19. mars -- Muntlig spørretime 2003
2238
Møte onsdag den 19. mars kl. 10
President: Ø y v i n d H a l l e r a k e r
D a g s o r d e n (nr. 61):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 16)
2. Referat
Presidenten: Representanten Geir­Ketil Hansen vil
framsette et privat forslag.
Geir­Ketil Hansen (SV): Jeg vil på vegne av repre­
sentantene Hallgeir H. Langeland, Åsa Elvik, Heidi
Grande Røys, Ågot Valle, Audun Bjørlo Lysbakken,
Bjørn Jacobsen og meg selv fremme forslag om bedre
kartlegging av rasfaren i Norge, samfunnsmessige konse­
kvenser og konkrete tiltak for å forhindre at menneskeliv
og verdier går tapt.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Per­Kristian Foss
-- statsråd Laila Dåvøy
-- statsråd Torild Skogsholm
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Hill­Marta Solberg.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg har et spørsmål til fi­
nansministeren.
Arbeidsledigheten fortsetter å øke, og vi nærmer oss
100 000 ledige. Økningen kommer over hele landet, og
bare i industrien ble det 3 700 flere ledige sist måned.
Regjeringens svar har jo i lang tid vært et stramt budsjett,
lavere rente og lavere kronekurs. Arbeiderpartiet er enig i
det, men har hele tiden også ment at Regjeringen har
vært for passiv utover det å få vedtatt et stramt budsjett.
Nå har Regjeringen varslet tiltak i revidert nasjonalbud­
sjett for å møte den økende ledigheten.
Da er mitt spørsmål: Betyr det at Regjeringen nå er­
kjenner at det er nødvendig å foreta seg noe utover det å
få vedtatt et stramt budsjett, og innser finansministeren at
arbeidsmarkedstiltakene må økes, og at staten må bidra
mer aktivt til nyetableringer, bl.a. gjennom distriktspoli­
tikken og næringspolitikken, når ledigheten øker?
Statsråd Per­Kristian Foss: Det er ikke behov for å
innse det, for det står innskrevet i Regjeringens budsjett­
dokument, nasjonalbudsjettet, som ble behandlet i Stor­
tinget i fjor, at usikkerheten om videre ledighetstall er
stor, og at vi vil komme tilbake til spørsmålet, bl.a. om
nivået på sysselsettingstiltakene, i revidert budsjett, som
Stortinget får den 15. mai i år.
For øvrig er det riktig at det har vært en tendens til
økende ledighet. Når det gjelder de tall som Aetat offent­
liggjorde i går, sier administrasjonsministeren i en utta­
lelse fra i går at tallene bekrefter en utvikling i arbeids­
markedet som vi lenge har vært bekymret for. Vi kom­
mer med en vurdering av situasjonen og mulige tiltak i
revidert. Da er det viktig at de tiltakene ligger innenfor
rammer som bidrar til å løse det hovedproblemet som nå
representanten Hill­Marta Solberg også pekte på, nemlig
et stramt budsjett som kan bidra til fortsatt kronekurs­
demping og rentenedgang.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg takker for svaret.
Jeg må også få minne om at da vi i Arbeiderpartiet
presenterte vår bekymring for økende ledighet under be­
handlingen av årets budsjett, ble det karakterisert som
svartmaling. Nå har tydeligvis Regjeringen også fått et
annet syn på det.
Gjennom media i dag forteller finansministeren at han
vil gi opp å kjempe for den differensierte arbeidsgiverav­
giften. Den har jo vært et av de beste virkemidlene staten
har rådd over i distriktspolitikken. Når denne ordningen
nå står for fall, trues altså hver fjerde arbeidsplass i privat
sektor i Nord­Troms og Finnmark og hver sjette arbeids­
plass i privat sektor i det øvrige Nord­Norge. Dette vil bli
en svært alvorlig situasjon, og mitt spørsmål er: Hva vil
finansministeren gjøre for å unngå at et stort antall ar­
beidsplasser i distriktene forsvinner når Regjeringen nå,
etter sigende, gir opp kampen for den differensierte ar­
beidsgiveravgiften?
Statsråd Per­Kristian Foss: Etter sigende -- jeg ut­
talte meg ikke om dette til avisene i dag, og det jeg er
gjengitt på der, er korrekt.
Vi har ikke gitt opp kampen for å beholde vesentlige
deler av dagens differensierte arbeidsgiveravgift, men
som representanten er vel kjent med, ble dette spørsmålet
behandlet av EFTA­domstolen i 1999. Vi tapte der mu­
ligheten for å beholde endringen i ubegrenset tid. Fristen
er nå der. Og la meg si det slik: De uttalelsene som repre­
sentanten Schjøtt­Pedersen, på vegne av Arbeiderpartiet,
antar jeg, har i dagens aviser om et fullstendig bortfall av
differensiert arbeidsgiveravgift utenfor sone 5, altså til­
takssonen Nord­Troms og Finnmark, er ikke riktige. Det
er etter EUs regler ikke nødvendig å gå så langt.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øystein
Djupedal.

19. mars -- Muntlig spørretime
2003 2239
Øystein Djupedal (SV): Verre sløsing i et samfunn
enn å ha ledige hender, finnes knapt. Dette taper den en­
kelte på, dette taper samfunnet på, dette taper næringsli­
vet på, dette taper alle på. Og det betyr at i slike tider som
vi er inne i, må staten drive aktiv motkonjunkturpolitikk
for å få ledige hender i arbeid. Jeg registrerer at statsmi­
nisteren nå har tatt dette problemet mer på alvor. Vi og
flere andre partier har vært i samtaler med statsministe­
ren og hans folk, der også finansministeren var til stede.
Det setter vi pris på. Vi tror det er nødvendig med en na­
sjonal dugnad for å få ledige hender i arbeid. Vi har mas­
se uløste oppgaver i vårt samfunn, mange ting som alle
ser trengs å utbedres, bygges eller å få til, samtidig som
vi vet at det finnes titusener ledige hender som kan gjøre
jobben. Derfor er det nødvendig å kombinere her.
La meg da stille to helt konkrete spørsmål: Mange
skolebygg i Norge må bygges, utbedres, gjøres bedre, så
barna våre får bedre utdanning, bedre oppvekstvilkår.
Hvorfor kan vi ikke bruke bygningsarbeidere til dette?
Og det andre er: Vi har mange rasfarlige strekninger i
Norge der skolebarn og andre ferdes på vei til skole og
barnehage, hvorfor kan vi ikke utbedre disse? Det gir stor
sysselsettingseffekt og liten kostnad.
Presidenten: Presidenten minner om at taletiden er
1 minutt.
Statsråd Per­Kristian Foss: Hovedspørsmålet om
motkonjunkturpolitikk har vært diskutert mange ganger
med representanten Djupedal, og om jeg ikke har overbe­
vist ham om behovet for å innrette en slik politikk in­
nenfor rammen av en stram finanspolitikk, så viser jeg
iallfall til hva LOs sjeføkonom uttalte om dette da et slikt
utspill kom i avisen. Han advarte sterkt mot å sprenge
statsbudsjettets utgiftsrammer ved å gå inn for en form
for motkonjunkturpolitikk, når det fortsatt er betydelig
rom for at rentenivået kan gå ytterligere ned og på den
måten skape et incentiv i økonomien, og at kronekursen
ytterligere kan dempe seg for å hjelpe eksportindustrien.
Jeg minner om uttalelser, så sent som i dagens aviser, fra
fiskeindustrien, representert ved FHL, om at det er mye å
gå på for å ta igjen det industrien har tapt som følge av
høy kronekurs. Det rommet må ikke bli brukt opp av
misforstått motkonjunkturpolitikk.
Presidenten: Siv Jensen -- til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP): Det er et trist ekteskapsløfte man
blir vitne til mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen. Det
går nemlig ut på: Vær tro mot det stramme budsjettet
både i gode og onde tider. Men konsekvensen av det i
den tiden vi nå står oppe i, er at Regjeringen og for så
vidt Arbeiderpartiet velger å bruke arbeidsledigheten for
å få kronekursen og renten ned. Og mitt spørsmål til fi­
nansministeren blir: Hvor lenge har Regjeringen tenkt å
vente på at kronekursen kommer til det nivået Regjerin­
gen finner akseptabelt, at renten kommer ned på det ni­
vået Regjeringen finner akseptabelt, parallelt med at le­
dighetsutviklingen øker? Jeg vil bare minne om at vi al­
lerede nå har nådd over de prognosene som Regjeringen
stilte da den la frem statsbudsjettet for 2003. Vi har altså
over 100 000 arbeidsledige i Norge allerede nå. Det er
ingen grunn til å tro at dette vil gå over snart.
Statsråd Per­Kristian Foss: Bare for ordens skyld:
Vi har ikke noe ekteskapsløfte. Jeg har betydelig respekt
for ekteskapet, jeg, så det har ikke noe med det å gjøre.
Jeg tror representanten Jensen er enig med meg der. Men
jeg trodde i og for seg at vi hadde et budsjettforlik med
Fremskrittspartiet. Og for ordens skyld: Vi har altså ikke
noe budsjettforlik med Arbeiderpartiet. For ordens skyld:
Det er ikke slik at Regjeringens prognoser for ledighet
sprekker i forhold til dagens tall. Prognosene for regist­
rert ledighet er 4,1 pst. på årsbasis; man ligger fortsatt
under det. Men jeg tror -- og det har jeg uttalt tidligere --
at prognosene kan vise seg å være for forsiktige, men det
kommer vi altså tilbake til en vurdering av som vanlig i
revidert budsjett.
Svaret på spørsmålet om hvor lenge man må vente, er
gitt av de samlede nærings­ og arbeidstakerorganisasjo­
nene i landet, som uttaler i tråd med det som er Regjerin­
gens politikk, at det fortsatt er betydelig rom for rente­
nedgang i Norge, og fortsatt betydelig rom for at krone­
kursen kan svekke seg for dermed å styrke konkurranse­
evnen og trygge jobbene.
Presidenten: Marit Arnstad -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Marit Arnstad (Sp): Vi hører det finansministeren
sier om et stramt budsjett, men samtidig har jo de siste
dagers samtaler vist oss at Regjeringen også kanskje ser
det som formålstjenlig å bekjempe ledighet med mer enn
bare et stramt budsjett. Spørsmålet om å føre en aktiv
samferdselspolitikk, rassikring og også kapitaltilgang til
næringslivet er områder som er viktige.
Mitt oppfølgingsspørsmål går i forhold til det repre­
sentanten Hill­Marta Solberg spurte om når gjaldt den
differensierte arbeidsgiveravgiften. En fjerning av av­
giftsfritaket kan altså true til sammen 30 000 arbeidsplas­
ser, og mitt ganske enkle spørsmål er: Dersom en nå vur­
derer å bruke en spesialklausul i EØS­avtalen for å få
opprettholdt avgiftsfritaket i deler av landet, hvorfor prø­
ver en ikke å bruke den samme klausulen for å få opprett­
holdt hele avgiftsfritaket, som jo både er fornuftig, uby­
råkratisk og effektivt, og som kan være viktig for å hind­
re at flere blir arbeidsledige i dette landet?
Statsråd Per­Kristian Foss: Siden Senterpartiet nå
spør, la meg for ordens skyld svare på de to spørsmålene
som SV stilte. Vi har betydelig sans for å styrke ordnin­
gen med skolebyggoppussing, og også muligheten for yt­
terligere bevilgning til rassikring er med blant de ting
Regjeringen vurderer frem til revidert nasjonalbudsjett.
Det har kommet frem også under samtalene med flere av
stortingspartiene.
Differensiert arbeidsgiveravgift skal jeg redegjøre for
i forhold til EØS­komiteen i det møtet som er varslet på

19. mars -- Muntlig spørretime 2003
2240
fredag, men la meg si det slik at vi ser gode muligheter
for å bruke protokollprosedyren for den etablerte tiltaks­
sonen. Hele ordningen har vi ikke fått noen støtte for å
beholde, verken hos EUs politiske myndigheter, i kom­
misjonen eller blant enkeltmedlemsland, og premissene
for det er meget tydelige i EFTA­dommen fra 1999 og i
kommisjonens avgjørelse, som vel falt i fjor, overfor
Sverige, som forsøkte en tilsvarende ordning. Så spørs­
målet som representanten Arnstad egentlig stiller, er om
EØS­landet Norge kan regne med å få en ordning som
EU­landet Sverige ikke kan få.
Presidenten: Torstein Rudihagen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Torstein Rudihagen (A): Eg vil følgje opp det siste
litt, for det er jo ofte store ulemper med å etablere næring
og drive ute i distrikta, ikkje minst kommunikasjons­ og
transportmessig. Målsettinga vår er jo å ta heile landet i
bruk, og derfor må ein ha ein del målretta distrikts­ og
næringspolitiske verkemiddel, og det er dokumentert at
SND har hatt mykje å seie i så måte. No er det redusert
og blir bygt ned av noverande regjering. Landbruket har
store utfordringar, og gjennom WTO­ forhandlingane er
importørane svekte, og produksjonsstøtta må truleg redu­
serast sterkt. Den differensierte arbeidsgivaravgifta har
vore, som det har vore sagt her, eit av dei mest målretta
verkemidla. I så måte er det jo meir konkurransejamnan­
de enn det er konkurransevridande. Det ligg eit distrikts­
venleg potensial i ny teknologi. Likevel viser det seg at
det er nødvendig med ein del ulempekompensatoriske
tiltak for å ta dette ut, og redusert arbeidsgivaravgift har i
mange tilfelle vore avgjerande for ein del etableringar. Er
det da rimeleg at vi må bøye unna overfor ESA i denne
saka?
Statsråd Per­Kristian Foss: Spørsmålet er vel i og
for seg feil rettet. Spørsmålet er om ESA er nødt til å
bøye av overfor EU, og svaret på det er så langt vi har
kunnet finne ut etter måneder, for ikke å si år, med poli­
tiske prosesser: Ja. Men det innebærer ikke at hele ord­
ningen forsvinner. Jeg har god grunn til å tro at vi kan
beholde vesentlige deler av ordningen og finne frem til
andre kompensatoriske tiltak, som ble omtalt i Rudiha­
gens innlegg, bl.a. utjevning i forhold til transportstøtte.
Ordningen kan beholdes for primærnæringene, for fiske­
industrien og etter Regjeringens oppfatning også i til­
takssonen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Siv Jensen (FrP): I forbindelse med Regjeringens
budsjettkonferanse uttalte finansministeren i pressekon­
feransen at det nå skulle bli en pause i Regjeringens skat­
telettelser.
Jeg synes at det er vel så interessant om finansministe­
ren kan orientere Stortinget om denne situasjonen, for
hele Sem­erklæringen, som er Regjeringens grunnlag,
bærer bud om en betydelig større offensiv i skatte­ og av­
giftslettepolitikken enn de signalene som nå kommer fra
Regjeringen.
Da er jo spørsmålet om det er slik at Regjeringen nå
har gitt opp deler av Sem­erklæringen. Eller er det slik
at man har tenkt å ta igjen det man ikke klarer å gjøre
nå, året etter? Det er paradoksalt at Regjeringen ikke
ser at lavere skattesatser faktisk kan gi høyere skatte­
inntekter.
Statsråd Per­Kristian Foss: For ordens skyld gjør
jeg oppmerksom på at Regjeringen har tenkt å orientere
Stortinget om budsjettet for 2004. Det kommer på ordi­
nær måte. Jeg har ikke brukt uttrykket «pause» i forhold
til verken skatt eller andre deler av Sem­erklæringen. Re­
gjeringen har ikke gitt opp Sem­erklæringens mål, men
vi må gjøre oppmerksom på at økonomien i Norge frem
mot 2004 er vanskeligere enn den var da perioden startet,
og da dette året startet. Det er ikke nytt, kanskje, at det i
internasjonal økonomi er betydelige problemer. Utrykket
«krise» er brukt av mange analytikere. Ledigheten øker
kraftig i land rundt oss, og veksten går kraftig ned i land
rundt oss. Skatteinntektene i Norge svikter også i forhold
til prognosene for inneværende år og for neste år. Det
gjør at Regjeringen står overfor en vanskeligere budsjett­
situasjon i 2004 enn forutsatt da vi gikk inn i året, og enn
det situasjonen var da vi sist orienterte Stortinget om den
økonomiske situasjonen, nemlig i nasjonalbudsjettet for
2003.
Siv Jensen (FrP): Vi har alle registrert at det går dår­
ligere i norsk økonomi. Vi har også registrert at Regjerin­
gen sier at skatteinntektene går ned fordi det går verre for
norsk næringsliv. Men nettopp i en situasjon hvor økono­
mien går dårligere, hvor Regjeringen må nedjustere
vekstanslagene, er det ikke da på tide å vurdere en alter­
nativ økonomisk politikk hvor man fokuserer sterkere på
den økonomiske veksten? Og et av de viktigste virke­
midlene for å få økt økonomisk vekst, er en skattepoli­
tikk som stimulerer bedriftene til å investere, som stimu­
lerer folk til å arbeide, som gjør at det blir mer optimisme
i norsk næringsliv enn man nå ser. Det er forstemmende
at Regjeringen sitter så passiv og skylder på konjunkture­
ne fremfor å utnytte mulighetene.
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg registrerer at Frem­
skrittspartiet og regjeringspartiene har et ulikt syn på hva
det er å være aktiv. Det å holde et budsjett og ikke foreslå
endringer i budsjettet i annen uke i januar, slik Frem­
skrittspartiet gjorde, er faktisk en dyd i seg selv. Det å
holde stramheten i budsjettet for dermed å legge til rette
for å stimulere økonomien gjennom rentenedgang og
derav følgende kronekurssvekkelse er en dyd som støttes
av samtlige arbeidstakerorganisasjoner og samtlige ar­
beidsgiverorganisasjoner. Det er ikke passivitet, det er
faktisk å holde en kurs.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Audun
Bjørlo Lysbakken.

19. mars -- Muntlig spørretime
2003 2241
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Siden finansminis­
teren sist var i spontanspørretimen, har vi fått innstillin­
gen fra hans partifelle Skauge. Skauge­utvalget har kom­
met med interessante signaler i forhold til utbytteskatten.
Siden finansministeren etterlyser strakstiltak og motkon­
junkturpolitikk som kan føres innenfor rammene, er det
naturlig å spørre om ikke det nå er på tide å vurdere å få
ledige hender i arbeid ved hjelp av å innføre en beskje­
den utbytteskatt på 14 pst., slik som SV har foreslått, og
slik som også Skauge­utvalget har innsett er vanlig i de
fleste land og økonomier som vi kan sammenligne oss
med.
Er finansministeren villig til å revurdere sin holdning
til utbytteskatten hvis det kan være tiltak som innenfor
rammene kan få ledige hender i arbeid?
Statsråd Per­Kristian Foss: Representantens omta­
le av utbytteskatten er saklig sett feil i forhold til hva som
står i Skauge­utvalgets innstilling. Det er ikke en utbytte­
skatt etter gammel modell, det er en såkalt aksjonærmo­
dell som har vesentlig andre sider enn den tidligere ut­
bytteskatten. Forslaget fra Skauge­utvalget, kombinert
med lettelser i marginalskatten og i formuesskatten, er
interessante tanker som Regjeringen skal komme tilbake
til i en stortingsmelding.
Hvis signaler fra representanten Lysbakken nå er at
det også kan bli SVs politikk, åpner det jo betydelige
muligheter. Sist jeg så representanten Lysbakken komme
med forslag til tiltak i norsk økonomi, gjaldt det å be­
grense presset ved å redusere åpningstidene i forretnin­
gene. Det er et forslag som heller ikke er fulgt opp, og
det er jeg glad for.
Presidenten: Hill­Marta Solberg -- til oppfølgings­
spørsmål.
Hill­Marta Solberg (A): Finansministeren og Regje­
ringen er normalt veldig fornøyd med at de har greid å gi
19 milliarder kr i skattelette, og i alle sammenhenger un­
derstreker finansministeren at det alt vesentlige av denne
skatteletten er gitt til næringslivet.
Når vi nå ser utviklingen i norsk næringsliv, med
økende arbeidsledighet, vil jeg spørre: Har denne skatte­
letten vært helt feilslått? Har den ikke hatt noen positiv
betydning, slik som Regjeringen har pleid å omtale det,
når vi likevel ser at arbeidsledigheten akselerer og vi får
en så kraftig økning som vi ser over hele landet? Har dis­
se milliardene vært feilslått?
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg kan berolige repre­
sentanten Solberg, som jo også har stemt for de fleste av
disse milliardene til bedriftene, med at det ikke har vært
mislykket. Det har vært meget vellykket i forhold til å
dempe en utvikling i en vanskelig internasjonal situasjon
som ellers ville ha vært mye verre i Norge. Jeg minner
representanten Solberg om at man i det sosialdemokra­
tisk styrte Tyskland registrerer en ledighet på 10,5 pst.
ved utgangen av februar. I det sosialdemokratisk styrte
Sverige er det også en økende arbeidsledighet, fra et høy­
ere nivå enn i Norge. Norge kommer tross alt ganske
godt ut i en vanskelig internasjonal situasjon, men krone­
kursstyrkelsen i Norge har vært en særlig utfordring, som
har måttet bli møtt med en politikk som tar sikte på å gjø­
re noe med det grunnproblemet og i tillegg stimulere
gjennom skattelettelser. For bedriftene hadde det vært
ille om Arbeiderpartiets forslag om ytterligere økninger
av formuesskatten og utbytteskatten hadde blitt vedtatt.
Presidenten: Gjermund Hagesæter -- til oppfølgings­
spørsmål.
Gjermund Hagesæter (FrP): Norsk og internasjo­
nal økonomi går ei usikker tid i møte. Norske bedrifter
tapar oppdrag, og arbeidsløysa stig. Behovet for skatte­
og avgiftslette har kanskje aldri vore større enn det er i
dag.
Regjeringspartia har som kjent i Sem­erklæringa slått
fast at det i perioden 2001­2005 skal gjennomførast skat­
te­ og avgiftslettar på 25 milliardar kr i tillegg til fjerning
av investeringsavgifta. I den siste tida er det sådd tvil om
Regjeringa er i stand til å gjennomføre desse skatte­ og
avgiftslettane. Skulda for dette er blitt prøvd plassert på
m.a. opposisjonen og på fallande aksjekursar og dermed
mindre avkasting frå oljefondet.
Dersom Regjeringa no vel å gå vekk frå sine lovnader
om skatte­ og avgiftslettar, med grunngjeving i fallande
aksjekursar og mindre avkasting frå oljefondet, viser ik­
kje dette då at handlingsregelen er moden for revisjon?
Statsråd Per­Kristian Foss: Regjeringen går ikke
bort fra løftet om skatte­ og avgiftslettelser eller andre
løfter gitt i Sem­erklæringen, men balansen mellom ulike
løfter må til enhver tid tilpasses den økonomiske situa­
sjonen som landet er inne i. Det å gi skatte­ og avgiftslet­
telser, slik som Regjeringen har gjort, på 19,7 milliarder kr,
har vært en riktig politikk. Tempoet i videre lettelser må
tilpasses den balansen jeg omtalte. Og hva er poenget
med balansen? Jo, å få et budsjett som i seg selv bidrar til
å dempe presset i økonomien og gir rom for at rentened­
settelser kan virke stimulerende. Det er faktisk en ar­
beidsdeling mellom finans­ og pengepolitikk som Frem­
skrittspartiet tidligere har vært en sterk tilhenger av, par­
tiet var jo en sterk tilhenger også av den målsetting for
pengepolitikken som vi i dag fører. Da må man altså ta
konsekvensen av dette og se at det er et samspill mellom
pengepolitikk og finanspolitikk som skal fungere slik at
det styrker konkurranseevnen og dermed trygger jobbe­
ne.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Finansministeren kan få lov
til å sette seg ned, for jeg skal stille et spørsmål til barne­
og familieministeren.
Kristelig Folkeparti var en gang opptatt av familiepo­
litikk. De har i mange valgkamper vært opptatt av fami­
liepolitikk og sagt at det var viktig at familiene fikk gode

19. mars -- Muntlig spørretime
Trykt 2/4 2003
2003
2242
og forutsigbare rammevilkår for sine barn. Det er vi hjer­
tens enig i.
Stortinget har gjort et historisk vedtak om en satsing
på barnehager som savner sidestykke. Barnehagene skal
bli billigere, og man skal få en utbygging som gjør at
man faktisk får en reell valgfrihet, at det finnes en barne­
hageplass til dem som ønsker det, til en overkommelig
pris.
Min forbauselse er derfor stor over å legge merke til at
Kristelig Folkeparti bruker mesteparten av sin energi og
sine krefter på å motarbeide og så tvil om dette vedtaket
og det historiske ved dette for hundretusenvis av landets
småbarnsforeldre. En statssekretær sådde tvil om ulike
ting ved dette senest i siste uke. Vi har også hørt dette fra
Stortingets talerstol mange ganger fra ulike representan­
ter fra Regjeringen.
Mitt spørsmål til barne­ og familieministeren er: Føler
ikke Regjeringen et ansvar for ikke å skape utrygghet
blant mange hundre tusen småbarnsforeldre ved hele ti­
den å påpeke ting som Regjeringen mener, men som
Stortinget ikke mener, istedenfor å brette opp armene og
si at dette skal vi få til, nå skal vi bygge barnehager og få
prisen ned?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er glad for å kunne si at
det er stor enighet, heldigvis, både i storting og i regje­
ring om målene i barnehagepolitikken i dette landet
-- både det at vi skal skaffe nok plasser til alle og at vi
skal ha en mye mer akseptabel foreldrebetaling enn det vi
har i dag. Nivået på den er vi faktisk også helt enige om.
Som òg representanten vet, kommer Regjeringen til­
bake til Stortinget allerede i april med en stortingsmel­
ding og også med en odelstingsproposisjon om barneha­
ger. Vi har også lagt inn store midler både i fjorårets bud­
sjett og i årets budsjett, som absolutt viser en vilje fra
både regjering og storting til å følge opp, nemlig å sørge
for at alle får en barnehageplass så fort som mulig.
Når det er sagt, er det klart at det er noen elementer i
barnehageavtalen som noen har tillatt seg å si noe om.
Det statssekretær Width var ute med forleden, var -- skal
vi si -- en slags tolkning av den kanskje for noen av oss
gledelige nyheten at Senterpartiet har gjort et vedtak på
landsmøtet om at man ønsker å se nærmere på deler av
barnehageavtalen, som gjør noen usikre. Der tror jeg det
er flere enn statssekretæren i Barne­ og familiedeparte­
mentet som er noe usikre -- kanskje også i befolkningen.
Øystein Djupedal (SV): Jeg er altså fremdeles svært
overrasket over at et parti som iallfall markedsfører seg
som familievennlig, bruker så mye tid og krefter på å
motarbeide vedtak i Stortinget og opposisjonens ønske
om å bygge barnehager og få til en makstakst, slik at det
faktisk blir en valgfrihet for landets småbarnsforeldre.
Det å si at man er enig om målene, er en tilsløring av vir­
keligheten. Regjeringen har fra dag én kjempet mot de
vedtak Stortinget har fattet. De to milliardene som er be­
vilget på årets budsjett, har opposisjonen ansvaret for,
ikke Regjeringen. Og de pengene som vil komme til nes­
te år, vil det også være opposisjonen som sørger for å få
på plass. Derfor er min forbauselse stor over at man ikke
velger å samarbeide om dette, ikke for opposisjonen i
Stortinget sin skyld, men simpelthen for de mange hund­
re tusen foreldre og små barn som er avhengige av at det­
te blir bra. Vedtaket i Stortinget er konfirmert en rekke
ganger og vil skape verdens beste barnehagepolitikk i
Norge. Men det som forbauser meg stadig vekk, er at
Kristelig Folkeparti bruker krefter og tid på å motarbeide
dette istedenfor å si at ok, så tapte vi det slaget, og så job­
ber vi nå sammen (presidenten klubber), fordi det tross
alt er noe som er viktigere enn om Kristelig Folkeparti
kan hakke videre på dette.
Statsråd Laila Dåvøy: Det er vanskelig å snakke i
munnen på en ivrig stortingsrepresentant, men jeg må si
at dette er -- hvis det er lov å bruke ordet -- tøv.
Øystein Djupedal (SV): Nei, det er ikke lov -- for det
er ikke det!
Statsråd Laila Dåvøy: Regjeringen har i to budsjet­
ter på rad foreslått den største satsingen noensinne på
barnehager i Norge. Det vi kjemper for, jobber for, er å få
en best mulig barnehageavtale for befolkningen. Vi vet at
det aller, aller viktigste for svært mange er å få en barne­
hageplass. Vi jobber nå med å finne en god modell for
dette. Jeg håper at representanten Djupedal skjønner at
våre og mine intensjoner er meget gode. Jeg vil egentlig
invitere Stortinget til samarbeid om å finne en modell
som er best mulig, for det er ikke gitt at den modellen
som Stortinget har foreslått, er helt og fullt ...
Presidenten: Da anser presidenten spørsmålet som
besvart.
En liten kommentar fra presidentplassen til kommen­
taren fra Djupedal: Kommentaren er riktig, men det som
er galt, er at den kommer fra representanten, den skal
komme fra presidenten.
Det blir oppfølgingsspørsmål -- Torny Pedersen.
Torny Pedersen (A): Jeg vil følge opp noe av det re­
presentanten Djupedal sa, om at vi føler at det som Stor­
tinget har sagt, ikke blir fulgt opp fra Regjeringens side.
Vi hører stadig vekk fra foreldre til barn i barnehage
at foreldrebetalingen fortsatt går opp, spesielt i de private
barnehagene. Det var ikke Stortingets hensikt at kommu­
nene skulle redusere sine utgifter til barnehagene når til­
skuddet fra staten ble økt. Det skulle jo heller stimulere
til mer utbygging og mindre foreldrebetaling. Hvordan
følger statsråden opp kommunene for å forsikre seg om
at de ikke reduserer tilskuddene til barnehagene? Og
hvilket press legger statsråden på kommunene for at de
skal følge opp målsettingen som er lagt fram til 2005?
Statsråd Laila Dåvøy: Dette er et av kjernepunktene
i den barnehagepolitikken som har vært ført i Norge fram
til i dag, nemlig at statlige myndigheter ikke har hatt
gode nok virkemidler til å sørge for at de overføringene
som blir gitt fra staten til barnehagene, faktisk blir fulgt

