9. april -- Muntlig spørretime 2003
2584
Møte onsdag den 9. april kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 72):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 19)
2. Referat
Presidenten: Følgende vararepresentanter har tatt
sete:
For Akershus fylke: Harald Espelund
For Hordaland fylke: Mali Grete Neergaard Aksnes
Representanten Harald T. Nesvik vil framsette et pri­
vat forslag.
Harald T. Nesvik (FrP): På vegne av representanten
John I. Alvheim og meg selv vil jeg fremme forslag om å
endre forskrift om vederlag for opphold i institusjon slik
at fribeløpet settes til 25 pst. av grunnbeløpet i folketryg­
den.
Presidenten: Representanten Hill­Marta Solberg vil
framsette et privat forslag.
Hill­Marta Solberg (A): På vegne av stortingsrepre­
sentantene Jens Stoltenberg, Ranveig Frøiland, Tore
Nordtun, Torstein Rudihagen og meg selv vil jeg fram­
sette et privat forslag om tiltak mot den økende arbeids­
ledigheten og mot nedbygging av konkurranseutsatt næ­
ringsliv.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Dagfinn Høybråten
-- statsråd Hilde Frafjord Johnson
-- statsråd Erna Solberg
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Olav Gunnar Ballo.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har et spørsmål til
helseministeren.
Gjennom en rekke oppslag i Aftenposten -- etter hvert
også i andre media -- er det avdekket at man i Helse Sør
har forandret diagnosen, i hvert fall ved ett av sykehuse­
ne, i den hensikt å skaffe sykehuset bedre inntekter ut fra
den finansieringsmodellen som eksisterer i dag, den inn­
satsbaserte finansieringen.
I et oppslag i Aftenposten i dag kommer det fram at
helsedirektøren ble kjent med disse forholdene før de
første oppslagene kom i media, og at Helsedepartementet
ble gjort oppmerksom på forholdene allerede 17. februar.
I et brev fra helsedirektøren til Helsedepartementet skri­
ver helsedirektøren:
«Jeg viser til samtale med departementsråd og deg
i dag og oversender denne saken komplett i kopi. Vi
mener den snarest bør politianmeldes og etterforskes
med sikring av dataspor.»
Vi er jo kjent med at Helsedepartementet har foretatt
en annen vurdering, og at saken ikke har vært anmeldt til
politiet, men at man på andre måter har sett på forholde­
ne. Kan helseministeren begrunne hvorfor en annen løs­
ning er valgt?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først slå fast
at sykehusene forvalter befolkningens tillit og deres pen­
ger, og at det ikke er noen aksept for juks verken med
diagnosesetting eller koding i sykehusene.
Straks jeg ble kjent med de forhold som representan­
ten Ballo refererte til, ble det igangsatt en ekstern gjen­
nomgang av Helse Sør, senere også av sykehuset i Aren­
dal, da vi ble klar over det som der hadde foregått. Den
gjennomgangen var allerede i full gang da avisene skrev
om dette. Det viser at vi handlet meget raskt og kontant i
forhold til den informasjonen vi fikk.
Gjennomgangen pågår fortsatt i forhold til sykehuset i
Arendal. Det er ikke slik at forholdene ved sykehuset i
Arendal ble kjent for oss gjennom denne oversendelsen
fra helsedirektøren. Det var planene om å igangsette et
prosjekt på regionalt foretaksnivå som ble kjent for oss
gjennom den henvendelsen. Vi gjorde på det tidspunktet
en vurdering av om hensynet til å sikre bevis, som lå i
helsedirektørens oversendelse, tilsa en politianmeldelse.
Vi forsikret oss om at de bevis som var relevante, faktisk
var sikret, og fant derfor i samråd med regjeringsadvoka­
ten at det ikke på det tidspunktet skulle foretas noen politi­
anmeldelse. Men jeg vil understreke at saken fortsatt er
under oppfølging, at det vil bli en tilsynsmessig oppføl­
ging fra Helsetilsynets side, og at spørsmålet om eventu­
elle strafferettslige følger fortsatt er aktuelt og åpent.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil stille følgende til­
leggsspørsmål.
I dagens Fædrelandsvennen uttrykkes det fra ledelsen
ved Sørlandet sykehus Arendal, som altså er det sykehu­
set der det er avdekket at en rekke diagnoser har blitt for­
andret, at de mener at diagnosekodingen kan være vel så
feil ved andre sykehus her i landet som ved sykehuset i
Arendal.
Nå er det slik at den innsatsbaserte finansieringen har
en modell der diagnosen vil være avgjørende for 70 pst.

9. april -- Muntlig spørretime
2003 2585
av de inntektene som sykehusene har. Ser helseminis­
teren at dagens finansieringssystem i seg selv legger til
rette for kreativitet i den hensikt å øke inntjeningen, og at
selve finansieringssystemet dermed kan være en av årsa­
kene til at man får en utvikling slik som man har sett ved
sykehuset i Arendal, og som kanskje også kan forekom­
me ved andre sykehus?
Statsråd Dagfinn Høybråten: De forhold som nå er
avdekket ved sykehuset i Arendal gjennom den granskin­
gen jeg satte i verk, er høyst kritikkverdige, og de blir
fulgt opp både rutinemessig, kvalitetsmessig og ansvars­
messig i forhold til det sykehuset. Jeg kan ikke forholde
meg til den type påstander som representanten Ballo nå
viste til, annet enn ved å si at det taler sitt klare og tydeli­
ge språk at de andre sykehusene i Helse Sør avviste for­
slaget om å sette i gang et kodeprosjekt på de premissene
som var foreslått.
For øvrig må jeg si at jeg gav en bred redegjørelse om
dette i stortingssalen i går i forbindelse med en interpel­
lasjon fra Asmund Kristoffersen, hvor jeg gav uttrykk for
at jeg mener at vi fortsatt bør ha et system som stimulerer
sykehusene til å behandle flere pasienter raskere, slik
innsatsstyrt finansiering gjør. Det stiller store krav til
kontroll, og det følger vi opp.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Asmund Kristoffersen.
Asmund Kristoffersen (A): Som helseministeren
nevnte, hadde vi i går en omfattende debatt omkring for­
hold som knyttet seg til eventuelt juks med finansierings­
systemet, og jeg ble ganske beroliget over de grep som
helseministeren hadde tatt på generell basis. Men det er
jo slik at dette systemet bygger på tillit mellom sentrale
helsemyndigheter og det enkelte sykehus og den enkelte
lege. Og hvis det er slik at noen skulle tilrane seg penger
utover det de har krav på, vil det gå ut over pasienter i
andre områder, for vi må jo anta at de har en felles kake å
dele.
Har helseministeren noen grunn til å anta at det vi nå
har sett eksempler på, kan være et trekk i andre helseregi­
oner enn der det nå synes å være avdekket?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Som jeg redegjorde
for i mitt svar i debatten i går, er det min oppfatning at
det i den norske helsetjenesten er en høy etisk standard i
forhold til å gjøre ting rett. Det er helt avgjørende at det
er en sammenheng mellom den undersøkelse av pasien­
ten som blir foretatt, den diagnosen som settes, og den
koding som gjøres, og dermed den økonomiske uttelling
som gis gjennom stykkprisfinansieringssystemet.
Det er også min oppfatning at dette systemet krever en
god del skjønn, og at det dermed kan bli en del feil. Men
det er ikke det samme som at det skal være aksept for og
mulighet for bevisste feil, som faktisk, på uberettiget
grunnlag, kan tilføre sykehusene inntekter som de ikke
skulle hatt. Vi vil sørge for at kontrollsystemene fanger
opp det, og at de riktige inntekter blir avregnet gjennom
avregningssystemet.
Presidenten: Sigbjørn Molvik -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Sigbjørn Molvik (SV): Det systemet som legen i
Arendal hadde utviklet, syntes direktøren i Helse Sør var
en så god idé at han foreslo dette som et pilotprosjekt ved
fire andre sykehus i regionen. I ettertid har det vist seg at
kodingen var feilaktig, og sykehuset i Arendal har også
langt på vei innrømmet det. De vil betale tilbake
6 mill. kr, som de urettmessig har fått ved denne kodin­
gen. Den aktuelle legen har fratrådt sin stilling med øye­
blikkelig virkning, og de fire andre sykehusene sa tvert
nei til å være med på dette fordi de så at det var helt uak­
septabelt. Likevel forsøker styret i Helse Sør å bagatelli­
sere den rolle ledelsen i det regionale helseforetaket har
hatt i dette, og uttrykker full støtte til administrerende di­
rektør. Er helseministeren enig i de vurderingene som
styret i Helse Sør har gjort når det gjelder den rolle ledel­
sen i det regionale helseforetaket har spilt i denne saken?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først få korri­
gere representanten Molvik når det gjelder fakta. Det er
ikke slik at ledelsen i Helse Sør på det tidspunkt da de
vurderte et pilotprosjekt, kjente til kodepraksis i Arendal.
Den praksisen har for øvrig pågått fra 2000, altså fra før
helseforetakssystemet ble etablert.
Jeg mener at ledelsen i Helse Sør har gjort seg skyldig
i grove feilvurderinger og har opptrådt kritikkverdig i
denne saken. Det har jeg skriftlig gitt uttrykk for overfor
styret i Helse Sør, og jeg har fått styrets fulle og hele be­
klagelse i forhold til de kritikkverdige forholdene jeg har
rettet søkelyset mot. Jeg har også fått en omfattende plan
fra styret om hvordan de vil rette opp dette. Jeg kan der­
for ikke være enig i at styret bagatelliserer det som har
foregått. Det har ikke dekning i de dokumenter jeg har
fått meg forelagt.
Presidenten: Ola D. Gløtvold -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Ola D. Gløtvold (Sp): Denne skandalen, som en må
kunne kalle det, fra Helse Sør er begrunnet i urettmessig
å kunne tjene penger ved å få en høyere inntjening enn
det man skulle hatt. Noe av dette ligger i finansierings­
systemet. Vil helseministeren vurdere å endre innsats­
styrt finansiering slik at ISF­biten kanskje blir lavere enn
nå? Vi vet at det er partier som vil ha den mye høyere
enn dagens finansiering, men dermed blir incitamentet til
å trikse enda sterkere.
Det som bekymrer meg mest i forbindelse med denne
triksingen, er faktisk det som er triksing med diagnoser.
Vil helseministeren og departementet følge opp slik at
ingen etter dette får feil diagnose i sin private journal?
Hvis man fra sykehusets side gjennomførte dette full­
stendig, regner jeg også med at det er feil diagnose i den
private journalen til en del av disse pasientene, som kan

9. april -- Muntlig spørretime 2003
2586
være belastende, f.eks. har de som ble operert for å fjerne
mandler, fått en alvorligere og farligere diagnose.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg slå fast, klin­
kende klart: Det må være samsvar mellom de medisinske
undersøkelser som er foretatt, den diagnose som settes,
og den koding som legges inn i oppgjørssystemet. Det er
det som er i fokus for det kvalitets­ og oppryddingsarbei­
det som Helse Sør har påtatt seg å gjøre, og som vi for­
følger på nasjonalt plan i forhold til en rekke tiltak som
det ville føre for langt å gå inn på her, men som jeg rede­
gjorde for for Stortinget i går.
La meg, når det er sagt, si at når representanten Gløt­
vold sier -- hvis jeg oppfattet det riktig -- at det å tjene
penger urettmessig skulle ligge i systemet, må jeg ta klart
avstand fra det. Vi hadde tidligere et system som stimu­
lerte til å ha lange ventelister, fordi man fikk rammer, og
man fikk mer penger hvis man hadde lange ventelister.
Så valgte Stortinget bevisst et system hvor man skulle få
oppgjør etter hvor mange man behandlet. Det har ført til
at flere har fått hjelp raskere, og det har ført til at køene
er blitt kortere. Det må vi ikke glemme i denne debatten.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Gunhild Øyangen (A): Jeg har et spørsmål til utvik­
lingsministeren.
Krigen i Irak har ført til ufattelige menneskelige lidel­
ser. Gjennom media får vi daglig rapporter om drepte og
hardt skadde sivile. Kvinner, barn og eldre rammes. Vi
hører om sykehus som er i ferd med å gå tomme for medi­
siner og utstyr. Vi hører om amputasjoner som må fore­
tas uten bedøvelse.
Det er bygd opp betydelig flyktningberedskap utenfor
Iraks grenser, mens hjelpeapparatet inne i Irak er util­
strekkelig. Behovet for hjelp er akutt. I dag har vi hørt at
Norge har sendt sykehusutstyr til Irak. Hvilke muligheter
er det for at denne akutthjelpen når fram, og er det mer
Norge kan bidra med mens krigen ennå pågår?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg deler helt re­
presentanten Øyangens beskrivelse av den situasjonen
som nå er på bakken i Irak. Det er ingen tvil om at Regje­
ringen har gjort en betydelig innsats ved å stille midler til
disposisjon ikke bare for den humanitære bistanden, men
også for en tidlig gjenoppbygging av Irak etter at krigs­
handlingene er over.
Når det gjelder representanten Øyangens spørsmål,
har vi håndtert den akutte situasjonen -- som i og for seg
er utenriksministerens konstitusjonelle ansvar -- ved på
anmodning fra Verdens Helseorganisasjon og i samar­
beid med Røde Kors­systemet å sende et sykehus ned til
Irak i dag. Det vil kunne tas i bruk umiddelbart. Dette er
skjedd på bakgrunn av NOREPS­systemet og den bered­
skap som er opprettet i Norge, og vil være i størrelsesor­
den 6 mill. kr. Sykehuset vil kunne tas i bruk med en
gang fordi Røde Kors har adgang inn i området i henhold
til sitt mandat og Genèvekonvensjonen. Det samme gjel­
der også flere FN­organisasjoner. FN­organisasjonene
har et eget humanitært mandat, slik at de umiddelbart kan
gå inn, i tillegg til Røde Kors.
Når det gjelder FN, har vi stilt 10 mill. kr til disposi­
sjon -- av de nye 250 mill. kr som Regjeringen lanserte
for et par uker siden -- som skal være et bidrag til å koor­
dinere FNs virksomhet, slik at et koordinert FN kommer
inn nå og kan gi umiddelbar hjelp.
Til sammen har Regjeringen da stilt 410 mill. kr til
disposisjon. Dette er faktisk mer enn det man stilte til
disposisjon for Afghanistan, til tross for at også olje for
mat­programmet inneholder et betydelig beløp som skal
brukes til humanitær krisehjelp.
Gunhild Øyangen (A): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Utover det akutte behovet for hjelp vil det være behov
for bistand til Irak i lang tid framover. Det gjelder bl.a.
vannforsyning, matforsyning, helsetjenester og utvikling
av folkestyre.
Det er viktig at verdenssamfunnet ikke glemmer fol­
ket i Irak når tv­kameraene blir slått av. Arbeiderpartiet
mener at FN bør spille en sentral rolle i gjenoppbyg­
gingsarbeidet. Vi mener at Norge aktivt må bidra uten at
det rammer bistandsforpliktelser vi allerede har i dag. Vi
mener at bistanden til Irak må gis i form av ekstraordinæ­
re bidrag og ikke tas fra andre fattige og lidende.
Kan statsråden bekrefte at pengene blir bevilget eks­
traordinært, slik at det ikke går utover de bistandsforplik­
telsene Norge allerede har i dag?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Regjeringen har i
sin forberedelse og sin lansering av de nye 250 mill. kr
-- altså de 410 mill. kr til sammen -- sagt at dette ikke skal
gå ut over andre nødlidende i andre deler av verden, og vi
vil selvfølgelig komme tilbake til Stortinget med hvor­
dan dette skal skje. Men ja, det skal ikke gå ut over andre
nødlidende i andre deler av verden!
La meg også benytte sjansen til å si at Regjeringen de­
ler Arbeiderpartiets og representanten Øyangens vurde­
ring av betydningen av at FN tar ledelsen i koordinerin­
gen av gjenoppbyggingsinnsatsen. Og det vi fikk høre i
går på pressekonferansen mellom president Bush og
statsminister Blair, hvor man sa at FN skal ha en vital
rolle i gjenoppbyggingen, tyder på at dette går i riktig ret­
ning, og at det syn Norge og også Arbeiderpartiet og re­
presentanten Øyangen har lagt til grunn, kanskje kan se
ut til å bli det opplegget man lander på.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Marit
Nybakk.
Marit Nybakk (A): Jeg vil gjerne følge opp det som
er knyttet til FN som koordinator, og også de utspillene
vi har hatt fra både Bush, Blair og for så vidt også Chirac.
FN ble satt på sidelinjen da denne krigen startet. Det
har både Arbeiderpartiet og Regjeringen beklaget. Nå er
det helt nødvendig, som også statsråden understreket, å
få en planmessig oppbygging av landet, men også nød­
vendig å hindre at gjenoppbyggingen av Irak, og for den

9. april -- Muntlig spørretime
2003 2587
saks skyld også humanitær innsats, blir preget av drag­
kamp mellom stormaktsinteresser. Hva vil Regjeringen
gjøre for å trygge at FN og det irakiske folkets interesser
settes foran de ulike stormaktsinteressene som vi nå
aner?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: La meg først si at
Regjeringen deler representantens vurderinger. Vi er
opptatt av at FN i gjenoppbyggingen får den ledende rol­
len, den koordinerende funksjonen. Det er også viktig at
vi i denne sammenheng har med oss to forhold. Det ene
er olje for mat­programmet, som etter alt å dømme har
ca. 11 milliarder US dollar i bunnen, som ikke bare kan
benyttes til humanitær krisehjelp, men også til gjenopp­
bygging, og som FN har det administrative ansvaret for,
ved generalsekretæren. Det hører med i dette bildet.
Det er også viktig at generalsekretær Kofi Annan har
utnevnt en egen spesialrådgiver, og at Bush og Blair i går
på pressekonferansen sa at de ønsker å samarbeide med
FNs generalsekretærs spesialrådgiver. Det er viktig at FN
får denne sentrale rollen i tiden framover, slik at nettopp
det som representanten er bekymret for, ikke skjer.
Presidenten: Kjetil Bjørklund -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Kjetil Bjørklund (SV): Etter SVs oppfatning kan det
ikke være tvil om at USA vil sitte med et tungt ansvar for
å bidra økonomisk til gjenoppbyggingen av Irak. Men
det er heller ingen tvil om at USA ikke kan være de som
styrer gjenoppbyggingen og styrer Irak etter krigen. Det
vil de verken ha rett eller legitimitet til.
Det må være FN som har ansvaret for et overgangs­
regime dersom det er behov for det, og som tar ansvaret
for å koordinere internasjonal bistand til gjenoppbygging
av Irak. Er Regjeringen enig i dette? Og vil Regjeringen
gjøre det klart overfor USA at dette er forutsetninger for
at Norge kan gå inn i et samarbeid om langsiktig bistand
til gjenoppbyggingen av Irak?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Først vil jeg ta et
forbehold når det gjelder langsiktig bistand til gjenopp­
bygging av Irak. Irak er i utgangspunktet et rikt land. Irak
er et land med betydelige oljeressurser. Det er viktig at vi
har en viss nøkternhet i vurderingen av betydningen av
behovet for en langsiktig innsats. Vi skal være med i en
gjenoppbygging umiddelbart etter krigen i en overgangs­
periode, og der tar vi ansvar. Men jeg er veldig opptatt av
at vi ikke glemmer nødlidende i andre deler av verden,
der nøden og krisen faktisk er minst like stor. La det lig­
ge i bunnen.
Når det så gjelder opplegget for gjenoppbygging, er
det veldig viktig, som jeg også sa i stad, at koordinerin­
gen og den ledende rollen og den vitale rollen skjer ved
FN, og at de har denne funksjonen. Når det gjelder interim­
administrasjonen, er det veldig avgjørende at dette er noe
som irakerne selv kan ta et eierskap i. Det er Regjerin­
gens syn. Det er viktig at dette blir ivaretatt. Jeg leste i
hvert fall det som ble sagt i går, som positivt i så hense­
ende. (Presidenten klubber.) Om man skal lande på en
Øst­Timor­modell, der FN tar hele styringen, er jeg usik­
ker på. Det er det altfor tidlig å si noe om.
Presidenten: Åslaug Haga -- til oppfølgingsspørsmål.
Åslaug Haga (Sp): Det er, som vi alle vet, en meget
alvorlig humanitær situasjon i Irak. Norge stiller opp i så
henseende, og det skulle bare mangle at vi ikke gjorde
det. Men problemet nå er at den humanitære hjelpen ikke
kommer inn. Det påhviler sjølsagt de krigførende parter
et alvorlig ansvar for å få hjelpen inn, og å få den inn nå.
Vi vet at sykehus i Bagdad ikke har basisutstyr for å
håndtere den aktuelle situasjonen. Det er da viktig at det
nå legges press på USA, Storbritannia og deres allierte
for at de gjør det mulig å bringe inn humanitær hjelp.
Mitt spørsmål til utviklingsministeren er: Hvilken dialog
har Regjeringa nå med USA og Storbritannia og deres al­
lierte om at de må åpne opp stengsler, slik at nødhjelp
kommer inn?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Etter Genèvekon­
vensjonen og folkeretten er det de militære styrkene som
ikke bare har ansvaret for å sikre sivilbefolkningen og
avhjelpe humanitær lidelse, men også for å sikre humani­
tære korridorer for hjelp. Det er så de som har et spesielt
mandat til dette, som skal inn og bidra -- det være seg
FN­organisasjoner, Røde Kors eller ICRC.
Når det gjelder sistnevnte, har de til en viss grad fått
mulighet til å komme inn, men krigshandlingene har for­
hindret, som også representanten var inne på, en betyde­
lig hjelpeinnsats. Dette gjør vi nå noe med. Vi forsøker å
bidra til at hjelpen kan komme inn.
I forrige uke var utenriksministeren i USA og drøftet
disse spørsmålene både med FNs generalsekretær, med
andre aktører og med amerikanske myndigheter. Jeg rei­
ser over til neste uke og vil også ha anledning til å drøfte
disse spørsmålene. Det er viktig at alle humanitære aktø­
rer nå er opptatt av og bidrar til dialog med koalisjons­
styrkene, slik at man kan komme inn med den hjelpen
som er nødvendig.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Presidenten vil i de etterfølgende hovedspørsmål kun
tillate to oppfølgingsspørsmål, hvis ikke noe spesielt
skulle skje, slik at vi rekker gjennom den lange listen
med hovedspørsmål.
John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går til den
ærede helseminister.
Odelstinget vedtok den någjeldende pasientrettighets­
lov i juli 1999. Loven hjemler imidlertid ikke rett til å få
godtgjort utgifter til sykehusbehandling slik at norske pa­
sienter kan få rett til behandling innenfor en individuelt
fastsatt medisinsk begrunnet tidsramme. I Sem­erklærin­
gen er det nedfelt at denne regjeringen skulle komme til­
bake med en utvidet rettighetslov, noe som så langt ikke
har skjedd.

