Forhandlinger i Stortinget nr. 176
29. april -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Sigurd Manneråk
S 2002--2003
2003 2669
Møte tirsdag den 29. april kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 75):
1. Innstilling fra samferdselskomiteen om situasjonen i
den norske mobilmarknaden
(Innst. S. nr. 192 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 32
(2001­2002) og St.meld. nr. 18 (2002­2003))
2. Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Ulf Erik
Knudsen, Per Sandberg, Øystein Hedstrøm, André
Kvakkestad og Kenneth Svendsen om stans i planene
om digitalt bakkenett, og revurdering av Norges digi­
tale infrastruktur
(Innst. S. nr. 191 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:17
(2002­2003))
3. Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentant Carl I. Hagen om øyeblikkelig
å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS'
nett, slik at det er mulig for Teletopia å tilby SMS­
meldinger
(Innst. S. nr. 182 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:72
(2002­2003))
4. Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Øyvind
Vaksdal og Ulf Erik Knudsen om å innføre krav om
lokale folkeavstemninger ved bygging av bompenge­
finansierte veiprosjekter
(Innst. S. nr. 190 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:65
(2002­2003))
5. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Karita Bekkemellem Or­
heim, Eva M. Nielsen, Reidar Sandal og Karl Eirik
Schjøtt­Pedersen om tiltak for å bedre den økonomis­
ke situasjonen for kirkene
(Innst. S. nr. 194 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:56
(2002­2003))
6. Referat
Minnetale over tidligere stortingsrepresentant
Sigurd Manneråk
Presidenten: Tidligere stortingsrepresentant for
Senterpartiet Sigurd Manneråk døde brått 5. april, 60 år
gammel.
Manneråk hadde sin oppvekst på gården Manneråk i
Marnardal. Etter lærerskoleeksamen i Kristiansand i
1964 arbeidet han som henholdsvis lærer, skolestyrer og
pedagogisk konsulent flere steder i landet. Etter opphold
i Laudal, Herøy og Rygge slo han seg i 1975 ned i Kvi­
nesdal, hvor han arbeidet som rektor i 12 år, først ved
Gjemlestad skole og deretter på Liknes skole.
Manneråk var opptatt av å lære nytt, og han supplerte
sin utdanning med flere halvårige kurs innen ulike fag­
områder. I 1987 ble Manneråk bedt om å overta som hel­
se­ og sosialsjef i Kvinesdal kommune, en stilling han
hadde inntil han ble innvalgt på Stortinget i 1993.
På Stortinget var Manneråk medlem av kirke­, utdan­
nings­ og forskningskomiteen, og han gjorde en stor inn­
sats for Høgskolen i Agder og for å få universitet til
landsdelen.
Senterpartiets mandat i Vest­Agder gikk tapt ved val­
get i 1997. Manneråk ønsket å videreføre sitt engasje­
ment for forskning og utdanning, og dette ble realisert
gjennom arbeid i Agderforskning. Senere ble han pro­
sjektleder for FiloNova med ansvar for etter­ og videre­
utdanning. Manneråk var spesielt opptatt av å få høyskole­
kompetanse ut i regionene og gjøre kompetanseheving
tilgjengelig for mennesker også utenfor sentrale strøk.
Manneråk var aktiv i lokalpolitikken og i frivillig ar­
beid. Han satt 12 år i kommunestyret, én av periodene
som varaordfører. Han har vært medlem av fylkestinget,
ulike råd og utvalg, og han var leder for Vest­Agder Sen­
terparti i 11 år. Manneråk har også hatt tillitsverv innen
kultur og idrett. Han var bl.a. leder i Vest­Agder Skikrets
da han døde. Manneråk hadde ellers interesse og engasje­
ment innen nærradiovirksomhet og kirkelig arbeid.
Manneråk var et varmt og lyttende menneske, og han
gjorde seg ofte til talsmann for de svake i samfunnet.
Sammen med hans faglige bakgrunn gjorde dette Manne­
råk meget godt egnet til å lede arbeidet som førte fram til
den offentlige utredningen «Fra borger til bruker». Den­
ne ble overlevert Sosial­ og helsedepartementet i 2001 og
inneholder strategi og forslag for nedbygging av funk­
sjonshemmende barrierer i samfunnet.
Vi minnes Sigurd Manneråk med dyp respekt og takk­
nemlighet og lyser fred over hans minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
tale.
Presidenten: Representantene André Kvakkestad,
Karin Andersen, Bjørn Hernæs, Rune J. Skjælaaen, Finn
Martin Vallersnes, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Ola T.
Lånke og Svein Roald Hansen, som har vært permittert,
har igjen tatt sete.
Det foreligger fire permisjonssøknader:
-- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Kenneth Svendsen fra og med
29. april og inntil videre
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper­
misjon for representanten Trond Giske fra og med
29. april og inntil videre
-- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om velferds­
permisjon for representanten Thore A. Nistad tirsdag
29. april
-- fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om per­
misjon for representanten Ingvild Vaggen Malvik tirs­
dag 29. april for å delta i møte i Nordisk Råd i Lund i
Sverige.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Nordland fylke: Ruth Olaug Rist
176

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003
2670
For Oppland fylke: Morten Ørsal Johansen
For Sør­Trøndelag fylke: Ola Røtvei og Jørund Leknes
3. Morten Ørsal Johansen og Jørund Leknes innvelges i
Lagtinget for den tiden de møter for representantene
Thore A. Nistad og Ingvild Vaggen Malvik.
Presidenten: Ruth Olaug Rist, Morten Ørsal Johansen
og Jørund Leknes er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møter i inneværende uke --
og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg foreslår Kjell Engebret­
sen.
Presidenten: Kjell Engebretsen er foreslått som sette­
president. -- Andre forslag foreligger ikke, og Kjell Enge­
bretsen anses enstemmig valgt som settepresident for
Stortingets møter i inneværende uke.
S t a t s r å d T o r i l d S k o g s h o l m over­
brakte 8 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at sakene nr. 1, 2 og 3 behandles under
ett. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra samferdselskomiteen om situasjonen i
den norske mobilmarknaden (Innst. S. nr. 192 (2002­
2003), jf. St.meld. nr. 32 (2001­2002) og St.meld. nr. 18
(2002­2003))
S a k n r . 2
Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Ulf Erik
Knudsen, Per Sandberg, Øystein Hedstrøm, André
Kvakkestad og Kenneth Svendsen om stans i planene om
digitalt bakkenett, og revurdering av Norges digitale in­
frastruktur (Innst. S. nr. 191 (2002­2003), jf. Dokument
nr. 8:17 (2002­2003))
S a k n r . 3
Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentant Carl I. Hagen om øyeblikkelig å
sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett, slik
at det er mulig for Teletopia å tilby SMS­meldinger
(Innst. S. nr. 182 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:72
(2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
25 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre 20 minutter,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti 10 minutter hver, Senterpartiet, Venstre og
Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Sverre J. Hoddevik (H) (ordfører for sak nr. 1):
Stortinget har i dag til behandling fire telesaker, der
mobilsektoren står i sentrum. Som saksordfører for
St.meld. nr. 32 for 2001­2002, Om situasjonen i den
norske mobilmarknaden, og St.meld. nr. 18 for 2002­
2003, tilleggsmelding til førstnevnte, vil jeg gå gjennom
hovedlinjene i de to meldingene samt komiteens hoved­
synspunkt og regjeringspartienes særmerknader i innstil­
linga.
Hvis tida tillater det, vil jeg også så vidt berøre de to
andre innstillingene i fellesdebatten.
Regjeringa framla i mai 2002 St.meld. nr 32 for 2001
-- 2002, Om situasjonen i den norske mobilmarknaden.
Meldinga omhandla to hovedtema:
1. Hvordan sikre konkurransen i det norske mobilmarke­
det?
2. Hvordan stimulere til utbygging av UMTS og få inn
flere UMTS­aktører?
Komiteen behandla ikke denne meldinga i fjor vår, og
på bakgrunn av utviklinga i mobilmarkedet framla depar­
tementet ei tilleggsmelding i februar.
Når det snakkes om dagens mobilmarked, er det i
praksis GSM­markedet det siktes til. Det norske mobil­
markedet kjennetegnes av høy penetrasjon, landsomfat­
tende dekning og moderate priser. Det er to aktører med
landsdekkende GSM­nett, Telenor Mobil og NetCom. I
tillegg er det en del mindre aktører inne som videreselge­
re og tjenesteleverandører.
Med dette bakteppet konstaterer både Samferdselsde­
partementet og Post­ og teletilsynet at det ikke er virk­
som konkurranse i mobilmarkedet. I teleloven slås det
fast at virksom konkurranse er ei forutsetning for at må­
lene om at heile landet skal ha gode og billige teletjenes­
ter, skal nås. Derfor fremmer departementet forslag som
skal styrke konkurransen i mobilmarkedet.
Videreselgere og tjenesteleverandører har vi allerede i
det norske mobilmarkedet. For å styrke konkurransen i
mobilnettet foreslår departementet nå å pålegge aktører
med sterk markedsstilling å åpne sine GSM­nett for vir­
tuelle operatører. Dette er i samsvar med Post­ og teletil­
synets anbefaling for å styrke konkurransen i mobilmar­
kedet.

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003 2671
En virtuell operatør står på toppen av «tilgangshierar­
kiet» og vil være i stand til å tilby tjenester til kundene
ved å bruke eksisterende mobilnett.
En virtuell operatør vil, avhengig av hvilken form for
tilknytning han ønsker, oppnå større frihet fra nettleve­
randører enn en rein tjenesteleverandør. Han vil kunne
produsere sine egne tjenester og sette sammen andre pak­
ker enn en videreselger, som i stor grad er avhengig av
rammene nettoperatøren setter.
Hvis netteier og virtuell operatør ikke blir enige om
tilgangsbetingelsene, skal disse fastsattes av Post­ og
teletilsynet.
I innstillinga slutter en enstemmig komite opp om Re­
gjeringas ønske om økt konkurranse og de virkemidlene
som den ønsker å ta i bruk for å oppnå ei slik utvikling,
sjøl om Senterpartiet har visse reservasjoner. Det er gle­
delig med ei slik brei tilslutning. Tidligere har Stortinget
gått imot Høyres forslag om å innføre pålegg om tilgang
for virtuelle operatører. Nå er det brei enighet om å ta i
bruk dette virkemidlet.
Departementet slår fast at det også er ønskelig med
sterkere konkurranse på nettdelen. Sjøl om det er tildelt
GSM­lisenser til Telenor Mobil og NetCom, er det fort­
satt mulig å få etablert lisenser for nye aktører. Men det
har så langt ikke ført til utbygging av nye landsdekkende
GSM­nett og styrking av nettverkskonkurransen i bety­
delig grad. Når NetCom og Telenor langt på veg har ned­
betalt sine GSM­mobilnett og har ledig kapasitet, er det
krevende for nye aktører ut fra bedriftsøkonomiske hen­
syn å bygge ut nye landsdekkende GSM­nett.
Teletopia har bygd et nett i Oslo­regionen, og det blir
spennende å se hvilken innflytelse dette vil ha på marke­
det når det åpnes for trafikk.
Komiteen deler departementets målsetting om å styr­
ke nettverkskonkurransen, men er usikker på om flere
nett og økt nettkonkurranse vil føre til at behovet for re­
gulering av mobilmarkedet vil falle bort. Det vil trolig
fortsatt være behov for regulering av tilgangsformer og
betingelser. Det er ønskelig at aktørene i størst mulig
grad blir enige om dette på kommersielle vilkår, men
Post­ og teletilsynet må skjære gjennom og fatte vedtak
dersom partene ikke blir enige.
For å styrke nettkonkurransen foreslår departementet
også å lyse ut de to ledige UMTS­konsesjonene. Jeg vil
seinere i innlegget komme tilbake til betingelsene rundt
dette.
Etter framleggelsen av tilleggsmeldinga har det i en­
kelte medier blitt antyda at innholdet i tilleggsmeldinga
skulle innebære ei forverring av rammebetingelsene for
virtuelle operatører. Ei slik utlegging av innholdet i til­
leggsmeldinga er ikke riktig, og en enstemmig komite
ønsker økt konkurranse innen både infrastruktur og tje­
nesteproduksjon, slik at målene om en ny, god og rimelig
mobiltjeneste kan nås.
Komiteen påpeker at videreselgere, tjenesteleveran­
dører og virtuelle operatører vil være viktige aktører i det
framtidige mobilmarkedet. De vil bidra til innovasjon,
konkurranse og verdiskaping. Dette er aktører som er
viktige og velkomne i det norske mobilmarkedet.
Komiteen ser heller ingen motsetning mellom økt
konkurranse på nettsida og tjenestesida og mener det re­
gulatoriske regimet må stimulere til økt konkurranse på
begge disse områda.
Alt tyder på at Post­ og teletilsynet funger godt. For å
sikre Post­ og teletilsynet uavhengighet og autoritet i te­
lemarkedet er det viktig at deres beslutninger blir retts­
kraftige uten betydelige forsinkelser.
Komiteen mener at Post­ og teletilsynet må ha stor
grad av fleksibilitet med hensyn til å benytte ulike pris­
fastsettingsmetoder og velge de modeller som de til en­
hver tid finner hensiktsmessige.
Da Stortinget behandla St.meld. nr. 24 for 1999­2000,
ble det vedtatt å utlyse fire UMTS­konsesjoner. Siden
konsesjonene ble tildelt, har telekommunikasjonsindust­
rien både nasjonalt og internasjonalt møtt betydelige pro­
blemer, noe som bl.a. har medført at UMTS­utbygginga
er noe forsinka i forhold til opprinnelige utbyggingspla­
ner.
Av de fire UMTS­konsesjonene som ble tildelt, er det
i dag bare konsesjonene til NetCom og Telenor Mobil
som er operative. De to andre, Broadband Mobil og
Tele2, har begge levert konsesjonene tilbake som følge
av henholdsvis konkurs og frivillig tilbakelevering til
staten. På denne bakgrunn foreslår departementet å lyse
ut de to ledige UMTS­konsesjonene.
I forrige tildelingsrunde skjedde tildelinga ved
skjønnhetskonkurranse. Utgangspunktet var at alle kon­
sesjonærene måtte betale 200 mill. kr og dekke minst
40 pst. av landets befolkning. De fire tilbyderne som
hadde den breieste dekning utover 40 pst minimumsdek­
ning og rask utbyggingshastighet, fikk konsesjonene.
I denne runden foreslår departementet å redusere dek­
ningsområdet til 30 pst. for de to ledige konsesjonene
som skal lyses ut. Departementet foreslår at tildeling skal
skje ved auksjon og med en minstepris på 200 mill. kr.
De nye UMTS­aktørene med 30 pst. dekning skal gis
mulighet til nasjonal roaming i GSM­nettene og andre
UMTS­nett. Nasjonal roaming innebærer retten til å be­
nytte andre nettoperatørers nett der en sjøl ikke har dek­
ning. Hvis partene ikke blir enige om betingelsene for
nasjonal roaming, skal Post­ og teletilsynet bestemme
disse. De som erverver de to nye UMTS­konsesjonene,
skal gis mulighet til å delta i nettverksdeling med de to
konsesjonshaverne som allerede er i gang med UMTS­
utbygging. Det tas sikte på at auksjonen kan gjennomfø­
res i andre kvartal, og at tildeling skjer så snart det er
praktisk mulig.
Departementet foreslår å gi lettelse når det gjelder ut­
bygging for de eksisterende UMTS­konsesjonærene, ved
å gi 15 måneders utsettelse i henhold til utbyggingsfor­
pliktelsene. Det gis også mulighet til nettverksdeling for
å redusere investeringskostnadene, og det åpnes for at
disse to aktørene kan innfri sine dekningsforpliktelser
gjennom nasjonal roaming.
Alle partiene i komiteen, med unntak av Senterpartiet,
støtter departementets forslag om å lyse ut de to ledige
UMTS­lisensene. Flertallet støtter også departementets
forslag til utbyggingshastighet og minstekrav til dek­

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003
2672
ningsområde for de to lisensene, samt forslaget om å til­
dele lisensene ved bruk av auksjon.
Regjeringspartiene støtter forslaget om en minstepris
på 200 mill. kr for ledige lisenser. Flertallet ønsker ikke
at disse lisensene skal ha noen minstepris.
Komiteen deler også vurderingene knyttet til lettelse i
utbyggingsforpliktelsene for de eksisterende UMTS­
konsesjonærene og støtter forslaget om å gi 15 måneders
utsettelse.
Komiteen, med unntak av Senterpartiet, peker på vik­
tigheten av at alle UMTS­aktører gis mulighet til nasjo­
nal roaming i GSM­nettet. Hvis partene ikke blir enige
om betingelsene for nasjonal roaming, må Post­ og tele­
tilsynet i siste instans bestemme disse.
Komiteen er også positiv til å ta i bruk nettverksdeling
for å redusere investeringskostnadene i UMTS­nettene.
Det er viktig at de som erverver de to nye UMTS­lisense­
ne, gis mulighet til å delta i nettverksdeling med de to li­
senshaverne som allerede er i gang med UMTS­utbyg­
ging. Post­ og teletilsynet følger opp at slik nettverks­
deling finner sted i samsvar med disse intensjonene.
Komiteen, med unntak av Senterpartiet, er også posi­
tiv til nasjonal roaming i UMTS­nettene, og til at aktører
som oppnår sterk markedsstilling i UMTS­markedet, blir
pålagt nasjonal roaming.
Så har flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, Frem­
skrittspartiet, SV og Senterpartiet, et forslag -- som i inn­
stillinga er komiteens tilråding I -- om et system som på­
legger konsesjonærene å samarbeide om utbygging av
UMTS­nett i de områdene av landet som er ulønnsomme.
Forslaget reiser faktisk en rekke spørsmål som flertallet
ikke besvarer.
Det analoge NMT 450 vil bli nedlagt når inneværende
konsesjonsperiode uløper 31. desember 2004. Mobiltje­
nester i dette frekvensområdet gir meget god geografisk
dekning, og komiteen støtter derfor departementets vur­
dering og opplegg for tildeling av ny digital konsesjon på
450 MHz­frekvensen.
En enstemmig komite støtter også departementets
forslag om å fjerne muligheten for å la være å oppgi
personalia ved etablering av mobilabonnement. Be­
grunnelsen er at dette vil gjøre det enklere å bekjempe
kriminalitet.
Jeg er meget tilfreds med at Regjeringa får tilslutning
til hovedlinjene i de to meldingene. Jeg håper det også
blir tilfellet når det gjelder behandlinga av den neste sto­
re telesaken: Lov om elektronisk kommunikasjon, som
komiteen nå har fått til behandling.
Til slutt vil jeg komme inn på de to Dokument nr. 8­
forslagene fra Fremskrittspartiet. I det ene foreslår partiet
at Teletopia øyeblikkelig skal sikres tilgang til Telenor
Mobils nett. Til det er det å si at spørsmålet om tilgang er
avgjort. Her har departementet avgjort at Teletopia skal
ha såkalt SMS­C­tilgang til Telenor Mobils nett. Det som
ikke er avgjort, er prisen for slik tilgang. Her er partene
uenige, og Post­ og teletilsynet har satt en pris som Tele­
nor Mobil har anket. Høyre inngår her i et flertall som
ikke vil gripe inn i denne ankeprosessen, men foreslår at
forslaget vedlegges protokollen.
I det andre Dokument nr. 8­forslaget foreslår Frem­
skrittspartiet å stanse planene om et digitalt bakkenett, og
foreta en revurdering av Norges digitale infrastruktur.
Høyre inngår også her i flertallet som vil vedlegge doku­
mentet protokollen, ettersom det i løpet av våren kommer
en stortingsmelding som omhandler utbygging av digitalt
bakkenett.
På bakgrunn av dette innlegget vil den våkne lytter ha
fått med seg at Høyre konsentrerer seg om IV i innstil­
ling S. nr. 192, og at vi er inne i et bredt flertall om å
vedlegge de to Dokument nr. 8­forslagene protokollen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjørgulv Froyn (A): La meg begynne med å si at
dette er en større sak enn det mange oppfatter at det er.
Telekommunikasjon, og IT­teknologi i det hele tatt, har
blitt opplevd av mange som en relativt utilgjengelig af­
fære, både fordi den har et språk som gjør den utilgjenge­
lig, og fordi den har en raskhet i utviklingen som gjør at
folk har vanskeligheter med å følge med. Av den grunn
har det for Arbeiderpartiet vært viktig å søke hen mot
bredest mulig allianse i den politikken som skal være
veiledende for landet, uavhengig av hvem som sitter i
Regjeringen, for at det kan stå et bredest mulig stortings­
flertall bak. Derfor -- og det skal jeg komme tilbake til se­
nere -- er det beklagelig at man deler seg på viktige områ­
der.
La meg begynne med det ene som er viktig. Flertallets
forslag til vedtak I, som ble nevnt av sakens ordfører, ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide et system
som pålegger UMTS­konsesjonærene å samarbeide
ved utbygging av UMTS­nett i de områdene av landet
som er ulønnsomme.»
Der blir det viktigere for sakens ordfører å argumente­
re mot flertallet enn å argumentere for en presisering som
måtte kunne utdype hva som ligger i dette. Det som lig­
ger i dette, er å skape et grunnlag for et landsdekkende
nett som i neste omgang vil ivareta det grensesnittet som
er på det teknologiske området, som berører IT, bred­
bånd og kultur, og som vil gi muligheter nettopp når det
gjelder den landsdekkende delen.
Mitt spørsmål til saksordføreren er: Hvorfor er man så
tilbakeholden med å finne fram til løsninger som gir
grunnlag for en fullverdig dekning i utviklingen av denne
teknologien?
Sverre J. Hoddevik (H): Jeg oppfatter replikken dit
hen at det eneste spørsmålet som henger her, er hvorfor
ikke saksordfører og regjeringspartiene støtter flertallets
forslag om å pålegge aktørene et nettverkssamarbeid.
Etter min oppfatning har Arbeiderpartiet vært historisk
restriktivt til nettverkssamarbeid. Jeg viser til at Regje­
ringa nå faktisk har åpnet for frivillig samarbeid og sagt
ganske mye om det i meldinga, og at regjeringspartiene
har videreført det i innstillinga. Vi mener oppriktig at
dette med pålegg og ulønnsomhet må utredes før man
kan tilslutte seg det.

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003 2673
Det blir spennende å høre hva slags kommentarer som
kommer fra dem som allerede har inngått i dette marke­
det, de som er etablert og som har betalt for sine konse­
sjonsvilkår, når det gjelder pålagt samarbeid i ulønnsom­
me områder.
For oss virker dette ulogisk. Frivillig nettverkssamar­
beid må være det fornuftige her. Det samarbeidet som
aktørene sjøl ikke finner fornuftig, men som de skal på­
legges av politikere, får etter vårt syn implikasjoner som
ikke kan tenkes å være positive.
Heidi Sørensen (SV): Flertallet skriver i innstillingen
at
«telebransjen må behandles på linje med annet næ­
ringsliv. Norge ligger langt framme når det gjelder
bruk av IT og tele både i næringslivet og i telemar­
kedet. Telenæringen har selv mye forsknings­ og utvik­
lingsaktivitet, og bransjens FOU ligger langt over det
som er gjennomsnittet i norsk næringsliv. Dette er for­
trinn vi kan bruke til å bygge opp et nytt kunnskapsba­
sert næringsliv».
Nå har ikke jeg sittet på Stortinget så veldig lenge,
men jeg har fulgt litt med i norsk politikk, og jeg trodde
dette også var god Høyre­politikk.
En av hovedutfordringene i behandlingen av telepoli­
tikken er å balansere forbrukerpolitikken, hensynene til
gode og billige tjenester i hele landet, ved også å se til at
telepolitikk handler om å ha en offensiv næringspolitikk,
altså en næringspolitisk fot som et viktig fundament for å
bygge opp et kunnskapsbasert næringsliv i Norge. Det
forundrer meg at Høyre, som i hvert fall i festtaler er
opptatt av dette, ikke er med og støtter den vurderingen.
Så har jeg et spørsmål til. I januar lanserte Regjerin­
gen ved miljøvernminister Børge Brende en handlings­
plan for reduksjon av utslipp av bromerte flammehem­
mere. Når vi nå skal bygge basestasjoner over hele landet
for 3G, et UMTS­nett, vet vi at de inneholder disse mil­
jøgiftene. Dette har SV påpekt i innstillingen. Vi synes
det er viktig at vi er føre var og hindrer at disse miljøgif­
tene blir spredt slik at de øker. De må reduseres, slik Re­
gjeringen har lagt opp en handlingsplan i forhold til.
Hvorfor kan ikke Høyre være med og støtte oss i å bygge
opp under den handlingsplanen Børge Brende har lagt
fram for reduksjon av utslipp av bromerte flammehem­
mere?
Sverre J. Hoddevik (H): Jeg er enig i at det er mange
positive vendinger i denne flertallsmerknaden som regje­
ringspartiene ikke er med i. Det at denne delen av næ­
ringslivet er såpass på offensiven som den er, slik innled­
ningen av denne merknaden viser, er prisverdig og bra.
Det tegner godt for framtida. Det som ikke er vår formu­
lering, er at vi i vi­form her sier at dette skal vi bruke til å
bygge. Det er ikke vår politikk at vi bygger næringslivet
så konkret og direkte. Vi legger til rette med rammevil­
kår. Vi ser, f.eks. på Fornebu, hvordan det kan gå hvis
politisk iver etter å bygge næringsliv tar ulike former
som ikke vi har tenkt å tiljuble. Så det er i korthet forkla­
ringen på at vi ikke er med her.
Det er kanskje mye god miljøpolitikk i merknaden om
bromerte flammehemmere, men fra vår side er det en
marginal betraktning i denne sammenheng, så vi får fore­
ta en dypere vurdering i en mer direkte miljørelatert inn­
stilling når det gjelder denne kjemien. Vi har valgt å stå
utenfor denne merknaden siden det ikke på noen måte er
et element i departementets framleggelse.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg har vore bort­
reist under den siste delen av behandlinga av denne saka,
og eg må seia når eg kjem tilbake og ser at saksordføra­
ren har klart å få så mange fleirtal mot Regjeringas fram­
legg, at det undrar meg, og det skuffar meg. Og når no
saksordføraren seier at me hadde trengt meir utgreiing i
einskilde spørsmål, er eg van med at ein då kan verta
samd om at ein ber om ei utgreiing av ei sak som nokon
vil ha utgreidd, og som andre har kome litt lenger med i
forhold til konklusjon. Men det har ikkje skjedd.
Det eg lurar på, er om saksordføraren òg ser det sånn
at dette er eit område som kan skapa nye skiljeliner i lan­
det vårt. Dette handlar om elektronisk kommunikasjon i
vid forstand, som dette er ein viktig del av. Det er ikkje
nok med at det handlar om kunnskap og kven som kan
bruka dette. Nokre kan, og nokre kan ikkje. Snart må alle
pensjonistane betala 50 kr for å betala ei rekning fordi
dei ikkje kan bruka hjelpemiddel t.d. Men i tillegg til det,
og som det ikkje er så godt å sjå løysingar på, får me alt­
så eit nytt skilje mellom by og land. Då lurar eg på om
regjeringspartia er samde i at det skal vera lik tilgang til
den typen tenester i heile landet. Og dersom regjerings­
partia ved Høgre og saksordføraren er samde i det, kor­
leis vil regjeringspartia sikra at dei òg på Utsira og «den
yderste, nøgne ø», som har vorte eit omgrep i forhold til
dette, får same tilgang til desse tenestene som dei som
bur i sentrale strøk. Det hjelper dei lite at det er tre nett
på Karl Johan.
Sverre J. Hoddevik (H): Det er en målsetting for alle
å gi et best mulig tilbud på dette området til alle potensi­
elle brukere i dette landet. Det er imidlertid høyst uklart
om de føringene som blir lagt for pålagt samarbeid, eller
den merknaden som går på 30 eller 40 pst. -- det er kan­
skje Senterpartiet det skulle ha vært adressert til -- over­
hodet har noen innflytelse på tilbudene i de såkalte mar­
ginale områder av landet som det kan stilles spørsmål
ved. Arbeiderpartiet slår ikke til lyd sammen med Senter­
partiet for kjøp av ulønnsomme utbyggingstjenester ut­
over det som blir sagt i forbindelse med dette pålegget.
Derimot er Arbeiderpartiet med i en merknad sammen
med Fremskrittspartiet, der man sier at det slett ikke er
rasjonell bruk av midler å bygge mange parallelle nett.
Så i forhold til å skape skillelinjer kan jeg ikke se at Ar­
beiderpartiet har noen operative grep som sikrer de mar­
ginale områdene i landet et større og bedre tilbud enn det
som regjeringspartiene går inn for.
For øvrig er det dette med pålegget som reiser en del
spørsmål som ikke forslagsstillerne har svart på, og da
kan vel kanskje heller ikke saksordføreren påta seg å sva­
re på det.

