Forhandlinger i Stortinget nr. 163
1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001
S 2002--2003
2003 2471
Møte tirsdag den 1. april kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 68):
1. Innstilling fra kommunalkomiteen om samepolitik­
ken
(Innst. S. nr. 110 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 55
(2000­2001) og St.meld. nr. 33 (2001­2002))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om verksemda i
Sametinget 2001
(Innst. S. nr. 111 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 10
(2002­2003))
3. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ola D. Gløtvold og Magnhild
Meltveit Kleppa om å oppheve bedriftenes egenandel
på 1/2 G på hjelpemidler ved tilrettelegging av ar­
beidsplasser
(Innst. S. nr. 156 (2002­2003), jf. Dokument nr.
8:153 (2001­2002))
4. Innstilling frå sosialkomiteen om forslag frå stor­
tingsrepresentantane Ola D. Gløtvold, Magnhild
Meltveit Kleppa og Eli Sollied Øveraas om ein betre
praksis i forholdet mellom personvern og varslings­
plikt på rusfeltet
(Innst. S. nr. 157 (2002­2003), jf. Dokument nr.
8:155 (2001­2002))
5. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karin Andersen og Sigbjørn
Molvik om endring av reglene for egenbetaling for
institusjonsopphold for personer med forsørgeran­
svar for barn
(Innst. S. nr. 159 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:25
(2002­2003))
6. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Inga Marte Thorkildsen og
Heikki Holmås om forbud mot reklame for kosme­
tisk kirurgi og innføring av 18 års aldersgrense for
kosmetisk kirurgi
(Innst. S. nr. 153 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:8
(2002­2003))
7. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Bjarne Håkon Hanssen om endring
av retningslinjene for legemiddelassistert rehabilite­
ring av narkotikamisbrukere, med sikte på utvidelse
av bruken av legemiddelassistert behandling av nar­
komane
(Innst. S. nr. 158 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:20
(2002­2003))
8. Referat
Presidenten: Følgende innkalte vararepresentanter
har tatt sete:
For Akershus fylke: Harald Espelund
For Oppland fylke: Reidun Gravdahl
For Rogaland fylke: Inger Lise Aarrestad
For Sør­Trøndelag fylke: Jørund Leknes
For Vestfold fylke: Inger Møll og Vidar Andersen
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møter i inneværende uke --
og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg vil foreslå Kjell Enge­
bretsen.
Presidenten: Kjell Engebretsen er foreslått som sette­
president.
Andre forslag foreligger ikke, og Kjell Engebretsen er
dermed enstemmig valgt som settepresident for innevæ­
rende ukes møter.
S t a t s r å d E r n a S o l b e r g overbrakte 4
kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at sakene nr. 1 og 2 behandles under
ett. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunalkomiteen om samepolitikken
(Innst. S. nr. 110 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 55 (2000­
2001) og St.meld. nr. 33 (2001­2002))
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om verksemda i
Sametinget 2001 (Innst. S. nr. 111 (2002­2003), jf.
St.meld. nr. 10 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet og Høyre 15 minutter, Fremskrittspar­
tiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti 10
minutter, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter
hver.
Videre vil presidenten foreslå at det gjøres unntak fra
forretningsordenens § 37 første ledd ved at det gis anled­
ning til replikker, men slik at replikk og svar begrenses
til 1 minutts varighet hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre ettminuttsreplikker med
svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe
og fem ettminuttsreplikker etter innlegg fra medlemmer
av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ivar Østberg (KrF) (ordfører for sakene): Vi skal nå
behandle Innst. S. nr. 111 og Innst. S. nr. 110.
163

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001 2003
2472
St.meld. nr. 10 for 2002­2003 behandler Sametingets
årsmelding for 2001.
Flertallet viser i Innst. S. nr. 111 til Innst. S. nr. 110
fra kommunalkomiteen om samepolitikken, som bygger
på to stortingsmeldinger, St.meld. nr. 55 for 2000­2001
fra regjeringen Stoltenberg og St.meld. nr. 33 for 2001­
2002 fra Bondevik II­regjeringen. Det er prinsippmeldin­
ger begge to -- den første prinsippmeldingen og så regje­
ringen Bondeviks tilleggsmelding.
Når det gjelder årsmeldingen fra Sametinget, heter det
at komiteen har merket seg at Regjeringen arbeider med
flere av de saker som det ble satt fokus på her, og komi­
teen viser videre til behandlingen av prinsippmeldingene.
Jeg vil derfor først og fremst oppholde meg ved Innst. S.
nr. 110.
Som saksordfører for disse to sakene, og spesielt da
sak nr. 1, om St.meld. nr. 55 og St.meld. nr. 33, har det
vært maktpåliggende for meg å prøve å samle et bredest
mulig flertall. I det alt vesentlige har det vært mulig, og
man har lyktes med det, bortsett fra at Fremskrittspartiet
har gitt uttrykk for sine prinsipielle synspunkter og ikke
deltar i det brede flertall som denne innstillingen er pre­
get av.
I Innst. S. nr. 110 behandles begge meldingene, som
da skal danne grunnlaget for Regjeringens videre poli­
tikk. I St.meld. nr. 33 omhandles også grundig høyeste­
rettsdommene i «Selbusaken» og «Svartskogensaken».
Det brede flertallet, alle uten Fremskrittspartiet, peker
i innstillingen på det prinsipielle grunnlaget for samepo­
litikken. For det første: Norge er etablert på territoriet til
to folk, samer og nordmenn. Samene er et anerkjent ur­
folk. Man bygger på menneskenes likeverd, og norske
myndigheter har forpliktelser gjennom nasjonal rett og
folkeretten, en forpliktelse til å sikre samene rett til å ut­
vikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette er
det sentrale fundamentet i det prinsipielle grunnlaget for
vår samepolitikk.
Samarbeidsregjeringen har også understreket sin sa­
mepolitiske plattform, og for Kristelig Folkeparti er det
viktig å vise til at Norge har særskilte forpliktelser i hen­
hold til artikkel 27 i FN­konvensjonen av 1966, om sivile
og politiske rettigheter, og ILO­konvensjon nr. 169, om
urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Den samiske
folkegruppens rettigheter er også nedfelt i Grunnloven
§ 110 a.
St.meld. nr. 55 trekker opp korte historiske trekk fra
800­tallet og fram til i dag. Hele komiteen slår fast at det
har vært varierende og skiftende syn på den samiske be­
folkning. Før 1814 aksepterte man i stor grad samenes
interesser, og disse ble sterkt vektlagt i forbindelse med
grensedragningen mellom Sverige og Norge i 1751.
På 1800­tallet fikk vi en negativ holdningsendring, og
på 1860­tallet fikk vi oppstart av en kraftig fornorskings­
politikk. På slutten av 1930­tallet fikk vi igjen en positiv
endring, og 1951 kan markeres med Margrethe Wiigs
ABC på samisk. Det virkelige gjennombruddet for en ny
innstilling kom med Samekomiteens innstilling i 1959,
som innebar et avgjørende brudd på fornorskings­ og as­
similasjonspolitikken.
Når det gjelder det rettslige grunnlaget, har vi ingen
generell internasjonal definisjon av «urfolk», men flertal­
let peker på ILO­konvensjonens artikkel 1 b, som har en
definisjon som regjeringene, både Stoltenberg­regjerin­
gen og Bondevik II, har lagt til grunn. Flertallet legger
også denne til grunn. I forbindelse med ratifikasjon av
ILO­konvensjon nr. 169 sa regjeringen at det ikke var
noe til hinder for dette. Kommunalkomiteen hadde ingen
merknader, og i Stortinget ble det enstemmig vedtatt.
Meldingene drøfter selvbestemmelsesbegrepet, og Sa­
metingets flertall har uttrykt at «det er samene selv, og
ikke staten, som avgjør hvilke samfunnsområder det sa­
miske folk skal ha styring, kontroll og forvaltning over».
Det kan altså tolkes dit hen at det ikke skal være noen be­
grensninger på selvbestemmelsesretten.
Flertallet i komiteen har gitt uttrykk for at de ikke kan
gi tilslutning til en slik fortolkning av selvbestemmelses­
retten. Selvbestemmelse må skje innenfor rammen av en
eksisterende, uavhengig og demokratisk stat og innenfor
Norges eksisterende geografiske grenser.
Flertallet er enig i at det må foregå en dialog mellom
Sametinget og Regjeringen, og man ønsker økt avgjørel­
sesmyndighet i saker av spesiell interesse for den samis­
ke befolkningen til Sametinget.
Flertallet har også diskutert valgordningen. Dette har
man også gjort i tidligere meldinger. Et flertall bestående
av Høyre, SV, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet me­
ner at Stortinget må ha ansvaret for overordnede prinsip­
per ved ulike valgordninger.
Når det gjelder det samiske mangfold, er både det
nordsamiske, sørsamiske, skoltesamiske, lulesamiske og
pitesamiske beskrevet i de to stortingsmeldingene. Det er
på dette området vi har uenighet i komiteen. Det brede
flertallet sier at man er kjent med at Regjeringen har
igangsatt et arbeid med å utforme et konsekvensutred­
ningsprogram for Tysfjord--Hellemo­området, som et
ledd i vernearbeidet i området. Flertallet ønsker i den
sammenhengen å påpeke at det ikke nødvendigvis er
motsetning mellom naturvern og naturforvaltning. Fler­
tallet mener at det bør være en målsetting å kunne kom­
binere disse interessene i området. Dette gjelder altså det
brede flertallet.
Representantene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti uttrykker at det er viktig å under­
streke betydningen av at det i verneplanarbeidet tas hen­
syn til de lulesamiske interessene i området, og at et
eventuelt vernevedtak må bygge på at levegrunnlaget for
den lulesamiske befolkning sikres.
Representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Fremskrittspartiet fremmet ved avgivelsen et forslag om
å trekke dette området ut. Jeg fremmer i dag et forslag
bygd på synspunktene til Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, som er delt ut og nummerert som
forslag nr. 4.
Det er viktig med det internasjonale samarbeidet. Jeg
vil understreke at det permanente forum for urfolk som
er etablert, også må få sitt sekretariat, som må finansieres
over FNs regulære budsjetter. FN­forhandlingene i Ge­
nève om en urfolkserklæring må Norge bidra til. Vi har

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001
2003 2473
også store forventninger til arbeidet med den nordiske
samekonvensjon og arbeidet som pågår i Barentsregio­
nen.
Til slutt: Når det gjelder høyesterettsdommene, har
Kristelig Folkeparti ikke bestemte oppfatninger om
eventuelle konsekvenser, men vil peke på den sentrale
rettskilde disse dommene vil være.
Jeg tar opp det forslaget jeg har nevnt.
Presidenten: Representanten Østberg har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Regjeringa og re­
gjeringspartia understrekar at det er viktig å sikre samisk
kultur, busetjing og næringsliv, særleg retta inn mot kjer­
neområdet for samisk busetjing, altså Indre Finnmark,
for å styrkje levekårssituasjonen for den samiske be­
folkninga.
Regjeringspartia og Framstegspartiet har gjennom
statsbudsjettet svekt dei generelle distriktspolitiske ver­
kemidla kraftig. Det vil òg råke dei samiske kjerneområ­
da. Spørsmålet mitt til representanten Østberg blir da: Vil
det ikkje berre vere tomme ord og ein logisk brest når ein
seier at ein vil styrkje samisk næringsverksemd i kjerne­
områda, når ein samtidig svekkjer kraftig dei generelle
distriktspolitiske verkemidla?
Ivar Østberg (KrF): Nei, det vil ikke være tomme
ord.
For det første har Sametinget et eget fond når det gjel­
der næringsutvikling. Det er viktig at dette blir benyttet,
og det vil kunne bidra til å utvikle næringslivet i Indre
Finnmark. I tillegg har Regjeringen sagt at i tiltakssonen
Nord­Troms og Finnmark skal man evaluere de tiltakene
man har, med sikte på å bedre og styrke disse tiltakene.
Dette vil også komme Indre Finnmark til gode. Det er
ikke tomme ord denne Regjeringen står for!
Torbjørn Andersen (FrP): At Fremskrittspartiet er
sterkt uenig i den rådende samepolitikken, er noe som er
vel kjent.
Flertallet vil gi Sametinget økt avgjørelsesmyndig­
het i saker som er spesielt interessante for den samiske
befolkning. Flertallet mener at oppgaver som berører
både samer og den øvrige befolkningen, som hovedre­
gel bør ivaretas av de ordinære forvaltningsorganer, det
vil altså si ikke Sametinget. Og da kan man jo spørre:
Hva legger representanten Østberg egentlig i økt sa­
misk selvbestemmelsesrett? Og hvor vil representanten
Østberg si at grensene for samisk selvbestemmelsesrett
skal trekkes?
Ivar Østberg (KrF): Representanten Østberg og
Kristelig Folkeparti er som en del av det brede flertallet
enig med regjeringene som har laget disse stortingsmel­
dingene, i at det må føres en dialog med Sametinget om
forståelsen av begrepet selvbestemmelse. Det er denne
dialogen som må avgjøre hvor grensene skal trekkes.
Men jeg vil peke på at ett område som er helt vesent­
lig, vil være språk og språkutvikling, innsamling av data
og det å ta vare på språket i spesielle samiske næringer.
På kulturområdet vil det også være viktige områder der
Sametinget bør ha avgjørende myndighet.
Karin Andersen (SV): Østberg sa at det var viktig å
evaluere det en gjør, for å finne ut hvordan det virker, og
det er SV enig i.
Da er det betimelig å utfordre Regjeringen, særlig når
det dreier seg om kystfiske, som også er en viktig samisk
næring. Der har Regjeringen nå lagt fram forslag som
dreier seg om kystfiskeflåten. De har før hatt drifts­ og
stimuleringsordninger for flåten som ikke er konsekvens­
utredet. Altså vet man ingen ting om virkningene på de
samiske næringene og grunnlaget for samisk kultur av de
endringene man gjør i sektorpolitikken, f.eks. på fiskeri.
I tillegg til det har SV og Senterpartiet i innstillingen
fremmet forslag der vi ber Regjeringen vurdere behovet
for rikspolitiske retningslinjer for samiske spørsmål til
planarbeidet i kommuner og fylkeskommuner. Det betyr
at alle forvaltningsledd må ta dette grundig innover seg
når man gjør endringer i det fysiske grunnlaget for sa­
misk kultur og næring.
Jeg kunne tenke meg å få en begrunnelse fra Østberg
for hvorfor Kristelig Folkeparti og Regjeringen ikke er
enig i det.
Ivar Østberg (KrF): Det er riktig at det nå er lagt
fram en melding som går på strukturen i fiskeflåten. Jeg
har lyst til å understreke at grunnprinsippet for de forsla­
gene som fremmes der, er frivillighet. Hensikten med
dette er å tilpasse flåtekapasiteten til den tilgjengelige
fiskeressurs, for med det å skape større lønnsomhet for
dem som lever av fiske.
Det har i forbindelse med denne framleggelsen kom­
met påstander om at man nå skal ødelegge den minste
kystflåten. Det er ikke korrekt. Derfor vil det som legges
fram nå, heller ikke være til ulempe for den delen av den
samiske befolkning som bedriver fiske.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): De siste 14 årene
har det skjedd en gjennomgripende endring og et funda­
mentalt løft i norsk samepolitikk. Det er vedtatt en
grunnlovsbestemmelse som slår fast at det påligger nors­
ke myndigheter å legge forholdene til rette for at den sa­
miske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kul­
tur og sitt samfunnsliv. Det er med det samme utgangs­
punkt vedtatt en særskilt samelov. Det er etablert et re­
presentativt organ for den samiske befolkning, direkte
valgt av samene selv. Det er vedtatt en egen språklov.
Samisk er blitt offisielt språk på linje med det norske i
det samiske kjerneområdet. Det er fastsatt en egen sa­
misk læreplan som er gjort gjeldende for kjerneområdet.
De kulturelle uttrykkene er gitt rom for utvikling. Det er
opprettet et eget samisk teater. Radio og TV­dekning er
bygd vesentlig ut. Samiske næringsinteresser er styrket

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001 2003
2474
gjennom reindriftsloven og særordningen for fiske med
småbåter i det nordligste området.
Mot en slik bakgrunn framstår det som oppsiktsvek­
kende at Sametingsrådet, uten å forelegge saken for Sa­
metinget, rapporterer til FN om myndighetenes negative
behandling av samiske spørsmål. Et slikt virkemiddel bør
normalt forbeholdes saker og konflikter av en vesentlig
dimensjon. Jeg har derfor stor forståelse for at det også i
Sametinget har vært sterke reaksjoner både på fram­
gangsmåte og innhold i den rapporten som ble sendt til
FN.
Arbeiderpartiet har vært en drivkraft for de fleste -- for
ikke å si alle -- av de store endringene som har skjedd de
siste 15 årene. De fleste av dem er vedtatt med bredt fler­
tall i Stortinget, med tilslutning fra alle partier unntatt
Fremskrittspartiet.
Det prinsipielle grunnlaget for samepolitikken må
være at staten Norge opprinnelig er etablert på territoriet
til to folk, samer og nordmenn, og at begge folkene har
den samme rett til og det samme krav på å kunne utvikle
sin kultur og sitt språk.
De fleste samene bor i Norge. Norge har derfor et sær­
skilt ansvar for å ivareta samisk kultur.
Samene er anerkjent som urfolk. Det er ikke avhengig
av om de bebodde områdene først, slik enkelte synes å
tro er kriteriet for å være urfolk, men fordi de bebodde
landet da de nåværende statsgrensene ble fastlagt, på
samme måte som også andre nordmenn bebodde områ­
dene før statsgrensene i nord ble fastlagt.
ILO­konvensjon nr. 169 er sammen med den tidligere
ILO­konvensjon nr. 107 foreløpig de to eneste interna­
sjonale rettslige instrumenter som direkte omhandler
vern av urfolk. Det må for Norges vedkommende legges
til grunn at lovgivningen generelt sett er i samsvar med
konvensjonens prinsipper.
Ved ratifikasjonen av ILO­konvensjon nr. 169 la re­
gjeringen Syse til grunn at det ikke forelå hindringer for
norsk ratifikasjon av konvensjonen. Stortingets kommu­
nalkomite hadde ingen merknader til saken, som ble en­
stemmig vedtatt i Stortinget. Ut fra det må en trygt kunne
forutsette at Stortinget ved ratifikasjonen har lagt til
grunn at ratifikasjonen i seg selv ikke medførte behov for
noen endring i norsk lovgivning.
De stortingsmeldingene som ligger til grunn for da­
gens innstilling og de siste årenes prinsipielle debatter
om samiske spørsmål, gjør det nødvendig å foreta viktige
grenseoppganger i forhold til debatten om samisk selvbe­
stemmelse. Begrepet selvbestemmelse er et uavklart fol­
kerettslig begrep. Sametingets flertall har gitt uttrykk for
at «det er samene selv, og ikke staten, som avgjør hvilke
samfunnsområder det samiske folk skal ha styring, kon­
troll og forvaltning over». Sametingets vedtak kan tolkes
som om det ikke er noen begrensning på en slik selvbe­
stemmelse. Gjennom innstillingen er det klart at det ikke
er noen partier i Stortinget som er enige i det syn Same­
tingets flertall har på samisk selvbestemmelse. I den grad
man kan bruke begrepet selvbestemmelse, må innholdet i
begrepet defineres innenfor rammen av vår eksisterende
uavhengige og demokratiske stat og innenfor Norges ek­
sisterende geografiske grenser. Det er helt uaktuelt med
noen form for territorielt selvstyre. Begrepet selvbestem­
melse må derfor forstås i forhold til prinsippet om urbe­
folkningens rett til å bevare og utvikle sin kultur. Dette er
for de norske samenes del nedfelt i Grunnloven § 110 a,
som pålegger norske myndigheter å legge forholdene til
rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle
sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Det er samene selv, gjennom sitt folkevalgte organ,
som må avklare innholdet i og den ønskede utviklingen
av samenes særskilte språk, kultur og samfunnsliv. Ingen
andre enn samene selv kan definere hva som er samisk.
Samtidig er det selvfølgelig mange spørsmål som ikke
alene gjelder samenes særegne språk, kultur og sam­
funnsliv, som har betydning for utviklingen i de samiske
samfunnene.
Spørsmålet om samenes rett til bestemmelse over
egen utvikling må derfor ta utgangspunkt i en rett til inn­
flytelse på alle områder som angår samene som gruppe.
Dette vil i stor grad være knyttet til hvilken myndighet
og hvilken innflytelse som skal tillegges samenes folke­
valgte organ, Sametinget.
Samene har de siste årene fått en mer reell innflytelse
i samfunnsforhold som angår dem. Sametinget er på sta­
dig flere områder tillagt beslutningsmyndighet for opp­
gaver som utelukkende eller i det alt vesentlige retter seg
mot den samiske befolkningen. Samtidig er Sametinget
gitt innflytelse, gjennom mulighet til å påvirke beslutnin­
ger, i alle saker som etter tingets oppfatning berører den
samiske folkegruppen økonomisk, kulturelt, juridisk og
sosialt.
Eksempelvis vil samene selv gjennom sitt folkevalgte
organ, med hjelp av midler fra staten, kunne styre utvik­
lingen av samisk språk. Sametinget fastsetter likeså, in­
nenfor omfangs­ og ressursrammer fastsatt av departe­
mentet, forskrifter om læreplaner for opplæring i samisk
språk i grunnskolen og i den videregående opplæring og
om læreplaner i særskilte samiske fag i den videregående
skolen.
På den andre siden oppnevner Sametinget represen­
tanter til ulike offentlige utredningsutvalg og avgir hø­
ringsuttalelser i saker som er til behandling.
Arbeiderpartiet vil gi Sametinget økt avgjørelses­
myndighet i saker som er av spesiell interesse for den
samiske befolkningen. Hovedregelen må etter vårt syn
være å integrere hensynet til de samiske interessene i
den ordinære forvaltningen istedenfor å bygge opp egne
samiske ordninger. Ordninger som retter seg utelukken­
de eller i det alt vesentlige mot den samiske befolknin­
gen, vil det imidlertid være mer naturlig at Sametinget
har ansvaret for. Samtidig er det viktig at ansvarsområ­
der som blir overført til Sametinget, er klart definert og
i praksis ukomplisert å skille ut fra andre forvaltnings­
organers ansvarsområde. Av det følger også at oppga­
ver som berører både samer og den øvrige befolkning,
som hovedregel bør ivaretas av de ordinære forvalt­
ningsorganer. Hensynet til særskilte samiske behov og
interesser, bl.a. bruk av samisk språk, bør da ivaretas i
forvaltningen.

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001
2003 2475
Det er viktig at Sametinget har størst mulig legitimi­
tet. Derfor er det også en høyt prioritert oppgave å øke
velgeroppslutningen ved sametingsvalg. Statlige myn­
digheter og Sametinget må sammen styrke informasjo­
nen om samemanntallet og sametingsvalget. En stadig
mer positiv holdning til det samiske fra det norske stor­
samfunnets side vil i seg selv kunne bidra til at flere skri­
ver seg inn i manntallet.
Sametinget er opprettet av Stortinget. Spørsmål om
valgreglene for Sametinget, herunder spørsmål om av­
grensning av stemmerett, valgkretsinndeling, mandatfor­
deling mv., er det imidlertid etter Arbeiderpartiets syn
prinsipielt riktig at den samiske befolkning selv, gjen­
nom sitt folkevalgte organ, bestemmer. Etter Arbeider­
partiets syn vil målsettingen om at samene gjennom Sa­
metinget selv skal bestemme over saker som spesielt an­
går den samiske befolkningen, oppfylles best ved å la Sa­
metinget selv ha myndighet over disse spørsmålene.
Selv om staten har hovedansvaret for å legge forhol­
dene til rette for at samene skal kunne sikre og utvikle
sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv, må imidlertid de
praktiske oppgavene som følger av dette ansvaret, i stor
grad også iverksettes på lavere forvaltningsnivåer. Kom­
muner og fylkeskommuner har de samme forpliktelser
som staten til å være med på å oppfylle våre nasjonale og
internasjonale forpliktelser i forhold til den samiske be­
folkningen. Hensynet til samisk språk og kultur må der­
for tillegges vekt i de politiske prioriteringene som gjøres
på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Det er positivt
at kontakten mellom kommunesektoren og Sametinget
nå ser ut til å være under utvikling.
Arbeiderpartiet legger vekt på å bevare og videreføre
det samiske mangfoldet. Det krever en aktiv politikk
også i forhold til de mindre samiske folkegruppene som
har egen identitet, egne kulturuttrykk og/eller språk/ho­
veddialekter. Mangfoldet innebærer også mangfold i bo­
setting og næringstilpasning. Det tilsier bl.a. vilje til å sik­
re det næringsøkonomiske grunnlaget for den sjøsamiske
kulturen.
Språklig og kulturelt mangfold henger sammen med
biologisk mangfold. En uforstandig forvaltning av rein­
beitene er en trussel mot reindriftsnæringen og med det
mot den reindriftssamiske kulturen. På samme måte er
økologisk ubalanse i havet en trussel mot den sjøsamiske
kulturen. En bærekraftig miljø­ og ressurspolitikk er der­
for viktig også for å bevare samisk språk og kultur.
Samisk bosetting og samisk kultur er nært knyttet til
områder som i et nasjonalt perspektiv anses som distrik­
ter eller utkant. En vellykket distriktspolitikk i samiske
bosettingsområder er derfor en forutsetning for opprett­
holdelse og videreføring av samisk språk og kultur.
De distriktspolitiske utfordringene med høy arbeidsle­
dighet i de samiske kjerneområdene og høy fraflytting i
de sjøsamiske områdene er bekymringsfulle og gjør det
nødvendig med en målrettet distriktspolitikk overfor dis­
se områdene generelt. Det er ikke mulig å sikre en positiv
utvikling av det samiske i disse regionene uten å legge
opp til en positiv utvikling for regionen som helhet. Det
er derfor uheldig og i strid med målene for utvikling av
samisk kultur og samfunnsliv at regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet har lagt opp til en svekkelse av de di­
striktspolitiske virkemidlene, bl.a. i områder som rom­
mer de samiske kjerneområdene.
Indre Finnmark er selve kjerneområdet for samisk bo­
setting. Utviklingen i dette området er derfor av avgjø­
rende betydning for den samiske befolkningens levemåte
og for mulighetene til å sikre og videreutvikle samisk
kultur. Indre Finnmark kommer dårligst ut på de fleste
levekårsindikatorene, bl.a. når det gjelder arbeidsledig­
het, utdanningsnivå, inntekts­ og formuesnivå og beho­
vet for sosialhjelp.
Det er grunn til å understreke de distriktspolitiske ut­
fordringene som er i forhold til Finnmark, både kysten og
Indre Finnmark. I denne sammenheng er det i tillegg vik­
tig å peke på den samepolitiske utfordring som følger av
levekårssituasjonen i Indre Finnmark. Levekårsutfordrin­
gene i dette området har derfor både et samepolitisk, et
distriktspolitisk og et allment velferdspolitisk perspektiv.
Det gjør det nødvendig med en kombinasjon av målrette­
de velferdspolitiske og næringspolitiske tiltak.
Jeg har tidligere presisert at samene må gis mulighet
til å utvikle samisk kultur på egne premisser. Dette inne­
bærer også ansvar for å ta vanskelige valg av betydning
for den kulturelle utviklingen. Med reindriftens rolle som
sentral kulturbærer vil utviklingen av næringen også
være av stor betydning for utviklingen av samisk kultur.
Samene selv, gjennom Sametinget, må derfor ha ansvaret
for å avklare de samepolitiske rammebetingelsene for
hvordan reindriftspolitikken skal innrettes, bl.a. om re­
duksjon i reintallet skal skje ved reduksjon i antall drifts­
enheter eller i reintallet pr. driftsenhet.
Næringen har pekt på at omfanget av tap av rein til
rovvilt er svært stort. Tap i et slikt omfang kan true næ­
ringens eksistensgrunnlag. Arbeiderpartiet ber derfor om
at Regjeringen snarest, og senest i revidert budsjett, gir
en samlet gjennomgang og vurdering av rovvilttapene i
reindriften og kommer med eventuelle forslag for å sikre
en balansert forvaltning.
Landbruket har vært en viktig næringsgren i de sa­
miske bosettingsområdene og dermed en del av det
økonomiske grunnlaget for den samiske kulturen. Sa­
misk næringstilpasning har tradisjonelt vært preget av
kombinasjonsnæringer. Det er derfor viktig at grunnla­
get for slike tilpasninger kan opprettholdes i disse om­
rådene. Arbeiderpartiet foreslår at Regjeringen,
sammen med Sametinget, må sette i verk et verdiskap­
ingsprogram for de samiske områdene. Programmet må
ta utgangspunkt i de samlede utfordringene og mulighe­
tene knyttet til jordbruk, reindrift, fiske og tradisjonelt
håndverk ut fra den sterke tradisjonelle integrasjonen
som har vært mellom disse næringene i de samiske bo­
settingsområdene.
Den lulesamiske kulturen er spinkel og sårbar. Boset­
tingen i Hellemofjorden er den eneste og siste lulesamis­
ke fjordbosetting i Norge. Den lulesamiske befolkningen
i området føler sin virksomhet truet av verneplanen for
Tysfjord--Hellmo, og har innstendig bedt om at Hellemo­
fjorden med tilliggende landområder trekkes endelig ut

