Forhandlinger i Stortinget nr. 222
18. juni -- Dagsorden
S 2002--2003
2003 3339
Møte onsdag den 18. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 99):
1. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om «Norge
digitalt» -- et felles fundament for verdiskaping
(Innst. S. nr. 275 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 30
(2002­2003))
2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Hall­
geir H. Langeland og Heidi Grande Røys om å styr­
kje og byggje ut nasjonalparkforvaltinga
(Innst. S. nr. 243 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:62
(2002­2003))
3. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland
og Kirsti Saxi om bidrag til å opprette og medvirke til
medfinansiering av et kompetanse­ og kultursenter
for villaksen i Tana­vassdraget i løpet av denne stor­
tingsperioden
(Innst. S. nr. 256 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:84
(2002­2003))
4. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Heidi
Sørensen og Lena Jensen om etablering av et nasjo­
nalt senter for genøkologi i Tromsø
(Innst. S. nr. 258 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:86
(2002­2003))
5. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om fortsatt
regulering av Storelvvassdraget og videre kraftut­
bygging i Saudafjellene
(Innst. S. nr. 274 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 55
(2002­2003))
6. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øyvind
Vaksdal og Øyvind Korsberg om å tydeliggjøre myn­
dighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre vir­
kemidler til å unngå rasjonering
(Innst. S. nr. 244 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:69
(2002­2003))
7. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øyvind
Vaksdal og Øyvind Korsberg om tiltak for å sikre økt
vannkraftproduksjon
(Innst. S. nr. 277 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:71
(2002­2003))
8. Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om kraftut­
bygging i Hattebergvassdraget
(Innst. S. nr. 257 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 23
(2002­2003))
9. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland,
Åsa Elvik, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan om at
det for å redusere landets samlede elektrisitetsforbruk
stilles krav til energieffektivitet for sluttbrukerteknolo­
gier som elektriske apparater, maskiner og utstyr
(Innst. S. nr. 276 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:53
(2002­2003))
10. Innstilling fra næringskomiteen om virkemidler for
et innovativt og nyskapende næringsliv og om for­
slag fra stortingsrepresentantene Inge Ryan, Øystein
Djupedal, Ingvild Vaggen Malvik og Heidi Sørensen
om opprettelse av et fond for nyetableringer og inno­
vasjon basert på miljøteknologi
(Innst. S. nr. 283 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 51
(2002­2003) og Dokument nr. 8:93 (2002­2003))
11. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Sylvia Brustad, Bjørgulv Froyn
og Grethe Fossli om nasjonalt eierskap i energimar­
kedet og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte
salg
(Innst. S. nr. 289 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:114
(2002­2003))
12. Forslag fra stortingsrepresentant Aud Gaundal på
vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
12. juni 2003 (jf. Innst. O. nr. 119):
«Stortinget ber Regjeringen ta en ny gjennomgang
av de praktiske og økonomiske konsekvensene av å
nedlegge papirdelen av Norsk lysingsblad, og på eg­
net måte komme tilbake til Stortinget.»
13. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 119):
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
statsbudsjettet for 2004 komme tilbake med en nær­
mere beskrivelse av de praktiske og økonomiske
konsekvensene for Norsk lysingsblad ved overgan­
gen til elektronisk kunngjøring.»
14. Innstilling fra samferdselskomiteen om ein del saker
på Samferdselsdepartementets område
(Innst. S. nr. 272 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 67
(2002­2003))
15. Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentant Jan Simonsen om handlings­
plan for økt trafikksikkerhet med blant annet redusert
importavgift på biler og økte fartsgrenser på enkelte
vegstrekninger
(Innst. S. nr. 278 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:118
(2002­2003))
16. Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Thore
A. Nistad om utbygging av riksvei 4 til motorvei
gjennom Nittedal mellom Gran i Oppland og Grorud
i Oslo
(Innst. S. nr. 252 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:119
(2002­2003))
17. Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Siv Jensen, Kenneth Svend­
sen og Thore A. Nistad om bygging av miljøtunneler
for riksvei 4 i Oslo Indre Øst fra Hausmanns bro til
Sinsen
(Innst. S. nr. 251 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:120
(2002­2003))
18. Innstilling fra samferdselskomiteen om samtykke til
godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 33/2003
av 14. mars 2003 om innlemming i EØS­avtala av
222

18. juni -- Dagsorden 2003
3340
forordning (EF) nr. 1360/2002 om bruk av fartsskri­
var innan vegtransport
(Innst. S. nr. 279 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 62
(2002­2003))
19. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 11. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 121):
«Stortinget ber Regjeringen om at plikten til å lag­
re trafikkdata i en bestemt periode skal forelegges
Stortinget til godkjenning, jf. Innst. O. nr. 121 (2002­
2003) om lov om elektronisk kommunikasjon
(ekomloven).»
20. Forslag fra stortingsrepresentant Ursula Evje på veg­
ne av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen
oversendt fra Odelstingets møte 11. juni 2003 (jf.
Innst. O. nr. 107):
«Stortinget ber Regjeringen innrette organisering
og ressurser for NOKUT slik at organet dekker god­
kjenning og tilsyn for hele utdanningskjeden og uav­
hengig av undervisningsinstitusjonenes eierskap.»
21. Forslag fra stortingsrepresentant Ursula Evje på veg­
ne av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen
oversendt fra Odelstingets møte 12. juni 2003 (jf.
Innst. O. nr. 126):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak
om organisering av godkjenning og tilsyn med alle
grunnskoler og videregående skoler.»
22. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 126):
«Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsord­
ningen påse at oppheving av delingstallet ikke blir
brukt som et sparetiltak. Klassedelingstallet skal lig­
ge til grunn som minstenivå for ressurstildeling også
etter at bestemmelsen om klassedelingstall er opphe­
vet.
Stortinget ber Regjeringen i den annonserte stor­
tingsmelding på grunnlag av Kvalitetsutvalgets inn­
stilling å vurdere ulike modeller for ressurstildeling
til skolene.»
23. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 126):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
lovforslag om elevdemokrati og foreldremedvirk­
ning og forutsetter at intensjon og bestemmelser i da­
gens kapittel 11 i opplæringsloven videreføres inntil
videre.»
24. Forslag fra stortingsrepresentant Karita Bekkemel­
lem Orheim på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 12. juni 2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at
overgangsordningen for dagens privatskoler skal ha
en tidsramme på tre år.»
25. Forslag fra stortingsrepresentant Karita Bekkemel­
lem Orheim på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte
12. juni 2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak
som gir kommunene avgjørelsesmyndighet ved eta­
bleringer av private skoler.»
26. Forslag fra stortingsrepresentant Karita Bekkemel­
lem Orheim på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte
12. juni 2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med forslag om å legge de øremerkede til­
skuddene til privatskolene inn i rammetilskuddet til
kommunene, beregnet ut i fra elevantall i kommune­
ne.»
27. Forslag fra stortingsrepresentant Ursula Evje på veg­
ne av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen
oversendt fra Odelstingets møte 12. juni 2003 (jf.
Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om
innføring av et kapitaltilskudd med tilhørende lov­
endring i tillegg til driftstilskudd for frittstående sko­
ler i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.»
28. Forslag fra stortingsrepresentant Ursula Evje på veg­
ne av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen
oversendt fra Odelstingets møte 12. juni 2003 (jf.
Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak
om ordningen med reduksjon i kommunenes ramme­
tilskudd for direkte statlige overføringer til frittståen­
de skoler.»
29. Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Reikvam på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 12. juni 2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en evaluering og vurdering av konse­
kvensene før det eventuelt foretas endringer i trekk­
satsen.»
30. Forslag fra stortingsrepresentant Arne Lyngstad på
vegne Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets
møte 12. juni 2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at
«gratisprinsippet» skal omfatte frittstående grunn­
skoler, i den forstand at det ikke tillates egenbetalin­
ger utover fastsatte grenser for foreldrebetaling.»
31. Forslag fra stortingsrepresentant Arne Lyngstad på
vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets
møte 12. juni 2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at end­
ringene i tilskuddet til den enkelte skole i den nye til­
skuddsordningen for friskoler skal ligge innenfor en
maksimal ramme på +/­ 7 prosent i forhold til dagens
ordning. Overgangsperioden for allerede godkjente
friskoler begrenses til 3 år.»
32. Forslag fra stortingsrepresentant Arne Lyngstad på
vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Venstre oversendt fra Odelstingets
møte 12. juni 2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen ved behandling av
søknader om etablering av friskoler å legge vesentlig
vekt på kommunens uttalelse der kommunen påviser
at:

18. juni -- «Norge digitalt» -- et felles fundament for verdiskaping
2003 3341
-- etablering av friskolen får negative konsekvenser
for kommunens skolestruktur og påfører kommu­
nen økte utgifter av betydning.
-- etableringen kan føre til nedleggelse av en offentlig
skole og derved påfører elevene vesentlige ulemper
med økt reisetid til den offentlige skolen.
Videre ber Stortinget Regjeringen sørge for å ut­
vikle faste prosedyrer for søknadsbehandlinger, her­
under tidsfrister, som skaper forutsigbarhet for søker­
ne og kommunene.»
33. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge elevtall pr.
1. oktober hvert år til grunn for elevtelling i frittstående
grunnskoler ved beregning av tilskudd, og å innføre
slik telling snarest mulig.»
34. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen foreta endring av
regnskapsforskriftene for frittstående skoler vedrø­
rende etablering av investeringsfond og overføring
av driftstilskudd fra et år til et annet, jf. Innst. S. nr. 3
(1998­1999).»
35. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en vurde­
ring av personvernet i forbindelse med opprettelse av
informasjonsbaser over elevers prøvingsresultater på
individnivå.»
36. Referat
S a k n r . 1
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om «Norge
digitalt» -- et felles fundament for verdiskaping (Innst. S.
nr. 275 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 30 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­
nutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Siri A. Meling (H) (ordfører for saken): «Norge digi­
talt» er en geografisk infrastruktur som omfatter basis­
geodata over våre sjø­ og landområder samt tilhørende
tematiske geodata om arealer, miljø, naturressurser mv.
Tilgjengeligheten til denne type infrastruktur er viktig
for samfunnet som sådant, for den enkelte innbygger, for
vårt næringsliv og for offentlig sektor. For næringslivet
ligger det betydelige muligheter for verdiskaping i å
utvikle tjenester på grunnlag av geografisk informasjon. I
tillegg er denne type informasjon viktig for effektivitet
og kvalitet i offentlig sektor.
Regjeringen har i denne meldingen lagt visjoner for
hvordan «Norge digitalt» skal utvikle seg, og hvordan
dette faktisk skal gjennomføres i den økonomiske virke­
lighet vi lever i.
Stortinget har i tidligere vedtak sagt at satsingen på
elektroniske sjøkart skal ha prioritet, og Regjeringen be­
krefter dette på nytt i meldingen. Målet er at vi i løpet av
2006 skal ha en tilfredsstillende dekning av autoriserte
elektroniske sjøkart for alle viktige navigasjonsleder
langs norskekysten. En samlet komite stiller seg bak den­
ne prioriteringen. Dette betyr også at avlevering av auto­
riserte sjøkart gjennom PRIMAR Stavanger skal fortsette
på grunn av internasjonale konvensjoner og avtaler, og at
Sjøkartverket således ikke berøres av de endringer som
foreslås i forhold til Statens kartverk for øvrig.
Etter at satsingen på elektroniske sjøkart er gjennom­
ført, vil fokus bli rettet mot arbeidet med eiendomsregist­
rering og etablering av felles kartdatabase på land. Sta­
tens kartverks rolle som nasjonalt fagorgan og veileder
for brukere og leverandører av geodata skal fortsatt stå
sentralt.
Norge ligger langt framme når det gjelder teknologi,
og komiteen stiller seg bak Regjeringens ambisjon om at
Norge skal være ledende når det gjelder bruk av ny tek­
nologi. Regjeringen foreslår å skille ut den delen av virk­
somheten i Statens kartverk som er konkurranserettet
virksomhet. Det dreier seg her om aktiviteter som pro­
duksjon av turkart og båtsportkart og konsulenttjenester.
Et skille mellom forvaltning og konkurranserettet virk­
somhet vil gjøre forvaltningsrollen mer tydelig, og vi
unngår at Statens kartverk opererer i konkurranse med
privat næringsliv. Vi spisser ressursene i Statens kartverk
mot det som skal være offentlig forvaltning, og unngår
uønskede konkurransevridninger i forhold til privat virk­
somhet. Dette gir en mer effektiv og framtidsrettet kart­
produksjon.
Det legges opp til å selge den konkurranseutsatte de­
len av virksomheten til høystbydende, og flertallet i ko­
miteen stiller seg bak at dette bør skje ved at virksomhe­
ten fortrinnsvis selges samlet. Verdien i disse elementene
ligger mye i kompetansen til de personer som i dag arbei­
der ved markedsdivisjonen i Kartverket. Denne kompe­
tansen er hovedsakelig lokalisert på Ringerike, og det
skulle dermed kunne ligge godt til rette for at dette kom­
petansemiljøet kan få muligheter til å utvikle seg mer dy­
namisk under private aktører enn under de begrensninger
som ligger i et statlig eierskap.
Bruk av ny teknologi muliggjør effektivisering internt
i Kartverket. Økte krav til produksjon i kombinasjon med
reduserte budsjetter tilsier at Statens kartverk må ha fri­
het og handlingsrom for å foreta interne omstrukturerin­
ger. Regjeringen har derfor foreslått at antall fylkeskart­
kontor må reduseres. Flertallet i komiteen stiller seg bak
dette, men understreker at antallet, samt hvilke fylkes­
kartkontor som skal foreta endringer, må være en vurde­
ring opp til Statens kartverk selv, ut fra de kriterier som
er lagt i denne meldingen, nemlig at det skal skje ut fra:
-- antall kommuner som er knyttet til det enkelte kontor
-- geografisk størrelse og avstander

18. juni -- «Norge digitalt» -- et felles fundament for verdiskaping 2003
3342
-- kompetansebehovet i den enkelte region og
-- kvaliteten på dagens tjenesteutøvelse
Komiteen har under behandlingen av denne saken hatt
henvendelser fra en rekke kommuner og fylker som fryk­
ter denne endringen og en reduksjon i det eksisterende
tilbudet. Statens kartverk har i flere omganger vært inne i
omstillingsprosesser, og jeg har tillit til både deres kom­
petanse og omstillingsevne i dette spørsmålet også. Mel­
dingen viser ambisjoner på vegne av det digitale Norge,
og ingen verken skal eller bør lukke øynene for å kunne
utnytte de muligheter ny teknologi gir oss for å kunne
foreta en skarpstilling av Statens kartverk og samtidig
kunne levere de forventede resultater.
Avslutningsvis vil jeg som ordfører for denne saken
takke komiteen for et godt samarbeid.
Synnøve Konglevoll (A): Arbeiderpartiet mener at
kart er en grunnleggende infrastruktur som bør være et
statlig ansvar. Derfor mener vi at Statens kartverk må
opprettholdes og styrkes. Overgangen til digitale kart har
gjort at ressursbehovet er stort. Men samtidig vil tilgan­
gen på digitale kart gjøre det tryggere både til lands og til
sjøs, og gjøre det enklere og mer effektivt innenfor man­
ge områder.
Å sikre at Norge har korrekte geodata i digital form er
også god næringspolitikk, fordi det gir grunnlag for ut­
vikling av ny teknologi og nye tjenester. Det er allerede
en rekke private selskaper i Norge som benytter geodata
som grunnlag for tjenester og produkter, bl.a. innenfor
offshore kartlegging, satellittbildebehandling og program­
vareutvikling for å nevne noe. Det er også slik at en stor
del av bevilgningen til Statens kartverk går til kjøp av tje­
nester fra ulike typer kompetansebedrifter, så kutt i bevilg­
ningen til Kartverket rammer også private arbeidsplasser.
Med dette som utgangspunkt hadde vi i Arbeiderpar­
tiet håpet at denne kartmeldinga kunne gitt Stortinget et
grunnlag for en framtidsrettet debatt om hvordan vi kan
sikre et godt kartgrunnlag i Norge. Men dessverre har
Regjeringa lagt fram ei melding som ikke bare legger
opp til en fortsatt lav satsing, den framstår også som
svært lite gjennomarbeidet, noe som har blitt bekreftet av
de svarene vi har fått på spørsmål som har blitt stilt fra
komiteen under behandlingen.
SV har jo foreslått at meldinga skal sendes tilbake. Vi
kunne vært med på det om vi hadde fått flertall sammen
med Fremskrittspartiet. Men det har vi ikke fått. Dermed
ble det behandling i komiteen, og vi har derfor fremmet
våre forslag i håp om å få gjennomslag. Men dessverre:
Her står regjeringspartiene og Fremskrittspartiet sam­
men. Ikke et komma skiller dem i innstillinga. Og med
tanke på historikken det er i denne stortingsperioden når
det gjelder Kartverket, er det faktisk mest overraskende
at Fremskrittspartiet har lagt seg på den linjen de har.
Som vi husker: Høsten 2001 ble det kuttet 38 mill. kr
til Kartverket. Mesteparten av de 38 mill. kr forsvant
etter at det hadde vært runder her i Stortinget med Frem­
skrittspartiet, der Fremskrittspartiet ikke ble enig med
Regjeringa, men støttet budsjettet subsidiært. Og jeg hus­
ker at representanten Korsberg ble omtrent rasende da vi
antydet at Fremskrittspartiet hadde støttet kuttet på
38 mill. kr da finanskomiteens innstilling ble behandlet i
Stortinget. Han sa bl.a. i budsjettdebatten:
«For Fremskrittspartiet er det helt utenkelig å kutte
så mye som det her er snakk om, fordi det vil medføre
store problemer for Kartverket.»
Nå var det jo akkurat det de hadde gjort. Men vi i op­
posisjonen, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV og
Senterpartiet, fant sammen, og vi har hatt et godt samar­
beid om Kartverket. Vi lagde et press som resulterte i
20 mill. kr mer i revidert budsjett for 2002. Vi vedtok i fjor
høst at Regjeringa ikke fikk slå sammen fylkeskartkon­
torene før Stortinget hadde behandlet denne meldinga.
Men så var det plutselig slutt på Fremskrittspartiets enga­
sjement. I denne innstillinga har Fremskrittspartiet gitt
Regjeringa full støtte. Og i revidert nasjonalbudsjett, som
skal behandles på fredag, legger Fremskrittspartiet seg på
samme bevilgningsnivå som i desember 2001 var helt
utenkelig.
Dermed gir Fremskrittspartiet Regjeringa bl.a. støtte
til nedlegging av fylkeskartkontor. Arbeiderpartiet går
mot forslaget om å legge ned fylkeskartkontor, bl.a. ut
fra den helt sentrale rollen de har i koordineringen av
kartleggingen og den tette kontakten de har med kommu­
nene. Vi synes også det er merkelig at flertallet går inn
for dette så kort tid etter at Stortinget behandlet tingsly­
singsreformen og vedtok at Kartverket skulle overta
tingslysingen, og at Kartverket skulle etablere en tjeneste
for mottak og kontroll i hvert fylke.
Arbeiderpartiet går også mot privatiseringen som Re­
gjeringa legger opp til når det gjelder markedsdivisjonen.
Vi mener det er nødvendig med et klarere skille enn i
dag, men det må være mulig å finne en modell innenfor
rammen av offentlig eierskap, bl.a. slik at inntektene fra
markedsdivisjonen kan komme Statens kartverk til gode.
En privatisering, slik Regjeringa legger opp til, skaper
stor usikkerhet for arbeidsplassene i Statens kartverk,
bl.a. de som i dag ligger på Ringerike.
Og avslutningsvis: En ny lov om eiendomsregistre­
ring, slik meldinga omtaler, har mange prinsipielle sider.
Jeg må si at det er svært betenkelig at Regjeringa på den­
ne måten skal ha Stortinget til å forhåndsgodkjenne en
lov etter å ha omtalt den i et avsnitt i ei melding. Vi me­
ner at Stortinget først bør ta stilling til den når det kom­
mer et lovforslag til behandling i Stortinget. Dessverre
gir Fremskrittspartiet også her sin støtte til regjeringspar­
tiene.
Øyvind Korsberg (FrP): La meg starte med å si at
jeg er glad for at vi endelig har fått denne meldingen til
behandling, for det har vært et ønske og et krav fra Frem­
skrittspartiet om en slik melding for å stake ut den videre
kursen for kart, «Norge digitalt» og Statens kartverk. Det
er en god melding som er lagt fram, og det er en melding
som staker ut framtiden. Det er nettopp det vi i Frem­
skrittspartiet har vært opptatt av, å få en melding for å
vite om de ressursene som vi har kjempet for på Kartver­
kets side, har vært brukt riktig. Nå gjør man noen grep
for å møte framtiden, og det synes jeg er veldig bra.

18. juni -- «Norge digitalt» -- et felles fundament for verdiskaping
2003 3343
Jeg er fornøyd med at en enstemmig komite har valgt
å prioritere sjøkartleggingen høyest i de nærmeste årene,
noe som er svært viktig i forhold til vår langstrakte kyst
og nødvendig sikkerhet knyttet til skipstransport.
Etter at denne satsingen er fullført, vil fokus bli rettet
mot arbeidet med moderne eiendomsregistrering og eta­
blering av en felles kartdatabase på land. For å møte de
framtidige utfordringer er det viktig at videreføringen av
«Norge digitalt» på landsiden skal være basert på en
samfinansiering mellom stat, kommune og andre store
brukere, samt at finansieringsgrunnlaget også utvides ved
å trekke med flere brukergrupper.
En av de tingene vi nå får avklart, er Statens kartverks
rolle overfor den private kartbransjen. Statens kartverk
driver i dag både monopolproduksjon som omfatter na­
sjonale kartserier og nasjonale databaser, og konkurranse­
rettet virksomhet som omfatter turkart, båtsportkart og
konsulenttjenester. Det er derfor positivt at Regjeringen
endelig vil ha en klar grenseoppgang mellom forvaltning
og konkurranserettet virksomhet, slik at Statens kartverk
i framtiden ikke opptrer i konkurranse med den private
kartbransjen. Det er noe vi i Fremskrittspartiet har påpekt
mange ganger som et problem.
En klar grensedragning vil også gjøre Statens kart­
verks forvaltningsrolle mer tydelig. Vi støtter derfor at de
konkurranseutsatte oppgavene Statens kartverk driver
med i dag, legges ut for salg.
Denne aktiviteten er hovedsakelig organisert i Kart­
verkets markedsdivisjon, og er basert på Kartverkets
kompetanse. I denne forbindelse vil jeg understreke be­
tydningen av det sterke fagmiljøet som er etablert på
Ringerike, og som i seg selv representerer et verdipotensial.
Kompetansen til de ansatte er et viktig element i verdien
av den konkurranseutsatte delen. Jeg vil understreke at
de ansatte selv, på lik linje med andre aktører, må ha mu­
lighet for å kunne posisjonere seg i en kjøperposisjon
alene eller sammen med andre aktører. For at ressursene i
Statens kartverk skal kunne utnyttes maksimalt, noe som
vi i Fremskrittspartiet, muligens i motsetning til andre
partier, er opptatt av, må det frigjøres flere midler til data­
produksjon og kjøp av tjenester. Jeg er enig i at dette bør
gjøres ved å foreta en ytterligere reduksjon i antall års­
verk, noe som bl.a. innebærer at antall fylkeskartkontorer
reduseres. Jeg understreker her betydningen av å kunne
gjennomføre dette på en måte som sikrer at forvaltnings­
oppgavene blir godt ivaretatt.
Til slutt vil jeg takke for et godt samarbeid i komiteen
og takke saksordføreren for en utmerket jobb.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Her i Stortinget er det
slik at Regjeringen er avhengig av støtte fra SV for å få
til en god miljøpolitikk. Høyre­statsråden Børge Brende
har ved flere anledninger høstet lovord fra SV, bl.a. for
viljen til en mer offensiv klimapolitikk. Begeistringen i
egne rekker har kanskje ikke alltid vært like stor. Men da
jeg åpnet denne stortingsmeldingen, kunne jeg ikke fri
meg for tanken om at statsråden nå hadde behov for å de­
monstrere at han fortsatt er -- tross alt -- en god Høyre­
mann. Dette er nemlig ikke noe dokument som trekker
opp visjonene for det framtidige «Norge digitalt», ikke
en melding for å gjøre Kartverket bedre eller gjøre geo­
data lettere tilgjengelig for brukerne. Nei, dette er en
melding som skal forsvare de tidligere brutale kuttene i
Statens kartverks budsjett som Regjeringen og Frem­
skrittspartiet har sørget for, og en melding for såkalt
skarpstilling og privatisering.
Statsråd Brende vil legge ned minst seks av fylkes­
kartkontorene. Hvilke har han ikke bestemt seg for ennå.
Da er det kanskje ikke så rart at departementet ikke kla­
rer å påvise hvilke besparelser disse nedleggelsene vil gi.
Og vil virkelig nedleggelse og salg av Kartverkets mar­
kedsdivisjon gi 15 mill. kr i inntekter, slik det er lagt inn
i revidert nasjonalbudsjett? Beregningsgrunnlaget fra de­
partementet er ikke veldig overbevisende.
Dessuten er det en utbredt misforståelse blant flertal­
let om at privatisering vil gi en mer dynamisk organi­
sasjon. Kartverkets problem er underfinansiering, og
verken privatisering eller nedleggelse av fylkeskartkon­
torene vil gi oss et bedre kartverk. Tvert imot, arbeids­
plasser blir rasert, og statens ansvar for viktige samfunns­
oppgaver blir svekket.
I sum har de mange spørsmålene som komiteen har
stilt departementet, bekreftet høringsinstansenes sam­
stemte vurdering, at dette er en lite gjennomarbeidet mel­
ding med store svakheter og usikkerhet knyttet til tallma­
terialet. Sultefôring og kutt følges opp av privatisering og
såkalt skarpstilling, ikke for å gjøre Kartverket bedre,
men for å privatisere for privatiseringens egen del.
SVs konklusjon er derfor at meldingen må sendes til­
bake til Regjeringen, slik at vi kan få et mer gjennomar­
beidet forslag om utviklingen av «Norge digitalt» til be­
handling. I tillegg har SV lagt inn i revidert nasjonalbud­
sjett til sammen 31 mill. kr. for å styrke Kartverket. Jeg
vil derfor til slutt ta opp SVs forslag i innstillingen om
tilbaksesendelse av meldingen, og samtidig varsle om at
dersom dette forslaget, mot formodning, skulle bli ned­
stemt, så vil vi gi subsidiær støtte til forslagene fra Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet.
Presidenten: Representanten Ingvild Vaggen Malvik
har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Hans Seierstad (Sp): Ingen i denne salen kan være
uenig i at kart, moderne digitale kart, er et nødvendig
redskap for utviklinga innenfor viktige samfunnsområ­
der. Norge var tidlig ute med å ta i bruk ny kartteknologi.
Som forvaltere av store områder både på sjø og land er vi
helt avhengig av at innsatsen på dette feltet ikke svekkes.
Er det noe Norge trenger, er det videreutvikling og økt
verdiskaping. Gode digitale kart er faktisk et viktig
grunnlag for å lette arbeidsoppgaver og gi raskere saks­
behandling.
Senterpartiet hadde forventninger til St.meld. nr. 30,
«Norge digitalt» -- et felles fundament for verdiskaping.
Senterpartiet hadde forventninger om at meldinga skulle
inneholde visjoner som skulle trekke opp noen hovedlin­
jer for hvordan vi skulle utvikle et godt kartverk som
grunnleggende infrastruktur over hele landet.

18. juni -- «Norge digitalt» -- et felles fundament for verdiskaping 2003
3344
Dessverre, svaret som denne meldinga gir, er at det
offentlige skal ta mindre ansvar for kartvirksomheten
framover. Det legges opp til å spare penger innenfor kart­
legging, på linje med det vi har sett på andre felt, som
samferdsel, post og telekommunikasjon. Oppgaver blir
overlatt til private i den grad det er kommersielt interes­
sant.
Det finnes selvsagt områder i landet som har et kom­
mersielt marked der en del av de oppgavene det er snakk
om, kan bli løst. Men omleggingen vil særlig skape pro­
blemer for mindre kommuner der slike muligheter ikke
finnes, og der det i tillegg er store arealer. Det er vanske­
lig å finne noe i stortingsmeldinga som tilsier at disse
kommunene får noe løft og framgang på kartsida.
Fylkeskartkontorene, som nå skal slankes kraftig eller
legges ned, er Kartverkets forlengede arm ute i Kommu­
ne­Norge. De gir kommunene hjelp og bistand med å
etablere og ta i bruk geodata­infrastruktur.
Når staten nå vil spare penger, slik Regjeringa og
Fremskrittspartiet legger opp til, vil det medføre at utgif­
tene blir lagt på oss brukere gjennom økte gebyrer. For
kommunene blir det økte utgifter når de skal ut og kjøpe
tjenester som staten tidligere gav vederlagsfritt. Enda en
ny kostnad skal presses inn i en allerede presset kommune­
økonomi.
Nok en gang ser vi at Regjeringa, i samspill med
Fremskrittspartiet, har tro på at private skal løse viktige
samfunnsoppgaver som storsamfunnet burde hatt ansva­
ret for. Som jeg tidligere har vært inne på, mener Senter­
partiet at resultatet blir økte forskjeller områder og kom­
muner imellom. Det er først og fremst distriktskommu­
nene som nå vil oppleve at førstegangs digitale kartleg­
ging blir forsinket. Det er også disse kommunene som vil
få de største problemene med å ansette og lønne egne
kartmedarbeidere.
Dersom lov om eiendomsregistrering blir endret slik
stortingsmeldinga legger opp til, vil dette forsterke utar­
minga av den kartfaglige kompetansen i kommunene.
Kommunene vil få vanskeligheter med å kvalitetssikre
sin øvrige geodataforvaltning dersom eiendomsregistre­
ring ikke lenger er en del av kommunens arbeidsoppga­
ver.
Stortingsmeldinga «Norge digitalt» skapte forventnin­
ger. Svaret meldinga gir, er en skuffelse. Det hele bærer
mer preg av en innføring i offentlig sparing og privatise­
ring enn av offensiv satsing.
Regjeringa skriver at den legger opp til at flere aktører
enn i dag skal bidra med samfinansiering, slik at land­
kartlegginga kan holdes oppe uten ytterligere bevilgnin­
ger. De to siste årene har Regjeringa redusert bevilgnin­
gene til Kartverket med ca. 40 mill. kr. Følgelig har det
gått ut over landkartlegginga, når vi vet at framdriften
prioriteres mot sjøkartlegging.
Senterpartiet går sterkt imot å legge ned fylkeskart­
kontorene i den videre omstillinga av Kartverket. En be­
vilgning på nivå med det som var før nedskjæringa, vil
være en god samfunnsinvestering for å nå målsettinga
om et «Norge digitalt» raskere enn det nå blir lagt opp til.
Vi ønsker heller ikke å selge den konkurranseutsatte de­
len av virksomheten, men å beholde denne i statlig eie på
Ringerike.
Jeg tar opp forslagene fra Arbeiderpartiet og Senter­
partiet.
Presidenten: Representanten Hans Seierstad har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Steinar Bastesen (Kp): Kystpartiet er tilfreds med at
framdriften for digitale sjøkart går etter planen. Dette er
av avgjørende betydning for sjøsikkerheten. Vi har mer­
ket oss at internasjonale avtaler og konvensjoner binder
autorisasjon og avlevering av sjøkart til det statlige
PRIMAR i Stavanger, og at den forretningsoppbygging
basert på kart og geodata som Regjeringen vil stimulere
til, derfor er knyttet til landkart og oppmåling på land, og
at Regjeringen vil sette fortgang i denne prosessen uten
at konsekvensene er tilstrekkelig utredet. Selv om Kyst­
partiet er enig med Regjeringen i at det bør stimuleres til
vekst i privat næringsliv, mener vi at dette ikke bør skje i
en utstrekning som tapper det offentlige for nødvendig
kompetanse. Kystpartiet vil gi sin verbale tilslutning til
mindretallets merknader og stemme for mindretallets
forslag.
Regjeringen vil legge ned fylkeskartkontor. Kystparti­
et vil bare minne om at norske fylker har en geografisk
utstrekning som er større enn mange europeiske land, og
at flere av disse fylkene er viktige turistområder der be­
hovet for gode kart er stort og potensialet for forretnings­
drift tilsvarende stort. Kystpartiet mener at den beste mu­
ligheten for å få fram privat forretningsdrift i tilknytning
til dette, vil være at det sikres god offentlig kompetanse
som kan stå til tjeneste for næringslivet og være aktiv
medspiller. Den offentlige kompetansen må ikke forar­
mes, da reduseres muligheten til næringsutvikling.
Fra våre medlemmer utover i landet får vi stadig flere
spørsmål om vi kan forklare hvorfor denne regjeringen
sender forslag ut på høring, men så velger å ikke høre på
hva folk som berøres av forslagene, sier. Nå er det andre
gang på få dager at Regjeringen demonstrerer sin arro­
ganse i forhold til høringsinstansene. Mandag var det
Fiskeri­Norge som ble overkjørt, mot alle faglige råd og
uten konsekvensutredning. I dag er det det offentlige
Norge som valses ned, mot faglige råd og uten at saken
er skikkelig konsekvensutredet. Jeg skal ikke oppta Stor­
tingets tid med å gjenta det tidligere talere har sagt, men
jeg har behov for å markere hvor Kystpartiet står i denne
saken, og derfor gjør jeg det nettopp nå.
I sin tid ble det brukt mot Arbeiderpartiet at de var
blitt for arrogante -- de måtte ut av regjeringskontorene.
Vi som aldri har vært i de kontorene, og som heller ikke
har ambisjoner om å tre inn der i den nærmeste tiden, vi
lurer på om arrogansen henger i veggene, for aldri har vi
hatt en regjering som er mer arrogant enn den vi har nå.
Statsråd Børge Brende: Jeg er glad for at komiteens
flertall har gitt tilslutning til de forslagene Regjeringen
fremmet i St.meld. nr. 30 for 2002­2003, «Norge digi­
talt» -- et felles fundament for verdiskaping.

18. juni -- «Norge digitalt» -- et felles fundament for verdiskaping
2003 3345
Regjeringen følger også opp Stortingets tidligere ved­
tak om at ved utgangen av 2006 skal vi ha elektroniske
sjøkart klare for de aller viktigste kystledene våre. Vi må
huske at for noen år siden hadde vi ikke kommet langt i
forhold til denne elektroniske sjøkartleggingen, og nå er
vi blant de ledende i verden. Dette dreier seg faktisk vel­
dig mye om sikkerheten til sjøs. Det går på det å få til
gode seilingsleder, slik at rustholker ikke går opp i fjære­
steinene våre. Jeg er faktisk stolt både over den jobben
Kartverket har gjort og det gode samarbeidet vi har hatt i
forhold til Stortinget når det gjelder å få til det å være en
ledende nasjon knyttet til sjøkartlegging. Det må vi også
ta med oss. I en situasjon hvor alle snakker om små res­
surser, er det faktisk ganske store ressurser vi nå bruker
på denne sjøkartleggingen. Vi er og blir verdensledende.
Så tar vi gjerne også en diskusjon i forhold til land­
kartbiten. Det er ingen tvil om at i det øyeblikket man er
ferdig med det kjempesvære nasjonale løftet i forhold til
den elektroniske sjøkartleggingen som øker sikkerheten
til sjøs, blir det også midler ledig som kan settes inn i for­
hold til landkartleggingen og en digitalisering der. Det er
iallfall det Regjeringen legger opp til.
Det er riktig, som flere talere også har vært inne på, at
bruken av kart og geodata i samfunnet øker, og flere og
flere blir bevisste på at de kan ha nytte av dette som hjel­
pemidler i sin virksomhet. Det er en klar offentlig opp­
gave å etablere en grunnleggende infrastruktur av geo­
grafisk informasjon til bruk i samfunnet. Det er samtidig
nødvendig å dimensjonere denne innsatsen, slik at gren­
sen for hva som er et offentlig ansvar, ikke tøyes i ret­
ning av hva privat sektor kan tenkes å bidra med. Her har
det også vært en gjennomgang av den biten av Statens
kartverk som er i konkurranse med private aktører. Både
Statskonsult og McKinsey har faktisk anbefalt at denne
avhendes.
Statens kartverk er og blir en sentral offentlig institu­
sjon for basisinformasjon, og skal i utgangspunktet ikke
konkurrere med private aktører, og kan i økende grad
faktisk kjøpe inn fra mange viktige ingeniørfirmaer,
mange private bedrifter, som bruker dette i bunnen for å
delta i konkurranse om andre oppdrag, både nasjonalt og
internasjonalt. Det at Stortinget nå gjennom det flertallet
vi har fått i komiteen -- et samarbeid mellom regjerings­
partiene og Fremskrittspartiet -- tilrettelegger for en
strømlinjeforming av Kartverket og en økt satsing på
innkjøp av tjenester og konkurranse om tjenestene, slik at
vi kan få mer igjen for pengene, setter jeg veldig stor pris
på. Jeg vil gjerne her si at Fremskrittspartiet har opptrådt
veldig ryddig i denne prosessen, og også forholdt seg til
de økonomiske rammene som Stortinget la i forbindelse
med årets budsjett. Så vidt jeg husker, var det bare SV av
de store partiene som gikk mot det økonomiske grunnla­
get som Regjeringen la for Kartverket inneværende år.
Jeg tenker her på flere partier som må forholde seg til de
økonomiske rammene som ligger for inneværende år når
det gjelder Kartverket, og da må man også foreta en jus­
tering i forhold til Kartverkets drift. Det vi har valgt, er
en reduksjon i antall fylkeskartkontor -- fra 18 til 12 --
som da vil medføre en reduksjon i antall årsverk på opp
mot 50, samt bortfall av husleie og andre administrative
kostnader ved seks kontorer.
Når tiltakene er gjennomført, må det kunne påregnes
en årlig innsparing i størrelsesordenen 30 mill. kr, som
kan omgjøres til tjenestekjøp. Det var også flere repre­
sentanters poeng. Disse 30 mill. kr kan vi da forsere
landkartleggingen med. Når de faglige anbefalingene er
at man tross alt innenfor disse stramme rammene må pri­
oritere en slik organisering for å få mer kart igjen for
pengene, har ikke jeg problemer med å komme til Stor­
tinget og foreslå dette. Men som jeg sa innledningsvis, er
det slik at når vi ved utgangen av 2006 er ferdig med det­
te svære nasjonale løftet i forhold til sjøkartsiden, skal vi,
i tillegg til det vi har fått til så langt på landkartsiden,
strekke oss ytterligere, og da blir det også ledige økono­
miske midler til det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Synnøve Konglevoll (A): Når det gjaldt det siste stats­
råden sa, skjønte jeg ikke helt hva han mente. Jeg vil bare
minne om at Arbeiderpartiet innenfor et ansvarlig opp­
legg i revidert nasjonalbudsjett til sammen har 31 mill. kr
mer til Kartverket enn det Regjeringa har, noe som hadde
gjort at man kunne unngått å legge ned fylkeskartkontor
og ikke hadde behøvd å delprivatisere markedsdivisjo­
nen, som ligger på Ringerike.
Jeg kunne brukt denne replikken til å kritisere meldin­
ga på punkt etter punkt, for her er det veldig mye som er
kritikkverdig. Men i mitt ene minutt har jeg tenkt å ut­
fordre statsråden på et område som jeg håper han kan gi
et positivt svar på, og det gjelder frivillige organisasjoner
og lag. Jeg synes det er merkelig at meldinga overhodet
ikke omtaler den betydningen som fri tilgang til kartdata
har for at frivillige organisasjoner og lag skal kunne delta
i beslutningsprosesser f.eks. når det gjelder spørsmål om
friluftsliv og sikring av viktige naturområder i Kommune­
Norge. Vil statsråden ta tak i denne problemstillingen i
arbeidet med Planlovutvalgets innstilling?
Statsråd Børge Brende: Det er klart at de forsla­
gene som Planlovutvalget nå har kommet med, skal sen­
des ut på offentlig høring til høsten, og da vil vi også
gjennomgå de forslag som utvalget har kommet opp
med.
Når det gjelder de økonomiske rammene som Kart­
verket har å forholde seg til, har jeg registrert at for inne­
værende års statsbudsjett hadde ikke Arbeiderpartiet
noen annen økonomisk ramme enn det Regjeringen la
opp til. Det er det jeg har måttet forholde meg til og kom­
me med forslag til Stortinget i forhold til. Jeg registrerer
at man har valgt en annen linje i revidert nasjonalbud­
sjett. Men i et halvt år nå har jeg måttet tilpasse Statens
kartverk til de økonomiske rammene som Stortinget har
gitt meg, og da er dette tiltaket knyttet til fylkeskartkon­
torene den mest hensiktsmessige måten å tilpasse seg
strammere økonomiske rammer på uten at det går ut over
kartleggingen.

18. juni -- «Norge digitalt» -- et felles fundament for verdiskaping 2003
3346
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg vil gjerne få lov å
utfordre statsråden med hensyn til bakgrunnen for priva­
tiseringsiveren hans. Er privatisering av markedsdivisjo­
nen en privatisering for privatiseringens egen del, eller
har statsråden noen gode begrunnelser for hvorfor det er
så viktig å få splittet opp et eksisterende fagmiljø og
etablere en struktur som ikke betyr at geodata blir lettere
tilgjengelig for brukerne, og med en allerede bokført inn­
tekt fra salget som ingen vet om kan realiseres?
I tillegg kunne jeg godt tenke meg å få høre om stats­
råden nå har fått tenkt seg litt mer om når det gjelder
hvilke fylkeskartkontor han vil legge ned. Blir det et i
Trøndelag, et i Rogaland eller et i Agder­fylkene? Eller
rettere sagt: Hva slags kriterier vil bli lagt til grunn for
utvelgelse av hvilke fylkeskartkontor som skal legges
ned? Noen tanker må da i det minste statsråden ha gjort
seg om hvilke kriterier som skal legges til grunn for ut­
velgelse av nedleggelser.
Statsråd Børge Brende: At statens viktigste organ i
forhold til kart ikke skal drive konkurranse med private
aktører, er et sunt prinsipp. Det har da både Statskonsult
og McKinsey også fastslått i utredningen. Det er det fag­
lige grunnlaget, og de har konkludert med at det ikke er
heldig å blande forvaltning og forretning. Dersom staten
skal drive med konkurranserettede oppgaver, må det skje
innenfor rammen av et eget selskap.
Så var det spørsmål om jeg har gjort meg noen tanker
knyttet til disse kartkontorene og hvilke som skal nedleg­
ges. Jeg foreslår en nedleggelse av noen kartkontor på et
faglig grunnlag, for det vil etter hvert gi besparelser i
tredvemillionerkronersklassen. Dette kan brukes, som
jeg sa i sted også, til tjenestekjøp, slik at man kan forsere
en satsing på landkartsiden.
Når det gjelder tanker om hvilke fylkeskartkontor som
skal nedlegges, har jeg hele tiden sagt at jeg vil forholde
meg til det forslaget Kartverket kommer med her. De vil
foreslå det på faglig grunnlag, og det blir ikke noen poli­
tisk diskusjon i Stortinget om det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Beate Heieren Hundhammer (H): Statens kartverk
er en bedrift som både er den største og viktigste aktøren
i oppbyggingen av «Norge digitalt», og som har en ledende
rolle når det gjelder å ta i bruk moderne teknologi innen
geodata. Det er en bedrift med høy kompetanse innenfor
disse områdene, som vil -- gjennom Regjeringens forslag
til skarpstilling -- møte krav om høy kompetanse på nye
områder. Det er med andre ord en spennende bedrift med
store utviklingsmuligheter, og en bedrift som kan gi
knoppskyting i form av nye bedrifter som baserer seg på
å produsere varer og tjenester med bakgrunn i Kartver­
kets kompetanse.
Kartverkets hovedkontor er plassert på Ringerike.
Kartverket er en bedrift som engasjerer, og som har stor
betydning for lokalsamfunnet. Det gjør den både i kraft
av å være en stor arbeidsgiver og fordi det for ethvert lo­
kalsamfunn er attraktivt å ha en bedrift som innehar den
fremste kompetansen i landet innenfor sitt fagfelt.
Derfor har St. meld. nr. 30 skapt et engasjement lo­
kalt. Oppmerksomheten har både konsentrert seg om
Kartverkets framtid generelt og om salg av markedsdivi­
sjonenes konkurranserettede virksomhet spesielt. At det­
te har utløst såpass stor oppmerksomhet, henger også
sammen med at det er vedtatt å legge ned 500 statlige ar­
beidsplasser i distriktet ved at aktiviteten ved tre militær­
leirer flyttes, 500 arbeidsplasser som med ringvirkninger
til sammen kan bety et tap på mellom 1 000 og 1 500 ar­
beidsplasser. På den bakgrunn er det ikke underlig at or­
ganiseringen av Kartverket og salg av den konkurranse­
rettede delen av markedsdivisjonen vekker interesse og
debatt.
Det er ikke gitt å vite på det nåværende tidspunkt hvor
den delen av markedsavdelingen som blir solgt, vil hav­
ne. Jeg legger ikke skjul på hva jeg håper. Derfor er jeg
glad for at det i flertallets merknader står at salget for­
trinnsvis skal skje samlet. Dette er viktig for å unngå en
oppsplitting av fagmiljøet.
Videre har flertallet vektlagt Kartverkets særlige kom­
petanse, og at det sterke fagmiljøet som er etablert på
Ringerike, i seg selv representerer et verdipotensial.
Kompetansen til de ansatte vil være en viktig del for in­
teresserte kjøpere. For dem som frykter at dette salget vil
bety en rasering av fagmiljøet og tap av arbeidsplasser i
distriktet, synes jeg dette tvert imot er en unik mulighet
for ringerikssamfunnet til å få flere arbeidsplasser.
Markedsdivisjonen har i dag sterke begrensninger i
rollen som markedsaktør -- en privat bedrift vil ikke ha
disse begrensningene. Det kan legge grunnlaget for svært
spennende arbeidsplasser med høy kompetanse, store ut­
viklingsmuligheter, verdiskaping og flere arbeidsplasser
enn det som er tilfellet i dag.
Ingen vet i dag hvor disse arbeidsplassene vil havne,
men med den lokale kompetansen og med den geografis­
ke nærheten til Statens kartverk er det ingen grunn til at
ikke denne regionen skulle være svært attraktiv for priva­
te aktører. Derfor er det bare for hele lokalsamfunnet å
gjøre seg lekker for framtidige friere!
Berit Brørby (A): Overraskende er det ikke at Regje­
ringen vil privatisere, nå også Kartverket. De har en poli­
tisk plattform hvor privatisering både er et mål og et vir­
kemiddel. Heller ikke er det overraskende at Kristelig
Folkeparti føler seg bekvem med denne utviklingen hvor
mer og mer blir privatisert. Men lokalt er situasjonen en
helt annen.
Det hevdes at Regjeringen og Kristelig Folkeparti
ikke er lydhøre for de lokale protestene, og i Ringerikes
Blad står det:
«... Ringerike Kristelig Folkeparti er fortvilet over
moderpartiets støtte til en privatisering av Kartverkets
markedsdivisjon. En holdning de hevder er helt øde­
leggende for lokallagets arbeid», og som også er «av
stor negativ betydning for hele vårt lokale arbeidsmar­
ked.»

18. juni -- 1) Forslag fra repr. Djupedal, Langeland og Grande Røys om å styrkje og byggje ut
nasjonalparkforvaltinga 2) Forslag fra repr. Langeland og Saxi om å opprette og medvirke til medfinansiering
av et kompetanse­ og kultursenter for villaksen i Tana­vassdraget 3) Forslag fra repr. Kristin Halvorsen,
Sørensen og Lena Jensen om etablering av et nasjonalt senter for genøkologi i Tromsø
2003 3347
Fremskrittspartiet lokalt i Ringerike er like fortvilet
og frustrert når de i en uttalelse sier nei til ytterligere ra­
sering av statlige arbeidsplasser i Ringeriksregionen.
Kartverket er lokomotivet i utviklingen av «Norge di­
gitalt». Kartverket er en stor og viktig arbeidsplass i Rin­
gerike og en nøkkelvirksomhet i den videre utviklingen
av regionen.
Ringeriksregionen, inklusive Jevnaker, er de siste åre­
ne sterkt preget av bortfall av mange statlige arbeidsplas­
ser ved nedleggelse av tre moer i Forsvaret. Med denne
privatiseringen står vi nå i fare for at det unike kompe­
tansemiljøet ved Statens kartverk raseres.
Utflytting av statlige arbeidsplasser er nylig vedtatt av
Stortinget, men troverdigheten til Regjeringens arbeid er
svekket, når en samtidig vil splitte opp etater som Kart­
verket, som i tillegg viser seg å ha en effektiv drift.
Tilstrekkelige økonomiske rammer er også nødvendig
for å holde det unike nasjonale kartmiljøet levende. Det
er viktig for Norge og veldig viktig for Ringerike. Også
der har Regjeringen sviktet.
Arbeiderpartiet ser heller ikke noen fornuft i å legge
ned fylkeskartkontor. De har en helt sentral rolle i koor­
dineringen av kartleggingen, med den tette kontakten de
har med kommunene, og det er viktig. Alt i alt enda en
dårlig dag for Ringeriksregionen. Det er ikke en fram­
tidsrettet politikk at vi aktivt skal legge ned aktiviteter i
kommunene som ligger nær Oslo, men allikevel for
fjernt til at tilstrekkelig mange bryr seg, for det vil på et
eller annet tidspunkt få konsekvenser. Privatiserings­
rusen har en bakside som flere og flere misliker. Jeg håper
bare at det ikke blir for sent.
Sigrun Eng (A): Debatten om verksemda til Statens
kartverk i tida som kjem, er tidsavgrensa her i dag. Eg vil
difor bruke mine tilmålte minutt til å gi nokre synspunkt
på kva dette har å seie for Ringeriksregionen. At kunn­
skapsbasen på Kartverket er stor, er det ingen tvil om.
Men om ein klarer å halde han oppe etter dei vedtaka
som blir fatta her i dag, står att å sjå.
Likevel vil eg dvele meir ved kor hardt ramma denne
regionen er i høve til tap av arbeidsplassar dei siste åra.
Som det før har vore sagt, er all militær aktivitet lagd
ned. Direkte og indirekte utgjer det 1 000--1 500 arbeids­
plassar. Så kom det innskrenkingar på over 100 industri­
arbeidsplassar på Follum og no nedbemanninga på Kart­
verket. I tillegg blir det heller ingen Ringeriksbane der­
som vedtaket om korridorval via Åsa står fast. Påstanden
min er at denne regionen ligg for nær Oslo til at dagskar­
tet for dei utfordringane han har, blir sett skikkeleg i fo­
kus. Han er nær, men likevel for fjern.
Tinglysinga skal leggjast til Hønefoss. Det gir ein del
arbeidsplassar i ein periode, men når registreringa er
gjord, blir det svært få. Frustrasjonen er stor, uvissa om
framtida det same. Eg håper statsråden kan gi nokre sig­
nal om det motsette. Det treng arbeidstakarane, og det
treng ringerikssamfunnet.
Regjeringa ved statsråd Brende har godkjent fylkes­
planar for Buskerud ved kgl. resolusjon i mars 2002.
Denne delen av fylket skulle vere avlastingsområde for
Oslo­regionen. Staten har gått inn med nokre vekslepen­
gar til tiltak som skal bøte på tap av arbeidsplassar, og
Buskerud fylke har gått inn med 2--3 mill. kr. Men no,
midt i den aller vanskelegaste perioden for regionen,
kjem altså dette utspelet om utskiljing og konkurranseut­
setjing av Kartverket. Resultatet blir nedbemanning.
Ein kan trygt seie at privatiseringsiveren er stor i den­
ne regjeringa. Det gamle ordtaket om å gi med éi hand og
ta med den andre er absolutt gangbart i denne saka. Eg er
heller ikkje sikker på om nasjonen Noreg er tent med det­
te eksperimentet. Ikkje minst vil Ringerike bli sitjande att
som den tapande parten. Det beklagar eg. Det var dette
dei aller minst trong no.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3434)
Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presi­
denten foreslå at sakene nr. 2, 3 og 4 behandles under ett
-- og anser det som vedtatt.
S a k n r . 2
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Hallgeir
H. Langeland og Heidi Grande Røys om å styrkje og byg­
gje ut nasjonalparkforvaltinga (Innst. S. nr. 243 (2002­
2003), jf. Dokument nr. 8:62 (2002­2003))
S a k n r . 3
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland og
Kirsti Saxi om bidrag til å opprette og medvirke til med­
finansiering av et kompetanse­ og kultursenter for vill­
laksen i Tana­vassdraget i løpet av denne stortingsperioden
(Innst. S. nr. 256 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:84
(2002­2003))
S a k n r . 4
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Heidi
Sørensen og Lena Jensen om etablering av et nasjonalt
senter for genøkologi i Tromsø (Innst. S. nr. 258 (2002­
2003), jf. Dokument nr. 8:86 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­
nutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Synnøve Konglevoll (A) (ordfører for sak nr. 4): Ko­
miteen håper å få disse tre Dokument nr. 8­forslagene be­
handlet rimelig raskt, og jeg har tatt ordet nå som saks­

18. juni -- 1) Forslag fra repr. Djupedal, Langeland og Grande Røys om å styrkje og byggje ut
nasjonalparkforvaltinga 2) Forslag fra repr. Langeland og Saxi om å opprette og medvirke til medfinansiering
av et kompetanse­ og kultursenter for villaksen i Tana­vassdraget 3) Forslag fra repr. Kristin Halvorsen,
Sørensen og Lena Jensen om etablering av et nasjonalt senter for genøkologi i Tromsø
2003
3348
ordfører når det gjelder Dokument nr. 8:84 og Dokument
nr. 8:86.
Når det gjelder Dokument nr. 8:84 om bidrag til å
opprette og medvirke til finansiering av et kompetanse­
og kultursenter for villaksen i Tanavassdraget i løpet av
denne stortingsperioden, er jeg glad for at et bredt flertall
i komiteen bl.a. understreker Tanavassdragets internasjo­
nale betydning for atlantisk villaks og for samisk kultur.
Flertallet er glad for den positive holdninga til senteret
som svarbrevet fra Miljøverndepartementet tyder på.
Flertallet konkluderer ikke i denne saken. Det er for tid­
lig til det. Det vi imidlertid sier, er at det er viktig at
Miljøverndepartementet nå jobber videre med saken.
Jeg mener at dette er ei veldig positiv behandling av
denne saken, som altså Sametinget og Tana kommune
har engasjert seg i, og som er tatt opp i Dokument nr. 8­
forslaget.
Jeg registrerer at SV likevel har fremmet forslaget i
innstillinga. Jeg vil henstille til SV å trekke forslaget her
i salen. Det ville være synd om det ble nedstemt.
Det samme gjelder det forslaget som SV har fremmet
i Innst. S. nr. 258 om etablering av et nasjonalt senter for
genøkologi i Tromsø. Til innstillinga er det vedlagt et av
svarbrevene fra miljøvernministeren, men ikke brev
nr. 2. I ettertid ser man at det også kanskje burde stått her,
for i dette brevet, datert 10. juni i år, sier Miljøverndepar­
tementet seg enig i at et nasjonalt senter for genøkologi
ikke nødvendigvis er det samme som at det skal utpekes
som senter for fremragende forskning. Komiteen er også
enig i at Forskningsrådet er rette instans til å gi råd om
hvorvidt GenØk skal etableres som et nasjonalt senter for
genøkologi.
Et mindretall, Arbeiderpartiet og SV, ber på denne
bakgrunn Regjeringa om i statsbudsjettet for 2004 å
komme tilbake med ei vurdering av behovet for å etab­
lere et nasjonalt kompetansesenter i genøkologi.
At regjeringspartiene i denne omgang ikke er med på
dette, håper jeg likevel ikke betyr at det er utelukket at
Regjeringa kan vurdere spørsmålet. Jeg håper Regjeringa
vil vurdere å gjøre det, ut fra det behovet vi har for å byg­
ge opp kompetanse på dette området. Derfor vil jeg som
sagt henstille til SV å trekke forslaget sitt, slik at det ikke
blir stemt ned. Det ville i tilfelle være synd.
Med de kommentarene anbefaler jeg komiteens tilrå­
ding om at forslagene vedlegges protokollen.
Øyvind Korsberg (FrP) (ordfører for sakene nr. 2 og
3): Jeg trodde i utgangspunktet jeg var saksordfører for
Dokument nr. 8:84 og Dokument nr. 8:62, men det ser ut
som jeg er blitt frarøvet mitt saksordførerskap i salen her.
Det får jeg bare ta til etterretning, men jeg vet ikke helt
om jeg liker det. Vi får muligens en redegjørelse senere
om hva som har skjedd i prosessen. Jeg forholder meg i
hvert fall til det som har vært innstillingen fra komiteen,
og der står det vitterlig at jeg er saksordfører for de to sa­
kene.
Så til Dokument nr. 8:84, forslag fra stortingsrepre­
sentantene Hallgeir H. Langeland og Kirsti Saxi om bi­
drag til å opprette og medvirke til finansiering av kompe­
tanse­ og kultursenter for villaksen i Tanavassdraget i lø­
pet av denne stortingsperioden.
Senteret som forslaget dreier seg om, er et stort pro­
sjekt med planer for mange aktiviteter. Det er også et
prosjekt som berører flere departementers ansvarsområ­
der. Det er etter komiteflertallets syn for tidlig å ta stil­
ling til dette prosjektet, bl.a. siden det ikke er utarbeidet
en finansieringsplan. Om forslagsstillerne var kjent med
at finansieringsplan ikke var utarbeidet, synes jeg det er
merkelig at dette Dokument nr. 8­forslaget er fremmet
-- før man har oversikt over hvordan de økonomiske kost­
nadene er tenkt fordelt. Derfor er det naturlig at dette
prosjektet i likhet med andre og lignende lakseprosjekt
blir vurdert i forbindelse med statsbudsjettet. Derfor an­
befaler et stort flertall i komiteen, alle unntatt SV, som
har et eget forslag, at Dokument nr. 8:84 vedlegges pro­
tokollen. Det var også Synnøve Konglevoll inne på i sitt
innlegg som saksordfører -- om hun var det, da, det er jeg
fremdeles usikker på.
Så til Dokument nr. 8:62, fra stortingsrepresentantene
Øystein Djupedal, Hallgeir H. Langeland og Heidi Grande
Røys, om å styrke og bygge ut nasjonalparkforvaltnin­
gen. Etter at denne saken ble avgitt i energi­ og miljøko­
miteen, har revidert nasjonalbudsjett også blitt avgitt, og
der har bruk av utmark, forvaltning av nasjonalparker o.l.
blitt behørig omtalt. Jeg vil vise til de respektive partiers
merknader og forslag i så måte.
For øvrig vil jeg vise til brev fra miljøvernministeren
av 11. april i år, der det framkommer at bevilgninger til
denne type formål vil bli vurdert på vanlig måte i forbin­
delse med de årlige statsbudsjett, noe en enstemmig ko­
mite er enig i. Det er et mindretallsforslag fra Arbeider­
partiet, SV og Senterpartiet, som jeg antar mindretallet
fremmer og gjør rede for -- dersom de ikke følger opp­
fordringen om å trekke forslaget, som representanten
Konglevoll var inne på.
Presidenten: Presidenten skal ikke bidra til den store
forvirringen om hvem som er saksordfører for hva, men
presidenten har nå fått opplyst at representanten Korsberg
er saksordfører for sakene nr. 2 og 3, og representanten
Konglevoll for sak nr. 4. Det er det som står i dokumentet,
og vi holder fast på det.
Leif Frode Onarheim (H): Under denne debatten
behandler vi tre Dokument nr. 8­forslag, noe som gjør at
innleggene blir ganske summariske.
Når det gjelder Dokument nr. 8:62, om nasjonalpark­
forvaltningen, er det forslag om at Regjeringen skal kom­
me tilbake senest i forbindelse med budsjettet for 2004
med forslag til styrking av drift og forvaltning av nasjo­
nalparkene. Det er enighet i denne sal om at det er viktig
å ta vare på de områder som er lagt ut til nasjonalpark.
Når vi først har etablert slike nasjonalparker, må vi sørge
for at intensjonene kan oppfylles på en god måte.
Miljøvernministeren har i svar på spørsmål fra komi­
teen vist til at Stortinget også tidligere har bedt Regjerin­
gen komme tilbake med en utredning om «økt turistmes­
sig bruk og verdiskaping av våre fjellområde». I denne

18. juni -- 1) Forslag fra repr. Djupedal, Langeland og Grande Røys om å styrkje og byggje ut
nasjonalparkforvaltinga 2) Forslag fra repr. Langeland og Saxi om å opprette og medvirke til medfinansiering
av et kompetanse­ og kultursenter for villaksen i Tana­vassdraget 3) Forslag fra repr. Kristin Halvorsen,
Sørensen og Lena Jensen om etablering av et nasjonalt senter for genøkologi i Tromsø
2003 3349
sammenheng vil Stortinget få en god mulighet til å drøfte
hvordan nasjonalparker og øvrige store fjellområder bør
forvaltes. Spørsmålet om økte ressurser til drift og for­
valtning av våre nasjonalparker og andre større verneom­
råder vil for øvrig på vanlig måte bli vurdert i forbindelse
med de årlige statsbudsjetter. Vi er derfor enig i at forsla­
get vedlegges protokollen.
Når det gjelder Dokument nr. 8:86 om etablering av et
nasjonalt senter for genøkologi i Tromsø, er vi også i
denne saken enig i at forslaget vedlegges protokollen.
Forslagsstillerne peker på at dette er et område hvor det
er stort behov for forskning, spesielt på bakgrunn av at
genteknologien skaper store muligheter for næringsut­
vikling, men også potensielle farer. Flere departementer
har gjennom flere år gitt tilskudd til GenØk­stiftelsen.
Miljøvernministeren sier i brev til komiteen at han ikke
anser at det er Regjeringens oppgave å etablere nasjonale
kompetansesenter innen forskning. Det henvises til Nor­
ges forskningsråd, som er en naturlig instans for slike
spørsmål. Vi henviser også til kommentaren i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett.
Det tredje Dokument nr. 8­forslaget, Dokument nr.
8:84, går ut på at Regjeringen skal bidra til å opprette og
medvirke til finansiering av et kompetanse­ og kultursen­
ter for villaksen i Tanavassdraget i løpet av denne stor­
tingsperioden. Tanavassdraget er et av de største laksefø­
rende vassdragene for atlantisk laks i verden. Laksen har
også stor betydning for den elvesamiske kulturen. Den
atlantiske laksestammen er truet, og Tana kommune har i
en tid arbeidet med muligheten for å opprette et slikt
kompetanse­ og kultursenter for villaksen i Tanavassdra­
get. Senteret er tenkt å skulle fokusere på laks som en del
av samisk og lokal kultur­ og ressursutnyttelse -- laks i
vassdrag og fjord, og laks som opplevelse.
Det er helt klart at det er mye interessant i et slikt pro­
sjekt. Miljøvernministeren viser i brev til komiteen til at
både prosjektets innhold, organisering og finansiering vil
bli vurdert, og at departementet ikke kan ta stilling til
medfinansiering av prosjektet på det nåværende tids­
punkt. Også når det gjelder dette Dokument nr. 8­forsla­
get, er jeg således enig i konklusjonen, at det vedlegges
protokollen.
Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg først ta opp
dei forslaga som eg er blitt bedt om å trekkja. Eg vil først
høyra på debatten, og så vurdera kva vi skal gjera med
forslaga i desse tre innstillingane. Eit par av innstilling­
ane er relativt positive til desse tre gode miljøsakene som
SV tek opp, men eg vil gjerne få høyrt debatten ferdig før
me vurderer skjebnen til forslaga.
Når det gjeld nasjonalparkforvaltinga og den fokuse­
ringa som SV ønskjer å ha på det, er det eitt av dei områ­
da -- eller kanskje det einaste området -- der miljøvernmi­
nisteren er noko synleg på heimebane. Det viser òg revi­
dert budsjett, der ein flytter over 3 mill. kr til dette feltet
-- sjølv om det er altfor lite, og SV plussar på mykje meir.
Her er det i utgangspunktet ein jobb å gjera, og miljø­
vernministeren veit at dersom han vil driva med god mil­
jøpolitikk og god naturparkforvalting, er det berre å
koma til SV, så får han fleirtal for det. Dessverre ser det
ut som han ønskjer seg andre samarbeidspartnarar, og då
tapar ofte miljøet.
Men når det gjeld det som skjer i Stryn i år, klarte SV
å få fleirtal i energi­ og miljøkomiteen, slik at det blei
pengar til Europark. Det var ikkje noko miljøvernminis­
teren sjølv kom på, men det skjedde faktisk etter forslag
frå SV i ei budsjettinnstilling, eit forslag som fekk fleir­
tal. Eg er for så vidt forundra over at ikkje regjeringspar­
tia vil vera med og lyfta opp den problematikken som SV
her tek opp. Men me får håpa at ein likevel gjer dette i
komande forslag til budsjett. Nasjonalparkane treng eit
lyft. Det lyftet ønskjer SV å bidra til, og no er det berre
opp til Regjeringa å sørgja for at det skjer.
I forhold til problemstillinga knytt til eit kompetanse­
og kultursenter for villaks i Tanavassdraget er det litt
merkverdig at saksordføraren, Korsberg, argumenterer
med at ein må dryga dette. Korsberg var sjølv til stades
og høyrte Tana kommune sitt sterke ønske om å få nokre
positive signal frå Stortinget. Han høyrte at lokaldemo­
kratiet bad han som stortingsrepresentant om å signalise­
ra noko positivt. Likevel vel Framstegspartiet å ikkje vil­
ja noko som helst. Men heldigvis er det eit fleirtal som i
merknadene iallfall støttar opp under intensjonen. Det er
altså dette kommunen ønskjer seg, og eg meiner det må
vera eit nasjonalt ansvar at dette viktige vassdraget -- som
er viktig ikkje berre nasjonalt, men òg internasjonalt, og
er sentralt i forhold til samisk kultur -- blir lyfta opp. Det
signalet gjev SV i dag, slik at Tana kommune kan stå på
for å få dette til.
Så til slutt ein kort kommentar om nasjonalt senter for
genøkologi i Tromsø. Eg registrerer at det er eit fleirtal
som for så vidt ikkje er så veldig negative til dette, men
dei vil gjerne først ha eit råd frå Forskingsrådet før dei vil
gå inn for ei lokalisering til Tromsø. Det er verkeleg rart
at ein frå Stortinget si side ikkje kan handla før ein har
fått dette rådet -- det var vel ikkje så mykje å gjera å skaf­
fa seg dette rådet, dersom ein ønskte det. Me trur at stats­
råden likevel vil kunna koma tilbake til ei lokalisering av
dette senteret allereie i statsbudsjettforslaget for 2004, og
vil gjerne utfordra han til å seia noko om dette i innlegg
til desse tre sakene.
Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland
har tatt opp de forslagene han refererte til.
Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg skal ikke bruke så vel­
dig mye tid av møtet i dag, for mye av det som har vært
sagt fra alle partier, understreker på sett og vis at det er
stor enighet om intensjonen som ligger bak alle disse tre
forslagene. Det synes jeg i og for seg er et viktig signal
til både Stortinget og Regjeringen om at dette er områder
som vi ser det som viktig å gjøre noe med og se på mu­
lighetene for å kunne gripe tak i på en positiv måte. I så
måte blir innleggene relativt summariske, slik som Onar­
heim også gav uttrykk for.
Jeg føler også at statsrådens positive tilbakemeldinger
til komiteen under behandling av disse tre sakene også il­

18. juni -- 1) Forslag fra repr. Djupedal, Langeland og Grande Røys om å styrkje og byggje ut
nasjonalparkforvaltinga 2) Forslag fra repr. Langeland og Saxi om å opprette og medvirke til medfinansiering
av et kompetanse­ og kultursenter for villaksen i Tana­vassdraget 3) Forslag fra repr. Kristin Halvorsen,
Sørensen og Lena Jensen om etablering av et nasjonalt senter for genøkologi i Tromsø
2003
3350
lustrerer at statsråden er opptatt av disse spørsmålene
-- konstruktivt. Det bør også være et viktig signal til Stor­
tinget hvordan vi skal forholde oss til de forslagene som
ligger på bordet i dag.
Jeg skal bare kort anbefale at de partier som har reist
konkrete forslag, vurderer seriøst om man skal trekke
dem, ut fra at debatten preges av en så vidt stor oppslut­
ning om intensjonen i de forslagene som er reist. Dermed
vil jeg også, i likhet med hva Synnøve Konglevoll gjor­
de, anbefale forslagsstillerne å vurdere å gjøre dette.
Hans Seierstad (Sp): Denne debatten handler om tre
private forslag. Alle tre forslagene berører temaet natur­
forvaltning og bevaring av det biologiske mangfoldet.
Senterpartiet mener at det ligger gode intensjoner bak
forslagene om å etablere nasjonalt senter for genøkologi i
Tromsø og å opprette kompetanse­ og kultursenter for
villaksen i Tanavassdraget. Når det gjelder disse to for­
slagene, mener vi det er viktig at Regjeringen arbeider
videre med dette, og kommer tilbake med en grundigere
vurdering og tilråding i forbindelse med statsbudsjettet
for 2004.
Når det gjelder forslaget om å styrke og bygge ut na­
sjonalparkforvaltningen, opplever vi i Senterpartiet mer
utålmodighet. Regjeringen har arbeidet svært aktivt med
å opprette nye verneområder de siste årene. Når de ved­
tatte planene for nasjonalparker og landskapsvernområ­
der er gjennomført, vil dette berøre om lag en åttendedel
av arealene her i landet. I forbindelse med vedtak om å
opprette nye nasjonalparker har de berørte kommunene
blitt lovet at det skal opprettes stillinger for å drive opp­
syn og naturinformasjon. Men til lokalsamfunnenes store
skuffelse har ikke tilføring av stillinger skjedd i samme
tempo som opprettelsen av nye verneområder.
I statsbudsjettet for 2003 signaliserte Regjeringen at
den ville gjennomføre målet som ligger i nasjonalpark­
planen, å opprette 36 nye og utvide 14 eksisterende ver­
neområder innen 2010. Et så høyt tempo i vernearbeidet
forplikter staten til å utvide oppsyns­ og informasjonsar­
beidet. Men status viser at flere av de etablerte store na­
sjonalparkene og verneområdene ennå ikke har statlig fi­
nansiert oppsynspersonell. Eksempelvis er ikke stillinge­
ne på plass i Forollhogna nasjonalpark og ikke i Dovre­
fjell--Sunndalsfjella nasjonalpark.
Senterpartiet mener at det ikke nødvendigvis er Sta­
tens naturoppsyn som skal ansette eget personell. Oppga­
vene kan gjerne løses ved at staten kjøper tjenester fra lo­
kalt fjelloppsyn eller andre lokale tilsynsordninger. Det
er viktig at de som skal drive informasjon og tilsyn i na­
sjonalparkene, har forankring i lokalsamfunnene.
I revidert nasjonalbudsjett 2003 blir det gitt en grun­
dig omtale av nasjonalparkene. Her blir det slått fast at
nasjonalparksentrene har en svært viktig rolle i informa­
sjons­ og veiledningsarbeidet knyttet til bruken av disse
fjellområdene. Det går fram at det er etablert ti nasjonal­
parksentre, men at det gjenstår å starte opp fem av de
planlagte sentrene. Etablerte sentre trenger også å få styr­
ket sin virksomhet. 3 mill. kr ekstra i revidert budsjett
hjelper et stykke på veg. Men vi i Senterpartiet er klare
på at en videre opptrapping av de statlige bidragene må
legges fram i statsbudsjettet for 2004.
Det er viktig at nasjonalparkene kan utvikles til å bli
en ressurs for lokalsamfunnene og ikke bli oppfattet som
et hinder for næringsutvikling og bosetting. Det er helt
nødvendig å skape større legitimitet og lokal oppslutning
om vern av disse områdene. Senterpartiet mener det er
riktig å legge til rette for økt lokalpolitisk medvirkning
og innflytelse i verneprosesser, og at vern av områder og
utvikling av nærliggende lokalsamfunn må ses i sammen­
heng. Men det er også viktig at erstatningsordningene i
forbindelse med vern blir bedre.
De statlig finansierte stillingene til forvaltning, tilsyn
og informasjonsarbeid i nasjonalparkene er et viktig
grunnlag for lokal næringsaktivitet og bærekraftig for­
valtning. Det er positivt at det i 2003 blir startet forsøk
med ulike modeller for lokal forvaltning av nasjonalpar­
kene. Det er også viktig å understreke at økt turistmessig
bruk av fjellområdene må bygge på respekt for lokal tra­
disjon og lokale natur­ og kulturverdier. Ved å bygge på
lokale verdier kan det skapes særpregede og unike turist­
tilbud.
Senterpartiet stiller seg bak forslaget som er fremmet i
Dokument nr. 8:62.
Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Heidi Grande Røys (SV): Eg tek ordet til sak nr. 2.
Noreg er langt framme når det gjeld vern av fjellområde,
men vi er ikkje like gode når det gjeld system, forvalt­
ning, samordning, profilering og merkevarebygging,
samarbeid med lokalsamfunna rundt nasjonalparkane,
eller når det gjeld utnytting av økonomisk potensial utan­
for vernegrensene. Nasjonalparksentra våre har få års­
verk og så små ressursar at det er vanskeleg å oppnå mål­
setjinga med nasjonalparkane, det å formidle og det å ta
vare på.
SV meiner difor at det er på tide å satse på å byggje
opp ei slagkraftig, lokal drift av parkane gjennom nasjo­
nalparksentra. Dei får i dag berre eit mindre årleg tilskott
til drift, og må tene resten kommersielt gjennom sal av
billettar og suvenirar. Det gjer det vanskeleg å planleggje
utvikling og formidling av naturinformasjon. I tillegg til
å styrkje økonomien bør vi òg flytte fleire oppgåver ut til
sentra. Med sterkare nasjonalparksenter, med utvida opp­
gåver, kan òg samspelet med lokalsamfunnet verte lettare
og bruken av parkane større.
I mitt fylke har det gjennom fleire tiår vore ein fastlåst
skyttargravskrig mellom utnytting av naturressursar og
klassisk naturvern, og det bør vere eit mål, ikkje berre for
Sogn og Fjordane, men for landet, å kome ut av den typen
bakevje. Vernestatus treng ikkje vere til hinder for næ­
ringsutvikling. Å utvikle ein naturbruksstrategi for områ­
da utanfor parken, som respekterer både vernekvalitetar
og behovet for næringsutvikling og kommersiell løn­
semd, kan vere ein måte å løyse slike konfliktar på, og då
i tett samarbeid med aktørar som fylkesmann og nasjo­
nalparksenter, der desse finst.

18. juni -- 1) Forslag fra repr. Djupedal, Langeland og Grande Røys om å styrkje og byggje ut
nasjonalparkforvaltinga 2) Forslag fra repr. Langeland og Saxi om å opprette og medvirke til medfinansiering
av et kompetanse­ og kultursenter for villaksen i Tana­vassdraget 3) Forslag fra repr. Kristin Halvorsen,
Sørensen og Lena Jensen om etablering av et nasjonalt senter for genøkologi i Tromsø
2003 3351
Dei verna naturområda våre er eit av våre fremste rei­
selivsprodukt. Men vi skal ikkje dermed ta blåkopi av
korleis andre land bruker sine nasjonalparkar. Vi må leg­
gje norsk tradisjon til grunn, og vi skal ikkje, som eg såg
at leiaren i Den Norske Turistforening var redd for, vul­
garisere nasjonalparkomgrepet. Vi bør unngå konfliktfylt
produktutvikling med støy og inngrep. Det skal vere ei
restriktiv linje for motorisert ferdsel i utmark og verne­
område. Utviklinga bør skje med utgangspunkt i lokale
kvalitetar og helst på småskalanivå, og gjerne med byg­
deutvikling der landbruk og reiseliv går hand i hand.
Statsråden har lagt inn ei orientering om dette i revidert,
som fleire har nemnt, og SV sluttar heilt opp om dei
kommentarane frå statsråden som er lagde inn der. Men i
dette arbeidet må altså nasjonalparksentra våre stå sen­
tralt. Dei må vere sentrale aktørar og medspelarar i slike
prosessar.
Eg vonar at den konferansen som skal vere i Stryn i
slutten av august, vert ein konferanse der vi får fokus på
korleis vi kan styrkje forvaltninga, og korleis vi kan dele­
gere oppgåver og få fleire ressursar knytte til nasjonal­
parkforvaltning, slik at vi oppnår målsetjinga med det
forslaget vi handsamar i dag: Å byggje ut ei slagkraftig,
lokal drift av nasjonalparksentra i nasjonalparkane.
Lena Jensen (SV): SV har fremmet forslag om at det
etableres et nasjonalt kompetansesenter for genøkologi,
med utspring i det eksisterende instituttet for genøkologi,
GenØk, i Tromsø, og at Regjeringen utreder struktur, til­
knytningsformer og finansieringsbehov og fremmer for­
slag om senteret i statsbudsjettet for 2004.
Genøkologien skaper nye muligheter, men også po­
tensielle farer og risiko. Utfordringen er derfor å styre ut­
viklingen. Usikkerheten ved bruk av genmanipulerte pro­
dukter i naturen er meget stor. Produsentene av genmat
hevder at det ikke er noen grunn til å tro at maten er ska­
delig for menneskene. Kritikerne hevder det motsatte.
Det er svært få uavhengige undersøkelser. De få undersø­
kelser som er gjort på effekten av genmat på dyr, er imid­
lertid urovekkende. Det finnes lite uavhengig gentekno­
logiforskning. Svært mye av kompetansen innen gentek­
nologi og på eventuelle følger for mennesker og miljø
befinner seg i bedriftene selv, og dette er uheldig. Myn­
dighetene som kontrollerer genmat, må ha kompetanse
som kan måle seg med de kommersielle aktørene, og det
er også en betingelse for god forskning at en ikke står i
noe avhengighetsforhold til kommersielle aktører. Gen­
manipulering er en ung teknologi som kan ha store følger
for den økologiske balansen og den menneskelige helsen.
Forskning innen området genteknologi må derfor ikke
fokusere utelukkende på teknologien i seg selv, men også
inkludere økologien.
Troms er et naturlig sted å lokalisere et kompetanse­
senter. Grunnen er den allerede etablerte stiftelsen
GenØk samt nærheten til forskningsmiljøet innen f.eks.
marinbiologi. En økt satsing på området genteknologi og
miljø krever også en økt statlig bevilgning. Forskningsrå­
det er et faglig og et godt og kompetent organ, men det er
ikke den rette instansen til å opprette et nasjonalt senter
for genteknologi. Dette er en politisk oppgave. En kan
ikke tillegge Norges forskningsråd denne type oppgaver.
Å finne ut hva vi mener er viktig å satse på, hva som er
framtidsrettet, hva som er handlekraftig, og se de utfor­
dringene og gripe dem -- det er det politikere og Stortin­
get er til for.
Jeg er lei for at ikke stortingsflertallet tok ballen og
ble med på en vurdering av behovet for å etablere et na­
sjonalt kompetansesenter i genøkologi. Jeg håper at bal­
len ikke stopper her, men at den ruller videre, og jeg vil
utfordre statsråden til å gripe den og følge opp vårt for­
slag i statsbudsjettet.
Øyvind Korsberg (FrP): Siden jeg er saksordfører
for Innst. S. nr. 256, jf. Dokument nr. 8:84, om villaks i
Tana, føler jeg behov for å komme med noen korte kom­
mentarer etter å ha hørt representanten Langelands inn­
legg.
Som jeg sa i mitt innlegg, er jeg kjent med at det fore­
ligger planer om andre sentre av lignende karakter. Jeg
har fått en del henvendelser angående det, siden jeg er
-- sannsynligvis -- saksordfører, og vil bare vise til at det
er bl.a. planlagt et kunnskapssenter for laks og vannmiljø
i Namsos. Det er også andre sentre under planlegging,
som ikke er kommet så langt at det vel er like godt kjent
eller offentliggjort. I og med at det ikke foreligger en fi­
nansieringsplan for dette senteret i Tana, synes jeg det
blir helt feil å løfte ut ett spesielt prosjekt framfor andre,
som ikke har hatt den samme muligheten til å komme i
den posisjonen. Det er helt riktig som representanten
Langeland sier, at jeg som saksordfører -- iallfall på det
tidspunktet -- hadde et møte med Tana kommune der de
fikk legge fram sitt prosjekt. Men siden de andre ikke har
hatt samme muligheten, synes jeg det ville være helt feil
å gå inn konkret på det forslaget. Så jeg anbefaler repre­
sentanten Langeland å trekke forslaget.
Trine Skei Grande (V): Venstre kunne gjerne ha
sagt noe om sak nr. 2 også, der vi har et stort engasje­
ment, men jeg har også stor tiltro til at statsråden klarer å
gjøre jobben. Det har vi også i sak nr. 3, men jeg ønsker å
komme med en oppfordring spesielt til SV her, basert på
noe av det som saksordføreren -- som jeg også oppfatter
som saksordfører -- sa på talerstolen nå. Jeg har stor sans
for planene som er lagt fram i Tana, og den tankegangen
som ligger bak det. Men det er viktig å se alle tiltakene
som gjelder villaksen, i en helhet.
I Namdalen er det utviklet en modell rundt et kompe­
tansesenter for villaks og vannmiljø der de prøver å se
oppdrettsinteressene og villaksinteressene i en helhet.
Det er ferdig utredet hva slags modell de skal ha, de har
med oppdrettsnæringa, de har med forvaltninga lokalt, de
har med grunneiere, de har med jeger­ og fiskerforenin­
ga, de har med forskninga ved NINA, de har med lakse­
veterinærinteressene, og de har med andre lokale interes­
ser, fra Statskog og Gjensidige til alle sportsbutikkene i
området osv. De har etablert en startkapital og er snart i
ferd med å se enden på hele forprosjektet sitt. HiNT,
Høgskolen i Nord­Trøndelag, er godt inne i planene, og

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003
3352
de bygger ut felles kapasitet både på lab og på møterom.
Når det gjelder vannmiljødelen, er det allerede på plass
et overvåkingssystem for vannmiljø i Namsen, kalt
NAMSINFO. Det drives av Næringsmiddelkontrollen,
men man har også ønske om å koble dette opp mot et
slikt kompetansesenter for laks i Namdalen. Det er gjort
veldig mye bra miljøarbeid i dette området, med utgangs­
punkt i Rieber­Mohn­utvalgets innstilling, f.eks. det ar­
beidet som er gjort når det gjelder lakselus, for å få lakse­
lusandelen drastisk ned. Det som er spennende med dette
kunnskapssentret i Namdalen, er at man får koblet opp­
drettsinteresser, miljøinteresser og villaksinteresser sam­
men på en veldig spennende måte.
Jeg mener at det er viktig at statsråden ser alle disse
tiltakene i en større sammenheng før man bestemmer seg
for hvem det er viktig å satse på, og hvordan det er viktig
å satse på dem -- og de trenger ikke nødvendigvis å være
konkurrerende. Derfor kommer jeg med en ny oppford­
ring til SV om å trekke forslaget, slik at vi får sett alle
disse laksetiltakene i en større sammenheng, at kompe­
tansen blir utviklet i fellesskap, og at man ikke lager kon­
kurrerende enheter basert på hvem som først fikk overtalt
en stortingsrepresentant til å levere et Dokument nr. 8­
forslag.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg kunne gått inn i ein
replikk her med forskjellige representantar, men eg skal
avstå frå det. Eg skal berre seia at det no frå Regjeringa
og Arbeidarpartiet si side har vore uttrykt så mykje posi­
tivt om dei tre forslaga frå SV, at dei eigentleg burde ha
hatt fleirtal alle tre. Eg ser jo at dei ikkje får det, men dei
får tvert imot signala om at når ein kjem tilbake til sake­
ne, vil dei få fleirtal. På den bakgrunnen vel SV å gjera
forslaga om til oversendingsforslag.
Presidenten: Da er de nevnte forslagene gjort om til
oversendelsesforslag, og teksten vil bli endret i henhold
til det.
Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2, 3 og 4.
(Votering, se side 3434)
Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presiden­
ten foreslå at sakene nr. 5, 6 og 7 blir behandlet under ett.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 5
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om fortsatt
regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging
i Saudafjellene (Innst. S. nr. 274 (2002­2003), jf. St.prp.
nr. 55 (2002­2003))
S a k n r . 6
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øyvind Vaks­
dal og Øyvind Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsan­
svaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til å
unngå rasjonering (Innst. S. nr. 244 (2002­2003), jf. Do­
kument nr. 8:69 (2002­2003))
S a k n r . 7
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øyvind Vaks­
dal og Øyvind Korsberg om tiltak for å sikre økt vann­
kraftproduksjon (Innst. S. nr. 277 (2002­2003), jf. Doku­
ment nr. 8:71 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time
og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppe­
ne:
Arbeiderpartiet 25 minutter hver, Høyre 20 minutter,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti 15 minut­
ter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet,
Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Øyvind Vaksdal (FrP) (ordfører for sak nr. 5): I hele
84 år har det vært vannkraftproduksjon i Saudafjellene.
Dette har vært helt avgjørende for Sauda­samfunnets ut­
vikling, både industrielt og på annen måte.
Det saken gjelder i dag, er en opprusting av eksiste­
rende kraftverk i kombinasjon med utvidelser i form av
nye overføringer uten nye reguleringsanlegg. Dette er
planlagt ved at man ønsker å overføre vassdrag som tidli­
gere ikke er utnyttet til vannkraftproduksjon, for å sikre
en bedre ressursutnyttelse.
Dette prosjektet er svært viktig for Sauda­samfunnet
spesielt, men vil i tillegg også ha positive ringvirkninger
i regionen med hensyn både til økt aktivitet og på annen
måte. Prosjektet vil kunne bidra positivt til den vanskeli­
ge effektsituasjonen i regionen samt være viktig for å
styrke den norske og den nordiske kraftbalansen. Det er
også grunn til å legge vekt på at dette utbyggingsprosjek­
tet i stor grad er reversibelt, og eventuelle inngrep i natu­
ren kan om nødvendig omgjøres senere.
Søknaden om konsesjon er fremmet av Aktieselskabet
Saudefaldene, og NVE la fram sin innstilling for Olje­ og
energidepartementet 23. april i fjor.
NVE har i sin innstilling lagt vekt på at det er et øken­
de gap mellom produksjon og forbruk av kraft i Norge,
og at det er knyttet betydelig usikkerhet til innfasing av
alternative energikilder og importmuligheter. NVE leg­
ger i tillegg vekt på at prosjektet innebærer en vesentlig
bedre utnyttelse av tidligere utbygde vassdrag, og at
overføring av nye vassdrag bidrar til effekt­ og energitil­
gang som vil ha vesentlig betydning for kraftoppdeknin­
gen. NVE har også lagt vekt på miljø og friluftslivet i
Skaulen­området og Indre Etnefjell.

