20. mars -- Statlege utval, styre og r�d mv. 1. januar -- 31. desember 2001 2003
2278
M�te torsdag den 20. mars kl. 10
President: I n g e L � n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 62):
1. Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen om
statlege utval, styre og r�d mv. 1. januar -- 31. desem�
ber 2001
(Innst. S. nr. 144 (2002�2003), jf. St.meld. nr. 15
(2002�2003))
2. Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen
vedr�rende Riksrevisjonens unders�kelse av psykisk
helsevern -- opptrappingsplanen 1999�2006
(Innst. S. nr. 141 (2002�2003), jf. Dokument nr. 3:5
(2002�2003))
3. Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen
vedr�rende Riksrevisjonens unders�kelse av myn�
dighetenes arbeid med forurenset grunn og foruren�
set sj�bunn for�rsaket av tidligere tiders virksomhet
(Innst. S. nr. 140 (2002�2003), jf. Dokument nr. 3:6
(2002�2003))
4. Interpellasjon fra representanten Eirin Faldet til n�
rings� og handelsministeren:
�Fra hele landet kommer det daglig meldinger om
konkurser, utflagging av virksomheter og arbeidsle�
dighet. N�ringslivet i de ulike delene av landet sliter
med ulike problemer. Det er kjent at n�ringslivet i
innlandsfylkene sliter fordi de har mye tradisjonell
industri og landbruk. Finansministeren har uttalt at
framtiden ikke ligger i tradisjonell industri, samtidig
er de statlige virkemidlene for nyskaping og n�rings�
utvikling svekket kraftig og har geografiske avgren�
singer som gj�r at virkemidlene ikke gjelder de sen�
trale innlandskommunene. Disse forholdene gj�r det
vanskeligere � skape nye arbeidsplasser.
Hva vil statsr�den gj�re for � sikre n�ringsutvik�
lingen og arbeidsplassene i innlandet framover?�
5. Referat
Presidenten: Stortingets president, J�rgen Kosmo, og
representantene Ursula Evje, �se Wisl�ff Nilssen og Finn
Martin Vallersnes, som har v�rt permittert, har igjen tatt
sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges en
settepresident for Stortingets m�te i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag p� settepresident.
Oddvard Nilsen (H): Jeg foresl�r Elisabeth R�bekk
N�rve.
Presidenten: Elisabeth R�bekk N�rve er foresl�tt som
settepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Elisa�
beth R�bekk N�rve anses enstemmig valgt som settepre�
sident for dagens m�te.
Representanten Ola D. Gl�tvold vil fremsette et privat
forslag.
Ola D. Gl�tvold (Sp): P� vegne av representantene
Odd Roger Enoksen, Jorunn Ringstad, �slaug Haga og
meg selv vil jeg framsette forslag om at st�rre endringer i
struktur, lokalisering og kapasitetsforhold innen spesia�
listhelsetjenesten forelegges Stortinget til behandling.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle�
mentsmessig m�te.
S a k n r . 1
Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen om
statlege utval, styre og r�d mv. 1. januar -- 31. desember
2001 (Innst. S. nr. 144 (2002�2003), jf. St.meld. nr. 15
(2002�2003))
Berit Br�rby (A) (ordf�rer for saken): Dette er en
sak som kanskje ikke er av de aller st�rste, tatt i betrakt�
ning dagens situasjon for �vrig i verden -- det er alts� en
innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen om
statlige utvalg, styrer og r�d.
Fra komiteens side forutsetter vi at Regjeringen n� ak�
tivt f�lger opp og sikrer m�let om minst 40 pst. represen�
tasjon av hvert kj�nn ved oppnevnelser til statlige utvalg,
styrer og r�d. I dag er det betydelige forskjeller mellom
de ulike departementsomr�dene, og jeg mener at slik kan
vi ikke ha det. Jeg viser til tall, ogs� fra Regjeringen, som
viser at bare en femtedel av medlemmene i utvalg for
Forsvarsdepartementet og Olje� og energidepartementet
er kvinner. Kvinneandelen er ogs� for lav for utvalg som
er opprettet av Statsministerens kontor, Samferdselsde�
partementet, N�ringsdepartementet og Fiskerideparte�
mentet.
Komiteen har ogs� bemerket -- og det vil jeg under�
streke -- den aldersmessige og geografiske skjevhet i for�
delingen av styrerepresentanter. I 2000 var 3 pst. av med�
lemmene i statlige r�d, utvalg og styrer under 30 �r, mens
6 pst. var over 65 �r. Til sammenligning er 21 pst. av be�
folkningen mellom 16 og 29 �r, mens gruppen over 65 �r
utgj�r 16 pst. av befolkningen. Ogs� geografisk er det
skjevheter i representasjonen. Fremdeles er det slik at de
sentrale omr�dene p� �stlandet er overrepresentert, mens
S�rlandet og Vestlandet har lavere deltakelse enn det be�
folkningstallene tilsier.
For Arbeiderpartiet er det et viktig m�l � sikre en re�
presentasjon som er i samsvar med tverrsnittet av befolk�
ningen, b�de n�r det gjelder kj�nn, alder og geografi. Det
er slik, som ogs� innstillingen viser, at Arbeiderpartiet og
SV ikke st�tter Regjeringens forslag om � redusere tallet
p� medlemmer i permanente og midlertidig oppnevnte
statlige utvalg med 10 pst. V�r holdning her, v�r mening,
er at antall medlemmer m� bestemmes ut fra de oppgaver
som skal l�ses, og ikke ut fra tilfeldige m�ltall, slik Re�
gjeringen g�r inn for.
For �vrig har vi ogs� merket oss det Regjeringen selv
sier om oppl�ringen av dem som skal sitte i ulike styrer,

20. mars -- Riksrevisjonens unders�kelse av psykisk helsevern
-- opptrappingsplanen 1999--2006
2003 2279
r�d og utvalg. Vi er forn�yd med at Regjeringen sier at de
vil ta et initiativ til oppl�ring av medlemmer i kollegiale
organer, dette fordi det er viktig � sikre seg at alle, kanskje
s�rlig nye styremedlemmer, har god nok kunnskap om
hva slags ansvar de tar p� seg, f�r de g�r inn i rollen som
deltaker i ulike styrer, r�d og utvalg. Jeg h�per at statsr�
den kan bekrefte at det initiativet vil bli tatt raskt, slik at vi
kan f� gode nok styrerepresentanter rundt omkring.
Henrik R�d (FrP): N�r det gjelder kvinneandelen i
statlige styrer, r�d, utvalg og nemnder, er dette som kjent
ikke et forhold som er av st�rste viktighet for Frem�
skrittspartiet. Det som er viktig for Fremskrittspartiet, er
at de som har disse vervene, har de rette og n�dvendige
kvalifikasjoner. Hvilket kj�nn man har, er i s� m�te un�
derordnet, etter Fremskrittspartiets oppfatning.
At det er ulik sammensetning i ulike typer nemnder og
r�d, ser vi som naturlig, s�rlig med tanke p� hvilke opp�
gaver disse ulike nemnder og r�d er satt til � drive med.
Vi vet jo at det innenfor Forsvaret, for � bruke det som et
eksempel, er en h�yere mannsandel, og da er det ogs� na�
turlig at r�d og utvalg som sorterer under dette, har en
h�yere andel menn enn kvinner i styrene.
N�r det gjelder Regjeringens m�lsetting om � redusere
antallet medlemmer i utvalgene med 10 pst., st�tter
Fremskrittspartiet ogs� en effektivisering og modernise�
ring innenfor dette omr�det. Men vi tror at det vil v�re
mer fornuftig � redusere antallet styrer, r�d og nemnder,
fremfor � fokusere p� hvor mange personer som sitter i
styrene. N�r det gjelder hvor mange som skal sitte i de
ulike styrene, mener Fremskrittspartiet at det m� bestem�
mes p� bakgrunn av hvilke oppgaver som skal l�ses.
Men at det er et betydelig effektiviseringspotensial i for�
hold til antall styrer, r�d og nemnder, er ikke Fremskritts�
partiet i tvil om.
Statsr�d Victor D. Norman: Jeg vil bare bekrefte det
representanten Br�rby spurte om, at det � gi bedre oppl�
ring til medlemmer av utvalg, styrer og r�d er en h�yt prio�
ritert oppgave, som vi kommer til � gjennomf�re raskt.
For �vrig har vi merket oss de synspunktene som har
kommet frem fra ulike medlemmer av komiteen, og er i
hovedsak enig i det aller meste som sies der. Det er Re�
gjeringens klare oppfatning at talenter og kunnskaper er
noks� likelig fordelt mellom kj�nn, mellom alderskate�
gorier og mellom ulike deler av landet. Det er Regjerin�
gens politikk p� dette omr�det, som p� alle andre omr�
der, at vi skal trekke p� kompetansen som finnes i hele
landet, i alle aldersgrupper og hos begge kj�nn.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2294)
S a k n r . 2
Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen
vedr�rende Riksrevisjonens unders�kelse av psykisk helse�
vern -- opptrappingsplanen 1999�2006 (Innst. S. nr. 141
(2002�2003), jf. Dokument nr. 3:5 (2002�2003))
Andr� Dahl (H) (ordf�rer for saken): Stortinget ved�
tar ofte reformer og andre paradigmeskifter. Riksrevi�
sjonens rapport om unders�kelsen av psykisk helsevern
er en beskrivelse av et slikt stortingsvedtatt paradigme�
skifte.
Opptrappingsplanen som ble vedtatt i 1998, pekte p�
svikt i alle ledd, behov for mentalitetsendring, omstruk�
turering og utbygging av hele tjenesteapparatet. 2,1 mil�
liarder kr i driftsmidler og 3,7 milliarder kr i investe�
ringsmidler ble forutsatt avsatt til styrking av den psykia�
triske spesialisthelsetjenesten i l�pet av planperioden, og
da f�rst og fremst til voksenpsykiatrien. Barne� og ung�
domspsykiatrien var om ikke et stebarn i opptrappings�
planen, i alle fall ikke grundig nok eller helhetlig nok be�
handlet i sin tid.
Riksrevisjonens unders�kelse, som vi har til behand�
ling her i dag, omfatter for �vrig ikke barne� og ung�
domspsykiatrien heller, men det er verdt � skrive seg bak
�ret at en s�rskilt og ny strategiplan for barn og unge
kommer om kort tid, slik at Stortinget f�r mulighet til �
rette opp noe som ikke fikk den oppmerksomhet det for�
tjente i sin tid. Bare i l�pet av f� �r har f.eks. en ny party�
dopgenerasjon vokst opp og skapt enda st�rre press p�
psykiatrien.
M�let for Riksrevisjonen har v�rt � unders�ke kvali�
teten p� de fylkeskommunale planene som et styrings�
verkt�y for � gjennomf�re opptrappingsplanen, og om
det var etablert tilstrekkelige rutiner for resultatoppf�l�
ging. Unders�kelsen er som nevnt avgrenset til voksen�
psykiatri og utvikling av distriktspsykiatriske sentre hva
ang�r d�gnbehandling, dagbehandling, poliklinikk, per�
sonell og �konomi i planene.
Riksrevisjonen konkluderer med at de fylkeskommu�
nale planene ikke er informative, ensartede eller sam�
menliknbare nok til � fungere godt som styringsverkt�y
p� grunn av manglende f�ringer fra departementets side.
En samlet komite viser til dette og har merket seg at det
dav�rende helse� og sosialdepartement brukte hele to �r
p� � godkjenne de fylkeskommunale planene, bl.a. p�
bakgrunn av den varierende kvaliteten p� disse planene.
Sp�rsm�let er da hvilken betydning dette reelt sett har
hatt. L� opptrappingsplanen bokstavelig talt i skuffen?
Eller medf�rte ikke den lange godkjenningsperioden
noen vesentlige forsinkelser i det hele tatt? Men hvis det
forel� forsinkelse: Hva var i s� fall mulige �rsaker til dis�
se, og hva ble eventuelt konsekvensene av dem?
� vedta at det psykiatriske tilbudet skal sterkt desen�
traliseres, er enkelt nok. � gjennomf�re det med til dels
sterke krefter imot er ikke like enkelt. Sp�rsm�let om
hvordan en daglig arbeider og samarbeider i kommunene
og spesialisthelsetjenesten, lar seg ikke regulere i plando�
kumenter. Det finnes ikke entydige standarder for be�
hovsvurdering og dekningsgrad, verken nasjonalt eller
internasjonalt. Oppgavene kan og b�r l�ses ulikt, bl.a. p�
bakgrunn av ulike lokale forhold. Betydningen av samar�
beid fremhevet i ulike styringssignaler og rundskriv samt
pasientrettighetslovens bestemmelse om rett til individu�
elle planer er et verkt�y som b�r brukes, men det er ikke
blitt brukt aktivt over alt.

