes som monopolpenger.
Alvorligere er det at de ønsker et lavere tempo i oljele­
ting og oljeinvesteringer. Det ville være alvorlig for leve­
randørindustrien, som sliter.
Dessverre er også SV imot opprettelsen av et selskap
som kan bringe gassen i land i Norge og gi grunnlag for
en industriell utnyttelse av gassen også hos oss. Det kun­
ne gi grunnlag for en industriell utvikling på linje med
den vi har hatt gjennom utviklingen av oljenæringen
gjennom de siste 30 årene. Det ville skape den framtids­
tro og optimisme som Kristin Halvorsen etterlyste. Det
ville også på sikt kunne være et bidrag til en bærekraftig
utvikling. Så jeg håper at SV, som nå nyorienterer seg i
forhold til frihet og Europa, også kan nyorientere seg i
forhold til verdiskaping.
Kristin Halvorsen (SV): Det er riktig at SV ikke har
vært med på å bevilge 3 milliarder kr til et selskap som
kunne stå for å bygge gassrørledninger fra sokkelen og
inn til Fastlands­Norge. Men det blir jo ikke veldig man­
ge gassrørledninger av det forslaget som Arbeiderpartiet
har lagt i bunnen, heller. La oss være såpass edruelige at
vi innrømmer det. Det er jo bl.a. fordi det kommer til å
være vanskelig å skaffe privat kapital til å investere i den
typen gassrørledning, fordi det ikke er opplagt at dette er
veldig økonomisk lønnsomme investeringer heller.
Det er jo rett og slett slik at hvis en skal ha lønnsom­
het i disse gassrørledningene, så skal en ha et utall antall
gasskraftverk i andre enden. Og det er slik at de selskape­
ne som til nå har bedt om å få bygge gasskraftverk, ikke
har gjort det. De har altså fått lov til å bygge tre, som det
ikke har blitt noe av, fordi det ikke lønner seg. Men vi
står jo for denne politikken også av miljøgrunner. Det er
mange flere arbeidsplasser å hente i å satse på ny forny­

Forhandlinger i Stortinget nr. 238
20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3581
(Kristin Halvorsen)
bar alternativ energi. Det er det som er framtidens løs­
ning. Det er ikke de svære røra og den digre kubikken
som kommer til å sikre oss i framtiden.
Gjermund Hageseter (FrP): Representanten Kristin
Halvorsen snakkar varmt både om energiforsking og
også arbeidsplassar innanfor dette området.
Når det kjem til praktisk politikk, synest eg likevel det
sviktar lite grann. Her har ein bl.a. eit forslag innanfor
energiforsking, på kap. 1830 post 50, der det er foreslått
20 mill. kr. Dette er eit forslag som Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet og Senterpartiet står bak. Det betyr altså
at SV kunne ha sikra fleirtal for desse 20 mill. kr til
energiforsking dersom dei hadde slutta seg til det, men
dei gjer det ikkje.
Då er mitt spørsmål til Kristin Halvorsen: Er ikkje SV
oppteke av energiforsking? Eller er det nokon annan
grunn til at SV ikkje sikrar fleirtal for dette forslaget?
Kristin Halvorsen (SV): Når en sitter i en innspurt i
finanskomiteen, så finnes det noen knep man kan ta. Man
kan f.eks. komme fem over tolv med forslag som en vet
en kunne ha fått flertall for hvis en kom fem på tolv. Og
dette er nettopp en slik type forslag. Dette er et område
der jeg tror at hvis en hadde gitt seg litt mer tid, og hvis
en hadde ønsket å oppnå resultater, så hadde man klart å
finne fram til et flertall for en felles innsats som faktisk
hadde ført til en bevilgning i Stortinget. Men det hender
jo også at hvis man kommer med et forslag fem over
tolv, så kommer man med et forslag som man egentlig
ikke ønsker noe resultat av, men som en gjerne skal ha
for å flagge litt rundt omkring.
Hvis det er slik at dette er et felt der en har mulighet
for å få til flertall senere, så er vi i SV selvsagt åpne for å
diskutere det. Dette er et felt som er prioritert av oss. Og
skal vi bruke mye penger slik litt over tid, tror jeg faktisk
at vi kan klare å få til ting på dette området framover.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): SV er prinsipielt usamd
i det pengepolitiske regimet som eit fleirtal i Stortinget
stiller seg bak, og har ved fleire høve framstilt dette som
hovudgrunnen til næringslivet sine problem.
Eg oppfattar det likevel slik at òg SV er samd i at eit
velfungerande næringsliv er ein viktig føresetnad for
både vekst, utvikling og velferd. Frå breie lag av næ­
ringslivet, både på arbeidstakar­ og arbeidsgjevarsida,
har det vore og er det sterke krav om eit stramt finanspo­
litisk opplegg som eit viktig verkemiddel for å dempa
presset på krona og på renta, for på den måten å styrkja
nettopp grunnlaget for vekst, utvikling og velferd.
Mitt spørsmål er då: Meiner representanten Halvorsen
og SV at dei som krev dette, tek feil?
Kristin Halvorsen (SV): Vi mener vel at de som på­
står det, lukker igjen det ene øyet og kniper halvveis
igjen det andre. Man må altså ha flere perspektiver på po­
litikken.
Vi synes det er rart at pengepolitikken ikke har stått
mye mer i fokus. Mange konkurranseutsatte bedrifter
fikk et påslag på 10 pst på siste pris fordi man har kjørt
så stramt på dette. Nå har sentralbanksjefen innrømmet at
han har vært for streng, men vi burde jo hatt mye sterkere
vektlegging av det elementet i mandatet til Norges Bank
som dreier seg om å føre en pengepolitikk ut fra hensynet
til arbeidsløsheten. Det hadde vært veldig fornuftig. Å
bomme på rentefastsettelsen er ikke noe man på en måte
kan sjanse med. Så store konsekvenser har det for norsk
industri.
Vi mener at man ikke skal se seg blind på stramheten i
et budsjett. Industri og næringsliv er helt avhengige av en
offensiv innsats når det gjelder kompetanse, forskning og
risikokapital til virksomheter som i utgangspunktet ikke
klarer å få det i det private markedet. Her er det en balan­
se som gjør at det ikke nødvendigvis er det strammeste
budsjettet som er det mest effektive budsjettet for indust­
rien.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Jon Lilletun (KrF): Vi høyrer mykje snakk om at
folk er usikre om dagen. Folk er usikre på jobbane sine,
og dei er usikre på verdsøkonomien og på korleis han vil
påverke Noreg. I slike tider er det viktig at ein kan stole
på at politikarane gjer sin del av jobben med å skape
tryggleik.
Vår felles politiske utfordring no er arbeidsløysa, som
mange har sagt her i dag. Før revidert budsjett vart lagt
fram, utfordra LO­leiar Gerd­Liv Valla politikarane til å
gjere sin del av jobben for dei arbeidslause. Ho åtvara
mot ein lettvinn populisme i kampen mot arbeidsløysa.
Eg siterer:
«Vi kan ikke pøse ut penger nå, det ville ødelegge
alt vi har fått til og skyve rentenivået opp igjen.»
Vi får eit budsjett som er meir ansvarleg enn mange
frykta tidlegare i vår. Regjeringa har vist handlekraft.
Det har òg Stortinget gjort, ved å vere realistisk. Ein bru­
kar under 800 mill. kr meir enn det Regjeringa hadde lagt
opp til, og det er til å leve med. Regjeringa har saman
med eit ansvarleg storting fått til eit stramt budsjett, i so­
lidaritet med dei som er arbeidslause eller som står i fare
for å misse jobben sin. No har vi fått ei ramme som legg
grunnlag for at rentenedgangen kan halde fram. Det vil
eg rose Stortinget for.
Så vil eg kome litt inn på noko som Kristin Halvorsen
har teke opp både i «Standpunkt» nyleg og i salen her i
dag: viljen til meir samarbeid på tvers. Eg trur at måten
vi omtalar kvarandre på, måten representanten Halvorsen
omtalar Regjeringa og «det kalde blå» på, og måten som
media av og til skildrar opposisjonen på, ikkje tener til å
skape respekt ute.
Eg vil nemne éin ting til. Når representanten Stolten­
berg seier at det ikkje er Regjeringa sin politikk som får
renta og kronekursen til å gå nedover, men arbeidsløysa,
så er jo det ein del av sanninga, men slettes ikkje heile
sanninga. Dersom vi skal tru dei økonomiske fagmiljøa
-- dersom dei er veldig samla iallfall -- er domen eintydig
238

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3582
og òg hos sentralbanksjefen: Regjeringa sin politikk er
hovudårsaka til at renta har gått ned. Tenk om represen­
tanten Stoltenberg og vi i regjeringspartia då kunne vere
samde om dette: Visst verkar arbeidsløysa og dei interna­
sjonale konjunkturane, men forsyne meg verkar òg Re­
gjeringa sin politikk! Vi tek «tran», med bitre og tunge
kutt, og så ser vi at det verkar. Dersom vi snakkar sant
om kvarandre, slik som eit av dei ti bodorda seier at vi
skal, trur eg forsyne meg det ville skape meir respekt for
oss politikarar ute hos folk.
Representanten Halvorsen vil ha meir samarbeid. Ja,
eg trur at det kan vere ein tanke, men under to føresetna­
der. Den eine er at alt må passast inn i ein totalitet i for­
hold til ramma. Dersom vi berre tek eitt og eitt område
og ser kva som er best for det, utan at vi set det inn ei ein
samanheng, vert det meiningslaust. Difor må oppskrifta
til representanten Halvorsen på ein måte ta opp i seg nok­
re fleire element. Korleis tek vi vare på heilskapen når vi
skal samarbeide på område etter område?
I det danske folketinget har dei ein praksis der ein dei
lèt store reformer liggje til dei har klart å arbeide seg
fram til ein ganske brei konsensus. Eg tykkjer det er
ganske bra, men då må ein på ein måte òg ha tid til å ven­
te. Dersom Regjeringa seier at her er det ein del føreset­
nader vi må sjå på, ja, så må Regjeringa få høve til det.
Ein må ikkje gjere som ein gjorde i fyrste runde i barne­
hageforliket: leggje inn føresetnader der det eine målet
motverkar det andre. No fekk det ei god løysing, men
dersom vi hadde hatt tid til å arbeide oss fram til ei semje
undervegs, kunne vi i Stortinget, slik det er samansett,
kanskje ha oppført oss på ein måte som hadde skapt ei
større forståing ute. Den eine føresetnaden er altså å plas­
sere dette inn i ein heilskap.
Den andre føresetnaden er at vi òg må sjå på ressurs­
bruken innanfor ein sektor. Eg er jo heilt samd med re­
presentanten Halvorsen i at skulen er eit av dei områda vi
skal sjå på. Men det vil igjen krevje at det er to ting vi må
gjere der òg. Det eine er å lage ein innhaldsreform som
ytterlegare styrkjer skulen -- det er vi samde om -- og så
må vi gjere ein god del for bygningane. Ein seier heile
tida at skulebygningane står og forfell. Men vi gjer ein
god del for bygningane. Fyrst gjorde Regjeringa ein del,
og så har har Stortinget gjort endå meir. Men igjen må vi
sjå på den ressursbruken vi har i dag, om det er mogleg å
omdisponere ein del, i og med at vi faktisk i internasjonal
samanheng har bra med ressursar å bruke. Igjen må vi
vere villige til å gjere begge delar.
Så gjeld det velferdspolitikken totalt sett. Når vi får
Pensjonskommisjonens framlegg til hausten, vil det vise
at vi treng å arbeide fram eit omgrep som heiter «bere­
kraftig velferdspolitikk». Og når vi skal lage ein bere­
kraftig velferdspolitikk, må vi vere villige til å sjå på
både kva vi treng av generelle, breie ordningar, og kva vi
må målrette meir. Det er òg ei felles utfordring. Den ut­
fordringa håper eg vi vil vere villige til å ta, og at vi ikkje
berre kjem til å springe etter kvarandre og kome med
overbod.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ranveig Frøiland (A): Representanten Lilletun er eit
velmeinande menneske. Det skal han iallfall ha. Eg trur
han er overtydd sjølv om det han seier og meiner, og det
er bra.
Det er sløsing med ressursar at det er så mange som er
arbeidslause i dag. 100 000 nærmar det seg. Det er den
største sløsinga. Då er det ikkje slik som representanten
Lilletun seier, at folk kjenner ein tryggleik for det som
Stortinget gjer.
Når Lilletun seier at vi skal visa solidaritet, er eg heilt
samd i det. Men trur Lilletun at dei nesten 100 000 men­
neska kjenner nokon slags solidaritet når Stortinget, re­
gjeringspartia i lag med Framstegspartiet i fjor, kutta i
alle dei tiltaka som gjorde at dei kunne kjenna ein viss
tryggleik? No hadde regjeringspartia moglegheit til å ret­
ta dette opp igjen. Dei ser no at det går feil veg med talet
på arbeidslause. Kunne dei ikkje ha vore med og gjort
noko med det no?
Jon Lilletun (KrF): Fyrst vil eg takke for ei beskri­
ving som eg synest var grei. Det er ikkje verst når vi kan
gje kvarandre beskrivingar som ein faktisk opplever som
velmeinte.
Så meiner eg at representanten Frøiland kom i skade
for å snakke om to forskjellige ting. For å få ned talet på
arbeidelause er det to ting vi kan gjere. Det eine er at vi
faktisk har eit stramt budsjett, som gjev grunnlag for ar­
beidsplassane. Eg skal ikke utfylle det meir. Det andre er
tiltak som vi set i verk, og ytingane som vi gjev.
I fjor vart vi kritiserte for to ting. Den eine var at vi
skar ned på den tida ein kan få arbeidsløysetrygd for, frå
tre til to år. Det viser seg at det var fagleg vel grunngjeve,
og det har vore sagt frå fleire og fleire land at det var
klokt at vi gjorde det.
Så gjorde vi ein del ting når det gjelder ytingane. Eg
har sagt at eg ikkje er overtydd om at alt det vi gjorde
der, var heilt målretta. Det var ikkje fleire pengar innan­
for den ramma vi hadde då, men eg har sagt at Kristeleg
Folkeparti er villig til å vere med og sjå på innretninga til
nokre av dei ordningane.
Siv Jensen (FrP): Så langt i den offentlige debatten
om revidert budsjett har representanten Lilletun viet sin
oppmerksom til rusbrusen, så mye, faktisk, at han ivrig
har lekket fra den interne saksbehandlingen i finansko­
miteen, til tross for at komiteens egne medlemmer var ut­
styrt med selvpålagt taushet.
Det regjeringspartiene nå er opptatt av, er å hindre at
ungdom drikker mer rusbrus. Derfor vil man med virk­
ning fra budsjettåret 2004 øke avgiften på rusbrus.
Mitt spørsmål til Lilletun blir som følger: Tror Lilletun
at en økning i avgiften på rusbrus bidrar til økte eller redu­
serte inntekter for statskassen? For hvis det skal være noen
sammenheng i dette, vil man jo tro at en økning i avgiften
vil redusere forbruket av rusbrus. Det er i hvert fall argu­
mentene som fremføres fra regjeringspartiene. Da vil det i
så fall måtte bety lavere alkoholavgifter til staten. Men de
fleste provenyer vi ser, går i retning av at man skal øke
inntektene til statskassen ved hjelp av en økt avgift.

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3583
Jon Lilletun (KrF): Eg ventar ikkje at representanten
Jensen skal følgje kontinuerleg med i kva eg meiner om
revidert budsjett, men eg må seie at det er veldig selektivt
når ho berre har oppdaga at eg er oppteken av det som
gjeld rusbrus. Engasjementet mitt har nok vore noko
breiare. Det var ingen lekkasje. Eg sa kva regjeringspar­
tia ville gå inn for, og kva Arbeidarpartiet tidlegare had­
de sagt offentleg.
Eg er overtydd om at rusbrus er eit nytt eksempel på
kynisme frå folk som vil få ungdom til å bruke meir alko­
hol. Det neste grepet ein tek her, er faktisk å lage rusis,
for ytterlegare å feste grepet på rusmiddelmisbruk blant
ungdom.
Hovudgrunngjevinga til Kristeleg Folkeparti for å gå
inn for å auke avgifta, er at det vil få ned forbruket. Det
at statskassa òg vil ha nytte av det, er heller ikkje dumt.
Men det er ikkje det som er hovudgrunngjevinga.
Heidi Grande Røys (SV): Ei av dei aller viktigaste
sakene vi må samarbeide om, men som Lilletun dessver­
re ikkje nemnde eitt ord om, er bortfallet av den differen­
sierte arbeidsgivaravgifta. SV har jobba veldig mykje
med den saka, og vi vil gjerne skape fleirtal for Regjerin­
ga sine forslag. Dessverre kan vi ikkje sjå at Regjeringa
strevar så veldig, og vi er iallfall ikkje imponerte over
den brevvekslinga som har foregått med ESA i saka.
Ambisjonsnivået er ikkje høgt, informasjonen til Stortin­
get har ikkje vore tilfredsstillande, og det skulle vere
unødvendig at vi nærast må tvinge informasjon ut av Re­
gjeringa i ei så viktig sak, for så å oppleve at vi får ein
annan type informasjon frå anna hald, som er det motset­
te av det Regjeringa svarar i brev til oss.
Kan Jon Lilletun gi ei enkel og grei forklåring på kvi­
for Regjeringa ikkje er interessert i å utnytte det regelver­
ket som faktisk ligg der, og dei moglegheitene som ligg i
det regelverket vi har, når det gjeld dei kompensatoriske
tiltaka?
Jon Lilletun (KrF): Eg vil utan vidare ta avstand frå
den problemstillinga at Regjeringa ikkje er interessert i å
utnytte dei moglegheitene som ligg der. Tidlegare regje­
ringar har arbeidd med dette -- og den noverande -- og eg
meiner at det er toskeskap frå EU si side ikkje å aksepte­
re noko som er så ubyråkratisk, enkelt og fornuftig som
vårt system for arbeidsgjevaravgift. Det er det fyrste.
Så viser det seg at det er det vanskeleg å få til. Det
gjer at vi i alle fall må ha to tankar i hovudet på ein gong
-- og kanskje fleire. Den eine er: Vi kan ikkje lage ei så
byråkratisk ordning at det vert ein jungel som ingen finn
ut av. Samtidig må ordninga ta vare på industriarbeids­
plassane, ho må ta geografiske omsyn, og ho må ta om­
syn til miljøet. Regjeringa skal arbeide vidare med dette,
men det er klart at Regjeringa og regjeringspartia er in­
teresserte i ein brei dialog på Stortinget for å finne fram
til gode løysingar på problemet.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Marit Arnstad (Sp): Behandlingen av dette reviderte
budsjettet har vist at det er flere partier i salen her i dag
som er opptatt av den økende arbeidsledigheten. Og det
er viktig når vi er i en situasjon der nesten 200 mennes­
ker mister arbeidet hver dag. Da må vår viktigste oppga­
ve også være å hindre at arbeidsledigheten får lov til å
bite seg fast på et altfor høyt nivå.
Senterpartiet er opptatt av den problemstillingen, og
vi mener at staten bør kunne bruke sin finansielle styrke
på særlig tre områder. Det ene er å bidra med kapitaltil­
gang til norske bedrifter og norsk næringsliv, det andre er
å bidra til kunnskapsoppbygging og utvikling i det nors­
ke samfunnet, og det tredje gjelder investeringer i bygg
og anlegg, vegvedlikehold og andre tiltak, bl.a. på sam­
ferdselssiden.
Vi er opptatt av å få til et aktivt samvirke mellom stat
og private uten å få ideologiske motsetninger mellom de
to. Vi synes også det er grunn til å bruke statens finansi­
elle stilling til å trygge den lokale velferden -- det som
handler om å ta vare på våre barn og våre eldre. Jeg må
imidlertid si at jeg blir litt skuffet over Regjeringens opp­
skrift på vekst og velferd, og over at det eneste Regjerin­
gen ser ut til å være villig til å diskutere i en situasjon der
det ropes på tiltak i forhold til arbeidsledighet, nærings­
utvikling og velferd, det eneste de evner å møte det med,
er spørsmålet om stramme budsjetter og påfølgende håp
om rentenedgang. Jeg synes også at den frasen begynner
å bli litt forslitt, når vi i salen i dag ser at den ene KrF­
eren etter den andre står opp og egenhendig tar æren for
nesten alt som har bidratt til å gjøre dette reviderte bud­
sjettet litt mer ekspansivt enn det Regjeringen la opp til.
Det framstår i seg sjøl som et paradoks.
Jeg synes det er grunn til å sette spørsmålstegn ved
den pengepolitikk og den finanspolitikk som er ført de
siste årene. Det er grunn til å sette et kritisk søkelys på
den påståtte knivseggaktige sammenhengen mellom
stramme budsjetter og rente. Statsregnskapet for 2002
viste at underskuddet på statsbudsjettet var
10 milliarder kr større enn budsjettert, men det hindret
likevel ikke at renten i den økonomiske situasjonen
Norge var i i vinter, ble satt ned. Poenget er at mens sam­
menhengen er relativt åpenbar når det gjelder de mer ek­
spansive sidene av budsjettet, og at det kan øke presset,
er det vanskelig å kvantifisere dette presset. Dermed er
det også helt umulig for Regjeringen å klare å angi hva
som er den riktige stramheten i et budsjett, og jeg har til
dags dato heller ikke sett den klare det.
Istedenfor å føre en ulidelig debatt om stramheten i
budsjettet, synes jeg vi skulle føre en debatt om de utford­
ringene vi står framfor, bl.a. i forhold til arbeidsledighe­
ten og når det gjelder næringspolitikken. Og jeg synes at
litt av Regjeringens problem er ikke at de har feil næ­
ringspolitikk, men det er fraværet av en aktiv og målret­
tet næringspolitikk. Det er også fraværet av evnen til en
kritisk debatt om den pengepolitiske utviklingen en har
hatt det siste året, som utvilsomt har hatt mange uheldige
sider, og som antakelig er et eksperiment vi ikke har råd
til å gjenta på den måten som vi har sett det siste året.

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3584
I forslaget til revidert gikk Regjeringen inn for å ta
omkamp på flere saker, bl.a. nettolønn til sjøfolk, pensjo­
ner, bostøtte til småbarnsforeldre og barnehager. Vanlig­
vis blir det spilt omkamp etter et uavgjortresultat, men i
disse sakene lå det et klart stortingsflertall til grunn. Og
jeg må si at er det noe som forundrer meg, er det ikke
bare omkampen i revidert, men også at de enkelte statsrå­
der i flere debatter den siste uken nærmest har stilt kabi­
nettsspørsmål fra denne stol i forhold til om de ønsker å
gjennomføre, og kommer til å gjennomføre, det Stortin­
get faktisk har vedtatt. Problemet med denne type om­
kamper er også at de tiltrekker seg oppmerksomhet og
gjør at budsjettbehandlingen fokuserer på tapte slag, iste­
denfor å gå inn i sin tid og diskutere de aktuelle utford­
ringene som vi nå er nødt til å gjøre noe med, den aktuel­
le økonomiske situasjonen vi er midt oppe i, og de dags­
aktuelle utfordringene. Dessuten er sjølsagt det til stadig­
het å legge seg ut med stortingsflertallet tvilsom
parlamentarisme -- det får nå være -- men jeg ser ikke bort
fra at det i enkelte tilfeller også er slapt håndverk.
Senterpartiet og SV har i dag fremmet forslag å få på
bordet konsekvensene av de sparetiltak helseforetakene
nå foreslår, som vil gå sterkt ut over mindre sykehus. Og
jeg er overrasket over at Arbeiderpartiet og Fremskritts­
partiet ikke er villige til å støtte et slikt forslag. Dersom
det er slik at en fra Arbeiderpartiets side ikke vil bidra til
å bringe enkeltsaker inn i Stortinget, må jeg få lov til å
stille et spørsmål til Arbeiderpartiet: Hvor mange syke­
hustilbud skal bygges ned før Arbeiderpartiet finner ut at
dette er en sak som bør diskuteres i det norske storting?
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Reidar Sandal (A): Senterpartiet har i stor grad hatt
same oppfatning som Arbeidarpartiet i synet på arbeid og
sysselsetjing. Dette har kome til uttrykk t.d. gjennom
kommunalkomiteen sitt omfattande arbeid med slike
spørsmål i denne sesjonen. Regelen har vore at same ho­
vudkurs har vore brukt for dei to partia på desse to sen­
trale politikkområda.
Senterpartiet har tidlegare vore engasjert i arbeidet
mot Regjeringa sine usosiale endringar i dagpengeord­
ninga. Derfor er det uforståeleg at Senterpartiet no slår
inn på ein ny kurs. Partiet bryt ut av det samarbeidet som
ein har hatt med Arbeidarpartiet og SV på desse områda.
Spørsmåla til representanten Arnstad må derfor bli:
Kva er grunnen til at Senterpartiet ikkje går inn for for­
slaget om å gi dei arbeidsledige dei same ytingane som
dei hadde før innstrammingane i dagpengeordninga? Og
kvifor går dei imot å auke talet på tiltaksplassar med
3 000?
Marit Arnstad (Sp): Det er riktig at Arbeiderpartiet
og Senterpartiet på mange måter har det samme utgangs­
punktet når det gjelder ønsket om både å hindre at ar­
beidsledigheten øker og å satse på en aktiv næringsutvik­
ling. Grunnen til at vi ikke er med på de forslagene som
Sandal her referer til, er jo at vi bl.a. mener at det samle­
de økonomiske opplegget som vi står for -- og der vi for
øvrig bruker betydelig økte midler i forhold til Arbeider­
partiet, både på næringsutviklingssiden og i forhold til å
skape nye virksomhet -- i seg sjøl ville ha redusert beho­
vet for antall tiltaksplasser. Det vi synes er viktigst nå, er
faktisk at man bruker penger på å skape ny virksomhet,
skape nye arbeidsplasser, og så prøve å forhindre en del
av den nedlegging av virksomhet som vi nå ser.
Jeg har lyst til å peke på noen spesielle områder som
jeg synes er viktige. Det ene er at vi kommer til å ha
høye lønnskostnader i dette landet. Jeg tror verken Ar­
beiderpartiet eller Senterpartiet ønsker å redusere
lønnskostnadene for å konkurrere med utlandet. Men da
må vi satse på en målrettet næringspolitikk som fram­
hever våre fortrinn. En av de store manglene med Re­
gjeringens opplegg, er nettopp at de har ingen vilje til
den typen satsing.
Karin Andersen (SV): ESA har bestemt at vi verken
kan beholde den differensierte arbeidsgiveravgiften eller
elavgiften slik den er i dag. Det kan jo være et uttrykk for
EUs «toskeskap» som Lilletun sa i stad, men det hjelper
vel lite å karakterisere dette slik.
Senterpartiet skriver i sin merknad:
«Denne ordninga lyt Noreg ideelt sett krevje vert
halden ved like.»
Det er vel også ønsketenkning.
SV har forsøkt å se hva slags muligheter vi har til å få
på plass et system for elavgiften som kan virke rettferdig,
som kan bidra til at arbeidsplasser i industrien blir opp­
rettholdt, og som ikke skal slå bena under en miljøsatsing
på bioenergi og alternativ energi.
Vi har derfor sett til det danske systemet -- ikke nød­
vendigvis til nivået på avgiftene, men til teknikken -- og
vi er litt forundret over at Senterpartiet ikke deler dette
synet. Hva er i så fall Senterpartiets alternativ?
Marit Arnstad (Sp): La meg få si at jeg deler sjøl­
sagt SVs syn på at Regjeringens opplegg for å fjerne hele
elavgiften er uheldig, ikke minst miljømessig, fordi det
vil ta vekk incitamentet for å få lagt om fra el til varme i
dette landet. Det vil ta vekk den konkurransefordelen
som en del av den fornybare energien, bl.a. bioenergi,
har, og som er svært uheldig i denne sammenheng.
Så er jeg også opptatt av at den kraftkrevende indust­
rien og prosessindustrien bør få mulighet til videre elav­
giftfritak. Det synes jeg er viktig. Senterpartiets primære
holdning er derfor at vi rett og slett bør ta opp den kam­
pen.
Etter å ha hørt Regjeringens svar i forhold til den dif­
ferensierte arbeidsgiveravgiften, er jeg langt fra sikker på
om Regjeringen faktisk har brukt alle de muligheter som
finnes, til å ta opp kampen. Jeg tror rett og slett den gir
seg for tidlig! Derfor er Senterpartiets primære holdning
her at vi bør opprettholde dagens ordning, som er den
beste, og så kan kanskje Arbeiderpartiet og SVs forslag
når det gjelder dansk avgift, være en mulig toer. Men jeg

