Forhandlinger i Stortinget nr. 200
3. juni -- Dagsorden
S 2002--2003
2003 3005
Møte tirsdag den 3. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 89):
1. Innstilling fra næringskomiteen om dyrehold og dyre­
velferd
(Innst. S. nr. 226 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 12
(2002­2003))
2. Innstilling frå samferdselskomiteen om samtykke til
godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 168/2002
av 6. desember 2002 om innlemming i EØS­avtala
av direktiv 2002/39/EF om endring av direktiv 97/
67/EF med omsyn til ytterlegare opning for kon­
kurranse på marknaden for posttenester i Felles­
skapet
(Innst. S. nr. 218 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 46
(2002­2003))
3. Innstilling fra samferdselskomiteen om samtykke til
godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr.
142/2002 av 8. november 2002 om innlemmelse i
EØS­avtalen av rådsforordning om luftfartsselska­
pers erstatningsansvar ved ulykker
(Innst. S. nr. 219 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 56
(2002­2003))
4. Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Inger S. Enger og Jorunn
Ringstad om å endre praksis når det gjelder bruk av
førerkort med begrensning (førerkortforskriften § 32)
(Innst. S. nr. 214 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:90
(2002­2003))
5. Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Thore
A. Nistad, Per Roar Bredvold og Christopher Stens­
aker om utbygging av sammenhengende firefelts
motorvei E6 fra Oslo til Trondheim
(Innst. S. nr. 213 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:97
(2002­2003))
6. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene May
Hansen, Karin Andersen og Magnar Lund Bergo om
å evaluere og justere utilsiktede utslag av de nye bi­
dragsreglene som trår i kraft fra 1. oktober 2003
(Innst. S. nr. 227 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:94
(2002­2003))
7. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til godkjenning av EØS­komi­
teens beslutning nr. 171/2002 av 6. desember 2002
om endring av vedlegg XVII i EØS­avtalen (direktiv
om følgerett til fordel for opphavsmannen til et origi­
nalkunstverk)
(Innst. S. nr. 228 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 49
(2002­2003))
8. Referat
Presidenten: Representantene Gunnar Halvorsen, Jon
Lilletun, Thorbjørn Jagland, Trond Helleland, Per Roar
Bredvold, Torbjørn Hansen, Haakon Blankenborg og
Kjetil Bjørklund, som har vært permittert, har igjen tatt
sete.
Det foreligger fire permisjonssøknader:
-- fra representantene Beate Heieren Hundhammer, Finn
Kristian Marthinsen og Per Ove Width om permisjon
i dagene 3. og 4. juni, alle for å delta i Den Vesteuro­
peiske Unions parlamentariske forsamlings 49. se­
sjonsmøte, 1. del, i Strasbourg
-- fra representanten Knut Storberget om fødselspermi­
sjon i tiden fra og med 3. juni til og med 6. juni
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Fra første vararepresentant for Buskerud fylke, Unni
Hennum Lie, foreligger søknad om å bli fritatt fra å møte
i Stortinget under representanten Finn Kristian Marthin­
sens permisjon i dagene 3. og 4. juni, av velferdsgrunner.
Denne søknad foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Første vararepresentant for Hedmark fylke, Grethe G.
Fossum, befinner seg for tiden utenlands og er av den
grunn forhindret fra å møte i Stortinget under represen­
tanten Knut Storbergets permisjon i tiden fra og med
3. juni til og med 6. juni.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Buskerud fylke: John­Ragnar Aarset og Geir
Øystein Andersen
For Hedmark fylke: Bernt Egil Torp
For Vestfold fylke: Vidar Andersen
2. Vidar Andersen innvelges i Lagtinget for den tid han
møter for representanten Per Ove Width.
Presidenten: John­Ragnar Aarset, Geir Øystein Ander­
sen, Bernt Egil Torp og Vidar Andersen er til stede og vil
ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møter i inneværende uke --
og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg foreslår Kjell Engebret­
sen.
Presidenten: Kjell Engebretsen er foreslått som sette­
president. -- Andre forslag foreligger ikke, og Kjell Enge­
bretsen er enstemmig valgt som settepresident for
Stortingets møter inneværende uke.
Representanten Rune J. Skjælaaen vil framsette et pri­
vat forslag.
Rune J. Skjælaaen (Sp): På vegne av representante­
ne Jorunn Ringstad, Hans Seierstad og meg selv vil jeg
fremme et forslag om å styrke lærlingenes rettigheter.
200

3. juni -- Dyrehold og dyrevelferd 2003
3006
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra næringskomiteen om dyrehold og dyre­
velferd (Innst. S. nr. 226 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 12
(2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet og Høyre 15 minutter hver, Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti 10 minutter hver, Senterpartiet, Venstre og
Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Grethe Fossli (A) (ordfører for saken): Jeg vil starte
innlegget mitt med å gi honnør til de ansvarlige for stor­
tingsmeldingen vi behandler i dag. Honnøren går både til
tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen, som
startet arbeidet med meldingen, til landbruksminister
Lars Sponheim som fullførte arbeidet, og ikke minst til
dem som har vært med og forfattet den. Meldingen er
veldig oversiktlig og gir etter komiteens mening et godt
bilde av de utfordringer vi har når det gjelder dyrevern
og dyrehelse i Norge.
Komiteen har brukt relativt lang tid på behandlingen.
Dette har vært nødvendig, da det har vært et stort enga­
sjement, både fra interesseorganisasjoner på dyreverns­
siden og fra organisasjoner og institusjoner på næringens
side. På vegne av komiteen er det grunn til å takke alle
dem vi har hatt kontakt med. Det har ikke vært vanskelig
å få opplysninger og utdypende informasjon når vi har
bedt om det. Dette gjelder alle dem vi har vært i kontakt
med. Vi skulle nok gjerne ha vært enda mer ute på befa­
ringer, men når det gjelder informasjonsmengden i papir,
kan i hvert fall jeg fylle flere hyller på kontoret.
Som det framgår av innstillingen, er komiteen i de
fleste sammenhenger enstemmig. I noen tilfeller går SV
noe lenger i tiltak enn det resten av komiteen gjør. De vil
selv begrunne sine forslag.
En etisk plattform som skal være førende for det vide­
re arbeidet med dyrevern og dyrehelse, er et viktig ele­
ment i meldingen. Plattformen inneholder følgende ele­
menter:
-- At dyr har en egenverdi. Håndtering av dyr skal skje
med omsorg og respekt for dyrets egenart. Dette inne­
bærer å ta utstrakt hensyn til naturlige behov og aktivt
forebygge sjukdom, skader og smerte.
-- Personer som har dyr i sin varetekt, skal ha kunnskap
om dyrets atferdsbehov og dets krav til ernæring, so­
sialt og fysisk miljø.
-- Personer som har dyr i sin varetekt, har ansvaret for at
dyr får dekket sine grunnleggende behov, og at de får
forsvarlig hjelp ved sykdom og skade.
-- Dyr skal holdes i miljø som gir god livskvalitet.
-- Funksjonsfriske dyr -- fysisk og psykisk -- skal være en
forutsetning for alle typer avl.
-- Før tekniske løsninger tas i bruk, skal det sannsynlig­
gjøres at de ikke medfører redusert dyrevelferd. Nye
driftsformer må belaste dyrene minst mulig.
Denne etiske plattform er grunnlaget for innholdet i
meldingen og for komiteens merknader.
Forskning, informasjon og kunnskapsformidling er
viktig for å kunne følge opp de tiltak som foreslås. For en
rekke dyr har forskning ført til store endringer. Et eksem­
pel er løsdrift for kyr. Hvem kunne for 15 år siden si at
kuene skulle gå løse rundt i fjøset og ligge på madrass?
Flere steder i innstillingen følger vi opp og understre­
ker at kunnskap om dyrenes atferdsbehov er viktig for
dyrevelferden. Derfor har vi i en del sammenhenger un­
derstreket at vi som eier dyr, har et ansvar for å tilegne
oss kunnskap om dyrene vi eier. Samtidig har de som sel­
ger dyr, enten det er via butikker eller oppdrettere, et an­
svar for å gi kjøperne den informasjonen de trenger. Som
dyreeier har man tatt på seg et ansvar som en skal være
seg bevisst.
For mange arter foreligger det allerede forskrifter og
handlingsplaner. Det gjelder for nesten alle produksjons­
dyrene våre. Når det gjelder familie og hobbydyr, er ikke
dette tilfellet. Komiteen ber derfor Regjeringen sammen
med interesseorganisasjoner for de forskjellige dyreslag­
ene, som f.eks. Norsk Kennel Klub og Huskattforenin­
gen, utarbeide en mal for hvorledes informasjon og kom­
petanseoppbygging skal foregå. Dette er viktig fordi vi er
opptatt av at slik informasjon skal være mest mulig lik i
oppbygging, og ikke være avhengig av f.eks. organisa­
sjonenes ressurser.
Norsk landbruk har lave forekomster av smittsomme
sykdommer og produksjonssykdommer. Det er viktig at
vi fortsatt fokuserer på dette når det gjelder driftsformer
og ikke minst på at vi har en rådgivnings­ og veterinær­
tjeneste som sikrer dyrs velferd.
Det nye Mattilsynet som nå er under oppbygging, skal
overta ansvaret for dyrehelse og dyrevelferd. Komiteen
er svært opptatt av at arbeidet med dyrevern får en solid
forankring på alle nivåer i det nye tilsynet. Dette gjelder
også de dyrene som går under betegnelsen familie­ og
hobbydyr. I den forbindelse vil jeg ta opp den bekymring
en del av oss har når det gjelder antall lokalkontorer i det
nye Mattilsynet. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV er
fremdeles engstelige for at det nå planlegges for få lokal­
kontorer. Vi håper derfor at statsråden følger opp det han
lovet da vi debatterte dette sist her i Stortinget, nemlig at
dette skulle vurderes.
Dyrevernnemndene har vært en tradisjon her i Norge,
som lekmannsskjønn. Regjeringen foreslår i meldingen
at disse i framtiden skal være rådgivende. Det er flertallet

3. juni -- Dyrehold og dyrevelferd
2003 3007
av oss ikke enig i. Jeg har registrert at det allerede er
sendt ut på høring endringer i dyrevernloven på dette
området. Da forutsetter jeg at statsråden endrer dette. Det
gjelder for en statsråd ikke å være for utålmodig. Det kan
lønne seg å vente til Stortinget er ferdig med behandlin­
gen av saken før han sender den ut på høring. Da slipper
han å få et storting som blir litt irritert.
Så til de enkelte tiltak og dyrearter. Det har i flere
sammenhenger vært fokusert på håndtering av dyr under
transport. Årsaken til dette er at det har blitt lengre og
lengre avstander mellom gårder og slakterier. Dette har
ført til lange transportetapper, og dermed tilbringer dyre­
ne lengre tid under transport. Flere mobile slakterier,
gårdsslakterier og lokale slakterier er tiltak komiteen
foreslår satt i verk mot dette.
Regjeringen har i meldingen også rettet fokus på
hvordan dyrene håndteres i slakteriene, og vi støtter de
tiltak som Regjeringen foreslår.
Fiskeoppdrett er en relativt ny næring i Norge, en næ­
ring som har hatt en voldsom ekspansjon de seinere åre­
ne. Fra å drive med oppdrett av laks og ørret, jobbes det
nå med nye arter. Tidlig i fasen var oppdrettsnæringen
preget av infeksjonssykdommer. Dette er nå bekjempet
gjennom vaksinering og god smittehygiene. Men det er
fremdeles utfordringer, og vi ser fortsatt tilfeller av pro­
duksjonssykdommer, som f.eks. grå stær og misdannel­
ser. Derfor understreker vi viktigheten av at vi fortsetter
å bygge opp en nasjonal kompetanse, og at vi fortsetter
den satsingen som har vært på forskning i næringen. Det­
te er spesielt viktig nå som vi satser på nye arter. Regje­
ringen peker i meldingen på de områder som det er viktig
å følge opp.
Storfe er et spennende område hvor det nå skjer mye,
fra driftsformer som båsfjøs, med kuer som er bundet og
med kutrener over ryggen, til løsdrift og madrasser og
kravet om uteliv og mosjon i minst åtte uker i året. Re­
gjeringen foreslår at innen 20 år skal alle driftsbygninger
ha løsdrift. Komiteen er ikke uenig i at dette skal være
målet, men ser at de som nettopp har bygd nytt fjøs og
har satt seg i stor gjeld, kan få problemer med å bygge
nytt allerede innen 20 år. Vi har derfor lagt inn en formu­
lering om fleksibilitet. Vi understreker at en dispensa­
sjonsordning skal være streng, og at kravene til god dyre­
helse og dyrevelferd skal stå i fokus når en vurderer dis­
pensasjon. Jeg har nettopp besøkt et nytt fjøs nord i lan­
det. Bonden kalte løsningen et kombifjøs. Kuene stod på
bås med madrass og var ikke bundet, derimot hadde de et
tau bak rumpa som holdt dem inne i båsen. Disse ble luf­
tet daglig både sommer og vinter, dersom været tillot det.
Han ville ikke kunne bygge nytt fjøs innen 20 år, da dette
fjøset nettopp var nytt. Løsningen for ham ville være å
legge ned driften, noe som jeg vurderer som en dårlig
løsning. Jeg er overbevist om at næringen, Landbruksde­
partementet og dyrevernmyndighetene kan finne fram til
regler for dispensasjon som vil kunne fungere bra, også
på dyrenes premisser.
Når det gjelder grisen, har en tidligere sak i Stortinget
om forbud mot knavring kommet opp. Flertallet vil opp­
rettholde forbudet mot knavring. Knavringen hindrer gri­
sen å bruke trynet til graving, en av de syslene grisen vir­
kelig trives med når den er ute.
Sau er en art det knytter seg en del utfordringer til. En
av årsakene er at sauen er det dyret som om sommeren
lever det frieste livet av alle husdyrene våre. Dette frie li­
vet medfører en del farer som en bør sette sterkere krefter
inn på å redusere. I meldingen framkommer det at ca.
120 000 dyr dør på beite hvert år, dvs. nesten 6 pst. av
landets besetning, og de fleste av dem er lam. Dette må
vi ta tak i. Ca. to tredjedeler av dyrene omkommer som
følge av sykdom, inntak av den giftige planten rome som
forårsaker sykdommen alveld, flått påfører sykdommen
sjodogg, og til slutt kan vi nevne infeksjoner som følge
av fluelarver som eter seg inn i kjøttet. Alt dette påfører
dyrene smerte og store lidelser. I tillegg kommer ulykker
som også gjør at dyrene lider unødig. Dette må det gjøres
noe med. Sau på beite er positivt både for dyrene og for
kulturlandskapet, men utmarksbeiting må foregå under
trygge forhold, og en må få et mer effektivt tilsyn i beite­
perioden. Samtidig må en innse at det er enkelte beiteom­
råder som har så store tap at de ikke kan brukes. Dess­
uten er det registrert en økning i forekomst av sykdom på
sau. Oppslutningen om sauekontrollen har til nå vært for
lav, og det er derfor vanskelig å danne seg et godt bilde
av sauens helse. Dette må det også settes inn tiltak mot.
Næringen må bli flinkere til å gjøre bruk av sauekontrol­
len.
Så til et område som skaper meget sterkt engasjement:
sauetap som følge av rovdyr. Regjeringen har foreslått en
del tiltak for å redusere dette, og komiteen har brukt tid
på disse tiltakene, bl.a. i høringene. En av utfordringene i
denne debatten er at det er så veldig stor uenighet om
virkningen av tiltakene. Mens noen sier at de vil bli ef­
fektive bare vi har utviklet dem nok og fått mer erfaring,
sier andre at de ikke er brukbare i det hele tatt. Dette gjel­
der både gjeting, bruk av vokterhund, gjerding osv. Ko­
miteen mener at vi bør gi disse tiltakene flere sjanser, og
at det bør brukes tid og penger på å utvikle dette videre.
Mange av disse tiltakene har med hell vært i bruk i andre
land gjennom mange år. Kostnadsnivået her i landet har
vært til hinder for at det er lønnsomt å bruke slike midler.
Men tap koster også penger i tillegg til at dyra lider.
Komiteen er positiv til at det i Landbruksdepartemen­
tet settes inn tiltak i forbindelse med problemstillingen
sau og rovvilt. Flertallet har likevel valgt å utsette be­
handlingen av denne delen, og ber om at alle slike tiltak
sees i sammenheng og at det drøftes i forbindelse med
stortingsmeldingen om rovdyrpolitikk som er varslet til
høsten. Dette vil ikke være til hinder for at Landbruks­
departementet kan sette inn midler i tiltakene dersom de
blir anbefalt der.
Hønsenes ve og vel er et vanskelig område. Høner er
ikke snille mot hverandre når de er mange sammen. Men
frittgående høner er blitt et begrep når det gjelder egg­
produksjon, og de fleste forbrukere vil jeg tro ser etter
egg fra frittgående høner. Alle er enige om at målet må
være løsdrift også for høner som produserer egg. Imidler­
tid er det slik at en del vurderer det slik at løsdrift fremdeles
ikke er godt nok utviklet til at vi kan si at det er løsningen.

3. juni -- Dyrehold og dyrevelferd 2003
3008
Jeg har registrert at ikke alle er enige i dette, og i den
forbindelse har vi mottatt mange henvendelser i løpet av
den tiden vi har jobbet med meldingen. Jeg har også re­
gistrert at Dyrevernalliansens argumentasjon om at løs­
drift er best for flertallet av hønene. Dette betyr at de
også ser at ikke alt er optimalt med løsdrift. Vårt svar blir
derfor at det må forskes mer. Det må prøves ut forskjelli­
ge former for løsdrift, og det må forskes fort. Det er mu­
lig at vi burde ha satt en tidsfrist for avvikling av bur­
drift, men vi har valgt å overlate dette til Regjeringen når
en har fått ennå bedre kunnskaper og kan si hvilke løs­
driftsformer som er best og som en bør satse på.
Pelsdyr er et annet område det er debatt om, og hvor
komiteen har valgt å dele seg. Vi som tilhører flertallet,
har valgt å følge Regjeringens anbefalinger om at nærin­
gen får ti år på seg til å satse videre på å bedre forholdene
for reven og minken. Det pågår forskning på dette områ­
det i flere land, og det er viktig at næringen også gjør seg
nytte av denne forskningen. Komiteen har omfattende
merknader, og jeg vil derfor ikke bruke mye tid på dette
her. For øvrig vil andre fra Arbeiderpartiet si noe mer om
dette senere.
Det har vært en debatt om det ikke bør innføres for­
skrifter for hold av familie­ og hobbydyr. Vi valgte å be­
grense dette til forskrift for spesielt hundehold.
Vi har også fått mange henvendelser om huskatten,
eller nærmere bestemt de kattene som ikke lenger har et
hus å gå til. Det er dessverre slik at det er altfor mange
katter som blir etterlatt av eierne. Respekten for katten er
ikke god nok. Derfor ber vi Regjeringen, sammen med
de organisasjonene som har engasjert seg i dette arbeidet,
om å finne fram til tiltak -- først og fremst i byene -- som
kan redusere antall husløse katter.
Men det er grunnlag for å se på en del av disse dyre­
nes ve og vel. I høringene lærte vi bl.a. om akvariefisk,
og at en i enkelte butikker kan få fisk som f.eks. er farget
og også endret på andre måter. Dette er ikke bra. I den
forbindelse viser jeg til at Regjeringen foreslår å oppheve
forbudet mot import av krypdyr også, og vil heller lage
en positiv liste over dyr som det blir lov å importere. Vi
støtter forslaget om den positive listen, men det er ikke
flertall for å oppheve importforbudet. Krypdyr som slan­
ger og øgler hører ikke hjemme her hos oss. Vårt klima
er ikke noe for disse dyrene. Da må de holdes innendørs i
bur eller akvarier, og det fortjener de ikke.
Bruk av dyr i forsøk er omdiskutert, og i Norge bruker
vi veldig mange. Målet er å redusere bruken av forsøks­
dyr.
I Sverige har de et fond hvor midlene brukes til tiltak
for å redusere antall forskningsdyr. Vi ber Regjeringen
etablere et slikt fond i tillegg til at vi etablerer en nasjo­
nal plattform for dette arbeidet.
Forsøksdyrutvalget er viktig, og deres rolle må fram­
heves. Det er de som innehar nøkkelrollen i dette arbei­
det.
Sirkusdyr har vært et hett tema i debatten, i hvert fall i
avisene. Under høringen fikk vi se en liten film om to sir­
kuselefanters hverdag i Kongsvinger. De hadde det bra,
så det ut til. Men det filmen ikke viste, var hvordan de
var dressert til å bli så flinke sirkuselefanter som det de
var. Flertallet av oss har nok innrømmet at vi ikke vet
nok om elefanter, og dermed overlater vi til Regjeringen
å vurdere om elefanten skal være en del av den positive
listen over dyr som skal kunne opptre i sirkus eller ikke.
Fremskrittspartiet og SV mener de vet nok om elefanter,
og har dermed sine egne merknader.
Jeg ser at tiden er over, så jeg gir meg nå. Men jeg
kommer tilbake med et kort innlegg senere.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det aksepterer presidenten fullt ut.
Michael Momyr (H): Jeg vil starte med å slutte meg
til saksordfører Fosslis positive omtale av prosessen, den
positive medvirkningen som vi har fått fra alle organisa­
sjoner som har vært med på høringene, og dem som vi
har besøkt under arbeidet.
Det er mer enn 30 år siden en regjering sist inviterte
Stortinget til en bred debatt om dyrehold og dyrevelferd.
I St.meld. nr. 12 fremmer Regjeringen en melding som
tar opp alle typer dyrehold, både langsiktige mål og kon­
krete forslag til tiltak som kan bedre forholdene til dyre­
ne. Målene og tiltakene blir utledet fra det syn Regjerin­
gen har på dyr som medskapninger og dyrehold som en
del av vår kultur.
Dyr inngår som en viktig del av vårt samfunn og vår
kultur, og har gjort det i uminnelige tider. Menneskene
holder dyr for å dekke grunnleggende behov for mat og
klær, men dyr og produkter av dyr brukes også til en lang
rekke andre formål. I dagens samfunn holder vi dyr ikke
minst for hygge, underholdning og sport, og bruksområ­
dene utvides stadig. Hunder læres stadig vekk opp til nye
hjelpefunksjoner, alt fra å påvise lekkasjer i rørledninger
til å hjelpe folk som har mistet synet. Genteknologien
setter oss i stand til å tilpasse og bruke dyr som produ­
senter av legemidler og organer i transplantasjonsmedisi­
nen. Uansett bruksområde er dyret prisgitt det stell og
den omsorg det får fra oss mennesker. Det legger et spe­
sielt ansvar på hver og en av oss til å ivareta dyrenes ve
og vel. Spørsmålet blir derfor hva vi kan tillate oss, og
hva myndighetene ikke kan tillate av bruk og utnyttelse
av dyr til menneskenes fordel.
Dette er vanskelig fordi engasjementet vårt og empati­
en vi har for dyr, er forskjellig, og fordi vi reagerer ulikt
på ulike dyrearter. Arter som regnes som intelligente i
menneskelig målestokk, som f.eks. delfiner og menneske­
aper, har generelt en høyere status enn det vi kan kalle
for «dumme» dyr. De ytre trekk ved dyr som vi legger
vekt på, har ofte liten sammenheng med dyrenes naturli­
ge atferdsbehov, ernæringsbehov og den følelsen de har
av frykt og smerte. Det er slike velferdsparametere som
på en objektiv måte gjør det mulig å vurdere om et dyr
har det bra eller ikke, og som setter oss i stand til å utar­
beide lovhjemler og mer detaljerte forskrifter.
Fagfolks kunnskaper om dyr og dyrenes atferd har økt
betraktelig. Faget etologi, som er læren om dyrenes at­

3. juni -- Dyrehold og dyrevelferd
2003 3009
ferd, har blitt et anerkjent fag innenfor naturvitenskap­
ene. Vi har i løpet av de siste årene fått økt kunnskap om
dyrenes naturlige atferd og behov, og om hva ytre stress
og påvirkning kan gjøre med deres væremåte og oppfør­
sel. Det har vi nå gjennom denne meldingen satt på dags­
ordenen, og det vil være med på å endre lovene og for­
skriftene for dyrehold.
Våre holdninger til dyr dreier seg om etikk og moral,
det vil si hva som oppfattes som rett eller galt i vår om­
gang med og bruk av dyr. Spørsmålet blir derfor hvilken
verdi vi skal tillegge dyrene i dagens moderne samfunn.
Det er uten videre gitt at vi tillegger dyrene en nytteverdi
ut fra at de produserer mat, råstoff til klær og en hel del
andre goder. Spørsmålet blir om de har en egenverdi, en
verdi i seg selv. Basert på nyere kunnskap om dyrenes
naturlige atferd, deres behov, smertefølelse osv. sam­
menholdt med det som er dagens verdisyn, mener jeg at
dyrene har både en nytteverdi og en egenverdi. Det må
prege det praktiske arbeidet med å forbedre dyrevelfer­
den her i landet. Det er også en tilnærming som vi ser er
utbredt i mange andre land. Det grunnleggende for prak­
tisk forvaltning blir da at det ikke er prinsipielt galt å hol­
de og avlive dyr for viktige menneskelige hensyn. En un­
dersøkelse Opinion gjennomførte for Dyrevernalliansen
for et par år siden, viser at rundt 90 pst. av befolkningen
er positiv til at vi bruker dyr i matproduksjonen. Det vik­
tige blir den måten vi behandler dyrene på mens de lever,
og at avlivingen skjer på en mest mulig smertefri måte.
Tilstrekkelig store nyttehensyn for mennesker kan for­
svare at hensynet til dyr må vike, men selv gode formål
kan ikke forsvare en hvilken som helst bruk av dyr.
Problemstillingen vil jeg oppsummere slik: Hvor stor
ulempe og hvor stor smerte kan det forsvares at et dyr på­
føres i forhold til nytteverdien for mennesker? Hvis vi
overfører det til ordlyden i dagens dyrevernslov, blir
spørsmålet: Hva er «unødig lidelse»? Det er ikke ulovlig
å påføre dyr belastning, men det er den unødvendige be­
lastningen som er forbudt. Det aller viktigste med denne
meldingen er derfor at den trekker opp og vurderer de
etiske prinsippene for en ny plattform. Den plattformen
skal reflektere holdningene vi skal ha til dyr, og retnings­
linjene vi skal ha i forhold til fremtidens dyrehold.
Hvis jeg skal trekke frem tre viktige punkter fra den
etiske plattformen, er det følgende:
-- Dyr har en egenverdi og skal behandles ut fra sin
egenart.
-- Eierne skal ha tilstrekkelige kunnskaper og et klart an­
svar for dyreholdet.
-- Dyrenes miljø skal gi en god livskvalitet.
Som saksordfører sa, har det vært stor og bred enighet
i komiteen i forbindelse med behandlingen av denne
stortingsmeldingen. Av de nyansene som vi har disku­
tert, vil jeg nevne krav til forskrifter/retningslinjer. Vi
har kommet fram til en god ordlyd når vi i vår kommen­
tar sier at vi ønsker at departementet i samarbeid med
organisasjonene skal utarbeide maler for retningslinjer
for hold av dyr, for vi vet at selv om vi har bedt Regjerin­
gen om å lage forskrifter, har det vært vanskelig, for ikke
å si umulig, å ha noe system for å følge opp at slike for­
skrifter blir fulgt. Derfor er det et viktig fremskritt at vi
nå ber departementet, sammen med organisasjonene,
lage en mal for retningslinjer for hvordan folk skal holde
dyr.
Jeg vil avslutte med å gi honnør til statsråden for det
arbeidet som departementet har lagt ned i meldingen, og
at vi nå endelig har fått denne debatten, som har vært en
bred og god debatt. Jeg tror jeg kan avslutte med at først
og fremst er dette en god dag for dyrene.
Øystein Hedstrøm (FrP): Meldingen om dyrehold
og dyrevelferd er et godt grunnlag for at Norge kan ligge
i tet på disse nevnte områdene. Den omtaler forslag og
har fremtidsrettede vurderinger for å nå det oppsatte mål
om sunne dyr i et godt miljø.
De fleste former for dyrehold gir ulike grader av fri­
hetsberøvelse eller frihetsinnskrenkning. I den forbindel­
se er det viktig å skille mellom ville dyr som blir holdt i
fangenskap, og husdyr som har vært underlagt avl fra
lang tid tilbake. Selv de mest hardføre husdyr kan ikke
bli ville igjen fordi arveegenskapene gjennom avl har
medført til dels betydelige endringer. For disse dyrene vil
ikke frihetsinnskrenkning være negativt, fordi de har
vanskelig for å klare seg uten hjelp fra menneskene. De
blir spart for påkjenninger og lidelser som ville arter blir
eksponert for i naturen. Det er derved ikke sagt at det er
en nødvendig løsning å stenge dyrene inne med maksi­
mal kontroll og frihetsberøvelse og helt eliminere risiko­
momenter i naturen. Det vil være en hindring for dyrenes
naturlige atferd, og kan resultere i vantrivsel, sykdomsut­
vikling og lidelser. Maksimal styring, kontroll og inne­
stengning er ingen løsning hvis det er velferd for dyrene
som er målet.
Dyreslagene er heller ikke like og krever derfor sær­
skilt behandling. Hvert dyreslag har egne krav som må
oppfylles hvis man skal oppnå et godt dyrehold. Eksem­
pelvis bruker planteetere mye tid på å ete og fordøye fô­
ret, mens rovdyr som inntar føden i mer konsentrert
form, bruker langt mindre tid på denne oppgaven. Til
gjengjeld bruker rovdyrene mer tid på sporing, jakt og
lagring av bytte. Disse ulikheter gjør det derfor til en
langt vanskeligere oppgave å innfri rovdyrenes behov for
naturlig atferd, enn det det er for en del andre dyr.
Det er bred politisk enighet om at det er viktig å finne
frem til former for dyrehold som tar hensyn til trivsel,
helse og sikkerhet både for dyrene, men også for men­
neskene som omgir dem. Likevel er det viktig at tiltakene
som gjennomføres, baserer seg på realisme knyttet til de
praktiske og økonomiske begrensninger som finnes.
Man skal ikke gå på akkord med dyrevelferden. Like­
vel, for produksjonsdyrene i landbruket vil dyrevelferds­
tiltak være en del av landbrukspolitikken. Selv om vi er
opptatt av best mulig velferd, må dyrevelferdsmessige
forbedringer avveies mot en rekke andre forhold som
produksjonsøkonomi, strukturendringer og inntektsmu­
ligheter.
På den ene siden kan god dyrevelferd være et viktig
konkurransefortrinn for norsk landbruk. Høye standarder
for dyrevelferd kan medføre høyere kostnader, men der­