9. april -- Muntlig spørretime 2003
2588
Fremskrittspartiet fremmet i 2001 forslag om endring
av pasientrettighetsloven som gir norske pasienter en
lovhjemlet rett til behandling på det offentliges regning,
enten ved private sykehus eller ved sykehus i utlandet,
hvis den individuelt fastsatte tidsramme ble oversittet.
Forslaget fikk ikke flertall i Odelstinget. Når vil helse­
ministeren legge frem forslag til endring av pasientrettig­
hetsloven som lovhjemler pasientenes rett til behandling
ved private klinikker eller ved sykehus i utlandet når den
medisinsk begrunnede tidsramme er oversittet?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Regjeringen har med
basis i Sem­erklæringen og regjeringserklæringen over­
for Stortinget arbeidet med et lovforslag som skal endre
pasientrettighetsloven på de punkter representanten Alv­
heim nå tar opp.
Vi kommer til å foreslå at retten til behandling blir
knyttet til en individuelt fastsatt frist, som skal fastsettes
på medisinsk grunnlag. Vi kommer til å foreslå at dersom
de regionale helseforetakene som har sørge­for­ansvaret,
ikke oppfyller fristen innen dens utløp, skal pasienten ha
en rett til å få behandling i et privat sykehus i Norge eller
i et sykehus som staten har avtale med i utlandet. Vi
kommer til å foreslå at de regionale helseforetakene
overtar ansvaret for pasientbroen, slik vi kjenner den i
dag, og at Rikstrygdeverket får ansvar for å forvalte avta­
len med de utenlandske sykehusene, slik de har gjort i
forbindelse med pasientbroen.
Dette lovforslaget vil bli lagt fram for Stortinget om
meget kort tid, slik at Stortinget har muligheten til å be­
handle det i vår dersom det ellers ligger til rette for det.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for sva­
ret og sier meg svært glad for at Fremskrittspartiet skal få
fullt gjennomslag for pasientenes soleklare rett til medi­
sinsk behandling innen en fastsatt tidsfrist på medisinsk
grunnlag.
Jeg forutsetter også at rettighetsloven vil inneholde
hjemmel for at fritt sykehusvalg også skal gjelde private
sykehus, private klinikker og øvrige private helsetilbud,
og at loven blir så enkelt og klart formulert at en ikke
trenger en byråkratisk juridisk mølle for å få fremmet sitt
krav når behandlingsfristen for det offentlige er oversit­
tet. Kan helseministeren bekrefte det?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Ja, jeg kan bekrefte at
Regjeringen i denne proposisjonen også vil foreslå å ut­
vide det frie sykehusvalget til å omfatte private sykehus
som har avtale med de regionale helseforetakene, slik vi
varslet i regjeringserklæringen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kari Lise Holmberg (H): Jeg har et spørsmål til
kommunalministeren.
Det har i altfor lang tid vært fokusert på mulla Krekar,
og nå har det igjen dukket opp en sak som vi stiller oss
hoderystende til. Både wa Wamwere­saken og mulla
Krekar­saken har synliggjort mangler og svakheter ved
vårt norske system, ikke bare i forhold til utlendingspoli­
tikken, men like mye i forhold til trygdesystemet og for­
valtningen generelt. Da må det være riktig å spørre:
Hvorfor har vi fått mulla Krekar­saken og wa Wamwere­
saken? Er lovverket vårt utilstrekkelig, eller er det rutine­
ne som svikter? Og hva med oppfølging og kontroll av
de lovene og de reglene vi har? Spørsmålene rundt disse
og liknende saker har blitt mange.
Kommunalministeren har ansvaret for utlendingsfor­
valtningen, mens trygd, skatt og juridiske spørsmål tillig­
ger andre statsråder. Men vil kommunalministeren, som
del av regjeringskollegiet, sørge for at alle forhold rundt
wa Wamwere­saken blir klarlagt, for så å bli fulgt opp
med nødvendige tiltak?
Statsråd Erna Solberg: Det er mange enkeltsaker
som selvfølgelig kan stille koordinering av ulike opplys­
ninger i en sammenheng.
Jeg har lyst til å understreke at utlendingsmyndighete­
ne og mitt ansvarsområde ikke har noe knyttet til Wam­
were­saken. Det er spørsmål som hører inn under Sosial­
departementet, og til dels under Utenriksdepartementet,
når det gjelder de to enkeltsakene som har kommet opp.
Det er ingen utlendingssak knyttet til Wamwere. Det er i
hvert fall ikke under mitt ansvarsområde å kunne svare
på det. Jeg har bare registrert, som også andre her i salen
nok har registrert, at sosialministeren har klargjort at
trygdevesenet allerede for en tid tilbake var blitt gjort
oppmerksom på at det kunne være en sak knyttet til dette.
Det har vært igangsatt arbeid, også før de siste ukers opp­
slag i VG, for å følge opp saken knyttet til trygdeutbeta­
lingene.
Når det gjelder mulla Krekar­saken, er utgangspunk­
tet at i mange av disse sakene er det vanskelig å få doku­
mentasjon. Det ble på midten av 1990­tallet vurdert et
spørsmål knyttet til mulla Krekars oppholdstillatelse i
Norge. På det tidspunktet hadde man ikke avgjørende be­
vis for at han hadde brutt forutsetningene -- nemlig at
man kunne dokumentere at han hadde vært hyppig tilba­
ke i sitt hjemland -- men man visste at han hadde vært
utenfor landet. På det tidspunktet ble saken lagt vekk,
nettopp fordi man ikke hadde sterk nok dokumentasjon
til å kunne gjøre noe. I det øyeblikket dokumentasjonen
ble frembrakt, og man fikk større innsyn i saken, satte ut­
lendingsmyndighetene og PST i gang arbeidet knyttet til
spørsmålet om hans oppholdstillatelse, som vi nå altså
har gående med klagebehandling i utlendingsforvaltnin­
gen.
Kari Lise Holmberg (H): Forutsetningen for et godt
flerkulturelt samfunn er toleranse og respekt og likebe­
handling. Vi skal ha de samme rettigheter. Vi skal også
ha de samme plikter. Jeg er tilbake til wa Wamwere
igjen, som selv, med sine egne uttalelser, fokuserte på
debatten om holdninger og om rasisme, og holdningene
går på vårt norske system. Men han snur saken på hodet
når han hevder at det var han som skulle blitt spurt av de
norske trygdemyndighetene. Det er jo stikk i strid med

9. april -- Muntlig spørretime
2003 2589
norsk regelverk. Men jeg tror faktisk at det er flere enn
wa Wamwere som kan leve i en slik villfarelse.
Ser kommunalministeren at det er behov for å få slått
fast en del grunnleggende holdninger og prinsipper i
samfunnet vårt, og har kommunalministeren noen tanker
om hvordan vi kan gå fram?
Statsråd Erna Solberg: Vi har startet arbeidet med
en stortingsmelding som vi for øyeblikket kaller stor­
tingsmelding om det flerkulturelle samfunnet. Det kom­
mer til å være en melding som vi skal fremme i 2004,
med fokus på hvordan det norske samfunnet endrer seg,
ikke bare når det gjelder rettigheter og plikter for dem
som kommer til Norge, men også når det gjelder endrin­
ger i det norske samfunnet. Det er altså ikke en diskusjon
om det vi tradisjonelt vil kalle integreringspolitikk, som
dreier seg om hvilke tiltak det er for nyankomne, men
hvilke endringer man vil gjøre. Det er naturlig i den sam­
menheng å diskutere bredt også de problemer som kan
oppstå f.eks. ved eksport av trygd, fordi trygd er en ret­
tighet i vårt samfunn. Det vil være mange som reiser til­
bake til hjemlandet sitt, slik at de får alderdomstrygd
eller uføretrygd etter å ha bodd i Norge, i en periode
fremover.
Dette er generelle spørsmål som vi vil ta inn i en dis­
kusjon som går på utfordringene for det norske samfun­
net. Det er samtidig også slik at noen av disse rettighete­
ne er individuelle rettigheter som også vil være der når
man reiser tilbake. Vi lever i et mer internasjonalt sam­
funn. Det vil bli vanskeligere å kontrollere, men jeg er
helt sikker på at sosialmyndighetene kommer til å jobbe
med spørsmålet om kontroll i forhold til disse sakene, i
årene fremover.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Per
Sandberg.
Per Sandberg (FrP): Kommunalministeren har sig­
nalisert et ønske om omorganisering av utlendingsloven,
og særlig da omorganisering av forholdet mellom regje­
ring, storting og UDI.
I sin tid stod Høyre og Fremskrittspartiet sammen i
forhold til å si nei til den endringen som skjedde fra
2001. Det er ikke noen tvil om at i dag er ansvaret på en
måte pulverisert gjennom det at Stortinget ikke kan ta an­
svar, Regjeringen ikke kan ta ansvar, mens UDI på sin
måte opptrer fra dag til dag med nye ordninger. Samtidig
signaliserer også kommunalministeren et ønske om om­
organisering, men at det først skal skje om ett år.
Kunne det vært mulig å få en slik sak for Stortinget
ganske raskt, eller må det være nødvendig at Stortinget,
gjennom Fremskrittspartiet, må fremme forslagene, slik
at saken kommer til raskere behandling?
Statsråd Erna Solberg: En omorganisering av utlen­
dingsforvaltningen dreier seg om å endre det lovverket
som er lagt til grunn. Å endre lovverket tar altså betyde­
lig lengre tid enn at det kan fremmes direkte for Stortin­
get. Ett av problemene med det lovverket man har i dag,
er nok at man ikke har vurdert godt nok styringsforholde­
ne mellom departementet og de to ulike delene av utlen­
dingsforvaltningen og styringsforholdet de to imellom.
Hvis man ikke bruker tiden til å gå gjennom dette og ska­
pe ordentlige styringsforhold og balanse, vil sannsynlig­
vis det å rushe et lovverk igjennom før sommeren nå gi
oss nye fallgruver.
Det er to områder jeg mener det er viktig å se på nå.
Man vil selvfølgelig også kunne diskutere en helhetlig
omorganisering, men jeg har lyst til å advare mot å tenke
at vi skal gå tilbake igjen og rykke opp med roten alle
nye organisasjoner som etableres. Først nå begynner
f.eks. UNE å være fullt opp bemannet og fungere med
full kraft, på grunn av saksmengden som kommer. Men
det er to områder jeg tenker på, og det er landvurderinger
og lovfortolkning.
Presidenten: Signe Øye -- til oppfølgingsspørsmål.
Signe Øye (A): Kommunalministeren har tatt til orde
for at man vil ha en gjennomgang av utlendingsforvalt­
ningen. Arbeiderpartiet er enig i at det er all grunn til å se
kritisk på de vedtatte ordningene, og om de fungerer op­
timalt.
Blant annet er det slik at landkunnskaper, om det er
farlig å reise til et land eller ikke, nå vurderes av tre in­
stanser. Kommunalministeren har tatt til orde for at det
kan være fornuftig å redusere dette til to nivåer. Hvorfor
mener ikke kommunalministeren at det beste hadde vært
om det var ett nivå som gav kunnskaper om landene, om
det er farlig å reise dit, slik at man har kun én instans å
forholde seg til, og som også er den som man kan stole
på?
Statsråd Erna Solberg: Det er slik at vi nå starter et
arbeid med å vurdere styringsforholdene. Vi har akkurat
fått overlevert evalueringen av hvordan Utlendings­
nemnda fungerer, noe som er startpunktet for departe­
mentets videre arbeid med styringsforholdene. Vi har
ikke konkludert på om det skal være verken tre eller to
nivåer. Det er altfor tidlig å si noe fastlåst om hva som
skal være. Men jeg har lyst til å minne om at det som
stod i avisen, dreide seg om hvorvidt vi skulle ha et uten­
riksdepartement som foretok sine ting og at det andre ni­
vået, utlendingsforvaltningen, skulle foreta en vurdering
av sikkerheten knyttet til bl.a. menneskerettigheter. Jeg
tror aldri vi kommer i den situasjonen at vi kan ha et
utenriksdepartement som også står ansvarlig for vurde­
ringen av menneskerettighetssituasjonen og tilbakesen­
ding av flyktninger. Det tror jeg ville vært veldig vanske­
lig å håndtere, og det finnes det ingen land som gjør.
Derfor vil det nok være naturlig at man har to instanser
til å vurdere situasjonen. Det vil kunne være utenrikspo­
litiske implikasjoner forbundet med hvordan man vurde­
rer ting, som det er lettere for utlendingsforvaltningen å
ha synspunkter på.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

9. april -- Muntlig spørretime 2003
2590
Reidar Sandal (A): Eg vil gjerne stille eit spørsmål
til kommunal­ og regionalministeren.
Statsråd Solberg har ført ein sterk kampanje for kon­
kurranseutsetjing. Ho har rundhanda slått fast at f.eks.
omsorgsoppgåver like godt kan løysast av private aktørar
som av kommunen.
For kort tid sidan uttalte ho i Dagsavisen at det ikkje
finst fagleg belegg for at konkurranse går ut over kvalite­
ten. Statsråden hevda attpåtil at mykje kunne tyde på at
private aktørar gav dei beste tenestene. Dei siste vekene
har media gjort oss kjende med sterkt kritikkverdige for­
hold i eldreomsorga. Solveig Skinnarland på Risenga
Bo­ og Omsorgssenter er eitt eksempel.
Spørsmålet til kommunal­ og regionalministeren blir
derfor: Er statsråden like entusiastisk som før i trua på at
konkurranseutsetjing ikkje går ut over kvaliteten på om­
sorgstenester?
Statsråd Erna Solberg: Ja. Sosial­ og helsetilsynet,
som er landets faglige tilsyn for vurdering av situasjonen
både i eldreomsorgen og i andre deler av helsesektoren,
har sagt det jeg også uttalte til Dagsavisen samtidig, at
det i de tilsynsrapporter de har, ikke finnes noe faglig be­
legg for å si at det er dårligere kvalitet eller dårligere be­
manning ved private sykehjem eller konkurranseutsatte
sykehjem enn ved offentlige sykehjem. Hvis man ser på
våre nabolands vurderinger, er det heller ingenting som
tilsier det. Det er store forskjeller også innenfor offentlig
sektor. Jeg tror at mange av de oppslagene vi har sett,
som viser en situasjon som vi absolutt ikke ønsker å ha,
men som har fokusert på private og konkurranseutsatte
sykehjem, kunne vi dessverre også ha opplevd ved of­
fentlig drevne sykehjem. Det er ingen tvil om at vi også
har ganske alvorlige tilsynsrapporter fra deler av den of­
fentlig drevne eldreomsorgen pr. i dag. Derfor synes jeg
ikke at det finnes noe faglig belegg for det som Arbeider­
partiet forsøker å fremheve med hjelp av Kommunefor­
bundet, nemlig at konkurranseutsetting går på kvaliteten
løs. Konkurranseutsetting, i f.eks. Trondheim kommune,
var derimot et tiltak for å bedre kvaliteten. Man konkur­
ranseutsatte altså ikke på pris, men på en gitt pris og hvil­
ken kvalitet man kunne få for det.
Jeg opplever nok at Arbeiderpartiet nå forsøker å ri
prinsipper som de ikke har grunnlag for faglig, basert på
tabloide oppslag. Jeg tror man skulle tenkt litt grundigere
igjennom det før man gjorde det, for det finnes altså ikke
noe faglig belegg for påstandene om at det er dårligere
kvalitet ved de konkurranseutsatte sykehjemmene.
For øvrig synes jeg det er viktig, og det er en av de
tingene Kommunaldepartementet jobber med, å sikre
god kompetanse for bestilleren i kommunen, slik at man
sørger for å stille riktige kvalitetskrav når man konkur­
ranseutsetter. Og det jobber Kommunaldepartementet
med å gi kommunene mulighet til.
Reidar Sandal (A): Eg takkar for svaret og for rådet.
Eg vil gjerne gi følgjande sitat:
«Konkurranseutsetting til private kommersielle ak­
tører betyr ganske sikkert billigere tjenester, men hva
med kvaliteten? Skal sykehjemspasientene i siste del
av livet stelles av ansatte som ikke har tid til å holde
dem i hånden?»
Dette er ord som eg kan stille meg heilt og fullt bak,
men det er ikkje mine og Arbeidarpartiet sine. Dette er
faktisk ord som Kjell Magne Bondevik skreiv i Dagsavi­
sen før valet i 2001.
Den siste tida har vi verkeleg fått sett kva konkurran­
seutsetjing kan medføre av altfor dårleg pleie og omsorg.
Sjukeheimstenestene blir kanskje billegare, men kva med
kvaliteten? Svaret som statsråd Solberg nettopp har gitt,
tyder på at ho framleis har eit heilt anna syn enn Bonde­
vik. Spørsmålet mitt blir derfor: Kva er det som er svik­
ten i Kjell Magne Bondevik sitt syn på konkurranseut­
setjing av eldreomsorga, som eg nettopp refererte?
Statsråd Erna Solberg: Jeg oppfatter at Kjell Magne
Bondevik har vært opptatt av at man må sikre kvaliteten
også ved konkurranseutsetting. Det er jeg også opptatt
av, for det å være gode bestillere i de enkelte kommune­
ne, sørge for at man har definert hvilken kvalitet man
skal ha når man konkurranseutsetter, er noe av det vik­
tigste man gjør i en prosess ved konkurranseutsetting.
Derfor viser det seg også at det ikke er noe faglig belegg
for det som representanten Sandal nå forsøker å finne
faglig belegg for. Det er ikke slik at enkeltepisoder som
det skrives om i avisen, nødvendigvis er representative
for forskjellene som måtte være mellom offentlig og pri­
vat drevne sykehjem. Det viktigste er at kommunepoliti­
kerne er klar over hvilken bestillingsfunksjon de har. Da
kan de også være sikre på og garantere for kvaliteten på
de enkelte sykehjem. De effektivitetsnettverkene vi nå
har fått rapporter om, viser at kvaliteten er ekstremt for­
skjellig internt i kommuner, også hvor alt er drevet av det
offentlige.
Presidenten: Til tross for presidentens motvilje vil det
her bli tillatt med tre oppfølgingsspørsmål -- først Sigvald
Oppebøen Hansen.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): I den seinare tida
har me sett stygge eksempel på kva konkurranseutsetjing
av eldreomsorga kan føre til. Kvaliteten på tenestene blir
i fleire tilfelle dårleg. Pleietrengande eldre er blitt skade­
lidande. Kommunal­ og regionalministeren står likevel
steilt på synet sitt: Ho lovprisar ukritisk konkurranseut­
setjing.
Me kan ikkje eksperimentere med dei eldre. Tilbodet
me gjev dei, må halde ein forsvarleg kvalitet. Det må no
bli klart kva for følgjer ytterlegare konkurranseutsetjing
får. Greier dei profittbaserte aktørane å setje dei faglege
krava som må gjelde? Det må vere eitt av kjernespørsmå­
la. Spørsmålet mitt til kommunal­ og regionalministeren
er da følgjande: Vil statsråden ta initiativ til å stoppe yt­
terlegare konkurranseutsetjing av eldreomsorga fram til
følgjene er skikkeleg utgreidde?
Statsråd Erna Solberg: Det er ikke slik at det er de
som driver sykehjemmene, som skal fastsette kvalitets­