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3585
tror nok at problemet med ordningen er at den kan være
administrativt og byråkratisk ganske vanskelig.
Øystein Djupedal (SV): Dette var i grunnen ganske
interessant, fordi kraftkrevende industri har unntak i dag.
Det som nå vil få fritak for elavgift, er alt som ikke er
tungindustri. Det gjelder altså butikker, næringsvirksom­
het i sin alminnelighet, hoteller, restauranter og hva det
ellers måtte være. Disse skal nå få fritak fra elavgift, i
størrelsesordenen 2 milliarder kr, som staten taper. I til­
legg vil det føre til en vekst i energiforbruket på anslags­
vis 3 TWh, altså tilsvarende seks Sauda­utbygginger. Det
betyr at det altså ikke er mulig å tenke seg at man skal
klare å få til dette på noe fornuftig vis.
Så velger altså Senterpartiet å si at det er det stand­
punktet vi har, det synes vi er helt fint, i stedet for å være
med på å legge press på Regjeringen for å få på plass et
system som tross alt er litt bedre. Det betyr at man skiller
energi i prosessindustri fra det som er varme -- dette har
danskene et system på, som er godkjent også i EU­syste­
met. Det er ikke noe ideelt system, men poenget er at det
systemet vi har, det systemet er definitivt borte. Regje­
ringen velger da å legge seg på rygg og si at disse to mil­
liardene, disse 3 TWh, skal vi bare få.
Marit Arnstad (Sp): Jeg er litt usikker på hva slags
konflikter representanten Øystein Djupedal ønsker å leg­
ge opp til. Vårt syn kan på ingen måte tas til inntekt for
Regjeringens syn. Jeg er helt enig med representanten
Djupedal i at Regjeringens syn, fritak til hele industrien
-- hele næringslivet -- er uheldig. Det er etter min mening
først og fremst uheldig i forhold til den satsingen man
bør ha i Norge på overgang fra elbasert oppvarming til
andre energikilder. Dette er en konkurranseulempe, sær­
lig for bioenergisatsingen, som kunne ha vært en stor sat­
sing i Norge. Vi har nesten like store muligheter på bio­
energi som vi har på vind og på en del andre fornybare
energikilder. Så det er klart at rent miljømessig har Re­
gjeringens forslag en fryktelig slagside.
Mitt poeng er at vi burde ha tatt opp kampen for å
opprettholde dagens ordning, for i likhet med ordningen
med differensiert arbeidsgiveravgift er det en fornuftig
ordning. Det er en ordning som kan beskytte en del av
den industrien som er mest distriktsbasert, mest sårbar,
og som vi også ønsker skal knyttes til de berørte lokal­
samfunnene i tiden framover.
Presidenten: Presidenten vil minna om at taletida er 1
minutt når det gjeld replikkar.
Replikkordskiftet er over.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen
har ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett fått til­
slutning til hovedlinjene i sitt budsjettopplegg innenfor
ansvarlige rammer. Det er jeg glad for.
Gjennom den økonomiske politikken har vi tatt store
skritt for å trygge velferd og sysselsetting i Norge. Men
vi er et lite land med en åpen økonomi. Utviklingen i in­
ternasjonal økonomi har stor betydning for den økono­
miske utviklingen hos oss. Vi kan aldri helt isolere oss
fra virkningene av tilbakeslag hos våre handelspartnere.
Vi blir rammet av lavere etterspørsel etter våre eksport­
produkter og uro i finansmarkedene. Vår beste forsikring
mot virkningene av dårlige tider ute er å holde orden i
eget hus. Det har Regjeringen gjort gjennom det budsjet­
tet som nå blir revidert.
Kampen mot arbeidsledigheten er en hovedsak for
Samarbeidsregjeringen.
Høy kronekurs, høy rente og økende ledighet var den
alvorlige situasjonen da Regjeringen la fram budsjettet
for i år sist høst. For oss var utfordringen klar: Den nega­
tive utviklingen måtte snus. Den nødvendige medisinen
var også klar: Budsjettet måtte være stramt nok. Da ville
vi legge til rette for lavere rente og kronekurs, noe som er
avgjørende for å sikre og skape arbeidsplasser. Vi stod
løpet ut. Medisinen har virket.
Siden budsjettet ble vedtatt, har renten falt 2 prosent­
poeng. Alt tyder på at mer er i vente. Krona har falt nes­
ten 10 pst. i år. Dermed er bedriftenes konkurransekraft
styrket. I tillegg har vi fått vedtatt skatte­ og avgiftslettel­
ser for næringslivet. Vilkårene for forsknings­ og utvik­
lingsarbeid er bedret. Dermed har vi gitt et betydelig bi­
drag til økt lønnsomhet, vekst og nye investeringer.
Kommunene vil gradvis merke at renteutgiftene tyn­
ger mindre. Unge i etableringsfasen og andre som sliter
med høy gjeld, har fått bedre råd. 2 pst. rentenedgang be­
tyr over 20 000 kr netto mer å rutte med for dem som har
et lån på 1,5 mill. kr. Etter hvert som virkningen av lave­
re rente og svakere kronekurs sprer seg i økonomien, vil
aktivitet og sysselsetting bli stimulert.
Regjeringen følger handlingsregelen for budsjettpoli­
tikken. Budsjettopplegget for i år innebærer imidlertid
ikke en mekanisk anvendelse av regelen. Det har heller
aldri vært intensjonen med retningslinjene. Budsjettet
medfører at vi nå bruker over 14 milliarder kr mer enn
forventet realavkastning av kapitalen i Statens petrole­
umsfond ved inngangen til 2003. Budsjettsvekkelsen
knyttet til lavere skatteinntekter og økte dagpengeutbeta­
linger dekkes ikke inn i revidert budsjett. Det er derfor
ikke riktig, slik det hevdes fra enkelte, at budsjettpolitik­
ken er passiv i forhold til en situasjon der ledigheten
øker.
Før behandlingen av revidert budsjett, sa jeg fra om at
budsjettet også etter revisjonen måtte holdes innenfor an­
svarlige rammer. De gode resultatene vi har oppnådd, må
ikke settes over styr. Jeg gjorde det klart at vi ikke ville
forhandle bort ansvarligheten. Jeg konstaterer at vi har
lyktes.
Vi avslutter i dag enda et arbeidsår i Stortinget. Jeg
konstaterer at Regjeringen har fått gjennomslag for ho­
vedlinjene i sin politikk. Som eksempler kan nevnes
-- økt innsats i kampen mot fattigdom hjemme og ute
-- en familiepolitikk med vekt på valgfrihet mellom kon­
tantstøtte og billigere barnehageplasser
-- en mer offensiv miljøpolitikk, og en balansert utbyg­
ging av Sauda­vassdraget
-- ny friskolelov, plan for trosopplæring, tiltak for bedre
folkehelse

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3586
-- bedring av virkemiddelapparatet i næringspolitikken
-- lettelser i skatter og avgifter, særlig for bedriftene
-- utflytting av åtte tilsyn fra Oslo
-- tiltak for økt lokal handlefrihet i skolepolitikken
Det har vært et spennende og krevende år, også i in­
ternasjonal politikk.
Vi har bl.a. håndtert viktige saker som revidert EØS­
avtale, kampen mot terrorisme og Irak­konflikten.
Jeg takker Stortinget for samarbeid om løsning av dis­
se og andre saker, både i innenriks­ og i utenrikspolitikk.
Av oppgaver framover vil jeg nevne
-- ledigheten skal bekjempes
-- økt frihet for kommunene skal gi ny giv til lokaldemo­
kratiet
-- fortsatt bekjempelse av fattigdom hjemme og ute
-- strategi for innovasjon og nyskaping
-- brukerne settes i sentrum innen arbeids­, trygde­ og
sosialtjenestene
-- oppfølging av kvalitetsutvalg om innhold og struktur
i grunnopplæringen
-- oppfølging av pensjonskommisjonen for å sikre bære­
kraft i pensjonssystemet
Regjeringen vil gjøre sitt for å løse disse og andre
oppgaver, og inviterer Stortinget til fortsatt samarbeid.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Jens Stoltenberg (A): Regjeringen undervurderte i
fjor høst faren for økt ledighet. Tiltakene som ble satt
inn, var for svake og kom for sent. Resultatet er en kraf­
tig økning i arbeidsledigheten. Det velger statsministeren
å kalle de gode resultater av den økonomiske politikken
til Regjeringen. Vi mener det er dårlige resultater, når le­
digheten har steget så mye som den har.
Regjeringen har også begynt å skape usikkerhet om
pensjonene og pensjonistenes inntekter -- først ved å ska­
pe usikkerhet om etterregulering av pensjonene da revi­
dert ble lagt fram, noe som det ble ryddet opp i ved at
Regjeringen bøyde seg for stortingsflertallet, og deretter
om pensjonene skulle reguleres i takt med lønnsutviklin­
gen for inneværende år. Også det sørget Stortinget for at
det ble ryddet opp i, og Regjeringen led nederlag i for­
hold til sitt forslag.
I går kveld ble det skapt ny usikkerhet ved at arbeids­
ministeren, som er ansvarlig for inntektsoppgjøret, først
«beklaget» Stortingets vedtak. Og etter at det ble påpekt
at det var uvanlig at en statsråd beklaget Stortingets ved­
tak, korrigerte han det til at han var «lei seg» for Stortin­
gets vedtak.
Mitt spørsmål blir: Er statsministeren enig med ar­
beidsministeren, er han lei seg for Stortingets vedtak?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjel­
der utviklingen for de trygdede, er det enighet mellom re­
gjering og storting om at de skal ha en inntektsutvikling
«minst på linje med» andre grupper. Vi vet først eksakt
hvor stor den blir, ut på nyåret. Derfor har vi funnet det
riktig å ha en etterreguleringsklausul som sikrer dem det­
te -- «minst på linje med» andre grupper.
Stortinget ville legge inn mer nå. Det tar vi til etterret­
ning. Det er enighet om realitetene. Statsråden gjorde det
også helt klart i går at vi selvsagt følger opp og effektue­
rer Stortingets vedtak.
Når det gjelder ledigheten, har ikke Regjeringen un­
dervurdert den. Vi har tvert imot ført en aktiv politikk for
å bekjempe den -- i tillegg til budsjettet, et inntektspoli­
tisk samarbeid, mer til forskning og utvikling, lavere
skatter og avgifter for bedriftene, styrking av Aetat, mid­
ler til skolebygg, såkornfond, osv. Men vi lever i en ver­
den hvor ledigheten rundt oss stiger mer. Jeg håper i
hvert fall vi skal unngå å komme så høyt i arbeidsledig­
het som da Jens Stoltenberg var næringsminister. Han
satte rekord.
Carl I. Hagen (FrP): I hovedsak er det Arbeiderpar­
tiet som sikrer Regjeringens forslag når det gjelder revi­
dert nasjonalbudsjett.
Mitt første spørsmål til statsministeren er: Hvilke kon­
sekvenser vil dette få for valg av første forhandlingspart­
ner ved høstens budsjettbehandling?
Det andre er -- jeg gjentar spørsmålet fra Jens Stolten­
berg: Er statsministeren enig med statsråd Victor D. Nor­
man i at det var grunn til å beklage, eller at det var leit, at
stortingsflertallet ikke fulgte opp Regjeringens forslag til
trygdeoppgjør, som var lavere enn det som ble vedtatt?
Og vil statsministeren si klart fra at han og hans regjering
for fremtiden vil erkjenne at det faktisk er Stortinget som
er regjeringen overordnet? Det kunne de være i tvil om,
som fulgte debatten med statsråd Norman i går. Hvis
statsministeren har den mer vanlige og korrekte oppfat­
ningen av vårt parlamentariske styringssystem, vil han da
ta en liten prat med statsråd Norman på kammerset, slik
at han også kanskje følger de vanlige spilleregler?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjel­
der valg av første forhandlingspartner ved Stortingets
budsjettbehandling til høsten, vil det selvsagt være opp
til våre grupper i Stortinget. Jeg antar de vil gjøre det
bl.a. på bakgrunn av reaksjonene fra de andre partiene på
det budsjettframlegget som blir presentert.
Når det gjelder pensjonene: Regjeringen synes jo all­
tid at dens egne forslag er best, og vi er lei oss hver gang
de ikke blir godtatt fullt ut. Men pensjonistene blir vinne­
re ved årets oppgjør. Det fortjener de. Det har vært en un­
derregulering av deres pensjoner og grunnbeløp i mange
år, også da Arbeiderpartiet satt ved makten.
Nå har vi blitt enige om en etterregulering på 0,6 og
0,5 pst., til sammen over 1 milliard kr. Det sa Regjerin­
gen at vi ville gjøre. Det er gjort i det forslaget vi la fram.
Det er også garantert en etterregulering til neste år hvis
det som ble foreslått, ikke er nok.
Etter det Stortinget nå har vedtatt, regner jeg med at
det vil dekke behovet, men det vil vi se på nyåret.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg skjønner at statsminis­
teren kvier seg for å kommentere at en av hans egne
statsråder nærmest stiller mistillit til Stortinget, for det
var jo det Victor D. Norman var i ferd med å gjøre i går.

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3587
Når statsråden «beklager» Stortingets vedtak, er han ute
på dristige øvelser. Det viser seg at selv om han er pro­
fessor fra Handelshøyskolen i Bergen, er det visse kunn­
skaper om norsk politikk han mangler.
Jeg vil invitere statsministeren en gang til til å si litt
om hva statsministeren mener skal være tonen mellom
Regjeringen og Stortinget. Der er vi vel kanskje inne på
noe av det som er utfordrende for denne regjeringen
også, at man har litt vanskelig for å skjønne hva et stor­
tingsflertall er, for det er jo invitert til omkamper på det
ene området etter det andre. Det mest uforståelige jeg har
vært borti, er oppgjøret om pensjonene. Der visste Regje­
ringen at den hadde stortingsflertallet mot seg, og likevel
gjør den seg til uvenn med enhver pensjonist -- og det er
én million av dem -- to ganger! Det truer Regjeringen
Stortinget med, og likevel faller den til fote. Dette er vel
en regjering som kan karakteriseres som «opp som en
løve og ned som en skinnfell».
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Statsråd Nor­
man har selvsagt ikke stilt noe mistillit til Stortinget. Han
har tvert imot presisert klart i debatten i går at han kom­
mer til å følge opp Stortingets vedtak.
Det han har vært bekymret for, og det er det en viss
grunn til, er respekten for det drøftingsinstituttet en har
mellom regjering og de trygdedes organisasjoner. Men vi
tar til etterretning at Stortinget nå har gjort det det har
gjort. Vi er faktisk enige om realiteten, de retningslinjene
Stortinget har vedtatt, at de trygdede skal ha en inntekts­
utvikling minst på linje med andre. Det eksakte tallet for
det vet vi først ut på nyåret. Derfor fant vi det riktig å
foreta en eventuell etterregulering da. Og det er god
grunn for det tilbudet Regjeringen gav. Det gikk statsråd
Norman igjennom i går. Det har ikke jeg tid til nå. Pro­
blemet er jo ofte at Stortinget har lett for å finne sammen
på utgiftsøkninger, men ikke på inndekning. SVs Ballo
sa i en radiodebatt at når det gjaldt de trygdede, ble nok
opposisjonen sikkert enig om alt unntatt inndekningen.
Men der har altså Regjeringen bidratt.
Marit Arnstad (Sp): Det er ikke fritt for at det har
oppstått litt pussige situasjoner i vår. Først maner stats­
ministeren til ansvarlighet og stramhet i budsjettet, og
når vi kommer til dagens debatt, tar Kristelig Folkeparti
æren for nesten alt de ikke har foreslått, men likevel er
blitt med på til slutt.
Så varsles det utallige omkamper, noe som har skapt
unødig usikkerhet hos mange grupper, bl.a. hos pensjo­
nistene. Så har vi ikke bare en arbeidsminister, men også
en næringsminister på onsdag kveld og en kommunalmi­
nister i går, som sår tvil om hvorvidt de vil følge opp et
stortingsflertalls klare og utvetydige vedtak. Det burde
bekymre statsministeren.
Men jeg skal nå ta opp et konkret spørsmål med stats­
ministeren som gjelder kommunalministerens utsagn i
går. Hun sa rett ut at de 2 milliarder kr som norske kom­
muner kan tape på at fritaket for differensiert arbeidsgi­
veravgift forsvinner, vil ikke Regjeringen gjøre noe med,
sjøl om en vet at en har en mulighet gjennom lovverket,
fordi det vil gi kommunene en konkurransefordel i for­
hold til privat virksomhet. Deler statsministeren den opp­
fatningen? Er han enig i at en ikke har valgt å bruke mu­
lighetene, fordi det ville kunne gi kommunene et for­
trinn?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjel­
der omkamper, har jeg som fotballinteressert en viss fag­
lig bakgrunn.
Jeg tror det var klokt og riktig av Regjeringen at de
vedtak representanten Arnstad siktet til, ble satt inn i den
helhetlige sammenhengen som det reviderte nasjonal­
budsjettet gav mulighet for. Saken var jo den at det var i
ferd med å utvikle seg en tendens i Stortinget utover vin­
teren og våren til at det ble gjort en rekke utgiftsvedtak,
men uten inndekningsforslag fra de samme flertall som
vedtok dem. Vi gjorde det klart at vi var nødt til å kom­
me tilbake i det reviderte nasjonalbudsjettet for å se dette
i sammenheng og sørge for at det som blir stående, skjer
innenfor de ansvarlige rammer. Det har vi oppnådd.
Når det gjelder differensiert arbeidsgiveravgift, vil jo
offentlig sektor få kompensasjon for den forhøyde ar­
beidsgiveravgiften i Distrikts­Norge.
Jens Stoltenberg (A): Statsministeren sa nettopp at
spørsmålet om omkamper handlet om hvorvidt disse for­
slagene skulle bli satt inn i en helhetlig sammenheng
eller ikke. Det var ikke det det handlet om. Det handlet
om at Regjeringen avviste samtlige, overså Stortingets
vedtak. Selv om Stortinget hadde vedtatt etterregulering
av pensjonene, ble det ikke fulgt opp. Selv om Stortinget
hadde vedtatt økning av bostøtten, ble det ikke fulgt opp.
Så har Regjeringen tapt alle omkampene, slik at alle
disse forslagene har blitt gjennomført innenfor forsvarli­
ge rammer. Det er jo ikke noen overraskelse, for Ar­
beiderpartiet har hele tiden gjort det klart at vi bare ville
stemme for utgiftsøkninger som vi var trygge på at vi
kunne finansiere innenfor en ansvarlig ramme. Det trod­
de åpenbart ikke Regjeringen på. Men vi har gjort det
ved hver budsjettrevisjon, og selvsagt også ved denne
budsjettrevisjonen, hvor vi fant plass til penger til pen­
sjonister, bostøtte til strømofre og andre viktige tiltak. Så
det var ikke snakk om rammene, men det var snakk om
hva rammene skulle fylles med, og der har Regjeringen
lidd nederlag.
Ellers registrerer jeg at statsministeren etter å ha fått
tre spørsmål ikke svarer på om han er enig med arbeids­
ministeren i at han er veldig lei seg for Stortingets ved­
tak, som han sa.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Statsministe­
ren synes selvsagt det er best at Regjeringens forslag blir
vedtatt, og det vi forslo, ville gjort de trygdede til vinnere
i årets inntektsoppgjør, og mer kan det bli neste år hvis
de får en inntektsutvikling svakere enn de andre. Vi tar til
etterretning at Stortinget ville justere dette, og de realite­
tene er vi enige om.
Det er ikke riktig at Regjeringen tapte alle såkalte om­
kamper. Når det gjaldt etterreguleringen av pensjonene,

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3588
la vi faktisk det inn i trygdeproposisjonen -- historisk et­
terregulering for 2001 og 2002, som Stortinget hadde
vedtatt. Når det gjaldt bostøtten, la vi inn mesteparten,
men ikke det som var en varig endring, men det som gikk
på den ekstraordinære situasjonen. Når det gjaldt barne­
hageskatt, eller skattefradrag for arbeidsgiverbetalt bar­
nehageplass, var det uklart hva flertallet på Stortinget
mente. Det var to ulike formuleringer i to ulike innstillin­
ger. Jeg er glad for at det ble den begrensede varianten
som til slutt ble vedtatt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det er unektelig et
dristig spill når administrasjonsministeren i går fikk seg
til å beklage Stortingets vedtak, og når kommunalminis­
teren tidligere på dagen fikk seg til å kalle Stortinget for
en «lekekasse», noe som Stortingets president rimeligvis
gav påtale for. Jeg har merket meg at statsministeren er
bekymret for drøftingsinstituttet. Stortinget er bekymret
for at Regjeringen har en manglende oppfølging av Stor­
tingets retningslinjer og vedtak, og man kan spørre om
Regjeringens medlemmer har respekt for Stortingets ar­
beid.
Arbeidsledigheten stiger. Ledigheten har økt med nær
en tredjedel det siste året. Det har blitt et betydelig antall
nye arbeidsledige hver eneste dag siden Høyre, Kristelig
Folkeparti og Fremskrittspartiet overtok styringen av den
økonomiske politikken. Regjeringen har gjort lite for å
snu denne utviklingen. Arbeiderpartiet mener det er be­
hov for et krafttak mot økende ledighet og for å styrke
norsk næringsliv, slik vi også foreslo ved budsjettbe­
handlingen i Stortinget sist høst, og slik vi foreslår nå.
For det første må vi styrke innsatsen for å skape nye
arbeidsplasser ved å styrke den næringsrettede forsknin­
gen, ved å styrke forsknings­ og utviklingsarbeidet i be­
driftene, ved å hjelpe fram nye bedrifter bygd på resulta­
ter av forskning og ved å støtte dem som vil skape ny
virksomhet.
For det andre må vi sette inn tiltak for å utløse mulig­
hetene til utvikling innen bransjer der vi er gode, og for å
hindre nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv
-- ved å utvikle industri bygd på norsk gass, og da må sta­
ten bidra til at gassen kan transporteres fram til industri­
anleggene, ved å tilføre skipsverftene nye oppdrag, bl.a.
ved bygging av ferger, som vi trenger, ved å styrke skips­
fartens konkurranseevne, bl.a. gjennom nettolønnsord­
ning for offshorefartøyer, ved å styrke reiselivet gjennom
økt internasjonal markedsføring, ved å styrke bygg­ og
anleggsnæringen, bl.a. gjennom betydelig flere billige
husbanklån til bygging av boliger, framskynding av of­
fentlige bygg og ikke minst ved å utvikle norsk fiskeri­
næring.
Arbeiderpartiet foreslår økt innsats for nyskaping og
omstilling i fiskerinæringen. Vi foreslår økt satsing på
oppdrett av nye arter som torsk, kveite, steinbit og skjell.
Fiskerinæringen sliter i dag med alvorlige problemer. I
det fylket som er mest avhengig av fiskerinæringen,
Finnmark, er 11 av 33 fiskeindustrianlegg konkurs eller
har nylig vært under konkursbehandling. Ytterligere tre
er uten aktivitet. Nær 700 arbeidstakere er berørt. Regje­
ringen gjør ingen ting. Folketallet i Hasvik kommune ble
redusert med 7 pst. i fjor. Regjeringen løftet ikke en fin­
ger.
Arbeiderpartiet gjentar nå sitt forslag om å utløse
400 mill. kr i lån til den industrien som sliter. Igjen sier
Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Høyre nei.
For det tredje må vi styrke skoletilbudet og eldreom­
sorgen i kommunene og samtidig hindre ny ledighet i
kommunesektoren, ved at vi foreslår 3 milliarder kr mer
til velferdstilbudet i kommunen for 2003 enn det Regje­
ringen la opp til, og ved at vi foreslår 3 milliarder kr mer
til kommunene for 2004 enn det Regjeringen legger opp
til.
Og ikke minst det fjerde: Vi må styrke tilbudet til dem
som er arbeidsledige, ved å opprette flere tiltaksplasser
for de ledige, ved å gi en garanti om arbeid, utdanning
eller tiltaksplass for alle under 25 år og ved å gi bedrifter
i utsatte bransjer mulighet til å permittere ansatte lenger
enn 26 uker, slik at man unngår å måtte si opp ansatte.
Arbeiderpartiet gikk kraftig imot Fremskrittspartiets og
regjeringspartienes svekkelse av arbeidsledighetstryg­
den. Fremskrittspartiet og regjeringspartiene reduserte
trygden med opp til 25 000 kr for en som går arbeidsle­
dig i et år. Arbeiderpartiet foreslår at de tidligere reglene
blir gjeninnført.
Arbeid for alle er den aller viktigste oppgaven for Ar­
beiderpartiet. Det er gjennom arbeid vi skaper verdier for
samfunnet og for den enkelte. Vi må sammen ta et løft
for å få ned arbeidsledigheten og for å styrke norsk næ­
ringsliv. Desto mer skuffende er det at regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet nok en gang svikter de arbeidsledi­
ge, bl.a. ved at de står fast ved de kuttene i arbeidsledig­
hetstrygden som de gjennomførte ved årsskiftet, og ved
nok en gang å unnlate å iverksette målrettede og effekti­
ve tiltak for å få ned ledigheten og for å skape ny aktivi­
tet i norsk næringsliv.
Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei
taletid på inntil 3 minutt.
Geir­Ketil Hansen (SV): Finansministeren orienter­
te Stortinget tidligere i dag om at de vedtakene som var
gjort på foretaksmøtene i Helse Vest og Helse Nord,
skulle legges fram for Stortinget i forbindelse med be­
handlingen av statsbudsjettet for 2004. Den orienteringen
er i grunnen i tråd med det forslaget som Senterpartiet og
SV har fremmet i dag. Men i forbindelse med den orien­
teringen ble det litt hengende i luften hva som lå i det
som skal legges fram for Stortinget. Finansministeren
understreket at det ikke er enkeltvedtak Stortinget skal ha
til behandling, men det er en orientering om de generelle
strukturtiltakene.
Da er det grunn til å stille spørsmålet: Hva er det man
mener med enkeltvedtak? Vedtakene i Helse Vest og
Helse Nord gjelder konkrete endringer av sykehustilbu­
det på en rekke konkrete sykehus. For noen sykehus er de
endringene så store at det spørs om sykehusene i fram­