3. juni -- Dyrehold og dyrevelferd 2003
3010
med også høyere priser som til slutt vil være avhengig av
forbrukernes betalingsvillighet. Produktprisene er på den
annen side alt i dag svært høye i norsk landbruk. Kost­
nadskrevende tiltak som forbedrer dyrevelferden, må
ikke gå så langt at norsk produksjon av høy kvalitet på
grunn av ytterligere standardforbedringer skal bli utkon­
kurrert av import fra land med lave standarder, land som
legger liten vekt på dyrevelferd.
Interessen for dyr og dyrs livssituasjon er stor og
økende både fra organisasjoner, enkeltmennesker og ikke
minst fra mediene. Selv om reaksjonene som kommer,
oftest er velmenende og har en god intensjon, må eventu­
elle tiltak for å bedre og sikre velferden for dyr baseres
på fakta og kunnskap. Vi må unngå at emosjonelle feil­
oppfatninger får gjennomslag om de er aldri så velmente.
Hvis det skjer, kan det føre til ulemper for dyrene, risiko
for mennesker som steller dem, og gi praktiske og øko­
nomiske vanskeligheter som resultat.
Skal vi ligge i fremste rekke når det gjelder dyrevel­
ferd, er kunnskap et nøkkelord. Derfor er det viktig og
fornuftig, slik det foreslås i meldingen, å utvikle en etisk
plattform som legger grunnlag for våre holdninger til
dyr, og hvor kravet til kunnskaper står sentralt. Ulike in­
teressegrupperinger vil da gis mulighet til å ha innflytel­
se og gi innspill i forhold til det som skal bli retningsgi­
vende for fremtidens dyrehold.
Fremskrittspartiet mener Regjeringen har gjort et
grundig og omfattende arbeid med meldingen, og den gir
et godt grunnlag for Stortingets behandling. Alle dyre­
arter som omfattes av dyrevernsloven, er tatt med i gjen­
nomgangen, både fra et etisk og velferdsmessig syns­
punkt. Vi sier oss enig i de aller fleste vurderingene og
forslagene som fremkommer i denne meldingen.
Vi registrerer at Regjeringen ikke har hatt noe lett ar­
beid. Mange vanskelige avveininger har vært nødvendige
på områder der det er sterke fronter, motsetninger og fø­
lelser i befolkningen. For eksempel gjelder dette synet på
pelsdyravl i Norge. Vi støtter Regjeringens forslag om
ikke å avvikle pelsdyrholdet. Det skal stilles strengere
krav til avl av rev og mink. Forbedrede driftssystemer
som dekker dyrenes atferdsbehov skal gjennomføres.
Målet skal være oppfylt i løpet av en tiårsperiode. Det
blir akseptert av pelsdyrnæringen, som har sagt seg villig
til å strekke seg langt for å innfri kravene.
Helsetilstanden hos norske pelsdyr er svært god sam­
menlignet med andre lands -- faktisk verdens beste. Dette
er resultat av en utstrakt forskningsvirksomhet på pelsdyr
ved Veterinærhøgskolen og landbrukshøgskolene på om­
rådene atferd, helse, avl og fôr. Det er enighet mellom
pelsdyrnæringen og forskerne om at det fortsatt knytter
seg store utfordringer til å gi dyrene tilfredsstillende mu­
ligheter for naturlig atferd. Fremskrittspartiet mener det
er viktig å få løst disse problemene gjennom endring av
de fysiske forholdene rundt dyrene, på samme tid som en
avler på dyr som viser evne til tilpasning.
Pelsdyrhold er en distriktsnæring med salg i verdens­
markedet. Det bør legges til rette for å gi næringen mu­
ligheter. Vi vil alltid ha en betydelig etterspørsel etter
pels. Spørsmålet er: Hvor i verden er det vi vil at pelsdyr­
produksjon skal finne sted? Klarer næringen å nå oppsat­
te mål, bør den ha en fremtid i Norge. Da kan det ikke
være noe poeng i å flytte produksjonen til land med langt
lavere krav til pelsdyrhold.
Det er kun på noen få områder i meldingen at Frem­
skrittspartiet har andre synspunkter enn Regjeringen, og
jeg skal kommentere disse nærmere.
Når det gjelder forslag om et forbud mot nybygging
av båsfjøs fra 2004, sier vi oss enig i det. Men vi er uenig
i forslaget om et påbud om løsdriftsfjøs innen 20 år. En
driftsbygning har minst en levealder på 30 år. Derfor me­
ner vi at det er et naturlig tidsperspektiv for å innføre løs­
drift. Generelt sett vil nybygging av fjøs medføre betyde­
lige investeringer hvor de økonomiske belastningene kan
reduseres hvis det er politisk vilje til å gjennomføre en
strukturrasjonalisering av melkeproduksjonen.
Når det gjelder reindriften, har Fremskrittspartiet and­
re tiltaksforslag enn Regjeringen for å oppnå balanse
mellom dyretall og beiteressurser. Utmagrede reinsdyr er
et lett bytte ved rovdyrangrep. De siste årene har vi opp­
levd dyretragedier av et betydelig omfang. Ved Stortin­
gets behandling av reindriftsavtalen i fjor, ble det infor­
mert om at departementet i samarbeid med reindriften
skulle få fastsatt et tak på vel 63 000 rein tilpasset hvert
enkelt reinbeitedistrikt i Vest­Finnmark reinbeiteområde
innen 1. april 2005. Fremskrittspartiet anbefalte et tak på
40 000 dyr for dette området innen 1. april 2004. Vi me­
ner det haster med tiltaksgjennomføring, ikke minst fordi
det tar lang tid for lavbeitene å bygge seg opp igjen.
Når det gjelder sirkusdyr, mener vi at en positiv liste
over arter som det vil være tillatt å fremvise på sirkus,
også skal inneholde fjerntlevende dyr, så som elefanter.
Rådet for dyreetikk har uttalt at en bevisst holdning og
tilrettelegging fra sirkusledelse, dyrepassere og myndig­
heter gjør det mulig å sikre disse dyrene en akseptabel
velferd. Mange veterinærer og dyrevernsnemnder aksep­
terer sirkusenes transport av dyr. Det bør nevnes at vete­
rinærer foretar hyppige og uanmeldte kontroller. Frem­
skrittspartiet mener det er mulig å finne løsninger som
forener et hensiktsmessig regelverk for god dyrevelferd
med lønnsom sirkusdrift. Da må dyrene få gode mulighe­
ter til daglig mosjon, f.eks. til å bevege seg fritt i en inn­
hegning. Veterinærer og sirkuseiere vil finne frem til
praktiske løsninger som øker elefantenes trivsel.
Helt til slutt: Departementet vil vurdere ikke å tillate
dispensasjon fra forbudet mot knavring på gris. I den for­
bindelse vil jeg minne om at Arbeiderpartiet, Høyre og
Fremskrittspartiet i Budsjett­innst. S. nr. 8 for 1999­2000
fikk til en endring i regelverket som nettopp gav mulig­
het til dispensasjon fra forbudet. Begrunnelsen fra flertal­
let var at frilandsgris var svært utbredt i Europa, og at
ulempene, som for disse grisene er at de hindres i instink­
tet til å grave i jorda, blir mer enn oppveid av at grisene
hindres i å ligge i hjel ungene sine, at de får et bedre og
friere liv med mindre sykdom og mindre medisinbruk.
Inge Ryan (SV): Representanten Michael Momyr sa
at dette var en gladdag for dyrene. Det har han delvis rett
i. For enkelte dyreslag er det ikke tvil om at det som vi i

3. juni -- Dyrehold og dyrevelferd
2003 3011
dag kommer til å vedta, vil bli en veldig positiv utvik­
ling. Vi i SV syns også at det er mye bra i det som er lagt
fram i meldinga fra statsråden, og at det er mange bra
vedtak vi kommer til å fatte i løpet av dagen. Men det er
ikke på alle områder at vi er fornøyd. Det skal jeg kom­
me mer tilbake til etter hvert.
Jeg tror at vi må ta en grunnleggende debatt om hvor­
for vi i så stor grad har behov for å diskutere dyrevelferd.
Det er fordi vi har satt i gang en ganske intensiv produk­
sjon på mange områder, som vi mennesker har skapt.
Måten vi i dag f.eks. driver på inne i fjøsene, blir mer og
mer avhengig av å få størst mulig lønnsomhet. Det fører
til at vi utsetter dyrene for større og større produksjons­
press. Det skjer også på andre områder, enten det gjelder
travløp eller hva det måtte være. Det er viktig at vi har
med oss i bunnen at årsaken til at vi har dyrevelferdspro­
blem, er menneskeskapt, fordi vi vil ha størst mulig enten
gevinst eller andre ting ut av dyrene. Derfor er det viktig
når vi diskuterer dette spørsmålet, at vi både har det for
øye og stiller oss spørsmålet: Skal vi fortsette i denne
tralten, at det skal melkes mer og mer pr. ku, at det skal
produseres mer og mer kjøtt pr. kylling, eller at hestene
skal springe fortere og fortere?
Det neste viktige spørsmålet vi må stille oss, er: Hvor­
dan skal vi klare å gi dyrene som vi har blant oss, et opti­
malt liv fra de blir født til de dør? Vi i SV i hvert fall er
opptatt av at vi må finne metoder som gjør at dette blir så
bra som overhodet mulig. Dessverre når man på en måte
ikke det målet på alle områder i meldinga.
Så skal jeg begynne med noen av de punktene som vi
er kritiske til.
La meg starte med fjøsene. Der kommer vi i dag til å
få til et vedtak som går på at vi skal innføre løsdrift innen
20 år. Det mener vi er helt rett. Vi mener også at det er
akseptabelt at vi venter i 20 år. Men det er ikke aksepta­
belt at vi skal vente så lenge som Regjeringa og flertallet
legger opp til med at dyrene skal luftes mer enn i dag.
Det er fullt mulig innenfor dagens båsdriftssystem at dy­
rene kommer ut noe oftere. Derfor er vi skuffet over at
man ikke legger opp til det.
Likeså er vi skuffet over at kyrne fortsatt skal måtte
stå med såkalt kutrener eller strøm over ryggen hver
eneste dag de står på båsen. Den belastningen som det er,
syns vi er uverdig. Der burde man kunne ha tatt enkle
grep. Derfor foreslår vi et forbud mot kutrener innen få
år, slik at kyrne kan unngå den belastningen.
Vi er glad for at man nå har fått innført madrasser for
kyr. Det ble latterliggjort da folk begynte med det, men
nå kommer det et påbud om det. Det syns vi er veldig po­
sitivt.
Så over til kanskje en av de mest alvorlige sakene i
meldinga. Det gjelder kylling­ og hønseproduksjon. På
det området burde vel komiteen ha gått lenger, fordi det
omfattes av veldig mange dyr. Det at man ikke er villig
til å gå over på løsdrift, men skal fortsette med den pro­
duksjonen man har i dag, syns vi er svært beklagelig. Vi
syns også det er beklagelig at man ikke går inn og kikker
på fôring og måten man avler opp kyllinger på, der de
omtrent vokser fra bena sine og har store lidelser i den
korte tida de lever. Det er det heller ikke tatt tak i i mel­
dinga.
Så over til pelsdyr. Pelsdyr er et stridsspørsmål, og
flertallet i komiteen ønsker ikke å avvikle pelsdyrholdet,
men ønsker å lage forbedringer. Vi tror at de forbedrin­
gene man legger opp til her, er så beskjedne at det ikke
vil bedre livskvaliteten til rev og mink vesentlig. Det er
sagt at de skal få såkalte lekeobjekt i burene, men jeg tror
verken reven eller minken blir lykkeligere av at de har en
trekloss å bite i når de sitter i de trange nettingburene.
Det tror jeg er minimal forbedring. Jeg tror i hvert fall
ikke at det er en gledens dag for pelsdyrene. Jeg tror de
fortsatt flagger på halv stang, hvis de flagger. Derfor vil i
hvert fall SV fortsatt arbeide og slåss for at vi skal få et
forbud mot pelsdyr så raskt som mulig. Vi syns at i en
dyrevernsnasjon som Norge, som ønsker å være tydelig
på at vi er en dyrevernsnasjon, er det ikke verdig at vi
fortsetter med pelsdyroppdrett, i hvert fall ikke i den for­
men som vi gjør det i dag. Vi har ikke sagt at de som dri­
ver innen pelsdyrnæringen, er barbarer, eller at de er dy­
remishandlere på noen måte. Det sier vi overhodet ikke,
for de har tilpasset seg et system, og vi er villige til å gi
omstillingsmidler til pelsdyroppdretterne i ti år, slik at de
har mulighet til å begynne med en annen type næring.
En ny næring vi har fått, er oppdrett. Her har vi store
utfordringer, som også komiteen peker på, ved at vi sam­
ler fisk i merder som står såpass tett som de gjør i dag.
Ved slakting av oppdrettsfisk tror jeg vi har store utford­
ringer som vi egentlig ikke ser helt konturene av enda. Vi
har fått opplysninger om at det er store skader på fisk
som står i oppdrettsmerder. Vi vet også at det er mange
som setter spørsmålstegn ved slaktemetodene, og derfor
har vi et langt løp å gå før vi har fått dette helt på sporet.
Samtidig er det en relativt ny næring, som vi trenger mer
kunnskap om. SV har ingen egne merknader i den forbin­
delse, men vi er enige med komiteen i at dette er et områ­
de som vi bør ha i fokus framover, slik at også dyrevel­
ferden innenfor denne nye store næringen som oppdretts­
fisk er, blir satt skikkelig i fokus.
Et område som ikke er særlig mye omtalt i meldingen,
er travsport, konkurransesport osv., og tilsynet med det.
Jeg vet at det ligger planer på bordet om at man nå skal
endre litt på tilsynet i forbindelse med galopp, trav og
andre typer idretter av samme slag, om at tilsynsmyndig­
heten på en måte skal overlates til aktørene selv. Det er vi
sterkt kritiske til. Vi ønsker at man fortsatt skal ha et til­
syn fra det offentlige med at det som foregår på travba­
nen og galoppbanen, er forsvarlig, og at det ikke er næ­
ringen sjøl som skal ha ansvaret for den type kontroller.
Det tror vi vil være svært uheldig.
Avslutningsvis vil jeg ta opp de tre forslagene som SV
har fremmet.
Presidenten: Representanten Inge Ryan har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Olaf Gjedrem (KrF): Noreg er eit land som er og har
vore oppteke av dyrevelferd, og er på mange måtar eit
føregangsland innan dette viktige feltet. Me har hatt ei

3. juni -- Dyrehold og dyrevelferd 2003
3012
dyrevernslov sidan 1935. Denne har vore endra fleire
gonger opp gjennom åra. Grunnen til at Regjeringa no
har teke opp denne saka, er behovet for ein fullstendig
gjennomgang av dyrevelferdssituasjonen i Noreg.
Eg vil fyrst få takka saksordføraren for eit grundig og
godt arbeid. Eg vil òg gje ein honnør til landbruksminis­
teren som ved avrøystinga i dag vil få fleirtal for dei aller
fleste av forslaga sine. Dette vil i sum føra til ein betre si­
tuasjon for dyrehaldet i Noreg. Det vil medverka til auka
merksemd kring situasjonen til dyra og ein levande de­
batt, noko som er den beste tryggleiken for velferda til
dyra.
Mykje har skjedd sidan lova blei vedteken, både når
det gjeld synet på dyra og haldningar til dyr. I forhold til
norsk husdyrbruk har det òg gått føre seg store struktur­
endringar, og me har fått ei utvikling i retning av aukan­
de effektivisering, mekanisering og dermed òg mindre
kontakt mellom folk og dyr.
Kunnskapen om dyr har i stor grad auka. Me har lært
meir om den naturlege åtferda til dyra og deira behov, og
me har lært korleis stress og ytre påverknader endrar dei­
ra åtferd og veremåte. Dette er forhold som det må leg­
gjast vekt på når regelverka skal endrast.
Når det gjeld befolkninga i samfunnet, har ho fått ein
auka avstand til og reduserte kunnskapar om husdyrbruk
generelt. Me har likevel fått ei aukande interesse for dyr
ut frå eit velferdssynspunkt. Frå forbrukarane si side har
det blitt sterkare fokusering på å forsikra seg om at dyra
som er opphav til mykje av den maten som me et, har
hatt det godt medan dei var i live, og at dei blei avliva på
ein etisk akseptabel måte. Dette har i sin tur medført au­
kande krav til merking og opplysning om opphav. Dette
er trekk me ser i fleire industrialiserte land.
Alle desse nemnde forholda gjer at dyrevelferda har
fått ein svært sentral plass på vår politiske dagsorden.
Det er både rett og nødvendig at me har fått ein gjennom­
gang og ei vurdering av dyrehaldet ut frå eit synspunkt
om etikk og dyrevelferd. Det er mi vurdering når det
gjeld etikk og velferd for dyra, at det no blir lagt til rette
for ei plattform som vil gje eit godt grunnlag for dyrehal­
det vårt og våre haldningar til dyr.
Det er viktig å leggja til rette for at utforminga av mil­
jøet møter dyra sine åtferdsbehov, og at dyra ikkje blir
påførte unødige belastningar. Samfunnet generelt -- i alle
fall spesielle grupper -- vil ha ei stor merksemd retta mot
spørsmål om dyrevelferd. Dette er positivt for alle partar.
Det gjev tryggleik for dyra og det skjerpar dyreeigarane
si merksemd om slike viktige spørsmål.
Det er viktig at me får høg kompetanse hos personar
som er gjevne ansvar for levande dyr. Det er i meldinga
teke opp ein del spørsmål med omsyn til å innføra kom­
petansekrav. Eg tykkjer det vil vera positivt med innfø­
ring av kompetansekrav for næringsbasert husdyrhald.
Ein må sjå eit slikt kompetansekrav i ein breiare saman­
heng og primært forankra eit slik kompetansekrav innan­
for grunnutdaninga i landbruket. Eg meiner at departe­
mentet bør vurdera å leggja til rette for etablering av eit
opplæringsråd for landbruket som m.a. må sørgja for de­
finering av aktuelle kunnskapskrav innan landbruket
samt innarbeida desse i grunnutdaninga. Eg meiner at det
er naturleg med eit samarbeid mellom Landbruksdepar­
tementet, dyreeigarane og landbruksutdaningsinstitusjo­
nane for å få til eit best mogleg opplegg for framtidig
dyrehald.
I debatten om dei forskjellige dyra har debatten om
pelsdyr vekt mest merksemd. Det er i dag ca. 1 000 som
driv med pelsdyr, og det har i løpet av dei seinare åra
vore ein tett debatt om og stor merksemd retta mot for­
holda for dyra i desse pelsdyrfarmane. Næringa sjølv er
klar over at etiske spørsmål vil bli dregne sterkt inn i de­
batten om pelsdyrhald, og det har i dei seinare åra blitt
gjennomført ei rekkje forbetringar som har ført til betre
forhold. Dyra har det i dag trygt, dei får mat, og det er
meir og meir vanleg med oppvarma vatn. Det er òg ein
del andre utviklingstrekk som gjer at me kan seia at pels­
dyra har fått ein betre situasjon.
I lys av pelsdyrdiskusjonen har me òg hatt ein disku­
sjon om mennesket sin rett til å ha dyr i det heile. Dette
er ein diskusjon som eg tykkjer er noko ekstrem. Sjølv i
skaparskildringa blir det slått fast at mennesket er herre
over dyra, med forvaltaransvar. Det er eit ansvar me skal
ta på alvor, med ei etisk innstilling.
Eg meiner at med dei konklusjonane me har trekt i vår
innstilling til Stortinget i dag, har me lagt til rette for ei
god utvikling òg innan pelsdyrnæringa. Me har sett opp
visse ynske og krav til næringa når det gjeld utviklinga i
åra framover, og me har grunnlag for å tru at desse vil bli
infridde. Me har òg sagt at når det gjeld livdyrutstillingar
med pelsdyr, vil me be Landbruksdepartementet og næ­
ringa sjå på om desse kan gjennomførast på ein meir
dyrevenleg måte, ved at transporttida blir kortare, trans­
portmetodane blir endra og handteringa av dyra går føre
seg på ein annan måte. Dersom dette ikkje lèt seg gjera,
bør livdyrutstillingar bli forbode.
I spørsmålet om lausdrift er det eit generelt trekk ved
denne meldinga og dei forslaga som er fremja for Stor­
tinget, at ein går over til lausdrift generelt, fordi det gjev
auka høve for dyra til å bevega seg fritt. Dette er i dei al­
ler fleste samanhengane eit gode for dyra, men det er
klart at det er visse avgrensingar som gjer at ein må ha
merksemda retta mot uheldige utslag av eit slikt laus­
driftskrav, som mobbing av dei veike dyra og ytre på­
kjenningar som kan vera med og redusera dyrevelferda.
Men eg går ut frå at regelverket blir utforma slik at ein
tek omsyn til slike moglege negative verknader.
Det har vore ein del diskusjon om endeleg tidsfrist for
innføring av lausdrift for storfe. Etter dei reglane som
gjeld i dag, er det ein nedskrivingsrate på 2 pst. for drifts­
bygningar, dvs. at ein går ut frå at ein driftsbygning skal
vara i iallfall 50 år. Det krev jamn avkastning på garden,
elles blir det endå lengre tid. Då er det vanskeleg å møta
den same bonden, eller landbruket generelt, med eit krav
om at relativt nye driftsbygningar plutseleg må byggjast
om etter under halvparten av tida. Derfor har me i innstil­
linga til Stortinget i dag sett fram eit forslag om dispen­
sasjonsordningar. Ein ber om at det i samarbeid med næ­
ringsorganisasjonane må bli utarbeidd reglar for ei flek­
sibel overgangsordning eller ei dispensasjonsordning. Ei

3. juni -- Dyrehold og dyrevelferd
2003 3013
overgangsordning eller ei dispensasjonsordning må base­
rast på at dei fjøsa som blir unnatekne frå kravet om laus­
drift, elles må vera i ei slik forfatning at dei oppfyller
kravet om god dyrevelferd. Ein må leggja inn krav til luf­
ting og mosjon, godt stell og god handtering av dyra.
Eg vil òg få leggja til at eit stort fleirtal i komiteen ber
om at ein ser ein gong til på kravet om liggjeplass for ok­
sar. Ein er skeptisk til dette, for dersom ein forlangar lig­
gjeplass, krev det òg stell, og det kan utgjera ein stor risi­
ko med omsyn til tryggleiken for røktaren.
Det er klart at dei forslaga om forbetring av dyrevel­
ferda som blir vedtekne her i dag, vil kunna ha til dels
betydelege konsekvensar når det gjeld økonomi og mark­
nader, for både landbruksnæringa og for andre. Det er
viktig at me er både realistiske og pragmatiske på dette
området, slik at me ikkje gjer forholda så vanskelege at
det går ut over målsetjinga om ei betre dyrevelferd.
Me i Kristeleg Folkeparti er tilfredse med den grundi­
ge gjennomgangen og oppdateringa av regelverket som
me har fått, og er sikre på at dette vil vera til det beste for
dyra si velferd i åra som kjem, men me vil framleis ha
ein levande debatt for å utvikla ei betre dyreetisk bevisst­
gjering og ei betre dyrehelse.
Odd Roger Enoksen (Sp): De fleste av innleggene i
dag har dreid seg om dyrevern i forbindelse med ervervs­
messig dyrehold. Det vil også mitt innlegg komme til å
gjøre. Men det er allikevel viktig å få slått fast det ansvar
man påtar seg som dyreeier, uavhengig av om det er til
ervervsmessige formål eller man anskaffer dyr som fami­
lie­ eller hobbydyr. Jeg vil bare i denne sammenheng
vise til saksordførerens innlegg og den tilnærming som
saksordføreren hadde til nettopp de problemstillingene
som går på hobby­ og familiedyr.
Det er i betydelig grad en samlet komite som står bak
denne innstillingen. Det synes jeg er særdeles positivt,
for det tilsier at vi kan få forutsigbarhet i forhold til hvil­
ke rammevilkår man har å forholde seg til i framtiden, og
da tenker jeg først og fremst på det ervervsmessige dyre­
holdet. En rekke av forslagene vil utvilsomt få store øko­
nomiske konsekvenser for norsk husdyrhold og norsk
landbruk.
Det er grunn til uro over utviklingen i norsk landbruk,
der presset på matvarepriser og struktur øker uten at
lønnsomheten øker tilsvarende. Kostnadskrevende tiltak
som har til hensikt å forbedre dyrevelferden, kan utvil­
somt bidra til at vår miljøvennlige og desentraliserte pro­
duksjon blir utkonkurrert av land som produserer billige­
re og mindre dyrevennlig. Senterpartiet forutsetter derfor
at staten bidrar med finansieringstiltak som muliggjør de
investeringer som kreves som følge av nye regler.
Det er viktig å understreke at dyrevelferd vil være
svært avhengig av hvilken landbrukspolitikk som føres.
Kraftige strukturendringer med store besetninger og lan­
ge transporter av levende dyr fram til slakteri svekker dy­
revelferden. En landbrukspolitikk som har ensidig fokus
på konkurranse med de land som produserer maten billi­
gere enn oss, vil automatisk føre til en dårligere dyrevel­
ferd.
De forslag som foreligger med hensyn til løsdrift,
hvor det framsettes et krav om overgang til løsdrift i lø­
pet av 20 år, vil sannsynligvis bli langt mer kostnadskre­
vende enn det Regjeringen har lagt til grunn i sine utred­
ninger. Senterpartiet ønsker primært en overgangsperio­
de på 30 år, men i og med at dette ikke får flertall, ser vi
20 år med den nødvendige fleksibilitet som et brukbart
alternativ til en lengre overgangsperiode. Det viktigste er
at regelverket praktiseres med nødvendig fornuft i for­
hold til den situasjon den enkelte gårdbruker er i når det
gjelder den forutsatte overgangsperiode, og at det utvises
nødvendig fleksibilitet i forhold til dette.
Senterpartiet mener videre at det med bakgrunn i de
omfattende investeringer svineprodusentene har gjort
gjennom 1990­tallet, legges opp til en for kort inn­
fasingsperiode for full løsdrift i svinebesetningene. De
fleste svineproduksjonsbruk har bygninger og innredning
av ny dato, der det allerede er lagt til rette for at purker
skal holdes i løsdrift i drektighetsperioden. Derfor finner
vi det urimelig at man har lagt opp til en såpass kort inn­
fasingsperiode for full løsdrift i svineproduksjonen.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg er svært godt fornøyd
med at flertallet i komiteen henviser spørsmål som angår
dyrevern i forhold til rovdyrskade, til rovviltmeldingen.
Det hører naturlig hjemme der. Det er nødvendig å se
rovdyrforvaltningen i en helhetlig sammenheng. Man
kan ikke føre en rovdyrpolitikk som fortrenger beitebruk
og utmarksnæring i store deler av landet. Dette må ses i
sammenheng, og det er nødvendig å føre en rovdyrpoli­
tikk i framtiden som legger til rette for at vi skal ha saue­
hold i deler av landet.
Så kunne det helt avslutningsvis, siden jeg har litt tid
igjen, være interessant å starte en diskusjon med repre­
sentanten Inge Ryan om -- hvis nå, som Inge Ryan sa,
mink og rev flagger på halv stang over flertallsinnstillin­
gen -- hvorvidt SVs forslag om fullstendig forbud mot
den samme driften vil føre til at flaggene går til topps hos
de samme dyrene. Jeg er vel sterkt tilhenger av å tvile på
det. At man i andre kretser vil flagge, er så sin sak, men
at minken og reven vil gjøre det, tviler jeg sterkt på.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg noterer med tilfredshet
den sterke tilslutning næringskomiteen har gitt Regjerin­
gens forslag til mål og strategier for det framtidige arbei­
det med dyrehold og dyrevelferd.
Alle mål og strategier vil bli fulgt opp for å sikre at
Norge fortsatt skal være et foregangsland innen dyrehold
og dyrevelferd. Jeg vil arbeide for best mulig samarbeid
med næringen og alle relevante organisasjoner for å sikre
dyrevelferdsarbeidet en god forankring hos alle berørte
parter. Et stort og viktig arbeid har startet, og mange opp­
gaver ligger nå foran oss.
Arbeidet med en gjennomgripende gjennomgang av
dyrevernsloven vil bli satt i gang umiddelbart, og jeg vil
arbeide målrettet for å søke å iverksette tiltakene på rik­
tig måte og til riktig tidspunkt i forhold til de interesser