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003
2674
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Bjørgulv Froyn (A) (ordfører for sakene nr. 2 og 3):
Jeg skal gjenta det jeg sa tidligere, at dette er en om­
fattende sak -- kanskje langt mer omfattende enn det opp­
merksomheten tilsier når vi behandler denne mobilmel­
dingen.
Et spørsmål om UMTS­nett er ikke alene et spørsmål
om mobilnett, selv om det i utgangspunktet representerer
et sådant tilbud. Det som er det viktige, er at dette feltet
utvikler seg med så stor hastighet at da saken ble utsatt i
fjor, var det ingen som hadde en helt klar oppfatning av
hvilken situasjon vi ville ha når vi fikk den til ny behand­
ling i år. Men det jeg tror hele komiteen i dag vil si, er at
utsettelsen viste seg å være riktig fordi vi ble konfrontert
med helt andre teknologiske problemstillinger og mulige
teknologiske løsninger innenfor dette området enn det vi
hadde forutsatt for relativt kort tid siden.
UMTS­nett er mobilnett, men det er likevel en del av
vår politikk om elektronisk kommunikasjon. Som en del
av den elektroniske kommunikasjonen står vi overfor en
sak hvor vi skal foreta et veivalg, som er et valg av stra­
tegi og hvorledes vi skal møte de utfordringer som den
elektroniske kommunikasjonen vil representere i framti­
den. Vi står overfor en kunnskap om at den såkalte kon­
vergensen mellom kommunikasjonsnettene, som tele­,
IT­ og mediesektoren representerer, blir et viktig område
for utviklingen av landet Norge.
En strategi for den elektroniske kommunikasjon er
derfor en strategi for den framtidige distriktspolitikk og
for den framtidige næringspolitikk. Det er på det grunn­
laget at vi har vært opptatt av at her må vi sikre oss et
bredest mulig flertall, for det er her vi må sørge for at
bransjen opplever en trygghet ved at de politiske beslut­
ningene har en troverdighet og en langsiktighet som er
uavhengig av tilfeldige valgresultater. Når vi får en inn­
stilling med flertall og mindretall som er såpass delt, ska­
per det en usikkerhet omkring hva den egentlige framtid
vil innebære. Det er ingen heldig situasjon når det for
Norge er bestemt -- og helt naturlig bestemt -- at den elek­
troniske sektor er et satsingsområde for utviklingen av
næringsliv og for å sikre den distriktspolitikken vi har
ført.
Bransjen er en relativt ung bransje. Det er også et an­
svar vi skal ta innover oss. Jeg vil gjerne si at denne
bransjen preges ikke av en bred bransjeenighet. Det har
også skapt et problem for oss i høringer som vi har hatt,
hvor signalene har gått i ulike retninger. Til tider har re­
presentanter for bransjen vært mer opptatt av å si noe om
de andre i bransjen. Det eneste stedet hvor de på en måte
har skapt seg en felles plattform, er de gangene de har
hatt muligheten til å peke på oss som politikere og si at
det er noe galt med oss. Og de som har gått lengst i den
siste sporten, har til tider også delt ut karakterer for hvor
utilstrekkelige vi er innenfor området telekommunika­
sjon. Til bransjen vil jeg derfor si: Ta vare på det ansva­
ret dere har, og sørg for at dere kommer i et godt samar­
beid framover for å sikre -- når vedtakene er fattet i Stor­
tinget i dag -- at vi får en utvikling som gir gode resultater
for landet Norge, og som gir oss et bedre grunnlag for
den konkurransen internasjonalt som vi vil bli stilt over­
for.
Det er ulike forutsetninger for hva som skal skje i de
ulike geografiske områdene i landet. Har så Arbeiderpar­
tiet ikke brydd seg med dette, som det blir sagt fra saks­
ordføreren? Da gjentar jeg det som er flertallets forslag:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide et system
som pålegger UMTS­konsesjonærene å samarbeide
ved utbygging av UMTS­nett i de områdene av landet
som er ulønnsomme.»
Konkret betyr det å ta i bruk det potensialet vi har. In­
nenfor bransjen snakker man om hybrider, bl.a., fordi
ulike nett finnes, men det er samarbeid mellom nettene
som har vært problemet. Så den «yderste, nøgne ø» har i
større grad enn det vi har diskutert, en mulighet til tilkob­
ling hvis man legger til rette for et slikt samarbeid. Men
da må det også uttrykkes som en politisk vilje for å sti­
mulere bransjen til å være med på å ta de nødvendige ini­
tiativene. Derfor har Arbeiderpartiet gitt svar på dette
spørsmålet.
Så kan man stille nye spørsmål. Er det klart nok det
som blir sagt? Det skal ikke jeg karakterisere på annen
måte enn ved å si at de som syns det er uklart, da kan
komme og fortelle oss hvordan vi skal gjøre det klarere.
Vi er åpne for det, men vi må ikke gjøre det til en slags
gymnasial debatt og bare peke på den som er uklar, og si
at du er uklar, istedenfor å ta et initiativ til å gjøre uklar­
heter klarere. Hvis man gjør det, bidrar det også til å for­
sterke forutsigbarheten i de vedtakene som skal fattes.
Vi har fra flertallets side tatt viktige standpunkt når
det gjelder tildeling av de to ledige UMTS­konsesjonene.
For det første er vi enig i at de skal utlyses etter auksjons­
prinsippet. Men vi er ikke enig i at man skal sette en min­
stepris. Det betyr ikke at flertallet mener at det skal gå for
en billigst mulig penge. Det betyr bare å erkjenne at til­
deling av konsesjon i 2003 skjer i en annen virkelighet
enn tildelingen forrige gang. Tilgjengeligheten til kapital
er annerledes i dag enn den var ved forrige tildeling, så
det er vanskelig å definere den eksakte prisen. Men det er
viktig for flertallet at man får de seriøse aktører som fin­
nes, på banen for å stimulere til det vi alle i komiteen er
enige om, en konkurranse som er til fordel for forbruker­
ne.
Vi har i utgangspunktet sagt at vi ønsket en eller an­
nen form for en kvalifisering. Her er det oppstått en usik­
kerhet, fordi det er spørsmål om kvalifisering vil ta en tid
som gjør at vi ikke får tingene på plass tidlig nok. Og vi
vil altså ha det på plass tidligst mulig. Men jeg tror det er
i alles interesse at vi får de seriøse aktørene på plass, og
at vi slipper å oppleve at en eller annen gang i den nær­
meste framtid skal ytterligere konsesjonærer gi opp det
ansvaret de har påtatt seg ved å delta i utbyggingen av et
UMTS­nett fordi de ikke har tilgjengeligheten til den ka­
pital som dette vil måtte representere. Og for å kvittere ut
den ulikhet som blir i denne tildeling i forhold til forrige
tildeling, ser ikke flertallet noen grunn til at Telenor og
NetCom skal betale for at departementet tilbyr disse en
utsettelse av utbygging av nett i forhold til den opprinne­

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003 2675
lige konsesjon. Det står ingenting i den opprinnelige
konsesjon om at et slikt tilbud skal utløse et betalingsan­
svar for disse to konsesjonærene. Dermed mener vi at vi
har lagt til rette for at vi skaper en likeverdighet som gir
muligheter for konsesjonærene -- de som kom i første
omgang, og de nye som måtte komme -- til å kunne få et
felles grunnlag, et likeverdig grunnlag, til et samarbeid.
Vi har alle, med unntak av Senterpartiet, vært enige
om å åpne for nasjonal roaming. Dette er et virkemiddel
som flertallet oppfatter dit hen at det vil stimulere samar­
beidet i nettene. Dette er netteierne som går sammen og
skaper muligheter for å legge til rette for en nasjonal dek­
ning også der. Departementet legger selv opp til det. Men
flertallet går lenger enn departementet legger opp til. Vi
er tydeligere på at det skal innføres et pålegg om nasjonal
roaming, og om det ikke etableres en enighet i betingel­
sene når aktørene går sammen om en slik roaming i nett,
skal Post­ og teletilsynet tildeles rollen med å ta avgjørel­
sene i dette.
Det er et område som det har vært pekt på, og som har
en viss betydning for den framtidige konkurransen, og
det er knyttet til aksessnettet. Om det skal jeg bare kort si
at det er den siste delen av nettet til forbruker hvor det
har vært en ujevn konkurranse, og aktørene i dag beskri­
ver virkeligheten slik at det nettopp er i aksessnettet, alt­
så den siste kilometeren, som det ofte sies, som blir den
dyreste i transporten.
Vi har der lagt vekt på at aksessnettet kan utvikles på
en slik måte at man tar i bruk de nett som eksisterer uten­
for stamnettene, og etablerer en konkurranse og en til­
gjengelighet som sikrer kommunene rundt omkring en
mulighet til å koble seg opp til stamnett til priser som
ikke gjør at en oppkobling til nett blir en konkurranse i
forhold til f.eks. andre deler av kommunal aktivitet.
Så til de to andre sakene som jeg har ordføreransvar
for. Når det gjelder spørsmålet om Teletopia, er det vår
oppfatning at dette må ses i en bredere sammenheng. Det
er stor forståelse for selve problemstillingen, men saken
må ses i en bredere sammenheng, og forslaget foreslås
derfor vedlagt protokollen.
Når det gjelder spørsmålet om det digitale bakkenet­
tet, ber flertallet om å få en bedre oversikt over de ulike
nettene, ikke for at det videre arbeidet, som bl.a. skjer i
forbindelse med lov om elektronisk kommunikasjon,
skal forsinkes, men for at vi skal få en oversikt over disse
nettene med sikte på det som jeg har sagt i forbindelse
med den første saken, at vi får et optimalt samarbeid
mellom de ulike nettene, og at vi blir i stand til å ta de
riktige avgjørelsene. Hvis vi gjør feil valg, dreier det seg
på den ene siden om milliarder av kroner i kostnader, og
i verste fall at vi hemmer den nasjonale utviklingen av de
nettene og den tilgjengelighet som vi har ønsket i ulike
sammenhenger.
Med dette tar jeg opp forslag nr. 1, fra Arbeiderparti­
et, som er referert i Innst. S. nr. 191.
Presidenten: Representanten Bjørgulv Froyn har tatt
opp det forslaget han selv refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Sverre J. Hoddevik (H): Arbeiderpartiet sier altså i
en fellesmerknad med Fremskrittspartiet at «i konkurran­
sen mellom operatørene innen GSM og 3G vil ikke de
fysiske nettverkene (bakkestasjonene) ha stor betydning.
Disse er formidlere -- transportetapper av tjenester som
utvikles av operatørene, uansett om disse er virtuelle
nettverksleietakere eller om de er nettverkseiere og ope­
ratører».
Samtidig går altså Arbeiderpartiet inn i denne merk­
naden der de pålegger dem som er inne i markedet, et
samarbeid i ulønnsomme områder. Og vi fikk til fulle bil­
det av dette i innlegget til Froyn da han her faktisk snak­
ket om den «yderste, nøgne ø» -- altså utover de forplik­
telsene, slik må man tolke det, som NetCom og Telenor
har gjennom konsesjon.
Da blir spørsmålet til Froyn: Hvordan skal Telenor og
NetCom, som har betalt for sin konsesjon, på eksakte vil­
kår kunne forholde seg til et pålegg, som da måtte være
uønsket for dem, om nettverkssamarbeid til den «yderste,
nøgne ø», uten at Froyn har slått til lyd for noen offentlig
betaling av ulønnsomme utbyggingstjenester? Hvordan
skal disse aktørene, som på denne måten får endret sine
konsesjonsvilkår, forholde seg til denne merknaden?
Bjørgulv Froyn (A): Her står vi ved et av de punkte­
ne som bransjen har vært opptatt av, og som komiteen i
fellesskap har fått muligheten til å lytte til, og vi har fått
muligheten til å stille spørsmål.
Det er uklart om prisingen for tilgang til nett saklig
sett er rettferdig. Det var en del av utgangspunktet for
konflikten i forhold til Teletopia. Det som har vært viktig
for oss, er å sikre en saklig tilgjengelighet basert på kost­
nadsbaserte priser, slik at det er en likhet mellom det in­
terne oppkjøp i konsernet, som er netteiere, i forhold til
eksterne oppkjøp av andre, som leverer tjenester.
Så reiser representanten Hoddevik et annet prinsipielt
spørsmål om statens økonomiske rolle i denne sammen­
heng for oppkjøp. Det vet jeg ikke om tiden er inne til å
gi noe eksakt svar på, men det som er helt sikkert, er at i
alle de samtaler vi har hatt rundt omkring, både i Skandi­
navia og andre steder, har signalet vært tydelig nok: Skal
en nasjonal dekning av nettet være mulig, må staten spil­
le en aktiv rolle på en eller annen måte. Man kan ikke
gjøre dette til et markedstema, man må la staten også
være en del av det hele.
Petter Løvik (H) (leiar for komiteen): Det er blitt
gjort eit par forsøk på å slå mynt på at enkelte parti vil gå
lenger i å sikre full dekning for mobiltenester i Noreg
enn andre. Det er ikkje tilfellet!
Her ligg det ikkje eitt forslag, det er ikkje sagt éin ting
frå Arbeidarpartiet i denne innstillinga eller i denne salen
så langt som tilseier at ein kvadratmeter eller ein person
ekstra får mobildekning. Lat no det berre vere slått fast.
Lat meg så ta eit anna punkt som representanten
Froyn er veldig forsiktig med å gå inn på. Han nærast ber
andre forklare kva Arbeidarpartiet og fleirtalet meiner
om at ein skal påleggje nettverksdeling i ein del såkalla
ulønsame område.

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003
2676
Det eg trur vi alle er einige om, er at både nye og gam­
le aktørar skal ha tilgang til andres nett, slik at vi slepp å
byggje ut eit virvar av nett over heile landet. Men det
som ligg i fleirtalet sitt forslag, og som gjer både meg og
Høgre og mange andre bekymra, er akkurat det som
Hoddevik peika på, at her ligg det eit pålegg om at også
nye og gamle aktørar skal vere med og byggje ut i dei så­
kalla ulønsame delane av landet. Meiner representanten
Froyn at det betyr at NetCom skal opp frå sin konsesjon
på 76,5 pst. i dag til Telenors 84 pst.? Og kva med even­
tuelle nye aktørar som kjem inn? Skal dei ikkje berre ha
tilgang, som dei ønskjer, men vere pålagde å gå inn og
byggje nett? Er representanten Hoddevik* så optimistisk
at han trur at nye aktørar vil inn i eit vanskeleg nett, utan
at dei dermed må vere med og betale også for dei ulønsa­
me delane? Dette har eg problem med å forstå, men no
håpar eg at representanten Froyn oppklarar litt av dette.
Presidenten: Da vil presidenten gi ordet til Froyn for
å besvare det, og ikke Hoddevik.
Bjørgulv Froyn (A): Jeg skal ta det hele og fulle an­
svar, slik at representanten Hoddevik ikke skal få ansvar
for noen deler av resonnementet!
La meg begynne med å si at vi, flertallet, har akseptert
endrede konsesjonsbetingelser i forhold til forrige gang
ved at vi snakker om en dekning som er annerledes, nem­
lig 30 pst. av befolkningen. I utgangspunktet betyr det at
en ny konsesjonær kan få konsesjon på basis av å være
operatør i de tett befolkede områdene i landet.
Men for å være med på det må vi sikre at det ikke bare
blir aktører «der gullet ligger», de må også inn på områ­
dene hvor gråsteinen fins. La meg bruke et eksempel fra
Sverige. Dette har man der løst ved å etablere et system
for et samarbeid mellom de ulike konsesjonærene. Det er
det vi inviterer aktørene til å gjøre, ikke at vi pålegger
dem detaljert hvordan de skal håndtere samarbeidet, men
at de tar ansvaret for et samarbeid på alvor. Så fins det
altså modeller à la det vi har i Sverige, hvor de etablerer
egne selskaper på basis av en eierdeling, eller de blir eni­
ge om priser for at man skal kunne samarbeide over hele
landet. Og så får man da se disse tingene i sammenheng --
hybridnett, endringer i konkurransen i aksessnettet og roa­
ming i tillegg til dette. Det er det det dreier seg om. Og
summen av dette tror jeg skulle gi et bedre grunnlag for at
bransjen tar seg selv og våre politiske vedtak på alvor.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Morten Ørsal Johansen (FrP): Vi står foran en re­
volusjon når det gjelder telefoni i Norge og i verden el­
lers. Overgang til såkalt 3G­teknologi vil skape grunnlag
for at mobiltelefonen får en lang rekke nye anvendelses­
områder.
Markedet er for lengst klart for introdusering av 3G­
telefoni i Norge. Når nettverkene blir operative, vil det
neppe ta lang tid før et stort antall mennesker tar dette i
bruk. Teknologien er klar, telefonapparatene er hyllevare
-- det er bare å sette i gang.
Av forskjellige årsaker har utviklingen av 3G­tekno­
logien i Norge gått tregere enn det som var forutsatt høs­
ten 2000, da fire konsesjoner ble tildelt. En tilnærmet
landsomfattende dekning innebærer utbygging av et nett­
verk av 1 500--1 800 bakkestasjoner, som vil koste
mellom 3 og 4 milliarder kr. Komiteens innstilling inne­
bærer at staten skal være lydhør og tillate at utbyggingen
gjennomføres noe saktere enn forutsatt, og at det ikke
blir snakk om noen straffetiltak, eller kompensasjon som
det også heter, selv om utbyggingen blir utsatt med 15
måneder. For rask utbygging kunne lett gitt som resultat
at splitter nye nettverk ble stående i månedsvis og vente
på at 3G­telefonapparat skulle komme på markedet. Det­
te ville forbrukerne til slutt fått regningen for.
Det er av hensyn til de to gjenværende konsesjonære­
ne, Telenor og NetCom, og deres kunder at komitefler­
tallet, bestående av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og
SV, har kommet fram til dette. Når Høyre og Kristelig
Folkeparti likevel mener at de to skal straffes og betale
en kompensasjon eller en bot for noe departementet
egentlig har foreslått, er dette helt uforståelig og kan sette
hele 3G­utbyggingen i Norge i fare helt uten grunn. Ut­
settelsen har ikke fått noen negative konsekvenser, men
er gjort av hensyn til økonomi og lønnsomhet. Eventuelle
bøter vil også kundene til slutt bli nødt til å betale. Net­
Com og Telenor har ikke andre penger enn dem de får fra
sine kunder.
Det er tre grupper av operatører som skal hensyntas i
denne sammenheng. Det er i tillegg til de to eksisterende
konsesjonærene, NetCom og Telenor, den eller de nye
konsesjonærene vi håper å få på plass allerede i løpet
noen få måneder. Her ser vi for oss en stor og kapital­
sterk aktør, norsk eller utenlandsk, som kan representere
ytterligere konkurranse innen mobilmarkedet. Igjen er
det et knapt komiteflertall, bestående av Fremskrittsparti­
et, Arbeiderpartiet og SV, som går foran. Vi mener at de
to ledige konsesjonene må utlyses snarest mulig, etter
auksjonsprinsippet og uten at det på forhånd settes noen
minstepris.
Både nye og gamle konsesjonærer skal samarbeide
om utbygging av nett i de delene av landet som er ulønn­
somme. Igjen er det Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet
og SV som danner flertall i komiteen. Det er for meg
komplett uforståelig hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti
og Regjeringen tenker seg utbygging av tre eller fire pa­
rallelle 3G­nett over absolutt hele landet. En slik strategi
vil gi en kraftig prisøkning for forbrukerne.
Den tredje gruppen operatører er de mindre operatøre­
ne, som ikke har egne konsesjoner, men som leier nettad­
gang av en eller flere konsesjonærer. Disse, Teletopia,
Sense og You, for å nevne noen, er allerede svært aktive
innen GSM­teknologi. Stortingsmeldingen har tatt vare
på deres interesser på en god måte.
*Taleren mente representanten Froyn.

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003 2677
Med unntak av de tre forholdene jeg her har omtalt,
hvor komiteflertallet fremmer forslag for Stortinget, har
Regjeringen etter min mening gjort en god jobb med
håndteringen av utviklingen av 3G­telefoni spesielt og
mobiltelefoni generelt.
Fremskrittspartiet er også svært fornøyd med at Ar­
beiderpartiet og SV nå har forstått viktigheten av konkur­
ranse. Markedsmekanismene gir forbrukerne et bedre og
billigere tilbud. Dette har vi i Fremskrittspartiet hevdet
bestandig, og vi kan ønske de sosialistiske partiene vel­
kommen etter.
For 20--30 år siden kjørte ansatte i Televerket rundt
med en klistrelapp i bakruta på Lada'ene sine. «Nei til
privatisering av Televerket», kunne vi lese. Fagforenin­
gene var imot, og da var Arbeiderpartiet og SV automa­
tisk av samme mening. I dag kan vi være glad for at disse
to partiene mistet flertallet på Stortinget i 1981, og at de
siden ikke har hatt det. Nå er Televerket blitt Telenor AS,
bare delvis statlig eid, og med en lang rekke konkurrenter
i markedet. Tenk om Arbeiderpartiet og SV fremdeles
hadde vært i flertall! Da hadde de vel fortsatt tviholdt på
statsmonopolet. Da hadde vi den dag i dag hatt en statlig
telefonetat uten konkurranse, uten valgmuligheter, uten
dynamikk, uten evne til å fornye seg og uten grunn til å
lytte til forbrukernes meninger. Men Arbeiderpartiet og
SV har lært av oss andre. Det skal de ha honnør for. Vi
har forresten mer å lære dem, men det skal vi komme til­
bake til.
La meg derfor til slutt få anbefale flertallsinnstillingen
i Innst. S. nr. 192 samt Fremskrittspartiets dissenser i
Innst. S. nr. 182 og Innst. S. nr. 191. Jeg tillater meg også
å nevne at Fremskrittspartiet subsidiært vil stemme for
forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, i
sak nr. 2 om digitalt bakkenett, slik at vi får en ny sak om
dette fra Regjeringen.
Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen
har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Anne Berit Andersen (H): Fremskrittspartiet er
norsk politikks vinglepetter, som skjener fra den ene si­
den til den andre med vidåpen lommebok. Det gjør at det
blir dyrt, og at retning og bestemmelsessted er uklare.
Slik er det også i telepolitikken.
Da Stortinget i 2000 skulle sette minstepris på UMTS­
konsesjonene, gikk Fremskrittspartiet inn for bruk av
auksjon og salderte budsjettet med at de fire UMTS­kon­
sesjonene skulle innbringe 2,5 milliarder kr hver. I etter­
tid ser alle at dette var galskap og lettvintheter.
I denne runden går Fremskrittspartiet til den andre yt­
terligheten: ingen minstepris. Det er jo en klar innrøm­
melse av at Fremskrittspartiet tok grundig feil i 2000.
Hva er det som tilsier at partiet har et bedre fundert
standpunkt i 2003?
Morten Ørsal Johansen (FrP): Da konsesjonene
ble utlyst første gang, anså Fremskrittspartiet det som na­
turlig at vi satte en minstepris, da det var mange aktører
på markedet. Slik situasjonen er i dag, ser vi det ikke som
naturlig å sette en minstepris. Det er færre aktører. Det er
to konsesjoner som er ledige, og hvis vi skal ha noen som
helst mulighet til å få noen til å gå inn på disse, bør vi
ikke sette en minstepris nå. Det vil være unaturlig, og det
vil ikke være med på å bringe dette i havn.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Heidi Sørensen (SV): En kamerat av meg fortalte
meg en historie da vi begynte behandlingen av mobil­
meldingen. Han hadde en søster som giftet seg i 1981, og
av foreldrene sine fikk hun en bryllupsgave som var helt
unik på den tiden, et fast telefonabonnement med kun
seks måneders ventetid. Tyve år etter kan Erlend Loe
skrive bøker om truckfører Kurt. De som har lest dem,
vet at truckfører Kurt har en sønn som er ca. tre år, heter
Bud og har mobiltelefon, og vi trekker knapt på skuldre­
ne av det. Mye har skjedd når det gjelder telefoni, og vi
som har vært med på hele mobiltelefonutviklingen, husker
den gangen mobiltelefonen var slepbar og ikke bærbar.
I det norske mobilmarkedet i dag har Telenor ca.
60 pst. og NetCom ca. 30 pst. av markedet. Siden vi fikk
liberaliseringen, har vi hatt sektorspesifikke reguleringer.
Nå har vi også fått et EU­direktiv som gjør at vi må like­
behandle aktører med stor markedsmakt, dvs. alle over
20 pst. På tross av de sektorspesifikke reguleringene i
markedet mener Regjeringen i denne stortingsmeldingen
at vi ikke har virksom konkurranse i mobilmarkedet. Det
er noe som det kan gå an å diskutere, men som vi i denne
omgang har valgt å slutte oss til på tross av noen para­
dokser i det.
På tross av den manglende effektive konkurransen har
Norge lave mobiltelefonpriser sammenlignet med resten
av Europa. Det er riktig at Danmark har lavere SMS­pri­
ser enn Norge, men også i Norge ligger disse prisene
lavt. Prisene på mobiltelefoni i Norge falt kraftig i perio­
den fram til 1998, men siden den gang har de vært gans­
ke stabile. I tillegg er vi nødt til å innse at Norge har ver­
dens beste mobilnett, best dekningsgrad der folk bor, og
også, på tross av norsk topografi, best flatedekning. Vi
må også ta med i bildet at det ikke er nettoperatørene,
NetCom og Telenor, som kan levere de billigste mobil­
abonnementene, det er det faktisk videreselgerne i mar­
kedet som gjør.
Telepolitikk handler om mer enn å kunne tilby gode
og billige teletjenester til hele landet. Telebransjen er
også en viktig del av norsk næringsliv og må derfor også
behandles som det. Telenæringens forsknings­ og utvik­
lingsarbeid ligger langt over det som er gjennomsnittet i
norsk næringsliv. Skal norsk telenæring fortsatt ligge i
front når det gjelder utvikling av nye tjenester, er det av­
gjørende at vi har sterke norske aktører. Telenæringen ut­
gjør slik sett en ikke uvesentlig del av dagens norske
kunnskapsbaserte næringsliv og er et fundament for ut­
vikling av flere kunnskapsbaserte arbeidsplasser i Norge.
Telepolitikk handler derfor om å balansere forbrukerpo­
litikken og behovet for gode og billige tjenester over hele
landet med en offensiv næringspolitikk for IT­sektoren