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001 2003
2476
av verneplanen. Sametinget har sluttet seg til bekymrin­
gen for den prosessen som nå pågår.
Et flertall i kommunalkomiteen, inklusiv Arbeiderpar­
tiet, har derfor foreslått at Hellmofjorden i sin helhet skal
trekkes ut av verneplanarbeidet. Partier som represente­
rer et flertall i denne salen, er imidlertid imot det, noe
som ikke endres ved dagens presisering.
Jeg har merket meg at sametingsrepresentant Anders
Urheim, som representerer lulesamene i området, har ut­
talt:
«Grunnlaget for vår kultur og livsform fjernes med
et pennestrøk i Oslo, og vi skal nå totalfredes for at
våre områder i framtiden skal framstå som verdifulle
for alle andre enn oss selv.»
Fra Arbeiderpartiets side mener vi at det viktigste nå
er å bevare den lulesamiske befolkningen og den lulesa­
miske kulturen ved å gi dem tro på framtida. Da vil det
være fornuftig å trekke dette avgrensede området ut av
verneplanen.
Jeg tar med dette opp de forslag som Arbeiderpartiet
alene eller sammen med andre fremmer i innstillingen.
Presidenten: Representanten Karl Eirik Schjøtt­Pe­
dersen har tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Andersen (FrP): Arbeiderpartiet har vært
en drivkraft i arbeidet med å utvikle samepolitikken, ut­
talte Karl Eirik Schjøtt­Pedersen. Hva er da Karl Eirik
Schjøtt­Pedersens kommentar til Janos Trostens innlegg
i Sametinget i september 2002, der han krever full sa­
misk selvbestemmelsesrett, fullt herredømme over land
og vann i samiske områder, eiendomsretten til naturres­
surser i sjø og på land i samiske områder, eiendomsrett til
fiske­ og oljeressurser utenfor kysten, egen samisk uten­
rikspolitikk og egen samisk forsvarspolitikk? Dette er
dramatiske krav. Hva er da representanten Karl Eirik
Schjøtt­Pedersens kommentar til slike -- skal vi si -- vidt­
rekkende krav fra en representant fra Sametinget, når
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen uttaler at Arbeiderpartiet har
vært en drivkraft når det gjelder å tilrettelegge for en slik
politikk som det tas til orde for gjennom disse uttalelse­
ne, gjennom å være for samepolitikk og være for oppret­
telse av Sametinget?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Den avklaringen
har jeg allerede gitt. Jeg har foretatt en klar avgrensning i
forhold til bl.a. begrepet «selvbestemmelse». Hovedut­
gangspunktet må være at når det gjelder utviklingen av
det særskilt samiske, må Sametinget ha en sterk innfly­
telse, ganske enkelt ut fra prinsippet om at det bare er sa­
mene selv som kan definere hva som er samisk og hvor­
dan samisk språk og kultur skal utvikles videre.
Samtidig er det på de allmenne områdene slik at vi må
legge entydig til grunn at Norge er ett land, og at det er
Stortinget og Regjeringen som også er samenes storting
og regjering. Det kan imidlertid tidvis være grunn til å
minne representanten Andersen om at også Fremskritts­
partiet har stemt for Norges ratifikasjon av ILO­konven­
sjon nr. 169.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg vil takka repre­
sentanten Schjøtt­Pedersen for ein grundig historisk
gjennomgang og for eit elles svært ryddig innlegg.
Eg har eitt spørsmål som går på framtida. Det er jo slik,
som Schjøtt­Pedersen var inne på, at det å ha høve til å
bruka sitt eige språk er viktig. Det betyr at det er svært vik­
tig å leggja best mogleg til rette for det, heilt frå barneha­
gen og i skulen, både grunnskule og vidaregåande skule.
Når kommuneøkonomien er knapp, går det også ut
over opplæringa i samisk. Kva er det som gjer at Arbei­
darpartiet ikkje kan støtta Senterpartiet og SV sitt forslag
om ei tilskotsordning som dekkjer dei reelle kostnadene
med tospråklegheit?
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg er helt enig
med representanten Meltveit Kleppa i at muligheten til å
bruke sitt eget språk, og også muligheten til å følge opp
språklovens intensjoner, er svært vesentlig. La meg i
denne forbindelse bare få tilføye at en av de store utfor­
dringene som vi her også ser, er muligheten for å gi en
opplæring i samisk for den voksne, sågar eldre del av be­
folkningen som har ønske om å lære seg å lese og skrive
samisk, men som ikke har hatt anledning til det.
Så legger Arbeiderpartiet til grunn at man skal gi en
reell mulighet for å følge opp språklovens intensjoner
gjennom en styrking av tilskuddet til merutgifter med to­
språklighet. Det har vi praktisert gjennom at vi, mens Ar­
beiderpartiet har vært i regjeringsposisjon og ved be­
handlingen i Stortinget, har foretatt vesentlige økninger i
bevilgningen til det. Derfor er det ikke store realitetsfor­
skjeller mellom representantens parti og Arbeiderpartiet i
spørsmålet om hvordan man skal dimensjonere disse til­
skuddene. Det vil alltid være et definisjonsspørsmål hva
som er full dekning, men at det er behov for ytterligere
styrking, er vi enige om.
Karin Andersen (SV): Den vanskelige saken i denne
stortingsmeldingen har vært verneplanen for Tysfjord--
Hellemobotn. Schjøtt­Pedersen var innom det i sitt inn­
legg og refererte helt riktig til at den lulesamiske befolk­
ningen der føler seg truet, og han brukte ord som total­
fredning. Det flertallet har gått inn for i innstillingen, er
vern, men vern og bruk, og vi sier at det ikke skal fattes
avgjørelse om vern av Tysfjord--Hellemo­området uten
at lulesamiske interesser er utredet og ivaretatt. Jeg er litt
bekymret når representanter fra Arbeiderpartiet har en
holdning som tilsier at det ikke går an å ha vern og bruk
samtidig, og at vernebestemmelser ikke kan ta hensyn til
andre interesser enn de rent vernefaglige. Det har det fak­
tisk vært gjort mange ganger, og jeg vil be representanten
begrunne hvorfor han ikke tror at det er mulig å ivareta
slike interesser.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): La meg først pre­
sisere at jeg siterte sametingsrepresentant Urheim og
hans valg av ord.

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001
2003 2477
Ellers legger jeg også til grunn at det normalt vil være
mulig å ivareta ulike hensyn i en verneplanprosess. Det
er et viktig, grunnleggende prinsipp i miljøvernarbeidet.
Det som i denne saken er spesielt, er for det første at
det er et så sterkt engasjement fra den sårbare lulesamis­
ke befolkningen i forhold til prosessen, og at også Same­
tinget har bedt om at prosessen skjer på en annen måte
enn det Regjeringen har lagt opp til, og for det tredje at
man har nedsatt et samerettsutvalg som skal vurdere
spørsmål også i tilknytning til disse områdene.
Samlet sett mener Arbeiderpartiet derfor at det vil
være riktig å ta dette området ut av planen. Det burde ha
vært et minimum etter vår oppfatning at man hadde fått
saken tilbake til Stortinget. Slik forslaget fra bl.a. SV nå
er formulert, innebærer det at det i siste instans er Miljø­
verndepartementet som treffer beslutningen, og som av­
gjør hvorvidt lulesamiske interesser faktisk er ivaretatt
eller ikke.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Peter Gitmark (H): I Regjeringens tilleggsmelding
videreføres hovedlinjene i samepolitikken, som har ut­
gangspunkt i Grunnloven § 110 a, hvor det slås fast:
«Det paaligger Statens Myndigheter at lægge For­
holdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan
sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfunds­
liv.»
Det er bred politisk enighet om disse hovedlinjene i
samepolitikken.
Den kanskje viktigste delen av meldingen er Regjerin­
gens samepolitiske plattform. Her slås det fast at grunn­
laget for samepolitikken er menneskerettighetene, som
bl.a. er nedfelt i Grunnloven § 110 c. Videre trekkes det
fram internasjonale konvensjoner som har betydning for
samepolitikken, som ILO­konvensjon nr. 169 om urfolk
og FN­konvensjonen av 1966 om sivile og politiske ret­
tigheter, artikkel 27. Der heter det bl.a. at «etniske mino­
riteter har rett til å dyrke sin egen kultur ... og bruke sitt
språk». Siden jeg nå nevnte Grunnloven § 110 c, vil jeg
også gjenta Grunnloven § 110 a, der det altså heter:
«Det paaligger Statens Myndigheter at lægge For­
holdene til Rette for at den samiske Folkegruppe kan
sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfunds­
liv.»
Dette er det også referert til i plattformen. I plattfor­
men heter det videre at Regjeringen
«vil føre en politikk som verner om retten til og øker
respekten for ulikheter og mangfold».
Regjeringspartiene mener det derfor er viktig at det
føres en kultur­ og kunnskapspolitikk som gjør hver en­
kelt trygg på egen og andre menneskers kulturelle identi­
tet. Regjeringspartiene ønsker også å legge til rette for
bevaring og videreutvikling av mangfold innen samisk
kultur.
I meldingen er det synliggjort det arbeidet som gjøres
for å bevare samisk språk. Som en del av globaliseringen
er det en omfattende språkdeling i verden. Språkdeling
har alltid forekommet i verdenshistorien. Regjeringspar­
tiene anser uansett bevaring og videreutvikling av samisk
språk som et mål i seg selv. I dette arbeidet er det spesielt
viktig med en god dialog mellom Sametinget og storting
og regjering om hvordan man skal sette inn ressursene.
Et annet tema som vekker stort engasjement i Same­
tinget og blant Sametingets velgere, er spørsmålet om
Sametingets valgordning. I St.meld. nr. 55 heter det at
Sametinget selv skal kunne få bestemme de overordnede
prinsipper når det gjelder valg til Sametinget. I tilleggs­
meldingen er dette moderert noe. Regjeringspartiene har
som utgangspunkt at regler for valg av sameting bør fast­
settes av Stortinget, men at vi samtidig vil avvente inn­
stillingen fra Sametingets valgkomite før det tas en ende­
lig avgjørelse. Regjeringspartiene er opptatt av at Same­
tinget har legitimitet og har påpekt forskjellene mellom
valgkretser når det gjelder stemmer bak hvert mandat.
Spørsmålet om valgregler er også konstitusjonelt. Sa­
metinget er opprettet av Stortinget etter forslag fra regje­
ringen med begrunnelse om å være representativt organ
for den samiske befolkning.
Når det gjelder selve valgordningen, er det viktig at
Sametinget sikres legitimitet i alle samiske grupper. Sa­
metinget er bygd på prinsippet om at minoriteter skal sik­
res rettigheter. Det er derfor ikke et mål at det skal være
like mange stemmer bak hvert mandat uansett. Dersom
utslagene blir for store, kan det stilles spørsmål ved legi­
timiteten.
Reindrift er en sentral del av samisk kultur. Reindrif­
ten står foran en rekke utfordringer, bl.a. sikring av rein­
driftens arealer. Sikring av reindriftens arealer vil bl.a.
kunne skje gjennom revisjon av plan­ og bygningsloven.
Reindriften deltar f.eks. i forberedelser til dette lovarbei­
det gjennom å være representert i Planlovutvalget.
Gjennom tilleggsmeldingen bør det ikke være tvil om
hva Samarbeidsregjeringens verdigrunnlag og utgangs­
punkt er i samepolitikken. Den beste samepolitikken fås
gjennom gjensidig forståelse mellom den samiske be­
folkning, representert ved Sametinget, og regjering og
storting.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A): I innstillinga frå kommunalko­
miteen understrekar Høgre dei distriktspolitiske utford­
ringane som finst i Indre Finnmark, som er kjerneområ­
det for samisk busetnad. Regjeringa har foreslått og fått
fleirtal i Stortinget for ein kraftig reduksjon av dei di­
striktspolitiske verkemidla både for 2002 og for 2003.
Høgre kjem altså med verbale utsegner som det er brei
semje om, men partiet vil likevel ikkje løyve dei midlane
som trengst for å gjennomføre den varsla politikken.
Spørsmålet mitt til representanten Gitmark blir derfor:
Korleis kan representanten forsvare dette klare spriket
mellom ord og handling i Høgre sin politikk?
Peter Gitmark (H): Jeg anser dette spørsmålet for å
være omtrent det samme som det som ble stilt til repre­
sentanten Østberg fra representanten Sigvald Oppebøen
Hansen, og ettersom Østberg snakker på vegne av alle re­

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001 2003
2478
gjeringspartiene, anser jeg at hans svar vil være bedre
enn det jeg kunne gi.
Torbjørn Andersen (FrP): Representanten Peter
Gitmark talte relativt positivt om norsk samepolitikk.
Men sist sommer uttalte statssekretær Jørn Holme at det
slett ikke er aktuelt å gi Sametinget noen enerett til å for­
valte land­ og vannressursene i Finnmark. La meg da
spørre konkret: Er det Høyres klare syn at Sametinget
aldri skal få noen enerett til å forvalte land­ og vannres­
sursene i Finnmark, men at det skal være lik rett når det
gjelder land­ og vannressursene med hensyn til rekrea­
sjonsbruk, næringsvirksomhet osv. for alle som bor i
Finnmark. Jeg vil gjerne ha et klart svar fra Høyre på det­
te spørsmålet.
Peter Gitmark (H): Svaret til Fremskrittspartiet er
ja. Det er og vil aldri bli Sametinget alene som skal be­
stemme over land og vann, men det skal være et samar­
beid. Forslaget til finnmarkslov, som blir lagt fram nå før
påske, vil ta opp disse problemstillingene, og jeg anser
det slik at både Høyres, Kristelig Folkepartis og Venstres
samt Regjeringens hovedstandpunkt vil komme fram der.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg registrerer med
undring at Høgre ikkje er interessert i å utdjupa sin dis­
triktspolitikk. Så er det vel godt då for Kristeleg Folke­
parti å få moglegheita til å utdjupa han på vegner av Re­
gjeringa når det gjeld kommuneøkonomien og når det
gjeld distriktspolitikken. Vanlegvis er det vel Høgre som
er dei fremste talspersonane for begge desse viktige om­
råda.
Eg vil gi Peter Gitmark moglegheit til å svara på føl­
gjande: Synest han det er like viktig for samiske ungar å
læra sitt språk som det er for norske? Synest han difor det
er viktig at det økonomisk blir lagt til rette for det, og
meiner han at det er viktigare enn nokon gong å styrkja
midlane til tospråklegheit, når kommuneøkonomien er så
stram som han er?
Peter Gitmark (H): Jeg vil vise til fjorårets budsjett,
hvor det faktisk var Samarbeidsregjeringen som foreslo
en økning av midlene nettopp til tospråklighet med
5 mill. kr. Så vi gjør noe. Samtidig slår jeg fast at Senter­
partiet og Høyre har like interesser, ved at vi ønsker to­
språklighet i de samiske kjerneområder. Vi ønsker sa­
misk språk som et levende språk, og å videreutvikle det,
og det koster penger. Det har vi gjort noe med, og det vil
vi fortsette å se på.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Torbjørn Andersen (FrP): Fremskrittspartiet mener
at norsk samepolitikk må ses på med helt nye øyne. For
det er med stadig økende uro, stigende skepsis, at Frem­
skrittspartiet er vitne til den konfliktskapende linje Re­
gjeringen og stortingsflertallet har lagt opp til vedrørende
norsk samepolitikk. Fremskrittspartiet er selvsagt ikke på
noen måte imot samisk kultur eller språk som sådanne,
men vi er sterkt imot Sametingets krav om stadig økende
selvbestemmelsesrett, og vi er imot samerettsutrednin­
gen, som legger opp til forskjellsbehandling vedrørende
grunnforvaltningen i Finnmark basert på etnisk tilhørig­
het. Derfor vil Fremskrittspartiet nedlegge Sametinget,
og vi avviser samtidig samerettsutredningen.
Vi er sterkt imot å innføre en styringsmodell for
grunnforvaltningen av land og vann i Finnmark som
innebærer at fylkestinget skal måtte dele styringsmyn­
dighet med Sametinget. Sametinget bør nedlegges ras­
kest mulig, bl.a. av den grunn at det blir konstitusjonelt
galt at et rådgivende organ som Sametinget skal få den
samme myndighet som et demokratisk valgt fylkesting i
Finnmark til å bestemme over ressursutnyttelsen i nord­
områdene. Fremskrittspartiet mener at hele samerettsut­
redningen må trekkes tilbake, og at grunnforvaltningen i
Finnmark skal styres etter samme modell som i dag,
nemlig med Statskog som grunneier og forvalter av bl.a.
jakt­ og fiskerettighetene i Finnmark. Fremskrittspartiet
krever full likebehandling både samer imellom og
mellom samer og ikke­samer i Finnmark. Et slikt syn
anser vi som folkerettslig uangripelig fordi det er basert
på likeverd og respekt for enkeltmenneskets rettigheter,
uansett rase, religion eller etnisk tilhørighet.
Enhver same som er norsk statsborger, skal selvsagt
ha de samme demokratiske rettigheter som enhver annen
norsk statsborger, både når det gjelder plikter og krav,
retten til å utøve sitt språk, dyrke sin kultur og sitt sam­
funnsliv, så lenge dette skjer innenfor rammen av vanlig
norsk lovgivning. Fremskrittspartiet har på denne bak­
grunn full tillit til at norske samer er ressurssterke men­
nesker som selv kan ivareta sitt språk, sin kultur og sin
identitet uten å måtte hjelpes av særtilpassede lover, kon­
vensjoner, spesielle rettstilstander eller egne politiske or­
ganer for den samiske folkegruppe som f.eks. Sametin­
get.
Samer er, som alle oss andre, først og fremst enkeltin­
divider og frie borgere av landet som ikke er en ensartet
gruppe med behov for særlover og politiske fora basert
på etnisitet. Samer kan, som alle andre norske statsborge­
re, fritt delta i alle de demokratiske fora og organer som
finnes innenfor det ordinære norske konstitusjonelle og
demokratiske system. Å inndele befolkningen i politiske
grupperinger basert på etnisk tilhørighet vil på sikt virke
både svært stigmatiserende og mot sin hensikt, selv om
det er aldri så velment i utgangspunktet.
Vitenskapsmannen Karsten Adriansen fra Båtsfjord
konkluderer i sin bok «Er samene Finnmarks urbefolk­
ning?» med at det ikke finnes fnugg av bevis eller doku­
mentasjon for at samer kan betegnes som urfolk, verken i
Finnmark eller på Nordkalotten. Adriansen hevder deri­
mot at samer trolig var de siste av Finnmarks tilstedevæ­
rende befolkning som tok Finnmarks ressurser i bruk. Yt­
terliggående samepolitikere raser selvsagt over Adrian­
sens konklusjon, for hans konklusjon slår bena fullsten­
dig bort under mye av grunnlaget for norsk samepolitikk
som er bygd sterkt opp rundt ILO­konvensjon nr. 169 og
urfolkstatusen. At Norge som det første landet i 1990 ra­
tifiserte ILO­konvensjonen nr. 169 om urfolk og stam­

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001
2003 2479
mefolk i selvstendige stater, er i seg selv ikke noe bevis
for en urfolkstatus, men slik framstilles det allikevel av
enkelte. Det kan altså trekkes sterkt i tvil om urfolkstatu­
sen er korrekt, ifølge de kriterier som ILO­konvensjon
nr. 169 trekker opp. Verken Sverige eller Finland har ra­
tifisert konvensjon nr. 169. En svensk offentlig utredning
konkluderer med at Norges behandling av ILO­konven­
sjon nr. 169 burde fungere som en varselklokke for
svenske beslutninger.
Sametinget er heller ikke noe legitimt demokratisk og
representativt organ i noen som helst sammenheng. For
det første er Sametinget et udemokratisk organ ut fra en
representativ betraktning. Fra nordre Nordland er det
kommet inn en representant med 14 stemmer i ryggen.
Fremskrittspartiet tar videre meget sterkt avstand fra at
etnisk differensiering skal gi berettigelse til deltakelse i
valg til Sametinget, for bare de som oppfatter seg som sa­
mer og har samiske aner, er altså berettiget til valgdelta­
kelse. Dette er ren apartheidpolitikk.
Ingen folkegruppe bør få utvidede demokratiske ret­
tigheter basert på etnisitet. Dette vil garantert skape hat
og splid, noe som slett ikke er ønskelig. Det er svært be­
tenkelig at stortingsflertallet legger opp til en politikk der
en utvalgt etnisk gruppe skal få utstrakt særbehandling
på bekostning av andre.
Sametinget er som sagt ikke noe demokratisk eller
representativt samisk organ, men et organ der drivkraf­
ten er en liten gruppe samer som ikke har særlig stor
oppslutning blant samer ellers i Norge. Jeg har selv et
omfattende kontaktnett i Finnmark, og deriblant har jeg
kontakt med flere samer, samer som selv er sterkt imot
Sametinget, og som mener at Sametinget på mange må­
ter bare skader deres sak. Og hva skal vi mene når
framtredende representanter i Sametinget tar til orde for
en egen samisk utenrikspolitikk, egen samisk forsvars­
politikk? Fra før av har man eget flagg, nasjonalsang og
nasjonaldag. Vi ser tilløp til mer ytterliggående me­
ningsytringer fra Sametingets talerstol, der representan­
ter fra det største partiet, Norske Samers Riksforbund,
fremmer uttalelser som i realiteten tar til orde for etnisk
løsrivelse og ny statsdannelse. Dette hadde selvsagt
ikke vært så farlig isolert sett, men når alle partier, unn­
tatt Fremskrittspartiet, stadig lover økt samisk selvsty­
re, stimulerer man samtidig disse ytterliggående samers
forventninger og krav om økt selvstyre og samisk auto­
nomi.
Regjeringen og stortingsflertallet skaper forvirring, og
man skaper urealistiske forventninger i enkelte samiske
politiske miljøer når man stadig lover økt samisk selvbe­
stemmelsesrett. Fremskrittspartiet godtar på ingen måte
at Sametinget skal få styring over Finnmark på bekost­
ning av etniske ikke­samer. Vi sier klart at det er absolutt
ikke aktuelt å gi Sametinget noen som helst form for ter­
ritorialt selvstyre, slik Sametinget krever. Dessverre veg­
rer altså allikevel flertallet seg mot å si klart fra hvor yt­
tergrensene for samisk selvstyre skal gå. Dette er fatalt.
Dette er likegyldig, og det er et falskt spill, som nører
opp under ekstremistiske holdninger hos et lite antall
svært politisk aktive samer.
Noen må tore si klart fra i denne sak før det går alde­
les galt i Finnmark. Folk fra Finnmark kontakter meg sta­
dig og advarer mot et nytt Bosnia, Baskerland eller Kur­
distan. Selvsagt skal man ta slike henvendelser med en
viss klype salt, men det er allikevel betegnende for pro­
blematikken i situasjonen i nord, dessverre.
Jeg vil med dette ta opp Fremskrittspartiets forslag.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Representanten Andersen har tatt opp
det forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Det var kraftig lut
frå representanten Andersen.
Samane er godkjende som urfolk fordi dei budde i
landet då dagens landegrenser blei trekte opp. Derfor må
norske styresmakter, både gjennom nasjonalrett og gjen­
nom folkeretten, etter vår meining leggje forholda til ret­
te for at denne folkegruppa skal utvikle sitt språk, sin
kultur og sitt samfunnsliv.
Eg registrerer at Framstegspartiet absolutt ikkje vil
akseptere at samane er urfolk, men meiner at dei derimot
er ein minoritet. Det er ikkje oppsiktsvekkjande. Det er
ingen generell internasjonal definisjon av urfolk, men når
alle parti, med unntak av Framstegspartiet, legg dette til
grunn når det gjeld samane sitt rettslege grunnlag, blir
mitt spørsmål til representanten Andersen: Kva slags
juridisk dokumentasjon byggjer Framstegspartiet kon­
klusjonane sine på? Er det berre synsing, eller er det
vitskapsmannen Karsten Adriansen som er sanningsvit­
net?
Torbjørn Andersen (FrP): Da ILO­konvensjon
nr. 169 ble vedtatt i 1990, bar det preg av å være hast­
verksarbeid. Den ble presset igjennom altfor fort i Stor­
tinget. Det var få høringer om den, og veldig få fikk utta­
le seg. Nye opplysninger er kommet fram siden 1990.
Jeg vil si det slik at samene er ikke urfolk etter ILO­kon­
vensjon nr. 169, for den krever at man lever i tråd med
tidligere sosiale, økonomiske og kulturelle tradisjoner,
og at man er etterkommer etter dem som opprinnelig be­
bygde Finnmark. I dag er samene fullstendig integrert i
det norske samfunn, og de lever slett ikke i telt på Finn­
marksvidda lenger. Forsker Karsten Adriansen mener at
det ikke finnes fnugg av bevis for at samene egentlig er å
betrakte som et urfolk i Norge. Fremskrittspartiet er ikke
noe samefiendtlig parti, men dette er det altså vitenska­
pelig bevis for å hevde, og dette er noe som er kommet
fram etter at denne ILO­konvensjonen ble ratifisert av
Norge.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg registrerer en svært
kraftig ordbruk fra representanten Andersen. Jeg skal
ikke gå inn i den typen ordbruk.
Når det gjelder at man ikke lenger lever som urfolk, er
teltet fortsatt i bruk blant samer i forbindelse med noma­

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001 2003
2480
disk flytting når det gjelder reindriften, så det Torbjørn
Andersen her sier, må basere seg på uvitenhet.
Ellers er det noe som forundrer meg, og det er den
motstanden mot målrettet å gjennomføre tiltak som kun­
ne hatt effekt nettopp for å utlikne forskjeller. Kan An­
dersen begrunne hvorfor Fremskrittspartiet viser så stor
motstand mot at man skulle gi støtteordninger til ivareta­
kelse og videreutvikling av det samiske språket? Hva
slags diskriminering skulle ligge i det i forhold til den
norske befolkningen, eller for den saks skyld i forhold til
den samiske kulturen, i forhold til samisk håndarbeid,
duodji, kunsthåndverk som har eksistert i generasjoner,
men som såpass få har ivaretatt, fordi det er få samer, og
som ellers vil dø ut? Kan Torbjørn Andersen gi en be­
grunnelse for hvorfor det blir vanskelig for Fremskritts­
partiet å kunne gi støtte til denne typen ordninger?
Torbjørn Andersen (FrP): Hadde representanten
Ballo hørt etter da jeg holdt mitt innlegg, hadde han hørt
at jeg sa at vi i Fremskrittspartiet ikke er imot verken sa­
misk kultur, språk eller samfunnsliv for øvrig. Det vi me­
ner, er at man trenger ikke et sameting for å ivareta dette.
Jeg har faktisk så stor tiltro til samer som enkeltindivider
og som folk at dette kan de håndtere selv, uten å ha et sa­
metingsorgan for å veilede seg.
Når det gjelder Fremskrittspartiets mest prinsipielle
hovedinnvending, er det nettopp Sametinget vi vil ned­
legge. Det er Sametinget som organ vi mener er overflø­
dig, men vi er ikke på noen måte et samefiendtlig parti.
Vi har så stor tiltro til den samiske folkegruppe at vi tror
at sitt språk, sin kultur, sin identitet, sitt samfunnsliv kan
de utmerket godt ivareta uten et sameting.
Ivar Østberg (KrF): Jeg har ofte oppfattet Frem­
skrittspartiet som et parti som vil peke på lov og rett. I
disse innstillingene er det skrevet om to høyesteretts­
dommer, og Høyesterett slår fast at det ikke er tvilsomt at
samene er urfolk i Norge. Hva er det som har størst faglig
og juridisk tyngde for Fremskrittspartiet, er det norsk
høyesterett eller vitenskapsmannen Karsten Adriansen?
Hva legger Fremskrittspartiet i det når de sier at same­
ne er en minoritet i Finnmark og bør behandles som så­
dan? De legger riktignok til «sier vitenskapsmannen Kar­
sten Adriansen», men siden de siterer ham, går jeg ut fra
at de mener det samme. Hva bør det bety å bli behandlet
som minoritet som sådan?
Torbjørn Andersen (FrP): Det er alltid slik i denne
verden at det som en gang ble oppfattet som en sannhet,
før eller siden kan bli endret på ved at det kommer nye
opplysninger og nye fakta for dagen.
I mitt svar til Sigvald Oppebøen Hansen, bl.a., viste
jeg til at siden ILO­konvensjon nr. 169 ble ratifisert av
Norge i 1990, er det kommet fram en del nye opplysnin­
ger, som sår tvil om hvorvidt samene virkelig er urfolk.
Finnmark har vært befolket kanskje i 10 000 år, og same­
ne er trolig det folkeslag som sist tok Finnmarks ressur­
ser i bruk. Når det kommer nye, vitenskapelige opplys­
ninger fram, må man kunne feste en viss lit til dem, ta
dem i betraktning og se på om det man tidligere trodde,
virkelig er godt nok.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) (fra salen): Presi­
dent! En åpenbar misforståelse.
Presidenten: Ja vel.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Representanten
Torbjørn Andersen bygger opp under den misforståelse
at begrepet «urfolket» er knyttet til hvem som kom først
til et område. Det er ikke det som er knyttet til den inter­
nasjonale definisjon av urfolk. Definisjonen er knyttet til
om folkegruppen bebodde området på det tidspunkt
statsgrensene ble trukket. Det hersker det liten tvil om.
For det andre: Definisjonsspørsmålet er om man har
beholdt noen av sine særtrekk. Det er det også liten tvil
om. Så kanskje vil det være fornuftig å forholde seg til de
internasjonale definisjonene og ikke egen synsing.
Presidenten: Da får vi si at det er oppklart.
Karin Andersen (SV): Det er nå 23 år siden det lå
demonstranter i Stilla. Det Alta­kampen handlet om, var
overkjøring av samiske interesser, og det handlet også
om rasering av norsk natur.
I dag behandler vi en ny sametingsmelding, og da er
det viktig å slå fast og holde fast ved noen prinsipper.
Demokratiske prinsipper tilsier at det er flertallet som be­
stemmer. Men et demokrati som ikke har en politikk for
å ivareta mindretallets interesser, er totalt uakseptabelt.
Respekt, mangfold og likeverd er idealer som SV vil
framheve. Politikk for urfolks rettigheter må utarbeides i
respekt for deres tradisjon, levemåte og framtidige inter­
esser.
Urfolks muligheter til å oppnå reell likestilling og li­
keverd er avhengig av både rettigheter, fordeling av res­
surser og politisk makt. Derfor er Sametinget så viktig.
Om noen få dager, når den nye finnmarksloven kommer,
vil vi få en prøvestein på om man kan håndtere jussen på
en fornuftig måte. Men Sametinget som politisk organ er
utrolig viktig, fordi juss og lovverk ikke er nok. De som
ikke forstår det, og som vil legge Sametinget ned, velger
ensretting, konflikt og rettssal framfor samarbeid, dialog
og mangfold.
SV mener at Sametinget må få mer innflytelse, og at
de må få høyere status som politisk organ. Fremdeles
trengs det et bedre samarbeid mellom Sametinget og
Stortinget. SV og Senterpartiet har forpliktet seg til å ta
opp det med Presidentskapet og sørge for at Sametinget
ikke, som i dag, blir behandlet som en hvilken som helst
lobbyist. Vår viktigste samhandlingspartner kan ikke be­
handles på den måten. Derfor mener vi at man må ha fas­
tere møter og en annen form rundt samarbeidet også med
andre komiteer enn kommunalkomiteen.
SV er som sagt enig i at vi må overføre mer ansvar til
Sametinget. Men det forutsetter at statlige myndigheter