3. juni -- Dyrehold og dyrevelferd 2003
3014
som er involvert. Det er allerede utarbeidet et forslag til
en prioritering av oppfølgingen av alle de forslagene Re­
gjeringen har fremmet, en prioritering som vil bli koordi­
nert med underliggende etat og andre berørte parter.
Oppdrettsnæringen er en ny næring i husdyrbruket
vårt, en sterkt voksende næring med store muligheter for
videre ekspansjon. Velferd hos fisk er for mange av oss
en ny tanke, og legger en ny dimensjon til arbeidet med
dyrevelferd.
Jeg har med glede registrert at næringskomiteen støt­
ter den vurdering at vi som ledende havbruksnasjon bør
ha et særskilt ansvar for å ivareta dyrevelferden i hav­
bruksnæringen, og at næringens arbeid med dyrevelferd
følges opp spesielt.
Jeg noterer den debatt forslaget om overgang til løs­
drift for alt storfe har skapt. Tiltakene som ligger i dette
forslaget, er viktige for å bedre velferden for et stort an­
tall dyr som har minimal bevegelsesfrihet i inntil ti må­
neder i året. Jeg er glad for den tilslutning forslaget har
fått, og vil i samarbeid med næringen drøfte dispensa­
sjonsmuligheter og søke å etablere fleksible overgangs­
ordninger.
Komiteen ber Regjeringen vurdere å innføre en tids­
frist for avvikling av burdrift for høns og vurdere krav
om tilgang til badevann for and og gås. Disse kravene vil
bli vurdert ved gjennomgang av regelverket.
Jeg er tilfreds med at næringskomiteen mener at dyre­
vern må være et viktig element i rovdyrforvaltningen, og
at forebyggende tiltak nevnt i meldingen er gitt tilslut­
ning.
Jeg noterer at komiteens flertall, fordi det er vanskelig
å se helheten i rovdyrpolitikken, ønsker å behandle alle
forhold i rovdyrpolitikken i forbindelse med den bebude­
de rovviltmeldingen, som er varslet av Regjeringen i lø­
pet av høsten 2003. Jeg føler likevel behov for å presisere
at de tiltak som er foreslått i meldingen, ikke griper inn i
rovdyrpolitikken. Det er tiltak for å bedre og sikre velfer­
den for beitedyrene.
Det holdes et stort antall kjæledyr her i landet, og an­
tallet eiere av slike dyr er langt større enn det antallet
som har tradisjonelle husdyr. En del av dette husdyrhol­
det er problematisk. Dette gjelder hold av så vel hund og
katt som andre arter.
Jeg har merket meg at komiteen ikke støtter forslaget
om en oppmykning av forbudet mot innførsel og hold av
herptiler. Vi vil derfor spesielt vurdere hvilke tiltak det er
naturlig og mulig å sette inn for å forsøke å redusere den
omfattende ulovlige import og hold av disse dyrene som
eksisterer i dag.
Antallet dyr som brukes i forskning og forsøk, er stort
hos oss, og har vist en økende tendens. Dette skyldes i
det alt vesentlige en økning i bruk av fisk som forsøks­
dyr, mens bruk av konvensjonelle forsøksdyr reduseres.
Når individer telles også i forsøk med fisk, må antallet
naturlig nok bli stort. Ønsket om en økt satsing på forsk­
ning innen fiskeoppdrett kommer lett i konflikt med øns­
ket om å redusere antallet forsøksdyr.
En vei å gå for å søke å redusere antallet forsøksdyr
og satse mer på metoder som ikke krever bruk av dyr, er
Regjeringens forslag om etablering av en nasjonal platt­
form for alternativer til dyreforsøk. Det er gledelig å re­
gistrere at næringskomiteen støtter dette forslaget og
foreslår økt satsing på dette området.
En bedring av velferden for dyrene i landet vårt vil og
må kreve ressurser, også økonomiske. Jeg registrerer at
næringskomiteens flertall mener at kostnader i forbindel­
se med gjennomføringen av nye dyrevelferdstiltak i hus­
dyrbruket skal følges opp i de kommende jordbruksavta­
ler.
Presidenten: Det blir replikkordskifte. Presidenten
gjør oppmerksom på at taletiden i replikkordskiftene nå er
1 minutt både for spørsmål og svar.
Grethe Fossli (A): Når man er opptatt av dyrevern og
dyrehelse, er man også opptatt av det nye Mattilsynet, for
det er det som skal forvalte loven etter hvert. Jeg forstår
statsrådens utålmodighet både når det gjelder opprettel­
sen av Mattilsynet og igangsetting av det, og dermed de
lover som skal følge som tilsynet skal jobbe etter. Men
jeg har sagt til statsråden en gang før at hastverk er last­
verk, det lærte jeg på skolen, og det kan bli litt mindre
støy hvis han venter litt med å sende ut ting på høring. --
Så har jeg sagt det en gang til.
Sist vi diskuterte Mattilsynet, bad en del av oss stats­
råden om å vurdere antall lokalkontorer. Jeg har lyst til å
spørre ham: Hvordan går den vurderingen?
Statsråd Lars Sponheim: På generelt grunnlag må
jeg få gi uttrykk for at jeg er utålmodig med hensyn til å
bedre dyrevelferden, og kommer til å være utålmodig og
følge opp alle de viktige vedtak som Stortinget gjør i
dag. Jeg opplever det faktisk også som min oppgave å
gjøre hva jeg kan for å få gjennomført vedtakene så fort
som mulig. Når det gjelder den spesielle høringen som er
nevnt noen ganger her, er dette knyttet først og fremst til
å overholde Stortingets føringer med hensyn til innføring
av Mattilsynet fra 1. januar neste år, og det vil være noen
titler innenfor det offentlige veterinærvesenet vårt som
forsvinner og må tilpasses en ny organisasjon. Men det er
klart at de forhold som kommer fram under behandlingen
av denne meldingen som påvirker dette, vil selvsagt ligge
til grunn for det videre arbeidet.
Når det gjelder lokalkontorene innen Mattilsynet, er
det slik at det nye Mattilsynet, som nå styres av en inte­
rimsorganisasjon, har fått beskjed om de signaler som ble
gitt av meg og Stortinget under behandlingen, og de vil
opprette det antall lokalkontorer som er nødvendig for å
få et godt mattilsyn. Da vil ikke et bestemt tall være det
som vil begrense.
Øystein Hedstrøm (FrP): Når det gjelder fremvis­
ning av dyr på sirkus, gis det tillatelse i form av dispen­
sasjon pr. sesong pr. dyreslag etter dyrevernsloven. Så
vidt jeg vet, finnes det ikke forskrifter verken i Norge
eller i en rekke andre europeiske land for dette, og nå
skal det utarbeides en positivliste. Fremskrittspartiet me­
ner at elefanter i sirkus er naturlig, og at det bør kunne

3. juni -- Dyrehold og dyrevelferd
2003 3015
finnes løsninger for dette. Vi har fått innspill fra veteri­
nærer, medlemmer av dyrevernsnemnder, Rådet for dyre­
etikk osv. om at god dyrevelferd bør kunne forenes med
lønnsom sirkusdrift.
Vil statsråden søke å finne plass for elefanter, kanskje
også andre dyr fra fjerntliggende områder, på denne posi­
tivlisten som skal utarbeides?
Statsråd Lars Sponheim: Det vil nok være slik at når
vi om noen år skal huske tilbake til debatten om og arbei­
det med denne dyrevelferdsmeldingen, vil mange først
komme på elefanter og debatten om elefanter. Vi får hus­
ke at det er et svært lite antall elefanter som er i Norge,
og det gjør at dyrevelferdsutfordringen tross alt er be­
grenset i forhold til de mange områder hvor vi opererer
med veldig mange dyr. Det er jo et viktig poeng at i
Norge er det ikke lov å leve av å reise rundt og vise fram
dyr, men så er det gitt dispensasjon for sirkus. Jeg mener
det er grunnleggende rett at vi når det gjelder dyr som har
sitt naturlige liv i naturen, i frihet og kanskje under helt
andre breddegrader, fortsatt bør ha som hovedpolitikk at
man ikke skal reise rundt og vise fram disse dyrene, i en
situasjon som er veldig langt fra dyrenes naturlige liv.
Denne positivlisten er ment å avbyråkratisere litt og gjø­
re det lettere å drive sirkus med de dyr som det er natur­
lig å drive sirkus med. Hvilke dyr det vil være, vil man
komme fram til på grunnlag av et omfattende arbeid vi
nå skal gjøre, etter at oppgaven og elefantene så å si er
sendt tilbake til Regjeringen fra Stortinget.
Inge Ryan (SV): Statsråden er opptatt av at vi skal
over på løsdrift på de fleste områdene. Det gjelder f.eks.
dette med storfe/kyr. Man ønsker også å arbeide mot en
målsetting om å komme over på løsdrift innenfor hønse­
og kyllingproduksjon osv.
Men for pelsdyr er det ikke aktuelt med løsdrift. Hva
er årsaken til at pelsdyr er unntatt alle andre målsettinger
som Regjeringa har i forhold til løsdrift? Er det dyr som
har mindre behov for å gå fritt? Er det det som er årsa­
ken, eller er det andre årsaker til at pelsdyr overhodet
ikke er vurdert til å kunne gå fritt, slik som alle andre
dyr?
Statsråd Lars Sponheim: La meg gi uttrykk for at
det er ingen tvil om at pelsdyr som husdyr nok stiller oss
overfor de vanskeligste dyrevelferdsmessige avveininge­
ne. Jeg legger ikke skjul på at da denne meldingen ble
lagd og de siste avveiningene gjort, var det nettopp poli­
tikken for framtidig pelsdyrhold som var det vanskeligste
å legge for en statsråd som er en dyrevenn og veldig opp­
tatt av dyrevelferd. Det er klart at rovdyr som pelsdyr,
som i fangenskap av mange grunner må ha såpass be­
grenset frihet, stiller oss overfor veldig mange vanskelige
avveininger. Jeg legger ikke skjul på det.
Når jeg likevel valgte å falle ned på den konklusjon at
vi bør gi pelsdyrnæringen en mulighet til å bedre forhol­
dene betydelig innenfor en tiårsperiode, gi næringen en
akkord for å komme fram til et pelsdyrhold som må kun­
ne sies å ha mye bredere aksept og legitimitet enn i dag,
er det ut fra den tro at det er mulig. Pelsdyr som husdyr
er en ganske ung næring. Veldig mye av den tiden har
gått med til å løfte fram pelskvalitet -- man har ikke først
og fremst sett på dyrenes egenskap til å håndtere det å
være i fangenskap og berøves så mye frihet, selv om vi
kan si at driftsmåten gjør at vi har en veldig god helsetil­
stand fordi dyrene er vekk fra bakken og i stor grad iso­
lert fra hverandre. Men jeg kommer til -- det skal jeg love --
å være veldig opptatt av å følge opp at næringen nå tar
tak i dette. Det er raske generasjonsskifter og muligheter
til raskt å komme fram til genetiske forbedringer. Jeg vil
også følge opp arbeidet med de fysiske forhold for pels­
dyr.
Odd Roger Enoksen (Sp): Statsråden sa i sitt innlegg
at han registrerte at komiteen ber om at økonomiske kon­
sekvenser av meldingen innarbeides i de årlige jord­
bruksavtalene. Jeg vil gjerne høre hvordan statsråden har
tenkt i forhold til denne utfordringen, som utvilsomt
kommer til å bli ganske stor både med hensyn til å fi­
nansiere investeringer og ikke minst med hensyn til økte
kostnader som følge av de tiltak som nå blir satt inn. Det
var det ene spørsmålet.
Det andre er tilgang på veterinærtjenester. Omorgani­
sering av veterinærtjenesten fører til at veterinærtilbudet
i mange distrikter kan komme til å bli forringet. Dette vil
ha store konsekvenser både for dyrevern og dyrevelferd.
Jeg vil gjerne utfordre statsråden på hva slags tiltak han
har tenkt å iverksette for å sikre at alle deler av landet får
den nødvendige tilgang på veterinærtjenester innenfor
det nye regimet.
Statsråd Lars Sponheim: Staten har gjennom mange
år bidratt til betydelig investeringsstøtte for dem som sat­
ser innenfor husdyrhold, og ikke minst innenfor mjølke­
produksjon, og det er gjort store investeringer gjennom
mange år og med betydelig offentlig støtte. Det vil fort­
sette. I fjor fikk vi en ny ordning med en betydelig grad
av rentestøtte, og med det rentenivået som vi nå er i ferd
med å få, begynner rentekostnaden å nærme seg null. Vi
vil selvsagt videreutvikle de investeringsvirkemidler som
er nødvendige for å få dette til, og så får vi løpende vur­
dere hvilke investeringsbehov som måtte være.
Det er uenighet om kostnadene ved dette. Det er farlig
å se et 20­årsperspektiv for statisk. Det skal skje mange
forandringer, mange forbedringer, det blir mye ny tekno­
logi med nye måter å bygge på -- forhåpentligvis billigere
og enklere måter å bygge på, hvilket ikke minst mjølke­
produksjonen kommer til å trenge framover, skal den
kunne ha en fornuftig økonomi. Man må altså forstå litt
av dynamikken som er i et samfunn i løpet av en 20­års­
periode.
Tilgang på veterinærtjenester vil vi fortsatt sørge for
gjennom de vaktordninger og vaktdistrikter som er.
Aud Gaundal (A): Dyrevelferd utfordres også i et in­
tensivt landbruk, og jeg vil spørre statsråden, i og med at
jeg vet at han kan litt om sauehold, om en endring som
har skjedd i jordbruksoppgjøret i år. Et lam som slippes

3. juni -- Dyrehold og dyrevelferd 2003
3016
på beite, og som om høsten vurderes som god morsau,
blir i hovedsak tatt til side og skal vokse et år før det blir
satt lam på dyret. Men ved oppgjøret i år er produksjons­
tilskuddet for et sånt dyr tatt bort. Jeg synes det er beten­
kelig at et lam som er født på våren, faktisk skal bære
fram lam neste år. Er ikke det rent dyrevelferdsmessig et
problem for oss?
Statsråd Lars Sponheim: Den kan bli for detaljert
også, en slik debatt som denne. Det er klart at problem­
stillingen, som jeg tror mange sauebønder vurderer nøye,
er det forsvarlige i å drive såkalt lammeparring, at mødre
som ennå ikke er fullt utvokst, bærer fram lam når de er
ett år gamle. Jeg tror de bøndene som velger å gjøre det,
også er flinke nok til å vite at de da må gi dyrene en vel­
dig intensiv fôring og sørge for en utvikling som går så
raskt at mødrene er i stand til å bære fram lam allerede
etter et år. Mange velger det vekk av ulike grunner, bl.a.
fordi det er krevende å få det til.
Når det gjelder de omlegginger som skjedde i år, vil
det nå først og fremst være dyr som telles når de er ca.
1œ år, som vil gi grunnlag for tilskudd. Dette kommer
rett og slett av at det ble innført et tilskudd pr. dyr som
ble levert til slakt, og vi kunne ikke komme i en situasjon
hvor man først kunne telle det som mordyr 1. januar, så
slakte det noen dager ut i januar og få fullt tilskudd for
det som slaktedyr også. Derfor ble hele tallet for dyr over
1œ år økt, slik at det er en uendret situasjon for sauehold­
erne.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ivar Kristiansen (H): De fleste talerne her i dag har
gitt uttrykk for at det er ganske stor og bred enighet rundt
behandlingen av denne stortingsmeldingen, som er sær­
deles grundig og viktig, og som får sin sluttbehandling i
dag. Det er også grunn til å rose saksordføreren for den
jobben hun har gjort med å samle komiteen til den videre
oppfølgingen av denne meldingen.
Det vil være helt naturlig på en dag som denne, etter
de utallige høringsrundene vi har hatt, å stille spørsmålet:
Går vi langt nok i reformer? Eller som andre vil gi ut­
trykk for: Har vi gått for langt på noen områder? Det er
noen små diskusjoner som i store trekk går på noe uenig­
het på pelsdyrnæringens vegne, men også om det som
angår løsdrift -- om en overgangsperiode frem til 2024 er
tilstrekkelig eller ikke. Etter hvert som det brede flertall
konkluderer med at man har en 20­årsperiode å omstille
seg på, vil dette være et greit kompromiss.
Selv om norsk landbruk står foran betydelige investe­
ringer i årene som kommer, tror jeg denne stortingsmel­
dingen er svært positiv, ikke minst på vegne av norsk
landbruk. De tiltak som foreslås, kan nok av noen anses
for å være kosnadsdrivende tiltak som beviselig kan sies
å medføre større kostnader for norsk landbruk, men jeg
tror at det med økt fokus på det som går på dyrehold og
dyrevelferd, vil vise seg at Norge er et foregangsland på
dette området, og at vi i større og større grad vil kunne
vekke internasjonal oppslutning for den måten vi ønsker
å ivareta dyrenes velferd på.
Jeg tror også det fortsatt er en lang vei å gå også i
Norge -- store avstander, den type drift vi har, og de kli­
matiske forhold vi også har, gjør at det ikke ligger en ut­
strakt rød løper som gjør at dyrene unisont vil rope i sko­
gen på grunn av denne behandlingen i dag. Men likevel
tror jeg at med økt dyrevelferd vil også de som skal leve
av husdyrhold, kunne se for seg en inntektsside som må
bli positiv i årene som kommer.
Til slutt: Jeg er glad for at rovdyrsproblematikken,
som også har stått i fokus, blir behandlet særskilt, i en
egen sammenheng der den virkelig hører hjemme. I lik­
het med representanten Enoksen håper jeg at vi når vi nå
får denne rovviltmeldingen til behandling, også vil kunne
være i stand til å trekke opp klare grenser når det gjelder
rovvilt og husdyrhold -- i trygg forvissning om at vi skal
få ryddet opp en gang for alle på dette kompliserte områ­
det, for disse gråsoneområdene er til stor skade for det
som går på dagens dyrehold og dyrevelferd som sådan.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Grethe Fossli (A): Først en liten invitt til represen­
tanten Ryan. Representanten sa i sitt innlegg at komiteen
ikke var villig til å gå inn for løsdrift for høner. Det er
ikke riktig. Jeg vil bare gjenta det jeg sa: Alle er enige
om at målet må være løsdrift for høner som produserer
egg. Så har vi sagt at forskning må skje fort, og at det må
forskes optimalt for å finne former for løsdrift som er
bra.
Så har jeg lyst til å si, siden dette er mitt siste innlegg i
dag, at jeg som saksordfører har hatt god kontakt med
veldig mange organisasjoner. Jeg har lyst til å rose flere
av dyrevernsorganisasjonene som virkelig har stått på og
gitt oss mye informasjon. Og som jeg sa før i dag, jeg
kan lage et bibliotek over hvordan man ser for seg at de
fleste dyrearter her i landet bør ha det.
Jeg er sikker på at ikke alle er like fornøyd med det
komiteen gjør i dag. Men jeg har også lyst til å si at ar­
beidet med dyrevern og dyrehelse ikke er over i Stortin­
get. Vi får loven til behandling, og vi skal jobbe videre
med det arbeidet som er gjort. Det som har vært viktig
for oss, er at dette er et skritt på veien. Vi skal ha med oss
alle de næringene som er opptatt av dyr, som jobber med
dyr til daglig, og som har like mye dyrevern og dyrehelse
på sitt program som alle andre. Jeg har lært veldig mye.
Det var enkelte av disse næringene jeg ikke kunne noe
om, bl.a. pelsdyrnæringen, og jeg har lyst til å gi honnør
til de organisasjonene som har brukt mye tid på å infor­
mere meg og lære meg opp.
Så har jeg en liten oppfordring å komme med. Det har
vært en del aksjoner i forbindelse med dyrevernsarbeidet
-- aksjoner som har ført til at dyr som har levd i fangen­
skap, har blitt sluppet ut. Dette er ikke måten å føre en
diskusjon om dyrevern og dyrehelse på. Måten å føre en
diskusjon om dyrevern og dyrehelse på, er å jobbe slik
som de fleste organisasjonene gjør: ha dialog, kontakte

3. juni -- Dyrehold og dyrevelferd
2003 3017
oss på Stortinget og jobbe sammen for å gå enda flere
skritt videre i framtiden. Det er min oppfordring. Aksjo­
ner som ødelegger både for dyrene og for de som eier
dem, ødelegger også dyrevernssaken.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Det er ein allmenn
aksept her i landet for at dyr blir bruka til både mat og
klede. Men det er òg slik at det er ein aksept for at dyr
har ein eigenverdi utover det å ha ein nytteverdi. I media
ser ein av og til døme på at dyr blir vanskjøtta. Dette kan
ingen forsvare. Min påstand vil vere at når me ser dyre­
tragediar, ligg det ofte òg menneskelege tragediar bak.
Pelsdyrnæringa har vore ei vellykka og velorganisert
eksportnæring i over 80 år. Eksportverdien er på i over­
kant av 350 mill. kr. I Distrikts­Noreg er det i tillegg ei
viktig kombinasjonsnæring som sysselset om lag 2 300
menneske heilt eller delvis. Pelsdyrnæringa var den førs­
te husdyrnæringa i Noreg med eige forskingsprogram på
dyrevelferd. I 2001 blei det laga ein eigen handlingsplan
for dyrevelferd som ein konsekvens av dei nye forskrifte­
ne på slutten av 1990­talet. Eg vil påstå at denne nærin­
ga, så langt eg kjenner til, er seriøs, og at den tek dyre­
velferd på alvor.
Mange gjer eit nummer av at andre land no innfører
forbod mot pelsdyrhald. England var eit av dei landa som
gjorde det frå 1. januar i år. Konsekvensen ser me; nærin­
ga flaggar ut til land som ikkje har like stor fokusering på
dyrevelferd.
Pelsdyra kjenner ingen landegrenser. Dersom ein
skulle gå til det steget å forby pelsdyrhald òg i Noreg,
ville det truleg innebere at produksjonen ville ta seg opp i
andre land der det ikkje er same fokusering på dyrevern,
og der regelverket er mykje dårlegare.
Mange dyrevernsorganisasjonar engasjerer seg sterkt i
denne næringa. Det er mange flinke og seriøse dyreven­
ner rundt om i Noreg. Det arbeidet dei utfører, er både
prisverdig og nødvendig i eit demokratisk samfunn. Men
det finst dessverre òg dei som er både useriøse og ude­
mokratiske. Det er ofte slik i vårt samfunn at dei som veit
minst, er dei som ropar høgast og er sterke i sine påstan­
dar. Sanninga blir då både forvrengd og uklar.
Eg vil òg peike på det viktige miljøarbeidet som pels­
dyrnæringa gjer i samfunnet. Kvart år blir nemleg om lag
80 millionar kilo avfall frå fiskeri, fiskeoppdrett, slakteri
og næringsmiddelindustrien renovert. Dette er avfall som
ikkje kan brukast til anna enn dyreføde, på grunn av fare
for kugalskap. Alternativet hadde vore destruering, som
ville ha kosta næringsmiddelindustrien fleire titals milli­
onar kroner.
Til slutt vil eg hevde at norsk pelsdyrnæring er leiande
i verda innan dyrevelferd, og at Noreg er eit føregangs­
land for andre pelsskinnproduserande land. Slik sett kan
norsk pelsdyroppdrett vise veg internasjonalt innan både
dyreomsorg og dyrevelferd.
Michael Momyr (H): I mitt første innlegg snakket
jeg generelt om dyr og om den etiske plattformen. I de­
batten har den enkelte dyreart blitt tatt opp, så nå vil jeg
si litt om høner.
Det er sagt at vi har som mål at egg skal produseres av
frittgående høner. Mange av oss som ikke har gått inn i
denne debatten, har nok en litt romantisk forestilling om
de frittgående hønene -- som f.eks. i Emil i Lønneberget
og slike framstillinger. Faktum er at hvis man skal drive
produksjon i en stor besetning med frittgående høner,
oppstår det problemer som dyrevelferdsmessig minst er
like alvorlig som det burdrift fører til. Derfor har vi gått
inn for at det i fortsettelsen skal forskes på hvordan slike
besetninger skal holdes. Det er ikke noe hokuspokus å gå
inn for at produksjonen skal skje i frittgående besetnin­
ger.
Jeg har også lyst til å si et par ord om pelsdyr. Norges
Pelsdyravlslag har selv utarbeidet en handlingsplan for
dyrevelferd -- de var tidlig ute med det. Det som preger
pelsdyrnæringen, er at den har en omsorg for sine dyr og
for måten de gjennomfører denne driften på. Som alle
andre her i landet som driver med ervervsmessig dyre­
hold, vet også pelsdyrnæringen at forutsetningen for en
god produksjon er at dyrene trives.
Representanten Ryan snakket i sitt innlegg om at den­
ne dyregruppen kanskje flagget på halv stang i dag. Én
ting er jeg i hvert fall sikker på -- om man plutselig hadde
sluppet dyrene fri, tror jeg ikke det hadde gitt noen grunn
til å flagge på hel stang. Dyrene er nemlig gjennom avl i
80, snart 100, år domestisert, som det kalles, på en slik
måte at de er avhengige av den omsorgen de som driver
med pelsdyroppdrett, kan gi.
Komiteen sier i en merknad at den ønsker å se videre
på å bedre velferden til pelsdyrene. Det er også næringen
enig i. Jeg er helt overbevist om at bransjen selv, Pels­
dyravlslaget, aktivt vil gå inn for ytterligere å bedre for­
holdene for sine dyr.
Inge Ryan (SV): Aller først noe som jeg ikke rakk i
mitt hovedinnlegg -- det gjelder transport og slakting. Et
av de områdene jeg tror vi må ha enda mer fokusering på
framover, er problemene med den lange avstanden til
slakteriene og måten dyrene blir transport på. Vi må hus­
ke at det ofte er gamle dyr som skal fraktes til slakteriet.
Det at vi har en slakteristruktur i dag som gjør at det blir
lenger og lenger å frakte dyrene til slakteriet, er en stor
belastning for dyrene. Vi vet at det er mange eksempler
på dyredødsfall som burde vært unngått under denne
transporten. Derfor bør landbruksministeren se nærmere
på dette med mobile slakterier, og kanskje også dra inn i
landbruksforhandlingene hva man kan gjøre for å få re­
dusert avstandene til slakteriene -- altså opprettholde en
mer desentralisert og tettere struktur når det gjelder slak­
teri. Jeg rekker dessverre ikke å si noe mer om det akku­
rat nå.
Jeg må kommentere to andre forhold. Jeg syns det var
gledelig det landbruksministeren sa, at man skulle ta det
inn i jordbruksforhandlingene. Han støtter med andre ord
Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, som har en merk­
nad om det i innstillingen, mens de andre partiene, fra
hans egen regjering, ikke støtter det. Derfor er vi veldig
glad for at statsråden er med oss på at dette skal inn i
landbruksforhandlingene.

