13. juni -- Redegj�relse av utenriksministeren om WTO�sp�rsm�l 2003 3190 M�te fredag den 13. juni kl. 10 President: J � r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 96): 1. Redegj�relse av utenriksministeren om WTO�sp�rs� m�l 2. Innstilling fra utenrikskomiteen om Noregs deltaking i Tryggingsr�det i Dei sameinte nasjonane (FN) 2001�2002 (Innst. S. nr. 234 (2002�2003), jf. St.meld. nr. 22 (2002�2003)) 3. Innstilling fra utenrikskomiteen om Noregs deltaking i den 57. ordin�re generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og vidaref�rte sesjonar av FNs 56. generalforsamling (Innst. S. nr. 235 (2002�2003), jf. St.meld. nr. 27 (2002�2003)) 4. Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i Atlanterhavspaktorganisasjonen i 2002 (Innst. S. nr. 233 (2002�2003), jf. St.meld. nr. 26 (2002�2003)) 5. Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati� fikasjon av Europar�dets strafferettslige konvensjon om korrupsjon av 27. januar 1999 og undertegning av tilleggsprotokollen (Innst. S. nr. 236 (2002�2003), jf. St.prp. nr. 60 (2002�2003)) 6. Referat Presidenten: F�r sakene p� dagens kart tas opp til be� handling, vil presidenten foresl� at formiddagsm�tet om n�dvendig fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15, til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. S a k n r . 1 Redegj�relse av utenriksministeren om WTO�sp�rs� m�l Utenriksminister Jan Petersen: Verdens�konomien preges av usikkerhet og nedgang. Sentrale land sliter tungt �konomisk. Ogs� i Norge ser vi tegn til redusert �konomisk vekst og �kende arbeidsl�shet i konkurranse� utsatte n�ringer. Jeg slutter meg derfor fullt ut til G�8�landenes uttalel� se fra Evian�m�tet 1. og 2. juni, hvor de understreker vik� tigheten av det multilaterale handelssystemets bidrag til vekst, stabilitet og b�rekraftig utvikling. Et forpliktende multilateralt handelssystem er det bes� te virkemiddelet mot vilk�rlighet, proteksjonisme og den sterkestes rett. Den kanskje viktigste grunnen til at Norge og de aller fleste land i dag enten er medlemmer av WTO eller s�ker om � bli det, er at regelverket beskytter mot diskrimine� ring. Samtidig er det etablert et tvistel�sningssystem som skal sikre etterlevelse av regelverket. Gjennom WTO forplikter landene seg til � gi like varer og tjenester lik markedsadgang -- uavhengig av hvilket medlemsland de kommer fra. En annen viktig �rsak er den forutsigbarhet som regle� ne gir, gjennom at rammene for tollsatser og andre han� delsregulerende tiltak ligger fast. Dermed vet medlems� landenes myndigheter og de enkelte eksport�rer hva som venter dem p� de ulike markeder, og kan planlegge deret� ter. Dette er ikke minst viktig for et lite land som Norge, med en �pen, eksportorientert �konomi. I tillegg st�r vi utenfor de store handelsblokkene. Selv om forhandlingsl�sningene i WTO ikke alltid er optimale sett med norske �yne, er det ingen aktuell pro� blemstilling for Norge � melde seg ut av WTO. Utmel� delse vil i praksis inneb�re at vi frasier oss retten til be� skyttelse mot diskriminering, og vil medf�re at norske varer og tjenester vil kunne bli utestengt fra viktige eks� portmarkeder. WTO�systemet vil selvsagt best� uavhen� gig av hva Norge gj�r, og majoriteten av verdens nasjo� ner vil fortsatt nyte godt av den beskyttelsen regelverket gir. Det eneste realistiske alternativet vi har, er � arbeide aktivt innenfor WTO for � bidra til at rammebetingelsene blir best mulig for Norge og norske bedrifter. Dagens multilaterale handelssystem er basert p� Ge� neralavtalen om tolltariffer og handel, forkortet GATT, som ble inng�tt i 1947. Verdens handelsorganisasjon, WTO, ble i 1995 etab� lert p� tuftene av det gamle GATT, og har i dag 146 medlemmer. Det store flertallet av medlemmene er utvik� lingsland. I tillegg forhandler over 30 land om medlem� skap. Sju runder med forhandlinger i regi av GATT og WTO opp gjennom �rene har bidratt til en betydelig ned� bygging av handelshindre mellom industrilandene. Ett viktig unntak er imidlertid landbruk. Under den siste forhandlingsrunden -- den s�kalte Uruguay�runden -- fikk man ikke den liberaliseringen av landbrukshandelen som de viktigste eksport�rlandene �nsket. En viktig del av det kompromisset som da ble inng�tt, var at partene forpliktet seg til � videref�re prosessen. De landbruksfor� handlingene som n� p�g�r, har s�ledes v�rt under for� beredelse helt siden slutten av Uruguay�runden. Som kjent er utgangspunktet for den forhandlingsrun� den vi er inne i, de vedtak som ble fattet p� ministerkon� feransen i Doha i Qatar i 2001. Foruten landbruk omfat� ter forhandlingene handel med tjenester, markedsadgang for industrivarer, inkludert fisk og fiskeprodukter, be� stemmelsene om antidumping og subsidier, handel og milj� og enkelte aspekter ved avtalen om immaterielle rettigheter, den s�kalte TRIPS�avtalen. Da de fleste medlemmene i WTO er utviklingsland, var hensynet til utviklingslandenes interesser sv�rt vik� tig for � f� mandatet for forhandlingene p� plass i Doha. Det mest sentrale omr�det for disse landene er uten tvil bedret markedsadgang for de varer de er i stand til � eks� portere. Her st�r igjen landbruk sentralt. I tillegg ble det besluttet � forhandle om hvordan utviklingslandenes spe� sielle behov bedre kan ivaretas innenfor de ulike deler av 13. juni -- Redegj�relse av utenriksministeren om WTO�sp�rsm�l 2003 3191 WTO�regelverket. Dette er �rsaken til at forhandlingene g�r under navnet utviklingsrunden, eller Doha Develop� ment Agenda. Hensynet til utviklingslandene er ogs� vektlagt fra Regjeringens side, slik jeg har redegjort for tidligere overfor Stortinget. Regjeringens avveininger og prioriteringer i de vide� re forhandlingene gj�res p� bakgrunn av en samlet vur� dering av v�re offensive og defensive interesser. I den� ne sammenheng m� vi legge vekt p� den langsiktige be� tydning handelssystemet har for stabilitet, �konomisk vekst og velstandsutvikling. Dette er noe vi ikke kan kaste p� b�ten, selv om vi ikke f�r gjennomslag for alle v�re synspunkter og krav, f.eks. p� landbruksomr�det, der det avtegner seg l�sninger som kan bli vanskelige for Norge. Doha�runden skal etter planen avsluttes innen utgan� gen av 2004. Vi n�rmer oss alts� halvg�tt l�p. Flere sen� trale problemstillinger skulle etter planen allerede ha v�rt avklart denne v�ren, herunder reduksjoner i beskyt� telsen av og st�tten til landbruket. Men tidsrammene har sprukket. Heller ikke tidsfristene for de krav som utviklingslan� dene har stilt om endringer i gjeldende regelverk, ble overholdt da de utl�p i 2002. I tillegg arbeides det fremdeles med reduksjonsfor� pliktelser for industrivarer, inkludert fisk og fiskeproduk� ter, og om endringer i tvistel�sningsavtalen. I tjenestefor� handlingene skulle �pningstilbudene fra medlemmene v�rt p� bordet den 31. mars. Som f�lge av dette vil WTOs femte ministerkonferanse i Canc�n i Mexico fra 10. til 14. september bli viktigere og mer omfattende enn opprinnelig forutsatt. Sentrale og vanskelige beslutninger vil n� m�tte fattes der. Et av de vanskeligste omr�dene � komme til enighet p� vil som sagt v�re landbruk. WTOs forhandlingsleder har lagt frem et forslag om konkrete tollreduksjoner og nedskj�ringer av landbruksst�tten. Forslaget er m�tt med kritikk fra flere hold. Mange landbrukseksporteren� de land, bl.a. USA, Australia og en rekke u�land, mener det er for lite ambisi�st. Norge og v�re likesinnede er av den oppfatning at forslaget gir for liten fleksibilitet til � opprettholde en levedyktig landbrukssektor hvor viktige ikke�handelsmessige funksjoner ogs� kan ivaretas. En del u�land er mest opptatt av � beskytte egne markeder. Mest forn�yd var gruppen av minst utviklede land, som s� forslaget som et godt grunnlag for videre forhandlin� ger. Jeg vil ikke g� videre inn p� detaljene i norske og and� re lands posisjoner og detaljene i forhandlingslederens forslag, da dette ble grundig belyst under interpellasjons� debatten i Stortinget den 28. mars i �r. Regjeringen vil selvsagt fortsette � arbeide for � f� gjennomslag for Norges syn. Jeg vil imidlertid ikke un� dersl� at v�re interesser p� landbrukssiden er p� kolli� sjonskurs med kravene om �kt markedsadgang fra majo� riteten av WTOs medlemsland. Vi m� derfor v�re forbe� redt p� et resultat som vil kunne f� betydelige konse� kvenser for norsk landbruk n�r forhandlingene er over og resultatet om noen �r skal settes ut i livet. P� den annen side er det viktig at vi ikke mister av syne at Norge har sterke offensive interesser innen en rekke omr�der som det n� forhandles om, herunder tje� nestesektoren, hvor sj�transport, engergitjenester og tele� kommunikasjon st�r sentralt. Salg av tjenester st�r for en betydelig del av norsk eksport, for 2002 var eksportinn� tektene 156 milliarder kr, dvs. ca. 25 pst. av den samlede eksporten. Det er s�ledes en viktig oppgave for Regjerin� gen i de p�g�ende forhandlingene � sikre bedret mar� kedsadgang for v�re eksportbedrifter. Tjenesteforhandlingene i WTO gjennomf�res i en to� faset prosess. F�rst har man bilaterale konsultasjoner hvor landene fremsetter krav og motkrav til hverandre. Denne fasen ble avsluttet 30. juni i fjor. Resultatet av dis� se konsultasjonene ligger til grunn for den neste fasen: fremleggelsen av tilbud fra de enkelte land som ligger til grunn for de formelle forhandlingene. Fristen for � legge frem tilbud var 31. mars i �r. Pr. i dag har Norge og n�rmere 40 andre medlems� land lagt frem tilbud. Blant disse er USA, Japan, EU� kommisjonen p� vegne av EUs 15 medlemsland og et ti� talls u�land. �pningstilbudene som er fremlagt, er hva jeg vil kalle forsiktige. For det f�rste g�r de i hovedsak ut p� � forma� lisere gjeldende praksis p� ulike tjenesteomr�der. For det andre er viktige omr�der innen energisektoren utelatt. Det norske tilbudet g�r lenger enn de fleste, ved at vi tilbyr � regelverksfastsette en betydelig st�rre del av gjel� dende praksis for de enkelte tjenestesektorer. Vi h�per dette kan bidra til at vi f�r et regelverk som styrker kon� kurranseevnen til norsk tjenesten�ring. Markedsadgang for industrivarer, inkludert fisk og fiskeprodukter, er ogs� et omr�de hvor Norge har klart offensive interesser. Dette gjelder s�rlig for fisk og an� nen sj�mat, hvor tollsatsene i en del land fremdeles er h�ye. Norge har sammen med USA og New Zealand tatt initiativ til � f� fastsatt en endelig tidsfrist for avvikling av all industritoll i denne forhandlingsrunden. Her, som p� en rekke andre omr�der, er imidlertid in� dustrilandene langt fra samstemte. U�landsgruppen er ogs� splittet. En rekke latinameri� kanske og asiatiske land ser forhandlingene som en mu� lighet for bedret markedsadgang. P� motsatt side st�r In� dia og de fleste afrikanske land, som setter �nsket om � beskytte egne markeder for industrivarer h�yere p� sin dagsorden enn mulighetene til � eksportere. WTOs forhandlingsleder la den 16. mai frem et for� slag om reduksjonsforpliktelser som generelt kutter mer i industrilandenes enn i u�landenes tollsatser. Hvor mye det skal kuttes, skal det forhandles videre om. Dette kombineres med forslag om avvikling av toll for sju sek� torer av s�rskilt betydning for u�land, herunder tekstiler og fisk. De minst utviklede landene foresl�s unntatt fra reduksjonsforpliktelsene. Ikke uventet fokuserer de fleste medlemslandene p� dette stadiet i forhandlingene p� de deler av forslaget de er misforn�yde med. USA mener at reduksjonene ikke g�r langt nok. Japan tar sterkt avstand fra forsla� get om tollfrihet for fisk og fiskeprodukter. Det er i til� 13. juni -- Redegj�relse av utenriksministeren om WTO�sp�rsm�l Trykt 25/6 2003 2003 3192 legg liten entusiasme blant u�landene for forslaget om tollfrihet for enkeltsektorer, da de innser at dette p� lengre sikt ogs� vil m�tte gjelde for deres markeder. For Norge og andre land med betydelige eksportinter� esser p� industrilandenes markeder er forslaget blitt positivt mottatt. Ytterligere et omr�de som er sv�rt viktig for Norge, er antidumping. Det er ingen stor hemmelighet at anti� dumpingregelverket misbrukes for � ramme import som kan utkonkurrere nasjonale produkter. Regjeringen �ns� ker derfor � hindre at norske bedrifter utsettes for denne type tiltak. Dette er et sv�rt kontroversielt omr�de, s�rlig for USA. �rsaken er at USAs antidumpinglovgivning gir be� tydelig spillerom for � beskytte lite konkurransedyktig nasjonal industri. Et flertall av de panelsakene som er reist i WTO, b�de av industriland og av u�land, har v�rt mot tiltak i hen� hold til USAs antidumpinglovgivning. Det faktum at USA stort sett har tapt disse sakene, viser at det er behov for � gj�re noe med regelverket. Fra norsk side arbeider vi derfor for at antidumping� regelverket skal gj�res mindre skj�nnspreget, at man skal f� klare regler for iverksettelse og avslutning av tiltak. En forbedring p� dette omr�det m� ogs� ses i sammenheng med markedsadgangsforhandlingene. Uten resultater p� antidumpingomr�det vil bedret markedsadgang lett kun� ne undermineres av proteksjonistiske tiltak. Et annet sp�rsm�l av betydning for Norge er fiskeri� subsidier. Forhandlinger om dette ble satt p� dagsorde� nen av Island, USA, New Zealand og en rekke latiname� rikanske og asiatiske land. Det er derfor gledelig at EU omsider har f�tt samlet seg om en felles holdning for � f� bukt med subsidier som f�rer til overkapasitet i fiskefl� ten. Japan og Korea vil dermed st� ganske isolert i � mot� sette seg dette. Mandatet for forhandlingene p� milj�omr�det er � vurdere forholdet mellom gjeldende WTO�regler og spe� sifikke handelsforpliktelser i multilaterale milj�avtaler. S� langt har dr�ftelsene i hovedsak dreiet seg om hvor� dan dette arbeidet skal legges opp. Fra norsk side arbei� der vi for � sikre likeverdighet mellom WTO�regelverket og multilaterale milj�avtaler. Fordi Doha�mandatet er sv�rt begrenset p� dette omr�det, er det lite trolig at man vil komme frem til s�rlig omfattende endringer. N�r det gjelder forhandlingene om endringer i tviste� l�sningsavtalen, er m�lsettingen � f� en klargj�ring av bestemmelsene og � rette opp utilsiktede feil og mangler. Muligheten for � enes om en delavtale om dette i Canc�n er absolutt til stede. Som navnet Doha Development Agenda tilsier, skal utviklingslandenes spesielle behov og problemer st� i fo� kus for forhandlingene. Markedsadgang for varer og tje� nester for u�landene er s�rskilt viktig. Det samme vil det v�re � f� en styrking av bestemmelsene som hjemler po� sitiv s�rbehandling av utviklingsland. I praksis har u� landene hatt liten nytte av dagens bestemmelser, da disse ikke er bindende. Oppf�lgingen av Doha�erkl�ringen om TRIPS�avta� len og folkehelse, dvs. hvordan utviklingsland uten egen produksjonskapasitet skal kunne importere patenterte le� gemidler til lave priser, er dessverre enn� ikke avsluttet. Uenigheten g�r i hovedsak p� om det skal legges be� grensninger p� hvilke sykdommer som skal omfattes av ordningen, og hvilke land som skal kunne benytte seg av den. USA har som eneste land s� langt ikke kunnet ak� septere et forslag som ble lagt frem i desember i fjor, etter en omfattende forhandlingsprosess. Dette er et viktig sp�rsm�l for de fattigste u�landene, og Norge har arbeidet aktivt for � bidra til en l�sning. Sp�rsm�l knyttet til investeringer, konkurransepoli� tikk, forenkling av handelsprosedyrer og �penhet i of� fentlige innkj�p truet med � velte ministerkonferansen i Doha. Hoved�rsaken var at toneangivende u�land mot� satte seg at det overhodet skulle forhandles frem et multi� lateralt regelverk p� disse omr�dene. Det ble til slutt opp� n�dd enighet om at det skulle forhandles. Hvordan for� handlingene skulle gjennomf�res, ble imidlertid utsatt til den forest�ende ministerkonferansen i Canc�n. Disse sp�rsm�lene kan igjen vise seg � bli vanskelige. Det fremg�r av det jeg har sagt, at det fortsatt er en rekke sp�rsm�l som m� avklares frem mot ministerkon� feransen i Canc�n. Forh�pentligvis vil man de n�rmeste to til tre m�nedene klare � legge grunnlaget for at vi i Can� c�n kan fatte beslutninger om reduksjonsforpliktelser b�de for landbruk og industrivarer, og bli enige om vikti� ge endringer i tvistel�sningsmekanismene. De mange konsultasjoner og samtaler jeg har hatt med representan� ter for ulike land og grupperinger, etterlater et bestemt inntrykk av politisk vilje til � inng� de n�dvendige kom� promiss, slik at man kan komme til enighet i Canc�n. Regjeringen har lagt betydelig vekt p� samarbeid og alliansebygging p� ulike forhandlingsomr�der for � f� st�rst mulig gjennomslag for norske interesser. Det vil vi selvsagt ogs� gj�re i de videre forhandlingene. Det er av avgj�rende betydning at vi ikke lar denne sjansen g� fra oss til � bidra til at WTO kan videref�re sin sentrale rolle p� det handelspolitiske omr�det. Stabile og forutsigbare rammer for verdenshandelen er av avgj�� rende betydning for � sikre �konomisk vekst og velstands� utvikling. Det er for tidlig � si noe mer konkret om hvilke avvei� ninger Regjeringen vil m�tte gj�re frem mot Canc�n. Forh�pentligvis vil situasjonen v�re mer avklart i slutten av juli. Ministerkonferansen vil imidlertid finne sted f�r Stortinget trer sammen til h�sten, og om n�dvendig tar Regjeringen derfor sikte p� � konsultere Stortingets orga� ner. Presidenten: Presidenten foresl�r at utenriksministe� rens redegj�relse legges ut og f�res opp til behandling i m�tet den 17. juni. -- Ingen har ytret seg imot, og presi� dentens forslag er enstemmig vedtatt. Etter �nske fra utenrikskomiteen vil presidenten fore� sl� at sakene nr. 2 og 3 behandles under ett. -- Det anses vedtatt. Forhandlinger i Stortinget nr. 212 13. juni -- 1) Noregs deltaking i Tryggingsr�det 2) Noregs deltaking i den 57. ordin�re generalforsamlinga i FN mv. S 2002--2003 2003 3193 S a k n r . 2 Innstilling fra utenrikskomiteen om Noregs deltaking i Tryggingsr�det i Dei sameinte nasjonane (FN) 2001� 2002 (Innst. S. nr. 234 (2002�2003), jf. St.meld. nr. 22 (2002�2003)) S a k n r . 3 Innstilling fra utenrikskomiteen om Noregs deltaking i den 57. ordin�re generalforsamlinga i Dei sameinte na� sjonane (FN) og vidaref�rte sesjonar av FNs 56. general� forsamling (Innst. S. nr. 235 (2002�2003), jf. St.meld. nr. 27 (2002�2003)) Presidenten: Etter �nske fra utenrikskomiteen vil pre� sidenten foresl� at lengste taletid for innlegg av hovedta� lerne fra hver partigruppe og medlemmer av Regjeringen settes til 10 minutter, og at taletiden for �vrig settes til 5 minutter. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem re� plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje� ringen. -- Dette anses vedtatt. Julie Christiansen (H) (ordf�rer for sak nr. 2): 20 �r etter at vi sist var medlem av FNs sikkerhetsr�d, tok Norge igjen sete som ett av 15 medlemsland den 1. janu� ar 2001. Siden 1980 har saksmengden og m�tevirksomheten i Sikkerhetsr�det �kt betydelig. Det gir en god illustrasjon at Norge i to�rsperioden tok ordet ca. 1 100 ganger i for� melle m�ter i selve Sikkerhetsr�det. I tillegg kommer de talll�se uformelle m�tene i ulike underkomiteer og en rekke skriftlige fremlegg. Det har derfor uten tvil v�rt en sv�rt krevende oppga� ve for norsk utenrikstjeneste � fylle det ansvaret et slikt verv inneb�rer. Men nettopp derfor var det viktig at Norge igangsatte en omfattende kampanje for � igjen � bli medlem av Sikkerhetsr�det. En grunnpilar i v�r uten� rikspolitikk er � arbeide for et internasjonalt samfunn grunnet p� FN�pakten, folkeretten og bindende mellom� statlig samarbeid. Vi skal bruke ressurser p� � gi FN tyngde i det internasjonale samfunn. S� er jo sp�rsm�let om m�ten Norge har h�ndtert sitt medlemskap p�, har bidratt til � gi FN tyngde. Svaret p� det -- fra en nesten samlet komit� -- er ja. Ikke minst har det hatt sammenheng med den arbeidsform og profil Norge inntok. Det kan ikke understrekes sterkt nok hvor viktig konsensusorientert arbeid med m�lsetting om � finne frem til samlende l�sninger er i FN�sammenheng: Det er kun n�r FN greier � samle seg, at FN kan spille en viktig og relevant rolle. Vedtak av flere viktige resolusjoner tjener som ek� sempler p� at det finnes evne og vilje til � finne kompro� misser i FNs sikkerhetsr�d. Resolusjonen som sikret for� lengelse av mandatet for FNs operasjon i Bosnia og Her� cegovina er ett slikt eksempel. Et annet er �penbart reso� lusjonene om Midt�sten som ble vedtatt i l�pet av Norges presidentskapsperiode i mars 2002. S� er det da ogs� en samlet komite som fremhever innsatsen som fra norsk side ble lagt ned, og som bidro til vedtak av blant annet resolusjon 1397: Resolusjonen er den f�rste noen gang som omtaler visjonen om en palestinsk stat. Det er un�dvendig � utdype hvilken betydning den vil ha for de videre fredsbestrebelsene i Midt�sten. Senterpartiet, men s�rlig SV, er i sine merknader kri� tiske til det de mener har v�rt en lav profil fra Norges si� de. SV mener for eksempel vi burde tatt til orde for sanksjoner mot Israel, selv om det var lite realistisk at dette skulle blitt vedtatt. Men antakelig bidrog v�r profil nettopp til � skape resultater i form av enstemmige reso� lusjoner, noe som m� v�re viktigere enn � markere det norske flagget. Ingen enkeltsak har satt sterkere preg p� v�rt arbeid i Sikkerhetsr�det enn Irak�konflikten. Norge la mye res� surser i v�rt lederskap av sanksjonskomiteen for Irak, og h�stet ogs� anerkjennelse for dette arbeidet. S�rlig er det grunn til � fremheve at vi bidrog til en omlegging av sank� sjonspolitikken som bedret den humanit�re situasjonen for sivilbefolkningen, samtidig som man styrket kontrol� len med Iraks tilgang til varetyper med milit�r bruksnyt� te. Norge har gjennom alle �r st�ttet FNs bindende krav til Irak om � avskaffe masse�deleggelsesv�pen. Norges posisjon har, med bred st�tte i Stortinget, v�rt at avv�p� ning ved bruk av milit�r makt bare m� skje i siste instans -- n�r alle fors�k med fredelige midler er utt�mt. Resolusjon 1441, som ble vedtatt i november 2002, slo ettertrykkelig fast at mangelfullt samarbeid med v� peninspekt�rene ville inneb�re et fortsatt vesentlig mis� lighold av gjeldende resolusjoner, og advarte Irak mot al� vorlige konsekvenser av dette. Det at v�peninspekt�rene igjen kunne ta opp sitt ar� beid i Irak, hadde utvilsomt sammenheng med det mili� t�re presset p� regimet som resolusjon 1441 ble ledsaget av. Det er beklagelig at det s�kalte FN�sporet ikke lot seg f�re helt frem. Det var kun et samlet FN som kunne sikret en fredelig l�sning p� Irak�konflikten. Tvilen som etter hvert ble s�dd om verdenssamfunnets vilje til � sette makt bak kravene overfor Saddam Hussein, svekket FN, og det svekket v�peninspeksjonene. Det mente b�de Kofi Annan, Hans Blix og Blix' forgjenger, tidligere svensk FN�ambassad�r Rolf Ek�us, som til Aftenposten uttalte: �Hvis presset minsker p� grunn av politisk uenighet over Atlanteren, tror jeg risikoen �ker for en mer be� sv�rlig politikk fra Iraks side, at man ikke holder sin passive linje, men aktivt holder tilbake sine sm� hem� meligheter�. Det beste for freden var � holde presset mot Irak oppe, mente Ek�us. Det maktp�liggende n� er � sikre FNs stilling i det vi� dere arbeidet i Irak. Norge har som kjent avsatt til sammen 410 mill. kr. til humanit�re hjelpetiltak. Vedta� ket av FN�resolusjon 1483 den 22. mai er et gledelig ut� 212 13. juni -- 1) Noregs deltaking i Tryggingsr�det 2) Noregs deltaking i den 57. ordin�re generalforsamlinga i FN mv. 2003 3194 trykk for Sikkerhetsr�dets vilje til � se fremover og til � gi et viktig grunnlag for ogs� Norges videre deltakelse. Sikkerhetsr�det er en viktig arena for � rette s�kelyset mot den brede sammenheng mellom fred og utvikling. Regjeringen har hatt dette perspektivet som en hovedpri� oritet i arbeidet i Sikkerhetsr�det. Ikke minst er en slik bred tiln�rming viktig i kampen mot internasjonal terrorisme. Innsatsen for � stabilisere og gjenreise Afghanistan er kanskje det klareste eksem� pel p� at Norges hovedprioriteringer i FNs sikkerhetsr�d har v�rt h�yst relevante. Derfor er det viktig at Norge ar� beider for at FN sikres en ledende rolle i det globale anti� terrorismearbeidet. Afrika var ogs� en av Norges tre hovedprioriteringer for arbeidet i Sikkerhetsr�det, og afrikanske konflikter har utgjort nesten to tredjedeler av sakene p� dagsorde� nen i r�det. Komiteen har s�rlig fremhevet det arbeidet Norge la ned i forhold til konfliktene p� Afrikas horn, hvor vi har hatt et lederansvar for b�de Etiopia�Eritrea� konflikten og konflikten i Somalia. Komiteen er enstem� mig i sin tilslutning til Regjeringens planer for en videre� f�ring av arbeidet for � st�tte opp om fredsprosessene i disse tre landene. Hele komiteen fremhever ogs� viktigheten av v�r del� takelse i internasjonale operasjoner. Her vil ogs� Norges innsats for � styrke FNs evne til � gjennomf�re fredsope� rasjoner v�re viktig -- man kan ikke bare se p� antallet offiserer med bl� lue som er norske. Det er ingen tvil om at flere stiller grunnleggende sp�rsm�l ved FNs Sikkerhetsr�ds evne til � h�ndtere in� ternasjonal fred og sikkerhet etter Irak�krisen enn f�r. Vi st�r overfor andre typer trusler i dag, enn da FN�pakten ble undertegnet. FN�pakten forbyr bruk av makt overfor andre land, men forbyr ikke regimer � undertrykke sitt eget folk. Terrornettverk har ingen nasjonalstat, men ut� gj�r like fullt en alvorlig trussel mot demokratiske land og mot menneskeverdet. Den internasjonale orden som ble etablert etter annen verdenskrig, samsvarer ikke med den internasjonale orden vi ser anno 2003. Vi trenger derfor � engasjere oss selv og andre i en prinsipiell debatt om FNs rolle. Men samtidig skal vi ikke undervurdere hvilken kraft som ligger i det praktis� ke arbeidet som p�g�r i FNs regi hver dag. Det er ogs� gjennom eksemplets makt vi kan vise medlemslandene at det er n�dvendig � gjenopprette og styrke FNs rolle og stilling. Gunhild �yangen (A) (ordf�rer for sak nr. 3):Vi be� handler her to saker under ett. Den ene er stortingsmel� dingen om Norges deltakelse i FNs 57. ordin�re general� forsamling, og den andre er meldingen om Norges delta� kelse i FNs sikkerhetsr�d i perioden 2001--2002. Den ene meldingen er en gjennomgang av Generalfor� samlingen og de viktigste temaene som stod p� dagsor� denen der. Komiteens innstilling er enstemmig, og jeg finner derfor ikke noen grunn til � g� detaljert inn p� de enkelte temaene. Komiteen fastsl�r innledningsvis at st�rre globale ut� fordringer gj�r at globale styringsredskap m� styrkes. Et sterkt multilateralt samarbeid i regi av FN, men ogs� andre internasjonale institusjoner, er helt n�dvendig for � h�ndtere de utfordringene vi st�r overfor i dagens globa� liserte verden. Det viktigste vi kan gj�re internasjonalt n�, er � arbeide med tiltak som kan styrke FN. Dersom FN p� en mer effektiv m�te skal sikre b�de fred og utvik� ling, m� FN f� bedre muligheter for sitt arbeid. Generalsekret�rens forslag til nye reformtiltak var ogs� en av de store sakene p� Generalforsamlingen. Ho� vedm�let med reformpakken er � sette FN bedre i stand til � f�lge opp Tusen�rstiltakene. Det er viktig � opprett� holde politisk trykk p� reformarbeidet i FN. Det gjelder ogs� Sikkerhetsr�det, som en f�r eller siden m� ta stilling til en reform av. Det bringer meg over til den andre stortingsmeldingen vi har til behandling, som omhandler Norges medlem� skap i FNs sikkerhetsr�d. To regjeringer deltok i arbeidet for � f� Norge innvalgt i Sikkerhetsr�det for to�rsperio� den 2001--2002, og lyktes med det. Medlemskap i FNs sikkerhetsr�d er en ansvarsfull oppgave. Flertallet i komiteen peker p� at Norge h�ndter� te dette ansvaret p� en god m�te. N� n�r medlemskaps� perioden er over, er det viktig at Norge evner aktivt � vide� ref�re de erfaringene og den kunnskapen medlemskapet har gitt oss, videre i v�rt utenrikspolitiske engasjement. En av de tre prioriterte m�lsettingene for Norges med� lemskap i r�det var s�rskilt vekt p� sp�rsm�l som gjelder fred og sikkerhet i Afrika. Konflikter i Afrika har utgjort to tredjedeler av sakene p� dagsordenen i Sikkerhetsr�det i den perioden Norge var medlem. Og vi m� ikke glemme Afrika! Vi husker alle det fol� kemordet som fant sted i Rwanda i 1994, mens maktesl�� se FN�soldater stod og s� p�. Vi fire fra utenrikskomiteen som var i Rwanda for godt og vel et �r siden, fikk en n�rhet til folkemordet og sterke opplevelser i m�te med mennesker som hadde opplevd det. Det er inntrykk som vi aldri vil glemme. Vi opplevde mistillit til FN, fordi FN ikke stoppet det grusomme folkemordet. Men vi opplev� de ogs� tillit til FNs forsoningsarbeid og arbeid for � bed� re livssituasjonen for ofrene og ofrenes etterlatte, i regi av UNDP. Det vi �nsker, er et FN som tar ansvar, og s� tidlig at slike overgrep kan forhindres. Det som skjedde i Rwanda, m� ikke skje igjen. FN har n� appellert til med� lemslandene om bidrag til styrker til den borgerkrigsher� jede demokratiske republikken Kongo. Arbeiderpartiet mener sterkt at vi m� gj�re alt som er mulig for � finne fram til personell som kan bidra til den� ne operasjonen, for hvis ikke vil Norges troverdighet som sterk st�ttespiller for FN kunne bli svekket. En av� gj�relse om � sende styrker inn i et s� farlig konfliktom� r�de krever at man analyserer situasjonen n�ye p� for� h�nd. Arbeiderpartiet mener Regjeringen b�r foreta en slik analyse og vurdere hva vi har av personell, hva det er behov for, og hva vi kan bidra med. Dette b�r det v�re enighet om i Stortinget, i og med at det er en enstemmig komite som viser til at deltakelse i internasjonale freds� operasjoner har lange tradisjoner som en viktig del av norsk utenrikspolitikk. Komiteen understreker betydnin� gen av fortsatt norsk deltakelse i fredsoperasjoner i regi 13. juni -- 1) Noregs deltaking i Tryggingsr�det 2) Noregs deltaking i den 57. ordin�re generalforsamlinga i FN mv. 2003 3195 av FN eller operasjoner under FN�mandat. Dette er et sterkt signal fra Stortinget til Regjeringen. Komiteen mener det er viktig at Norge framst�r som en stabil og troverdig bidragsyter til slike operasjoner. Komiteen er av den oppfatning at det er viktig med en bred deltakelse i fredsbevarende operasjoner, og at det ogs� omfatter deltakelse utover Norges n�romr�der. Mu� lige bidrag m� vurderes ut fra b�de milit�re og politiske hensyn. Det kan med andre ord ikke v�re rene milit�r� strategiske hensyn alene som legges til grunn n�r Norge skal vurdere styrkebidrag. B�de i budsjettinnstillingen fra forsvarskomiteen og i budsjettinnstillingen fra utenrikskomiteen til 2003�bud� sjettet ble betydningen av norske bidrag til fredsbevaren� de operasjoner i Afrika understreket. I dag har vi h�rt at FNs generalsekret�r, Kofi Annan, har tatt til orde for en fredsbevarende styrke i Midt�sten. Han tror ikke at palestinerne og israelerne klarer � n� fram p� egen h�nd. Derfor kan en fredsstyrke hjelpe til � roe ned situasjonen og gj�re det mulig � fortsette for� handlingene. Vi har fra Arbeiderpartiets side i lang tid tatt til orde for n�dvendigheten av en internasjonal tilste� dev�relse i Midt�sten, og vi �nsker derfor velkommen et slikt initiativ fra FN. Dersom en slik styrke kommer p� plass, regner vi med at Regjeringen vurderer seri�st hvorvidt Norge kan delta i en slik styrke. Norsk deltakel� se i slike FN�operasjoner er viktig f�rst og fremst av hen� syn til den enkelte konflikt og de menneskene som blir ber�rt, men det er ogs� viktig fordi det styrker Norges troverdighet i FN, s� vel som norsk anseelse og tillit i fat� tige land generelt. N�r det er sagt, vil jeg si at det er vik� tig at det ikke skapes et motsetningsforhold mellom ope� rasjoner i FN�regi og operasjoner under FN�mandat. KFOR/SFOR er eksempler p� styrker som bidrar til � oppfylle FN�vedtak. I kj�lvannet av den dragkampen vi var vitne til i Sik� kerhetsr�det i forbindelse med Irak�konflikten, har det v�rt mange utsagn om at FNs stilling n� er svekket, eller at FN har blitt et redskap som brukes kun n�r det tjener de store lands interesser. Etter min mening er det ikke mulig � si noe sikkert om FN er svekket eller ikke. Det er det for tidlig � si noe om. Det vi kan fastsl� med sikker� het, er at dagens situasjon internasjonalt, med terrortrus� ler, fattigdom, hiv/aids, SARS og en rekke regionale konflikter, viser at vi kanskje mer enn noen gang er av� hengige av et sterkt multilateralt samarbeid. Vi er avhen� gige av et sterkt og velfungerende FN. Men FN er ikke mer enn det medlemslandene gj�r det til. Det er derfor ytterst viktig at det vises politisk vilje i forhold til � styr� ke organisasjonen og gj�re den bedre i stand til � sikre b�de fred og utvikling. Christopher Stensaker (FrP): FNs sikkerhetsr�d er et viktig instrument for � sikre fred og trygghet p� vegne av alle medlemslandene i FN. Dette legger et s�rlig an� svar b�de p� de valgte medlemmene og p� de fem faste medlemmene som i praksis preger arbeidet i r�det. Men b�de ansvaret for virksomheten og vedtakene som r�det gj�r, er likt fordelt mellom de 15 medlemmene. Ingen enkeltsak satte sterkere preg p� Norges arbeid i Sikkerhetsr�det enn Irak. Deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner har lange tradisjoner og er en viktig del av norsk utenrikspolitikk. Det har derfor stor betydning at Norge deltar i fredsope� rasjoner i regi av FN eller i operasjoner under FN�man� dat. Norge m� ogs� framst� som en stabil og troverdig bi� dragsyter til slike operasjoner. Fremskrittspartiet, i likhet med resten av komiteen, mener det er viktig med en bred deltakelse i fredsbevarende operasjoner, og at det ogs� omfatter deltakelse utover Norges n�romr�der. Det er viktig at mulige bidrag m� vurderes ut fra b�de milit�re og politiske hensyn. Norges interesser er best tjent med et effektivt og normsettende FN. Det er derfor viktig at saker som er be� tydningsfulle for internasjonal fred og trygghet, h�ndte� res av Sikkerhetsr�det. Vedtak m� ha hjemmel i FN�pak� ten og gjeldende folkerett. Det er sv�rt viktig at en ikke rokker ved dette systemet, ved at enkelte land setter seg utenfor det kollektive trygghetssystemet som f�lger av FN�pakten. Internasjonal terrorisme og spredning av v� pen som truer menneskeheten, utgj�r en stor trussel mot internasjonal fred og trygghet. Denne erkjennelsen har samlet et overveldende flertall av land i verden i kampen mot de kreftene som s�ker � ramme grunnverdiene i samfunnet, og som undergraver menneskeverd og demo� kratiske samfunnsnormer. Norge har engasjert seg sterkt i Sikkerhetsr�det for � nedkjempe internasjonal terrorisme og i alle sider ved in� ternasjonal fredsbygging og forsoning, og det er vi glad for. Norges deltakelse i FNs sikkerhetsr�d i 2001 og 2002 har v�rt en viktig og krevende oppgave for de to regje� ringer som har hatt ansvaret i perioden. Norges deltakel� se m� karakteriseres som vellykket. Norge greide � skape oppslutning om egne saker og prioriteringer, samtidig som vi var med p� � samle Sikkerhetsr�det bak viktige beslutninger og vedtak. Dette viser at Norge var godt for� beredt p� det store ansvaret medlemskapet innebar, og at hovedprioriteringene som l� til grunn for medlemskapet, var relevante. Innsatsen Norge la ned i presidentvervet, bidrog til framdrift i en rekke saker. Resolusjon 1397 om Midt�sten ble vedtatt i Norges presidentskapsperiode, og denne resolusjonen stadfester for f�rste gang visjonen om en palestinsk stat. Erfaringene fra presidentskapsperioden understreker viktigheten av en konsensusorientert arbeidsform i Sik� kerhetsr�det, hvor innsatsen rettes inn mot � finne sam� lende l�sninger. En slik tiln�rming styrker FNs stilling i det internasjonale samfunnet. Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringens priori� teringer for arbeidet i Sikkerhetsr�det hele tiden har hatt bred tilslutning i Stortinget, og mener de erfaringene og den kunnskapen Norge har tilegnet seg i Sikkerhetsr�det, m� brukes aktivt i v�rt videre utenrikspolitiske engasje� ment. Den langvarige konflikten mellom FN og Irak var den vanskeligste saken i Norges medlemsperiode. Frem� skrittspartiet mener det var riktig av Norge � st�tte reso� 13. juni -- 1) Noregs deltaking i Tryggingsr�det 2) Noregs deltaking i den 57. ordin�re generalforsamlinga i FN mv. 2003 3196 lusjon 1441, som stadfestet og forsterket FNs �relange og bindende krav overfor Irak. Resolusjon 1441 slo fast at brudd p� resolusjonen ville f� alvorlige f�lger for Irak. Fremskrittspartiet mener Regjeringens standpunkt til sp�rsm�let om bruk av v�pnet makt dersom Irak ikke oppfylte forpliktelsene sine, kunne v�rt klarere, da vi mener at resolusjon 1441 tok de n�dvendige hensyn til at vedtak og handlinger skulle v�re rotfestet i FN�pakten og i gjeldende folkerett. Det er beklagelig at Frankrike og Tyskland valgte � sette seg p� sidelinjen, n�r v�re viktigs� te allierte, USA og England, med bakgrunn i resolusjon 1441, valgte � g� til aksjon mot Irak etter at mange �rs sanksjoner ikke hadde f�rt fram. Det internasjonale samfunns videre h�ndtering av Irak�sp�rsm�let vil f� stor betydning for FNs og Sikker� hetsr�dets rolle og stilling. Arbeidet for � forbedre og effektivisere FNs sank� sjonspolitikk m� videref�res. Selv om m�let er mer treff� sikre, �smarte� sanksjoner med effekt overfor regimer, kan man ikke se bort fra at maktbruk ogs� m� tas i bruk der et regime terroriserer eller rammer sivilbefolkning� ens daglige behov. Fremskrittspartiet er tilfreds med Regjeringens sterke engasjement i Sikkerhetsr�dets arbeid for � bekjempe in� ternasjonal terrorisme. I den sammenheng er det grunn til � understreke betydningen av den helhetlige tiln�rming Norge la til grunn for sitt engasjement i Afghanistan, hvor det ble fokusert p� sammenhengen mellom milit�r innsats, n�dhjelp, langsiktig utviklingshjelp og arbeidet med fred og forsoning. Denne tiln�rming m� ligge til grunn ogs� for den videre kampen mot internasjonal ter� rorisme. Konflikter i Afrika har utgjort nesten to tredjedeler av sakene p� dagsordenen i r�det, og Fremskrittspartiet me� ner at Norges prioritering av konfliktene p� Afrikas Horn er viktig. Derfor st�tter vi et videre engasjement i forhold til konfliktomr�dene i Afrika. Det er viktig � videref�re arbeidet for � styrke FNs kapasitet innen internasjonal konflikth�ndtering, og forholdet mellom milit�re og si� vile akt�rer i fredsoperasjoner b�r v�re et satsingsomr� de fra norsk side. Det norske engasjementet for utvikling av internasjo� nal strafferett er viktig, men vi er lite tilfreds med at det fremdeles under uverdige forhold -- som ogs� forrige ta� ler var inne p� -- sitter over 100 000 i rwandiske fengsler etter folkemordet i 1994, som enn� ikke har f�tt sin sak for retten. Her har ogs� Sikkerhetsr�det et ansvar, som tok sin del av ansvaret for driften av de opprettede straffedom� stolene. Det er ogs� viktig � videref�re arbeidet med � f� global oppslutning om den internasjonale straffedomsto� len. Bj�rn Jacobsen (SV): Det er gledeleg n�r vi no skal oppsummere arbeidet i FN og Tryggingsr�det, at det er mykje positivt � seie om Regjeringa sitt arbeid. Ikkje minst er det gledeleg at FN stod han av og ikkje l�t seg presse til � sanksjonere ein krig mot Irak. Mange har hev� da at krigen ville komme likevel, s� det betydde ikkje no� ko, og at dette gjorde FN uinteressant som internasjonal konfliktl�ysar og krigshindrar. Det kan jo vere mogleg, det, men p� sikt vil eg p�st� at vi iallfall oppn�dde at fol� keretten sitt forbod mot bruk av makt ikkje blei uthola. Sj�lv om vi fr� SV si side har slutta oss til fleirtalets merknader i innstillinga, hadde vi nok �nskt at Regjerin� ga hadde vore end� tydelegare og stilt end� fleire sp�rs� m�l ved om det var riktig av Noreg � halde ein s� l�g pro� fil i fleire vanskelege saker. Vi anerkjenner det gode og dyktige arbeidet som blei gjort, men det kunne ha vore litt meir piff i det, ikkje minst knytt til Midtausten og handteringa med omsyn til Irak. Tryggingsr�det er eit vedtaksorgan, og Noreg burde ha vist evne til � f�re ein meir sj�lvstendig politikk, s�rleg n�r det gjeld � take klart til orde for ei avvikling av dei skadelege sidene ved sanksjonane mot Irak og for eit sterkare internasjonalt engasjement til st�tte for palestinarane. Olje for mat�programmet veit vi jo at Saddam boikot� ta. Sivilbefolkninga i Irak hadde inga moglegheit til � boikotte det, men det var dei som leid mest. N�r det gjeld olje for mat�programmet, veit vi at kontraktane var laga slik at ein skulle avtale prisen etter at handelen var ferdig og kontraktane l�g p� bordet. D� er det vanskeleg � f� i gang ein slik oljehandel. Saddam hadde sine m�tar � f� tak i pengar p�, s� han leid ikkje av dette. Det er klart at det er ei utfordring � f� til smartare sanksjonar og f� dei til � verke. Dette er ei utfordring i alle konfliktar. Vi kunne ogs� brukt plassen i Tryggingsr�det til � ut� fordre USA med omsyn til � bidra sterkare til ei heilskap� leg l�ysing p� Midtausten�konflikten. To gonger l�t vi vere � stemme for resolusjonar om utplassering av inter� nasjonale observat�rar i Midtausten -- og vi snakkar berre om observat�rar. Sj�lv om USA i desse tilfella la ned ve� to, ville det etter SV si meining vore viktig at Noreg tona flagg. Noreg burde teke til orde for sanksjonar mot Isra� el, sj�lv om det var lite realistisk at dette skulle bli vedte� ke. Men iallfall ville vi d� p� ein m�te ha tona flagg, og vi ville ha markert oss. Det undergrev Tryggingsr�det sin autoritet at Israel bryt FN�resolusjonar utan at det har konsekvensar, og det er sj�lvsagt ein sentral del av det � finne l�ysingar i Midtausten. Under debatten om Irak hausten 2002 heldt Noreg ein rimeleg l�g profil. Vi kunne allereie av president Bush sin tale til generalforsamlinga i september tolke at USA hadde planar om � g� til krig uavhengig av FN. Noreg kunne ogs� d� i Tryggingsr�det b�de kl�rare og p� eit tidlegare tidspunkt vist motstand mot USA sine krigspla� nar, ikkje minst for � forsvare folkeretten si tarv. Dette er ikkje noko vi i SV finn p� for � irritere utanriksministe� ren, men dette er ein del av den politiske debatten ogs� i USA. Og for � gje eit lite bilete av den debatten vil eg si� tere John F. Kennedys gamle taleskrivar, Theodore Sorensen, som blei sitert i Dagbladet i g�r med f�lgjande ord: �V�r doktrine om forkj�psangrep uten juridisk rett� ferdiggj�ring eller bevis er musikk for terroristorgani� sasjoner som nettopp driver med den slags angrep.