9. april -- Muntlig spørretime
2003 2591
kravene. Det er de som etterspør en tjeneste og sender ut
et anbud, nemlig kommunen som bestiller, som skal defi­
nere hvilken kvalitet som skal foreligge i et anbud, hvis
det er konkurranse på pris det er snakk om. Det er en helt
feilslått oppfatning fra spørreren at det ikke er et kommu­
nalt ansvar å sørge for kvaliteten. I all konkurranseutset­
ting er det et kommunalt ansvar å fastsette kvaliteten på
forhånd. Men jeg skjønner jo hvorfor Arbeiderpartiet
ikke skjønner at konkurranse kan være bra, hvis man
ikke har det elementære grunnlaget at det er politikernes
jobb å definere og etterspørre kvaliteten i forhold til bru­
kerne av offentlige tjenester.
La meg så si at jeg har sett mange gode eksempler på
konkurranseutsetting i media i den senere tiden. Jeg har
sett det på St. Hanshjemmet, hvor man har klart å spare
13 mill. kr, og hvor man også har klart å forbedre kvali­
teten. De kommunalt ansatte vant anbudet selv. De har i
prosessen med konkurranseutsetting fått mer fornøyde
brukere og bedre og billigere drift. Det er et godt eksem­
pel på at konkurranseutsetting er en god vei å gå.
Jeg tror vi trenger den dynamikken som konkurranse
også innenfor denne type tilbud gir, nemlig at man finner
frem til gode organisasjonsformer.
Presidenten: Per Sandberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP): La meg først si at jeg stiller
meg helt og fullt på linje med statsråden i forhold til Ar­
beiderpartiet og deres kampanje mot det som måtte være
bra i forhold til konkurranseutsetting. Jeg mistenker Ar­
beiderpartiet for å bruke de forferdelige eksemplene vi
har hatt i media i det siste, til å dekke over egne synder, i
forhold til at vi har enkelte rapporter som viser at i
40 pst. av offentlige institusjoner i kommuner der Ar­
beiderpartiet har styrt, er det uverdige forhold. Så det er
klart at Arbeiderpartiet vil bruke dette for alt det er verdt.
Det er også interessant at statsråden peker på hvem
som har ansvaret for å tegne kvaliteten og innholdet når
det gjelder anbudsprinsipp. Mitt spørsmål går litt lenger
enn det: Kan statsråden være med på kanskje å vurdere
hvorvidt kvalitet og innhold i institusjonene kan bestem­
mes av borgeren selv? Det ville jo være det beste. Men
da må vi altså over på et finansieringssystem der pengene
følger brukeren i mye større grad, slik at den enkelte selv
får velge den kvaliteten en ønsker seg, uavhengig av om
det er en offentlig eller privat institusjon.
Statsråd Erna Solberg: Jeg tror ikke at man med et
system hvor pengene følger brukeren i eldreomsorgen,
kan overlate til den enkelte eldre å definere kvaliteten på
hva de skal få. Det er en offentlig oppgave å definere
kvaliteten. Jeg tror ikke at man kan forutsette at f.eks. al­
dersdemente eldre kan gjøre valg knyttet til hvilken kva­
litet de skal få. Det er noe det offentlige må ta ansvaret
for.
Det er også slik at med et system hvor pengene følger
brukeren, må det være definert hvilket tilbud den enkelte
bruker skal få på områder hvor man ikke har uendelig
med mulighet for å gi, f.eks. hvor mange timer hjemme­
hjelp man skal ha i eldreomsorgen. Men innenfor en slik
ramme er det klart at det er interessant å gjennomføre
systemer hvor brukerne får større valgfrihet. Vi har tolv
kommuner som i dag jobber med brukervalg av offentli­
ge tjenester i et nettverk som Kommunaldepartementet er
med på å drifte, og vi mener at kommunene må bruke
dette mer.
Presidenten: Heikki Holmås -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Heikki Holmås (SV): Det kan ikke være noen tvil
om at dette er noe man selger fra Regjeringens side for å
spare penger eller øke kvaliteten, fordi de, som Erna Sol­
berg også sa i sted, har klokkertro på de tingene. Men
hele poenget er at Regjeringen gjennomfører kutt i kom­
muneøkonomien. Det som da står igjen for kommunene
rundt omkring, er å se på konkurranseutsetting som en
måte ikke å bedre kvaliteten på, men å spare penger på.
Det er det vi møter når vi som kommunalkomite reiser
rundt over hele landet: Hvordan kan vi spare mest mulig
penger?
Men samtidig viser all erfaring, bl.a. med sykehjem­
mene, at det ikke er noen private sykehjem som går med
overskudd. Tvert imot var det bl.a. et på Vinderen som
var nødt til å legge ned fordi det gikk konkurs, og masse
ekstrakostnader ble overført til kommunen. Og da er
spørsmålet mitt (presidenten klubber) ...
Presidenten: Det blir ikke noe spørsmål, men statsråd
Solberg har sikkert oppfattet poenget.
Statsråd Erna Solberg: Jeg mener at vi alltid har en
plikt på oss som politikere til å sørge for at vi får mest
mulig ut av de pengene vi bruker i offentlig sektor, og
jeg mener at det er et stort potensial i offentlig sektor for
å få mer igjen for de pengene vi bruker. Jeg mener at den
dokumentasjonen som er lagt frem de senere månedene
på de enorme forskjellene på hva vi får ut kvalitetsmes­
sig i de enkelte kommuner, altså internt i kommuner,
både innenfor skole, innenfor eldreomsorg og innenfor
hjemmebasert omsorg, viser at vi har mye å hente på
bedre kvalitet også uten mer penger. Men det er klart at
også kommunesektoren kommer til å trenge mer penger
for å bedre kvaliteten, særlig når det gjelder å bedre dek­
ningsgraden knyttet til en del forhold. Jeg mener altså at
det viktige er at vi blir mer kvalitetsbevisste og etterspør
de viktige tingene for å få utviklet offentlige tjenester bed­
re. Vi har jo ganske god dokumentasjon på hva som ska­
per forskjeller, og hva som gir de beste løsningene, f.eks.
i eldreomsorgen. Det som er typisk, er at ledelsesfunk­
sjonen må være bedre (presidenten klubber), og man må
ha en mer fleksibel bruk av de personressursene ... (Pre­
sidenten klubber.)
Presidenten: Det samme gjelder for statsråden som
for spørreren. Spørreren har sikkert oppfattet poenget.
Vi går videre til neste hovedspørsmål.

9. april -- Muntlig spørretime 2003
2592
Åslaug Haga (Sp): Jeg har et spørsmål til helseminis­
teren. I flere helseregioner planlegges en rekke nedleg­
gelser av fødeavdelinger og akuttberedskap. Det betyr
lengre reise til de akuttjenestene som gir folk størst
trygghet i hverdagen. Og folk protesterer, naturlig nok.
Det er sjølsagt uproblematisk å måtte reise for å få plan­
lagt behandling. Skal du operere et kne eller en hofte, er
avstanden langt mindre viktig enn om en pulsåre ryker,
det skjer en bilulykke eller det oppstår komplikasjoner
ved fødsel. Rask behandling og nærhet til hjelp er avgjø­
rende i slike situasjoner. Helseministeren har sagt at øko­
nomi ikke skal være grunnlag for nedleggelse av sjuke­
husavdelinger. Men hva i all verden skyldes det da at det
nå planlegges en rekke nedleggelser nettopp av de funk­
sjonene som er mest trygghetsskapende for folk?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Stortinget har gjen­
nom sykehusreformen gitt helseforetakenes styrer et an­
svar for å gå gjennom arbeidsdeling og struktur i det
samlede helsetilbudet, og Stortinget har når det gjelder
akutt­ og fødetilbudet, spesielt med bakgrunn i behand­
lingen av akuttmeldingen, bedt om at foretakene går
gjennom disse delene av tjenestene. Det er den jobben
foretakene nå gjør. De gjør altså en jobb med utgangs­
punkt i føringer som er gitt fra Stortinget. Det skjer på et
faglig grunnlag gjennom utredninger, og det skjer gjen­
nom behandling i de ansvarlige styrene. De prosessene
som foregår, har som utgangspunkt å sikre en god balan­
se mellom nærhet og kvalitet. Trygghet basert på nærhet
er viktig, men hvis det bare er nærhet og ikke kvalitet i
innholdet i tjenestene, blir det en falsk trygghet. Derfor
er det avgjørende at disse to delene balanseres mot hver­
andre, slik at en får nærhet med tilstrekkelig kvalitet.
De forslagene som faggrupper i Helse Nord og Helse
Vest har lagt på bordet når det gjelder omlegging av fø­
detilbudet og akuttkirurgisk tilbud, er etter min oppfat­
ning så vidt vidtrekkende at de fordrer en behandling på
et overordnet nivå. Jeg kommer derfor til å sørge for at
disse planene i den form de måtte bli anbefalt av de re­
gionale helseforetakenes styrer, blir framlagt for fore­
taksmøtet i de to regionale helseforetakene, som er helse­
ministeren. Der vil jeg se til at de overordnede føringene
som Stortinget har lagt i nevnte melding, blir ivaretatt.
Åslaug Haga (Sp): La meg da først få følge opp med
å spørre om vi kan forstå det dit hen at alle spørsmål om
nedleggelser av sjukehusavdelinger vil bli behandlet av
helseministeren. Det er det ene. Det andre er at vi jo har
vært enige her i landet om at vi skal ha et desentralisert
sjukehusvesen med akuttberedskap og trygghet for fø­
dende kvinner. Gjennom sjukehusreformen er det en fare
for at beslutninger om opprettholdelse eller nedleggelse
av sjukehusavdelinger blir tatt enten ut fra ensidige øko­
nomiske hensyn eller vurderinger gjort av en medisinsk
elite, tillater jeg meg å si. De breiere konsekvensene for
lokalsamfunnene blir ikke tatt med i betraktning. Helse­
ministeren sier at han skal ha ansvaret for nedleggelse
eller opprettholdelse av avdelinger. Men hvordan vil
helseministeren skaffe seg tilstrekkelig grunnlag for å
fatte beslutninger, altså grunnlag utover det helseregio­
nene legger på bordet? Hvordan vil han ta innover seg
konsekvenser f.eks. i forhold til bosetting og folks trygg­
het?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har et ansvar for å
følge opp de føringer som Stortinget gir, og det vil jeg
gjøre når det gjelder føde­ og akuttberedskapen, slik
Stortinget har behandlet dette i forbindelse med akutt­
meldingen.
Jeg er enig med representanten Haga i at vi skal ha en
desentralisert spesialisthelsetjeneste i Norge, og jeg me­
ner at vi i større grad må legge til rette for at vi kan spille
på lag med de kreftene innen medisinen som faktisk gjør
det mulig å behandle pasienter nærmere der de bor, f.eks.
med hensyn til cellegiftbehandling, dialysebehandling,
økt bruk av telemedisin osv.
Jeg kommer om kort tid til å legge fram et lovforslag
for Stortinget som flytter ansvaret for syketransporten fra
Rikstrygdeverket og over til de regionale helseforetake­
ne, nettopp for å gi sykehusene mulighet til å se behand­
lingsutgifter og transportutgifter i sammenheng. Det vil
legge til rette for mer desentraliserte tjenester. -- Jeg tror
ikke jeg har brukt opp tiden, president!
Presidenten: Presidenten trodde helseministeren var
ferdig.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har 15 sekunder
igjen.
Presidenten: Helseministeren har 5 sekunder igjen, så
han får få dem!
Statsråd Dagfinn Høybråten: Da vil jeg bare si at
jeg er av den oppfatning at vi på dette punktet har alle
muligheter i helsereformen til å få til en helhetlig vurde­
ring gjennom det systemet som Stortinget har lagt opp til.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Asmund
Kristoffersen.
Asmund Kristoffersen (A): Det hører jo med i bildet
at helsereformen har gitt meget gode resultater også. Det
behandles langt flere pasienter, køene minker, og venteti­
den kortes ned. Ved mange sykehus i dag er det faktisk
balanse mellom inntekter og utgifter. Men så ser vi at ut­
redninger og planer for redusert kirurgisk akuttberedskap
og omlegging av fødetilbud ved mange sykehus har
skapt et meget stort folkelig engasjement og stor utrygg­
het og bekymring fra befolkningens side. Det er lett å
forstå at folk oppfatter det som et alvorlig kvalitetstap
når veien til akuttsykehuset blir lengre. Spørsmålet er da:
Hvordan vil helseministeren håndtere dette?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil håndtere det i
tråd med den loven Stortinget har vedtatt. Den myndig­
gjør og ansvarliggjør de regionale helseforetakene når
det gjelder ansvaret for å sørge for tilstrekkelig og kvali­

9. april -- Ordinær spørretime
2003 2593
tativt gode tjenester for befolkningen. Den legger også et
overordnet ansvar til foretaksmøtet i saker av prinsipiell
og overordnet betydning. Det er den type saker jeg vil
løfte opp til politisk behandling. Det mener jeg er i tråd
med de beste intensjoner i reformen.
I forhold til den konkrete debatten om føde­ og akutt­
tilbudet, særlig i helseregionene Nord og Vest, har jeg
sagt at jeg mener at summen av de forslag som er lagt på
bordet gjennom utredninger som faggruppa har kommet
med, er av en slik overordnet betydning at det tilsier en
behandling i foretaksmøtet. Det vil jeg sørge for før som­
meren. Jeg vil også tillate meg å si at jeg synes at en del
av forslagene går altfor langt. Jeg vil sørge for at vi får en
balanse mellom nærhet og kvalitet, slik jeg sa i mitt svar
til representanten Haga.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo -- til oppfølgings­
spørsmål.
Olav Gunnar Ballo (SV): Etter SVs syn er det to
viktige elementer i den debatten som nå pågår om struk­
turen på det framtidige spesialisthelsetjenestetilbudet.
Det ene er selve det materielle innhold: Hva slags struk­
tur er det fornuftig å ha? Hvor desentralisert skal det væ­
re? Hva slags akuttmedisinske funksjoner skal ivaretas
på hva slags premisser? Skal man ha nyfødtavdelinger,
og hvor skal de være, osv.? Det er den ene viktige biten.
Men den andre biten i det hele er jo: Hvem skal fatte be­
slutningene? Det vi ser i dag, er at mange beslutninger
synes å kunne fattes av helseforetakene, riktignok etter
en godkjenning av statsråden, men uten direkte påvirk­
ning fra Stortingets side. SV har vært på jakt etter en for­
mell organisering av dette, som gjør at Stortinget er med
og fatter de beslutningene. Vi har nå lagt fram et forslag
om en nasjonal helseplan. Vil helseministeren se til at
man får formalisert Stortingets medansvar for å fatte dis­
se beslutningene, slik at de fattes i demokratiske fora?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil følge opp de
lovvedtak Stortinget har gjort når det gjelder helserefor­
men, og sørge for at de ansvarlige organer blir myndig­
gjort til å ta de beslutninger de skal ta. Men de skal selv­
følgelig ikke fatte dem i et vakuum. De skal gjøre det i
dialog med omkringliggende interessegrupper, bruker­
grupper og kommunale og fylkeskommunale myndighe­
ter, og viktige og prinsipielle spørsmål skal opp til be­
handling i foretaksmøtet i regionene. De skal også gjøre
det med utgangspunkt i de føringer og retningslinjer som
Stortinget har gitt. I forbindelse med behandlingen av
akuttmeldingen har Stortinget enstemmig vedtatt at syke­
husene skal legge til grunn de retningslinjer for fødeav­
delinger og fødestuer og ­klinikker som Helsetilsynet har
fastsatt. Det er utgangspunktet for denne prosessen.
La meg til slutt si at jeg vil legge til rette for et plan­
og meldingssystem i foretakene som ender med en mel­
ding til Stortinget i tilknytning til de årlige budsjettpro­
posisjoner, for å gi Stortinget grunnlag for en slik
gjennomgående debatt en gang i året.
Presidenten: Ola D. Gløtvold -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Ola D. Gløtvold (Sp): Et desentralisert helsetilbud er
viktig for at alle skal kunne få likeverdige tilbud. Det er
viktig for at det skal være en samhandling mellom spesi­
alisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, og den nær­
heten og den samhandlingen er bedre dess nærmere hver­
andre de er. Det er også viktig at det er en oppfølging,
som helseministeren helt riktig sier, av de retningslinjer
som Stortinget har gitt for bl.a. responstid, eller utryk­
ningstid, og avstand når det gjelder akuttmedisinske be­
redskapstiltak, f.eks. ambulansetjenesten. Derfor mener
jeg at helseministeren må referere hele settet av retnings­
linjer som Stortinget har gitt. For eksempel når det gjel­
der fødetilbudet, er det riktig at et samlet storting har sagt
at kvaliteten på tilbudet skal være slik som Helsetilsynet
har påpekt. Men når det gjelder størrelsen på de ulike en­
heter, om det er mor­barnklinikk, fødeavdeling eller fø­
destue, skal man ikke legge absolutte tall til grunn med
hensyn til antall fødende ved de ulike institusjonene. Vil
helseministeren følge opp det?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil følge opp Stor­
tingets enstemmige vedtak, og der heter det at Helsetilsy­
nets retningslinjer for fødselsomsorgen skal legges til
grunn for planlegging og utvikling av tjenestene. Det
vedtaket var også Senterpartiet med på i sin tid.
Så står det i merknadene fra komiteen at disse tallene,
bl.a. 400­500 fødsler på en fødeavdeling, ikke må være
absolutte, men at man må foreta en helhetlig vurdering.
Det vil også bli gjort.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 4, fra representanten Torbjørn Andersen til
landbruksministeren, blir etter anmodning fra statsråden
flyttet og besvart etter spørsmål 1.
Spørsmål 5, fra representanten Knut Storberget til jus­
tisministeren, vil bli besvart av sosialministeren på vegne
av justisministeren, som er bortreist. Etter anmodning
fra sosialministeren blir dette spørsmålet flyttet og be­
svart før spørsmål 15, som skal besvares av samme stats­
råd.
Spørsmål 6, fra representanten Gunn Karin Gjul til
justisministeren, utsettes til neste spørretime, da statsrå­
den er bortreist.