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3589
tiden kan overleve som lokalsykehus. For Vefsn sykehus
er det et radikalt vedtak som er fattet: bortfall av kirur­
gisk akuttberedskap og omdanning av fødeavdeling til
fødestue, noe som vil få som konsekvens at vel 50 pst. av
de fødende må føde på annet sykehus.
I akuttmeldingen, St. meld. nr. 43 for 1999­2000, står
det beskrevet hva slags problemer man vil få ved å eta­
blere den type beredskapsmodeller. Man er i tvil om syke­
husene på sikt vil overleve som sykehus. Da kan man
trygt si at det fattes vedtak som på mange måter er starten
på å omdanne et lokalsykehus til et distriktsmedisinsk
senter. Da er i hvert fall min tolkning at man er inne i
selve loven om statlig overtakelse av sykehusene, at man
er helt på grensen av å fatte vedtak om nedlegging av lo­
kalsykehus og omgjøring til distriktsmedisinsk senter.
Summen av vedtakene som fattes, vil berøre sykehus­
tilbudet for, for Nord­Norges del, 50 000 mennesker. Jeg
vil anta at det er snakk om det samme på Vestlandet. Så
det er et spørsmål her om hva man mener med at man
ikke skal forholde seg til enkeltvedtak.
Jeg er medlem av samferdselskomiteen. Stortinget
skal til neste år behandle Nasjonal transportplan. Da skal
man forholde seg til veier. Da skal man forholde seg til
hvor man skal ha flyplasser. Da skal man forholde seg til
om det skal gå tog både om dagen og om natta, og man
skal forholde seg til hvor det skal være jernbanestasjoner.
Det er i det hele tatt en rekke enkeltvedtak, om man kan
si det, man skal forholde seg til. Skal man ikke gjøre det
når det gjelder sykehusene?
Jeg utfordrer både Arbeiderpartiet og regjeringspartie­
ne på om man er innforstått med og innstilt på at i forbin­
delse med statsbudsjettet for 2004 skal man forholde seg
til de vedtakene som er fattet for helsevesenet i Helse
Nord.
Arne Sortevik (FrP): Regjeringspartiene skrøt i går
av at denne regjeringen leverer varene. Sannheten er at
denne regjeringen leverer mange feilvarer og mange va­
rer med fin innpakning, men uten reelt innhold. Et slikt
eksempel er Regjeringens manglende oppfølging av
Kvalitetsreformen innenfor høyere utdanning. Landets
universiteter har tydelig dokumentert at det mangler hele
140 mill. kr i lønns­ og priskompensasjon for 2002. Fag­
statsråden for utdanning har bekreftet at det ikke er ulike
syn på regnestykkene. Likevel kommer ikke Regjeringen
med pengene. Fremskrittspartiet får kun følge av SV når
det gjelder forslag om å gi universitetene disse pengene,
som skal gå til oppstart og gjennomføring av Kvalitetsre­
formen. Mangel på penger er et slag i ansiktet på studen­
ter og universitetsansatte, og setter hele reformen i fare.
En viktig presisering innenfor utdanning: På kap.
2445 støtter Fremskrittspartiet Arbeiderpartiet og SV i
forslaget om 5 mill. kr til Studentsenteret i Bergen. Men
det skal være på post 30 Igangsetting av byggeprosjekter,
og ikke på post 32 Prosjektering av bygg. Prosjektet er
utredet. Vi vil sette i gang. Jeg forutsetter at representan­
ter for Arbeiderpartiet og SV bekrefter at de ønsker
igangsettelse, og også at Regjeringen denne gangen føl­
ger ordre.
Hvorfor vil ikke Regjeringen investere mer i veibyg­
ging? Landet er overfylt av viktige veiprosjekter som er
klare til byggestart. Statskassen er overfylt av oljepenger
som kan investeres. Det er utrolig at Regjeringen ikke vil
investere mer i veibygging i Norge, uten sammenlikning
antakelig den mest lønnsomme investering vi som nasjon
kan gjøre. Hvorfor er det bedre å ha anleggsarbeidere i
arbeidsledighet enn i arbeid på veianlegg? Veibygging er
investering, og arbeidsledighetspenger er utgift.
Det er ufattelig at heller ikke Arbeiderpartiet vil være
med på en storstilt satsing på veibygging. Det blir også
ganske frekt når Arbeiderpartiet samtidig skryter av sin
egen innsats mot arbeidsledigheten i denne budsjettrevi­
sjonen. Den varen Arbeiderpartiet leverer som tiltak mot
arbeidsledighet, er en mangelvare. Det blir nok ikke ar­
beid til alle med tiltakene fra Arbeiderpartiet, men det
blir ganske sikkert ledighetstrygd til mange.
Kjell Engebretsen (A): I mange år har det vært ar­
beidet for å bedre sykehuskapasiteten og sykehustilbudet
i Akershus, og det er svært gode grunner for dette.
Hovedsykehuset i Akershus, det vi tidligere hadde
lært å kjenne som SiA, Sentralsykehuset i Akershus, og
som nå har fått det klingende navn Nye Ahus, er for lite
til å betjene den allerede store og stadig voksende befolk­
ningen.
Men dette er ikke det eneste problemet, for Nye Ahus
er slett ikke nytt. Bygningene er gamle og svært nedslit­
te, for å bruke en svært forsiktig beskrivelse. De fysiske
tilbudene til pasientene blir derfor langt dårligere enn
hva de med all rimelighet burde være, og arbeidsforhol­
dene for de ansatte er langt fra slik de skal være. De an­
satte takler situasjonen bedre enn vi kan forlange under
de rådende forhold, men det går naturligvis også en gren­
se for dem.
Forprosjektet for Nye Ahus ble godkjent, og det var
da forutsatt at byggestart skulle skje i løpet av dette året.
I St.prp. nr. 1 for 2002­2003 ble det imidlertid lagt til
grunn at prosjektet hadde for høyt kostnadsnivå, og Hel­
se Øst igangsatte derfor et arbeid med å få ned kostnade­
ne til ca. 7 milliarder kr. Dette arbeidet skal de ha lyktes
med, så langt jeg kjenner til, og det reviderte forprosjek­
tet skal formelt behandles om en uke.
Dette prosjektet vil være et sterkt bidrag til å nå de
helsepolitiske målsetningene det politiske miljøet synes å
være enige om, og det er derfor svært viktig at ikke fram­
driften igjen blir forskjøvet. Folk i Akershus har en sterk
forventning til og et rimelig krav på at det i statsbudsjet­
tet for 2004 gis klarsignal for dette prosjektet, slik at ar­
beidet kan starte opp.
Jeg vil ellers vise til det vedtaket som blir fattet her i
dag, mot regjeringspartienes stemmer, hvor Regjeringen
gis fullmakt til å gjøre det som er nødvendig for at byg­
gestart skal kunne skje i 2004. Det er litt merkelig dette
med regjeringspartiene, fordi vi stod skulder til skulder i
valgkampen for to år for at dette arbeidet måtte komme i
gang. Regjeringspartiene, som den gangen var i opposi­
sjon, var svært kritiske til den daværende regjering i for­
hold til at det ikke var større framdrift og større fart på

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3590
denne saken. Jeg håper nå vi kan regne med at det i stats­
budsjettet til høsten ligger inne, det som er nødvendig for
at dette arbeidet settes i gang. Det er altså svært nødven­
dig.
Ranveig Frøiland (A) (ordførar for sak nr. 8): Av og
til er det nødvendig å minna kvarandre om at det er revi­
dert nasjonalbudsjett vi har til behandling, og då er det
justeringar av enkelte ting vi driv på med. Difor vert det
veldig holt, synest eg, når Framstegspartiet no snakkar
om meir midlar til kommunane, meir til kompetansere­
forma. Ja, det er viktig. Det burde vi ha gjort i fjor, men
då sakna eg Framstegspartiet i forhold til både kommu­
nane og kompetansereforma. Men det er utruleg viktig at
ein er med og satsar meir pengar til kompetansereforma.
Difor håpar eg at når vi kjem til hausten igjen, er ein å
finna når det gjeld pengar.
Elles er det to forhold eg har lyst til å nemna i eit kort
innlegg no til slutt. Det eine gjeld Politihøgskolens kurs­
og øvingsaktivitet. Arbeidarpartiet er med på ein merk­
nad om å gå imot at Politihøgskolen sitt senter i Nord­
Odal vert lagt ned. Det er vi med på, fordi vi meiner at
det er nødvendig å seia ifrå om det. Men så kan det stil­
last spørsmål ved om dette har nokon økonomiske konse­
kvensar, og difor meiner vi at det er naturleg å ta dette
spørsmålet i samband med budsjettet til hausten igjen. Eg
ber difor SV, Senterpartiet og Kystpartiet, som er for­
slagsstillarar, om å gjera dette forslaget, nr. 33, om til eit
oversendingsforslag. Det er viktig det vi har sagt, og eg
ber Regjeringa merka seg at vi meiner det, og så håpar eg
at det kan verta gjort.
Så til Studentsenteret i Bergen, som har fått nokre sårt
tiltrungne midlar til oppstarting, 5 mill. kr. Det er nød­
vendig at dette studentsenteret no kjem i gang, som får
bygg for 3 000 studentar. No har ein vel passert 17 000
studentar. Senteret er 30 år gamalt, og det trengst verke­
leg å gjera noko med det. Men departementet gav det rå­
det at vi burde føra det på post 32, der det er ført no. Eg
skal ikkje ta opp noko forslag om å føra det ein annan
plass, men det må vera heilt klart at desse midlane er
tenkte til oppstarting av prosjektet, ikkje til vidare utgrei­
ing, for dette har kome så langt at ein kan gå i gang med
det. Det var det som var tenkt frå fleirtalet i finanskomi­
teen si side. Eg ville berre ha presisert det, slik at ein ik­
kje begynner å stilla spørsmål om det seinare.
Jorunn Ringstad (Sp): «Samarbeidsregjeringen vil
styrke samferdselsinnsatsen og øke vegbevilgningene.
Det er nødvendig med bedre standard ut fra hensynet til
miljø, verdiskaping, behovet for å redusere distriktenes
avstandsulemper og bedre fremkommeligheten og sik­
kerheten. Det er også nødvendig å satse på rassikring og
innlemme behovet for rassikringstiltak som et av kriterie­
ne ved fordeling av vegmidlene.»
Dette er ordrett sitat av første avsnitt under kapitlet
om samferdsle i den snart to år gamle Sem­erklæringa.
Kva har blitt det praktiske resultatet av desse fine orda?
Svaret er at dette så langt har blitt berre tomme ord. Man­
ge hadde forventingar til at dei positive orda om sam­
ferdsle ville vise seg att i budsjetta. Skuffelsen blir stor
når det viser seg at dei fine orda ikkje har noko innhald.
Her har ikkje Regjeringa levert varene.
Tidlegare i år var statsministeren ute og lova at Regje­
ringa skulle satse på rassikring. Mange som lever med
rasfare store delar av året, trudde det som vart sagt, og
såg fram til auka innsats for å sikre dei mange rasutsette
strekningane. Også her vart skuffelsen stor då det viste
seg at det ikkje kom ei krone til rassikring i revidert na­
sjonalbudsjett. I staden for å få ein auke til samferdsle­
prosjekt er det i revidert nasjonalbudsjett teke frå sam­
ferdslebudsjettet på fleire postar.
Verdiskapinga i landet er grunnlaget for sysselsetjing
og velferd. Betre vegstandard er avgjerande for miljø,
verdiskaping og busetjing. Vi må redusere avstandsulem­
pene. Vi må betre framkomsten og tryggleiken.
For å løyse ut verdiskapingspotensialet over heile lan­
det er det avgjerande at det blir satsa meir på samferdsle.
Skal vi nå heile landet, er vegsektoren heilt avgjerande å
satse på. Vi har eit etterslep på vedlikehald på
ca. 10 milliardar kr. I tillegg har vi lange lister med
uløyste oppgåver som gjeld utbetring, rassikring, ferjeav­
løysingsprosjekt og andre prosjekt.
I dag har vi ei aukande arbeidsløyse. Vi har ledige
hender og ledige maskiner som kunne vore brukte til å
løyse enkelte av dei utfordringane vi har på samferdsle­
sektoren. Dette ville ha vore å satse på varige verdiar.
Senterpartiet har også i revidert nasjonalbudsjett, slik
vi gjorde i budsjettet sist haust, lagt inn ein ekstra milli­
ard til samferdsle, som i hovudsak bør brukast til rassik­
ring og vedlikehald. Mange av næringsverksemdene ligg
langt unna dei store hovudrutene gjennom landet. Difor
må vi ikkje gløyme det sekundære riksvegnettet. Senter­
partiet vil difor også investere meir på akkurat dette veg­
nettet.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil berre knyte nok­
re få ord til sak nr. 4, som gjeld eit Dokument nr. 8­for­
slag om å innføre redusert avgift for miljødrivstoff, slik
at dette kan bli tilgjengeleg på den norske marknaden.
Dette miljødrivstoffet, eller svovelfritt drivstoff som det
også blir kalla, er litt dyrare å produsere enn ordinært
drivstoff, og derfor er ein avhengig av avgiftsincentiv for
at dette skal bli tilgjengeleg på den norske marknaden.
Uforståeleg nok er det berre Framstegspartiet som er
tydeleg på at vi vil følgje opp denne saka. Endå meir
uforståeleg blir det når ein ser på merknaden i innstillin­
ga til revidert budsjett for 2002, der det står følgjande:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpar­
tiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet, ber Regjeringen i stats­
budsjettet for 2003 legge frem forslag om lavere avgift
for bensin og autodiesel med lavt svovelinnhold, slik
det er gjort i noen andre europeiske land.»
Denne fleirtalsmerknaden har som kjent Regjeringa
ikkje følgt opp, og det fleirtalet som stod bak denne
merknaden, er også smuldra opp, sidan det berre er
Framstegspartiet som slår dette fast i dag.

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3591
Så kan ein lure på kva som har skjedd i mellomtida.
Det einaste som eg har funne ut har skjedd, er at SFT har
rekna ut at dette er eit lønsamt miljøtiltak. Det er eit pro­
venytap på i overkant av 300 mill. kr, mens miljøgevins­
ten er rekna til 384 mill. kr. Altså er dette eit lønsamt
miljøtiltak. Om det er derfor partia har hoppa av forsla­
get, er uklart. Men i alle tilfelle har SFT rekna ut at det
også er økonomiske motiv for å gjennomføre det.
Forslaget er også i tråd med eit EU­direktiv som slår
fast at slikt svovelfritt drivstoff skal vere tilgjengeleg i
2005. Det er altså berre eit tidsspørsmål før dette påleg­
get blir trædd nedover hovudet på oss. Miljøbensinen og
miljødieselen blir allereie produsert i Noreg og blir ek­
sportert til andre EU­land som har innført slike avgiftsin­
centiv. Berre Statoil Mongstad har investert over
1 milliard kr for å vere i stand til å produsere dette.
Vi kan i alle fall ikkje sjå eit einaste argument for ik­
kje å innføre dette i Noreg no. Det er eit godt miljøtiltak,
det er eit lønsamt tiltak, og det er eit tiltak som er i tråd
med sunn fornuft. Vi står derfor fjellstøtt bak dette for­
slaget.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Ola D. Gløtvold (Sp): På vegne av Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet har jeg lagt fram et forslag der
vi ber Regjeringen foreta en bred konsekvensutredning
av de endringer som helseministeren nå åpner for innen­
for de ulike helseforetakene, og som fører til nedbygging
og avvikling av fødeavdelinger, behandlingstilbud og
akuttberedskap ved sykehusene, og at denne konsekvens­
utredningen forelegges Stortinget før endringene settes i
verk.
Vi har de siste dagene fått bekreftet at det kommer til
å skje vesentlige endringer i flere av helseregionene våre.
Helsedepartementet har i foretaksmøte sagt at de i for­
bindelse med endringene i Helse Vest innen 1. november
skal ha seg forelagt en rapport om forberedelsesarbeide­
ne til endringer. Det er etter vår mening ikke nok. Vi me­
ner at det bør være en skikkelig konsekvensutredning av
de endringene som nå blir foreslått når det gjelder helse­
foretakene. Flere representanter har nevnt dette før i dag,
og jeg er veldig forundret over at ikke flere følger oss i
dette forslaget. Det er bl.a. påpekt fra Sogn og Fjordane
ved Sogn Regionråd at dette forslaget som nå er vedtatt
av Helse Vest, og som i stor grad også helseministeren i
foretaksmøtet denne uken har godtatt, er et brudd på ut­
greiingsplikten, altså konsekvensutredningen.
Det forundrer meg også at enkeltvedtak ikke skal
bringes inn for Stortinget når det gjelder helseutviklin­
gen. Både regjeringspartiene og Arbeiderpartiet synes å
være enige om det. Jeg mener at dette har så store konse­
kvenser for helsetilbudet til den enkelte i de berørte om­
råder, for samfunnsutviklingen og for velferdsutviklin­
gen, at det burde vært forelagt Stortinget som landets
øverste folkevalgte organ og som ansvarlig for disse uli­
ke sektorene og samfunnsutviklingen totalt. En konse­
kvensutredning burde bl.a. inneholde en vurdering av
hvorvidt det er faglig sikkerhet. Det er satt store spørs­
målstegn ved det fra faglig hold, bl.a. i Sogn og Fjorda­
ne, ved at man ikke har legekapasitet og faglig legedek­
ning ved et fødetilbud slik det nå foreslås.
Det bør også være et spørsmål om den prehospitale
tjenesten er god nok, og om samarbeidet med kommune­
helsetjenesten er godt nok ivaretatt, eller om det skal
være nye og tyngende oppgaver som skal pålegges kom­
munesektoren, uten at det blir kompensert og tilrettelagt
for nødvendige ressurser både økonomisk og faglig per­
sonellmessig.
Det snakkes nå om distriktsmedisinske sentre eller
nærsykehus. Etter min mening er dette en form for be­
drag. Dette kan bli bra, men det kan også bli en blanding
av en legevaktordning og en sykehjemsinstitusjon.
Jeg synes det er uforsvarlig ikke å la Stortinget uttale
seg om disse tingene. Flertallet er så opptatt av prestisjen
i helseforetakssammenheng at man ikke ser helsepolitik­
ken for bare helseforetak.
Steinar Bastesen (Kp): Kystpartiet har lagt fram tre
forslag som ikke ser ut til å få flertall i dag.
Forslagene nr. 111 og 112, som gjelder langsiktige
rammevilkår for utvikling av maritime næringer og for­
enkling av kompetanseoverføring og informasjonsfor­
midling gjennom et nasjonalt kompetansesenter, har etter
det jeg har skjønt, en større mulighet til å bli realisert
gjennom en grundigere behandling i forbindelse med
budsjettet for 2004.
Siden denne regjeringen tydeligvis har avskrevet ma­
ritime næringer som en framtidig vekstsektor, er det lite
hensiktsmessig å omgjøre disse forslagene til oversen­
delsesforslag. Etter stemningen i korridorene å dømme
har disse forslagene større mulighet for å bli realisert ved
at de trekkes fra avstemning i dag og tas opp i forbindel­
se med høstens budsjettbehandling. Premissene for for­
slagene er omdelt i representanthyllene, så nå kan tanken
ligge og godgjøre seg over sommeren, og så kommer vi
tilbake til saken.
Hvor et kompetansekoordinerende senter skal ligge,
er mindre viktig enn at det etableres. Hovedformålet er å
styrke og samle de maritime klyngemiljøene som må
samarbeide for å oppfylle Stortingets premisser for netto­
lønn. Det skulle bare mangle -- og jeg forstår det ikke -- at
ikke rammevilkårene for de maritime næringer er likeens
som dem vi konkurrerer med. Og hvor skal offiserene
komme fra når vi ikke har ungdommer til å bemanne de
norske fartøyene? Jeg spør igjen: Hvor skal de norske of­
fiserene komme fra? Årene går jo, enten vi liker det eller
ikke.
Forslag nr. 113 omgjøres til oversendelsesforslag. Det
burde ha i seg elementer som Regjeringen muligens kun­
ne tenke seg å vurdere, siden det vil bety både utsatt pen­
sjonsavgang og sikre bred og sammensatt kompetanse i
skolen. Kystpartiet tror det er bedre å bruke eldre lærere
enn å erstatte disse med pensjonister, men denne regje­
ringen har jo så mange forunderlige forestillinger om
hvordan de skal skape en bedre skole, at det er snart in­
genting som kan forundre oss lenger. Men herved overla­

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003
3592
ter jeg forslag nr. 113 til Regjeringens vurdering ved å
omgjøre det til oversendelsesforslag.
Karin Andersen (SV): For arbeidsplassene og næ­
ringslivet i distriktene har den differensierte arbeidsgi­
veravgiften vært helt nødvendig.
Da EØS­avtalen skulle vedtas, la nåværende statsmi­
nister Bondevik nesten hånden på hjertet og lovet det
norske folk at dette var norsk skattepolitikk, og denne
skulle vi få beholde. EU­skeptikerne blant oss sa at nei,
sånn er det nok dessverre ikke, og vi fikk dessverre rett. I
1999 ble Norge dømt i EFTA­domstolen. Ordningen ble
kjent ulovlig som norsk skattepolitikk og er nå en del av
regionalpolitikken som er underlagt EU­regimet. Dette er
selvfølgelig SV svært bekymret og lei seg for.
Vi har helt siden 1999 fremmet forslag for å få ulike
regjeringer til å utrede de prinsipielle, langsiktige konse­
kvensene og komme opp med et alternativt regime, som
var lov, ikke fordi vi synes denne avtalen er så glitrende,
men fordi det har vært flertall for den, og fordi vi har
måttet forholde oss til realitetene.
Tre regjeringer har stukket hodet langt ned i sanden,
Bondevik I, Stoltenberg­regjeringen og nå Bondevik II.
Det hadde vel vært forståelig om vi som er imot EU og
det stivbente regimet som er der, hadde prøvd obstruk­
sjon. Men at denne regjeringen, som er befolket av var­
me EU­ og EØS­tilhengere, ikke forstår reglene i dette
systemet, prøver å slåss for ordninger som er tapt, ikke
skjønner reglene og de mulighetene som er innenfor sys­
temet, det er en gåte.
Representanten Lilletun fra Kristelig Folkeparti var
oppe i stad og sa at det var jo toskeskap fra EUs side ikke
å godkjenne denne ordningen som Norge vil ha, og som
er glitrende. Ja, det er mulig det er det, men det er jo det­
te systemet Lilletun og hans partikolleger vil ha! Og hva
gjør vi da? Det nytter antakeligvis ikke for Norge å si at
dere er noen tosker, så vær så snill og gjør om systemet
deres!
Og når ESA åpner døren på gløtt for at Norge f.eks.
skal kunne utvide det geografiske området for transport­
støtte, sender denne regjeringen et brev til ESA og ber
dem: Vær så snill og lukk den døra igjen! Var det ikke
slik som vi sa i utgangspunktet, at her var det ikke lov til
å gi noe mer? -- Slik er det altså ikke!
Det er mange ordninger som kunne vært prøvd. For
eksempel hadde det vært interessant å høre hvordan Re­
gjeringen ser på en type strukturfond som de har i EU,
som kan bidra godt til regional utvikling -- ikke direkte til
bedriftene, men til regional utvikling. Da er jo spørsmå­
let som jeg synes Regjeringen nå snart må svare på, når
det ser ut til at de taper alle kamper om disse ordningene:
Hva er Regjeringens plan B? Alle ansvarlige regjeringer
må ha en plan B i slike situasjoner.
Marit Arnstad (Sp): I likhet med representanten An­
dersen skal jeg konsentrere meg litt om den differensierte
arbeidsgiveravgiften.
Et flertall sier i innstillingen i dag klart fra om at Re­
gjeringen må bruke den unntaksmuligheten som finnes,
gjennom ODA protokoll 3. I tillegg sier et flertall også
fra om at en bør se på muligheten for å utvide det unnta­
ket til å gjelde mer enn Nord­Troms og Finnmark. Mu­
lighetene for å bruke det unntaket videre enn det Regje­
ringen hittil har lagt til grunn, blir også bekreftet i en ju­
ridisk gjennomgang som ble oversendt Regjeringen i
mai.
Her ligger det en åpenbar mulighet for Regjeringen,
basert på den rettsutvikling også EU har hatt på det sam­
me området, som Regjeringen må ta i bruk dersom Re­
gjeringen ikke skal kunne beskyldes, med rette, for ikke
å ha tatt i bruk de mulighetene som finnes, for å beholde
den differensierte arbeidsgiveravgiften. Jeg vil sterkt an­
befale Regjeringen å ta den muligheten flertallet i Stor­
tinget i dag gir den, når det gjelder å bruke den unntaks­
muligheten bredere enn det en så langt har lagt opp til.
Det finnes også en mulighet til i forhold til den diffe­
rensierte arbeidsgiveravgiften, og det er å unnta virksom­
heter som ikke er i konkurranse med virksomhet i et an­
net EØS­land. De faller pr. definisjon utenfor EØS­avta­
lens nedslagsfelt. Det gjelder bl.a. norske kommuner der­
som de driver sin virksomhet ikke i konkurranse med
annet EØS­land. Det er også en mulighet. Det å ikke få
det fritaket norske kommuner så langt har hatt for diffe­
rensiert arbeidsgiveravgift, vil bety en merutgift på over
2 milliarder kr for kommunene.
Kommunalministeren ble i går spurt om hvorfor en
ikke utnyttet den muligheten. Da sa kommunalministeren
at de er klar over at den muligheten finnes, men den ble
ikke brukt fordi det ville gi kommunene en konkurranse­
fordel i forhold til privat næringsvirksomhet! Sett fra
Senterpartiets synspunkt er det en unnskyldning for ikke
å bruke unntaket, som er helt uakseptabel. En skal altså
her påføre distriktskommuner i Norge en økt utgift på
over 2 milliarder kr, fordi en ikke vil at de skal få noen
fordel i forhold til privat virksomhet i utøvelsen av den
lokale velferden og de lokale velferdstjenestene! Her lig­
ger det også en mulighet Regjeringen åpenbart bør bruke.
I tillegg vil jeg få lov til å kommentere det Dokument
nr. 8­forslaget som Senterpartiet har fremmet om å redu­
sere aksjeandelen i våre fondsplasseringer i utlandet for å
redusere tapsrisikoen. Jeg mener at ikke minst de siste
års utvikling har vist at her burde vi ha valgt en stødigere
og mindre risikoorientert profil på plasseringen av aksjer
og obligasjoner i oljefondet. Jeg er forundret over at in­
gen andre partier støtter det forslaget.
For øvrig vil jeg benytte anledningen til å fremme for­
slag nr. 110 på vegne av Arbeiderpartiet, Fremskrittspar­
tiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt
opp det forslaget hun selv refererte til.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg ville bare ta or­
det helt kort for å si noe om bygg. SV har sørget for fler­
tall sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
for flere bygg som Regjeringen ikke hadde funnet plass
til i sitt opprinnelige forslag. Det gjelder bl.a. høgskolene
i Østfold, Stavanger, Nesna og Bodø. Det er vi veldig