3. juni -- Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 168/2002
av 6. desember 2002 mv. (konkurranse på marknaden for posttenester)
2003
3018
Helt til slutt til representanten Grethe Fossli: Jeg vil
bare sitere hva flertallet -- der SV ikke er med -- sier i en
merknad. Det er følgende:
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringen i at løs­
drift bør være et mål for næringen, videre er flertallet
kjent med at de velferdsfaglige vurderinger som i dag
legges til grunn for arbeidet, tilsier at løsdrift ikke er
godt nok utviklet til å fremstå som et klart bedre alter­
nativ til burdrift.»
SV sier derimot følgende:
«På dette grunnlag ønsker disse medlemmer at tra­
disjonelle 3­hønersbur må forbys fra 2010 og erstattes
med løsdriftssystemer.»
SV ønsker altså å være mye mer konkret og forby bur­
høns fra 2010. Her har vi ikke fått støtte fra Arbeiderpar­
tiet og de andre partiene.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg forstår at det gjøres et
politisk poeng ut av hvilket flertall statsråden har støtte
av her.
Jeg vil bare understreke at investeringsmidler til byg­
ninger i landbruket -- ikke minst til husdyrbygninger --
har vært en del av landbrukspolitikken i flere tiår og fort­
satt kommer til å være det. Når det da ikke er sagt noe
eksplisitt om dette, legger man til grunn at denne politik­
ken vil bli videreført, og det kan jeg bekrefte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3039)
S a k n r . 2
Innstilling frå samferdselskomiteen om samtykke til
godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 168/2002 av
6. desember 2002 om innlemming i EØS­avtala av direk­
tiv 2002/39/EF om endring av direktiv 97/67/EF med om­
syn til ytterlegare opning for konkurranse på marknaden
for posttenester i Fellesskapet (Innst. S. nr. 218 (2002­
2003), jf. St.prp. nr. 46 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Jorunn Ringstad (Sp) (ordførar for saka): Innst. S.
nr. 218 handlar om gradvis sterkare liberalisering av
marknaden for posttenester, utan at det er sett ein dato for
når postmarknaden skal vere fullt ut open for konkurran­
se. Bakgrunnen er at vedlegg XI til EØS­avtalen skal
endrast slik at det omfattar europaparlaments­ og rådsdi­
rektiv 2002/39/EF av 10. juni 2002. Dette er eit endrings­
direktiv til det eksisterande postdirektivet. Postdirektivet
har som føremål å skape felles rammevilkår for postope­
ratørar i den indre marknaden og sikre ålmenta eit lands­
dekkjande tilbod av grunnleggjande posttenester av god
kvalitet til ein rimeleg pris.
Postdirektivet som no skal endrast, gir medlemsstat­
ane høve til å reservere visse tenester til den eller dei
postoperatørane som utfører den universelle tenesta, i
den grad dette er naudsynt for å sikre eit universelt
tenestetilbod. Dei tenestene som kan reserverast, er inn­
samling, sortering, transport og utlevering av innanlands
og grensekryssande brevpostsendingar med vekt inntil
350 gram og med pris inntil fem gonger grunntaksten for
eit prioritert brev innanfor den fyrste vektklassen.
Direktivet 2002/39/EF legg opp til gradvis liberalise­
ring i fleire trinn. Forslaget er at frå 1. januar 2003 skal
det tillatne einerettsområdet i EU vere avgrensa til brev­
postsendingar med vekt inntil 100 gram og med pris inn­
til tre gonger grunntaksten for eit prioritert brev innanfor
fyrste vektklasse. Frå same dato skal òg som utgangs­
punkt utgåande grensekryssande post vere liberalisert,
men medlemsstatane kan gjere unntak dersom det er
naudsynt for å sikre den universelle tenesta.
Frå 1. januar 2006 skal einerettsområdet reduserast yt­
terlegare, til 50 gram og med pris inntil to og ein halv
gong grunntaksten.
Til slutt skal kommisjonen innan 31. desember 2006
gjere framlegg overfor parlamentet og rådet om at full li­
beralisering skal finne stad i 2009. Men i førekant av det­
te siste steget fram til full liberalisering skal kommisjo­
nen gjere ein studie når det gjeld effekten av liberaliser­
inga for den universelle tenesta.
I komiteen er det delte meiningar om forslaget om yt­
terlegare liberalisering av posttenestene. Høgre, Kriste­
leg Folkeparti og Framstegspartiet støttar forslaget i
St.prp. nr. 46. Arbeidarpartiet støttar fyrste trinn, men vil
ikkje ta stilling til liberalisering utover dette før studien
av effekten av liberaliseringa er gjennomført. Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet går mot alle trinn av libe­
raliseringa.
Eg går ut frå at dei andre partia vil gjere greie for
synspunkta sine, og eg vil bruke resten av innlegget til å
forklare Senterpartiet sitt.
Vi er klar over at mange av dei instansane som har ut­
talt seg, er positive til ytterlegare liberalisering av Pos­
ten. Men vi meiner det må leggjast vekt på Kommunal­
og regionaldepartementet sine kommentarar. Kommu­
nal­ og regionaldepartementet viser til at liberaliseringa
truleg vil kome sentrale strok til gode, medan det i mind­
re sentrale strok berre vil vere plass til ein aktør, og at
staten truleg vil måtte kjøpe tenester i enkelte område.
Forslaget vil òg redusere verdien av einskapsporto når eine­
rettsområdet blir redusert. Kommunal­ og regionaldepar­
tementet meiner òg at det kan bli nødvendig å setje i verk
tilbod av posttenester til konkurransedyktige prisar i alle
delar av landet dersom ei liberalisering fører til auka skil­
nader med omsyn til prisar og tilbod. Difor er det etter
Kommunal­ og regionaldepartementet si utsegn viktig å
greie ut konsekvensane av liberaliseringa for distrikta.
Senterpartiet støttar Kommunal­ og regionaldeparte­
mentet i at det er viktig å finne ut kva liberalisering har å

3. juni -- Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 168/2002
av 6. desember 2002 mv. (konkurranse på marknaden for posttenester)
2003 3019
seie for distrikta. Vi meiner at den utgreiinga, som også
Samferdsledepartementet meiner skal skje, bør vere
gjennomført før det i det heile blir vurdert om det skal
skje ytterlegare liberalisering. Til og med Samferdslede­
partementet peikar på at full liberalisering av postmark­
naden vil kunne få store konsekvensar, særleg for distrik­
ta. Samferdsledepartementet seier òg at dei er opptekne
av å sikre at vidare liberalisering ikkje går ut over den
universelle tenesta. Dette er etter mi meining gode argu­
ment for å stoppe opp og vente på den utgreiinga som
skal gjennomførast.
Eg vil òg vise til debatten om distriktspolitikk i Stor­
tinget i mai 1995, der det vart vedteke:
«Stortinget ber Regjeringen fastlegge rutiner som
sikrer at konsekvensene for distriktspolitikken blir ut­
redet som en del av beslutningsgrunnlaget, når Stortin­
get skal avgjøre om politikken på viktige samfunns­
områder skal legges om.»
Så langt kan ikkje eg sjå at dette har vore gjort i denne
saka.
Konklusjonen til Senterpartiet er at vi vil røyste mot
innstillinga i denne saka. Vi vil òg røyste mot Arbeidar­
partiet sitt forslag.
Tor­Arne Strøm (A): Arbeiderpartiet mener at en re­
duksjon av eneretten vil kunne medvirke til at Posten får
lavere inntekter. Det kan føre til at Posten får mindre
penger å bruke på ulønnsomme posttjenester. Enten kan
de ulønnsomme delene av virksomheten bli redusert og
noen postkunder få dårligere tjenester, eller så må statli­
ge kjøp økes.
Arbeiderpartiet viser til at kravet om lik porto over
hele landet gjelder tjenester som er omfattet av eneretten
til Posten, og en reduksjon av eneretten innebærer at en
mindre del av brevposten vil være omfattet av dette kra­
vet. Arbeiderpartiet har som mål at lik porto over hele
landet blir opprettholdt for enerettsområdet som en viktig
del av tjenestenivået til Posten.
Arbeiderpartiet viser til at postdirektivet fastsetter et
minstekrav til fem dagers omdeling av post, mens vi i
Norge har postombæring til nesten alle husstander og
virksomhet alle virkedager, dvs. seks dager i uken. Dette
er også en viktig del av kvaliteten på posttilbudet, etter
Arbeiderpartiets oppfatning.
Arbeiderpartiet mener at distribusjon av post fremde­
les må være en infrastrukturtjeneste der samfunnet har et
ansvar for å gi likeverdige tjenester til alle innbyggere.
Det må opprettholdes et mest mulig likt posttilbud til lik
pris over hele landet. Alle basistjenester og grunnleggen­
de banktjenester skal være tilgjengelig i alle kommunene
i landet.
Arbeiderpartiet viser til artikkel 23 i direktivet. Ut fra
dette ville det etter Arbeiderpartiets vurdering være mer
naturlig å vente med vedtak om ytterligere liberalisering
fra 1. januar 2006 til etter den føreste evalueringen, som
skal gjøres i 2004. Arbeiderpartiet viser til tidligere
merknader om hvor viktig det er å opprettholde likever­
dige tilbud over hele landet, og vil derfor utsette avgjø­
relsen om ytterligere liberalisering til 2005. Dette er en
saksbehandling som ikke vil forsinke den videre proses­
sen.
Arbeiderpartiet vil som konsekvens av dette foreslå et
tillegg i forslaget til vedtak slik:
«...med unnatak av avgjerda om å redusere eineretts­
området til Posten AS til 50 gram frå 1. januar
2006.»
På denne bakgrunn vil jeg fremme det forslaget som
er omtalt i innstillingen.
Helt til slutt har jeg lyst til å berøre den utbyttepolitik­
ken som drives mot Posten i dag. I dag tar vi et utbytte
fra en bedrift som går med underskudd. En kan da stille
spørsmål ved om dette er riktig. Vi har i dag en bedrift
som er under stor omstilling, og som fortsatt vil være det.
Da er det også viktig at en har et skikkelig grunnlag øko­
nomisk for å klare denne oppgaven. Det er derfor viktig
at både regjering og storting følger med i den situasjonen
Posten befinner seg i, og også framover, og eventuelt ser
nærmere på de disse problemstillingene.
Presidenten: Representanten Tor­Arne Strøm har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Sverre J. Hoddevik (H): Det er rett, som tidligere sagt,
at EU­kommisjonen i utgangspunktet legger opp til en
trinnvis liberalisering i to direktiv. Det første er delt i to
trinn, og det er det debatten i dag dreier seg om.
Mindretallet, representert ved Arbeiderpartiet, har
hentet sine argumenter fra artikkel 23. Det er riktig at
også EU­kommisjonen har ønsket en rapportering hvert
annet år i en evalueringsprosess av denne liberaliseringa.
Men vi ser det slik at dersom EU­kommisjonen hadde
sett for seg at den løpende evalueringa skulle få direkte
innvirkning på direktivutforminga, hadde man tatt hen­
syn til det også når man samtidig utformet et direktiv
som nå allerede tar to trinn, med referanse til 2003 og
2006.
Så problematiserer mindretallet dette med Postens leve­
kår generelt, Postens inntekter osv. Vi i Høyre og i regje­
ringspartiene vil ikke gå langt inn i denne prosessen, all
den tid det er varslet en stortingsmelding om disse vilkå­
rene generelt. Vi vil komme tilbake til dette når vi skal
ha den debatten.
Thore A. Nistad (FrP): I det EØS­direktivet som vi
har til behandling i dag, åpnes det for en ytterligere libe­
ralisering av posttjenestene i Fellesskapet. Det er vi i
Fremskrittspartiet selvsagt glade for. Men forslaget går
ikke ut på helt fri konkurranse, slik vi kunne ha ønsket.
Det innebærer tross alt at vi kommer et godt stykke på
vei, samtidig som det viser til at rådet ønsker en full libe­
ralisering innen 2009.
Fremskrittspartiet er derfor fornøyd med det forslaget
som ligger i direktivet, og vi står sammen med Høyre og
Kristelig Folkeparti i denne saken.
Geir­Ketil Hansen (SV): I SV går vi imot å starte li­
beralisering av posttjenestene, slik flertallet i komiteen
nå foreslår. Det er grunn til å understreke at Norge med

3. juni -- Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 168/2002
av 6. desember 2002 mv. (konkurranse på marknaden for posttenester)
Trykt 24/6 2003
2003
3020
dette vedtaket vil gå lenger enn andre EU­land i å libera­
lisere, slik vi for øvrig har gjort det på mange andre om­
råder.
Det sentrale spørsmålet i denne saken er hvilke konse­
kvenser en økt liberalisering av posttjenestene vil få for
distriktene, de deler av landet hvor det ikke er så mye
penger å tjene på post. Økt liberalisering betyr økt foku­
sering på å tjene penger på posttjenester, og sannsynlig­
vis mindre søkelys rettet mot de overordnede samfunns­
messige formål, nemlig et landsdekkende postnett, et li­
keverdig posttilbud, lik porto over hele landet og post­
ombæring seks dager i uken, samme tilbud i Oslo som på
Værøy og Røst.
Konsekvensene av økt liberalisering kjenner vi ikke.
Men faren for at Distrikts­Norge blir taperen og får en
dårligere posttjeneste, er stor. Sannsynligheten for at sta­
ten må inn og kjøpe posttjenester, er stor. Men omfanget
kjenner vi ikke til; det foreligger ingen utredning om det
i saken.
Her bør man merke seg høringsuttalelsen fra Kommu­
nal­ og regionaldepartementet, hvor de sier:
-- Liberalisering kan komme de sentrale strøk til gode.
-- I mindre sentrale strøk vil det være rom for bare én ak­
tør.
-- Det må settes i verk tiltak som medvirker til å gi et li­
keverdig tilbud av posttjenester til konkurransedykti­
ge priser over hele landet.
Og departementet sier så at det på denne bakgrunn er
viktig å utrede konsekvensene av liberaliseringen for dis­
triktene. Det er ikke gjort i denne saken.
Jeg har vanskelig for å se at landet som helhet skal få
en bedre posttjeneste ved å liberalisere. Fram til i dag har
Posten Norge kunnet kryssubsidiere. Noe av overskuddet
på de lønnsomme delene har bidratt til å opprettholde et
fullverdig tilbud i de mindre lønnsomme delene av lan­
det.
Posten Norge har vært gjennom en temmelig omfat­
tende omorganisering, mange postkontorer er nedlagt, og
organisasjonen har gjennomgått en betydelig nedbeman­
ning. En økt liberalisering vil bety ytterligere inntektstap
for Posten, nye, store kutt i organisasjonen og kutt i tilbu­
det, og nedlegging av flere postkontorer vil komme som
en konsekvens.
Stortinget vedtok i mai 1995 følgende:
«Stortinget ber Regjeringa fastlegge rutiner som
sikrer at konsekvensene for distriktspolitikken blir ut­
redet som en del av beslutningsgrunnlaget, når Stortin­
get skal avgjøre om politikken på viktige samfunns­
områder skal legges om.»
På samferdselssektoren har Stortinget i inneværende
periode vedtatt fristilling og liberalisering i et stort om­
fang, konkurranseutsetting av jernbanen, fristilling av
Luftfartsverket, fristilling av Vegvesenet og konkurranse­
utsetting av riksvegfergedriften, og vi vedtar nå liberali­
sering av posttjenestene. Felles for alle disse beslutninge­
ne har vært at stortingsvedtaket fra 1995 om å utrede de
samfunnsmessige konsekvensene av vedtakene ikke er
blitt fulgt opp. Det beklager vi sterkt, og derfor vil SV
stemme imot forslaget fra komiteen og tilleggsforslaget
fra Arbeiderpartiet.
Jan Sahl (KrF): Kristelig Folkeparti har aldri vært
noen sterk pådriver for ytterligere åpning for konkurran­
se på markedet for posttjenester. Og det er vi heller ikke i
dag. Men når det er sagt, så er Kristelig Folkeparti til­
freds med måten som Samferdselsdepartementet har
foreslått at dette direktivet skal implementeres på i norsk
lovgivning. Etter vår mening er framgangsmåten ryddig
og bidrar til forutsigbarhet for aktørene i markedet.
For Kristelig Folkeparti er det også betryggende at
verken EUs postdirektiv eller endringsdirektivet, som vi i
dag tar stilling til, rokker ved kravene til det universelle
tjenestetilbudet. Posttjenester av god kvalitet skal fortsatt
være tilgjengelige i alle deler av landet, til en rimelig
pris.
I Kristelig Folkeparti er vi fornøyd med at Regjerin­
gen ikke legger opp til å forsere den liberaliseringstakt
som er lagt til grunn av EU. Postdirektivet gir nemlig
medlemslandene muligheten til å forsere tempoet. Men
om vi hadde forsert liberaliseringsprosessen, ville det ha
vært uheldig, fordi utenlandske aktører hadde fått mulig­
heter til å konkurrere i Norge, mens Posten Norge ikke
hadde hatt tilsvarende muligheter i andre europeiske
land.
Kristelig Folkeparti mener dessuten at det er nødven­
dig med en grunnleggende utredning av hvilke konse­
kvenser liberaliseringen vil få for posttjenestene i hele
landet. Konkurranse er ikke noe mål i seg selv. Det er
ikke noe poeng i å gå videre med ytterligere liberalise­
ring dersom det ikke viser seg å gi bedre posttjenester.
Det kan tvert imot være et poeng å stoppe liberaliserings­
prosessen dersom det skulle vise seg at tilbudet blir dårli­
gere.
Økt konkurranse på postmarkedet vil skape både
praktiske og politiske utfordringer. Noen av disse utford­
ringene og andre, mer generelle postpolitiske spørsmål
vil vi kunne komme tilbake til i Regjeringens stortings­
melding om virksomheten til Posten Norge AS.
I lys av den rivende teknologiske utviklingen og ut­
viklingen i det europeiske postmarkedet tror vi i Kristelig
Folkeparti det er viktig at vi holder den postpolitiske de­
batten varm. Et velfungerende postsystem er en svært
viktig del av infrastrukturen vår. Ikke minst er Posten
viktig for å kunne opprettholde en spredt bosetting og et
levedyktig næringsliv i utkantstrøk. Hva vil det f.eks.
bety for næringslivet i Distrikts­Norge dersom vi må gi
opp prinsippet om geografisk enhetsporto? Slike spørs­
mål kan vi bli nødt til å stille oss i framtiden.
Avslutningsvis er jeg nødt til å avlegge Arbeiderpar­
tiet en liten visitt. Jeg synes det er underlig at Arbeider­
partiet, som vanligvis er svært pliktoppfyllende når det
gjelder å godkjenne EØS­direktiver, fremmer et forslag
om å utsette avgjørelsen om å redusere enerettsområdet
til 50 gram. Arbeiderpartiet vet, like godt som Kristelig
Folkeparti, at denne reduksjonen kommer. Når Arbeider­
partiet legger inn et slikt forslag, bidrar det etter Kristelig

Forhandlinger i Stortinget nr. 201
3. juni -- Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 168/2002
av 6. desember 2002 mv. (konkurranse på marknaden for posttenester)
S 2002--2003
2003 3021
(Sahl)
Folkepartis mening kun til en unødvendig usikkerhet hos
aktørene og de ansatte i Posten.
Statsråd Torild Skogsholm: To saker på postområ­
det behandles her i dag. Den ene er St.prp. nr. 46 for
2002­2003, og den andre er Ot.prp. nr. 41 for 2002­2003
om lov om endringer i postloven. Lovforslaget er i stor
grad en oppfølging av forslaget satt fram i stortingspro­
posisjonen.
Det nye direktivet fastsetter en plan for en videre
gradvis liberalisering av postmarkedet. Liberaliseringen
skal skje i to trinn, i 2003 og i 2006, uten at det allerede
nå fastsettes en dato for når postmarkedet skal være fullt
ut liberalisert.
Regjeringen har tro på at en gradvis og kontrollert li­
beralisering av markedet for posttjenester vil føre til et
bedre og mer variert tjenestetilbud til en lavere pris.
Fra mindretallet i samferdselskomiteen er det blitt
reist spørsmål om gjennomføringen av direktivet vil kun­
ne medføre et dårligere posttilbud. Jeg vil derfor under­
streke at direktivet ikke vil medføre endringer i posttilbu­
det i noen deler av landet. De krav til tjenestetilbud, til­
gjengelighet og kvalitet som følger av Postens konsesjon,
ligger fast. Det vil derfor ikke bli foretatt endringer i kra­
vet om at post i utgangspunktet skal utleveres seks dager
i uken, eller at grunnleggende banktjenester skal tilbys i
hele Postens ekspedisjonsnett. Det ligger fast.
Direktivet gjør det heller ikke nødvendig å endre kra­
vet om geografisk enhetsporto for sendinger innenfor
enerettsområdet. Jeg kan derfor forsikre om at lik porto
vil bli opprettholdt for enerettsområdet.
På denne bakgrunn anbefaler Regjeringen at EUs nye
direktiv på postområdet tas inn i EØS­avtalen, og at det
innarbeides i norsk regelverk.
Forslaget vil kunne få økonomiske konsekvenser for
Posten og eventuelt også for staten. En reduksjon av ene­
retten vil nok føre til en nedgang i Postens inntekter fra
adresserte brev i tillegg til den reduksjon vi ser i dag på
grunn av den teknologiske utviklingen. Inntektssvikten
stiller Posten overfor store utfordringer, både markeds­
messig og økonomisk. Hvor stor effekten blir, er avhen­
gig av hvor konkurransedyktig Posten vil klare å være
når det gjelder kvalitet og pris.
Jeg tror at Posten er godt forberedt på å møte den økte
konkurransen. Selskapet har gjennomgått betydelige ef­
fektiviseringer av virksomheten og foretatt en omfatten­
de satsing på bedre service og nye tjenester.
I hvilken utstrekning en reduksjon av eneretten vil få
innvirkning på det årlige statlige kjøpet av bedriftsøko­
nomisk ulønnsomme posttjenester, er usikkert. Det vil
bl.a. avhenge av om Posten mister markedsandeler og
inntekter på lønnsomme områder, og om nettokostnade­
ne ved tjenester som Posten plikter å tilby, dermed øker
totalt sett.
På grunn av at kravet om geografisk enhetsporto knyt­
ter seg til tjenester innenfor enerettsområdet, vil forslaget
innebære at en mindre del av brevposten vil omfattes av
dette kravet. Om Posten faktisk kommer til å operere
med ulike priser for sendinger utenfor enerettsområdet,
er imidlertid usikkert. Posten har i dag enhetsporto også
for sendinger som ikke har krav til enhetsporto, som
f.eks. for brevpost utenfor enerettsområdet og for Nor­
gespakken.
EUs regelverk på postområdet er ikke til hinder for at
medlemslandene kan velge å forsere tempoet for liberali­
seringen i forhold til direktivkravene. Vårt forslag følger
imidlertid den liberaliseringstakt som er lagt til grunn av
EU.
EU tar sikte på å utrede konsekvensene av en ytterli­
gere liberalisering av postmarkedet, med tanke på at en
endelig sluttdato for liberaliseringen kan settes til 2009.
Samferdselsdepartementet her i landet har tatt initiativ til
og er allerede i gang med å utrede konsekvensene for
Norge av en liberalisering utover den foreslåtte liberali­
sering i 2003 og 2006. Utredningsresultatet skal gi
grunnlag for bred offentlig debatt. Et eventuelt lovforslag
om ytterligere liberalisering vil bli utarbeidet på bak­
grunn av de konklusjoner som kan trekkes fra konse­
kvensutredningen.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Bjørgulv Froyn (A): Representanten Sahl var litt
opptatt av hvordan Arbeiderpartiet forstår EU­direktiv,
og mener forslaget som er levert, strider mot det som er
Arbeiderpartiets praksis når det gjelder å harmonisere
lov­ og regelverk i Norge i forhold til EU.
Det er et interessant spørsmål -- om man skal tolke det
i positiv mening -- Sahl reiser, fordi det bidrar til og gir
mulighet til å oppklare hvilket forhold vi selv bør ha til
disse regelverkene som man formulerer i EU­direktiv.
Det er slik at det er ikke pålegg som er absolutte, som
ikke gir rom for nasjonal bevegelse. Man skal ikke kon­
struere det som skjer innenfor rammene av EU, som noe
som ikke lar seg røre ved. Og i dette tilfellet, hvor vi går
inn på et så komplisert område som post og deregulering
av post, er det all grunn til å se på hvilke muligheter vi
har til å ivareta de nasjonale interessene vi har, for å sikre
en framtidig postdistribusjon som landet Norge vil være
tjent med.
Når Arbeiderpartiet deler sin tilslutning til dette direk­
tivet i to, er det for det første fordi vi er forpliktet til å ha
et regelverk på plass fra 1. juli d.å. Det får vi. Det andre
er at vi legger til rette for at vi kan dra nytte av de erfarin­
ger som man høster fram til neste trinn i dereguleringen,
1. januar 2006.
Dette avviser regjeringspartiene. Dette avviser Kriste­
lig Folkeparti, og til Kristelig Folkeparti kan jeg da bare
si at tross den vennlighet som de mener å vise Arbeider­
partiet, og den oppmerksomhet som Arbeiderpartiet får,
forbauser det meg at Kristelig Folkeparti, med sin bak­
grunn, med stor frimodighet både går imot all verden og
likevel blir med på ferden.
201

3. juni -- Forslag fra repr. Enger og Ringstad om å endre praksis når det gjelder
bruk av førerkort med begrensning
2003
3022
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3040)
S a k n r . 3
Innstilling fra samferdselskomiteen om samtykke til
godkjenning av EØS­komiteens beslutning nr. 142/2002 av
8. november 2002 om innlemmelse i EØS­avtalen av råds­
forordning om luftfartsselskapers erstatningsansvar ved
ulykker (Innst. S. nr. 219 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 56
(2002­2003))
Hans Gjeisar Kjæstad (H) (ordfører for saken):
Gjennom Montrealkonvensjonen av 28. mai 1999 vedtok
ICAO å sikre flypassasjerer full erstatning uten øvre
grense i tilfelle av personskade eller dødsulykke. Dertil
vil flyselskapene etter dette også være ansvarlige for tap
av bagasje og vesentlig økonomisk tap som følge av for­
sinkelser etter ulykker.
Fellesskapet har innlemmet Montrealkonvensjonen i
sin lovgivning gjennom rådsforordning nr. 889/2002.
Denne rådsforordning ønsker EØS­komiteen å innlemme
i EØS­avtalen. Slik lyder også samferdselskomiteens en­
stemmige innstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3040)
S a k n r . 4
Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Inger S. Enger og Jorunn Ringstad
om å endre praksis når det gjelder bruk av førerkort med
begrensning (førerkortforskriften § 32) (Innst. S. nr. 214
(2002­2003), jf. Dokument nr. 8:90 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Odd Holten (KrF) (ordfører for saken): Det er lett å
mobilisere atskillig sympati med forslagsstillernes inten­
sjoner bak forslaget om å endre praksis når det gjelder
førerkort med begrensning, slik at flere, da særlig eldre
mennesker, kan dra nytte av denne ordningen. For de
fleste, særlig for dem av oss som bor på steder med dår­
lig utbygd kollektivtilbud, er det viktig å ha førerkort for
å kunne fungere i hverdagen. For mange eldre betyr det
livskvalitet å kunne kjøre bil til og fra butikken eller for å
kunne besøke venner og familie.
Jeg synes derfor det er svært positivt at det fra vei­
myndighetenes side har vært arbeidet med egne tilbud
rettet mot eldre i form av kurs og informasjon som gir
nyttig kunnskap om det å være en god sjåfør og innsikt i
hva fysiske endringer som følge av at vi blir eldre, kan
bety for sikker kjøring. Disse tiltakene gjør at mange eld­
re kan beholde førerkortet og være aktive bilister lenger
enn de ellers ville ha vært.
Når komiteen har valgt ikke å støtte forslaget fra Inger
S. Enger og Jorunn Ringstad, er det ikke fordi vi ikke
ønsker at eldre skal få kjøre bil så lenge som mulig, men
fordi det av trafikksikkerhetsmessige årsaker ikke er for­
svarlig å gi seg inn på en praksis der vanlige førerkort av­
løses av førerkort med geografisk eller annen begrens­
ning når helsen svekkes fordi man blir eldre.
Det er viktig å holde fast ved prinsippet om at fører­
kortinnehaveren må miste førerretten når han eller hun
ikke lenger fyller helsekravene for ordinært førerkort. I
nærmiljøet ferdes ofte skolebarn, barn leker i gatene, og
veiene er ofte trange og uoversiktlige. Det er viktig å ha
alle sanser i behold når man fører et kjøretøy i et slikt
område. Jeg vil derfor advare sterkt mot en mer liberal
praksis når det gjelder førerkort med begrensning. Jeg vi­
ser i denne sammenheng også til samferdselsministerens
klare anbefaling i sakens anledning.
Det er, avslutningsvis, viktig å huske på at mange eld­
re mennesker er ensomme, og at mangel på transport kan
være en årsak til at man ikke kommer seg rundt i lokal­
miljøet. Det er viktig at vi legger godt til rette for at eldre
mennesker kan delta i det sosiale liv gjennom andre tiltak
og ordninger enn det som er foreslått her. Statsråden pe­
ker bl.a. på TT­ordningen og kollektivtransport som vik­
tige områder i så måte. Jeg vil også utfordre frivillige lag
og organisasjoner til å organisere kjøring for eldre i lo­
kalmiljøet, f.eks. når det er ulike former for kulturbegi­
venheter.
Trafikksikkerhet må alltid komme først. I denne saken
er anbefalingen klar: En endret og mer liberal praksis når
det gjelder førerkort med begrensning, vil kunne føre til
svekket trafikksikkerhet.
I denne forbindelse henviser jeg til forslaget som er
anbefalt av flertallet.
Anne Berit Andersen (H): Det er med en viss over­
raskelse jeg leser dette Dokument nr. 8­forslaget fra Senter­
partiet, som i komiteen har fått støtte fra Fremskrittspar­
tiet.
Jeg ble overrasket over at nevnte partier vil endre
praksis når det gjelder bruk av førerkort med begrens­
ning, slik at flere kan benytte ordningen. Det bl.a. Senter­
partiet er opptatt av, er at flere eldre bilister skal kunne
benytte ordningen med begrenset førerkort innenfor et
avgrenset område.
Jeg har full forståelse for at eldre ønsker å beholde
sertifikatet så lenge som mulig, men for meg er det trygg­
het og sikkerhet som kommer i første rekke. Vi har alle
nullvisjonen som mål, og da må våre regler og forskrifter
håndteres strengt.
Det er i dag ordninger som kan føre til førerkort med
geografisk begrensning. Hovedregelen når førerkortinne­
haveren ikke lenger oppfyller helsekravene for ordinært
førerkort, er at førerretten mistes. Her ligger likevel en
åpning. Etter søknad kan Vegdirektoratet utstede fører­