Forhandlinger i Stortinget nr. 148
19. mars -- Muntlig spørretime
S 2002--2003
2003 2243
(Statsråd Dåvøy)
opp. Dette har vi hatt et stort problem med. Det var også
årsaken til at man i Sem­erklæringen tok til orde for en
helt annen og ny finansieringsmodell, der man bl.a. skul­
le ta høyde for likebehandling av offentlige og private
barnehager. Det vi har sett, er at det er de private barne­
hagene som har vært utsatt for en reduksjon i overførin­
ger fra staten når driftstilskuddet nå har økt. Det er nett­
opp dette vi skal prøve å ivareta når vi nå i fellesskap
-- håper jeg -- skal lage en ny finansieringsmodell, der vi
får sterkere virkemidler. Men i dag har faktisk ikke en
statsråd de nødvendige virkemidlene. Vi har tatt dette
opp med KS i konsultasjonsmøter. Vi har skrevet brev,
hvilket også KS har gjort.
Presidenten: Siv Jensen -- til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP): Jeg har et oppfølgingsspørsmål til
finansministeren.
Ganske nylig har både finansministeren og statsminis­
teren gitt uttrykk for at Regjeringen ikke har til hensikt å
følge opp vedtaket gjort av Stortinget i forbindelse med
budsjettbehandlingen i høst om skattefritak for arbeidsgi­
verbetalt barnehageplass.
Jeg har lyst til å minne om at barnehageavtalen er en
skriftlig inngått avtale mellom fire partier på Stortinget,
akkurat på samme måte som det ble inngått en avtale om
kontantstøtte i forrige stortingsperiode. Det betyr at
Fremskrittspartiet ikke har til hensikt å bryte en skriftlig
inngått avtale. Det betyr igjen at hvis Regjeringen utford­
rer den avtalen, har ikke Regjeringen og regjeringspartie­
ne noen å forhandle med i Stortinget. Betyr ikke det at
Regjeringen må innse at de både må respektere og følge
opp de vedtak som er lovlig gjort av Odelstinget og Lag­
tinget, av et solid flertall på Stortinget, fremfor fortsatt å
trenere og trenere og skape usikkerhet om noe som man­
ge venter på skal bli en realitet?
Presidenten: Jeg oppfatter det slik at spørsmålet ble
stilt til Per­Kristian Foss.
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg har også oppfattet
spørsmålet, i all sin intensitet!
Jeg skal ikke legge meg opp i forholdet angående en
avtale inngått mellom fire partier. Det har ikke Regjerin­
gen noe med. Vi må forholde oss til vedtak fattet av Stor­
tinget. Stortinget fattet et lovvedtak om en skattereform
som ikke hadde budsjettdekning. Ingen -- aller minst av­
talepartnerne -- gikk inn for budsjettdekning. Fremskritts­
partiet var en slik avtalepartner.
Regjeringen har vesentlige innvendinger mot denne
måten å gi skattelettelser på. Vi har to innvendinger. Én
bør iallfall telle for Fremskrittspartiet, nemlig at en skat­
telettelse gitt til folk flest, ikke bør avgjøres av arbeidsgi­
ver, men gis til den enkelte. Denne skattelettelsen er av­
hengig av arbeidsgivers velvillighet. Den andre innven­
dingen imponerer kanskje ikke Fremskrittspartiet like
mye, men jeg har iallfall hørt at SV har lagt seg den på
sinne, nemlig at dette gir en ekstremt skjev sosial profil.
Høye inntekter kommer atskillig bedre ut med dette enn
middels og lavere inntekter. Derfor har Regjeringen vars­
let at vi kommer tilbake til dette spørsmålet i revidert. Vi
ser pr. i dag liten mulighet for budsjettdekning for en slik
skattelette.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Eirin Faldet (A): Jeg vil stille spørsmål til barne­ og
familieministeren.
Opposisjonen på Stortinget har samlet seg om barne­
hageforliket, der det heter at barnehageplass skal være
tilgjengelig for alle som ønsker det, i løpet av 2005, og at
hver barnehageplass skal ha en makspris på 1 500 kr fra
1. januar 2005.
Det kan vel ikke være slik at statsråder i den sittende
regjering på noen måte vil trenere de pålegg Stortinget
gir. Jeg har derfor med undring notert meg at statssekre­
tær Odd Anders With i Politisk kvarter den 17. mars ut­
talte at han er mer optimistisk nå i forhold til at vi kan få
en finansieringsordning for barnehagene som gjør at det
kan bli større fart og forutsigbarhet på utbyggingen, slik
at alle kan få plass, og at det ikke bare blir billig barneha­
ge for dem som allerede har plass. Derfor vil jeg spørre:
Er det slik at den politiske ledelsen i Barne­ og familie­
departementet ikke har til hensikt å etterleve den utbyg­
gingsplanen og den reduksjonen i foreldrebetalingen som
Stortinget har vedtatt?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg har lyst til å slå fast at Re­
gjeringen kommer tilbake med en stortingsmelding og en
odelstingsproposisjon i april, som kommer til å innehol­
de alle elementene i barnehageavtalen. Det må det ikke
være noen tvil om.
Det som imidlertid er et problem -- eller skal vi si en
utfordring -- er det som finansministeren her har sagt litt
om. En annen utfordring som ligger i stortingsavtalen, er
forholdet mellom det vi kaller for maksimalpris og ut­
bygging. I noen av utredningene som Barne­ og familie­
departementet har fått senest de siste dager, problemat­
iseres også disse forholdene. Jeg kommer tilbake med
konsekvensanalysene av dette. Det betyr ikke at stor­
tingsavtalen ikke helt og fullt skal oppfylles, vi kommer
tilbake med alle elementene, men det kan jo tenkes at
man kanskje vil se nærmere på innretningen av deler av
avtalen. For eksempel kan søskenmoderasjon, som også
er besluttet i Stortinget, skje på svært ulike måter. Men
alt kommer til å bli kvittert ut. Representanten kan være
helt rolig for det.
Eirin Faldet (A): Jeg har merket meg statsrådens
svar og burde kanskje føle meg betrygget, men jeg er
ikke det. For oss som driver aktivt i politiske partier, er
det et mål å få satt den politikken vi tror på, ut i livet. Jeg
gjør oppmerksom på at sentralstyret i Kristelig Folke­
parti så sent som 6. august 2001 uttalte følgende:
«En barnehageplass bør koste under 1 500 kr måne­
den. KrFs mål er at det innen 2003 skal være barne­
hageplass til alle som ønsker det.»
148

19. mars -- Muntlig spørretime 2003
2244
Innholdet i denne pressemeldingen er forbløffende
likt innholdet i barnehageforliket vedtatt av Stortinget.
Derfor vil det være interessant å høre statsråd Laila
Dåvøy forklare hvordan hun som statsråd fortest mulig
skal få gjennomført den politikk som sentralstyret i
Kristelig Folkeparti står bak.
Statsråd Laila Dåvøy: Dette er vi absolutt ikke uenig
i. Det er min intensjon -- og det er det vi jobber for i Re­
gjeringen, heldigvis med stortingsflertallet i ryggen -- å få
nok barnehageplasser og få en akseptabel pris, gjerne
1 500 kr, som Kristelig Folkeparti også har sagt. Det er
ingen uenighet om det. Det Regjeringen imidlertid har
sagt noen ganger -- og da sier jeg ikke at vi ikke følger
opp Stortingets vedtak -- er at det ville være galt å ikke
komme tilbake til Stortinget med de utredningene vi nå
har foretatt, som viser konsekvensene av systematisk
gjennomføring. Da snakker jeg om absolutt alle vedtake­
ne, inkludert det som finansministeren også har sagt noe
om her i dag. Det ville være galt av meg som statsråd å
ikke komme tilbake og synliggjøre alle konsekvensene
som faktisk følger av barnehageavtalen som ble besluttet
av partier på Stortinget, uten noen som helst utredning.
Dette er viktig for en statsråd også å kunne gjøre.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- May
Hansen.
May Hansen (SV): Statsråden og Regjeringen er ho­
vedansvarlige for usikkerheten om barnehageforliket
rundt omkring i kommunene. Kommunene vegrer seg for
å gjennomføre barnehageavtalen fordi de mener at depar­
tementet og statsråden er uklare på hvordan dette skal
gjennomføres. Rundt omkring i Kommune­Norge skjer
det nedskjæringer i barnehagesektoren, og man vegrer
seg for nyetableringer og opprettelse av plasser på tross
av stimuleringstilskuddet og på tross av økte bevilgnin­
ger over statsbudsjettet. Dette rammer barna. Hva vil
statsråden konkret gjøre for å rette opp denne usikkerhe­
ten som har blitt skapt av henne og departementet?
Så har statsråden i sine svar hittil i dag snakket om sin
gode modell. Hva er da statsrådens gode modell for å få
til dette barnehageforliket?
Statsråd Laila Dåvøy: Når det gjelder det siste, kom­
mer vi med en odelstingsproposisjon og en stortingsmel­
ding i april. Vi holder på å legge de siste brikkene. Vi er
ikke ferdig med arbeidet verken i Statssekretærutvalget
eller i Regjeringen foreløpig. Det er ett svar.
Fortsatt er det kommunalt selvstyre i dette landet. Det
vet representanten utmerket godt. Jeg er for øvrig veldig
glad for det SV har gjort på sitt landsmøte. Jeg kunne
egentlig ha ønsket å stille spørsmål til representanten
-- men det er jo ikke mulig -- om hva man mener med at
kommunene skal ha større frihet, for det har de faktisk
vedtatt. Jeg synes det er en spennende diskusjon, og skul­
le gjerne tatt den også i relasjon til barnehager, men det
er ikke aktuelt i dag.
Vi er ikke ansvarlig for usikkerheten knyttet til barne­
hagene. Det tar jeg sterkt avstand fra. Det er ingen regje­
ring før oss som har gitt så mye penger til barnehageut­
bygging, og jeg finner meg på en måte ikke i å bli stilt
ansvarlig for å ha skapt en usikkerhet. Det som har skapt
usikkerhet, er et vedtak gjort av noen partier i Stortinget,
der man har gått inn for en barnehagemodell uten å ane
om den lot seg gjennomføre eller ikke. Og det er mitt an­
svar å synliggjøre dette.
Presidenten: Trond Giske -- til oppfølgingsspørsmål.
Trond Giske (A): Det er helt riktig som statsråden si­
er, at vi har kommunalt selvstyre, men vi har også noen
nasjonale rettigheter til velferdstjenester. Vi har f.eks. en
lovfestet rett til grunnskole her i landet, og vi har en
makspris i den grunnskolen, nemlig 0 kr. På samme måte
har Stortinget nå vedtatt at vi skal ha en makspris i barne­
hage, og vi skal ha en lovfestet rett til barnehageplass. Da
er det Regjeringens oppgave å gjennomføre den politik­
ken og eventuelt komme til Stortinget med de tiltak som
er nødvendige for å få det gjennom. Nå ser vi at barneha­
geutbyggingen går for sakte, og vi ser at mange kommu­
ner legger på prisen istedenfor å redusere den. Da forut­
setter Stortinget at statsråden kommer til Stortinget med
de tiltak som skal til. Men vi ser stadig at regjeringsre­
presentanter sier at det er barnehageforliket som er skyld
i at vi har press i økonomien, og som gjør at det blir umu­
lig å få et ansvarlig budsjett. Mitt spørsmål er: Kunne Re­
gjeringen tenkt seg å gi avkall på sine hjertesaker, f.eks.
mer skattelette eller dåpsopplæring til en halv milliard kr,
for å få plass til barnehageforliket?
Statsråd Laila Dåvøy: Det siste henviser jeg til en
budsjettdebatt, der man skal sette alle saker opp mot
hverandre.
Når det gjelder forutsigbarhet, tror jeg det er noe av
det viktigste også når det gjelder barnehagepolitikken.
Jeg er enig med representanten Giske i at utbyggingen
går for sakte. Det er ikke godt nok at vi fikk bygd 6 000
av 10 000 plasser i fjor, slik som det ser ut nå. Men pro­
blemet er også at det er jo ikke bare statsråden, altså jeg,
som sier at det er skapt en type usikkerhet ved den avta­
len som er inngått. De private barnehagene har sagt dette.
KS har også vært ganske kritisk til deler av denne avta­
len.
Det er to elementer jeg har lyst til å nevne i dette. Det
er for det første maksimalprisen, som man synes er van­
skelig. Men det går også på at det, sett fra PBLs side
-- jeg snakket med PBL senest i går -- er en for dårlig til­
rettelegging fra kommunene i landet vårt når det gjelder
barnehager. Derfor vil vi også komme tilbake med virke­
midler knyttet opp mot lokalapparatet. Men vi kommer
tilbake med alle elementene i barnehageavtalen.
Presidenten: Marit Arnstad -- til oppfølgingsspørs­
mål.

19. mars -- Muntlig spørretime
2003 2245
Marit Arnstad (Sp): Jeg merket meg at statsråden i
et tidligere replikksvar, i et forsøk på å så tvil om avtalen,
skjøv Senterpartiet foran seg. Jeg har bare lyst til å si at
det er det ingen grunn til. Senterpartiets landsmøte har
sagt at vi helt klart skal stå ved den avtalen som er inn­
gått. Vi sier også at det ikke er en avtale som er helt ide­
ell i forhold til Senterpartiets program og Senterpartiets
tanker om kommunalt sjølstyre. Men vi står ved avtalen,
og vi ser på mulige endringer innenfor avtalens punkt to
dersom det blir som ledd i en diskusjon i Stortinget.
Jeg skulle ønske at også Regjeringen kunne tatt det ut­
gangspunktet at de erkjenner at det faktisk er inngått en
avtale, og at de så tar en fornuftig og konstruktiv disku­
sjon med opposisjonen når de nå legger fram en sak. De
svar som statsråden gir her i dag, gjør meg bekymret i
forhold til det, for statsråden virker mer opptatt av å an­
gripe opposisjonens avtale enn av å ta avtalen til etterret­
ning og så arbeide konstruktivt i forhold til den. Det sam­
me gjelder finansministerens svar og finansministerens
og statsministerens uttalelser tidligere.
Mitt spørsmål er rett og slett: Vil Regjeringen ta avta­
len til etterretning og så ha en fornuftig diskusjon og et
konstruktivt samarbeid i Stortinget, eller skal en fortsette
å angripe det på den måten en gjør i dag?
Statsråd Laila Dåvøy: Det kan sikkert diskuteres
hvem som blir angrepet og ikke i ulike sammenhenger
her. Jeg synes også at Regjeringen og jeg som statsråd
har blitt angrepet for ikke å ville følge opp eller å ville
lage barnehageplasser, for den del. Det er jo feil.
Jeg synes det er greit å få avklart at Senterpartiet står
ved avtalen. Ikke desto mindre forstår jeg at det er mulig­
heter for kanskje noen endringer innenfor den avtalen
som er. Som jeg har sagt i mange sammenhenger i Stor­
tinget, senest i budsjettdebatten i fjor: Når Regjeringen
kommer tilbake med stortingsmeldingen, når vi har alle
konsekvenser på bordet, når vi ser hvordan vi bør gå
fram for å finne en best mulig modell, slik at vi fortest
mulig får flest mulig barnehageplasser, og vi får en skik­
kelig god foreldrebetaling på det nivået som alle ønsker,
da håper jeg at det går an å sette seg ned og forhandle om
dette i Stortinget. Det er ingenting annet jeg skulle ønske.
Det har vært nok av statsråder og stortingsflertall som
har lovet foreldrene full barnehagedekning.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Morten Lund (Sp): Jeg har et spørsmål til finansmi­
nisteren.
Eierne har blitt enige om å slå sammen DnB og Gjen­
sidige NOR. Forbrukerrådet er meget skeptisk til konkur­
ransesituasjonen etter en slik fusjon, sies det derfra. De
tror tjenestene blir dyrere og dårligere og viser til erfarin­
ger. Senterpartiet er helt enig.
Konkurransetilsynet la i februar fram en rapport med
en kritisk vurdering av konkurransesituasjonen innen
bank etter en eventuell fusjon, den som nå foreligger. Fu­
sjonspartnerne har kjent til denne skepsisen, men de har
samtidig sett at alle fusjoner og oppkjøp som eierne har
blitt enige om, har blitt godkjent -- med ett unntak, og det
er BNbank i Trondheim, som lever selvstendig fortsatt,
fordi Gudmund Restad som finansminister satte foten
ned. Eierinteresser har gått foran forbrukerhensyn i alle
de andre tilfellene.
Mener finansministeren at den vanlige forbrukers
interesser har blitt godt nok ivaretatt i slike prosesser?
Statsråd Per­Kristian Foss: Ja, fordi vi legger til
grunn den samme metode for behandling av konsesjons­
søknader av den type som i regjeringen Bondevik I, der
representanten Morten Lunds parti var medlem.
Jeg vil ikke kommentere den konkrete sak som repre­
sentanten omtalte. Det ligger ingen søknad på mitt bord.
Meg bekjent har ikke eierne tiltrådt avtalen heller, men
styrene har gitt sine anbefalinger. Det er noe helt annet.
Generelt vil jeg si at konkurransen i det norske finans­
markedet er rimelig god. Tilskuddet av nye banker som
har andre tilbud og til dels rimeligere tilbud enn de eksis­
terende banker, er bra. Ikke minst teknologien har gjort
at Internett har kommet til, gjort det lettere å skifte bank
og lettere å etablere banker. Hvis vi sammenligner bank­
markedet i Norge og de øvrige nordiske land, vil jeg fak­
tisk hevde at konkurransen er rimelig bra, særlig innenfor
privatkundemarkedet.
Dersom den omtalte fusjonen reiser konkurransemes­
sige spørsmål, ligger det under Konkurransetilsynet i ho­
vedsak å vurdere. Også Kredittilsynet vil ha slike vurde­
ringer. Når de foreligger, vil Regjeringen på vanlig måte
behandle konsesjonssøknaden, hvis det kommer en slik
konsesjonssøknad.
Morten Lund (Sp): Mitt spørsmål var av generell ka­
rakter, men knyttet opp mot dette.
Jeg mener at det må gå an å se på erfaringene fra det
som har skjedd. Konkurransetilsynet har bl.a. studert hva
som har skjedd etter at Postbanken ble en del av DnB.
Samtlige priser og gebyrer har blitt dyrere. Tilbudet har
blitt dårligere.
Dagbladet har i dag en oversikt over prisene og en
sammenligning av de store og de små. Det er de små
bankene som gir de billigste tilbudene, og det er veldig
stor forskjell.
Statsråd Norman har bedt Konkurransetilsynet vurde­
re å nedlegge et midlertidig forbud mot fusjon for å hind­
re at gjennomføring av det som nå er planlagt, skjer før
søknaden eventuelt kommer til Per­Kristian Foss. Stats­
råd Gabrielsen har som aksjeeier ment at fusjon er indust­
rielt riktig. De andre statsrådene gir signaler om at dette
ser Regjeringen positivt på. Da synes jeg det er rart om
ikke også (presidenten klubber) finansministeren vil utta­
le seg.
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg vet ikke om jeg fikk
med meg spørsmålet, for det forsvant. Men hvis spørs­
målet gikk på om jeg kan svare, er svaret nei, fordi jeg
behandler konsesjonssøknader, og jeg har ikke fått noen
slik ennå. Jeg har ikke tenkt å avgi noe forhåndsløfte i
forhold til en konsesjonssøknad. Det ville være helt galt.

19. mars -- Muntlig spørretime 2003
2246
Konkurranseministeren har på helt vanlig måte pekt
på at denne saken må vurderes også ut fra et konkurranse­
perspektiv. Der kan det være innvendinger. Det har nett­
opp representantene for bankene selv faktisk uttalt. At
det fra en eiervurdering kan være fornuftig, ser jeg også.
Jeg minner representanten Lund om at Stortinget har ut­
talt at de ønsker at DnB skal bli en sentral norskeid fi­
nansinstitusjon. Jeg er sikker på at partene i denne avta­
len er åpne for andre forslag fra representanten Lund,
særlig hvis de hadde kommet på et tidligere tidspunkt.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Heidi Sørensen (SV): Jeg har et spørsmål til sam­
ferdselsministeren. 4. februar 2000 inngikk daværende
samferdselsminister Fjærvoll en avtale med sin svenske
kollega, Bjørn Rosengren. I den avtalen skisserte de at de
skulle gå hjem og jobbe for toget, og målsettingen var at
det å kjøre til Gøteborg skulle ta 3 timer og 20 minutter
innen utgangen av 2001. Resultatet, hvis vi ser på den
strekningen i dag, er at det tar over 4 timer, og at toget på
svensk side har en gjennomsnittshastighet på 100 km/t,
mens toget på norsk side har en gjennomsnittsfart på 80
km/t. Da lurer jeg på: Hva har statsråden tenkt å gjøre for
å oppfylle denne avtalen fra februar 2000 om bedre tog­
forbindelse mellom Norge og Sverige?
Statsråd Torild Skogsholm: Da er det en glede for
meg å si at vi mener vi har oppfylt denne avtalen mellom
Norge og Sverige. Det har vært behov for en del tiltak
når det gjelder infrastrukturen på norsk side, for å legge
til rette for bruk av bl.a. krengetog. Disse tiltakene har
blitt gjennomført -- det har vært gjennomført tiltak i stør­
relsesordenen 300 mill. kr nettopp for å imøtekomme
dette behovet. Så vil det selvfølgelig uansett være slik at
det går an å gjøre enda mer, og at vi kan få enda større
fart på denne togtrafikken. Men etter departementets me­
ning har vi innfridd vår del av avtalen. Vi kommer fort­
satt til å satse på jernbane her i landet, og jeg vil minne
om at vi har en rekordhøy satsing på jernbanen i innevæ­
rende år.
Heidi Sørensen (SV): Det forundrer meg at statsrå­
den er fornøyd med at vi på Østfoldbanen har tog som
ikke klarer en høyere gjennomsnittshastighet enn 80 km/t.
Men la det ligge. I Sverige investerer man nå for hver kro­
ne man investerer på vei, 2 kr på jernbanen. I Norge in­
vesterer vi for hver krone vi investerer på jernbanen, 7 kr
på vei. NSB har tapt passasjerer siste år, og det er kanskje
ikke så rart når vi ser den investeringsprofilen. Jeg har
lyst til å spørre statsråden: Vil hun ta initiativ til at vi får
vridd investeringene i Norge også i retning av en større
satsing på jernbanen? Og er det virkelig slik at vi er for­
nøyd når vi ikke klarer å kjøre fortere enn gjennomsnittlig
80 km/t på vår viktigste jernbane ned mot Europa?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er opptatt av at vi
skal legge til rette for god jernbanetransport her i landet.
Også på vegsiden ligger vi faktisk lavere fartsmessig enn
80 km/t i gjennomsnitt til tider og på enkelte strekninger,
så dette er ikke noe unikt slik sett. Vi har en utfordring i
vårt land. Kartet ser ikke slik ut i Norge som det gjør i
Sverige, bosettingen er helt annerledes i Norge enn i Sve­
rige. Vi må satse på en samferdselspolitikk som imøte­
kommer de behovene vi har -- på jernbanesiden og også
på andre transportformer. Dette er viktig for meg, og der­
for har vi nettopp valgt å prioritere jernbanen så høyt
som vi har gjort i inneværende år. Jeg vil minne om at vi
har store utfordringer også på andre områder. Det som
har vært viktigst for oss når det gjelder jernbanen, er ved­
likehold og drift, fordi det handler om sikkerhet. Og så
har vi Fastlands­Norges største anlegg nettopp på jernba­
nen, Skøyen--Asker.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bjørgulv Froyn (A): Mitt spørsmål går til samferd­
selsministeren.
Konsernet SAS er i krise, og dets største flyselskap,
Scandinavian Airlines, er i ferd med å bli slaktet både på
det nasjonale og det internasjonale markedet. Dette er in­
gen tilfeldighet, dette er et resultat av noe, et resultat av
at denne regjering bevisst har besluttet ikke å gjennomfø­
re en satsing for å sikre SAS som et norsk nasjonalt sel­
skap, spesielt da naturligvis på innenlandsmarkedet.
Denne regjeringen har siden den tiltrådte, gjort det den
kan for å svekke SAS' rolle på markedet. Den har heller
inngått avtaler med Air France, KLM, BA og Finnair på
internasjonale ruter framfor å gjøre det med SAS. Dette
får nå alvorlige konsekvenser for tusenvis av arbeids­
plasser innenfor SAS­konsernet, og det vil kunne få kon­
sekvenser for tusenvis av arbeidsplasser i distriktene som
følge av svekket transporttilbud. Hva vil statsråden gjøre
med det?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er faktisk litt over­
rasket over spørsmålet, for det er ikke så mange måneder
siden jeg stod i denne sal og ble møtt med motsatt pro­
blemstilling, at konkurransen var for liten, at prisene var
for høye og tilbudet for dårlig rundt om i landet. Da ble
det etterspurt en politikk fra Regjeringen som skulle bi­
dra til å få prisene ned, og som skulle gjøre det mulig for
folk å velge mellom flere tilbud og få lavere priser. Der
har vi ført en aktiv politikk. Vi har fjernet flypassasjerav­
giften, noe som har bidratt til å redusere flyprisene. Vi
har fått flere aktører innen markedet, noe som også har
bidratt til å redusere prisene. Dette er et gode for marke­
det. I forhold til at SAS har problemer, vil jeg minne om
at jeg ikke står som eier fra den norske stats side -- det er
Næringsdepartementet, næringsministeren, som har den
rollen. Men som ansvarlig samferdselsminister er jeg
opptatt av at vi skal ha et godt tilbud her i landet. Da er
jeg opptatt av at ja, vi skal ha plass for SAS her, og vi
skal ha plass for andre selskaper, slik at vi har et bredt og
godt tilbud og lave priser.
Bjørgulv Froyn (A): Jeg synes nok også en samferd­
selsstatsråd skal være opptatt av arbeidsplasser, i en tid

19. mars -- Ordinær spørretime
2003 2247
da arbeidsløsheten øker så pass mye som det nå skjer i
Norge.
La meg minne om at dette ikke er et argument mot
konkurranse, men et argument for å beholde et nasjonalt
basert selskap. Det er ingen tilfeldighet at Air France do­
minerer det franske markedet. Det er ingen tilfeldighet at
det samme skjer for Alitalia i Italia eller Lufthansa i
Tyskland. Det er avhengig av en nasjonal politikk hvor
man legger forholdene til rette, hvor konkurranse kan
fungere, men hvor man også beholder et nasjonalt sel­
skap. Er dette en uinteressant problemstilling for statsrå­
den?
Statsråd Torild Skogsholm: Det er vel kanskje and­
re nasjonale selskaper som er i enda større problemer enn
SAS er. Så er det slik at det blir ikke flere arbeidsplasser
av at vi ikke legger til rette for at folk skal kunne reise
rundt om i landet, med et godt tilbud og til rimelige pri­
ser. Skal vi legge til rette for arbeidsplasser rundt om i
hele landet, må vi ha et godt transporttilbud. Ja, vi tren­
ger SAS, men vi trenger også andre som kan delta i dette
markedet. Det er først da vi kan sikre at folk får et godt
tilbud, at vi bevarer arbeidsplassene, og at det blir mulig
å arbeide rundt om i hele landet og ikke bare i Oslo.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg har et spørsmål til bar­
ne­ og familieministeren.
På lørdag kunne vi lese i avisene om at man i en mo­
ské i Oslo foretar sørgeritualer som består av selvpåført
smerte gjennom pisking. VG kunne faktisk også gjen­
nom billeddokumentasjon vise at barn helt ned til ti år
var til stede og sågar deltok i disse ritualene. En talsmann
for den shiamuslimske moskeen kunne fortelle at politiet
i flere år har kjent til disse ritualene, og at barn både har
deltatt og vært til stede. Jeg vil derfor spørre statsråden
helt konkret om hun har vært kjent med at slike selvpi­
ningsritualer forekommer i Norge, og om hun har vært
kjent med at barn har vært til stede under utførelsen av
pisking.
Statsråd Laila Dåvøy: Svaret på det er nei. Jeg har
ikke kjent til og kjenner ikke til at det foregår på den må­
ten. Jeg var i utlandet disse dagene, i Barcelona i Catalo­
nia, og der var det en del oppslag i avisene hvor vi så små
barn som ble pisket til blods. Det var ganske skrekkelig.
Men jeg er ikke kjent med at dette skjer i Norge. Vi har
heldigvis et barnevern i dette landet, og i den grad noe
sånt skulle forekomme, regner jeg med at barnevernet
umiddelbart vil få en melding om det og ta affære.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret. Det var veldig betryggende.
Når vi vet at politiet har kjent til at barn har deltatt i
slike ritualer, men ikke har grepet inn, var det veldig be­
tryggende å høre det statsråden sier nå. Vi forsøker å be­
skytte barna våre i Norge. Vi, som stortingsrepresentan­
ter, lager lover og regler for at barn skal slippe å være ut­
satt for traumatiske opplevelser. Helt konkret: Når vi vet
at dette foregår -- dette vet vi, det er dokumentert nå -- vil
jeg spørre statsråden: Hva har statsråden tenkt å gjøre for
å få slutt på det som åpenbart kan karakteriseres som bar­
nemishandling i de shiamuslimske miljøene?
Statsråd Laila Dåvøy: I den grad dette er et problem
i Norge og vi blir kjent med det, må vi selvfølgelig ta det
opp i sin fulle bredde. Så langt er det ikke kommet noen
henvendelser til barne­ og familieministeren i alle fall
om at dette er et problem. Vi har jo lover og regler. Vi
har barneloven, og vi har barnevernsloven. Vi har veldig
gode lover i Norge for nettopp å beskytte barnet i alle
mulige sammenhenger når det dreier seg om det vi kan
kalle for overgrep. Umiddelbart ser jeg ikke for meg at
jeg kan gå inn og gjøre noe helt spesielt, men jeg lover å
følge med i utviklingen. Hvis det skulle komme saker av
denne karakter på mitt bord, skal vi selvfølgelig umiddel­
bart undersøke og ta affære.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­
heng til den oversikt som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 3, fra representanten Torstein Rudihagen til
landbruksministeren, vil bli besvart av justisministeren
på vegne av landbruksministeren, som er bortreist.
Spørsmål 11, fra representanten Asmund Kristoffer­
sen til helseministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 12, fra representanten Ranveig Frøiland til
olje­ og energiministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 13, fra representanten Øyvind Vaksdal til
olje­ og energiministeren, vil bli besvart av miljøvernmi­
nisteren på vegne av olje­ og energiministeren, som er
bortreist. Etter ønske fra miljøvernministeren blir dette
spørsmålet flyttet og besvart etter spørsmål 29, som skal
besvares av samme statsråd.
Spørsmål 19, fra representanten Karita Bekkemellem
Orheim til utdannings­ og forskningsministeren, vil bli
tatt opp av representanten Asmund Kristoffersen.
Spørsmål 20, fra representanten Rita Tveiten til fiske­
riministeren, vil bli tatt opp av representanten Leif Lund.
Spørsmålene 21 og 23, fra henholdsvis representante­
ne Hill­Marta Solberg og Morten Høglund til nærings­
og handelsministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 22, fra representanten Gjermund Hagesæter
til nærings­ og handelsministeren, er overført til land­
bruksministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil

19. mars -- Ordinær spørretime 2003
2248
imidlertid bli besvart av fiskeriministeren på vegne av
landbruksministeren, som er bortreist.
Spørsmål 28, fra representanten Marit Nybakk til for­
svarsministeren, er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 1
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille
følgende spørsmål til utenriksministeren:
«Onsdag 5. mars d.å. opplyste Sør­Afrikas utdannings­
minister i en orientering i parlamentet at Sør­Afrika har
mottatt anmodninger om uhindret adgang for utenlands­
ke selskap i landets utdanningssektor. Dette skal være
ønsket av fire land i forbindelse med WTOs tjenestefor­
handlinger. Ett av disse landene skal være Norge. I et in­
tervju med avisa BusinessDay samme uke sa ministeren
at en slik åpning vil bli «ødeleggende» for høyere utdan­
ning i Sør­Afrika.
Er det riktig at Norge har fremmet en slik anmod­
ning?»
Utenriksminister Jan Petersen: Tjenesteavtalen i
WTO, GATS, ble opprettet for å gi en multilateral ram­
me av prinsipper og regler for handelen med tjenester.
Målsettingen er å utvide handelen med tjenester under
forhold med åpenhet, likebehandling og gradvis liberali­
sering, som et middel til å fremme økonomisk vekst for
samtlige handelspartnere og utviklingen av utviklings­
land.
De pågående tjenesteforhandlingene startet 1. januar
2000, på basis av et mandat fastsatt i tjenesteavtalen med
målsetting om å videreføre den liberaliseringsprosess
som ble påbegynt under Uruguay­runden. Forhandlinge­
ne er nå inne i en fase der landene fremmer anmodninger
til hverandre. Norge har mottatt anmodning fra 23 land
og har sendt anmodning til 51 land. Landene skal på
grunnlag av anmodningene og de bilaterale drøftelsene
av disse fremlegge åpningstilbud innen 31. mars i år.
Norge har sendt anmodninger til 17 land, herunder åtte
utviklingsland, om å påta seg forpliktelser for høyere ut­
danning og voksenopplæring. Handel med høyere utdan­
ningstjenester er en voksende sektor internasjonalt.
Norge er i dag en forholdsvis beskjeden eksportør av ut­
viklingstjenester, men potensialet for norsk eksport innen
enkelte områder, bl.a. for fjernundervisning, vurderes
som betydelig også i land under utvikling.
I samtlige anmodninger til utviklingsland viser vi til
de målsettinger for forhandlingene som ble gitt i manda­
tet fra WTOs ministerkonferanse i Doha 2001, og til tje­
nesteavtalens egne bestemmelser om hvordan utviklings­
landenes interesser skal ivaretas. Vi viser bl.a. til GATS'
artikkel IV, der det heter at «utviklingsmedlemsland­
enes økende deltakelse i verdenshandelens skal lettes»
bl.a. ved «styrking av kapasiteten i deres innenlandske
tjenestesektor og dens effektivitet og konkurranse­
evne».
Dette er en integrert del av Norges anmodning til utvik­
lingsland, som derfor inneholder et viktig samarbeids­
element. Vi legger altså til grunn en annen tilnærming
enn overfor industrilandene. Norges anmodning til Sør­
Afrika dekker åtte sektorer. Vi er inne i en prosess med
bilaterale drøftelser for å klargjøre hvilke områder parte­
ne kan ha interesse av å gå videre med. Dersom Sør­Afri­
ka i denne prosessen signaliserer at de ikke vil inkludere
høyere utdanning i forhandlingene, vil Norge ikke forføl­
ge anmodningen ytterligere. Det er i denne sammenheng
viktig å understreke at det er helt opp til utviklingslande­
ne selv hvorvidt de vil påta seg forpliktelser i tjenestefor­
handlingene eller ikke.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for sva­
ret.
Jeg oppfatter utenriksministerens svar som et ja på
mitt spørsmål, at Norge har levert en slik anmodning, og
ber ham om å korrigere det hvis det er feil oppfattet. I så
fall er det veldig interessant, for det er første gang Stor­
tinget har blitt kjent med en av de konkrete anmodninge­
ne som Norge har levert til et annet land. Det ble altså
kjent, ikke gjennom opplysninger fra Regjeringen til det
norske storting, men gjennom opplysninger i et annet
lands parlament. Den aktuelle opplysningen ble lagt fram
av den sørafrikanske statsråden både i parlamentet og i
media. Både opposisjonen i Stortinget og en rekke WTO­
kritiske grupper har ved flere anledninger som kjent bedt
om å få innsyn i hvilke land som har stilt hvilke krav om
liberalisering til Norge i GATS­forhandlingene, og på
samme vis hvilke krav Norge har stilt til hvilke land.
Dette har Regjeringen vært uvillig til, med den begrun­
nelse at det kunne skade forholdet til andre land. Mener
utenriksministeren at Sør­Afrika skader forholdet til
Norge ved å offentliggjøre at Norge har kommet med en
slik anmodning?
Utenriksminister Jan Petersen: Bare for at det ikke
skal være noen misforståelser rundt selve saken, må jeg
få lov til å understreke at de offentlige utdanningsinstitu­
sjonene ikke berøres av anmodningene, fordi GATS­for­
handlingene ikke angår offentlig tjenesteyting -- bare så
det er helt klart. Vi snakker her altså om dem som tilbyr
tjenester. Det er klart at ethvert land -- og jeg ser ikke noe
galt i at Norge på dette området nettopp har tatt opp en
slik problemstilling -- vil ha godt av så gode tilbud som
mulig når det gjelder utdanning. Og fjernundervisning er
en viktig ting, som sikkert Lysbakken og jeg er enige om,
hvor det kan ytes betydelige bidrag.
Når det så gjelder hans spørsmål, er svaret på det nei.
Men det er også på siden av problemstillingen Norge må
ta hensyn til. Når vi skal forhandle med andre land, er det
slik at det er en ta­og­gi­situasjon. Det er ikke slik at
Norge er det landet som først og fremst kan gi. Det er
mange andre land som også krever ting. Hvis Norge ale­
ne går ut i front, må Norge ta hele byrden av den for­
handlingen. Det vil avlaste andre i­land, og det går jeg ut
fra at Lysbakken og jeg ikke er spesielt opptatt av, noen
av oss.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker igjen for
svaret.

19. mars -- Ordinær spørretime
2003 2249
Som utenriksministeren vet, har SV og andre partier
ved gjentatte anledninger bedt om å få innsyn i hvilke
krav Norge har mottatt fra andre land i GATS­forhand­
lingene. Men vi har stadig fått tilbakemeldinger om at
dette ikke er ønskelig, eller til og med ikke mulig, som
var versjonen fra Utenriksdepartementet på ett tidspunkt
i høst. Senere er det blitt avklart at det er lovlig i forhold
til WTO­reglementet å offentliggjøre den type opplys­
ninger, men Regjeringen har holdt fast ved at det ikke er
ønskelig. Da er jeg veldig interessert i å vite hvorfor Sør­
Afrika kan fortelle om hvem som står bak de kravene
Sør­Afrika har mottatt, når Norge ikke kan det. Den lo­
giske konsekvens av den retorikk Regjeringen tidligere
har hatt, burde være at Norge burde mene at Sør­Afrika
burde latt være å offentliggjøre disse opplysningene. Me­
ner vi det? Og hvis vi ikke mener det, hvorfor kan ikke
Norge selv offentliggjøre de krav vi har mottatt fra andre
land?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg må innrømme
at jeg ikke er helt sikker på om jeg helt fikk tak i Lys­
bakkens resonnement akkurat nå. Poenget er altså at i en­
hver forhandling er det spørsmål om å ta og gi. Når bes­
tevilkårsklausulen gjelder her, betyr det at hvis alle andre
land som har krav å fremme mot et annet land, regner
med at det er Norge som først og fremst går i front, og
som følgelig også må gi noe for å oppnå noe, vil det bare
være Norge som må gi noe, og da vil andre i og for seg
være gratispassasjerer i den prosessen. Og det har jo ikke
noe med forholdet til Sør­Afrika å gjøre. Så det er ikke
noen motsetning her. Men for ikke å gjøre dette mer dra­
matisk enn høyst nødvendig vil jeg også minne om hva
jeg sa i mitt svar, nemlig at hvis Sør­Afrika i denne pro­
sessen signaliserer at de ikke vil inkludere høyere utdan­
nelse i forhandlingene, vil jo ikke vi forfølge den anmod­
ningen ytterligere. Så jeg må innrømme at jeg er ikke helt
sikker på om jeg helt har fått tak i poenget med Lysbakk­
ens spørsmålsrekke i dag.
Presidenten: Man får avklare det i en annen arena.
S p ø r s m å l 2
Britt Hildeng (A): «Mellom 5 000 og 10 000 døve
bruker tegnspråk daglig. Norge har forpliktet seg til å
anerkjenne at enhver person som tilhører en språklig mi­
noritet, har rett til fritt og uhindret å bruke sitt minoritets­
språk. Tegnspråk er et slikt minoritetsspråk, men de
tegnspråklige har ingen slike rettigheter.
Vil statsråden bidra til at Norge får sin egen tegn­
språklov, og derigjennom gi døve rett til tegnspråk gjen­
nom hele livsløpet?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Norges Døve­
forbund har dei siste åra fleire gonger vore i kontakt med
Kultur­ og kyrkjedepartementet om spørsmålet om å lov­
festa norsk teiknspråk som offisielt språk i Noreg. Ei lov­
festing vil, slik dei ser det, sikra betre tilgang til informa­
sjon og dermed full deltaking og likestilling for døve i
samfunnet.
Eg er oppteken av at døve skal kunna motta informa­
sjon og delta i samfunnsdebatten på lik linje med høyran­
de. Det er likevel noko uklart om lovfesting av teiknsprå­
ket som offisielt språk er beste måten å oppnå dette på,
og det vil vera nødvendig med ei nærmare vurdering av
dette spørsmålet. Departementet vil greia ut dette og and­
re spørsmål på området -- som eiga lov om teiknspråk,
kartlegging av behovet for fulle språklege rettar, sikring
av slike rettar i eksisterande lovverk og andre problem­
område i samband med dette.
Departementet har bedt Statens senter for arkiv, bibli­
otek og museum å stå for utgreiinga. Utgreiinga vil bli
gjennomført i nært samarbeid med døves organisasjonar.
Eg vonar at utgreiinga vil liggja føre dette året.
Eg er òg kjend med at det ligg føre eit forslag i Nor­
disk Råd om å gjennomføra ei kartlegging av kva som
skal til for å kunna innlemma teiknspråk i den nordiske
språkkonvensjonen.
Britt Hildeng (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er i likhet med statsråden opptatt av at døve skal
kunne få delta på linje med andre. Men nå er det jo slik at
ikke alle døve får det. Vi opplever spesielt at mange døve
eldre er fortvilet over sitt møte med hjemmetjenesten og
sykehjemstjenesten, der de ofte blir misforstått. De er
isolerte og deprimerte fordi ingen kan kommunisere med
dem.
Vil ministeren inntil vi får en egen tegnspråklov, i
hvert fall bidra til at ansatte i omsorgssektoren har den
tilstrekkelige språkkompetansen, og at dette skjer raskt?
Det er mange som opplever at de er i en fortvilet situa­
sjon.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Når det gjeld
utdanning av dei tilsette, ligg det ansvaret på ein annan
statsråd enn meg, og eg er vel ikkje fullt oppdatert heller
på korleis situasjonen er. Men eg er heilt einig i grunnla­
get for spørsmålet. Eg har òg lyst til å minna om at det
var ein debatt om dette i Stortinget i 1991, der m.a. Grete
Knutsen, Jon Lilletun og Hallgrim Berg engasjerte seg,
og det vart òg sagt at det skulle gjerast utgreiingar då.
Det har vore mange statsrådar sidan den gongen. No
er iallfall utgreiingar sette i gang. Vi ventar å få ein rap­
port i løpet av året, og den vil vi følgja opp. Målet er vi
altså einige om. Men kva verkemiddel er best for å oppnå
målsetjinga? Vi vil gjera kva vi kan for å klara å oppnå
målet, slik at dei som høyrer dårleg, eller ikkje høyrer,
kan bli fullt integrerte i samfunnet og få same informa­
sjon som dei høyrande.
Eg vil òg gjera merksam på at vi har eit arbeid på gang
med ei stortingsmelding om politikk for personar med
nedsett funksjonsevne, og der har vi ei oppsummering av
resultat og erfaringar med m.a. handlingsplanen for funk­
sjonshemma. Her vil Utdanningsdepartementet gi inn­
spel til omtale av dei mange tiltaka som er sette i verk
knytt til anerkjenning av teiknspråket som eige språk og

19. mars -- Ordinær spørretime 2003
2250
oppfølging av den lovfesta retten til opplæring på
teiknspråk.
Britt Hildeng (A): Det er riktig at spørsmålet, og det
jeg også skal stille nå, kanskje er litt på siden, men det
handler om språk. Jeg føler at vi i mangel av en egen
språklov for tegnspråk og i mangel av egne rettigheter på
dette området møter en rekke situasjoner hvor nettopp
språk blir en hindring, og mangel på språk blir en van­
skelighet for døve.
Jeg har hatt flere saker i forbindelse med kommuner
som ikke vil kjøpe plasser for sine døve eldre på institu­
sjoner som er egne institusjoner for døve, eller i syke­
hjem der hvor man har egne avdelinger for døve. Blant
annet er det knyttet en sak opp til Conrad Svendsens in­
stitusjon.
Jeg vet det faller utenfor saksområdet, men allikevel,
det handler om språk, og i så måte vil jeg spørre om det
er noe ministeren kan bidra med i forhold til å finne løs­
ninger på dette.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er litt for­
bausa over oppfølgingsspørsmålet, for eg har ikkje kunna
førebu meg på å svara på det spørjaren stiller spørsmål
om. Det er òg område som eg ikkje har ansvar for.
Men for å seia det sånn: Eg takkar for engasjementet i
saka. Hernes vart oppfordra til å gjera noko i 1991. Det
vart ikkje gjort særleg mykje. No har vi iallfall sett i gang
eit arbeid. Eg er òg glad for det engasjementet som spør­
jaren har i Nordisk Råd, for å kartleggja det same. Så får
vi då etter kvart som eg får informasjon, og vi får ein
gjennomgang av saka, sjå kva vi kan gjera frå vårt depar­
tement. Men eg er òg overtydd om at det med engasje­
mentet i både Kommunaldepartementet, Sosialdeparte­
mentet, Utdanningsdepartementet -- eg trur det var fleire
departement som var involverte i spørsmålsstillinga --
ligg til rette for at vi skal løfta fram denne gruppa og visa
tydeleg dei rettane dei skal ha. Og som sagt, det vil òg bli
gitt innspel i forhold til grunnskule og vidaregåande sku­
le når det gjeld opplæring i teiknspråk, i den stortings­
meldinga som kjem snart.
Presidenten: Presidenten minner om at statsråden har
full anledning til å reservere seg mot å svare, hvis spørs­
målet ikke er relevant.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg har lyst
til å minna presidenten om at han kan òg avvisa spørs­
mål.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Torstein Rudihagen til landbruksministeren, vil bli be­
svart av justisministeren på vegne av landbruksministe­
ren.
Torstein Rudihagen (A): «Den 26. februar d.å. ble
en småbruker kastet ut fra barndomshjemmet, husmanns­
plassen Hakkloa. Han og hans foreldre har vært leilen­
dinger siden 1919. Vilkåra for statlig ekspropriasjon til
brukeren etter § 14 i jordlova synes her å være oppfylt.
Han har fremmet sak om ekspropriasjon. Landbruksde­
partementet har ikke imøtekommet dette. I Dagbladet 27.
februar d.å. uttaler jusprofessor Carl August Fleischer at
han helt klart har rett til å overta eiendommen.
Hva vil statsråden gjøre for å rette opp denne uret­
ten?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Jo Arne Ødegård søk­
te i februar 1998 om ekspropriasjon av husmannsplassen
Hakkloa Vestre under gnr. 67 bnr. 1 i Oslo, der Carl Otto
Løvenskiold er eier. Etter en grundig saksforberedelse
med flere befaringer og møter hvor partene og Land­
bruksdepartementet var til stede, vedtok Landbruksde­
partementet ved daværende landbruksminister Bjarne
Håkon Hanssen 18. juli 2001 ikke å ekspropriere eien­
dommen til fordel for Ødegård. Søkeren klaget til Kon­
gen, men klagen ble ved kgl. resolusjon av 5. februar
2002 ikke tatt til følge.
I alle ekspropriasjonssaker skal en forsøke å finne
fram til en minnelig ordning som ivaretar partenes inter­
esser og formålet med ekspropriasjonsbestemmelsen.
Det ble derfor av avgjørende betydning for utfallet av eks­
propriasjonssaken at Carl Otto Løvenskiold under sakens
gang hadde tilbudt seg å selge eiendommen til Ødegård.
Landbruksdepartementet fant at dette var et tilfredsstil­
lende tilbud sett i lys av lovens formål, og at merfordelen
ved å ekspropriere ikke oppfylte lovens ufravikelige krav
om at ekspropriasjonsinngrepet utvilsomt måtte være
mer til gagn enn skade. Merfordelen var, slik departe­
mentet så det, at Ødegård eventuelt ville stå fritt til å sel­
ge plassen også til andre enn egne livsarvinger, adoptiv­
barn, ektefelle eller registrert partner.
Vedtaket om ikke å ekspropriere var betinget av at
Løvenskiold stod ved sitt tilbud, og Ødegård ble derfor
gitt en nærmere angitt frist for å melde fra til Landbruks­
departementet om han ønsket å overta plassen, slik Lø­
venskiold tilbød.
Landbruksdepartementet mottok ingen slik melding
innen fristen. Ødegård har etter at fristen løp ut, kommet
tilbake og bedt om at den måtte forlenges. Departementet
kunne ikke forlenge fristen uten Løvenskiolds samtykke.
En slik fristforlengelse ville i så fall være i strid med de
regler som gjelder for omgjøring av vedtak til skade for
én part. Løvenskiold aksepterte ikke noen fristforlengel­
se, og departementet gav derfor beskjed om at saken var
å anse som ferdigbehandlet.
Jo Arne Ødegård har etter dette gått til sak mot staten
med påstand om at klagevedtaket er ugyldig. Oslo ting­
rett har ennå ikke tatt stilling til spørsmålet. Jo Arne Øde­
gård har videre søkt om ekspropriasjon på nytt. Søkna­
den er forelagt Løvenskiold, som mener det ikke er
grunnlag for å behandle noen ny søknad.
Det er pr. i dag ikke tatt standpunkt til om den nye
søknaden til Ødegård skal realitetsbehandles nå, eller om
en skal avvente behandlingen og avgjørelsen av den til
Oslo tingrett har tatt stilling til om foreliggende vedtak er

19. mars -- Ordinær spørretime
2003 2251
gyldig. Landbruksdepartementet tar sikte på å avklare
dette spørsmålet med det første.
Torstein Rudihagen (A): Slik eg oppfattar det, er
jussen her veldig klar når det gjeld jordlova frå 1995,
som seier at departementet kan ekspropriere «til føremon
for leigaren, barna eller barnebarna hans». Dette er ut­
trykkeleg Stortingets vilje. Ifølgje Dagbladet den
27. februar seier Carl August Fleischer at dette faktisk
har vore gjeldande rett heilt attende til 1928.
Spørsmålet her blir rett og slett om det er Regjeringas
vilje at den siste husmannen i Nordmarka ikkje skal få
overta husmannseigedommen som har vore driven av
hans familie i generasjonar, med eit nødvendig drifts­
grunnlag. Kva er det rimelege i dette?
Eg er kjend med det tilbodet frå Løvenskiold som
statsråden refererer til. Rettare sagt: Det var eit utkast til
ein avtale, som seinare er trekt attende, eit utkast som
inneheldt ein god del klausular. Ein skulle ikkje få drive
med sau, og ikkje med geit, og ein skulle ikkje få overdra
eigedommen til andre enn barna sine -- ikkje eingong til
eventuelle adopsjonsbarn. Spørsmålet mitt blir: Kvifor
skulle dei godta dette, når det har vore Stortingets vilje å
gi rett til å overta eigedommen, med driftsgrunnlag?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har gjort rede for
en saksbehandling på et område som ikke er mitt, men
spørreren valgte meg, som ikke er fagstatsråd, for å få et
svar. Da må svaret selvfølgelig bli knapt og ikke så vel­
villig som spørreren antakelig hadde ønsket seg.
Det forelå en saksbehandling under den tidligere re­
gjeringen i 2001. Den saksbehandlingen falt ikke ut til
fordel for ekspropriasjon. Deretter har det vært en runde
som har ført til et resultat som er vel kjent. Det Land­
bruksdepartementet nå gjør, er å vurdere om de skal gå
inn på det nye initiativet om ekspropriasjon, eller om de
skal avvente Oslo tingretts behandling.
Jeg kan ikke si mer om det, fordi det er den status sa­
ken nå har. Jeg er overbevist om at landbruksministeren,
når han er tilbake fra sin reise, vil gå inn i dette spørsmå­
let.
Torstein Rudihagen (A): Takk for det, for det ser eg
på som litt lovande.
Saka ligg, som statsråden refererer til, til ny behand­
ling fordi tilbodet frå Løvenskiold er trekt attende, føre­
setnadene har endra seg og det er fremma ny søknad om
ekspropriasjon. Som òg Fleischer seier i ei juridisk frå­
segn, er det ikkje grunnlag for å behandle søkjaren og
Vestre Hakkloa på nokon annan måte enn det som gene­
relt gjeld for avvikling av husmanns­ og leiglendingsfor­
hold og liknande.
Sist saka var til behandling, gjekk både lokale og re­
gionale landbruksmyndigheiter inn for søknaden. Og det
er rett som statsråden seier, at det er teke ut stemning, det
ligg an til rettssak. Det beste hadde jo vore å unngå det.
Eg prata med advokaten til vedkommande så seint som i
går kveld. Han seier at han har bedt om at rettssaka blir
liggjande til ein har fått behandla den nye søknaden. Eg
håpar inderleg at den nye søknaden som no ligg i depar­
tementet, blir behandla på ordinær måte. Det finst retts­
praksis for det. Det er mange liknande saker, uavhengig
av eit eventuelt tilbod frå Løvenskiold i denne saka.
Statsråd Odd Einar Dørum: Enhver som har vært
litt i nærheten av problemstillingen i Nordmarka, har uli­
ke følelser rundt det og vet også at det er ulike juridiske
forhold som skal avveies. Jeg er helt overbevist om at
landbruksministeren vil gå inn i det, og at han vil avveie
alle fakta som foreligger -- også nye fakta i saken. Jeg ser
det selvfølgelig som min plikt å bringe de argumenter
som er framført overfor meg, videre. Det vil følgelig
skje.
S p ø r s m å l 4
Øyvind Korsberg (FrP): «I avisen Nordlys 25. feb­
ruar 2003 fremkommer det at blant de strafferettslig util­
regnelige i Tromsø er det fem--seks personer som daglig
begår lovbrudd på oppdrag fra andre kriminelle. Blir de
tatt, slipper de ut igjen etter et kort avhør og kan i neste
øyeblikk begå nye lovbrudd uten strafferettslig reaksjon.
Hva vil statsråden gjøre for å sette en stopper for den­
ne type kriminalitet, utført av utilregnelige personer?»
Statsråd Odd Einar Dørum: La meg på bakgrunn
av avisartikkelen det vises til, først få understreke at den
som ber utilregnelige personer om å begå lovbrudd, som
regel vil kunne straffes for medvirkning. Man kan altså
ikke slippe unna straff ved å oppfordre utilregnelige per­
soner til å begå handlingen. Medvirkningsansvaret er
selvstendig og ikke betinget av at hovedmannen kan
straffes. Straffeprosessloven åpner også for at medvirke­
ren kan pågripes og eventuelt varetektsfengsles, dersom
det antas å være påkrevd for å hindre at personen på ny
medvirker til en straffbar handling som kan medføre
høyere straff enn fengsel i seks måneder.
Så til reaksjoner mot utilregnelige lovbrytere. Stortin­
get vedtok den 11. juni 2001 følgende:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en endring i
straffeloven, slik at utilregnelige lovbrytere som begår
klart samfunnsskadelig kriminalitet i større grad enn i
dag skal kunne idømmes tvungent psykisk helsevern
eller tvungen omsorg.»
I Stortingets spørretime den 13. mars 2002 stilte re­
presentanten Gjul spørsmål til meg som justisminister
om hvordan jeg ville følge opp vedtaket. Jeg svarte bl.a.
dette:
«Vilkårene er strengere enn før, men jeg vil under­
streke at samfunnet fortsatt kan beskytte seg mot dem
som er farlige. Utilregnelige lovbrytere som ikke er
farlige, men plagsomme, kan imidlertid ikke ilegges
en særreaksjon. Slik sikringsreglene ble praktisert, er
ikke forskjellen fra tidligere rett særlig stor.
Jeg vil følge opp Stortingets vedtak på flere måter.
For det første vil jeg ta et initiativ overfor helseminis­
teren i løpet av kort tid. Videre vil jeg drøfte saken med
riksadvokaten på neste kontaktmøte. Jeg vil parallelt

19. mars -- Ordinær spørretime 2003
2252
følge utviklingen nøye for å se hvordan bestemmelse­
ne om særreaksjoner for utilregnelige fungerer i prak­
sis. Jeg tror det kan være grunn til å vurdere dette
spørsmålet før den generelle etterkontrollen etter om
lag tre år.»
Den 16. april 2002 bad Justisdepartementet Helsede­
partementet om å vurdere om det kan gjøres endringer i
psykisk helsevernloven som kan sikre at psykotiske lov­
brytere som begår klart samfunnsskadelig kriminalitet,
kan tas hånd om av det psykiske helsevernet. Helsede­
partementet svarte da at det ikke kan gjøres noe innen
dette departementets lovgivning.
Den aktuelle gruppen kriminelle representerer et pro­
blemområde som angår både helsevesenet og strafferetts­
pleien. Dialogen med helsesiden bør derfor fortsette, og
for politiet er det en prioritert oppgave å gjennomføre
forebyggende arbeid rettet mot denne målgruppen. Erfa­
ringene så langt tilsier imidlertid at det vil være aktuelt
-- slik jeg ser det -- å gå gjennom særreaksjonsreglene før
den ordinære etterkontrollen for å vurdere på nytt om an­
vendelsesreglene for forvaring og tvungen omsorg bør
utvides. Med andre ord: Jeg synes det er aktuelt å gjen­
nomføre det jeg ved svar i fjor sa at jeg ville vurdere å
gjøre.
A n n e B e r i t A n d e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg må ærlig talt si at jeg er litt skuffet over svaret.
Her blir fra justisministerens side fremdeles mye prat,
men veldig lite handling. Det har altså gått et år siden sist
dette spørsmålet ble reist i Stortinget, og det har fremde­
les ikke skjedd noe som helst. Det er et problem som
øker i styrke. Også andre kriminelle ser muligheten til å
benytte de strafferettslig utilregnelige til å begå krimina­
litet. Det synes jeg er beklagelig.
Politimester Truls Fyhn i Tromsø har også tatt opp
dette en rekke ganger og advarer mot det økende proble­
met. Når vil statsråden komme med konkrete tiltak for å
få disse kriminelle ut av samfunnet, for å si det sånn, slik
at man kan få lov og orden igjen i Tromsø?
Statsråd Odd Einar Dørum: For det første har jeg
inntrykk av at lov og orden gjelder i Tromsø. For den
gruppen som vi snakker om her, som er såkalt ufarlige og
som faller mellom forskjellige lovverk, er det et system
som ikke er tilfredsstillende. Det har representanten helt
rett i.
Det er også slik at det Stortinget i sin tid bad om, var
at man skulle se på hva man kunne gjøre i henhold til
helselovgivningen. Der er det avklart at det er lite man
kan gjøre. Da akter jeg å gjennomføre det jeg sa, nemlig
en etterkontroll i forbindelse med strafferettslige særre­
aksjoner før etterkontrolltiden, for nettopp å kunne rea­
gere.
Så sa jeg videre i mitt første svar, som jeg synes må
være viktig, at den som bidrar til at noen som er utilreg­
nelige, på denne måten begår en kriminell handling, kan
rammes ved hjelp av medvirkningsbestemmelsen. Og
medvirkningsbestemmelsen i norsk lovgivning er streng.
Den bør man da også kunne benytte aktivt fra politiets si­
de. Men jeg ser ingen grunn til å vente med etterkontrol­
len, bl.a. av de grunner som representanten tar opp i sitt
spørsmål, og fordi jeg følger opp det svaret jeg gav i fjor,
på den måten som jeg har gjort i det første svaret til re­
presentanten.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det viktigste her er jo å få bort de strafferettslig util­
regnelige, for da har man også eliminert at andre krimi­
nelle kan bruke dem som et verktøy for å begå kriminali­
tet.
Oppfattet jeg statsråden rett, at det er et mangelfullt
ansvarsforhold mellom det som har med justis og det
som har med helse å gjøre, ber jeg i alle fall statsråden
om å gripe fatt i det øyeblikkelig. Jeg vil også gjerne vite
om Regjeringen kommer til å ta høyde for dette i revidert
statsbudsjett, for det har jo også en økonomisk side som
må følges opp. Det hjelper jo ikke å vedta lover hvis man
ikke følger dette opp i praksis ved hjelp av økonomiske
midler. Jeg vil gjerne ha et svar på det.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det som blir lagt fram i
revidert nasjonalbudsjett, vil komme der. Det vil i alle
fall komme noe som er i slekt med dette, som Stortinget
tidligere er gjort kjent med, nemlig det å kunne overføre
noen som er dømt til forvaring, og det er ikke denne
gruppen, som deretter da skal kunne behandles og hjel­
pes lokalt. Det skal, som det er omtalt tidligere i forbin­
delse med budsjettet til Stortinget, overføres fra Sosial­
departementet til Justisdepartementet. Det betyr at vi
kommer sterkere inn i dette feltet. Det synes jeg er riktig.
Når det gjelder dette feltet, har jeg hatt en dialog med
helsemyndighetene. Vi har konstatert at de mener at lov­
givningen ikke rekker lenger. Da er det min plikt nettopp
å bore i denne grenseflaten, slik at jeg skal være sikker på
at denne grenseflaten ikke blir en gråsone. Det var derfor
jeg svarte det allerede i mitt første svar.
Når det gjelder medvirkning, er medvirkning til kri­
minalitet alvorlig. Det er allerede straffbelagt. Det er all
mulig grunn til å ta dem som bidrar til medvirkning, en­
ten det gjelder i forhold til strafferettslig utilregnelige
eller barn. Det har Stortinget markert ved en rekke sam­
menhenger, og det har også jeg gjort som justisminister.
Men representanten og jeg har en felles oppfatning: Vi
bør ikke ha gråsoner, og derfor bør vi gå inn i det. Det
akter jeg å gjøre ved å iverksette etterkontroller.
S p ø r s m å l 5
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg ønsker å stille følgen­
de spørsmål til justisministeren:
«I flere medieoppslag den siste tiden er det vist til at
det er betydelig mangel på varetektsplasser rundt om i
landet. Det hevdes at fortvilte politijurister må løslate

