17. juni -- Årsmelding for 2002 fra Stortingets kontrollutvalg for
etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
2003
3294
Møte tirsdag den 17. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 98):
1. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
årsmelding for 2002 fra Stortingets kontrollutvalg for
etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste
(EOS­utvalget)
(Innst. S. nr. 261 (2002­2003), jf. Dokument nr. 16
(2002­2003))
2. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
å be Riksrevisjonen foreta en forvaltningsrevisjon av
Samferdselsdepartementets oppfølging av Stortin­
gets vedtak og forutsetninger ved etableringen av
BaneTele AS og departementets saksbehandling av
statslånet til BaneTele AS, samt å foreta en gjennom­
gang av organisasjonsmodellen som ble valgt for sty­
ringen av BaneTele AS, tilknytningen til Jernbane­
verket mv.
(Innst. S. nr. 249 (2002­2003))
3. Debatt om utenriksministerens redegjørelse om
WTO­spørsmål
(Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 13. juni
2003)
4. Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken og
Bjørn Jacobsen om å trekke Norges anmodninger og
krav til utviklingsland om å liberalisere handelen
med tjenester
(Innst. S. nr. 207 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:83
(2002­2003))
5. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til
godtakelse av endring av avtale av 19. januar 2001
mellom Norge og Island og EF om kriterier og meka­
nismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for
behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i
Norge, Island eller en medlemsstat, ved innlemmelse
av Dublin II­forordningen av 18. februar 2003
(Innst. S. nr. 269 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 57
(2002­2003))
6. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av 1. FN­konvensjonen mot grenseoverskri­
dande organisert kriminalitet, 2. utfyllande protokoll
for å førebyggje, nedkjempe og straffe handel med
menneske, særleg kvinner og born, 3. utfyllande pro­
tokoll mot smugling av menneske over land, sjøve­
gen og luftvegen, alle av 15. november 2000, og
4. utfyllande protokoll mot ulovleg produksjon av og
handel med skytevåpen og delar, komponentar og
ammunisjon til desse av 31. mai 2001
(Innst. S. nr. 253 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 58
(2002­2003))
7. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av valfri protokoll av 25. mai 2000 om barn
i væpna konflikt til FNs konvensjon av 20. november
1989 om rettane til barnet
(Innst. S. nr. 254 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 61
(2002­2003))
8. Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
(OSSE) i 2002
(Innst. S. nr. 270 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 28
(2002­2003))
9. Innstilling frå næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 20/2003
av 31. januar 2003 om endring av EØS­avtalens ved­
legg XVII om opphavsrett (patentdirektivet)
(Innst. S. nr. 220 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 43
(2002­2003))
10. Referat
Presidenten: Representanten Ingvild Vaggen Malvik
vil framsette et privat forslag.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): På vegne av represen­
tantene Kjetil Bjørklund, Lena Jensen, Karin Andersen
og meg selv vil jeg fremme forslag om forbud mot bruk
av røykgranater med hvitt fosfor på norske skytefelt.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
årsmelding for 2002 fra Stortingets kontrollutvalg for et­
terretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­ut­
valget) (Innst. S. nr. 261 (2002­2003), jf. Dokument nr.
16 (2002­2003))
Kjell Engebretsen (A) (ordfører for saken): EOS­ut­
valgets årsmelding for 2002 viser en betydelig aktivitet.
Det er gjennomført 24 inspeksjoner, hvorav fem inspek­
sjonsreiser til ulike deler av landet. Komiteen har med
tilfredshet notert seg at forholdet mellom utvalget og de
ulike tjenestene er preget av godt samarbeid, og at kon­
trollene har kunnet skje uten hindringer eller vanskelig­
heter av noe slag.
Utvalget mottok i 2002 28 klager. Det er en viss, men
ikke en sterk økning i forhold til tallene for 2001. Av dis­
se sakene finner utvalget grunnlag for kritikk i kun et par,
noe vi har grunn til å være svært fornøyd med.
Når det gjelder PST, opererer denne tjenesten med og
skal operere med to typer register -- dels et register som
omtales som register for forebyggende saker, og dels ar­
beidsregistreringer i et såkalt arbeidsregister. Registeret
for forebyggende saker skal evalueres årlig, mens ar­
beidsregisteret skal, etter en bestemmelse som ble innført
i 1999, evalueres etter fem år, og som hovedregel skal
opplysningene i dette registeret slettes dersom det ikke er
framkommet noe nytt siden registreringen. Det kan synes
som om det ennå ikke er etablert rutiner som på en til­
fredsstillende måte ivaretar denne bestemmelsen. Komi­
teen har merket seg utvalgets vurdering av forholdet, og
antar at komiteen vil bli holdt orientert om framdriften i
kommende årsmeldinger.

17. juni -- Årsmelding for 2002 fra Stortingets kontrollutvalg for
etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
2003 3295
Komiteen deler utvalgets vurdering av behovet for en
systematisk kontroll med PSTs utlevering av personopp­
lysninger til samarbeidende tjenester i utlandet. Dette be­
tinger at slike opplysninger nedtegnes og dokumenteres
på en måte som gjør det mulig å etterprøve grunnlaget
for utleveringen av disse opplysningene.
Når det gjelder tjenestenes eventuelle samarbeid med
utenlandske tjenester på norsk jord, stiller dette særlige
krav til at grunnleggende saksbehandlingsprinsipper føl­
ges, at personvern ivaretas, at norske myndigheter har
den fulle og hele kontrollen med aktiviteten, og at eta­
blerte kontrollorgan kan etterprøve grunnlaget for virk­
somheten.
Komiteen har merket seg utvalgets vurdering av hvor­
dan den instruksfestede oppgaven med å føre kontroll
med tilreisende utlendinger praktiseres, og forutsetter at
Justisdepartementet inntar klargjørende bestemmelser
om disse oppgavene i ny instruks for PST.
Komiteen tar til etterretning at det ikke er grunnlag for
å anta at registreringer er gjort på etnisk grunnlag, eller at
slike registreringer gjøres ut fra politisk aktivitet eller po­
litisk ståsted.
Når det gjelder FO/S, peker utvalget på manglende re­
gelverk og uklare retningslinjer på visse områder. Dette
gjelder bl.a. innhenting av supplerende opplysninger
over telefon ved klareringssaker. Det gjelder nekting av
klarering på grunn av økonomiske forhold og også inn­
syn i forbindelse med klareringsspørsmål. Komiteen an­
tar at disse forholdene snarest bringes i orden, og forven­
ter at framdriften i dette arbeidet blir kommentert i kom­
mende årsmelding.
Utvalget tar også opp sider ved en sak om tilbakekal­
ling av sikkerhetsklarering som tidligere er omtalt, og vi­
ser til at denne saken er til behandling i kontroll­ og kon­
stitusjonskomiteen. Dette forholdet behandles nå som en
egen sak, og jeg finner derfor ingen grunn til å gå nærme­
re inn på denne her.
De tjenestene EOS­utvalget kontrollerer, har svært
viktige oppgaver for samfunnet. De må ha den handlefri­
het som er nødvendig for at de skal kunne utføre disse
tjenestene, samtidig som aktiviteten må holdes innenfor
de rammer som er lagt. Befolkningens tillit til tjenestene
er viktig, og jeg tror det er grunnlag for å hevde at denne
tilliten nå i det alt vesentligste er til stede. Dette skyldes
ikke minst tjenestene selv, men også EOS­utvalgets ar­
beid og den måten dette arbeidet blir utført på. Utvalgets
integritet, dets systematiske tilnærming til problemene
og dets saklige rapportering inngir betydelig trygghet og
tillit både overfor dets oppdragsgivere og jeg har forstått
også overfor tjenestene. Vi har for vår del ellers ingen
merknader til utvalgets vurderinger.
Martin Engeset (H): Den årlige debatten her i Stor­
tinget på bakgrunn av EOS­utvalgets innstilling gir oss
en god mulighet til å debattere rammebetingelsene for
hvordan de hemmelige tjenester skal arbeide. Ut fra de
erfaringer vi har nå gjennom noen år med EOS­utvalget,
tror jeg vi kan slå fast at vi i Norge etter hvert har funnet
en ganske god modell for parlamentarisk kontroll med de
hemmelige tjenester. Når det er sagt, tror jeg allikevel det
er grunn til å understreke at vi gjennom den politiske be­
handlingen her i huset til enhver tid må vokte oss for å gå
inn på vurderinger som gjør det vanskelig for de hemme­
lige tjenestene å gjøre den jobben som de skal og bør gjø­
re. Jeg synes saksordførerens vurderinger i forhold til
viktigheten av de hemmelige tjenesters arbeid var gode
og fornuftige.
Jeg har lyst til å kommentere et par av sakene som tas
opp i årsmeldingen fra EOS­utvalget, og som også er
kommentert fra komiteens side. Den ene gjelder den så­
kalte ABCDE­konferansen i regi av Verdensbanken, og
jeg vil også knytte noen ord til temaet påstander om
overvåkning av samer på etnisk grunnlag. Til det første, i
forhold til den såkalte ABCDE­konferansen: I forbindel­
se med at Norge skulle være vertskap for denne konfe­
ransen i Verdensbankens regi, var det grunn til å frykte,
på bakgrunn av hva en hadde opplevd i nær fortid, ek­
sempelvis i Göteborg, at det kunne bli tilløp til opptøyer,
vold, hærverk mv. i tilknytning til denne konferansen her
i Oslo. I overvåkingsinstruksen § 4 slås det fast at det
skal føres kontroll med tilreisende utlendinger. Derfor
sier vi i våre merknader sammen med Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti:
«Dersom politiet blir oppmerksom på at personer
som har deltatt i slik aktivitet i utlandet eller i Norge
planlegger å gjennomføre slik aktivitet i Norge, er det
politiets plikt å stanse disse fra å delta i slik aktivitet i
Norge.»
Vi er tilfreds med det arbeid som ble gjort, og kan vel
se på det arbeidet som et godt arbeid av forebyggende
karakter. Nå gikk det heldigvis ikke slik i tilknytning til
den konferansen som det var grunn til å frykte, og det er
det da grunn til å være tilfreds med.
Ellers har det i nær fortid vært fremme, ikke minst i
media, påstander om overvåkning av samer på etnisk
grunnlag. EOS­utvalget har gått inn i et par saker i året
som gikk, for å vurdere dette temaet, og har konkludert
med at disse påstandene har man ikke funnet grunnlag
for, i hvert fall ikke i nåtid. Jeg er veldig glad for at en
enstemmig komite slutter seg til det og uttaler at man
«tar til etterretning at EOS­utvalgets undersøkelser
omkring spørsmålet om eventuell overvåking av sa­
mer på etnisk grunnlag, i nåtid ikke har gitt grunnlag
for å hevde at det foretas registreringer på grunnlag av
etnisk tilhørighet eller politisk ståsted».
Det tror jeg kan være en grei konklusjon, og at vi
gjennom det har fått sagt det som bør sies om det temaet.
Ågot Valle (SV) (komiteens leder): I likhet med
saksordføreren og Martin Engeset vil jeg gi EOS­utval­
get ros for vel utført og godt arbeid. Den oppgaven som
Stortinget har gitt EOS­utvalget gjennom kontrolloven,
blir bare viktigere og viktigere, ikke minst fordi, som
andre har framhevet, befolkningen skal ha tillit til den
viktige oppgaven som de hemmelige tjenestene skal ut­
føre.
Kampen mot terrorisme er internasjonal og krever in­
ternasjonale tiltak og samarbeid. Det er det ingen tvil om.

17. juni -- Årsmelding for 2002 fra Stortingets kontrollutvalg for
etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
Trykt 13/5 2003
2003
3296
Men så er det slik at hva som er terrorisme, og hva som
er en trussel mot den enkelte stat, kan det være -- og er
det -- delte meninger om. Det samarbeidet våre hemmeli­
ge tjenester inngår i, må det derfor følges nøye med på.
Samarbeid med tradisjonelle samarbeidspartnere er i seg
sjøl ingen garanti for at lover holdes og rettsprinsipper
følges.
Etter 11. september er det over hele verden vedtatt
nye lover. Derfor er det viktig at de tiltak som blir truf­
fet innenfor rammen av regelverket, ikke svekker det
vernet av individets rettssikkerhet og muligheter til po­
litiske ytringer vis­à­vis tjenestene som er bygd opp de
siste årene. Det er kjernepunktet i en rettsstat og i et
demokrati. Balansen mellom det arbeidet som må fore­
gå for å ivareta sikkerheten på den ene siden, og demo­
krati og rettssikkerhet på den andre siden, må ikke for­
skyves. Derfor har EOS­utvalget en uhyre viktig demo­
kratisk rolle. Stortingets rolle er å følge opp de be­
merkningene og den kritikken som kommer fram i
årsmeldinga.
Jeg vil ta opp noe. Det første er den saken som også
Martin Engeset tok opp. For oss dreide den saken, som vi
har merknader om når det gjelder ABCDE­konferansen,
seg om anmodningen fra Den sentrale enhet i Politiets
sikkerhetstjeneste om å innhente informasjon om alle
personer, altså ikke bare utlendinger, men om alle perso­
ner som det var kjent skulle reise til Oslo for å demon­
strere mot Verdensbanken i fjor. Innmeldingene fra dis­
triktene hadde et beskjedent omfang, og EOS­utvalget
melder fra at det ikke var foretatt registreringer i strid
med gjeldende regler, eller at det var foretatt instruksstri­
dig utlevering av personopplysninger til samarbeidspart­
nere med referanse til konferansen. Det var bra. Men det
som SV mener var helt hårreisende, var anmodningen
om å innhente informasjon om den demonstrasjonen som
det var lagt mye arbeid i fra arrangørenes side for at den
skulle bli fredelig. Den sentrale enhet innrømmer også at
det i anmodningen var bedt om unødvendig detaljert in­
formasjon om ikke­voldelige demonstranter -- og jeg sier
igjen: ikke­voldelige demonstranter.
SV forutsetter at justisministeren gir beskjed om at
dette ikke skal skje igjen. Dette var jo også et tema som
vi hadde oppe under debatten om EOS­utvalgets årsmel­
ding i fjor. Det må ikke skje igjen, også fordi denne ty­
pen anmodninger kan hindre folk i å ytre seg politisk
gjennom demonstrasjoner.
Vi reagerer på anmodningen. Men det vi reagerer
enda mer på, er at Høyre, Kristelig Folkeparti og Frem­
skrittspartiet gjennom sin merknad sier at dette er OK, at
Politiets sikkerhetstjeneste bare gjorde jobben sin. Jeg vil
utfordre justisministeren til å si hva han mener om inn­
stillingen på akkurat dette punktet.
EOS­utvalget har behandlet en klage fra Norsk Jour­
nalistlag angående PSTs anmodning om å få utlevert del­
takerlista for en konferanse holdt i Alta. Også flertallet i
komiteen har merket seg dette. Her kjenner jeg Høyre og
Kristelig Folkeparti igjen, når de er med på å påpeke at
Politiets sikkerhetstjeneste gikk for langt når de bad om
denne anmodningen.
EOS­utvalget har inspisert Globus­II­radaren i Vardø.
Det er viktig at de gjorde det, fordi det har vært presse­
spekulasjoner om at radaren skulle inngå som en del av
det planlagte amerikanske rakettforsvarssystemet NMD.
Tjenesten presiserte overfor utvalget hvorfor radarens
tekniske karakteristika ikke gjør den egnet i det planlagte
systemet, og at det ikke har vært reist spørsmål fra ameri­
kansk side om å inkludere Globus­II­radarene i systemet.
Så langt, sier EOS­utvalget, er det ikke holdepunkter for
at kravet om nasjonal kontroll ikke er ivaretatt. Det synes
vi er bra. Men SV sier i innstillingen at vi forutsetter at
Globus­radarene heller ikke i framtida inkluderes i et
amerikansk rakettforsvarssystem.
Jeg er nokså forundret over at ikke resten at komiteen
vil være klar på dette, for det kan umulig være i norske
interesser å inngå i et offensivt amerikansk rakettforsvar.
Sosialistisk Venstreparti foreslår at Stortinget skal «be
Regjeringa utrede hvordan den overvåkingen og registre­
ringen som skjer som følge av Europol­ og Schengen­
samarbeidet kan underlegges nasjonal og parlamentarisk
kontroll». Jeg vil gjerne utdype dette noe. Europol­ og
Schengensamarbeidet fører til at opplysninger om norske
borgere blir lagt inn i store og uoversiktlige databaser.
Det gjelder Schengen informasjonssystem -- SIS -- SIRENE
og ikke minst datasystemet TCS med analyseregistre, der
opplysninger om etnisk bakgrunn, religiøse og politiske
meninger kan lagres midlertidig. Jeg kan huske tilbake til
debatten om Schengensamarbeidet, da nåværende justis­
minister også var justisminister. Den gangen tok jeg opp
at samarbeidet innebar etablering av et overvåkingssys­
tem for kontroll av demonstranter og aktivister. Det går
fram av en håndbok for politisamarbeid for å oppretthol­
de offentlig orden og sikkerhet som ble vedtatt i 1997, og
som er en håndbok om grenseoverskridende politisamar­
beid.
Hva er så innholdet i den? Jo, at alle grupper, store
som små, som deltar i demonstrasjoner, kan overvåkes
og registreres i SIS. Det bekreftet også justisministeren
den gangen. Det betyr at det skal følges med på f.eks. na­
turvernere som demonstrerer. Ifølge håndboka skal det
informeres om hvilke veier eller ruter gruppa kjører eller
ankommer, om møteplasser, oppholdssteder eller eventu­
elle pauser underveis.
Jeg vil spørre justisministeren om på hvilken måte re­
gistreringene som skjer som følge av Europol og Schen­
gensamarbeidet, er underlagt nasjonal parlamentarisk
kontroll, og om man er fornøyd med det man vet om det.
Med de kunnskapene vi har, mener vi at det trengs en ut­
redning om det.
Med dette vil jeg ta opp det forslaget som vi har om
utredning på dette området.
Presidenten: Representanten Ågot Valle har tatt opp
det forslaget hun har referert til.
Henrik Rød (FrP): Når det gjelder det generelle i
denne saken, slutter jeg meg til saksordførers gode inn­
legg i sakens anledning. Det som jeg imidlertid vil kom­
me litt tilbake til, er det som det kanskje har utviklet seg

Forhandlinger i Stortinget nr. 219
17. juni -- Årsmelding for 2002 fra Stortingets kontrollutvalg for
etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
S 2002--2003
2003 3297
(Rød)
til å bli den største uenigheten om i denne saken, som re­
presentanten Ågot Valle nå var inne på, nemlig dette som
angår ABCDE­konferansen som Verdensbanken av­
holdt i Oslo.
Det er jo slik at SV har vært svært kritiske til at man
har satt dette i fokus, og man uttaler også at det er hårrei­
sende at det har utgått en anmodning om å innhente in­
formasjon om dem som måtte antas å være med på dette.
Jeg synes at slike uttalelser er merkelige. Hvis man går
tilbake i historien, ser man at lignende demonstrasjoner
mange steder i Europa har medført opptøyer og store
uroligheter. Jeg tror at det nettopp er det som må være
politiets oppgave, å sørge for å avverge den type arrange­
ment og demonstrasjoner som medfører uroligheter, kri­
minalitet, vold og hærverk.
Det er jo også miljøer i Norge som har god rutine og
erfaring med denne type virksomhet. Man har pøbelen på
Blitz og forskjellige andre miljøer som, når anledninger
byr seg, er ute i gatene, demonstrerer, kaster steiner, osv.
For ikke lang tid tilbake var de rett utenfor Stortinget. Jeg
tror at vi i Stortinget ikke kan fortelle politiet at de ikke
skal ha anledning til å innhente opplysninger og informa­
sjon som er påkrevd for å avverge denne type ting. På det
området ønsker i hvert fall Fremskrittspartiet å være helt
krystallklart og gi politiet ros for at de gjør det som er
nødvendig for å avverge slike ting.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Siri Hall Arnøy (SV): Siden representanten Rød tar
opp historien i forhold til politisk overvåking, demon­
strasjonsfrihet og opptøyer, er det fristende å minne re­
presentanten Rød om at politiet har to oppgaver. Poli­
tiet skal forhindre vold, opptøyer og ødeleggelser på
eiendom og andre ting vi ikke vil ha noe av, men poli­
tiet skal faktisk også legge til rette for god demokratisk
meningsutveksling, for ytringsfriheten. Vi er klar over
at det at man har blitt overvåket for lovlig politisk virk­
somhet, har tidligere i vår historie ført til at folks lovli­
ge ytringsfrihet har blitt begrenset, ikke ved at man har
hindret dem, men ved at det har vært opplevd som en
stor belasting å bli overvåket for lovlig politisk virk­
somhet.
Jeg synes det er oppsiktsvekkende at når den sentrale
enhet i PST selv sier at de har innhentet unødig mye in­
formasjon, dreier Fremskrittspartiets historieforståelse
seg kun om det som skjedde i Göteborg, og ikke om
Lund­kommisjonen.
Henrik Rød (FrP): Jeg registrerer representanten
Hall Arnøys overraskelse over vårt standpunkt i denne
saken. For Fremskrittspartiet er det helt klart mest avgjø­
rende å forhindre at man skal få opptøyer, kriminalitet,
vold og hærverk i forbindelse med den type demonstra­
sjoner som det her er snakk om. Det er ikke på tale å nek­
te demonstrasjoner og nekte mennesker å komme med
sine meninger, men det er på tale å sørge for at det skjer i
ordentlige former.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Odd Einar Dørum: Innledningsvis vil jeg
vise til at EOS­utvalget på generelt grunnlag gir uttrykk
for at det ikke har oppstått spesielle problemer i forbin­
delse med kontrollen av Politiets sikkerhetstjeneste i
2002, og at utvalget har fått den informasjon man har
bedt om. Dette oppfatter jeg som tilfredsstillende.
Utvalgets inspeksjonsvirksomhet har primært fokusert
på problemstillinger i tilknytning til PSTs registrering av
informasjon og utlevering av personopplysninger. På
denne bakgrunn er det tilfredsstillende å kunne konstate­
re at PST i desember 2002 etablerte en datateknisk løs­
ning i det sentrale arbeidsregisteret, NCR, som tilrette­
legger for at arbeidsregistreringer kan evalueres etter fem
år. Dette er i samsvar med de krav som stilles i Justisde­
partementets registreringsrundskiv for PST. I tillegg vi­
ser jeg til at det er utarbeidet kassasjonsregler for tjenes­
ten i samarbeid med Riksarkivaren.
Utvalget har gjennom sin inspeksjonsvirksomhet i po­
litidistriktene, lokale PST­ledd, funnet eksempler på at
femårsregelen ikke praktiseres konsekvent. Jeg legger til
grunn at kravet om gjennomgang og evaluering av ar­
beidsregistreringer etter fem år i framtiden blir fulgt opp
ved samtlige PST­enheter, og man vil treffe nødvendige
tiltak i denne forbindelse. I denne saken er det også na­
turlig å se nærmere på etableringen og bruk av såkalte ar­
beidsregistersaker ved enkelte politidistrikt samt behovet
for årlig evaluering av forebyggende personsaker, jf.
EOS­utvalgets omtale av disse forholdene.
Det internasjonale trusselbildet har ført til økt infor­
masjonsutveksling mellom ulike lands etterretnings­ og
sikkerhetstjenester. Hensynet til en effektiv terrorbe­
kjempelse og den enkeltes rettssikkerhet kan i enkelte til­
feller føre til vanskelige avveininger. I denne forbindelse
viser jeg til at PST nylig har etablert et registreringssys­
tem som gjør det mulig å holde løpende oversikt over
personopplysninger som utleveres til andre lands tjenes­
ter. Dette vil legge til rette for en god kontroll av infor­
masjonsutvekslingen. For øvrig vil forholdet til samar­
beidende tjenester bli undergitt en særskilt vurdering i
forbindelse med utarbeidelsen av ny instruks for tjenes­
ten.
På bakgrunn av den såkalte Viksveen­saken bad Riks­
advokaten i rundskriv 30. august 2002 statsadvokatene
om å sørge for at deres beslutninger på etterforsknings­
stadiet formaliseres med tilstrekkelig notoritet, slik at det
ikke oppstår uklarhet om EOS­utvalgets kontrollområde.
Rundskrivet innebærer en forenkling av kontrollen, idet
utvalget etter dette kan forholde seg til det som foreligger
dokumentert når det oppstår spørsmål om avgrensningen
av kontrollområdet mot overordnet påtalemyndighet.
PST anmodet i forkant av ABCDE­konferansen i juni
2002 PST­enhetene i samtlige politidistrikter om å inn­
melde informasjon om alle personer som det var kjent
skulle reise til Oslo for å delta i demonstrasjoner mot
Verdensbanken. EOS­utvalgets undersøkelser i saken
viste at innmeldingene fra distriktene var av beskjedent
omfang, og etter utvalgets vurdering er det verken på ba­
219

17. juni -- Forvaltningsrevisjon av Samferdselsdepartementets oppfølging
av Stortingets vedtak ved etableringen av BaneTele AS mv.
2003
3298
sis av informasjon fra distriktene eller fra andre kilder
foretatt registrering av personer i strid med gjeldende
regler. Jeg tar dette til etterretning.
Så må jeg si at denne konferansen gikk jo svært bra.
Den gikk svært bra fordi det var et så tett samarbeid
mellom alle deler av politiet og demonstrantene at det
var fullt ut mulig å la det overveldende antall av fredelige
demonstranter lykkes. De små tilløp til at noen ville pro­
vosere til noe annet, ble avskåret. For det første ble de
avskåret ved at demonstrantene hadde et system som
holdt unna, og dernest ble de avskåret ved tett, tett sam­
arbeid mellom dem som stod for den dominerende de­
monstrasjonsbølgen, og politiet, som det var invitert til
og lagt opp til. Man burde jo i grunnen konstatere at dette
var en suksess -- man burde registrere det som en suksess.
Det fins situasjoner i andre land hvor det dessverre ikke
har vært slik. Men det er jo helt klart at det å oppnå den
suksessen gjør man vel nettopp ved den balansegangen
på knivseggen, som flere i komiteen har gitt uttrykk for,
og jeg oppfatter det slik at de som hadde ansvaret for det­
te i politiet, tok det til etterretning og fulgte det. Jeg kjen­
ner en del til forarbeidet. Det ble lagt mye i det forarbei­
det for at man skulle lykkes ved at fredelige demonstran­
ter ikke skulle bli hindret ved provokasjoner av dem som
ville noe annet. De som vil provosere, kan finnes både i
vårt eget land og utenfor landets grenser. De har sin yt­
ringsrett så lenge de ikke opptrer med hærverk og bråk.
De blir isolert ved en massiv, demokratisk mobilisering
og klokt samspill med politiet, uansett navn på politiets
enheter. Det synes jeg vi faktisk skulle glede oss over
også i denne sammenheng.
Det har det siste halvannet år vært ulike presseoppslag
hvor det er reist spørsmål om det tidligere har foregått
overvåking av samer på etnisk grunnlag, og om det også
skjer i dag. EOS­utvalgets undersøkelser har resultert i at
utvalget i 2002 har stilt spørsmål ved to registreringer av
personer med samisk bakgrunn. PST ble bedt om å foreta
en ny vurdering av disse registreringene. Utvalget har så
langt fått tilbakemelding vedrørende én av registreringe­
ne. PST kom i dette tilfellet til at det ikke var grunnlag
for å opprettholde registreringen, og den er derfor slettet.
Jeg tar dette til etterretning. For øvrig viser jeg til at ut­
valget ikke har funnet grunnlag for å slå fast at de aktuel­
le registreringene var gjort på grunnlag av etnisk tilhørig­
het, eller at de gjaldt registrering på grunnlag av lovlig
politisk virksomhet. Utvalget viser også generelt til at
man i dag ikke har indikasjoner på at samisk tilhørighet
eller samepolitisk aktivitet i seg selv danner grunnlag for
registrering eller andre former for overvåkingsmessige
tiltak.
I tilknytning til en konferanse i Alta i februar 2002 i
regi av Barents Press International ble det klaget overfor
EOS­utvalget på at PST hadde bedt om å få utlevert del­
takerlisten i forbindelse med konferansen. I klagen anfør­
te Norsk Journalistlag at PST ved sin handlemåte hadde
overtrådt bestemmelsen i overvåkingsinstruksen § 4 an­
net ledd, hvoretter medlemskap i politisk eller annen lov­
lig organisasjon eller virksomhet ikke gir grunnlag for å
innhente og registrere opplysninger. EOS­utvalget har i
denne sammenheng gitt uttrykk for en viss kritikk av
PSTs handlemåte. Tjenesten har tatt utvalgets uttalelse til
etterretning og har i denne forbindelse foreslått overfor
Justisdepartementet at det ved utarbeidelsen av ny in­
struks for PST inntas en bestemmelse som klargjør ram­
mene mv. for PSTs kontroll med tilreisende utlendinger.
Dette er også et forhold som ble tatt opp av sakens ordfø­
rer. Dette vil bli fulgt opp av departementet.
Når det gjelder det generelle spørsmålet som er tatt
opp av representanten Valle, er det slik at de forhold som
norske politiorganer, inkludert PST, har til internasjonalt
rammeverk, er underlagt en parlamentarisk kontroll. Det
som ellers framgår av et overnasjonalt samarbeid med
andre land, prøver vi å ivareta så godt som vi kan gjen­
nom dette samarbeidet. Det er mitt inntrykk at mange av
de samme rettspolitiske brytningene som ligger under
debatten i denne sal, også gjelder andre deler av Europa
-- man ønsker å være bevisst på at man ikke kommer i en
situasjon i forhold til Schengensamarbeidet og registre­
ringene som fører til at man rammer dem man ikke skal
ramme. Det er mitt generelle inntrykk, og jeg arbeider ut
fra det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3335)
S a k n r . 2
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
å be Riksrevisjonen foreta en forvaltningsrevisjon av
Samferdselsdepartementets oppfølging av Stortingets
vedtak og forutsetninger ved etableringen av BaneTele
AS og departementets saksbehandling av statslånet til Ba­
neTele AS, samt å foreta en gjennomgang av organisa­
sjonsmodellen som ble valgt for styringen av BaneTele
AS, tilknytningen til Jernbaneverket mv. (Innst. S. nr. 249
(2002­2003))
André Dahl (H) (ordfører for saken): Bakgrunnen
for at Stortinget i dag behandler og ventelig vil vedta en
instruks om at Riksrevisjonen for det første bes om å
foreta en gjennomgang av Samferdselsdepartementets
saksbehandling av statslånet som ble ytet i forbindelse
med etableringen av BaneTele som aksjeselskap, og for
det andre bes om å foreta en gjennomgang av organise­
ringen av selskapet og dets tilknytning til Jernbaneverket
for å vurdere hvorvidt organisasjonsmodellen åpnet for
uheldige beslutningsprosesser i krysningspunktet
mellom selskapet og dets eier, er at kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen pr. brev av 23. januar i år av tidligere ad­
ministrerende direktør i BaneTele, Trygve Tamburstuen,
ble anmodet om å granske Samferdselsdepartementets
rolle ved finansieringen av BaneTele og utviklingen av
GSM­R som jernebaneprosjekt.
I all beskjedenhet og ærlighet skal det innrømmes, i
hvert fall på egne vegne og kanskje på vegne av resten av
komiteen også, at man relativt raskt skjønte at det å fore­
stå saksbehandlingen selv i denne saken ville være å
forskreve seg, da forholdet mellom BaneTele og Jernbane­

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003 3299
verket på den ene siden og forholdet mellom departe­
mentet og BaneTele på den andre stiller strengere krav
enn vanlig hva angår å ha tungen rett i munnen når det
gjelder de juridiske og økonomiske problemstillingene.
Tamburstuen søker i sin anmodning om gransking av
departementet å koble spørsmålene knyttet til etablerin­
gen av BaneTele med spørsmålet om utviklingen av
GSM­R som prosjekt. Ut fra komiteens arbeid med saken
har vi imidlertid ikke greid å finne at Stortinget ved eta­
bleringen av selskapet har uttrykt noe ønske om en slik
kobling mellom stiftelsen av selskapet og utviklingen av
GSM­R som jernbaneprosjekt. Sistnevnte prosjekt ligger
sågar også til behandling i departementet, og komiteen
finner det derfor ikke naturlig å foreta kontrollvurderin­
ger av dette prosjektet nå. Noe som imidlertid er naturlig
å vurdere nærmere, er i hvilken grad Samferdselsdeparte­
mentet har opptrådt på en utilbørlig måte hva angår
håndteringen og saksbehandlingen av statslånet med ut­
gangspunkt i Stortingets vedtak og forutsetninger og
hensynet til statens helhetlige interesser. Jeg vil under­
streke at komiteen ikke har noen indikasjoner på dette ut­
over Tamburstuens brev, men ser det som naturlig at man
ser nærmere på dette spørsmålet. Men selv om spørsmå­
let utpeker seg, er det ikke gitt hvem som skal forestå en
slik gransking.
Jeg må ærlig innrømme at jeg personlig ved innled­
ningen av komiteens arbeid med denne saken var sterkt i
tvil om hvorvidt en anmodning om at Riksrevisjonen
skulle se på dette, var det rette å gjøre. Selv om det, som
presisert av Stortinget i forbindelse med behandlingen av
utredningen fra Frøiland­utvalget, må anses klart at Stor­
tinget kan instruere Riksrevisjonen til å påta seg et en­
keltoppdrag, er det også slik at et bredt og tradisjonelt
historisk flertall i praksis har lagt til grunn at det ikke
skal gå inflasjon i dette, og at terskelen for oss bør være
høyere enn at vi synes det er det mest lettvinte eller bru­
ker dette partipolitisk.
Det er imidlertid to forhold som har beveget oss i den­
ne konkrete saken. For det første er det det faktum at
Stortinget ved behandlingen av Dokument nr. 3:2 for
2002­2003, Riksrevisjonens kontroll med statsrådens
(departementets) forvaltning av statens interesser i sel­
skaper, banker mv. for 2001, gav klare signaler om at
andre oppgaver av mer samfunnsmessig karakter skal
være ivaretatt, og at fristilling av statlig virksomhet stil­
ler nye krav til at Stortinget skal kunne utøve en effektiv
kontroll og ikke miste sine kontrollmuligheter. Fristilling
av statlig virksomhet innebærer ikke at det foreligger noe
ansvarsvakuum. Stortingets etterfølgende kontroll med
disse virksomhetene blir stadig viktigere, all den tid mu­
ligheten til forutgående styring blir og bør bli redusert.
Det andre forholdet berører selve organisasjonsmo­
dellen som ble valgt, med Jernbaneverket som eier av
BaneTele. En nærmere vurdering av dette spørsmålet er
meget interessant sett fra Stortingets side, i den grad vi
kan trekke generelle konklusjoner om fordeler og ulem­
per ved denne måten å organisere samfunnsoppgaver på.
Disse forholdene gjør i sum at det er naturlig at nettopp
Riksrevisjonen gis i oppdrag å se nærmere på de forhold
som er nevnt under forslag til vedtak I og II. Som under­
streket av Stortinget også i forbindelse med behandlin­
gen av Frøiland­utvalget, må det presiseres at det er opp
til Riksrevisjonen på faglig grunnlag å avgjøre hvordan
dette oppdraget skal løses.
På basis også av at Trygve Tamburstuen i skrivende
stund er blitt siktet for grovt utroskap og for brudd på
straffeloven § 317, skal jeg selvfølgelig være veldig var­
som med å gå inn på hvilke konkrete forhold i BaneTele
og Jernbaneverket som bør granskes av Riksrevisjonen.
De indikasjonene på forhold som ikke tåler dagens lys
som jeg som saksordfører har fått under prosessen, vil
jeg selvfølgelig også avgrense mot å drøfte i denne sal og
på det nåværende tidspunkt. I hvilken grad Økokrims
funn eventuelt også vil kunne danne grunnlag for Riksre­
visjonens granskingsarbeid og den nærmere arbeidsde­
lingen mellom påtalemyndighet og Riksrevisjonen, vil
jeg heller ikke gå inn på.
Vårt primære ønske gjennom II i forhold til Riksrevi­
sjonens arbeid består i en generell formulering om at
eventuelle «uheldige beslutningsprosesser i Bane Tele og
i krysningspunktene mellom selskapet og» Jernbanever­
ket avdekkes, hva disse eventuelt bestod i, hva og hvem
som eventuelt forårsaket disse, og hva resultatet ble. På
basis av Riksrevisjonens funn vil så Stortinget inviteres
til å drøfte på generelt grunnlag i hvilken grad den valgte
organisasjonsformen har åpenbare svakheter og åpner for
prosesser som ikke kan sies å høre hjemme i et demokra­
tisk samfunn, som ledd i den ordinære kontrollvirksom­
heten.
Jeg og komiteen ser et helt klart behov for skikkelig
dyneløfting, men da på et objektivt og faglig grunnlag,
og ber derfor Stortinget slutte seg til komiteens tilrådning
under I og II.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3336)
Etter ønske fra utenrikskomiteen vil presidenten fore­
lå at sakene nr. 3 og 4 behandles under ett -- og anser det
for vedtatt.
S a k n r . 3
Debatt om utenriksministerens redegjørelse om
WTO­spørsmål
(Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 13. juni
2003)
S a k n r . 4
Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken og Bjørn
Jacobsen om å trekke Norges anmodninger og krav til ut­
viklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
(Innst. S. nr. 207 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:83
(2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra utenrikskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at lengste taletid for innlegg av hoved­

