Forhandlinger i Stortinget nr. 147
18. mars -- Dagsorden
S 2002--2003
2003 2227
Møte tirsdag den 18. mars kl. 10
President: E i r i n F a l d e t
D a g s o r d e n (nr. 60):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om supple­
ringsvalg til Stortingets kontrollutvalg for etterret­
nings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­ut­
valget)
(Innst. S. nr. 154 (2002­2003))
2. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Jan
Koløy, Per Sandberg og Carl I. Hagen om overføring
av forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet
fra staten til fylkeskommunen/kommunen
(Innst. S. nr. 149 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:23
(2002­2003))
3. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Karin
S. Woldseth, Ulf Erik Knudsen og Ursula Evje om
litteraturpolitikk, konkurranseforhold og struktur i
bokbransjen -- herunder oppheving av bokbransjeav­
talen
(Innst. S. nr. 142 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:47
(2002­2003))
4. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Morten Lund, Åslaug Haga,
Rune J. Skjælaaen og Magnhild Meltveit Kleppa om
å fjerne fordelsbeskatningen av arbeidsgivers betaling
av månedskort til kollektivtrafikk for arbeidstaker
(Innst. S. nr. 151 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:49
(2002­2003))
5. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve
Solholm om nye og enklere regler for avgiftsfri inn­
førsel av reisegods slik at kvoten for kjøtt­ og kjøtt­
produkter settes til 10 kilo uten å omfattes av ost og
fôrvarer
(Innst. S. nr. 152 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:50
(2002­2003))
6. Referat
Presidenten: Representantene André Kvakkestad,
Olav Gunnar Ballo, Eva M. Nielsen, Anita Apelthun
Sæle, Leif Lund, Haakon Blankenborg og Ine Marie Erik­
sen, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra den oppnevnte stortingsdelegasjon til Romania og
Ungarn foreligger søknad, undertegnet av delegasjon­
ens leder, Stortingets president, Jørgen Kosmo. Søk­
naden gjelder permisjon i dagene 18. og 19. mars for
Stortingets president, Jørgen Kosmo, og representan­
tene Ursula Evje, Finn Martin Vallersnes og Åse Wis­
løff Nilssen
-- fra Høyres stortingsgruppe om velferdspermisjon for
representanten Afshan Rafiq i tiden fra og med
18. mars til og med 21. mars.
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Første vararepresentanten for Hedmark fylke, Yngvar
Aarebrot, er for tiden utenlands og av den grunn forhind­
ret fra å møte i Stortinget i dagene 18. og 19. mars, under
representanten Åse Wisløff Nilssens permisjon.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Harald Espelund
For Hedmark fylke: Steinar Reiten
For Oslo: Brit I. H. Andreassen
For Rogaland fylke: Inger Lise Aarrestad
For Vestfold fylke: Dag Terje Andersen
2. Dag Terje Andersen innvelges i Lagtinget for den
tid han møter for Stortingets president, Jørgen
Kosmo.
Presidenten: Harald Espelund, Steinar Reiten, Brit
I.H. Andreassen, Inger Lise Aarrestad og Dag Terje Ander­
sen er til stede og vil ta sete.
Ad endring av ukeprogrammet
Presidenten: Med hjemmel i forretningsordenens § 26
fjerde ledd vil presidenten foreslå at det oppsatte ukepro­
gram for inneværende uke endres slik at det berammede
møte i Odelstinget fredag 21. mars utgår. -- Ingen innven­
dinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses
vedtatt.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møter i inneværende uke
-- og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Oddvard Nilsen (H): Jeg foreslår Øyvind Halleraker
og Anne Berit Andersen.
Presidenten: Øyvind Halleraker og Anne Berit Ander­
sen er foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag fore­
ligger ikke, og Øyvind Halleraker og Anne Berit Andersen
anses enstemmig valgt som settepresidenter for inne­
værende ukes møter.
Representanten Heidi Sørensen vil framsette et privat
forslag.
Heidi Sørensen (SV): På vegne av representantene
Kristin Halvorsen, Lena Jensen og meg selv vil jeg legge
fram forslag om etablering av et nasjonalt senter for gen­
økologi i Tromsø.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
147

18. mars -- Forslag fra repr. Koløy, Sandberg og Hagen om overføring av forhandlingsansvaret
for undervisningspersonalet fra staten til fylkeskommunen/kommunen
2003
2228
S a k n r . 1
Innstilling fra Stortingets presidentskap om supple­
ringsvalg til Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­,
overvåkings­ og sikkerhetstjeneste (EOS­utvalget)
(Innst. S. nr. 154 (2002­2003))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2236)
S a k n r . 2
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Jan
Koløy, Per Sandberg og Carl I. Hagen om overføring av
forhandlingsansvaret for undervisningspersonalet fra
staten til fylkeskommunen/kommunen (Innst. S. nr. 149
(2002­2003), jf. Dokument nr. 8:23 (2002­2003))
Ola T. Lånke (KrF) (ordfører for saken): Jeg tar ordet
nærmest for å kvittere ut en sak på dagsordenen som ko­
miteen ikke har tatt opp til realitetsbehandling.
Regjeringen har tatt det ansvar som tilligger den, og
ved kgl. resolusjon vedtatt å overføre forhandlingsan­
svaret for lærere og skoleledere til kommuner og fyl­
keskommuner. På vegne av komiteen tar jeg denne be­
slutningen til etterretning. Jeg regner med at det kan bli
noen innlegg med merknader til det som er foregått,
men selve behandlingen har komiteen ikke funnet å vil­
le gå inn på.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Da jeg satt i utdanningsko­
miteen i forrige stortingsperiode og fremmet forslag om
overføring av forhandlingsansvaret til kommunene, fikk
jeg ikke akkurat noen stormende applaus i denne sal.
Forslaget falt med meget klar margin, til tross for støtte
bl.a. fra kommunene. Derfor var det med stor glede vi re­
gistrerte at Arbeiderpartiet endret sitt syn på saken. Dette
var også bakteppet for at Fremskrittspartiet valgte å ta
opp igjen Dokument nr. 8­forslaget, som i dag ligger til
behandling. Vi ville teste ut om Arbeiderpartiets me­
ningsskifte stod til troende.
Så skjedde noe som endret saken radikalt, nemlig ved­
taket i Regjeringen -- et modig og godt vedtak, som na­
turlig nok skapte reaksjoner. Jeg registrerer at Arbeider­
partiet og SV i innstillingen mener at det burde vært gjort
på en annen måte. Det er jeg uenig i. Hvis vi hadde lagt
dette ut til en lang utredningsprosess, er jeg redd det had­
de rent ut i sanden. Det måtte skjæres igjennom.