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003
2678
hvor telenæringen spiller en sentral rolle. Jeg er derfor
glad for at komiteens flertall, her Arbeiderpartiet, SV og
Fremskrittspartiet, i innstillingen skriver at telebransjen
må behandles på linje med annet næringsliv, og påpeker
at det drives et godt forsknings­ og utbyggingsarbeid i
dag, og at det er viktig at vi fortsetter det om vi skal klare
å styrke det også i framtiden.
Mye av debatten om denne mobilmeldingen har hand­
let om utviklingen av et 3G­nett i Norge, altså den tredje
generasjonen mobiltelefoninett, bredbånd for mobiltele­
foni -- det som gjør at vi kanskje til høsten, når det kom­
mer i gang, kan ta bilder med mobiltelefonen og sende
hjem til håpefulle besteforeldre eller tanter og onkler, det
som gjør at vi kanskje kan abonnere på scoringer i Pre­
mier League og ikke bare få resultatene, men også se
scoringene på mobiltelefonen vår. Det blir sikkert fint,
og jeg tror det er et marked for det.
Men jeg tror også at vi skal ha med oss et paradoks i
dette. Til helgen er det premiere på en film som heter
«The Matrix Reloaded». Vi som så den første Matrix­fil­
men, skjønner hva det innebærer, for disse tjenestene har
eksistert på film i 10--15 år. Jeg tror at vi snart er i ferd
med å få en generasjon som synes at denne utviklingen
ikke lenger går fort, den går litt tregt. I «The Matrix Re­
loaded» vil vi se tjenester som vi bare kan drømme om,
men som en oppvoksende generasjon snart ønsker skal
være der nå! Jeg tror det er farlig hvis vi fører en politikk
der man tenker: Oj, dette går så fort, nå må vi passe på
litt! Hvis vi skal være i front med å utvikle nye tjenester,
hvis vi skal være i front i utviklingen av IT­industrien, er
vi nødt til å se at vi trenger å strekke oss. Denne meldin­
gen handler jo også om at det ikke har gått så fort, og at
det ikke har stått så bra til i IT­industrien som det er øns­
ket.
Når vi må behandle dette, er det fordi man ikke klarer
å fylle opp konsesjonene ut fra de krav som ble stilt for
bare tre år siden. I 2000 ble det altså tildelt fire 3G­kon­
sesjoner: Tele2, Telenor ASA, NetCom og Broadband
Mobil fikk. Ingen av dem er i stand til å oppfylle det man
ønsket den gangen. Det er derfor vi nå behandler dette.
To av selskapene har levert tilbake konsesjonene -- ett
har gått konkurs.
Da må man ta noen grep. Et bredt flertall i denne ko­
miteen støtter at konsesjonene skal lyses ut på nytt. Jeg
tror også alle ønsker at man skal prøve å få inn i hvert fall
én ny aktør. En strategisk aktør for å få fart på 3G­utbyg­
gingen i Norge vil være en aktør som ikke eier, driver
eller har interesser i et GSM­nett i dag. Det vil være den
som er mest sulten på å få bygd ut et 3G­nett fort.
Samtidig tror jeg også at mange av oss skjønner at tre­
fire heldekkende parallelle 3G­nett neppe vil være sam­
funnsøkonomisk lønnsomt. Vi vet at 3G krever flere ba­
sestasjoner enn GSM gjorde. Det er også viktig å se på
teknologien som gjør telefoni mellom GSM­nett og 3G
sikker. Det er viktig å få det på plass før nettet åpner.
Et bredt flertall -- alle unntatt Senterpartiet -- mener at
vi nå må åpne for å gi påbud om nasjonal roaming for å
gjøre dette interessant i den hensikt å få inn spesielt nye
strategisk viktige 3G­aktører. Og absolutt alle sammen
mener at vi bør få til dette så raskt som mulig. Det er vik­
tig hvis Norge skal ligge i front når det gjelder å skape
IT­basert og kunnskapsbasert næringsliv.
Regjeringen har tatt noen grep som flertallet ikke er
enig i. Regjeringen vil lyse ut konsesjonene til en minste­
pris, som er satt til 200 mill. kr. Mye har skjedd på to år.
Den finansielle situasjonen til de aktuelle selskapene er
endret dramatisk. Hvis vi ser på det europeiske markedet,
har europeiske teleselskaper betalt 1 000 milliarder kr i
engangsavgifter, og det er bare noen små som er oppe og
går. Vi står altså i en situasjon som er ny, og vi vurderer
det som urealistisk å tro at vi klarer å få inn en strategisk
3G­aktør ved å ha en minstepris. Derfor har vi ikke øns­
ket at det skal være noen minstepriser.
Regjeringen har også sagt at Telenor og NetCom skal
betale kompensasjon for den utsettelsen som NetCom og
Telenor har fått på utbyggingen av sitt nett. Vi tror ikke
at det er riktig at man gjør det. Regjeringen argumenterer
med at denne utsettelsen er samfunnsøkonomisk lønn­
som. Hvis man argumenterer med det, vil det altså være
samfunnsøkonomisk ulønnsomt å tvinge dem til å betale
en slik kompensasjon. Det vil heller ikke være et tiltak
som gjør at man fremmer en rask utbygging av 3G­nettet
i Norge.
Flertallet er enige om at vi skal stille krav til også den
nye konsesjonæren om å være med og delta i utbygging i
de ulønnsomme strøkene. Vi skal ikke få et nytt skille i
Norge mellom dem som har tilgang på denne teknolo­
gien og dem som ikke har det. Det er viktig at vi tar et
samfunnsansvar for en utbygging som gjør at disse tje­
nestene skal komme hele landet til gode. Jeg tror at dette
er noe av det viktigste vi kan tenke på når vi snakker
framtidig distriktspolitikk og infrastruktur.
Helt til slutt vil jeg si at når det gjelder forslaget om
samordning, er jeg veldig glad for at Fremskrittspartiet
subsidiært vil støtte forslaget fra SV, Arbeiderpartiet og
Senterpartiet i innstillingen, slik at samferdselskomiteen
vil kunne få seg forelagt en samlet framstilling av utbyg­
gingen av all digital infrastruktur.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jan Sahl (KrF): Representanten Heidi Sørensen sa
noe som jeg kan si meg enig i, at mye har skjedd når det
gjelder telekom de siste årene. Men jeg vil samtidig til­
føye at veldig mye har skjedd med SV også etter at de ble
et stort parti og har vokst på meningsmålingene. I sak
etter sak kan det se ut som -- i hvert fall for oss som skuer
dette litt utenfra -- at SV ofrer tidligere standpunkter på
Fremskrittspartiets bord, kanskje for å opponere mot Re­
gjeringen. Jeg kan nevne barnehageforliket og nå mobil­
meldingen. At Fremskrittspartiet ikke vil sette minstepris
på et offentlig gode som skal tildeles private interessen­
ter med sterk internasjonal kapital i ryggen, kan jeg
skjønne. Men at SV kaster seg på den samme bølgen,
skjønner jeg ikke, og det trenger en forklaring. Nå sa jo
representanten for Fremskrittspartiet fra talerstolen her at
Fremskrittspartiet har mer å lære SV, så da kan vi med
spenning se hva det er framover.

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003 2679
Jeg skal sitere fra Teleavisen, der ansvarlig redaktør
skriver:
«Selskaper som NetCom, Tele2 og Telenor tjener
milliardbeløp årlig og har solid og god inntjening.»
SV uttrykker bl.a. i sitt program at partiet vil
«arbeide for at den statlege eigarskapen i Telenor
blir brukt til å sikre at selskapet fyller rolla si som ein
sentral reiskap for nasjonal teleutbygging».
Da vil jeg spørre SV: Hva er årsaken til at man ikke
vil utnytte den muligheten som ligger i å ta inn noe av
den private kapitalen til staten i dette tilfellet?
Heidi Sørensen (SV): Jeg regner med at representan­
ten Sahl også satt på Stortinget i den perioden både Paul
Chaffey og Inge Myrvoll styrte med telepolitikken i SV,
og vet at det vi står for i dag, har en helt klar linje bak­
over, siden vi har vært med på liberaliseringen i tele­
markedet hele veien.
Det er helt riktig at vi ønsker at Telenor skal være en
strategisk viktig aktør, og at vi skal bruke det statlige ei­
erskapet til det. Det er viktig, ikke minst hvis vi skal ha
forsknings­ og kunnskapsbaserte arbeidsplasser over
hele landet, at vi klarer å tenke i den retningen. Men når
det gjelder de store investeringene som utbygging av et
3G­nett er, må vi gi selskapene rom til å tjene penger,
sånn at man kan foreta de nye store strategiske investe­
ringene for framtiden. For vi skal bygge mye av det
kunnskapsbaserte næringslivet rundt om i hele landet på
at man har god digital infrastruktur som gjør det mindre
vesentlig om en arbeidsplass ligger i Oslo, Fauske eller
Lofoten, eller i Valdres for den saks skyld. Da må vi også
tillate at vi leder pengene. Istedenfor å ta inn et proveny
på 200 mill. kr, minst, forlanger vi at selskapene skal
bruke pengene til å bidra i et samarbeid ut om å få en best
mulig dekning. Dette handler om å lage kunnskapsbaser­
te arbeidsplasser over hele landet -- og da er det ikke bare
Telenor vi snakker om, men også fundamentet for at alt
næringsliv kan blomstre også i distriktene.
Petter Løvik (H): Eg har ikkje problem med å dele
representanten Sørensens ønske om at flest mogleg i det­
te landet skal få dekning også av dei nye tenestene. Men
eg har igjen lyst til å spørje, for eg synest rett og slett det
er litt uklart det som fleirtalet foreslår her: Når det gjeld
UMTS, altså tredje generasjons konsesjon, har Telenor
lovt å byggje ut 84 pst. av landet, NetCom 76,5 pst. Be­
tyr det forslaget som ligg her, at ein av desse to skal på­
leggjast å byggje ut utover desse områda, altså i dei reste­
rande 16 pst., respektive 23,5 pst.? Og når det gjeld nye
aktørar, som skal ha dei same rettane og dei same plikte­
ne etter det som fleirtalet seier, skal desse påleggjast å gå
inn med nye nett i dei områda som ikkje er dekte av Tele­
nor og NetCom -- altså desse heilt marginale områda -- og
vere med og dele på det?
Det er litt viktig at både Stortinget og Regjeringa, som
skal utforme vilkåra, og aktørane veit kva fleirtalet mei­
ner i denne samanhengen. Sidan representanten Froyn ik­
kje kan svare på dette, men berre viser til andre å define­
re kva som ligg i det, er det svært viktig at iallfall éin av
fleirtalspartnarane i Stortinget gjer greie for dette: Skal
nokon påleggjast å gå utover dei vilkåra dei har i dag?
Skal nye aktørar gå ut på andre område enn dei som al­
lereie er dekte? For vi er alle einige om at vi ikkje treng
parallelle nett over heile landet -- vi skal ha moglegheit
for nettverksdeling. Kva ligg i dette pålegget?
Heidi Sørensen (SV): Jeg registrerer at komiteens le­
der er misfornøyd med representanten Froyns svar. Jeg
registrerer også at han ikke engang fant det bryet verdt å
stille samme spørsmålet til Fremskrittspartiet, men lar
det være opp til SV å besvare hva dette flertallet mener.
La oss ta ett skritt tilbake: Da vi gav ut GSM­konse­
sjonene, viste det seg at det ikke var noe som het ulønn­
somme strøk. Så vi har verdens beste mobilnett. Det er
bygd ut langt utover det man var pliktig til å gjøre. Det
kan også hende at det blir situasjonen i dag, for her utvik­
ler ting seg fort. Mange aktører vil si til oss i dag at kan­
skje 30 pst. vil være lønnsomt. Hvem vet? Kanskje vil
det være lønnsomt å bygge ut 3G over hele landet. Kan­
skje vil det ikke engang være behov for å få til et samar­
beid for å få dekning. Det kan vi håpe. Men vi er ikke
sikre på det. For oss er det viktig at vi bruker de mulig­
hetene vi har, til på en fornuftig måte å skape dekning
over hele landet. Og representanten Froyn var klar i sitt
svar: Konsesjonsvilkårene står. Men også innenfor kon­
sesjonsvilkårene til NetCom og Telenor vil man i dag
mene at det fins ulønnsomme strøk. Det vil være avhen­
gig av hvordan markedet utvikler seg framover.
Men vi kan komme i en situasjon hvor det er områder
som burde, ut fra nasjonale hensyn, fått dekning, og da
har flertallet pekt på den modellen man har i Sverige,
som Bjørgulv Froyn refererte til, hvor man, på en måte
pålagt av staten, men ellers i regi av selskapene, har fått
til et fornuftig samarbeid om de mest ulønnsomme områ­
dene. Det skulle ikke være så veldig vanskelig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jan Sahl (KrF): Ingen bruker mobiltelefon mer enn
nordmenn. Utbredelsen av mobiltelefoni i Norge er på
nærmere 80 pst., og forbruket av mobiltjenester er av det
høyeste i internasjonal sammenheng. For de aller fleste
av oss er mobiltelefonen blitt et nyttig hjelpemiddel i
hverdagen -- enten det er for å være tilgjengelig der man
før ikke var mulig å få tak i, eller det handler om å sende
tekstmeldinger til venner og familie eller levere selvangi­
velsen på SMS.
At vi har hatt denne teknologien tilgjengelig for folk
flest, til en lav pris over hele landet, har gjort det mulig
for nordmenn å nyttiggjøre seg denne nye teknologien på
en positiv måte. Mobiltelefonens inntreden har sannsyn­
ligvis gjort nordmenns hverdag enklere, men kanskje
også mer hektisk.
Med mobiltelefonens inntog har også telepolitikken
blitt viktigere. Det er viktig at vi politikere legger best
mulig til rette for at Norge fortsatt skal være ledende når
det gjelder bruk av mobiltelefonteknologi og utvikling av
nye tjenester. En forutsetning for at den positive utviklin­

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003
2680
gen skal fortsette, er at mobilmarkedet gir likeverdige og
lave priser over hele landet og et godt tilbud overalt.
Skal vi lykkes med dette, må vi få til virksom konkur­
ranse i mobilmarkedet. I dag er ikke konkurransen til­
fredsstillende. Det er grunn til å ta på alvor at Post­ og
teletilsynet i sin vurdering til Samferdselsdepartementet
fastslår at det ikke er virksom konkurranse på mobilom­
rådet. Selv om NetCom representerer en vital konkurrent
til Telenor, og denne konkurransen har bidratt til mye po­
sitivt i det norske markedet, kommer vi ikke bort fra at
det i Norge i dag dreier seg om et duopol. De to er alene
om å ha egne landsdekkende nett og har en samlet mar­
kedsandel på 90 pst.
Det må derfor være en opplagt målsetting å legge til
rette for økt konkurranse både når det gjelder infrastruk­
tur og tjenesteproduksjon. Rammebetingelser som skaper
virksom konkurranse, vil bidra til å sikre alle i landet
grunnleggende og kvalitativt gode tjenester til lave pri­
ser.
Et slikt tiltak for å styrke konkurransen i markedet er å
pålegge mobilnettselskaper med sterk markedsstilling å
gi tilgang til virtuelle operatører. Sist spørsmålet om til­
gang for virtuelle operatører var oppe til vurdering, i St.
meld. nr. 24 for 1999­2000, sa Kristelig Folkeparti nei til
å pålegge tilbydere med sterk markedsstilling å åpne for
slik konkurranse. Vi er nå enig med en samlet komite,
som slutter seg til Regjeringens forslag om et slikt på­
legg.
Tilgang for virtuelle operatører vil gi forbrukerne økt
handlefrihet og nye tjenester. Men det er samtidig, etter
Kristelig Folkepartis mening, viktig at prisen for tilgang
på nettoperatørenes infrastruktur reflekterer netteiernes
faktiske kostnader knyttet til utbygging og drift av nettet,
slik at vi ikke slår beina under incitamentet til å investere
i eksisterende og nye nett. Men selv om det er ønskelig
med større konkurranse på infrastruktursiden, er også vi­
dereselgere, tjenesteleverandører og virtuelle operatører
en viktig del av mangfoldet i mobilmarkedet, og disse vil
bidra til nyskaping og økt konkurranse.
Utbygging av tredje generasjons mobilnett, UMTS, i
Norge er en viktig forutsetning dersom vi fortsatt skal
ligge i front når det gjelder bruk og utvikling av mobilte­
lefonteknologi her til lands. Stortinget vedtok som kjent
å utlyse fire UMTS­konsesjoner under behandlingen av
St.meld. nr. 24 for 1999­2000, men telekommunikasjons­
industrien har siden dette møtt store problemer så vel na­
sjonalt som internasjonalt, og UMTS­utbyggingen er
blitt forsinket i forhold til det som opprinnelig var plan­
lagt. To av konsesjonene er dessuten levert tilbake. Det
var derfor nødvendig av departementet å foreta en ny
vurdering av hva som skulle gjøres med de to ledige li­
sensene, og se på hvilke tiltak som kunne stimulere ut­
byggingstakten og redusere kostnadene ved utbyggingen
av UMTS­nett.
Det er selvsagt beklagelig at det er nødvendig å redu­
sere kravene til dekningsgrad og utbyggingshastighet for
å gjøre det interessant for nye operatører å by på konse­
sjoner. Det betyr ikke at Kristelig Folkeparti og flertallet
i komiteen har gått bort fra ønsket om å kunne tilby rime­
lige og gode teletjenester over hele landet. Det betyr rett
og slett at man forholder seg til realitetene slik de er, og
ikke stiller krav som ville vært ensbetydende med ingen
utbygging av de ledige lisensene i det hele tatt.
Det er viktig for Kristelig Folkeparti at UMTS­tekno­
logien skal være tilgjengelig i alle deler av landet, men
det betyr ikke nødvendigvis at det må stilles krav til ut­
bygging av fire UMTS­nett i alle deler av landet. Kriste­
lig Folkeparti er glad for at Regjeringen foreslår å ta i
bruk nettverksdeling for å redusere investeringskostna­
dene i UMTS­nettene. Dette gjør at Telenor Mobil og
NetCom kan oppfylle sine landsdekkende dekningsfor­
pliktelser til en lavere pris. Nettverksdeling har fått bred
tilslutning i komiteen.
Kristelig Folkeparti er skuffet over at flertallet, bestå­
ende av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialis­
tisk Venstreparti -- for øvrig en stadig vanligere allianse i
denne sal -- ikke ønsker å sette noen minstepris når de to
ledige UMTS­konsesjonene skal ut på auksjon. Det er
bred enighet om å stimulere utbyggingstakten og reduse­
re kostnadene ved utbygging, men det er opplagt at det
oppleves urettferdig for de aktørene som allerede har be­
talt en minstepris, når nye operatører slippes til uten at de
har vært nødt til å betale samme prisen. Dette er ikke
etter mitt skjønn en ryddig næringspolitikk.
La meg føye til her at da de tidligere konsesjonene ble
utlyst, var ikke utstyr på plass, og man kan skjønne de
problemene som oppstod. I dag er utstyret på plass, og de
nye som eventuelt skal få tildelt disse konsesjonene mer
eller mindre gratis, har en fordel ved at de kan gå i gang
med en gang.
Samtidig ønsker ikke det samme flertallet at Telenor
og NetCom skal betale kompensasjon til staten for utset­
telsen av utbyggingen av UMTS­nettet med 15 måneder,
selv om denne utsettelsen sannsynligvis vil gi en betyde­
lig økonomisk gevinst for de samme selskapene, som står
rimelig sterkt i det norske markedet.
Arbeiderpartiet sier sammen med Kristelig Folkeparti,
Høyre og Senterpartiet i de innledende merknadene at et
av de viktigste bidragene til en positiv næringsutvikling
på mobilområdet er en stram finanspolitikk. Samtidig
skriver Teleavisen på lederplass:
«Selskaper som NetCom, Tele2 og Telenor tjener
milliardbeløp årlig og har solid og god inntjening.»
Da er mitt spørsmål: Mener ikke Arbeiderpartiet og
SV at det ville være riktig at også denne sektoren bidrog
til den samme stramme finanspolitikken?
Jeg vil avslutningsvis få kommentere de to Dokument
nr. 8­forslagene som Fremskrittspartiet har levert inn.
Jeg er glad for at komiteflertallet har vendt tommelen
ned for begge. Forslagene innbyr til en lemfeldig be­
handling av viktige spørsmål, og ikke minst forslaget
vedrørende Teletopia vitner om at Fremskrittspartiet er
mer opptatt av å skåre billige politiske poeng enn å følge
spillereglene innenfor teleområdet.
I Dokument nr. 8:17 reiser Fremskrittspartiet i og for
seg mange interessante problemstillinger, men disse pro­
blemstillingene vil Stortinget få full mulighet til å kom­
me tilbake til gjennom ymse varslede framlegg fra Re­

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003 2681
gjeringen. Kristelig Folkeparti ser fram til debatten om­
kring disse spørsmålene, basert på grundige framlegg fra
ulike departementer.
Til slutt: Samferdselsministeren har sagt at samferd­
selspolitikk handler om å gjøre livet enklere for folk. Det
er jeg enig i. Gjennom en klok telepolitikk, der vi legger
til rette for innovasjon, nyskaping og et godt tjenestetil­
bud til lave priser over hele landet, vil vi utvilsomt gjøre
livet enklere for folk flest.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjørgulv Froyn (A): Jeg tror ikke flertallets forslag i
komiteen bidrar til å svekke finanspolitikken. Det er vel
kanskje å drive temaet litt langt, men jeg skal la det ligge.
Det som er litt interessant, er mindretallets bekymring
for flertallets forslag om pålegg om samarbeid mellom
konsesjonærene og uvilligheten til å forstå hva som blir
sagt. Da har jeg lyst til å stille representanten Sahl føl­
gende spørsmål: Syns representanten Sahl det er interes­
sant at Bømlo kommune, som et eksempel, ved hjelp av
bruk av digitalt bakkenett kombinert med fibernett i det
lokale næringsliv sørger for å få en dekning i kommunen
på 96 pst.? Syns representanten Sahl det er interessant å
tenke på muligheten av at frekvensene i 450 MHz­båndet
nå kanskje gir muligheter til å kobles på UMTS og ha en
kapasitet tilsvarende 3G, og at det kan gi muligheter til
en bedre landsdekning? Syns representanten Sahl at det
er et interessant samarbeidsområde for de framtidige
konsesjonærene?
Jan Sahl (KrF): Jeg vil si til representanten Froyn at
jeg kan svare et rungende ja på alt han spurte om jeg syn­
tes var interessant her. Det er utrolig interessant med
samarbeid, men ikke et samarbeid pålagt av staten. Når
han henviser til Bømlo kommune, synes jeg det er uhyre
interessant at enkeltkommuner tar initiativet til samar­
beid mellom private selskaper for å få til en best mulig
mobilløsning og eventuelt tredjegenerasjons mobilløs­
ning for sin kommune.
Når det gjelder å legge til rette for samarbeid om 450­
konsesjonen, som departementet for øvrig opplyser i
meldingen at de vil lyse ut på nytt, synes jeg også det hø­
res veldig interessant ut -- men på frivillig basis, ikke
minst med tanke på at de ulike konsesjonærene som
kommer på banen, har ulike konsesjonsvilkår. Og flertal­
let har fremdeles ikke gitt en forklaring på hvordan man
eventuelt skal tvinge fram et samarbeid mellom konse­
sjonærene med så ulike vilkår som de har, både for dek­
ningsgrad og for utbygging generelt.
Heidi Sørensen (SV): Jeg er av den klare oppfatning
at det hadde vært en fordel for utviklingen av telebran­
sjen i Norge om vi hadde klart å skape en større enighet
rundt denne mobilmeldingen enn det vi faktisk har klart.
Da har jeg lyst til å utfordre Kristelig Folkeparti til å re­
flektere litt rundt de fire forslag som det er flertall for, et
flertall som regjeringsfraksjonen ikke er en del av. Er det
slik at de føler dette er så avvikende at det ikke hadde
vært mulig å komme litt lenger for å skape enighet i for­
hold til en så viktig bransje, ikke minst for Distrikts­Nor­
ge? Jeg hører at man synes det er veldig vanskelig å på­
legge samarbeid når konsesjonærer har ulike vilkår. Et av
de næringspolitiske områdene i Norge med størst økono­
misk suksess er offshore. Der har vi i hele historien på­
lagt selskaper av privat, halvprivat eller helprivat, inter­
nasjonal karakter, å samarbeide for ikke bare å ta det som
er de aller mest lønnsomme felt. Hva er det som gjør at
det skal være så forferdelig vanskelig her? Det er færre
aktører. Det er mer oversiktlig. Det er mindre komplekst.
Vi klarte det for å få til den offshorepolitikken vi har.
Sverige har klart det på dette området. Og er det å skulle
pålegge et samarbeid om å få til en dekningsgrad i Dis­
trikts­Norge så hårreisende at Kristelig Folkeparti på det
sterkeste må ta avstand fra dette? Jeg har egentlig vans­
kelig for å forstå hvorfor ikke dette er noe vi alle sammen
kunne ha stått sammen om for å sikre de mest greie, klare
rammevilkår for telenæringen framover.
Jan Sahl (KrF): Jeg vil gjerne rette spørsmålet tilba­
ke til representanten Heidi Sørensen fra SV og spørre:
Hva er årsaken til at SV ikke var villig til å strekke ut en
hånd til regjeringspartiene i forhold til det som Regjerin­
gen har lagt fram, og som i utgangspunktet ligger veldig
nært opp til nettopp det SV står for innenfor telekommu­
nikasjonsområdet? Det er helt rett som Heidi Sørensen
påpeker i sitt innlegg, at Kristelig Folkeparti kjenner til
SVs telepolitikk på dette området i tidligere tider også.
Vi er forbauset over at SV valgte å gå sammen med
Fremskrittspartiet og ikke kunne danne et flertall
sammen med regjeringspartiene i denne saken. Her kun­
ne det også fra SVs side være et spørsmål om å strekke
seg noen millimeter.
Vi er ikke uenige om å legge til rette for samarbeid.
Vi peker på muligheten for nettverksdeling, vi er enige
om nasjonal roaming, men vil ikke tvinge dette på sel­
skap med ulike konsesjonsvilkår. Vi har fremdeles ikke
fått en forklaring fra opposisjonen på hvordan de skal få
det til. Så når det er spørsmål om å kunne komme til en
enighet i denne saken, er det også et spørsmål om å kun­
ne få en utstrakt hånd fra Sosialistisk Venstreparti til det
som var lagt fram fra Regjeringen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Jorunn Ringstad (Sp): I dette femminuttsinnlegget
mitt vil eg konsentrere meg om St. meld. nr. 32 for 2001­
2002 og St. meld nr. 18 for 2002­2003, som begge om­
handlar situasjonen i den norske mobilmarknaden. I den
felles innstillinga til desse meldingane er Senterpartiet
ein del av fleirtalet på enkelte område, men Senterpartiet
har eigne merknader og forslag på nokre punkt, og eg
kjem til å konsentrere meg mest om dei punkta der vi er i
mindretal.
I St.meld. nr. 32 blir det sagt at det er departementet
sitt mål at Noreg også i framtida skal liggje i front med
omsyn til å utvikle og ta i bruk nye tenester og ha låge
prisar. Heile komiteen har sagt seg samd i det. Heile ko­