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003
3300
talere fra hver partigruppe og av medlemmer av
Regjeringen settes til 10 minutter og for de øvrige talere
til 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalere fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg av medlemmer av Regje­
ringen.
-- Dette anses vedtatt.
Gunhild Øyangen (A): Jeg vil takke utenriksministe­
ren for redegjørelsen. Selv om det er Regjeringen som
forhandler i WTO, er det viktig at Stortinget får denne
muligheten til å diskutere ulike aspekter ved de pågående
forhandlingene. Det er forhandlinger som berører en rek­
ke områder som er viktige for Norge.
Jeg slutter meg til utenriksministeren når han i sin re­
degjørelse sier at et «forpliktende, multilateralt handels­
system er det beste virkemiddelet mot vilkårlighet, pro­
teksjonisme og den sterkestes rett». WTO­regelverket
beskytter mot diskriminering, og tvisteløsningsmekanis­
men sikrer etterlevelse av regelverket. Ikke minst har et
slikt regelverk stor betydning for de små landene, og sær­
lig for et lite land som Norge som ikke er medlem i EU.
WTO er selvsagt heller ikke en perfekt organisasjon,
men som andre internasjonale organisasjoner er den hva
medlemslandene gjør den til. Og alternativet er altså den
sterkestes rett.
Doha­runden har blitt kalt for utviklingsrunden, der
hensynet til utviklingslandenes interesser har stått sen­
tralt. Det er viktig at dette også gjenspeiles i sluttresulta­
tet. Jeg tror knapt det er tenkelig at det blir noe sluttresul­
tat uten at utviklingslandenes røst har fått betydelig gjen­
nomslag.
Det viktigste for disse landene er at de får forbedret
markedsadgang for sine varer. Norge har jo besluttet å
innføre toll­ og kvotefri markedsadgang for alle varer
unntatt våpen fra de minst utviklede landene. Men kan­
skje enda viktigere: Disse landene må sikres reell mar­
kedsadgang for sine produkter. For det er et problem at
Norge nesten ikke handler varer fra disse landene. Det
må derfor gjøres mer for utviklingslandene i form av tek­
nisk bistand for å gjøre disse landene i stand til å produ­
sere varer som kan være konkurransedyktige i møte med
de kvalitetskrav som finnes på markedet.
Det kan også være grunn til å se på andre bestemmel­
ser som kan hindre import. Vi kan ikke i det uendelige
slå oss på brystet og si at vi har åpnet for full markedsad­
gang fra MUL­landene dersom vi har mekanismer som
effektivt hindrer denne adgangen. Jeg vil også peke på at
eksportsubsidier på jordbruksvarer medfører dumping­
eksport og er spesielt skadelig for utvikling av jordbruket
i fattige land. Her bør det skje reelle og store framskritt i
forhandlingene.
UNDP har nylig gitt ut en bok som heter «Making
Global Trade Work for People», av hovedforfatter
Kamal Malhotra. I boken tas det til orde for at utviklings­
landene må få muligheten til å beskytte sine produkter i
en fase hvor landbruket bygges opp, slik mange industri­
land, ikke minst Norge, har gjort det. Vi er kjent med at
denne rapporten har blitt trukket fram som viktig i de på­
gående forhandlingene.
I WTO har Norge både offensive og defensive interes­
ser. Det er nå, som tidligere, på landbruksområdet man
har de største utfordringene i forhold til å nå fram til
enighet. I Norge har vi, som i en rekke andre land, et
sterkt ønske om å opprettholde et levedyktig landbruk,
med levende bygder og spredt bosetting. Det er likevel et
dilemma for oss, slik også utenriksministeren påpekte i
sin redegjørelse, at dette behovet står i kontrast til kravet
om økt markedsadgang fra majoriteten av WTOs med­
lemsland. Jeg har merket meg utenriksministerens på­
pekning av at vi må være forberedt på et resultat som vil
kunne få betydelige konsekvenser for norsk landbruk.
Jeg vil understreke at forslaget fra forhandlingsleder
Harbinson var helt uakseptabelt ut fra et norsk syns­
punkt.
Arbeiderpartiet står fast på landbrukets betydning for
matproduksjon, bosetting i distriktene og for å ivareta et
levende kulturlandskap i hele landet. Vi må finne samar­
beidspartnere i WTO­sammenheng som sikrer dette. I
global sammenheng står EU oss nær i synet på landbru­
kets rolle i samfunnet og er også en tung aktør i forhand­
lingene.
Sammen med debatten om utenriksministerens rede­
gjørelse behandler vi i dag et Dokument nr. 8­forslag fra
representantene Bjørlo Lysbakken og Jacobsen om å
trekke Norges anmodninger og krav til utviklingsland
om å liberalisere handelen med tjenester. Stortingsflertal­
let bifaller ikke dette forslaget. Fra Arbeiderpartiets side
er vi opptatt av å ta hensyn til utviklingslandene, og vi
legger vekt på en liberalisering av handelen som vil bidra
til økonomisk vekst og utvikling i de fattige landene.
Samtidig er vi opptatt av at det ikke stilles krav som
undergraver effektive og gode tjenester på nøkkelsekto­
rer som utdanning, helse, energi og vannforsyning. Vi er
derfor glad for at flertallet i komiteen legg til grunn at na­
sjonale myndigheter fortsatt skal bestemme om tjeneste­
ne på slike områder skal være offentlige eller private.
WTO­forhandlingene favner også flere andre områ­
der. Markedsadgang for industrivarer, inkludert fisk og
fiskeprodukter, er ikke minst også et område hvor Norge
har klare offensive interesser. Det er verdt å merke seg at
gode resultater her også har stor betydning for distrikts­
politikk, bosetting og sysselsetting.
Når det gjelder antidumping, er det åpenbart at det er
behov for å få gjort noe med regelverket for å unngå at
det misbrukes for å ramme import som kan utkonkurrere
nasjonale produkter. I forhold til miljø, er jeg enig med
Regjeringen i at vi må sikre likeverdighet mellom WTO­
regelverket og multilaterale miljøavtaler. Samtidig er det
viktig at miljøkrav ikke stilles på en slik måte at det blir
umulig for utviklingslandene å leve opp til dem.
På området TRIPS­avtalen og folkehelse er det helt
klart behov for å komme fram til en enighet, slik at de al­
ler fattigste landene kan få tilgang på legemidler til lave
priser. Når vi vet at det i fjor døde hele 2,4 millioner
mennesker bare sør for Sahara i Afrika av aidsrelaterte

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003 3301
årsaker, er det svært viktig å komme fram til enighet om
hvilke sykdommer som skal omfattes av ordningen, og
hvilke land som skal kunne benytte seg av den.
Jeg håper, til tross for at mange vanskelige spørsmål
fortsatt gjenstår, at man på ministermøtet i Cancún i
Mexico til høsten kan komme til enighet, og ikke minst
at utfallet av møtet blir slik at man også reelt kan se tilba­
ke på denne runden som utviklingsrunden. Det er også
viktig at vi kan få et resultat som sikrer et fortsatt livs­
kraftig landbruk i hele Norge. Vi ønsker Regjeringen
lykke til i sluttfasen av forhandlingene og imøteser at Re­
gjeringen konsulterer Stortingets organer om WTO­for­
handlingene i tiden framover.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjørn Jacobsen (SV): « By og land, hand i hand» har
vore eit av etterkrigstidas viktigaste politiske slagord i
Noreg. Rundt omkring i verda ser vi at nettopp fordi bøn­
dene på landsbygda har det dårleg, flyttar dei inn til bya­
ne, med forslumming osv. Eg veit at representanten Øy­
angen, som tidlegare landbruksminister, har god innsikt i
dette. Derfor har eg lyst til å stille ho eit spørsmål.
Ein kar som heiter Stephen Byers skreiv i The Guardi­
an 19. mai i år -- han var òg forhandlingsleiar for Storbri­
tannia i Seattle -- at han tok feil, at frihandel ikkje gjev
dei fattige det ein trudde frihandel kunne gje dei. Mitt
spørsmål til representanten Øyangen er om ho ser dei
enorme konsekvensane frihandel kan ha for bønder og
småsamfunn verda rundt.
Gunhild Øyangen (A): Det er ingen som helst tvil
om at den landbrukspolitikken som føres i mange rike
land, med bl.a. svære eksportsubsidier og derav følgende
dumpingeksport, er svært skadelig for mange fattige
land. Det er det bred enighet om i Stortinget, og ikke
minst er det bred enighet om det faktum i utviklingslan­
dene.
Jeg har hatt gleden av å delta på en rekke konferanser
hvor utviklingslandenes egne stemmer har blitt hørt. De
er svært utålmodige i forhold til at det må skje noe med
politikken i de rike landene, slik at de fattige landene får
muligheter for å bygge opp sitt eget landbruk. Det er en
viktig del av forhandlingene. Det kan være utfordrende
for Norge. Men som jeg la vekt på, mener jeg at det sær­
lig er eksportsubsidiene som er veldig uheldig.
Åslaug Haga (Sp): Representanten Øyangen viser til,
som også utenriksministeren gjorde i sin redegjørelse, at
det skal være en konflikt mellom det å opprettholde et
solid norsk landbruk og det å føre en solidarisk politikk
overfor utviklingslandene. Senterpartiet mener at dette er
en feilslutning, at det er opplagt at dersom fattige land
skal komme ut av fattigdommen, må en nettopp ha et
system hvor en skjermer landbruket og lar land få ha mu­
ligheten til å produsere mat for egen befolkning.
Jeg blir litt usikker på hva som er Arbeiderpartiets
holdning i denne saken. Derfor vil jeg ganske enkelt
spørre representanten Øyangen: Ser hun det slik at det å
opprettholde et norsk landbruk slik vi kjenner det i dag,
står i konflikt med det å føre en solidarisk politikk over­
for utviklingslandene?
Gunhild Øyangen (A): Som jeg tok til orde for i mitt
innlegg, kan det være et behov også for utviklingslande­
ne for å ta i bruk skjerming i en fase hvor de bygger opp
sin landbrukssektor. Men det som er hovedproblemet i
dag, er at disse landene blir fullstendig utkonkurrert fordi
rike land har støtte­ og eksportsubsidier, slik at deres pro­
duksjon blir utkonkurrert.
Når det gjelder den norske produksjonen, er den liten,
og vi er små på det internasjonale eksportmarkedet Vi bi­
drar ikke i særlig stor grad til de store markedsforstyrrel­
sene. Men det er klart at utviklingslandene peker på at vi
har skjerming og støtte som de synes er altfor høy, og
som de ønsker å få gjort noe med.
Mitt anliggende er at vi må arbeide for løsninger som
på den ene siden ivaretar utviklingslandenes interesser,
men som også gir oss tilstrekkelig grunnlag for å sikre
norske bønder tilfredsstillende inntekter og muligheter til
å opprettholde en produksjon over hele landet. Jeg tror
begge deler er mulig.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Det er ingen tvil om
at Arbeiderpartiet og SV ser ulikt på WTO, og det har vi
respekt for. Da jeg satt og lyttet til representanten Øy­
angens innlegg, kunne jeg imidlertid ikke la være å stus­
se over om det er slik at Arbeiderpartiet ikke i det hele
tatt har brydd seg om å ta stilling til den internasjonale
proteststorm som har vært mot WTOs politikk i mange
land verden rundt. Øyangens innlegg hadde, så vidt jeg
kunne få med meg, ikke en eneste kritisk innvending til
WTOs politikk og måten systemet fungerer på nå, for øv­
rig i likhet med utenriksministerens redegjørelse.
Mitt enkle spørsmål som jeg kunne tenke meg å få
svar på, blir da: Er det noen punkter der Arbeiderpartiet
er mer kritisk til WTO og den nåværende WTO­agenda­
en enn det Regjeringen er?
Gunhild Øyangen (A): Nå er det faktisk slik at det er
Regjeringen som fører disse forhandlingene, og det inne­
bærer også at de må ta stilling til de konkrete sakene som
kommer opp.
Men hvis jeg skal få lov til å si min personlige me­
ning, har jeg vært kritisk til WTO på grunn av at en ikke
har klart å ta nok hensyn til utviklingslandenes interesser
over lang tid. Jeg håper derfor at vi kan få et slikt resultat
denne gangen. Det forundrer meg veldig at ikke SV selv
er mer opptatt av utviklingslandene, men har holdninger
som tilsier at de vet bedre enn det store flertallet av utvik­
lingsland som er med i disse forhandlingene.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Finn Martin Vallersnes (H): Ikke minst for et lite
land som Norge, med betydelig eksportorientert økono­
mi, er det vesentlig at forholdet til omverdenen preges av
forutsigbarhet og forpliktende multilaterale og interna­

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003
3302
sjonale avtaler. Norge har derfor en særlig interesse av at
handelssystemene bidrar til økonomisk stabilitet og bære­
kraftig, jevn vekst. Det vil være en viktig del av vår for­
sikring mot vilkårlig behandling, proteksjonisme og dis­
kriminering fra verden omkring oss.
På en slik bakgrunn er WTO viktig for Norge. Det er
også viktig at vi går inn i debatten om forhandlingsopp­
legg og resultat med en klar erkjennelse av at det neppe
er noen aktuell problemstilling for Norge å melde seg ut
av WTO. Det vil kun ha som konsekvens at norske tje­
nester og varer kan bli utestengt fra viktige eksportmar­
keder, og vi vil bli fratatt muligheten for å påvirke den
videre utviklingen av WTO.
WTO er særlig viktig for de små land. Norge er ett av
dem. Med et slikt utgangspunkt blir det vesentlige at en
oppnår best mulige løsninger innenfor det systemet som
forefinnes, samtidig som en kan arbeide for å utvikle sys­
temet og organisasjonens spilleregler i den retning en
ønsker. Ettersom det forhandles over et bredt spekter av
saksområder, vil vi rimeligvis aldri få full uttelling for
alle våre ønsker og krav. Som jeg var inne på i forrige
meningsutveksling her, kan det også ta lengre tid enn en
skulle ønske. Men vurderingen av resultatet må til sjuen­
de og sist bli om vi er fornøyd med totalen, og om vi sy­
nes den langsiktige trenden for forhandlingsopplegg og
avtaler beveger seg i positiv retning. Når det er sagt, lig­
ger det innbefattet at vi også må tåle enkelte forhand­
lingsutfall som går oss sterkt imot.
Den pågående forhandlingsrunden bygger på vedtake­
ne fra ministerkonferansen i Doha i 2001. Som kjent om­
fatter forhandlingene handel med tjenester, landbruk,
markedsadgang for industrivarer, inkludert fisk og fiske­
produkter, handel og miljø, TRIPS­avtalen og bestem­
melsene om antidumping og subsidier. Det vil være en
realitet at vi ikke ender opp med like gode resultater på
alle disse områdene. Det avhenger selvsagt av våre egne
forhandlingsposisjoner og evne, men i enda større grad
styres det av de øvrige forhandlingspartene, som både er
mange og store. Vi kan jo heller ikke trekke ut de delene
av sluttresultatet som passer oss best. Her er ingenting
avgjort før det er enighet om alt, ettersom det er totalpak­
ken som må aksepteres.
Hensynet til en positiv utvikling i utviklingslandene er
en viktig del av norsk politikk. Høyre er derfor tilfreds
med at Regjeringen vektlegger utviklingsdimensjonen i
WTO­arbeidet, og derved bidrar til at denne forhand­
lingsrunden blir et viktig ledd i kampen mot fattigdom.
Fra norsk side må en forvente at det legges spesiell vekt
på produkter av særlig interesse for utviklingslandene
når tollreduksjoner skal vurderes. Det må også omfatte
landbruksprodukter. Samtidig må en ikke forvente at de
samme landene skal ha like omfattende innrømmelser på
sine markeder, med andre ord såkalt positiv særbehand­
ling. Det er også viktig å finne løsninger på hvordan utvi­
klingsland uten egen produksjonskapasitet kan nyttiggjø­
re seg TRIPS­avtalens bestemmelser om tvangslisensie­
ring.
Markedsadgang for industriprodukter, inklusiv fisk og
sjømat, er en hjørnestein for norsk eksport. Det oppleg­
get som ble fremmet av formannen for forhandlingene i
mai, foreslår at en generelt kutter mer i industrilandenes
tollsatser enn tilsvarende for u­landene. Størrelsen på
kuttene skal det så forhandles videre om. Dette kombine­
res med forslag om å avvikle toll på sju sektorer av spesi­
ell eksportinteresse for u­land, herunder fisk og tekstiler.
MUL­landene, de minst utviklede landene, foreslås unn­
tatt reduksjonsforpliktelsene. Dette opplegget bør være et
interessant utgangspunkt for Norge.
Innen landbruksforhandlingene er det ikke tilkommet
mer avklaring siden vår forrige debatt i februar i anled­
ning den utenrikspolitiske redegjørelsen. Høyre støtter
fortsatt et opplegg hvor en på den ene siden tar hensyn til
utviklingslandenes krav, og på den andre siden skaper
forståelse og løsninger for å tilgodese ikke­økonomiske
forhold som bosetting, kulturlandskap og miljø, samt de
spesielle problemer som følger av å drive landbruk under
de geografiske og klimatiske forhold vi har i Norge.
Imidlertid ser det ut til at vi nettopp på dette forhand­
lingsområdet må være forberedt på at sluttresultatet kan
bli sterkt avvikende fra våre ønsker, med de utfordringer
det kan føre med seg.
Avslutningsvis: I dagene før denne debatten har det
kommet en del innspill fra interessegrupper og NGOer,
bl.a. om fremdriften av de såkalte «Singapore Issues».
Det henspiller altså på de fire satsingsområdene som
opprinnelig ble lansert på ministerkonferansen i Singa­
pore i 1996, og som omfatter handel og investeringer,
handel og konkurransepolitikk, forenkling av handels­
prosedyrer og åpenhet i offentlige innkjøp. I Doha var
flere u­land sterkt imot at det skulle forhandles på disse
områdene, og særlig om investeringer og konkurranse.
Kompromisset ble som kjent at en skulle forhandle på
alle fire felt, men at en på møtet i Cancún skal bestemme
hvordan dette skal gjøres.
Under en klar forutsetning om at en også på disse om­
rådene må ta høyde for utviklingslandenes spesielle be­
hov, mener Høyre det er viktig for Norge å få multilate­
rale regler også på disse feltene som ledd i arbeidet med
å styrke og videreutvikle stabile rammebetingelser for in­
ternasjonal handel. Dette kan illustreres f.eks. av at det i
dag er inngått over 1 800 bilaterale investeringsavtaler,
hovedsakelig mellom OECD­land og utviklingsland. Be­
hovet for et multilateralt regelverk synes derfor klart å
være til stede.
Regjeringens arbeid med WTO­forhandlingene synes
å bli godt gjennomført og vel fundert på de grunnprinsip­
pene Stortinget har sluttet seg til, selv om det på mange
områder tar lang tid å få fremdrift. På dette grunnlaget gir
Høyre full støtte til det videre arbeidet.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjørn Jacobsen (SV): Bortfallet av eksportsubsidiar
i rike land, som då skulle føre til at land i sør lettare skul­
le komme inn på vår marknad, har vore diskutert av fleire

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003 3303
her. Og det er klart at frå SV si side er vi villige til å dis­
kutere korleis innretninga på eksportrutinane skal vere.
Men så til mitt spørsmål til representanten Vallersnes.
Problemet i mange land i sør er at ein bruker den beste
jorda til eksportlandbruk, sånn at dei faktisk i enkelte til­
felle opplever at deira eiga befolkning ikkje har det dag­
lege brødet. Ser Vallersnes problemet her, at om markna­
den skal ordne opp på den måten, fører det faktisk til
svolt i enkelte land?
Finn Martin Vallersnes (H): Jeg tror det er viktig
for u­landene, som det er for Norge, at det i bunnen av
landbrukspolitikken ligger et behov for å være selvberget
på landbruksprodukter, altså for å brødfø egen befolk­
ning. Og der kan man ha andre forutsetninger i sørlige
land enn under våre himmelstrøk.
Representanten Jacobsen var inne på eksportsubsidie­
ne. Vi har tatt med det i vårt opprinnelige forhandlingsut­
spill fra norsk side. Men vi kjenner til at det er vektlagt
ulikt av de andre forhandlingspartene. Jeg ser helt klart at
eksportsubsidiene har en veldig uheldig innflytelse på u­
landenes mulighet for å bli selvproduserende til eget for­
bruk, og jeg tror det er ganske bred enighet om det spørs­
målet.
Åslaug Haga (Sp): Landbruk er et av de vanskelige
spørsmålene i disse forhandlingene. I Høyres program
står det følgende:
«Landbrukspolitikken må utformes slik at den sam­
lede støtten til landbruket kan reduseres. For å sikre
forbrukerne lavere matvarepriser mener Høyre at im­
portvernet og markedsreguleringen bør nedtrappes.»
Det er interessant i forhold til de forhandlingene som
vi er inne i. Høyres programformulering utpeker i hvert
fall en meget klar retning, uten å være klar på hvor langt
man skal gå, og det er det jeg ønsker å uteske videre. I
forhandlingene i WTO finnes det nemlig et spekter av
holdninger til landbruket, fra de norske posisjonene via
EUs posisjoner og til holdningene til de store landbruks­
eksporterende landene.
Mitt spørsmål til representanten Vallersnes er da:
Hvor på dette spekteret av synspunkter vil han plassere
Høyres programformulering?
Finn Martin Vallersnes (H): Ja, det er en klar forstå­
else i Høyre for at u­landspolitikk dels er bistandspoli­
tikk, men det er ikke minst også handelspolitikk, og det
har da representanten Haga meget korrekt referert fra
Høyres program.
Det er klart at når det gjelder spørsmålet som stilles,
er én ting hva man kan oppnå på kort sikt, en annen ting
er hvor mye man kan oppnå på lang sikt. Men man kan ta
en indikasjon ut fra Norges forhandlingsutspill på dette
området, som gikk på at tollsatser kunne reduseres
36 pst. i gjennomsnitt, minst 10 pst. pr. tollinje, den in­
terne landbruksstøtten 20 pst. for produkter til hjemme­
markedet og 60 pst. for produkter som eksporteres, og
eksportstøtten i første omgang 60 pst. Det er et utgangs­
punkt, og så vil man jo da se om det er mulig å videreut­
vikle det.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Det har gjentatte
ganger vært sagt både i redegjørelsen og i tidligere debat­
ter vi har hatt her i Stortinget angående tjenesteforhand­
lingene i WTO, at Norges krav reflekterer viktige norske
eksportinteresser. Det er jo ikke så rart, og vi må anta at
også andre lands utgangspunkt før ministerkonferansen
og i de ulike forhandlingene først og fremst reflekterer de
enkelte lands eksportinteresser. Vi har sett gjennom de
lekkasjer som er blitt kjent når det gjelder Norges krav i
GATS­forhandlingene f.eks., at Norge har anmodet om
liberalisering i telesektoren i Bangladesh, der Telenor er
sterkt inne, og i oljetjenester i Angola, der Statoil er
sterkt inne.
Hvordan ser representanten Vallersnes for seg at man
skal klare å lage en utviklingsagenda og sette utviklings­
spørsmål først, hvis hvert enkelt av alle medlemslandene
i WTO i forhandlingene skal legge fram krav som først
og fremst er basert på egne eksportinteresser?
Finn Martin Vallersnes (H): Jeg mener jo at det at
tjenesteforhandlingene er inkludert i WTO­forhandlinge­
ne, er av betydning ikke bare for oss, men også for u­lan­
dene. Det må jo ligge til grunn her som ellers, at vi må
tilgodese det som er vårt eget lands primære behov. El­
lers skal det bli vanskelig å få solgt dette produktet på
hjemmebane. Vi er jo tross alt satt til i første omgang å
forvalte vårt eget lands interesser, men det kan etter vår
oppfatning godt kombineres med at en legger inn en be­
visst holdning til å ivareta også u­landenes interesser.
Hvor de interessene ligger, vil en ikke minst kunne få et
inntrykk av i det store spekteret av bilaterale forhandlin­
ger som foregår, og som gir oss en tilbakemelding om
hvor vi kan tilby u­landene løsninger som er til deres
beste også.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Morten Høglund (FrP): Utenriksministerens rede­
gjørelse var en grundig presentasjon av de fleste store ut­
fordringer Norge og WTO vil møte, ikke minst under mi­
nistermøtet i Cancún i september. Bare av den debatten
vi har hatt hittil her i dag, skjønner vi jo at hindrene og
tersklene som skal overstiges før man kommer i mål, er
mange, når vi i et såpass homogent og lite land som vårt
har så store problemer med å komme frem til noe som
kan ligne på noen felles standpunkter.
Den 28. mars i år hadde vi en interpellasjonsdebatt
omkring landbruk og WTO, og den debatten var veldig
mye preget av hva WTO vil kunne bety for norsk land­
bruk, det som utenriksministeren omtaler som defensive
interesser, og samtidig har Norge andre mer offensive in­
teresser. Jeg mener det er helt korrekt å avklare hva som
er ens interesser, og så kjempe for disse. Men jeg tillater
meg å sette spørsmålstegn ved om det som såkalt er våre
interesser, virkelig er interessene til det norske folk.

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003
3304
Utenriksministeren argumenterer godt for viktigheten
av WTO og et felles regelverk som sikrer oss mot f.eks.
antidumpingtiltak. Fremskritt i WTO­prosessen er derfor
i vår egen interesse, og fremskritt i Doha­runden handler
veldig mye om landbruk og veldig mye om utviklings­
land. Hvis Norge skal definere sine interesser til å være
noe helt annet enn det som er utviklingslandenes interes­
ser på det mest sensitive området, er vi kanskje ute av
kurs. En annen ting er at vi selvsagt også vil hevde at av­
regulering og liberalisering av landbrukssektoren i aller
høyeste grad er av interesse for det store flertall av Nor­
ges befolkning.
Nå hevder mange at norske landbrukssubsidier ikke er
så ille. De inneholder bl.a. ikke stor grad av eksportsubsi­
dier. Det er sikkert mulig og kanskje også matnyttig å
føre en slik debatt, men skal vi få fremgang i denne utvik­
lingsrunden i WTO, handler det om å skjære igjennom,
gjerne gå foran og vise andre vestlige land at Norge vil
kutte i subsidier, vi vil åpne opp for import i større grad
enn i dag, vi vil ta innover oss at den vestlige verdens
samlede landbrukspolitikk undergraver forsøkene på å nå
FNs tusenårsmål og undergraver den pågående WTO­
prosessen. I stedet velger vi som best vi kan, å ha som
hovedmål at ting bør være som de er. Andre får ta belast­
ningen med å endre seg. Her vil jeg fremføre et par sita­
ter fra interpellasjonsdebatten 28. mars. Utenriksminister
Jan Petersen sa da:
«Det er en grunnleggende målsetting fra norsk side
at WTO­regelverket fortsatt må gi oss et handlingsrom
for å føre en nasjonal landbrukspolitikk.»
Statsråd Lars Sponheim sa i samme debatt:
«Til slutt foreslås en avvikling av eksportsubsidie­
ne. Selv om jeg er innforstått med at mye taler for at
slike støtteformer forbys på litt lengre sikt, vil jeg un­
derstreke at dette forslaget særlig vil ramme norsk næ­
ringsmiddelindustri og en allerede hardt presset mjølke­
sektor».
Så interessene er her klart slått fast.
Norge gjør ellers i internasjonale sammenhenger et
stort nummer av å være de fremste av de fremste i å
ivareta gode utviklingsmål, men ikke her. Og vi er i man­
ge sammenhenger villige til å finne alliansepartnere som
vi kan jobbe godt sammen med, men her slås vi i hardt­
korn med de mest konservative og ortodokse, som
Sveits, Japan og EU. Jeg vil igjen vise til statsråd Spon­
heims innlegg i interpellasjonsdebatten.
Så kan man si at u­landsgruppen er splittet. Ja, det er
meningsforskjeller også der, men man kan ikke dekke
over det faktum at de fleste utviklingsland, for ikke å si
så godt som alle, er svært opptatt av endringer i de vestli­
ge lands landbrukspolitikk.
Presidenten i Burkina Faso sa i forrige uke på et
WTO­møte i Genève, at i 2001 gav de rike land seks gan­
ger så mye subsidier til bøndene som de gav til u­hjelp.
Han prøvde å få forståelse for at det er håpløst å gi med
den ene hånden og ta så mye mer med den andre. EU og
USA er verstinger og de store bøllene i denne sammen­
hengen, uten tvil. For eksempel er EUs subsidiering av
sukker en studie i galskap. Lite vil bli gjort, og lite kan
dessverre løses før disse aktørene kommer til reelle er­
kjennelser. USA er positive i ord, men har mye å gjøre på
hjemmebane før de kan sies å være utviklingslandenes
venn. EU er verken positive i ord eller i handling. De har
lagt seg flate for interessene til økonomisk sterke bonde­
organisasjoner og lar seg presse, stikk i strid med egne
forbrukeres interesser.
Subsidier er en ond sirkel som det er vanskelig å kom­
me ut av. Generelt kan vi si at i tillegg til å koste mye
penger, fører subsidier totalt sett til overproduksjon og
undergraver prisene på råvarer på verdensmarkedet. Det­
te reduserer inntektsmulighetene for bønder i fattige
land.
Det siste tilskuddet på stammen i kampen mot en frie­
re verdenshandel er alliansen mellom landbruksorganisa­
sjonene og andre antiglobaliseringsforkjempere. Sist uke
fikk noen av oss gleden av å bli invitert på frokost uten­
for Stortinget. Frokosten var meget bra, budskapet var
noe blandet. Budskapet, slik jeg oppfattet det, var at in­
ternasjonal handel ikke tjener u­landenes interesser. Kjø­
per vi den påstanden, kan vi fortsette å argumentere med
at norsk proteksjonisme faktisk er en solidaritetshandling
med verdens fattige, i tillegg til å være en gavepakke til
norske forbrukere. Denne formen for argumentasjon er å
snu verden helt på hodet. Da tar man ikke innover seg
hva som er grunnlaget for vekst og virkelig fattigdoms­
bekjempelse.
Slik Fremskrittspartiet oppfatter det, er det behov for
å dvele litt ved hva som er våre interesser, hva som bør
være vår strategi. Jeg har respekt for at flertallet i denne
sal er godt innforstått med den strategien man har lagt
seg på. Men vi vil for vår del understreke at vi mener at
det som oppfattes som våre defensive interesser, burde
ha vært omdefinert på en helt annen måte, og andre alli­
ansepartnere burde ha vært funnet enn dem man i dag
har.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjørn Jacobsen (SV): Eksportsubsidiar er resultat av
overproduksjon internt i eit land. Så gir ein då subsidiar
for å få produkta ut av marknaden, for at produksjonen i
landet ikkje skal kollapse fullstendig. Dette med mark­
nadsregulering er noko som norske bønder har vore vel­
dig flinke til å ta seg av i Noreg. Norske bønder er flinke
til å marknadsregulere. Det har eigentleg kosta oss lite.
Men kva er då alternativet til eksportsubsidiar? Det er
eit landbruk som er mindre industrialisert og mindre av­
hengig av frihandel og marknad. Er Framstegspartiet vil­
lig til å vere med på å leggje om landbruket, slik at det
blir meir basert på å gje sysselsetjing i staden for over­
produksjon?
Morten Høglund (FrP): Det er med interesse man
registrerer at SV står som en varm forsvarer av nettopp
eksportsubsidier. Jeg trodde det var noe vi i stor grad
kunne enes om var en uting og burde avvikles.
Jeg deler ikke premissene i Jacobsens resonnement.
Verden er ikke slik at man må velge på den måten. Vi