Det hadde vært å håpe at den sittende regjering hadde
vist den samme handlekraft i andre saker, f.eks. i krimi­
nalpolitikken og asylpolitikken, hvor man viser seg nær­
mest handlingslammet.
Dette er et gledelig vedtak som går i riktig retning.
Det må være klart at det har vært en klar brist i logikken
at lærerne har forhandlet med staten, men fått sin lønn fra
kommunene. Vi håper at utviklingen får gå i retning av
enda mer desentralisering, hvor lærerne forhandler med
den enkelte kommune og etter hvert med den enkelte
skole. Fremskrittspartiets mål er en individuell lønnsfast­
settelse ut fra kvalifikasjoner, innsats og resultat.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt
presidentplassen.
Torny Pedersen (A): Som representanten fra Frem­
skrittspartiet sa, vedtok Arbeiderpartiet på sitt landsmøte
å overføre forhandlingsansvaret for lønn til lærerne fra
staten til kommunene og fylkeskommunene. Det skulle
være en prosess i godt samarbeid med lærerorganisasjo­
nene. Det tror jeg hadde vært mulig dersom Stortinget
hadde fått behandlet dette på den vanlige måten som vi
behandler ting på.
Vi hadde fått et Dokument nr. 8­forslag fra Frem­
skrittspartiet og var klar til å ta fatt på det. Men i mellom­
tiden kom Regjeringen og avgjorde denne saken nærmest
over natta, uten noen form for dialog med organisasjone­
ne og de involverte partene. Denne måten å jobbe på fra
myndighetenes side er veldig uheldig. Det skaper mis­
nøye og dårlig samarbeidsklima, noe som igjen skaper
opprør og usikkerhet faktisk i hele samfunnet. Det er
ikke alltid at ordtaket om at det er lettere å få tilgivelse
enn å be om tillatelse er riktig. I dette tilfellet måtte fak­
tisk selve statsministeren ut og forhandle med lærerorga­
nisasjonene i ettertid. Det endte tross alt opp med
60 mill. kr til prosessen og noenlunde enighet.
Prosessen synes vi i Arbeiderpartiet er beklagelig,
men dessverre ser vi det også igjen i forslaget om utflyt­
ting av tilsyn i St.meld. nr. 17. Det burde vært mulig å ha
bedre dialog forut for saker som legges fram for Stortin­
get, spesielt i et så lite samfunn som det Norge er.
Magnar Lund Bergo (SV): Jeg tar til etterretning at
spørsmålet dette private forslaget reiser, ble avgjort av
Regjeringen allerede 31. januar i år, og at det har et fler­
tall bak seg i Stortinget. Måten dette ble gjort på, uten å
inkludere lærernes egne organisasjoner i prosessen, har
med god grunn blitt sterkt kritisert. Men jeg skal la det
ligge i denne omgang.
Når SV har gått imot overføring av forhandlingsan­
svaret for lærerne fra staten til kommunene, er det fordi
vi mener at skolen står i en særstilling. Begrunnelsen for
å ha statlig forhandlingsansvar for lærerne, og dermed
kunne ha et enhetlig lønnssystem for lærerne, har vært å
sikre en grunnopplæring av høy kvalitet over hele landet.
Det er bred politisk enighet om betydningen av godt kva­
lifiserte lærere for å skape et godt opplæringstilbud og
gode resultater i skolen. Det statlige forhandlingsansva­
ret har bl.a. gjort det mulig å inngå avtaler som har gitt
lærerne et betydelig og nødvendig lønnsløft, og bidratt til
å øke rekrutteringen til læreryrket.
For SV er det viktig at skoler på alle steder rundt om­
kring i landet får godt kvalifiserte lærere til å gjøre sko­
len både spennende og lærerik for elevene. Alle elever
har rett til et godt og likeverdig opplæringstilbud, uav­
hengig av hvor de bor. Evnen til å trekke til seg motiver­
te og dyktige lærere ved å tilby gode lønns­ og arbeidsbe­
tingelser skal ikke avhenge av kommuneøkonomien.

18. mars -- Forslag fra repr. Woldseth, Knudsen og Evje om litteraturpolitikk,
konkurranseforhold og struktur i bokbransjen
2003 2229
Derfor mener SV at forhandlingsansvaret for lærerne
fortsatt burde være statlig. Det er selvfølgelig avgjørende
at kommunene får nok ressurser til å betale lærerlønnin­
gene og andre utgifter ved å drive skolene. Det har også
SV vært en pådriver for ved gjentatte budsjettbehandlin­
ger i Stortinget.
Eli Sollied Øveraas (Sp): Eg skal berre gi ein kort
kommentar, fordi det ser ut som om dei fleste partia her
kjem med ei tilkjennegiving av dei respektive program­
ma.
I Senterpartiet har vi også programfesta at lønnsfor­
handlingane for lærarane skal overførast til kommune­
sektoren. Det vil styrkje det kommunale sjølvstyret, og
det er logisk at lønnsforhandlingar foregår mellom tilset­
te og arbeidsgivar.
Men eg vil også gi uttrykk for bekymring over den
etter mi meining lite smidige måten dette vart gjort på.
Det burde ha vore mogleg å ha ein inkluderande og ikkje
minst orienterande prosess med lærarorganisasjonane i
denne saka. Langt på veg deler eg altså den uroa som
kjem til uttrykk i merknaden frå Arbeidarpartiet og SV,
men elles støttar Senterpartiet både Regjeringa og inn­
stillinga.
Ola T. Lånke (KrF): Bare en kort merknad til repre­
sentanten Pedersen, som kritiserer Regjeringen for måten
den har taklet denne saken på. Det forundrer meg vel litt
for det første at Arbeiderpartiet kritiserer Regjeringen for
å ta et ansvar som tilligger den, og for det andre at det
setter fram en kritikk sammen med Sosialistisk Venstre­
parti i merknads form i innstillingen uten at nødvendig­
heten av en slik kritikk på noen måte dokumenteres eller
begrunnes. Men det er åpenbart at noen vet mer enn and­
re om dette. Og hvis det skal framsettes noen kritikk mot
dette, vil jeg minne om at vi har et eget organ for det på
huset, og at det ikke tilligger familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen å foreta en slik gjennomgang og kri­
tikk av det Regjeringen har gjort. Så på den bakgrunn vil
jeg bare igjen si at vi anser ikke denne saken som satt un­
der realitetsbehandling i Stortinget.
Eirin Faldet (A): Jeg vet ikke om representanten Ola
T. Lånke fulgte helt med da representanten Pedersen
hadde ordet. Konklusjonen er vi enig i. Det vi kritiserer,
er at ikke Regjeringen synes det er nødvendig å snakke
med partene som dette angår. Det er det det dreier seg
om.
