26. mars -- Muntlig spørretime
2003 2359
Møte onsdag den 26. mars kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 65):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 17)
2. Referat
Presidenten: Representanten Olav Gunnar Ballo vil
fremsette et privat forslag.
Olav Gunnar Ballo (SV): På vegne av representante­
ne Karin Andersen, Sigbjørn Molvik, Heidi Grande
Røys, Geir­Ketil Hansen, May Hansen, Audun Bjørlo
Lysbakken og meg selv vil jeg fremme et forslag om inn­
føring av en nasjonal helseplan.
Presidenten: Representanten Inger S. Enger vil frem­
sette et privat forslag.
Inger S. Enger (Sp): På vegne av representanten Jo­
runn Ringstad og meg sjøl vil jeg framsette et forslag om
å endre praksis når det gjelder bruk av førerkort med be­
grensning, førerkortforskriften § 32.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter vil
fremsette et privat forslag.
Gjermund Hagesæter (FrP): På vegner av represen­
tanten Per Erik Monsen og meg sjølv vil eg fremje for­
slag om redusert avgift for miljøbensin.
Presidenten: Representanten Siv Jensen vil fremsette
et privat forslag.
Siv Jensen (FrP): På vegne av Carl I. Hagen, Per
Sandberg og meg selv vil jeg fremsette forslag om tiltak
for å bedre økonomiens virkemåte, øke den økonomiske
veksten og redusere arbeidsledigheten.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsminister Kjell Magne Bondevik
-- statsråd Ingjerd Schou
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Jens Stoltenberg.
Jens Stoltenberg (A): Jeg har et spørsmål til statsmi­
nisteren.
Krigen i Irak er nå inne i sitt sjuende døgn. Det er en
krig Arbeiderpartiet og veldig mange andre har vært
imot. Vi mener at fredssporet burde vært fulgt lenger, at
våpeninspektørene burde fått lengre tid, og at det burde
vært gjort mer for å få til fredelig avvæpning av Irak, og
at det derfor var galt å gå til krig mot Irak.
Når krigen nå er i gang, er det i hvert fall på to områ­
der Norge kan bidra. Det ene er å bidra til arbeidet for å
få til en løsning av Midtøsten­konflikten, som er en vik­
tig del av hele konflikten i området, og det andre er å bi­
dra med humanitær bistand. Vi er glade for at Regjerin­
gen allerede har bidratt, men i forhold til hva vi har gitt
av humanitær hjelp i lignende konflikter i de senere åre­
ne, er de norske bidragene fortsatt vesentlig mindre.
Jeg vil gjerne at statsministeren bekrefter at man er
innstilt på å trappe opp bistanden. Det som nå trengs, er
økt økonomisk støtte og bidrag til koordinering og å sik­
re at den humanitære hjelpen kommer fram til dem som
trenger det.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: La meg først
uttrykke min tilfredshet med at Arbeiderpartiet støtter
Regjeringens linje når det gjelder konflikten i Irak. Det er
som kjent også Regjeringens standpunkt at vi ikke kan
og ikke vil støtte denne krigen, den har ikke hjemmel i et
nytt sikkerhetsrådsvedtak. Debatten i Stortinget i forrige
uke viste at det har Regjeringen bred støtte for.
Jeg er enig med representanten Stoltenberg i at nå når
krigen likevel har brutt ut, er det viktig at vi gjør hva vi
kan for å bidra til å lindre smerte og nød, nå fram med
humanitær bistand. Jeg har nettopp nå før spontanspørre­
timen fått informasjon om at USA er i ferd med å bringe
inn noe bistand til den byen i Irak som for øyeblikket ser
ut til å ha de aller største problemene. Norge er for sin
del også innstilt på å øke sin humanitære bistand. Vi har
allerede satt av 160 mill. kr. Vi er nå i dialog med FN,
FNs særorganisasjoner og frivillige organisasjoner for å
finne ut hvordan vi best og mest effektivt kan bidra. Vi
tar også sikte på å besvare positivt anmodninger om å
være med på en oppbygging i Irak etter at krigen er av­
sluttet, og det håper vi kan skje så fort som mulig. Vi leg­
ger avgjørende vekt på at FN får koordineringsansvaret
for den samlede internasjonale hjelpeinnsatsen.
La meg også til slutt si at jeg er enig med representan­
ten Stoltenberg i at en løsning av den israelsk­palestinske
konflikt er viktig for hele regionen. Det er gledelig at det
nå er utpekt en palestinsk statsminister. Det er viktig at vi
får en reformvennlig og slagkraftig palestinsk regjering.
Dette er en forutsetning for å komme videre i fredsarbei­
det.

26. mars -- Muntlig spørretime 2003
2360
Jens Stoltenberg (A): Det er riktig at Arbeiderpar­
tiet har støttet Regjeringen når det gjelder spørsmålet om
at Irak­konflikten burde håndteres i FN, at det var galt å
gå til krig, og at våpeninspektørene burde fått lengre tid.
Det har vi gjort fordi vi mener det, men også fordi vi me­
ner at det er en fordel at Norge har bred tilslutning til vårt
standpunkt i Stortinget i en så viktig og krevende interna­
sjonal situasjon som Irak­konflikten er.
Men det er også viktig at Regjeringen bidrar til at man
taler med én stemme og unngår at det skapes misforståel­
ser og inntrykk av at det er ulike holdninger. Vi bidrar fra
Stortinget til at Norge skal opptre med én stemme, men
det har dessverre vært slik at det til tider har oppstått
usikkerhet om hva som egentlig er Regjeringens stand­
punkt, fordi det har vært formuleringer og argumentasjon
som har bidratt til å skape misforståelser. Mitt spørsmål
til statsministeren er om han er tilfreds med Regjeringens
samlede presentasjon av Regjeringens Irak­politikk, eller
om han innser at noen av de formuleringene og uttalelse­
ne som har kommet, har bidratt til å skape misforståelse
og usikkerhet.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Svaret er ja.
Jeg er tilfreds med Regjeringens samlede presentasjon av
et klart standpunkt, som hele Regjeringen står bak. Det
har ingen skapt tvil om.
Det det har vært en diskusjon om, både offentlig og i
Stortinget, er de folkerettslige sider ved dette. Vi bygger
på den folkerettsekspertisen vi har i Utenriksdepartemen­
tet, som ender opp med at det ikke foreligger et klart fol­
kerettslig grunnlag for denne krigføringen. Andre hevder
noe annet. Det kan det også være argumenter for, men
for oss er dette mye mer en politisk enn en juridisk kon­
klusjon, nemlig at vi ikke vil være med og støtte en krig
som ikke har hjemmel i et nytt sikkerhetsrådsvedtak. Re­
gjeringens standpunkt er klart. Det er framført også over­
for våre allierte, og de er overhodet ikke i tvil om Norges
holdning til denne krigen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Carl I.
Hagen.
Carl I. Hagen (FrP): Det er kjent at Fremskrittspar­
tiet hadde ønsket at Norge skulle stått sammen med de
nordiske NATO­land Island og Danmark samt USA,
Storbritannia, Italia, Spania og en rekke andre land, men
konstaterer at den norske regjering har valgt noe annet,
noe som også er påtalt av tidligere parlamentarisk leder i
Høyre Anders Talleraas, og i dag i Aftenposten tidligere
forsvarspolitisk talsmann i Høyre Ingvald Godal.
Men jeg skal la det ligge nå og stille et oppfølgings­
spørsmål når det gjelder den humanitære bistanden.
Fremskrittspartiet deler fullt ut synspunktene og ønskene
om å styrke humanitær bistand. Vi er kjent med at når det
gjelder økte bevilgninger hjemme, svarer statsministeren
at det skal dekkes inn med reduksjoner på andre områder.
Kan statsministeren love at de ønskede og nødvendige
økte bevilgninger til humanitær bistand for å bygge opp
igjen og hjelpe sivilbefolkningen vil komme i tillegg og
ikke vil gå ut over nødvendige oppgaver her hjemme, at
de ikke vil komme inn under handlingsregelen og de nå­
værende rammer?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Først regis­
trerer jeg igjen med interesse at Carl I. Hagen er mest
opptatt av hvilke land vi er sammen med i synet på Irak­
konflikten. Regjeringen er mye mer opptatt av å ta sitt
eget standpunkt, ta det standpunktet som er rett. Det er
flere NATO­land som har samme holdning som Norge.
Så til den humanitære bistand. Vi vurderer en økning
av bistanden og har ikke sagt at det nødvendigvis skal gå
ut over andre formål, verken internasjonalt eller nasjo­
nalt. Vi har eksempler fra tidligere også hvor det har vært
en akutt humanitær situasjon på grunn av krig og kon­
flikter, hvor man har vært villig til å se bort fra de vanli­
ge inndekningsreglene. Dette har ikke Regjeringen tatt
endelig stilling til. Det vi foreløpig har avsatt, har vi gjort
gjennom omdisponeringer, men det kan bli behov for økt
bistand utover dette. Det vil glede meg hvis Fremskritts­
partiet nå mener at dette ikke skal gå ut over bistanden i
Afrika f.eks., hvor Fremskrittspartiet tidligere har kuttet
bistandsbudsjettet.
Presidenten: Kristin Halvorsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg har lagt merke til at
utenriksminister Jan Petersen har vært ute og gitt uttrykk
for at FN er klart svekket etter den situasjonen som opp­
stod da Sikkerhetsrådet ikke kunne godkjenne den krigen
som USA gjerne ville at de skulle godkjenne. Andre
synspunkter har vært tvert imot, nemlig at FN og Sikker­
hetsrådet virkelig ville vært svekket hvis det var slik at
Sikkerhetsrådet følte seg presset til å godkjenne en krig
der Sikkerhetsrådets oppfatning egentlig var at alle andre
muligheter ikke var utprøvd for å hindre krig, og at krig
ble valgt før det ble vurdert som siste utvei. Jeg vil gjerne
vite om statsministeren er enig med utenriksministeren i
at FN er svekket.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er ingen
tvil om at det er et midlertidig tilbakeslag for FN at noen
land går til krig uten hjemmel i et nytt sikkerhetsrådsved­
tak. Det burde ikke ha skjedd, og det er også en grunn til
at Norge har gått imot denne krigen. Det er FN som iføl­
ge FN­pakten er tillagt å vurdere trusler mot fred og sik­
kerhet. Så vedtok ikke Sikkerhetsrådet en militær aksjon,
og det var vi enig i, fordi Sikkerhetsrådet burde ha gitt
våpeninspektørene mer tid og gått lenger på fredens vei.
Men på tross av at det ikke var gjort et slikt vedtak, går
noen land til krig. Det er klart at det er et tilbakeslag for
FN at disse landene har gjort det. Men vi håper at det er
et midlertidig tilbakeslag. FN har hatt det tidligere, men
de har reist seg og blitt sterkere, og vi skal bidra alt vi
kan til det.
Jeg er også enig i det som lå bak representanten Hal­
vorsens spørsmål, at hvis Sikkerhetsrådet hadde blitt
presset og åpenbart gjort et vedtak som ikke var uttrykk

26. mars -- Muntlig spørretime
2003 2361
for en reell vilje i Sikkerhetsrådet, ville også det vært en
svekkelse av FN.
Presidenten: Haakon Blankenborg -- til oppfølgings­
spørsmål.
Haakon Blankenborg (A): Jens Stoltenberg sa at
Arbeidarpartiet støttar den lina som Regjeringa har pre­
sentert, og vi har tidlegare sagt at vi er tilfredse med den
klare lina som Regjeringa presenterte i Stortinget. Men vi
har også sagt at vi tilrår Regjeringa å uttale seg berre i
Stortinget, for det gir den største klarheita. Eg er ikkje
sikker på om det bidreg til stor klarheit når det frå repre­
sentantar i Regjeringa blir antyda at den svenske statsmi­
nisteren har gått over i det agrare og er på eit eller anna
jorde ein stad. Det gir ikkje det sterkaste inntrykket av at
vi har ei line der vi er opptekne av Irak.
Jens Stoltenberg nemnde eit punkt til, nemleg Midt­
austen. Jack Straw seier no, før Blair dreg til USA, at
Vesten har eit ansvar for ein dobbeltmoral, ja, for eit
hykleri og ein dobbeltstandard, fordi vi pressar fram
gjennomføringa av FN­resolusjonar i Irak, men ikkje gjer
det same i Palestina­Israel­spørsmålet. Er statsministeren
einig i dette, og kva vil Regjeringa konkret gjere for å stø
opp om eit initiativ no for å få Palestina­Israel­spørsmå­
let løyst?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at det ikke nød­
vendigvis er noe negativt ved å ha tilknytning til primær­
næringene.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nei, særlig
ikke for en utenriksminister fra Kolbotn. Det er mye
jordbruk i Oppegård, og litt hobbyfiske.
Ellers er det vel å gå litt langt, hvis jeg forstod repre­
sentanten Blankenborg rett, at Regjeringen bare skal ut­
tale seg i Stortinget. Det løper en offentlig debatt hver
eneste dag, for ikke å si hver eneste time, og Regjeringen
og Regjeringens representanter må selvsagt delta i den.
Men så over til hovedspørsmålet -- Midtøsten. Regje­
ringen er innstilt på aktivt å bidra til at fredsprosessen
kan komme i gang igjen. En viktig forutsetning er som
nevnt lagt på plass ved at det blir utnevnt en palestinsk
statsminister, kjent som Abu Mazen. Vi legger vekt på at
hans stilling skal innebære en reell autoritet. Vi tror at det
kan bety at fredsarbeidet blir intensivert. President Bush
gav uttrykk for det, også overfor meg i sin telefonsamta­
le. Vi støtter den såkalte kvartettens arbeid -- altså EU,
Russland, USA og FN -- og deres såkalte veikart, som nå
må presenteres for partene som veien mot en fredelig løs­
ning, med visjon om to stater.
Presidenten: Åslaug Haga -- til oppfølgingsspørsmål.
Åslaug Haga (Sp): Utenriksministerens verbale øvel­
ser de seinere dagene gir faktisk inntrykk av at vi har en
utenriksminister som ikke er helt bekvem med Regjerin­
gas nei til krig i Irak. Det virker som om utenriksministe­
ren har behov for å godblunke litt både til amerikanerne
og til britene. Det gir et visst grunnlag for bekymring når
det gjelder den norske bistanden framover. Derfor vil jeg
spørre statsministeren om han kan forsikre Stortinget om
at norsk bistand til Irak som knytter seg til humanitære
behov, utelukkende vil kanaliseres gjennom FN eller de
frivillige organisasjonene, og om han også kan forsikre
Stortinget om at bistanden ikke vil ha innslag av militære
eller sivilmilitære komponenter som vil kunne forstås
som støtte til amerikanskledede aktiviteter i Irak, under
eller etter krigshandlingene.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg gjentar at
Regjeringens politikk i Irak­spørsmålet er enstemmig og
samstemt, og det er ingen tvil om det.
Når det så gjelder bistanden, har vi sagt og mener at
FN må ha hovedansvaret for koordineringen av den hu­
manitære bistanden. Vi kommer til å stille midler til dis­
posisjon dels gjennom FN­apparatet, dels gjennom frivil­
lige norske organisasjoner.
FNs generalsekretær, Kofi Annan, har nylig uttalt at
USA har et stort ansvar for bistanden til Irak, siden USA
leder an i krigshandlingene mot landet. Det er vi også
enige i. Det avgjørende må jo være at bistanden når fram
til dem som nå lider, og da må vi vurdere alle kanaler
som kan være effektive.
Når det gjelder oppbyggingsfasen etter at krigen er
avsluttet, har ikke Regjeringen tatt stilling ennå til hvilke
komponenter som her kan være aktuelle for oss. Vi har
fått henvendelser om dette. Dem vil vi ta stilling til i nær
framtid. Dét er en annen fase enn bistanden for å lindre
lidelsene som nå oppstår på grunn av krigen.
Presidenten: Vi går over til neste hovedspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille statsmi­
nisteren et spørsmål.
For det første har jeg lyst til å gi uttrykk for at SV er
veldig godt fornøyd med det standpunkt som Norge har
tatt, og som statsministeren gjorde greie for i Stortinget
torsdag i forrige uke. Det er viktig å vite, for det er ikke
noen selvfølge at kristeligdemokratiske eller konservati­
ve partier ender på den konklusjonen, nemlig at dette er
en krig man ikke kan støtte. Den danske Regjeringen har
jo nådd motsatt konklusjon, og tilsvarende søsterpartier i
Sverige er også uenige i den konklusjonen som det nors­
ke Kristelig Folkeparti og det norske konservative partiet
har tatt. Jeg er glad for at Regjeringen har, i stor grad i
dialog med folk flest og Kirken, tatt det standpunktet
som den har tatt.
Det som er veldig rart, er utenriksministerens utblås­
ning på gangen etter statsministerens redegjørelse, for
hans reaksjon var mye sterkere i forhold til den til Sveri­
ges statsminister Persson, som altså deler den norske
konklusjonen at dette er en krig (presidenten klubber)
som ikke har støtte i folkeretten. Dermed gir det et helt
annet inntrykk av Norges holdning. (Presidenten klubber
igjen.) I tillegg mente man at dette var en så sterk utblås­
ning at det ikke kunne komme på TV. (Presidenten klub­

26. mars -- Muntlig spørretime 2003
2362
ber igjen.) Er Bondevik mer enig med Petersen enn med
Persson?
Presidenten: Presidenten må minne om at spørsmålet
skal stilles innenfor den reglementerte taletid.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nå er vel
Kristin Halvorsen tilbake til uttalelser om den folkeretts­
lige diskusjonen. Der har jeg som statsminister og politi­
ker den klare holdning at jeg ikke vil legge politiske fø­
ringer på de juridiske betenkningene. Det ville bli helt
galt hvis jeg som politiker gikk via utenriksministeren og
sa at rettsavdelingen i Utenriksdepartementet må komme
opp med den eller den konklusjonen. Rettsavdelingens
vurderinger på dette punkt er offentlig kjent. De ligger
ute på Utenriksdepartementets hjemmeside og kan stude­
res i detalj. Jeg redegjorde for hovedsammendraget av
det. Den konklusjonen er mer nyansert enn den svenske
statsministerens uttalelse om det folkerettslige var. Der
konstaterer vi bare at det kan være ulike folkerettslige
vurderinger. Vi bygger på vårt eget utenriksdepartements
ekspertise. Det man sier, kort fortalt, i konklusjonen, er
at Irak med sitt manglende samarbeid har utsatt seg for
alvorlige konsekvenser. Men man sier også at det ikke
foreligger noe klart folkerettslig grunnlag, først og fremst
på grunn av prosessuelle vurderinger, altså at det må
være en prosess hvor Sikkerhetsrådet gir uttrykk for en
klar oppfatning av at man eventuelt skulle bruke militær
makt. Det har Sikkerhetsrådet ikke gjort. Derfor er det
ikke noe klart folkerettslig grunnlag. Det er konklusjonen
i vårt utenriksdepartement. Den tar jeg til etterretning.
Men for meg er dette mye mer et politisk spørsmål.
Politisk vil jeg ikke støtte en krig, fordi jeg mener en
skulle gått lenger på fredens vei, og Sikkerhetsrådet har
ikke autorisert maktbruk. Derfor er denne juridiske dis­
kusjonen i og for seg interessant nok, men den er ikke for
meg det vesentlige. Og den er i hvert fall ikke det vesent­
lige for de mennesker som lider i Irak nå -- de som nå li­
der under bomberegn og sitter i tilfluktsrom, som er så­
ret, og som er drept -- ja, for dem er denne juridiske dis­
kusjonen, tror jeg, temmelig uinteressant.
Nå er spørsmålet: Hva gjør vi? Hva gjør vi for å hjelpe
mennesker i nød og lindre smerte? Det er det Regjerin­
gen nå er opptatt av.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker statsministeren
for svaret.
I denne sammenhengen var det ikke først og fremst
den juridiske forståelsen eller den politiske forståelsen av
folkeretten som var mitt poeng, men det behovet vi har
for at Norge taler med én klar og tydelig stemme. Poen­
get er at det som virkelig hisser opp utenriksministeren,
er Sveriges statsminister, som er enig med Norge i kon­
klusjonen, selv om det måtte finnes noen spissfindighe­
ter, og ikke de som er imot Norges standpunkt og kon­
klusjon. Tvert imot, han har sett det som sin oppgave nå
å være veldig forståelsesfull overfor dem. Og da kommer
Norge ut med en uklar holdning i den internasjonale de­
batten.
Utenriksministeren kunne f.eks. ikke ha framholdt det
svaret som statsministeren gir til meg nå, i hvert fall har
han ikke formulert seg på liknende vis i Stortinget tidli­
gere. Derfor har jeg bare én oppfordring til statsministe­
ren: Vi er helt enige i konklusjonen som Regjeringen har
tatt, dette er en krig vi ikke kan støtte. Men kan statsmi­
nisteren være så snill å sørge for at Norges stemme er
klar og tydelig i den internasjonale debatten: at dette er
en krig som ikke har legitimitet, og at krigens grusomhe­
ter kunne vært unngått?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er det
ikke nødvendig å sørge for, for Norges stemme er klar og
entydig i den internasjonale debatten om støtte eller ikke
støtte til denne krigen. Det har også utenriksministeren
sagt gjentatte ganger, nasjonalt og internasjonalt.
Den uttalelsen fra utenriksministeren som Kristin Hal­
vorsen nå refererer til, gikk på den folkerettslige disku­
sjonen og Göran Perssons uttalelse om folkeretten. Der
er det altså ulike oppfatninger. Det er mulig at det svens­
ke utenriksdepartementet da har en konklusjon som sier
at dette er i strid med folkeretten, og at Persson bygger
på det. Vi har en uttalelse fra Utenriksdepartementet,
som Kristin Halvorsen kjenner til, og som jeg nå nettopp
refererte. Men for oss er dette primært et politisk spørs­
mål. Derfor er vi imot denne krigen. Vi kan ikke støtte
den. Den har ikke hjemmel i et nytt vedtak i Sikkerhets­
rådet. Det har også utenriksministeren gang på gang sagt,
nasjonalt og internasjonalt. Vi taler med én stemme. Den
er klar.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Jens
Stoltenberg.
Jens Stoltenberg (A): For det første er det gledelig
at det er veldig bred tilslutning til det som er Norges
holdning slik den er formulert i Stortinget og ved en del
andre sammenhenger. Men det vi nå diskuterer, er
strengt tatt ikke selve saken. Det vi diskuterer, er om Re­
gjeringen på en god måte er i stand til å formulere og pre­
sentere det standpunktet Norge har.
Der er jo situasjonen den at for et lite land som Norge
er det viktig at det er bred enighet om sikkerhetspolitik­
ken, og det er viktig at vi taler med én klar og tydelig
stemme. Og da er det et problem at det oppstår usikker­
het om statsministeren og utenriksministeren faktisk har
de samme holdningene, at de formulerer seg ulikt, ikke
bare i forhold til hvordan man reagerer på å ha holdnin­
ger til folkeretten, men også f.eks. i forhold til om man
beklager først og fremst at Sikkerhetsrådet ikke ble enig,
eller om man faktisk beklager og er motstander av kri­
gen.
Dette er jo ikke noe som konstrueres i denne sal, men
det er i den offentlige debatt oppstått usikkerhet. Og da er
det full tilslutning til det standpunktet Regjeringen har
presentert i Stortinget, men det er viktig at statsministe­
ren bidrar til å unngå framtidig usikkerhet om hva som
faktisk er holdningen til hele Regjeringen.