20. mars -- Riksrevisjonens unders�kelse av psykisk helsevern
-- opptrappingsplanen 1999--2006
2003
2280
I skj�ringspunktet mellom nitid departementsopp�
f�lging og lokale tilpasninger ligger det imidlertid et
avveiningsproblem, for � si det forsiktig. En helt ny
helsepolitisk tenkning forutsatte ikke akkurat sm�
mentalitets� og holdningsendringer hos dem som skulle
gjennomf�re det i praksis. Statens helsetilsyn utferdi�
get i sin tid fyldige skriftlige tilbakemeldinger p� fyl�
keskommunenes f�rsteutkast til planforslag, og det ble
gjennomf�rt konferanse med hver enkelt fylkeskom�
mune.
Komiteen deler departementets oppfatning at dette var
viktig, da det ikke bare var snakk om en utbyggingsplan,
men � forankre en kvalitativ, ny tenkem�te. Lover, for�
skrifter, rundskriv og p�legg er generelt ikke alltid det
eneste eller mest effektive virkemiddel en har til � gjen�
nomf�re psykologiske endringer hos verken brukere eller
ansatte, for � si det slik. Den to�rige godkjenningsperio�
den innebar s�ledes ikke at planen l� ubehandlet, og pro�
sessen f�rte heller ikke til vesentlige forsinkelser i reali�
seringen av opptrappingsplanen.
Ved siden av departementets psykologiske bearbei�
ding -- hvis det er lov � bruke et slikt uttrykk -- av fagmil�
j�er, som noen steder til dels strittet imot, og lokale akt��
rer ble det hvert eneste �r igangsatt utbyggings� og utvik�
lingsprosjekter i fylkeskommunene. Verken disse eller
staten avventet sluttbehandling av planene f�r n�dvendi�
ge tiltak ble iverksatt.
Riksrevisjonen har p�pekt sen fremdrift etter tre �r, og
b�de et flertall og et mindretall i komiteen ser behovet
for en sterkere oppf�lging og forsering de tre siste �rene
av planperioden, p� bakgrunn av at Stortinget etter tre �r
bare hadde bevilget 20 pst. av de samlede opptrappings�
midlene. Dette hadde imidlertid ogs� en naturlig forkla�
ring i at man i opptrappingsplanen la til grunn en forsik�
tig opptrapping de f�rste �rene, p� grunn av personelltil�
gangen. Rekrutteringssituasjonen er for �vrig n� et lite
lyspunkt. I statsbudsjettet for 2003 er for �vrig en bratte�
re opptrapping i siste halvdel av planperioden vedtatt i
form av en �kning p� 670 mill. kr. En egen investerings�
liste er nylig fremlagt fra departementets side, og jeg vi�
ser igjen til at en egen melding for barn og ungdom leg�
ges frem om kort tid.
Men til slutt: En samlet komite p�peker som sagt be�
hovet for en forsering i helseforetakene frem til 2006.
Noen vil vel kanskje -- og kanskje med rette -- hevde at
H�yre og Kristelig Folkeparti har en mer passiv tiln�r�
ming i sine s�rmerknader. Men som det der fremg�r, har
ikke vi store problemer verken med intensjonen eller for�
slaget som s�dant, men mer i tilknytning til prinsipielle
forhold rundt arbeidsdelingen mellom Stortingets komi�
teer. Dette er det n�rmere redegjort for i v�re s�rmerk�
nader, som alts� ikke inneb�rer noen materiell uenighet
med komiteflertallet.
Berit Br�rby (A): Det er all grunn til � v�re bekym�
ret for utviklingen n�r det gjelder tilbudet til mennesker
med psykiske lidelser. Spesielt alarmerende er det at sta�
dig flere barn og unge havner i psykiatrien og blir der i
lange perioder, eller hele livet ut.
Med dette som utgangspunkt er jeg glad for at Riksre�
visjonen har satt s�kelyset p� gjennomf�ringen av den
opptrappingsplanen Stortinget vedtok i 1998. Rapporten
sl�r fast at Sosial� og helsedepartementet ikke var tydelig
nok overfor fylkeskommunene da kravene til planene ble
utformet. Heller ikke har departementet lagt stor nok
vekt p� kvalitet og utforming ved godkjenning av plane�
ne, hevder Riksrevisjonen.
Det kan ikke v�re slik at alle planer skal v�re like, og
Stortinget har �pnet for lokalt spillerom. Jeg m� innr�m�
me at jeg har forst�else for departementets noe tilbake�
holdenhet med � legge for sterke bindinger p� hvorledes
fylkeskommunene skal l�se sine oppgaver. Det betyr na�
turligvis ikke at man p� noen som helst m�te skal fire p�
kravet til kvalitet. Derfor er det viktig at de svakheter
Riksrevisjonen har p�pekt, og som departementet har
sagt seg enig i, rettes opp.
Endringer i samfunnet stiller oss overfor nye utford�
ringer. Det er viktig � tilpasse de psykiatriske helsetilbu�
dene til det samfunnet vi lever i. Vi m� derfor hele tiden
holde trykket oppe i arbeidet med forebygging og be�
handling av psykiske lidelser. I disse sp�rsm�lene har
Arbeiderpartiet i mange sammenhenger st�tt sammen
med regjeringspartiene, men under behandlingen av bud�
sjettet for innev�rende �r gjorde vi det klart at vi ikke
kan si oss forn�yde med at ventetiden fortsatt er s� lang
for barn, ungdom og voksne.
Arbeiderpartiet g�r i denne innstillingen sammen med
SV og Fremskrittspartiet om � kreve en sterkere oppf�l�
ging av helseforetakenes satsing p� tilbud til psykiatriske
pasienter. Nettopp overf�ringen til helseforetakene gir
�kt mulighet til � �ve innflytelse og styre satsingen p�
dette viktige omr�det. Det er n�dvendig at byggingen av
distriktspsykiatriske sentre forseres.
En evaluering av hvor langt arbeidet er kommet, i for�
bindelse med statsbudsjettet for 2004, som komiteflertal�
let ber om, vil v�re et viktig virkemiddel for � kunne n�
m�let om et tilfredsstillende tilbud til pasientene. Jeg vil
likevel utfordre statsr�den til � gi sin vurdering av hvor�
dan det faktisk st�r til med psykiatriplanene n�.
�got Valle (SV) (komiteens leder): Vi er glade for at
Riksrevisjonen tok den viktige jobben det er � se p�
hvordan det g�r med det som skulle v�re den viktigste
satsinga innen helse og levek�r for psykiatriske pasien�
ter. Hvis en tar inn over seg de mulige konsekvenser av
den kritikken som kommer fram i denne rapporten, s� er
det egentlig en ganske alvorlig kritikk. Resultatet er at
psykisk sjuke ikke f�r den hjelpen som b�de de, de p�r��
rende og lokalmilj�et rundt hadde grunn til � vente seg
da opptrappingsplanen ble vedtatt i 1998. Bakgrunnen
for planen var at folk med psykiske lidelser, de som har
de d�rligste levek�ra, ogs� var de som mottok det svakes�
te tilbudet fra hjelpeapparatet.
Sj�l jobbet jeg med psykiatriplanlegging i en kommu�
ne f�r jeg kom inn p� Stortinget. Jeg husker entusiasmen
i forbindelse med den jobbinga og troen p� at det endelig
skulle komme en hjelp som var mer differensiert, mer til�
passet den enkelte og ikke minst mer samordnet mellom

20. mars -- Riksrevisjonens unders�kelse av psykisk helsevern
-- opptrappingsplanen 1999--2006
2003 2281
de forskjellige hjelpeinstansene. Og planen dro inn hel�
heten: helse, arbeid, bolig, kultur, st�ttekontakter osv.
-- alts� det som hele livet handler om. N� m�ter jeg frus�
trasjoner ute over at en ikke har f�tt lov til � gj�re jobben
s� godt som en kunne gj�re.
Vi i SV sier ikke at hjelpen ikke er blitt bedre, men at
opptrappingsplanen p� langt n�r er kommet s� langt som
en kunne forvente. Det betyr at mange som trenger hjelp
til � ta fatt i livene sine, ikke f�r hjelp, fordi planene har
v�rt mangelfulle, fordi det er g�tt for lang tid f�r planer
er blitt godkjent, og fordi opptrappingsarbeidet derfor p�
langt n�r har kommet i gang fort nok. En samlet sosial�
komite uttrykte bekymring nettopp om dette i budsjett�
innstillingen for 2003. Det har alts� bare v�rt marginal
nedgang av ventelistene innen psykiatrien, og s�rlig d�r�
lig er det innenfor barne� og ungdomspsykiatrien. N�
omhandler, som saksordf�reren sa, Riksrevisjonens rap�
port bare voksenpsykiatrien, men vi plikter ogs� � ta inn�
over oss i debatten de opplysningene som er kommet
fram i Helsetilsynets tilsynsmelding for 2002. For hver
dag en psykiatrisk pasient ikke f�r hjelp, kan det v�re
dramatisk, men ekstra ille er det for barn og unge, som er
i sin mest s�rbare fase. De kan alts� ikke vente.
Opptrappingsplanen la s�rskilt vekt p� behovet for
samordning av det lokale hjelpeapparatet og spesialist�
helsetjenesten. De distriktspsykiatriske sentrene skulle
p� en m�te v�re en samarbeidsarena og ha samarbeid
som en utfordring. Rapporten viser at samarbeidstiltak
mangler i mer enn halvparten av planene. Det kommen�
terer ikke departementet i f�rste omgang, men kommen�
terer seinere at kravet om individuelle planer er innarbei�
det i helselovene.
Hva hjelper det n�r Helsetilsynets rapport for 2002 vi�
ser at mindre enn en femtedel av kommunene og de bar�
ne� og ungdomspsykiatriske poliklinikkene har satt i
gang arbeidet med individuelle planer. Helsetilsynet kon�
kluderer med en n�rmest total mangel p� individuelle
planer for barn og unge med psykiske lidelser. Ved noen
av poliklinikkene vet en ikke at retten gjelder alle pasien�
ter under psykisk helsevern, sies det. Videre sies det at
helsetjenesten, s�rlig fastlegen, men ogs� helsestasjone�
ne og skolehelsetjenesten, ikke p� en systematisk m�te
blir involvert i et samarbeid. Tilsynet avdekker mangel�
full kunnskap om samarbeidspartnernes kompetanse, an�
svar og myndighet. Resultatet, sier tilsynet, er at kommu�
nene ikke henviser alle aktuelle barn, at de tilgjengelige
ressursene ikke utnyttes, og at man ikke yter de rette tje�
nestene til de barna som har st�rst behov. Dette viser at
noe av utviklingen er kommet utenfor kontroll.
En samdatarapport viser at sj�l om Stortinget har ved�
tatt en opptrappingsplan, har psykiatrien f�tt tilf�rt en
mindre relativ andel av ressursene enn andre helsetjenes�
ter -- de taper alts� i forhold til somatikken.
Kontrollkomiteen uttrykker at psykisk helsevern er en
del av velferdsstatens infrastruktur og m� v�re under po�
litisk og demokratisk styring og kontroll. Men hva er det
som skjer i helseforetakene? Vedtak skjer til dels uten of�
fentlig debatt og i lukkede styrerom. Resultatet er en del
steder at utbygging av tilbud skrinlegges, bl.a. distrikts�
psykiatriske sentre, og at stillinger blir st�ende ubesatte.
Det at noe blir unntatt offentlig debatt og dermed og�
s�, mener vi, unntatt demokratisk kontroll og styring, var
noe av det kritikken v�r gikk p� i forhold til helseforetak�
reformen. Vi mener at vi n� m� f� nasjonale helseplaner
som Stortinget vedtar og som er forpliktende for helse�
foretakene, og s�rlig er dette viktig sett i forhold til den
psykiatriske satsingen.
Vi er glade for at det er et flertall som sier at vi n� m�
f� en evalueringsrapport, eventuelt en utvidet tidsramme
for gjennomf�ringen av planen, og om n�dvendig kom�
me med forslag om �kte ressurser. Det er vi helt overbe�
vist om trengs -- det sa ogs� departementet trengtes for i
�r, og det var SV villig til � prioritere ogs� for i �r. Men i
det evalueringsarbeidet som m� komme, m� alts� barne�
og ungdomspsykiatrien l�ftes opp, og ogs� tilbudene til
dem som b�de har rusproblemer og psykiske problemer.
Harald T. Nesvik (FrP): Det er gledelig at Riksrevi�
sjonen har foretatt den gjennomgangen s� langt av psykia�
triplanen som her foreligger. Det som n� blir det store
sp�rsm�let, selvf�lgelig, er hvordan de tingene og de sig�
nalene som kommer fra Riksrevisjonen, blir fulgt opp p�
et senere tidspunkt, slik at vi kan f� en bedring med hen�
syn til de problemstillingene som her reises.
N�r det gjelder det som ogs� tidligere har v�rt omtalt,
bl.a. av representanten �got Valle -- det som dreier seg
om distriktspsykiatriske sentre -- er det veldig viktig.
Dette er en av hovedpilarene for at psykiatriplanen skal
kunne fungere ute i distriktene og ute der folk bor. I og
med at vi har lagt ned det som tidligere var sentralinstitu�
sjoner, er ogs� distriktspsykiatriske sentre viktige. Der
f�r man den hjelp som skal til, og der har man den kom�
petansen som skal til for � gi folk den hjelpen som de har
behov for.
Psykiatriplanen legger opp til en veldig bratt stigning
n�r det gjelder bruk av midler p� slutten av planperioden.
Det ser vi klart og tydelig kan bli problematisk. Det er s�
store midler som skal innfases i slutten av en planperiode
at det er grunn til � sette sp�rsm�lstegn ved om dette vir�
kelig lar seg gj�re, eller om vi kommer til det punkt at
det kommer en sak til Stortinget om at det ikke lar seg
gj�re, og at planen m� skyves videre ut i tid. Dette er �
frykte. Jeg tror nok at vi burde v�rt flinkere til � fase inn
mer midler og s�rget for � f� utbygd ytterligere kompe�
tanse i en tidligere fase i planen. Jeg tror at dette m� for�
seres p� en bedre m�te enn det som er tilfellet, jf. bl.a.
oppslag i media i dag n�r det gjelder bruk av tvangsinn�
leggelser i psykiatrien i Norge, som ligger h�yest i ver�
den. Vi snakker om opp mot 37 pst. tvangsinnleggelser i
psykiatrien i Norge. Det er alarmerende, i hvert fall n�r
vi ser p� de landene som det er grunn til � sammenlikne
oss med. I tillegg g�r det p� bruk av medisinering i psy�
kiatrien. Det er ogs� et tegn p� at vi burde hatt mer res�
surser, bedre bemanning, bedre tilbud, slik at vi kan f�
tatt problemene f�r de oppst�r, eller i en tidlig fase n�r de
oppst�r.