� N�r vi s� i ettertid f�r sj� kva slags skodebr�d av bevis som blei presentert for Tryggingsr�det av utanriksminis� 13. juni -- 1) Noregs deltaking i Tryggingsr�det 2) Noregs deltaking i den 57. ordin�re generalforsamlinga i FN mv. 2003 3197 ter Colin Powell, s� er dette alvorleg. Det er p� ein m�te � van�re Tryggingsr�det, FN og det internasjonale sam� funnet, n�r ein legg fram bevis som kan sj� ut som om dei var produserte, og iallfall ikkje til dags dato har halde m�l. For det einaste sikre vi kan seie om masse�ydeleg� gingsv�pen i Irak hittil, er at opp til 95 pst. av dei blei fjerna av FN allereie i 1998. Hittil er det det einaste sikre vi veit. Vi veit ogs� at det i Storbritannia er ein stor debatt p� gang der Blair f�r mykje pes for sin bruk av bevis. Eg skal ikkje g� i detalj, men vi veit at utanriksministe� ren har g�tt av, og det er ein stor debatt i Storbritannia om ein i det heile teke har halde seg innafor det vi kan kalle for ein anstendig m�te � f�re bevis p� internasjo� nalt. Regjeringa skal ha mykje ros for at det blei lagt stor vekt p� konfliktane i Afrika og p� ei styrking av FNs fredsbevarande styrkar under medlemskapsperioden. Vi burde f�lgt m�lsetjinga p� dette omr�det med � leggje meir vekt p� Noregs konkrete innsats, og representanten �yangen var tidlegare inne p� dette med Kongo. Regje� ringa kutta mot slutten av perioden i Noregs fredsinnsats i Afrika for � finansiere innsatsen i Afghanistan. Det forholdet at vi pr. i dag berre har ca. 40 personar i FN�teneste, gjev grunn til stor bekymring. Det kan verke som om det er eit linjeskifte p� gang. I 1995 hadde vi 1 500--1 600 folk med bl� hjelmar rundt om i verda, i dag er det knapt 40. Vi seier p� den eine sida at FN er viktig, men det kan ein ikkje sj� av farga p� hjelmane til norske soldatar som er ute i teneste. Vi skal heller ikkje gl�yme at dette har stor p�verknad p� opinionen heime. At det sit ein lensmann i ei lita bygd, at det jobbar nokon p� ein po� litistasjon, og at det er folk rundt omkring i heile Noreg som faktisk har vore ute i fredsbevarande teneste og har erfaring fr� felt, er ogs� med p� � danne eit bilete ute blant vanlege folk i Noreg av korleis desse konfliktane og krigane artar seg. Dette er ikkje berre noko for oss her p� Stortinget, men det er folk i ulike yrke, ikkje minst soldatar og politifolk, som har hatt god erfaring fr� tenes� te ute. Derfor b�r vi vere s� aktive i forhold til FN�tene� sta. Libanon er jo det beste eksemplet. Den norske opinio� nen snudde i den konflikten, fordi norske soldatar, nors� ke tenestemenn og �kvinner var ute og s�g kor ille kon� flikten og okkupasjonen var. Derfor har SV ein merknad i samband med revidert om at vi, som Sverige, skal sende styrkebidrag til ein mellombels internasjonal stabiliser� ingsstyrke i �st�Kongo. Dette linjeskiftet kan ogs� tol� kast som at ein er meir villig til � bidra med soldatar der USA f�rer sine krigar, enn � bidra der nauda er st�rst. No har eg ikkje trekt i tvil i det heile Regjeringa si m�lsetjing og kva ein b�de p� diplomatisk og politisk niv� har hatt av god innsats, men oppf�lginga av konkrete styrkebi� drag er ikkje heilt der det skal vere. Vi veit ogs� at det ik� kje trengst norske soldatar i Irak for minerydding. Ein kan heller gje pengane til Norsk Folkehjelp. Dei er mykje meir effektive. Lat oss no l�re av bistandsfolka, som seier at det � sende norske ekspertar med h�ge l�nningar, ikkje n�dvendigvis er god bistand. Om ein gjev pengane til private og frivillige, s� f�r ein faktisk mykje meir effek� tiv minerydding, fordi det Norsk Folkehjelp og ogs� and� re frivillige organisasjonar av den typen gjer, er � l�re opp folk, slik at ein f�r mineryddingskapasitet i Irak p� lang sikt. Det er mykje viktigare enn � stille med 60, 70, 100 norske menn som kostar mykje. Lat oss no l�re litt fr� bistanden i dette omr�det. I den merknaden i revidert nasjonalbudsjett ber vi Re� gjeringa om � komme med konkrete forslag, som �yan� gen ogs� var inne p�. Eg trur at utanriksministeren kan� skje vil kunne kommentere det litt. Sverige er jo med i ein EU�innsats, og den EU�innsatsen har som m�l heilt enkelt � forhindre overgrep mot sivile, � betre den huma� nit�re situasjonen og ikkje minst gje st�tte til FN n�r det gjeld fredsprosessen i Kongo, og det vil jo seie heilt klart at det er midt i den norske utanrikspolitiske orienteringa. Dette skal vi kunne ha pengar til. S� litt i forhold til FN og generalforsamlinga. Eg vil be utanriksministeren ogs� om � kommentere litt det som for s� vidt er problematisert i meldinga, dette med tusen� �rsm�la, reformarbeidet, som ogs� �yangen var inne p�, dette med ICC, den nyheita som har komme om at Frank� rike, Tyskland og Syria l�t vere � stemme i forhold til om USA framleis skal f� lov � behalde immuniteten sin. S� om debatten skal bli mest mogleg aktuell, vil eg be utan� riksministeren om � kommentere ein del av desse forhol� da, gjerne ogs� at ein fr� USAs side no pr�ver � p�verke Belgia i forhold til � endre lovgjevinga si. Alts�: Vi skal byggje eit nytt NATO�bygg -- det h�yrer kanskje til de� batten i neste sak -- og derfor p�verkar ein sterkt Belgia til � endre si nasjonale lovgjeving. Men dette h�yrer ogs� heime i FN�debatten, for dette med respekt for interna� sjonal rett og lov er kanskje den st�rste utfordringa med omsyn til det tryggingspolitiske for eit lite land som No� reg. Lars Rise (KrF): Norsk utenrikspolitikk har alltid lagt til grunn at det er FNs sikkerhetsr�d som har hoved� ansvaret for opprettholdelsen av internasjonal fred og sikkerhet. FN er en av b�rebjelkene i v�r utenriks� og sikkerhetspolitikk og den fremste organisasjonen i arbei� det for internasjonal fred og sikkerhet. Derfor vil Kriste� lig Folkeparti at Norge skal arbeide innenfor rammen av FN n�r vi s�ker l�sninger i internasjonale konflikter, og g� aktivt inn for � styrke FN som organisasjon. N�r vi vektlegger FNs arbeid s� sterkt, var det viktig for Norge � f� muligheten til � delta i Sikkerhetsr�det. Vi arbeidet derfor intenst for at Norge skulle f� en plass i r�det. Ut� gangspunktet var at vi �nsket at Sikkerhetsr�det skulle konsentrere seg mer om langsiktig arbeid i konfliktomr� der, og ikke bare fokusere p� politisk kriseh�ndtering av dagsaktuelle hendelser. Norge hadde derfor tre hoved� omr�der der vi �nsket et mer langsiktig arbeid. Det gjaldt de underliggende �rsakene til krig og konflikt, fokus p� Afrikas utfordringer og FNs evne til � planlegge og gjen� nomf�re fredsoperasjoner. Hva oppn�dde vi s� med v�rt arbeid i Sikkerhetsr� det? Norge fikk anerkjennelse for v�rt fokus og v�r inn� sats rettet inn mot Afrika i Sikkerhetsr�det. Med tanke p� 13. juni -- 1) Noregs deltaking i Tryggingsr�det 2) Noregs deltaking i den 57. ordin�re generalforsamlinga i FN mv. 2003 3198 at nesten 15 millioner er drept i bare fem krigsherjede land i Afrika de senere �r, framst�r dette fokus som rik� tig. Konflikter i Afrika har ogs� utgjort nesten to tredje� deler av sakene p� dagsordenen i r�det, s�rlig gjelder dette konfliktene p� Afrikas Horn, i Vest�Afrika og i og rundt Kongo. Norge fikk helt fra begynnelsen av hoved� ansvaret for den forberedende behandlingen av uttalelser og vedtak for Afrikas Horn. Vi hadde et lederansvar for b�de Etiopia�Eritrea�konflikten og konflikten i Somalia. I januar 2001 bidrog vi aktivt til � forhindre en tidlig opphevelse av v�penembargoen mot Etiopia og Eritrea, noe bl.a. USA var for. Vi ledet sendelag til Etiopia og Eritrea, og ledet arbeidet med en presidentuttalelse i r�det med m�l om � forplikte b�de Etiopia og Eritrea til � ak� septere kjennelsen fra den FN�oppnevnte grensekommi� sjonen. Utenriksministeren var selv i Etiopia og Eritrea for � st�tte fredsprosessen. Selv om vi ikke lenger deltar i Sikkerhetsr�det, vil Afrikas Horn fremdeles v�re et ho� vedsatsingsomr�de for norsk utenrikspolitikk. N�r det gjelder fredsbevarende operasjoner, fikk Norge lederskapet i r�dets arbeidsgruppe for fredsbeva� rende operasjoner. Dette var i tr�d med de prioriteringer Regjeringen hadde satt for arbeidet i Sikkerhetsr�det. Det har v�rt en tendens de senere �rene til manglende opp� fyllelse og deltakelse i FN�styrker fra vestlige industri� land. Ogs� det norske n�rv�ret i FN�ledede fredsopera� sjoner er redusert de senere �rene, til fordel for NATO og internasjonale koalisjoner. Kristelig Folkeparti vil p� det sterkeste fastholde viktigheten av at Norge deltar i FN� ledede operasjoner. Det trenger ikke v�re noen motset� ning � delta i NATO eller andre koalisjoner, s� lenge en fastholder at vi �nsker et sterkt FN. At flere internasjona� le og flernasjonale akt�rer bidrar, kan styrke stabiliteten og sikkerheten i et omr�de, men det skal ikke g� p� be� kostning av v�rt FN�engasjement. Norge har lange tradi� sjoner for deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Kristelig Folkeparti �nsker at Norge fremdeles skal delta i slike operasjoner i FN�regi eller operasjoner under FN� mandat. Jeg er derfor glad for at Regjeringen har lovet � videref�re en norsk aktiv innsats for � styrke FNs evne til � planlegge og gjennomf�re fredsoperasjoner. FN m� bli best mulig til � h�ndtere globale konflikter. Fokuset p� de underliggende �rsaker til krig og kon� flikt var den tredje av v�re hovedprioriteringer. Norge ar� beidet for � sette de �konomiske drivkreftene i konflikter p� dagsordenen. Et slikt aktuelt tema her var forholdet mellom konflikt og plyndring av et lands naturressurser. Rike naturressurser er dessverre ikke alltid noen garanti for vekst og utvikling. Tvert om er kampen om slike res� surser ofte �rsak til konflikt og omfattende voldsbruk, og enda oftere det viktigste hinder for en fredelig l�sning. Ulovlig utnytting av naturressurser som olje, diamanter, mineraler og tropisk t�mmer kan gi store inntekter. Disse inntektene g�r ofte til � finansiere v�pnede konflikter. Under presidentskapsm�neden var vi med p� � arran� gere en internasjonal konferanse om dette temaet. Vi st�ttet ogs� sanksjoner mot handel med diamanter fra Li� beria og Sierra Leone. Oppmerksomheten rundt Sikker� hetsr�dets fokusering p� ulovlig ressursutnyttelse og konflikt har bidratt til et omfattende samarbeid for � kon� trollere handelen med r�diamanter, for � sikre at handel med disse g�r gjennom legale kanaler. Kristelig Folke� parti er sv�rt glad for framgangen p� dette feltet, og h� per det vil bidra til at de �konomiske drivkreftene i kon� flikter blir kraftig svekket. Det er positivt at Regjeringen vil arbeide videre med temaet, og arbeide for at den �ko� nomiske dimensjonen ved voldelige konflikter blir integ� rert i handlingsprogram og forskningsprogram i Ver� densbanken og FN�organ. I Sikkerhetsr�det og i generaldebatten var utvikling av internasjonal strafferett sterkt i fokus. Samme dag som vedtektene til den permanente internasjonale straffedom� stolen tr�dte i kraft, la USA ned veto mot forlengelse av FNs operasjoner i Bosnia og Hercegovina. Etter forhand� linger kom en fram til en felles resolusjon om � utsette straffeforf�lgelse for deltakelse i fredsbevarende opera� sjoner fra stater som ikke er del i Roma�vedtektene. Det er et kompromiss, men det sikrer at FN fremdeles har en sentral rolle i fredsbevarende operasjoner, og sl�r fast at den internasjonale straffedomstolen har en s�rskilt verdi. Da Norge hadde presidentskapet i mars 2002, ble det fattet sentrale vedtak i Sikkerhetsr�det med tanke p� kon� flikten i Midt�sten. I dette arbeidet spilte Norge en helt sentral rolle. I v�r presidentskapsm�ned ble det vedtatt to viktige Midt�sten�resolusjoner. Resolusjon 1397 var ba� sert p� forslag fra Saudi�Arabias kronprins, og for f�rste gang gikk de arabiske land inn for Israels rett til eksis� tens, og for f�rste gang gav USA sin st�tte til en pale� stinsk stat. Dette var historisk og gav h�p om en ny giv i fredsarbeidet i Midt�sten�konflikten. USA har siden den gang engasjert seg sterkere, og partene har godtatt kvar� tettens veikart til fred. Det er likevel bekymringsfullt � se den senere opptrappingen av voldsbruken mellom Israel og palestinerne. Norge m� p� det sterkeste ford�mme ter� roraksjoner og selvmordsbombere. Slike angrep bringer ikke palestinerne n�rmere en palestinsk stat. Derfor m� de palestinske myndigheter gj�re sitt ytterste for � for� hindre terror. Samtidig er det vanskelig � se at de israel� ske milit�re aksjoner bidrar til � gi Israel st�rre sikker� het. Mange av aksjonene kan snarere framprovosere nye aksjoner. Norge var et aktivt medlem av Sikkerhetsr�det. Vi le� det to av fem sendelag, vi ledet r�dets arbeidsgruppe for fredsbevarende operasjoner, og vi tok p� oss ansvaret for � lede sanksjonskomiteen for Irak. Det var en sv�rt kre� vende oppgave. Sikkerhetsr�det ble mot slutten av 2001 enig om en konkret omlegging av sanksjonene. FNs 57. ordin�re generalforsamling var preget av Irak�sp�rsm�let, og det var den vanskeligste saken i Nor� ges medlemsperiode. Norge st�ttet konsekvent FNs stra� tegi for en avv�pning av Irak. Norge var med da Sikker� hetsr�det 8. november enstemmig vedtok resolusjon 1441. Denne resolusjonen viste en vei til l�sning av kon� flikten, en vei vi kalte FN�sporet. Norge h�pet at Saddam Hussein ville etterkomme FNs mange bindende krav som var stilt til det irakiske regimet, slik at vi kunne ha f�tt en fredelig l�sning p� konflikten. Iraks regime samarbeidet gradvis mer, men bare halvhjertet og motstrebende. De 13. juni -- 1) Noregs deltaking i Tryggingsr�det 2) Noregs deltaking i den 57. ordin�re generalforsamlinga i FN mv. 2003 3199 oppfylte ikke kravene i resolusjon 1441. Etter hvert gav diplomatiet, v�peninspeksjonene og �kt milit�rt press likevel st�rre resultater. Derfor gikk Norge inn for � gi v�peninspekt�rene mer tid, samtidig som Irak fikk kon� krete krav til nedrustning innen korte, men gjennomf�r� bare tidsfrister. B�de mens Norge var medlem av Sikker� hetsr�det og senere holdt vi fast ved at FN hadde hoved� ansvaret, og at det derfor var FN�sporet som skulle f�l� ges. Det er dypt beklagelig at Sikkerhetsr�det ikke klarte � bli enig om veien videre. Det er alvorlig n�r Sikkerhets� r�det ikke har evne til � l�se oppgaver og inng� kompro� misser som gjelder trusler mot internasjonal fred og sik� kerhet. Det vil kunne svekke autoriteten i framtiden. Norge var imot krigen. Vi var uenig i den milit�re l�s� ningen Irak�konflikten fikk, men n� m� vi se hvordan vi kan bidra til oppbyggingen av Irak til det beste for sivil� befolkningen. Norge er innstilt p� � bidra aktivt til opp� byggingsinnsatsen, og har lagt vekt p� at innsatsen b�r koordineres av FN. Det er derfor positivt at FNs sikker� hetsr�d enstemmig vedtok � gjenopprette programmet. FNs generalsekret�r har f�tt utvidede og fleksible full� makter til � benytte ressursene i programmet til � m�te den humanit�re krisen i Irak. USA vant tilsynelatende den milit�re krigen, men USA vil ikke vinne freden alene. Det meldes n� om at angrepene mot de amerikanske okkupasjonsstyrkene sta� dig blir flere og bedre planlagt. Bare i l�pet av de siste to ukene har ti amerikanske soldater blitt drept og mer enn 25 skadet. Freden er alts� ikke vunnet. Forsvarsminister Rumsfeld sa denne uken at han trodde det ville ta flere m�neder f�r okkupasjonsstyrkene ville kunne klare � stanse angrepene. I Bagdad har ikke offentlig ansatte f�tt l�nn siden mars, mange g�r uten arbeid, og folk mangler penger til � kj�pe mat. Dette vitner ikke om en situasjon der krigen er vunnet og freden har seiret. Jeg tror USA bedre enn f�r ser at de ikke kan operere uavhengig av FN og det internasjonale samfunnet. Derfor gikk det ogs� forholdsvis smertefritt i Sikkerhetsr�det � f� vedtatt en spesialutsending til Irak. M�let er n� at det irakiske folks lidelser skal ta slutt. Da m� alle jobbe sammen for � f� en slutt p� deres lidelser. I Irak�sp�rsm�let opplevde Sikkerhetsr�det et tilbake� slag, men r�det blir likevel aldri irrelevant. FN har opp� levd tilbakeslag f�r og kommet sterkt igjen. Det er i dag ingen andre som kan fylle FNs rolle i en stadig mer glo� balisert verden. Marit Arnstad (Sp): Norges deltakelse i Sikkerhets� r�det var en viktig mulighet og en krevende utfordring. Oppgaven ble p� mange omr�der l�st p� en tilfredsstil� lende m�te, men etter Senterpartiets mening er det grunn til � sette et sp�rsm�lstegn ved om alle muligheter til � p�virke og til � sette dagsorden ble benyttet godt nok. Sikkerhetsr�dets dagsorden er naturlig nok preget av internasjonale hendelser som til enhver tid oppst�r. Norge m�tte forholde seg til den akutte agendaen, og det krevde mye oppmerksomhet og arbeidskraft fra den norske delegasjonen. I forkant av deltakelsen i Sikker� hetsr�det hadde Norge imidlertid pekt ut tre satsingsom� r�der, og vi �nsket � fokusere s�rlig p� disse omr�dene. De tre omr�dene var s�rlig utfordringene i forhold til Af� rika, styrking av FNs fredsbevarende operasjoner og � reise en debatt om underliggende �rsaker til konflikter. V�rt arbeid i Sikkerhetsr�det m� ogs� m�les i forhold til de prioriteringene vi hadde satt oss f�r deltakelsen. Det er selvsagt ikke vanskelig � erkjenne at det kan v�re hardt for sm� land � sette dagsordenen i en periode som i tillegg var ekstra preget av fokuset p� kampen mot terrorisme og den dramatiske situasjonen etter angrepet p� World Trade Center. Likevel er det Senterpartiets oppfatning at Norge ikke greide � f� til gode nok framskritt for de prioriteringene vi faktisk hadde satt oss. Et hederlig unntak er v�r innsats p� Afrikas Horn, der det norske engasjementet var h�yt. Det er oppl�ftende at Regjeringen �nsker � fokusere p� det arbeidet ogs� framover, bl.a. gjennom � forebygge voldelige konflikter og forhindre at l�ste konflikter blus� ser opp igjen. Det er ogs� rimelig � framheve positivt Norges innsats for � f� p� plass to Midt�sten�resolusjoner, som var en viktig stimulans for fredsarbeidet i regionen. Norge ledet forhandlingene om resolusjon 1397, som var den f�rste som noensinne har omtalt visjonen om en palestinsk stat. Det var et viktig gjennombrudd. Sj�l om vilk�rene for iverksettelse av resolusjonene ikke var til stede i regio� nen, og sj�l om konflikten dessverre har eskalert etterp�, var det norske arbeidet med � styrke troverdigheten til b�de Norge og FNs engasjement i konflikten viktig. Irak�situasjonen