26. mars -- Muntlig spørretime
2003 2363
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg mener
faktisk at noen nå er i ferd med å konstruere en uenighet
eller usikkerhet som ikke er til stede.
Når jeg bruker uttalelsene i forhold til Sveriges stats­
minister som utgangspunkt, var det faktisk en diskusjon
om folkeretten, og ikke noe annet. Og der er det ulike
oppfatninger. Vi bygger på UDs rettsavdelings uttalelse,
og det redegjorde jeg for i Stortinget. Det er heller ikke
noe problem at utenriksministeren beklager at Sikker­
hetsrådet ikke ble enig om en resolusjon. Som jeg har
sagt tidligere, og som jeg gjerne gjentar nå: Jeg tror at
den eneste muligheten vi hadde hatt for en fredelig ut­
gang på dette, var om Sikkerhetsrådet hadde greid å sam­
le seg om å gi våpeninspektørene mer tid, og å gi dem et
arbeidsprogram med klare, oppnåelige tidsfrister. Dét
hadde vært muligheten for en fredelig utgang på denne
konflikten. Men det greide ikke Sikkerhetsrådet. Det ble
splittet, og vi fikk altså en krig -- som vi ikke støtter.
Presidenten: Carl I. Hagen -- til oppfølgingsspørsmål.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg er glad for at statsministe­
ren understreker at dette er et politisk spørsmål, og at han
ikke lenger fører folkeretten foran seg, men bare viser til
konklusjonen i rettsavdelingen fra UD.
Statsministeren vil ikke bli plassert i noen båser, det
er politikkens innhold som er avgjørende. Men vi har jo
et ordtak som litt omskrevet kan lyde slik: Si hvem dine
venner er, og jeg skal si deg hvem du er.
Vi har altså snudd ryggen til USA, Storbritannia, Is­
land, Danmark, Italia, Portugal, Nederland, Polen og en
lang rekke andre land og står sammen med Tyskland,
Sverige og Frankrike -- særlig etter at Frankrike blokker­
te en løsning i FNs sikkerhetsråd. På en måte kan det vir­
ke som at vi nå skal stole på at det er Tyskland, Sverige
og Frankrike som skal sikre oss hvis vi får en utsatt situa­
sjon i fremtiden. Og erfaringene med de landene er ikke
særlig gode, for å si det slik, historisk sett.
Føler statsministeren seg bekvem med hvilken grup­
pering han har snudd ryggen til, og den grupperingen
som Regjeringen nå står sammen med -- altså Tyskland,
Russland, Frankrike og Sverige?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Representan­
ten kunne godt føye til en god del europeiske land som er
enige i Regjeringens standpunkt. Det er ikke bare disse
han nå nevnte. Lista er like lang som den han nevnte over
dem som støtter en krig uten et sikkerhetsrådsvedtak.
Men jeg må tilbake til at det er en merkverdig inn­
fallsvinkel representanten Hagen gir uttrykk for. Her er
det ikke saken og dens realiteter som er avgjørende, men
hvilke land som grupperer seg her og der. Hagen er også
opptatt av at vi skal bryte en tradisjon om å vektlegge FN
og dets sikkerhetsråd, som ifølge FN­pakten har ansvar
for å vurdere trusler mot fred og sikkerhet. Det mener
Hagen vi skal se bort fra. Sikkerhetsrådet har ikke fattet
noe vedtak om militær maktbruk. Likevel støtter Hagen
det.
Så må jeg også si at det er en underlig forestilling om
hva vennskap er for noe. Vennskap forutsetter da ikke
enighet i alle spørsmål. Mine beste venner er de som vå­
ger å si fra til meg hvis de er uenige med meg, og gi meg
korreksjoner. Og den typen vennskap gav faktisk også
president Bush uttrykk for i sin telefonsamtale med meg.
Han var helt klar på at venner og allierte kan ha ulike
oppfatninger. Han sa direkte: «Among friends there can
be disagreements.» Så i denne saken er hr. Hagen mer
katolsk enn paven selv. Jeg vet ikke om verken Hagen
eller Bush liker sammenlikningen, men det er realiteten.
Presidenten: For å avskjære enhver mulig misforstå­
else: Jeg går ut fra at ikke paven også deltok i telefonsam­
talen.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det hadde
ikke vært helt unaturlig om han var inne, for han har ut­
talt seg klart mot krigen.
Presidenten: Formodentlig ikke på samme linjen.
Bjørn Jacobsen -- til oppfølgingsspørsmål.
Bjørn Jacobsen (SV): Vi veit alle at det vanskelegas­
te av alt å vinne er freden. Og vi ser at fleire artiklar er
trua. Vi veit at artikkel 4 i NATO­pakta er trua. Vi veit at
artikkel 7 i FN­pakta, dette med sjølvforsvar osv., er trua.
Heile tida ser vi at det er aleinegang ute og går. På områ­
de etter område blir det viktig å få vår allierte, USA, inn i
folden igjen. Kva strategi har Regjeringa og statsministe­
ren for å få dette arbeidet til å lukkast?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg vet ikke
om jeg vil kalle situasjonen med USA for «inn i folden
igjen». Det som er viktig for Norge når krigen er over, og
vi håper det kan skje så snart som mulig, er, punkt 1:
gjenoppbygging av Irak. Der har selvsagt USA og Stor­
britannia, som har ledet an i krigen, et viktig ansvar, men
FN bør koordinere det. Norge bør være villig til å bidra.
Og da kan det bli snakk om -- for å vise tilbake til repre­
sentanten Hagas spørsmål -- mer enn direkte humanitær
bistand i en oppbyggingsfase av Irak. Punkt 2: Vi må få
Midtøsten­prosessen på sporet igjen. Der er USA helt av­
gjørende. Enten vi liker det eller ikke, er det de som har
mange av de maktmidler som trengs for å bringe partene
til forhandlingsbordet. Punkt 3, og ikke minst: Det er
viktig igjen å styrke FN og FNs rolle etter det midlertidi­
ge tilbakeslaget vi nå har fått. Der er også USA viktig.
Ikke alle politiske krefter i USA har alltid vært like ster­
ke i sin støtte til FN. Vi vil gjøre hva vi kan for at den
skal komme på plass.
Presidenten: Åslaug Haga --siste oppfølgingsspørs­
mål.
Åslaug Haga (Sp): Det er med en viss uro jeg konsta­
terer at statsministeren ikke er tindrende klar på hvilke
kanaler vi skal bruke når det gjelder bistanden, og at han
heller ikke er tindrende klar med hensyn til at bistanden i

26. mars -- Muntlig spørretime 2003
2364
den fasen vi er i nå, ikke skal inneholde militære eller si­
vilmilitære komponenter.
Spørsmålet mitt går på flyktninger. Vi vil selvsagt få
-- og har allerede sett at det vil bli -- store flyktningstrøm­
mer. Presset på nabolandene vil bli stort. Vi har erfaring
med tilsvarende situasjoner, og vi vet at vi utmerket godt
kan komme opp i en situasjon hvor FNs høykommissær
for flyktninger ber om at det blir tatt ut flyktninger, sjøl
om alle sjølsagt mener at så mange som mulig skal hjel­
pes i nærområdet. Vi så tilsvarende eksempler fra Koso­
vo, hvor vi ble bedt om å ta ut flyktninger. Den situasjo­
nen kan utmerket vel oppstå. Jeg er forundret over at Re­
gjeringa ikke har forberedt seg på mottak av flyktninger.
Spørsmålet mitt til statsministeren er om han fortsatt ikke
har til hensikt å gjøre forberedelser i forhold til flykt­
ningmottak.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det blir gjort.
La meg først si, når det gjelder å være tindrende klar:
Vi er tindrende klare på at FN skal ha koordineringsansva­
ret. Mest mulig skal gå gjennom FN og norske frivillige
organisasjoner, men hjelpen må fram. Vi er også tindren­
de klare på at vi ikke vil være med på noe bidrag, verken
i den humanitære fasen eller i oppbyggingsfasen, som
skulle gi den misforståtte oppfatning at vi har støttet kri­
gen. La det være helt klart. Når vi kommer til en oppbyg­
gingsfase, vet representanten Haga utmerket godt at det
er mer enn direkte humanitær bistand det er snakk om
når et land skal bygges opp igjen etter bombing og krig.
Når det gjelder flyktningspørsmålet, er det foreløpig
ikke registrert noen omfattende flyktningstrømmer ut av
Irak, men det kan komme. Norge er i løpende kontakt
med FN. FNs beredskapsopplegg baserer seg på at flykt­
ningene skal hjelpes i regionen. Det er det altså FN som
sier -- og det antar jeg at representanten Haga legger vekt
på -- det vil derfor også Norge legge vekt på. Vi ligger så
langt unna Irak at noen sterk og umiddelbar økning i til­
strømmingen til Norge ikke ventes. Det pågår nå opp­
bygging av flyktningleire i regionen. FNs høykommissær
planlegger for et antall av 600 000 flyktninger fra Irak.
Det kan bli mer. Det kan bli mindre. Men i en akutt situa­
sjon har utlendingsforvaltningen i Norge beredskapspla­
ner klare for at også vi kan ta imot.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg vil spørre statsministeren
videre om delvis den samme saken.
Jeg har merket meg at han selv ikke har benyttet an­
ledningen til å nevne andre europeiske land som deler
hans synspunkter, bortsett fra Frankrike, Tyskland og
Sverige. Det er for så vidt greit. Jeg kan også nevne at
Vaclav Havel, tidligere president i Tsjekkia, og freds­
prisvinner Elie Wiesel etter mine opplysninger støtter
USA og Storbritannias gjennomføring av resolusjon
1441. Det er nemlig slik at det er gitt autorisasjon fra
FNs sikkerhetsråd til å bruke væpnet makt mot Irak for å
tvinge Irak til å følge opp de resolusjoner som er vedtatt.
Jeg respekterer fullt ut statsministerens syn om at ven­
ner skal kunne være uenige og gi forskjellige råd til hver­
andre. Men når man har gitt et råd til en venn, og vennen
ikke følger det rådet, men allikevel setter i gang en kamp,
er det et viktig spørsmål: Ønsker man da at vennen skal
vinne, eller ønsker man at motparten skal vinne? Mitt
spørsmål er: Ønsker statsminister Bondevik at USA,
Storbritannia og de øvrige land i koalisjonen skal vinne
den pågående krigen som jeg vet han er imot, og at Sad­
dam Hussein skal tape, eller ønsker han det motsatte?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Siden Hagen
fortsatt er så opptatt av disse landene som har posisjonert
seg her eller der, kan jeg nevne at f.eks. nære allierte som
Belgia og Canada er på Norges linje. Og det er veldig in­
teressant at Canada er det, som står USA både politisk og
geografisk nært. Så vi er slett ikke i noe dårlig selskap,
slik Hagen forsøker å gi inntrykk av.
La meg også si det slik at vi ikke bare gav et råd til
USA om å gi våpeninspektørene mer tid. President Bush
var helt klar i telefonsamtalen på at han skjønte, det kom
fram av det han sa, at om USA kom til å gå til krig -- og
vi var fullstendig klar over at det var mest sannsynlig --
ville Norge heller ikke etterpå støtte det. Vi vil uttrykke
vår motstand, og vi vil selvsagt derfor heller ikke delta
militært.
Når det så gjelder utfallet av krigen som da dessverre
har kommet i gang, får jeg svare -- og det kan jo mange
merke seg, som tviler på det -- akkurat som utenriksmi­
nisteren, nemlig at det ville være galskap å håpe at Sad­
dam Hussein skulle vinne denne krigen. Det får være
svar nok, og det er et svar som er klart.
Det som jeg nå er mer opptatt av, er hvordan vi skal
vinne freden. Én ting er å vinne krigen. Der tror jeg utfal­
let er relativt klart, med de styrkene som Storbritannia og
USA har i området. Men jeg er mer opptatt av hvordan vi
vinner freden etterpå. Det kan bli vanskelig. Hva vil skje
i Irak? Hvem skal styre etter et eventuelt overgangsstyre?
Hva vil skje i regionen, når Den arabiske liga nå uttaler
seg om denne krigen som den gjør? Hva vil dette få av
betydning for hele regionen? Vil det bety et tilbakeslag i
bestrebelsene for å løse den israelsk­palestinske kon­
flikt? Og hvor mye har vi igjen å bygge opp inne i Irak?
Dette kan være negative utfall av denne krigen, som også
har påvirket mitt standpunkt.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg er glad for at statsministe­
ren klart gir uttrykk for, slik i hvert fall jeg tolker det, at
han håper og ønsker og mener at det beste vil være at ko­
alisjonsstyrkene vinner krigen og får fjernet Saddam
Hussein og hans regime. Jeg skjønner at han ikke støtter
at så skal skje gjennom krig, men at han håper og ønsker
at USA og Storbritannia skal vinne krigen. Det er i hvert
fall betryggende.
Nå har statsministeren påberopt seg en telefonsamtale
mange ganger. Kanskje han for fremtiden kunne vurdere
at det ved slike telefonsamtaler blir tatt stenografiske re­
ferater, slik at vi er i stand til å foreta vår egen tolkning
og vurdering av samtalen, basert på reell kunnskap om

26. mars -- Muntlig spørretime
2003 2365
innholdet, istedenfor en ensidig fremstilling. Det er også
slik at det er ikke bare presidenten i USA som styrer. Det
er masse forretningsforbindelser og masse forbindelser
mellom nordmenn og amerikanere, og det er mange som
har merket seg det som har skjedd.
Kan statsministeren bekrefte at han også ønsker at
man skal arbeide for å få en demokratisk, langsiktig løs­
ning i Irak?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er klart at
Norge arbeider for at man skal ha demokratiske regimer
både i Irak og i alle andre land som ikke har det. Men
-- og her synes jeg representanten Hagen har vært uklar i
den offentlige debatt -- det å fjerne et regime er ikke
krigsårsak nok. Det er ikke i tråd med FN­pakten å gå til
krig for å fjerne et uønsket regime. Da kan verdenssam­
funnet få det travelt med krigføring. Det er mange ude­
mokratiske regimer rundt omkring i verden, men det er
ikke årsak nok til at en kan begynne å gå til krig mot dis­
se landene. Det må være tindrende klart.
Når det gjelder referater fra samtaler med presidenter
og statsministre, har jeg ikke tenkt å bryte en lang, innar­
beidet praksis, som jeg tror også er internasjonal praksis.
Det er ingen, i hvert fall som jeg kjenner til, som fører
stenografiske referater av telefonsamtaler med stats­ eller
regjeringssjefer. Men jeg er helt trygg på at jeg ikke har
gitt noe misvisende referat av vår telefonsamtale, som re­
presentanten Hagen viste til. Men den tillit skal en ha ved
slike telefonsamtaler, at en ikke trenger å måtte begynne
å ta stenografiske referater.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Morten
Høglund.
Morten Høglund (FrP): Situasjonen rundt krigen i
Irak har gitt den følge at NATO er splittet. Enkelte land i
NATO har valgt ikke å støtte koalisjonspartnerne. Dette
gir bekymring for fremtiden. NATO er grunnlaget for vår
sikkerhet. Hvilke grep kan Norge her ta for å bringe par­
tene sammen igjen og bygge bro mellom allierte? Vil
statsministeren bekrefte at vår motstand mot krigen ikke
medfører noen endring av vår politikk med hensyn til tre­
ning og slikt med amerikanske styrker i Norge eller and­
re steder, slik at våre relasjoner til USA og Storbritannia
på alle områder forblir uendret?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, etter min
vurdering er det intet ved de ulike syn på Irak­konflikten
som skulle tilsi noen endring verken når det gjelder øvel­
ser i Norge med allierte styrker, eller når det gjelder and­
re relasjoner innenfor NATO. Jeg er helt enig i det som lå
under hos representanten Høglund, nemlig viktigheten av
at NATO står mest mulig samlet. Norge er i særlig grad
avhengig av de transatlantiske forbindelseslinjer, og de
legger denne regjeringen stor vekt på skal være så sterke
som mulig.
Nå greide NATO å overvinne den uenigheten som var
i alliansen i det konkrete spørsmålet den fikk til behand­
ling, nemlig planlegging av defensive beredskapstiltak
for Tyrkia. Der spilte Norge faktisk en aktiv rolle i å ska­
pe en løsning, og en kom fram til enighet. Jeg tror det vil
være klokt av NATO, både på rådsnivå i Brussel og på
utenriks­ og regjeringssjefsnivå, å drøfte erfaringene
etter Irak­konflikten med sikte på styrke samholdet i alli­
ansen -- som Norge er så avhengig av.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Marit Arnstad (Sp): Krigen i Irak berører oss alle,
og det er naturlig at den får en stor plass i dagens spørre­
time. Jeg har likevel tenkt å berøre et noe annet tema, og
har et spørsmålet til statsministeren om det.
Danmark fikk for ikke lenge siden medhold i EU­
domstolen om unntak for de såkalte matsminkedirektive­
ne, som omhandler en hel rekke skadelige tilsetningsstof­
fer i maten vår. Domstolene har gitt den begrunnelse at
Danmark har den nødvendig faglige dokumentasjonen på
at større mengder av disse tilsetningsstoffene er helse­
skadelig.
I Norge har flertallet i Stortinget valgt å godta EUs di­
rektiv på disse punktene. Det har man valgt å gjøre på
tross av alle faglige innvendinger. Mange vil nå mene at
EUs egen rettsutvikling gir oss mulighet til å be om unn­
tak, og at det er en mulighet vi ikke kan la gå fra oss. På
hvilken måte vil Regjeringen nå ta opp saken i EFTA­or­
ganene, for å be om de nødvendige unntak?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er riktig
at EU­domstolen den 20. mars avgav en dom i denne sa­
ken. Danmark hadde anlagt en sak om unntak for tilset­
ting av nitritt og nitrat, og domstolen gav Danmark med­
hold.
Fra norsk side -- siden denne dommen da er helt fersk --
har vi satt i gang et arbeid med å gjennomgå dommen og
se på hvilke muligheter dommen måtte gi Norge som
EØS­land. I den grad de argumenter Danmark har fram­
ført, gjelder tilsvarende på norsk side, vil vi derfor kunne
vurdere å be om tilsvarende unntak fra direktivet, slik det
er innlemmet i EØS­avtalen. Dommen er prinsipiell, for­
di EU­domstolen fastslår at den mye omtalte
miljøgarantien i EU­traktaten kan brukes av et enkelt
EU­land til å fastholde strengere miljøkrav og gruppe­
verdier enn dem som ellers er godkjent i EU. Og det er
interessant. Dommen bør absolutt studeres.
Det vil ikke minst være interessant å følge med på
hvilken betydning dommen vil få for EUs eget regelverk.
Nå har vi altså, for å svare på spørsmålet, satt i gang et
arbeid med dette, i første omgang nasjonalt, og hvis vi
finner at dommen er relevant for Norge, vil vi selvsagt gå
videre og vil kunne ta dette opp i EFTA­organene og se­
nere med EU. Men det vil jo, som alltid i slike saker,
være en fordel hvis EFTA er koordinert i disse spørsmå­
lene.
Marit Arnstad (Sp): Jeg takker for svaret.
Bakgrunnen for at Danmark fikk unntak, så langt jeg
kan se i forhold til danske aviser, er den faglige doku­