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003 3305
ønsker selvfølgelig en helt annen form for landbrukspoli­
tikk, hvor subsidier avvikles i mye større grad og nærin­
gen får den frihet den fortjener. Det betyr en endring i
norsk landbruksproduksjon -- selvfølgelig innser vi det --
med mye større bruk og færre aktive bønder. Vi håper på
samme areal, og at resultatet matproduksjonsmessig kan
opprettholdes.
Men begrepet eksportsubsidier er i min verden ikke
noe vi bør være bekjent av å støtte. Er det noe u­landene
virkelig setter fingeren på, og som man er enig om er et
problem, er det nettopp at eksportsubsidiene er et onde.
Åslaug Haga (Sp): Fremskrittspartiet ønsker en friest
mulig verdenshandel. Vi har sett at en friere verdenshan­
del riktignok har ført til at en god del mennesker har
kommet ut av fattigdommen, men det er også et faktum
at de fattigste er blitt fattigere i den rike delen av verden,
og også at de fattigste i den fattige delen av verden er
blitt fattigere.
Men Fremskrittspartiet ønsker altså en friest mulig
verdenshandel til tross for dette. Fremskrittspartiet er
heller ingen forkjemper for bistand for å få land ut av fat­
tigdommen. Mitt spørsmål blir da: Mener Fremskritts­
partiet at det er helt kurant at verdens fattige blir fattige­
re, eller mener man faktisk til tross for alle de erfaringene
man har, at en friest mulig verdenshandel er det som ville
fått de fattigste ut av fattigdommen?
Morten Høglund (FrP): Nå kjemper vi for en friere
verdenshandel for å få til resultater. Vi er ikke der i dag
at vi har den frie verdenshandelen som representanten si­
er.
Samtidig føler jeg at de resonnementene som trekkes
frem her, er fullstendig gale. Etter at man åpnet opp i
Kina, er 300 millioner kinesere løftet ut av fattigdom. De
land som har åpnet sin handel, som har deregulert, inn­
ført demokrati, respekt for menneskeretter, er generelt ri­
kere og har en befolkning som er mindre fattig enn land
som ikke har gjort det.
Dette er også fakta i forhold til det vi her diskuterer,
så premissene i spørsmålet er riv ruskende gale. Derfor
blir kampen mot fattigdom også kampen for en friere
verdenshandel. All historisk forskning viser at det er rea­
litetene.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Representanten
Høglund er svært selvsikker i sin gjennomgang av resul­
tatene i internasjonal forskning. Mange vil vel kanskje
hevde at Kina under de årene man bygde opp sin vel­
stand, var et land som praktiserte en langt mindre åpen
økonomi enn det WTO i dag anbefaler.
Det var ikke det jeg egentlig ønsket å snakke om.
Fremskrittspartiet er et parti som i tiltagende grad har
vist vilje til både å beskytte norsk næringsliv og til en
viss grad også å subsidiere norsk næringsliv når partiet
mener at det er nødvendig. Men landbruksnæringen er
tydeligvis unntatt fra denne nye politikken og skal ekspo­
neres mest mulig for fri konkurranse på verdensmarke­
det. Jeg må da anta at representanten Høglunds alternativ
er at Norge skal kjøpe mest mulig av sin mat på verdens­
markedet, og at denne resepten også må gjelde andre
land som er i den situasjon at man har et landbruk som
ikke er konkurransedyktig.
Hvordan vil Høglund da sikre en stabil matvareforsy­
ning for hele verdens befolkning, hvis landbruket skal
legges ned og avskaffes i alle de landene som i dag ikke
er i stand til å konkurrere på verdensmarkedet?
Morten Høglund (FrP): Jeg tror ikke representanten
Bjørlo Lysbakken og jeg er veldig uenige om beskrivel­
sen av Kina.
Så til Fremskrittspartiet og subsidier: Vi har i alle fall
aldri gått så langt at vi har bedt om at Norge skal kjempe
i WTO for å få gjennomslag for særnorske subsidier.
Subsidier er heller ikke en viktig bestanddel i Frem­
skrittspartiets politikk på det området.
Beklager, president, nå glapp det siste. Jeg tror jeg får
komme tilbake til det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bjørn Jacobsen (SV): Det er lett å vere einig i utan­
riksministerens innleiing i utgreiinga, at eit handelssys­
tem skal bidra til «vekst, stabilitet og bærekraftig utvik­
ling». Det heiter til og med vidare at det skal vere «virke­
middelet mot vilkårlighet, proteksjonisme og den ster­
kestes rett» i verdshandelen. Dette er omgrep i innleiinga
som det er veldig lett for SV å vere einig i.
Men kva ligg det i dette? Det er det som er litt
spennande, for ser vi på situasjonen i forhold til frihan­
del, ser vi at norske arbeidsplassar er trua, nettopp fordi
det er fullt mogleg å føre norske råvarer frå norskekys­
ten til Kina og føre dei tilbake igjen og selje dei på den
europeiske marknaden, nettopp fordi vi har så låg ener­
gipris. Det viktigaste grunnlaget for den frihandelen
som dei største liberalistane vil ha, er jo at energiprisen
er så låg. Det er det som gjer det mogleg å kjøre så my­
kje frihandel, og då er det kanskje miljøet som lid aller
mest.
Dreg vi så til Kina, som Fiskeribladet har gjort, vil vi
sjå at situasjonen der er slik at Fiskeribladet beskriv
Kina­industrien som reint slaveri. Då snakkar vi om løn­
ningar på 4--5 kr dagen, vi snakkar om sju arbeidsdagar i
veka, om tolv timars arbeidsdag og om arbeidsstandardar
som vi aldri ville ha stått ved i Noreg. Ein kan ikkje berre
kjøre i gang med frihandel.
Vi ser at det nesten ikkje skal vere arbeidsfolk igjen i
Noreg, fordi vi flyttar ut arbeidsplass etter arbeidsplass.
Dreg ein rundt og snakkar litt med næringskonsulentar i
norske kommunar, listar dei opp ei mengd prosjekt der
dei ikkje fekk støtte frå SND. I dei fleste tilfella kan ein
seie til dei at dei kan leggje til eitt argument, at det ikkje
var feil fylke, men feil land søknaden blei sendt frå. Had­
de han blitt send frå eit anna land, hadde dei fått støtte
via SND. Det er også ei form for subsidiering. Det er
klart at Noreg har brukt dette som ein aktiv del av indus­
tripolitikken sin. Denne regjeringa brukar dette aktivt for
å flytte ut arbeidsplassar.

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003
3306
Ser vi på dette med eksportsubsidiar, som har blitt dis­
kutert tidlegare i dag, er det klart at dei i størst mogleg
grad bør bort. Men då må vi fjerne årsaka, som sjølvsagt
er overproduksjon. Då må vi begynne å produsere matva­
rer på eit meir effektivt vis -- eg skal ikkje bruke ordet
økologisk. Eg har stilt landbruksministeren fleire spørs­
mål: Kunne f.eks. dei som har dyr i Noreg, få beiterett?
Det er faktisk slik i Noreg i dag at det ikkje alltid er dei
som har dyr, som har beiterett. Denne regjeringa er meir
oppteken av å skaffe store fritidseigedomar til ein del
folk enn å gje dei som har dyr, beiterett, slik at vi kunne
utnytte dei naturressursane som finst i Noreg. Vi har ik­
kje berre ein rett til å drive landet, vi har også ei plikt på
oss til å utnytte dette landet. Den plikta ligg i å føre vid­
are ein arv som tidlegare generasjonar har gjeve oss, men
også å leggje om landbruket slik at vi utnyttar dei res­
sursane vi har, og ikkje nødvendigvis produserer på im­
portert kraftfôr, på kunstgjødsel som er laga på ein veldig
energikrevjande måte. Denne politikken ventar vi enno
på at Regjeringa skal klare å få til på nasjonalt nivå.
Når vi har gjort Noreg til eit land der bønder tener ri­
meleg bra -- som dei for så vidt gjer i dag òg, men dei er
trua -- og produksjonen foregår på rimeleg berekraftig ni­
vå, kan vi sleppe laus og seie kven vi vil handle med.
Men kvart enkelt land må ha ei grunnleggjande mogleg­
heit til å verne sin eigen produksjon, anten det er for å
skaffe befolkninga mat eller det er ut frå plikta til å take
vare på dei naturgjevne ressursane som ligg der. Dette er
gode verdikonservative ord -- proteksjonisme, verne. Det
burde i alle fall ikkje vere noko nytt for verdikonservati­
ve. Dette er ting vi har med oss som ein del av grunnlaget
for politikken vår.
Går vi f.eks. til land i sør, som El Salvador, som eg
besøkte i vinter, har nesten alle parti i partiprogrammet,
faktisk ganske langt oppe, eit lite punkt som heiter
«stopp innføring av kalvegodt». Eg skal ikkje bruke or­
det kalvegodt, men pulvermjølk. Det er ikkje berre i form
av eksportsubsidiar ein får sendt ut overproduksjon frå
eigen marknad, men mjølk kan sendast verda rundt som
pulvermjølk. Dette ser salvadoranske politikarar. Det blir
ingenting igjen for dei som skal prøve å drive ein liten
mjølkeproduksjon i El Salvador. Dette er ikkje noko nytt.
Dette er noko som bønder over heile verda opplever.
Samtidig ser vi at det er ein samanheng mellom kva nors­
ke industriarbeidarar opplever, som truast med å miste
jobbane sine, og kva industriarbeidarar elles i verda opp­
lever. Denne samanhengen er viktigare enn at ein pressar
fram WTO­forhandlingane så fort at desse såkalla ir­
reversible endringane kjem i gang.
Kva bør så utanriksministeren få med seg av anbefa­
lingar om kva Noreg bør gjere på WTO­ministermøtet i
Cancún i Mexico til hausten? Først og fremst den erfa­
ringa som det har vore snakka om før i dag, om at fri­
handel hemmar utviklinga i dei fattigaste landa. Det be­
gynner no å bli rimeleg godt dokumentert at rein frihan­
del -- det at eit land slepp seg heilt laus og opnar opp --
skapar meir fattigdom. Vi bør heller, med den store bi­
standsmoglegheita vi har, vere bekymra over at vi fak­
tisk i enkelte tilfelle kan risikere at bistanden vår går
med til å bøte på konsekvensane av auka frihandel. Det
er rimeleg godt dokumentert frå fleire hald at dei fleste
landa oppnår vekst ved å sleppe laus etter kvart som dei
er i stand til det, og etter kvart som dei har fått bygd opp
litt industri, akkurat som vi har gjort i Noreg. Telenor er
no i stand til å vere ute på heile verdsmarknaden, men
det var Noreg som bygde opp Televerket gjennom man­
ge år. Denne utviklingsspiralen må også andre land, ik­
kje minst dei i sør, få moglegheit og tid på seg til å gå
gjennom.
WTO­avtalen byggjer nærmast på prinsippet om at
det er lettare å få tilgjeving enn tillating. Prosessar blir
kjørte og vedtak blir fatta utan noka særleg deltaking frå
folk flest i dei ulike landa. Her bør Noreg fremje krav
om at det skal vere moglegheit for fleksibilitet -- mog­
legheit for å angre må vere til stades i avtalen, av omsyn
både til kommande generasjonar og til enkeltlanda. Det
finst ikkje noko meir udemokratisk enn ting som er ir­
reversible. Vi skal hugse på at det er med forskjellige ut­
gangspunkt dei ulike landa går inn i dette. Vi veit at en­
kelte land i sør kanskje ikkje eingong har råd til å ha for­
handlarar eller ekspertar til stades. I Noreg har vi ressur­
sar til tusen, mens mange andre land kanskje ikkje
eingong har råd til å sende meir enn tre--fire rådgjevarar
for i det heile å klare å følgje forhandlingane. Vi kan ik­
kje presse dette gjennom i det tempoet forhandlingane
no føregår. Cancún­møtet må gje landa i sør og regje­
ringane der politisk handlingsrom til å utforme ein poli­
tikk som kan føre dei ut av fattigdommen. Det bør vi gje
dei tid til. Så hurtig som utvidinga av dagsordenen og
kva WTO skal omfatte, skjer no, får dei ikkje tid til å
områ seg. Derfor er det no tid for å evaluere og tenkje
seg om, meir enn å haste vidare med auka frihandel. Når
vi diskuterer bistand her i huset, går det på sivilt sam­
funn og på folkestyre, og vi prøver så godt vi kan å leite
etter gode ting som vi kan vere med og støtte opp om.
Det skal vi også gjere på handelsområdet. Vi må ikkje
lage handelsavtalar som dei som kjem etter oss, vil for­
dømme som eit dårleg globalt styresett, som Noreg har
vore med og bidrege til.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Morten Høglund (FrP): Jeg skal i denne replikken
også prøve å besvare det spørsmålet fra representanten
Bjørlo Lysbakken som glapp for meg i stad .
Er ikke SV enig i at alle land ikke kan produsere alt?
Hele ideen om handel ser ut til å være forsvunnet for SV.
Det er klart at ut fra en sosialistisk, planøkonomisk tenk­
ning er det kanskje logisk. Men det er slik at kolonilande­
ne, etter at de ble frie fra f.eks. Storbritannia, startet å
produsere alle slags varer. De lånte og fikk gjeld i masse­
vis, i stedet for å importere det de ikke så lett kunne pro­
dusere selv. De fikk heller ikke eksportert, fordi handels­
hindringer stoppet det.
Er det ikke en fordel at vi konsentrerer oss om det vi
er gode på, og lar andre produsere det de er gode på? Slik
sett kan vi alle tjene på det, og verden kan bli et bedre
sted å bo. Det er noe av grunnlaget for vekst.

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003 3307
Bjørn Jacobsen (SV): Handel er positivt, handel gjev
vekst -- ingen tvil om det! Slik har det alltid vore. I tillegg
gjev handel massevis av personleg utbytte, kulturutbytte
osv.
Men tar ein f.eks. eit felt der vi er store, der vi er gi­
gantar, nemleg fisk, er det klart at eit av problema er
marknadstilgangen. Men det største problemet innafor
fiskeria no er kanskje overproduksjon. Dei er delvis sub­
sidierte, også, men vi skal ikkje ta den lange historia.
Den største utfordringa for norsk fiskeri og norsk fiske­
industri er faktisk å få til meir vidareforedling. Det er
klart at Noreg skal vere leverandør av verdas beste mat
frå dei store havområda våre, og det er klart at vi er heilt
avhengige av at nokon vil kjøpe han, og vi skal kjøpe
andre varer tilbake. Om eg har uttalt meg som om vi var
imot handel, var det slett ikkje meininga. Men det er klart
det skal vere handel som også er regulert. Vi kan ikkje la
marknaden gjere det. Handel er altfor viktig til å bli over­
laten til den frie marknaden.
Gunhild Øyangen (A): Representanten Jacobsen er
en varm forsvarer av proteksjonisme, i hvert fall fram­
stod det slik i hans innlegg. Det innlegget lignet veldig
lite på de innlegg jeg har hørt fra svært mange represen­
tanter fra utviklingsland.
Nå er det slik at en del av disse utviklingslandene tar
til orde for at de trenger sikkerhetsklausuler ved en friere
handel med matvarer. Men et stort flertall er svært opp­
tatt av at de må få bedre adgang til de rike landenes mar­
keder. Er det slik at SV mener at utviklingslandene ikke
forstår sitt eget beste i den saken, og at SV forstår mye
bedre hva utviklingslandene tjener på? Finnes det over­
hodet noe element i norsk landbrukspolitikk, slik SV ser
det, som kan være uheldig for utviklingsland, eller tar ut­
viklingslandene fullstendig feil på punkt etter punkt når
de kritiserer sider ved vår landbrukspolitikk?
Bjørn Jacobsen (SV): Biff frå Botswana eller roser
frå Kenya -- eg kunne ha laga lista veldig lang -- har ei­
gentleg ingenting på den norske marknaden å gjere. Det
store problemet er å få til handel mellom landa i sør, det
er den handelen som vil utvikle seg såpass sakte og så­
pass forsiktig at det faktisk vil gje vekst i sør. Men eg tek
absolutt til meg det Øyangen seier: Har vi i SV stelt oss
på ein så høg pidestall at vi til og med veit betre enn
utviklingslanda sjølve kva som er deira beste? Det er eg
klar over er ei utfordring, men eg trur at på sikt vil u­lan­
da vere tente med at vi i nord også held oppe ein land­
bruksproduksjon som er bygd på dei naturgjevne ressurs­
ane vi har, nettopp for å bevare samfunnet vårt, nettopp
av omsyn til den multifunksjonelle delen av landbruket.
Det er klart at etter kvart vil dei også få bygd det ut endå
meir, og vil sjølvsagt, der det er naturleg, også kunne del­
ta på verdsmarknaden med sine «cash crops», men det
må vere på ein slik måte at inntektene faktisk går tilbake
til folk som bur i landa. I mange tilfelle er det utanlandske
selskap ...
Presidenten: Tiden er omme.
Bjørn Jacobsen (SV): Så streng presidenten er!
Julie Christiansen (H): Representanten Jacobsens
innlegg gjenspeilte en svært skeptisk holdning til frihan­
del, markedsøkonomi og friere markedsadgang. Men
som representanten sikkert er klar over, er Norge et eks­
porterende land, og ikke minst er mange av arbeidsplas­
sene i representantens eget hjemfylke, Møre og Romsdal,
direkte avhengige av bedre markedsadgang.
På hvilke næringsområder, om noen, mener SV at
Norge har offensive interesser? Og ser ikke representan­
ten at det må være gjensidighet i et internasjonalt han­
delssystem? Hvis vi krever å få adgang for vår fisk på in­
ternasjonale markeder, må vi også akseptere at andre
land krever adgang til våre markeder.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg synest eg i mine vurderin­
gar når det gjeld marknadsøkonomien, også har trekt
fram ein god del gode, gamle konservative dydar som det
absolutt er verdt å ta vare på, og som inneheld mykje an­
stendigheit. For det er eigentleg det det dreier seg om. Vi
skal ikkje no lage ordningar som bind opp dei fattige lan­
da år etter år.
Så kvar har vi offensive interesser? Vi har det sjølv­
sagt når det gjeld møblar, fisk og aluminium -- vi har det
når det gjeld alle dei viktige eksportnæringane som vi har
i Møre og Romsdal. Det er klart at vi også skal jobbe for
dei, men det skal vere innafor rammer som gjer det mog­
leg for andre land også å komme seg opp.
Eg må jo seie at vi har ikkje problem med marknads­
adgangen t.d. i Møre og Romsdal. Problemet der er at vi
har ei regjering som hittil ikkje har gjort noko verken
med renta eller med kronekursen. Denne salen har rett og
slett sendt den politiske moglegheita vi hadde for å styre
renta, ned til Noregs Bank. Det har vore problemet for
Møre og Romsdal.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lars Rise ( KrF) (ordfører for sak nr. 4): Jeg takker
utenriksministeren for en god og grundig redegjørelse
om Verdens Handelsorganisasjon, WTO. Redegjørelsen
viser at ministerkonferansen i Cancún vil bli viktigere og
mer omfattende enn det som var tenkt på forhånd. Tema­
ene og forhandlingsområdene er mange og vanskelige,
og det er derfor positivt at Stortinget får anledning til å
diskutere de aktuelle sakene på forhånd.
I en stadig mer globalisert verden angår verdenshan­
del oss alle. For at globaliseringen og verdenshandelen
skal gi muligheter til alle, trenger vi spilleregler som sik­
rer at alle får ta del i godene, og at velferden blir rettfer­
dig fordelt. WTO har et folkerettslig bindende regelverk,
et tvisteløsningssystem og et forum for forhandlinger
mellom aktørene. Dette sikrer et mer forpliktende, forut­
sigbart og rettferdig internasjonalt økonomisk samarbeid.
Kristelig Folkeparti er derfor enig med utenriksministe­
ren i at Norge ikke bør melde seg ut av WTO, selv om
det kan foreligge forhandlingsresultater som ikke alltid
gir det best mulige utfallet for Norge og norske bedrifter.

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003
3308
Kristelig Folkeparti har ingen overdreven tro på de frie
markedskreftene. Vi tror at de økonomiske kreftene må
holdes i sjakk, og at en globalisert verden uten kjøre­
regler bare vil tjene de sterkeste. Nei, det vi trenger, er en
bedre styring av den internasjonale handelen. De interna­
sjonale finansinstitusjonene og det globale markedet må
fungere best mulig og være mest mulig rettferdig.
Kristelig Folkeparti ser ikke internasjonal handel som
en automatisk trussel mot utvikling, arbeidsplasser eller
miljø. Internasjonal handel er viktig for Norge og norsk
industri. En økt og mer rettferdig verdenshandel har også
et potensial til å bedre utviklingslandenes økonomiske si­
tuasjon. Om man ser på inntekt, har handel et mye bedre
potensial for utviklingsland enn bare bistand og gjelds­
lette. Jeg vil nevne for Bjørn Jacobsen at president
Museveni av Uganda selv har sagt at Afrika trenger
utviklingshjelp like mye som gjeldslette for å bli løst fra
den smertelige gjeldsbyrden. Men med bistand og gjelds­
lette når en bare et steg på veien. Det Afrika ber om, er
muligheter til å konkurrere og til å selge varer på Vestens
markeder. Museveni sammenfatter det slik: Vi ønsker å
handle oss ut av fattigdommen.
At handel kan spille en positiv rolle for utvikling, be­
tyr ikke at alle utviklingsland automatisk skal åpne opp
sine markeder for internasjonal konkurranse og fri han­
del. Det internasjonale handelsregimet må være asymme­
trisk med spesialordninger for utviklingsland, særlig de
minst utviklede. Erfaring viser at det er gode grunner for
å tillate at utviklingsland i ulik grad får beskytte sine
hjemmemarkeder. Utviklingen av verdenshandelen siden
1945 viser at et fritt globalt marked kan svikte de fattigs­
te, og at total frihandel sjelden bringer det ønskede utfal­
let. Det er oftere slik at utviklingsland som med suksess
har ekspandert sin økonomi, er de som har vært forberedt
på å gi egen industri beskyttelse mens de oppnår styrke
og gir samfunnet tid nok til å utvikle varierte produkter.
Med en slik overgangsfase kan de skape sterke industrier
og forretninger som kan konkurrere på like vilkår i det
globale markedet, uten behov for å fortsette beskyttelsen
av egen industri. Taiwan og Sør­Korea er gode illustra­
sjoner på dette. De bygde sin internasjonale handel på et
fundament av nasjonale subsidier og sterk investering i
infrastruktur og ferdigheter, samtidig som de vernet seg
mot konkurranse fra utenlandske selskaper.
Det internasjonale handelsregimet bør derfor gi utvik­
lingsland markedsadgang og være mer åpent for diffe­
rensierte produkter, særlig innen tekstil, råvarer og land­
bruk. Samtidig må utviklingsland i en overgangsfase få
politiske vilkår og fleksibilitet nok til å skape egen indu­
stri og institusjoner. Verdensbanken har regnet ut at om
en reformerer de internasjonale handelsreglene, kan det
bringe 300 millioner mennesker ut av fattigdom. Vi tren­
ger reform, for reglene for internasjonal handel i dag går
mot de fattigste landenes interesser.
Det er også viktig å peke på at handel påvirker sosial
utvikling ved å bidra til økonomisk vekst, men at det
ikke er noen automatisk kobling mellom økonomisk
vekst og sosial utvikling. Skal en få til det, trengs sosiale
investeringer og godt styresett.
Internasjonal handel utfordrer oss, fordi det har stor
innvirkning på nasjonal politikk, f.eks. landbrukspolitik­
ken. Slik kan våre ønsker for de nasjonale prioriteringene
komme i konflikt med de behov mange utviklingsland
har. Som utenriksministeren sa i sin redegjørelse, vil
landbruk være et av de vanskeligste områdene i forhand­
lingene i Cancún. Her blir utfordringen å komme fram til
bedre markedsadgang for land som er avhengige av eks­
port av landbruksprodukter, samtidig som mindre kon­
kurransedyktige land fremdeles må få beskytte egen
landbruksproduksjon med støttenivå og tollvern. Når det
gjelder markedsadgang, er det først og fremst USA, EU
og Japan som krever lavere tollsatser. For Norge er det
sentralt å få beholde tollsatser som er høye nok til å kun­
ne opprettholde en levedyktig landbrukssektor.
Norge er med sin utviklingspolitikk med på å frem­
me utvikling i de fattigste land, men om vi skal klare å
nå FNs tusenårsmål, må også vår nasjonale politikk
endres. Forslaget fra formannen i WTOs landbruksfor­
handlinger er et stort avvik fra den norske posisjonen
og vil kunne få dramatiske konsekvenser for det norske
landbruk om det blir vedtatt. Samtidig er det områder
her som er helt sentrale for de fattigste landene. Forsla­
get tar i stor grad hensyn til utviklingslandenes krav,
fordi det er bestemt at denne forhandlingsrunden nett­
opp skal ha dette fokus. Jeg er overbevist om at bønde­
ne -- som de fleste andre i Norge -- er innstilt på å gi sitt
bidrag for å hjelpe de fattigste landene. Det er likevel et
spørsmål om en gjør det best ved å ødelegge det norske
landbruket, eller om hensynene kan kombineres. Det
burde være mulig å kombinere begge hensyn. Vi har et
landbruk vi er stolte av, og som bidrar til å opprettholde
hundrevis av levende lokalsamfunn. Disse vil Kristelig
Folkeparti kjempe for å verne. Samtidig må vi være så
realistiske at vi ser at det vil måtte komme store endrin­
ger innen landbruket. Landbruket vil møte en tøffere
økonomi og tøffere krav gjennom internasjonale for­
handlinger i framtiden. Det er derfor viktig at vi fører
en politikk som er tilpasset denne nye tiden. Kristelig
Folkeparti ønsker en mer effektiv strukturtilpasset land­
brukspolitikk sammen med modernisering og fornyelse
for hvert enkelt gårdsbruk.
Vi skal også huske at utviklingslandene ikke er en
ensartet gruppe. U­landene ønsker bedre tilgang til i­lan­
denes markeder, men har ulikt syn på om dette bør skje
via generelle tollreduksjoner eller via tollpreferanser. De
aller fattigste landene tjener på at det er høye tollsatser i
andre land, fordi en da kan gi preferanser til disse lande­
ne. Det gjør at de kan eksportere varene sine uten å være
konkurransedyktige i forhold til andre store produsenter.
Det er ikke slik at Norge automatisk øker importen fra de
fattigste landene bare tollsatsene forsvinner. Mer vil da
bli importert fra EU, USA, Argentina og New Zealand.
Det er et tankekors at det bare er 0,5 pst. av en total jord­
bruksvareimport til Norge på 18 milliarder kr som kom­
mer fra de fattigste utviklingslandene. Dersom vi mener
alvor med vårt ønske om å fremme utvikling for de fat­
tigste, må vår import fra disse øke der det er praktisk mu­
lig. En slik import må utvikles samtidig som en utvikler

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003 3309
ressursene for produksjon og infrastruktur i hvert enkelt
land. Her vil bistand spille en sentral rolle.
TRIPS­avtalen beskytter bl.a. patenter, varemerker og
åndsverk mot bruk eller kopiering uten tillatelser. Det er
et sentralt punkt i forhold til handel, men utviklingslan­
dene har lenge ment at patenter og immaterielle rettighe­
ter ikke fører til fattigdomsreduksjon og utvikling fordi
det vrir konkurransen til fordel for store og etablerte be­
drifter. Særlig i forhold til aidsepidemien har det blitt
klart at mange legemiddelfirmaer ikke har markedsført
patenterte legemidler i de fattigste landene, eller har satt
prisen så høyt at folk ikke har råd til legemidlene. Doha­
erklæringen slår fast at TRIPS­avtalen verken er eller
skal være til hinder for å håndtere nasjonale folkehelse­
problemer. Det er derimot uenighet om hvilke land som
skal kunne dra nytte av ordningen, og hvilke sykdommer
ordningen skal omfatte. Det er bare USA som ikke har
akseptert forslaget som ble lagt fram i desember i fjor.
Kristelig Folkeparti ber Regjeringen videreføre sitt akti­
ve engasjement for å få en løsning på denne saken, siden
dette har konsekvenser for verdens aller fattigste.
Tjenester utgjør over 60 pst. av verdens bruttonasjo­
nalprodukt og er den delen av verdensøkonomien som
vokser raskest. Tjenesteforhandlingene er derfor en vik­
tig del av forhandlingsrunden. GATS omfatter handel
med tjenester som omsettes kommersielt. Offentlige tje­
nester blir ikke omfattet av GATS, og privatisering og
konkurranseutsetting er derfor ikke et tema for forhand­
lingene. Medlemmene bestemmer selv hvilke forpliktel­
ser de vil påta seg.
De krav og forslag Norge har satt fram, gjelder ho­
vedsakelig i forhold til maritime tjenester, energitjenes­
ter og telekommunikasjon. Også når det gjelder fisk og
fiskeprodukter, har Norge klare offensive interesser.
Det er helt sentralt for norske bedrifter og arbeidsplas­
ser at vi får bedre markedsadgang, mer åpenhet og stør­
re forutsigbarhet. Jeg er sikker på at Regjeringen vil ar­
beide hardt i forhandlingene for våre norske bedrifter.
Det betyr ikke at utviklingslandenes behov vil bli
glemt. Det kan virke som det er det SV mener, når par­
tiet flere ganger i vår har kritisert Regjeringen for å ha
fremmet krav overfor utviklingsland i GATS­forhand­
lingene. Da er det viktig å huske på at de fleste kravene
er rettet mot industrialiserte land. For det andre har Re­
gjeringen valgt å fremme forslag overfor de fattigste
landene nettopp for å sikre at disse landene blir inklu­
dert i den bilaterale forhandlingsprosessen. Forslagene
til utviklingsland er heller ikke formulert på samme
måte som overfor i­land. Norge inviterer til samarbeid
og kontakt innenfor de forhandlingsområder som blir
foreslått. Utviklingslandene har selv pekt på at et av de
største problemene er at de ikke er sikret reell deltakel­
se i det multilaterale handelssystemet. Det er nettopp
det Regjeringen prøver å sikre.
Jeg skal til slutt nevne et helt sentralt område i for­
handlingene. På FN­toppmøtet i Johannesburg om bære­
kraftig utvikling vant Norge sammen med Sveits og Etio­
pia kampen for å hindre at WTOs regler ble overordnet
internasjonale miljøavtaler. Det er viktig at Norge nå føl­
ger opp denne viktige miljøseieren i de pågående for­
handlingene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Morten Høglund (FrP): Representanten Rises inn­
legg var litt til alle, det var handelsforsvar og det var for­
svar for andre områder. Så mange kunne føle seg hjem­
me der.
Men jeg vil ta tak i noen av formuleringene til repre­
sentanten Rise. Han sa at total frihandel vil ivareta kun
de rikes interesser, og at total frihandel sjelden har lyk­
tes. Har representanten Rise noen eksempler å komme
med når han kan vise til dette? Meg bekjent har ikke ver­
den vært velsignet med særlig stor grad av total frihan­
del.
Jeg vil utfordre representanten Rise på om det ikke er
dagens system med proteksjonisme nettopp i landbruks­
sektoren som ivaretar de rikes interesser, og at det er det
vi må gjøre noe med. Feilen ligger i hvordan vi har orga­
nisert oss i dag, som ikke har vært noen velsignelse, og at
frihandel således ikke har vært prøvd.
Lars Rise (KrF): Representanten Høglund tar opp et
veldig viktig anliggende når han nevner problemene i da­
gens system. Det var også det jeg henviste til i mitt inn­
legg, at det er mange problemer i dagens system, og at
det er det som nødvendiggjør en reform av dagens sys­
tem.
Global handel er ikke et mål i seg selv, men bare ett
av flere midler for å oppnå en bedre utvikling. Og der­
som det eksisterende handelsregimet i dag ikke bidrar til
dette, må vi endre det, ikke ta avstand fra det. Jeg tror vi
er på rett vei når vi nå har hørt utenriksministerens rede­
gjørelse og de hovedprioriteringer som Norge legger opp
til. Da tror jeg at vi vil få en bedre utvikling for de fattige
landene.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg synes det er for­
uroligende at en representant for regjeringspartiene nok
en gang sier i denne salen at GATS­avtalen ikke gjelder
for offentlige tjenester, når den faktiske formuleringen i
GATS­regelverket er at offentlige tjenester er unntatt så
sant tjenestene ikke også blir tilbudt på kommersiell ba­
sis. Og det er det jo nesten ingen tjenester som ikke blir.
Dette er noe det hersker stor usikkerhet om, og som det
er tydelig at regjeringspartiene fortsatt ikke har tatt inn­
over seg og gått grundigere inn i. Og det bekymrer meg.
Representanten Rise er nå med på det Regjeringen har
signalisert, å gi en blankofullmakt til at Norge skal støtte
en ny bred forhandlingsrunde i WTO. Det betyr at WTO
vil utvides til å gjelde en rekke nye områder, bl.a. vil det
bli arbeidet med å forhandle fram en global investerings­
avtale i tråd med det MAI­avtaleutkastet som ble avslått
på slutten av 1990­tallet, og som mange var skeptiske til
da. Jeg tror også Kristelig Folkeparti var skeptisk til det
den gangen. Jeg vil gjerne vite hvorfor Kristelig Folke­
parti nå er positiv til at det skal forhandles fram en inter­
nasjonal investeringsavtale.