satte naturlig nok sitt preg p� s�rlig den siste tiden av den norske perioden. Etter Senterparti� ets mening var Norge for passiv altfor lenge i den til� spissende situasjonen som oppstod. Vi brukte ikke de mulighetene vi hadde gjennom v�r plass i Sikkerhetsr� det, til ogs� � p�virke prosessen og ha en klar holdning i forhold til den prosessen som p�gikk. Jeg m� ogs� f� lov � si at debatten i ettertid i b�de USA og Storbritannia burde ha v�rt en vekker ogs� for debatten i Norge. Det er merkverdig at det ikke skaper st�rre debatt ogs� hos oss, at det ikke settes sp�rsm�lstegn i Norge knyttet til det man har sett av debatt i USA og Storbritannia etterp�, ikke minst knyttet til markedsf�ringen av den konflikt og den krig som oppstod. Norge hadde ansvaret for sanksjonskomiteen for Irak, der det har v�rt nedlagt et omfattende arbeid. Omleggin� gen av sanksjonene var et skritt i riktig retning, men fort� satt fikk ikke sanksjonene den �nskede effekt. N�r det gjelder v�r erkl�rte ambisjon om � bidra til � styrke FNs evne til � planlegge og gjennomf�re fredsbe� varende operasjoner, er det Senterpartiets holdning at Norges profil var svak. P� begynnelsen av 1990�tallet hadde Norge godt over 1 000 personer ute i FNs fredsbe� varende operasjoner. I dag har vi et tjuetalls nordmenn med bl� hjelm igjen ute i felten. FNs totale antall perso� ner i felten er 30 000. De norske tallene er et avsl�rende bevis p� at det fra norsk side er langt mellom teori og praksis p� dette omr�det. Senterpartiet er opptatt av at vi ved handling m� styrke FNs kapasitet og legitimitet p� 13. juni -- 1) Noregs deltaking i Tryggingsr�det 2) Noregs deltaking i den 57. ordin�re generalforsamlinga i FN mv. 2003 3200 det fredsbevarende omr�det. S�rlig i dagens internasjo� nale situasjon, der USA har valgt � handle unilateralt utenom FN, er det viktig for land som Norge � gj�re sitt ytterste for � bygge opp under FN, ikke minst p� det fredsbevarende omr�det. Et eksempel er Kongo, der vi i dag har utstasjonert fem mann under FN�flagg som det er meningen skal trekkes ut om kort tid, til tross for at FNs generalsekret�r har kommet med direkte henstillinger ogs� til Norge om � bidra med personell til fredsbevarende FN�styrker i landet. Senterpartiet er ikke tilfreds med at en s� direkte FN�henstilling blir nedprioritert samtidig som Norge har sagt ja til � bidra i Irak, i oppryddingen etter en krig Norge faktisk var imot. Vi mener at Norge ikke er tjent med � si til nei FN samtidig som vi sier ja til USA, slik situasjonen er i dag, der det ogs� er utviklet en viss kon� flikt mellom FN og USA. Norge burde opptre aktivt som en brobygger i internasjonale konflikter gjennom konse� kvent � jobbe for multilaterale l�sninger og multilateralt samarbeid. Jeg �nsker ogs� � knytte noen f� kommentarer til utvik� lingsarbeidet. Jeg tror det er en erkjennelse samlet sett at verken det bilaterale eller det multilaterale utviklings� arbeidet fungerer godt nok. En del av �rsakene m� anses � v�re at sv�rt mange utviklingsland har for svake admi� nistrative systemer. Administrativ og organisatorisk ka� pasitet er en helt grunnleggende forutsetning for god ut� vikling. Utviklingen m� rett og slett administreres bedre. Det gjelder b�de oppbygging av tjenester og velferdstil� bud, n�ringsutvikling og fordeling, for � nevne noen om� r�der. P� dette feltet har FNs utviklingsprogram UNDP en viktig oppgave. Det har kapasitetsbygging som et av sine prim�re m�l. Norge b�r fokusere p� det arbeidet og styrke UNDPs evne til � jobbe offensivt med akkurat denne utfordringen. Senterpartiet hadde h�pet at norsk medlemskap i Sik� kerhetsr�det ville ha skapt �kt interesse og debatt i Norge om viktige utenrikspolitiske sp�rsm�l. Det har man etter mitt skj�nn bare i liten grad lyktes med. Kanskje kunne den brede debatten i befolkningen v�rt stimulert mer be� visst og p� en bredere front enn det den faktisk ble. Kan� skje kunne en ha oppn�dd en bredere debatt gjennom st�rre �penhet og involvering av f.eks. frivillige organi� sasjoner. Jeg tror ogs� at utviklingen av forholdet mel� lom FN og USA burde ha p�kalt b�de st�rre debatt og st�rre problematisering i den samlede norske utenrikspo� litiske debatten. Til tross for at Senterpartiet ikke er fullt ut tilfreds med utbyttet av v�r deltakelse i Sikkerhetsr�det, har Norge bygd opp en sv�rt god kunnskap om dette feltet i l�pet av denne perioden, og det er gjort en stor arbeids� innsats av sv�rt mange. Den kunnskapen m� vi forvalte videre. Senterpartiet h�per det kan utarbeides en helhet� lig strategi for hvordan man bevisst kan satse videre p� vegen etter deltakelsen i Sikkerhetsr�det. Trine Skei Grande (V): FN er alltid et viktig ut� gangspunkt for Norges utenrikspolitikk, og vil alltid v�re en grunnstein i den. Det � klare � f� til internasjona� le l�sninger ved samarbeid og � jobbe for at det interna� sjonale samfunnet skal bli mer og mer demokratisk, m� v�re en av v�re hovedroller. Jeg syns Norge har spilt en god rolle p� den interna� sjonale arenaen og klart � f� til en stor p�virkning i for� hold til at vi er et lite land. Man har v�rt opptatt av � set� te ned noen p�ler n�r det gjelder de viktige idealene, og ikke, slik som det h�res ut som SV skulle gj�re, sette ned flagg p� alle tuene som vi passerer. Hvis flere land hadde valgt den profilen Norge har valgt, hadde vi kanskje ogs� kommet lenger n�r det gjelder det store problemet vi fikk p� den internasjonale arenaen knyttet til Irak. Vi hadde �nsket oss et FN som hadde hatt mye st�rre styrke, et FN som hadde hatt evne til � skaffe flertall i Sikkerhetsr�det bak de internasjonale grepene som ble tatt. Venstre be� klager veldig sterkt at Sikkerhetsr�det ikke fikk den rol� len. N� m� vi s�rge for at FN og det internasjonale sam� funn g�r inn i det irakiske samfunnet for � stoppe lidel� sene til de menneskene som bor der, og for f� samfunnet opp � g� igjen. Vi har en jobb � gj�re for � styrke FNs system etter de svekkelsene vi opplevde ved splittelsen i Irak�saken, det er ogs� viktig at vi i v�rt arbeid i FN ikke bare fokuserer p� det som er fremst i media og fremst p� den amerikans� ke dagsordenen, og at v�rt engasjement i Irak heller ikke skygger for v�rt engasjementet andre steder i verden. Jeg har sj�l akkurat v�rt i Sarajevo og sett hvordan FN lokalt klarer � gj�re en kjempeviktig jobb i forhold til � bygge opp et samfunn etter en grusom krig. FN er ogs� inne i en fase der det er behov for refor� mer, og Irak�konflikten har utfordret FN�systemet n�r det gjelder b�de Sikkerhetsr�det og folkeretten. FN m� bli mer demokratisk og mer beslutningsdyktig -- samtidig. Det er en utfordring. Demokrati er alltid den beste styre� formen, og det m� vi ogs� s�rge for blir utviklet p� den internasjonale arenaen. Da m� styringssystemene utvik� les og endres. P� kort sikt gjelder det reformen av Sik� kerhetsr�det, at en m� f� med flere land og flere faste medlemmer. Det vil v�re en god start for � f� til dette. Det virker som det er bred enighet i salen om at Nor� ges rolle og innsats i Sikkerhetsr�det var god. Det var en viktig periode vi var medlem i, og jeg syns vi kan v�re stolt av den innsatsen som ble gjort. Vi i Venstre er i hvert fall spesielt glade for fokuseringen p� Afrika og det arbeidet som ble gjort i forbindelse med Midt�sten� sp�rsm�let, som det er en kjempeutfordring � f� til en l�sning p�. Det som er viktig n�, er � dra nytte av de erfa� ringene vi fikk, og bruke dem i arbeidet for � styrke FNs legitimitet og FNs n�dvendige posisjon i den internasjo� nale politikken. Venstre har en visjon om en mer demokratisk verden og verdensorden, og har tro p� at demokratiet og samar� beidet mellom demokratiske land er det beste utgangs� punktet for � forme en god og menneskerettighetsvennlig utenrikspolitikk. S� har jeg lyst til � komme inn p� et poeng som SV hadde, som jeg syns var veldig viktig, nemlig det folke� lige engasjementet i forhold til de fredsbevarende pro� sessene. Det vi s� av folkelig engasjementet internasjo� 13. juni -- 1) Noregs deltaking i Tryggingsr�det 2) Noregs deltaking i den 57. ordin�re generalforsamlinga i FN mv. 2003 3201 nalt i forhold til Irak, var stort -- veldig stort -- og det folkelige engasjementet hadde ogs� en stor betydning for den internasjonale politikken i en rekke land. Det er viktig at det er kjennskap til og folkelig engasjement rundt internasjonale sp�rsm�l. � knytte det folkelige engasjementet til FN er ogs� viktig. Slik sett er det vik� tig � s�rge for observat�rer p� de ulike arenaene som FN jobber p�, og det er veldig viktig med organisasjo� ners arbeid, slik som Marit Arnstad tok opp. Det er ogs� viktig at ungdomsrepresentanter tidlig g�r inn p� de in� ternasjonale arenaene og ser hvordan en jobber der, for � ha muligheten til � p�virke internasjonal politikk i et lengre perspektiv enn bare det som skjer fra dag til dag i dette hus. Inge L�nning (H): F�rst to korte merknader til de� battens forl�p: Det er grunn til � minne om n�r man pre� senterer problemstillingen som om Norge st�r overfor et alternativ, enten � delta i FN�ledede operasjoner eller � delta i f.eks. operasjoner under NATO�lederskap, at det i noen sammenhenger simpelthen er en feilaktig problem� stilling. Man risikerer da � uteglemme hele det betydeli� ge engasjement som finner sted og har funnet sted i at� skillig tid p� Balkan, som er under NATOs lederskap, men p� uttrykkelig autorisasjon og anmodning fra FN, bl.a. ut fra den historiske bakgrunn at det viste seg at FN var helt ute av stand til, i en gitt krisesituasjon, � l�se de problemene som m�tte l�ses p� Balkan. Bildet er alts� ikke fullt s� enkelt som man tegner det. S� en liten kommentar til det kritiske synspunkt som er fremf�rt i innstillingen fra Senterpartiets side, og som ogs� ble fremf�rt av Marit Arnstad i debatten, om forl�� pet i Sikkerhetsr�det forut for Irak�krigen. Der heter det at �Norge var for passiv for lenge og at man dermed fra� skrev seg muligheten til � p�virke prosessen i Sikker� hetsr�det�. Jeg tror dette er det motsatte av etterp�klokskap, dette er frav�r av etterp�klokskap! For hvis det er noen slut� ning man kan trekke av det forl�pet, er det at de landene som p� et meget tidlig tidspunkt holdt en meget h�y pro� fil og erkl�rte for all verden hva de under ingen omsten� dighet ville v�re med p�, verken i FN�regi eller i noen annens regi, var de som mest effektivt bidrog til � blok� kere muligheten for at Sikkerhetsr�det kunne n� frem til en l�sning. Man kan ved � v�re meget tidlig ute og hev� de meget kategoriske standpunkter helt opplagt oppn� � p�virke en prosess, men man oppn�dde denne gang -- n� tenker jeg s�rlig p� Tyskland, og i noen grad p� Frank� rike -- � p�virke den i n�yaktig motsatt retning av det som var meningen! S� til de kjempestore utfordringer som FN i dag st�r overfor. Vi brukte formelen �FN�sporet� i norsk debatt over lang tid. Og det er med det uttrykket som med alle andre klisj�uttrykk, at det kan gi mange slags assosiasjo� ner. Problemet med FN som konstruksjon er jo at det p� den ene siden er en dr�m, en visjon som det er umulig for noen � v�re uenig i, om en fredelig verden med et inter� nasjonalt rettssystem og evnen til � opprettholde en slik rettsorden og finne frem til kompromissl�sninger. P� den annen side viser virkeligheten gang etter gang i kritiske situasjoner at avstanden mellom denne dr�m og FN som organisasjon og FNs evne til � leve opp til visjonene, er dramatisk stor. Og vi er n�dt til � forholde oss til begge deler, at vi bekjenner oss til ideene og visjonene bak FN, og at vi samtidig tar til etterretning at det er sv�rt, sv�rt langt igjen f�r FN som organisasjon er i stand til � leve opp til sitt form�l. FN�sporet viste seg jo denne gang � v�re et blindspor, i den betydning at det i likhet med i tidligere internasjo� nale krisesituasjoner viste seg at det p� et gitt tidspunkt stoppet opp fordi Sikkerhetsr�det ble lammet og ikke var i stand til � utf�re den oppgave som Sikkerhetsr�det er tiltenkt i FN�pakten. Det har skjedd f�r. Det kommer sik� kert til � skje senere. Men p� det n�v�rende tidspunkt burde vi i hvert fall v�re interessert i � medvirke til at FN g�r en ny runde med seg selv n�r det gjelder evnen til � reformere sine egne organisasjonsstrukturer. En av grunnene til at Sikkerhetsr�det denne gang mis� lyktes, er at Sikkerhetsr�det avspeiler en verden som ikke lenger eksisterer, nemlig verden slik den s� ut umiddel� bart etter den annen verdenskrig. Det er meget langt unna realitetene i dagens verdensbilde. Hvis FN i �rene frem� over ikke er i stand til p� en m�te � oppdatere Sikkerhets� r�det, slik at det begynner � avspeile noenlunde de reelle maktforhold i dagens verden, kommer risikoen for at FN� sporet stadig p� ny viser seg � v�re et blindspor, til � �ke dramatisk. Utenriksminister Jan Petersen: Jeg vil gjerne be� gynne med � takke for de hyggelige ordene som st�r i innstillingen om den norske innsatsen i Sikkerhetsr�det, og ogs� for gjentakelsen av dem i debatten her i dag. Det er ikke minst en ros til et gjennom profesjonelt og enga� sjert embetsverk, som har st�tt for dette over lengre tid. Jeg tror vi har grunn til � si at vi kan v�re stolte av den norske utenrikstjenesten. Det er ogs� ord som i aller h�y� este grad kan deles med min forgjenger, som ikke minst stod for et viktig arbeid n�r det gjaldt � reformere sank� sjonene overfor Irak, og som for s� vidt har hatt ansvaret for nesten halvparten av den perioden som vi i dag mel� der om og debatterer. Det har v�rt riktig at debatten i noen grad har v�rt preget av de m�lene Norge satte seg. Jeg tror vi kan si at vi i rimelig grad har n�dd disse m�lene. Men etter � ha h�rt p� et par av innleggene m� jeg samtidig understreke at det er Sikkerhetsr�dets mandat som selvf�lgelig m� styre v�r innsats. Sikkerhetsr�dets mandat dreier seg om � bevare fred og sikkerhet. Det betyr at de sentrale sp�rs� m�lene selvf�lgelig m� gjelde de krisene som Sikker� hetsr�det m� h�ndtere. Det har betydd Midt�sten. Det har betydd Irak. Jeg tror vi m� kunne si at vi ogs� p� det om� r�det har gjort den jobben som vi som medlem av Sikker� hetsr�det skulle gj�re. I Irak�sp�rsm�let er det ingen tvil om at Regjeringen hadde solid forankring i Stortinget, gjennom den stor� tingsdebatten vi hadde her i oktober, for den innsatsen som ble lagt ned i Irak�sp�rsm�let. 13. juni -- 1) Noregs deltaking i Tryggingsr�det 2) Noregs deltaking i den 57. ordin�re generalforsamlinga i FN mv. 2003 3202 Gunhild �yangen la vekt p� den erfaringen hun selv hadde etter bes�k i Rwanda, og den skuffelse som noen har hatt i forbindelse med FNs engasjement i s� m�te. Jeg tror det er all grunn til � trekke l�rdom av den skuffel� sen. Det er p� mange m�ter noe av den samme l�rdom� men vi fikk p� Balkan, fra Srebrenica, p� 1990�tallet, hvor vi vel m� si at de engasjementsreglene FN hadde, ikke var robuste nok i forhold til den utfordringen man da fikk. Det er sv�rt viktig for oss � ta l�rdom av det n�r det gjelder hvordan vi skal organisere dette fremover. N� er vel ogs� en av forklaringene, f.eks. p� at NATO og de vestlige land har v�rt s� tungt inne p� Balkan som de har v�rt, at de har en organisasjon, trening og engasjements� regler som har gjort det mulig � gj�re jobben p� en skik� kelig m�te. N�r vi n�rmer oss de enkelte kriser, tror jeg det derfor er sv�rt viktig at man behandler krisen ut fra de utfordringer den gir oss. Derfor har det v�rt sv�rt vik� tig, det komiteen gj�r i innstillingen, nemlig at man i samme �ndedrett snakker om b�de FN�styrker og FN� mandat. Jeg tror at nettopp det gir den fleksibilitet som er n�dvendig. P� denne bakgrunn er jeg litt i stuss over den kritikken som Marit Arnstad fremf�rte, hvor hun viste til kontras� ten mellom hva som hadde v�rt tyngden i engasjemente� ne v�re p� 1990�tallet, og hva som er tyngden i dag. Rea� liteten er jo at endringen kom under Bondevik I�regjerin� gen, som Marit Arnstad selv var medlem av. Det var overgangen fra UNIFIL til v�rt engasjement p� Balkan som p� mange m�ter markerte dette. Jeg tror det var me� get fornuftig at Bondevik I�regjeringen gjorde det den gjorde ved � foresl� at man skulle trekke seg ut av UNIFIL. Jeg tror kanskje at man gjorde det litt for sent, fordi det her var sp�rsm�l om � bruke ressursene p� de aller viktigste og mest presserende oppgavene. Men da gikk man alts� over til en annen m�te � gj�re disse tinge� ne p�. Derfor var Marit Arnstads innlegg i hovedsak en kritikk mot hva hun selv var med p�, p� 1990�tallet. Men jeg vil i grunnen tr�ste og si at jeg tror det var fornuftig, det som den gangen ble gjort. Det er en annen l�rdom som man ogs� skal ta med seg, og det er at verdenssamfunnet ikke bare m� glemme konflikter og trekke seg ut hvis problemet er ul�st. Det er noe av det problemet vi fortsatt st�r overfor p� Balkan. Jeg tror det er viktig fortsatt � ha et norsk engasjement p� Balkan. Jeg tror konsekvensene av � trekke seg ut for tid� lig vil kunne v�re dramatiske. Dette er jo enda mer eks� ponert i tilfellet Afghanistan, hvor det ikke er noen tvil om at situasjonen er meget alvorlig. Oppgavene er van� skelige. Men da er det ikke et poeng � trekke seg ut. Da m� vi se p� hvordan vi eventuelt skal gj�re ting annerle� des eller gj�re flere ting. Hvis ikke betyr det rett og slett at verdenssamfunnet p� det omr�det har tapt. Det b�r ikke vi bidra til. Jeg er helt enig i at nye oppgaver kommer opp. Det ble nevnt et FN�engasjement i Midt�sten. Ja, det kan ten� kes. Det kan f.eks. ogs� tenkes at hvis partene blir enige om det, b�r NATO kunne spille en rolle i s� m�te. Jeg var blant dem av mine kollegaer som p� siste ministerr�ds� m�te i NATO ikke s� bort fra at det ville v�re en mulig� het hvis partene skulle �nske det. N� g�r det jo ikke spe� sielt bra i omr�det denne gangen heller, dessverre. Det er meget dramatisk, det vi har sett i de siste dagene. Men at en slik mulighet er der, synes jeg vi p� mange m�ter b�r diskutere. N�r det gjelder Afrika, har jeg lyst til � legge inn et al� vorlig ord i forhold til det Lars Rise nevnte, nemlig at Norge har hatt et engasjement i forhold til Etiopia�Erit� rea�konflikten. Det tror jeg det er sv�rt viktig � vedlike� holde, og det er ogs� en av de typer konflikter som vi ikke b�r glemme selv om de i dag ikke har hovedover� skriftene. Derfor er jeg glad for at Lars Rise understreker dette engasjementet. Det betyr p� mange m�ter at vi b�r fortsette med et engasjement i UNME, som er en klar FN�operasjon, ikke minst fordi det g�r inn i en st�rre sammenheng fordi vi gj�r mer enn � v�re der i Etiopia� Eritrea�konflikten. Det er et viktig valg av innsatsomr�de som vi i s� m�te m�tte st� overfor. Jeg synes p� mange m�ter at i Afrika�sammenheng er kanskje det det viktigs� te Norge som land st�r overfor. N�r det gjelder Kongo, er det et interessant poeng. Jeg skj�nner godt den bekymringen som er. Jacobsen bad meg kontere hva som skal skrives i revidert om det. Til det er � si at revidert er under avgivelse, og det er vanskelig for meg � kommentere en innstilling som ikke er publisert. Det m� jeg avst� fra. Men jeg h�per det betyr at Jacobsen i s� fall putter flere penger inn i statsbudsjettet, med mindre han vil kutte ut noe helt konkret som vi n� gj�r. Jeg har lyst til � si at n�r han roser Sverige, synes jeg det er meget interessant, tatt i betraktning at Jacobsen ogs� er EU�motstander. Det er nemlig EU som er p� vei inn for � gj�re den jobben i Kongo under et FN�mandat. Jeg synes det er en meget interessant og meget positiv ut� vikling, og s� f�r vi h�pe og tro at de vil kunne gj�re en skikkelig jobb p� dette omr�det. Det er som sagt en al� vorlig konflikt, og at EU tar p� seg en slik rolle, er p� mange m�ter et nytt skritt. Men jeg synes det er et inter� essant skritt. Jeg er glad for at ikke minst Jacobsen er s� positiv til at EU gj�r en slik oppgave utenfor det euro� peiske kontinentet. Det ble invitert til � si et par ting om andre temaer �g. Jeg tror ikke jeg igjen skal ta opp en debatt om Midt�sten med Jacobsen. Vi har v�rt gjennom dette mange ganger f�r. Jeg tror Norge har funnet en riktig tone her. Og jeg tror at hvis vi skal ha en oppgave utover bare � sende re� solusjoner, har vi funnet en riktig balanse for � kunne gj�re en nyttig jobb p� bakken. Men jeg innr�mmer gjer� ne frustrasjonene over det som n� skjer. N�r det gjelder v�rt engasjement i Irak, vil vel det komme opp i forbindelse med revidert�debatten. Jeg vil bare minne om at ogs� p� det omr�det har Sikkerhetsr� det n� vedtatt en resolusjon, slik at det engasjementet Re� gjeringen har invitert Stortinget til, har en hjemmel i en FN�resolusjon og s�ledes burde v�re innenfor den ram� men som denne debatten trekker opp. Det virket ikke som om alle representantene var helt enig i, eller innfor� st�tt med, det. N�r det gjelder reformarbeidet, har jeg egentlig ikke noe � tillegge i forhold til det vi skriver i meldingen. 