Presidenten: Da synes det å være avklart.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2236)
S a k n r . 3
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Karin S.
Woldseth, Ulf Erik Knudsen og Ursula Evje om litteratur­
politikk, konkurranseforhold og struktur i bokbransjen --
herunder oppheving av bokbransjeavtalen (Innst. S. nr.
142 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:47 (2002­2003))
Eli Sollied Øveraas (Sp): Dokument nr. 8­forslaget
frå Framstegspartiet som vi skal behandle i dag, er om­
fattande, men går i korte trekk ut på at bokbransjeavtalen
vert oppheva, og at medieeigarlova vert endra til også å
omfatte bokbransjen.
Framstegspartiet har alltid vore motstandar av bok­
bransjeavtalen, og Dokument nr. 8­forslaget gir ein grun­
dig gjennomgang av deira syn. Eg reknar med at komite­
ens medlemmer frå Framstegspartiet vil leggje fram par­
tiet sitt syn.
Dagens bokbransjeavtale vart inngått i 1998 og skal
vare ut 2004. Fleirtalet i komiteen, alle utan medlemme­
ne frå Framstegspartiet, har ikkje gått inn på realitetane i
forslaget. Kulturministeren har varsla at denne problem­
stillinga skal takast opp samla i den varsla kulturmeldin­
ga. Eg vil berre understreke komiteens fleirtalsmerknad,
at omfanget av temaet gjer ein grundig analyse og ein
grundig gjennomgang av heile sakskomplekset nødven­
dig. Senterpartiet har sett på bokbransjeavtalen som eit
viktig verkemiddel, der lik tilgang til lik pris har vore eit
berande prinsipp. Senterpartiet har tidlegare stått saman
med Arbeidarpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti og pei­
ka på kor viktig bransjeavtalen for bokomsetning er for å
halde oppe eit stort og tett bokhandlarnett. Men også
Senterpartiet ser behovet for ein grundig gjennomgang
på dette området og ser fram til at Stortinget vil få høve
til å debattere dette feltet på eit breitt grunnlag når den
varsla kulturmeldinga ligg føre.
Karin S. Woldseth (FrP): Det er egentlig litt leit at
flertallet i salen velger ikke å behandle saken nå, men
venter til kulturmeldingen kommer. Grunnen til det er at
kulturmeldingen vil være stor og omfatte alle aspekter av
kulturlivet. Heldigvis er det et stort mangfold i kulturli­
vet vårt, og dette fortjener en skikkelig behandling. Men
jeg tror at Stortinget egentlig ville vært tjent med å legge
noen litteraturpolitiske føringer før vi får den store mel­
dingen. Kulturmeldingen skal behandles til høsten, og
alle vi som sitter i denne sal, vet at om høsten tar stort
sett budsjettet tiden vår. Jeg er derfor bekymret for at noe
så viktig som en stor kulturpolitisk debatt skal bli borte i
budsjettbehandlingen.
Bokbransjeavtalen opphører 1. januar 2004, og før
den tid bør en ny avtale være reforhandlet. Når nå flertal­
let ikke ønsker å ta denne debatten separat, er jeg redd for
at dette kommer til å gå ut over realiteten i forslaget. Det
er med bekymring vi ser at stadig færre mennesker skal
bestemme hva det norske folk skal få lov til å lese. Det
blir slik når noen få store forlag kjøper opp stadig flere
bokhandlere. Det hjelper lite da at vi stadig får flere for­
fattere i Norge, når forlagene ikke ser seg tjent med en­
gang å vurdere enkelte av disse, fordi de ikke selger nok.
At vi i tillegg har forlag som prissetter sine egne bøker ut
til forbruker, ser vi heller ikke på som noen god løsning.

18. mars -- Forslag fra repr. Morten Lund, Haga, Skjælaaen og Meltveit Kleppa om å fjerne
fordelsbeskatningen av arbeidsgivers betaling av månedskort til kollektivtrafikk for arbeidstaker
2003
2230
Vi kan til slutt ende opp med at det blir noen få titler som
koster lite, slik at lesningen til det norske folk faktisk blir
styrt i riktig retning.
Konkurransen mellom forlagene kan derfor ha vesent­
lig betydning, også kulturpolitisk. Det er ikke nødven­
digvis en konflikt mellom god litteraturpolitikk og kon­
kurranse i bokmarkedet. Tvert imot ville en markedsmes­
sig prissetting, slik det har vært gjort både i Sverige og i
Finland, sannsynligvis føre til en sterkere vekst i antall
nye titler. Dette vil komme forbrukeren til gode gjennom
et bredere tilbud og lavere pris på de titler som utgjør de
store volumene.
Det ringer alarmklokker hos meg. Jeg var på en bok­
messe rett utenfor her. Der trodde jeg jeg skulle få opple­
ve mangfoldet innenfor litteraturpolitikken, men den be­
stod av én bokklubb, én forhandler og ett forlag. Hvor­
vidt bokklubben og bokhandleren i tillegg var eid av
samme forlag, skal jeg ikke si noe om, men det er da ikke
slik vi forbrukere ønsker å ha det. For å unngå at eierskap
blir kartellvirksomhet hvor alt er fastsatt på forhånd, og
hvor det ikke blir plass til både små og store forlag, bok­
handlere og forfattere, ønsker Fremskrittspartiet å sette
litteraturpolitikken på dagsordenen. Men dessverre øns­
ker ikke flertallet det nå.
Magnar Lund Bergo (SV): Bokbransjeavtalen kre­
ver å bli seriøst behandlet. Det fortjener boken, forfatte­
ren, leserne og alle som arbeider med bøker. Det er ikke
nok å skulle endre eller oppheve bokbransjeavtalen med
et pennestrøk gjennom et privat lovforslag. Fremskritts­
partiet vil med dette forslaget konkurranseutsette en
bransje som har vidtrekkende kulturpolitiske mål. Fri
konkurranse skal ifølge Fremskrittspartiet sikre interes­
sene til både smale og brede publikumsgrupper. Det er
bokbransjeavtalen som sikrer nettopp dette målet som
Fremskrittspartiet ønsker å oppnå. Fri konkurranse på et
marked har aldri klart å ivareta både brede og smale in­
teresser, like vilkår og tilgjengelighet for alle -- uten re­
gulatoriske grep.
Formannen i Norske barne­ og ungdomsforfattere pe­
ker på at erfaringene fra alle andre land viser at dersom
prisregulering og et avtaleverk om konkurransevilkårene
i bokbransjen faller, rammes også forfatternes avtaler.