26. mars -- Muntlig spørretime 2003
2366
mentasjonen på at nitrat og nitritt faktisk er kreftfram­
kallende.
Norge og norske eksperter har gitt akkurat den samme
faglige dokumentasjonen til det norske politiske miljø
når det gjelder både nitrat og nitritt, men også når det
gjelder fargestoffer som framkaller allergi, særlig hos
barn. Det har vært en av grunnene til at bl.a. Senterpartiet
har advart kraftig mot å tiltre disse direktivene. Nå står vi
altså overfor en mulighet til å kunne få gjort noe med det.
Jeg skjønner at Regjeringen har tenkt å vurdere det. Da
vil jeg når det gjelder det såkalte barnematdirektivet, som
ble tiltrådt senest i høst, spørre om en også her kunne be
om unntak. For det er faglig dokumentert at en rekke av
tilsetningsstoffene enten er helseskadelige eller allergi­
framkallende, spesielt i det norske barnematkostholdet.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjel­
der disse direktivene, var det -- og det er riktig som repre­
sentanten Arnstad sa -- ulike oppfatninger i Stortinget
den gangen de ble godkjent. Og så vidt jeg husker, var
også mitt eget parti mot et par av dem.
Når det gjelder barnematdirektivet, som ble godkjent i
fjor, fremmet Regjeringen samtidig med forslag om inn­
lemmelse av det i norsk lovgivning forslag til flere avbø­
tende tiltak, som gjør at en mener at faren ved det ikke er
så stor. Men det er klart at vi kan nå også se om det er pa­
ralleller i forhold til barnematdirektivet med det som har
skjedd i EU­domstolen når det gjelder de andre direkti­
vene vi her snakker om, hvor nitrat og nitritt og også far­
gestoffer er relevante. Så svaret er: Vi går i gang, stude­
rer den ferske dommen, ser om det er paralleller til Nor­
ge, og tar det i tilfelle videre opp i forhold til EFTA og
EU.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Heidi
Sørensen.
Heidi Sørensen (SV): Jeg takker statsministeren for
det initiativet han tar for å få en slik gjennomgang, og vil
i den sammenhengen også minne om at da disse mat­
sminkedirektivene gikk igjennom i Stortinget, ble det
inngått en avtale mellom Forbrukerrådet og hver av de
store kjedene i dagligvarebransjen om å prøve å holde
både nitritt, nitrat og azofargestoffene ute av det norske
dagligvaremarkedet. Hvis den avtalen har vært vellykket,
skulle det være ganske enkelt å gå tilbake til det gamle
norske regelverket, som gir forbrukerne en høyere be­
skyttelse enn det man har nedfelt i regelverket etter at di­
rektivene ble implementert i Norge. Vil statsministeren i
den sammenhengen også gå gjennom det, og så raskt
som mulig sørge for at norske forbrukere får det samme
beskyttelsesnivået som danske forbrukere nå har mot dis­
se stoffene, som kan være kreftframkallende?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: La meg først
innledningsvis si, som kanskje også kan være litt interes­
sant i denne sammenhengen, at siden dommen i EU­
domstolen er utgangspunktet for denne debatten, så støt­
tet faktisk Norge Danmarks sak for EU­domstolen. Så vi
har gjennom det gitt uttrykk for en positiv interesse for
de samme intensjonene som Danmark her har.
Det er klart at hvis vår studie av denne saken og dom­
men nå gir grunnlag for å gå videre, vil også den måten å
angripe det på som representanten Heidi Sørensen nå
nevnte, være av de ting vi kan vurdere. Vi har hatt den
samme intensjonen som Danmark, vi har støttet deres sak
for EU­domstolen. Vi bad jo opprinnelig om unntak for
disse direktivene. Det fikk vi ikke. Derfor måtte de im­
plementeres. Men når det nå har falt en interessant dom,
vil vi studere om det gir oss et grunnlag for å ta det opp
igjen.
Presidenten: Øystein Hedstrøm -- til oppfølgings­
spørsmål.
Øystein Hedstrøm (FrP): Matsminkedirektivet ble
støttet av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
her i Stortinget, og det under den uttrykkelige forutset­
ning at man skulle sette inn en del midler for kontrolltil­
tak for å være sikker på at dette ikke skulle få helsemes­
sige negative konsekvenser og virkninger for befolknin­
gen.
Det er gledelig å registrere at Danmark nå har fått
gjennomslag. Og slik jeg tolker de kommentarene stats­
ministeren har gitt, vil man følge opp dette videre. Og
hvis nå den endelige konklusjonen blir at det kan trekkes
direkte paralleller mellom forholdene i Danmark og i
Norge, vil han og Regjeringen stå på for at vi får nøyak­
tig de samme regler for dette og da kan sette grenser for
innhold av nitritt og nitrat i matvarer, også importert til
Norge, til tross for at importørene i dag sier at de vil hol­
de seg til det gamle regelverket?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg oppfatter
representanten Hedstrøms innlegg også som en støtte til
at vi nå studerer om det her er klare paralleller mellom
Danmarks situasjon etter dommen i EU­domstolen og
Norges situasjon. Norge bad jo i 1998 om å få videreføre
det nasjonale regelverket på dette området da EUs regel­
verk tillot høyere tilsetting av nitrat og nitritt enn det som
den gangen var tillatt i Norge. Kommisjonen avslo dette.
Jeg forstod det slik at Fremskrittspartiet i og for seg ikke
hadde noe ønske om å forandre regelverket, men fordi
dette var et EU­direktiv som vi ikke fikk unntak fra, gikk
Fremskrittspartiet inn for at det skulle implementeres i
norsk regelverk.
Hvis denne dommen nå etablerer en ny rettspraksis på
dette området, forstår jeg at det vil være bred enighet om
at vi bør følge opp og ta konsekvensen av det.
Presidenten: Morten Lund -- siste oppfølgingsspørs­
mål.
Morten Lund (Sp): Jeg kan bekrefte at Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti stod i lag i denne saken, som ble
behandlet før jul i 2000. Det var en hastebehandling, men
vi fikk da fram de faglige innvendingene, og de var de
samme som danskene har. Vi brukte de danske argumen­

26. mars -- Muntlig spørretime
2003 2367
tene, men flertallet i Stortinget ville ikke at vi skulle kjø­
re denne saken. Nå har danskene kjørt den for oss, og det
er blitt bekreftet at miljø­ og helsehensyn noen ganger
kan være så sterke at en kan bruke dem for å reservere
seg mot EU­direktiver. Og det var noe av grunnlaget, går
jeg ut fra, for at Kristelig Folkeparti i sin tid gikk inn for
EØS­avtalen: Noen direktiver kan vi reservere oss mot.
Jeg synes det spesielt på denne bakgrunn må være viktig
at Kristelig Folkeparti i regjering nå er aktivt. Og det hø­
res ut som om det er flere enn Senterpartiet i opposisjo­
nen på Stortinget som vil at Regjeringen skal være aktiv i
dette.
Jeg synes det er grunn til å markere dette som en seier
for det som Kristelig Folkeparti og Senterpartiet stod for
i 2000.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nå står jeg
selvsagt her primært som talsmann for hele regjeringen,
som statsminister.
Men siden Morten Lund nevnte Kristelig Folkeparti
spesielt, og jeg selv gjorde det i et tidligere svar: Det er
riktig at vårt parti i forbindelse med at vi sluttet oss til
EØS­avtalen, understreket at Norge har en selvstendig
rett til å vurdere direktiver. Hvis de anses å ha alvorlige
konsekvenser for vårt land, må vi være villige til å mot­
sette oss dem. Det har Kristelig Folkeparti for sitt ved­
kommende gjort i opposisjon i forbindelse med matsminke­
direktivet, som vi nå diskuterer. Men vi har også vist at
vi kan gjøre det i posisjon, for Kristelig Folkepartis og
Venstres representanter i regjering, statsministeren inklu­
siv, tok dissens ved Regjeringens behandling av patent­
direktivet, som etter vårt skjønn kan ha uheldige konse­
kvenser.
Nå tror jeg alle i Regjeringen vil være interessert i å
studere dommen fra EU­domstolen når det gjelder mat­
sminkedirektivet, og å kunne følge det videre opp.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg vil gjerne stille et
spørsmål til sosialministeren.
Sosialministeren har jo stor tro på konkurranseutset­
ting av eldreomsorgen. Fra inn­ og utland kommer det nå
stadig flere rapporter om negative erfaringer med å sette
eldre ut på anbud.
Stortingskandidat Ingjerd Schou skrev i 2001 et leser­
innlegg der hun framholdt Farum kommune i Danmark
som et lysende eksempel på hvordan en kommune bør
organiseres. Nå er Farum kommune satt under administ­
rasjon av den danske regjeringen. Ordføreren, som også
hylles i avisinnlegget, er fjernet fra sin stilling og er un­
der politietterforskning.
Mener sosialministeren at det fortsatt er grunn til å
hente inspirasjon fra Farum kommune?
Statsråd Ingjerd Schou: Det jeg i hvert fall mener,
er at Regjeringen setter kvalitet i eldreomsorgen på dags­
ordenen, og at konkurranse er et virkemiddel for å få fo­
kusert nettopp på kvalitet i eldreomsorgen.
Vi har fått mye bra kvalitet i eldreomsorgen, men den
er på langt nær bra nok. Vi har bygd ut for 30 milliarder kr.
Vi har fått nye sykehjem og omsorgsboliger. Garantien
om enerom vil også være til stede når vi fullfører byggin­
gen i 2005 og snekkerne går hjem.
Det jeg og Regjeringen har vært opptatt av, er å få
varslet Stortinget om at vi nå vil ha oppmerksomhet på
innholdet i eldreomsorgen, og da særlig at det ikke bare
er snakk om å få tildelt en sykehjemsplass, men at man
faktisk også skal vite hva inneholdet er.
Jeg forstår representanten slik at det å skjele til Farum
er dumt, særlig nå, når saken er under etterforskning. Det
har heller ikke vært noen dom i saken. Men min erfaring
er -- til tross for alt omkring Farum -- at konkurranse ikke
er et mål i seg selv, men et virkemiddel for å få fokusert
på hva innholdet i eldreomsorgen faktisk skal være.
Målet er økt kvalitet og bedre ressursutnyttelse.
Forskning i utlandet, og så langt også erfaringer her
hjemme, viser nettopp at kanskje det viktigste med kon­
kurranseutsetting er prosessen -- helt uavhengig av hvem
som til sjuende og sist får tilbudet om å drive, om det er
det offentlige, om det er private, eller om det er ideelle
organisasjoner. Man blir altså tvunget til å definere hva
som er brukernes behov, hva som skal være innholdet i
tjenestene, og hvilket omfang tjenestene skal ha. Kom­
munene får samtidig en mulighet til å formidle hva den
enkelte kan forvente seg av den tjenesten man faktisk får.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg takker for svaret.
Jeg har det leserinnlegget som stortingskandidat In­
gjerd Schou skrev i Øvre Smaalenene tirsdag 29. mai
2001. Det er en hyllest, fra a til å, til Farum kommune.
Hun siterer ordføreren med patos. Han sier:
«Det eneste som ikke kan privatiseres er kongehu­
set, Folketinget, regjeringen og domstolene.»
Ellers er alt strålende i Farum. Her skal man virkelig
hente sin inspirasjon.
Så viser det seg altså i ettertid at alt går galt i Farum.
Hele kommunen er nå satt under den danske regjeringens
administrasjon. Men det skal man ikke lære noe som
helst av. Det er ingenting sosialminister Ingjerd Schou
vil lære av det som har foregått i Farum. Man skal glem­
me Farum som eksempel, finne nye eksempler og gå vi­
dere. For det skal privatiseres, det skal konkurranseutset­
tes. Er ikke dette uforsvarlig som et eksperiment overfor
norske eldre i eldreomsorgen?
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg er litt overrasket over at
representanten Bjarne Håkon Hanssen omtaler det som et
eksperiment å være opptatt av kvalitet i eldreomsorgen.
Det er sikkert mye som har gått galt i Farum kommune.
Jeg kjenner ikke innholdet i kravet i forhold til rettssak
osv. Poenget er at vi kan lære av mange kommuner som
har sett nettopp på innholdet i eldreomsorgen og hvordan
kvaliteten skal være.
Det er mer uforsvarlig ikke å fokusere på innholdet i
eldreomsorgen. Det holder altså ikke lenger i 2003 bare å
få tildelt en sykehjemsplass, når man ikke får vite noe om
hva det faktiske innholdet i eldreomsorgen er. Konkurran­

26. mars -- Muntlig spørretime
Trykt 22/4 2003
2003
2368
se fremstilles av representanten, slik jeg oppfatter det, som
et mål. Jeg er opptatt av det som et virkemiddel. Det er til
sjuende og sist innholdet i den tjenesten den enkelte skal
motta, som er det viktige. I tillegg er det også viktig å si at
eldre befinner seg alle steder, ikke bare på sykehjem.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Karin
Andersen.
Karin Andersen (SV): Da vil jeg få utfordre statsrå­
den til å begynne å snakke om kvaliteten, som hun er
opptatt av. Hvordan vil statsråden definere kvalitet? Jeg
regner med at statsråden vil snakke om organisering -- og
det er SV enig i. Men det dreier seg også om å ha nok
folk, altså noen som kan hjelpe en når man skal på do,
spise, stå opp -- alle de viktige tingene -- eller trøste en
når man er redd. Dette dreier seg altså om å ha nok pen­
ger til å ansette nok folk.
Statsråden har tidligere brukt Farum kommune som et
eksempel, som har vist seg å være veldig dårlig. Nå bru­
ker man et annet eksempel, nemlig Nakka kommune,
som også skal være veldig bra. Det spesielle med Nakka
kommune er -- hvis man ser på den prisen de setter på
dem som trenger minst pleie og omsorg -- at hvis man
hadde brukt den prisen i norske kommuner, hadde man
altså kommet langt over det som er gjennomsnittsprisen i
Norge. Dette var altså de som skulle koste minst. Er
statsråden enig i at det er en sammenheng mellom den
kvaliteten vi får, hva det koster, og antall mennesker som
er der for å utføre omsorgen?
Statsråd Ingjerd Schou: Representanten Karin An­
dersen tar opp mange problemstillinger. Jeg har lyst til å
svare på det aller siste først.
Det er ingen sak å drive dyrt og dårlig. Eldreplanen
har gitt 12 000 flere årsverk til pleie­ og omsorgssekto­
ren. Regjeringen har også vært tydelig i forhold til kom­
muneøkonomien, uten at vi skal ta budsjettbehandlingen
her. Det blir mer til kommunene.
Når det gjelder utfordringen fra representanten om
hva kvalitet betyr, vil jeg si at det betyr bl.a. personell.
Derfor har Regjeringen satset 110 mill. kr på rekrutte­
ringstiltak. Vi har foreslått 44 mill. kr nettopp til kvalifi­
sering av ufaglærte og innvandrere. Vi fortsetter rekrutte­
ringen fra innlandet. Men det handler om mye mer, det
handler om ledelse. Derfor har vi også et prosjekt
sammen med Kommunenes Sentralforbund, hvor 6 000
ledere i pleie­ og omsorgssektoren får et desentralisert
skoletilbud. I tillegg handler det ikke minst om finansi­
ering og lovverket i eldreomsorgen. Dette får Stortinget
seg forelagt første halvår 2003 i kvalitetsmeldingen.
Presidenten: Harald T. Nesvik -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Harald T. Nesvik (FrP): Venstresidens kamp mot
konkurranseutsetting og alternative driftsformer og må­
ten man argumenterer på, er rimelig påtakelig i denne sa­
ken her. Historien, også i Norge, har vist at når det gjel­
der offentlige tilbud, har de til dels vært svært mangelful­
le og meget dårlige.
Jeg vil bare vise til gårsdagens oppslag i VG om Alta
kommune, der en nattsykepleier er alene med ansvaret
for fire sykehjem og over 300 pasienter. I den forbindelse
er det helt tydelig at vi trenger å tenke nytt i eldreomsor­
gen. Vi trenger flere aktører nå, nettopp fordi kvaliteten
innenfor eldreomsorgen må bli bedre. Skal den enkelte få
et godt nok tilbud, trenger vi flere aktører. I den forbin­
delse vil jeg spørre sosialministeren om hun vil ta en
gjennomgang av det som har skjedd i Alta når det gjelder
den bemanningen som er der, og også om hun vil sørge
for at det vil skje en videre konkurranseutsetting, nettopp
med tanke på at pasienter skal få et best mulig tilbud.
Statsråd Ingjerd Schou: Det var to spørsmål.
Først til Alta kommune: Jeg har vært i kontakt med
Alta kommune. Jeg har også vært i kontakt med tilsyns­
myndighetene i Finnmark. Alta kommune har -- med for­
behold om at jeg nå husker rett -- fem sykehjem. På nat­
ten er det tre hjelpepleiere. Det er én sykepleier i bak­
vakt. Kommunen bemanner opp når det er særskilte be­
hov hos pasientene, og legevakten kan brukes. Den
spesielle situasjonen som er omtalt i VG, går jeg ikke
nærmere inn på. Det fins ingen tilsynsklager i forhold til
driften av eldreomsorgen i Alta kommune. Jeg forutsetter
faktisk at kommunen rydder opp selv.
Når det gjelder konkurranseutsetting, har jeg lyst til å
si at jeg tror det er viktig at vi ser på ulike driftsformer.
Jeg ser konkurranseutsetting som et virkemiddel, nettopp
for å få opp det jeg kaller en bestillerkompetanse. Der
tror jeg faktisk at norske kommuner trenger en merkom­
petanse. Vi vil også drøfte det i stortingsmeldingen om
kvalitet i eldreomsorgen, ikke bare i forhold til eldreom­
sorg i privat regi, men også i forhold til alt det som er i
offentlig regi.
Presidenten: Reidar Sandal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Reidar Sandal (A): Sosialministeren har ved fleire
høve uttrykt stor tru på konkurranseutsetjing av eldreom­
sorga. Seinast har ho gjort det for nokre minuttar sidan.
Statsråden har ofte lagt ansvaret for problema i eldreom­
sorga på ordførarar og rådmenn i kommunane våre. Dei
faktiske forholda er at veldig mange kommunar har for
lite pengar. Det fører til at eldre personar får for dårleg
pleie­ og omsorgstilbod.
Spørsmålet mitt til statsråd Schou blir derfor: Uroar
det sosialministeren at kommunane våre har så dårlege
økonomiske vilkår at det går ut over kvaliteten på og om­
fanget av tilbod til eldre personar?
Statsråd Ingjerd Schou: Det som uroer meg, er at
det fortsatt er for mange enkelttilfeller, og at det er til­
synsrapporter som viser at vi i Norge ikke har gode nok
tilbud i eldreomsorgen. Det gir en utrygghet for dem som

Forhandlinger i Stortinget nr. 156
26. mars -- Ordinær spørretime
S 2002--2003
2003 2369
(Statsråd Schou)
skal motta tjenesten, men det gir også en utrygghet for de
pårørende.
Jeg har i et tidligere innlegg sagt at det er viktig at
man har en god kommuneøkonomi, som kan prioritere
eldreomsorgen. Men det handler også om en priorite­
ring. Og de erfaringene jeg har så langt, er at der ordfø­
rere og rådmenn involverer seg i å definere kvaliteten i
eldreomsorgen, er det faktisk også større muligheter for
å få det til. Det er så langt ikke grunnlag for å si at de ri­
keste kommunene har det beste eldreomsorgstilbudet.
Det handler faktisk om en prosess, om en prioritering,
om organisering og ledelse, men selvfølgelig også om
bemanning. Men innholdet i den bemanningen er også
viktig.
Presidenten: Ola D. Gløtvold -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Ola D. Gløtvold (Sp): Statsråden viste til alt det posi­
tive som har skjedd, bl.a. når det gjelder bygging av om­
sorgsboliger og sykehjemsplasser.
Jeg synes det er grunn til å minne om at vi i fjor ved
disse tider hadde behov for 9 400 boenheter. Regjerin­
gens svar på det behovet var at det skulle bygges 2 000.
Stortingsflertallet plusset på noe, slik at det nå blir bygd
5 000 boenheter med statlig støtte. Men vi i Senterpartiet
mente at alle disse 9 400 boenhetene burde bygges, slik
at kapasiteten i hvert fall var noe sikrere.
Så gjelder det dette med krav til kvalitet og kvalifika­
sjoner. I en sak som nå ligger i Stortinget, går Regjerin­
gen inn for at man skal fravike faglige krav ved ansettel­
se av personell i kommunene. Dette er meget betenkelig.
Hvis man fraviker dette kravet overfor kommunene, har
man i hvert fall ingen mulighet til å stille et slikt krav
overfor private aktører når det gjelder pleie­ og omsorgs­
tjenesten. Stemmer dette med å skjerpe kravene til kvali­
tet og kvalifikasjoner i tjenesten?
Mener statsråden at private virksomheter som baserer
seg på å tjene penger i omsorgssektoren, klarer å drive
bedre enn offentlig virksomhet, uten at det går ut over
beboere og pleietrengende?
Statsråd Ingjerd Schou: Det er ingenting i tilsyns­
rapportene som tilsier at private gir et dårligere tilbud
enn det offentlige i helsesektoren. Jeg håper at jeg ikke
skal forstå representanten Gløtvold dit hen at det er
Stortinget som skal sette kvalifikasjonskravene i for­
hold til hvem det er som skal gi tjenestene i eldreomsor­
gen. Jeg forutsetter at kommunene faktisk er i stand til
den oppgaven det er å definere hvilken kompetanse
man trenger, fordi det også må tuftes på det behovet
som er i eldreomsorgen. Og der er som kjent eldre -- til
tross for at noen vil ha bemanningsnormer -- like ulike
som oss andre.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir et par endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 9, fra representanten Steinar Bastesen til ol­
je­ og energiministeren, vil bli besvart av nærings­ og
handelsministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 18, fra representanten Øyvind Korsberg til
miljøvernministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille land­
bruksministeren følgende spørsmål:
«I svært mange kommuner, som f.eks. Åsnes i Hed­
mark, står det mange gamle skogskoier og seterbuer
som da de ble bygd, hadde en viktig funksjon i datidens
drift. I dag har disse ikke denne funksjonen, men å få
benyttet disse til annen næring/fritid som f.eks. turisme,
eller å få fradelt dem fra hovedeiendommen, er svært
vanskelig.
Ser statsråden at en annen bruk av disse ville gagne
distriktene på en svært positiv måte, og vil han i så fall
være med på en slik endring?»
Statsråd Lars Sponheim: Med de utviklingstrekk
som vi ser i det tradisjonelle jord­ og skogbruket, er det
naturlig å vurdere en økt satsing på utmarkas muligheter.
For å oppnå høyest mulig arealavkastning og en tilfreds­
stillende utvikling i mange lokalsamfunn er det viktig å
se hele ressursgrunnlaget til en eiendom i sammenheng.
Jeg vil arbeide for å legge til rette for at aktiviteten og
sysselsettingen i norsk utmarksnæring kan økes ved at
bygdefolk med tiltakslyst og gode ideer skal få mulighet
til å ta i bruk sin kreativitet og gå nye veier. Videre vil
jeg arbeide for at det legges opp til et romslig og fleksi­
belt regelverk som egner seg for å slippe fram dyktige
folk som vil utvikle ulike typer tilbud som dagens forbru­
kere etterspør.
Jeg vil framover arbeide for å skape en bredere poli­
tisk plattform for utnyttelsen av utmarka og andre til­
leggsnæringer i landbruket, dette bl.a. for å unngå at vel­
menende tiltak fra ett hold ikke kveles av reguleringer fra
andre hold. Dette vil også konkret gjelde det denne saken
gjelder, muligheten til å utnytte eksisterende bygnings­
masse i tilknytning til gårdsbruk i næringsmessig øye­
med. Dette vil være en kostnadseffektiv og miljøvennlig
måte å utvikle nødvendig overnattingstilbud på for salg
av utmarksprodukter som f.eks. jakt og fiske, samtidig
som det sikrer at bygningsmassen vedlikeholdes og blir
ivaretatt. Også for andre opplevelsestilbud kan det være
behov for en beskjeden bebyggelse i utmark.
156