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001
2003 2481
ikke fraskriver seg medvirknings­ og samarbeidsansvar i
saker der Sametinget er gitt myndighet, og ikke løper fra
ansvaret for å finansiere tiltak som er desentralisert. Det
skjer overfor Sametinget, og det skjer også overfor kom­
munesektoren. SV vil understreke at det nasjonale ansva­
ret for å virkeliggjøre målene i samepolitikken ikke må
svekkes. For eksempel må tilskuddsordningen som eta­
bleres for å dekke utgifter til tospråklighet, dekke de reel­
le kostnadene.
SV er ikke imot nye finansieringsmuligheter, f.eks.
når det gjelder samiske sentra og flerbrukshus, men vi vil
advare sterkt mot at en mulighet til alternativ finansi­
ering blir brukt som ansvarsfraskrivelse fra regjering og
storting for å unngå at de skal ha ansvar for at målsetting­
ene for politikken nås.
SV mener også at det er viktig å styrke den samiske
identiteten og ta hensyn til at barn og ungdom i dag kan
identifisere seg både med det samiske og det norske. Det
er viktig å finne fram til tiltak som setter foreldre og fore­
satte som har mistet det samiske språket, i stand til å
være en støtte for barna sine når de lærer samisk. I likhet
med skolen må også barnehagen legge opp til reell to­
funksjonell språklighet.
SV er også fornøyd med å ha fått gjennomslag for at
Regjeringen i løpet av 2003 skal vurdere å senke kravet
til antallet elever som kreves for å opprette en samisk
klasse. Utenfor det samiske språkområdet kreves det nå ti
elever for å opprette en klasse. I flere kommuner, bl.a. i
Troms, ligger dette kravet så høyt for det enkelte årskull.
I praksis blir det da veldig mange elever med samisk som
morsmål som ikke får mulighet til å gå i en samisk klas­
se. Vi er veldig glad for at Regjeringen nå skal se på det­
te.
Den sterke satsingen på kultur som Sametinget har
valgt å vektlegge i flere år, er viktig. Å føle seg trygg og
stolt over sitt eget grunnlag for å kunne møte andre med
personlig trygghet og likeverd er viktig. Den rike kultur­
arven og de nye kulturinntrykkene som den samiske be­
folkningen har, er en stor berikelse for alle. I en moderne
tid i en mobil og omskiftelig verden, ser vi at den person­
lige identitetsbyggingen blir viktigere og viktigere som
grunnmur for annen livsutfoldelse. Å styrke samisk kul­
tur vil derfor bare være et gode for hele samfunnet.
Finnmark er et av de områdene, i tillegg til Oslo indre
øst, som har de største fattigdomsproblemene. Derfor har
SV i meldingen pekt på problemene med at Regjeringen
svekker både distriktspolitikken og utjamningspolitik­
ken, og at dreiningen vekk fra en bred velferdspolitikk
mot smal fattigdomssatsing ikke kommer Finnmark og
befolkningen der til gode. SV er svært kritisk til den si­
den av Regjeringens politikk.
Når det gjelder reindriften, mener også SV at Same­
tinget må få større ansvar for å avklare samepolitiske ret­
ningslinjer for reindriftspolitikken. Det er, tror vi, en vik­
tig desentralisering av ansvar, slik at man må gå inn i de
vanskelige prioriteringskonfliktene. Men dette må sjøl­
sagt skje under forutsetning av at staten viser ansvar for å
ivareta overordnede miljøhensyn, og at rammebetingel­
sene for næringen skal være slik at den kan leve fram­
over.
Så til et av de vanskelige områdene, nemlig verne­
planarbeidet i Tysfjord. SV har gått inn for at verneplan­
arbeidet må legge til rette for et vern som ikke er en trus­
sel mot framtidig lulesamisk kjerneområde. Vern og bruk
av området må avklares i planprosessen, og noen prinsi­
pielle avklaringer vil komme som følge av Samerettsut­
valgets innstilling til ny finnmarkslov. Jeg synes den
mistilliten som lulesamene viser og faktisk føler overfor
storsamfunnet og overfor verneplanarbeid, må tas på al­
vor. Den mistilliten kan bare rettes opp ved at staten fak­
tisk ivaretar de interessene som vi kommer til å vedta i
dag, i planprosessen og under verneplanarbeidet. Hvis
det svikter, har de på en måte fått rett i at de interessene
ikke er viktige nok for storsamfunnet. For SV er det vik­
tig å understreke at vi mener de er det.
I stortingsmeldingen har SV også pekt på rettshjelps­
situasjonen for Indre Finnmark. Det er et velferds­ og
rettsstatsproblem at de med lavest inntekt og det største
behovet for rettshjelp, er de som bruker rettshjelpen
minst. Det er gjort noen endringer i rettshjelpssystemet
som har bedret situasjonen noe, men SV er fremdeles av
den mening at rettshjelpskontoret for Indre Finnmark
burde styrkes i stedet for å svekkes, og at dette er et hen­
syn som vi på en måte ikke bare kan skyve over på de ge­
nerelle, alminnelige ordningene, men som vi må ivareta
på en spesiell og sterkere måte enn det vi har gjort i de
ordningene vi har i dag.
Et av de interessante spørsmålene som har vært oppe
til debatt under behandlingen, er spørsmålet om urfolk­
sone. Det står ingenting om det i meldingen, men det er
knyttet til en av de andre store politiske debattene om da­
gen, nemlig differensiert arbeidsgiveravgift, som jo er en
utrolig viktig ordning for hele Finnmark og derved også
for de samiske områdene. Alle samiske områder ligger jo
innenfor de områdene som nyter godt av ordningen slik
den er i dag. Det har vært tatt til orde for at man kunne
etablere en urfolksone. SV har ikke tatt standpunkt til
dette, men vi synes det er en interessant idé å vurdere,
fordi det ikke er noen tvil om at urfolkstatusen vil gi en
annen tyngde i internasjonale forhandlinger enn de rene
norske distriktspolitiske interessene. Problemet med en
slik ordning vil være at den vanskelig kan gjøres gjelden­
de for andre deler av landet som også har store distrikts­
politiske utfordringer, og som derved kanskje kommer
enda vanskeligere ut i forhandlinger om slike vanskelige
temaer. Jeg synes at vi skal se på alle slike innspill som
konstruktive, og SV ønsker å se på dette som en mulighet
framover.
Jeg vil ta opp det forslaget i innstillingen som SV
er medforslagsstiller til, hvis det ikke allerede er opp­
tatt.
Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt
opp det forslaget hun refererte til, hva enten det er tatt opp
tidligere eller ikke.
Det blir replikkordskifte.

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001 2003
2482
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Representanten
Andersen uttrykte i sitt innlegg bekymring for den mistil­
lit som den lulesamiske befolkningen har til den statlige
verneplanprosessen. Det er vel ikke å si det for sterkt at
den lulesamiske befolkningen i området har uttrykt frykt
for å bli overkjørt i denne prosessen. Hadde det ikke da
vært rimelig enten at saken hadde vært tatt ut av verne­
planarbeidet, slik Arbeiderpartiet og et flertall i komite­
en, men ikke et flertall av partiene i salen, har gått inn
for, eller at man som et minimum stilte krav om at saken
skulle bringes tilbake til Stortinget for nettopp å avveie
og forsikre seg om at disse hensyn blir ivaretatt, i stedet
for å gi Miljøverndepartementet fullmakt til å avgjøre sa­
ken, slik man nå i realiteten gjør gjennom det forslaget
som SV har stilt seg bak?
Karin Andersen (SV): Det er flere interesser som
SV har vært opptatt av å ivareta i denne saken. Jeg vil
gjenta det jeg sa i sted, at vi tar denne mistilliten fra de
samiske interessene på alvor. Oppigjennom hele histori­
en har det vel vært slik at man ikke bare har følt, men
også i praksis har blitt både undertrykt og overkjørt. En
av grunnene til at vi er nødt til å ha en særlig samepoli­
tikk i dag, er jo nettopp at storsamfunnet ikke har ivare­
tatt disse interessene.
Når flertallet går inn for det forslaget vi har fremmet i
dag, er det fordi vi oppfatter at det er interesser som
dreier seg om naturvern, som kan ivaretas samtidig som
man ivaretar interessene til det lulesamiske samfunnet og
dets framtid. Vi oppfatter at de forpliktelsene som regje­
ringspartiene har gått inn for ved å formulere disse for­
slagene, slik de har gjort det sammen med SV, er så ster­
ke at disse interessene skal ivaretas i planprosessen, og
de kan bare ivaretas der.
Torbjørn Andersen (FrP): Representanten Karin
Andersen uttalte noe slikt som at de som vil legge ned
Sametinget, velger konflikt. Det er selvsagt Fremskritts­
partiet hun sikter til her. Men det er altså ikke bare Frem­
skrittspartiet som vil nedlegge Sametinget. Jeg skal refe­
rere fra avisen Finnmarken den 28. februar i år, der det
står: «Isak Mathis O. Hætta vil legge ned sametinget.»
Journalisten spør: «Betyr dette at du er enig med Frem­
skrittspartiet og Carl I. Hagen?» Hætta svarer: «... slik
utviklingen har gått, så er jeg enig med dem om at tinget
burde nedlegges». Isak Mathis O. Hætta er også varaord­
fører i den største valgkretsen, Kautokeino. Da kan man
jo spørre, når Karin Andersen roser Sametinget opp i
skyene og sier at alt er så bra med Sametinget: Hva er
Karin Andersens kommentar til at selv sentrale same­
tingsmedlemmer mener at Sametinget bør nedlegges?
Karin Andersen (SV): Jeg registrerer med litt forfer­
delse at det er stortingsrepresentanter, valgt inn i et de­
mokratisk organ, som ikke mener at den beste måten å
løse konflikter på er ved å forsøke å finne politiske løs­
ninger. Jeg tror Fremskrittspartiet har sovet i alle histo­
rietimer, og de velger å lukke øynene for de overgrep og
de overkjøringer som har vært gjort gjennom historien
overfor samene. Grunnen til at vi må vedta en del slike
ting, er jo nettopp at storsamfunnet ikke har ivaretatt dis­
se interessene, at det ikke er mulig å oppnå en likeverdig
situasjon uten demokratiske organer som kan tale på veg­
ne av befolkningen.
Det er slik at man kan framføre ekstreme synspunkter
både her og der. Hvis framtredende representanter i Stor­
tinget tar til orde for ekstreme standpunkter, kan det også
være noen som ønsker å legge ned Stortinget. Jeg tror
ikke at det er noen særlig gode idé, i likhet med at jeg
ikke tror det er noen god idé å legge ned Sametinget.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet og
SV står saman på mange område i denne innstillinga. Det
går tydeleg fram. På eitt område skil vi lag, nemleg i
handteringa av Tysfjord--Hellemobotn­området og spørs­
målet om vern.
No seier Karin Andersen at det er naturvernomsyn
som gjer at SV står for det dei gjer her. Vi er med alle
saman, unnateke Framstegspartiet, i eit felles fleirtal som
seier at det treng ikkje vera motsetnad mellom naturvern
og naturforvalting. SV er med i det forslaget som Ivar
Østberg har fremja i dag. Men kva er det eigentleg repre­
sentanten Karin Andersen ser føre seg skal gjerast av ut­
greiingar av lulesamiske interesser, og korleis skal dei
varetakast dersom ho ikkje skal ta Tysfjord--Hellemo­
botn­området ut av verneplanen?
Karin Andersen (SV): På noen områder kan det
være konflikt mellom naturvern og de lulesamiske inter­
essene. Det er litt ulike måter å utvikle næringsgrunnla­
get på ut fra naturressursene i de ulike samiske område­
ne. Det er noen uavklarte punkter på dette området. Men
SV tror, i motsetning til Senterpartiet og flertallet, at dis­
se konfliktene lar seg løse innenfor planprosessen. Med
det kjennskap vi har til de føringer som har vært lagt
gjennom behandlingen bl.a. hos fylkesmannen i Nord­
land, er man innstilt på å ivareta de lulesamiske interes­
sene på en god måte innenfor planarbeidet. Vi mener at
man ivaretar de samiske interessene bedre ved å være
sterke med hensyn til natur­ og miljøvern fordi det nett­
opp ivaretar naturgrunnlaget for den samiske befolknin­
gen.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Samane er ei urbe­
folkning på Nordkalotten, bundne saman av eit felles
språk, ein felles kultur og ei felles historie. Fordi det bur
flest samar i Noreg, har Noreg eit særskilt ansvar for ut­
vikling av samane sin kultur og deira levekår. Samane
sine kår i Sverige, Finland og Russland vil vera avhengi­
ge av levekåra til dei norske samane. Ratifiseringa av
ILO­konvensjonen og det arbeidet Noreg gjer for andre
minoritetar og urbefolkningar, gir òg Noreg eit særleg
ansvar internasjonalt.
Senterpartiet vil gi den samiske befolkninga mogleg­
heiter til kulturell og materiell utvikling på eige grunn­
lag, og gi dei ulike samiske språk­ og kulturgruppene

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001
2003 2483
moglegheiter til å utvikla eigne særtrekk. Vi er imot inn­
grep i bruksområde som svekkjer samiske primærnærin­
gar. Gjennom Sametinget og andre organ må samane få
større innverknad ved planlegging og tiltak som gjeld
den samiske befolkninga.
Senterpartiet vil understreka kor viktig det er å ha ein
generell politikk som òg varetek den samiske befolknin­
ga. Når distriktspolitikk, næringspolitikk og kulturpoli­
tikk blir svekt, får det negative følgjer òg for den samiske
befolkninga. Når Regjeringa vel å sjå vekk frå Forskjells­
Noreg og tiltak i forhold til utjamning, og når kommune­
økonomien er dramatisk svekt, får det følgjer for den sa­
miske befolkninga. Senterpartiet er for ein fellesskapspo­
litikk, der vi varetek fellesskapet framfor skattelette for
dei av oss som har aller mest. Vi veit at det òg kjem den
samiske befolkninga til gode.
Innafor taletida på 5 minutt vil eg i strekpunktsform
referera nokre av dei innspela frå Senterpartiet som er
tekne inn i fleirtalsinnstillinga:
-- Dialogen mellom Sametinget og dei kommunane og
fylkeskommunane det gjeld, skal vera gjensidig.
-- Også andre forvaltingsorgan enn den sentrale rein­
driftsforvaltinga har behov for å rekruttera samisk­
praktiserande medarbeidarar.
-- For å bevara reindrifttermar, stadnamn og termar
knytte til andre samiske næringar må innsamling og
systematisering av dette materialet prioriterast.
-- Fleirtalet ber Regjeringa vurdera tiltak som vil auka
faktainformasjon om samane i samfunnet, under dette
ulik nærings­ og yrkestilknyting.
-- Det må rekrutterast eit tilstrekkeleg tal samisktalande
fosterheimar for dei tilfella der samiske barn har be­
hov for å omsorgsovertaking.
-- Statleg finansiering av dei vidaregåande skulane og
internatdrifta må sikrast vidare.
-- Ei verdig eldreomsorg må tilretteleggjast òg når det
gjeld språk.
-- Det er behov for midlar til tospråklegheit i helsefore­
taka og andre statlege helsetenester, slik at tidlegare
praksis kan vidareførast.
-- Fleirtalet strekar under viktigheita av at Sametinget og
lokale myndigheiter blir involverte i saker som gjeld
naturområde med særleg verneverdi.
-- Vi står saman med Arbeidarpartiet og Framstegspar­
tiet om å ta Hellemofjorden i sin heilskap ut av verne­
planarbeidet for Tysfjord--Hellemo­området.
-- Vi står dessverre berre saman med SV når det gjeld
det at tilskotsordninga for å dekkja utgiftene til to­
språklegheit skal dekkja reelle kostnader. Og eg vo­
nar at fleirtalet kjem til å koma etter på det punktet
seinare.
-- Vi står òg saman med SV om at det er eit nasjonalt an­
svar å finansiera samiske senter og fleirbrukshus. Når
vi opnar for anna finansiering, er det ikkje fordi vi vil
at staten skal fråskriva seg ansvaret sitt.
-- Vi vil be Regjeringa vurdera rikspolitiske retningsli­
ner for samiske spørsmål og planarbeid, i kommunar
og fylkeskommunar.
-- Vi vil styrkja rettshjelpskontoret i Indre Finnmark. Vi
står saman med Arbeidarpartiet om ein samla gjen­
nomgang og ei vurdering av tap av rein til rovvilt.
-- Vi er med i det fleirtalet i komiteen som etter innspel
frå Arbeidarpartiet vil ha eit verdiskapingsprogram
basert på tradisjonell næringsdrift hjå samane.
-- Der var det slutt på tida mi, så då får eg koma tilba­
ke seinare.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Senterpartiet og
Arbeiderpartiet står sammen om det aller meste i denne
innstillingen. Men på ett punkt står faktisk Arbeiderpar­
tiet helt alene. Etter vårt syn vil målsettingen om at same­
ne, gjennom Sametinget, selv skal bestemme over saker
som spesielt angår den samiske befolkning, bli oppfylt
best dersom man lar Sametinget selv ha myndighet over
spørsmål knyttet til Sametingets valgordning.
Jeg registrerer som sagt at ingen av de andre partiene
har sluttet seg til det synet. Men i den utstrekning det
skulle være ulike vurderinger mellom Sametinget og de
statlige organene om hvordan valgkretsinndelingen
skal være, hvordan mandatfordelingen skal være, hvor­
dan avgrensningen i stemmeretten skal være -- vil det
ikke da være sterke prinsipielle grunner for at det vil
måtte være Sametinget som selv definerer hva som er
best, i samsvar med samisk tradisjon og samisk vurde­
ring? Og hvorfor er i så fall Senterpartiet ikke enig i
den vurderingen, at denne myndigheten bør tillegges
Sametinget?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det som er sagt i
innstillinga av dei ulike partia når det gjeld valordninga,
er grunnlag for eit nærmare studium. Det er f.eks. slik at
Senterpartiet står åleine om å følgja opp utjamningsman­
dat etter same modell som ved stortingsval, og der desse
mandata skal gjelda det underrepresenterte kjønnet. Det
er slik at Arbeidarpartiet vil at ektefellar til samar som
står i manntalet, òg skal få moglegheit til å stemma.
Vi synest at Stortinget skal ha det overordna ansvaret
for ulike valordningar, men vi vil då i større grad enn
Arbeidarpartiet på nokre område ha respekt for det Sa­
metinget seier.
Torbjørn Andersen (FrP): Representanten Magn­
hild Meltveit Kleppa er meget positivt innstilt til Same­
tinget og Sametingets arbeid.
Jeg har i grunnen bare et lite, greit og kort spørsmål.
Det er jo slik at kriteriene for å stille i samemanntallet og
få delta i valg er at man må ha en viss gehalt av samisk
blod og oppfatte seg som same. Mener representanten
Meltveit Kleppa at etnisitet faktisk er grunnlaget for å få
lov til å delta i et demokratisk valg? Jeg synes det er me­
get merkelig at demokratiske rettigheter til å delta i valg

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001 2003
2484
skal være knyttet opp mot etnisk tilhørighet. Jeg finner
det meget betenkelig!
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er nok slik at
Senterpartiet og Framstegspartiet gjensidig har sine mot­
førestellingar i forhold til politikken på dette området.
Når Framstegspartiet innleier merknaden sin med å
seia at «likeverd og respekt for enkeltmenneskets egen­
art, retten til å utfolde seg og bestemme over sitt eget liv,
er et viktig og grunnleggende samfunnssyn», fekk eg i
dag gjennom Andersen sitt innlegg mest eit inntrykk av
at det skal gjelda for ein del andre folkegrupper, men ik­
kje for samane. Vi for vår del legg til grunn den ILO­
konvensjonen som Noreg har ratifisert, det grunnlovs­
vedtaket som er på plass, og den praksisen som elles er
etablert. Vi synest Sametinget er ei svært god ordning
-- for den samiske befolkninga så vel som for oss andre.
Ivar Østberg (KrF): Hele komiteen har vært opptatt
av å sikre de lulesamiske interesser i det lulesamiske
kjerneområdet i Tysfjord.
Når det gjelder arealforvaltning i områder med samisk
bosetting, sier et bredt flertall -- alle partier, Senterpartiet
inkludert -- at man «er kjent med at de samiske kjerneom­
rådene omfatter store naturverdier som det er en viktig
nasjonal oppgave å ta vare på for ettertiden, ikke minst
som grunnlag for fortsatt samisk bosetting, næringsvirk­
somhet og kultur».
Og videre:
«Flertallet vil understreke viktigheten av at Same­
tinget og lokale myndigheter må involveres i saker
vedrørende naturområder som har særlig stor verne­
verdi.»
Hvorfor må man da trekke dette området helt ut og
ikke følge Sametingets ønske om en nasjonal prosess,
som noen andre av oss har foreslått?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Grunngivinga for
at vi meiner at Hellemofjorden skal trekkjast ut, går fram
av ein merknad som Arbeidarpartiet og Senterpartiet står
saman om, der vi «konstaterer at Hellemofjorden med til­
liggende områder er kjerneområder for den samiske be­
folkningen i lulesamisk område». Vi har allereie no òg
fått klarlagt korleis dei i den einaste og siste lulesamiske
fjordbusetjinga i Noreg sjølve meiner at livsgrunnlaget
deira kan takast vare på vidare.
Vi har lita tru på at ytterlegare utgreiingar vil taka
vare på denne befolkninga på ein god måte -- difor dette
standpunktet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Steinar Bastesen (Kp): Vi behandler i dag St.meld.
nr. 55 for 2000­2001. Behandlingen burde ha vært utsatt,
slik at representantene hadde fått mer tid på seg. Men når
vi nå behandler meldingen, så behandler vi den.
Jeg skal ikke gå inn på at det er gitt ut ei bok, «Er sa­
mene Finnmarks urbefolkning?» -- jeg vil bare nevne det
fra denne talerstol. Man kan stille spørsmål ved om det er
rett det som står der, men ei bok er nå ei bok, og de som
har imot den boka, bør jo skrive ei ny bok.
Jeg har fra denne talerstol fremmet et forslag om vern
og bruk av sjøen. Min ærbødige påstand er at det er ingen
hjemmel i naturvernloven for å frede sjøen. Det er hjem­
mel i saltvannsfiskloven og i de lovene som administre­
res av Fiskeridepartementet, men ikke i naturvernloven.
Hvor mange ganger vi enn behandler stortingsmeldinger
opp mot naturvernloven i denne sal, så gir det ikke loven
større virkefelt. Lover vedtas av Odelstinget og Lagtinget
-- enten vi liker det eller ei. Stortinget kan ikke vedta lo­
ver, det framgår av den konstitusjonelle orden.
Det eneste lovgrunnlaget som foreligger, er et brev på
tre sider -- jeg gjentar: tre sider -- fra Det kongelige justis­
og politidepartement. Jeg vil referere slutten av dette bre­
vet, som er undertegnet av en lovrådgiver og en konsu­
lent. I brevet står det:
«Vi er etter dette tilbøyelig til å mene at naturvern­
loven generelt også gjelder sjøområder, herunder
vannmassene, havbunnen, samt plante­ og dyrelivet
der. Vi går ikke inn på hvorvidt alle verneformer etter
naturvernloven kan nyttes overfor slike områder.»
Det er hele hjemmelsgrunnlaget for naturvernloven.
La det være sagt fra denne talerstol: Det er hele hjem­
melsgrunnlaget! Vi går på en kjempesmell!
Når miljøvernministeren og Miljøverndepartementet
har sagt at den vedtatte kystverneplanen for Nordland
skal gjelde, så skal den det. På bakgrunn av et privat for­
slag har Miljøverndepartementet, statsråden, skrevet et
brev til energi­ og miljøkomiteen datert 15. februar 2001.
I brevet står det bl.a. at man skal konsekvensutrede ver­
netiltak på mer enn 250 km 2 og alle vernetiltak større
enn 500 km 2 . Det framgår av det brevet, som alle her har
fått fra Miljøverndepartementet, at Tysfjord og indre
Hellemofjorden skal fredes, for det er et fredet område av
kystverneplanen for Nordland. Der står det -- og det er
helt utrolig -- at i Stortinget vedtar vi foreløpige planom­
rådegrenser for utbedring og vern, og konsekvenser av
vern, i Tysfjord--Hellemo­området. Altså: Vi vedtar fore­
løpige planområder i Stortinget. De sitter på fylkesman­
nens miljøvernavdeling og tegner med tusj. Så vedtar vi i
Stortinget at det de har tegnet med tusj om foreløpige
verneområder, skal være slik. Vi gir altså fullmakt til
dem som sitter og tegner med tusj, at de fortsatt skal teg­
ne med tusj!
Vi har ingen problemer i vårt parti med å gå inn og
trekke ut Hellemofjorden og indre del, som § 2 tilsier.
Det har jeg ingen problemer med å slutte meg til. For
det er ikke noen stor hemmelighet at Kystpartiet går
mot den planen, og foreløpige planområdegrenser går
vi imot.
Presidenten: Tiden er ute!
Steinar Bastesen (Kp): Ja, tiden er ute, men jeg kun­
ne ha sagt mye, mye mer.
Presidenten: Det er presidenten ikke i tvil om.