9. april -- Ordinær spørretime
Trykt 29/4 2003
2003
2594
Spørsmål 10, fra representanten Karita Bekkemellem
Orheim til helseministeren, bortfaller, da spørreren ikke
er til stede.
Spørsmålene 17 og 18, fra henholdsvis representante­
ne Geir­Ketil Hansen og Signe Øye til samferdselsminis­
teren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bort­
reist.
Spørsmål 19, fra representanten Audun Bjørlo Lys­
bakken til samferdselsministeren, vil bli besvart av sosi­
alministeren på vegne av samferdselsministeren, som er
bortreist.
S p ø r s m å l 1
Olav Gunnar Ballo (SV): «To tibetanere, Lobsang
Dhondup og Tenzin Delek, ble i januar 2003 dømt til dø­
den av kinesiske myndigheter for separatisme av en
domstol i Sichuan­provinsen. Dhondup ble henrettet rett
etter rettssaken, mens henrettelsen av Tenzin Delek er ut­
satt i to år.
Vil utenriksministeren følge opp denne saken overfor
kinesiske myndigheter med utgangspunkt i menneskeret­
tighetene for den tibetanske befolkningen?»
Utenriksminister Jan Petersen: Norske myndighe­
ter har ved flere anledninger tatt opp denne saken med
kinesiske myndigheter. Første gang var gjennom en fel­
les henvendelse med EU i desember 2002 etter at en lo­
kal domstol hadde dømt de to tibetanerne til døden. Det
ble da uttrykt bekymring for at sakene ikke synes å ha
blitt ført på en rettssikkerhetsmessig forsvarlig måte, og
oppfordret til en ny gjennomgang.
Etter at det hadde fremkommet opplysninger i media i
januar om at Sichuan appelldomstol skulle ha bekreftet
dødsdommene, ble det bedt om et nytt møte med kinesis­
ke myndigheter, der den norske ambassadøren i Beijing
gjentok synspunktene fra tidligere. Noen dager senere
fremkom det i media at den ene av de to tibetanerne nylig
skulle ha blitt henrettet. Det ble da gjennom vår ambassa­
de umiddelbart rettet en henvendelse til det kinesiske
utenriksdepartement, sammen med EU og Sveits. I hen­
vendelsen ble det uttrykt dyp skuffelse i forhold til de
fremkomne opplysninger som ennå ikke var bekreftet av
kinesiske myndigheter. Norge sluttet seg senere til en
formannskapsuttalelse fra EU, der det ble gitt uttrykk for
dyp beklagelse over henrettelsen. Det ble understreket at
dommen på en rekke punkter ikke tilfredsstiller kravet til
en rettferdig rettergang.
Norge har under den pågående sesjonen i FNs men­
neskerettighetskommisjon i innlegg uttrykt bekymring
for den utbredte bruken av dødsstraff i Kina, samt tatt
opp situasjonen i Tibet. Den angjeldende saken vil videre
bli tatt opp på politisk plan under rundebordskonferansen
om menneskerettigheter mellom Norge og Kina i Oslo i
mai.
Olav Gunnar Ballo (SV): I september 2002 var en
delegasjon fra Dalai Lama på et tre uker langt besøk i
Kina og Tibet. Dette var den første kontakten mellom de
to partene på mange år. Dalai Lama uttrykte i etterkant
håp om at det kunne bli flere slike besøk, og at det over
tid skulle lede til reelle forhandlinger om Tibets politiske
framtid. Norge har tidligere oppfordret til en slik dialog.
Hva vil den norske regjeringen gjøre konkret for å påvir­
ke Kina til å gå inn i en dialog?
Utenriksminister Jan Petersen: For det første vil
jeg understreke at den konkrete sak som representanten
Ballo har tatt opp, vil vi forfølge i mai, som jeg nevnte i
mitt svar. Det er et så positivt svar på selve spørsmålet
som det er mulig å kunne gi.
Men jeg er enig med representanten Ballo i at dette er
et uttrykk for et stort og vanskelig problem, som Norge
en rekke ganger har fulgt opp, og som vi også følger opp
i våre ganske jevnlige samtaler med kinesiske myndighe­
ter. Det standpunkt som representanten Ballo refererte
til, er helt riktig Norges standpunkt. Det har vi en rekke
ganger lagt vekt på, og vi kommer til å gjøre det også i de
videre samtalene.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker utenriksminis­
teren for svaret, som jeg i utgangspunktet oppfatter som
positivt. Man kan mange ganger få inntrykk av at Tibet­
spørsmålet av ulike årsaker ligger nede, også i samtaler
med kinesiske myndigheter, fordi det ikke framstår som
opportunt å beskrive menneskerettighetene i Tibet. Sam­
tidig har Norge tildelt Nobelprisen til Dalai Lama, og har
også på andre måter markert sin støtte til den tibetanske
befolkningen. Jeg vil bare oppfordre til at den norske re­
gjeringen på ulike måter og ved de anledninger som
framstår som naturlige, gang på gang tar opp forhold
knyttet til menneskerettighetene i Tibet.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg har ingen pro­
blemer med å kvittere positivt for den anmodningen som
representanten Ballo har nevnt. Jeg synes det er nok en
betimelig påminnelse om et viktig spørsmål. Jeg tror at
det jeg redegjorde for i mitt hovedsvar, nemlig at vi gang
på gang har tatt opp denne konkrete saken som uttrykk
for at dette er et viktig menneskerettighetsspørsmål, også
understreker at her gjøres det meget i praksis.
Presidenten: Vi går videre til spørsmål 4.
S p ø r s m å l 4
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har følgende spørs­
mål til landbruksministeren:
«Froland kommune vil sende uanmeldte kontrollører
for å passe på at kommunens krav om bosetting etter
odelslovens bestemmelser oppfylles. Boplikt er blitt sta­
dig mer kontroversielt, og ESA har fått til behandling
klager på den norske boplikten. Lovverket hjemler at lo­
kalpolitikere kan utøve tvangsbosetting og tvinge folk til
å selge sin private boligeiendom.
Vil statsråden redegjøre for hvor bopliktsaken nå står i
ESA, samt bekrefte at eventuelle nattlige bopliktkontrol­
ler, utført av kommunen, er ulovlige?»

Forhandlinger i Stortinget nr. 171
9. april -- Ordinær spørretime
S 2002--2003
2003 2595
Statsråd Lars Sponheim: Landbruksdepartementet
har siden høsten 2001 hatt en dialog med ESA om ulike
sider ved konsesjonsloven av 1974. I brev av mars 2002
reiste ESA bl.a. spørsmål som er knyttet til boplikten på
landbrukseiendommer. Dette er spørsmål som departe­
mentet har besvart i brev og kommentert i etterfølgende
møter med representanter fra ESA. Det er imidlertid ikke
trukket noen konklusjoner fra ESAs side. Årsaken til det­
te er trolig at det verserer en sak for EU­domstolen mot
Østerrike, hvor både Norge og ESA har kommet med
innlegg overfor domstolen. Det blir antydet at det ikke
ventes noen avgjørelse i domstolen før til høsten, noe
som også må antas å få følger for framdriften i den pro­
sessen som er i gang mellom ESA og Landbruksdeparte­
mentet.
Dersom den lovbestemte bo­ og driveplikten etter
konsesjonsloven og odelsloven ikke overholdes, kan ei­
eren bli pålagt å søke konsesjon. Det er kommunen som
har ansvaret for å følge med på at plikten overholdes, og
å melde fra om eventuelt mislighold. Landbruksdeparte­
mentet har ikke utarbeidet egne saksbehandlingsregler
for hvordan kommunen skal følge opp dette ansvaret. I
rundskriv M­5/2001 om reglene og praktiseringen av bo­
og driveplikt heter det imidlertid om selve vurderingen
av om boplikten er oppfylt:
«Hvor det i det enkelte tilfelle oppstår tvil om fak­
tum, må vurderingen av om boplikten er oppfylt bygge
på en helhetlig vurdering av de ulike indikasjonene på
om eieren er bosatt på eiendommen eller ikke.»
Dersom Froland kommune i sin oppfølging finner det
hensiktsmessig å sende ut uanmeldte kontrollører, får det
være et valg kommunen gjør selv. Det bør, slik jeg ser
det, være en del av den kommunale handlefriheten å utar­
beide rutiner som sikrer at kommunen oppfyller sitt an­
svar. Jeg kan ikke utelukke at det i helt enkeltstående til­
feller kan tenkes å oppstå behov for uanmeldt kontroll,
men dette må skje uten krenkelse av privatlivets fred.
Vurderingen av om det foreligger et mislighold av bo­
plikten må knyttes til en helhetsvurdering av bosettings­
forholdet.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
La meg først kort få referere fra hva rådmannen i Fro­
land skriver i sitt forslag til vedtak i denne sak, som er
bakgrunnen for mitt spørsmål:
«Froland kommune godtar at boplikten oppfylles
av Olav Mørland på eiendommen Baaseland ... der­
som Mørland følger overnattingsplanen skissert i sitt
brev av 28.12.02. Mørland må i etterkant av hvert
kvartal gi skriftlig tilbakemelding til kommunen om
når han overnattet på eiendommen i denne perioden.»
Jeg er fristet til å spørre om hva slags land det er vi
befinner oss i når myndighetene krever overnattingspla­
ner og kvartalsvise skriftlige innrapporteringer fra borge­
re om hvilke av sine egne hus man har overnattet i. Man
kan jo spørre hva slags formyndersamfunn og kontroll­
samfunn dette er. Hva er dessuten vitsen med å kreve
50 pst. overnatting av eier? Betyr det egentlig noe som
helst for bosettingen?
Statsråd Lars Sponheim: Det er vanskelig for meg å
kommentere et enkeltstående tilfelle og rådmannens
synspunkter på hvordan dette skal håndheves. Det tillig­
ger faktisk det kommunale selvstyre å håndheve disse
reglene, selv om jeg syntes det hørtes voldsomt ut å måt­
te forelegge en boplan hvor man må kvittere for hvilke
netter man sover i hvilke senger. Det er det sikkert vans­
kelig for mange å kunne overholde helt.
Det er likevel slik at vi har en boplikt -- Fremskritts­
partiet er imot den, men det er fortsatt slik at den er i lov­
verket vårt. Det er ikke noen tvil om at det i svært mange
tilfeller fungerer slik at denne boplikten bidrar til at land­
brukseiendommer blir bebodd, i motsetning til å være fri­
tidseiendommer. Det er også hensikten med det. Så får vi
legge til grunn at her er det fornuftige og kloke mennes­
ker som håndhever dette på en praktikabel måte for den
enkelte.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker for svaret. Jeg
er enig i det at når dette bopliktsystemet først eksisterer,
må vi iallfall sørge for at det praktiseres med lempelighet
og fornuft i den grad det er mulig. For min del håper jeg
selvsagt også at ESA kan foreta seg noe i denne sammen­
hengen.
Men det er altså slik at dagens regelverk praktiseres
svært ulikt fra kommune til kommune. Noen kommuner
gir alltid fritak fra boplikten, andre kommuner gir aldri
fritak. La meg spørre om statsråden har noen statistikker
eller noe forskningsmateriell å vise til, eller andre gode
indikasjoner på at kommuner som nesten aldri gir fritak i
bopliktsspørsmål, har oppnådd å styrke landbruket eller
sikre bosettingen i noen særlig grad.
Statsråd Lars Sponheim: Hvis vi skal komme opp
med det vi måtte ha av tall på dette området, må jeg nok
få lov til å komme tilbake til dette ved en annen anled­
ning. Det er iallfall ikke slik at jeg er utrustet med de
nødvendige tallene her jeg står nå. Men la meg like fullt
si at de endringer i konsesjonsloven som om kort tid
kommer til Stortinget, gjør at et betydelig antall eien­
dommer -- inntil 100 dekar -- vil løftes ut av kravet til
konsesjon, og dermed løftes ut av det vi kan si er den na­
sjonale boplikten som reguleres i loven, og da vil det
være opp til kommunene om de vil bruke det instrumen­
tet som ligger i loven om å innføre en kommunal boplikt.
Det vet vi at det er 70 av landets kommuner som har
gjort.
Jeg er nok av den grunnleggende oppfatning -- som
jeg kanskje også deler med spørreren -- at det er bedre
både for kommunene og for alle, ikke minst for den en­
kelte, om vi baserer mer av bosettingen, også på land­
brukseiendommer, på bolyst og ikke bare på boplikt.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 2.
171

9. april -- Ordinær spørretime 2003
2596
S p ø r s m å l 2
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til vår
ærede finansminister:
«Påskehandelslekkasjen til Sverige blir norgeshistori­
ens største, viser omsetningsøkningen med 20­30 pst. på
svensk side d.å. Det handles mer kjøtt, tobakk, alkohol,
søtsaker, brune­ og hvitevarer, innredninger, medisiner
og foretas bilreperasjoner og serviceoppgaver mv. Tapet
blir 10 000 jobber på norsk side i forhold til en grense­
handel i balanse. På konferansen «Handel 03» lovte næ­
ringsministeren reduserte særavgifter på grensehandels­
utsatte varer.
Hva vil Regjeringen foreta seg for å redusere grense­
handelslekkasjen?»
Statsråd Per­Kristian Foss: For å redusere grense­
handelen og smuglingen ble avgiften på brennevin satt
ned både i budsjettet for 2002 og 2003. Til sammen ut­
gjør dette en avgiftslettelse på brennevin på om lag
25 pst., noe som tilsvarer ca. 55 kr pr. flaske. Statistikk
fra Vinmonopolet viser at salget av brennevin økte med
10 pst. i 2002, og Vinmonopolet opplyser at dette først
og fremst skyldes avgiftsreduksjonen. Avgiftsreduksjo­
nen i 2003 medfører fortsatt økning i salget av brennevin
på Vinmonopolet -- jeg vil legge til: altså i Norge. I til­
legg ble avgiftene på vin og øl satt noe ned i budsjettet
for 2002. Avgiftene på grensehandelsutsatte varer har
altså blitt redusert under Samarbeidsregjeringen, slik vi
lovet i den såkalte Sem­erklæringen.
I tillegg vil jeg minne om at det ble gjort en rekke for­
enklinger for innførsel av varer i den nye reisegodsfor­
skriften som trådte i kraft i januar i år. I den gamle for­
skriften var en rekke varer unntatt ved at de ikke kunne
tas med toll­ og avgiftsfritt. Verdigrensen ble økt, og det
ble økt valgfrihet innenfor denne verdigrensen. Endrin­
gene ble også gjort for å bringe regelverket mer i sam­
svar med hva folk oppfatter som rimelige og rettferdige
regler.
I tråd med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet har Finansdepartementet satt ned et
hurtigarbeidende ekspertutvalg, som skal vurdere virk­
ningene på statens inntekter av å endre avgiftene på grense­
handelsutsatte varer. Utvalget skal bl.a. gjøre rede for
hvilke særavgiftsbelagte varer som er mest utsatt for
grensehandel. I tillegg skal de vurdere betydningen av
avgiftsutviklingen i Norge og i våre naboland for grense­
handel og annet uregistrert forbruk. Utvalget skal også
gjøre rede for andre faktorer, utover avgiftsforskjeller,
som spiller inn på utviklingen i grensehandelen og det
uregistrerte forbruket generelt. Utvalget skal levere sin
rapport i løpet av april, og arbeidet vil danne grunnlag for
Regjeringens videre arbeid med grensehandelsproblema­
tikken.
Selv om særavgiftene har betydning for grensehande­
len, er det andre forhold som kan ha vel så stor betyd­
ning. En vesentlig del av grensehandelen foregår med va­
rer som i liten grad er omfattet av særavgifter, bl.a. kjøtt­
varer og andre dagligvarer. Kostnadsnivået i Norge er
gjennomgående betydelig høyere enn i Sverige. Dette
skyldes i stor grad et høyt norsk lønnsnivå. Lønnsnivået
for norske industriarbeidere ligger for tiden faktisk mer
enn 30 pst. høyere enn det svenske.
Noe av denne differansen skyldes at norske kroner har
styrket seg vis­à­vis svenske kroner de siste tre årene.
Det stramme budsjettet for 2003 har bidratt så langt til tre
rentesenkninger de siste månedene, og norske kroner har
svekket seg med ca. 6 pst. i forhold til svenske kroner si­
den nyttår.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det at det norske vinmonopolet har økt omsetningen,
kan ha sin naturlige forklaring i disse metanolsakene vi
har hatt, for det som er det faktiske forhold, er at grense­
handelen når det gjelder alkoholholdige varer, også sprit,
har økt i det svenske Systembolaget.
Men jeg vil komme inn på en del andre faktorer. Vi
har jo nå en grensehandel på stadig flere områder, og det
vi ser, er at valutaflommen ut av landet når betydelige di­
mensjoner. Vi har dette nye området med f.eks. medisi­
ner. I Sverige har man ikke moms på medisiner på blå re­
sept, og også ikke­reseptbelagte medisiner er betydelig
billigere. Det andre er turisttrafikken. Vi taper i Norge
hele tiden markedsandeler til Sverige og andre naboland,
og man har ved utredninger i Sverige konkludert med at
det faktisk er grensehandelen og nordmenn som handler i
Sverige, som bidrar til økt turisttrafikk. Og så har vi de
tradisjonelle områdene.
Så jeg vil spørre statsråden: Når og på hvilket nivå
mener han at vi skal få avgiftsreduksjoner og andre tiltak
som kan redusere grensehandelslekkasjen?
Statsråd Per­Kristian Foss: De to områdene spørre­
ren nå nevnte, er ikke berørt av avgiftsendringer. De er
berørt av det generelle kostnadsnivået. Og hvis spørreren
da ønsker å stille spørsmålet, som jeg forstod lå under,
om når lønns­ og kostnadsnivået i Norge skal komme
ned på det svenske nivået, vil jeg svare at det i stor grad
er avhengig av hvilke stramme budsjetter som vedtas i
årene fremover.
Jeg registrerer med glede at Fremskrittspartiet i fjor
bidrog til å få vedtatt et budsjett for inneværende år, noe
som har bidratt til en viss positiv utvikling i den retning.
Men det vil ta tid, avhengig av styrken i tiltakene.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg minner finansministe­
ren om at merverdiavgiften er en avgift. Den ligger på
null i Sverige når det gjelder reseptbelagte legemidler,
mens vi har 24 pst. i Norge -- 7,2 pst. er gjennomsnittet i
Europa.
Jeg vil også komme tilbake til dette utvalget -- det var
en del av budsjettavtalen mellom Fremskrittspartiet og
Regjeringen. Jeg regner med at resultatene blir lagt frem
i revidert nasjonalbudsjett, slik at Regjeringen og Stortin­
get kan forholde seg til det. Utvalget skulle vurdere de
økonomiske konsekvensene ved grensehandelen. Vi had­

9. april -- Ordinær spørretime
2003 2597
de et tilsvarende departementalt utvalg på 1990­tallet, og
konklusjonen da var at det var avgiftsforskjellene på al­
kohol og tobakk og prisforskjellene på kjøttvarer som var
hovedårsaken. Hvis man nå kommer til de samme kon­
klusjonene, vil man da gjøre noe med det og redusere av­
giftene på grensehandelsfølsomme varer?
Statsråd Per­Kristian Foss: Mitt svar er likevel kor­
rekt, idet moms ikke er særavgifter, og det var i grunnen
spørsmål om særavgifter jeg svarte på. Momsspørsmål er
det opp til representanten selv å ta opp i budsjettforhand­
linger. Jeg kan faktisk ikke huske at det forslaget har
vært reist av Fremskrittspartiet i budsjettforhandlingene,
men det står man selvfølgelig fritt til å gjøre, fortrinnsvis
én gang i året.
Når det gjelder utvalgets behandling, skjønner jeg av
representantens premisser i spørsmålet at han i og for seg
ikke trenger noe utvalg til å konkludere -- alle fakta er av
spørreren brakt på det rene. Jeg tror allikevel jeg vil av­
vente utvalgets innstilling før jeg konkluderer. Det er
faktisk meningen at utvalg skal stå fritt, og at konklusjo­
nene ikke skal være trukket på forhånd. Jeg kan ikke love
at vi, på en utvalgsinnstilling som legges frem i april, vil
ha konklusjonene ferdig til revidert nasjonalbudsjett,
som fremmes 15. mai. Men i budsjettet for 2004 vil vi
behandle utvalgets innstilling og ta nødvendige konse­
kvenser av det.
S p ø r s m å l 3
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande spørs­
mål til finansministeren:
«Grensen for å importere varer tollfritt fra utlandet er
200 kr. Denne grensen har stått stille siden 1975. Slik
reglene er i dag, må mange kunder betale opptil 400­
500 kr i frakt, moms og gebyrer for en CD til ca. 210 kr.
Ifølge Dagens Næringsliv 3. april 2003 mener både For­
brukerrådet, Forbrukerombudet, Konkurransetilsynet,
Posten og Samferdselsdepartementet at tiden nå er inne
for å justere opp denne grensen.
Er statsråden enig i at denne grensen nå bør oppjuste­
res?»
Statsråd Per­Kristian Foss: Finansdepartementet
har i et høringsutkast nylig foreslått å heve gavegrensen
fra 500 kr til 1 000 kr. En slik heving har forholdsvis li­
ten betydning for konkurranseforholdene for næringsli­
vet, og gaven vil dessuten som hovedregel være kjøpt inn
med merverdiavgift i avsenderlandet. I forbindelse med
høringen om gavegrensen har flere av høringsinstansene
kommet med synspunkter til den ordinære grensen for
avgiftsfri innførsel, som ikke er foreslått endret. Disse to
formene for innførsel kan ikke sammenliknes. Det er en
vesentlig forskjell på rene gavesendinger og ordinær
vareimport.
Ved ordinær vareimport for salg i butikk i Norge pålø­
per toll, særavgifter, frakt og gebyrer. Disse kostnadene
-- i tillegg til 24 pst. merverdiavgift -- vil inngå i varens
utsalgspris til forbruker. Varer som importeres direkte til
forbruker, vil derimot være en tax­free­handel. Til sam­
menlikning er varer kjøpt på f.eks. handletur i Sverige
belagt med svensk moms. Den store forskjellen mellom
tax­free­import og varesalg over disk gir norske nærings­
drivende en stor konkurranseulempe dersom den avgifts­
frie grensen skal heves opp til det mangedobbelte. Han­
dels­ og Servicenæringens Hovedorganisasjon har f.eks.
uttrykt stor bekymring over denne konkurranseulempen.
Vår grense ligger altså nokså nær EUs grense på 45 euro.
En avgiftsfri grense på f.eks. 1 000 kr vil åpne nye
markeder for tax­free­import av klær, elektronisk utstyr,
møbler osv. Det vil igjen kunne føre til utflagging av
norske bedrifter og arbeidsplasser. Videre er konsekven­
sen for statens inntekter av utvidet tax­free­handel ikke
utredet, men må kunne antas å være betydelig.
For å lette importen av småvarer er det imidlertid vik­
tig at det kan skje så smidig og enkelt som mulig. Tollve­
senet har fra 1. januar åpnet for fortolling over Internett,
og Posten har fulgt opp med lavere gebyrer fra 1. mars.
Tollvesenet har sett en betydelig økning i antall Internett­
fortollinger den siste tiden, og vi vil nå jobbe videre for å
sikre en utvikling på dette området.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke for svaret,
sjølv om eg ikkje heilt er nøgd med det. Det er jo tydeleg
at statsråden ikkje er så veldig oppteken av interessene til
forbrukarane i denne saka, men heller ønskjer å verne
næringsdrivande som m.a. omset CD­ar og andre småva­
rer.
Denne satsen har vore på 200 kr sidan 1975. Om ein
skulle prisjustert denne satsen, skulle ein altså sett han
opp til 800 kr. Det betyr at verdien av denne grensa var
fire gonger høgare i 1975 enn ho er i dag. Då er mitt
spørsmål: Meiner statsråden at denne grensa var for høg i
1975, eller er ho for låg i dag?
Statsråd Per­Kristian Foss: Den er på europeisk
nivå i dag.
Gjermund Hagesæter (FrP): Ja, eg fekk ikkje svar
på mitt spørsmål. Mitt spørsmål var om grensa var for
høg i 1975 sidan ho ikkje bør justerast opp i dag.
Elles må eg seie at praksis i desse sakene er at det ik­
kje berre er innkjøpsprisen på vara som avgjer om ein
held seg under 200 kr eller ikkje. Det blir i praksis også
lagt til frakt før ein reknar ut verdien. Det gjer at forbru­
karane i tillegg til å ha kunnskap om valutakurs og pris
på vara, må ha kunnskap om fraktprisen til Noreg for å
vere sikre på å halde seg under 200 kr. Då er mitt neste
spørsmål, i tillegg til det spørsmålet som eg ikkje fekk
svar på i stad, om statsråden er einig i at dette er unød­
vendig komplisert, og at dette kan kjennast urimeleg for
forbrukarane.
Statsråd Per­Kristian Foss: Det lå i mitt forrige svar
den implisitte antakelse at Fremskrittspartiet er tilhenger
av at skatte­ og avgiftsgrensene ligger omtrent på EU­ni­
vå. Derfor burde svaret være meget tilfredsstillende for
spørreren.