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003
2682
miteen har òg sagt at eit godt utbygt mobilnett er ein fø­
resetnad for ein god distriktspolitikk. Senterpartiet er
glad for at dette blir slått fast som grunnleggjande mål­
setjingar.
I St.meld. nr. 32 blir det òg sagt at konkurransetilhøva
i marknaden har ei sentral stilling i telepolitikken, og at
det å etablere verksam konkurranse vil vere eit viktig
verkemiddel for å nå dei telepolitiske måla.
Senterpartiet meiner også at konkurranse er eit viktig
verkemiddel for å nå dei telepolitiske måla. Men vi deler
òg fullt ut departementet sitt syn når det blir sagt i mel­
dinga at konkurranse som verkemiddel åleine ikkje vil
sikre at vi når alle dei telepolitiske måla. Senterpartiet
meiner m.a. at det vil vere nødvendig å bruke fleire typar
verkemiddel for å sikre heile landet kvalitativt gode tele­
tenester til låg pris. I dei områda av landet der utbygging
av nett blir rekna som ulønsamt, kan det vere nødvendig
med statleg medfinansiering av nettutbygginga. Senter­
partiet har difor sett fram forslag om det. Dette er ordnin­
gar som ikkje er uvanlege i andre land.
Eit fleirtal i Stortinget har tidlegare, seinast i samband
med handsaminga av St.meld. nr. 24 for 1999­2000,
meint at tilbydarar med sterk marknadsstilling ikkje skul­
le bli pålagde å gi tilgang for virtuelle operatørar. I tida
etter at den nemnde meldinga vart handsama, har det
skjedd ein framvekst av vidareseljarar både i den utan­
landske og i den norske mobilmarknaden.
Etter det som er opplyst i meldingane vi handsamar i
dag, er det berre Spania og Danmark som har innført
plikt til å gi tilgang for virtuelle operatørar. Likevel har
det i mange europeiske land blitt inngått kommersielle
avtalar for virtuelle operatørar. Det er ingenting som
hindrar at slike avtalar kan bli inngått her i landet.
Senterpartiet er positivt til at det blir inngått avtalar
mellom tilbydarar med sterk marknadsstilling og virtu­
elle operatørar, men vi ynskjer på det noverande tids­
punktet ikkje at det skal innførast pålegg om dette. Vi
meiner frivillige ordningar vil vere den beste løysinga
for å halde ved lag investeringsmotiva til aktørane og
sikre god dekningsgrad på tenestene. Det er også eit ar­
gument mot pålegg om tilgang for virtuelle operatørar
at dette vil føre til meir regulering og større offentleg
ressursbruk.
Ved Stortinget si handsaming av St.meld. nr. 24 for
1999­2000 vart det vedteke å lyse ut fire UMTS­konse­
sjonar. Når to av desse konsesjonane i dag er ledige, er
spørsmålet kva som skal gjerast med desse. Mange stiller
spørsmål ved om det er marknad for i alt fire UMTS­
konsesjonar i Noreg. Sjølv om det har vore sterk vekst i
bruk av mobilkommunikasjon, er den norske marknaden
relativt liten. Senterpartiet meiner det vil vere vanskeleg
å få inn to nye aktørar som kan tilfredsstille dei telepoli­
tiske målsetjingane som Regjeringa har.
Senterpartiet føreslår difor at berre ein av dei ledige
konsesjonane blir lyst ut. Vi meiner minstekrava til dek­
ningsomfang skal stå fast, men at det bør vurderast å
lempe på minsteprisen som vart sett sist, slik at konse­
sjonæren dels betalar for lisensen gjennom større utbyg­
ging av nett. Dette kan medverke til å gi raskare utbyg­
ging i større delar av landet. Vi meiner òg at tildelinga
bør skje ved anbod, som sist.
Fleirtalet i komiteen går inn for at aktørar som oppnår
sterk marknadsstilling, skal bli pålagde nasjonal roa­
ming. Senterpartiet er, i motsetning til det Bjørgulv
Froyn sa i sitt innlegg, positivt til nasjonal roaming, men
vi går mot innføring av pålegg for å oppnå dette. Vi mei­
ner at Regjeringa bør utarbeide eit opplegg for lettare å
opne for nasjonal roaming.
Til slutt i innstillinga er det lagt inn merknader om
aksessnettet. Dette er i svært liten grad omtala i melding­
ane. Heller ikkje i tidlegare saker der telespørsmål har
vore tema, har aksessnettet vore særleg mykje diskutert
og vurdert. Senterpartiet var i Budsjett­innst. S. nr. 13 for
2002­2003 med i eit fleirtal som peika på verdien av å
avgrense kostnadsnivået ved nettutbygging ved å bruke
eksisterande nett. Vi meiner framleis at det er rett, men vi
har valt ikkje å vere med i dei merknadene om aksessnet­
tet som er med i Innst. S. nr. 192. Vi meiner det er fleire
sider ved spørsmålet om aksessnettet som bør vurderast
nærmare. Vi vil eventuelt avvente til vi får nærmare vur­
deringar av dette.
Til slutt vil eg ta opp Senterpartiet sine forslag i inn­
stillinga.
Presidenten: Representanten Jorunn Ringstad har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Anne Berit Andersen (H): Som representanten selv
sa, står Senterpartiet bak mye av det som vi i Høyre og
Regjeringen har lagt fram.
Men det er én ting som jeg ser i stadig flere saker, og
det er at når det gjelder konkurranse, er Senterpartiet en
bremsekloss. Det ser jeg også i denne saken. Represen­
tanten var inne på det -- det gjaldt bl.a. at de går imot på­
legg om tilgang for virtuelle operatører, til tross for at
dette er et virkemiddel som Post­ og teletilsynet har an­
befalt for å styrke konkurransen. Senterpartiet vil også
være med og begrense nettverkskonkurransen ved kun å
tillate én ny UMTS­aktør, selv om det skulle være flere
interessenter. Det synes for meg noe merkelig.
Hva er Senterpartiets begrunnelse for å gå imot ster­
kere konkurranse? Det jeg lurer på, er om dere faktisk
frykter lavere priser og bedre tjenester.
Jorunn Ringstad (Sp): Eg forstår at det med konkur­
ranse er eit viktig spørsmål for regjeringspartia, og eg sa i
innlegget mitt at vi meiner at det med konkurranse er ein
viktig faktor for å få til utbygging av UMTS­nettet. Men
Regjeringa har sjølv sagt i meldinga at det åleine ikkje
vil føre til at ein oppnår alle målsetjingane på dette områ­
det.
Så har Regjeringa vore med på pålegg om å opne for
virtuelle operatørar på nettet og pålegg om nasjonal roa­
ming. Samtidig har fleire av regjeringspartia sine repre­
sentantar i debatten i dag sagt -- den siste som sa det, var
Jan Sahl -- at det er interessant med samarbeid, men ikkje
pålagt samarbeid. Då blir det for meg ein litt merkeleg

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003 2683
debatt når regjeringspartia sine representantar i einskilde
samanhengar er veldig opptekne av det med samarbeid
og pålagt samarbeid. I neste omgang sa òg saksordføra­
ren for mobilmeldingane, Hoddevik, at han heller ikkje
var særleg begeistra for det pålagde samarbeidet. Og Jan
Sahl har uttrykt akkurat det same.
Senterpartiet er for at vi skal få virtuelle operatørar
inn på alt eksisterande nett, vi er for nasjonal roaming,
men vi har gått imot at det skal vere pålegg om det. Det
har det vore fleirtal for her i Stortinget i fleire periodar
tidlegare når vi har debattert telesaker. Så Senterpartiet
står for det som eit fleirtal i Stortinget har meint i veldig
lang tid. Når ikkje andre land finn å måtte innføre pålegg
i alle dei samanhengane der fleirtalet no vil gjennomføre
det, ser eg på det som at vi i Senterpartiet er fullt på linje
med det mange andre land legg opp til i denne politikken.
Sverre J. Hoddevik (H): Regjeringspartia ser på på­
lagt samarbeid som endra konsesjonsvilkår. Det er be­
grunnelsen for at vi ikke trur det kommer noe positivt ut
av dette.
Nå er det slik at Senterpartiet står inne på denne mye
omtalte merknaden som SV syntes vi skulle plage flest
mulig med. Sjansen har gått fra oss med hensyn til Frem­
skrittspartiet, så da får vi benytte sjansen overfor Senter­
partiet også. Senterpartiet har i tillegg til det et mindre­
tallsforslag som i realiteten bygger opp om framtidig
statlig kjøp av ulønnsomme utbyggingstjenester. Skal vi
få lov å tolke dette som at Senterpartiet ikke har full tillit
til at disse løsslupne påleggene, litt uavklart i forhold til
konsesjonsvilkårene, vil bringe nett fram til «den yder­
ste, nøgne ø» på selskapenes bekostning, siden man har
funnet grunn til å fremme et mindretallsforslag om fram­
tidige mulige statlige kjøp, som disse andre kameratene
ikke så langt har sagt seg villig til å støtte?
Jorunn Ringstad (Sp): Når det gjeld utbygging av
teletenester i Noreg og i utlandet, er det ein god del fel­
lestrekk. Det er lønsamt og det er interessant for veldig
mange operatørar å byggje ut i dei områda der det bur
mykje folk. Det blir mindre interessant di lenger du kjem
ut frå dei tettbygde områda. Difor blir det ein del område
som vi godt kan seie alle operatørar reknar for ulønsame.
For Senterpartiet er det viktig å finne måtar å løyse dei
utfordringane på når det gjeld dei ulønsame områda, dvs.
å få tilbodet ut til alle. Eg oppfattar det slik at merknade­
ne som heile komiteen står bak, om at vi skal ha eit ut­
bygt mobilnett og eit utbygt teletenestenett i heile landet
til rimeleg pris, det står vi felles om.
Vi kan gå til andre land og sjå på kva dei har gjort når
det gjeld utbygging -- og no tek eg med meir enn berre
mobilområdet. Lat oss gå til Frankrike, lat oss gå til Sør­
Korea, lat oss gå til Sverige, som er eksempel på land
som har vore villige til å satse statlege midlar for å få ten­
ester på teleområdet ut til heile landet. For Senterpartiet
er det òg ei målsetjing her. Når vi òg ser at Regjeringa
seier klart frå at det må meir til enn konkurranse, er akku­
rat det med å vurdere statlege midlar eitt av dei andre
moglege innsatsområda som kan vere nyttige her.
Eg vil seie at akkurat dei to forslaga som Sverre Hod­
devik peika på, nemleg at vi vil ha eit samarbeid ved ut­
bygging av nett -- altså nye nett i ulønsame område -- og
statlege midlar, er ein veldig god kombinasjon, og det er
forslag som ikkje står noko i motstrid til kvarandre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Torild Skogsholm: For det første vil jeg si
at jeg er veldig tilfreds med at det er gitt stor tilslutning
til Regjeringens telepolitikk på de områdene vi behandler
i dag.
Utgangspunktet for stortingsmeldingene om mobil­
kommunikasjon, St.meld. nr. 32 for 2001­2002 og
St.meld. nr. 18 for 2002­2003, er å fremme Regjeringens
telepolitiske mål om å
-- sikre husstander og bedrifter over hele landet tele­
tjenester av høy kvalitet til rimelig pris
-- sikre størst mulig verdiskaping og effektiv utnyttelse
av ressursene i telesektoren
Disse målsettingene skal fortsatt ligge fast til beste for
norske forbrukere og næringsliv på teleområdet.
Regjeringens mål er videre at Norge skal ligge helt i
front internasjonalt når det gjelder lave priser og kvalita­
tivt gode teletjenester og evne til å ta i bruk ny teknologi
og nye tjenester. Norge er i dag blant Europas fremste
når det gjelder gode og billige mobiltjenester. Utfordrin­
gen blir å legge forholdene til rette slik at vi kan være
blant de aller fremste landene på dette området også i
framtiden.
For å få til dette må vi stimulere konkurransen til bes­
te for norske forbrukere i dag, samtidig som det utformes
en målrettet politikk som sikrer at Norge også kommer til
å være ledende i årene som kommer. Vi må ta de riktige
strategiske valgene for norsk mobilpolitikk på de riktige
tidspunktene.
Tiden vi nå er inne i, er etter mitt syn avgjørende for
utviklingen av det framtidige Mobil­Norge, for både da­
gens og morgendagens forbrukere, og ikke minst for mo­
bilbransjen. Vi står ved overgangen mellom andre og
tredje generasjons mobiltelefoni.
Konkurransen i det norske mobilmarkedet er ikke til­
fredsstillende. For å styrke konkurransen foreslår Regje­
ringen at forholdene må legges til rette for at det etable­
res selvstendige operatører i det norske mobilmarkedet
som kan ta opp kampen med Telenor Mobil og NetCom
uten å være avhengig av disse selskapenes infrastruktur.
Det skal fortsatt være plass til mindre selskaper uten eget
nett. Disse selskapene er viktige som supplement til kon­
kurransen mellom nettoperatørene.
Selv om mobilsektoren kan virke komplisert, skiller
ikke dette området seg prinsipielt fra andre forretnings­
områder. Vi som politikere bør derfor ha som utgangs­
punkt å innta den samme holdning til mobilbransjen som
til annet næringsliv. Myndighetene må trekke opp et
rammeverk for konkurransen, men dette rammeverket
må ikke undergrave dynamikken i markedet.
Det er viktig med en fornuftig balanse i et pålagt leie­
forhold mellom selskaper med og uten eget nettverk. Jeg

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003
2684
er tilfreds med at Stortinget mener at Post­ og teletilsynet
må ha fleksibilitet til å benytte ulike prisfastsettingsmo­
deller for å oppnå likebehandling av markedsaktører med
sterk markedsstilling og andre aktører i et leieforhold
mellom disse. Jeg registrerer også at Stortinget slutter
seg til Regjeringens forslag om å åpne opp for pålagt til­
gang for virtuelle operatører på kommersielle og ikke­
diskriminerende vilkår. Et slikt pålegg vil kunne gi en
nyttig tilvekst til markedet.
Jeg registrerer også at det er et mindretall som mener
at auksjon som tildelingsmetode fortsatt bare skal kunne
brukes etter godkjenning fra Stortinget. At spørsmålet
om tildelingsmetode kan avgjøres av departementet uten
forhåndssamtykke fra Stortinget, vil bidra til at frekvens­
tildelingen kan gjennomføres hurtigere og på den måten
bli bedre tilpasset den hurtige teknologi­ og markedsut­
viklingen på mobilområdet.
Regjeringen har foreslått å lyse ut de ledige UMTS­
konsesjonene i umiddelbar framtid, mens flertallet i ko­
miteen mener at tildelingen av de ledige konsesjonene
må være gjennomført før utgangen av juni 2003. Dette
vil uansett være en svært stram tidsfrist. De nye føring­
ene om rammevilkår som er foreslått i innstillingen, gjør
det ytterligere vanskelig å få gjennomført en tildeling av
konsesjonene innen utgangen av juni måned. Det gjelder
flertallets forslag om pålagt nettverksdeling, og om at det
skal stilles minimumskrav til kompetanse og kapital i
auksjonsrunden. Før auksjonen kan gjennomføres, må
det tas stilling til innholdet i disse nye kravene. Jeg tolker
imidlertid flertallet dit hen at vi er enige om at de ledige
konsesjonene må lyses ut og tildeles så raskt som over­
hodet mulig, og en auksjon vil bli gjennomført så snart
det er praktisk mulig og forsvarlig å gjøre dette.
Bakgrunnen for valget av auksjon som tildelingsmeto­
de er nettopp at det er markedet selv og ikke myndighete­
ne som er nærmest til å finne ut hvor mange konsesjon­
ærer det er plass til. Når det gjelder betingelsene om ut­
byggingshastighet og dekningsomfang, mener jeg at let­
telsene Regjeringen har foreslått i forhold til forrige
tildelingsrunde, gjør at de ledige konsesjonene framstår
som attraktive og godt tilpasset dagens situasjon. At det
gis tilslutning til disse forslagene, mener jeg er viktig for
den videre utviklingen av det norske mobilmarkedet.
Jeg registrerer at det ikke er flertall for forslaget om
en minstepris på 200 mill. kr for hver av konsesjonene i
forbindelse med auksjonen. I stedet foreslår flertallet at
det må stilles minimumskrav til kompetanse og kapital
for å kunne delta i auksjonsrunden. Flertallets beslutning
medfører etter min oppfatning både fordeler og ulemper.
Fordelen er at det kan være lettere å få tildelt konsesjone­
ne dersom det i praksis er slik at ingen er villig til å beta­
le 200 mill. kr for konsesjonene.
På den annen side ville en minstepris ha vært en ga­
ranti for at konsesjonene ble tildelt aktører nettopp med
finansiell styrke, som flertallet er på jakt etter, og minste­
prisen ville ha sikret staten inntekter dersom flere faktisk
var villig til å betale 200 mill. kr.
Regjeringens hovedhensyn er en effektiv tildeling av
konsesjonene til beste for markedsutviklingen og norske
forbrukere. Stortingets beslutning endrer ikke på dette. I
tråd med flertallets beslutning vil UMTS­konsesjonene
bli auksjonert ut uten at det knyttes en minstepris til dem.
Samarbeidsregjeringen har, i motsetning til Stolten­
berg­regjeringen, foreslått at det kan åpnes for nettverks­
deling. Forslaget innebærer en oppmyking av kravet om
at UMTS­nettene skal framstå som separate og uavhen­
gige av hverandre i hele dekningsområdet, og det åpnes
for at UMTS­konsesjonærene kan dele nett i mer gris­
grendte områder. Det er lagt opp til at nettverksdelingen
skal skje på frivillig og kommersiell basis.
Jeg oppfatter flertallet slik at Stortinget er enig i inten­
sjonene bak forslaget om nettverksdeling, men flertallet
går lenger, idet Regjeringen bes om å utarbeide et system
som pålegger UMTS­konsesjonærene å samarbeide ved
utbygging av UMTS­nett i de områdene av landet som er
ulønnsomme. Det framstår imidlertid som noe uklart hva
flertallet konkret mener med dette.
Det er vist til modellen i Sverige. Om den vil jeg be­
merke at Regjeringens forslag om nettverksdeling er ut­
formet ut fra de samme hensyn som er lagt til grunn for
nettverksdeling i Sverige. På samme måte som i Sverige
må samarbeidet basere seg på frivillighet, dvs. at i for­
hold til det som står i flertallsmerknadene, er vi der alle­
rede, det er nettopp dette vi har lagt fram i forslaget til
Stortinget.
Stortingsflertallets forslag vil også kunne løses innen­
for et pålegg om nasjonal roaming, som Regjeringen har
pekt på som en av formene for nettverksdeling. Pålegg
om nasjonal roaming innebærer at operatører som ikke
har dekning i et gitt området, blir gitt en rett til å benytte
nettet til en operatør med sterk markedsstilling som har
slik dekning. Innenfor grensene til å kunne gi pålegg på
teleområdet etter EØS­avtalen vil nasjonal roaming bli
vurdert pålagt dersom forholdene i det framtidige
UMTS­markedet muliggjør et rettslig grunnlag for dette.
I forhold til forslaget om å gi Telenor og NetCom en
15 måneders utsettelse av eksisterende utbyggingsfor­
pliktelser er flertallet i komiteen ikke enig i at Telenor
Mobil og NetCom skal kompensere staten for utsettelsen.
Jeg vil peke på at staten på denne måten vederlagsfritt re­
duserer den risikoen disse selskapene frivillig har påtatt
seg gjennom den konkurransen som var om disse konse­
sjonene.
Resultatet av behandlingen av disse meldingene er
etter mitt syn at vi totalt sett har oppnådd enighet om ho­
vedlinjene i en hensiktsmessig virkemiddelbruk for å ut­
vikle det norske mobilmarkedet videre.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjørgulv Froyn (A): Jeg tror bransjen -- eller gjerne
markedet -- er mer på alerten i forhold til det som nå skal
skje etter Stortingets behandling, med bakgrunn i den ut­
settelsen som vi foretok i fjor. Når flertallet i komiteen
sier som en presisering «at det er nødvendig å ha gjen­
Trykt 13/5 2003

Forhandlinger i Stortinget nr. 177
29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
S 2002--2003
2003 2685
(Froyn)
nomført dette før utgangen av juni», altså tidspunkt for
tildelingen av UMTS­lisensene, tror jeg markedet er klar
for det. Så jeg tror at dette er et lite problem. En skal ikke
la dette bli et altfor stort problem i forhold til hvordan
man skal legge forholdene til rette for å få en raskest mu­
lig gjennomføring av det som er nødvendig for å få både
samarbeid og nett til å kunne fungere innenfor rimelig
tid.
Jeg registrerer at statsråden fortsatt, på linje med re­
gjeringspartiene, er usikker på hva som ligger i flertallets
forslag om pålegg om samarbeid ved utbygging av
UMTS­nett. Dette er en viktig forutsetning og vil bli en
enda viktigere forutsetning etter at man endrer konse­
sjonsbetingelsene for de nye konsesjonene, som skal om­
fatte dekning til 30 pst. av befolkningen -- ikke slik som
det var ved forrige tildeling av konsesjoner.
Statsråden konsentrerer seg om dette og sier at dette er
viktige temaer som legger et grunnlag for samarbeid. Når
konvergensen mellom kommunikasjonsnettene, som
tele­, IT­ og mediesektoren, blir mer og mer sentral i
sammenhengen, tilsier det at vi gjør hva vi kan for å få
disse til å fungere i et samarbeid. Da må dette pålegget
være av de mer uskyldige pålegg. Kan ikke statsråden til­
tre det?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er litt forundret
over spørsmålsstillingen. Det sies at det er grunn til å set­
te en del krav, og det er grunn til å gjøre en del forarbeid
før vi auksjonerer ut, og samtidig må denne konsesjonen
utlyses allerede innen utgangen av juni i inneværende år.
Det er grunn til å gå noen runder for å finne ut hvordan vi
på en god måte skal imøtekomme de krav som man øns­
ker å legge inn her.
Så vil jeg understreke at jeg tolker stortingsflertallet
dit hen -- ut fra det som representanten Froyn sa tidligere
i debatten -- at i forhold til pålegg på nettverkssiden øns­
ker man en modell som er lik den svenske modellen. Den
svenske modellen er basert på akkurat de samme prinsip­
pene som vi legger opp til i stortingsmeldingen. Det er vi
veldig interessert i å bidra med. Dette er en dramatisk
endring fra det som regjeringen Stoltenberg la opp til,
hvor man ikke ønsket nettverksdeling. Dette mener jeg er
helt galt. Jeg mener at samfunnet er tjent med at vi har
mulighet for nettverksdeling. Så hvis operatørene ser seg
tjent med det, har man den muligheten. Vi kommer til å
ta hensyn til stortingsflertallets merknad på dette områ­
det, og vi arbeider videre ut fra den svenske modellen på
dette området.
Jeg ønsker en rask utlysing av denne konsesjonen, det
har jeg ønsket lenge, fra den første UMTS­konsesjonen
kom tilbake til departementet -- nå har vi to. Jeg er ivrig
etter at vi skal få flere aktører på banen fort.
Heidi Sørensen (SV): Fremskrittspartiet har tidlige­
re i dag redegjort for at de vil stemme subsidiært for for­
slaget fra Arbeiderpartiet og SV når det gjelder å få en
samlet framstilling av utbyggingen av den digitale infra­
strukturen i Norge til Stortinget. Og da har jeg en utford­
ring til samferdselsministeren. Det bygges mye nett i
Norge. Om vi snakker om TETRA, UMTS, GSMR eller
alle de andre forkortelsene, så snakker vi om digital in­
frastruktur. Vi kan kanskje snart håpe at vi kan omdøpe
samferdselsministeren til infrastrukturminister. Og da er
jeg opptatt av å spørre: Hvilke ambisjoner har samferd­
selsministeren om å bli minister for den digitale infra­
struktur, slik at vi kan unngå det vi opplever i dag, at di­
gital infrastruktur behandles av minst fem departementer
og fire komiteer i Stortinget, og slik at vi får samlet noe
av dette?
Så har jeg et spørsmål som går på 3G­dekning over
hele landet. Da Tele2 sa fra seg sin konsesjon, var de den
konsesjonæren som hadde den bredeste dekningen -- 4,4
millioner mennesker skulle de dekke. Da forsvant også
dette med at det skulle være 3G til hele landet. Hvilken
strategi har nå statsråden for å sørge for at hele landet
skal bli dekt av et 3G­nett?
Det tredje og siste spørsmålet mitt til statsråden går på
hvordan hun har tenkt å forholde seg til handlingsplanen
som Børge Brende har lansert for reduksjon av utslipp av
bromerte flammehemmere, og hvordan statsråden har
tenkt å unngå at utbyggingen av et 3G­nett bidrar til å
øke disse utslippene istedenfor å redusere dem, slik Re­
gjeringen har ambisjoner om.
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil vise til debatten
i denne sal da vi debatterte utbygging av GSMR, hvor det
ble sagt at det er viktig å se ulike nett i sammenheng. Det
er jeg opptatt av, og det følger vi opp i arbeidet med
GSMR. Jeg er opptatt av at vi skal kunne utnytte de mu­
lighetene som er på nettsiden når det gjelder GSM og
UMTS og alle andre nett vi har.
I Regjeringen er vi opptatt av at vi skal være samord­
net i forhold til de gevinster en kan ha ved å se de ulike
typer nett i sammenheng. Det er helt riktig at det er man­
ge digitale nett her i landet. Jeg håper at jeg skal få lov til
å være noe mer enn bare infrastrukturminister -- jeg er
opptatt av mange andre ting innenfor transport, men det
skal jeg ikke ta opp her.
Når det gjelder dekning, er vi opptatt av en best mulig
dekning. På det området er jeg helt enig med den forrige
regjeringen i at konkurransen om å bygge ut UMTS ikke
skal gå i forhold til å betale en svær sum, en auksjons­
sum, til myndighetene, men å bygge ut best mulig. Kon­
kurransen gikk på å vise at man var villig til å bygge ut
langt utover landet mest mulig, og man gav da fire kon­
sesjoner. De var veldig bra, og de gav ganske god dek­
ning, men vi har ikke 100 pst. dekning. Men deknings­
kravet ble lagt da, i forrige runde, og da ble konsesjonene
gitt. De ligger der som det juridiske rammeverket videre.
I forhold til det som ble sagt om handlingsplanen når
det gjelder bromerte flammehemmere, er det et veldig
viktig poeng. Jeg kommer til å skrive til nettoperatørene
og gjøre dem oppmerksom på handlingsplanen og på at
alle har et ansvar for å sørge for at vi følger den opp.
Jorunn Ringstad (Sp): Fleire har vore inne på at
bruk av mobiltelefon er svært utbreidd i Noreg. Når bru­
177