20. mars -- Riksrevisjonens unders�kelse av psykisk helsevern
-- opptrappingsplanen 1999--2006
2003
2282
Jeg tror ogs� det er viktig at vi foretar en gjennom�
gang av den psykiatriplanen som allerede er vedtatt. Jeg
tror vi har behov for det. Det har kommet flere signaler
som faktisk viser at det kan v�re grunn til � foreta en
gjennomgang av psykiatriplanen for � fange opp en del
ting som jeg har nevnt tidligere, bl.a. tvangsinnleggelser,
medisinbruk, manglende utbygging av distriktspsykia�
triske sentre. Jeg tror disse tingene er veldig viktige, ikke
minst n�r det gjelder barne� og ungdomspsykiatrien. Det�
te er et av de viktigste punktene som vi n� m� satse p�.
Det g�r for tregt, vi m� bli flinkere, og vi m� ta dette mer
p� alvor og ikke skyve det foran oss.
Jeg h�per at vi snart i hvert fall kan f� til en gjennom�
gang av psykiatriplanen, og h�per at Regjeringen vil prio�
ritere dette arbeidet og s�rge for at vi n� kan f� en ny vur�
dering av planen.
Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Den foreliggende sak
ber�rer et omr�de hvor det er avgj�rende at vi f�r til re�
sultater til hjelp for de enkeltmennesker som er ber�rt av
psykiske lidelser. Det er i tillegg et felt som har h�y poli�
tisk prioritering p� tvers av partipolitiske skillelinjer.
Den kritikken som framkommer, tar jeg p� denne bak�
grunn sv�rt alvorlig.
Riksrevisjonen har i sin unders�kelse avgrenset sine
vurderinger til voksenpsykiatri og utbygging av distrikts�
psykiatriske sentre. Jeg vil innledningsvis minne om at
opptrappingsplanen omfatter mye mer:
-- utbygging av det kommunale tjenesteapparatet
-- omfattende utbygging av boliger tilrettelagt for psy�
kisk syke
-- satsing p� arbeidsrettede tiltak
-- informasjon
-- rekruttering, utdanning, kompetansehevende tiltak og
forskning
Og ikke minst:
-- en omfattende holdningsmessig omlegging med vekt
p� brukermedvirkning, mestring i et desentralisert tje�
nesteapparat
Allerede f�r opptrappingsplanen ble vedtatt, var det
klart at mangel p� fagfolk og mangel p� planer ville v�re
en flaskehals i forhold til den �nskede satsing. Det ble
derfor etablert psykiatrir�dgiverstillinger til � f�lge opp
arbeidet med planene. Det var bred enighet om at plane�
ne var n�dvendige, men det var ogs� bred enighet om �
komme i gang med opptrappingen, selv om planene ikke
var p� plass.
Jeg forst�r kritikken om at det ble brukt opp mot to �r
p� � godkjenne de fylkeskommunale planene. I denne fa�
sen var det imidlertid en utstrakt prosess for � f�lge opp
planarbeidet. I tillegg til � avholde konferanser og etab�
lere planleggernettverk med fylkeskommunene for � f� et
grunnlag for en felles forst�else av opptrappingsplanens
m�l og virkemidler ble det godkjent og iverksatt n�rme�
re 50 st�rre og mindre investeringsprosjekter, slik at
planprosessen ikke ble et hinder for � iverksette opptrap�
pingsplanen. Stortinget er orientert om framdriften i bud�
sjettframleggene for de respektive �r.
N�r det gjelder planenes funksjon som grunnlag for
resultatoppf�lging i spesialisthelsetjenesten, vil jeg vise
til at de aktuelle kriteriene i planene er de samme som
man benytter i Samdata psykisk helsevern. Det inne�
b�rer at man b�de p� nasjonalt niv� og for det enkelte
fylke eller region gjennom Samdata har et system for �r�
lig kartlegging av resultatoppn�else sett i forhold til de
kvantitative m�lene for hele opptrappingsplanen og for
den enkelte fylkesvise plan.
En av de viktigste forutsetningene for � f� et bedret
samarbeid mellom prim�r� og spesialisthelsetjenesten er
utbyggingen av distriktspsykiatriske sentre og desentrali�
serte barne� og ungdomspsykiatriske poliklinikker.
Sp�rsm�let om hvordan en daglig arbeider og samarbei�
der i kommunene og spesialisthelsetjenesten lar seg
imidlertid ikke regulere i plandokumenter. Betydningen
av slikt samarbeid er imidlertid framhevet i styringssig�
naler, rundskriv og veiledning til kommunene og til spe�
sialisthelsetjenesten. Pasientrettighetslovens bestemmel�
se om rett til individuelle planer skal utgj�re et viktig
redskap for � forbedre samarbeidet mellom niv�ene i helse�
tjenesten.
Jeg tror vi m� erkjenne at arbeidet med � implemente�
re de individuelle planene er kommet for kort. Jeg har
derfor lagt stor vekt p� i styringsdokumentene, b�de
overfor kommunene og for helseforetakene og �vrige
statlige instanser under mitt ansvarsomr�de, at bruken av
individuelle planer som et redskap for samarbeid er sv�rt
sentralt og viktig.
Jeg vil understreke at av de 78 distriktspsykiatriske
sentrene som er omtalt i de fylkeskommunale planene, er
61 allerede opprettet, mens ytterlige 17 er under bygging
eller prosjektering. Av de 61 distriktspsykiatriske sentre�
ne som i dag er opprettet, skal 32 bygges videre ut, idet
de enn� ikke dekker alle funksjoner. Jeg vil ogs� nevne
den store �kningen i antall personer som n� f�r hjelp,
sammenliknet med hva situasjonen var f�r opptrappings�
planen. Dette gjelder alle grupper, men s�rlig barn og
unge, hvor antallet som f�r hjelp, har �kt med 40 pst. p�
tre �r. Jeg vil ogs� minne om at ventetiden for voksne har
g�tt ned fra tre til to m�neder i l�pet av 2001 og 2002.
Dette viser at opptrappingsplanen gir resultater. Men det
er ogs� en klar kjensgjerning at behovene �ker samtidig
som tilbudet �ker, og derfor er det �kte antallet som f�r
hjelp, ikke identisk med nedgangen i ventelisten.
Et mindretall i komiteen anf�rer at etter deres mening
�var de to f�rste �rene av psykiatriplanen fullstendig ute
av kontroll�. Jeg kan ikke se at det er framlagt noe i riks�
revisjonsrapporten som underbygger en slik p�stand.
Som tidligere p�pekt forhindret ikke den to �r lange god�
kjenningsprosessen at det skjedde et planmessig samar�
beid mellom departementet og fylkeskommunene for � f�
realisert opptrappingsplanens intensjoner. Og jeg vil
minne om at b�de stortingsmeldingen om psykiatrien og
selve opptrappingsplanen inneholder relativt detaljerte
m�lsettinger og f�ringer fra Stortingets side, som selvf�l�
gelig l� til grunn i de f�rste �rene f�r man fikk p� plass
de fylkesvise planer.

20. mars -- Riksrevisjonens unders�kelse av psykisk helsevern
-- opptrappingsplanen 1999--2006
2003 2283
St.prp. nr.1 for 2002�2003 inneholdt en omfattende
statusrapport og en gjennomgang av opptrappingsplan�
ens overordnede m�l og strategier. Jeg har notert meg at
Stortinget ved sin behandling ikke hadde merknader til
denne.
I komiteens forslag til vedtak bes Regjeringen legge
fram en ajourf�rt oppdatering av status for opptrappings�
planen i forbindelse med budsjettframlegget for 2004.
Arbeidet med dette er allerede i gang, og jeg vil f�lge
opp et slikt vedtak gjennom en bred rapport om status og
forslag til n�dvendige justeringer i budsjettframlegget
for 2004.
La meg avslutningsvis minne om at med sykehusre�
formen er det lagt et grunnlag for en klarere og mer di�
rekte oppf�lging av foretakene for � realisere m�lene i
opptrappingsplanen. Departementet har i brev til de re�
gionale helseforetakene tydeliggjort styringspremissene
for h�ndtering av investeringer gjennom foretakene samt
hvilke prosjekter som totalt sett skal omfattes av planen i
resten av opptrappingsperioden. For budsjett�ret 2003 ar�
beider departementet med en s�rskilt oppf�lging av in�
vesteringer generelt i helseforetakene og investeringer i
psykisk helsevern spesielt, og med hvilke prosjekter
foretakene m� realisere dette �ret.
Departementets styring av de regionale helseforeta�
kene vil i hovedsak skje gjennom to posisjoner. F�rst
og fremst er det departementets �rlige styringsdoku�
ment. I styringsdokumentene til de regionale helse�
foretakene for i �r er det markert tydelig at gjennomf��
ringen av opptrappingsplanen har h�y prioritet. Dess�
uten vil det bli etablert et plan� og meldingssystem
hvor foretakene m� rapportere til departementet om
virksomhet og resultater, og redegj�re for de planer
som ligger for det kommende �r. Dette systemet vil
danne grunnlaget for departementets �rlige styringsdia�
log med foretakene, og det vil v�re grunnlaget for de�
partementets tilbakemelding til Stortinget i de �rlige
budsjettdokumenter.
Olav Gunnar Ballo (SV): Riksrevisjonen skriver i
sin rapport at gjennomgangen er avgrenset til voksenpsy�
kiatrien. Det kan jo finnes gode grunner til at man m� av�
grense en rapport, som at det man skal unders�ke, blir s�
pass omfattende at det vil v�re uhensiktsmessig � gj�re
kartleggingsarbeidet for bredt. Likevel er det noe visst
symptomatisk ved at det er voksenpsykiatrien og ikke
barne� og ungdomspsykiatrien man prim�rt har satt s��
kelyset p�. Dermed blir det slik p� nytt at det er barn og
unge som blir skadelidende, og som ikke f�r hovedfokus
rettet mot de manglene som finnes nettopp n�r det gjel�
der behandling av denne gruppen. Alt tyder n� p� at til�
standen er sv�rt alvorlig n�r det gjelder behandling av
barn og unge.
Hvis man ser p� ulike artikler som har v�rt offentlig�
gjort bare siste m�ned, kan man f.eks. lese i Aftenposten
den 10. mars:
�Barn og unge med psykiske problemer m�ter ufor�
svarlige tjenester, sviktende samarbeid og mangelfulle
planer�.
Dette er ut fra opplysninger fra Statens helsetilsyn.
Videre st�r det:
�Kommuner og helseforetak bruker penger som er
tiltenkt psykisk syke barn og unge, p� andre oppgaver,
hevder Helsedepartementet.�
I tillegg hevder Tor Visnes ved Haukeland sykehus at
de mottar til behandling psykotiske barn som er veldig
mye sykere enn det man opplevde for noen �r siden.
I en artikkel i Nationen den 13. mars st�r det � lese:
�Stadig flere barn med psykiske problemer havner
p� barnehjem i stedet for i psykiatrien.�
Barne� og familieetaten i Oslo kommune p�peker det�
te overfor Helsedepartementet. I enkelte tilfeller kan de
psykiske lidelsene if�lge samme etat v�re klart domine�
rende. Men p� tross av det blir flesteparten plassert i barne�
vernsinstitusjoner, med hjemmel i barnevernsloven, i ste�
det for i psykiatriske institusjoner med hjemmel i lov om
psykisk helsevern. I artikkelen i Nationen p�pekes det
noe som for s� vidt ingen av talerne har v�rt inne p�,
nemlig at dette ikke n�dvendigvis bare er et sp�rsm�l om
ressurser, men det er ogs� et sp�rsm�l om lovgivning.
Det som sies fra barnevernsetaten, er at det ofte er vans�
kelig � finne hjemmel i lov om psykisk helsevern, og at
det i stedet er barnevernsloven som blir brukt.
Representanten Nesvik fra Fremskrittspartiet var inne
p� den h�ye andelen n�r det gjelder bruk av tvang ved
innleggelse p� helseinstitusjoner i Norge. Det kan v�re
sammensatte �rsaker til det, ogs� det at loven i Norge er
annerledes utformet, slik at man ved innleggelse i institu�
sjon ikke kan omgj�re frivillig innleggelse til tvang. Men
det er i hvert fall viktig � p�peke at n�r det i utgangs�
punktet ikke er mulig � f� til behandling p� andre m�ter,
ogs� n�r det gjelder barn og unge, m� man ha en hjem�
mel for � kunne behandle dersom behovet er til stede, og
s� m� man selvf�lgelig begrense bruken av tvang n�r det
ikke b�r brukes.
Men det er helt �penbart ut fra de mange rapportene
som er kommet n�r det gjelder opptrappingsplanen, at
det er et s�rskilt behov n� for � se p� tiltak overfor barn
og unge. Og er det ett omr�de der opptrappingsplanen
halter etter, er det nettopp n�r det gjelder barn og unge og
behandlingen av disse. Det gj�r at det kan v�re greit � f�
signaler om en gjennomgang fra Riksrevisjonens side
nettopp p� det feltet.
Jeg skulle ogs� ha �nsket at helseministeren hadde
kommentert en del av de siste opplysningene, for de g�r
jo p� bruken av ressurser p� gale premisser. Det har v�rt
en rekke oppslag i media som g�r p� at psykiatrien ikke
f�r de midlene den skulle ha hatt, og at det ogs� til dels er
kutt innenfor ulike psykiatriske tiltak, p� tross av at Stor�
tinget har vedtatt en opptrappingsplan. Det har v�rt et
tema stadig vekk i denne salen. Det er klart at det ogs� er
med p� � forsterke de problemene vi ser.
SV skrev et brev til Helsedepartementet i februar og
bad om en oversikt over tilstanden n�r det gjelder vente�
tid. Det vi ser, er at det er en ventetid p� behandling blant
barn og unge p� 92 dager, mens tilsvarende innenfor
voksenpsykiatrien er 54. Tallene viser ikke store endrin�
ger for noen av de to kategoriene, og det er helt uendret