9. april -- Ordinær spørretime 2003
2598
Jeg synes rett og slett ikke det er riktig at vi skal inn­
føre regler i Norge som gjør at f.eks. et direktesalgsfirma
som har ganske stor omsetning -- det dreier seg om milli­
ardomsetning i sum -- ved å flytte til Sverige skulle kun­
ne selge for lavere avgifter og toll til norske forbrukere
enn om samme firmaet lå i Norge. Det er en form for på­
legg om utflytting av norske arbeidsplasser som jeg sy­
nes er komplett unødvendig. Det ville forutsette at man
da hevet grensen vesentlig eller fjernet den. EU har altså
ikke lagt opp til slik handel mellom sine land. Jeg synes
heller ikke det er nødvendig at Norge gjør det.
Om ordningen er komplisert? Det er vel kanskje all­
tids komplisert å kjøpe på Internett. Men det som er gjen­
nomført av endringer i min tid, har gjort det mindre kom­
plisert, idet man nå selv kan foreta fortollingen over
Internett og dermed også få lavere gebyr ved eventuell
utlevering på Posten eller hos andre som vil utlevere
varene.
Presidenten: Spørsmål 4 er besvart tidligere.
Spørsmål 5 vil bli besvart senere.
S p ø r s m å l 6
Fra representanten Gunn Karin Gjul til justisministe­
ren:
«Ifølge Halden Arbeiderblad skal det nå utredes om
byggingen av nytt fengsel i Halden skal tilbys private in­
vestorer i stedet for at staten skal eie og bygge selv. En
slik ny utredning vil forsinke prosjektet med opptil ett og
et halvt år, ifølge den nevnte avisen.
Mener statsråden det er forsvarlig å reversere bygge­
planene for å få inn private aktører når dette prosjektet er
helt avgjørende for å kunne redusere de lange soningskø­
ene?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 7
Morten Lund (Sp): Jeg har følgende spørsmål til
helseministeren:
«Undersøkelse som Forbrukerrådet og Norges Astma­
og Allergiforbund har gjort, viser at godteri i løs vekt,
med tidligere forbudte fargestoffer, nesten aldri er mer­
ket. Rapporter om allergiske reaksjoner er allerede kom­
met og man frykter hyperaktive barn. Dette viser at loven
ikke følges, og at den frivillige avtalen inngått med bran­
sjeorganisasjonene ikke fungerer.
Hva vil statsråden gjøre for å hindre at matsminke­
direktivene gir alvorlige helseskader?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Ansvaret for å holde
seg informert om og følge det til enhver tid gjeldende re­
gelverk ligger hos bransjen. Statens næringsmiddeltilsyn,
SNT, har gjort flere tiltak for å bidra til informasjon om
regelverket. Myndighetene ser det som alvorlig at regel­
verket ikke følges og setter derfor pris på den innsats
Forbrukerrådet gjør for å sette fokus på dette. Det kom­
munale og interkommunale næringsmiddeltilsynet har
delegert myndighet til å føre tilsyn med og fatte nødven­
dige vedtak overfor virksomhetene etter merkeforskrif­
ten. Jeg forventer at tilsynet følger opp Forbrukerrådets
funn.
Tidligere var det kun krav om at emballerte nærings­
midler skulle merkes med innhold av tilsetningsstoffer.
Fra og med 15. februar i år skal også tilsetningsstoffer i
uemballerte næringsmidler være merket for at forbruker­
ne skal kunne gjøre et bevisst og informert valg.
Hva kan så myndighetene gjøre for å hindre alvorlige
helseskader?
Syntetiske fargestoffer og spesielt såkalte azofarge­
stoffer er stoffer som er kjent for å kunne utløse overføl­
somhetsreaksjoner hos enkelte. Det finnes få vitenskape­
lige studier om slike reaksjoner. Pr. dags dato vet man
for lite om hva som forårsaker overfølsomhetsreaksjoner
og hyperaktivitet, og om tilsetningsstoffer kan være en
årsak.
SNT har gjennomført en kartlegging i bruk av farge­
stoffer i sukkervarer og aromatiserte drikker. Denne er
ennå ikke ferdigstilt, men foreløpige tall viser at ca.
12 pst. av de undersøkte produktene inneholdt azofarge­
stoffer. Av drikkevarene var mange såkalte barmikser,
som ikke retter seg mot barn. Ingen av sukkervarene og
kun tre av drikkevarene var produsert i Norge, og disse
drikkevarene var alle barmikser. For å følge utviklingen
bør en slik kartlegging gjøres regelmessig, og jeg vil føl­
ge opp dette.
SNT er i ferd med å utarbeide egne temasider på sine
hjemmesider om tilsetningsstoffer.
SNT samarbeider med de nordiske landene via Nor­
disk Ministerråd. Norge har deltatt i et prosjekt som har
sett på risikovurderingene som ligger til grunn for god­
kjenning av samtlige tilsetningsstoffer i EU. I tillegg vil
Norge foreslå et nytt nordisk prosjekt fra 2004 der man
analyserer innhold av tilsetningsstoffer i næringsmidler.
Disse kan igjen kombineres med nasjonale inntakstall for
å vurdere risiko, spesielt for utsatte grupper.
The Food Standard Agency, FSA, i Storbritannia har
nylig finansiert en studie om fargestoffer og hyperaktivi­
tet samt overfølsomhet hos barn. Heller ikke her er det
mulig å komme fram til en bestemt konklusjon, men FSA
arbeider videre med dette. Norske myndigheter vil følge
dette arbeidet nøye.
Morten Lund (Sp): Det som i hvert fall er sikkert, er
at den avtalen som ble inngått mellom Stoltenberg­regje­
ringen og industrien og handelen i 2000, da matsminke­
direktivene ble vedtatt, ikke er blitt fulgt opp, og den har
ikke hindret at de stoffene som vi i dag er redd for, kom­
mer i handelen. Det ble sagt den gangen at man har lov
til å nekte å ta inn varer med de stoffene. Men det gjør
man altså ikke -- så det viser seg at det var et fikenblad,
som nå er borte.
Så ble det også vedtatt at vi skulle få mer tydelig mer­
king og mer informasjon. Merkingen er altså ikke kom­
met på plass, og situasjonen er at den enkelte forbruker

9. april -- Ordinær spørretime
2003 2599
må lete seg fram i hyllene og lete etter liten skrift. Og på
noen av varene, på dem som ikke er emballert, finnes det
ikke liten skrift.
Spørsmålet er jo da: Hvilke advarsler har vi lov til å
sette opp f.eks. ved godteridiskene om de enkelte stoffe­
ne? Kan vi sette opp advarsel om at norske myndigheter
mener at dette gir økt risiko for helsefare?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg understreke at
den avtalen som i sin tid ble inngått, var en frivillig avta­
le, men at det selvfølgelig er viktig at bransjen står til tro­
ende i forhold til hva den har lovt den norske offentlighe­
ten. Det er det all grunn til å konfrontere bransjen med.
Likeledes må bransjen og den enkelte ansvarlige
utøver konfronteres med brudd på regelverket. Det er en
tilsynsoppgave å følge opp dette, slik jeg redegjorde for i
mitt hovedsvar. Det gjelder også de nye merkereglene og
uemballerte produkter.
Jeg vil for min del i forhold til SNT forsikre meg om
at informasjon og oppfølging når det gjelder hva slags
merking man kan gjøre, og skal gjøre, er tilstrekkelig i
forhold til å få implementert dette regelverket.
Morten Lund (Sp): Jeg vil bare vise til det vi fikk in­
formasjon om da vi behandlet denne saken i Stortinget, at
problemet med allergi er meget omfattende. Det ble da
sagt at mellom 200 000 og 250 000 barn har alvorlige al­
lergilidelser, og at 40 pst. av befolkningen må besøke
lege minst én gang i året på grunn av allergi. Og vi har en
følelse av at dette øker. Det ble også sagt at 1,5--3 pst. av
befolkningen kan få overfølsomhetsreaksjoner på grunn
av azofargestoffer.
Spørsmålet er om vi trenger flere bevis nå for at de
nye stoffene vi har fått, øker helsefaren, om vi føler at ri­
sikoen er der for at de gjør det. Vi har hørt at Danmark
har sagt nei til ett av matsminkedirektivene, og at de har
fått medhold i Europadomstolen. Skal Norge vente len­
ger på flere bevis før vi slår følge med Danmark og sier
at vi vet nok, at det våre helsemyndigheter har sagt tidli­
gere, er grunn god nok?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Lund
tar i spørsmålet opp dommen i EF­domstolen som gjel­
der Danmark og tilsettingsstoffdirektivene. Det punktet
der Danmark har fått medhold, gjelder ikke fargestoffer,
men -- som kjent -- grenseverdiene når det gjelder nitrat
og nitritt. Så det er et annet spørsmål. Men i den forbin­
delse viser jeg til det som statsministeren sa her i spon­
tanspørretimen for to uker siden, at vi fra norsk side stu­
derer dommen nøye. Vi kommer til å ta kontakt med
danske myndigheter når det gjelder hvordan de vil for­
holde seg til EF­dommen, og vi vil også vurdere våre
egne tiltak i forhold til det som framkommer i den pro­
sessen.
S p ø r s m å l 8
Heidi Grande Røys (SV): Eg vil gjerne få stille føl­
gjande spørsmål til helseministeren:
«Fleirtalet i Stortinget vedtok i desember 2002 å gi
skattefritak for arbeidsgivar si dekning av behandlingsut­
gifter under sjukdom og behandlingsforsikring. Det er
grunn til å tru at dette vil føre til ein auke i etableringa av
private sjukehus.
Kor mange søknader om oppretting av private sjuke­
hus har statsråden fått sidan nyttår, og ser statsråden no­
kon problem med slike etableringar i høve målsetjinga
om å oppretthalde ein desentralisert struktur for spesia­
listhelsetenestene?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil innlednings­
vis minne om at andelen private sykehussenger i Norge
er svært beskjeden i forhold til antall offentlige sykehus­
senger. Vi har rundt regnet 100 private sykehussenger og
13 000 offentlige.
De private helseinstitusjonene utgjør et viktig supple­
ment til de offentlige sykehusene og er også et viktig
korrektiv til disse når det gjelder organisering og effekti­
vitet. Den nye reformen i pasientrettighetsloven foreslår
bl.a. å utvide pasientenes rett til fritt sykehusvalg til også
å omfatte private sykehus som har inngått avtale med de
regionale helseforetakene.
Siden nyttår har det kommet inn ni søknader om å
etablere privat sykehusvirksomhet. Søknadene fordeler
seg med fire søknader fra Helse Øst, to fra Helse Sør, to
fra Helse Vest, ingen fra Helse Midt­Norge og en fra
Helse Nord. Av søknader i 2002 ble fire godkjent høsten
2002, og to ble godkjent nå i 2003. De to sykehusene
som hittil i 2003 har fått godkjent sin virksomhet, hører
hjemme i henholdsvis Helse Nord og Helse Midt­Norge.
Det gjelder Klinikk Stokkan Tromsø as og Trondheim
Spesialistlegesenter. Dette viser at det er en viss geogra­
fisk spredning når det gjelder etablering av ny privat sy­
kehusvirksomhet.
En forutsetning for å inngå avtale med regionale helse­
foretak er at det private sykehus er godkjent i henhold til
spesialisthelsetjenesteloven. Enhver som skal etablere
sykehusvirksomhet i privat regi, må søke Helsedeparte­
mentet om godkjenning. Søknaden om godkjenning vur­
deres ut fra om det er behov for tjenesten det søkes om
godkjenning for, om det er lagt opp til forsvarlig bruk av
helsepersonell, og om tjenesten er faglig forsvarlig. I til­
legg vurderes det om prosjektet ivaretar samfunnsmessi­
ge og helsepolitiske hensyn. Her vurderes bl.a. geogra­
fisk fordeling av helsetjenester, helsepersonell og ressur­
ser generelt. I tillegg vurderes lokalisering i forhold til al­
lerede etablert og planlagt sykehusstruktur. Søknaden
sendes fylkeslegen og Sosial­ og helsedirektoratet, som
foretar den faglige behandlingen og vurderingen av be­
hovet. Videre sendes søknaden også det regionale helse­
foretaket for uttalelse før søknaden endelig behandles i
departementet.
I forhold til den grundige vurderingen -- som jeg her
har beskrevet -- som foretas i forkant av en godkjenning
med hensyn til både behov for tjenesten som tilbys, fag­
lig forsvarlighet, lokalisering og bruk av helsepersonell,
vil hensynet til å opprettholde en ønsket sykehusstruktur
bli ivaretatt.

9. april -- Ordinær spørretime 2003
2600
Heidi Grande Røys (SV): Eg takkar statsråden for
svaret.
Som statsråden var inne på, er det fleire årsaker til at
ein no får ei stor mengd søknader frå private sjukehus
-- og ikkje berre det konkrete vedtaket før jul. Målet er å
få ned sjukehuskøane, og det er òg eit mål å ha ein desen­
tralisert sjukehusstruktur.
Helse Vest har nettopp uttalt seg positivt om etabler­
inga av to private klinikkar i Bergen. Og det er verdt å
merke seg at søknadene om etablering av privatklinikkar
er knytte til dei store byane våre. Samtidig er styreleiaren
oppteken av å peike på konsekvensane for dei offentlege
sjukehusa av ei slik privat etablering: tap av høgt kvalifi­
sert personell og tap av dei mest lønsame pasientane. Slik
er det ein fare for at Helse Vest sine eigne sjukehus vert
ståande igjen med dei mest ressurskrevjande pasientane
og dyre vikarstafettar -- og etter kvart eit endå større pro­
blem med å få økonomien til å gå i hop.
Er helseministeren samd i at dei offentlege sjukehusa
ikkje kan konkurrere på like fot med dei private klinikk­
ane, som t.d. slepp å ha akutt­teneste og kostnader i sam­
band med forsking og utdanning?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg ønsker ikke å gå
inn i vurderingen av de to søknadene innenfor Helse Vest
som representanten Grande Røys nå viser til, fordi de
skal behandles i departementet. Men jeg kan forsikre om
at de hensyn som hun er opptatt av, også skal ligge til
grunn i behandlingen av disse søknadene, nemlig at be­
hovet for tjenestene, forsvarlig bruk av helsepersonell og
de overordnede geografiske, helsepolitiske og samfunns­
messige sidene vil bli vurdert.
Et viktig poeng som representanten Grande Røys pe­
ker på, er at de offentlige sykehusene har en del oppgaver
som de private sykehusene ikke har, bl.a. når det gjelder
undervisning og forskning. Og det er det viktig å ta høy­
de for i vurderingene av rammevilkårene for de offentli­
ge sykehusene. Jeg er heller ikke fremmed for at en for
framtiden bør pålegge en del av de private sykehusene
undervisningsoppgaver.
Heidi Grande Røys (SV): Eg takkar igjen for svaret.
Vi i SV er opptekne av private, ideelle sjukehus som
eit godt supplement til dei offentlege. Men vi ynskjer ik­
kje å forsvare ei utvikling som den vi er redde for at vi
ser no, der dei private sjukehusa heller vert konkurrentar
enn samarbeidspartnarar til det offentlege sjukehusvese­
net vårt. Ei slik utvikling trur vi vil vere negativ for lo­
kalsjukehusa våre, som ofte er plasserte ute i distrikta.
Styreleiaren i Helse Vest skriv at det er vesentleg nett­
opp det som statsråden no var inne på til sist, at det aktu­
aliserer spørsmålet om ikkje denne arbeidsdelinga
mellom det private og det offentlege må verte gitt ei meir
prinsipiell vurdering av helseministeren knytt til desse
søknadene. Det ho òg skriv -- og eg er klår over at direk­
toratet har sagt det same -- er at det, dersom ein skal god­
kjenne desse klinikkane, er vesentleg at dei private insti­
tusjonane òg kan delta i desse forskings­ og utdannings­
oppgåvene. Vil helseministeren leggje inn eit krav om
slik deltaking ved ei eventuell godkjenning av dei private
klinikkane?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Som jeg sa i mitt for­
rige svar, er jeg ikke fremmed for at man i framtidige sa­
ker kan komme til å vurdere spørsmålet om å pålegge en­
kelte private sykehus undervisningsoppgaver.
Når det gjelder det prinsipielle, må jeg være klar og
tydelig på at Regjeringens holdning er at private sykehus
er et viktig supplement og et korrektiv til det helt domi­
nerende offentlige sykehusvesen som vi har her i landet,
og som det er bred politisk tilslutning til at vi skal ha.
Jeg er ikke så engstelig for konkurranse som det re­
presentanten Grande Røys nå gir uttrykk for at hun er.
Jeg tror at en konkurranse innenfor rammen av de regio­
nale helseforetakenes sørge for­ansvar faktisk kan være
sunt, fordi det vil bidra til at sykehusene strekker seg for
å bli bedre og mer attraktive i forhold til pasientene. Det
vil bidra til en kvalitetsheving for alle pasienter.
S p ø r s m å l 9
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg vil stille helseministeren
følgende spørsmål:
«Den akuttmedisinske beredskapen og ambulansetje­
nesten for Indre Laksefjord i Lebesby kommune er ennå
ikke avklart. Det var avtalt forhandlingsmøte mellom
kommunen og helseforetaket 2. april 2003, men helse­
foretakets representant gav uttrykk for at han ikke hadde
fullmakt til å forhandle. Dette medførte ytterligere utset­
telser til over påske før man får nye avtalemuligheter.
Bør ikke statsråden nå avklare hvem som er både av­
taleansvarlig og helseansvarlig?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Ansvaret for at be­
folkningen i Indre Laksefjord har en forsvarlig akuttme­
disinsk beredskap, påhviler det regionale helseforetaket i
Helse Nord og Lebesby kommune. Dette gjelder i Lebes­
by, på samme måte som for resten av landet. Lokal akutt­
medisinsk beredskap utgjøres av flere ledd som til
sammen skal sikre et sammenhengende tilbud til befolk­
ningen. Kommunen har ansvar for at allmennlegetjenes­
ten er organisert slik at befolkningen har mulighet for å
få kontakt med lege for øyeblikkelig hjelp hele døgnet.
Dette omfatter også ansvaret for legevaktsentralen. Helse
Nord har ansvar for medisinsk nødnummer 113, AMK­
sentralen, og har ansvaret for ambulansetjeneste både
med bil, i aktuelle tilfeller båt, og luftambulansetjeneste,
som er et viktig supplement til den lokale akuttmedisin­
ske beredskapen.
Da Helse Finnmark besluttet å nedlegge ambulansen i
Kunes fra 1. februar, inngikk dette i en helhetlig plan for
ambulansetjenesten i Finnmark, der hovedhensikten var
å oppfylle et mål om faglig forsvarlighet med tomanns­
betjente ambulanser. Ambulanseoppdragene i Kunes­
området har fra dette tidspunkt blitt ivaretatt fra ambu­
lansebasene i Lakselv, Kjøllefjord/Mehamn samt red­
ningshelikopteret fra 330­skvadronen i Lakselv/Banak.
Jeg minner om at denne endringen ble lagt fram for Helse­