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001
2003 2485
Statsråd Erna Solberg: Tilleggsmeldingen om sa­
mepolitikken -- og de sakene som i dag ligger til behand­
ling, altså St.meld. nr. 55 for 2000­2001, St.meld. nr. 33
for 2001­2002 og St.meld. nr. 10 for 2002­2003 -- er et
viktig statusdokument, som trekker opp erfaringene med
hvor langt vi er kommet i forhold til politikken overfor
og i samarbeid med urbefolkningen samene i Norge. Den
er viktig også fordi den peker ut hvor prioriteten i arbei­
det skal ligge fremover, samtidig som den er et dokument
som jeg ikke vil kalle skjellsettende, verken for den for­
rige regjering eller for vår, fordi den er en del av en opp­
følging av en politikk som er lagt til grunn over flere år i
Norge.
Derfor er jeg veldig glad for på bakgrunn av komite­
merknadene å kunne konstatere at alle partier, med unn­
tak av ett, stiller seg bak hovedlinjene i norsk samepoli­
tikk. Det tror jeg gir en stor trygghet for den samiske be­
folkningen som minoritet og som urfolk. Det gir trygghet
for dem som skal jobbe med å utforme samepolitikken i
det praktiske liv, og som skal arbeide videre med den
rekke tiltak som er nevnt både av foregående regjering
og av denne regjering.
Jeg har lyst til å understreke at samepolitikken er
tverrsektoriell. Kommunal­ og regionaldepartementet har
en samordnende rolle. Men det er faktisk slik at veldig
mange av de temaene som er av betydning for det same­
politiske området, defineres både på andre forvaltnings­
nivå og i andre departementer. Kirke­ og kulturdeparte­
mentet, Utdanningsdepartementet og Landbruksdeparte­
mentet er viktige departementer som spiller en viktig rol­
le i forhold til å utforme og nå de målsettingene vi ønsker
å ha for samepolitikken.
Den samordnede rollen er viktig for at vi skal se hvor­
dan ting henger sammen, og for at det ikke skal være sto­
re hull. Vi kan f.eks. konstatere at vi i løpet av denne
stortingssesjonen bl.a. har behandlet en stortingsmelding
knyttet til høyere samisk utdanning og forskning, som
har vært viktig, og som har trukket opp noen viktige lin­
jer innenfor det området.
I forrige stortingsperiode vedtok et enstemmig stor­
ting menneskerettighetsloven av 21. mai 1999. Den ved­
tok et enstemmig storting. Gjennom denne loven ble FN­
konvensjonen om sivile og sosiale rettigheter gjort til
norsk lov. Artikkel 27 i denne konvensjonen gir rett til
særskilt beskyttelse for etniske, religiøse og språklige
minoriteter. Jeg understreker at vedtaket var enstemmig,
for det er litt forbausende at når man går igjennom det
som skal til for å sikre urbefolkningens -- den språklige
minoriteten i Norge -- samenes, rettigheter etter FN­kon­
vensjonen, som altså også Fremskrittspartiet har stemt
for, så har man ingen synspunkter når det gjelder det som
skal være oppfølgende politikk knyttet til det. Det er for­
bausende at man faller tilbake på den enkle retorikken
knyttet til spørsmålet om man er en urbefolkning eller
ikke, som kommentar til hvert eneste punkt som er tatt
opp i innstillingen fra komiteen.
Det kan jo være grunner til å stille spørsmål -- hvis vi
skal følge opp artikkel 27 i denne konvensjonen, som
Fremskrittspartiet har stemt for -- om hva som er partiets
politikk for den språklige minoriteten samene. Da må
man altså gå lenger i utformingen av de politiske og opp­
følgende standpunkter enn det Fremskrittspartiet har
gjort. Det viser vel kanskje at man ikke tenker på sam­
menhengen mellom ulike typer vedtak man er med på å
fatte.
Politikken overfor urfolk og minoriteter er forankret i
internasjonale konvensjoner. Norge som et rikt land må
være seg bevisst hvilke signaleffekter vår behandling av
urfolk og minoriteter gir, særlig overfor andre land som
har mindre mulighet for nettopp å gi den typen beskyttel­
se og utvikling for sine minoriteter på grunn av landenes
økonomiske situasjon.
Utvikling av urfolk som minoritetspolitikk er etter
min mening også en utvikling av demokrati. Det er viktig
i et demokrati at vi har mekanismer som sikrer også
mindretallets rettigheter, og at det ikke bare er flertallets
rettigheter demokratiet fokuserer på.
Norge har et særskilt ansvar overfor samisk kultur.
Dersom Norge ikke tar vare på samisk kultur og språk,
kan vi ikke vente at andre gjør det. Det finnes rett og slett
ingen andre i vårt samfunn som vil kunne ta vare på dette
hvis ikke det norske samfunnet som helhet gjør det. Der­
for har Regjeringen klart understreket i sin tilleggsmel­
ding at vår prioritet ligger på språk, den ligger på ung­
dom, og den ligger på kulturutvikling.
Den neste større milepælen som kommer i forhold til
urbefolkningspolitikken, er finnmarksloven. I meldin­
gen blir det sagt at denne vil bli lagt frem i vårsesjonen
2003. Jeg har lyst til å understreke at det er en vanskelig
sak, hvor det er mange kryssende hensyn som må ivare­
tas. Vi må regne med at noen ikke blir særlig fornøyde
med det vi kommer med, kanskje de ikke blir så misfor­
nøyde heller. Men kanskje en av de viktige rollene vi har
som politikere, er å finne balansen mellom ulike ståste­
der og avveie de kryssende hensyn mot hverandre.
I komitebehandlingen har forholdet mellom samisk
sedvane, rettigheter og verneregimer blitt debattert. Na­
tur­ og arealvern er en forutsetning for bevaring av det
materielle grunnlaget for samisk kultur. Det må vi ikke
glemme. Det blir ingen bevaring av samisk kultur og mu­
lighet for samisk næringsutvikling hvis vi ikke har det
natur­ og arealvernet som er en forutsetning for å få dette
til. I flere saker blir verneplaner sett på som en trussel
mot samisk kultur. Jeg mener at det ikke skulle være
nødvendig. Jeg mener at det er interesser vi skal prøve å
avbalansere, slik at samisk kultur og levesett og samiske
næringsveier kan leve også innenfor et vernet område.
Miljøverndepartementet, sammen med Kommunal­ og re­
gionaldepartementet, har en dialog med Sametinget angå­
ende disse sakene, særlig Stabbursdalen og Hellemobotn.
Det er enighet i komiteen om at det er viktig med et
velfungerende næringsliv i områder med samisk boset­
ting. Jeg ser at det er uenighet om valg av virkemidler,
men jeg er glad for at målene er felles. Og jeg oppfatter
at debatten i dag egentlig ikke er en debatt som dreier seg
om samepolitiske spørsmål, men den dreier seg om de
ulike ståstedene vi måtte ha knyttet til bruk av offentlige
midler på ulike tiltak. Jeg har likevel lyst til å understreke

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001
Trykt 28/4 2003
2003
2486
at i forbindelse med utviklingen av et velfungerende næ­
ringsliv, dreier det seg også om å sørge for å gjøre de sa­
miske områdene til brede samfunn med ulik type kompe­
tanse. Og i den sammenhengen har denne regjeringen
gjort ett av de kanskje største skrittene som har vært
gjort, nemlig å legge Mattilsynets regionalkontor for
Troms og Finnmark til Kautokeino. Det er faktisk en
måte å bygge bredere kompetanse på i et lokalsamfunn,
og det skaper en bredere basis også for spinn­off og an­
nen type næringsutvikling. Vi skal ikke glemme at det er
blant de mest aktive tiltakene som kan gjøres nettopp i et
næringsfattig område, og i et område som kanskje tren­
ger balanse mellom mer enn de samiske interessene,
nemlig ved at også den norske stat er til stede med noen
av sine institusjoner innenfor dette området.
Vi ser at opposisjonen ber Regjeringen sette i verk et
verdiskapingsprogram for samiske områder med ut­
gangspunkt i den tradisjonelle samiske næringsaktivite­
ten innenfor jordbruk, reindrift, fiske og tradisjonelt
håndverk, alene eller i kombinasjon. Det er allerede i
gang et verdiskapingsprogram for reindriften. Vi vil selv­
følgelig vurdere dette forslaget i det videre arbeidet som
skal skje, og i samarbeid med Sametinget, som også har
virkemidler knyttet til samisk næringsutvikling.
Kommunalkomiteen har ved flere anledninger vært
opptatt av reglene for valg til Sametinget. Dette jobber vi
nærmere med i Kommunal­ og regionaldepartementet.
Utgangspunktet vårt har vært, som også flertallet har gitt
tilslutning til, at legitimiteten til valgene til slutt bør gis
ved at valgreglene sanksjoneres også av Stortinget. Vi vil
selvfølgelig legge avgjørende vekt på det som kommer
som forslag fra Sametinget, men det er likevel slik at vi
synes at når Stortinget er landets nasjonalforsamling, bør
også nasjonale myndigheter gi den legitimiteten det vil
være at vi endelig sanksjonerer de valgreglene som skal
være. Det er mange land som har valgregler hvoretter det
er enkelt å gjøre endringer med valgkretsene i løpet av en
periode. De landene har fått mange betegnelser i statsvi­
tenskapelig litteratur. En av grunnene til at det er vanske­
lig å gjøre endringer med valgreglene i forhold til Stor­
tinget, er nettopp å sikre at det ikke skal gjøres bekvem­
melighetsendringer raskt. Jeg tror den mekanismen at
Stortinget og Regjeringen endelig sanksjonerer dette,
faktisk er et viktig virkemiddel også for å gi fremtidig
sterk legitimitet til de valgene som skal skje til Sametin­
get.
I Sem­erklæringen heter det at Regjeringen vil føre en
politikk som verner om retten til og øker respekten for
det å være annerledes og tenke annerledes. Derfor kom­
mer Samarbeidsregjeringen til å føre en kultur­ og kunn­
skapspolitikk som gjør hver enkelt trygg på egen og and­
re menneskers personlige og kulturelle identitet. Det er
noe jeg har lyst til å understreke, for det er i denne sam­
menhengen ikke bare spørsmål om hva vi gjør i forhold
til samers rettigheter og plikter i vårt samfunn, men også
om hvordan resten av det norske samfunnet får en større
bevissthet om den kulturarven som samene betyr også
for oss.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A): I stortingsmeldinga som vi no
debatterer, er det gitt ei omfattande framstilling av leve­
kåra for folket i Indre Finnmark, som er det samiske kjer­
neområdet. Kommuneøkonomien er dårleg. Det gjer det
svært vanskeleg for kommunane å setje i verk tiltak for å
betre levekåra for dei som har det aller vanskelegast i
samfunnet vårt. Regjeringa har fått tilslutning her i huset
til forslag om ein kraftig reduksjon av dei distriktspolitis­
ke verkemidla både for 2002 og 2003. Spørsmålet mitt til
statsråd Solberg blir derfor: Kva tiltak vil Regjeringa
setje i verk for å betre levekåra for det samiske folket i
Indre Finnmark?
Statsråd Erna Solberg: Jeg er ikke enig i at kommu­
neøkonomien er dårlig i Indre Finnmark. Det er faktisk
det området som har høyest overføring i inntekter inn til
kommunesektoren. Det er samtidig veldig mange store
utfordringer, men jeg tror at hvis man sammenligner
økonomien i kommunene i dette området, med økonomi­
en i veldig mange andre sårbare kommuner i dette landet,
så er dette faktisk kommuner som har meget god økono­
mi relativt sett.
Det er også slik at Arbeiderpartiet ville hatt en noe
bedre kommuneøkonomi, men det dreier seg fortsatt om
en halv prosent større økning enn det vi ville hatt. Jeg sy­
nes av og til -- og jeg har lyst til å understreke det i denne
sammenhengen også -- at det blir litt oversolgt, særlig når
partisekretæren kan gå ut og snakke om at dette er ren
thatcherisme. Jeg skjønner at forskjellen er 0,5 pst. i
kommuneoverføringer for at det skal være en ren thatcher­
isme­politikk eller noe som kan sammenlignes med and­
re tidligere regimer i dette landet.
Torbjørn Andersen (FrP): Statsråd Solberg viste til
at finnmarksloven snart vil bli lagt fram fra Regjeringens
side. Hun uttalte at ingen vel blir særlig fornøyd med det
de kommer med. Det var det hun sa. Så får vi se hva det
blir.
Jeg vil vise til Gudmund Alfredsson, som er en aner­
kjent islandsk jurist med flere års virke i FNs arbeids­
gruppe for urfolk. Han sier at internasjonale konvensjo­
ner for urfolks rettigheter ikke går så langt som å gi selv­
bestemmelsesrett. Ingen regjering godtar selvbestemmel­
sesrett, altså autonomi, og ILO­konvensjon nr. 169 kan
ikke brukes til å innføre selvbestemmelsesrett, slik Sa­
metinget krever.
Med fare for kanskje ikke å få noe svar, for dette er
kanskje en forskuttering av finnmarksloven, vil jeg alli­
kevel tillate meg å spørre statsråden: Er hun enig i Gud­
mund Alfredssons uttalelser om at ILO­konvensjon
nr. 169 ikke kan brukes til å innføre selvbestemmelses­
rett, slik Sametinget krever?

Forhandlinger i Stortinget nr. 164
1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001
S 2002--2003
2003 2487
Statsråd Erna Solberg: Svaret på det er gitt i til­
leggsmeldingen fra denne regjeringen. Vi har definert
ILO­konvensjonens selvbestemmelsesrett som en med­
bestemmelsesrett, en mulighet til å ha påvirkning og del­
ta i utformingen av politikken på områder som gjelder en
selv. Det er en definisjon som vi mener står seg folke­
rettslig som en tolkning av ILO­konvensjonen, og som
jeg konstaterer at Stortinget har sluttet seg til i det de nå
har skrevet i innstillingen -- at det ikke er selvråderett i
form av territoriell selvråderett dette skal tolkes som,
men det er en medbestemmelsesrett i forhold til viktige
begivenheter og viktige områder som berører utviklingen
for urfolket selv. Da tror jeg vi har avklart den fortolk­
ningen fra den norske nasjonalforsamlingens side gjen­
nom behandlingen av denne stortingsmeldingen.
Karin Andersen (SV): Jeg tror statsråden har rett i at
kanskje den store forskjellen her mellom regjeringsparti­
ene og noen av oss andre i samepolitikken er ikke hva vi
sier, men hva vi gjør. Det dreier seg om å kunne finansi­
ere de tiltakene vi sier er nødvendige, riktige og viktige
for å kunne gjennomføre samepolitikken i praksis.
Men så sier også statsråden at hun, i likhet med SV, er
opptatt av at inngrep i naturen kan være en trussel mot
samiske interesser i framtida. Det er en av grunnene til at
SV sammen med Senterpartiet har fremmet et forslag om
å be Regjeringen vurdere behovet for rikspolitiske ret­
ningslinjer for samiske spørsmål til planarbeidet i kom­
muner og fylkeskommuner, nettopp fordi vi mener at na­
turgrunnlaget er særdeles viktig; det er jo hele forutset­
ningen for reindriften. Derfor må jeg få spørre statsråden:
Hva er grunnen til at Regjeringen, når den legger så stor
vekt på dette, ikke ser at det er behov for slike rikspolitis­
ke retningslinjer?
Statsråd Erna Solberg: Vi har ikke så langt oppfat­
tet at det har vært et behov for å lage egne rikspolitiske
retningslinjer, bl.a. fordi vi har relativt mye sedvane og
kompetanse knyttet til hvordan man skal forvalte disse
spørsmålene. På det området som kanskje mest av alt
kommer til å være inne i diskusjonsfasen, kommer jo
også den nye finnmarksloven til å ha en stor betydning.
Vi mener nok at det så langt ikke har vært behov for å
gjøre det. Vi vil selvfølgelig ha åpne øyne i forhold til
om det skulle vært etablert egne retningslinjer, andre
måter å fortolke det på, hvorvidt man skal komme med
en egen resolusjon med rikspolitiske retningslinjer, og
med hensyn til spørsmålet om det er et stort nok behov
for å gjøre det i forhold til den praksis som forvaltes og
fattes. De to dommene vi nå har hatt knyttet til Høyes­
terett, har også lagt grunnlaget for forståelse, bl.a. av
de sedbundne rettighetene som reindriftsnæringen har,
og som det derfor også må tas hensyn til i det videre ar­
beid som gjøres i kommuner hvor det er samiske inter­
esser.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg har to spørsmål
til statsråden. Begge er relaterte til det ho seier er Regje­
ringa sitt hovudområde, nemleg språk.
For det fyrste: Ved grunnskulen i Sirma i Tana val­
krins får samiske barn opplæring i samisk språk og kul­
tur, eit godt grunnlag for opplæring i eige nærmiljø med
den tryggleiken og tilhøyrsla som det representerer. Om
skulen ryk på grunn av stram kommuneøkonomi, får det
følgjer for opplæringa. Er det slik at statsråden trur at
kommuneøkonomien i Finnmark er så god at grendesku­
lar ikkje vert nedlagde, eller at utgiftene til tospråkleg
undervising ikkje er eit problem?
Så seier eit fleirtal i komiteen at ei verdig eldreomsorg
må tilretteleggjast òg når det gjeld språk, og peikar på be­
hovet for tospråklegheitsmidlar til helseføretak og andre
statlege helsetenester, slik at tidlegare praksis kan vidare­
førast. Korleis vil statsråden følgja opp det?
Statsråd Erna Solberg: Spørsmålet om midler til to­
språklighet i forhold til helseinstitusjoner og den endrin­
gen som nå har skjedd ved at staten har overtatt, at det
ikke lenger ligger under fylkeskommunen, er et spørsmål
som vi har løpende diskusjon om med Helsedepartemen­
tet for å sikre at den behandlingen er bra. Helseminis­
teren har hatt møte også med representanter for Sametin­
get, hvor nettopp dette temaet er tatt opp, og har et arbeid
som pågår, med å følge opp det spørsmålet.
Nei, jeg tviler for øvrig heller ikke på at det er mang­
ler i kommuneøkonomien også i finnmarkskommunene.
Jeg vil samtidig understreke at sammenlignet med andre
av landets kommuner synes jeg ikke at dette er de kom­
munene som har de største utfordringene og de største
problemene. Der synes jeg vi skal være ærlige. Det er et
ganske solid tillegg til finnmarkskommunene i inntekts­
systemet. Det er bl.a. begrunnet i at man har større utford­
ringer der. Vi kan selvfølgelig velge; vi kan gå inn på
bare objektive kriterier overfor enkeltkommuner, og så
kan vi finne ut at så og så mye større kostnader har vi på
det og det området. Men da må vi velge det istedenfor
generelt å kompensere, slik som vi har gjort med de ge­
nerelle tilskuddene, som særlig er høye i Finnmark.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg forstår at jeg
må korrigere mitt inntrykk av at statsråd Erna Solberg
ville oppfatte begrepet thatcherisme som en hedersbeteg­
nelse.
Levekårssituasjonen i det samiske kjerneområdet er
urovekkende. Derfor har det vært bred enighet om beho­
vet for tiltak. Det er behov for en sterkere satsing på næ­
ringsliv og sysselsetting. Regjeringens svar er å svekke
distriktspolitikken og med det svekke innsatsen for næ­
ringsliv og sysselsetting. Det er behov for en sterkere po­
litikk for å løse velferdsutfordringene. Regjeringens svar
er en svekkelse av kommuneøkonomien og med det en
svekket velferdssituasjon i disse områdene. Er ikke det å
bruke en medisin som er den stikk motsatte av den som
regjeringspartiene selv har foreskrevet?
For øvrig, mens vi venter på finnmarksloven, er det jo
interessant å registrere at Høyre som parti før og i valg
utstedte en garanti om at Sametinget ikke skulle ha noen
rolle i forvaltningen av land og vann i Finnmark. Vi ven­
ter alle spent på Høyres svar i regjeringsposisjon.
164

1. april -- 1) Samepolitikken 2) Verksemda i Sametinget 2001 2003
2488
Statsråd Erna Solberg: Jeg tror Karl Eirik Schjøtt­
Pedersen får leve i spenning litt til.
Når det gjelder thatcherisme, synes ikke jeg det er et
negativt ord, men jeg synes at det blir et meningsløst ord,
brukt slik som partisekretæren til Arbeiderpartiet bruker
det. Ikke fordi det svekker det denne regjeringen står for,
men det latterliggjør jo avstandene i norsk politikk hvis
forskjellen på himmel og helvete er 0,5 pst. i kommune­
økonomiøkning. Da blir det liksom noe med proporsjo­
nene i hva man holder på med, som rett og slett gjør at
jeg skjønner hvorfor man utvikler politikerforakt.
Denne regjeringen har gjort mer for næringslivet og
for industrien enn noen annen regjering de siste 20 årene.
Vi har hatt en hovedsatsing på å gjøre noe med ramme­
betingelsene, og vi har også gjort noe med rammebetin­
gelsene -- i motsetning til den perioden da Karl Eirik
Schjøtt­Pedersen var finansminister, hvor renten gikk
opp kontinuerlig. Nå har altså renten gått ned 1,5 pst. si­
den man vedtok budsjettet, som var stramt, nettopp for å
oppnå dette. Det må vi kanskje ta med i bildet når vi dis­
kuterer akkurat hvor store overføringene til SND til en­
hver tid skal være.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Olav Gunnar Ballo (SV): Det er naturligvis en styr­
ke at så mange partier står sammen i sine betraktninger i
den innstillingen som behandles i salen i dag. Jeg merker
meg spesielt en formulering innledningsvis der flertallet,
alle unntatt Fremskrittspartiet, som et prinsipielt utgangs­
punkt for sin samepolitikk legger til grunn at staten
Norge opprinnelig er etablert på territoriet til to folk -- sa­
mer og nordmenn -- og at begge folkene har den samme
rett og det samme krav på å kunne utvikle sin kultur og
sitt språk.
Når det gjelder nettopp det samiske språket og den sa­
miske kulturen, skulle ikke styrkingen av disse komme i
motstrid til noen andres interesser i Norge generelt. Det
burde være mulig å bevilge midler til samiske læremid­
ler, slik at man hadde godt med læremateriell i skolen.
Det bør være mulig å styrke både grunnskolen, den
videregående skolen og høyere utdanning, der man nett­
opp har som utgangspunkt både å utvikle det samiske
språket og den samiske kulturen. Det gjelder naturligvis
også innenfor ulike andre kultur­ og språktiltak, som
f.eks. midler til samiske aviser. Derfor er det en viss
mangel på samsvar mellom liv og lære når det gjelder
Regjeringen og dens vilje til å gå inn spesielt i forhold til
Indre Finnmark, hvor utfordringene er spesielt store på
dette området. Vi så jo at det i forbindelse med utjev­
ningsmeldingen var et flertall i Stortinget som ønsket til­
tak på dette området, mens tiltakene altså ikke kommer.
Jeg merker meg også en annen merknad som flertallet
står sammen om, der man problematiserer begrepet
«selvbestemmelse» og understreker:
«Flertallet ser det som uaktuelt med noen form for
territorielt selvstyre.»
I forhold til den typen flertallsbemerkning ligger det
en stor utfordring i finnmarksloven, for hvis man velger
løsninger i denne finnmarksloven som går på at Sametin­
get gis en type innflytelse der de enten har lik representa­
sjon eller er i flertall, bryter man i realiteten med den
flertallsmerknaden. For det er jo helt åpenbart at finn­
marksloven som et viktig element vil ha styringsrett over
et territorium. Og hvis Regjeringen mener noe med den
typen betraktninger, må man når man kommer med lo­
ven, komme tilbake med formuleringer som sikrer et de­
mokratisk grunnlag for hele befolkningen som bor i om­
rådet. For på det området, i motsetning til på de andre
områdene som jeg har nevnt, vil man nettopp få en kon­
flikt i befolkningen dersom de løsninger som velges,
ikke er av en slik art at hele befolkningen kan være med
på å fatte beslutninger. Det vil av mange, også med ret­
te, kunne oppfattes som udemokratisk dersom man i for
stor grad legger vekt på et organ som ikke har full inn­
flytelse i hele befolkningen, og hvor ikke hele befolk­
ningen vil være representert til å kunne ha innflytelse i
det organet.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det går fram av
meldinga at det frå 1998 har vore faste møte mellom Sa­
metinget og enkelte departement. Det betyr at det har
vore moglegheit til ein dialog i forkant av utarbeiding
både av budsjett og andre saker.
Det er i innstillinga ein litt pussig merknad frå SV og
Senterpartiet som omtalar Sametinget sin kontakt med
Stortinget. Det som er pussig med den merknaden, er ei­
gentleg at det ikkje er ein samla komite som står bak. Det
er mitt inntrykk at fleire enn desse to partia stiller seg litt
undrande til at Sametinget t.d. i budsjettsamanheng skal
sjåast på på same måten som alle andre høyringsinstan­
sar. Så eg vil nytta høvet til å understreka overfor Presi­
dentskapet det ansvaret som dei har her i Stortinget, på
same måten som det ansvaret Regjeringa allereie har teke
når det gjeld å styrkja dialogen med Sametinget. Det
inneber òg sjølvsagt at Sametinget blir høyrt når dei
framfører synspunkta sine -- ikkje slik at ein følgjer opp
bokstavleg alt som måtte koma, men at ein føretar ei vur­
dering av det. Ved siste budsjett bad Sametinget, etter
vårt syn med god grunngiving, om å få styrkt budsjettet
sitt. Vi i Senterpartiet følgde opp med midlar, og det er
mitt ynske at fleire kjem til å gjera det i neste runde. Eg
merkar meg i dag at Høgres representant er fornøgd med
at Regjeringa styrkte innsatsen til tospråklegheit med
5 mill. kr. Det trur eg er lite for ei regjering som har
språk som sitt hovudengasjement. Eg er glad for at stats­
råden understreka at kommuneøkonomien faktisk er så
stram som det blir gitt inntrykk av -- så dette er ikkje så
enkelt i praksis. Men eg håper òg at statsråden tek inno­
ver seg at viss språk skal vera eit hovudsatsingsområde,
er ho nøydd til å følgja opp med betre løyvingar både når
det gjeld tilskotsordningar til tospråklegheit, og, ikkje
minst, når det gjeld kommuneøkonomien, slik at ho ikkje
på vegen mot målet om å styrkja innsatsen når det gjeld
språk, risikerer at endå fleire skular blir nedlagde og inn­
satsen dermed svekt.

1. april -- Forslag fra repr. Gløtvold og Meltveit Kleppa om å oppheve bedriftenes egenandel
på 1/2 G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser
2003 2489
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Tillat meg bare
noen få ord om et tema som i svært liten grad har vært
berørt i debatten. Reindriftsnæringen hevder at næringen
har tap av rein til rovvilt i tusentallsdimensjonen. Den
statlige reindriftsadministrasjonen har overfor komiteen
bekreftet at det er svært store tap. Arbeiderpartiet og
Senterpartiet har i innstillingen fremmet forslag om at
Regjeringen skal foreta en gjennomgang og vurdering av
rovvilttapene i reindriften og eventuelt fremme forslag
for å sikre en balansert forvaltning, og at det skal skje se­
nest i revidert budsjett. Det forslaget ser ikke ut til å få
flertall. I den utstrekning man legger til grunn disse talle­
ne, dreier det seg imidlertid om en dimensjon som fram­
står som svært alvorlig, og som er betydelig større enn
alle andre rovviltspørsmål som vi har hatt til diskusjon.
Jeg vil derfor be om at statsråden har oppmerksomhet
om denne problemstillingen og, uavhengig av om forsla­
get får flertall i dag eller ikke, vurderer om hun kan sette
i gang en gjennomgang av den situasjonen man har med
disse rovvilttapene, eventuelt i samarbeid med Land­
bruksdepartementet, slik at man får et beslutningsgrunn­
lag og en vurdering av hvor store tapene er, og at det
eventuelt vurderes hvilke tiltak som er nødvendige for å
sikre det økonomiske fundamentet.
Her er problemstillingen at tapene hevdes å være så
store at det svekker det økonomiske grunnlaget for rein­
driften. Det har i sin tur konsekvenser for den samiske
reindriftskulturens livskraft. Derfor er det alvorlig både
næringspolitisk og også kulturelt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 1 og 2.
(Votering, se side 2506)
S a k n r . 3
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Ola D. Gløtvold og Magnhild Mel­
tveit Kleppa om å oppheve bedriftenes egenandel på
1/2 G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplas­
ser (Innst. S. nr. 156 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:153
(2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til
Høyres gruppe og 5 minutter til hver av de øvrige gruppe­
ne.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talelisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Sakens ordfører, Elisabeth Røbekk Nørve, er ikke til
stede. Presidenten gir derfor ordet til Britt Hildeng.
Britt Hildeng (A): Intensjonsavtalen om et inkluder­
ende arbeidsliv har utpekt tre målsettinger. For det første
å redusere sykefraværet med 20 pst., for det andre å få
eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid og for det tred­
je at flere uføretrygdede eller mennesker med nedsatt
funksjonsevne skal få arbeid. Som en del av intensjons­
avtalen oppfordres arbeidsgivere og arbeidstakere til å
tegne kontrakter med det offentlige om å bli en IA­be­
drift, det vil si en bedrift der arbeidsgivere og arbeidsta­
kere forplikter seg til å leve opp til intensjonsavtalen. Til
gjengjeld stilles en rekke offentlige ressurser og stimule­
ringstiltak til disposisjon. Satsingen på et inkluderende
arbeidsliv innebærer også tekniske hjelpemidler og andre
tiltak for tilrettelegging av arbeidsplasser.
Arbeidsgivere har i dag et generelt ansvar for indivi­
duell tilrettelegging for personer med funksjonshemning
som har vært ansatt mer enn seks måneder. Dette ansva­
ret er i dag begrenset til en egenandel på 1/2 G. De øvri­
ge utgiftene er folketrygdens ansvar. Funksjonshemme­
des organisasjoner påpeker at arbeidsgivere ofte kvier
seg for å ansette folk med funksjonshemninger fordi ar­
beidsgivere må påregne ekstrautgifter i forbindelse med
tilrettelegging. Som et stimuleringstiltak for å få arbeids­
givere til å ansette arbeidstakere med nedsatt funksjons­
evne blir derfor de bedrifter som har tegnet IA­avtaler
med det offentlige, helt fritatt for denne egenbetalingen
på en 1/2 G.
Men det er et mål at arbeidslivet generelt skal være
åpent og bedre tilrettelagt for arbeidstakere med nedsatt
funksjonsevne. På den bakgrunn er det rimelig å utvide
denne ordningen på et generelt grunnlag. Det er da også
enighet i komiteen om å oppheve bedriftenes egenandel
på ½ G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeids­
plasser også for bedrifter som ikke er IA­bedrifter.
Spørsmålet er imidlertid fra når det skal gjelde. Mindre­
tallet har foreslått at det skal skje i forbindelse med revi­
dert nasjonalbudsjett. Revidert nasjonalbudsjett skal leg­
ges fram allerede om en måned, og vi ser at det kan være
vanskelig. Arbeiderpartiet har imidlertid forholdt seg til
statsrådens brev til komiteen i denne forbindelse, der hun
sier:
«Et slikt tiltak innebærer økte kostnader for staten
på om lag 38 mill. kroner, og departementet vil på den­
ne bakgrunn komme tilbake til spørsmålet om å gjøre
dette til en allmen ordning i budsjettet for 2004.»
Med enstemmighet i komiteen om at dette skal være
en allmenn ordning, og med statsrådens løfte om at dette
skal komme i budsjettet for 2004, mener Arbeiderpartiet
at en bør kunne være trygg på at dette innføres som en
generell ordning fra 2004. Statsrådens brev har således
vært et vesentlig premiss for Arbeiderpartiets stemme­
givning.
Harald T. Nesvik (FrP): Stortingsrepresentantene
Ola D. Gløtvold og Magnhild Meltveit Kleppa fra
Senterpartiet foreslår i dette Dokument nr. 8­forslaget at
en skal oppheve bedriftenes egenandel på ½ G på hjelpe­
midler ved tilrettelegging av arbeidsplasser. Dette er et
meget godt og viktig forslag, i den grad man mener alvor
med at man ikke ønsker å støte ut arbeidssøkere og ar­
beidstakere som har behov for en tilrettelegging av ar­
beidsplassen. De bedriftene som har valgt å bli medlem
av IA­ordningen, er fritatt for denne type egendeler.