19. mars -- Ordinær spørretime
2003 2253
gjengangerkriminelle fordi det ikke finnes ledige vare­
tektsceller. Et annet viktig moment i så måte er det nega­
tive signal dette gir folk flest, samt at den kriminelle ikke
får en umiddelbar reaksjon.
Hva vil statsråden foreta seg for å bedre det som ser ut
til å være et landsdekkende problem?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Som justisminister ser
jeg meget alvorlig på de forhold representanten Ellingsen
tar opp. Jeg har derfor tatt initiativet til flere tiltak som
skal bedre varetektssituasjonen. Dette er tiltak som kom­
mer i tillegg til utvidelsen av soningskapasiteten som ble
iverksatt fra høsten 2002 og fram til i dag.
I løpet av første halvår i år er flere tiltak allerede gjen­
nomført eller planlagt gjennomført:
-- 15 lukkede varetektsplasser ved Ullersmo fengsel ble
tatt i bruk fra 1. mars dette år.
-- Minimum seks nye dubleringer vil bli tatt i bruk ved
Bergen fengsel fra 1. april dette år.
-- 40 celler i Oslo fengsel, som Oslo­politiet har utlånt,
frigis i månedsskiftet mars/april.
-- Seks ekstra lukkede plasser er tatt i bruk i Skien feng­
sel.
-- Elleve lukkede plasser er frigjort i Trondheim fengsel
fra årsskiftet.
Dette utgjør til sammen 78 fengselsplasser innen førs­
te halvår. I januar og februar i år ble det i tillegg hver må­
ned gjennomført totalt 26 dubleringer ved ulike fengsler
for å avhjelpe situasjonen, og da snakker vi om dublerin­
ger utover de flermannsrom som vi har i åpne institusjo­
ner, og de flerceller vi bl.a. har i Åna fengsel i Rogaland.
Kriminalomsorgens sentrale forvaltning samarbeider
tett med Politidirektoratet, slik at kommunikasjon og ru­
tiner mellom politiet og kriminalomsorgen skal fungere
best mulig, og situasjoner med løslatelse av seriekrimi­
nelle unngås.
Det kan synes som de nå iverksatte tiltak allerede har
begynt å virke. Fengselsdirektørene rapporterte den
9. mars kl. 24.00 at det ikke var noe brudd på den såkalte
selvpålagte 24­timersregelen. Den vanskelige varetekts­
situasjonen har medført at flere personer har sittet for
lenge i politiarrest i forhold til denne regelen. Den positi­
ve tilbakemeldingen på dette feltet er en god indikasjon
på at varetektssituasjonen har bedret seg.
Eventuelle ytterligere tiltak for å øke antall fengsels­
plasser vil bli vurdert i tilknytning til den løpende bud­
sjettprosessen.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg takker for svaret så
langt.
Det høres jo veldig positivt ut. Det betyr, hvis jeg skal
trekke dette videre, at vi ikke trenger å forvente noen fle­
re negative oppslag i media om mangel på varetektsplas­
ser, med det håndgrepet som ministeren her viser til.
Hvis det er korrekt, er vi veldig glad for det. For noe av
det viktigste ved ikke å ha nok kapasitet, er at de krimi­
nelle ikke umiddelbart får en reaksjon som er påkrevd,
og --kanskje aller viktigst -- at man ikke gir et signal til
ofrene for kriminalitet om at deres situasjon ivaretas på
en god og forsvarlig måte. Det er min hovedbekymring i
forhold til denne saken.
Det neste jeg skal spørre ministeren om i forlengelsen
av dette, er om ministeren er fornøyd med dagens situa­
sjon i forhold til varetektsproblematikken.
Statsråd Odd Einar Dørum: En kan vel aldri være
fornøyd så lenge en har soningskø og manglende so­
ningskapasitet. Men det som er kjent, er jo at prioriterin­
gen ved soning er: 1. varetekt, 2. alvorlig kriminalitet,
bl.a. gjengkriminalitet, og 3. voldskriminalitet. Men når
vi kjører fengslene med 95 pst. kapasitet, som vi har gjort
i 2001 og 2002, så kan det oppstå situasjoner i forhold til
å forebygge dette, og det kan selvfølgelig også føre til at
fanger blir transportert langt i dette landet. Jeg har da tatt
initiativet til at politiet og kriminalomsorgen har en så
tett kontakt at de vet om hverandre, slik at man ikke skal
komme i den situasjonen at prioriteringsgruppe 1, vare­
tekt, kommer ut med den situasjonen som representanten
nevner. Det blir uakseptabelt at man ikke kan sette noen
inn som skal settes inn. Derfor har vi jo også i en rekke
situasjoner brudd på 24­timersregelen som vi har selvpå­
lagt. Og jeg ser det at vi har færre brudd, som en indika­
sjon på at vi da også har kapasitet. Men jeg kommer til å
følge det nøye. Det vil alltid være et press på dette så len­
ge vi har for liten soningskapasitet. Men jeg kommer til å
følge det tett, for det er uakseptabelt at vi ikke kan sette
dem inn i varetekt som skal dit.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Igjen: lyse utsikter, ja,
for justisministeren, men dog med et par små betenkelig­
heter. Det ene som han var inne på selv, var forholdene
rundt kostnadene. En ting som bekymrer politidistriktene
ute, er at de tidvis har store kostnader ved å transportere
fanger -- jeg holdt på å si land og strand rundt. Og det be­
tyr at store deler av driftsbudsjettene deres går med til å
dekke reisekostnader og transportkostnader i denne sam­
menhengen. Det er slik at også justissektoren har sin
budsjettregulering hver høst, hvor det viser seg at det har
vært store summer som har gått gjennom systemet. Og
min utfordring, som mitt siste spørsmål her, blir: Kan
justisministeren tenke seg å vurdere endringer i forhold
til dagens ordning, hvor man f.eks. får en sentral bud­
sjettpost som dekker all fangetransport i landet? Og kun­
ne justisministeren tenke seg en ordning hvor det ble
gjort til en overslagsbevilgning, så man slapp disse store
avvikene i forhold til det som var budsjettert? Jeg forut­
setter at det er behovet som ligger til grunn for fangetran­
sporten, som bør være avgjørende her, ikke budsjettpos­
ten -- for den sprekker etterpå uansett.
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten har
helt rett i at det kan bli dyre transporter. Dette gjør vi jo
selvfølgelig for å unngå å komme i den situasjonen at
noen blir satt løs som ikke skal settes løs. Det er ikke
noen tvil om at det kan virke belastende til tider i politi­
distriktene. Det vet jeg, så mye som jeg har reist og be­
søkt dem.

19. mars -- Ordinær spørretime 2003
2254
Jeg er vel kjent med at det har vært forslag om å gjøre
dette til en post på den måten representanten Ellingsen
har sagt. Det kan ikke jeg ta opp nå. Men det er i så fall et
budsjettspørsmål. Det jeg i hvert fall vil bidra til, er å sør­
ge for å følge opp det initiativet som representanten El­
lingsen i sin tid fikk flertall for, nemlig at vi skal se om vi
kan effektivisere kostnadene, bl.a. ved å sette ut transpor­
ten til andre enn politiet, men under politiets ledelse og
kontroll. Vi skal ha et prøveprosjekt for nettopp å få mer
innsikt. Det skal jeg selvfølgelig aktivt bidra til.
S p ø r s m å l 6
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille justis­
ministeren følgende spørsmål:
«I Engerdal kommune i Hedmark har lensmannen mer
eller mindre oppfordret folk til angiveri i forbindelse
med ulovlig snøscooterkjøring. I tillegg bruker man store
ressurser på å bekjempe denne kjøringen. Samtidig er det
mange som spør seg om dette er riktig bruk av tid og res­
surser.
På generelt grunnlag, kan statsråden si hvor alvorlig
ulovlig kjøring med snøscooter, sammenlignet med and­
re lovbrudd, er?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringen legger til
grunn at forbudet mot motorferdsel i utmark skal opprett­
holdes, og at brudd på loven håndheves.
Den restriktive holdning til ulovlig snøscooterkjøring
i utmark synes også å ha bred støtte i befolkningen.
Ulovlig motorferdsel representerer mange steder i lan­
det et stort og økende problem. Våre naturområder belas­
tes stadig hardere gjennom økt snøscooterbruk. Snøscoo­
terkjøring bryter stillheten i naturen og forstyrrer vilt og
fugler. Naturen er viktig for menneskene, og fravær av
motorstøy er for mange en forutsetning for å få de gode
naturopplevelser.
Etterlevelse av de lover Stortinget har vedtatt, forut­
setter dessverre ofte kontroll og sanksjoner fra politiets
side. Dette gjelder også lov om motorisert ferdsel i ut­
mark og vassdrag. Stortinget er ved vedtagelsen klar over
at en straffesanksjonering forutsetter ressursbruk i politi­
et.
Politiet samarbeider godt med Statens naturoppsyn,
lokale og regionale miljøvernmyndigheter og andre opp­
synsordninger. I den forbindelse nevnes at Det sentrale
samarbeidsutvalg for naturoppsyn i år samstemt har ved­
tatt å prioritere bekjempelse av ulovlig snøscooterkjøring
ved oppsyn. Oppsynet vil skje i et samarbeid mellom fle­
re aktører, med politiet i spissen.
Informasjon fra publikum er viktig for politiet på
mange områder. For de alvorligste straffbare forhold er
det opprettet tipstelefoner, for å gjøre det enklest mulig
for befolkningen å komme i kontakt med rette vedkom­
mende når de har opplysninger av verdi.
Jeg ser ikke på dette som å være i nærheten av «angi­
veri», men som at det lokale politi i sin normale informa­
sjonsinnhenting også på miljøvernområdet henvender
seg til publikum for å få bistand til å avdekke straffbare
forhold. Jeg vil likevel legge til at mange av de opplys­
ningene politiet får fra publikum om ulovlig snøscooter­
kjøring, er i form av klager på støy og uvettig kjøring.
Dette skal politiet ta på alvor.
Min bekymring knyttes desto mer til det økende antall
meldinger om ulike former for trakassering og trusler
som forekommer overfor oppsynspersonell og andre som
er kritiske til ulovlig kjøring med snøscooter. Trusler og
skadeverk kan selvsagt ikke aksepteres, og jeg er tilfreds
med at oppsynets ledere gir uttrykk for at oppsynsvirk­
somheten vil bli intensivert i de områder man vet er ut­
satt for villmannskjøring.
Politiets innsats for å forebygge og avdekke snøscoo­
terkjøring vil av og til være slik at man må konsentrere
seg om ett problemområde i en periode for å vise at over­
tredelser ikke tolereres. Det kan være at dette i en periode
nødvendiggjør økt ressursbruk, kanskje på bakgrunn av
henvendelser fra publikum. Dette er og skal være den en­
kelte politimesters vurdering, på bakgrunn av de vurde­
ringer som er foretatt. For øvrig forutsettes politiet å dri­
ve naturoppsyn i den ordinære, forhåndsplanlagte tjenes­
te, hvilket på denne tid av året regelmessig vil medføre
snøscooterkontroller.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, som var blant de lengste svarene jeg noensinne
har fått på spørsmål, så det tolker jeg positivt. Men det
gav ikke noe svar på det jeg egentlig spurte om, hvor al­
vorlig ulovlig snøscooterkjøring er i forhold til andre
lovbrudd. Det var det jeg tenkte på.
Når det gjelder den kommunen vi snakker om, Enger­
dal i Hedmark, så er det en forholdsvis liten kommune
sett i folketall. Den er stor i omfang, men liten i folketall.
Desto viktigere er det å se hvor mange registrerte snø­
scootere det er i kommunen. Det er 246, og i forhold til
folketallet er det mye. Da skulle man kanskje undres om
store deler av befolkningen mener at snøscooterkjøring
er en alvorlig forseelse.
Det jeg lurte på i spørsmålet, var hvor alvorlig ulovlig
snøscooterkjøring er sammenlignet med andre lovbrudd.
Jeg vil også presisere at det ikke er tvil om at ulovlig snø­
scooterkjøring er ulovlig, selvfølgelig.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det ville bli veldig
spesielt hvis en justisminister fra Stortingets talerstol be­
gynte å gradere alvorligheten av lovbrudd. Da ville jus­
tisministeren i praksis begynne å sette seg utover Stortin­
gets lovbehandling. Og der kan det som kjent eksistere
politisk uenighet. Noen mener at noe skal sanksjoneres
mildere enn det andre representanter mener, noen mener
at det skal sanksjoneres strengere. Men en justisminister
har en plikt til å følge de lover som gjelder. Hvis man
ikke vil det, bør man vel kanskje finne på noe annet.
Det er slik at vi har en lovgivning, og den lovgivnin­
gen skal selvfølgelig håndheves ut fra lokale forhold. Det
er ingen tvil om at dette er et konfliktområde, på grensen
mellom det folk opplever som rett og rimelig lokalt, og
det som andre opplever som rett og rimelig -- også lokalt.
Det tilhører de vanskelige områder som politiet har. Så

19. mars -- Ordinær spørretime
2003 2255
vidt jeg vet, prøver politiet å utøve dette etter beste
skjønn. Skal man reise kritikk på dette området, må man
gå til lovgivningen og se om den skal være annerledes.
Men så lenge vi har loven, er det min plikt å sørge for at
den blir opprettholdt og utøvd av politiet, uansett på hvil­
ke områder det gjelder.
Per Roar Bredvold (FrP): Grunnen til at dette spørs­
målet har kommet opp, er selvfølgelig de knappe ressur­
ser som politiet og lensmannsetaten har, og hvordan de
bruker de ressursene. Og det er en del, som sagt, som re­
agerer på at det brukes ganske mye ressurser på akkurat
dette.
Ordet «angiveri» kan selvfølgelig tolkes. Men når en
lensmann oppfordrer folk til å melde fra, så er vel det
kanskje noe i nærheten av angiveri, for det er ikke så ofte
lensmannen eller politiet oppfordrer folk til å melde fra
om liksom alle saker. Men i denne konkrete saken gjør
man altså det.
For øvrig tror jeg at mye ligger i det å legge ting til
rette. Snøscooterkjøring skaper næring og kan også ska­
pe arbeidsplasser i et distrikt hvor det er knapt med ar­
beidsplasser. Både miljøhensyn og næringshensyn må
her gå mer hånd i hånd, slik at man finner traseer hvor
det er lovlig å kjøre. Villmannskjøring ønsker ingen å ha,
men sunn, fornuftig bruk av snøscooter tror jeg er til
gagn for de aller, aller fleste.
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten og jeg
er enige om én ting, at uansett hvem som kjører snøscoo­
ter, så skal de kjøre som folk. Jeg vil presisere at en del
av de klagene som politiet får, går på støy og uvettig kjø­
ring.
På noen steder i landet -- jeg vil ikke gå inn på hvor --
er det da også lagt opp til nettopp en slik avveining som
representanten tar opp, i form av løyper. Det underlig­
gende stridsspørsmålet er avveiningen mellom miljøhen­
syn og den aktive fritidsinteresse som snøscooterkjøring
er. Det ligger i lovreguleringen.
På generelt grunnlag vil jeg si at når politiet ber om
tips fra publikum, kalles ikke det på norsk «angiveri»,
det kalles «å bære vitnemål». Så får vi heller diskutere
hvor vi skal ha lov. Representanten og jeg er sikkert noe
uenige om hvor vi lovgir, og hvor vi ikke gjør det. Men
så lenge vi har lovgivning, må loven følges. Jeg er i hvert
fall glad for at vi i fellesskap kan være enige om at den
som har kjøretøyet, skal vise vett og kjøre på en skikkelig
måte. Det er i alle fall et godt bidrag til lov og orden,
uansett hvor man kjører.
S p ø r s m å l 7
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg tillater meg å stille jus­
tisministeren følgende spørsmål:
«Det vises til artikkel i VG 6. mars d.å. på side 9. I ar­
tikkelen omtales en kvinnelig drosjesjåfør som i mars
2000 ble utsatt for grov vold. Den antatte gjerningsman­
nen er ikke innbrakt av politiet, og det er mye som tyder
på at politiet ikke har anstrengt seg vesentlig for å finne
ham. Politiet har imidlertid vært svært effektive i arbei­
det med å straffeforfølge sjåføren for en fartsbot.
Hva synes statsråden om politiets prioriteringer i den­
ne saken?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Politidirektoratet har
opplyst at den kvinnelige drosjesjåføren i 1998 ble ilagt
et forelegg etter en fartsovertredelse. Forelegget ble ved­
tatt. Det er forsøkt inndrevet, men er ikke betalt. Så langt
om dette forholdet.
Samme drosjesjåfør ble i mars 2000 utsatt for en
voldsepisode der hun ble slått ned av en passasjer. Saken
har vært under etterforskning ved Søndre Buskerud poli­
tidistrikt. En person er mistenkt for forholdet. Politiet har
imidlertid ikke lyktes med å avhøre han, da han siden
1998 har oppholdt seg i utlandet og meldt utvandring fra
Norge. Hans oppholdssted har fram til årsskiftet vært
ukjent for politiet. Han har i perioden vært etterlyst i po­
litiets interne registre, uten at dette har gitt resultat.
Mistenkte meldte flytting tilbake til Norge i november
2002, og politimesteren opplyser at vedkommende vil bli
avhørt i nær framtid.
For ordens skyld: Drosjesjåførens brudd på vegtra­
fikklovens bestemmelser og den voldsepisoden hun ble
utsatt for, er to saker uten noen sammenheng. Det for­
hold at en straffeforfulgt person på et senere tidspunkt
selv blir utsatt for en kriminell handling, kan med andre
ord i utgangspunktet ikke tillegges vekt i forhold til iret­
teføringen av den straffbare handlingen vedkommende
selv har forøvet.
Men det er selvsagt slik at jeg ser meget alvorlig på
den handling drosjesjåføren ble utsatt for, og voldssaker
skal prioriteres høyt i alle politidistrikter. Det er derfor
uheldig og beklagelig at etterforskningen i denne konkre­
te saken har pågått i så lang tid uten at gjerningsmannens
identitet er blitt klarlagt. Politimesteren opplyser at saken
har hatt høy prioritet, og at etterforskningen av saken
ikke på noe tidspunkt har vært lagt bort.
Dette legger jeg grunn, og jeg understreker også det
allmenne: Vi skal ikke ta lett på voldskriminalitet. Det
som drosjesjåføren ble utsatt for, er selvfølgelig totalt
uakseptabelt fra samfunnets side, og det er uakseptabelt
uansett hvem som gjennomfører det.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg takker for svaret. Det
er meget hyggelig å høre at justisministeren garanterer
oss at det vil bli foretatt et avhør i nær fremtid.
Jeg har fulgt denne saken et års tid. I går var det fak­
tisk tre år siden den kvinnelige taxisjåføren ble utsatt for
denne voldsepisoden. Det er tre år som har vært preget av
mye korrespondanse, mange møter, flere bytter av etter­
forsker og flere tips om hvor gjerningsmannen har vært å
påtreffe -- også lokale observasjoner -- men minimalt med
handling fra politiet. Man har, som det fremgikk av sva­
ret, ikke fått brakt ham inn.
Når det gjelder fartsboten, har man imidlertid vist be­
tydelig grad av handling, med et krav om fengsling.
Mitt spørsmål til statsråden er om han ser at det for et
vanlig enkeltmenneske som utsettes for en så grov volds­

19. mars -- Ordinær spørretime 2003
2256
episode, kan være vanskelig å skille mellom politiets
handlemåte i disse to sakene.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal knytte noen
kommentarer til spørsmålet. Men jeg vil ikke gå inn i sa­
ken, for den har jeg vært nødt til å innhente informasjon
om på den måten som jeg skal. Men selvfølgelig kan jeg
se at et enkeltmenneske som får en fartsbot, og som der­
etter opplever en voldshandling, kan oppleve det som
krenkende. Det er slik at voldshandlinger er det ingen tvil
om at vi skal reagere strengt på, uten at vi dermed skal se
de to forholdene sammen.
Det er en spilleregel for alle som kjører, ikke minst for
den som kjører drosje, at man følger vegtrafikkreglene.
Men det skal selvfølgelig ikke være noe som helst argu­
ment for at man ikke med engasjement og iver gjør det
man kan for å oppklare voldskriminalitet. Det har jeg
sagt i et tidligere svar, og jeg gjentar det gjerne. Jeg har
fått de fakta i saken at personen har vært utvandret fra
Norge, men at han nå er her. Da legger jeg til grunn at
han blir avhørt, og at man gjør det man kan for å komme
til bunns i denne saken.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg oppfatter at det kan
være vanskelig for enkeltmennesker å se forskjellen på
slike saker. For øvrig kan jeg opplyse statsråden om at
taxisjåføren, Kirsten Schei, er til stede som tilhører på
galleriet her i dag. Hennes sak er ikke enestående. Den er
tvert imot regelen, og ikke unntaket. Grov voldskrimina­
litet og vinningskriminalitet prioriteres ikke. Men kjører
man litt for fort, kommer politiet veldig raskt i Norge.
Jeg har selv opplevd førstehånds grov, uprovosert vold
på Karl Johans gate -- kjent gjerningsmann, saken henlagt
av Oslo politikammer.
Det påhviler justisministeren et ansvar for de priorite­
ringer som gjøres av politiet. Hva vil ministeren konkret
gjøre for å skjerpe politiets prioriteringer overfor grov
vold?
Statsråd Odd Einar Dørum: For det første er det
slik at når det gjelder etterforskning av kriminalitet og
påtalemyndighet, er en justisminister ikke ansvarlig for
det. Det er det Riksadvokaten som er. Men det er selvføl­
gelig en dialog mellom Riksadvokaten, Justisdeparte­
mentet og Politidirektoratet. Og det er ingen tvil om at
Riksadvokatens føringer går på at man skal bekjempe
både vinningskriminalitet og voldskriminalitet. Det er
det ingen tvil om.
Det er heller ingen tvil om at det -- bl.a. i departemen­
tets bevillingsbrev til Politidirektoratet -- er lagt vekt på
at man f.eks. i Oslo, men også ellers, nettopp skal ta fatt
på den hverdagskriminaliteten som jeg oppfatter at repre­
sentanten spør om. Det prøver politiet å gjøre gjennom
det man kaller for problemorientert politiarbeid. Man
gjør det også ved Sentrum politistasjon i Oslo, som jeg
skjønner at representanten har vært i berøring med, nett­
opp ved å jobbe på den måten. Ved den sist tilgjengelige
statistikk hadde det begynt å gi resultater. Det krever et
tett samarbeid, og vi skal ha en nulltoleranselinje mot
vold. Det er ikke noen tvil om at vi skal ha det. Jeg tar
med meg representantens eksempler, for jeg oppfatter at
de er alvorlig erfart og alvorlig ment. Og jeg kommente­
rer det på den måten jeg gjør her fra Stortingets talerstol.
S p ø r s m å l 8
Carsten Dybevig (H): Jeg ønsker å stille følgende
spørsmål til statsråd Dørum:
«Norsk våpenlov er streng. Store våpensamlinger er
ikke uvanlig i norske hjem. Ved en pågripelse i et hjem i
Østfold fant politiet 40 skytevåpen, over 20 000 skudd,
én håndgranat og diverse politieffekter. Dette utgjør en
sikkerhetsrisiko for omgivelsene og en stor fare om våp­
nene kommer i hendene på kriminelle miljøer. I private
hjem i Østfold er det lagret over 73 000 skytevåpen,
mens i hele Norge ca. 1,7 millioner våpen.
Hva gjør statsråden for at kontrollen og mulighetene
for våpenlagre i hjemmene blir skjerpet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Gjeldende lovgivning
gir anledning til for pålitelige og skikkede personer å
oppbevare skytevåpen i private hjem dersom de har et
klart og anerkjent behov for dette, og under forutsetning
av at våpnene oppbevares trygt og forsvarlig. Alle tilla­
telser til private erverv og oppbevaring av skytevåpen gis
som kjent av politiet i henhold til våpenloven etter en in­
dividuell vurdering av søkeren og hans eller hennes be­
hov og egnethet.
De mest anerkjente grunner til å gi tillatelser til erverv
og oppbevaring er jakt, konkurranseskyting og våpen­
samling. Våpenloven forutsetter at behovene skal være
til stede hele den tid innehaveren har tillatelse til å opp­
bevare våpnene. Dersom behovet faller bort, kan politiet
kalle tillatelsen tilbake. Det samme gjelder dersom ved­
kommende ikke lenger er skikket til å ta hånd om våpen.
Våpenlovgivningen og kontrollen med at den overhol­
des har vært gjenstand for betydelig og langvarig opp­
merksomhet. I 1998 ble loven endret slik at reglene for
kontroll med oppbevaring av skytevåpen i private hjem
ble skjerpet. Det ble innført bestemmelser om fysisk sik­
ring av våpnene, og politiet ble gitt hjemmel for å kunne
kontrollere oppbevaringen. Det er fastsatt retningslinjer
for dette kontrollarbeidet fra departementets side, hvor
politiet er pålagt særlig å kontrollere dem som sitter med
et større antall våpen hjemme. Dette er særlig aktuelt
overfor personer med våpensamlinger. Siden er også vå­
penforskriftene endret i tråd med disse retningslinjene.
Når det gjelder våpensamlere, som ofte har et stort an­
tall våpen i private hjem, er det ellers gjennom en for­
skriftsbestemmelse innført krav om at man må være
medlem av Norsk Våpenhistorisk Selskap for å få sam­
lertillatelse. I praksis fører dette til at det stilles større
krav til våpensamlere, og politiet har merket at det nå er
vesentlig mer seriøsitet over våpensamlere enn tilfellet
var tidligere.
Politiet har nylig i samarbeid med skytterorganisasjo­
nene utarbeidet regler for å kontrollere at søkere som
ønsker tillatelse til erverv og oppbevaring av konkurran­

19. mars -- Ordinær spørretime
2003 2257
sevåpen, er reelle og aktive utøvere av sin idrett. Disse
reglene skal de lokale politimestrene nå praktisere i for­
bindelse med søknader og i forbindelse med oppfølgende
kontroller.
Departementet har ingen samlet oversikt over antall
kontroller. Oslo politidistrikt har imidlertid opplyst til
Politidirektoratet at det har gjennomført ti kontroller, og
flere planlegges i år.
Jeg kommer til å følge nøye med på politiets oppføl­
ging av de kontrollhjemler politiet nå har fått i medhold
av våpenloven.
Carsten Dybevig (H): Jeg takker for svaret.
Det stilles allerede i dag strenge krav i loven til hvor­
dan våpen skal oppbevares. Nedlåsing, våpenskap og
oppkobling mot alarmsentral er noen av tiltakene. Den
rystende saken fra Østfold viste at her ble våpnene ikke
oppbevart slik de skulle.
Vi vet at lett tilgjengelighet til våpen generelt øker
muligheten for at våpen lettere vil bli brukt i kriminelt
øyemed. At et menneske nærmest skal kunne skaffe seg
tilgang til så mange våpen at han nærmest kan føre en
krig alene, er rystende.
Fra NRK hørte vi at politiet beskrev beslaget av det
private våpenarsenalet som at personen var væpnet til
tennene. Det store beslaget ble også karakterisert av en
våpenhandler i Moss til pressen som «ikke et overrasken­
de antall. Nei, hvis du først begynner å samle kan det fort
bli mange våpen.»
I dag er kravene til medlemmer av skyteklubber stren­
ge. Hvordan kan tilsvarende rutiner innarbeides for andre
typer våpen? Hvordan kan politiets og Forsvarets rutiner
skjerpes, slik at våpenloven får nødvendig effekt?
Statsråd Odd Einar Dørum: Nå er det slik at det to­
talt er 1,5--1,6 millioner skytevåpen i Norge. De fleste er
altså jaktvåpen. Vi har i Norge en sterk organisasjonskul­
tur, som i seg selv vil være sterkere enn noen som helst
kontrollmulighet fra politiets side. Den holder disiplin og
kustus. Jeg kjenner selv til noen av disse organisasjons­
kulturene. Det var under motstand fra ansvarlige, seriøse
og skikkelige organisasjoner at man gjennomførte visita­
sjonshjemlene som kom i forbindelse med våpenlovgiv­
ningen i 1998. Vi har hjemlene, og politiet skal praktisere
dem. Men vi er selvfølgelig helt avhengig av at man føl­
ger godt med der man lokalt hører til. Jeg er ikke forund­
ret over at politiet i Oslo nettopp gjør dette, fordi man i
hovedstaden i noen sammenhenger kan ha en uoversiktlig
situasjon. Derfor er det viktig å følge opp og følge med.
Alle er vi tjent med å ha respekt for den sivile tradisjo­
nen i Norge som har gjort at vi kan ha et betydelig antall
jaktvåpen som folk håndterer på en forsvarlig måte. Men
dessverre er det blitt slik i noen sammenhenger at politiet
er nødt til å ha ekstra fullmakter for å bekjempe miljøer
som har utglidning, og som ikke viser sosialt ansvar. De
hjemlene vil bli brukt.
Carsten Dybevig (H): Jeg takker nok en gang stats­
råden for svaret.
Jeg registrerer at statsråden ønsker å følge nøye med
på politiets oppfølging av de kontrollhjemler som vi har i
henhold til våpenloven. I anslagsvis 40 pst. av norske
private hjem forefinnes skytevåpen. Våpenlovens § 27 a
gir politiet anledning til å kontrollere at våpen oppbeva­
res på en forskriftsmessig måte i private hjem. Slik kon­
troll kan bare utøves etter et forhåndsvarsel.
Det hevdes fra Våpenforbundet at § 27 a i våpenloven
bryter med det alminnelige rettsvernet en person har.
Dette gjelder i forhold til eksisterende lovgivning i politi­
loven § 2, straffeloven § 95, Grunnloven § 102 og Den
europeiske menneskerettighetskommisjonens artikkel 8,
hvor det essensielt kreves at det foreligger en ransakings­
ordre fra domstolen før politiet -- og i Norge dermed på­
talemyndigheten -- trenger seg inn i private hjem.
Hvordan kan statsråden bidra til en streng kontroll
uten at verken Grunnloven § 102 eller EMK brytes?
Statsråd Odd Einar Dørum: På det tidspunkt som
representanten viser til, er det riktig at en av våpenorga­
nisasjonene, Våpenforbundet, har det standpunkt som det
her er vist til.
De fleste norske organisasjoner som har med våpen å
gjøre, har akseptert lovgivningen, men på det grunnlag at
vi viser tillit til dem som er villige til å ta ansvar. Det gjør
skytterlag, det gjør disse organisasjonene. Vi har fått dis­
se tilleggsbestemmelsene nettopp for å kunne gripe inn i
tilfeller hvor folk mener at de har en selvbestaltet rett til
ikke å respektere «lovens ånd», for å si det på den måten.
Det er derfor politiet har fått hjemlene. De var omstridte,
men jeg er overbevist om at de var nødvendige, og at det
er viktig at de blir håndhevet og brukt. Men det grunnleg­
gende er faktisk at vi klarer å holde ved like den enorme
styrke som ligger i det sivile samfunn i Norge, hvor seri­
øse organisasjoner og folk flest som har kunnskap og
innsikt, følger med og om nødvendig også tar opp spørs­
målet med politiet.
S p ø r s m å l 9
John I. Alvheim (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
den ærede helseminister:
«Statens helsetilsyn har kartlagt mulighetene for å få
legehjelp på dagtid i norske kommuner, som gav som re­
sultat at under halvparten av kommunene har tilbud om
legetjeneste på dagtid. Dette skaper store problemer for
pasientene.
Finner statsråden dette tilfredsstillende, og hva vil i
tilfelle statsråden gjøre med dette?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Norsk Gallup har på
vegne av Statens helsetilsyn gjennomført en kartlegging
av tilgjengelighet til kommunal legetjeneste på dagtid.
Undersøkelsen tok utgangspunkt i telefonnummeret på
side to i telefonkatalogen under rubrikken «Dersom hjel­
pen kan vente litt», dvs. i situasjoner der det ikke er nød­
vendig å kontakte medisinsk nødnummer, 113. Undersø­
kelsen var en test på hvor enkelt det var å få kontakt med
lege i kommunen med vakt den aktuelle dagen. Tilgang