9. april -- Ordinær spørretime
2003 2601
tilsynet i Finnmark og senere behandlet av Statens helse­
tilsyn. I begge tilfeller ble det konkludert med at endrin­
gen ikke var uforsvarlig, men det ble fra tilsynsmyndig­
hetenes side også forutsatt at Helse Finnmark og Lebes­
by kommune i fellesskap ser på alternative muligheter
for å ta vare på den akuttmedisinske kompetansen og be­
redskapen i området. Det var særlig situasjonen med dår­
lig vær i vinterhalvåret som ble framhevet i denne sam­
menheng.
Etter min oppfatning har de ansvarlige partene, helse­
foretaket og kommunen, brukt lang tid på å komme
fram til en løsning i denne saken, og det har skapt usik­
kerhet og utrygghet for befolkningen. Jeg kan imidler­
tid i dag meddele Stortinget at det har vært avholdt nød­
vendige møter mellom helseforetaket og kommunen, og
at det nå er forhandlet fram et avtaleopplegg som tar
hensyn til de momenter som bl.a. ble vektlagt fra til­
synsmyndighetenes side, og som nå vil bli behandlet i
kommunens formelle organer. Avtalen går i korte trekk
ut på følgende:
-- Det opprettes en vinterstasjonert ambulanse/sam­
funnsbil i Laksefjorden som skal være i drift i perio­
den fram til 15. mai og deretter i november og desem­
ber 2003.
-- Partene vil forhandle videre om en løsning for som­
merhalvåret 2003, og innen utgangen av året skal de
framforhandle en nye avtale som også skal gjelde fra
og med 2004.
-- Helse Finnmark skal dekke utgiftene til bilen som skal
brukes til akuttmedisinske oppdrag etter utkalling fra
AMK.
-- Lebesby kommune skal sørge for ledsagertjeneste og
plassere hjertestarter og overvåkingsenhet i akutt­
enheten. Helse Finnmark anskaffer og vedlikeholder
øvrig transportabelt akuttmedisinsk utstyr som plasse­
res i bilen.
Det er viktig at helsetjenesten har tillit i befolkningen.
Det skapes i møte mellom pasienten og de som yter tje­
nestene. Jeg er derfor tilfreds med at aktørene i denne sa­
ken i fellesskap endelig har funnet løsninger. Jeg har tillit
til at de vil arbeide videre med saken i tråd med de førin­
ger som nå er lagt.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Jeg er kjent med at det etter at spørsmålet ble innle­
vert, har vært en viss bevegelse i saken, bl.a. ved at Helse
Finnmark, ved styreleder, har tatt kontakt med kommu­
nen. Men det er ingen fullgod ambulanseløsning man
har kommet fram til, bl.a. gjenstår det å bli enige om et
opplegg for sommerhalvåret. Etter det jeg har fått refe­
rert, mener Helse Finnmark at kommunen ved siden av
at den skal ha ansvaret for ledsagerpersonell, akuttmedi­
sinsk utstyr, garasjeutgifter og en del andre praktiske
ting må betale 400 000--500 000 kr for drift i sommer­
halvåret. Det kan ikke være en riktig fordeling når det
gjelder ansvar og økonomiske forpliktelser. Så jeg håper
at helseministeren tar et nytt initiativ for å få til en riktig
løsning her. Det er også slik at i sommerhalvåret er be­
folkningstallet i Indre Laksefjord mye større enn det er i
vinterhalvåret.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror verken saken
eller de ansvarlige partene i denne saken er tjent med at
vi løfter disse forhandlingene inn i stortingssalen. De an­
svarlige parter er nå kommet fram til et avtaleopplegg.
Det skal behandles i de formelle organer som må god­
kjenne dette.
Etter min oppfatning tar dette avtaleopplegget hensyn
til det som har vært overordnet i denne saken, nemlig å
komme fram til et opplegg som ivaretar de synspunktene
som bl.a. tilsynsmyndighetene har. Partene skal altså for­
handle videre om en løsning for sommerhalvåret.
Med det vil jeg si at jeg håper at en altfor lang prosess
nå er brakt videre i et konstruktivt spor, som vil gi en god
løsning for befolkningen i dette området.
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg er enig i at slike forhand­
linger ikke bør inn i Stortingets sal, men når utgangs­
punktet er som verst, blir det jo også gjerne noen origina­
le løsninger og runder før man finner løsninger som er
akseptable. Jeg synes bl.a. at Helsetilsynets brev vedrø­
rende kost­nyttevurderingen av ambulansetjenesten for
Indre Laksefjord var ganske håpløst. Når man finner ut at
det ikke er riktig å satse på ambulansetjeneste her, synes
jeg det er en uhørt vurdering. Det skal være et likeverdig
tilbud uavhengig av hvor du bor og hvor mange som bor
der. Dermed må det finnes en annen løsning også for am­
bulansetjenesten i Indre Laksefjord og i Lebesby kom­
mune enn den som har eksistert til nå.
Forhandlingene skal ikke inn hit, men jeg ønsker at
helseministeren gjør sitt til at en får en ordentlig ambu­
lansetjeneste også for dette området. Kommunen har
sagt, ifølge opplysninger fra ordfører Harald Larssen til
meg, at den ikke kan stille seg bak og være fornøyd med
den ambulansetjenesten som Helseforetak Finnmark har
beskrevet så langt i tilbudet sitt.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg forholder meg til
de opplysningene som jeg har fått i denne saken, og har
for øvrig ikke annet å tilføye enn at jeg har tillit til at de
ansvarlige parter, som er helseforetaket og kommunen,
finner fram til en god og omforent løsning, slik at denne
tjenesten kan ivaretas på en for befolkningen tilfredsstil­
lende måte og i samsvar med de føringer som tilsyns­
myndighetene har lagt i sin uttalelse om dette.
S p ø r s m å l 1 0
Fra representanten Karita Bekkemellem Orheim til
helseministeren:
«Fritt sykehusvalg ble innført for å sikre pasientene
bedre rettigheter og det beste faglige tilbudet. Vi har nå
fått mange eksempler på at operasjoner som burde blitt
henvist til sykehus med større kompetanse på området, er
blitt utført lokalt fordi pasienten ikke har fått informasjon
om bedre ekspertise ved andre sykehus, spesielt i forbin­
delse med brystkreftoperasjoner.

9. april -- Ordinær spørretime 2003
2602
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at pasienten får
best mulig grunnlag å ta avgjørelsen på?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 1 1
Heidi Sørensen (SV): Jeg har lyst til å stille følgende
spørsmål til olje­ og energiministeren:
«Statssekretær Brit Skjeldbred sier til NRK at «Vi bad
fagfolk i oljeindustrien om råd før utredningen ble of­
fentliggjort, men oljeindustrien har ikke påvirket utred­
ningen».
Kan statsråden redegjøre for hvordan oljeselskaper
ble tatt med på råd når det gjelder konsekvensutredning
av petroleumsvirksomhet i Barentshavet, kan han garan­
tere at andre berørte interesser, som miljø­ og fiskeriin­
teressene, har hatt de samme mulighetene til å gi råd, og
mener statsråden dette styrker tilliten til konklusjonene
fra utredningen?»
Statsråd Einar Steensnæs: Utredningen av konse­
kvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området Lo­
foten--Barentshavet, forkortet ULB, har sin bakgrunn i
Sem­erklæringen. Samarbeidsregjeringen slo her fast at
den ønsket å utføre en slik utredning før den tar stilling
til ytterligere petroleumsvirksomhet i området Lofoten--
Barentshavet.
For å drive en prosess som ULB kreves det spesiell
kompetanse. Departementet har ikke selv slik kompetan­
se. Departementet tok derfor kontakt med og engasjerte
Det Norske Veritas for å ivareta sekretariatsfunksjonen
for denne utredningen. Veritas er en institusjon med solid
omdømme og med lang erfaring i å gjennomføre utred­
ninger som ULB.
For å sikre best mulig kvalitet i alle faser av utred­
ningsprosessen har sekretariatet benyttet en arbeidsform
hvor det har trukket på ulike ressurspersoner med eksper­
tise på spesifikke fagområder og erfaring fra tilsvarende
utredningsprosesser. Noen av disse personene er ansatt i
konsulentselskaper og noen i oljeselskaper.
Disse kontaktene har kun dreid seg om faglig assistan­
se fra enkeltpersoner og ingen rådføring med oljeselska­
pene, som representanten Sørensen anfører.
Det Norske Veritas har valgt å bruke denne arbeids­
formen kun ut fra et motiv om å sikre et best mulig faglig
resultat på utredningen. Dette er ikke en arbeidsform som
er pålagt av departementet. De nevnte ressurspersonene
som altså inkluderer personer som er ansatt i oljeselska­
per, har bare gitt kommentarer direkte tilbake til Veritas.
Veritas har så selv foretatt en egen faglig vurdering av
innspillene før de så eventuelt er brukt i den videre pro­
sessen. Det er kun Veritas som har hatt direkte kontakt
med leverandørene av de faglige delutredningene. Disse
har stått fritt med hensyn til om de vil foreta endringer på
bakgrunn av disse innspillene. Utrederne står selv faglig
ansvarlig for de arbeidene som leveres. Jeg har full tillit
til at Veritas har den integritet og faglige dyktighet som
sikrer at denne arbeidsformen ikke har ført til noen util­
børlig påvirkning av ULB­prosessen.
Når det så fra enkelte hold er stilt kritiske spørsmål
ved en slik framgangsmåte, med antydninger om at de
faglige konklusjonene i delstudiene er endret, er dette
feil. Kommentarene tilbake til utrederne har i det vesent­
lige gått på presentasjon og om oppdraget er gjennomført
i henhold til arbeidsbeskrivelsen. Jeg vil benytte anled­
ningen til å informere om at departementet vil gjøre til­
gjengelig alle råutkast fra delstudiene, innspill til sekreta­
riatet samt korrespondansen mellom sekretariatet og de
ulike faginstansene som har utført utredningene. Dette er
et omfattende arbeid, og det har vår høyeste prioritet. Vi
tar sikte på at denne dokumentasjonen vil foreligge i lø­
pet av få dager.
Når det så gjelder berørte interessers mulighet til å
komme med innspill i prosessen, som representanten
Sørensen etterspør, har denne vært stor. Jeg har vært
svært opptatt av at denne utredningen blir gjenstand for
en åpen debatt i alle faser av utredningsprosessen, og at
alle interesserte parter kan få komme med innspill. Det er
som et ledd i dette at vi nylig har gjennomført et fagsemi­
nar i Tromsø med alle interesserte parter. Den endelige
utredningen vil sendes ut på en tre måneders høring i ju­
ni. Også i denne høringsperioden vil departementet på
bred basis arrangere møter med berørte interesser, på lik
linje med det vi gjorde under høringen av forslaget til ut­
redningsprogrammet.
På bakgrunn av dette mener jeg at det ikke er noe
grunnlag for å trekke konklusjonene i ULB i tvil. Doku­
mentasjonen som vi legger fram, vil vise dette.
Jeg har allikevel på bakgrunn av de reaksjonene som
har kommet på denne arbeidsformen, gitt beskjed om at
kontakten med medarbeiderne i oljeselskapene ikke skal
benyttes i det videre arbeid med ULB. Praksisen på dette
punkt er altså da endret.
Heidi Sørensen (SV): Jeg takker for svaret. Jeg tak­
ker spesielt for den siste presiseringen om at praksisen er
endret.
Det inntrykket som ble skapt av at det er blitt bedt om
råd, er altså bekreftet av statssekretær Brit Skjelbred -- i
hvert fall overfor NRK, som brakte den nyheten der hun,
som jeg siterte, sa at de bad fagfolk i oljeindustrien om
råd.
Jeg er glad for at praksisen skal endres, men jeg må si
at mistanken om at et kulturproblem har vært til stede
her, er stor. Det kan vel heller ikke være noen tvil om at
det er uheldig at det blir sådd denne typen mistanker om
at enkelte har bedre tilgang til utredere enn andre. Deler
statsråden den oppfatning at det har vært uheldig? Og er
han sikker på at det er gjennomført nok tiltak for å hindre
at liknende uheldige ting skal skje i framtiden?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg viser til det jeg sa når
det gjelder de faktiske forholdene, og at Veritas har øns­
ket å sikre best mulig kvalitet i alle faser av utrednings­
prosessen og derfor har benyttet en slik arbeidsform. Jeg
viser også til det jeg sa med hensyn til hvilke temaer som

9. april -- Ordinær spørretime
2003 2603
har vært gjenstand for en slik konsultasjon. Det har på in­
gen måte gått på konklusjonene, men på det som har å
gjøre med arbeidsformen og selve innretningen og å sør­
ge for at den får en god utforming, og at en faktisk svarer
på de spørsmålene som er stilt.
Når det så gjelder spørsmålet om dette er uheldig, vil jeg
si at når det kan sås tvil om den faglige integritet, når det
kan sås tvil om troverdighet, er selvfølgelig det uheldig.
Jeg mener klart å ha tilbakevist at det har foregått noe
som helst i den retning, ved den orientering jeg nå har
gitt, men nettopp fordi jeg vil unngå at man kan benytte
denne anledningen til å så tvil om et så viktig dokument,
har jeg trukket den konklusjonen. Det er full åpenhet i
alle deler av denne prosessen. Utrederen står inne for de
faglige konklusjonene, og all informasjon vil være fullt
tilgjengelig.
Heidi Sørensen (SV): Jeg er spesielt glad for at det er
full åpenhet også om den kontakten som har vært så
langt. Nå har man ikke hatt mye tid til å gå inn i de doku­
mentene foreløpig, men de innspill vi har sett komme fra
bransjen, og som vi har sett komme fra Veritas til fagut­
redningen, har vært innspill av karakteren: Kan man skri­
ve en mer positiv innledning? Man har også fått beskjed
om å framstille ting som fagutrederne selv ikke mener er
omfattende nok til å kalles en konsekvensutredning, som
mer omfattende enn det det er faglig grunnlag for.
Kan statsråden love at det i framtiden heller ikke vil
bli sånn at fagorganene skal presses til å omtale arbeidet
de har gjort, som mer omfattende enn det det er faglig
grunnlag for?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil bare nok en gang
avvise at det i denne prosessen er trukket andre faglige
konklusjoner eller gjort andre prioriteringer enn de som
det faglig sett er grunnlag for. Jeg har all tillit til at Veri­
tas i tråd med sin arbeidsstandard og etikk har lagt på
bordet det som her er de faktiske opplysningene. Det er
heller ikke grunnlag for å si at dette på noen måte har
endret eller farget konklusjonene.
De opplysningene som vi nå er innstilt på å gjøre åpne
for alle som måtte være interessert, vil vise det jeg nå sa.
At det også har kommet til uttrykk ønsker og syn utover
det som det er blitt bedt om, vil jeg ikke utelukke. Det
som er viktig, er det som står igjen, og det som de faglige
utrederne har tatt hensyn til. Da vil representanten Heidi
Sørensen, alle organisasjoner og alle som måtte være in­
teressert, se at denne ULB­en har den faglige integritet
som er nødvendig som et beslutningsgrunnlag for Regje­
ringens politikk.
S p ø r s m å l 1 2
Arne Sortevik (FrP): Jeg har et spørsmål til utdan­
nings­ og forskningsministeren:
«Den 23. september 2002 startet Regjeringen sin ak­
sjon mot mobbing i norsk skole. Statsministeren og ut­
danningsministeren lovet at innen 23. september 2004
skal det være nullforekomst av mobbing og plaging i
skolen. Målsettingen er god; ingen av de ca. 40 000 barn
som mobbes i norsk skole, skal behøve å være utsatt for
slike fornedrende og uakseptable plager.
Hva er status, og hvordan vil statsråden holde Stortin­
get orientert om arbeidet for å nå målet?»
Statsråd Kristin Clemet: 23. september i fjor under­
tegnet Kommunenes Sentralforbund, Foreldreutvalget
for grunnskolen, Utdanningsforbundet, Barneombudet
og Regjeringen et felles manifest mot mobbing. Manifes­
tet gir i seg selv ikke noe løfte om slutt på mobbingen,
slik enkelte synes å tro. Manifestpartene har imidlertid en
felles visjon om nulltoleranse som grunnlag for innsat­
sen. Partene vil i manifestperioden -- frem til september
2004 -- gjøre en særlig innsats for å redusere og forebyg­
ge mobbing.
Det er altfor tidlig å kunne si noe om arbeidet til nå
har ført til mindre mobbing blant barn og unge. Lærings­
senteret har imidlertid fått i oppdrag å igangsette en eva­
luering av den samlede innsatsen mot mobbing i mani­
festperioden. Gjennom evalueringen vil vi få
-- kartlagt forekomsten av mobbing
-- kartlagt hvilke tiltak som er iverksatt lokalt og nasjo­
nalt
-- en forskningsbasert studie som vurderer effekten av
iverksatte tiltak
Evalueringen vil frembringe forskningsbasert kunn­
skap om og i hvilken grad iverksatte tiltak i manifestperi­
oden har medført resultater i tråd med mål og intensjo­
ner. Det legges opp til underveisrapporteringer i desem­
ber 2003 og i mai 2004 og en sluttrapport i desember
2004. Departementet vil holde Stortinget orientert om
status og resultater på ordinær måte i statsbudsjettet bl.a.
Jeg kan ellers opplyse at statsråd Laila Dåvøy og Bar­
ne­ og familiedepartementet deltar aktivt i arbeidet med å
følge opp manifestet, slik at oppmerksomheten rettes mot
alle miljøer der barn og unge oppholder seg, barnehage,
skole og fritid. Videre vil partene i morgen, 10. april,
presentere en felles plan som viser de ulike partenes sam­
lede innsats mot mobbing.
Det er og vil bli igangsatt mange tiltak mot mobbing i
løpet av manifestperioden. Jeg vil imidlertid nevne ett til­
tak som etter min mening vil få særlig stor betydning i
arbeidet mot mobbing, nemlig endringen av opplærings­
loven fra 1. april i år. Gjennom det nye kapitlet 9a i opp­
læringsloven om elevenes skolemiljø har elever og for­
eldre fått bedre mulighet til å påvirke skolemiljøet, og de
har fått utvidet klagerett. De nye reglene konkretiserer
også personalets plikt til å gripe inn mot alle former for
mobbing og mot utslag av vold, rasisme eller diskrimine­
ring. Departementet har utarbeidet en veiledning om de
nye endringene i opplæringsloven.
Mobbing er for mange barn og unge et svært alvorlig
problem som vi alle må ta på alvor. Det handler om ver­
dier, holdninger og ledelse. Vi voksne må være tydelige
og ta ansvar. Det er kanskje det aller viktigste.
Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret. Selvsagt
er det viktig med programmer for å få dette uvesenet