20. juni -- 1) Rev. nasj.budsj. 2003 2) Tilleggsbev. og endr. i statsbudsj. for 2003 3) Forsl. om tiltak mot arbeidsledighet
4) Forsl. om redusert avg. for miljøbensin 5) Forsl. om bedr. av økonomiens virkemåte mv. 6) Forsl. om tiltak
mot øk. arb.ledighet mv. 7) Forsl. vedr. selskapsskatten 8) Forsl. vedr. våre fondsplasseringer i utlandet
2003 3593
glad for, både fordi dette er fornuftige prosjekter som har
ligget for lenge på vent, og fordi det nå er en gunstig tid
for å koble ledige hender med uløste oppgaver. Vi har
mange ledige i bygg og anleggsbransjen.
I tillegg har de samme partiene sikret flertall for en
bevilgning til nytt studentsenter i Bergen. Det er et viktig
prosjekt for studentmiljøet og studentdemokratiet i byen,
for Universitetet i Bergen og Bergen by.
Men grunnen til at jeg tok ordet nå, var at jeg, i likhet
med representantene Sortevik og Frøiland, ville komme
med en liten presisering i forhold til hvordan denne be­
vilgningen er ment. Selv om pengene står på den posten
de gjør, vil jeg gjerne bekrefte også for SVs del at de er
ment til igangsettelse. Prosjekteringen her er i stor grad
gjort. Det er viktig at man nå kommer i gang med selve
prosjektet. Derfor har både SV, Arbeiderpartiet og Frem­
skrittspartiet presisert at det er igangsettelse vi er ute
etter nå, og vi regner med at Regjeringen merker seg det.
Siv Jensen (FrP): Jeg skal bare rette to feil i
Innst. S. nr. 260. På side 51 under punkt 6.5.2 står det:
«Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å redu­
sere kap. 3430 post 3 med 3,5 mill. kroner.» Her skal det
stå forhøye med 3,5 mill. kr. -- Så vidt jeg har skjønt, er
det blitt riktig i tilrådingen, men feil i komiteens merkna­
der.
Så til side 301, som gjelder komiteens tilråding. I
samsvar med teksten under punkt 7.12 skal kap. 582 post
60 tilføyes stikkordene «kan overføres».
Presidenten: De korreksjoner og rettelser som Siv
Jensen har gjort rede for, vil selvsagt bli innarbeidet i do­
kumentene.
Øystein Djupedal (SV): Dette går litt i samme gate.
Det er tre forslag der SV er medforslagsstillere, som vi
ber om blir gjort om til oversendelsesforslag, med ulik
begrunnelse.
Det gjelder forslag nr. 13, som går på elavgift, som vi
fremmer sammen med Arbeiderpartiet. Vi har ikke noe
ønske om å få dette nedstemt. Vi tror tvert imot at dette
forslaget vil ha framtida for seg. Det gjelder forslag
nr. 33, som vi fremmer sammen med Senterpartiet og
Kystpartiet, og det gjelder forslag nr. 114. Vi ønsker å
oversende disse forslagene, slik at de ikke skal bli ned­
stemt. Det betyr at vi hermed gjør dem om til oversendel­
sesforslag.
Ellers er det vel det å si om denne debatten, at den
kanskje ikke har hatt spesielt høy temperatur. Derfor skal
jeg slutte meg til representanten Bastesen, som sa at han
hadde noen forslag som skulle ligge og godgjøre seg
over sommeren. Kanskje vi skal gjøre det med Stortinget
også, la det ligge og godgjøre seg litt over sommeren, så
kanskje vi kommer sterkere tilbake til høsten.
Presidenten: Vi får inderlig håpe at det ikke oppstår
situasjoner som gjør at vi blir nødt til å innkalle Stortinget
i sommer!
Heikki Holmås (SV): Da det var strømkrise i vinter,
lovte regjeringspartienes representanter at alle som had­
de problemer, skulle få hjelp. Det fulgte ikke Regjerin­
gen opp. Det var opposisjonspartiene som måtte ta an­
svar for å gi penger.
Den 20. februar fattet vi et vedtak her i Stortinget der
vi sørget for 130 mill. kr til kommunene, slik at de kunne
gi ekstra penger til sosialkontorene som ville få ekstraut­
gifter knyttet til økte strømutgifter. Det ble gitt 2 500 kr,
som alle var enige om, til alle bostøttemottakere, og det
ble gitt lys og varme­tillegg til barnefamilier. En god del
barnefamilier fikk på den måten en kontanthjelp akkurat
under krisen. Det siste som ble gitt, var 120 mill. kr til
økning i bostøtten og heving av inntektsgrensen for
barnefamilier.
Det dumme som har skjedd etter dette, er at pengene
som skulle gå til kommunene, ennå ikke er kommet
fram, men de utbetales vel snart -- får vi håpe. Det dum­
me var også at Regjeringen bestemte seg for å kutte i den
posten som skulle gå til kommunene. Det siste dumme
var at man fra Regjeringens side bestemte seg for å kutte
fullstendig ut de 120 mill. kr som skulle gå til å heve inn­
tektsgrensen for barnefamilier med 30 000 kr.
Grunnen til at jeg tar opp dette i dag, er at det skjedde
noe besynderlig i denne sammenheng. Umiddelbart etter
Stortingets vedtak sendte Sosialdepartementet ut et rund­
skriv, U­3, til alle landets kommuner og fylkeskommu­
ner, der de forklarte de nye inntektsgrensene. Men Kom­
munaldepartementet, som er det ansvarlige departemen­
tet, sendte altså ikke tildelingsbrev til dem som har an­
svaret for bostøtten, nemlig Husbanken. Husbanken ble
aldri informert om at disse pengene skulle utbetales til
12 000 barnefamilier. Pengene ble aldri utbetalt.
Nå er det altså slik at fristen for å søke om disse pen­
gene har gått ut. Den gikk ut den 10. juni i år. Nå sitter vi
her, den 20. juni, og er i ferd med å fatte vedtak. Det be­
tyr rett og slett at Kommunaldepartementet ikke fulgte
opp Stortingets vedtak. Da er det naturlig for meg å stille
et spørsmål til finansministeren: Hvor mange vedtak skal
Stortinget være nødt til å fatte før man fra regjeringshold
faktisk følger opp de beslutnings­ og bevilgningsvedta­
kene som Stortinget fatter? Hvorfor i all verden er det
slik at regjeringspartiene ikke vil være med på å utvide
søknadsfristen?
Jeg regner med at når vi fatter et vedtak her, vil man
fra Kommunaldepartementets side gå hurtig ut, slik at vi
kjappest mulig kan få bostøtten, som to ganger har blitt
vedtatt av Stortinget, ut til de 12 000 barnefamiliene som
fortjener disse pengene.
Ola D. Gløtvold (Sp): Det er mange saker man kun­
ne komme innpå i forbindelse med behandlingen av revi­
dert nasjonalbudsjett. Det ligger mye politikk her, men
på 3 minutter rekker man ikke så mye.
I likhet med representanten Holmås skal jeg ta opp
noe som har med Regjeringens sosiale profil å gjøre. Jeg
er for øvrig helt enig med representanten Holmås i det
han sa om strømkrisen og dem som ble spesielt hardt be­

20. juni -- Votering i sakene nr. 1 og 2 2003
3594
rørt av den. Det er kritikkverdig hvordan Regjeringen har
fulgt opp dem.
Regjeringen gjentar også noen usosiale forslag i revi­
dert nasjonalbudsjett som gjelder økte egenandeler på
bl.a. legebesøk, fysioterapibehandling og røntgenunder­
søkelser. Regjeringen legger faktisk også til grunn at det­
te skal være vedtatt i Stortinget når de går i forhandlinger
med leger, psykologer og fysioterapeuter om lønnsfor­
holdene for kommende år. Det er å ta seg visse friheter.
Dette er fra en regjering som er opptatt av kampen mot
fattigdom, og som sier at de skal skjerme de vanskelig­
stilte. Det blir heller ikke bedre av at Arbeiderpartiet i
forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbud­
sjett støtter disse usosiale egenandelsøkningene. Men
dermed redder man Regjeringen fra nye lønnsforhand­
lingsrunder med bl.a. legene.
Det medisinske rehabiliteringsfeltet er et stort pro­
blem. Senterpartiet har lagt inn betydelige ressurser for å
øke rehabiliteringsmulighetene og for å sikre at de insti­
tusjonene som driver med dette, skal kunne ha noe bedre
driftsforhold. Dessverre er det få, nesten ingen, som føl­
ger opp dette. Det er viktig at man ikke bare behandler
sykdom, men at man også kan rehabilitere folk, slik at de
kan få tilbake et verdig liv. Å få folk raskest mulig tilba­
ke til yrkesaktiv virksomhet skulle være et mål for alle,
og også at de som ikke er yrkesaktive lenger, skal bli
mest mulig selvhjulpne og få et verdig liv.
Vi har lagt inn et forslag når det gjelder Røros Reha­
biliteringssenter, eid av Landsforeningen for Hjerte­ og
Lungesyke. Flertallet i sosialkomiteen har gjennom
lang tid anbefalt Regjeringen at denne institusjonen
burde få godkjenning til drift. Det har ennå ikke skjedd.
Tidlig i behandlingen av revidert la Senterpartiet inn et
forslag som gikk på at Røros Rehabiliteringssenter sna­
rest mulig godkjennes som fullverdig rehabiliteringsin­
stitusjon, og at det skal gis statlig refusjon for driften
fra 1. juli. Heldigvis er det et flertall som nå støtter at
man skal bevilge penger til Røros Rehabiliteringssen­
ter, men det forundrer meg at ikke flere er med på dette
forslaget -- forslag nr. 103 -- som jeg herved må gjøre
om til et oversendelsesforslag hvis ingen flere melder
seg og sier at dette støtter vi som en klar og logisk følge
av bevilgningsforslaget.
Så til forslag nr. 114, som er fremmet av undertegnede
på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Det er ingen flere som har signalisert noen helsepolitiske
synspunkt på det, og dermed må også det gjøres om til et
oversendelsesforslag, slik at vi i hvert fall ikke får det
nedstemt.
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det i
innledningen til komiteens tilråding i Innst. S. nr. 260 er
vist til at de tallene som er innført i innstillingen, vil måtte
endres som en konsekvens av Stortingets beslutninger i
tilknytning til de ulike oppgjør, bl.a. trygdeoppgjøret.
På denne bakgrunn vil presidenten ta opp et forslag,
forslag nr. 118, som inneholder de rettelser som er nød­
vendige for at en ved den endelige avstemningen skal ha
tall som stemmer.
Dette gjelder så vidt presidenten forstår, også forslag
nr. 119, som nettopp er omdelt.
Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1­8.
(Votering, se nedenfor)
S a k n r . 9
Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen
medrekna folketrygda for 2002 (Innst. S. nr. 238 (2002­
2003), jf. St.meld. nr. 3 (2002­2003))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3640)
S a k n r . 1 0
Forslag fra stortingsrepresentant Gjermund Hage­
sæter på vegne Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 16. juni 2003 (jf. Innst. O. nr. 122):
«Stortinget ber Regjeringen inkludere en vurdering
av taksering av overførings­ og distribusjonsanlegg for
eiendomsskatteformål i den generelle gjennomgangen av
kraftskatter og de konsesjonsbaserte ordninger som rede­
gjort for i Ot.prp. nr. 1 (2002­2003).»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3640)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å votere over sakene
nr. 1--10 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 2 (2002­2003) -- Revidert nasjonalbud­
sjett 2003 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 119
forslag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Hill­Marta Solberg på vegne
av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senter­
partiet og Kystpartiet
-- forslag nr. 4, fra Siv Jensen på vegne av Arbeiderpar­
tiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet
-- forslagene nr. 5 og 6, fra Hill­Marta Solberg på vegne
av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3595
-- forslagene nr. 7 og 8, fra Jan Tore Sanner på vegne av
Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og
Kystpartiet
-- forslag nr. 9, fra jan Tore Sanner på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
-- forslag nr. 10, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Kystpartiet
-- forslagene nr. 11--13, fra Hill­Marta Solberg på vegne
av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 14, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet
-- forslagene nr. 15 og 16, fra Siv Jensen på vegne av
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senter­
partiet og Kystpartiet
-- forslag nr. 17, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 18, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 19 og 20, fra Siv Jensen på vegne av
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kyst­
partiet
-- forslag nr. 21, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­
partiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 22 og 23, fra Hill­Marta Solberg på veg­
ne av Arbeiderpartiet og Kystpartiet
-- forslagene nr. 24 --27 og 109, fra Hill­Marta Solberg
på vegne av Arbeiderpartiet
-- forslagene nr. 28--31, fra Siv Jensen på vegne av
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet
-- forslagene nr. 32--36, fra Øystein Djupedal på vegne
av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpar­
tiet
-- forslagene nr. 37 og 38, fra Siv Jensen på vegne av
Fremskrittspartiet og Senterpartiet
-- forslag nr. 39, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosi­
alistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 40--44, fra Siv Jensen på vegne av
Fremskrittspartiet og Kystpartiet
-- forslagene nr. 45--49, fra Øystein Djupedal på vegne
av Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet
-- forslagene nr. 50--78, fra Siv Jensen på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 79--95, fra Øystein Djupedal på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 96--101, fra Arne Braut på vegne av
Senterpartiet og Kystpartiet
-- forslagene nr. 102--105, fra Arne Braut på vegne av
Senterpartiet
-- forslagene nr. 106, 107 og 111--113, fra Steinar Baste­
sen på vegne av Kystpartiet
-- forslag nr. 108, fra Hill­Marta Solberg på vegne av
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti, Senterpartiet og Kystpartiet
-- forslag nr. 110, fra Marit Arnstad på vegne av Arbei­
derpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet
-- forslag nr. 114, fra Arne Braut på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 115, fra Jan Tore Sanner på vegne av Ar­
beiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 116 og 117, fra Jan Tore Sanner på veg­
ne av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslag nr. 118, fra presidenten
-- forslag nr. 119, fra Hill­Marta Solberg på vegne av
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet.
Forslagene nr. 1--107 er innatt i innstillingen, forsla­
gene nr. 108--119 er omdelt på representantenes plasser i
salen.
Det voteres over forslagene nr. 106 og 107, fra Kyst­
partiet.
Forslag nr.106 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 107 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en refusjonsord­
ning for nødvendige medisinske tannhelsebehandlin­
ger inkl. konserverende behandling.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bi­
falt.
Kap. Post Formål Kroner
1062 Kystverket
34 (NY) Prosjektering av skipstunneler, kan overføres, kan nyttes under post 30,
bevilges med ........................................................................................................... 17 000 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 72,
forhøyes med .......................................................................................................... 270 000 000
fra kr 4 728 400 000 til kr 4 998 400 000
2415 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, fiskeri og andre regionalpolitiske til tak
72 (NY) Kapasitetstilpasning m.m., fiskerinæringen, bevilges med ........................... 36 000 000
2420 Statens nærings­ og distriktutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
57 (NY) Landsdekkende såkornordning, bevilges med .............................................. 1 000 000 000
97 (NY) Landsdekkende såkornordning, bevilges med .............................................. 1 000 000 000»

20. juni -- Votering i sak nr. 2
Trykt 14/7 2003
2003
3596
Presidenten: Forslagene nr. 111 og 112, fra Kystpar­
tiet, er trukket.
Forslag nr. 113, fra Kystpartiet, er omgjort til et over­
sendelsesforslag, og forslaget lyder da i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å innpasse en innfa­
sing av sabbatsår for lærere i budsjettet for 2004 for å
sikre at nyutdannede lærere får jobb i skolen og at eld­
re lærere stimuleres til å bli i arbeid til oppnådd pen­
sjonsalder.» Presidenten foreslår at dette forslaget
oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det
anses vedtatt.
Det voteres over forslagene nr. 102, 104 og 105, fra
Senterpartiet.
Forslag nr. 102 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. Post Formål Kroner
170 FN­organisasjoner mv.:
76 Tilleggsmidler via FN­systemet mv., kan overføres, forhøyes med ....................... 40 000 000
fra kr 1 340 000 000 til kr 1 380 000 000
254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254)
60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere, forhøyes med ................................... 320 000 000
fra kr 615 916 000 til kr 935 916 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
77 Tilskudd til Falstadsenteret, forhøyes med ............................................................. 3 000 000
fra kr 3 140 000 til kr 6 140 000
320 Allmenne kulturformål
80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet, forhøyes med ....................................... 12 000 000
fra kr 18 075 000 til kr 30 075 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .............................. 89 817 000
fra kr 5 624 718 000 til kr 5 714 535 000
551 Regional utvikling og nyskaping
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, forhøyes med ....................... 82 000 000
fra kr 1 116 500 000 til kr 1 198 500 000
571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ............................................................................ 1 224 900 000
fra kr 33 173 823 000 til kr 34 398 723 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ............................................................................ 350 800 000
fra kr 12 567 542 000 til kr 12 918 342 000
621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.
66 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede, forhøyes med ............................... 10 000 000
fra kr 47 300 000 til kr 57 300 000
71 Tilskudd til frivillig arbeid, forhøyes med .............................................................. 12 000 000
fra kr 68 000 000 til kr 80 000 000
74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv.,
forhøyes med ........................................................................................................... 3 000 000
fra kr 117 900 000 til kr 120 900 000
739 Andre utgifter
70 Behandlingsreiser til utlandet, nedsettes med ......................................................... 2 102 000
fra kr 73 950 000 til kr 71 848 000
844 Kontantstøtte
70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, forhøyes med . 105 000 000
fra kr 2 787 195 000 til kr 2 892 195 000
923 Forsknings­ og utviklingskontrakter
70 Tilskudd, kan overføres, forhøyes med ................................................................... 40 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 140 000 000
937 Reiselivstiltak
70 Tilskudd til internasjonal markedsføring, forhøyes med ........................................ 12 000 000
fra kr 105 300 000 til kr 117 300 000
1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 17 500 000
fra kr 214 707 000 til kr 232 207 000

Forhandlinger i Stortinget nr. 239
20. juni -- Votering i sak nr. 2
S 2002--2003
2003 3597
Forslag nr. 104 lyder:
«I Stortingets vedtak av 3. desember 2002 om sær­
avgifter for budsjetterminen 2003 gjøres følgende end­
ring for tobakksavgift:
Nr. 2 Avgift på tobakksvarer § 1 første ledd bokstav c
skal lyde:
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i for­
brukerpakning: kr 1,665 pr. gram av pakningens netto­
vekt.»
Forslag nr. 105 lyder:
«I Stortingets vedtak 3. desember om særavgifter
for budsjetterminen 2003 gjøres følgende endring:
Nr. 10 Avgift på sjokolade­ og sukkervarer § 1 førs­
te ledd første punktum skal lyde:
Fra 1. juli 2003 skal det i henhold til lov 19. mai
1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas­
sen på sjokolade­ og sukkervarer med kr 16,63 pr. kg
av varens avgiftspliktige vekt.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke
bifalt.
Presidenten: Forslag nr. 103, fra Senterpartiet, er om­
gjort til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder i endret
form:
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 72,
forhøyes med .......................................................................................................... 250 000 000
fra kr 4 728 400 000 til kr 4 978 400 000
1330 Særskilte transporttiltak
72 Særskilt tilskudd til kollektivtransport, forhøyes med ............................................ 60 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 70 000 000
1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)
50 Til disposisjon for kulturminnetiltak, forhøyes med .............................................. 201 500 000
fra kr 5 000 000 til kr 206 500 000
1594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594)
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med ............................... 50 000 000
fra kr 1 479 609 000 til kr 1 529 609 000
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 1 391 000 000
fra kr 12 671 000 000 til kr 14 062 000 000
2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
55 Landsdekkende innovasjonsordning, fond, forhøyes med ...................................... 10 000 000
fra kr 103 000 000 til kr 128 000 000
2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten
78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med ........................................................ 100 000 000
fra kr 700 851 000 til kr 800 851 000
5312 Den Norske Stats Husbank, (jf. kap. 2412)
90 Avdrag, forhøyes med ............................................................................................. 399 750 000
fra kr 6 679 000 000 til kr 7 078 750 000
5501 Skatter på formue og inntekt
72 Fellesskatt
3 Andre endringer, forhøyes med .............................................................................. 880 000 000
5526 Avgift på alkohol
71 Produktavgift på brennevin, vin m.m., forhøyes med ............................................ 50 000 000
fra kr 4 773 000 000 til kr 4 823 000 000
5531 Avgift på tobakksvarer
70 Avgift, forhøyes med .............................................................................................. 275 000 000
fra kr 7 474 000 000 til kr 7 749 000 000
5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift
70 Avgift, forhøyes med .............................................................................................. 50 000 000
fra kr 879 000 000 til kr 929 000 000
5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank, (jf. kap. 2412)
80 Renter, nedsettes med ............................................................................................. 980 000 000
fra kr 7 341 000 000 til kr 6 361 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
239

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3598
«Det henstilles til Regjeringen snarest å godkjenne
Røros Rehabiliteringssenter som fullverdig rehabilite­
ringsinstitusjon, slik at institusjonen kan igangsette
full drift med statlig refusjon fra 1. juli 2003.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres over forslagene nr. 96­101, fra Senterpar­
tiet og Kystpartiet.
Forslag nr. 96 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. Post Formål Kroner
163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter:
71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, forhøyes med ............ 37 000 000
fra kr 1 143 000 000 til kr 1 180 000 000
221 Grunnskolen (jf. kap. 3221)
63 Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, forhøyes med ............................ 206 476 000
fra kr 153 203 000 til kr 359 679 000
274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 4 600 000
fra kr 101 834 000 til kr 106 434 000
320 Allmenne kulturformål
60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres, forhøyes med .............................. 42 000 000
fra kr 8 000 000 til kr 50 000 000
340 Kirkelig administrasjon:
72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forhøyes med ............................... 40 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 140 000 000
552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, forhøyes med ............................................ 15 000 000
fra kr 287 000 000 til kr 302 000 000
621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.
67 (NY) Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede, bevilges med ............... 25 000 000
70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres, forhøyes med ........... 2 000 000
fra kr 113 000 000 til kr 115 000 000
732 Regionale helseforetak
71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 108 900 000
fra kr 10 668 000 000 til kr 10 776 900 000
72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 65 700 000
fra kr 6 439 000 000 til kr 6 504 700 000
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med .................................... 51 900 000
fra kr 5 078 900 000 til kr 5 130 800 000
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ........................ 38 100 000
fra kr 3 730 800 000 til kr 3 768 900 000
75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ................................... 35 400 000
fra kr 3 460 300 000 til kr 3 495 700 000
743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres, forhøyes med .......... 50 000 000
fra kr 1 306 800 000 til kr 1 356 800 000
751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577)
70 Tilskudd, forhøyes med ........................................................................................... 20 000 000
fra kr 57 790 000 til kr 77 790 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes
under post 30 og post 72, forhøyes med ................................................................. 215 000 000
fra kr 5 489 750 000 til kr 5 704 750 000
31 (NY) Rassikring, bevilges med ............................................................................... 250 000 000
1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med ....... 200 000 000
fra kr 1 346 100 000 til kr 1 546 100 000
1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 2 000 000

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3599
Forslag nr. 97 lyder:
«Stortinget bed Regjeringa om å leggje fram ein
statusrapport i samband med budsjettet for 2004 for
kor langt ein er kome med jarnbaneinvesteringane i
forhold til Jarnbaneverket sin handlingsplan 2002­
2005. Det skal også leggjast fram ein plan for korleis
etterslepet i jarnbaneinvesteringane kan bli teke inn
att.»
Forslag nr. 98 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
fremleggelsen av statsbudsjettet for 2004 legge fram
en oversikt over kjøpekraftsutviklingen i enpersons­
husholdninger og forslag til skatte­ og avgiftsendrin­
ger som bidrar til en fordelingspolitikk som ivaretar
enpersonshusholdninger bedre.»
Forslag nr. 99 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa om å legge fram forslag
til garanti­ eller låneordning for fiskeindustrien med
tanke på å sikre industri eller fiskemottak i utsatte lo­
kalsamfunn i forbindelse med statsbudsjettet for
2004.»
Forslag nr. 100 lyder:
«Stortinget bed Regjeringa fylgje opp tiltaket
«Trygt heim for ein 50­lapp» i Sogn og Fjordane med
forslag i statsbudsjettet for 2004 om korleis det kan
leggjast til rette for liknande ordningar i alle fylka i
landet.»
Forslag nr. 101 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen på grunnlag av ODA
protokoll 3 artikkel nr. 2 tredje ledd, overfor ESA søke
unntak for hele virkemiddelområdet for den differensi­
erte arbeidsgiveravgiften.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot
7 stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 79--82 og
84--95, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 79 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
fra kr 47 964 000 til kr 49 964 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres,
forhøyes med .......................................................................................................... 10 000 000
fra kr 32 000 000 til kr 42 000 000
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres, forhøyes med ..................................... 20 000 000
fra kr 349 254 000 til kr 369 254 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap.
4760)
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
nedsettes med .......................................................................................................... 170 000 000
fra kr 6 763 495 000 til kr 6 593 495 000
1790 Kystvakten (jf. kap. 4790)
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 50 000 000
fra kr 649 080 000 til kr 699 080 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres, forhøyes med ........... 10 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 30 000 000
2415 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, fiskeri­ og andre regionale tiltak
75 Marint innovasjonsprogram, kan overføres, forhøyes med .................................... 50 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 60 000 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med ..................................................... 1 646 500 000
fra kr 8 023 500 000 til kr 9 670 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter
71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, forhøyes med ........... 100 000 000
fra kr 1 143 000 000 til kr 1 243 000 000
197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak
70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeid med Russland/SUS og hand­
lingsplanen for søkerlandene til EU, kan overføres, forhøyes med ....................... 5 000 000
fra kr 320 000 000 til kr 325 000 000