19. mars -- Ordinær spørretime
Trykt 2/4 2003
2003
2258
til legevakt på dagtid kan bl.a. være aktuelt for tilreisen­
de og innbyggere som ikke har tilgang til fastlege i kom­
munen, og i tilfeller hvor fastlegen av ulike grunner ikke
er tilgjengelig.
Det oppgitte telefonnummer for hver kommune ble
forsøkt ringt opp inntil tre ganger med inntil ett minutts
varighet. Undersøkelsen ble gjennomført i ukene 47--49
og skjedde i tidsrommet kl. 0900--1100 og kl. 1200--
1500. Kartleggingen har dermed et begrenset omfang, og
resultatene må tolkes deretter.
Representanten Alvheim trekker den konklusjon at
under halvparten av kommunene har tilbud om legetje­
nester på dagtid. Jeg mener det ikke er grunnlag for å
trekke en slik konklusjon. Innbyggere som har behov for
legehjelp på dagtid, vil normalt ta kontakt med sin fastle­
ge. Fastlegen skal ivareta sitt ansvar i denne sammen­
heng i samsvar med det som er regulert i avtaleverket
mellom Den norske lægeforening og Kommunenes Sen­
tralforbund.
Jeg er imidlertid ikke tilfreds med at resultatet fra
kartleggingen viste problemer med å komme i kontakt
med lege på vakt i over halvparten av landets kommu­
ner. Derfor har jeg skrevet brev til landets kommuner. I
brevet har jeg bedt kommunene om å gjennomgå sitt
system og sørge for nødvendige forbedringer slik at inn­
byggerne kan komme gjennom på telefon til legekontor
som har vakt. Videre har Statens helsetilsyn oversendt
rapporten om kartleggingen til fylkeslegene og bedt om
at de iverksetter nødvendig oppfølging av kommunene i
sitt fylke.
Jeg vil understreke kommunenes ansvar for å sørge
for at innbyggere som bor eller midlertidig oppholder seg
i kommunen, har tilgang til nødvendige helsetjenester.
Kommunen plikter å organisere øyeblikkelige hjelpetil­
bud både i og utenom legekontorets kontortid. Det er
igangsatt et arbeid med å utarbeide felles forskrift om
den akuttmedisinske kjede. I den sammenheng vil jeg
vurdere å tydeliggjøre krav om tilgjengelighet til kom­
munal legevakttjeneste på dagtid. Men i første rekke er
dette et spørsmål om å sikre gode rutiner når det gjelder
informasjon og tilgjengelighet. Det er i hovedsak ikke et
ressursspørsmål eller et regelspørsmål.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for sva­
ret og for at han har tatt fatt i denne rapporten og de kon­
sekvensene den synes å peke på.
Fastlegeordningen ble innført i 2001 og skulle sikre
oss alle en fast lege, kontinuitet i lege/pasient­forholdet
og bedre legehjelp når vi trengte det. Slik har det dess­
verre ikke blitt, i alle fall ikke i de fleste av landets kom­
muner. Dette har skapt problemer for mange pasienter,
og det er dokumentert at enkeltpasienter i akutte faser har
avgått ved døden fordi de ble kasteballer i et system som
ikke tar ansvar. Kartleggingen fra Helsetilsynets side vi­
ser at det i hele 31 pst. av kommunene ikke var mulig for
pasienten å få kontakt med lege.
Mitt oppfølgingsspørsmål til helseministeren blir da:
Hvorfor ble ikke kommunene pålagt en legevaktordning
på dagtid da fastlegeordningen ble iverksatt?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Kommunene har hatt
og har et ansvar for legevakttjeneste på dagtid. Det vi her
taler om, er måten kommunene følger opp dette ansvaret
på.
Jeg er uten videre enig med representanten Alvheim i
at det denne undersøkelsen indikerer, er at tilgjengelighe­
ten til slik hjelp på dagtid er for dårlig. Jeg mener at det
er noe kommunene med utgangspunkt i de avtaler og de
forpliktelser de har, må bringe på plass. Jeg ser da bort
fra de kommunene der man har problemer med legedek­
ningen. Men heldigvis er det etter at fastlegeordningen
ble innført, langt færre kommuner som har slike proble­
mer. Det er i seg selv et uttrykk for at man har fått en
bedre tilgjengelighet. De konklusjoner representanten
Alvheim trekker om utviklingen etter at fastlegeordnin­
gen ble gjennomført, er det i hvert fall ikke i denne rap­
porten noe grunnlag for.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden
for svaret.
Jeg forstår at det kan være vanskelig og nær sagt umu­
lig for en fastlege å reise på sykebesøk fra et fullsatt pasi­
entkontor på dagtid. Men jeg har ingen forståelse for at
kommunene og KS har utnyttet denne situasjonen når det
gjelder fastlegeordningen, og dermed har unnlatt å etab­
lere akuttilbud på dagtid i kommunens regi. Vi kan ikke
ha en ordning der det kan være livsfarlig å bli syk i fast­
legens kontortid.
Jeg er kjent med at det nå skal utarbeides nye forskrif­
ter i forbindelse med akuttmedisinske tjenester utenfor
sykehus. Vil helseministeren da sørge for at kommunene
blir pålagt å etablere legevaktordning på dagtid, slik at
pasienter for fremtiden kan være trygge på at akutthjelp
vil være å få i kommunene når behovet melder seg? Det
er en dårlig løsning at AMK­sentralene skal belastes med
ordinær legevakttjeneste.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg gjenta at det
er kommunenes ansvar at det er en tilgjengelig legevakt­
tjeneste på dagtid. Jeg vil i forbindelse med den felles
forskriften om akuttmedisinsk tjeneste som representan­
ten Alvheim nå refererer til, vurdere om det er behov for
å tydeliggjøre kravene til dette.
Denne undersøkelsen dreier seg altså om tilgjengelig­
heten av dette tilbudet på telefonen, og ikke om kommu­
nene har unnlatt å oppfylle sin plikt til å ha en slik lege­
vakttjeneste. Det er ikke dokumentert i denne undersø­
kelsen, og det er det heller ikke grunnlag for her. Jeg me­
ner at kommunene med enkle midler kan sørge for god
informasjon og god tilgjengelighet til de legene som fak­
tisk har dette ansvaret på dagtid. Det er også mitt hoved­
budskap i det brevet jeg har sendt til samtlige ordførere.
S p ø r s m å l 1 0
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til
helseministeren:
«Flere myndigheter planlegger å redusere antall lege­
skyssbåter og erstatte disse med langt færre hurtiggående

Forhandlinger i Stortinget nr. 149
19. mars -- Ordinær spørretime
S 2002--2003
2003 2259
(Bastesen)
ambulansebåter. Dette ser ut til å være en god idé for per­
soner som ikke ser forskjellene mellom landtransport og
sjøtransport. Realitetene er dessverre slik at man ofte
ikke trenger en båt med ekstrem hurtighet, men en solid
og robust båt som tåler dårlig vær og grov sjø.
Hvordan ser statsråden på dette problemet, og hva vil
bli gjort for å sikre kysten et godt transporttilbud for le­
ger og pasienter?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: I styringsdokumen­
tet for 2003 til de regionale helseforetakene har jeg bedt
om at det blir foretatt en gjennomgang av den akuttmedi­
sinske kjeden. Ambulansebåttjenesten er mange steder
en svært viktig del av de akuttmedisinske tjenestene
utenfor sykehus, og det er i tråd med mitt styringsbud­
skap at flere regioner nå foretar en gjennomgang av kva­
liteten og strukturen også på denne tjenesten.
Det er mange forhold det må tas hensyn til når struk­
turen i ambulansebåttjenesten skal vurderes. Ambulanse­
tjenesten skal være faglig forsvarlig som en medisinsk
tjeneste, der man skal kunne stille en førstehånds diagno­
se, stabilisere og eventuelt gi behandling til pasienten, og
bringe denne raskt til riktig behandlingsnivå i helsetje­
nesten. Det stiller krav både til kvalitet og hurtighet i tje­
nesten. Samtidig er det slik at det flere steder langs kys­
ten ikke er grunnlag for å drive en ren ambulansebåttje­
neste, men at tjenesten drives ved kombinerte båter, så­
kalte samfunnsbåter, som tar flere typer oppdrag,
herunder skyss av leger og pasienter. Dette er i stor grad
båter som ikke er spesielt tilpasset verken pasient­ eller
legetransport, bl.a. har de mange passasjerplasser og er
lite egnet til å ta ambulanseoppdrag. Når ambulanse er
nødvendig, kan rask transport være avgjørende for pasi­
entens liv og helse. Mindre, hurtiggående båter med stor
driftssikkerhet kan derfor enkelte steder egne seg bedre
til transport av pasienter og skyss av helsepersonell. Det
må selvsagt være en klar forutsetning at båtene er stabile
og sjødyktige og tåler dårlig vær og grov sjø. Det pågår
nå et prosjekt for å utvikle en ny type ambulansebåt som
skal gi mer kostnadseffektiv drift og bedre kvalitet på tje­
nesten. Målsettingen er å få båter som er mer skredder­
sydd for å utføre ambulanseoppdrag til sjøs, bl.a. for å
kunne gi avansert akuttmedisinsk hjelp om bord, og sam­
tidig ivareta de krav til sjødyktighet som må stilles i am­
bulanse­ og legeskysstjenesten langs den norske kysten.
De tilbakemeldingene jeg har fått om det pågående ar­
beidet i de regionale helseforetakene, viser at man finner
lokale tilpasninger ved at det noen steder legges om til
mer rendyrkede ambulansebåter, mens man andre steder
vurderer å etablere samfunnsbåtmodellen. Tilbakemel­
dingene gir meg også trygghet for at både lokal medi­
sinsk kompetanse og maritim kompetanse blir tatt med
på råd når tjenesten planlegges.
Jeg vil følge med på utviklingen av den akuttmedisin­
ske tjenesten i helseregionene, herunder ambulansebåt­
tjenesten.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker for svaret.
Det er riktig, som statsråden sier, at vi har en kombi­
nasjon av tjenester, som ambulansetjenesten blir en del
av i enkelte distrikter. Men det er et langt sprang fra det
vi har i dag, hvor vi har ambulansebåter i hvert eneste
distrikt og hvert eneste lite sted. Det er et langt sprang til
en hurtiggående båt som går i 50 knops fart fra sted til
sted, og som skal være en ren ambulansebåt, og det vi
står i fare for å få, nemlig kombinerte båter -- la oss kalle
det samfunnsbåter. Men det som ligger på bordet, er at
båten skal gå fra sted til sted. Det strider mot det vi har i
dag, da vi har ambulansebåter, og folk er sikret en best
mulig forbindelse til sykehus fra det stedet de bor.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Baste­
sen har snarere en merknad enn et spørsmål i det han nå
sa.
Jeg mener at vi har samfunnsbåter som er kombinerte
båter og rene ambulansebåter, og jeg tror også i fremti­
den at vi trenger en slik kombinasjon. Mange steder vil
det ikke være grunnlag for rene ambulansebåter, uansett
hvor fort de måtte gå, og hvor robuste de måtte være. Da
vil det være et spørsmål om å avveie de lokale forhold
mot kravene til kostnadseffektivitet og ikke minst til kva­
litet, også hensyn tatt til den medisinske utviklingen som
jo i stadig større grad gjør det mulig å yte medisinsk
hjelp i denne prehospitale fasen.
Steinar Bastesen (Kp): Det vi har i dag, vet vi funge­
rer. De båtene går i stor grad i 25 knop. De har plass til
lege, de har plass til den syke, og de kan gå fra sted til
sted på null komma niks. Det det legges opp til i dag, er
en helt annen type båt som skal gå fra sted til sted og på
den måten samle opp, for så å gå til sykehus.
Hva vil statsråden gjøre for at vi skal bevare den
strukturen vi har i dag? Vil statsråden gå inn for en helt
ny type båt som skal gå fra sted til sted med ekstrem fart?
Har statsråden noensinne prøvd å brekke en fot eller en
arm og fått hjelp i en slik båt?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror ikke dette er
stedet for å brette ut mine personlige erfaringer når det
gjelder akuttmedisinske situasjoner, det kunne jeg nok
gjøre i en annen sammenheng.
Det som er mitt hovedpoeng, og som er viktig for meg
å få sagt tydelig her, er at det at man har et prosjekt for å
utvikle en ny type ambulansebåt som ivaretar kravene til
effektivitet og kvalitet på en bedre måte, innebærer ikke
at man er i ferd med å legge om den totale strukturen når
det gjelder ambulansebåter i Norge. Vi kommer til fort­
satt å ha en blanding av rene ambulansebåter og kombi­
nerte båter, samfunnsbåter, slik som representanten Baste­
sen har beskrevet det.
Det som nå skjer, er at vi foretar en gjennomgang av
strukturen. Det tror jeg er helt nødvendig. Vi kan ikke
bevare en struktur som et mål i seg selv til enhver tid,
men vi må se på hvordan den kan utvikles og forbedres.
Det er det foretakene gjør, og jeg vil se til at de gjør det
med tilstrekkelig både medisinsk og maritim kompetanse
i den prosessen.
149

19. mars -- Ordinær spørretime 2003
2260
S p ø r s m å l 1 1
Fra representanten Asmund Kristoffersen til helsemi­
nisteren:
«Svært mange har gjennom trafikkulykker eller andre
ulykker fått nakkeskader. Mange henvendelser fra nak­
keskadde personer tyder på at utrednings­ og behand­
lingstilbudet på langt nær er godt nok i vårt helsevesen,
og det synes også å mangle kunnskap om både skadebil­
de og om god rehabilitering. Rapporter om vellykket be­
handling i andre land tilsier at gode behandlingstilbud
finnes.
Hva kan statsråden gjøre for å få til bedre behand­
lingstilbud?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 1 2
Fra representanten Ranveig Frøiland til olje­ og ener­
giministeren:
«Ved anlegget på Mongstad er det mange anleggsar­
beidarar frå bl.a. Polen som Statoil har ansvaret for under
utbygginga. Det vart opplyst i NRK at dei ikkje kjente til
kva løner underleverandørane deira gav arbeidstakarane
sine, og heller ikkje hadde dei rett på innsyn i desse tilhø­
va. Desse tilhøva minner om sosial dumping av utanland­
ske arbeidstakarar.
Vil statsråden ta initiativ overfor Statoil for å få open­
heit i arbeidsvilkåra?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
Spørsmål 13 vil bli besvart til slutt i spørretimen, dvs.
etter spørsmål 29.
S p ø r s m å l 1 4
Magne Aarøen (KrF): «I VG den 27. februar i år kan
vi lese om ei doktoravhandling av Tromsø­forskaren
Amy Holtan som påviser at berre 15 av 100 born som
barnevernet tek over omsorga for, vert plasserte i foster­
heimar hjå eigne slektningar. Ut frå denne avhandlinga
synest det frå barnevernet si side å liggje til grunn ein be­
visst strategi til ikkje å plassere fosterheimsborn i famili­
ar til eigne slektningar.
Er statsråden nøgd med ein praksis som fører til eit
slikt resultat, og kva vil ho eventuelt gjere med det?»
Statsråd Laila Dåvøy: I den offentlige utredningen
om barnevernet, NOU 2000:12, foreslo utvalget å lov­
eller forskriftsfeste at barnevernet ved rektruttering av
fosterhjem først må søke etter mulige fosterhjem i famili­
en eller nettverket rundt barnet. Forslaget blir drøftet i et
avsnitt i St. meld. nr. 40 for 2001­2002, Om barne­ og
ungdomsvernet. Departementet skriver der at barnever­
net i større grad enn nå burde vurdert slike plasseringer
som alternativ til fosterhjem utenfor familien. Samtidig
må en ved valg av fosterhjem vurdere konkret hva som er
best for det enkelte barnet. Når barnevernet ikke velger
biologisk familie som fosterhjem, kan det ha flere rimeli­
ge årsaker. For eksempel finner en ikke alltid personer i
familien eller nettverket som oppfyller minimumskrave­
ne som barnevernet må stille til fosterforeldre. Heller
ikke alle vil takle dobbeltrollene og den mulige lojalitets­
konflikten som ligger i å være både slektning og foster­
hjem.
Kriteriene for valg av fosterforeldre er faglig kompli­
serte. Lover og forskrifters generelle form passer dårlig
når det gjelder dette spørsmålet. I meldingen konkluderer
jeg derfor med at det er mest hensiktsmessig at spørsmå­
let om bruk av biologisk familie og nettverk blir tatt opp i
retningslinjer. Slik er det mulig å gi gode styringssignaler
og samtidig omtale denne problemstillingen grundig nok.
Under behandlingen av denne stortingsmeldingen i år
sluttet flertallet i komiteen seg til Regjeringens konklu­
sjoner og begrunnelser med hensyn til plasseringer i fos­
terhjem hos slektninger. Flertallet i komiteen mente at
ønsket om flere familieplasseringer ikke må gå ut over
hovedmålet om å sikre barnets beste.
Departementet skriver i den nevnte stortingsmeldin­
gen at det ikke finnes forskningsbasert kunnskap om
hvorvidt slike plasseringer burde skjedd oftere eller ikke.
Jeg vil ikke trekke noen endelige konklusjoner om hvor­
dan vi bør tolke funnene i Amy Holtans doktoravhand­
ling. Jeg mener det fortsatt er usikkert om en mye høyere
andel av fosterbarna bør bo hos egen slekt, men avhand­
lingen indikerer at slike plasseringer til nå har fungert
godt. Jeg vil da påpeke at disse fosterhjemmene er ut­
valgt av norske barnevernstjenester. Blant annet Befring­
utvalget og forsker Amy Holtan gir uttrykk for at norske
barnevernstjenester er mer skeptiske til slektsplasserin­
ger enn barnevernstjenestene i flere andre land. Det kan
være god grunn til å hevde at skepsisen her i landet har
vært for stor. På den annen side kan de kritiske vurderin­
gene ved rekruttering av fosterhjem ha medvirket til at de
utvalgte fosterhjemmene er særlig godt tilpasset foster­
barnas behov. Mitt hovedpoeng er at vi ikke automatisk
kan overføre positive funn fra gjeldende praksis til en
tenkt situasjon der langt flere fosterbarn blir plassert hos
egen slekt.
Jeg finner ikke grunnlag for å svare entydig ja eller
nei på spørsmålet om jeg er fornøyd med gjeldende prak­
sis. Jeg ser behovet for å fokusere på ressursene som fin­
nes hos familien. Vi ser nå tydelige indikasjoner på at
slektsplasseringer burde vært brukt oftere, og dette vil
jeg formidle til barnevernet. Samtidig må valg av foster­
hjem alltid skje etter individuelle vurderinger. De kon­
krete omstendighetene som taler for og imot plassering
hos slekt eller nettverk, kan være kompliserte, og disse
må veies mot hverandre. I likhet med Stortingets flertall
mener jeg at styringssignal fra statlige myndigheter om
dette spørsmålet bør komme i form av retningslinjer, og
de vil komme.
Magne Aarøen (KrF): Eg takkar statsråden for sva­
ret.

19. mars -- Ordinær spørretime
2003 2261
Eg er samd i at punkt ein må vere å sikre barnet sitt
beste og kvaliteten der. Men dette er likevel ein type sa­
ker som vi gong og annan les om og gong og annan får
kontakt med, som det er knytt veldig mykje kjensler til,
med brotne band til eigen biologisk familie, og der det er
såre kjensler. Det er ganske opprivande situasjonar, og
fosterheimssaker er noko av det mest djuptgripande og
vanskelege ein kjem borti. Difor er det viktig å vise stor
aktsemd her.
Men det er likevel noko påfallande når Noreg tydeleg­
vis internasjonalt skil seg ut ved at ein så liten del vert
plassert hos eigen familie. Eg er uroa over at det kan vere
ei profesjonsretning og ei utdanningsretning som gjev
dette kompetansepersonellet signal om at dei skal gå i
denne leia. Eg vil be statsråden svare på om ho ynskjer å
gå inn i dette med sikte på også å få sjekka opp om dette
er ei spesiell utdanningsretning/fagretning, og også gjer­
ne spørje om når desse retningslinjene -- som eg er samd i
bør kome -- kan kome.
Statsråd Laila Dåvøy: Når vi nå går inn og vurderer
retningslinjene med tanke på at vi faktisk skal endre dis­
se, og dette også må formidles ut til hele barnevernstje­
nesten på en god måte, vil det være naturlig å se på alle
forhold knyttet til den praksisen som til nå har utviklet
seg i Norge.
I mitt svar til representanten gav jeg også uttrykk for
at det kanskje er litt rart at vi her i Norge har så mye lave­
re andel av plasseringer hos slekt enn det andre land har.
Det er også naturlig å se om vi kan finne årsakene til det­
te, og om det er spesielle forhold som tilsier det.
Retningslinjene kommer. Jeg regner iallfall med å ha
de nye retningslinjene klare i løpet av våren.
Magne Aarøen (KrF): Eg takkar igjen statsråden for
svaret.
Eg er glad for at ho vil sjå både på fagplanar, utdan­
ning og retningslinjer, sånn at ein då kanskje kan få retta
opp den openberre skeivheita i desse fordelingssakene.
Statsråd Laila Dåvøy: Ja, vi skal komme tilbake. Jeg
har likevel lyst til å presisere at uansett må fosterhjem­
met i hvert enkelt tilfelle ut fra hensynet til det enkelte
barns situasjon og behov være det viktigste. Og jeg har
også lyst til å presisere at det er ingen formelle hindrin­
ger i dag i lovverket eller regelverket for å benytte biolo­
gisk familie som fosterforeldre. Det er det også viktig at
vi vet, så slik sett er også debatten som representanten
reiser om dette, ganske viktig.
S p ø r s m å l 1 5
Trond Giske (A): Jeg har følgende spørsmål til bar­
ne­ og familieministeren:
«Det er avdekket at en del private barnehager ikke har
ordnede arbeidsforhold for de ansatte.
Vil statsråden nå når den offentlige støtten skal utvi­
des, sørge for at alle som får støtte, har ordnede lønns­ og
arbeidsforhold?»
Statsråd Laila Dåvøy: Arbeidsmiljøloven gir alle ar­
beidstakere rett til ordnede lønns­ og arbeidsforhold, dvs.
rett til skriftlig arbeidsavtale og arbeidsvilkår i tråd med
kravene i arbeidsmiljøloven. Spørsmål knyttet til lønns­
og arbeidsforhold for øvrig er overlatt til partene i ar­
beidslivet.
I sitt spørsmål viser representanten Giske til at det er
«avdekket» at en del private barnehager ikke har ordnede
lønns­ og arbeidsforhold. Jeg antar at han her sikter til en
utredning som Barne­ og familiedepartementet har fått
utført om kostnader i barnehagesektoren. Konsulentfir­
maet Fürst og Høverstad har bl.a. påvist at private barne­
hager har lavere bemanning og lavere kostnader til lønn
og sosiale utgifter enn kommunale barnehager. Bare en
tredjedel av private barnehager har pensjonsavtaler for
sine ansatte.
En forklaring på dette kan være at private barnehager
har lavere inntekter enn de kommunale og har måttet til­
passe seg et lavere kostnadsnivå.
Forholdene varierer imidlertid sterkt i barnehagesek­
toren. Noen kommuner yter tilskudd til private barneha­
ger. Disse kommunene stiller bl.a. vilkår knyttet til til­
skuddet som bidrar til å sikre ansatte i private barnehager
gode lønns­ og arbeidsvilkår.
Som barne­ og familieminister med særlig ansvar for
likestillingsspørsmål er jeg ikke fornøyd med at så man­
ge kvinner faller dårlig ut i forhold til f.eks. pensjon. Bar­
nehagesektoren er sterkt kvinnedominert, og det er også
derfor uheldig at mange private barnehager ikke tilbyr
sine ansatte pensjonsordninger.
Lønns­ og arbeidsvilkår kan også påvirke kvaliteten
på barnehagetilbudet. Stabilitet, kompetanse og erfaring
koster, men jeg mener det svarer seg å satse på dette. Det
er både et likestillingspolitisk og et pedagogisk mål at
også menn er en synlig del av barnehagens liv. Vi trenger
menn som gir barna tid, omsorg og et mannlig forbilde.
Gode lønns­ og arbeidsvilkår kan også være et virkemid­
del for å få flere menn til å ville jobbe i barnehagene.
Situasjonen i de private barnehagene representerer
imidlertid økonomiske utfordringer. Et krav om at ansat­
te i private barnehager skal ha tilsvarende lønns­ og ar­
beidsvilkår som i de kommunale barnehager vil medføre
betydelige kostnader. De vedtatte økningene i driftstil­
skuddet til barnehagene fra 1. august i år er imidlertid be­
gynnelsen på en prosess i retning av å gi private barneha­
ger større økonomisk handlingsrom.
Jeg kan forsikre representanten Giske om at jeg følger
utviklingen i barnehagesektoren nøye. Jeg kan også for­
sikre om at jeg har målet om likeverdig behandling av
private og kommunale barnehager med meg i oppfølgin­
gen av barnehageavtalen.
Trond Giske (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Statsråden har jo selv bakgrunn fra arbeid i arbeids­
takerorganisasjon og har arbeidet for rettigheter både når
det gjelder tariffavtaler, lønn og pensjoner.
Nå får vi en situasjon hvor de private barnehagene får
den samme økonomiske støtten som de offentlige, og da
burde det også være rimelig å stille de samme kravene til

19. mars -- Ordinær spørretime 2003
2262
lønns­, arbeids­ og pensjonsvilkår i disse barnehagene.
Vi ser at enkelte kommuner nå krever tariffavtaler i de
barnehagene de gir støtte. Mitt spørsmål er om statsråden
vil være så konkret å si at hun også vil være med på å
kreve tariffavtale i de barnehagene som skal ha støtte fra
staten.
Jeg er også interessert i å høre om hun vil godta at
manglende pensjoner og andre dårligere faglige rettighe­
ter brukes som et konkurransefortrinn for de private bar­
nehagene i forhold til de offentlige, eller om hun vil bru­
ke det viktige midlet som statsstøtten er, til å få skikkeli­
ge forhold for de ansatte også i de private barnehagene.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg tror representanten Giske
og jeg egentlig er enige om at det er et ønske at alle som
jobber i barnehager, skal ha de samme gode lønns­ og ar­
beidsbetingelser. I en del kvinnedominerte yrker får en
ikke dette i dag, og spesielt ser vi det i denne sektoren
når det gjelder private barnehager.
I proposisjonen som kommer snart om endringer i
barnehageloven, foreslås det en regel om økonomisk li­
kebehandling av private og kommunale barnehager. Pro­
posisjonen vil bli lagt fram sammen med stortingsmel­
dingen, og vi tar sikte på å omtale dette i meldingen.
Hvorvidt man skal gå til -- skal vi si -- et krav, eller om
man skal si at man stiller de private barnehagene her i
samme situasjon, og at de deretter kan gjøre som vanlig,
nemlig å inngå tariffavtaler, blir en del av drøftingen i
meldingen. Derfor vil vi komme tilbake til denne disku­
sjonen. Jeg kan ikke her og nå si at vi kommer til å kreve
100 pst. at disse kravene vil bli nedfelt, dette også på
bakgrunn av at vi ennå ikke har ferdigbehandlet i Regje­
ringen dette spørsmålet knyttet til barnehager og tariffav­
taler.
Trond Giske (A): Jeg kan levende se for meg at det
kan være ulike synspunkter innad i den regjeringen vi i
dag har, i forhold til faglige rettigheter, men jeg føler
meg ganske trygg på at statsråden med sin bakgrunn
skjønner hvilken situasjon Utdanningsforbundet er i, når
man ikke får til en tariffavtale hos private barnehager. Vi
har sett f.eks. at de ansatte i Portveien Barnehage i Grim­
stad har streiket fordi man der rett og slett ikke får til en
tariffavtale, og da er spørsmålet om statsråden og staten
vil være en alliert med de ansatte i å få til en tariffavtale,
slik at man kan få ordnede lønns­ og arbeidsvilkår. Det er
et effektivt virkemiddel dersom vi sier at statsstøtten for­
svinner om man ikke sørger for å inngå de tariffavtalene
som de ansatte faktisk har krav på. Og jeg vil oppfordre
statsråden så sterkt jeg kan, til å kjempe den kampen inn­
ad i Regjeringen. Hun skal i hvert fall få full støtte fra
Arbeiderpartiet, selvsagt, for en slik politikk, og jeg skul­
le ønske at hun også kunne være litt mer konkret her og
si at det vil hun arbeide for.
Statsråd Laila Dåvøy: Det er riktig at jeg skjønner
veldig godt denne problemstillingen. For meg er det fak­
tisk slik at når vi nå legger til rette for en økonomisk like­
behandling av private og offentlige barnehager, så er i
hvert fall den bøygen borte når det gjelder å gå til det
skritt å innføre en god tariffavtale for de ansatte. Jeg kan
i hvert fall bekrefte her og nå at det kommer vi til å gjøre,
og så vil vi i meldingen komme tilbake med en drøfting
av dette og eventuelt se på hvordan man skal kunne
håndtere dette på en god måte. Men jeg skjønner veldig
godt problemstillingen, og jeg er enig i at i utgangspunk­
tet bør alle ha gode lønns­ og pensjonsavtaler og også ta­
riffavtaler. Det er også min holdning.
S p ø r s m å l 1 6
Einar Holstad (KrF): Jeg har følgende spørsmål:
«To 15 år gamle barn ble nylig fengslet i Oslo fordi de
ranet jevnaldrende. Fengsel bidrar ikke til at barn som
har startet en kriminell løpebane, slutter med lovbrudd.
Politiet kan nå innkalle foreldre til barn i faresonen til
samtale, og samarbeidet med barnevernet styrkes. Flere
melder imidlertid om mangel på tilbud fra barnevernet.
Konsekvensen av dette er utrygghet blant befolkningen,
særlig i storbyene.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre barnevernets be­
handlingstilbud til kriminelle barn og deres søsken?»
Statsråd Laila Dåvøy: Alle har rett til å føle seg
trygge for at de ikke skal bli utsatt for vold og kriminali­
tet i det offentlige rom. Utviklingen vi nå er vitne til, er
derfor et alvorlig problem, både for dem som blir utsatt
for overgrep, og for dem som utfører de kriminelle hand­
lingene. Representanten Holstad peker på at fengsel ikke
bidrar til å stoppe en kriminell løpebane. Jeg er enig i
dette.
Barnevernet er sentralt i arbeidet. Barnevernet har i
dag anledning til å sette i verk ulike tiltak overfor perso­
ner under 18 år som begår kriminalitet. Tiltakene kan ret­
tes mot barnet, mot foreldrene eller gis i en kombinasjon.
Tiltakene spenner fra råd og veiledning og andre hjelpe­
tiltak som f.eks. Multisystemisk terapi, MST, og frivilli­
ge plasseringer utenfor hjemmet til tvangsplassering i in­
stitusjon -- eventuelt i kombinasjon med omsorgsoverta­
kelse. Det er viktig for meg å understreke at formålet
med tiltak etter dagens barnevernslov ikke er å straffe
barnet eller å verne samfunnet, men å endre barnets at­
ferd.
For barn under den kriminelle lavalder er det først og
fremst foreldre eller andre foresatte som har ansvaret for
å reagere. Når disse ikke klarer å følge opp, kobles bar­
nevernet inn og får et videre ansvar for oppfølgingen.
Tiltakene skal i første omgang dreie seg om frivillige
hjelpetiltak. Det kan i denne sammenheng være aktuelt å
styrke barnevernets kompetanse og videreutvikle samar­
beidet med andre instanser. Det kan være skole, fritidstil­
bud og nærmiljø. Det er også viktig å motivere ulike in­
stanser til å samarbeide for å finne de beste helhetlige
løsninger.
Dersom frivillige hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig, kan
barn som begår gjentatt kriminalitet, plasseres på institu­
sjon for oppfølging eller behandling. Denne plasseringen
kan være en riktig reaksjon såframt det gis et tilpasset til­