1. april -- Forslag fra repr. Gløtvold og Meltveit Kleppa om å oppheve bedriftenes egenandel
på 1/2 G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser
2003
2490
Fremskrittspartiet er glad for at hele komiteen synlig­
gjør at de ønsker å gjøre noe med denne egenandelen.
Men det er dessverre bare å merke seg at komiteens fler­
tall ikke er i stand til å tidfeste når de ønsker å innføre
den nye ordningen, og derfor bare skyver dette foran seg
fram mot 2004.
Fremskrittspartiet synes det er viktig at vi i denne situa­
sjonen viser handling, slik at flere kommer seg ut i ar­
beidslivet og færre blir utstøtt fra arbeidslivet, grunnet at
personer som er avhengige av hjelpemidler, koster ar­
beidsgiveren ½ G mer enn en som i utgangspunktet ikke
er rammet av nedsatt funksjonsevne.
Det er også viktig, slik Fremskrittspartiet ser det, at
personer med behov for tilrettelegging ikke skal kunne
brukes i en kampanje for å få enda flere bedrifter til å
slutte seg til IA­ordningen.
Fremskrittspartiet ønsker å likebehandle norske be­
drifter når det gjelder ikke å ha en egenandel på ½ G på
hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser.
Når det henvises til at det er vanskelig å finne et tids­
punkt, at det blir for kort tid å gjøre dette i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett, er Fremskrittspartiet uenig
i dette. Det blir ikke de store kostnadene, for man har al­
lerede erfaringer fra IA­bedriftene når det gjelder å inn­
føre fritak for denne type ordninger. Dette er en sak som
går på vilje, og ikke på evne og mulighet. Men for den
enkelte arbeidstaker og arbeidssøker som skal inn på ar­
beidsmarkedet og har et behov for tilrettelegging, er dette
veldig alvorlig. De har behov for å få denne ekstra hjel­
pen fra Stortinget i dag.
På denne bakgrunn tar jeg opp forslaget fra Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
inntatt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Olav Gunnar Ballo (SV): SV står sammen med
Senterpartiet og Fremskrittspartiet om det mindretalls­
forslaget som foregående taler refererte til.
Man har i ulike sammenhenger sett at personer som
har funksjonshemminger, enten utstøtes av arbeidslivet
eller har store problemer med å komme inn i arbeidslivet.
SV har i ulike sammenhenger vært opptatt av at det må
man søke å bøte på. Vi har eksempelvis gått mot de utvi­
delsene som har vært når det gjelder arbeidsgiverperio­
den, der arbeidsgiver skal dekke sykepenger i ca. de tre
første uker, eller 16 dager. Vi tror at det vil kunne for­
sterke utstøtningsmekanismene, idet det kan bli høyere
kostnader ved å ta inn personer som har funksjonshem­
minger, fordi de har et forventet høyere sykefravær.
Tilsvarende vil det kunne være her. Hvis man tar inn
personer som har behov for hjelpemidler, og bedriften så
skal være med å dekke en del av merkostnadene, kan det
bli en terskel, spesielt for bedrifter som kanskje sliter
med dårlig økonomi. Det blir derfor viktig å tilrettelegge
med ulike virkemidler som gjør at funksjonshemmede
får det lettere i arbeidsmarkedet, og viktig at man benyt­
ter offentlige ordninger til å dekke de merkostnadene
som det gir. Det må naturligvis ikke frata bedriftene for­
pliktelser i forhold til oppfølging. Men her har man andre
virkemidler og andre muligheter for å se til at den enkelte
blir ivaretatt, og for å samarbeide på en hensiktsmessig
måte med bedriften. Ett eksempel på det kan jo være de
basismøtene som arrangeres i regi av de ulike trygdekon­
torene, der man kan innkalle bedriftsledelse, tillitsvalgte
eller andre på arbeidsplassen som har betydning og inn­
flytelse for den enkeltes arbeidsplass.
Vi ønsker at denne halvparten av grunnbeløpet, som
blir ca. 25 000 kr, raskest mulig skal dekkes i regi av det
offentlige, og ikke av den enkelte arbeidsgiver. Vi tror
likevel gjennom den behandlingen saken har fått i sosial­
komiteen, at det som forslagsstillerne har hatt som inten­
sjon, på sikt vil kunne ivaretas. Og fordi SV har vært
opptatt av denne saken lenge, vil jeg berømme det initia­
tivet som har kommet fra Senterpartiet i denne saken. Jeg
synes det er et godt initiativ, som vi håper kommer til å
finne sin løsning om ikke så lenge.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Representante­
ne som har hatt ordet før meg, har hatt en grei gjennom­
gang av Dokument nr. 8­forslaget. Kristelig Folkeparti
støtter komiteens tilråding.
Vi forventer at departementet kommer tilbake med
forslag om å oppheve bedriftenes egenandel på ½ G på
hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser også
for bedrifter som ikke er IA­bedrifter, når en har sett er­
faringene fra forsøket som nettopp er igangsatt for alle
IA­bedrifter i landet vårt. For disse bortfaller arbeidsgi­
vers ansvar for hjelpemidler helt. Dette samsvarer bra
med navnet IA­bedrifter. Bedriftene skal være inkluder­
ende. En har ønsket at flere mennesker med nedsatt funk­
sjonsevne skal inkluderes i arbeidslivet, slik at de kan ut­
nytte den arbeidskapasiteten de har.
Foruten den tilfredsstillelse det gir å kunne forsørge
seg selv av egen inntekt, er det å ha et arbeidsfellesskap
med andre kollegaer av stor sosial verdi.
Det er ikke alltid de store og dyre hjelpemidlene som
skal til for å gjøre hverdagen enklere for ansatte med
funksjonshemminger. Ofte handler det om små endrin­
ger, om innsikt og om endringsvilje. Arbeidsgivere som
nøler med å ansette mennesker med funksjonshemmin­
ger på grunn av utgifter til tekniske hjelpemidler, har fra i
år fått et incentiv til å bli en IA­bedrift. Kristelig Folke­
parti anbefaler dette.
Ola D. Gløtvold (Sp): Vi ser i dag en økende ar­
beidsledighet, og det betyr at det blir stadig vanskeligere
å komme inn i det permanente arbeidslivet, ikke minst
for dem som er funksjonshemmede, og som kanskje er
avhengige av en tilrettelagt arbeidsplass og et tilrettelagt
arbeid.
Vi må ha et inkluderende arbeidsliv. Det sier bl.a. in­
tensjonsavtalen fra høsten 2001. Det sies også i Manneråk­
utvalgets utredning: Fra bruker til borger. Det er dette vi
som forslagsstillere har prøvd å følge opp for å tilrette­
legge for og gi bedre muligheter for funksjonshemmede

1. april -- Forslag fra repr. Gløtvold og Meltveit Kleppa om å oppheve bedriftenes egenandel
på 1/2 G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser
2003 2491
arbeidstakere. Derfor ønsker vi å oppheve bedriftenes
egenandel på ½ G på hjelpemidler ved tilrettelegging av
arbeidsplasser. Vi er redde for at denne halve G som be­
driften eventuelt må finansiere -- når det viser seg at ar­
beidstakere som er tatt inn, trenger det -- blir en barriere
for å ansette funksjonshemmede arbeidstakere, ikke
minst i konkurranse med ikke­funksjonshemmede ar­
beidstakere og i det tøffe arbeidsmarkedet man ser nå i
forhold til å få seg en permanent arbeidsplass.
Vi er veldig glade for at en samlet komite støtter det
forslaget som vi har lagt fram. Vi vet også at det hilses
velkommen fra brukerorganisasjonene, og at en håper at
dette skal tre i kraft så snart som mulig.
Vi er klar over at etter at dette forslaget ble innlevert
våren 2002, kom Regjeringen med et forslag i statsbud­
sjettet for 2003, der denne egenandelen på ½ G ble opp­
hevet for såkalte IA­bedrifter. Men alle bedrifter er ikke
IA­bedrifter, selv om en ønsker at flere skal knytte seg til
avtalen, jf. intensjonsavtalen om et mer inkluderende ar­
beidsliv.
Vi mener at de bedrifter som har muligheten til å ta
inn funksjonshemmede arbeidstakere, skal gjøre det
uansett om de er IA­bedrifter eller ikke, og vi synes at
dette haster. Ikke minst i forhold til den utviklingen vi
nå ser på arbeidsmarkedet, er vi veldig bekymret for at
funksjonshemmede arbeidstakere blir de som taper
først i kampen om permanent og ordentlig tilrettelagt
arbeid. Det er ille at folk som ønsker å fortsette i eller
gå inn i lønnet arbeid, kanskje ikke skal få anledning til
det, og i stedet skyves ut og blir stønadsmottakere, som
koster samfunnet mye, mye mer enn ½ G, som det her
er forslag om at storsamfunnet og staten skal finan­
siere.
Som sagt er vi som forslagsstillere glade for at en
samlet komite har sluttet seg til intensjonen i forslaget,
men vi er bekymret over at flertallet kommer med et for­
slag som egentlig ikke har noen tidsangivelse. Represen­
tanten Hildeng viste til at statsråden har sagt at dette vil
man komme tilbake til i budsjettet for 2004. Jeg synes
det er for løst fastslått i forbindelse med saksbehandlin­
gen, og det er ingen slik tidsangivelse i flertallets forslag.
Jeg håper at flere av dem som står bak flertallsforslaget,
kan presisere at det er snakk om statsbudsjettet for 2004,
ellers finner jeg liten grunn til å ha full tillit til at Regje­
ringen vil komme tilbake da. Jeg håper i hvert fall at re­
gjeringspartiene kan bekrefte at det er snakk om stats­
budsjettet for 2004.
Vi ønsker, ikke minst på grunn av den situasjonen
som er på arbeidsmarkedet akkurat nå, at dette skal kun­
ne gjøres gjeldende fra revidert nasjonalbudsjett i vår, og
at vi skal kunne få dette på plass som en statlig finansier­
ing for alle bedrifter, slik at det kan bli et mer inkluder­
ende arbeidsliv og arbeidstilbud også for funksjonshem­
mede.
Jeg er enig med representanten Nesvik når han sier at
her er det ikke spørsmål om å bruke lang tid på å utrede
noe, her er det spørsmål om vilje til å sette i gang ordnin­
gen så snart som mulig, til beste for en gruppe som nok
føler utstøtingen fra arbeidslivet sterkere enn de andre
gruppene som er arbeidssøkende i dag.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) (ordfører for saken):
Det er bred politisk enighet om at ordningen med indi­
viduell tilrettelegging av tekniske hjelpemidler på ar­
beidsplassen for personer med funksjonshemming som
har vært ansatt i mer enn seks måneder, er uheldig. Sam­
arbeidsregjeringen har som mål å snu den negative utvik­
lingen vi har hatt over lang tid, hvor stadig flere uføre og
funksjonshemmede settes utenfor arbeidslivet og dermed
blir varig stønadsmottakere. Gjennom reaktivisering av
uføretrygdede og oppfølging av avtalen om et mer inklu­
derende arbeidsliv legges det med denne regjeringens
politikk til rette for at flere uføretrygdede og funksjons­
hemmede skal kunne komme tilbake til arbeidslivet.
Regjeringens arbeid med et mer inkluderende arbeids­
liv innebærer en satsing på hjelpemidler på arbeidsplas­
sen i tillegg til øvrige tiltak for tilrettelegging av arbeids­
plasser for funksjonshemmede.
I statsbudsjettet for 2003 foreslås det å stimulere til
økt bruk av hjelpemidler i arbeidslivet, og at tiltaksmyn­
dighet for arbeidsplasshjelpemidler blir samlet på hjelpe­
middelsentralene fra 2003. Det foreslås videre at kon­
taktpersonene i arbeidslivssentrene skal kunne gi tilsagn
om bruk av hjelpemidler på arbeidsplassen på bakgrunn
av kunnskap om behov og muligheter, og at en skal kun­
ne trekke inn hjelpemiddelsentralen i arbeidet med hjel­
pemidler på den enkelte arbeidsplass.
I statsbudsjettet for 2003 blir det også foreslått å etab­
lere et landsomfattende forsøk hvor arbeidsgivers ansvar
for hjelpemidler bortfaller helt i bedrifter som har meldt
seg inn i ordningen og deltar i satsingen på et inkluderen­
de arbeidsliv. Det betyr at folketrygden vil ha ansvar for
individuell tilrettelegging av tekniske hjelpemidler for
alle IA­bedrifter som måtte trenge det.
Som sagt jobber Regjeringen aktivt med å bedre for­
holdene for funksjonshemmede i bedriftene. Saksordfø­
reren ser det som svært positivt at Regjeringen har sagt
seg villig til å evaluere og vurdere forsøksordningen med
å fjerne kostnadene på ½ G, dette for å se om ordningen
er relevant for å tilrettelegge for at stadig flere funksjons­
hemmede gis mulighet til å delta i arbeidslivet. Det igjen
betyr at ordningen på sikt også vil kunne omfatte bedrif­
ter som i dag ikke inngår i avtalen om et inkluderende ar­
beidsliv, slik at de på lik linje med IA­bedrifter også etter
hvert vil kunne tilrettelegge sine arbeidsplasser for funk­
sjonshemmede uten ekstraordinære kostnader for bedrif­
tene.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Harald T. Nesvik (FrP): Grunnen til at undertegne­
de bad om ordet, er at vi ikke har fått svar på bl.a. spørs­
målet som representanten Hildeng stilte i sitt innlegg.
Nå sa saksordføreren, representanten Nørve, at man
skulle evaluere og vurdere ordningen, og så se om man
eventuelt skulle komme tilbake til det i statsbudsjettet for

1. april -- Forslag frå repr. Gløtvold, Meltveit Kleppa og Sollied Øveraas om ein betre praksis
i forh. mellom personvern og varslingsplikt på rusfeltet
2003
2492
2004. Man har da altså ikke sagt fra regjeringspartiene at
man skal komme tilbake og innføre denne ordningen fra
2004. Da er det all grunn til å stille spørsmålet: Hva er
det som ligger bak merknaden fra regjeringspartiene i
denne saken? Står man virkelig bak det som står der, at
dette er en ordning som skal være lik for alle arbeidsplas­
ser, eller skal man, som saksordføreren sier her, evaluere,
vurdere og så eventuelt komme tilbake til det? Det synes
jeg vi må få svar på her. Representanten Gløtvold var
også inne på det i sitt innlegg. Vi etterspør svar fra regje­
ringspartienes side: Kommer man tilbake til dette i stats­
budsjettet for 2004?
Britt Hildeng (A): Arbeiderpartiet har lagt til grunn
for sin stemmegivning veldig sterke meninger om at det­
te er en ordning som må inn i statsbudsjettet fra 2004.
Jeg må si at jeg er noe overrasket over saksordførerens
fremstilling av flertallets innstilling. Forslag til vedtak
som flertallet står bak, lyder slik:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med
forslag om å oppheve bedriftenes egenandel på ½G på
hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser også
for bedrifter som ikke er IA­bedrifter.»
I innstillingen står det ingenting om at dette skal vur­
deres. Dette er faktisk et forslag til vedtak om at det skal
innføres. Arbeiderpartiet har, som jeg sa, klart forstått so­
sialministerens brev til komiteen slik at dette skal gjøres i
forbindelse med budsjettet for 2004. Jeg håper at saks­
ordføreren kan bekrefte at det hun og flertallet står bak,
ikke er et forslag til vedtak om at dette er en ordning som
skal vurderes, men at det skal vedtas at man faktisk skal
komme tilbake med et forslag om å oppheve bedriftenes
egenandel på ½ G. Det er det som står i tilrådingen, og
jeg vil gjerne at saksordføreren bekrefter at dette også er
hennes forståelse av dette forslaget til vedtak.
Ola D. Gløtvold (Sp): Vi har ingen replikkrunde her,
men likevel er det behov for noen avklaringer og oppkla­
ringer. Mine bange anelser om at fagstatsrådens brev
ikke er god nok garanti, er nå i ferd med å bli en realitet,
føler jeg. Jeg synes at enten sakens ordfører på vegne av
regjeringspartiene eller stasråden, som er i salen, må
kunne gå opp og bekrefte at det er snakk om å gjøre den­
ne ordningen gjeldende fra statsbudsjettet for 2004. Hvis
ikke det skjer, vil jeg komme med en oppfordring til Ar­
beiderpartiet. Vi er jo enige om intensjonen her, og da
synes jeg at Arbeiderpartiet bør gå over på mindretallets
forslag. Intensjonen er den samme, det er her spørsmål
om innfasing og igangsetting. Vi driver da vel med poli­
tikk, og ikke bare med fine ord. Jeg synes at nå må vi dri­
ve politikk, slik at vi får dette vedtatt som en realitet.
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg hadde ikke tenkt å ta
ordet i denne saken, for jeg så at i utgangspunktet hadde
Stortingets flertall den samme intensjonen som det jeg
har. Jeg er veldig opptatt av denne saken. De hindringer
som personer med nedsatt funksjonsevne møter, er Re­
gjeringen også svært opptatt av, både gjennom inten­
sjonsavtalen og også når det gjelder den generelle poli­
tikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjerin­
gen har varslet at vi kommer tilbake til Stortinget med en
egen stortingsmelding om politikken for personer med
nedsatt funksjonsevne. Den kommer våren 2003, og i
stortingsmeldingen vil Regjeringen bl.a. diskutere om en
fjerning av denne egenandelen kan være et viktig tiltak
for å få flere med nedsatt funksjonsevne i arbeid.
Og så til spørsmålet: Mener statsråden det hun skriver
i brev til Stortinget? Selvfølgelig gjør statsråden det. Og
der skriver jeg:
«Et slikt tiltak innebærer økte kostnader for staten
på om lag 38 mill. kroner, og departementet vil på den­
ne bakgrunn komme tilbake til spørsmålet om å gjøre
dette til en allmenn ordning i budsjettet for 2004, når
man også har hentet erfaring med forsøket i IA­virk­
somheten.»
Regjeringen vil således følge opp Stortingets vedtak
om å
« komme tilbake med forslag om å oppheve bedrifte­
nes egenandel på ½ G på hjelpemidler ved tilretteleg­
ging av arbeidsplasser også for bedrifter som ikke er
IA­bedrifter».
Presidenten: Britt Hildeng har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Britt Hildeng (A): Etter statsrådens svar skulle det
kanskje være unødvendig å ta ordet igjen. Jeg vil bare si
at jeg er glad for den bekreftelsen som statsråden gav om
at man ville komme tilbake med forslag om å oppheve
bedriftenes egenandel på ½ G, og at dette ville skje i for­
bindelse med statsbudsjettet 2004.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 2507)
S a k n r . 4
Innstilling frå sosialkomiteen om forslag frå stor­
tingsrepresentantane Ola D. Gløtvold, Magnhild Meltveit
Kleppa og Eli Sollied Øveraas om ein betre praksis i for­
holdet mellom personvern og varslingsplikt på rusfeltet
(Innst. S. nr. 157 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:155
(2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
John I. Alvheim (FrP) (komiteens leder og ordfører
for saken): Forslagsstillerne i Dokument nr. 8:155 for
2001­2002 reiser et vanskelig spørsmål, nemlig forholdet
til taushetsplikt og personvern på den ene siden og vars­

1. april -- Forslag frå repr. Gløtvold, Meltveit Kleppa og Sollied Øveraas om ein betre praksis
i forh. mellom personvern og varslingsplikt på rusfeltet
2003 2493
lingsplikt til pårørende og myndigheter i forhold til rus­
og stoffmisbrukere på den andre siden.
En samlet komite presiserer at taushetsplikten er etab­
lert for å beskytte og ivareta pasientenes interesser, men
den samme taushetsplikten må ikke praktiseres på en slik
måte at det er til hinder for rask intervensjon der dette er
nødvendig både for å redde liv og for å få pasientene til
behandling. En samlet komite understreker videre at for­
eldre og foresatte også må få tilgang på informasjon både
om mulighet for behandling og når det gjelder oppføl­
ging etter behandling for barn og unge.
En samlet komite støtter intensjonene i Dokument
nr. 8:155, og komiteen fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringa foreta en gjennomgang
av aktuelt lovverk for å sikre en bedre praksis enn i dag
på rusfeltet når det gjelder forholdet mellom person­
vern, taushetsplikt og varslingsplikt.»
En samlet komite sier seg fornøyd med at sosialminis­
teren i brev til komiteen av 30. januar anfører at sosialmi­
nisteren i samarbeid med helseministeren vil vurdere
praktiseringen av taushetsplikten i både helse­ og sosial­
lovgivningen, særlig vinklet opp mot barn og ungdoms
rusproblemer. Saksordfører vil for sin del si at han ser
frem til at staten ved foretakene fra 1. januar 2004 over­
tar ansvaret for helsetjenesten for rusmiddelmisbrukere,
og det er da særdeles viktig at taushetsplikten på den ene
side blir overholdt for å beskytte pasientene, men at en på
den andre siden ved hjelp av forskrifter kan få aksept for
en varslingstjeneste som også ivaretar pasientenes interes­
ser sett fra et behandlingsmessig ståsted.
Jeg regner med at sosialministeren vil komme tilbake
til problematikken vedrørende taushetsplikt, personvern
og varslingsplikt når Rusreform II foreligger for Stortin­
get.
Elisabeth Røbekk Nørve (H): Forslagsstillerne tar i
sitt Dokument nr. 8­forslag opp en svært aktuell prob­
lemstilling i sosial­ og helsetjenesten.
Slik utviklingen har vært på rusfeltet, spesielt blant
barn og unge, ser vi stadig oftere eksempel på at behovet
for å løse opp i dagens taushetspliktbestemmelser klart er
til stede. Sosialdepartementet og Helsedepartementet har
alt fremmet et felles forslag om å oppnevne et lovutvalg
for bedre å harmonisere den kommunale helse­ og sosial­
lovgivningen. Sosialministeren viser i sitt brev til sosial­
komiteen til at hun i samarbeid med helseministeren vil
foreslå at utvalget også bør se på taushetspliktreglene i
helsepersonelloven og i sosialtjenesteloven.
Vi opplever dessverre altfor ofte at praktiseringen av
dagens regelverk bidrar til å skape uheldige hinder
mellom de forskjellige offentlige instansene, og også
mellom de offentlige og de private instansene. Vi ser at
praktiseringen av taushetsplikten ofte fører til uheldige
situasjoner for stadig flere unge mennesker som er kom­
met i kontakt med bl.a. rusmiljøet. En person med rus­
problemer vil svært ofte i tillegg til rusomsorg ha behov
for hjelp innen både psykiatri, barnevern, skole og ikke
minst oppfølging med et godt familienettverk. Det er der­
for viktig at også foreldre og foresatte får tilgang på in­
formasjon, både når det gjelder mulighet for behandling
og oppfølging etter behandling. Det er også svært viktig
å tydeliggjøre helsepersonellets plikt til å varsle barne­
vernet når foreldre har rusproblemer eller psykiske prob­
lemer som kan innebære behov for hjelpetiltak og opp­
følging i forhold til barna.
En gjennomgang av lovverket, slik sosialministeren
viser til, er derfor positivt, og vil vise om lovverket, slik
det fungerer i dag, gir tilstrekkelig grunnlag for samar­
beid mellom helse­ og sosialpersonell under ytelse av
sammensatte tjenester, og hvilke endringer som eventuelt
må foretas.
Det er viktig at taushetsplikten ikke lenger fungerer
slik at den praktiseres på en måte som er til hinder for
rask intervensjon der dette er nødvendig, både for å redde
liv og for å få pasienten tidligst mulig inn i et godt egnet
behandlingsløp, og ikke minst for oppfølging etter be­
handling. Samtidig er det viktig å presisere at formålet
med taushetsplikten etter sosial­ og helselovgivningen er
å verne om brukerens integritet og sikre tillitsforholdet
mellom pasient og sosial­ og helsetjenesten.
Magne Aarøen (KrF): Framlegget i dette dokumen­
tet tek opp tilhøvet mellom personvern, teieplikt og vars­
lingsplikt. Både departementet og ein samla komite er
samde i at dette er eit viktig område. Her rører ein ved
både ulike lover, ulik praksis og ulik forståing av lovene.
Det er viktig ved slike vurderingar å ha hovudfokus på at
alle lover og reglar skal ha pasienten, brukaren, sitt beste
som siktemål. Lover og reglar er ikkje til for å skape tette
skott mellom sektorar innan t.d. helse­ og sosialtenesta,
heller ikkje i høve til dei pårørande.
I tillegg til helse­ og sosialetaten vil eg peike på sku­
len som ein særs viktig medspelar. Skulen er den staden
der alle barn og all ungdom møtest, og det er ein av dei
aller viktigaste arenaene for både barn, ungdom og foreld­
re. Det er ofte gjennom skulen ein oppdagar at ikkje alt er
som det skal vere. Det er når det vert eit tillitsfullt og ope
samarbeid mellom sosialkontor, helseetat, skule og heim,
at ein har størst sjanse for å lukkast. Teieplikt er positivt
viktig rett brukt, men det kan verke svært destruktivt der­
som ho vert misbrukt t.d. som ein reiskap i ein makt­
kamp.
Ein samla komite og to departement er samde om at
det vil vere nyttig med ein gjennomgang av dei tilhøva
som det er peika på i saka.
Ola D. Gløtvold (Sp): Som forslagsstiller på vegne
av Senterpartiet må jeg si meg glad for at en samlet ko­
mite slutter seg til intensjonen i dette forslaget. Vi vil un­
derstreke -- som også en samlet komite starter med i inn­
stillingen -- viktigheten av at taushetsplikten overholdes
og ivaretas på en slik måte at en har legitimitet og trover­
dighet. Men det er helt klart at den samme taushetsplik­
ten skaper store problemer, ikke minst for parter som be­
røres av ulikt lovverk. Både lærere, helsepersonell, politi
og andre som arbeider med ungdom, står ofte overfor
vanskelige avveininger i forholdet mellom personvern,
taushetsplikt og varslingsplikt. Det er dette vi ønsker å få