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003 3353
NVE har i sin innstilling tatt Saltåna og Langfossen ut
av prosjektet og samtidig skjerpet kravene til minste­
vannføring. Dette medfører at kraftproduksjonen i pro­
sjektet blir noe redusert, og ifølge innstillingen vil ligge
på ca. 960 GWh/år. Utbyggeren, Aktieselskabet Saude­
faldene, har likevel funnet NVEs innstilling som en ak­
septabel løsning.
Til tross for dette, og til tross for at vår viktigste fagin­
stans, NVE, har vurdert dette prosjektet og kommet fram
til en fornuftig og balansert innstilling, der en har veid
kraftmengden opp mot naturinngrepet, opplever vi i dag
at Fremskrittspartiet står helt alene om å gå for denne
innstillingen. Det ser dessverre ut til at Stortingets flertall
i dag vedtar å halvere innstillingen fra NVE, og sier nei
takk til en halv TWh ren og ny kraft.
Som jeg sa innledningsvis, vil en utbygging gi omfat­
tende positive ringvirkninger og skape økt aktivitet i re­
gionen. Den økende arbeidsledigheten vi nå har, er alvor­
lig, og dette prosjektet vil ha en positiv innvirkning på
sysselsettingen.
Tar en utgangspunkt i NVEs innstilling, vil dette inne­
bære en investering på 2,5 milliarder kr, som igjen ville
gitt 200--300 årsverk pr. år, fordelt over sju år. Prosjektet
ville videre bidratt til å sikre videre næringsutvikling i
Nord­Rogaland og Ryfylke, og også vært positivt for re­
gionens industriarbeidsplasser.
Vi ser også at den kraftkrevende industrien i regionen
sliter med problemer. Den prekære effektsituasjonen i
området har medført at eksempelvis Hydros aluminiums­
verk på Karmøy har inngått avtale med Statnett om ut­
kobling i vanskelige perioder. Den samme bedriften må
på grunn av strenge miljøkrav erstatte dagens söderberg­
teknologi innen år 2010. Det er gitt klare signaler fra
Hydro om at dersom en slik investeringsbeslutning skal tas,
må det stilles mer kraft til rådighet. Uten denne moderni­
seringen kan om lag 1 000 arbeidsplasser stå i fare for å
gå tapt bare i selve bedriften.
Jeg synes det i dagens situasjon også er viktig å gi po­
sitive signaler fra Stortingets side overfor vår kraftkre­
vende industri generelt. Denne type industri er mange
steder helt avgjørende med hensyn til verdiskaping, sys­
selsetting og bosetting. Norsk kraftkrevende industri er i
tillegg blant de mest miljøvennlige og energieffektive i
verden. Når vi samtidig vet at denne industrien agerer i et
internasjonalt marked, er det viktig at den underlegges
rammebetingelser som er mest mulig harmonisert med
betingelsene i de land vi konkurrerer med.
Miljøargumenter er det som i Norge oftest brukes mot
økning i kraftproduksjonen. Vi må imidlertid huske på at
så lenge det er etterspørsel etter de produkter som produ­
seres av norsk industri, vil produksjonen bli flyttet ut av
landet dersom den blir stoppet i Norge.
Samtidig vet vi at de færreste land har utslippskrav
som i Norge, og at energien ofte produseres på en langt
mindre miljøvennlig måte, eksempelvis ved kull­ eller
atomkraftverk. Vi må heller ikke glemme at med dagens
kraftsituasjon må vi importere store mengder kraft fra
slike verk til alminnelig forsyning i Norge. Det burde
derfor være åpenbart for de fleste at et slikt vannkraftpro­
sjekt som det som nå kan bli realisert i Sauda, også vil ha
klare miljøfordeler.
Jeg synes det er oppsiktsvekkende, ikke minst sett på
bakgrunn av siste vinters politikerskapte kraftkrise, at
flertallet i denne sal ennå ikke har skjønt alvoret i situa­
sjonen. Til tross for skyhøye strømpriser, som tvang
mange til å gå den tunge veien til sosialkontoret for å få
hjelp i vinter, har man altså ennå ikke forstått at man må
øke kraftproduksjonen for å få balanse i markedet. Un­
dertegnede har gjennom mange år fra denne talerstol ad­
vart om at en slik situasjon kunne oppstå dersom man
ikke økte kraftproduksjonen. NVE har i tillegg gitt like
klare signaler.
Til tross for disse utallige advarslene har man vendt
det døve øret til og ikke foretatt seg noe som helst. Og re­
sultatet av denne politiske handlingslammelsen fikk det
norske folk føle på kroppen i vinter. Jeg synes det er
utrolig at man i et land som Norge, som nærmest flom­
mer over av energi, har klart å rote det til på denne må­
ten.
Det er ikke enkelt å kritisere Regjeringens energipoli­
tikk -- rett og slett fordi Regjeringen ikke har noen ener­
gipolitikk. Og ser vi på både denne saken og andre saker
vi skal behandle senere i dag, ser det dessverre heller
ikke ut til at man har planer om å få til noen offensiv po­
litikk på dette området.
I det forrige århundre hadde man framsynte politikere
og industriledere som sammen ville utnytte våre ressur­
ser til beste for land og folk. Dette er dessverre ikke god
latin lenger. I dag er dette erstattet med en misforstått og
totalt feilslått miljøpolitikk, som dessverre har svært lite
med miljø å gjøre. Vi opplever stadig oftere svake politi­
kere som danser etter de såkalte miljøvernernes pipe,
uten å sette seg inn i realitetene. Nå er det symbolene og
symbolpolitikken som dessverre er blitt viktigst. Det er
dette vi også opplever i dag når gjelder det politiske fler­
tallet, som griper aktivt inn og halverer denne viktige
kraftutbyggingen.
Flertallet setter til side politiske uttalelser fra fire
kommuner og to fylkeskommuner. Flertallet setter også
til side klare uttalelser fra NHO, PIL, EBL og Lands­
samanslutninga av Vasskraftkommunar. Og flertallet
bryr seg heller ikke om at en samlet fagbevegelse støtter
NVEs innstilling.
Fremskrittspartiet lytter til signalene fra disse, og vi
har også tillit til at NVE, som vår viktigste faginstans,
har foretatt de vurderinger de skal gjøre. Vi fremmer
selvfølgelig derfor forslag i tråd med NVEs innstilling.
Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i inn­
stillingene i sakene nr. 5, 6 og 7, samt det forslag som er
omdelt i salen.
E i r i n F a l d e t hadde her tatt over president­
plassen.
Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
Trykt 7/7 2003
2003
3354
Rolf Terje Klungland (A): Jeg er glad for at jeg er i
et parti som har forstått alvoret, og at vi ser helheten.
Arbeiderpartiet legger vekt på at utbyggingsprosjekt
skal vurderes i forhold til miljø og tilgang på energi. Ut
fra dette har vi kommet fram til vårt alternativ gjennom
et grundig arbeid, og vi har vurdert konsekvensene. Det
virker som om Fremskrittspartiet ikke tar hensyn til mil­
jøet når vi i dag ser at de foreslår at en skal vurdere tidli­
gere avslåtte prosjekter og vernede vassdrag. Frem­
skrittspartiet bruker NVE som argument for sitt ståsted.
Mener Fremskrittspartiet at politikerne egentlig ikke skal
styre energi­ og miljøpolitikken? Har de fått en sånn tillit
til byråkratiet i statsforvaltningen, eller er tilliten bare til
stede når det passer Fremskrittspartiet?
Øyvind Vaksdal (FrP): Representanten Klungland
stiller spørsmål om vi fester veldig stor lit til byråkratiet
og NVE. I denne saken og i en sak vi har senere i dag,
når det gjelder utbygging av Hattebergvassdraget, har vi
det samme synet som NVE. Vi har gått inn og sett på
NVEs innstilling. Vi synes de har gjort gode vurderinger.
Men selvfølgelig gjør Fremskrittspartiet seg opp sin me­
ning uavhengig av dette. Det er også grunn til å stille
spørsmålet: Hvorfor skal vi bruke så mye tid og krefter
på denne faginstansen, dersom Stortingets flertall i etter­
tid ikke bryr seg om NVEs innstilling i det hele tatt? Da
må vi heller snu det opp ned og se om vi heller skal kjøre
saken direkte i Stortinget, uten en slik innstilling. Vi har
tillit til at NVE i denne saken og i den neste saken har
gjort en grundig og god vurdering og veid dette med
kraftmengde opp mot miljøinngrep.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Om det var opp til
Fremskrittspartiet, ville alle fossene i Norge blitt lagt i
rør. Fremskrittspartiets motto ser ut til å være: rør og as­
falt i hele Norge.
Fremskrittspartiets argumentasjon for å gå inn for
NVEs innstilling er å øke kraftproduksjonen for å avhjel­
pe kraftkrisen. Samtidig går Fremskrittspartiet inn for at
prisen på strøm skal bli mye lavere enn den er i dag. Mer
vannkraft, bygging av gasskraftverk, ja, til og med økt
satsing på ny fornybar energi gjennom å etablere et plik­
tig grønt sertifikatmarked har Fremskrittspartiet gått inn
for i den senere tid. Det kan være på sin plass å minne
om at PIL under høringene understreket at Sauda­utbyg­
gingen ikke vil ha noen som helst betydning i forhold til
strømprisen, men det vil derimot fjerning av elavgiften
ha -- store konsekvenser for strømprisen! Det blir en form
for narkomani -- lavere pris øker etterspørselen, som
igjen øker behovet for ytterligere produksjon. Problemet
kan ikke løses med mindre man tar tak i forbrukssiden og
satser sterkere på energisparing, samt tar tilbake kontrol­
len over kraftmarkedet.
Fremskrittspartiets fri flyt­ideologi omfatter dessverre
ikke frittflytende fossefall, i alle fall ikke ennå. Men hvor
mange rør må det til før selv Fremskrittspartiet er for­
nøyd? Finnes det overhodet et vassdrag i Norge som
Fremskrittspartiet ikke ønsker å bygge ut?
Øyvind Vaksdal (FrP): Det gjør det helt sikkert. Det
finnes mange vassdrag i Norge som Fremskrittspartiet
ikke ønsker å bygge ut. Men vi har, i sak 7, lagt fram for­
slag om å ta opp igjen noen prosjekter som har vært av­
slått tidligere, i håp om at det kan være noen flere fornuf­
tige mennesker i denne sal i denne perioden enn i forrige,
da de ble avslått.
Så til dette med at Sauda­utbyggingen ikke vil ha be­
tydning for prisutviklingen. Det tror jeg for så vidt kan
være helt rett, denne utgjør ikke nok. Men dersom vi får
bygd ut både dette prosjektet og en del andre prosjekter, i
tillegg til i alle fall å få på plass de tre gasskraftverkene
som har fått konsesjon, og kanskje noen til, er jeg sikker
på at markedet vil sørge for at prisen på strøm vil gå ned.
Ingmar Ljones (KrF): Representanten Vaksdal et­
terlyste Regjeringa sin energipolitikk, og hadde nokre re­
toriske knep for å kunna påstå at det var ikkje mykje å
henta derifrå. Då er det nok å nemna: Regjeringa satsar
på alternativ og fornybar energi, det blir satsa på vind­
møller, på bioenergi, minikraftverk, mikrokraftverk, små
kraftverk, og det blir satsa på opprusting av eksisterande
kraftverk. I tillegg har denne regjeringa, som den første,
satsa på utbygging av gasskraftverk med CO 2 ­handte­
ring, det er satsing på hydrogen, og dessutan har Enova
fått stendig nye oppgåver med aktiv satsing på miljø­
vennleg, riktig energi.
Det kunne vera interessant å spørja representanten: Er
det ei øvre grense for kor mykje utbygging Framstegs­
partiet kan vera med på, eller er det slik at same kva det
blir satsa på, er det gunstig for å skaffa balanse i kraft­
marknaden? Eg trur at ein sjølv der må innsjå at det går
ei øvre grense.
Øyvind Vaksdal (FrP): Representanten Ljones viste
til Regjeringens energipolitikk. Han nevnte vindmøller,
småkraftverk og gasskraftverk med CO 2 ­håndtering.
For å ta dette med vindmøller, kan en ikke i dag ha
kraftproduksjon basert på vindmøller uten at en har stat­
lig støtte. Man skal altså subsidiere kraftproduksjon i
energilandet Norge.
Så til dette med småkraftverk. Det har vist seg at re­
gjeringen -- både denne og den forrige -- har gjort nesten
alt som står i dens makt for å stoppe dette. Vi har et for­
slag i dag, hvor det i hvert fall i merknads form er skrevet
en del positivt. Jeg håper at Regjeringen følger dette opp.
Så til dette med gasskraftverk med CO 2 ­håndtering.
Den teknologien vil ikke forefinnes før om kanskje
10--15 år. Norske forbrukere har ikke tid til å vente så
lenge, strømmen trengs nå.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Sylvia Brustad (A): Den vinteren vi har lagt bak oss,
har vist det mange har advart om lenge, nemlig at vi pro­
duserer for lite kraft i Norge. Vi har fått uakseptabelt
høye strømregninger, som mange ikke har greid å betale,
og det er et stort gap mellom det vi produserer, og det vi
forbruker. Denne vinteren var ekstrem, men også i et nor­

Forhandlinger i Stortinget nr. 223
18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
S 2002--2003
2003 3355
(Brustad)
malår produserer vi langt mindre enn det vi bruker. Vi
har med andre ord gjort oss helt avhengig av import, bl.a.
av kullkraft.
Arbeiderpartiet mener at energinasjonen Norge ikke
kan slå seg til ro med en slik situasjon. Derfor ønsker vi i
langt større grad enn Regjeringa å ta i bruk landets natur­
ressurser. Jeg mener også at det er langt mellom andre
tiltak fra Regjeringa for å gjøre noe med kraftsituasjonen.
Saka vi behandler nå, er et godt eksempel på det. Hadde
det vært vilje blant regjeringspartiene, kunne vi i dag ha
vedtatt en større utbygging i Sauda, som ville gitt mer
kraft.
Arbeiderpartiet ønsker primært en større utbygging
enn det Regjeringa foreslår. Flere representanter fra par­
tiet Høyre har uttalt det samme, men uten å få gjennom­
slag hos sine regjeringspartnere. Det hjelper veldig lite
med fine festtaler hvis de ikke blir gjennomført i praktisk
handling.
Helt siden 1919 har det vært kraftutbygging i Sauda.
Utbygginga i Sauda som vi behandler nå, er en skånsom
kraftutbygging. Det skal gjøres forholdsvis små naturinn­
grep, og vi får forholdsvis mye kraft tilbake. Likevel er
det deler av utbyggers søknad som ville ført til for store
inngrep, etter vår mening. Langfossen er et slikt eksem­
pel. For Arbeiderpartiet har det også vært viktig å unngå
utbygging av Åbødalsvassdraget. Dette vassdraget er
lakseførende, og Åbødalen er et flott og mye brukt tur­
område.
Når Arbeiderpartiet går inn for primært å bygge ut den
resterende delen av nordoverføringen, er det fordi vi me­
ner at naturinngrepene her ville blitt små, og området er
for en stor del preget av kraftutbygging fra før. En utbyg­
ging slik vi foreslår, ville gitt en økt årlig kraftproduk­
sjon på om lag 365 GWh i forhold til Regjeringas for­
slag.
Den brede politiske enigheten om at tida for de nye,
store kraftutbyggingene er forbi, ligger fast. Fra Arbei­
derpartiets side er det viktig å se på hvor store naturinn­
grepene er. Sauda­utbygginga er en kraftutbygging med
små naturinngrep som gir mye kraft. Det er lagt opp til
minstevannføring i de fleste berørte elver og bekker, og i
tillegg vil Storelva, som i dag i store deler av året er tørr­
lagt, få minstevannføring. Så må vi heller ikke glemme at
dersom vi, eller noen av dem som kommer etter oss,
kommer fram til at vi ikke trenger denne krafta lenger, og
at vannet skal tilbakeføres til elvene, ja, så er det mulig å
gjøre.
Vi befinner oss også i en situasjon der arbeidsledighe­
ten stiger hver eneste dag. Den store debatten om ledig­
heten hører ikke hjemme i denne debatten, men det er
viktig å påpeke at utbygging i Sauda også vil ha en stor
sysselsettingseffekt og gi mange lokale ringvirkninger
som er verdt å nevne. Med Arbeiderpartiets forslag ville
utbygginga vart i to--tre år lenger, med om lag samme be­
manning som de første årene. Utover dette mener vi at
det også er helt nødvendig å gi industrien i dette landet et
signal om at vi vil sørge for nok kraft til videreutvikling
og nye investeringer. Det er vi helt avhengig av dersom
vi skal øke verdiskapinga. En utbygging slik Arbeider­
partiet går inn for, ville ha vært et større bidrag til dette
enn det resultatet vi kommer til å få her i dag, er.
Utbyggingsavtalen som er inngått mellom utbygger
og de berørte kommunene hadde en verdi på 90 mill. kr.
Med Regjeringas forslag vil verdien av denne bli betyde­
lig redusert. Derfor foreslår Arbeiderpartiet at Regjeringa
vurderer etablering av et næringsfond for Sauda og Odda
i forbindelse med denne utbygginga, og at Regjeringa
kommer tilbake til dette i forbindelse med statsbudsjettet
for 2004.
Til slutt vil jeg ta opp det forslaget fra Arbeiderpartiet
som er omdelt i salen, og det som står i innstillinga. Jeg
gjør samtidig oppmerksom på at dersom Arbeiderpartiets
forslag om utbygging skulle falle, vil vi sekundært stem­
me for Regjeringas forslag, for å sikre at det i det hele
tatt blir utbygging i Sauda.
Jeg vil for øvrig også ta opp forslagene nr. 1 og 2 i sak
nr. 7, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senter­
partiet, da jeg ikke hørte at saksordføreren tok opp disse.
Presidenten: Representanten Sylvia Brustad har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP): Etter å ha hørt representan­
ten Sylvia Brustads innlegg er det bare å slå fast: Ar­
beiderpartiet er tilfreds med den situasjonen som er i det
norske strømmarkedet, og vil ha høye strømpriser.
Jeg er litt forundret over at ikke Arbeiderpartiet fester
lit til NVE i denne saken. Det har de jo en tradisjon for å
gjøre. Men sannsynligvis er det da en etterlatenskap fra
Jens Stoltenbergs nyttårstale, der han slo fast at vann­
kraftutbyggingens tid var over.
Så har jeg et spørsmål til Arbeiderpartiet, som går på
en merknad som står i innstillingen:
«Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil også på­
peke det negative i at det heller ikke er satt i gang kraft­
produksjon basert på våre enorme gassressurser, og vi­
ser til den politiske usikkerhet som er skapt rundt dette,
samt den økonomiske usikkerhet forbundet med frem­
tidige utslippskrav.»
Med andre ord: Man peker her på Kyoto­avtalen og de
særnorske strenge utslippskravene.
Hva vil Arbeiderpartiet gjøre for å fjerne denne usik­
kerheten som de selv har vært med på å skape?
Sylvia Brustad (A): Jeg går ut fra at uttrykket «tøv»
ikke er noe parlamentarisk uttrykk, men når jeg likevel
velger å bruke det i forhold til det representanten Kors­
berg her påstår, så er det fordi jeg mener det.
Det er altså rett og slett tull å påstå at Arbeiderpartiet
er for høye strømpriser. Vi har sagt veldig klart fra, ikke
bare denne vinteren, men også lenge før det, at det er et
kjempeproblem at vi har et så stort underskudd på kraft i
Norge. Det var også bakgrunnen for at det faktisk var Ar­
beiderpartiet i regjering som gav konsesjon til å bygge
tre gasskraftverk, som dessverre ikke er blitt bygd. Vi har
også lagt til rette for -- i flere omganger, senest nå i for­
223

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003
3356
bindelse med revidert nasjonalbudsjett -- å bruke langt
flere penger på f.eks. fornybar energi. Dette støtter ikke
Fremskrittspartiet.
Når det gjelder saken vi snakker om i dag, som også
ville kunne være et betydelig bidrag for å gjøre noe med
kraftsituasjonen, så har jo vi et nesten like omfattende
forslag som Fremskrittspartiet. Forskjellen er at vi tar ut
Åbødalen, fordi Arbeiderpartiet, i motsetning til Frem­
skrittspartiet, også er opptatt av miljøvern. Vi er opptatt
av at folk skal kunne bevege seg ute i naturen, og det er
viktig derfor å bevare Åbødalen slik den er.
Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg først seia at
dette må vera ei sørgjeleg sak i forhold til Arbeidarpartiet
sin statsministerkandidat og det manglande truverdet han
no har i miljø­ og naturvernspørsmål, ut frå nyttårstalen.
Det betyr at frå venstresida er det då berre éin kandidat
igjen, og det er ein kvinneleg.
Så til spørsmålet. Arbeidarpartiet kjempar med nebb
og klør i Oslo for at staten eller andre offentlege eigarar
skal kjøpa opp Hafslund. I Sauda kjempar dei med nebb
og klør for at amerikanske aksjonærar skal tena meir
pengar på å rasera norsk natur. Kva slags politikk er det
eigentleg Arbeidarpartiet står for i denne saka?
Og til slutt: Arbeidarpartiet, og òg Framstegspartiet,
kjefta på SV fordi me ikkje vil vera med og hjelpa Sauda
med eit næringsfond. Og så seier me: Jo, det skal me gje­
ra. Og kva ser me i dag? Me får eit forslag frå Arbeidar­
partiet som seier null og niks -- ein skal vurdera dette i
budsjett. Kva er det Arbeidarpartiet vil gjera for Sauda?
Sylvia Brustad (A): Frekkhetens nådegave er jo også
en gave. Og den synes jeg representanten Langeland pre­
senterer her, når han stiller Arbeiderpartiet spørsmål om
hva vi ønsker å gjøre for Sauda. SV vil som kjent ikke
gjøre noen ting for Sauda. SV vil ikke ha noen utbyg­
ging.
Det forslaget vi går for, ville ha betydd både flere ar­
beidsplasser og mer kraft, som kunne ha gjort noe med
strømprisene. Det ville ha vært et bidrag til en effektsitu­
asjon i området i forhold til industrien. Det er også slik at
når vi foreslår at det skal opprettes et næringsfond, så
mener vi det bør være skikkelig saksbehandling på det,
og vi forventer at Regjeringa kommer tilbake til det i
statsbudsjettet til høsten.
For øvrig må jeg også si at det er helt feil når Lange­
land sier at Stoltenbergs ord ikke står fast. Det Stolten­
berg sa, var at tida for nye store vannkraftutbygginger er
forbi. Det står selvfølgelig fast. Sauda­utbygginga er ver­
ken ny eller stor med tanke på tradisjonelle naturinngrep,
men den er stor med tanke på fornybar energi og som
vekstimpuls i Distrikts­Norge. Derfor er Arbeiderpartiet
for.
Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg tror det er mye vi kan
være enig med Arbeiderpartiet i når det gjelder be­
skrivelse av en faktisk situasjon i forhold til det under­
skuddsproblemet som Sylvia Brustad var inne på, og be­
hovet vårt for å dekke inn det nødvendige i forhold til un­
derskudd.
Jeg hadde egentlig tenkt å stille spørsmål om det sam­
me, som gikk på de store vannkraftutbyggingers epoke.
Det har Sylvia Brustad svart tydelig på nå. Jeg er veldig
glad for at hun signaliserer at Arbeiderpartiet i fortsettel­
sen vil stå fast ved det, for da har vi iallfall en plattform å
jobbe videre med.
Et spørsmål i forhold til pris og tilgjengelighet på
kraft: Jeg er enig med Sylvia Brustad i beskrivelsen, men
ser hun et motsetningsforhold mellom det at man på den
ene side bygger ut mer kraft for å holde prisene nede,
samtidig som man nå i ettermiddag muligens vil bevilge
10 milliarder kr til Statkraft, med den konsekvens at kon­
kurransen i markedet blir svekket, og at prisene som føl­
ge av det igjen kan bli presset opp? Ser Sylvia Brustad
noe motsetningsforhold mellom det man gjør i denne sa­
ken, og det vi eventuelt måtte gjøre senere i dag i forhold
til Statkraft?
Sylvia Brustad (A): Jeg kan nå bare legge til, både i
forhold til spørsmålet fra Langeland og i forhold til det
Rahm nå sa, at Arbeiderpartiets forslag til kraftutbygging
i Sauda i stor grad dreier seg om opprustning, modernise­
ring og utviding av eksisterende anlegg. Derfor er det
ikke ny stor vannkraftutbygging, slik som noen later til å
gi inntrykk av.
Så til spørsmålet om jeg ser noen motsetning mellom
det å skulle bygge ut mer kraft for å få ned prisene -- hvil­
ket er helt nødvendig, det er jo derfor jeg er så overrasket
over at det er så stor passivitet i Regjeringa i forhold til å
få bygd ut mer kraft -- og det faktum at Arbeiderpartiet,
SV og forhåpentligvis flere partier, slik at det blir et fler­
tall, senere i kveld kommer til å sørge for at Statkraft får
10 milliarder kr. Nei, det er ingen motsetning her. Jeg
mener det er ren og skjær skremselspropaganda fra regje­
ringspartiene å prøve å gi et inntrykk av at det å skulle
styrke Statkrafts egenkapital skulle føre til høye strøm­
priser.
Jeg mener det snart er på tide at regjeringspartiene
også tar innover seg at vi ikke lenger har et norsk kraft­
marked, men et nordisk -- og snart et nordeuropeisk --
kraftmarked.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Siri A. Meling (H): Spørsmålet om fortsatt regule­
ring av Storelvvassdraget og videre utbygging i Sauda­
fjellene har vært en vanskelig sak, med mange meninger.
På den ene siden vet vi at det gjennom de siste ti årene
har vært en forbruksvekst i energiforbruk som er rundt
seks ganger større enn veksten i produksjon, og det gjel­
der et normalår. Det har ført til at energinasjonen Norge
er avhengig av å importere elektrisk kraft, selv i år med
normal nedbør. Sist høst var det ikke normal nedbør, og
vi har derfor lagt bak oss en vinter da trussel om rasjone­
ring hang over oss. Det har med all tydelighet vist hvor
sårbare vi er i forhold til måten vi har bygd opp vårt ener­
gisystem på. Siden 99 pst. av vår kraftforsyning kommer

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003 3357
fra vannkraftproduksjon, er vi sårbare i forhold til varia­
sjoner i klima og nedbør. Vi kan styre mye i dette landet
fra denne sal, men utviklingen i været er overlatt til andre
krefter enn offentlige vedtak.
Vi som forbrukere, både privatpersoner og næringsliv,
er avhengige av stabil forsyning og stabile priser. Faktisk
er det slik at mye av vår industri nettopp er bygd opp
rundt tilgangen på energi.
På den andre siden har Samarbeidsregjeringen i Sem­
erklæringen sagt at tiden for de store vannkraftutbyg­
gingene er forbi, men at oppgraderinger og justeringer i
forhold til eksisterende anlegg vil være positive bidrag til
kraftbalansen og utnyttelsen av våre naturressurser.
Utbyggingen i Sauda er et godt eksempel på dette.
Uten en vesentlig inngripen i miljøet, slik som nye store
damanlegg og tørre elveleier, klarer utbyggeren å få
490 GWh/år ny kraftmengde i det som ligger i Regjerin­
gens forslag. Regjeringen foreslår å gi konsesjon for
overføring av Lingvang­ og Tengesdalsvassdraget i Sul­
dal og Maldalselva og Sagelva i Sauda. Åbødalsvassdra­
get foreslås tatt ut, og det samme gjelder nordoverførin­
gen. En inkludering av disse områdene ville gitt ytterli­
gere betydelige mengder kraft, men i balansegangen mot
miljøinteresser har disse veid tyngst. Åbødalen er et po­
pulært hytte­ og turområde og benyttes av mange men­
nesker i friluftssammenheng. Dette området har et vakkert
kulturlandskap og betydelige miljøkvaliteter. Tilsvaren­
de gjelder for områdene i nordoverføringen, som er til­
nærmet urørte områder med stor betydning for regionalt
friluftsliv.
Høyre hilser 490 GWh/år ny kraft velkommen, både i
erkjennelsen av at vi trenger å styrke kraftbalansen, og
med bakgrunn i det prosjektet representerer av investe­
ringer og sysselsetting for lokalsamfunnet i en periode.
Videre ønsker vi dette velkommen fordi det her dreier
seg om utnyttelse av naturressurser og produksjon av ren,
fornybar energi.
Effektsituasjonen i området er en flaskehals som også
vil bli bedret gjennom dette prosjektet.
Som nevnt innledningsvis har denne saken ikke alltid
vært like lett, og skillelinjene mellom ulike oppfatninger
har også vært ganske tydelige. Men til sjuende og sist må
vi gjøre et valg. Saken har vært vanskelig, ikke bare for
vårt vedkommende, noe diskusjonen både mellom partier
og internt i flere partier har vist.
Jeg er imidlertid glad for at Arbeiderpartiet har varslet
at de støtter Regjeringens forslag subsidiært, og at vi i
denne saken kan ha et robust flertall sammen. Jeg vil også
benytte anledningen til å rose Arbeiderpartiet for en åpen
og god dialog i saksprosessen under komiteens arbeid.
Et godt kompromiss kan kanskje beskrives som en
løsning der alle parter er noe misfornøyde. Det er ingen
som påberoper seg å være vinner i forhold til sitt primære
syn i denne saken. Lokalsamfunnet i Sauda­området er
misfornøyd fordi utbyggingen ikke ble større. Enkelte
partier har tilsvarende oppfatninger, så også en rekke or­
ganisasjoner innen fagbevegelse og næringsliv som har
tilkjennegitt sitt syn på saken. Miljøbevegelsen er på den
andre siden misfornøyd med Regjeringens forslag fordi
det etter deres oppfatning betyr en stor inngripen i natu­
ren. Også disse har sine partipolitiske tilhengere. Og ut­
bygger kunne kanskje også tenke seg en noe mer omfat­
tende utbygging. På denne bakgrunn må Regjeringens
forslag sies å kunne være et godt kompromiss.
Nå er det forståelig nok frustrasjon blant mange lokal­
politikere over at den nye veien mellom Sauda og Etne
ikke ser ut til å kunne la seg finansiere med Regjeringens
forslag til utbygging. Det har derfor vært et påtrykk i for­
hold til ønsket om å få en større kompensasjon enn det
som på forhånd var avtalt mellom utbygger og kommu­
nene. Høyre og regjeringspartiene har ikke kunnet støtte
dette. Avtalen som er inngått, tar høyde for hva som skal
skje med kompensasjonen dersom prosjektet reduseres,
og det blir feil om Stortinget på sin side skal legge seg
opp i en allerede inngått avtale mellom utbygger og kom­
munene.
Jeg må i den sammenheng også påpeke at de forslage­
ne som er omdelt i salen i dag, er litt underlige, sett på
bakgrunn av at de samme partiene var enige om å gå
vekk fra denne typen kompensasjonsordninger. Dette
skjedde etter forslag fra regjeringen Bondevik I for bud­
sjettåret 1998. Det var ingen kommentar fra komiteen,
som dermed samlet stilte seg bak regjeringen. Så kan vi
alltid stille spørsmålet om korttidshukommelsen er dår­
lig, eller om det er noe spesielt i akkurat denne saken
som gjør at de skal gjennomføre denne type ordninger.
Når det gjelder Dokument nr. 8:71 for 2002­2003 om
tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon, vil jeg på veg­
ne av saksordfører Øyvind Halleraker takke komiteen for
et godt og konstruktivt samarbeid. En samlet komite vi­
ser her til at eksisterende vannkraftstrukturer må utnyttes
bedre og bruken av minikraftverk økes.
Regjeringen vil legge til rette for utbygging av små­
kraftverk, og NVE har fått delegert myndighet til å fatte
vedtak for utbygginger med installert effekt opp til
5 MW. Høyre og regjeringspartiene mener at det bør vur­
deres å heve denne grensen til 10 MW etter hvert som er­
faringene med den delegerte myndighet avtegner seg.
Aktører som ønsker å satse på småkraftverk, har fram til
nå vært nødt til å forholde seg til et regelverk og et
byråkrati som om det var store, tradisjonelle kraftutbyg­
ginger vi snakket om. Skal vi lykkes i å realisere potensi­
alet i denne type kraftproduksjon, er det viktig at saks­
gang og behandlingstid står i stil med prosjektenes om­
fang. Det vises her til at Regjeringen varsler en omleg­
ging av Samlet plan, hvor det bl.a. vil bli tatt hensyn til
arbeidet med å få til forenklinger av forvaltningssyste­
mene til beste for brukerne.
Til slutt vil jeg nevne et viktig punkt hvor regjerings­
partiene Høyre og Kristelig Folkeparti i innstillingen til
klimameldingen, Innst. S. nr. 240 for 2001­2002, er med
i en flertallsmerknad som sier at vi
«viser til at Stortinget ved flere anledninger har ut­
trykt støtte til økt bruk av mikro­ og minikraftverk. I
vassdrag som vernes mot tradisjonell kraftutbygging,
må det likevel kunne tillates utbygging av slike små­
kraftverk når disse ikke medfører vesentlige inngrep i
naturen».

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003
3358
Produksjonspotensialet for denne type kraftverk er an­
slått til å være mellom 10 og 15 TWh pr. år, og dette er
en type utbygginger som kan gjennomføres relativt raskt
i størrelsesorden 4--5 TWh pr. år. I tillegg til å styrke
kraftbalansen representerer slike prosjekter et verdiska­
pingspotensial i Distrikts­Norge, og kan utgjøre viktige
biinntekter til grunneiere som ofte driver tradisjonelt
landbruk.
Kraftbalansen tilsier at vi må gjøre flere ting samtidig.
Skal vi redusere sårbarheten i forhold til dagens kraftpro­
duksjon, er det ikke minst viktig å peke på de tre konse­
sjonene for gasskraftverk som faktisk allerede er gitt.
Dersom disse realiseres, vil det kunne gi et betydelig bi­
drag til en mer robust kraftforsyning i landet. Jeg må i til­
legg også minne om at målsettingen for Enova er å tilføre
markedet 10 TWh ny fornybar energi pr. år, enten ved
hjelp av enøktiltak eller ved stimulering til produksjon av
ny energi.
Tilbake til Sauda. Jeg vil på vegne av Høyre og
Kristelig Folkeparti anbefale forslaget til vedtak i St.prp.
nr. 55, som også er komiteens tilråding.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sylvia Brustad (A): Jeg vil først gjøre oppmerksom
på at det ikke står noe i vårt forslag om at næringsfondet
skal være statlig finansiert, og dermed innfører vi heller
ikke en ny praksis, slik som en ut fra det representanten
Meling her sa, kunne få inntrykk av. Det er altså et annet
forslag enn det Fremskrittspartiet har lagt på bordet.
Når det så gjelder saken for øvrig, forstår jeg det slik
at representanten Meling og flere representanter fra
Høyre i dag har det litt vanskelig. Jeg synes det er synd at
de ikke fikk gjennomslag for å kunne gå sammen med
Arbeiderpartiet for en større utbygging enn det som nå
blir resultatet av denne behandlingen.
Jeg har også forstått det slik at ett av argumentene fra
Høyres side har vært at vi trenger mer kraft. Og jeg har et
spørsmål til representanten Meling angående den merk­
naden som står i innstillinga, der representanter fra Høy­
re og Kristelig Folkeparti sier at de
«viser til Regjeringens brede strategi for å styrke ener­
giforsyningen, og å gjøre denne mindre væravhengig».
Hva er Regjeringens «brede strategi» for å gjøre noe
med dette?
Siri A. Meling (H): Jeg blir litt overrasket over at re­
presentanten Brustad nå sier at det ikke ligger som en fø­
ring at et næringsfond skal være statlig finansiert. Jeg tar
det som et tegn på uforutsigbarheten fra Arbeiderpartiet i
forhold til næringslivet, for da er det vel kanskje utbyg­
ger som plutselig skal måtte betale mer penger. Fra vår
side er vi opptatt av forutsigbarhet, ikke minst for næ­
ringslivet.
Når det gjelder spørsmålet om Regjeringens brede sat­
sing på ny energi, vil jeg bare minne om de tre konsesjo­
nene for gasskraftverk som ligger der. Jeg vil minne om
Regjeringens satsing på gasskraftverk med CO 2 ­håndte­
ring. Det vil fjerne sårbarheten i kraftforsyningssystemet
i dag, hvor 99 pst. av kraften kommer fra vannkraft. I til­
legg stiller vi oss bak målet til Enova om 10 TWh ny for­
nybar energi eller enøktiltak. Vi ønsker å satse på små­
kraftverk, og vi ser et potensial i opprustning. Jeg synes
argumentasjonen om at vi ikke har en bred strategi og
satsing på energi, er feil.
Øyvind Vaksdal (FrP): Høyres opptreden i Sauda­
saken må jeg si har vært svært så oppsiktsvekkende. Ald­
ri har vel utsagnet «opp som en løve og ned som en
skinnfell» passet bedre enn på Høyre i denne saken.
Samtlige av Høyres medlemmer i komiteen har uttalt
seg til en rekke aviser og medier, og skapt et inntrykk av
at de faktisk går inn for en større utbygging enn det Re­
gjeringen har foreslått. På bakgrunn av dette er det skapt
en del forventninger, ikke minst i Rogaland, og selvføl­
gelig en enda større skuffelse etter Høyres kolossale
mageplask i denne saken.
Er representanten Meling stolt av Høyres opptreden i
denne saken, og er hun komfortabel med at Høyre, som
så mange ganger tidligere, også denne gangen svikter
viktige næringslivsinteresser?
Siri A. Meling (H): For Høyre er det viktig at energi­
politikken er forutsigbar. Den er en viktig del av vår in­
frastruktur, både i forhold til private husholdninger og i
forhold til næringsliv. Vi ønsker forutsigbarhet. Derfor
ønsket vi i utgangspunktet å danne et flertall sammen
med Arbeiderpartiet i denne saken. Jeg skal ikke legge
skjul på hva jeg primært hadde ønsket når det gjelder
Sauda­utbyggingen. Men vi sitter i en regjering med tre
partier. Da sier det seg selv at i dette spørsmålet, som er
vanskelig, ikke bare for oss, men også for andre, må vi
komme fram til en balansert avgjørelse i forhold til kraft­
mengde og hensynet til miljøet.
Når det gjelder det at vi svikter næringslivet, vil jeg si
at energi er viktig. Denne regjeringen gjør mye i forhold
til lønnsdannelsene framover, i forhold til renteutvikling,
i forhold til valuta, i forhold til det å sørge for å få mer
igjen for pengene, slik at næringslivet ikke skal måtte
melkes for å finansiere en uforholdsmessig stor offentlig
sektor.
Hallgeir H. Langeland (SV): Ungdomspartia, inklu­
siv Unge Høyre, har i denne saka stått saman med SV for
å forsøkja å stansa ei utbygging. Statsråd Børge Brende
har sete i ein krok og halde kjeft for å unngå å seia noko
som helst, medan han har skrive lesarbrev om kor viktig
det er å bevara norsk natur.
Så har me altså ein situasjon der SV tilbyr fleirtal og
forhandlingar med Regjeringa, men der eit av regjerings­
partia -- Høgre -- seier at dei ikkje vil forhandla med SV.
Det må bli over deira lik, seier dei. Dei flaggar ein posi­
sjon, uavhengig av Regjeringa. Så eg må rett og slett
spørja: Er dei med i regjering, og meiner dei det Regje­
ringa meiner, eller det som dei uttala då saka gjekk føre
seg i media?
SV føreslår å gripa fatt i noko som Høgre er oppteke
av, nemleg effektivitet. Me seier at me kan spara 25 Sauda­

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003 3359
utbyggingar ved energieffektivitet. Det andre spørsmålet
er då: Kva meiner Høgre om energieffektivitet?
Siri A. Meling (H): Som jeg nevnte i innlegget, er det­
te en vanskelig sak med mange meninger, både mellom
partier og internt i partier. Når det gjelder denne saken i
forhold til vårt ungdomsparti, stiller den seg således i
rekken i forhold til flere andre partier også.
Når det gjelder spørsmålet om å forhandle med SV,
ønsket vi, som jeg sa, i denne typen spørsmål som om­
handler energi, primært å søke et robust flertall sammen
med Arbeiderpartiet. Dette var ikke noe Høyre på egen
hånd var enig om å ha som utgangspunkt. Dette var noe
vi på forhånd hadde diskutert. Så det er ingen grunn til å
overdramatisere den saken.
Når det gjelder energieffektivitet, kommer vi tilbake
til den saken senere i dag. Da kommer jeg litt mer inn på
hva Høyre mener i akkurat det spørsmålet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg tek først opp SVs
forslag i denne saka -- eit forslag som vil spara utbyggin­
ga av naturskjønne og verneverdige fossefall for framti­
dige generasjonar, slik alle ungdomsorganisasjonane i
partia har kravd, minus FpU.
SVs forslag grip fatt i den verkelege utfordringa i
energipolitikken, nemleg å få ned forbruket og å vera
meir energieffektiv. SVs forslag inneber det miljørørsla
og tidlegare miljøvernminister Thorbjørn Berntsen har
forstått, nemleg tiltak som til saman utgjer 25 Sauda­
utbyggingar. Alle dei andre partia gjer det som slett ikkje
hjelper. Dei raserer norsk natur, dei øydelegg naturopple­
vingar for våre barn og barnebarn, utan at det hjelper
noko særleg i det heile på energisituasjonen. Det gjer dei
for å sikra amerikanske aksjespekulantar større inntekter
til sitt luksusforbruk. Partia slåst med nebb og klør for
Elkem, Elkem som i 1997 lovde Sauda gull og grøne
skogar. Selskapet skulle gjera alt for Sauda, sa dei. Dei
skulle til og med byggja ein ny eddiksyrefabrikk. Det
fekk dei fleirtalet til å tru på, og dei fekk fallrettane. Det
var berre SV og Arbeidarpartiet som var imot dette. To år
etterpå -- kva gjorde dette selskapet? Jo, dei selde fabrik­
ken! Dei som hadde lovt å satsa på Sauda, selde fabrik­
ken! Og no er det slik at eit fleirtal her i dag skal løna dei
for det sviket dei gjorde. Dette høyrest ikkje bra ut.
Arbeidarpartiet sin situasjon er veldig spesiell. Frå å
vera imot at Elkem skulle få byggja ut og få fallrettane i
1997, har dei no framstått som den største pådrivaren for
at amerikanske aksjonærar skal få rasera mest mogleg av
Sauda sin natur og Sauda sine fossar og bekkar, dette
etter at dåverande statsminister Stoltenberg i sin nyttårs­
tale sa at «tiden for store vannkraftutbygginger er over».
Hans truverde som statsministerkandidat er, som mange
leiarskribenter har vore inne på, lik null. Dermed er det
berre éin statsministerkandidat igjen på venstresida, og
det er ei kvinne.
Det ein ser i Arbeidarpartiet, er at ein kjempar med
nebb og klør for at me skal kjøpa opp Hafslund, slik at
det skal bli i offentleg eige. Så ser ein altså at Arbeidar­
partiet i Sauda­saka slåst med nebb og klør for at ein pri­
vat utbyggjar skal få byggja ut. Så kan ein gøyma seg
bak heimfallsinstituttet, men det held ikkje.
Venstre og Kristeleg Folkeparti sit i regjering og
framstiller seg sjølve som miljøparti, det er utruleg, par­
tia som medverkar til å rasera Lingvangfossen, Tenges­
dalselva, Maldalsfossen, Sagfossen -- det er ikkje noko
anna enn gamaldagse kraftsosialistar me ser i Venstre og
i Kristeleg Folkeparti. Og når Venstre i ei pressemelding
seier at dei er fornøgde, og har vareteke sitt miljøtru­
verde, heng ikkje dette på greip, ikkje minst i lys av det
som står i Sem­erklæringa om at tida for store vasskraft­
utbyggingar er over. Det stemmer ikkje med det ein seier
i Venstre og Kristeleg Folkeparti.
Venstre og Kristeleg Folkeparti medverkar i dag til å
rasera norsk natur og ta flotte naturopplevingar vekk frå
våre barn og barnebarn. Det er det Venstre og Kristeleg
Folkeparti medverkar til i dag. Det veit miljørørsla, og
det seier ungdomspartia -- alle, med unntak av FpU.
I fjor eksporterte Noreg straum tilsvarande meir enn
20 Sauda­utbyggingar. Det blir derfor heilt gale å argu­
mentera for at me treng ei Sauda­utbygging for å berga
industrien, slik som Arbeidarpartiet gjer, og slik delar av
fagrørsla gjer, eller for å halda straumprisen nede. Det er
jo å gripa saka heilt feil an. Det me treng, er å sørgja for å
regulera eksporten, sjå om energilova fungerer etter in­
tensjonen, og sørgja for at ein ikkje eksporterer i ansvars­
løyse, slik som ein gjorde i haust, då ein tømte magasina.
Då må ein, slik som SV seier, inn og sjå på korleis ein
har deregulert, og når det ikkje verkar, må ein reregulera,
og ein må sjå på energilova. Då ligg løysinga der.
Så treng me altså eit fokus på energisparing og energi­
effektivitet, som Torbjørn Berntsen har peikt på, mens
den noverande miljøministeren ikkje har tort å seia eitt
ord i denne saka, berre har skrive om kor viktig det er
med urørt natur. Og dette er ekstra irriterande, synest eg.
Parti som Høgre, og også dei andre regjeringspartia,
messar om og om igjen om kor viktig det er å vera effek­
tiv i offentleg sektor, kor viktig det er å vera effektiv her,
på skulen og på sjukeheimen -- alt skal vera så effektivt,
for ein skal spara pengar, men innanfor energisektoren
skal ein ikkje tenkja slik i det heile, når det påviseleg frå
bl.a. byggjenæringa blir sagt at me kan spara 20 Sauda­
utbyggingar. Kvifor grip ein då ikkje fatt og gjer det ef­
fektivt også på energisida, og ikkje berre snakkar om det
når det gjeld offentleg sektor, men faktisk òg gjer noko i
forhold til dei konkrete tinga ein kan gjera for å få ned
energiforbruket, slik som SV foreslår?
Eit par ord til slutt om dette med kva ein no skal gjera
overfor Sauda­samfunnet. SV opplevde å få enormt med
kjeft frå Framstegspartiet og Arbeidarpartiet, fordi me ik­
kje ville vera med og kompensera Sauda i form av eit
næringsfond. Den ballen greip me fatt i. Me hadde møte
med Sauda SV og Rogaland SV for å forsøkja å finna ei
løysing som gjorde at me kunne medverka til å hjelpa
Sauda­samfunnet i den situasjonen dei var komne i, trass
i at me ikkje ville byggja ut. Og som kjent har me ein
annan kommuneøkonomipolitikk enn dei andre. Eg greip

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003
3360
ballen og gav beskjed til Framstegspartiet og Arbeidar­
partiet: Dersom de klarer å bli einige om eit forslag som
kan medverka til næringsfond i Sauda, medverka til tiltak
i Sauda som kan skapa meir optimisme i Sauda, så skal
SV vera med og støtta det, så framt ein ikkje har ein veg
som ei hovudsak i det forslaget.
Så opplever ein altså her i dag at Framstegspartiet
kjem med eit «dyrt» forslag, og mykje pengar, og det er
jo ikkje så uvanleg, medan Arbeidarpartiet har eit forslag
der ein ber Regjeringa vurdera om det skal opprettast eit
næringsfond. Ein må jo vilja det sjølv -- det er ikkje noka
vilje frå Arbeidarpartiet i eit slikt forslag, tvert imot, ein
skyv saka framfor seg, og så får ein folk til å tru at no har
Regjeringa kome med eit forslag som gjer at Sauda får
mange millionar kroner. Dei gjer ikkje det. Regjeringa
har ikkje tenkt det, og det slår ein fast i si innstilling. Her
er det fleire som bør tenkja seg om når det gjeld korleis
dei har profilert seg i Sauda -- ikkje berre Høgre, ikkje
berre Arbeidarpartiet, det er fleire parti som har noko dei
bør fortelja Sauda­samfunnet etter at denne saka er av­
gjord.
SV har sidan 1997 konsekvent sagt at me ikkje vil
byggja ut fossane i Sauda. Det har me sagt i Sauda SV, i
Rogaland SV og på Stortinget. Det står me på framleis,
og det er me stolte av.
Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland
har tatt opp det forslag han refererte til innledningsvis.
Det blir replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A): Er det et parti som ikke
har troverdighet i energispørsmål, så er det SV. SV har
vært imot alle utbygginger jeg har vært med på å behand­
le i Stortinget. Men de mener altså at strømprisen er for
høy. I vinter bråkte vi om priser. Den 1. mai var SV­lede­
ren i Høyanger og lovte industrien mer strøm, og forrige
helg opplyste Sosialistisk Venstreparti på Kraftdagene på
Tonstad at prisen fortsatt er for høy. I dag kunne de fått
nesten 1 TW med fornybar energi inn på markedet. Hvor
finner SV tilsvarende kraftmengder til en lavere pris, og
som er mer miljøvennlig? Er det noen som bør passe
«kjeften», som representanten Langeland sa, så er det
virkelig SV.
Presidenten: Presidenten er litt usikker på om «kjeft»
og «smell» er uttrykk som det er tillatt å bruke i denne sal,
men representanten gråter ikke, hører jeg.
Hallgeir H. Langeland (SV): Det er tydeleg at Arbei­
darpartiet no føler behov for å forsvara seg i forhold til
den elendige energipolitikken dei har stått for. Dei har
trass i alt sete i regjering mange gonger, og dei har ikkje
gjort noko, men kvar gong dei er i opposisjon, kjem dei
og fortel regjeringa kva dei skal gjera, fordi dei ikkje
gjorde det sjølve. Det gjeld i gasskraftsaka som dei flagg­
ar for, og som dei ønskjer seg kvar dag i opposisjon, som
dei ikkje gjorde noko med. Dette gjeld altså òg i denne
saka om Sauda, der dei no har flagga ei større utbygging
og seier til folk at om me hadde fått den utbygginga, så
hadde straumprisen rasa nedover. Eg har aldri høyrt noko
større tull. Straumprisen ville sjølvsagt ikkje ha rasa ned­
over med ei lita utbygging som Sauda, men ein raserer
naturen med denne utbygginga. Det SV gjer, er nettopp
det som Torbjørn Berntsen gjekk inn for. SV grip fatt i
forbrukssida. Me seier at det finst eit energisparings­
potensial på 25 Sauda­utbyggingar. Det er å gjera noko
heilt konkret. Det vil ikkje Arbeidarpartiet vera med på.
Siri A. Meling (H): Det ville muligens være noe
uparlamentarisk å sammenlikne representanten Lange­
land med en kjent eventyrfigur, men politikken han tar til
orde for, må kunne karakteriseres som eventyrretorikk.
Jeg kunne gitt flere eksempler på det. Jeg synes bl.a. det
som framkom i dag i forhold til å styrke næringsfond,
sier sitt, i forhold til at vi liker ikke det dere gjør, men vi
liker pengene deres og har ingen problemer med på en
måte å ta den varianten.
Ellers synes jeg også at det må være toppen på Ole
Brumm­mentalitet når man sier at denne nye kraftlinjen
mellom Sauda og Liastøl løser problemene for den kraft­
krevende industrien på Vestlandet, vel vitende om at
kraften vi må importere, er sterkt forurensende kullkraft
og atomkraft fra andre land. Så lenge fossene våre får le­
ve, er det tydeligvis så som så med hensyn til de bekym­
ringene SV liker å presentere i forhold til klimautfordrin­
ger og kjernekraft.
Så går representanten Langeland òg til angrep på
Venstre og Kristelig Folkeparti. Jeg synes kanskje det
kunne være på sin plass å fokusere litt på hva vi ved Re­
gjeringens forslag unngår å bygge ut. Representanten
kalte dette kriminelt. Er også da vernegruppen kriminell
etter representanten Langelands oppfatning?
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg har ikkje noko imot
eventyrfigurar. Eg synest dei er ganske hyggelege, fak­
tisk, og om dei i tillegg kan gjera nytte for seg, er det
flott.
Problemet til Høgre er at dei ikkje har fått med seg,
som eg prøvde å seia i mitt innlegg, men som openbert
representanten Meling heller ikkje har fått med seg, at
byggjenæringa sjølv seier at om ein tek dei rette grepa,
kan ein spara 20 Sauda­utbyggingar. Det er eit konkret
tilfelle.
Så til denne kraftbalansediskusjonen og at ein må im­
portera. Ja, me må importera. Me må òg byggja kabel til
England med den politikken som Høgre står for. Me skal
jo laga ein marknad som fungerer, og det kostar enormt
med milliardar, men det er Høgre sin strategi. I staden for
t.d. å satsa på bioenergi i Noreg, satsa på fornybar energi,
skal ein satsa på å importera kolkraft og verre ting. Det er
problemet.
Presidenten: Av hensyn til velgerne er det vel lurt
ikke å ha for mange eventyrfigurer i denne sal.
Øyvind Vaksdal (FrP): Man kan si mye om Sosialis­
tisk Venstreparti, men i slike saker er de i alle fall forut­
sigbare, det skal de ha. De stemmer imot alt som kan

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003 3361
minne om verdiskaping og utvikling, og alt som er i nær­
heten av å legge forholdene til rette for næringsinteres­
ser. Vi har i dag et kraftmarked, og partiet er allergisk
mot alt som har med marked å gjøre. De later som om de
ikke forstår hvordan dette markedet virker. Vi ser likevel
at Sosialistisk Venstreparti skjønner hvordan dette vir­
ker, når de støtter produksjonsbegrensninger på sokkelen
for å presse opp oljeprisen.
Når skal SV forstå at det er de samme mekanismer
som virker i strømmarkedet? Når skal partiet slutte å
bløffe om at de er imot høye strømpriser, som de gjorde i
vinter, all den tid de aktivt medvirker til denne prisøknin­
gen?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at det ikke er
noen her som bevisst bløffer, vi kan ha forskjellige syns­
punkter på forskjellige saker.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar Framstegs­
partiet for at dei rosar SV for at me har ein del politiske
prinsipp som me følgjer, og ein ideologi som me står
bak. Det er veldig få som har det i dag, og det gjeld ikkje
minst Framstegspartiet.
Det ser ein når Framstegspartiet lagar budsjett saman
med Regjeringa. Då tek det ikkje meir enn ei veke før dei
begynner å forandra på det budsjettet som dei har vedte­
ke. I debattar rundt omkring i landet, viss det blir spørs­
mål om kvifor det ikkje er pengar til det eller det, så skul­
dar dei på Regjeringa. Men eigentleg er det dei sjølve
som har bestemt budsjettet. Dette er sjølvsagt problema­
tisk for parti som vinglar slik som Framstegspartiet.
Marknaden verkar, blir det sagt. Ja, hadde det vore så
vel! Sjølvsagt går SV inn for å bruka marknaden når me
kan det. Sjølvsagt veit me at dersom me legg på ei elav­
gift eller ei avgift på CO 2 , kan det bidra til å redusera ut­
sleppa og til å få ned forbruket. Men me legg ikkje opp
til eit marknadssystem der det kostar 40 øre pr. kWh éin
dag og 1,50 kr dagen etter, på grunn av den politikken
som blir ført.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder): Da par­
tiene i Samarbeidsregjeringen satt på Sem og skrev ener­
gikapitlet i regjeringserklæringen, var vi enige om at vi
skulle følge opp det som mange politikere tidligere had­
de uttrykt, nemlig at tiden for de store vannkraftutbyg­
gingene er over. Den saken vi behandler i dag, er en kon­
kret oppfølging av denne erkjennelsen. Vi har balansert
behovet for ny kraft inn i markedet og en anstrengt ef­
fektsituasjon på Sørvestlandet med viktige miljøhensyn
gjennom at vi har tatt ut viktige områder av den omsøkte
utbyggingsplanen som både utbygger og NVE ønsket
skulle bli iverksatt.
Jeg registrerer at komiteen er omforent om store deler
av utbyggingen og moderniseringen i Sauda. Uenigheten
ligger først og fremst i om vi skal trekke inn den såkalte
nordoverføringen og Åbødalen. Samarbeidsregjeringen
tar ut nordoverføringen fordi vi mener at denne vil føre
med seg inngrep i et tilnærmet urørt naturområde med
stor verdi for regionalt friluftsliv. Inngrepene vil ha store
negative konsekvenser for naturvern/friluftsliv og land­
skapsbildet i dette området. Ved å ta bort nordoverførin­
gen unngår man inngrep i nærheten av Åkrafjorden og
Langfossen, som har landskapselementer av stor miljø­
verdi. Dette vil bevare omfanget av inngrepsfrie natur­
områder i Indre Etnefjell og karakteren av urørte natur­
kvaliteter i dette viktige området for fotturisme. Bortfall
av nordoverføringen vil være gunstig for områder i nær­
heten av turstien og hytta til Turistforeningen, som blir
brukt av mange turgåere.
Samarbeidsregjeringen har lagt stor vekt på å bevare
områder som er viktige for allment friluftsliv og fotturis­
me. Et annet viktig hensyn er å bevare et større område
urørt i sin helhet, i stedet for å ta ut enkeltelementer av
prosjektet spredd over hele fjellområdet mellom Hyls­
fjorden og Åkrafjorden.
Åbødalen blir tatt ut av utbyggingsplanen fordi dette
er et populært tur­ og hytteområde for Saudafolket, og
blir brukt i friluftssammenheng av mange mennesker.
Området har et vakkert kulturlandskap med store
miljøkvaliteter. Jeg viser i denne sammenheng til at Di­
rektoratet for naturforvaltning går imot overføring av
Åbødalselva, bl.a. fordi det er påvist store negative kon­
sekvenser for friluftsliv og landskapsbilde.
Elvesletta i Buerområdet har spesiell verdi. Etablering
av bekkeinntak vil redusere de inngrepsfrie naturområde­
ne i Indre Etnefjell. Blant annet kan villmarkspreget om­
råde bli vesentlig redusert.
Det er liten tvil om at dersom en bare skulle lagt rene
økonomiske resonnement til grunn, hadde det vært helt
klart best å ta inn disse to elementene av Sauda­utbyg­
gingen. Men Kristelig Folkeparti og Regjeringen ønsker
å ta hensyn til andre kvaliteter når vi utformer en bære­
kraftig politikk for framtida. Vårt forslag til utbyggings­
løsning i Sauda er et uttrykk for dette.
Det har tidligere i debatten blitt vist til at en nær sam­
let region har gått inn for utbygging i en størrelse som
NVEs forslag. Det er ikke første gangen, og det vil ga­
rantert heller ikke bli den siste, at lokale og sentrale myn­
digheter er uenige om hva som er best for regionen iso­
lert og nasjonen samlet. Som stortingspolitikere har vi et
ansvar for å se til at en samlet politikk fører til at hensy­
net til våre etterkommere og viktige miljøhensyn også
blir ivaretatt, samtidig som man fører en politikk for
verdiskaping og utvikling av regionen.
Stortinget vil sent i kveld gi konsesjon til en utvidelse
og opprustning av Sauda som kan gi trygghet for indust­
rien og optimisme til ytterligere verdiskaping i regionen.
Samtidig er regionen sikret at viktige landskapselement
og naturverdier fortsatt blir som de alltid har vært. Det er
viktig også for de kommende generasjoner.
Jeg vil også få lov til å takke Arbeiderpartiet for at de
konstruktivt har signalisert at de vil bidra til å sikre fler­
tall for Regjeringens politikk dersom deres eget forslag
faller under voteringen i kveld.
La meg avslutningsvis knytte noen få korte kommen­
tarer til de to Dokument nr. 8­forslagene fra Fremskritts­

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003
3362
partiet som inngår som en del av denne debatten. Det har
til nå vært stor enighet om at epoken for de store vann­
kraftprosjektene er forbi. Det betyr imidlertid ikke at det
ikke vil bli tilgang på ny vannkraft i framtida. I Doku­
ment nr. 8:71 ber en om tiltak for økt vannkraftproduk­
sjon. La meg understreke at dette etter min oppfatning er
ivaretatt gjennom allerede iverksatte tiltak fra Regjerin­
gens side. Det legges opp til nødvendige opprustnings­
og moderniseringsprosjekter knyttet til eksisterende
kraftanlegg, samtidig som Regjeringen vektlegger å leg­
ge forholdene bedre til rette for bruk av mini­ og små­
kraftverk. Av den grunn støtter Kristelig Folkeparti at
forslaget i dokumentet vedlegges protokollen.
Samtidig fremmer Fremskrittspartiet i Dokument
nr. 8:69 forslag om tydeliggjøring av myndighetsansvar
for kraftforsyningen samt å sikre virkemidler for å unngå
rasjonering.
Det er min oppfatning at også dette allerede er ivare­
tatt fra Regjeringens side. Jeg viser her til brev fra olje­
og energiministeren til komiteen datert 24. mars 2003.
På denne bakgrunn anbefales også dette forslaget ved­
lagt protokollen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A): Det er alltid interessant å lytte til
Kristelig Folkeparti, som bl.a. har sagt at energimarkedet
har fungert godt i vinter. Det ser vi òg framover.
Men jeg har to spørsmål som har et miljømessig og in­
dustrimessig perspektiv. Ifølge Regjeringen er det lagt
opp til en målsetting om 3 000 GWh vindkraft innen
2010. Med dagens vindkraftteknologi tilsvarer det 400--
500 vindmøller som er ca. 100 meter høye. Hvor vil
Kristelig Folkeparti plassere alle disse vindmøllene? Og
hvordan er miljøinngrepene sett i forhold til disse fosse­
fallene, som blir litt redusert i vannmengde helt nederst.
Så til det industripolitiske: Kristelig Folkeparti går ak­
tivt imot absolutt alle forslag om bruk av gass i Norge.
Hvordan er sammenhengen der i energipolitikken?
Bror Yngve Rahm (KrF): Det var rett og slett mye
feil i spørsmålet fra Tore Nordtun. Det overrasker meg jo
litt at han, som tidligere medlem av energi­ og miljøko­
miteen, så ettertrykkelig kan si at Kristelig Folkeparti er
imot absolutt alt som har å gjøre med bruk av gass i Nor­
ge. Det vet jo Tore Nordtun ikke er riktig ut fra behand­
lingen av gassmeldingen. Men vi har et annet fokus på
teknologiløsninger enn det Arbeiderpartiet har hatt. Den
debatten kjenner Tore Nordtun utmerket godt. Vi tror at
gass i framtiden kan være en bidragsyter på kraftmarke­
det, gitt at vi greier å håndtere dette teknologisk i forhold
til CO 2 ­problemet.
Kristelig Folkeparti har heller ikke sagt at markedet
har fungert godt i vinter. Det er feil. Det vi derimot har
sagt, er at fra det deregulerte markedet fant sted på be­
gynnelsen av 1990­tallet, og framover, har det i gjennom­
snitt fungert godt, i den forstand at prisene har ligget la­
vere enn hva de gjorde før. Men vi så i vinter, med den
ekstreme værsituasjonen vi hadde, at energiloven ikke er
tilstrekkelig robust for å håndtere den type problemer og
utfordringer, og derfor har Regjeringen varslet at den
ønsker å foreta en gjennomgang av den med hensyn til
tilpasninger og justeringer som kan ivareta dette.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Kristelig Folkeparti­
statsråden, Einar Steensnæs, er tilsynelatende ikke så
veldig opptatt av den praktfulle rogalandsnaturen. Det er
nemlig store naturinngrep olje­ og energiministeren fore­
slår i sitt eget hjemfylke. Epoken med store vannkraftut­
bygginger er over.
«Hensynet til kommende generasjoners naturopple­
velser tilsier en restriktiv holdning til videre vass­
dragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vassdragene
som står igjen forbli urørt», sier Sem­erklæringen.
Hvordan statsråden da kan tilrå utbygging av Ling­
vangelva, Tengesdalselva i Suldal og Maldalselva og
Sagelva i Sauda, er helt ubegripelig. Verneverdiene i
vassdragene er grundig dokumentert, og hvis de blir be­
rørt, synes Sem­erklæringen helt verdiløs.
Spørsmålet til representanten fra Kristelig Folkeparti
gjelder derfor setningen om at «de aller fleste vassdrage­
ne som står igjen skal forbli urørt»: Er det slik å forstå at
disse vassdragene i Sauda og Suldal var unntakene, og at
det nå er slutt på de store vannkraftutbyggingene, etter at
Kristelig Folkeparti­statsråden så generøst har ofret dem
i sitt eget hjemfylke?
Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg begynte umiddelbart
å lure på om dette var en replikk til statsråden. Jeg tenker
han vil ha gode forutsetninger for å kunne svare for sin
egen del når det gjelder Rogaland fylke, i forbindelse
med sitt eget innlegg senere i debatten.
Jeg vil replisere tilbake til representanten Vaggen
Malvik at jeg ser på det forslaget som Regjeringen har
lagt fram, som et balansert forslag i forhold til ønsker og
synspunkter fra ytterpunktene i denne saken. Det er ba­
lansert, og det tar hensyn til natur og miljø. Vi trekker ut
nordoverføringen, vi tar ut Åbødalen, vi halverer det for­
slaget som NVE hadde lagt inn, og som flere partier, sær­
lig Arbeiderpartiet, gjerne ville gå for i denne saken. Vi
har greid å balansere hensynet til miljøet, men har også
erkjent at vi trenger mer kraft i dette området, for å balan­
sere ut kraftsituasjonen. Den situasjonen har ikke SV tatt
hensyn til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Hans Seierstad (Sp): Vi har lagt en spesiell kraftvin­
ter bak oss. Allerede i oktober var det klart at vannmaga­
sinene hadde en faretruende lav beholdning. Kraftsel­
skapene fortsatte likevel å tappe for fullt og produsere for
eksport fram til nyttår. I løpet av vinteren opplevde vi en
fire--femdobling av strømprisene, og det oppstod fare for
strømmangel i deler av landet. Erfaringene viser at sti­
gende strømpriser førte til redusert forbruk. Økningen i
prisene var imidlertid så stor at mange forbrukere og be­
drifter fikk problemer med å betale regningene i ettertid.