3. juni -- Forslag fra repr. Enger og Ringstad om å endre praksis når det gjelder
bruk av førerkort med begrensning
2003 3023
kort med geografisk begrensning. Før dette utstedes, må
helsemyndighetene gi unntak fra helsekravene. Fylkes­
legens unntak er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å
få kjørekort med begrensning.
Det er viktig at vi har en streng holdning til førerkort
med begrensning. Det gjelder sikkerhet og trygghet både
for føreren og for medtrafikanter. Derfor ønsker vi ikke
en mer liberal praksis på dette området.
At eldre har behov for å komme i butikker eller delta
på andre sosiale arrangementer utenom sitt hjem, har jeg
forståelse for, men da må vi, som saksordføreren sa, la
dem kunne benytte seg av kollektivtransport eller f.eks.
TT­ordningen.
Thore A. Nistad (FrP): Forslaget fra Senterpartiet om
å endre praksis når det gjelder førerkort med begrens­
ning, slik at flere kan dra nytte av denne ordningen, er et
godt forslag, og Senterpartiet fortjener honnør for dette.
Fremskrittspartiet støtter da også forslaget.
Fremskrittspartiet forventer at en utvidet bruk av ord­
ningen med begrenset førerkort må praktiseres slik at
også flere eldre kan få førerkortet. Det må i hovedsak
skje ved at personer som i dag ikke ville fått førerkort,
kan få et begrenset førerkort, og at personer som står i
fare for å miste sitt ordinære førerkort, kan beholde fører­
kortet for ett geografisk begrenset område.
Jeg viser til forslaget som er tatt inn på side 2 i innstil­
lingen.
Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Jorunn Ringstad (Sp): Tiltak for å gjere tryggleiken
i trafikken best mogeleg er viktige tema i trafikksaman­
heng. Dokument 8:90 frå Inger S. Enger og meg sjølv er
eit innspel i debatten om trafikktryggleik.
Eg har merka meg at fleirtalet i komiteen, alle bortsett
frå Framstegspartiet og Senterpartiet, strekar under at tra­
fikktryggleik for førar sjølv og medtrafikantar må kome
fyrst når helsa blir svekt som følgje av naturleg aldrings­
prosess og evna til å føre køyretøy blir nedsett. Med den­
ne argumentasjonen åtvarar fleirtalet mot ein meir liberal
praksis når det gjeld førarkort med avgrensing.
Det er nettopp ut frå trafikktryggleiksgrunnar vi bør
gjere det enklare å bruke ordninga med avgrensa førar­
kort. Eg vil påstå at med auka bruk av avgrensa førarkort
vil trafikkrisikoen bli redusert.
Avgrensa førarkort er ikkje noko nytt. Det er opning
for dette også i dag. Men i dag er det svært strenge reglar
og ei svær papirmølle å kome gjennom. Difor er det eit
svært lavt tal slike førarkort som blir innvilga kvart år.
Mange orkar kort og godt ikkje å setje i gang prosessen
og papirmølla.
I dag kan vi i utgangspunktet få eit evigvarande førar­
kort når vi tek førarkort som 18­åringar. Frå 70­årsalde­
ren må vi rett nok ha helseattest for å få fortsetje å køyre.
I dag er det difor legane som i fyrste rekkje avgjer om
eldre får fortsetje å køyre. Dette veit vi kan vere vanske­
lege avvegingar for legane. Når alternativet til å få fort­
setje å køyre er å måtte levere inn førarkortet, skjer det
nok at enkelte legar let for mange få behalde eit vanleg
førarkort. Dersom alternativet til å få behalde førarkortet
ikkje er å måtte gi det frå seg, men å få eit geografisk av­
grensa førarkort, kan dette vere ein måte å sikre at trafi­
kantar som ikkje meistrar dei mest kompliserte trafikk­
situasjonane, berre køyrer i trafikk som er lettare å takle.
Dette synet har støtte frå mange som arbeider innanfor
Trygg Trafikk, trafikkopplæring osb.
Bilkøyring er for mange ein vesentleg faktor for opp­
leving av god livskvalitet. For dei som har køyrt bil gjen­
nom eit langt liv og er avhengige av å bruke bil for å
kome seg til butikken, hente post eller treffe venner, vil
det å få lov å køyre i nærmiljøet vere svært viktig. Det
kan vere fullt forsvarleg å la ein person få køyre bil i
nærmiljøet, medan det kan vere livsfarleg å sleppe same
personen ut i bytrafikk eller på ein motorveg med høg
fart og der dei trafikale utfordringane set mykje større
krav til sansar og reaksjonsevne.
Ofte er det slik at dei som kanskje er mest avhengige
av å kunne fortsetje med bilkøyring, bur i distrikta. My­
kje av tenestetilbodet er sentralisert, avstandane er store,
og det er få eller ingen kollektivtilbod. Folk bur spreidd,
og det er difor heller ikkje mange bilførarar å sitje på
med for å nå viktige tenestetilbod eller delta i sosiale
samankomstar.
Når det av enkelte representantar blir vist til at ein kan
bruke kollektive eller andre ordningar, må desse repre­
sentantane innsjå at dei ordningane dei viser til, er veldig
mangelfulle mange stader i landet.
Det vi veit, er at trafikkbiletet ikkje er like komplisert
i grisgrente strøk som i meir trafikktette område. Lokal
geografisk kunnskap reduserer òg vanskegraden og gjer
at ein kan bruke mindre energi på å finne ut kvar vegen
går vidare. Dette gjer at det kan vere heilt forsvarleg med
eit geografisk førarkort som gjev deg rett til å køyre i
nærmiljøet.
Men også ved avgrensa førarkort må det føretakast ei
helsevurdering. Sjølvsagt skal ikkje avgrensa førarkort
vere eit alternativ for den som er totalt ueigna som sjåfør,
og dette må gjelde både yngre og eldre. Eit geografisk
avgrensa førarkort kan vere eit alternativ til å måtte leve­
re inn førarkortet. Det kan vere eit godt alternativ, i sta­
den for å la ein person framleis få ha eit førarkort utan
avgrensing, når legen er i tvil om avgjerda som skal ta­
kast.
Framstegspartiet har i innstillinga ein merknad om at
dei ynskjer ein utvida bruk av ordninga, slik at fleire kan
få førarkort. Framstegspartiet ynskjer både at personar
som i dag står i fare for å miste ordinært førarkort, får be­
halde det, og at personar som i dag ikkje ville fått førar­
kort, får avgrensa førarkort. Senterpartiet har ikkje gått
inn i denne merknaden. Vi har valt å konsentrere forsla­
get til å gjelde dei som med fordel kan få geografisk av­
grensa førarkort i staden for å miste førarkortet eller,
noko som kan vere verre i trafikksituasjonen, framleis få
ha ordinært førarkort, som kan vere trafikkfarleg både for
personen sjølv og medtrafikantar.

3. juni -- Forslag fra repr. Svendsen, Nistad, Bredvold og Stensaker om utbygging
av sammenhengende firefelts motorvei E6 fra Oslo til Trondheim
2003
3024
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Berre nokre få ord
på slutten av debatten. Eg er sjølvsagt samd med saks­
ordføraren i argumentasjonen for å gå mot dette forslaget
og i argumentasjonen frå representanten Anne Berit An­
dersen. I motsetnad til representanten Andersen er eg ik­
kje forbausa over forslaget. Eg tykkjer det er ein god idé,
for så vidt, men eg trur det er eit gale forslag. Eg er heilt
sikker på at intensjonen er god. Førarkort for eldre gjeld
jo stadig fleire. Dei som er eldre no, tilhøyrer ein genera­
sjon der dei fleste kvinnene ikkje har sertifikat. I vår ge­
nerasjon vil alle kvinnene òg ha sertifikat, og dersom me
skulle gå inn for denne ordninga, ville det jammen verta
mange eldre på vegane med meir eller mindre avgrensa
sertifikat.
Eg kjenner veldig mange eldre -- det har noko med al­
deren min å gjera -- og eg lurer på om dette er eit pro­
blem. Nei, eg trur ikkje det. For dei eg kjenner, er det ik­
kje noko problem, for dei lagar sjølve sine avgrensingar
etter kvart. Dei sluttar å køyra vegar der det er rundkøy­
ring, dei køyrer ikkje lenger til byen, dei køyrer berre på
kjende stader, og så vert det mindre og mindre køyring,
og til slutt kokar det ned til å køyra til butikken og eldre­
senteret. Dei lagar sine eigne avgrensingar etter kvart når
dei kjenner det er naudsynt. Eg har faktisk opplevd nære
familiemedlemer som har vorte glade då dei ikkje fekk
den nye helseattesten. Det var på ein måte godt å sleppa,
for dei hadde vore redde for å køyra. Eg opplever difor
ikkje dette som eit stort problem. Og eg må seia at eg i
kvardagen ofte tenkjer når eg ser eldre som køyrer, eller
når eg køyrer med eldre: Oj! Kor lenge kan dette gå -- eg
vonar legane snart seier nei.
Eg er glad for at eg har sloppe å vera den som seier
nei. Men eg må seia at eg bekymrar meg mykje oftare
over at det er mange med dårlege køyreferdigheiter og òg
over ein del av dei eldre som er farlege i trafikken, enn
over det motsette, at dei ikkje skal få køyra.
Eg er samd i at det er viktig at eldre folk kjem seg ut.
Det må me leggja til rette for. I min kommune er det al­
lereie slik, i at «eldre hjelper eldre». Der kan ein berre rin­
gja og seia at ein gjerne vil ha nokon til å vera med til bu­
tikken eller til sjukehuset, og så kjem det nokon som
køyrer, og ein betaler ein eigendel som truleg er mindre
enn det ein betaler på bussen. Ordninga er der. TT­kortet
er ei anna ordning som gjev folk tryggleik. Og så har jo
dei fleste eldre nokon som bryr seg om dei, slik at når dei
sjølve ikkje kan køyra, kjem det nokon som køyrer dei.
Det er det òg viktig å halda fram med.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Hans Gjeisar Kjæstad (H): Muligheten for å kjøre
bil øker trivsel og sikrer livsutfoldelse for de fleste nord­
menn. Det bør ligge svært strenge kriterier til grunn før
staten går inn og fratar førerkort uten at fører har vært
skyld i trafikkulykke. Fødselsdato alene må ikke føre til
uvettig formynderi. Vi vet at den største personskade­
hyppighet har førerkategorien på den motsatte side av al­
dersskalaen.
Stort sett er eldres problem i trafikken selvreguleren­
de. Den overveldende majoritet av førere føler selv når
aldringsprosessen gjør dem uegnet bak rattet. Økt reak­
sjonstid kompenseres ved lavere fart, dårligere mørkesyn
kompenseres ved at man unngår mørkekjøring, dårligere
orienteringsevne kompenseres ved at man tar venner
med på turen, risikoatferd erstattes med lavere testoste­
ronnivå, osv. Derfor bør staten ligge unna førere som
ikke er innblandet i ulykker, med mindre det er åpenbart
for alle at personlige egenskaper er til hinder for fortsatt
bilbruk. Inndragelse av førerkort er tap av en helt sentral
borgerrett. Ikke minst gjelder det førere i områder med
dårlig kollektivtilbud.
Dette tror jeg stort sett er situasjonen i dag. Norske le­
ger har vett nok til å forstå at livstidsdom uten bil ikke
skal idømmes uten superb begrunnelse. Har jeg rett i at
dette er dagens situasjon, skulle det ikke være rimelig
rom for den ytterligere liberalisering som Senterpartiet
foreslår. Også i dag er det mulighet for førerkort med
geografisk begrensning, om enn på strenge vilkår. Svak­
heten ved Senterpartiets forslag ligger i at det ikke en­
gang er gjort forsøk på en situasjonsbeskrivelse som vi­
ser at norske leger ikke utviser den liberalitet og den
klokskap eldre førere og norsk trafikksikkerhet fortjener.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 3040)
S a k n r . 5
Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Thore A.
Nistad, Per Roar Bredvold og Christopher Stensaker om
utbygging av sammenhengende firefelts motorvei E6 fra
Oslo til Trondheim (Innst. S. nr. 213 (2002­2003), jf. Do­
kument nr. 8:97 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Det anses vedtatt.
Anne Berit Andersen (H) (ordfører for saken): Det
Dokument nr. 8­forslaget vi nå skal behandle, er framsatt
av representantene Kenneth Svendsen, Thore A. Nistad,
Per Roar Bredvold og Christopher Stensaker. Saken gjel­
der utbygging av sammenhengende firefelts motorvei E6
fra Oslo til Trondheim.
Komiteens flertall, alle med unntak av Fremskrittspar­
tiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker at Dokument
nr. 8­forslaget vedlegges protokollen.
Mindretallet har hvert sitt forslag. Sosialistisk Ven­
streparti vil avvise saken, og Fremskrittspartiet står na­
turlig nok på sitt utgangspunkt for dette forslag. Jeg reg­

3. juni -- Forslag fra repr. Svendsen, Nistad, Bredvold og Stensaker om utbygging
av sammenhengende firefelts motorvei E6 fra Oslo til Trondheim
2003 3025
ner med at begge partier vil redegjøre for sitt syn i saken
senere i debatten.
Flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser det som helt na­
turlig at en slik stor sak tas opp i forbindelse med be­
handlingen av Nasjonal transportplan. Den behandlingen
vil starte våren 2004.
Den nevnte veistrekningen er en viktig og tungt trafik­
kert del av vårt stamveinett.
Vegdirektoratet har i forbindelse med arbeidet med
Nasjonal transportplan for perioden 2006­2015 utført en
analyse for å avklare hvilke deler av stamveinettet som
får behov for utbygging til firefelts vei eller mer i et 30­
årsperspektiv. De nye stamveinormalene legger til grunn
at det er behov for fire felt når årsdøgntrafikken er mer
enn 10 000 kjøretøy.
Legges dette til grunn på denne strekningen, sett i et
30­årsperspektiv, vil Oslo--Øyer og Melhus--Trondheim
på E6 ha behov for fire felt eller mer. Dette tilsier en
strekning på ca. 250 km. De resterende ca. 290 km vil i et
30­årsperspektiv ha nok med en tofelts vei.
Ser vi på kostnadene knyttet til en fire­ eller tofelts vei
med stamveisstandard, vil de ligge på rundt 14­15 milli­
arder kr.
Det er ikke første gang Fremskrittspartiet fremmer sli­
ke enorme forslag når det gjelder utbygging av veinettet.
Jeg vil bare vise til Dokument nr. 8:134 for 2001­2002,
som gjelder utbygging av E6/E18 fra Svinesund/Ørje til
Kristiansand til en firefelts vei innen 2010. I tillegg kom­
mer Tønsbergpakken, Listerpakken, osv. -- jeg kunne ha
regnet opp mange prosjekter. Disse skal de da finansiere
kun med statlige midler.
Vi ønsker å kjøre en mer ansvarlig økonomisk poli­
tikk. Vi ønsker innenfor de økonomiske rammer vi har til
disposisjon, å se hele vårt veinett i sammenheng og prio­
ritere de strekninger som har en årsdøgntrafikk som tilsi­
er firefelts vei. Vi ønsker å ha gode transportkorridorer
for næringslivet, og vi ønsker å oppnå nullvisjonen, men
vi har ikke en sareptakrukke å øse fra, slik som det synes
som Fremskrittspartiet har. Derfor ønsker vi å vedlegge
dette forslaget protokollen.
Thore A. Nistad (FrP): I dette Dokument nr. 8­for­
slaget legges det til grunn at E6 bygges ut til firefelts
motorvei på den delen av strekningen som ikke allerede
har en slik standard eller bedre.
Det er imidlertid viktig at dersom man ikke går inn for
en slik utbygging med en gang eller i nærmeste framtid,
må i hvert fall planlegging og lokale utbedringstiltak gjø­
res, med den overordnede målsetting at veien før eller se­
nere skal bli motorvei.
Nå er konsekvensutredningen for Gardermoen--Moelv
ferdig og lagt ut til ettersyn. Konsekvensutredningen
konkluderer med at denne strekningen er økonomisk
samfunnsnyttig. Resten av strekningen må utredes nå og
én gang for alle.
E6 fra Oslo til Trondheim har store feil og mangler.
Veien har en usammenhengende veistandard, fra seks­
felts hovedvei til tofelts veier med kryssing i plan. Man­
ge av strekningene har en blanding av trafikantgrupper
som representerer stor risiko for ulykker. Trafikktetthe­
ten er blant de største i landet.
I sentrale deler av Oslo er årsdøgntrafikken, ÅDT,
over 70 000. I Trondheim er den oppe i ca. 40 000, og i
Lillehammer­området er den over 10 000.
Utbyggingen vil resultere i langt færre trafikkulykker
enn nå. Med to felt i hver kjøreretning og fysisk atskilt
kjøreløp, midtdeler, vil antall møteulykker reduseres til
tilnærmet null. Møteulykkene er som kjent de alvorlig­
ste, og de koster samfunnet store beløp hvert år. Spesielt
er flere strekninger i Gudbrandsdalen sterkt ulykkesbe­
lastet.
Vi må dessverre slå fast at Norge har Vest­Europas
dårligste veinett. Sammenliknet med flere østeuropeiske
land kommer Norge dårlig ut. Til og med u­land satser på
bedre veistandard, mens Norge, som i dag har penger til
å bygge ut en framtidsrettet infrastruktur, lar veinettet
forfalle.
Det er veldig trist å høre foregående taler fra Høyre,
som nå plutselig ikke har penger til veier i det hele tatt.
Jeg husker forrige fireårsperiode, da vi bl.a. laget Nasjo­
nal transportplan. Da var det ikke måte på gode forslag
fra Høyre. I dag, når de sitter i regjering, er det i henhold
til Nasjonal transportplan altså en manko på 1,4 milliar­
der kr. Så mye for lovnadene lagt fram i Nasjonal trans­
portplan av Høyre.
Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som er tatt inn i
innstillingen.
Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Geir­Ketil Hansen (SV): Jeg tar ordet for å fremme
det forslaget SV har tatt opp, hvor vi foreslår å avvise
dette Dokument nr. 8­forslaget.
Jeg skal dvele litt ved dette likevel. Fremskrittspartiet
tar nå opp forslag om å bevilge 15 milliarder kr i perio­
den fram til 2012 til en firefelts motorveg mellom Oslo
og Trondheim. I brevet fra departementet går det fram at
for 30 mil av denne strekningen er det ikke trafikkgrunn­
lag nok til å ruste opp til en firefelts motorveg. Det er
gode grunner for å ruste opp vegen, men til en firefelts er
det ikke trafikkgrunnlag nok. Så kan man stille seg spørs­
målet om dette er Fremskrittspartiets prioritering i Nasjo­
nal transportplan, når de tar opp dette forslaget et halvt år
før Stortinget skal behandle denne, altså et forslag om
15 milliarder kr til en veg som verken Vegvesenet eller
andre, jeg antar heller ikke fylkene, har på sin priorite­
ringsliste til Nasjonal transportplan.
Samferdselskomiteen har snart reist i samtlige fylker,
15 fylker, og blitt orientert om prioriteringer på samferd­
selssektoren. Jeg tror ikke jeg overdriver når jeg sier at vi
har fått presentert et samlet behov i størrelsesorden 30--
40 milliarder kr, på stamveger, riksveger, kortbanenettet,
jernbane, over hele sektoren, og det har vært prioriterte
prosjekter, som har vært godt begrunnet. I går la de statli­
ge etatene fram sine forslag til prioriteringer innenfor
rammen av årets budsjettnivå i perioden fram til 2015, og

3. juni -- Forslag fra repr. Svendsen, Nistad, Bredvold og Stensaker om utbygging
av sammenhengende firefelts motorvei E6 fra Oslo til Trondheim
2003
3026
uten å ha sett forslagene så nøye skulle jeg anta at bare en
brøkdel av det som samferdselskomiteen har blitt orien­
tert om er behovet, er innfridd i de forslagene som ble
lagt fram. Med det som bakgrunn er det all grunn til å
stille spørsmål ved Fremskrittspartiets prioriteringer.
Man prioriterer altså en vegstrekning med
15 milliarder kr, noe som ingen har bedt om, og som det
ikke er grunnlag for å prioritere når det gjelder trafikken.
Da er mine spørsmål til Fremskrittspartiet: Hva skal dette
gå på bekostning av? Hva skal skyves ut i tid, eller er
dette et forslag som svært godt illustrerer at Fremskritts­
partiet ikke er i stand til å prioritere i samferdselspolitik­
ken?
Presidenten: Representanten Geir­Ketil Hansen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg er samd med re­
presentanten Nistad og Framstegspartiet i at me alle slit
med å følgja opp det me har lovt i Nasjonal transport­
plan, og at den ekstrasatsinga som Regjeringa lovde i
Sem­erklæringa, er vekke.
Men no vil eg stilla spørsmål ved Framstegspartiets
eigne rekneferdigheiter, deira eige reknestykke, og gå litt
vidare på det representanten Geir­Ketil Hansen var inne
på. Etter det eg har forstått, skal Framstegspartiet ha
vekk alle bommane i dette landet. Det vil redusera inn­
tektene med ca. 2 milliardar kr i året. Dette prosjektet vil
innebera om lag 3 milliardar kr i året i ein niårsperiode.
Dei har då brukt opp 5 milliardar kr meir enn oss andre,
og så har dei lovt E18 frå svenskegrensa til Kristiansand,
som sikkert òg utgjer mange milliardar. Dei har altså
brukt opp mykje meir pengar enn det dei sjølve har i sine
alternative budsjett, og for eit parti som etter kvart tyk­
kjest å ha ambisjonar om å koma i regjeringskontora, går
det ikkje an å oppføra seg sånn. Det går ikkje an å laga
eit reknestykke som ikkje heng i hop, og så satsa på at
folk ikkje oppdagar det. Me oppdagar at dei lagar eit
reknestykke som ikkje går i hop for dei sjølve eingong.
Og i tillegg er det slik at Framstegspartiet stemmer for eit
budsjett og får gjennomslag for 100--200 millionar ekstra
til veg, og det skulle dekkja desse prosjekta, så hadde ein
brukt nokre hundre år for å få det til. Så dette er berre
lureri.
Odd Holten (KrF): Min første tanke da dette forsla­
get fra Fremskrittspartiet ble referert i stortingssalen, var
om det var et alvorlig ment forslag. Fortsatt må jeg si at
det er nærliggende for meg å spekulere i så måte, spesielt
når all veiutbygging fra Fremskrittspartiets side skal dek­
kes over de offentlige budsjetter.
For eksempel i mitt fylke, Østfold, hadde vi ikke kom­
met i gang med de viktige veiprosjektene, E6 og E18,
dersom det var Fremskrittspartiets modell som skulle
legges til grunn. Nå er det imidlertid slik at vi kan glede
oss over at anleggsarbeidene er i full gang. Det er an­
leggsdrift på begge disse to viktige veiene. Realismen i
Fremskrittspartiets veiutbygging er i beste fall, etter min
vurdering, markeringssaker. Som tidligere nevnt har
samferdselskomiteen vært på en rekke befaringer i de
fleste fylker og fått presentert prosjekter for flere titalls
milliarder kroner, og det er ikke dette prosjektet som
jeg med frimodighet, på bakgrunn av disse reisene, ville
gått tilbake til min stortingsgruppe og foreslått ble prio­
ritert.
I brev fra statsråden pekes det på viktigheten av denne
veistrekningen, med mye tungtrafikk, men at forslaget i
beste fall måtte avgrenses til å gjelde deler av streknin­
gen Oslo--Trondheim, hvor bl.a. trafikkgrunnlaget er til
stede for firefelts motorvei. Et klart flertall peker på at
kostnadene knyttet til dette forslaget vil forrykke andre
viktige planer over svært lang tid, og som sådan må sa­
ken henvises til den kommende rullering av Nasjonal
transportplan for perioden 2005--2014. Ut fra dette må
anbefalingene bli at Dokument nr. 8:97 vedlegges proto­
kollen, uten at det dermed benektes at god infrastruktur
er av stor betydning for hele vårt vidstrakte land hva an­
går framkommelighet, sikkerhet, bedring av miljø, og
ikke minst at vi også bidrar til gjennom et godt veinett å
bedre konkurranseforholdene for næringslivet. Derom er
det ingen tvil, men det er ikke realisme i forslaget fra
Fremskrittspartiet.
Jorunn Ringstad (Sp): Eg skal ikkje bruke veldig
mykje tid i debatten her. Eg synest at det som kan seiast å
vere positivt i forslaget frå Framstegspartiet, er at ein er
oppteken av å sikre gode gjennomgangsårer i landet og å
sikre gode vegar for næringslivet.
Men når det er sagt, må ein òg sjå på kva krav ein bør
stille til dei ulike strekningane. Som andre òg har vore
inne på: Når det her blir sagt at ein skal byggje firefelts
veg på heile strekninga Oslo--Trondheim, så stiller ein
med ein gong spørsmål om kor realistisk det framlagde
forslaget er. Det er òg litt merkeleg at det kjem så kort tid
før vi skal behandle revisjonen av Nasjonal transport­
plan. Det burde vere unødvendig å leggje fram eit forslag
som så direkte angår ei stor sak som vi skal behandle om
vel eit halvår, og som vil leggje mal for det som gjeld
samferdsle i ti år framover.
Etter mitt syn er det nesten eit misbruk av Stortinget si
tid når slike forslag blir fremja utan anna grunngjeving
enn at ein ynskjer ein firefelts veg, når ein veit at ein har
trafikkteljingar som tydeleg seier at her er det ikkje nød­
vendig med firefelts veg på heile strekninga. Eg meiner
òg at her bør vi, når vi har ansvar for det totale samferds­
leopplegget i landet, sjå litt på korleis vi brukar ressurs­
ane, og ikkje overprioritere på strekningar som kan greie
seg med mindre enn det som er føreslått.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Per Roar Bredvold (FrP): Gode, sikre veier er bra
for alle, både for dem som bruker veien for å transportere
seg selv og sine, og ikke minst for næringslivet. Dette vil
si at en god samferdselspolitikk er en god distriktspoli­
tikk.