19. mars -- Ordinær spørretime
2003 2263
bud med mulighet for opplæring og behandling. Jeg vil
nevne at Barne­ og familiedepartementet nylig har fått
utarbeidet en kunnskapsstatus om hvilke betingelser som
må være til stede for at institusjonsplassering skal være
vellykket. Disse kriteriene vil bli lagt til grunn når staten
overtar ansvaret for institusjonene fra 1. januar 2004.
Jeg vil likevel understreke at det er de hjemmebaserte
tiltakene som viser best resultat når det gjelder barn og
unge med alvorlige atferdsvansker. Særlig gjelder dette
erfaringene med MST. Det er grunn til å anta at denne
metoden har et stort potensial, og at flere enn de som får
tilbud i dag, kan profittere på den. Blant annet har meto­
den i liten grad fanget opp barn og ungdom med innvand­
rerbakgrunn. Mange familier med innvandrerbakgrunn
har det potensialet som først og fremst kreves: et nettverk
som behandlingen kan forankres i. I noen tilfeller kan det
være aktuelt å bruke eldre søsken eller annen slekt. Vi vil
vurdere om det er aktuelt å utdanne terapeuter med inn­
vandrerbakgrunn i denne metoden. Parallelt satser vi på
en annen metode, nemlig PMT, Parent Management
Training, for yngre barn som viser tegn på å kunne utvik­
le atferdsproblemer.
Avslutningsvis vil jeg påpeke at vi vet for lite om den­
ne gruppen av barn som raner andre barn. Vi vil derfor ta
initiativ til å få kartlagt hvem disse barna er og hvilken
bakgrunn de har. Bare ved å øke vår kunnskap om hvem
barna er og hvilken bakgrunn de har, kan vi sette inn ef­
fektive tiltak som kan forhindre en kriminell løpebane og
få disse barna på rett spor igjen.
Einar Holstad (KrF): Jeg takker for svaret.
For en tid siden ble en politipatrulje tilkalt til en bar­
neskole i Oslo. Det var en ni år gammel gutt som hadde
slått seg helt vrang, og skolen rådde ikke med ham. For­
eldrene ville ikke ta ansvar for ham, og det endte med at
politipatruljen trålet Oslo etter hjelpetiltak for denne gut­
ten hele dagen. Det endte opp med at disse tjenestemen­
nene ble sittende med gutten på fanget vekselvis -- først
den ene og så den andre -- til skiftet var over.
Foreldre bør få hjelp til grensesetting. Barn som lider
av manglende tilsyn og kontroll, utvikler ofte kriminell
atferd. Barneranere, som i den siste tiden har herjet Oslo,
viser hvor viktig det er å sett i verk tiltak i en tidlig fase.
Det skulle være interessant å vite om statsråden har spe­
sielle tiltak, enn si råd, for Oslo.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er i utgangspunktet helt
enig i at foreldre må ha hjelp til å sette grenser. MST­be­
handlingen, som vi så vidt var inne på, er nettopp et slikt
tiltak.
I Oslo har man hatt ganske store problemer i den sene­
re tid, og der har vi faktisk tatt et grep. Politiet har i sam­
arbeid med Oslo kommune tatt initiativ til et eget barne­
ransprosjekt. Prosjektet vil starte opp med en kartleg­
ging. Det er nylig gått ut brev innen Oslo politidistrikt
om at det skal lages en slik oversikt over disse personene
under 18 år, med særlig vekt på dem under 15 år. Det blir
et nært samarbeid mellom politiet og barnevernstjenesten
i Oslo.
Barne­ og familiedepartementet, Justisdepartementet,
Oslo kommune, Oslo­politiet og barnevernstjenesten i
Oslo har nettopp hatt et møte. Det er nærliggende å tenke
seg at noen av de metodene jeg her har påpekt, vil kunne
brukes. Vi har også andre metoder som kan brukes over­
for disse barna. Det er viktig at man samarbeider, og at
man har satt i gang dette arbeidet. Framover vil de berør­
te departementene ha nær kontakt både med politiet og
Oslo kommune for rett og slett å vurdere om arbeidet bør
tilføres nye ressurser, og i så fall vil vi være villig til å
stille opp med det. Dette er viktig. Disse barna må få
hjelp.
Einar Holstad (KrF): Dette problemet har man dess­
verre ikke bare i Oslo, men det er også lokalisert og re­
gistrert i de omkringliggende nabokommuner.
For et halvt år siden fikk jeg tilgang til en vaktjournal
fra en nabokommune til Oslo, hvor en mor fortvilet had­
de ringt inn til den lokale lensmann og bedt om assistan­
se. Hennes 14 år gamle sønn hadde gått berserk, fordi
han ikke fikk 200 kr av mor. Han hadde funnet et balltre
og drev sine ødeleggende øvelser på inventaret. Dette til­
tok, og man prøvde å få kontakt med barnevernet uten at
barnevernet hadde ressurser til dette tilfellet. Det endte
opp med at gutten måtte tilbringe natten i arresten, 14 år
gammel. Spørsmålet blir om statsråden kunne tenke seg å
styrke kommuneøkonomien med tanke på forebyggende
arbeid av den karakter vi nettopp har snakket om.
Statsråd Laila Dåvøy: Det skulle jeg veldig gjerne
være med på å gjøre. Jeg vil i den forbindelse vise til
bl.a. barnevernsmeldingen som nylig er behandlet i Stor­
tinget. Svært mange av de tiltakene som der er foreslått,
vil gjøre at barnevernet fokuserer på og prioriterer i mye
større grad dette å komme inn tidlig når det gjelder barne­
vernssaker og utsatte barn og unge. Det er også av avgjø­
rende betydning at vi styrker kompetansen i barnevernet,
og at man har et samarbeid mellom de ulike faggrupper i
førstelinjetjenesten når det gjelder de barna som har det
aller vanskeligst i samfunnet vårt.
I tillegg har vi en barne­ og ungdomsmelding som nå
ligger til behandling i Stortinget, der man tar høyde for
og foreslår ganske mange -- skal vi si -- lokale initiativ,
forslag til hvordan man kan lage et bedre oppvekstmiljø
for barn og unge.
Hvis vi ikke klarer å snu trenden, hvis vi ikke i større
grad klarer å komme inn på det forebyggende planet, få
lokale politikere til å bidra på ulike måter og til å ta an­
svar, er jeg redd denne problemstillingen bare vil øke. Vi
skal gjøre vårt, og jeg skal gjøre mitt for å sette dette i fo­
kus på en god måte.
S p ø r s m å l 1 7
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg har følgende spørs­
mål til barne­ og familieministeren:
«Jeg vil på bakgrunn av en rekke saker som jeg har
blitt gjort kjent med, spørre om rettssikkerheten og klage­
adgang i saker behandlet i fylkesnemndene for sosiale

19. mars -- Ordinær spørretime 2003
2264
saker. Når fylkesnemndene unngår å gjøre realitetsved­
tak om at man skal vurdere omsorgsevne, blir saken av­
vist i rettsapparatet med begrunnelse i at saken er av
skjønnsmessig karakter.
Hvordan tenker statsråden seg at man kan trygge retts­
sikkerheten slik at man ved anke av fylkesnemndenes
vedtak får reell klageadgang?»
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg går ut fra at representan­
ten Woldseths spørsmål har bakgrunn i en konkret sak
som har blitt omtalt i media i den senere tiden. Denne sa­
ken dreier seg om uenighet mellom barnevernstjenesten
og biologisk familie om valg av fosterhjem for et søsken­
par. Barnevernstjenesten fulgte ikke opp familiens ønske
om å benytte nær familie som fosterforeldre.
Det er i dag fylkesnemnda som fatter vedtak om om­
sorgsovertakelse. Hvis det er uenighet mellom barne­
vernstjenesten og biologiske foreldre om valg av foster­
hjem, kan fylkesnemnda også ta stilling til dette spørs­
målet. I mange tilfeller overlater imidlertid fylkesnemn­
da til barnevernstjenesten i kommunen å avgjøre valg av
fosterhjem. Dette er fordi det er barnevernstjenesten i
kommunene som har kontakt med de aktuelle fosterforel­
drene, og som foretar de nødvendige undersøkelser av
dere egnethet. På samme måte vil det også for domstole­
ne være vanskelig å ta stilling til så detaljerte spørsmål
som valg av fosterhjem for et barn. Domstolene tar der­
for stilling til spørsmålet om det skal treffes vedtak om
omsorgsovertakelse for et barn, mens det skjønnsmessige
spørsmålet om valg av konkret fosterhjem eller institu­
sjon overlates til barnevernstjenesten i kommunen.
Etter barnevernsloven skal valg av fosterhjem vurde­
res konkret i hvert enkelt tilfelle ut fra hensynet til det
enkelte barns situasjon og behov. Det er selvsagt ingen­
ting i veien for å benytte biologisk familie som fosterfor­
eldre. I mange tilfeller vil dette tvert imot kunne være
den beste løsningen for barn som av ulike grunner ikke
kan bo sammen med foreldrene sine. I noen tilfeller kan
det imidlertid være forhold som taler mot en slik løsning,
som f.eks. at det ikke finnes personer i familien som opp­
fyller de minstekrav som bør stilles til fosterforeldre,
eller fare for at disse vil komme i en dobbeltrolle eller i
en lojalitetskonflikt som kan gå ut over barnet.
Det er mulig at barnevernstjenesten i større grad enn
det som er tilfellet i dag, bør vurdere biologisk slekt når
barn skal plasseres i fosterhjem. Barne­ og familiedepar­
tementet vil derfor sørge for at dette presiseres i reviderte
retningslinjer om fosterhjem. Flertallet i familie­, kultur­
og administrasjonskomiteen sluttet seg til å omtale dette i
retningslinjer i forbindelse med behandlingen av St.
meld. nr. 40 for 2001­2002 i februar i år. Generelt sett
mener jeg det er viktig at de biologiske foreldrene blir
hørt forut for valg av fosterhjem. De fleste barn som
plasseres i fosterhjem, skal ha samvær og annen kontakt
med foreldrene sine. Det er derfor viktig at forholdene
legges til rette for et best mulig samarbeid mellom de
biologiske foreldrene og fosterforeldrene. Valg av foster­
foreldre som de biologiske foreldrene klart motsetter seg,
bør derfor unngås dersom dette er mulig. Jeg vil i forbin­
delse med den kommende revisjonen av fosterhjems­
rundskrivet presisere dette ytterligere.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg vet ikke om jeg ble veldig beroliget i forhold
til rettssikkerheten, som jeg gjerne skulle sett var noe
sterkere.
Som statsråden sikkert er kjent med, har jeg anmeldt
Asker kommune for tjenesteforsømmelse og uforstand i
tjenesten på bakgrunn av at det i den konkrete saken som
statsråden henviste til, var et familiegodkjent fosterhjem.
Asker kommune valgte imidlertid å plassere barna hos et
homofilt par. I forskriftene som gjelder fosterhjemsplas­
sering, står det at homofile fosterhjem ikke skal brukes
der det er sannsynlig at det vil skje en adopsjon. Tidlige­
re stod det i den samme forskriften at barn ikke skulle
plasseres i homofile fosterhjem med mindre foreldrene
samtykket.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvordan skal man
unngå at barn blir plassert langsiktig hos homofile foster­
foreldre som en omgåelse av adopsjonsparagrafen? Og:
Kan statsråden tenke seg å gjeninnføre forskriften om at
foreldre bør samtykke i at barn plasseres hos homofile
par?
Statsråd Laila Dåvøy: Først har jeg lyst til å si at re­
gelverket slik det er i dag, ikke skiller mellom kortvarig
og langvarig plassering i fosterhjem. Det er i utgangs­
punktet samme krav til fosterforeldrene uavhengig av va­
righeten av plassering, fordi det ikke alltid er mulig å for­
utse hvor lang fosterhjemsplasseringen vil være.
I rundskrivet fremgår det at i de tilfeller der adopsjon
er aktuelt på sikt og man vet om dette, bør ikke homofile
og lesbiske familier benyttes som fosterhjem. Dette skyl­
des at homofile og lesbiske pr. i dag ikke har anledning
til å adoptere.
Så til det andre spørsmålet. Forskriften ble faktisk
endret av den forrige regjering i 2000, og setningen om at
dersom man ville plassere barn i familier med homofile
eller lesbiske, skulle biologiske foreldres holdning tilleg­
ges vekt ved en eventuell slik plassering, ble tatt ut. I for­
bindelse med retningslinjene som jeg nå skal lage, vil jeg
vurdere å ta dette inn igjen. Generelt mener jeg at foreld­
re skal ha en viss innflytelse når det gjelder valg av fos­
terhjem, fordi man ikke i alle tilfeller har mistet foreldre­
ansvaret.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg vil nevne en annen sak som også har versert i me­
diene nå i det siste, og som sikkert statsråden er kjent
med, Kvænangen­saken. Der fikk barnevernet medhold i
retten om omsorgsovertakelse. Jeg skal ikke gå inn i den
konkrete saken, men uttalelsen fra barnevernet etter at
saken var blitt avgjort i domstolene, er ganske oppsikts­
vekkende. Som statsråden allerede har nevnt i flere sam­
menhenger her, vedtok Stortinget i februar at biologisk
familie skal vurderes som egnet fosterhjem. Til tross for
det sa kommunen i denne saken at de ikke engang ville

19. mars -- Ordinær spørretime
2003 2265
vurdere besteforeldrene som fosterforeldre i denne kon­
krete saken. Argumentasjonen er at det er nærhet til bio­
logiske foreldre, eller at biologisk familie kan være litt
uenig med barnevernet, og at det derfor vil bli samar­
beidsproblemer. Er det da slik at man tenker seg at det
blir barnevernet som til syvende og sist bestemmer et
barns skjebne hele tiden? Og jeg vil spørre: Hva vil stats­
råden gjøre for å forsikre seg om at barnevernet følger de
vedtak som Stortinget har gjort?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg kan heller ikke gå inn på
enkeltsaker, og jeg har heller ikke fra denne talerstol et
ønske om å kommentere verken det barnevernet, advoka­
ter, mor eller andre har sagt i denne saken. Det vil ikke
være riktig av meg. Det er alvorlig ment når jeg sier at
jeg ønsker å endre retningslinjene som gjelder dette med
at man skal se etter fosterhjem i nærmeste familie. Men
det betyr ikke at barnet i enhver sammenheng kommer til
å bli plassert der. Det kan være situasjoner der nærmeste
familie kanskje ikke vil egne seg, eller det kan være ulike
årsaker til dette. Nærmere enn det kan jeg dessverre ikke
komme å gi et svar i dag.
Når det gjelder siste del av spørsmålet, vil jeg selvføl­
gelig sørge for at når vi har endret retningslinjene, vil
disse bli gjort kjent for barnevernet -- også gjennom opp­
læring, hvis det skulle være nødvendig.
S p ø r s m å l 1 8
Arne Sortevik (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
statsråden:
«Krokeide yrkesskole er landets eneste landsdekken­
de attføringsskole for voksne. Staten dekker driftsutgifter
etter § 26­2 i privatskoleloven. Det gis også tilskudd til
internat. På grunn av økte personellutgifter innen peda­
gogikk og helse har skolen underskudd både i 2002 og
2003 fordi det da blir for lite budsjettmidler igjen til øvri­
ge utgifter knyttet til driftsopplegget.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre reell fullfinansie­
ring for denne skolen som utfører en viktig samfunns­
oppgave?»
Statsråd Kristin Clemet: Krokeide yrkesskole i
Hordaland eies av Landsforeningen for Hjerte­ og Lunge­
syke og driver yrkesmessig attføring for voksne. Skolen
gir et tilbud som kombinerer opplæring, opptrening, att­
føringsfaglig hjelp, medisinsk vedlikeholdsbehandling
og bolig. Elevgruppen består av voksne med bl.a. rygg­
problemer, hjerte­ og karsykdommer, psykiske lidelser
og rusproblemer.
I dag er driften av Krokeide i sin helhet finansiert av
tilskudd fra Utdannings­ og forskningsdepartementet.
For skoleåret 2002--2003 er tilskuddet fra departementet
i sin helhet om lag 48 mill. kr. Dette utgjør i overkant av
342 000 kr per elev. Krokeide har beregnet at driften vil
gå med underskudd i 2003, og har derfor søkt departe­
mentet om ekstra midler.
Når det gjelder skoledriften, får Krokeide midler etter
samme tilskuddsregel som ti andre private skoler for
funksjonshemmede. Disse skolene får tilskudd etter to
ulike satser -- avhengig av elevgrunnlaget. Et slikt fast­
lagt tilskuddsgrunnlag som tar utgangspunkt i elevenes
ressursbehov, ble innført fra og med 1995. Satsene er
pris­ og lønnsjustert, og det er bl.a. disse satsene som lig­
ger til grunn for statsbudsjettet i 2003.
Modellen for tildeling av ressurser til private skoler er
basert på at skolene får et tilskudd per elev, men at res­
sursene samlet må betraktes som den økonomiske ram­
men skolen har til rådighet. Systemet for tildeling av res­
surser til private skoler forutsetter at skolene tilpasser
sine utgifter til inntektene. Særbehandling av enkeltsko­
ler i form av at departementet tildeler ekstra ressurser fø­
rer til en presedens der stadig flere skoler vil søke om
ekstra ressurser. Utdannings­ og forskningsdepartemen­
tet har ikke budsjettmidler til dette.
Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.
Systemet kan generelt sett være så godt det bare vil,
men hvis sluttresultatet både for denne skolen og andre
skoler er at de faktisk sitter igjen med en underfinansier­
ing som truer tilbudet, er det kanskje grunn til å se på
selve systemet. Her i dette tilfellet er det altså slik at det
har vært høye lønns­ og pensjonsutgifter knyttet til det
personellet som skal gi det gode tilbudet -- høye utgifter
fordi kategorien personell gjør at mer enn 80 pst. av sko­
lens totalbudsjett i 2003 går til lønninger, slik at det blir
underdekning for de øvrige driftskostnadene som er
knyttet til totaltilbudet, og derved altså underskudd for
skolen. Da er spørsmålet: Mener statsråden at skolen en­
ten skal redusere tilbudet, at elevene selv skal betale dif­
feransen, eller mener statsråden at det er Landsforenin­
gen for Hjerte­ og Lungesyke som skal dekke statens
regning?
Statsråd Kristin Clemet: Som jeg sa, er skolen til­
delt ressurser i henhold til de regler, det regelverk og de
tilskuddssatser som er vedtatt i tidligere år, og også i for­
hold til statsbudsjettet for inneværende år. Da er det min
oppfatning at de utgiftene skolen har, må tilpasses de
inntektene man samlet har.
Når det gjelder den aktuelle situasjonen, er jeg likevel
klar over at den er vanskelig. Jeg kan opplyse at vi har
hatt møter med bl.a. Arbeids­ og administrasjonsdeparte­
mentet og Sosialdepartementet fordi skolen utfører virk­
somhet som også kan sies å ligge innunder disse departe­
menters ansvarsområder. Jeg vil vurdere om det er
grunnlag for å fortsette disse drøftelsene, men jeg vil un­
derstreke at jeg tror muligheten er liten, fordi disse de­
partementene heller ikke har tilskuddsordninger eller
andre ordninger som kan omfatte Krokeide.
Men når det gjelder selve systemet, vil jeg henlede
oppmerksomheten på nye lovforslag om frittstående sko­
ler, hvor vi legger opp til et annet system som kanskje
kan imøtekomme noen av de svakhetene representanten
Sortevik her pekte på.
Arne Sortevik (FrP): Det håper jeg jo på vegne av
skolen. Men når det gjelder eksisterende regelverk, har

19. mars -- Ordinær spørretime 2003
2266
jeg forstått det slik at vi igjen står overfor et eksempel på
at man bruker det ganske stivbent. Jeg har forstått det slik
at man teller vekk elever som enten slutter av helsemes­
sige årsaker eller på grunn av overgang til arbeidslivet.
Begge deler er spesialoppgaver for denne skolen. Den
har elever som den skal forsøke å føre tilbake igjen gjen­
nom rehabilitering, som kanskje ikke klarer det, men
som er innom skolen en kort periode og så forlater den.
De får både opplæring og helsetilbud når de er inne, men
de telles ikke med når grunnlaget for tilskuddet regnes ut.
Og på samme måte: Elever ved skolen som er inne en
kort tid og så går over til arbeidslivet, som nettopp er ho­
vedhensikten med skolen, blir talt vekk fra selve tilde­
lingsgrunnlaget.
Vil statsråden se nærmere på både beregnings­ og tel­
lingsgrunnlaget, for å sikre skolen nødvendig grad av sta­
bilitet og forutsigbarhet?
Statsråd Kristin Clemet: I forhold til den aktuelle
situasjon har vi vært ganske grundig inne i denne saken
fordi det har vært rettet henvendelser til departementet,
og vi mener at vi følger regelverket. Men det er ikke til å
legge skjul på at gjeldende ordning medfører svakheter.
Jeg tør ikke kommentere de svakheter representanten
Sortevik nå nevnte, men det finnes andre svakheter, som
at tilskuddet pr. elev antakelig i svært få tilfeller er i
overensstemmelse med elevens faktisk behov. Det er
ikke beregnet ut fra tilsvarende utgifter i offentlige sko­
ler. Vi vet ingenting om hvorvidt ressursutnyttelsen er ef­
fektiv, og disse ordningene medfører en forskjellsbe­
handling i forhold til andre offentlige og private skoler
som også gir spesialundervisning. Ordningen er heller
ikke tilpasset en vurdering av den enkelte elev, altså en
individuell vurdering. Disse svakhetene er til stede. Som
sagt ligger det nå et forslag i Stortinget som innebærer at
det vil bli et nytt system, som forhåpentligvis blir bedre
for disse skolene, og som ikke har innebygd i seg alle
disse skjevhetene.
S p ø r s m å l 1 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ka­
rita Bekkemellem Orheim til utdannings­ og forsknings­
ministeren, vil bli tatt opp av representanten Asmund
Kristoffersen.
Asmund Kristoffersen (A): «Styresekretariatet for
det statlige spesialpedagogiske støttesystemet har vært
plassert i Molde siden 1992. Møre og Romsdal fylkes­
kommune og Molde kommune har tatt opp forslag om
at en større del av statlig utdanningsadministrasjon
burde plasseres i Molde. Siden det arbeides med ut­
plassering av statlig administrasjon til Distrikts­Norge,
regner jeg med at Statped, som er i Molde, vil bli væ­
rende.
Kan statsråden foreslå en ytterligere utflytting av
f.eks. deler av Læringssenteret til Molde med Statped
som kjerne?»
Statsråd Kristin Clemet: I budsjettproposisjonen for
2003 ble det varslet at departementet vil vurdere oppga­
vefordelingen i den statlige utdanningsadministrasjonen
på bakgrunn av bl.a. organisasjonsgjennomgangen av
Læringssenteret og høringsuttalelsene til Kvalitetsutval­
gets forslag om et nasjonalt system for kvalitetsvurde­
ring.
Dette arbeidet pågår nå i departementet og er ikke av­
sluttet. De endelige vurderinger vil bli fremlagt i revidert
nasjonalbudsjett. I denne forbindelse vurderer jeg bl.a.
den organisatoriske plassering av den sentrale ledelsen
av Statlig spesialpedagogisk støttesystem, sekretariatet,
som i dag er lokalisert ikke bare i Molde, men også i
Hamar.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg registrerer at statsrå­
den ikke vil gi noe svar på om en vurderer miljøet i Molde
som fortsatt liv laga. Jeg er kjent med at en organisering
av den statlige utdanningsadministrasjonen er tenkt sam­
let i ett organ, og det kan det være gode grunner til. En
skolestruktur med mer frihet og organisering, kanskje
også innenfor opplæring, skjønner jeg at krever bl.a. et
forsterket tilsyn, kvalitetssikring osv., og kanskje også
delegering av forvaltningsoppgavene.
Mitt oppfølgingsspørsmål vil da være: Vil det ikke
være naturlig når en skal fornye en organisasjon, å satse
på de gode miljøer som allerede er oppbygd, f.eks. i
Molde, når det gjelder styringssystemene som er lagt for
disse kompetansesentrene rundt omkring i landet? Jeg vil
finne det rart hvis en i denne ånden av desentralisering
skulle finne på å trekke det inn til Oslo f.eks.
Statsråd Kristin Clemet: Mitt poeng er at vi gjør det
vi har varslet i budsjettproposisjonen, nemlig å arbeide
med, for så å komme tilbake med, nærmere bestemt i re­
vidert nasjonalbudsjett, spørsmålet om en organisering
og oppgavefordeling i den statlige utdanningsadministra­
sjonen. Lokaliseringsspørsmålet har overhodet ikke vært
noe tema og ikke vært nevnt. Jeg skal likevel ikke unnla­
te å nevne at flere kommuner -- til min store overraskelse
for øvrig -- enn Molde har meldt sin interesse i denne sa­
ken. Det gjelder bl.a. Hamar, Trondheim og Notodden.
Men jeg fastholder at det i dag er altfor tidlig å si noe om
eventuelle fremtidige lokaliseringsspørsmål når det gjel­
der den statlige utdanningsadministrasjonen. Det vi for
tiden arbeider med, er selve organiseringen av den statli­
ge utdanningsadministrasjonen. De spørsmålene vil jeg
komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett. Jeg har per­
sonlig heller ikke fattet noen endelig beslutning om orga­
niseringsspørsmålene, men det vil jeg og Regjeringen na­
turligvis gjøre før vi kommer til Stortinget.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg støtter Regjeringen
veldig sterkt i det krevende arbeidet med å få til en de­
sentralisert virksomhet knyttet til allerede eksisterende
aktivitet som ligger f.eks. i hovedstaden. Det er ingen en­
kel politisk sak. Men jeg antar at hvis en skal plassere ut
virksomhet, må man basere seg på gode, eksisterende
kompetansemiljøer der en eventuelt akter å legge ny