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003 3363
Ingen ønsker reprise på denne kraftvinteren, og alle
leter nå etter tiltak som kan forhindre at vi skal oppleve
det samme på nytt. Både kraftutbygginga i Saudafjellene
og de to Dokument nr. 8­forslagene vi behandler nå, må
ses i lys av erfaringene fra sist vinter.
Også et annet bakteppe er viktig for behandlinga av
disse tre sakene. Senterpartiet vil minne om at det i de se­
nere år har vært en reduksjon i distriktspolitiske virke­
midler. I tillegg har mange kommuner fått en stadig
strammere kommuneøkonomi. Dette har medvirket til at
mange i Indre Ryfylke har sett ny vannkraftutbygging
som eneste mulighet for vitalisering og økt næringsvirk­
somhet. Senterpartiet ønsker å imøtekomme Ryfylke­be­
folkningens behov for økt aktivitet, og går inn for en ut­
bygging i Sauda som er noe større enn Regjeringas for­
slag. Senterpartiet avveier natur­ og miljøinteressene an­
nerledes enn det Regjeringa gjør, og har derfor valgt en
annen utbyggingsløsning.
Senterpartiet vektlegger at Lingvangfossen, som er et
av Rogalands mektigste fossefall, har stor opplevelses­
verdi sett fra fjorden. Den kan få stor betydning i framti­
dig satsing på reiseliv og turisme. Derfor foreslår Senter­
partiet at Lingvang­ og Tengesdalvassdragene blir tatt ut
av utbyggingsplanene.
Det viser seg at en utbygging av den såkalte nordover­
føringen framstår som lite realistisk hvis ikke deler av
Åbødalsvassdraget bygges ut samtidig. Det er knyttet na­
tur­ og kulturverdier, rekreasjons­ og friluftsinteresser til
Åbødalsvassdraget, men under gitte forutsetninger kan
Senterpartiet akseptere utbygging av deler av dette vass­
draget.
En framforhandlet avtale har gitt rom for å bygge et
viktig vegsamband mellom Sauda og Etne. Velges det en
redusert kraftutbyggingsløsning i Sauda, reduseres mid­
lene til veg. Regjeringa må i et slikt tilfelle vurdere å bi­
dra til finansiering av vegen med statlige midler.
Så til Dokument nr. 8­forslagene: Stortinget har ved
flere anledninger uttrykt støtte til økt bruk av mikro­ og
minikraftverk, men i mange konkrete utbyggingssaker
har det vist seg å være en svært omstendelig prosess og
saksbehandling før nye kraftverk blir godkjent. Senter­
partiet støtter forslagene nr. 1 og 2, som er framsatt i sa­
ken. Forslagene gjelder økt vannkraftproduksjon.
Et annet område der det ligger et stort potensial for
økt tilgang på energi, er i overføringsnettet. Undersøkel­
ser har vist at energitapet i ledningsnettet totalt kan ut­
gjøre opp mot 15 pst. På samme måte som det har vært få
investeringer i ny produksjonskapasitet de siste ti årene,
har det også vært lave investeringer i nettet. Mange ste­
der blir det transportert for store kraftmengder gjennom
for små nett. Det er et spørsmål om det har vært sterke
nok virkemidler for å stimulere til utbedring av nettsiden.
Sett i forhold til det store energitapet, er det et betydelig
enøkpotensial i å ruste opp overføringsnettet og fjerne
såkalte flaskehalser.
Jeg vil ta opp forslaget fra Senterpartiet, Arbeiderpar­
tiet, Fremskrittspartiet og SV, som er omdelt i Stortinget
i dag. Forslaget er knyttet til saken om kraftforsyning.
Presidenten: Hans Seierstad har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg deler mykje av den
analysen som Senterpartiet har når det gjeld den deregu­
lerte energimarknaden i Noreg, som dessverre Eivind
Reiten og Senterpartiet var med på å køyra fram. Men så
stoppar det, for så kjem Senterpartiet med dei gamaldag­
se løysingane, som mange andre her i huset: Ein skal
byggja ut meir for å få ned prisane, osv. Men det svaret
er jo feil.
Svaret ligg i at ein må hushaldera med den energien
ein har, på ein heilt annan måte, og det er det som er SV
sin profil. Det er skuffande at Senterpartiet ikkje følgjer
opp ein slik profil med det utgangspunktet dei har, nem­
leg å prøva å redusera skadane. Men då grip ein fatt i feil
løysing, ikkje minst når ein trekkjer inn Åbøvassdraget,
som svært mange ønskjer å vera med på å verna.
Hans Seierstad (Sp): Jeg registrerer SVs skuffelse
når det gjelder Senterpartiets holdning.
Vi har i denne saken helt klart prøvd å ha en balanse
mellom det å ta vare på vernet og det behovet som fak­
tisk hele regionen etterspør: en større kraftutbygging i
forbindelse med opprusting og utvidelse. Senterpartiet,
på lik linje med det SV står for, har i mange sammenhen­
ger vært pådriver for å finne alternative løsninger for
energiforbruket i Norge. Særlig bioenergi er et område
som SV og Senterpartiet står sammen om.
Det blir feil å si at Senterpartiet her på en måte er i
fritt fall. Vi ønsker fortsatt å fokusere på alternativ ener­
gi. Samtidig skal vi være klar over at den type energi vi
her produserer, helt avgjort i framtida vil få en annen og
større etterspørsel enn det vi ser i dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
May Britt Vihovde (V): Venstre meiner at vi sviktar
våre plikter overfor framtidige generasjonar om vi tillèt
oss å rasera og utradera natur som gir opplevingar som vi
som er her i dag, sjølve tek for gitt. Kraftsosialismen si
tid i Noreg er over, og Venstre ønskjer ikkje fleire kon­
troversielle vasskraftutbyggingar. Dette er eit sitat frå
Venstre sitt partiprogram.
I innstillinga har Sosialistisk Venstreparti tatt inn eit
sitat frå Sem­erklæringa, og då vil ein sjå at det som står i
Sem­erklæringa, som er det politiske grunnlaget for
Samarbeidsregjeringa, er teke ut av Venstre sitt program.
Det har Venstre fått gjennomslag for.
Når det gjeld saka som vi handsamar i dag, har Venst­
re vore imot meir kraftutbygging i Saudafjella. Dette er
fordi Rogaland er eit av dei fylka som har minst prosent
villmark. Utbygging av Saudafalla i tråd med forslaget
frå NVE ville ha rasert eit av dei siste store vassdraga
som er igjen i landet vårt. Denne utbygginga blir no
brukt som argument for å få opp sysselsetjinga i Indre
Ryfylke. Men det er etter Venstre sitt syn heilt feil å bru­

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003
3364
ka utbyggingsplanar som press for å få bygd f.eks. veg
mellom Sauda og Etne. Det er andre virkemiddel vi øn­
skjer å ta i bruk for å auka sysselsetjinga, både i Indre
Ryfylke og andre stader.
Saudafjella har vore vår siste skanse for å taka vare på
eit stykke urørt natur. Det har vore ein hard kamp
mellom mange ulike interesser. Utbyggjaren har lagt inn
store pengar i kommunale næringsfond, og det har vore
mange pressgrupper både her på huset og rundt omkring
for å få oss til å gå inn for denne utbygginga på kostnad
av naturen.
Då Vernegruppa for Saudavassdraga la fram sitt for­
slag, alternativ 2000, valde Venstre å støtta dette. Vi sy­
nest det var eit balansert forslag i forhold til dei planane
som då låg føre. I dag vil Venstre stemma for forslaget i
innstillinga frå Høgre og Kristeleg Folkeparti. Vi ser at
det forslaget til utbygging som Regjeringa har lagt fram,
ikkje er Venstre sitt førsteval. Men den utbygginga som
Framstegspartiet og Arbeidarpartiet ønskjer, er definitivt
milevis frå det som Venstre vil ha. Vi er glade for at Re­
gjeringa valde å ta ut Åbøvassdraget og nordoverføringa.
Ved å leggja inn krav om minstevassføring og restvass­
føring har ein òg avgrensa dei negative utslaga som ligg i
den utbygginga som er føreslått.
Så brukar Sosialistisk Venstreparti dette som eit for­
søk på å skapa tvil om Venstre sitt miljøtruverde. Og når
representanten Hallgeir Langeland kallar Venstre for ein
kraftsosialist, veit eg ikkje kva eg skal seia. Eg trur eg
skal la vera å kommentera det. Så seier han at miljørørsla
no har mista trua på Venstre. Nei, miljørørsla i Noreg er
oppegåande, dei kan både lesa og rekna, og dei veit at
Sosialistisk Venstreparti og Venstre ikkje har fleirtal for
sin miljøpolitikk på ein del område der dei er einige. Men
dei veit òg at det er eit fleirtal i denne salen som har
ønskt ei mykje større utbygging. Men med Venstre sine
tre statsrådar og to representantar på Stortinget er vi sikra
at den utbygginga som skal skje i Sauda, er nærmast det
Venstre står for, og vil vera til minst skade for miljøet.
Dette har vore eit tema som fleire har vore inne på.
Ein har prøvd å så tvil om Regjeringa og regjeringspartia.
Men dette har vist at her er vi ueinige på tvers av partia.
Òg innetter i Arbeidarpartiet er det ulikt syn på dette.
Dette viser at Venstre har fått gjennomslag for ein god
miljøprofil i det prosjektet som ligg føre her. Det var ik­
kje vårt førsteval, men det er likevel ei kraftig redusert
utbygging i forhold til det som kunne ha vore.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Rolf Terje Klungland (A): Jeg har latt representan­
ten Vihovde slippe unna i så mange debatter om energi
og miljø at jeg nå følte at tiden var inne for å stille noen
spørsmål.
Venstre mener egentlig at når vi ikke går inn for deres
førstevalg, så svikter vi våre forpliktelser i forhold til
framtidige generasjoner. Samtidig hevder NVE at vi i
2010 med dagens energipolitikk vil mangle 43 TW strøm
i Norge. Det vil måtte foretas reduksjoner i strømforbru­
ket, men det vil også bli import av kull, import av atom­
energi og import av gasskraft.
Å framstå som falske miljøprofeter er én ting, men
mener virkelig Venstre at det vil være bedre for framtidi­
ge generasjoner å øke klimautslippene i andre land?
May Britt Vihovde (V): Leiaren for Arbeidarpartiet,
Jens Stoltenberg, har òg gått ut og sagt at tida for dei store
kraftutbyggingsprosjekta er forbi. Denne regjeringa, som
Venstre er med i, fremjar forslag om å utnytta alternative
energikjelder i staden for å byggja ut alle desse fine foss­
ane og vatna som ligg der. Vi satsar på gass med CO 2 ­
handtering -- der er det gitt tre konsesjonar -- vi satsar på
fornybar energi, vi satsar på opprusting av småkraftverk
og utbetring av dei flaskehalsane som finst, for å utnytta
den krafta som allereie blir produsert i dag. Kanskje
trengst det noko vedlikehald, og kanskje sløser vi litt med
krafta. Vi satsar på miljøfond, og vi satsar på forsking
knytt til teknologi for alternative energikjelder, slik at
våre framtidige generasjonar skal få miljøvenleg forny­
bar energi til det dei har behov for. Men så må vi òg ta eit
grep når det gjeld energiøkonomisering, og ta eit grep for
å gjera noko med dei som sløser med straum i dag.
Kjetil Bjørklund (SV): I Rogaland er nesten alle vass­
drag utbygd til kraftproduksjon allerede. Men dette er
åpenbart ikke nok naturødeleggelse for flertallet her på
Stortinget, i en situasjon der vi i de aller fleste år er netto­
eksportører av elektrisk kraft, til tross for at det framstil­
les som om vi er et land, en nasjon, som er energimessig
konkurs. Det er vi ikke. Dette er ikke i samsvar med vir­
keligheten.
I Sem­erklæringen sies dette om den sittende regje­
rings planer på vassdragsfronten:
«Epoken med store vannkraftutbygginger er over.
Hensynet til kommende generasjoners naturopplevel­
ser tilsier en restriktiv holdning til videre vassdragsut­
bygging.»
Jeg forstår at disse fine ordene er hentet fra Venstres
partiprogram. Dette er ingen skånsom utbygging. Den er
en rasering av Lingvangfossen, av Tengesdalselva, av
Maldalsfossen og av Sagfossen. Her skal ingen kommen­
de generasjoner få lov til å oppleve fri natur. Venstre er
miljøpartiet, sier de. Hvordan er det mulig å gå inn for en
kraftutbygging som denne og samtidig kalle seg selv et
miljøparti? Dette er ikke i samsvar med virkeligheten.
May Britt Vihovde (V): Det som Regjeringa har lagt
fram, er jo ei halvering av det som NVE, som utbyggjar­
ane, ønskjer, og som vi har hatt eit sterkt press på oss for
å få til. Det er ei halvering. Vi har teke ut nordoverførin­
ga, og vi har teke ut Åbødalen. Det er ein balanse i dette,
og eg meiner faktisk at dette held seg innanfor, sjølv om
eg ser at det er nokre prosjekt her som nok Venstre pri­
mært kunne ha tenkt seg å ta ut.
Representanten Langeland sa at SV var villig til å for­
handla. Ja, kva ville SV forhandla då? Ville dei forhandla
det opp? Kva ville SV leggja inn av nye element eller
plukka ut? Eg kan like godt stilla spørsmål tilbake til So­

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003 3365
sialistisk Venstreparti om deira miljøtruverde er like
stort.
Presidenten: Senterpartiets representant Hans Seier­
stad har bedt om ordet til replikk, og vi må fordele replik­
kene slik at alle partier får en mulighet.
Hans Seierstad (Sp): Når jeg lytter til debatten her i
dag, blir jeg litt forundret over den politiske verden, for
det er visselig et flertall i denne salen for en større utbyg­
ging enn den som vil bli resultatet.
Vi hører at representanten fra Venstre helt klart sier at
Venstre i utgangspunktet primært ønsket å bygge ut mer.
Høyre har gitt uttrykk for akkurat det samme, og da spør
jeg meg: Er det slik at det er ett parti i Regjeringen som
er gitt vetorett i forhold til alle saker som går på energi?
May Britt Vihovde (V): Representanten Seierstad
hadde ein liten feil i sitt innlegg då han snakka om at òg
Venstre var for ei større utbygging. Eg reknar med at han
kanskje sikta til eit anna parti enn Venstre, for Venstre er
faktisk imot ei større utbygging.
Eg kunne godt ha tenkt meg at Venstre hadde hatt
veto i Regjeringa når det gjeld energi­ og miljøpolitik­
ken, men det har vi ikkje. Det er eit godt samarbeid. Men
eg har lyst til å seia at Venstre har fått gjennomslag for
mykje av sin politikk i det som Regjeringa leverer i mil­
jøspørsmål. Det ligg føre eit regjeringsgrunnlag, og det
brukar vi for det det er verdt for å få gjennomslag for
mest mogleg av Venstres politikk. Det er heilt naturleg at
vi gjer det.
Så skal eg nok ta med meg tilbake til kollegaer frå
Høgre og Kristeleg Folkeparti at det kanskje er eit ønske
frå Senterpartiet om å gi Venstre vetorett i desse spørs­
måla.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Steinar Bastesen (Kp): Denne vinteren har vist med
all ønskelig tydelighet at energinasjonen Norge har et
forsyningsproblem. Vi eksporterer gass og importerer
kullkraft. Nå har Vårherre sørget for etterfylling av ned­
tappede magasin, men det er jo til liten hjelp hvis energi­
selskapene velger å selge den kraften de dermed kan pro­
dusere, før høsten og vinteren kommer. Kystpartiet me­
ner vi må ta i bruk de ressursene vi har, både for egenfor­
syning og krafteksport, i den rekkefølge. Egenforsyning
kommer først.
Det har vært strid om Sauda­utbyggingen. Kystpartiet
er enig med Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet om at
her bør utbyggingen få et større omfang enn det Regje­
ringen legger opp til, og vil stemme for deres forslag. Det
sies at vi må verne naturen for våre etterkommere, og det
er i og for seg et hederlig standpunkt, men en rørgate kan
fjernes hvis vi i framtiden kan få tilstrekkelig ren energi­
forsyning uten bruk av vannkraft. Foreløpig ser det ut til
at dette ligger et stykke inn i framtiden.
Nok ren kraft til konkurransedyktig pris har vært Nor­
ges fremste fortrinn ved vår industriutbygging. Kystpar­
tiet er bekymret for at industrien bygges ned fordi skif­
tende regjeringer ikke har sørget for at kraftforsyningen
holder tritt med kraftbehovet. Vi er bekymret for at folk
flest får en totalt uforutsigbar privatøkonomisk situasjon
på grunn av svikt i kraftforsyningen. Ren energi fra nye
kilder er vel og bra. Vi skal støtte statlige investeringer
for å forske fram og etablere ny ren kraftproduksjon, men
ingenting er renere enn vannkraft.
Situasjonen i vinter kom ikke uvarslet. Det har i man­
ge år vært klart at vårt kraftbehov ikke kan dekkes uten
ny energiutbygging. Det er alvorlig når Hydro legger ned
arbeidsplasser i Norge fordi de ikke får sikkerhet for den
krafttilgang og de rammevilkår som må ligge til grunn
for investeringer i en mer miljøvennlig smelteverkspro­
duksjon. Forurensing er et globalt problem, og det er til
liten hjelp for det globale miljø at industrien flytter ut og
etablerer seg i land som ikke har de samme utslippsbe­
grensninger som Norge har.
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet peker i sine
merknader på det negative ved at det ikke er satt i gang
kraftproduksjon basert på gass. Kystpartiet synes ikke
bare at dette er negativt, men at det er svært kritikkverdig.
I alle andre land regnes gassen fra konvensjonelle gass­
kraftverk som ren. Det er bare i Norge at disse kraftver­
kene har fått fornavnet «sterkt forurensende». Det er en
parodi på miljøpolitikk når vi eksporterer gassen til kraft­
produksjon utenfor Norge og importerer atom­ og kull­
kraft. Nye overføringslinjer til et utvidet kraftmarked gir
oss ikke tilgang til mer kraft, som er produsert renere enn
det vi kan produsere her i landet.
Det vises stadig til at det er gitt tillatelse til å bygge
gasskraftverk, men at det ikke er ønskelig at byggingen
igangsettes før det er funnet en kostnadseffektiv løsning
på CO 2 ­håndteringen. Mens vi venter på at denne løsnin­
gen skal utvikles i et av de landene som i dag baserer sin
energiforsyning på gasskraft, importerer vi altså atom­
og kullkraft, samtidig som vi og Regjeringen sitter med
hendene i fanget og ser på at arbeidsplassene i Norge for­
svinner.
Kystpartiet er enig i at alt må gjøres for å legge til ret­
te for nye, kompetansebaserte arbeidsplasser, men vi kan
ikke skjønne at utfasing av dagens industri er et godt vir­
kemiddel for å oppnå et slikt mål. Det å sikre tilstrekkelig
kraft til fornuftig pris er miljøriktig, og det er samfunns­
økonomisk riktig. Vi må ta i bruk de konkurransefordeler
vi har som energinasjon.
Kystpartiet støttet forslaget om en større utbygging i
Sauda, men vi vil samtidig understreke vårt syn på kraft
som et nasjonalt felleseie som ikke må selges ut av lan­
det. Aktieselskabet Saudefaldene har disposisjonsrett til
kraften i 30 år, men så må kraftverket falle tilbake til fel­
lesskapet. Det ser Kystpartiet som en klar forutsetning
for ny vannkraftutbygging i Norge.
Når det gjelder forslagene som ligger i innstillingen til
Dokument nr. 8:71, vil Kystpartiet støtte forslagene nr. 1

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003
3366
og 2 fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpar­
tiet.
Vi bor altså i et land som ligger på globusen der glo­
busen har sitt feste langt mot nord. Et visst parti sier at
det skal bo folk i husene. Ja, det skal det nok, vi skal bo i
husene, men skal vi sitte i husene og fryse? En energimi­
nister sa at hvis det er problemer med strøm, så skal vi gå
på sosialkontoret. Ja, det er prøvd, det, og jeg vet hva
som er resultatet av det.
Rolf Terje Klungland (A): I dag sier regjeringsparti­
ene nei til store deler av verdens mest omfattende og miljø­
vennlige utbyggingsprosjekt for tilføring av fornybar
energi.
Arbeiderpartiet har nøye vurdert hvilke konsekvenser
en utviding og opprusting av kraftanleggene i Saudafjel­
lene vil bety. Vi har vurdert det i forhold til miljøkonse­
kvenser og i forhold til tilgang på energi som det er be­
hov for.
Vi har spurt miljøvernere, politikere og fagfolk om
det finnes en bedre måte å utnytte energi på, enn det vi
går inn for i Sauda, men uten å få svar, i alle fall svar som
er gjennomførbare i forhold til pris. Ingen kan vise til
eller peke på prosjekter av dette omfanget som er mer
miljøvennlige, til en pris som er akseptabel for kundene.
Likevel hører vi at alle som er imot denne utbyggingen,
snakker om lavere strømpriser.
Alle vet, kanskje med unntak av SV, at energinasjo­
nen Norge har et kraftbehov som ikke er dekket opp, der­
som vi har normal nedbør og normal temperatur. Energi­
nasjonen Norge har energikilder så det holder, men har et
kraftunderskudd som begynner å bli dramatisk.
Kundene har merket det. Prisene vi så i vinter, vil
komme igjen. De vil bli høyere, og til slutt vil en videre­
føring av Regjeringens manglende energipolitikk føre til
at olje­ og energiministeren må innføre rasjonering, ikke
bare for industrien, som i vinter, men også for privathus­
holdninger.
Situasjonen i vinter var dramatisk. Norge ble delt opp
i fire prisområder. Prisene ble skyhøye. Mange maktet
ikke å betale strømregningen, og industrien ble oppford­
ret av statsråden til å stenge ned produksjonen. Arbeids­
folk ble kastet på dør, uten reell rett på ledighetstrygd.
Vil Sauda­utbyggingen løse dette problemet? Nei,
ikke alene. Men hvert vedtak som fattes, har en betyd­
ning for energisituasjonen. Arbeiderpartiet tar situasjo­
nen vi er oppe i, på alvor. I mars ble vi nedstemt av regje­
ringspartiene sammen med SV da vi ville ta gassen i bruk
i Norge. I dag blir vi sannsynligvis nedstemt av de
samme når det gjelder Sauda­utbyggingen. Det er bekla­
gelig, men slik er det. En mer misforstått miljøpolitikk
skal man også lete lenge etter, dersom den finnes i det
hele tatt.
Jeg forstår ikke at det er bedre å importere kullkraft,
enn det er å utnytte tyngdekraften knyttet til vannet vårt.
Jeg forstår ikke at det er bedre å øke importen av atom­
kraft og dermed øke utslippene fra Sellafield, enn det er å
satse på egne vann­ og gassressurser. Jeg forstår ikke at
det er mer fornuftig å importere sterkt forurensende ener­
gi fra våre naboland, enn det er å benytte seg av egne res­
surser for verdiskaping, som er mye bedre for miljøet.
Arbeiderpartiet ville ha en større utbygging enn det
det ser ut til at vi får flertall for. Vi beklager at det ikke
var mulig for Høyre å følge opp sine løfter om utbyg­
ging, slik som det har kommet fram gjennom media.
Men slik er det. Høyre vinner privatiseringsdebattene i
Regjeringen, mens Kristelig Folkeparti og Venstre vin­
ner energipolitikken.
Arbeiderpartiet vil i dag sikre at det i det hele tatt blir
en utbygging i Saudafjellene. Det er jeg glad for, og det
er jeg stolt over. Det er et bidrag for et bedre miljø glo­
balt.
Til slutt vil jeg igjen utfordre Sosialistisk Venstrepar­
ti: Hvor vil partiet finne nesten 1 TW til en lavere pris
-- og som er mer miljøvennlig -- enn gjennom Sauda­
utbyggingen? Hvorfor ikke være åpen og fortelle det
norske folk at SV ikke har noen politikk som vil føre til
lavere energipriser?
Leif Frode Onarheim (H): Norge er en stor energi­
nasjon. Vi har i et hundreårsperspektiv hatt store ressur­
ser av den reneste fornybare energikilde, vannkraft. Ut­
bygging av vannkraften har vært en vesentlig drivkraft i
vår industrielle utvikling. I de siste tiårene har vi også
blitt en stor olje­ og gassnasjon. Naturen har vært god
mot oss. Når vi i dette perspektiv møter politikere og næ­
ringslivsfolk fra andre land og forteller at vi sist vinter
har hatt tilløp til strømmangel, og derav kraftige pris­
hopp, ser de på oss med vantro. At et land med slike rike
energiressurser kommer i nærheten av rasjonering av
strøm, nekter de å tro!
Hva sier dette oss? Jo, at vi ennå ikke har maktet å
etablere en plattform for energinasjonen Norge, hvor vi
ikke bare leverer olje og gass til Kontinentet, men også
sørger for å ta energiressursene i bruk innenlands på en
god og bærekraftig måte. Vi har også på energiområdet
fulgt opp norsk tradisjon med å eksportere råvaren, med
den følge at vi i stor utstrekning går glipp av den store
verdiskaping som videreforedling gir på de fleste områ­
der. Jeg er glad for at Regjeringen har tatt sikte på at vi
skal gjøre noe med dette.
Jeg tror de aller fleste i denne sal er enige i at det ikke
er hensiktsmessig, og heller ikke i pakt med god genera­
sjonstenkning, å bygge ut våre gjenværende urørte fosse­
fall. Uenigheten mellom de politiske partier går mer på i
hvilken grad oppgradering og utvidelse av allerede eksis­
terende kraftutbyggingsområder bør gjennomføres. Sau­
da er et slikt prosjekt. Området er allerede i stor grad ut­
bygd, men det ligger likevel betydelige potensielle kraft­
mengder som kan hentes ut ved opprustning og en vide­
re, relativ skånsom utbygging.
Det kan sies mye om politiske prosesser i slike pro­
sjekter, og det gjøres det også, men at utredningene er
grundige, kan ingen trekke i tvil.
Utbygger lanserer sine utbyggingsplaner hvor også
hensyn til miljø og sannsynlighet for å få aksept, må
være tungtveiende. Samfunnets viktigste faglige instans,
NVE, vurderer søknaden ut fra de ulike sider og kommer

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003 3367
med sin anbefaling, ofte redusert utbygging i forhold til
ønsket fra utbygger. Departementet går videre grundig
inn i søknaden og innstillingen, og har i dette tilfellet yt­
terligere halvert NVEs anbefaling. Og energi­ og miljø­
komiteen har drøftet og fundert på denne saken i lang tid,
med ikke ubetydelig påvirkning utenfra både av utbyg­
gingstilhengere og ­motstandere.
Når jeg blir spurt om hva jeg egentlig mener i dette
vanskelige avveiningsspørsmål, så holder jeg fast på at
«sannheten er ikke noe dårlig alternativ». Det er ingen
grunn til å legge skjul på at Høyres fraksjon i komiteen
synes det var grunnlag for en noe større utbygging i Sau­
da enn det departementet la opp til. Vi mente at med små
miljøbelastninger kunne vi øke kraftmengden ikke ube­
tydelig.
I energi­ og industripolitikk tror jeg det er viktig, som
i utenrikspolitikken, at det etableres så robuste flertall
som mulig. Det var grunnen til at en samlet regjerings­
fraksjon i komiteen tidlig besluttet å søke flertall
sammen med Arbeiderpartiet. Men de øvrige regjerings­
partier har et annet syn i slike spørsmål, og da det etter
hvert ble klart at Regjeringen ville få subsidiær støtte til
sitt forslag, var det ikke grunnlag for å forhandle. Det er
det som kalles «magaplask» -- jeg kan leve godt med det.
Jeg har imidlertid lyst til å si at våre samtaler med Ar­
beiderpartiet var konstruktive og ble ført i en positiv to­
ne.
Det er gledelig at Regjeringens forslag i dag blir ved­
tatt her i Stortinget, et forslag som gir tett opp mot
500 GWh. Det kan hevdes at dette alene ikke bidrar så
mye til å rette opp den underbalanse vi har i Norge
mellom tilbud og etterspørsel. Likevel er det bra at det
har blitt flertall for en miljømessig tilfredsstillende ut­
bygging. Noen ville ha mindre, noen ville ha mer. Det er
noe av politikkens natur at det må finnes kompromisser
mellom ulike syn, og jeg nekter i og for seg bare å være
postekspeditør for det som kommer. Jeg vil også gjerne
vurdere det på eget grunnlag.
Et markedsbasert system krever at økt etterspørsel kan
balanseres med økt tilbud. Det nordiske marked har vir­
ket bra i den situasjonen vi har vært oppe i, selv om det
er ønskelig at vi blir mindre avhengig av nedbør. Vi bør
altså satse betydelig på andre energikilder, etablere bedre
kabelforbindelse til Europa, samtidig som energisparing
stimuleres.
På ett punkt er jeg enig med SV i denne saken, og det
er at innenfor byggebransjen er det mange muligheter, og
dem bør vi etter hvert begynne å realisere.
I de to Dokument nr. 8­forslagene som vi behandler
samtidig med Sauda­utbyggingen, er forslagsstillerne opp­
tatt av å sikre krafttilgang og å sikre økt vannkraftpro­
duksjon. Jeg er enig i at vi må gjøre det enklere å bygge
ut småkraftverk, oppruste gamle ineffektive kraftanlegg,
etc. Men det viktigste er at vi sørger for større tilgang til
annen energi, samtidig som vi fortsetter satsingen på en
mer effektiv bruk av energien. Dette betyr bl.a. at vi bør
ta naturgassen i bruk. Bygging av gasskraftverk der de
kan bli mest lønnsomme, bør drøftes med utbyggere.
Alle innspill som kan føre oss nærmere en løsning på
CO 2 ­problemene med gasskraft, bør stimuleres. Der bør
vi kanskje være mer aktive.
Vi har et enormt potensial for å bli en energistormakt.
Men vi må ville det, og vi må sørge for gode rammebe­
tingelser. Bedriftene må oppfordres til å satse. Det ligger
store utfordringer foran oss om vi skal lykkes.
Øyvind Korsberg (FrP): Etter å ha hørt på debatten
så langt, ser jeg mørkt på framtiden, og som vanlig er det
det norske folk som får regningen for det som her blir
vedtatt.
Gjennom mange år har det vært en naturlig og jevn
økning av kraftforbruket, samtidig som Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og SV
aktivt har hindret at det har vært tilsvarende økning i pro­
duksjonen.
Fremskrittspartiet har gjennom mange år advart om at
en slik situasjon ville oppstå dersom man ikke tok de
nødvendige politiske grep for å få orden på den norske
og nordiske kraftbalansen. Til tross for disse gjentatte ad­
varslene har mange regjeringer og stortingsflertall vendt
det døve øret til og gått mot eller kraftig redusert samtli­
ge kraftutbyggingsprosjekt de senere år. I tillegg har stor­
tingsflertallet med Arbeiderpartiet i spissen sørget for å
ha et særnorsk utslippskrav med hensyn til såkalte klima­
gasser, noe som medfører en effektiv stopper for bygging
av gasskraftverk. Arbeiderpartiet skal imidlertid ha ros
for at de er så ærlige at de skriver det i sine merknader i
innstillingen til Sauda­saken. Når representanten Rolf
Terje Klungland sier at Arbeiderpartiet «ville ta gassen i
bruk», må han samtidig si at han ikke vil det skal være
CO 2 ­utslipp. Og da er det dessverre urealistisk, med den
teknologien man har i dag og i de kommende år.
Ofte har det vært symbolpolitiske argumenter som har
vært brukt mot kraftutbyggingen de senere år, uten at
verdien av ny, ren kraft på en seriøs måte har blitt vurdert
opp mot det som ofte har vært minimale naturinngrep. At
den kraften man har latt være å bygge ut, istedenfor blir
importert fra kull­ eller atomkraftverk, bryr de andre par­
tiene seg ikke en døyt om.
Vinterens krise i kraftmarkedet gjør at Fremskrittspar­
tiet nå tror -- eller i hvert fall håper -- at flere av Stortin­
gets utbyggingsmotstadere, spesielt med Arbeiderpartiet
i spissen, har skjønt alvoret i situasjonen og forhåpentlig­
vis endrer syn. Men etter å ha hørt debatten så langt, tror
jeg dessverre ikke at det er tilfellet.
Siden det er det norske folk som må blø økonomisk
for de skyhøye strømprisene som Arbeiderpartiet og stor­
tingsflertallet har sørget for, fremmer vi derfor forslag
om at tidligere avslåtte utbyggingssøknader må vurderes
på nytt. Saltfjellet/Svartisen­utbyggingen, som ble av­
slått i sin helhet, og Øvre Otta, som ble bortimot halvert,
er noen eksempler på slike prosjekter.
Forbrukerne har på kort sikt få muligheter til å tilpasse
seg andre energikilder. Dette er i stor grad et resultat av
politiske veivalg. En økt fleksibilitet ved økt bruk av na­
turgass, fyringsolje, fjernvarme o.l. er ønskelig, men det
vil ta lang tid og kreve store investeringer. Derfor er det
viktig å legge forholdene til rette både for å øke produk­

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003
3368
sjonen og også for at nettselskapene kan sikre forsy­
ningssikkerheten. Forsyningssikkerheten må bli bedre,
noe som vi har tatt til orde for gjennom de to Dokument
nr. 8­forslagene som følger denne saken. Vi håper at fler­
tallet tar dette innover seg og vil stemme for disse forsla­
gene, selv om det ikke ser slik ut så langt.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): På fredag tok jeg far­
vel med Lingvangfossen. Det var en sterk opplevelse å
stå der i fossebulderet, mens klærne ble dusjet søkkblaute
av den utemmede fossen. Samtidig var det sørgelig -- det
var sørgelig -- å vite at fossen som kaster seg ned fra fjel­
let og ned i fjorden, snart skal legges i rør. Det vil flertal­
let i denne salen vedta i dag. Slik frarøves alle de som
ennå ikke har fått se denne fossen -- og kommende gene­
rasjoner -- muligheten til denne opplevelsen.
Da jeg var der, klatret jeg helt ned til elva og drakk av
vannet. Hvor mange av representantene som skal stemme
for å legge denne fossen i rør, har gjort det samme? Har
de kjent smaken av utemmet natur? Og jeg har lyst til å
spørre representanten Konglevoll hvordan hun etter
denne turen kan stemme for å legge denne fossen i rør,
for det er jo det Regjeringens forslag, som Arbeiderpar­
tiet subsidiært vil stemme for, innebærer. På den annen
side, om nederlagene for miljøvernerne i Arbeiderpartiet
blir for mange, så vet jeg om en løsning -- basert på egne
erfaringer -- som jeg trygt kan anbefale!
Som så mange ganger tidligere har verneverdien i
denne saken måttet vike for hensynet til økt kraftproduk­
sjon. Verken Sem­erklæringen eller tidligere statsminis­
ter Jens Stoltenbergs forsikringer om at epoken med de
store vannkraftutbygginger er over, viste seg å være
verdt papiret det var skrevet på.
På avskjedsturen til Lingvangfossen uttalte Arbeider­
partiets fylkesordførerkandidat i Rogaland, Eirin Sund,
at hun ved neste korsvei ville stå på fra første dag av for å
forhindre at flere vassdrag blir bygd ut. Jeg har lyst til å
spørre om Arbeiderpartiet er enig med sin fylkesordfø­
rerkandidat i Rogaland: Er det slik at det nå i alle fall
skal være slutt på de store vassdragsutbyggingene, og at
Sauda er kraftsosialismens siste desperate krampetrek­
ning? For øvrig kan jeg gjerne innrømme at ordet sosia­
lisme her er noe malplassert: Overskuddet fra Sauda vil
gå rett i lommene på amerikanske kapitalister!
Vi har fortsatt noen flotte vassdrag igjen, som forelø­
pig ikke er vernet. Vefsna i Nordland er ett av disse. Kan
Arbeiderpartiet love å holde fingrene av fatet når det
gjelder kraftutbygging i Vefsna? Kan vi få bevare Vefsna
for våre barn og vår barnebarn?
Lingvangfossen i Suldal blir snart til Lingvangbek­
ken. Den samme skjebnen skal Tengesdalsvassdraget li­
de, sammen med Maldalselva og Sagelva i Sauda. Selv
om Regjeringen kunne fått flertall sammen med SV for å
begrense seg til en opprusting av allerede berørte områ­
der, valgte allikevel Kristelig Folkeparti­statsråden Einar
Steensnæs å overse de grundig dokumenterte verneverdi­
ene og overse behovet for å bevare den fantastiske natu­
ren i Rogaland -- hans eget hjemfylke.
Jeg håper at gangsynet snart kommer tilbake, og at
han nå kan berolige oss med at Vefsna i alle fall fortsatt
skal få leve.
Statsråd Einar Steensnæs: Stortinget skal i dag både
gi samtykke til ny konsesjon for fortsatt regulering av
Storelvvassdraget og tillatelse for ytterligere kraftutbyg­
ging i Saudafjellene.
Ved å kombinere en nødvendig opprusting av de gam­
le kraftverkene med en moderat utvidelse får vi nå mer
fornybar kraft, der Regjeringen har vektlagt viktige mil­
jø­ og naturvernhensyn. Regjeringen har også lagt vekt
på lokalsamfunnets og regionens sterke ønske om en ut­
bygging i Sauda. Men det har vært viktig for Regjeringen
å ta de nødvendige hensyn til vesentlige natur­ og miljø­
interesser.
Det har vært mye engasjement i denne saken, også i
denne salen, har jeg registrert, men når støvet legger seg,
står faktisk Regjeringens forslag som det eneste som kan
få samlet flertall. Det er jeg meget tilfreds med. Det viser
at Regjeringen har lagt fram et balansert, godt forslag.
Vi har opplevd en vinter med en meget stram kraftba­
lanse, som førte til perioder med svært høye priser. Med
en kraftforsyning som helt ut er basert på nedbør, vil vi
fra år til annet oppleve slike situasjoner i tørrår. Regjerin­
gens mål er å sikre kraftforsyningen, slik at det er nok
energi i markedet til akseptable priser.
Regjeringen legger opp til at det tas nye grep i energi­
politikken. Vi må bli mindre avhengig av vannkraften og
introdusere nye energikilder. Vi må dessuten gå bort fra
en politikk der vi ensidig forsøker å bygge oss bort fra
forbruksveksten. Vi må dempe veksten og få fortgang i
energiomleggingen.
Vannkraften vil likevel være vår viktigste miljøvenn­
lige energikilde. Vannkraft i form av mikro­, mini­ og
småkraftverk vil også kunne gi et betydelig tilskudd av
ny kraft. Det er dessuten fortsatt mulig å få en god del
mer kraft ut av vannkraftverkene våre ved hjelp av opp­
rustinger og utvidelser uten uakseptable negative miljø­
virkninger.
I Sem­erklæringen går regjeringspartiene inn for at
eksisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre. En helt
nødvendig opprusting kan her kombineres med utvidel­
ser uten for store miljøkonsekvenser for å sikre en god
ressursutnyttelse. Saudaprosjektet er et godt eksempel.
Det vil gi økt kraftproduksjon samtidig som det bedrer
den vanskelige effektsituasjonen i denne regionen.
Regjeringen har valgt å ta ut den såkalte nordoverfø­
ringen i sin helhet. Vi unngår dermed inngrep i nærheten
av Åkrafjorden og Langfossen. Regjeringen valgte også
å si nei til overføringen av Åbødalsvassdraget på grunn
av dette områdets miljøkvaliteter og betydningen for fri­
luftsopplevelser.
Et mindretall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet, ønsker en langt større utbygging
enn det Regjeringen har foreslått. Begge partiene ønsker
å ta inn nordoverføringen. Jeg er noe forundret over Ar­
beiderpartiets helomvending i denne saken, der partile­

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003 3369
delsen uttalte seg svært avvisende til NVEs innstilling
straks den forelå. I dag fremmer altså Arbeiderpartiet et
forslag som ligger svært tett opp til den samme innstillin­
gen. Jeg er likevel glad for at Arbeiderpartiet har funnet å
kunne støtte Regjeringens forslag subsidiært.
Forslaget til konsesjonsvilkår ivaretar viktige miljø­
hensyn knyttet til de nye overføringene. Regjeringen har
lagt vekt på å ta hensyn til landskapsbildet sett fra Hyls­
fjorden gjennom minstevannføringer og restvannføring.
Det er foreslått en god minstevannføring både i Ling­
vangelva og i Tengesdalselva, som gjør at bl.a. Ling­
vangfossen fremdeles vil være et flott syn for øyet. Stor­
elva i Sauda vil i tillegg få en betydelig minstevannfø­
ring, som gjør at det igjen blir vann i et elveleie som har
vært tørrlagt i over 80 år. Dette vil gi mulighet for fiske­
oppgang i vassdraget. Skaulenområdet, som er viktig i
friluftssammenheng, vil ikke bli berørt.
Det har som sagt vært et stort lokalt engasjement for å
få til en utbygging i Saudafjellene. Regjeringen har lyttet
til disse signalene. Jeg er glad for å kunne tilrå en utbyg­
gingsløsning som bidrar til økte inntekter til kommune­
ne, flere arbeidsplasser i byggeperioden og sikring av
eksisterende industriarbeidsplasser i regionen som er av­
hengige av sikker kraftforsyning. Samtidig mener jeg at
vi har tatt hensyn til viktige miljø­ og naturverninteresser
i området.
Dette prosjektet vil være en positiv stimulans for hele
regionen. Jeg håper derfor at denne utbyggingen kan
komme raskt i gang.
La meg så avslutningsvis bare kort kommentere to
forslag som ble lagt fram ved møtets begynnelse, ett fra
Arbeiderpartiet ved Sylvia Brustad og ett fra Fremskritts­
partiet ved Øyvind Vaksdal. Det er forslag om nærings­
fond, statlige eller ikke statlige, som kompensasjon for at
det ikke blir full utbygging i tråd med NVEs innstilling.
Disse forslagene innfører i så fall et helt nytt prinsipp i
slike saker. Jeg har stor forståelse for ønsket om et størst
mulig fond lokalt til de formål som er nevnt. Men det vil
bryte med etablert praksis og gi ganske uheldige signaler
dersom en redusert utbygging skulle pålegge staten å ut­
betale et ubeskåret næringsfond, når prosjektet reduseres
i tråd med Stortingets innstilling. Det korrekte vil nå fra
Stortingets side være å avvente og vise til de forhandlin­
ger som skal foregå mellom AS Saudafaldene og de be­
rørte kommunene om størrelsen på næringsfondet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sylvia Brustad (A): Først vil jeg gjøre statsråden
oppmerksom på at vårt forslag ikke er innføring av ny
praksis. Det står ikke noe der om statlig finansiering.
Derfor er det ikke riktig, det som statsråden nå sa. For det
andre er ikke denne saken en helomvending fra Arbei­
derpartiets side, men vi ønsker å ta kraftsituasjonen og de
uakseptabelt høye strømprisene på alvor. Vi ønsker også
å ta sysselsettingssituasjonen på alvor, ikke minst den
som er i Sauda og i nærområdene der.
For oss virker det ikke som om statsråden tar dette
innover seg. Det er faktisk slik at det er Kristelig Folke­
parti og Venstre som i dag sørger for at vi ikke får mer
utbygging enn det det blir i Sauda.
Min påstand er at jeg ikke kjenner til mange prosjek­
ter som gir så mye fornybar energi med så få naturinn­
grep som tilfellet faktisk vil være i Sauda. Derfor mener
vi at dette er et miljøvennlig prosjekt, som også gir oss
mye annet. Hvis statsråden er enig i denne påstanden,
hvorfor mener han da det er galt med en enda større ut­
bygging enn det Regjeringa har foreslått?
Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder nærings­
fondet, er jeg glad for den avklaringen som Sylvia Bru­
stad nå gav. Men jeg vil vise til side 5 i innstillingen, der
Arbeiderpartiet sammen med Fremskrittspartiet og
Senterpartiet uttaler følgende:
«Disse medlemmer mener derfor at veien må finan­
sieres på andre måter og at staten også må bidra til det­
te.»
Dette er knyttet til fondet og diskusjonen om fondets
innretning. Dessverre er det også slik at selv om ikke sta­
ten skulle bidra, ville det være i strid med gjeldende
praksis at Stortinget legger føringer i de forhandlinger
som nå skal foregå mellom utbygger og de berørte kom­
muner.
Så er jeg glad for at det blir utbygging. Det er Regje­
ringens balanserte forslag som gjør dette mulig. Når re­
presentanten Sylvia Brustad spør om hvorfor en større
utbygging ikke vil være mulig, og om ikke også statsrå­
den er enig i at dette ville kunne realiseres, vil jeg anbe­
fale at representanten Brustad spør sine egne represen­
tanter, for det er vel riktig at det er flertallet i Arbeider­
partiets stortingsgruppe som går inn for dette utvidede
forslaget.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg ble ikke særlig overras­
ket da statsråden like før påske la fram Regjeringens inn­
stilling i Sauda­saken, der han foreslo en halvert utbyg­
ging, til tross for at han fra denne talerstol i dag sier i sitt
innlegg at han er for utvidelser og opprusting av eksiste­
rende kraftverk. Dette viser at Regjeringen gjør bortimot
hva som helst for å hindre produksjonsøkning av kraft,
basert både på vann og gass. Samtidig prøver man å inn­
bille det norske folk det stikk motsatte.
Statsråden uttalte i fjor vinter at man i Norge burde ha
som målsetting å bli nettoeksportør av kraft. Dette er
selvfølgelig en god idé, men det er jo en umulighet så
lenge man hindrer produksjonsøkning. Vil statsråden
gjøre rede for om han fortsatt har denne målsettingen, og
eventuelt hvilket tidsperspektiv han ser dette i?
Statsråd Einar Steensnæs: Norge, med sine enorme
ressurser både når det gjelder vannkraft, vindkraft, bio­
energi og gass, bør ikke ta sikte på noe mindre enn å
være en stor energiprodusent. I dag er oppgaven først og
fremst å sørge for en tilstrekkelig energibalanse i det nor­
diske markedet, også i forhold til at vi har flaskehalser i
det norske markedet.
Jeg har varslet Stortinget om at det vil komme en stor­
tingsmelding om forsyningssikkerhet, der ulike initiativ

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
Trykt 7/7 2003
2003
3370
vil bli tatt. Der må vi også se på kraftnæringens ramme­
vilkår, investeringsincentiver. Vi må se på forenklinger i
kraftskattesystemet. Det er vi i full gang med, i flere de­
partementer for øvrig. Vi vil også foreslå å heve nedre
grense når det gjelder naturressursskatt og grunnrente­
skatt, slik at det kan bety at kraftverk under 5 MW kan
slippe å bli lignet for naturressursskatt og grunnrente­
skatt. Det vil kunne utløse veldig interessante småskala
vannkraftutbygginger som det er mulig å kombinere med
viktige miljøhensyn.
Hallgeir H. Langeland (SV): Statsminister Bonde­
vik var i Politisk kvarter i dag tidleg og snakka om for­
skjellige ting, m.a. ønsket om eit nærare samarbeid med
Arbeidarpartiet fordi det blir meir føreseieleg. No har jo
Regjeringa i ein del miljøsaker samarbeidd med SV, m.a.
i samband med gassmeldinga og i klimapolitikken. Men i
dag ser ein kanskje ein ny trend, der Arbeidarpartiet og
regjeringspartia går saman om å byggja ned flotte fossar i
Rogaland.
Mitt første spørsmål er: Er det slik å forstå no at Re­
gjeringa i sterkare grad ønskjer å samarbeida med Arbei­
darpartiet i energipolitikken? Det vil i så tilfelle vera eit
signal både til miljørørsla, turistforeiningane og ung­
domspartia -- i alle parti -- om at dei må starta ei mobilise­
ring. Mitt spørsmål er altså: Er det det me no ser tenden­
sen til?
Statsråd Einar Steensnæs: Først har jeg lyst til å si
at Regjeringen har i ulike saker den senere tid hatt veldig
gode erfaringer med å samarbeide med SV. Det skal de
ha.
Når det gjelder miljø­ og energipolitikk, var vel kan­
skje gassmeldingen den viktigste saken for Regjeringen.
Der hadde vi et konstruktivt, godt samarbeid, og vi mener
at vi gjennom det fikk innfaset de ulike initiativene på en
veldig realistisk, god måte. Vi er fremdeles fra Regjerin­
gens side innstilt på å samarbeide med SV, ikke bare i
energi­ og miljøsaker, men i alle saker hvor vi kan finne
en felles plattform.
Når det gjelder Sauda­utbyggingen, var dette noe
annerledes, rett og slett fordi SV var veldig tydelige på
-- det har også Hallgeir H. Langeland vært -- at de ikke
ønsket utbygging. Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
ønsket utbygging, derfor var det naturlig for oss å hen­
vende oss til Arbeiderpartiet. I tillegg hadde Arbeider­
partiets leder sagt at de så det slik at de store vannkraft­
utbyggingers tid var forbi. Derfor var det i samsvar med
Sem­erklæringen, og skulle således danne et godt grunn­
lag for et samarbeid. Så langt kom vi ikke, men at Ar­
beiderpartiet subsidiært støtter det, bekrefter at vi i denne
saken lå (presidenten klubber) nærmest Arbeiderpartiet.
Rolf Terje Klungland (A): La meg gjøre oppmerk­
som på at det var to representanter i Arbeiderpartiets
gruppe som stemte for Regjeringens forslag -- to av 43.
Det er skuffende at olje­ og energiministeren ikke ser
forskjellen på GWh og miljøinngrep når han angriper
Arbeiderpartiet i forhold til utbyggingen i dag. I så tilfel­
le, hvis statsråden ikke ser den forskjellen, vil jeg minne
ham om at han i dag går inn for en Alta­utbygging. Det
må bli slutt på symbolene i energispørsmålet. Situasjo­
nen er altfor alvorlig i forhold til det. Mener statsråden at
Alta­utbyggingen og det han nå får flertall for i dag, kan
sidestilles?
Jeg har også lyst til å si at når det gjelder vei og næ­
ringsfond, er det to forskjellige saker. En trenger ikke
bruke næringsfond for å bygge vei, men en bør se på et
næringsfond, f.eks. som det ble gjort i forbindelse Otra­
utbyggingen.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg har ikke til hensikt å
sammenligne Sauda­prosjektet med andre utbygginger,
f.eks. Alta­utbyggingen. I ettertidens lys har noen og en­
hver kommet til en annen konklusjon når det gjelder Alta.
Jeg har lagt merke til at bl.a. Gro Harlem Brundtland har
uttalt seg kritisk i forhold til den beslutning som ble tatt.
Men det er fortiden -- jeg vil heller se framover.
Jeg har på ingen måte angrepet Arbeiderpartiet i dag.
Jeg har sagt at jeg var forundret over helomvendingen,
og det må det være tillatt å si, når jeg i radiodebatt med
Arbeiderpartiets leder, Jens Stoltenberg, fikk sterk kri­
tikk for at jeg var uklar, og for at jeg gikk mot NVEs inn­
stilling. Jens Stoltenberg var klokkeklar i NRKs Dags­
nytt Atten på at Arbeiderpartiet ville gå mot NVEs inn­
stilling. Nå legger de seg tett opptil den samme innstillin­
gen, og det var der jeg mente at Arbeiderpartiet gjorde en
helomvending. Jeg er likevel godt fornøyd med -- for at
det skal være helt klart -- at Arbeiderpartiet nå i dag sub­
sidiært støtter dette godt balanserte forslaget fra Regje­
ringen.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Representanten Bror
Yngve Rahm sa i sitt svar på min tidligere replikk at det­
te burde vært rettet til statsråd Einar Steensnæs. Og den
oppfordringen akter jeg å følge opp.
Det er for meg et stort paradoks at statsråden tilsyne­
latende ikke er opptatt av den praktfulle naturen i Roga­
land, som han nå vil bygge ned ved å legge disse fire
vassdragene i rør. Jeg kunne godt tenkt meg å få en ut­
dypning av verdien av det som står i Sem­erklæringen,
om at epoken med de store vannkraftutbyggingene er
over. Det er ikke noe godt argument at Arbeiderpartiets
tidligere statsministers ord -- om akkurat det samme -- og
Regjeringens erklæring er sammenfallende. Det er ikke
noe argument for at man skal gå inn for en stor vann­
kraftutbygging.
Spørsmålet er: Hva med de gjenstående vassdragene,
hva med eksempelvis Vefsna i Nordland -- betyr det nå at
epoken virkelig er over når disse elvene er lagt i rør?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er glad for at repre­
sentanten Ingvild Vaggen Malvik har fått se noe av den
storslåtte naturen i Rogaland. Hun har drukket av Ling­
vangelva, skjønner jeg. Jeg har selv vært der, og jeg tror
jeg tør si jeg er den i salen som kjenner den naturen best.
Sammen med Hallgeir Langeland og noen andre har jeg
fotgått Skaulen -- fem timer opp og fire timer ned. Jeg har

Forhandlinger i Stortinget nr. 224
18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
S 2002--2003
2003 3371
(Statsråd Steensnæs)
også gått på ski, og jeg kjenner dette terrenget veldig
godt. Og jeg innrømmer at det har vært en vanskelig sak
for meg som olje­ og energiminister. Det er store, viktige
naturvernverdier det dreier seg om. Men i dette tilfellet
har vi foreslått en utbygging der jeg mener det er viktig å
prioritere mellom de brede, store folkelige interessene og
de interesser som knytter seg til de nevnte vassdrag, som
har en stor verdi, men som likevel ikke har den samme
brede folkelige oppmerksomheten.
Når det gjelder de gjenstående vannkraftprosjektene
og fossefallene, er det selvfølgelig uansvarlig av meg i
det hele tatt å begynne å antyde noe der, men jeg kan
love Stortinget og representanten Vaggen Malvik én
ting: Dette vil få Regjeringens store oppmerksomhet. Vi
vil ha en høy terskel for å bygge ut nye store vannkraft­
anlegg.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Tore Nordtun (A): På mange måter står vi i dag over­
for en klassisk debatt. Det er fullstendig enighet om at vi
skal drive med opprustning av vannkraft, og vi skal prø­
ve å få mest mulig ut av det, ut fra den situasjonen som
Norge er i i dag. Da er spørsmålet hva som blir berørt
her, og hva som er utvidelsen. Det sentrale punkt videre
er selvfølgelig: Kan man samtidig ta vare på det biologis­
ke mangfoldet, og kan vi ta vare på opplevelsesverdiene?
Jeg vil si at Sauda på mange måter er et annerledes
prosjekt enn det man har hatt før. Jeg ønsker at man skal
sette seg grundig inn i dette prosjektet før man egentlig
trekker konklusjonene så bastant, og bl.a. snakker om
stor vannkraftutbygging. Hvis man ser på Sauda­utbyg­
gingen, skal mesteparten gå i tunneler. Man skal riktig­
nok føre vannet i en annen retning, og man skal også ha
vannføring i fossene som er der i dag, men en mindre
vannføring til visse tider på året. Det er slik konsesjonen
foreligger, og det må man ta til etterretning. Mange sier
at dette ikke er riktig, men jeg ønsker at folk skal gå oppe
i Skaulen­området etterpå. Skaulen­området blir overho­
det ikke berørt, for det skal være tunneler under. Jeg har
snakket med mange Sauda­boere som er umåtelig glade
for at Storelva, som mest har vært tørrlagt nå i mangfol­
dige år, og som går gjennom Sauda, nå skal oppstå som
en skikkelig god elv og med ny fisk i elven. Derfor har
denne utbyggingen andre ingredienser i seg, og at menin­
gene var så bastante i den ene eller andre retningen, fin­
ner jeg meget merkelig.
Så hører jeg i innlegg etter innlegg i salen at man
snakker om vannkraft som -- unnskyld, president -- en
forbannelse for landet. Hva er det som har reist landet
etter krigen, bygd industri, skapt sysselsetting og fått vel­
ferdssamfunnet vårt på plass? Jo, det er vannkraftutbyg­
gingen. Hva er det som skjer i Sauda­samfunnet i dag, og
som deler av Stortinget setter helt ut av system? Jo, det er
at det er to fylkeskommuner, det er mange kommuner i
regionen, næringsliv osv., som sier utvetydig ja til denne
utbyggingen, i større skala enn Regjeringen har lagt opp
til. Betyr dette ingenting? For oss i Arbeiderpartiet betyr
dette noe, for vi vil være med og bygge videre et sam­
funn der inne.
Så sier man at dette er en stor utbygging, som jeg tid­
ligere var inne på. Vi som kommer fra området, vet litt
om utbygginger. Vi vet om Røldal--Suldal, vi vet om
Ulla--Førre -- store utbygginger. Har dette vært en ulykke
for området og for landet? Kan ikke folk gå i disse områ­
dene i det hele tatt nå? Er det svart og nedlagt og ødelag­
te områder? Overhodet ikke. Folk har vært og er glade for
disse utbyggingene. Det har gitt oss adgang til og tilgang
til naturen på en helt annen måte, og den utbyggingsfilo­
sofi som har ligger der, har vært til berikelse. Jeg synes
vi skal ha dette med oss i debattene våre.
Så snakker man her om at man skal bruke mindre
energi, og man skal ikke tilføre industrien osv. energi.
Norsk industripolitikk står, med den regjeringen vi har
nå, på stedet hvil. Vi tar jo heller ikke energiproduksjon
innenfor gass i bruk i Norge. Så skal vi legge en stor ka­
bel fra Vestlandet, også fra Rogaland, og til Storbritannia
for å importere tilbake en energi som vi har eksportert
-- for å fyre opp gasskraftverkene! Og så går Regjerin­
gen og de andre partiene imot å tilføre Grenlandsom­
rådet og Trondheimsområdet, industriområdene i landet
vårt, gass.
Og så sier man at man skal bygge 500 vindmøller,
men man har ikke tatt stilling til hvor de skal være hen.
Jeg kan love mine gode kolleger at det også vil bli pro­
tester på dette området. Vi må ta politiske grep som også
viser framtiden i vår store energinasjon, vi må legge in­
dustripolitikken på plass, slik at det kan bli arbeidsplasser
og velferd for folk flest -- og det har vært en velsignelse
så langt for nasjonen vår. Nye grep må tas, det er helt
klart.
Jeg skal bare avslutte med å si én ting. Denne vann­
kraftutbyggingen er også annerledes på ett område til,
den er reversibel. Og hvis det skulle være slik at vi skulle
komme til den tanken at dette vil man ikke ha om 20 år,
kan man ta vekk kulvertene. Denne utbyggingen er re­
versibel, som jeg har vist til.
Finn Martin Vallersnes (H): Dette har i sannhet vært
en sak under lang forberedelse gjennom mange år, og al­
le, også lokalt og regionalt, har vært enige om flere ting,
bl.a. nytten av oppgradering av anleggene i Sauda og ver­
dien for Sauda­samfunnet i både anleggs­ og driftsperi­
oden, samt at en eller annen grad av nyutbygging ville
være nyttig for energitilgangen i landet og i regionen, og
for økonomien i oppgraderingsprosjektet. Graden av ny­
utbygging skal så balanseres mot nødvendig og ønsket
vern. De ulike forslag til utbyggingsgrad i Sauda reflek­
terer jo hvor vanskelig det er å definere en slik balanse,
men jeg er iallfall fornøyd med å være medlem av et parti
som tar den oppgaven å finne en slik balanse og ikke leg­
ger seg på ekstreme løsninger.
For min del er jeg også tilfreds med at en på et tidlig
tidspunkt i saksutviklingen trakk ut nordoverføringen
med Langfossen til Åkrafjorden, et av landets største
gjenværende urørte vannfall, lett tilgjengelig og synlig
for alle som ferdes langs Åkrafjorden og E134, og etter
224

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003
3372
min mening en del av sjelen til folket på Haugalandet.
Blant annet med tanke på Langfossen må det være viktig
å følge opp etter denne utbyggingssaken med at de vass­
dragene som nå ikke er medtatt, blir tatt med for vurde­
ring om fullt vern ved neste rullering av verneplanen for
norske vassdrag.
Selv om Sauda­utbyggingen er et beskjedent tilskudd
til den nasjonale energibalansen og neppe på kort sikt end­
rer elektrisitetsprisen, har det for lokale og regionale
interesser komplisert saken at en har et energiunderskudd
-- eller egentlig et effektunderskudd -- på Haugalandet.
Det fremkommer da også i innstillingen, hvor komiteens
flertall skriver at en
«er kjent med den vanskelige effektsituasjonen i den­
ne regionen, noe som bl.a. medfører at Statnett har
inngått avtaler med kraftintensiv industri om utkob­
ling i vanskelige perioder.
En slik situasjon er etter flertallets mening uhold­
bar, og må rettes opp snarest mulig».
Haugalandet og Sunnhordland er et av landets tyngste
industriområder, og eksempler på hva effektunderskud­
det kan føre til, er at det vil ramme særlig drift, moderni­
sering og ikke minst videre utvikling av Hydro Alumini­
ums anlegg på Karmøy. Jeg legger derfor også særlig
vekt på komitemerknaden fra Høyre og Kristelig Folke­
parti, hvor en
«viser til Regjeringens brede strategi for å styrke ener­
giforsyningen, og å gjøre denne mindre væravhengig.
Dette innebærer frigjøring gjennom sparing og nye
fornybare energikilder, økt bruk av gass, bedre utnyt­
telse av eksisterende vannkraftstruktur og å øke bru­
ken av småkraftverk»,
og en kunne gjerne legge til: ytterligere forsering av enøk­
arbeidet.
Jeg håper derfor for min del at statsråden kan bekrefte
at Regjeringen gjennom sine øvrige tiltak for energifor­
syningen vil forhindre at effektunderskuddet i regionen
blir flaskehalsen og den avgjørende faktor for industriens
videre utvikling på Haugalandet.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Sauda er ein vakker
stad inst inne i Saudafjorden. Spesielt fint er det om vå­
ren, når fjellet framleis er kvitt og fjorden blå og blank.
Sauda er ein stad der folk vil bu dersom tilhøva elles vert
lagde til rette for det. Ein viktig faktor for busetnad er
der, som alle andre stader, at det er tilstrekkeleg med
trygge og gode arbeidsplassar.
Det er m.a. dette det handlar om i dag. Det handlar om
framtida til eit lite lokalsamfunn som sårt treng dei ar­
beidsplassane, dei inntektene og den vitamininnsprøytin­
ga ei utbygging vil kunna gje.
Representanten Langeland sa i ein sluttkommentar i ein
debatt me hadde i NRK Rogaland, at han var oppteken av
å berga Sauda­naturen. Mitt svar var at eg var og er meir
oppteken av å berga Sauda­samfunnet. I tillegg er det mi
ekte overtyding at det er mogleg å kombinera opprusting
og vidareutbygging av Storelvvassdraget og vidare kraft­
utbygging av Saudafjella med det å ta vare på Sauda­natu­
ren. Samstundes vil opprustinga gje rein og fornybar kraft.
Og skulle framtidige generasjonar koma fram til noko an­
na, er det både lov til og moglegheit for å snu.
Då spørsmål om utbygging eller vern i dette området
vart handsama på byrjinga av 1990­talet, var eg ei av dei
som tykte me måtte tenkja oss om før me bygde ut meir,
særleg i Rogaland, som relativt sett er det fylket som har
bygt ut mest vasskraft. Prosessen som førte fram til NVE
sitt framlegg om utbygging, har vore lang og omfattande,
og som politikarar i Rogaland har me vore involverte un­
dervegs, mange gonger. Prosessen har overtydd meg om
at utbygging er ynskjeleg
-- fordi det skaffar sårt tiltrungen kraft, ikkje minst i regi­
onen
-- fordi denne krafta er rein og fornybar
-- fordi det skaffar arbeidsplassar i eit område som er
truga av fråflytting, og gjev lokal delfinansiering av
ein viktig veg
-- fordi det kan verka som ei positiv innsprøyting for lo­
kalmiljøet
Samstundes tek det omsyn til naturen. Sjølvsagt gjer
det det. Elles hadde ikkje lokale og regionale styresmak­
ter gått inn for utbygging. Dei ville jo ikkje ha gått inn
for ei rasering av den naturen fyrst og fremst dei sjølve
skal nytta seg av.
Etter mi vurdering er NVE sitt alternativ eit godt alter­
nativ. NVE har ikkje gått inn for full utbygging i høve til
søknaden, Saltåna og Langfossen er tekne ut av prosjek­
tet. Arbeidarpartiet sitt primære framlegg her i dag er å ta
utgangspunkt i NVE si innstilling, men å ta ut Åbødalen.
Det er eit framlegg saudabuane og dei som bur rundt dei,
òg er godt tilfredse med. Ei slik utbygging er ei moderni­
sering og utviding av eksisterande kraftverk, ikkje ei ny
kraftutbygging. Slik er det i tråd med Arbeidarpartiet sin
politikk. Eg trur ikkje at Jens Stoltenberg sitt kandidatur
som statsminister er særleg svekt korkje i Sauda eller
Suldal eller Odda eller Etne eller hjå andre som støttar
den løysinga som er vår primære.
Vedtaket her i dag, som me støttar subsidiært, gjev
berre halvparten så mykje kraft som NVE sitt alternativ.
Det er eit nei takk til nærare 0,5 TWh rein, ny kraft. Det
er å seia nei til mange arbeidsplassar, særleg på kort, men
òg på lang sikt. Det er å seia nei til eit kraftig lokalt bi­
drag til vegen til Etne, eit anna tiltak som kunne ha auka
lysta til og moglegheita for å bu og arbeida i Sauda. Og
det er å overprøva lokale styresmakter. Eg må seia når eg
høyrer statsråden her seia at han har lytta til lokale inn­
spel, at han ikkje kan ha lytta mykje til dei lokalt valde
representantane korkje i Odda eller Etne eller Sauda eller
Suldal, heller ikkje til fylkeskommunen, heller ikkje til
partane i arbeidslivet.
Eg vonar og trur at folk i Sauda og Suldal og desse
andre kommunane som må leva med konsekvensane av
vedtaket her i dag, vil merka seg kva som har skjedd i
denne salen i dag. Ikkje berre handlar det om å gje dette
området ei avgjerande handsrekning for at dei skal kunna
utvikla seg vidare, det handlar òg om å ta lokaldemokra­
tiet på alvor.
Eg vonar sjølvsagt at Sauda­samfunnet vil overleva
dette noko puslete vedtaket som vert fatta i dag. Men eg

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003 3373
er skuffa over at regjeringspartia ikkje eingong er villige
til å bøta på skadane ved å gå inn for eit næringsfond, og
ved å seia at vi må delfinansiera vegen med statlege mid­
lar. Rein vasskraft er god miljøpolitikk. Det er òg god
miljøpolitikk å ta vare på lokalsamfunn som Sauda -- ein
vakker stad inst inne i Saudafjorden.
Presidenten: Det begynner å bli en del representanter
som tegner seg til treminuttersinnlegg. Presidenten vil
bare gjøre oppmerksom på at det som skal sies i de 3 mi­
nuttene, bør være viktig. Det er et langt sakskart i dag.
Synnøve Konglevoll (A): Vi behandler i denne de­
batten tre saker samlet, og jeg vil gjerne starte mitt inn­
legg med å sitere fra innstillinga til et av de Dokument
nr. 8­forslagene som vi behandler. Her sier komiteens
flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet at
«potensialet for fremtidige vannkraftutbygginger sett i
forhold til verdien av å sikre de gjenværende naturom­
rådene, gjør at epoken med nye store vannkraftutbyg­
ginger er over. Hensynet til kommende generasjoners
naturopplevelser tilsier en restriktiv holdning til vide­
re vassdragsutbygging, og at vi lar de aller fleste vass­
drag som står igjen, forbli urørt».
Jeg vil gjerne understreke dette i dag. Jeg synes det er
gledelig -- og viktig -- at et så bredt flertall på Stortinget
er enig om dette prinsippet. Men dessverre viser debatten
her i dag at når det kommer til konkrete kraftutbyggin­
ger, er det ikke like enkelt å sette foten ned -- det er ikke
like enkelt å bli enige om hva som faktisk er ei stor vann­
kraftutbygging. Og vi kan selvsagt aldri lage noen fasit
på et slikt spørsmål. Jeg mener likevel helt klart at det
Stortinget kommer til å vedta i dag, er langt mer enn kun
en opprustning og ei lita utviding.
Når vi diskuterer hva som er store og hva som er små
vannkraftutbygginger, er jeg enig med dem som sier at vi
ikke kan beregne det kun ut fra antall GWh, vi må også
vurdere naturinngrepene. Og i det forslaget som Stortin­
get vil vedta i dag, er det tatt med fire vassdrag som i dag
er helt uberørt: Maldalselva, Sagåna, Tengesdalselva og
Lingvangelva. På fredag i forrige uke var jeg så heldig at
jeg fikk delta på en tur som DNT arrangerte inn Hyls­
fjorden til Lingvangfossen. Lingvangfossen er ved siden
av Månafossen Rogalands mektigste fossefall. I Verne­
planutvalget gikk sju av åtte representanter inn for at
Lingvangs­ og Tengesdalsvassdraget skulle vernes, men
fordi NVEs representant gikk imot, skjedde det dessverre
ikke. Men i NOU­en fra 1991 ble det dokumentert at elva
hadde meget stor verneverdi både i forhold til botanikk,
kulturminneverdier og friluftsinteresser.
Jeg skal ikke legge skjul på at jeg skulle ønske at Stor­
tinget og Regjeringa i samarbeid kunne reddet denne fos­
sen. Vi kunne fått til det og samtidig fått ei utbygging
som i GWh ville vært større enn det vi vedtar i dag, med
utgangspunkt i det alternativet som DNT, Naturvernfor­
bundet og Norges Jeger­ og Fiskerforbund lanserte mens
Stortinget hadde saken til behandling.
Realiteten i dag er at Regjeringa får sitt forslag igjen­
nom. For så lenge Regjeringa står på sitt, blir det slik
med den sammensetninga vi har i Stortinget i dag. SV vil
alltid være klart for noe mindre, Fremskrittspartiet alltid
klart for mest mulig. Arbeiderpartiet konkluderte etter to
gruppemøter, og flertallet går inn for å ta inn nordoverfø­
ringen. Det er jeg uenig i. Så, etter samtaler med regje­
ringspartiene, besluttet vi at vi skulle støtte regjerings­
partienes forslag subsidiært. Representanten Siri A. Mel­
ing, Høyres hovedtalsperson, sa at mange i salen ikke er
fornøyd med det som salen vil vedta i dag. Det er riktig.
Men for meg er det tross alt positivt at det ikke blir ut­
bygging i Åbødalen eller i Etnefjellene. Dermed har
Stortinget iallfall i sum satt bremsen på, og vi vedtar i
dag ei utbygging på halvparten av det NVE foreslo.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Ingmar Ljones (KrF): Den første søknaden om vid­
are kraftutbygging i Saudafjella -- såkalla Plan­97 -- ville
gitt ein årsproduksjon på 1 120 GWh. Ved behandlinga
av søknaden rådde NVE til at Langfossen og Saltåna blei
tekne ut av planen. Etter det ville årsproduksjonen bli
970 GWh.
Sjølv om Regjeringa si innstilling ikkje låg føre, valde
komiteen, for å unngå snøproblem, å reisa på synfaring i
Saudafjella i september 2002. Komiteen var kjend med
NVE si innstilling, og i tillegg blei det gitt detaljert infor­
masjon om verneomsyn og ulike utbyggingsalternativ.
På det tidspunktet var det naturleg nok uråd å ha meinin­
gar om Regjeringa si innstilling og grunngiving. Likevel
gav fleire av representantane utsegner til media om ulike
standpunkt. Utan å kjenna Regjeringa sitt standpunkt gav
eg for min del uttrykk for at dersom det blei gitt løyve til
delvis utbygging i høve til NVE si tilråding, måtte det ik­
kje skje ved at søkjar fekk tilgang til å foreta delvis ut­
bygging innanfor heile området det var søkt om utbyg­
ging av. Ei slik løysing ville ha gitt inngrep i heile områ­
det, medan økonomien i prosjektet ville ha blitt svært
dårleg.
Regjeringa har valt ei løysing for utbygging og opp­
rusting som er god både bedriftsøkonomisk og sam­
funnsøkonomisk, og samstundes er store areal innanfor
områda det er søkt om utbygging av, haldne utanom ny
utbygging. Regjeringa har altså lagt fram ei innstilling
som både tek omsyn til verneinteressene og utbygging
med god økonomi.
Lat meg få gjera greie for kva vedtaket i dag vil inne­
bera. Av dei 970 GWh/år som NVE innstilte på, gjorde
Regjeringa framlegg om å ta ut resten av nordoverførin­
ga, som kunne gitt 375 GWh/år, og Åbødalen, som kun­
ne gitt 105 GWh/år. Regjeringa sitt forslag vil likevel gi
490 GWh/år.
Følgjande vassdrag er tekne ut av Regjeringa sitt for­
slag i høve til NVE sitt forslag: For nordoverføringa
gjeld det Krosselva, Simlenut, Sæterdalsbotn Aust, Sæ­
terdalsbotn Vest, Såtakvelven, Sandvassfossen, Slette­

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003
3374
dalselva inklusiv Steinavatnet og Tindatjørnbekken. I
Åbødalen er følgjande spart: Kvanndalen, Fossdalen,
Reinakvam/Tverråna, Viaelva. I tillegg tok NVE ut Vau­
lo/Langfossen og Saltåna. Dessutan blir, som nemnt tid­
legare, Skaulen­området ikkje med i utbygginga. Dess­
utan er det også innført ny minstevassføring og minste­
vassføring i utbyggingsområdet elles.
Oversynet som eg nettopp gav, viser tydeleg at inn­
stillinga inneheld både vern og bruk, fint avstemde til
kvarandre.
Sigrun Eng (A): Vasskraftutbygging er, som det har
vore sagt ifrå talarstolen fleire gonger i dag, miljøvern i
praksis. Tenk, storsamfunnet kunne fått om lag ein TWh
om Arbeidarpartiet sitt forslag hadde blitt vedteke i sam­
band med Sauda­utbygginga. Men fleirtalet landar i dag
på ei utbygging på om lag halvparten. Det er eit paradoks
for meg, som kjem frå eit dalføre der all kraftutbygging
skjedde i den tida vi berre bygde landet -- den gongen or­
det miljøvern ikkje fanst.
Eg tør ikkje tenkje på korleis Innlands­Noreg hadde
sett ut om vi ikkje hadde hatt inntekta frå kraftutbyggin­
ga. Ved den utbygginga som no skal skje, er miljøet sett i
fokus -- det vil bli teke på alvor. Noreg har hausta inter­
nasjonale prisar for å ta miljøomsyn ved utbyggingar dei
seinare åra. Eg føler meg heilt trygg på at det same ville
skjedd i Sauda om ein hadde fått ei fornuftig utnytting av
naturressursane, slik Arbeidarpartiet sine planar var.
Miljøaktivistane seier nei til alt, men eg etterlyser rea­
lismen i alternativa. Etter mi meining er han totalt fråve­
rande. Og straumforbruket aukar for kvart år. Vegen å gå
er difor ikkje å seie nei til opprusting og mindre utbyg­
ging, heller ikkje å auke straumprisen. Sist vinter gav oss
eksempel på alvorlege tilfelle då prisane eksploderte. Eg
hadde venta meg ei langt meir realistisk tilnærming til
dei utfordringane vi har til den lange, kalde vinteren.
Forbruket av olje, atomkraft og kolkraft vil tilta i åra som
kjem, om vi ikkje tek i bruk vår reine energi på ein miljø­
messig riktig måte. Slik sett har vi som framleis er kraft­
sosialistar, ingen god dag i dag -- vi som meiner at alle­
reie utbygde vassdrag burde bli betre utnytta.
Dei har heller ingen god dag i Sauda. Dei hadde ønskt
seg NVE si miljøreviderte utbygging, det same som både
Hordaland og Rogaland fylkeskommunar gjorde. Vedta­
ket Stortinget gjer i dag, respekterer ikkje lokaldemokra­
tiet, heller ikkje synspunkta til arbeidstakarane og næ­
ringslivsorganisasjonane. Eg er lei meg for det.
Eg følte berre at eg måtte gi uttrykk for frustrasjon
-- på vegner av Saudasamfunnet og meg sjølv som kraft­
sosialist -- over standpunkta til særinteressene i høve til
dei miljømessige utfordringane nasjonen har, men òg i
høve til det kraftunderskotet vi har.
Heidi Sørensen (SV): Det er 33 år siden Mardølafos­
sen ble lagt i rør. Denne utbyggingen førte til de første
store sivile ulydighetsaksjonene i Norge mot vannkraft­
utbygging.
I dag blir det sannsynligvis vedtatt å legge Lingvang­
fossen i rør og ødelegge fire urørte vassdrag.
Statsråden sa i sitt innlegg at Lingvangfossen fremde­
les vil bli vakker med litt minstevassføring. Jeg vet ikke
om statsråden har vært i Mardøla og sett turistfossen.
Men la meg få lov til å si, selv om jeg er usikker på om
det er et parlamentarisk uttrykk, at det er en kastrert na­
turperle vi ser der. Det samme skal nå skje med Ling­
vangfossen.
Det er trist å stå her og vite at vi kunne ha spart fire
urørte vassdrag. De kunne ha vært reddet, de hadde ikke
behøvd å bli ødelagt. Man kunne faktisk ha fått like mye
kraft uten.
Det vi ellers har vært vitne til i salen i dag, er den
største miljøpolitiske backlashen i norgeshistorien jeg
har sett utspille seg fra ett parti. Og det er alvorlig. Med
ett hederlig unntak, representanten Synnøve Konglevoll,
har Arbeiderpartiets representanter sprunget som perler
på en snor opp på talerstolen og framført helt tradisjonel­
le kraftpopulistiske innlegg.
Det er 22 år siden Alta. Før og etter Alta­utbyggingen
skiftet synet på vannkraftutbygging. Selv daværende
statsminister Gro Harlem Brundtland har i ettertid sagt at
Alta­utbyggingen var unødvendig. I den debatten vi har
hatt i salen i dag, har Arbeiderpartiet opptrådt på en slik
måte at man skulle tro debatten fant sted før Alta­utbyg­
gingen. Det har vært som å skru klokka 22 år tilbake i tid.
Og det er trist med en slik backlash.
Vi har vært enige med Arbeiderpartiet om at de store
kraftutbyggingenes tid er forbi. Det ser ikke ut til at det
er noen sånn enighet lenger. Når jeg hører representanten
Nordtun forklare vannkraftutbyggingens velsignelse for
landet, ja, da vil jeg si at han er helt nær ved å be Jens
Stoltenberg trekke tilbake sine uttalelser. Hvis det er sli­
ke velsignelser som Nordtun sier, må de da sørge for at
det blir mange nye, store vannkraftutbygginger i framti­
da. Og hvis det er det Arbeiderpartiet mener, så får man
stå for det.
For historiens skyld, for å understreke den backlashen,
hører det med at Rogaland Arbeiderparti for fire år siden
gikk til valg på at det ikke skulle bygges ut noen ting, og
i hvert fall skulle ikke det mest verneverdige av vass­
dragene, Lingvang/Tengesdalvassdraget, ødelegges.
Tor­Arne Strøm (A): Det området vi snakker om i
dag, har vært utnyttet til kraftproduksjon siden 1919, og
søknaden gjelder nå opprusting av eksisterende kraftverk
i tillegg til utvidelse i form av nye overføringer uten nye
reguleringsanlegg. Det er planlagt ved at man ønsker å
overføre vassdrag som tidligere ikke er utnyttet til vann­
kraftproduksjon, for å sikre en bedre ressursutnyttelse.
Dette er det viktig at vi har med oss.
Dette vil være et bidrag til å styrke den norske kraft­
balansen samt å bedre situasjonen i regionen. Dette pro­
sjektet er svært viktig for Rogaland, Indre Ryfylke og
Sauda spesielt. Det vil bl.a. medføre en styrket kommune­
økonomi samt stimulere til økt aktivitet i regionen, både
industrielt og på annen måte.
Hensynet til både høye strømpriser og arbeidsplasser
tilsa at Arbeiderpartiet ønsket en større utbygging enn
hva regjeringspartiene foreslo. Man kan jo spørre seg

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003 3375
hvorfor Regjeringen ikke var interessert i en større ut­
bygging, altså det som Arbeiderpartiet ønsket i utgangs­
punktet, 850 GWh. Dette sier også en del om hvilken næ­
ringspolitikk denne Regjeringen har, eller, for å si det på
en annen måte, ikke har, dvs. mangel på næringspolitikk.
En utbygging på 850 GWh hadde ikke blitt noen skanda­
le med hensyn til naturinngrep, etter det jeg kjenner til.
Norsk kraftkrevende industri er blant de mest energi­
effektive og miljøvennlige i hele verden. Vår kraftkre­
vende industri agerer i et internasjonalt marked med
sterk konkurranse. Det er derfor viktig og avgjørende at
norske myndigheter sørger for langsiktige og forutsigba­
re rammevilkår. Uten de nødvendige politiske grep risi­
kerer man enda mer utflagging av virksomhet fra Norge.
Er det det man ønsker? Så lenge det er etterspørsel etter
de produkter som produseres i et internasjonalt marked,
vil produksjonen dukke opp i andre land med helt andre
utslippskrav og en helt annen og mer forurensende ener­
giproduksjon. Dette må vi for enhver pris unngå.
Arbeiderpartiet har landet sammen med regjeringspar­
tiene på det utbyggingsalternativet som foreligger. Det er
bedre å få til en utbygging nå enn ingenting. Derfor har
som sagt Arbeiderpartiet landet på det alternativet som
foreligger i dag.
Så, helt til slutt: Heidi Sørensen sa i sted at Tore Nord­
tun hadde uttalt at vannkraftutbygging var en velsignelse.
Ja, hvis man ser seg rundt omkring i landet, er den indust­
rien vi har i Distrikts­Norge, basert på vannkraftutbyg­
ging. Det har vært en velsignelse for Distrikts­Norge, og
det er god distriktspolitikk.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Den fyrste konse­
sjonen til vasskraftutbygging i Sauda vart gitt i 1914.
Utanlandsk kapital vart henta til Sauda og mange andre
lokalsamfunn langs fjordane våre. I ettertid er det opp­
siktsvekkjande å registrera den avveginga som vart gjord
mellom kapitalkrefter og eit lovverk som sikra nasjonale
og lokale interesser. Det er langt frå den framsynsevna
som prega forfedrane våre, til den kortsiktige forbrukar­
tankegangen som mange i vår generasjon i ettertid vil
kunna bli skulda for.
Senterpartiet vil ha langsiktige kraftkontraktar til den
kraftkrevjande industrien. Arbeidarpartiet, Framstegs­
partiet og Høgre har avvist det. Senterpartiet står for ein
energipolitikk der vi gjennom statleg medverknad tek i
bruk mini­ og mikrokraftverk, spillvarme, bioenergi og
varmepumper og rustar opp leidningsnett og eksisterande
kraftverk. Senterpartiet vil ha ein distriktspolitikk der
SND, kommunale næringsfond og Nasjonal transport­
plan medverkar til både å ta vare på dagens arbeidsplas­
sar og å utvikla ny næringsverksemd og betre kommuni­
kasjonar.
Senterpartiet vil at dei gjævaste fossane som er igjen,
skal kunna nyttast som grunnlag for trivsel, rekreasjon og
næringsliv. I Sauda har dei gong etter gong stått på barri­
kadane for eigen eksistens. Senterpartiet har stilt opp for
å hindra nedlegging av sjukehus, bortfall av båtruter og
landslinjetilskot, for å sikra ein betre konsesjonskraftpris,
forlengt heimfall og ein betre kommuneøkonomi. I dag
er trusselen for neste år bortfall av differensiert arbeids­
gjevaravgift, noko som til saman betyr minus 22 mill. kr
for Sauda, Suldal, Etne og Odda.
Folk i Ryfylke er no utsette for eit sterkt press. I Indre
Ryfylke har dei innpå seg mykje av vasskraftpotensialet
på 30 pst. som ikkje er utbygt i Rogaland. St.prp. nr. 52
er sterk lesing. Høyringsinstansane er nøye refererte. Det
blir teikna eit klårt bilete av eit samfunn som veit at
kraftutbygging gir ei kortvarig oppblomstring, ein ny giv
for ein periode for lokalt næringsliv. Ei bygd med nasjo­
nal turistvegstatus ser seg nøydd for å ofra nokre av ut­
siktspostane for å sikra fleire arbeidsplassar.
Eg må koma tilbake til resten i eit nytt innlegg, men
lat meg til slutt seia at vi vart svært overraska over at Re­
gjeringa tilrår utbygging av Lingvangelva og Tenges­
dalselva, og eg må spørja statsråden: Korleis kan han ta
eit slikt ansvar?
Statsråd Einar Steensnæs: Denne debatten har vist
at det er heftig engasjement, men debatten stadfester
også at Regjeringens forslag er det eneste realistiske som
kan skape flertall i salen.
Vi har lyttet til lokalmiljøet, men lokalmiljøet har
også endret mening. Flere representanter som har deltatt i
debatten med stort engasjement for utbygging, har tidli­
gere gått sterkt mot utbygging. Så standpunktene endres.
Regjeringen har ment at Regjeringens forslag gir en god
balanse og en realistisk tilnærming i balansen mellom
energi og miljø.
La meg også si til representanten Starrfelt at statlige
midler til et næringsfond vil være i strid med etablert
praksis, slik vi har gjort rede for. Jeg har både stor velvil­
je og forståelse for formålet, men jeg plikter som ansvar­
lig statsråd å gjøre Stortinget oppmerksom på konse­
kvensene, og så er det Stortinget som fatter vedtak.
Jeg må også på anmodning få lov til å opplyse om at
Rolf Terje Klungland også deltok på den nevnte turen til
Skaulen, for å yte rettferdighet til alle som tok den store
turen opp.
Så til Finn Martin Vallersnes. Når det gjelder effekt­
situasjonen, vil både Sauda­utbyggingen og det foreslåtte
kabelprosjektet på 400 kV linje i Hylsfjorden­området
være med på å bedre effektsituasjonen. Her har vi en
flaskehalsproblematikk som er viktig å adressere. Jeg ser
på Sauda­utbyggingen som et viktig effekttiltak ved si­
den av den nye 420 kV linjen, som nå er til behandling i
NVE, men hvor det gjenstår noe i forhold til klagebe­
handling.
Så har jeg lyst til å omtale forslaget fra Hans Seier­
stad. Det gjelder et forslag i sak nr. 6, som behandles
sammen med denne saken, nemlig om en plan for opp­
rustning av overføringsnettet med sikte på å redusere
energitapene. Jeg forstår hensikten med forslaget. Jeg vil
igjen minne Stortinget om den varslede stortingsmeldin­
gen. Men når det gjelder slike planer, viser jeg til at Stor­
tinget har vedtatt en ordning for fastleggelse av nettarif­
fene, som skal bidra til effektivitet og redusere tapene i
nettene, og det er gjennom tariffen en tvinger igjennom
slike effektiviseringstiltak. Slik som dette forslaget er ut­

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003
3376
formet, vil det bryte klart med dagens regelverk, som
NVE er gitt, hvor de er pliktige til å se på helheten i nettet
og effektiviteten i nettet.
Presidenten: Da er Stortinget kjent med at også Rolf
Terje Klungland var med. Dette vil naturligvis bli proto­
kollert på behørig måte.
Sylvia Brustad (A): Når jeg hører på representanten
Sørensens innlegg her, forstår jeg at SV er svært skuffet i
dag. Det kan en jo forstå, for SV får ikke oppslutning om
ikke å bygge ut noen ting, og jeg vil si: heldigvis for det.
Denne frustrasjonen går da ut over oss i Arbeiderpar­
tiet, og vi blir beskyldt for å ha snudd trill rundt i denne
saken. Det er feil. Men vi tar, i motsetning til SV, situa­
sjonen med underskudd på kraft og de høye strømprisene
på alvor. Det nytter ikke å grine krokodilletårer den ene
dagen og den neste dagen stemme mot alt som har med
utbygging av kraft å gjøre. Meg bekjent vil ikke SV ha
gasskraft, SV vil ikke ha utbygging av vannkraft. SV vil
riktignok ha en del fornybar energi, og det er vi ikke ue­
nige om, men det vil i sannhetens navn ikke løse det
enorme gapet vi nå har mellom det vi bruker, og det vi
produserer. Da får SV si det, at de er for høyere strømpri­
ser, men la være å beskylde andre partier for det.
Det Jens Stoltenberg sa i sin nyttårstale som statsmi­
nister, var følgende, og jeg siterer, for jeg tror det er nød­
vendig:
«Uberørt natur får en stadig større verdi. Vi nå er
kommet dit at tiden for nye store vannkraftutbygginger
i Norge er over.»
Sauda­utbygginga er verken ny eller stor med tanke
på tradisjonelle naturinngrep. Men den er stor med tanke
på mer fornybar energi, miljøvennlig energi, og den er
viktig i forhold til de utfordringer som er i Sauda­sam­
funnet og kommunene og regionen omkring.
Faktum er at Arbeiderpartiets forslag til utbygging i
Sauda dreier seg i stor grad om opprustning. Det dreier
seg om modernisering, og det dreier seg om utviding av
eksisterende anlegg. Det er i stor grad en utvidelse som
skjer på naturens egne premisser. Nordoverføringen, som
vi i Arbeiderpartiet foreslår å legge til, er et område der
det allerede er stor kraftutbygging. Vi bygger ikke ut
Åbødalsvassdraget, Langfossen eller Saltåna, men vi øns­
ker at det skal skje noe i Sauda­samfunnet. Vi ønsker at
folk og industri skal slippe å oppleve en slik vinter på
nytt. Vi ønsker at folk skal slippe slike uakseptable
strømpriser. Så er det noen som sier: Ja, men dette vil jo
ikke bety noe i den store sammenhengen. Jeg tror veldig
på uttrykket «mange bekker små gjør en stor å». Slik er
det selvfølgelig her også. Men hvis en skal si nei til abso­
lutt alle utbygginger innenfor alle områder, får vi ikke
mer kraft. Da vil strømprisene øke og underskuddet øke,
og vi vil være nødt til fortsatt å importere mye kullkraft
og kjernekraft. Det kan umulig være bra verken for miljø
eller for andre ting.
Heidi Sørensen (SV): Nye kraftpopulister har vært på
talerstolen siden jeg var her sist. Jeg er glad for å få an­
ledning til å utdype et meget sentralt poeng i denne sa­
ken. Det handler om kraftbalansen. La meg ta en snarvi­
sitt til representanten Onarheim, som her nesten kunne
snakket på vegne av Arbeiderpartiet når han beskriver
sin forståelse av kraftbalansen. Det handler om å balan­
sere, sa representanten Onarheim, den økte etterspørse­
len med økt tilgang. Når vi kaller det kraftbalanse, er det
fordi den har to sider. Den har en side som heter tilgangs­
siden, ny kraft, og så har den en annen side, som hittil i
debatten i dag knapt har vært nevnt, som heter forbruks­
siden. Den siden hadde Onarheim glemt, og den siden
glemmer notorisk Sylvia Brustad. Det er en meget viktig
del av den backlashen som miljø­ og energipolitisk har
funnet sted i Arbeiderpartiet.
Det var forfriskende deilig da vi på radioen for noen
uker siden fikk høre en opprørt Thorbjørn Berntsen hol­
de et mer kraftfullt innlegg for mitt syn enn det jeg kan­
skje er i stand til å få til på talerstolen her i dag. Da sa
han nettopp at nå må vi konsentrere oss om å ta tak i for­
brukssiden, for der er de store tingene som monner. Vi
har en forbruksutvikling på kraft i Norge som gjør at vi
øker forbruket med ca. 2 TWh i året. Det betyr at den ut­
byggingen som vi vedtar i dag, vil være spist opp etter
tre måneder -- tre måneder! For tre måneders økt kraft­
forbruk skal vi ødelegge fire urørte vassdrag og noen av
de flotteste fossene vi har. Med all respekt å melde -- det
er meningsløst å diskutere at dette er viktig i kraftbalan­
sen. Det som er viktig i kraftbalansen, er forbrukssiden,
og det viktigste vi kan gjøre, det mest strategiske grepet
vi kan ta, er å sørge for at vi får en vannbåren oppvar­
ming i Norge, som gjør at folk ikke er avhengig av strøm
til oppvarming. Det er bare her i landet, og ikke i noen
andre land i verden, at folk er det. Hadde vi fått en over­
gang til et mer fleksibelt energisystem, med vannbåren
oppvarming, hadde vi ikke vært i den forferdelige situa­
sjonen som vi var i i vinter, med så svingende strømpri­
ser.
Sylvia Brustad vet også utmerket godt at SV er et ær­
lig parti. Vi har hvert eneste år gått inn for å øke elavgif­
ten, fordi vi skal dempe forbruket av strøm og gjøre de
nye fornybare energikildene mer lønnsomme, og ikke
minst gjøre overgangen til det som er den store løsningen
for framtiden, vannbåren varme, mer lønnsom.
Så må jeg si jeg er fryktelig glad for at representanten
Brustad siterte fra Stoltenbergs nyttårstale, for med et he­
derlig unntak av representanten Konglevoll, er det det
eneste miljøvennlige som er sagt av Arbeiderpartiets re­
presentanter i dag.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det går tydeleg fram
av høyringsinstansane at det er arbeid og kommunika­
sjon som er poenget. Det er jo paradoksalt at om to dagar
er det manglande vilje i denne sal til å utnytta den ar­
beidsløysa som er, og det ledige utstyret som finst, til å
kopla hender og utstyr med det sterke ynsket som er både
i Sauda og mange andre plassar, om betre vegar, til beste
både for befolkning og næringsliv. Det er eit paradoks at
ei bygd som har ein veg som blir sett på som så verdifull
at han får status som nasjonal turistveg, finn å måtta av­

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003 3377
grensa desse naturopplevingane langs vegen noko, for å
sikra ny næringsaktivitet.
Både fleire høyringsinstansar, NVE og Regjeringa er
klare på miljøkonfliktane. Omsynet til å gi dei framtidige
generasjonane anledning til å oppleva Lingvang/Tenges­
dalvassdraget slik det ligg i dag, er viktig for Senterpar­
tiet. Lingvangfossen er unik. Det er gode grunnar til at
både Suldal kommune, Rogaland fylkeskommune og
andre i tidlegare rundar har frårådd inngrep i dette områ­
det. Det er peikt på store opplevingsverdiar, sett frå fjor­
den, forskings­ og referanseområde, vassfall i tilknyting
til kulturminne ved foten av fossen. Vi var svært overras­
ka over at Regjeringa tilrådde utbygging av Lingvang/
Tengesdal, Lingvang, som altså er kalla for sjølve indre­
fileten, med store natur­, kultur­ og friluftsverdiar.
Stortingsfleirtalet sin manglande vilje til ein aktiv dis­
triktspolitikk og til å styrkja kommunikasjonane gjer at
Senterpartiet finn det nødvendig delvis å oppfylla det
sterke ynsket frå lokalt hold om ny aktivitet. Meiningane
er rett nok meir delte òg lokalt, enn det er målbore frå
Sauda­prosjektet og frå Sauda kommune. Det er lokale
folk som har engasjert seg aktivt i vernegrupper og fri­
luftsorganisasjonar, og som har medverka til å få fram
dei langsiktige verknadane av utbygging.
Vi tek altså no nordoverføringa inn og Lingvang/Ten­
gesdal ut og godtek òg på gitte vilkår delvis utbygging i
Åbødalen.
Dette er ei sak som har versert i mange år, og som har
vorte betre frå eit miljøsynspunkt når det gjeld måten ut­
bygginga no kjem til å skje på. Men eg synest enno ikkje
at statsråden har svara godt nok på kva det er som gjer at
han kunne tilrå det historiske vedtaket, å byggja ut Ling­
vangfossen.
Rolf Terje Klungland (A): Det som gjør saken spe­
siell i forhold til næringsfond og det vedtaket som Ar­
beiderpartiet har lagt inn her i dag, vil jeg knytte opp mot
en tidligere behandling vi har hatt her i salen. For eksem­
pel kan det knyttes opp mot konsesjoner som ble gitt til
Otravassdraget. Der var det en utbygging, etter mitt minne,
der de bygde ut 180 GWh og fikk 30 mill. kr i nærings­
fond, etter vedtak her i Stortinget.
Da synes jeg at det blir litt urettferdig i forhold til Sau­
da­samfunnet, som i utgangspunktet var fornøyd med
den avtalen de hadde fått om full utbygging for at de
skulle bygge veg, at de ikke skal få et tilsvarende næ­
ringsfond f.eks., som det som ble gitt ved utbygging av
Otra. Da ville en komme opp i et næringsfond på mellom
70 og 90 mill. kr, og det ønsker jeg at statsråden tar med i
det videre arbeidet. Derfor beklager jeg hvis ikke Ar­
beiderpartiet får flertall for sitt forslag i dag. Det hadde
Sauda­samfunnet virkelig fortjent.
Så har jeg noen kommentarer i forhold til Sosialistisk
Venstreparti. De har i hele dag, i mesteparten av sine inn­
legg, brukt tiden sin på å angripe Arbeiderpartiet. I går
var lederen i Sosialistisk Venstreparti på TV og sa at nå
var det kjempeviktig at vi samarbeider framover. Vi vet
at SV ønsker å komme i regjeringsposisjon i framtiden.
Ja, ønsker de da det med Arbeiderpartiet? Da vil det bli
vanskelig for SV­representantene å holde innlegg i det
hele tatt etterpå, for det er svært lite annet enn Arbeider­
partiets politikk, å skjelle ut Arbeiderpartiet, som de har
brukt tiden på her i dag. De vil bli nødt til å forholde seg
til den virkeligheten at vi i dag i Norge har et nasjonalt
underskudd på kraft på opp imot 10 TWh. NVE og fag­
kompetansen i Norge sier at med dagens energipolitikk
og forbruksvekst, som det ser ut til at det blir, peker alle
prognosene rett oppover. Stortingsflertallet har gått fra at
en skal redusere forbruket. Nå skal en redusere veksten i
forbruket, og det er vi i Arbeiderpartiet helt enige i, for vi
lever i virkelighetens verden. Så sier de at dersom det
kommer et tørrår i 2010, vil vi mangle 43 TWh. SV rei­
ser rundt og gir kraft til industrien. De sier at strømprise­
ne er for høye. For en uke siden sa de det på Tonstad.
Strømprisen var på 40 øre. Ja, hva er strømprisen, etter
SVs syn, som folk skal kunne betale? Det har jeg utford­
ret dem på -- og jeg venter fortsatt på svar.
Statsråd Einar Steensnæs: La meg ganske kort re­
plisere til representanten Klungland når det gjelder sam­
menligningen mellom Otra og Sauda. Det er den store
forskjellen at i Otra­saken var det Stortinget som tok stil­
ling til størrelsen på næringsfondet. I Sauda­saken har
det vært en utbyggingsavtale mellom utbygger, AS Sau­
defaldene, og de berørte kommunene. Det en nå gjør, er å
blande to parallelle prosjekter inn i hverandre, og jeg
ønsker bare å si at det vil bryte med det som har vært
praksis i så måte.
Så spør representanten Meltveit Kleppa om hvordan
Regjeringen kan bygge ut Lingvang--Tengesdal. Jeg vil
da vise til meldingen, hvor Regjeringen har gjort grundig
rede for hvorfor vi vil gjøre dette. Men la meg bare nevne
ett poeng, og det er at den store og brede folkelige inter­
essen er knyttet veldig mye til Åbødalen, Etnefjella og
nordoverføringen. Der har Regjeringen tatt hensyn til de
brede folkelige interessene. Vi ser selvfølgelig også kva­
liteten ved Lingvang--Tengesdal, men Regjeringens mål
har vært å føre fram et prosjekt som lar seg realisere. Jeg
vil advare Stortinget mot en slags modulutbygging på
skrivebordet, hvor en fører prosjekter ut og nye inn. Jeg
vil bare ganske kort si at det som Senterpartiet her står
for, nemlig å ta ut Lingvang--Tengesdal og føre inn nord­
overføringen og Åbødalen, som også har store miljøkva­
liteter, forresten, ikke uten videre er et realiserbart pro­
sjekt.
Så vil jeg også helt til slutt replisere til representanten
fra Arbeiderpartiet, som har vært litt tusjert, for å si det
slik, når det gjelder referansen til Jens Stoltenbergs utta­
lelse. Ja, Stoltenberg holdt en nyttårstale, og vi har fått
den delvis referert. Jeg er for min del mer opptatt av hva
Stoltenberg for kort tid siden sa til meg i en debatt på
NRK, hvor han anklagde statsråden for å være uklar i
forhold til å avvise NVEs forslag. Nå kommer Arbeider­
partiet tilbake til Stortinget med et forslag som ligger tett
opp til dette. Jeg respekterer at nye tanker har gjort seg
gjeldende, men synes faktisk at Arbeiderpartiet skal er­
kjenne at de har kommet på andre ideer siden dette for­
slaget ble lagt fram.