26. mars -- Ordinær spørretime 2003
2370
I utgangspunktet bør ressurser som dette ligge til land­
brukseiendommen og inngå som en del av det totale næ­
ringsgrunnlaget på denne. I dette ligger at det bør forelig­
ge særlige grunner dersom slike ressurser skal fradeles.
Dette må imidlertid vurderes konkret, og det kan også
tenkes mellomløsninger som går ut på at det gis samtyk­
ke til langvarige leiekontrakter.
Jeg tror den viktigste utfordringen for å legge bedre til
rette for utmarksnæringer er å få samordnet det lovverket
som regulerer ressursforvaltningen og utviklingen i ut­
marka. Det er særlig plan­ og bygningsloven som må til­
passes nye behov og gi bedre armslag for dem som vil
satse på et fortsatt levebrød i Bygde­Norge etter at inn­
tektene fra både det tradisjonelle jordbruket og vanlig
skogsdrift er sterkt redusert. Det må bli en større aksept
for at noe bebyggelse i utmarka er nødvendige driftsmid­
ler i et moderne landbruk. Planloven er som kjent nå un­
der revisjon. Landbruksdepartementet vil i denne proses­
sen være særlig oppmerksom på disse spørsmålene.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for
et spennende og positivt svar. Jeg skal kun komme med
en tilleggskommentar, for jeg synes dette var veldig bra.
Som statsråden sier, er det slik at i den tiden det var
gammeldags skogs­ og jordbruksdrift, var man ofte i sko­
gen fra -- la oss si -- to til fire uker, og da var det behov
for skogskoier. Infrastrukturen var helt annerledes, og
man brukte hest istedenfor maskiner. Da var det virkelig
behov for dette. Men tiden har gått, utviklingen har
skjedd, slik at nå er det et helt annet behov for skogskoier
enn det var da. Behovet er altså blitt sterkt redusert.
Som sagt: Jeg er veldig fornøyd med svaret fra statsrå­
den, og vil med spenning se fram mot den utviklingen
som vil skje her.
Presidenten: Presidenten vil anta at også statsråden er
tilfreds med svaret.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg kan bekrefte at det
også var meningen at det skulle være et spennende og
positivt svar, og er i så måte fornøyd med denne dialo­
gen.
S p ø r s m å l 2
John I. Alvheim (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
den ærede helseminister:
«Ifølge Aftenposten 18. mars d.å. er kutt i antall stil­
linger ved Folkehelseinstituttet i ferd med å svekke smit­
tevernberedskapen i landet. Samtidig rapporteres det nå
om den nye livsfarlige luftveissykdommen SARS.
Kan statsråden bekrefte at vi fortsatt har en god og til­
fredsstillende smittevernberedskap i landet?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Smittevernberedska­
pen bygger på ansvarsprinsippet i helseberedskapsloven.
Den som har ansvaret for en tjeneste under normale for­
hold, har også ansvaret for beredskap og beredskapsplan­
legging.
I Aftenposten den 18. mars 2003 ble det opplyst at et
kutt i antall stillinger ved Folkehelseinstituttet er i ferd
med å svekke smittevernberedskapen i landet. Dette er
ikke riktig. Budsjettkuttet i Folkehelseinstituttet vil først
og fremst ramme de lavest prioriterte oppgavene i hver
enhet. Instituttet vil omdisponere sine ressurser, slik at de
viktigste funksjonene til enhver tid vil ha tilstrekkelig
personell. Jeg har fått en entydig bekreftelse fra Folke­
helseinstituttet om at instituttet er i stand til å sette inn de
ressursene som trengs for å møte SARS­helsetrusselen,
og jeg kan bekrefte at vi fortsatt har en god og tilfreds­
stillende smittevernberedskap.
Smittevernberedskapen er god i Norge fordi vi bl.a.
har
-- et nett av dyktige smittevernleger og helsesøstre i hver
kommune og samarbeidende kommunale nærings­
middeltilsyn
-- et nett av sykehus med dyktige leger og annet perso­
nell
-- et nett av medisinsk mikrobiologiske avdelinger
-- en godt opplyst, sunn og godt vaksinert befolkning
-- en nasjonal rådgivende komite for beredskap mot pan­
demisk influensa, ledet av Sosial­ og helsedirektoratet
-- et nasjonalt smitteverninstitutt med et godt overvå­
kingssystem, god kompetanse og gode kontakter na­
sjonalt og internasjonalt
Smittevernberedskapen har blitt styrket de siste årene.
Sårbarhetsutvalget, miltbrannsakene i USA og Dent­o­
sept­saken har ført til større satsing på smittevern. Jeg vil
spesielt nevne at en feltepidemiologisk gruppe er etablert
ved Folkehelseinstituttet, og at instituttet har investert i
nytt avansert laboratorieutstyr for å kunne påvise aktuel­
le smittestoffer raskere. I tillegg har Folkehelseinstituttet
styrket samarbeidet med WHO, EU og nærliggende regi­
oner i Russland.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som bekrefter at vi fortsatt har en god og tilfredsstil­
lende smittevernberedskap i landet, også i forhold til epi­
demien SARS. Dette har for så vidt også Folkehelseinsti­
tuttet bekreftet i møte med sosialkomiteen.
Selv om epidemien SARS ikke betinger behandling i
spesialbygde isolater, kunne jeg tenke meg å spørre
helseministeren om hvordan situasjonen er generelt når
det gjelder spesialisolat ved norske sykehus. Har vi et til­
strekkelig antall? Og har vi spesialisolat ved alle offentli­
ge sykehus med medisinske avdelinger?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er en kjent sak at
situasjonen når det gjelder isolatkapasitet ved norske sy­
kehus, er dårligere enn vi skulle ønske. Det har vært på­
pekt bl.a. fra Helsetilsynets side.
Jeg har i forhold til denne utfordringen fokusert på det­
te i forbindelse med sykehusinvesteringer generelt og sy­
kehusutbygginger spesielt, slik at vi etter hvert kan få en
bedre kapasitet når det gjelder isolater, enn det vi har i dag.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen helseminis­
teren for svaret, og jeg registrerer at våre sykehus har for

26. mars -- Ordinær spørretime
2003 2371
dårlig kapasitet når det gjelder spesialisolat. Det var for
så vidt noe jeg visste, men jeg ville ha det bekreftet. Det
er veldig viktig at vi får dette på plass så fort som mulig.
Noe tilleggsspørsmål har jeg ikke.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Da har heller ikke
statsråden noe tilleggssvar.
S p ø r s m å l 3
Olaf Gjedrem (KrF): Eg vil stilla følgjande spørs­
mål til utviklingsministeren:
«Landbruk i utviklingsland er viktig for å skaffa inn­
byggjarane veldstandsvekst og sikker tilgang på mat og å
redusera svolt. Til no har under 1 pst. av utviklingshjelpa
vorte nytta til å stimulera landbruksutvikling.
Vil statsråden bidra til å realisera målsettinga om at
inntil 15 pst. av bistanden vert innretta mot utviklingslan­
da sitt landbruk?»
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Landbruk er et
sentralt virkemiddel for å nå FNs første tusenårsmål: å
halvere andelen ekstremt fattige og sultende innen 2015.
Økt satsing på landbruksutvikling i utviklingsland betyr
økt vekt på matvaresikkerhet og en vei ut av fattigdom­
men. For fattige på landsbygda betyr landbruket både
mat og inntektsmuligheter. Dette feltet har imidlertid
vært altfor lavt prioritert hittil. Det er likevel ikke korrekt
at kun 1 pst. av bistanden har gått til landbruksutvikling
og matvaresikkerhet.
Betydningen av økt satsing på dette feltet er bakgrun­
nen for at jeg i fjor nedsatte en ekstern, rådgivende grup­
pe for å komme fram til forslag om hvordan vi kan styrke
landbruksutviklingen gjennom utviklingssamarbeidet.
Utvalget har nå presentert sin rapport. Forslagene inne­
bærer langt mer enn økt pengebruk, men ett av forslage­
ne er å innføre et mål om at 15 pst. av norsk bistand skal
gå til landbruksutvikling.
Det er nettopp gjennomført en høring av den rådgi­
vende gruppens rapport. Høringen har omfattet private
organisasjoner innen utvikling, miljø og bondenæringen,
i tillegg til departementer og NORAD.
Jeg har ennå ikke sett alle høringsuttalelsene og har
derfor ikke tatt stilling til enkelthetene i rapporten. Ret­
ningen har jeg likevel allerede konkludert på. Vi skal bli
klarere når det gjelder å fremme landbruksutvikling i vår
bistandsplanlegging og i vår dialog med utviklingsland,
og vi skal øke innsatsen. Hvor mye og med hvilke kon­
krete virkemidler vil jeg komme tilbake til når høringsut­
talelsene er gjennomgått, og vi har behandlet saken.
På Johannesburg­toppmøtet varslet statsministeren en
økning i bistandinnsatsen innenfor de såkalte WEHAB­
områdene, vann, energi, helse, landbruk og biologisk
mangfold, hvorav Norge håndterer helse separat. Det ble
lagt opp til 375 mill. kr ekstra de tre neste årene. En øk­
ning i landbruksinnsatsen vil også måtte ses i en slik
sammenheng.
I budsjettproposisjonen for neste år vil Stortinget bli
orientert om på hvilken måte Regjeringen vil følge opp
rapporten fra den rådgivende gruppen om bistand og
landbruk.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar for eit positivt svar,
som eg tolkar som ei klar støtte til den målsetjinga dette
interne utvalet har om å fokusera meir på å få ein høgare
støtteandel når det gjeld utviklinga av landbruket.
Det er jo kjent at helse, utdanning og kompetanse og
andre viktige område har blitt veldig sterkt fokusert på av
norsk utviklingshjelp. Men eg føler nok òg at ein bør pri­
oritera slike basale behov som mat for å kunna redusera
svolt og ikkje minst fattigdom, som WHO har ei offensiv
målsetjing om å halvera på verdsbasis dei neste ti--tolv
åra. Eg føler at ein treffer det veldig godt ved å effektivi­
sera og gjera utviklingslanda i stand til å produsera meir
av denne maten og energien sjølve. Då er det sikkert at
det kjem fram til dei befolkningsgruppene som har bruk
for det.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det er helt riktig
at vårt utgangspunkt er å få til en sterkere satsing, slik
også utvalget anbefaler, men vi vil da komme tilbake til
hvor mye, og hvorvidt vi vil ha en prosentmålsetting og i
dette omfang.
Når det gjelder betydningen av dette, er det absolutt
ingen tvil. Det har nok dessverre vært slik at hele land­
bruks­ og matvaresikkerhetsfeltet har vært nedprioritert
de siste årene, både av nasjonale myndigheter i utvik­
lingslandene og av internasjonale utviklingsaktører. Det
er uheldig. Det må vi få analytisk kapasitet til å svare på.
Vi spør oss i alle fall om slike faktorer har spilt inn under
den sultkatastrofen vi har sett er under oppseiling i det
sørlige Afrika og på Afrikas Horn, og om det også er
strukturelle årsaker knyttet til manglende landbruksinn­
sats. Dette vil vi også, sammen med internasjonale aktø­
rer, etterprøve og analysere. Det er i hvert fall ingen tvil
om at vi fra norsk side har en klar intensjon.
Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar igjen for svaret.
Eg vil i dette andre innlegget mitt etterlysa meir kon­
krete føremål i denne satsinga. Er det det verkemiddelap­
paratet som kan vera mest mogleg effektivt, ein vil ana­
lysera? Er det rådgiving, forsking, forskingsformidling,
låneordningar, tilrettelegging av mekanisering og bruk
av pensjonerte ressurspersonar, f.eks. i Noreg, som kan
hjelpa med faglege råd som kan vera av stor nytte, ein vil
analysera? Det er nokså mange verkemiddel som kan
vera disponible på ein relativt avgjerande måte. Noreg
som landbruksland har markert seg ved å vera i fyrste
rekkje på verdsbasis på mange av desse områda, og eg vil
tru at både kapasiteten og kvaliteten er til stades. Vil
statsråden tenkja i desse banane?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg har gjennom­
gått utvalgets innstilling, og den omfatter i grunnen nes­
ten alle de virkemidler som representanten Gjedrem er
inne på. Det gjelder både spesifikke landbruksrelaterte
tiltak innenfor rådgivende veiledning og de økonomiske,
finansielle ordningene, f.eks. låneordninger og kreditt­

26. mars -- Ordinær spørretime 2003
2372
ordninger. Det gjelder også styrket kapasitet og kompe­
tanse i det norske systemet, altså personell, for å kunne
håndtere dette. Men det er også et forhold som represen­
tanten nevnte, som ikke drøftes, og det er mekanisering.
Man er ikke opptatt av den delen av virkemidlene. Jeg
tror vi har til dels dårlige erfaringer med det i en del land
tidligere.
Det representanten ikke nevnte, men som er veldig
sentralt i utvalgets innstilling, er det å sikre bedre marke­
der lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt for land­
bruksprodukter. Dette er sterkt knyttet til produksjon og
muligheter til vekst i landbruket. Det legger man sterk
vekt på, slik at vi vil få en helhetlig innfallsvinkel, og vi
vil se på alle disse virkemidlene.
S p ø r s m å l 4
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne få
stille følgende spørsmål til utviklingsministeren:
«I Stortingets ordinære spørretime 19. mars d.å. ved­
gikk utenriksministeren at Norge i WTOs tjenestefor­
handlinger har anmodet Sør­Afrika og syv andre utvik­
lingsland om å åpne sin utdanningssektor for utenlandske
selskaper. Den sørafrikanske utdanningsministeren har
reagert sterkt på det norske kravet.
Hvordan samsvarer denne anmodningen med utvik­
lingsministerens uttalelse i ordinær spørretime 5. mars
d.å. om at «Norge har generelt ikke stilt ordinære for­
handlingskrav til utviklingslandene»?»
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: I utenriksminis­
terens svar i Stortingets ordinære spørretime 19. mars
d.å. på spørsmål fra representanten Bjørlo Lysbakken
framgikk det at Norge i samtlige anmodninger til utvik­
lingsland viser til målsettingene for GATS­forhandlinge­
ne i mandatet fra WTOs ministerkonferanse i Doha og
tjenesteavtalens bestemmelser om hvordan utviklings­
landenes interesser skal ivaretas. Det vises bl.a. til
GATS' artikkel IV, der det heter at «utviklingslandenes
økende deltakelse i verdenshandelen skal lettes bl.a. ved
styrking av kapasiteten i deres innenlandske tjenestesek­
tor og dens effektivitet og konkurranseevne».
Dette er en integrert del av Norges anmodninger til ut­
viklingsland, som derfor inneholder et viktig samarbeids­
element. Vi legger altså til grunn en annen tilnærming
overfor utviklingsland enn overfor industriland. Dette
var også begrunnelsen for mitt svar i spørretimen den
5. mars.
I tillegg til dette har vi i de bilaterale møtene med Sør­
Afrika, hvor anmodningene ble diskutert, invitert Sør­
Afrika til dialog og samarbeid. I ettertid har vi registrert
at den sørafrikanske utdanningsministeren har uttalt seg
kritisk om inkludering av utdanningssektoren i GATS­
forhandlingene. Som utenriksministeren sa i den ordinæ­
re spørretimen 19. mars, vil Norge, dersom Sør­Afrika i
forhandlingene signaliserer at de ikke ønsker å inkludere
høyere utdanning -- og det er kun høyere utdanning vi her
snakker om i forhandlingene -- ikke forfølge dette videre.
Jeg vil for øvrig igjen understreke det jeg sa i spørreti­
men den 5. mars, nemlig at det er helt opp til utviklings­
landene selv hvorvidt de vil påta seg forpliktelser i tje­
nesteforhandlingene eller ikke.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for sva­
ret.
Det er dessverre vanskelig å si noe annet enn at i hvert
fall for meg gikk det an å forstå statsråden annerledes for
tre uker siden enn det jeg gjør nå ut fra det som ble sagt i
dag. Jeg synes det er beklagelig at Regjeringen har lagt
seg til en praksis som gjør at det er umulig for opposisjo­
nen på Stortinget å få verifisert de bruddstykker av infor­
masjon vi får fra Regjeringen, og at vi skal være avhengi­
ge av å få denne informasjonen, slik som i dette tilfellet,
gjennom den politiske debatten i andre land.
Jeg har lyst til å spørre utviklingsministeren om det er
slik at den anmodningen som altså er levert til Sør­Afri­
ka, og som er bekreftet levert fra norsk regjeringshold,
ikke er å forstå som et ordinært forhandlingskrav.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Som jeg sa i mitt
svar nettopp nå, er det to viktige forhold knyttet til Sør­
Afrika og anmodningen til utviklingslandene. Det førs­
te er referansen til GATS’ artikkel IV, som spesielt om­
handler utviklingslandenes deltakelse, og der det er re­
ferert til styrking av kapasitet i deres egen tjenestesek­
tor. Det andre forholdet dreier seg om de bilaterale mø­
tene som vi har hatt med utviklingsland og med Sør­
Afrika om hvordan denne anmodningen er å forstå. Dis­
se to forholdene innebærer at vi i vår sammenheng har
lagt en annen tilnærming til grunn overfor utviklings­
landene enn overfor industrilandene. Det sa jeg også,
og det var også begrunnelsen for mitt svar i spørretimen
den 5. mars.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker igjen for
svaret.
Det er mulig det er jeg som er tungnem, men jeg har
fortsatt litt problemer med å forstå forskjellen på de ordi­
nære forhandlingskravene som stilles til noen land, og
forhandlingskrav som ikke er fullt så ordinære, som stil­
les til land som Sør­Afrika.
Norge er ett av fire land som har bedt om ubegrenset
adgang til utdanningssektoren i Sør­Afrika. En del andre
krav som Norge har fremmet, har blitt kjent gjennom lek­
kasjer til pressen, f.eks. at Norge ønsker liberalisering av
telesektoren i Bangladesh og oljesektoren i Angola. Hvis
jeg forstår utviklingsministeren rett, må en anta at det
som har drevet Norge til dette, ikke er f.eks. at Telenor er
tungt inne i Bangladesh og Statoil i Angola, men at det er
utviklingshensyn som ligger til grunn. Er det også utvik­
lingshensyn og Norges uegennyttige ønske om å hjelpe
Sør­Afrika som ligger bak forslaget om å åpne utdan­
ningssektoren i det landet for frihandel?

26. mars -- Ordinær spørretime
2003 2373
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Spørsmålene
knyttet til øvrige deler av tjenesteforhandlingene foreslår
jeg at representanten Bjørlo Lysbakken stiller til uten­
riksministeren, som er konstitusjonelt ansvarlig. Akkurat
den utviklingsrelevante delen av spørsmålet skal jeg sva­
re på.
Det dreier seg ikke om full åpning av utdanningssek­
toren. Det dreier seg om høyere utdanning, og det dreier
seg ikke om privatiseringskrav i forhold til offentlig sek­
tor. Det er ikke snakk om offentlig sektor fra norsk side.
Det har jeg understreket overfor representanten Bjørlo
Lysbakken før. Jeg skal ikke bruke uparlamentariske ut­
trykk, men det er fristende å snakke om tungnemhet, si­
den representanten selv refererte til dette. Dette har vi
altså understreket tidligere.
Selvfølgelig vil vi i denne sammenheng, når vi invite­
rer til samarbeid, slik vi gjør med referanse til artikkel IV
i GATS­avtalen og det vi har framført i bilaterale møter,
forsøke å bidra positivt til utviklingen av utdanningssek­
toren i Sør­Afrika. Det er det som er intensjonen og bak­
grunnen for den norske holdningen. Men, som sagt, dette
er igjen helt opp til Sør­Afrika. Hvis de ikke ønsker et
slikt samarbeid, er det helt opp til dem. Da vil vi selvføl­
gelig måtte ta konsekvensen av det.
S p ø r s m å l 5
Ranveig Frøiland (A): Eg vil stilla følgjande spørs­
mål til olje­ og energiministeren:
«Ved anlegget på Mongstad er det mange anleggsar­
beidarar frå bl.a. Polen som Statoil har ansvaret for under
utbygginga. Det vart opplyst i NRK at dei ikkje kjente til
kva løner underleverandørane deira gav arbeidstakarane
sine, og heller ikkje hadde dei rett på innsyn i desse tilhø­
va. Desse tilhøva minner om sosial dumping av utanland­
ske arbeidstakarar.
Vil statsråden ta initiativ overfor Statoil for å få open­
heit i arbeidsvilkåra?»
Statsråd Einar Steensnæs: Så vidt jeg har brakt i er­
faring, har spørsmålet fra representanten Frøiland ut­
gangspunkt i Statoils prosjekt for bygging av et avsvov­
lingsanlegg for bensin på Mongstad. Cirka halvparten av
dette arbeidet utføres av norske arbeidstakere, mens ca.
7 pst. av arbeidsomfanget er satt ut til arbeidere utenfor
EØS­området, nærmere bestemt en gruppe polske ar­
beidstakere fra et datterselskap til en norsk leverandør.
For å ta inn arbeidskraft utenfor EØS­området må ar­
beiderne i henhold til utlendingsloven ha en arbeidstilla­
telse i Norge. I utlendingsloven er det en forutsetning for
å få godkjent en slik arbeidstillatelse at betingelser og
rammer for de ansatte ikke skal
«være dårligere enn etter gjeldende tariffavtale, regu­
lativ eller det som ellers er normalt for vedkommende
sted og yrke».
Statoil opplyser at de i sine kontraktsbetingelser har
inntatt disse forhold som krav, og at selskapet har mottatt
skriftlig bekreftelse fra hovedkontraktor Aker Kværner
om at disse forhold er videreført i inngåtte avtaler med
dennes underleverandører. Jeg har videre fått opplyst at
kontraktsformatet og bruk av fastpris og enhetspriser for
de utførte arbeider normalt begrenser partenes tilgang til
lønnsinformasjoner for de aktuelle arbeidstakere.
Med bakgrunn i oppmerksomheten rundt denne saken
har Aker Kværner som hovedkontraktor fått innhentet yt­
terligere dokumentasjon fra det aktuelle firma som er un­
derleverandør. Ifølge Statoil bekrefter denne informasjo­
nen at lønnsnivået er satt med basis i aktuelle tariffavta­
ler, og dette skal være dokumentert ved timelønnsnivå
for aktuelle arbeidstakergrupper. Basert på dette underla­
get gir Statoil uttrykk for at det så langt de kan se, ikke er
påvist noe som underbygger påstanden om sosial dum­
ping.
Statoil påpeker videre at det er et uttrykt krav fra sel­
skapet at gjeldende bestemmelser overholdes i all dets
virksomhet, og at det samme kravet også gjelder i for­
hold til deres underleverandører. Jeg har fått signaler om
at som et resultat av oppmerksomheten om denne kon­
krete saken, vurderer nå Statoil tiltak som bedre kan sikre
selskapet rett til tilsyn og verifikasjon av bl.a. lønnsvilkå­
rene i forhold til framtidige kontrakter.
Ranveig Frøiland (A): Eg takkar for svaret, som eg
synest er positivt.
Det var eit skremmande innslag, vil eg seia, på Dags­
revyen, der arbeidstakarar ikkje ville eller kunne -- det
veit eg ikkje -- seie kva dei hadde i løn, fordi dei følte at
her ville det verta represaliar dersom dei sa noko. Statsrå­
den viser her til utlendingsloven, og det er jo det som er
problemet, at det ikkje er ei forvaltingsstyresmakt som
fører kontroll med at UDI sine vedtak og føresetnader
vert følgde. Det er det som er problemet.
Norske tillitsvalde som ein normalt har godt kontakt
med, kjem heller ikkje i posisjon når det gjeld utanlandsk
arbeidskraft, for i dei store prosjekta er det òg utanland­
ske arbeidsgjevarar, og dei har ikkje norske tillitsvalde.
Det er klart at det er vanskeleg å få innsyn, og difor er det
heilt nødvendig at Statoil, som er hovudleverandør, veit
kva dei betalar.
Statsråd Einar Steensnæs: I denne konkrete saken
mener jeg både Statoil og Aker Kværner har foretatt den
avklaring som er nødvendig for å forsikre seg om at alle
regler vedrørende lønns­ og arbeidsvilkår er oppfylt i
tråd med utlendingslovens bestemmelser. Generelt er jeg
enig med Ranveig Frøiland i at det skal være åpenhet og
nødvendig innsikt i arbeidsforhold, slik at en kan holde
kontroll med at det er like lønnsvilkår, uansett tilsettings­
forhold.
Når det gjelder innslaget på Dagsrevyen, kan jeg ikke
kommentere det ettersom jeg ikke så det innslaget, men
jeg ser ikke bort fra at når en stiller utenlandske arbeidere
foran et TV­kamera eller intervjuer utenlandske arbeide­
re, vil det utløse en frykt for at en gjør noe som er feil i
forhold til de forventninger som vertslandet stiller. I
hvert fall er jeg glad for at i denne konkrete saken har vi
fått den nødvendige avklaring.