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003
3310
Lars Rise (KrF): I det norske systemet er det faktisk
slik at det er Regjeringen som forhandler. Representante­
ne Audun Bjørlo Lysbakken og Bjørn Jacobsen har nå
foreslått at Stortinget skal blande seg inn i disse forhandlin­
gene og be om at man trekker Norges anmodninger og krav
til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester.
Vi ser det slik at de forhandlingene som nå pågår, er
Regjeringens hele og fulle ansvar. Det er helt unaturlig at
Stortinget blander seg opp i dette i det hele tatt.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg må nesten få
stille spørsmålet mitt en gang til, for det var ikke dette
jeg spurte om. Jeg bad ikke Lars Rise gå inn for å trekke
noen forhandlingsutspill fra Norge. Det vi snakker om
her, er jo Norges utgangspunkt før forhandlingene om en
ny runde i WTO har begynt, der regjeringspartiene skal
bestemme hva Norge skal gå inn for at WTO­forhandlin­
gene framover faktisk skal handle om.
Da må det være relevant å spørre om Kristelig Folke­
parti har ombestemt seg i forhold til spørsmålet om en in­
vesteringsavtale, og om det er noe Kristelig Folkeparti nå
mener det bør forhandles om.
Lars Rise (KrF): Som også representanten Bjørlo
Lysbakken kjenner til, finnes det så mange ulike bilatera­
le avtaler at det er på tide at man nå kan få til et omfatten­
de multilateralt avtaleverk. Det er bakgrunnen for at
Kristelig Folkeparti støtter den prosessen som vi nå er
inne i, selv om vi tidligere har uttrykt skepsis. Vi ser ikke
på det å uttrykke skepsis som juridisk bindende.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Åslaug Haga (Sp): Jeg vil også gjerne takke uten­
riksministeren for redegjørelsen.
Internasjonal handel kan brukes både til å øke velfer­
den globalt og til å øke fattigdommen. Internasjonal han­
del kan både bidra til utjamning og til økte forskjeller, til
å bedre miljøet eller ødelegge det, til å heve etiske stan­
darder eller redusere dem. Internasjonal handel kan bidra
til å opprettholde levende småsamfunn og kulturland­
skap, og det kan knuse småsamfunn og bryte ned kultur­
landskapet. Utformingen av handelsregelverket er avgjø­
rende. Derfor er de pågående forhandlingene i WTO
svært viktige.
Altfor mange ser en friest mulig verdenshandel som et
mål i seg sjøl. I vår hjemlige andedam er vi uenige om
frihandelens velsignelse og hvor langt frihandel skal gå.
Senterpartiet mener Regjeringa går for langt i liberalis­
tisk retning, men om dette har vi sjølsagt en mulighet til
å ha en politisk debatt. I internasjonal sammenheng er
imidlertid problemet at en rekke utviklingsland ikke har
administrativ kapasitet eller kompetanse verken til å ha
en intern debatt eller langt mindre til å delta i de omfat­
tende internasjonale prosessene rundt og i WTO­for­
handlingene. Det er derfor svært viktig at forhandlingene
foregår med respekt for de kapasitetsproblemene utvik­
lingslandene har, og at man er ytterst sensitiv mot de inn­
vendingene som blir reist fra utviklingslandene.
Med dette utgangspunkt er jeg svært overrasket over
at utenriksministeren i sin redegjørelse konstaterer at mi­
nistermøtet i Doha konkluderte med at det skal være for­
handlinger på en rekke sektorer utover landbruk og tje­
nester. Dette vitner om manglende respekt for vedtaket i
Doha. Det var nemlig ingen eksplisitt konsensus i Doha,
noe som kreves for at man skal sette i gang forhandlin­
ger. Jeg må derfor spørre utenriksministeren om hvordan
han tolker formannens forståelse, som ble uttrykt etter
avslutningen i Doha, og som muliggjorde et resultat på
Doha­møtet.
Senterpartiet forventer at Norge i forhandlingsproses­
sen bidrar til at de etiske standarder holdes høyt. Dette
innebærer bl.a. at man anerkjenner eksplisitt konsensus.
Senterpartiet forventer også at Regjeringa i respekt for
utviklingslandene bidrar til at man i så stor grad som mu­
lig unngår forhandlinger mellom et fåtall land i lukkede
rom, at en konsekvent arbeider for størst mulig grad av
åpenhet, og at en resolutt fordømmer rike lands trusler
om represalier mot utviklingsland dersom de ikke slut­
ter seg til det respektive lands synspunkter.
Når det gjelder norske holdninger i forhandlingene, er
Senterpartiets syn at nye tema, altså tema utover land­
bruk og tjenester, må utestå eller utsettes. WTOs dagsor­
den bør ikke utvides, hovedsakelig av to grunner: for det
første utviklingslandenes manglende kapasitet, som jeg
allerede har nevnt, og for det andre at man ikke har hatt
noen evaluering av virkningene av allerede vedtatte avta­
ler, virkninger på global fordeling, miljø, helse, sosiale
standarder osv.
Når det gjelder landbruk, har Regjeringa lagt inn posi­
sjoner som vil få store konsekvenser for norsk landbruk.
Nå er det avgjørende viktig at Regjeringa holder fast på
de posisjonene og ikke gir etter i forhandlingene. Dersom
forhandlingsresultatet skulle bli liggende i nærheten av
det forslaget som nå ligger på bordet i WTO, vil det bety
at norsk landbruk slik vi kjenner det, vil forsvinne. Vi vil
ikke bare miste muligheten til at vi i Norge skal kunne
produsere trygg mat av høy kvalitet, men vi vil også mis­
te et viktig virkemiddel for å ivareta levende bygder og
det kulturlandskapet mange av oss er stolte av. En dårlig
WTO­avtale vil føre til at vi mister titusenvis av arbeids­
plasser, sjølsagt i landbruket, men også i næringsmiddel­
industrien og i turistnæringa. I en tid med økende ar­
beidsledighet i Norge er dette minst av alt hva vi trenger.
Forslaget som ligger på bordet i WTO, er svært pro­
blematisk for langt flere land enn Norge. Land med høye
kostnader og vanskelig klima og topografi får problemer
med å opprettholde egen matproduksjon. Forslaget tar
ikke hensyn til land med lav sjølforsyningsgrad og alle­
rede stor avhengighet av import.
Det er verdt å merke seg at de langt fleste av verdens
fattigste land er nettoimportører av mat. Eksisterende
WTO­forslag tjener ensidig de store landbrukseksporte­
rende landene med industriproduksjon. Taperne er land
som produserer småskala og miljøvennlig.
I utenriksministerens redegjørelse gis det inntrykk av
at det er en konflikt mellom å opprettholde et solid norsk
landbruk og å bidra til internasjonal solidaritet. Dette er

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003 3311
en av de misforståelsene som må tilbakevises. WTO­for­
slaget er ikke et håndslag til verdens fattige. Mat er ikke
en tradisjonell handelsvare. Mat er derimot en mennes­
kerett, og alle land har ansvar for å brødfø egen befolk­
ning. Det er som kjent ikke noe norske bønder har funnet
på, det ble nedfelt i sluttdokumentene fra Verdens mat­
varetoppmøte.
Avhengighet av verdensmarkedet for mat er et pro­
blem så lenge kjøpekraften er dramatisk ulikt fordelt. Vi i
den rike del av verden vil rett og slett kunne kjøpe maten
ut av munnen på verdens fattige unger. Sånn kan vi ikke
ha det. Så lenge land tar utgangspunkt i at de i størst mu­
lig grad skal brødfø egen befolkning, er sjølsagt handel
utover dette helt uproblematisk. Og vi skal handle. Det er
betingelsene for den handelen som er spørsmålet.
Det er også verdt å merke seg at ingen land har kom­
met seg ut av fattigdommen ved ensidig fokus på eksport
av mat. Land som spesialiserer seg på eksport av mat, vil
snarere også spesialisere seg på å være fattige. Det kan
ikke være det vi ønsker.
Senterpartiet erkjenner at de pågående forhandlingene
om landbruk er svært krevende. Dersom Norge skal greie
å bevege posisjoner i vår retning, må det gjøres et omfat­
tende arbeid med alliansebygging. Svært mange land er
enig i at det multifunksjonelle landbruket skal ivaretas,
men motkreftene er sterke. Skal Norge makte å få til end­
ringer, må det legges fullt trykk bak. Og Senterpartiet fø­
ler en viss uro for at utenriksministeren bruker WTO­for­
handlingene som en brekkstang for å nå sine mål når det
gjelder landbrukspolitikken, som er nedfelt i Høyres pro­
gram, og som vi har vært inne på tidligere. Jeg må si at
jeg ble ikke spesielt beroliget etter å ha hørt representan­
ten Vallersnes, som gav klart uttrykk for at de posisjone­
ne Norge nå har lagt inn i forhandlingene, er å betrakte
som utgangsposisjoner, og at Høyre har større ambisjo­
ner om større liberalisering også når det gjelder handel
med mat i tida framover. Det gjør meg ikke roligere!
Når det gjelder handel med tjenester, GATS, er det et
stort problem at definisjonene ikke er klare, som repre­
sentanten Bjørlo Lysbakken har vært inne på tidligere. I
en av avtalens artikler heter det at med tjenester menes
enhver tjeneste i enhver sektor unntatt offentlige tjenes­
ter. I en annen artikkel fastslås det imidlertid at med of­
fentlige tjenester menes tjenester som verken ytes på
kommersielle vilkår eller i konkurranse med andre tje­
nesteytere.
I praksis kan dette vanskelig tolkes på annen måte enn
at bortimot enhver tjeneste i Norge skal kunne ytes av
konkurrenter fra utlandet på like vilkår i forhold til in­
nenlandske tjenesteytere. Det vil være svært nyttig om
utenriksministeren kan klargjøre sin forståelse av disse
definisjonene. Jeg vil også spørre om han har til hensikt å
bidra til at disse definisjonene i WTO­avtalen blir klar­
gjort. Senterpartiets syn er at tjenester innen basissekto­
rer som helse, utdanning, omsorg samt distribusjon, inn­
samling og rensing av vann bør unntas fra WTO­avtalen.
Senterpartiet frykter at det kan oppstå konflikter
mellom våre bistandspolitiske mål og våre handelspoli­
tiske mål. Den manglende åpenheten omkring våre
GATS­posisjoner gjør at den uroen ikke kan ryddes av
veien, sjøl om jeg sjølsagt håper at det ikke er grunnlag
for å ha den frykten.
Helt til slutt: WTO­forhandlingene er usedvanlig
kompliserte. Sentrale politiske spørsmål har en tendens
til å forsvinne i teknikaliteter når vi diskuterer WTO. Det
bør ikke skje, for som jeg sa innledningsvis, handler det­
te om svært sentrale politiske spørsmål. Jeg vil bare av­
runde med å si at det påhviler Regjeringa et tungt ansvar
for å bidra til åpenhet om og ikke minst også forståelse
for disse prosessene i Stortinget -- det bør vi evne å hånd­
tere -- men også i det offentlige rom.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Finn Martin Vallersnes (H): Som jeg redegjorde for
i mitt innlegg tidligere, bygger den nåværende forhand­
lingsrunden på vedtakene fra ministerkonferansen i
Doha, og forhandlingene omfatter handel med tjenester,
landbruk, markedsadgang for industrivarer inkludert fisk
og fiskeprodukter, handel og miljø, TRIPS­avtalen og
antidumping­ og subsidiebestemmelsene.
Nå hører jeg til min overraskelse at representanten
Haga anbefaler Regjeringen å innskrenke seg til å for­
handle om tjenester og landbruk. Betyr det at Senterpar­
tiet mener at de øvrige temaene er uvesentlige for Norge,
bl.a. hvordan det går med fisk og fiskeprodukter?
Åslaug Haga (Sp): Nei, Senterpartiet mener ikke på
noen måte at spørsmål f.eks. knyttet til markedsadgang
for fisk er uvesentlige for Norge. Det vi har påpekt, det er
at vi tror at WTOs agenda pr. i dag er full, og de kreven­
de prosessene som en skal igjennom, både når det gjelder
GATS, og når det gjelder landbruk, er tilstrekkelige. Det
fyller opp WTOs agenda. Og ikke minst i respekt for ut­
viklingslandene, som vi vet har problemer med å henge
med, bør denne prosessen gå meget skrittvis.
Jeg syns nyansene i denne salen er svært små, når man
slår utviklingsland i én sekkepost. Det er slik at hvis vi
skal ha en fornuftig meningsutveksling om posisjonene
innenfor de ulike grupperingene, må vi som et minimum
evne å skille mellom de fattigste landene og mellominn­
tektslandene.
Morten Høglund (FrP): Representanten Haga er så
vidt jeg fikk med meg, veldig kritisk til de fleste forslag,
innspill og posisjoner med hensyn til endringer i WTO­
avtalen når det gjelder landbruk. Samtidig, selv om jeg er
helt enig med representanten Haga i at u­landene er en
mangfoldig gruppe med ulike interesser, tror jeg de fleste
vil erkjenne at det samlet sett er et ønske om endringer.
Hvor langt man skal gå, kan man være uenig om. Hvilke
endringer vil Senterpartiet kunne akseptere i WTO­delen
og i vår landbrukspolitikk for å imøtekomme noen av u­
landenes interesser eller krav?
Åslaug Haga (Sp): Jeg mener at noe av det viktigste
vi kan gjøre i denne runden, er å bidra til å redusere eks­
portsubsidiene. Det ville være et meget viktig bidrag i

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
Trykt 13/5 2003
2003
3312
forhold til det vi er opptatt av, å ha som utgangspunkt når
det gjelder landbruk, at land skal ha mulighet til å utvikle
en produksjon som i størst mulig grad ivaretar landets
behov for å brødfø egen befolkning.
Som jeg har vært inne på, Senterpartiet har ingen mot­
forestillinger mot at vi skal handle allment, som noen pe­
riodevis ser ut til å si om oss. Det er sjølsagt feil. Men når
det gjelder landbruk, har vi den prinsipielle holdningen at
vi i første omgang skal bidra til å brødfø egen befolk­
ning, og så skal vi handle utover det. Jeg kan absolutt ga­
rantere at representanten Høglund også skal få bananer
på sikt -- i tida framover, unnskyld! Men det som jeg tror
vi trenger en internasjonal debatt om, er de grunnleggen­
de prinsippene knyttet til om man faktisk mener at de fat­
tigste landene skal ha mulighet til å brødfø egen befolk­
ning. Pr. i dag er det dessverre slik at den muligheten ut­
fordres av altfor mange.
Presidenten: Da har Morten Høglund noe å se fram
til!
Lars Rise (KrF): Senterpartiet og Kristelig Folke­
parti har ofte hatt sammenfallende syn i landbrukspoli­
tikken. Vi stod sammen om meget vellykkede jordbruks­
oppgjør i sentrumsregjeringens tid, og vi har igjen fått et
bra oppgjør, med avtaler med begge organisasjonene in­
nen landbruket.
Jeg synes det burde være unødvendig å sette spørs­
målstegn ved utenriksministerens motiver, ut fra det re­
presentanten Haga kan lese i Høyres program. Regjerin­
gen fører en politikk på basis av Sem­erklæringen, og
utenriksministeren fører Regjeringens politikk. Her er
det sterke formuleringer om importvern og om det å ska­
pe ny optimisme i landbruket.
Jeg har lyst til å spørre representanten Haga om hun
har hørt om Sem­erklæringen -- og om hun har lest den.
Åslaug Haga (Sp): Jeg er helt enig med representan­
ten Rise i at det var et helt unødvendig spørsmål.
Presidenten: Det gikk kjapt -- replikkordskiftet er da
over.
Trine Skei Grande (V): Jeg vil starte med å takke
utenriksministeren for redegjørelsen, som gav et godt bil­
de av så vel situasjonen i verdensøkonomien som de
pågående forhandlingene i WTO. Jeg slutter meg til de
betraktningene utenriksministeren hadde vedrørende de
pågående forhandlingene.
Verdens handelsorganisasjon er antakelig den viktigs­
te institusjonen for internasjonalt økonomisk samarbeid.
Beslutninger fattet her får betydelige konsekvenser for
utformingen av nasjonal politikk. På den bakgrunn er det
uheldig at for stor del av forberedelsene til sjølve for­
handlingene skjer med for liten grad av innsyn og delta­
kelse. Økt deltakelse vil også bidra til å gi større innsikt i
Verdens handelsorganisasjon og på den måten gi Ver­
dens handelsorganisasjon større legitimitet.
I en lang liste av aktuelle spørsmål knyttet til Verdens
handelsorganisasjon vil Venstre særlig løfte fram følgen­
de:
1. behovet for at allerede inngåtte avtaler blir gjennom­
ført
2. en forståelse for at u­land har begrenset kapasitet til å
forhandle om og gjennomføre avtaler
3. viktigheten av at konsekvensutredninger blir en mer
integrert del av forhandlingene i WTO
Det er et betydelig behov for at i­landene gjennomfø­
rer forpliktelsene i avtalene som regulerer handel med
varer. Det mest kritiske foreholdet innenfor landbruksav­
talen er den fortsatte -- og til dels økte -- bruk av eksport­
subsidier. Antidumpingavtalen makter ikke å hindre
dumping av landbruksvarer, med den opplagte konse­
kvens at landbruket i u­land kan risikere å tape i konkur­
ransen også på hjemmemarkedet. Markedsadgangen for
landbruksprodukter hindres av at produkter fra u­land
ikke alltid oppfyller sanitære standarder. Det er viktig at
Norge bidrar til å gjennomføre forpliktelsene i SPS­avta­
len, som gir teknisk støtte til u­land til dette formålet.
Verdens handelsorganisasjon forvalter i dag nærmere
20 avtaler. Videre er det forslag fra ministermøtet i Doha
om at forhandlingene om investeringer, offentlige inn­
kjøp, konkurranseregler og handelsfasiliteter kan starte.
Disse nye forhandlingene fremmes på et tidspunkt da
gjennomføring av allerede inngåtte avtaler ikke er gitt
nok prioritet, og da mange mener at WTO­systemet ikke
er det beste systemet for å fremme alle de fire nye for­
handlingsområdene. Mest tydelig er det på investerings­
området. WTOs ikke­diskrimineringsbestemmelser knyt­
tet til handel med varer er langt enklere å praktisere enn
tilsvarende bestemmelser knyttet til komplekse investe­
ringsspørsmål. Venstre er positive til vurdering av inter­
nasjonale regler for investeringer, men erkjenner samti­
dig at dette er et høyst komplekst spørsmål.
Det er reist tvil om hvorvidt flere av avtalene innenfor
Verdens handelsorganisasjon er blitt vedtatt med man­
gelfull kunnskap om konsekvensene på enkelte områder.
Det gjelder bl.a. avtalen om immaterielle rettigheter,
TRIPS. Venstre er derfor positive til at en mer omfatten­
de konsekvensutredning blir gjennomført før nye for­
handlinger starter. Både fordelingsmessige og økologis­
ke forhold må vurderes, og det er videre et sentralt spørs­
mål i hvilken grad gjennomføring av avtalene innenfor
Verdens handelsorganisasjon bidrar til å fremme interna­
sjonalt anerkjente menneskerettigheter, eller om en slik
gjennomføring kan gjøre det vanskelig å sikre menneske­
rettighetene for befolkningen.
Venstre støtter grunnlaget og de sentrale prinsippene
som WTO bygger på, med felles regler for handel, felles
sanksjoner og mekanismer for løsning av handelskon­
flikter. Vi er derimot også av den oppfatning at prosesse­
ne i WTO må bli mer demokratiske, spesielt må organi­
sasjonen bli mer åpen i forhold til det sivile samfunn.
Forhandlingene må kobles tettere sammen, og i praksis
må det sentrale formålet være en bærekraftig utvikling
kombinert med økonomisk vekst.

Forhandlinger i Stortinget nr. 220
17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
S 2002--2003
2003 3313
(Skei Grande)
Etter hvert som flere land er kommet med i WTO, kan
WTO gjøre krav på å representere det institusjonelle
rammeverket for verdenshandelen. Økningen av antall
medlemmer har ført til at flertallet av medlemmene nå er
fra utviklingsland. Deres andel av verdenshandelen er
fremdeles liten, men man samarbeider i sterkere grad for
å integrere dem i internasjonal handel. Utviklingslandene
må gis større innflytelse i organisasjonen og over sin
egen situasjon. Handelsreglene må ta hensyn til landenes
utviklingsstadium.
Til slutt vil jeg knytte noen kommentarer til WTO­
forhandlingene om landbruk. Det er viktig og nødvendig
at den norske regjeringa driver alliansebygging og aktiv
innsats på landbruksområdet. Særlig vil dialog og samar­
beid med u­landene være viktig. For norsk landbruks
framtid vil det være avgjørende med et forhandlingsre­
sultat som ivaretar norske interesser, og som underbyg­
ger det faktum at flertallet av medlemslandene i WTO -- i
alt 76 land -- har gått inn for at tollreduksjonene gjen­
nomføres etter de samme prinsipper som i Uruguay­run­
den. Det er også i tråd med den norske utgangsposisjo­
nen, og her har Norge mange allierte land.
Globalisering av handel og økonomi må inkludere
samarbeid og solidaritet. WTO kan bli et av våre viktigs­
te instrument for å møte globaliseringens utfordringer.
Det er og bør i framtida også være et perspektiv vi i
Norge tar med oss i vårt videre møte med denne organi­
sasjonen.
Steinar Bastesen (Kp): Etter å ha lyttet til og deretter
lest utenriksministerens redegjørelse om forhandlingene
i WTO sitter jeg igjen med et avgjørende spørsmål:
Hvordan stiller EU seg til de problemområdene som
utenriksministeren har omtalt, og som ikke i særlig grad
er belyst i hans redegjørelse i Stortinget?
For Kystpartiet, som ikke sitter i utenrikskomiteen
eller i EØS­utvalget, og som ikke får lest EØS­utvalgets
forhandlinger før om ett år, ville det vært ønskelig om
utenriksministeren sa noe om hvordan forholdet er
mellom WTOs forhandlingsmål og EUs politikk på det
samme området. Det ville gitt et bedre reelt grunnlag for
å vurdere konsekvensene av de valg Norge gjør.
Vanligvis får vi høre hvor viktig det er at Norge til­
passer seg EU -- og helst blir medlem, om det så måtte
innebære at vi frasier oss eierskap til og kontroll med
våre fornybare ressurser og vår olje og gass. Men i sam­
menheng med industrilandenes møte med utviklingslan­
dene i WTO­forhandlingene kan det nesten se ut til at EU
spiller en underordnet rolle i WTO. Regjeringen holder
hardnakket på at uten at Norge underordner seg EU, en­
ten gjennom medlemskap eller gjennom EØS­avtalen, er
det over og ut for norsk næringsliv. Noen handelsavtale
med utgangspunkt i WTO­regelverket er ikke realistisk.
Hvis det ikke er realistisk, har vi da noe i EU å gjøre?
Hvordan stiller EU seg til å bygge ned tollsatsene som
konkurranseutsetter deres eget landbruk? Overholder EU
regelverket som skal forplikte landene til å gi like varer
og tjenester fri markedsadgang, uavhengig av hvilket
land de kommer fra? Hvorfor får ikke Norge den samme
markedsadgangen for fisk som andre land utenfor EU?
Når en ny medlemskapsdebatt er under oppseiling, bør
ikke da utenriksministeren ha et særlig ansvar for å ori­
entere om hvordan våre viktigste handelspartnere, denne
mektige handelsunionen som vi nå har forhandlet ramme
for en utvidet EØS­avtale med, stiller seg til de pågående
forhandlinger?
Kystpartiet er glad for at Norge sammen med USA og
New Zealand har tatt initiativet til å få fastsatt en endelig
tidsfrist for avvikling av industritoll på fisk og sjømat­
produkter. Hvordan stiller EU seg til dette? Et kontinent
som har vært avhengig av å importere sjømat i mange
hundre år, og som aldri kan bli selvforsynt med sjømat
-- hvorfor insisterer de på å tollbelaste norske fiskepro­
dukter? Hvor lenge skal EUs borgere akseptere at EU­
byråkratiet bestemmer over tollsatsene i EU?
Utenriksministeren var inne på sjøtransport som vår
viktigste tjenesteeksportør, og håper at det lykkes å få på
plass et regelverk som styrker norsk konkurranseevne.
Kystpartiet deler det håpet, men vi må samtidig spørre:
Hvorfor er Regjeringen så uvillig til å ta de konkurranse­
utjevnende grepene som faktisk er tillatt? Hvorfor tror
Regjeringen at Norge kan vinne konkurransen om eks­
port av varer og tjenester, hvis vi ikke gir næringslivet
konkurranserammer tilsvarende det som tilsvarende næ­
ringer i andre land har? Og hva med investeringsavtalen i
WTO, som etter min oppfatning er en videreføring av
MAI­avtalen, som det var stor enighet om at vi gikk imot?
Det gjelder for skipsfarten, det gjelder for smelteverksin­
dustrien, det gjelder for alle våre eksportprodukter at
rammene må tilpasses etter næringsgrenen, og ikke etter
likhetsprinsippet.
Kystpartiet vil ha økt handel. Vi vil handle med flest
mulig i et friest mulig marked, men med den beskyttelsen
for vårt landbruk som sikrer forsyningstrygghet i krisesi­
tuasjoner og levegrunnlag i hele landet. Vi sier ikke nei
til EU og økonomisk forbindelse. Vi sier ja til handel og
vandel og økonomiske sanksjoner, men vi sier nei til by­
råkratiet og til unionen.
Utenriksminister Jan Petersen: Det er ikke hver
dag Dagbladet og jeg er enige med hverandre, men det
skjedde faktisk på søndag, da Dagbladet hadde en ganske
kraftfull leder under overskriften «WTO som håp», som
understreker at nettopp det å få videreført samarbeidet i
WTO er et av mange viktige ledd for å få en internasjo­
nal rettsorden, og å få kjøreregler på plass. Det er jeg helt
enig med Dagbladet i. Jeg tror at uten at WTO­prosessen
bringes videre, får vi et system som kan være mer enn
problematisk for små land, og jeg slutter meg til den ho­
vedkonklusjonen de gir:
«Generell WTO­motstand ut fra norske særinteres­
ser er sneversynt og farlig politikk i dagens verden.»
Det er skarpt formulert, men jeg tror det er svært vik­
tig at det også sies meget klart fra et lite lands side. Det
er med det som utgangspunkt at Norge vil bidra til å for­
søke å bringe forhandlingene i Cancún frem til et vellyk­
ket resultat.
220

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003
3314
I så måte er jeg meget fornøyd med at det i Stortinget
åpenbart er et bredt flertall, som omfatter Arbeiderparti­
et, Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, knyttet til
Regjeringens posisjoner -- Fremskrittspartiet med det vik­
tige forbeholdet som nettopp gjelder landbruket, som
Høglund har understreket meget tydelig. Men det er ikke
noen tvil om at de hovedgrepene Regjeringen ønsker å ta,
kan vi konstatere at det er bredt flertall for.
I så måte er SV og Senterpartiet utenfor denne enighe­
ten, og jeg respekterer fullt ut at de ønsker å gå en annen
vei, selv om jeg må innrømme at jeg er litt usikker på
hvilken vei de ønsker å gå, og hvilke praktiske konse­
kvenser de til syvende og sist ønsker.
Jeg må si at jeg merket meg en uttalelse fra Jacobsen
om at handel er for viktig til å bli overlatt til markedet.
Når det er tenkningen, må jeg si at det egentlig er helt
utrolig, og SV må nå begynne å klargjøre hva de egentlig
mener om en del sentrale, viktige økonomiske spørsmål.
De har nå tross alt tatt mål av seg til å bli regjeringsparti,
og da må vi få vite mer om hva den type uttalelser egent­
lig vil bety i praksis.
Jeg merket meg at de to partiene var uten politikk for
de områder hvor vi har offensive interesser. Alle kom­
mentarene gikk på hva man ikke likte -- en rent defensiv
holdning til de problemstillinger vi står overfor, og det
holder som sagt ikke i en regjeringssituasjon.
Toget går nå. Det er viktig å få Cancún­forhandlinge­
ne på plass, og jeg tror ikke minst at de problemer vi nå
har i verdensøkonomien, vil være svært viktige som et
signal om at vi må lykkes i Cancún. Det vil også ikke
minst norsk velstand være avhengig av, og både SV og
Senterpartiet er jo av de friskere her i salen når det gjel­
der å bruke penger. Jeg ville håpe og tro at de kanskje da
vil være opptatt av verdiskapningen i Norge i noe større
grad enn de innlegg vi har hørt hittil i dag, bærer bud om.
Når det så gjelder spørsmålet om landbruket, har vi
vært gjennom dette i en ganske omfattende interpella­
sjonsdebatt for ganske få måneder siden. Det er ikke noe
nytt å si om det nå. Det er derfor jeg heller ikke sa så me­
get om det i mitt innlegg, men viste til nettopp den debat­
ten.
Åslaug Haga gjentok sin konspirasjonsteori om for­
holdet mellom Høyres politikk og WTO­forhandlingene.
Jeg tror jeg får la henne få lov til å beholde den konspira­
sjonsteorien i fred. Den politikken jeg gav uttrykk for
både i min redegjørelse og i interpellasjonsdebatten, er
den som står. Når jeg har sagt at dette blir vanskelig, tror
jeg at jeg må si det slik at jeg ikke ville oppfylt min plikt
til å være åpen og ærlig overfor Stortinget hvis jeg ikke
også gjorde klart at dette ville bli vanskelig. Det betyr
ikke at ikke Norge må legge atskillig trykk bak å få til de
resultatene som vi er ute etter. Vi er i en meget vanskelig
forhandlingsposisjon, og det er vi oss meget bevisst. De
kontaktene jeg har hatt ute om disse spørsmålene, har for
meg understreket at disse vanskelighetene er meget store,
men det betyr selvfølgelig ikke at vi ikke går løs på dem
med engasjement og med ønske om å oppnå et resultat.
Jeg er derfor fornøyd med at denne debatten ikke har
brakt videre en del av de kommentarene jeg så i pressen
etter min redegjørelse, bl.a. fra SVs side, som åpenbart
ønsker seg mer pauker og basuner istedenfor en nøktern
vurdering av hvor Norge står. Men jeg vil understreke at
det er viktig at vi er klar over den situasjonen som vi står
oppe i, og at Norge har mange interesser, ikke bare én
defensiv interesse, men også en god del offensive inter­
esser. Vi har ikke minst interesse av at Cancún­forhand­
lingene blir vellykkede, at vi kommer videre, og at WTO
manifesterer seg som det sentrale organet det bør være,
slik det fremkommer av Dagbladets leder om saken.
Når det gjelder tjenestespørsmålene, har jeg bare lyst
til å si at tjenesteavtalen ikke begrenser vår nasjonale
handlefrihet til å organisere den offentlige sektor på den
måten vi selv ønsker. Det er ikke noe i avtalen som på­
legger stater å selge ut offentlig eid virksomhet, og det er
heller ikke noe i GATS­avtalen som pålegger medlems­
landene å kjøpe inn tjenester fra private.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Morten Høglund (FrP): Utenriksministeren under­
streker noe som vi er helt enige om, at det er viktig å få et
resultat i Cancún. Kan utenriksministeren se for seg at
det her kan være viktig å være en brobygger, og kanskje
gi avkall på samarbeidspartnere som utenriksministeren
tidligere har omtalt -- EU, Japan og Sveits -- og noen av
våre defensive interesser, for å komme i mål, vise vei, gå
foran og være et godt eksempel?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror at nøkke­
len til å ivareta norske offensive og defensive interesser
er at Norge er aktivt med i forhandlingene, knytter kon­
takter og bånd så langt som mulig, og at man er realistisk
i forhold til de muligheter som foreligger. Det er helt rik­
tig som mange har sagt, at det er et meget komplekst for­
handlingssystem, ikke lett å få oversikt over. Men jeg
tror at nøkkelordet faktisk er aktivitet, også aktivitet i
forhold til de landene som er veldig uenig med oss på en
del områder, nettopp for å se hvordan vi skal kunne byg­
ge bro. Jeg tror at det er viktig at Norge ser seg selv som
en aktiv aktør på linje med andre aktive aktører. Det er
ikke slik at Norge kan gi seg inn i en slags desinteressert
mellomposisjon på viktige områder. Det er altfor mye
substans vi ønsker å oppnå, til at det vil være mulig å
innta en slik rolle. Jeg tror sant å si heller ikke at en slik
rolle vil være naturlig for noe land i disse forhandlinge­
ne.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil helt uten
pauker og basuner stille utenriksministeren et enkelt
spørsmål.
Det er kjent at Norge har vært en pådriver i tjeneste­
forhandlingene for handel og liberalisering av handel
med utdanningstjenester. Norge har både stilt krav om
dette til flere u­land og andre land og selv gått langt i å

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003 3315
føre opp utdanning på lister over tjenester vi vil liberali­
sere. Det har kommet fram en sak i media i det siste, som
det også går fram av nettsiden til det australske utdan­
ningsdepartementets eksportutvalg for utdanningstjenes­
ter, om at det er dannet en internasjonal allianse for å
fremme handel med utdanningstjenester. Denne alliansen
har ifølge nettsiden fått navnet Norge­alliansen, fordi det
er Norge som nå leder dette arbeidet, ifølge nettsiden og
foredrag av direktøren i eksportutvalget, der han også un­
derstreker Norges rolle i dette. Målet skal være å opprette
en allianse for bl.a. å overbevise u­land om at handel
med utdanningstjenester er av det gode. Kan utenriksmi­
nisteren bekrefte at Norge leder en allianse for å fremme
mer frihandel med utdanningstjenester?
Utenriksministeren Jan Petersen: Det hørtes vold­
somt ut det Bjørlo Lysbakken nå beskrev. Hvis jeg ikke
tar helt feil -- men jeg tar forbehold om at jeg her tar feil --
foregår det jo samtaler på en rekke områder i Genève, og
jeg vil ikke se bort fra at Norge er sterkt engasjert i dem.
Jeg tror at det er viktige ting Norge kan si på dette områ­
det, ikke minst når det gjelder fjernundervisning. Men å
beskrive det på den dramatiske måten som Bjørlo Lys­
bakken gjorde, er vel å overselge denne ideen. Men at det
er en god idé Norge har lagt på bordet, tror jeg det ikke er
noen særlig tvil om.
Jeg tror ikke man skal være så engstelig. SV har jo
stor engstelse på dette området. Jeg tror man heller skal
se hvilke muligheter som ligger i det, både for Norge og
ikke minst for dem som mottar nettopp høykvalitetstje­
nester av den art som vi her snakker om. Dette er på
mange måter en vinn­vinn­situasjon. Problemet med SVs
håndtering av WTO­spørsmål er at partiet er så forferde­
lig engstelig og defensivt, og på mange måter konserva­
tivt. Kom ut av det!
Olaf Gjedrem (KrF): Eg vil fyrst gjerne gje uttrykk
for full støtte til utanriksministeren i det arbeidet han ut­
fører i WTO­forhandlingane.
Eg har eit spørsmål på bakgrunn av at berre ca. 5--
10 pst. av matvarene blir handla med mellom nasjonane.
Dette viser jo at mat må produserast lokalt. Det er stort
sett det bildet ein har på verdsbasis. Ut frå dette vil eg
spørja om utanriksministeren meiner at følgjande to prin­
sipp bør køyrast fram i forhandlingane: For det fyrste er
det det enkelte lands rett til å produsera for eiga befolk­
ning etter evne -- og der vil eg tru at me har felles interes­
ser med u­landa, som òg må byggja opp sin landbruks­
produksjon -- som kan vera eit hovudprinsipp å få fleirtal
for i den runden ein no står oppe i. For det andre må dette
resultera i at hovudfokuset må vera å redusera eksport­
subsidiane på landbruksvarer for å oppnå det enkelte
lands moglegheit til slik produksjon.
Utenriksminister Jan Petersen: Det er ikke noen
tvil om at det området hvor Norge går lenger enn EU,
dreier seg nettopp om eksportsubsidiene. Det som da
selvfølgelig vil være enkelte europeeres argument, er at
eksportsubsidiene betyr relativt mer for dem enn de betyr
for oss, slik at det ikke er spesielt heroisk at vi legger så
mye vekt på akkurat dette. Men jeg kan bekrefte at jeg
synes på mange måter at eksportsubsidiene er det viktig å
få gjort noe med, og det norske tilbudet reflekterer det
spørsmålet.
Når det gjelder hvilke prinsipper man skal legge til
grunn, er det ingen som anfekter det prinsippet at ethvert
land har rett til å produsere sin egen mat. Det er ikke det
dette dreier seg om. Dette dreier seg om på hvilke vilkår
handelen skal foregå. Norge har jo alltid drevet import på
disse områdene, men det er altså spørsmål om hvordan
man må forholde seg til de krav som er om enda sterkere
åpninger enn det vi hittil har. På det området har vi inn­
tatt klare posisjoner, som jeg redegjorde for i interpella­
sjonsdebatten. Mange har inntatt andre standpunkter, og
det blir selvfølgelig vanskelige forhandlinger, men vi
skal gjøre det vi kan for å bibeholde de norske posisjone­
ne, også i selve sluttresultatet.
Åslaug Haga (Sp): Jeg syns nok det er dristig av
utenriksministeren å indikere at Senterpartiet ikke har
noen næringspolitikk, sjøl om vi er uenige om visse
spørsmål når det gjelder WTO. Jeg vil nok mene at vi har
utviklet en langt mer aktiv næringspolitikk enn det vi ser
fra Regjeringa for tida. Men det var ikke det jeg ville ta
opp.
Når det gjelder landbruket -- jeg skal tilbake til land­
bruket -- er det slik at med unntak av Fremskrittspartiet er
alle i denne sal enige om at vi på et eller annet nivå skal
opprettholde et solid norsk landbruk. Vi er uenige om ni­
vået, sjølsagt, men sjøl jeg må erkjenne at USA og Aust­
ralia nok er en større utfordring her enn Høyre, med eller
uten Kristelig Folkeparti. Utenriksministeren gav i rede­
gjørelsen sin inntrykk av at Norge må belage seg på å gi
mer i landbruksforhandlingene. Det er sjølsagt en be­
kymring, når utenriksministeren er så klar på det. Jeg for­
moder at man jobber aktivt med alliansebygging. Mitt
spørsmål (presidenten klubber) blir da -- raskt: Hva er det
som er nytt i prosessen, og hvorfor uttrykker utenriksmi­
nisteren større uro nå for resultatet, enn han gjorde tidli­
gere i år?
Utenriksminister Jan Petersen: Det var to poenger.
Mitt poeng om næringspolitikk var først og fremst rettet
til SV på grunn av de prinsipielle oppfatninger som Ja­
cobsen gav uttrykk for, som jo, hvis de skal tas på alvor,
vil gi Kristin Halvorsen betydelige problemer når hun
skal fremstå som en slags moderne SV­er, eller sosialde­
mokrat, eller sosialist, eller hva hun vil fremstille seg
som. Det er klart at det var et betydelig skritt tilbake til
gammel tenkning Jacobsen gav uttrykk for.
Men jeg har også en visitt til Senterpartiet, og det gjel­
der nettopp den mangel på interesse for de offensive
interesser som også Haga har gitt uttrykk for i denne de­
batten. Det er meget betenkelig. For hvis man ikke har
interesse for dem, klarer man ikke å skape de verdiene
som Senterpartiet med største glede fordeler, både i bud­
sjetter og i andre sammenhenger. Så der henger det ikke