18. juni -- 1) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og videre kraftutbygging i Saudafjellene 2) Forslag fra repr. Hagen,
Vaksdal og Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til
å unngå rasjonering 3) Forslag fra repr. Hagen, Vaksdal og Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon
2003
3378
Presidenten: Heidi Sørensen har hatt ordet to ganger
og får nå ordet til en kort merknad.
Heidi Sørensen (SV): Nok en kraftpopulist har holdt
et innlegg.
La meg si meg enig i det siste statsråden sa, om de
snuoperasjonene som har foregått, og la meg få lov til å
begrunne hvorfor jeg har brukt min knappe taletid i den­
ne saken til å angripe Arbeiderpartiet.
Det er nettopp fordi jeg opplevde for et år siden at vi
var enige når det gjaldt vannkraftutbygging. Vi var enig i
Stoltenbergs uttalelse om at de store vannkraftutbygging­
enes tid var forbi. Jeg er også enig i den referansen stats­
råden gjør. Da NVE la fram sitt forslag om full utbyg­
ging i Sauda, var jeg glad for at Stoltenberg på nyhetene
så resolutt avviste det forslaget. Den backlashen vi nå
opplever fra Arbeiderpartiets side, må jeg medgi skaper
sår, og ja, jeg beklager den. Jeg håper vi kan se en mer
konstruktiv tid i møte framover.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg vil nesten beklage at
jeg blander meg opp i krangelen mellom de to partiene
som har tatt mål av seg til å styre dette landet etter 2005.
Hvis dette skal danne opptakten, ser det jo riktig så fest­
lig ut. Men det som fikk meg til å ta ordet i denne saken,
var SVs angrep på Arbeiderpartiet og den politikken Ar­
beiderpartiet fører når det gjelder energi.
Jeg må egentlig støtte SV i denne saken. SV har vært
ganske klart. SV ønsker en høyest mulig strømpris som
rammer befolkningen. Det ønsker i realiteten også Arbei­
derpartiet.
Arbeiderpartiet har fremdeles ikke svart meg på
spørsmålet om hva de mener når det gjelder bygging av
gasskraftverk innenfor de klimakvotene som de har tatt
til orde for. Arbeiderpartiet skriver jo i innstillingen, som
jeg har sagt tidligere, at det er skapt en politisk usikker­
het rundt framtidige utslippskrav, krav som Arbeiderpar­
tiet har stått i spissen for å fremme. Det er resultatet av
Arbeiderpartiets politikk vi ser. Når man snakker om å
bygge gasskraftverk, er det gasskraftverk med CO 2 ­
håndtering, en teknologi som i beste fall ligger langt fram
i tid. CO 2 ­håndtering er ikke CO 2 ­håndtering, men CO 2 ­
trylling, for det er en teknologi som ikke er kommersielt
lønnsom. Så her taler Arbeiderpartiet med to tunger. Det
har SV fullstendig rett i.
Jeg forventer at Arbeiderpartiet nok en gang prøver å
klare opp i hva de mener når det gjelder bruk av gass­
kraftverk og produksjon av energi.
Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg først takka for
at Framstegspartiet oppklarar litt av misforståingane her i
denne salen, og så seia at grunnen til at eg går opp her no,
er invitasjonen frå Rolf Terje Klungland med omsyn til
regjeringssamarbeid, uttrykt med den klassiske arrogan­
sen som eg trudde Arbeidarpartiet hadde kvitta seg med.
I eit regjeringssamarbeid samarbeider ein og blir einig
om politikken. Det er ikkje slik at det eine partiet trær
politikken ned over hovudet på det andre, slik som det
blir lagt opp til.
I energipolitikken er det dessverre slik at i denne saka
står Arbeidarpartiet saman med regjeringspartia om eit
dårleg alternativ, og dei ønskjer faktisk å gjera dette endå
verre. SV står saman med miljørørsla, med alle politiske
ungdomsorganisasjonar og med turistforeiningar. Me er
altså på lag med ei rekkje grupper utanfor som Arbeidar­
partiet fullstendig overser. Då må dei rekna med å få
høyra det. At dei då allierer seg med enkelte grupper i
fagrørsla og tek alt det dei seier, for god fisk, er deira
problem. Så i forhold til denne saka, altså energipolitik­
ken, og det råkjøret som Arbeidarpartiet legg opp til i
EU­saka, er det klart at dei ikkje ber om samarbeid frå
Arbeidarpartiets side. Dei seier eigentleg nei til det ved å
kjøra slik dei gjer. Her må me rett og slett berre spela
ballen tilbake og seia at i ein regjeringskonstellasjon, i eit
samarbeid, er det to partar som set seg ned, og så blir dei
einige om noko. Det er ikkje slik at SV skal føya seg
etter eit arbeidarparti. Det er mogleg at det var slik før,
men det er heilt slutt med det no.
Som eg òg sa, den kandidaten som har truverde i ener­
gipolitikken, er Kristin Halvorsen. Ho har stått på ein po­
litikk. Når det gjeld Arbeidarpartiet, er det slik at leiinga
har skifta politikk, eller at partiet har sørgt for at leiinga
har skifta politikk. Så problemet peiker tilbake på Arbei­
darpartiet.
Så eit par ord om straumprisen, som det òg blei gjort
eit poeng av. No må eg igjen rippa opp i at Arbeidarparti­
et har sete i regjering. Dei har vore med på å vedta å byg­
gja sterkt forureinande gasskraftverk, som Framstegspar­
tiet peiker på, men har altså ikkje gjennomført noko av
den politikken heller, i den tru at det skulle berga straum­
prisen. SV har sagt at me ønskjer å gå inn i energilova og
sjå på om me kan regulera prisane på eit anna nivå. Me
har konsekvent òg sagt at elavgift er ein fordel for å
fremja alternative fornybare energikjelder. Men det er
snakk om eitt øre eller halvtanna øre. Då snakkar me ik­
kje om ei krone. Det er forskjellen i dette.
Me vil gjerne ha eit regjeringssamarbeid med Arbe­
idarpartiet, men då må dei leggja til rette for det sjølve.
Presidenten: Rolf Terje Klungland har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad.
Rolf Terje Klungland (A) (stopper opp på veg til ta­
lerstolen): Det var noe som røyk i beinet, så jeg må fra­
falle, selv om jeg hadde mye godt jeg skulle si.
Presidenten: Rolf Terje Klungland har frafalt ordet.
Sylvia Brustad har hatt ordet to ganger og får ordet til
en kort merknad.
Sylvia Brustad (A): Når det gjelder de spørsmål som
har vært reist i forhold til Arbeiderpartiets politikk, tror
jeg ikke det hersker noen tvil om at vi både er for byg­
ging av gasskraftverk -- det var derfor vi gav de konsesjo­
nene -- og at vi også er for utbygging av vannkraftverk,
når det kan forenes med miljøinteresser.
Spørsmålet om samarbeid mellom Arbeiderpartiet og
SV tror jeg hører hjemme andre steder enn i denne debat­

18. juni -- Kraftutbygging i Hattebergvassdraget
2003 3379
ten her. Så jeg tror vi skal komme tilbake til det i andre
fora. Jeg synes denne debatten har tatt litt av i en annen
retning enn hva denne saken egentlig dreier seg om.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 5, 6 og 7.
(Votering, se side 3435)
S a k n r . 8
Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om kraft­
utbygging i Hattebergvassdraget (Innst. S. nr. 257 (2002­
2003), jf. St.meld. nr. 23 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­
nutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ingmar Ljones (KrF) (ordførar for saka): Saka om
kraftutbygging i Hattebergvassdraget har vore til be­
handling og avgjersle fleire gonger tidlegare. Konse­
sjonssøkjaren, Kvinnherad Energi AS, har i medhald av
vassdragsreguleringslova § 8 kravd at departementet sitt
avslag på søknaden om utbygging og opprusting av Mura­
dalen kraftverk blir lagt fram for Stortinget.
Muradalen kraftverk er ein kraftstasjon inst i Mura­
dalen. Årleg produksjon i kraftverket er i dag om lag
8,5 GWh. Noverande Muradalen kraftstasjon blei sett i
drift i 1954, og røyrgata må av tryggleiksomsyn skiftast
ut innan få år.
Kvinnherad Energi, som er eigd av Kvinnherad kom­
mune, søkte i 1998 om løyve til å rusta opp og utvida
Muradalen kraftverk i Hattebergvassdraget.
Olje­ og energidepartementet gjorde i juni 2001 ved­
tak om å avslå søknaden om ytterlegare regulering av
Svartavatnet og om å byggja nytt Muradalen kraftverk.
Samstundes blei kraftselskapet sin tidsavgrensa regule­
ringskonsesjon i vassdraget gjord om til å bli evigvaran­
de. Søkjaren fekk òg løyve til å gjera nødvendige sik­
ringstiltak ved dammen i Svartavatnet, slik det var søkt
om.
Under behandlinga av saka i departementet la søkja­
ren fram eit alternativ med ombygging av kraftverket,
utan endring av fallhøgda, men med auka slukeevne. Då­
verande olje­ og energiminister Akselsen avslo i brev
dagsett 28. juni 2001 Kvinnherad Energi sin søknad, pre­
sentert i fire punkt, om å rusta opp og utvida Muradalen
kraftverk. Olje­ og energiminister Steensnæs rår i
St.meld. nr. 23 for 2002­2003 til at tidlegare avslag på
søknaden om å rusta opp og byggja ut kraftverket blir
oppretthalde. Olje­ og energiminister Steensnæs har vid­
are i brev dagsett 3. mars 2002 oppheva NVE sitt vedtak
om at utviding av kraftverket i Muradalen ikkje var kon­
sesjonspliktig.
Stortinget er altså invitert til å stadfesta to tidlegare
avslag på søknad, som er gjorde av to olje­ og energimi­
nistrar. Det ville vera oppsiktsvekkjande om Stortinget
skulle overprøva dei to tidlegare avslaga på søknaden. Eg
er glad for at det berre er Framstegspartiet som vil over­
prøva dei tidlegare vedtaka.
Konsesjon til vassdragsregulering skal normalt berre
gjevast dersom skadane eller ulempene er vurderte til å
vera mindre enn føremonene som tiltaket fører med seg.
Noka kvalifisert overvekt blir ikkje kravd.
Det har vore eit uvanleg sterkt engasjement for å mål­
bera ulike synsmåtar i tilknyting til saka og ikkje minst
til meg som saksordførar.
I tillegg til informasjonen som komiteen fekk på syn­
faringa den 19. mai 2003 om kraftverket sine planar, blei
det også orientert om at Rosendal og omland vassverk
har fått krav om å laga nytt reinseanlegg. Vassverket har
difor utarbeidd planar for eit nytt bygg til reinseanlegg
rett nedafor kraftstasjonen. Komiteen fekk brev frå
Kvinnherad Energi, dagsett 26. mai 2003, om «opprus­
ting av Muradalen kraftverk og mogeleg samordning
med vassverket sine utbyggingsplanar».
Det vil vera uråd for Stortinget å ta stilling til realitet­
ane i dette brevet som ein del av behandlinga av anken
frå Kvinnherad Energi. Brevet må sjåast på som eit var­
sel om at det kan koma ein formell søknad om ei mogeleg
samordning av vassverket sine planar for å stetta reinse­
krava og opprusting av Muradalen kraftverk. Fleirtalet,
alle unnateke medlemmene frå Sosialistisk Venstreparti,
er positiv til ei slik samordning under føresetnad av at
eventuelle tiltak som vert godkjende i området, er innan­
for dei rammene som omsynet til verneverdiane krev.
Røyrgata er i dag godt synleg i terrenget, sjølv om vege­
tasjonen ovanfor kraftstasjonen dekkjer ein del av røyr­
gata. Ved utskifting av røyrene kan dei leggjast slik at dei
vert mindre synlege i terrenget. Maskinane i kraftstasjo­
nen må også skiftast ut. Sjølve kraftstasjonen kan knapt
seiast å vera ei estetisk nyting, og ei anna utforming av
kraftstasjonen kunne gjort at dette bygget fall naturleg
inn i terrenget.
Stortinget stadfestar i dag avslaget på søknaden frå
1998. Kvinnherad Energi har varsla at dei vil søkja om
opprusting av Muradalen kraftverk og mogeleg samord­
ning med vassverket sine utbyggingsplanar. Det er i til­
felle ein søknad som Olje­ og energidepartementet er an­
svarleg for å behandla på vanleg måte innanfor dei ram­
mene som omsynet til verneverdiane krev.
Eg vil takka komiteen for godt samarbeid i denne sa­
ka, og eg anbefaler komiteen si tilråding.
Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Sylvia
Brustad får ordet i stedet for Rolf Terje Klungland.
Sylvia Brustad (A): Opprusting og utvidelse av Mura­
dalen kraftverk har vært omstridt. NVE, Kommunalde­
partementet, fylkeskommunen og kommunen har vært
positive til en opprusting eller en utvidelse av kraftver­
ket, mens verneinteressene viser til vesentlige kvaliteter
for landskapet og til at området er en del av et større kul­

18. juni -- Kraftutbygging i Hattebergvassdraget 2003
3380
turmiljø i Rosendal. At Baroniet Rosendal ligger i områ­
det, har også vært sentralt i debatten.
Etter en søknad om ombygging av kraftverket uten
endring av fallhøyden, men med økt slukeevne, kom
NVE til at det ikke var nødvendig med konsesjon i for­
hold til vannressursloven. Den eksisterende kraftstasjo­
nen ligger i en dalbunn ca. 3 kilometer fra Baroniet, og
den berørte fossen ligger enda lenger bort. Stasjonen lig­
ger forholdsvis utilgjengelig til og er ikke synlig fra Ba­
roniet eller fra bygda Rosendal. Det er kanskje bra, fordi
eksisterende kraftstasjon i området er gammel, og den er
også litt skjemmende i naturen.
Komiteen har vært på befaring i området og i den
sammenheng også blitt gjort oppmerksom på at det etter
pålegg er planlagt å bygge et renseanlegg for vannverket
i området. En kan kanskje mene at dette er en sak som
burde ha vært ordnet opp i fra departementets side. Jeg er
derfor glad for at komiteens flertall i merknads form skri­
ver at en vil være positiv til en samordning av kraftverket
og vannverket, under forutsetning av at dette ligger in­
nenfor de rammene som verneverdiene i området krever.
Jeg regner med at Regjeringen sammen med utbygger og
NVE greier å komme fram til løsninger som de fleste kan
være fornøyd med.
I Rosendal og ellers i området finner vi mange flotte
og viktige kulturminner. I tillegg er det store landskaps­
områder med uberørt natur. Folgefonna utgjør en kjerne i
det som vil bli Folgefonna nasjonalpark. Jeg er glad for
at det er et flertall som vil gi Folgefonna nasjonalpark
økonomisk støtte, og på den måten bekrefter innstillin­
gen til budsjettet for inneværende år. Men jeg stiller meg
litt undrende til at det samme flertallet ikke vil stille seg
positiv til at nasjonalparksenteret kan få midlertidig auto­
risasjon. At flertallet heller ikke ser verdien i å styrke
kompetansen når det gjelder å ta vare på de viktige kul­
turminnene i området, er også noe vanskelig å skjønne.
Vi vet at det i dette lokalsamfunnet er et stort engasje­
ment for å utvikle disse verdiene også i reiselivssammen­
heng på en bærekraftig måte. Derfor skulle jeg ønske at
stortingsflertallet i dag hadde gitt noe mer positive signa­
ler enn det som er tilfellet.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagens møte er nå i ferd med å renne ut, og vi avslutter
formiddagsmøtet. Stortinget settes igjen kl. 18.
Møtet hevet kl. 15.

Em. 18. juni -- Kraftutbygging i Hattebergvassdraget
2003 3381
Møte onsdag den 18. juni kl. 18
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 99)
Presidenten: Representanten Finn Kristian Marthin­
sen, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 8
Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om kraftut­
bygging i Hattebergvassdraget (Innst. S. nr. 257 (2002­
2003), jf. St.meld. nr. 23 (2002­2003))
Øyvind Vaksdal (FrP): Denne saken er dessverre
nok et eksempel på at symbolpolitikken er langt viktigere
enn realitetene, og også i denne saken står Fremskritts­
partiet dessverre helt alene om å støtte innstillingen fra
vår fremste faginstans, NVE. NVE har etter en helhets­
vurdering av planene og de foreliggende uttalelser funnet
at fordelene og nytten av tiltakene etter alternativ 5 er
større enn skadene for allmenne interesser. NVE anbefa­
ler derfor at Kvinnherad Energi får tillatelse til bygging
og drift av nytt Muradalen kraftverk etter alternativ 5 og
til ekspropriasjon av nødvendig grunn til ny kraftstasjon
og hjelpeanlegg. Det anbefales òg at det gis tillatelse til
den omsøkte planendringen, dvs. at nåværende hevert i
Svartavatnet blir erstattet med en tappetunnel. Det anbe­
fales i tillegg at Kvinnherad Energi får tillatelse til å er­
verve de deler av fallet som ikke allerede er ervervet, og
til ekspropriasjon av de fallrettigheter som ikke allerede
er ervervet. I NVEs helhetsvurdering inngår òg konse­
kvensene av elektriske anlegg som er nødvendig for byg­
ging av nytt Muradalen kraftverk, og at disse etter NVEs
vurdering ikke medfører skader av et slikt omfang at det
har avgjørende betydning for om det omsøkte tiltak kan
tillates.
Hordaland fylkeskommune og Kommunal­ og regio­
naldepartementet har begge støttet NVEs innstilling.
Kvinnherad kommune stiller seg også bak denne innstil­
lingen, med unntak av nedtapping av Svartavatnet.
Som jeg sa innledningsvis, må det være symbolpoli­
tikk som er årsaken til at to statsråder har avslått søkna­
den fra Kvinnherad Energi. Jeg stiller meg spørsmålet
om de har vært på stedet og sett hva dette egentlig dreier
seg om. Jeg vil derfor be om at statsråden i sitt innlegg
redegjør for om han har vært på stedet og satt seg inn i
saken, og hva som er den egentlige årsaken til avslaget.
Jeg kan ikke se at dette er godt nok begrunnet av departe­
mentet.
Komiteen har vært på befaring og sett ved selvsyn at
dette ikke er noe inngrep av betydning. Mange av de end­
ringene som er planlagt, vil faktisk bedre dagens situa­
sjon, med en stygg betongkloss av en gammel kraftsta­
sjon og med skjemmende rør oppå bakken.
Det har åpenbart gått prestisje i saken, så realitetene i
saken har åpenbart ingen betydning.
Saken har blitt omtalt i media som om denne moderni­
seringen og opprustingen skulle ødelegge inntrykket av
den flotte bygda Rosendal med Baroniet som turistmag­
net. Det omtalte prosjekt ligger langt fra Baroniet og vil
så absolutt ikke ha noen negativ betydning for dette.
Medias makt er imidlertid stor. En TV­kanal viste for en
tid tilbake vakre bilder fra Baroniet, og løftet så kameraet
mot den flotte fossen i bakgrunnen. Seerne kunne få inn­
trykk av at denne fossen skulle legges i rør, noe som
selvfølgelig ikke er riktig, for den ligger på et helt annet
sted og blir ikke berørt av dette prosjektet i det hele tatt.
Når slike feilaktige visuelle virkemidler blir brukt, har
jeg faktisk forståelse for at noen setter seg imot prosjek­
tet. Jeg hadde imidlertid forventet at Stortinget under be­
handlingen av saken la til grunn de faktiske forhold og
ikke slike feilaktige inntrykk når vedtak skal fattes.
Denne saken viser igjen at Regjeringens og stortings­
flertallets fagre ord om at man skal satse på opprusting
og utvidelse av eksisterende kraftverk, dessverre er full­
stendig uten betydning når det kommer til stykket.
Med dette fremmer jeg Fremskrittspartiets forslag i
innstillingen.
Presidenten: Representanten Øyvind Vaksdal har tatt
opp det forslag han refererte til.
Hallgeir H. Langeland (SV): SV stør òg innstillinga
i denne saka, og me er glade for at me på denne måten
kan leggja ballen død.
Eg vil berre visa til ein merknad som SV ikkje er med
i, som knyter seg til ei samordning av Rosendal og om­
land vassverk sine planar om eit vassbehandlingsanlegg,
og som ein enno ikkje har teke stilling til om ein skal
byggja. Derfor vel SV å stå utanfor denne merknaden
med omsyn til ei slik samordning.
Hans Seierstad (Sp): Kraftutbygging i Hatteberg­
vassdraget med en produksjon på 8,5 GWh -- hvordan
kunne en slik sak havne i Stortinget? Det var min første
reaksjon da jeg leste St.meld. nr. 23. Årsaken til at dette
er en sak i Stortinget, er departementets avslag og utbyg­
gers bruk av § 8 i vassdragsreguleringsloven etter at to
statsråder i ulike regjeringer har avslått søknaden.
Kvinnherad kommune er eneeier av Kvinnherad Ener­
gi, som er et distribusjonsselskap, et selskap som gir god
avkastning inn i en slunken kommunekasse. Av den
grunn ser vi at lokalpolitikere fra flere politiske partier
har endret syn i retning av å ta i bruk mer av lokale verdi­
er gjennom økt kraftproduksjon. Eierskapet i energisel­
skapet tilsier at det er en politisk beslutning å fremme
denne saken for Stortinget.
Opplevelser vil være etterspurt i framtida. I en tid da
de fleste av oss forbruker mer enn vi egentlig har godt av,
blir spørsmålet om livskvalitet mer synlig når alle grunn­
leggende behov er dekket.
Området vi befinner oss i, har store kvaliteter -- fra
fjorden utenfor Rosendal, forbi Baroniet, gjennom Mura­

Em. 18. juni -- Kraftutbygging i Hattebergvassdraget 2003
3382
dalen, forbi kraftverket og opp på fjellet, en perle i norsk
natur som ikke må ødelegges. Å gi konsesjon til utbyg­
ging ut fra NVEs anbefaling, alternativ 5, vil føre til at
Svartavatnet må senkes, og vil være et betydelig inngrep
i dette området. Senterpartiet kan derfor ikke stille seg
bak et slikt forslag.
Befaringen komiteen var på den 19. mai, understreket
kvalitetene i området. Departementet har gjort rett ved å
vise til de nasjonale hensynene til landskap og natur­ og
kulturminnemiljøet i området.
Det var derimot to områder som ble belyst, og som
ikke er en del av grunnlaget som behandles i denne sa­
ken, naturlig nok, da dette er momenter som er kommet
inn i ettertid og ikke formelt ligger inne i søknaden.
For det første, ingen kan vel si at selve kraftstasjonen
er noen estetisk nytelse der den ligger i dag. Jeg skal ikke
påstå at skjønnheten var fraværende da stasjonen ble
bygd for 50 år siden, men det vil være feil å si at bygnin­
gen bidrar til forskjønning av området. Det må derfor fin­
nes løsninger som gjør at en ny kraftstasjon som er langt
bedre integrert i landskapet, kan bygges. Det er altså ikke
bare innmaten i kraftstasjonen som det er behov for å
skifte ut.
Det andre området som det ble orientert om, var kom­
munens behov for nytt vannrenseanlegg. Vassverkets
planer går ut på å bygge renseanlegg rett nedenfor der
kraftstasjonen ligger i dag. Brevet fra Rosendal og om­
land vassverk datert den 26. mai bekrefter dette.
Senterpartiet slutter seg til flertallet i innstillinga som
sier at det er uråd for Stortinget å ta stilling til realitetene
i det nye brevet som en del av behandlinga av stortings­
meldinga. Men vi kan nok regne med at det vil komme
en formell søknad til Olje­ og energidepartementet om å
se på muligheten for å samordne renseanlegg og opprus­
ting av Muradalen kraftverk.
All fornuft tilsier at en her må finne fellesløsninger
som ivaretar begge interessene. Det vil også være en ge­
vinst dersom det linjenettet som i dag går gjennom Mura­
dalen, blir lagt i jordkabel, samtidig som det legges nye
rør for vannforsyningen. I et slikt samspill burde det
være mulig på nytt å se på alternativ 6 utarbeidet av
Kvinnherad Energi. Foruten det at en kan ta ut noe mer
rein kraft, framstår dette alternativet positivt bedre for
miljøet i sin helhet, sammenlignet med slik det oppleves i
dag.
Statsråd Einar Steensnæs: Spørsmålet om ytterlige­
re utbygging i Hattebergvassdraget har vært gjenstand
for et betydelig engasjement også etter at vassdraget ble
vernet av Stortinget i 1993. I stortingsmeldingen om
kraftutbygging i Hattebergvassdraget har det vært nød­
vendig for Regjeringen å be Stortinget si nei til vass­
dragsregulering og utbygging, slik Kvinnherad Energi
går inn for.
Her har Regjeringen derfor kommet til et annet resul­
tat enn i den andre vassdragsutbyggingssaken Stortinget
har behandlet i dag. Bakgrunnen for Regjeringens stand­
punkt er at sterke verne­ og miljøhensyn tilsier at Hatte­
bergvassdraget ikke skal bygges ut.
Representanten Vaksdal stiller et retorisk spørsmål
om jeg har vært ved det vassdraget. Han får dessverre
ikke det svaret han håpet på. Jo, jeg har vært der, jeg har
sett kraftverket, og jeg har også gått opp Muradalen, men
har ikke vært på en ordinær befaring. Jeg var der i egen
interesse. Det er litt spesielt å befare et kraftverk fra ko­
miteens side som har så få GWh med seg. Det er vel 18--
20 ganger større det som Stortinget kommer til å vedta
når det gjelder Sauda.
Hattebergvassdraget har en unik plassering mellom
fjord og fjell. Det ligger mellom Folgefonna og Baroniet
i Rosendal. Det har betydelige naturkvaliteter, også i et
nasjonalt perspektiv. Det er denne sentrale plasseringen i
dette området, kombinert med at det der er betydelige
kulturminner, som gjør at Regjeringen har kommet til
denne konklusjonen. Det er viktig å legge til rette for na­
turopplevelser i slike områder, uten ytterligere utbyggin­
ger.
Regjeringen er ikke negativ til å utnytte våre rike
vannkraftressurser enda bedre så lenge dette skjer uten
uakseptable negative miljøvirkninger. Vi må også se
på størrelsen på prosjektene. Vi viser til vårt stand­
punkt i Sauda­saken som vi nettopp har behandlet, og
som altså er 18--20 ganger større enn det vi snakker om
her.
At vi er villig til å se på vannkraftressursene, betyr
likevel ikke at Regjeringen vil bygge ut vannkraft for en­
hver pris. Hver sak må vurderes på selvstendig grunnlag.
I dette tilfellet har også en tidligere regjering vurdert pro­
sjektet. Vurderingskriteriet etter vassdragsreguleringslo­
ven er om skader eller ulemper for allmenne eller private
interesser anses å være av mindre betydning i forhold til
fordelene med tiltaket. Prosjektet i Hattebergvassdraget,
som Kvinnherad Energi har anket inn for Stortinget, er
riktignok plassert i kategori I i Samlet Plan, men jeg vil
minne om at det ikke automatisk skal medføre at konse­
sjon gis. Alle skader og ulemper må avveies konkret mot
fordelene under konsesjonsbehandlingen.
Når det gjelder kraftutbyggingsprosjektet i Hatteberg­
vassdraget, fant vi, etter en helhetsvurdering av de ulike
hensyn, at hensynet til miljø og naturkvaliteter måtte veie
tyngre enn hensynet til å få noe mer ny kraft i det norske
kraftsystemet. Regjeringen kan derfor ikke gå inn for et
prosjekt for opprustning og utvidelse som får uaksepta­
ble negative miljøvirkninger, slik vi mener er tilfellet i
denne saken.
Jeg er klar over at Kvinnherad Energi er opptatt av å
få til en opprustning av Muradalen kraftverk. Jeg er for
så vidt enig i alle beskrivelsene av mangel på estetisk
skjønnhet ved kraftverket. Jeg viser til de uttalelsene som
flertallet i komiteen har samlet seg om når det gjelder en
mulig samordning av planene til Rosendal og omland
vassverk for et vannbehandlingsanlegg i Muradalen
kombinert med en eventuell opprustning av kraftverket.
En slik eventuell søknad må selvfølgelig på vanlig måte
vurderes ut fra kriteriene i vannressursloven når det gjel­
der inngrep i vernede vassdrag. Et eventuelt tiltak må
derfor ikke være i strid med verneverdiene i vassdraget.
Jeg går ut fra at Kvinnherad Energi vil merke seg Stortin­

Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Langeland, Elvik, Vaggen Malvik og Ryan
om krav til energieffektivitet for sluttbrukerteknologier som elektriske apparater mv.
2003 3383
gets synspunkter og konklusjoner i dag, som en rettled­
ning for senere muligheter.
Det er viktig at vi tar vare på verneverdiene i Hatte­
bergvassdraget. Jeg er derfor svært tilfreds med at et så
bredt flertall i komiteen deler min vurdering når det gjel­
der områdets naturkvaliteter, og har sluttet seg til Regje­
ringens tilråding om å avslå klagen om ytterligere utbyg­
ging i dette vassdraget.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Leif Frode Onarheim (H): Etter dette skal jeg ikke
bruke mine tre minutter. Jeg vil bare si at denne saken er
liten. Den skulle på mange måter ikke ha vært i Stortin­
get.
Vi er på den ene side enig med statsråden i at det er
store verneverdier i Rosendalsområdet. På den annen
side er det helt klart, som det også kommer frem i merk­
nadene, som er meget malerisk beskrevet:
«Sjølve kraftstasjonsbygningen kan knapt seiast å
vera ei estetisk nyting».
Det slutter jeg meg helt til. Og jeg synes det er veldig
bra hvis statsråden nå tar med seg denne muligheten til
en samordning med vannrensingsanlegget, slik at man
får en god løsning på dette som ikke ødelegger naturres­
sursene, men som samtidig gjør at man får en mer mo­
derne og bedre kraftutnyttelse og slipper å ha noen rustne
rør og en stygg bygning stående der.
Jeg håper derfor at vi ikke ser denne saken igjen, men
at det blir en løsning på dette som partene kan finne ak­
septabel.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 3437)
S a k n r . 9
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Åsa
Elvik, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan om at det for
å redusere landets samlede elektrisitetsforbruk stilles
krav til energieffektivitet for sluttbrukerteknologier som
elektriske apparater, maskiner og utstyr (Innst. S. nr. 276
(2002­2003), jf. Dokument nr. 8:53 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­
nutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Synnøve Konglevoll (A) (ordfører for saken): La
meg starte med å gi honnør til forslagsstillerne i denne
saken. Noen ganger kan Dokument nr. 8­forslag -- mener
jeg -- faktisk bidra til å ødelegge for en god sak, men den­
ne gangen har forslagsstillerne bidratt til å sette en sak på
dagsordenen som Stortinget ellers kanskje ikke hadde
fått mulighet til å diskutere.
La meg også si at jeg er veldig glad for at også regje­
ringspartiene har gått inn i saken med ei positiv innstil­
ling, slik at vi i dag har ei innstilling preget av enstem­
mighet.
Komiteen har tatt utgangspunkt i at vi allerede i dag
har et omfattende regelverk for merking av produkters
energieffektivitet. Denne såkalte A­G­merkeordninga er
hjemlet i produktkontrolloven og i merkeloven. Den om­
fatter kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike, lam­
per og oppvaskmaskiner. Dette regelverket er i stadig ut­
vikling og oppdatering i EØS­området, og komiteen vi­
ser i innstillinga til at departementet vil følge opp og del­
ta aktivt i det videre arbeidet i EU med å stille krav til
energieffektivitet og energimerking.
Vi har altså både krav til effektivitet og krav til mer­
king. Men det som ikke er tilfredsstillende i dag, er kon­
trollen med at dette faktisk følges opp. Derfor vil jeg spe­
sielt framheve at komiteen understreker behovet for at
det blir et kontrollregime som både ser til at forhandlerne
merker alle varene på en god måte, og kontrollerer at
produktene er riktig merket. Undersøkelser som SIFO
har gjennomført, viser at produkter systematisk blir mer­
ket som mer energieffektive enn det de faktisk er.
Under komitebehandlinga av denne saken har det
også kommet fram at NVE hittil ikke har tillatt at disse
undersøkelsene skulle bli offentliggjort. Jeg er glad for at
vi under behandlinga av denne saken har fått et svarbrev
fra departementet som tyder på at Regjeringa nå vil sørge
for et kontrollregime basert på åpenhet.
Videre må merkeordninga bli bedre kjent enn i dag,
og komiteen understreker betydningen av at dette er et
arbeid som skjer gjennom samarbeid med både importø­
rer og butikker eller kjeder.
Jeg er som sagt veldig glad for at en enstemmig komi­
te går inn for både et kontrollregime og at merkeordninga
blir bedre kjent. Hver for seg er dette ikke så store tiltak,
men i sum vil det være et viktig bidrag for å redusere
strømforbruket i Norge.
Sosialistisk Venstreparti har altså fått intensjonene i
forslaget godt fulgt opp, sjøl om de sikkert ikke vil være
100 pst. fornøyde. Komiteen påpeker også i innstillinga
at de ovennevnte tiltakene må følges opp så raskt som
mulig, og ber om at departementet på egnet måte rappor­
terer om status i oppfølginga av denne innstillinga i løpet
av våren 2004 og seinest i revidert nasjonalbudsjett -- alt­
så om ca. ett år.
Jeg vil på den bakgrunn henstille til SV å trekke sitt
forslag, fordi intensjonene langt på veg er fulgt opp av en
enstemmig komite.
Siri A. Meling (H): I saker som har vært til debatt
tidligere i dag, har det vært fokusert mye på en økning i
produksjonen av kraft og problemstillingene rundt da­
gens kraftbalanse.
Dette Dokument nr. 8­forslaget reiser problemstillin­
gen med en annen innfallsvinkel, nemlig at det er et po­

Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Langeland, Elvik, Vaggen Malvik og Ryan
om krav til energieffektivitet for sluttbrukerteknologier som elektriske apparater mv.
2003
3384
tensial for å kunne spare energi ved å stille større krav til
energieffektivitet for sluttbrukerteknologier som elektris­
ke apparater mv. Høyre har stor sympati for denne inn­
fallsvinkelen. I arbeidet for å sikre energibalansen er
denne type fokusering også viktig. Økt etterspørsel etter
kraft kan ikke bare løses gjennom økt utbygging. Vi må
også se på etterspørselssiden, på hvordan man kan få en
mer effektiv energibruk. Det er store gevinster å hente
når det gjelder energiøkonomisering. Høyre har derfor
programfestet økt energieffektivitet.
Vi har allerede i dag et omfattende regelverk på dette
området, som er gjennomført på grunnlag av EU­direk­
tiv. I tillegg er det regler hjemlet i merkeloven som stiller
krav til energimerking. De skal gi forbrukerne informa­
sjon om det merkede produktets energieffektivitet.
I brev av 5. mai 2003 fra Olje­ og energidepartemen­
tet til komiteen har statsråden tilkjennegitt at departe­
mentet aktivt vil følge opp det videre arbeidet i EU på
dette området. Nå er det en gang slik at vi har liten pro­
duksjon av elektriske artikler i Norge. I tillegg er vi med
våre ca. 4,3 mill. innbyggere et relativt beskjedent mar­
ked i de store sammenhenger. Det er derfor en fornuftig
prioritering av innsats å søke påvirkning og medvirkning
i forhold til EU­systemet, heller enn å sette særnorske
krav.
Dersom vi skal lykkes i å få en større bevissthet hos
forbrukerne rundt energieffektive produkter, er det viktig
at kjennskapen til merkesystemet blir mer utbredt. Den
enkelte forhandler av elektriske produkter har en viktig
oppgave når det gjelder dette spørsmålet. En annen pro­
blemstilling er betydningen av åpenhet rundt tester av
om produktene faktisk holder det de lover i forhold til
energieffektivitet.
Mange med meg har reagert med undring på at SIFO
hadde gjennomført tester som viste en overklassifisering
av produkter, og at disse resultatene ble unntatt offentlig­
heten av deres oppdragsgiver, NVE.
Nå har statsråden redegjort for mulighetene for åpen­
het om disse spørsmålene i sitt brev til komiteen, datert
6. juni i år, samt tilkjennegitt at prinsippet om offentlig­
het bør være hovedregelen i spørsmål som dette. Dersom
forbrukerne skal ha muligheter for å kunne foreta miljø­
vennlige valg, er første betingelse at faktainformasjon er
både tilgjengelig og pålitelig.
Jeg er derfor glad for at statsråden har vært så tydelig i
dette spørsmålet.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg vil få starte med å
gi honnør til saksordføreren for godt utført arbeid i denne
saken.
Framtiden i våre hender har i en rapport påpekt at for­
skjellen mellom dagens norske husholdningselektronikk
og markedets mest effektive utgjør om lag 2,4 TWh, eller
omtrent fem Sauda­utbygginger. I hele OECD­området
bruker hjemmekjøleskap tre ganger mer strøm enn all
togtransport, og IEA anslår sparepotensialet for OECD
når det gjelder ulike apparater, til å være mange hundre
TWh.
Dagens norske system for energimerking og mini­
mumsstandarder bygger på EUs A­G­merkeordning.
Gjennom høringene i komiteen kom det fram at Statens
institutt for forbruksforskning, SIFO, har avdekket en
systematisk feilmerking av produkter som har krav om
merking. Blant annet har SIFO avdekket at 60 pst. av de
vaskemaskinene som var testet, var feilmerket. 25 pst.
var feilmerket på området energi. Når en vaskemaskin
som er merket A, som er den beste kvaliteten, viser seg
kun å holde B­kvalitet, er dette informasjon som forbru­
kerne har krav på å få del i. Noe annet er å tillate ville­
dende markedsføring.
En samlet komite ber Olje­ og energidepartementet,
som i siste instans har ansvaret for dette systemet, om å
rydde opp. I tillegg sier en samlet komite at det må settes
i gang tiltak som gjør at merkeordningen blir bedre kjent
enn den er i dag.
Det er gledelig at en samlet komite ber om en vurde­
ring av om det kan være hensiktsmessig å legge inn krav
om en påminnelse om returordningen for elektrisk og
elektronisk avfall, EE­avfall, i merkingen av produktene.
Det er også gledelig at komiteen ber om at tiltakene må
følges opp så raskt som mulig, og at departementet gir
tilbakemelding om oppfølgingen til Stortinget i løpet av
våren 2004 og senest i revidert nasjonalbudsjett.
Selv om SV ikke har fått gehør for forslaget som er
fremmet i Dokument nr. 8:53, er det svært positive ele­
menter i innstillingen. Men vi kunne godt ha tenkt oss at
vi hadde fått med oss resten av komiteen på å slutte seg
til SVs merknad om å iverksette tiltak for å fase ut de
minst energieffektive produktene, dvs. D­G­segmentet,
på linje med det vi allerede har i dag når det gjelder hus­
holdningskjøleskap og frysere. Vi kunne også tenkt oss
at vi hadde fått med oss komiteen på en mer offensiv
holdning for å utvide ordningene til å gjelde flere typer
produkter, både i forhold til merking og i forhold til krav
til energieffektivitet.
Komiteen peker på at statsråden har forsikret at han
vil følge opp og delta aktivt i det videre arbeidet i EU når
det gjelder å stille krav til energieffektivitet og energi­
merking. I og med at det norske engasjementet så langt
ikke har vært påfallende sterkt på dette området -- den
slappe tilsynsordningen tatt i betraktning -- er dette svært
gledelige signaler. Jeg kan gi statsråden et løfte om at vi
på vår side vil følge nøye med på departementets videre
engasjement i forhold til disse spørsmålene.
Til slutt vil jeg varsle at SV vil gjøre forslaget som er
fremmet i innstillingen, om til et oversendelsesforslag.
Presidenten: Representanten Ingvild Vaggen Malvik
har tatt opp og gjort SVs forslag om til et oversendelses­
forslag. Det vil bli behandlet på reglementsmessig måte.
Ingmar Ljones (KrF): Krav til energieffektivitet og
merking for å informera om den energieffektiviteten uli­
ke produkt har, er etter mi meining viktige verkemiddel
for å redusera elektrisitetsforbruket. Dette er eit interes­
sant område, som det bør bli fokusert meir på.

Em. 18. juni -- Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og forslag fra repr. Ryan,
Djupedal, Vaggen Malvik og Sørensen om et fond for nyetableringer basert på miljøteknologi mv.
2003 3385
EU vedtok allereie i 1992 direktiv om å oppgi energi­
og ressursbruken for ulike hushaldsapparat ved hjelp av
merking og standardiserte vareopplysningar. Føremålet
med ordninga er å gjera forbrukarane meir medvitne om
elektrisitetsforbruket og på den måten medverka til energi­
økonomisering. Direktivet blei innført i Noreg i 1996. Her
i Noreg var det ikkje reglar for energimerking av hushalds­
apparat før energimerkedirektivet blei teke inn i EØS­av­
talen. Dette direktivet er eit såkalla rammedirektiv. Kva
for reglar som skal gjelda for kvar einskild apparattype,
blir fastlagt av såkalla gjennomføringsdirektiv. Noreg har
til no implementert alle gjennomføringsdirektiva, slik at
energimerkeordninga i dag omfattar kjøleskap, frysarar,
vaskemaskinar, tørketromlar, lamper og oppvaskmaskinar.
Eg noterer meg med interesse at energieffektivitet er
eit område innanfor EØS­avtalen som jamt blir utvikla
og oppdatert. Direktiva blir utarbeidde av ein komite i
EU der Noreg tek del. Det er nyleg vedteke to nye direk­
tiv med krav til energimerking, og det gjeld klimaanlegg
og steikjeomnar. Desse direktiva vil snart bli innførte i
Noreg. EU­kommisjonen arbeider for tida også med for­
slag til endringsdirektiv for å utvida talet på energiklas­
sar for eksisterande direktiv om merking av vaskemaski­
nar og direktiv om merking av kjøleskap og frysarar. Dei
eksisterande energiklassane går, som det har vore nemnt
før, frå A til G, der A er den mest energieffektive energi­
klassen. Men fordi mange av produkta som er nemnde
ovanfor, oppfyller krav til energiklasse A, går forslaget
ut på å utvida energiklasse A til A+ og A++ for dei mest
energieffektive produkta.
Det ligg i dag føre absolutte krav til kor høgt elektrisi­
tetsforbruk kjøleskap, frysarar og lysstoffrøyr kan ha.
EU­kommisjonen arbeider no med eit rammedirektiv
som skal ha som føremål å redusera samla miljøpåverk­
nad i løpet av den tida eit produkt varer. Noreg er ein li­
ten produsent av elektriske produkt. For oss er det viktig
at strenge krav til energieffektivitet og energimerking er
baserte på internasjonale avtalar og blir gjennomførte in­
nanfor ein større marknad, som EØS­området. I EU er
det eit betydeleg arbeid for å utvikla nye og stendig
strengare krav til energieffektivet for elektriske apparat.
Det er difor viktig at Noreg følgjer opp og tek del i det
vidare arbeidet i EU på dette området.
Det er Norges vassdrags­ og energidirektorat som har
tilsyn med at eksisterande regelverk blir følgt.
Det er overlag viktig å redusera det samla energifor­
bruket her til lands. Eg veit at olje­ og energiministeren
er sterkt oppteken av det, og han er også oppteken av å få
eit tilsyn som fungerer godt. I tillegg er det som nemnt
lagt opp til at ein skal få såkalla meiroffentlegheit, slik at
resultatet frå tilsynet blir gjort offentleg kjent. Det er i
samsvar med fleirtalsmerknadane. Eg er glad for at Sosi­
alistisk Venstreparti har gjort forslaget sitt om til over­
sendingsforslag, slik at vi slepp å stemma imot det. Det
betyr at det er ein samla komite som no går inn for ei in­
teressant og viktig sak.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 3437)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra næringskomiteen om virkemidler for et
innovativt og nyskapende næringsliv og om forslag fra
stortingsrepresentantene Inge Ryan, Øystein Djupedal,
Ingvild Vaggen Malvik og Heidi Sørensen om opprettelse
av et fond for nyetableringer og innovasjon basert på
miljøteknologi (Innst. S. nr. 283 (2002­2003), jf. St.prp.
nr. 51 (2002­2003) og Dokument nr. 8:93 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter,
Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti
10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Inge Ryan (SV) (ordfører for saken): Norsk nærings­
liv står foran veldig store utfordringer framover. Det ser
vi i det daglige, hvor stadig flere arbeidsplasser forsvin­
ner -- bedrifter legges ned og bedrifter flagger ut. Men vi
ser også at vi er et samfunn der endringene skjer fortere
enn noen gang. Tidligere var det sikre og trygge arbeids­
plasser som kunne vare i både 10, 20 og 30 år. Slik er det
ikke lenger. I dag er det langt større usikkerhet om hva
framtiden bringer, og endringene skjer mye raskere i hele
samfunnet. Det krever også at staten tilpasser sitt virke­
middelapparat etter det. Staten skal være en tilretteleg­
ger, et serviceorgan for norsk næringsliv, og det er det vi
kaller for virkemiddelapparatet.
Vi har hatt flere møter og mange høringer i komiteen,
og det som er kommet fram unisont fra de aller, aller
fleste, er at de ønsker et mer samordnet virkemiddelappa­
rat der det er én dør. De ønsker seg en mer langsiktighet i
ordningene som etableres, og de ønsker seg en forenk­
ling. Jeg gikk gjennom notatene mine, og nesten samtlige
av dem som vi hadde inne til høring, framhevet nettopp
disse punktene. Det er det viktig at Stortinget tar innover
seg, slik at næringslivet etter behandlingen av denne sa­
ken har et virkemiddelapparat som er så formålstjenlig
og operativt som overhodet mulig.
Da kommer vi først til dette med organiseringen. Det
er nå et flertall i Stortinget som vil gå inn for at vi skal få
en brukerfront som har langt flere aktører og langt flere
virkemidler i seg. Både dagens SND, Veiledningskonto­
ret for oppfinnere, Eksportrådet, Turistrådet, en del av
SIVAs virkemidler og Forskningsrådets næringsrettede
virkemidler legges inn i den nye brukerfronten. Det betyr

Em. 18. juni -- Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og forslag fra repr. Ryan,
Djupedal, Vaggen Malvik og Sørensen om et fond for nyetableringer basert på miljøteknologi mv.
Trykt 7/7 2003
2003
3386
at når næringsdrivende, enten det er nyetablerere eller
veletablerte bedrifter, møter brukerfronten, har man et
komplett tilbud som kan presenteres for disse aktørene.
Vi har også sagt at vi senere skal vurdere å få andre
virkemiddelordninger inn i den samme brukerfronten.
Det betyr at vi får 17 kontorer rundt omkring i landet, og
vi får også en rekke kontorer i utlandet, som faktisk kan
tjene næringslivet på en bedre måte, en mer samordnet
måte og en mer effektiv måte enn tidligere. Samtidig sier
komiteen at vi skal slå sammen noen av dagens virke­
middelaktører til en enhet. Det gjelder SND, det gjelder
Eksportrådet, det gjelder Turistrådet, og det gjelder Vei­
ledningskontoret for oppfinnere. Det betyr at de får en
mye sterkere organisatorisk tilknytning.
Jeg legger ikke skjul på at vi i SV hadde ønsket at vi
kunne gått lenger på dette området. Vi hadde også ønsket
at SIVA skulle komme inn i den nye enheten, vi hadde
også ønsket at eventuelt andre kunne komme inn i den
samme, nettopp for å forenkle og gjøre disse ordningene
mer tilgjengelige og mer samordnet enn de har vært tidli­
gere. Vi tror at SIVA sitter med en meget høy kompetan­
se på en rekke områder. De har vist seg å være veldig
spenstige og innovative i forhold til en rekke av de sat­
singene de har holdt på med. Den kompetansen burde vi
ha smettet over på den nye enheten, slik at den hadde fått
del i SIVAs kompetanse på en bedre måte enn de får til i
dag, men at de kommer i en felles brukerfont, er også et
steg i rett retning.
En annen bit som jeg er opptatt av, er fylkeskommu­
nens rolle i dette. Fylkeskommunen er vi enige om skal
bestå. Vi er enige om at fylkeskommunen skal være en
regionalpolitisk utbyggingsaktør, og da er det viktig at vi
nå ikke får to atskilte enheter, altså det nye virkemiddel­
apparatet på den ene siden og fylkeskommunen på den
andre side, som kriger mot hverandre. Vi er nødt til å få
en samordning mellom aktørene der de jobber hånd i
hånd, og der de definerer klart hvem som skal gjøre de
ulike oppgavene. Det er også relativt godt beskrevet i
proposisjonen hvem som skal gjøre de ulike oppgavene.
Men jeg vil sterkt anmode om at når dette settes ut i livet,
må både det nye virkemiddelapparatet og fylkeskommu­
nen legge godviljen til, slik at dette ikke blir en kamp om
revirer, en kamp om makt, men i størst mulig grad blir en
hjelp til det næringslivet som trenger det virkemiddelap­
paratet så mye.
Så er vi glad for at både Turistrådet og Eksportrådet
kommer inn i den nye enheten. At de sterkere knyttes
opp, gjør at den internasjonale satsingen, som blir vikti­
gere og viktigere for norsk næringsliv, får mer fokus, får
mer ressurser og får mer oppmerksomhet i tida framover.
I tillegg til organisering er også sjølve virkemidlene
viktige. Det foreligger et flertallsforslag om at vi skal få
en utredning som går på samordning, som går på desen­
tralisering, og som går på at vi skal få mer virkemidler
inn mot norsk næringsliv. Det er, som sagt, et utrednings­
forslag. Men jeg tror det er usedvanlig viktig at vi gjør
disse ordningene enklere enn tidligere, og at vi får flere
av ordningene delegert ut til ulike regioner av landet, for­
di behovene er så forskjellige eksempelvis i Nord­Norge
og på Østlandet. Ikke minst tror jeg det er viktig at vi
prøver å flytte litt av beslutningsmyndigheten ut dit hvor
man har skoen på, slik at vi får brukt disse pengene så ef­
fektivt og rett som overhodet mulig.
Det er flertall i komiteen for at vi skal få mer FoU inn
i bedriftene. Det tror jeg er usedvanlig viktig. Skal vi lyk­
kes i norsk næringsliv i framtida, er det viktigste vi kan
gjøre, å drive kontinuerlig forebyggende næringsarbeid,
slik at man hele tida driver med forskning og utviklings­
arbeid som en kontinuerlig prosess, at man kan fornye
seg og alltid være i stand til å ta hånd om de utfordringe­
ne som hverdagen og framtida stiller.
Det er flertall i komiteen for at vi skal legge enda en
halv milliard kroner til distriktsmilliarden, og det er vi i
SV svært glad for. Distriktsmidlene er nå kommet opp i
1 œ milliard kr, og det er understreket tydelig at dette
skal gå til næringssvake områder der man sliter med fra­
flytting. Det er en distriktspolitisk viktig sak at vi får
midler ut til næringsutvikling også i den typen områder.
Så er det flertall i komiteen for at vi skal be Regjerin­
gen vurdere å få skatteFUNN også til å gjelde for enkelt­
mannsforetak, inklusiv gårdsbruk, og at det snart legges
fram en evaluering av den saken.
I forbindelse med behandlingen i komiteen kom det et
forslag opp om å stoppe salget av SND Invest som Stor­
tinget har vedtatt tidligere. Det er nå flertall for at vi skal
gjennomføre det salget, og at vi holder fast på det som
Stortinget tidligere har besluttet.
SV ønsker også å prøve å få til et flertall for et miljø­
teknologifond i henhold til det Dokument nr. 8­forslaget
som er en del av saken. Vi registrerer at på dette området
står SV fortsatt alene, men man må bare ta til etterretning
at i enkelte saker, er man når man tar opp saken litt tidlig,
ofte alene -- så går det noen runder, og så blir andre parter
med etter hvert. Det tror vi også vil skje når det gjelder
miljøteknologifondet.
Jeg sa til komiteen da vi startet arbeidet med virke­
middelproposisjonen at målet måtte være at når vi var
ferdige med saken, så skulle bedriftene, næringslivet, si:
Dette ble bra. Når næringslivet nå får satt seg inn i saken,
så vil jeg tro de sier: Dette var et steg i rett retning. Jeg
tror nok at næringslivet hadde ønsket seg mer samord­
ning innenfor virkemiddelapparatet. Jeg tror de hadde
ønsket seg en del flere virkemidler, men jeg tror at det
som Stortinget nå vil vedta, er et steg absolutt i rett ret­
ning. Det la proposisjonen opp til. Jeg syns Stortinget har
forsterket det med et enda lengre steg, som jeg tror norsk
næringsliv trenger, i retning av et statlig virkemiddelap­
parat som er et godt instrument for norsk næringsliv.
Helt til slutt vil jeg komme med en liten advarsel. Er­
faringer viser at omorganiseringer ofte er vanskelige for­
di Norge er preget av å ha en rekke småkonger som ikke
respekterer vedtak som blir fattet. Og jeg tror at hvis vi
skal lykkes i omorganiseringen, er det viktig at alle de
som blir berørt av den, legger godviljen til, legger presti­
sjen til side, og gjør alt de kan for at dette skal bli en vel­
lykket omorganisering til beste for norsk næringsliv.
Jeg tar opp de forslagene som SV har fremmet, og de
forslagene SV har fremmet sammen med andre.

Forhandlinger i Stortinget nr. 225
Em. 18. juni -- Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og forslag fra repr. Ryan,
Djupedal, Vaggen Malvik og Sørensen om et fond for nyetableringer basert på miljøteknologi mv.
S 2002--2003
2003 3387
Presidenten: Representanten Inge Ryan har tatt opp
de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Aud Gaundal (A): Da Stortinget behandlet St.meld.
nr. 22 for 2001­2002, Et mindre og bedre statlig eierskap,
sa representanten Inge Ryan:
«Derfor er vi i SV er meget kritisk til ethvert ned­
salg, fordi det er starten på noe vi frykter kan bli dra­
matisk for det norske samfunnet».
Nå er SV tydeligvis ikke kritisk til nedsalg, for nå skal
det skje en privatisering av SND Invest. Jeg skylder å
gjøre oppmerksom på at av investeringene som SND In­
vest har gjort i løpet av 2002, har 41 pst. gått til sjømat,
18 pst. til teknologi, 8 pst. innen reiseliv, 11 pst. til olje­
virksomhet og maritim virksomhet og 22 pst. til øvrig
næringsvirksomhet.
Er ikke representanten Ryan engstelig for at den delen
og den satsinga som SND Invest har ivaretatt, forsvin­
ner? Hvorfor forhandlet han ikke fram, da han manøvrer­
te seg fram i en forhandlingssituasjon, generelt bedre vir­
kemidler for SND?
Inge Ryan (SV): Det er tre år siden SV behandlet
SND Invest, og vi var enige om at dette burde vi selge.
Det er ikke en ny sak som har dukket opp i forhandlinge­
ne. Grunnen til at vi ville selge SND Invest, var at det
hadde en sentraliserende virkning. De fleste av engasje­
mentene som SND hadde, var i sentrale strøk, og derfor
ønsket vi å avvikle SND Invest.
Dessuten har ikke SND Invest gått inn i noen strate­
giske eierposisjoner. SND Invest har investert tilfeldig i
en rekke selskaper og tapt en masse penger. De har ikke
gått tungt inn og sagt at på det og det området er det vik­
tig at staten er eier. De har investert små prosenter rundt
omkring og strødd det på forskjellige prosjekter. Jeg har
med meg lista over SND Invests investeringer på inner­
lomma. Der står det bl.a. Tusenfryd, Royal Caribbean
Cruise Line, NorgesTaxi, altså en rekke slike selskaper
hvor det ikke er naturlig at staten skal sitte med små eier­
poster. Det er mye bedre å bruke pengene til distriktssat­
sing.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Grethe Fossli (A): Regjeringen la fram en proposi­
sjon med tittelen «Virkemidler for et innovativt og ny­
skapende næringsliv». Det forelå seks romertallsforslag.
Alle dreide seg om å få samtykke til å opprette en ny en­
het som skulle forvalte direkte virkemidler for næringsli­
vet, hvem som skulle bli med i denne enheten, og hvor­
dan den skulle drives. Fra vår side var det ingen proble­
mer med forslagene, og vi var egentlig innstilt på å gi vår
støtte.
Så tok arbeidet i komiteen litt av, og det ble brakt inn
mange flere elementer i debatten enn vi forutsatte. Hva
årsaken kan være, kan vel diskuteres, bl.a. at Regjeringen
har snudd prosessen, dvs. at de hadde lagt fram forslag til
midler før de hadde lagt fram forslag til målene, dvs. den
varslede nasjonale innovasjonsplanen. En nasjonal inno­
vasjonsplan trenger vi, men fordi den kommer etter be­
handlingen av denne proposisjonen, har det ført til at
noen startet ballet med å legge inn flere forslag. Vi andre
måtte følge opp, og det ene har tatt det andre.
Så til proposisjonens forslag. Vi var enig i at hoved­
målet for virkemiddelapparatet skal fokusere på område­
ne
-- forskning og kompetanseheving
-- ide­, utviklings­ og kommersialiseringsfasen
-- internasjonalisering
I tillegg til dette mener Arbeiderpartiet at regional ut­
vikling er et viktig fokusområde for det norske virkemid­
delapparatet. Vi må ikke glemme D­en i SND. D­en står
for distriktsutvikling, og det må den nye enheten fortsatt
jobbe med. Regionale verdiskapingsmiljøer som består
både av råvareleverandører, foredlingsbedrifter, underle­
verandører, støttefunksjoner, finansinstitusjoner og kom­
petansemiljøer som spiller sammen, er viktig, og det of­
fentlige bør bidra til å utvikle slike miljøer.
Når det gjelder målgruppene Regjeringen har foreslått
i proposisjonen, var vi ikke uenig i disse. Vi understreker
imidlertid at en også må inspirere til og ta vare på inno­
vasjonen i eksisterende næringsliv. Eksisterende næ­
ringsliv kan komme opp i en situasjon hvor de trenger
drahjelp for å komme videre eller over en kneik. Viktig
er det også at vi har landsdekkende virkemidler som fan­
ger opp bransjer som f.eks. møbelindustrien.
Vi er enig i at virkemiddelapparatet skal ha en felles
front mot brukerne, hvor de fleste bedriftsrettede virke­
midler skal være tilgjengelig. Hovedhensikten med sam­
menslåingen er at det skal bli lettest mulig for brukerne å
finne fram. De skal møte alle på samme plass, eller den
de møter, bør kunne gi informasjon om mulighetene. De
skal bruke kreftene på ideer og kreativitet, ikke på å løpe
fra kontor til kontor.
Vi er også enig i Regjeringens forslag om at det fra
1. januar 2004 opprettes en ny enhet for innovasjon og
internasjonalisering, basert på virkemidlene i dagens
SND, Norges Eksportråd og Statens veiledningskontor
for oppfinnere.
I tillegg har hele komiteen etter høringen blitt enige
om at Norges Turistråd skal med. Var det en glipp fra
Regjeringens side at de ikke var med fra starten?
Et av de store spørsmålene har vært SIVAs rolle. Re­
gjeringen sier følgende i proposisjonen:
«Regjeringen har imidlertid ikke funnet det riktig å
inkludere noen av SIVAs aktiviteter i den nye innova­
sjons­ og internasjonaliseringsenheten nå. SIVA har
en spesiell sammensetning av virkemidler og har en
betydelig statlig lånefinansiering. Departementet vil
derfor gjennomgå SIVAs virksomhet, herunder også
selskapets økonomiske og finansielle situasjon, med
sikte på en avklaring av SIVAs framtidige rolle.»
Dette er vi enig i. Vi har fått mange signaler om at
dette er riktig tenkning. Riktignok har Arbeiderpartiet på
sitt landsmøte et vedtak om å utrede en forenkling og
styrking av statlige virkemidler overfor bedriftene gjen­
nom en sammenslåing av SIVA, SND og Norges Ek­
225

Em. 18. juni -- Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og forslag fra repr. Ryan,
Djupedal, Vaggen Malvik og Sørensen om et fond for nyetableringer basert på miljøteknologi mv.
2003
3388
sportråd, men vi er enig med Regjeringen i at vi bør ha
en vurdering av SIVA først. I tillegg er det slik at ved en
sammenslåing i dag vil en få en uheldig sammenblanding
av eierrollen og tilskuddsrollen.
Det er derfor med undring vi registrerer at regjerings­
partiene sammen med SV allerede forserer dette, selv om
de bare sier at dette bør vurderes. Men når en leser inn­
stillingen nærmere, ser en jo årsaken. I proposisjonen
foreslår Regjeringen at enkelte hovedkontorfunksjoner
skal flyttes ut til et regionalt kontor, og at størrelsen og
kompetansen ved de enkelte kontorene kan variere. Dette
er vi enig i. Tanken om å spre hovedkontoroppgaver
rundt om i landet, slik en har gjort i Mattilsynet, er en
god idé.
Nå har flertallet imidlertid sagt at alle viktige hoved­
kontorfunksjoner skal flyttes til Trondheimsregionen.
Hva med å dele litt med resten av landet? Hva med å la
styret i den nye enheten selv sammen med departementet
avgjøre hvilke hovedkontorfunksjoner som egner seg
best ut fra regionale vurderinger?
Vi har registrert at de to representantene fra Trøndelag
i Høyre og SV har lovet mange arbeidsplasser til Trønde­
lag. Mine spørsmål blir da: Hva skal flyttes? Hvordan
kan de allerede nå love mange arbeidsplasser til regio­
nen?
Vi støtter Regjeringens forslag om at hovedkontoret
bør ligge i Oslo. De fleste ansatte er der. En omorganise­
ring av den størrelsen vi ser for oss, gjør at de behøver ro
fram til dette er gjennomført og oppgavene fordelt, og så
kan en si hva som passer å flytte hvor. Det er tross alt
distriktskontorene som vil bli det viktigste, og de er det
17 av.
Når det gjelder Argentum Fondsinvesteringer AS,
foreslår Regjeringen at dette overføres til Nærings­ og
handelsdepartementet. I forbindelse med behandlingen
av eierskapsmeldingen foreslo komiteens flertall å opp­
rette et utvalg som skulle framlegge forslag om framtidig
organisering av statens eierskap. Vi synes det er naturlig
å vente med å fatte vedtak om hvem som skal eie Argen­
tum, til utvalget er ferdig og har presentert et forslag. Fra
Arbeiderpartiets side tar vi også opp et gammelt forslag
der vi ber Regjeringen vurdere en kapitalutvidelse i Ar­
gentum som kan overlappe såkornordningen. SIVA er
også eier av Argentum. Egenkapitalen er 1,3 milliarder kr,
66 pst. av SIVAs egenkapital. Det koster å flytte det.
SND Invest har blitt et tema i denne saken, selv om
det i utgangspunktet ikke stod omtalt i proposisjonen.
Sist vi diskuterte SND Invest, var i forbindelse med eier­
skapsmeldingen, og da -- som før -- var Arbeiderpartiet
mot salg av SND Invest.
For oss er det utenkelig å privatisere et offentlig virke­
middel som SND Invest. Et tankekors er at hvis en nå
selger SND Invest, som det nå er flertall for, sier en ja til
at norske investorer skal bruke ledig risikokapital til å
kjøpe opp et statlig, godt fungerende virkemiddel iste­
denfor å investere pengene sine i markedet. Etter Arbei­
derpartiets mening burde disse pengene fra de private in­
vestorene isteden være brukt til å investere i norsk næ­
ringsliv og i nye bedrifter framfor å kjøpe opp SND In­
vest. Dette ville gitt dobbelt så mye risikokapital til et
trengende marked. Staten har ikke behov for pengene.
Det største tankekorset er at SV er for dette salget, og
at Regjeringen har fått flertall med SV -- SV, som i inn­
stillingen i en annen forbindelse er med på følgende
merknad:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet er skeptiske til
proposisjonens underliggende antagelser om at deler
eller hele virkemiddelapparatet skal konkurranseutset­
tes. For bedriftene vil stadige skifter av personer, tilby­
dere og tjenester stå i skarp kontrast til ønsket om mer
stabile rammevilkår og forutsigbarhet i virkemiddel­
apparatet for bedriftene.»
I denne saken har det vært vanskelig for oss å forstå
SV. De selger et viktig virkemiddel -- for hva? Forklarin­
gen skal bli interessant.
Helt til slutt, før jeg tar opp forslagene våre: Flere av
de forslagene en finner i innstillingen, er forslag vi tidli­
gere har fremmet i forbindelse med andre saker som har
vært behandlet i Stortinget. Årsaken til at vi tar dem opp
igjen, er den måten denne proposisjonen har vært be­
handlet på i komiteen.
Jeg tar med dette opp Arbeiderpartiets forslag, dem vi
står alene om, og dem vi er sammen med andre om.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Grethe Fossli har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Inge Ryan (SV): Jeg vil takke representanten Fossli
for at hun brukte såpass mye tid i innlegget sitt på SV, og
derfor måtte jeg ta en replikk.
SND Invest investerte i 1999 i ca. 55 selskaper i Oslo
og Akershus. Det samme året hadde SND Invest én in­
vestering i Nord­Trøndelag, mitt hjemfylke, og de hadde
også svært få investeringer i andre distriktsfylker. Det
forteller at SND Invest har valgt å gå inn i områder der
det på en måte var varmt fra før. Der det var god tilgang
på kapital, gikk altså SND Invest inn. SND Invest fun­
gerte som en pervers termostat. Man skrudde på varmen
der det var varmt, og holdt seg unna der det var kaldt.
Derfor kan ikke vi være med og se på at vi får en sentra­
lisering gjennom at staten pøser inn midler i sentrale
strøk og holder seg unna investeringer i distriktene. Der­
for skal vi flytte penger fra SND Invest, og vi flytter dem
nå ut i Distrikts­Norge der pengene trengs.
Grethe Fossli (A): Nå burde jeg som Akershus­re­
presentant være meget lykkelig over at det er noen som i
det hele tatt investerer i Akershus. Det er det smått med
når det gjelder offentlige midler. Men hvis en ser på de
bedriftene som SND Invest har investert i, bl.a. innenfor
sjømat, reiseliv og oljevirksomhet og maritim virksom­
het, er det ikke mange av dem i Oslo og Akershus. Jeg
har ingen dårlig samvittighet for den måten SND Invest

Em. 18. juni -- Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og forslag fra repr. Ryan,
Djupedal, Vaggen Malvik og Sørensen om et fond for nyetableringer basert på miljøteknologi mv.
2003 3389
bruker sine penger på. Mitt argument mot at SV blir med
på å selge, er at man da binder opp kapital fra private in­
vestorer som isteden kunne vært brukt i markedet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Ivar Kristiansen (H): Det er tidenes reform som nå
gjennomføres innenfor det norske virkemiddelapparatet,
en reform som skal være tilpasset den tid vi er inne i,
hvor vi ser at ledighetsspøkelset, lavkonjunkturer rundt
om i verden innenfor våre viktigste markeder, gir det ut­
fall at vi får noen helt nye utfordringer for nasjonen,
norsk arbeidsliv, norsk sysselsetting og norsk nyskaping
i den tiden vi går i møte, i forhold til dem vi har hatt de
siste år. Resten av verden sitter og diskuterer hva slags
sosiale reformer man skal kutte i, men det er ikke sikkert
at det i fremtiden kommer til å bli automatikk i at vi skal
bruke vår tid på å diskutere og krangle om hva slags nye,
kostnadskrevende reformer vi skal ta fatt på og bevilge
oss selv. Derfor er jeg glad for at vi har fått gjennomslag
for Regjeringens forslag, som saksordføreren på en ut­
merket måte har gått inn på her i dag, og som har blitt
gjort enda litt bedre gjennom komiteens behandling.
Med den bakgrunn og med den innstilling som er lagt
på bordet i dag, som er så presis, så klar og gir en så defi­
nert marsjordre til det norske virkemiddelapparatet som
den gjør, begriper jeg ikke den kritikk som Arbeiderpar­
tiet nå bedriver, der man kritiserer Sosialistisk Venstre­
parti for å ha vært med på enkeltdeler og skaffet flertall --
bl.a. flertall for å skaffe såkornmidler til en sektor som
skriker etter assistanse, etter hjelp for å få skaffet egenka­
pital til nyskaping, det som er den røde tråden og hele
grunnideen rundt den reformen vi nå får vedtatt i dag,
som gjør det mulig å skaffe 1 milliard kr i nasjonale så­
kornfond, nærmere definert til de områdene av landet
som har det vanskeligst fra før av med rekruttering av ka­
pital og risikolån, og hvor nyskaping er vanskeligst av alt
slik dagens bilde ser ut. Vi får plassert 17 nye robuste en­
heter i landet, får med Norges Eksportråd, Statens veiled­
ningskontor for oppfinnere, Norges Turistråd og SND i
et nytt særlovselskap -- 17 kontorer der man også åpner
muligheten for at Regjeringen kan dra med deler av eller
hele SIVA inn under det nye særlovselskapet, samtidig
som disse 17 definerte robuste enhetene også blir repre­
sentert i et titalls utenlandsdestinasjoner. Dette er det all
grunn til å si seg veldig fornøyd med at vi får på plass i
dag.
De beløp som blir stilt til disposisjon gjennom dette
vedtaket og den fornuftige løsning det er å selge SND In­
vest, som representanten Ryan har argumentert så grun­
dig for nødvendigheten av her i dag, gjør at disse midlene
blir satt i aktiv virksomhet til nyskaping i de delene av
landet som nettopp virkemiddelapparatet skal være en
del av.
Samtidig er det grunn til å si seg veldig fornøyd med
den klare profil virkemiddelapparatet nå får. I dag har vi
15­20 halvoffentlige selskaper som har en litt uklar pro­
fil, uklar definisjon av veivalg. Nå blir dette sydd
sammen på en utmerket måte som gjør at det dyktige ap­
paratet vi har i dag, kommer til å bli enda bedre i stand til
å gjøre jobben sin.
Samtidig -- i en innskutt bisetning -- må vi få slutt på
en kultur i Norge som er blitt en egen sportsgren, at stat­
lige institusjoner driver lobby mot sine foresatte. Denne
historikken gjennom tilsynsmeldingen, gjennom virke­
middelproposisjonen osv. må vi få en brå slutt på! Dette
tjener ikke disse institusjonenes hensikt og forretningsidé
i det hele tatt. Jeg håper dette er et tilbakelagt stadium.
Det blir slik at de store institusjonene og partene i ar­
beidslivet får det som de vil, nemlig at brukerne ute nå
skal kunne komme i kontakt med et virkemiddelapparat
ved kun å henvende seg til ett kontor, én dør. Jeg er gans­
ke overbevist om at de institusjonene vi har i dag som i
fase én blir satt til å gjennomføre dette, er godt forberedt
på å ta fatt på jobben.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Rita Tveiten (A): Høgre prisar næringsnøytralitet
som prinsipp når det gjeld bruk av verkemiddel i næ­
ringspolitikken. Det må eg seia avgrensar sterkt Næ­
ringsdepartementet sitt handlingsrom når me skal utvikla
område der me kan få sterke norske næringsklyngjer på
plass. Det same gjeld når det oppstår større og mindre
kriser.
For eit fleirtal i komiteen har det vore viktig å utforma
ein næringspolitikk med særleg vekt på dei områda der
me har naturgjevne føresetnader for å lykkast, t.d. dei
maritime næringane, fiskeri og havbruk, og energi.
Er det ei form for ansvarsfråskriving når Høgre prisar
prinsippet om næringsnøytralitet og rettar handa i vêret
og seier at her er det ingenting me kan gjera?
Ivar Kristiansen (H): Jeg tror politikerne vil gjøre
sin største og beste innsats for nyskaping, for innovasjon,
for kreativitet og internasjonalisering ved å legge ram­
mevilkårene til rette for norsk konkurranseutsatt næ­
ringsliv og i særlig grad eksportorientert sektor, slik at de
kan få vilkår som gjør at de klarer seg i det markedet de
skal betjene.
Dette har denne Regjeringen gjort på en svært grundig
måte -- gitt bedre rammevilkår, banket ned Europas høy­
este rentefot, sørget for at den særnorske høye kronekur­
sen nå er brakt nedover og skal enda mer nedover. At
norske politikere har gitt seg ut for å være trendsettere på
vegne av næringslivet, kunne vi ha vært i stand til å ram­
se opp en serie med eksempler på. Eksempelvis at SIVA
er utstyrt med sitt største engasjement, plassert ute på
Fornebu av en politisk hybrid her i det norske storting,
viser hvor galt det kan gå når politikere skal sette tren­
der!
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Øystein Hedstrøm (FrP): Regjeringen signaliserer
gjennom proposisjonen at den ønsker å organisere et mer
effektivt virkemiddelapparat som er innrettet mot å øke