3. juni -- Forslag fra repr. Svendsen, Nistad, Bredvold og Stensaker om utbygging
av sammenhengende firefelts motorvei E6 fra Oslo til Trondheim
2003 3027
Fremskrittspartiet ønsker at folk skal kunne bo og leve
ute i distriktene slik som i byene. Men for at dette skal
være mulig, må Norges veinett ha en god standard. Og
for å nå dette målet må det brukes mer midler -- noe det
ser ut som det bare er Fremskrittspartiet som forstår.
E6 fra Oslo til Trondheim er en av landets viktigste
transportårer, mens jernbanen, som går ved siden av,
ikke har klart å få passasjerer eller gods av noen stor be­
tydning. Slik ser det også ut til at det vil være i framtiden.
Norge har i dag Vest­Europas dårligste veinett, mens
det heller burde være motsatt. Er det noe Norge er avhen­
gig av, er det nettopp et godt veinett. Målet med denne
kanskje noe omfattende utbyggingen er bl.a. bedre fram­
kommelighet, bedre trafikksikkerhet, bedre miljø og bed­
re transportøkonomi. Disse fire punktene gjør at distrik­
tene kan bestå og kanskje også vokse, og at Norges næ­
ringsliv kan fortsette å være konkurransedyktig.
Når det gjelder mannskap og utstyr til å gjøre jobben,
finnes dette både i Norge og i våre naboland. Og sam­
funnsøkonomien burde også være til stede.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Hans Gjeisar Kjæstad (H): Det er to viktige forhold
ved dette Dokument nr. 8­forslaget. Det ene er vurderin­
gen av firefelts E6 mellom Oslo og Trondheim. Det som
gir saken dimensjoner, er imidlertid måten og i hvilken
sammenheng saken fremmes på. Det har blitt en utbredt
sport blant opposisjonspartier å fremme eller behandle
kostnadskrevende tiltak utenfor den budsjettpolitiske
dagsordenen. I dette tilfellet er det Fremskrittspartiet og
SV som er sportens profilerte utøvere. Uten krav til kost­
nadsanalyse og synlig sans for sammenligning mellom
herværende og alternative veiprosjekter banker man i
bordet en kostnadskoloss dimensjonert til
25 000 mill. kr.
Ikke bare er det utenom ordinær statsbudsjettbehand­
ling i Stortinget, men det skjer sågar samtidig med den
politiske unnfangelsesprosessen for Nasjonal transport­
plan, eller rettere: dens rullering. Forslaget føyer seg pent
inn i det system -- eller mangel på sådant -- som synes å
ha blitt en del av dagens orden på Stortinget.
Dokument nr. 8­forslaget er intet utpreget eksempel
på servil underdanighet til prinsippet om prioritering
eller sammenligning mellom ulike tiltak, ingen dukknak­
ket underordning under prinsippet om samlet oversikt og
behovet for å skyve noe ned for å kunne skyve noe annet
opp på den politiske ønskelisten, ingen falsk beskjeden­
het i forhold til prinsippet om flest mulig komponenter
for å kunne komplettere en ofte uoversiktlig virkelighet
og derigjennom respektfull bruk av skattebetalernes pen­
ger. Nei, snarere er det ikke snakk om noe som helst
prinsipp, annet enn det prinsipp det er ikke å holde seg
med den slags besværligheter som prinsipper ofte kan
være.
De er klart det er fristende å koke sammen en velger­
meny som kan serveres hver uke, og som kan innveksles
i velgerkapital, møysommelig fordelt over det ganske år,
uten at tiltaket forstyrres av andre, mer påtrengende, be­
hov -- eller forstyrres av den sammenheng som får trollet
til å sprekke i møte med lyset fra den flerfoldighet der
alle enkeltsaker rettelig hører hjemme. Når prioritetsana­
lysen helt mangler og budsjettgrunnlaget er som galest,
blir statens pengebruk som originalest.
Av respekt for gode kolleger skal jeg ikke engang
nevne begrepet inndekning, så irrelevant og anmassende
dette begrepet betraktes som i visse politiske kretser. Den
politiske forvitringsprosess det vitterlig er å bevilge pen­
ger til saker enkeltvis og uten sammenheng, gir mindre
for pengene. Høyre ønsker mer for pengene.
Thore A. Nistad (FrP): Det interessante med denne
debatten er at ingen i denne salen, unntatt Fremskrittspar­
tiet, har sett det som kom i dag, forslag til Nasjonal trans­
portplan 2006--2015. Der står det på side 11:
«Statens vegvesen anbefaler å konsentrere innsat­
sen til E6, E18 ... Dette er de viktigste hovedtransport­
årene gjennom landet. Disse vegene har også de høy­
este trafikkmengdene og største trafikksikkerhetspro­
blemene.»
Det er altså ingen av de andre partiene som i det hele
tatt har hørt om E6. De sier at ingen har bedt om denne
veien. Ingen har bedt om utbedring. Det vil bli veldig in­
teressant når vi til høsten skal behandle videreføring av
Nasjonal transportplan.
En annen ting i Nasjonal transportplan er at prognosen
for etterslepet, eller det som er mindrebevilget, vil beløpe
seg til 2,1 milliarder kr ifølge Vegvesenet. Det står i den­
ne planen, som tydeligvis ingen i dag har sett.
Så var man inne på at vi ikke har gjort noen progno­
ser. Men alle de prognosene vi hadde i forrige plan, som
var gjort av TØI, var jo feil. Trafikken økte mye mer, og
nå sier til og med Vegvesenet at de vil prioritere E6, men
her vil man altså ikke gjøre det.
Så spør partiene om en del forskjellige ting. Arbeider­
partiet sier at vi vil fjerne alle bommene, og da vil det bli
3 milliarder kr ekstra. Vi har aldri sagt at vi vil fjerne alle
bommene. Det har vi aldri sagt. Vi har bare sagt at skal
man finansiere en vei med bommer, skal det være gratis å
kjøre på den gamle veien som er ved siden av. Men vi
godtar at det er en innkreving på en ny hovedvei.
Hva skal vi da gjøre? Og hva skal dette gå på bekost­
ning av? Vi har sagt klart fra at vi ønsker å bruke noen av
oljepengene til dette. Hvorfor skal vi salte ned så mange
penger i utlandet? I forbindelse med forrige Nasjonal
transportplan sa vi at vi ville bruke 5 milliarder kr mer
pr. år. Hvis man legger til alt det som var lovet i Nasjonal
transportplan for et par år siden -- og det som kom fra
Vegvesenet i dag, viser minus 2 milliarder kr -- begynner
faktisk den veien opp til Trondheim nå snart å bli ferdig.
I tillegg til at man ikke oppfyller det man selv har sagt
i Nasjonal transportplan, hadde også Bondevik­regjerin­
gen noe som heter Sem­erklæringen. Hva sa man der? Jo,
der skulle man selvsagt øke med 600 mill. kr. Hvor har
det blitt av dem? Og så anklages Fremskrittspartiet for
brudd på avtaler. Vi har pengene. Vi har sagt at vi vil
bruke av oljepengene, og det står vi ved.

3. juni -- Forslag fra repr. Svendsen, Nistad, Bredvold og Stensaker om utbygging
av sammenhengende firefelts motorvei E6 fra Oslo til Trondheim
2003
3028
Eirin Faldet (A): Jeg ble ganske forskrekket over at
så erfarne representanter som forslagsstillerne fremmer
et slikt forslag, når bl.a. noen av forslagsstillerne sitter i
samferdselskomiteen og kan følge med på arbeidsrutine­
ne der, og en vet at Nasjonal transportplan skal rulleres
om ganske kort tid. Jeg skal ikke diskutere penger med
Fremskrittspartiet, for der tror jeg det er slik at pengene
brukes på begge sider. Men jeg har stor sans for at flertal­
let i komiteen viser til den vanlige arbeidsrutinen i Stor­
tinget, som tilsier at en ser denne saken i sammenheng
med Nasjonal transportplan og rulleringen.
Men når jeg tok ordet, var det også fordi det er viktig
å sette søkelyset på en strekning som er så ulykkesbelas­
tet som E6. Det bør faktisk engasjere oss alle. Stange
kommune og Stange Arbeiderparti har vært svært opptatt
av dette, selvsagt på grunn av alle de menneskelige trage­
diene som en er vitne til. Statsråden har jo selv vært i
Hedmark og Oppland, og jeg regner med og har tillit til
at statsråden følger nøye med for i det minste å kunne ut­
bedre de verste strekningene, slik at vi får ulykkestallet
ned.
Til SV har jeg også lyst til å si: Det er veldig viktig at
vi får en firefelts veg i innlandet. Vi har et næringsliv
som er helt avhengig av gode transportveger ut og inn av
fylket vårt. Uten det er det faktisk ikke liv laga i innlan­
det. Vi er nødt til å ha gode veger.
Jeg synes det er flott at vi ser litt på de menneskelige
tragediene ved ulykker, at vi ser på næringslivets behov
for gode veger i innlandet, men jeg må nok gjenta at det­
te må være en gedigen markeringssak. Jeg tror faktisk
ikke at folk tror på det de er vitne til fra Fremskrittsparti­
et.
Anne Berit Andersen (H): Jeg hadde lyst til, som
saksordfører, å ta ordet nå når saken nærmer seg slutten.
Jeg vil gjerne takke flertallet for at det ser viktigheten
av å ha et budsjett i balanse. Det er ingen av oss som sier
at vi har oppnådd det vi ønsker innen samferdselsbud­
sjettet. Nei, vi sier -- og vi er ærlige -- at vi ikke har opp­
nådd det vi ønsker. Men det er fordi vi ser viktigheten av
et stramt budsjett. Det er viktig for kronekursen og for
renten. Ser vi fra jul og fram til nå, må jeg si at jeg er
stolt av å tilhøre flertallet, når vi ser at renten har gått ned.
Og det er på grunn av den politikken som er blitt ført.
Når Fremskrittspartiet bare kan øse ut penger over
samferdselsbudsjettet til veier, har jeg lyst til å summere
alle de prosjektene som er foreslått fra Fremskrittspartiet,
og jeg lurer på om ikke de etter hvert får litt bakoversveis
selv.
Når de foreslår hele strekningen E6 fra Oslo til Trond­
heim som en firefelts motorvei, og vi vet at halvdelen av
denne veien i løpet av 30 år ikke oppnår årsdøgntrafikk
som tilsier mer enn to felt, da må jeg si jeg lurer på hvil­
ke prioriteringer Fremskrittspartiet foretar. Her er jeg
igjen veldig glad for at flertallet ønsker å prioritere de
midlene man har til rådighet, der de virkelig trengs.
Siv Jensen (FrP): Jeg har med en viss undring sittet
og fulgt denne debatten. Og det jeg registrerer, er at i
mangel på gode argumenter for å ha en offensiv samferd­
selspolitikk, ender mange av politikerne i denne salen
opp med å raljere og harselere over forslag som uomtvis­
telig er nødvendige både for å få fart på verdiskapingen i
Norge og for å ta på alvor det man gjør i andre sammen­
henger i politikken, nemlig å snakke varmt for Distrikts­
Norge og utviklingen der og snakke varmt om behovet
for å redusere ulykkesfrekvensen. Og det er åpenbart at
det betyr bedre veistandard.
Det mest oppsiktsvekkende av alt er at man i denne
salen klarer å gjøre dette til et salderingsspørsmål, vel vi­
tende om at det samlede verdiskapingspotensialet i
Norge hadde kommet til å gå dramatisk opp hvis vi, som
alle andre land i Vest­Europa har gjort gjennom lang tid,
hadde brukt ressursene våre til å forsere utbyggingen av
veinettet vårt. Det er helt forunderlig.
Det som burde bekymre samferdselspolitikerne i Stor­
tinget mye mer, er at hver eneste gang man behandler
transportplaner, ser man allerede året etter at man ligger
på etterskudd finansieringsmessig. Nå er altså transport­
planen underfinansiert med godt og vel 2 milliarder kr
-- hvis jeg ikke husker feil. Det er ikke så fryktelig lenge
siden sist den ble revidert og behandlet! Og det får som
konsekvens at veidirektøren nå er ute og antyder at ho­
vedfinansieringen i fremtiden blir bompenger, og det til
tross for at landets bilister betaler mangfoldige milliarder
kr inn i statskassen hvert eneste år. Det henger ikke på
greip!
Da synes jeg at det samferdselspolitikerne først burde
bekymre seg om, var å sørge for måloppnåelse av de pla­
nene de faktisk vedtar, for allerede der kommer vi på et­
terskudd. Så burde man i mye større grad være offensiv i
forseringen av nødvendige veiprosjekter. Det er ingen
tvil om at utbygging av E6 er og burde være en prioritert
oppgave. Vi ligger langt etter, og det burde rett og slett
være litt skamfullt for noen og hver at Norge, som smyk­
ker seg med tittelen verdens rikeste land i veldig mange
sammenhenger, har en så vanvittig dårlig veistandard
som det vi tross alt har, når vi er avhengige av god infra­
struktur for å kunne opprettholde bosetting i hele landet,
og ikke minst for å kunne ta vare på all den verdiskapin­
gen som skjer rundt omkring i vårt langstrakte land.
Næringslivet rundt omkring har, i hvert fall i alle sam­
menhenger jeg har sett, vært mye mindre opptatt av loka­
le stumper og dumper. De har vært opptatt av hovedfarts­
årene gjennom det sentrale østlandsområdet, slik at de
raskere kan komme ut i markedet med sine varer. Det
burde være en prioritert oppgave, og det er urovekkende
at så få partier i denne salen er opptatt av å gjøre noe med
det.
Geir­Ketil Hansen (SV): Jeg vil bare gi et kort svar
til angrepet.
Det er riktig at veisjefene har prioritert stamvegnettet,
E6 og E18. De har ikke prioritert firefelts motorvei fra
Oslo til Kirkenes! De har prioritert å oppgradere E6 til et
nivå som er tilpasset trafikkgrunnlaget.
Det som er det forunderlige, og det som er kritikken
mot Fremskrittspartiet, er at man prioriterer firefelts motor­

3. juni -- Forslag fra repr. Svendsen, Nistad, Bredvold og Stensaker om utbygging
av sammenhengende firefelts motorvei E6 fra Oslo til Trondheim
2003 3029
vei på en strekning som ikke er prioritert av fagmyndig­
hetene, og som, selv om vi hadde fordoblet veibudsjettet
i transportplanen, ikke hadde kommet med på priorite­
ringslisten. Hvis vi hadde gjennomført transportplanen
slik den ligger i dag, ville ikke den parsellen som Frem­
skrittspartiet her prioriterer, kommet med. Det er det for­
underlige, og det er det man stiller spørsmål om.
Det er behov for å bevilge 17 milliarder kr for å ras­
sikre det norske veinettet. Det er sannsynligvis behov for
å bevilge 1 milliard kr for å oppgradere sikkerheten på
kortbanenettet, og det er sannsynligvis behov for å priori­
tere opp til 20 milliarder kr for å oppgradere riksvegnet­
tet fra kysten og inn til stamvegene. Jeg hadde forstått det
bedre om Fremskrittspartiet hadde levert Dokument
nr. 8­forslag om det. Men jeg forstår det ikke når man le­
verer et forslag om å bruke 15 milliarder kr på en vei­
strekning som overhodet ikke er prioritert, fordi det ikke
er trafikkgrunnlag nok.
Petter Løvik (H): Det var representanten Siv Jensen
som sa at det meste går ut på å raljere og harselere over
Framstegspartiet, og det var det som fekk meg til å be om
ordet. Det er langt frå tilfellet.
Det er korrekt at det her er eit sterkt behov for auke i
løyvingane til veg, og vi er komne eit stykke på veg dei
siste to åra med ein auke på ca. 1,8 milliardar kr totalt på
to år i forhold til det nivået vi låg på for to år sidan. Men
når Framstegspartiet no, like før handsaminga av Nasjo­
nal transportplan, ved eit Dokument nr. 8­forslag kastar
inn forslag om å byggje ein veg til ca. 25 milliardar kr,
føler eg at det blir litt lettvint. Uansett kva vi skal byggje
framover, må vi inn og prioritere. Det er rett som det har
vore sagt, at fagetatane våre seier at E6, E18, E39 og
strekninga Oslo--Bergen er dei viktigaste stamvegane,
men å putte inn 25 milliardar kr over bordet her i ei av
desse strekningane utan å prioritere, synest eg kanskje
vitnar om at ein tek det litt for lett, uansett kor mykje
pengar ein har.
Når fleirtalet i komiteen ikkje vil avvise dette forsla­
get, men leggje det ved protokollen, er det fordi vi aktar å
ta alle prioriteringar frå alle parti på fullt alvor når vi be­
gynner på prioriteringane i Nasjonal transportplan. Men
då må det vere reelle prioriteringar. Å begynne med, som
representanten Nistad også var inne på, å ta frå det pen­
sjonsfondet som vi er i ferd med å byggje opp, og som
skal betale framtidige pensjonar, og bruke det på tiltak
langt utover det som stortingsfleirtalet meiner er rett, vil
vere ein fullstendig uansvarleg politikk. Vi skal kome til­
bake til desse prioriteringane. Vi skal få auka vegløy­
vingane. Men vi må ha reelle prioriteringar, uansett kor
stor pengekasse vi har å bruke av.
Tor­Arne Strøm (A): Nå synes jeg det begynner å
bli bra temperatur i debatten. Det er godt.
Det verserer en del tall for hvor mye man er på etter­
skudd. Det får man jo se når man skal starte evalueringen
av Nasjonal transportplan. Men jeg tror det er viktig at
man i hvert fall foretar en skikkelig prioritering. Det er
klart at både E6 og E18 er viktige hovedårer.
Så er situasjonen at Fremskrittspartiet, som går så
hardt ut og kritiserer de andre for kanskje ikke å ha fylt
opp med penger, bevilget mer penger, selv har vært med
på de budsjettforlikene som har vært i den senere tid. Jeg
synes egentlig at den kritikken må man ta innover seg
selv når man har vært med på budsjettforlikene. Jeg sy­
nes det blir helt urimelig, og jeg tror det er riktig at man
går i seg selv. Hvis man har andre prioriteringer i forhold
til samferdselssiden, må man heller komme med det,
eventuelt i forbindelse med de forlikene man er med på.
Presidenten: Thore A. Nistad har hatt ordet to ganger
tidligere og får ordet til en kort merknad.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg har bare hatt ett tremi­
nutters innlegg.
Presidenten: Hovedinnlegget pluss et treminutters
innlegg blir to innlegg. 1 + 1 = 2. Da er representanten nå
oppe for tredje gang. Dette er ikke noe veibudsjett. Dette
er taletid. Det blir 1 minutt, vær så god!
Thore A. Nistad (FrP): Det går ikke an å lure presi­
denten!
Det forunderlige med debatten i dag er ikke at det er
SV eller Arbeiderpartiet som tar hardkjøret mot Frem­
skrittspartiet, men det er Høyre. Av alle partier er det
Høyre som her raser mot Fremskrittspartiet. Da kan man
virkelig begynne å bli forundret.
Jeg vil bare minne partiet Høyre om at vi akkurat har
vært på komitereise nordover. Vi var i Helgeland. Hva sa
man der? Jo, man snakket om E6. Alle ville inn på E6.
Fra Helgeland er det langt ned til Trondheim. Jeg kan
trøste Høyre med at vi snart kommer med et Dokument
nr. 8­forslag om veien fra Trondheim og videre nord­
over. Så får vi se hvordan det går.
Hva vil Høyre? De snakker om pensjonsfond, og om
at vi skal ta vare på pengene. Det er greit, men de tapte jo
tross alt over 100 milliarder kr på de prioriteringene de
gjorde i forbindelse med aksjefondene de satte pengene
inn i. Hadde vi bare fått litt av de pengene man tapte
-- bare lite grann -- hadde vi kommet veldig langt.
Så spurte SV om hvorfor vi ikke ville prioritere veiene
inn til E6. Vi vil det også, vi. Men det er klart at det ikke
hjelper å ha gode veier inn til E6 hvis vi ikke har en god
E6!
Ulf Erik Knudsen (FrP): Det var en imponerende
matematisk oppvisning man hadde her! Jeg hørte en
gang at det i politikken ofte er slik at 2 + 2 = 3, av og til
5, men aldri 4.
Jeg synes det er påfallende at en rekke talere i dag
konstaterer problemene. Man uffer og akker seg over
ulykkene, og Eirin Faldet henviste til at næringslivet i
distriktene er avhengig av gode transportveier. Slik er det
i hennes distrikt. Slik er det i mitt distrikt. Men man føl­
ger ikke opp med konkrete handlinger og evne og vilje til
å øke veibevilgningene. Da kan man ikke forvente at næ­
ringslivet skal få bedre kår, eller at antall ulykker skal gå

3. juni -- Forslag fra repr. May Hansen, Karin Andersen og Lund Bergo om å evaluere
og justere utilsiktede utslag av de nye bidragsreglene
2003
3030
ned. Det eneste andre alternativet er å forby bil. Men det
er det vel kanskje bare ett parti i salen som vil ta til orde
for.
Kanskje noe av det som er mest oppsiktsvekkende i
samferdselspolitikken, er partiet Høyre, som i valgkamp
etter valgkamp er på banen med store løfter om kraftige
økninger innen veibudsjettene. Men når det kommer til
handling, blir det ingenting. Det virker ikke som om de
skammer seg engang. Jeg hadde trodd at de kanskje var
litt flaue. Jeg må bare si at man dessverre ikke har opp­
nådd det man trodde man skulle, og så skylder man på
stramme budsjetter og klynger seg til det. De stramme
budsjettene har bl.a. gitt oss arbeidsledighet og industri­
død.
Vi har penger til å løfte norsk veisystem. Vi har folk
til å bygge. Likevel ser det ut som om stortingsflertallet
er handlingslammet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 3040)
S a k n r . 6
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene May Han­
sen, Karin Andersen og Magnar Lund Bergo om å evaluere
og justere utilsiktede utslag av de nye bidragsreglene som
trår i kraft fra 1. oktober 2003 (Innst. S. nr. 227 (2002­
2003), jf. Dokument nr. 8:94 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir
fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti 10 minutter hver, Senterpartiet, Venstre og
Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ulf Erik Knudsen (FrP) (ordfører for saken): Doku­
mentet vi i dag har til behandling, tar opp forhold vedrø­
rende de nye bidragsreglene som trer i kraft fra
1. oktober 2003.
Vi er alle enige om at det er svært viktig at man har en
grundig saksbehandling av disse reglene. Dette ble også
gjort i forrige stortingsperiode, og i departementets vide­
reutvikling av regelverket i tråd med det vedtaket som
det brede flertall stod bak.
Det er tre forhold som drøftes i denne innstillingen.
Disse er:
1 justering av reglene før ikrafttredelse.
2 det som i forslaget omtales som «meklingsgebyret»
3 hvordan vi skal evaluere disse reglene
Hovedintensjonen med de nye bidragsreglene er at bi­
draget blir størst når bidragspliktig har høy inntekt og bi­
dragsmottaker lav inntekt. Bidraget blir minst når bi­
dragspliktig har lav inntekt og bidragsmottaker har høy
inntekt. Bidragspliktige med svært lave inntekter skal
ikke betale. Bidrag til eldre barn blir høyere enn bidrag
til yngre barn. Mye samvær gir lavere bidrag, mens lite
samvær gir høyere bidrag.
Disse prinsippene er i tråd med det som fremkom i be­
handlingen av Ot.prp. nr. 43 for 2000­2001. Det er et
klart flertall som ønsker at disse prinsippene fortsatt skal
ligge til grunn for bidragsutmålingen.
Vi er selvfølgelig alle opptatt av at det nye regelverket
ikke skal føre til økt fattigdom og gå ut over barna, men
på dette felt mener vi at det også er lagt inn gode ordnin­
ger. Blant annet er bidragspliktige med dårlig økonomi
ivaretatt med den nye bidragsevnevurderingen. De som
ikke har penger til å forsørge barn, skal heller ikke bli på­
lagt bidrag.
Når det gjelder bidragsmottakerne, vil bortfallet av
skatteplikten på bidrag gi disse en klar økonomisk fordel.
Når det gjelder barnetillegget som enkelte har i tryg­
den, må jeg vise til statsrådens brev til komiteen som er
vedlagt innstillingen, der det fremgår at dette «er en of­
fentlig ytelse til barnets forsørgelse og ikke er ment å
dekke den bidragspliktiges eller bidragsmottakers under­
hold».
Vi har registrert at SV og Senterpartiet ønsker en om­
kamp når det gjelder reglene, men regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet er skeptiske til å foreta endringer alle­
rede før de nye reglene har trådt i kraft. Vi er kanskje litt
i stuss over at også Arbeiderpartiet ser ut til å bli med på
denne omkampen. Det var jo faktisk de som la frem reg­
lene i sin tid.
Vi har registrert at SIFO har lagt frem nye sjablongtall
for kostnadene ved å forsørge barn, og at statsråden har
uttalt at bidragsmodellen skal justeres for å ta høyde for
disse. Det er vi tilfreds med.
Når det gjelder det såkalte meklingsgebyret, mener
flertallet at ordningen er viktig for å motivere flest mulig
til å inngå private avtaler. Vi har også sett tall fra Riks­
trygdeverket som tyder på at dette virker. Vi har forstå­
else for at det i mange tilfeller kan være svært vanskelig
å komme frem til en privat avtale, men mener at det er
riktig å legge press på foreldrene for at de i større grad
skal forsøke å komme til en enighet. Jeg tror vi må være
klare på å kommunisere at det er fullt mulig å søke råd og
veiledning hos trygdekontoret som en nøytral instans ved
fastsettelse av bidraget, og at dette er gratis.
Vi tror også at trygdekontorets bistand vil kunne hjel­
pe partene til å komme i en dialog og forstå viktigheten
av samarbeid av hensyn til barnet. På denne bakgrunnen
mener flertallet at gebyret ikke bør fjernes.
På ett felt er det bred enighet i innstillingen. Det gjel­
der evaluering av det nye regelverket. Alle partiene står
sammen om en grundig og detaljert evaluering som skal
strekke seg over tid. Vi legger til grunn at evalueringen

3. juni -- Forslag fra repr. May Hansen, Karin Andersen og Lund Bergo om å evaluere
og justere utilsiktede utslag av de nye bidragsreglene
2003 3031
av det nye regelverket skal foretas i tre bolker. For det
første gjennom innsamling av informasjon og nøkkeltall
i forbindelse med regelendringen. For det annet forutset­
tes det at det i forbindelse med budsjettet høsten 2004
legges opp til en bred evaluering. For det tredje vil vi at
de undersøkelser som Statistisk sentralbyrå nå gjennom­
fører for Barne­ og familiedepartementet, legges som
grunnlag for en dyptgående evaluering som kan legges
frem i en stortingsmelding innen utgangen av 2005.
Med dette vil jeg anbefale innstillingen.
Eirin Faldet (A): Innledningsvis vil jeg si at Ar­
beiderpartiet var et av partiene bak de nye bidragsreglene
-- vi løper ikke fra det.
De nye reglene var ikke et forslag som skulle frata
foreldre det udiskutable ansvaret de har for å forsørge
egne barn. De nye reglene var ikke et forslag som skulle
bane vei for delt bosted. Derimot var de nye bidrags­
reglene et forslag som hadde og har som målsetting:
-- Begge foreldrene skal bidra til barnets forsørgelse
etter økonomisk evne, og dette bør skje på en så rett­
ferdig måte som mulig.
-- Reglene skal oppmuntre til aktiv omsorg fra begge
foreldrene.
-- Reglene bør være så entydige og enkle som mulig.
-- Flest mulig bidrag bør avtales og administreres av par­
tene, altså foreldrene selv.
Men livet er ikke alltid så enkelt som vi skulle ønske
oss. De færreste tenker rasjonelt når sterke følelser er i
sving. Vi skulle nok ønske oss en situasjon der mor og
far rolig setter seg ned og rasjonelt drøfter barnas beste.
Men alle de henvendelsene jeg har mottatt, sier meg at i
en livskrise, der følelsene er i kok og det rives og slites i
stålamper og bryllupsgaver går veggimellom, blir barna
dessverre en del av det økonomiske oppgjøret. Da blir
barna mer satt en pris på enn satt pris på.
Av forholdsvis mange, vil jeg si, har det blitt hevdet at
vi bør beholde de gamle reglene, fordi de nye reglene vil
slå urettferdig ut. Jeg vil derfor minne om at også de
gamle reglene medførte store konflikter, og at over 40
pst. av sakene etter de gamle reglene ble avgjort ved
skjønn. De gamle reglene tok bl.a. lite høyde for far som
omsorgsperson og mor som yrkesaktiv.
Noen vil likevel hevde at de nye reglene er mer kon­
fliktskapende.
Et flertall i Stortinget sa likevel fra at de ønsket end­
ringer i bidragsreglene, slik at det bl.a. ble tatt hensyn til
avtalt samvær med barn og begge foreldres inntekt ved
beregningen.
De nye bidragsreglene innebærer at det tas hensyn til
flere elementer enn tidligere. I utformingen av reglene
var det viktig å legge fram regler som bidrog til å finne
skjæringspunktet mellom rettferdighet og en økonomisk
og administrativt håndterbar ordning.
De nye bidragsreglene tar utgangspunkt i statistikk
som viser hva det koster å ha barn, mors og fars inntekt
samt samvær med barnet. Dette er altså prinsippene bak
den nye ordningen, og disse prinsippene tilsvarte Stortin­
gets bestilling. Statistikk kan brukes til så mangt, og jeg
mener at ved den økonomiske beregningen av hva barn
koster, er beløpet satt altfor lavt.
I tillegg innebærer de nye reglene at noen gamle ord­
ninger blir nullet ut. Fedre vil ikke lenger få fradrag på
skatten, og mødre vil ikke lenger måtte skatte av bidraget.
Som politikere bør vi selvsagt, slik SV tar til orde for i
Dokument nr. 8­forslaget, være opptatt av hvordan de
fattigste kommer ut. De nye bidragsreglene er som sagt
ikke en ordning som vil løse alle fattigdomsproblemer i
Norge. Dessuten er det slik at når en omfordeler mellom
personer som i utgangspunktet ikke har for mye å rutte
med, vil i de fleste tilfeller dette kunne føles urettferdig
for noen.
De nye bidragsreglene opphever det som kalles 30/70­
regelen. Denne regelen går ut på at staten har tatt tilbake
70 øre av hver krone fedre betaler over minstebidraget til
mødre som går på overgangsstønad. Mødre som går på
overgangsstønad, er de fattigste av de enslige forsørger­
ne. De fattigste mødrene vil dessuten få det samme for­
skottsbidraget som i dag, selv når skatteplikten bortfaller.
Før det endelige bidraget regnes ut, foretas det en be­
talingsevnevurdering av far. Da legges de samme prin­
sippene til grunn som de som legges til grunn ved gjelds­
ordningsloven.
De nye reglene endrer også reglene for forskottsbi­
drag. De med lavest inntekt får et større forskottsbidrag,
de med middels inntekt vil få netto det samme som i dag,
de rikere vil få noe redusert, mens det for de rikeste vil
bortfalle.
Noen har vært opptatt av at rike fedre fortsatt bør be­
tale en prosentsats av inntekten sin, slik at barna får hevet
sin levestandard på bakgrunn av fars inntekt. Det har i de
nye bidragsreglene blitt lagt inn en mulighet for å søke
om ekstrabidrag i de tilfellene der far har spesielt høy
inntekt.
Uavhengig av bidragsordning vil det være den enkelte
mor og far som avgjør hvordan og på hvilken måte foreld­
renes inntekter skal komme barnet til gode. Far kan fritt
sette av penger som barnet kan få i tillegg -- men han
trenger da ikke å gå veien via mor.
Innføringen av de nye bidragsreglene medfører også
innføring av et gebyr. Det var primært to grunner til at
gebyret ble innført. For det første var det ønskelig med
en kostnadsnøytral reform, og gebyret på offentlig fast­
setting av bidraget ble av stortingsflertallet satt lik retts­
gebyret. For det andre var det ønske om at flest mulig
foreldre ordnet dette på egen hånd. Men også her skjer­
mer vi dem uten betalingsevne. Gebyrordningen er ment
å stå sentralt når det gjelder å motivere flest mulig til å
inngå private bidragsavtaler. Vi vet at i mange tilfeller
kan dette være svært vanskelig, men det å forsørge egne
barn er et privat anliggende der foreldrene har det primæ­
re ansvaret. Det er i enkelte tilfeller gitt unntak fra gebyr­
plikten, bl.a. for personer med lav inntekt. I tillegg er det
fullt mulig å søke råd og veiledning hos trygdekontoret
som en nøytral instans ved fastsettelsen av bidraget. Slik
veiledning er vederlagsfri. Trygdekontorets bistand skal
kunne hjelpe partene til å komme i dialog og forstå vik­
tigheten av samarbeid.