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003
3316
sammen -- denne manglende interessen for våre offensive
interesser som hun gav uttrykk for.
Når det gjelder spørsmålet om det har skjedd noe mer
siden vi snakket om landbruket i interpellasjonsordskif­
tet, vil jeg si at for så vidt har det ikke gjort det. Det var
derfor jeg også viste til det. Jeg bare gav uttrykk for et
hovedsynspunkt som det kan være nyttig å legge seg på
minne. Og, som sagt, jeg ville ikke ha oppfylt min plikt
til å være ærlig overfor Stortinget hvis jeg ikke hadde
sagt det som det var.
Bjørn Jacobsen (SV): Handel er for viktig til å bli
overlaten til marknaden. Eg kunne sjølvsagt hive meg på
med adjektiv, eg kunne sagt «den råe marknaden», «den
fæle marknaden» eller «den frie marknaden». Men det er
klart at marknaden skal regulerast. Det er jo derfor vi har
WTO, og det er kanskje aller mest derfor vi har FN, som
no forsøkjer via UNCTAD nettopp å få til ein meir rett­
ferdig handel.
Eg står her med eit brev som er eit inngrep i den frie
handelen, eit inngrep i marknaden. Dette er eit brev frå
dei fem mellomamerikanske presidentane. Eg kan forsik­
re utanriksministeren om at dei er konservative nok, dei
er langt nok frå SV til at til og med han kan ta dei alvor­
leg. Dei ber USAs president om å få til enkle, greie for­
handlingar om å auke kaffiprisane, auke råvareprisane.
Vi har også i Noreg veldig stor interesse av at råolje­
prisane skal opp, opp, opp. Det ville vi tene ein masse på,
det ville syte for vår velstand i lang, lang tid, og det ville
hjelpe på miljøet også i tillegg. Men gjer Noreg noko i
desse forhandlingane, og gjer Regjeringa noko i forhold
til å få opp råvareprisane, så vi kan få til ein rettferdig
handel, og -- i tillegg -- til beste for miljøet?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg skjønner at Ja­
cobsen har god innsikt i hva fem mellomamerikanske
presidenter mener om internasjonal handel. Det var ikke
det jeg spurte om. Jeg spurte om hva SV nå egentlig til
sjuende og sist ville legge seg på. Men jeg skjønner at det
er lettere å ha oversikt over fem mellomamerikanske pre­
sidenter enn sin egen politikk.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Det er to spørsmål
vi behandler i dag. Det ene handler om hvordan Norge
skal opptre på ministerkonferansen i Cancún, og det and­
re er hvordan Norge skal opptre i de forhandlingene som
allerede er i gang -- spesielt da tjenesteforhandlingene,
eller GATS­avtalen, siden det er det vårt
Dokument nr. 8­forslag omhandler.
For å ta det første først: Utenriksministeren har valgt
gjennom sin redegjørelse reservasjonsløst å legge seg på
den linjen som USA og EU har gjort i sin, etter Doha,
med unntak av landbruksforhandlingene. En av de vik­
tigste tingene utenriksministeren gjør, er at han later som
om det er enighet blant WTOs medlemsland om en ny
bred forhandlingsrunde som skal utvide WTO­regelver­
ket til en rekke nye områder, f.eks. investeringer, regler
for konkurransepolitikk og såkalt gjennomsiktighet i of­
fentlige innkjøp. Det er vanskelig å forstå redegjørelsen
på annen måte enn at Norge tar det for gitt at vi skal ha
en slik ny bred runde. Men det som skjedde i Doha, var
nettopp at India sammen med 13 andre land inngikk en
allianse for å hindre at dette skulle bli tatt for gitt. De
fikk inn en passus i slutterklæringen som slo fast at nye
forhandlinger kun skal komme i gang etter eksplisitt kon­
sensus på den ministerkonferansen vi nå skal i gang med.
De mente at en utviding av WTOs makt og virkeområder
vil være uforsvarlig så lenge de eksisterende avtalene
ikke er tilstrekkelig evaluert, og WTO ennå ikke har gjort
noe for å sette utviklingsspørsmål høyere på dagsorde­
nen. Nettopp dette skulle den såkalte utviklingsrunden
bøte på. Men det eneste konkrete resultatet vi har sett til
nå, er at USA har veltet muligheten til å få på plass en
avtale om adgang til kopiering av medisiner til fattige
land. Derfor er det ikke usannsynlig at mange u­land vil
være svært skeptiske til en ny bred runde, og kanskje
også ønske å benytte seg av muligheten til ikke å tilslutte
seg en eksplisitt konsensus i Cancún.
I en situasjon der kritikken mot frihandelspolitikken
internasjonalt har vokst seg svært sterk, ser vi en merke­
lig debatt i Norge. Utenriksministerens redegjørelse er så
fullstendig kritikkløs at det nesten grenser til arroganse
overfor alle dem som prøver å få i gang en saklig debatt
om hvorvidt mest mulig frihandel faktisk leverer vel­
stand og utvikling. Om vi skal ha et internasjonalt han­
delssystem, der alle opptrer sånn som utenriksministeren
sier at Norge skal opptre, hva slags system får vi da? Jo,
et system der alle meler sin egen kake, og felles innsats
for utvikling og miljø blir umulig, fordi vi altså hele ti­
den kun skal opptre etter det som passer norske eksport­
interesser best. Det betyr at vi stopper opp og tenker over
mulige konsekvenser av frihandel kun i de tilfeller der
Norge ikke taper noe på det selv, som f.eks. i forhold til
spørsmålet om tilgang på medisiner og i spørsmål der
Norge har næringer som åpenbart ikke er i stand til å
overleve i den internasjonale konkurransen, som i land­
bruksforhandlingene.
Akkurat den samme logikken er det som ligger bak
det vi har sett til nå av Norges posisjoner i GATS­for­
handlingene. Flertallet i utenrikskomiteen har avvist SVs
forslag om å trekke de kravene som Norge har levert til
u­land om frihandel i landenes tjenestesektorer. Dette er
noe vi har foreslått nettopp fordi Utenriksdepartementet
flere ganger har innrømmet at disse kravene utelukkende
reflekterer norske eksportinteresser og altså ikke hensy­
net til utvikling.
Vårt syn innebærer selvfølgelig ikke at det er noe galt
i å handle med tjenester med u­land, men det er galt at
Norge skal bidra til et press for mest mulig deregulering i
land som har behov for å kunne beskytte oppbyggingen
av en egen tjenestesektor. Og det blir i hvert fall galt hvis
Norges politikk ikke styres av utviklingshensyn, men
kun av hensyn til egne gevinstmuligheter. Det er neppe
tilfeldig at Norge, ifølge lekkasjer, har krevd liberalise­
ring av teletjenester i akkurat Bangladesh, der Telenor er
tungt inne. Liberalisering av tjenestesektoren i u­land bør

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003 3317
skje i den grad det oppfattes som nyttig av landet selv, og
ikke etter press fra rike land som Norge. Det kravet SV
fremmer i dag, er bl.a. et krav som også har vært fremmet
av Care Norge, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon
Changemaker, WWF, Utviklingsfondet og Mellomkirke­
lig Råd.
Så har Senterpartiet anmerket i innstillingen at de har
valgt ikke å stemme for vårt forslag, til tross for at de er
enige i vårt utgangspunkt, og henviser til at det er Regje­
ringen som deltar i internasjonale forhandlinger. Det vet
vi selvfølgelig godt. Problemet er bare at Stortinget ikke
har fått innsyn i de krav Norge har sendt til u­land, og at
vi folkevalgte ikke får noen anledning til å påvirke denne
prosessen før et ferdig forslag til avtale må aksepteres
eller avvises i sin helhet om et par år. Dessuten snakker
vi her om de tilbud Norge leverte før selve forhandlings­
prosessen kom i gang. Derfor ville det ha vært riktig av
Stortinget å gi et klart signal denne gangen.
Med det vil jeg ta opp SVs forslag slik det er gjengitt i
Innst. S. nr. 207.
Presidenten: Representanten Audun Bjørlo Lysbak­
ken har teke opp det forslaget han gjorde greie for.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg skal knytte noen syns­
punkter til ting som har kommet fram i denne debatten.
Jeg må først gi uttrykk for at er det noe jeg tror både
er farlig og litt leit, så er det det at de som har engasje­
mentet sitt og hjertet sitt først og fremst plassert i land­
bruksspørsmål og de områder som vi kaller for de defen­
sive interesser, tror at da gjelder det å snakke minst mulig
om det som det er helt legitimt å snakke om samtidig,
nemlig om alle de offensive interesser Norge har. Vi
mennesker er utrustet slik at vi kan ha opptil flere tanker
i hodet samtidig. Og politikk handler ofte om å avveie litt
ulike hensyn. Jeg tror det er helt avgjørende at vi klarer å
argumentere tydelig for det som er de viktige og helt le­
gitime interesser Norge har i å ha et nødvendig beskyttel­
sesbehov for landbruket vårt, samtidig som vi kan snakke
tydelig og offensivt om alle våre offensive interesser in­
nenfor handel.
Vi skal huske at det er få land, om noen, som er så av­
hengige av å ha markeder utenfor sitt eget land for sine
produkter og for sitt næringsliv for å ta vare på sin vel­
ferd, som Norge. Det er få land som har en så eksportori­
entert økonomi som Norge. Skal vi ha en mulighet, og
jeg synes det er veldig hyggelig å være landbruksminis­
ter og kunne stå her og si det, til å ha en ambisiøs land­
brukspolitikk med betydelig budsjettstøtte og en ambisi­
øs velferdspolitikk -- og Stortinget vedtok i går en meget
ambisiøs barnehagepolitikk for de neste årene -- forutset­
ter det et næringsliv som i økende grad kan finne marke­
der for eksport for å finansiere dette. Når det om få dager
skal vedtas en fortsatt ambisiøs landbrukspolitikk, med
stor budsjettuttelling, forutsetter det et næringsliv som
får bra tilgang til markeder ute for norsk produksjon. Slik
henger en komplisert samfunnsøkonomi sammen, og det
er det helt legitimt å snakke om. Da må det ikke være slik
at fordi om utenriksministeren eller noen andre fra Re­
gjeringen av og til snakker om de offensive interessene
til norsk næringsliv, blir man beskyldt for at man egent­
lig ikke tar vare på landbruksinteressene. Eller slik som
vi så i vinter, da Regjeringen ble beskyldt for å legge for
mye vekt på landbrukets interesser, for da var det mange
oppslag med landbruksministeren og interessene i WTO.
Men det er altså helt legitimt for Norge og for alle andre
land å kombinere sine offensive og defensive interesser.
Da må dette avbalanseres. Da må en ikke følge tanken
«til ytste egg», som det står i et av Olav H. Hauges dikt,
og som enkelte partier i denne salen gjør, og la pendelen
slå til den ene eller andre retningen, fullt ut.
Så litt om den norske posisjonen. Fra noen hold anty­
des det at Norge allerede har gått for langt. Norge er altså
det landet som har gått kortest i å ville endre sin posisjon.
Det er gitt tilslutning fra noen andre land også. Jeg vil
våge den forsiktige påstanden -- for jeg forstår at det er
noen som sier, ikke nøyaktig hvor mye kortere vi skulle
ha gått, men at vi har gått for langt når vi har gått kortest
i verden -- at den viktige rollen for å ta vare på mulighete­
ne for norsk landbrukspolitikk, som vi nå gjør gjennom
alliansebygging og forståelse hos mange andre land, had­
de vi ikke klart uten at vi hadde meldt oss med på en for­
nuftig måte i den debatten som foregår i Genève. Norge,
ikke minst utenriksministeren og hans departements inn­
sats, bidrog til å samle underskrifter og støtte fra over
70 land for at vi skal ha moderate bevegelser som gjør
det mulig å ta vare på landbruket i et land som Norge,
men det hadde ikke vært mulig hvis vi ikke hadde meldt
oss på banen med et språk som også andre land snakker.
Så min påstand er at vi ikke kunne gått kortere om vi skal
klare å spille en viktig rolle framover. Men det betyr også
at vi må ha øyet veldig skarpt rettet mot at grenser som er
for hvor langt vi kan gå, gitt at vi skal ivareta de mål som
både regjering og et stortingsflertall har for å ha en ambi­
siøs norsk landbrukspolitikk.
Vi skal merke oss at den norske posisjonen gir fortsatt
beskyttelse for de viktige landbruksområdene for Norge
som i dag har beskyttelse -- litt mindre enn tidligere, men
fortsatt en beskyttelse, slik at det vil være billigere å brin­
ge fram norsk produksjon til markedet på disse område­
ne, enn å importere til en ny og lavere tollsats. Også EUs
posisjon gir fortsatt en slik beskyttelse. Så har vi noen
områder som i dag ikke lenger har en beskyttelse. Vi ser
alle, når vi ser i ostedisken i dag, at vi kan kjøpe norsk
ost til omtrent samme pris som importert ost, som er tatt
inn til full toll. Selv med det regimet, vet vi at det selges
bra fordi det er mange som gjerne vil -- heldigvis -- ha
norsk produksjon. Men til gjengjeld vil vi kunne oppleve
at skulle resultatet bli noe i nærheten av det som WTO­
administrasjonen la fram, nærmest som en liten «wake
up call» i vinter, fordi posisjonene var fastlåste, vil det få
dramatiske konsekvenser for de tradisjonelle landbruks­
områdene.
Det fattige lands interesser er viktig i disse sammen­
hengene. Jeg vil også prøve å bidra her. Jeg tror Senter­
partiets leder har veldig rett når hun påpeker at her kre­
ves det en viss nyanse, og ikke at man med litt bred pen­
sel maler om de fattige lands interesser.

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003
3318
Jeg hadde gleden av -- jeg skal komme med to interes­
sante eksempler -- å møte en grønnsakbonde i Zambia
rett før jul. Han hadde ikke stor gård, den ville vært liten
selv i norsk målestokk, med 20--30 dekar i produksjon.
Der har man den fordelen at tar man opp gulroten den
ene dagen, kan man så den neste dagen, og slik kan det
fortsette hele året. Det betyr at et lite areal tross alt kan
bli et ganske stort areal, fordi man kan produsere mye.
Men han hadde klart -- gjennom et samvirkeorganisert
eksportprogram til Europa -- å bygge opp en liten bedrift
på disse dekarene. Han hadde -- foruten seg selv og sin
familie -- fire ansatte, med familier, som fikk en rimelig
inntekt i Zambia. Dette var basert på produksjon av fer­
ske grønnsaker til Europa. Det overskuddet dette gav
denne bonden, gjorde det mulig for ham å investere i et
vanningsanlegg. Å grunnbore og hente opp vann kostet
15 000 kr, og det gav en betydelig mulighet til å produse­
re mat på et så lite areal, under klimaforhold der vann er
den store begrensende faktoren. Dette lærte naboene av,
og dette var i ferd med å spre seg rundt. Det gjorde at for­
di han kunne eksportere, og få et lite overskudd, ble det
mulig å produsere og levere mye mer mat -- også ofte til
eget lands befolkning.
Det går ikke an bare å si at man eksporterer sin egen
befolknings mat. Tvert imot, nettopp det at man tjener
noen kroner, gjør det mulig å investere i enkel teknologi,
som er nødvendig for å produsere mye mer mat, også til
egen befolkning. Såpass kompliserte sammenhenger tror
jeg vi må kunne ha med oss.
Det andre eksemplet jeg vil nevne, var mitt møte med
en stor sukkerfabrikk i Mosambik -- med 10 000 ansatte.
Det som gjorde dette mulig -- selvsagt gjennom at det er
veldig lave lønninger i Mosambik, men tross alt er det en
forskjell fra ingen lønn til det å kunne skaffe mat til fami­
lien, og det var helt avgjørende for den sukkerfabrikken,
og jeg fikk anledning til å gå litt tungt inn i tallene -- var
at Mosambik hadde mulighet til å beskytte sitt sukker­
marked mot import fra andre land. For selv om arbeids­
kraften er billig, er det mange andre kostnader som blir
høye i slike land -- infrastrukturen, transporten ut, inves­
teringer, teknologien. Veldig mange ting blir likevel så
dyre at man ikke har sjanse til selv med forsvinnende
lave lønninger, å konkurrere med andre land, f.eks. Bra­
sil og Argentina, når det gjelder sukker. Det var helt av­
gjørende for Mosambik i den fasen de er i nå, å ha en be­
skyttelse for sin egen matproduksjon. Men de var også
helt avhengige av, for å ha lønnsomhet i den bedriften, å
slippe til på EUs marked med tollfrie kvoter for å ta ut
veldig høye priser av EUs marked. Alternativet, nemlig
et helt fritt marked, fri konkurranse på sukker, ville feid
sukkerproduksjonen ut av store deler av Afrika til fordel
for mellominntektsland med en helt annen konkurranse­
kraft. Og et viktig kjernepunkt er nettopp å gi disse lan­
dene, som har en lav konkurransekraft i forhold til sine
konkurrenter i mellominntektsland, en eksklusiv adgang
f.eks. til det norske markedet, slik den norske regjering
har gjort i sin politikk på dette området.
Jeg har også kort lyst til å si i denne sammenhengen
når det gjelder Regjeringens politikk for mat som rettig­
het, at det er jo ikke en rettighet til ikke å kunne få import
av mat eller et lands rett til å være alene om å brødfø sin
befolkning. Det er borgernes rett til å kunne kreve av sin
stat at de legger til rette for at den enkelte kan utnytte et
handlingsrom til å skaffe seg og sin familie mat, enten
ved å produsere den selv, ha økonomi til å kunne kjøpe
den, at det er tilgang på mat gjennom butikker, og at det
er en infrastruktur, og i verste fall ha en nødvendig mat­
forsyning for dem som ikke evner å få det til. Og en slik
rettighetstankegang -- borgernes rettigheter i en stat -- tror
jeg er ganske avgjørende for at vi kan få en matpolitikk
og en landbrukspolitikk som gjør at folk kan forsynes.
Jeg tror vi skal være veldig forsiktige i en debatt som
denne med å spekulere i hvor langt Norge kan og bør gå.
Det et litt av poenget med å ha en regjering som har full­
makter til å være operativ, at en løpende må kunne vur­
dere dette. Men skåret til beinet: Det sentrale punktet for
norsk landbruk er spørsmålet om markedsadgang, at det
er mulig gjennom nødvendige tollsatser å kunne ha en
produksjon i Norge. Vi er et høykostland, og i tillegg har
Vårherre sørget for at vi har klimatiske og andre forhold
som gjør at det er meget vanskelig å produsere store vo­
lumer til lave priser. Det er derfor nødvendig for oss, skal
vi ha en produksjon, å kunne tilby priser til norske produ­
senter som gjør det mulig å dekke i alle fall variable kost­
nader, og at det gis bidrag til de faste. Jeg tror også det
vil være rom for at vi klarer å bruke budsjettmidler til å
kunne produsere kollektive goder. For det er slik at vi
kan transportere kjøtt fra en bonde i Argentina til Norge,
men vi kan ikke transportere kulturlandskap og viktige
miljøverdier fra en bonde i Argentina til Norge -- det må
norske bønder produsere.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Morten Høglund (FrP): Jeg opplever at mye av
statsrådens engasjement dreier seg om å beskytte norsk
landbruk slik det i hovedsak er i dag. Og det er greit nok.
Kunne en annen strategi være å gripe den muligheten
denne WTO­prosessen gir, til å foreta en nødvendig om­
strukturering av landbruket til å være litt i forkant av de
krav som kommer -- de kommer kanskje ikke nå, men
mer sannsynlig i løpet av kort tid -- og at vi kunne endre
landbruket fra å være en såkalt defensiv interesse til kan­
skje om mulig, en eller annen gang i fremtiden å bli en
offensiv interesse?
Statsråd Lars Sponheim: Det foregår en omstruktu­
rering av norsk landbruk i en slik fart at det nesten er
vanskelig å følge med nå for tiden. Det er etter mitt
skjønn helt uanstendig å argumentere for en raskere om­
stilling enn den som foregår nå -- iallfall for en som må ta
ansvar for den utviklingen som foregår. Det blir veldig
misvisende, føler jeg, å strekke begrepene «defensive»
og «offensive» interesser mer enn det de er. De er mer
faguttrykk, uttrykk for hvilke områder man har behov for
å få markedsadgang til i andre land, og hvilke områder
man har behov for å ha nødvendig tollbeskyttelse på.
Norge har mange offensive interesser i landbruket, og vi

17. juni -- 1) Debatt om utenriksministerens redegjørelse om WTO­spørsmål 2) Forslag fra repr. Bjørlo Lysbakken
og Jacobsen om å trekke Norges anmodninger til utviklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
2003 3319
ser en utvikling i landbruket i dag, hvor landbruket ikke
bare er en volumkonkurrerende produsent på priser og
kostnader, men hvor man også utvikler andre typer land­
bruksprodukter som vi vet ikke har den samme konkurran­
sen. Grenselandet mellom landbruk og reiseliv og mange
andre områder vet vi har en helt annen naturlig beskyttel­
se, og det skal vi selvsagt videreutvikle, samtidig som vi
skal ta vare på mest mulig av det volumproduserende.
Bjørn Jacobsen (SV): Jæren er vel det mest intensive
landbruksområdet i Nord­Europa, der ein produserer
mest dersom ein måler anten ut frå talet på dyr pr. areal
eller ut frå nitrogenforbruk.
Eg forstår at vi har eit intensivt jordbruk i Noreg, og
vi har òg eit lågintensivt jordbruk. Vi skal ha begge del­
ane. Men det vi kan gjere noko med i forhold til omleg­
ging av norsk jordbruk, er å sjå på innsatsfaktorane. Eg
skal ikkje bruke ordet «økologisk», men vi kan nærme
oss det. Så eg vil spørje næringsministeren: Korleis går
den type arbeid føre seg?
Og så må vi sjå på det som er grunnlaget for eksport­
subsidiane, for dersom vi har overproduksjon, er det det
som er grunnlaget for alle eksportsubsidiane, det er der­
for vi har dei. Kva gjer ein for å få til ei betre marknads­
regulering?
Og så må vi ein tur til Zambia. I samband med utgrei­
inga frå statsråden har vi fått inn melding frå Kirkens
Nødhjelp og frå Naturvernforbundet. Kirkens Nødhjelp
snakkar veldig mykje om dette med vatn. Men det er pro­
blematisk å ta vatn til grønsakproduksjon når det kanskje
skulle ha vore brukt til drikkevatn i staden. Så det er ik­
kje fullt så enkelt som å sende grønsaker frå Afrika til
Europa.
Statsråd Lars Sponheim: Det er et viktig bidrag re­
presentanten Jacobsen her kommer med når det gjelder
nødvendigheten av også å se på hvordan man skal kunne
tilpasse norsk landbruk til også å tilfredsstille sterkere
andre mål enn bare det å ha en effektiv volumproduk­
sjon. Økologisk landbruk er et viktig bidrag i så måte,
fordi det belaster ressurser -- andre ressurser produsert
andre plasser -- mindre, men leverer minst like mye kul­
turlandskap f.eks., som jeg er helt overbevist om at det
kommer til å være en økt betalingsvilje for i det norske
samfunn framover. Slik sett trenger vi et mangfold av
ulike typer landbruk i Norge, både ekstensivt og inten­
sivt, og jeg deler synspunktene om at Jæren er et viktig
matkammer for Norge.
Eksportsubsidier er jo ikke veldig omfattende i Norge.
Det vi kjenner mest, er eksporten av Jarlsbergost, som ca.
2 000 melkeprodusenter står bak. Det er viktig nok, men
det er kanskje det området hvor vi mest kan diskutere til­
pasninger fra norsk side, noe utenriksministeren har vært
inne på.
Åslaug Haga (Sp): Senterpartiet beskyldes av land­
bruksministeren for ikke å evne å ha to tanker i hodet
samtidig. Det tåler vi sjølsagt, men jeg håper inderlig at
Regjeringa har mer enn to tanker i hodet når den holder
på med WTO­forhandlingene, for disse forhandlingene
handler om langt mer enn norske offensive og defensive
interesser. De handler om hvordan verden skal se ut i for­
hold til miljøet, og om hvordan vi skal evne å fordele res­
sursene globalt. Videre handler de om hvilke sosiale
standarder vi skal operere med internasjonalt.
Jeg syns at man kanskje er med på å minimalisere be­
tydningen av disse forhandlingene. De er faktisk used­
vanlig viktige -- i en tid hvor vi vet at handel blir viktige­
re og viktigere. Det handler om å lage rammebetingelser
for denne handelen, slik at vi internasjonalt ivaretar for­
delingshensyn, miljøhensyn, sosiale standarder, osv.
Man kan beskylde meg for mye, men jeg har tross alt
sett en del av internasjonale forhandlinger, og jeg vet
(presidenten klubber) hvordan utviklingslandene sliter
med å henge med på den agendaen som allerede ligger
der. -- Da er tida ute.
Statsråd Lars Sponheim: Dette er flott. Regjeringen
vil gjerne ha mer presise råd fra Senterpartiets leder enn
overordnet retorikk om at Regjeringen går for langt, Re­
gjeringen er for liberalistisk, osv.
Hvor langt skulle vi ha gått? Skulle vi ikke ha beveget
oss i det hele tatt -- og i realiteten ikke ha hatt noe i for­
handlingene i Genève å gjøre? Jeg ønsker at representan­
ten er litt mer presis -- ikke bare har denne overordnede
retorikken -- når hun har noe å bidra med, for det er jeg
sikker på at hun har. Hvordan skal man gjøre det? Vi
trenger gode krefter til å bidra når vi skal ivareta norske
landbruksinteresser samtidig som vi skal komme videre
med andre oppgaver.
Så er det mye snakk om hvilken kobling det er
mellom landbruk og andre forhold. Det er i alle fall den
koblingen når det gjelder landbruk, at gjennombrudd og
å få til løsninger er nøkkelen til å komme i gang med
andre oppgaver. Derfor er det viktig at vi samlet sett
kommer igjennom døra ved å åpne den med denne nøk­
kelen, slik at vi kan komme i gang med forhandlinger
også på mange andre viktige områder. Dette er jeg helt
enig i, og Norge har mye å bidra med.
Bjørn Jacobsen (SV): Det er ikkje tilfeldig at dei
fleste leiarane -- heldt eg på å seie -- i landbruksorganisa­
sjonane kjem nettopp frå Rogaland, for det er der det kan
smelle i norsk landbruk.
Dersom den samvirkeeinigheita som har vore i norsk
landbruk nærmast i hundreår, smell, blir det alles kamp
mot alle. Det vil vere eit stort tap for Noreg.
Statsråd Sponheim nemnde noko veldig interessant,
nemleg 2 000 produsentar som må vekk dersom vi kut­
tar i eksportsubsidiane, og dersom vi kuttar ut Jarls­
bergosten. Då er spørsmålet: Kan statsråden vere med
på å leggje opp til ein politikk der ein i staden for å kut­
te ut 2 000 produsentar reduserer produksjonen flatt,
fordelt over alle mjølkeprodusentane? Ein kan kutte litt
på kraftfõret, litt på kunstgjødsla og i tillegg på sprøyte­
middel, så er ein der ein skal vere. Ein får i staden for
overproduksjon ein sysselsetjingseffekt av det vi løyver
her i Stortinget.