Em. 18. juni -- Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og forslag fra repr. Ryan,
Djupedal, Vaggen Malvik og Sørensen om et fond for nyetableringer basert på miljøteknologi mv.
2003
3390
innovasjonstakten og realisere større verdiskaping hos
virkemiddelapparatets kunder.
Vi har notert oss at Regjeringen ønsker å spisse virke­
middelapparatet mot innovasjon. Begrunnelsen er behov
for en fornyelse som kan bidra til å skape en sterk kon­
kurranseutsatt sektor når oljeinntektene går ned. Frem­
skrittspartiet gir sin tilslutning til den vurderingen, men
for å lykkes må også næringspolitikken være konkurran­
sedyktig.
De store oljeinntektene innebærer at også i årene
fremover vil Norge ha et kostnadsnivå som er blant ver­
dens høyeste uansett valg av økonomisk politikk. Global­
iseringen betyr at Norge i langt større grad enn før kon­
kurrerer med andre lands virkemidler. En vellykket inno­
vasjonspolitikk forutsetter derfor en målrettet næringspo­
litikk. De store samfunnsmessige endringer som følger
av globaliseringen av økonomien og den teknologiske re­
volusjon, får også konsekvenser for virkemiddelappara­
tet. På den ene siden har internasjonale avtaler og endre­
de strukturer medført at flere etablerte virkemidler må
avvikles. På den andre siden krever omleggingen til en
kunnskapsøkonomi helt nye og langt mer fleksible virke­
midler enn før.
Fremskrittspartiet sier seg enig i den retningen Regje­
ringen har valgt å slå inn på når det gjelder å opprette en
ny enhet for innovasjon og internasjonalisering. Det be­
tyr at virkemiddelapparatet kan fremstå enklere, mer
oversiktlig og samlet enn i dag, slik at nyskapere får et
mer enhetlig apparat å forholde seg til.
Vi har registrert at Regjeringen vil fremlegge en om­
fattende sak om den samlede innovasjonspolitikken i til­
knytning til statsbudsjettet for 2004. Det ville ha vært
langt mer hensiktsmessig å behandle innovasjonspolitik­
ken i forkant eller helst i sammenheng med virkemiddel­
proposisjonen for å få en samlet vurdering av situasjo­
nen. Fremskrittspartiet vil likevel ikke fremme forslag
om dette, fordi store deler av næringslivet har betydelige
problemer.
Vi opplever i dag at særlig eksportrelaterte virksom­
heter dels forvitrer, dels legger ned sin virksomhet eller
flytter produksjonen ut av landet, og arbeidsledigheten
stiger. Det bedriftene først og fremst trenger nå, er sterke
og entydige signaler, signaler om en ny kurs med ny og
målrettet bruk av virkemidler snarest mulig. Da er det
ikke nok at virkemiddelproposisjonen hovedsakelig
dreier seg om prioriteringer og organisering. Det kreves
langt mer for å oppnå en effektiv verdiskapingspolitikk.
Å revidere virkemiddelapparatet er bare ett skritt på vei­
en. Vi er skuffet over at de foreslåtte reformer på dette
området ikke samtidig følges opp av en betydelig styr­
king av ressursinnsatsen.
Det er ingen forslag til økning av rammene for hele
eller deler av virkemiddelapparatet, med unntak av dis­
triktsrettede ordninger som Regjeringen foreslår økt. Vi
fremmer derfor helt nødvendige forslag om økte rammer
innenfor flere deler av virkemiddelapparatet, fordi signa­
lene må komme nå og dermed være med og legge grunn­
laget for å styrke den langsiktige verdiskapingen i norsk
økonomi.
Det er betydelig behov for en styrking av rammer og
virkemidler i tidlig fase, i venture­fasen og i moden fase.
Den klassiske sosialøkonomiske tenkningen forutsetter
at den økonomiske politikken legger til rette for at kapi­
talen til enhver tid søker det mest lønnsomme prosjektet.
En av konsekvensene er at en investor naturlig nok vil
foretrekke å investere i modne prosjekter der risikoen er
lavest og gevinstmulighetene tydeligst. Derfor går det alt
vesentlige av den private investeringskapitalen i Norge
til modne prosjekter. I Norge er dette mer påfallende enn
i noe annet land. En av konsekvensene er at Norge er et
av de europeiske land som står svakest hva gjelder inno­
vasjon og nyskaping. Når Fremskrittspartiet derfor frem­
mer konkrete bevilgningsforslag om å styrke såkornord­
ningen, er ikke det, som noen vil hevde, milde gaver til
private -- tvert imot. Risikoen for private investorer vil
fortsatt være betydelig i alle faser, men de vil selv velge i
hvilken utviklingsfase de vil satse egne penger. Formålet
med en såkornordning er å stimulere en del av dem til
kanskje å investere i en tidligere fase i en bedrifts liv enn
det de ellers ville ha gjort.
Såkornordningen er opprettet for å styrke tilgangen på
risikokapital. Behovet for slik kapital er særlig stort i en
periode med svakere konjunkturer, bl.a. er det landsdek­
kende såkornfondet, START­fondet, allerede fulltegnet.
Mangelen på tilgjengelig kapital har imidlertid medført
at noen av de regionale fondene har hatt problemer med å
utnytte ordningen.
De regionale såkornfondene har slitt med å få inn den
private kapitalen som trengs for å løse ut statlige midler.
Derfor vil ikke flere regionale fond løse noen problemer.
Da vil det være langt bedre med landsdekkende fond som
kan fordele midler over hele landet. Erfaringene viser at
det må stilles strenge krav til profesjonaliteten i det en­
kelte fond, og at størrelsen bør økes for å sikre kapital til
nødvendige oppfølgingsinvesteringer.
Jeg vil minne om at det ved behandlingen av eier­
skapsmeldingen ble fattet et vedtak om å opprette flere
landsdekkende såkornfond. Vi fremmer derfor et forslag
om å utvide såkornordningen med 1 milliard kr til et
landsdekkende fond med tilhørende tapsfond. Dette vil
være å stimulere markedet for privat kapital og kompe­
tanse til nyskaping som bygger på de til dels gode erfa­
ringene med det tidligere etablerte landsdekkende så­
kornfondet.
Det blir også viktig å styrke SNDs rolle innenfor den
nye enheten for innovasjon og internasjonalisering. SND
bør få en betydelig posisjon i en tid da det er oppstått et
økende behov for partnerskapsløsninger mellom staten
og private. Fondet kan være en viktig aktør både i forbin­
delse med såkornkapital, høyrisikolån og tilskudd til
gründervirksomhet. Vi ser det som en klar fordel at SND
har landsdekkende virkemidler. SND administrerer i dag
også en ordning med OFU­ og IFU­kontrakter som er un­
der nedtrapping. Disse utviklingskontraktene er viktige
virkemidler til å styrke innovasjon og nyskaping og bør
derfor utvides.
I venture­fasen har vi det statlige investeringsfondet
Argentum, en nyskapning som skal stimulere private

Em. 18. juni -- Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og forslag fra repr. Ryan,
Djupedal, Vaggen Malvik og Sørensen om et fond for nyetableringer basert på miljøteknologi mv.
2003 3391
prosjekter. Dette er en ordning som ikke er testet fullt ut
ennå, men som så langt har fungert tilfredsstillende og
derfor bør utvides.
Regjeringen foreslår å overføre Argentum fra SND og
SIVA til Nærings­ og handelsdepartementet. Jeg vil min­
ne om at i forbindelse med innstillingen til eierskapsmel­
dingen våren 2002 la flertallet i komiteen vekt på at sta­
tens eierskap ble organisert utenom departementet for å
trekke et klarere skille mellom statens politiske og forret­
ningsmessige rolle. Det er opprettet et eget utvalg som
skal fremlegge forslag om fremtidig organisering av sta­
tens eierskap. Vi mener derfor det vil være riktig å av­
vente en endring i Argentums eierfunksjon til etter at det
har skjedd en avklaring i organiseringen av statens eier­
skap.
Norske bedrifter har i den globale økonomien betyde­
lige konkurranseulemper. Den utviklingen som beskri­
ves, er i ferd med å gi begrepet «nasjonalt eierskap» utvi­
det betydning. Dagens Næringsliv for 10. og 11. mai i år
gav en oversikt over 35 viktige norske selskaper som er
solgt ut av landet de senere årene. De viktigste konse­
kvensene av disse salgene er ikke at utlendinger overtar
eierskapet av bedriftene. I en del sammenhenger kan det
være nødvendig og bra. Det viktigste er at slike salg kan
føre til at sentral norsk kompetanse innenfor offshoretek­
nologi, bøyelastteknologi, seismikk, shipping og opp­
drett går ut av landet, noe som på sikt kan føre til en fili­
alisering av viktige deler av norsk næringsliv.
Uten nasjonalt eierskap til strategisk viktige bedrifter
og kunnskapskilder kan vi i Norge miste kontrollen over
vår økonomiske fremtid. For å unngå å komme i en slik
situasjon må Norge føre en aktiv og målrettet næringspo­
litikk. Vårt viktigste konkurransefortrinn i en global øko­
nomi er statens kapitalstyrke. Jeg vil minne om Frem­
skrittspartiets forslag til løsning, med et statlig struktur­
fond i størrelsesordenen 50 milliarder kr. Det kan være et
av flere virkemidler som kan bidra til å støtte opp om pri­
vate norske bedrifter som har behov for å øke sin finansi­
elle styrke i forbindelse med omstruktureringer og opp­
kjøp. Et slikt fond må ha som mål å oppnå en avkastning
som over tid minst er på linje med andre private industri­
elle investeringer, og har muligheter til å investere både i
Norge og i utlandet i samarbeid med private eiere.
Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag referert i inn­
stillingen.
Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har
tatt opp de forslag han refererte til.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg er veldig glad for at Regje­
ringa har fått gjennomslag for det meste av politikken sin
og oppnådd betydelege forbetringar i organiseringa av
verkemiddelapparatet, slik at tilbodet frå det offentlege
til næringslivet på denne måten blir endå betre. Eg vil gje
honnør til SV, som har vore så konstruktive og bidrege
til at desse løysingane no får fleirtal. Det vil òg vera eit
handfast bidrag i kampen mot arbeidsløyse, som Regje­
ringa òg har gjeve topp prioritet.
At verkemiddelapparatet er best mogleg tilrettelagt
for eit framtidsretta næringsliv, er av stor betydning for
korleis me møter dei framtidige utfordringane til verdi­
skaping. Dette i sin tur er viktig i høve til den økonomis­
ke politikken som fokuserer på arbeid til alle, vidareut­
vikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig forde­
ling og ei berekraftig utvikling. Skal me ha håp om å nå
desse hovudmåla, er det avgjerande at me har eit sterkt
og konkurransedyktig næringsliv med prioritet og fokus
på kunnskap, teknologi og verdiskaping. På denne måten
får me eit meir målretta verkemiddelapparat. Verkemidla
speler ei viktig rolle og skal fokusera på den tidlege fasen
i livet til bedriftene og dessutan på internasjonalisering,
forsking og kompetanseheving.
Det som er av stor betydning i høve til dei endringane
me no har fått til i verkemiddelapparatet, er at me vil få
styrkt fokus på gründerane og små og mellomstore be­
drifter med stort vekstpotensial, og dermed set norske be­
drifter betre i stand til å greia seg i den internasjonale
konkurransen.
Det er fleire andre tilhøve som òg er av stor betydning
for den internasjonale konkurransen, men eg vil særleg
nemne kor viktig det er at rammevilkåra i størst mogleg
grad må vera konkurransedyktige. Det er også langt frå
uvesentleg at rammevilkåra er stabile over tid. Det vil i
seg sjølv føra til at kostnader knytte til usikkerheit og
omstilling blir reduserte. Konkurransedyktige og føres­
eielege rammevilkår er det viktigaste bidraget til eit løn­
samt og nyskapande næringsliv. Dersom Noreg og norsk
næringsliv skal kunna hevda seg og Noreg skal vera eit
attraktivt land å investera i og driva verksemd frå, må dei
samla rammevilkåra tåla internasjonal samanlikning. Då
snakkar me meir konkret om skatte­ og avgiftsvilkår, fø­
reseielegheit, forsking og utvikling, tilgang på kvalifisert
arbeidskraft og eit entreprenørvenleg regelverk. Når det
er dette som har betydning for næringslivets evne til å
hevda seg internasjonalt, meiner me at prioritering av be­
tre rammevilkår for heile næringslivet er viktigare enn
omfattande bedriftsretta støtte gjennom verkemiddelap­
paratet.
Eg vil gjerne leggja til her på bakgrunn av ein tidleg­
are replikk frå representanten Tveiten at denne regjeringa
ikkje står for eit næringsnøytralt verkemiddelapparat.
Det blei svart på dei replikkane -- eg vil berre gjenta det --
at me på område etter område går inn og vurderer selekti­
ve verkemiddel for å hjelpa bestemte delar av næringsli­
vet. Eg vil ikkje at dette skal festa seg som eit stempel
eller merkelapp på denne regjeringa og dei partia som
står bak ho i Stortinget. Me ynskjer eit variert apparat til
å støtta næringslivet i dei forskjellige fasane, og me er ik­
kje næringsnøytrale. Eg håpar me skal sleppa å høyra den
skuldinga igjen, for den er grunnlaus.
Når det gjeld diskusjonen rundt kvifor norske bedrif­
ter blir kjøpte av utlendingar, er denne problematikken
meir nyansert enn det ein kan få inntrykk av i media. Ein
kan nok undra seg over at det i 2002 blei investert
6 milliardar kr i norsk næringsliv, mens norske selskap
same år investerte 43 milliardar kr i utlandet. Om dette
går tilbake på at det ikkje finst gode nok prosjekt å inves­

Em. 18. juni -- Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og forslag fra repr. Ryan,
Djupedal, Vaggen Malvik og Sørensen om et fond for nyetableringer basert på miljøteknologi mv.
2003
3392
tera i innalands, er usikkert, men det understrekar iallfall
betydninga av å auka innovasjonsevna vår.
Det er viktig å vera bevisst på at innovasjonspolitikk ik­
kje berre omhandlar dei offentlege verkemidla, men føre­
set samspel mellom både private og offentlege aktørar.
Det er mange forhold som påverkar innovasjonsevna og
den langsiktige konkurranseevna til bedriftene, og sett i
denne samanhengen er det offentlege verkemiddelappara­
tet berre ein av fleire faktorar. Ein heilheitleg innovasjons­
politikk femnar breitt og inkluderer mange politikkområ­
de, slik som t.d. skattepolitikk, lønspolitikk, arbeidsmark­
nadspolitikk, konkurransepolitikk, lover for intellektuell
eigedomsrett, familiepolitikk og forskingspolitikk.
Det vil vera spesielt viktig at bedriftene sjølve evnar å
tenkja nytt, evnar å utnytta moglegheitene som ligg i tek­
nologien, til å velja gode strategiar og utvikla nye pro­
dukt, tenester, marknad og arbeidsformer. Utan at næ­
ringslivet sjølv trekkjer i denne retninga, får me heller
inga utteljing i høve til konkurranseevna. Dette er ikkje
eit argument for ei ansvarsfråskriving frå det offentlege.
Rolla til det offentlege må vera å leggja til rette, motivera
og fjerna hindringar og å hjelpa og utløysa privat energi
gjennom sin politikk. Dette er i seg sjølv ei utfordring
som går på tvers av departementale strukturar og politis­
ke område, og som er mindre avhengig av skiftande re­
gjeringar og storting.
Globaliseringas effekt og innverknad på både økono­
mi og arbeidsplassar er irreversibel. Dette har ein klar ef­
fekt på innsatsfaktorar som kapital og arbeidskraft. I ein
aukande globalisert økonomi aukar derfor den gjensidige
avhengigheita mellom land og mellom bedrifter, ved at
selskap i større grad handlar med kvarandre og i stigande
grad eig kvarandre. For oss i Noreg, som blir karakteri­
serte ved at vi har ein liten, men open økonomi, er det av
uvurderleg betydning at me er bevisste på å ha innova­
sjonsprosessar som vidareutviklar sunne konkurransefor­
trinn som bidreg til å gjera norske arbeidsplassar meir
konkurransedyktige, motstandsdyktige mot utflyttingar
og attraktive for investeringar. Det er viktig for oss å
strekkja oss mot innovasjon i denne samanhengen om me
skal ha noko som helst håp om å nå hovudmåla i den
økonomiske politikken. For å oppfylla desse målsetjinga­
ne blir det ikkje berre stilt krav til eit sterkt og konkur­
ransedyktig næringsliv, men òg til auka verdiskaping.
Ein framtidsretta næringspolitikk må stimulera utnyt­
tinga av ressursane på ein slik måte at det kjem neste ge­
nerasjon til gode. Ei berekraftig utvikling må setjast i eit
generasjonsperspektiv, og samtidig må me realisera bere­
kraftstrategien gjennom dei regulære politiske plan­ og
budsjettprosessane.
Det er viktig at både nærings­ og regionalpolitikken
skal ha auka fokusering på innovasjon. Samtidig synest
det riktig at Regjeringa legg til grunn at verkemiddelap­
paratet skal søkja å prioritera verksemda si inn mot for­
sking, kompetanseheving, ide­, utviklings­ og kommersi­
aliseringsfasen og internasjonalisering.
Når det kjem til dei konkrete innretningane i forhold
til verkemiddelapparatet, vil eg i dag ta for meg eit lite
utval av desse.
Fyrst lån­, tilskots­ og eigenkapitalordningar og dis­
triktsmilliarden.
Regjeringspartia og SV har bedt Regjeringa om å leg­
gja fram ei vurdering av moglegheitene for desentralise­
ring og forenkling av dagens ulike næringsretta låne­, til­
skots­ og eigenkapitalordningar. Det blir i denne saman­
hengen også bedt om å etablera regionale ordningar som
skal tilføra norsk næringsliv meir midlar og gje større
langsiktigheit og meir regional styring enn i dag. Dette er
eg fornøgd med.
Regjeringspartia og SV er også tilfredse med at finan­
sieringa av det distriktsretta fondet er på plass. Og endå
viktigare: Me er einige om at midlane får ei innretning
som gjer at dei ikkje konkurrerer med private investorar
og långjevarar, men at dei samtidig stimulerer til lønsam
utvikling av gode prosjekt i distriktet. Dette betyr at mid­
lane skal innrettast mot dei mest næringssvake områda,
som er trua av avfolking. Dette har stor betydning for å
sikra sysselsetjing og busetjing i desse områda, noko som
er eit satsingsområde for denne regjeringa.
Vidare er det semje om at det i samband med stats­
budsjettet for 2004 skal løyvast ytterlegare 400 mill. kr
til eit såkornfond med 100 mill. kr i tapsfond. Alt i alt er
distriktsmilliarden eit svært viktig nærings­ og distrikts­
politisk grep.
Til slutt: I forhold til ein nasjonal innovasjonsplan er
det av stor betydning at denne må gjelda for heile landet
sett under eitt. Samtidig er det viktig at verkemidla blir
tilpassa dei varierande behova som finst i dei ulike regio­
nar og næringar. Me ser derfor fram til at Regjeringa i
samband med statsbudsjettet for 2004 vil leggja fram ein
omfattande handlingsplan for ein heilskapleg innova­
sjonspolitikk.
Odd Roger Enoksen (Sp): La meg starte med å si at
jeg i ulike sammenhenger, som bedriftsleder, som leder
og som medlem av næringskomiteen og også som kom­
munalminister, har hatt nær kontakt med det offentlige
virkemiddelapparatet på ulike måter. Jeg har lyst til å si
at det gjøres en særdeles respektabel jobb av dem som er
satt til å forvalte det offentlige virkemiddelapparatet. De
har i løpet av relativt få år gjennomgått mange omorgani­
seringer av sin virksomhet. Man har opplevd relativt
mange regjeringer og ulike regimer i løpet av få år, og
man har opplevd betydelige budsjettkutt fra år til annet.
Dette har man klart å takle, samtidig som man har gjen­
nomført betydelige personellreduksjoner i de senere år.
Og man har på toppen av det på samme tid klart å kom­
me opp med mange og kreative forslag til hvordan man
best kan tjene norsk næringsliv. Det er tross alt til sju­
ende og sist det som er jobben til det virkemiddelappara­
tet vi har.
Da å få beskjed fra Stortingets talerstol om at man
skal slutte å snakke med sine foresatte, det burde man
faktisk slippe. Tvert imot er det nå viktig at vi samler oss
om å gi det virkemiddelapparatet som vi nå i løpet av da­
gen blir enige om at vi skal ha, rammebetingelser som
gjør at de kan utføre den jobben som vi forventer at de
skal utføre. Det innebærer at de både må ha økonomiske

Em. 18. juni -- Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og forslag fra repr. Ryan,
Djupedal, Vaggen Malvik og Sørensen om et fond for nyetableringer basert på miljøteknologi mv.
2003 3393
virkemidler og en egenkapital som gir dette virkemiddel­
apparatet en base til å kunne gjøre jobben.
Jeg har registrert i debatten i dag at regjeringspartiene
og SV begrunner salget av SND Invest med at SND In­
vest har investert penger på områder der man ikke burde
gjøre det. Det er greitt, det er jeg enig i. Men det er nes­
ten ikke til å tro at man bruker den begrunnelsen for å
selge. Det første en eier gjør hvis man er misfornøyd med
sin leder eller sitt styre, er i det minste å gi tydelig be­
skjed om hvor man ønsker at pengene skal brukes. Nytter
ikke det, har man en mulighet til, det er å skifte både sty­
re og ledelse i institusjonen. Jeg har opplevd få bedrifts­
eiere som har begrunnet et salg med at ledelse eller styre
ikke gjør det man ønsker at de skal gjøre. Da er det, ærlig
talt, mer galt med eierne enn med dem som skal utføre
oppdraget for eieren.
Det er forholdsvis bred enighet om selve organiserin­
gen av virkemiddelapparatet som vi skal foreta i dag --
iallfall til et visst punkt. Dette synes jeg er viktig av to
grunner. For det første er det en betydelig omorganise­
ring som blir gjort. Jeg har lyst til å si at næringsministe­
ren trenger den støtten som han kan få fra et samlet stor­
ting, i forhold til den overordnede organiseringen for å
gjennomføre dette, for det er en tøff og omfattende jobb
som skal gjøres. Dernest er det viktig for norsk nærings­
liv at man har et så bredt flertall i Stortinget som mulig,
slik at man har en trygghet for at de vedtak som blir
gjort, kan komme til å stå seg over tid. Det er også viktig
at næringslivet i den konkurransesituasjonen man lever i,
har færrest mulig steder å henvende seg, slik at man slip­
per å bruke unødvendig tid på nettopp det å finne ut hvil­
ken dør man skal velge for å få tilgang til de virkemidle­
ne som man har behov for i ulike situasjoner.
Næringsministeren har til stadighet klaget over at
verktøykassen hans er tom. Det er noe han må ta en bety­
delig del av ansvaret for selv. Når næringsnøytralitet og
generelle rammebetingelser blir viktigst, og finansierin­
gen av disse generelle rammebetingelsene, skattelettel­
sen, skjer gjennom kutt i målrettede virkemidler, blir re­
sultatet at man sitter med en tom verktøykasse. Jeg tror
faktisk det ville vært en stor fordel om næringsministeren
og Regjeringen først hadde skaffet seg verktøy, dvs. satt
seg noen politiske mål, og så funnet ut hvordan man skal
plassere verktøyet, eller organisert, istedenfor å gjøre det
motsatte. Nå sitter næringsministeren der med en tom
verktøykasse og tenker som så at hadde han nå hatt en
skiftenøkkel, kunne han plassert den der og der og brukt
den sånn og sånn. Målene først, deretter virkemidlene og
til slutt organiseringen!
Nå er vi ikke i den situasjonen, og det er en mer eller
mindre samlet komite som slutter opp om den modellen
som nå er valgt. Men årsaken til at næringsministeren har
kommet i den situasjonen, er den tro man har på nærings­
nøytralitetens velsignelse. Den politikken er feilslått.
Man må satse målrettet for å løfte de områdene der vi har
muligheter til å bli best, der vi har muligheter til å forbe­
dre det vi allerede har gjort.
Til slutt vil jeg si i forhold til den organiseringen som
nå gjennomføres, at det er viktig at man desentraliserer
beslutningsfullmakter og går videre på den veien som
man har begynt på det området, at man desentraliserer
organisasjonen i størst mulig grad for å være nærmest
mulig brukerne, at man har fokus på innovasjon, sånn
som også proposisjonen legger til rette for, og ikke minst
at man har, som jeg har sagt tidligere, fokus på næringer
der vi har muligheter til å lykkes, og at vi utvikler sterke
distriktspolitiske virkemidler. Det er grunnen til at
Senterpartiet fremmer forslag om å be Regjeringen utre­
de opprettelse av fem regionale investeringsfond, nettopp
for å komme nær brukerne, nettopp for å ha det distrikts­
politiske fokus som er nødvendig å ha. Jeg tar hermed
opp det forslaget som Senterpartiet har fremmet.
Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ivar Kristiansen (H): At Senterpartiet vil fylle opp
en slags verktøykasse med verktøy som for lengst er gått
ut på dato, overrasker vel knapt noen her i denne sal. For
det andre skjønte jeg hentydningen fra Enoksen til under­
tegnede når han sier at statlige institusjoner må få lov å
snakke med sine foresatte. Det er heller ingen som er
uenig i eller overrasket over det. Men når statlige institu­
sjoner driver en aktivitet som bærer preg av ren lobbying,
er man nødt til av hensyn til hva som skal være tjeneste­
vei, å si fra om at det bør være slutt.
Men så til denne kraftige støtten fra Senterpartiet til
SND Invest. Den begriper jeg ikke, med den massive sat­
sing de har foretatt i Oslo­ og Akershus­regionen, kontra
den durabelige motstand fra Senterpartiet mot å støtte
Regjeringen og SV på 1 milliard kr i såkornfond, nasjo­
nalt dekkende såkornfond. Hvordan kan Enoksen forsva­
re en slik handling?
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg trodde faktisk det var
mulig å forstå ut fra mitt innlegg at jeg definitivt ikke er
fornøyd med alt SND Invest har foretatt seg, og Senter­
partiet har opp gjennom årene vært den fremste kritiker
av investeringer både i Steen & Strøm og i andre selskap
i indre Oslo. Det er en kritikk vi skal fortsette å framføre.
Men det er faktisk langt derifra til å si at det bør føre til at
man selger.
Problemet er jo nettopp at stortingsflertallet velger en
måte å organisere virkemiddelapparatet på som gjør at
den politiske innflytelsen reduseres for hver eneste dag.
Det skal i større og større grad være fritt opp til virke­
middelapparatet å sette seg sine egne politiske mål. Det
er en måte å drive politikk på som Senterpartiet er helt
uenig i, og som vi ikke ønsker å gjennomføre.
Dernest, helt til slutt, med henvisning til det å fylle
opp verktøykassen med verktøy som er gått ut på dato: I
full spøk går det vel an å si at jeg tror skiftenøkkelen
kunne vært et hendig verktøy å ha for Ivar Kristiansen i
mange sammenhenger.
Inge Ryan (SV): Representanten Odd Roger Enok­
sen er nok en av de dyktigste og ivrigste distriktspoliti­

Em. 18. juni -- Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og forslag fra repr. Ryan,
Djupedal, Vaggen Malvik og Sørensen om et fond for nyetableringer basert på miljøteknologi mv.
2003
3394
kerne jeg vet om. Og jeg har et spørsmål til representan­
ten, om han ikke er glad for at vi nå har fått opp ytterlige­
re 500 mill. kr til de mest næringssvake områdene, som
er truet av fraflytting, ved at vi frigjør penger ved salget
av SND Invest. Det er mitt første spørsmål.
Det andre spørsmålet går på at representanten Enok­
sen sier at det er viktig å ha politisk innflytelse. Har man
politisk innflytelse når man har 19 pst. av aksjene i Euro­
skilt eller 16 pst. av aksjene i Tusenfryd eller aksjer i
Royal Caribbean Cruises? Er det områder der vi skal ha
innflytelse, og har vi innflytelse når vi har så liten aksje­
post?
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er særdeles glad for at
det har kommet 500 mill. kr til til distriktsfondet, eller
distriktsmilliarden, som jeg gjerne fra denne talerstol kan
innrømme at Inge Ryan har hatt et betydelig ansvar for er
kommet på plass. Men desto mer må jeg si jeg er forun­
dret over at SV ikke har støttet Senterpartiet i forslaget
om å opprette fem regionale fond, som nettopp ville hatt
det perspektivet at man hadde fått nærhet til brukerne.
Man hadde fått et distriktspolitisk perspektiv på anven­
delsen av disse fondene, noe som ville ha vært et betyde­
lig løft for å tilføre Distrikts­Norge egenkapital. Jeg tror
faktisk at det å lokalisere disse fondene regionalt og nær
brukerne på den måten som Senterpartiet foreslår, ville
ha ført til at man hadde unngått nettopp den type investe­
ringer som Inge Ryan nå kritiserer, og som også Senter­
partiet er kritisk til.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg har stor respekt for hald­
ningane til Odd Roger Enoksen og Senterpartiet når det
gjeld distriktspolitikk og òg næringsutvikling i nærings­
svake område. Men eg føler at innlegget hans blir litt for
einsidig når han gjentek at denne regjeringa står for eit
næringsnøytralt opplegg. Eg blir nokså oppgjeven når eg
høyrer at han framleis ikkje ser innsatsen -- trass i at Re­
gjeringa har gjort eit heroisk og langvarig arbeid for å få
ned renta, få ned kronekursen, styrkja dei generelle ver­
kemidla, få kontroll på lønsutviklinga, og i tillegg til det­
te etablerer eit selektivt verkemiddelapparat som utgjer
3,1 mill. kr, pluss ein distriktsmilliard og ein halv ny mil­
liard i distriktsutvikling -- men kallar Regjeringa og re­
gjeringspartia sin politikk næringsnøytral utan vilje og
evne til å gå inn i spesielle prosjekt og styrkja dei som
anten har spesielle problem, eller som treng sterke stimu­
li. Korleis kan det ha seg at Odd Roger Enoksen ser berre
med det eine auga og kritiserer i staden for òg å sjå på dei
meir selektive verkemidla som eksisterer?
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er mulig det fra tid til
annen kan være tungt å høre det som er de faktiske for­
hold. Men jeg har ikke gjort noe annet i mitt innlegg enn
å gjengi det som sies fra Regjeringens egne folk, finans­
minister, næringsminister, ulike talsmenn i denne sal.
Næringsnøytralitet er viktigst, generelle rammebetingel­
ser er viktigst, og det er faktisk ikke jeg som har innført
begrepet «tom verktøykasse» -- det er det næringsminis­
teren selv som har gjort. Om næringsministeren har til
hensikt etter hvert å fylle opp denne verktøykassen, skal
han få hjelp til det av Senterpartiet, for jeg tror det er
nødvendig å ha mer enn én tanke i hodet. Man må ha
konkurransedyktige rammebetingelser for norsk næ­
ringsliv, men det er også nødvendig å ha målrettede ram­
mebetingelser, som gjør det mulig å utvikle de nye be­
driftene, gjør det mulig å satse på forskning, gjør det mu­
lig å satse på å bygge opp kunnskap og kompetanse i de
bedrifter som skal utvikle seg og representere framtiden.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
May Britt Vihovde (V): St.prp. nr. 51 om verkemid­
del for eit innovativt og nyskapande næringsliv er eit
godt og viktig bidrag til betre tilrettelegging for nyska­
ping og internasjonalisering i næringslivet. Regjeringa
har fått gjennomslag for det meste av sin politikk og opp­
nådd betydelege forbetringar i organiseringa av verke­
middelapparatet, som er eit av dei viktigaste offentlege
tilboda til næringslivet. Verkemidla skal fokusera på den
tidlege fasen av bedrifta sitt liv og på internasjonalise­
ring, forsking og kompetanseheving. Dei endringane
som Regjeringa no får støtte til, vil styrkja fokuset på
gründeren og på små og mellomstore bedrifter med store
vekstmoglegheiter. Dei vil òg setja norske bedrifter betre
i stand til å greia seg i den internasjonale konkurransen.
Regjeringa har fått gjennomslag for sitt forslag om å
endra organiseringa av verkemiddelapparatet. Statens
nærings­ og distriktsutviklingsfond, Eksportrådet og Sta­
tens veiledningskontor for oppfinnere blir i tråd med Re­
gjeringa sitt forslag slått saman til ei ny innovasjons­ og
internasjonaliseringseining. Eit fleirtal i denne sal går
samtidig inn for at Norges Turistråd òg skal inn i den nye
eininga. Det skal òg vurderast om andre relevante verke­
middeleiningar, f.eks. SIVA, på sikt skal innlemmast for
å oppnå auka innovasjon i næringslivet. Venstre meiner
at denne omlegginga vil gi enklare løysingar for bedrifte­
ne. Bedrifter og gründerar får no éin stad å venda seg når
dei treng bistand frå det offentlege.
Eg er glad for at regjeringspartia og Sosialistisk Ven­
streparti er einige om at midlane i den såkalla distrikts­
milliarden skal innrettast mot bedrifter lokaliserte i dei
mest næringssvake områda, område som er trua av avfol­
king. Det er mellom regjeringspartia og Sosialistisk Ven­
streparti òg semje om at det i samband med statsbudsjet­
tet for 2004 skal løyvast ytterlegare 400 mill. kr til eit så­
kornfond for nyskaping og nyetablering. Dette er god
Venstre­politikk og god politikk for småbedrifter og
gründerar. Dette er eit godt eksempel på omstrukturering
og betre tilrettelegging frå det offentlege.
Eg er glad for at det òg er semje om å halda ved lag
Regjeringa si fullmakt til å selja SND Invest. Samtidig
må eg seia at eg er overraska over Framstegspartiet sin
plutselege iver for statleg eigarskap og mot privatisering.
Dette er nye tonar frå Framstegspartiet.
Den aukande arbeidsløysa og næringslivets konkur­
ransekraft står no i fokus. For oss i Venstre er det først og
fremst stramt budsjett, låg rente og låg kronekurs som er
resepten i kampen mot den aukande arbeidsløysa. Det er

Em. 18. juni -- Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og forslag fra repr. Ryan,
Djupedal, Vaggen Malvik og Sørensen om et fond for nyetableringer basert på miljøteknologi mv.
2003 3395
dette som vil vera det beste bidraget til konkurranseutsett
industri og eksportbedrifter. Men Venstre er like oppteke
av at det kan bli skapt nye arbeidsplassar her i landet.
Skal vi klara det, må vi skapa eit betre klima for gründe­
rar og nyskaping. Difor er vi i Venstre veldig fornøgde
med å vera del av ei regjering som no opprettar fleire re­
gionale såkornfond for gründerar.
Framtidas næringspolitikk må vera ulik fortidas.
Venstre vil gi rom for mennesket si skapande kraft, slik
at det blir like naturleg å skapa sin eigen arbeidsplass
som å finna ein plass innanfor det etablerte arbeidslivet.
Det må vera ærefullt å tena pengar på å starta si eiga be­
drift. Venstre vil gi grobotn for nyskaping og etablering,
vi vil satsa på det ufødde næringsliv.
Nytt næringsliv er avhengig av samspelet mellom ek­
sisterande næringar, kunnskapsmiljø og forsking. Venst­
re vil difor òg forenkla skjemaveldet, fjerna formuesskatt
og delingsmodellen og tilpassa aksjelovas reglar for dei
minste bedriftene. Dette er tiltak vi vil jobba for både i
regjering og i storting i tida som kjem. Venstre meiner òg
det ville vera riktig å innføra tidsavgrensa fritak for ar­
beidsgivaravgifta dei første 24 månadene etter etable­
ring.
Næringslivets verdiskaping er grunnlaget for velferds­
staten. Venstres gründerpolitikk er difor ein politikk for å
skapa, for så å dela.
Venstre vil støtta og stemma for dei forslaga i innstil­
linga som er fremja av våre kollegaer -- regjeringskolle­
gaer -- frå partia Høgre og Kristeleg Folkeparti.
Presidenten: Da ble det gitt en stemmeforklaring.
Rita Tveiten (A): Arbeidarpartiet har stått for ein
langsiktig næringspolitikk der det å ta i bruk staten sin
kapital og befolkninga sin kompetanse og kreativitet har
vore sentrale element for å få til verdiskaping i heile lan­
det. I dag er det nettopp det som er temaet vårt.
Korleis laga klima for nyskaping? I ein tidlegare de­
batt har me her i salen utveksla synspunkt på det, m.a.
ved å ta i bruk kunst som klimafaktor i nyskapingsarbei­
det. Det må framhevast at design faktisk er produktutvik­
ling i seg sjølv.
For dei som skal levera det meldinga etterspør, inno­
vasjon og nyskaping, er det gledeleg at verkemiddelap­
paratet no skal framstå som meir samordna og enkelt å ta
seg fram i. Her må ein fokusera sterkt på brukarane sine
behov.
Ein nasjonal innovasjonspolitikk må vera ein politikk
for heile landet. Me som er etablerte i Distrikts­Noreg,
treng samhandling med dei meir sentrale strøka, og om­
vendt. Sjølv om me er få innbyggjarar her i landet, er
Noreg likevel eit stort og langstrakt land, og næringslivet
har ulike utfordringar i ulike delar av landet. Nærings­
strukturen varierer mykje. Det betyr at prioriteringar og
dimensjonering av verkemidla må vera forskjellige. På
denne bakgrunnen er det viktig at det vert stimulert til re­
gionale forsøk innanfor ramma av den nye eininga for
innovasjon og internasjonalisering.
Regjeringa peikar i meldinga på at i arbeidet overfor
alle målgruppene skal verkemiddelapparatet leggja vekt
på å fremja kvinner si deltaking i næringslivet, som er
viktig for å skapa større mangfald og auka kreativitet.
Eit stort fleirtal i komiteen ber Regjeringa koma med
konkrete framlegg for å oppnå målet om å få fram fleire
kvinnelege etablerarar når Regjeringa skal leggja fram
ein handlingsplan for ein heilskapleg innovasjonspolitikk
til hausten. I den samanhengen vil eg særleg peika på at
viktige kvinnenettverk kan bidra med innspel i denne
prosessen for at ordningane skal treffa best mogleg og
gje ønskt resultat. Det er mange som ventar spent på kva
Regjeringa vil koma med.
Erfaringar frå andre land kan òg bidra. Italia har som
krav på dette området at dersom ikkje den på førehand
bestemte potten pengar går til kvinneretta tiltak, får ikkje
verkemiddelapparatet bruka dei til andre føremål. Det
vert fastsett mål, og resultata vert målte opp mot dei. Det
ser ut til å verka i Italia. Kanskje har me noko å læra der.
Det er positivt at sentrale delar av verkemiddelappara­
tet ute og heime no vert kopla betre saman. Eg vil nytta
høvet til å minna næringsministeren på at han må finansi­
era desse tenestene på eit såpass høgt nivå frå staten si
side at kravet til eigeninntening ikkje gjer desse teneste­
ne for dyre for småbedriftene. Entreprenørskapsprogram­
met som gjev innovative bedrifter rabatt hjå Eksportrå­
det, må absolutt vidareførast og eventuelt forbetrast.
Me må satsa særskilt på dei områda der me har best
føresetnad for å lukkast. Desse områda er særleg det
marine området, det maritime området og energisekto­
ren. Fleirtalet i komiteen framhevar at vi treng ein næ­
ringslivsstrategi som avspeglar dette, og at prinsippet
om næringsnøytralitet må vika til fordel for satsing på
klart definerte mål. Eg ser fram til at næringsministeren
tek seg tid til å kommentera dette særskilt før kvelden
er omme.
Fleirtalet i komiteen har peika på at oppdrettsnæring
er vurdert til å vera ei av dei norske næringane som har
størst potensial. I dag manglar det privat investeringsvilje
i fleire delar av næringa. Me må velja oss ut område der
me sikrar at alle delane av produksjonskjeda er med. Det
nyttar ikkje å satsa på å avla fram torskeyngel dersom det
ikkje er pengar til å få i gang anlegg for matfiskproduk­
sjon. Det nyttar heller ikkje med storsatsing på skjelnæ­
ringa utan at algegiftproblema vert løyste så langt råd er.
Og det nyttar heller ikkje med storproduksjon utan at
marknadsarbeidet vert tilpassa utfordringane.
Det er gledeleg at fleirtalet står bak framlegget om å
be Regjeringa vurdera moglegheita for å etablera ein
statleg garanti for driftskreditt for oppdrett av torsk og
skjel.
Til slutt vil eg gjera næringsministeren merksam på
at den medie­ og kulturrelaterte industrien er den som
veks raskast både i Europa og i USA. Her kan det koma
mange nye arbeidsplassar som kan bidra til å ta heile
landet i bruk. Det handlar om nyskaping og må opp­
muntrast.
No gjeld det å få det til å skje.

Em. 18. juni -- Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og forslag fra repr. Ryan,
Djupedal, Vaggen Malvik og Sørensen om et fond for nyetableringer basert på miljøteknologi mv.
2003
3396
Michael Momyr (H): Jeg har lyst til å starte med å
takke saksordføreren for et grundig arbeid i en hektisk
tid. Vi har hatt kort tid på det siste og avsluttende arbei­
det her, men jeg sitter igjen med et inntrykk av at vi har
fått gjort en grundig jobb og kommet i god kontakt med
dem som har meninger i forbindelse med denne saken.
Saksordføreren sa at han har som ambisjon at han får
høre et samlet næringsliv konkludere med at dette er bra,
og han sa i sitt innlegg at det blir kanskje ikke slik, men
at en sier det blir bedre. Jeg tror at det var en riktig kon­
klusjon av Ryan, for næringslivet har regioner imellom
og også innad i regioner ulike ønsker, ulike behov og
ulikt syn på hva som er et godt virkemiddelapparat. Slik
er det også bransjer imellom. Bransjene har ulike måter å
tilnærme seg virkemiddelapparatet på. Men jeg er enig
med Ryan i at næringslivet kommer nok til å konkludere
med, når vi har gjort vårt vedtak i kveld, at det blir et be­
tydelig hakk bedre. Vi får et system der næringslivet --
bedrifter og gründere -- får én dør å henvende seg til,
fleksibelt og tilpasset.
Jeg merket meg en frimodig ytring fra representanten
Grethe Fossli, som sa at jeg som trønderrepresentant --
jeg antar at jeg inngår i det begrepet -- har lovet arbeids­
plasser i Trøndelag. Det tror jeg hun vanskelig kan doku­
mentere. Mitt poeng er ikke at det skal bli flere arbeids­
plasser i virkemiddelapparatet. Mitt poeng er at vi skal få
et virkemiddelapparat som fungerer slik at det etableres/
skapes nye arbeidsplasser, nye bedrifter. Men jeg har
også sagt, og vært med og forsterket det som står i propo­
sisjonen, at de desentrale kompetansemiljøene som vi
har, skal brukes for å utvikle hovedkontorfunksjonene i
virkemiddelapparatet. I forbindelse med at SIVA, som
har hovedkontor i Trondheim, muligens blir integrert i
den nye enheten på sikt, er det viktig å understreke at den
hovedkontorfunksjonen skal videreutvikles i samarbeid
med det innovasjonsmiljøet vi har i den regionen knyttet
til SINTEF og NTNU.
Dette med felles brukerfront er viktig. Nå høres ordet
«front» kanskje litt krigersk ut, så jeg velger heller å si én
dør. Vi foreslår, i et forslag som får flertall her i dag, at
både Eksportrådet, Statens veiledningskontor for oppfin­
nere, SIVA, Turistrådet, SND og Forskningsrådets næ­
ringsrettede aktiviteter skal samarbeide i de forskjellige
regionkontorene som SND har i dag. I dag er det 17.
Hvis det nye apparatet på sikt kanskje finner ut at det er
formålstjenlig å regionalisere på en annen måte, er det in­
genting i forslaget som forhindrer det.
Jeg er glad for å konstatere at de enhetene som i første
omgang nå skal integreres, både styre, ledelse og ansatte
i disse enhetene, går aktivt og målrettet inn i prosessen.
Jeg er også glad for å konstatere at det er stor enighet i
enhetene om det som skal skje. Jeg er helt overbevist om
at vi, som saksordføreren sa, får et næringsliv som når vi
har gjort dette vedtaket og fått gjennomført det, vil si: Ja,
dette ble bedre for oss.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det dagens debatt
dreier seg om, er hvordan vi skal innrette og organisere
alle våre næringsrettede virkemidler. Utgangspunktet er
St.prp. nr. 1, hvor vi setter kundene i sentrum. I slike de­
batter og i slike prosesser har mange en tendens til å sette
seg selv i sentrum.
Virkemidlene er ikke til for seg selv, de er til for næ­
ringslivet. De er først og fremst et supplement til det
grunnleggende, nemlig rammebetingelsene, og vi etable­
rer dem for å sikre bosetting, vi etablerer dem for at vi
skal kunne ha levedyktige bedrifter i det ganske land. Det
gleder meg derfor at næringskomiteens innstilling i reali­
teten ender opp i at et enstemmig storting slutter seg til
det omfattende forslaget til omstrukturering av virkemid­
ler. Etter mitt skjønn er det et forslag som peker fremover
mot en ny tid.
Norge skal ligge i tet på viktige områder innenfor
kunnskap, teknologi og verdiskaping. For å få dette til
må vi sette enkeltmenneskets, enkeltbedriftenes, skaper­
kraft i sentrum. Regjeringen vil at Norge skal være ett av
verdens mest nyskapende land. Det er vi ikke. Dette i seg
selv vil ikke gjøre det, men det vil være et bidrag. Det er
gründere, det er småbedrifter, og det er den etablerte in­
dustri og det etablerte næringsliv vi skal legge til rette
for. Jeg har stor tro på at det vi skal vedta i dag, nettopp
er det.
Vi er enige om å opprette ett sted å henvende seg til.
Det skal gi brukerne en inngangsport til virkemidlene, og
det skal være tilgjengelig kompetanse der. Den felles
inngangsporten skal være på kontorer over det ganske
land, i tillegg til de viktigste markedene utenlands. I til­
legg skal virkemiddelapparatet benytte seg av tilgjenge­
lig teknologi for å utvikle en interaktiv brukerorientert
tjeneste på Internett.
Det er positivt at selve innretningen av virkemidlene
blir bedre enn før. Innovasjon får en stadig sterkere be­
tydning for vekst og velstand. Jeg er glad for at Regjerin­
gen har fått tilslutning, som sagt, til å opprette en ny en­
het for innovasjon og internasjonalisering. I den enheten
skal virkemidlene til både SND, Norges Eksportråd, Sta­
tens veiledningskontor for oppfinnere og Norges Turist­
råd inngå. Denne enheten blir en spydspiss i arbeidet for
å øke innovasjonen blant gründere og mindre bedrifter
og får et stort ansvar for å bidra til å utvikle sterke og ny­
skapende eksisterende næringsmiljøer.
Enheten skal sette internasjonalisering svært høyt på
dagsordenen. Bedrifter som ikke er internasjonalt kon­
kurransedyktige, vil ikke overleve morgendagens mar­
ked. Eksport av norsk teknologi og overføring av tekno­
logi til Norge, kompetanseflyt over landegrensene og
profilering av Norge som et attraktivt land å investere i
og reise til blir sentrale oppgaver.
Regjeringen vil til høsten komme tilbake med forslag
til en særlov for hvordan vi i detalj skal organisere dette.
Det blir for så vidt en krevende oppgave ved at vi skal
implementere dette fortrinnsvis fra nyttår, og Stortinget
får en betydelig oppgave med å gjøre disse tingene så
raskt som mulig til høsten. Jeg registrerer imidlertid at
det er et enstemmig storting som slutter seg til dette, og
jeg kommer i morgen den dag til å prøve å sette sammen
et interimsstyre som kan være gjennomføringskraften for
at dette skal gå både raskt og smertefritt. Smertefritt i be­

Em. 18. juni -- Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og forslag fra repr. Ryan,
Djupedal, Vaggen Malvik og Sørensen om et fond for nyetableringer basert på miljøteknologi mv.
2003 3397
tydningen det å fusjonere så forskjellige enheter som det
her er snakk om, er en betydelig utfordring. Det er sel­
skap som har forskjellige organisasjonsformer, som har
sin etablerte kultur opparbeidet over tiår. Det å fusjonere
disse fire er en betydelig oppgave. Jeg har imidlertid
brukt lang tid på denne prosessen nettopp for at både le­
delse, styre og ansatte i disse institusjonene skal oppleve
det som fornuftig, slik at vi har en prosess som gjør at når
vi endelig gjør dette, går det raskt og effektivt.
Helt til slutt: Det er selvfølgelig ikke riktig som det
ble sagt fra representanten Enoksen -- så vidt jeg husker --
at virkemiddelapparatet selv skulle sette opp sine mål.
Nei, på side 8 i proposisjonen, i boks 1.3, har vi i detalj
gjort rede for hvilke hovedmål, hvilke fokusområder og
hvilke prioriterte målgrupper vi skal ha, ikke bare for
denne enheten, men for alle de enhetene som inngår i det
totale virkemiddelapparatet. Det har Stortinget sluttet seg
til, og det vil også ligge til grunn i den organiseringen vi
nå skal gjennomføre.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grethe Fossli (A): Næringsministeren har fått verk­
tøykassa si i dag -- med 18 rom i Norge og 38 i utlandet.
Nå må han fylle rommene med verktøy, bl.a. penger, slik
at det finnes midler innenfor den døra som vi nå har
snakket så mye om. Dette kommer vi vel tilbake til bl.a.
på fredag.
Så er lite spørsmål til næringsministeren av ren nys­
gjerrighet. I forbindelse med behandlingen av eierskaps­
meldingen fremmet flertallet, som bestod av Arbeider­
partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, SV og Senterpartiet,
et forslag hvor vi bad næringsministeren om å utrede be­
hovet for og organiseringen av regionale fond av betyde­
lig størrelse knyttet til hver landsdel. Og vi sa at saken
«bes lagt fram for Stortinget innen 1. februar 2003». Og
så har vi ikke sett noe mer.
Jeg lurer på om næringsministeren kunne svare på
hvor det er blitt av den utredningen.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Først i forhold til den­
ne, jeg holdt på å si, evinnelige verktøykassa som Ar­
beiderpartiet har fått på hjernen: Det var et begrep jeg
brukte i forbindelse med at Statoil var fratatt det verktøy­
et som arbeiderpartiregjeringen fratok dem, om direkte
inngripen hva gjaldt å instruere om hvor ordrene skulle
plasseres. Det verktøyet løftet Jens Stoltenbergs regje­
ring, ved daværende olje­ og energiminister Olav Aksel­
sen, ut av verktøyskrinet, og ingen i denne sal har siden
tatt til orde for å reetablere den verktøykassa.
Den andre verktøykassa, som gjelder virkemiddelap­
paratet, har nå, så vidt jeg kan se av den siste grafen jeg
så, et nivå som er høyere enn den «verktøykassa» -- for å
bruke det begrepet -- som hr. Stoltenberg ledet i den for­
rige arbeiderpartiregjeringen.
Når det så gjelder at representanten ikke har sett om­
talt de fire regionale fond, vil jeg henvise til revidert na­
sjonalbudsjett, hvor vi foreslår opprettelse av fire fond,
så vidt jeg husker, på 400 mill. kr til sammen, og som har
100 mill. kr i risikoavsetning.
Øystein Hedstrøm (FrP): I sitt innlegg var statsrå­
den inne på organiseringen og innretningen av det offent­
lige virkemiddelapparat. Men det aller viktigste må jo
være at vi får realisert de prosjektene som har den største
verdien, og som har utviklingsmuligheter, enten de ligger
på Dombås, Dokka, i Kirkenes, Hammerfest eller det
indre Østlandet. Det må være punkt nr. 1. Det er ingen
objektiv sannhet at en arbeidsplass i Brønnøysund er mer
verdt enn en arbeidsplass i det indre Østlandet.
I det siste har statsråden gått inn for stor bruk av se­
lektivitet, noe jeg trodde Høyre var imot, det kom i stats­
budsjettet for inneværende år, altså en retting mot næ­
ringssvake områder. Vi fikk også noe med regionalitet nå
i revidert nasjonalbudsjett, og så skal vi få en ny fonds­
innsprøytning på statsbudsjettet for neste år, rettet mot
næringssvake områder.
Jeg vil minne om at ved behandlingen av eierskaps­
meldingen etterlyste stortingsflertallet landsdekkende så­
kornfond, og kom med et pålegg til Regjeringen om å
innføre dette. Når kan vi regne med at dette følges opp?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er klart at når en
skal ha en debatt om virkemidlenes organisering, er det
for så vidt naturlig at man kommer inn på innholdet i dis­
se.
Nå dreier selve saken seg om organisering og hvilke
fokusområder man skal ha. I tillegg er jeg enig med re­
presentanten Hedstrøm i at om en arbeidsplass ligger på
Dombås eller Dokka -- jeg husker ikke de sju, åtte andre
stedene som ble nevnt -- er den ene like mye verdt som
den andre, det er en selvfølge.
Men så er det litt interessant at jeg blir kritisert for at
man driver en selektiv næringspolitikk. For fem minutter
siden ble jeg kritisert for at vi har en næringsnøytral næ­
ringspolitikk. Og så var det snakk om landsdekkende så­
kornfond, og man etterspurte når det kommer. Det kom­
mer, men nå husker jeg ikke nøyaktig dato for fremleg­
gelsen av statsbudsjettet, men det er i hvert fall den første
uka i oktober, og der vil det være forslag om å etablere
landsdekkende såkornfond med en ramme på 400 mill. kr
og et tapsfond på 100 mill. kr.
Inge Ryan (SV): Jeg ønsker å stille statsråden et
spørsmål i forhold til dette med tapsfond.
Jeg har hatt gleden av å ha en dialog både med regje­
ringspartiene og statsråden om tapsfond i forbindelse
med forslaget om å tilføre distriktsmilliarden en halv
milliard ekstra. Der står det at dersom det skulle vise seg
at tapsfondet ikke er tilstrekkelig for å få brukt midlene
på en skikkelig måte, så skal man tilføre ytterligere pen­
ger til tapsfond.
Kan statsråden bekrefte at dersom man ikke får brukt
pengene i distriktsmilliarden på en operativ måte som

Em. 18. juni -- Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv og forslag fra repr. Ryan,
Djupedal, Vaggen Malvik og Sørensen om et fond for nyetableringer basert på miljøteknologi mv.
2003
3398
kommer distriktene til gode, på grunn av at tapsfondet er
for lite, så vil statsråden sørge for at det avsettes ytterli­
gere tapsfond som gjør at dette går greit?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er slik at på en del
låneordninger og på en del såkornordninger må man av­
sette tapsfond, for like sikkert som man bevilger enten til
såkorn eller til lån, så oppstår det tap. Det er bare å se på
regnskapene for SND, så ser en veldig fort det. Og så er
det slik at Stortinget på noen ordninger har satt 15 pst.,
og på noen ordninger har man 25 pst. Når man gjør opp
dette i ettertid, viser det seg ofte at man ikke treffer akku­
rat den prosenten. Enkelte ganger blir det bedre, men i de
fleste tilfeller blir det vesentlig verre. Da må Stortinget
tilleggsbevilge.
Så til spørsmålet knyttet til om man skal gå inn tidli­
gere her hvis man ikke blir kvitt pengene. Man har lagt
seg på en standardprofil her, men det er klart at hvis det
skulle vise seg at det vil være begrensende for å gjøre in­
vesteringer i den risikoprofilen som må avleires etter at
man har 25 pst. tapsfondsavsetninger, vil Regjeringen,
som det står i innstillingen, måtte komme tilbake til det,
og det vil jeg selvfølgelig måtte følge opp.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det kan vel muligens
være en trøst for næringsministeren at det er folk før ham
som har sagt: «Til lags åt alle kan ingen gjera» -- som et
lite apropos til hans hjertesukk.
Jeg vil gjerne utfordre næringsministeren når han sier
at virkemidlene ikke er til for apparatet i seg selv, men
for næringslivet. Det er ganske selvsagt. Men hvis virke­
middelapparatet vårt skal være i stand til å gjøre en jobb
for næringslivet, må man utrustes på en måte som gjør
det mulig. Og da er mitt konkrete spørsmål: Vil nærings­
ministeren legge til rette for at bl.a. egenkapitalsituasjo­
nen i virkemiddelapparatet blir tilfredsstillende, slik at
man kan tiltrekke seg privat kapital der det er et supple­
ment, og slik at man har en tilstrekkelig finansieringsba­
se for å klare sine oppgaver? Når jeg spør om dette, er
det fordi omorganiseringen -- bl.a. av Argentum -- fører
til at bokført egenkapital i disse selskapene kommer til å
bli redusert betydelig.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Vi må etablere denne
nye enheten med de virkemidler som skal til, og så hånd­
tere det som er et nødvendig supplement til egenkapital.
Det gjør vi stort sett gjennom såkornordningen.
Jeg har inntrykk av at det geografisk varierer veldig
med hensyn til hvorvidt man greier å nyttiggjøre seg de
bevilgningene det offentlige har gitt, som jo skal matches
med private midler. Noen regioner har greid det veldig
bra. De vil nå kunne få nye midler, mens de som på en
måte ikke har greid å bruke opp det de har, vil måtte ven­
te med å få påfyll.
Når det gjelder Argentum og hvorvidt balansen endres
i forhold til SIVA, kan jeg ikke forstå at det vil bety én
krone mer eller én krone mindre i egenkapital til én norsk
bedrift. Det at vi nå organiserer dette på den måten som
Grete Knudsen foreslo i forrige periode -- som jeg den
gangen var enig i, men som jeg vet Arbeiderpartiet da var
uenig i -- tror jeg er særdeles hensiktsmessig.
Grethe Fossli (A): Jeg ble veldig overrasket over det
svaret jeg fikk fra statsråden.
Da vi jobbet med denne saken og jeg tok fram dette
forslaget, skrev vi noen positive merknader nettopp om
det som stod i revidert nasjonalbudsjett. Men så bad jeg
regjeringspartiene i komiteen sjekke om det som stod
der, svarte til dette forslaget. Jeg fikk et benektende svar,
og da trakk vi våre positive merknader og skrev at stats­
råden ikke hadde fulgt opp. Hvem har rett? Det vil jeg
gjerne ha svar på.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg husker ikke alle
formuleringene i den stortingsmeldingen som vi behand­
let for et års tid siden. Så vidt jeg minnes, var det imidler­
tid snakk om regionale såkornfond, uten angivelse av
tall. Men jeg vet eksakt at vi i revidert nasjonalbudsjett
har foreslått å opprette fire fond på til sammen 400 mill. kr,
med et tapsfond på 100 mill. kr.
Det kan godt tenkes at noen av forslagsstillerne den
gangen hadde andre ambisjoner når det gjaldt størrelser.
Men så vidt jeg har forstått, står det i innstillingen fra fi­
nanskomiteen til revidert nasjonalbudsjett at man vil
slutte seg til det Regjeringen har foreslått på dette punkt.
I tillegg fremgår det av den innstillingen vi behandler
i dag, at det til høsten vil bli opprettet et nytt landsdek­
kende såkornfond, men med distriktsprofil.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Inge Ryan (SV): Jeg har behov for å kommentere
Senterpartiets forslag nr. 17 litt, et forslag som også re­
presentanten Enoksen var inne på. Jeg tror han var litt
overrasket over at SV ikke støtter det forslaget.
Jeg har forståelse for at man er overrasket over det,
fordi vi i SV er meget positive til den type tenking som
Senterpartiet går inn for i forslag nr. 17. Man foreslår å
bygge opp tunge, regionale fond med betydelig kapital,
slik at man får både mer langsiktighet og mer makt og
myndighet flyttet ut i regionene.
Grunnen til at vi ikke stemmer for dette forslaget -- og
dette er en stemmeforklaring, president -- er at vi har et
tilsvarende forslag sammen med regjeringspartiene, der
vi ber om å få utredet dette med regionale fond. Derfor
blir det unaturlig og feil av oss å gå inn for et forslag som
på en måte har konkludert før man har gjort utredninger
på en grundig måte.
Helt til slutt vil jeg kommentere SND Invest litt mer,
siden det har fått så stor oppmerksomhet i debatten -- sjøl
om det overhodet ikke var en del av innholdet i proposi­
sjonen, slik den kom fra Regjeringa. Som ny i nasjonal­
forsamlinga er jeg overrasket over at man ett år vedtar å
selge SND Invest og setter regjering og departement i ar­
beid med en slik jobb, og at det så like før man skal sette
vedtaket ut i livet -- og gjøre det som Stortinget har be­

Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Froyn og Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet
og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg
2003 3399
stemt -- kommer et forslag i Stortinget om at man skal re­
versere hele prosessen. For meg blir det en merkelig
måte å jobbe på. Jeg syns Stortinget kommer i et dårlig
lys ved å anvende den type arbeidsform. Det er også en
av årsakene til at vi syns at SND Invest bør selges, i til­
legg til de argumentene som jeg har framført tidligere i
debatten.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 10.
(Votering, se side 3438)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Sylvia Brustad, Bjørgulv Froyn og
Grethe Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet og
forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg (Innst.
S. nr. 289 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:114 (2002­
2003))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter
til Arbeiderpartiet, 5 minutter til hver av de øvrige grup­
pene og 5 minutter til statsrådene.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Inge Ryan (SV) (ordfører for saken): Vi skal i dag
behandle en sak som er ganske komplisert og ganske
sammensatt.
For det første handler saken om kapitaltilførsel til
Statkraft, ønsket om å tilføre Statkraft en kapital på
10 milliarder kr. For det andre handler den om konkur­
ransesituasjonen i det nordiske kraftmarkedet, den hand­
ler om dette med eierskap, hvordan vi skal organisere det
framtidige eierskapet i norsk kraftbransje, og sist, men
ikke minst, handler den om den beslutningen som Kon­
kurransetilsynet har tatt i forhold til å pålegge Statkraft å
selge seg ut for å få lov til å foreta nye oppkjøp.
Dessverre har jeg fått svært kort tid til innlegget mitt,
så jeg må gå over til kort å presentere SVs syn i denne sa­
ka.
SV har alltid vært svært opptatt av at vi skal ha et
sterkt offentlig eierskap over kraftsektoren i Norge. Vi
har historiske tradisjoner fra like etter 1900­tallet, i
forhold til at man har vært opptatt av at vi skal ha en
offentlig kontroll og et offentlig eierskap over norske
vannkraftressurser. Således har vi gjennom mange år
fått bygd opp mange sterke offentlige miljøer, og Stat­
kraft har etter hvert framstått som det desidert sterkeste
vi har i Norge, men det er også sterke miljøer rundt
omkring i fylker og sammenslutninger mellom kom­
muner.
Det vi imidlertid opplever, er at en rekke kommuner --
også fylkeskommuner -- på grunn av trang økonomi vel­
ger å selge seg ut fordi de er nødt til å ha penger for på en
måte å kunne finansiere de kostnadene som velferdssta­
ten krever av dem. Derfor kommer vi i en situasjon der
det må være noen kjøpere på markedet når det er noen
selgere der.
Det at Statkraft får styrket sin kapital slik at de får mu­
lighet til å kjøpe opp, syns vi i SV i utgangspunktet er
bra, for det er med på å sikre offentlig eierskap over
vannkraftressursene. Derfor er vi positive til at Statkraft
får 10 milliarder kr, slik at de har mulighet til å gjøre det,
særlig etter at de i tidligere år fra statens side har vært be­
handlet altfor tøft i utbyttepolitikken. Men det å gi Stat­
kraft 10 milliarder kr gjør vi i SV med en viss bismak.
Grunnen til at vi gjør det med en viss bismak, er at vi vet
at i denne salen fins det partier som ønsker å delprivatise­
re og privatisere Statkraft. Fremskrittspartiet har vært
veldig tydelig på det, Høyre har ikke vært så tydelig på
det, men i ulike sammenhenger har det i hvert fall vært
antydet også fra partiet Høyre at man kunne tenke seg å
delprivatisere Statkraft. Dermed kan vi stå i fare for at
ved at vi er med på å stimulere Statkraft gjennom å gi
dem penger til å kjøpe opp kommunale og fylkeskommu­
nale e­verk, kan det i neste runde føre til at vi får et vel­
dig sterkt Statkraft som et flertall i det norske storting en
gang i framtida vil selge, og da blir fallhøyden utrolig
stor. Derfor foretar vi denne kapitaltilførselen til Stat­
kraft på 10 milliarder kr med en bismak, for vi vet ikke
hva som skjer om fem år, om ti år eller om femten år.
Vi hadde heller ønsket oss en del flere offentlige mil­
jøer enn bare Statkraft. Vi hadde kunnet tenke oss å job­
be fram mot at vi hadde fått flere tunge, offentlige ener­
giaktører rundt omkring i landet -- gjerne noen i Nord­
Norge, i Midt­Norge, på Vestlandet osv. Og vi håper at
det er mulig å komme tilbake til Stortinget med en sak
der vi kan få drøftet dette på en grundigere måte enn bare
gjennom et Dokument nr. 8­forslag.
Jeg tror det er helt nødvendig og viktig i tida fram­
over, når vi vet at salg vil foregå -- det vil komme konse­
sjonskraft inn, og en rekke andre ting vil skje innenfor
den norske kraftbransjen -- at Stortinget har en grundig
drøfting av hvorledes vi skal håndtere dette, slik at vi sik­
rer de nasjonale vannkraftressursene på offentlige hender
også i framtida.
Så vidt jeg har skjønt, har det foregått en del diskusjo­
ner den siste tida i forhold til om hovedbiten i dette for­
slaget -- altså om Statkraft skal få 10 milliarder kr eller
ikke -- skal få flertall.
Jeg vil ta opp de forslagene som SV har fremmet
sammen med andre partier.
Presidenten: Representanten Inge Ryan har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Grethe Fossli (A): Et viktig skille mellom Arbeider­
partiet og Regjeringen er at vi i Arbeiderpartiet mener
det er viktig å føre en aktiv næringspolitikk. Dette gjelder
på alle områder, det være seg reiseliv, maritim sektor,

Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Froyn og Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet
og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg
2003
3400
energisektoren osv. Vi vil ikke sitte med hendene i fanget
og se at næringslivet sliter. Vi vil skape og legge til rette
for vekst i Norge. Kraftsektoren er en viktig næring som
forvalter norske naturressurser og betydelige økonomis­
ke verdier i kraftanlegg og overføringsforbindelser.
Kraftforsyningen i Norge er underlagt omfattende
samfunnsmessig styring, bl.a. gjennom et betydelig of­
fentlig eierskap. Arbeiderpartiet mener det er minst to
grunner som taler for et fortsatt offentlig eierskap i kraft­
sektoren.
For det første bidrar offentlig eierskap til å sikre na­
sjonalt eierskap. Dette er viktig, fordi det sikrer at hoved­
kontorer, beslutninger og andre strategiske funksjoner
blir i Norge. Offentlig eierskap bør etter Arbeiderpartiets
mening brukes for å sikre nasjonal forankring av viktige
selskaper i Norge, og dette er begrunnelsen for det statli­
ge medeierskapet i f.eks. Telenor, Statoil og Hydro. For
det andre er offentlig eierskap viktig, fordi det bidrar til å
sikre fellesskapet inntekter fra den ekstra avkastningen
som er knyttet til eierskap til naturressurser, den såkalte
grunnrenten. Dette er begrunnelsen for at staten har bety­
delige eierandeler i olje­ og gassforekomstene, og det er
en begrunnelse for offentlig eierskap til kraftressursene.
Arbeiderpartiets mål er at vi minst skal ha ett norsk
selskap som kan være en betydelig aktør i den europeiske
kraftindustrien, i tillegg til at vi mener at også regionale
norske selskaper må spille en rolle innenfor det nordiske
kraftmarkedet.
Et sterkt Statkraft er avgjørende for at Norge skal
hevde seg i nordisk og europeisk kraftforsyning. Stat­
kraft ble i 2001 tilført 6 milliarder kr i ny egenkapital
for å delta i den pågående restrukturering av kraftnærin­
gen i Norge og Europa. Statkraft har vokst, men er fort­
satt liten i nordisk sammenheng. Derfor mener Ar­
beiderpartiet vi må fortsette prosessen med en finansiell
styrking av foretaket. Statkrafts styre har selv sendt et
brev til næringsministeren og pekt på at bortfallet av
statsgarantier for nye lån etter endringen av lov om
statsforetak i 2002 vil svekke selskapets konkurranse­
kraft i årene framover. Dette nødvendiggjør etter vår
vurdering kapitaltilførsel nå for å sikre fortsatt vekst.
Statkraft venter, etter hva jeg forstår, fortsatt på svar fra
næringsministeren.
Er Regjeringens strategi at Statkraft ikke skal få lov til
å vokse, ikke i Norge og ikke i utlandet?
Regjeringen tømmer selskapet for kapital, den svarer
ikke på Statkrafts søknad om mer kapital, og som om
ikke det er nok, fatter statsråd Norman vedtak som nekter
Statkraft å vokse i Norge. Regjeringen nekter altså sitt
eget selskap å kjøpe seg opp i Norge og sikre at grunn­
renten også for framtiden forblir i Norge. Hva skal olje­
pengene brukes til?
Til slutt noen ord om energiselskapet Hafslund. Vi
mener det er galt av Oslo kommune å legge opp til et
salg. Kommunens eierandeler i Hafslund gir langsiktige
inntekter, og dessuten er Oslo kommunes eierskap en del
av et omfattende eierskap fra mange norske kommuner
som til sammen er helt avgjørende for å sikre nasjonalt
forankrede kraftselskaper i Norge.
Arbeiderpartiet legger til grunn at Regjeringen vil bi­
dra til å sikre en norsk løsning for Hafslund, slik energi­
ministeren har gitt utrykk for. Nå finnes det flere mulige
løsninger, men en av dem er at Statkraft kommer inn på
eiersiden. Viktigst er det at det fortsatt blir på norske
hender.
Jeg tar med dette opp de forslag Arbeiderpartiet står
alene om, eller står sammen med andre om i innstillin­
gen.
Presidenten: Representanten Grethe Fossli har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Silja Ekeland Bjørkly (H): Næringsdepartementet
har fått en søknad fra Statkraft om å få tilført mer kapital.
Denne søknaden er for tiden til behandling. Siden det er
ganske kompliserte spørsmål som skal håndteres i den
sammenheng, ser Høyre det som helt naturlig at departe­
mentet får fortsette prosessen med å vurdere søknaden.
Nærings­ og handelsministeren har i brev til komiteen re­
degjort for at Stortingets mål for selskapet, slik det frem­
går av eierskapsmeldingen som ble vedtatt i fjor, vil bli
vektlagt. Jeg synes det er ganske overraskende at enkelte
partier -- faktisk opptil flere, viser det seg -- i denne sal på
bakgrunn av et Dokument nr. 8­forslag er villig til å be­
vilge hele 10 milliarder kr til et selskap uten en eneste ut­
redning eller forutgående vurdering.
Høyre mener det ikke er en oppgave for staten å kjøpe
Oslo kommunes aksjer i Hafslund ASA. Jeg trodde fak­
tisk at tanker om den type statsaktivisme tilhørte forti­
den. Heldigvis er det ikke flertall for dette forslaget om
fordums eierskapsstruktur i kraftmarkedet.
Høyre mener det ikke finnes noen gode begrunnelser
for å si at økt statlig eierskap er viktig for å sikre nasjonal
kontroll. Kommuner, fylkeskommuner og staten eier al­
lerede 85 pst. av kraftproduksjonen. Det utenlandske ei­
erskapet er svært marginalt. Jeg vil også minne om at det
er norske interessenter som har lagt inn bud på Oslo
kommunes aksjer i Hafslund ASA. Dette vil jo langt på
vei møte forslagsstillernes ønske om et sterkere nasjonalt
eiermiljø.
Samtidig har nasjonaliteten på eierskapet mindre be­
tydning for nasjonal verdiskaping og kontroll. Skal vi si­
kre verdiskaping i kraftsektoren og nasjonal kontroll med
naturressursene, er det rammevilkårene for kraftproduk­
sjon og det regelverket som styrer kraftsektoren, som tel­
ler tyngst. Lokalt og nasjonalt forankret eierskap kan
likevel ha betydning for langsiktig industriutvikling.
Høyre mener det er andre virkemidler som er viktigere
for å sikre gode nasjonale eiermiljøer, ikke bare innen
kraftsektoren, men også i andre deler av næringslivet.
Gjennom et godt skattesystem kan vi gi norske eiere like
vilkår som deres konkurrenter i andre land. Dette er av­
gjørende for at vi skal sikre nasjonalt eierskap.
Regjeringen har allerede fjernet dobbeltbeskatningen
på aksjeutbytte. I tillegg har Regjeringen som målsetting
å redusere formuesskatten. I Skauge­utvalgets innstilling
finner vi også flere forslag som går ut på å sikre norsk ei­
erskap, både innen kraftsektoren og innen andre sektorer.

Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Froyn og Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet
og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg
2003 3401
På grunn av konkurransesituasjonen påla Arbeids­ og
administrasjonsdepartementet Statkraft å selge seg ned i
selskapene Hedmark Energi og E­CO som betingelse for
å kjøpe seg opp i Agder Energi. I tillegg påla Regjerin­
gen Statkraft å selge seg ned i Trondheim Energiverk.
Vurderingene ble gjort etter internasjonalt anerkjente
prinsipper for vurdering av relevante markeder i konkur­
ransesaker. Formålet er å sørge for at forbrukere kan
være sikre på at et selskap ikke skaffer seg monopolpro­
fitt på forbrukernes bekostning. Avgjørelsen ble tatt på
grunnlag av konkurranseloven, og Høyre finner derfor
ingen grunn til å støtte forslaget om at Regjeringen skal
se på dette på nytt på bakgrunn av den nye konkurranse­
loven som Stortinget har vedtatt.
Jeg finner det ganske underlig at de partier som skrek
høyest i vinter om at strømprisene var for høye, er de
samme som nå gjør det de kan for å svekke konkurransen
og gi enkeltbedrifter bedre muligheter til å få en domine­
rende posisjon i markedet. Det at vi fikk konkurranse på
dette markedet, har jo tross alt ført til at vi har fått bety­
delig lavere kraftpriser. Skal vi sikre lavest mulig strøm­
priser i fremtiden, forutsetter det at vi lar vanlige konkur­
ransemekanismer råde. Høyre vil ikke være med på for­
slag som kan gi høyere strømpriser til folk flest og til næ­
ringslivet. Det vil ramme kraftintensiv industri og dem
som har minst fra før, hardest.
Til nå har det stort sett vært bred politisk enighet om
at vi skal frita norsk industri for elavgift, for å sikre dem
gode konkurransevilkår. Regjeringen har nylig lagt frem
et forslag som sikrer alt næringsliv fritak for elavgift. I en
vanskelig tid for norske konkurranseutsatte arbeidsplas­
ser og bedrifter er det leit å se at flere partier er beredt til
å stemme for et forslag som kan gi høyere strømpriser.
Konkurranseutsatte bedrifter trenger bedre rammebetin­
gelser, ikke høyere kostnader.
Helt til slutt vil jeg ta opp det forslaget som Høyre og
Kristelig Folkeparti står sammen om, og som er inntatt i
innstillingen.
Presidenten: Representanten Silja Ekeland Bjørkly
har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Øystein Hedstrøm (FrP): Før jeg begynner på mitt
ferdigskrevne manus, må jeg kommentere representanten
Ekeland Bjørklys innlegg med påstanden om at strømpri­
sene vil øke. Vi har nå et fritt kraftmarked. Energiloven
ble behandlet i 1990, og det er ikke størrelsen på et ener­
giselskap som avgjør strømprisene, det er tilbud og etter­
spørsel i markedet. Så enkelt er det.
Forslaget som Stortinget behandler, tar for seg utvik­
lingen av det nasjonale eierskapet til energiressursene i
Norge generelt, og eierskapet til Hafslund spesielt.
Fremskrittspartiet deler mye av den bekymring som
forslagsstillerne redegjør for i forslaget. Vi mener også
det er viktig at man benytter noe av statens kapitalstyrke
til å sikre på norske hender en del industrilokomotiver
utgått fra Norge. Selv i bransjer hvor Norge har naturlige
fortrinn, mangler de helt nødvendige utviklingsmulighe­
ter. Dette er spesielt. Et slikt område er kraftsektoren,
med de store muligheter særlig vannkraften i form av
fornybar energi kan gi oss.
I en alvorlig og viktig situasjon, med store utenlands­
ke aktører i en oppkjøpskonkurranse, går debatten her
hjemme mest på Statkrafts størrelse i forhold til marke­
det. For at energisektoren fortsatt skal være et av de soli­
de fundamentene i norsk næringsliv, må denne debatten
gis nye dimensjoner. For å videreføre et betydelig norsk­
eid innslag i energibransjen er det helt nødvendig at vi
har noen store selskaper som kan måle seg med store
nordiske og europeiske selskaper. Internasjonaliseringen
av kraftmarkedet gjør det svært viktig å sikre nasjonal
kontroll over norske kraftressurser og norsk kompetanse.
Jeg vil kommentere noen av Fremskrittspartiets for­
slag i en sammenheng, nemlig forslaget om at en kapital­
tilførsel på 10 milliarder kr. for inneværende år og det
om å gi Regjeringen fullmakt til å omdanne Statkraft til
et aksjeselskap.
Fremskrittspartiet mener det er flere gode grunner til
at Stortinget bør støtte en tilførsel av kapital til Statkraft i
den nåværende situasjon. Skal statforetaket utvikle seg til
en viktig aktør i det nordiske og europeiske marked, må
det være en målsetting at selskapet blir omdannet til et
aksjeselskap. Under næringskomiteens høring om saken
redegjorde Statkrafts representanter for foretakets strate­
gi. Her ble det understreket at det er uaktuelt å utvide sel­
skapets kraftproduksjonsportefølje i Norge.
De tre hovedpilarene i selskapets strategi er en god fi­
nansiell plattform og kredittrating i tillegg til en konsoli­
dering og mulig reduksjon av eierposisjon i Norge med
en ekspansjon i Europa. En styrking av Statkrafts kapital­
situasjon mener vi er en viktig forutsetning for den om­
danning til aksjeselskap som Regjeringen la opp til i eier­
skapsmeldingen, og som Stortinget behandlet i fjor. En
omgjøring til aksjeselskap vil bidra til en større grad av
langsiktighet i selskapets strategiske disposisjoner, gjen­
nom mer forutsigbarhet i utbyttepolitikken og avkast­
ningskravene.
Det er bare å konstatere: Regjeringen har vist liten
handlekraft i denne saken. Da Stortinget i juni i fjor på­
pekte behovet for å vurdere alle sider ved omdannelse til
et aksjeselskap, inkludert de samfunnsmessige oppgaver
foretaket er pålagt, ble det forventet av stortingsflertallet
at dette arbeidet ble prioritert fra Regjeringens side. Det
har nå gått et år siden eierskapsmeldingen ble behandlet,
uten at Regjeringen har fremlagt en proposisjon, eller i
det minste en plan for hvordan denne omdanningen skal
skje. Det er svært skadelig for Statkraft, som befinner seg
i et dynamisk marked, når det ikke har en større visshet
om fremtidig eierskapsstruktur. Det er det som er sann­
heten.
Det er et ønske fra Statkraft å bli målt på linje med
andre i samme bransje. Man ønsker å være et ordinært
aksjeselskap, selv om eierstrukturen med 100 pst. statlig
eie er den samme. Vi følger opp med et forslag i tråd
med dette, nemlig å omdanne Statkraft til et aksjesel­
skap.
Vi har også et forslag som går lenger, som inkluderer
børsnotering og et innslag med 30 pst. privat eierskap. Vi

Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Froyn og Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet
og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg
Trykt 7/7 2003
2003
3402
mener nemlig at et spredt eierskap vil gi klarere styrings­
signaler og bidra til at Statkraft kan utvikle seg ytterlige­
re. Den internasjonale utviklingen går i retning av færre
og større selskaper i kraftsektoren, og dette er det viktig
at vi nå får fulgt opp, mener Fremskrittspartiet.
Til slutt vil jeg ta opp forslagene fra vårt parti, referert
i innstillingen.
Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm har
tatt opp de forslag han refererte til.
Olaf Gjedrem (KrF): Den saka som me har til hand­
saming her i dag, er forlenginga av ei spesiell sak som
blei aktualisert gjennom Oslo kommunes planlagde sal
av aksjane sine i energiselskapet Hafslund ASA.
I førre veke fekk me første episode, då fleirtalet på
Stortinget heilt utan lovteknisk førearbeid og utan legali­
tetskontroll vedtok ei endring med uviss verknad i kon­
kurranselovgjevinga. I denne episoden av serien, som me
kan kalla Lex Hafslund, er det Arbeidarpartiet som frem­
jar fem forslag som har vore gjenstand for omfattande
debatt, og som i seg sjølv stiller oss overfor utfordringar
av heilt andre dimensjonar enn Oslo kommune sitt even­
tuelle sal av eigardelen sin i Hafslund.
På den eine sida er det lovverket. Den endringa som
blei gjord sist veke, har som føresetnad at me har eit vel­
fungerande overføringssystem til dei nordiske landa. Det
har me ikkje enno. I periodar er det flaskehalsar som gjer
at omsetnaden av elektrisitet møter hindringar.
Men så til representanten Hedstrøms siste innlegg, der
han påstod at me har fri konkurranse i Noreg. På grunn
av at me har liten alternativ kapasitet når det gjeld kon­
kurrerande energi på den norske markneden, er det ikkje
fri konkurranse i Noreg i dag. Det er ein veldig viktig fø­
resetnad. Å innskrenka konkurransen i denne situasjonen
vil gå ut over kundane og gje dyrare elektrisitetsprisar.
Dette bekymrar tydelegvis ikkje fleirtalet på Stortinget.
Konkurransetilsynet påla som kjent Statkraft å selja seg
ut av tre kraftproduksjonsselskap etter at Statkraft kjøpte
seg opp i Agder Energi, i sterk konkurranse med ein
annan norsk regional energiaktør, Lyse Energi, som etter
mi vurdering burde ha fått anledning til å utvikla seg som
ein sterk regional aktør i konkurranse med Statkraft.
På den andre sida verkar det som om fleire av forslaga
frå Arbeidarpartiet ikkje har som mål å halda Hafslund
på norske hender, men å gjera Statkraft større og sterkare
på den innanlandske marknaden enn dei allereie er. Dette
gjeld både forslaget om å tilføra meir eigenkapital til
Statkraft, å forlengja fristen for nedsal i Hedmark Energi
og Trondheim Energiverk og endringa i konkurranselov­
gjevinga som eg tidlegare har referert til.
Det er freistande å spørja om forslagsstillarane verke­
leg meiner at Statkraft skal bli ein endå sterkare innan­
landsaktør, gjeve at føremålet med forslaget er å hindra
at Hafslund hamnar på finske hender. Korleis vil ein då
laga eit opplegg som openbert favoriserer Statkraft? Me
veit jo f.eks. at det er tre andre nasjonale interessentar
inne i biletet som kjøparar av kraftproduksjonsdelen i
Hafslund.
Eg meiner det ville vera klargjerande dersom fleirtalet
i komiteen avklara om det var ei styrking av Statkraft,
eller om det var nasjonal eigarskap som var føremålet
med dette forslaget. Det hadde òg vore interessant å få
vita kva dei ulike partia som i dag støttar forslaget frå
Arbeidarpartiet, kvar for seg meiner om Statkrafts rolle
på energisektoren. Eg er dessverre redd for at me ikkje
får noko svar på dette i dagens debatt. Me veit at Stat­
kraft har levert ein søknad om å få tilført meir eigenkapi­
tal. Me vil lata departementet taka den tida det treng for å
avklara dei nødvendige forholda for å handtera søknaden
frå Statkraft når det gjeld dette, om kapitaltilførsel er ak­
tuelt, og eventuelle vilkår for bruken av denne kapitalen,
innanlands eller utanlands.
Kristeleg Folkeparti er interessert i ein størst mogleg
grad av nasjonal kontroll over kraftproduksjonen, men
me ser det ikkje som noko hovudpoeng at Statkraft skal
bli så mykje større enn dei er i dag innanlands.
Nasjonal eigarskap blir ikkje sikra gjennom lovend­
ringar og ikkje utgreidde forslag som nærast blir ved­
tekne over bordet, men gjennom eit breitt politisk samar­
beid for å skapa rammevilkår som gjer den norske kraft­
sektoren interessant for norske investorar. Me er gjerne
med på ein slik prosess, men panikklovgjeving har aldri
skapt rammevilkår som skapar ei slik interesse, snarare
tvert imot.
Odd Roger Enoksen (Sp): Senterpartiet er for et
sterkt offentlig eierskap i energiforsyningen. Men vi er
også for et mest mulig spredt eierskap. Og det er vel in­
gen grunn til å legge skjul på at vi ikke har vært spesielt
begeistret for alle de kommunene som har latt seg lokke
til å selge sine kraftverk. For oss er det ingen målsetting
å gjøre Statkraft størst mulig på innenlandsmarkedet. Vi
ønsker et spredt eierskap. Men samtidig vil jeg tilføye at
som et alternativ til å komme i en situasjon hvor de kraft­
verk som tross alt kommer på salg, blir kjøpt opp av
utenlandske selskap, er det å styrke Statkraft et godt al­
ternativ, også for oss, og om nødvendig også gjennom
endringer av konkurranselovgivningen, slik at man i stør­
re grad kan se det nordiske markedet under ett. Jeg er
heller ikke av dem som tror at Statkraft vil kunne opptre
som monopolist i et marked og dermed fastsette energi­
prisene.
Vi vil på denne bakgrunn ikke avvise egenkapitaltil­
førsler til Statkraft dersom det er nødvendig. Men det må
faktisk være på et grunnlag hvor det for det første er et
ledd i en helhetlig strategi for utvikling av Statkraft og
for det andre er et visst minimum av saksforberedelse.
Derfor vil Senterpartiet stemme mot en kapitaloppfylling
hvor man kan ha inntrykk av at man nærmest har stukket
fingeren opp i luften og sagt som så: Vi synes det passer
å gi Statkraft 10 milliarder kr i ny egenkapital -- helt på
slutten av sesjonen, uten noen forutgående saksbehand­
ling.
Statkraft sier selv til Aftenposten at de ber om
12 milliarder kr i ny egenkapital for å kunne vokse ute.
Ingen vil kunne forutse hvorledes Statkraft vil komme til
å bruke de ti milliardene som de eventuelt får tilført i ny

Forhandlinger i Stortinget nr. 226
Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Froyn og Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet
og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg
S 2002--2003
2003 3403
(Enoksen)
egenkapital i dag, uten noen bindinger fra Stortingets
side og med den frihet som Statkraft har til selv å velge
hvor man vil investere.
Jeg vil også minne om at det ikke er lenge siden Stat­
kraft faktisk fikk en egenkapitaltilførsel på
6 milliarder kr, som man langt på vei har brukt til å kjøpe
opp hjemme. Det er ikke nødvendigvis galt. Det er bedre
enn at vannkraften selges ut, men vi bør på ny stille krav
til oss selv om et visst minimum av forberedelse i denne
type saker.
Til slutt: Det vi er vitne til nå -- det som kan komme til
å skje -- er bortimot tidenes budsjettriks. Stortingsflertal­
let har sørget for å ta ut 95 pst. av overskuddet i Statkraft
i form av utbytte og nærmest tømt selskapet for egenka­
pital, stikk i strid med de retningslinjene som Stortinget
selv har vedtatt om en utbyttepolitikk hvor man ikke skal
ta ut mer enn 50 pst. av overskuddet i en bedrift. Dette er
over streken­penger og kan brukes igjen over streken
budsjetteknisk og påvirker dermed ikke budsjettbalansen
når man har skapt seg selv rom til å løse oppgaver som
man ønsker å løse på denne måten ved å ta ut et så stort
utbytte. Og så tar man altså i neste omgang og gjør et
vedtak om å fylle på 10 milliarder kr i bunnen med såkal­
te under streken­penger, som heller ikke påvirker bud­
sjettbalansen, og som dermed heller ikke kommer inn i
budsjettet og regnskapet på den måten som alle økono­
mer driver og regner på sine indiktorer. Det er rett og
slett et budsjettriks! En ansvarlig eier ville faktisk ha
håndtert dette på en helt annen måte. Eieren ville latt be­
driften beholde en såpass stor andel av overskuddet at
den hadde vært i stand til å bygge seg opp for å gjøre in­
vesteringer og være solid i forhold til å møte framtidige
utfordringer. Når man på toppen av det hele ser at Stat­
krafts kredittrating er svekket, nettopp på grunn av at
man tømmer selskapet for kapital gjennom å ta ut hele
overskuddet, så blir dette enda mer alvorlig. Det betyr at
Statkraft i sum får en dyrere finansiering enn det de tren­
ger å ha.
La oss få en helhetlig plan over egenkapitalbehovet og
Statkrafts strategi, så skal Senterpartiet være med på å
vurdere seriøst en utvidelse av egenkapitalen, men ikke
på det grunnlaget som foreligger i dag.
Sylvia Brustad (A): Kraftsektoren er inne i en bety­
delig omstrukturering både nasjonalt og internasjonalt.
Selskaper vokser, selskaper selges, og selskaper kjøpes.
Og dette skjer utrolig fort. I en slik utvikling er det viktig
at vi også har en strategi for hvordan Norge som energi­
nasjon og de norske selskapene kan delta i denne utvik­
lingen.
Dessverre ser det ikke ut til at Regjeringa er særlig
opptatt av dette, men den må ta innover seg at vi har et
nordisk kraftmarked, og etter hvert også et europeisk
kraftmarked. Prisene i dette markedet blir ikke bestemt i
et norsk marked. Prisene bestemmes av tilbud og etter­
spørsel på den nordiske kraftbørsen Norpool. I dette mar­
kedet er Statkraft en aktør i konkurranse med både større
og mindre nordiske kraftprodusenter. Derfor mener vi at
konkurransen på kraftmarkedet må sees i et slikt per­
spektiv, ikke bare i et snevert norsk perspektiv, slik Kon­
kurransetilsynet og Regjeringa faktisk gjør.
I en slik situasjon kan ikke vi sitte stille og se på at det
bare er de utenlandske selskapene som skal få utvikle seg
og få muskler, mens energinasjonen Norge står i fare for
å bli et filialland. Arbeiderpartiet mener at vi må gi det
største selskapet vi har i Norge, Statkraft, anledning til å
hevde seg i denne konkurransen. Og det er også bakgrun­
nen for at vi har foreslått å styrke selskapet ved å tilføre
10 milliarder kr i økt egenkapital, som ikke skal konkur­
rere verken med barnehager, sjukehjem eller andre ting.
Jeg er glad for at vi står sammen med SV om dette. Jeg
forstår det også slik at Fremskrittspartiet subsidiært vil
stemme for dette, og det synes jeg er veldig gledelig.
Vi har rett og slett ikke tid til å sitte og vente på at Re­
gjeringa skal bestemme seg. Statkraft sendte et brev til
næringsministeren den 18. desember i fjor, og nærings­
ministeren har ennå ikke greid å svare på dette.
Jeg hører at en del fra regjeringspartiene forsøker å
framstille det at det muligens blir et flertall for styrking
av Statkraft som om det nå vil bli høyere strømpriser for
forbrukerne. Dette er i beste fall en stor avsporing av de­
batten og jeg mener faktisk det er feil. Nå må også Regje­
ringa og regjeringspartiene ta innover seg at vi har et nor­
disk kraftmarked, og det er om vi får bygd ut nok kraft
eller ikke, som vil være avgjørende for hvor høye strøm­
prisene vil bli i tida framover. Der har jo ikke Regjeringa
særlig mye å skryte av.
Det er flere energiselskaper i andre nordiske land som
er større enn Statkraft. Jeg har ikke registrert noen stor
debatt om at disse selskapene fører til høyere strømpriser
for forbrukerne i de landene. Men jeg kan forstå at regje­
ringspartienes representanter i mangel av en aktiv energi­
politikk har behov for å finne dårlige unnskyldninger for
høye strømpriser. Men dette resonnementet holder ikke
mål!
Saken vi behandler i dag, ble særlig aktualisert da
Høyre­byrådet i Oslo valgte å legge ut Oslo kommunes
aksjer i Hafslund for salg. Hafslund­saken er en viktig
sak i seg sjøl, men den er også en synliggjøring av hvor­
dan Høyres energipolitikk gir seg utslag i praktisk poli­
tikk. De ønsker å selge kraftverk og en viktig del av in­
frastrukturen vår, eller -- sagt med andre ord -- arvesølvet
vårt. Det virker ikke som det spiller noen rolle for denne
regjeringa, eller for Høyre, om det er utenlandske eller
norske eiere, men det gjør det faktisk for Arbeiderpartiet.
Jeg mener Hafslund­saken bare er ett eksempel på
feilslått eierskapspolitikk fra høyrekreftene, og jeg mener
også at Konkurransetilsynets og Regjeringas pålegg om
at Statkraft må selge seg ut av Hedmark Energi, Trond­
heim Energiverk og E­CO heller ikke er særlig bra. Det
er et pålegg som gjør at store eierandeler i disse selskape­
ne også vil kunne havne på utenlandske hender hvis noe
ikke skjer nå.
Jeg er derfor glad for at det er et flertall her i Stortin­
get som klart sier at i lys av endringer i konkurranseloven
og i lys av behandlinga av denne saken er det ønskelig at
disse vedtakene blir vurdert på nytt. Arbeiderpartiet er
226

Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Froyn og Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet
og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg
2003
3404
svært bekymret over den politikken Regjeringa har lagt
seg på når det gjelder utviklinga av den norske kraftbran­
sjen. Da snakker vi ikke bare om Statkraft, men vi snak­
ker også om mange og store regionale kraftselskaper,
som hver for seg og sammen utgjør en betydelig del av
det regionale næringslivet, og som er viktige aktører i å
utvikle levedyktige og sterke regioner. En strategi for ut­
vikling av disse er også totalt fraværende i regjeringspar­
tienes politikk. Dette dreier seg om fortsatt å ha kontroll
med våre naturressurser. Derfor er jeg glad for at flere av
våre forslag i dag ser ut til å få flertall.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: La meg si det slik: Jeg
er glad for at det ikke er ofte vi har debatter av denne art
om noen av lokomotivene i norsk næringsliv og norsk in­
dustri. Hvis de andre selskapene vi har store eierandeler
i, og hvor vesentlige deler av nasjonalformuen er plas­
sert, skulle hatt samme form for saksbehandling og sam­
me form for debatter, ville antakelig rating, aksjekurser
og verdier i de markedene falle betraktelig.
Dette er etter mitt skjønn det nærmeste man kommer
en parodi på behandling av tall av en slik størrelse. Nå
har Stortingets finanskomite i fire uker, mer eller mindre
for åpne kameraer, kontinuerlig holdt på å forhandle om
revidert nasjonalbudsjett, og så vidt jeg har forstått av
innstillingen, har man endret rammen på i underkant av
800 mill. kr. Det er 8 pst. av det beløpet vi her snakker
om å ta på hælen og tilføre i egenkapital, i realiteten uten
noen form for gjennomgående saksbehandling.
La meg si innledningsvis, mens jeg ennå har 3 minut­
ter og 52 sekunder igjen: Vi fikk en søknad 18. desem­
ber, som vi har brukt betydelige ressurser på å vurdere,
ikke bare i departement, men i de mest anerkjente inter­
nasjonale selskaper. Ingen skal være i tvil om at det har
vært premissendringer underveis i denne prosessen for å
komme frem til et resultat. Jeg kan ikke si annet enn at
det fremstår som en underlighet når deler av det som an­
takeligvis blir flertall i dag, på den ene siden er opptatt av
at vi skal bruke den egenkapitalen for å kunne kjøpe oss
opp i norske selskaper, og på den andre siden er det noen
som er opptatt av at dette skal brukes for å styrke oss in­
ternasjonalt. Og når jeg leser Aftenposten i dag, og ser
hva styrelederen i Statkraft sier, er dette særlig for å ek­
spandere i Europa.
Nå er det naturlig at en statsråd har enda flere opplys­
ninger enn både det som står i Aftenposten, og det som
en komite til enhver tid vil ha oversikt over, men det er i
hvert fall slik at dette er et høyst sammensatt bilde, for å
si det forsiktig. Dette er etter mitt skjønn en av de mest
useriøse former for saksbehandling i hvert fall så lenge
jeg har hatt ansvaret i forhold til det med å utøve eier­
skap. Vi snakker om selskaper som har verdier på
mellom 50 og 70--80 milliarder kr -- det kan de lærde stri­
des om. Jeg synes det er beklagelig at man skal holde på
på denne måten. La det være helt klart.
Jeg synes Enoksen -- jeg holdt på å si -- for en gangs
skyld holdt et veldig godt innlegg knyttet til at her er det
behov for å se ting i en sammenheng. Og når jeg tenker
på det grunnlagsmaterialet vi har for den søknaden vi
skal svare på, og hvilke beløp som er brukt for å utrede
disse tingene, må jeg si at verden ikke er hva den en gang
var. På toppen av det hele er det snakk om at de partier
som i forbindelse med eierskapsmeldingen var særlig
opptatt av å få utredet en annen form for eierstyring, der
vi skulle flytte den bort fra politikerne, er de som nå har
kjørt ikke bare en finger i salaten, men i realiteten står til
knes i dette salatfatet. Man skulle jo tro at det måtte være
for å få en skjerming mot seg selv.
Det kan godt tenkes at det er behov for egenkapital i
både det ene og det andre selskapet. Men det at vi skal ha
et selskap som skal ha et slags klippekort på hvordan det­
te skal gjøres, og det fremstår nærmest som om vi nær­
mer oss verdens undergang om man ikke får dette tilført
over natten i et vedtak i Stortinget, er en underlighet, og
jeg vil si særlig med hensyn til det man kan lese i Aften­
posten i dag, der det er snakk om en europeisk strategi.
Man skal altså gjøre nøyaktig det motsatte av det Ar­
beiderpartiet foreslo både i Telenor­ og i Statoil­saken,
nemlig at når man begynner å eksponere risiko på konti­
nentet, i Asia og hvor man måtte være, så er det behov
for å se på et sammensatt eierskap. Vel, jeg leser i denne
innstillingen hva man for Arbeiderpartiets del vil og hva
man ikke vil. Man vil holde en høy retorikk, men man
har i hvert fall ikke i innstillingen signalisert at man vil
stemme for Fremskrittspartiets forslag om å bevilge disse
10 milliardene.
Fru Brustad sa nettopp at hun hadde så veldig liten tid.
Hun har i hvert fall utsatt overføringen av egenkapital
med seks måneder, frem til budsjettbehandling til høsten.
Det tror jeg er veldig klokt av flere grunner, uavhengig
av hva som måtte være i gang av andre prosesser. Men
det vil alltid være slik at i selskap av denne størrelse vil
det være prosesser på gang hvor det er industrielle ting
som er til vurdering. Det er helt riktig som det sies, dette
markedet har på ingen måte satt seg. Men jeg tror det vil
være klokt om Stortinget for fremtiden velger en annen
måte å saksbehandle en overføring av 10 milliarder kr på,
eller -- som Hagen pleier å si -- 10 000 mill. kr.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sylvia Brustad (A): Jeg må si at det er ganske forun­
derlig å høre statsråden her beskylde flertallet for å drive
med useriøs saksbehandling. Dette er en sak det har vært
jobbet med lenge, og særlig er det forunderlig også når
statsråden, som i praksis er eieren av dette selskapet, ikke
greier å svare på et brev i løpet av seks måneder. Imens
pågår det altså store prosesser som gjør at opptil flere sel­
skaper står i fare for å havne på utenlandske hender. Jeg
skjønner at for Høyre så spiller ikke det noen rolle. Men
da synes jeg faktisk det er mer realt å si det, enn å prøve å
late som om man mener noen annet enn det man virkelig
gjør. Jeg mener at statsråden og Regjeringa her driver en
seigpining av Statkraft. Det er ikke å være en seriøs og
aktiv eier. Det er å være en passiv eier. Det må kunne
være mulig å gi et svar.
Jeg lurer på: Hva er det egentlig statsråden vil med
Statkraft? Er det virkelig slik at det ikke spiller noen rolle

Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Froyn og Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet
og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg
2003 3405
om flere av våre kraftselskaper er på norske eller uten­
landske hender? Og hvorfor er det helt umulig å gi et
klart svar når det nå har gått seks måneder?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Under normale om­
stendigheter har vi noen rutiner på hvor lang tid det skal
ta å svare på et brev, og det er ikke spesielt lang tid. Dette
brevet var, selv om det kom umiddelbart før jul, ikke på
noen måte en del av en julehilsen. Det er snakk om bety­
delige utredninger knyttet til å vurdere en egenkapitaltil­
førsel på mellom 0 og 20 milliarder. Det er klart at dette
impliserer så mange prosesser at de er ingenting man kan
svare på underveis. Jeg kan si fra denne talerstolen at un­
derveis har det vært vesentlige endringer av premissene
som vi må vurdere for å kunne svare på disse tingene,
uten at jeg her og nå vil redegjøre for det i detalj.
Så sier fru Brustad at vi står i fare for at kraftselskaper
skal havne på utenlandske hender. Det er ikke en del av
min eieroppgave ved eierskapet til Statkraft å foreta vur­
deringer av hvilke selskap som skal komme på hvilke
hender. Det er det andre organer som gjør. Min jobb er å
bidra til at selskapet har en forsvarlig og fornuftig drift
innenfor den kapitalstrukturen det til enhver tid har.
Øystein Hedstrøm (FrP): Statsråden kom med en
kraftig kritikk av opposisjonspartiene for hvordan de har
håndtert dette Dokument nr. 8­forslaget.
Det opposisjonen prøver å gjøre, er å ivareta norske
interesser, gi Statkraft økonomiske muskler så det får an­
ledning til å vokse internasjonalt i tråd med den strategi­
en Statkraft har, og i tråd med norske interesser. Hvorfor
skulle ikke vi med de unike mulighetene Norge har når
det gjelder ren energi, kunne vokse til å bli en stormakt i
Europa? Det Regjeringen gjør, er å bremse den utviklin­
gen og vise handlingslammelse. Derfor synes jeg ikke
man først og fremst burde kritisere opposisjonen.
Vi behandlet eierskapsmeldingen for et år siden og en
mulig omdannelse av Statkraft til et aksjeselskap. Det ble
det ikke noe av den gangen, for man skulle komme tilba­
ke til Stortinget med en sak fra Regjeringen for å få dette
med særoppgavene drøftet. Nå har det gått et helt år. Når
kan Regjeringen legge denne saken på bordet, slik at vi
får diskutert omdannelsen til et aksjeselskap?
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Kritisere opposisjo­
nen -- vel, nå er ikke Hedstrøm av de mest hårsåre i den­
ne verden, og det er heller ikke jeg. Men at en uttrykker
sterk uenighet, og at en påpeker en del av saksbehandlin­
gen i denne saken, er jo ikke så underlig, og jeg synes det
kommer ganske klart frem når representanten Hedstrøm
sier at vi må gjøre dette for at Statkraft skal kunne vokse
internasjonalt -- altså det motsatte av det Sylvia Brustad
sa, nemlig at det var for å sikre norske kraftverk på nasjo­
nale hender. Da er det altså antakeligvis de samme ti mil­
liardene som skal brukes til begge deler.
Vi bør selvfølgelig sørge for at vi, som den energi­
stormakten vi er, med det eierskapet vi har i tre store sel­
skap, Statoil, Hydro og Statkraft, til enhver tid også vur­
derer hvorvidt vi skal bruke disse eierandelene til å etab­
lere konstruksjoner som kan ivareta ambisjonen om at vi
(presidenten klubber) skal være en stormakt på energi og
ha selskap som skal kunne ...
Inge Ryan (SV): Aktive, gode eiere er viktig i norsk
næringsliv. Jeg syns staten i forbindelse med Statkraft
opptrer som en passiv eier. Så kan en spørre seg: Hvorfor
opptrer staten under dette regime og denne regjeringa
som passiv eier? Da får jeg noen refleksjoner i forhold til
Oslo kommune. For Oslo kommune, som også har en
Høyre­dominert regjering med støtte fra Fremskrittspar­
tiet, er jo en aktiv eier som selger sitt kraftverk, som sel­
ger sin gullkilde, og ikke nok med at de selger det, men
de selger det ganske frimodig -- vurderer i hvert fall å sel­
ge det ganske frimodig -- til utlendingene.
Det er også Høyre som styrer landet. Er det sammen­
heng mellom den måten Høyre styrer på i Oslo, og den
måten Høyre styrer på når det gjelder den nasjonale poli­
tikken? Har Høyre der samme type strategi som det Høyre
har i Oslo kommune?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Om Høyre har samme
strategi i Regjeringen som i alle kommuner der vi er en­
gasjert? Av de vedtak som fattes rundt om i kommune­
styrene, vil man jo kunne se at det er forskjellige syns­
punkt på forskjellige ting.
Når det gjelder passivt og ikke­passivt eierskap knyttet
til denne saken, særlig i forbindelse med Hafslund, kan jeg
i hvert fall opplyse om at jeg hadde besøk av styreforman­
nen i Statkraft, som spurte om et råd knyttet til kjøp eller
ikke kjøp av Hafslund. Mitt svar på det som eier var gans­
ke enkelt: Hvis Statkraft synes det er kommersielt riktig
innenfor den tilgjengelige kapitalstruktur de har, så må de
gjøre det som de synes er riktig. Det er og blir en styreopp­
gave å foreta disse valg. Det ville være veldig underlig, og
jeg håper at jeg ikke misforstår stortingsflertallet, om de
mener at vi i etterkant av slike debatter som dette skal gå
inn og instruere Statkraft i hva de skal mene.
Odd Roger Enoksen (Sp): I utgangspunktet hadde
jeg ikke tenkt å ta replikk, for i sak er jeg enig i det stats­
råden nå har sagt.
Men på bakgrunn av den måten som statsråden formu­
lerer seg på -- han sier at dette er en av de mest useriøse
former for saksbehandling han har sett, at det er beklage­
lig det vedtak Stortinget gjør, og at han sitter med kunn­
skaper i saken som komiteen ikke har -- kan jeg faktisk
ikke fri meg fra å stille statsråden følgende spørsmål: Ser
statsråden seg på bakgrunn av det han selv nå har sagt, i
stand til å gjennomføre og ta ansvar for det vedtak som
nå ser ut til å bli gjort?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Som representanten
Enoksen er mer innforstått med enn flertallet i denne sa­
len, vil selvfølgelig det at man bestyrer et departement,

Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Froyn og Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet
og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg
2003
3406
innebære at man har en del kunnskaper det ikke er natur­
lig å meddele allmennheten, på et slikt tidspunkt i hvert
fall, og i en del sammenhenger vil det heller ikke være
naturlig på et tidlig tidspunkt å meddele dem her i Stor­
tinget. Det er prosesser som skal ende opp i et eller annet.
Så til spørsmålet om statsråden kan håndtere og effek­
tuere og sette ut i livet dette vedtaket. Jeg antar at det
som det da siktes til, er forslag nr. 3, som vil få subsidiær
støtte fra Fremskrittspartiet:
«Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2004 å tilføre Statkraft 10 mrd.
kroner i ny egenkapital for å styrke selskapet.»
Ønsket er jo relativt kurant å oppfylle, i den grad det
ikke skjer endringer i premissene i perioden mellom nå
og første uken i oktober.
Sylvia Brustad (A): Kristelig Folkeparti, som er med
i denne regjeringa, var i år 2000 med på å tilføre Statkraft
egenkapital på 6 milliarder kr. Når jeg nå hører statsråd
Gabrielsen igjen, kan jeg få mistanke om at her må det
være strid internt i Regjeringa.
Jeg synes dessuten statsråden nå må slutte å blande
inn budsjettbalansen i denne debatten, for dette er ikke
utgifter på statsbudsjettet, og det vet statsråden veldig
godt. Jeg tror statsråden sier dette fordi Høyre ikke vil.
Dette er rett og slett en omplassering av statens formue,
og det påvirker ikke budsjettbalansen i det hele tatt. Jeg
reagerer på at statsråden er så omtrentlig som vi nå har
hørt i forhold til nettopp disse tingene.
Dessuten står det klart i innstillinga, hvis statsråden
har lest den, at vi sier at Statkraft må kunne vokse både i
det nordiske og i det europeiske markedet, altså ikke bare
i Norge. Og jeg tar det også som en selvfølge at statsrå­
den kommer til å følge opp de vedtak som Stortinget i
kveld kommer til å fatte.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Selv om det begynner å
bli sent på kvelden, tror jeg at jeg husker hva jeg har sagt.
Jeg kan ikke huske at jeg har vært innom verken ordet bud­
sjettbalanse eller noe som har hatt med det å gjøre i det hele
tatt. Jeg er antakeligvis minst like klar over som fru Brustad
at dette er penger under streken og en kapitalomplassering
som ikke vil påvirke over streken­bevilgninger. Det er jeg
selvfølgelig fullstendig klar over. Likevel er en bevilgning
på 10 milliarder kr et betydelig beløp, synes jeg.
Når det gjelder strid i Regjeringen, må jeg si at når vi
ser på forhistorien vi har hatt på disse områdene, er det
rart om det ikke hadde vært en meningsbrytning, men det
er en liten brøkdel av den meningsbrytningen som fant
sted på landsmøtet til Arbeiderpartiet før man delprivati­
serte Statoil og Telenor, og fremstår som rene familie­
idyllen i forhold.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Jan Tore Sanner (H): Når et flertall i dag lar Statkraft
putte et sugerør i statskassen, og flertallet forsyner selska­
pet med 10 milliarder kr av skattebetalernes penger, må
det være lov til å etterlyse en begrunnelse. Er det av hen­
syn til forbrukerne? Neppe. Når et selskap gis anledning til
å få en enda mer dominerende posisjon, betyr det mindre
konkurranse og høyere pris. Er det av hensyn til næringsli­
vet at et selskap skal få tilført 10 milliarder kr? På ingen
måte. Det er av hensyn til ett statlig selskap, Statkraft.
Da Stortinget behandlet den forrige kapitalutvidelsen,
stod Fremskrittspartiet og Høyre på samme side. Den
gang uttalte Øyvind Vaksdal fra Fremskrittspartiet:
«Her skal vi altså bruke 6 milliarder friske skatte­
og avgiftskroner, og så skal den norske befolkning få
økte strømpriser tilbake som takk for hjelpen. Forstå
det den som kan!»
Det er vel få som forundres over at Fremskrittspartiet
har skiftet standpunkt på disse to årene, men at man i
samme innstilling flagger to forskjellige syn, det er mer
oppsiktsvekkende. Da saken ble behandlet i næringsko­
miteen, uttalte Fremskrittspartiets medlemmer:
«Disse medlemmer mener at det kun er som et børs­
notert og delprivatisert selskap at Statkraft kan oppfyl­
le de målsetninger som forslagsstillerne fremfører som
begrunnelse i sitt forslag. For disse medlemmer er det­
te en forutsetning for økt statlig kapitaltilførsel på
10 mrd. kroner til Statkraft.»
Med andre ord, Fremskrittspartiet understreket at det
var en forutsetning at Statkraft ble børsnotert og delpri­
vatisert for at man skulle tilføre 10 milliarder kr. Så ble
saken overført til energi­ og miljøkomiteen, og der utta­
ler Fremskrittspartiet:
«Fremskrittspartiet mener derfor at det er mange
gode grunner for at Stortinget bør støtte en tilførsel av
kapital til Statkraft i den nåværende situasjon.»
Det som var en forutsetning da saken ble behandlet i næ­
ringskomiteen, er nå blitt en målsetting som man skal innfri
på sikt. Og i dag får vi da høre at Fremskrittspartiet skal
stemme for å overføre 10 milliarder kr til Statkraft uten
noen som helst krav om børsnotering og delprivatisering.
Dette er en snuoperasjon som er skjedd fra den ene
komiteen til den andre. Jeg må innrømme at da jeg hørte
at Fremskrittspartiet løp rundt og kalte seg for det gamle
arbeiderpartiet, var jeg litt i stuss. Men når man ser hvor­
dan Fremskrittspartiet har opptrådt i denne saken, må jeg
si at jeg undres ikke lenger.
Heidi Larssen (H): Man skal ikke spekulere i andre
partiers motiver for de forslagene som fremmes, men det
hender jo man gjør det, som f.eks. ved det
Dokument nr. 8­forslaget som behandles nå --
10 milliarder kr til Statkraft, direkte statlig oppkjøp av
Oslo kommunes aksjer i Hafslund, og Stortinget som an­
keinstans for Konkurransetilsynets vedtak.
For å ta det siste først: Konkurranse skal sørge for at
ressurser utnyttes mest mulig effektivt, til fordel for kun­
dene, også i Norge, trodde jeg. Men å vurdere å oppheve
Konkurransetilsynets vedtak og dermed glemme hensy­
net til norske strømkunder, er det motsatte. Jeg lurer på
hva vi som strømkunder har gjort galt, når flertallet på
Stortinget ønsker mindre konkurranse.

Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Froyn og Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet
og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg
2003 3407
Så ønsker Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- og jeg skjønner nå også Fremskrittspartiet -- å bevilge
10 milliarder kr til Statkraft, slik at Statkraft bl.a. kan
kjøpe Oslo kommunes aksjer i Hafslund, fordi norske
kraftselskaper er utsatt for konkurranse fra utlandet og
det er viktig å sikre nasjonale eiere. Jeg synes ikke uten­
landsk konkurranse eller manglende nasjonal kontroll er
så veldig urovekkende når det offentlige eier 85 pst. av
kraftproduksjonen. Noen vil til og med si det motsatte:
for liten konkurranse.
Nå ser det ut til å være en liten hake ved dette forsla­
get. Jeg ser i avisen i dag at Statkraft slett ikke er så inter­
essert i å kjøpe Hafslund. De vil heller bruke pengene
utenlands. Bevilgningen foreslås likevel opprettholdt,
men motivene har kanskje endret seg underveis.
Men for riktig å gardere seg har Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti foreslått direkte statlig oppkjøp
av Oslo kommunes aksjer i Hafslund. Helst hadde de nok
ønsket å forby Oslo kommune å selge. Det har de skjønt
ikke går, men beskrankninger kan man legge. Det Oslos
innbyggere gjennom valg har sagt ja til, nemlig delsalg
av en stor energiportefølje på det åpne markedet til best
mulig pris, prøver man å få Stortinget til å omgjøre. Hva
slags respekt er dette for lokaldemokratiet og for Oslos
innbyggere? Oslo kommune har faktisk ganske gode er­
faringer fra salg til utenlandske aktører. For eksempel ble
det som nå er en del av Hafslund, nemlig omsetningssel­
skapet Oslo Energi, for noen få år siden solgt til Vatten­
fall for vel 1,2 milliarder kr, og siden kjøpt tilbake til
Hafslund for vel 600 mill. kr, altså det halve -- en god
handel, spør du meg. Det er altså noen som mener at
Oslo kommune bør slutte med slikt. Jeg hadde imidlertid
ikke trodd at lederen i Oslo Arbeiderparti, som er for­
slagsstiller, var en av dem. Jeg hadde trodd at en best
mulig forvaltning og avkastning av kommunens aktiva til
beste for byens innbyggere også var Oslo Arbeiderpartis
mål. Så feil kan man altså ta. Men jeg lurer jo på hvorfor.
Inge Ryan (SV): Jeg ønsker på en måte å være tyde­
lig på SVs syn på eierskap, for vi hadde en debatt i for­
rige sak om bl.a. salg av SND Invest.
Når SV sier at det er OK å selge SND Invest, er det
fordi det ikke har noen strategisk betydning å sitte som
eier av Tusenfryd, et cruiseselskap eller Steen & Strøm.
Det har ingen strategisk betydning å være mindretallsak­
sjonær i slike selskap, og derfor har det ingen betydning
for en nasjonal politikk om staten eier det eller ikke.
På kraftsiden derimot slår det helt andre veien. Her er
det av avgjørende strategisk betydning at vi sitter med
full kontroll over ressursene. Derfor er vi overhodet ikke
villig til å fire på kravet om at dette selskapet skal være
100 pst. offentlig eid, enten av staten eller gjerne også av
kommuner/fylkeskommuner. Når vi imidlertid er villig
til å gi Statskraft 10 milliarder kr, er det fordi de skal ha
muligheten til å kjøpe opp når kommuner -- slik som
Oslo kommune, men også andre kommuner -- ser seg
nødt til å selge, eller selger fordi de har en politikk som
går ut på å selge. Staten må da på en måte utøve et eier­
skap der man gir selskapet muligheter til å ta hånd om de
naturressursene som vi skal forvalte til beste for innbyg­
gerne i all framtid, og som alltid har vært forvaltet godt
av dette stortinget.
Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder):Sylvia
Brustad gav uttrykk for overraskelse over at næringsmi­
nisteren kalte saksbehandlingen for «useriøs», og henvis­
te til at dette var en prosess som hadde pågått lenge. Den
har ikke pågått så veldig lenge, for den startet 1. mai, da
Jens Stoltenberg stod i Sarpefossen med vann til knærne
og fant ut at nå måtte vi gå inn med statlige midler og
kjøpe Hafslund slik at strømprisen skulle bli lavere. Det
var argumentet i hovedbudskapet fra Stoltenberg. Innfor­
stått: Det er altså en kobling opp mot strømprisen, hvor
man tar for gitt at bare vi får en annen type eierskap, og
bare Statkraft eller staten på annen måte kommer inn, går
strømprisen ned. Det er å kaste blår i øynene på folk. Det
som kan komme til å skje, og som flere har påpekt i løpet
av denne debatten, er det motsatte, nemlig at prisen kan
gå opp fordi man innskrenker konkurransemarkedet. Jeg
skal ikke si at det vil komme til å skje, men muligheten
for at det vil skje, er til stede.
Jeg skal ikke gå så veldig mye inn i realitetene i selve
saken, men slutte meg til det som de fleste fra regjerings­
partiene, inklusiv næringsministeren, har gitt uttrykk for.
Men som leder av en komite som har hatt berøring med
denne saken, føler jeg behov for å understreke nettopp
det som Ansgar Gabrielsen sa. Min komite, som skulle
uttale seg om dette, hadde noen ganske få timer på å ta
stilling til et dokument med betydelige strukturendringer,
med en utvidelse av kapitalen i Statkraft med
10 milliarder kr, som ikke er lite penger, men tvert imot
masse penger, selv om det er under streken. Og hvorvidt
det er under eller over streken og budsjettbalansen i den­
ne debatten, er i og for seg ikke avgjørende her. Det som
er det avgjørende, er hvilken effekt dette har, hvilke kon­
sekvenser dette har i forhold til konkurranselovgivning, i
forhold til energiloven, som også Arbeiderpartiet sluttet
seg til, og om vi har konfliktstoff i forhold til EØS­avta­
len osv. Alt dette ønsket vi å behandle på en seriøs og
skikkelig måte, som denne type saker fortjener. Det vel­
ger flertallet i denne saken helt å overse, og ut fra det har
jeg stor forståelse for at statsråd Ansgar Gabrielsen ut­
trykker at dette er en useriøs måte å behandle saken på,
Avslutningsvis vil jeg gjerne få lov til å si: Jeg håper
ikke at dette blir flertallets måte å håndtere denne type
saker på. Jeg registrerer med en viss tilfredshet at Inge
Ryan i sitt innledende foredrag til tross for at SV støtter
forslagene som ligger her, erkjenner at dette er en type
saksbehandling som aldri skulle funnet sted, og etterlyser
en mer omfattende og grundig gjennomgang av så alvor­
lige og store spørsmål. Det er en erkjennelse som jeg vil
skrive under på, og jeg håper ikke at dette blir en modell
for hvordan det samme flertallet har tenkt å håndtere
denne type saker i framtiden.
Øystein Hedstrøm (FrP): På tampen av denne de­
batten vil jeg gjerne kommentere noen av våre forslag,
som er både primære, subsidiære og tertiære.

Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Froyn og Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet
og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg
2003
3408
Vi ønsker primært å omdanne Statkraft til et aksjesel­
skap, og vi ønsker en delprivatisering med et innslag av
30 pst. private eiere. Da ville vi oppnå flere ting. Vi ville
få en bredere kompetanse i Statkrafts styre, og Statkraft
ville bli tilført betydelig kapital fra de private eierne, noe
som ville bedret handlefriheten. Samtidig ville staten ha
fullstendig styring og kontroll med selskapet og kunne
sikret hovedkontoret kompetanseavdelinger og utvi­
klingsavdelinger i Norge. Det er vår primære oppfatning.
Så har vi vårt sekundære forslag om å omdanne dette
til et statsaksjeselskap. Det er forresten i tråd med den
strategien Statkraft selv ønsker. Men når vi ikke får fler­
tall for dette, hva skal vi da gjøre innenfor statsforetaks­
modellen? Skal vi la dette selskapet fortsatt være hand­
lingslammet og ikke kunne ha utviklingsmuligheter?
Nei, da må Fremskrittspartiet ha en pragmatisk holdning,
tilføre disse 10 milliarder kr, slik at selskapet får mulig­
heten til å vokse.
Vi har et eget forslag om å gjøre dette nå på statsbud­
sjettet for 2003, altså øyeblikkelig -- et langt bedre for­
slag enn det vi slutter oss til subsidiært, som betyr at man
skal komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2004.
Det betyr at man kan få en omkamp, at Regjeringen øns­
ker å ta en omkamp. Det betyr usikkerhet for Statkraft i
seks måneder. Og når vi ser den voldsomme og raske ut­
viklingen i det internasjonale kraftmarkedet, med fusjo­
ner osv., kan det bety at store muligheter går Statkraft
forbi. Det ønsker ikke Fremskrittspartiet. Vi vil gi klare
signaler i dag om at 10 milliarder kr skal tilføres selska­
pet i en oppkapitalisering.
Og så vil jeg rydde noen misforståelser av veien når
det gjelder forslag nr. 1. Det støtter ikke Fremskrittsparti­
et. Det dreier seg bare om en vurdering, som Arbeider­
partiet, SV og Senterpartiet stiller seg bak når det gjelder
oppkjøp av Oslo kommunes aksjer i Hafslund. Vi vet jo
hva konklusjonen av en slik vurdering vil bli når det er
Ansgar Gabrielsen som skal foreta den.
Vi ønsker ikke å gi noe direktiv til et styre og gå på
tvers av Statkrafts styres forretningsstrategi, som er at
man skal stabilisere seg på eiersiden eller eventuelt gå
noe ned i Norge, men kjøpe seg opp ute, slik at selskapet
og Norge får den posisjonen internasjonalt som Norge
fortjener.
Ivar Kristiansen (H): Vi får i hvert fall anskuelig­
gjort i dag at det eneste forutsigbare i norsk politikk for
tiden er Fremskrittspartiets systematiske uforutsigbarhet!
Det illustreres også i denne nesten uvirkelige debat­
ten, ved at representanten Sylvia Brustad tillater seg å
stille kompliserte spørsmål til handels­ og næringsminis­
teren. Jeg tror det er all grunn til å stille noen motspørs­
mål: Hva slags standard for saksbehandling skal dette re­
presentere for fremtiden, at man gjennom et Dokument
nr. 8­forslag skal flytte beløp som er tolv ganger større
enn det som TV­kameraene har fulgt Siv Jensen og kom­
pani for gjennom to måneder for å snekre på plass revi­
dert nasjonalbudsjett? Hva slags kritiske spørsmål er det
mulig å stille til en statsråd når vi har fått anskueliggjort i
dag at premissene for hele Statkrafts søknad gradvis har
endret seg fra søknadsdatoen 18. desember og til i dag?
Hva slags standard er det Arbeiderpartiet, sammen med
dem som sannsynligvis vil utgjøre flertallet i dag, ønsker
å sette når eneste referanse man har i dag, er at Statkraft
utenfor sitt kjerneområde for virksomheten skal investere
et par titalls milliarder i utlandet på et område som ikke
er deres primærvirksomhet?
I tillegg har man dagens Aftenposten som referanse
og eneste troverdige grunnlag for saksbehandling! Dette
setter en standard som jeg håper at stortingsflertallet na­
vigerer bort fra, slik at de heller bruker større fornuft når
vi kommer til avstemning litt senere i kveld. Og mener
virkelig Arbeiderpartiet alvor med dette, burde man
stemme for Fremskrittspartiets forslag nr. 7, og tatt stil­
ling til bevilgninger i dag.
Man kan ikke for alvor mene at disse 10 milliarder kr
som man foreslår her, ikke er en del av statsbudsjettet!
Det er ti norske milliarder av fellesskapets eiendom som
settes i risiko i utlandet, under vignetten at vi skal hindre
utlendinger i å investere i Norge!
Synes Arbeiderpartiet, og synes Jens Stoltenberg, Ar­
beiderpartiets leder, at dette er en vei å gå, at man setter
en standard for politisk saksbehandling gjennom Doku­
ment nr. 8­forslag, hvor flertallet skaffer seg henvisning
til saksbehandling gjennom dagens morgenutgave av Af­
tenposten? Er dette en standard som skal settes for poli­
tisk saksbehandling for ettertiden, vil det bli interessant å
se hvordan det parlamentariske systemet i Norge skal få
lov til å utvikle seg.
Odd Roger Enoksen (Sp): La meg for sikkerhets
skyld starte med -- nok en gang -- å slå fast at det nok kan
synes som om Senterpartiet og regjeringspartiene har noe
ulik motivasjon for å si nei til det forslaget som ligger på
bordet i dag. Senterpartiet ønsker et sterkt offentlig eier­
skap i norsk kraftforsyning. Vi ser et større Statkraft som
et bedre alternativ enn at disse kraftverkene skal bli solgt
til utlandet.
Men det var Inge Ryan som fikk meg til å ta ordet på
nytt. Når Inge Ryan sier at SV ønsker å være med på
denne kapitaltilførselen for å sikre nasjonalt eierskap i
Hafslund, kan jeg ikke la være å stille Inge Ryan spørs­
mål om hva det er i det vedtaket som blir fattet i dag, som
får Inge Ryan til å tro at Statkraft vil komme til å kjøpe
Hafslund.
Styreformannen i Statkraft sier, og vi må selvsagt ta
ham på aller største alvor, til Aftenposten i dag at dette
er
«en hypotetisk situasjon. Vi er pålagt å selge betydeli­
ge aktiva som har en betydelig høyere verdi enn Hafs­
lund. Det har ikke vært naturlig for oss å se på dette.
Hvis vi skal gjøre det, må det komme en henstilling
fra eieren hvor vi vil vurdere dette på et rent forret­
ningsmessig grunnlag».
Det vedtaket som blir fattet i dag, legger ingen bindin­
ger på hva Statkraft skal bruke disse pengene til. Man
styrker egenkapitalen i selskapet med 10 milliarder kr,
og Statkraft skal drives på et forretningsmessig grunnlag.
Man kan altså komme i den situasjon at Statkraft velger å

Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Froyn og Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet
og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg
2003 3409
bruke 10 milliarder kr i statlig egenkapital -- gitt over
natten -- til å kjøpe seg opp i tysk eller dansk kullkraft,
svensk atomkraft eller hva det måtte være. Er det en linje
som SV synes man kan forsvare å gi seg ut på, uten på
noen måte å binde dette opp til at det skal brukes til å si­
kre nasjonalt eierskap i kraftverk som kommer på salg
innenlands?
Sylvia Brustad (A): Jeg skjønner at regjeringspartie­
ne ikke liker det vedtaket de kommer til å bli pålagt i
kveld. Jeg skjønner nå at angrepspunktet tidligere var at
det kom til å bli høyere strømpriser. Det er selvfølgelig
bare tull. Nå er angrepspunktet hvorvidt dette er standard
for saksbehandling.
Jeg har lyst til å si til representanten Rahm at er det
noen som har snudd trill rundt i denne saken, er det i
høyeste grad Kristelig Folkeparti. Jeg har lyst til å site­
re fra Innst. S. nr. 200 for 2000­2001, der komiteens
flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
understreket målsettingen med Statkraft. Dette flertal­
let mente:
«Ved å tilføre Statkraft kapital legges det til rette
for fortsatt betydelig offentlig eierskap over norsk
vannkraft i en situasjon hvor kommuner og fylkes­
kommuner selger seg ut.»
Flertallet mente at dette hadde vært et velfungerende
virkemiddel som fortsatt skulle anvendes, og viste videre
til budsjettet for 2000.
Det var dette Kristelig Folkeparti var med på i år 2000
-- 6 milliarder kr. Nå, tre år etterpå, er det altså helt uri­
melig at Arbeiderpartiet får med seg et flertall til å gå inn
med en egenkapital på 4 milliarder kr mer. Skjønn det
den som kan!
Når det så gjelder behandlinga av denne saken, er det
ikke riktig som representanten Rahm sa her, at den bare i
full fart har vært innom energi­ og miljøkomiteen. Det
virker nærmest som om det ikke er noen annen komite
som har behandlet denne saken. Den har ligget til be­
handling i næringskomiteen. Så har energi­ og miljøko­
miteen hatt den på høring. Vi kunne hatt en diskusjon om
den kanskje heller burde ha vært i energi­ og miljøkomi­
teen. Men den har vært til behandling i næringskomiteen,
og slik sett har det vært en skikkelig behandling av sa­
ken.
Så har jeg lyst til å si til representanten Kristiansen,
for han sa nå det tvert motsatte av det næringsministeren
sa: Disse 10 milliarder kr har ingenting med budsjettba­
lansen å gjøre. Dette er ikke penger som konkurrerer med
barnehager, sjukehjem eller andre ting. Derfor synes jeg
han skal slutte med å gi inntrykk av at det er det. Dette er
en omplassering av statens formue og såkalte under stre­
ken­penger.
Til slutt har jeg lyst til å si at jeg ikke har oppfattet
styrelederen i Statkraft på den måten at han under alle
omstendigheter skulle si nei til eventuelt å vurdere et
oppkjøp av Hafslund. Det styrelederen sa i Aftenposten i
dag, slik jeg leste det, var at med de pålegg de har pr. i
dag om å selge seg ut av andre energiselskaper, og den
kapital de har, er ikke det en særlig aktuell problemstil­
ling. Men nå er det slik at Stortinget har vedtatt å endre
konkurranseloven. Nå er det slik at Stortingets flertall i
kveld kommer til å bevilge 10 milliarder kr til egenkapi­
tal. Da vil situasjonen være en annen. Da ser jeg heller
ikke bort fra at styrelederen kanskje både ser på den sa­
ken, hvis det skulle være aktuelt, og andre saker på en
annen måte. Jeg forventer at Regjeringa følger opp de
vedtakene som blir fattet.
Inge Ryan (SV): Jeg tok ordet for å svare på spørs­
målet som representanten Odd Roger Enoksen stilte.
Det er riktig at SV ønsket følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2004 å tilføre Statkraft 10 mrd. kroner i
ny egenkapital og samtidig vurdere å utvide Statkrafts
låne­ og garantiramme slik at selskapet eventuelt kan
kjøpe Hafslund ASAs nett­ og kraftportefølje.»
Det var det forslaget vi primært fremmet i næringsko­
miteen. Det kunne vi godt ha tenkt oss å prøve å få gjen­
nom i denne salen. Men så har man gått noen runder for å
prøve å få til kompromiss. Forslaget har da ikke gått vi­
dere i rundene via energikomiteen og videre framover.
Men jeg er helt enig med representanten Enoksen. Jeg
kan tenke meg at vi hadde hatt større mulighet til å gi
klarere og tydeligere signaler til næringsministeren, som
kunne ha gitt signalene videre til Statkraft.
Nå håper jeg næringsministeren har hatt ørene oppe
mens debatten har pågått, slik at han har merket seg hva
en rekke av representantene ønsker. Vi ønsker en nasjo­
nal kontroll over vannkraftressursene, og at han også tar
det med seg i dialogen med Statkraft framover, når Haf­
slund skal selges, og når eventuelt andre norske selskap
kommer på salg.
Jon Lilletun (KrF) (snublar på veg til talarstolen):
Det er andre gongen i dag at ein representant frå Vest­
Agder får problem i trappa. Det bør jo ikkje verte ein va­
ne!
Presidenten: Jeg får håpe at det gikk bedre med deg
enn med ham.
Jon Lilletun (KrF): Det får vi håpe.
Det er med ganske stor interesse og med stor undring
eg har lytta til debatten i kveld. Når det vert sagt at
Kristeleg Folkeparti har snudd trill rundt, er det sjølvsagt
feil. Kristeleg Folkeparti meiner framleis at vi skal ha ein
stor, offentleg eigarskap i kraftsektoren.
Kraft­ og energisektoren er ein av våre viktigaste sek­
torar. Vi ynskjer nasjonal eigarskap. Vi ynskjer ei res­
sursretta forvalting som er ansvarleg. Men når ein saman­
liknar denne saka med saka i samband med den førre ka­
pitalutvidinga, vert det heilt meiningslaust. Då hadde vi
ei sak frå regjeringa. Stortinget brukte god tid på ho. Der­
som ein les saka igjen, ser ein at vi hadde klåre føresetna­
der når det gjaldt konkurranselova, då løyvde vi
6 milliardar kr, og ho skulle vere gjeldande. Vi avskaffa

Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Froyn og Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet
og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg
2003
3410
ikkje konkurranselova. Vi sa faktisk at ho skulle liggje til
grunn, då vi løyvde desse pengane.
Eg har lyst til å spørje representanten Brustad og
Arbeidarpartiet: Når vart det tidlegare løyvt
10 milliardar kr over bordet her i salen? Når vart den ty­
pen saksbehandling etablert? Eg kan ikkje i det heile
hugse noko som er i nærleiken av det som har vorte gjort
her. Så seier representanten Brustad at vi har hatt god an­
ledning!
Eg har fått opplyst at næringskomiteen hadde avvist
saka fordi dei ikkje hadde tid til å behandle fleire saker.
Blant anna låg konsesjonslova ferdig til behandling. Så
tek ein i etterkant denne saka, med eit omfang på
10 milliardar kr! Dersom det er ansvarleg saksbehand­
ling, treng iallfall eg omskolering, og eg håper ikkje at
den omskoleringa kan fungere, for å rekna det som det.
Vi såg ein debatt mellom partileiarane i går. Kristin
Halvorsen hadde eit interessant innlegg. Ho sa at i store
saker, slik Stortinget no er samansett, må ein faktisk ta
seg på tak og lage store forlik i store saker.
Noreg har ingen sektor og ingen saker som er større
og viktigare enn energisektoren, der vi har heilt spesielle
naturføresetnader og historiske føresetnader. Då burde
det vere akkurat her vi tok oss tid til å inngå store nasjo­
nale kompromiss. Då Arbeidarpartiet la fram Statoil­sa­
ka, var det faktisk slik at eit stort fleirtal var villig til å gå
inn for ei grundig saksbehandling og lage eit breitt fleir­
tal der alle gav og tok. Det er det òg behov for i slike sa­
ker som dette når det gjeld Statkraft. Eg er positiv til
Statkraft. Det er òg Kristeleg Folkeparti. Men det tener
ikkje Statkraft at ein skaper dei motsetnadene som ein
gjer i denne saka her.
Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg gikk i mitt innlegg
ikke i noen særlig grad inn på realitetene i selve saken,
men tvert imot på saksbehandlingen. Det betyr i realite­
ten at jeg heller ikke sa noe om hva Kristelig Folkeparti
eventuelt ville støttet dersom dette hadde blitt underlagt
en skikkelig saksbehandling.
Jeg presiserer det som også Jon Lilletun var inne på,
nemlig at Kristelig Folkeparti alltid har vært og fortsatt
er opptatt av å ha sterke eierselskap innen kraftsektoren
på norske hender. Det innebærer bl.a. et sterkt Statkraft.
Det har vi stått for hele tiden. Vi har ikke endret kurs i
forhold til sist gang vi bevilget 6 milliarder kr i kapitaltil­
førsel og en lånegarantiutvidelse på 10 milliarder kr.
Mange av oss som sitter i salen, var med på den proses­
sen. Det som Kristelig Folkeparti også den gang presiser­
te, var at vi så nødvendigheten av å ta hensyn til konkur­
ransesituasjonen for å unngå en monopolsituasjon for
Statkraft, og vi presiserte veldig tydelig at det ikke var
gitt at Statkraft uten videre ville få innvilget ny kapitaltil­
førsel ved en ny henvendelse. Det ble presisert også fra
Kristelig Folkepartis side forrige gang.
Når det gjelder behandlingen av en så stor og omfat­
tende sak, er det det som er mitt anliggende. Jeg føler det
ansvaret som leder av en komite som skal behandle disse
sakene. Dette er en syltynn blekke, og det er et resultat av
behandlingen i to komiteer. Den lå fjorten dager i næ­
ringskomiteen. Den lå noen få timer på vårt bord før vi
skulle avgi, og innstillingen bærer preg av at de samme
partier som står bak her, ikke engang har greid å samord­
ne sine synspunkter. Det er slett saksbehandling, og det
må være lov å påpeke dette fra Stortingets talerstol. Det
har vi gjort med et sterkt ønske om at de samme partier i
framtiden innretter seg på en slik måte at man utviser litt
større respekt for at Stortinget kan få det nødvendige be­
slutningsgrunnlag i så store og viktige saker som dette
tross alt er.
Jan Tore Sanner (H): Med høy røst forkynnes det i
dag at Statkraft må få klar beskjed. Men hvilken beskjed
er det Statkraft får, bortsett fra at de utstyres med en
sjekk på 10 milliarder kr?
Mens Arbeiderpartiet og SV sier at disse pengene skal
brukes for å hindre at utlendinger kjøper seg opp i Norge,
sier Fremskrittspartiet at denne sjekken skal brukes slik
at et norsk selskap skal kjøpe seg opp i utlandet. Det var
en klar beskjed fra Stortinget.
Vi hører fra representanten Øystein Hedstrøm at Stat­
kraft må få muligheten til å bygge seg opp som selskap.
Derfor skal de utstyres med 10 milliarder kr. Men den
dagen Olav Fjell kommer og banker på Øystein Hed­
strøms dør og han også ber om å få 10 milliarder kr fordi
Statoil skal kjøpe seg opp i Venezuela, i Midtøsten eller i
Afrika, skal Hedstrøm si ja til ham også, hvis han sier at
de trenger 10 milliarder kr for å styrke Statoil som sel­
skap slik at de kan vokse i utlandet?
Det er ganske forunderlig å oppleve hvordan et parti
kan snu så trill rundt, ikke bare mellom næringskomiteen
og energikomiteen. Men det vi opplever med Frem­
skrittspartiet, er at partiet for to år siden argumenterte
prinsipielt, av hensyn til forbrukerne var det uheldig at
ett selskap fikk mulighet til å vokse seg så stort og sterkt
som Statkraft hadde ambisjon om. I dag hører vi ikke et
ord om forbrukerne fra Fremskrittspartiets side. Nå er ar­
gumentasjonen at Statkraft må få 10 milliarder kr av hen­
syn til selskapet. Hvor er det blitt av forbrukernes røst i
denne debatten?
Det er også ganske besynderlig å høre Sylvia Brustad
som på en måte for å unnskylde at man bruker
10 milliarder kr av skattebetalernes penger til Statkraft,
sier at dette er under streken­penger. Men fordi pengene
er såkalt under streken, fratar jo ikke det oss både retten
til og også kravet om at vi må vurdere om det er riktig
bruk av skattebetalernes penger å la Statkraft med det få
muligheten til å kjøpe seg opp i utlandet, som
Fremskrittspartiet vil, eller i Norge, som Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil. Det må jo være de sam­
me kravene til vurdering av bruken av disse pengene om
de er over streken, eller om de er under streken.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg har skjønt det slik
at den subsidiære stemmegivningen fra Fremskrittspar­
tiet innebærer at det blir flertall for ikke som Sylvia Bru­
stad sa, at vi i kveld bevilger, men at vi pålegger Regje­
ringen å foreslå i St.prp. nr. 1 en bevilgning. Det er en
ikke ubetydelig forskjell, vil jeg tro. Det betyr at vi får ri­

Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Brustad, Froyn og Fossli om nasjonalt eierskap i energimarkedet
og forlengelse av fristen for Statkrafts pålagte salg
2003 3411
kelig anledning til å fortsette denne debatten til høsten
antageligvis.
Jeg synes allikevel det er verdt å legge merke til -- det
har vært snakk om forbrukere og ikke forbrukere -- at det
er en samlet industri i Norge som synes dette er en veldig
dårlig idé. Det tror jeg ikke skyldes at de ønsker Statkraft
eller noen av deres ansatte, for ikke å si eieren, noe
vondt. Det har ingenting med det å gjøre. Det de selvføl­
gelig var opptatt av, og analysen til PIL, slik de gav ut­
trykk for i Stortingets høring, var at de var redde for at
det ville begrense konkurransen, og at det ville innebære
en ulempe i forhandlinger om fremtidige industrikon­
trakter som etter at Stortinget opphevet de spesielt stor­
tingsbestemte prisene, skal gjøres i et åpent marked.
Representanten Hedstrøm sa at Fremskrittspartiet var
et pragmatisk parti. Jeg vet ikke om det var en beskrivel­
se eller et understatement, men jeg deler i hvert fall det
synspunktet. Det har også kommet klare signaler fra Øy­
stein Hedstrøm om at han ikke ønsker at statsråden skal
instruere Statkraft til å gjøre investeringer i norske kraft­
verk som ikke av Statkraft selv vurderes som kommersi­
elt interessante. Så vidt jeg har forstått Statkraft, er det si­
tuasjonen.
Nå er det ikke slik at det blir behov for instruksjon av
Statkraft, i denne omgang i hvert fall. Høstens utfall vil
kunne føre til en slik situasjon, men det er likevel ikke
uinteressant for debatten, som antakeligvis vil gå frem­
over, hvorvidt SV og Arbeiderpartiet, i fall Statkraft ikke
ønsker å kjøpe Hafslund og de får tilført egenkapital,
ønsker at Statkraft skal instrueres om allikevel å kjøpe
Hafslund.
Presidenten: Øystein Hedstrøm har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Øystein Hedstrøm (FrP): Slik jeg ser det, og etter
det forslaget fra tre opposisjonspartier som blir vedtatt nå
i kveld, bør det komme klarere signaler fra disse partiene
om at man i samband med statsbudsjettet til høsten følger
opp dette vedtaket, slik at Statkraft kan følge sin strategi
og planlegge ut fra det. Det er det aller viktigste.
Ellers har Regjeringen ikke svart på brev av 18. de­
sember og heller ikke i løpet av et år etter at vi behandlet
eierskapsmeldingen, kommet tilbake til Stortinget med
en fremdriftsplan om en annen konstruksjon for Stat­
kraft, altså et statsaksjeselskap. Det betyr at Statkraft i re­
aliteten er svinebundet. Når vi i tillegg har en konkurran­
sedirektør som snakker om å splitte opp Statkraft i flere
mindre enheter, konstaterer jeg at Norge går mot strøm­
men. Vi gjør det motsatte av alle andre vestlige energina­
sjoner.
Jens Stoltenberg (A): I vår har vi hatt en spesiell
situasjon i Stortinget, i den forstand at Regjeringen på en
lang rekke områder ikke har fulgt opp klare vedtak fra
Stortinget. Det gjelder bl.a. pensjoner. Det gjelder botil­
skudd til dem som har høye strømregninger, og det gjel­
der tiltak overfor vår maritime næring. Det har ført til
unødvendig usikkerhet. Det har også gjort at Regjeringen
har blitt påført nederlag to ganger, først når vedtaket fat­
tes, og så når Regjeringen ber om omkamp og taper den
også. Jeg mener at det ikke er en heldig håndtering fra
Regjeringens side når man overser vedtak fra Stortingets
side, ber om omkamp, taper den og så aksepterer de ned­
erlagene. Hvis man ikke aksepterer Stortingets vedtak,
må man si fra når vedtakene fattes, og ikke bli nedstemt
to ganger på rad i samme sak.
Jeg er glad for at Fremskrittspartiet har endret sin
holdning, at de ikke lenger krever at Stortinget fatter et
vedtak om børsnotering av Statkraft for å gå inn for å til­
føre selskapet 10 milliarder kr. Det gjør at det er flertall
for at Statkraft bør styrkes for å kunne være den tunge
aktøren i norsk, nordisk og nordeuropeisk kraftmarked
som Statkraft bør være, på linje med andre selskaper i det
nordeuropeiske kraftmarkedet. Det er et klart flertall for
dette, med akkurat de samme begrunnelser og akkurat de
samme vurderinger som da et klart flertall, riktignok mot
Høyres stemmer, tilførte Statkraft 6 milliarder kr for
noen år siden. Det er den samme type vurderinger som nå
ligger til grunn, nemlig ønsket om en sterk, nasjonal for­
ankring i den industrien vi har, knyttet til kraft og våre
vannkraftressurser. Det er et klart flertall, og jeg legger
til grunn at Regjeringen forstår at den må følge opp Stor­
tingets vedtak og ikke gjenta feilen fra pensjonistoppgjø­
ret, bostøtten til strømofre og andre omkamper den har
tapt tidligere i år.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg tror det på slutten av
denne debatten er behov for at statsråden klargjør at han
har tenkt å følge det vedtaket som Stortinget gjør i kveld.
Det er fordi representanter for regjeringspartiene og
statsråden selv nærmest har lagt til grunn den forståelse
av dette vedtaket at det var en hyggelig flygeidé Stortin­
get kom med en sen juninatt, og ikke et vedtak som fak­
tisk fattes. De signalene som går til Statkraft, som går til
markedet, som går til alle miljøer etter at Stortinget er
ferdig med behandlingen av dette i dag, er at Statkraft til­
føres 10 milliarder kr. Det er nå statsråden sier fra til
Stortinget at han har tenkt å rette seg etter dette vedtaket.
Hvis statsråden har en annen holdning til det, er det me­
get oppsiktsvekkende.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg registrerer at re­
presentantene Stoltenberg og Halvorsen ikke svarte på
det spørsmålet som jeg stilte til de to partiene, om de har
samme syn på instruksjon av Statkraft og hva pengene
skal brukes til, om de skal brukes til å eksponere seg ek­
sempelvis i Tyskland, på oppkjøp av distribusjonsselskap
der for forskjellige energibærere, eller om de skal brukes
her. Det betyr at jeg i hvert fall på det området tolker det
slik at det er en handlefrihet, hvis de ikke gir svar.
Når det gjelder om statsråden har tenkt å innrette seg
etter stortingsflertallet, trenger ikke noen av de to parla­
mentariske ledere frykte for at det skal komme oppsikts­
vekkende opplysninger fra denne talerstol denne sene ju­
nikvelden. Regjeringen har selvfølgelig tenkt å følge opp
de vedtak som Stortinget fatter. På dette området vil jeg
si at gitt at premissene er som nå, kan jeg vanskelig se at

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2003
3412
det bør foreslås andre ting. Nå er det slik at enkelte ting
forandres under ferden. Skulle det oppstå andre situasjo­
ner, f.eks. som omtalt i eierskapsmeldingen, som Stortin­
get sluttet seg til, nemlig at industrielle løsninger kan
fremtvinge andre forhold, kan det tenkes det vil fremstå i
et annet lys. Det vil Stortinget da måtte vurdere opp mot
dette vedtaket. Og det skulle ikke forundre meg, i den
grad slike ting skulle oppstå, om også det som i dag er
stortingsflertall, muligens vil kunne ha et annet syn. Men
gitt at alle premisser er presis som i dag, vil det fremstå
som mest naturlig at dette også gjøres, og at det nedfelles
i St.prp. nr. 1, definitivt.
Nå ser jeg at jeg har enda ett minutt igjen. Jeg kunne
lese av munnen til Kristin Halvorsen hva hun sa: «mest
naturlig». Vi pleier å foreslå for Regjeringen det som er
mest naturlig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 11.
(Votering, se side 3441)
S a k n r . 1 2
Forslag fra stortingsrepresentant Aud Gaundal på
vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 119):
«Stortinget ber Regjeringen ta en ny gjennomgang av
de praktiske og økonomiske konsekvensene av å nedlegge
papirdelen av Norsk lysingsblad, og på egnet måte kom­
me tilbake til Stortinget.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3443)
S a k n r . 1 3
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 119):
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2004 komme tilbake med en nærmere be­
skrivelse av de praktiske og økonomiske konsekvensene
for Norsk lysingsblad ved overgangen til elektronisk
kunngjøring.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3443)
S a k n r . 1 4
Innstilling fra samferdselskomiteen om ein del saker
på Samferdselsdepartementets område (Innst. S. nr. 272
(2002­2003), jf. St.prp. nr. 67 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet og Høyre 15 minutter hver, Fremskritts­
partiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti
10 minutter hver, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5
minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Odd Holten (KrF) (ordfører for saken): Det er en
omfattende proposisjon vi nå har til behandling. I denne
proposisjonen har Samferdselsdepartementet lagt fram
en rekke saker under flere programkategorier, og det er
ikke tid til å komme like grundig inn på hver enkelt sak,
selv om hver enkelt sak er viktig nok i seg selv. I forbin­
delse med en så omfattende proposisjon, med så mange
saker av ulik karakter, er det naturlig at det danner seg
ulike flertall og mindretall. Som saksordfører er jeg like­
vel tilfreds med at et bredt flertall i komiteen står
sammen om de aller fleste merknadene.
Av sakene i proposisjonen er det nok E6 Nordre av­
lastningsveg i Trondheim som har avstedkommet størst
oppmerksomhet. Saken har vært politisk het i mange år.
Som så mange andre steder er det spørsmålet om bom­
penger som splitter lokalbefolkningen.
De lokale myndigheter har lovet at bomstasjonene i
Trondheim skal avvikles i løpet av 2005, men dette var
ikke mulig med Regjeringens forslag om å la det såkal­
te alternativ 4 ligge til grunn for det videre arbeidet med
Trondheimspakka. Fordi alternativ 4 gav et udekket in­
vesteringsbehov på til sammen 337 mill. kr, måtte bom­
pengeordningen utvides. Derfor mener Trondheim
kommune at det eneste akseptable for dem er at Stortin­
get velger å la et billigere forslag, alternativ 3.2.A, lig­
ge til grunn for det videre planarbeidet, selv om dette
alternativet kan vise seg å være et mindre framtidsrettet
veivalg.
Komiteen har valgt å ta hensyn til de lokale ønsker og
valgte i den forbindelse å tilrå at alternativ 3.2.A blir lagt
til grunn for det videre planarbeidet. Dette er i tråd med
det svar komiteen mottok fra Samferdselsdepartementet
6. juni d.å.
Det er imidlertid grunn til å understreke at det for al­
ternativ 3.2.A også er et udekket investeringsbehov, på
ca. 30 mill. kr, og lokale myndigheter må akseptere å fin­
ne inndekningen for denne restfinansieringen selv. Når
Stortinget nå etter lokale myndigheters eget ønske velger
å tilrå alternativ 3.2.A, som er billigere, må det være helt
klart at dersom det på et senere tidspunkt skulle komme
krav om forbedringer av standarden på veien eller end­
ringer av prosjektet, må dette dekkes i sin helhet lokalt
og ikke ved ytterligere statlige midler.
Når dette er sagt, synes jeg det nå er gledelig at E6
Nordre avlastningsveg bygges, og at Midtbyen og sen­
trumsnære områder i Trondheim kan avlastes for gjen­
nomgangstrafikk. Slik sett kan Nordre avlastningsveg

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
2003 3413
være et viktig miljøtiltak for mange av Trondheims inn­
byggere.
En annen gledelig sak i proposisjonen er forslaget om
delvis bompengefinansiering av prosjekter og tiltak på
Rv 45 i Gjesdal kommune i Rogaland. Prosjektet omfat­
ter utbedringer av kurver, utvidelse av veibredden langs
eksisterende vei og omlegging av deler av veien i tunnel.
Gjennom sju delprosjekter får man rettet opp en rekke
flaskehalser, og framkommeligheten på veien blir der­
med vesentlig forbedret. Veien blir lettere og tryggere å
bruke, og prosjektet vil være til stor nytte både for næ­
ringsliv, lokaltrafikk og fritidsaktiviteter.
Jeg er glad for at en samlet komite, med unntak av
Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens opplegg for
Rv 45 i Gjesdal og dermed er med på å bidra til å løfte
dette området fram på en god måte.
Regjeringen orienterer i proposisjonen om anleggs­
start for utvidelsen av motorveibrua på E18 over Dram­
menselva. Det er gledelig at dette arbeidet nå kommer i
gang. De trafikale forhold på E18 ved Drammen krever
en løsning snarest mulig.
Et stort flertall i komiteen har imidlertid pekt på at
framkommelighetsproblemene på E18 ved Drammen
ikke løses fullt ut ved bygging av ny bru, det er også nød­
vendig å bygge ny Kleivene­tunnel. Regjeringen har sagt
seg enig i dette og har forsert planarbeidet med ny Klei­
vene­tunnel.
Det er imidlertid overraskende at et mindretall i komi­
teen, bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet,
ønsker å vedta bygging av ny Kleivene­tunnel her og nå,
uten å bevilge penger og uten at planleggingen av pro­
sjektet har kommet skikkelig i gang. Dette står i skarp
kontrast til det de samme partiene uttalte i Stortingets
kontrollkomite nylig, der en enstemmig komite under­
streket betydningen av bedre kvalitetssikring av store
veiprosjekter, bl.a. for å unngå store overskridelser. Der­
som Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet hadde fått fler­
tall, kunne konsekvensen dessuten blitt at andre veipro­
sjekter på samme stamveirute kunne blitt stoppet eller
forsinket.
Regjeringens forslag om at innsparte drifts­, vedlike­
holds­ og kapitalkostnader knyttet til ferjeforbindelser
kan benyttes som delfinansiering av veiprosjekter som
gjør ferje overflødig, er svært nyttig og positivt. Det er
gledelig at komiteen på dette punktet er samstemt. Det
gir denne type prosjekter større tyngde og stabilitet også i
framtiden. Dette grepet kan føre til at mange flere kyst­
samfunn får fastlandsforbindelse i tiden som kommer.
Det er viktig å få på plass en ordning med klare prin­
sipper før man setter i gang med aktuelle prosjekter på
grunnlag av disse prinsippene. Det har vært en spesiell
utfordring å fastsette størrelsen på de innsparte kapital­
kostnadene. Samferdselsdepartementet har vurdert ulike
modeller, og komiteen er enig i at tilskott fra innsparte
kapitalkostnader i finansieringsplan for ferjeavløsning­
sprosjekter blir basert på gjennomsnittlige kapitalkostna­
der i hele ferjeflåten. Dette vil gi innsparte kapitalkostna­
der på omtrent 3,5 mill. kr pr. år, eller 52,5 millioner
2003­kroner over 15 år bare for innsparte kapitalkostna­
der. I tillegg til dette kommer eventuelle nettoinnsparin­
ger fra drift og vedlikehold, som kan variere fra ingen­
ting til 9,5 mill. kr pr. år.
Regjeringen redegjør også på bakgrunn av anmod­
ningsvedtak nr. 390 av 13. juni 2000 for ulike tiltak når
det gjelder kjøring under påvirkning av andre rusmidler
enn alkohol. Departementet har bl.a. vurdert om det i vei­
trafikkloven er formålstjenlig å lovfeste en nullgrense for
andre rusmidler enn alkohol, sammen med andre tiltak
som kan settes i verk for å oppdage og redusere slik bruk
av rusmidler i trafikken.
Vi er vitne til en svært bekymringsfull utvikling når
det gjelder kjøring i narkotikarus. I løpet av de siste ti år
er antallet bilførere som er ruset på andre rusmidler enn
alkohol, blitt fordoblet. Disse sjåførene utgjør en stor ri­
siko for seg selv og for sine medtrafikanter. På bakgrunn
av sakens omfang og betydning ber komiteen Regjerin­
gen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om til­
tak mot kjøring i narkotikarus. Det er viktig at vi får en
anledning til å ta en skikkelig debatt om dette og ta et
krafttak mot dette økende problemet.
Når jeg har kommentert de viktigste sakene i St.prp.
nr. 67, synes jeg også det er naturlig å ta for seg en del
saksfelt som er både gledelige og til nytte for mange
mennesker i en rekke fylker, med stor sysselsettingsef­
fekt. I tillegg til de veiprosjekter som jeg allerede har
nevnt, er det svært hyggelig at man nå starter bygging av
det viktige Eiksundsambandet, som vil gi over 20 000
mennesker i fire kommuner fastlandsforbindelse. Videre
er det grunn til å merke seg at arbeidet med fastlandsfor­
bindelsen til Lofoten, det såkalte Lofast, kommer i gang
denne sommeren.
Som representant for Østfold synes jeg selvsagt det er
spesielt gledelig at anleggsstarten på strekningen E18
Sekkelsten--Krosby i Østfold blir framskyndet, og at Re­
gjeringen går inn for å bygge ny E18 som firefelts vei på
strekningen Momarken--Akershus grense. Samtidig er
jeg svært glad for at det nå er satt i gang arbeid med plan­
legging og finansiering av utbygging av E18 Mosseveien
i tunnel. Dette er gledelige saker for hjemfylket.
Jeg anbefaler komiteens tilråding.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A): Jeg er enig med representanten Hol­
ten i at det er veldig positivt at Stortinget nå gir klarsig­
nal til at det skal bygges en smal firefelts vei på streknin­
gen Momarken--Akershus grense, istedenfor tofelts vei.
Med den sterke trafikkveksten som er, er dette nødvendig
og framtidsrettet. Det er nå viktig også å komme i gang
med parsellen gjennom Askim, og selv om Stortinget
ikke bevilger penger, men gir tillatelse for bompengesel­
skap til å ta opp lån, er det bra. Arbeiderpartiet foreslo i
forbindelse med budsjettet for i år, altså i fjor høst, at
bompengeselskapet skulle kunne oppta lån på hele strek­
ningen gjennom Askim. Mitt spørsmål til representanten