26. mars -- Ordinær spørretime 2003
2374
Ranveig Frøiland (A): Det som er trist, er at sånne
ting skjer i ettertid. Det skal ikkje vera nødvendig at ein
må stilla spørsmål når eit så stort, godt selskap som Stat­
oil står for denne utbygginga. Eg er veldig glad for det
arbeidet som er gjort av statsråden, som har undersøkt
dette, og ikkje minst for at Statoil no seier at dei skal sjå
på korleis dei kan sikra selskapet sin rett til innsyn. Men
eg vil ha bekrefta frå statsråden at Statoil ikkje berre skal
sjå på det, men òg sikra seg at det skal gjerast i framtida,
slik at det ikkje vil bli stilt nye spørsmål ved retten for
Statoil til å ha innsyn i kontraktar til underleverandørar,
for det må eit selskap som Statoil ha.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil understreke at
Statoil har gjort det som er nødvendig å gjøre i en sak
hvor det ble satt spørsmålstegn ved tilsettings­ og lønns­
forhold for underleverandører, og at de har tatt det ansva­
ret. Jeg påpeker videre at de som resultat av denne spesi­
elle saken også har iverksatt tiltak, slik at man for etterti­
den skal kunne ha enklere prosedyrer og på en ubyråkra­
tisk måte få tilgang til alle opplysninger som vedrører
ansattes lønnsvilkår og arbeidsvilkår, og dermed ikke gi
grunnlag for tilsvarende oppslag i media.
S p ø r s m å l 6
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til olje­ og energiministeren:
«Hydro må i løpet av få år avgjøre om det skal inves­
teres 6 mrd. kr i nye aluminiumsverk på Karmøy. Stren­
ge miljøkrav gjør at dagens Søderbergteknologi blir ut­
datert, og uten nyinvesteringer kan 1 000 jobber forsvin­
ne. Energi til forutsigbare og akseptable priser er viktige
faktorer i investeringsbeslutningen. Ifølge Norsk Hydro
og Alnor Kjemiske Fagforening vil vannkraft fra Sauda
være et viktig bidrag.
Vil statsråden sikre tilstrekkelig kraftutbygging til å
sikre energiforutsetningene Hydro trenger?»
Statsråd Einar Steensnæs: Det er viktig med en
energiforsyning som sikrer at det er nok energi i marke­
det til akseptable priser både for husholdninger, industri
og den offentlige forvaltningen. For å oppnå dette er det
helt avgjørende at det nå legges opp til en politikk som
reduserer sårbarheten i energiforsyningen. Regjeringen
har allerede satt i gang arbeid med en melding til Stortin­
get som trekker opp en strategi for en sikrere energifor­
syning.
I en slik sammenheng vil det også på bakgrunn av er­
faringene vi gjør oss denne vinteren, være viktig å følge
opp med både en faglig evaluering og en bred politisk
drøfting av situasjonen i kraftmarkedet. Særlig vil det
være viktig å utrede om hensynet til forsyningssikkerhe­
ten kan ivaretas på en bedre måte enn i dag. I denne sam­
menheng er det også naturlig å se på om det er behov for
justeringer i lovgivningen.
Vi er i dag for sårbare for lange perioder med lite ned­
bør. Dette må rettes opp. Løsningen på vårt sårbarhets­
problem er å satse bredt på alternative energikilder som
gjør oss mindre avhengige av vannkraften. I denne sam­
menheng står omleggingen av energiforbruk og ­produk­
sjon sentralt. I en slik bred satsing vil jeg trekke fram
fem viktige elementer:
1. Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av
varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye
energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare
energikilder byr på mange muligheter til en omleg­
ging av energiproduksjonen. For å få dette til er vi
avhengige av at det utvikles et marked for alternative
energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilret­
telegger og pådriver.
2. Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss
bedrede muligheter til å bruke energi på en mer for­
nuftig måte enn tidligere.
3. Vi må få til en best mulig utnyttelse av vannkraften vi
allerede har bygd ut. Jeg mener det derfor er svært vik­
tig at det legges til rette for å modernisere og oppruste
vannkraftanleggene våre. Jeg viser her til representan­
tens spørsmål om Sauda­utbyggingen, som vil bli fer­
digbehandlet av Regjeringen forhåpentligvis før
påske.
4. Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuf­
tig måte. I gassmeldingen, som behandles i morgen,
har Regjeringen lagt fram en langsiktig strategi for en
fornuftig bruk av naturgass som kan gi viktige bidrag
til en mer fleksibel energiforsyning.
5. Vi må også sørge for overføringsforbindelsene, både
innenlands og mot utlandet, og at dette ikke skaper
unødvendige flaskehalser i kraftflyten.
Jeg mener Regjeringens satsingsområder viser at vi
ønsker å imøtekomme framtidens krav til energiforsynin­
gen med en omfattende innsats. Det er nødvendig med
omfattende tiltak over et bredt felt for å bedre energifor­
syningen. Det vil komme både husholdningene og norsk
industri til gode.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, som ikke var særlig oppløftende.
Norsk kraftkrevende industri er uten tvil den mest
miljøvennlige i verden. Aluminiumsindustrien har i til­
legg gjennomført energieffektiviserende tiltak som gjør
at man i dag produserer langt mer aluminium pr. kilowatt­
time enn det som var tilfellet tidligere. Likevel ser man at
strenge miljøkrav og mangel på kraft setter arbeidsplas­
ser i fare. Føler ikke Regjeringen og statsråden et ansvar
for at man fortsatt skal ha denne type industri i Norge, i
hvert fall for å sikre kraftforsyningen til denne viktige in­
dustrien? Da nytter det ikke å satse på vindmøller, for det
er ikke slik at denne industrien kan skru av produksjonen
den dagen det er vindstille.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er nok klar over at
uansett hvor mange ganger jeg kommer i Stortinget og
forklarer Regjeringens strategi for å bedre energiforsy­
ningen, både for å få mer kraft inn i markedet og for å
gjøre den mindre avhengig av vannkraften og dermed
mindre sårbar for vekslende nedbørsforhold, så vil ikke
representanten Vaksdal uten videre være fornøyd. Det

26. mars -- Ordinær spørretime
2003 2375
virker som om det er ferdigskrevne replikker på statsrå­
dens svar, og jeg er lite fornøyd med det, for Regjeringen
tar faktisk denne situasjonen på alvor.
Vi ønsker å bedre situasjonen i kraftmarkedet. Situa­
sjonen i vinter har vist at det er nødvendig å ta skikkelige
tak, og det dreier seg ikke bare om vindmøller. Jeg skal
ikke gjenta de fem punktene som jeg gikk igjennom, men
jeg vil bare vise til at både alternative energikilder, kab­
ling, energisparing og en bedre utnyttelse av vannkraften
er elementer i denne sammenheng, og jeg viste også til at
Sauda­utbyggingen vil bli vurdert i denne sammenheng.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden igjen
for svaret.
Manglende kraft og strenge miljøkrav er i tillegg til et
høyt kostnadsnivå viktige årsaker til at vi nå ser utflag­
ging av produksjon og arbeidsplasser. Vi vet alle at så
lenge det er etterspørsel i markedet etter de produkter
som vår industri produserer, vil denne produksjonen duk­
ke opp et annet sted dersom produksjonen opphører i
Norge. Vi vet i tillegg at de fleste andre land har en helt
annen og mer forurensende energiproduksjon enn det vi
har.
Ser ikke statsråden som følge av dette at norsk gjel­
dende energi­ og miljøpolitikk i realiteten er miljøfiendt­
lig?
Statsråd Einar Steensnæs: For det første vil jeg si at
norsk aluminiumsindustri fremdeles har store konkurran­
semessige fordeler ved å være i Norge, og jeg antar at vi
vil finne den nødvendige kraften til denne viktige indust­
rien også i tiden framover. La meg nå si det.
For det andre vil jeg gjerne presisere overfor represen­
tanten at Regjeringen ikke ønsker å følge mønsteret fra
andre land hva angår klimapolitikk og forurensning, der
hvor en slik politikk ikke er i tråd med internasjonale av­
taler. Norge har forpliktet seg på Kyotoprotokollens be­
stemmelser hva angår klimareduksjoner, og jeg anser det
som en viktig forpliktelse for en energinasjon som Norge
å følge opp dette. Jeg anser at det er fullt mulig å bidra til
en forbedret energiforsyning i dette landet uten at man
dermed setter seg utover de klimaforpliktelser som
Norge har inngått internasjonalt.
S p ø r s m å l 7
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande
spørsmål til olje­ og energiministeren:
«Ifølge oppslag i VG 19. mars d.å. utarbeides det pla­
ner om mulig strømrasjonering. Forbruk utover gitte
kvoter skal straffes med pris rundt 10 kr pr. kWh. Kvoten
skal angivelig tilsvare 70 pst. av forbruket i fjor. Mange
personer vil ha store problemer med å kutte strømforbru­
ket så betydelig, og vil få en betydelig ekstraregning.
Mener statsråden dette er en fornuftig måte å sikre
kraftbalansen på?»
Statsråd Einar Steensnæs: Vi har som kjent hatt en
meget bekymringsfull kraftforsyningssituasjon i vinter.
Nå ser det ut som det går bedre, og det er jeg selvfølgelig
glad for, sammen med alle dem som er avhengige av en
sikker energiforsyning. NVE, som ansvarlig rasjone­
ringsmyndighet, har intensivert arbeidet med å gjøre de
nødvendige forberedelser for likevel å kunne håndtere en
eventuell situasjon med rasjonering. Det er deres ansvar.
Som sagt ser nå NVE heldigvis en positiv utvikling i
kraftsituasjonen og mener at faren for rasjonering er be­
tydelig redusert. Men situasjonen kan fremdeles bli al­
vorlig, og jeg mener derfor det er nødvendig at det positi­
ve beredskapsarbeidet som nå er i gang, blir videreført.
Skulle det oppstå en faktisk situasjon hvor forbruket
av elektrisk energi er større enn tilgangen, vil det bli nød­
vendig å gjennomføre rasjonering. I en rasjoneringssitua­
sjon, som jeg understreker er mindre sannsynlig nå enn
tidligere, vil det bli aktuelt å gjennomføre tvangsmessige
tiltak ved å holde igjen på produksjonen, dvs. spare på
vannet i magasinene, og i tillegg kan det bli aktuelt å
gjennomføre tiltak for å redusere forbruket. Alt dette
skjer for å sikre at balansen i systemet opprettholdes, og
at vi har energi til viktige samfunnsformål.
Forbruksreduksjoner kan gjennomføres enten gjen­
nom sonevis roterende bortkobling, dvs. at strømmen blir
frakoblet i hele eller deler av døgnet, eller at forbrukerne
tildeles kvoter. Jeg vil understreke at NVE ikke -- jeg sier
ikke -- har tatt endelig stilling til hvilke av disse forbruks­
reduserende tiltakene som eventuelt vil bli tatt i bruk.
Valget vil bl.a. avhenge av både det aktuelle området og
den gitte situasjonen.
Ved eventuell tildeling av kvoter til forbrukerne har
NVE ikke besluttet at forbruket skal reduseres med
30 pst., og de har heller ikke besluttet at det skal innføres
en straffeavgift på 10 kr pr. kWh, slik det framkommer
av oppslaget i VG som representanten Hagesæter refere­
rer til. Størrelsen på en eventuell tildelt kvote vil avhenge
av nødvendige sparevolumer i de berørte rasjonerings­
områder, hvilke typer forbruk og de nødvendige priorite­
ringer av disse i aktuelle områder og kundenes forbruk, i
tillegg til mulighetene for å redusere forbruket. Valg av
metode for rasjonering vil være basert på ønsket om å
gjennomføre rasjonering til minst mulig ulempe for dem
som berøres. I motsetning til sonevis utkobling gir kvote­
rasjonering kundene selv en mulighet til å prioritere sitt
eget forbruk innenfor en tildelt kvote. Jeg vil i den for­
bindelse minne om at bestemmelsene om rasjonering
inngikk i Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 56 for
2000­2001.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke for svaret,
sjølv om eg ikkje fekk heilt klart med meg svaret på
spørsmålet mitt, om statsråden synest dette er ein fornuf­
tig måte å sikre kraftbalansen på.
Det er sjølvsagt heilt riktig, som statsråden seier, at
kraftsituasjonen har vore urovekkjande. Derfor har det
òg vore fremma forslag om å setje i verk mellombelse
gasskraftverk for å sikre denne balansen. Då har eg lyst
til å spørje statsråden: Synest ikkje statsråden at det ville
ha vore ein betre idé å auke produksjonen, bl.a. ved å få i
gang mellombelse gasskraftverk, og også permanente

26. mars -- Ordinær spørretime 2003
2376
gasskraftverk på sikt, for å sikre ein betre balanse i kraft­
marknaden?
Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder det sva­
ret som representanten Hagesæter ikke helt hadde fått
med seg, vil jeg bare gjenta at det er to typer tiltak som
kan være aktuelle. Det er sonevis roterende bortkob­
ling, eller det er kvoter. De to metodene har NVE ikke
tatt stilling til. Hypotetiske spørsmål som stilles, synes
jeg heller ikke det er nødvendig å svare på. Det er alt­
så ikke slik at det er tatt noen avgjørelse om kvoter og
med de priser pr. kWh som det refereres til i oppslaget
i VG.
Så vil jeg for min del også understreke at i en trengt
situasjon må en bruke de midler som er tilgjengelige. Jeg
minner om at jeg for min del var positiv til å kunne bruke
midlertidige gasskraftverk om nødvendig, for å lette en
trang forsyningssituasjon, men at søkerne kom til at dette
ikke var økonomisk lønnsomt, og at det derfor heller ikke
-- før det var en rasjoneringstilstand -- var aktuelt for sta­
ten å gå inn med støttebeløp.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg fekk utmerkt godt
med meg det statsråden sa om at det ikkje var teke noka
stilling til dette frå NVE si side, men det var ikkje det
som var spørsmålet mitt. Eg stilte spørsmål om statsrå­
den syntest eit slikt tiltak var fornuftig.
I samband med det eg sa om mellombelse gasskraft­
verk, vil eg også vise til at det er fremma eit Dokument
nr. 8­forslag om at ein skulle subsidiere den kostnaden
dette medførte, for å sikre ein betre kraftbalanse og for å
sikre at ein slepp å setje i verk slike uheldige tiltak som
vil få skadelege konsekvensar.
Så til tilleggsspørsmålet mitt. Dersom ein må setje i
verk slike tiltak, vil dette medføre at endå fleire får pro­
blem med å betale straumrekninga, og då er spørsmålet
mitt: Har statsråden nokon gode råd til desse i tilfelle det­
te blir aktuelt?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg synes ikke det er for­
nuftig å diskutere hypotetiske oppstillinger gjennom
presseoppslag som ikke baserer seg på konkrete forslag
hos rasjoneringsmyndighetene.
Jeg har også i Stortinget klart gitt beskjed om at det
ikke er aktuelt å subsidiere krafttiltak. Det er heller ikke
anledning til å gjøre det. En rasjoneringstilstand gjør det­
te mulig i tråd med konkurransereglene innenfor EU,
men direkte subsidier til kraftproduksjon er ikke i over­
ensstemmelse med EU­regelverket. Men i en rasjone­
ringstilstand er situasjonen en annen.
Vi får bare være fornøyd med at vi ser ut til å kunne
klare å komme gjennom denne vinteren uten ytterligere
tiltak for å berge kraftsituasjonen. Men jeg er selvfølge­
lig klar over at det innebærer høye strømregninger enda
et kvartal før prisene kommer ned på et mer normalt ni­
vå. Og Regjeringen har også gjennomført viktige tiltak
for å hjelpe strømkundene i en slik situasjon.
S p ø r s m å l 8
Morten Lund (Sp): Jeg har følgende spørsmål til
olje­ og energiministeren:
«Statkraft er av konkurransemyndighetene pålagt å
selge eierandeler i Trondheim Energiverk eller annen
kraftproduksjon i Midt­Norge. Energiselskap i Midt­
Norge og Trondheim kommune kan være aktuelle kjøpe­
re.
Hva vil departementet foreta seg for å sikre nasjonalt
og fortrinnsvis lokalt eierskap til de kraftproduksjonsan­
legg som nå må selges?»
Statsråd Einar Steensnæs: Kjøp av kraftverk er
konsesjonspliktig etter industrikonsesjonsloven. Denne
loven inneholder regler som innebærer at statsforetak,
norske kommuner og fylkeskommuner og selskaper med
mer enn 2/3 offentlige eierskap, kan få konsesjon på ube­
grenset tid uten hjemfallsvilkår. Norske så vel som uten­
landske private aktører kan få konsesjon for inntil 60 år
med vilkår om hjemfall til staten ved konsesjonstidens
utløp ved kjøp av konsesjonspliktige kraftverk.
Dersom det overdras vannfall som ikke tidligere har
vært konsesjonsbehandlet, har staten og subsidiært fyl­
keskommunen der vannfallet ligger, forkjøpsrett. Staten
har også forkjøpsrett til eierandeler i selskaper som har
konsesjon på ubegrenset tid dersom en overdragelse
medfører at den offentlige eierandelen synker under 2/3.
Dersom denne forkjøpsretten ikke benyttes, må selska­
pets tidsubegrensede konsesjon omgjøres til tidsbegren­
set.
Departementet har som kjent ute til høring et forslag
om et eiernøytralt hjemfall som vil likestille offentlig
eide kraftverk med privateide med hensyn til konsesjons­
tid og hjemfall. Dette forslaget har skapt betydelig de­
batt, og Regjeringen har derfor besluttet å nedsette et of­
fentlig utredningsutvalg som skal vurdere hjemfallsinsti­
tuttet. Viktige momenter vil i denne sammenheng være
hensynet til langsiktig nasjonal styring og kontroll med
vannkraftressursene, verdiskaping og ressursbruk i kraft­
sektoren.
Enhver som ønsker å kjøpe kraftproduksjon eller eier­
andeler i kraftproduksjon som eventuelt måtte bli solgt
som følge av konkurransemyndighetenes pålegg, må for­
holde seg til gjeldende regler som jeg nå har redegjort
for.
Som konsesjonsmyndighet må departementet på sam­
me måte behandle eventuelle søknader som måtte kom­
me, i tråd med det gjeldende lovverket. Utover dette er
det ikke mulig for konsesjonsmyndigheten å gi noen for­
håndstilsagn om en mulig framtidig konsesjonsbehand­
ling.
Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret, og håper at
dette er godt nok til å sikre norsk eierskap.
Aftenposten hadde den 17. mars en artikkel om situa­
sjonen for Statkraft, at de har kommet i den situasjonen
at de nå blir nødt til å selge en del kraftverk. Overskriften
var: «Selger kraftverk ut av Norge».