For forfatterne betyr dette dårligere arbeidsvilkår, og for
leserne betyr et frafall av bransjereguleringen dårligere
boktilbud med enda større vekt på profilering av bestsel­
gere og færre bokhandlere. Såkalte fastprislover blir mer
og mer alminnelig i EU. Det viser at det er stadig flere
land i Europa som har skjønt at bøker handler om mer og
noe annet enn bare penger. SV stiller seg positivt til de
signaler som kommer fra kulturministeren, om at kultur­
meldingen som kommer til høsten, vil inneholde en grun­
dig analyse av hele sakskomplekset og behandle bok­
bransjen i et kulturpolitisk perspektiv. Det er i en slik
ramme bokbransjeavtalen bør ses.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 2236)
S a k n r . 4
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Morten Lund, Åslaug Haga, Rune J.
Skjælaaen og Magnhild Meltveit Kleppa om å fjerne for­
delsbeskatningen av arbeidsgivers betaling av måneds­
kort til kollektivtrafikk for arbeidstaker (Innst. S. nr. 151
(2002­2003), jf. Dokument nr. 8:49 (2002­2003))
Torbjørn Hansen (H) (ordfører for saken): I Doku­
ment nr. 8:49 foreslås å fjerne fordelsbeskatningen av ar­
beidsgivers betaling av månedskort til kollektivtrafikk
for arbeidstaker. Det betyr i praksis at lønn utbetalt i
form av månedskort til kollektivtrafikk eller i form av
kompensasjon for kjøp av slike månedskort blir fritatt for
beskatning. Begrunnelsen for forslaget er at dette skal gi
bedre luftkvalitet i de store byene, fordi forslagsstillerne
mener at fradragsretten vil føre til økt bruk av kollektiv­
transport i stedet for transport med bil, som er mer for­
urensende.
Finansministeren har gitt en uttalelse hvor han etter en
samlet vurdering ikke anbefaler forslaget. Finanskomite­
en mener i utgangspunktet at alle former for avlønning
skal skattlegges likt. Det betyr at arbeidsgivers betaling
for naturalytelser, som et månedskort definitivt vil være,
skal skattlegges som vanlig lønn. Forslaget bryter med
dette utgangspunktet, og et slikt unntak krever etter fler­
tallets oppfatning, en svært god begrunnelse.
For øvrig mener flertallet i komiteen at det er ganske
usikkert om dette forslaget vil ha noen påviselig effekt
for luftkvaliteten. I tillegg vil forslaget reise en del kon­
trollproblemstillinger i forhold til dokumentasjon av om
fradraget er reelt, og det vil i tillegg komplisere lønnsru­
tinene i bedriftene knyttet til dette. Videre må det påpe­
kes at denne subsidieringen av månedskort vil treffe ulikt
i forhold til inntektsnivå hos arbeidstakerne, slik at de
som har høyest inntekt, får en størst relativ subsidiering
av sitt månedskort. Dette forslaget strider mot den gene­
relle målsettingen om å forenkle skattesystemet og mot
målsettingen om å begrense bruken av skattesystemet til
en rekke andre formål enn å bringe inntekter til staten på
en rettferdig, effektiv og praktisk måte. Flertallet konklu­
derer med at forslaget vedlegges protokollen, og jeg vil
anbefale komiteens innstilling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Morten Lund (Sp): Jeg ønsker å ta ordet til en re­
plikk, og den handler om begrunnelsen fra flertallet for
ikke å støtte dette. Det er for det første at man ikke tror at
flere vil reise kollektivt hvis det blir innført en skattelette
og man forandrer de reglene som gjelder nå, men det er
også at man mener at det blir store kontrollproblemer.
Det kan være at det siste er tilfellet, men det vil det vel
også være med en del av de andre tilsvarende unntak som
er gjort fra regelen om at all inntekt skal fordelsbeskattes.
For et år siden gjorde vi vedtak om at behandlingsforsik­
ringer som betales av arbeidsgiver, ikke skal fordelsbe­
skattes. For kortere tid siden vedtok Stortinget et tilsva­

18. mars -- Forslag fra repr. Morten Lund, Haga, Skjælaaen og Meltveit Kleppa om å fjerne
fordelsbeskatningen av arbeidsgivers betaling av månedskort til kollektivtrafikk for arbeidstaker
2003 2231
rende unntak for gratis barnehageplass. Også i de sakene
kreves det dokumentasjon fra den enkelte arbeidsgiver,
og jeg kan ikke se at det skal være et større kontrollpro­
blem i dette tilfellet enn i det jeg nevnte når det gjelder
gratis behandlingsforsikringer. Jeg ønsker å få en nærme­
re begrunnelse for hvorfor det i denne saken skal være
vanskeligere enn i den som jeg nå har nevnt.
Torbjørn Hansen (H): Som det ble sagt innlednings­
vis, er det en helhetsvurdering som er lagt til grunn her. I
forhold til tiltak for å bedre miljøet i storbyene kan man
nok gjøre det på flere måter. Jeg vil anta at det finnes mer
effektive måter å forbedre kollektivtilbudet i storbyer på
enn å gi skattefradrag på generell basis til betaling av
månedskort. Det foreligger en lang rekke ulike fradrags­
ordninger i skattesystemet som bryter med prinsipper for
innkreving av skatt på en effektiv måte, men det betyr
ikke at vi nødvendigvis skal vedta nye slike ordninger.
Det er jo ingen tvil om at det også er ulike holdninger til
en del av de vedtak som har vært gjort tidligere, bl.a. i
forhold til dette barnehagevedtaket. Så i forhold til dette
konkrete forslaget ligger det en helhetsvurdering bak
flertallsinnstillingen til komiteen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Morten Lund (Sp): Først bare til det siste svaret. Det
ligger andre vurderinger til grunn enn det som er skrevet
i innstillingen, forstår jeg, og det får vi kanskje høre om
ved en annen anledning.
Også siste vinter er det kommet meldinger om perio­
der med helsefarlig luft i norske byer. Det gjelder iallfall
i Oslo, Trondheim og Bergen. Det er liten tvil om at pri­
vatbilismen gir et stort bidrag til luftforurensningen i by­
ene. Jeg har lest at sykdommer med årsak i forurenset by­
luft i Norge forårsaker tap av flere menneskeliv enn tra­
fikkulykkene.
Dersom internasjonale krav til luftkvalitet skal hånd­
heves, vil bruk av privatbil måtte forbys på enkelte da­
ger. En situasjon med forbud mot bruk av privatbil i bye­
ne ville i dag bli meget vanskelig, fordi kollektive trans­
portmidler ikke har kapasitet til å overta.