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2003
3414
Holten er: Hvorfor gis det nå ikke tillatelse til lånefinan­
siering på hele strekningen, slik at man vet hva man har å
forholde seg til og ikke må komme tilbake til dette allere­
de til høsten?
Odd Holten (KrF): Ja, jeg kan si meg fullt ut enig
med representanten Signe Øye i at det er gledelig at vi nå
har fått disse sakene fram. Det gjelder også E18. Det er
jo en sentral del av Østfoldpakke fase 1, som består av
disse to veiene. Det er viktige prosjekter. Og vi har gått
inn på den såkalte dugnad og spleis­ordningen femti­
femti over 15 år.
Så var spørsmålet hvorfor vi ikke allerede nå kan gi
tillatelse til lånefinansiering. Til det er det å si at vi har et
styre i dette bomselskapet som nå på bakgrunn av de
kostnader som har framkommet på grunn av forbedring
til firefeltsvei på denne strekningen, som jeg nevnte i
mitt innlegg, gis mulighet til å komme tilbake til Stortin­
get. De får da gjøre dette på bakgrunn av at vi også vet at
det er økt trafikk, og dermed har de bedre inntektsgrunn­
lag i prosjektet.
Kenneth Svendsen (FrP): Dette heftet har mange
felles trekk. Det går på utbygging av veier i Trondheim, i
Rogaland/Vest­Agder, utbygging av E18 i Østfold og
E18 i Drammen.
Det som er spesielt, er at det er flere og flere bompen­
geprosjekter. Det er interessant å konstatere at Holten po­
engterer at det er gledelig å stå her oppe og nok en gang
sende regningen til Østfolds innbyggere ved nybygging,
istedenfor at man skulle få dekning for disse kostnadene
når man kjøper bensin og kjøper seg bil.
Så sier Holten at det er manglende finansiering i for­
slaget. Holten går til og med så langt at han beskylder
Arbeiderpartiet for å legge fram forslag om dette. Ar­
beiderpartiet bruker vanligvis ikke å legge fram forslag
om bevilgninger, men merknader med gode ønsker. Det­
te gjør de her også. Vi foreslår derfor:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge
frem en finansieringsplan for bygging av ny firefelts
tunnel for E 18 vest for Drammen».
Hvorfor vil ikke Holten være med på det?
Odd Holten (KrF): Det er helt klart at det i samferd­
selskomiteen og i Stortinget er en betydelig forskjell
mellom Fremskrittspartiet og de øvrige partier når det
gjelder synet på hvordan vi skal løse sentrale og viktige
kommunikasjonsutfordringer i forbindelse med vei. De
øvrige partier har innsett at det er behov for, dersom man
skal få en framskynding av viktige veiprosjekter, å gå til
såkalt dugnad og spleis, noe som Fremskrittspartiet da
ikke ønsker å delta i.
Jeg må bare si at jeg er svært glad for at vi i hvert fall
i mitt fylke og i svært mange andre fylker opplever at
gravemaskinene kommer i gang og gjør betydelige fram­
skritt. Hvis vi skulle ha gått etter Fremskrittspartiets mo­
dell, hadde vi i hvert fall ikke sett mange maskiner i akti­
vitet i vårt område, i Østfold. Jeg tror at folket ønsker
det. Alle bompengeselskap som er opprettet, er opprettet
i samråd med fylke og kommune.
Geir­Ketil Hansen (SV): Det er en enstemmig merk­
nad i denne saken der komiteen ber om at det i forbindel­
se med statsbudsjettet for 2004 blir redegjort nærmere
for innholdet i kjøpsavtalen mellom NSB og Samferd­
selsdepartementet. Så er det hengt på en passus i merkna­
den om at «Stortinget ikke skal gå inn i detaljstyring av
kjøpsavtalen».
Nå har styret for NSB vedtatt at de vil legge ned natt­
togene dersom de ikke får økt ramme til neste år. Er re­
presentanten Odd Holten enig i at det er en type spørsmål
som ikke inngår i kategorien detaljstyring, men som det
er naturlig at statsråden redegjør for i budsjettet for neste
år?
Odd Holten (KrF): Til representanten Geir­Ketil
Hansen må jeg si at vi har et eget styre i NSB, og de har
fått sine direktiver å regjere etter. Vi kjøper tjenester, og
de har fått sitt rammeverk, og jeg må si meg helt ut enig i
den tilføyelsen som står i merknaden.
Jeg ønsker ikke at det skal være slik at vi skal gå inn
og detaljstyre de ulike typer tjenester som NSB til enhver
tid skal yte. Hvis et flertall i Stortinget derimot går inn og
ønsker at ulike typer tjenester skal opprettholdes, må det
skje gjennom at vi kjøper disse tjenestene. Det er ikke
snakk om å dirigere styret.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Me handsamar i
dag ein samleproposisjon med 13 ulike saker, til dels om­
fattande saker. Eg vil omtala nokre av desse, andre frå
Arbeidarpartiet vil omtala andre.
Men først vil eg få takka saksordførar Odd Holten for
godt arbeid og stor vilje til fleksibilitet for å koma fram
til gode fleirtalsløysingar i sakene. Det vonar me borgar
for godt samarbeid framover. Arbeidarpartiet har nokre
mindretalsmerknader åleine eller i lag med andre, men
me har ikkje alternative framlegg til vedtak.
Fyrst til sluttføringa av Trondheimspakka. Etter komi­
tehandsaminga får Trondheim den løysinga dei ynskjer,
nemleg alternativ 3.2.A. Det er det billegaste alternativet,
og det er eit godt alternativ. Dette stiller no regjerings­
partia, Arbeidarpartiet og Senterpartiet seg bak.
Det har vore ein litt underleg prosess. Regjeringa
gjorde framlegg om å velja alternativ 4, som i utgangs­
punktet var 120 mill. kr dyrare. Regjeringa sin føreset­
nad var at meirutgiftene skulle verta dekte med auka
bompengar, noko som dei lokale styresmaktene ser på
som det verst moglege alternativet. Det ville m.a. ført til
at fleire parti måtte bryta sine eigne valløfte etter pålegg
frå Stortinget. Til all lukke støttar regjeringspartia no al­
ternativ 3.2.A. Det har nokre spesielle utfordringar i seg,
men det vil i tillegg føra til at jernbaneområdet vert ve­
rande samla, ikkje delt av ein ny veg som i alternativ 4.
Eg har vore med på å skaffa fleirtal for mange saker
her i huset -- som representant for regjeringsparti og som

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
2003 3415
opposisjonspolitikar -- heilt eller delvis i tråd med ulike
regjeringar sine framlegg, men til tider òg for andre løy­
singar, slik som i dag. Det nye er at statsråden har gitt
Stortinget to svar, eitt om kor ille alternativ 3.2.A er, og
eitt om at det likevel kan aksepterast. I Arbeidarpartiet er
me likevel glade for at regjeringspartia har snudd i saka.
Det er bra for Trondheim. Det er òg eit vedtak som ikkje
øydelegg valkampen i Trondheim, og som syner respekt
for lokaldemokratiet.
Eg må få nemna saka om bompengefinansiert utbyg­
ging av Rv 45 i Gjesdal. Dette er eit døme på at lokale
styresmakter tek ansvar og finn løysingar på ein veg med
mange flaskehalsar. Ved å utbetra vegen på sju stader til
ein pris av 114 mill. kr vil framkomstmoglegheitene
auka monaleg. Det ser eg og mange andre som brukar
denne vegen, fram til.
Noreg har ei kystline på ca. 84 000 km, mest like
langt som to gonger rundt ekvator, har eg blitt fortalt.
Langs kysten er det øyar og halvøyar som ein må på
sjøen for å nå. Det kan vera triveleg for oss som skal dit
ein gong iblant, men det er ofte ei ulempe for fastbuande
og for næringslivet. Difor er bru eller tunnel ofte eit alter­
nativ. I kveld set me sluttstrek for eit system som kan
gjera ferjeavløysing aktuelt for fleire. Eg er glad for at
komiteen samla har kome fram til ei rettferdig ordning
som er lett å føreseia. Frå før har det vore klart at pro­
sjekta kan få behalda ferjesubsidiane i 15 år etter at alter­
nativet er kome på plass. Når det gjeld spørsmål om refu­
sjon av kapitalkostnader, vert dette òg gitt over 15 år med
eit fast beløp på 3,5 mill. kr pr. år, som saksordføraren
gjorde greie for. Komiteen har gjort eit par presisjonar
som gjer økonomien litt meir gunstig. Beløpet skal juste­
rast med 2,5 pst. pr. år, beløpet skal vurderast og even­
tuelt justerast kvart fjerde år, og konkret avtalt rentesats i
ein eventuell bindande låneavtale kan leggjast til grunn i
finansieringsplanen i staden for staten sine berekna 8 pst.
Så no kan dei setja i gang med å rekna på Finnøy i Roga­
land og mange andre stader langs kysten.
Til slutt vil eg seia at me i Arbeidarpartiet er glade for
at me skal få ei eiga sak om tiltak mot kjøring i narkorus.
Målet er klart: Ingen rusa personar skal kjøra bil, og ulike
rusmiddel må likestillast i størst mogleg grad. Me har di­
verre enno ikkje eit slikt narkometer som Dagbladet om­
tala her om dagen, så vidt eg veit. Dette i tillegg til spørs­
målet om å finna tekniske hjelpemiddel som dekkjer, og
at saka reiser mange prinsipielle og praktiske spørsmål,
gjer det heilt naudsynt at me får dette som ei eiga sak.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anne Berit Andersen (H): Når det gjelder motor­
vegbroen over Drammen, er Høyre veldig fornøyd, og
når det gjelder tunnelen i denne saken, er vi veldig glad
for at den også blir forsert. Men her har Arbeiderpartiet
gått kjempehøyt på banen. De har nesten gått ut og sagt
ja til denne tunnelen før de har bevilget pengene. Den
21. mai uttalte representanten Sigrun Eng til NRK Bus­
kerud at hvis det ikke kom ekstra midler, kunne det ten­
kes at det måtte omprioriteringer til, og hun nevnte da ru­
ten mellom Oslo og Kristiansand. Mitt spørsmål til Ar­
beiderpartiet er: Er det virkelig sånn at de går inn og om­
prioriterer viktige prosjekter langs sørlandskysten og i
Vestfold for å få broen og tunnelen på plass?
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Ja, denne hadde eg
venta meg. Men eg må seia at når eg høyrer på replikken
og ser på svaret som står i innstillinga, lurer eg på om re­
presentanten Andersen og andre har lese kva Arbeidar­
partiet og Framstegspartiet seier i denne saka. Me meiner
at me ikkje kan byggja veg på den måten ved at me har
fire felt som går over i to felt, og så får me fire felt att.
Me må få vekk flaskehalsane, elles blir investeringane
heilt meiningslause. Og me har sagt følgjande:
«Disse medlemmer ser det som ønskelig at denne
utbygginga blir fullført samtidig med fullføringa av
Drammensbrua.»
Arbeidarpartiet har sagt at me føreset at statsråden
kjem tilbake med ei vurdering av dette i samband med
Nasjonal transportplan. Då skal me òg ta vurderinga.
Men eg har registrert at statsråden har vore høgt på banen
i denne saka òg, så for meg verkar det nesten som om det
er usemje i sjølve Regjeringa. Det verkar som om statsrå­
den vil ha den løysinga som Arbeidarpartiet vil, men
Høgre vil av ein eller annan merkeleg grunn ikkje ha det.
Thore A. Nistad (FrP): Når det gjelder bompenge­
prosjekter, er Arbeiderpartiet av de ivrigste. Nå ser det ut
til at ingen vei kan bli for liten, for nå skal vi også ha et
bompengeprosjekt på Rv 45 i Gjesdal kommune. Der er
årsdøgntrafikken altså nede i 700 biler. Innkrevingskost­
nadene vil bli på svimlende 17 mill. kr, og de vil sikkert
bli større når det har gått en stund.
Da har jeg et spørsmål til Arbeiderpartiet: Finnes det
noen nedre grense for årsdøgntrafikken når Arbeiderpar­
tiet skal ha alt som bompengeprosjekt?
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Når det gjeld bom­
pengefinansiering, er det i denne saka som i alle sakene
Arbeidarpartiet støttar, eit lokalt initiativ. Det er altså dei
lokale styresmaktene som tek initiativ til å få løyst nokre
problem, for dei kan ikkje venta på at Framstegspartiet
ein gong om 100 år kanskje får desse pengane på stats­
budsjettet. Føreslår dei å løysa problema sjølve -- som i
Gjesdal, som tverrpolitisk har laga eit reknestykke som
går i hop -- meiner eg at det ikkje skal vera noka nedre
grense. Men det vil vera ei nedre grense i kvart prosjekt,
for om det er for få bilar som kjører der, vil jo ikkje
reknestykket gå i hop.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): I Trondheim har vi et
veiprosjekt som blant oss kollektivtilhengere blir kalt for
Nordre «belastningsveg». SV er som kjent imot å bygge
denne veien, men når flertallet på død og liv vil spandere
en halv milliard kroner på galskapen, er det i alle fall
grunn til å spørre om årsaken til Arbeiderpartiets trasé­
valg. Kommunalrådene fra Høyre og Arbeiderpartiet var
i Oslo og snakket varmt om trasévalget som ligger i fler­
tallets innstilling, som er et mye billigere alternativ enn

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2003
3416
det som statsråden gikk inn for. Med statsrådens forslag
kunne vi fått både en funksjonell godsterminal og en
funksjonell konteinerterminal på havna, uten at jernbane­
vogner krysser en hovedvei. Og man kunne fått samloka­
lisert også de private godsterminalene, som Tollpost,
Nor­Cargo, Coca­Cola, i tillegg til Posten. Problemet er
at statsrådens løsning forutsetter at bompengeperioden i
Trondheim forlenges, eller at satsene økes. Og det passer
naturligvis dårlig inn i Arbeiderpartiets lokale valgkamp­
strategi.
Men kan Arbeiderpartiet gi oss ett eneste overbevi­
sende argument, utover dette hensynet, for å velge dette
alternativet?
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Å overtyda nokon
som har bestemt seg for at det ikkje er gode argument,
veit eg er umogleg. Men eg er ikkje i tvil. Etter å ha vore
i Trondheim og sett på dette, er eg ikkje i tvil om at dette
er det beste alternativet, og det er i tråd med det fleirtalet
lokalt meiner. Eg er klår over at SV, både der og her, har
vore imot det. Det har eg respekt for. Men eit fleirtal går
inn for dette i Trondheim. Det er det billegaste alternati­
vet. Det er faktisk sånn at det er ikkje berre ulemper for
godsterminalen og for jernbaneområdet med denne løy­
singa, framfor alternativ 4. Med alternativ 4 ville ein fått
ein ny veg rett gjennom jernbaneområdet i Trondheim.
Det hadde vore eit dårlegare alternativ. Det går eit tog ein
gong om dagen over den vegen me no vel, men det lèt
seg dirigera på fornuftige tidspunkt.
Me er altså samde med våre folk i Trondheim. Me trur
det vert ei god løysing for Trondheims befolkning, utan
at dei må betala meir enn det lokalpolitikarane sjølve sy­
nest dei skal betala.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anne Berit Andersen (H): Vi behandler i dag en
samleproposisjon som inneholder flere saker innen vårt
område i samferdselskomiteen. Saksordføreren har på en
utmerket måte tatt hovedkonklusjonen i de forskjellige
sakene. For min del vil jeg komme inn på noen av enkelt­
sakene.
En sak som vi tidligere har behandlet, er Nordre av­
lastningsveg i Trondheim. Denne veien vil avlaste Midt­
byen og sentrumsnære boligområder for gjennomgangs­
trafikk. Den har også gode forbindelser til havn, trans­
portterminaler og sentralbanestasjonen på Brattøra. Da
Stortinget behandlet denne saken første gang, ble det
foreslått å flytte godsterminalen fra Brattøra til Leangen.
I St.prp. nr. 60 for 2001­2002 ble det opplyst at Jernbane­
verket, i samarbeid med CargoNet AS, ikke hadde behov
for denne flyttingen. Det måtte en ny utredning til, og to
alternativer ble lagt fram. Trondheim bystyre og Sør­
Trøndelag fylkesting gikk inn for det billigste alternati­
vet. Ingen ønsket å utvide bompengeinnkrevingen, som
var lovet avsluttet i 2005. Alle innser nok at det andre al­
ternativet er bedre, men det valgte alternativet er absolutt
akseptabelt. For oss har det vært viktig å lytte til flertallet
i det lokale miljøet, derfor støtter vi alternativ 3.2.A og
vil ønske Trondheim kommune lykke til med prosjektet.
Gjesdal kommune i Rogaland ønsker et bompengefi­
nansiert prosjekt på Rv 45. Dette innebærer ny vei og
andre utbedringer. Selve prosjektet har en kostnadsram­
me på 114 mill. kr -- 23 mill. kr i statlige midler og 91
mill. kr i bompenger. De lokale myndigheter har gitt sin
tilslutning til prosjektet.
Det som er foreslått her, har stor regional betydning.
Det er en viktig transportåre for bl.a. turist­ og fritidstra­
fikk mellom Ålgård og Sirdal kommune i Vest­Agder.
Når veien over Suleskard er åpen, er Rv 45 viktig for tra­
fikken mellom Jærregionen og Setesdal/indre deler Tele­
mark. Denne veien blir også nyttet som en indre forbin­
delse mellom Rogaland og Oslo­området. Det skal utbed­
res kurver, utvidelse av veibredde og omlegging av deler
av veien i tunnel. Denne utbedringen vil føre til at det
blir lettere å kunne benytte veien for næringsliv og lokal­
og fritidstrafikken.
Framkommelighetsproblemene rundt Drammen er vi­
den kjent. Jeg tror vi alle har opplevd å sitte i kø gjennom
Drammen. Nå er arbeidet med ny motorvei oppstartet, og
dette er viktig for å løse framkommelighetsproblemene
på denne strekningen. Men for å løse problemene på E18
gjennom Drammen fullt ut, må det også bygges ny Klei­
vene­tunnel.
Når det gjelder Kleivenetunnelen, er planarbeidet for­
sert, og med en maksimal framdrift er det mulig med
byggestart i siste halvdel av 2005. Høyre ønsker at hele
strekningen fra Loenga i Oslo til Tønsberg i Vestfold
skal få full firefelts standard. Vi ønsker i forbindelse med
behandlingen av Nasjonal transportplan å komme tilbake
til tidspunktet for realiseringen.
Vi kan ikke som Arbeiderpartiet si at utbyggingen av
tunnelen bør være fullført samtidig med Drammensbrua.
Det kan vi ikke fordi vi ønsker en grundig kvalitetssik­
ring av prosjektet, slik at vi vet at de totale kostnadene er
på plass før byggestart.
Jeg er enig i at Kleivene­prosjektet er viktig, og det
skal få høy prioritet hos oss i Høyre. Men vi kan ikke,
som Arbeiderpartiet, nærmest gi klarsignal til byggestart
uten å bevilge penger. Det kan medføre at midler til and­
re prosjekter på samme stamveirute kan bli nedprioritert,
og da er min bekymring de viktige veistrekningene vi har
gjennom begge Agder­fylkene. Det kan ikke aksepteres
av oss i Høyre.
Alternativ bruk av ferjetilskudd er en sak som enga­
sjerer mange øysamfunn. Problemstillingen har vært
hvordan en skal kunne beregne dette, slik at viktige be­
regningsprinsipper ligger fast. Jeg vil berømme statsrå­
den for det resultatet som framkommer her. Her er klare
prinsipper for hvilken måte dette skal beregnes på.
Komiteen har gjort et par forbedringer i saken. Alle er
enige om at kapitalkostnadene på 3,5 mill. kr pr. år i 15
år skal oppjusteres årlig med 2,5 pst. for å holde krone­
verdien noenlunde konstant. Vi går også inn for at en
ikke skal være bundet opp til statens kalkulasjonsrente
ved utregning av hvor stort lån disse årlige tilskuddene
kan forrente. Dette vil også gjøre det lettere å sy sammen

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
2003 3417
en finansieringspakke. Det er viktig, siden lav rente gjør
at man nok kan oppta og forrente større lån.
Dette vil gi muligheter for innbyggerne på Hidra til å
få landfast forbindelse. Det er noe som har vært etter­
lengtet i mange år. Hidra er et levende lokalsamfunn som
ønsker å videreutvikle det positive miljøet de har på øya.
For å få dette til er det viktig med fastlandsforbindelse.
Innbyggerne ønsker selv å bestemme når de vil komme
og gå, og ikke være avhengig av ferjen. Hidra er et av
mange øysamfunn som vil få denne store muligheten nå.
Helt til sist vil jeg ta for meg en sak som i økende grad
er et problem i vårt samfunn. Det gjelder kjøring i påvir­
ket tilstand av andre rusmidler enn alkohol i veitrafikken.
Vi opplever stadig flere sjåfører i trafikken som er ruset
på andre midler enn alkohol. Det har faktisk skjedd en
fordobling av registrerte slike bilførere de siste ti år. Det­
te er en stor trafikkrisiko som i økende grad setter bilfø­
reres og medtrafikanters liv i fare. Det er særlig store ut­
fordringer knyttet til avdekkingen av bilførere som er på­
virket av narkotiske stoffer og andre stoffer som inne­
bærer en alvorlig svekkelse av kjøreevnen. Denne saken
har stor betydning og omfang, derfor ber vi Regjeringen
komme tilbake til Stortinget med en egen sak om tiltak
mot kjøring i narkotikarus.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigrun Eng (A): Usanningar blir ikkje meir sanne om
dei blir gjentekne fleire gonger.
Arbeidarpartiet skriv i innstillinga at det er ønskjeleg
at utbygginga av ny Kleivene­tunnel skjer parallelt med
ny motorvegbru, og bed Regjeringa om å koma tilbake
med ei sak om dette i samband med rulleringa av Nasjo­
nal transportplan.
Høgre viser til utsegn frå kontrollkomiteen og skriv
som tilsvar:
«... det er oppsiktsvekkende at en del av de samme
partiene som da understreket dette, nå vil gå inn for å
starte bygging av et prosjekt som det bare så vidt er
startet planlegging av. Disse medlemmer tar avstand
fra en slik saksbehandlingsmåte, og vil peke på at en
slik lettvinthet kan bety betydelige ekstrautgifter, som
igjen vil ramme andre samferdselsprosjekter.»
Ser representanten Andersen nyansane, og meiner
ikkje representanten at trafikantar til Sørlandet òg vil ha
god nytte av å få fjerna flaskehalsen Kleivenetunnelen?
Er Høgre villig til å omprioritera pengar, om nødvendig?
Anne Berit Andersen (H): Først vil jeg si at det Ar­
beiderpartiet legger fram, om at de vil ha disse to pro­
sjektene ferdig samtidig, er ganske urealistisk. Men når
en vet at planleggingen av selve tunnelen er ferdig i slut­
ten av 2005, og vi vet at motorveibroen er ferdig i begyn­
nelsen av 2006, da er det noe som sier meg at dette ikke
går i hop. Det er mer å hive ut noe som kan skape for­
ventninger blant innbyggerne i Buskerud. Jeg er så ærlig
å si at dette vil vi få inn i en plan, og det skal vi sørge for.
Men jeg vil ikke la det gå på bekostning av andre pro­
sjekter, for de er også viktige. Dermed betyr det at vi set­
ter inn alt for å få tunnelen på plass i Nasjonal transport­
plan, og vi baserer oss på planleggingen. Det betyr også
at det er viktig med den prioriteringen vi gjør.
Thore A. Nistad (FrP): Det kunne vært godt å ta en
ny runde om Kleivenetunnelen med Høyre, for det er jo
hjerteveien til Høyres representant.
Men jeg skal ta en annen ting. Representanten er også
opptatt av å bygge E18 på Mosseveien i tunnel. Og der er
det også et ønske om at dette skal gjøres med en gang.
Men så har hun samtidig sagt at hun også ønsker nytt
dobbeltspor på jernbanen. Hvilken av disse to tingene
prioriterer hun?
Jeg kunne også gjerne ha tatt -- nei, beklager!
Anne Berit Andersen (H): Det ble nok med ett
spørsmål fra representanten Nistad, skjønner jeg, og det
gjelder Mosseveien.
Det vi konsentrerer oss om i denne saken, er Mosse­
veien i tunnel, der vi sier vi skal ha to felt i hver retning
og ett av dem skal være kollektivfelt. Vi sier også i Na­
sjonal transportplan at vi skal ha et dobbeltspor. Vi vil
komme tilbake igjen til både det og plassering av Mosse­
veien i tunnel i kommende Nasjonal transportplan. Det er
der vi setter tidspunktet, og det er der vi ser alt i forhold
til hverandre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Thore A. Nistad (FrP): Når det gjelder Innst. S. nr. 272,
som vi behandler i dag, skal jeg ta for meg en del av de
forslagene som Fremskrittspartiet har. De er inntatt på
side 12, så det er sagt.
Først: Vi har tenkt å komme med et forslag, og det
kunne jo da være interessant for særlig partiet Høyre,
som nå har kjørt sin runde i salen og hatt veldig mange
fine forslag og ordspill her. De skal ha Kleivenetunnelen,
de skal ha jernbane nedover, og de skal ha Mosseveitun­
nelen. Så får vi se når debatten er ferdig, om Høyre har
interesse av å være med og stemme konkret på en hel del
av disse gjennomføringsprosjektene som er. Etter lovna­
dene fra Regjeringen som Høyre er en del av, har vi altså
hørt at de skal øke budsjettene, og de skal holde seg til
Nasjonal transportplan. Vi vet vel alle hvordan denne re­
gjeringen har kjørt på den linjen.
Det første forslaget fra Fremskrittspartiet går på en
sak som vi har hatt oppe tidligere, så det er ikke så veldig
nøye å ta den noe særlig opp igjen. Men vi holder fast på
det som vi har sagt tidligere, at dette er et statlig ansvar,
og vi ikke trenger flere bommer i Trondheim. Vi mener
at det er mer enn nok med dem som er der.
Når det gjelder forslag nr. 2, som går på Gjesdal kom­
mune og Rv 45: Her er det jo sju små utbyggingsprosjek­
ter, med en samlet kostnad på fattige 114 mill. kr. Her
skal man da la poppe opp enda et nytt bompengeprosjekt,
og det er -- som jeg hadde spørsmål om tidligere -- en års­
døgntrafikk på fattige 700 biler. Da kan man virkelig set­
te seg ned og spørre: Hvor langt nede skal tallet være for
at vi skal unngå en bom i dette landet? Dette er rett og

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
Trykt 7/7 2003
2003
3418
slett en ny sysselsettingsbedrift, og da synes jeg det er
fælt at man skal bruke penger på å ansette folk og få dem
ut av arbeidsledighetskøen for at de skal sitte i en bombu.
Da kunne man heller ha gitt noe flere penger, slik at det
hadde blitt mer anbud. Og kanskje kunne en del av dem
som er nødt til å gå fra Mesta, bli sysselsatt med å bygge
litt flere veier.
Så har vi det tredje forslaget, om tunnel for Mosse­
veien. Den har jo vært en gjenganger i ganske mange år.
Den lå egentlig inne i noe som het Oslopakke 1. Nå er
det ikke sikkert det er så mange som husker så langt til­
bake. Den skulle egentlig ha vært ferdig allerede i dag,
den skulle ikke engang ha vært på agendaen her i dag.
Men som vi vet, er den blitt borte, for en god del av de
pengene som er tatt inn på bomringen rundt Oslo, har
gått til helt andre tiltak enn til å bygge vei. De har blitt
brukt til kollektivtiltak, og enda har man økt bompenge­
satsene i Oslo. Og de er ikke blitt økt fordi man skulle
bygge noen ny mosseveitunnel eller andre veier, de har
bare gått inn i sluket som er kollektivtransporten -- ikke
engang da private kom og sa at dette kan vi bygge, hvis
vi får lov. Og så setter de opp en bom. Det er helt fair,
også for Fremskrittspartiet. Det må jeg bare gjenta én
gang til: Det er helt fair for oss, så lenge den gamle veien
som er nedbetalt, er gratis. Så det er mulighet nr. 2 for å
få satt dette i gang. Tross alt er det en årsdøgntrafikk på
Mosseveien på 21 000--30 000 biler.
Så har vi et annet prosjekt som etter Fremskrittsparti­
ets mening også burde ha vært fullført for lenge siden,
som vi også har forslag om i dag, og som Holten i Kriste­
lig Folkeparti har som hjertebarn og gjerne kan være med
og stemme på. Det er E18. Og da vil jeg gjerne minne om
at bare skadene, ulykkeskostnadene, beløper seg til
25 milliarder kr pr. år. Og vi bruker altså fattige
11,5 milliarder kr til veiutbygging. Det har vist seg at den
strekningen på E6 som er ferdig nede hos representanten
Holten, og vi kan også ta med den strekningen på E18,
som er nedover mot Høyres representant Andersen, hvor
vi har fått firefelts motorvei, hvor vi har brukt lite grann
penger, og hvor vi har satset, og der vi faktisk har fått
100 km fartsgrense, der har ulykkesstatistikken gått rett
til bunns -- og heldigvis for det.
Men å satse videre på disse veiprosjektene her? Nei,
da skal man planlegge og planlegge, man skal aldri i det
hele tatt komme i mål. Likedan er det når det gjelder
Kleivenetunnelen i Drammen. Der også skal Høyre bare
utrede og planlegge og vil ikke slutte seg til merknaden
fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet om at den skal
fullføres samtidig med Drammensbrua. Her hadde Høyre
anledning til å sikre et flertall. De valgte altså ikke å gjø­
re det, eller rettere sagt: Jeg får vente til avstemningen er
ferdig før jeg sier det, men jeg antar at det blir nei fra
Høyre der også.
Jeg tar da opp alle forslagene som er tatt inn på side
12 i innstillingen.
Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har tatt
opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): No er det på tide at
Framstegspartiet svarar litt for reknestykka sine, for det
er ikkje rare reknekunsten dei syner, kan eg lova repre­
sentantane i denne salen. Frå 1. oktober til 1. juni har dei
føreslått ekstra vegtiltak på rundt 50 milliardar kr, litt
etter korleis ein reknar. Så spør eg: Kor søren er resulta­
ta? Orsak, om det ikkje var eit parlamentarisk uttrykk!
Det Framstegspartiet har, er ca. 2,6 milliardar meir i året
til riksveginvesteringar. Det vil altså ta 20 år før dei kan
halda lovnadene. Og dersom me ser på politiske resultat,
har dei fått 200 mill. kr meir til veg i forhandlingar med
Regjeringa, altså vil det ta 100 år. Når skal Framstegs­
partiet slutta å lura folk?
Thore A. Nistad (FrP): Det er godt at Arbeiderpar­
tiet har moderert seg litt. Sist de var på meg med dette,
hadde jeg lagt fram veiplaner for 100 milliarder, nå er det
nede i 50.
For det første har ikke vi sagt at dette er til drift, eller
noe sånt. Vi har sagt at å bygge nye, bra veier i Norge er
ren, skjær investering. Og vi har sagt at istedenfor å sette
en del av alle våre oljemilliarder på bok vil vi investere i
veinettet -- og jeg bruker ordet investere. Vi mener at å ha
et bra, moderne veinett på like fot med andre land, er og
blir en investering. Vi er nødt til å gjøre noe med veinet­
tet i dette landet for næringslivet. Da mener vi at det er
atskillig bedre å bruke disse milliardene på veiinvesterin­
ger, istedenfor å gjøre som Regjeringen gjør nå, med god
støtte av Arbeiderpartiet, putter oljemilliardene inn i alle
mulige aksjefond og aksjer ute, og vi vet alle at tapet i
fjor var 123 milliarder.
Jan Sahl (KrF): Jeg vil gjerne følge opp i samme
tråd som siste replikant.
Det er et ordtak som heter at før god mat skal spilles,
skal buk revne. Fremskrittspartiet har en utrolig appetitt
på å sluke gode samferdselsforslag. Men man må jo i
rettferdighetens navn få lov til å stille spørsmålet om
ikke Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag selv
har revnet. Og det unngikk representanten Thore Nistad
nokså smidig å svare på. Bare i den saken vi har oppe til
behandling nå, er det altså seks forslag, som går delvis på
nye prosjekter, som går på å ta bort bompengeprosjekter,
og så har vi hørt tidligere at vi skal ha firefelts vei fra
Oslo til Trondheim, selv over Dovre. Ett sted må jo gren­
sen gå for Fremskrittspartiets pengekasse. Mitt spørsmål
går direkte på: Er ikke nå Fremskrittspartiets alternative
budsjettforslag for i år sprengt for lenge siden?
Thore A. Nistad (FrP): Jeg kan trøste representanten
Sahl med at det er ikke sprengt; vi kommer med et nytt
forslag i morgen. Så det blir ett til.
Men når det gjelder representanten Sahl og hans
hjemfylke, revner ikke magen i det hele tatt. Da er det
Lofast, da er det 2 milliarder, da skyver han alt til side.
Når det gjelder Nasjonal transportplan, som vi be­
handlet i forrige periode, og som også representanten
Sahl var med på, la Fremskrittspartiet fram en økning ut­
over det Regjeringen hadde, på 5,5 milliarder pr. år. I lø­

Forhandlinger i Stortinget nr. 227
Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
S 2002--2003
2003 3419
(Nistad)
pet av en tiårsperiode er det 55 milliarder. I tillegg har vi
sagt at vi er villige til å bruke en god del av oljeformuen
til å investere. Og når det gjelder å investere i Nord­Nor­
ge, følger Sahl oss i alle saker, men når det gjelder det
indre østland, nei, da er det liksom fy, fy. Da er det ikke
så veldig fint for ham.
Anne Berit Andersen (H): Jeg vil inn på noe av det
samme som de to før meg har tatt opp, nemlig: Er det
ikke bånn i bøtta hos dere? Det er Sareptas krukke, som
jeg har sagt tidligere. Vis til de årlige budsjettene, om
dere har inndekning! Jeg nevner bare noe nå: E6 i fire
felt til Trondheim, E18 fra Østfold til Kristiansand i fire
felt, Listapakka, Drammensbrua, Kleivenetunnelen,
Rv 4, miljøtunneler, Trondheimspakka, alle enkeltpro­
sjekter i den samme proposisjonen, Bergensprogrammet.
Dette er bare noen av alle prosjektene. Kom og vis det i
de årlige budsjetter!
Thore A. Nistad (FrP): Ordbruken fra Høyre var
«bånn i bøtta». Det er klart at den bøtta som Høyre har, i
hvert fall lekker som en sil. De har altså et underforbruk
på over 2 milliarder hittil, de hadde Sem­erklæringen,
som var en påplussing på 600 mill. Ingenting av dette har
vi sett. I tillegg har vi kostnadene ved trafikkulykkene,
som nå er oppe i svimlende 25 milliarder kr. Dette er det
ingen som tar innover seg i det hele tatt. Og det viser seg
at dette kan vi redusere kraftig hvis vi er villige til det.
Det er altså bevist ved de få store prosjektene som er
gjennomført, på E6 og på E18. Der hvor vi har bygd ut
tofelts motorvei, og hvor vi har fått økt farten til 100 km,
har ulykkeskostnadene gått ned.
Vi har også sagt at næringslivet sliter i Norge. De lig­
ger på sine knær for å få ned transportkostnadene ned til
kontinentet. Og så kommer Høyre -- Høyre av alle -- og
sier nei til videre utbygging i Norge. Det er da resonne­
mentet blir feil fra Høyres side.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Heidi Sørensen (SV): Det står ingenting oppsikts­
vekkende i Innst. S. nr. 272, og det er trist. Det er opp til
vår generasjon å gjøre en oppgave som er mye større enn
det debattene i samferdselskomiteen og debattene i den­
ne salen tyder på. Det er opp til oss å skape en transport
som ikke forurenser, og som gjør at de generasjonene
som kommer etter oss, også vil ha muligheten til å skape
et liv som er like rikt som det som vi har.
I denne proposisjonen behandler man en rekke enkelt­
saker. Proposisjonen er blottet for helhetlig og sammen­
hengende tenking, den er blottet for tenking som: Er det­
te det riktige valget, i denne korridoren? Er dette det tilta­
ket som kan løse de største utfordringene vi står overfor?
Samferdselssektoren er den sektoren i Norge hvor ut­
slippene av farlige klimagasser øker raskest. Likevel blir
det ikke engang nevnt når vi setter i gang nye store mo­
torveiprosjekter som vi vet vil bidra til å øke trafikken,
og som vil bidra til nok en gang å øke utslippene av farli­
ge klimagasser. Det ser ikke ut som om det bryr så man­
ge engang. Det er ikke vanskelig å tippe at det kanskje er
jeg alene her i dag som kommer til å snakke om det. Det
er bekymringsfullt, for det er maktpåliggende om vi skal
klare å skape en utvikling som gjør at våre barn og barne­
barn skal ha en sjanse til å skape seg et godt liv, at vi får
bukt med disse problemene. Og da gjelder det samferd­
selssektoren likså mye som mange andre.
Da man lagde den forrige Nasjonal transportplan, sa
man at vi skulle tenke korridor, man skulle tenke sam­
funnsøkonomisk effektivitet, og man skulle tenke miljø.
Så skulle man se på hvilke transportmiddel i denne korri­
doren som best kunne løse de transportutfordringene vi
står overfor. I denne proposisjonen mangler det. Mange
av de prosjektene som ligger der, vil generere mer trafikk
inn til Oslo, samtidig som vi vet at det er bom stopp i nye
jernbaneinvesteringer, som på en mer miljøvennlig og en
mer samfunnsøkonomisk lønnsom måte kunne ha løst de
problemene vi står overfor. Tvert imot, i denne proposi­
sjonen tar man et skikkelig tak for de skikkelig sam­
funnsøkonomiske ulønnsomme prosjektene. Vi bygger et
skikkelig ulønnsomt alternativ i Trondheim sentrum.
Med Nordre avlastningsveg -- eller «belastningsveg»
som Ingvild kaller den -- har dessverre flertallet i komi­
teen valgt en enda verre løsning enn det allerede ulønn­
somme trasévalget Regjeringen la fram. SV sa at vi var
villige til å sørge for at det minst ille alternativet får fler­
tall hvis regjeringsfraksjonen var villig til å støtte Regje­
ringens opprinnelige forslag. Dessverre. Neida, den ab­
solutt minst lønnsomme veien, midt i Trondheim sen­
trum, skulle man bygge. Det beklager jeg.
Blar man bakover i denne proposisjonen, kommer
man til et lite kapittel om jernbane til slutt. Der er det in­
gen prosjekter. Og det er jo enkelt å forklare, for vi har
bare ett stort anlegg i Norge på jernbane. Det er liksom
ingen nye ting å sette i gang der. Det er ingen nye ting å
rapportere om heller, og da er det fort gjort å skrive et lite
avsnitt til slutt om konkurranseutsettingen som skal star­
te neste år.
Mens vi har behandlet denne triste saken, har fagut­
valgene lagt fram forslaget til Nasjonal transportplan for
neste periode. Det er spennende lesing, det! Fantastisk
mye mer spennende lesing enn det som vi er blitt presen­
tert for i proposisjonsform her. Det Jernbaneverket leg­
ger fram, er en investeringspakke som har en netto sam­
funnsnytte på 7 milliarder kr. For hvert eneste år vi utset­
ter disse miljøriktige investeringene som på en sam­
funnsøkonomisk lønnsom måte kan løse viktige
transportoppgaver, taper vi samfunnsnytte. Det er trist at
dette ikke blir realisert, og at vi sitter og diskuterer mo­
torvei stykkevis og delt isteden.
For å være litt positiv til slutt: Jeg er glad for at en en­
stemmig komite ber Regjeringen komme tilbake med en
egen sak om tiltak mot kjøring i narkorus. Jeg tror det
strider mot folks alminnelige rettsoppfatning at man kan
bli satt i fengsel for å kjøre alkoholpåvirket, mens man
nesten slipper unna hvis man blir tatt med narkotika i
blodet.
227

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2003
3420
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tor­Arne Strøm (A): Nå var ikke Heidi Sørensen --
proposisjonen omhandler mange ting -- innom Lofast.
Men i innstillingen står det først om Lofast i merkna­
den som bl.a. representanten Geir­Ketil Hansen har vært
med på, at man er tilfreds med at utbyggingen av pro­
sjektet skal begynne, og det blir understreket at prosjek­
tet vil få store positive ringvirkninger for området.
Dernest sier representanten Heidi Sørensen i sin
merknad at hun
«vil på det sterkeste advare mot de meget omfattende
natur­ og miljøødeleggelsene dette prosjektet vil med­
føre, og som i stor grad kunne vært unngått ved valget
av annen trasé».
Da blir mitt spørsmål: Kan representanten Heidi Sø­
rensen fortelle meg hva som er SVs politikk når det gjel­
der prosjektet Lofast? Hva skal befolkningen i dette om­
rådet forholde seg til om SV f.eks. var på vippen i en av­
stemning om denne saken? Dette kan ikke være mye se­
riøst. Hva er SVs politikk når det gjelder bl.a. Lofast?
Heidi Sørensen (SV): Prosjektet representanten
Strøm tar opp, er et av de prosjektene som virkelig drar
ned den samfunnsøkonomiske nytten av det som settes i
gang. I tillegg er det et prosjekt der man sørger for å vel­
ge en trasé hvor man ødelegger mest mulig natur. Det be­
klager jeg sterkt at man har valgt. Det er trist at stortings­
flertallet har valgt det.
Det er sånn at man må ta noen verdivalg en gang i
blant. Da kan det hende at det er ting som er viktigere,
som det å verne om natur, urørte områder og vern av tru­
ede arter, enn valget av akkurat en bestemt trasé.
Tor­Arne Strøm stiller et spørsmål han vet svaret på.
Det har vært også delte oppfatninger i SV om dette. Det
har det. SV har gått for et annet alternativ hele veien, for­
di vi har ment at det hadde gått an å unngå de største ...
Og sånn er det.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Odd Holten (KrF): I SVs arbeidsprogram for stor­
tingsperioden vi nå er inne i, står det å lese:
«I distrikta er det ofte få alternativ til bruk av privat­
bil. Der må samferdselsinvesteringane føre til at folk
får betre vegar.»
Samtidig går nå SV imot bygging av Eiksundsamban­
det i Møre og Romsdal, en utbygging som skal gi 22 000
innbyggere et fergefritt samband til fastlandet, en utbyg­
ging som er svært viktig for denne delen av distriktet.
Jeg må spørre: Hva mener SV i programmet når ikke
Eiksundsambandet kvalifiserer til en slik støtte?
Heidi Sørensen (SV): Det må være to samferdselspo­
litikker i Norge. Vi må ha en politikk for de store byene,
og så må vi ha en politikk for det vi må kalle Distrikts­
Norge. Vi kan ikke føre den samme politikken på Grü­
nerløkka som vi gjør på Røst.
Men for denne samferdselskomiteen har jeg på følel­
sen at Distrikts­Norge er alt utenfor Ringvei 2 i Oslo.
Hvis det er slik at kollektivtrafikken er bra for det som er
innenfor Ringvei 2 i Oslo, men ikke ellers, da har vi et al­
vorlig problem.
Når det gjelder Eiksundsambandet, har SV vært imot
det så lenge jeg kan huske politikk, og det er mange år.
Vi har framhevet gang på gang lokalt at hadde vi anvendt
de pengene annerledes, kunne vi ha fått til rassikrings­
prosjekter og utbedringsprosjekter som vi i sum kunne
hatt mye større samfunnsøkonomisk nytte av, og kunne
vært til større nytte for de folkene som bor der, enn at
man samler alle de pengene i ett prosjekt.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Jorunn Ringstad (Sp): Førre talar starta innlegget
sitt med å seie at det ikkje står noko oppsiktsvekkjande i
denne innstillinga. Nei, kanskje ikkje, men det står om
mange prosjekt som er viktige for næringslivet, og som
er viktige for innbyggjarane i dei regionane prosjekta
ligg.
Det går godt an å bruke eit innlegg til å snakke om
andre ting enn det som proposisjonen omhandlar, men vi
har ein proposisjon som omhandlar prosjekt som vi òg
har sett inn i ein samanheng i førre Nasjonal transport­
plan, og som vi no snakkar om ei oppfølging av eller ei
vidareføring av.
Eg skal ta for meg nokre få av dei prosjekta som er
omtalte i samleproposisjonen. Stortinget har tidlegare
gjort vedtak om prinsippet om alternativ bruk av ferje­
subsidiar, og at innsparde drifts­, vedlikehalds­ og kapi­
talkostnader som er knytte til ferjesamband, skal kunne
brukast som delfinansiering av vegsamband som gjer fer­
je overflødig. Å avløyse ferjesamband med bruer eller
tunnelar er av stor verdi for næringsliv og busetnad. Å få
fastlandssamband betyr reduserte kostnader og redusert
tidsbruk ved reiser.
Eg er difor glad for at ein samla komite er samd om
eit opplegg for alternativ bruk av ferjesubsidiar, og at alle
reelle innsparingar ved nedlegging skal reknast med. Eg
er nøgd med at vi no skal leggje gjennomsnittlege kapi­
talkostnader til grunn ved utrekning, og at vi òg skal leg­
gje til grunn ein årleg auke på 2,5 pst i 15­årsperioden i
tillegg til basisverdien 3,5 mill. 2003­kroner.
Eg forstår at enkelte hadde håpa på at modellen som
blir vald, skulle gi større utteljing for nettopp «deira»
prosjekt, slik at det ville bli lettare å få til fullfinansier­
ing. Men det er viktig å unngå overkompensasjon for en­
kelte prosjekt, når det kan føre til dårlegare ferjetilbod
andre stader eller bruk av midlar som ikkje ligg inne på
budsjettet. Etter mitt syn er det viktig å ha ein modell
som er enkel å gjennomføre, og som kan praktiserast
utan utstrekt bruk av skjønn og vurderingar. Dette meiner
eg vi har fått til.
Så over til Trondheimspakka med E6 Nordre avla­
stingsveg. Av dei to alternativa som er aktuelle som trasé
for Nordre avlastingsveg, er etter mitt syn utan tvil alter­
nativ 4 det beste. Dette synet deler i utgangspunktet både

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
2003 3421
Samferdsledepartementet, Vegdirektoratet og Trondheim
kommune. Det andre alternativet, 3.2.A, inneber at vegen
to gonger vil bli ført i ein 90 graders vinkel gjennom
rundkøyringar, det vil bli ei samanblanding av gjennom­
gangstrafikk og tungtrafikk mellom godsterminalen og
hamneområdet på strekninga mellom rundkøyringane, og
eit jerbanespor vil krysse E6 Nordre avlastingsveg i same
plan. Av desse grunnane tilrår ikkje statsråden primært
alternativ 3.2.A.
Både alternativ 4 og alternativ 3.2.A blir dyrare enn
tidlegare overslag, med alternativ 4 som det dyraste. Men
begge alternativa er milliardprosjekt utan at det er dei
store skilnadene mellom dei. Men sidan alternativ 4 krev
ein større bompengedel som vil føre til at bompengeperi­
oden må forlengjast, har dette alternativet ikkje fått lokal
og fylkeskommunal tilslutning.
Sjølv om Senterpartiet meiner at alternativ 4 er det
beste og mest framtidsretta alternativet, vil vi leggje vekt
på dei lokale meiningane og kan, som òg statsråden har
gjort, støtte alternativ 3.2.A.
Vi står fullt og heilt saman med fleirtalet i komiteen
når det blir peika på at dersom det seinare kjem krav om
utbetringar av standarden på vegen, kan ein ikkje forvente
meir statlege midlar. Slike eventuelle meirkostnader må
ein då dekkje lokalt.
I denne samleproposisjonen blir komiteen orientert
om årsresultat og utbyte for Posten Norge AS. Grunnla­
get for utbyte er at det skal betalast eit utbyte på 30 pst.
av overskotet i selskapet året før. I 2002 hadde Posten
Norge AS eit underskot på 43 mill. kr. Likevel står Re­
gjeringa fast på at Posten Norge AS skal betale
54 mill. kr i utbyte for 2003. Dette er etter mitt syn ein
merkeleg utbytepolitikk. Eit selskap som går med under­
skot, skal betale utbyte. Rett nok har statsråden i svaret
på eit spørsmål frå komiteen sagt at Regjeringa finn det
nødvendig å gjere ei nærare vurdering av saka og konse­
kvensen av løyvinga, og at Regjeringa eventuelt vil kome
tilbake til Stortinget med saka. Det burde vere sjølvsagt
at Regjeringa kjem tilbake til Stortinget med denne saka
dersom Regjeringa står fast på å avvike frå grunnlaget
for utbytepolitikken.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sverre J. Hoddevik (H): Som tidligere sagt, har be­
handlinga av innstillinga vært en god prosess, og det har
også vært et smidig politisk arbeid når det gjelder avlast­
ningsvegen, som representanten Ringstad var inne på.
Likevel har representanten Ringstad en ekstra bekym­
ringsmerknad, der man i grunnen kan lese at man nødig
går inn på det alternativet som er valgt. Nå kommer Jo­
runn Ringstad og jeg fra en valgkrets der det til tider er
langt mellom de tilfredse. Komiteen har vært på en reise i
14 andre fylker, der forventningene har vært spent langt
utover mulige flertallsløsninger.
Mitt spørsmål til representanten Ringstad er: Skulle vi
ikke i all enkelhet bare glede oss over at vi kan innfri de
lokale ønskene i Trondheim?
Jorunn Ringstad (Sp): Som samferdslekomite har vi
eit ansvar for å leggje vekt på det som gjeld trafikktrygg­
leik, vi har ansvaret for å finne dei beste løysingane, og
vi har ansvaret for å bruke samferdslemidlane på best
mogleg måte.
Eg sa i innlegget mitt at eg meiner at det alternativet
som Senterpartiet likevel har gått inn for, ikkje er den op­
timale løysinga. Vi hadde to alternativ å velje mellom, og
etter mitt syn er alternativ 4 eit betre alternativ enn 3.2.A,
som no har fått fleirtal. Eg lista opp dei argumenta som
akkurat viser at alternativ 3.2 A har sine svakheiter, og at
alternativ 4 ville ha vore meir framtidsretta. Men som eg
sa i innlegget mitt: Når vi òg skal ta omsyn til dei lokale
meiningane, har dei lokale meiningane fått ei vekting
som gjer at vi likevel kan støtte alternativ 3.2.A. Vi gler
oss over at vi får ei løysing for Nordre avlastingsveg.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Torild Skogsholm: Med behandlingen av
denne samleproposisjonen gir Stortinget tilslutning til
Regjeringens forslag om å sette i gang en rekke nye, sto­
re anleggsprosjekter på samferdselssektoren. Det gjelder
Eiksundforbindelsen i Møre og Romsdal, Lofast i Nord­
land og ny firefelts E18 i Østfold, som alle får byggestart
i år. I tillegg vil Stortinget i forbindelse med revidert na­
sjonalbudsjett slutte seg til Regjeringens forslag om å be­
vilge 200 mill. kr i år for å igangsette bygging av togra­
diosystemet GSM­R langs Nordlandsbanen. Og bygge­
start for Norges første OPS­prosjekt, ny E39 i Orkdal i
Sør­Trøndelag, skjedde for noen få uker siden.
Disse prosjektene er viktige og gledelige nyheter for
folk og næringsliv i store deler av landet. Men ikke bare
det: Hvert av prosjektene er i størrelse fra 450 mill. kr til
1,1 milliarder kr, og hvert av dem vil bidra positivt når
det gjelder aktivitetsnivået i anleggssektoren. Sysselset­
tingseffekten av alle disse nye prosjektene er på flere tu­
sen årsverk.
Jeg mener derfor det er godt grunnlag for å si at Re­
gjeringens samferdselspolitikk gir verdifulle bidrag for å
sikre sysselsetting og verdiskaping innenfor rammen av
en økonomisk politikk som legger til rette for fortsatt
nedgang i rentenivå og kronekurs.
Jeg er også glad for at Stortinget slutter seg til hoved­
trekkene i Regjeringens forslag til hvordan innsparte
statlige tilskudd til ferjedrift kan brukes for å gjennomfø­
re vegprosjekter som gir ferjeavløsning. Jeg tror det kan
føre til realisering av flere nye samferdselsprosjekt som
sikrer bosetting og verdiskaping langs kysten. På bak­
grunn av komiteens innstilling vil jeg nå arbeide videre
med aktuelle prosjekter og komme tilbake til Stortinget
med disse.
Det er likevel en betydelig utfordring å fastsette stør­
relsen på de innsparte kapitalkostnadene på en måte som
ikke gir uønsket overkompensasjon. De justeringene
Stortinget har gjort, kan øke faren for overkompensasjon.
Jeg vil selvsagt legge Stortingets forutsetninger til grunn,
men vil komme tilbake til spørsmålet om kapitalkostna­
der i forbindelse med Nasjonal transportplan, ut fra det

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2003
3422
jeg oppfatter som et felles ønske fra alle partier om å
unngå uønsket overkompensasjon, som i sin tur vil gå ut
over ferjetilbudet andre steder.
Bygging av Nordre avlastningsveg i Trondheim kan
med denne innstillingen fra komiteen ta til neste år, slik
Regjeringen foreslo. Bygging etter det såkalte alternativ
4 ville etter Regjeringens syn være den klart beste løsnin­
gen for å oppnå de ønskede positive virkningene ved
Nordre avlastningsveg.
Jeg oppfatter det slik at komiteens flertall er enig i
dette, men at flertallet likevel velger alternativ 3.2.A, for­
di det ikke ser ut til å være mulig å få lokal tilslutning for
finansieringen av alternativ 4. Jeg har ut fra dette subsidi­
ært anbefalt valg av alternativ 3.2.A, under forutsetning
av at lokale myndigheter selv finner inndekning for rest­
finansiering, og at eventuelle framtidige lokale krav om
standardheving ikke dekkes med ytterligere statlige mid­
ler. Jeg er glad for at komiteens flertall stiller seg bak
disse forutsetningene, og gir sin tilslutning til forslaget
om endret bompengeordning i tråd med lokale ønsker for
å få realisert Nordre avlastningsveg.
Avslutningsvis vil jeg understreke at jeg deler komite­
ens bekymring for at stadig flere sjåfører i trafikken er
påvirket av alkohol eller andre rusmidler enn alkohol.
Det avdekkes nå rundt 5 000 slike tilfeller i året. Det er et
høyt tall, men det er samtidig en indikasjon på at vi har et
effektivt system for å kontrollere ruspåvirket kjøring.
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder avdekking
av annen rus enn alkoholrus, og det er ingen grunn til å
tro at det er fordi spesielt mange i Norge kjører i påvirket
tilstand sammenliknet med andre land.
Komiteen ber i sin innstilling Regjeringen komme til­
bake til Stortinget med en egen sak om tiltak mot kjøring
i narkorus. Jeg vil følge opp dette, og vil komme tilbake
til saken.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg lurar på kvifor
statsråden vil koma tilbake til Stortinget med ei ny sak
om ferjeavløysing. No er det ein samla komite som har
gjeve så klåre føringar at det berre skulle vera å rekna, så
vidt eg kan forstå.
Eg er glad for at det kjem ei eiga sak om narkotika og
bilkøyring, og vil spørja statsråden om kor langt ein har
kome i utviklinga av dette med narkometer e.l. Og der­
som ein ikkje har kome så langt, kva for initiativ vil
statsråden ta for å få fortgang i dette?
Det er ein samla komite som vil sjå på kjøpsavtala
mellom NSB og Samferdsledepartementet, og me slår
fast at Stortinget ikkje skal gå inn i ei detaljstyring av
dette. Meiner statsråden at nedlegging av alle nattogtil­
bod i dette landet er ein slik detalj?
Statsråd Torild Skogsholm: Det var mange spørs­
mål, og jeg skal prøve å komme inn på så mange jeg kan.
Når det gjelder såkalte narkometer, har Justisdeparte­
mentet tatt initiativ til å sette i gang et prøveprosjekt med
uttesting av narkometer. Det er altså satt i gang et arbeid
med dette, og det er viktig å følge det videre opp. Jeg vil
likevel advare mot at vi bruker den type tekniske meto­
der og stoler på at det hjelper oss videre. Det er mange
utfordringer, og vi må angripe denne problemstillingen
på bred front. Narkometer kan være én ting. De erfarin­
gene man har så langt, viser at denne type måleinstru­
menter ikke klarer å måle alle typer stoffer. Vi klarer
kanskje å ta enkelte, men ikke alle.
Kjøpsavtalen med NSB er det naturlig at vi går gjen­
nom. Jeg synes faktisk at det er en god idé å gå gjennom
den i hovedsak i forhold til Stortinget. Når vi skal kon­
kurranseutsette, kommer vi til å måtte gå inn på flere de­
taljer ved mange sider av dette.
Kenneth Svendsen (FrP): Jeg registrerer ut fra pro­
posisjonen at man ikke kommer til å sette i gang store
nye prosjekter. Man venter bl.a. med å sette i gang byg­
ging av ny tunnel vest for Drammen.
Nå ser vi at økonomer, bl.a. Mork, har uttalt i Dagens
Næringsliv at man kunne ha satt inn 5 milliarder kr eks­
tra bl.a. til veibygging i forbindelse med revidert.
Vi vet at skadde og drepte i trafikken koster samfun­
net 25 milliarder kr pr. år, men man gjør ikke noe likevel.
Man kan bedre forholdene for næringslivet ved at man
bygger nye veier, men det gjør man heller ikke.
Er det ikke på tide at vi begynner å sette folk i fokus
ved at vi bygger trygge veier og ikke bare satser på foto­
bokser og slike tiltak? Få folk i arbeid, bygg nye veier!
Når kommer forslagene?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg lurer litt på om re­
presentanten Kenneth Svendsen og jeg snakker om sam­
me sak. Vi har en innstilling her som omhandler en lang
rekke prosjekter som starter opp nå, til betydelige verdi­
er, og som betyr arbeidsplasser for svært mange mennes­
ker.
Det er slik at vi midt i denne problemstillingen står
overfor det at vi bygger veier og ønsker å bygge veier
også ute i distriktene, slik at vi kan ta hele landet i bruk,
og det er viktig. Men da står vi også overfor den utfor­
dringen at vi ikke må få et sånt press i økonomien at kon­
kurranseutsatt virksomhet, langs kysten spesielt, rett og
slett går konkurs. Det har vi nå flere eksempler på. Da
kan vi ikke bygge veier, for å si det slik, med den ene
hånden for så å risikere at vi må legge ned virksomheter
med den andre fordi vi ikke viser ansvarlighet i økono­
mien. Jeg kommer til å gjøre mitt for at vi skal ha en god
samferdselspolitikk og en god økonomisk politikk her i
landet.
Heidi Sørensen (SV): Statsråden har helt rett i at det
er forslag om å sette i gang mange nye prosjekter i denne
proposisjonen. Men jeg lurer på om statsråden har reflek­
tert over at ingen av de prosjektene er knyttet til jernbane
eller kollektivtrafikk. Jeg vil altså spørre: Er det beteg­
nende for den samlede samferdselspolitikken som denne
regjeringen står for?
Og så vil jeg også bruke anledningen til å gjenta
spørsmålet fra Oddbjørg Ausdal Starrfelt: Er det slik at

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
2003 3423
det å legge ned det samlede nattogtilbudet i Norge er å
betrakte som en detalj?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg kan ikke si annet
enn at det er brukt 200 mill. kr på GSM­R, sikkerhet på
jernbanen. GSM­R skal ikke brukes på veg, skal ikke
brukes i luften, det skal brukes på jernbanen, dvs. det er
et solid bidrag i revidert nasjonalbudsjett. Det viser også
litt av den innsatsen denne regjeringen har tenkt å bidra
med når det gjelder kollektivtrafikken. Den betyr mye for
oss.
Nattog er ingen detalj. Nattog er et vesentlig tilbud for
mange her i landet. Jeg har aldri sagt det er en detalj, det
er et viktig spørsmål, og det er et viktig spørsmål for fle­
re av partiene her på Stortinget, også for det partiet jeg
tilhører. Men jeg godtar ikke at vi fører forhandlinger
med NSB gjennom aviser eller den slags. Vi er i dialog
med flere selskaper bl.a. som er interessert i å se på kjø­
ringen av disse togene.
Jorunn Ringstad (Sp): Eg har fyrst lyst til å gjenta
eit spørsmål som Oddbjørg Ausdal Starrfelt stilte i sin re­
plikk, og som eg ikkje oppfatta at statsråden kommenter­
te, nemleg ferjeavløysing. Slik eg forstår det, har vi når
denne kvelden er omme, gjort dei nødvendige vedtaka i
Stortinget. Då skal vi ha alt på plass, slik at vi skal kunne
starte opp og gjennomføre prosjekt med ferjeavløysings­
midlar. Eg vil gjerne utfordre statsråden til å kommentere
om ikkje ho oppfattar det på same måten.
Og så eit spørsmål til, og det går på Posten og utbyte­
politikken. Vi har fått opplyst gjennom denne saka her at
Regjeringa står fast på at Posten Norge AS skal betale
54 mill. kr i utbyte i år, sjølv om Posten hadde underskot
i fjor. Mitt enkle spørsmål er: Har Regjeringa lagt seg på
ein ny utbytepolitikk i forhold til det som har vore prak­
sis tidlegare?
Statsråd Torild Skogsholm: Ferjeavløsningspro­
sjekter er et tema denne regjeringen er svært opptatt av,
og det er derfor vi har tatt opp temaet. Det som Stortinget
nå har lagt fram, går på detaljer når det gjelder modeller
som skal brukes. Det må vi komme tilbake til når vi har
de konkrete prosjektene. Jeg har stor forståelse for det
som er lagt inn. Jeg er også opptatt av, slik som Stortin­
get er opptatt av, at dette ikke er måten vi regner kapital­
kostnader på. Det skal ikke gå ut over ferjetilbudet for
andre, og det er det jeg er opptatt av. Jeg er veldig ivrig
etter at vi skal få til ferjeavløsningsprosjekter basert på
dette, men vi må også sørge for at det ikke går ut over
ferjetilbudet generelt. Det er dårlig distriktspolitikk. Men
jeg er helt sikker på at vi skal finne fram til gode prosjek­
ter.
Når det gjelder Posten, og når det gjelder utbyttepoli­
tikken generelt, vil jeg selvfølgelig komme tilbake til den
i eierskapsmeldingen.
Sigrun Eng (A): Det begynner å bli seint på kvelden,
men eg er ikkje riktig sikker på om eg oppfatta at statsrå­
den sa så mykje om motorvegbrua i Drammen og Kleive­
netunnelen, og eg kunne ha tenkt meg at ho hadde gitt
nokre synspunkt på det. For slik som eg har oppfatta ut­
segna frå statsråden i andre samanhengar, har ho sagt at
ho er positiv til å finne ei løysing for ny Kleivene­tunnel.
Samtidig registrerer eg her i debatten at regjeringspartia
er temmeleg skarpe i sine merknader om det same og er
redde for at det vil gå ut over andre prosjekt eller andre
parsellar på E18. Kan statsråden seie noko om kva slags
tankar ho har når ein da ser innspela frå fagetatane og dei
tankane dei har gjort seg om det same, nemleg Kleivene­
tunnelen?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg synes spørsmålet
om Drammensbrua og Kleivenetunnelen er helt legitime
spørsmål. Det er viktige strekninger på en stamveg her i
landet, og det er naturlig at vi ser det i sammenheng. Vi
har planmessig kommet mye kortere med Kleivenetun­
nelen. Det er realiteten vi står overfor, og det jeg har sagt,
er at vi må sørge for å komme videre med det planarbei­
det, og det jobbes det videre med.
Jeg vil også minne om at Stortingets kontrollkomite
nylig enstemmig understreket behovet for kvalitetssik­
ring av store prosjekter. Dette er store prosjekter, og der­
for er det viktig at vi har nettopp den prosessen som Stor­
tinget har bedt om at vi skal ha. Det betyr ikke at vi er
imot prosjektene som sådanne, men vi må kjøre en riktig
prosess.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Sigrun Eng (A): Eg vil omtale to punkt i samlepro­
posisjonen når det gjeld E18 motorvegbrua i Drammen.
Eg er glad på vegner av alle vegfarande for at bygginga
av dobbeltbru er starta opp. Eg er også glad på vegner av
folk i Drammen for at ei viktig brikke i Drammenspakka
er under arbeid. Knutepunktet Drammen har levd med
trafikkaos, eksos og svivestøv lenge nok. Kampen om
tunnel i staden for bru er over, og vi på Stortinget må
berre gjere vårt yttarste i budsjetta dei neste åra, slik at
avtalen som er inngått mellom stat, kommune og fylkes­
kommune, blir innfridd. Det manglar enno ein god del på
at framdriftsplanen blir etterlevd.
Ved alle store utfartshelger til Vestfold og sørlands­
idyllane er det Drammen som er den store flaskehalsen.
Difor ber Arbeidarpartiet Regjeringa kome tilbake til
Stortinget med planar om korleis dei vil finne ei løysing
på Kleivenetunnelen og få bygd ny tunnel som vil løyse
problemet med endelause køar. Arbeidarpartiet er faktisk
villig til å omprioritere midlar, om nødvendig, slik at det
blir firefelts motorveg frå Oslo til Tønsberg samtidig
med den nye brua.
Eg er glad for at fagetatane i sitt innspel til revisjon av
NTP også innser at det er nødvendig med ein ny Kleivene­
tunnel. Eg får håpe at alle dei titusen som i sommar vil
sitje i kø forbi Drammen, hugsar på at Regjeringa ikkje
vil gjere noko med dette no, at Regjeringa meiner at køar
er gøy, og her kan dei berre stå, både no og når ei ny bru
er bygd.

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2003
3424
Lat meg så få kome med ei lita bøn til statsråden. Det
gjeld støyskjerming langs E18 i Buskerud. Når to del­
strekningar er ferdige, sit dei att med eit budsjettoverskot
som nesten strekk til eit tredje område, jordvollen ved
Frydenhaug. Massen blir skaffa lokalt, og etter kostnads­
overslaget er det der ein manko på skarve 1,5 mill. kr. Vi
snakkar om småpengar i vegsamanheng, men for bebua­
rane som har hatt E18 som næraste nabo i 30 år, ville det
ha vore fint om ein kunne finne desse kronene, slik at ein
kunne gjere seg nytte av jordmassane og leggje dei på
plass og ikkje på lager ein annan stad.
Den andre saka som eg vil ta for meg, er ny framdrifts­
plan for konkurranse innan jernbanen. Arbeidarpartiet er
tilfreds med at departementet gir seg betre tid med an­
bodspapira og med kva som skal vere retningslinene for
nye aktørar i togdrift på persontrafikksida. Det må utan
fnugg av tvil vere slik at tryggleiken blir sett i høgsetet
utan omsyn til operatør. Kvalifikasjonskrava må vere li­
ke.
St.prp. nr. 1 for 2002­2003 hadde opplysingar om av­
talen om statleg kjøp av persontransporttenester hos NSB
AS. Der er det lagt til grunn at avtalen i all hovudsak skal
vere ei vidareføring av dagens togproduksjon.
I den siste tida har vi fått varsel om stopp av nattog­
køyring etter nyttår dersom ikkje statlege kjøp blir auka.
Visstnok er det ikkje noko land, heller ikkje av dei som
har ei tett busetjing, som ikkje subsidierer nattogdrift.
Det går òg rykte om at visse dagtog på fjerntogstrekning­
ane står i fare.
Utsegner frå medlemer i samferdselskomiteen har tid­
vis vore nokså krasse, at jernbanen berre driv med sut­
ring og syting, og at jernbanen ikkje har noka framtid
anna enn i nærtrafikk og intercity­samanheng. Der vars­
lar Arbeidarpartiet kamp. Jernbanen har framtida for seg.
Det ser ein på satsinga i andre land. Men da må ein ruste
opp den 100­150 år gamle skinnegangen, slik at ein kan
nyttiggjere seg dei investeringane som ein alt har gjort i
nytt togmateriell, og at arbeid som berre delvis er ferdig,
blir ferdigstilt.
Arbeidarpartiet er innstilt på ein debatt der miljøkrav,
avlasting for eksisterande vegnett, tryggleik og offentle­
ge kjøp blir sette på sakskartet. Dette er ting vi må kome
tilbake til i samband med rulleringa av Nasjonal trans­
portplan.
I dag kunne eg tenkje meg å utfordre statsråden på kva
tankar og løysingar ho ser for seg for at jernbanen kan
overleve. Er ho tilfreds med dei utsegnene leiaren av
samferdselskomiteen har kome med i denne saka?
Petter Løvik (H) (leiar for komiteen): Også i denne
saka opplever vi at Framstegspartiet har ein del avvikan­
de forslag i forhold til fleirtalet. Det er fleire saker på
vegsektoren der dei utan å vise til dekning går inn og
seier at dette skal vi ta over statsbudsjettet. Vi har tre sa­
ker seinare i kveld der det same er tilfellet. Det er ikkje
meir enn eit par veker sidan vi i denne salen behandla ei
sak der det same partiet foreslo at vi -- også utan dekning
-- skulle begynne å byggje ein firefelts veg mellom Oslo
og Trondheim.
Då er spørsmålet som eg synest det er greitt å stille: Er
det nokon i denne salen som trur at det finst noko slikt som
ein gratis veg? Nei, sanninga og baksida av det glansbile­
tet som Framstegspartiet prøver å vise med sin eigen poli­
tikk, finn vi dersom vi går inn i innstillinga til budsjettet
for inneverande år, for der måtte Framstegspartiet ned på
jorda. Dei måtte inn og prioritere med verkelege pengar,
ikkje berre monopolpengar og tenkte pengar. Og kva var
det Framstegspartiet gjorde då? Jau, dei kutta bl.a.
140 mill. kr, altså 20 pst., av Kystverket sitt budsjett, det
som skal gå til å sikre kysten, til å sikre farleier, fyr og
merke. Dei kutta 80 pst. av det som skulle gå til forsking
på samferdselsområdet. Det er mogleg vi veit det vi treng
å vite om samferdsel, men likevel: Vi skal ikkje forakte
kunnskap på den måten. Dei kutta 30 pst., 100 mill. kr, på
statens kjøp av posttenester. Om det skulle gå ut over seks­
dagarsleveringa, om det skulle gå ut over Svalbard, eller
kva det var, sa dei sjølvsagt ikkje noko om. Og dei kutta
600 mill. kr, altså 20 pst, på drift og vedlikehald av det
jernbanenettet vi har i Noreg, som er ein av flaskehalsane
for å kunne utvikle jernbane der ei jernbane framleis har ei
framtid. Dette viser kor fullstendig absurd ein del av desse
forslaga er, og det trur eg begynner å gå opp for dei aller
fleste også utanom denne salen.
Lat meg likevel få konsentrere meg om det som er posi­
tivt i denne saka. Om det prinsippet som no blir spikra ein
gong for alle, vil eg seie at dette gjer at ein i staden for sta­
dig aukande kostnader til ferjesamband, no kan bruke dei
same pengane i 15 år til å byggje veger, tunnelar og bruer
som kan gjere ferjer overflødige. Det er ei nytenking som
ein del folk lanserte for 15­20 år sidan, og det tener denne
regjeringa, denne samferdselskomiteen og dette stortinget
til ære at vi no klarer å få gjennomført dette.
Det har vore reist diskusjon om full kompensasjon,
om overkompensasjon, og om korleis dette ville slå ut.
Eg trur at dette på kort sikt først og fremst vil vere til gle­
de for dei mange i næringslivet og dei mange som bur og
arbeider i desse områda. Men på lang sikt er det ikkje tvil
om at staten vil få store nettoinntekter, i og med at han
blir kvitt ein ganske stor kostnadspost.
Sjølv om det har vore litt diskusjon fram og tilbake i
dag om vidare oppfølging, håpar og trur eg at departe­
mentet, som statsråden også sa, vil leggje fram dei første
sakene for Stortinget i løpet av dette året.
Lat meg også få uttrykkje glede -- for litt lokalpolitikar
er ein òg når ein er i samferdselskomiteen -- over at Eik­
sundsambandet, som ein del fleire gonger har trekt i tvil,
no endeleg blir spikra. Det er sagt at vi no har ei fram­
drift som gjer at vi blir ferdige hausten 2007. Det er ei
glede. Når representanten Sørensen tidlegare i dag sa at
dei same innbyggjarane ville kunne hatt vel så stor glede
av om dette var brukt til rassikring og ein del mindre pro­
sjekt, trur eg representanten Sørensen er dårleg orientert
om forholda når det gjeld både næringslivet og sam­
funnsutvikla på Søre Sunnmøre. Dette er ein gledesdag
også for oss som bur i dette området.
Geir­Ketil Hansen (SV): Forslaget om alternativ
bruk av ferjetilskudd er et veldig godt forslag og en for­

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
2003 3425
nuftig måte å gjøre en del ferjesamband overflødige på.
Det er mange prosjekter som venter på en løsning, og
det vedtaket som vi nå skal fatte, vil gjøre det mulig å
løse mange av dem raskere enn det ville være mulig
gjennom ordinær budsjettbehandling. Mange kystsam­
funn får en ny mulighet med dette vedtaket, og som så­
dant er det med på å bidra til en del av de overordnede
målene i samferdselspolitikken, nemlig det å sikre bo­
setting, skape regional utvikling og korte avstandsulem­
per. Her skal statsråden ha ros for å ha fått fram et godt
forslag raskt.
Jeg skal ikke gå i detalj når det gjelder forslaget til av­
skrivningsregler og beregning av kapitalkostnader, men
løsningen med å beregne en gjennomsnittlig bespart
kostnad på 3,5 mill. kr årlig over 15 års avskrivningstid,
synes å være fornuftig.
Det er også grunn til å understreke andre besparelser
som ligger i forslaget. Der nye ferjer blir frigjort, vil det
være besparende i forhold til fornying av ferjeflåten. Det
er det et stort behov for. Nye krav til sikkerhet vil kreve
en betydelig oppgradering av ferjeflåten. Om sju år, altså
i 2010, vil 121 av 193 ferjer være over 30 år. Behovet for
fornying er langt større enn framdriften budsjettrammen
på de årlige budsjettene tillater. Det er en tilleggsgevinst
som også kommer på plussiden i forhold til denne type
forslag.
Det orienteres om en ny framdriftsplan for konkurran­
seutsetting på jernbanen. Jeg konstaterer at dette er blitt
mer komplisert enn hva stortingsflertallet synes å forut­
sette da konkurranseutsetting ble vedtatt i forbindelse
med budsjettet for 2002.
Det er svært mange forhold som må på plass før det er
mulig å konkurranseutsette. Det gjelder forhold knyttet
til sikkerhet, forhold omkring overflødig materiell, for­
hold omkring verksted og vedlikeholdsoppgaver, forhol­
det til ansatte i NSB og spørsmål om NSB samtidig skal
kunne konkurrere i utlandet. Her er flere vanskelige sa­
ker som må løses. Statsråden har SVs fulle støtte når de­
partementet tar den tiden som er nødvendig.
Det er gjort mange ulike og varierende erfaringer med
konkurranseutsetting, i både Sverige og Danmark, som
statsråden bør ta med seg før hun kommer til Stortinget
med forslag om konkurranseutsetting.
Komiteen har i en enstemmig merknad bedt om at det
blir redegjort for avtalen med NSB om statlig kjøp av
transporttjenester, i statsbudsjettet for 2004. Samtidig
står det i en merknad at man ikke skal gå inn i detaljsty­
ring av kjøpsavtalen. Men merknaden må helt klart kun­
ne tolkes dit hen at redegjørelsen skal være grundigere
enn den som var i årets budsjett, uten at hele avtaleverket
skal behandles som egen sak.
Staten kjøper persontogtjenester av NSB for nesten
1,4 milliarder kr årlig. Det har nå oppstått en debatt fordi
styret i NSB har signalisert at nattogene vil bli lagt ned
om ikke rammen for kjøpsavtalen høynes til neste år.
Dersom dette blir gjennomført, betyr det at NSB vil mis­
te ca. 300 000 reisende årlig. Det er reisende som vil ta
enten bil, buss eller fly, og hva blir de samfunnsmessige
konsekvensene av det?
Det hevdes at Norge bruker uforholdsmessig mye på
kjøp av tjenester hos jernbanen, men dersom vi sammen­
ligner oss med våre naboland, er svaret nei. Sverige bru­
ker 3,7 milliarder kr på kjøp av persontogtjenester, og
Danmark bruker 4 milliarder kr. Sammenlignet med oss
har Danmark mindre jernbane. De har 3 300 km jernba­
ne, mens Norge har 4 000 km. Med mindre jernbane bru­
ker altså Danmark nesten tre ganger så mye som Norge
på kjøp av persontogtjenester.
Jeg ser fram til at Stortinget i forbindelse med sam­
ferdselsbudsjettet for 2004 får en grundig redegjørelse
om kjøpsavtalen, og tar en grundig debatt om hva vi vil
med NSB, og om hva som er rimelig og mulig å få ut av
det vi bruker på kjøp av tjenester, slik at vi kan legge for­
holdene til rette for at flere kan reise med tog i årene
framover, og ikke færre, slik utviklingen nå ser ut til å
være.
Tor­Arne Strøm (A): St.prp. nr. 67 omhandler bl.a.
E10 Fastlandssamband til Lofoten, Lofast. Arbeiderpar­
tiet er meget tilfreds med at dette nå er på plass, og at
prosjektet nå skal settes i gang i sommer. Dette prosjektet
vil få store positive ringvirkninger for dette området. Det
vil ha stor betydning for sysselsettingen og næringslivet.
Det vil også ha stor betydning for bosettingen. Det vil
bety at en f.eks. kan bo i én kommune og jobbe i en an­
nen. Da er det viktig med gode samferdselsløsninger, og
Lofast er et bra bidrag i den retningen. Det er veldig god
distriktspolitikk.
Når det gjelder Posten, som noen har vært innom her i
dag, er det viktig at vi har et godt tilbud over hele landet.
Da er det også viktig at vi har gode løsninger.
Så må jeg berøre den utbyttepolitikken som drives
overfor Posten i dag. I dag tar vi et utbytte fra en bedrift
som går med underskudd. En kan stille seg spørsmål om
dette er en riktig politikk. Vi har i dag en bedrift som er
under store omstillinger, og da er det viktig at Posten har
et skikkelig økonomisk grunnlag for å klare denne opp­
gaven. Derfor må vi etter Arbeiderpartiets oppfatning
følge nøye med på situasjonen og se nærmere på disse
problemstillingene.
Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen finner
det nødvendig å foreta en nærmere vurdering av bevilg­
ningene, og at Regjeringen eventuelt vil komme tilbake
til Stortinget med saken. Arbeiderpartiet er kritisk til at
Regjeringen fortsetter sin politikk med å svekke Posten
Norge BAs konkurransekraft og muligheten for å utvikle
selskapet, og ber om en grundig gjennomgang av dette i
§ 10­meldingen, som nå er utsatt til høsten.
Når det gjelder alternativ bruk av ferjetilskudd, er det
over flere år arbeidet med et opplegg som vil gjøre det
mulig å motta ferjesubsidier i en periode etter at bru eller
tunnel har erstattet ferja. En slik løsning vil være bedre
både for innbyggere og for staten. Når Stortinget får dette
på plass, blir det en utrolig viktig sak for mange steder og
lokalsamfunn i dette landet.
Norskekysten er full av øyer, og vi har en kystlinje
som er dobbelt så lang som det er rundt ekvator. Mennes­
kene som bor på øyene, trives, og mange trives også med

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2003
3426
å reise med ferje. Men andre, både privatpersoner og be­
drifter, opplever ferjene som en ulempe i forhold til bo­
setting og i forhold til næringslivet.
Alternativ bruk av ferjesubsidier vil løse mange men­
neskers problemer. Vi i Arbeiderpartiet er veldig godt
fornøyd med at Stortinget har samlet seg bak våre prin­
sipper, og at en fant en god og praktisk måte å løse dette
på. Så alle sammen bør være glade i kveld, og være for­
nøyd med at vi har funnet en god løsning for mange men­
nesker i vårt land.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Signe Øye (A): Det er meget positivt at et flertall i
kveld går inn for at det skal bygges smal firefelts motor­
vei på store deler av E18 gjennom Østfold, en vei der tra­
fikken vokser meget raskt, og mye raskere enn de prog­
nosene som tidligere lå til grunn for utbygging, der ulyk­
kene er alvorlige og mange. Statens vegvesens tall for
trafikkøkningen de siste ti årene er i overkant av 3 pst.
Det er langt over det som ble lagt til grunn da Østfold­
pakka fase 1 ble behandlet her i Stortinget. Derfor er end­
ringen fra to til fire felt både framtidsrettet og nødvendig.
Økte kostnader med en firefelts vei er beregnet til
750 mill. kr. Jeg forutsetter at staten på sin side dekker
sin del av kostnadene som forutsatt i Østfoldpakka fase
1, inklusiv kostnadene den utvidelsen vi nå vedtar.
Den økte trafikkveksten gir allerede økte bompenger.
Det er all grunn til å tro at det ikke er behov for en dob­
ling av bompengene, slik det er antydet i proposisjonen.
Arbeiderpartiet mener det ikke er akseptabelt med en
dobling av bompengene, men ser heller en løsning ved å
forlenge bompengeperioden, slik det også er antydet i
proposisjonen, og slik at også regnestykket går i hop.
Positivt er det også at det nå gis klarsignal til at parsel­
len Sekkelsten­Krosby gjennom Askim får tillatelse til å
låne penger, slik at anlegget kan ha sin framdrift og fer­
digstilles innen 2005. Det betyr at statens penger til hele
parsellen, som er kostnadsberegnet til 400 mill. kr, må
komme senest i 2005, og jeg ber statsråden bekrefte det.
Det er all grunn til å merke seg at Fremskrittspartiet
fortsatt snakker om å bygge E18 uten bompenger. Dette
er en gedigen bløff. Med deres forslag ville det gå enda
lengre tid før vi fikk en mye mer trafikksikker og fram­
kommelig E18 gjennom Østfold.
Når SV går imot både å bygge fire felt og å forsere ut­
byggingen nå, er det grunn til å merke seg det. Vi er kjent
med alle lidelsene i forbindelse med alle de alvorlige tra­
fikkulykkene hver uke, og dersom man ikke er villig til å
ta innover seg at dette vil skape en mye bedre trafikksik­
kerhet, mener jeg at det er all grunn til å merke seg det.
Hans Gjeisar Kjæstad (H): Glitrende suksess vil
knapt være brukernes karakteristikk av dagens norske
jernbane. NSB makter ikke å holde på kundene sine.
Siste problem ut var trafikken på den tradisjonsrike
Bergensbanen. NSBs rolle i nedgangen er vanskelig å
vurdere utenfra. Kanskje gjør NSB en god jobb, kanskje
gjør de det aldeles ikke. Poenget er at vi har intet refe­
ransegrunnlag å sammenligne NSBs samlede aktivitet
med. Bevilgende myndigheter famler i blinde: Vi vet
ikke.
Det er ikke sunt for noe transportselskap å operere
inne i en osteklokke, skjermet fra opponenter. Derfor
ønsker regjeringspartiene å åpne for tilbudsleverandører
på jernbanen, slik at brukernes ønsker kan vurderes fra
mer enn én operatør. Det er bra også for NSB at jernba­
nen blir oppvartet av flere idemakere, analytikere og
praktikere. Jo flere og bedre ressursgrupper det er som
arbeider med jernbanespørsmål, jo bedre jernbane får vi.
Så logisk og så enkelt!
Selv om fremdriftsplanen for konkurranse på jernba­
nen med dette utsettes noe, står denne jernbanefilosofien
fast. Vi ønsker bedre kvalitet og flere passasjerkilometer
for togmilliardene våre.
Så til Mosseveien. Den delen av E18 som ligger
mellom Sørenga og Fiskevoll i Oslo har lenge vært en
problemstrekning. Den planlagte kanaliseringen av tra­
fikken gjennom E6 har ikke vært vellykket. Presset på
Mosseveien fortsetter med kødannelser, eksepsjonelt
høye ulykkestall og gjennomkjøring av bomiljøer som
resultat. Behovet for Mosseveien i tunnel ble slått fast
gjennom planlegging av Oslopakke 1, men planen led
den vanskjebne ikke å bli realisert. Tunnelen er sam­
funnsøkonomisk lønnsom, og gjennomføring av planen
som OPS­prosjekt byr ikke på vesentlige problemer. Fi­
nansiering kan dekkes gjennom bompenger alene. Inn­
krevning bør ses i sammenheng med fremtidig trafikant­
behandling i Oslo og Akershus.
Mosseveien i tunnel er en naturlig fortsettelse av en
underjordisk trafikkåre innerst i Oslofjorden sammen­
knyttet med Fjellinjen og Bjørvikatunnelen. Firefelts tun­
nel med kollektivtraseer åpner for byutvikling på byens
fineste boligtomter, og for allmennheten åpnes tilgangen
til sjøen.
Det er etablert bred støtte i Stortinget for dette, som
jeg ikke nøler med å kalle et miljøprosjekt. Jeg er overbe­
vist om at dette politiske trykket representerer det lys i
tunnelen som gjør at Mosseveien i fire felt realiseres som
OPS­prosjekt.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg vil nevne to forhold
som Stortinget tar stilling til i denne saken, og som vil ha
meget positiv betydning for bl.a. for Møre og Romsdal.
Åpningen for bruk av ferjesubsidier til bygging av
broer og tunneler kan vise seg å bli et meget positivt vir­
kemiddel for å erstatte ferjer. Mange øysamfunn kan nå
få fastlandsforbindelse, og øysamfunn kan bli bundet
sammen, slik at de i framtiden kan bli sterkere enheter
for sikring av bosetting og næringsliv, kulturell utveks­
ling, bedre og mer fornuftig oppbygging og drift av ad­
ministrasjon, både innenfor offentlig og innenfor privat
sektor m.v.
I mitt fylke er det flere samband som nå vil finne sin
løsning. Utviklingen av Kristiansund som baseby for ol­
je­ og gassvirksomheten utenfor norskekysten vil bli
kraftig forbedret ved at ferjer får avløsning. Den gassba­