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003
2686
ken av mobiltelefon og andre teletenester er så stor, blir
det ei ulempe for dei som bur i område som ikkje har til­
gang til slike tenester. Framleis er det delar av landet som
ikkje har mobildekning. Spesielt for næringslivet kan det
vere eit stort minus.
No snakkar vi om utbygging av UMTS­nett, og då er
det viktig at det så snart som mogleg blir tilbod over hei­
le landet til låg pris.
Som departementet seier i meldinga, vil ikkje konkur­
ranse åleine vere nok til å nå alle telepolitiske målsetjin­
gar. Vi har ikkje full mobildekning over heile landet med
dagens mobilsystem. Eg trur heller ikkje at det er noko
som tyder på at konkurranse åleine vil gi full dekning av
UMTS i framtida.
Kva vil då statsråden gjere i tillegg til å peike på kon­
kurranse? Kva tiltak vil statsråden elles setje inn for at vi
skal få eit UMTS­nett over heile landet? Vil statsråden
vurdere dette med statlege midlar, slik ein del andre land
har gjort?
Så eit lite spørsmål om aksessnett, som det er nokre
merknadar om i innstillinga som Senterpartiet ikkje har
slutta seg til. Der er det ein del ulike påstandar. I éin
merknad står det at aksessnettet vil utgjere ein hovud­
kostnad i utbygginga. I ein annan merknad står det at lo­
kale aksessnett ikkje vil utgjere nokon hovudkostnad i
utbygginga av UMTS­nett. Kan statsråden seie noko om
desse kostnadane? Korleis skal nettverksutbyggjarane
f.eks. få oversikt over alle aksessnetta, og korleis skal dei
få tilgang til å bruke dei? Vil det her vere snakk om fri­
villige avtalar mellom aktørane, eller har statsråden pla­
nar om å føreslå pålegg om samarbeid? Vil det kome ei
sak til Stortinget der ein vurderer desse spørsmåla?
Statsråd Torild Skogsholm: Det var mange spørs­
mål.
For det første vil jeg si i forhold til dette med dekning
utover landet at jeg er opptatt av at vi skal ha best mulig
dekning, at dekningen skal bli bedre og bedre. Vi har sett
at på GSM­området har man bygd ut langt utover det
som konsesjonen tilsier. Det har blitt en konkurransefak­
tor det å ha best mulig dekning, likevel har vi ikke full
dekning, men vi har kommet mye, mye lenger enn det vi
hadde trodd.
Jeg tror at konkurranse er et viktig virkemiddel for å
få bygd ut til god dekning. Slik jeg kan huske det etter å
ha lest innstillingen fra komiteen, ønsker et flertall kon­
kurranse både på infrastruktursiden og på innholdssiden.
Man ser at det å få konkurranse på nettsiden har en be­
tydning.
Samlet sett ser jeg at det er områder i landet hvor det
vil være vanskelig bedriftsøkonomisk å få til utbygging
av nett. Men det er viktig for oss å skape incentiver til at
det blir gjort. Det er et behov. Hvis man ser dette samlet,
har man en mulighet nå til å kunne gå sammen og bygge
et nett. Slik var det ikke i henhold til politikken til den
forrige regjeringen, Stoltenberg­regjeringen. Den mulig­
heten åpner vi for nå, og det mener jeg er et steg i helt
riktig retning.
Når det gjelder andre typer nettsamarbeid, også aks­
essnett, er det vanskelig å uttale seg om kostnader knyttet
til det. Jeg oppfordrer alle til å utnytte de nettressursene
som er der, at man kommersielt drar nytte av dette. Det
tror jeg de som står som eiere av ulike typer aksessnett,
ser. Vi må peke på dette som en mulighet både for dem
som eier aksessnett, og for dem som skal bygge andre ty­
per nett.
Jeg tror ikke på pålegg. Det å gi pålegg over en lav
sko -- for å si det slik -- er ikke løsningen, men å legge til
rette, slik at dette er mulig. Det er en ny åpning vi her gir.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Dersom eg høyrest
forvirra ut i denne replikken, er det akkurat det eg er.
Forvirringa mi går på at situasjonen i denne salen er
snudd heilt på hovudet. Regjeringspartia går ned med
flagget til topps etter å ha gjort lite eller ingenting -- sjølv
etter å ha hatt ordføraren i saka -- for å få fleirtal for dei
viktigaste spørsmåla. Ikkje nok med det: Representanten
Sahl står fram nærmast som fornærma for at ikkje t.d. SV
har hjelpt dei til å få fleirtal.
Eg har vore her under fem regjeringar -- alle mindre­
talsregjeringar. Eg er van med at det er regjeringspartia
sitt ansvar -- når me har ei mindretalsregjering -- å skaffa
fleirtal for saker, og at dei må ha noko å gje til opposisjo­
nen for å få det. Det verkar for meg som om det ikkje
heilt har gått opp for dei som er i regjeringskontora no,
og i denne saka beklagar eg det veldig.
Det som har skjedd, er at statsråden for så vidt -- i ein
litt mildare tone kanskje -- ikkje så mykje angrip, men
gjentek sine eigne forslag og polemiserer mot det som
fleirtalet no om ei ganske kort stund kjem til å vedta. Det
er fleirtalsmerknader, og det vil verta fleirtalsvedtak. Og
det undrar meg at både saksordføraren og statsråden seier
at dei i hovudsak har fått tilslutning til meldinga. Statsrå­
den sa til og med at ho var veldig tilfreds med dette. Det
er ni fleirtal mot Regjeringa, og det er tre forslag til ved­
tak -- mot Regjeringa sine forslag. Er dette å få tilslutning
i hovudsak, og er statsråden nøgd med dette?
Eg er oppteken av at når denne debatten no er ferdig,
så er debatten -- og polemikken -- over. Då er det opp til
statsråden å effektuera det som me gjer vedtak om. Nett­
opp difor beklagar eg så sterkt at det ikkje er gjort endå
større møde for å få fleirtal. Eg veit kor viktig det er å ha
dei som har ansvar for utøvinga av noko, på lag. I dag er
det toget dessverre gått. Men eg vil gjerne ha ei forsik­
ring frå statsråden om at ho vil sjå til både at me får seri­
øse aktørar, og at konsesjonane vert lyste ut så fort som
mogleg. Sjølvsagt må me få mest mogleg for det, men
me vil ikkje ha ein minstepris.
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er veldig fornøyd
med den innstillingen som ligger her, og at det er flertall
for at vi skal ha konkurranse på dette området. Videre er
jeg veldig fornøyd med at vi er enige om at vi skal utlyse
disse konsesjonene raskt, og at vi skal ha en utsettelse av
de kravene som er satt til Telenor og NetCom på dette
området.

29. april -- 1) Situasjonen i den norske mobilmarknaden 2) Forslag fra repr. Woldseth,
Knudsen, Sandberg, Hedstrøm, Kvakkestad og Svendsen om stans i planene for digitalt bakkenett mv.
3) Forslag fra repr. Hagen om å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett mv.
2003 2687
Jeg er stort sett veldig fornøyd, ikke minst fordi dette
betyr mer ansvarliggjøring i forhold til det ansvaret vi
har som statlig myndighet -- sammenlignet med det som
Stoltenberg­regjeringen la fram. En mulighet til nettverk­
samarbeid er en samfunnsøkonomisk gevinst, der vi kan
bidra til en bedre konkurranse. Det er jeg veldig fornøyd
med.
Vi kommer til å gjøre vårt for å få seriøse aktører inn i
markedet. Det er klart en utfordring i forhold til måten
man lager anbudsopplegget på. Vi er interessert i seriøse
aktører. Det er samfunnet tjent med. Vi har allerede opp­
levd å miste to. Det ønsker vi ikke én gang til. Vi vil aldri
ha en garanti for at det ikke skjer én gang til, men vi øns­
ker det ikke.
Vi har tro på at hvis vi får etablert flere aktører i mar­
kedet, vil konkurransen fungere enda bedre. Og jeg kan
love at vi kommer til å jobbe alt vi kan for å få utlyst dis­
se konsesjonene så raskt som mulig. Her kommer vi til å
ta hensyn til flertallets merknad i innstillingen, og vi
kommer til -- som jeg har vært inne på -- å jobbe ut fra en
modell for nettverkssamarbeid som er en variant av den
svenske. Det finnes en del andre løsninger som det i
praksis ikke er hjemmel for innenfor den lovgivningen vi
har pr. i dag, men vi kommer til å jobbe meget iherdig for
å finne en god framdrift for dette.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg er glad for at me
er samde om ein del, sjølv om eg nok tykkjer me er
usamde om meir enn det statsråden no gjev inntrykk av.
Det er altså ni fleirtal mot Regjeringa. På alle område
er det fleirtal mot Regjeringa -- under generelle kapittel
og når det gjeld pris på nettilgang og reguleringa av den­
ne. Når det gjeld talet på konsesjonar, har me ulikt syn på
kor realistisk det er å tru at me får selt begge. Me går ik­
kje mot å prøva -- slik som Senterpartiet gjer -- men me
trur det vil verta vanskeleg å få selt begge. Det er i alle
fall viktig å få selt den eine og sjølvsagt få mest mogleg
pengar for han.
Me er usamde når det gjeld utbyggingsvilkåra. Der
vert det eit vedtak der ein seier noko om samarbeidet om
nett som ikkje løner seg. Me er usamde når det gjeld ut­
lysings­ og auksjonsrunden. Me vil ikkje ha ein minste­
pris. Det betyr, som eg sa i replikken min, ikkje at me ik­
kje vil ha mest mogleg pengar for dette, men at me ikkje
vil binda oss så til dei gradar. Det kunne jo vera opp til
statsrådens fantasi å vurdera om det er noko anna konse­
sjonærane kunne gjera i staden for å betala, f.eks. bidra
til å byggja ut nett utanom der det eksplisitt er lønsamt
for kvart einskilt selskap, i staden for å betala pengar for
konsesjonen, eller som ein del av betalinga for konsesjo­
nen.
Me er usamde om tidspunktet for utlysing. Me i fleir­
talet har hastverk, me vil ha gjort dette fort. Me er usam­
de når det gjeld om dei som får utsetjing med utbygging,
altså NetCom og Telenor, skal betala for dette. Der vert
det gjort eit vedtak som seier at det skal dei ikkje.
Me er usamde om utviklinga av brukarutstyret og om
aksessnettet. Eg undrar meg framleis på om det er sant
når ein seier at ein er strålande nøgd. For om det er sant,
kunne me kanskje ha snakka oss fram til semje om desse
spørsmåla. Det hadde vore mykje betre for saka. Det
hadde fyrst og fremst vore mykje betre for oss som bru­
karar av dei ulike tenestene, men det hadde òg vore my­
kje betre for bransjen å ha visst at dette hadde eit breitt
fleirtal, og at det ikkje skifta med ulike fleirtal i dette hu­
set.
Me har ei utfordring framover, og det er å vera i fyrste
rekkje når det gjeld elektronisk kommunikasjon generelt
og mobiltelefoni spesielt. Representanten Heidi Sørensen
sa noko viktig om dette. Eg er samd i det, og eg er samd i
at det hastar å følgja med i denne galoppen. Her går det
fort unna, og dett me av, er det ikkje så lett å ta igjen det
toget lenger framme.
Me har ei utfordring i å gje eit likeverdig tilbod over
heile landet. Det gjeld elektronisk kommunikasjon gene­
relt og mobiltelefoni spesielt. Me har ei utfordring i å
samordna den offentlege innsatsen og stimulera dei pri­
vate aktørane til å samarbeida om ulike typar nett, òg der
det ikkje er mogleg å tena pengar på å byggja ut for kvart
einskilt selskap.
Sjølv om me har eit felles syn på at me skal ha ei
marknadsstyring av dette, har me forskjellige vurderin­
gar av om marknaden klarar å styra alt. Me trur ikkje at
marknaden klarar å ordna opp i alt på nettsida. Me trur at
me vil måtta koma tilbake med noko statleg medverknad,
anten via selskapa eller ved å støtta direkte der me ser at
me må gjera det. Når dei må gjera dette i Sverige, trur me
faktisk at me må gjera det i Noreg òg.
Me i Arbeidarpartiet har snakka med mange i denne
prosessen. Eg trur me har snakka med alle aktørane, til
dels mange gonger. Me har hatt dei på høyringar i komi­
teen, me har hatt møter med dei i fraksjonen, og me har
hatt seminar i fraksjonen med 40 deltakarar, trur eg det
var. Det kunne jo vera -- og no er eg tilbake til prosessen --
at noko av det me har kome fram til, hadde vore verdt å
lytta til. Det kunne jo vera at me kunne ha nokre innspel
det var verdt å lytta til i staden for å setja seg utanfor og
gå ned med flagget til topps, som ikkje er ein posisjon
verdig.
Eg håpar det er siste gongen eg står på denne talarsto­
len og klagar over at me får fleirtal mot Regjeringa. Det
gjer eg faktisk i dag òg. Eg håpar at me kan læra å jobba
på ein betre måte, som kan bli til gode for dette landet på
ein særleg krevjande sektor. Som eg sa i ein replikk: Det
er denne sektoren som vil utfordra oss mest på om me
skal ha eit land med likeverdige tilbod, med like mogleg­
heiter i by og land, og for folk med ulik bakgrunn.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Olemic Thommessen (H): Denne debatten har natur­
lig nok først og fremst dreiet seg om telefoni. Men den
omfatter også et forslag om å skrinlegge planene for det
digitale bakkenett. Det er en viktig sak i et kultur­ og me­

29. april -- Forslag fra repr. Svendsen, Vaksdal og Knudsen om lokale folkeavstemninger
ved bygging av bompengefinansierte veiprosjekter
2003
2688
diepolitisk landskap. Jeg vil derfor gjerne kommentere
det helt kort.
Den teknologiske utviklingen på dette området går
utrolig fort. Det er en utfordring for den måten vi som
politikere arbeider på. Vi vil gjerne ha utredninger, og vil
gjerne utrede i det vide og brede. Problemet er bare at ut­
viklingen går mye fortere enn vi utreder. Det gjør at vi
lett kan komme i bakleksa hvis vi ikke finner frem til
gode og effektive arbeidsmåter.
Utviklingen drives ikke videre av utredninger. Ut­
viklingen drives videre av de store internasjonale aktø­
rene, som gir oss stadig nye muligheter. Vi må ha mu­
ligheten til enten å hoppe på eller la være å bruke den.
Det siste er svært sjelden. Når muligheten er der, vil
markedet vårt i Norge også kreve at vi bruker den. For
norske aktører -- de som skal levere innholdet på nett, i
TV­kanalene, alle de som skal ivareta norsk kultur og
bildet av norsk kultur innenfor den store sfære som
elektronikken inngår i -- er det viktig at vi hele tiden
har maksimale muligheter også i internasjonal for­
stand, å operere på.
Denne saken har bare i løpet av det året den har eksi­
stert som sak, gitt et ganske godt bilde av dette. Frem­
skrittspartiets forslag er preget av all den skepsis som har
kommet fra dem som jobbet med andre typer plattformer.
Bare i løpet av dette halve året har det vist seg at mange
av disse har funnet sammen, rett og slett fordi den tekno­
logiske utviklingen har gått fremover med store skritt.
Den store motsetningen som var mellom dem som ville
satse på bredbånd, og dem som ville satse på bakkenett,
eksisterer ikke lenger. Vi har nå en prosess hvor alle ak­
tører jobber sammen.
Det er viktig at vi ikke kompenserer beslutningsveg­
ring med utredningslyst. Det kan det fort bli en fare for
her. Jeg ser frem til at vi får saken. Uansett hva vi måtte
mene om konklusjonene i bakkenettsaken når den kom­
mer, vil det faktum at vi har en konkret utredning basert
på et samarbeid mellom noen som er villige til å satse
penger på dette, og noen som er villige til å forholde seg
til de praktiske komplikasjonene som man faktisk vil
møte når man virkelig skal gjøre dette på alvor, være av
veldig stor verdi for arbeidet vårt fremover med å digita­
lisere Norge. Dette er selvsagt ingen motsetning til det å
se det i en helhet, heller ingen motsetning til å koble det
opp mot andre nett og se på helheten i det, men altså en
helt viktig forutsetning for å komme videre.
Bjørgulv Froyn (A): Jeg tror representanten
Thommessen må lese forslaget fra mindretallet som
subsidiært vil bli støttet av Fremskrittspartiet, litt spe­
sielt, for det ligger ikke her noe forslag om utredning,
det ligger ikke noe forslag om utsettelse. Det ligger
forslag om raskest mulig, i tråd med den tid som er lagt
til rette for behandling av det digitale bakkenettet, å få
på banen en oversikt og «samlet vurdering», som det
står, av den digitale infrastrukturen, nettopp med ut­
gangspunkt i det som var Thommessens egen konklu­
sjon, for å se på samordningspotensialet som ligger i
nettstrukturen.
Jan Sahl (KrF): Representanten Ausdal Starrfelt
kom med en henvendelse til meg angående mitt lille frie­
ri til SV om hvorfor ikke SV har strekt ut en hånd i denne
saken, og repliserte med at så vidt representanten forstod,
var det Regjeringens ansvar å skaffe flertall.
Også jeg er fullstendig klar over at det er Regjerin­
gens og regjeringspartienes ansvar å skaffe flertall for en
sak der de trenger det. Men samtidig må jeg si at repre­
sentanten Ausdal Starrfelt selv gav det beste svaret på
hvorfor ikke regjeringspartiene har oppnådd flertall i for­
handlingene i Stortinget for denne saken. Når represen­
tanten her listet opp 7--8 punkter, med understrekning av
hvor uenig Arbeiderpartiet er med Regjeringen om disse,
er det, etter mitt skjønn, den beste forklaringen på hvor­
for ikke regjeringspartiene har nådd fram. Så går jeg ut
fra at representanten Ausdal Starrfelt er fornøyd med at
vi ikke ble enige.
Olemic Thommessen (H): Mitt innlegg var ikke
først og fremst rettet mot det forslaget som bl.a. repre­
sentanten Froyn står bak. Mitt innlegg var først og fremst
rettet mot Fremskrittspartiets forslag om å skrinlegge
planene, noe som ville vært meget beklagelig i forhold til
det arbeidet vi står overfor.
Dette er en problemstilling som jeg ofte møter når jeg
er ute i forskjellige teknologiske miljøer. Derfor har det
vært viktig å understreke det også fra denne talerstolen,
at det er viktig å komme frem til andre og mer effektive
arbeidsmåter, noe jeg håper ligger i forslaget om en mer
egnet form, slik det fremgår av forslaget her.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 1, 2 og 3.
(Votering, se side 2700)
S a k n r . 4
Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Øyvind
Vaksdal og Ulf Erik Knudsen om å innføre krav om lokale
folkeavstemninger ved bygging av bompengefinansierte
veiprosjekter (Innst. S. nr. 190 (2002­2003), jf. Doku­
ment nr. 8:65 (2002­2003))
Anne Berit Andersen (H) (ordfører for saken): Vi
har nå til behandling et Dokument nr. 8­forslag fra repre­
sentantene Kenneth Svendsen, Øyvind Vaksdal og Ulf
Erik Knudsen om å innføre lokale folkeavstemninger ved
bygging av bompengefinansierte prosjekter.
Flertallet i komiteen, alle med unntak av Fremskritts­
partiet, går imot forslaget. Jeg regner med at Fremskritts­
partiet selv vil begrunne sitt standpunkt i et senere inn­
legg.
For meg er det forunderlig at Fremskrittspartiet skal
pålegge kommunene å ha folkeavstemninger hver gang
de ser det som nødvendig kanskje å få til en delfinan­
siering for å få til en fin infrastruktur i kommunen, i re­
gionen eller for nasjonen. Jeg trodde faktisk at Frem­
skrittspartiet var for at de lokalt selv skulle vurdere

29. april -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Nielsen, Sandal og Schjøtt­Pedersen om tiltak
for å bedre den økonimiske situasjonen for kirkene
2003 2689
det, men i deres merknader her er det nesten en straff
for kommunene at de ikke tar folkeavstemning i bruk,
at de nå skal påtvinge kommunene å gjøre det. De skri­
ver at «selv om kommunene har anledning til å søke
råd hos befolkningen gjennom folkeavstemninger, gjø­
res ikke dette». Jeg synes det står respekt av at de lo­
kalt folkevalgte tar på seg det ansvaret det er å se hva
som er nødvendig her og nå, istedenfor ofte å skulle gå
ut til innbyggerne og be om deres mening. Det står re­
spekt av dem som tør å ta de vurderingene. Og etter
flertallets vurdering skal de få lov til å gjøre det også i
framtiden.
Når vi i Stortinget behandler disse sakene, er det etter
en bred vurdering i den enkelte kommune i fylkeskom­
munen. Prosjektene og ideene kommer nedenfra, og øns­
ker det lokale demokrati og et flertall i kommune­ og fyl­
kesting bompengefinansierte veiprosjekter, så støtter
stortingsflertallet i all hovedsak opp om det. Og det vil vi
fortsatt gjøre.
Så er det slik at det i vanskelige saker kanskje ikke
er lett å ta en avgjørelse. Da er det lett å ty til folkeav­
stemninger. Men det flertallet mener, er at det er kom­
munevalg hvert fjerde år, og det er stortingsvalg hvert
fjerde år. Da er det opp til våre innbyggere å si om vi
som politikere har gjort de rette valg gjennom perio­
den, enten de valgene vi tar, er vanskelige, eller de er
lette. Så flertallet vil stå på det som er det vi forholder
oss til i dag: å avvise det som kommer fra Fremskritts­
partiet.
Morten Ørsal Johansen (FrP): Som bakgrunn for
forslaget vises det bl.a. til at ved behandling av bompen­
gefinansierte vegprosjekter legger stortingsflertallet be­
tydelig vekt på at slike prosjekter er lokalt forankret
gjennom behandling i kommunestyrer og fylkesting, og
da med positivt utfall for de aktuelle prosjekter. Men
hvor reell er egentlig denne forankringen?
Det kan så være at det i kommuner og fylkesting blir
et flertall for bompengefinansiering, noen ganger et
knapt flertall, men er dette flertallet forankret i befolk­
ningen, en befolkning som faktisk skal kjøre gjennom
disse bommene? Er det befolkningens ønske som blir
ivaretatt når kommunestyrer og fylkesting går inn for å
bompengefinansiere vegprosjekter? Fremskrittspartiet
tviler sterkt. Kommunene har anledning til å spørre be­
folkningen i slike saker, men de gjør det ikke. Hva er
kommunene redde for?
En ting er sikkert: Som folkevalgt skal man ivareta
interesser og ønsker fra befolkningen. Som folkevalgt
skal man ikke glemme befolkningen med en gang man er
valgt. Mange av innbyggerne rundt om i Kommune­Nor­
ge er imot bompengefinansiering, men noen er også for.
For å få vite hva innbyggerne i den eller de aktuelle kom­
muner mener, må de få en mulighet til å si det, og da er
folkeavstemning en god måte å gjøre dette på. Er det
noen bedre måte å vise demokrati i praksis på enn å la
innbyggerne få lov til å si sin mening?
På denne bakgrunn vil jeg anbefale forslaget fra
Fremskrittspartiet i Innst. S. nr. 190.
Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen
har tatt opp det forslag han refererte til.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Framstegspartiet lèt
som om dette er eit val for folk mellom det å få pengane
enten frå statsbudsjettet eller i form av bompengar. I reali­
teten -- og frå fleirtalet i denne salen -- er det ofte snakk om
å velja mellom det å få eit bompengeprosjekt eller ikkje å
få den vegen eller den tunnelen som det var snakk om.
No lurer eg på korleis Framstegspartiet tenkjer seg at
denne folkeavstemminga skal vera. Skal ein spørja slik:
Vil du ha bompengar, eller vil du venta med å få veg på
ubestemt tid? Det er nemleg det som er realiteten for
folk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2702)
S a k n r . 5
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Karita Bekkemellem Orheim,
Eva M. Nielsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt­Pe­
dersen om tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen
for kirkene (Innst. S. nr. 194 (2002­2003), jf. Dokument
nr. 8:56 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til hver gruppe, og 5 minutter til ett medlem av Regje­
ringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt.
Ivar Østberg (KrF) (ordfører for saken):Vi skal i
dag diskutere forslag om tiltak for å bedre den økonomis­
ke situasjonen for kirkene. Som innledning til en slik de­
batt kunne det vel være rimelig å sitere fra Bibelen. Jeg
har lyst til å sitere hva som står i Salme 118, vers 24:
«Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og
glede oss på den.»
Jeg er glad, og jeg jubler fordi det nå er et bredt enga­
sjement for å bedre Kirkens økonomi. Jeg har lyst til å gi
honnør til initiativtakerne bak dette Dokument nr. 8­for­
slaget, fordi det har vært med på å skape et bredt engasje­
ment både i Kirken og i folket.
Engasjementet i forslaget er todelt. For det første
dreier det seg generelt om Kirkens økonomi. Vi har fått
melding om stengning av kirker eller forslag om stegning
av kirker, og for det andre har vi fått mange meldinger
om at vedlikeholdet av de norske kirkene er mangelfullt
og dårlig. Komiteen er enig i at det er et delt ansvar når
det gjelder kirkeøkonomien. Kommunene har ansvaret
for drift og vedlikehold, mens de kirkelige fellesråd har
det forvaltningsmessige ansvaret. Staten har også sitt fi­
nansieringsansvar når det gjelder kirkene.
I innstillingen sier Høyre, Kristelig Folkeparti og
Fremskrittspartiet at årsaken til den situasjonen vi nå