26. mars -- Ordinær spørretime
2003 2377
Det er ingen tvil om at stortingsflertallet har ønsket
norsk eierskap. Det var derfor Statkraft fikk
6 milliarder kr i økt egenkapital og 10 milliarder kr i lå­
negaranti for to--tre år siden. Det er også derfor det er et
flertall imot privatisering av Statkraft.
Salg til Statkraft må ikke bety at det blir salg til utlan­
det i neste omgang -- det tror jeg stortingsflertallet mener.
Spørsmålet er om det da er lagt noen politiske retnings­
linjer for Statkraft når det gjelder forestående utsalg,
som, etter det Aftenposten sier, omfatter til sammen
kraftproduksjon for 10 milliarder kr, der den største av
de bitene er det som spørsmålet tar utgangspunkt i.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg viser til at dagens be­
stemmelser, som faktisk nå snart er 100 år gamle, har vist
seg meget nyttige i forhold til å sikre nasjonal styring og
kontroll og sikre også verdiskaping og ressursbruk under
offentlig styring. Det er det viktig å videreføre. Derfor
var forslaget om et eiernøytralt hjemfallsinstitutt utfor­
met slik at hovedintensjonen i nåværende regelverk skul­
le kunne videreføres. Særlig gjelder det det nasjonale ei­
erskapet.
Jeg viser til at departementets forslag om 75 års hjem­
fall uansett ville føre til at staten hadde den nødvendige
kontroll med og nødvendige eierskap til vannkraftressur­
sene. Jeg anser for min del vannkraftressursene for å
være en viktig nasjonal naturressurs, som vi må behandle
med den største varsomhet med hensyn til oppfølging av
nasjonal kontroll, og at dette også er ivaretatt av Regje­
ringens forslag.
Morten Lund (Sp): Jeg vil få følge opp litt i forhold
til det at Statkraft i sin helhet er statlig, og at det finnes
anledning for generalforsamlingen, som da er statsråden,
til å ta opp slike ting som dette. Når det da i den artikke­
len i Aftenposten står at man i forhold til dette salget
snakker både med utenlandske og norske kjøpere, er det
også ut fra reglene slik at om man selger inntil en tredje­
part av andelene til utenlandske selskap, kreves det ikke
konsesjonsbehandling.
Hvis noen av de lokale aktørene som her er interessert
i å kjøpe, skulle prøve å reise den kapitalen som trengs,
kreves det veldig mye. En situasjon man kunne ha tenkt
seg for både å oppfylle konkurransemyndighetenes krav
og det at lokale aktører kan kjøpe, er at det opprettes et
selskap der Statkraft kan være en del av det selskapet. Er
det en mulighet som statsråden har tatt opp med selska­
pet eller vurdert på annet vis, om Statkraft i det framtidi­
ge Trondheim Energiverk kan eie en mindre andel, og at
de lokale energiverkene kan stå for resten?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil vise til det jeg sa
avslutningsvis i mitt svar til spørreren, nemlig at det ikke
er mulig å gi noe forhåndstilsagn når det gjelder en even­
tuell framtidig konsesjonsbehandling. Men mer generelt
vil jeg si at både når det gjelder utbygging av vannkraft,
når det gjelder utvikling av aluminiumsindustrien, og når
det gjelder utvikling av olje og gass, altså petroleums­
virksomheten, har dette skjedd nettopp fordi vi fikk uten­
landsk kapital til å være med på dette viktige industrielle
løftet. Det å i enhver sammenheng se utenlandsk kapital
som en trussel, det blir feil. Vi har stor nytte av at både
utenlandsk kompetanse og kapital arbeider i dette landet.
Det er viktig at man beholder nasjonal kontroll og sty­
ring. Det er det som er det essensielle.
S p ø r s m å l 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Steinar Bastesen til olje­ og energiministeren, er overført
til nærings­ og handelsministeren som rette vedkommen­
de.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til olje­
og energiministeren, som er overført til næringsministe­
ren, og det lyder som følger:
«Statkraft er blitt pålagt å selge sine aksjer i enkelte
kraftselskaper. Det er nå på tale å selge deler av disse ak­
sjene til utenlandske bedrifter.
Mener statsråden at et varslet salg til utlandet av
20 pst.­andeler av norske kraftverk er i tråd med de in­
tensjoner som lå til grunn da Statkrafts oppkjøpsevne ble
styrket i 2001?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Norsk konsesjonslov­
givning skiller ikke mellom privateide norske selskaper
og selskaper registret i EØS­land. Disse aktørene vil der­
for stille likt når det gjelder erverv av norsk kraftproduk­
sjon og erverv av norske kraftverk. Tilsvarende vil kon­
kurransemyndighetene behandle private og offentlige ak­
tører, enten de er norske eller utenlandske, likt.
Konkurransemyndighetene har fattet vedtak vedrøren­
de Statkrafts erverv av aksjer i Trondheim Energiverk og
i Agder Energi. Disse vedtakene medfører krav om av­
hending av virksomhet, og da vil også utenlandske sel­
skaper kunne melde sin interesse ved kjøp. Konkurranse­
myndighetenes behandling og pålegg følger således de
ordinære norske lovregler og norsk forvaltningspraksis.
Det er ikke konflikt mellom de intensjoner som ble
lagt til grunn av Stortinget ved behandlingen av St. prp.
nr. 51 for 2000­2001 om tilføring av innskuddskapital og
økt låne­ og garantiramme for Statkraft SF, og konkur­
ransemyndighetenes vedtak.
Jeg tar disse vedtakene til etterretning og viser til at
det ved behandling av St. prp. nr. 51 for 2000­2001 ble
forutsatt av stortingsflertallet at
«Statkrafts oppkjøp i Norge vil bli vurdert av konkur­
ransemyndighetene i hvert enkelt tilfelle».
Også øvrige partier, som var i mindretall, forutsatte at
konkurransemyndighetene skulle følge konkurransesitu­
asjonen nøye. Det fremgår av Innst. S. nr. 200 for 2000­
2001 fra energi­ og miljøkomiteen om tilføring av inn­
skuddskapital og økt låne­ og garantiramme for Statkraft
SF.
Steinar Bastesen (Kp): Stortinget har sagt nei til pri­
vatisering av Statkraft, og dagens situasjon på kraftmar­
kedet tilsier at Stortinget går inn og bruker de styrings­

26. mars -- Ordinær spørretime 2003
2378
muligheter vi har for å forhindre at kraften selges ut av
landet, med de økonomiske konsekvenser dette har fått
for vannkraftens egentlige eiere, det norske folk. I stedet
krever Regjeringen at Statkraft selger deler av innkjøpte
kraftselskap for å beholde 45,4 pst. av aksjene i Agder
Energi, og salg til utlandet planlegges gjennomført på en
måte som unngår hjemfall og konsesjonsbehandling.
I Kristelig Folkepartis merknad fra 2001 står det at
Statkrafts eierstruktur og hjemfalls­ og konsesjonslov­
givningen skal ligge fast. Mener statsråden at dette fort­
satt er tilfellet? Dersom andeler tilsvarende 10 milliarder kr
selges ut av landet på en slik måte at hjemfallsretten til
disse andelene ikke kan gjøres gjeldende?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: For det første har ikke
Regjeringen forelagt noen sak for Stortinget om delpri­
vatisering eller privatisering av Statkraft. Det betyr at det
ikke er fattet noe vedtak i Stortinget om at man ikke skal
privatisere, for det har vi ikke forelagt. Det har vi heller
ingen sak på gang om.
Så til det som er spørrerens spørsmål, nemlig om salg
av deler av Statkrafts portefølje. Dette er ikke en del av
det Statkraft har hatt eierskap til over tid. Det var et nyer­
verv som ble gjort, men som de ikke fikk godkjent av
konkurransemyndighetene, og som de følgelig ikke fikk
anledning til å kjøpe, og da må selge ut igjen. Beløpet
10 milliarder kr, som ble nevnt, er et mulig estimat på de
verdiene, og da er det ifølge industrikonsesjonsloven an­
ledning for selskap i EØS­området til å legge inn bud på
det på lik linje med det som gjelder for norske selskap.
Det er gammel lovgivning vedtatt av denne forsamling.
Steinar Bastesen (Kp): Når fylker og kommuner sel­
ger sine kraftselskap, er det et utslag av nød -- ikke lyst --
til å selge. Situasjonen er på mange måter parallell til den
dagens «strømofre» opplever når de kommer på sosial­
kontoret for å få hjelp med strømregningen. Først må de
selge alt de eier, så kan vi snakkes. Slik har det vært for
norske kommuner helt siden Bondeviks første regjering.
De har ikke hatt penger nok til å oppfylle de forpliktelse­
ne og de påleggene som de har fått. Og mange har ikke
sett annen utveg enn å selge det de eier. Det skjer samti­
dig som landets oljeinntekter spilles bort på internasjona­
le børser i fritt fall. Har statsråden forståelse for de store
deler av folket som mener at de sitter igjen med følelsen
av at staten stjeler av folkets eiendom?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg har ingen forståel­
se for at representanten Bastesen må ty til den type ord­
bruk for å karakterisere en situasjon. Jeg er helt uenig i
analysen og definitivt i konklusjonen.
Det er slik at strømprisen som har vært i år, har gjort
at svært mange har fått en mye høyere regning enn de
fikk i fjor. Men det er uomtvistelig slik at det regimet
som gjelder kraft, som dette hus har vedtatt -- om ikke
enstemmig, så bortimot det -- har vært til gunst for norske
husholdninger gjennom hele 1990­tallet. Det er ingen
kobling mellom strømpris og hvem som er eier av disse
selskapene. Det er ingen indikasjoner på at et selskap
som er 100 pst. fylkeskommunalt eid, har en annen pris­
politikk enn f.eks. et 100 pst. privateid selskap, ei heller
der det er et innslag av utenlandsk eierskap. Her er det
full konkurranse. Den virker. Det er andre forhold enn ei­
erskap som har bevirket prisen denne vinteren.
S p ø r s m å l 1 0
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil få stille den ærede
sosialminister følgende spørsmål:
«I forbindelse med Dokument nr. 8:87 for 2000­2001
og behandlingen av Innst. S. nr. 267 for 2000­2001 ved­
tok Stortinget våren 2001 å be Regjeringen om innen ut­
gangen av 2001 å legge fram en sak som viser om lovfes­
ting av kommunale råd for funksjonshemmede er for­
målstjenlig, og eventuelt komme med forslag om slik
lovfesting. Jeg har ikke registrert at slik sak er fremmet
for Stortinget.
Vil statsråden i ettertid sørge for å følge opp Stortin­
gets vedtak?»
Statsråd Ingjerd Schou: Etter at Stortinget hadde
gjort det vedtaket som representanten Nesvik refererer
til, ble Stortinget høsten 2001 underrettet om at daværen­
de sosialminister tok sikte på å behandle saken om kom­
munale råd for funksjonshemmede i den kommende stor­
tingsmeldingen om politikken overfor funksjonshemme­
de.
Jeg har videreført arbeidet etter dette opplegget. Kom­
munale råd for funksjonshemmede vil bli behandlet i den
varslede stortingsmeldingen om politikken overfor men­
nesker med funksjonsnedsettelser, som Regjeringen tar
sikte på å legge fram i denne sesjonen.
Harald T. Nesvik (FrP): Statsråden sier her at det vil
komme en melding om dette. Vil det da si at statsråden
ikke har tatt stilling til hvorvidt det skal komme en lov­
endring, i og med at det ikke er varslet en odelstingspro­
posisjon? Da må man vel kunne si at man ikke følger opp
-- man ønsker i hvert fall ikke å følge opp -- med å gi sig­
nal om nå at dette skal lovfestes.
Det er viktig at lovfesting kommer på plass, for man
ser helt klart og tydelig skjevheter kommunene imellom
når det gjelder hvorvidt man på en skikkelig måte legger
til rette for funksjonshemmede. Det er også verdt å mer­
ke seg at kommunale eldreråd er lovfestet, men ikke
kommunale råd for funksjonshemmede. Ser sosialminis­
teren det prinsipielle her, at det ikke er noen forskjell på
eldreråd og råd for funksjonshemmede, slik at disse bør
likebehandles?
Statsråd Ingjerd Schou: Først følger jeg opp på
samme måte som daværende sosialminister høsten 2001
ordla seg, nemlig at det skulle komme en melding om
funksjonshemmede. I 2001 gjorde Arbeidsforsknings­
instituttet en undersøkelse om hvordan det står til her i
landet i forhold til antall råd for funksjonshemmede. Iføl­
ge den evalueringsrapporten hadde 48 pst. av landets

26. mars -- Ordinær spørretime
2003 2379
kommuner råd for funksjonshemmede i 2000, og 16 av
fylkeskommunene hadde slike råd.
I den stortingsmeldingen som Regjeringen tar sikte på
å legge fram i denne sesjonen, vil vi gi en samlet vurde­
ring av både eldreråd og råd for funksjonshemmede. I til­
legg til forslagene fra Manneråk­utvalget vil vi også for­
holde oss til forslag som Norsk Pensjonistforbund har
lagt fram, bl.a. om at kommunestyrene ikke skal kunne
fatte vedtak om eldrepolitiske tiltak før det foreligger
innstilling fra eldrerådet.
Jeg har også lyst til å referere fra flertallet i Manne­
råk­utvalget. Flertallet i utvalget anbefaler at kommune­
ne forpliktes til å organisere medvirkningsarenaer, men
at de stilles fritt til hvordan de ønsker å organisere slike.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg takker sosialministeren
for svaret og ser selvfølgelig fram til meldingen om
funksjonshemmede som skal komme til Stortinget, for­
trinnsvis nå i vårsesjonen, og den behandlingen som der
skal finne sted.
Men jeg må si at jeg stiller meg litt undrende til for
det første at det skal ta to år før disse tingene kommer på
plass, at det nå skal foreligge en vurdering. Og når det
gjelder den undersøkelsen som er gjort om hvor stor pro­
sentvis andel av kommunene som har kommunale råd for
funksjonshemmede, hjelper det faktisk veldig lite hvis
rådene som er i kommunene, ikke har et reelt innhold.
Det som virkelig er skremmende, er å høre om det store
antallet kommuner som ikke har funnet plass og vilje til å
opprette kommunale råd for funksjonshemmede. Det vi­
ser dessverre at man i dette landet ennå ikke tar de funk­
sjonshemmede på alvor, slik at de kan delta på de arenae­
ne som de funksjonsfriske deltar på. Deler statsråden det­
te synet?
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg deler det synet at det er
viktig å ha arenaer hvor både eldre og funksjonshemme­
de faktisk deltar i prosessen. Noe av erfaringene fra den
undersøkelsen som ble gjort, var at man i kommuner som
ikke hadde organiserte råd for funksjonshemmede, ble
invitert til å delta i eldrerådets møter. Jeg vil ha en gjen­
nomgang både av arenaene for eldre og arenaene for
funksjonshemmede, og av hvordan dette skal organise­
res.
Pensjonistforbundet har også påpekt at når det gjelder
eldrepolitiske tiltak, ønsker de at det ikke skal fattes ved­
tak før det foreligger innstilling fra eldrerådet. Så de øn­
sker en mye sterkere innflytelse. Det reiser mange pro­
blemstillinger. Jeg er opptatt av at både funksjonshem­
mede og eldre skal ha innflytelse på utformingen av sin
hverdag. Da er det viktig at de har en god kontakt med de
politiske organer i kommunene. Så blir det også en dis­
kusjon om hvorvidt kommunene skal stilles fritt eller
bindes opp.
S p ø r s m å l 1 1
Hill­Marta Solberg (A): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til nærings­ og handelsministeren:
«Staten er norsk næringslivs største eier og kan bruke
sin posisjon til å begrense lederlønnsutviklingen. Nå har
det vist seg at ledere i selskap der staten har store eieran­
deler, har mottatt høye lønnstillegg og høye bonuser.
I januar i år uttalte statsråden at han ville styre slikt med
hard hånd.
Hva konkret vil statsråden nå gjøre med de høye til­
leggene for å forhindre ytterligere lønnshopp til ledere i
de selskapene hvor staten er en stor eier?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Staten har en absolutt
interesse av å begrense lønnsveksten ved vårens lønns­
oppgjør. Begrunnelsen for et slikt standpunkt er å bedre
norsk næringslivs konkurransekraft. Derfor har Regjerin­
gen inngått en avtale med partene i arbeidslivet som har
en slik målsetting. I denne avtalen har Regjeringen også
forpliktet seg til å bruke eiermakt hva gjelder lederløn­
ninger. Det er mitt hovedansvar å følge dette opp, og det
har jeg også tenkt å fortsette å gjøre.
Som kjent er det styrets ansvar å vedta lønn og annen
kompensasjon for selskapets daglige leder. En eier kan gi
uttrykk for synspunkter overfor styret i denne sammen­
heng, men kan ikke gripe direkte inn. Disse ansvarsstil­
lingsprinsippene, som er nedfelt i selskapslovgivningen,
innebærer at også staten respekterer den rolle man har
som eier i henhold til denne lovgivningen. Den praktiske
oppfølgingen må derfor skje innenfor disse rammene.
Selv om jeg har meget klare oppfatninger om behovet for
at de som sitter i styre og ledelse i selskapene hvor staten
er tungt inne som eier, følger lønns­ og kompensasjons­
politikk som anses rimelig i forhold til samfunnet rundt
dem, har jeg ikke tenkt å gå utover de formelle rammene.
Jeg har ved flere anledninger fulgt opp det jeg uttalte i
januar. Jeg tok dette opp overfor en rekke av selskapene i
den konferansen jeg arrangerte som het «Bedre eiersty­
ring og god selskapsledelse» i februar. Jeg har sendt brev
til styrene og bedriftsforsamlingene i selskaper der staten
ved Nærings­ og handelsdepartementet har aksjer, og jeg
har innkalt alle de samme selskapene til et møte den
9. april, hvor lederlønningene og kompensasjonsordnin­
gene igjen vil være tema.
Når det gjelder de heleide statlige selskapene, vil jeg
for øvrig også vise til de veiledende retningslinjene som
er fastsatt hva gjelder ansettelsesvilkår for ledere, som
departementet har gitt, og som har gyldighet.
Når representanten Solberg spør hva jeg konkret nå
vil gjøre, vil svaret være at jeg vil fortsette det jeg har
gjort så langt, og gi klart uttrykk for hva jeg forventer av
dem som i henhold til lovverket treffer de vedtak som det
her er snakk om. Så vil jeg selvsagt ha disse forhold med
i vurderingen sammen med andre relevante forhold når
departementet fastlegger sitt syn på hvilke personer som
er best egnet til å sitte i selskapenes styrende organer.
Dette vil vi også drøfte med representantene for de øvri­
ge eierne i selskapene, hvor staten ikke er eneeier.
La meg avslutningsvis understreke at vi alle er opptatt
av disse forholdene. Vi bør ikke tillate at én gruppe per­
soner, som er liten i forhold til de store lønnstakergrup­
pene i dette landet, ved sin opptreden setter i fare et nød­

26. mars -- Ordinær spørretime 2003
2380
vendig samarbeid for å få til en kontroll med lønnsutvik­
lingen, som hele vår økonomi er avhengig av. Enkelte
har også påpekt at denne regjeringen har gått lenger enn
tidligere regjeringer i å påpeke behovet for at næringsli­
vets ledere skal bidra med sin del. I lys av de enorme ver­
diene som de selskapene vi her snakker om, represente­
rer, føler jeg imidlertid et tungt ansvar for å påse at staten
opptrer ansvarlig som eier. Det kommer jeg også til å
gjøre i fortsettelsen.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg takker for svaret. Det er
helt klart at med den økende arbeidsledigheten vi nå ser,
og de store problemene som ikke minst norsk industri
har, vil det å lykkes med et moderat lønnsoppgjør fram­
over være viktig for å trygge norske arbeidsplasser. For å
klare dette må lederne i næringslivet skjønne sitt ansvar
og gå foran.
Næringsministeren har vært prisverdig klar i dette
spørsmålet, og jeg er også fornøyd med det svaret han gir
her i dag. Men det er også slik at andre departementer er
eiere i statlige selskaper. Så mitt spørsmål er om statsrå­
den nå kan forsikre at det som fremstår som hans klare
linje i dag, også følges opp fra alle statsråders og departe­
menters side.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg tror vi er grunnleg­
gende enige om -- og det tror jeg gjelder hele det politiske
miljøet -- vårens lønnsoppgjør. Det er nødvendig at vi får
til en lavere lønnsvekst, mer på linje med våre konkur­
renter for at norsk industri skal opprettholde minimum
den konkurransekraften vi har. Helst burde vi jo forbedre
den.
Nå er det slik at store deler av de selskap som staten
eier andeler i, er overført til Nærings­ og handelsdeparte­
mentet, men det er riktig, som antydet av spørreren, at
det også er en del selskaper som ikke er under Nærings­
og handelsdepartementet -- jeg holdt på å si foreløpig.
Men det er slik at eierskapspolitikken ligger fast for­
ankret i den eierskapsmeldingen vi presenterte. Det som
er politikken på dette området, og som jeg har gitt nokså
klart uttrykk for, gjelder i alle selskap som er Regjerin­
gens ansvar, uavhengig av hvilket departement de måtte
sortere under. I så måte synes jeg at jeg vil føye til at jeg
synes den beslutning styret i Statoil tok hva gjaldt sin
konsernsjef, var klok.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg takker igjen for
svaret.
For kort tid siden ble det også kjent at nok en leder,
administrerende direktør i Norsk Tipping -- et selskap
som er heleid av staten, der Kulturdepartementet er eier --
hadde fått sin årslønn økt med 64,6 pst. Begrunnelsen fra
styret var positive regnskapsresultater. Siden næringsmi­
nisteren representerer den klart største eieren i Regjerin­
gen når det gjelder statlige virksomheter, vil jeg stille føl­
gende spørsmål: Mener statsråden at godt regnskapsre­
sultat i seg selv, i virksomheter der staten er betydelig ei­
er, er en god nok begrunnelse for slike lønnshopp?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: På et prinsipielt grunn­
lag vil jeg si helt stjerneklart nei. Regnskapsresultat i seg
selv, og dets tørre tall, vil aldri være en tilstrekkelig be­
grunnelse for å snakke om lønnsvekst i dette området
som det her er snakk om. Nå kjenner jeg ikke til saken
konkret i Norsk Tipping, og hva som lå til grunn, men
som et generelt utsagn tviler jeg på at det også i Norsk
Tipping var utelukkende regnskapsresultatet.
Vi har i mange av de selskapene som staten har store
eierposter i, hvor regnskapsresultatene kan ha vært bra,
delvis bra og måtelige, sett at aksjonærverdien har falt
betraktelig i det året som gikk. Det er mange forhold som
skal spille inn når man skal foreta en endelig vurdering
av hva som skal bli lønnsveksten til administrerende di­
rektør.
Igjen en referanse til Statoil. Jeg så at Statoil i sin be­
grunnelse hadde sagt at de hadde tatt andre samfunns­
messige hensyn ved lønnsfastsettelsen. Jeg synes det var
en klok tilnærming. Jeg vil oppfordre til, gjennom det
møtet jeg nå skal ha med de andre selskapene, at det skal
være en del av begrunnelsen.
S p ø r s m å l 1 2
Morten Høglund (FrP): Jeg vil få lov å stille følgen­
de spørsmål til nærings­ og handelsministeren:
«Deler av norsk næringsliv sliter med konkurranseev­
nen. Samtidig er det uavklart hva som blir resultatet av
pågående EØS­forhandlinger. Norsk næringsliv generelt
og havbruksnæringen spesielt vil kunne ha store fordeler
av frihandelsavtaler med land utenfor EØS­området.
Hvilken strategi har statsråden for å bidra til at norsk
næringsliv får bedre tilgang til markedene i f.eks. Asia
og Nord­ og Sør­Amerika?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det overordnede målet
i handelspolitikken er å legge til rette for at våre ressurser
kan utnyttes mest mulig effektivt. Et viktig virkemiddel
for å oppnå dette er å redusere sentrale handelsbarrierer
nasjonalt så vel som internasjonalt.
For eksportbedriftene er god internasjonal markedsad­
gang en forutsetning for lønnsom drift. Samtidig er god
markedsadgang for andre lands bedrifter til det norske
markedet viktig for å stimulere til effektiv ressursbruk
nasjonalt, noe som bl.a. kommer forbrukerne til gode
gjennom lavere pris og større vareutvalg.
WTO er vårt fremste redskap for å sikre bred mar­
kedsadgang for norske eksportører. 145 land forhandler i
dag om betingelsene for å få bedre handelsregelverk på
en rekke områder, som bl.a. tjenester, landbruk, mar­
kedsadgang for industrivarer, herunder fisk og fiskepro­
dukter, bedre regelverk for antidumping og subsidier.
GATT­avtalen oppfordrer til ytterligere frihandel
gjennom regionale og bilaterale avtaler. Parallelt med
forhandlingene i WTO ser vi en rask utbredelse på ver­
densbasis av slike frihandelsavtaler, og utviklingen har
akselerert de siste årene. Regionale og bilaterale frihan­
delsavtaler inngått mellom andre land hindrer norske
eksportører like konkurransevilkår på viktige markeder.