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område
2003 3427
serte virksomheten på Tjeldbergodden vil kunne få et løft
med bedre tilknytning til et regionsenter. Internkommu­
nikasjonen mellom flere kommuner blir bedre og åpner
for et felles og mer fleksibelt arbeidsmarked.
I denne sammenheng er realiseringen av Imarsund­
sambandet meget viktig, og nå kan spaden snart settes i
jorda. Averøytunnelen knytter Kristiansund og nabo­
kommuner sammen. Muligheten for samspill mellom de
to store gassbehandlingsanleggene på Tjeldbergodden og
det kommende anlegget på Aukra bedres radikalt.
Nordøyveganlegget i den sørlige delen av fylket blir
stadig mer realistisk med vedtaket som Stortinget fatter i
dag. Og mulighetene åpner seg også for flere samband.
Dagens vedtak, som selvsagt mange andre og også
komitelederen har vært inne på, åpner for det endelige
klarsignalet for Eiksundsambandet, som knytter to regio­
ner sammen, Norges tyngste maritime miljø på skips­ og
utstyrsleverandørsiden, representert ved bl.a. Ulstein, og
de folkerike kommunene Ørsta og Volda. Det betyr også
bedring av forbindelsen både sørover og østover, ut og
inn av fylket. Det forløsende for å komme i gang med
dette prosjektet allerede i 2003 var at Arbeiderpartiet
foreslo og fikk vedtatt 10 mill. kr. til oppstart i budsjettet
for 2003. Dette har sikret anleggsstart mot slutten av det­
te året og start på tunnelen i 2004.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg har eit spørsmål
til samferdsleministeren som er nødvendig å avklara --
difor denne korte forlenginga av møtet.
Fyrst har eg lyst til å spørja representanten Kjæstad:
Kvifor trur han at Noreg skal kunne driva tog generelt
billegare enn andre land? Kvifor trur han at Noreg som
det einaste landet i verda kan driva nattog utan subsidiar?
Er det fordi Noreg er eit så enkelt land å byggja og driva
jernbane i?
Men så til spørsmålet til statsråden. Det handlar altså
om ferjesubsidiar. Tidlegare har me sagt at ferjesubsidia­
ne til det enkelte sambandet skal behaldast i 15 år etter at
det er avvikla og erstatta med ei bru eller ein tunnel. I
dag seier me at dei som kompensasjon for kapitalkostna­
der skal få 3,5 mill. kr i 15 år pluss 2,5 pst. prisstiging pr.
år. I tillegg skal beløpet på 3,5 mill. kr vurderast kvart
fjerde år. Når dei skal rekna ut kva det kostar å låna pen­
gar for å finansiera dette, kan dei, dersom dei har ein bin­
dande låneavtale, rekna ut frå den renta dei har fått. Dette
er beskjeden, statsråd, frå ein samla komite. Det er ikkje
behov for omkamp. Me har bestemt oss, utan atterhald.
Eg vil gjerne ha ei forsikring på dette. For no må folk på
Finnøy, på Hitra, i Askvoll, i Fjaler, i Kristiansund, over
heile kysten, kunna rekna seg fram til kva dei kan få i
støtte når dei lagar alternative prosjekt. No må me ikkje
ha det slik at ein skal koma tilbake og sjå om det likevel
passar. Dersom statsråden hadde trunge eit vedtak, måtte
me ha fått beskjed om det. Men ein samrøystes komite
skulle vera trygg og god for statsråden å lena seg til. Så
eg håpar og trur at statsråden feiar til side all tvil om at
me skal ha nye rundar når det gjeld ferjeavløysingsmid­
lar. Sjeldan har me vore meir konkrete og klårare enn det
me er i denne saka.
Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder ferje­
subsidier og den saken som behandles her, må jeg bare
minne om at jeg tilhører et parti som har vært veldig opp­
tatt av dette, og at jeg tilhører en regjering som er opptatt
av det
Jeg kommer til å legge til grunn det Stortinget sier i
innstillingen. Jeg plikter også å si fra dersom det blir pro­
blematisk i forhold til det totale budsjettet for ferjene. Jeg
har lyst til å si at jeg er veldig ivrig etter å få erstattet en
del ferjer med fastlandsforbindelser, med broer, tunneler
eller hva det måtte være. Det er det Regjeringen har fore­
slått. Vi har rett og slett brukt sunn logikk. Det er det jeg
føler at Stortinget har fulgt opp. Vi må bare passe på at vi
gjør dette på en ryddig og ordentlig måte. Vi ønsker at
dette skal bli til et gode for distriktene. Men da må vi
også være klare på at vi ikke ønsker at det skal gå ut over
det vi har igjen til ferjer andre steder der man blir sitten­
de igjen med ferjeløsningene sine. Jeg har registrert tidli­
gere i debatten at flere har vært opptatt av det, og det har
jeg satt stor pris på. Jeg gleder meg til å jobbe med den
første saken som vi kan legge fram for Stortinget om det­
te, for det tror jeg faktisk mange er tjent med. Jeg har
ikke tenkt å ta omkamp, vi må bare sikre oss slik at vi får
en god politikk -- helhetlig --for dem som er avhengige av
ferger, og for dem som ønsker fergeavløsing.
Så har jeg lyst til å si litt om jernbanen -- jeg ble utfor­
dret til det. Gjør vi egentlig noe for at jernbanen skal
overleve? Da vil jeg si at det å bruke 6 milliarder kr i år
på jernbanen, er et solid bidrag -- for vi ønsker noe ut av
jernbanen. Hvis jeg ikke hadde hatt tro på at jernbanen
betydde noe, hadde jeg brukt pengene på noe annet.
Jernbanen er viktig. Vi bruker 1,4 milliarder kr til
kjøp, det har flere vært inne på. Det er mer enn den for­
rige regjeringen brukte. Vi har nå gått inn med 200 mill.
kr på sikkerhetstiltak gjennom GSM­R. Det er viktig for
framtiden til jernbanen. Vi har vært opptatt av å få til kon­
kurranseutsetting på jernbanen fordi vi ønsker å sikre inn­
byggerne i dette landet -- som har muligheten til å reise
med jernbanen -- et godt tilbud. Vi tror at konkurransen
kan bidra til et godt tilbud. Det krever også at vi bruker ti­
den fornuftig når vi forbereder dette, for det er store utfor­
dringer her. Vi ønsker ikke å legge til rette for en konkur­
ranse for å ødelegge for jernbanen, men rett og slett for at
jernbanen skal bli vellykket i dette landet. Det er motiva­
sjonen vår, og det kommer vi til å jobbe videre ut fra.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Kenneth Svendsen (FrP): Samferdselskomiteens le­
der, Petter Løvik, hadde et formidabelt angrep på Frem­
skrittspartiet i et innlegg tidligere i dag. Det er litt forun­
derlig med Høyre -- av og til angriper de Fremskrittspar­
tiets budsjett for at vi ikke har dekning for våre forslag. I
dag er det tydeligvis motsatt -- det var angrepet på dek­
ningen vår som kom. Blant annet kom Løvik fram til at
vi hadde skåret ned på samferdselsforskning. Ja, det er så
enkelt at vi klarer å se det! Når fartsgrensen settes opp til
100 km/t, og det er stopp i antall drepte i trafikken i de

Em. 18. juni -- Ein del saker på Samferdselsdepartementets område 2003
3428
områdene, det er stopp i forekomsten av hardt skadde --
da trenger vi ikke forskning for å forstå at det er nye og
bedre veier som trengs for å få slutt på ulykkene i trafik­
ken. Det har vi forstått.
Jeg tolker angrepet fra lederen mer som basert på
prinsippet om at angrep er det beste forsvar. Hvordan er
det med innsigelsene og løftene til Høyre, som nåværen­
de parlamentarisk leder og tidligere leder i samferdsels­
komiteen, Nilsen, stod for? Regner vi over det og ser på
Nasjonal transportplan, ligger de her -- etter to år --
1,4 milliarder etter løftene. I tillegg hadde Høyre
1 milliard kr ekstra til vei pr. år, og her ligger de også et­
ter. I tillegg kommer Sem­erklæringen, selvfølgelig. Det
vil si at pr. i dag ligger Høyre 4 milliarder kr etter sine
egne løfter. Framskynder vi dette ut perioden -- Nasjonal
transportplan­perioden -- ligger Høyre 7,4 milliarder etter
sine løfter.
Jeg forstår at partiet Høyre har behov for å dekke over
kanskje et av den moderne tids største løftebrudd, men de
har skutt skivebom og angriper Fremskrittspartiets hel­
hetlige budsjett. Høyre burde heller prøve å oppfylle
egne løfter. Hadde Høyre gjort det, kunne de kanskje ha
stemt for noen av Fremskrittspartiets forslag som forelig­
ger i dag, men det gjør de ikke. I steden gjør de det mot­
satte av det Høyre tidligere har stått for -- de skattlegger
bilistene enda mer, gjennom enda mer bompenger.
Geir­Ketil Hansen (SV): Statsråden har ved en rekke
anledninger markert at det i revidert brukes 200 mill. kr
mer på GSM­R, og på sikkerhet på jernbane. Det hører
vel med til sannheten at det på den ene siden skal brukes
200 mill. kr ekstra på GSM­R, mens man på den annen
siden har kuttet 90 mill. kr på drift, vedlikehold og sik­
kerhet på jernbanen -- deriblant 25 mill. kr på sikring av
planoverganger. Det er ikke et positivt bidrag i forhold til
å bedre sikkerheten på jernbanen.
Når jeg tok ordet, var det for å si at jeg har registrert at
representanten Tor­Arne Strøm -- som ikke er i salen ak­
kurat nå -- hadde en replikk tidligere i dag om Lofast. Re­
plikken var formulert på en slik måte at man kunne få
inntrykk av at han trodde at vi behandlet Lofotens fast­
landsforbindelse som sak i dag, men det er altså fire år si­
den Stortinget vedtok Lofast og valg av trasé.
SV har gått inn for Lofast, men vi har gått inn for et
annet trasévalg, og det er det som reflekteres i den ene
merknaden fra Heidi Sørensen. Men som nordlending,
og som bosatt i en region hvor Lofast vil få betydning,
kan jeg bekrefte at når den veien nå blir bygd, vil den få
svært positiv betydning for regionen og for regionalut­
viklingen -- det har jeg funnet det riktig å være med på en
merknad om. Vi har vært enig i at Lofast bygges, dog
med et annet syn på trasévalg, og vi foreslår heller ikke at
prosjektet skal stanses i denne saken.
Jorunn Ringstad (Sp): Det som fekk meg til å be om
ordet på nytt, var statsråden sitt svar på replikken om fer­
jeavløysingsprosjekt. No har statsråden i siste innlegget
sitt vore litt klarare på at modellen var på plass, for det
kunne ein verkeleg lure på i svaret på replikken tidlegare.
Eg har oppfatta at komiteen har hatt ein god dialog
med statsråden i arbeidet med å få dei siste brikkene i
modellen på plass. Då kan vi ikkje, slik som statsråden
har gjort fleire gonger i denne debatten, begynne å stille
spørsmål ved om vi her har ein modell som inneber over­
kompensasjon for enkeltprosjekt. Sjølvsagt må ein rekne
på kvart enkelt prosjekt, men det må vere som ledd i ar­
beidet med finansieringsplanen for prosjektet, ikkje fordi
modellen er uklar.
Eg har lyst til å streke under, som andre òg har gjort,
at det er ein samla komite som står bak innstillinga om
alternativ bruk av ferjesubsidiar. Merknadene frå komi­
teen er difor Stortinget sin beskjed til statsråden om kva
som skal skje. Eg forventar at vi om ikkje lenge får dei
fyrste prosjekta, der vi tek i bruk modellen som ein del
av finansieringsplanen for ferjeavløysing.
Petter Løvik (H): Representanten Kenneth Svendsen
sa at eg hadde kome med eit formidabelt angrep på Fram­
stegspartiet. Det er mogleg det er råd å sjå det på den må­
ten, men frå mi side var det eit forsøk på ei oppklaring og
det å vise at ei sak vanlegvis har minst to sider.
Representanten Svendsen sa også at det varierer litt
om vi skuldar dei for ikkje å ha dekning, eller skuldar dei
for den dekninga dei har. Ja, begge delar er faktisk sant,
for i dei fleste tilfella vil ikkje Framstegspartiet vise kor­
ta, kva dette skal gå ut over. Men i budsjettet i haust viste
dei korta, bl.a. ved prioriteringane når det gjeld sjøsik­
kerheit, jernbanesikkerheit og andre ting som eg nemnde,
som var kostnaden ved auke på andre område. Det synest
eg er viktig å få fram, så det ikkje blir ståande at Fram­
stegspartiet sitt alternativ ikkje skal koste noko.
Vi kan gjerne drøyme. Eg drøymer også om mykje
større vegløyvingar. Det skulle berre mangle at ein som
samferdselspolitikar ikkje gjer det. Men det er dei reelle
pengane som kjem ut til reell vegbygging, som til sjuan­
de og sist betyr noko, og som gir resultat som våre velja­
rar og innbyggjarar veit å setje pris på.
Så snakka Framstegspartiet og Svendsen også om
Høgre si manglande satsing og Regjeringa si manglande
satsing. Hittil i perioden har vi fått til iallfall 1,8 milli­
ardar kr meir på vegsektoren totalt over to år, enn om vi
hadde hatt same nivået som i budsjettet frå 2001. Eg sy­
nest at dette er ei betydeleg satsing. Då snakkar eg om
drift, vedlikehald og investeringar. Om Framstegspartiet
vil finansiere endå meir ved å bruke framtida sine pen­
gar, bruke renta -- altså setje i fare den politikken vi fører,
ved at renta går opp -- eller om dei omprioriterer slik dei
gjorde i år i budsjettet, det får bli Framstegspartiet si sak,
men uansett har dette ein pris. Det trur eg representanten
Svendsen også veit inst inne, og det trur eg det er viktig
at vi får fram i desse debattane.
Så til det som er sagt om ferjesubsidiar. Det er sagt
klart frå frå Stortinget si side at dette ikkje skal føre til
overkompensasjon, men at det skal vere full kompensa­
sjon. Både regjering og storting har prøvd å vurdere det­
te. Vi veit ikkje sluttresultatet, kor godt vi treffer, før i et­
terkant, men eg er nokså overtydd om at den summen vi
har lagt inn -- og det er korrekt som det er sagt her, det er

Em. 18. juni -- 1) Forslag fra repr. Svendsen og Nistad om utbygging av riksvei 4 mv.
2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Svendsen og Nistad om bygging av miljøtunneler for riksvei 4 i Oslo Indre Øst mv.
2003 3429
ganske presise tilvisingar for korleis dette skal gjerast --
vil føre til at både lokalsamfunn og også staten på lang
sikt vil få stor økonomisk gevinst av dette.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 14.
(Votering, se side 3443)
S a k n r . 1 5
Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentant Jan Simonsen om handlingsplan
for økt trafikksikkerhet med blant annet redusert import­
avgift på biler og økte fartsgrenser på enkelte vegstrek­
ninger (Innst. S. nr. 278 (2002­2003), jf. Dokument nr.
8:118 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe og 5 minutter til representanten Simon­
sen.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
For øvrig, når presidenten ser på innstillingen, håper
presidenten at vi ikke skal bruke fullt så mye tid.
Anne Berit Andersen (H) (ordfører for saken): Jeg
skal være kort.
Presidenten viste til innstillingen, og jeg vil bare si
hva komiteens flertall har kommet fram til. Det er et fler­
tall uten Fremskrittspartiet. Vi ønsker ikke å ta stilling til
innholdet i forslaget, og dermed kan vi ikke anbefale at
det blir behandlet nå.
Fremskrittspartiet støtter forslaget fra Simonsen, og
vil kanskje ta ordet for å redegjøre for sitt syn.
Flertallet i komiteen vil bare henvise til Nasjonal
transportplan, som kommer til behandling våren 2004.
Her vil trafikksikkerhet bli tatt opp i hele sin bredde. Vi
vil også vise til de årlige budsjettbehandlinger.
Med denne begrunnelse foreslår flertallet i komiteen
at dokumentet vedlegges protokollen.
Thore A. Nistad (FrP): Fremskrittspartiet vil i denne
saken fremme følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en handlings­
plan for økt trafikksikkerhet, som blant annet inneholder
forslag om en betydelig reduksjon av importavgiften på
nye biler, eventuelt kombinert med innføringen av en
vrakpant på et betydelig nivå, samt forslag om økte farts­
grenser på enkelte vegstrekninger.»
Tidligere hadde Fremskrittspartiet et forslag om å øke
fartsgrensen på firefelts motorveg fra 90 km/t til 110 km/t.
Alternativet ble 100 km/t, som i hvert fall var et stykke
på vei. Den har nå vært praktisert en god stund, og med
bra resultat. De steder som i dag har 100 km/t, har prak­
tisk talt vært ulykkesfrie. Så teorien som hele tiden lanse­
res om at fart dreper, stemmer ikke helt i alle tilfeller.
Det er like mye mangel på gode veier, dårlig trafikkflyt,
frustrasjon m.m. som er en alvorlig medvirkende årsak til
ulykker. I dag koster også ulykkene oss, som jeg sa tidli­
gere i dag, 25 milliarder kr pr. år. Da er det et tankekors
at vi bruker kun 11,5 milliarder kr til både drift, vedlike­
hold og investeringer på veinettet.
Når det gjelder vrakpant, har vi hatt et forsøk med det­
te tidligere som viste seg å være vellykket så lenge kam­
panjen varte. Men dessverre ville denne forsamling også
kutte i denne ordningen.
Jeg viser da til forslaget som er fremmet i innstillin­
gen.
Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har satt
fram det forslaget han refererte.
Jorunn Ringstad (Sp): Eg skal ikkje gjere debatten
særleg mykje lengre. Eg har berre lyst til å streke under
at det er positivt med alle forslag som er innspel i debat­
ten om tryggleik i trafikken. Fleire av forslaga i det Do­
kument nr. 8­forslaget som vi debatterer no, kan det så
absolutt vere verdt å vurdere nærare. Til dømes vil for­
slag som fører til ein yngre bilpark, gi oss ein tryggare
bilpark enn den bilparken med høg gjennomsnittsalder
som vi har i dag.
Men så kan vi alltid diskutere kva tiltak som er dei
mest effektive i trafikktryggleikssamanheng. Difor mei­
ner eg at trafikktryggleiksforslag bør vurderast i full
breidd. Vi kan ikkje ta opp enkeltforslag etter kvart som
dei måtte bli sette fram. Når vi kjem til rullering av Na­
sjonal transportplan om ca. eit halvt år, er det naturleg å
vurdere dette Dokument nr. 8­forslaget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 15.
(Votering, se side 3444)
Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten
foreslå at sakene nr. 16 og 17 behandles under ett. -- Det
anses vedtatt.
S a k n r . 1 6
Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Thore A.
Nistad om utbygging av riksvei 4 til motorvei gjennom
Nittedal mellom Gran i Oppland og Grorud i Oslo
(Innst. S. nr. 252 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:119
(2002­2003))
S a k n r . 1 7
Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Siv Jensen, Kenneth Svendsen
og Thore A. Nistad om bygging av miljøtunneler for riks­
vei 4 i Oslo Indre Øst fra Hausmanns bro til Sinsen
(Innst. S. nr. 251 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:120
(2002­2003))

Em. 18. juni -- 1) Forslag fra repr. Svendsen og Nistad om utbygging av riksvei 4 mv.
2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Svendsen og Nistad om bygging av miljøtunneler for riksvei 4 i Oslo Indre Øst mv.
2003
3430
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Anne Berit Andersen (H) (ordfører for sakene): Jeg
skal også i disse to sakene være kort.
Vi har til behandling to Dokument nr. 8­forslag, og
begge er fremmet av representanter fra Fremskrittsparti­
et. Komiteen har valgt å ta debatten om disse to forslag
under ett, fordi de omhandler samme riksvei, nemlig
Rv 4.
I Dokument nr. 8:119 foreslår representantene følgen­
de:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
fremdriftsplan for, og tilleggsfinansiering utenom de
nåværende samferdselsbudsjetter, av utbygging av Rv 4
i ny trasé fra Gran i Oppland til Åneby i Nittedal som
motorvei klasse B, og fra Åneby i Nittedal til Grorud i
Oslo som motorvei klasse Amed 4 felt, planskilte kryss
og midtdeler, og med ferdigstillelse innen 2008.»
I det andre forslaget, Dokument nr. 8:120, fremmer de
følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeidet
med å bygge ut miljøtunnel for Rv 4 i Oslo, i fire felt
mellom Hausmanns bro og Sinsenkrysset.»
Flertallet i komiteen, alle med unntak av Fremskritts­
partiet, ønsker ikke å ta stilling til forslagene nå. Jeg reg­
ner med at Fremskrittspartiet vil kommentere sitt syn.
I nær framtid, nærmere bestemt våren 2004, får vi Na­
sjonal transportplan til behandling. I den forbindelse vil
vi se alle behov på veisektoren under ett, slik at de rette
prioriteringer innen veisektoren vil bli gjort. Etter vår
vurdering hører slike prosjekt som dette inn der, og vi hå­
per også at vi kan se på det i en helhet. Av den grunn fin­
ner flertallet ikke å kunne ta stilling til de konkrete for­
slag som nå er til behandling. Flertallet vil anbefale at
dokumentene vedlegges protokollen.
Thore A. Nistad (FrP): Den ene av disse to sakene
går på bygging av miljøtunneler for Rv 4 i Oslo indre øst
fra Hausmanns bro til Sinsen. For å kunne trafikksanere
Oslo indre øst foreslås en strekning med miljøtunneler
fra Sinsenkrysset til Hausmanns bro, en tunnelstrekning
på 2,5 km. Denne tunnelen vil helt ut avlaste den nåvæ­
rende Rv 4, som følger gateløpene, ca. 4,3 km fra Haus­
mannsgate og i Lakkegata/Vahls gate, Jens Bjelkes gate,
Sars gate, Carl Berners plass, Trondheimsveien til Sin­
senkrysset.
Hensikten med miljøtunnelen er å bedre trafikksikker­
het, framkommelighet og miljø i hele Oslo indre øst.
Dette området er i dag det mest trafikkbelastede området
i indre Oslo, og det er stor bebyggelse langs alle disse
veiene. Trafikken er oppe i hele 43 000 biler pr. døgn på
flere av disse parsellene.
Trafikken er en blanding av alle mulige trafikantgrup­
per. Det er personbiler, busser, varebiler, tungtransport
og myke trafikanter som fotgjengere, barn og syklister.
For å bedre forholdene i disse områdene vil Frem­
skrittspartiet sette i gang bygging av miljøtunnel for Rv 4
i Oslo.
Det andre Dokument nr. 8­forslaget som behandles
nå, gjelder utbygging av Rv 4 til motorvei gjennom Nit­
tedal mellom Gran i Oppland og Grorud i Oslo. Rv 4
mellom Oslo og Gjøvik har en usammenhengende vei­
standard, fra firefelts hovedvei i Oslo til tofelts veier med
kryssing i plan i Nittedal. Strekningen mellom Gjøvik og
Akershus' grense har svært varierende standard. Mellom
Gjøvik og Raufoss og i Gran sentrum er Rv 4 av for dår­
lig standard i forhold til trafikktettheten, som i dag ligger
på ca. 10 000 ÅDT. Gjennom Nittedal og fra Oslos gren­
se til Grorud er veistandarden langt under det som er til­
rådelig. Mange strekninger har en blanding av trafikant­
grupper som representerer stor risiko for ulykker. Tra­
fikktettheten har økt sterkt også i de senere årene. For å
løse dagens transportproblemer og framtidig trafikkvekst
bør det bygges ny Rv 4 som motorvei i to felt fra Gran i
Oppland til Åneby i Nittedal, og fire felt fra Åneby og til
Grorud i Oslo. En slik utbygging kan gjennomføres uan­
sett hvilken løsning som blir valgt i Oslo når det gjelder
forholdet mellom Rv 4, Trondheimsveien, Rv 163 Østre
Aker vei og den planlagte Fossumdiagonalen. Det bør
bygges tunneler der den nye Rv 4­traseen passerer gjen­
nom tett bebygde områder. Nåværende Rv 4­trasé kan
dermed nedgraderes til lokal vei, beregnet for alle kjøre­
tøygrupper, og med egen gang­ og sykkelvei. Resultatet
vil bli færre trafikkulykker, bedre miljø, bedre framkom­
melighet og bedre transportøkonomi.
Til slutt må jeg få minne om at dette skal vel også be­
handles i Nasjonal transportplan, som vi har hørt om for
alle de andre sakene. Skal alle saker som fremmes i den­
ne salen, inn i Nasjonal transportplan, vil jo Nasjonal
transportplan snart bestå av et helt bibliotek. Jeg vet
hvordan Nasjonal transportplan er blitt. Det er en plan
som Høyre har snakket varmt om når det gjelder hver
eneste samferdselssak i dag, men hva har Høyre gjort de
to siste årene, når de har sittet med regjeringsmakt og
med den berømte nasjonale transportplan? De ligger så
på etterskudd at det er helt jammerlig. Nå skal de putte
enda mer inn i Nasjonal transportplan, og hvis de skal ha
de samme lovnadene i neste transportplan som de har
hatt nå, blir det sannelig ikke mye vei ut av dette.
For øvrig vil jeg ta opp våre to forslag i disse sakene.
Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har tatt
opp de forslag han refererte til.
Heidi Sørensen (SV): Det at klokka har passert mid­
natt, gjør ikke disse forslagene fra Fremskrittspartiet noe
bedre. Nå vet ikke jeg hvor lokalkjent Fremskrittspartiets
representanter er i Oslo øst, men la meg på det sterkeste
få lov til å advare mot noe som presenteres som en miljø­
tunnel, men som skal ha tunnelinnslag ved Hausmanns
bro. Innenfor en radius på 500 meter fra det tunnelinnsla­

Em. 18. juni -- 1) Forslag fra repr. Svendsen og Nistad om utbygging av riksvei 4 mv.
2) Forslag fra repr. Siv Jensen, Svendsen og Nistad om bygging av miljøtunneler for riksvei 4 i Oslo Indre Øst mv.
2003 3431
get er det to barneskoler, Lakkegata og Vahl, og en ung­
domsskole, Hersleb, og tre barnehager i tillegg. Vi som
bor i byen, vet at det at man har bygd tunneler, har fått
trafikk unna boområder. Men vi vet også at vi har fått
noen nye vanskelige punkter i byen, nemlig innslagene
til tunnelene. Det å legge et firefelts innslag akkurat der
vil bare mate Oslo sentrum med biltrafikk på en måte
som jeg på det sterkeste vil advare mot. Jeg beklager at
jeg måtte si dette så sent, men vi som bor ved dette tun­
nelinnslaget, ønsker det alt annet enn velkommen. Kom
ikke og kall en slik plage for en miljøtunnel!
Odd Holten (KrF): I lengre tid har Fremskrittspartiet
lagt fram en lang rekke Dokument nr. 8­forslag i sam­
ferdselskomiteen her på Stortinget. Å ta disse ulike for­
slag på alvor begynner etter hvert å røyne på. I beste fall
kan forslagene kun være en repetisjon av stedsnavn i
våre kartbøker, for de kan neppe være alvorlig ment av
forslagsstillerne, både ut fra tanken på praktisk gjennom­
føringsmulighet og økonomi. Uten at jeg har satt meg til
å regne eksakt og summere alle forslag fra Fremskritts­
partiet, vil jeg løselig anta at forslagene er i størrelsesor­
den flere titalls milliarder kroner totalt. Jeg har derfor
mer kommet til at det uansett hvor en fremskrittspartire­
presentant ferdes i dette land, skal kunne hentes fram et
Dokument nr. 8­forslag som viser at det er foreslått ut­
bygging, men vi maktet ikke å få støtte for forslaget vårt
i Stortinget fordi de andre partiene ikke ville støtte oss.
Jeg har svært vanskelig for å forstå at de to Dokument
nr. 8­forslagene vi nå behandler, veistrekningen Nitte­
dal--Oslo og miljøtunnel i Oslo øst, tjener på denne type
saksbehandling. Men med Fremskrittspartiets modell for
utbygging av store veiprosjekter hadde det ikke vært stor
aktivitet rundt omkring i landet på veisektoren, mens
dugnad og spleis har ført til mange gode veiløsninger, og
flere vil det bli i årene som kommer. Jeg tillater meg å in­
vitere Fremskrittspartiet til nytenkning, for dermed å
unngå å stå på sidelinjen i sak etter sak hva angår veiut­
bygging. På den måten kunne vi kanskje komme fram til
en bedre løsning og hurtigere framdrift i mange viktige
saker.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Thore A. Nistad (FrP): Representanten Holten er
veldig kritisk til alle våre forslag om å bygge veier, men
han er ikke så veldig kritisk når vi foreslår noe nede i
Østfold. Da er han som regel blid som ei lerke. Han var
veldig godt fornøyd da vi hadde ekstrapenger til E18 ved
Mysen, og da vi la fram et Dokument nr. 8­forslag om
E6 i Østfold, var det bra. Da var han fornøyd.
Når det gjelder de to forslagene om Rv 4, er vel ikke
Heidi Sørensen så veldig begeistret for det. Hun bor vel
200 meter unna tunnelinnslaget. Hadde jeg visst det på
forhånd, skulle jeg ha flyttet det 200 meter. Men det er nå
en annen skål.
Jeg kjenner godt til hvor tunnelinnslaget er. Hvis en
kjører herfra og kommer oppå Bispelokket og tar Rv 4
oppover, blir tunnelinnslaget akkurat ved rundkjøringen
oppi der. Det er før vi kommer til skolene, og det er før
vi kommer til barnehagene. Da vil altså de 30 000­
40 000 bilistene som i dag kjører midt mellom to sko­
ler, en del barnehager og videre oppover Sarsgata, gå
utenom, og området vil ikke ha én bil. En kan bare ta
den veien og gjøre den om til et eller annet for disse
skolene, en fotballplass eller hva en vil. Da har en fått
trafikken unna.
Hadde det ikke vært for de tunnelene som Oslo har i
dag, hadde det vært det komplette kaos i hele Oslo. De
tunneler som er bygd, og de er bygd for de pengene som
er dratt inn på bomringen i Oslo, har faktisk reddet hele
Oslo. De tunnelene som er, har fungert godt, og vi mener
at denne tunnelen også ville vært et veldig gode for Oslo.
Aller, aller flottest må det jo bli for Oslo indre øst, selv
om Heidi Sørensen bor 200 meter fra tunnelinnslaget.
Hans Gjeisar Kjæstad (H): I samferdsel står rask
trafikkavvikling høyt på rangstigen. Så stor pris setter vi
på effektivitet i transportsystemer at noen av oss, de
ærede representanter fra Fremskrittspartiet, har utviklet
et eget rullebåndsystem for forslag om veiprosjekter.
Raskt og effektivt mates nye veiprosjekter inn mot vel­
gerne i et tempo som får rotasjonspressen i VG til å virke
stillestående, og aller helst mot valgkamptider. Det fin­
nes ikke den avkrok, grend eller hovedstad som ikke
Fremskrittspartiets arkivskap har smykket med et hono­
rært bånd av asfalt i x filer, midtdeler og fagre kantelin­
jer. Det tjener partiet til stor beundring at veiforslagene
er konsekvente, kjemisk renset for konsekvensanalyser,
kostnadsoverslag og sammenligning med andre veipro­
sjekt, hvilket har den åpenbare fordel at forslagene kan
produseres raskt og billig. Kvalifisert arbeidskraft er som
kjent mangelvare, uten at jeg her ønsker å analysere hvor
mangelen på arbeidskraft er mest prekær.
En ytterligere fordel med fremskrittspartimetoden er
at den ikke trenger tidkrevende fordypning, ei heller fare­
full tindebestigning av kunnskapens steile massiver, der
sammenheng, logikk, ressurstilgang og helhet rår grun­
nen. I Fremskrittspartiet har vi veivenner endelig fått vår
skinnende ridder i drabelig kamp mot vindmøller. Ridde­
ren må bare unngå å heve visiret. Da vil han bli blendet
av summen av alle hans løsrevne prosjekter. Hans stein­
alderbudsjettering ville knuse sykehus, eldrehjem, skoler
og arbeidsplasser. Derfor hører Fremskrittspartiets bud­
sjettprosedyre hjemme nettopp der, i steinalderen.
Norsk veibygging fortjener bedre.
Presidenten: Thore A. Nistad har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Thore A. Nistad (FrP): Det er helt ufattelig at det er
partiet Høyre som nå overtar rollen til SV. Det er og blir
en gåte at de som angriper veiutbygging i dag, er ikke
lenger fra SV. Det er Høyre. Hvert eneste prosjekt om
veibygging i dag er det Høyre som går ut og angriper.
Dette er rene, skjære galskapen, sier de.

Em. 18. juni -- Forslag, oversendt fra Odelstinget, om lovforslag om elevdemokrati
og foreldremedvirkning mv.
2003
3432
Se på nabolandet vårt, Sverige, som er et fattig land.
De har bygd veiene sine ferdig. Og hva gjør de nå? Nå
satser de 100 milliarder kr på å bygge ut jernbanen. Det
er Sverige, som ikke har ei oljekrone, som ikke har fem
øre på bok, mens vi som egentlig flyter over av oljemilli­
arder, ikke har råd til jernbane. Ikke har vi råd til fly,
ikke har råd til veier -- ingen ting! Høyre som i alle år
egentlig har stått og snakket om veier -- jeg husker Odd­
vard Nilsen, som vi hadde som leder forrige gang, det var
ikke måte hvor mange veistubber han lovet rundt om­
kring. Plutselig har en ikke én krone -- ingen ting!
Presidenten: Hans Gjeisar Kjæstad har bedt om ordet
en gang til. Det skal han selvsagt få, selv om presidenten
er i tvil om hvor stor verdi denne debatten har akkurat for
øyeblikket.
Hans Gjeisar Kjæstad (H): Representanten Nistad
tok ikke helt poenget mitt. Poenget er ikke hvorvidt vi er
for eller mot veiprosjekt. Poenget vårt er at Fremskritts­
partiet ikke tør å ta veidebatten, nemlig gjennom å sam­
menligne prosjekt mot prosjekt. Det er den eneste vettu­
ge måten å få mer vei igjen for pengene på. Så lenge
Fremskrittspartiet ikke tør å ta en sammenligning pro­
sjekt for prosjekt, blir det helt tilfeldig hvorledes vi bru­
ker de helt nødvendige investeringsmidlene vi trenger for
å bygge flere meter vei.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 16 og 17.
(Votering, se side 3444)
S a k n r . 1 8
Innstilling fra samferdselskomiteen om samtykke til
godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 33/2003 av
14. mars 2003 om innlemming i EØS­avtala av forord­
ning (EF) nr. 1360/2002 om bruk av fartsskrivar innan
vegtransport (Innst. S. nr. 279 (2002­2003), jf. St.prp. nr.
62 (2002­2003))
Thore A. Nistad (FrP) (ordfører for saken):Jeg måtte
bare opp en gang til.
Dette er en veldig grei EØS­sak. Som saksordfører
har jeg bare en liten merknad fra komiteen. Det er at en
enstemmig komite ber Regjeringen arbeide for at kon­
troll med fartsskriverne kan utføres på alle godkjente
kontrollsteder i hele EØS­området, og ikke bare i det lan­
det hvor kjøretøyet er registrert.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 18.
(Votering, se side 3445)
S a k n r . 1 9
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 11. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 121):
«Stortinget ber Regjeringen om at plikten til å lagre
trafikkdata i en bestemt periode skal forelegges Stortinget
til godkjenning, jf. Innst. O. nr. 121 (2002­2003) om lov
om elektronisk kommunikasjon (ekomloven).»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3445)
S a k n r . 2 0
Forslag fra stortingsrepresentant Ursula Evje på
vegne av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen
oversendt fra Odelstingets møte 11. juni 2003 (jf. Innst.
O. nr. 107):
«Stortinget ber Regjeringen innrette organisering og
ressurser for NOKUT slik at organet dekker godkjenning
og tilsyn for hele utdanningskjeden og uavhengig av un­
dervisningsinstitusjonenes eierskap.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3445)
S a k n r . 2 1
Forslag fra stortingsrepresentant Ursula Evje på
vegne av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen
oversendt fra Odelstingets møte 12. juni 2003 (jf. Innst.
O. nr. 126):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om
organisering av godkjenning og tilsyn med alle grunnsko­
ler og videregående skoler.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3445)
S a k n r . 2 2
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 126):
«Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordnin­
gen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt som
et sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til grunn som
minstenivå for ressurstildeling også etter at bestemmel­
sen om klassedelingstall er opphevet.
Stortinget ber Regjeringen i den annonserte stor­
tingsmelding på grunnlag av Kvalitetsutvalgets innstil­
ling å vurdere ulike modeller for ressurstildeling til sko­
lene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3445)
S a k n r . 2 3
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 126):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med lov­
forslag om elevdemokrati og foreldremedvirkning og for­

Em. 18. juni -- Forslag fra repr. Lyngstad, oversendt fra Odelstinget, vedr. vektlegging
av kommunens uttalelse ved etablering av friskoler
2003 3433
utsetter at intensjon og bestemmelser i dagens kapittel 11
i opplæringsloven videreføres inntil videre.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3445)
S a k n r . 2 4
Forslag fra stortingsrepresentant Karita Bekkemel­
lem Orheim på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 12. juni 2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at over­
gangsordningen for dagens privatskoler skal ha en tids­
ramme på tre år.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3446)
S a k n r . 2 5
Forslag fra stortingsrepresentant Karita Bekkemel­
lem Orheim på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak som
gir kommunene avgjørelsesmyndighet ved etableringer
av private skoler.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3446)
S a k n r . 2 6
Forslag fra stortingsrepresentant Karita Bekkemel­
lem Orheim på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om å legge de øremerkede tilskuddene
til privatskolene inn i rammetilskuddet til kommunene,
beregnet ut i fra elevantall i kommunene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3446)
S a k n r . 2 7
Forslag fra stortingsrepresentant Ursula Evje på
vegne av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen
oversendt fra Odelstingets møte 12. juni 2003 (jf. Innst.
O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om innfø­
ring av et kapitaltilskudd med tilhørende lovendring i til­
legg til driftstilskudd for frittstående skoler i forbindelse
med statsbudsjettet for 2004.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3446)
S a k n r . 2 8
Forslag fra stortingsrepresentant Ursula Evje på
vegne av Fremskrittspartiet og representanten Simonsen
oversendt fra Odelstingets møte 12. juni 2003 (jf. Innst.
O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om
ordningen med reduksjon i kommunenes rammetilskudd
for direkte statlige overføringer til frittstående skoler.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3446)
S a k n r . 2 9
Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Reikvam på
vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstin­
gets møte 12. juni 2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en evaluering og vurdering av konsekvensene
før det eventuelt foretas endringer i trekksatsen.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3446)
S a k n r . 3 0
Forslag fra stortingsrepresentant Arne Lyngstad på
vegne Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at «gra­
tisprinsippet» skal omfatte frittstående grunnskoler, i den
forstand at det ikke tillates egenbetalinger utover fastsat­
te grenser for foreldrebetaling.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3446)
S a k n r . 3 1
Forslag fra stortingsrepresentant Arne Lyngstad på
vegne Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folke­
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at end­
ringene i tilskuddet til den enkelte skole i den nye til­
skuddsordningen for friskoler skal ligge innenfor en mak­
simal ramme på +/­ 7 prosent i forhold til dagens ord­
ning. Overgangsperioden for allerede godkjente friskoler
begrenses til 3 år.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3447)
S a k n r . 3 2
Forslag fra stortingsrepresentant Arne Lyngstad på
vegne Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folke­

Em. 18. juni -- Voteringer
Trykt 7/7 2003
2003
3434
parti og Venstre oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen ved behandling av søk­
nader om etablering av friskoler å legge vesentlig vekt på
kommunens uttalelse der kommunen påviser at:
­ etablering av friskolen får negative konsekvenser
for kommunens skolestruktur og påfører kommunen økte
utgifter av betydning.
­ etableringen kan føre til nedleggelse av en offentlig
skole og derved påfører elevene vesentlige ulemper med
økt reisetid til den offentlige skolen.
Videre ber Stortinget Regjeringen sørge for å utvikle
faste prosedyrer for søknadsbehandlinger, herunder tids­
frister, som skaper forutsigbarhet for søkerne og kommu­
nene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3447)
S a k n r . 3 3
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge elevtall pr. 1. ok­
tober hvert år til grunn for elevtelling i frittstående
grunnskoler ved beregning av tilskudd, og å innføre slik
telling snarest mulig.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3447)
S a k n r . 3 4
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen foreta endring av regn­
skapsforskriftene for frittstående skoler vedrørende eta­
blering av investeringsfond og overføring av driftstil­
skudd fra et år til et annet, jf. Innst. S. nr. 3 (1998­1999).»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3447)
S a k n r . 3 5
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 12. juni
2003 (jf. Innst. O. nr. 127):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en vurdering
av personvernet i forbindelse med opprettelse av informa­
sjonsbaser over elevers prøvingsresultater på individni­
vå.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3447)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene på da­
gens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Hans Seierstad på vegne av
Arbeiderpartiet og Senterpartiet
-- forslag nr. 3, fra Ingvild Vaggen Malvik på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til
votering. Forslaget lyder:
«St.meld. nr. 30 (2002­2003) «Norge digitalt» -- et
felles fundament for verdiskaping -- sendes tilbake til
Regjeringen, og Stortinget ber om å få meldingen til
behandling når et mer gjennomarbeidet forslag om ut­
viklingen av «Norge digitalt» foreligger.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 85
stemmer mot og 14 stemmer for forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 00.48.54)
Heikki Holmås (SV) (fra salen): Jeg stemte feil.
Presidenten: De riktige stemmetallene blir da 84
stemmer mot forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og 15
stemmer for. Dermed er forslaget ikke bifalt.
Forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet og Senter­
partiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen -- i den videre omstil­
lingen av Kartverket -- om ikke å legge ned fylkeskart­
kontorer.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede modeller for of­
fentlig eierskap av den konkurranserettede virksomhe­
ten i Statens kartverk, herunder datterselskap med eget
styre og statlig AS. En utredning må også ha med vur­
deringer av opphavsrettslovgivningen og sikring av
landsdekkende turkart.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble
med 63 mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.49.36)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 30 (2002­2003) -- om «Norge digitalt» --
et felles fundament for verdiskaping -- vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Hallgeir H. Lange­
land satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Sosi­

Forhandlinger i Stortinget nr. 228
Em. 18. juni -- Voteringer
S 2002--2003
2003 3435
alistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget er omgjort
til et oversendelsesforslag, og det får da følgende ordlyd:
«Regjeringa blir oppmoda om på ein eigna måte, og
seinast i samband med statsbudsjettet for 2004, å frem­
je forslag om å styrkje og byggje ut drifta og forvalt­
inga av nasjonalparkane og andre verneområde.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:62 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Djupedal, Hallgeir H. Lange­
land og Heidi Grande Røys om å styrkje og byggje ut
nasjonalparkforvaltinga -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Hallgeir H. Lange­
land satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti. Forslaget er omgjort til et oversendelsesforslag, og
det får da følgende ordlyd:
«Det henstilles til Regjeringen å bidra til å opprette
og medvirke til medfinansiering av et kompetanse­ og
kultursenter for villaksen i Tana­vassdraget i løpet av
denne stortingsperioden.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:84 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland og Kirsti
Saxi om bidrag til å opprette og medvirke til medfinansi­
ering av et kompetanse­ og kultursenter for villaksen i
Tana­vassdraget i løpet av denne stortingsperioden
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Hallgeir H. Lange­
land satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti. Forslaget er omgjort til et oversendelsesforslag, og
det får da følgende ordlyd:
«Det henstilles til Regjeringen å sørge for at det eta­
bleres et nasjonalt kompetansesenter for genøkologi,
med utspring fra det eksisterende Instituttet for Gen­
økologi, GenØk, i Tromsø.
Det henstilles til Regjeringen å utrede struktur, til­
knytningsformer og finansieringsbehov og fremme
forslag om senteret i statsbudsjettet for 2004.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. --Det anses vedtatt.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:86 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Heidi Sørensen
og Lena Jensen om etablering av et nasjonalt senter for
genøkologi i Tromsø -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt fram seks for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 6, fra Sylvia Brustad på vegne av
Arbeiderpartiet
-- forslagene nr. 2 og 5, fra Øyvind Vaksdal på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 4, fra Hans Seierstad på vegne av Senter­
partiet
Det voteres først over forslag nr. 4, fra Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget samtykker i at Aktieselskabet Saudefal­
dene gis tillatelse til fortsatt regulering av Storelvvass­
draget på de vilkår som er gjort rede for i St.prp. nr. 55
(2002­2003).
Stortinget samtykker i at Aktieselskabet Saudefal­
dene gis tillatelse til overføring av omsøkte vassdrag,
med unntak av Lingvangselva/Tengesdalselva. Det
settes nærmere betingelser for utbyggingen i Åbø­
dalen.
Stortinget samtykker i at Aktieselskabet Saudefal­
dene gis tillatelse til erverv av bruksrett til fallrettighe­
ter for kraftutbygging i Saudafjellene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosia­
listisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2004 om å legge fram forslag som i løpet
av 5 år kan realisere et energi­innsparingspotensiale på
25 Sauda­utbygginger.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.52.54)
228

Em. 18. juni -- Voteringer 2003
3436
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Frem­
skrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget samtykker i at Aktieselskabet Saudefal­
dene gis tillatelse til fortsatt regulering av Storelvvass­
draget på de vilkår som er gjort rede for i St.prp. nr. 55
(2002­2003).
Stortinget samtykker i at Aktieselskabet Saudefal­
dene gis tillatelse til overføring av omsøkte vassdrag i
samsvar med innstillingen fra NVE.
Stortinget samtykker i at Aktieselskabet Saudefal­
dene gis tillatelse til erverv av bruksrett til fallrettighe­
ter for kraftutbygging i Saudafjellene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.53.13)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere et statlig fi­
nansiert næringsfond for kommunene Sauda og Odda
på 45 mill. kroner. Fondet kommer i tillegg til utbyg­
gingsavtalen mellom kommunene og utbygger, og for­
deles på samme måte.»
Senterpartiet har varslet at de vil stemme for forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.53.55)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbei­
derpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget samtykker i at Aktieselskabet Saudefal­
dene gis tillatelse til fortsatt regulering av Storelvvass­
draget på de vilkår som er gjort rede for i St.prp. nr. 55
(2002­2003).
Stortinget samtykker i at Aktieselskabet Saudefal­
dene gis tillatelse til overføring av omsøkte vassdrag i
samsvar med innstillingen fra NVE, men der Åbødals­
vassdraget tas ut av prosjektet.
Stortinget samtykker i at Aktieselskabet Saudefal­
dene gis tillatelse til erverv av bruksrett til fallrettighe­
ter for kraftutbygging i Saudafjellene.»
Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til for­
slaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 59 mot 39 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.54.20)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Arbei­
derpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere etablering av
et næringsfond for Sauda og Odda i forbindelse med
utbyggingen i Saudafjellene og komme tilbake til dette
i statsbudsjettet for 2004.»
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har
varslet subsidiær støtte til forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes med 56 mot 42
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.54.46)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at Aktieselskabet Saudefaldene
gis tillatelse til fortsatt regulering av Storelvvassdraget
på de vilkår som er gjort rede for i St.prp. nr. 55 (2002­
2003).
Stortinget samtykker i at Aktieselskabet Saudefaldene
gis tillatelse til overføring av Istjørna til Indre Sandvat­
net, overføring av Skarvåna, Liabekken, Breikvamselva
og Raundalsbekken til tilløpstunnelen til nytt Sønna H
kraftverk, overføring av Slettedalselvi til Nyggjelebeite­
vatnet, overføring av Lingvang­ og Tengesdalsvassdra­
get, overføring av Maldalselva og Sagelva, og overføring
av Reinsvatn N til Øvre Sandvatn på de vilkår som er
gjort rede for i proposisjonen.
Stortinget samtykker i at Aktieselskabet Saudefaldene
gis tillatelse til erverv av bruksrett til fallrettigheter for
kraftutbygging i Saudafjellene.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 79 mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.56.03)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--3, fra Øyvind Vaksdal på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 4, fra Hans Seierstad på vegne av Arbeider­
partiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet
Forslagene nr. 1--3, fra Fremskrittspartiet lyder:
«1. Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at energi­
myndighetene i de nordiske landene i fellesskap
samarbeider om tiltak for å sikre den nordiske
kraftbalansen og sikre at det frie kraftmarkedet
fungerer bedre.
2. Stortinget ber Regjeringen sikre at Statnett som
systemansvarlig nettselskap har virkemidler som
gjør dem i stand til å sikre kraftforsyningen i spe­
sielt kritiske perioder.
3. Stortinget ber Regjeringen gjøre nødvendige tiltak
for å sikre Statnett mulighet til bygging av bedre
kraftutvekslingsmekanismer mot utlandet.»

Em. 18. juni -- Voteringer
2003 3437
Det voteres alternativt mellom disse forslagene og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:69 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øyvind Vaksdal og
Øyvind Korsberg om å tydeliggjøre myndighetsansvaret
for kraftforsyningen samt sikre virkemidler til å unngå
rasjonering -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 83 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.57.08)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, Arbeider­
partiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å lage en plan for
opprustning av overføringsnettet med sikte på å redu­
sere energitapene. Planen skal vise hvilket potensial
det er for å unngå energitap i ledningsnettet, hva det vil
koste og hvilke virkemidler som skal brukes. Denne
legges fram for Stortinget innen utgangen av 2003.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes med 60 mot
39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.57.30)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det framsatt fire for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Sylvia Brustad på vegne av
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet
-- forslagene nr. 3 og 4, fra Øyvind Vaksdal på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Fremskritts­
partiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
teknologinøytrale støtteordninger for økt vannkraft­
produksjon, for eksempel gjennom skatteincentiver.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere tidligere av­
slåtte vannkraftutbyggingssaker på nytt, og fremme
egen sak om dette til Stortinget.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.58.08)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2,
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen forenkle konsesjonsreg­
lene for bygging av små­, mini­ og mikrokraftverk.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at gjennomgan­
gen av Samlet Plan reduserer konsesjonsbehandlings­
tiden for store og små vannkraftutbygginger.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 00.58.28)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:71 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øyvind Vaksdal og
Øyvind Korsberg om tiltak for å sikre økt vannkraftpro­
duksjon -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten har Øyvind Vaksdal satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gi Kvinnherad Energi
AS konsesjon til bygging og drift av nytt Muradalen
kraftverk i samsvar med NVEs innstilling.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
I
St.meld. nr. 23 (2002­2003) -- om kraftutbygging i
Hattebergvassdraget -- vert å leggje ved protokollen.
II
Avslag på søknaden frå Kvinnherad Energi om utbyg­
ging av Muradalen kraftverk, vert stadfesta.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 83 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.59.16)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Ingvild Vaggen Mal­
vik satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstre­

Em. 18. juni -- Voteringer 2003
3438
parti. Forslaget er omgjort til et oversendelsesforslag, og
får da følgende ordlyd:
«Det henstilles til Regjeringen å stille krav til ener­
gieffektivitet for sluttbrukerteknologier som elektriske
apparater, maskiner og utstyr for å redusere landets
samlede elektrisitetsforbruk. Oppfølging av kravene til
energieffektivitet må sikres gjennom god kontroll og
verifisering av obligatorisk forbrukerinformasjon.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:53 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Hallgeir H. Langeland, Åsa Elvik,
Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan om at det for å re­
dusere landets samlede elektrisitetsforbruk stilles krav
til energieffektivitet for sluttbrukerteknologier som
elektriske apparater, maskiner og utstyr -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten er det satt fram 18 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--4, fra Inge Ryan på vegne av Høyre,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 5, fra Inge Ryan på vegne av Arbeiderpar­
tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 6 og 7, fra Grethe Fossli på vegne av
Arbeiderpartiet og Senterpartiet
-- forslagene nr. 8 og 9, fra Grethe Fossli på vegne av
Arbeiderpartiet
-- forslagene nr. 10--14, fra Øystein Hedstrøm på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 15 og 16, fra Inge Ryan på vegne av So­
sialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 17, fra Odd Roger Enoksen på vegne av
Senterpartiet
-- forslag nr. 18, fra Geir­Ketil Hansen på vegne av So­
sialistisk Venstreparti
Det voteres først over forslag nr. 17, fra Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede opprettelse av 5
regionale investeringsfond. Fondene gis en samlet ka­
pital på 20 mrd. kroner.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 15 og
16, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å opprette et tverr­
faglig senter for næringsrettet teknologi og miljø.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å etablere et fond
for miljøteknologi, og komme tilbake til Stortinget
med retningslinjer for disponeringer og retningslinjer
knyttet til et slikt fond, jf. Dokument nr. 8:93 (2002­
2003).»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85
mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.01.57)
Presidenten: Når det gjelder forslag nr. 18, fra Sosia­
listisk Venstreparti, er presidenten informert om at det
trekkes.
Det voteres så over forslagene nr. 10--14, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslag nr. 10 lyder:
Forslag nr. 11 lyder:
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
opprettelse av et strukturfond i statsbudsjettet for 2004
med en kapital på ca. 50 mrd. kroner. Strukturfondet
skal ved strategiske og langsiktige investeringer i obli­
gasjoner, fond, børsnoterte aksjer og gjennom oppkjøp
av bedrifter, gjelds­ og aksjeposter bidra til å sikre en
langsiktig og bærekraftig norsk næringsstruktur med
bedrifter og næringsklynger som kan være konkurran­
sedyktige i et globalisert marked hvori inngår en del
større børsnoterte selskaper med hovedkontor og forsk­
nings­ og utviklingsavdelinger i Norge. Strukturfon­
dets ledelse og styre skal ikke være underlagt instruk­
sjonsmyndighet fra politiske myndigheter, men skal
«Kap. Post Formål: Kroner
2420 57 (ny) Landsdekkende såkornfond, bevilges med ....................................... 1 000 000 000
58 (ny) Tapsfond, bevilges med .................................................................... 250 000 000»
«Kap. Post Formål: Kroner
967 Investeringsselskap, Argentum Fondsinvesteringer, bevilges med .... 2 000 000 000»

Em. 18. juni -- Voteringer
2003 3439
virke profesjonelt og forretningsmessig i henhold til
fondets formål og vedtekter.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en
ordning med statlige utviklingskontrakter som kan bi­
dra til å utvikle nye teknologiske løsninger eller kon­
septer i norsk næringsliv.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2004 fremme forslag om å styrke bevilg­
ningene til forsknings­ og utviklingskontrakter (IFU/
OFU­ordningene) med 100 mill. kroner utover inne­
værende års bevilgningsnivå.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.02.30)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9,
fra Arbeiderpartiet.
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2004 fremme forslag om å utvide så­
kornordningen, med et tilhørende tapsfond til et lands­
dekkende fond som skal samarbeide med de regionale
såkornfondene.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en kapitalutvi­
delse av Argentum Fondsinvesteringer som kan over­
lappe såkornordningen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 65 mot 34
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.02.50)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning med
strukturfond som skal bidra til å støtte opp om norske
selskaper som er i oppkjøps­ eller restruktureringssitua­
sjon.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med
56 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.03.19)
Presidenten: Det voteres nå over forslag nr. 7, fra Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2004 fremme forslag om å styrke bevilg­
ningene til forsknings­ og utviklingskontrakter (IFU/
OFU­ordningene).»
Sosialistisk Venstreparti har varslet at de støtter dette
forslaget.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 57 representan­
ter stemte for forslaget og 42 stemte imot.
(Voteringsutskrift kl. 01.03.40)
Presidenten: Dette er jo et uventet resultat ...
Jan Tore Sanner (H) (fra salen): President! Hvilket
forslag stemte vi over?
Presidenten: Vi stemte over forslag nr. 7, fra Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet, som Sosialistisk Venstre­
parti har varslet at de støtter.
I dag er det ingen feil med utbyttingen, så skal denne
voteringen tas om igjen, er det noen som må si at de har
stemt feil.
Øyvind Korsberg (FrP) (fra salen): President! Jeg
antar at jeg har stemt feil.
Presidenten: Representanten antar at han har stemt
feil.
Øystein Hedstrøm -- til stemmeforklaring!
Øystein Hedstrøm (FrP): Til voteringen over for­
slag nr. 7: Når vårt primære forslag om bevilgning har
falt, vil jeg anbefale Fremskrittspartiets representanter å
støtte forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Presidenten: Da er det meget sannsynlig at det ikke er
noen som har stemt feil.
Øyvind Korsberg (FrP) (fra salen): President! Jeg
antar at jeg har stemt rett. (Latter i salen)
Presidenten: Da kan presidenten formode at 57 repre­
sentanter stemte for forslaget og 42 stemte imot. Dermed
er forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet bifalt.
Det voteres over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvide fokusområder i
prioriteringer for virkemiddelapparatet til også å om­
fatte regional utvikling.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 54 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.06.02)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1 og 3,
fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folke­
parti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at kompe­
tansen og funksjonene til det som i dag er Norges Eks­

Em. 18. juni -- Voteringer 2003
3440
portråd, SVO, SIVA, Norges Turistråd, SND og Nor­
ges forskningsråds næringsrettede aktiviteter, tilbys i
en felles brukerfront med utgangspunkt i det som i dag
er SNDs regionkontorer og Eksportrådets kontornett.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurde­
ring av mulighetene for desentralisering og forenkling
av dagens ulike næringsrettede låne­, tilskudds­, og
egenkapitalordninger. Det bes også om at det vurderes
å etablere regionale ordninger som skal tilføre norsk
næringsliv mer midler, gi større langsiktighet og mer
regional styring enn i dag.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti bifaltes med 53 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.06.28)
Presidenten: Forslagene nr. 2 og 4 vil presidenten
komme tilbake til.
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget samtykker i at det opprettes en ny enhet
som forvalter direkte virkemidler for næringslivet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget samtykker i at virkemidlene som i dag for­
valtes av Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond
(SND), Norges Eksportråd, Statens veiledningskontor
for oppfinnere (SVO) og Norges Turistråd, overføres til
den nye enheten.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet står bak innstillingen.
Her foreligger det et alternativt forslag, nr. 2, fra Høy­
re, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å overføre virke­
midlene som i dag forvaltes av SND, SVO, Norges Eks­
portråd og Norges Turistråd til den nye enheten. Stor­
tinget ber Regjeringen vurdere hvorvidt andre relevan­
te virkemiddelenheter på sikt skal innlemmes i den nye
enheten.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget med 53 mot 46
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.07.19)
Videre var innstillet:
III
Stortinget samtykker i at den nye enheten organiseres
som et særlovsselskap.
IV
Stortinget samtykker i at den nye enhetens utsendin­
ger i utlandet integreres i utenrikstjenesten og anmeldes
som spesialutsendinger.
V
Stortinget samtykker i at Norsk Romsenter omdannes
til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
VI
Stortinget ber Regjeringen om å stanse salget av SND
Invest. Selskapet videreføres som en atskilt enhet innen­
for SND­systemet.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet står bak innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 54 mot 45 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.07.58)
Videre var innstillet:
VII
Stortinget ber Regjeringen vurdere muligheten for å
etablere en statlig garanti for driftskreditt for oppdrett av
torsk og skjell. Ordningen kan organiseres i SND innen­
for rammen av internasjonale avtaler og utformes i sam­
spill mellom staten, bankene og næringen.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet står bak innstillingen.
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Venstre har varslet at de vil støtte innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:

Em. 18. juni -- Voteringer
2003 3441
VIII
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbud­
sjettet for 2004 vurdere tiltak for å øke kontakten mellom
forskningsinstitutter, bedrifter og næringer med lite FoU.
Presidenten: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kriste­
lig Folkeparti og Senterpartiet står bak innstillingen, mens
Arbeiderpartiet har varslet at de vil støtte innstillingen.
Øystein Hedstrøm (FrP) (fra salen): President! Det
gjør også Fremskrittspartiet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
IX
Stortinget ber Regjeringen legge fram en evaluering
av SkatteFUNN. I den forbindelse bes det om at det også
vurderes å utvide Skatte­FUNN­ordningen til å gjelde
enkeltmannsforetak, inkl. landbruk.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
X
Stortinget ber Regjeringen sikre at midlene i distrikts­
milliarden innrettes mot bedrifter lokalisert i de mest næ­
ringssvake områdene, som er truet med avfolking. Der­
som det skulle vise seg at tapsfondet ikke er tilstrekkelig
for å gjøre midlene operative, må det avsettes ytterligere
bevilgninger til tapsfond. Stortinget ber Regjeringen i
forbindelse med statsbudsjettet for 2004 fremme forslag
om ytterligere 400 mill. NOK til såkornfond og 100 mill.
NOK til tapsfond.
Presidenten: Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kriste­
lig Folkeparti og Senterpartiet står bak innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.09.18)
Videre var innstillet:
XI
Stortinget ber Regjeringen avvente en endring i Ar­
gentums eierfunksjon til etter at det har skjedd en avkla­
ring i organiseringen av statens eierskap.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og
Senterpartiet står bak innstillingen.
Her foreligger det et alternativt forslag, og det er for­
slag nr. 4, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kriste­
lig Folkeparti: Forslaget lyder:
«Stortinget samtykker i at eierskapet i Argentum
Fondsinvesteringer AS overføres fra SND og SIVA til
Nærings­ og handelsdepartementet fra 1. juli 2003»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget med 53 mot 46
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.09.54)
Videre var innstillet:
XII
Dokument nr. 8:93 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Inge Ryan, Øystein Djupedal, Ing­
vild Vaggen Malvik og Heidi Sørensen om opprettelse
av et fond for nyetableringer og innovasjon basert på
miljøteknologi -- bifalles ikke.
Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Venstre­
parti ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 82 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.10.19)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Inge Ryan på vegne av Arbeiderpar­
tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 2, fra Grethe Fossli på vegne av Arbeider­
partiet og Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Inge Ryan på vegne av Arbeiderpar­
tiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 4, fra Silja Ekeland Bjørkly på vegne av
Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 5, fra Inge Ryan på vegne av Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 6--8, fra Øystein Hedstrøm på vegne av
Fremskrittspartiet.
Ivar Kristiansen har bedt om ordet til stemmeforkla­
ring.
Ivar Kristiansen (H): Siden saken tok en spesiell
vending, tillater jeg meg å anbefale regjeringspartiene å
stemme mot komiteens innstilling, I og II, ikke fordi de
er noen dårlige forslag i seg selv, men som en konse­
kvens av Høyre og Kristelig Folkepartis forslag, forslag
nr. 4, som går på at forslaget ikke bifalles.
Så har det hengt i luften hva regjeringspartiene akter å
gjøre med forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet. Jeg tillater

Em. 18. juni -- Voteringer 2003
3442
meg å lese fra merknaden i innstillingen til eierskapsmel­
dingen, hvor regjeringspartiene i forbindelse med sel­
skapsstrukturen til Statkraft skriver:
«Flertallet vil peke på at en stor del av Statkrafts
produksjon er bundet til langsiktige industrikontrakter
som løper frem til 2010 og at det i samsvar med Stor­
tingets behandling av St.prp. nr. 52 (1998­1999), jf.
Innst. S. nr. 233 (1998­1999), legges til grunn at det
ikke er aktuelt å tildele nye industrikontrakter på myn­
dighetsbestemte vilkår i fremtiden.
Flertallet vil derfor be Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med dette» -- altså selskapsstrukturen --
«som en egen sak der bl.a. også de ovennevnte forhold
drøftes før en eventuell omdannelse til aksjeselskap
blir vurdert.»
Derigjennom kan det se ut til at forslaget fra Frem­
skrittspartiet er å anse som et meget godt forslag.
Når jeg imidlertid anbefaler regjeringspartiene å stem­
me mot dette forslaget, er det nettopp med bakgrunn i at
Regjeringen er i gang med utredningsarbeidet, saksbe­
handling av forslaget, og at Regjeringen dermed vil kom­
me tilbake til Stortinget med forslaget. Det anser vi som
meget forsvarlig saksbehandling, jeg skal ikke si i mot­
setning til noe annet, men dette er i hvert fall forsvarlig
saksbehandling.
Presidenten: Dette skulle etter presidentens oppfat­
ning ha vært sagt i debatten, for det var like mye et debatt­
innlegg som det var en stemmeforklaring.
Forslagene nr. 6, 7 og 8, fra Fremskrittspartiet, tas opp
til votering.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å omdanne
Statkraft SF til et børsnotert selskap med 30 pst. inn­
slag av private eiere innen to år.»
Forslag nr. 7 lyder:
«På statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å omdanne
Statkraft SF til et aksjeselskap.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.13.49)
Presidenten: Forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i sammenheng med re­
videringen av energiloven vurdere konkurransesitua­
sjonen i det nordiske energimarkedet og i dette spesielt
Statkrafts rolle og eventuelle dominans. Regjeringen
skal ut ifra dette vurdere hvordan statens eierskap kan
organiseres slik at det sikres flere offentlige eiermiljø­
er i kraftsektoren. Vurderingen skal også se på behovet
for endringer i konkurranseloven for de situasjoner
hvor det foreligger et velfungerende nordisk eller euro­
peisk marked. Regjeringens vurdering må også ha et
regionalt perspektiv og inneholde en vurdering av de
regionale energiselskapene som viktige aktører i kraft­
markedet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 79 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.14.07)
Presidenten: Forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og So­
sialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2004 å tilføre Statkraft 10 mrd.
kroner i ny egenkapital for å styrke selskapet.»
Fremskrittspartiet har varslet at de støtter forslaget
subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti bifaltes med 54 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.14.32)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen å legge fram for Stor­
tinget en vurdering av hvordan statens eierskap kan or­
ganiseres slik at det sikres flere norske eiermiljøer i
kraftsektoren. Regjeringens vurdering må ha et regio­
nalt perspektiv og inneholde en vurdering av de regio­
nale energiselskapene som viktige aktører i markedet.
Regjeringen bes i denne sammenheng vurdere
hvordan Statkraft kan videreutvikles som et sterkt
energiselskap i samspill med andre selskaper og hvor­
dan staten kan bidra til dette.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble
med 59 mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.14.48)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere direkte statlig
oppkjøp av Oslo kommunes aksjer i Hafslund ASA.»
Kap. Post Formål: Kroner
950 91 Tilførsel egenkapital Statkraft SF, bevilges med ........................... 10 000 000 000»

Em. 18. juni -- Voteringer
2003 3443
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 54 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.15.05)
Presidenten: Det blir så votert alternativt mellom inn­
stillingen og forslag nr. 4, fra Høyre og Kristelig Folke­
parti: Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:114 (2002­2003) -- forslag fra
stortingsrepresentantene Sylvia Brustad, Bjørgulv
Froyn og Grethe Fossli om nasjonalt eierskap i energi­
markedet og forlengelse av fristen for Statkrafts pålag­
te salg -- bifalles ikke.»
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen å legge frem for Stortinget
en sak om konkurransesituasjonen i det nordiske energi­
markedet.
II
Stortinget ber Regjeringen, i lys av endringene i kon­
kurranseloven § 3­12 og på bakgrunn av Stortingets be­
handling av Dokument nr. 8:114 (2002­2003), vurdere
vedtaket om Statkrafts plikt til å selge sine eierandeler i
Hedmark Energi, E­CO og Trondheim Energiverk på
nytt.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak innstillin­
gen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti bifaltes inn­
stillingen med 60 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.15.34)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Aud Gaundal på vegne av Arbeiderpartiet, So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra
Odelstingets møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen ta en ny gjennomgang
av de praktiske og økonomiske konsekvensene av å
nedlegge papirdelen av Norsk lysingsblad, og på egnet
måte komme tilbake til Stortinget.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.16.04)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 12. juni 2003.
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2004 komme tilbake med en nærmere
beskrivelse av de praktiske og økonomiske konse­
kvensene for Norsk lysingsblad ved overgangen til
elektronisk kunngjøring.»
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti står
bak forslaget. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har varslet at de vil støtte dette forslaget
subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Under debatten har Thore A. Nistad satt
fram seks forslag på vegne av Fremskrittspartiet:
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak om
bevilgning slik at utbyggingen kan gjennomføres som
planlagt, uten nye bompengestasjoner, og innenfor
rammen på 1 640 mill. kroner for perioden 1989­2003,
jf. Innst. S. nr. 272 (2002­2003). Gjennomføringen av
Trondheimspakken skal skje uten utvidelse av den nå­
værende bompengeordningen.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Gjennomføringen av utbedringstiltakene på rv 45
gjennom Gjesdal kommune gjennomføres innenfor
rammen på 114 mill. kroner uten bompenger.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Bygging av tunnel for E18, Mosseveien i Oslo,
gjennomføres i samsvar med St.prp. nr. 96 (1987­
1988) med de statlige midlene som allerede er innkre­
vet gjennom bompengeringen i Oslo.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig fremme
forslag om fullfinansiering av utbyggingen av E18
gjennom Østfold uten bompengeinnkreving.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge
frem forslag om tilleggsfinansiering for forsering av
E10 Lofotens fastlandsforbindelse.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge
frem en finansieringsplan for bygging av ny firefelts
tunnel for E18 vest for Drammen.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.17.06)

Em. 18. juni -- Voteringer 2003
3444
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer i at:
1. Bompengeselskapet får høve til å utvide bompenge­
innkrevjinga for hovudvegutbygginga i Trondheim­
området (Trondheimspakka) med seks nye bomstasjo­
nar på vilkår av lokalpolitisk tilslutning.
Presidenten: Presidenten regner med at Fremskritts­
partiet ønsker å stemme imot.
Heidi Sørensen (SV) (fra salen): SV ønsker også å
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 70 mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.17.43)
Videre var innstillet:
2. Alternativ 3.2.A vert å leggje til grunn for det vidare
planarbeidet for E6 Nordre avlastningsveg i Trond­
heim, jf. Innst. S. nr. 272 (2002­2003).
Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Venstre­
parti vil stemme imot her.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 85 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.18.03)
Videre var innstillet:
3. Bompengeselskapet får rett til å krevje inn bompengar
til delvis finansiering av prosjekt og tiltak på riks­
veg 45 i Gjesdal kommune. Vilkåra går fram av
St.prp. nr. 67 (2002­2003) og Innst. S. nr. 272 (2002­
2003). Samferdselsdepartementet får fullmakt til å
inngå avtale med bompengeselskapet og fastsetje nær­
are reglar for finansieringsordninga.
Presidenten: Her regner presidenten med at Frem­
skrittspartiet vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 84 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.18.24)
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Under debatten har Thore A. Nistad satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en hand­
lingsplan for økt trafikksikkerhet, som blant annet
inneholder forslag om en betydelig reduksjon av im­
portavgiften på nye biler, eventuelt kombinert med
innføringen av en vrakpant på et betydelig nivå, samt
forslag om økte fartsgrenser på enkelte vegstreknin­
ger.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:118 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Jan Simonsen om handlingsplan for økt
trafikksikkerhet med blant annet redusert importavgift på
biler og økte fartsgrenser på enkelte vegstrekninger
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 84 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.19.04)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Under debatten har Thore A. Nistad satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
fremdriftsplan for, og tilleggsfinansiering utenom de
nåværende samferdselsbudsjetter, av utbygging av
Rv 4 i ny trasé fra Gran i Oppland til Åneby i Nittedal
som motorvei klasse B, og fra Åneby i Nittedal til Gro­
rud i Oslo som motorvei klasse Amed 4 felt, planskilte
kryss og midtdeler, og med ferdigstillelse innen
2008.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:119 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Thore A. Ni­
stad om utbygging av riksvei 4 til motorvei gjennom Nitte­
dal mellom Gran i Oppland og Grorud i Oslo -- vedlegges
protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 84 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.19.41)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Under debatten har Thore A. Nistad satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:

Em. 18. juni -- Voteringer
2003 3445
«Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeidet
med å bygge ut miljøtunnel for Rv 4 i Oslo, i fire felt
mellom Hausmanns bro og Sinsenkrysset.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:120 (2002­003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Siv Jensen, Kenneth Svendsen og
Thore A. Nistad om bygging av miljøtunneler for riks­
vei 4 i Oslo Indre Øst fra Hausmanns bro til Sinsen --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 83 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.20.19)
Votering i sak nr. 18
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gjev samtykke til godkjenning av avgjerd i
EØS­komiteen nr. 33/2003 av 14. mars 2003 om innlem­
ming i EØS­avtala av forordning (EF) nr. 1360/ 2002 om
bruk av fartsskrivar innan vegtransport.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 11. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen om at plikten til å lagre
trafikkdata i en bestemt periode skal forelegges Stor­
tinget til godkjenning, jf. Innst. O. nr. 121 (2002­2003)
om lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven).»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 20
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet og
representanten Jan Simonsen oversendt fra Odelstingets
møte 11. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen innrette organisering
og ressurser for NOKUT slik at organet dekker god­
kjenning og tilsyn for hele utdanningskjeden og uav­
hengig av undervisningsinstitusjonenes eierskap.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen ble med 82 mot 16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.21.33)
Votering i sak nr. 21
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet og
representanten Jan Simonsen oversendt fra Odelstingets
møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak
om organisering av godkjenning og tilsyn med alle
grunnskoler og videregående skoler.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 83
stemmer mot forslaget fra Fremskrittspartiet og represen­
tanten Jan Simonsen og 16 stemmer for.
(Voteringsutskrift kl. 01.21.54)
Inge Ryan (SV) (fra salen): Jeg stemte feil. Jeg skulle
stemt imot.
Presidenten: De riktige stemmetallene blir da 84
stemmer mot forslaget og 15 stemmer for forslaget. Der­
med er forslaget ikke bifalt.
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen gjennom tilsynsordnin­
gen påse at oppheving av delingstallet ikke blir brukt
som et sparetiltak. Klassedelingstallet skal ligge til
grunn som minstenivå for ressurstildeling også etter at
bestemmelsen om klassedelingstall er opphevet.
Stortinget ber Regjeringen i den annonserte stor­
tingsmelding på grunnlag av Kvalitetsutvalgets inn­
stilling å vurdere ulike modeller for ressurstildeling til
skolene.»
Her står Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre bak forslaget. Ar­
beiderpartiet har varslet at de også vil støtte dette forsla­
get.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 84 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.22.38)
Votering i sak nr. 23
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med lov­
forslag om elevdemokrati og foreldremedvirkning og
forutsetter at intensjon og bestemmelser i dagens kapit­
tel 11 i opplæringsloven videreføres inntil videre.»

Em. 18. juni -- Voteringer 2003
3446
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 24
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Karita Bekkemellem Orheim på vegne av Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at over­
gangsordningen for dagens privatskoler skal ha en
tidsramme på tre år.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 54 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.23.19)
Votering i sak nr. 25
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Karita Bekkemellem Orheim på vegne av Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak som
gir kommunene avgjørelsesmyndighet ved etablerin­
ger av private skoler.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 57 representan­
ter stemte mot forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti og 40 stemte for.
(Voteringsutskrift kl. 01.23.41)
Kari Lise Holmberg (H) (fra salen): Jeg stemte feil.
Presidenten: De riktige stemmetall blir da 58 stem­
mer mot forslaget og 39 stemmer for. Dermed er forslaget
ikke bifalt.
Votering i sak nr. 26
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Karita Bekkemellem Orheim på vegne av Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om å legge de øremerkede tilskud­
dene til privatskolene inn i rammetilskuddet til kom­
munene, beregnet ut i fra elevantall i kommunene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 60 mot 39 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.24.16)
Votering i sak nr. 27
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet og
representanten Jan Simonsen oversendt fra Odelstingets
møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om inn­
føring av et kapitaltilskudd med tilhørende lovendring
i tillegg til driftstilskudd for frittstående skoler i for­
bindelse med statsbudsjettet for 2004.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen ble med 84 mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.24.36)
Votering i sak nr. 28
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet og
representanten Jan Simonsen oversendt fra Odelstingets
møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak
om ordningen med reduksjon i kommunenes ramme­
tilskudd for direkte statlige overføringer til frittstående
skoler.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen ble med 84 mot 15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.24.54)
Votering i sak nr. 29
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Ven­
streparti oversendt fra Odelstingets møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en evaluering og vurdering av konsekven­
sene før det eventuelt foretas endringer i trekksatsen.»
Arbeiderpartiet har varslet at de ønsker å støtte forsla­
get.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 58 mot
40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 01.25.15)
Votering i sak nr. 30
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Arne Lyngstad på vegne Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at «gra­
tisprinsippet» skal omfatte frittstående grunnskoler, i
den forstand at det ikke tillates egenbetalinger utover
fastsatte grenser for foreldrebetaling.»
Arbeiderpartiet har varslet at de ønsker å støtte forsla­
get.

Trykt 7/7 2003
Em. 18. juni -- Referat
2003 3447
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (frå salen): Senter­
partiet ynskjer også å støtta forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Venstre bifaltes med 83 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.25.56)
Votering i sak nr. 31
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Arne Lyngstad på vegne Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at endrin­
gene i tilskuddet til den enkelte skole i den nye tilskudds­
ordningen for friskoler skal ligge innenfor en maksimal
ramme på +/­ 7 prosent i forhold til dagens ordning.
Overgangsperioden for allerede godkjente friskoler be­
grenses til 3 år.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Venstre bifaltes med 59 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.26.16)
Votering i sak nr. 32
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Arne Lyngstad på vegne Høyre, Sosialistisk
Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre oversendt
fra Odelstingets møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen ved behandling av søk­
nader om etablering av friskoler å legge vesentlig vekt
på kommunens uttalelse der kommunen påviser at:
-- etablering av friskolen får negative konsekvenser
for kommunens skolestruktur og påfører kommunen
økte utgifter av betydning.
-- etableringen kan føre til nedleggelse av en offent­
lig skole og derved påfører elevene vesentlige ulemper
med økt reisetid til den offentlige skolen.
Videre ber Stortinget Regjeringen sørge for å utvik­
le faste prosedyrer for søknadsbehandlinger, herunder
tidsfrister, som skaper forutsigbarhet for søkerne og
kommunene.»
Arbeiderpartiet har varslet at de ønsker å støtte forsla­
get.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) ( frå salen): Senter­
partiet ynskjer også å støtta forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti og Venstre bifaltes med 83 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.26.42)
Votering i sak nr. 33
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen legge elevtall pr. 1. ok­
tober hvert år til grunn for elevtelling i frittstående
grunnskoler ved beregning av tilskudd, og å innføre
slik telling snarest mulig.»
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Sen­
terpartiet, Venstre og representanten Jan Simonsen står
bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 61 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.27.07)
Votering i sak nr. 34
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen foreta endring av regn­
skapsforskriftene for frittstående skoler vedrørende eta­
blering av investeringsfond og overføring av driftstil­
skudd fra et år til et annet, jf. Innst. S. nr. 3 (1998­1999).»
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senter­
partiet, Venstre og representanten Jan Simonsen står bak
forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 59 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 01.27.35)
Votering i sak nr. 35
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 12. juni 2003:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en vurde­
ring av personvernet i forbindelse med opprettelse av
informasjonsbaser over elevers prøvingsresultater på
individnivå.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
S a k n r . 3 6
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 1.30.