13. juni -- 1) Noregs deltaking i Tryggingsr�det 2) Noregs deltaking i den 57. ordin�re generalforsamlinga i FN mv. 2003 3203 N�r det gjelder sp�rsm�let om ICC, er jeg ikke helt sikker p� hva det dreide seg om, men jeg antok at det dreide seg om den norske stemmegivningen i fjor som� mer. Jeg tror det for s� vidt var et riktig kompromiss som da ble inng�tt. Det var ikke en ideell situasjon, ikke en ideell resolusjon, men av hensyn til FNs fredsbevarende operasjoner tror jeg det var helt avgj�rende at vi var med p� det kompromisset -- fordi det ikke � ha det st�rste lan� det i FN inne i den prosessen, tror jeg ville v�re direkte i strid med det �nsket som mange her i salen har gitt ut� trykk for. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Thorbj�rn Jagland (A): Jeg er helt enig i det uten� riksministeren sa, at man skal v�re forsiktig med � lage et skille mellom de tradisjonelle FN�styrkene under bl� hjelm og andre milit�re styrker som har hatt og har FN� mandat. Det er helt utenkelig at disse tradisjonelle FN� styrkene kunne gj�re en jobb p� Balkan som NATO�styr� kene har gjort i Afghanistan, og helt utenkelig at slike styrker kan ha noen s�rlig rolle i det � skille partene i Midt�sten�konflikten. Det som er det viktigste, er hvor man setter inn et in� ternasjonalt engasjement. Det er et problem at Afrika i for stor grad er blitt glemt, og at man i for stor grad g�r dit hvor fjernsynskameraene vender seg. Masse�deleg� gelsesv�pen er en farlig ting, men borgerkrigene og sul� ten i Afrika er i seg selv et masse�deleggelsesv�pen. Det er drept tre millioner mennesker i Kongo, og det er klart at vi da m� sp�rre oss: Hva kan vi gj�re i den konflikten? Det jeg vil sp�rre om, er: Har Utenriksdepartementet et arbeid n� for � se p� hva slags type personell man kan bi� dra med i den fredsstyrken som settes opp der? Utenriksminister Jan Petersen: La meg f�rst si meg helt enig i Thorbj�rn Jaglands utgangspunkt, nemlig at det ikke m� v�re fjernsynskameraene som styrer hvor vi er. Det er bakgrunnen for at jeg legger Etiopia�Eritrea� konflikten s� h�yt p� listen, i h�p om at fjernsynskamera� ene ikke kommer dit igjen, slik som de har v�rt. N�r det gjelder Kongo, er det vel kjent at vi har hatt fem styrker i Kongo. Det som n� kreves, er nok noe helt annet enn dette, ikke minst at man har engasjementsreg� ler som gj�r at man kan g� inn og virkelig sette makt bak kravene. S� vidt jeg skj�nner, er det det denne EU� styrken n� f�r med FN�mandat. Men skal vi her kunne g� inn, m� enten noe annet ut, eller s� m� forsvarsbevilgnin� gene opp. Det er de to dilemmaene vi st�r overfor. Jeg har ikke sett noe grunnlag for � kunne g� videre her n�, med mindre en av de forutsetningene er p� plass. Det blir spennende � se hva revidert gir p� det omr�det. Hvis Stortinget har plusset p� revidert i forhold til hva Regje� ringen har foresl�tt, vil det v�re en interessant utvikling. Bj�rn Jacobsen (SV): Fr� SV si side har vi ingenting mot at EU ogs� gjer ein innsats s� lenge han er FN�leidd og under FN�kommando. Det eg har lyst til � sp�rje utanriksministeren om, er eit lite p�akta arbeid som har vore gjort i h�ve til den in� ternasjonale konferansen om �konomiske drivkrefter som vi arrangerte i New York. Ogs� det positive som kom etter 11. september, var at ein fekk gjennomsiktige forhold b�de n�r det gjeld dette med skjulte bel�p og anti� skattkreftene, som kom i d�rlege tider -- no skulle ting p� bordet, og ein skulle ha gjennomsiktige forhold i dei fles� te �konomiske transaksjonane. Eg vil derfor sp�rje utanriksministeren om dette med �konomiske drivkrefter som �rsak til konfliktar: Kva fekk vi ut av det arbeidet? Og korleis g�r det arbeidet vidare? Utenriksminister Jan Petersen: Jeg ble litt i stuss om hva Jacobsen sa om Kongo, hvis han n� krever FN� kommando. Det man f�r, er for s� vidt et FN�mandat. Jeg tror dette kommer til � v�re et meget viktig bidrag. Jeg g�r ut fra at det var FN�mandat han regnet med, men jeg tror det er viktig � holde orden p� det ogs�. N�r det gjelder sp�rsm�let om �konomiske drivkref� ter, valgte Norge, etter � ha lagt frem et ganske grundig skriftlig materiale, � holde et seminar om sp�rsm�let utenfor selve r�dsrammen. Det ville ikke v�re mulig � lage et r�dsm�te om det sp�rsm�let, men det var en m�te � starte en debatt p�, fors�ke � dele informasjon og syns� punkter med andre gjennom et seminar. Vi greide vel � n� frem til en del. Jeg skulle �nske vi hadde greidd � n� frem til flere enn det vi gjorde, men jeg tror man kan si at det stod i hvert fall ikke p� oss. Det var en meget opphe� tet og vanskelig situasjon -- ikke minst stod Midt�sten da p� dagsordenen. Men jeg tror vi kan si at vi gjorde det vi kunne i v�r formannsperiode, for � f� satt det p� dagsor� denen. Marit Arnstad (Sp): Jeg vedkjenner meg sj�lsagt de endringene som ble gjort i fredsbevarende styrker p� 1990�tallet, da man bl.a. trakk norske fredsbevarende styrker ut av Libanon, men det var i seg sj�l ikke noe sig� nal om at vi i �rene framover skulle nedprioritere freds� bevarende styrker. Det som er problemet med H�yres tidligere holdninger her, er at man av og til kan f� det inntrykket at jo n�rmere Norge de fredsbevarende styr� kene er, desto bedre er det, men jo lenger vekk fra Norge, s�rlig i Afrika, desto mer problematisk. N� skj�nner jeg at utenriksministeren p� en m�te ikke vil svare ang�ende Kongo, for han skyver det over til revidert. Jeg vil sj�l� sagt ikke be utenriksministeren om � kommentere det som foreg�r i komiteen i forbindelse med revidert, men jeg vil stille ham to sp�rsm�l. Det ene er: Hvilken holdning har utenriksministeren til �kt norsk innsats i Kongo? Det andre sp�rsm�let er: Det han sier om �konomiske budsjetter og balanse, kan det tas som et signal om at n�r Norge n� prioriterer bidrag i Irak, m� vi gj�re det i stedet for og p� bekostning av Kongo, fordi vi ikke har �kono� misk mulighet til begge? 13. juni -- 1) Noregs deltaking i Tryggingsr�det 2) Noregs deltaking i den 57. ordin�re generalforsamlinga i FN mv. 2003 3204 Utenriksminister Jan Petersen: Den f�rste delen av replikken var eiendommelig i den forstand at hvis repre� sentanten Arnstad tror at det er den geografiske n�rheten til Norge som er avgj�rende, vet hun utmerket godt at det har det aldri v�rt. Hvordan hun kan komme p� den tan� ken at det er H�yres holdning, f�r v�re hennes problem, men det b�r hun vite i sin jobb. Jeg vil bare nevne Afgha� nistan, det er et godt eksempel p� at det ikke n�dvendig� vis er de ting som er n�rmest Norges grense, som her er poenget. S� jeg legger det til side. N�r det gjelder Kongo, har jeg for s� vidt allerede be� svart det i replikken til Jagland. Jeg har ingenting under forberedelse p� det sp�rsm�let, men n�r jeg nevnte revi� dert, var det fordi Jacobsen inviterte meg til � kommente� re de merknadene som stod i revidert, og det har jeg litt vanskelig for � gj�re. N�r det gjelder Irak, vil det ikke v�re mulig for Norge innenfor de rammene vi har, � kunne yte det bidraget som vi har invitert Stortinget til � gj�re, og som n� be� handles i forbindelse med revidert. Derfor bad vi om en tilleggsbevilgning p� det omr�det. Det gjelder ogs� alle andre omr�der, at det ville ikke v�re mulig. Thorbj�rn Jagland (A): Jeg er helt enig i det uten� riksministeren sier, det nytter ikke � sende norsk per� sonell, soldater, til Kongo etter en merknad i revidert budsjett. Det m� behandles p� en helt annen m�te. Men n�r utenriksministeren sier at det utelukkende er et sp�rs� m�l om penger, er det et tankekors. Jeg ville bare peke p� at det er et tankekors at n�r det blir et slikt s�kelys som det var p� Kosovo, Afghanistan, Irak, kommer alltid Re� gjeringen til Stortinget og sier at n� m� vi ha s� og s� mye penger. Men det har alts� egentlig skjedd et folke� mord p� Afrikas kontinent i lang tid. Det er ikke noen kritikk mot Regjeringen, men det er et tankekors at vi da ikke har den samme reaksjonsevnen fra det internasjona� le samfunns side. En annen ting er at det m� kunne g� an � sette seg ned og se p� hva det er Norge kan bidra med innenfor den rammen som Sikkerhetsr�det n� setter, og innenfor de styrkene som EU setter opp. Er det noe vi kan bidra med, som ikke n�dvendigvis trenger enorme tilleggsbevilgninger? Det er ogs� et sp�rsm�l. Utenriksminister Jan Petersen: Poenget her er at det bel�pet som Stortinget har satt av til internasjonale operasjoner, og som ligger under Forsvarsdepartementets budsjett, er utnyttet fullt ut innenfor det �ret som vi n� st�r overfor. Det er bakgrunnen for at forsvarsministeren har sagt at en del av de mindre engasjementene ser hun det vanskelig � fortsette med. Det er de rammene som en� hver regjering m� arbeide innenfor. Jeg h�per og tror at den bistanden som ikke minst EU n� skal yte, vil f�re et stykke fremover. Men som jeg sa, jeg har ikke noen ting under forberedelse p� dette omr�det, bare s� det er helt klart. Bj�rn Jacobsen (SV): Kongo er jo eitt eksempel, men ser vi p� utviklinga, begynte talet p� norske soldatar i FN�teneste � g� sakte, men sikkert nedover fr� ca. 1995 og har n�rmast flata ut i null. S� det er ein kontrast mellom ein uttalt politikk om � st�tte Afrika og det prak� tiske, det som blir realiteten. S� eg vil sp�rje utanriksmi� nisteren: Er det eit linjeskifte? Vi har sett det i forhold til talet p� soldatar, men er det ogs� eit politisk linjeskifte p� gang her? Utenriksminister Jan Petersen: Nei, det kan jeg si, det er ikke noe linjeskifte p� gang. I den grad det skjedde et linjeskifte, var det det som ikke minst den regjering Marit Arnstad var medlem av, fremmet, og med god grunn. Da hadde man bedre bruk for styrkene p� Balkan enn man hadde i UNIFIL. Og av hensyn til freden var det en fornuftig ting det som da ble gjort. Jeg tror det er sv�rt viktig at vi n� tar utgangspunkt i den konflikten vi st�r overfor, ser om vi kan yte noe, og hva vi kan yte, ser hva andre kan yte i konfliktene. Reali� teten er at Norge har v�rt s�pass h�yt oppe p� banen i fredsbevarende arbeid, i fredsarbeid, at vi p� mange m� ter har utnyttet de ressursene som vi har. Vi har engasje� mentet p� Balkan, vi har engasjementet i Afghanistan, vi har n� et ganske beskjedent engasjement p� gang i Irak -- det er ikke all verdens stort, for � si det forsiktig. Men det betyr alts� at vi har utnyttet de ressursene vi har. Skal man gj�re noe annet enn det man hittil har gjort, m� man ta ut noe av det vi n� holder p� med, med mindre man i revidert gir andre rammer enn det vi n� er klar over at vi arbeider med. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Finn Martin Vallersnes (H): FN er en hj�rnestein i norsk utenrikspolitikk. Multilateralt samarbeid er den beste fremgangsm�ten for � fremme fred og sikkerhet, menneskerettigheter og b�rekraftig utvikling. Et sterkt FN er den beste vei til effektivt multilateralt samarbeid. Det er derfor viktig og riktig at Norge st�tter opp under generalsekret�rens initiativ for � reformere og styrke FN. Som det fremg�r av innstillingen, mener komiteen det er en viktig forutsetning for et sterkt FN at en lykkes med effektiv oppgavel�sning og avbyr�kratisering. Det kan en oppn� gjennom flere ulike tiltak, men H�yre vil, som i fjor, s�rlig understreke betydningen av videre utvikling av verkt�yet for resultatevaluering samt fortsatt forbed� ring av koordineringen innen FN og i forhold til andre multilaterale institusjoner. Norge st�tter generalsekret�rens vektlegging av styr� ket koordinering p� landniv�. Det er viktig at FNs samle� de arbeid integreres i fokuserte strategier. Det gjelder i utviklingsland, men ogs� i land i fare for konflikt eller i en post�konfliktsituasjon. Vi im�teser implementeringen av en handlingsplan for innsatsen til FNs s�rorganisasjoner, fond og pro� grammer p� landniv�, herunder at forholdene legges til rette for st�rre grad av samlet ressursbruk og iverksetting av fellesprogrammer. Det forutsetter at FNs stedlige ko� ordinator m� gis utvidet rolle og kapasitet med sikte p� � opprette effektive landkontor. Det var bl.a. et eksempel 13. juni -- Samarbeidet i Atlanterhavspaktorganisasjonen i 2002 2003 3205 p� hvordan dette kan gj�res, fire av komiteens medlem� mer fikk se i regi av UNDP da vi i 2002 bes�kte Rwanda, en tur som for �vrig flere har v�rt innom, og som gav veldig sterke inntrykk. Koordineringen i felten m� ogs� omfatte aktivitetene til Verdensbanken og Pengefondet. Koordineringsgraden mellom de internasjonale finansieringsinstitusjonene og det �vrige FN�systemet p� landniv� er styrket de senere �r som f�lge av arbeidet med nasjonale fattigdomsstrate� gier -- de s�kalte PRSP�er, Poverty Reduction Strategy Papers. Dette er en positiv utvikling, og vi im�teser at koordineringen ogs� vil gjelde de nye evalueringsmeto� dene, de s�kalte PSIA, Poverty and Social Impact Analy� sis. Norge har arbeidet for utvidet koordinering p� landni� v�. Det er her reformgevinstene vil gi mest tiltrengt og synlig virkning. UNDPs funksjon og rolle b�r styrkes for dette form�let, og vi im�teser at senere �rsrapporter ogs� informerer om fremdriften i disse prosessene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3. (Votering, se side 3215) S a k n r . 4 Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i Atlanterhavspaktorganisasjonen i 2002 (Innst. S. nr. 233 (2002�2003), jf. St.meld. nr. 26 (2002�2003)) Presidenten: Etter �nske fra utenrikskomiteen vil pre� sidenten foresl� at lengste taletid for innlegg fra hovedta� ler fra hver partigruppe og medlemmer av Regjeringen settes til 10 minutter, for �vrige talere til 5 minutter. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re� plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje� ringen. -- Dette anses vedtatt. Julie Christiansen (H) (ordf�rer for saken): 2002 var et begivenhetsrikt �r for NATO, hvor etableringen av NATO�Russland�r�det i mai, det vellykkede toppm�tet i Praha i november og gjennombruddet i forholdet mellom EU og NATO i desember var h�ydepunktene. 2003 har uten tvil budt p� betydelige utfordringer for alliansen, ikke minst som f�lge av uenigheten i alliansen om Irak�sp�rsm�let og om st�tten til Tyrkia i den sam� menheng. Derfor kan man vanskelig ha en helt skyfri fremstilling av NATO�samarbeidet. Likevel blir det ogs� feil bare � se krisetegn i alliansen. Det er lite som tyder p� at arbeidet for � gj�re NATO mer tilpasset dagens sik� kerhetspolitiske virkelighet, vil stoppe opp. NATOs utvidelse er heller ikke skjedd fordi alliansen er blitt irrelevant eller uviktig. Tvert imot kan utvidelsen bidra til � sette trykk p� NATOs reformarbeid. Norges hovedlinje er � bidra til at NATO tilpasser seg et nytt og mer sammensatt sikkerhetspolitisk bilde. Det er flere grunner til at det er viktig. Det mest grunnleggen� de er at trusselbildet vi st�r overfor, kaller p� flernasjo� nalt milit�rt samarbeid. Milit�re virkemidler er kun ett av mange sikkerhetspolitiske virkemidler, men konflikter med ulik intensitet, konfliktforebygging og fredsoppret� ting skaper et behov for den type milit�rsamarbeid som NATO representerer. En annen viktig grunn til at Norge m� bidra aktivt til NATOs omstilling, er den krisen i det transatlantiske samarbeid vi har v�rt vitne til -- en krise som kanskje egentlig startet etter terrorangrepene den 11. september 2001. Norge m� gi styrke til dem p� begge sider av At� lanteren som ser omstillingsprosessen i NATO som en m�te � styrke de transatlantiske b�nd p�, ikke til dem som tolker all uenighet som begynnelsen p� slutten for NATO. B�de europeiske land og USA m� v�re villig til � tilpasse seg i denne prosessen. Det kan bli en smertefull prosess, men for Norges del er det liten tvil om hvor v�re sikkerhetsinteresser ligger, nemlig i et sterkt samarbeid mellom Europa og USA. Lederen av det amerikanske Senatets utenrikskomite, Richard Lugar, uttalte i forbindelse med Senatets be� handling av NATO�utvidelsen at det ikke er nok � over� komme den politiske uenighet om Irak. Det alene sikrer ikke alliansen en sentral rolle i kampen mot internasjonal terrorisme. Han etterlyser vilje til reell byrdefordeling in� nen alliansen og reell oppf�lging av intensjonen om � styrke milit�re kapasiteter i europeiske NATO�land. Jeg tror vi er tjent med � ta hans velmente oppfordring om � f�lge opp forpliktelsene fra Praha�toppm�tet p� alvor. NATOs reaksjonsstyrke og en generell styrking av alli� ansens kapasiteter st�r helt sentralt. NATOs st�tte til ISAF�styrken i Afghanistan er ogs� sv�rt viktig. Vi m� v�re innstilt p� � delta utenfor det tradisjonelle ansvarsomr�det i kampen mot terrorisme. Erfaringene med NATO�Russland�r�det er forel�pig po� sitive. Balkan, kampen mot internasjonal terrorisme og spredning av masse�deleggelsesv�pen er helt sentrale deler av arbeidsprogrammet for 2003. Norge har p�tatt seg en lederrolle, og arbeider for at ogs� atomsikkerhet blir et viktig arbeidsfelt for r�det. Det er meget positivt. Et �pent og forpliktende samarbeid mellom NATO og Russland vil trolig styrke v�re egne muligheter til � p� virke v�r nabo i �st. N�r det gjelder samarbeidet mellom NATO og EU -- Berlin pluss�agendaen -- mener flertallet i komiteen at gjennombruddet er sv�rt positivt og helt i tr�d med det vi har ment lenge, nemlig at en styrking av europeiske ka� pasiteter til kriseh�ndtering er i v�r og NATOs interesse. Som meldingen understreker, et tett samvirke mellom NATO og EU vil styrke det internasjonale samfunnets totale evne til kriseh�ndtering. En ny arbeidsdeling mellom NATO og EU er en forutsetning ogs� for � beva� re et aktivt amerikansk engasjement i Europa. B�de Fremskrittspartiet og Senterpartiet er av den oppfatning at et europeisk forsvars� og sikkerhetspolitisk samarbeid vil kunne svekke NATO. Dette synet deles ikke av andre NATO�land, heller ikke USA. I fellesuttalelsen fra EU og NATO fra desember 2002 er det sl�tt fast at en sterke� 13. juni -- Samarbeidet i Atlanterhavspaktorganisasjonen i 2002 2003 3206 re europeisk rolle vil v�re med p� � vitalisere alliansen. Samtidig er det klart at EUs politikk p� dette omr�det vil v�re et supplement til NATO, og ikke et alternativ. Det er en oppfatning som deles av en rekke EU�land. V�r ut� fordring fremover vil v�re � sikre at v�rt samarbeid med EU p� dette omr�det blir s� tett som mulig. Vi b�r ogs� bestrebe oss p� � kunne delta aktivt i eventuelle EU�lede� de milit�re operasjoner. Europeisk sikkerhet er ogs� v�r sikkerhet. Det er imidlertid et poeng at alliansen kan bli mindre synlig etter hvert som EU tar over mer av ansvaret for kriseh�ndtering i Europa, slik Regjeringen p�peker i mel� dingen. Det vil derfor kunne bli en politisk utfordring � synliggj�re betydningen av NATO�alliansen. EUs forsvars� og sikkerhetspolitikk er �penbart i ut� vikling, og ogs� konventet har en styrking av denne de� len av EU�samarbeidet p� sin agenda. Men uansett utfal� let av denne prosessen blir det viktigste for Norge � sikre gode konsultasjonsordninger med EU, all den tid vi st�r utenfor Den europeiske union. Til slutt: At Norge og Regjeringen n� har lyktes i sitt arbeid for � f� lagt viktige funksjoner til NATO�kom� mandoen p� J�tt�, er sv�rt gledelig. Dette hadde ikke lyktes hvis ikke NATO mente Norge hadde noe � bidra med til alliansen som helhet. NATOs fortsatte tilstede� v�relse i Norge gir oss ogs� en bedre mulighet til � �ve innflytelse i alliansen, en mulighet vi b�r og skal utnytte. J � r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi� dentplassen. Haakon Blankenborg (A): Sv�rt mye av det som denne �rsmeldinga omtaler, er jo diskutert i