9. april -- Ordinær spørretime 2003
2604
bort. Selvsagt kan det også være både viktig og nyttig
med lovendringer, slik som statsråden bl.a. var inne på i
svaret. Men poenget er at innenfor eksisterende lovverk,
altså opplæringsloven §§ 2­9 og 3­7, er det et ordens­
reglement som gir både eier, skoleledelse og de voksne i
skolen handlingsrom, hvis de ønsker å bruke handlings­
rommet, hvis de er interessert, hvis de ønsker å lytte, og
hvis de er villige til å se. Har statsråden inntrykk av at ei­
erne, rektorene og lærerne bruker dette handlingsrom­
met, uavhengig av de spesialprogrammer som tilbys for å
bekjempe mobbing? Har statsråden inntrykk av at eierne
er interessert, at skoleledelsen er villig til å lytte mer enn
før, og at skolelærerne er villige til å se mer enn før? For
det mangler jo ikke på tilbakemeldinger om at de tidlige­
re ikke har gjort det.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg tror absolutt at det er
et forbedringspotensial, og i bunn og grunn tror jeg dette
handler mye om oss voksne, våre holdninger og vår vilje
til ledelse og til å se det som skjer. Og jeg er også indi­
rekte veldig enig med representanten Sortevik i at skole­
reglementene, både slik de faktisk ser ut, og prosessen
frem med å lage dem, er et veldig viktig tiltak.
Selv om det er et forbedringspotensial, synes jeg en
foreløpig tilstandsrapport vi har fått fra Læringssenteret,
gir mange positive signaler. Det er nå bare 22 kommuner
som pr. 31. desember rapporterte at de ikke gjorde noe
for å forebygge og håndtere mobbing. 310 kommuner
hadde innledet et regelmessig samarbeid med foresatte
om dette. 303 kommuner samarbeidet tilsvarende med
elevrådene. 13 fylker hadde egne handlingsplaner. Hvis
vi ser på antall skoler, kan det synes meget høyt, selv om
vi ikke har et endelig antall ennå. Så det ser ut som om
det er et ganske høyt aktivitetsnivå. Om alle gjør de rikti­
ge tingene eller har full innsats, det er jeg ikke i stand til
å bedømme, jeg tror det er et forbedringspotensial.
Arne Sortevik (FrP): For det første konstaterer jeg
ut fra svar nr. 1 at det nok vil ta noe lengre tid enn det
Regjeringen proklamerte da aksjonen ble satt i gang. Jeg
håper at statsråden vil kunne svare bekreftende på at
Stortinget kan få en melding om dette når denne aksjons­
perioden er ferdig, altså mot det antydede tidspunktet
høsten 2004, og derfra vurdere ytterligere fremrykning.
I tillegg vil jeg spørre om statsråden kan tenke seg en
ordning med et skoleombud som kan hjelpe fortvilte for­
eldre, for det er faktisk fortsatt slik at selv om det nå er
mer fokus på mobbing og tiltak mot mobbing ute i norsk
skole, er hverdagen slik at mange fortsatt sliter med pro­
blemene. Jeg har stadig henvendelser, jeg hadde siste
henvendelse i dag fra fortvilte foreldre som føler at de
ikke får støtte verken hos tilsynsmyndighet eller hos sko­
leledelse. Da kan en vei være å etablere et skoleombud,
slik at foreldrene og elevene har et sted å gå.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg må gjenta at det er en
misforståelse at vi har lovet nullforekomst av mobbing,
spesielt innenfor denne tidsrammen. Personlig tror jeg at
slike garantier ikke kan utstedes, og jeg tror også det er
nokså urealistisk. Men vi må ha en visjon om dette, vi må
tydelig kommunisere at mobbing er uakseptabelt, og jeg
fant ikke at det var riktig at vi skulle ha en målsetting om
at vi skal ha litt mobbing. Målet og visjonen må være
null mobbing.
Skoleombudsordningen ser jeg positivt på i den for­
stand at den opprettes i en del kommuner og fylker, og så
vidt jeg forstår er det ganske positive resultater med den
-- og kommuner og fylker står jo fritt til å oppnevne slike
ombud. På nasjonalt plan vil jeg komme tilbake til hvor­
ledes jeg mener at tilsynsfunksjonen bør være og bedres i
fremtiden, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Jeg er ikke beredt her og nå til å love en melding når
denne perioden er omme, men jeg skal love å holde Stor­
tinget orientert på en god måte, og legge til rette for en
god debatt også her i Stortinget når det gjelder mobbe­
problemet.
S p ø r s m å l 1 3
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille utdan­
nings­ og forskningsministeren følgende spørsmål:
«I avisen Glåmdalen av 2. og 3. april d.å. kan vi lese
at noen elever ved en ungdomsskole i Solør bruker for­
skjellige typer narkotiske stoffer (dop), bl.a. i skoletiden.
Dette skjer sannsynligvis også på andre skoler i landet.
Ser statsråden alvorlig på dette problemet, og hva vil
statsråden gjøre for å få fjernet det?»
Statsråd Kristin Clemet: Bruk og besittelse av nar­
kotiske stoffer er straffbart i Norge. Om slik bruk skjer
på skolene, slik det antydes i artiklene som representan­
ten Bredvold viser til, har skoleledelse og skoleeier plikt
til å gripe inn. Et godt og etablert lokalt samarbeid
mellom skole og hjem, barnevern, sosialtjeneste, helse­
vesen og politi er påkrevd dersom narkotikamisbruk av­
dekkes. 1. april i år ble nytt kapittel 9a i opplæringsloven
om skolemiljøet til elevene satt i kraft. De nye bestem­
melsene slår fast:
«Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar
har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som
fremjar helse, trivsel og læring.»
Dette kapitlet vil ha betydning for skolenes plikt til
også å gripe inn mot eventuelt narkotikamisbruk i skole­
ne. Jeg vil særlig peke på § 9a­4, som gir skolene en plikt
til å drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å
fremme helse, miljø og sikkerhet i skolen. Dersom det er
fare for rusproblemer ved skolen, bør skolen etter denne
bestemmelsen ha en plan for hvordan de skal håndtere
slike problemer.
Samtidig er det nødvendig med en målrettet innsats
for å forebygge rusmisbruk. Læreplanverket for grunn­
skolen inneholder en rekke rusforebyggende emner, både
i læreplanene for fag og som egne temaområder. Det
forebyggende arbeidet er mest effektivt når det er tilpas­
set lokale forhold og utfordringene på den enkelte skole.
Regjeringen la i oktober 2002 frem en handlingsplan
mot rusmiddelproblemer 2003--2005. Et av planens vik­

9. april -- Ordinær spørretime
2003 2605
tige mål er å forebygge alle typer av rusmiddelmisbruk,
med en særlig innsats for det forebyggende arbeid blant
barn og ungdom. Barn og unge er i en særstilling når det
gjelder bruk av rusmidler og negative konsekvenser av
slik bruk. De er mer sårbare enn voksne og har mindre
mulighet til å påvirke sin egen livssituasjon.
Regjeringen har gjennom handlingsplanen foreslått
flere tiltak for å styrke bekjempelsen av narkotikamis­
bruk. Blant aktuelle tiltak for å forebygge narkotikamis­
bruk i skolen vil jeg nevne:
-- kunnskapsbasert rusmiddelundervisning der man sær­
lig legger vekt på sosiale ferdigheter og mestring hos
elevene
-- aktiv deltagelse fra foreldrene
-- å lære barn og unge regler og teknikker for å bli trygge
nok på seg selv til å si nei til å prøve narkotika
-- at politiet skal, i samarbeid med skolene, informere
elever og foreldre om konsekvenser av bruk av narko­
tika
Læringssenteret arbeider nært med Sosial­ og helsedi­
rektoratet om oppfølging av handlingsplanen. Lærings­
senteret har også opprettet et eget nettsted for lærings­ og
oppvekstmiljø, der arbeid mot rusmiddelmisbruk er et
eget tema.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for
et godt og informativt svar, bl.a. når det gjelder hva opp­
læringsloven sier i et nytt kapittel 9a­4, hvor man tar det­
te problemet med rusmiddelmisbruk på alvor og sier at
skolen har plikt til å drive et kontinuerlig og systematisk
arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerhet i skolen.
Men jeg er ikke helt overbevist om at det er nok. Jeg
tror at mange må inn i et arbeid her -- bl.a. foreldre og
hjem, som statsråden sier, og ikke minst politi.
Mitt oppfølgingsspørsmål er: Hvorledes mener stats­
råden politi­ og lensmannsetaten skal inn i dette arbei­
det? Kan statsråden tenke seg at politi­ og lensmannseta­
ten får fri adgang til når som helst å komme inn på sko­
lens område, både for å drive veiledende arbeid, for å få
fjernet det som er ulovlig, og ikke minst for å drive fore­
byggende arbeid?
Statsråd Kristin Clemet: Mitt generelle inntrykk er
nok at samarbeidet mellom de ulike offentlige etater, og i
og for seg også samarbeidet mellom hjem og skole, er
meget viktig, men at det fungerer i varierende grad rundt
om i landet. Noen steder fungerer samarbeidet mellom
offentlige etater i saker som gjelder f.eks. barn og unge,
veldig godt, andre steder fungerer det dårlig. Det er vik­
tig at det fungerer godt, for at man skal kunne forebygge
slike problemer som ikke er rent skolefaglige. Dette er jo
absolutt tverrsektorielle problemer.
Samtidig tror jeg det er viktig at man på det enkelte
sted innleder et samarbeid som tar utgangspunkt i de lo­
kale utfordringene man har. Akkurat det lokalsamfunnet
som representanten Bredvold viser til, har jo hatt sine
problemer, og i lys av det er man derfor naturligvis redd.
Da skal man også takle problemet i lys av det.
Samarbeidet med politiet er viktig. Jeg tror mange
skoler inviterer politiet på besøk. Flere kunne sikkert
gjort det. Når det gjelder det rent politimessige, hva man
kan gjøre mer i retning av tvangstiltak, må det tas hensyn
til at elever og lærlinger er underlagt de samme lover og
regler som befolkningen for øvrig.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det er riktig at dette er et stort problem. Det kan man
bl.a. se av den lokalavisen som jeg henviste til i dag, der
det står at man har funnet fire sprøyter på den skoleveien
som bl.a. førsteklassinger bruker.
Et nytt oppfølgingsspørsmål til statsråden: Kan det gis
noen økonomiske midler for å forebygge dette proble­
met? Det er jo mye positivt arbeid som gjøres av foreldre
og andre foresatte, bl.a. av Natteravnene, som går rundt
og passer på ungdommen. Det er klart at ungdom i denne
aldersgruppen er veldig sårbare. Det er lett å bli fristet til
å prøve forskjellige ting, og man trenger kanskje litt mer
voksenhjelp og voksenkontakt. Ser statsråden at det kan
finnes noen måter å hjelpe de voksne som vil prøve å re­
dusere dette problemet?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg har dyp respekt for den
bekymring som gjør seg gjeldende i lokalsamfunnet i
Solør. Jeg må likevel legge til at jeg ikke er kjent med at
narkotikamisbruk har funnet sted på selve skolen. Men
det er klart at skoleveien også er et sted hvor man skal
være trygg. Derfor betyr det at også vi andre voksne,
utenom de voksne som er ansatt på skolen, må ta et an­
svar.
Representanten Bredvold spør her om økonomiske
midler. Jeg har vel en følelse av at vi befinner oss på et
område hvor kanskje flere departementer kunne ha gitt et
svar. For Utdannings­ og forskningsdepartementets ved­
kommende gis det masse midler og mye veiledning når
det gjelder det som dreier seg om elevenes psykososiale
læringsmiljø, altså utover det fysiske. Læringssenteret er
her den utøvende etat. Der ligger det mange veilednin­
ger. Men det gis også midler for å styrke arbeidet mot ra­
sisme, diskriminering og mobbing og for å skape gode
læringsmiljøer. Jeg vil jo si at dette er beslektet.
S p ø r s m å l 1 4
Rolf Reikvam (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål
til utdannings­ og forskningsministeren:
«Personer med språk­ og talevansker har rettigheter
både etter opplæringsloven og etter folketrygdloven. Til­
tak for denne gruppen skjer gjennom kommunens utdan­
ningstilbud og det private «logopedmarkedet». Finansi­
ering går gjennom kommunene (kommunalt ansatte) og
folketrygden. Det er behov for å samordne og legge det
samlede ansvaret ett sted.
Vil statsråden ta initiativ til at kommunene får et sam­
ordningsansvar som også sikrer kommunene finansier­
ingsgrunnlag med utgangspunkt i det som folketrygden i
dag bruker?»

9. april -- Ordinær spørretime 2003
2606
Statsråd Kristin Clemet: Først vil jeg gi en beskri­
velse av gjeldende rett på området.
Elever med språk­ og talevansker i grunnskole og
videregående skole har etter opplæringsloven rett til å få
tilpasset opplæring, eventuelt spesialundervisning der­
som man etter en sakkyndig vurdering kommer til at
elevene ikke får tilfredsstillende utbytte av den ordinære
språk­ og taleopplæringen. Retten til spesialundervisning
vil også kunne omfatte bl.a. logopedhjelp. Rettighetene
etter opplæringsloven innebærer derfor at i de fleste til­
feller vil kommunene og fylkeskommunene med hjem­
mel i opplæringsloven være ansvarlige for utgifter til lo­
gopedtjenester for elever med språk­ og talevansker.
Ansvaret for å sørge for logopediske tiltak ligger hos
kommunene når det gjelder barn før skolepliktig alder,
for elever i grunnskolen og for voksne. Fylkeskommune­
ne har ansvaret når det gjelder elever i videregående sko­
le.
Rettigheter etter opplæringsloven når det gjelder
videregående opplæring, er betinget av at man er elev i
videregående skole. Fylkeskommunen har derfor ikke
ansvar for logopediske tiltak for ungdom som ikke er
elever i videregående skole. Disse har i dag rett til refu­
sjon for utgifter til logopedhjelp etter folketrygdloven
§ 5--10. Dette har sammenheng med folketrygdlovens
bestemmelser om at i den utstrekning det offentlige yter
stønad etter annen lovgivning, skal det ikke ytes stønad
etter kapittel 5 i folketrygdloven, jf. folketrygdloven
§ 5--1.
Så til det konkrete spørsmålet fra representanten Rei­
kvam: Jeg kan opplyse om at Utdannings­ og forsknings­
departementet og Helsedepartementet arbeider med den­
ne saken med sikte på å samordne dette feltet. Det er for
tidlig å si noe om resultatet av dette arbeidet, så jeg er
ikke beredt her og nå til å trekke en endelig konklusjon.
Men prioritet nr. 1 er at løsningen som blir valgt, skal
være til beste for brukerne.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg er litt overrasket over at en ikke er klarere med
hensyn til at dette må være et kommunalt ansvar. Det
skyldes rett og slett det faktum at opplæringsloven legger
ansvaret for både barns og voksnes rett til opplæring på
kommunene. Jeg hadde derfor kanskje forventet at stats­
råden hadde vært rimelig tydelig på at dette slik det nå er
formulert i opplæringsloven, er et kommunalt ansvar.
Det gjelder også samordningsansvar, som det nå helt
åpenbart er behov for fordi det er en del kommuner som
dytter dette over på folketrygden. Det er kanskje en på­
stand, men jeg tror det er riktig at det blir gjort i en del
tilfeller. Derfor er det helt sentralt at vi klarer å si at dette
er et kommunalt ansvar, dette skal kommunene drive. Og
hvis vi bestemmer oss for det, er det også viktig at kom­
munene får tilført de ressursene som i dag går inn til den­
ne tjenesten ad andre veier.
Hvis vi klarer å pålegge kommunene dette ansvaret og
samtidig overfører ressurser til kommunene, er jeg helt
overbevist om at dette kommer til å bli den aller beste
ordningen.
Statsråd Kristin Clemet: Det er på det rene at jeg
ikke var beredt til å trekke en endelig konklusjon her.
Men jeg kan jo røpe at jeg har stor sympati for de syns­
punkter som spørreren her fremfører, og at det er mye
som taler for at nettopp det bør vurderes. Det kan være
fagligjuridiske grunner for det, men ikke minst behov for
samordning, som representanten Reikvam er opptatt av.
Problemet med folketrygdens ansvar i denne sammen­
hengen er at det er et rent finansieringsansvar. Trygde­
kontorene har ikke ansvar for planlegging, utbygging og
drift av logopedtjenester.
Jeg må nesten bare be om respekt for at vi trenger litt
mer tid for å konkludere. Men vi tar sikte på å konklude­
re relativt raskt, og jeg melder at jeg synes at represen­
tanten Reikvam gir til kjenne ganske kloke synspunkter
her.
Rolf Reikvam (SV): Jeg er fornøyd med å få denne
attesten fra statsråden, så jeg synes jeg er kommet langt
nok nå. Jeg venter da på den videre behandling i departe­
mentet og samarbeid om dette.
Så takk for svaret.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 5.
S p ø r s m å l 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Knut Storberget til justisministeren, vil bli besvart av so­
sialministeren på vegne av justisministeren.
Knut Storberget (A): «Politireformen har som for­
mål å få flere politiressurser ut til folk flest hvor krimina­
litet begås. Det uttales stadig, bl.a. i Vinger og Odal ting­
retts dom av 24. mars 2003 sak 03­00055M, at reformen
bidrar til svekket etterforskning i distriktene, og at også
lensmannskontorene nå er truet.
Er politiets innsats i distriktene svekket, og hvordan
vurderer statsråden situasjonen?»
Statsråd Ingjerd Schou: Det er ikke grunnlag for å
hevde at «reformen bidrar til svekket etterforskning i dis­
triktene, og at også lensmannskontorene nå er truet». La
meg få understreke: Et av de sentrale målene i reformen
er å bygge opp mer slagkraftige og selvstendige distrik­
ter. Det målet er vi i ferd med å realisere.
Vi er nå midt inne i iverksettingen av reformen. De
endringsprosesser som er i gang, er krevende, men også
helt nødvendige. Det dreier seg om et bredt spekter av til­
tak, de rent strukturelle omorganiseringer av politidis­
triktene, og om operative, teknologiske og arbeidsproses­
suelle endringer for samlet å få et bedre og mer tjeneste­
ytende politi.
Når det gjelder Hedmark politidistrikt, er antall politi­
stasjoner og lensmannskontorer, deres lokalisering og det
samlede antall stillinger uendret etter sammenslåingen av
de tre tidligere politidistriktene som i dag utgjør Hed­
mark politidistrikt. Politimesteren har opplyst at polititje­
nesten er under fortløpende evaluering i forhold til politi­

9. april -- Ordinær spørretime
2003 2607
reformens hovedmål, som ligger til grunn ved planleg­
ging av den totale polititjenesten. Det innebærer bl.a. en
samordning av administrative og fellesoperative oppga­
ver, kombinert med en reduksjon i antall administrative
stillinger som skal bidra til mer publikumsrettet tjeneste,
herunder etterforskning og påtalemessig oppfølging av
straffesaker.
Det blir understreket fra Politidirektoratet at en så
gjennomgripende reform selvsagt er krevende i gjen­
nomføringsfasen, men kan ikke sies å ha resultert i svek­
ket etterforskningskapasitet i distriktet. Tvert om fremhe­
ves det at reformen har resultert i økt aktiv tjeneste i flere
lensmannsdistrikter, noe som har muliggjort straksetter­
forskning og hurtigere straffesaksbehandling.
Politimesteren i Hedmark opplyser videre at politire­
formen ikke har påvirket etterforskningen i den konkrete
saken det vises til. Tvert imot har politiet i Hedmark i
større grad enn tidligere vært i stand til å arbeide innen­
for området organisert kriminalitet/grensekriminalitet, og
det har vært rettet betydelig innsats mot dette arbeidsfel­
tet det siste året. Det har blitt avdekket en betydelig kri­
minalitet innenfor det aktuelle saksområdet, og en rekke
saker er oppklart etter vellykket etterforskning, bl.a.
gjennom aktiv bruk av de nye etterforskningsmetodene.
Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret.
Vi er i hvert fall fra Arbeiderpartiets side glade for det
utgangspunktet Regjeringa har, og som man tilkjennegir
i svaret nå. Men jeg tror man skal være obs på at det er i
ferd med å feste seg et inntrykk, både i media og blant
folk flest, av at reformen bidrar til at politiet blir mer util­
gjengelig. Man møter flere ringeklokker, og det blir len­
ger til polititjenestemannen når man står i en akuttsitua­
sjon. Det er det inntrykket folk får.
Dette er ikke bare et problem i Hedmark, men det er
også et problem for hele landet i den grad det skulle skje.
Et signal som denne ministeren kan ta med seg til Regje­
ringa og til justisministeren, må være at nå må vi sikre
oss at reformen ikke i seg sjøl bidrar til svekket legitimi­
tet for politiet -- og igjen svekket kraft -- slik at man fak­
tisk får noe ut av dette og ikke bare får en økning i for­
hold til budsjettet, men at man kan opprettholde den poli­
tiaktiviteten som er svært nødvendig også ute i distrikte­
ne.
Statsråd Ingjerd Schou: Politireformens første fase
er oppfylt, og aktiviteten er gjennomført og avsluttet i
samsvar med den tidsfrist som var gitt av departementet.
Det er i fase én lagt et godt grunnlag for oppfyllelse av
hovedmålsettingene for politiets innsats, slik de er ned­
felt i stortingsmeldingen. En endelig evaluering er lagt til
årsskiftet 2004--2005, og jeg må igjen understreke at vi
nå er midt inne i iverksettingen av reformen.
For egen del vil jeg si at jeg har i grunnen aldri sett så
mye politi tilgjengelig i mitt distrikt som etter reformen.
Knut Storberget (A): Jeg takker igjen for svaret.
Til det siste vil jeg få lov til å kommentere at det er et
problem for folk flest at man ser en økning i grenserela­
tert kriminalitet ute i distriktene, at man ser en økning i
miljørelatert kriminalitet, og at man ser en økning i det
man kan kalle streifkriminalitet, altså at de kriminelle
blir mer mobile. For eksempel opplevde man ved inn­
brudd i banken i Folldal at det ikke fantes politifolk som
kunne dra ut for å sjekke åstedet. Det fins mange små og
større steder som faktisk ikke ser så mange politifolk
som det sosialministeren tydeligvis har sett.
Det som er mitt signal, og som for så vidt kanskje ikke
fordrer noe svar, er at vi nå må sørge for at sjølve proses­
sen ikke bidrar til svekket tillit til det norske politiet, men
at vi også sikrer oss at man opprettholder det lille antall
polititjenestemenn som nå betjener norske lensmanns­
kontorer. Det kunne vært interessant om Regjeringa ville
bekrefte at antall polititjenestemenn på lensmannskonto­
rene vil bli opprettholdt.
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg deler fullt ut spørrerens
anliggende når det gjelder tillit til politiet. Folk skal være
trygge i forhold til det man opplever som nærmiljøet sitt,
og selvfølgelig er kriminalitetsutviklingen noe som Re­
gjeringen tar på alvor.
I mitt hovedsvar bekreftet jeg faktisk at når det gjelder
det aktuelle spørsmålet fra representanten Storberget, er
det slik at Hedmark politidistrikt altså er uendret etter
sammenslåingen av de tre tidligere politidistriktene som i
dag utgjør Hedmark politidistrikt -- det være seg politi­
stasjoner, lensmannskontorer, lokalisering og det samle­
de antall stillinger.
Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 15.
S p ø r s m å l 1 5
John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går til den
ærede sosialminister:
«I sosialkomiteens budsjettinnstilling for 2003 heter
det i romertallsvedtak V følgende: «Stortinget ber Regje­
ringen vurdere hvordan en kan sikre det økonomiske
grunnlaget for bladet Velferd.» Ifølge brev fra Velferd til
statssekretær Risebrobakken den 31. mars med kopi til
meg sier Sosialdepartementet i brev datert den 11. mars
at bevilgningen for 2003 er en overgangsordning.
Kan statsråden forklare hvorvidt hun har forstått ved­
taket i Stortinget som et forslag om en overgangsord­
ning?»
Statsråd Ingjerd Schou: Fra 1. januar 2003 har
Rikstrygdeverket sagt opp det kollektive abonnementet
på bladet Velferd og overlatt til det enkelte fylkestrygde­
kontor og trygdekontor å bestille det antall eksemplarer
de har behov for.
I dialogen mellom Rikstrygdeverket og bladet Velferd
har det ved flere anledninger vært reist spørsmål om
Rikstrygdeverkets rolle som bærebjelken i finansieringen
av tidsskriftet Velferd.
Bladet Velferd utgis av stiftelsen Sosial Trygd og er
en unik møteplass for brukere, samfunnsforskere og an­
satte i velferdsstaten. Jeg har i tråd med sosialkomiteens