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3600
221 Grunnskolen (jf. kap. 3221)
63 Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, forhøyes med ............................ 169 776 000
fra kr 153 203 000 til kr 322 979 000
224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring
61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen, forhøyes med ........................ 10 000 000
fra kr 100 384 000 til kr 110 384 000
260 Universitetet i Oslo
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 55 500 000
fra kr 2 778 775 000 til kr 2 834 275 000
261 Universitet i Bergen
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 37 500 000
fra kr 1 623 346 000 til kr 1 660 846 000
262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 28 500 000
fra kr 2 232 589 000 til kr 2 261 089 000
263 Universitet i Tromsø
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 15 500 000
fra kr 984 309 000 til kr 999 809 000
274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)
71 (NY) Samisk Høyskole, bevilges med .................................................................... 3 100 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 36 300 000
fra kr 1 580 654 000 til kr 1 616 954 000
70 Tilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 1 500 000
fra kr 8 889 000 til kr 10 389 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres, forhøyes med 100 000 000
fra kr 665 000 000 til kr 765 000 000
718 Rehabilitering
61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere, forhøyes med ....................... 10 000 000
fra kr 203 780 000 til kr 213 780 000
844 Kontantstøtte
70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, nedsettes med 560 000 000
fra kr 2 787 195 000 til kr 2 227 195 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes
under post 30 og 72, reduseres med ....................................................................... 40 000 000
fra kr 5 502 200 000 til kr 5 462 200 000
30 Riksveginvesteringer,kanoverføres,kannyttesunderpost23ogpost72,forhøyesmed 70 000 000
fra kr 4 728 400 000 til kr 4 798 400 000
1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med ...... 735 000 000
fra kr 1 346 100 000 til kr 2 081 100 000
1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
72 Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres, forhøyes med .............................. 3 000 000
fra kr 7 000 000 til kr 10 000 000
75 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres, forhøyes med ........................................ 5 000 000
fra kr 4 000 000 til kr 9 000 000
1410 Miljøvernforskning (jf. kap. 4410)
51 Forskningsprogrammer m.m., forhøyes med 3 000 000
fra kr 125 818 000 til kr 128 818 000
60 Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold, kan overføres, for­
høyes med ............................................................................................................... 3 000 000
fra kr 4 000 000 til kr 7 000 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3601
70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres, forhøyes med .............. 15 000 000
fra kr 98 200 000 til kr 113 200 000
33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres, forhøyes med ................................... 10 000 000
fra kr 110 295 000 til kr 120 295 000
73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres,
forhøyes med .......................................................................................................... 2 000 000
fra kr 32 000 000 til kr 34 000 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
65 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning, kan overføres, forhøyes med .................... 6 000 000
fra kr 4 000 000 til kr 10 000 000
1590 Aetat (jf. kap. 4590)
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 10 000 000
fra kr 1 830 044 000 til kr 1 840 044 000
1594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594)
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med ............................... 100 000 000
fra kr 1 479 609 000 til kr 1 579 609 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med .............. 812 000 000
fra kr 6 763 495 000 til kr 5 951 495 000
1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 1 500 000
fra kr 67 000 000 til kr 68 500 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ............................................. 4 500 000
fra kr 51 400 000 til kr 55 900 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
50 Overføring til Energifondet, forhøyes med ............................................................ 180 000 000
fra kr 279 000 000 til kr 459 000 000
1830 Energiforskning (jf. kap. 4829)
50 Norges forskningsråd, forhøyes med ...................................................................... 25 000 000
fra kr 235 000 000 til kr 260 000 000
2309 Tilfeldige utgifter
1 Ymse
6 Innsparingsfullmakt, Forsvaret, nedsettes med ...................................................... 100 000 000
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)
30 Investeringer, forhøyes med ................................................................................... 2 470 000 000
fra kr 15 100 000 000 til kr 17 570 000 000
2650 Sykepenger:
72 Omsorgs­ogpleiepengervedbarnssykdomm.m.,overslagsbevilgning, forhøyesmed 207 000 000
fra kr 280 000 000 til kr 487 000 000
4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
12 (NY) Økte gebyr og avgiftsinntekter, bevilges med ............................................... 1 500 000
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
90 Avdrag, forhøyes med ............................................................................................ 401 000 000
fra kr 6 679 000 000 til kr 7 080 000 000
5501 Skatter på formue og inntekt
72 Fellesskatt
3 Andre endringer, forhøyes med .............................................................................. 1 580 000 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer:
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med ..................................... 16 000 000
fra kr 3 748 000 000 til kr 3 732 000 000
5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
80 Renter, nedsettes med ............................................................................................. 976 000 000
fra kr 7 341 000 000 til kr 6 365 000 000»
Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3602
Forslag nr. 80 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen påse at dublering i
fengslene kun benyttes når de berørte innsatte samtyk­
ker til dette, samt når det anses forsvarlig av helseav­
delingen og sosialkonsulenter ved anstalten.»
Forslag nr. 81 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan som
gjennomgår behovet for bemanning, ressurser og so­
ningsplasser for kriminalomsorgen, herunder friom­
sorgen.»
Forslag nr. 82 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa i statsbudsjettet for 2004
å innføre samme egenbetaling for sterilisering av kvin­
ner som tilsvarende egenbetaling for sterilisering av
menn.»
Forslag nr. 84 lyder:
«a.
Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn
100 mill. kroner på departementenes driftsutgifter
(postene 1­29, unntatt post 24) med unntak av helse­
foretakene og Forsvaret. Regjeringen gis fullmakt til å
foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparin­
gen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget ori­
enteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering
av statsbudsjettet for 2003. Innsparingen tas foreløpig
ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med
100 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og
poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309.
b.
Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn
100 mill. kroner på Forsvarets budsjett. Regjeringen
gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av be­
løpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster,
og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse
med nasjonalbudsjettet for 2004. Innsparingen tas
foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter
med 100 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler
og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309.»
Forslag nr. 85 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2004 om å foreslå økt påslag i nettariffen som kan styr­
ke ENOVAs inntekter.»
Forslag nr. 86 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa, i forbindelse med bud­
sjettet for 2004, komme med forslag til tiltak som kan
føre til at tomtearealet over sterkt trafikkerte veger blir
tatt i bruk.»
Forslag nr. 87 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen støtte Nordreisapro­
sjektet for å få kunnskap om rovdyrspørsmål og fore­
byggende arbeid.»
Forslag nr. 88 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte åpne for
at søknader om betalingsutsettelse på offentlige avgif­
ter fra spesielt utsatte grupper blir behandlet.»
Forslag nr. 89 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette i gang et forpro­
sjekt for en levekårsundersøkelse for studenter i Norge
i 2003 med sikte på gjennomføring i 2004.»
Forslag nr. 90 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2004 utrede skrapjernverdikjeden i
Norge med hensyn på skjerpede miljøkrav og vurdere
å fremme tiltak for å bedre situasjonen spesielt for
kvikksølvutslipp, herunder statlig bidrag til rensean­
legg.»
Forslag nr. 91 lyder:
«Kap. 5559 Avgifter på drikkevareemballasje
Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortin­
gets vedtak av 2. desember om avgifter på drikkevare­
emballasje for budsjetterminen 2003:
§ 1 nr. 1 første ledd skal lyde:
§ 1 nr. 2 første ledd skal lyde:
Engangsemballasje kr 1,07. »
Forslag nr. 92 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at variasjoner i
kommunal skatteinngang blir utjevnet av staten. Re­
gjeringen bes presentere et opplegg for dette i forbin­
delse med framleggelsen av nasjonalbudsjettet for
2004.»
Forslag nr. 93 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak som
sikrer at de økonomiske og sosiale forskjellene skal
være mindre ved utgangen av denne stortingsperioden
enn de var ved periodens begynnelse.»
Forslag nr. 94 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurde­
ring av utviklingen av økonomiske og sosiale forskjel­
ler i Norge i de årlige budsjetter.»
Forslag nr. 95 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa iverksette en evaluering
av salget av Kreditkassen, Statoil og Telenor, for å se
om salget har bidratt til å fylle de mål Stortinget satte.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85
mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.38.38)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 83, fra So­
sialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fjerne kostnadstaket
for kvalifiseringstiltak for yrkeshemmede.»
Senterpartiet har varslet at de støtter forslaget.
a) Glass kr 5,28
b) Metall kr 4,28
c) Plast kr 2,58
d) Kartong/papp kr 1,07

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3603
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot
20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.38.58)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 50--78,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 50 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. Post Formål Kroner
100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100)
71 Diverse tilskudd, forhøyes med .............................................................................. 3 500 000
fra kr 36 215 000 til kr 39 715 000
240 Private skoler mv.
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................ 105 210 000
fra kr 1 777 646 000 til kr 1 882 856 000
243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60, nedsettes med .......................... 20 000 000
fra kr 654 504 000 til kr 634 504 000
249 Andre tiltak i utdanningen
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 2 300 000
fra kr 2 604 000 til kr 4 904 000
274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274)
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 329 026 000
fra kr 6 467 690 000 til kr 6 796 716 000
282 Privat høgskoleutdanning
70 Tilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 30 075 000
fra kr 511 485 000 til kr 541 560 000
520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 71 700 000
fra kr 372 980 000 til kr 444 680 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, nedsettes med ........................................... 343 800 000
fra kr 1 051 220 000 til kr 707 420 000
521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)
75 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet, forhøyes med ................ 20 000 000
fra kr 31 200 000 til kr 51 200 000
551 Regional utvikling og nyskaping
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med ...................... 50 000 000
fra kr 1 116 500 000 til kr 1 066 500 000
571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 1 009 900 000
fra kr 33 173 823 000 til kr 34 183 723 000
732 Regionale helseforetak
71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 89 000 000
fra kr 10 668 000 000 til kr 10 757 000 000
72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ..................................... 101 000 000
fra kr 6 439 000 000 til kr 6 540 000 000
73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med .................................... 45 000 000
fra kr 5 078 900 000 til kr 5 123 900 000
74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ....................... 34 000 000
fra kr 3 730 800 000 til kr 3 764 800 000
75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med .................................. 31 000 000
fra kr 3 460 300 000 til kr 3 491 300 000
751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577)
70 Tilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 12 500 000
fra kr 57 790 000 til kr 70 290 000
909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes ................................................................ 30 000 000
fra kr 270 000 000 til kr 240 000 000
924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer
70 Tilskudd, kan overføres, nedsettes med .................................................................. 40 000 000

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3604
Forslag nr. 51 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvide gebyrstipend­
ordningen til å omfatte teknologifag.»
Forslag nr. 52 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen inngå en avtale med
Stine Sofies Stiftelse om å stå for pårørendeomsorg for
pårørende til alvorlige volds­ og drapsofre.»
Forslag nr. 53 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om innen en tidsramme
på 2 år, å samlokalisere Politihøgskolen ved justissek­
torens kurs og øvingssenter i Stavern.»
Forslag nr. 54 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta eventuelle nød­
vendige endringer i regelverk og forskrifter for Hus­
bankens lån til sykehjemsplasser, eldreboliger og reha­
biliteringsplasser i sydlige land, slik at det ikke ligger
slike hindringer i veien for at private aktører kan stå
som låntakere.»
Forslag nr. 55 lyder:
«a.
Den fastsatte enhetspris i ISF­systemet for budsjett­
årene 2002 og 2003 gjøres gjeldende for disse år med
endelig virkning.
b.
Endringer i enhetsprisen og takster gjøres for frem­
tiden kun gjeldende for fremtiden og alle endringer
med tilbakevirkende kraft oppheves.»
Forslag nr. 56 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innvilge søknaden om
å etablere en turiststasjon på Kalda­Kari, og å tillate
helikopterturisme til stasjonen.»
Forslag nr. 57 lyder:
«Følgende vegprosjekter oppstartes eller forseres:
fra kr 310 000 000 til kr 270 000 000
934 Internasjonaliseringstiltak
70 Tilskudd til internasjonal markedsføring, forhøyes med ........................................ 200 000 000
fra kr 184 000 000 til kr 384 000 000
937 Reiselivstiltak
70 Tilskudd til internasjonal markedsføring, forhøyes med ........................................ 150 000 000
fra kr 105 300 000 til kr 255 300 000
1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147)
71 Omstillingstiltak i indre Finnmark, kan overføres, nedsettes med ......................... 2 145 000
fra kr 2 145 000 til kr 0
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes
under post 30 og post 72, forhøyes med ................................................................. 447 550 000
fra kr 5 502 200 000 til kr 5 949 750 000
30 Riksveginvesteringer,kanoverføres,kannyttesunderpost23ogpost72, forhøyesmed 935 000 000
fra kr 4 728 400 000 til kr 5 663 400 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarets overkommando
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 43 462 000
fra kr 2 541 514 000 til kr 2 584 976 000
2309 Tilfeldige utgifter
1 Ymse
Sum 1­5 Diverse endringer, nedsettes med ............................................................. 877 000 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med ..................................................... 2 239 000 000
fra kr 8 023 500 000 til kr 10 262 500 000
2790 Andre helsetiltak
72 Sykebehandling i utlandet, forhøyes med ................................................................ 160 000 000
fra kr 98 000 000 til kr 258 000 000
5501 Skatter på formue og inntekt
72 Fellesskatt
3 Andre endringer, forhøyes med ............................................................................... 127 750 000
5700 Folketrygdens inntekter:
72 Arbeidsgiveravgift, forhøyes med ........................................................................... 52 500 000
fra kr 84 300 000 000 til kr 84 352 500 000»
Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3605
Riksveiinvesteringer
OPPSTART
FORSERING AV IGANGSATTE ANLEGG
Forslag nr. 58 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om etablering av et statlig innova­
sjonsselskap som skal utvikle teknologi for
miljøvennlig bruk av naturgass til energiformål, for
petrokjemi og for bruk av hydrogen som energibærer.»
Forslag nr. 59 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forskrifts form innføre
en normert bemanning i landets sykehjem som medfører
en heving av pleiefaktoren i sykehjemmene og sørger
for at omsorgsarbeidere får anledning til å arbeide i hele
eller tilnærmet hele stillinger der dette er mulig.»
Forslag nr. 60 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
iverksetting av et arbeid i samarbeid mellom staten og
private kapitalmiljøer med sikte på å bygge opp et
norskbasert internasjonalt konkurransedyktig kapital­
forvaltermiljø, og herunder foreta de endringer i ret­
ningslinjene for forvaltningen av petroleumsfondet
som vil være naturlig i en slik sammenheng.»
Forslag nr. 61 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om:
1. Oppretting av fire nye Centres of Excellence in­
nen prioriterte områder (biomarin, energi, offshore og
marin).
2. Gjennomføring av en kraftig opptrapping av an­
tall toppforskningsgrupper etter prinsippene i Topp­
forskningsprogrammet som omfatter områdene biolo­
gi, medisin, kjemi og fysikk.
3. At staten bruker av sin kapitalstyrke til å utvikle
ordninger som kan tiltrekke den private kompetente
kapitalen som er nødvendig for å kommersialisere de
gode forskningsresultatene.
4. Etablering av «scanning­mekanismer» for å få
frem de gode forskningsideene og styrke evnen til
kommersialisering av forskning, bestående av grupper
på 3­5 personer med kompetanse innen satsningsområ­
dene. I den forbindelse bør det etableres nye lærings­
arenaer hvor gründere, forskere og investorer kan mø­
tes.
E6 Bro over jernbanen ved Røra i N­Trøndelag ...................................................... 5 mill. kroner
Jondalstunnelen i Hardanger, Hordaland............................................................ 50 mill. kroner
E39 Bergen­Os, Hordaland ........................................................................................ 50 mill. kroner
Rv 546 Austevollbroen, Hordaland ................................................................................ 50 mill. kroner
E14 Stjørdal­Storlien, utbedring N­Trøndelag........................................................... 15 mill. kroner
E6 Svingenskogen­Åsgård (Østfold) ....................................................................... 200 mill. kroner
Rv 4 Utredning miljøtunnel Hausmanns gate -- Sinsenkrysset (Oslo) ........................ 5 mill. kroner
E6 Vinterbro­Assurtjern (Akershus) ........................................................................ 50 mill. kroner
E6 Trondheim­Kirkenes........................................................................................... 50 mill. kroner
E18 Nygårdskrysset ................................................................................................... 30 mill. kroner
E39 Drangsdalen ........................................................................................................ 20 mill. kroner
E39 Sørås­Hop ........................................................................................................... 20 mill. kroner
Rv 5 Kjøsnes­Skei ....................................................................................................... 30 mill. kroner
E134 Liasletta­Ersland ................................................................................................. 20 mill. kroner
E134 Tuvenkrysset ....................................................................................................... 20 mill. kroner
Rv 15 Omlegging ved Vågåmo ..................................................................................... 20 mill. kroner
Rv 3 Elverum -- S. Trøndelag grense .......................................................................... 20 mill. kroner
Rv 550 Syreflot­Aga ....................................................................................................... 30 mill. kroner
E6 Kåterudkrysset .................................................................................................... 10 mill. kroner
E10 LOFAST ............................................................................................................. 15 mill. kroner
E6 Bånes­Birtavarre ................................................................................................. 15 mill. kroner
E18 Forsering, motorveibro i Drammen .................................................................... 20 mill. kroner
E18 Brokelandsheia­Vinterkjær ................................................................................. 20 mill. kroner
E16 Kryss Ve.............................................................................................................. 5 mill. kroner
Rv 38 Kragerøtunnelen ................................................................................................. 20 mill. kroner
Rv 43 Aunevik­Bukkesteinen ....................................................................................... 20 mill. kroner
Rv 503 Gloppedalen........................................................................................................ 20mill. kroner
Rv 13 Iversflaten ........................................................................................................... 15 mill. kroner
Rv 5 Kvalvik­Grov ...................................................................................................... 20 mill. kroner
Rv 653 Eikesundsambandet ............................................................................................ 30 mill. kroner
Rv 828 Flostad­Sørvik .................................................................................................... 20 mill. kroner
Rv 888 Torskefjelldalen­Reinoksevatn ........................................................................... 20 mill. kroner»

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3606
5. Iverksettelse av et norsk rammeprogram på det
biomarine området i et samarbeid med forskningsmil­
jøene og den biomarine næringen med sikte på å legge
grunnlaget for en biomarin kunnskapsindustri i Norge
av internasjonalt format.»
Forslag nr. 62 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om
utvidelse av Argentummodellen både i form av flere
fond og til å omfatte både venture­ og private equityfa­
sen. Det bør vurderes å etablere 3 nye fond.»
Forslag nr. 63 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen overføre ansvaret for
grunnskolens skolebygninger fra kommunene til sta­
ten som en midlertidig ordning.»
Forslag nr. 64 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige
endringer i regelverk, forskrifter eller instrukser slik at
alle enkeltmannsforetak inkluderes i SkatteFUNN­
ordningen med tilbakevirkende kraft for 2002.»
Forslag nr. 65 lyder:
«a.
Stortinget ber Regjeringen fullføre utviklingsarbei­
det med ny beregningsmodell for provenyberegninge­
ne i grensehandelsperspektiv, bygget på den modellut­
vikling Grensehandelsutvalget og SSB har igangsatt,
slik at korrekte beregninger kan utføres senest i forar­
beidet til revidert nasjonalbudsjett for 2004.
b.
Stortinget ber Regjeringen foreta en kvantitativ må­
ling av det totale alkoholkonsumet, med gjennomfø­
ring i løpet av 2003.
c.
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i bud­
sjettet for 2004 som sikrer at Norge får de samme av­
gifter på alkohol og tobakk som er gjeldende i Sverige
for 2004.»
Forslag nr. 66 lyder:
«1.Stortinget ber Regjeringen gi de samme økono­
miske forpliktelser til Eurofighter­prosjektet som de
forpliktelser som er gitt til JSF­prosjektet, slik at det er
like forutsetninger for begge aktører.
2. Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet
med å få realisert gjenkjøp overfor norsk industri i de
prosjekter som er gjennomført, og i de som er under re­
alisering og planlegging.»
Forslag nr. 67 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for at arbeids­
ledige med IKT­utdanning som mottar stønad fra det
offentlige går inn i skolen som assistenter i den tiden
de søker ny jobb innenfor sin utdanning.»
Forslag nr. 68 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem melding høs­
ten 2003 med evaluering av overgang fra brutto­ til net­
tobudsjettering for universitets­ og høyskolesektoren.»
Forslag nr. 69 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede opprettelsen av
et statlig fond som skal kunne være co­investor for
norske private interesser i forbindelse med utenlands­
ke oppkjøp eller restruktureringstiltak.»
Forslag nr. 70 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at plik­
ten til å motta tilvist arbeid følges opp i praksis.»
Forslag nr. 71 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en oversikt
over hvilke statsselskaper som har fått fritak for doku­
mentavgift, og en vurdering av om dette representerer
en forskjellsbehandling i forhold til private selskaper
som konkurrerer med disse.»
Forslag nr. 72 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen bemyndige Aetat til å
inngå avtaler om bruk av private tjenesteytere, som for
eksempel Manpower, Adecco m.fl., for å sørge for
nødvendig arbeidsformidling og eventuell avlastning
med merkantile oppgaver.»
Forslag nr. 73 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vedta de nødvendige
endringer i forskrifter og fremme de nødvendige lov­
endringsforslag for å sikre at norske miljøkrav for næ­
ringslivet tilpasses samme rammebetingelser som i EU
og andre konkurrentland.»
Forslag nr. 74 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for
2004 fremme en sak med oversikt over konsekvensene
ved en fjerning av grunnavgiften for gjenvinningsflas­
ker PET.»
Forslag nr. 75 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utnytte fall i aktivitets­
nivået i byggenæringen ved å fremskynde allerede
vedtatte og nødvendige offentlige prosjekter innenfor
en ramme av 1 mrd. kroner. Regjeringen bes fremleg­
ge egen sak om den nøyaktige disponering fordelt pr.
kapittel og post i nysalderingen av statsbudsjettet for
2003.
Følgende prosjekter oppstartes eller forseres umid­
delbart (mill. kroner):
Forslag nr. 76 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fullføre utviklingsar­
beidet med ny beregningsmodell for provenyberegnin­
gene i grensehandelsperspektiv, bygget på den modell­
utvikling Grensehandelsutvalget og SSB har igangsatt,
slik at korrekte beregninger kan utføres senest i forar­
beidet til Revidert nasjonalbudsjett for 2004.»
Høgskolen i Stavanger + 16
Høgskolen i Nesna + 5
Norges Musikkhøgskole + 20
Høgskolen i Bodø + 50
Studentsenter i Bergen + 10
Høgskolen i Hedmark + 15
Bygging av studentboliger -- SIB + 25
Bygging av studentboliger -- SINoT + 15
Bygging av studentboliger -- SiO + 15
UiB -- Odontbygg + 10
NLH -- vedlikehold + 5
Falstadsenteret + 3»

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3607
Forslag nr. 77 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en kvantitativ
måling av det totale alkoholkonsumet, med gjennom­
føring i løpet av 2003.»
Forslag nr. 78 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i
budsjettet for 2004 som sikrer at Norge får de samme
avgifter på alkohol og tobakk som er gjeldende i
Sverige for 2004.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.39.27)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 45--46 og
48--49, fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet.
Forslag nr. 45 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 46 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa foreta en totalgjennom­
gang av det innsatsstyrte finansieringssystemet for sy­
kehusa med særlig vekt på eventuelle vridningseffek­
ter dette systemet har på pasientbehandlingen og legge
resultatet av gjennomgangen og evt. forslag til endrin­
ger fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjet­
tet for 2004.»
Forslag nr. 48 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innlede et samarbeid
med Oslo kommune for å oppgradere og oppruste
T­banenettet i hovedstaden.»
Forslag nr. 49 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning for
å styrke omfanget og utviklingen av alternative læ­
ringsformer og læremidler, i størrelsesorden
1 000 kroner pr. elev pr. skoleår, fra og med 2004.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet
ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.39.48)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 47, fra Sosi­
alistisk Venstreparti og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen å vurdere å ta inn fyra
som mottakere av midler fra kulturminnefondet.»
Senterpartiet har varslet at de støtter forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet
ble med 80 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.40.07)
Kap. Post Formål Kroner
551 Regional utvikling og nyskaping
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, forhøyes med ....................... 178 000 000
fra kr 1 116 500 000 til kr 1 294 500 000
571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 1 245 200 000
fra kr 33 173 823 000 til kr 34 419 023 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 345 800 000
fra kr 12 567 542 000 til kr 12 913 342 000
706 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 3706)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 15 200 000
fra kr 366 350 000 til kr 381 550 000
1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)
50 Til disposisjon for kulturminnetiltak, forhøyes med ............................................... 7 500 000
fra kr 5 000 000 til kr 12 500 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
39 Opprydningstiltak, kan overføres, forhøyes med .................................................... 15 000 000
fra kr 50 880 000 til kr 65 880 000
1800 Olje­ og energidepartementet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ............................................. 14 000 000
fra kr 24 430 000 til kr 36 430 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres, forhøyes med .......................... 17 000 000
fra kr 54 850 000 til kr 71 850 000
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 1 535 000 000
fra kr 12 671 000 000 til kr 14 206 000 000»

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3608
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 40--44,
fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet.
Forslag nr. 40 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 41 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for en skjerpet
bruk av ubetingede dommer i straffesaker om gjentatte
vinnings­, volds­ og seksualforbrytelser.»
Forslag nr. 42 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for byggestart for
det nye forskningsbygget ved Radiumhospitalet innen
utgangen av januar 2004.»
Forslag nr. 43 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 tilføyes kap. 2711 Diver­
se tiltak i spesialisthelsetjenesten post 72 Refusjon
tannlegehjelp, stikkordet kan overføres.»
Forslag nr. 44 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen videreføre delvis bun­
det matvarehjelp, og å gjøre en større del av bistands­
midlene delvis bundet, for å gi norsk industri samme
muligheter som andre giverland.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble
med 83 mot 17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.40.25)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 39, fra Sosi­
alistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
Kap. Post Formål Kroner
167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 200 536 000
fra kr 644 500 000 til kr 845 036 000
221 Grunnskolen (jf. kap. 3221)
66 Tilskudd til leirskoleopplæring, forhøyes med ....................................................... 10 000 000
fra kr 90 300 000 til kr 100 300 000
260 Universitetet i Oslo:
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 51 000 000
fra kr 2 778 775 000 til kr 2 829 775 000
261 Universitetet i Bergen
21 (NY) Nytt Odontologibygg, bevilges med .............................................................. 10 000 000
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 40 000 000
fra kr 1 623 346 000 til kr 1 663 346 000
262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 31 000 000
fra kr 2 232 589 000 til kr 2 263 589 000
263 Universitetet i Tromsø
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 18 000 000
fra kr 984 309 000 til kr 1 002 309 000
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter
75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med .................... 55 000 000
fra kr 199 959 000 til kr 254 959 000
310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg
75 Tilskudd til private kirkebygg, forhøyes med ......................................................... 7 200 000
fra kr 5 000 000 til kr 12 200 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 50 000 000
fra kr 1 580 654 000 til kr 1 630 654 000
440 Politidirektoratet politi­ og lennsmannsetaten (jf. kap. 3440)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .............................. 144 216 000
fra kr 5 640 319 000 til kr 5 784 535 000
23 (NY) Ekstraordinære utgifter til vakthold m.m., overslagsbevilgning, kan overføres,
bevilges med ...........................................................................................................
50 000 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
72 Tilskudd til riksvegferjedrift, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30,
forhøyes med ..........................................................................................................
60 000 000
fra kr 1 091 300 000 til kr 1 151 300 000
2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten
78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med ........................................................ 36 800 000
fra kr 700 851 000 til kr 720 851 000»