3. juni -- Forslag fra repr. May Hansen, Karin Andersen og Lund Bergo om å evaluere
og justere utilsiktede utslag av de nye bidragsreglene
2003
3032
En debatt om bidragsregler kan fort bli en teknisk de­
batt. Det er derfor viktig å holde fast ved prinsippene og
gi de nye reglene en ørliten sjanse til å få virke, men ikke
så lenge at noen får store økonomiske problemer som
igjen går ut over barna.
Dokument nr. 8­forslaget tar til orde for at det blir
gjennomført en evaluering av det nye regelverket. Ar­
beiderpartiet vil vise til at statsråden i sitt brev til komi­
teen opplyser at Statisk sentralbyrå allerede er i gang
med slike undersøkelser på oppdrag fra Barne­ og fami­
liedepartementet, og vi stoler på det. Arbeiderpartiet støt­
ter dessuten at det i forbindelse med budsjettbehandlin­
gen høsten 2004 legges opp til en bred evaluering med
sikte på at en melding kan legges fram for Stortinget in­
nen utgangen av 2005.
Helt til slutt. På bakgrunn av alle de fortvilte henven­
delsene jeg har fått, er jeg personlig svært urolig for hva
som nå skjer. Jeg ber derfor statsråden følge nøye med i
dette og vurdere de reelle kostnadene ved å ha barn. Sla­
låmski, skoleutflukter, fritidsaktiviteter og nye klær kos­
ter, og dette må tas med i den økonomiske kostnadsbe­
regningen. Jeg ber statsråden om å ta dette med i det nye
beregningsgrunnlaget.
May Hansen (SV): Vi behandler i dag et privat for­
slag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Mag­
nar Lund Bergo og undertegnede om å evaluere og juste­
re utilsiktede utslag av de nye bidragsreglene, som trer i
kraft 1. oktober 2003. SV ønsker ikke en omkamp, slik
Fremskrittspartiet hevder, men vi mener at det har kom­
met fram ulike uheldige utslag som krever justeringer. Vi
er glade for at Arbeiderpartiet, som var en av pådriverne,
også ser dette.
Det vil selvsagt også være viktig å se på hvordan de
nye bidragsreglene virker over tid, men det er altså alle­
rede nå avdekket betydelige skjevheter som rammer spe­
sielt de fattigste. Det er særlig uføretrygdede bidrags­
mottakere og bidragsytere som har barnetillegg i tryg­
den.
Vi har ikke råd til å vente med å rette opp disse skjev­
hetene til reglene har fått virke over tid. Vi kan ikke ta
ansvaret for at noen med allerede lav levestandard skal få
ytterlig forverret økonomi, som rammer barna ekstra
hardt. Vi har nok av tallmateriale og annet grunnlag for å
endre på noen av de verste utslagene allerede nå og der­
med kunne forebygge alvorlige problemer for familier
der barnebidraget er en vesentlig del av økonomien.
Barna må ikke bli de store taperne etter innføring av
den nye ordninga. Enslige forsørgere har mange utford­
ringer, og de nye bidragsreglene må ikke skape et større
skille mellom barn som bor sammen med begge foreldre­
ne, og barn som bor alene med en av foreldrene. Målet er
at de nye reglene ikke skaper nye og flere fattige i Norge
og dytter enda flere inn i køen på sosialkontorene.
SV vil påpeke at mange bostedsforeldre får en betyde­
lig forverret økonomi etter endring av bidragsreglene
som blir gjort gjeldende fra 1. oktober 2003. Det viser
mange fortvilede henvendelser til mange av oss stor­
tingsrepresentanter. Fortvilelsen som det gis uttrykk for,
har mange fellesnevnere. Jeg vil nøye meg med å nevne
noen av dem.
De nye bidragsreglene gir lavere bidrag, og siden det
er en overvekt av kvinner som er aleneforeldre, betyr det
at det er flest kvinner som nå får dårligere råd etter de
nye bidragsreglene. Det er samtidig innført en maksi­
mumsgrense som grunnlag for beregning av barnebidrag
til en inntekt av inntil 600 000 kr hos den bidragspliktige,
mens det ikke er innført noen minimumsgrense for bar­
nebidrag til bidragsmottakere.
Bidragsreglene ble endret fra en prosentmodell til en
kostnadsmodell. Mens bidraget hittil har blitt beregnet
etter en fast prosentandel av bidragsyterens inntekt, leg­
ger de nye reglene bidragsmottakerens inntekt og graden
av samvær til grunn, samtidig som de nye standardbud­
sjettene fra Statens institutt for forbruksforskning legges
til grunn som kostnad pr. barn. I tillegg skal utgifter til
transport ved samvær deles. Resultatene blir betydelig la­
vere bidrag for de fleste, og som nevnt tidligere, særlig
for bidragsytere med høy inntekt.
De nye bidragsreglene er kompliserte, og dette øker
muligheten for konflikt. Både størrelsen på bidraget og
omfanget av samværet vil kunne bli gjenstand for stadige
konflikter og gjentatte forhandlinger. Det kan også med­
føre at bidragsytere kan ønske stadig mer samvær enn de
ellers ville ha gjort, mens bidragsmottakere vil kunne
ønske å begrense samværet for ikke å tape økonomisk.
Dette er svært uheldig, og det kan utvikle seg til det mot­
satte, økonomisk motiverte interesser mellom foreldrene
i forhold til omfanget av samværsretten til barnet. Særlig
der forholdet mellom foreldrene er dårlig, vil de nye bi­
dragsreglene gi økte muligheter for konflikter. Uansett er
det barna som er de største taperne når foreldrene er i
konflikt.
Da bidragsreglene var til behandling i Stortinget i juni
2001, gikk SV imot den foreslåtte kostnadsmodellen,
som vi mener ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til bar­
nas beste. Den tar ikke hensyn til de store variasjoner det
er mellom utgifter til barnetilsyn og boutgifter. SIFOs
gjennomsnittlige standardbudsjett for forbruksutgifter er
et minstestandardbudsjett. Det innebærer at barn ikke får
ta del i den bidragspliktiges levestandard når bidragsplik­
tige har høy inntekt.
SV er generelt bekymret for at de nye bidragsreglene
fører til økte forskjeller mellom barn som bor sammen
med sine foreldre, som jeg var inne på i stad, og som kan
nyte godt av begge foreldres økonomi, og barn av skilte
foreldre.
Et annet problem med bidragsreglene er at bidrags­
pliktige med lav inntekt ikke får noen forbedring i den
nye modellen, mens derimot bidragspliktige med høy
inntekt får redusert sitt bidrag og betaler vesentlig mind­
re enn de gjør i dag.
SV mener at det er viktig at begge foreldrene skal
kunne ha samvær med sitt barn, men vi er bekymret for
at økonomiske motiver kan overskygge hensynet til bar­
nets beste når foreldrene forhandler om samvær.
Istedenfor den kostnadsmodellen som Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspar­

3. juni -- Forslag fra repr. May Hansen, Karin Andersen og Lund Bergo om å evaluere
og justere utilsiktede utslag av de nye bidragsreglene
2003 3033
tiet gikk inn for, foreslo SV en forbedring av den allerede
eksisterende modell, prosentmodellen. Det var flere in­
stanser med solid barnefaglig kompetanse som sammen
med SV ønsket en forbedring av prosentmodellen, og fle­
re av disse var imot å bruke kostnader som utgangspunkt
for bidragsfastsettelse.
SV gikk imot at det innføres gebyr på fastsetting og
endring av bidrag ved å ha en nøytral instans som fastset­
ter bidrag, og dette er umulig å samarbeide om for foreld­
re med høyt konfliktnivå. Det er viktig å sikre barnas
beste i en vanskelig livssituasjon for alle parter. Størrel­
sen på bidraget blir da ikke i seg selv et konfliktområde,
og fokus kan settes på arbeidet med å finne løsninger for
samarbeid. Det er i alle fall uten tvil til barnas beste.
SV foreslo også at Regjeringa skulle ta initiativ til et
lavterskeltilbud, der familier i krise som følge av sam­
livsbrudd kan få økonomisk rådgivning og veiledning i
forhold til konflikthåndtering.
Vi som har fremmet dette Dokument nr. 8­forslaget,
fremmet tre forslag:
«1. Stortinget ber Regjeringen justere utilsiktede og
urimelige utslag av de nye bidragsreglene slik at de
ikke rammer de med lavest inntekt før reglene trer i
kraft 1. oktober 2003.
2. Stortinget ber Regjeringen vurdere å fjerne
meklingsgebyret som for mange er et økonomisk løft,
og som kan innebære økt konflikt mellom foreldre og
ramme barna.
3. Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en eva­
luering av det nye regelverket for beregning av barne­
bidrag innen utgangen av 2004, slik flertallet i familie­,
kultur­ og administrasjonskomiteen ba om i Innst. O.
nr. 127 (2000­2001).»
Den kostnadsmodellen som er lagt til grunn i de nye
bidragsreglene, setter en prislapp på barnet som tar ut­
gangspunkt i et minimumsnivå beregnet ut fra SIFOs sat­
ser. Ved å fremme dette private forslaget som vi debatte­
rer i dag, ønsket SV å ivareta komiteens flertallsmerk­
nad, der det helt klart sies at hvis det oppstår utilsiktede
virkninger som rammer dem som har lavest levestandard,
skal dette rettes opp. Det er også behov for en kontinuer­
lig vurdering av bidragssatsene fra departementets side
for å sikre at det ikke er flere systematiske og alvorlige
utilsiktede virkninger av de nye bidragsreglene.
I dag velger stortingsflertallet å stemme mot store de­
ler av vårt forslag for å vente på en ytterligere evaluering
av de nye bidragsreglene før noen endringer blir gjort. Vi
trenger ikke flere tall og telefoner fra fortvilte foreldre
som bevis på at de nye bidragsreglene slår feil ut for de
fattigste og mest sårbare i vårt samfunn. Vi trenger hand­
ling og vilje til å endre reglene nå, før de trer i kraft. Jeg
og SV appellerer til stortingsflertallet om å stemme for
SVs forslag i denne saken, som berører så mange, spe­
sielt mange barn.
Jeg tar opp våre forslag.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Representanten May Hansen har tatt opp
de forslag hun refererte til.
Dagrun Eriksen (KrF): For Kristelig Folkeparti står
barnet i fokus. De nye bidragsreglene tar utgangspunkt i
standardsatser for utgifter til underhold av barn, nettopp
fordi forsørgelse av barna står i fokus. Ut fra dette skal
bidraget til barna dekkes av foreldrene i fellesskap, akku­
rat som hos foreldre som bor sammen, og det skal forde­
les etter økonomisk evne. I tillegg skal graden av samvær
tas i betraktning. Det er stor politisk enighet om å legge
til rette for økt samvær mellom foreldre og barn. Bi­
dragsreglene er ikke -- og skal ikke være -- et instrument
for lønnsutjevning mellom foreldre som har skilt lag.
Dette som settes i verk nå, er viktige endringer i forhold
til dagens regler, der bidraget fastsettes ut fra hva bi­
dragspliktige har råd til, løsrevet fra barnets behov og
uten hensyn til bidragsmottakeres inntekt.
Arbeidet med en ny bidragsordning har pågått lenge.
Flere regjeringer og statsråder har vært involvert i dette
kompliserte arbeidet. Bidragsmodellen har vært til be­
handling under fem statsråder fra flere regjeringer. Men
det var regjeringen Stoltenberg som i mars 2001 la fram
Ot.prp. nr. 43 om endringene i barnebidragsregelverket.
Stortinget vedtok så lovendringene i juni 2001. Flertallet
bestod av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre,
Venstre og Fremskrittspartiet. Den nye ordningen ble
vedtatt av et bredt flertall i Stortinget. Det er dette som
nå følges opp.
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti om justering
av bidragsreglene før de trer i kraft, og om fjerning av
gebyrordningen er avvist av komiteens flertall. Sosialis­
tisk Venstreparti var imot denne ordningen da den ble
vedtatt, og det er kanskje derfor naturlig for dem ikke å
gå sammen med flertallet i denne saken.
Bidrag til barna skal dekkes av foreldrene i fellesskap.
Det nye regelverket er ingen tvangstrøye. Foreldrene står
fritt til selv å avtale bidrag og samvær. For både barn og
foreldre vil det som regel være det beste. Reglene er
imidlertid et hjelpemiddel også ved etablering av private
avtaler. Trygdeetaten kan hjelpe til med beregning, og
om ønskelig med innkreving, gratis. Gebyr kreves bare
når det offentlige i vedtaks form må fastsette bidraget.
En del bidragsmottakere vil motta lavere bidrag enn
det de gjør i dag, og en del bidragspliktige vil få høyere
bidrag enn det de har i dag. Når man legger om til en helt
annen måte å beregne bidrag på, der mange flere kompo­
nenter spiller inn, vil det berøre mange, enten i negativ
eller i positiv retning.
I en debatt om innføring av barnebidrag er det lett å
havne i en blindgate og bare se på forhold som forsterker
det negative, og dermed se helt bort fra momenter som
virker i motsatt retning, som bl.a.:
-- skatt av bidrag bortfaller i de nye reglene
-- bidraget beholdes heretter fullt ut også for dem som
mottar overgangsstønad
-- reelle utgifter til barnepass -- barnehage, SFO etc. --
skal tas med og fordeles

3. juni -- Forslag fra repr. May Hansen, Karin Andersen og Lund Bergo om å evaluere
og justere utilsiktede utslag av de nye bidragsreglene
2003
3034
-- enslige forsørgere får dekket 66 pst. av utgiftene til
barnetilsyn av staten
-- personfradraget i skatteklasse 2 økes med 3 000 kr i år
-- minstefradraget økes fra 23 til 24 pst., og maksimal­
beløpet med 2 700 kr i år
Komiteens beslutning om ikke å fjerne gebyrordnin­
gen og ikke gjøre endringer i det nye regelverket allerede
før regelverket har trådt i kraft, har mye for seg. Den nye
bidragsordningen har, som komiteen også påpeker, vært
gjenstand for kritikk. Men det er positivt at komiteen
også ser viktigheten av at en i denne fasen bevarer roen
og ikke foretar forhastede beslutninger. Det vil være
uheldig å foreta endringer i det nye regelverket allerede
før reglene er trådt i kraft. Det er viktig å skaffe seg fakta
og erfaring om hvordan reglene slår ut i praksis, og deret­
ter skal vi foreta en gjennomtenkt gjennomgang på bak­
grunn av de konkrete erfaringene man gjør.
Stortinget har allerede i forbindelse med innføringen
av disse reglene vedtatt at dette skal evalueres. Evalue­
ringsprosessen, som vi også slutter oss til her i dag, er al­
lerede igangsatt. Endringene i bidragsreglene er en stor
reform, og det kan ikke utelukkes at de nye reglene kan
gi utilsiktede konsekvenser for noen. Dette er noe vi alle
er opptatt av skal tas fatt i.
Det er anført at utgiftsdelen som inngår i underholds­
kostnaden, er satt for lavt i forhold til de faktiske kostna­
der ved å ha barn, og at SIFOs standardbudsjett er for
nøkternt. Vi er glade for at store deler av det politiske
miljøet har gitt støtte til at statsråden legger den nye be­
regningen til grunn allerede ved innføring av de nye reg­
lene.
Til avslutning: Regelverket tar ikke ansvaret for å for­
sørge sine egne barn økonomisk vekk fra foreldrene.
Men reglene er heller ikke utformet for å løse fattig­
domsproblemer i Norge.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg trur det er sjeldan eg
har opplevd eit så sterkt engasjement frå så mange ein­
skildpersonar som eg har gjort når det gjeld det nye re­
gelverket for bidragsfastsetjing. Deira bodskap har gjort
eit djupt inntrykk på meg, og eg må seie at eg er bekymra
på mange sine vegner.
Under behandlinga av Ot.prp. nr. 43 for 2000­2001
var Senterpartiet negative til å innføre kostnadsmodellen,
og vi meinte at prosentmodellen burde forbetrast. Eg er­
kjenner eit faktum, kostnadsmodellen er vedteken. Eg
skal ikkje ta omkamp på det. Men eg finn grunn til å
minne om at det var mange instansar som gav støtte til
ein forbetra prosentmodell. Eg vil nemne Barneombodet,
Redd Barna, NOVA og Likestillingsombodet. Ein kan
vel trygt seie at dette er instansar med solid barnefagleg
kompetanse.
I den nye modellen vil eg peike på nokre punkt som
eg meiner gir grunn til bekymring. At det ikkje skal ta­
kast omsyn til utgifter i samband med vidaregåande sku­
le, feriereiser, lommepengar og diverse andre utgifter
som isolert sett kan verke små, men som gjennom eit år
utgjer ein monaleg sum, synest eg verkar urimeleg. Sjølv
om SIFOs standardbudsjett ikkje er omfatta av slike ut­
gifter, er det ein realitet at dette også er utgiftsposter som
det ville ha vore heilt naturleg at departementet tok med.
Så alle dei det vedkjem, står tilbake med eit ubesvart
spørsmål: Kven skal dekkje forbruksutgiftene som ikkje
er inkluderte i SIFOs standardbudsjett?
Det er også andre ting som er uklare og verkar dårleg
gjennomtenkte. I alle fall meiner eg at det vil gi uheldige
utslag. Også andre representantar har vore innom det.
Det gjeld dei uføretrygda og andre som mottek barnetil­
legg frå det offentlege. Barnetillegget vert rekna som
skattbar inntekt. Mi utfordring til statsråden er då: Er det
lova sin intensjon at ein bidragsmottakar som mottek
barnetillegg, får barnebidraget avkorta krone for krone
og på den måten endar opp i ein stadig forverra økono­
misk situasjon? Dei nye reglane inneber at det ikkje skal
betalast skatt av barnebidrag, men barnetillegget skal
skattleggjast. Når då bidraget vert avkorta krone for kro­
ne i høve til storleiken på barnetillegget, opplever mange
det som skatt på barnebidrag, særleg dei som er uføre­
trygda. Dette er etter mi meining ei uheldig samordning,
og ein kan stille spørsmål om det er eit resultat av det
som Odelstinget gjorde vedtak om. Det er positivt at ko­
miteen står samla bak innstillinga om ei kontinuerleg og
grundig evaluering av om dei nye bidragsreglane er i tråd
med Stortingets tidlegare vedtak.
Men eg meiner at Stortinget bør kunne gi uttrykk for
at dei med lågast inntekt ikkje skal rammast. Derfor vil
eg så sterkt eg kan, oppfordre spesielt regjeringspartia til
å støtte forslaget frå Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet.
Det kan umogleg vere Høgre og Kristeleg Folkeparti si
meining at utilsikta og urimelege utslag ikkje skal juste­
rast.
Etter Senterpartiet si meining er trygdekontora offent­
lege servicekontor, der gratisprinsippet bør vere det be­
rande prinsippet. At det skal betalast eit gebyr for fast­
setjing og endring av bidrag, kan opplevast som ein eks­
traskatt for dei foreldra som frå før har høgt konfliktnivå
og treng hjelp frå ein nøytral instans. På den bakgrunnen
ønskjer Senterpartiet at bidragsfastsetjing skal vere gra­
tis.
Torny Pedersen (A): Egentlig burde det vært unød­
vendig med denne saken og debatten. Vi behandler en
sak som et flertall i Stortinget var enig om i
Innst. O. nr. 127 for 2000­2001, og som er vedtatt skal
tre i kraft fra og med 1. oktober i år.
Intensjonene i saken om bidragsendringer er at begge
foreldrene skal bidra til barnets forsørgelse etter økono­
misk evne, og at dette bør skje på en så rettferdig måte
som mulig. Reglene skal oppmuntre til aktiv omsorg fra
begge foreldrene og til at flest mulig bidrag bør avtales
og administreres av partene selv. Det skal altså være pri­
vate avtaler. Det siste har begynt å virke allerede.
Komiteen har fått orientering om at flere og flere for­
eldre som velger ikke å bo sammen, kommer til enighet
om bidraget uten større innblanding fra eventuelt trygde­
kontoret. Det er en veldig gledelig utvikling. Noen vil si
at de nye reglene bare vil skape enda større konflikter
mellom foreldrene. Kanskje vil det det i en overgangs­

3. juni -- Forslag fra repr. May Hansen, Karin Andersen og Lund Bergo om å evaluere
og justere utilsiktede utslag av de nye bidragsreglene
2003 3035
fase, men etter hvert som endringen får virke, mener jeg
den i større grad enn i dag vil bidra til å oppmuntre begge
foreldrene til mye mer aktiv omsorg for egne barn. Det er
jo bare positivt for barnet, når vi vet at både far og mor
vil være yrkesaktive, og at det da stadig er en kamp med
tiden i forhold til ungene.
Men problemene som nå har dukket opp i forbindelse
med forberedelsene til innføring av vedtaket, er verdt å
merke seg. Alle i komiteen har mottatt titalls, ja, kanskje
hundretalls e­mailer som forteller om reduserte bidrag og
om fortvilelsen til dem som har minst, og som rammes
mest. Dette er for meg viktig å ta på alvor. Selv om lov­
endringen ikke skal løse fattigdomsproblemene i Norge,
er det viktig å lytte til dem som dette angår.
Som det var sagt i siste vinters strømdebatter, bør ikke
Stortinget lage et regelverk som sender folk på sosial­
kontoret. Det mener jeg er viktig å unngå også i debatten
om bidragsreglene. Og det må vi greie å gjøre. Vi må
aldri glemme at det vi her snakker om, egentlig er de mu­
lighetene barna har krav på, selv om foreldrene har valgt
ikke å bo sammen. Det er dyrere for den av foreldrene
som har barnet boende hos seg, og det koster å ha barn.
Derfor er jeg bekymret for at grunnlaget for utregningen
av hva et barn egentlig koster -- kinobilletter, bursdagsga­
ver, sommer­ og vinterutstyr og fritidsaktiviteter -- i ut­
gangspunktet er for lavt vurdert, selv om det til enhver
tid blir oppjustert etter SIFOs sjablongtall. Dette kunne
jeg tenke meg at Regjeringen igjen gjennomgår, da noen
hevder at dette er helt andre og lavere satser enn det KS
bruker for barn i bl.a. fosterhjem.
Det er viktig at Regjeringen og barne­ og familie­
ministeren bruker tiden fram til oktober for å gå gjennom
de tilfellene der noen på ulike måter kommer veldig dår­
lig ut etter det nye systemet, det være seg de som har
barn med handikap, der mor er på trygd, eller det å ha
tenåringer i videregående skole -- alle vet hva det egent­
lig koster. Det skal da være mulig for alle barn at far og/
eller mor har mulighet til f.eks. en liten ferietur for ikke
minst å oppleve ting sammen.
Jeg forventer at evalueringen av de nye bidragsregle­
ne blir gjennomført så fort som mulig i 2004, etter at lo­
ven har virket siden oktober 2003, og at Regjeringen tar
alle henvendelsene på alvor, snakker med berørte mødre
og fedre og med barna, og også lytter til barneombudet,
som har fått enda flere henvendelser enn det vi har fått på
Stortinget.
Vi må passe oss vel så vi ikke lager et A­lag og et B­
lag av barn som har begge foreldrene boende sammen
med seg, og dem som av ulike årsaker ikke har det slik.
Det er barnets behov som hele tiden må være viktigst, og
da vet vi at både tid og penger er av stor betydning.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg ønsker innledningsvis å si
at jeg er fornøyd med komiteens beslutning om ikke å
fjerne gebyrordningen og ikke gjøre endringer i det nye
regelverket allerede før regelverket har trådt i kraft.
Den nye bidragsordningen har, som komiteen også
påpeker, vært gjenstand for kritikk i media knyttet til en­
keltsaker og fra privatpersoner som har henvendt seg
både til Stortinget og til Barne­ og familiedepartementet.
Etter mitt skjønn ville det vært galt å foreta endringer i
det nye regelverket allerede før reglene er trådt i kraft, og
det viktigste nå er å skaffe data og erfaringer om hvordan
reglene slår ut i praksis, og deretter foreta en systematisk
gjennomtenkt gjennomgang.
Formålet med bidragsregelverket er å sikre barnet ri­
melig forsørgelse fra den av foreldrene som barnet ikke
bor sammen med. Bidragsregelverket tar hensyn til at
barnets behov for midler til forsørgelse deles mellom for­
eldrene etter økonomisk evne og så rettferdig som mulig.
Regelverket bør også oppmuntre til fortsatt foreldreom­
sorg fra begge foreldre.
Barnebidrag er et privatrettslig anliggende, og reglene
for offentlig fastsettelse av bidrag er utformet så entydig
som mulig, slik at flest mulig bidrag kan avtales og admi­
nistreres av partene selv -- med andre ord private avtaler.
Bidrag fastsatt av det offentlige skal være basert på
hva det koster å forsørge et barn, og begge foreldrenes
inntekt skal vektlegges. Det er utarbeidet sjablonger for
hva det koster å underholde barn i forskjellige alders­
grupper, basert på gjennomsnittlige tall fra undersøkelser
foretatt av bl.a. Statens institutt for forbruksforskning og
Statistisk sentralbyrå. Dette er en vesentlig prinsipiell
endring i forhold til dagens regler, der bidraget fastsettes
ut fra hva bidragspliktige har råd til, løsrevet fra barnets
behov og uten hensyn til bidragsmottakerens inntekt.
Prinsippet om at samvær skal ha betydning for bidra­
gets størrelse, var det bred enighet om både i høringsno­
tatet og ved stortingsbehandlingen. Det er de løpende ut­
giftene under samværet til mat, transport og enklere fri­
tidsaktiviteter som er lagt til grunn ved beregningen av
størrelsen på samværsfradraget. Dette gir uttrykk for de
utgiftene bidragspliktige har, og som bidragsmottakere
samtidig sparer ved samvær. Når bidraget nå vil gjen­
speile dette, markeres bidragspliktiges ansvar for omsor­
gen for barna.
Reglene fanger opp bidragspliktige med dårligst øko­
nomi. Det innføres en ny bidragsevnevurdering i forbin­
delse med fastsettelsen av størrelsen på bidraget, basert
på de samme prinsipper som i gjeldsordningsloven. De
som ikke har penger til å forsørge barn, vil heller ikke bli
pålagt bidrag. I tillegg til at dette innebærer bidragslette
sammenlignet med dagens regler, vil denne bidragsevne­
vurderingen kunne motivere flere til mer aktiv omsorg
for barna. Dette vil også hindre en oppbygging av bi­
dragsgjeld der bidragspliktige har dårlig økonomi.
Skattereglene er endret slik at bidragspliktige etter
1. oktober 2003 ikke lenger får fradrag på skatten og bi­
dragsmottakere fra samme tidspunkt ikke lenger må be­
tale skatt av bidraget. Dette betyr en skattemessig like­
stilling av alle foreldre.
Forskutteringsreglene er også endret. Bidragsmotta­
kere med lavest inntekt vil få et større bidragsforskudd
enn i dag på grunn av bortfall av skatt. Mottakere med
svakest økonomi vil fremdeles kunne motta større for­
skudd enn bidrag. De med middels inntekt vil få netto
omtrent det samme som i dag. De med inntekter noe over
middels vil få noe redusert forskudd, mens forskuddet vil