Samtidig leser vi at antall reisende f.eks. med Oslo
Sporveier siste år var betydelig lavere enn tidligere. År­
sakene antas å være ugunstig prisutvikling for slike reiser
sammenlignet med bensinprisen, og at tilbudene til kol­
lektivreisende er blitt dårligere.
Det nytter ikke bare å påpeke helsefaren ved byluften.
Det nytter ikke bare å ønske seg at flere reiser kollektivt
framfor å bile på jobben. Det trengs etter min mening
både stimulanser og restriksjoner.
Senterpartiet har i mange år foreslått økte tilskudd fra
staten til kollektivtrafikk, utover Regjeringens forslag.
Imens har situasjonen for mange av transportselskapene
blitt stadig verre. Dårligere økonomi fører til dårligere
tilbud til de reisende. Økt biltrafikk gir saktere køer også
for bussene. Resultatet blir en negativ spiral, som også
gir seg utslag i økte kostnader på offentlige helsebudsjet­
ter: Færre reiser med buss og tog, flere bruker privatbil,
det blir dårligere luft og mer støy.
Senterpartiet ønsker å forebygge negativ påvirkning
på helse og miljø som gir problemer for den enkelte og
store utgifter på offentlige budsjetter. Slik forebygging er
lønnsom for samfunnet. Dessverre har Regjeringen vært
uvillig til å bidra med å tallfeste de kostnadene vi her
ønsker å redusere. Vi mener skattelette for å stimulere til
å reise kollektivt vil ha dobbel effekt fordi folk verdsetter
lavere skatt svært høyt, og fordi staten med et slikt tiltak
gir et sterkt signal om hvilken utvikling man ønsker.
På den annen side er det dobbelt uheldig når skattelet­
te gis på en måte som øker uheldig atferd. Gratis parke­
ring som skattefritt frynsegode er et slikt eksempel.
Senterpartiet mener det er rett å bruke skatte­ og av­
giftssystemet for å påvirke samfunnsutviklingen, fordi
erfaringer viser at slike incentiver er svært effektive for å
påvirke folks atferd. Særlig for å påvirke atferden i posi­
tiv retning i helse­ og miljørelaterte spørsmål ønsker vi å
bruke skattesystemet. Foreliggende forslag handler om
begge disse forhold: Et bymiljø med mindre støy, støv og
eksos -- mindre risiko for ulykker og annen helsefare.
Mindre forurensing -- bedre helse.
Det er underlig at finansministeren i sin samlede vur­
dering av foreliggende forslag ikke nevner ett ord om po­
sitive samfunnsvirkninger. Å basere en slik kommentar
på at det foreslåtte skattefritak ikke vil føre til at flere vil
reise kollektivt framfor å kjøre egen bil, synes jeg er lite
troverdig.
Flertallet i komiteen tror heller ikke at flere vil reise
kollektivt om skattefritak blir innført, men man tror at
mange bedrifter og deres ansatte vil fristes til å jukse
med en slik ordning. Det siste forhold er oppsiktsvekken­
de, da samtlige partier i løpet av det siste året har stemt
for en eller flere unntaksordninger med de samme kon­
trollproblemene. Det gjelder sakene om barnehageplass
betalt av arbeidsgiver og behandlingsforsikring betalt av
arbeidsgiver. Også i disse sakene må det kreves doku­
mentasjon fra den enkelte arbeidsgiver.
Også for de nylig vedtatte fritaksordningene, som jeg
nå har nevnt, var effekten usikker. Allerede i dag kan det
virke som om svært mange ansatte vil få fordel av de
ordningene som ble innført, og at etterspørselen etter
f.eks. behandlingsforsikringer vil øke mye. Det viser nok
en gang at effekten av skatteincentiver er sterkere enn
andre økonomiske stimulanser.
Jeg er skuffet over utfallet av denne saken, men jeg er
ikke overrasket over at de ivrigste skattelettepartiene sier
nei når skatteletteforslaget kommer fra Senterpartiet.
Men jeg er overrasket over at man fra flertallets side ikke
vil si mer om hvorfor man sier nei når man mener det er
fornuftig at gratis parkering, gratis barnehageplasser og
privat behandlingsforsikring skal være skattefrie frynse­
goder.
Det framlagte forslaget er i samsvar med henvendel­
ser finanskomiteen fikk i samband med budsjettbehand­
lingen før jul, fra Natur og Ungdom og fra Transportbru­
kernes Fellesorganisasjon. At flertallet i komiteen ikke
ville ha høring for å la disse få legge fram sine argumen­

18. mars -- Forslag fra repr. Morten Lund, Haga, Skjælaaen og Meltveit Kleppa om å fjerne
fordelsbeskatningen av arbeidsgivers betaling av månedskort til kollektivtrafikk for arbeidstaker
2003
2232
ter, er skuffende. Finansnæringens Hovedorganisasjon,
med Arne Skauge i spissen, fikk anledning til å komme
for å støtte Fremskrittspartiets forslag om skattefritak for
private behandlingsforsikringer som frynsegode for et år
siden.
Finansministeren uttrykker i sitt brev at et skattefritak
vil gi forskjellsbehandling f.eks. mellom de som bor
mest sentralt, og andre. Senterpartiet mener en slik for­
skjellsbehandling er nødvendig fordi den dårlige og helse­
farlige luften må bekjempes der den finnes. Dette dreier
seg om lokale problemer, som er av stort omfang, og som
rammer veldig mange. Jeg føler meg sikker på at staten
vil tjene på å gi den skattelette som her er foreslått, fordi
helsekostnadene vil bli sterkt redusert.
Jeg vil avslutte med å uttrykke et håp om at også and­
re kan komme til den samme konklusjon som Senterpar­
tiet, f.eks. i forbindelse med behandlingen av stortings­
meldingen om folkehelsepolitikken, som er full av gode
beskrivelser av behovet for å forebygge helseskader, men
som sier mindre om konkrete tiltak.
Til slutt en liten parentes. Etter at innstillingen var av­
gitt, har komiteen fått brev fra administrerende direktør
Arne Skauge og fire andre direktører i arbeidslivets orga­
nisasjoner om Skauge­utvalgets innstilling. De advarer i
brevet mot bitvis behandling av innstillingen i Stortinget,
men samtidig skriver de at de ser positivt på en tidligere
behandling av forslag som gir skattelette. Dette er et slikt
forslag. Det gir skattelette, og det bryter ikke mer med
prinsippene i Skauge­utvalgets innstilling enn det Arne
Skauge sterkt anbefalte i komiteens høring 25. april
2002, som dreide seg om behandlingsforsikringer som
skattefritt frynsegode.