19. mars -- Ordinær spørretime
2003 2267
virksomhet eller forsterke eksisterende organisasjon. Jeg
mener at det i Molde ligger til rette for fortsatt å ha styre­
sekretariatet liggende der, pluss kanskje å styrke enheten
med andre oppgaver på det spesialpedagogiske området
og andre områder, som f.eks. tilsynsvirksomheten, som
må være ganske betydelig i et system med større frihet.
Det er også IKT­spørsmål knyttet til dette, og kanskje ek­
samenssekretariat, for å nevne noe. Hvis en ønsker en
sentral og tung enhet, må det være viktig også å basere
seg på et system som er bygd opp, og som fungerer godt,
og som har kompetanse i sin nærhet, f.eks. knyttet til
høyskolene omkring. Vil ikke statsråden legge vekt på
slike fakta?
Statsråd Kristin Clemet: Spørsmålet er jo litt dob­
beltbunnet, for slik jeg kan høre representanten, er han
opptatt av at vi ikke bør flytte det som fungerer bra i
Molde, men vi kan gjerne flytte andre ting til Molde.
Mitt poeng er at det er ikke noe flyttespørsmål til vurde­
ring for tiden. Det som er til vurdering, er selve organise­
ringen av den statlige utdanningsadministrasjonen, og
selv om det foreligger andre saker som dreier seg om
flytting av statlig virksomhet, innebærer jo ikke det at all
annen statlig virksomhet også skal flytte. Det jeg for ti­
den har til vurdering, er organiseringen av den statlige ut­
danningsadministrasjonen, og jeg skal legge frem min og
Regjeringens vurdering av det i revidert nasjonalbudsjett.
Om det i fremtiden skulle dukke opp noen lokaliserings­
spørsmål, får vi ta dem da.
S p ø r s m å l 2 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Rita Tveiten til fiskeriministeren, vil bli tatt opp av repre­
sentanten Leif Lund.
Leif Lund (A): «Fiskerinæringa sitt kompetansesen­
ter, Finko, har arbeidd i heile fiskerinæringa med rekrut­
tering og kompetansebygging. No er Finko under ned­
bygging. Dette skjer i ei tid då norsk fiskerinæring er nede
i ein bølgjedal og har bruk for all drahjelp den kan få.
Kven meiner statsråden skal fylla tomrommet etter
Finko, og har departementet noko ansvar på dette feltet?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Departementet har siden
1991 bidratt med nærmere 200 mill. kr til arbeidet med
kompetanse og rekruttering, kanalisert gjennom Fiskeri­
næringens Kvinneutvalg og Fiskerinæringens Felles
Kompetansestyre. 1. januar 2000 ble disse organene slått
sammen til Fiskerinæringens Kompetansesenter -- Finko.
I budsjettforliket i fjor høst besluttet stortingsflertallet å
kutte overføringene til Finko.
Finko og dets forløpere har gjort et svært viktig arbeid
for fiskeri­ og havbruksnæringen i forhold til rekrutte­
ring, kompetanse og likestilling gjennom disse årene.
Når det gjelder rekruttering og kvinnerettede tiltak over­
for marin sektor, er etter mitt skjønn tiden nå inne til å
innarbeide disse i de generelle tiltakene Regjeringen
gjennomfører på disse områdene, og det er også gjort.
Jeg mener videre at næringen i økende grad bør ta ansvar
for å gjøre seg attraktiv og framstå som interessant for ar­
beidskraft av begge kjønn nå, og i kommende generasjo­
ner.
Den situasjon som oppstod i forbindelse med budsjett­
forliket sist høst, representerte helt klart en utfordring for
Finko. Om lag 2,6 mill. kr av Finkos bevilgning i 2002 er
overført til 2003 for å finne fram til en smidig overgangs­
ordning. I tillegg har Fiskeridepartementet stilt seg vel­
villig til å bruke 1,5 mill. kr over fiskeriavtalen, på opp­
fordring fra Norges Fiskarlag. Disse midlene vil dekke
inngåtte forpliktelser som lønn, husleie, telefonavgift og
andre inngåtte avtaler som sekretariatet i Finko har påtatt
seg. I tillegg gir midlene rom for å sikre videre drift i et
visst omfang i en overgangsperiode i 2003.
Jeg er tilfreds med at næringens organer nå tar initia­
tiv til videreføring av arbeidet med kompetanseoppbyg­
ging overfor næringens ulike grener på den måten de ser
det som strategisk riktig. Det har vært en holdning som
jeg har tilkjennegitt også tidligere, som stortingsrepre­
sentant og i min tid som statsråd. Jeg er da også kjent
med at styret i Finko har vært i kontakt med ulike instan­
ser for å få økonomisk støtte, og at det er tatt flere orga­
nisatoriske grep for å videreføre driften.
For Fiskeridepartementets del vil arbeidet med kom­
petanse til fiskeri­ og havbruksnæringen nå fokusere på
marin kunnskapsoppbygging, med vekt på FoU, og vi
har funnet at tiden er moden til å vri virkemidlene fra
1990­tallet -- jeg viste til at vi brukte ca. 200 mill. kr -- til
en kanalisering gjennom forskning og utvikling. Utford­
ringen vil bestå i å fremme en politikk som fører til kom­
petente kandidater på alle nødvendige områder. Under
Regjeringsutvalget for marin verdiskaping er det satt i
gang et arbeid for å vurdere framtidens kompetanseutfor­
dringer i næringen. Resultatene av dette arbeidet vil bli
lagt fram mot slutten av 2003.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her gjeninntatt
presidentplassen.
Leif Lund (A): Statsråden sier i sitt svar at «næringen
i økende grad bør ta ansvar for å gjøre seg attraktiv og
framstå som interessant for arbeidskraft av begge kjønn
nå, og i kommende generasjoner».
Fiskerinæringen er jo utpekt som et nasjonalt satsings­
område, og nye krav fra markedet og utvikling i hele ver­
dikjeden gjør at det er behov for kompetanse på en rekke
nye områder. Hvordan ser statsråden på en offentlig
medfinansiering sammen med næringen når det gjelder
Finko, for å styrke arbeidet med kompetanseheving og
rekruttering framover?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg håper vi er enige om
at Finko har gjort et viktig arbeid, men når det gjelder
kompetanse og rekruttering, er det snakk om et mye stør­
re arbeid enn det som alene har vært gjort gjennom
Finko. Det er derfor vi -- fra min side, fra departementets
side og fra Regjeringens side -- nå ønsker å fokusere i sta­
dig større grad på forskning og utvikling og gjennom det

19. mars -- Ordinær spørretime 2003
2268
gjøre næringen interessant, og at næringen selv må ta et
større ansvar for å gjøre seg interessant. Det oppfatter jeg
at næringen også gjør når den nå tydeligvis ønsker å vi­
dereføre Finko i et annet omfang og med en annen inn­
retning. Men vi har altså på 1990­tallet brukt nærmere
200 mill. kr. Det er på en måte på tide at vi vurderer -- og
det er det som nå er gjort -- om midlene kan brukes på en
mer effektiv måte for å fremme kompetanse, likestilling,
kunnskaper og rekruttering. Det arbeidet er gjort gjen­
nom budsjettvedtaket, og jeg anser det ikke som aktuelt
at vi skulle reversere det.
Leif Lund (A): Statsråden nevner faktisk to ganger i
sitt innlegg disse 200 mill. kr som har vært brukt på dette
prosjektet. Men de har jo vært brukt i samsvar med de
retningslinjene som Fiskeridepartementet har trukket
opp, og det er jo ikke penger som er bortkastet. Finko har
hatt et nasjonalt ansvar for opplæringsmateriell til skole­
verket og en koordineringsrolle når det gjelder de 17
opplæringskontorene i fiskerinæringen. Kontorene eies
av 660 bedrifter langs kysten. Næringen har vært medfi­
nansier til de prosjektene som har vært drevet. Hvordan
ser statsråden på at man bruker erfaringer og resultater
fra dette arbeidet de siste tolv årene, slik at man unngår å
gjøre de samme tingene om igjen? Jeg håper dette Regje­
ringsutvalget for marin verdiskaping ikke gjør ting som
er gjort tidligere, på nytt igjen.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg vil bare slå helt klart
fast at jeg synes de 200 mill. kr er brukt til nyttig inn­
sats for rekruttering og kompetanse. Så det kan ikke
herske noen tvil, slik det er gjort, om at de helt klart
har vært brukt i tråd med det som har vært retningslin­
jene. Men som det også vises til i spørsmålet, er over
600 bedrifter knyttet til dette. Det understreker for meg
at næringen og enkeltbedriftene i stadig større grad må
ta på seg et ansvar for å gjøre seg attraktive, akkurat
som man gjør i alle andre bransjer, og så får vi bruke
skattebetalernes penger til nye innsatsområder. Jeg sy­
nes at løsningen for 1990­tallet ikke nødvendigvis er
den beste for et nytt tiår. Derfor ønsker også Regjerin­
gen å satse på forskning og utvikling både for å gjøre
næringen interessant for kommende generasjoner og
samtidig for å utvikle nye produkter. Så er det jo slik at
rekruttering, kompetanse og likestilling er nå i mye
større grad integrert i departementets totale arbeid enn
det var tidligere.
S p ø r s m å l 2 1
Fra representanten Hill­Marta Solberg til næringsmi­
nisteren:
«Staten er norsk næringslivs største eier og kan bruke
sin posisjon til å begrense lederlønnsutviklingen. Nå har
det vist seg at ledere i selskap der staten har store eieran­
deler, har mottatt høye lønnstillegg og høye bonuser. I ja­
nuar i år uttalte statsråden at han ville styre slikt med
hard hånd.
Hva konkret vil statsråden nå gjøre med de høye til­
leggene for å forhindre ytterligere lønnshopp til ledere i
de selskapene hvor staten er en stor eier?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 2 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Gjermund Hagesæter til nærings­ og handelsministeren,
er overført til landbruksministeren som rette vedkom­
mende. Spørsmålet vil bli besvart av fiskeriministeren på
vegne av landbruksministeren, som er på reise.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande spørs­
mål til statsråden:
«Tall viser at det i 2002 ble importert over 2 000 tonn
deig til Norge, mot litt over 900 tonn i 1999. Grunnen til
denne eksplosive økningen er at melprisen er over dob­
belt så høy i Norge som i EU, og at tollsatsene på impor­
tert mel er langt høyere enn tollsatsene på deig og andre
foredlede produkter. Disse rammebetingelsene har med­
ført at antall norske bakere stadig blir mindre.
Synes statsråden at dette er en ønsket utvikling, eller
bør norske bakere få lignende rammevilkår som konkur­
renter i andre land?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Importen av bakervarer
til Norge fra EU, herunder deiger, har de seneste årene
vist en betydelig økning, slik som spørreren viser til. Im­
porten kommer i første rekke fra våre naboland.
For bakervarene er det som for en rekke andre bear­
beidede landbruksvarer etablert et system for råvarepris­
utjevning der tollsatsen inn til Norge skal utjevne for­
skjeller i pris på råvarene som inngår i ferdigvarene. For
bakervarer innebærer dette konkret at tollsatsene skal ut­
jevne for forskjeller i melpriser mellom Norge og EU.
Dette systemet skal sikre like konkurransevilkår for ba­
kerbedriftene innenfor EØS­området.
Ettersom tollsatsene for bakervarer er faste, vil utvik­
lingen i melprisen i Norge og resten av EØS­området på­
virke konkurransekraften i den norske bakerbransjen i
forhold til utenlandske importvarer.
Norske myndigheter er oppmerksom på den økte im­
porten av bakervarer de senere årene og den betydningen
utviklingen i melpriser innenfor EØS­området har for
konkurranseevnen i denne bransjen, slik som det også
blir spurt om. Landbruksmyndighetene følger derfor
nøye med i utviklingen av melprisene og således konkur­
ransesituasjonen for denne sektoren. Rammebetingelsene
for bransjen vil bli vurdert bl.a. i forbindelse med jord­
bruksoppgjøret til våren. Det er det operative svar på
spørsmålet som stilles.
Fra myndighetenes side er vi opptatt av å sikre baker­
bransjen rammebetingelser som skal legge til rette for
produksjon i Norge av denne type varer. Samtidig må ba­
kerbransjen som all annen industri legge vekt på å få til
en industriell utvikling med moderne produksjonsmeto­

19. mars -- Ordinær spørretime
2003 2269
der og utvikling av nye produkter. Økningen har også
noe med konsumentene og markedets etterspørsel å gjø­
re. Dette vil være en forutsetning for å kunne lykkes i et
stadig mer krevende marked.
Jeg vil i tilknytning til representanten Hagesæters
spørsmål understreke Regjeringens arbeid for å bedre de
generelle rammebetingelsene for næringslivet. Regjerin­
gen har lagt stor vekt på lavere skatter og avgifter for næ­
ringslivet. Statsbudsjettet som ble lagt fram sist høst,
som hadde det sentrale utgangspunkt å bidra til et lavere
rentenivå og en lavere kronekurs, har lyktes, og det er
helt klart til gunst også for denne delen av næringslivet.
Vi ser nå resultater på disse områdene. Avtalen med par­
tene i næringslivet om et moderat lønnsoppgjør til våren
vil også bidra til å sikre norsk industris framtidige kon­
kurranseevne. I så måte er bakerbransjen likestilt med
annet næringsliv.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil takke for svaret.
Eg er ikkje heilt overtydd om at Regjeringa ser alvoret
i denne situasjonen med ei større og større utflagging av
norsk deigproduksjon og halvfabrikata innanfor bakar­
bransjen. Det er riktig at også dei generelle rammevilkåra
er viktige for denne bransjen, men her har vi ei utvikling
der tollsatsen på mjøl er langt høgare enn tollsatsen på
halvfabrikata som bagettar og også deig. Dette er ei ut­
vikling som vil halde fram ved at tollsatsane på deig blir
sette ytterlegare ned frå 1. juli 2004.
Statsråden peikar her på at ein må setje i verk tiltak for
å bli konkurransedyktig, men ser ikkje statsråden at den­
ne usikkerheita og forverringa i konkurransevilkåra vil
redusere rekrutteringa til bransjen og også lysta til å in­
vestere i Noreg?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er riktig at deig var
omfattet av den siste forhandlingsrunden i protokoll 3
om fjerning av industrielement i tollsatsen, og tollsatsen
for deig er foreslått redusert med 37 øre. Det er det
-- sammen med de endringer i rammevilkårene som spør­
reren tar opp, og som jeg berørte i mitt svar -- som skal
ligge til grunn for den vurdering som blir gjort i forbin­
delse med jordbruksoppgjøret til våren. Det vil være det
første målepunktet for om det er behov for å sette inn vir­
kemidler som endrer rammebetingelsene. Men for øvrig
er det jo slik at noen hver av oss opplever at utenlandske
bakervarer smaker, og da bør det være en utfordring for
næringen, den norske industrien, å utvikle produkter som
møter den etterspørselen. Jeg har håp om og regner med
at norske bakere skal møte den konkurransen.
Gjermund Hagesæter (FrP): Eg er framleis ikkje
heilt trygg på at det blir sett i verk tiltak. Vi har den siste
tida hatt ei utvikling som har ført til at vi har fått 300 fær­
re bakarar dei siste par åra. Innanfor bransjen fryktar ein
ei fullstendig rasering, og det vil vere veldig uheldig der­
som ein skal få størstedelen av deig­ og halvfabrikatapro­
duksjonen og til og med bolle­ og brødproduksjonen i ut­
landet. Det vil vere ein veldig uheldig situasjon. Då vil
eg igjen spørje statsråden: Kan statsråden love at det blir
sett i verk tiltak frå Regjeringa si side som stansar denne
utviklinga med utflagging som vi har sett, og at det blir
lagt til rette for at deigproduksjon, brød­ og halvfabrika­
taproduksjon, også i framtida kan skje i Noreg?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er to svar på det. For
det første er Regjeringen opptatt av å gi næringslivet
gode rammevilkår, slik at det skal være konkurransedyk­
tig i det norske markedet. Det vil vi arbeide videre med,
og det vil være tiltak, både det som er iverksatt og det
som kommer av generell næringspolitikk.
Når det så gjelder spørsmålet om jeg vil garantere at
det kommer tiltak, ville det kanskje være litt underlig
hvis jeg nå konkluderte med de forhandlinger som skal
foregå i jordbruksoppgjøret, og som jeg har sagt:
Rammevilkårene for denne bransjen vil bli vurdert i til­
knytning til jordbruksoppgjøret. Jeg tror at både bakere,
stortingsrepresentanter og statsråden får vise tålmodighet
til da. Det er relativt nært forestående.
Det er ikke tvil om at landbruksministeren er opp­
merksom på dette spørsmålet, og etter denne runden med
fiskeriministeren har både det marine og jordbruket fått
understreket sterkt det som ble tatt opp i spørsmålsstillin­
gen.
Presidenten: Det var betryggende.
S p ø r s m å l 2 3
Fra representanten Morten Høglund til nærings­ og
handelsministeren:
«Deler av norsk næringsliv sliter med konkurranse­
evnen. Samtidig er det uavklart hva som blir resultatet av
pågående EØS­forhandlinger. Norsk næringsliv generelt
og havbruksnæringen spesielt vil kunne ha store fordeler
av frihandelsavtaler med land utenfor EØS­området.
Hvilken strategi har statsråden for å bidra til at norsk
næringsliv får bedre tilgang til markedene i f.eks. Asia
og Nord­ og Sør­Amerika?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 2 4
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«Sarpsbrua i Sarpsborg er i en elendig forfatning. De­
ler av brua har forskjøvet seg med sprekker på 16­17 cm.
En rapport fra 1997 viser at den er trafikkfarlig pga.
sprekker og utglidninger. Hvis en lastebil kommer opp
på fortauet eller bruhenget, kan den ramle igjennom.
Vegvesenet er bekymret, og mener planlegging av ny bru
må prioriteres.
Vil statsråden bidra med ekstra bevilgninger, slik at
ny bru bygges?»
Statsråd Torild Skogsholm: Planer for bygging av
ny forbindelse over Sarpsfossen har først og fremst vært

19. mars -- Ordinær spørretime 2003
2270
begrunnet ut fra kapasitetsmessige begrensninger, og
ikke ut fra tilstanden på eksisterende bruer. Det er imid­
lertid et faktum at bruene er gamle, og at forbindelsen
over tid også trenger fornyelse av den grunn. De senere
årene har bruene vært gjenstand for jevnlig ettersyn fra
Statens vegvesens side, og i løpet av sommeren vil det
bli satt opp rekkverk mellom kjørebane og fortau. I til­
legg er det planlagt å gjennomføre forsterkningsarbeider
i løpet av 2004. Når disse arbeidene er gjennomført, me­
ner Statens vegvesen at det ikke er grunn til noen umid­
delbar bekymring for sikkerheten.
Ny Sarpsbru er ikke prioritert innenfor tildelte plan­
rammer til Østfold for perioden 2002--2011. Rammene
for neste planperiode må Regjeringen komme tilbake til i
forbindelse med Nasjonal transportplan for perioden
2006--2015, som etter planen legges fram for Stortinget
tidlig i 2004.
Jeg vil i den forbindelse vise til at Stortinget ved be­
handlingen av St.meld. nr. 31 for 2000­2001 om oppga­
vefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommu­
ne, sluttet seg til at fylkeskommunen skal ha avgjørende
innflytelse på prioriteringene innenfor fylkesfordelt ram­
me til riksveginvesteringer innenfor føringer fastlagt av
Stortinget og Samferdselsdepartementet.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Denne brua er ca. 70 år gammel og er dimensjonert
for mye mindre trafikk. For 70 år siden kunne bilene veie
5 tonn. I dag kan de veie ti ganger så mye. Trafikken kan
i enkelte tilfeller komme opp mot 25 000 kjøretøyer i
døgnet. Vi fikk en tilstandsrapport i 1997 som klart og
tydelig beskriver tilstanden. Det er betydelige sprekker
og utglidninger i brua, og hvis en lastebil kommer opp på
fortauet, kan den ramle igjennom. Det står det i denne
rapporten.
Selv om det nå fra statsrådens side varsles at det kan
bli satt opp et rekkverk mot veibanen og forsterkninger,
vil ikke det kunne hindre at en tung bil går igjennom i en
nødssituasjon, og flere og flere uttaler seg også om at de
mener at brua er trafikkfarlig. Mener statsråden, som
øverste ansvarlige myndighet for riksveiene i Norge og
denne brua, at brua virkelig har en akseptabel standard,
eller bør brua stenges?
Statsråd Torild Skogsholm: Det er vel rimelig kjent
at jeg er opptatt av sikkerheten, også på bruene. Det er
derfor vi foretar jevnlige analyser av tilstanden til f.eks.
disse bruene det er snakk om her. Det har Statens vegve­
sen gjort, og de tiltak som man nå har bestemt seg for å
gjennomføre, bygger nettopp på de analysene som Sta­
tens vegvesen har gjort.
Som jeg sa i mitt svar, har man kommet til at det er
noen tiltak som kan gjennomføres, og etter at de er gjen­
nomført, er det ingen grunn til umiddelbart å mene at sik­
kerheten er i fare. Det er helt vesentlig i alt vårt arbeid at
sikkerheten ivaretas på en forsvarlig måte -- så også på
denne brua.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
tilleggssvaret, og stikkordet var «umiddelbart». I løpet av
noen ganske få år vil disse midlertidige reparasjonene ha
liten effekt på mellomlang og lang sikt. Jeg vet jo at
statsråden har vært inne på at hvis man skal bygge ny
bru, bør den bompengefinansieres, eventuelt i form av et
spleiselag. Nå er det en massiv motstand lokalt mot dette.
Det finnes lokalt ingen forslag til løsningsmodeller hvis
ikke staten bidrar. Så hvordan mener statsråden at man
skal løse dette problemet? Skal man leve med denne
usikkerheten og utviklingen av en mer og mer trafikkfar­
lig bru, eller skal man stenge brua?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg har nettopp snak­
ket om de forsterkningene som man har tenkt å gjøre på
brua. Forsterkningene har man tenkt å gjøre nettopp fordi
man skal gjøre den sikrere. Det er tiltak som vi gjennom­
fører fordi sikkerheten skal opp, og jeg har tillit til at de
analysene Vegvesenet gjør, er riktige.
Jeg vil også understreke at jeg ikke har tatt initiativ til
noen bompengefinansieringsløsning av noen enkeltpro­
sjekter i dette land. Det har jeg ikke gjort hittil, og det har
jeg ikke tenkt å gjøre framover heller. Om slike initiativ
kommer lokalt, får vi se på det, men jeg har ikke tenkt å
foreslå det.
S p ø r s m å l 2 5
Knut Storberget (A): «Østlandsforskning har i en
nylig presentert rapport (01/2003) om rammebetingelser
for Rørosbanens transport av tømmer og trevarer påpekt
banens betydning for transport av gods. Det transporteres
dog ikke trelast eller andre skogindustriprodukter på ba­
ne, til tross for at volumet for dette bare få år tilbake var
betydelig. Dette er en utvikling stikk i strid med hva EU
krever og ønsker.
Hva vil statsråden gjøre for at man kan få økt trans­
port av gods, og da særlig skogindustriprodukter, på
Rørosbanen?»
Statsråd Torild Skogsholm: For meg er det en mål­
setting å få mer godstransport over på jernbane. Derfor
har jeg fokusert på rammevilkårene for denne transport­
grenen. Rammevilkårene for jernbanen vil være et viktig
tema i den kommende Nasjonal transportplan for 2006--
2015, som legges fram i vårsesjonen 2004. Som en del av
dette arbeidet ser Samferdselsdepartementet nå nærmere
på sammenhengen mellom eksterne kostnader og avgif­
ter for de ulike transportgrenene.
Videre kan det nevnes at CargoNet AS kontinuerlig
jobber med å effektivisere driften for å kunne være kon­
kurransedyktig i forhold til biltransport når det gjelder
frakt av gods. Selv om konkurransekraften til CargoNet
er størst innen containerfrakt og kombinerte transporter
av store volum over lengre avstander, har selskapet etab­
lert Systemtog, som inkluderer frakt av tømmer som et
eget satsingsområde. Rørosbanen er av stor betydning for
frakt av tømmer og flis. CargoNet frakter om lag 700 000
--800 000 kubikk tømmer og 150 000--200 000 kubikk

19. mars -- Ordinær spørretime
2003 2271
flis pr. år. Store deler av denne transporten går på Røros­
banen, siden de som selger tømmer og flis, holder til
langs denne banestrekningen. CargoNet har til bestilling
nye vogner for tømmer­ og flistransport, og selskapet er i
forhandlinger med kundene angående kontraktsmessige
forhold før endelig bestilling besluttes.
Jeg kan for øvrig nevne at det norske jernbanenettet
fra og med 15. mars i år er åpnet for jernbaneforetak med
norsk tillatelse som ønsker å drive innenlandsk godstrans­
port. Dette går lenger enn det EU krever, da det kun åp­
ner for konkurranse på internasjonal godstransport på det
såkalte TERFN­nettet, Trans European Rail Freight
Network. Økt konkurranse om godstransport på jernba­
nenettet i Norge er et viktig virkemiddel både for å styrke
jernbane som transportmiddel gjennom økt effektivitet
og for en bedre utnyttelse av ledig kapasitet på dagens
jernbanenett.
Knut Storberget (A): Jeg vil aller først få lov å gi
honnør til statsråden for hennes utgangspunkt. Der tror
jeg vi er helt enige når det gjelder betydningen ikke bare
for Rørosbanen og Solørbanen, men også for andre bane­
strekninger i forhold til skogen i Norge. Det blir ofte
glemt når man diskuterer toget. Vi vet at hvis vi bare fikk
flyttet den tømmermengden som i dag går på Rørosba­
nen, over på veiene i Hedmark og innlandet, ville det
innebære mellom 40 000 og 60 000 vognlass på allerede
trafikkbelastede veier. Dette betyr trafikkmessig stor be­
lastning og har også med trafikksikkerheten å gjøre.
Det som er paradokset, er at vi fortsatt ikke har klart å
sikre at skogindustriproduktene blir fraktet med tog. Der
har utviklingen gått i gal retning for oss som ønsker å ta
vare på Rørosbanen, og jeg vil også formode at for en
Venstre­statsråd er det trist å se at man ikke lykkes med
det. Det er jo der EU kommer inn og vil stille framtidige
krav til oss. Hva kan statsråden nå i dag konkret gjøre for
å sikre at utviklingen vil snu?
Statsråd Torild Skogsholm: Det er helt riktig at det
er viktig når vi har infrastrukturen liggende der, at vi ev­
ner å bruke den effektivt, ikke minst på godstransportsi­
den. Dette har flere årsaker, ikke minst hensynet til mil­
jøet og hensynet til sikkerheten på de vegene som vil
være alternativet.
Rammebetingelsene vi legger på området, er viktige.
Jeg kan nevne ett eksempel. For en tid siden var spørs­
målet oppe om vi skulle gjøre det lovlig å kjøre med
25 m lange vogntog på norske veger. Det bestemte vi oss
for ikke å gjøre. Det motsatte ville ha vært en avgjørelse
som ville kunne hatt betydning for tømmertransporten og
ville vært til nytte for dem som ønsket å ha tømmertrans­
port på veg framfor på jernbane. Det at vi gikk inn og be­
sluttet det, skulle gjøre det mer gunstig å kjøre tømmer
på tog framfor på veg. Og som jeg nevnte i svaret mitt:
CargoNet jobber med dette området, for også de ser at
her ligger det et potensial.
Knut Storberget (A): Jeg er redd for at det vil bli for
sent hvis man skyver dette arbeidet inn under den framti­
dige transportplanen, og at man faktisk må ta grep nå,
fordi vi i løpet av de siste årene har sett en utvikling hvor
man nærmest har radert ut skogindustriproduktene på
tog, og at selv ikke CargoNet har klart å ivareta den mål­
settinga som vi politikere kanskje ønsker oss for skogin­
dustriprodukter. Så spørsmålet er om statsråden evner å
se noen muligheter for at vi kan få flere skogindustripro­
dukter, ikke bare tømmer og flis, over på toget, før vi be­
gynner å sette oss ned med et ganske vanskelig plan­
arbeid.
Statsråd Torild Skogsholm: Vi har allerede, som jeg
nevnte, tatt grep i forhold til dette. Vi har åpnet for kon­
kurranse på området godstransport, som gjør det mulig
for andre enn CargoNet å utføre transporter på denne
jernbaneinfrastrukturen som vi har. Det er noe vi allerede
har åpnet for.
Jeg nevnte dette med lange vogntog som vi allerede
har tatt en beslutning om, og ikke minst at CargoNet er
opptatt av å prøve å finne ytterligere løsninger her. Det
betyr at det skjer mye på dette området, som jeg selvføl­
gelig ønsker å stimulere til i den grad jeg kan.
Nå kan jeg selvfølgelig ikke diktere alle som jobber i
bransjen, om at de skal velge å kjøre tog framfor å kjøre
biler på veg, men jeg skal gjøre det som er mulig for
meg, for at vi skal legge til rette for det. Jeg mener vi er
på veg dit nå.
S p ø r s m å l 2 6
Heidi Grande Røys (SV): Eg vil gjerne få stille føl­
gjande spørsmål til samferdsleministeren:
««Trygt heim for ein 50­lapp» er eit trafikktryggings­
tilbod retta mot ungdom i Sogn og Fjordane. Ein går no
aktivt ut og gir russen tilbod om å søkje skyss etter
«Trygt heim»­modellen, sjølv om russearrangementa fell
utanfor ordinære tider og stader for den etablerte ordnin­
ga. Ein vil, etter søknad, kunne få tilskott til leige av buss
til/frå russetreff i fylket.
Vil statsråden ta initiativ overfor vegkontor og andre
aktørar slik at russekulla i resten av landet kan få tilsva­
rande tilbod?»
Statsråd Torild Skogsholm: Aller, aller først har jeg
veldig lyst til å gi en stor honnør til det engasjementet
man har i Sogn og Fjordane for trafikksikkerhet. Det bør
være et godt eksempel for mange andre fylker.
«Trygt heim for ein 50­lapp» i Sogn og Fjordane er et
trafikksikkerhetstiltak som skjer i regi av og finansieres
av fylkeskommunen. Tiltaket er et prosjekt rettet mot
ungdom i fylket og har som målsetting å gi ungdom på
veg hjem fra tettstedene et trygt kollektivt transportalter­
nativ. Statens vegvesen har vært med på å initiere og
planlegge tiltaket.
Jeg er positiv til det initiativet som fylkeskommunen i
Sogn og Fjordane har tatt. I tillegg til at tiltaket vil kunne
ha en sikkerhetsgevinst, har jeg tro på at det kan være
med og gi ungdommen gode vaner i forhold til bruk av
kollektive reisemiddel. Sogn og Fjordane fylkeskommu­