1. april -- Forslag fra repr. Karin Andersen og Molvik om endr. av reglene for egenbetaling
for institusjonsopphold for personer med forsørgeransvar for barn
2003
2494
en klargjøring av, spesielt når det gjelder omsorgen in­
nenfor rusfeltet.
Vi er glad for at komiteen sier at Regjeringen må se på
dette. Det er viktig at en bl.a. får et samarbeid mellom
helse­ og sosialetaten. Som det også framgår av sosialmi­
nisterens brev av 30. januar, er det en slik dialog mellom
helseministeren og sosialministeren, men det er flere fag­
områder og departementer som berøres av dette. Jeg hå­
per vi får en bred vurdering av hvordan en skal kunne
myke opp dette aktuelle lovverket slik at en kan beholde
taushetsplikten som en legitim ordning og samtidig får
gitt hjelp på en riktig måte. Enighet om å bli løst fra taus­
hetsplikten kan i konkrete tilfeller medføre at tiltak for å
berge enkeltpersoner kan settes ut i livet ved at en kan
varsle foreldre og andre etater, slik at personer som er i
en meget farlig situasjon, kan reddes og hjelpes. Det gjel­
der både ungdom som er i en begynnende rusmiddelmis­
bruksfase -- da for å avverge en såkalt ruskarriere -- og
det gjelder ungdom som har vært til behandling og som
er på vei ut av et behandlingstilbud, slik at en kan sette i
gang tiltak tverrsektorielt og ved hjelp av familien på en
måte som gjør at nettverket og tiltakene er gode nok. Det
finnes også ulike eksempler på at bl.a. dette med ulik
håndtering av enkeltsaker når det gjelder personer under
eller over 18 år, er problematisk. Som forslagsstillere
mener vi at dette også må klargjøres, og håper at det vil
bli tatt til følge når vi skal se på hele lovverket. Det gjel­
der bl.a. helsepersonelloven, sosialloven, barneloven,
opplæringsloven, politiloven og det som kan være nett­
verksbygging og apparat for å hindre at en ikke handler.
Det er veldig viktig at en har en brukermedvirkning her
som gjør at brukere med sammensatte problem selv kan
være med og samtykke til nødvendig utveksling av taus­
hetsbelagte opplysninger. Jeg håper Regjeringen her
kommer tilbake med en sak relativt raskt, for dette has­
ter. Det er mange som er bekymret for denne situasjonen.
Flere av oss i denne sal har vært invitert til debattmø­
ter og meningsutvekslinger om dette. Jeg vet at en også
innenfor brukergruppene, hjelpeapparatet, ulike ideelle
institusjoner og foreninger bekymrer seg for dette og
ønsker at en skal få en avklaring, slik at en skal kunne
sette i gang et tverrsektorielt og bredt arbeid for å redde
folk ut av rusmiddelmisbruket på et riktig tidspunkt og
på en god måte.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg vil uttrykkje glede over
at ein samla komite støttar Senterpartiet sitt Dokument
nr. 8­forslag om ein betre praksis i forholdet mellom per­
sonvern og varslingsplikt på rusfeltet. Så vil eg rose saks­
ordføraren og komiteen sin leiar samt fleire representan­
tar som har hatt innlegg her, for positive og konstruktive
innspel.
Eg vil knyte nokre kommentarar til korleis det er å
vere foreldre og miste eit barn eller ein ungdom på grunn
av rusmiddelmisbruk.
Etter at rusmiddelmisbruket har kravd endå eit ungt
offer, trur eg det er mange, svært mange, fortvilte føre­
sette og foreldre som stiller seg spørsmålet: Er det ting eg
som mor eller som far kunne ha gjort annleis? Kunne tra­
gedien vore forhindra viss eg berre hadde visst? Det er
fælt for ei mor eller ein far å leve med den uvissa at dei
kanskje kunne ha hjelpt viss berre informasjonen hadde
vore der. Fortvilte foreldre stiller seg med god grunn
uforståande til at dei ikkje har fått opplysningar om situa­
sjonen, ikkje fått opplysing om behandlingstilbod eller
annan relevant informasjon frå ansvarlege og sakkunnige
før tragedien er eit faktum.
Det er klart at t.d. lærarar, helsepersonell, politi og
andre som arbeider med ungdom, står overfor vanskelege
avvegingar i forholdet mellom personvern, teieplikt og
varslingsplikt. Men det viktige her er å sørgje for at teie­
plikta ikkje hindrar utveksling av informasjon som kan
bidra til at rustragediar kan forhindrast. Eg vil spesielt
understreke kor viktig det er at foreldre som vil stille opp
og bidra til beste for ungane sine, ikkje opplever teieplik­
ta som eit hinder og som ei motarbeiding for at barn og
unge kan få hjelp og støtte.
Det er svært positivt at ein samla komite går inn for
ein gjennomgang av lovverket med tanke på å betre prak­
sisen mellom desse vanskelege felta. Og når vi no får
dette tilbake, kan dette vere eit skritt i rett retning som
kan bidra til å hindre framtidige potensielle ruskarrierar.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2507)
S a k n r . 5
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karin Andersen og Sigbjørn Molvik
om endring av reglene for egenbetaling for institusjons­
opphold for personer med forsørgeransvar for barn
(Innst. S. nr. 159 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:25
(2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter for
hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ola D. Gløtvold (Sp) (ordfører for saken): Forslags­
stillerne, Karin Andersen og Sigbjørn Molvik, viser til at
det er ulike fratrekk som gjøres i trygdeytelsene når en
person av ulike grunner kommer på institusjon, det kan
være somatisk sykehus, psykiatrisk institusjon eller kom­
munalt sykehjem. Når dette skjer i familier med om­
sorgsansvar, kan det føre til at familiens økonomi blir
sterkt svekket, idet en av dem som har omsorgsansvar,
havner på institusjon. Familien er fortsatt i den situasjon
at den har faste utgifter som er like høye etter at en av

1. april -- Forslag fra repr. Karin Andersen og Molvik om endr. av reglene for egenbetaling
for institusjonsopphold for personer med forsørgeransvar for barn
2003 2495
forsørgerne har kommet på institusjon, det være seg ut­
gifter til strøm, telefon, bilhold osv. I en del tilfeller er
det faktisk kanskje slik at utgiftene blir høyere når en
person i familien kommer på institusjon.
Reglene er i dag slik at det gis gir noe fratrekk i opp­
holdsbetalingene for opphold på institusjon dersom for­
sørger som blir innlagt, har barn under 18 år, mens det
ikke gis fradrag for barn mellom 18 og 21 år. Derimot
-- hvis en av foreldrene dør, får barn opp til 21 år etterlat­
tepensjon. Dette viser at det er ulikheter i lovverket vårt.
En ønsker også nå å få mer likhet mellom statlige og
kommunale institusjoner når det gjelder egenbetaling for
familieforsørgere.
Slik regelverket er utformet, er egenbetaling for opp­
hold i institusjon en urimelig belastning i svært mange
tilfeller og kommer i tillegg til psykiske belastninger som
gjerne følger med når en i familien har blitt syk og må
oppholde seg på institusjon.
En samlet komite sier seg enig i det som anføres fra
forslagsstillerne, og viser også til at i brevet fra sosialmi­
nisteren av 31. januar i år viser hun til at det er en del
uforutsigbare forhold som framkommer bl.a. på grunn av
at man har skjønnsmessige vurderinger når det gjelder
egenbetaling på institusjon. En samlet komite ber derfor
Regjeringen i forbindelse med den framlegging som er
annonsert når det gjelder endringer i brukerbetalingsord­
ningene, fremme forslag til endringer i reglene for egen­
betaling for opphold i institusjon for personer med for­
sørgeransvar, slik at familiens forsørgerevne ikke blir
skadelidende som en følge av egenbetaling for institu­
sjonsoppholdet.
Med det viser jeg til det forslag til vedtak som en sam­
let komite fremmer her, om at forslaget vedlegges proto­
kollen.
Britt Hildeng (A): Stortinget har det siste året foku­
sert sterkt på fattigdomsbekjempelse. Det synes åpenbart
at lengre tids sykdom ikke bare fører med seg lidelser,
men ofte også økonomiske problemer. Dette blir ytterli­
gere forsterket dersom vedkommende i tillegg har behov
for permanent eller midlertidig opphold på institusjon,
det være seg på somatisk sykehus, psykiatrisk institusjon
eller kommunalt sykehjem.
I varierende grad blir det i dag foretatt trekk i institu­
sjonsbeboerens trygdeytelser som egenandel for å dekke
utgiftene til oppholdet. Når dette skjer, kan det føre til at
den enkeltes familieøkonomi blir sterkt svekket, og spe­
sielt sårbare blir familier med barn når omsorgspersonen
må ha lenger institusjonsopphold.
Gjennom arbeidet med fattigdomsbekjempelsen har en
fokusert sterkt på hvordan barn rammes ved foreldres syk­
dom, og derfor lagt vekt på betydningen av å øke barne­
tillegget. I denne sammenheng er det viktig å ikke svekke
den alminnelige økonomien til institusjonsbeboere som
har forsørgeransvar for barn. Og det er riktig å si at slik
dagens regelverk er utformet, er egenbetaling for opp­
hold i institusjon ofte en urimelig belastning for familier
med omsorgsansvar, en belastning som kommer i tillegg
til de øvrige belastningene som sykdom og institusjons­
opphold fører med seg.
Det er derfor stor enighet i komiteen når det i hvert
fall gjelder intensjonene i forslaget. Men ofte kan det
være et stykke fra intensjoner til realiteter. Når komiteen
gir sin tilslutning til intensjonene i forslaget og samtidig
velger å legge det ved protokollen, har det også sammen­
heng med at sosialministeren i brev til komiteen viser til
at Regjeringen allerede i vår vil legge fram en stortings­
melding om kvalitet og enklere ordninger i pleie­ og om­
sorgssektoren med bl.a. forslag til endringer i brukerbe­
talingsordningene, og at hun har bebudet at skjermings­
regler for forsørgere vil bli vurdert i den sammenhengen.
Arbeiderpartiet legger til grunn at statsrådens bebudede
vurdering vil basere seg på komiteens enstemmige ønske
om at slike skjermingsregler innføres.
Beate Heieren Hundhammer (H): I forbindelse med
den varslede stortingsmeldingen om kvalitet og enklere
ordninger i pleie­ og omsorgssektoren vil Regjeringen
også komme med forslag til endringer i brukerbetalings­
ordningene. Sosialministeren har i brev til sosialkomi­
teen forsikret om at skjermingsregler for personer med
forsørgeransvar vil bli en del av dette arbeidet.
Det er som regel i utgangspunktet en belastning i seg
selv for en familie når en som har forsørgeransvar for
barn, må flytte på institusjon. Da er det viktig at regelver­
ket og brukerbetalingen er utformet slik at det ikke umu­
lig­ eller vanskeliggjør å forsørge de barna man har an­
svar for.
Høyre støtter derfor at forslaget vedlegges protokol­
len, og stiller seg bak merknaden hvor man ber Regje­
ringen fremme forslag til endringer som gjør at familiens
forsørgerevne ikke blir skadelidende som følge av egen­
betaling ved institusjonsopphold, og ser fram til stor­
tingsmeldingen om kvalitet og enklere ordninger i pleie­
og omsorgssektoren.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg viser til saksordførerens
innlegg, og vil slutte meg til hans vurderinger der. Jeg fø­
ler likevel behov for å understreke noen momenter som
er svært viktige for SV.
Jeg er som medforslagsstiller til dette Dokument
nr. 8­forslaget fornøyd med at en samlet komite er enig i
intensjonene i forslaget, og at det er nødvendig å rydde
opp både når det gjelder gråsoner og uforutsigbare for­
hold. Denne brede enigheten vises også i denne debatten.
Hovedhensikten med SVs forslag er å sørge for at fa­
milier som havner i en situasjon der forsørger må ha mid­
lertidig eller permanent opphold på institusjon, ikke blir
økonomisk skadelidende som følge av egenbetaling for
et slikt opphold.
Det er ulike regler for statlige og kommunale institu­
sjoner, slik saksordføreren var inne på, på dette området i
dag. Når Regjeringa nå lover at de i forbindelse med stor­
tingsmeldinga om kvalitet og enklere ordninger i pleie­
og omsorgssektoren vil vurdere skjermingsordninger for
forsørgere, vil jeg understreke at et samlet storting her i

1. april -- Forslag fra repr. Thorkildsen og Holmås om forbud mot reklame for kosmetisk kirurgi
og innføring av aldersgrense for kosmetisk kirurgi
2003
2496
dag sier at familiens forsørgerevne ikke skal bli skadeli­
dende som følge av egenbetalinger.
Derfor legger SV til grunn at Regjeringa følger opp
dette i den nevnte stortingsmeldinga og på en slik måte at
reglene blir klarere, at de gir de samme konsekvensene
både for statlige og kommunale institusjoner, og at det
gis mindre rom for individuelle vurderinger som kan få
som resultat at noen likevel kommer vanskelig ut når det
gjelder familiens totaløkonomi.
Jeg vil også peke på den forskjellsbehandlinga som i
dag gjelder der familien helt eller delvis forsørger barn
mellom 18 og 21 år. I statlige institusjoner gjelder reduk­
sjon i egenbetaling bare til barnet fyller 18 år, mens det i
kommunale institusjoner kan gis reduksjon også for barn
inntil 21 år under gitte forutsetninger. Det er også slik,
som sosialministeren skriver i sitt brev til komiteen da­
tert 31. januar i år, at det i våre dager ikke er uvanlig at
foreldre helt eller delvis har forsørgeransvar for barn som
er over 18 år. Statsråden beskriver denne forskjellsbe­
handlinga som en svakhet i dagens regelverk. Det er jeg
enig i og forutsetter at Regjeringa vil komme tilbake til
Stortinget med forslag til endringer i disse reglene.
Det er vanskelig nok for barnefamilier som kommer i
den situasjonen at en av forsørgerne må ha langvarig,
kanskje permanent, opphold på en institusjon, ikke minst
vil dette gjelde barna. La oss nå slippe at disse familiene
i framtida i tillegg skal få en problematisk familieøkono­
mi som følge av egenbetaling til institusjon. La oss også
slippe at disse familiene må gå runde etter runde mellom
saksbehandlere og kontorer for å få en økonomi som fa­
milien kan leve av. Derfor vil jeg sterkt oppfordre Regje­
ringa til å komme tilbake til Stortinget med forslag til
romslige og gode ordninger for denne gruppa. SV kom­
mer til å følge nøye med når stortingsmeldinga kommer,
og vi vil under behandlinga av denne minne både Regje­
ringa og partiene her på Stortinget om det et enstemmig
storting sier her i dag: Familiens forsørgerevne skal ikke
blir økonomisk skadelidende som følge av egenbetaling
for institusjonsopphold.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Forslagsstiller­
ne tar opp en viktig problemstilling. Dersom en person
som har forsørgeransvar, må ha midlertidig eller perma­
nent opphold i en institusjon, er dette en vanskelig situa­
sjon i seg selv. Dersom pasienten i tillegg bekymrer seg
for hvordan familien skal klare de daglige utgiftene etter
at det er foretatt egenbetaling for institusjonsoppholdet,
forsterker dette problematikken.
Kristelig Folkeparti har lenge vært opptatt av folke­
trygdens reduksjonsregler i statlige institusjoner. Vi har
vært opptatt av den forskjell som finnes mellom innleg­
gelse i psykiatriske og somatiske sykehusavdelinger. Her
er det blitt store forbedringer etter at fribeløpet ble økt,
og langtidsopphold for psykiatriske pasienter ble fra
1. mai 2002 definert som opphold over ett år.
Når det gjelder reduserte ytelser for personer som har
forsørgeransvar, er det forskjell på om man oppholder
seg i en statlig eller kommunal institusjon. For den førs­
te, som er regulert etter folketrygdloven § 3­28, bortfal­
ler barnepensjonen ved fylte 18 år. Vederlagsreglene i
kommunale institusjoner, som er regulert av egen for­
skrift, sier at det skal gjøres fradrag i beregningsgrunnla­
get dersom den som oppholder seg i institusjon, helt eller
delvis forsørger barn over 18 år.
Dette er en forskjellsbehandling som Kristelig Folke­
parti finner uakseptabel. Det er viktig at personer som
trenger medisinsk hjelp, blir plassert i institusjoner ut fra
faglige kriterier og ikke ut fra økonomiske prioriteringer.
Kristelig Folkeparti er fornøyd med at sosialministeren i
sitt brev til komiteen så sterkt uttrykker vilje til å forbed­
re dette. Dette kan allerede bli endret når man ser på end­
ringer i brukerbetalingsordningene, som skal gjennom­
gås i vår.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5
(Votering, se side 2507)
S a k n r . 6
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Inga Marte Thorkildsen og Heikki
Holmås om forbud mot reklame for kosmetisk kirurgi og
innføring av 18 års aldersgrense for kosmetisk kirurgi
(Innst. S. nr. 153 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:8
(2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter
for Kristelig Folkeparti og 5 minutter for hver av de øvri­
ge gruppene.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Beate Heieren Hundhammer (H) (ordfører for sa­
ken): Stramme lår, spretten bak og store pupper er ikke
lykken i livet, selv om man av og til kan bli forledet til å
tro det i vårt kroppsfokuserte samfunn.
Det er hevet over enhver tvil at det er et enormt press
rettet mot alle for at vi skal strebe etter et oppkonstruert
ideal som de færreste er født som. Barn og unge som i ut­
gangspunktet er i en sårbar fase, og der kroppen er i store
forandringer, vil være ekstra utsatt for et slikt press.
Representantene Thorkildsen og Holmås har fremmet
et Dokument nr. 8­forslag som inneholder to forslag. Det
ene er å forby kosmetiske operasjoner på personer under
18 år som ikke har henvisning. Det andre er å innføre for­
bud mot reklame for kosmetiske operasjoner.
Før jeg omtaler lovforslaget, vil jeg gi ros til forslags­
stillerne som gjennom å fremme dette forslaget har fått
satt et svært viktig tema i fokus.
Når det gjelder 18­årsgrense, har Norsk plastikkirur­
gisk forening selv innført vedtekter som sier at kosmetisk
kirurgi ikke skal utføres på personer under 18 år. Med­
lemmer som bryter dette, kan risikere eksklusjon. Dette
viser at bransjen selv har tatt ansvaret for å sette en etisk

1. april -- Forslag fra repr. Thorkildsen og Holmås om forbud mot reklame for kosmetisk kirurgi
og innføring av aldersgrense for kosmetisk kirurgi
2003 2497
aldersgrense. Imidlertid er det viktigste i denne sammen­
heng å vise til at vi allerede har en lovgivning som ivare­
tar dette, selv om det ikke er et direkte forbud. I pasient­
rettighetsloven er den helserettslige myndighetsalder satt
til 16 år, men dersom det dreier seg om kosmetiske inn­
grep av ikke­reversibel art, bør myndighetsalder være
høyere. På denne bakgrunn har man lagt seg på en 18­
årsgrense for å samtykke til slike operasjoner. Dette er
for øvrig en strengere regulering enn hva som var tilfellet
før pasientrettighetsloven trådte i kraft for drøye to år si­
den.
I tillegg har vi et forsvarlighetskrav i helsepersonell­
loven der man er forpliktet til å vurdere hva som er medi­
sinsk forsvarlig. Helseministeren sier selv i et brev til so­
sialkomiteen at et kosmetisk inngrep som blir foretatt på
en pasient som ikke er tilstrekkelig utvokst, vil være i
strid med forsvarlighetskravet. Det er imidlertid viktig at
de bestemmelsene som finnes, blir overholdt, slik at man
unngår en utglidning av praksis. Jeg synes derfor det er
positivt at helseministeren i et svar på et spørsmål fra en
av komiteens medlemmer har sagt at han vil sørge for et
rundskriv til alle som utfører slike operasjoner, slik at det
ikke skal være noen tvil om at departementets forståelse
av regelverket er at aldersgrensen for kosmetisk kirurgi
av irreversibel karakter er 18 år, og at brudd på det tidli­
gere omtalte forsvarlighetskravet kan medføre tap av
spesialistgodkjenning og tap av autorisasjon.
Et flertall i komiteen, bestående av regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet, støtter ikke forslaget til lovforbud.
Selv om vi fullt ut deler forslagsstillernes bekymring for
utviklingen på dette området, mener vi at vi allerede i
dag har et regelverk som ivaretar dette. Dessuten vil hel­
ler ikke et lovforbud løse alle problemer. Et forbud vil
kreve nye grenseavklaringer. Man vil uansett ha et inn­
slag av skjønn, og blant dem som henviser, vil det være
noen som er mer liberale enn andre.
Når det gjelder forslag om forbud mot reklame for
kosmetisk kirurgi, er det ingen i komiteen som stiller seg
bak dette. Et mindretall ber Regjeringen gjennom for­
skrifter til helsepersonelloven sørge for forbud mot visse
typer markedsføring av kosmetisk kirurgi. Imidlertid er
det en enstemmig komite som viser til at det allerede ek­
sisterer en hjemmel for å kunne gi forskrifter, herunder
forbud mot visse former for markedsføring.
Komiteen ber videre Helsedepartementet benytte seg
av denne muligheten til å utforme forskrift for å stramme
inn på aggressiv markedsføring innenfor kosmetisk ki­
rurgi. Det er godt mulig at den forskriften en enstemmig
komite ber om, vil munne ut i nettopp et forbud mot mar­
kedsføring av visse former for kosmetisk kirurgi.
Videre har en samlet komite bedt om at dagens mar­
kedsføring av slankemidler bør strammes inn for å redu­
sere slankepresset mot barn og ungdom.
Uansett hva vi vedtar i dag, kan ingen forhindre et
ungt menneske fra å bruke pengene fra sommerjobben til
å kjøpe større pupper i et annet land. Vi kan begrense det,
men aldri forhindre det 100 pst. Derfor handler dette til
slutt om hvilke holdninger vi voksne gir den oppvoksen­
de generasjon. Derfor gremmes jeg hver gang jeg ser
kjendiser, enten det er politikere eller andre, som står
fram og forteller hvor vellykket den siste slankekuren har
vært, eller hører om mødre som drikker slankepulver for­
an døtrene sine. Alle har et ansvar: skolen og ledere for
fritidsaktiviteter, men det aller største ansvaret ligger hos
foreldrene, som må gi barna sunne holdninger og forbil­
der, og lære barna å elske seg selv akkurat slik de er.
Asmund Kristoffersen (A): Arbeiderpartiet mener
at det er meget uheldig at ungdom under 18 år foretar
kosmetiske kirurgiske inngrep som ikke er medisinsk be­
grunnet. Omfanget av dette skyldes delvis at unge men­
nesker opplever en massiv påvirkning for å følge opp
idealbilder som skapes gjennom markedsføring for kos­
metiske inngrep.
Selv om kosmetiske inngrep på personer under 18 år
delvis reguleres av pasientrettighetsloven og helseperso­
nelloven, mener jeg at forskriftene til pasientrettighetslo­
ven må strammes opp og entydig klargjøre at kosmetisk
kirurgi på personer under 18 år som ikke er medisinsk
begrunnet etter henvisning fra lege, ikke skal forekom­
me. Det er også spekulativt og meningsløst at det rekla­
meres for kosmetiske inngrep rettet mot personer under
18 år uten en medisinsk begrunnelse. Dette bør ikke tilla­
tes, og derfor bør dette klart forskriftsfestes.
Regjeringen bør også vurdere hvordan en kan stram­
me inn markedsføringen av slankemidler. Den som vil
se, oppdager at mange unge gjennomfører slankekurer
som er meget uheldige, og som kan ende opp i en sykelig
slanking, dessverre av og til med fatale følger.
Ellers har jeg merket meg at svært mange spesialister i
plastikkirurgien går over til privat praksis og til virksom­
heter innenfor kosmetisk kirurgi. Det er selvsagt fritt for
den enkelte spesialist å velge enten offentlig eller privat
virksomhet. Konsekvensene er at mange velger å arbeide
i et økonomisk lukrativt privat marked. Det er ofte uhel­
dig. Det oppstår lang ventetid i sykehusene på tung og
viktig plastikkirurgi. Vi snakker her f.eks. om barn med
misdannelser, store og små deformasjoner i ansiktet, hare­
skår og annet. Ofte fordrer dette mange gjentatte opera­
sjoner gjennom hele oppveksten. For voksne kan det
gjelde rekonstruksjoner etter kreftoperasjoner i f.eks.
bryst, andre kroppsdeler, etter brannskader m.m.
Svært mange plastikkirurgistillinger står ledige også
ved våre største sykehus, mens legene jobber i privatkli­
nikker. Dette gir lange ventelister og lang ventetid på
nødvendige operasjoner. Det gir oss et svekket fagmiljø.
Jeg mener at departementet har et stort ansvar for en
uheldig utvikling hvis det godkjenner private klinikker
som sykehus på dette området. Å gi allmennleger mulig­
het til å henvise pasienter direkte til private spesialister
kan påskynde en slik uheldig utvikling på dette området
som vi snakker om i dag.
Det kan fort skje at det blir utført unødvendige kosme­
tiske inngrep i en situasjon der den private legen tjener
penger ved at det offentlige betaler for slike inngrep.
Dette gir dårlig bruk av offentlige helsekroner ved at helt
unødvendige kosmetiske operasjoner utføres. Aller helst
skulle en stanse dette i en tid da ressursene i helsevesenet

1. april -- Forslag fra repr. Thorkildsen og Holmås om forbud mot reklame for kosmetisk kirurgi
og innføring av aldersgrense for kosmetisk kirurgi
2003
2498
er knappe, og innsatsen burde rettes mot behandling av
pasienter med klare behov for rask og god behandling.
Jeg tar da opp forslagene fra mindretallet. Arbeider­
partiet gir også sin støtte til det framlagte forslag nr. 2,
fra Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Representanten Asmund Kristoffersen
har tatt opp det forslaget han refererte til.
John I. Alvheim (FrP): Jeg forstår godt forslagsstil­
lernes intensjoner i forslaget, men et forbud mot mar­
kedsføring av kosmetisk kirurgi og innføring av 18 års
aldersgrense for behandling mener Fremskrittspartiet
ikke er veien å gå.
I likhet med flertallet i innstillingen viser også Frem­
skrittspartiet til reguleringen av dette området i pasientret­
tighetsloven og helsepersonelloven, som går på samtykke
og forsvarlighet. I reguleringen av dette området i pasient­
rettighetsloven og helsepersonelloven er det lagt betydeli­
ge begrensninger for ikke­reversibel plastisk kirurgi for
barn og unge. Jeg viser også til at yrkesutøverne selv,
nemlig Norsk plastikkirurgisk forening i sine vedtekter,
har regulert bruk av kosmetisk kirurgi for barn under 18 år.
Så langt jeg kjenner til er det få, om noen, tilfeller der
plastisk kirurgisk behandling har vært utført på barn av
rent kosmetiske grunner. Det har således ikke vært noe
problem, og det er vel også grunnen til at departementet
ikke har benyttet den hjemmel de har for å gi forskrifter i
så måte.
Jeg viser også i denne anledning til brev fra helse­
ministeren til komiteen datert 29. januar d.å., hvor helse­
ministeren viser til at de kosmetiske operasjonene som
utføres, er faglig forsvarlige og medisinsk vel begrunne­
de.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er etablert en
ukultur i ungdomsmiljøene med sterk fokusering på
kropp, men denne ukulturen kan etter min mening ikke
endres ved lovreguleringer. Vi har allerede mer enn nok
formynderlovgivning i dette landet, og noen slike lover
er like om hjørnet i tillegg.
Sigbjørn Molvik (SV): SV er, i likhet med resten av
Stortinget, bekymret over deler av markedsføringa in­
nenfor bransjen kosmetisk kirurgi, som vi oppfatter som
til dels svært aggressiv. Særlig er vi sterkt kritiske til
hvilken virkning denne markedsføringen har overfor
barn og unge som utsettes for et svært sterkt press som
dreier seg om utseende og kroppsfiksering. Denne mar­
kedsføringa fører da også til at mange unge ønsker å få
foretatt kosmetiske kirurgiske inngrep som ikke kan sies
å være medisinsk begrunnet. Dette er da også bakgrun­
nen for at bransjen sjøl, ved Norsk plastikkirurgisk foren­
ing, har innført vedtekter som sier at kosmetisk kirurgi av
irreversibel karakter ikke skal utføres på personer under
18 år. Dette syns vi i SV er bra. Det viser at bransjen sjøl,
iallfall deler av den, innser at dette er et problem, og for­
søker å ta ansvar for å få til en forsvarlig praksis. Men
dessverre er det slik at deler av denne bransjen ikke opp­
trer like ansvarlig som Norsk plastikkirurgisk forening
ønsker. Derfor er det SVs syn at de begrensninger bran­
sjen sjøl forsøker å sette, ikke er tilstrekkelige for å kom­
me det jeg vil kalle en uetisk praksis, til livs. Derfor må
det offentlige og helsevesenet i større grad ta et ansvar
både for hvilke regler som skal gjelde, og for håndhevel­
sen av disse reglene. Pasientrettighetsloven har bestem­
melser som sier at den helserettslige myndighetsalder er
16 år. Det er også gjort unntak for denne aldersgrensen
dersom tiltakets art er av en slik karakter at en annen
myndighetsalder skal gjelde.
Helseministeren har i brev til komiteen datert 29. ja­
nuar i år sagt følgende:
«Man har på denne bakgrunn lagt til grunn en 18 års
aldersgrense for å kunne samtykke til kosmetiske inn­
grep av ikke reversibel karakter.»
Praksis viser likevel at det foretas slike inngrep på
mange personer i Norge som er under 18 år. Derfor øns­
ker SV at dette strammes inn. Det kan gjøres på flere må­
ter. Man kunne foreslå en lovendring, dvs. innføre et lov­
forbud. Det er også det som er utgangspunktet i Doku­
ment nr. 8­forslaget fra de to representantene fra SV.
Gjennom komitebehandlinga har vi fått en klar forstå­
else av at både helseministeren og regjeringspartiene er
enige i at det foregår en uheldig og bekymringsfull prak­
sis på dette området, og at noe bør gjøres. SV foreslår
derfor i innstillinga, sammen med Arbeiderpartiet og
Senterpartiet, å utarbeide forskrifter til pasientrettighet­
sloven, der det klart slås fast at det ikke skal foretas kos­
metisk kirurgi på personer under 18 år, med mindre dette
er klart medisinsk begrunnet gjennom en henvisning fra
lege. Det er litt vanskelig å få tak i begrunnelsen for
hvorfor regjeringspartiene ikke kan støtte et slikt forslag,
så lenge man sier at man saklig sett er enig i behovet. Jeg
viser til følgende flertallsmerknad, der også regjerings­
partiene er med:
«Flertallet mener derfor at problemet må vies mye
større offentlig og politisk oppmerksomhet og krever
effektive og tydelige tiltak.»
Jeg viser også til at Legeforeningens president, Hans
Kristian Bakke, uttaler til Vårt Land 22. februar i år at
han er positiv til et slikt forbud som SV foreslår.
Når det gjelder reklame, er det en liknende problem­
stilling. En samlet komite mener i realiteten at det er
nødvendig å utforme en forskrift som strammer inn en
stadig mer aggressiv reklame spesielt rettet mot barn og
unge. Men flertallet vil altså ikke be Regjeringa gjen­
nomføre det tiltaket alle synes å være enige om er nød­
vendig.
Så er jeg glad for at helseministeren i sine brev til ko­
miteen har gått langt i å love at han vil gjennomføre tiltak
som har til hensikt å stramme inn denne praksisen når det
gjelder både reklame og gjennomføring av kosmetiske
operasjoner. Men SV mener at Stortinget burde gitt en
klar marsjordre til statsråden allerede i dag.
Det er også gledelig at en samlet komite ønsker at hel­
semyndighetene skal engasjere seg sterkere i problemet
knyttet til slankepress og markedsføring av diverse typer
slankemidler og ­kurer. Jeg har også registrert at helse­
ministeren er opptatt av dette.