Jeg vil da få fremme Senterpartiets forslag i innstillin­
gen.
Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Øystein Djupedal (SV): Det er en stor utfordring for
vårt samfunn hvordan vi skal klare å lage levende bymil­
jøer, hvordan vi skal klare å lage en luftkvalitet, eller
lage miljø i det hele tatt, for ungene våre, og for andre
dom bor i byene, slik at det er levelig. Det betyr at det å
få flere folk til å bruke kollektivtransport er en hovedut­
fordring.
Grunnen til at vi har valgt ikke å støtte forslaget i dag,
er simpelthen at vi oppfatter det slik at dette er en del av
en litt større diskusjon. Vi har selv fra SVs side i sin tid
fremmet forslag om momsfritak for investeringer i kol­
lektivtrafikken. Dette fremmet vi i forbindelse med saken
om redusert matmoms, som ble fremmet her for 1½--2 år
siden -- kanskje det er enda litt lenger siden. Det gjorde vi
simpelthen for at vi skulle bedre kollektivselskapenes
mulighet til å investere for å redusere prisen og øke av­
gangene.
Vi er enig med Senterpartiet i at det er en hovedut­
fordring hvordan vi skal sørge for å få flere til å reise kol­
lektivt, og mindre privatbilisme, særlig i byene. Grunnen
til at vi har valgt ikke å støtte dette forslaget denne gan­
gen, er simpelthen at vi tror at det å ta denne diskusjonen
bitvis, slik vi oppfatter at det vil være med dette forsla­
get, vil være uklokt. Dette er en liten del av en større dis­
kusjon. Det dreier seg om bevilgninger til kollektivtrafik­
ken for å få prisen ned, for å få hyppigere avganger og
for å gjøre det mer attraktivt for vanlige reisende å bruke
kollektivtransport. Det dreier seg også om hvordan vi
skal bedre de generelle rammevilkårene for turoperatører
og kollektivtrafikkselskap i byene og andre steder. Det
betyr at dette forslaget som sådant kan være ett av flere
som vi synes det er klokt å diskutere.
Jeg er som sagt usikker på om det er klokt å ta dette
bitvis på den måten som Senterpartiet har gjort. Det er
grunnen til at vi i denne innstillingen har valgt ikke å
støtte forslaget, men vi mener det kan være klokt å kom­
me tilbake til dette og flere forslag i en større diskusjon
om hvordan man skal gi skatteincentiv og skattestimuli
for å få folk til å bruke kollektivtransport. Vi er ikke
prinsipielt motstander av den måten å tenke på som
Senterpartiet her gjør, men vi har valgt ikke å støtte dette
forslaget simpelthen fordi det er en del av en litt større
diskusjon.
Vi mener imidlertid at den utfordringen som Senter­
partiet tar opp, er viktig, vi mener at denne diskusjonen
er viktig, og vi synes det er trist å se at særlig den sitten­
de regjering har brutt sine valgløfter en masse når det
gjelder å støtte kollektivtrafikken. Det var en av de vik­
tigste sakene, særlig for Kristelig Folkeparti, i siste valg­
kamp, og vi ser ikke noe resultat av dette. Det er nedslå­
ende, og det gjør bl.a., som Senterpartiet helt riktig påpe­
ker, at luftkvaliteten i våre byer blir forringet år om an­
net.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torbjørn Hansen (H): Først vil jeg berømme Sosia­
listisk Venstreparti for merknaden om at det er hensynet
til effektiviteten i skattesystemet som gjør at man ikke
kan gå inn for dette forslaget.
Mitt spørsmål handler om et annet, tilsvarende, for­
slag, det såkalte barnehageforliket, hvor man har gått inn
for en helt identisk mekanisme, som har de samme urett­
ferdighetene i forhold til arbeidstaker ved at det er de
som har høyest lønn, som får best utbytte, og at det er
opp til arbeidsgiver å bestemme hvem som får nyte godt
av en slik ordning. Man kan da stille spørsmål til SV om
det er ulike prinsipper som gjelder i dette vedtaket i for­
hold til det vedtaket man har gjort om barnehageavtalen.
Øystein Djupedal (SV): Hva dette hadde med da­
gens innstilling å gjøre, er det litt vanskelig for meg å ha
en absolutt formening om.
Vi har et pragmatisk syn på mange av disse forhold.
Det samme har Høyre. Høyre har tatt til orde for at man
skal få skattefritak for behandlingsforsikring, som er
identisk med det prinsippet som legges til grunn i dette
forslaget fra Senterpartiet, som i andre vedtak Stortinget
har gjort. Det betyr at man hele tiden må tenke på hvor­
dan man kan oppnå det man ønsker, om man skal bruke

18. mars -- Forslag fra repr. Hedstrøm og Solholm om nye regler
for avgiftsfri innførsel av reisegods mv.
2003 2233
skattesystemet, om man skal bruke tilskudd, eller om
man skal bruke andre virkemidler -- lover eller forskrif­
ter, eller hva det måtte være.
Vi er ingen prinsipiell motstander av denne måten å
tenke på, som jeg også sa i mitt innlegg. Det er helt av­
hengig av hvordan vi oppnår best effekt. I utgangspunk­
tet mener vi at et skattesystem med færrest mulig unntak
er mest fornuftig, men samtidig vil man jo se at dette
ikke lar seg praktisere i virkelighetens verden. Det betyr
f.eks. at mange av de forslag som Skauge­utvalget nå har
kommet med om å rydde opp i en skattejungel, nok sann­
synligvis heller ikke vil få Høyres støtte, simpelthen for­
di de vil se at det er praktisk umulig å gjøre så omfatten­
de endringer i skattesystemet. For jeg tror det også er slik
at hr. Hansen og hans velgere har et og annet de skal si i
denne saken, og det betyr at det ikke er så lett å være
prinsipiell bestandig.
Det prinsipielle utgangspunktet er vi enig i. I tillegg
har man en pragmatisk tilnærming til dette. Når det gjel­
der forslaget om barnehager, har vi gått inn for dette sim­
pelthen fordi det er en del av en omfattende avtale, der vi
mente at gevinsten var stor -- en gevinst som landets flere
hundre tusen barnehageforeldre vil få etter hvert. Det
viktigste i denne avtalen er at det er et omforent flertall i
Stortinget som står bak en pakke som går på barns opp­
vekstvilkår, barnehager, og der skatt er ett lite element.
Presidenten: Presidenten finner grunn til å minne om
at replikkordskiftene skal rette seg mot dagens sak og da­
gens tema.
May Britt Vihovde (V): Grunnen til at eg bad om or­
det, var at det blei reist tvil om Regjeringas vilje til å sat­
sa på kollektivtransport.