29. april -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Nielsen, Sandal og Schjøtt­Pedersen om tiltak
for å bedre den økonimiske situasjonen for kirkene
2003
2690
opplever, er nedprioritering av Kirken fra både sentrale
og lokale myndigheter, også i gode økonomiske tider.
I min egen kommune, Harstad, er det foreslått å sten­
ge Harstad kirke seks uker til sommeren. Biskop Per
Oskar Kjølaas kan, så vidt jeg forstår, ikke godta dette.
Dette er et sparetiltak på grunn av manglende økonomi.
Både Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
og Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet, som har innstillingen i denne sak, fremmer for­
slag om en helhetlig gjennomgang av kirkeøkonomien i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Siden 70 pst. av Kirkens økonomi er basert på kom­
munale bevilgninger, ber Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti også om en gjennomgang i forbin­
delse med kommuneøkonomien i kommuneproposisjo­
nen for 2004. Høringen som komiteen har hatt, har do­
kumentert at de fleste forslagene om stenging av kirker
og nedbemanning av ansatte skyldes den trange økono­
mien til vanlig drift, og ikke kirkebyggenes forfall på
grunn av dårlig vedlikehold. Dette viste undersøkelsen
som Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon nylig har gjen­
nomført.
Vedlikeholdet er mange steder katastrofalt dårlig.
Bladet Tromsø for 15. april, altså tirsdag i den stille
uken, hadde en førsteside som lyder: «Kirkene råtner».
Den ansvarlige for kirkebygningene, Knut Flatebø, utta­
ler da også i bladet Tromsø at man trenger 15--20 mill. kr
for å få kirkene i kommunen opp på et nivå hvor almin­
nelig vedlikehold kan drives uten at det må defineres
som restaureringsarbeid.
Det er blitt foreslått å bruke midler fra Opplysnings­
vesenets fond, og at det skulle foretas en lovendring for å
få dette til. Innstillingen dokumenterer at det ikke er nød­
vendig med noen lovendring, og at det enorme etterslepet
på vedlikehold ikke lar seg løse via midler fra fondet. Det
ble på høringen sterkt frarådet å benytte flere midler, fra
både Kirkerådet, Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon og
fondet. Kristelig Folkeparti hilser derfor det arbeidet vel­
kommen som pågår i Kultur­ og kirkedepartementet for å
løse problemet med økonomi og vedlikehold, både på
kort og på lang sikt.
Som jeg nevnte, har Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti fremmet et forslag, og jeg tar opp det
nevnte forslag.
Presidenten: Representanten Ivar Østberg har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A): Som svar på eit skriftleg spørs­
mål datert 11. desember 2002 uttalte statsråd Svarstad
Haugland:
«... må derfor forhold omkring kyrkjeøkonomien i
stor grad sjåast i lys av kommuneøkonomien. Eg vil i
samanheng med dette nøye følge utviklinga av den lo­
kale kirkeøkonomien i tida framover.»
Etter nyttår er situasjonen klart forverra. Det har kome
sterke meldingar om at kyrkjer må stengje og kyrkjeleg
aktivitet må innstillast. Spørsmålet mitt til representanten
Østberg blir derfor: Er ikkje tida no inne for Kristelig
Folkeparti til å vere med aktivt i arbeidet for å styrkje
økonomien i Kyrkja?
Ivar Østberg (KrF): Replikanten nevnte statsråd
Valgerd Svarstad Haugland og svar på spørsmål. Det har
blitt reist flere spørsmål. Jeg viste da også til at det arbei­
des i Kultur­ og kirkedepartementet for å løse dette på
både kort og lang sikt. Det er helt rett at det henger
sammen med en dårlig kommuneøkonomi, og jeg har
store forventninger til den kommuneproposisjonen som
skal legges fram 15. mai.
Samtidig er det slik at det også ute i kommunene er
spørsmål om prioritering. Jeg nevnte oppslaget i Tromsø
15. april i år. Byggforvalter Knut Flatebø sier under
overskriften «Penger finnes»:
«De midlene Tromsø kirkelige fellesråd disponerer
over strekker på ingen måte til det behovet som er, sier
Flatebø som imidlertid konstaterer at kommunen har
klart å skaffe tre millioner kroner til veie for å bevare
Verdensteateret.
-- Det er flott, og det viser at det er penger tilgjengelig
bare viljen er til stede. Det bør også kommunens kir­
ker nyte godt av. Kirkebygg er nemlig kulturskatter
som langt på vei er i ferd med å råtne på rot, sier Flate­
bø.»
Det dreier seg altså også om prioriteringer lokalt, og
ikke bare om innsats sentralt.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er ingen tvil
om at situasjonen i Kyrkja lokalt har med ein stram kom­
muneøkonomi å gjera. I innstillinga er Kristeleg Folke­
parti sitt engasjement sterkt i forhold til ei historisk skild­
ring av kven som har hatt ansvaret tidlegare. Det kan ik­
kje vera nokon tvil om at Kristeleg Folkeparti i dag har
eit stort ansvar for den økonomien som vi har for 2003
og for påfølgjande år. Teknisk berekningsutval har nyleg
vist at kommuneøkonomien er vesentleg forverra dei to
siste åra. Det har mange kjent på kroppen når det gjeld
skule og eldreomsorg, men det viser seg altså òg lokalt
no når det gjeld Kyrkja.
Eg synest det var ei sterk oppleving å vera til stades på
høyringa der Kyrkja sin arbeidsgivarorganisasjon fortal­
de at 19 pst. har gjennomført nedbemanning, 24 pst. føre­
bur nedbemanning og 36 pst. førebur eller har gjennom­
ført nedlegging av aktivitetar. Vi veit at det har med både
ungdomsarbeid og mykje anna førebyggjande arbeid å
gjera. Og det er altså ei undersøking som er gjennomført
i 385 av 434 fellesråd.
Mitt spørsmål til Kristeleg Folkeparti er: Kva er det
som gjer at Kristeleg Folkeparti ikkje no tek imot forsla­
get frå Arbeidarpartiet, som må oppfattast som ei utstrekt
hand i forhold til å styrkja kommuneøkonomien og der­
med styrkja det viktige arbeidet som Kyrkja gjer lokalt?
Kva i all verda er det som gjer at Kristeleg Folkeparti er
meir opptekne av fortida enn av det ansvaret dei i dag
faktisk har, og dei moglegheitene som faktisk ligg i å
styrkja kommuneøkonomien?

29. april -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Nielsen, Sandal og Schjøtt­Pedersen om tiltak
for å bedre den økonimiske situasjonen for kirkene
2003 2691
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Ivar Østberg (KrF): Kristelig Folkeparti har ansva­
ret og tar ansvaret for en helhetlig økonomi i dette land.
Regjeringens økonomiske politikk har bl.a. ført til at ren­
ten har gått ned, og at kronekursen har gått ned. Dette er
viktig.
At det har vært og er en vanskelig kommuneøkonomi,
har Kristelig Folkeparti erkjent. Kristelig Folkeparti har
klart og tydelig sagt at det nå må tas et løft for kommune­
økonomien. Dette vil være et vesentlig bidrag for å bedre
kirkeøkonomien.
Samtidig er det, slik jeg var inne på i mitt forrige svar,
helt opplagt at det også foretas prioriteringer lokalt. Jeg
har vist til hva som er skrevet i avisen Tromsø, senest
den 15. april. Jeg har selv sittet i kommunestyre og for­
mannskap hvor de partier som nå er mest bekymret for
kommuneøkonomien, har gitt uttrykk for at de ville
stemme imot alle forslag som tok sikte på å gjenoppbyg­
ge en brent kirke osv. Kristelig Folkeparti er lokalt og
sentralt opptatt av både kirkeøkonomi og kommuneøko­
nomi, og vi kommer til å arbeide hardt for å bedre begge
deler.
Karin Andersen (SV): Jeg har to spørsmål til Kriste­
lig Folkeparti. Det ene spørsmålet gjelder noe av det re­
presentanten Østberg sa i sitt innlegg, nemlig at dette
også dreier seg om prioriteringer lokalt. Mener Østberg
og Kristelig Folkeparti at det er rom for å prioritere både
kirkelig vedlikehold og økt drift innenfor dagens ram­
mer? Er det Kristelig Folkepartis mening at det er rom
for det innenfor dagens kommunale rammer, at man kun­
ne ha løst dette hvis man hadde prioritert bedre lokalt?
Så til det andre spørsmålet: Da Stortinget behandlet
St.meld. nr. 14 for 2000­2001, Børs og katedral, Om
økonomien i Den norske kyrkja, ble det vitterlig vedtatt
at Regjeringen skulle legge fram tiltak for å bedre vedli­
keholdet av kirker og kirkeinventar, altså en vesentlig del
av det problemet vi ser i dag. Hvorfor har ikke det
skjedd?
Ivar Østberg (KrF): Det er foretatt forskjellige be­
regninger av hvor stort etterslepet er når det gjelder ved­
likehold av kirker. Ett av tallene lyder på 6 milliarder kr.
Det er helt klart at det innenfor dagens rammer ikke ville
være mulig å dekke dette lokalt, ei heller ved lokale prio­
riteringer. Det fritar dog ikke Kommune­Norge for å
foreta prioriteringer, og de prioriteringer gir seg da utslag
i de bevilgninger som kommer. Jeg kan peke på flere
prosjekter innenfor kommunesektoren som det i aller
høyeste grad kan settes spørsmålstegn ved, og som ville
kunne frigjort penger til både vedlikehold og drift. Jeg
tror vi lurer oss selv hvis vi ikke tør innrømme dette. Og
som jeg sa i stad, har jeg -- lokalt -- selv opplevd at selv
om en kirke brenner, og folk vil ha den gjenoppbygd, har
noen av de partiene som i dag er opptatt av å bedre kirke­
økonomien, sagt at de vil stemme imot ethvert forslag
som går på å gjenoppbygge kirken.
Så til det andre spørsmålet, som gikk på hvorfor man
ennå ikke har kommet med tiltak. Det arbeides med en
plan både på kort og på lang sikt. Dette har kirkestatsrå­
den klart gitt uttrykk for i svar på flere spørsmål i Stortin­
get. Vi får forholde oss til den planen når den kommer,
og jeg håper at den vil komme raskt.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Reidar Sandal (A): Det er all grunn til å vere uroleg
over den økonomiske situasjonen i Kyrkja. Kyrkjerådet
har nemleg slått fast at 100 kyrkjer må stengje dørene i
2003 på grunn av pengemangel. I etterkrigstida har noko
liknande aldri skjedd.
Arbeidsgivarorganisasjonen i Kyrkja har lagt fram
opplysningar om at 19 pst. av fellesråda har gjennomført
reduksjon i bemanninga, og at 24 pst. førebur nedbeman­
ning. Undersøkinga viser at 36 pst. av fellesråda har
gjennomført eller førebur å leggje ned aktivitet. Som om
ikkje dette var nok: 38 pst. av fellesråda har redusert ved­
likehaldet av kyrkjene, og 25 pst. av fellesråda planlegg å
skjere ned på vedlikehaldet. Denne informasjonen fortel
oss at Den norske kyrkja er i ein alvorleg situasjon.
Arbeidarpartiet meiner det er ein klar samanheng
mellom kyrkjeøkonomien og kommuneøkonomien. Frå
gammalt av har lokalsamfunnet hatt det økonomiske an­
svaret for drifta av kyrkjer og kyrkjegardar. Den nye kyr­
kjelova av 1996 førte vidare denne plikta for kommu­
nane. Årsaka til at kyrkjene er komne i ein slik alvorleg
økonomisk situasjon, er i hovudsak at kommuneøkono­
mien er blitt vesentleg forverra dei siste åra.
Det er på grunnlag av desse faktiske forholda fire av
representantane frå Arbeidarpartiet fremmar forslag om å
styrkje økonomien i Kyrkja. Vi foreslår at det bør skje al­
lereie i revidert nasjonalbudsjett for 2003. Fleirtalet i ko­
miteen stør det synet. Regjeringspartia og Framstegspar­
tiet avviser forslaget vårt.
Mange har dei siste månadene formulert klare syns­
punkt om kyrkjeøkonomien. Ein av dei er biskop Odd
Bondevik. Til NRK uttaler biskopen følgjande 16. janu­
ar:
«Det er regjeringen ved statsråd Erna Solberg som
... har gitt kommunene alt for harde betingelser.»
Bondevik legg deretter til:
«Solberg snakker ut i lufta om omprioriteringer og
lignende, men det virker ikke som om hun forstår hvor
store problemene er i kommune­Norge.»
Biskop Gunnar Stålsett formulerer sin bodskap i Nett­
avisen 16. januar:
«En regjeringssjef kan ikke fraskrive seg ansvaret
ved å peke på en enkelt statsråd.»
Og han seier vidare:
«Vi forventer at regjeringen tar seg av denne akutte
situasjonen. Det må skje raskt, og senest i forbindelse
med det reviderte budsjettet for 2003, som legges fram
i vår.»
Eg har tiltru til den framstillinga biskopane gir av
kvardagen i kyrkjene rundt om i landet. Derfor må det
gjerast noko straks for å dempe dei problema som har

29. april -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Nielsen, Sandal og Schjøtt­Pedersen om tiltak
for å bedre den økonimiske situasjonen for kirkene
2003
2692
oppstått. Kyrkjene må kunne brukast, ikkje haldast
stengde. Aktivitet som det er brei tilslutning til at kyrkje­
leg tilsette skal utføre, må det skaffast pengar til. Noko
anna kan vi ikkje stå rakrygga og forsvare.
Den dårlege kyrkjeøkonomien har mange stader skapt
kritikkverdige forhold. Kyrkjeverje Astrid Efskin Løken
i Sør­Odal set følgjande ord på situasjonen:
«Kirken er kommet i en økonomisk situasjon hvor
det må tas noen valg. Alt kan ikke konkurranseutsettes
eller effektiviseres.»
Ho fryktar at den dårlege kommuneøkonomien kan
føre til at gravferder må samlast opp og avviklast kvar
fjerde veke. Er det ein tilstand som kommunal­ og regio­
nalministeren finn akseptabel?
Kvardagsproblema er mange. Det blir rapportert om
ein kommune som stengde kyrkjene sine frå nyår til
april. I ein annan kommune blei nesten alt av kyrkjebygg
stengt i same perioden. Fortvila brukarar finn vi mange
av. Dei langt fleste slår seg ikkje til ro med den forklarin­
ga at kommunane må bruke pengane sine betre. Regje­
ringa sin støttespelar, Framstegspartiet, rettar grunnleg­
gjande skuldingar mot kommunane. I merknadene sine
slår Framstegspartiet fast at problema kjem av kommu­
nalt vanstyre. Det er eit lite lyspunkt at partiet står åleine
om dette synspunktet i komiteinnstillinga.
Arbeidarpartiet ber Regjeringa vurdere ei finansier­
ingsordning for opprusting av kyrkjebygg på linje med
det systemet som finst for skulebygg. Ei slik ordning vil
vere tenleg for kommunar som slit med å halde i stand
kyrkjebygg, og ho vil dessutan verke positivt for byg­
gjenæringa. Vi ber om at ei slik vurdering blir lagd fram i
samband med statsbudsjettet for 2004.
Hans Kristian Hogsnes (H): Jeg må aller først få lov
til å gi uttrykk for at jeg er glad for at så mange nå enga­
sjerer seg for Kirkens situasjon og tar til orde for at kir­
kebygg og kirkeøkonomi må prioriteres. Dette engasje­
mentet er veldig bra, selv om det nok kan være grunn til
å peke på at behovet for vedlikehold av kirkebygg og kir­
keinventar ikke er noe som har oppstått det siste året.
Mange steder har det dessverre vært en forfallsprosess
gjennom mange år, og det skyldes nok manglende priori­
tering både fra sentrale og lokale myndigheter også i
gode økonomiske tider.
Min erfaring gjennom 26 år som lokalpolitiker er at
det iallfall ikke har vært kommuneøkonomien som har
vært argumentet rundt i kommunestyrene når enkelte
partier har kommet med forslag om å redusere bevilgnin­
ger både til vedlikeholds­ og driftsbudsjetter til kirkelige
formål. Derfor er jeg, som nevnt, svært glad for det brede
engasjementet som vi nå ser konturene av, for å gi våre
kirker en bedre situasjon.
Jeg er enig med forslagsstillerne i denne saken i at kir­
keøkonomien må ses i sammenheng med kommuneøko­
nomien. Det er kommunene som har ansvaret for vedli­
kehold og drift av kirkebygg. Det er et faktum at mange
kommuner har måttet ta til orde for at de har hatt en øko­
nomisk utvikling som har gjort det nødvendig å foreta
strenge prioriteringer mellom og innenfor de ulike tje­
nestetilbudene. Dette har noen steder hatt negative kon­
sekvenser for Kirkens økonomiske rammevilkår, og det
er grunnen til at de fleste partier her i salen i dag påpeker
behovet for at også Kirkens økonomi blir ivaretatt ved
gjennomgang av kommuneøkonomien. Det er jo også det
Kommunal­ og regionaldepartementet understreker i sitt
brev av 24. mars i år, der det opplyses at departementet
på ordinær måte vil gjennomgå kommuneøkonomien i
revidert nasjonalbudsjett for 2003 og i kommuneproposi­
sjonen for 2004.
Vi er også kjent med at Regjeringen arbeider med til­
tak som kan styrke kirkeøkonomien både på kort og lang
sikt, slik kultur­ og kirkeministeren opplyste i Stortinget
19. februar og 2. april i år, samt i det nevnte brevet fra
kommunal­ og regionalministeren 24. mars i år.
Det kan også i denne sammenheng være god grunn til
å nevne at mange kirkelige fellesråd rundt i landet, i sam­
arbeid med sine kommuner, gjør en kjempejobb. De har
gjort en meget solid innsats, og de har vist stor kreativitet
og dyktighet i forhold til å løse vedlikeholds­ og drifts­
messige oppgaver. At Kirken selv en del steder også kri­
tisk bør se på sin egen drift og sine prioriteringer, er også
et faktum, slik vi så sent som i går kveld kunne høre
sogneprest Einar Gelius i Vålerengen menighet her i
Oslo gi uttrykk for gjennom TV­nyhetene
Dette betyr at det er gode muligheter for at vi, både
statlige og lokale myndigheter, sammen med Kirken
selv finner løsninger som bedre ivaretar kirkeøkonomi­
en. Jeg har forventninger til at dette også nå blir fulgt
opp lokalt av de partier som gladelig engasjerer seg i
denne saken.
Jeg håper Stortinget vil følge opp det forslaget som
Ivar Østberg her har fremmet på vegne av regjeringspar­
tiene og Fremskrittspartiet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Det som skjer med
kyrkjeøkonomien, er på mange måtar eit spegelbilete av
det som skjer når det gjeld kommuneøkonomien -- for lite
pengar til kommunane går ut over drift og vedlikehald av
kyrkjene. Eksempla er mange på at kyrkjer har måtta
stengje i vinter. Dette skjer altså ved ei regjering som er
dominert av Høgre, men som er leidd av Kristeleg Folke­
parti.
Kommunebudsjetta er tronge. Eg har merka meg at
Høgre har som ein sterk filosofi å få meir ut av kvar
kommunekrone uansett. Korleis vil Høgre sikre meir
pengar til Kyrkja? Skal det bli slik at brukarane skal be­
tale for kyrkjelege handlingar? Me veit at Bergen kirkeli­
ge fellesråd har funne det nødvendig å innføre ei slik ord­
ning. Er dette i tråd med Høgres marknadstenking om
meir ut av kvar krone? Det er i så fall ikkje god kyrkjepo­
litikk.
Er representanten Hogsnes einig i at det me ser av
økonomiske problem i Kyrkja i dag, er eit utslag av
manglande økonomisk satsing på kommunesektoren dei
siste to åra?

29. april -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Nielsen, Sandal og Schjøtt­Pedersen om tiltak
for å bedre den økonimiske situasjonen for kirkene
2003 2693
Hans Kristian Hogsnes (H): Som jeg var inne på i
mitt innlegg, tror jeg nok årsakene er bredere sammensatt
enn at det bare har sammenheng med den aktuelle kom­
munale økonomi. Jeg er glad for engasjementet, som jeg
nevnte i mitt innlegg, og jeg håper dette følges opp lokalt
i de mange kommunestyrer, i de mange miljøer, hvor
man i mange år til tross for god kommuneøkonomi har
hatt ganske tøffe oppgjør om hvilke rammer de kirkelige
aktiviteter skal ha. Det velger jeg å gi uttrykk for igjen.
Det er helt riktig som replikanten sa, at Høyre ønsker
mer igjen for pengene. Jeg valgte i mitt innlegg å berøm­
me en god del kirkelige fellesråd som virkelig jobber
etter det motto, og det betyr at man mange steder har fun­
net svært gode løsninger og gått inn i tøffe prioritetsde­
batter som har gitt midler til de riktige formålene. Jeg
tror ikke på noe bredt anlagt system for egenbetaling in­
nen Kirken. Jeg er fullt klar over at kirken en del steder
har en tilstrømming og en popularitet som har gjort at
man føler at man påtar seg forpliktelser som kanskje and­
re kommuner eller andre menigheter egentlig har. Det
har utløst en slik diskusjon. Her skal vi for så vidt ha et
åpent syn for at man lokalt finner de beste løsninger, men
noe bredt anlagt system for egenbetaling finner jeg ikke
noe grunnlag for å påstå at Høyre eller Regjeringen står
for.
Karin Andersen (SV): Det er helt riktig som repre­
sentanten Hogsnes sier, at det kan være ulike prioriterin­
ger lokalt. Og det må jo være lov at man gjør det, at man
her også setter det ene foran det andre når man ser behov
for det, akkurat som Regjeringen tydeligvis har gjort når
den sjøl ikke prioriterer kirkeøkonomi så høyt at kommu­
nene får råd til å ivareta sine oppgaver. Derfor stusser jeg
litt over den type moralisering i utsagnene.
Men det jeg har lyst til å spørre om, er. I Hogsnes re­
plikk nå sa han at han ikke gikk inn for et bredt anlagt
system for egenbetaling innen Kirken. Jeg har behov for
å få det utdypet litt mer. Altså: Finnes det noen prinsipi­
elle holdninger til egenbetaling for kirkelige handlinger
som er annerledes enn for andre områder? Jeg kan godt
tenke meg at det er det, fordi dette er et område som er
annerledes enn mange andre «tjenester», hvis man kan
kalle det det. Noe som er interessant, er jo at det er riktig
som sogneprest Gelius sier, at svært mange menigheter
er veldig dårlig besøkt, altså at det er for lite marked for
en del av disse tjenestene. Er det slik Høyre tenker om
kirkeøkonomi, eller er det slik at Høyre kanskje har noen
prinsipper i forbindelse med kirkelig økonomi som det er
viktig å holde fast ved?
Jeg kunne også tenke meg å be Hogsnes svare på om
Høyre nå har forandret mening i forhold til da vi behand­
let stortingsmeldingen om kirkelig økonomi. I Innst. S.
nr. 187 for 2000­2001 slo de nemlig fast at tilskudd til
Kirken i framtida bør gå direkte fra staten til Kirken og
ikke via kommunene. Er det et syn som Høyre fremdeles
har, eller har partiet nå forandret mening på et så vesent­
lig punkt?
Hans Kristian Hogsnes (H): Jeg vil aller først fastslå
at Høyres posisjon når det gjelder de spørsmålene spørre­
ren var inne på, ligger fast. Jeg vil ikke bli tatt for fra
Stortingets talerstol å drive med moralisering. Det må
være tillatt i en politisk debatt å minne om at disse spørs­
målene har en fortid i mange lokale samfunn. Derfor er
vi glade for dette brede engasjementet, og det er det vi ut­
trykker. Vi håper at det smitter lokalt, at man nå samlet
lokalt tar det krafttaket som mange steder er nødvendig.
Det er det jeg forsøker å uttrykke. Så får man tåle å høre
det, og ikke påtale at det handler om moralisering. Vi har
en politisk debatt som også har noen lokale implikasjo­
ner.
Så er tydeligvis replikanten litt ukjent med noe av den
diskusjonen vi har i en del lokale samfunn, hvor man
bl.a. i sommerhalvåret har pågang fordi man har spesielle
kirker, man har spesielle miljøer, man har populære pres­
ter, eller hva det måtte være, som gir en belastning slik at
man lokalt i en liten kommune kanskje føler at man får et
problem med å dekke behovet i forhold til den befolk­
ning og de menigheter man er satt til å betjene. Det har
en del steder utløst diskusjoner i de lokale fellesråd -- at
man finner løsninger som ivaretar det, og at Kirken gir
gode tjenestetilbud. Det var det jeg mente da jeg snakket
om at man noen steder har diskutert dette, at når publi­
kum har spesielle ønsker som de ikke uten videre har
krav på lokalt, så må vi kunne være åpne for at man lo­
kalt tar beslutninger også om en viss egenbetaling. Gene­
relt tilhører man menigheten, man tilhører en statskirke
-- vi snakker altså om tilbud som er frie for dem som til­
hører menigheten.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Heile komiteen er
einig om at det er samanheng mellom kommuneøkonomi
og lokal kyrkjeøkonomi. I Senterpartiet registrerer vi det
same som representanten Hogsnes, at det skjer ei bevisst­
gjering lokalt når dei økonomiske rammene er så knappe
som dei no er. Vi har ikkje den same optimismen som
Hogsnes har når han faktisk no ventar eit krafttak lokalt.
Vi registrerer bevisstgjeringa. Folk ristar på hovudet,
folk trur ikkje det dei opplever, dei synest det er uhøyrt,
ja reint absurd, at ei Kristeleg Folkeparti­leidd regjering
sørgjer for så knappe økonomiske rammer at det må ster­
ke nedskjeringar til, ikkje berre når det gjeld skule og
omsorg, men òg når det gjeld Kyrkja sitt arbeid.
Eg har to spørsmål til Hogsnes. Det eine er i forhold
til representanten Østberg og det han sa. Han let det lig­
gja igjen eit inntrykk av at Kristeleg Folkeparti eigentleg
vil styrkja kommunane sin økonomi. Eg er uroleg i for­
hold til at det som blir resultatet, er at Kristeleg Folke­
parti vil, men at Høgre seier nei når det kjem til stykket.
Har representanten Hogsnes dei same sterke forventning­
ane til kommuneproposisjonen som Østberg har?
Så til det andre spørsmålet. Eg vil gi Hogsnes mogleg­
heit til å konkretisera når det gjeld eigenbetaling. På kva
område er det han ser føre seg at Kyrkja kan skaffa seg
inntekter ved eigenbetaling lokalt?