20. mars -- Riksrevisjonens unders�kelse av myndighetenes arbeid med
forurenset grunn og forurenset sj�bunn for�rsaket av tidligere tiders virksomhet
2003
2284
innenfor voksenpsykiatrien. Men det er klart at n�r barn
m� vente nesten dobbelt s� lenge som voksne m� gj�re
p� � komme til en behandling de har sterkt behov for, s�
er det alarmerende. Er det noen gang man kunne ha opp�
n�dd resultater raskt og mye raskere enn i andre grupper,
var det nettopp ved � behandle barn i en akuttfase. Men
vi ser at det forholder seg akkurat motsatt. Det er de
voksne som venter halvparten s� lenge, det er ikke barna.
Det gj�r at det haster med � komme i gang med m�lrette�
de tiltak for � oppn� resultater overfor denne gruppen
ogs� i et mer langsiktig perspektiv, hvis vi over tid skal
kunne se at de psykiske lidelsene i befolkningen kommer
under kontroll, ogs� etter hvert som barn og unge vokser
til og n�r voksen alder.
Andr� Dahl (H): Jeg vil benytte anledningen til � un�
derstreke det flere har v�rt inne p�, betydningen av indi�
viduelle planer. Der hvor det har v�rt tatt i bruk, som det
gode verkt�yet det er, har det v�rt vel anvendt tid og en
god investering, som p� sikt sparer ressurser og sparer
un�dig tidsbruk etterp�. N�r det gjelder barn og unge, vil
det -- som jeg nevnte i mitt innledningsinnlegg -- bli
fremlagt en egen strategiplan for barn og unge. Stortinget
kommer tilbake til det, og vi kan da diskutere situasjonen
for barn og unge i sin fulle bredde.
Som jeg ogs� nevnte i mitt innledningsinnlegg, er
H�yre og Kristelig Folkeparti enig i intensjonen og
merknadene som begrunner flertallsforslaget om en eva�
luering. N�r det gjelder v�re prinsipielle merknader, skal
jeg ikke si noe om i hvilken grad dette har bikket over i
en generell helsepolitisk debatt eller ikke. Jeg vil bare be�
merke at vi f�r anledning til � diskutere en del forhold i
tilknytning til Fr�iland�utvalget, hvor vi kan ta noen
grensedragninger mellom ansvarskontroll, styringskon�
troll og politikkutforming. Jeg vil bare p� generelt grunn�
lag p�peke den generelle faren for at kontrollkomiteen
fungerer som en ankeinstans for nedstemte generelle po�
litiske initiativ i andre fagkomiteer. Men i den grad det i
disse dager er mulig � bidra til sinnets munterhet og kun
v�re uenig der det absolutt er n�dvendig � v�re uenig,
vil jeg til slutt anmode regjeringspartienes representanter
om � slutte seg til komiteflertallets forslag.
Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: N�r barn og unge li�
der, n�r barn og unges psykiske helse er truet, tror jeg vi
alle kjenner at vi lider med, og at vi blir oppr�rt n�r
hjelpeapparatet ikke er i stand til � gi den hjelpen som
trengs. Jeg deler den reaksjonen med dem som har talt
barne� og ungdomspsykiatriens sak her i dag.
Det er en kjensgjerning at flere f�r hjelp -- 40 pst. flere
p� tre �r innenfor barne� og ungdomspsykiatrien -- men
det er en kjensgjerning, og den er alvorlig, at samtidig
�ker behovet for hjelp. Vi kan gj�re oss mange refleksjo�
ner om hva som er �rsakene til det, men det skal i hvert
fall ikke herske noen tvil om at barn og unge skal priori�
teres innenfor helseforetakene og innenfor kommunale
tjenester n�r det gjelder forvaltningen av disse �remerke�
de midlene. Jeg legger i disse dager siste h�nd p� en egen
strategi innenfor opptrappingsplanen for barn og unge
for � spisse de prioriteringene, for � tydeliggj�re de prio�
riteringene for alle som arbeider p� dette feltet. Jeg har i
rundskrivet som fordeler disse �remerkede midlene til
kommunene for 2003, sagt at minst 20 pst. av de pengene
kommunene f�r �remerket til psykisk helse, skal g� til
tiltak for barn og unge.
Vi vil komme tilbake til Stortinget med en rapporte�
ring, slik det ligger an til at Stortinget i dag vedtar, og jeg
tror vi alle i forhold til det som framlegges som status,
m� ha en ydmykhet i forhold til behovet for � justere
kurs. Jeg vil i hvert fall ha det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2294)
S a k n r . 3
Innstilling fra kontroll� og konstitusjonskomiteen
vedr�rende Riksrevisjonens unders�kelse av myndighete�
nes arbeid med forurenset grunn og forurenset sj�bunn
for�rsaket av tidligere tiders virksomhet (Innst. S. nr.
140 (2002�2003), jf. Dokument nr. 3:6 (2002�2003))
Siri Hall Arn�y (SV) (ordf�rer for saken): Jeg m�
innr�mme at situasjonen i verden i dag i hvert fall for
min del ikke er den som gj�r det enklest � konsentrere
seg om de lange linjene i milj�politikken. Men et fors�k
kan jeg jo gj�re.
Vi behandler alts� Riksrevisjonens rapport om myn�
dighetenes arbeid med forurenset grunn og forurenset
sj�bunn for�rsaket av tidligere tiders virksomhet. Dette
er et omr�de som det ofte er lett � glemme, men der sam�
tidig konsekvensene av at vi ikke gj�r nok, vil v�re at vi
f�r et bruk og kast�forhold til arealer. Og vi kan jo alle
tenke oss hvordan det skal g� hvis vi alltid skal ta nye
omr�der i bruk, ikke rydde opp etter oss p� de stedene vi
har rotet. Da ender vi til slutt opp i et hj�rne uten � ha
noen steder igjen � v�re.
Komiteen understreker at arbeidet med opprydding
etter gamle milj�synder er sv�rt viktig for � redusere fa�
ren for alvorlige forurensningsproblemer, men ogs� for �
sikre en effektiv og trygg bruk av de tross alt begrensede
arealene vi har � forvalte. Derfor m� selvf�lgelig ogs� lo�
ver, regler og forskrifter for h�ndtering av spesialavfall
bygges p� et f�re var�prinsipp.
Det er et komplekst omr�de Riksrevisjonen her har
g�tt inn og unders�kt, og komiteen erkjenner at omfanget
har v�rt s� stort at arbeidet med � redusere faren for al�
vorlige forurensningsproblemer til et minimum har v�rt
mer omfattende og mer komplekst enn det man opprin�
nelig s� for seg. Derfor er det ogs� i komiteen forst�else
for at man har m�ttet justere ambisjonene og m�lsetting�
ene p� dette omr�det flere ganger. Men like fullt er det
uheldig n�r vi setter oss viktige m�l, at vi stadig blir n�dt
til � justere ambisjonsniv�et.
Komiteen understreker at selv om disse utsettelsene vi
har gjort, har v�rt godt begrunnet, er det n� n�dvendig at
vi n�r fulldokumentert m�loppn�else innen utgangen av
2005, ved at de 100 alvorligste sakene da er avsluttet, at

20. mars -- Interp. fra repr. Faldet om � sikre n�ringsutviklingen
og arbeidsplassene i innlandet
2003 2285
tiltaksbehovet p� 500 lokaliteter er kartlagt, og at hoved�
tyngden av steder som krever unders�kelse, er avklart
-- rett og slett for � bryte trenden med stadige utsettelser
og vise at myndighetene er i stand til � levere det som har
blitt vedtatt.
Komiteen er forn�yd med at det for � sikre kontroll
over framdriften vil bli foretatt regelmessige statusrap�
porteringer i forhold til gjennomf�ringsplanene for de
gjenst�ende oppgavene med tilh�rende tidsfrister. Komi�
teen ber om at Stortinget p� en egnet m�te orienteres om
innholdet i de regelmessige statusrapporteringene.
Det er ulike virkemidler vi har � bruke i forhold til
dette oppryddingsarbeidet. Selvf�lgelig �nsker man gjer�
ne f�rst � starte med det gode. Samtidig ser vi at det kan�
skje ikke har v�rt nok n�r man til n� har v�rt tilbakehol�
den med bruk av forurensningslovens tvangsmidler. Men
vi ser at vi n� risikerer � ikke n� de m�lene vi har satt oss,
og p� den bakgrunnen bifaller komiteen at b�de SFT og
fylkesmannen n� legger opp til �kt bruk av tvangsmulkt
der det er n�dvendig for � oppn� �nsket resultat.
Videre er det flere ulike virkemidler og tiln�rmings�
m�ter man kan vurdere. Der har jeg tillit til at departe�
mentet vil legge til rette for bruk av de virkemidlene som
er n�dvendig for at vi n� skal n� de m�lene som vi har
satt oss.
En annen viktig bit er samordning av virkemiddelbru�
ken. Riksrevisjonens rapport viser at Milj�verndeparte�
mentet i liten grad har samordnet virkemiddelbruken ret�
tet mot oppryddingsarbeidet, og manglende samordning
og overordnet styring medvirker til at sektorene arbeider
sv�rt forskjellig i forhold til � l�se sakene med forurens�
ning fra tidligere tiders virksomhet. Med bakgrunn i
Riksrevisjonens kritikk og de klare sektoroverskridende
utfordringer innenfor dette omr�det ber komiteen Regje�
ringen p� en mer aktiv m�te ansvarliggj�re, involvere og
koordinere de ber�rte sektormyndigheter og holde Stor�
tinget orientert om dette i de regelmessige statusrappor�
teringene. Komiteen presiserer at sektoroverskridende
koordinering og samarbeid ogs� er viktig etter 2005,
b�de for arbeidet med forurenset grunn og arbeidet med
forurensede sedimenter.
I arbeidet med forurensede sedimenter har vi kommet
noe kortere, av naturlige �rsaker, og komiteen ber ogs�
om at Regjeringen i tillegg til de regelmessige statusrap�
porteringene og progresjonen fra arbeidet med forurenset
grunn ogs� rapporterer om framdriften med opprydding
av forurensede sedimenter.
For �vrig vil jeg vise til komiteens merknader.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 2294)
S a k n r . 4
Interpellasjon fra representanten Eirin Faldet til n�
rings� og handelsministeren:
�Fra hele landet kommer det daglig meldinger om
konkurser, utflagging av virksomheter og arbeidsledig�
het. N�ringslivet i de ulike delene av landet sliter med uli�
ke problemer. Det er kjent at n�ringslivet i innlandsfylke�
ne sliter fordi de har mye tradisjonell industri og land�
bruk. Finansministeren har uttalt at framtiden ikke ligger
i tradisjonell industri, samtidig er de statlige virkemidle�
ne for nyskaping og n�ringsutvikling svekket kraftig og
har geografiske avgrensinger som gj�r at virkemidlene
ikke gjelder de sentrale innlandskommunene. Disse for�
holdene gj�r det vanskeligere � skape nye arbeidsplasser.
Hva vil statsr�den gj�re for � sikre n�ringsutviklin�
gen og arbeidsplassene i innlandet framover?�
Eirin Faldet (A): Hedmark er et flott fylke med man�
ge muligheter og utfordringer. Hedmark og Oppland er
ganske like fylker i innlandet. N�r jeg n� snakker mest
om Hedmark, er det fordi jeg selvsagt har hjertet mitt i
eget fylke.
Vi har bevist at vi har b�de evne og vilje til � gj�re
jobben selv, men vi �nsker � f� myndighetenes oppmerk�
somhet og f� tilgang til statens virkemidler i st�rre grad
enn tilfellet er i dag. Det er bakgrunnen for denne inter�
pellasjonen.
Hedmark har spredt bosetting, men ogs� her er det
mindre tettsteder og byer som har vokst relativt sterkt. I
Hedmark og Oppland betyr jord� og skogbruk vesentlig
mer enn for landet under ett.
Jord� og skogbruk har v�rt og vil fortsatt v�re b�re�
bjelken i n�ringsliv og sysselsetting. Det er derfor n�d�
vendig at Regjeringen utarbeider en plan og veiledning
innen jord og skog, herunder nye omr�der som biotek og
bioenergi knyttet opp mot dette.
Flere av Regjeringens medlemmer har gitt uttrykk for
at innlandet trenger mer drahjelp fra staten. Landbruks�
minister Lars Sponheim uttalte til Kommunal Rapport
den 30. januar i �r f�lgende:
�De distriktspolitiske utfordringene vi har her i lan�
det, er i hovedsak innlandssp�rsm�l. Kyst�Norge f�r
n� s� sterke vekststimulanser at det n�rmest blir pro�
blematisk � fordele dem.�
Hedmark og Oppland har en s�kalt tradisjonell in�
dustri som bygger p� r�varer fra skog og jord. Dette
trenger ikke n�dvendigvis v�re en industri som er p�
vei ut, snarere tvert imot. Tross all usikkerhet om ut�
viklingen av framtidens industri� og n�ringsvirksom�
het kan ikke folk leve uten mat, hus, varme og opple�
velser. V�rt r�stoffgrunnlag, skog, jord, vann og natur,
er i s� m�te viktige framtidstilganger, men det som av�
gj�r hvordan vi f�r det til, er evne til omstilling og in�
novasjon. Vi m� ha evnen til � se viktige trender i tiden
og sette v�r n�ringsutvikling inn i denne framtiden. �
bygge innovasjonskraft betyr � koble mennesker,
kunnskap og produksjonsevne med slike framtidige
trender. Det blir i mange tilfeller et sp�rsm�l om hold�
ninger og kultur. Hvorfor i all verden skal vi alltid ven�
te p� at noe blir borte f�r vi bygger noe nytt? Det nye
m� ogs� bygges p� det vi har.
Da m� vi finne ut hva vi har, og hva vi mangler. Hed�
mark og Oppland har 45 pst. av landets produktive skog�
areal. I tillegg til � produsere bord og plank sitter vi p�
den viktigste bioenergiressursen i landet. En bevisst poli�

20. mars -- Interp. fra repr. Faldet om � sikre n�ringsutviklingen
og arbeidsplassene i innlandet
2003
2286
tikk for � skape et marked for bioenergi i sin alminnelig�
het vil dermed v�re til stor drahjelp for innlandet.
Vi har de fremste forsknings� og produksjonsanlegg i
landet knyttet opp mot husdyrproduksjon og biotek in�
nenfor dette omr�det. Vi har alle forutsetninger for ikke
bare � v�re best i landet, men ogs� bli en betydelig inter�
nasjonal akt�r. �kologi og naturforvaltning likes� -- vi
kan bli fremst i landet og ogs� bli lagt merke til interna�
sjonalt for produksjon av gr�nne verdier.
Hedmark har de st�rste ferskvannsressursene i landet,
en langt mer livsviktig tilgang for folk enn s�gar olje.
Vi har de beste anlegg i landet for opplevelse og
idrett, ikke minst naturopplevelser. For b�de Hedmark og
Oppland er turismen en viktig n�ring. I Trysil har vinter�
turismen utviklet seg til en solid n�ring, men her kan sta�
ten bidra til ytterligere videreutvikling, ikke minst n�r det
gjelder sommerturismen.
Hedmark har landets tredje st�rste sykehus, og For�
svarets kjerneomr�de ligger her. Til tross for at vi har
kort vei til hovedflyplassen, har ikke dette s� langt gitt
seg utslag i stor tilflytting.
Det er tre hovedgrep innlandet trenger hjelp til.
F�rst vil jeg nevne at staten har etablert et virkemid�
delapparat hvor SND og SIVA er gitt viktige utviklings�
roller. Fra innlandets side ville det v�re et viktig signal
til alle akt�rer som er opptatt av gr�ndervirksomhet og
n�ringsutvikling, at SNDs samlede virkemidler ble stilt
til r�dighet uten geografiske begrensninger i begge fylke�
ne Hedmark og Oppland. SIVA m� snarest engasjere seg
som medspiller i landbasert n�ringsindustri p� lik linje
med sitt store engasjement i fiskeriindustri og annen hav�
bruksn�ring.
Som et eksempel kan jeg nevne at Ringsaker kommu�
ne har et sentralt beliggende industriomr�de hvor de tre
bedriftene SPIS kj�ttforedling, Gro gr�nnsaksforedling
og Stabburet syltet�y ligger. Kommunen og bedriftene
�nsker at SIVA skal g� inn og foreta en opprustning og
tilpasning av anlegget, men det har ikke v�rt lett � f�
SIVA p� banen. Her trenger vi statsr�dens bistand for �
f� det til.
Det er helt n�dvendig � gi kommunene st�rre armslag
n�r det gjelder n�ringsutvikling, og gj�re virkemidler
som SIVA og SND fullt ut tilgjengelige for Mj�somr�
det.
En annen drahjelp innlandet trenger, er bygging av fy�
sisk infrastruktur. Her vil jeg nevne behovet for bygging
av ny Rv 2 og E6 samt en bevisst politikk for R�rosba�
nen hva ang�r godstrafikk og t�mmertransport, noe som
vil bety en avlastning for Rv 3.
Jeg vet ikke om Regjeringen har snakket sammen om
utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo. Statsr�d
Lars Sponheim har uttalt at det � legge statlige tilsyn til
Trondheim og Bergen ikke m� kalles distriktspolitikk, og
han sier f�lgende til Kommunal Rapport:
�Det er bare et fors�k p� � rette opp den regionale
ubalansen.�
Jeg er enig med statsr�d Victor Norman, som hevder
at han vil ta hele landet i bruk, men han har dessverre
glemt et viktig omr�de, nemlig innlandet. Jeg forventer
at statsr�d Norman retter opp dette i neste omgang n�r
det gjelder desentralisering av statlig kompetanse.
Og enda et punkt: Det er viktig at staten stiller opp n�r
lokale initiativ reiser kapital til utvikling.
Hvis Regjeringen med n�ringsministeren i spissen ut�
vider virkeomr�det for enkelte statlige virkemidler, og
samferdselsministeren �pner for bygging av tung infra�
struktur, kan vi samle oss i Hedmark og Oppland og ta
v�r rettmessige andel av virkemidler og interessante opp�
gaver som er tilgjengelig for alle. Mulighetene ligger p�
rekke og rad, og jeg vet at det er mye st� p�vilje i Hed�
mark og Oppland. Men en viss vital drahjelp for � f� ut�
l�st mulighetene skader jo ikke.
E l i s a b e t h R � b e k k N � r v e hadde her
overtatt presidentplassen.
Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Representanten Faldet
har absolutt rett i at Hedmark er et flott fylke, og jeg opp�
lever at representanten Faldet har et flott og solid enga�
sjement for sitt fylke.
De sp�rsm�l som er tatt opp i denne interpellasjonen,
er meget viktige og relevante, ikke bare for innlandet og
for Hedmark og Oppland, men for hele landet. Det er in�
gen tvil om at innlandet har spesielle utfordringer n�r det
gjelder det � skape nye arbeidsplasser og det � utvikle et
vekstkraftig n�ringsliv. Innlandet er, slik representanten
Faldet viser til, preget av typiske jord� og skogbrukstra�
disjoner og tradisjonell industri, n�ringer som ikke for�
ventes � vokse i tiden fremover. Med en forventet og
n�dvendig utvikling innen jordbruket, og skogbrukets ut�
fordringer knyttet til bl.a. prisen p� t�mmer, m� regione�
ne i innlandet vise stor evne til omstilling og nyskaping.
I tillegg h�rer b�de Oppland og Hedmark til de omr�
dene i landet som har lavest utdanningsniv�. Dette m�
ses i sammenheng med at man har en n�ringsstruktur,
som beskrevet at representanten Faldet, som har v�rt lite
utdanningskrevende. I og med at en regions innovasjons�
aktivitet i stor grad avhenger av n�ringsstruktur og ut�
danningsniv�, viser dette noen av de utfordringene som
innlandet st�r overfor.
Ser vi p� dagens situasjon, ligger Hedmark og Opp�
land under landsgjennomsnittet i antall arbeidsledige.
Tall fra februar n� i �r viser at mens gjennomsnittet for
landet dessverre da var kommet opp i 3,9 pst. arbeidsle�
dige, er arbeidsledigheten i Hedmark 3,3 pst. og i Opp�
land er den faktisk nede i 2,9 pst. Dagens situasjon er
dermed relativt god sammenliknet med en del andre om�
r�der i Norge, men det er ingen tvil om at utfordringene
fremover vil v�re betydelige.
Regjeringen er oppmerksom p� innlandets utfordrin�
ger. Det skal v�re attraktivt � utvikle, drive og eie virk�
somhet i hele Norge, men vi kan ikke politisk vedta
hvem som skal lykkes eller ikke. Vi tror at de utfordrin�
gene som vi st�r overfor i s� vel Hedmark og Oppland
som i landet for �vrig, best lar seg l�se ved at vi evner �
skape vesentlig mer robuste rammebetingelser, slik at be�
driftene kan konsentrere seg om de endringene som til
enhver tid skjer, og at de blir i stand til � mestre disse.

20. mars -- Interp. fra repr. Faldet om � sikre n�ringsutviklingen
og arbeidsplassene i innlandet
2003 2287
Regjeringen �nsker � bidra til at n�ringslivet legger
grunnlaget for fremtidig vekst gjennom �kt innovasjon.
Dette gjelder b�de mindre og st�rre bedrifter. Vi har bl.a.
utvidet skattefradragsordningen for bedriftenes utgifter
til forskning og utvikling. Det er sv�rt gledelig at n�
ringslivet har gjort langt mer bruk av denne ordningen
enn hva Regjeringen hadde ansl�tt i budsjettet.
En god n�ringspolitikk b�r alltid bidra til lettere om�
stilling i �konomien og til at ny kunnskap og kompetanse
er enkelt tilgjengelig for bedrifter og n�ringer i omstil�
ling. Bedriftenes strategiske respons p� omstillingsbehov
og �kt konkurranse er innovasjon. Kontinuerlig innova�
sjon kan bidra til bedre produkter og tjenester, �kt l�nn�
somhet og til � legge et grunnlag for langsiktig vekst.
Det er mange forhold i markedene som kan begrense
bedriftenes evne til � innovere. Kritiske elementer er til�
gang p� ny kunnskap og kompetanse, tilgang p� risiko�
villig eller kompetent kapital til nye prosjekter og kan�
skje ikke minst nettverk av samarbeidspartnere, kunder
eller leverand�rer.
Regjeringen vil legge frem en handlingsplan for en
helhetlig innovasjonspolitikk i tilknytning til budsjettet
for 2004. En helhetlig innovasjonspolitikk inneb�rer
bl.a. at flere politikkomr�der ses i sammenheng. Sentrale
politikkomr�der som inng�r i en slik politikk, vil f�rst og
fremst v�re generelle rammebetingelser for n�ringslivet,
men ogs�, som representanten Faldet var inne p�, entre�
pren�rskap, oppstart av nye virksomheter, forskning, ut�
vikling, kunnskap og kompetanse -- og infrastruktur, her�
under samferdsel.
I dagens situasjon er det behov for en politikk som
legger til rette for at bedriftene kan velge en offensiv
strategi basert p� innovasjon, som vil gi �kt konkurranse�
evne og l�nnsomme, varige arbeidsplasser.
Norsk konkurranseutsatt n�ringsliv st�r overfor bety�
delige utfordringer. Regjeringen har som utgangspunkt
for n�ringspolitikken at den overordnede �konomiske
politikken skal bidra til � sikre et fortsatt sterkt og kon�
kurransedyktig n�ringsliv i Norge. En ansvarlig �kono�
misk politikk er og blir det viktigste bidraget fra Regje�
ringen til � sikre bedriftenes konkurranseevne. Statsbud�
sjettet som ble lagt frem i h�st, har hatt som et viktig ut�
gangspunkt � bidra til et lavere renteniv� og en lavere
kronekurs. Siden budsjettfremleggelsen har alts� Norges
Bank tre ganger satt ned renten, til sammen 1 � prosent�
poeng. I �rstalen den 20. februar gav sentralbanksjef
Svein Gjedrem signaler om at renten kan bli satt ytterli�
gere ned utover v�ren og sommeren. Imidlertid er et mo�
derat l�nnsoppgj�r og fortsatt stramhet i de offentlige
budsjettene en forutsetning for dette. Dersom staten bru�
ker mer oljepenger for � dempe konjunkturnedgangen n�,
vil resultatet bare bli fare for press i �konomien og der�
med fortsatt h�y rente og h�y kronekurs. Det vil ikke
v�re til gunst for n�ringslivet og industrien, verken i
innlandet eller andre steder.
Regjeringen �nsker lavere skatter og avgifter som en
del av forbedringen for rammebetingelsene for n�rings�
livet. St�rstedelen av de til sammen 19 milliarder kr vi
har hatt i skatte� og avgiftsreduksjoner i 2003, har da
ogs� kommet n�ringslivet til gode, og, s� vidt jeg kan se,
i veldig stor grad ogs� ved hjelp av stemmene fra inter�
pellanten.
Regjeringens arbeid med regelforenkling for n�rings�
livet er et annet prioritert omr�de. Det er fjernet ca. 500
forskrifter, i tillegg til, som sagt, at ervervslov og inves�
teringsavgift er fjernet. M�let for Regjeringen er at norsk
regelverk skal v�re minst mulig ressurskrevende og skal
fremst� som et fortrinn for bedrifter lokalisert i Norge.
N�rings� og handelsdepartementet har opprettet en kon�
sekvensutredningsenhet som skal bidra til at konsekven�
ser for n�ringslivet vurderes p� et tidlig stadium i forbin�
delse med arbeidet med endringer av offentlig regelverk
og offentlige reformer.
Regjeringen vil i slutten av mars legge frem en propo�
sisjon om innretning og organisering av de direkte virke�
midlene som vi har overfor n�ringslivet. Det vil bli lagt
vekt p� at virkemidlene skal rettes inn mot tiltak som gir
mest mulig n�ringsutvikling i forhold til de ressurser
som stilles til disposisjon. Virkemidlene b�r trekke i
samme retning, og vi foresl�r derfor at de skal bidra til �
n� et overordnet m�l om �kt innovasjon for n�ringslivet.
Virkemiddelapparatet skal organiseres bedre for �
kunne m�te brukernes behov p� en s� god m�te som mu�
lig. Vi har satt kunden, nemlig den enkelte n�ringsdri�
vende, i sentrum i dette arbeidet. Arbeidet er for �vrig ut�
f�rt i n�rt samarbeid med n�ringslivet. Det gj�r vi bl.a.
ved at vi foresl�r at dagens SND�kontorer og Norges Eks�
portr�ds utekontorer skal utgj�re en felles brukerfront for
alle de viktigste virkemidlene. Denne brukerfronten skal
ikke bare vise vei videre blant en rekke institusjoner,
men ha kompetanse til � betjene brukerne der de er.
Vi �nsker � sl� sammen SND, Norges Eksportr�d og
Statens veiledningskontor for oppfinnere. Det mener vi
vil gi en styrket innsats og vil rette seg s�rlig mot inno�
vasjon og internasjonalisering. Gjennom dette vil de di�
rekte virkemidlene kunne gi mer nyskaping og et mer
konkurransedyktig n�ringsliv. Virkemiddelbruken skal
innrettes i forhold til regionale utfordringer og behov og
ha fleksibilitet til � ta h�yde for de forskjellene som vi
har i v�rt langstrakte land.
I tillegg til gode generelle rammevilk�r for n�ringsli�
vet har Regjeringen g�tt aktivt inn i Oppland og Hed�
mark gjennom omstillingsmidler over Kommunal� og re�
gionaldepartementets budsjett. Denne og tidligere regje�
ringer har til sammen g�tt inn med 75 mill. kr i omstil�
lingsmidler. Omstillingsprogrammet Morgenlandet for
de to fylkene Oppland og Hedmark har siden 2000 mot�
tatt 25 mill. kr. Man har hatt omstillingsprogram i begge
fylkene og i flere kommuner.
Fylkeskommunen har gjennom den nye rollen som re�
gional utviklingsakt�r overtatt forvaltningen av disse
midlene. Fylkeskommunen f�r dermed et st�rre ansvar
for � bidra til innovasjon og utvikling i regionale n�
ringsmilj�er. For Oppland og Hedmark er det grunn til �
tro at Raufoss�milj�et, skogn�ringen, n�ringsmiddelin�
dustrien, vinterturismen og virksomheter med utspring i
landbruket har spesielle forutsetninger som det vil v�re
naturlig � bygge videre p�. Fremtidens arbeidsplasser m�

20. mars -- Interp. fra repr. Faldet om � sikre n�ringsutviklingen
og arbeidsplassene i innlandet
2003
2288
bygge p� de n�ringsmilj�ene og den kompetansen som
vi har i dag, og p� fortl�pende omstilling og fornyelse.
Innlandet vil ogs� kunne dra nytte av det nye distriktsret�
tede n�ringsfondet, som vil bli p� til sammen
1 milliard kr, hvorav 500 mill. kr allerede er bevilget i
statsbudsjettet for 2003. Ordningen skal stimulere til ny�
skaping og styrke n�ringsmilj�et i n�ringssvake omr�
der.
N�r jeg skal oppsummere hva Regjeringen ser p� som
dens viktigste oppgave i forbindelse med � sikre n�
ringsutvikling og arbeidsplasser i innlandet, er det f�rst
og fremst � legge til rette for gode generelle rammevilk�r
for n�ringslivet. Innenfor disse rammene er det i ut�
gangspunktet opp til den enkelte virksomhet � tilpasse
seg p� en m�te som sikrer l�nnsomhet og trygge arbeids�
plasser. Det vil gj�res i et naturlig samarbeid med det vir�
kemiddelapparatet man til enhver tid har, med de virke�
midlene vi m�tte ha lagt inn.
Eirin Faldet (A): Jeg takker statsr�den for svaret. Det
kan tolkes veldig positivt.
Jeg �nsker med denne interpellasjonen � forhindre at
sutring skal bli en ny hovedn�ring i innlandet. Vi er ikke
oppgitte, men vi er litt slitne av alle de skygger vi ustan�
selig havner i. Derfor �nsker vi � sette s�kelyset p� et vir�
kemiddelapparat som kan ha st�rre fleksibilitet.
Jeg refererte til bedrifter i en av kommunene i Hed�
mark, Ringsaker. N�r bedrifter s�ker SIVA, s�ker SND
og har gode prosjekter, b�r det v�re prosjektene og inn�
holdet i tiltaket som avgj�r hvorvidt man er berettiget til
st�tte. Vi h�per at statsr�den kan vurdere st�rre fleksibili�
tet, slik at vi ikke blir hindret i � utvikle oss videre.
Generelt er det i Norge lavere nyskapingsaktivitet enn
i andre land i Europa. I Hedmark og Oppland st�r det
svakere til enn i landet for �vrig. Det er en kjensgjerning.
En forbedring av dette krever et vidt spekter av tiltak, og
mye m� gj�res i bedriftene selv, det vet vi. For det of�
fentlige er den viktigste rollen � st�tte opp under kompe�
tanseutvikling og forskning.
Vi har i Hedmark sterke fag� og forskningsmilj�er n�r
det gjelder bioteknologi innenfor landbruksomr�det. Jeg
kan ogs� nevne bedrifter som Norsvin, Geno og Kise.
V�re avlsorganisasjoner er sterke nasjonalt og interna�
sjonalt, og i en nasjonal bioteknologisatsing er det viktig
at en ikke bare konsentrerer seg om marin sektor. Vi tar
noen skritt videre i fylkene v�re for � samle bioteknologi�
satsing i innlandet gjennom et �Bioteknologiens hus� i
Hamar. H�gskolene i Hedmark og Oppland samarbeider
over fylkesgrensene og har etter hvert oppn�dd et sterkt
samarbeid. Vi h�per at virkemiddelapparatet kan strekke
seg ogs� til v�re fylker i innlandet.
Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Jeg opplever b�de den
interpellasjonen som er formulert, og representanten Fal�
dets innlegg som � v�re fremtidsrettet i den forstand at
man leter etter muligheter for � m�te morgendagens ut�
fordringer. Og man har, som det ble sagt, ikke noe �nske
om � bli verdensmester i sutring. Det tror jeg er et meget
fornuftig utgangspunkt. Jeg opplever vel ogs� at b�de i
kompetansemilj�et i disse to fylkene og i det n�ringsli�
vet som jeg har m�tt -- jeg skal for �vrig til Hedmark i
kveld -- er det det samme g� p�hum�ret som jeg m�ter
andre steder.
Representanten refererte til tidligere utsagn knyttet til
forskjellige skygger man m�tte ha havnet i, og jeg kan jo
forst� litt av den frustrasjonen som tidvis har meldt seg i
forhold til at en del av de satsingsomr�dene som vi har
hatt, ikke minst innenfor forskning, p� en m�te ikke har
kommet innlandet til gode, i den forstand at det i veldig
stor grad har dreid seg om marin forskning, det maritime
og det som har hatt med olje og gass � gj�re. Det som er
naturressursene i innlandet, er en del andre ting, som
nevnt er 45 pst. av Norges skogressurs i disse fylkene, og
man er meget tunge og store p� jordbruk. Jeg f�ler meg
ganske overbevist om at det i fremtiden ogs� vil v�re
n�ringer avledet av disse n�ringene, og det var nevnt
gen� og bioteknologi som mulige.
N�r det gjelder det som representanten sa om at man
m�tte la virkemiddelapparatet strekke seg ut til ogs� �
gjelde disse to fylkene, er det vel slik at det er en del di�
striktspolitiske virkemidler som ikke gjelder i disse fyl�
kene, og mye av SNDs virksomhet er jo knyttet til di�
striktspolitikk og distriktspolitiske virkemidler avledet
av det. Det jeg imidlertid kan si, er -- og det har Regjerin�
gen for s� vidt kommunisert i de m�tene vi har hatt med
Stortingets partier -- at vi i revidert nasjonalbudsjett kom�
mer med en del nye ting, bl.a. knyttet til den situasjonen
som er p� arbeidsmarkedet, med mulig stigende arbeids�
ledighet fremover, utover det vi allerede har sett. Det er
to hovedspor vi f�lger. Det ene er � dempe det akutte, det
andre er � sikre virkemidler som ogs� styrker muligheten
for at vi har noe lenger fremme i tid. Da er virkemiddel�
apparatet helt sentralt, og jeg kan i hvert fall si at de tin�
gene vi planlegger, og som kommer, definitivt vil kom�
me innlandet til gode p� en likeverdig m�te som i andre
deler av Norge, hvis jeg ikke skal si i enda st�rre grad.
Berit Br�rby (A): Oppland og Hedmark er hardt
rammet av utflagging og nedbygging av industriarbeids�
plasser. For eksempel har Hadeland Glassverk flagget ut
store deler av sin vinglassproduksjon til lavkostland, flyt�
tet lageret til Sverige og sagt opp flere titalls ansatte.
Norema, som er Norges st�rste produsent av kj�kken,
bad og garderobe, har kj�rt lenge med firedagers uke og
opplever en sv�rt vanskelig markedssituasjon, grunnet
for liten boligbygging og for lite modernisering av boli�
ger. De ansatte frykter selvf�lgelig for sine arbeidsplas�
ser.
Disse bedriftene er privat eid og privat drevet, og sa�
liggj�ringen av at private eiere styrer bedre enn staten, er
i beste fall en myte. Over fylkesgrensen til Buskerud
opplever Follum Fabrikker, som er en del av Norske
Skog, at det skal sies opp et titalls ansatte, for ikke � si
godt over hundre.
Litt lenger oppe i mitt fylke opplever en statlig indust�
rigigant, Raufoss ASA, at den vakler. Her har staten et
ekstra ansvar fordi staten er en betydelig eier. Stortinget
har gitt sin tilslutning til nedsalg av Raufoss ASA, men

20. mars -- Interp. fra repr. Faldet om � sikre n�ringsutviklingen
og arbeidsplassene i innlandet
2003 2289
det har alts� n� strandet, og fortsatt sitter staten som eier
og m� ta grep for � finne nye l�sninger. Jeg har h�rt at
Regjeringens og statsr�dens eneste svar til norsk n�
ringsliv og industri er at man skal f�re en politikk som
gir lavere rente og lavere kronekurs. Det er selvf�lgelig
s�rdeles viktig. Men det frir ikke statsr�den fra det an�
svar han har for � ta grep for hva som n� kan gj�res ut�
over dette, og ikke ensidig legge det ansvaret til styret.
Innlands�Norge har lenge -- altfor lenge, etter min me�
ning -- levd i oljeskyggen. Riktignok fikk Oppland i 1994
arrangere OL p� Lillehammer. Det er snart ti �r siden, og
vi kan ikke m�tte kvittere for dette til evig tid.
Utfallet av krigen mellom USA og Irak kan f� store
konsekvenser for hele den internasjonale �konomi, og
dermed ogs� for utviklingen i Norge. Mye tyder p� at le�
dighets�kningen lett kan bli mye h�yere enn de anslage�
ne som n� foreligger. Derfor m� Stortinget vise vei, og
Regjeringen m� bli mye mer aktiv i sin n�ringspolitikk.
Jeg mener at Regjeringen n� snarest b�r ta et initiativ til �
opprette et innovasjonsselskap knyttet til Raufoss�milj��
et. Det kan trygge de arbeidsplassene som er der, og s�r�
ge for utvikling. Vi m� stramme inn i virkemiddelbruken,
slik at private som f�r SND�l�n eller �tilskudd, ikke kan
bruke statlige penger til � flytte arbeidsplasser ut av lan�
det og legge ned i Norge. Det er rett og slett umoralsk.
Oppland og Hedmark m� f� en mye st�rre andel av
forsknings� og utviklingsmidlene, og innlandet m� f� sin
rettmessige del av utflytting av statlige arbeidsplasser.
Her er Oppland virkelig i skyggen. Distrikts�Norge er
faktisk noe mer enn Nord�Norge.
Vi som er representanter for innlandet p� Stortinget,
vil n� ha en mer offensiv og m�lrettet politikk. Hvis
statsr�den legger merke til noe av det jeg har sagt, og
gj�r noe med det, vil vi v�re et stykke p� vei.
Michael Momyr (H): Da n�ringskomiteen bes�kte
Oppland og Hedmark for kort tid siden, ble vi m�tt med
optimistiske bedrifter og offensive bedrifter som har
blikket festet p� innovasjon og utvikling, og som har
blikket festet utover. Geno og Norsvin er gode eksempler
p� slike bedrifter.
Likevel er det relevante problemstillinger som inter�
pellanten tar opp. Jeg vil ber�mme n�ringsministeren for
hans svar. Jeg ser frem til den handlingsplanen for en
helhetlig innovasjonspolitikk som n� blir lagt frem. Det
er p� tide at innovasjon settes i h�gsetet her i landet, og
at vi ser p� alle de aspektene og de virkemidlene som kan
bidra til innovasjon, i en sammenheng.
I dagens situasjon er det behov for en politikk som
legger til rette for at bedriftene skal velge en offensiv
strategi basert p� innovasjon. Det vil gi �kt konkurranse�
evne og l�nnsomme arbeidsplasser. Det er slik at den
eneste garantien mot arbeidsledighet er l�nnsomme be�
drifter.
Jeg vil ogs� benytte sjansen til � p�peke hvor virk�
ningsfull Regjeringens politikk har v�rt. Vi har hatt tre
rentenedsettelser, og kronekursen synes klart � g� ned�
over. Det er det viktigste bidraget vi kan gi til norsk kon�
kurranseutsatt n�ringsliv. Statsr�den m� love meg at den
stramme linjen fortsatt skal gjelde, slik at denne utviklin�
gen kan fortsette. Dersom staten tar i bruk for mye olje�
penger for � dempe konjunkturnedgangen, vil resultatet
bli et press i �konomien, og det vil sette den positive ut�
viklingen n�r det gjelder rente� og kronekursen, i fare.
Proposisjonen om virkemiddelapparatet er en sv�rt
viktig proposisjon. Jeg tror det � f� mer ut av de ressurse�
ne som brukes innenfor virkemiddelapparatet, er viktig.
Her er det alts� snakk om � f� mer igjen for pengene.
Derfor er jeg glad for at vi alle har det samme overordne�
de m�let, nemlig �kt innovasjon.
�ystein Hedstr�m (FrP): Det er veldig viktig � ta
med verdiskapende bedrifter p� r�d n�r man skal utforme
n�ringspolitikken og den �konomiske politikken i landet
v�rt. Et godt utgangspunkt er � g� til bedriftene og sp�r�
re: Hva skal til for at dere er villige til � videref�re virk�
somheten, utvide virksomheten, ansette flere folk og for�
bli i Norge? Da vil vi bl.a. f� som svar at vi har en sky�
h�y rente� og kronekurs, vi har Europas h�yeste avgifts�
niv�, vi har et h�yt omkostningsniv� i landet v�rt, og vi
har det h�yeste sykefrav�ret i hele Europa -- bortsett fra
et par�tre andre land, hvor man er i ferd med � gj�re noe
med det. Det m� bli lettere med midlertidig ansettelse. Vi
har et skjemavelde som skader veldig mange sm� bedrif�
ter i starten. Vi har mange, mange flere ting som b�r leg�
ges bedre til rette. Skal vi f� tatt arbeidsplasskaperne p�
alvor, m� vi g� dem i m�te p� disse og andre punkter, og
jeg skal ta noen eksempler p� hva Fremskrittspartiet me�
ner er riktig.
Vi m� redusere eller fjerne formuesskatten, eiendoms�
skatten og arveavgiften, som sl�r sv�rt hardt ut for v�re
virksomheter og er de mest urettferdige former for be�
skatning vi har i dette landet. Skal vi snu en negativ trend
for v�re virksomheter, er det helt n�dvendig med skatte�
og avgiftsbetingelser i verdensklasse -- alts� ikke litt etter
litt etter litt, men betraktelig bedre betingelser fra dag �n.
Det vil sl� veldig positivt ut n�r det gjelder investerings�
vilje.
Vi m� ogs� ta hensyn til at vi ligger langt fra markede�
ne, har en d�rlig infrastruktur, har et lite hjemmemarked
osv., som m� kompenseres med betydelige skatte� og av�
giftslettelser. Og s� b�r vi i det inntektspolitiske samar�
beid gi bedringer for de ansatte gjennom skatte� og av�
giftslettelser istedenfor bruttol�nns�kninger. Det vil de
ansatte tjene p�, fordi arbeidsplassene vil bli tryggere, og
det vil bedriftene tjene p�, og man slipper � ta ut l�nnin�
gene i form av �kte priser p� produktene.
Fremskrittspartiet savner ogs� en mer aktiv n�rings�
politikk fra Regjeringens side. Jeg skal ta noen eksemp�
ler p� det.
N� er det viktig med den arbeidsledigheten vi har, �
fremskrive en del samferdselsprosjekter som likevel skal
utf�res, og staten b�r finansiere hovedr�rledninger for
gass. Det er jo p�fallende, mener nesten alle andre vestli�
ge land, at en olje� og gassnasjon som Norge enn� ikke
har et eneste gasskraftverk. Byggingen hadde for lengst
v�rt i gang hvis myndighetene hadde gitt garantier om
ikke � p�legge s�rnorske krav om CO 2 �avgift eller til�

20. mars -- Interp. fra repr. Faldet om � sikre n�ringsutviklingen
og arbeidsplassene i innlandet
Trykt 20/3 2003
2003
2290
leggskostnader gjennom bygging av CO 2 �h�ndteringsan�
legg. Dette kunne gi ringvirkninger ogs� til Innlands�
Norge.
Videre burde man styrke den internasjonale satsingen
av Norge som turistland. Her er det snakk om mange og
distriktsrelaterte arbeidsplasser.
Regjeringen b�r ogs� f�lge opp i den varslede virke�
middelproposisjonen vedtak som er fattet i Stortinget om
� etablere flere landsdekkende s�kornfond samt styrke
Argentum Fondsinvestering. Videre b�r man etablere
strukturfond som kan koble modne bedrifter til nye ini�
tiativ og h�yteknologiomr�der. (Presidenten klubber.)
Det vil skape arbeidsplasser ogs� for Innlands�Norge.
Presidenten: Presidenten minner om at taletiden er 3
minutter, og vil h�pe at den vil bli overholdt.
Inge Ryan (SV): Representanten Eirin Faldet tar etter
min mening opp en veldig viktig problemstilling. Vi har
en utvikling i Norge som er bekymringsfull n�r det gjel�
der innlandet. Vi ser at konjunkturene svinger over alt.
Ogs� langs kysten er det konjunktursvingninger, bl.a. av�
hengig av priser p� fisk, ressurstilgang p� fisk osv. Men
vi ser at man b�de langs kysten og i byene ser mulighete�
ne framover p� en helt annen m�te enn i innlandet -- man
ser at det er kortsiktige svingninger, og kikker man inn,
ser man at her er det gode muligheter framover. Men det
ser man dessverre ikke i innlandet. I innlandet ser man
ikke mulighetene framover. Jeg noterte meg en ting da
jeg satt og h�rte p� statsr�d Gabrielsens svar: Hvem tar
grepet, skrev jeg p� et ark p� plassen min. Hvem tar gre�
pet? Og jeg kikker n� strengt p� n�ringsministeren og
sier at her m� n�ringsministeren ta grepet, for det er s�
langsiktige negative utviklingstrender vi ser framfor oss,
at det krever en helt annen omfattende styring enn det vi
har holdt p� med i tradisjonell n�ringsutvikling i Norge,
dersom vi skal berge bosettinga i innlandet.
La meg ta et eksempel: Da Finland opplevde den store
ledigheten og nedgang i �konomien etter Murens fall
-- hva gjorde man da? Jo, da bestemte statsministeren og
helt sentrale statsr�der: Vi skal bli den ledende teknologi�
nasjonen i Europa -- vi skal bli det! De bestemte, statsmi�
nisteren og de sentrale statsr�dene fikk ordre av seg sj�l:
Det konseptet skal alltid ligge p� pulten -- en kan godt
fjerne b�de telefon, PC og alt mulig, men opplegget for
at vi skal bli en ledende teknologinasjon, skal alltid ligge
p� skrivepulten til sentrale statsr�der og statsministeren.
Og hva gjorde man? Jo, man gikk til en produsent som
drev med slagst�vler og bildekk -- Nokia, het den -- og sa:
Dere skal bli ledende, vi skal etablere 19 celler rundt om�
kring i Finland, og s� skal vi tro p� det vi gj�r, og s� skal
vi satse p� kunnskap, kunnskap, kunnskap og bli leden�
de. De klarte det. Hvorfor klarte de det? Jo, fordi de som
satt med styringa i Finland, trodde p� det, og fordi det l�
p� pulten deres hver eneste dag, og fordi de ikke bare
snakket om det i festtaler, men faktisk gjennomf�rte det
over lang tid. Det m� ogs� dagens regjering her gj�re. I
innlandet m� det til kraftigere kost. F� prosjektene opp,
la dem ligge p� pulten b�de til statsministeren og n�
ringsministeren! S� satser vi langsiktig, og s� skal vi ber�
ge innlandet.
Rigmor Andersen Eide (KrF): Vi i Kristelig Folke�
parti setter pris p� engasjementet fra representanten Fal�
det i denne saken. Det er et engasjement vi alle deler.
Historien har vist at det beste r�det mot nedlegging og
tap av arbeidsplasser, om det er i innlandet eller i landet
generelt, er at Stortinget og Regjeringen gj�r sitt for �
f�re en finanspolitikk som passer for den tiden vi er inne
i. N� for tiden, og med de konjunkturene vi st�r overfor,
er det f�rst og fremst snakk om � f�re en stram finanspo�
litikk. Det er ikke mindre viktig � holde fast p� m�let om
� f�re en stram finanspolitikk i disse urolige tider. Dette
vil legge grunnlaget for en balansert pengepolitikk, og
dermed snakker vi om rentereduksjoner som vi er s� av�
hengige av for � beholde arbeidsplassene. Jeg vil ogs�
understreke betydningen av dette i forhold til Regjerin�
gens kamp mot den �kende arbeidsledigheten, som n� er
mer aktuell enn noensinne. Det er av stor betydning at vi
alle tar ansvar og st�tter opp under arbeidet med � f� ned
ledigheten. Jeg vil derfor st�tte opp under det arbeidet
Regjeringen gj�r i denne sammenhengen, og viser da til
at i tillegg til en stram finanspolitikk vil det v�re flere
andre forhold av betydning. Det er viktig � gj�re en jobb
p� flere fronter, for det er jo engang slik at det ofte brukte
uttrykket �alt henger sammen med alt� er veldig aktuelt i
denne saken.
I tillegg til en stram finanspolitikk er det viktig at be�
driftene f�r gode rammevilk�r. I denne forbindelse har
Regjeringen gjennomf�rt store avgifts� og skattelettelser,
som i hovedsak har kommet bedriftene til gode. Samtidig
er jeg glad for at Regjeringen har inng�tt en samarbeids�
avtale med partene i arbeidslivet med sikte p� et mer mo�
derat l�nnsoppgj�r til v�ren, selv om jeg er bekymret for
hvordan den senere tids oppslag om lederl�nninger, bo�
nuser og fallskjermer vil p�virke tilliten for arbeidstaker�
ne i denne situasjonen.
Jeg synes problematikken rundt tradisjonell industri
ogs� er interessant. Her vil det likevel m�tte legges til
grunn at en virksomhet klarer � tilpasse seg et marked i
stadig endring. I tillegg er det viktig � klare � skape nye
arbeidsplasser, og da er det viktig � satse p� forskning og
utvikling. Regjeringen har her tatt et krafttak, og Forsk�
ningsfondet er �kt med 3 milliarder kr. Norge vil delta i
EUs 6. rammeprogram for forskning, forskningsbevilg�
ningene er �kt, og alle bedrifter f�r n� fradrag i skatt for
avsetning til forskning og utvikling. Sist, men ikke minst,
synes jeg ogs� at Regjeringens bidrag rettet mot de ledi�
ge gjennom omorganisering av Aetat har stor betydning.
Jeg vil til sist understreke betydningen av at i kampen
mot ledigheten er det f�rst og fremst en �konomi i balan�
se som er det beste virkemidlet. Da er det viktig at vi alle
jobber sammen om det.
Odd Roger Enoksen (Sp): Interpellanten tar opp en
s�rdeles viktig problemstilling. N�r vi snakker om fram�
tidsn�ringer, er det i hovedsak maritim sektor, energi�
sektoren med olje og gass og ikke minst marin sektor

Forhandlinger i Stortinget nr. 151
20. mars -- Interp. fra repr. Faldet om � sikre n�ringsutviklingen
og arbeidsplassene i innlandet
S 2002--2003
2003 2291
(Enoksen)
som blir nevnt, alts� tradisjonelle kystn�ringer. Det er
nok dessverre et faktum at Innlands�Norge generelt sett
har st�rre problemer i forhold til sysselsetting og n�
ringsutvikling enn det Kyst�Norge har. Det er et faktum
at generelle rammebetingelser og n�ringsn�ytralitet ikke
vil komme til � l�fte et omr�de som har spesielle proble�
mer. Da m� det spesifikke tiltak til.
Etter Senterpartiets oppfatning er det n�dvendig � set�
te inn m�lrettede tiltak b�de i forhold til geografiske om�
r�der og ikke minst i forhold til n�ringer hvor vi ser at vi
har naturgitte fortrinn for � gj�re det godt. Det gjelder
selvsagt de n�ringene som jeg nevnte innledningsvis,
hvor vi har s�rlige muligheter til � f� vekst og framtidig
sysselsetting. Men det gjelder ogs� i aller h�yeste grad
geografiske omr�der. De m� stimuleres gjennom virke�
midler via SND, SIVA, forskningsmidler og ikke minst
gjennom utviklingskontrakter. Det m� ogs� legges til ret�
te i forhold til kommunikasjoner, b�de pendling og vare�
transport, gjennom et fortsatt aktivt og h�yt engasjement
p� investeringer i veisektoren og jernbanen, og det m�
ogs� legges til rette for teknologisk infrastruktur som er
innrettet mot framtidens n�ringsliv.
Den m�ten valgte bl.a. sentrumsregjeringen � jobbe p�
ved at vi gikk inn m�lrettet. Arbeidsgiveravgiften ble re�
dusert i 32 av innlandskommunene i forbindelse med for�
rige runde om arbeidsgiveravgiften nettopp for � stimule�
re aktiviteten i disse kommunene. Prosjektet med n�
ringshager ble igangsatt i innlandskommunene. Det har
vist seg � v�re en suksess, og det har vist seg � v�re en
suksess i de 30 omr�dene som har f�tt etablert n�rings�
hager. 20 nye plasser har det p� �nskelisten og vil bygge
ut n�ringshager, men �konomien tilsier at man f�r ikke
dette til fordi bevilgningene mangler. Det er den type til�
tak man m�lrettet m� g� inn med for � dyrke fram det
n�ringslivet man vil ha, og for � ta tak i regioner med
spesielle problemer. Der strekker dessverre ikke Regje�
ringens og n�ringsministerens n�ringsn�ytrale politikk
til. Generelle rammebetingelser er n�dvendig selvsagt i
forhold til � styrke konkurranseevnen v�r som nasjon,
spesielt i de eksportrettede n�ringene. Men i tillegg
trengs det m�lrettede tiltak. Dessverre har n�ringsminis�
teren g�tt motsatt vei, avviklet de fleste m�lrettede virke�
middelordningene og tydd til skattelettelser. Det er ikke
godt nok. N� m� n�ringsministeren ta tak i dette p� en
helt annen m�te, og det er grunn til i det minste � h�pe p�
at den handlingsplanen og de tiltak som kommer i revi�
dert, er et skritt i riktig retning, ikke et skritt videre p�
den vei man har valgt s� langt.
May Britt Vihovde (V): Venstre er bekymra for n�
ringsutviklinga i innlandsfylka. Eg kan berre visa til ut�
segnene fr� partileiaren v�r, som representanten Faldet
refererte til. Vi er sv�rt glade for det initiativet represen�
tanten Faldet har teke ved denne interpellasjonen.
Utfordringane er store, og det er viktig at vi finn dei
grepa som kan verka langsiktig, og byggja varige n�
ringsstrukturar. Dette er ei utfordring som �g ligg i man�
datet til distriktskommisjonen.
Etter Venstre si meining er utvikling og satsing p�
kunnskap, forsking, teknologi og entrepren�rskap dei
viktigaste verdidrivarane for innlandet. Venstre helsar di�
for velkomen initiativet fr� h�gskulane i Gj�vik, Lille�
hammer og Hedmark om eit framtidig innlandsuniversi�
tet. Dette er eit framtidsretta prosjekt, der det blir lagt
opp til kunnskapsutvikling og utveksling b�de mellom
ulike delar av regionen og mellom studentar, fagmilj� og
n�rings� og samfunnsliv. Dersom innlandet klarer � styr�
kja sine regionale senter til sterke kunnskapsmilj�, � styr�
kja det ein er god p� i dag, vil dette ha ein positiv effekt
b�de p� busetnad, arbeidsplassar og langsiktig vekst og
n�ringsutvikling. Skal ein skapa milj� for gr�nderverk�
semd, for nyskaping og innovasjon, er ein avhengig av �
ha industrielle kompetansemilj�.
� sikra eksisterande kompetansemilj�, som t.d. det
unike milj�et p� Raufoss, er difor sv�rt viktig. Det m�
satsast, og ein m� vidareutvikla det som Innlands�Noreg i
dag er god p�.
Det har kome mange gode og nyttige innspel i debatten
i dag. Etter Venstre sitt syn har tradisjonell industri og
landbruk ei framtid. Skal vi lukkast med � ta vare p� dei
verdiane som landbruket representerer, m� ressursgrunnla�
get p� bygdene i st�rre grad nyttast til ulik n�ringsutvik�
ling. Vi m� f�ra ein effektiv og strukturtilpassa landbruks�
politikk og samstundes lukkast i modernisering og forny�
ing av dette. Vi stolar sj�lvsagt p� landbruksministeren.
Vi m� etablera ein gr�nderkultur, bl.a. for � f� flest
mogleg av dei som er knytte til landbruket, til � satsa p�
sj�lvstendig n�ringsdrift. Reiseliv er ein annan viktig,
men ofte undervurdert, n�ringsveg for Innlands�Noreg.
N�ringa sysselset om lag 150 000 menneske i Noreg, og
ein stor del av desse er kvinner. Venstre meiner at nye til�
tak for � gjera reiselivsn�ringa meir slagkraftig m� vurde�
rast. Det b�r utarbeidast ein eigen handlingsplan for n�
ringa. Utviding av infrastrukturmidlar til reiseliv og det �
f� innf�rt s�kalla kurtakst i regionar eller kommunar som
har reiseliv som hovudsatsingsomr�de, b�r vurderast.
B�de nyskaping og nytenking innanfor landbruk og
reiseliv vil vera gode tiltak for auka verdiskaping og
vekst i innlandet. Dette er likevel ikkje nok. N�ringsmi�
nisteren har peika p� dei tiltaka som Regjeringa har sett i
verk, og eg er veldig glad for eit krafttak for forsking
b�de ved skattefr�drag og auka l�yvingar.
Gode rammevilk�r b�de for � f� fram nyskaping og
for bevaring av eksisterande arbeidsplassar er det vikti�
gaste vi kan bidra med. Eg vonar at n�r Regjeringa legg
fram sin handlingsplan for innovasjon, fokuserer ein spe�
sielt p� samordning av verkemiddelapparatet og det �
skapa grotid for gr�nderar. Utfordringane i Innlands�No�
reg m� vera i fokus, og det � vidareutvikla og st�tta opp
om det som ein i dag er god p�. Eg h�par at vi f�r st�rre
merksemd retta mot Innlands�Noreg fr� dette hus, og det
seier ein representant som kjem fr� Kyst�Noreg, der det
�g er behov, men behova er ikkje s� store som i Inn�
lands�Noreg.
Torstein Rudihagen (A): Det er vanskeleg � sp� om
framtida. Eg er einig med Inge Ryan i at konjunkturane
151