17. juni -- Samtykke til godtakelse av avtale av 19. januar 2001 mellom Norge og Island og EF
vedr. behandling av asylsøknader ved innlemmelse av Dublin II­forordningen av 18. februar 2003
2003
3320
Statsråd Lars Sponheim: Jeg både håper og tror at
det skal være mulig for også de 2 000 melkeprodusente­
ne å kunne fortsette å produsere i Norge. Det interessante
er at i perioder i vinter har også eksporten av Jarlsbergost
vært uten subsidier på grunn av bytteforholdet, særlig når
det gjelder kroner mot dollar.
Jeg vil minne om at de samme melkeprodusentene
også eier en betydelig produksjon av Jarlsbergosten som
nå er lagt til USA, som er fullstendig kostnadsdekkende
og har god økonomi, og som også gjør det mulig for mel­
keprodusentene å ta ut den økonomien de har.
Men det generelle synspunktet om at vi på en måte
skal redusere alle andre innsatsfaktorer i landbruket enn
bruk av arbeidskraft, og dermed kompensere med økt
bruk av det -- en slags revers noen tiår tilbake -- tror jeg
nok at det er vanskelig for landbruksministeren å kunne
gi uttrykk for her. Det vil kreve en budsjettuttelling som
jeg tror det vil være vanskelig å kunne samle flertall for i
dette huset, og jeg tror heller ikke det er ønskelig. Folk i
landbruket vil som andre ta del i inntektsutviklingen i
samfunnet, og da må en nok også levere økende produk­
sjonsverdier for å kunne gjøre det. I en økonomi henger
ytelse og nytelse sammen.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk.
Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på
inntil 3 minutt.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg tar ikke ordet
for å trekke debatten i langdrag, men jeg har lyst til å be
utenriksministeren tegne seg én gang til, slik at han kan
komme tilbake til det spørsmålet jeg stilte ham i replikk­
ordskiftet etter innlegget hans.
Utenriksministeren gav et svar som handlet om hvor­
for Regjeringen mener det er bra med fri handel av ut­
danningstjenester. Det respekterer jeg at Regjeringen
synes, men mitt spørsmål gikk konkret på de opplysnin­
ger som er framkommet i media, og som også går igjen
på hjemmesiden til det australske utdanningsdeparte­
mentets eksportutvalg for utdanningstjenester, om at
det er opprettet en internasjonal allianse som skal jobbe
aktivt for å fremme fri handel av utdanningstjenester.
Det er Norge som leder dette arbeidet, og alliansen he­
ter til og med «Norge Alliansen», eller «Norway Alli­
ance». Et av målene for dette skal være å overbevise ut­
viklingsland om at handel med utdanningstjenester er
av det gode.
Det jeg ønsker at utenriksministeren svarer på, er om
han kjenner til dette, og om han kan bekrefte eller avkref­
te at Norge spiller en slik rolle.
Utenriksminister Jan Petersen: Som representan­
ten Bjørlo Lysbakken sikkert husker, besvarte jeg også
det spørsmålet. Men jeg kan for så vidt repetere det.
Det er altså en uformell gruppe av land i WTO som
drøfter hvordan kvalitetshensyn kan ivaretas i forhand­
lingssammenheng. I denne gruppen deltar både industria­
liserte land og utviklingsland. Jeg fastholder derfor det
jeg sa, at den beskrivelsen Bjørlo Lysbakken gav i sitt
forrige innlegg, ble litt voldsom i forhold til den realite­
ten som jeg her nok en gang har redegjort for.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sakene
nr. 3 og 4.
(Votering, sjå side 3336)
S a k n r . 5
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til god­
takelse av endring av avtale av 19. januar 2001 mellom
Norge og Island og EF om kriterier og mekanismer for å
avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av
en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en
medlemsstat, ved innlemmelse av Dublin II­forordningen
av 18. februar 2003 (Innst. S. nr. 269 (2002­2003), jf.
St.prp. nr. 57 (2002­2003))
Christopher Stensaker (FrP) (ordfører for saken):
Denne saken dreier seg om å godta en endring av av­
tale mellom Norge og Island og EF som ble inngått
19. januar 2001, om kriterier og mekanismer for å avgjø­
re hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en
asylsøknad som framlegges i Norge, Island eller en med­
lemsstat, ved innlemmelse av Dublin II­forordningen av
18. februar 2003.
Gjennom avtalen, inngått mellom EU­statene i 1990,
om tilknytning til Dublin­regelverket fikk reglene i Dub­
linkonvensjonen anvendelse i forholdet mellom EU­sta­
tene, Norge og Island. Dublinkonvensjonen gir regler om
hvilken stat som har ansvar for behandlingen av en asyl­
søknad i henhold til FNs flyktningkonvensjon av 1951.
Ved den foreslåtte endringen blir Dublin II­forordnin­
gen innlemmet i tilknytningsavtalen til erstatning for
Dublinkonvensjonen. Dublin II­forordningen regulerer
de samme spørsmålene som Dublinkonvensjonen, men
tar sikte på å modernisere og effektivisere reglene.
Da Schengensamarbeidet trådte i kraft i 1995, ble per­
sonkontrollen på grensene mellom Schengen­statene
opphevet. De åpne grensene i Europa gjør det enkelt for
alle å reise fritt, også for dem som vil søke asyl i flere
stater, eller som forsvinner når de ikke lenger har rett til
opphold. Dublin­samarbeidet har dermed en nær forbin­
delse til Schengensamarbeidet.
Det framgår av Schengen­samarbeidsavtalen at «det
bør avtales en egnet ordning om kriterier og mekanismer
for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlin­
gen av en asylsøknad som framlegges i en medlemsstat i
Den europeiske union eller i Island eller i Norge», og at
en slik ordning bør være etablert innen det operative
Schengensamarbeidet iverksettes for de nordiske stater.
Schengensamarbeidet ble iverksatt 25. mars 2001, og
Dublin­samarbeidet ble iverksatt 1. april 2001.
Avtalen om tilknytning til Dublin­regelverket omfat­
ter Dublinkonvensjonen samt to beslutninger av Dublin­
konvensjonens vedtaksorgan. Avtalen knytter også
Norge og Island til rådsforordning om opprettelse av Eu­
rodac for sammenligning av fingeravtrykk med henblikk
på en effektiv gjennomføring av Dublinkonvensjonen,

17. juni -- Samtykke til ratifikasjon av FN­konvensjonen mot grenseoverskridande organisert
kriminalitet, med utfyllande protokollar
2003 3321
Eurodac­forordningen. Videre muliggjør avtalen norsk
og islandsk tilknytning til både nåværende og framtidige
vedtak på dette området.
I likhet med Dublinkonvensjonen regulerer ikke Dub­
lin II­forordningen vilkårene for å innvilge asyl. Norsk
rett samt internasjonale forpliktelser vil således fortsatt
regulere hvem som skal gis asyl i Norge.
Artikkel 4 i tilknytningsavtalen sier at kommisjonen
umiddelbart skal underrette Norge og Island om vedta­
kelsen av en ny rettsakt. Norge må på sin side gi under­
retning om godtakelse av rettsakten til rådets general­
sekretariat og kommisjonen innen 30 dager etter at den er
vedtatt.
Både Dublinkonvensjonen og Dublin II­forordningen
tar sikte på å sikre asylsøkere en effektiv adgang til pro­
sedyrene for fastleggelse av flyktningstatus ved å motvir­
ke at asylsøkere blir henvist fram og tilbake mellom sta­
ter uten å få søknaden behandlet. En asylsøker får rett til
å få søknaden behandlet i én stat, og det gis regler for
hvilken stat som har plikt til å behandle saken. Begge re­
gelverk søker også å forhindre det misbruk av asylinsti­
tuttet som oppstår når samme person samtidig eller på
forskjellige tidspunkter søker om asyl i flere medlems­
stater med sikte på å forlenge sitt opphold i EU.
EU har erfart at samarbeidet i henhold til Dublinkon­
vensjonen ikke har fungert helt etter forutsetningene.
Dublin II­forordningen søker derfor å rette opp mangler
og uklarheter ved denne. Dublin II­forordningen søker å
effektivisere prosedyren for fastleggelse av hvilken stat
som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad, slik
at realitetsbehandlingen av søknaden kommer raskere i
gang. Videre gir forordningen større beskyttelse av fami­
liens enhet og retten til familieliv, ved at reglene søker å
oppnå at familiemedlemmer får behandlet sine asylsøk­
nader i samme stat. Samtidig styrkes beskyttelsen av ens­
lige mindreårige asylsøkere.
Norge er blitt konsultert om EUs forhandlinger om
forordningen gjennom møter i Den blandete komité, som
er opprettet i medhold av tilknytningsavtalens artikkel 3.
Proposisjonens kapittel 3 omtaler Dublin II­forord­
ningens bestemmelser nærmere, og det vises til denne
omtalen.
Godtakelse av Dublin II­forordningen vil medføre be­
hov for endringer i utlendingsloven og ­forskriften der
disse viser til Dublinkonvensjonen. Endringer i utlen­
dingslovgivningen utover dette er ikke påkrevd, da de
endringer som følger av Dublin II­forordningen, ikke er i
strid med eksisterende lov og forskrift.
Komiteen viser til at Kommunal­ og regionaldeparte­
mentet vil fremme en odelstingsproposisjon med de nød­
vendige lovendringer.
Samlet sett anslås Dublin II­forordningen å innebære
en reduksjon i saksbehandlingstiden på 14 uker. Den kor­
tere saksbehandlingstiden vil ha konsekvenser både for
politiet og UDI og for lengden på asylsøkernes oppholds­
tid i mottak, noe som vil innebære et potensial for inn­
sparing.
Dublin II­forordningen medfører merutgifter for
Kommunal­ og regionaldepartementet på anslagsvis
3,6 mill. kr for 2003, hvorav 0,6 mill. kr refererer seg til
et økt ressursbehov på årsbasis på tre årsverk i UDI. Mer­
utgiftene for 2004 anslås til 8,5 mill. kr, fordelt på
5 mill. kr i investeringer og 3,5 mill. kr i driftsutgifter.
For Justisdepartementet anslås merutgiften i 2003 til
1,4 mill. kr. Dette svarer til et økt ressursbehov på åtte
årsverk i politiet, dvs. 4,4 mill. kr på årsbasis.
Komiteen ser det som ønskelig at Norge knytter seg til
Dublin II­forordningens regler, ved at disse styrker asyl­
søkernes stilling ved en effektivisering av systemet, slik
at realitetsbehandlingen av søknadene kommer raskere i
gang. Det gis større beskyttelse av familiens enhet og
retten til familieliv, ved at reglene søker å oppnå at fami­
liemedlemmer får behandlet sine asylsøknader i samme
stat. Samtidig styrkes beskyttelsen av enslige mindreåri­
ge asylsøkere.
Komiteen registrerer at Dublin II­forordningen regu­
lerer de samme spørsmålene som Dublinkonvensjonen,
men tar sikte på å modernisere og effektivisere reglene.
Men i likhet med Dublinkonvensjonen regulerer ikke
Dublin II­forordningen vilkårene for å innvilge asyl.
Norsk rett samt internasjonale forpliktelser vil således
fortsatt regulere hvem som skal gis asyl i Norge.
En godtakelse av Dublin II­forordningen vil medføre
behov for endringer i utlendingsloven og ­forskrifter der
disse viser til Dublinkonvensjonen, men endringer utover
dette i utlendingslovgivningen er ikke påkrevd, da end­
ringene som følger av Dublin II­forordningen, ikke er i
strid med eksisterende lov og forskrift.
Komiteen viser til at Kommunal­ og regionaldeparte­
mentet vil fremme en odelstingsproposisjon med de nød­
vendige lovendringer.
I likhet med Regjeringen er komiteen også opptatt av
at Dublin II­forordningen styrker asylsøkernes stilling
ved at systemet effektiviseres, slik at realitetsbehandlin­
gen av søknadene kommer raskere i gang. Dette vil gi
større beskyttelse av familiens enhet og retten til familie­
liv, ved at reglene søker å oppnå at familiemedlemmer
får behandlet sine asylsøknader i samme stat, og at be­
skyttelsen av enslige mindreårige asylsøkere styrkes.
Dersom gjennomføringen av Dublin II­forordningen
skulle medføre økte utgifter for kommuner og fylkes­
kommuner, forutsetter komiteen at disse dekkes av sta­
ten.
Komiteens tilråding i denne saken er enstemmig, og
vi mener endringen forbedrer dagens ordning.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak
nr. 5.
(Votering, se side 3336)
S a k n r . 6
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av 1. FN­konvensjonen mot grenseoverskridande
organisert kriminalitet, 2. utfyllande protokoll for å føre­
byggje, nedkjempe og straffe handel med menneske, sær­
leg kvinner og born, 3. utfyllande protokoll mot smugling
av menneske over land, sjøvegen og luftvegen, alle av

17. juni -- Samtykke til ratifikasjon av FN­konvensjonen mot grenseoverskridande organisert
kriminalitet, med utfyllande protokollar
2003
3322
15. november 2000, og 4. utfyllande protokoll mot ulov­
leg produksjon av og handel med skytevåpen og delar,
komponentar og ammunisjon til desse av 31. mai 2001
(Innst. S. nr. 253 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 58 (2002­
2003))
Lars Rise (KrF): Grenseoverskridende kriminalitet
er en av de viktigste utfordringene vi står overfor i dag.
Skal vi klare å kjempe mot dette, må kampen føres på
flere områder samtidig. Kofi Annan har sagt at de tre
største truslene mot verden i dag er svake stater som ikke
har legitimitet, terror og organiserte kriminelle som bru­
ker krigslignende virkemidler. Det er en nær sammen­
heng mellom disse tre truslene. Terror og organisert kri­
minalitet er med på å svekke en stats legitimitet, og svake
stater som mangler legitimitet i befolkningen, er ofte pre­
get av terror og organisert kriminalitet.
Den organiserte internasjonale kriminaliteten er rå.
Den bygger på vold og frykt, den har makt og profitt som
sine eneste mål og er fullstendig udemokratisk i sitt ve­
sen. De siste årene har vi sett at den organiserte krimina­
liteten også har fått internasjonale nettverk. Kampen mot
organisert kriminalitet må derfor føres globalt, regionalt,
nasjonalt og lokalt. Skal vi vinne denne kampen, må vi
samarbeide minst like godt som de kriminelle.
Globalt er FNs konvensjon mot grenseoverskridende
organisert kriminalitet og dens utfyllende protokoller om
menneskesmugling, handel med kvinner og barn og
ulovlig produksjon av handel med skytevåpen vårt vik­
tigste virkemiddel. Kristelig Folkeparti er derfor glad for
at det er en enstemmig komite som tilrår ratifikasjon.
Mangel på et internasjonalt regelverk for å bekjempe
en slik kriminalitet har utgjort en trussel både for landene
og for hvert enkelt individ. Med denne konvensjonen og
dens protokoller har vi nå et virkemiddel som vi kan bru­
ke i kampen mot organisert kriminalitet. Målet er at vi
med internasjonalt samarbeid klarer å forebygge og ned­
kjempe denne type kriminalitet mer effektivt. Konven­
sjonen forplikter statene til å kriminalisere deltakelse i en
organisert gruppe med kriminelle, hvitvasking av penger,
korrupsjon og motarbeidelse av rettssystemet. Protokol­
len for menneskehandel gir mer utfyllende regler. For­
målet her er å nedkjempe handel med mennesker, særlig i
forhold til kvinner og barn, og å beskytte dem og hjelpe
ofrene.
Kampen mot prostitusjon og handel med kvinner og
barn er svært viktig i bekjempelsen av organisert krimi­
nalitet. Her må land samarbeide for å sikre disse mennes­
kene et verdig liv fritt for frykt og utnyttelse. For Norge
er det her helt sentralt å få i stand et godt samarbeid
mellom Norden og Baltikum, da vi vet at svært mye av
menneskehandelen foregår nettopp her. Vi må evne å
føre denne kampen på flere nivå. Det er viktig at vi koor­
dinerer våre tiltak og arbeider sammen mot felles mål.
Men en streng lovgivning må utfylles av andre tiltak.
Vi må også sette inn forebyggende tiltak, utvikle et godt
system for tidlig intervensjon og ha gode behandlings­
og omsorgstiltak. Smugling og handel med mennesker
setter deres liv og sikkerhet i fare. Jeg er derfor glad for
at det i de utfyllende protokollene også legges stor vekt
på å beskytte ofrene for handel med mennesker. Her blir
stater pålagt, så langt det er mulig, å beskytte identiteten
og privatlivet til ofrene og å gi dem bistand, slik at de får
fremmet sine synspunkter. Hver stat må vurdere å gjen­
nomføre tiltak med sikte på fysisk, psykisk og sosial be­
handling av ofre for menneskehandel. Barn vil her ha et
særlig behov for husvære, utdanning og omsorg. Det
plikter vi å gi dem. Ofre for slik umenneskelig behand­
ling skal hjelpes og beskyttes med full respekt for sine
menneskeretter.
Organisert kriminalitet utgjør generelt sett en større
trussel mot samfunnet og den enkelte enn annen krimina­
litet. Organisert kriminalitet er ødeleggende for rettssik­
kerheten til den enkelte borger, organisert kriminalitet er
ødeleggende for demokratiet, og den er ødeleggende for
respekten for flertallets vilje og for de demokratiske in­
stitusjoner.
Demokrati forutsetter respekt for lov og orden. Der­
som vi ikke klarer å bekjempe de kriminelle nettverkene,
vil vi undergrave fundamentet for våre samfunn. Organi­
sert kriminalitet undergraver tanken om sammen å bygge
opp et velferdssamfunn. Kriminalitet og korrupsjon byg­
ger ikke på fellesskapsverdier. Finansiering, bevaring og
videreutvikling av velferdssamfunnet forutsetter derfor
respekt for de demokratiske spilleregler, for lov og orden
og for en fortsatt kamp mot kriminalitet.
Vi som lever i en rettsstat, kan ikke akseptere at kri­
minelle elementer får lov til å utvikle seg. Kriminelle
grupperinger må ikke få fotfeste i den legale delen av
samfunnslivet. Derfor kan vi ikke tillate at penger tjent
på kriminell virksomhet blir investert i det lovlige næ­
ringslivet. Vi har i de senere årene sett at hvitvasking av
penger og økonomisk kriminalitet har fått større opp­
merksomhet, og alvoret i denne typen kriminalitet er tatt
mer seriøst. Men behovet for å finne gode og effektive
midler til å bekjempe dette, er dessverre fremdeles sterkt
til stede.
Reaksjonene på økonomisk kriminalitet er lave målt
opp mot annen type kriminalitet, f. eks. narkotika. Vi må
derfor få strengere straff for flere typer økonomisk krimi­
nalitet. Da vil vi klart vise alvoret i denne typen krimina­
litet.
Det er som oftest en nær sammenheng mellom terror
og organisert kriminalitet. Terrororganisasjoner finansi­
erer sin virksomhet gjennom internasjonale kriminelle
nettverk. Også her må verdenssamfunnet samarbeide og
kjempe for de verdiene vi tror på. Det er viktig, men vårt
mål helliger ikke middelet. I kampen mot terrorisme og
organisert kriminalitet må vi overholde de verdier vi har
tatt på oss å forsvare. Striden må derfor kjempes innenfor
rammene av de internasjonale menneskerettene og retts­
statens prinsipper.
Kampen mot den organiserte kriminaliteten må føres
på alle nivå, globalt som lokalt. Vi må endre de konkre­
te problemområdene, og vi må fjerne de underliggende
årsakene. Vi må våge å stå fram og ta ansvar. Det far­
ligste våpen de kriminelle har, er frykten og likegyldig­
heten.

17. juni -- Samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 2002
2003 3323
J ø r g e n K o s m o gjeninntok her presidentplas­
sen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 6.
(Votering, se side 3336)
S a k n r . 7
Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati­
fikasjon av valfri protokoll av 25. mai 2000 om barn i
væpna konflikt til FNs konvensjon av 20. november 1989
om rettane til barnet (Innst. S. nr. 254 (2002­2003), jf.
St.prp. nr. 61 (2002­2003))
Lars Rise (KrF) (ordfører for saken): Bruk av barn i
væpnede konflikter er en av de verste former for misbruk
av barn, og det skal derfor forbys. Ingen regjeringsstyr­
ker eller militære grupperinger vil tilstå at de bruker barn
som soldater, og tallet på barnesoldater er derfor noe
uvisst, men UNICEF anslår at minst 300 000 barn brukes
som soldater i dag.
Hovedgrunnen til at barn blir brukt som soldater, er at
de er enklere å misbruke, billigere enn voksne soldater,
lettere å manipulere og stiller få krav. At det er forholds­
vis enkelt å tvinge barn til å bli soldater, betyr ikke at det
er en lett vei tilbake. Å bli tvunget til å drepe gir barna
omfattende skader: De har vansker for å tilpasse seg et
normal liv, og mange får atferdsvansker og problemer
med læring. Det igjen utgjør en fare for håpet om varig
fred.
Å heve aldersgrensen for bruk av barn i væpnet kon­
flikt fra 15 til 18 år, er ett tiltak som kan forhindre at
barn blir brukt som soldater. Det er derfor gledelig at det
er en enstemmig komite som står bak innstillingen om
samtykke til ratifikasjonen av den valgfrie protokollen
om barn i væpnet konflikt til FNs konvensjon om barns
rettigheter.
Siden frigjøringsgrupper, opprørsbevegelser eller
andre ikke­statlige aktører ofte rekrutterer og bruker barn
under 18 år som soldater, fastslår protokollen at stater
skal forby og kriminalisere slik virksomhet. Partene skal
samarbeide om gjennomføringen av protokollen, og det
blir opprettet et frivillig fond som kan bidra med hjelp til
gjennomføringen. Partene skal rapportere til FNs barne­
komite om den nasjonale gjennomføringen.
Når det gjelder frivillig rekruttering til en stats væpne­
de styrker, åpner protokollen for at statene kan binde seg
til en aldersgrense på 16, 17 og 18 år. Dette kompromis­
set var nødvendig for å få protokollen vedtatt. Norge bin­
der seg nå til en aldersgrense på 18 år.
Det betyr kanskje lite for oss at vi nå i Norge øker
grensen fra 15 til 18 år for å kunne delta i væpnet kon­
flikt, for vi tvinger ikke barn ut i krig. Vi trener og re­
krutterer ikke barn for at de skal bli kyniske soldater.
Likevel berører det oss. Blant våre mange unge flyktnin­
ger og asylsøkere finnes det flere med bakgrunn som bar­
nesoldat. Det er derfor vår konkrete oppgave å gi hjelp til
de barna som nå er vårt ansvar. Men vi skal ikke stoppe
der. Vi skal sikre at også de barnesoldatene som lever i
krigsområder i dag, blir hjulpet. For alle barn har rett til
beskyttelse og vern. Alle barn har grunnleggende rettig­
heter som ikke skal krenkes. Alle barn har rett til et ver­
dig liv.
Hvordan skal vi hjelpe barnesoldatene til en framtid?
Krigsopplevelser skader barn psykisk og kan gi dem
traumer. Det betyr at de stadig blir minnet om fryktelige
opplevelser, som trussel mot liv eller om alvorlig skade.
For å beskytte seg mot disse følelsene, fortrenger mange
barn de vonde minnene. De unngår kontakt med eget fø­
lelsesliv, noe som lett kan gjøre dem likegyldige og føre
til store adferdsproblemer. I en skolesituasjon vil slike
traumer være i veien for læring.
Vi vet at borgerkrigen i Sierra Leone førte til mange
traumatiserte barn. Her ble barn voldtatt, skadet, tvunget
til å bli soldater og systematisk mishandlet. De ble gjort
avhengige av narkotika for at de skulle kunne klare å
gjennomføre grusomhetene de ble pålagt. Nektet de å
delta i overgrepene, stod de i fare for å bli drept. Disse
traumene må bearbeides med behandling og veiledning,
både når det gjelder de barna som har flyktet til et annet
land, og de som fortsatt lever i konfliktområder.
Vi skal også huske at barn rammes og angripes i krig.
Skoler er skyteskiver. Det siste tiåret er to mill. barn
drept i væpnede konflikter, og over seks mill. er varig fy­
sisk skadet. Daglig blir 356 barn drept i krig. Barn lem­
lestes av landminer og granater, barn jages på flukt på
grunn av krig, og deres rett til helse­ og utdanningstilbud
blir tatt fra dem. Derfor må vi forebygge krig og forandre
de underliggende økonomiske, politiske og sosiale årsa­
kene til at barn trekkes inn i væpnede konflikter. Til det
trengs en effektiv fattigdomsbekjempelse, der barns ret­
tigheter ivaretas.
Vi må også gjøre noe mer med selve årsaken til pro­
blemet. Fattigdom, krig og konflikt, arbeidsledighet og
manglende likestilling er ofte årsaker til misbruk av barn.
Ikke minst er mangel på utdanningstilbud en viktig årsak.
Barn som lever på gata eller opplever annen omsorgs­
svikt, er særlig eksponert for kriminalitet og utnytting.
Uten læring får barna ikke fremmet sine rettigheter eller
bedret sin sosiale situasjon. Utdanning for barn er derfor
jobb nummer én i vår utviklingspolitikk. Jeg mener dette
er et sentralt tiltak for bedre å beskytte barn mot å bli truk­
ket inn i væpnede konflikter. Barn har rett til beskyttelse.
Derfor må overgrep mot barn høyere opp på den politiske
dagsorden. Det vil Kristelig Folkeparti kjempe for.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 3336)
S a k n r . 8
Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa
(OSSE) i 2002 (Innst. S. nr. 270 (2002­2003), jf. St.meld.
nr. 28 (2002­2003))
Lars Rise (KrF): Organisasjonen OSSE har spilt en
betydelig rolle i nyere europeisk historie siden det hele

17. juni -- Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003
om endring av EØS­avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet)
2003
3324
startet med Konferansen for sikkerhet og samarbeid i
Europa i 1975, hvor Sovjetunionens partisjef Leonid
Bresjnev spilte en viktig rolle. Han hadde antakelig ikke
sett for seg at konferansen han var med på å ta initiativ
til, etter hvert skulle utvikle seg til en organisasjon som
skulle fremme flerpartisystem, talefrihet, trykkefrihet og
religionsfrihet over hele det tidligere Sovjetunionen og i
hele østblokken. KSSE -- og siden OSSE -- har fått en
økende betydning etter murens fall i 1989 og Sovjetunio­
nens oppløsning i 1991.
OSSE har fått oppgaver som verken FN, NATO, EU
eller Europarådet vil kunne overta. OSSE bidrar med sin
bredde, sammen med Europarådet, til å gi muligheter for
dialog og samarbeid mellom land med en kristen kultur­
bakgrunn og muslimske land. Noen av de verste konflik­
tene og krigene vi har hatt i Europa de siste 15 år, har
nettopp vært kriger mellom ortodokse kristne kulturer og
muslimske kulturer. Det var neppe tilfeldig at Russland
støttet Serbia langt på vei i Kosovo­krigen. Her var det
samhørighet og solidaritet mellom to ortodokse nasjoner.
Krigen mellom Armenia og Aserbadjan og Nagorno­Ka­
rabakh, krigen i Tsjetsjenia, krigen i Makedonia og krigen
i Kosovo er alle eksempler på muslimsk­ortodokse kon­
flikter i Europa. På denne bakgrunn spiller OSSE en me­
get viktig rolle med sin feltvirksomhet, med tidlig vars­
ling av konflikter og arbeidet for å forebygge konflikter.
Med tanke på hva det har kostet det internasjonale
samfunn å holde militære styrker bare i Kosovo, framstår
det som et langt bedre alternativ å forebygge konflikter.
Vi kan risikere at sluttregningen for Kosovo kommer på
flere hundre milliarder kr. Det er også grunn til å tro at
styrkene i Makedonia må belage seg på å stå der i mange
år framover. Det framstår derfor som fornuftig, det å
varsle konflikter tidlig og så sette inn arbeid for å fore­
bygge de samme konfliktene, og her gjør OSSE en meget
viktig jobb.
Når Norge, EU og Russland nå er enige om at OSSEs
rettslige status skal avklares, burde vi kanskje sette
spørsmålstegn ved om det er riktig å la USA få lov til å
nedlegge et veto, slik at USA kan avgjøre at OSSE ikke
skal få denne status. Dette er noe som bør drøftes i OSSE
i tiden framover. En samlet komite understreker også at
det er viktig at det arbeides videre med dette spørsmålet
om rettslig status. Det er klart at en konvensjon, rettighe­
ter og privilegier vil være et viktig skritt i riktig retning.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 3336)
S a k n r . 9
Innstilling frå næringskomiteen om samtykke til god­
kjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 20/2003 av
31. januar 2003 om endring av EØS­avtalens vedlegg
XVII om opphavsrett (patentdirektivet) (Innst. S. nr. 220
(2002­2003), jf. St.prp. nr. 43 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden fordeles slik på gruppene: Ar­
beiderpartiet og Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti 10 minut­
ter, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Så har presidenten blitt spurt om han vil kjøre denne
saken ferdig på formiddagens møte. Til det vil presiden­
ten si at det avhenger av hvor mange talere som gjenstår
kl. 15. Presidenten er innstilt på å fortsette utover den
reglementsmessige tid hvis vi kan regne med å bli ferdi­
ge i løpet av 20--30 minutter, men der går også grensen.
Det er andre møter som også skal foregå i pausen.
Grethe Fossli (A): Den 31. januar 2003 besluttet
EØS­komiteen å innlemme patentdirektivet i EØS­avta­
len. Det framgår av innstillingen at ettersom dette er en
særlig viktig sak og direktivet nødvendiggjør lovend­
ring, er det nødvendig at Stortinget samtykker i EØS­
komiteens beslutning i henhold til Grunnloven § 26 an­
net ledd. I stortingsproposisjonen, som ligger til grunn
for denne behandlingen, er Stortinget bedt om et slikt
samtykke.
I tilknytning til EØS­komiteens beslutning avgav
Norge en erklæring, som jeg vil komme tilbake til inn­
holdet i senere i denne innledningen.
Patentdirektivet regulerer adgangen til å få patent på
oppfinnelser knyttet til biologisk materiale, dvs. patent
på oppfinnelser knyttet til gener og materiale som inne­
holder gener, og patent på framgangsmåter til framstil­
ling av slikt materiale.
Det har vært en meget lang prosess i EU om dette di­
rektivet. Den startet allerede i 1988, da Kommisjonen la
fram et utkast til direktiv om rettslig beskyttelse av bio­
teknologiske oppfinnelser. Bakgrunnen var at de av næ­
ringspolitiske hensyn ønsket seg en ensartet rettsbeskyt­
telse av bioteknologiske oppfinnelser i EU. Utkastet fra
Kommisjonen gikk mange runder i EU­systemet, og til
slutt ble det utarbeidede utkastet forkastet i 1995. Hoved­
begrunnelsen den gang var at det var tatt for lite hensyn
til etiske og samfunnsmessige betraktninger. Det ble så
lagt fram et nytt utkast, og for at jeg ikke skal gå for de­
taljert til verks, nevner jeg bare at det siste utkastet, der
de fleste innvendinger var tatt til følge, ble lagt fram i au­
gust 1997 og endelig behandlet i februar 1998. Tolv
medlemsland, deriblant Danmark, Finland og Sverige,
stemte for forslaget, mens Nederland stemte mot og Italia
og Belgia avstod.
Nederland gikk i oktober 1998 til EF­domstolen med
direktivet for å få det kjent ugyldig, og i oktober 2001
avsa EF­domstolen sin dom. De konkluderte med at det
ikke var grunnlag for ugyldighet.

17. juni -- Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003
om endring av EØS­avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet)
2003 3325
Status er nå at de fleste av EU­landene har gjennom­
ført direktivet eller er i ferd med å gjennomføre det.
Sverige vil behandle det til høsten, mens Frankrike har
en debatt gående om artikkel 5 i direktivet om patenter­
ing av menneskelige gener. Den franske regjeringen er
derfor i ferd med å utarbeide et nytt utkast til lovforslag,
der det trolig vil bli foretatt visse presiseringer knyttet til
patentering av menneskelige gener.
Jeg har brukt såpass tid på beskrivelse av historien til
dette direktivet for å understreke at det ikke har vært en
lett sak, og at det har tatt lang tid å komme fram til den
innstillingen som i dag foreligger til behandling. Dette
viser også at det er et direktiv som det har vært arbeidet
mye med, nettopp med bakgrunn i at det ikke er en lett
sak. Den har også skapt debatt her i landet, og spørsmålet
om patentering av planter og dyr har vært debattert gjen­
tatte ganger her i Stortinget. Både i proposisjonen og i
innstillingens sammendrag er det gitt en beskrivelse av
hva EØS­komiteen har besluttet, og hva direktivet inne­
holder.
Som jeg sa tidligere, er formålet næringspolitisk og å
bedre konkurranseevnen på biologiområdet. EUs begrun­
nelse er å innføre de samme lover på dette området som
USA og Japan.
Når det gjelder Norge, er store deler av direktivet i
samsvar med gjeldende norsk patentlovgivning og prak­
sis. I dag gis det patent på oppfinnelser knyttet til gener,
celler og mikroorganismer, forutsatt at de alminnelige
vilkårene for patentering er oppfylt. Direktivet innebærer
at vi må åpne for patentering av oppfinnelser som gjelder
planter eller dyr. Men direktivet forbyr bl.a. patenter som
strider mot grunnleggende etiske prinsipper i de enkelte
stater. En må søke Patentstyret for å oppnå patent hvis
disse undersøker om vilkårene er oppfylt. Oppfinnelsen
må være ny, og det gis ikke patent på rene oppdagelser.
Eneretten til patentet varer i 20 år.
Definisjon av en oppfinnelse kan beskrives på følgen­
de måte: Hvordan en plante kan brukes til legemiddel­
produksjon, mens planten i sine naturlige omgivelser
fortsatt kan utnyttes fritt. Et patent i Norge gir ikke ene­
rett i utlandet, f.eks. i utviklingsland. Et patent gir heller
ingen rett til å bruke oppfinnelser som er forbudt etter an­
nen lovgivning.
De som er motstandere av direktivet, har framført anke­
punkter i forbindelse med etikk, hensynet til utviklings­
land og miljø. Når det gjelder etikken, ble det allerede
berørt i erklæringen som Norge gav i tilknytning til EØS­
komiteens beslutning, der vi bl.a. kan lese:
«Norges aksept av direktivet som en del av EØS­
avtalen er basert på at det blir anvendt slik at funda­
mentale prinsipper som beskytter menneskets verdig­
het og integritet og den menneskelige kropp blir re­
spektert, og i samsvar med folkerettslige forpliktelser
som følger av Konvensjonen om biologisk mangfold».
Som en følge av denne erklæringen, og antakelig også
som en følge av at det i Regjeringen er uenighet om di­
rektivet, har Regjeringen varslet en rekke tiltak for å
ivareta dette hensynet. Disse kan oppsummeres på føl­
gende måte:
1. Regjeringen vil utnytte spillerommet i patentdirekti­
vet slik at direktivet praktiseres restriktivt. Dette vil
motvirke at det blir for enkelt å få patent, og at patent­
beskyttelsen strekkes for langt. Norge vil også ta til
orde for en restriktiv linje internasjonalt.
2. Patentsøkeren skal oppgi hvor de genetiske råvarene
til oppfinnelsen er hentet fra. Brudd på opplysnings­
plikten skal være straffbart, men søknaden avslås
ikke.
3. Bønder skal ha rett til å bruke avlsdyr til eget land­
bruksformål, uten å gi patenthaveren vederlag.
4. Det skal bli lettere å gripe inn mot misbruk av paten­
ter, f.eks. hvis prisen presses urimelig høyt.
5. Det skal bli enkelt å oppheve patenter som viser seg å
kollidere med grunnleggende etiske prinsipper, f.eks.
visse patenter som gjelder biologisk materiale fra
mennesker.
6. Det opprettes en etisk nemnd som Patentstyret kan
rådføre seg med. Dette vil gi et bedre grunnlag for å
vurdere om oppfinnelsene strider mot grunnleggende
etiske prinsipper, slik at patentet kan avslås.
7. Regjeringen ønsker norsk deltakelse i fagutvalg i EU,
som bl.a. gir etiske råd i tilknytning til patentdirekti­
vet.
8. Norge vil støtte et forslag fra Europaparlamentet om å
endre direktivet, slik at gener fra mennesker unntas
patentering.
9. Norge skal arbeide aktivt for å ivareta ulandenes inter­
esser. Norge skal bl.a. delta aktivt i arbeidet med å
utvikle ordninger som kan sikre en mer rettferdig for­
deling internasjonalt. Dette gjelder både utnyttelse av
egne genressurser og beskyttelse av tradisjonell kunn­
skap.
I tillegg til dette er det også i gang et arbeid med å ut­
rede tiltak som skal ivareta Biodiversitetskonvensjonens
målsetting om bl.a. rådighet over egne genressurser og
rettferdig fordeling av utbytte fra utnyttelse av genressur­
ser. Regjeringen har lovet at de vil følge opp det arbeidet
som gjøres av Biomangfoldlovutvalget.
Med bakgrunn i dette støtter vi i Arbeiderpartiet Re­
gjeringens anmodning om å godkjenne direktivet. Vi har
tro på at den oppmerksomhet som har vært rundt dette di­
rektivet, og de tiltak som Regjeringen legger opp til, vil
føre til at direktivet blir et næringspolitisk løft også for
norske bedrifter innenfor området, og at de kan konkur­
rere på like vilkår med resten av Europa og verden for
øvrig. Vi har også tro på at de tiltak som Regjeringen har
lagt til grunn, vil gjøre at de ankepunkter som mange har
mot direktivet, ikke vil bli tatt til følge.
Saksordfører Olav Akselsen er ikke til stede i dag, så
jeg får også ta på meg hans rolle. Flertallet som står bak
innstillingen, består av Arbeiderpartiet, Fremskrittspar­
tiet og Høyre.
Når det gjelder mindretallet, som består av Kristelig
Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil
de selv redegjøre for sitt syn.
Så vil jeg bare kommentere forslaget fra SV og
Senterpartiet -- slik at jeg har kommentert det og slipper å
gå opp en gang til -- med bakgrunn i mitt innlegg og med