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3609
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 80 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.40.41)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 37 og 38,
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Forslag nr. 37 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 38 lyder:
«Stine Sofies Stiftelse gis en fast bevilgning over
statsbudsjettet til den ovennevnte virksomheten. Be­
vilgningen for 2003 settes til kr 500 000.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble
med 78 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.40.59)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 32 og
34--36, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet.
Forslag nr. 32 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen å utrede effekten av
omleggingen av regelverket for stønad til enslig mor
eller far, for å sikre at stønadsmottakere får et varig og
selvstendig inntektsgrunnlag, uten behov for sosial­
hjelp etter endt stønadsperiode.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest dekke man­
glende driftstilskudd til de krisesentrene som ennå
ikke har fått avklart sitt driftstilskudd for 2003, minst
på nivå med driftstilskuddet for 2002.»
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbud­
sjettet for 2004, fremje forslag om å styrkje og bygge
ut drifta og forvaltninga av nasjonalparkar og andre
verneområde.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet ble med 79 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.41.22)
Presidenten: Forslag nr. 33, fra Sosialistisk Venstre­
parti, Senterpartiet og Kystpartiet, er omgjort til et over­
sendelsesforslag. Forslaget lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å sørge for fortsatt
drift ved Politihøgskolens virksomheter ved Sæter
Gård, Kongsvinger og Bruvoll, Nord­Odal.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes
Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres over forslagene nr. 28--31, fra Frem­
skrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet.
Kap. Post Formål Kroner
857 Barne­ og ungdomstiltak
75 Frivillig barne­ og ungdomsarbeid lokalt (Frifond), forhøyes med ....................... 10 000 000
fra kr 33 500 000 til kr 43 500 000
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950)
80 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................ 659 000 000
fra kr 4 862 000 000 til kr 5 521 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse
75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres, forhøyes med .............. 50 000 000
fra kr 1 165 350 000 til kr 1 215 350 000
1062 Kystverket (jf. kap. 4062)
30 Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post 24, nedsettes med .... 8 100 000
fra kr 211 900 000 til kr 203 800 000»
Kap. Post Formål Kroner
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
77 Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres, forhøyes med ...................... 5 000 000
fra kr 6 400 000 til kr 11 400 000
2755 Helsetjeneste i kommunene
70 Refusjon allmennlegehjelp, nedsettes med ............................................................ 20 000 000
fra kr 2 708 500 000 til kr 2 688 500 000»

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3610
Forslag nr. 28 lyder: «I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 29 lyder:
«Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortin­
gets vedtak av 2. desember 2002 om engangsavgift på
motorvogner mv. for budsjetterminen 2003:
§ 2 Avgiftsgruppe d skal lyde:
Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 3 500
kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i
statsbudsjettet for 2004 om opprettelse av en låneord­
ning for opprustning av kirkebygg tilsvarende den som
er etablert for opprustning av skolebygg der kommu­
ner får rente­ og avdragsfrie lån til opprustning av kir­
kebygg. Ordningen må omfatte både kirker med verne­
verdi og alle øvrige kirker.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om oppret­
telse av et bredbåndsfond.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og
Kystpartiet ble med 75 mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.41.55)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 24--27,
fra Arbeiderpartiet.
Forslag nr. 24 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. Post Formål Kroner
621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.
63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, forhøyes med ..................................... 35 000 000
fra kr 171 200 000 til kr 206 200 000
5546 Avgift på sluttbehandling av avfall
70 Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med ................................................. 65 000 000
fra kr 560 000 000 til kr 495 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
221 Grunnskolen, (jf. kap. 3221)
63 Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, forhøyes med ............................ 121 176 000
fra kr 153 203 000 til kr 274 379 000
310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg
75 Tilskudd til private kirkebygg, nedsettes med ........................................................ 2 500 000
fra kr 5 000 000 til kr 2 500 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 14 207 000
fra kr 1 156 941 000 til kr 1 170 648 000
551 Regional utvikling og nyskaping:
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, forhøyes med ....................... 103 000 000
fra kr 1 116 500 000 til kr 1 219 500 000
571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571)
60 Innbyggertilskudd, nedsettes med ........................................................................... 54 800 000
fra kr 33 173 823 000 til kr 33 119 023 000
844 Kontantstøtte
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50, nedsettes med ............ 1 500 000
fra kr 2 993 000 til kr 1 493 000
70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, nedsettes med 620 000 000
fra kr 2 787 195 000 til kr 2 167 195 000
1330 Særskilte transporttiltak
71 Refusjon av dieselavgift ekspressbusser, nedsettes med ......................................... 15 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 15 000 000
1590 Aetat (jf. kap. 4590)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 15 000 000
fra kr 1 830 044 000 til kr 1 845 044 000
1594 Arbeidsmarkedstiltak, (jf. kap. 4594)
70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med ............................... 228 500 000
fra kr 1 479 609 000 til kr 1 708 109 000

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3611
Forslag nr. 25 lyder:
«I
I Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift
til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen
2003 gjøres følgende endringer:
§ 4 skal lyde:
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fos­
terbarn -- herunder stebarn som har vært oppfostret hos
arvelateren/giveren -- og foreldre, svares:
§ 5 skal lyde:
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:
II
Endringen under I får virkning for arv og gave hvor
dødsfallet eller rådighetsovergangen ved gaveoverdra­
gelsen skjer etter utgangen av juni 2003.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endringer i Stor­
tingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift på alko­
hol for budsjetterminen 2003:
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, nedsettes med .............................................. 163 000 000
fra kr 2 504 650 000 til kr 2 341 650 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med .............. 227 000 000
fra kr 6 763 495 000 til kr 6 536 495 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
50 Overføring til Energifondet, forhøyes med ............................................................ 20 000 000
fra kr 279 000 000 til kr 299 000 000
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................ 1 859 000 000
fra kr 12 671 000 000 til kr 14 530 000 000
2751 Medisiner mv.:
70 Legemidler, nedsettes med ..................................................................................... 67 000 000
fra kr 7 577 000 000 til kr 7 510 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Refusjon av egenbetaling, frikortordningen, forhøyes med ................................... 45 000 000
fra kr 2 146 000 000 til kr 2 191 000 000
2790 Andre helsetiltak:
72 Sykebehandling i utlandet, forhøyes med .............................................................. 45 000 000
fra kr 98 000 000 til kr 143 000 000
5501 Skatter på formue og inntekt
72 Fellesskatt
3 Andre endringer, forhøyes med .............................................................................. 555 000 000
5506 Avgift av arv og gaver
70 Avgift, forhøyes med .............................................................................................. 15 000 000
fra kr 1 400 000 000 til kr 1 415 000 000
5526 Avgift på alkohol
71 Produktavgift på brennevin, vin m.m., forhøyes med ............................................ 50 000 000
fra kr 4 773 000 000 til kr 4 823 000 000
5546 Avgift på sluttbehandling av avfall
70 Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med ................................................ 35 000 000
fra kr 560 000 000 til kr 525 000 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med ..................................... 32 000 000
fra kr 3 748 000 000 til kr 3 716 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Av de første 200 000 kroner intet
Av de neste 300 000 kroner 8 pst.
Av overskytende beløp 20 pst.
Av de første 200 000 kroner intet
Av de neste 300 000 kroner 10 pst.
Av overskytende beløp 30 pst.

20. juni -- Votering i sak nr. 2
Trykt 14/7 2003
2003
3612
§ 1 skal lyde:
Fra 1. juli 2003 skal det i henhold til lov 19. mai
1993 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas­
sen ved innførsel eller innenlandsk tilvirkning av sprit,
isopropanol, vin, fruktvin, mjød og øl med følgende
beløp:
a) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7
volumprosent; kr 5,44 pr. volumprosent og liter.
b) Annen alkoholholdig drikk:
1. med alkoholstyrke over 22 volumprosent alko­
hol; kr 5,44 pr. volumprosent og liter,
2. med alkoholstyrke 15­22 volumprosentalkohol;
kr 3,55 pr. volumprosent og liter,
3. med alkoholstyrke over 4,75 og under 15
volumprosent alkohol; kr 3,55 pr. volumprosent
og liter,
4. med alkoholstyrke:
a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgifts­
belegges etter regelverket for alkoholfrie
drikkevarer,
b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alko­
hol: kr 2,43 pr. liter,
c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent
alkohol: kr 9,18 pr. liter,
d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent
alkohol: kr 15,89 pr. liter.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet kan gi tilsagn om tilskudd utover
gitt bevilgning til ordinære arbeidsmarkedstiltak under
kap. 1594 post 70 på ytterligere 80,9 mill. kroner ut­
over tidligere gitte tilsagnsfullmakter.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 74 mot 26
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.42.13)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 22 og 23,
fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet.
Forslag nr. 22 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake
med et forslag om å heve grensen for skattefrie be­
driftsgaver i statsbudsjettet for 2004.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet ble med
73 mot 25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.42.30)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­
streparti ble med 70 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.42.46)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 19, fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystparti­
et. Forslaget lyder:
Kap. Post Formål Kroner
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,
forhøyes med ........................................................................................................... 20 950 000
fra kr 60 998 000 til kr 81 948 000
1050 Diverse fiskeriformål
73 (NY) Tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter, kan overføres, bevilges med 5 000 000
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
90 Avdrag, forhøyes med ............................................................................................. 401 000 000
fra kr 6 679 000 000 til kr 7 080 000 000
5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
80 Renter, nedsettes med .............................................................................................. 960 000 000
fra kr 7 341 000 000 til kr 6 381 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
31 (NY) Vegformål Rassikring, bevilges med ............................................................. 150 000 000»

Forhandlinger i Stortinget nr. 240
20. juni -- Votering i sak nr. 2
S 2002--2003
2003 3613
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Kystpartiet ble med 69 mot 31 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 15.43.07)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 20, fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystparti­
et. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte sørge for
at Gjeldsoffer­alliansen får nødvendig økonomisk
støtte til å opprettholde driften.»
Senterpartiet har varslet at de støtter forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Kystpartiet ble med 63 mot 37 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 15.43.28)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 64 mot 36 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 15.43.45)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 17, fra Høy­
re, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. Post Formål Kroner
278 Norges landbrukshøgskole
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 5 000 000
fra kr 414 007 000 til kr 419 007 000»
Kap. Post Formål Kroner
172 Gjeldslette
70 Gjeldslettetiltak, kan overføres, nedsettes med ...................................................... 13 000 000
fra kr 350 000 000 til kr 337 000 000
286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
90 Fondskapital, forhøyes med .................................................................................... 2 800 000 000
fra kr 3 000 000 000 til kr 5 800 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
259 Kompetanseutviklingsprogrammet:
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .................................................................... 20 000 000
fra kr 60 718 000 til kr 40 718 000
310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg:
75 Tilskudd til private kirkebygg, forhøyes med ......................................................... 2 200 000
fra kr 5 000 000 til kr 7 200 000
551 Regional utvikling og nyskaping:
60 Tilskudd til fylkeskommuner og regional utvikling, nedsettes med ...................... 57 000 000
fra kr 1 116 500 000 til kr 1 059 500 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, nedsettes med .......................................................................................... 120 000 000
fra kr 2 084 300 000 til kr 1 964 300 000
1350 Jernbaneverket
30 Investeringen i linjen, forhøyes med ...................................................................... 135 000 000
fra kr 1 346 100 000 til kr 1 481 100
1427 Direktoratet for naturforvaltning
70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, nedsettes med ..................................... 20 000 000
fra kr 98 200 000 til kr 78 200 000
2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620)
240

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3614
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 64 mot 36 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.44.02)
Presidenten: Det voteres over Forslag nr. 15 og 16, fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet.
Forslag nr. 15 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
iverksettelse av statlige utviklingskontrakter.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 63 mot 37
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.44.18)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 14, fra Høy­
re, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet. Forslaget
lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og
Kystpartiet ble med 62 mot 38 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.44.37)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11 og 12,
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 11 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
55 Landsdekkende innovasjonsordning, fond, forhøyes med ...................................... 50 000 000
fra kr 103 000 000 til kr 153 000 000
2445 Statsbygg
30 Igangsetting av byggeprosjekter, forhøyes med ..................................................... 25 000 000
fra kr 42 100 000 til kr 67 100 000
2750 Syketransport mv.
77 Syketransport, nedsettes med .................................................................................. 50 000 000
fra kr 1 658 400 000 til kr 1 608 400 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Refusjon av egenbetaling, frikortordningen, forhøyes med .................................... 70 000 000
fra kr 2 146 000 000 til kr 2 216 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål: Kroner
1062 Kystverket (jf. kap. 4062)
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 1,
forhøyes med .......................................................................................................... 40 000 000
fra kr 53 525 000 til kr 93 525 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 3 000 000
fra kr 927 950 000 til kr 930 950 000
2790 Andre helsetiltak
70 Bidrag, lokalt, forhøyes med .................................................................................. 4 500 000
fra kr 359 000 000 til kr 363 500 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
81 Bøter, inndragninger, forhøyes med ....................................................................... 65 000 000
fra kr 703 00 000 til kr 768 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
170 FN­organisasjoner mv.:
76 Tilleggsmidler via FN­systemet mv., kan overføres, nedsettes med ....................... 20 000 000
fra kr 1 340 000 000 til kr 1 320 000 000»

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3615
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen se hvordan fraktreduk­
sjonsordningen for legemidler fra apotek til kunde
praktiseres og komme tilbake til Stortinget med for­
slag som fjerner uforutsette belastninger for kundene i
budsjettet for 2004.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 59 mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.44.55)
Presidenten: Forslag nr. 13, fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti, er omgjort til et oversendelses­
forslag. Forslaget lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å sørge for at dagens
fritak for el­avgift til industrien legges om i tråd med
det danske avgiftssystemet fra 1. januar 2004.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Høy­
re, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Kystpartiet. For­
slaget lyder:
«Stortinget tar til etterretning at Regjeringen ikke
foreslår lovendringer som legger til rette for forsøk
med sprøyterom, jf. St.prp. nr. 65 (2002­2003).»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Kystpartiet ble med 56 mot 44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.45.22)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget
lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre ble med 57 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.45.39)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 8,
fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og
Kystpartiet.
Forslag nr. 7 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Kap. Post Formål: Kroner
282 Privat høgskoleutdanning
70 Tilskudd, nedsettes med ......................................................................................... 23 000 000
fra kr 511 485 000 til kr 488 485 000
719 Helsefremmende og forebyggende arbeid
72 Stiftelsen AAN­Alternativ til abort i Norge, nedsettes med ................................... 5 000 000
fra kr 13 570 000 til kr 8 570 000
929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring
70 Tilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 3 000 000
fra kr 41 000 000 til kr 44 000 000
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk
21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres, forhøyes med ..................................... 16 000 000
fra kr 349 254 000 til kr 365 254 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med .................................................... 2 550 000 000
fra kr 8 023 500 000 til kr 10 573 500 000»
Kap. Post Formål: Kroner
2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)
31 Videreføring av byggerprosjektet, kan overføres, forhøyes med ........................... 11 950 000
fra kr 380 700 000 til kr 392 650 000»
Kap. Post Formål: Kroner
164 Fred, forsoning og demokrati
71 ODA­godkjente land på Balkan og andre ODA­godkjente OSSE­land, kan
overføres, nedsettes med ......................................................................................... 105 000 000
fra kr 922 000 000 til kr 817 000 000
171 Multilaterale finansinstitusjoner
70 Verdensbanken, kan overføres, nedsettes med ........................................................ 60 000 000
fra kr 584 000 000 til kr 524 000 000

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3616
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regional­
departementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover
gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye til­
sagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende be­
løp:
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpar­
tiet, Venstre og Kystpartiet ble med 56 mot 44 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.45.56)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5 og 6,
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet:
Forslag nr. 5 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om til­
tak slik at langtidsledige med en registrert ledighetspe­
riode utover 2 år garanteres et tilbud om jobb, utdan­
ning eller arbeidsmarkedstiltak.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 54 mot 46 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 15.46.18)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbei­
derpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget
lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet ble med 52 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.46.35)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3,
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpar­
tiet og Kystpartiet.
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres,
nedsettes med ......................................................................................................... 10 000 000
fra kr 665 000 000 til kr 655 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
581 Bolig og bomiljøtiltak
75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger 196,8 mill. kroner»
Kap. Post Formål: Kroner
240 Private skoler mv.
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................................ 200 000 000
fra kr 1 777 646 000 til kr 1 577 646 000
2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten
78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med ......................................................... 16 800 000
fra kr 700 851 000 til kr 717 651 000»
Kap. Post Formål: Kroner
1830 Energiforskning (jf. kap. 4829)
50 Norges forskningsråd, forhøyes med ...................................................................... 20 000 000
fra kr 235 000 000 til kr 255 000 000»

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3617
Forslag nr. 2 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 3 lyder:
Driftskreditt i fiskerinæringen
1. Det innføres en ordning med statlig garanti for
driftskreditt i fiskerinæringen.
2. Ordningen administreres av Statens nærings­ og
distriktsutviklingsfond ved at SND gis adgang til å gi
slike garantier.
3. Garantirammen for 2003 settes til 200 mill. kro­
ner.
4. 50 mill. kroner av bevilgningen under kap. 2420
post 55 benyttes til tapsfond.
5. Ordningen trer i kraft straks.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 53 mot 46
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15. 46.54)
Presidenten: Forslag nr. 114, fra Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet, er omgjort til oversendelsesforslag.
Forslaget får da følgende ordlyd:
«Det henstilles til Regjeringen å foreta en bred kon­
sekvensutredning av de endringer som helseministeren
nå åpner for innenfor de ulike helseforetakene, og som
fører til nedbygging og avvikling av fødeavdelinger,
behandlingstilbud og akuttberedskap ved sykehusene.
Konsekvensutredningen forelegges Stortinget før end­
ringene iverksettes.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres så over forslag nr. 109, fra Arbeiderparti­
et. Forslaget lyder:
«Stortinget samtykker i at Regjeringen får fullmakt
til å iverksette nødvendige tiltak for å bistå pionerdyk­
kerne med råd og hjelp i økonomiske forhold i påvente
av Regjeringens forslag til Stortinget med grunnlag i
NOU 2003:5 Pionerdykkerne i Nordsjøen.»
SV, Fremskrittspartiet og regjeringspartiene har vars­
let at de støtter dette forslaget subsidiert.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 110, fra Ar­
beiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
startbevilgning for videre detaljplanlegging og endelig
byggebevilgning for Falstadsenteret i Nasjonalbud­
sjettet for 2004.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosi­
alistisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes med 63 mot
37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.48.02)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 119, fra Ar­
beiderpartiet og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble
med 58 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.48.20)
Presidenten: Vi skal nå være kommet så langt at vi
skal kunne begynne å votere over innstillingens forslag til
vedtak.
I den etterfølgende votering er partiene, i tråd med det
som har vært praksis de senere år ved behandlingen av
revidert nasjonalbudsjett, innstilt på ved den endelige vo­
teringen å avstå fra den stemmegivning de normalt ville
Kap. Post Formål: Kroner
553 Forsøk
61 (NY) Kompensasjon til Rødøy kommune, bevilges med ....................................... 10 000 000
1570 Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570)
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 10 000 000
fra kr 266 375 000 til kr 276 375 000»
Kap. Post Formål: Kroner
2426 SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)
90 Lån, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................................ 300 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 400 000 000»

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3618
foreta -- dette for at vi skal slippe en svært tidkrevende og
til dels komplisert votering hvor resultatet likevel er gitt.
Presidenten vil understreke den selvfølgelige forutset­
ning at når partiene aksepterer en slik voteringspraksis,
skal dette ikke bli brukt mot et parti ved en senere anled­
ning.
Komiteen hadde innstillet:
I
A.
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
61 Høyesterett (jf. kap. 3061):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 1 092 000
fra kr 51 050 000 til kr 52 142 000
100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100):
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ............................................. 4 100 000
fra kr 6 537 000 til kr 10 637 000
116 Deltaking i internasjonale organisasjoner:
71 Finansieringsordningen under EØS­avtalen, kan overføres, nedsettes med .......... 20 000 000
fra kr 255 000 000 til kr 235 000 000
140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 2 000 000
fra kr 152 998 000 til kr 154 998 000
163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter:
71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, forhøyes med ........... 97 000 000
fra kr 1 143 000 000 til kr 1 240 000 000
164 Fred, forsoning og demokrati:
70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres, nedsettes med ........................ 5 000 000
fra kr 298 400 000 til kr 293 400 000
165 Forskning, kompetanseheving og evaluering:
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 5 000 000
fra kr 102 500 000 til kr 97 500 000
166 Tilskudd til ymse tiltak:
70 Ymse tilskudd, kan overføres, nedsettes med ........................................................ 24 536 000
fra kr 45 154 000 til kr 20 618 000
167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA):
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 437 936 000
fra kr 644 500 000 til kr 1 082 436 000
172 Gjeldslette:
70 Gjeldslettetiltak, kan overføres, nedsettes med ...................................................... 33 000 000
fra kr 350 000 000 til kr 317 000 000
197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og internasjonale miljøtiltak:
71 Fred og demokratitiltak (ikke­ODA­land), kan overføres, forhøyes med .............. 3 000 000
fra kr 5 000 000 til kr 8 000 000
221 Grunnskolen (jf. kap. 3221):
63 Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, forhøyes med ........................... 6 476 000
fra kr 153 203 000 til kr 159 679 000
240 Private skoler mv.:
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................ 33 710 000
fra kr 1 777 646 000 til kr 1 811 356 000
243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60, nedsettes med .......................... 24 000 000
fra kr 654 504 000 til kr 630 504 000
249 Andre tiltak i utdanningen:
72 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo, nedsettes med ...................... 2 500 000
fra kr 5 195 000 til kr 2 695 000
253 Folkehøgskoler:
70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60, nedsettes med ......... 2 000 000
fra kr 455 880 000 til kr 453 880 000
254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254):