19. mars -- Ordinær spørretime 2003
2272
ne presenterte dette og andre lokale initiativ på trafikk­
sikkerhetsområdet for Samferdselsdepartementet og
Vegdirektoratet på et eget møte 7. mai 2002. Det ble da
enighet om at Vegdirektoratet skal påta seg ansvar og
kostnader ved å evaluere tiltaket. Ut fra resultatene av
denne evalueringen vil jeg i samråd med Vegdirektoratet
vurdere hvordan vi kan bidra til oppfølging av tiltaket i
større målestokk. Dersom andre fylker eller kommuner
på eget initiativ vil innføre tilbudet før denne evaluerin­
gen er gjennomført, er det selvsagt ingenting i vegen for
det. Og jeg ser meget positivt på det.
Med fjorårets tragiske russebilulykker i minne har jeg
sett det som svært viktig å styrke tiltak som kan forhindre
at slike hendelser gjentar seg. Når det gjelder tiltak mot
russebilulykker, vil det i år bli satt i verk en rekke nye til­
tak for å hindre alvorlige ulykker, bl.a.:
-- gratis kontroll av russebiler ved alle trafikkstasjonene
til Statens vegvesen
-- kveldsåpne trafikkstasjoner for kontroll av russebiler
-- frivillig oblatordning for sikkerhetsgodkjenning av
russebiler
-- bedre informasjon om hva som bør gjøres, og hva som
er tillatt når det gjelder ombygging og innredning i
kjøretøyene
-- hyppige kontroller på vegene i russetiden
-- høringsforslag om krav til bilbelter i alle seter i biler
som ombygges til russebiler
For at tiltakene skal være effektive, kreves det samar­
beid mellom skolene og berørte etater som politiet og
Statens vegvesen. I et slikt samarbeid må selvsagt russ­
ens tillitsvalgte og den enkelte russ trekkes inn. Jeg vil ta
initiativ til et nært samarbeid med skolemyndighetene
om dette i tiden framover.
Heidi Grande Røys (SV): Eg takkar statsråden for
svaret. Det var eit godt svar, og eg tek med meg rosen til
Sogn og Fjordane for det dei har gjort. Politikarane i
Sogn og Fjordane har prioritert dette i fleire år. Dei læt
vel over det faglege samarbeidet som ein har nettopp
med vegkontoret, som er grunnlaget for at ein har kunna
jobbe med det.
Grunnen til at eg tek opp spørsmålet i spørjetimen, er
at samferdsleministeren etter den tragiske russeulukka i
fjor hadde kontakt både med elevorganisasjonar, med
russen, med Statens vegvesen og med Trygg Trafikk, der
ein var i gang med ei oppfølging. Det var difor naturleg å
stille spørsmål no når det nærmar seg våren, om kva ein
har gjort. Eg er veldig nøgd med dei tiltaka som statsrå­
den ramsar opp, kanskje med unntak av at eg saknar til­
tak som går på å hindre at ungdom set seg i bilar. Ein ting
er sjølve russebilane, men det er òg veldig mange privat­
bilar som vert fylte opp. Vil statsråden jobbe vidare med
å gi ungdommane eit alternativ til å setje seg i privat­
bilar?
Statsråd Torild Skogsholm: Det er ikke tvil om at
informasjon betyr mye. Ungdommen blir stadig ny. Alt­
så: De som er russ i år, er ikke de som er russ neste år.
Slik vil det være hele tiden. Så det er fryktelig viktig at vi
er aktive på informasjonssiden. Derfor legger vi opp til at
Statens vegvesen, når vi nå først innfører en konkret akti­
vitet i forhold til både russebiler og russ og ungdom som
er berørt her, kommer til å fortsette med det. Vi ser også
at noen skoler griper begjærlig fatt i dette. Noen ser po­
enget med at en på videregående skoler har en unik sjan­
se til å nå 16--19­åringene. Engasjementet på de ulike
skolene varierer en del. Det jeg ønsker, er at det skal ska­
pes et stort engasjement overalt. Det finnes eksempler på
videregående skoler som har gjort en fenomenal innsats,
bl.a. Valdres vidaregåande skule, hvor man har fått et en­
gasjement blant ungdommen. Det er det vi trenger, like
mye som vi trenger påbud og regler.
Heidi Grande Røys (SV): Eg takkar igjen for svaret.
Det som er eit av problema ifølgje politikarane i Sogn
og Fjordane, er sjølvsagt det å prioritere midlar til denne
typen satsing, men ein får temmeleg mykje ut av veldig
små midlar.
For nokre dagar sidan fekk vi dette heftet i posten:
«Satsing på barn og ungdom -- Regjeringens mål og inn­
satsområder i statsbudsjettet 2003». Dessverre er det her
veldig lita satsing spesielt på ungdom knytt til trafikk­
trygging. Det er ei lita side om Trygg Trafikk og dette
med trygg skuleveg, og det er veldig bra. Men eg skulle
ønskt at statsråden i neste års tilsvarande melding frå Re­
gjeringa legg dette inn både i budsjettet for neste år og i
dei føringane ho no har fortalt om her i stortingssalen,
slik at vegkontora følgjer det opp og lokale og regionale
politikarar òg får signal frå Regjeringa om at dette er ei
satsing som er veldig viktig i forhold til ungdommen vår.
Regjeringa skriv at «Sentrale myndigheter har viktige
oppgaver som pådrivere» -- og det er pådrivarrolla som
eg i første omgang var ute etter at samferdsleministeren
framstår som veldig tydeleg på i dag, og håpar at ho vil
følgje det opp vidare.
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg tror det er rimelig
stor enighet mellom oss om at engasjement i forhold til
trafikksikkerhet er viktig, også blant ungdom, både fordi
ungdom er en utsatt gruppe i forhold til ulykkesstatistik­
ken og fordi det vil være med på å skape holdninger for
resten av et langt liv. Derfor er dette viktig. Det er nå mu­
lig for meg å legge føringer på hvilken måte f.eks. Sta­
tens vegvesen skal håndtere denne type problematikk. De
føringene legger vi nå, og det har vi tenkt å videreføre.
Så ønsker vi selvfølgelig et stort engasjement både fra
skolesiden og den fylkeskommunale siden. Der gir jeg
gjerne -- og det har jeg gjort i mange omganger -- sterke
signaler om hva jeg ønsker. Så er det opp til fylkeskom­
munen hvordan man velger å prioritere både midler og
innsats ellers.
Avslutningsvis vil jeg igjen gi stor honnør til Sogn og
Fjordane for den innsatsen de har gjort.
S p ø r s m å l 2 7
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har følgende spørs­
mål til kommunal­ og regionalministeren:

19. mars -- Ordinær spørretime
2003 2273
«Norge har i dag 434 kommuner. Mange er svært små
målt i innbyggertall. I Danmark har innenriksminister
Lars Løkke Rasmussen snakket om å redusere antall
danske kommuner fra 271 til 40­50. Hedmark Høyre
foreslo nylig å redusere antall kommuner i Hedmark fra
22 til 4­6 storkommuner. Mye tyder på at dette spørsmå­
let vil bli stadig mer aktuelt fremover.
Vil statsråden redegjøre for sitt syn på dagens norske
kommunestruktur og hva Regjeringen gjør for å stimule­
re til flere utredninger om kommunesammenslutninger?»
Statsråd Erna Solberg: Jeg mener at den norske
kommunestrukturen er lite hensiktsmessig i forhold til de
oppgaver og det ansvar kommunene har og fortsatt skal
ha som produsenter av viktige velferdstjenester. For noen
kommuner, særlig de små, kan det bli en ubalanse
mellom oppgaver de skal løse og de ressursene -- økono­
miske, organisatoriske og ikke minst personellmessige --
de har tilgjengelig. Særlig vil tilgangen på kompetent
arbeidskraft kunne blir en kritisk faktor for mange kom­
muner i årene fremover. Svak leveringsevne på sentrale
velferdsområder vil over tid medføre en svekket legitimi­
tet og tillit til kommunene som velferdsprodusenter, og
vil også kunne føre til at det blir mindre interesse for å
delta på de demokratiske arenaene.
Stortinget vedtok i 1995 at alle kommunesammenslut­
ninger skal være frivillige. Dette ligger fast. Dette fritar
likevel ikke lokalpolitikerne fra ansvaret for å drøfte mu­
lige virkemidler for å møte fremtidens behov. Det er vik­
tig at ikke følelsesmessige argumenter får råde grunnen
alene. I bunnen mener vi derfor at det bør ligge utrednin­
ger som i størst mulig grad kan synliggjøre konsekvenser
av de forskjellige valgene, og dermed fungere som et be­
slutningsgrunnlag for debattene som lokalpolitikerne
rundt omkring i landet er pliktige til å ta.
For å få støtte til utredninger om kommunesammen­
slutninger forutsetter vi bl.a. at utredningen presenteres
for innbyggerne, og at det gjennomføres folkehøringer.
Jeg er klar over at mange kommuner er i en økonomisk
situasjon som lett kan medføre at oppgavene i etterkant
av en utredning blir mindre vektlagt enn hva som kunne
være ønskelig. Derfor har vi fra 2003 innført to nye tiltak
som skal forbedre denne delen av prosessen:
1. Hver kommune som har deltatt i utredningen, vil etter
søknad kunne motta støtte med inntil 100 000 kr til
informasjon og folkehøring.
2. Det åpnes også for at områder med kommuner som
har særskilt behov for ytterligere bistand til prosess­
veiledning, kan søke om dette.
Det er også startet en forskningsbasert gjennomgang
av en vurdering av kriteriene for kommuneinndeling som
Christiansen­utvalget la til grunn. Oppdaterte kriterier
for hva som kjennetegner en god kommuneinndeling, vil
være til nytte for kommuner som nå og i tiden fremover
ønsker å utrede sammenslutning. Det tas sikte på at den­
ne gjennomgangen er ferdig i løpet av sommeren 2003.
Så lenge vi har lagt vekten på at det skal være frivil­
lighet, og Stortinget har fattet det vedtaket, følger Regje­
ringen helt klart opp det. Men samtidig innebærer frivil­
lighet en lokal forpliktelse til å ta opp spørsmålet. Det er
ikke en ansvarsfraskrivelse, men en klar ansvarsplasse­
ring på det lokale nivå. Som kommunalminister benytter
jeg de fleste anledninger til nettopp å understreke at ved­
taket i 1995 ikke innebar at kommunesammenslutninger
var stemt ned generelt sett i Stortinget, men at det faktisk
var en ansvarsoverføring fra Stortinget til kommunene i
valg av hvordan strukturen skulle være i fremtiden.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, som jeg synes er interessant og positivt, og for så
vidt i tråd med det jeg hadde forventet fra statsråden.
Jeg vil minne om at Norge altså har flere kommuner i
dag enn i 1837 da formannskapsloven ble innført. Da
hadde vi 392 kommuner. Det er klart at med dagens langt
mer effektive kommunikasjonsmidler kan det fortone seg
noe merkelig at det skal være behov for flere kommuner i
Norge i dag enn for 166 år siden.
En del er gjort de siste årene for å tilrettelegge og sti­
mulere for kommunesammenslåing. Vi har forandret inn­
delingsloven, og Stortinget har vedtatt vesentlig bedre
økonomiske betingelser for kommuner som vil slå seg
sammen. Men likevel er tempoet når det gjelder sam­
menslutning, mildt sagt labert.
Mener statsråden at de gjeldende økonomiske betin­
gelser når det gjelder sammenslåing, og kanskje lovgiv­
ning for øvrig, er gode nok, siden så få kommuner til sy­
vende og sist slår seg sammen?
Statsråd Erna Solberg: Jeg har lyst til å minne om at
i tiden mellom 1837 og i dag har vi vært oppe i over 700
kommuner i Norge. Etter 1837 var det en stor kommune­
oppsplitting. Man gikk fra det danske prestegjeldmønste­
ret og over til en annen kommunestruktur.
Jeg er enig med spørreren i at det hadde vært behov
for en drastisk reduksjon i antall kommuner i Norge, men
jeg er også veldig opptatt av at når vi skal prøve å få til
færre kommuner, er frivillige prosesser den besten måten
å få det til på. Gjennom frivillige prosesser skaper man
gode betingelser for sammenslåingen. En del av eksemp­
lene vi har sett knyttet til tvangssammenslåing, viser at
det ikke alltid er de beste løsningene som velges når det
skjer under tvang. Vi vet også at tvangsmessige fusjoner
andre steder enn i kommunestrukturen ofte medfører
denne type problemer.
Jeg vil pr. i dag ikke være misfornøyd med antallet
kommuner. Det er 40 kommuner som nå utreder og har
planer om folkeavstemninger. Det er langt flere som mel­
der seg hele tiden, enten til sammenslåing eller til å starte
opp tett interkommunalt samarbeid. Men når denne stor­
tingsperioden er ferdig, bør vi ta en oppsummering og
vurdere resultatene som har kommet ut av dette, og ta en
bred debatt om det.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker nok en gang
for svaret.
Vi er selvsagt enige om at frivillighet skal ligge i bun­
nen når det gjelder sammenslutninger av kommuner.

19. mars -- Ordinær spørretime
Trykt 2/4 2003
2003
2274
Jeg vil bare minne om at i 1998, var det vel, utredet 19
kommuner i seks områder sammenslåing, og det endte
kun opp med at vi fikk én sammenslåing, nemlig Re. For
tiden er det, som statsråden nevner, en god del kommu­
ner, ca. 40, hvor det utredes eventuell sammenslutning.
Så får vi se hvor mange av dem som ender opp med sam­
menslåing. Jeg håper at resultatet da ikke blir like dårlig
som det ble forrige gang.
Jeg kunne jo spørre om statsråden er åpen for å utrede
en løsning der kommuner som slår seg sammen, even­
tuelt kan få en viss grad av f.eks. lånegjeldssanering,
eller om hun vil avvise en slik tanke umiddelbart? Og la
meg ta et spørsmål til, om jeg oppfatter statsråden riktig:
Vil statsråden legge til grunn at f.eks. kommuner med
økonomiske problemer først må utrede en sammenslåing
før det er aktuelt med økonomisk ekstrahjelp fra staten?
Statsråd Erna Solberg: For det første vet vi at vi
iallfall kommer like langt som sist gang, siden vi har hatt
den første positive voteringen om kommunesammenslå­
ing i Ølen og Vindafjord. Jeg tror nok at stemningen har
endret seg betydelig i forhold til disse spørsmålene lo­
kalt, at man ser behovet for det. Ikke minst spørsmålet
om kompetent arbeidskraft er etter hvert blitt påtagelig i
mange kommuner.
Når det gjelder spørsmålet om eventuell gjeldssane­
ring eller andre virkemidler, har vi planlagt å komme til­
bake til det i forbindelse med kommuneøkonomiproposi­
sjonen. Jeg tror ikke gjeldssanering nødvendigvis er noe
virkemiddel, men det kan være at det skal etableres flere
gulrøtter, noen også fordi det er enkelte infrastruktursat­
singer som det kan være nødvendig å foreta akkurat
knyttet til en kommunesammenslutning, ikke det at vi
skal bygge broer over Kommunaldepartementets bud­
sjett, men at vi f.eks. kan foreslå en merfinansiering, eller
satsing innenfor teknologisk infrastruktur for at kommu­
nene skal kunne fungere godt sammen senere. Det vil jeg
komme tilbake igjen til Stortinget med, og da kan vi kan­
skje få en bred debatt om det skal flere gulrøtter til med
hensyn til kommunesammenslåinger.
Presidenten: Landbruksministeren var på reise, regist­
rerte jeg, så det er flere av statsrådene som har kommen­
tert hans fagfelt.
S p ø r s m å l 2 8
Fra representanten Marit Nybakk til forsvarsministe­
ren:
«Ifølge Befalets Fellesorganisasjon, BFO, vil de nors­
ke spesialstyrkene som deltar i operasjonene i Afghanis­
tan, miste et lønnstillegg de ville hatt i Norge. Ifølge
BFO utgjør lønnstapet i snitt 20 000­30 000 kr.
Er disse opplysningene korrekte, og hvis ja, er det et
riktig signal å sende soldatene som velger å delta i inter­
nasjonale operasjoner?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 2 9
Heidi Sørensen (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål
til miljøvernministeren:
«Kravene til permanente lager for farlig avfall i Norge
er strenge. Nordbruddet på Langøya ble valgt til et slikt
lager etter en lang prosess, hvor det bl.a. ble vektlagt at
bruddet er tett. Norsk Avfallshåndtering, NOAH, har nå
søkt om å få bruke sørbruddet på Langøya til lagring av
farlig avfall. Sørbruddet er ikke tett, og det er fremdeles
god kapasitet til lagring av farlig avfall i nordbruddet.
Mener statsråden det nå er behov for å utvide kapasi­
teten for lagring og behandling av farlig avfall i Norge?»
Statsråd Børge Brende: Jeg er enig med represen­
tanten Sørensen i at kravene til sluttbehandling av farlig
avfall er strenge. Det er min intensjon at de skal forbli
strenge, og det er selvsagt ikke aktuelt å svekke kravene
som sikrer miljømessig forsvarlig behandling av farlig
avfall.
Statens forurensningstilsyn, SFT, er nå i ferd med å
behandle en søknad fra NOAH Holding AS, NOAH, om
endring og utvidelse av dagens tillatelse til behandling
og deponering av farlig avfall på Langøya. Denne typen
saker er underlagt en grundig saksbehandling. Blant an­
net utarbeides det omfattende miljøkonsekvensanalyser
som alle berørte parter kan uttale seg om. Saksgangen
skal sikre at alle vesentlige forhold er belyst og gi et best
mulig beslutningsgrunnlag. Nødvendige miljøkrav vil
fastsettes i utslippstillatelsen, herunder krav som hindrer
utlekking av forurensninger fra deponiet. Miljøvernde­
partementet er klageinstans for de vedtak som SFT fatter.
En endring av NOAHs tillatelse på Langøya vil derfor på
et senere tidspunkt kunne bli gjenstand for klagebehand­
ling i departementet. Jeg finner det derfor ikke riktig på
nåværende tidspunkt å gi en nærmere vurdering av denne
konkrete saken.
Det oppstår årlig ca. 630 000 tonn farlig avfall i Nor­
ge. Denne mengden kan variere noe fra år til år, bl.a. som
følge av variasjoner i aktiviteter i næringslivet og i privat
forbruk. Mengden vil dessuten kunne øke som følge av at
flere avfallstyper defineres som farlig avfall. Jeg vedtok
en endring av avfallsregelverket før årsskiftet som nett­
opp medfører en slik utvidelse av listen over farlige av­
fallstyper. Samtidig viser statistikken at over 50 000 tonn
farlig avfall er på avveie. Det er en høyt prioritert oppga­
ve å redusere dette, og jeg har bl.a. bedt SFT om å inten­
sivere kontroll­ og tilsynsarbeidet for å øke innsamlings­
graden. 5 000 bedrifter har fått brev om dette, og det
gjennomføres da også flere hundretalls kontroller i disse
dager. I tillegg vil det omfattende nasjonale arbeidet med
å rydde opp i forurensede sedimenter og forurenset grunn
kunne gi store mengder forurenset masse som må be­
handles på en forsvarlig måte. Alt dette krever selvsagt at
det finnes gode behandlingsløsninger med tilstrekkelig
kapasitet på kort og lang sikt. Mye av de forurensende
massene behandles på stedet, og mye av avfallet kan gå
til ulike former for gjenvinning, både material­ og ener­
gigjenvinning. Det er allikevel slik at en del må gå til

Forhandlinger i Stortinget nr. 150
19. mars -- Ordinær spørretime
S 2002--2003
2003 2275
(Statsråd Brende)
sluttbehandling i miljømessig egnede deponier. Det er et
nasjonalt mål at det skal være tilstrekkelig kapasitet til
slik sluttbehandling i Norge.
Anlegget på Langøya vil være helt sentralt for den
fremtidige sluttbehandlingen av uorganisk farlig avfall
og forurenset masse. Hvis mengden farlig avfall og for­
urenset masse som oppstår, øker, vil levetiden for depo­
niet bli mindre, mens den vil kunne øke hvis det utvikles
nye behandlings­ og gjenvinningsløsninger. Fremtidig
eksport og import av farlig avfall vil også kunne påvirke
utviklingen. En eventuell kapasitetsøkning på Langøya
vil i utgangspunktet være med på å sikre en tilstrekkelig
nasjonal behandlingskapasitet på lengre sikt. Jeg er i lik­
het med representanten Sørensen opptatt av at de nød­
vendige miljøkrav stilles til anlegget.
Heidi Sørensen (SV): Jeg takker for svaret og for
gjenomgangen. Men jeg synes statsråden hopper bukk
over hovedspørsmålet: Har vi behov for økning i denne
kapasiteten nå?
Det er også slik at det diskuteres om man eventuelt
skal selge selskapet NOAH. Og er det ikke da slik at når
man skal sette verdien til et selskap hvis formål bl.a. er å
lagre farlig avfall, så vil den gjenværende kapasiteten la­
gerplass til farlig avfall være en vesentlig del av verdiset­
tingen til det selskapet?
Er det hensynet til verdien til NOAH, eller er det hen­
synet til at vi trenger mer lagerplass for farlig avfall som
er beveggrunnen for at man ønsker å bruke det mindre
egnede sørbruddet også til lagring av det farligste avfal­
let?
Statsråd Børge Brende: Som jeg redegjorde for i
mitt svar, er det slik at vi ønsker å minimalisere det som
kommer til sluttbehandling, dvs. farlig avfall som må de­
poneres. Men noe farlig avfall må faktisk deponeres, og
da er jeg veldig opptatt av at det deponeres på en skikke­
lig måte.
Jeg understreket også i mitt svar at intensjonen er at
det skal forbli strenge miljøkrav, og at det selvsagt ikke
er aktuelt å svekke kravene som sikrer en miljømessig
forsvarlig behandling av avfall. Derigjennom besvarte
jeg også spørsmålet knyttet til hvilke krav som vil stilles
til deponier som skal ta imot farlig avfall, i forhold til fa­
ren for utsiging. Det er punkt 1.
Punkt 2: I forbindelse med de oppryddingene vi nå
gjør i sedimentene, vil det bli en del miljøgifter som må
deponeres, eventuelt på f.eks. Langøya. Dette er en nød­
vendig opprydding. Jeg har merket meg at også mange
av dem som er mest miljøengasjerte, ønsker at noe av
dette skal deponeres og ikke bare tildekkes.
Heidi Sørensen (SV): Til det siste: Jeg er helt enig.
Det er også en av beveggrunnene til mitt spørsmål. Sør­
bruddet på Langøya har kun vært en mulig deponerings­
plass for forurensede sedimenter som ikke krever like
strenge restriksjoner som det aller farligste avfallet. Det
må vi støpe i gips før vi deponerer det. Det selskapet nå
søker om for Langøya, er å få deponere det aller farligste
avfallet. Og da vil det være bedre økonomi for dette sel­
skapet å konsentrere seg i første omgang om farlig avfall.
Jeg synes det er grunn til å spørre statsråden om det ikke
kunne være riktig at vi heller satser på forurensende mas­
se der, enn at vi satser på det farligste avfallet.
Så vil jeg få stille et tilleggsspørsmål. I avisene i Vest­
fold har det den siste uken vært skrevet at Statoil har øns­
ke om å deponere lavradioaktivt avfall i Nordbruddet på
Langøya. Det ville være et tilbakeskritt hvis så skulle
skje, for da hadde man fått en blanding av kjemisk avfall
og radioaktivt avfall. Det er en måte å lagre på som nes­
ten ingen andre land gjør. Kan statsråden forsikre om at
så ikke vil skje?
Statsråd Børge Brende: Det ble mange spørsmål
som skal besvares i løpet av 1 minutt.
Men for å ta det siste spørsmålet, om det lavradioakti­
ve avfallet, som også kan kalles scale: Når det gjelder
Langøya, har man der ikke tillatelse til å motta og be­
handle radioaktivt avfall. Og ut fra de opplysningene jeg
sitter inne med, foreligger det ingen konkrete planer om å
bruke Langøya til dette formålet.
Så til spørsmålet om lagring av farlig avfall. Hoved­
problemet er at det er 50 000 tonn farlig avfall som ikke
behandles forskriftsmessig. En del av det går rett og slett
ut i sluk og det deponeres på steder hvor det ikke skal de­
poneres. Hovedutfordringen nå er å minimalisere bruken
av farlig avfall. Og så trenger man å behandle det på en
skikkelig måte. Hvis dette farlige avfallet skal sluttbe­
handles, er Langøya et veldig bra sted å lagre det på.
Hvis man skal utvide lagringskapasiteten på dette stedet,
må stedet også tilfredsstille de krav som allerede er stilt i
forbindelse med deponering av farlig avfall.
Presidenten: Vi går så til spørsmål 13.
S p ø r s m å l 1 3
Presidenten: Dette spørsmålet er opprinnelig stilt til
olje­ og energiministeren, men vil bli besvart av miljø­
vernministeren.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørs­
mål:
«Ifølge avisen Politiken 27. februar d.å. kan den dans­
ke klimaplanen medføre økning i engrosprisen i det nor­
diske kraftmarkedet på 5­6 øre/kWh. Danske kraftprodu­
senter vil måtte dekke inn CO 2 ­utslipp ved kjøp av euro­
peiske CO 2 ­kvoter. Det legges ikke opp til økt vindkraft
pga. høye kostnader.
Hvordan forventer statsråden at den danske klimasat­
singen vil påvirke den norske forsyningssikkerheten og
strømprisene for norske forbrukere?»
Statsråd Børge Brende: Den danske regjeringen la i
slutten av februar frem sin klimastrategi. Hovedbudska­
pet er at Danmark skal innfri sine internasjonale forplik­
telser på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Den dans­
150

19. mars -- Ordinær spørretime 2003
2276
ke regjeringen legger opp til en utstrakt bruk av markeds­
baserte mekanismer, herunder gjennomføring av EUs
kvotedirektiv og bruk av de prosjektbaserte mekanisme­
ne under Kyotoprotokollen.
Dansk energiproduksjon er i stor grad basert på fossile
energikilder. Energiproduksjonen står derfor for en stor
andel av de danske klimagassutslippene. Den har en ve­
sentlig annerledes utslippsstruktur enn hva vi har i
Norge, hvor mye av energiproduksjonen kommer fra for­
nybar energi, les: vannkraft. Når EUs kvotedirektiv gjen­
nomføres i Danmark, vil de danske kraftprodusentene bli
pålagt kvoteplikt. I henhold til direktivforslaget vil de
hvert år bli tildelt et visst antall kvoter. I den grad utslip­
pene overstiger de tildelte kvotene, må kraftprodusentene
kjøpe kvoter på markedet.
Det ligger for så vidt ikke noe dramatisk nytt i dette.
Allerede i 1999 vedtok det danske folketinget at kraft­
produsenter i Danmark skulle tildeles årlige CO 2 ­kvoter i
perioden 2000--2003. Dersom økt kraftproduksjon har
ført til utslipp utover de gitte kvotene, er det blitt krevd
avgift til staten tilsvarende 40 kr/tonn CO 2 . Ordningen
har blitt strammet inn for hvert år, men i praksis fungerer
kvoteordningen om lag slik at dansk kraftproduksjon til
eksport avgiftbelegges. Ordningen har ikke vært til hin­
der for at Danmark har økt sin kraftproduksjon når vann­
kraftproduksjonen er blitt redusert denne vinteren. Jeg
kan ut fra denne erfaringen ikke se at den danske klima­
planen og kvotedirektivet vil svekke forsyningssikkerhe­
ten.
Det vil være spekulasjon foreløpig å si noe om kvote­
direktivets virkning på prisen i det nordiske kraftmarke­
det. Viktige beslutninger som har betydning for stramhe­
ten i kvotesystemet og dermed prisene på kvotene, er
ennå ikke tatt. Hvert land må innen utgangen av mars
2004 angi hvor mange kvoter de vil tildele totalt sett i pe­
rioden 2005--2007, og hvordan de akter å tildele disse.
Kommisjonen arbeider med retningslinjer for landenes
tildeling av kvoter til virksomheter som omfattes av kvo­
tedirektivet. Kommisjonen tar også sikte på å legge frem
et forslag til hvordan kvotesystemet skal kobles til Den
grønne utviklingsmekanismen, CDM, og Felles gjen­
nomføring, JI, under Kyotoprotokollen i april/mai dette
året. Adgangen til å benytte de prosjektbaserte mekanis­
mene vil kunne være viktig for danske kraftprodusenter.
Den danske regjeringen legger opp til at kjøp av klima­
kvoter/kreditter i utlandet skal være et viktig ledd i opp­
fyllelsen av Danmarks klimaforpliktelse.
Når det gjelder kraftprisene i årene som kommer, vil
utviklingen i tilbud og etterspørsel i det nordiske og i det
europeiske energimarkedet være av stor betydning. Også
i denne sammenheng vil bl.a. den videre utforming av
det europeiske kvotesystemet for klimagasser være et
sentralt element.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Et enormt kraftunderskudd både i Norge og Sverige
medfører nå at danske kullkraftverk går på høygir. Dette
vil selvfølgelig forverre det danske klimaregnskapet.
Høye kvotepriser og danske politiske miljømål vil etter
all sannsynlighet medføre at de danske kullkraftverkene i
framtiden vil kreve enda høyere priser før de vil øke pro­
duksjonen for å dekke det norsk­svenske underskuddet.
Manglende politisk handlekraft har dessverre gjort at
det i dag er svært få konkrete planer for økt kraftproduk­
sjon i Norge. Finner ikke statsråden det betenkelig at
norske strømforbrukere på bakgrunn av dette risikerer
enda høyere strømpriser?
Statsråd Børge Brende: Representanten Vaksdal
hevder nå at den danske regjeringens klimastrategi vil
kunne øke prisene i engrosmarkedet med 5--6 øre pr.
kWh. I klimastrategien forutsettes det en økning i en­
grosprisen på elektrisitet. Denne skyldes primært at de
regner med at den langsiktige prisen i det nordiske elek­
trisitetsmarkedet vil bestemmes av kostnadene ved ny
produksjonskapasitet. De antar også at dagens høye pri­
ser skyldes en forbigående situasjon på kraftmarkedet,
nemlig tørrår, og at det gjennomgående vil være over­
skudd på elektrisitet i det nordeuropeiske markedet frem
til 2012. Det er et slikt resonnement som ligger bak deres
forutsetning om en økning fra 17--18 øre til 24 øre.
Danske myndigheter har gjort beregninger av hva ut­
slagene blir for elprisen i Europa med ulike kvotepriser.
Dersom prisen skulle bli 50 kr pr. tonn, antar de at dette
vil gi en prisøkning på 2 øre pr. kWh. Danske kullkraft­
verk vil derimot kunne få økt sine kostnader med om lag
5 øre pr. kWh og svekket sin konkurransekraft i forhold
til produsenter med andre energikilder. Disse økte kost­
nadene vil altså ikke kunne overveltes fullt ut på forbru­
kerne. Med en kvotepris på 100 kr antar de at elprisen vil
kunne øke med 4 øre. Uansett må en regne med at prise­
ne gjennomgående vil være vesentlig lavere enn de har
vært i vinter.
Øyvind Vaksdal (FrP): Et anslag på 5--6 øre pr.
kWh i økte produksjonskostnader for kullfyrt kraft, som
jeg viste til, baserer seg på en kvotepris på 60 kr pr. tonn
CO 2 . Uten en russisk deltakelse i et kvotesystem kan
kvoteprisen bli enda høyere. Samtidig vet vi at danskene
legger opp til å gjennomføre mange av sine såkalte kli­
magasstiltak i utlandet.
De danske miljøorganisasjonene arbeider aktivt for at
andelene nasjonalt skal økes, noe som selvfølgelig vil
presse prisen opp ytterligere. Er ikke statsråden og Re­
gjeringen bekymret over hva dette, i tillegg til manglende
produksjonsøkning i Norge, vil bety for strømprisen til
norske forbrukere?
Statsråd Børge Brende: Det er veldig mange forut­
setninger i representanten Vaksdals spørsmål her, også i
det oppslaget han viser til i Politiken, hvor det står at den
store joker er hva kvotene kommer til å koste, og at det
også er uvisst hvilke retningslinjer EU vil legge opp til i
forbindelse med det mekanismedirektivet som de nå har
under forberedelse.
Når det gjelder disse spørsmålene, er det også verdt å
ta med seg at hvis det er slik at Russland ikke blir en del

19. mars -- Referat
2003 2277
av dette, betyr det faktisk at Kyoto­avtalen ikke blir rati­
fisert av tilstrekkelig mange nasjoner. Da får man ikke
noen gyldig Kyoto­avtale. Det reiser mange miljøpolitis­
ke spørsmål. Vi får kanskje ikke kontroll, og heller ikke
på plass de nødvendige mekanismene for å gjøre noe
med de store klimaendringene vi står overfor.
Presidenten: Dermed er vi kommet til veis ende i da­
gens spørretime.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.05.