Først har eg lyst til å seia til Senterpartiet at dette for­
slaget burde ha vore fremja då ein diskuterte kollektiv­
meldinga, slik at ein fekk sett det i samanheng med kol­
lektivsatsinga. For Venstre er det viktig å peika på at me
ikkje kan løysa alt gjennom skattesystem, men me kan
løysa mykje ved løyvingar over statsbudsjettet. I budsjet­
tet for i år er det faktisk ei historisk kollektivsatsing. Det
har aldri vore brukt så mykje offentlege midlar nettopp
på det, og det har Venstre tenkt å følgja opp.
Så har eg lyst til å seia at Skauge­utvalets framlegg er
ute på høyring, og eg håpar at me i den debatten kan ryd­
da opp i ein del av det som vi no fører over på skattesete­
len, men som kanskje burde vore ført over på andre løy­
vingar -- det gjeld både forslaget om barnehageincentiv
og kollektivincentiv.
Eg klarte ikkje å la vera å taka ordet då det blei peika
på at denne regjeringa manglar vilje til å satsa på kollek­
tivtransport -- for det satsar ho faktisk på! Og vi håpar at
vi kanskje får støtte frå Sosialistisk Venstreparti for å
auka satsinga på kollektivtransport.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2236)
S a k n r . 5
Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Sol­
holm om nye og enklere regler for avgiftsfri innførsel av
reisegods slik at kvoten for kjøtt og kjøttprodukter settes
til 10 kilo uten å omfattes av ost og fôrvarer (Innst. S.
nr. 152 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:50 (2002­2003))
Torbjørn Hansen (H) (ordfører for saken): Doku­
ment nr. 8:50 foreslår å endre reglene for toll­ og avgifts­
fri innførsel av reisegods, den såkalte reisegodsforskrif­
ten, slik at kvoten for kjøtt og kjøttprodukter settes til
10 kg uten samtidig å omfatte ost og fôrvarer. Begrun­
nelsen er at forslagsstillerne mener at dagens regelverk
innebærer en urimelig begrensning for grensehandlende
nordmenn. Forslagsstillerne mener samtidig at de endrin­
ger som ble gjort i reisegodsforskriften med virkning fra
10. januar 2003, innebærer en klar liberalisering av re­
gelverket. Finanskomiteen viser også til at Finansdepar­
tementet gjorde en omfattende opprydding og forenkling
av reisegodsforskriften.
Bakgrunnen for dette Dokument nr. 8­forslaget er det
opprinnelige forslaget som departementet varslet i en
pressemelding 8. juli. Høringsrunden på dette opprinne­
lige forslaget førte til innspill med bekymringer knyttet
til kjøtt, ost og fôrvarer. Departementet gjorde så noen
relativt små justeringer i forslaget med utgangspunkt i
disse høringsinnspillene, og flertallet i finanskomiteen
deler den vurdering som er gjort, at de hensyn som der
ble tatt, er rimelige.
Det er åpenbart at Regjeringen har foretatt en omfat­
tende forenkling av regelverket. Dette kommer grense­
handlende nordmenn til gode. At det i en slik forenklings­
prosess ble gjort mindre justeringer basert på høringsinn­
spill, er etter mitt syn et tegn på kvalitet i beslutningspro­
sessen. Justeringene har ikke i nevneverdig grad påvirket
det faktum at dette er en klar liberalisering.
Flertallet i komiteen vedlegger forslaget i protokollen,
og jeg anbefaler komiteens innstilling.
Svein Roald Hansen (A): Fra Arbeiderpartiets side
er vi enig i at de hensyn som er tatt etter høringsrunden,
er rimelige, men jeg ber om ordet for å påpeke at veien
fram til den balanse man til slutt fant, ikke var like ryd­
dig og rimelig -- som vi også påpeker i innstillingen.
I pressemeldingen som ble sendt ut 8. juli i fjor, ble
det varslet en enda mer omfattende forenkling. Så fikk vi
noen runder på slutten av fjoråret hvor forenklingen ble
betydelig mindre, før man endte på den konklusjon at
også ost og fôrvarer skulle inngå sammen med kjøtt i 10­
kiloskvoten.
Jeg hadde et spørretimespørsmål som det tok litt tid
før finansministeren fikk anledning til å svare på, slik at
man da hadde konkludert. I ordvekslingen i spørretimen
den 12. februar i år påpekte jeg også at Finansdeparte­
mentet gjennom måten denne saken var blitt behandlet
på, hadde skapt usikkerhet og -- jeg vil tro --bidrog til å
forsinke den, slik at det ved årsskiftet var usikkerhet om

18. mars -- Forslag fra repr. Hedstrøm og Solholm om nye regler
for avgiftsfri innførsel av reisegods mv.
2003
2234
hvilke regler som gjaldt. Da tok jeg bl.a. opp det faktum
at man i pressemeldingen ikke hadde presisert at det
skulle være en høring. Der ble det framstilt som et for­
slag. I forbindelse med budsjettbehandlingen, hvor saken
var omtalt, var det klart at det var en høring. Men i sitt
siste svar i spørretimen sa finansministeren:
«I pressemeldingen var det presisert at dette var en
høring, og i opplysningene til Stortinget var det grun­
dig understreket at dette var en høring.»
Det siste er riktig. Men i pressemeldingen er det ikke
lett å finne spor av en presisering av at dette skulle ut på
høring. Det står i pressemeldingen:
«Finansdepartementet ønsker en kraftig forenkling
av regelverket for toll­ og avgiftsfri innførsel av reise­
gods.»
Og videre:
«De nye reglene skal etter planen tre i kraft fra
1. januar 2003.»
Jeg tror man skal sitte ganske langt inne i de innerste
korridorene i Finansdepartementet for å kunne lese orde­
ne «ønsker» og «etter planen» som en presisering av at
dette skal ut på høring.
Jeg tar opp dette fordi finansministeren kom i skade
for å si noe i Stortinget som ikke var helt i tråd med det
som står i pressemeldingen, og jeg håper at hans hukom­
melse kanskje er noe bedre i dag.
Gjermund Hagesæter (FrP): Dette forslaget går
som kjent ut på ytterlegare å forenkla reglane for toll­ og
avgiftsfri innførsel ved at kvoten for kjøtt og kjøttpro­
dukt blir sett til 10 kg utan å skulle omfattast av ost og
fôrvarer. Forslaget inneber likevel inga endring av ver­
digrensene på 3 000 kr og 6 000 kr, som ein må halde seg
innanfor.
Det er heilt klart, slik det er sagt av saksordføraren, at
endringane av reisegodsforskrifta frå 10. januar 2003
openbert medførte ei forenkling i situasjonen før dette.