9. april -- Ordinær spørretime 2003
2608
vedtak vurdert flere måter å sikre det økonomiske grunn­
laget for bladet på.
Kultur­ og kirkedepartementet gir øremerkede til­
skudd til «ymse publikasjoner». Midlene er fordelt for
2003, og støtte er bl.a. gitt til Morgenbladet, Folket, Dag
og Tid, Ny Tid, Blikk, Samora, Friheten og Klar Tale.
Bladet Velferd vil derfor ikke kunne motta støtte over
denne bevilgningen i 2003. Departementet opplyser at de
for tiden vurderer denne ordningen. Jeg har på grunnlag
av kontakt med Kultur­ og kirkedepartementet anbefalt
tidsskriftet Velferd å søke om tilskudd for 2004 så raskt
som mulig. En slik søknad vil bli vurdert sammen med
de øvrige publikasjonene som søker om finansieringsbi­
stand over denne posten. Dette vil kunne være en mer va­
rig løsning for bladet Velferd.
Det har imidlertid vært behov for å finne en midlerti­
dig løsning på den vanskelige økonomiske situasjonen
bladet er kommet i, før de kan søke mer permanente løs­
ninger. Jeg har derfor i 2003 sørget for nødvendige mid­
ler til drift dette året. Departementet er ellers kjent med at
tidsskriftet har iverksatt vervekampanjer, og at dette har
gitt gode resultater. Blant annet har flere fylkestrygde­
kontorer og trygdekontorer tegnet abonnement.
På lengre sikt er utfordringen for tidsskriftet å finne
alternative finansieringskilder og nye brukergrupper, for
å sikre det økonomiske grunnlaget for bladets eksistens.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som overhodet ikke er et svar på mitt spørsmål. De
andre bladene er jeg mindre interessert i i denne sam­
menheng.
Jeg må spørre statsråden om departementet er i stand
til å lese innenat. Vedtaket i Stortinget gjorde det klin­
kende klart at bladet Velferd skulle sikres for fremtiden
og ikke bare i en overgangsordning for 2003.
Ved flere anledninger har jeg registrert at denne regje­
ringen ikke tar særlig på alvor alle de vedtak Stortinget
gjør, og det må det de facto bli slutt på.
Kan sosialministeren her og nå forsikre om at bladet
Velferd også skal sikres finansiell drift i årene som kom­
mer? Det er Stortingets vilje at dette frittstående kritiske
bladet skal fortsette å komme ut.
Statsråd Ingjerd Schou: Stortinget bad Regjeringen
vurdere hvordan en kan sikre det økonomiske grunnlaget
for bladet Velferd. Det har vi gjort, bl.a. ved å sikre drif­
ten i 2003 og samtidig se på de løsninger som ligger vi­
dere for 2004 og støtteordningene i forhold til denne type
tidsskrifter. Jeg har fulgt opp Stortingets vedtak ved nett­
opp å vurdere hvordan en kan sikre bladet både for i år
og for tiden etterpå.
Det som imidlertid er eiendommelig, er Fremskritts­
partiets engasjement i denne saken. I Fremskrittspartiets
program for 2001--2005 sier man nettopp at Fremskritts­
partiet vil
«1. At aviser og tidsskrifter skal konkurrere på lik linje
uten statsstøtte.
2. At den enkelte avis og det enkelte tidsskrift selv skal
avgjøre sin finansieringsform, enten dette skjer med
tilskudd og gaver fra organisasjoner og enkeltmennes­
ker, ved annonser, eller ved løssalgs­ og abonne­
mentsinntekter.»
Slik sett står Fremskrittspartiets engasjement i denne
saken noe i kontrast til det som står i programmet til
Fremskrittspartiet.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden
for svaret.
Jeg vil tro at jeg kjenner Fremskrittspartiets program
bedre enn statsråden gjør. Det er overhodet ikke relevant
i denne sammenheng.
Slik jeg ser det, har ikke sosialministeren og departe­
mentet fulgt opp Stortingets klare og utvetydige vedtak.
Det står da bare én ting igjen å gjøre, og det er at det
samme stortingsflertall pålegger Regjeringen å sikre det­
te bladets finansielle fremtid. Det skal jeg påta meg å sør­
ge for blir gjort.
Statsråd Ingjerd Schou: Vi har fulgt opp Stortin­
gets vedtak. Vi har sikret bladet for 2003, og det er ord­
ninger videre for 2004. Jeg betviler ikke at Fremskritts­
partiet og lederen av sosialkomiteen kjenner Fremskritts­
partiets program bedre enn undertegnede, men jeg kan
også lese innenat. Det betyr at partiets program tilsier at
tidsskrifter skal konkurrere på lik linje uten statsstøtte.
Slik sett er oppfølgingen noe eiendommelig.
S p ø r s m å l 1 6
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil få lov å stille følgen­
de spørsmål til sosialministeren:
«Under behandlingen av Budsjett­innst. S. nr. 11 for
2001­2002 vedtok Stortinget å be Regjeringen utvikle en
handlingsplan for å sørge for at alle unge funksjonshem­
mede som ønsker det, er flyttet ut av eldreinstitusjon in­
nen utgangen av 2005. Arbeidet skulle skje i samarbeid
med brukerorganisasjonene. Så langt har dette, ifølge
mine opplysninger, ikke skjedd.
Kan vi regne med at statsråden vil komme tilbake til
dette under behandlingen av tiltaksmeldinga for funk­
sjonshemmede som er bebudet i mai 2003?»
Statsråd Ingjerd Schou: Departementet følger opp
Stortingets vedtak ved behandlingen av Budsjett­innst. S.
nr. 11 for 2001­2002.
I 2001 gjennomførte Ressurssenter for omstilling i
kommunene en kartleggingsundersøkelse som viste at
161 personer under 50 år på det tidspunktet var bosatt i
alders­ og sykehjem. Brukerorganisasjonene var kritiske
til undersøkelsen fordi de mente at brukerne ikke var blitt
hørt. De mente videre at antall personer som ønsker å
flytte ut, var høyere enn det Ressursenterets undersøkel­
ser viste.

9. april -- Ordinær spørretime
2003 2609
Departementet gjennomførte en ny kartlegging av
hvor mange funksjonshemmede under 50 år som bor i eld­
reinstitusjoner og faktisk ønsker å flytte ut. For å møte
brukerorganisasjonenes krav vurderte jeg det som viktig
at brukerne selv så langt dette er mulig, skulle spørres om
hva de ønsker. For å få mer kunnskap om dette og for å
vurdere valg av tiltak har fylkesmennene gjennomført en
kartlegging. Arbeidet startet i november/desember 2002.
Alle fylkesmenn har nå gitt tilbakemelding til departe­
mentet. Brukerorganisasjonene vil om kort tid bli invitert
til et møte bl.a. for å bli orientert om resultatet av kartleg­
gingen og å komme med innspill når det gjelder tiltak for
målgruppen.
Arbeidet med å gi yngre sterkt hjelptrengende som
bor ved alders­ og sykehjem, et alternativt tilbud i egen
bolig, er en prioritert oppgave. Ingen unge funksjons­
hemmede bør bo på alders­ og sykehjem mot sin vilje.
Jeg vil i stortingsmeldingen om politikken for funksjons­
hemmede redegjøre ytterligere for hvor mange unge
funksjonshemmede som er bosatt ved alders­ og syke­
hjem, og hvor mange av disse som ønsker et annet botil­
bud. Videre vil jeg i meldingen så langt det er mulig, pre­
sentere den videre prosessen når det gjelder utvikling av
tiltak for målgruppen.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, men det var ikke et svar på det spørsmålet jeg stil­
te. Jeg stilte spørsmål om den handlingsplanen som Stor­
tinget har vedtatt, vil foreligge i forbindelse med den til­
taksmeldingen for funksjonshemmede som vi får i mai.
Det er mulig at statsråden ikke er informert om det ar­
beidet som er gjort, og som er overlevert til departemen­
tet. FFO og Norges Handikapforbund overleverte allere­
de i mai i fjor forslag til en handlingsplan og forslag til
tiltak som kunne få de funksjonshemmede ut av alders­
hjemmene. Er statsråden kjent med det arbeidet som dis­
se organisasjonene har gjort, og med innholdet i det ar­
beidet som allerede er overlevert til departementet? Kan
statsråden også svare på mitt spørsmål om en vil komme
tilbake med en handlingsplan i forbindelse med meldin­
gen i mai?
Statsråd Ingjerd Schou: Ja, jeg er kjent med det, og
jeg nevnte også i mitt hovedsvar at brukerorganisasjone­
ne var svært kritiske til den undersøkelsen som forelå fra
2001. De mente at brukerne ikke var blitt hørt, og de på­
pekte også en rekke tiltak. De var altså ikke fornøyd med
undersøkelsen, og på bakgrunn av det, nettopp fordi de
det gjaldt, ikke var blitt direkte spurt, har vi valgt å gjøre
en ny undersøkelse og få en gjennomgang hvor siktemå­
let har vært å snakke og høre med den enkelte. Vi tar nå
sikte på et møte med de funksjonshemmedes organisa­
sjoner i denne saken så raskt som mulig. Vi har nettopp
fått oppsummeringen fra fylkesmennene, og vi mener at
det er mest fornuftig at vi orienterer organisasjonene og
drøfter tiltak med dem før vi presenterer Stortinget for
tallene. Tallene vil uansett presenteres i stortingsmeldin­
gen om politikken for funksjonshemmede. Og som jeg sa
i avslutningen på mitt hovedsvar, vil jeg i meldingen så
langt det er mulig, presentere den videre prosessen når
det gjelder utvikling av tiltak for målgruppen.
Harald T. Nesvik (FrP): Det virker som om man her
bruker all tid på å undersøke og undersøke for å finne
fram til et eller annet tall istedenfor å følge opp Stortin­
gets vedtak, for Stortingets vedtak lyder som følger:
«Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med bru­
kerorganisasjonene utarbeide en handlingsplan med
tiltak som kan iverksettes for å sørge for at alle unge
funksjonshemmede som ønsker det, er flyttet ut av
eldreinstitusjon innen utgangen av 2005.»
Jo lengre tid det går, dess kortere tid blir det igjen til å
oppfylle Stortingets vedtak. Og det er jo i den forbindelse
at vi etterspør selve handlingen her. Antallet unge funk­
sjonshemmede som befinner seg i institusjoner rundt om­
kring, er én del av problemstillingen. Men det som er det
viktigste, er at det allerede er en del personer som klart
har gitt uttrykk for at de ønsker å flytte ut. Og det har
man altså ikke grepet fatt i fra Regjeringens side på tross
av Stortingets vedtak.
Mitt spørsmål til sosialministeren blir som følger: Kan
statsråden fra denne talerstolen nå i hvert fall love at or­
ganisasjonene senest innen utgangen av mai blir kalt inn
til dette møtet, slik at vi kan få oss forelagt en progresjon
i denne saken i vårsesjonen?
Statsråd Ingjerd Schou: Som jeg nevnte, tar vi sikte
på et møte med de funksjonshemmedes organisasjoner så
raskt som mulig.
En ting er tallene, men tiltakene skal treffe, og da er
det også viktig at vi har mer informasjon. Det var det
organisasjonene var kritiske til, fordi det er ulike øns­
ker, og det er ulike behov, men det er også ulik registre­
ring. Og bakgrunnen for at vi valgte å foreta en ny kart­
legging, til tross for at enkelte organisasjoner også
mente det var overflødig, er at det er tiltakene som skal
telle. Det er jeg helt enig med representanten i, og da
må vi også ha et realistisk bilde av situasjonen. Enkelte
brukere blir registrert som institusjonsboere, mens de i
realiteten bor i en tilrettelagt bolig, f.eks. en barnebolig
eller en bolig for autister. Dette er ordinære boliger som
kommunen har valgt å regulere som boform etter sosi­
altjenesteloven, og som derfor blir definert som institu­
sjon i statistikken. I tillegg er det noen av beboerne som
ikke ønsker å flytte, eller som ikke vurderes å ha nytte
av et eget botilbud.
Vi skal ha et møte med organisasjonene, men tiltake­
ne skal også treffe, og de skal være riktige.
S p ø r s m å l 1 7
Fra representanten Geir­Ketil Hansen til samferdsels­
ministeren:
«NSB AS har siden september 2002 varslet at de ikke
vil drive persontrafikken på Ofotbanen etter ruteskifte i
juni 2003. Samferdselskomiteen har i en flertallsmerknad
presisert at dersom forholdene ligger til rette for det, bør
trafikkeringsretten overføres fra NSB til Ofotbanen AS.

9. april -- Ordinær spørretime
Trykt 29/4 2003
2003
2610
Hva vil statsråden gjøre for å følge opp innstillingen
fra samferdselskomiteen, og hva vil statsråden gjøre for å
sikre persontrafikken etter juni 2003?»
S p ø r s m å l 1 8
Fra representanten Signe Øye til samferdselsministe­
ren:
«Trafikkskadene i Østfold medfører en kostnad pr. tu­
sen innbyggere på 6,3 mill. kr. Hele 27 pst. av dette gjel­
der drepte i trafikkulykker i fylket. Undersøkelsen som er
foretatt, viser at Østfold ligger meget høyt i både skadde
og drepte i trafikken i forhold til landet for øvrig.
Hva vil statsråden gjøre med det?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste
spørretime.
S p ø r s m å l 1 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Audun Bjørlo Lys­
bakken til samferdselsministeren, vil bli besvart av sosi­
alministeren på vegne av samferdselsministeren, som er
bortreist.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille
følgende spørsmål til statsråden:
«Bergen bystyre vedtok i februar og juni 2000 at det
på firefelts innfartsårer bør kunne reserveres et felt til
kollektivtrafikk i rushtiden. Vedtatte forsøk er ennå ikke
gjennomført fordi Statens vegvesen ikke har behandlet
saken. En representant for Vegvesenet innrømmet over­
for Bergensavisen 27. mars at behandlingen ennå ikke
var satt i gang -- over tre år etter første vedtak.
Er det akseptabelt at Vegvesenet behandler bystyrets
vedtak på en slik måte, og hva vil statsråden gjøre for å
få fortgang i prosessen?»
Statsråd Ingjerd Schou: Det er blitt og vil bli gjen­
nomført en rekke tiltak for å bedre kollektivtrafikkens
vilkår i Bergen. For tida pågår det betydelige anleggsar­
beider med kollektivfelt i Kokstad/Sandsli­området langs
innfarten fra Flesland, som skal stå ferdig neste år. Sam­
let investering til kollektivtiltak i området vil være om
lag 170 mill. kr.
Det er også startet opp arbeid med kollektivpriorite­
ring i Bergen sentrum, bl.a. med nye kollektivfelt. Det er
gjennomført lyskryssprioritering for busser i over 50 sig­
nalregulerte kryss i byen. I det nylig vedtatte Bergens­
programmet for transport, byutvikling og miljø går over
halvparten av investeringsrammen på 4,3 milliarder kr de
neste ti årene til kollektivtiltak, tiltak for myke trafikan­
ter, miljø­ og sentrumsopprusting.
I forbindelse med behandlingen av «Klimahandlings­
plan for Bergen» 28. februar 2000 vedtok Bergen bystyre
følgende:
«For å bedre fremkommeligheten for kollektivtra­
fikken på hovedinnfartsårene, der det er fire felt, bør
ett av feltene reserveres kollektivtrafikk i rushtiden.
Det bør vurderes å gi nyttetrafikken adgang til kollek­
tivfeltene ved en slik omlegging.»
Statens vegvesen har vurdert forslag om å reservere
ett felt for kollektivtrafikk på disse veiene i rushtida, og
mener at dette ikke vil være gunstig for kollektivtrafik­
ken samlet sett. Årsaken er at forslaget vil gi stor reduk­
sjon av fremkommeligheten for all trafikk på innfartsåre­
ne og dermed overføre betydelige mengder trafikk til det
sekundære veinettet, hvor hoveddelen av kollektivtrafik­
ken avvikles. Her vil bussene således få redusert frem­
kommelighet dersom forslaget gjennomføres.
Et alternativ som derimot kan bedre både forholdene
for kollektivtrafikken og trafikkavviklingen samlet sett
på disse veiene, er såkalte sambruksfelt. Det vil si at ett
felt i hver retning på flerfeltsveier reserveres for kollek­
tivtrafikk og personbiler med to eller flere personer. Er­
faringer fra Trondheim viser at dette både bedrer frem­
kommeligheten for busser og gjør at færre kjører alene i
privatbil.
Samferdselsdepartementet bad derfor i oktober 2002
Vegdirektoratet innføre sambruksfelt på nordre innfarts­
åre til Bergen, og å vurdere innføring av sambruksfelt
også på øvrige innfartsårer til Bergen med flerfeltsvei.
Forrige måned ble to alternative forslag om sambruks­
felt på nordre innfartsåre sendt på offentlig høring. Der­
som resultatet fra høringsrunden gir grunnlag for det, tar
Statens vegvesen sikte på å etablere sambruksfelt på
strekningen i løpet av dette året.
Satsingen på kollektivtrafikk er en meget viktig del av
Bergensprogrammet i de kommende år. Samferdselsde­
partementet vil derfor nå på nytt be Statens vegvesen om
å holde oppe tempoet i arbeidet med bl.a. sambruksfelt i
Bergen, og å få rask fremdrift i vurderingen av sam­
bruksfelt også på øvrige innfartsårer. Selv om det er et
løpende samarbeid på flere nivåer mellom partene i Ber­
gensprogrammet, vil jeg spesielt be Statens vegvesen om
å gå i dialog med Bergen kommune om å få fremdrift i
saken på en formålstjenlig måte.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg er glad for det
siste signalet fra statsråden. Likevel var svaret en opp­
summering av ting som jeg vet, og av mange gode ting
ved planene for kollektivtrafikk i Bergen som jeg er enig
i. Men det som det er viktig å ta fatt i i denne saken, er jo
det faktum av man har hatt et vedtak fra bystyret liggen­
de i tre år uten at Statens vegvesen har tatt tak i det. Det
var først etter at det for noen uker tilbake kom avisopp­
slag om dette, at saken ble sendt ut på høring. Det er
mange i Bergen -- og jeg er enig med dem -- som mener at
denne type saksbehandling er en liten skandale, og vi kan
ikke forstå hvordan saken har kunnet ligge brakk så
lenge.
Jeg lurer på om statsråden er enig i at den type saksbe­
handling er uholdbar.
Statsråd Ingjerd Schou: Det fremgår vel av siste del
av mitt svar at Samferdselsdepartementet på nytt vil be
Statens vegvesen holde tempoet oppe i arbeidet med bl.a.
sambruksfelt i Bergen, og gå i dialog med Bergen kom­

Forhandlinger Stortinget nr. 172
9. april -- Referat
S 2002--2003
2003 2611
(Statsråd Schou)
mune om å få en fremdrift i denne saken på en formåls­
tjenlig måte.
Nå er dette ett av flere områder som går på forhold
knyttet spesielt til kollektivtrafikken i Bergensområdet.
Det har blitt gjort mye, bl.a. når det gjelder arbeid med
kollektivprioritering på gjennomgående riksvei i Bergen
sentrum, hvor det skal etableres kollektivfelt i ytterkan­
ten av strekningen. Det er også slik at bussene i dag er
gitt prioritet i en helt annen form. I 52 av de signalregu­
lerte kryssene i byen og i mange andre kryss gis bussene
prioritet ut fra detektorer i kjørebanen, og på mange
busstraseer gis bussene «grønn bølge» på bekostning av
kryssende bilstrømmer. Det er også flere forhold innen­
for dette området som jeg ikke skal gå ytterligere inn på
her. Men representanten har tatt opp et spørsmål som de­
partementet ser som viktig i forhold til sakshåndtering,
og man vil også ta fornyet kontakt.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg synes det er et
positivt signal, og jeg er glad for det svaret. Vi vil også
håpe at det signalet vil føre til handling fra Samferdsels­
departementets side, slik at vi får fortgang i denne pro­
sessen. Jeg regner med at det da vil bli resultatet. Hvis
ikke får vi ta det opp på et tidspunkt hvor samferdselsmi­
nisteren har mulighet til å møte i Stortinget.
Jeg takker for svaret. Jeg har egentlig ikke behov for
videre oppfølgingsspørsmål.
Statsråd Ingjerd Schou: Hvis spørreren er fornøyd,
så er intet bedre.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 12.50.
172