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3619
60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere, forhøyes med ...... 275 000 000
fra kr 615 916 000 til kr 890 916 000
260 Universitetet i Oslo:
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 2 000 000
fra kr 2 778 775 000 til kr 2 780 775 000
265 Arkitekthøgskolen i Oslo:
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 4 200 000
fra kr 75 726 000 til kr 79 926 000
270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter:
74 Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med ............................................................... 2 800 000
fra kr 53 915 000 til kr 56 715 000
274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 30 000 000
fra kr 101 834 000 til kr 71 834 000
50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 324 526 000
fra kr 6 467 690 000 til kr 6 792 216 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281):
76 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres, nedsettes med .......................................... 13 000 000
fra kr 22 930 000 til kr 9 930 000
79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres, nedsettes med ........................ 8 000 000
fra kr 236 589 000 til kr 228 589 000
286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286):
50 Overføring til Norges forskningsråd, nedsettes med ............................................... 423 000
fra kr 528 821 000 til kr 528 398 000
90 Fondskapital, forhøyes med .................................................................................... 1 800 000 000
fra kr 3 000 000 000 til kr 4 800 000 000
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287):
91 (NY) Ludvig Holbergs minnefond, bevilges med ................................................... 200 000 000
288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288):
72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, forhøyes med ................................ 7 820 000
fra kr 129 198 000 til kr 137 018 000
310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg:
71 (NY) Tilskudd til det Mosaiske Trossamfunn, bevilges med .................................. 6 500 000
75 Tilskudd til private kirkebygg, forhøyes med ......................................................... 2 200 000
fra kr 5 000 000 til kr 7 200 000
320 Allmenne kulturformål:
60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres, nedsettes med .............................. 8 000 000
fra kr 8 000 000 til kr 0
73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, nedsettes med .............................................. 2 500 000
fra kr 63 924 000 til kr 61 424 000
324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 3324):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 2 500 000
fra kr 82 696 000 til kr 85 196 000
325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer:
21 (NY) Spesielle driftsutgifter, bevilges med ............................................................. 5 000 000
334 Film­ og medieformål (jf. kap. 3334):
71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50, nedsettes med .............. 1 800 000
fra kr 21 355 000 til kr 19 555 000
78 Ymse faste tiltak, nedsettes med ............................................................................. 1 000 000
fra kr 20 443 000 til kr 19 443 000
79 Til disposisjon, nedsettes med ................................................................................. 1 000 000
fra kr 1 315 000 til kr 315 000
335 Pressestøtte:
71 Produksjonstilskudd, nedsettes med ....................................................................... 6 400 000
fra kr 238 846 000 til kr 232 446 000
Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3620
340 Kirkelig administrasjon:
72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forhøyes med .............................. 25 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 125 000 000
342 Nidaros domkirke m.m.:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 2 000 000
fra kr 34 176 000 til kr 36 176 000
400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 971 000
fra kr 193 721 000 til kr 192 750 000
410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 19 207 000
fra kr 1 156 941 000 til kr 1 176 148 000
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 5 000 000
fra kr 1 580 654 000 til kr 1 585 654 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med .............. 11 950 000
fra kr 60 998 000 til kr 49 048 000
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 1 500 000
fra kr 128 978 000 til kr 127 478 000
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440):
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ............................. 45 217 000
fra kr 5 624 718 000 til kr 5 669 935 000
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 33 000 000
fra kr 58 736 000 til kr 91 736 000
443 Oppfølging av innsynsloven:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 1 400 000
fra kr 5 467 000 til kr 6 867 000
445 Den høyere påtalemyndighet (jf. kap. 3445):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 2 800 000
fra kr 82 225 000 til kr 85 025 000
456 TETRA -- felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 3 000 000
fra kr 33 575 000 til kr 36 575 000
471 Statens erstatningsansvar:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 300 000
fra kr 729 000 til kr 1 029 000
71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning, forhøyes med ................................ 46 000 000
fra kr 62 340 000 til kr 108 340 000
520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 51 700 000
fra kr 372 980 000 til kr 424 680 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ........................................... 656 200 000
fra kr 1 051 220 000 til kr 1 707 420 000
521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521):
72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres, forhøyes med ............................... 25 500 000
fra kr 11 300 000 til kr 36 800 000
75 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet, forhøyes med ................ 9 200 000
fra kr 31 200 000 til kr 40 400 000
524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524):
21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, nedsettes med ..................................... 7 750 000
fra kr 13 370 000 til kr 5 620 000
540 Sametinget (jf. kap. 3540):
54 Avkastning av Samefolkets fond, forhøyes med .................................................... 422 000
fra kr 4 650 000 til kr 5 072 000
Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3621
551 Regional utvikling og nyskaping:
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, nedsettes med ...................... 50 000 000
fra kr 1 116 500 000 til kr 1 066 500 000
552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling:
72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, nedsettes med ............................................ 5 000 000
fra kr 287 000 000 til kr 282 000 000
571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571):
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 9 900 000
fra kr 33 173 823 000 til kr 33 183 723 000
64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, nedsettes med ...................... 30 000 000
fra kr 3 199 700 000 til kr 3 169 700 000
68 Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd, forhøyes med ................ 500 000
fra kr 945 816 000 til kr 946 316 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572):
60 Innbyggertilskudd, nedsettes med ........................................................................... 4 200 000
fra kr 12 567 542 000 til kr 12 563 342 000
582 Skoleanlegg:
60 Rentekompensasjon, forhøyes med ......................................................................... 39 000 000
fra kr 192 000 000 til kr 231 000 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser:
60 Oppstartingstilskudd, kan overføres, nedsettes med ............................................... 76 200 000
fra kr 1 943 900 000 til kr 1 867 700 000
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, forhøyes med ............. 39 200 000
fra kr 1 266 400 000 til kr 1 305 600 000
620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.:
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 9 400 000
fra kr 56 870 000 til kr 66 270 000
60 Prøveløslatelse, kan overføres, nedsettes med ........................................................ 20 000 000
fra kr 89 700 000 til kr 69 700 000
621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv.:
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ..................................................................... 2 000 000
fra kr 94 900 000 til kr 92 900 000
60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres, nedsettes med .................................. 3 000 000
fra kr 41 400 000 til kr 38 400 000
63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres, nedsettes med ..................................... 3 000 000
fra kr 171 200 000 til kr 168 200 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn:
70 Tilskudd, forhøyes med ........................................................................................... 68 000 000
fra kr 388 600 000 til kr 456 600 000
700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 300 000
fra kr 96 500 000 til kr 96 200 000
701 Forsknings­ og forsøksvirksomhet:
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 542 000
fra kr 79 758 000 til kr 80 300 000
704 Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 3704):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 8 200 000
fra kr 60 000 000 til kr 68 200 000
706 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 3706):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 16 100 000
fra kr 366 350 000 til kr 382 450 000
707 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3707):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 2 000 000
fra kr 335 480 000 til kr 337 480 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ............... 6 000 000
Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3622
fra kr 14 530 000 til kr 20 530 000
709 Pasientskadenemnda (jf. kap. 3709):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 4 400 000
fra kr 10 000 000 til kr 14 400 000
719 Helsefremmende og forebyggende arbeid:
70 Forebygging av HIV og seksuelt overførbare sykdommer -- smittevern, kan over­
føres, nedsettes med ............................................................................................... 900 000
fra kr 26 140 000 til kr 25 240 000
732 Regionale helseforetak:
76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, forhøyes med ............. 300 000 000
fra kr 16 852 800 000 til kr 17 152 800 000
77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning,
nedsettes med ........................................................................................................ 35 000 000
fra kr 3 829 700 000 til kr 3 794 700 000
91 (NY) Opptrekksrenter, bevilges med ...................................................................... 125 000 000
739 Andre utgifter:
21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75, forhøyes med .. 16 500 000
fra kr 116 486 000 til kr 132 986 000
70 Behandlingsreiser til utlandet, nedsettes med ........................................................ 10 702 000
fra kr 73 950 000 til kr 63 248 000
750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 2 000 000
fra kr 110 920 000 til kr 112 920 000
797 Helse­ og sosialberedskap:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 10 500 000
fra kr 12 800 000 til kr 23 300 000
844 Kontantstøtte:
70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, forhøyes med 130 000 000
fra kr 2 787 195 000 til kr 2 917 195 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet (jf. kap. 3854):
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 25 000 000
fra kr 25 506 000 til kr 50 506 000
856 Barnehager:
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post
70, kan overføres, nedsettes med ............................................................................ 280 000 000
fra kr 7 578 314 000 til kr 7 298 314 000
61 Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ..................................... 280 000 000
fra kr 193 000 000 til kr 473 000 000
900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 1 000 000
fra kr 149 025 000 til kr 148 025 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ............................................ 1 500 000
fra kr 25 101 000 til kr 23 601 000
906 Bergvesenet (jf. kap. 3906):
30 Sikrings­ og miljøtiltak, kan overføres, forhøyes med ........................................... 2 500 000
fra kr 4 400 000 til kr 6 900 000
909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk:
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ....................................................... 65 000 000
fra kr 270 000 000 til kr 205 000 000
71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning, nedsettes med 30 000 000
fra kr 300 000 000 til kr 270 000 000
72 (NY) Tilskudd til offshorefartøy i NOR, overslagsbevilgning, bevilges med ........ 150 000 000
923 Forsknings­ og utviklingskontrakter:
70 Tilskudd, kan overføres, forhøyes med .................................................................. 35 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 135 000 000
924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer:
Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3623
70 Tilskudd, kan overføres, nedsettes med .................................................................. 1 000 000
fra kr 25 500 000 til kr 24 500 000
71 EUs rammeprogram for forskning og teknologi, kan overføres, nedsettes med ..... 63 000 000
fra kr 310 000 000 til kr 247 000 000
937 Reiselivstiltak:
70 Tilskudd til internasjonal markedsføring, forhøyes med ........................................ 10 000 000
fra kr 105 300 000 til kr 115 300 000
950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656):
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ............................................. 1 500 000
fra kr 12 500 000 til kr 11 000 000
95 (NY) Aksjekapital Argentum AS, bevilges med ..................................................... 2 450 000 000
959 Moxy Trucks AS:
70 (NY) Tilskudd til avskriving av garantiansvar, bevilges med ................................. 30 000 000
1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021):
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 30 000 000
fra kr 47 000 000 til kr 77 000 000
1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 7 633 000
fra kr 305 600 000 til kr 313 233 000
70 (NY) Tilbakebetaling av innbetalte vederlag, bevilges med ................................... 15 393 000
1040 Til gjennomføring av fiskeriavtalen:
71 (NY) Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskeflåten, bevilges med 35 726 000
1050 Diverse fiskeriformål:
78 DNA­register for vågehval, kan overføres, nedsettes med ..................................... 1 000 000
fra kr 1 500 000 til kr 500 000
1062 Kystverket (jf. kap. 4062):
30 Maritim infrastruktur, kan overføres, kan nyttes under post 24, nedsettes med ..... 13 100 000
fra kr 211 900 000 til kr 198 800 000
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, forhøyes med ............................... 13 100 000
fra kr 27 400 000 til kr 40 500 000
1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 500 000
fra kr 27 200 000 til kr 26 700 000
1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 1 456 000
fra kr 110 330 000 til kr 108 874 000
1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 14 668 000
fra kr 214 707 000 til kr 229 375 000
70 Tilskudd til veterinær beredskap, nedsettes med .................................................... 17 500 000
fra kr 65 000 000 til kr 47 500 000
1110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 1 391 000
fra kr 105 477 000 til kr 104 086 000
1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.:
50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet, nedsettes med ...... 1 434 000
fra kr 108 765 000 til kr 107 331 000
51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk, nedsettes med 620 000
fra kr 46 988 000 til kr 46 368 000
52 Støtte til fagsentrene, Planteforsk, nedsettes med ................................................... 172 000
fra kr 13 051 000 til kr 12 879 000
1114 Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 3 038 000
fra kr 230 373 000 til kr 227 335 000
1115 Etablering av nytt mattilsyn:
Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3624
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 11 185 000
fra kr 89 843 000 til kr 78 658 000
1137 Forskning og utvikling:
50 Forskningsaktivitet, nedsettes med ......................................................................... 24 000 000
fra kr 142 683 000 til kr 118 683 000
51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m., nedsettes med ............................ 1 000 000
fra kr 155 490 000 til kr 154 490 000
1140 Miljø­ og næringstiltak i jordbruket:
50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse, nedsettes med ............................. 250 000
fra kr 18 967 000 til kr 18 717 000
77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres, nedsettes med ............................. 5 000 000
fra kr 35 881 000 til kr 30 881 000
1142 Miljø­ og næringstiltak i skogbruket:
50 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk,
nedsettes med ......................................................................................................... 171 000
fra kr 12 968 000 til kr 12 797 000
76 Ressurs­ og miljøtiltak i skogbruket, kan overføres, nedsettes med ...................... 3 000 000
fra kr 18 728 000 til kr 15 728 000
1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 1 899 000
fra kr 144 015 000 til kr 142 116 000
72 Erstatninger, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................... 300 000
fra kr 102 000 til kr 402 000
1145 Jordskifterettene (jf. kap. 4145):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 3 000 000
fra kr 142 717 000 til kr 145 717 000
1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 4146):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 864 000
fra kr 65 519 000 til kr 64 655 000
1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 473 000
fra kr 35 877 000 til kr 35 404 000
45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ............................ 4 400 000
fra kr 3 113 000 til kr 7 513 000
1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift:
70 Tilskudd til forvaltningsdrift, nedsettes med .......................................................... 215 000
fra kr 16 334 000 til kr 16 119 000
1301 Forskning og utvikling mv.:
50 Samferdselsforskning, kan overføres, nedsettes med ............................................. 10 000 000
fra kr 104 800 000 til kr 94 800 000
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320):
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes
under post 30 og post 72, nedsettes med ................................................................ 55 000 000
fra kr 5 489 750 000 til kr 5 434 750 000
30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 72,
nedsettes med ......................................................................................................... 35 000 000
fra kr 4 728 400 000 til kr 4 693 400 000
31 (NY) Rassikring, bevilges med .............................................................................. 50 000 000
1321 Etablering av selskap for vegproduksjon:
71 Tilskudd til restrukturering, nedsettes med ............................................................ 85 000 000
fra kr 442 000 000 til kr 357 000 000
1322 Svinesundsforbindelsen AS:
91 Lån, forhøyes med .................................................................................................. 100 000 000
fra kr 250 000 000 til kr 350 000 000
92 (NY) Kapitaliserte renter, bevilges med ................................................................. 12 000 000
Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3625
1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350):
23 Drift og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 30, nedsettes med ....... 25 000 000
fra kr 2 994 603 000 til kr 2 969 603 000
25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres, nedsettes med ................ 20 000 000
fra kr 90 700 000 til kr 70 700 000
30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med ....... 155 000 000
fra kr 1 346 100 000 til kr 1 501 100 000
1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400):
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ..................................................................... 3 000 000
fra kr 61 628 000 til kr 58 628 000
78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21,
nedsettes med .......................................................................................................... 10 000 000
fra kr 109 800 000 til kr 99 800 000
79 (NY) Den nordiske verdensarvstiftelsen, bevilges med .......................................... 3 000 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427):
77 Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres, forhøyes med ....................... 3 000 000
fra kr 6 400 000 til kr 9 400 000
1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429):
74 Fartøyvern, forhøyes med ....................................................................................... 10 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000
75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres, nedsettes med ......................................... 3 000 000
fra kr 3 400 000 til kr 400 000
1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 1 500 000
fra kr 1 500 000 til kr 0
50 Til disposisjon for kulturminnetiltak, forhøyes med ............................................... 1 500 000
fra kr 5 000 000 til kr 6 500 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441):
39 Opprydningstiltak, kan overføres, nedsettes med ................................................... 5 000 000
fra kr 50 880 000 til kr 45 880 000
78 Tilskudd til energiutnyttelse fra avgiftspliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall,
kan overføres, nedsettes med .................................................................................. 40 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 0
1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471):
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ............................................. 4 000 000
fra kr 6 000 000 til kr 10 000 000
1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500):
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ..................................................................... 5 000 000
fra kr 104 455 000 til kr 99 455 000
1530 Tilskudd til de politiske partier:
70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale organisasjoner, nedsettes med ................ 9 480 000
fra kr 163 567 000 til kr 154 087 000
71 Tilskudd til kommunepartiene, overslagsbevilgning, forhøyes med ...................... 4 775 000
fra kr 19 800 000 til kr 24 575 000
72 Tilskudd til kommunestyregruppene, overslagsbevilgning, forhøyes med ............. 3 760 000
fra kr 15 600 000 til kr 19 360 000
73 Tilskudd til fylkespartiene, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................ 4 030 000
fra kr 46 500 000 til kr 50 530 000
74 Tilskudd til fylkestingsgruppene, overslagsbevilgning, forhøyes med ................... 1 515 000
fra kr 6 000 000 til kr 7 515 000
76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale ungdomsorganisasjoner,
overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................................................... 1 200 000
fra kr 4 500 000 til kr 5 700 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse:
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................. 120 702 000
Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3626
fra kr 2 207 733 000 til kr 2 087 031 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning,
nedsettes med ......................................................................................................... 63 498 000
fra kr 88 932 000 til kr 25 434 000
1544 Boliglån til statsansatte:
70 (NY) Tilskudd til avskrivning av lån, bevilges med ............................................... 2 810 000
90 Lån, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................................... 1 020 000 000
fra kr 4 780 000 000 til kr 3 760 000 000
1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546):
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................. 47 000 000
fra kr 40 000 000 til kr 87 000 000
1580 Bygg utenfor husleieordningen:
31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ............................ 60 000 000
fra kr 881 600 000 til kr 821 600 000
32 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med ............................................. 2 000 000
fra kr 43 400 000 til kr 45 400 000
70 (NY) Tilskudd til hovedstadsaksjonen, bevilges med ............................................ 15 000 000
1582 Utvikling av Fornebuområdet:
30 Investeringer på Fornebu, kan overføres, forhøyes med ........................................ 19 000 000
fra kr 121 300 000 til kr 140 300 000
1594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594):
71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70,
nedsettes med ......................................................................................................... 150 000 000
fra kr 2 749 851 000 til kr 2 599 851 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 7 000 000
fra kr 927 950 000 til kr 920 950 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 20 000 000
fra kr 3 243 712 000 til kr 3 263 712 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres, nedsettes med ................................................ 25 000 000
fra kr 288 200 000 til kr 263 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med .............. 20 000 000
fra kr 126 100 000 til kr 106 100 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 5 000 000
fra kr 355 500 000 til kr 350 500 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760):
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, nedsettes med .............................................. 20 000 000
fra kr 2 504 650 000 til kr 2 484 650 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760):
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med .............. 220 000 000
fra kr 6 763 495 000 til kr 6 543 495 000
1800 Olje­ og energidepartementet:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 2 700 000
fra kr 103 000 000 til kr 105 700 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ............................................. 12 000 000
fra kr 24 430 000 til kr 36 430 000
1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 1 300 000
fra kr 253 600 000 til kr 254 900 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829):
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 1 500 000
fra kr 227 900 000 til kr 229 400 000
22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres, forhøyes med .......................... 12 000 000
Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3627
fra kr 54 850 000 til kr 66 850 000
74 (NY) Tilskudd til Haldenvassdragets Kanalselskap, bevilges med ......................... 1 200 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon:
50 Overføring til Energifondet, nedsettes med ............................................................ 20 000 000
fra kr 279 000 000 til kr 259 000 000
70 Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger, forhøyes med ................. 25 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 75 000 000
74 Naturgass, kan overføres, nedsettes med ................................................................ 25 000 000
fra kr 35 000 000 til kr 10 000 000
2309 Tilfeldige utgifter:
1 Ymse
1­5 Diverse endringer, nedsettes med kr 1 232 700 000
6 Trygdeoppgjøret, sosialkomiteen, forhøyes med kr 572 000 000
Sum: nedsettes med ................................................................................................. 660 700 000
fra kr 7 272 418 000 til kr 6 611 718 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310):
70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 148 000 000
fra kr 4 366 500 000 til kr 4 514 500 000
71 Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................ 2 100 000
fra kr 822 100 000 til kr 824 200 000
72 Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................................. 187 000 000
fra kr 1 861 000 000 til kr 1 674 000 000
73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................... 4 000 000
fra kr 466 000 000 til kr 462 000 000
2411 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, lån til landbruksformål (jf. kap. 5311
og 5614):
50 (NY) Tapsfond, lån til landbruksformål, bevilges med ........................................... 1 595 000
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615):
72 Rentestøtte, nedsettes med ...................................................................................... 2 000 000
fra kr 32 000 000 til kr 30 000 000
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 959 000 000
fra kr 12 671 000 000 til kr 13 630 000 000
2415 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, fiskeri­ og andre regionalpolitiske
tiltak:
72 (NY) Nyskaping, omstilling og kapasitetstilpasning i fiskerinæringen,
bevilges med ............................................................................................................ 30 000 000
75 Marint innovasjonsprogram, kan overføres, forhøyes med .................................... 10 000 000
fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000
2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620):
55 Landsdekkende innovasjonsordning, fond, forhøyes med ...................................... 125 000 000
fra kr 103 000 000 til kr 228 000 000
56 Tapsfond, distriktsrettet ordning, forhøyes med ..................................................... 100 000 000
fra kr 75 000 000 til kr 175 000 000
72 Tilskudd til dekning av tap på risikolån, nedsettes med ......................................... 2 400 000
fra kr 5 000 000 til kr 2 600 000
96 Lån til distriktsrettet ordning, forhøyes med ........................................................... 400 000 000
fra kr 500 000 000 til kr 900 000 000
2422 Statens miljøfond:
90 Statens miljøfond, lån, kan overføres, forhøyes med .............................................. 29 050 000
fra kr 15 500 000 til kr 44 550 000
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 5440):
22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................... 10 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 20 000 000
25 (NY) Pro et contra­oppgjøret, bevilges med ........................................................... 180 000 000
Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2
Trykt 14/7 2003
2003
3628
30 Investeringer, forhøyes med ................................................................................... 3 300 000 000
fra kr 15 100 000 000 til kr 18 400 000 000
50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, forhøyes med .......................... 180 600 000
fra kr 700 000 000 til kr 880 600 000
2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen:
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................ 100 000 000
fra kr 130 000 000 til kr 230 000 000
2445 Statsbygg (jf. kap. 5445):
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ................................................................... ­2 457 648 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...................................................................... 967 171 000
3 Avskrivninger ...................................................................................................... 588 835 000
4 Renter av statens kapital ...................................................................................... 16 596 000
5 Til investeringsformål .......................................................................................... 600 000 000
6 Til reguleringsfondet ........................................................................................... ­290 267 000
Sum ......................................................................................................................... ­575 313 000
30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med ............................. 70 000 000
fra kr 42 100 000 til kr 112 100 000
31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med ............................. 32 150 000
fra kr 380 700 000 til kr 412 850 000
32 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med ............................................. 5 000 000
fra kr 55 030 000 til kr 60 030 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ............... 15 000 000
fra kr 87 154 000 til kr 72 154 000
2541 Dagpenger:
70 Dagpenger, overslagsbevilgning, forhøyes med ..................................................... 2 476 500 000
fra kr 8 023 500 000 til kr 10 500 000 000
2600 Trygdeetaten:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 76 200 000
fra kr 4 707 200 000 til kr 4 783 400 000
2650 Sykepenger:
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, nedsettes med ................ 1 040 000 000
fra kr 25 780 000 000 til kr 24 740 000 000
72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning,
forhøyes med .......................................................................................................... 37 000 000
fra kr 280 000 000 til kr 317 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.:
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................. 220 000 000
fra kr 7 560 000 000 til kr 7 340 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.:
76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål, forhøyes med ...................................... 1 400 000
fra kr 59 000 000 til kr 60 400 000
2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701):
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................... 45 000 000
fra kr 2 135 000 000 til kr 2 090 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................... 42 000 000
fra kr 722 000 000 til kr 680 000 000
73 Utdanningsstønad, nedsettes med ........................................................................... 20 000 000
fra kr 115 000 000 til kr 95 000 000
2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten:
70 Refusjon spesialisthjelp, nedsettes med ................................................................. 10 000 000
fra kr 1 163 000 000 til kr 1 153 000 000
71 Refusjon psykologhjelp, nedsettes med ................................................................. 5 000 000
fra kr 205 000 000 til kr 200 000 000
72 Refusjon tannlegehjelp, nedsettes med ................................................................... 37 500 000
Kap. Post Formål Kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 241
20. juni -- Votering i sak nr. 2
S 2002--2003
2003 3629
fra kr 485 000 000 til kr 447 500 000
76 Private laboratorier og røntgeninstitutt, nedsettes med ........................................... 5 000 000
fra kr 560 000 000 til kr 555 000 000
78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med ......................................................... 16 800 000
fra kr 700 851 000 til kr 717 651 000
2751 Medisiner mv.:
70 Legemidler, nedsettes med ...................................................................................... 7 000 000
fra kr 7 577 000 000 til kr 7 570 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling:
70 Refusjon av egenbetaling, frikortordningen, forhøyes med .................................... 45 000 000
fra kr 2 146 000 000 til kr 2 191 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene:
62 Tilskudd til fastlønnsordningen, fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,
nedsettes med .......................................................................................................... 5 000 000
fra kr 207 000 000 til kr 202 000 000
70 Refusjon allmennlegehjelp, nedsettes med ............................................................. 65 000 000
fra kr 2 708 500 000 til kr 2 643 500 000
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, nedsettes med .............................. 15 000 000
fra kr 1 155 000 000 til kr 1 140 000 000
2790 Andre helsetiltak:
70 Bidrag, lokalt, forhøyes med ................................................................................... 500 000
fra kr 359 000 000 til kr 359 500 000
72 Sykebehandling i utlandet, forhøyes med ............................................................... 60 000 000
fra kr 98 000 000 til kr 158 000 000
3286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286):
80 Avkastning, nedsettes med ...................................................................................... 423 000
fra kr 1 251 740 000 til kr 1 251 317 000
3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer:
2 (NY) Inntekter ved oppdrag, bevilges med ............................................................. 5 000 000
3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410):
1 Rettsgebyr, forhøyes med ........................................................................................ 26 640 000
fra kr 1 045 188 000 til kr 1 071 828 000
4 Lensmennenes gebyrinntekter, forhøyes med ......................................................... 4 440 000
fra kr 163 862 000 til kr 168 302 000
3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430):
3 Andre inntekter, forhøyes med ................................................................................ 3 500 000
fra kr 8 008 000 til kr 11 508 000
3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440):
1 Gebyrer, forhøyes med ............................................................................................ 5 920 000
fra kr 224 700 000 til kr 230 620 000
3 Salgsinntekter, nedsettes med ................................................................................. 7 754 000
fra kr 7 754 000 til kr 0
3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520):
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med .............................................. 383 272 000
fra kr 504 586 000 til kr 887 858 000
3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521):
1 Tilbakevending for flyktninger, forhøyes med ........................................................ 25 500 000
fra kr 11 300 000 til kr 36 800 000
3 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet, forhøyes med ................. 9 200 000
fra kr 30 496 000 til kr 39 696 000
3540 Sametinget (jf. kap. 540):
51 Avkastning av Samefolkets fond, forhøyes med ..................................................... 422 000
fra kr 4 650 000 til kr 5 072 000
3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571):
90 Tilbakeføring av forskudd, forhøyes med ............................................................... 19 165 000
Kap. Post Formål Kroner
241