29. april -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Nielsen, Sandal og Schjøtt­Pedersen om tiltak
for å bedre den økonimiske situasjonen for kirkene
2003
2694
Hans Kristian Hogsnes (H): Jeg tror jeg skal forsik­
re representanten Meltveit Kleppa om at jeg, i likhet med
de andre representantene for regjeringspartiene, har for­
ventninger til hva Regjeringen foretar seg, og så får vi
overlate til Regjeringen å komme med de forslag den har
omkring kommuneøkonomien, både i kommuneproposi­
sjonen og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Jeg gjentar også i forhold til spørsmålet fra Senterpar­
tiet: Jeg er glad for engasjementet. Det skal vel i en pa­
rentes sies at Senterpartiet lokalt i mange kommuner ikke
har vært ute etter Kirken på noen måte, og at slik sett har
både regjeringspartiene og Senterpartiet i svært mange
kommuner vært gode samarbeidspartnere i forhold til å
gi Kirken gode rammevilkår.
Når jeg snakker om et krafttak, opplever vi nå i mange
kommuner at fellesrådet blir hørt i de lokale kommune­
styrer. Det er nødvendig med en innsats, og, som repre­
sentanten Østberg var inne på i sitt innlegg, mange steder
er det ressurser når det er vilje. Det er det krafttaket jeg
nå håper smitter over på kommunene, og da tror jeg man­
ge kommuner vil oppleve akkurat det krafttaket jeg om­
talte.
Så føler jeg vel at forsøket nå på å gjøre dette med
egenbetaling til en stor debatt er en avsporing. Når f.eks.
Tjøme kommune i sommerhalvåret øker sin befolkning
fra 4 500 mennesker til innpå 30 000 mennesker, er det
klart at også Kirken opplever etterspørsel etter tilbud
som den normalt ikke er dimensjonert for å håndtere. At
Kirken da i forhold til de gjestende innbyggerne har av­
talt betalingsordninger, er jeg villig til å være åpen for
hvis det lokale fellesrådet velger å gi slike tilbud. Jeg tror
ikke vi snakker om at Kirken på noen måte skal øke sine
inntekter, det handler om at man på en forsvarlig måte
også skal kunne betjene gjester uten at det går ut over
innbyggerne.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Per Sandberg (FrP): Fremskrittspartiet slutter seg til
det som allerede er sagt om tilfredshet når det gjelder en­
gasjementet for å styrke kirkeøkonomien. Men jeg synes
det blir litt feil når fokus blir rettet mot kommuneøkono­
mien. Jeg tror faktisk det er en bjørnetjeneste overfor
Kirken. Det er klart at det er flere som har vært inne på at
dette er ikke noe som har skjedd over ett år. Hvis man
går inn i de forskjellige sakene og debattene som har
vært i Stortinget, ser man også at dette er ikke noe som
har skjedd det siste året.
Jeg vil bare vise til St.meld. nr. 14 for 2000­2001,
Børs og katedral, der det faktisk ble fattet et vedtak om at
Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med en
egen sak om ulike modeller for hvordan staten skal øke
innsatsen for å restaurere verneverdige kirkebygg. Den
saken har ikke kommet til Stortinget, men den har nå
kommet gjennom et Dokument nr. 8­forslag. Det er klart
at det er viktig å legge vekt på det som ble sagt i den for­
bindelse, og jeg synes også det er viktig å følge opp det
som ble sagt av flere representanter her i forhold til det
som har skjedd i kommuneøkonomien og i debattene i
kommunene. Undertegnede har selv vært kommunesty­
rerepresentant. Jeg husker debattene helt tilbake til 1987,
der vi diskuterte i kommunestyret hvordan vi skulle prio­
ritere midlene for å vedlikeholde kirkene. Det var for­
skjellige argumenter som lå i kommunestyrene den gang
-- det trengte ikke nødvendigvis være økonomi, men det
er klart at det er snakk om prioritering i forhold til å få
nok midler.
Det er interessant når saksordføreren også nevner situa­
sjonen i Tromsø kommune. Det er snakk om prioritering.
Tromsø kommune har vedtatt å bygge et kulturhus til
700 mill. kr, men de har ikke råd til å vedlikeholde kirke­
ne sine.
Det er et eksempel i dag fra mitt eget fylke, fra Verdal
kommune. Stiklestad kirke forfaller. 100 meter ved siden
av ligger Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Hvordan pri­
oriterer kommunepolitikerne i Verdal? De prioriterer å gi
midler til Stiklestad Nasjonale Kultursenter, ikke til kir­
ken. Det er klart at her er det snakk om prioritering i
kommunen.
Jeg kan også vise til et Dokument nr. 8­forslag som
SV fremmet i år, om å sette ned en offentlig kommisjon
for å vurdere forholdet mellom kirke og stat. Dette kre­
ver en større debatt. Jeg synes det er for enkelt bare å
kaste dette inn i revidert, selv om vi blir med på det nå,
samtidig som vi får en vurdering i kommuneproposisjo­
nen.
I forhold til forslagene fra Arbeiderpartiet mener vi
det er hensiktsmessig å få en gjennomgang, men det må
være med henblikk på hva strukturen og situasjonen skal
være i framtiden, ikke dagens situasjon. Poenget er at vi
ikke kan konsentrere hele problematikken rundt kommu­
neøkonomien. Snart er det ikke den ting som ikke kom­
muneøkonomien har skylden for i dette landet. Jeg tror vi
må få en bredere og grundigere debatt.
Det er mange ting en kan foreslå, men Fremskrittspar­
tiet har fremmet tre forslag som går på både konsesjons­
loven og boplikt, altså å få større avkastning fra fondet.
Det kan kanskje diskuteres hvorvidt staten skal gå inn
med en større sum i fondet, slik at avkastningen kan bli
større, og det som er viktig, og som vi til syvende og sist
må bli enige om, er hvorvidt vi skal ha et delt ansvar når
det gjelder finansiering. Fremskrittspartiet mener at dette
må legges til ett forvaltningsnivå, og da bør en kanskje
diskutere om kommunene ikke skal ha noe ansvar over­
hodet, at staten skal ha hele ansvaret i forhold til det,
eller hvordan dette skal gjøres.
Det blir litt for enkelt å ta det bare i revidert, som det
er ønske om her. Om vi hadde lagt inn noe mer penger i
revidert, vet jeg heller ikke hvorvidt det hadde hjulpet i
forhold til de konstellasjoner som sitter i kommunestyre­
ne rundt omkring pr. dags dato. Jeg tror det er helt andre
ting kommunestyrene og lokalpolitikerne ville ha priori­
tert hvis de hadde fått penger i den sammenhengen.
Til slutt vil jeg bare si at Fremskrittspartiet er interes­
sert i å styrke kirkeøkonomien, men vi vil ikke bruke
kommuneøkonomien som et argument for å gjøre det. Vi
vil finne andre metoder for å skaffe til veie nok midler til
den type tiltak.

29. april -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Nielsen, Sandal og Schjøtt­Pedersen om tiltak
for å bedre den økonimiske situasjonen for kirkene
2003 2695
Presidenten: Hvis noen synes at hr. Sandberg fikk litt
lang taletid etter at lyset slukket, skyldes det at presiden­
ten fomlet med knottene og i utgangspunktet gav ham for
kort taletid og forsøkte å kompensere det skjønnsmessig
på slutten.
Per Sandberg (FrP): Takk, president!
Jeg vil benytte anledningen til å fremme de forslag
som ligger i innstillingen.
Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt
opp de forslag han selv refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A): Representanten Sandberg sier at det
blir feil fokus å knytte dette opp mot kommuneøkono­
mien. Men begravelser, brylluper og kirkelige handlinger
foregår nesten hver uke, og det må knyttes opp til den år­
lige kommuneøkonomien.
Så sier også representanten at kommuneøkonomien
får skylden for alt. Men hvorfor gjør den det? Det er fordi
dette berører veldig mange tjenester for folk flest. Derfor
er det så viktig at vi har på plass en kommuneøkonomi
som kan gi folk flest, som Fremskrittspartiet elsker å si,
en god tjeneste.
Kirkevergen i Sør­Odal har uttalt, som vi hørte tidli­
gere her, at Kirken har kommet i en økonomisk situasjon
hvor det må tas valg. Alt kan ikke konkurranseutsettes
eller effektiviseres, og hun frykter at den dårlige kirke­
økonomien kan føre til at begravelser i framtiden må
samles opp og avvikles hver fjerde uke. Fremskrittspar­
tiet er den fremste eksponenten for konkurranseutsetting
og effektivisering, og i tillegg har Fremskrittspartiet sik­
ret flertall for et økonomisk opplegg som er altfor dårlig
til å sikre kommunene tilstrekkelig med midler. Ser ikke
representanten Sandberg at utslagene av dårlig kommune­
økonomi bl.a. er at kirkene f.eks. må gjennomføre samle­
begravelser? Og hva vil Fremskrittspartiet gjøre for å
bedre situasjonen for kirkene?
Jeg har også her i dag hørt at noen kommuner nå må
gå til det skritt å ta egenbetaling for bl.a. begravelser og
kirkeseremonier. Dette kommer i tillegg til at Regjerin­
gen og Fremskrittspartiet fjernet gravferdsstøtten på
4 000 kr fra nyttår.
Per Sandberg (FrP): Det var en omfattende replikk,
men jeg skal prøve å svare kort på alle de spørsmålene
jeg fikk.
Først til hva vi ønsker å gjøre. Her har Arbeiderpartiet
en full mulighet, for Fremskrittspartiet har fremmet et
forslag i Stortinget som skal behandles i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett, om tiltak mot arbeidsledighet.
Fremskrittspartiet har fremmet et forslag om å bevilge
ekstra midler for å ruste opp verneverdige kirkebygg.
Her har Arbeiderpartiet full mulighet til å støtte Frem­
skrittspartiet, og i forhold til det forslaget kan vi ta et tak
nå. Men jeg mener at det ikke er nok, det er bare kortsik­
tige tiltak. Vi må sette i verk noen langsiktige tiltak, altså
strukturendringer. Vi kan gjerne også se på effektivise­
ring.
Kirken har en enorm formue, men så har Arbeiderpar­
tiet sammen med andre sørget for et lovverk som hindrer
Kirken i å ta ut den formuen som ligger der, bl.a. gjen­
nom konsesjonslovgivning og boplikt. Det ønsker ikke
Arbeiderpartiet å endre noe på. Kirkens økonomi og for­
mue ligger der. Poenget er at vi må gi Kirken en mulig­
het til å løse ut noe av den formuen og sette den inn i
fond, slik at man får større avkastning og dermed får mer
midler til å drive vedlikehold av kirkene.
I forhold til dette med kommuneøkonomi vil jeg bare
si at det ikke er slik at kommuneøkonomien er snudd to­
talt i løpet av det siste året. Arbeiderpartiet har stått for
store deler av den innstrammingen som skjer. Selv om
Arbeiderpartiet i opposisjon nå strør om seg med milliar­
der til kommunesektoren, har de selv også vært med på
de innstrammingene som har skjedd i løpet av sju--åtte år.
Det er interessant å høre hva Senterpartiet sier i den sam­
menhengen. Jeg synes representanten Meltveit Kleppa sa
noe slikt som at det måtte stramme rammer til for å be­
visstgjøre. Skal det virkelig være nødvendig med stram­
me rammer? Kan vi ikke bevisstgjøre i forhold til å få
mest mulig ut av de midlene som bevilges, uten å stram­
me til? Det er litt av poenget mitt.
Så vil jeg gjerne vise til Tromsø og Verdal. I Verdal
har Arbeiderpartiet flertall helt alene, men greier ikke å
bevilge penger til kirkene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Karin Andersen (SV): SV ønsker ikke en kirke som
har kassaapparat i inngangsdøra. I kommuneøkonomi­
proposisjonen i fjor og i budsjettet tok vi opp dette vikti­
ge spørsmålet. Slik finansieringen av kirkebyggene og
driften av Kirken er i dag, er man avhengig av kommune­
økonomien -- enten man liker det eller ikke. Når noen tror
at dette kan rettes opp på ett år, er ikke det mulig. Det vil
ta tid. Men det er heller ikke mulig å la dette i hovedsak
dreie seg om lokale prioriteringer, som noen sier.
Når Stortinget diskuterer skolepolitikk, sier man det
samme: Skolen er dårlig fordi man har prioritert så skjevt
og galt lokalt. Så diskuterer vi eldreomsorg. Da sier man
det samme: Det er så dårlig eldreomsorg fordi man har
prioritert så feil lokalt. Så diskuterer vi barnevern eller
alle andre saker. Alltid er det det vi akkurat da snakker
om, som skulle hatt større prioritet. Problemet er jo at det
ikke er nok penger til alt Stortinget har vedtatt, fordi
Stortinget ikke greier å bevilge nok penger.
Ved flere korsveier har SV tatt til orde for at man skal
se på enkelte kommuner og studere dem, forskningsba­
sert, for å se om påleggene og vedtakene i forhold til de
ulike sektorene i det hele tatt henger sammen med den
totale økonomien. Jeg håper at vi etter hvert kan få gjen­
nomslag for en slik gjennomgang, for det er helt nødven­
dig. Hvis man legger påleggene fra de ulike departemen­
tene ved siden av hverandre, vil man se at det rett og slett
ikke går i hop. Man må velge et eller annet. Er det skole­
byggene som skal forfalle, slik at kirkene kan bli pusset

29. april -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Nielsen, Sandal og Schjøtt­Pedersen om tiltak
for å bedre den økonimiske situasjonen for kirkene
2003
2696
opp? Er det eldreomsorgen som skal vente, slik at kirken
skal kunne være åpen? Jeg skjønner at dette er nesten
umulige spørsmål for noen i lokalsamfunnene. Det er
nok mer snakk om en totalprioritering, og det er snakk
om å greie å prioritere også ut fra et verdistandpunkt,
ikke bare ut fra hva som lønner seg.
Jeg har merket meg at sogneprest Gelius i Vålerengen
kirke har skrevet en lang kronikk i en herværende avis,
der han sier at det ikke nødvendigvis er noen stor katas­
trofe om noen kirker stenger i perioder. Det er jeg enig i.
Men det er altså en katastrofe hvis kulturskatter og store
kulturverdier går tapt. Det er også uakseptabelt hvis men­
nesker som ønsker kirkelige tjenester og kirkelige hand­
linger, ikke får det og blir møtt med for store praktiske
hindringer eller egenbetaling. Det er uakseptabelt.
SV har tatt til orde for et helhetlig ansvar for kirke­
økonomien på ett nivå. Jeg har spurt noen partier her i
dag og fått beskjed om at de visst også mener det. Da
skulle det være mulig å få det til. Jeg er litt i stuss over at
Høyre og Fremskrittspartiet, slik de skriver i sine merk­
nader til kirkeøkonomien generelt -- ikke i denne saken,
men forrige gang -- vil vente med å ta stilling til dette til
man har avklart relasjonen mellom kirke og stat. Det kan
bli veldig lenge å vente, og det kan gå skrekkelig ille
med veldig mange kirkebygg i mellomtida. Har vi virke­
lig råd til det? Enten pengene kommer gjennom et statlig
direkte tilskudd eller de kommer gjennom prioriteringer i
forhold til kommuneøkonomien, vil man kunne gjøre noe
av det man sier man skal gjøre, bare pengene kommer til
dem som har ansvaret. I dag er det altså kommunene som
har ansvaret. Hvis de får en økning i kommuneøkono­
mien som man sier skal styrke dette området, har jeg fak­
tisk tillit til at det vil hjelpe vesentlig. Jeg vil oppfordre
Høyre, som i hvert fall deler dette synet, til å revurdere
sitt standpunkt om at man nesten ikke kan gjøre noe med
dette før man har gjort om hele finansieringssystemet.
SV mener at vi trenger et annet finansieringssystem. Vi
kan ikke vente til det er på plass med å sørge for at det er
tilstrekkelig med penger til å ivareta det mest elementæ­
re, nemlig at man får tilgang til de kirkelige tjenester man
har behov for uten egenbetaling. Det mener vi er et verdi­
spørsmål, og vi vil ta et verdistandpunkt til at det skal
være slik. Man er nødt til å ta vare på de kirkelige kultur­
skatter som av og til ikke bare er av lokal, regional og na­
sjonal verdi, men noen av dem er faktisk også av interna­
sjonal verdi.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar i komiteen):
Senterpartiet har eit sterkt engasjement for å ta vare på
viktige fellesverdiar i samfunnet vårt. Vi er djupt urolege
over den forverringa i kommuneøkonomien som Bonde­
vik II­regjeringa har gjennomført ved hjelp av Fram­
stegspartiet. Ein god og gratis skule, ei omsorg der den
enkelte blir møtt med respekt og verdigheit, lèt seg med
dagens økonomiske rammer faktisk ikkje realisera i alle
kommunar.
I vinter har det kome talrike eksempel på at stramme
kommunerammer har fått følgjer for det lokale kyrkje­
arbeidet. Det gjeld både vedlikehald og drift. Eg vil un­
derstreka behovet for ein heilskapleg gjennomgang av
økonomien til Kyrkja og òg av behovet for å få på plass
eit konkret, større statleg medansvar. Det gjeld både ved­
likehald og drift. Kyrkjerådet har uttalt seg heilt klårt når
det gjeld bekymring for situasjonen. Kirkens Arbeidsgi­
verorganisasjon har gjort eit svært grundig arbeid for å få
fram den lokale oversikta. Teknisk berekningsutval fortel
om eit auka underskot på 4 milliardar kr i kommunesek­
toren i løpet av to år, og eit driftsresultat på 0,4 pst. i
2002 mot 3 pst. i gjennomsnitt for 1990­talet. Alle med­
lemmene av kommunalkomiteen veit at kommunane har
hatt ekstraordinære pensjonsutgifter som ikkje er kom­
penserte. Vi veit at KS bad om 6 milliardar kr i forhold
til opplegget frå Regjeringa for 2003. I lys av dei tala
burde faktisk ikkje undersøkinga til Kyrkja sin arbeidsgi­
varorganisasjon koma som ei overrasking på nokon. Når
385 av 434 fellesråd fortel at 19 pst. har gjennomført
nedbemanning og 24 pst. førebur det same, at 36 pst. fø­
rebur eller har gjennomført nedlegging av aktivitet, og at
vedlikehaldet på kyrkjene er redusert, så veit vi at dette
har lokale følgjer, både for ungdomsarbeidet og anna
viktig førebyggjande arbeid, og det har følgjer i forhold
til klenodie dersom vedlikehaldet minkar. Det burde rin­
gja bjøller i oss alle, og det har gjort det hos fleire. Det
har vore spørsmål i Stortingets spørjetime, det har vi i
Senterpartiet og andre stått for, og både kyrkjeministeren
og kommunalministeren har kommentert situasjonen.
Arbeidarpartiet har teke eit konkret initiativ. Dei har
rekt ut ei hand i form av eit forslag, dei har fått brakt på
det reine at dersom Kristeleg Folkeparti, som tradisjonelt
har vore spesielt oppteke av økonomien til Kyrkja, vil, er
det fleirtal i Stortinget for ein kommuneøkonomi som
inneber ei styrking også når det gjeld Kyrkja sin økono­
mi. Vi er då i ein underleg situasjon, for vi opplever at
saksordføraren i innstillinga fører ein prosedyre om kven
som har skulda så langt. Det ein får ei kjensle av, er meir
ei ansvarsfråskriving i forhold til fortida enn det ansvaret
som Kristeleg Folkeparti og Høgre no har i regjering.
Statsråd Svarstad Haugland har oversikt over situasjo­
nen. Prisverdig nok har Regjeringa teke initiativ til møte
med Kyrkjerådet både når det gjeld dagens situasjon og
framtida. Men no hadde dei altså hatt mogleheita til ein
felles framstøyt i revidert budsjett for å styrkja kommu­
neøkonomien.
Saksordføraren har i dag uttrykt store forventingar til
kommuneproposisjonen. I lys av landsmøtet til Høgre
kan ikkje Senterpartiet dela desse forventingane, men det
står att å sjå. Lat oss no håpa at vi får ein kommunepro­
posisjon som styrkjer kommunane generelt, og som òg
gir rom for dei styrkingane av kyrkjeøkonomien som da­
gens rammer dessverre ikkje gir rom for.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ivar Østberg (KrF): I mitt innlegg gav jeg uttrykk
for glede over et bredt engasjement. Den gleden beholder

29. april -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Nielsen, Sandal og Schjøtt­Pedersen om tiltak
for å bedre den økonimiske situasjonen for kirkene
2003 2697
jeg fortsatt. Jeg skjønner at Senterpartiet fortsatt er opp­
tatt av kirkeøkonomi.
Jeg er litt forundret over at representanten Meltveit
Kleppa så ofte klager over en Kristelig Folkeparti­ledet
regjering som gjør det så ille for kirkeøkonomien gjen­
nom å ødelegge kommuneøkonomien, og at saksordføre­
ren driver ansvarsfraskriving når han påpeker at dette har
vært problemer over lang tid. Kristelig Folkeparti ønsker,
i likhet med Senterpartiet, en helhetlig gjennomgang. Jeg
er glad for at vi står sammen om dette ønsket. Jeg begyn­
ner jo å lure på om det viktigste for Senterpartiet er å
framstille det som om Kristelig Folkeparti nå har forlatt
ønsket om en skikkelig kirkeøkonomi.
Det er noe jeg lurer veldig på: Hvis vi nå hadde fått en
kommuneøkonomi i tråd med Senterpartiets forslag, hvor
mye regner Senterpartiet med at man lokalt ville ha prio­
ritert til kirkeøkonomien ut fra de forslag til bevilgninger
som Senterpartiet har fremmet? Ville det vært nok til å
dekke etterslepet på 6 milliarder kr når det gjelder kirke­
byggene?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Svaret på Ivar
Østbergs siste spørsmål om det å retta opp kommuneøko­
nomien òg ville ha medverka til å retta opp heile ettersle­
pet når det gjeld bygningane til kyrkja, er nei.
For Senterpartiet er det heilt klårt at det er behov for
både ein styrkt kommuneøkonomi som skal ta vare på
drift og meir vanleg vedlikehald, og ei styrkt finansiering
for å ta det etterslepet. Det har vi tidlegare teke opp både
i kyrkjekomiteen og i spørsmål i Stortingets spørjetime.
Vi meiner at det er behov for begge delar. Difor denne
heilskaplege gjennomgangen. Men vi var heller ikkje i
tvil om at Senterpartiet sitt forslag til styrkt kommune­
økonomi for 2003, nemleg 6 milliardar kr meir til kom­
munane, ville medført at ein slapp desse oppslaga om
stengde kyrkjer, sentralisering av gravferder og nedleg­
ging av verdifullt kyrkjeleg barne­ og ungdomsarbeid.
Eg håpar at vi kan vera einige om det.
Så vil eg, i likskap med Østberg, gi uttrykk for glede
over det breie engasjementet som no er frå alle parti når
det gjeld å styrkja Kyrkja sin økonomi og dermed Kyrkja
sitt viktige arbeid, herunder den bevisstgjeringa som har
skjedd lokalt. Det er ikkje slik at det skal takast til inntekt
for at Regjeringa og Framstegspartiet har stramma til
overfor kommunane. Det er faktisk slik at før rekna folk
det som ei sjølvfølgje at ein lokalt stilte opp for kyrkja;
slik er det dessverre ikkje lenger på grunn av den knappe
økonomien.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Erna Solberg: La meg få understreke at det
er ingen tvil om at det i kommunesektoren generelt og i
kirkeøkonomien er en vanskelig økonomisk situasjon for
øyeblikket. Det har Regjeringen aldri lagt skjul på. Re­
gjeringen vet at det er knappe rammer for å løse en del av
de oppgavene som fins. Vi vet at det er behov for at man
bruker ressursene på en god måte, da ressursene ikke
kommer til å strekke til til alt man hadde ønsket å gjøre.
Vi vet at dette er nødvendig for Norge for at vi skal sikre
arbeidsplasser, sikre fortsatt rentenedgang og sikre at
vårt land sørger for å ta vare på velferdsmulighetene i
årene fremover.
Når det gjelder kirkeøkonomien, er det to ulike pro­
blemstillinger som er tatt opp i dette Dokument nr. 8­for­
slaget, og det er to ulike problemstillinger i forhold til ut­
fordringene i norske kirker. Den ene er den aktuelle
driftssituasjonen, som er så vidt presset mange steder at
enkelte kirker er blitt stengt for kortere tid, og ansatte er
blitt sagt opp. De viktigste forklaringsgrunnene i den
sammenhengen er at mange menigheter strir med høye
pensjonskostnader, på lik linje med det kommunesekto­
ren, staten og andre har hatt på enkelte områder, og med
de økte strømprisene. Det er altså ingen tvil om at for
bygg som det er krevende å varme opp under en strømsi­
tuasjon som den vi har nå, vil strømprisene ha en relativt
stor betydning. Det er altså det aktuelle temaet som
dreier seg om driftssituasjonen og de viktigste forkla­
ringsårsakene til det.
Den aktuelle akutte situasjonen har Regjeringen sagt
at det er aktuelt å vurdere frem mot revidert nasjonalbud­
sjett. Revidert nasjonalbudsjett kommer om ikke så altfor
lenge, og da får man muligheten til å ta stilling til det.
Så er det en annen problemstilling som gjelder mang­
lende vedlikehold, som har skjedd over meget lang tid.
Det er ikke blitt særlig mye råteskader etter at 2003­bud­
sjettet ble vedtatt. Politikere på alle nivåer må ta et felles
ansvar for at vi ikke har prioritert kulturarvene og skatte­
ne våre godt nok. Men det er påtagelig når noen bruker
det som et hovedargument særlig knyttet til 2003­økono­
mien. Det er et stort etterslep i vedlikeholdsbehovet, og
vi må finne frem til måter å løse det på. Riksantikvaren
har anslått at kirkebyggene alene utgjør nær 40 pst. av
det budsjettbehovet hele kulturminnefeltet representerer
med hensyn til antikvarisk vedlikehold. Det er altså en
stor utfordring på dette området. Regjeringen har sagt at
vi kommer tilbake til spørsmålet om kommuneøkono­
mien i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og i
kommuneproposisjonen vil vi også vurdere videre tiltak.
Det vil ha betydning for hvordan også kirkeøkonomien
vil være. Men det er jo litt påtagelig at man nå stykkevis
og delt tar opp biter av kommuneøkonomien og områder
som det anses at kommunene skal finansiere, og så lager
man egen politikk på hvert av områdene.
Jeg har lyst til å påpeke at det er en feil i innstillingen.
Den vil nok bli oppfattet som en politisk feil, men det er
rett og slett feil. Arbeiderpartiet er med på en merknad
om at de i sine alternative budsjetter for 2002 og 2003 la
opp til en betydelig vekst for kommuneøkonomien. I
2002 bidrog de ikke til en betydelig vekst i kommune­
økonomien. Opplegget den nye regjeringen laget var
250 mill. kr høyere i frie inntekter enn det Stoltenberg­
regjeringen la frem. Da la Arbeiderpartiet seg ved bud­
sjettbehandlingen på samme nivå på frie inntekter, og det
er det relevante for kirkeøkonomi. Ved budsjettbehand­
lingen og revideringen i fjor hadde Arbeiderpartiet 250
mill. kr mer totalt sett til kommunesektoren når det gjel­
der frie inntekter. Det er mulig at det er et betydelig be­