1. april -- Forslag fra repr. Thorkildsen og Holmås om forbud mot reklame for kosmetisk kirurgi
og innføring av aldersgrense for kosmetisk kirurgi
2003 2499
Så til kvaliteten på den kosmetiske kirurgien. Det gis i
dag dispensasjoner for å utføre kosmetisk kirurgi uten
spesialutdanning på dette feltet. Det er store penger å tje­
ne i denne delen av helsevesenet, slik Kristoffersen var
inne på, ikke minst i det private markedet. Vi ser også at
private klinikker er i ferd med å tappe det offentlige hel­
sevesen for kompetanse, slik at ventelistene til nødven­
dig kosmetisk kirurgi er økende. Mindretallet ber derfor
om at dispensasjonspraksisen blir strammet inn, og at
kompetansekravene blir skjerpet.
Jeg viser til de forslagene som Asmund Kristoffersen
tok opp, og det er altså fortsatt mulig for regjeringspartie­
ne å stemme for forslag de saklig sett er enige i.
Så er det også fremmet et forslag fra representanten
Heikki Holmås som er omdelt i salen, og det vil repre­
sentanten sjøl redegjøre for og begrunne i et seinere inn­
legg i debatten.
Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Kristelig Folke­
parti vil berømme forslagsstillerne fra SV for å sette i fo­
kus et tema som bekymrer mange av oss.
Landsstyret i Kristelig Folkeparti sendte senest i no­
vember ut en pressemelding der overskriften var «Nei til
oppvekst på reklamens premisser». Det er hevet over en­
hver tvil at barn og ungdom stadig sterkere utsettes for et
enormt kommersielt press. Sexfiksert mote stjeler barn­
dommen fra småjenter som ønsker å være eldre enn de
er.
Frykten for å føle seg utenfor er nok mye av grunnen
til at de følger mote­ og slankepresset. Idealene som
fremmes gjennom reklame og media, gjør noe med selv­
respekten og utviklingen av egen identitet. Det er svært
alvorlig når ungdom ønsker kosmetiske inngrep før de er
utvokste, bare for å leve opp til dagens skjønnhetsidealer.
En undersøkelse utført av Verdens Helseorganisasjon
viser at hver fjerde norske jente på 10 år slanker seg eller
ønsker å gjøre det. For jenter over 15 år gjelder det over
halvparten.
Kristelig Folkeparti er bekymret over denne utviklin­
gen og deler forslagsstillernes intensjoner. Når vi stem­
mer for at forslaget skal vedlegges protokollen, gjør vi
det først og fremst fordi vi er fornøyd med at helseminis­
teren i sine to brev til komiteen så tydelig signaliserer at
dette skal følges opp.
Helseministeren vil intensivere tilsynet med helseper­
sonelloven. Den uttrykker at enhver helsetjeneste som ut­
føres, skal være forsvarlig. Å utføre brystoperasjon på en
jente som ikke er ferdig utviklet, anser jeg for å være
uforsvarlig både medisinsk og etisk, og skal ikke utføres.
I pasientrettighetsloven er myndighetsalderen 16 år.
Når det gjelder kosmetisk kirurgi av ikke reversibel ka­
rakter, er det nødvendig med samtykke fra foreldre eller
foresatte dersom man er under 18 år. Helseministeren vil
presisere dette i et rundskriv til alle som har tillatelse til å
utføre plastikkirurgiske inngrep. I tillegg vil rundskrivet
sette i fokus den enkelte leges etiske ansvar og betydnin­
gen av brudd på bestemmelsene.
Kristelig Folkeparti er glad for at Norsk plastikkirur­
gisk forening tar ansvar og på eget initiativ har innført
vedtekter som forbyr inngrep på personer under 18 år. Vi
støtter også den kartleggingen som helseministeren har
tatt initiativ til for å vite mer om omfanget av slike inn­
grep. Når undersøkelsen blir forelagt Stortinget, er
Kristelig Folkeparti åpen for endringstiltak dersom kart­
leggingen tilsier det.
En enstemmig komite anmoder departementet om å ta
i bruk muligheten for å lage en forskrift som regulerer
den aggressive markedsføringen innenfor kosmetisk ki­
rurgi. Komiteen er også enig i at en bør vurdere dagens
regler for markedsføring av slankemidler som piller, pul­
ver, kurer og annet for å minske slankepresset mot barn
og unge.
Skal vi lykkes, må helsetjenesten, skolen og foreldre­
ne samarbeide, slik at en fanger opp symptomene på et
tidlig tidspunkt. En skolepakke kalt «Om kropp, kultur
og kommunikasjon» er sendt ut til alle skoler og helse­
stasjoner og kan være et viktig virkemiddel i den sam­
menheng.
Vågsbygd videregående skole i Vest­Agder er et godt
eksempel. For en måned siden arrangerte de et heldags­
kurs i livsstil nettopp for å motvirke slankehysteri og
kroppsfiksering. Fokus ble rettet mot glede ved aktivitet
og et variert og sunt kosthold.
Debatt er viktig. Temadager er viktig. Forskrifter er
viktig. Men det aller viktigste er at barn og ungdom får
bekreftet at de er bra akkurat slik som de er.
Ola D. Gløtvold (Sp): Vi er alle bekymret over det
press som unge mennesker utsettes for med hensyn til
kroppsfiksering og utseende. Vi ser at gjennom en veldig
røff og bevisst markedsføring sendes det klare signaler til
barn og unge om hvordan kroppen skal være ideelt sett,
og hva slags muligheter bransjen har for å nærme seg
dette idealet. Vi ser også at mange unge reagerer på dette
på en svært uheldig måte.
Representanten Woie Duesund nevnte også tall når
det gjelder unge jenter, at 25 pst. av jenter under 10 år
ønsker å slanke seg, og av jenter over 15 år er faktisk
halvparten innstilt på å slanke seg. Dette er meget be­
kymringsfullt. Vi ser også at den samme kroppsfikserte
kulturen begynner å gjøre seg sterkt gjeldende blant unge
gutter.
Vi mener at det bør settes noen klare grenser for en
del av den utviklingen som vi ser nå, og som en samlet
komite mener er uheldig. Blant annet bør det være en
klar grense på 18 år når det gjelder kosmetiske operasjo­
ner, hvor en ikke er henvist på klare medisinske kriterier.
Vi har registrert at man på legehold innenfor dette områ­
det selv har utarbeidet vedtekter som sier at kosmetisk
kirurgi ikke skal utføres på personer under 18 år, men vi
mener at det ikke bare er bransjen som skal kontrollere
dette. Også offentlig myndighet må sette denne grensen
og ta et ansvar for at dette ikke utvikler seg videre.
Innenfor kosmetisk kirurgi og innenfor legestanden i
dag er det i ferd med å utvikle seg en stor butikk på dette
feltet. Vi ser at det dukker opp stadig flere private kli­
nikkvirksomheter. Denne virksomheten har bl.a. det til
følge at den tapper det offentlige helsevesen for fagper­

1. april -- Forslag fra repr. Thorkildsen og Holmås om forbud mot reklame for kosmetisk kirurgi
og innføring av aldersgrense for kosmetisk kirurgi
2003
2500
sonell. Derfor mener vi at departement, helseminister og
regjering bør ta et klarere ansvar og bruke den myndighet
man har, til å sette 18 års aldersgrense her.
Når det gjelder reklame, er det noe av det samme.
Helsepersonelloven § 13 og også markedsføringsloven
inneholder muligheter til å regulere dette. Men da må vi
bruke muligheten, og det er det mindretallet i sosialkomi­
teen prøver å påpeke: Vi må få klare forskrifter, slik at en
får et forbud mot visse typer markedsføring av kosmetisk
kirurgi.
Vi mener også at det bør stilles strengere krav til kom­
petansen til dem som utfører kosmetisk kirurgi. I dag ser
vi at det er en del som ikke er faglig fullt utdannet, som
også driver denne virksomheten.
Helseministeren har selv påpekt i brev til sosialkomi­
teen at han er bekymret for bl.a. den utviklingen som
skjer når det gjelder kroppsfiksert kultur, og utviklingen
av markedsføring, og har bl.a. sett dette i forhold til re­
klame for slankemidler og slankekurer. Da synes vi i ko­
miteens mindretall at det er riktig at Regjeringen vurde­
rer et forbud mot reklame for en del av disse midlene og
kurene, slik at vi får klare grenseoppganger.
Jeg håper, som flere andre talere har vært inne på, at
det kanskje går an å snu ved voteringen her senere i dag.
Jeg synes det er noe merkverdig at bl.a. Kristelig Folke­
parti ikke har støttet mindretallet i denne saken. Vi vet
om presset og engasjementet fra Kristelig Folkepartis
ungdom i denne debatten, og jeg viser også til et skriftlig
spørsmål til barne­ og familieministeren, riktignok be­
svart av helseministeren, fra juni 2001. Det er fra Kriste­
lig Folkepartis leder, Valgerd Svarstad Haugland, og hun
stiller følgende spørsmål til ministeren:
«Kristelig Folkeparti ser behovet for å innføre 18
års aldersgrense for kosmetiske inngrep som ikke har
medisinsk begrunnelse, og vi ser et behov for et forbud
mot reklame for plastiske operasjoner.
Vil statsråden ta et initiativ for å lovregulere disse
forholdene?»
Og begrunnelsen er:
«20 milliarder blir hvert år brukt til kommersiell på­
virkning i Norge. Stadig mer av disse milliardene blir
brukt til å påvirke barn og unge. Vi ser en klar tendens
til at barns og ungdoms selvbilde påvirkes negativt i
synet på kropp, lykke og livskvalitet. I tillegg til at for­
eldre og skole må ta sitt ansvar, mener Kristelig Folke­
parti at annonsører og reklamebransjen må rette et mer
kritisk søkelys på seg selv.»
Her har vi hele saken i et nøtteskall, og jeg synes vi
skulle ha fått et flertall for det som ligger her som mindre­
tallsforslag.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Denne debatten viser
at komiteen i det store og hele er samstemt i denne saken.
Alle deler bekymringen for de senere års utvikling med
økt fokusering på utseende og vilje til å gjennomføre
kosmetiske operasjoner som bare har som mål å pynte på
et ellers sunt og normalt utseende. Som helseminister sy­
nes jeg det er svært betenkelig når de kosmetiske opera­
sjonene er irreversible og utføres på mange unge men­
nesker som ennå ikke er fullt utviklet, og som heller ikke
kan overskue konsekvensene av slike inngrep.
Jeg er også glad for å få støtte for min bekymring når
det gjelder all den fokusering det er på slankemidler og
kroppsidealer i dagens samfunn. Resultatet er, som jeg
har nevnt, at stadig flere slanker seg, og at en økende an­
del unge får spiseforstyrrelser. Det er et alvorlig helse­
problem for den enkelte, og det er et alvorlig samfunns­
problem.
Vi har lovbestemmelser som regulerer både reklame
for kosmetisk kirurgi og aldersgrense for slike operasjo­
ner. Helsepersonelloven § 13 stiller krav om at markeds­
føring av helsetjenester skal være forsvarlig, nøktern og
saklig. Dette gjelder både for helsepersonell og for virk­
somheter som yter helsehjelp. Formålet med bestemmel­
sen er å motvirke at helsepersonell markedsfører sine
helsetjenester på en ensidig måte i den hensikt å oppnå
økt etterspørsel.
Pasientrettighetsloven § 4--3 setter den helserettslige
myndighetsalderen til 16 år. Det vil si at en 16­åring i ut­
gangspunktet har rett til å ta beslutninger i forhold til
egen helse. Loven har imidlertid innsnevret 16­årsgren­
sen, dersom det man i loven kaller «tiltakets art», tilsier
en annen myndighetsalder. I forarbeidene til loven frem­
går det at det for kosmetiske inngrep av ikke reversibel
karakter bør være en høyere myndighetsalder. En 18­års­
grense for å kunne samtykke til kosmetiske inngrep -- av
ikke reversibel karakter -- er derfor lagt til grunn.
Enhver anmodning om kosmetiske inngrep må også
vurderes ut fra kravet til faglig forsvarlig helsehjelp som
stilles i helsepersonelloven § 4. Alt helsepersonell er for­
pliktet til å utføre sitt arbeid i samsvar med dette kravet,
og det enkelte helsepersonell må derfor foreta vurderin­
ger av om et kosmetisk inngrep vil være forsvarlig i for­
hold til alder, utviklingsgrad, inngrepets irreversibilitet
osv.
For å motvirke den negative utviklingen som har vært,
har jeg i min korrespondanse med komiteen sagt at jeg
vil utarbeide et rundskriv der departementets fortolkning
av både helsepersonellovens bestemmelse om markeds­
føring og pasientrettighetslovens bestemmelse om den
helserettslige myndighetsalder markeres klart og tydelig.
I rundskrivet vil jeg også framheve reglene i helseperso­
nelloven som gir Statens helsetilsyn myndighet til å rea­
gere med eksempelvis advarsel eller tap av autorisasjon
dersom helsepersonell bryter loven. Rundskrivet vil bli
sendt til alle godkjente leger i plastisk kirurgi, til aktuelle
statlige instanser, samt at det informeres om det i Tids­
skriftet for Den norske lægeforening og Dagens Medisin.
Rundskrivet vil bli sendt ut før sommeren.
Jeg har også bedt Statens helsetilsyn intensivere tilsy­
net med helsepersonell og virksomheter som utfører kos­
metiske operasjoner. Jeg vil i samarbeid med aktuelle
etater gjennomføre en kartlegging av omfanget av kos­
metiske operasjoner på personer under 18 år, herunder
om foreldrenes samtykke til slike operasjoner, og de me­
disinske vurderingene som har ligget til grunn for opera­
sjonene. Jeg vil på egnet måte komme tilbake til Stortin­
get med resultatene av denne kartleggingen. Dersom

1. april -- Forslag fra repr. Hanssen om endr. av retningslinjene for legemiddelassistert
rehabilitering av narkotikamisbrukere mv.
2003 2501
kartleggingen tilsier regelendringer, skal det ikke stå på
meg.
Jeg har også merket meg komiteens anmodning om å
vurdere å benytte muligheten for å utforme en forskrift
for å stramme inn på markedsføringen av kosmetisk kirur­
gi samt vurdere om dagens regler for markedsføring av
slankemidler bør strammes inn. Det vil jeg følge opp og
se nærmere på i lys av informasjon jeg vil innhente fra
Statens helsetilsyn, Sosial­ og Helsedirektoratet, Rådet
for legeetikk, Norsk plastikkirurgisk forening og andre
faginstanser med kunnskap om disse forholdene.
Avslutningsvis vil jeg gjerne benytte anledningen til å
trekke fram den innsatsen spesialister i plastisk kirurgi
gjør innenfor den delen av estetisk plastikkirurgi der man
behandler pasienter f.eks. med medfødte misdannelser,
skader etter trafikkulykker og branner, rekonstruksjoner
etter operasjoner osv. Denne innsatsen er av uvurderlig
betydning for dem det gjelder, noe vi ikke må glemme
midt i vår bekymring for den utviklingen som i de senere
år har vært innenfor deler av dette fagfeltet.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Heikki Holmås (SV): Det finnes ingen grenser for
hva folk er villig til å gjøre for å tjene penger. Når vi
fremmer denne saken, er det fordi det er noen som tjener
penger her i samfunnet på å gjøre folk ulykkelige og mis­
fornøyde med seg selv. Når VG skriver at hver tredje
kvinne er misfornøyd med seg selv og har problemer
med sitt selvbilde på grunn av det «reklametrøkket» som
er, når 15 år gamle jenter i Danmark setter inn silikon­
implantater i brystene, når en ung gutt i Norge som er
anorektiker, får fettsugd seg selv, sier det noe om en
bransje som tjener penger på å gjøre folk misfornøyd
med seg selv, noe vi er nødt til å se veldig alvorlig på.
Det er ingen tvil om at moten og det kulturelle presset
som ligger i samfunnet i dag, som kommer som følge av
en reklame som fungerer, gjør noe med folks selvbilde
og med hva slags handlinger folk gjør. Når f.eks. en plas­
tisk kirurgisk klinikk som Nobel Clinic fører en aggres­
siv markedsføring -- og etter min og Legeforeningens
oppfatning skal reklame være forsvarlig, nøktern og sak­
lig, som også ministeren refererte i sted -- og har reklame
av typen «Tiden setter sine spor», som veldig klart gir
inntrykk av overfor voksne, helt normale mennesker som
har fått spor av normal aldring og endringer som skjer
med kroppen, at dette er noe stygt som folk har grunn til
å være misfornøyd med seg selv for, sier det noe om at
disse folkene allerede har gått langt over streken i for­
hold til helsepersonelloven § 13. Derfor har vi fremmet
et forslag nr. 2, og jeg vil ta opp det forslaget, hvor vi ber
Regjeringen se særlig på hvilke maktmidler Helsetilsynet
skal ha. Det er ingen tvil om at de i dag burde hatt mulig­
het til å gripe inn overfor en del av disse virksomhetene.
Det er nettopp det Legeforeningens president sier i Vårt
Land. Han er mer positiv enn det helseministeren er til en
18­årsgrense for kosmetisk kirurgi, men mener veldig
klart at dagens lovverk ikke brukes aktivt nok, og han
tror ikke at Helsetilsynet har gode nok virkemidler til å
slå ned på den markedsføringen som finner sted.
Så vil jeg takke Beate Heieren Hundhammer, som er
sakens ordfører, for engasjementet, og for å ha klart å
samle komiteen bak denne innstillingen. Det er to ting vi
har oppnådd med å fremme dette forslaget. Det ene er å
få til en god debatt om disse tingene, og det andre er an­
takelig konkrete resultater som vi venter spent på når mi­
nisteren kommer tilbake med sine rundskriv og sine for­
skrifter.
Presidenten: Representanten Heikki Holmås har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Gunn Olsen (A): Naturlig nok har det vært fokusert
mest på kirurgien i denne saken. Jeg har bare lyst å si at
det er ingen terskel inn til slankekurer. Vi vet at ungdom
slanker seg inn i døden. Det er ingen spissformulert tale­
måte, det er en forferdelig sannhet. Barn og unge som
slanker seg uten tilsyn eller i samarbeid med sin lege, er
et økende problem. Derfor ønsker Arbeiderpartiet at Re­
gjeringen skal vurdere et så sterkt virkemiddel som for­
bud mot slankemiddel og slankekurer.
Vi skal snart behandle folkehelsemeldingen om et
sunnere Norge. Forslaget fra mindretallet i denne saken
ville vært et betydelig bidrag til et sunnere Norge. Det
ville vist at vi mener noe med å begynne i riktig retning.
Det ville bevist at vi kunne bidratt til å skape noen hold­
ninger. Det å hjelpe barn og unge til å få et normalt og
sunt syn på sin egen kropp, med fysisk aktivitet og et
sunnere kosthold, er bedre løsninger enn kirurgi og slan­
kekurer. Derfor er vi svært skuffet over at Kristelig
Folkeparti ikke vil være med på dette forslaget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 2507)
S a k n r . 7
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Bjarne Håkon Hanssen om endring av
retningslinjene for legemiddelassistert rehabilitering av
narkotikamisbrukere, med sikte på utvidelse av bruken av
legemiddelassistert behandling av narkomane (Innst. S.
nr. 158 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:20 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til
Kristelig Folkeparti og 5 minutter til hver av de øvrige
gruppene.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) (ordfører for saken):
Forslagsstilleren ber Regjeringen vurdere om dagens
inntakskriterier bør endres slik at den enkelte rusmiddel­

1. april -- Forslag fra repr. Hanssen om endr. av retningslinjene for legemiddelassistert
rehabilitering av narkotikamisbrukere mv.
Trykt 28/4 2003
2003
2502
misbruker i samspill med behandler og de regionale be­
handlingssentrene etter individuell, samlet vurdering fritt
kan velge behandlingsmetode. Forslagsstilleren viser vi­
dere til de høye overdosetallene i Norge, at fagmyndig­
hetene bør vurdere å utvide kriteriene for behandling, og
at dagens inntakskriterier for legemiddelassistert behand­
ling er for strenge og derfor bør revurderes.
Historisk sett har Norge hatt en restriktiv holdning til
bruken av metadon og andre medikamenter i behandlin­
gen av rusmiddelmisbrukere. Allikevel har utbygging av
det legemiddelassisterte rehabiliteringstilbudet for nar­
kotikamisbrukere i Norge foregått i et svært høyt tempo
de siste år. Siden 1998 har vi i Norge hatt et landsomfat­
tende program for legemiddelassistert rehabilitering. Su­
butex og andre legemidler i tillegg til metadon benyttes i
dag innenfor rammene av legemiddelassistert rehabilite­
ring, der om lag 2 500 brukere vil delta i løpet av inne­
værende år. Det utgjør anslagsvis 20 pst. av de opiatav­
hengige rusmiddelmisbrukere i Norge og betyr at vi i
Norge ligger på nivå med mange andre europeiske land.
Så kan man spørre seg om det er positivt eller negativt.
Forslagsstiller ber Regjeringen vurdere en utvidelse
av kriteriene for behandling både med hensyn til hvilke
legemidler som kan anvendes, aldersgrense og hvilke
narkomane som kan tilbys legemiddelassistert behand­
ling.
Det er god grunn til å understreke at legemiddelassis­
tert rehabilitering med metadon og Subutex innebærer i
utgangspunktet en livslang behandling med et sterkt av­
hengighetsskapende opioid. Regjeringen er derfor helt
klar på at behandling med metadon eller Subutex kun gir
mening når det settes inn som en del av en helhetlig be­
handling. Det primære målet må være å hjelpe den enkel­
te rusmiddelmisbruker tilbake til et normalt liv uten bruk
av metadon eller andre tilsvarende medikament. Erfarin­
ger viser at liberalisert bruk av stoffene metadon og Subu­
tex, gitt uten andre samtidige oppfølgingstiltak, er svært
uheldig og kan føre til et økt rusmiddelproblem for den
enkelte, i verste fall med større samlet narkotikamisbruk
og flere overdosedødsfall som konsekvens. Ifølge Brenn­
punkt viser statistikken at ni av ti som går på metadon
fremdeles ruser seg, og at årsaken er at oppfølgingstje­
nesten dessverre ikke fungerer godt nok.
Regjeringen har en klar holdning til at for å lykkes
med å behandle rusmiddelmisbrukere må behandlingen
ha som mål å redusere, eller aller helst stanse, den enkel­
tes rusmiddelmisbruk og over tid sette misbrukeren i
stand til å kunne leve et liv mest mulig uavhengig av rus­
middelmisbruket.
Vedrørende forslag om en liberalisering av alders­
grensen er det viktig å vise til at dagens regelverk gir an­
ledning til å avvike kravet om 25 års aldersgrense for le­
gemiddelassistert rehabilitering dersom en samlet vurde­
ring tilsier det.
Det foregår for tiden et forsøk i regi av Universitetet i
Oslo med forskrivning av Subutex til rusmiddelmisbru­
kere under 25 år. Regjeringen er uenig med forslagsstil­
leren i at bruken av metadon og Subutex skal liberalise­
res ytterligere, og vil avvente evalueringen av forsøket
ved Universitetet i Oslo før det tas stilling til eventuelle
endringer av retningslinjene for legemiddelassistert reha­
bilitering av rusmiddelmisbrukere.
Regjeringen har i forbindelse med budsjettårene 2002
og 2003 styrket lavterskeltilbudet for de tyngste narko­
mane. I tillegg er det bevilget ekstraordinært tilskudd til
legemiddelassistert rehabilitering. Regjeringen vil fort­
sette sitt arbeid med økt satsing på tiltak for den enkelte
misbruker med sikte på rehabilitering og tilbakeføring til
en annen og bedre livssituasjon. Det dreier seg bl.a. om
sosial oppfølging i tilknytning til rusfrie miljø, og støtte
og tilbud om arbeid og bolig. I denne sammenheng er det
viktig at nevnte tiltak og kommunenes muligheter til å
iverksette disse, i framtiden vektlegges sterkere i plan­
leggingen og gjennomføringen av rusmiddelpolitikken.
Høyre støtter tilrådingen fra komiteen om at forslaget
vedlegges protokollen.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Gjennom det Doku­
ment nr. 8­forslaget som jeg har fremmet, føler jeg at
Stortinget nå vil kunne få anledning til å ta en viktig de­
batt om legemiddelassistert rehabilitering. Det som var
grunnlaget for at jeg fremmet forslaget, var et TV­pro­
gram der ei jente fra Bergen stod fram. Det var ei jente
som hadde vært avhengig av opiater i lang tid. Hun søkte
om å få komme inn under et program for legemiddel­
assistert rehabilitering. Hun framstod med stor kraft og
tyngde i TV­programmet i forhold til sine behov. Kon­
klusjonen fra TV­programmet var at hun ikke kunne få ta
del i programmet fordi hun var under 25 år.
Nå er det selvfølgelig slik at det slett ikke er sikkert at
alle slike TV­program viser hele sannheten, og det kunne
være andre grunner enn aldersgrensen til at det faglige
teamet ikke ville ta henne inn. Men med utgangspunkt i
det TV­programmet syntes jeg at det var rett å få opp en
debatt om hvorvidt en absolutt aldersgrense er det riktige
kriteriet for hvorvidt man skal kunne komme inn under
legemiddelassistert rehabilitering eller ikke.
Så er det selvfølgelig slik, det er jeg klar over, at også
dagens regelverk åpner for at man i forbindelse med sær­
skilte vurderinger kan gi legemiddelassistert rehabilite­
ring til personer under 25 år. Men komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, SV, Kristelig Folkeparti og Sen­
terpartiet, sier:
«Det kan imidlertid synes som om praktiseringen
av 25­årsregelen praktiseres svært strengt.»
Da er man jo like langt, hvis det er slik at den prakti­
seres svært strengt.
Vi vil i tiden som kommer, måtte ha en prinsipiell de­
batt knyttet til spørsmålet om hvorvidt det å komme inn
under et program for legemiddelassistert rehabilitering
skal være basert på politiske kriterier eller basert på fag­
lige vurderinger. Det er vel snart slik at den eneste typen
medisinsk behandling som har klare politiske kriterier
for hvorvidt man skal kunne komme under behandling
eller ikke, er i forhold til bruk av medisiner som Su­
butex og metadon. Men etter min mening er det mer og
mer som taler for at fagmiljøet nå begynner å få såpass
mye erfaring med dette at det må være opp til legen og