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3630
fra kr 46 371 000 til kr 65 536 000
3704 Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 704):
50 Overføring fra NPF som statlig fond, forhøyes med .............................................. 48 100 000
fra kr 394 000 000 til kr 442 100 000
3706 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 706):
4 Gebyrinntekter, nedsettes med ............................................................................... 1 100 000
fra kr 8 208 000 til kr 7 108 000
3709 Pasientskadenemnda (jf. kap. 709):
50 Overføring fra NPE som statlig fond, forhøyes med .............................................. 4 400 000
fra kr 10 000 000 til kr 14 400 000
3739 Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739):
2 Egenandeler og refusjoner, nedsettes med ............................................................. 10 702 000
fra kr 10 702 000 til kr 0
3854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet (jf. kap. 854):
4 (NY) Refusjon av ODA­godkjente utgifter, bevilges med ..................................... 20 000 000
3900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 900):
2 Ymse inntekter, nedsettes med ............................................................................... 1 450 000
fra kr 1 500 000 til kr 50 000
3 (NY) Salgsinntekter, bevilges med ......................................................................... 1 450 000
3904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 904):
1 Gebyrinntekter, forhøyes med ................................................................................ 13 000 000
fra kr 400 000 000 til kr 413 000 000
3928 FoU­prosjekter i næringslivets regi:
70 (NY) Tilbakeføring av tilskudd, bevilges med ....................................................... 8 500 000
4021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021):
1 Oppdragsinntekter, forhøyes med ........................................................................... 30 000 000
fra kr 47 000 000 til kr 77 000 000
4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030):
13 (NY) Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner, bevilges med ................................ 15 000 000
4040 Fiskeristøtte og strukturtiltak:
1 (NY) Strukturavgift for kapasitetstilpasning av fiskeflåten, bevilges med ............ 35 726 000
4100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100):
40 (NY) Salg av eiendom, bevilges med ..................................................................... 20 000 000
4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320):
3 (NY) Innbetaling fra Mesta AS, bevilges med ....................................................... 75 000 000
4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350):
7 Betaling for bruk av Gardermobanen, nedsettes med ............................................ 20 000 000
fra kr 90 700 000 til kr 70 700 000
4520 Statskonsult (jf. kap. 1520):
5 Inntekter fra sentral opplæring, nedsettes med ....................................................... 5 000 000
fra kr 21 312 000 til kr 16 312 000
6 Inntekter fra rådgivning, forhøyes med .................................................................. 5 000 000
fra kr 12 048 000 til kr 17 048 000
4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522):
4 Inntekter -- Norsk lysingsblad, nedsettes med ........................................................ 8 000 000
fra kr 56 495 000 til kr 48 495 000
4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546):
1 Premie yrkesskadeforsikring, forhøyes med .......................................................... 17 500 000
fra kr 56 405 000 til kr 73 905 000
4594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1594):
60 Refusjon fra Verdal kommune, nedsettes med ....................................................... 8 100 000
fra kr 9 600 000 til kr 1 500 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618):
1 Pante­ og tinglysingsgebyr (Namsmannen), nedsettes med ................................... 8 400 000
fra kr 25 900 000 til kr 17 500 000
Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3631
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser, nedsettes med ........................................... 1 100 000
fra kr 2 100 000 til kr 1 000 000
10 (NY) Tilbakebetaling, bevilges med ....................................................................... 120 000 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634):
81 Bøter, inndragninger, forhøyes med ........................................................................ 65 500 000
fra kr 703 000 000 til kr 768 500 000
4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 1820):
1 Gebyr­ og avgiftsinntekter, forhøyes med ............................................................... 1 500 000
fra kr 19 600 000 til kr 21 100 000
4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet:
70 Garantiprovisjon, Statnett SF, nedsettes med .......................................................... 16 700 000
fra kr 30 000 000 til kr 13 300 000
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412):
90 Avdrag, forhøyes med ............................................................................................. 396 000 000
fra kr 6 679 000 000 til kr 7 075 000 000
5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420):
52 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, forhøyes med .................... 14 600 000
fra kr 5 000 000 til kr 19 600 000
95 (NY) Innskuddskapital Argentum AS, bevilges med .............................................. 1 225 000 000
5326 SIVA
95 (NY) Innskuddskapital Argentum AS, bevilges med .............................................. 1 225 000 000
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
(jf. kap. 2440):
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter ...................................................................................................... 98 300 000 000
2 Driftsutgifter ......................................................................................................... ­17 900 000 000
3 Lete­ og feltutviklingsutgifter .............................................................................. ­1 400 000 000
4 Avskrivninger ....................................................................................................... ­17 500 000 000
5 Renter ................................................................................................................... ­6 200 000 000
Sum ......................................................................................................................... 55 300 000 000
30 Avskrivninger, forhøyes med .................................................................................. 1 500 000 000
fra kr 16 000 000 000 til kr 17 500 000 000
80 Renter, nedsettes med .............................................................................................. 300 000 000
fra kr 6 500 000 000 til kr 6 200 000 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu:
2 Refusjoner og innbetalinger -- Fornebu, forhøyes med ........................................... 45 000 000
fra kr 32 813 000 til kr 77 813 000
5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460):
50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum­ordningen,
forhøyes med ........................................................................................................... 89 700 000
fra kr 5 000 000 til kr 94 700 000
5465 Statens kartverk (jf. kap. 2465, 5491 og 5603):
1 (NY) Salg av anleggsmidler, bevilges med ............................................................. 15 000 000
5501 Skatter på formue og inntekt:
72 Fellesskatt, nedsettes med ....................................................................................... 71 000 000
fra kr 107 942 000 000 til kr 107 871 000 000
5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.:
70 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 2 000 000
fra kr 132 900 000 000 til kr 132 898 000 000
5546 Avgift på sluttbehandling av avfall:
70 Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med ................................................. 30 000 000
fra kr 560 000 000 til kr 530 000 000
5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (jf. kap. 750):
71 Kontrollavgift, forhøyes med .................................................................................. 2 000 000
Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3632
B.
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:
fra kr 44 363 000 til kr 46 363 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer:
88 (NY) Av utlån under opptrekk, bevilges med ......................................................... 137 000 000
5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte:
80 Renter, forhøyes med .............................................................................................. 2 560 000
fra kr 995 440 000 til kr 998 000 000
5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og energidepartementet:
80 Renter, Statnett SF, nedsettes med .......................................................................... 3 500 000
fra kr 52 000 000 til kr 48 500 000
5609 Renter og provisjoner fra selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og
3961):
72 Garantiprovisjon, Statkraft SF, forhøyes med ........................................................ 55 000 000
fra kr 220 000 000 til kr 275 000 000
81 Renter, Statkraft SF, nedsettes med ........................................................................ 6 000 000
fra kr 110 000 000 til kr 104 000 000
82 Renter, Entra Eiendom AS, forhøyes med ............................................................. 47 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 77 000 000
5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412):
80 Renter, nedsettes med ............................................................................................. 992 000 000
fra kr 7 341 000 000 til kr 6 349 000 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410):
80 Renter, nedsettes med ............................................................................................. 550 000 000
fra kr 6 033 000 000 til kr 5 483 000 000
5620 Renter og utbytte fra Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420):
81 Renter, risikolåneordningen, nedsettes med ........................................................... 37 000 000
fra kr 187 000 000 til kr 150 000 000
86 Renter, lavrisikolåneordningen, nedsettes med ...................................................... 87 000 000
fra kr 787 000 000 til kr 700 000 000
5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet:
80 Utbytte, nedsettes med ............................................................................................ 750 000
fra kr 750 000 til kr 0
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950):
80 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................ 709 000 000
fra kr 4 862 000 000 til kr 5 571 000 000
5680 Utbytte fra statsforetak under Olje­ og energidepartementet:
80 Utbytte, Statnett SF, nedsettes med ........................................................................ 49 500 000
fra kr 450 000 000 til kr 400 500 000
5685 Aksjer i Statoil ASA:
80 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................ 88 000 000
fra kr 5 045 000 000 til kr 5 133 000 000
5701 Diverse inntekter
6 Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag, forhøyes med ....................................... 500 000
fra kr 35 000 000 til kr 35 500 000
Kap. Post Formål Kroner
164 Fred, forsoning og demokrati:
71 ODA­godkjente land på Balkan og andre ODA­godkjente OSSE­land,
kan overføres, nedsettes med .................................................................................. 55 000 000
fra kr 922 000 000 til kr 867 000 000
151 Bistand til Asia:
78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres, nedsettes med ...................................... 10 000 000
fra kr 333 000 000 til kr 323 000 000
Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3633
Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Kultur­ og kirkedepartementet i 2003 kan:
2. Justis­ og politidepartementet i 2003 kan:
3. Helsedepartementet i 2003 kan:
4. Nærings­ og handelsdepartementet i 2003 kan:
5. Fiskeridepartementet i 2003 kan:
III
Fullmakt til å utgiftsføre og inntektsføre utover
gitt bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­
tet i 2003 kan utgiftsføre og inntektsføre utover gitt be­
vilgning pro et contra­oppgjør i forbindelse med salg av
SDØE­andeler under:
1. kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten post 25 Pro et contra­ oppgjør.
2. kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten post 1 Pro et contra­ opp­
gjør.
IV
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at:
1. Utenriksdepartementet i 2003 kan overskride bevilg­
ningene under kap. 162 Overgangsbistand (gap) post
70 Overgangsbistand (gap) kap. 163 Nødhjelp huma­
nitær bistand og menneskerettigheter post 71 Humani­
tær bistand og menneskerettigheter og kap. 164 Fred
forsoning og demokrati post 70 Fred forsoning og
demokratitiltak med til sammen inntil 80 mill. kroner.
2. Olje­ og energidepartementet i 2003 kan overskride
bevilgningen under kap. 1825 Omlegging av energi­
bruk og energiproduksjon post 70 Tilskudd til elektri­
sitetssparing i private husholdninger med inntil
150 mill. kroner.
V
Omdisponeringsfullmakt
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2003 kan omdisponere inntil 7 mill. kroner mellom kap.
1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21
Betaling for statsoppdraget og kap. 2465 Statens kartverk
post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
VI
Fullmakter i forbindelse med nytt direktorat for
samfunnssikkerhet og beredskap
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2003 i
forbindelse med etableringen av Direktoratet for sam­
funnssikkerhet og beredskap kan:
153 Bistand til Mellom­Amerika:
78 Regionbevilgning for Mellom­Amerika, kan overføres, nedsettes med ................. 10 000 000
fra kr 131 000 000 til kr 121 000 000
170 FN­organisasjoner mv.:
76 Tilleggsmidler via FN­systemet mv., kan overføres, nedsettes med ...................... 40 000 000
fra kr 1 340 000 000 til kr 1 300 000 000
171 Multilaterale finansinstitusjoner:
70 Verdensbanken, kan overføres, nedsettes med ........................................................ 70 000 000
fra kr 584 000 000 til kr 514 000 000
Kap. Post Formål Kroner
overskride bevilgningen
under
mot tilsvarende mer­
inntekt under
kap. 325 post 21 kap. 3325 post 2
kap. 341 post 1 kap. 3341 post 5
overskride bevilgningen
under
mot tilsvarende mer­
inntekt under
kap. 430 post 21 kap. 3430 post 2
overskride bevilgningen
under
mot tilsvarende merinntekt
under
kap. 706 post 1 kap. 3706 postene 2 og 3
overskride bevilgningen
under
mot tilsvarende mer­
inntekt under
kap. 900 post 1 kap. 3900 post 2
kap. 904 post 1 kap. 3904 post 2
overskride bevilgningen
under
mot tilsvarende merinntekt
under
kap. 1040 post 71 kap. 4040 post 1
overskride bevilgningen
under
mot tilsvarende inn­
sparing under
kap. 451 post 1 kap. 1571 postene 1, 21,
45 og 70
kap. 1577 postene 1 og 45
inntektsføre uten bevilg­
ning under
mot reduserte inntekter
under
kap. 3451 post 3 kap. 4571 post 2
kap. 4577 post 1

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3634
Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover
gitte bevilgninger
VII
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2003 kan bestille varer og tjenester utover gitt bevilgning
under kap. 1471 Norsk Polarinstitutt post 21 Spesielle
driftsutgifter for inntil 6 mill. kroner.
VIII
Tilsagnsfullmakter
1. Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartemen­
tet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilg­
ning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2.Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover
gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye til­
sagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende
beløp:
3. Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt
bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
IX
Videreføring av bobehandling
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2003
kan bestemme at det under ordningen med utgifter til
fortsatt bobehandling pådras forpliktelser utover gitt be­
vilgning under kap. 475 Bobehandling post 21 Spesielle
driftsutgifter med inntil 10 mill. kroner men slik at total­
rammen for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger
33 mill. kroner.
Andre fullmakter
X
Nytt hovedmål for innhold i siviltjenesten
Stortinget slutter seg til at hovedmålet for innholdet i
siviltjenesten utformes i tråd med omtalen under kap.
450 i St.prp. nr. 65 (2002­2003).
XI
Avhending av sivilforsvarsanlegg
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2003
kan overdra vederlagsfritt sivilforsvarsanlegg som det
ikke lenger vurderes å være behov for på de vilkår som er
beskrevet under kap. 451 i St.prp. nr. 65 (2002­ 2003).
XII
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at
1. stikkordet kan nyttes under kap. 430 post 1 tilføyes
bevilgningen under kap. 430 Kriminalomsorgens sen­
trale forvaltning post 21 Spesielle driftsutgifter i stats­
budsjettet for 2003.
2. stikkordet kan overføres tilføyes bevilgningen under
kap. 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
post 21 Kunnskapsutvikling informasjon mv. i stats­
budsjettet for 2003.
XIII
Omdannelse til aksjeselskap
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003
gis fullmakt til å omdanne statsforetaket Medinnova til
aksjeselskap fullt ut eid av Rikshospitalet HF.
XIV
Strukturavgift
Stortinget samtykker i at strukturavgiften på første­
håndsomsetning av fisk i 2003 settes til 0,35 pst. av første­
håndsverdi av landet fisk i 2003.
XV
Fullmakt til å inngå avtaler om reduksjon i reintall
i Vest­Finnmark
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet gis
fullmakt til innen utgangen av 2004 å inngå avtaler med
reindriftsutøverne i Vest­Finnmark reinbeiteområde om
en reduksjon av reintallet innenfor en ramme på 15 mill.
kroner.
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
320 Allmenne kulturformål
73 Nasjonale kulturbygg ................................................................................... 285,3 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
60 Oppstartingstilskudd ................................................................................... 3 449,1 mill. kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
920 Norges forskningsråd
50 Tilskudd ....................................................................................................... 202,5 mill. kroner

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3635
XVI
Fullmakt til salg av Kjeller gård
Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet gis
fullmakt til salg av Kjeller gård og disponering av midle­
ne i samsvar med det som går fram av Innst. S. nr. 255
(2001­2002) og forslagene i St.prp. nr. 65 (2002­ 2003),
jf. kap. 4100.
XVII
Omgjøring av fond til stiftelse
Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i
2003 gis fullmakt til at Fond til fremme av fiske i Mjøsa
avskrives fra statens kapitalregnskap, omgjøres til en
stiftelse og overføres til Mjøsa Fiskeforvaltning.
XVIII
Omorganisering av Statens kartverk
Stortinget samtykker i at nødvendig effektivisering og
omorganisering av Statens kartverk iverksettes straks, her­
under nødvendig reduksjon i antall fylkeskartkontorer.
XIX
Korreksjon av differanse i statsregnskapet
Stortinget samtykker i at differanser i det sentrale
statsregnskapet for 2003 kan korrigeres med postering
over konto for forskyvninger i balansen med:
1. 1 357 501,28 kroner under Statens landbruksforvalt­
ning.
2. 42 764 kroner under Statens Pensjonskasse -- forsik­
ring.
XX
Retningslinjer for årlig regulering av grunnbeløpet
i folketrygden
Stortinget samtykker i endring i retningslinjene for år­
lig regulering av grunnbeløpet i folketrygden i samsvar
med fremlagt utkast i St.prp. nr. 65 (2002­2003).
XXI
Forsøk med sprøyterom
Stortinget ber Regjeringen foreslå lovendringer som
legger til rette for forsøk med sprøyterom.
XXII
Disponering av Bygdø Kongsgård
Stortinget gir Kongen fullmakt til å inngå avtale med
Norsk Folkemuseum om disponeringen av Bygdø
Kongsgård.
XXIII
Normalrentesats
I Stortingets skattevedtak av 2. desember 2002
nr. 1579 for inntektsåret 2003 gjøres følgende endring:
§ 7­2 nytt annet punktum:
Fra 1. juli 2003 skal normalrentesatsen være 5,0 pst.
XXIV
Kap. 5536 post 71 Engangsavgift på motorvogner mv.
Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets
vedtak av 2. desember 2002 om engangsavgift på motor­
vogner mv. for budsjetterminen 2003:
§ 2 Avgiftsgruppe d skal lyde:
Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:
55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
XXV
Kap. 5536 post 75 Omregistreringsavgift
Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets
vedtak av 2. desember 2002 om omregistreringsavgift for
budsjetterminen 2003:
§ 1 bokstav c og d skal lyde:
Registreringsår
2003 og
2002
kr
2001
kr
2000
kr
1999 til
1992
kr
1991 og
eldre
kr
c. Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombi­
nerte biler. Campingbiler. Beltebiler.
Egenvekt (typegodkjent):
1. t.o.m. 1 000 kg 6 129 4 716 3 699 2 356 1 343
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000kg 9 357 7 601 5 658 3 907 1 343
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 12 325 9 858 7 318 5 006 1 343
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 16 967 13 567 10 175 6 834 6 834
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 21 814 17 403 13 083 8 723 8 723
6. over 5 000 kg 26 336 21 112 15 780 10 612 10 612
d. Biltilhengere herunder semitrailere og
cam pingtilhengere med egenvekt over
350 kg.
Egenvekt (typegodkjent):
1. over 350 kg t.o.m. 1 000 kg 6 124 4 716 3 699 2 356 2 356
2. over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg 7 071 5 658 4 309 2 762 2 762
3. over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg 8 565 6 893 5 169 3 448 3 448
4. over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg 11 391 9 045 6 963 4 526 4 526
5. over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg 16 054 12 924 9 695 6 411 6 411
6. over 5 000 kg 21 193 16 641 12 445 8 295 8 295

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3636
XXVI
Kap. 5546 post 70 Avgift på sluttbehandling av avfall
Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets
vedtak av 2. desember 2002 om avgift på sluttbehandling
av avfall for budsjetterminen 2003:
II § 3 skal lyde:
Ved innlevering av avfall til sluttbehandling ved an­
legg for forbrenning av avfall skal det betales avgift etter
følgende satser pr. tonn avfall:
a. grunnavgift kr 82 pr. tonn
b. tilleggsavgift kr 245 pr. tonn
Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for tilleggs­
avgift for anlegg med energiutnyttelse.
XXVII
Kap. 5556 post 70 og kap. 5558 post 70
Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets
vedtak av 2. desember 2002 om avgift på alkoholfrie
drikkevarer m.m. for budsjetterminen 2003:
§ 2 ny bokstav e skal lyde:
korn­ og soyabaserte melkeerstatningsprodukter.
XXVIII
Kap. 5559 Avgifter på drikkevareemballasje
Fra 1. juli 2003 gjøres følgende endring i Stortingets
vedtak av 2. desember 2002 om avgifter på drikkevare­
emballasje for budsjetterminen 2003:
§ 2 ny bokstav e skal lyde:
korn­ og soyabaserte melkeerstatningsprodukter.
§ 2 annet ledd skal lyde:
For grunnavgiften gjelder bokstavene b­e tilsvarende.
XXIX
Fullmakt til å ta opp statslån mv.
Finansdepartementets fullmakt til å ha utestående
kortsiktige markedslån økes til 120 000 mill. kroner.
XXX
Fullmakt til å ha utestående kortsiktige markedslån
Regjeringen gis fullmakt til å fortsette prosjektering
og planlegging for å legge til rette for byggestart for Nye
Ahus i 2004.
XXXI
Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kro­
ner på departementenes drifts­ og investeringsutgifter
(postene 1­29, unntatt post 24), samt på nettobudsjetterte
virksomheter med unntak av helseforetakene. Regjerin­
gen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av
beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster,
og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse
med ny saldering av statsbudsjettet for 2003. Innsparin­
gen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige ut­
gifter med 100 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på ka­
pitler og poster, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap.
2309.
XXXII
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2003 kan gi tilsagn om statsgaranti for 2. prioritetslån for
anskaffelse av 4 nye ferger, utover tidligere vedtatt bud­
sjett for 2003, likevel slik at totalrammene for nytt og
gammelt ansvar ikke overstiger 1 365 mill. kroner.
XXXIII
Avgift på sluttbehandling av avfall
Stortingets vedtak av 2. desember 2002 om avgift på
sluttbehandling av avfall for budsjetterminen 2003 II § 2
skal lyde:
Ved innlevering av avfall til opplagsplasser for avfall
(fyllplasser) skal det betales avgift med kr 327 pr. tonn.
XXXIV
Lærerutdanningen i musikk
Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendig kategori­
omplassering av lærerutdanningen i musikk ved høgsko­
lene i Bergen og i Hedmark.
XXXV
Samfunnssikkerhet og beredskap
Ubrukte midler på 5,55 mill. kroner under kap. 451
Samfunnssikkerhet og beredskap post 45 Større utstyrs­
anskaffelser og vedlikehold, som er overført fra budsjett­
terminen 2002 kan ikke nyttes i 2003.
XXXVI
Innføring av månedlig bostøtte
Stortinget ber Regjeringen utsette innføring av må­
nedlig bostøtte, og fremme forskjellige modeller for slik
innføring i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.
XXXVII
Opptrenings­ og rehabiliteringsinstitusjoner
Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for
opptreningsinstitusjonene, helsesportsentrene og Cato­
senteret og fremme forslag som sikrer faglig utvikling og
spesialisering innenfor påregnelige økonomiske rammer
i overgangsperioden i budsjettet for 2004.
XXXVIII
Trygderefusjon for KOLS­medikasjon
Stortinget ber Regjeringen vurdere trygderefusjon for
de medisinene som er anbefalt i de nye retningslinjene
fra Den norske Lægeforening for behandling av KOLS
(kronisk obstruktiv lungesykdom).
XXXIX
Legevaktsamarbeidsordninger
Stortinget ber Regjeringen utarbeide et opplegg som
gir de kommuner som inngår legevaktsamarbeid, full
kompensasjon for merutgifter ved slike ordninger. Disse
merutgiftene dekkes ved å benytte deler av det Rikstryg­
deverket sparer på slike legevaktsamarbeidsordninger.

20. juni -- Votering i sak nr. 2
2003 3637
XL
Opprettelse av et statlig investeringsselskap
Stortinget ber Regjeringen opprette et statlig investe­
ringsselskap som har i oppgave å delta sammen med and­
re investorer i langsiktige investeringer i infrastruktur for
transport av naturgass. Stortinget ber Regjeringen kom­
me tilbake med et forslag der selskapet i første omgang
tilføres 3 mrd. kroner i egenkapital.
XLI
Opprettelse av utvalg som skal utrede ulike modeller
for differensierte avgifter på elektrisitet
Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt sammen­
satt nasjonalt utvalg bestående av representanter for
strømleverandører, distributører, nettselskaper, samt re­
presentanter for forbruker­ og miljøorganisasjoner som
skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter på
elektrisitet. Utvalget skal legge fram en innstilling så
snart det lar seg gjøre, men innen utgangen av 2003.
Presidenten: Presidenten vil først ta opp til votering
forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre.
Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Presidenten gjør oppmerksom på at det i kap. 1023
post 71 str feil tall. Det skal stå: «fra kr 33 400 000 til
kr 32 400 000.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre bifaltes med 51 mot 49 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 15.49.49)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 108,
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endrin­
ger:
Dette forslaget er en korrigering til innstillingens for­
slag til vedtak.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet bi­
faltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag
nr. 118, som er framsatt av presidenten. Som presidenten
redegjorde for, er bakgrunnen for dette forslaget nødven­
dige justeringer som følge av vedtak som Stortinget gjor­
de i går kveld vedrørende inneværende års budsjett, og
som det naturlig nok ikke er tatt hensyn til i de aktuelle
kapitler og poster i det foreliggende forslag til vedtak.
Forslaget lyder:
Kap. Post Formål: Kroner
1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU (jf. kap. 4023)
71 EUs rammeprogram for forskning og teknologi, kan overføres, nedsettes med .... 1 000 000
fra kr 270 000 000 til kr 260 000 000
1062 Kystverket
60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, forhøyes med ...................................................... 10 600 000
fra kr 27 400 000 til kr 38 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310):
72 Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ..................... 185 000 000
fra kr 1 861 000 000 til kr 1 676 000 000
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning,
forhøyes med .............................................................................. 97 000 000
fra kr 9 921 000 000 til kr 10 018 000 000
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410):
80 Renter, nedsettes med ... ............................................................. 548 000 000
fra kr 6 033 000 000 til kr 5 485 000 000»
«Kap. Post Formål Kroner
664 Pensjonstrygden for sjømenn:
70 Tilskudd, forhøyes med ... .......................................................... 68 000 000
fra kr 403 600 000 til kr 471 600 000

20. juni -- Votering i sak nr. 2 2003
3638
V o t e r i n g :
Forslaget fra presidenten bifaltes enstemmig.
Presidenten: Presidenten vil så vise til en korreksjon
som komiteens leder har redegjort for. Det dreier seg om
at post 60 under kap. 582 skal tilføyes stikkordet «kan
overføres». Det er hermed foreslått -- og anses enstemmig
vedtatt.
Det voteres så over forslagene nr. 116 og 117, fra Ar­
beiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
701 Forsknings­ og forsøksvirksomhet:
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ... ..................................... 542 000
fra kr 72 758 000 til kr 73 300 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse:
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ... ...................... 120 702 000
fra kr 2 552 758 000 til kr 2 432 056 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse:
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning,
nedsettes med ... ............................................................................... 63 498 000
fra kr 94 284 000 til kr 30 786 000
2600 Trygdeetaten:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ... ......................................................... 76 200 000
fra kr 4 674 200 000 til kr 4 750 400 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.:
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ... ....... 220 000 000
fra kr 7 803 000 000 til kr 7 583 000 000
2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701):
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ... ............... 45 000 000
fra kr 2 204 000 000 til kr 2 159 000 000
2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten:
70 Refusjon spesialisthjelp, nedsettes med ... ....................................... 10 000 000
fra kr 1 128 000 000 til kr 1 118 000 000
2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten:
71 Refusjon psykologhjelp, nedsettes med ... ....................................... 5 000 000
fra kr 203 500 000 til kr 198 500 000
2755 Helsetjeneste i kommunene:
62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post
71, nedsettes med ... ......................................................................... 5 000 000
fra kr 210 000 000 til kr 205 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene:
70 Refusjon allmennlegehjelp, nedsettes med ... .................................. 65 000 000
fra kr 2 728 500 000 til kr 2 663 500 000
2755 Helsetjeneste i kommunene:
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, nedsettes med ... ... 15 000 000
fra kr 1 163 000 000 til kr 1 148 000 000
2790 Andre helsetiltak:
72 Sykebehandling i utlandet, forhøyes med ........................................ 60 000 000
fra kr 163 000 000 til kr 223 000 000»
«Kap. Post Formål Kroner

20. juni -- Votering i sakene nr. 3, 4 og 5
2003 3639
Forslag nr. 116 er en korrigering av XXXI i forslaget
til vedtak, mens forslag nr. 117 er en nødvendig fullmakt
som ikke er med i innstillingen.
Forslag nr. 116 lyder:
«XXXI
Innsparingsfullmakt
Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. kro­
ner på departementenes drifts­ og investeringsutgifter
(postene 1­49, unntatt post 24), samt på nettobudsjet­
terte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å fore­
ta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen
spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orien­
teres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av
statsbudsjettet for 2003. Innsparingen tas foreløpig
ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 100
mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og pos­
ter, tilbakeføres 100 mill. kroner til kap. 2309.»
Forslag nr. 117 lyder:
«Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet
i 2003 kan gi tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 115, fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre. Forslaget er en korrigering av
XXXV i forslag til vedtak og lyder:
«XXXV
Ubrukte midler på 5,55 mill. kroner under kap. 451
Samfunnssikkerhet og beredskap post 45 Større ut­
styrsanskaffelser og vedlikehold, som er overført fra
budsjetterminen 2002, kan overføres til kap. 2309 Til­
feldige utgifter.»
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det vil nå bli votert over komiteens inn­
stilling -- samtlige kapitler og poster under I A, med de
korrigeringer som følger av de vedtak som Stortinget al­
lerede har gjort, B og samtlige romertall, med unntak av
XXXIII og XL, med de korrigeringer som allerede er
gjort.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling -- med de foretatte endringer, og
med unntak av XXXIII og XL -- bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres så over XXXIII og XL. Ar­
beiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kyst­
partiet står bak innstillingen, så det forventes at Høyre,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre
vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling under XXXIII og XL ble med 51
mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.52.32)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:78 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Øystein Djupe­
dal og Karin Andersen om strakstiltak mot arbeidsledig­
het -- vert å leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:91 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Per Erik Monsen og Gjermund
Hagesæter om å innføre redusert avgift for miljøbensin --
vedlegges protokollen.
Presidenten: Det foreligger her et avvikende forslag
fra Fremskrittspartiet:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med bud­
sjettet for 2004 fremme forslag om redusert avgift for
«svovelfri» miljøbensin og miljødiesel slik at disse blir
tilgjengelig på det norske markedet fra 1. januar
2004.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 81 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.54.09)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:92 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per
1400 Miljøverndepartementet:
78 Miljøtiltak i Nikkelverkene på Kola ........................................... 41 900 000.»

20. juni -- Referat 2003
3640
Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens virkemåte,
øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledighe­
ten -- vert å leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:101 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Hill­Marta Sol­
berg, Ranveig Frøiland, Tore Nordtun og Torstein Rudi­
hagen om tiltak mot den økende arbeidsledigheten og
mot nedbygging av konkurranseutsatt næringsliv -- vert å
leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:106 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Siv Jensen, Per Sandberg, Per Erik
Monsen og Gjermund Hagesæter om at deler av sel­
skapsskatten skal tilfalle kommunene der selskapene er
etablert -- vert å leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:107 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Morten Lund om å redusere aksjeande­
len i våre fondsplasseringer i utlandet for å redusere taps­
risikoen -- vert å avvise.
Presidenten: Presidenten antar at Senterpartiet her vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 6 stemmer.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 3 (2002­2003) -- Statsrekneskapen med­
rekna folketrygda for 2002 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Gjermund Hagesæter på vegne av Frem­
skrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 16. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen inkludere en vurdering
av taksering av overførings­ og distribusjonsanlegg for
eiendomsskatteformål i den generelle gjennomgangen
av kraftskatter og de konsesjonsbaserte ordninger som
redegjort for i Ot.prp. nr. 1 (2002­2003)»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 17
stemmer for og 72 stemmer mot forslaget fra Fremskritts­
partiet.
(Voteringsutskrift kl. 15.56.24)
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) (fra salen): Presi­
dent! Jeg stemte for, jeg skulle ha stemt imot.
Steinar Bastesen (Kp) (fra salen): Det samme her.
Presidenten: Det gjelder visst flere -- vi tar da voterin­
gen på nytt.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.57.13)
S a k n r . 1 1
Referat
(301) Forslag fra stortingsrepresentantene Magnhild
Meltveit Kleppa og Arne Braut om en særskilt kom­
pensasjon til Sør­Trøndelag fylkeskommune i for­
bindelse med utbyggingen av reionsykehuset i
Trondheim (RiT) 2000 (Dokument nr. 8:136 (2002­
2003))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
Presidenten: Før møtet heves, vil presidenten få lov til
å takke alle stortingsrepresentantene for det utmerkede
samarbeidet vi har hatt gjennom denne sesjonen.
I pressen forsøkes det å skapes et inntrykk av at det er
kaotiske forhold i Stortinget. Det må jeg på det sterkeste
ta avstand fra. Stortinget har fattet flertallsvedtak i alle de
saker som er forelagt og tatt opp til behandling. Dette ty­
der på at det er god samarbeidsånd, samtidig som de poli­
tiske partiene er aktive i et forsøk på å tale sine velgeres
sak.

Trykt 14/7 2003
20. juni -- Referat
2003 3641
Jeg vil også takke alle Stortingets ansatte, spesielt
Stortingets direktør og Stortingets sekretærer, for en ut­
merket jobb.
Jeg takker også presselosjen for samarbeidet i den se­
sjonen som vi nå er ferdig med (munterhet i salen) -- det­
te skal vi ikke stemme over!
Møtet hevet kl. 16.