3. juni -- Forslag fra repr. May Hansen, Karin Andersen og Lund Bergo om å evaluere
og justere utilsiktede utslag av de nye bidragsreglene
Trykt 24/6 2003
2003
3036
falle bort for dem med høy inntekt. Oppsummert vil for­
skuddet gå til dem som trenger det mest, og de som tren­
ger det mest, får litt mer enn i dag.
Bidraget skal gå til barnet. I den nye bidragsordningen
er også regelen om å ta refusjon i barnebidrag for utbetalt
overgangsstønad fjernet. Dette innebærer at bidragsmot­
takere med overgangsstønad vil få hele bidraget utbetalt.
I disse tilfellene vil barna og mottakerne derfor komme
bedre ut enn i dag, gitt den samme størrelsen på bidraget.
At denne refusjonsordningen opphører, betyr også at fle­
re kan inngå private avtaler om bidraget.
De nye bidragsreglene er utformet ut fra en balanse­
gang mellom en mest mulig rettferdig ordning og en øko­
nomisk og administrativt håndterbar ordning. Regler som
kan oppfattes som rettferdige, bidrar som regel til å dem­
pe konfliktnivået mellom foreldrene. Samtidig må vi
være oppmerksomme på at noen har urealistiske forvent­
ninger til de nye reglene. Har begge foreldrene stram
økonomi i utgangspunktet, vil ikke de nye reglene i og
for seg bedre situasjonen. Jeg mener likevel at reglene
samlet sett gir en mer rettferdig og kjønnsnøytral forde­
ling av utgiftene enn gjeldende regler.
De nye reglene gjelder først og fremst for offentlig
fastsettelse av bidrag. Reglene blir kritisert fordi det ikke
tas hensyn til reelle utgifter ved å ha barn. Det er anført
at utgiftsdelen som inngår i underholdskostnaden, er satt
for lavt i forhold til de faktiske kostnader ved å ha barn,
og at SIFOs standardbudsjett er for nøkternt. Så har også
vært hevdet her i dag fra denne talerstol. Standardbud­
sjettet omfatter de viktigste forbruksområdene og er
ment å gi uttrykk for et nøkternt og rimelig forbruksnivå.
Stortinget vedtok også at det var nettopp SIFOs standard­
satser som skulle legges til grunn for beregning av utgif­
tene. SIFO har nylig utarbeidet et nytt standardbudsjett,
som tar høyde for et endret forbruksmønster.
Reglene slår slik ut at bidraget blir størst når bidrags­
pliktig har høy inntekt, og bidragsmottaker har lav inn­
tekt. Bidraget blir minst når bidragspliktig har lav inntekt
og bidragsmottaker har høy inntekt. Bidragspliktige med
svært lave inntekter skal ikke betale bidrag. Bidragsmot­
takere med overgangsstønad får økt disponibelt bidrag på
grunn av opphevelsen av skatteplikten og refusjonsrege­
len. Bidragene til eldre barn blir høyere enn bidragene til
yngre barn. Mye samvær gir lavere bidrag, mens lite
samvær gir høyere bidrag. Også dette var intensjonen fra
Stortinget da dette ble vedtatt i juni 2001.
Det er ikke tvil om at denne reformen vil innebære
endringer for mange parter, slik det også var forespeilet i
odelstingsproposisjonen fra 2001. I en overgangsperiode
på ett år vil det derfor gjelde overgangsregler for dem
som får de aller største endringene.
Evalueringsprosessen Stortinget ber om, er allerede
igangsatt. Endringene i bidragsreglene er en stor reform,
og det kan selvfølgelig ikke utelukkes at de nye reglene
kan gi utilsiktede økonomiske konsekvenser for noen.
Dette er noe jeg tar svært alvorlig. Det er derfor helt nød­
vendig å samle tilstrekkelig empiri og evaluere den nye
ordningen. Presentasjon av noen foreløpige tendenser vil
forhåpentligvis komme med allerede i høstens St.prp. nr. 1.
Det vil i tråd med Stortingets ønske bli lagt opp til en
bred evaluering i forbindelse med budsjettbehandlingen
høsten 2004.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Eirin Faldet (A): Arbeiderpartiet har sagt seg enig
med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i å be Re­
gjeringen vurdere tiltak for å bedre den økonomiske situ­
asjonen for barnefamilier som lever på uføretrygd, og
som i dag har aller minst å leve av.
Ved innføringen av de nye reglene blir barnebidraget
avkortet krone for krone i forhold til størrelsen på barne­
tillegget. Derfor ender de aller fleste uføretrygdede og ar­
beidsledige opp med nesten å miste barnebidraget. Føl­
gene blir at mange av de fattigste barnefamiliene vil opp­
leve en sterk reduksjon i sitt økonomiske livsgrunnlag.
Bidraget griper direkte inn i folks hverdag.
For Arbeiderpartiet er det viktig at skilsmissebarn
eller barn av aleneforeldre får det beløp de har krav på.
Jeg ber statsråden kommentere det, og ber henne spesielt
vurdere disse tilfellene.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Laila Dåvøy: Barnetillegget er begrunnet i
de ekstra utgiftene vedkommende har som følge av for­
sørgelse, og er derfor ikke ment å dekke foreldrenes egne
utgifter til livsopphold. Det er viktig å presisere det inn­
ledningsvis.
Barnetillegget er inntektsavhengig og ytes bare når
foreldrenes inntekt er under et visst nivå.
Bidragspliktige og bidragsmottakere som mottar bar­
netillegg i sin pensjon f.eks., mister ikke selve barnetil­
legget etter de nye bidragsreglene, men barnetillegget vil
i noen tilfeller ha betydning ved fastsettelse av bidraget,
dvs. selve beregningen av bidragets størrelse. Så det vil
være bidraget som eventuelt blir redusert.
I de tilfellene der bidragsmottakeren mottar barnetil­
legg i trygd og dette får betydning for fastsettelsen av bi­
draget, vil særbestemmelsene gjøre at bidraget kan bli re­
dusert. I de fleste av disse tilfellene vil imidlertid det of­
fentlige komme inn med kompensasjon i form av bi­
dragsforskudd. Jeg har bedt Rikstrygdeverket spesielt å
se på denne gruppen så raskt som mulig, og det vil bli
gjort allerede til sommeren.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg synes departementet
og statsråden har gjort en god jobb i denne saken og gitt
oss klare og oppklarende svar i noe som kan være vans­
kelig tilgjengelig stoff for en del av oss. Det ligger jo
kompliserte modeller bak dette.
Jeg vil ta opp to forhold som Fremskrittspartiet er ale­
ne om å ta opp i denne innstillingen, de er omtalt på side 3
i annen spalte. Det ene går på utgiftene ved reise til og
fra samvær, som vi jo har et ønske om skal deles mellom
foreldrene. Det er imidlertid to forskjellige innkrevings­
systemer som ligger til grunn. Man kan ikke bruke sam­

Forhandlinger i Stortinget nr. 202
3. juni -- Forslag fra repr. May Hansen, Karin Andersen og Lund Bergo om å evaluere
og justere utilsiktede utslag av de nye bidragsreglene
S 2002--2003
2003 3037
(Knudsen)
me system for innkrevningene for utestående reisekost­
nader som man gjør når det gjelder bidrag, hvilket fører
til at enkelte unnlater å betale. Det andre er sjablong­
regler for bruk av bil, om dette er noe statsråden vil vur­
dere å se på. Det er jo et sentralt problem for en del.
Statsråd Laila Dåvøy: Først har jeg lyst til å påpeke
at dette med reiseutgifter er, slik jeg ser det, et privat­
rettslig forhold og ikke uten videre egnet til at man fra
statens side skal gå inn og regulere det. Dette kan foreld­
rene gjøre slik som de selv ønsker det. Det er også der la­
get muligheter for en beregning, som de kan bruke om de
ønsker. Det er ikke naturlig, slik jeg ser det, å gå inn for
det som Fremskrittspartiet her foreslår. Dersom en åpner
for at ubetalte reiseregninger f.eks. skal kunne motregnes
i bidraget, risikerer en jo nettopp at reiseutgiftene kan få
forrang framfor barnets behov for mat og klær, dersom
en av eller begge foreldrene har dårlig økonomisk evne.
Dette synes jeg er vanskelig.
Svaret på det andre spørsmålet er vel egentlig at reise­
utgiftene egner seg dårlig for en enkel og sjablongmessig
fastsetting, fordi størrelsen på utgiftene til reise vil vari­
ere så enormt. Så svaret er nei, vi ser ikke at dette er øn­
skelig å gjøre.
May Hansen (SV): Jeg vil lese fra flertallsmerknade­
ne i innstillingen til Ot.prp. nr. 43 for 2000­2001:
«Dette flertallet viser til at en av målsettingene med
de nye reglene er:
«Barnets behov for midler til forsørgelse skal deles
mellom foreldrene etter økonomisk evne og så rett og
rimelig som mulig.»
Dette flertallet har merket seg at ... enkelte grupper
kan komme dårlig ut med de nye reglene. Det er en
målsetting for dette flertallet at den nye ordningen i
best mulig grad ivaretar de som har lavest inntekter.
Dette flertallet ber om at denne problemstillingen blir
vurdert løpende og at eventuelle urimelige utslag blir
forsøkt justert.»
Mener statsråden at det ikke har kommet fram nok av
eksempler på at disse bidragsreglene rammer dem med
lavest inntekt og deres barn, slik flertallet sa?
Statsråd Laila Dåvøy: Det regelverket som her leg­
ges til grunn, er helt og fullt basert på det Stortinget har
vedtatt temmelig i detalj. Det er riktig at Stortinget sa at
de ønsket en evaluering, men siste del av det Stortinget
sa, var også at etter at regelverket var satt i verk, skulle
man komme tilbake og se på eventuelle utilsiktede virk­
ninger.
Det er pr. dags dato faktisk litt tidlig for oss å si det
som SV­representanten sa, nemlig at det er utilsiktede
virkninger, at bidragsmottakeren vil komme dårligere ut.
Det er ikke så enkelt. Noen kommer bedre ut, andre kom­
mer dårligere ut. Det var også tilsiktet. Men vi har pr.
dags dato ikke tilstrekkelig bakgrunnsinformasjon fra
Rikstrygdeverket. Derfor vil vi være nødt til å se dette re­
gelverket igangsatt før vi kan foreta de endelige bereg­
ningene av dette. Og det skal vi gjøre, slik Stortinget har
forutsatt.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Dersom vi erkjenner at fe­
riereiser, vidaregåande skule, lommepengar pluss diverse
anna av det eg vil kalle kvardagsutgifter, er ein del av
barn og unge sine utgifter, men ikkje ein del av SIFO sitt
standardbudsjett, er mitt spørsmål til statsråden: Kven er
det som skal dekkje desse utgiftene?
Så gjeld det problemstillinga rundt uføretrygda, bar­
netillegg og skatt, som representanten Faldet var inne på.
Eg synest det er positivt at departementet jobbar med det,
for ein opplever det som svært urettferdig. Så eg ser fram
til at statsråden vil kome tilbake til det.
Når det gjeld offentleg fastsetjing, er det jo nettopp
det som er grunnen til at ein del problemstillingar blir
trekte fram i dette Dokument nr. 8­forslaget. Det er jo der
problema oppstår, fordi konfliktnivået er så høgt at dei
ikkje greier å løyse desse tinga privat.
Statsråd Laila Dåvøy: Nok en gang har jeg lyst til å
påpeke at dette stortinget har vedtatt at SIFOs kostnads­
modell, slik den har vært beregnet i mange, mange år,
skal legges til grunn når det gjelder kostnader ved det å
forsørge et barn. Det er også dette departementet har
fulgt opp. Det er et nøkternt budsjett, slik som det også
stod beskrevet i odelstingsproposisjonen.
Ikke desto mindre er det viktig å si at forbruksmønste­
ret vårt nok har endret seg en del de senere år. Derfor har
SIFO kommet med et nytt standardbudsjett, som vil ta
høyde for et noe annet forbruksmønster enn tidligere.
Dette vil gi seg utslag i at bidraget blir noe høyere. Det
vil bli implementert fra 1. oktober.
Når det så gjelder dette med barnetillegget, bare for å
slå fast også det, er det besluttet i Stortinget at regelver­
ket skal være akkurat slik som det er blitt. Vi skal følge
dette nøye, og jeg håper at vi allerede i juni/juli vil kunne
se hvordan dette slår ut for den lille gruppen dette gjel­
der. Det dreier seg om ca. 1 600 personer som har bedt
om hjelp fra trygdekontoret.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg får ta til etterretning stats­
rådens svar med hensyn til at hun mener dette med inn­
kreving av reisekostnadene er et privatrettslig forhold.
Da sier man samtidig noe om at samvær ikke er så viktig,
synes jeg. Men det er en uenighet vi kan leve med.
Det jeg ikke helt forstod i statsrådens svar, var dette
med muligheter for innføring av sjablongregler når det
gjelder reisekostnadene. Vi er jo opptatt av å minimalisere
konflikt i denne saken, og når man har individuelle vur­
deringer av de enkelte kjøretøyene, er det et grunnlag for
krangling av typen: Hvorfor kjører du så stor og dyr bil
når du kan kjøpe deg en billig Polo? Hvis vi f.eks. hadde
fått noen kilometersatser, ville dette kunne ha løst seg
veldig greit. Når det gjelder tog og buss, er det selvfølge­
lig veldig greit å løse, men ikke når det gjelder bil.
Statsråd Laila Dåvøy: Først har jeg lyst til å fastslå
at samvær er veldig viktig. Der tror jeg vi har en ens
202

3. juni -- Forslag fra repr. May Hansen, Karin Andersen og Lund Bergo om å evaluere
og justere utilsiktede utslag av de nye bidragsreglene
2003
3038
holdning. Like fullt mener vi at det ikke vil være hen­
siktsmessig å gå inn i dette forholdet og forestå innkrev­
ingen også av reisekostnader. Det holder jeg faktisk fast
ved.
Når det gjelder sjablongregler for reiseutgifter, forstår
jeg det slik at forslaget muligens kun skal gjelde bilbruk
og ikke andre reiseutgifter. Mitt svar rettet seg spesielt
mot sjablonger i forhold til ulike, varierende utgifter.
Like fullt må jeg si at jeg er noe skeptisk til f.eks. å skulle
innføre statens satser for bilkjøring. Jeg tror det ville
være veldig vanskelig hvis vi skulle ha innført denne ty­
pen regler i privatlivet. Jeg er kommet til at jeg faktisk
ikke ønsker å gjøre det. Så får vi heller ta en debatt om
det senere.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Karin S. Woldseth (FrP): I de fleste saker som vi
har til behandling i komiteen, får vi en rekke henvendel­
ser fra de partene som er berørt i en sak. Denne saken har
vært annerledes i så henseende. Henvendelsene har stort
sett kommet fra bidragsmottakerne, hvor henvendelsene
stort sett har dreid seg om hvor mye mindre man får til
disposisjon, og hvor feil tallgrunnlaget fra SIFO har
vært. Men fra den andre parten, nemlig de bidragsplikti­
ge, har det vært stille -- svært stille.
Noen vil sikkert hevde at denne tausheten skyldes at
nå slipper de bidragspliktige unna med et langt lavere bi­
drag enn tidligere, og da er det ikke rart at de ikke sier
noe. Men jeg tror faktisk at til tross for alle dystre spå­
dommer ønsker faktisk de aller fleste bidragspliktige å
sørge for et godt liv for sine barn. Det er her nøkkelen
ligger. Det handler om at bidragene skal gå til barna. Fei­
len er kanskje ofte at bidraget har gått inn som en del av
husholdningen, og det er klart at det merkes at inntekten
forsvinner.
Det kommer nå tydelig fram at den ordningen som
opphører 1. oktober i år, har vært urimelig for svært man­
ge bidragspliktige. Jeg kjenner til saker gjennom mitt tid­
ligere virke som gjeldsrådgiver, hvor bidragspliktige
ikke har hatt råd til å ha samvær med sine barn, fordi bi­
draget var så høyt eller bidragsdelen var så stor at bi­
dragspliktige rett og slett ikke maktet det. Hvor var SV
da? Barn fikk redusert samværet med bidragspliktige,
fordi bidragspliktige ikke hadde råd til å ha samvær med
dem. Barnets beste må også for SV være mest mulig
samvær med sine foreldre.
Når vi ser på hva ulike konvensjoner og lover sier om
barnas rett til samvær med begge foreldrene sine, må det
i alle fall ikke være økonomiske grunner til at barna ikke
kan få være sammen med begge foreldrene.
Andre bidragspliktige har ikke hatt økonomi til å bi­
dra med store presanger til jul, bursdager eller konfirma­
sjoner, nettopp fordi bidragene har tatt en stor del av bi­
dragspliktiges inntekt. Dette gis de nå anledning til. Fak­
tisk vil jeg hevde at endringene i bidragsreglene vil gi
barnet mer kvalitativ tid sammen med begge foreldrene
sine.
Det er klart at endringene vil ramme noen, kanskje
mest i de tilfellene hvor bidragsmottaker tjener godt og
bidragspliktige ikke gjør det. Jeg kan ikke la være å tenke
på hvor mange bidragspliktige som har lidd i stillhet i
mange år, fordi de ikke har hatt anledning til å etablere
seg på nytt på grunn av høye prosentbidrag som de har
måttet betale. Derfor er det godt å vite at alle de som har
hatt svært tunge økonomiske kår på grunn av et tungt
prosentbidrag, nå vil få det lettere og kan se fram til en
god og kvalitativ tid sammen med barna sine.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg vil si litt i forlengelsen
av innlegget til min partikollega.
Når Stortinget nå har diskutert denne saken, har det
fra SV, Senterpartiet og til dels Arbeiderpartiet fortonet
seg som om vi har hatt en relativt lang klagesang. Tilfel­
let er jo at reaksjonene på det nye regelverket på ingen
måte utelukkende har vært negative. Det er veldig mange
foreldre som allerede har inngått private avtaler på bak­
grunn av de nye reglene, rett og slett fordi de nye reglene
oppmuntrer til samarbeid, samt at de nye reglene opple­
ves som rettferdige av mange.
Det er et faktum at mange bidragspliktige i mange år
har etterlyst en endring av bidragsreglene. Mange bi­
dragspliktige har hatt en svært tung bidragsbyrde, som
har gått direkte på bekostning av samvær med barna. Det
er bidragspliktige som ikke har hatt økonomi til å kunne
bidra med penger til en kinobillett, til slalåmski, til ferie­
turer osv., men som nå får en mulighet til det.
Jeg føler at det i noen av innleggene her i salen fra en­
kelte representanter ligger en iboende skepsis til dem
som er bidragspliktige -- som oftest far -- at de ikke har
lyst til å bidra med ting til barna sine, enten det er ferie­
reiser eller slalåmski. Jeg føler at det ligger tankegods fra
68­generasjonen bak en slik farsfiendtlighet. Jeg synes
statsråden tok frem et godt ord i den sammenheng. Hun
sa at de nye reglene gir en mer «kjønnsnøytral» forde­
ling. Jeg tror det er nettopp det vi må prøve å tilstrebe å
få til.
Jeg har mottatt illsinte brev og telefoner fra enkelte
som ikke er fornøyd med reglene; noen av dem har ikke
fått med seg skatteeffekten av dem. Men jeg har også
mottatt mailer og telefoner som sier at vi må gjennomfø­
re disse reglene. Jeg kan sitere fra én mail jeg har fått:
Vær så snill ikke å utsette innføringen av de nye bidrags­
reglene. Nesten 15 års kanossagang for å få i stand bi­
dragsregler som er mer rettferdige, burde være nok. Det­
te sier én som har skrevet inn til oss.
Det kan synes fristende å hoppe på et forslag fra SV
om at klare, utilsiktede effekter må rettes opp. Men så
langt har jeg ikke sett disse klare og utilsiktede effektene
i stort monn. Det er åpenbart at noen får mindre og noen
får mer, men de store utslagene som ikke er tilsiktet i re­
formen, har jeg ikke sett. Dermed føler jeg at jeg ikke
kan stemme for SVs forslag.

3. juni -- Voteringer
2003 3039
Statsråd Laila Dåvøy: I likhet med foregående taler
tror jeg det kan være klokt å si noe mer når det gjelder bi­
dragsytere. Også departementet har fått en rekke henven­
delser og brev, selvfølgelig flest fra bidragsmottakere.
Men jeg har også fått brev fra bidragsmottakere -- fra
kvinner -- som får noe mindre, men som likevel er enige i
de endringene som det nye regelverket her medfører, for­
di de også har sett at barnets far -- i de fleste tilfeller er
det barnets far -- faktisk ikke har hatt så store muligheter.
Og mange av fedrene -- for det er flest menn som er bi­
dragsytere, jeg har fått flere brev også fra disse -- uttryk­
ker for det første engstelse for at vi nå skal stoppe opp
hele regelverksendringen, men det andre de sier, er at nå
får vi endelig mulighet til å gi mer til egne barn, f.eks.
under samvær eller på annen måte. Og dette skal vi heller
ikke glemme.
Jeg har bare helt til slutt lyst til å nevne ett av de tre
viktige punktene som var målsettingene for det nye bar­
nebidragsregelverket, nemlig dette med private avtaler,
som noen av representantene så vidt har vært inne på.
Det skal altså legges til rette for private avtaler om bi­
drag, og allerede nå ser vi at dette har blitt en suksess.
Det ligger an til minst 20 000 private avtaler, og hittil har
det dreid seg om private avtaler i en størrelsesorden på
rundt 5 000. Noen av dem har gjort dette på egen hånd
fordi de har fått hjelp av den nye beregningsmodellen
som Rikstrygdeverket har lagt ut på sine hjemmesider.
Andre er blitt enige om å videreføre den ordningen de
hadde. Atter andre -- og det er heller ikke til å legge skjul
på -- har blitt ganske opprørt fordi det blir så store endrin­
ger at de har valgt helt andre modeller selv. Uansett: Det
er positivt at vi ser ut til å få tusenvis -- for ikke å si titu­
senvis -- av nye private avtaler. Slik sett må jo Stortinget
vært svært fornøyd med oppfyllelsen av dette punktet i
regelverket.
Eirin Faldet (A): Jeg vet ikke hvor representanten
Knudsen var da jeg holdt mitt innlegg, men jeg gjentar
gjerne: Arbeiderpartiet var et av partiene bak bidragsreg­
lene, nettopp av hensyn til at det var en urettferdighet i
det. Hvis representanten Knudsen oppfatter vår bekym­
ring for at barn skal få det økonomisk verre, som sutring,
får det stå for Knudsens regning.
May Hansen (SV): SV er opptatt av barnets beste og
barnets rett til å være sammen med begge foreldrene og
også av å ha en rimelig levestandard. Statsråden var inne
på det i sitt innlegg: Noen får mer, noen får mindre.
Det SV har vært opptatt av i dette forslaget, er jo nett­
opp det komiteen sa, som jeg refererte og presiserte i
stad, at de med lavest inntekt skal ivaretas. Denne pro­
blemstillingen skal vurderes fortløpende. De urimelige
utslagene skal bli forsøkt justert. Det er statsrådens an­
svar, og det er også vårt ansvar.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg er faktisk einig med re­
presentanten Knudsen når han seier at dagens regelverk
burde endrast, nettopp fordi mange har opplevt det som
urettferdig. Men vi hadde ulik modell.
Men det kan vel neppe vere eit argument at fordi det
gamle regelverket var urettferdig, gjer det ingenting om
det nye regelverket kan slå negativt og urettferdig ut.
Eg synest at representanten Knudsen raljerer når han
brukar eit ord som «farsfiendtlighet». Det vil eg ta skarp
avstand frå. Det kan jo vere at vi er opptekne av at barna
sin økonomiske situasjon etter innføringa av det nye re­
gelverket ikkje skal verte dårlegare.
Så vil eg minne om innstillinga, som heile komiteen
står bak. Det er vel neppe for ingenting at alle partia, in­
klusiv Framstegspartiet, går inn for ei kontinuerleg og
grundig evaluering av effekten av det nye bidragsregel­
verket. For meg synest det som om det også i Framstegs­
partiet kan vere grunn til å tru at dette kan slå uheldig ut.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6
(Votering, se side 3041)
S a k n r . 7
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om samtykke til godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 171/2002 av 6. desember 2002 om endring
av vedlegg XVII i EØS­avtalen (direktiv om følgerett til
fordel for opphavsmannen til et originalkunstverk)
(Innst. S. nr. 228 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 49 (2002­
2003))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 3041)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene på da­
gens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Inge Ryan satt fram
tre forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre forbud mot
bruk av kutrener fra og med 2005.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede nærmere hvor­
dan den eksisterende burhønsdriften kan erstattes med
overgang til løsdrift.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å avvikle pelsdyr­
oppdrett fra og med 2013. Stortinget ber Regjeringen
legge frem en plan som gir næringen muligheter for
omstilling.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 92
mot 16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.38.02)
Komiteen hadde innstillet:

3. juni -- Voteringer 2003
3040
St.meld. nr. 12 (2002­2003) -- om dyrehold og dyre­
velferd -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Tor­Arne Strøm satt
fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet. Forslaget ly­
der:
«Stortinget gjev samtykke til at Noreg tek del i av­
gjerda i EØS­komiteen nr. 168/2002 av 6. desember
2002 om innlemming i EØS­avtala av europaparla­
ments­ og rådsdirektiv 2002/39/EF om endring av di­
rektiv 97/67/EF med omsyn til ytterlegare opning for
konkurranse på marknaden for posttenester i Felles­
skapet, med unnatak av avgjerda om å redusere eine­
rettsområdet til Posten AS til 50 gram frå 1. januar
2006.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 77 mot 30 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.38.42)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gjev samtykke til at Noreg tek del i avgjer­
da i EØS­komiteen nr. 168/2002 av 6. desember 2002
om innlemming i EØS­avtala av europaparlaments­ og
rådsdirektiv 2002/39/EF om endring av direktiv 97/67/
EF med omsyn til ytterlegare opning for konkurranse på
marknaden for posttenester i Fellesskapet.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har varslet at de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 87 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.39.34)
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komi­
teens beslutning nr. 142/2002 av 8. november 2002 om
innlemmelse i EØS­avtalen av rådsforordning om luft­
fartsselskapers erstatningsansvar ved ulykker.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Thore A. Nistad satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Senter­
partiet. Forslaget lyder:
«Stortinget bed Regjeringa endre praksis når det
gjeld avgrensa førarkort (førarkortforskrifta § 32), slik
at fleire kan dra nytte av denne ordninga.»
Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:90 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Inger S. Enger og Jorunn Ringstad
om å endre praksis når det gjelder bruk av førerkort med
begrensning (førerkortforskriften § 32) -- blir vedlagt
protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet bifal­
tes innstillingen med 84 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.40.50)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Thore A. Nistad på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Geir Ketil Hansen på vegne av Sosi­
alistisk Venstreparti
Det voteres først over forslag nr. 1, fra Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lyder:
«Regjeringen bes fremme forslag om en frem­
driftsplan for, og tilleggsfinansiering utenom de nåvæ­
rende samferdselsbudsjetter, av utbygging av E6 fra
Oslo til Trondheim som motorvei klasse Amed ferdig­
stillelse innen 2012.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 90 mot 18
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.41.21)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:97 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Thore A.
Nistad, Per Roar Bredvold og Christopher Stensaker om
utbygging av sammenhengende firefelts motorvei E6 fra
Oslo til Trondheim -- vedlegges protokollen.
Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag, for­
slag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

3. juni -- Referat
2003 3041
«Dokument nr. 8:97 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Thore A.
Nistad, Per Roar Bredvold og Christopher Stensaker
om utbygging av sammenhengende firefelts motorvei
E6 fra Oslo til Trondheim -- avvises.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­
lingen med 89 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.42.00)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra May Hansen på vegne av Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet
-- forslag nr. 3, fra May Hansen på vegne av Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet
Det voteres først over forslag nr. 3, fra Sosialistisk
Venstreparti og senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fjerne gebyr for
offentlig fastsetting og endring av bidrag.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 86 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.43.26)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1 og 2,
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere tiltak for
å bedre den økonomiske situasjonen for barnefamilier
som lever på uføretrygd og som har aller minst å leve
av.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen justere utilsiktede og
urimelige utslag av de nye reglene slik at de ikke ram­
mer de med lavest inntekt før bidragsreglene trer i kraft
1. oktober 2003.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 57 mot 51 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 14.43.46)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen foreta en løpende og grun­
dig evaluering av effekten av de nye bidragsreglene i tråd
med Ot.prp. nr. 43 (2001­2002), jf. Innst. O. nr. 127
(2000­2001). Evalueringen skal blant annet medføre en
tilbakemelding i forbindelse med budsjettbehandlingen
høsten 2004, og en stortingsmelding innen utgangen av
2005.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komi­
teens beslutning nr. 171/2002 av 6. desember 2002 om
endring av vedlegg XVII i EØS­avtalen (direktiv om føl­
gerett til fordel for opphavsmannen til et origi­
nalkunstverk).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 8
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Før møtet heves, vil presidenten gjøre oppmerksom
på at Odelstingets møte vil bli satt kl. 18 for å unngå
unødvendig ringing og sammenstimling.
Møtet hevet kl. 14.50.