26. mars -- Ordinær spørretime
2003 2381
Utviklingen tilsier derfor at Norge hele tiden bør vurdere
potensialet ved å inngå nye eller videreutvikle eksiste­
rende frihandelsavtaler.
EFTA­landene fulgte i EUs kjølvann da frihandelsav­
talene med landene i Sentral­ og Øst­Europa ble inngått
tidlig på 1990­tallet. De siste årene har vi imidlertid for­
handlet frem mer ambisiøse avtaler som også omfatter
tjenester, investeringer og offentlige anskaffelser med
land utenfor EØS­området. Vi har nettopp fullført for­
handlinger med Chile. Avtalen sikrer bl.a. markedsad­
gang for norsk maritim transport og fiskeprodukter.
EFTA vil i mai åpne forhandlinger med Sør­Afrika, som
er et interessant marked for flere norske sektorer. Videre
vurderer EFTA­landene muligheten for en frihandelsav­
tale med Sør­Korea. Dette vil bl.a. sikre tollfri adgang for
norsk laks, som nå er underlagt en toll på mellom 10 og
20 pst.
Vi arbeider altså aktivt med å sikre norsk næringsliv
tilgang til nye markeder gjennom regionale frihandelsav­
taler i EFTA­regi. EFTA­landene utgjør et betydelig
marked som andre land er interessert i. Derfor ser vi at
WTO og EFTA­sporet utfyller hverandre. Vi etterstreber
altså en balanse mellom regionale frihandelssystemer og
det multilaterale systemet som fremmer norsk verdiskap­
ing både på kort og lang sikt.
Morten Høglund (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det er tilfredsstillende at man gjennom EFTA søker å
få til ytterligere frihandelsavtaler. Siden 1992 har hande­
len med våre handelspartnere som vi har frihandelsavta­
ler med, økt med i gjennomsnitt 8 pst., mens handelen
med de handelspartnere vi ikke har frihandelsavtaler
med, bare har økt med 2,6 pst. Så nytten av frihandelsav­
taler er klar. Vi ser jo også det nå i EØS­forhandlingene
når vi prøver å kompensere for bortfallet av frihandelsav­
taler med søkerlandene.
At vi har fått en avtale på plass med Chile, er gledelig.
At vi ser ut til å kunne gå i en posisjon hvor vi forhandler
med Sør­Korea, er også gledelig. Ser statsråden for seg
en horisont utover disse? Og kan vi tillate oss å strekke
ambisjonene noe lenger og videre?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er helt riktig som
representanten Høglund sier: Handelen med de land som
vi har inngått frihandelsavtale med, har økt markert mer
enn handelen med de land vi ikke har en slik avtale med.
Det er for enkelte bransjer dette er særlig viktig, og
fisk -- som det var nevnt -- er en av disse. Selv om det i
totalsum ikke er en stor del av norsk handel, er det en
viktig og stor andel som går på handel med bl.a. fisk.
Mexico er et av de landene vi har inngått avtale med, noe
som definitivt har vært positivt. Nå er vi ferdige med
Chile. Vi har samtaler gående i EFTA om Sør­Korea. De
vurderingene vil vel antageligvis bli finalisert i det mi­
nisterrådsmøtet som vi skal ha i juni, for øvrig i Norge.
Representanten spør om vi har ambisjoner utover det­
te. Vel, det avhenger mye av hva andre land gjør, og av
hva andre store handelsmakter gjør. Vi vet at eksempel­
vis USA har vært på banen og sondert muligheter mot
andre land. Vi må følge den utviklingen nøye og ta de
initiativ som er nødvendige for å ivareta våre interesser.
Morten Høglund (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Nettopp det siste landet som ble nevnt fra statsrådens
side, nemlig USA, er kanskje det største markedet som vi
har ved siden av EU. Det å få et ordnet forhold til USA
og en frihandelsavtale der tror jeg vil være av stor viktig­
het for mange næringer. Vi har en avtale med Mexico.
Får vi på plass avtalen med Canada, er det USA som
mangler imellom der. Jeg tolker statsrådens svar slik at
man i hvert fall vil undersøke grunnlaget for en frihan­
delsavtale mellom EFTA og USA.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det var særlig to land
som var nevnt. Det var Canada, som vi har holdt på med
veldig lenge, og som de fleste av oss hadde både trodd og
håpet at vi skulle ha vært ferdig med. Der står det i reali­
teten på ett punkt, og det er det som går på skipsbygging
og canadiske tollmurer for import av skip. Det er forhold
vi jobber intenst med på mange nivåer.
Når det gjelder USA, vet vi at USA har inntatt flere
spor, i betydning av WTO som et hovedspor, men at de
også ser på muligheten for andre avtaler bilateralt. I den
sammenheng er det naturlig at vi også fra norsk side vur­
derer om det er grunnlag for å ta initiativ av mer konkret
art knyttet til forhandlinger. Slike vurderinger pågår.
S p ø r s m å l 1 3
Berit Brørby (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til nærings­ og handelsministeren:
«Nedsalget av Raufoss ASA har strandet, og mye ty­
der på at bedriften er i nærheten av konkurs og trenger
innsprøytning av ny kapital. Flere hundre arbeidsplasser
er i fare. Staten er fortsatt en betydelig eier i bedriften, og
har hovedansvaret for dens videre skjebne.
Hva vil statsråden gjøre?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Raufoss ASA har i
lengre tid arbeidet for et salg av mesteparten av sin gjen­
værende virksomhet til nederlandske Euralcom NV. Som
ledd i dette arbeidet fra selskapets side innhentet jeg de
nødvendige fullmakter fra Stortinget til at Nærings­ og
handelsdepartementet kunne slutte seg til et slikt opplegg
for salg av aktiviteter i Raufoss ASA. Jeg viser i den
sammenheng til St.prp. nr. 39 for 2002­2003 om eier­
skapssaker vedrørende Raufoss ASA med flere, som gav
en bredere redegjørelse for saken. Stortinget sluttet seg
til opplegget i hovedtrekkene. Det har etter dette vært
forhandlet videre mellom partene, bl.a. basert på en så­
kalt due dilligence­gjennomgang.
I børsmeldingen datert 14. mars i år heter det imidler­
tid følgende:
«Styret i Raufoss har besluttet å avbryte forhandlin­
gene med Euralcom om salg av Chassis­virksomheten,
da det ikke var mulig å bli enige om betingelser som

26. mars -- Ordinær spørretime 2003
2382
var akseptable for Raufoss' aksjonærer og kreditorer.
Egenkapitalsituasjonen anses ikke tilfredsstillende og
styret arbeider med en plan for refinansiering av sel­
skapet for å sikre et langsiktig grunnlag for videre
drift. Interne tiltak for å tilpasse virksomheten ytterli­
gere til de utfordringer en står ovenfor vil bli iverk­
satt.»
Raufoss­konsernet er for tiden i en krevende finansiell
situasjon. Det har lenge vært kjent. Årsresultatet for 2002
viste et underskudd på minus 362 mill. kr, og det ble
gjennomført betydelige engangsnedskrivninger av an­
leggsaktiva. Selskapets brutto og netto gjeld økte betyde­
lig gjennom året.
Som aksjonær i Raufoss ASA må departementet av­
vente styrets forslag om tiltak før jeg kan ta stilling til
hvordan staten skal opptre. Styrets forslag foreligger
ikke ennå, og det blir derfor vanskelig å spekulere i til­
tak fra statens side. Det er også andre større aksjonærer
som må ta stilling til hva som bør gjøres. Selskapets
styre og ledelse ser nå, så vidt jeg forstår, på muligheten
for å finne andre løsninger, og jeg vil altså vente på de
vurderingene styret selv foretar, før det blir tatt nye
skritt fra min side.
Et forhold vi vil se nærmere på, er eventuelle miljø­
forpliktelser som måtte påhvile Raufoss, bl.a. knyttet til
den tidligere forsvarsbedriftens og Forsvarets dumping
av gammel ammunisjon i Mjøsa både under siste ver­
denskrig og på 1950­ og 1960­tallet. Dette er forhold
som kan ha betydning for det videre arbeidet med å sikre
selskapets videre utvikling.
Berit Brørby (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.
Jeg er selvfølgelig klar over hva Stortinget har sagt,
og hvilke ønsker Stortinget har hatt for nedsalget av Rau­
foss ASA, men jeg er i likhet med statsråden også opptatt
av hva som nå skjer for å få et langsiktig grunnlag for
den videre driften. Jeg tolker det statsråden sa til slutt om
miljøforpliktelsene, positivt. Jeg vil spørre statsråden om
han nå ser noe grunnlag for å rydde unna de miljøforplik­
telsene som ligger på Raufoss ASA for nettopp å gjøre et
nedsalg av bedriften enklere. Det er det ene. Det andre
jeg gjerne vil utfordre statsråden på, og som kan bidra til
det han selv sa om å få et langsiktig grunnlag for videre
drift, ikke bare for denne bedriften, men for hele Rau­
foss--Gjøvik­området, er det å ta et initiativ til å støtte et
innovasjonsselskap som kan bidra til å øke utviklingen i
området.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Den saken som går på
nedsalg av vesentlige deler av Raufoss ASA, føres selv­
følgelig først og fremst av styret selv i og med at staten
ikke er eneeier lenger. I Raufoss ASA ligger det betydeli­
ge miljøforpliktelser. Dette er miljøforpliktelser som er
omtalt i det prospektet som ble lagt ut i 1990, da man
delprivatiserte Raufoss. Jeg har orientert Stortinget om
det og har sagt til Stortinget at jeg i den sammenheng vil
måtte opptre som en aksjonær som sitter på ca. 50 pst. Ut
fra eierposisjonen betyr det at det er en felles forpliktelse
på aksjonærene.
Når det gjelder de totale miljøforpliktelsene som lig­
ger her, avklares det ganske klart i norsk miljøvernlov­
givning. Hvis staten skal påta seg forpliktelser ut over det
som følger av miljølovgivningen i forhold til selskap, vil
det være en sak for miljøvernmyndighetene.
Berit Brørby (A): Jeg takker igjen for svaret.
Jeg registrerer at statsråden ikke har noen kommenta­
rer til et statlig initiativ til å få laget et innovasjonssel­
skap i området. Det synes jeg er noe defensivt. Jeg har
lyst til å si at det nå er veldig mange i dette området som
venter på gode, offensive svar fra statsråden og Regjerin­
gen. De ansatte og deres familier er svært utrygge. Jeg
mener at staten, som er en stor aksjonær i Raufoss ASA,
har et spesielt ansvar for å vise veg med hensyn til hvor­
dan denne bedriften kan reddes, og hvordan dette sam­
funnet kan se framtiden noe lysere i møte. Så jeg utford­
rer igjen statsråden på dette med innovasjonsselskapet,
men også på at staten bidrar til å rydde unna de miljøfor­
pliktelsene som ligger der, nettopp for å gjøre et salg av
bedriften enklere, og at man kommer fram til en noe mer
offensiv politikk for dette området, for det forventes.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Når jeg ikke svarte på
det i første runde, var det fordi jeg visste at jeg ville få en
ny mulighet.
Bare for å kvittere helt ut i forhold til miljø: Det er
klart at det er viktig og interessant også både for staten
som eier og for staten som sådan å få sortert det ut slik at
eventuelle kjøpere vet eksakt hvilken risiko som ligger i
Raufoss. Det skal jeg ta med meg.
Når det gjelder spørsmålet om staten skal delta som en
mulig aktør og bidragsyter i et innovasjonsselskap, er det
definitivt noe man må komme tilbake til. Jeg vil si det
slik at det kanskje ville være naturlig å se disse tingene i
sammenheng.
Hvis man får til en løsning som er så god som jeg hå­
per at den blir, nemlig at vi kan fortsette virksomheten,
men med nye, industrielle, trygge, gode og kapitalsterke
eiere, blir det behovet litt annerledes enn hvis det ikke
skulle skje.
Jeg vil også bare for ordens skyld gjøre oppmerksom
på at Oppland fylke faktisk er blant de fylkene som har
lavest arbeidsledighet, og at vi selvfølgelig må se hele
landet i sammenheng før vi deler ut midler til innova­
sjonsselskap eller såkornselskap.
S p ø r s m å l 1 4
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«Bompengebruken i Østfold er i ferd med å komme ut
av kontroll. I tillegg til at finansieringen av Norges mest
trafikkerte samferdselsårer, E6 og E18 gjennom fylket,
skjer ved hjelp av 50 pst. bompengemidler, skal ny
Svinesundsforbindelse fullfinansieres med bompenger.
Selv om bompenger var ment som et tillegg til ordinære
veibevilgninger, finansieres nå 1/3 av all veibygging
gjennom ordningen.

26. mars -- Ordinær spørretime
2003 2383
Hvor går grensen for Regjeringen når der gjelder
bompengefinansiering?»
Statsråd Torild Skogsholm: Det er i utgangspunktet
et statlig ansvar å bygge ut riksvegnettet vårt. På årets
statsbudsjett bevilges det om lag 11,5 milliarder kr til å
bygge ut, vedlikeholde og drifte vegnettet vårt. Finans­
politiske hensyn setter imidlertid begrensninger for fi­
nansiering over statsbudsjettet, og bompenger har derfor
kommet som en supplerende finansieringsform.
Delfinansiering med bompenger har ført til en forse­
ring av en rekke vegprosjekter, noe som har ført til bedre
og sikrere veger på en rekke steder. I år blir det stilt til rå­
dighet om lag 2 milliarder kr fra bompengeselskapene.
Et viktig prinsipp for bompengefinansieringen er at
dette er basert på et lokalt initiativ. Lokale myndigheter
må treffe vedtak om et bompengeprosjekt før det kan
legges fram for godkjenning i Stortinget.
Gjennom Stortingets behandling av fase 1 av Østfold­
pakka ble hovedpremissene for utbyggingen av E6 og
E18 gjennom Østfold lagt. Stortingets vedtak innebærer
delvis bompengefinansiert utbygging av E6 og E18 gjen­
nom fylket. Samferdselsdepartementets forslag til Stor­
tinget var basert på lokale vedtak.
Etter drøftinger mellom Sverige og Norge ble det
valgt å anlegge en felles norsk­svensk bompengeordning
på riksgrensen ved Svinesund. Norsk andel av Svine­
sundsforbindelsen ble samtidig trukket ut av Østfoldpak­
ka. På denne måten muliggjøres en forsering av E6­ut­
byggingen i Østfold, samtidig som E18­utbyggingen
ikke rokkes ved.
Ikke minst av hensyn til trafikksituasjonen på E6, ser
jeg på en slik forsering som meget viktig. Jeg anser ulyk­
kessituasjonen på E6 i Østfold som foruroligende.
Andelen bompenger som andel av total vegfinansier­
ing, har ikke økt de siste årene på landsbasis. Bompenge­
finansiering vil få en bred omtale også i Nasjonal trans­
portplan for perioden 2006--2015, herunder også vurde­
ringer av hvilket nivå bompengefinansieringen bør ligge
på samlet sett. Nasjonal transportplan for 2006--2015 vil
bli lagt fram for Stortinget våren 2004.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt
presidentplassen.
Øystein Hedstrøm (FrP): De faktiske forhold er at
bomstasjonene vokser opp som paddehatter. Da vi be­
handlet den forrige vegplanen, ble det ganske klart at i
tilknytning til den ville vi få en dobling av antallet bom­
stasjoner i landet vårt.
Når det gjelder E6 og E18, som er de mest trafikkerte
samferdselsårer til landet, er det lokale politikere i Øst­
fold som har bidratt til disse, men den nye Svinesunds­
forbindelsen skal altså fullfinansieres. Det er et anslag på
at Østfolds befolkning kommer til å betale 40 pst. av dis­
se bompengene, fordi de reiser en del i Sverige, handler
en del i Sverige, osv. En nasjonal gjennomfartsåre skal i
stor utstrekning altså finansieres av innbyggere i ett fyl­
ke. Men nå vokser det frem protestaksjoner over hele
landet. Man registrerer at staten og Regjeringen har bud­
sjettert med 33 milliarder kr i inntekter fra bil i innevæ­
rende år, men bruker en svært liten del av det. (Presiden­
ten klubber.) Samtidig er kvaliteten på våre veier for dår­
lig. Vi vet at bare 4 pst. (presidenten klubber) av hoved­
veinettet tilfredsstiller europeiske krav.
Presidenten: Tiden er ute.
Øystein Hedstrøm (FrP): Er statsråden fornøyd med
det?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er litt usikker på
hva spørsmålet var.
Jeg vil generelt si at alle bompengesaker er oppe til
behandling i Stortinget. Da er det anledning for alle parti­
er, inkludert også Fremskrittspartiet, til å komme med
synspunkter på det.
Denne Østfoldpakka har vært behandlet, så har også
Svinesundsforbindelsen. Det var bred enighet om at det
var viktig å få gjennomført både Østfoldpakka og Svine­
sundsprosjektet. Derfor mener jeg at med en så bred opp­
slutning har det vært en riktig veg å gå.
Øystein Hedstrøm (FrP): Når det gjaldt E6, som
kanskje er den viktigste biten av dette, var forutsetningen
for bompengefinansiering en forsering av denne veien,
med ferdigstillelse i 2009 istedenfor 2015. Her presset
også svenskene på. Statsråden nevnte denne avtalen med
Sverige. Men nå foreslår det svenske Vägverket å utsette
ferdigstillelsen på svensk side. Man kan altså bli ferdig
langt senere på svensk side enn på norsk side.
Mener ikke statsråden da at grunnlaget for bompenge­
finansiering er borte?
Statsråd Torild Skogsholm: Hvis dette spørsmålet
dreier seg om hvorvidt jeg mener det er forsvarlig å ut­
sette utbyggingen av firefelts veg på E6 i Østfold -- mot
Sverige -- er svaret nei. Jeg synes ikke en utsettelse er rik­
tig. Jeg synes trafikksituasjonen tilsier at her er vi nødt til
å handle. Derfor synes jeg det er helt rett at vi faktisk
foretar disse investeringene nå, ikke minst ut fra ulykkes­
situsjonen som vi har sett på vegene i Østfold. Dette er
det rimelig bred enighet om.
Som sagt: Jeg synes det er meget viktig at vi får for­
sert denne utbyggingen, av hensyn til dem som bruker
vegen, og ikke minst av hensyn til dem som bor i Østfold
som har nytten av at ulykkestallene går ned.
S p ø r s m å l 1 5
Arne Sortevik (FrP): Jeg har et spørsmål til sam­
ferdselsministeren:
«Stortinget har tidligere mot Fremskrittspartiets stem­
mer vedtatt Bergensprogrammet der et hovedtiltak er
bygging av bybane. I innstillingen pekes det på at verken
finansiering av bybanens drift eller finansiering av opp­
gradert busstilbud for nødvendig mating av passasjerer
til en bybane er avklart.