20. mars -- Interp. fra repr. Faldet om � sikre n�ringsutviklingen
og arbeidsplassene i innlandet
2003
2292
svingar. For eit par �r sidan sa forskarane heile tida at vi
m�tte skape 800 000 nye arbeidsplassar til erstatning for
det som var i ferd med � g� tapt, og at potensialet l�g i
marin sektor. No viser konjunkturane at det kan hende at
det er lite grann vanskeleg, men p� sikt trur eg at dei
framleis har rett, at her ligg det eit potensial.
Det andre vekstpotensialet l�g i det som ein kan kalle
for kunnskapsintensive og teknologibaserte verksemder.
Det f�rste vekstomr�det har vel innlandet sm� mogleg�
heiter til � delta i, men eg meiner at vi burde ha store
moglegheiter til � utnytte det potensialet som ligg i dei
kunnskapsintensive, teknologibaserte verksemdene. Vi
har ei reiselivsn�ring i vekst, som burde vore stimulert p�
ein langt betre m�te. Vi har ein ressurs i vasskrafta, om vi
veit � forvalte denne p� ein forsvarleg m�te framover.
Men f�resetnaden for � lykkast med alt dette er at vi grei�
er � skape aktive, dyktige utviklingsmilj�. Der er eg einig
med Odd Roger Enoksen, som peiker p� kunnskapspark�
ane og n�ringshagane som viktige verkemiddel.
N�ringsministeren konkluderte med at det er dei ge�
nerelle rammevilk�ra som �g er viktige for n�ringsutvik�
linga i innlandet. Det er eg einig i, men her er det ikkje
snakk om eit anten--eller, men om eit b�de--og. Det ver�
kemiddelapparatet som har lege i SND, kan jo visseleg
dokumentere betydning.
Da det blei nedlagt ein stor og viktig m�belfabrikk
oppe i V�g� for halvtanna �r sidan, s�kte dei om � f� eit
ekstraordin�rt tilskot p� det kommunale n�ringsfondet.
Da fekk dei det svaret fr� Kommunaldepartementet at
nei, det var ikkje mogleg, for det var dei generelle verke�
midla, og dei hadde fjerna flyseteavgifta. Det var det som
var viktig for V�g� kommune. � ja, dei skulle no iallfall
ha ein flyplass oppi der, da, for at dei i det heile kan f� eit
slikt svar.
Kunnskapsparkane og n�ringshagane er viktige moto�
rar for � dra med seg regionane. Problemet v�rt er s� klart
at det er regionane i v�re fylke som har dei st�rste utford�
ringane. Det trur eg at vi berre m� innsj�, at vi likevel m�
satse p� nokre regionale senter og nokre motorar, og at vi
m� akseptere noko st�rre arbeidsmarknadsregionar.
Det var peikt p� at vi har eit l�gt utdanningsniv�. Det
er eit problem. I Oppland ligg snittet p� to tredelar av det
som er snittet elles i landet. Vi har berre 0,9 pst. av forsk�
ing og utvikling. Her trengst det eit lyft. Og andre har
peikt p� etablering av eit innlandsuniversitet som eit vik�
tig skritt og tiltak for � f� til eit slikt lyft.
Eg skal ikkje seie s� mykje om industrien. Eg st�r det
representanten Br�rby sa om Raufoss. Men reiseliv er ei
vekstn�ring som det m� satsast p� p� ein heilt annan m�
te. Det m� f� ein heilt annan plass i norsk n�ringspoli�
tikk. I s� m�te viser eg til ein tidlegare interpellasjonsde�
batt vi har hatt om kulturbasert n�ringsutvikling. Her
ligg det eit enormt potensial dersom vi skal ha m�lretta
verkemiddel med fondsavsetjingar og regionale utvik�
lingsmilj� p� dette omr�det.
Olemic Thommessen (H): Jeg er glad for de innspil�
lene som kom, og det svaret som statsr�den gav p� denne
interpellasjonen.
Det som kanskje er spesielt for innlandsregionene, er
sammenhengen mellom by og region. Byene i Mj�som�
r�det er p� mange m�ter de virkelige motorene i forhold
til hele det store omr�det som Oppland og Hedmark re�
presenterer. Det er i byene vi i stor grad finner de milj�e�
ne vi trenger for � skape f.eks. ny teknologibasert n�ring,
som representanten Rudihagen var inne p�, noe som jeg
er helt enig med ham i.
I overgangen til nye sektorer innenfor landbruk og
skogbruk trengs mye av den kunnskapen som finnes i by�
ene. Det vi ser i det praktiske n�ringsarbeidet, som i stor
grad skjer i n�ringsparkene og i og for seg ogs� i private
milj�er, er at det er kunnskapen i de sentrale omr�dene
som faktisk trengs for � utnytte og for � videreutvikle
n�ringen i de regionale omr�dene. Ikke minst ser vi det
f.eks. innenfor reiselivet. Derfor er den regionale tiln�r�
mingen i forhold til virkemiddelapparat helt avgj�rende.
Det er de regionale milj�ene som kjenner hvor skoen
trykker, fordi de har den p�, og det er de som m� kunne
ut�ve det skj�nn som skal til for at de midlene vi stiller
til r�dighet, skal brukes effektivt. Det betyr alts� at vi m�
f� en st�rre fleksibilitet b�de i forhold til bransjetiln�r�
minger og i forhold til den geografien som gj�r seg gjel�
dende.
Inkubatorvirksomheten, som n� ligger tett opp til h�y�
skolemilj�ene i Mj�sbyene, er et veldig godt eksempel
p� dette. I de milj�ene finner vi nettopp sammenhengen
mellom den kunnskap som h�yskolene representerer, og
de initiativ som private akt�rer -- ofte sm� akt�rer -- kom�
mer opp med. Der finner vi koblingen mellom kunnskap,
n�ring og investering. Innlandets problem knytter seg
f�rst og fremst til at vi har sm�, kapitalfattige akt�rer,
som trenger disse nettverkene for � komme i gang med
virksomheten sin.
Raufoss�samfunnet st�r overfor en betydelig omstil�
ling og har et betydelig behov for nye eiere. Raufoss�
samfunnet er et eksempel p� et slikt privat milj� som har
et stort potensial i forhold til � komme inn i internasjona�
le nettverk. Derfor er nye eiere, private eiere -- fortrinns�
vis internasjonalt baserte eiere -- helt avgj�rende for at vi
skal greie den omstillingen som dette samfunnet trenger.
Landbruksn�ringen er den n�ringen som skal inn i
den st�rste omstillingen. Der vil jeg s�rlig peke p� regel�
verket. Hvis ikke vi f�r bedre vilk�r og mer fleksible re�
gelverk i forhold til organisering, finansiering, driftsfor�
mer og omsetning av landbrukseiendom, kommer vi ikke
til � greie denne omstillingen.
Aud Gaundal (A): Det er en viktig debatt som her
blir tatt opp. Som det er sagt f�r, gjelder det ogs� andre
innlandsomr�der.
Sj�l om en riktignok kan peke p� at en del av proble�
met her ligger i at det ikke er s� h�yt utdanningsniv�, trur
jeg at utfordringa ligger i at de ungdommene som har f�tt
en h�y utdannelse, f�r muligheten til � skaffe seg arbeid i
sitt n�romr�de. Hvis ikke, risikerer vi at de flytter dit
kunnskapen kan bli nyttiggjort. Jeg er derfor helt enig i at
vi m� satse p� innovasjon og nyskaping, basert p� den
kunnskapen v�re unge har f�tt. Og kunnskapsutviklinga

20. mars -- Interp. fra repr. Faldet om � sikre n�ringsutviklingen
og arbeidsplassene i innlandet
2003 2293
skjer raskt. Det kan jeg illustrere med det som n� blir
hevdet innen helsesektoren: 80 pst. av det vi vil holde p�
med i helsevesenet i 2010, har vi funnet p� etter 2005.
S�nn er det med all kunnskap. Utfordringa til oss er at vi
har et virkemiddelapparat som b�de kan stille opp med
ressurser, og som matcher ut�lmodigheten hos dem som
har skaffet seg kunnskap, og som vil starte ny virksom�
het.
Ungdom med utdannelse vil ikke alltid bare ha konsu�
lenthjelp, f.eks. fra SND. Mange, tror jeg, kan sj�l tenke
seg � utvikle forretningsideer basert p� kunnskapen de og
andre har tilegnet seg. Stadig m�ter jeg folk som bekla�
ger at FUNN�ordningen ble avviklet. Elektronisk s�knad
og tre ukers saksbehandling var helt ideelt for ut�lmodi�
ge nyskapere. Sj�lsagt skal vi i innlandet utnytte v�re
fortrinn, men vi har sett at f.eks. bredb�nd har gitt nye
muligheter, gjerne i kombinasjon med tradisjonell land�
bruksn�ring eller annen innenlandsn�ring.
Unge vil pr�ve seg. Vi m� ikke bli for konservative
n�r ideene dukker opp. Jeg tror at vi f.eks. gjennom sm�
skalaprogrammet i landbruket vil se at det kommer ideer
som i utgangspunktet kan h�res helt urealistisk ut i en
forretningssammenheng, men som godt kan bli god bu�
tikk. Vi m� p� en m�te dyrke alle de gode ideene, og s�
m� vi, som representanten Inge Ryan sier, ha tro p� at vi
skal lykkes.
Hvorvidt skattelette, skattelette og skattelette er nok,
det tviler i hvert fall vi i Arbeiderpartiet p�. Det er viktig
� la folk f� muligheten og ikke stille s� store krav til at
det skal bli store arbeidsplasser, for i en sammenheng
som dette teller alle arbeidsplasser like mye. Som sagt,
nyskaping og h�y kompetanse er en utfordring, men det
m� kombineres med at det offentlige vil og har tro p� det.
Eirin Faldet (A): Jeg har lyst til � takke for debatten
og for engasjementet som er vist tverrpolitisk. Jeg er glad
for at det p� tvers av partier og p� tvers av representante�
nes geografiske hjemmetilh�righet har v�rt tydelig at
dette engasjerer og er et tema som er viktig for oss poli�
tisk.
Statsr�den har n� signalisert at han vil g� gjennom vir�
kemiddeltiltakene, og han har ogs� sagt at han planlegger
tiltak som ikke minst skal komme innlandet til gode. Det
er gode signaler. Inge Ryan sa det s� flott: Noen m� ta
grepet! Jeg h�per n� at n�ringsministeren gj�r det.
Statsr�den og flere andre av talerne har v�rt inne p�
kunnskapsniv�et i v�re innlandsfylker. Til det har jeg lyst
til � si at Hedmark og Oppland faktisk planlegger et inn�
landsuniversitet, og vi savner litt oppbakking fra sentrale
myndigheter for � f� dette til. Det er ett av de tiltakene
som kan l�fte kunnskapsniv�et i innlandet.
S� har jeg lyst til � si litt om reiselivet. Der har Hed�
mark et flaggskip i Trysil, men det er ogs� mange andre
spennende reisem�l. Det er viktig � kombinere satsing p�
reiseliv med natur og opplevelser. Kobling mellom kul�
tur og n�ring er ogs� en sv�rt viktig sak � satse p�. Flere
er engasjert i dette, hvor filmsatsing og musikkindustri er
to omr�der. Fabelaktiv er et eksempel p� en vellykket
kombinasjon av kultur� og n�ringssatsing, og er et nytt
og spennende prosjekt. Mj�skryss, som har som m�l �
v�re en serviceorganisasjon som er behjelpelig med bl.a.
�vingslokaler, kontakter, kunnskap, booking og sosiale
arrangementer for musikere i Mj�sregionen, gj�r ogs� en
kjempejobb.
Men det nytter ikke for oss i innlandet � produsere hus
og plank og hugge t�mmer hvis vi ikke f�r transportert
v�re produkter ut av fylket p� en skikkelig m�te. I den
forbindelse kan jeg ikke nok f� understreket hvor viktig
det er med gode veier og gode kommunikasjoner i fylket
v�rt.
Jeg slutter denne interpellasjonsdebatten som jeg be�
gynte, med � si at landbruk og skogbruk er grunnlaget for
oss i Hedmark. Og da vil jeg i en kort setning snakke om
importvernet for landbruket, som ogs� er viktig for oss.
Jeg h�per n� at statsr�den tar med seg de signaler han har
f�tt fra alle som har deltatt i debatten, og at vi f�r et skik�
kelig l�ft for noe av det flotteste som fins i Norge, nem�
lig innlandet.
Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Jeg vil gjerne benytte
anledningen til � si at jeg synes dette har v�rt en veldig
grei debatt i betydningen at frav�r av politiske besver�
gelser har v�rt til � ta og f�le p�, og at en har kunnet
komme med b�de synspunkter og innspill p� hva som
skal til for � f� til en utvikling, s�rlig rettet mot innlan�
det. Men som sagt, jeg tror at ni av ti elementer som inn�
g�r i konkurransekraften til ethvert fylke, vil v�re de
samme.
Representanten Faldet pekte p� og nevnte stikkordet
omstilling, og bl.a. ble Raufoss nevnt. Jeg tror at en av de
betydelige utfordringene vi st�r overfor, vil v�re � kunne
h�ndtere omstilling med et relativt �pent sinn. I utgangs�
punktet er de fleste konservative, i betydningen at man
skal helst gj�re i morgen det man gjorde i g�r. Det gjel�
der ogs� bedrifter n�r de begynner � f� problemer. Jeg
holdt p� � si at dess lenger man har hatt problemer, dess
mer skr�sikker er man p� at man b�r fortsette med det
samme. Et godt eksempel p� � ta dette offensivt er det
som skjedde p� Kongsberg, og det som kom i kj�lvannet
av situasjonen der. Der tror jeg man kanskje har mye �
l�re.
Et annet eksempel fra nyere tid, som i hvert fall har
v�rt oppe i sp�rretimen i Stortinget, er det som skjedde
med magnesiumfabrikken p� Her�ya. Det var en ganske
massiv og unison motstand mot at det skulle gj�res end�
ringer. I ettertid tror jeg det er f� som beklager det som
skjedde. En av de store utfordringene vi st�r overfor, er
at vi ogs� i innlandet m� erkjenne at det er behov for en
del omstilling. Da tror jeg kanskje man skal rope p� vir�
kemidler i tillegg til det � opprettholde b�de importvern,
tollvern og andre slike ting, og erkjenne at vi lever i en
omskiftelig tid.
I revidert nasjonalbudsjett vil jeg kvittere ut noen av
de tingene som jeg nevnte, og som representanten Faldet
her tok opp p� slutten. Det kan definitivt v�re under
stikkord som kapitaltilgang, og det kan v�re � f� nye
gr�ndere. Og jeg er enig i det som er sagt, at vi kan ikke
bare satse p� prosjekter der det er snakk om mange ar�

20. mars -- Referat 2003
2294
beidsplasser. Som representanten Gaundal sa, vil ogs� de
sm� etableringene kunne ha et potensial i seg. Vi har i
dag en stipendordning for gr�ndere, men den er begren�
set geografisk. Det er et mulig virkemiddel som man
kunne gj�re landsdekkende, og som ogs� ville komme
innlandet til gode.
Ellers er jeg veldig enig i hovedbudskapet fra repre�
sentanten Ryan knyttet til at kunnskap og atter kunnskap
vil v�re et stikkord for n�ringsutvikling i hele landet. Og
da er det ikke bare slik at jeg tenker p� IKT�teknologi og
disse tingene, men ogs� p� at de naturressursbaserte n�
ringer m� implementere kompetanse i et enda st�rre om�
fang enn de har gjort til n�. Vi lever i et h�ykostland. Vi
kommer til � forbli et h�ykostland, og det betyr at vi i
st�rre grad vil m�tte gj�re mer bruk av det vi m�tte ha
mellom �rene, enn det vi m�tte ha i v�re to armer.
Presidenten: Da er behandlingen av sak nr. 4 avslut�
tet.
I n g e L � n n i n g overtok her presidentplassen.
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi g�r da til votering over sakene p� da�
gens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 15 (2002�2003) om statlege utval, styre
og r�d mv. 1. januar -- 31. desember 2001, vedlegges pro�
tokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I
Dokument nr. 3:5 (2002�2003) -- Riksrevisjonens un�
ders�kelse av psykisk helsevern -- opptrappingsplanen
1999�2006 -- vedlegges protokollen.
II
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbud�
sjettet for 2004 � legge frem en evalueringsrapport om
gjennomf�ringen av psykiatriplanen s� langt og even�
tuelt fremme forslag om en utvidelse av tidspunktet for
gjennomf�ring av planen og om n�dvendig fremme for�
slag om �kte ressurser.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 3:6 (2002�2003) -- Riksrevisjonens un�
ders�kelse av myndighetenes arbeid med forurenset
grunn og forurenset sj�bunn for�rsaket av tidligere tiders
virksomhet -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: I sak nr. 4 foreligger det ikke noe vote�
ringstema.
S a k n r . 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
M�tet hevet kl. 12.10.