29. april -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Nielsen, Sandal og Schjøtt­Pedersen om tiltak
for å bedre den økonimiske situasjonen for kirkene
2003
2698
løp eller en betydelig vekst, men jeg tror de fleste kom­
muner vil oppfatte at det er det ikke, særlig ikke når vi
hører hvor mange ulike temaer det skulle finansiert.
La meg ta et annet eksempel som står i innstillingen,
hvor det kritiseres at driftsresultatet i 2002 er blitt 0,4 pst.
Arbeiderpartiets endring, hvis vi ikke hadde brukt det til
bedre tjenester i 2002 i det hele tatt, ville bidratt til at tal­
let hadde vært mellom 0,5 og 0,6 istedenfor 0,4. Det er
perspektivet på dette, og jeg synes Arbeiderpartiet bør
være litt mer anstendig i disse debattene når det gjelder
hva de faktisk har råd til for de pengene de leverer. De
har et problem med at de forsøker å selge ansvarlighet,
men samtidig bruker de betydelig mer penger enn det de
har lagt inn i sin verbale kommunikasjon.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A): Eg takkar for så vidt for råd frå
kommunal­ og regionalministeren og det moralske rådet
til Arbeidarpartiet om anstendigheit. Vi meiner at vi er
både anstendige og edruelege i utøvinga av politikken,
og det lyt statsråden finne seg i, sjølv om ho mislikar dei
standpunkta vi tek, og dei synspunkta vi framfører. Eg
held òg fast ved at det som står i innstillinga om at Arbei­
darpartiet har gått inn for ein styrkt kommuneøkonomi i
2002 og 2003, held både sakleg og faktisk.
Så er det slik at dei siste månadene har vi høyrt talrike
ytringar om kor vanskeleg økonomien er for kyrkjene.
Representantar for fellesråda står fram med slike syns­
punkt, prestar og biskopar gjer det same. Dette er perso­
nar som ikkje har for vane å fremje urimelege krav.
Synspunkta deira verkar etter mitt skjønn vel funderte og
nyanserte. Kravet frå dei kyrkjelege interessene er einty­
dige: Utan meir midlar må kyrkjer framleis heilt eller
delvis vere stengde, og kyrkjeleg aktivitet må innstillast.
Spørsmåla mine til statsråd Solberg blir derfor: Er
statsråden komfortabel med den situasjonen som rår på
det kyrkjelege området? Og er det grunn til å rekne med
at Regjeringa vil fremje forslag i revidert nasjonalbud­
sjett i mai som i praksis kan gi betre kyrkjeøkonomi?
Statsråd Erna Solberg: Nei, Regjeringen er ikke
komfortabel med situasjonen i forhold til kirkene. Det
har både kirkeministeren og jeg gitt klart uttrykk for. Vi
er ikke komfortable med at vi har problemer knyttet til
driften på grunn av høye kostnader. Vi er absolutt ikke
komfortable med at vi på mange områder over tid nå ikke
har klart å ta vare på antikvariske verdier, særlig de gam­
le kirkene som står. Derfor er vi opptatt av å få gjort noe
med det.
Det er mange områder i vårt samfunn hvor jeg ser at
vi har behov for en sterkere innsats, men det må avpasses
også i forhold til at vi skal ta vare på den fremtidige veks­
ten. Det er ikke sånn som det tidligere har blitt sagt i den­
ne debatten, at det er Kirken som skal ta ansvaret for at vi
skal løse oppgaver på andre områder, eller at vi skal kon­
kurranseutsette på kirkelige områder. Men konkurranse­
utsetter vi på de områdene i kommunen hvor vi har mu­
lighet til å få billigere, eventuelt bedre, løsninger gjen­
nom konkurranseutsetting, skaper vi rom for å få mer
igjen for pengene, som også kan brukes til de områdene
som vi ikke mener skal kunne konkurranseutsettes. Ar­
beiderpartiet skaper med sin angst for dette mindre rom
for å løse oppgaver, fordi de ikke bruker pengene på en
god nok måte. De sørger ikke for at vi får mer igjen for
de pengene vi har.
Arbeiderpartiet har etter min mening et troverdighets­
problem når de kan skrive at de for 2002 foreslo en bety­
delig vekst, på 250 mill. kr, samtidig som de i budsjett­
opplegget for det året kuttet i statsstøtten til kirkene. Da
kan ikke Arbeiderpartiet på noen troverdig måte stå her
og si at kirkeøkonomien i 2002 ville vært bedre med de­
res kommuneopplegg. Jeg synes faktisk at norsk politikk
burde kreve litt mer edruelighet fra hr. Sandal.
Karin Andersen (SV): Høyre og SV er rykende ueni­
ge om behovet for å styrke kommuneøkonomien. Det er
ikke noen nyhet. SV mener at den bør styrkes, fordi det
er bra for landet og for folk som bor her. Vi deler ikke
statsrådens syn at det er bra for landet at skolebygg og
kirker forfaller, eller at folk er arbeidsledige. Det er et
syn vi ikke deler. Der tror jeg ikke vi kommer til noen
enighet.
Men jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden på
noen prinsipper i denne saken. Det ene er prinsippet om
betaling for kirkelige tjenester. Er det sånn at statsråden
har et prinsipielt syn på om det skal betales for kirkelige
tjenester, eventuelt om betalingen skal økes, og om det
er noen grenser på dette området? Og er det noen verdi­
er som det ikke kan settes en pris på, men som faktisk
skal ytes, uavhengig av om man kan betale prisen eller
ikke?
Det andre er den litt mer langsiktige biten av det,
hvordan man fra statens side skal ordne finansieringen av
vedlikehold av kirkelige bygg og driften av kirkene
framover. SV har foreslått før at man i hvert fall utreder
om det er ett nivå som skal ha ansvaret. I innstillingen til
St.meld. nr. 14 for 2000­2001 gikk Høyre inn for prinsip­
pet om at staten skal overta, men man ville, som det er
sagt, vente til man var ferdig med diskusjonen om man
skulle fortsette med statskirke eller ikke. Deler statsråden
dette synet? Og i så fall: Vil ikke diskusjonen om statlig­
gjøring av enda flere oppgaver også bety at man kanskje
tar fra kommunesektoren en oppgave som er naturlig for
den?
Statsråd Erna Solberg: La meg begynne med finan­
sieringen. På det punktet tror jeg ikke vi har noen helt
fastlåste meninger før vi får en gjennomgang av om vi
fortsatt skal ha en statskirke i Norge eller ikke. For det er
klart at forvaltningen av eiendelene til en fremtidig ikke­
statskirke vil være en viktig del av hele diskusjonen om
hvordan man funksjonelt gjør endringene, og det vil være
unaturlig at vi nå, når vi utreder det prinsipielle spørsmå­
let, setter i gang store strukturendringer på det området.
Vårt prinsipprogram sier klart at vi ønsker et skille
mellom stat og kirke. Det gjør at vi må være opptatt av
hvordan vi ivaretar massen av eiendommer, både det som

29. april -- Forslag fra repr. Bekkemellem Orheim, Nielsen, Sandal og Schjøtt­Pedersen om tiltak
for å bedre den økonimiske situasjonen for kirkene
2003 2699
brukes til kirkelige aktiviteter og det som brukes til støt­
tefunksjoner innenfor Kirken, på det tidspunktet.
Så er det to ulike typer kirkebygg etter mine begreper.
En type er de som er antikvariske -- kulturminner. Mange
av dem er i praksis i dag lite funksjonelle kirkerom annet
enn til gudstjenester og en del samlinger, men de er store
kulturminner for oss. Jeg synes at vi i fremtiden, og det
tror jeg har ligget til grunn for mye av det Høyre har sagt
tidligere også, kanskje ikke kan forvente at lokalkommu­
nene kan ta ansvar for de viktigste av de områdene, fordi
det er nasjonale kulturminner det er snakk om. Hvor
grensen går for disse antikvariske verdiene, kan ikke jeg
pr. i dag si, men det er klart at jeg er enig i, så lenge vi
har en statskirke, at spørsmålet om etablering av nye kir­
ker, spørsmålet om bruken av kirkerommet, aktiviteten,
henger sammen også med lokaldemokratiet, som jeg tror
det er et godt engasjement for. Men jeg synes at denne
funksjonsdelingsdiskusjonen først og fremst hører hjem­
me på det tidspunktet da vi avklarer Kirkens fremtidige
tilknytning til staten. Det vil være helt unaturlig å si at
det skal være et statsansvar annet enn for kulturminnebi­
ten hvis vi f.eks. får en selvstendig kirke i fremtiden.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet er
oppteke av at Kyrkja skal ha midlar til sitt svært verdiful­
le arbeid lokalt, at staten på det området skal ta eit større
ansvar i høve til tilføring av midlar, og at det òg skal
gjelda vedlikehald av dei store felles kulturverdiane som
kyrkjebygga representerer.
Så har Ivar Østberg stilt spørsmål til meg i dag om det
er viktigare for Senterpartiet å så tvil om Kristeleg Folke­
parti sitt engasjement på dette feltet enn det er å sikra
Kyrkja ein betre økonomi. For Senterpartiet er det så de­
finitivt ikkje noko mål i seg sjølv å så tvil om den viljen
som er i Kristeleg Folkeparti på dette feltet. Men når det
gjeld å få til fleire midlar på dette viktige feltet, er det jo
grunn til å undra seg over det dilemmaet som Kristeleg
Folkeparti for tida er i, der Svarstad Haugland heilt tyde­
leg uttrykkjer vilje til å styrkja Kyrkja sin økonomi, og
der det ligg tydelege signal frå Høgre om å halda igjen i
forhold til kommunane sine rammer. Det er langt fram til
tilhøvet mellom stat og kyrkje blir avklart. Er statsråden
like ukomfortabel som Kristeleg Folkeparti med dagens
situasjon, altså med den sveltefôringa som no skjer når
det gjeld Kyrkja lokalt? Vil ho bidra til å synleggjera den
forringinga som skjer når det gjeld vedlikehald, den re­
duksjonen som skjer når det gjeld kyrkjeleg arbeid, og vil
ho òg då gjennom det bidra til å styrkja Kyrkja sin øko­
nomi? Eller er det ei overdriven tru på at konkurranseut­
setjing skal løysa dei lokale utfordringane for Kyrkja?
Statsråd Erna Solberg: Kirke­ og kulturministeren
holder nå på med å kartlegge -- og har fått relativt god do­
kumentasjon på -- de problemene som er når det gjelder
driften av kirkesektoren, driften av norske kirker. I til­
legg har antikvariske myndigheter jobbet mye med ved­
likeholdsetterslepet på de verneverdige delene av kirke­
ne. Så vi har etter hvert en god oversikt over utfordringe­
ne. Utfordringene på kulturminneområdet er kjempe­
svære, ikke bare på kirkesektoren, i Norge. Utfordringene
på kulturminneområdet har bidratt til at denne regjerin­
gen har opprettet et kulturminnefond, og vi har startet
finansieringen av det for å få mer stabil finansiering av
kulturminner i fremtiden.
Når det gjelder det øvrige i representanten Magnhild
Meltveit Kleppas replikk, oppfattet jeg vel ikke at det
egentlig var en replikk til meg -- jeg oppfattet at det var
en kommentar til saksordførerens tidligere innlegg. Det
er altså slik at vi kommer tilbake igjen til spørsmålet om
kommuneøkonomi i løpet av få uker. Man får en bred
mulighet til en gjennomgang og en diskusjon, og så kom­
mer vi selvfølgelig til å se på det store engasjementet
fremover fra SV og ikke minst fra Arbeiderpartiet for
Kirken. Vi får se på hvordan det faktisk slår ut i de lokale
prioriteringsdiskusjonene. Det er jo litt farlig å gå veldig
høyt på banen med få penger, som noen har gjort i denne
debatten, hvis det gir en backlash i de lokale prioriterin­
gene som viser at det var vel ikke så viktig med kirke­
økonomien til slutt likevel. Senterpartiet er ikke blant de
partiene jeg da tenker spesielt på, men jeg må dessverre
si at historien lokalt er vel ikke den som er mest pyntelig
for to av partiene som nå står og snakker mye om kirke­
økonomi, når det gjelder de lokale prioriteringene
mellom ulike ting.
Eva M. Nielsen (A): La meg begynne der statsråden
slapp: Som lokalpolitiker gjennom 20 år har jeg rimelig
god oversikt over hvilke prioriteringer som har vært
gjort, og som gjøres, i den lokalpolitiske hverdag. Og ja,
Kirkens menn og kvinner har ikke alltid vært like for­
nøyd. De har ønsket seg større bevilgninger fra det enkel­
te kommunestyre. Men i mange år har kommunestyrene
avsatt beskjedne, men jevnlige beløp til vedlikehold av
kirkebyggene. Og det er nettopp disse jevnlige, beskjed­
ne beløpene som nå har stoppet opp -- et kontinuerlig
vedlikehold, som har vært beskjedent, men som har vært
der. Det er det som er strupt nå i forbindelse med denne
debatten og kommuneøkonomien -- det er kommuneøko­
nomien som stopper. Vi ser nå at statsråden står her på
talerstolen og hisser til debatt om hvem som har ansvar
og skyld for dette gjennom de siste hundre år. Det er ikke
det som er interessant i dag. I dag er det interessant at det
er Bondevik­regjeringa som sitter med ansvar for vedli­
kehold av kirkebyggene. Men spørsmålet er: Har den tatt
konsekvensen av det? Statsministeren hadde nylig et
møte med Kirkens ledelse. Møtet ble oppfattet som posi­
tivt, men det kom ingenting konkret ut av det. Det synes
jeg er symptomatisk for denne regjeringas politikk: posi­
tiv, men ingenting konkret. Mitt spørsmål til statsråden
er følgende: Hva mener Solberg er resepten, oppskriften,
for å få Kirken ut av dette uføret som en nå står oppe i
når det gjelder vedlikehold?
Statsråd Erna Solberg: Det er ikke denne statsråden
som har yppet til strid om hvem som har ansvar for
spørsmål knyttet til etterslep og vedlikehold i alle fall.
Jeg vil jo gjøre oppmerksom på at jeg tror nok at Arbei­
derpartiets representanter har bidratt betydelig, ved at de

29. april -- Voteringer
Trykt 13/5 2003
2003
2700
har forsøkt å unnslå at den situasjonen har oppstått over
år. Hvis vi har en situasjon hvor budsjettbehovet for hele
kulturminnefeltet er på over 10 milliarder kr, og kirke­
byggene utgjør ca. 40 pst. av det, og vi skal ta igjen bare
for å opprettholde et normalt vedlikehold, er ikke det noe
som har oppstått i løpet av det siste året. Det er heller
ikke slik at de 250 mill. kr til Arbeiderpartiet, som hadde
brukt betydelig mer enn det, som de for øvrig også har
reklamert for at de vil bruke til bedre skole, bedre eldre­
omsorg og for å få det betydelig bedre på alle mulige
andre områder -- som skolesektoren og ikke minst satsing
på barn og unge -- ville bidratt til å ta igjen stort på dette
området. Vi sier alle at dette er en utfordring. Min resept
er ikke klar. Regjeringens resept for dette er ikke klar, og
derfor har vi sagt at vi kommer tilbake til det i det videre
arbeidet. Det er i og for seg også det som Arbeiderpartiet
sier i Dokument nr. 8­forslaget. Resepten til Arbeider­
partiet er heller ikke klar hvis policygrepet er å be om at
Regjeringen kommer tilbake med en gjennomgang av
området.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er noko under­
leg at ein debatt om den kvardagen som kyrkjelege organ
lokalt -- det vera seg dei folkevalde eller dei tilsette --
opplever, skal reduserast av den statsråden som har an­
svaret for kommuneøkonomien, til ein debatt om kva
som ville skjedd dersom Arbeidarpartiet sine rammer
hadde lege til grunn. Det kjennest òg merkeleg for meg at
min replikk, som gav statsråden ei moglegheit til å gi til
kjenne sitt syn på Kyrkja sin økonomi, reduserte ho til,
som ho sa, å vera ein kommentar til innlegget frå Kriste­
leg Folkeparti. På dette feltet er det tydeleg forskjell på
dei signala som blir gitt frå kyrkje­ og kulturministeren
og leiaren i Kristelig Folkeparti på den eine sida, og dei
signala som blir gitt frå Høgre, det vera seg landsmøtet
eller Høgre sine statsrådar, når det gjeld kommuneøko­
nomien. Difor vil eg nok ein gong gi statsråden mogleg­
heit til å svara på om ho synest at det å styrkja kommune­
økonomien for derved å styrkja Kyrkja sin lokale økono­
mi er ei viktig oppgåve. Eller er det slik at ho har trua på
at konkurranseutsetjing og innsparing, som ho for så vidt
har hatt litt vekslande forhold til, er det som no igjen skal
løysa Kyrkja sin lokale økonomi? Ho har moglegheiter
til å skuva ting føre seg til revidert og kommuneproposi­
sjonen. Det kan ho gjera, men ho har moglegheit til her å
gi uttrykk for sitt syn.
Statsråd Erna Solberg: Det er faktisk slik at hele re­
gjeringen mener at det er behov for å gi kommunesekto­
ren mer penger, at det er behov for å øke bevilgningene
til kommunesektoren fremover fordi behovene i kommu­
nesektoren blir større. Det er også et veldig stort behov
for, og det er en felles holdning i Regjeringen, at kom­
munene må få større frihet til selv å sette pengene inn på
de områdene som er viktigst å prioritere lokalt, finne de
gode lokale løsningene, der man bruker pengene på best
mulig måte, slik at brukerne av de ulike tjenestene får et
godt og et best mulig tilbud. Derfor ønsker vi ikke bare å
bevilge mer penger til kommunesektoren, men vi ønsker
også å gi kommunesektoren større frihet gjennom måten
vi bevilger mer penger på, ved å gi mer i form av frie
inntekter. Vi ønsker å redusere på detaljkravene til hvor­
dan oppgavene i kommunesektoren skal løses. Alt dette
vil gi større rom for kommuner til å disponere penger til
kirkeøkonomien, til kirkebygg -- hvis det er det som er
den lokale prioriteringen der, og hvis det er slik at Sen­
terpartiet, Arbeiderpartiet og SV følger opp sitt store en­
gasjement fra denne debatten i de lokale prioriteringene.
Det er altså behov for mer penger, men også å få mer
igjen for pengene, hvor konkurranseutsetting er ett av
virkemidlene. Interkommunalt samarbeid er et annet vik­
tig virkemiddel, og ikke minst det som går på friere ram­
mer for kommunesektoren. Den utfordringen, hvor mye
detaljstyring skal man fortsette å drive med, må Stortin­
get ta. Når vi kommer med forslag om mer frihet i kom­
munesektoren i forhold til øremerkede midler, blir utford­
ringen å se på kommunesektoren som en helhet, der ikke
hver enkelt ordning blir vurdert i forhold til hva profe­
sjonsinteressene måtte mene om fjerning av akkurat den
ordningen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil tre minutter.
Karin Andersen (SV): Det er behov for å svare på
direkte spørsmål som er rettet til SV. Det ene går på at
statsråden, som jeg forstår, er i stuss om SV står for de
prioriteringene vi har gjort lokalt. Selvfølgelig gjør vi
det, fordi vi i motsetning til Regjeringen ikke tror at pen­
gene rekker til alt. Da er vi ærlige og sier at noe har vi
måttet prioritere ned. SV har prioritert skolen høyere enn
kirkebygg i en del sammenhenger. Men å tro at det hadde
vært ett fett for kommunene eller for kirkene om de had­
de hatt SVs kommuneøkonomi eller SVs satsing på kul­
turbygg, er ganske drøyt, for det hadde betydd en stor
forskjell.
Så til den lille debatten -- en liten kuriositet kanskje --
om innlemming av øremerkede tilskudd når det dreier
seg om kirkelig økonomi. Jeg vil bare vise til
Innst. S. nr. 187 for 2000­2001, som dreier seg om kirke­
lig økonomi. SV stemte for innlemming av innskudd,
mens Høyre mente at dette måtte man øremerke, ellers
ble det ikke bra -- hvis kommunene fikk lov til å stelle
med disse pengene alene. Så her tror jeg det er flere som
trenger å gå i seg sjøl.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 2702)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Den innkalte vararepresentanten for Sør­
Trøndelag fylke, Ola Røtvei, har nå tatt sete.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Jorunn Ringstad satt
fram to forslag på vegne av Senterpartiet, og det vil bli vo­
tert først over disse forslagene.

Forhandlinger i Stortinget nr. 178
29. april -- Voteringer
S 2002--2003
2003 2701
(Presidenten)
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for statleg
medfinansiering av nettutbygging i dei områda i landet
som ikkje får tilfredsstillande tilbod om teletenester på
annan måte.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Det blir berre lyst ut ein av dei ledige UMTS­
lisensane. Det skal leggjast vekt på å få inn ein ny, so­
lid aktør. Dei opphavelege minstekrava til
dekningsomfang blir oppretthaldne, men det blir vur­
dert å lempe på minimumsprisen, slik at konsesjonær­
en dels betaler for lisensen gjennom større utbygging
av nett.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke
bifalt.
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen utarbeide et system som
pålegger UMTS­konsesjonærene å samarbeide ved ut­
bygging av UMTS­nett i de områdene av landet som er
ulønnsomme.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
Det skulle bety at de andre vil stemme for.
Bjørgulv Froyn (A) (fra salen): President!
Presidenten: Vær så god, Bjørgulv Froyn.
Bjørgulv Froyn (A): Det oppstod i løpet av debatten
uklarheter vedrørende innstillingens I og hva det skulle
innebære. For at det ikke skal være noen tvil for Stortin­
get når det gjelder flertallets forslag, vil jeg si at dette
forslaget er å forstå slik at det ikke vil kreve en ny lov­
hjemmel, det vil ikke kreve et system som er i strid med
EØS­avtalen, og det vil være et system som er innenfor
konsesjonsbestemmelsene.
Presidenten: Det er ikke en stemmeforklaring, men en
forklaring som burde kommet fram under debatten.
Vi går nå til votering.
Innstillingens I tas opp til votering. Som sagt regner
presidenten med at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venst­
re ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 41 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.33.16)
Videre var innstillet:
II
De to ledige UMTS­konsesjonene utlyses etter auk­
sjonsprinsippet, og uten at det på forhånd settes noen
minstepris.
Presidenten: Her regner presidenten med at Høyre,
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ønsker å
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.33.42)
Videre var innstillet:
III
Telenor og Netcom skal ikke betale kompensasjon til
staten for utsettelsen av utbyggingen av UMTS­nettet
med 15 måneder.
Presidenten: Her regner presidenten med at Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 41 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.34.09)
Videre var innstillet:
IV
St.meld. nr. 32 (2001­2002) og St.meld. nr. 18 (2002­
2003) -- om situasjonen i den norske mobilmarknaden --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Bjørgulv Froyn på vegne av Arbei­
derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 2, fra Morten Ørsal Johansen på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først alternativt mellom innstillingen og
forslaget fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen stanse planene om di­
gitalt bakkenett, og foreta en revurdering av Norges
digitale infrastruktur.»
178

29. april -- Voteringer 2003
2702
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:17 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Ulf Erik Knud­
sen, Per Sandberg, Øystein Hedstrøm, André Kvakkestad
og Kenneth Svendsen om stans i planene om digitalt bak­
kenett, og revurdering av Norges digitale infrastruktur --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 87 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.35.13)
Presidenten: Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet tas opp til votering. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen på egnet måte å komme
tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av
utbyggingen av den digitale infrastrukturen i Norge.»
Presidenten registrerte her at Fremskrittspartiet nå
ønsker å støtte forslaget subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet bifaltes med 64 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.35.43)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Morten Ørsal Johan­
sen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om øyeblikkelig å om­
gjøre beslutning av 13. februar 2003 om å gi utsatt
iverksettelse av Post­ og teletilsynets vedtak av 8. ja­
nuar 2003 eller umiddelbart iverksette midlertidige
vilkår som vil gi Teletopia AS reell mulighet til å kon­
kurrere med Telenor Mobil AS om tilbud av SMS­
meldinger i klagebehandlingsperioden.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:72 (2002­2003) -- om forslag fra stor­
tingsrepresentant Carl I. Hagen om øyeblikkelig å sikre
Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett, slik at
det er mulig for Teletopia å tilby SMS­meldinger -- ved­
legges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 88 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.36.33)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Morten Ørsal Johan­
sen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det
stilles krav om at det gjennomføres lokale folkeav­
stemninger når det skal opprettes bompengefinansierte
veiprosjekter.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:65 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Øyvind Vaks­
dal og Ulf Erik Knudsen om å innføre krav om lokale
folkeavstemninger ved bygging av bompengefinansierte
veiprosjekter -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 88 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.37.12)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ivar Østberg på vegne av Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 2--4, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslagene nr. 2--4, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at av­
kastningen av Opplysningsvesenets Fond primært skal
brukes til å sikre formuen som ligger i kirkens his­
toriske bygningsmasse og inventar.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at
konsesjonslovgivningen tas bort slik at prestegårder og
andre jordbrukseiendommer kan omsettes til markeds­
pris.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppheve boplikten for
prester.»

29. april -- Referat
2003 2703
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.37.46)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjen­
nomgang av kirkeøkonomien. Med bakgrunn i dette bes
Regjeringen fremme forslag for Stortinget med for­
bedringer i kommuneøkonomien i forbindelse med be­
handlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, for­
slag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folke­
parti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig
gjennomgang av kirkeøkonomien. Med bakgrunn i
dette bes Regjeringen å vurdere kirkens økonomiske
situasjon i forbindelse med gjennomgangen av
kommuneøkonomien i Revidert nasjonalbudsjett for
2003 og kommuneproposisjonen 2004.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes forslaget med 55 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.38.23)
S a k n r . 6
Referat
1. (218) Fortsatt regulering av Storelvvassdraget og vi­
dere kraftutbygging i Saudafjellene (St.prp. nr. 55
(2002­2003))
2. (219) Kraftutbygging i Hattebergvassdraget
(St.meld. nr. 23 (2002­2003))
3. (220) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets mil­
jøtilstand (St.meld. nr. 25 (2002­2003))
Enst.: Nr. 1--3 sendes energi­ og miljøkomiteen.
4. (221) Pensjonar frå statskassa (St.prp. nr. 54 (2002­
2003))
5. (222) Barnehagetilbud til alle -- økonomi, mangfold
og valgfrihet (St.meld. nr. 24 (2002­2003))
Enst.: Nr. 4 og 5 sendes familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen.
6. (223) Forslag fra stortingsrepresentantene Rolf Rei­
kvam, Lena Jensen og Heikki Holmås om å fornye
dagens eksamensordning og vurderingsformer i
grunnskolen og den videregående opplæringen (Do­
kument nr. 8:103 (2002­2003))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
7. (224) Riksrevisjonens melding om virksomheten i
2002 (Dokument nr. 2 (2002­2003))
8. (225) Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i
planlegging og styring av felles forvaltningssystemer
i Forsvaret (Dokument nr. 3:7 (2002­2003))
Enst.: Nr. 7 og 8 sendes kontroll­ og konstitusjons­
komiteen.
9. (226) Fusjon mellom DnB Holding ASA og Gjensi­
dige NOR ASA (St.prp. nr. 59 (2002­2003))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
10. (227) Forslag fra stortingsrepresentantene Olav
Akselsen, Sylvia Brustad, Bjarne Håkon Hanssen,
Sigrun Eng og Knut Storberget om tiltak for å få stør­
re andel av tømmer og trelastprodukter transportert
på jernbane (Dokument nr. 8:102 (2002­2003))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
11. (228) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 142/2002 av 8. november 2002 om
innlemmelse i EØS­avtalen av rådsforordning om
luftfartsselskapers erstatningsansvar ved ulykker
(St.prp. nr. 56 (2002­2003))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen, som forelegger
sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til ut­
talelse før innstilling avgis.
12. (229) Forslag fra stortingsrepresentantene Heikki
Holmås, Sigbjørn Molvik og Inga Marte Thorkildsen
om tiltak for de bostedsløse (Dokument nr. 8:104
(2002­2003))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
13. (230) Samtykke til ratifikasjon av Europarådets
strafferettslige konvensjon om korrupsjon av 27. ja­
nuar 1999 og undertegning av tilleggsprotokollen
(St.prp. nr. 60 (2002­2003))
14. (231) Samtykke til ratifikasjon av valfri protokoll av
25. mai 2000 om barn i væpna konflikt til FNs kon­
vensjon av 20. november 1989 om rettane til barnet
(St.prp. nr. 61 (2002­2003))
Enst.: Nr. 13 og 14 sendes utenrikskomiteen, som
forelegger sitt utkast til innstilling for justiskomiteen
til uttalelse før innstilling avgis.
15. (232) Samtykke til godtakelse av endring av avtale
av 19. januar 2001 mellom Norge og Island og EF om
kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat
som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat,
ved innlemmelse av Dublin II­forordningen av
18. februar 2003 (St.prp. nr. 57 (2002­2003))
16. (233) Samtykke til ratifikasjon av 1. FN­konvensjo­
nen mot grenseoverskridande organisert kriminalitet,
2. utfyllande protokoll for å førebyggje, nedkjempe
og straffe handel med menneske, særleg kvinner og
born, 3. utfyllande protokoll mot smugling av men­
neske over land, sjøvegen og luftvegen, alle av
15. november 2000, og 4. utfyllande protokoll mot
ulovleg produksjon av og handel med skytevåpen og
delar, komponentar og ammunisjon til desse av 31.
mai 2001 (St.prp. nr. 58 (2002­2003))
17. (234) Samarbeidet i Atlanterhavspakt­organisasjo­
nen i 2002 (St.meld. nr. 26 (2002­2003))

29. april -- Referat 2003
2704
18. (235) Noregs deltaking i den 57. ordinære general­
forsamlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og vi­
dareførte sesjonar av FNs 56. generalforsamling
(St.meld. nr. 27 (2002­2003))
19. (236) Samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og
samarbeid i Europa (OSSE) i 2002 (St.meld. nr. 28
(2002­2003))
Enst.: Nr. 15--19 sendes utenrikskomiteen.
Møtet hevet kl. 14.40.