26. mars -- Ordinær spørretime
Trykt 22/4 2003
2003
2384
Kan statsråden avklare statens rolle, og kan kommu­
ne/fylkeskommune påregne statlig hjelp til årlig drift
eller kan innbyggerne i Bergen regne med at årlig drift av
bybanen skal finansieres gjennom ekstra årlig bom­
pengeinnkreving?»
Statsråd Torild Skogsholm: Departementet forela i
St.prp. nr. 76 for 2001­2002 for Stortinget hovedlinjene
og prinsippene i Bergensprogrammet, og flertallet på
Stortinget sluttet seg til disse prinsippene. Enkeltprosjek­
tene i pakken vil bli fremmet for Stortinget i forbindelse
med de årlige budsjettproposisjonene, etter at nødvendi­
ge utredninger, plangrunnlag og kvalitetssikrede kost­
nadsoverslag foreligger.
Jeg er generelt opptatt av at kollektivtrafikken i Bergen
og andre storbyer skal styrkes. Derfor er bl.a. satsingen på
å legge til rette for kollektivtrafikk på vegnettet i storbye­
ne betydelig økt på Statens vegvesens budsjett for 2003. I
Bergen går deler av disse midlene også til styrking av kol­
lektivtilbudet på viktige pendelruter, inntil planlagte
framkommelighetstiltak er ferdigstilt. Jeg har også varslet
at Regjeringen tar sikte på å innføre en ny incentivord­
ning for kollektivtrafikken i storbyene fra 2004. Dersom
Bergen kvalifiserer seg til å komme inn under denne ord­
ningen vil midlene kunne benyttes fritt til å styrke kollek­
tivtrafikken i Bergen, herunder også til drift.
Når det gjelder alternativet med bybane og oppgradert
busstilbud, innebærer den lokalt vedtatte finansierings­
planen at investering i bybane i sin helhet forutsettes fi­
nansiert over statsbudsjettet og ved bompenger. Det er
ikke endelig avklart hvordan drift av bybanen og det
oppgraderte busstilbudet skal finansieres. Avklaring av
disse forholdene må foreligge før departementet kan ta
endelig stilling, og før bybaneprosjektet kan tas opp til
bevilgning.
Jeg forutsetter at den endelige finansieringsplanen for
bybane blir utformet i samsvar med gjeldende retnings­
linjer og etablert praksis.
Departementet arbeider for tiden med søknadene
knyttet til endret forvaltningsorganisering i større byom­
råder. Jeg kan nevne at Bergen kommune i forbindelse
med Bergensprogrammet har vedtatt at de er villige til å
påta seg ansvaret for drift av bybanen hvis de tildeles for­
valtningsansvaret for drift av kollektivtransporten gene­
relt.
Når det gjelder representanten Sorteviks spørsmål om
drift av bybanen skal finansieres gjennom ekstra årlig
bompengeinnkreving, vil jeg påpeke at det i dag ikke fin­
nes noen hjemmel i lovverket for å kunne bruke bompen­
geinntekter til drift av kollektivtrafikk.
Jeg vil vise til at det er et nært samarbeid mellom de­
partementet, Bergen kommune og Statens vegvesen i
denne saken. Bybanetraséen er for tiden i en regulerings­
planprosess. Bergen kommune har ansvaret for videre ut­
redninger knyttet til bybanen og dokumentasjon for alter­
nativ bruk av riksvegmidler. Dette arbeidet gjennomføres
i nært samarbeid mellom kommunen, Statens vegvesen
og Hordaland fylkeskommune. Etter planen vil resultater
fra dette arbeidet foreligge ved årsskiftet 2003/2004.
Arne Sortevik (FrP): Jeg får bekreftet at mange vik­
tige sider ved dette eksperimentelle bybaneprosjektet
henger i løse luften og gjør oppslutningen mildest talt
forbausende. Nettopp fordi spørsmålet om hvordan drif­
ten av bybane fra planlagt oppstart i 2008 er tenkt finan­
siert, ikke er avklart i første behandling, er en avklaring
av statlig medvirkning av grunnleggende viktighet. Jeg
tror mange oppfatter at den fremviste lokale enigheten
om Bergensprogrammet og om bybane faktisk forutsetter
statlig medvirkning, øremerket til drift.
Kommer det ekstra penger til drift av bybane? Eller er
det statlige midler til kollektivtrafikk generelt som skal
flyttes fra buss for hele byen til bane for en del av byen?
Statsråd Torild Skogsholm: For det første vil jeg si
at det ikke er slik at vi nå, slik utviklingen går, kan basere
oss på ene og alene å løse transportutfordringene i stor­
byene ved å bygge flere veger og kun legge til rette for
privatbiler. Vi er nødt til å tenke en helhetlig løsning som
også innebærer kollektivløsninger. Det innebærer at vi
også må sette oss ned og tenke kreativt både fra statens
side, fra kommunens side og fra fylkeskommunens side,
som alle er involverte parter her.
De problemstillingene som er reist når det gjelder by­
banen, er problemstillinger som har vært reist i Bergens­
programmet som har vært presentert for Stortinget, og
det gjenstår en del uavklarte aspekter, bl.a. finansiering
av drift. Dette er et arbeid som pågår, og jeg vil komme
tilbake til Stortinget med denne saken når det foreligger
avklaringer av disse uavklarte forholdene. Jeg tar sikte på
at det skal være mulig for Stortinget å fatte vedtak om
bygging av både bybane og Ringveg vest i forbindelse
med statsbudsjettet for 2005.
Arne Sortevik (FrP): Skal vi tro samferdselssjefen i
fylkeskommunen, veidirektøren og regionveisjefen, er
det ingen andre muligheter enn å hente driftsmidler fra
bompengeringen. Jeg forstår at dagens bestemmelser i
veiloven åpner for såkalt veiprising, altså betaling for
bruk av veinett til bestemte tider, der midlene også kan
brukes til kollektivtrafikk.
Er statsråden innstilt på å bruke departementets mu­
lighet for å gi pålegg om veiprising? Dersom statsråden
vil la lokal vilje avgjøre spørsmålet om innføring av vei­
prising, slik det også åpnes for i dagens veilov, er det da
lokale politiske vedtak eller lokal politisk ytring gjennom
folkeavstemming statsråden mener skal avgjøre et så vik­
tig spørsmål?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er i utgangspunktet
grunnleggende demokratisk innstilt. Det ville være helt
galt av meg her i dag å trekke en slutning -- konkludere --
i denne saken, hvor det ennå er så mange uavklarte spørs­
mål, og hvor jeg ønsker å lytte til lokale initiativ.
Jeg tror faktisk at det er i Bergen man ser hvilke utford­
ringer man står overfor når det gjelder transportområder i
Bergen. Derfor vil det være naturlig for meg å lytte til
hva Bergen kommune sier i denne saken, hvordan de ser
for seg løsningene, og hvordan Hordaland fylkeskommu­

Forhandlinger i Stortinget nr. 157
26. mars -- Ordinær spørretime
S 2002--2003
2003 2385
(Statsråd Skogsholm)
ne ser for seg vegen videre. Så må vi se på dette i forhold
til sentrale myndigheter før dette igjen blir lagt fram for
Stortinget.
Dette kan jeg trygt si at jeg kommer tilbake til. Jeg vil
ikke trekke noen slutninger om dette her i dag.
S p ø r s m å l 1 6
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla
følgjande spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Ifølgje ei undersøking i regi av KS planlegg 45 pst.
av 150 kommunar tilsetjingsstopp og nedbemanning som
følgje av stram kommuneøkonomi. Desse kommunane
representerer halvdelen av folkesetnaden i Noreg. Sam­
stundes presenterer media graverande døme på ei uver­
dig eldreomsorg.
Ser statsråden at kampen for omsorgstenester der den
einskilde blir møtt med respekt og verdigheit m.a. hand­
lar om å sikra kommunane samsvar mellom oppgåver og
midlar, og vil ho som ansvarleg statsråd for kommune­
økonomien setja i verk noko?»
Statsråd Erna Solberg: Regjeringen har lovet real­
vekst i kommunesektorens inntekter i denne stortingspe­
rioden. Det løftet har vi holdt, og vi akter å holde det
også for resten av perioden. Det er imidlertid grenser for
hvor stor veksten kan være uten at det får uheldige kon­
sekvenser, også for kommunene selv. Et stramt statsbud­
sjett har bidratt til nedgang i rentenivået. En rentened­
gang på 1 prosentpoeng innebærer at kommunene sparer
800 mill. kr årlig. Tre rentenedsettelser siden statsbud­
sjettet ble vedtatt, gir 1,2 milliarder kr mer til tjenester.
En vesentlig del av dette beløpet frigjøres allerede i år. Et
stramt statsbudsjett vil også bidra til lavere pris­ og
lønnsvekst for kommunesektoren.
Kommunesektorens netto driftsresultater har vært
svake i de senere årene. I perioden 1998--2001 lå netto
driftsresultat på 2--2,5 pst. av driftsinntektene. I 2002
fikk kommunene i gjennomsnitt et netto driftsresultat på
null. Svært mange kommuner hadde likevel et positivt
netto driftsresultat i 2002. I disse årene med svake netto
driftsresultater har det vært realvekst i kommunenes inn­
tekter. Det betyr at utgiftene har økt mer enn inntektene i
denne perioden. For 2002 var et dyrt lønnsoppgjør i kom­
munesektoren medvirkende til det svake driftsresultatet.
«Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering»,
et treårig samarbeidsprosjekt mellom departementet og
Kommunenes Sentralforbund, har i løpet av 2001--2002
gjennomført brukerundersøkelser for en rekke kommu­
nale tjenester i drøyt 100 kommuner. Undersøkelsene har
avdekket at kvaliteten oppleves som svært god innenfor
pleie og omsorg. Det er imidlertid variasjoner. Brukerne
av hjemmetjenester er mer fornøyde enn brukerne av in­
stitusjonsbaserte tjenester. Det er i tillegg store variasjo­
ner i tilfredshet mellom kommuner. Når man ser etter
mønstre i disse variasjonene, viser undersøkelsene ingen
klar sammenheng mellom ressursinnsats og kvalitet. Det
er ikke slik at de kommunene som bruker mest ressurser
-- målt i pleieårsverk pr. bruker -- har mer fornøyde bru­
kere. Vurderingene som gjøres i kommunenettverkspro­
sjektet, går på at det er andre forhold som i større grad
avgjør opplevd kvalitet, forhold som ledernes og perso­
nalets kompetanse og engasjement.
Jeg tror det er viktig å satse på å bedre kvaliteten i om­
sorgssektoren, bl.a. for å møte den enkelte med respekt
og verdighet. Best kan dette skje gjennom å legge til rette
for at kommunene lærer av hverandre, som gjennom ef­
fektivitetsnettverkene. Flere kommuner bør benytte seg
av de gode driftsmodellene som Tvedestrand, Ås og by­
delen Hellerud har utmerkede erfaringer med. I tillegg
har Sosialdepartementet og Kommunenes Sentralfor­
bund sammen iverksatt et omfattende lederutviklingsar­
beid i omsorgssektoren. Mer penger er også viktig, men
ikke viktigst hvis det er den opplevde kvaliteten i om­
sorgssektoren vi er ute etter å heve.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eitt graverande
døme à la Asker eller Bergen er eitt for mykje.
Senterpartiet arbeider kontinuerleg for ei meir verdig
omsorg. Våre lokale folkevalde er -- som stortingsgruppa --
sterkt opptekne av akkurat det. Vi meiner at dette handlar
om både haldningar og kunnskap, og om å få fram dei
gode døma og engasjementet frå dei pårørande, men det
har òg med pengar å gjera.
Utgiftene i kommunesektoren har auka meir enn inn­
tektene, seier statsråden. Ho veit òg at når mange kom­
munar no presenterer overskot, så er det fordi dei har kut­
ta. Dei har kutta i så vel fagleg oppdatering som i triv­
selstiltak overfor dei tilsette, og dei har kutta i talet på
stillingar innan omsorgssektoren.
Meiner statsråden med sitt svar å konstatera at alle
kommunar har pengar nok til ei verdig eldreomsorg?
Statsråd Erna Solberg: Jeg mener at vi innenfor de
midlene som brukes i offentlig sektor i dag, kunne fått en
betydelig bedre kvalitet i eldreomsorgen dersom alle
kommuner hadde klart å legge seg på nivået til de beste
når det gjelder fleksibilitet i bruken av ressursene, ledel­
sesevner og annet.
Jeg er sikker på at ikke minst for å møte det større an­
tallet eldre i årene som kommer, og for å holde deknings­
graden av eldretilbud oppe, er vi nødt til både å ha flere
som jobber i kommunesektoren, og å bevilge mer penger
til sektoren for å opprettholde og forbedre tilbudet. Jeg er
enig i at begge deler er viktige faktorer.
Men det er ganske viktig å fokusere på kvalitet i for­
hold til hva man kan bruke de pengene til som man har i
dag, for det viser seg at vi har meget god respons på den
eldreomsorgen vi har. De enkelteksemplene som vi har
sett, ønsker vi ikke å ha. Men de enkelteksemplene viser
det seg jo at kommuner med helt sammenlignbar økono­
mi -- og til og med med sammenlignbar bemanning -- kla­
rer å unngå.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet deler
statsråden si understreking av kvalitet i omsorgstenest­
ene.
157

26. mars -- Ordinær spørretime 2003
2386
Men vi finn ingen grunn til å tvila på det Kommune­
nes Sentralforbund påviste i fjor, at kommunesektoren
faktisk treng 6 milliardar kr meir i 2003. Dette handlar
både om ei omsorg der den enkelte blir møtt med respekt
og vørnad, og om ein god og gratis skule.
Lat meg nemna ei gruppe som no ser ut til å sakka yt­
terlegare akterut når det gjeld tilbod, nemleg dei demen­
te. Regjeringa bør ikkje vekkforklara at når det gjeld ei
god demensomsorg, handlar det faktisk om fleire stillin­
gar -- difor meir midlar.
No har Kristeleg Folkeparti, etter som eg forstår, fått
roa sine troppar i forhold til kommuneøkonomien, fordi
dei har sagt at det kjem meir pengar i revidert nasjonal­
budsjett. Kan statsråden bekrefta det?
Statsråd Erna Solberg: Det er ingen som har uttalt
at det kommer mer penger i revidert nasjonalbudsjett.
Det kan altså ikke uttales, siden Regjeringen ikke har be­
gynt å behandle revidert nasjonalbudsjett. Det betyr at
det ikke er mulig å gi den typen løfter på et tidspunkt
hvor Regjeringen faktisk ikke har begynt behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett.
Det vi har sagt om revidert nasjonalbudsjett, er at vi
har en gjennomgang av kommuneøkonomien. Det lovet
vi vår budsjettpartner i Stortinget -- Fremskrittspartiet --
at vi skulle gjøre i forbindelse med skattesvikten som ble
konstatert før jul. Vi har også lovet Stortinget det i for­
bindelse med spørsmål knyttet til hvordan energiprisene
slår ut i forhold til kommuneøkonomien, både på sosial­
hjelpsutgiftene og på egenutgiftene til kommunesekto­
ren.
Hva som kommer i revidert nasjonalbudsjett, kan alt­
så ingen i Regjeringen love noe om før Regjeringen har
begynt å behandle revidert nasjonalbudsjett.
S p ø r s m å l 1 7
Knut Storberget (A): Jeg har et spørsmål til kommu­
nal­ og regionalministeren:
«Ved familiegjenforeningssaker ser det ut til at myn­
dighetene avslår søknad om familiegjenforening overfor
fosterbarn, bl.a. UDI sak 02003761 og parallell sak ved­
rørende somalisk familie på Lillehammer. Selv om bar­
net har vært i familien siden toårsalderen og nå er i tenår­
ene, innrømmes ikke familiegjenforening.
Mener statsråden dette samsvarer med barns rettighe­
ter etter Barnekonvensjonen, og vil hun i så fall ta initia­
tiv til å endre praksis?»
Statsråd Erna Solberg: La meg først få understreke,
som jeg alltid gjør i disse sakene, at jeg ikke har anled­
ning til å gå inn og vurdere enkeltsaker etter utlendings­
lovgivningen. Det er Utlendingsdirektoratet som fatter
vedtak i familiegjenforeningssaker, med Utlendingsnemn­
da som klageinstans.
Etter gjeldene rett kan fosterbarn bli gjenforent med
sine fosterforeldre i Norge dersom det godtgjøres at bar­
net er etablert medlem av husstanden, og at de som ut­
øver foreldreansvaret over barnet, rettmessig gjør dette i
henhold til hjemlandets lovgivning. Det må fremlegges
dokumentasjon som bekrefter at foreldreansvaret er
overført. Endelig krav til godkjenning av fosterhjemmet
gjøres av norske barnevernsmyndigheter.
Etter innføringen av tilbud om DNA­testing for å do­
kumentere biologisk slektskap, har vi sett en økning i an­
tall søknader om familiegjenforening fra fosterbarn. Det­
te kan tyde på at de oppgitte familierelasjonene ikke all­
tid er reelle. Jeg er kjent med at familiestrukturen i man­
ge land er svært forskjellig fra den norske, og at det i
enkelte land er vanlig at foreldre tar til seg andres barn
og oppdrar dem som en del av familien. En slik familie­
struktur er f.eks. utbredt i Somalia. Det er ofte vanskelig
å dokumentere en slik familietilknytning. Norske utlen­
dingsmyndigheter gjennomfører en streng praksis når det
gjelder innvilgelse av oppholdstillatelse i slike saker.
Dersom «særlig sterke menneskelige hensyn» tilsier det,
kan likevel et fosterbarn få rett til opphold på grunnlag
av familiegjenforening selv om en ikke oppfyller vilkåre­
ne som nevnt ovenfor. Denne unntaksbestemmelsen
praktiseres imidlertid strengt.
Regjeringen erkjenner sitt ansvar overfor internasjo­
nale menneskerettighetsforpliktelser og vurderer løpen­
de forholdet til FNs barnekonvensjon og, som en følge
av denne, hensynet til barnets beste. Når et barn søker
familiegjenforening med en person i Norge, har utlen­
dingsmyndighetene et ansvar for å påse at herboende
faktisk utøver foreldreansvaret overfor barnet. Dersom
dette ikke er tilfellet, kan jeg ikke se at opphold i Norge
uten videre er til barnets beste. Det er dessverre også
slik at vi i dag står overfor et økende problem med ut­
nyttelse av barn. Det er derfor svært viktig at vi har
krav til dokumentasjon når det gjelder barn som søker
familiegjenforening i Norge. Det er nettopp hensynet til
barnets beste som tilsier at vi har slike krav til doku­
mentasjon.
På bakgrunn av den informasjonen vi i dag har, ser jeg
ikke behov for endringer i reglene.
Knut Storberget (A): Takk for svaret!
Jeg beklager at man ikke fra Regjeringens side ser be­
hov for å gjøre noe med regelverket. I de sakene som det
er referert til -- det gjelder også flere andre saker -- har vi
nettopp sett at Utlendingsdirektoratet ikke tar stilling til
spørsmålet om det faktisk er et fosterbarn man står over­
for, dvs. at man nærmest legger til grunn at det er et fos­
terbarn. Men til tross for det -- og man har situasjoner
hvor 12--13­åringer har vært i familien i ti år -- står det i
vedtaket at det ikke foreligger sterke menneskelige hen­
syn som tilsier at en slik tillatelse kan gis, og at det heller
ikke foreligger sterke menneskelige hensyn som taler for
å gjøre unntak fra de alminnelige vilkårene osv., nærmest
som en standard.
Mitt spørsmål er: Er dette i strid med Barnekonven­
sjonen? Er det i samsvar med Barnekonvensjonen når vi
faktisk har en situasjon hvor det er konstatert at det er et
fosterbarn -- men til tross for det skal ikke 12­, 13­, 14­
åringen kunne få være med resten av familien til Norge,
all den tid dette barnet kanskje er av de barn som har

26. mars -- Referat
2003 2387
mest behov for å opprettholde kontakten med omsorgs­
foreldrene?
Statsråd Erna Solberg: Jeg har nevnt at jeg ikke kan
gå inn i enkeltsaker. Jeg vil heller ikke kommentere en­
keltsaker som spørreren tar opp, med henvisning til ved­
tak som ligger utenfor et område hvor jeg har mulighet til
å gå inn og påvirke, annet enn på generelt grunnlag.
På generelt grunnlag kan jeg si at hvis det er doku­
menterbart at det er en fosterbarnssituasjon, og man kan
dokumentere at man har fått overført foreldreansvaret, er
det altså åpent for i dagens regelverk å kunne få familie­
gjenforening. Er det særlig sterke menneskelige hensyn
som i de enkelte sakene er en individuell vurdering av
den situasjonen som er, kan det også brukes i de tilfeller
man ikke klarer å fremlegge den typen dokumentasjon.
Jeg har lyst til å understreke at vi vet at i enkelte land
med denne typen familiestrukturer er det også en veldig
stor attraktivitet i å få sine barn sendt til land i Vesten. Vi
har hatt en streng praksis på dette området, fordi vi vet at
det er mange barn som lever meget mismodig, og som
faktisk ikke har vist at de har vært en del av den familien
etter at de har kommet tilbake til Norge.
Knut Storberget (A): Jeg vil formode at statsråden
ser at når det er konstatert at man står overfor et foster­
barn som har levd i en familie i lang tid, har dette foster­
barnet faktisk behov for beskyttelse utover hva andre
barn i familien måtte ha, og at det -- all den tid man f.eks.
har mistet foreldre i krig og fått opprivende familiepro­
blematikk ut av den tilstanden som er i landet, og det står
i Barnekonvensjonen om behov for beskyttelse, om bar­
nets beste, om behov for å ivareta familieforhold, og
også i artikkel 27, om at det er behov for å ivareta leve­
standard også i de situasjoner hvor man har fosterforeld­
re -- vil slå inn i slike saker for fullt, og at det faktisk er
grunn til å fjerne det kriteriet som statsråden henviser til,
at det må særlige grunner til for å familiegjenforene.
Ser ikke statsråden at hvis man nå aktivt skal kunne
inkorporere Barnekonvensjonen i norsk rett, noe Regje­
ringen vil, må man faktisk endre denne praksisen slik at
Barnekonvensjonen blir noe mer enn en hvilken som
helst knapphullsblomst?
Statsråd Erna Solberg: Kravene er altså dokumenta­
sjon, at man har fått overført foreldreansvaret, dokumen­
tasjon på at man faktisk har vært en del av familien over
lang tid. Da har man rett til familiegjenforening. Hvis
man ikke kan dokumentere det, kommer spørsmålet om
det ligger særlige, sterke menneskelige hensyn til grunn
som gjør at man skal kunne få familiegjenforening på
dette grunnlag.
Vi kommer til å se fortløpende på om regelverket vårt
er i tråd med eller ikke i tråd med Barnekonvensjonen.
Hvis det skulle vise seg at vi ikke praktiserer i tråd med
Barnekonvensjonen, vil vi selvfølgelig endre på de regle­
ne vi har. Men jeg har samtidig lyst til å understreke at
det ikke er en vurdering. Den vurdering vi har i dag, er at
vi ikke er i strid med Barnekonvensjonen i forhold til dis­
se sakene. Vi har også et generelt behov for å beskytte
barn mot foreldre som sender sine barn i lav alder til en
mismodig tilværelse i vårt land, fordi det er familiens rik­
dom. Det er ikke til barnets beste. Vi må også være klar
over at det ikke er det å imøtekomme alle ønskene om at
de skal komme til Norge, som er det riktigste å gjøre hvis
vi skal ivareta barnets beste.
S p ø r s m å l 1 8
Fra representanten Øyvind Korsberg til miljøvernmi­
nisteren:
«Ifølge den danske miljøvernminister Hans Chr.
Schmidt og finansminister Thor Pedersen får danske
skattebetalere mest miljø for pengene ved å investere i
klimatiltak i utlandet fremfor i Danmark. Den danske re­
gjering legger derfor opp til å nå Kyoto­kravene bl.a. ved
å kjøpe seg til uutnyttede CO 2 ­kvoter i utlandet og ved å
investere i utenlandske miljøprosjekter. Samme forutset­
ninger gjelder i stor grad for Norge.
Hvilke analyser av kost­nytteeffekter har statsråden
foretatt for klimatiltakene til den norske regjering?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.10.