17. juni -- Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003
om endring av EØS­avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet)
2003
3326
bakgrunn i det som står i proposisjonen på side 71, hvor
Regjeringen sier:
«I en resolusjon 21. november 2002 har Europa­
Parlamentet anmodet Kommisjonen om å foreslå end­
ringer i patentdirektivet slik at isolerte menneskelige
gener eller deler av gener utelukkes fra patentering, se
kapittel 2.2.3. Norge vil i relevante fora gi uttrykk for
støtte til en slik endring.»
Jeg synes at Regjeringen har svart på dette forslaget
fra Åsa Elvik på vegne av Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet, og anmoder dem om å gjøre det om til et
oversendelsesforslag.
Ivar Kristiansen (H): Representanten Grethe Fossli
har på en utmerket måte redegjort for komiteens innstil­
ling, for patentlovgivningens forslag som går på å imple­
mentere patentdirektivet i norsk lovgivning, og også for
hvordan vi skal regulere adgangen til å få enerett, altså
patent, på oppfinnelser knyttet til biologisk materiale.
Det er ikke til å stikke under stol at dette direktivet har
en forhistorie som er vel kjent i det politiske miljøet, ikke
bare i Norge, men i samtlige land som har vært nødt til å
sette dette patentdirektivet på sin dagsorden. Prosessen i
disse landene har brakt saken opp og frem og har medført
at mange av de spørsmålene som i sin tid var svært kon­
troversielle og vanskelige å ta stilling til, etter hvert har
fått sin behandling. De hensyn som skulle og burde bli
ivaretatt, er blitt ivaretatt på en såpass betryggende måte
at jeg tror at vi i dag trygt kan slå fast at vi gjennom dette
forarbeidet, som ikke minst har vært foretatt i de andre
EØS­ og EU­land, har oppnådd å få et sluttresultat som
er å anse som meget tilfredsstillende.
Jeg tror det er vel verdt å være klar over at et patent i
seg selv ikke gir rett til å utnytte eller utøve selve oppfin­
nelsen. Utøvelse av patent på bioteknologisk oppfinnelse
er dekket gjennom en rekke nasjonale lover og forskrif­
ter, som representanten Fossli så vidt var inne på. Vi har i
Norge bl.a. bioteknologiloven, genteknologiloven, lover
for legemidler og dyrevern, produktkontroll, forurens­
ningsloven m.v. Dette er lover som i denne sammenhen­
gen vil stå over patentloven hva gjelder utøvelsesrett. Det
er ved hjelp av disse lovene vi først og fremst skal be­
skytte oss mot de ting som jeg vil formode sikkert kom­
mer til å bli nevnt av uetiske og uønskede konsekvensers
art litt lenger ut i debatten. Jeg er i denne forbindelse
glad for at Regjeringen legger opp til å utøve en god kon­
troll med alle genmodifiserte produkter, slik at forbruke­
ren heller ikke i Norge skal ha noen grunn til å engste seg
som følge av implementeringen av direktivet i norsk lov­
verk.
Fra Høyres side er det en selvfølgelig målsetting at
Norge skal fremstå som et attraktivt land for forskning
og produktutvikling på bioteknologiområdet. På dette
området er faktisk patentdirektivet et viktig bidrag. Bio­
teknologinæringen har fremhevet at Norge er nødt til å
ha like gode rammebetingelser på dette området som de
land vi skal konkurrere med. En svakere patentbeskyt­
telse i Norge enn i EU og andre vestlige land kan natur­
lig nok føre til at Norge taper terreng på dette området.
Derfor har det nærmest vært en unison tilbakemelding
fra det norske bioteknologiske miljø, fra næringsorgani­
sasjoner og fra norske eksperter på patentrett om at vi
trygt kan gå inn for å implementere direktivet i norsk
lovgivning.
EØS­avtalen skal sikre at det norske næringslivet i
EØS­landene har likeverdig adgang til det indre marke­
det gjennom felles regler og lovgivning. Og ved å inn­
lemme patentdirektivet i EØS­avtalen, vil vi oppnå like
konkurransevilkår og de samme juridiske rammevilkår
som innen EØS­området. En parallell utvikling av regel­
verket er en forutsetning for et fungerende indre marked.
Å stå utenfor en slik innlemming av direktivet vil kunne
skade norsk bioteknologinæring i betydelig grad. Skal vi
i det hele tatt komme i nærheten av å ha den felles mål­
setting vi alle har satt om at Norge skal bli et av verdens
mest nyskapende land, må vi gi denne næringen gode vil­
kår. Vi må rett og slett forbedre rammebetingelsene for
den kunnskapsintensive industri, den kunnskapsintensive
næring. Og vilkår for patentering er på dette området alfa
og omega.
Vi vil bli hardt rammet dersom vi må oppleve at betin­
gelsene for patentering vil bli vesentlig bedre i våre na­
boland, i våre konkurrentland, enn i Norge. Vi vet alle
sammen at den såkalte «life science»­industrien er en
næring som vokser årlig med 15--20 pst. uavhengig av
konjunkturbildet rundt seg. Og allerede i dag er Norge på
dette området svært lite, sammenlignet med våre nabo­
land. Vi kan trekke frem Danmark og Finland som to ek­
sempler her. Ved å stå utenfor vil vi oppleve at vi vil få et
kostnadsbilde på patentering som stiller oss i en svært
vanskelig situasjon kostnadsmessig. Allerede i dag ser vi
at patentering i Norge har en snittpris som ligger ca.
100 000 norske kroner over gjennomsnittlige EU­kostna­
der. Til sammenligning vet vi at patentering i USA ligger
på 1/3 av kostnadene i EU. Og når vi vet at en liten, mo­
derne og moden bioteknologibedrift i Norge ofte har
rundt 14--16 patenter, forstår vi godt at kostnadsbildet be­
tyr svært mye i denne sammenheng.
Som det fremgår av den norske erklæringen ved inn­
lemmelsen i EØS­avtalen, gir flere bestemmelser i direk­
tivet et visst spillerom for gjennomføring. Det var også
Grethe Fossli på en betryggende måte inne på.
Jeg vil bare avslutningsvis gå inn på at det er interna­
sjonal enighet om at bioteknologiområdet er svært viktig
av hensyn til utviklingen på det medisinske området, på
helsesektoren, innenfor matvareproduksjonen og på ma­
rin sektor. Det er også viktig at vi gir disse næringene,
våre fagmyndigheter og vår industri de samme mulighe­
ter på dette området som andre har. Det er etter Høyres
oppfatning ikke noe særlig fornuftig om et høyteknolo­
gisk, moderne land som Norge skulle bli det eneste vest­
lige land som vil begrense de industrielle rammevilkår
for bioteknologinæring. Vi er inne i en vitenskapelig re­
volusjon knyttet til biologi som følge av de nye teknolo­
giene, og Norge vil bli akterutseilt kulturelt og industrielt
dersom vi med dette skulle takke nei til å innlemme dette
direktivet. Jeg vil også nevne miljøvernområdet -- og
miljøteknologi -- som et område som fremtidig i større

17. juni -- Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003
om endring av EØS­avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet)
2003 3327
grad vil komme til å bli involvert under bioteknologibe­
grepet.
Og til slutt: Med alle de motforestillinger som er kom­
met her, tror jeg vi må tenke oss svært nøye om med hen­
syn til hva slags virkning det skulle ha i den store verden
at lille Norge, med 4,5 mill. mennesker, som nærmest det
eneste landet i den moderne vestlige verden skulle stille
seg utenfor. Det vil ikke være til gunst for oss, og det vil
heller ikke være til gunst for den del av verden som har
behov for vår kunnskap og vår hjelp.
Øystein Hedstrøm (FrP): Fremskrittspartiet anbefa­
ler at Norge slutter seg til patentdirektivet, og at man hol­
der den nødvendige fremdrift i saken. Det har vært en
lang prosess. Man bør nå ta stilling og etter vårt syn ved­
ta direktivet uten ytterligere forsinkelser. Vi finner det
uholdbart om våre naboland og de vi samarbeider med i
Europa, skal ha andre regler på dette området enn det
Norge har. Tiden er nå fullmoden for å ta et valg.
Vi ser helt klart at det kan reises prinsipielle og etiske
argumenter mot direktivet, men vi har allikevel falt ned
på et standpunkt om å stille oss positive. Myndighetene
må selvfølgelig fortløpende vurdere det og føre tilsyn,
slik at viktige problemstillinger blir tilfredsstillende iva­
retatt. Det er en forutsetning at direktivet gjennomføres
på en måte som ivaretar de helt grunnleggende prinsipper
om respekt for menneskets verdighet og integritet.
Fremskrittspartiet har først og fremst vektlagt at pa­
tentdirektivet vil være til det beste for menneskene og bi­
dra til en utvikling som gir oss bedre muligheter til å be­
handle og kurere sykdommer, samt forske frem resultater
som gir bedre velferd og livskvalitet. Vi har også lagt
vekt på at bioteknologi blir regnet for å være ett av de
næringsområder som vil ha det største potensialet for
verdiskaping de kommende år. Vi føler det ville bli galt
hvis ikke norske bedrifter ble sikret med like rammevilkår
gjennom regelverket i forhold til våre handelspartnere.
Et annet poeng som bør nevnes, er: Det ville være un­
derlig hvis vi inntok det politiske standpunkt at vi vil dra
nytte av produktene her i landet, bare de blir produsert i
andre land, fordi vi ikke liker produksjonsmetoden. Det
ville etter min oppfatning være en betydelig inkonse­
kvens.
Bioteknologi har lenge vært et satsingsområde for
norsk forskning. Jeg vil vise til «Perspektivanalyse og
handlingsplan for bioteknologi 1995--2005», som Norges
forskningsråd har laget, hvor hovedmålet er å utnytte de
muligheter moderne bioteknologi åpner for innen ram­
men av de etiske og sikkerhetsmessige normene. Det be­
vilges betydelige beløp til bioteknologiske forsknings­
prosjekter fra myndighetenes side i tillegg til den privat­
finansierte forskningen. Når det offentlige bidraget til
forskningsinnsatsen er betydelig, er det logisk å tro at
man vil ha noe igjen for dette, bl.a. i form av oppfinnel­
ser som kan kommersialiseres og derigjennom gi økt
verdiskaping og arbeidsplasser. Selv om Norge ligger i
bakleksa sammenliknet med våre naboland, finnes det
flere eksempler på knoppskyting og gode oppfinnelser
som på grunnlag av patenter har blitt verdensledende
også innenfor disse områdene i vårt land.
Fremskrittspartiet vil at norske virksomheter skal få
muligheten til å være med på utviklingen innenfor bio­
teknologien og utnytte de mulighetene som finnes. Der­
for må vi handle deretter.
Vår statsminister gikk i januar ut med at Norge skal
bli en av verdens mest nyskapende nasjoner, og jeg vil ta
statsministeren på ordet. Hvis dette skal realiseres, er det
helt nødvendig å bedre rammebetingelsene for kunn­
skapsintensive næringer. I bioteknologien er patentering
alfa og omega. Et viktig signal fra Stortingets side vil
være å sørge for at Norge har minst like gode betingelser
for patentering som EU­landene har. Det er ikke fornuf­
tig og ønskelig at patenteringsbetingelsene skal være
bedre f.eks. i Danmark og Finland på dette området. Det­
te er viktig, ikke minst når det gjelder å få kunnskap og
høste erfaring. Jeg skal ta et eksempel på hva dette dreier
seg om. Et firma som heter Myriad Genetics har patent
på gener som påviser brystkreft. Fagfolkene er uenige
om dette er en oppfinnelse eller en oppdagelse. Det lig­
ger mye arbeid bak å oppdage sammenhengen mellom
gen og sykdom. Grensene mellom oppdagelse og oppfin­
nelse er noe som kontinuerlig vurderes av patentmyndig­
hetene. Videre er det viktig å overvåke patenteringsprak­
sisen, slik at ikke patentene blir for brede, dvs. at forsk­
ning kan hindres.
Slik Fremskrittspartiet ser det, er det viktig at norsk
fagekspertise kan være med og diskutere disse spørsmå­
lene i en internasjonal sammenheng, bl.a. i Den europeis­
ke patentorganisasjon. Norge har undertegnet Europa­
patentkonvensjonen, men kan ikke ratifisere den uten å
åpne for patentering av planter og dyr i samsvar med pa­
tentdirektivet. Hvis nå Norge slutter seg til direktivet, vil
det gi mulighet til å inngi søknad til Den europeiske pa­
tentorganisasjon direkte ved patentering, uten å måtte gå
gjennom fullmektig bosatt i en medlemsstat til Europa­
patentkonvensjonen. Ved at norske søkere må gå gjen­
nom et ekstra ledd, kan kvaliteten på søknadsarbeidet
svekkes, i tillegg til at det innebærer store merkostnader.
Konvensjonen gjør det mulig å søke patent i flere med­
lemsstater eller alle under ett. Patentering blir dermed
enklere og billigere.
Fremskrittspartiet mener derfor at vi nå må si ja til di­
rektivet, fordi et nei vil slå negativt ut for potensielle
norske patentsøkere. Vi har alt å tjene på å ha en patent­
lovgivning i Norge som samordnes med europeisk rett.
Forskningen er kostbar i seg selv, og det vil være uheldig
om man i tillegg får problemer med hensyn til patenterin­
gen.
Norske bedrifter som søker å ta et EPO­patent, blir
påført ekstrautgifter i størrelsesorden 100 000 kr, noe be­
driftene i de europeiske konkurrentlandene slipper. Der­
for er det viktig med en helhetlig patentlovgivning i
Europa og på sikt også på global basis.
Formålet med patentdirektivet er -- og har vært -- at
patenteringsbetingelsene i EU skal være på høyde med
betingelsene i USA, Japan og en del andre land, i tillegg

17. juni -- Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003
om endring av EØS­avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet)
Trykt 13/5 2003
2003
3328
til et ønske om å få til en moderne lovgivning for rettslig
beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser.
Direktivet inneholder et uttrykkelig forbud mot patent
på det menneskelige legeme i alle utviklingsstadier, in­
kludert kjønnsceller og embryoer. Også fremgangsmåten
til kloning av mennesker er utelukket for patentering. Di­
rektivet forbyr også patentering knyttet til anvendelse av
menneskelige embryoer til kommersielle formål og
fremgangsmåter til genmodifisering av dyr som påføres
lidelser med mindre det kan oppnås en betydelig medi­
sinsk nytteverdi for mennesker eller dyr.
Det er også viktig å understreke at patent på oppfin­
nelser som det vil stride mot grunnleggende etiske hensyn
å utnytte kommersielt, ikke kan gis. Det er problemstillin­
ger som man ikke bare er opptatt av i Norge. Ute er man
minst like interessert i å ivareta etiske og sikkerhetsmessi­
ge hensyn ved utnyttelsen av moderne bioteknologi.
Etiske og samfunnsmessige spørsmål vil alltid stå sen­
tralt innenfor bioteknologisk næringsutvikling. Da er det
viktig å være klar over at denne virksomheten både når
det gjelder forskning, utvikling og utnyttelse, reguleres
av annet lovverk. Direktivet er derfor ikke til hinder for å
ha en streng lovgivning ut fra etiske, helsemessige og
miljømessige hensyn. I Norge reguleres dette bl.a. av
genteknologiloven og lov om medisinsk bruk av biotek­
nologi. Hvis forholdene legges til rette gjennom en for­
nuftig håndtering fra myndighetenes side, vil norsk
forskning og næringsliv kunne spille en rolle innenfor
dette viktige området. Et bidrag i så måte vil være å si ja
til EU­direktivet om rettslig vern av bioteknologiske
oppfinnelser.
Åsa Elvik (SV): Patentdirektivet stiller oss overfor
alvorlege grunnleggjande etiske og prinsipielle spørsmål.
Regelverket for patentering av planter, dyr, organismar,
celler, vev og gen skal etter dette vere det same som for
materielle objekt, som ostehøvlar, støvsugarar eller data­
maskiner. Patentdirektivet sidestiller levande liv og ma­
terielle objekt. Vi har ei rekkje motførestellingar til inn­
haldet i direktivet. Nokre av dei er kanskje litt juridiske,
og vi kjem nok til å komme nærmare tilbake til dei når vi
skal behandle patentloven og implementeringa av direk­
tivet i norsk rett.
Direktivet seier at berre oppfinningar skal kunne pa­
tenterast, og stortingsproposisjonen seier: «Patent på
rene oppdagelser kan ikke gis.» Men samtidig seier ein i
direktivet at eit element som finst naturleg, f.eks. eit gen
eller ei celle frå den menneskelege kroppen, kan vere ei
oppfinning. Også anna biologisk materiale som er isolert
frå sitt naturlege miljø, skal kunne bli patentert, sjølv om
ein fann det i naturen frå før av. Når oppdaging og isole­
ring av desse gena blir gitt patentvern, bidreg det til å ut­
viske skiljet mellom oppfinningar og oppdagingar.
I vanleg språkbruk blir det å finne eit sjukdomsgen i
menneskekroppen og finne ut korleis det verkar, oppfatta
som ei oppdaging meir enn ei oppfinning. Men ifølgje di­
rektivet skal han eller ho som finn eit slikt gen, kunne få
einerett til å bruke det, trass i at det finst naturleg anten i
mennesket eller andre levande organismar. Først seier
ein at patent ikkje kan bli gitt på oppdagingar. Så define­
rer ein oppfinningar som ein rettsleg term til også å om­
fatte noko som i dagleg tale blir oppfatta som nettopp
oppdagingar. Vurderinga av kva som då blir tilstrekkeleg
oppfinningshøgd, blir overlate til patentkontora, til Den
europeiske patentorganisasjonen og i siste instans til
domstolane. Det har ikkje vi lenger styring over etter at
vi har implementert direktivet.
Eit patent er ein rett til å forhindre alle andre frå kom­
mersiell bruk av det som er patentert. Dette blir spesielt
når oppfinninga er levande. Direktivet definerer «biolo­
gisk materiale» som alt som inneheld genetisk informa­
sjon, og som kan reprodusere seg sjølv. Når ei oppfin­
ning faktisk kan reprodusere eller tilverke seg sjølv, då
blir spørsmålet: Kven er det som krenkjer patentet når eit
patentert dyr eller ein plante reproduserer seg sjølv?
Planten eller dyret kan det ikkje vere. Dermed må det
vere menneska som tilfeldigvis endar opp med slike
plantar og dyr, som krenkjer patentet.
Eksempelet med genteknologiselskapet Monsanto il­
lustrerer dette. Monsanto har ført rettssaker mot fleire ka­
nadiske bønder, fordi testar avslørte at det fanst genetiske
restar av Monsantos patenterte og genmanipulerte plan­
tar i avlingar frå bønder som ikkje hadde kjøpt frø frå
Monsanto. Det er nærliggjande å tenkje seg at genmateri­
alet havna i avlingane til desse bøndene som følgje av
genetisk forureining, f.eks. ved pollenspreiing. Med pa­
tentloven i ryggen har Monsanto saksøkt fleire bønder
for på ulovleg vis å ha brukt Monsantos patenterte gen­
materiale. Dette er rettssaker Monsanto har vunne, og ka­
nadiske bønder er bøtelagde.
Dette eksempelet tydeleggjer dei vanskane som opp­
står når ein skal behandle levande organismar, som ein
plante, på lik linje med daude ting. Bevisbyrda vart over­
ført til bonden, som måtte bevise at han ikkje hadde kjøpt
frø hos Monsanto.
Patentdirektivet tek heller ikkje tilstrekkeleg omsyn til
den retten bonden har til å bruke eigenprodusert forme­
ringsmateriale til eigne behov. Det vart påpeika av fleire
under høyringa i komiteen. Å bruke såkorn av eiga av­
ling er vanleg, og patentdirektivet gjer dette vanskeleg.
Patentdirektivet strid også mot prinsippet om at plante­
foredlarar har fri tilgang til å vidareutvikle verna sortar.
Direktivet kan også styrkje ei utvikling i retning av mo­
nopolisering og einsretting av matproduksjonen i verda.
Patent på plantar gjer det mogleg for genteknologisel­
skap å få kommersiell einerett til ein stor del av verdas så­
korn. Patentdirektivet kan dermed medverke til å forsterke
maktkonsentrasjonen innafor matproduksjonen i verda.
Mange har peika på omsynet til u­land i sin kritikk av
direktivet. Auka patentvern gir auka inntekter til dei lan­
da som har bedrifter som registrerer mange patent. Inn­
tektene frå patenta er derfor ikkje jamt fordelt over verda,
men konsentrert i dei industrialiserte landa.
Mesteparten av verdas biologiske mangfald finn vi i
utviklingslanda. Dette er ressursar som den veksande
genteknologiindustrien er avhengig av, og direktivet gir
denne industrien fri tilgang på genressursane og mogleg­
heit til å skaffe seg einerett til kommersiell utnytting av

Forandlinger i Stortinget nr. 221
17. juni -- Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003
om endring av EØS­avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet)
S 2002--2003
2003 3329
(Elvik)
genane. Patentdirektivet legaliserer derfor genrøving.
Multinasjonale selskap eller andre kan fritt hente gene­
tisk materiale frå fattige land i sør og få patent på det. Pa­
tentet gir einerett til kommersiell utnytting av det gene­
tiske materialet utan at det er krav om at noko av inntekta
tilfell landet eller lokalbefolkninga der gena vart henta.
Patentsøkjaren treng ikkje eingong å opplyse kvar gena
som ein ønskjer å patentere, er henta frå.
Patentdirektivet er derfor i strid med konvensjonen
om biologisk mangfald. Konvensjonen slår fast at dei
kommersielle verdiane av utnyttinga av det biologiske
mangfaldet skal delast rettferdig mellom lokalbefolknin­
ga, landet og det aktuelle kommersielle selskapet. I kon­
vensjonen heiter det også at den enkelte stat har suveren
rett til å råde over sine genetiske ressursar, og at tilgang
til genetiske ressursar krev godkjenning frå den staten
der dei finst.
Dette var bakgrunnen for at Nederland klaga direkti­
vet inn for EF­domstolen. Noreg støtta Nederland i den­
ne saka. Men EF­domstolen var ueinig, og slo fast at di­
rektivet var i samsvar med konvensjonen. Eg synest det
er oppsiktsvekkjande at komitefleirtalet vel å støtte seg
til EF­domstolens tolking av konvensjonen om biologisk
mangfald. Spesielt sett i lys av at Noreg faktisk støtta
klagen frå Nederland, er dette oppsiktsvekkjande. Det
ligg ikkje til EF­domstolen å dømme om kva som er i
samsvar med konvensjonen om biologisk mangfald eller
ikkje. Eg synest også det er spesielt at utanriksministeren
i svar på spørsmål frå komiteen seier at Noreg ikkje har
tenkt å ta noko initiativ til å be sekretariatet til Biodiver­
sitetskonvensjonen om å vurdere spørsmålet, for det er
opp til det enkelte landet å sørgje for å opptre i samsvar
med konvensjonen.
Bistandsorganisasjonane har ei klar haldning til direk­
tivet. Norsk Folkehjelp skriv i si høyringsfråsegn:
«Råstoffet til genteknologene er gener, og interes­
sante gener finner man ofte i nyttevekster, kulturplan­
ter og husdyr som lokalbefolkningen har brukt og for­
edlet i generasjoner. Problemet med å utstede patenter
til forskere som har stjålet med seg gener og overført
dem inn i nye organismer er at disse patentene bare be­
lønner dem som har utført en liten del av en stor jobb.»
Dette synest eg er eit spørsmål som stortingsfleirtalet
burde ha problematisert i litt større grad enn dei gjer.
Fleirtalet tek heller ikkje innover seg Noregs stolte
rolle som brubyggjar mellom OECD­landa og u­landa i
internasjonale forhandlingar. Denne rolla blir problema­
tisk når vi sluttar oss til direktivet. NORAD skriv i si
høyringsfråsegn:
«Norges holdning til TRIPS og de pågående for­
handlinger i WTO for å endre TRIPS­avtalen, er at det
skal være adgang til å forby patent på planter og dyr.»
Og vidare:
«En tilslutning til patentdirektivet som gir patentbe­
skyttelse til planter og dyr, vil gjøre det vanskelig å
forsvare opprettholdelse av norske posisjoner i WTO­
forhandlingene.»
Og vi veit at nettopp den typen forhandlingar går føre
seg no.
Vi har fremma forslag om å leggje patentdirektivet ut
for ei rådgivande folkerøysting. Det er eit radikalt grep.
Vi meiner for det første at folkerøystingar burde brukast
oftare enn i dag, og vi var derfor med på eit forslag som
ikkje vart vedteke i Stortinget i går, om å utgreie meir
bruk av rådgivande folkerøystingar lokalt. Folkerøysting
er eit godt supplement og korrektiv til det representative
demokratiet. I denne saka meiner vi at dette er viktig for­
di patentdirektivet rører ved eit sentralt etisk spørsmål
som etter vår meining har store og uoversiktlege konse­
kvensar for framtida. Det handlar om konsekvensen av
ein internasjonal avtale som tidlegare er inngått. Men vi
visste ikkje at dette kom til å bli konsekvensen av den av­
talen som vi gjekk inn for.
Direktivet eignar seg godt for å bli lagt ut til rådgivan­
de folkerøysting, fordi det har to tydelege og motstridan­
de standpunkt.
Når forslaget om å leggje ut patentdirektivet til råd­
gjevande folkerøysting ikkje får fleirtal, er vårt sekundæ­
re forslag at vi ber Regjeringa bruke reservasjonsretten
som EØS­avtalen gir oss høve til, og leggje ned veto mot
direktivet.
Eg synest det er trist at vi har brukt så kort tid på å be­
handle denne saka. Og eg synest det er trist at ein har hatt
ein lang prosess i EU, medan hurtigtoget går fort gjen­
nom Stortinget når ein skal behandle denne typen saker.
Det har teke lang tid å komme fram til einigheit i EU. Vi
bruker veldig kort tid på saka i Stortinget.
Eg ønskjer til slutt å ta opp dei forslaga som SV har
fremma åleine eller saman med andre.
Presidenten: Representanten Åsa Elvik har tatt opp de
forslagene hun refererte til.
Olaf Gjedrem (KrF): I forhold til denne saka om pa­
tentdirektivet har Kristeleg Folkeparti heile tida og gjen­
nom fleire år hatt grunnleggjande etiske og prinsipielle
innvendingar. Det er særlig dei etiske innvendingane mot
det omfattande høvet til patentering av levande materiale
som følgjer av direktivet, m.a. patentering av dyr, plan­
ter, omsynet til biologisk mangfald og omsynet til utvik­
lingslanda og deira utnytting av eigne genressursar, som
har gjort oss betenkte. Dette er grunnen til at statsrådane
frå Kristeleg Folkeparti og Venstre valde å taka dissens i
spørsmålet om aksept av EUs patentdirektiv om opp­
havsrett.
Det er særleg tre forhold som Kristeleg Folkeparti
vektlegg i forhold til ei heilskapleg vurdering av patent­
direktivet, og som utgjer Kristeleg Folkepartis grunngje­
ving for å seia nei til direktivet.
Det fyrste er etiske omsyn, medrekna det som går på
respekten for skaparverket og menneskeverdet. Det and­
re omsynet er at me er sterkt opptekne av miljøet, med
særleg vektlegging av føre var­prinsippet. Det siste
tungtvegande omsynet for Kristeleg Folkeparti er omsy­
net til utviklingslanda sine interesser.
221

17. juni -- Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003
om endring av EØS­avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet)
2003
3330
Me er òg opptekne av at patentet kan brukast til å gje
tidsavgrensa einerett til kommersiell utnytting av oppfin­
ningar. Offentleggjering av oppfinningar samtidig som
patenthavar har vore sikra utbytte av det kommersielle
potensialet ved si oppfinning, er eksempel på praksis
som har utvikla seg over tid når det gjeld patent på gen­
og bioteknologiområdet.
Det er viktig at me framhevar at bruken av patent, og
tilsvarande reglar om vern av opphavsrett generelt, fun­
gerer som viktige verkemiddel for å stimulera forsking
og utvikling. Samtidig vil me framheva at det er viktig å
stimulera til utnytting av potensialet som ligg i biotekno­
logien. Det som me likevel finn høgst naudsynt i denne
samanhengen, er at samfunnet trekkjer opp grensene for
å unngå ei uynskt utvikling.
Når det gjeld patentlovgjevinga i Noreg, har denne
vore relativt lik den i andre europeiske land. Det som er
verdt å merka seg, er at norsk patentlovgjeving likevel
tradisjonelt har vore meir restriktiv enn i internasjonal
samanheng.
Alt på 1990­talet gav Stortinget og fleire regjeringar
uttrykk for at det ikkje bør opnast for patentering av
planter og dyr eller måtar å framstilla planter og dyr på,
og at det derfor ikkje burde vera høve til å gje patent på
naturleg førekomande materiale. Det har ved desse høva
spesielt vore reist kritikk mot patentering av naturleg fø­
rekomande materiale. Stortinget har jamvel etterspurt
forskrifter til patentloven for å sikra ein mest mogleg
restriktiv patentpraksis på dette området, og på den må­
ten sikra ei vidareføring av den hittil rådande patentprak­
sisen, jf. lovgjevinga om industrielt rettsvern m.m., den
såkalla TRIPS­avtalen. Me konstaterer at dette ikkje er
blitt følgt opp, i påvente av behandlinga av EUs patentdi­
rektiv. Samtidig vil me peika på at EUs patentdirektiv
legg opp til eit heilt anna patentregelverk og ein heilt
annan patentpraksis enn det som har vore tilfellet i Noreg
til no. Me konstaterer òg at dette inneber eit brot med dei
haldningane eit fleirtal i Stortinget tidlegare har gjeve ut­
trykk for.
Når det gjeld høvet til patentering av delar av menneske­
kroppen og sekvensar av menneskegenar når desse er
isolerte, vil me understreka at dette er svært omstridt in­
ternasjonalt, òg innetter i EU. Det er ein tankekross at ein
innanfor medisinske miljø fryktar at dette kan medverka
til svekt medisinsk forsking og utvikling. Det skal i den­
ne samanhengen bli interessant å følgja med i kva som
skjer i forhold til Europarådet sitt vedtak.
Kristeleg Folkeparti meiner at patentdirektivet, slik
som det er utforma, ikkje samsvarer med det kristne
menneskesynet og dermed undergrev dei grunnleggjande
haldningane, at eit menneske skal ha verdigheit og integ­
ritet, som samfunnet vårt skal byggja på.
Kristeleg Folkeparti har respekt og audmjukskap
overfor alt levande materiale. Planter, dyr og naturleg fø­
rekomande materiale må sjåast som ein del av skaparver­
ket som me er sette til å forvalta. I denne forvaltartanken
ligg at naturen har ein eigenverdi som me må verna. I
forhold til dette blir det derfor spesielt problematisk at
direktivet i liten grad skil mellom levande materiale som
ein finn i naturen, og det som har vore påverka. Det at ein
skal kunna få patent på oppdagingar framfor oppfinnin­
gar, harmonerer difor ikkje særleg med ein slik etisk tan­
kegang. Denne forma for einerett til utnytting av skapar­
verket som direktivet opnar for, strekkjer seg dermed
langt utover det som kan seiast å vera tenleg og forsvar­
leg.
Det har vore ein monaleg internasjonal diskusjon om
forholdet mellom patentregelverket i EU og Biodiversi­
tetskonvensjonen. Det er viktig å peika på samanhengen
mellom patentdirektivet og omsynet til biologisk mang­
fald. Kristeleg Folkeparti er av den oppfatninga at patent­
direktivet vil kunna skapa vanskar i forhold til oppfølgin­
ga av konvensjonen om biologisk mangfald. Dette vil til­
svarande òg kunna få verknad i forhold til Catagena­pro­
tokollen om plantegenetiske ressursar.
Høvet til å ta patent på levande materiale som ein finn
i naturen, vil kunna føra til eit forsterka tap av biologisk
materiale og ei einsretting av det biologiske mangfaldet,
plante­ og dyrelivet. Dette er noko me i Kristeleg Folke­
parti er opptekne av og reelt bekymra for.
I forhold til utviklingslanda er Kristeleg Folkeparti
spesielt oppteke av to tilhøve: for det fyrste retten til ut­
nytting av eigne genressursar i desse landa og for det
andre fordelingsverknadene av gjennomføringa av eit pa­
tentregelverk, som EU­direktivet globalt.
Dette kan ein grunngje ut frå fleire forhold, men det er
sannsynleg at om lag 90 pst. av verdas genressursar finst
i tropiske område, dvs. at det i all hovudsak dreiar seg
om utviklingsland. Det me i Kristeleg Folkeparti fryktar i
denne samanhengen, er at patentdirektivet vil føra til ei
massiv og ukontrollert utnytting av genressursane i desse
landa utan at landa blir sikra vederlag for dette. Kristeleg
Folkeparti er derfor grunnleggjande bekymra for at pa­
tentdirektivet på denne måten kan føra til ei endå skeiv­
are fordeling av ressursane i verda. Me er difor komne til
at me meiner patentdirektivet er usolidarisk mot verdas
fattigaste, og dette er djupt forankra i Kristeleg Folkepar­
tis haldningar.
Konsekvensane av dette er at utviklingslanda òg vil
kunna oppleva å måtta betala dyrt for produkt som er
laga av deira opphavlege genressursar. Det som ligg i
dette, er at me kan koma i ein situasjon der utviklingslan­
da vil oppleva hindringar for eksport av eigne produkt
fordi desse er av materiale som på marknadene i dei in­
dustrialiserte landa er patenterte. Dette er uhaldbart og
medverkar berre til at skeivfordelinga i verda går ytterle­
gare i feil retning.
Det blei sagt tidlegare i debatten at Noreg berre er
4,5 millionar menneske, og at ein ikkje skal leggja altfor
stor vekt på kva me gjer. Eg trur faktisk eg må supplera
Ivar Kristiansen og seia at mange auge rundt om i verda
kviler på Noreg og ser på oss med stor respekt for den
historia me har for å ha kjempa for interessene til u­lan­
da.
I forhold til Noregs pådrivarrolle og truverde interna­
sjonalt meiner me at norsk tilslutning til EUs patentdi­
rektiv vil kunna svekkja vår posisjon og derfor vera uhel­
dig.