ulike saman� hengar i Stortinget tidlegare i utanriksdebattar og i r�df�� ringar mellom regjering og storting. Eg skal likevel kom� me med nokre f� kommentarar utover det som saksord� f�raren la fram p� vegner av komiteen. For det f�rste sp�rsm�let om vi st�r framfor eit NATO i krise: Eg trur, som saksordf�raren, at det er meir frukt� bart � sj� p� om vi er i stand til � omforme NATO til dei nye utfordringane b�de i h�ve til truslane utafor Europa og truslane i Europa, og samtidig sj� p� sp�rsm�let om NATO kan vere ein tenleg reiskap i det globale fredsska� pande arbeidet -- d� ikkje i meininga eit globalt NATO, slik eg ser enkelte framf�rer som ei frykt i innstillinga, og som eg ser i debatten, men korleis NATOs kapasitet kan vere ein ressurs for FN i det globale fredsarbeidet. Det er ei anna tiln�rming, men det er den tiln�rminga som er den norske, og det er den tiln�rminga som dei fleste landa i NATO g�r etter. Vi har sett i kj�lvatnet av Irak�krisa at det er ulike syn i Europa og ulike syn p� tvers av Atlanteren om rolla til NATO og korleis ein skal bruke milit�re verkemiddel utover det som er direkte autorisert av FN. V�r kommen� tar p� dette er at det ikkje n�dvendigvis er ei krise for NATO, men det er eit faktum at det er ulike syn i Europa og innafor alliansen. Krisa vil vere der dersom alliansen ikkje er i stand til � komme fram til vedtak eller bli samd om ein politikk. I det som var NATOs omr�de, s� � seie NATOs mandat, klarte NATO gjennom denne krisa stort sett � komme fram til konklusjonar. Rett nok tok det lang tid p� eit par punkt, Tyrkia�sp�rsm�let er eit eksempel p� det, men NATO klarte � komme fram til konklusjonar som var viktige, og som samla Alliansen. I meldinga er det lagt stor vekt p� Russland�samarbei� det. Eg vil berre ogs� understreke at det er ein hj�rnestein for utviklinga av Alliansen. Men det er ei litt forbl�ffan� de sak som s�rleg SV framf�rer n�r dei no s� direkte seier, som dei har sagt to gonger f�r, at Russland har ein vetorett i NATO�alliansen. Det er ein veldig spesiell m�te � etablere eit partnarskap med ei anna makt p�, � gi den andre ein vetorett. Vi har sett at NATO�alliansen har vore i stand til � utvikle eit fruktbart samarbeid med Russland, og at Russlands regjering og myndigheiter er interesserte i eit slikt samarbeid. Det er ikkje sikkert det ville skjedd om ein hadde f�lgt den linja som SV har sl�tt til lyd for. Med det �nskjer eg berre � seie at det mest interessan� te i denne debatten vil vere n�r SV her skal framf�re det som dei har varsla, bl.a. den 11. april under debatten om utvidinga, at det er i samband med denne �rsmeldinga at SV skal presentere sitt syn p� innhaldet i og utviklinga av NATO. Dersom dei ikkje har tenkt � bidra til det her, er det for s� vidt ingen grunn til � ta ordet, for dei andre synspunkta har vi h�rt derifr� tidlegare. Det er p� tide � bidra til konklusjonar og ikkje berre f�rebu til konklu� sjonane, for � trekkje konklusjonen n�r handlinga har skjedd, er litt seint. Synspunkta om at ein har g�tt for raskt fram, og den type vurderingar er jo ikkje noko in� teressante i forhold til eit politisk parti i Stortinget. Det interessante er kva ein faktisk meiner, ikkje s� mykje kva ein meiner i ettertid, men at ein ikkje var i stand til � gje� re seg opp ei meining d� saka var aktuell. Om ein s� kjem fram til ein konklusjon no, ja, s� er det i dei fleste tilfella litt seint. Eg skal nemne eit par eksempel p� det, som SV nem� ner. Dei var kritiske til utvidinga, men eg trur dei var for, s� vidt eg forstod. Dei var kritiske til at Norge s� utan at� terhald st�tta planane om ein hurtigreaksjonsstyrke. Skulle ein ha vore litt mindre for, men framleis for? Det� te er ei merkeleg form for haldning til politikk i det heile og til veldig konkrete sp�rsm�l som vi her handterer. Arbeidarpartiet har gitt si tilslutning til hurtigreaksjons� styrken. Stortinget har gitt ei tilslutning til dette. Om ein no skulle komme fram til at ein burde vere kl�rare eller ikkje kl�rare, er ganske uinteressant. Men no skal vi h�y� re kva SV meiner p� desse punkta. Det eg berre vil seie om dette, er at vi m� passe p� at debatten rundt sp�rsm�l, som f.eks. hurtigreaksjonsstyr� ken, ikkje blir ein eindimensjonal debatt. Vi hadde ein flik av dette i samband med diskusjonen om norske bi� drag til fredsoperasjonar i FN�regi. Her er vi inne p� litt av det same. For � understreke det: Vi er ikkje ueinige i det som har skjedd. Vi har slutta oss til at Norge skal bi� dra til ein slik styrke. Men vi skal ogs� passe p�, i tr�d med det vi sa i den f�rre debatten, at Norge er i stand til � ha bidrag som er p� plass n�r hurtigreaksjonsstyrken eventuelt er ferdig med jobben sin, eller for � unng� at 13. juni -- Samarbeidet i Atlanterhavspaktorganisasjonen i 2002 2003 3207 denne styrken m� brukast. Med andre ord: Det skal vere norsk kvalitet og norsk kompetanse, at ein er i stand til � vere der ein har teke p� seg eit oppdrag, og ikkje m� flyt� te etter enten det er lamper for fjernsyn eller kva som helst, dvs. at ein ikkje har ressursar til � vere med og gjennomf�re dei oppdraga ein har teke p� seg. Det skal vere eit kvalitetsstempel p� norske bidrag, og der har vel Norge og mange andre europeiske land eit s�rleg for� trinn i � byggje det milit�r�sivile samarbeidet i ulike om� r�de. Det er viktig at begge dimensjonane er med, at ein ikkje g�r s� langt i � prioritere det � vere raskt p� plass. Norge kan uansett aldri bli ei stormakt p� det omr�det, men vi kan bidra. Men samtidig m� vi passe p� at vi kan vere der som det er behov for � vere, n�r dei som er raskt ute, har gjort jobben sin. Mange store makter rundt om� kring i verda vil meine at dette er ein viktig kompetanse, eit viktig bidrag fr� norsk side. Derfor b�r vi leggje vekt p� dette i prioriteringa av ressursane innanfor det norske forsvaret. Eg nemnde s� vidt Russland som eit viktig omr�de for samarbeid. Det andre omr�det som eg starta med, var samarbeidet i Europa. Vi ser det slik at eit sterkare sam� arbeid i Europa og ei sterkare samordning i Europa ikkje er ein trussel mot NATO, men ein f�resetnad for eit transatlantisk NATO. Utan ei sterkare samordning og betre arbeidsdeling i Europa vil Europa vere ein uinteres� sant partnar for amerikanarane. Det er eit viktig utgangs� punkt. Det er ingen motsetnad slik. Samtidig skal vi ogs� halde fast p� at NATO er ein allianse der alle partane har sitt syn og si rolle. Det er ikkje slik at det er ein einsidig definisjon av kva NATO skal gjere, fr� f.eks. amerikansk hald. Europearane treng ei samordning, effektivisering og st�rre bidrag, men samtidig skal det vere klart at Europa ogs� har si stemme i Alliansen. S� langt er vel det ganske innlysande, men vi m� berre sl� fast at utan sterkare europeisk samarbeid blir det ingen NATO�alli� anse i meininga transatlantisk allianse. Derfor f�r vi ogs� ta med oss den neste historiske av� klaringa i denne debatten, nemleg at Senterpartiet og Framstegspartiet har g�tt saman om � erkl�re europeisk samarbeid som ein trussel mot forholdet til USA. Rett nok har dei teke dette i to forskjellige merknader, men dei er s� like at ein godt kunne skrive saman om denne frykta for europeisk samarbeid fordi det kan g� ut over v�rt forhold til USA. Eg trur det er feil. Dessutan er det veldig interessant for dei fleste av partia at ein legg s� stor vekt p� bindinga til USA som ein faktisk gjer i denne innstillinga. S� Senterpartiet f�r ogs� ei moglegheit til � sj� p� kvifor vi er i ferd med � klusse til samarbeidet med USA gjennom eit sterkare europeisk samarbeid, om da dette er ei haldning som Senterpartiet har tenkt � ha i mange andre samanhengar. Det var ikkje det vi h�yrde tidlegare i vinter og i haust i samband med Irak f.eks. Morten H�glund (FrP): NATO endres, og det er n�dvendig. Men la oss for v�r sikkerhets skyld h�pe og tro at alliansens troverdighet og styrke vil best�. Det er riktig med en ny organisering og en ny kommandostruk� tur, som ble velsignet p� NATO�m�tet i g�r. At den nye strukturen ogs� n� gir et fotavtrykk i Norge, er selvsagt gledelig. NATO utvides, i utgangspunktet ingen enkel opera� sjon. Det er mange utfordringer, s�rlig milit�rt og i for� holdet til v�r store nabo i �st, Russland. Men etter Berlin� murens fall, Sovjetunionens oppl�sning og demokratiets inntogsmarsj i �st� og Sentral�Europa er NATO�utvidel� sen politisk en viktig begivenhet for Europas befolkning. NATO har i hele sin eksistens v�rt garantist for fred, frihet og demokrati og en avskrekkende faktor mot tyran� ni og diktatur. Hva er da mer naturlig enn at folk som har f�tt sin nyvunne frihet, �nsker � sikre denne friheten i en allianse som har lyktes? NATO beh�vde heldigvis aldri � f�re noen stor krig i Europa, og det sier ogs� noe om alli� ansens styrke. En NATO�debatt n� er viktig. Det er umulig � delta i en s�nn debatt uten � ta i betraktning de hendelser vi opp� levde i v�r da NATO som organisasjon ble utfordret, der organisasjonen st�r tilbake med den klare utfordring � pr�ve � samle kreftene og gjenreise lojaliteten fra alle medlemsland. At enkelte medlemsland valgte � benytte NATO til � markere nasjonale s�rinteresser, var sv�rt uheldig og bidrog til at mange n� setter sp�rsm�lstegn ved alliansens fremtid. For Norge er det av vital interesse at NATO er robust og effektiv og ikke p� noen m�te undergraves, verken politisk eller milit�rt. Selv ikke NATOs tilstedev�relse p� J�tt� er tilstrekkelig hvis NATO nedprioriteres som arena. Derfor er det i v�r interesse � s�rge for � hjelpe eller dytte v�re allierte inn til NATO�bordet og la dem forbli der. Andre arenaer for � ivareta Europas sikkerhet b�r bli underordnet og snarere st�tte opp om NATOs ledende rolle enn � konkurrere med den. Fors�k p� � l�fte EU som en sikkerhetspolitisk akt�r er stadig til stede. Noen land viser store ambisjoner og stor appetitt p� en slik rol� le for EU. Ikke det at det n�dvendigvis er gleden over EU som organisasjon som kanskje er det viktigste, men sna� rere muligheten for enkelte EU�land til � spille stormakt uten USA. Og her er vi ved noe av kjernen: Skal vi ak� septere at EU fors�kes brukt som konkurrent eller mot� pol til USA, eller skal vi forsikre oss om at USA og Europa trekker i samme retning, deltar i de samme m�ter og fortrinnsvis snakker med �n stemme? Man kan sak� tens stille sp�rsm�l ved om enkelte europeiske NATO� land ser seg tjent med � undergrave alliansens betydning for � kunne �ke egen innflytelse. Men hva er EU p� den sikkerhetspolitiske og forsvars� politiske arena? Kun en dverg -- mange store ord, fine ambisjoner, men knapt nok kapasitet til � p�ta seg de minste og mest fredfulle oppdrag. Denne mangel p� selv� innsikt og evne til � se egne begrensninger gj�r oss be� kymret for at m�let ikke f.eks. er et st�rre ansvar for Eu� ropas sikkerhet, men snarere en l�srivelse fra den transat� lantiske akse. For Norges del er det viktig at denne strate� gien ikke lykkes, at vi ikke havner i en skvis mellom EU og USA. NATO har v�rt vellykket som sikkerhetspoli� tisk instrument. Hvorfor ikke akseptere det og la EU kon� sentrere seg om andre oppgaver? Som NATO�medlem 13. juni -- Samarbeidet i Atlanterhavspaktorganisasjonen i 2002 Trykt 25/6 2003 2003 3208 har vi styring p� NATOs ressurser, i hvert fall til en viss grad. La oss derfor arbeide for at disse ressurser forblir i NATO og ikke utvannes i f.eks. EU. Fremskrittspartiet er glad for at flertallet i komiteen ser at vi har utfordringer i forhold til utviklingen i EU. Det er viktig at vi lar v�r stemme bli h�rt, s�rlig n� n�r ogs� EUs fremtidige struktur skal utformes. Fra innstil� lingen vil jeg vise til flertallsmerknaden der alle partier, unntatt SV, retter oppmerksomheten mot det milit�rfag� lige gapet over Atlanteren, og der flertallet mener at Norge kan v�re en p�driver for � f� bedre milit�r kapasi� tet, en ny kommandostruktur og en ny alliert reaksjons� styrke. Fremskrittspartiet vil her understreke at skal vi f� gjort noe med kapasitetsgapet mellom Europa og USA, hviler det et stort ansvar ogs� p� en nasjon som Norge. Da m� vi vise det, og da trenger vi en styrking snarere enn en reduksjon i v�rt eget forsvarsbudsjett. S� vil jeg gi noen kommentarer til representanten Blankenborg, som viser til et til enn viss grad sammen� fallende syn mellom Senterpartiet og Fremskrittspartiet i innstillingen p� forholdet til EU som sikkerhets� og for� svarspolitisk akt�r, som jeg har redegjort for Fremskritts� partiets begrunnelse for. Fra v�rt synspunkt er ikke dette noen mistillit til EU som system og organisasjon, men det er et fors�k p� � gi et klart signal om hvordan vi me� ner at EU b�r organiseres, hva EU b�r prioritere, og hva som b�r v�re de viktigste oppgavene. Jeg nevnte ogs� i mitt innlegg EUs utfordringer n� i � se fremover og orga� nisere seg for en ny europeisk fremtid. I det europeiske landskapet og det kartet som man n� fors�ker � tegne, mener vi at den sikkerhetspolitiske rollen godt kan over� lates til andre. Det er nok en noe annen innfallsvinkel til EU enn det Senterpartiet har, og s�ledes et fors�k fra v�r side p� � si noe om de prosesser som p�g�r i EU og i Eu� ropa, og � pr�ve � v�re konstruktiv i forhold til � ta an� svar for de utfordringer som vi st�r overfor. Bj�rn Jacobsen (SV): Eg er glad for at representan� ten Blankenborg nemnde dei forl�ysande orda �NATO i krise�. Det blir debattert over heile verda, i norske aviser og i alle tryggingspolitiske milj�, men kanskje ikkje s� mykje her i denne salen. Eg er heilt einig i at for � f� FN til � fungere i det heile teke, m� vi �g ha regionale tryg� gingsakt�rar som gjer jobben regionalt for FN. Det er klart at NATO kan ha ei rolle der. NATO kan til og med ha ei rolle i Midtausten osv. Det er ikkje det vi i SV er imot, men det er meir innhaldet i det. Det kjem eg litt til� bake til seinare �g. Vi har dei seinare �ra, anten vi vil det eller ikkje, med hurtigreaksjonsstyrken gjort det norske forsvaret til ek� spedisjonsstyrkar slik at USA skal kunne bruke dei n�r� ast kor som helst, i visse tilfelle ogs� utan at det kanskje er s� veldig godkjent av FN. Samtidig har vi Kystvakta liggande, utan radar. Vi ser at hevding av norsk suvere� nitet og Forsvarets oppg�ver i n�romr�da blir svekte, samtidig som dei blir styrkte i dei oversj�iske omr�da. Det er noko vi b�r ha med oss. Men i SV -- Blankenborg sp�r om kor SV g�r i denne samanhengen -- har vi ein de� batt ute blant v�re medlemmer, som skal vare eit �r eller to, som vil leggje grunnlaget. Vi har ikkje ei bastant opp� fatning av at slik skal det vere. Vi kjenner godt til v�rt danske s�sterparti, som seier: Meld oss ut av NATO, men styrk EU. F� eit meir f�deralt EU som ei motvekt til USA. Om vi endar der, tvilar eg sterkt p�, men det er ik� kje noko ein kan konkludere med i dag. Den debatten skal vi ha g�ande. Derfor er eg glad for at Blankenborg ogs� dreg i gang dette med � tore � seie at NATO kanskje er i krise. Vi m� alle bidra til at det blir ei l�ysing p� det� te. Om det blir eit NATO, eller kva det blir, veit vi fak� tisk ikkje, men vi t�r i alle fall � g� inn i debatten. Per� sonleg m� eg seie at eg er meir p� den antimilit�rlinja som arbeidarr�rslas grunnleggjarar stod for for ein god del �r sidan. Koalisjonen av villige er jo no det nye slagordet i in� ternasjonal politikk som kan vere med p� � splitte det transatlantiske samarbeidet, nettopp fordi USA ikkje f�l� gjer dei vanlege samarbeidsm�nstra og er einig, men hel� ler vel � velje blant villige. Eller skal vi tru ein kommen� tator i ei avis som meiner at det normale er ulike interes� ser mellom Europa og USA, og at vi no ser ei normalise� ring av forholdet etter ein veldig unormal periode p� 50 �r, etter andre verdskrig, med sterke band mellom USA og Europa. Det kan hende at det er det som er den verkelege utanrikspolitiske orienteringa, i alle fall til de� lar av det amerikanske politiske milj�et. NATO er i krise, og framfor alt var det ein forsvarsal� lianse bygd p� den kalde krigen, som jo faktisk er over for ein god del �r sidan, og ein manglar no ein felles ytre fiende. Dette pr�ver ein � kompensere gjennom � leite etter felles fiendar og etter mitt skj�nn gjere seg �gj�ger� for den eigentlege akt�ren, USA. Alts�, ein pr�ver � gje� re seg aktuell ved � bidra -- ja, vi skal vere med b�de p� det og det -- og s� g�r ein meir og meir bort fr� det som var forsvaret av norsk og europeisk territorium. Vi har jo komme lenger, for i fjor�rets NATO�debatt spurde eg om NATO�generalsekret�rens skepsis til f�re� byggjande angrep og hans klare meining om at NATO ikkje opps�kjer konfliktar. Desse sp�rsm�la er like aktu� elle i �r. Det er ikkje slik at usemje i NATO ikkje er noko � bry seg om, og at det vil g� over. N�r det gjeld f.eks. ar� tikkel 4, og n�r det gjeld Irak�krigen, har vi faktisk bedd om utgreiingar og fleire opne debattar om konkrete situa� sjonar som p�verkar NATO�medlemskapen v�r. Men vi i SV opplever at n�r FN, Kongressen i USA, ja n�r sagt parlament verda over har h�yringar og debattar i dagevis, m� vi i Noreg n�ye oss med utvida utanrikskomite og ei og anna utgreiing. Derfor er eg veldig glad for at Blanken� borg no tek opp at det kan hende at det er krise i NATO. Det kan hende at det er �trouble in paradise�. Kanskje vil dette f� konsekvensar for norsk utanrikspoli� tikk p� sikt? B�de Partnarskap for fred og samarbeidspakta mellom NATO og Russland er positive trekk ved utviklinga av NATO etter den kalde krigen. Derimot er �out of area�� strategien med sine verkemiddel gjennom Praha�forplikt� ingane verre � svelgje for oss i SV. Hurtigreaksjonsstyr� kar, gjennomf�ring av ein NATO�studie om rakettfor� Forhandlinger i Stortinget nr. 213 13. juni -- Samarbeidet i Atlanterhavspaktorganisasjonen i 2002 S 2002--2003 2003 3209 (Jacobsen) svar osv. er konkretiseringar av det � pr�ve � gjere NATO aktuell igjen, utan � ta debatten om om dette er svara p� tryggleiksbehova, b�de for Noreg og resten av regionen. Det som har komme fram om masse�ydeleggingsv� pen etter krigen i Irak, er mildt sagt forstemmande fordi det kan sj� ut som om v�re allierte, USA og Storbritan� nia, har produsert bevis overfor FN og opinionen med det f�rem�let � f� FN til � godkjenne den krigen som blei starta for � tryggje verda. Enno er det sikraste vi veit om masse�ydeleggingsv�pen, at FNs v�peninspekt�rar lyk� kast med � fjerne ein god del av dei allereie i 1998. Kva seier dette oss om koalisjonen av villige? Jo, det kan bl.a. sj� ut som om vi kan komme opp i kollisjonar med san� ninga og koalisjonar av villige til � f�re FN og folkeret� ten bak lyset. Det b�r kunne f� oss til � tenkje gjennom dette tryggleikspolitiske bildet p� nytt. Det burde kunne styrkje oss ekstra i trua p� at FN skal ha det meste av an� svaret for fred og tryggleik. Den forsvarspolitiske debatten er i breie krinsar prega av openheit og vilje til � tenkje nytt. N�r det s� i NATO� meldinga st�r at utviklinga �gjennom �ret har gjeve sam� arbeidet i NATO ny kraft�, synest eg det viser at viljen til nytenking ikkje er spegla av i regjering og storting. For det b�r kunne g� an � f� denne debatten meir kon� kret. Ein b�r f.eks. lage norske f�resetnader for � delta i internasjonale operasjonar -- eit konkret, utvitydig FN� mandat er �in, akutt fare for folkemord eller omfattande menneskelege lidingar ein annan -- alle politiske verke� middel skal vere pr�vde, og sp�rsm�let om Noreg skal delta i offensive operasjonar, m� ogs� vurderast i forhold til ressursbruken til andre oppg�ver, ikkje minst i forhold til norske tryggleiksinteresser. Masse�ydeleggingsv�pen b�r definerast betre. Masse� �ydeleggingsv�pen er kjernev�pen, mens biologiske og kjemiske v�pen er meir massemordarv�pen. Kjernev�pen er det som -- om eg kan seie -- har fortent den forferdele� ge nemninga at det fjernar faktisk alt. N�r vi no diskute� rer utviklinga av NATO, m� vi vere oppmerksame p� at medlemskapen, b�de p� papiret og i praksis, er i konflikt med Ikkjespreiingsavtalen, som vi diskuterte i ein inter� pellasjon her tidlegare i vinter, som Noreg og alle NATO�land er medlem av, og ogs� �nsket fr� eit stort fleirtal av den norske befolkninga om eit forbod mot atomv�pen. Ikkjespreiingsavtalen for atomv�pen er juri� disk