Forhandlinger i Stortinget nr. 165
1. april -- Forslag fra repr. Hanssen om endr. av retningslinjene for legemiddelassistert
rehabilitering av narkotikamisbrukere mv.
S 2002--2003
2003 2503
(Hanssen)
pasienten og det faglige teamet å vurdere hvorvidt bruk
av legemiddelassistert rehabilitering er fornuftig eller
ikke. Det er vanskelig å se for seg at vi i Stortinget lik­
som skal ha en kompetanse og på en måte si veldig klart
fra om hvorvidt det er faglig fornuftig å iverksette denne
type behandling eller ikke. Derfor er jeg glad for det jeg
opplever at flertallet sier, nemlig at vi trenger et bredere
evalueringsgrunnlag før vi eventuelt er villig til å foreta
konkrete endringer av den praksis og det regelverk vi har
i dag. Jeg synes saksordføreren var voldsomt avvisende i
sitt innlegg, for det jeg leser i innstillingen, er at det på­
går en masse evalueringer. Det er Regjeringen opptatt av
å få fullført. Når de evalueringene er fullført, skal man
komme til Stortinget med en vurdering av hvorvidt det er
grunnlag for å endre regelverket eller ikke. Jeg opplever
at det først og fremst er det statsråden svarer i sitt brev,
ikke på død og liv at statsråden er imot enhver endring
hvis evalueringene viser at det kan være grunnlag for å
foreta justeringer.
John I. Alvheim (FrP): La meg først få henstille til
saksordføreren om å dokumentere påstanden om at ni av
ti som går i metadonprogram, har sidemisbruk.
Det positive forslaget fra stortingsrepresentant Bjarne
Håkon Hanssen om en liberalisering av inntakskriteriene
for medikamentell assistert rehabilitering har fått et hel­
ler magert behandlingsresultat i komiteen. Grunnen til
dette kan imidlertid være at komiteen venter på rusmel­
ding II, hvor bl.a. kriteriene for medikamentell behand­
ling blir ett av temaene.
Det vitner om historieløshet når flertallet i sin merk­
nad påstår at den legemiddelassisterte rehabiliteringen av
de narkomane i Norge har foregått i et høyt tempo. Fak­
tum er at Norge har ligget minst ti år etter våre naboland
og land for øvrig i Vest­Europa når det gjelder medika­
mentell assistert rehabilitering av narkomane. Vi kom
først i gang i Norge med metadonbehandling i 1994, og
da i et svært lite omfang, med kun 50 pasienter. I dag har
vi under medikamentell behandling ca. 1 600 som går på
metadon eller Subutex, mens behovet skulle tilsi et sted
mellom 4 000 og 5 000. Nei, tempoet for slik behandling
har ikke vært høyt -- snarere tvert om. Det har vært lavt,
og det har tatt veldig lang tid å komme dit vi er i dag. Det
er etter min vurdering på ingen måte langt nok.
Inntakskriteriene for opptak til medikamentell assis­
tert behandling er fortsatt de samme som de var i ut­
gangspunktet, dog med en viss nyansering om at man
skal ha en helhetsvurdering av pasienten. Dette blir i
svært få tilfeller gjort. Men det har faktisk ligget der hele
tiden, og praksis viser at det er veldig få under 25 år som
får behandling med metadon. Dette er stikk i strid med
all medisinsk behandling og kunnskap, hvor man for­
trinnsvis skal komme til behandling så raskt som mulig,
uansett hvilken lidelse man måtte ha.
Jeg vil allerede på dette tidspunkt gjøre klart at Frem­
skrittspartiet ønsker et enhetlig statlig ansvar for behand­
ling og rehabilitering, statlig finansiert gjennom helse­
foretakene. Det som eventuelt kan ligge igjen i kommu­
nene, er det forebyggende arbeid, omsorgsinstitusjoner
og ettervern. Ved statlig eneansvar gjennom foretakene
bør de regionale metadonteamene avvikles, og medisi­
neringen av pasientene må overlates til den enkelte fast­
lege, slik ordningen nå engang er i landet.
Olav Gunnar Ballo (SV): Min gode kollega Sigbjørn
Molvik og jeg var høsten 2002 nede på Plata og snakket
med en god del av rusmiddelmisbrukerne ved kiosken
der. Det var egentlig relativt lett å komme i snakk med
dem. Vi så at en del stod på baksiden av kiosken, og noen
satte injeksjoner mens vi var der.
Så begynte vi å diskutere med dem hva som måtte
gjøres innenfor behandlingen av rusmiddelmisbrukere
for å få et bedre tilbud. Vi stilte også spørsmål knyttet til
både bruken av buprenorfin og metadon. Én av de tinge­
ne som jeg synes var overraskende -- det burde det jo
egentlig ikke være, men det overrasket meg likevel -- var
hvor forskjellige svar vi fikk. Mens enkelte var veldig
skeptiske til bruken av metadon eller buprenorfin, var det
andre som sa at det kunne ha noe for seg. Vi fikk et vidt
spekter av synspunkter knyttet til hva som var en viktig
tilnærming når det gjaldt behandling av rusmiddelmis­
brukere, og, jeg vil si, mange reflekterte betraktninger
der de innbyrdes også begynte å uttrykke uenighet.
Men på noen felter så vi at synspunktene var akkurat
de samme. En av de tingene som også overrasket meg,
var hvor mange som sa at de i utgangspunktet hadde vært
behandlingsmotivert, men fordi behandlingstilbudet
manglet, ble de gående i de samme miljøene og kom seg
ikke ut. Noen hadde hatt behandling i Danmark og kom
tilbake -- etterverntilbudet manglet, og de gled på nytt inn
i det miljøet som de hadde vært en del av.
Det som ble veldig sterkt understreket, var at det er
altfor lang ventetid for behandling for den som er moti­
vert for å få behandling, og det er for tungvinte ordninger
knyttet til at man skal ha behandling. Det at man har an­
svar innenfor sosialtjenesten med garantiordninger som
først må være på plass, passer så dårlig i forhold til den
enkelte rusmiddelmisbruker at man glipper med hensyn
til at behandlingen blir fulgt opp.
Det samme gjelder for ettervernet. Det var veldig kla­
re signaler på at hvis man skal klare å holde seg rusfri, er
man nødt til å ha et ettervern som går på et nytt sosialt
nettverk, der man kommer ut av det miljøet man er i, og
der man etter hvert får tilbud om en eller annen form for
attføring eller et arbeidstilbud, pluss at bolig spiller en
helt sentral rolle. Det jeg er glad for, er at det som flertal­
let skisserer, er en god del av nettopp dette. Flertallet,
som SV er en del av, understreker hvor viktig det er med
sosial oppfølging, tilknytning til rusfrie miljøer og støtte
og tilbud om arbeid og bolig.
Så kan man si at idet det ligger en merknad der, ligger
det ingen tiltak i seg selv. Men det er altså et stort ansvar
som Regjeringen -- og regjeringspartiene utgjør en del av
flertallet her -- har nettopp for å konkretisere tiltakene,
skape ressurser og følge dem opp. Jeg må for min del si
at jeg er overrasket over hvor sterkt både Arbeiderpartiet
og Fremskrittspartiet gang på gang betoner bruken av
165

1. april -- Forslag fra repr. Hanssen om endr. av retningslinjene for legemiddelassistert
rehabilitering av narkotikamisbrukere mv.
2003
2504
metadon og buprenorfin som virkemidler. Selv om de
legger til at det er andre virkemidler som kan være vikti­
ge, får man ofte inntrykk av at løsningen skulle ligge i
forskriving av disse preparatene. Min erfaring blant kol­
leger er at skepsisen er stor til å gjøre det veldig lett til­
gjengelig både når det gjelder metadon og buprenorfin.
Da komiteen besøkte Folkehelseinstituttet, hørte vi
også om de erfaringer man begynner å gjøre med omset­
ning av metadon i rusmiddelmiljøene, der man registre­
rer at metadon er et av de stoffene som forekommer ved
overdosedødsfall. Det betyr jo ikke at man ikke kan ha
nytte av å bruke det, men det betyr at man er nødt til å ha
en type restriksjoner knyttet til bruken, som altså ikke
kan være av en slik art at man bare sier at fagmiljøene
alene bestemmer det. I motsetning til hva Bjarne Håkon
Hanssen sier, er jeg uenig i at man ikke generelt også po­
litisk skal ha holdninger til på hva slags premisser lege­
midler skal brukes. Derfor har vi også utviklet retnings­
linjer for bruk av såkalte A­registrerte preparater, altså
narkotiske stoffer, som både buprenorfin og metadon til­
hører, og vi har retningslinjer for bruk av B­preparater.
Det vi har sett, er at hvis fagfolk alene i et vakuum og
uten politiske overbygninger skal styre dette, får man på
en del områder sterk liberalisert bruk som gir store ring­
virkninger og skadevirkninger i befolkningen. Derfor er
det viktig at Stortinget engasjerer seg i disse spørsmåle­
ne, og at legemiddelbruken settes inn i en sammenheng
som er mye videre enn det som er utgangspunktet for for­
slagsstillerens forslag.
Jeg er, når forslagsstilleren tar opp 25­årsregelen, litt
overrasket over at det i hvert fall for Arbeiderpartiet ikke
har vært mulig å gå inn for det som står i merknaden,
nettopp at man skal se på noe mer liberale retningslinjer
for bruken av 25­årsregelen.
Magne Aarøen (KrF): Dette framlegget tek opp eit
særs vanskeleg tema, behandling av narkomane. For
Kristeleg Folkeparti er det ei klar målsetjing at all be­
handling må ha fridom frå rus som eit hovudsiktemål.
Når vi likevel har gått inn for å akseptere metadonbe­
handling, har vi gjort det med rimeleg store motførestel­
lingar.
Det er positivt at ein narkoman kan få eit betre liv, og
vi veit at mange er takksame for det. Men det fører ikkje
til rusfridom utan at det vert følgt opp med målretta tiltak
som blir sette inn samstundes. Vi kjenner også til at over­
dosedødsfalla på grunn av metadonbruken enkelte plas­
sar er skremmande stor. Metoden er omstridd.
Forslagsstillaren vil ha vurdert om rusmiddelbruka­
ren sjølv, etter samråd med behandlar, fritt skal kunne
velje behandlingsmetode. Det vil etter Kristeleg Folke­
partis meining føre til ei sterk liberalisering av meta­
donbruken, og det vil fort kunne føre mange lenger bort
frå moglegheita til eit liv i rusfridom. Dette går vi sterkt
imot. Meininga med framlegget er sikkert god, men eg
er redd for at følgjene av det vil verte fleire og ikkje
færre menneskelege tragediar. Det må vere ei fagleg
forankring som ligg til grunn for behandlingsopplegg
for narkomane.
I saka har Framstegspartiet rimeleg sterke utfall mot
metadonteam og kallar dei ein propp i systemet, som dei
vil ha bort. Fastlegen skal overta ansvaret for utskriving
av metadon. Med all respekt for den norske legestanden
og fastlegane trur eg dette vil verte ei utfordring som
mange fagleg ikkje vil vere i stand til å handtere. Eg opp­
fattar tankane til Framstegspartiet som eintydige ynske
om ei liberalisering av bruk av metadon, og det er Kriste­
leg Folkeparti usamd i. Arbeidarpartiet og Framstegspar­
tiet har ulike løysingar, men konsekvensen vil i hovudsak
verte den same.
Kristeleg Folkeparti er glad for at fleirtalet held fast
på ei streng behandling av metadonbruken, og at det vert
knytt til ei fagleg oppfølging i dei tilfella ein etter fagleg
vurdering finn at ein vil gå inn for det. Vi er glade for
fleirtalskonklusjonen i komiteen.
Ola D. Gløtvold (Sp): Det er grunn til å minne om at
metadonbehandling, eller metadonassistert rehabilite­
ring, var utbygd over hele landet ved utgangen av 1998,
at utbyggingen videre har gått veldig raskt, og at man
også har trukket inn bl.a. legemiddelet Subutex og andre
aktuelle legemidler i tillegg til metadon, for å kunne dri­
ve legemiddelassistert rehabilitering.
Det er grunn til å være bekymret for en ytterligere li­
beralisering av dette uten hensyn til de tiltak som må set­
tes inn samtidig med denne legemiddelassisterte rehabili­
teringen. Jeg synes det er grunn til å minne om hva fler­
tallet i sosialkomiteen sa i innstillingen i forbindelse med
årets budsjett:
«... at behandling med metadon eller buprenorfin
bare gir mening når det settes inn som en del av en hel­
hetlig behandling, som også inkluderer generell reha­
bilitering/målrettet attføring av rusmiddelmisbruke­
ren. Behandlingsmålsetningen må etter flertallets syn
være å redusere/stanse den enkeltes rusmiddelmisbruk
og over tid sette misbrukeren i stand til å kunne leve et
liv mest mulig uavhengig fra rusmiddelmisbruket.»
Flertallet sier også videre:
«Dersom metadon eller buprenorfin gis uten andre,
samtidige oppfølgingstiltak som har dette som ut­
gangspunkt, kan en liberalisert bruk av stoffene etter
flertallets syn i stedet føre til et økt rusmiddelproblem
for den enkelte, i verste fall med større samlet narkoti­
kabruk og flere overdosedødsfall som konsekvens.»
Vi vet at Folkehelseinstituttet har tallmateriale med
hensyn til dødsfall innen rusmiddelmisbrukermiljøet, og
at dette materialet nå vil bli ytterligere bearbeidet når det
gjelder eventuell metadonbruk og dødsårsak. Det blir in­
teressant å se hvordan dette forholder seg til hverandre.
Vi har derfor, fra Senterpartiets side, vært skeptiske til
å liberalisere bruken av metadon og buprenorfin ytterli­
gere. Det må i denne legemiddelrehabiliteringen særlig
legges vekt på at en har en sterk oppfølging også av and­
re tiltak overfor den enkelte rusmiddelmisbruker, særlig
med vekt på aktivt ettervern, som inkluderer bolig og sosi­
ale oppfølgingstiltak knyttet til arbeid, attføring og fritid.
Vi vet at det i dag foregår et forsøksprosjekt i regi av
Universitetet i Oslo når det gjelder forskriving av bupre­

1. april -- Forslag fra repr. Hanssen om endr. av retningslinjene for legemiddelassistert
rehabilitering av narkotikamisbrukere mv.
2003 2505
norfin til 100 opiatavhengige under 25 år. Dette er i start­
fasen og vil bli evaluert tidligst i 2004. Det er derfor
grunn til å se resultatene av dette pluss internasjonal
forskning før en eventuelt går videre med en ytterligere
liberalisering. Vi synes denne 25­årsregelen kanskje har
vært håndhevet vel strengt og sier at det kan være andre
kriterier, en samlet vurdering, som kan vektlegges for at
flere, også under 25 år, kan bli tildelt metadon eller andre
legemidler i en legemiddelassistert rehabilitering. Men
det skal understrekes at en vellykket legemiddelassistert
behandling er avhengig av et helhetlig program og andre
tiltak som tar sikte på full rehabilitering og tilbakeføring
til en annen livssituasjon. Det dreier seg bl.a. om sosial
oppfølging, som jeg nevnte, tilknytning til rusfrie miljøer
og støtte og tilbud om arbeid og bolig. Vi ber derfor om
at slike tiltak -- og kommunenes muligheter til å iverkset­
te disse -- blir sterkere vektlagt i planleggingen og gjen­
nomføringen av rusmiddelpolitikken for framtiden. Vi
ser fram til at dette kommer inn i Rusreform II. Kommu­
neøkonomien må styrkes vesentlig for at det skal være
mulig å gjennomføre dette i praksis, slik at dette ikke
bare blir fine ord. Ikke minst forholdet med dobbeltdiag­
noser når det gjelder rus og psykiatri, gjør at ressursene
til psykiatrien styrkes vesentlig i forhold til det en har
sett til nå. Til tross for psykiatriplanen viser det seg at det
er ressursmangel både i første­ og annenlinjetjenesten
når det gjelder behandling innenfor psykisk helsevern.
May Britt Vihovde (V): For Venstre er det viktig når
ein no diskuterer og set i verk hjelpetiltak for våre rus­
middelmisbrukarar, at det skal vera lav terskel for å få
hjelp og høg terskel for å mista hjelpetiltak. Det at lege­
middelassistert rehabilitering er den einaste medisinen,
held ikkje. Det å gi medisin i medisinsk tyding er ein bit
av ei rehabilitering. Det eg høyrer i samtale med rusmid­
delmisbrukarar, er at det er mangel på oppfølging. Det er
mangel på samarbeid i hjelpeapparatet som skal følgja
dei opp. Det nyttar ikkje å berre gi folk metadon, ein må
følgja dei opp med andre hjelpetiltak.
John Alvheim var i innlegget sitt litt opprørd over at
ein her snakka om høgt tempo. Dei siste åra har det fak­
tisk blitt eit høgt tempo, både i høve til å satsa på lege­
middelassistert rehabilitering og å gripa fatt i den heilt
nødvendige omorganiseringa som trengst for å hjelpa
rusmiddelmisbrukarane våre.
Eg sa at det manglar oppfølging og samarbeid. Det at
ein no tek ein total gjennomgang av rusomsorga med
desse rusreformene, vil hjelpa. Det at kvar enkelt rusmid­
delmisbrukar får sin eigen rehabiliteringsplan som seier
kva for medisin ein treng, det at ein får ei fagleg vurde­
ring i høve til kva for medisin som verkar, og det at ein
gir kvar enkelt rusmiddelmisbrukar tillit og motivasjon,
er noko av det viktigaste.
Det som ein òg har sakna innanfor rusomsorga, er
evaluering av tiltak. No er det sett i gang mange forsøks­
prosjekt, evaluering og forsking på dette som kan gi oss
dei rette svara på spørsmåla: Kva er det viktigaste vi skal
satsa på framover? Kva for hjelpetiltak er det som mang­
lar?
I Noreg har vi ikkje tort å kikka utover landegrensene
for å sjå kva som fungerer andre stader. I denne salen har
ein snakka om den eine medisinen etter den andre. Fag­
folk i Noreg har vore ueinige. Så er det Stortinget og det
politiske miljøet som har drege i gang ein diskusjon om
om vi ikkje no bør innføra nye legemiddel og nye måtar å
behandla våre rusmiddelmisbrukarar på. Eg håpar at fag­
folk i Noreg no begynner å reisa litt utanlands, ser på kva
som fungerer i andre europeiske land, og at vi brukar den
medisinen som dei brukar, og som vi ser verkar.
Når ein snakkar om metadon, kan ein sjå på Sveits og
Frankrike, der ein har satsa på metadon. Men ein har ik­
kje satsa på oppfølgingstiltak, for ein har sett at det er
billigast med metadon. Men det er oppfølgingstiltaka
som gir livskvalitet, det er oppfølgingstiltaka som gjer at
ein kan få tilbake verdigheita og kan leva eit betre liv.
Derfor er det det vi må satsa på, i tillegg til det andre. Eg
trur at med dei tiltaka som denne regjeringa set i verk,
tek ein dei rette grepa, ein evaluerer kriteria, det trengst
nok heilt sikkert, det òg. Eg har lyst til å gi honnør til re­
presentanten Bjarne Håkon Hanssen for at han har trekt i
gang denne debatten. Eg trur vi må sjå på heilskapen. Vi
må ikkje berre gripa fatt i kriteria eller enkeltting innan­
for dette, vi må sjå på heilskapen i det behandlingsopp­
legget som vi iverkset.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det finnes et mang­
fold av behandlings­ og rehabiliteringstiltak for rusmid­
delmisbrukere i Norge. Behandlingsmetoder og ­ideologi
varierer innenfor rammen av alle disse tiltakene. En del
av tiltakene er offentlig eide, mens andre igjen er eid og
drevet av stiftelser og frivillige organisasjoner. Noen ba­
serer seg på rusfrihet som grunnprinsipp, andre involve­
rer medikamentell behandling. Det finnes ingen enkle
løsninger på rusmiddelmisbrukernes behandlings­ og re­
habiliteringsbehov. Det er derfor viktig å ivareta og vide­
reutvikle varierte tilnærmingsmåter. Det arbeidet som nå
foregår i forbindelse med rusreformene, går nettopp ut på
å klargjøre ansvarsforholdene, knytte spesialiserte tilbud
til helsetjenesten og redusere gråsoneproblematikk, ved
at likeartede tiltak samles på samme forvaltningsnivå.
En viktig behandlingstype i denne sammenheng er le­
gemiddelassistert rehabilitering. Legemiddelassistert re­
habilitering ble i sin tid innført som en permanent, lands­
dekkende ordning for at opiatavhengige misbrukere skul­
le bli tilgjengelige for behandling og få motivasjon til å
ordne opp i problemene de har i sin tilværelse. Verken
metadon eller buprenorfin løser problemene i seg selv.
All dokumentasjon viser at behandling med legemidler
alene ikke utgjør noen enkel løsning på sammensatte
problemer. Jeg er derfor enig med flertallet i sosialkomi­
teen, som i Budsjett­innst. S. nr. 11 for 2002­2003 sier at
«behandling med metadon eller buprenorfin bare gir
mening når det settes inn som en del av en helhetlig
behandling, som også inkluderer generell rehabilite­
ring».
Det kan synes som at intensjoner og praktisering av
det foreliggende regelverk ikke på alle punkter stemmer
overens. Rapportering fra sentrene/teamene innen lege­

1. april -- Voteringer 2003
2506
middelassistert rehabilitering avdekker at det er svært få
misbrukere under 25 år som er inkludert i legemiddel­
assistert rehabilitering. Dette skyldes i alt vesentlig at so­
sialtjenesten i svært liten grad fremmer søknader på veg­
ne av personer under 25 år. Det er derfor grunn til å un­
derstreke at aldersgrensen er satt som en hovedregel, som
ikke alene skal legges til grunn for en eventuell inklude­
ring i tiltaket. Det gis anledning til å fravike bl.a. alders­
kriteriet på 25 år, «dersom en samlet vurdering tilsier
det».
Jeg ønsker å tydeliggjøre dette. Derfor vil jeg komme
med en presisering av regelverket allerede nå og fastslå at
kriteriene må forstås ut fra et slikt helhetsperspektiv. Det
vil om kort tid bli utarbeidet et rundskriv som presiserer
visse punkter i gjeldende rundskriv nærmere. Jeg har mer­
ket meg at komiteen er opptatt av nettopp disse forholde­
ne, og at det som representanten Bjarne Håkon Hanssen
nevnte, var utgangspunktet for at saken ble reist.
For øvrig vil jeg foreta en uavhengig, helhetlig eva­
luering av legemiddelassistert rehabilitering. Det er satt i
gang et arbeid med å forberede dette, og vi har innhentet
vurderinger fra Sosial­ og helsedirektoratet. Evaluerin­
gen vil bl.a. fokusere på hvordan de helhetlige hjelpetil­
takene rundt brukerne fungerer, med andre ord vil den gi
svar på i hvilken grad de samlede, samtidige tiltak og tje­
nester brukerne tilbys, ivaretar behovene for rehabilite­
ring. Vi vil også se på hvordan hele apparatet rundt reha­
biliteringsopplegget fungerer. Evalueringen vil ikke di­
rekte fokusere på effekten av bruk av legemidler -- disse
forholdene kjenner vi.
Ytterligere tilpasninger i regelverket må ses i lys av
nasjonale og internasjonale erfaringer med legemiddel­
assistert rehabilitering. Det samme peker komiteen på i sin
innstilling. I tillegg må den helhetlige evalueringen, som
nå blir satt i gang, kunne gi viktig informasjon om spørs­
mål og problemstillinger som er avgjørende for en even­
tuell videre og mer omfattende endring av regelverket for
legemiddelassistert rehabilitering. Dette vil jeg følge opp,
og jeg vil gi en nærmere redegjørelse for disse spørsmåle­
ne i forbindelse med revidert budsjett for 2003, slik jeg in­
formerte komiteen om i mitt brev av 29. januar i år.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 2508)
Dermed skulle vi være ferdig med behandlingen av de
saker som er oppført på dagens kart.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over de saker som
er oppført på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Karl Eirik Schjøtt­Pedersen på vegne
av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
-- forslag nr. 2, fra Karin Andersen på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 3, fra Torbjørn Andersen på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 4, fra Ivar Østberg på vegne av Høyre, So­
sialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti
Forslagene nr. 1--3 er inntatt i innstillingen, mens nr. 4
er omdelt i salen.
Det voteres først over forslag nr. 3, fra Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle lov av 12. juni
1987 nr. 56, sameloven, med den konsekvens at Same­
tinget nedlegges.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 18
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.47.30)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for
rikspolitiske retningslinjer for samiske spørsmål til
planarbeidet i kommuner og fylkeskommuner.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 80 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.47.50)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest, og senest i Re­
vidert nasjonalbudsjett 2003, om å gi en samlet gjen­
nomgang og vurdering av rovvilttapene i reindriften.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med
70 mot 32 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.48.08)
Komiteen hadde innstillet:
I
St.meld. nr. 55 (2000­2001) og St.meld. nr. 33 (2001­
2002) vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen om å trekke Hellemofjor­
den i sin helhet ut av verneplanarbeidet for Tysfjord­
Hellemo­området.

1. april -- Voteringer
2003 2507
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag,
forslag nr. 4, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen medvirke til at verne­
planarbeidet for Tysfjord/Hellemobotn blir en nasjo­
nal prosess med direkte kontakt mellom Miljøvernde­
partementet og Sametinget. Organiseringen av arbei­
det skal skje i samråd med Sametinget, og sikre at det
ikke blir fattet avgjørelse om vern av Tysfjord/Helle­
mo­området uten at lulesamiske interesser er utredet
og ivaretatt.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og
Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget med 52 mot 50
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.48.46)
Videre var innstillet:
III
Stortinget ber Regjeringen sette i verk verdiskapings­
program for samiske områder med utgangspunkt i den
tradisjonelle samiske næringsaktivitet innen jordbruk,
reindrift, fiske og tradisjonelt håndverk alene eller i kom­
binasjon.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 56 mot 46 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.49.19)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 10 (2002­2003) -- om verksemda i Same­
tinget 2001 -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re­
vidert nasjonalbudsjett for 2003 fremme forslag om å
fjerne bedriftenes egenandel på ½ G på hjelpemidler
ved arbeidsplasstilretteleggelse.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med for­
slag om å oppheve bedriftenes egenandel på ½G på hjelpe­
midler ved tilrettelegging av arbeidsplasser også for be­
drifter som ikke er IA­bedrifter.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet bifaltes innstillingen med 66 mot 35
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.50.26)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringa foreta en gjennomgang av
aktuelt lovverk for å sikre en bedre praksis enn i dag på
rusfeltet når det gjelder forholdet mellom personvern,
taushetsplikt og varslingsplikt.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:25 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karin Andersen og Sigbjørn Mol­
vik om endring av reglene for egenbetaling for institu­
sjonsopphold for personer med forsørgeransvar for barn
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Asmund Kristoffersen på vegne av
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet
-- forslag nr. 2, fra Heikki Holmås på vegne av Sosialis­
tisk Venstreparti
Forslag nr. 1 er inntatt i innstillingen, mens nr. 2 er
omdelt i salen.
Det voteres først over forslag nr. 1, fra Arbeiderparti­
et, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget
lyder:

1. april -- Referat 2003
2508
«1. Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter til
pasientrettighetsloven som setter en klar alders­
grense på 18 år for kosmetisk kirurgi som ikke er
medisinsk begrunnet gjennom henvisning fra lege.
2. Stortinget ber Regjeringen gjennom forskrifter til
helsepersonelloven å sørge for forbud mot visse
typer markedsføring av kosmetisk kirurgi.
3. Stortinget ber Regjeringen sørge for strengere
krav til kompetanse for leger som skal utføre kos­
metisk kirurgi.
4. Stortinget ber Regjeringen vurdere et forbud mot
reklame for slankemidler og slankekurer.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 55 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.51.49)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra So­
sialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å etablere et mer ef­
fektivt håndhevingsapparat enn det som fins i dag ved
overtredelse av helsepersonelloven § 13. Regjeringen
bes særlig om å vurdere hvorvidt det bør være adgang
til å ilegge mulkt ved overtredelse av denne paragra­
fen.»
Så vidt presidenten har registrert, har Arbeiderpartiet
varslet at de vil støtte dette forslaget. Ønsker Senterpar­
tiet også det? -- Det bekreftes.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 58 mot
44 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.52.35)
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:8 (2002­2003) -- forslag fra stortings­
representantene Inga Marte Thorkildsen og Heikki
Holmås om forbud mot reklame for kosmetisk kirurgi og
innføring av 18 års aldersgrense for kosmetisk kirurgi --
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:20 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Bjarne Håkon Hanssen om endring av
retningslinjene for legemiddelassistert rehabilitering av
narkotikamisbrukere, med sikte på utvidelse av bruken
av legemiddelassistert behandling av narkomane -- ved­
legges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 8
Referat
1. (189) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 171/2002 av 6. desember 2002 om
endring av vedlegg XVII i EØS­avtalen (direktiv om
følgerett til fordel for opphavsmannen til et original­
kunstverk) (St.prp. nr. 49 (2002­2003))
Enst.: Sendes familie,­ kultur­ og administrasjons­
komiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling
for utenrikskomiteen til uttalelse før innstilling av­
gis.
2. (190) Forslag fra stortingsrepresentantene Per Erik
Monsen og Gjermund Hagesæter om å innføre redu­
sert avgift for miljøbensin (Dokument nr. 8:91
(2002­2003))
3. (191) Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I.
Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg om tiltak for å
bedre økonomiens virkemåte, øke den økonomiske
veksten og redusere arbeidsledigheten (Dokument
nr. 8:92 (2002­2003))
Enst.: Nr. 2 og 3 sendes finanskomiteen.
4. (192) Anskaffelse av Taktisk Data Link­16 (TDL­
16) (St.prp. nr. 50 (2002­2003))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen.
5. (193) Kilder til kunnskap. Om ny støtteordning
gjennom Lånekassen for unge elever i ordinær
videregående opplæring (St.meld. nr. 21 (2002­
2003))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
6. (194) Melding for året 2002 fra Sivilombudsmannen
(Stortingets ombudsmann for forvaltningen) (Doku­
ment nr. 4 (2002­2003))
Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
7. (195) Virkemidler for et innovativt og nyskapende
næringsliv (St.prp. nr. 51 (2002­2003))
8. (196) Strukturtiltak i kystfiskeflåten (St.meld. nr. 20
(2002­2003))
9. (197) Forslag fra stortingsrepresentant Marit Arn­
stad om at det innføres rekrutteringskvoter for ung­
dom i fiskerinæringen (Dokument nr. 8:88 (2002­
2003))
10. (198) Forslag fra stortingsrepresentantene Inge
Ryan, Øystein Djupedal, Ingvild Vaggen Malvik og
Heidi Sørensen om opprettelse av et fond for nyeta­
bleringer og innovasjon basert på miljøteknologi
(Dokument nr. 8:93 (2002­2003))
Enst.: Nr. 7--10 sendes næringskomiteen.
11. (199) Forslag fra stortingsrepresentantene Inger S.
Enger og Jorunn Ringstad om å endre praksis når det
gjelder bruk av førerkort med begrensning (fører­
kortforskriften § 32) (Dokument nr. 8:90 (2002­
2003))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.

1. april -- Referat
2003 2509
12. (200) Forslag fra stortingsrepresentantene Olav
Gunnar Ballo, Karin Andersen, Sigbjørn Molvik,
Heidi Grande Røys, Geir­Ketil Hansen, May Hansen
og Audun Bjørlo Lysbakken om innføring av en na­
sjonal helseplan (Dokument nr. 8:89 (2002­2003))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
13. (201) Samtykke til godkjenning av protokoller av
26. mars 2003 om Bulgarias, Estlands, Latvias,
Litauens, Romanias, Slovakias og Slovenias tiltre­
delse til Traktaten for det nordatlantiske område av 4.
april 1949 (St.prp. nr. 48 (2002­2003))
14. (202) En verden av muligheter -- globaliseringens
tidsalder og dens utfordringer (St.meld. nr. 19 (2002­
2003))
15. (203) Noregs deltaking i Tryggingsrådet i Dei
sameinte nasjonane (FN) 2001­2002 (St.meld. nr. 22
(2002­2003))
Enst.: Nr. 13--15 sendes utenrikskomiteen.
16. (204) Hedmark fylkeskommune sender skriv datert
19. mars 2003 med uttalelse fra fylkestinget om
WTO­forhandlingene
17. (205) Troms fylkeskommune sender skriv datert
18. mars 2003 med uttalelse fra fylkestinget om fare
for reduksjon av borteboerstipend
Enst.: Nr. 16 og 17 vedlegges protokollen.
Møtet hevet kl. 14.55.