17. juni -- Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003
om endring av EØS­avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet)
2003 3331
Når dette er sagt, vil eg likevel seia at me erkjenner at
det er eit fleirtal både i Regjeringa og i Stortinget som
medfører at patentdirektivet vil bli akseptert for Noreg.
Det som er viktig for oss i denne samanhengen, er at det
blir innført avgrensingar som medfører ei restriktiv line i
samsvar med tidlegare praksis. På den måten føler me at
nokre av dei negative konsekvensane blir svekte.
Dette gjeld særleg korleis Regjeringa legg opp til at
Noreg skal utnytta handlingsrommet som patentdirekti­
vet tillèt, slik at direktivet kan bli praktisert restriktivt.
Regjeringa vil òg innføra opplysningsplikt for patentsøk­
nader i Noreg -- dette for å sikra opplysningar om kvar
materialet som blir patentert, faktisk er henta frå. Det blir
òg føreslått ei eiga etisk nemnd, det såkalla landbruks­
unntaket, som skal taka vare på desse omsyna.
Internasjonalt er me godt fornøgde med Regjeringas
forslag om at Noreg skal kunna ta til orde for ei restriktiv
line i internasjonale fora når det gjeld utviklinga av pa­
tentreglar. Samtidig er det av stor betydning at Noreg
ynskjer å taka del i EUs råd og grupper som gjev etiske
råd i tilknyting til patentdirektivet. Regjeringa stør derfor
den eventuelle innstramminga i patentdirektivet i retning
av det Europaparlamentet har føreslått. I forhold til utvik­
lingslanda vil me saman med Regjeringa arbeida for at
deira interesser i internasjonale forhandlingar blir vare­
tekne.
Alt i alt er me relativt positive til dei signala som
kjem. Kristeleg Folkeparti vil elles slutta seg til forslaga
nr. 1 og 2, som er fremma av mindretalet.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er sagt av flere av til­
hengerne av direktivet at dette er en sak det er brukt lang
tid på, og at det derfor er på høy tid at den får sin avgjø­
relse.
Jeg vil minne om at det faktisk så langt kun er seks
EU­land som har implementert patentdirektivet i sin lov­
givning. Lengre tid har det faktisk ikke gått enn at det
også internt i EU er betydelig uenighet om hvordan man
skal håndtere dette direktivet.
Frankrike har gått langt i å utfordre intensjonen i di­
rektivet i sin lovgivning. Nederland har med bakgrunn i
kommisjonen om biologisk mangfold klaget direktivet
inn for EU­domstolen -- og fikk i utgangspunktet støtte
fra Norge.
Under behandlingen i Regjeringen her hos oss, ser vi
at ni av Regjeringens medlemmer har tatt dissens og an­
befalt Stortinget å bruke reservasjonsretten. Dessverre
benyttet ikke Kristelig Folkepartis statsråder denne gan­
gen heller muligheten til å sette ned foten og dermed sør­
ge for at det ble flertall i Regjeringen for deres syn. Det
burde Kristelig Folkeparti ha gjort! Med det alvor som
jeg har oppfattet at Kristelig Folkeparti, og også Venstre,
har lagt i denne saken, skulle for en gangs skyld Høyre
ha måttet gi seg.
At Regjeringen har anbefalt dette med knappest mulig
flertall, og at det er sterk uenighet internt i EU, rokker
imidlertid ikke de EU­lojale her på huset. Alt som kom­
mer fra Brussel, er pr. definisjon gjennomtenkt og for­
nuftig. Det skal brukes minst mulig tid til debatt. Det skal
klubbes igjennom raskest mulig, og man har den tro at
når det er diskutert i EU, er det ferdigdiskutert. Da har
ikke vi behov for å bruke tid på det her.
Så hører jeg enkelte si i debatten at vi ikke må gi
norsk forskning og norsk næringsliv dårligere konkur­
ransevilkår enn det andre har. Vi gjør faktisk noe med det
hver eneste dag! Vi gjorde det i forrige uke i forbindelse
med behandlingen av lov om dyrevern. Vi har gjort det i
forhold til hva slags rammebetingelser vi har gitt opp­
drettsnæringen. Vi gjør det i forhold til arbeidsmiljølo­
ven. Vi gjør det i forhold til miljøvernlovgivning på and­
re områder. Det er en del av vår daglige politikk at vi
ønsker å legge til grunn noen andre normer enn det man­
ge andre land gjør, i måten vi håndterer ting på her hjem­
me. Men på dette området skal vi altså ikke gjøre det.
Det er slik at fra tid til annen har vi også en plikt til å
vurdere næringsmessige forhold opp mot etiske forhold.
Denne saken er en sak hvor det helt opplagt burde vært
gjort. Det er ingen selvfølge at vi på absolutt alle områ­
der må sette konkurransemessige vilkår framfor alle and­
re hensyn.
Mulighetene til å få enerett på utnyttelse av en oppfin­
nelse knyttet til biologisk materiale vil utvilsomt komme
til å øke innsatsen og trykket på dette området. Det er
store økonomiske interesser involvert for dem som vil
lykkes. Ingen behøver å være i tvil om at mulighetene til
å få enerett -- patentering -- i 20 år framover, vil komme
til å sette et enormt trykk inn på utviklingen i en sektor
hvor faktisk også de som er tilhengere av direktivet, har
uttrykt skepsis til deler av det som ligger der.
Spørsmålet om patentering av levende organismer er
et så viktig spørsmål at Senterpartiet sammen med SV
-- som det tidligere er sagt -- mener at dette direktivet
burde ha vært lagt ut til rådgivende folkeavstemning. På
den måten kunne vi faktisk hatt muligheten til å få en
folkelig debatt om innholdet i direktivet, og få et enga­
sjement omkring hvorvidt det norske folk mener at det­
te er en retning som vi bør gå i, eller om vi skal gjøre
det motsatte -- det vi har gjort på en del andre områder
med godt hell -- arbeide internasjonalt for å hindre en
utvikling som faktisk også tilhengerne har uttrykt en
kritisk holdning til.
Vi klarte det f.eks. i et spørsmål om forbud mot bruk
av antipersonellminer, og det ville helt opplagt ha vært
en mulighet som vi kunne ha brukt også utenfor EU, til å
slåss mot en utvikling som vi ikke ønsker, og som jeg
tror et flertall av det norske folk faktisk står bak. Dess­
verre får ikke det forslaget flertall, og våre subsidiære
forslag innebærer derfor selvsagt at det ikke skal gis
samtykke til godkjenning av patentdirektivet. Dessverre
ser det ut til at flertallet her på huset har hastverk.
May Britt Vihovde (V): Patent på liv handlar ikkje
berre om teknikk eller økonomi, men om grunnleggjande
etiske spørsmål om korleis vi skal behandla naturen og
mennesket.
EU­direktivet om patentering av bioteknologiske opp­
finningar handlar om eigedomsrett til biologisk mang­
fald. Biologisk mangfald, anten det er villaksen på Vest­

17. juni -- Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003
om endring av EØS­avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet)
2003
3332
landet eller bananar og paranøtter frå regnskogen, er ein
svært spesiell ressurs.
Biologisk mangfald er livsnødvendig -- det er maten vi
lever av, og matproduksjon er det viktigaste eksemplet
på bruk av biomangfaldet. Kanskje så mykje som 90 pst.
av verdas biomangfald finst i tropane. Det er ein ressurs
som dei rike landa treng, og vil ha, på kostnad av utvik­
lingsland. Difor er spørsmålet om patentdirektivet i
høgste grad eit spørsmål om utviklingslanda sine mog­
legheiter til å sikra sine ressursar, og difor er det så vik­
tig korleis eigedomsretten til biologisk mangfald blir
regulert.
EUs patentdirektiv vil òg gjera det mogleg å patentera
planter og dyr. Ved tidlegare stortingshandsamingar av
patentspørsmålet har det vore tverrpolitisk semje om at
planter og dyr skulle blitt unnatekne frå patentering. Her
fekk grensa gå. Det har vore ei avveging mellom indust­
rien sitt ønske om patent og samfunnet sitt behov for å
markera at naturen er noko anna enn berre patenterbart
biologisk materiale. No blir det altså mogleg å patentera
planter og dyr i Noreg fordi stortingsfleirtalet med alle
middel vil unngå å leggja ned veto mot eit einaste EØS­
direktiv. Det synest Venstre er svært trist.
Det største spørsmålet ved patentdirektivet er det
innebygde kunnskapssynet som direktivet har -- det at di­
rektivet føretrekkjer ein bestemt type kunnskap, nemleg
den vestlege, tekniske laboratoriekunnskapen. Grunnla­
get for direktivet er den haldninga at dei som jobbar i eit
laboratorium og kan sekvensera genar og laga genmodi­
fiserte organismar, må bli løna med patentrettar fordi dei
gjer ein så viktig jobb. Uformelt, men intelligent fors­
kings­ og foredlingsarbeid der det biologiske mangfaldet
er størst, t.d. hos ei stamme som bur langt inne i regnsko­
gen, eller ein familie som dyrkar kaffi i Etiopia, blir
verdsett til null.
Slik dette patentdirektivet er utforma, blir det blant or­
ganisasjonar som arbeider med miljø­ og solidaritets­
spørsmål, oppfatta som legitimert tjuveri. Våre forskarar
og bedrifter kan reisa ut og henta heim spennande biolo­
gisk mangfald, og så sikra seg einerett til bruk av det dei
neste 20 åra. Nokre kallar det genrøving, andre biopro­
spektering -- men Venstre meiner at rettferdig, det kan in­
gen seia at det er.
Det blir fleirtal for EUs patentdirektiv på Stortinget
her i dag. Venstre vil understreka at det er viktig at Noreg
held fram med å støtta utviklingslanda i internasjonale
forhandlingar om intellektuell eigedomsrett. Regjeringa
forsikrar at Noreg vil ta til orde for ei restriktiv line i in­
ternasjonale forum. Under dei såkalla TRIPS­forhand­
lingane, Trade Related Intellectual Property Rights, mei­
ner Venstre at Noreg må støtta dei afrikanske landa sine
posisjonar. Det er òg viktig at Noreg sørgjer for at EFTA
ikkje stiller krav om intellektuelle eigedomsrettar når
EFTA forhandlar med andre land om bilaterale handels­
avtalar.
I innstillinga er det synt til den dissensen som Ven­
stres statsrådar -- saman med Kristeleg Folkepartis -- har
teke i Regjeringa i denne saka. Alvoret i saka blir òg un­
derstreka av dei felles merknadene som Sosialistisk Ven­
streparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet har.
Venstre seier seg samd i desse. I all hovudsak deler vi òg
dei separate merknadene som Kristeleg Folkeparti har i
innstillinga.
Etiske omsyn, omsynet til miljøet og til utviklingslan­
da sine interesser, talar alle for å stemma mot fleirtalet si
innstilling i dag. Venstre meiner denne saka er så viktig
og så prinsipiell at vi vil støtte forslaget om ei rådgjevan­
de folkeavstemming. Vi trur ei slik avstemming og ein
slik debatt vil vere positiv, og syne dei dilemma og dei
vala den teknologiske utviklinga stiller oss overfor som
samfunn, uansett kvar fleirtalet går.
Til slutt: Venstre vil stemma for forslaga nr. 1 og 2,
frå Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, og mot inn­
stillinga.
Steinar Bastesen (Kp): Vi behandler i dag en kontro­
versiell sak -- vi behandler patentdirektivet. Det er meget
kontroversielt.
Jeg synes vi har brukt liten tid på å sette oss inn i hva
dette er. Jeg må spørre om de velgerne som har valgt oss,
er klar over hva flertallet i denne sal er i ferd med å gjøre.
Jeg må ærlig talt si at jeg tror ikke det. Jeg tror ikke det er
flertallet i det norske folk som vil at vi skal vedta patent­
direktivet i dag. Så dumme tror ikke jeg at velgerne er.
Men jeg er overgitt over at vi skal vedta at jeg kan eie
presidenten!
Presidenten: Tvilsomt!
Steinar Bastesen (Kp): Ja, men vi skal vedta det i
dag! Og presidenten kan eie meg. Jeg er overgitt over at
det går an.
At Høyre og Fremskrittspartiet går inn for denne sa­
ken, er jeg innforstått med, for de vil jo selge alt. Alt som
lukter av naturresurser, vil de selge, og det skal over til
forretningsfolket, slik at de kan tjene penger på det. Men
hva med graset, hva med såkornet, hva med poteten, som
vi alle er så glad i, fisken, korallene, sjøgraset, tangen og
taren? Alt dette kan patenteres -- av forretningsfolk. Ikke
vi, nei langt ifra. Og hva med alle organismene som fins i
havet? Vi vet at det er folk ute i båter på havet og tar prø­
ver av korallene, og selvfølgelig kan de bli påvirket av at
de kan bli patentert. Og hva med genmodifisert soya
-- genmodifiserte produkter som vi importerer til Norge?
Men vi har forbud mot å bruke det.
I EØS­utvalget, som komiteen skulle ha fått seg fore­
lagt dokumenter fra, er det ett års ventetid på all doku­
mentasjon. Ett år må komiteen og vi stortingsrepresen­
tanter vente på det som blir behandlet i EØS­utvalget.
Nei, jeg har ingen problemer med å slutte meg til SV og
Senterpartiets mindretallsforslag i denne saken.
Utenriksminister Jan Petersen: Det som bærer Re­
gjeringens flertall, og som bærer stortingsflertallet, er de
muligheter som man ser i bioteknologien. Jeg merket
meg med glede at mindretallet i innstillingen også under­
streker det samme:

17. juni -- Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003
om endring av EØS­avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet)
2003 3333
«Disse medlemmer vil også framheve at det er viktig
å stimulere til utnyttelse av potensialet som ligger i bio­
teknologien.» Akkurat dette fører oss sammen. Men etter
mitt skjønn er det slik at det å akseptere direktivet nå, er
det som vil sette vårt næringsliv i den samme stilling som
det øvrige næringsliv i Europa, og dermed gi oss mulig­
heter for å gjøre det både flertallet og mindretallet er eni­
ge om i praksis.
Dette er jo på ingen måte noen ny sak. Denne saken
har vært debattert i Stortinget i årevis, og har også vært i
EØS­utvalget i årevis. Det er bakgrunnen for at regje­
ringspartiene på Sem, før man dannet regjering, var eni­
ge om at dette var det området hvor partiene ville komme
til å skille lag. Jeg er derfor mer enn forbauset når noen i
Stortinget sier at dette er en sak man har hatt liten tid på
-- tatt i betraktning at problemstillingen har vært velkjent
for Stortinget i årevis. Proposisjonen som ligger til grunn
for behandlingen i dag, har jo også ligget i Stortinget
gjennom hele vårsesjonen. At det har derfor vært god tid
til å ta stilling til saken, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om.
Det har også vært slik at mange andre parlamenter i
Europa allerede har gjort det.
Jeg er enig med dem som sier at det er vanskelige pro­
blemstillinger som her drøftes, og jeg tror det er viktig at
de drøftes med krav til nøyaktighet og også krav til re­
spekt for andre oppfatninger. Jeg er derfor ikke helt sik­
ker på hvor vellykket jeg synes det er når mindretallet
jevnfører anvendelsesområdet med ostehøvler og støvsu­
gere -- det er i beste fall et mislykket polemisk poeng.
Men det gir meg allikevel grunn til å understreke et par
viktige ting, nemlig at patent på rene oppdagelser ikke
gis, at et patent i Norge ikke gir grunnlag for å nekte ut­
nyttelse av biologisk materiale slik det forekommer i na­
turen, at det det er snakk om, er hvem som skal ha enerett
til kommersiell utnyttelse av en bioteknologisk oppfin­
nelse, og at et patent ikke gir rett til utvikling eller bruk
av oppfinnelser som er forbudt etter annen lovgivning.
Det er derfor altså ikke spørsmål om hva man skal utvik­
le, men om hvem som kommersielt skal utvikle det.
Jeg vil også minne om at det i forhold til søknader om
patentering er en åpenhet som i seg selv vil være viktig,
ikke minst av hensyn til forskningen. Alternativet er jo
faktisk hemmelighold, og det er et spørsmål om man når
sine målsetninger lettere på den måten. Men det er riktig
at det er en god del problemer knyttet til dette, og det er
de problemene Regjeringen tar sikte på å avbøte gjen­
nom de tiltakene som saksordføreren regnet opp.
Jeg vil derfor minne om at det i Stortinget også ligger
en proposisjon, Ot.prp. nr. 86 for 2002­2003, som nett­
opp dreier seg om gjennomføringen av lovgivning på
dette området. Her tar man opp en del av de innvendinge­
ne som er kommet. For eksempel har jeg lagt merke til at
det sies at patentsøkeren ikke engang trenger å oppgi
hvor genene som ønskes patentert, er hentet fra. Nei, det
er ikke riktig. Det er bare å slå opp i Ot.prp. nr. 86, så ser
man at her innføres det en plikt til å opplyse om dette i
patentsøknaden.
Jeg er også meget forbauset over det som sies om for­
holdet til Biodiversitetskonvensjonen. Alle partier var
enige om å prøve denne saken for retten, men så er det
altså slik at mindretallet er uenig i det øyeblikk de får re­
sultatet av denne prøvingen. Det er ingen tvil om at vi
ønsker å gjennomføre dette, slik at det er sammenheng
og overensstemmelse. Jeg tror ikke det er grunn til å pro­
blematisere det spørsmålet ytterligere. Det er av de tinge­
ne som bør tas vare på.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Heidi Sørensen (SV): Patentdirektivet handler om
grunnleggende etiske problemstillinger, og det handler
også om synet på hva et menneske er og synet på hva na­
tur er.
Utenriksministeren synes at vi skal diskutere dette
med presisjonsnivå. Det er jeg enig med ham i. La oss da
ta to eksempler på patenter som er gitt under EU­direkti­
vets velsignelse. Det er et patent på et menneskelig gen
som kun er aktivt i menneskekroppen når damer er gravi­
de, og som omtales som relaxin. Det er patentert. Mener
utenriksministeren at det er en menneskelig oppfinnelse?
Et annet objekt som er patentert, er musa som er gen­
manipulert på en slik måte at det automatisk utvikles
kreft. Mener utenriksministeren at denne musa er en opp­
finnelse gjort av mennesker? Eller er det slik at det ikke
ligger til oss mennesker å oppfinne liv?
Utenriksminister Jan Petersen: Det jeg mente med
min merknad, var at viktige etiske spørsmål reises og lø­
ses i andre sammenhenger enn akkurat når det gjelder
spørsmålet om patentering -- her er det altså er spørsmål
om hvordan dette kommersielt skal kunne utnyttes. Det
er bl.a. grunn til å understreke at et patent ikke gir rett til
utvikling og bruk av oppfinnelser som er forbudt etter
annen lovgivning. Det er klart at der ligger et av de store,
vanskelige områdene, slik at det er mye som finner sin
løsning utenfor dette. Jeg sier ikke at ikke også dette di­
rektivet innebærer en del vanskelige etiske avveininger.
Derfor har Regjeringen lagt inn de avbøtende tiltakene
som det er redegjort for.
Det gir meg også anledning til å nevne et viktig po­
eng, nemlig at det forslaget som SV nå har fremhevet,
allerede har fått et svar i proposisjonen, nettopp fordi
jeg er enig i at her ligger det en svært viktig utfordring.
Så hvis Stortinget velger å vedta dette forslaget, vet de
faktisk allerede hva svaret er, for det er ført inn i propo­
sisjonen.
Olaf Gjedrem (KrF): Kristeleg Folkeparti er imot å
akseptera dette direktivet, som utanriksministeren kor­
rekt sa. Men vi er noko letta og noko positivt innstilt til
den praksisen som det ser ut til at Regjeringa legg seg på
i praktiseringa av direktivet.
Mitt spørsmål går då til utanriksministeren: Kan han
bekrefta at Regjeringa i praktiseringa av direktivet vil ha
ei restriktiv haldning? Då tenkjer eg kanskje spesielt på
behandlinga i Europaparlamentet og den tolkinga dei ber
om blir lagd inn. Vil Regjeringa elles i det endringsarbei­
det som går føre seg i ein del av EUs medlemsstatar,

17. juni -- Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003
om endring av EØS­avtalens vedlegg XVII om opphavsrett (patentdirektivet)
2003
3334
medverka til at me får ein restriktiv praksis og ei restrik­
tiv tolking av direktivet på dette området?
Og endeleg det siste spørsmålet, som gjeld u­landa.
Nokre seier at me med patentdirektivet opnar for å stela
u­landa sine verdiar og rikdomar. Vil utanriksministeren
medverke til at dette ikkje blir tilfellet?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg vil til det siste
spørsmålet si at det er en helt ubegrunnet bekymring,
som Gjedrem ikke behøver å gjøre seg. Det er altså slik
at patent på rene oppdagelser ikke kan gis. Det må være
helt klart. Det er ikke grunnlag for å nekte utnyttelse av
biologisk materiale slik det forekommer i naturen. De
forekomstene som han viser til, er jo der de er.
Når det gjelder de øvrige spørsmålene, viser altså
både denne proposisjonen og Ot.prp. nr. 86 hvordan Re­
gjeringen vil håndheve dette og praktisere det. Og det er
jeg helt enig i, det blir på en restriktiv måte. Det står også
helt klart i proposisjonen at det standpunktet Europapar­
lamentet har tatt, og som også er reflektert i forslaget fra
Elvik, har Regjeringen allerede sagt at den er enig i.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg kunne tenke meg å ut­
fordre utenriksministeren litt videre på nettopp det som
går på restriktiv praktisering, for også utenriksministeren
sa i sitt innlegg at Regjeringen vil sette norsk næringsliv i
samme stilling som det øvrige næringsliv i Europa. Med
bakgrunn i det svaret som nå ble gitt Olav Gjedrem, hvor
man vil legge til grunn de retningslinjer som kommer fra
Europarådet, lurer jeg på: Vil man praktisere direktivet
strengere enn det som blir gjort av EU? Vil man praktise­
re det så strengt som det overhodet gis anledning til?
Eller vil man, som utenriksministeren sa, sette norsk næ­
ringsliv i samme stilling som det øvrige næringslivet i
Europa, og følge dem som er mest liberale? Jeg kunne
gjerne tenke meg å få et svar på det.
Utenriksminister Jan Petersen: Vi mener at vi stil­
ler norsk næringsliv i den samme situasjon som det øvri­
ge Europa, nettopp ved at vi nå aksepterer dette direkti­
vet.
Når det gjelder selve praktiseringen, har Regjeringen
redegjort i detalj for hvordan den ønsker å gjøre det, og
Stortinget vil altså få Ot.prp. nr. 86 til behandling senere,
hvor det er mulig å gå ytterligere ned i denne problem­
stillingen. Jeg tror ikke det er noen tvil om at man her
forsøker å bygge broer mellom forskjellige oppfatninger
knyttet til dette spørsmålet. Jeg tror man i noen grad også
har lyktes nettopp i å bygge disse broene.
Jeg tror man skal erkjenne fra alle sider at dette er
vanskelig stoff, det utfordrer etiske spørsmål, men det
betyr ikke at man behøver å overdrive beskrivelsene, slik
som jeg synes at mindretallet har gjort på en etter mitt
skjønn ikke helt vellykket måte, hvor de polemiske for­
muleringene kanskje har tatt litt makten over noen av re­
sonnementene.
Heidi Sørensen (SV): Jeg registrerer at utenriksmi­
nisteren ikke vil svare på om denne kreftmusa er en opp­
finnelse, laget av et menneske. Han vil heller ikke svare
på om relaxin, dette menneskelige genet, er en oppfinnel­
se laget av mennesker. La oss ta et nytt gen, brazzein,
som ble funnet i Vest­Afrika, som er et søtningsstoff, og
som er patentert -- til bruk som søtningsstoff. Er den en
oppfinnelse gjort av mennesker, eller er det en oppdagel­
se? Utenriksministeren gjentar derimot at oppdagelser
ikke er patenterbare. Men kan man bevise hva den opp­
dagelsen kan brukes til, er det patenterbart etter patentdi­
rektivet? Det er etisk problematisk i seg selv at man ved­
tar et lovverk der det er opp til mennesker å oppfinne liv
-- eller synes utenriksministeren at det er helt greit?
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagsmøtet er nå omme.
Presiden vil foreslå at dagens møte forlenges inntil da­
gens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg verken kan eller
vil gå inn i helt konkrete tilfeller og vurdere dem. Men
jeg forstår det slik at Heidi Sørensen og jeg er enige om
én ting, og det er at det er helt klart at patent på rene opp­
dagelser ikke skal gis. Det er vi ikke uenige om.
Det vi diskuterer, er spørsmålet om kravet til oppfin­
nelseshøyde. Heidi Sørensen peker på at det selvfølgelig
vil være gjenstand for vanskelige vurderinger og et visst
skjønn. Det kan sikkert være uenighet om de konkrete
forvaltningsavgjørelser i forbindelse med dette spørsmå­
let, men det anfekter ikke det som er poenget i dette di­
rektivet, og som også er mitt poeng, nemlig at patent på
rene oppdagelser ikke kan gis. Man er nå inne på et helt
konkret spørsmål om grensedragninger, men det er ikke i
seg selv et argument mot et direktiv. Et slikt problem vil
en lovgiver og en forvalter til enhver tid stå overfor på
alle vanskelige områder innen samfunnslivet. Så selve
argumentet er ikke bærekraftig i forhold til den saken vi
nå står oppe i.
Åsa Elvik (SV): Sidan vi tidlegare i dag har hatt ein
debatt om dei pågåande WTO­forhandlingane, reknar eg
med at utanriksministeren også er oppteken av kva som
skjer i forhold til forhandlingane om TRIPS­avtalen.
Ei gruppe afrikanske land har nettopp lagt fram sin
posisjon, der ein skal forhindre moglegheita for å ta pa­
tent på alle former for liv. Ein grunngir det med at dette
er i strid med både moralske og kulturelle normer i man­
ge samfunn i Afrika, men det handlar også om matvare­
tryggleik og kampen mot fattigdom.
Representanten frå Venstre, May Britt Vihovde, sa i
sitt innlegg at ho oppfordrar Regjeringa til å følgje posi­
sjonane til dei fattige landa i TRIPS­ forhandlingane.
Vil utanriksministaren følgje oppfordringa frå Vihovde
om å støtte dei afrikanske landa som ber om at alle for­
mer for patent på liv blir unnatekne frå patentering?
Utenriksminister Jan Petersen: Det man skal gjøre i
dag, er å godkjenne dette direktivet -- og det styrer norsk
politikk på dette området. Vi mener at det er fullt ut til­

17. juni -- Voteringer
2003 3335
fredsstillende, og det dreier seg om patentering på norsk
område.
Forslaget som er fremmet i forbindelse med handels­
avtaleforhandlingene, kjenner jeg ikke nærmere til, men
jeg går ut fra at det er vesentlig mer utdypet enn det Elvik
nå gav uttrykk for. Hun refererte til dette i slagords form,
og det er som sådan ikke egnet til å ta stilling til på den
bakgrunn.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Heidi Sørensen (SV): Utenriksministeren uttaler seg
på en slik måte at man skulle tro at han ikke har registrert
den debatten om patentdirektivet som har pågått interna­
sjonalt de siste ti år.
Når man har patentert brazzein, når man har patentert
kreftmusa, og når man har patentert relaxin, er dette ek­
sempler på dyr og naturlig forekommende biologisk ma­
teriale som er patentert. Kravet for at disse «oppdagelse­
ne» skal kunne patenteres i henhold til direktivet, er at
man kan finne industriell anvendelse for dem -- at man
altså finner det, beskriver hva man kan bruke det til, og
så patenterer det. Det er diskusjonen om oppfinnelses­
høyde.
La meg da gjennomføre resonnementet når det gjelder
døde ting. La meg si at jeg finner en støvsuger, og jeg
finner en industriell anvendelse for denne støvsugeren.
Ergo: Jeg patenterer den. Jeg gjentar: Jeg finner en støv­
suger, jeg oppdager hva jeg kan bruke støvsugeren til, in­
dustriell anvendelse, og jeg prøver å patentere den. Den
logikken er det man knesetter i forhold til levende biolo­
gisk materiale. Man finner genet relaxin. Oi! -- man opp­
dager en industriell anvendelse av genet relaxin. Oi!
-- man patenterer det. Det er den logikken man aksepterer
om man aksepterer patentdirektivet. Når du står som pa­
tentinnehaver av ei mus eller et gen, må også de som har
akseptert den lovgivningen, akseptere at mennesket er i
stand til å oppfinne liv. Det er i hvert fall i strid med mitt
grunnleggende natur­ og menneskesyn.
Biodiversitetskonvensjonen -- konvensjonen om bruk
og bevaring av biologisk mangfold -- slår fast at lokalbe­
folkningen har rett til et rettferdig utbytte av det mang­
foldet.
I patentdirektivet -- uansett hva som blir Norges opp­
følging -- står det ettertrykkelig at man ikke engang tren­
ger å skrive ned hvor genet er hentet fra, for å få patent.
Det første multinasjonale selskapet som prøver det, hvis
vi lager andre regler, vil vinne fram i EU­retten med det
-- dessverre. Dette er grovt usolidarisk, og det er trist at
det er slik.
La meg til slutt understreke: Det er ikke nødvendigvis
slik at alle tilhengere av genteknologi er glitrende for­
nøyd med patentdirektivet. Da denne diskusjonen var i
Stortinget sist -- for tre år siden -- var det slik at daværen­
de utenriksminister Jagland tok opp saken om A­vita­
minberiket ris som et eksempel på noe som er bra innen
genteknologien. Oppfinneren av denne risen brøt 20 in­
ternasjonale genpatenter for å klare dette, og er selv kri­
tisk til at det skal være mulig å ta patent på denne type
ting.
Åsa Elvik (SV): Eg har full forståing for at utanriks­
ministeren ikkje kan ha oversikt over kva som skjer i alle
WTO­forhandlingane til kvar tid. Men eg vil oppfordre
utanriksministeren til å skaffe seg den oversikta, og føl­
gje oppfordringa frå representanten May Britt Vihovde
om å støtte dei fattige landa som ønskjer å få bort mo­
glegheita til å ta patent på liv. For det synest eg var ei
veldig god oppfordring. Eg trur kanskje oppfordringa vil­
le vore lettare å følgje dersom vi ikkje hadde slutta oss til
patentdirektivet her i dag, men det får så vere. Vi kan
framleis gjere den jobben innafor WTO.
Elles er eg heilt einig med representanten Heidi Sø­
rensen i at når det gjeld utanriksministeren sine avklarin­
gar i forhold til kva som er oppdagingar og oppfinningar,
var ikkje det spesielt oppklarande, og det er nettopp det
som er problemet med heile patentdirektivet.
Eg skal ikkje forlengje debatten. Eg skulle eigentleg
berre ta ordet for å seie at vi aksepterer oppfordringa og
gjer forslag nr. 3, som er omdelt i salen, om til eit over­
sendingsforslag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 3337)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da skulle vi være klare til å gå til vote­
ring.
Før vi begynner med voteringen, vil presidenten gjøre
oppmerksom på at det vil bli ringt til lagtingsmøte umid­
delbart etter at vi er ferdige her, så da vet vi som sitter i
Lagtinget, hva vi skal fortsette med.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Ågot Valle satt fram
et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber Regjeringa utrede hvordan den
overvåkingen og registreringen som skjer som følge av
Europol­ og Schengensamarbeidet kan underlegges
nasjonal og parlamentarisk kontroll.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot
18 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.16.52)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 16 (2002­2003) -- årsmelding for 2002
fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvå­
kings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget) -- vedlegges
protokollen.

17. juni -- Voteringer 2003
3336
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Riksrevisjonen om å foreta en gjennom­
gang av Samferdselsdepartementets saksbehandling av
statslånet til BaneTele AS med utgangspunkt i Stortin­
gets vedtak og forutsetninger på etableringstidspunktet
for selskapet og hensynet til statens helhetlige interesser.
II
Stortinget ber Riksrevisjonen om å foreta en gjennom­
gang av om organisasjonsmodellen som ble valgt for sty­
ringen av BaneTele, tilknytningen til Jernbaneverket mv.
åpnet for uheldige beslutningsprosesser i BaneTele og i
krysningspunktene mellom selskapet og dets eier.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Presidenten foreslår at utenriksministe­
rens redegjørelse om WTO­spørsmål i Stortingets møte
13. juni 2003 vedlegges protokollen.
-- Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Audun Bjørlo Lys­
bakken satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen trekke Norges anmod­
ninger og krav til utviklingsland om å liberalisere han­
delen med tjenester.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:83 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Audun Bjørlo Lysbakken og Bjørn
Jacobsen om å trekke Norges anmodninger og krav til ut­
viklingsland om å liberalisere handelen med tjenester
-- bifalles ikke.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­
lingen med 86 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.18.24)
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i endring av avtale av 19. januar
2001 mellom Norge og Island og EF om kriterier og
mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig
for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i
Norge, Island eller en medlemsstat, ved innlemmelse av
Dublin II­forordningen av 18. februar 2003.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykkjer til ratifikasjon av
1. FN­konvensjonen mot grenseoverskridande organi­
sert kriminalitet,
2. utfyllande protokoll for å førebyggje, nedkjempe og
straffe handel med menneske, særleg kvinner og born,
utfyllande protokoll mot smugling av menneske over
land, sjøvegen og luftvegen, alle av 15. november
2000, og
3. utfyllande protokoll mot ulovleg produksjon av og
handel med skytevåpen og delar, komponentar og
ammunisjon til desse av 31. mai 2001.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gir samtykke til ratifikasjon av valfri proto­
koll av 25. mai 2000 om barn i væpna konflikt til FNs
konvensjon av 20. november 1989 om rettane til barnet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 28 (2002­2003) -- om samarbeidet i Orga­
nisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i
2002 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

17. juni -- Referat
2003 3337
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Åsa Elvik satt fram
tre forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Sen­
terpartiet. Forslagene nr. 1 og 2 er inntatt i innstillingen,
mens forslag nr. 3 er omdelt på representantenes plasser i
salen.
Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet, er omgjort til et oversendelsesforslag, og teksten
vil bli endret i tråd med dette. Forslaget lyder da i endret
form:
«Det henstilles til Regjeringen å ha ei aktiv hold­
ning i de diskusjonene og prosessene som pågår internt
i EU i forhold til endringer i patentdirektivet, for ek­
sempel spørsmålet om mulighetene for å ta patent på
menneskelige gener og celler, og om å komme tilbake
til Stortinget med ei klargjøring av hvilke konkrete
endringer i direktivet den ønsker og vil jobbe for.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses bifalt.
Det voteres så over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«EØS­komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. ja­
nuar 2003 om endring av EØS­avtalens vedlegg XVII
om opphavsrett (patentdirektivet) legges ut til rådgi­
vende folkeavstemning.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 69 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.20.48)
Presidenten: Det blir så votert alternativt mellom ko­
miteens innstilling og forslag nr. 2, fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, som lyder:
«Stortinget gir ikke samtykke til godkjenning av
EØS­ komiteens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar
2003 om endring av EØS­avtalens vedlegg XVII om
opphavsrett (patentdirektivet). Stortinget ber Regjerin­
ga anvende reservasjonsretten mot EUs patentdirek­
tiv.»
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komite­
ens beslutning nr. 20/2003 av 31. januar 2003 om end­
ring av EØS­avtalens vedlegg XVII om opphavsrett
(patentdirektivet).
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 67
stemmer for innstillingen og 29 stemmer for forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 15.21.24)
Lars Rise (KrF) (fra salen): President! Jeg trodde det
var klart at Kristelig Folkeparti skulle stemme for forsla­
get fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Presidenten: Det har blitt opplyst flere ganger i løpet
av debatten, så det trodde presidenten ikke noen av
Kristelig Folkepartis representanter var i tvil om.
Vi tar voteringen om igjen. Det er da klart tilkjenne­
gitt at Kristelig Folkeparti -- og så vidt presidenten har
forstått, også Venstre -- vil stemme for forslaget.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
bifaltes innstillingen med 64 mot 34 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.22.17)
S a k n r . 1 0
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 15.25.