bindande og overordna forpliktingane som vi faktisk har i forhold til NATOs atomstrategi. Under tilsynskon� feransen for Ikkjespreiingsavtalen i 2002 forplikta med� lemslanda seg til ein handlingsplan for atomnedrusting i 13 punkt. Anten vi vil eller ikkje, bryt NATOs atomv� penpolitikk med fleire av desse forpliktingane. Det er det innhaldet i NATO som skremmer meg mest, og det er ein av dei vitigaste grunnane for at SV har stor skepsis til at vi framleis skal vere medlem i NATO. If�lgje handlings� planen er alle NATO�land forplikta til � redusere rolla til atomv�pna i sin tryggingspolitikk, for dermed � redusere faren for at dei nok ein gong blir brukte. Likevel st�r alli� ansens strategiske konsept framleis fast p� at atomv�pen er den �vste garanti for tryggleik for dei allierte. Det fak� tumet at nye medlemsland automatisk blir lagde under alliansens atomparaply, medverkar heller ikkje til � redu� sere betydninga av atomv�pna. Vi har hatt utvidingsde� batten, s� den skal vi ikkje ta om igjen. Men det repre� senterer ei faktisk reversering av dette arbeidet og ein auka spreiingsrisiko, fordi fleire kjem under den paraply� en. Korleis kan vi nekte andre land � skaffe seg atomv� pen eller s�kje seg inn under atomparaplyen n�r vi sj�lve insisterer p� at ein slik paraply er avgjerande for v�r tryggleik? Er det ikkje p� tide � sl� saman den paraplyen og plassere han i arkivskapet? Presidenten: Det blir replikkordskifte. Finn Martin Vallersnes (H): Selv som lege har jeg litt problemer med � se forskjellen p� om vi blir masse� myrdet eller masse�delagt, men det er jo s�. Ikke minst et lite land som Norge er sterkt avhengig av et nettverk tuftet p� fellesskap med land som vi deler verdier med, og som kan spille en rolle for v�r egen sik� kerhet. SV er alts� skeptisk til NATO, SV er imot EU�med� lemskap, SV var uenig i FN�sporet da Regjeringen stod last og brast med FN i Irak�krisen. En kan jo lett fristes til � tenke at dette m� v�re uttrykk for en naiv verdensforst�else sett over sandkassekanten i annerledes� landet, med mindre det da er en alternativ tenkning om sikkerhet. Sp�rsm�let til Jacobsen blir jo da: Hva er SVs alternative sikkerhetsforankring for landet v�rt? Bj�rn Jacobsen (SV): Vi treng ikkje g� lenger enn over Kj�len til Sverige. Vi kan hoppe end� litt lenger bort, til Finland, l�re litt av gamle Kekkonen, som var ein meister i � ha balansens kunst i orden n�r det gjaldt � vere mellom aust og vest. Den kalde krigen er over. Det er ingen ting som er heilt fastspikra i forhold til dei alli� ansane vi skal ha framover. Eg trur at for SV sin del og for andre parti sin del m� vi tore � tenkje nytt, ikkje minst med dei signala vi f�r om at NATO kan sprekke ut fr� at USA kanskje vil mis� bruke NATO. No er vel kanskje ikkje eg eller SV den rette til � p�peike akkurat det. Men det finst andre allianse� moglegheiter. Vi kan tenkje oss eit OSSE, eit alleuro� peisk tryggings� og forsvarssamarbeid gjennom OSSE, eit utvida OSSE, eit OSSE som har andre oppg�ver i til� legg til det dei har i dag. Det er ikkje utenkjeleg. Vi kan �g gjere som ... (presidenten klubbar). Presidenten: Det passer fint � slutte med den setnin� gen. Bj�rn Jacobsen (SV): Kor lang tid har eg? Presidenten: Ett minutt, det er det som gjelder. Haakon Blankenborg (A): I debatten om utvidinga av NATO den 11. april sa Bj�rn Jacobsen at SV skulle 213 13. juni -- Samarbeidet i Atlanterhavspaktorganisasjonen i 2002 2003 3210 komme tilbake med dei klare svara p� haldninga til ut� viklinga i NATO i denne debatten, og eg takkar for bi� draget. Dessutan vil eg gjerne stille eit sp�rsm�l om SVs haldning til NATO: Kva er grunnen til at SV ikkje har den same klare haldninga til eit nei til NATO som SV har til nei til EU? Eg forst�r at utgangspunktet er det same. Men her seier Jacobsen at han er skeptisk og kritisk. Er han ikkje like klar p� dei to tinga? Kanskje kunne han vere like nyansert i EU�sp�rsm�let som i NATO�sp�rs� m�let? Bj�rn Jacobsen (SV): Eg skal ikkje her setje EU opp mot NATO. Det er to vidt forskjellige ting. Vi ser ein prosess i EU der antakeleg, etter mitt skj�nn, EU kjem til � bli utvida og etter kvart bli utvatna, mens kanskje NATO er p� randa av � sprekke av seg sj�lv, nettopp for� di det ikkje er fleire oppg�ver igjen for NATO. I den samanhengen er det riktig for alle parti � setje i gang ein ny debatt om forsvars� og tryggingspolitikken. Vi �nsker ikkje � setje det opp mot kvarandre. SV har alltid vore og er motstandar av NATO. Det er nok ikkje aktuelt � melde Noreg ut av NATO fr� ein dag til ein annan. Vi veit at NATO ogs� har stor st�tte i be� folkninga. Som eg var inne p� i stad, er det innhaldet i NATO, det det medf�rer, bl.a. i forhold til atomstrategi� ar, som gjer at eg iallfall er veldig skeptisk til � g� inn i organisasjonen. Vi m� ha nokon som ogs� pratar bl.a. pa� sifistane si sak, som pratar dei antimilit�re si sak. Skulle ikkje dei vere representerte i Stortinget, ville det ikkje vere bra. Jon Lilletun (KrF): Eg synest det er prisverdig at SV har sett i gang ein debatt om sitt forhold til NATO. Openheit er alltid noko ein skal setje pris p�. SV sa dei skulle bruke nokre �r p� det. Dei er �g potensielle regje� ringspartnarar. Den utanrikspolitikken og den forsvars� politikken som det er vist til av Jacobsen her i dag, gjev ikkje akkurat noko regjeringsgrunnlag. Den er ikkje lett � styre etter. Er SV sj�lv f�rebudd til � ha ein politikk p� vegner av ei regjering? Det andre er: N�r Jacobsen seier at vi utviklar ein hur� tigreaksjonsstyrke til bruk for USA -- nokolunde slik ut� trykte han seg innleiingsvis -- synest han det er ein saks� svarande p�stand? I innlegget mitt vil eg vise til at Noreg kanskje st�r rimeleg sj�lvstendig i forhold til USA. Bj�rn Jacobsen (SV): Eg kalla det ekspedisjonsstyr� kar. Og ved visse h�ve -- i Afghanistan -- fekk ikkje NATO eingong lov til � vere med. Ein ville s� veldig gjerne: Kan vi ikkje f� lov � vere med, for d� er ogs� vi viktige? Det er jo det som er realitetane i det. S� til det siste: Jon Lilletun er parlamentarisk leiar og sj�lvsagt p� eit anna politisk niv� enn eg er, s� dette med regjering og slikt skal eg ikkje kommentere i det heile. Det samme ville sikkert Lilletun ogs� ha sett pris p�, der� som ein fr� hans parti var blitt spurd om akkurat det. Vi reier ikkje grunnen for � g� inn i ei regjering. Det vi gjer, har eit �rleg og greitt utgangspunkt: Vi skal sj� om det kan vere nye m�tar � sj� p� forsvars� og tryg� gingspolitikken p�. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Jon Lilletun (KrF): Det er gledeleg � st� her i dag og debattere NATO. Ein kan seie at det er ei melding vi diskuterer, og ikkje det som skjedde i g�r. Men likevel seier jo det noko om Noregs posisjon i NATO, og difor synest eg det er glede� leg at forsvarsministrane i NATO i g�r vart samde om � gje J�tt� ei heilt sentral rolle i den nye kommandostruk� turen. Trass i dramatikk heilt mot slutten fekk Noreg ein viktig kommando plassert i Stavanger. Eg vil gje sterk ros til forsvarsministeren, som lenge har arbeidd for at det framleis skal vere ein NATO�kommando p� J�tt�, sj�lv om talet p� kommandoar i NATO no vert kraftig re� dusert. Kristeleg Folkeparti trur dette er ei god l�ysing b�de for NATO og for Noreg. Denne avgjerda viser jo at den marginaliseringa som ein p�st�r Noreg har vore ut� sett for i NATO, slettes ikkje kan stemme. J�tt� vert eit milit�rt hovudkvarter og f�r rolla som europeisk senter for trening, planlegging, omforming og modernisering innan alliansen. Noreg har unike og ut� fordrande �vingsforhold som allierte kan dra nytte av. Avgjerda f�r store konsekvensar for Noreg. Den nye kommandoen i Stavanger er st�rre og p� eit h�gare niv� enn det som er tilfellet med J�tt� i dag. Det � f� den nye kommandoen sikrar oss fleire hundre arbeidsplassar. Det er snakk om at rundt 300 internasjonale stillingar vert lagde til J�tt�. Avgjerda sikrar oss ei sentral rolle innan NATO. Det inneber at vi �g i framtida vil f� permanent alliert n�rv�r p� norsk jord. Det er av stor politisk verdi for Noreg � ha eit solid fotfeste i NATO, s�rleg fordi vi st�r utanfor EU. Det gjeld ikkje minst � ha ein sterk posi� sjon no n�r medlemslanda innan EU stadig oftare sam� ordnar sin politikk og vi opplever at allierte viser den nordlege flanken mindre merksemd. Noreg er eit lite land, men vi har medverknad og eig� ne standpunkt innan alliansen. Noreg har ved fleire h�ve vist at vi har tru p� ei framtid for NATO, og at vi ynskjer � styrkje organisasjonen sin legitimitet. Noreg har f�tt ros av NATO for omlegginga av Forsvaret, og det er eit kva� litetsstempel til Noreg n�r J�tt� no f�r ei n�kkelrolle i omlegginga av heile alliansen. Det viser at sm� land kan f� stor medverknad om vi bruker moglegheitene vi har, og satsar p� kvalitet og gode l�ysingar. Som eit lite land er vi avhengige av milit�re allierte, og for Noreg er NATO den viktigaste tryggingspolitiske alliansen. NATO er eit interessefellesskap der allierte st�r saman om � l�yse sameinte tryggingspolitiske utford� ringar. Alliansen byggjer p� verdiar baserte p� demo� krati, p� respekt for menneskerettane og p� eit styre ved lov og rett. NATO skal hindre krig og gje effektiv mot� stand. Alliansen skal �g ha kapasitet til effektiv krise� handtering med tanke p� medlemslanda sin tryggleik. Det fundamentale prinsippet som ligg bak NATO, er det sameinte engasjementet for samarbeid mellom med� lemslanda, basert p� deira tryggleik. Solidaritet og 13. juni -- Samarbeidet i Atlanterhavspaktorganisasjonen i 2002 2003 3211 samanhengen innan alliansen tryggjer kvart medlems� land, slik at ikkje noko einskilt medlemsland er tvinga til � basere seg berre p� ein eigen nasjonal styrke n�r det gjeld fundamentale tryggingsutfordringar. NATO utgjer strukturane der m�la kan verte realiserte. NATO st�r -- som tidlegare nemnt av b�de saksordf�r� aren og representanten Blankenborg -- overfor store ut� fordringar i dag. NATO skal fyrst og fremst garantere eigne medlemer tryggleik og sj�lvstende. Deretter skal alliansen verne om tryggleiken for partnarlanda i Europa, gjennom bilaterale partnarskap og multilateralt samar� beid. NATO m� vere klar til � st�tte tiltak fr� det interna� sjonale samfunnet for � stogge kriser eller konfliktar n�r dei oppst�r -- dette for � hindre at konfliktar spreier seg, og for � hjelpe dei involverte til � l�yse konflikten med politiske verkemiddel framfor milit�re. NATO sitt m�l om � gje tryggleik gjennom avskrek� king og sameint forsvar er ikkje endra. Det som har endra seg, er det nye tryggingspolitiske biletet. Under den kal� de krigen var forsvarsplanlegging i NATO konsentrert om � ha utstyr nok til � forsvare seg mot eit mogleg an� grep fr� Sovjetunionen og Warszawapakta. I dag er det europeiske tryggingsmilj�et meir usikkert. NATO har ik� kje lenger ein hovudfiende. No st�r medlemslanda i alli� ansen overfor ei rekkje meir omfattande og udefinerte trugslar. Det gjeld framfor alt trugslar om internasjonal terrorisme og spreiing av masse�ydeleggingsv�pen. Ein kombinasjon av desse to trugslane utgjer den aller st�rste trugselen. Den tryggingspolitiske situasjonen har difor gjort det naudsynt � vidareutvikle forsvarssamarbeidet i NATO. NATO m� verte meir relevant, meir fleksibelt og betre tilpassa dei trugslane vi st�r overfor i dag. Allian� sen har vedteke eit nytt forsvarsinitiativ. M�let er � sikre at alliansen kan opptre saman i milit�re operasjonar, og at medlemslanda fornyar og oppdaterer eige milit�rt ut� styr. P� grunn av det nye trugselsbiletet har NATO etab� lert nye forum for � oppn� fred. Dette har m.a. skjedd gjennom Partnarskap for fred�programmet. Det har �g utvikla seg innanfor Det euro�atlantiske partnarskaps� r�det. Etableringa av NATO�Russland�r�det, med tilsva� rande parlamentarisk organ, n�rmar seg det euroatlan� tiske samarbeidet. NATO�Ukraina�kommisjonen, med tilsvarande parlamentariske organ, er �g eit forum som er skapt for � auke samarbeidet og tilliten mellom NATO og partnarlanda. I Ukraina, eit av Europas st�rs� te land, er NATO no med p� demokratiseringsproses� sar, antikorrupsjonsarbeid og ei omlegging av styrkane som er tilpassa ei heilt anna tid. Det er ingen andre or� ganisasjonar enn NATO i augneblinken som har den makta til � p�verke f.eks. Ukraina, som ikkje er inne i ein prosess i forhold til EU. Det viser den posisjonen og den betydinga NATO har i demokratiseringa av dei tid� legare kommuniststatane. Vedtaket om ei utviding under toppm�tet i Praha f�rte �g til at Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia gjekk inn i forhandlingar om med� lemskap i alliansen. Desse landa skal etter planen tre inn i NATO i mai 2004. Utvidinga er viktig for stabiliteten i Europa. Framgangen desse landa har vist gjennom Hand� lingsplanen for medlemskap, gjev grunn til forventingar n�r det gjeld utviklinga av stabilitet, demokratiske insti� tusjonar og rettsstell �g i Kroatia, Albania og Makedo� nia, slik eg f�r nemnde Ukraina. I kampen mot internasjonal terrorisme treng ein inter� nasjonalt samhald for � st� sterkare rusta. P� toppm�tet i Praha i 2002 vedtok alliansen ei tiltakspakke til forsvar mot terror. Denne pakka omfattar m.a. tiltak for � kunne handtere masse�ydeleggingsv�pen, bistand til allierte om sivilbefolkninga blir utsett for terror, auka etterretnings� samarbeid, betre samarbeid med partnarlanda og det in� ternasjonale samfunnet. Det vart vedteke eit konsept for forsvar mot terrorisme. Dette slo fast at terror best kan nedkjempast gjennom ein kombinasjon av politiske, �ko� nomiske, milit�re, juridiske og milit�re verkemiddel -- alts� ikkje berre ein milit�r strategi, men ei erkjenning av at politisk f�rebyggjande arbeid og satsing p� menneske� rettar, �konomisk velferd og eit rettsstell som fungerer, i like stor grad kan f�rebyggje krig. � vere med i ein allianse inneber at byrder og ansvar s� vel som gode blir fordelte mellom medlemslanda. Noreg m� difor �g delta aktivt i kampen mot terror. I april sa Noreg seg villig til � stille med fire norske missil� torpedoub�tar for � forsterke NATOs antiterroroperasjon i det vestlege Middelhavet. Dette kom i tillegg til ub�ten KNM �Utv�r�, som allereie deltok i operasjonen. Noreg har delteke med spesialstyrkar og mineryddarar i Afgha� nistan. Det kostar oss � delta i kampen mot terrorisme, men det ville kosta oss og etterkomarane v�re end� meir om vi m�tte st� �leine i slike situasjonar. Det som har skjedd, som mange seier er dramatiske teikn p� krise i NATO, skal vi ta som ei utfordring og ik� kje som eit teikn p� byrjinga p� slutten, slik som repre� sentanten Jacobsen n�rast s�g det. Eg vil minne om at sj�lve symbolet for NATO fr� 1953 viser ein sirkel som symboliserer einskap og samar� beid, medan kompassrosa f�resl�r ein sameina veg til ein rettferdig og varig fred. I desse dagar med diskusjonar om splitting i alliansen og om alliansens vidare framtid, m� vi kanskje g� tilbake til sj�lve symbolet for NATO. Sirkelen for samarbeid og einskap har f�tt nokre sprekkar i v�r i samband med Tyrkia og Irak�sp�rsm�let, men samarbeidet og einskapen best�r framleis. Kristeleg Folkeparti har tru p� NATOs framtid! Odd Roger Enoksen (Sp): Irak�konflikten og spli� den mellom USA og flere allierte NATO�land har skapt �kt fokus p� den sikkerhetspolitiske utfordringen og p� NATOs framtid. Senterpartiet er opptatt av at denne al� vorlige debatten tar utgangspunkt i veloverveide og n�k� terne analyser av situasjonen. Etter v�r mening er det in� gen andre enn NATO som kan garantere v�r kollektive sikkerhet. Verden er i en brytningstid, og det sikkerhetspolitiske bildet framst�r som labilt. Debatten om hva dette nye konfliktbildet betyr for oss i Norge og v�r sikkerhetspoli� tiske framtid, er viktig og har f�tt vind i seilene. Men vi skal ogs� v�re klar over at denne debatten benyttes av 13. juni -- Samarbeidet i Atlanterhavspaktorganisasjonen i 2002 2003 3212 akt�rer som �nsker � s� tvil om de sikkerhetspolitiske valgene som Norge pr. i dag har satset p�. Det er ikke tvil om at 60 �rs atlantisk samhold er satt p� pr�ve. Man kan si at man er i en fase hvor samholdet b�de blir testet og redefinert. Irak�krigen har utfordret b�de rutiner for samarbeid og reaksjonsm�nstrene i inter� nasjonal politikk. Men jeg er overbevist om at NATO t� ler de rystelser som organisasjonen n� g�r igjennom. Noen mener at Bush�administrasjonens opptreden inter� nasjonalt b�r f�re til at USA skyves ut av samarbeids� strukturer p� tvers av Atlanteren, og at EU skal bygges opp som en balanserende kraft til USA p� bekostning av NATO. Dette er etter min oppfatning en kortslutning. Det er et faktum at verden i dag har �n supermakt. Denne supermakten har i dag en administrasjon som i mange sammenhenger gj�r mange av oss bekymret p� grunn av sin politiske kurs. Men det ville v�re en totalt feilsl�tt strategi av oss � isolere USA; det ville bidra til � bygge opp konkurrenter. Det vi m� gj�re, er � inkludere USA tettere i samar� beidsstrukturer. Vi m� ogs� t�rre � si ifra n�r USA g�r over streken. Norge har en posisjon som gj�r det mulig � spille en konstruktiv rolle i � bygge ned spenningen som er oppst�tt i NATO. Framferden til president Bush i internasjonal politikk har gitt EU�tilhengerne vann p� m�lla. Deres resonne� ment er at vi trenger et sterkt EU som kan utgj�re en motvekt til USA. EU m� bli en stormakt p� linje med USA -- ikke bare en stormakt, men en milit�r stormakt, dersom vi skal f�lge logikken til enkelte p� ja�siden. Der� som EU skal kunne balansere USA som milit�r stor� makt, er det snakk om radikale grep i forhold til b�de sat� sing p� forsvarsbudsjettene i de europeiske statene og ikke minst vilje til � satse enorme summer p� teknologi og kapasitetsoppbygging. Det f�r bli EUs sak. Jeg kan ikke se at det er tjenlig. Det overrasker meg at s�rlig ja� folk p� venstresiden i norsk politikk har brukt dette su� permaktsargumentet s� offensivt som man har gjort i en del sammenhenger. En balanserende supermakt i USA forutsetter for s� vidt ogs� at nasjonalstatene i EU greier � samles om en felles utenriks� og sikkerhetspolitikk. NATO vil best� og vil g� inn i en fase med redefiner� ing. USAs nye sikkerhetspolitiske strategi, som bygger p� forebyggende angrep, kombinert med NATOs �kte ambisjoner gjennom Out of Area, kan v�re en blanding som gj�r NATO til en mer offensiv allianse enn de fleste hadde forestilt seg. Dette m� diskuteres p� alvor i tiden framover, b�de i Norge og i NATOs organer. Norge m� etter min mening ikke stille seg i bresjen for det som oppfattes som et mer offensivt NATO. Vi b�r snarere konsentrere oss om � sikre v�re egne omr�der og deri� gjennom ivareta en helt sentral allianseforpliktelse. Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror Haakon Blankenborg har meget rett i at sv�rt mye av det som det er naturlig � diskutere i en debatt som denne, har vi v�rt igjennom en rekke ganger, ikke minst i debatten om utvi� delsen av NATO. Jeg skal derfor begrense meg til enkel� te randbemerkninger. Den f�rste er for � uttrykke enighet med Enoksen n�r han sier at det selvf�lgelig er viktig at man ikke bygger opp Europa i noen rivalisering til USA. Det er jo et ut� trykk for en viktig norsk holdning, nemlig at det viktige for oss er � dra v�re europeiske allierte og nordamerika� nerne sammen og s�rge for at slik rivalisering ikke opp� st�r. Jeg synes p� mange m�ter at mye av det han sa der, var i velgj�rende kontrast til hva hans etterf�lger ved et par anledninger har sagt, hvor jeg bl.a. er blitt refset for ikke � v�re europeisk nok i en del av mine reaksjoner i internasjonal politikk. Men dette har jeg p� mange m�ter ikke s� veldig mye imot. S� er det en debatt om NATO i krise. Den debatten har jeg v�rt med p� mange ganger gjennom ganske man� ge ti�r, og det er klart at NATO har utfordringer n�, og vi har hatt utfordringer tidligere og kommet oss godt gjen� nom disse. Men det er all grunn til � understreke at den sikkerhetspolitiske situasjonen er annerledes n� enn den har v�rt tidligere, med nye og annerledes utfordringer. Det tar NATO p� alvor, og det er blitt forbausende lite oppmerksomhet i Norge om to viktige nylige beslutnin� ger. Den ene er at NATO g�r inn i ledelsen av ISAF 4, som jeg tror er meget fornuftig og riktig av hensyn til ut� viklingen i Afghanistan. Men det betyr at n�r NATO f�rst har gjort det, kan man ikke forlate et slikt viktig problem f�r det ogs� er l�st. Det er jo et uttrykk for et langsiktig engasjement fra vestlige nasjoners side som det er all grunn til � sette tykke streker under; dette er en viktig beslutning med ganske langtrekkende konsekven� ser. En tilsvarende beslutning er fattet n�r man n� bist�r Polen i deres oppdrag i Irak, og begge disse tingene er ut� trykk for at NATO tar en ny rolle. Jeg vil i tillegg nevne at jeg, som jeg sa i den forrige debatten, under NATOs siste ministerr�dsm�te var blant dem som talte til fordel for at NATO b�r studere mulig� heten for en rolle i Midt�sten hvis partene skulle �nske at NATO inntok en slik rolle. Det er NATO godt i stand til � gj�re, de har systemene p� plass og vil derfor kunne yte et, tror jeg, viktig bidrag i den konflikten. S� har jeg behov for � si noen ord om NATO�Russ� land�r�det, dels for � understreke viktigheten av det, dels for � understreke at dette langt p� vei ser ut til � v�re et vellykket samarbeid hvor konkrete resultater allerede er oppn�dd. Men jeg m� samtidig si at vi nok ikke har n�dd frem i v�rt �nske om � gj�re atomforurensning til en vik� tig del av NATO�Russland�r�det, og da ut fra det syns� punktet at NATO�Russland�r�det ikke kan gi noen til� leggsverdi i arbeidet. Jeg er slett ikke sikker p� det reson� nementet, men det legger en stor utfordring p� Norge i forhold til � definere den tilleggsverdien. Men forel�pig har vi ikke n�dd frem i s� m�te. S� har jeg med interesse lest Fremskrittspartiets merk� nader, i den forstand at jeg m� skuffe H�glund ved � si at jeg ikke har tenkt � f�lge hans r�d ved � gj�re det s� komplisert som mulig for EU � trekke p� NATO�ressur� ser. Jeg tror tvert imot at jeg vil understreke at n� har NATO og EU n�dd frem til arbeidsformer som gj�r at det er mulig � g� godt sammen, og jeg vil minne om at EU p� mange m�ter er v�re europeiske allierte -- pluss/ 13. juni -- Samarbeidet i Atlanterhavspaktorganisasjonen i 2002 2003 3213 minus et par land, men det er jo v�re europeiske allierte vi snakker om. Og det er viktig � s�rge for at alle de lan� dene som er medlem av NATO, greier � dra sammen ogs� i den sammenheng. Hvis man skulle ta H�glunds oppfatning ut i sin logiske konsekvens, forst�r jeg det slik at han p� mange m�ter er motstander av EU�opera� sjonen i Makedonia, som Norge n� ogs� er med i, opera� sjon Concordia, som ble tatt over fra NATO. EU tok ogs� over politioperasjonen i Bosnia fra FN, som jeg tror var en fornuftig beslutning. Norge er med ogs� der. Og jeg h�per ikke at H�glund trekker sine oppfatninger s� langt at han er villig til � trekke praktiske konsekvenser av det. Jeg tror det er viktig at Norge er med her, og jeg tror at man i god samforstand med NATO har funnet m� ter � bringe disse operasjonene videre p�. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Morten H�glund (FrP): Det er jo andre enn Frem� skrittspartiet som ogs� mener at det her er en type kon� flikt -- og i hvert fall en diskusjon -- i forhold til hvordan ting skal se ut fremover. Siden Praha�toppm�tet i fjor og frem til m�tet i Madrid for ikke s� lenge siden -- der jeg forst�r at ogs� utenriksministeren var til stede -- kan uten� riksministeren se en endring i USAs relasjon til EU i et sikkerhetspolitisk perspektiv? Jeg tenker da p� referatene om at USA �nsker � bremse overtakelsen av NATOs rol� le i Bosnia -- om det er riktig oppfattet, og i tilfelle hvor� dan Norge stiller seg i en slik sammenheng. Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror ikke det er noe grunnlag for � si at det er noen endring i amerikaner� nes holdning til EU og EUs ambisjoner om � kunne spille en rolle. Men det er noe helt annet enn hva man konkret skal gj�re i enkelte situasjoner, og jeg er helt enig i at f�r EU tar over i Bosnia, m� det selvf�lgelig v�re dr�ftet og �nsket i NATO. Det gjelder derfor � ha sekvensene i rik� tig rekkef�lge. Men det er noe helt annet enn den prinsi� pielle oppfatningen om at europeerne ogs� skal kunne samarbeide n�rmere for nettopp � ta mer av et ansvar, som jo ikke minst har v�rt et amerikansk �nske over lengre tid. Bj�rn Jacobsen (SV): Det st�r i meldinga: �Utvik� linga gjennom �ret har gjeve samarbeidet i NATO ny kraft.� Men p� siste toppm�te i Madrid var det jo Irak, Afghanistan og Midtausten som stod p� kartet. Korleis vurderer utanriksministeren det i forhold til norsk suve� renitetshevding og ressursar som ein �g treng der, at ein heile tida er oppteken av ting som ligg langt borte fr� det som kanskje burde oppta Noreg aller mest? Utenriksminister Jan Petersen: Representanten Jacob� sen minte meg p� et viktig poeng jeg burde ha nevnt i mitt innlegg, nemlig at m�tet i Ministerr�det i begynnel� sen av juni bar bud om at alle NATOs medlemmer �ns� ket � legge konflikten fra denne vinteren bak seg og st� sammen og arbeide fremover, ikke minst i Irak. Det var et meget bra m�te ut fra �nsket om � samle kreftene, og det er det viktig � si til Stortinget. N�r det s� gjelder sp�rsm�let om suverenitetshevdel� se, er jeg ikke helt sikker p� hva han legger i det, men jeg antar at det gjelder debatten om hvor mye ressurser vi skal bruke her hjemme i v�re n�romr�der og hvor mye vi skal bruke ute. Til det er � si at jeg vil advare meget sterkt mot � gj�re en motsetning ut av dette. I NATO�al� liansen har nettopp solidaritet og gjensidig hjelp v�rt hele grunntanken. Det at vi �nsker andres hjelp til oss, er en grunntanke bak v�rt medlemskap. Det betyr at n�r oppgavene er konkrete der ute, m� ogs� Norge bidra der ute -- hvis ikke f�r ikke vi solidaritet tilbake n�r vi virke� lig trenger det. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Inge L�nning (H): Det har i denne debatten v�rt fremsatt en del sterke synspunkter p� hva EU b�r gj�re og navnlig hva EU ikke b�r gj�re. Det interessante er at de synspunktene kommer fra dem som er mest opptatt av at Norge ikke b�r v�re med der. H�glund gikk til og med s� langt i sitt hovedinnlegg at han stilte sp�rsm�let: Skal vi -- alts� Norge -- akseptere at EU forholder seg slik og slik? Det er vel grunn til � tro at EU�samarbeidet, i likhet med de fleste andre samarbeid i denne verden, legger litt st�rre vekt p� hva deltakerne mener enn hva ikke�delta� kerne mener. De som sitter p� tribunen, har selvf�lgelig full frihet til � applaudere eller pipe, men de har n� en� gang valgt � st� utenfor og kan da heller ikke velge p� gitte punkter � intervenere og fortelle de andre hva de skal gj�re eller ikke gj�re. Representanten Enoksen spurte om vi skal isolere USA. Jeg tror Norges kapasitet i s� m�te er begrenset. Men det m� jo ogs� der v�re tillatt � minne om det histo� riske perspektiv. N�r vi i dag er i en situasjon hvor EU bygger opp en felles sikkerhets� og utenrikspolitikk, un� der stort besv�r og med mange skj�r i sj�en, og n�r EU i en viss utstrekning er i stand til � p�ta seg oppgaver som f.eks. i Makedonia, er ikke det resultatet av et �nske om � isolere USA eller vanskeliggj�re samarbeidet over At� lanteren. USA har faktisk i hele etterkrigstiden gjort sitt ytterste for � fortelle de europeiske land at de m� ta et �kende ansvar selv for sikkerheten p� sitt eget kontinent. Det er jo USA som hele tiden har tryglet europeerne om � ta dette ansvaret. Man m� vel ha et s�pass historisk perspektiv p� dette at man ikke lar seg forstyrre av at enkeltakt�rer i en norsk debatt m�tte �nske � slenge inn et synspunkt om at n� er det et valg mellom om � forholde seg til USA eller � forholde seg til Europa. Jeg har veldig vanskelig for � forst� logikken i Frem� skrittspartiets merknad i innstillingen, som jo faktisk g�r ut p� at man �nsker at det ikke skal finne sted noen sam� ordning mellom EUs innsats og NATOs innsats, til tross for at det i alt vesentlig er de samme landene som deltar i begge sammenhenger. Konsekvensen av det standpunk� tet ville jo bli at da m� EU, for � kunne f�lge sine ambi� sjoner om � ta et st�rre egenansvar for sikkerheten p� det 13. juni -- Samarbeidet i Atlanterhavspaktorganisasjonen i 2002 2003 3214 europeiske kontinent, faktisk bygge opp en kapasitet som er parallell til NATOs kapasitet, og som da n�dvendigvis ville m�tte g� p� bekostning av de europeiske NATO� landenes innsats i NATO. Jeg kan rett og slett ikke forst� at Fremskrittspartiet for ramme alvor kan mene at det skulle v�re �nskelig. Det ville jo v�re den sikreste m� ten � svekke b�de NATO og EU�samarbeidet p�. Vi er i en helt ny politisk situasjon i Europa. I parentes bemerket: De fleste, med unntak av SVs talsmann, har vel f�tt med seg at Kekkonen er d�d, og at det til og med er noen �r siden. Dagens bilde viser at vi i v�rt nordlige hj�rne av Europa n� er i den paradoksale situasjon at av landene rundt �stersj�en har de tre baltiske land fra og med neste �r fullt medlemskap b�de i EU og i NATO. Danmark er hittil det eneste av de nordiske land som er i den samme posisjon, for vi har f�tt den underlige arkitek� tur at vi har to nordiske land som st�r utenfor NATO� samarbeidet, Sverige og Finland, til tross for at de indi� rekte er integrert i det gjennom integrasjonen med EU, og s� har vi to nordiske land som er medlemmer av NATO, men som st�r utenfor EU, Island og Norge. For meg er det helt innlysende at de nordiske lands, inklusiv Norges, muligheter til � gj�re seg gjeldende i den videre utfor� ming av den sikkerhetspolitiske arkitektur i Europa, av� henger av at vi alle sammen deltar fullt ut begge steder, b�de i NATO og i EU. Morten H�glund (FrP): Fremskrittspartiet har ikke noe generelt behov for verken � ford�mme EU som orga� nisasjon eller � forsvare EU. Det vi pr�ver � gj�re, er � g� inn, se p� de ulike elementene, og si noe om vi synes det� te er en god id� eller en d�rlig id�. Vi er som parti i -- riktig oppfattet -- en mellomposi� sjon, og har en n�ytral stillingtagen til EU, i motsetning til andre partier, som kanskje har et behov for � si noe om at EU er en god oppfinnelse, og s�ledes ogs� at alt EU foretar seg, er bra. Slik ser ikke vi det. Et forsvars� og sikkerhetspolitisk samarbeid i EU vil, slik vi oppfatter det, uansett hvordan man innretter det, duplisere og ko� piere noe av den tenkning som NATO bygger p�. Der� med har vi kommet til den konklusjon at dette ikke er i v�r interesse. Det er heller ikke i v�r interesse om vi skul� le velge � v�re medlem. Skal vi tillate oss � kommentere det som skjer i EU? Selvf�lgelig skal vi det, s�rlig n�r dette har implikasjo� ner inn p� NATOs omr�de, hvor vi er medlem, og hvor vi har noe � si. Og EU som en forsvarspolitisk akt�r er sv�rt liten uten at man har de n�dvendige avtaler og ka� pasitetshjelp fra NATO. Vi kan alts� v�re med i f�rerse� tet i denne utviklingen, og vi m� t�rre � ta noen valg. � satse p� to hester i Europa, EU og NATO, tror vi er uheldig. Viktigheten av NATO som den fremste akt�r tror vi p�. Det er der vi �nsker � si noe med styrke. Der� for tror vi at vi gj�r oss selv en bj�rnetjeneste ved � v�re passiv tilskuer, eller endog stilltiende st�tte opp under en utvikling i EU hvor EU f�r en stadig st�rre rolle p� dette omr�det -- og bruker NATOs kapasitet, bruker NATOs milit�re planleggingskontorer, uten at vi engang kanskje har adgang til de samme lokalene, n�r de drives i EU� regi. Dette vil sette Norge p� sidelinjen i en grad som jeg tror vi i ettertid vil m�tte se som uheldig og ulykkelig. Bj�rn Jacobsen (SV): Representanten L�nning brin� ger inn dette med EU, og eigentleg da ogs� det �kono� miske. Men f�rst til dette med Kekkonen. Folk kan vel ha gjort noko bra -- og som kan vere til etterf�lging -- medan dei levde, sj�lv om dei i dag er d�de. Det er ikkje umog� leg. S� til dette med samanhengen mellom �konomi og tryggingspolitikk. Det er vel der �hunden ligger begra� vet�. Det kan hende at USA av �konomiske grunnar vil ha andre m�l med sin tryggingspolitikk enn det Europa har. F�r vi ei utvikling der EU f�r til sin EU�h�r, ESDP, kan det vere det som vil svekkje NATO p� sikt, der NATO blir absolutt utan oppg�ver som regional forval� tar. Men det er kanskje det ein pr�ver � kompensere ved at NATO skal g� utover sitt eigentlege omr�de, sj�lv om NATO -- som Warszavapakta -- kanskje burde ha vore gravlagd. Finn Martin Vallersnes (H): N�r vi n� n�rmer oss slutten av debatten, er det fristende � gj�re seg noen be� traktninger om hva en har h�rt denne siste timen. F�rst en liten kommentar til representanten Jacobsens svar p� min replikk tidligere, som gikk p� hvilket alterna� tiv for sikkerhetspolitikk SV vil komme med, hvor det vises til hvordan Sverige og Finland har h�ndtert det. N� tror jeg vel ikke at representanten Jacobsen �nsker seg tilbake til den kalde krigens tid. Hvis en ser p� hvordan de to landene har forholdt seg i dag, s� er de i hvert fall medlem av EU begge to. Men det var kanskje ikke det som var Jacobsens l�sning for oss. Jeg m� heller si meg enig med Blankenborg i at jeg hadde sett frem til en viss avklaring av SVs standpunkt i dagens debatt. Forventningen om det ble enda mer skjer� pet etter � ha lest Klassekampen tidligere denne uken, der det var et to siders oppslag hvor et medlem av SVs for� svarsutvalg sier at n� er det tid for � tenke om igjen om v�rt forhold til NATO. Det er flere ting i NATOs nyut� vikling som er av interesse, og kanskje ikke minst Out of Area�konseptet som alts� Jacobsen tar s�rlig avstand fra her i dag. Jeg m� alt i alt si at etter � ha h�rt representan� ten Jacobsen her i dag, f�ler jeg meg faktisk mer uviten� de om hvilken sikkerhetspolitikk SV tilbyr landet. Inge L�nning (H): F�rst en liten kommentar til v�r felles venn Kekkonen. Jeg skal ikke gj�re noe fors�k p� � grave ham opp igjen, og heller ikke grave opp noen av de hunder som m�tte v�re begravet her eller der. Men siden Jacobsen brukte det dristige bildet, m� det v�re tillatt � minne om historien ogs� p� dette punkt. Finlands valg� muligheter var i den tid -- for � si det med et understate� ment -- sterkt begrensede, meget sterkt begrensede. Og jeg er kanskje enig med Jacobsen, hvis det var det han fors�kte � si, at det p�kaller beundring hvorledes man klarte � utnytte det �rlille handlingsrommet man hadde. Men n� er jo dette et stykke bak oss, og i dag er Finlands 13. juni -- Voteringer 2003 3215 posisjon en helt annen, som kjent, fordi Finland meget aktivt og uten noe forbehold av noe slag har lagt bak seg sin n�ytralitet og er medlem av EU, og til og med et av de toneangivende medlemmer innenfor EU�samarbeidet. Jeg m� i likhet med representantene Vallersnes og Blankenborg konstatere at etter denne debatten er det enda vanskeligere � ha noe tiln�rmet klart bilde av hva SVs utenriks� og sikkerhetspolitiske alternativ er. Man m� vel kunne konstatere at det er ikke�eksisterende. Den nye utenriks� og sikkerhetspolitiske debatten man etter� lyser, kunne jo ha v�rt en id� hvis man mente alvor med det og selv ytet et substansielt bidrag ved � skissere et al� ternativ til den utenriks� og sikkerhetspolitikk som vi har f�rt, og f�rer. S� en liten kommentar til Morten H�glunds siste inn� legg. Han sa at det ikke er �nskelig med et b�de -- og n�r det gjelder den videre utvikling av EUs og NATOs sam� arbeid. Det m� han jo ha lov til � mene. Problemet for H�glund og Fremskrittspartiet er bare det at det overvel� dende flertall av v�re samarbeidsland i NATO mener det motsatte, og derfor deltar fullt ut, b�de i EU�sammenhen� gen og i NATO�sammenhengen. Problemet med H�g� lunds og Fremskrittspartiets ikke�standpunkt i EU�saken er at det uvegerlig f�rer dit hen hvor H�glund sa at han ikke vil, nemlig at Norge befinner seg p� sidelinjen. Men den posisjonen er det vi selv -- eller noen av oss, deri� blant Fremskrittspartiet -- som har valgt aktivt. Man har �nsket � befinne seg p� sidelinjen. Det er vel det store dilemma at velger man det, kan man ikke regne med i politikken mer enn p� andre omr�der � f� b�de i pose og sekk. Man kan ikke velge � stille seg p� sidelinjen og samtidig insistere p� � v�re fullt meningsberettiget om hva som skal foreg� ute p� banen, der hvor man ikke er til stede. Det er klart at det begrenser Norges p�virknings� mulighet i den videre utvikling av arbeidet innenfor NATO, at vi ikke deltar i samarbeidet i EU. Det gir oss et betydelig handikap, sammenlignet med de fleste av de landene vi er sammen med i NATO�samarbeidet. Og man m� i hvert fall v�re villig til � se i �ynene og inn� r�mme at det er en omkostning som man aktivt har �ns� ket, og at vi ogs� da m� v�re forberedt p� � betale reg� ningen for det. Presidenten: Bj�rn Jacobsen har hatt ordet to ganger og f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Bj�rn Jacobsen (SV): F�rst til dette med Out of Area�styrkar: SV ser ogs� at det kan vere fordelar med � ha NATO med i USAs operasjonar. Erfaringane fr� Kosovo var heilt klare, NATO har faktisk betre s�kalla Target Research. Ein bryr seg f.eks. litt meir om � under� s�kje kva det er ein skal bombe. S� at NATO kan ha ein dempande effekt p� USA, er heilt klart. Men n�r vi no ser at Forsvaret blir forvandla til fordel for eskapadar langt vekk, kanskje ogs� utan FN�mandat, m� vi tore � tenkje nytt. Det � avvikle Noregs tradisjonel� le tryggleikspolitiske linje er ikkje gjort p� ein dag, men vi har iallfall starta den debatten. Vi er villige til � ta han. Og vi ser det ikkje som at det skal vere ein prosess i ei re� nasjonalisering av forsvara i dei ulike landa. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 3216) S a k n r . 5 Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til rati� fikasjon av Europar�dets strafferettslige konvensjon om korrupsjon av 27. januar 1999 og undertegning av til� leggsprotokollen (Innst. S. nr. 236 (2002�2003), jf. St.prp. nr. 60 (2002�2003)) Finn Martin Vallersnes (H) (ordf�rer for saken): N�r det foreligger en enstemmig innstilling fra uten� rikskomiteen om samtykke til ratifikasjon av Europar� dets strafferettslige konvensjon om korrupsjon av 27. ja� nuar 1999 med tilleggsprotokoll, er det ikke minst et ut� trykk for den betydningen en tillegger det � komme mer aktivt i inngrep med arbeidet mot korrupsjon. Komiteen er derfor enig i at europar�dskonvensjonen inneb�rer en viktig nyvinning i kampen mot korrupsjon, og im�teser at konvensjonen vil f�re til en harmonisering og skjerping av partenes straffelovgivning p� dette omr� det. Tilleggsprotokollen er ogs� avklarende i forhold til konvensjonens anvendelse overfor voldgiftsdommere og jurymedlemmer. P� denne bakgrunn er det at komiteen har sluttet seg til Utenriksdepartementets tilr�ding om at Norge ratifi� serer Europar�dets strafferettslige konvensjon om kor� rupsjon og undertegner tilleggsprotokollen. Komiteen er samtidig kjent med at ogs� Justisdepartementet har sluttet seg til dette, og at de n�dvendige endringer av lovendringene er fremmet for Stortinget gjennom lov om endring i straffeloven mv., Ot.prp. nr. 78 for 2002-- 2003, som ble behandlet her i salen tidligere denne uken. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 3216) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Stortinget g�r da til votering. I sak nr. 1 foreligger det ikke noe voteringstema. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 22 (2002�2003) -- om Noregs deltaking i Tryggingsr�det i Dei sameinte nasjonane (FN) 2001� 2002 -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. 13. juni -- Referat Trykt 25/6 2003 2003 3216 Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 27 (2002�2003) -- om Noregs deltaking i den 57. ordin�re generalforsamlinga i Dei sameinte na� sjonane (FN) og vidaref�rte sesjonar av FNs 56. general� forsamling -- vedlegges protokollen V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 26 (2002�2003) -- om samarbeidet i At� lanterhavspaktorganisasjonen i 2002 -- vedlegges proto� kollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet: Stortinget samtykker i ratifikasjon av Europar�dets strafferettslige konvensjon om korrupsjon av 27. januar 1999 og undertegning av tilleggsprotokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 6 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. M�tet hevet kl. 13.25.