Likevel er status i dag at Tollvesenet framleis må bruke
ressursar på å kontrollere om ost, fôrvarer og kjøtt held
seg innanfor vektgrensa på 10 kg.
Det skaper også ekstra problem når Finansdeparte­
mentet skil mellom fôr til forskjellige kjæledyr. Hunde­
og kattemat er etter dagens reglar ikkje omfatta av desse
vektgrensereglane, mens fôr til andre kjæledyr, som
f.eks. undulatar og hamsterar, er unnateke frå denne
vektgrensa. Grunnen til ein slik forkjærleik for hundar og
katter og at fôr til denne gruppa skal unnatakast, er noko
uklar. Uansett er det sikkert at dette vil kunne skape
meirarbeid for Tollvesenet. Derfor fremmar Framstegs­
partiet dette Dokument nr. 8­forslaget og går inn for at
vektgrensa på 10 kg berre skal gjelde kjøtt og kjøttpro­
dukt. Dette vil medføre ei forenkling både for dei rei­
sande og for Tollvesenet. Tollvesenet kan med ei slik
endring i større grad konsentrere seg om alvorlegare brot
på tolloven, og ein treng ikkje leggje ned så mykje arbeid
i å rote i handleposane til dei reisande for m.a. å kontrol­
lere kva for type fôr den enkelte har med seg inn til No­
reg.
Eg vil ta opp forslaget frå Framstegspartiet.
Presidenten: Representanten Hagesæter har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Heidi Grande Røys (SV): Mens Arbeidarpartiet ser
ut til å vere mest oppteke av prosedyrane i denne saka,
vil eg vise til den merknaden som SV og Senterpartiet
hadde i samband med budsjettbehandlinga før jul. Vi
brukte nettopp det poenget at ein ikkje visste resultatet av
høyringsrunden då finanskomiteen fekk saka på bordet.
Fleire av instansane gav nettopp uttrykk for dei omfat­
tande konsekvensane som den foreslåtte endringa ville
ha. Det ser heldigvis ut til at Regjeringa har teke konse­
kvensen av noko av det, men enno meiner vi det er grunn
til å vere urolege over konsekvensane av dei endringane
som no er foreslåtte.
Vi er spesielt opptekne av situasjonen knytt til matbo­
ren smitte og smittsame husdyrsjukdomar. Ei av dei vik­
tigaste årsakene til at vi så langt har hatt ein svært god
situasjon når det gjeld dette, er m.a. at det har vore ein
avgrensa og regulert import av både fôrvarer, husdyr og
husdyrprodukt. Og vi skal vere klar over at husdyrpro­
dukta som vert selde i grenseområda i Sverige, har sitt
opphav frå andre EU­land eller tredjeland, som har ein
betydeleg dårlegare dyrehelsesituasjon enn det vi har.
Det er òg grunn til å minne om at utbrotet av munn­
og klauvsjukeepidemien i England hadde si årsak i im­
portert smitte gjennom matvarer. Vi skal ikkje gløyme
det, sjølv om minnet til tider kan vere kort.
Det er òg grunn til å stille spørsmål ved denne opp­
mjukinga når EU no går den motsette vegen. EU­kommi­
sjonen har nettopp ut frå omsynet til smitte nyleg fore­
slått å stramme inn sitt regelverk ved generelt å forby pri­
vat import av kjøtvarer og meierivarer inn til EU. Vi går
altså den motsette vegen, sjølv om vi allereie før denne
endringa hadde eit av dei mest liberale regelverka på det­
te området.
Så til slutt: Både Bondelaget og Kjøttindustriens Fel­
lesforening var blant dei som peika på konsekvensen det­
te kunne ha for sysselsetjinga innanfor desse næringane.
Kjøtintustrien varsla opp mot 1 300 tapte arbeidsplassar.
Sjølv om den foreslåtte endringa ikkje er gjennomført
fullt ut, og sjølv om kjøtindustrien og Bondelaget sine tal
er «worst case», er det absolutt grunn å merke seg desse
tala. Eg er litt betenkt over at verken Regjeringa, Arbei­
darpartiet eller Framstegspartiet har klart å sjå denne
saka i lys av den sysselsetjingssituasjonen vi har, og det
spesielt i ei tid med nærare 100 000 arbeidsledige.
Morten Lund (Sp): Endring av reisegodsforskriften
-- det var det det handlet om i budsjettet før jul. Dette
hadde store konsekvenser, som det ble påpekt under be­
handlingen, men det er først etter behandlingen at konse­
kvensene har blitt ordentlig dokumentert i høringsrun­
den.
Vi fikk vite før jul, som har blitt bekreftet, at flere tu­
sen arbeidsplasser i norsk kjøttproduksjon, i norsk indust­
ri, i transport og ikke minst i handel nå blir rammet. Kan­
skje er det 5 000 arbeidsplasser til sammen dette dreier
seg om.

18. mars -- Forslag fra repr. Hedstrøm og Solholm om nye regler
for avgiftsfri innførsel av reisegods mv.
2003 2235
Forslaget om å øke kvotene ble begrunnet med at så
mange brøt de reglene vi hadde, selv om de var mye
romsligere enn EUs regler for privat kjøttimport. Jeg har
lyst til å nevne at 5 000 ledige årsverk koster samfunnet
1 milliard kr i året bare i ledighetstrygd. I tillegg taper
samfunnet større beløp i skatter og moms, og verdiska­
pingen blir som følge av disse 5 000 tapte årsverkene
sterkt redusert. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet sy­
nes ikke det er verdt å legge vekt på slike tap for staten
-- kanskje er det 2--3 milliarder kr vi snakker om. Mange
av de budsjettproblemene som vi nå har hatt, kunne vært
unngått eller redusert.
Regjeringens endring etter budsjettbehandlingen er
egentlig av ingen betydning for kjøtt. Det vil nok bli im­
portert omtrent like mye kjøtt også med disse endringe­
ne. Jeg noterer meg at Fremskrittspartiet synes samfun­
nets tap burde vært enda større.
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg vil bare for ordens
skyld si at når representanter omtaler EUs regler, så
dreier det seg om import fra tredjeland, og det er som
kjent en del EU­land allerede -- 15, og kanskje etter hvert
25 -- så muligheten for grenseoverskridende reisegods er
ganske betydelig for EU­medlemmene.
Til representanten Svein Roald Hansen vil jeg bare si
at jeg er enig i at pressemeldingen burde vært klarere på
det punktet. Jeg tar gjerne innover meg den kritikken,
den burde vært klarere. Men jeg registrerer samtidig at
man er fornøyd med den informasjon som er gitt i Stor­
tinget om saken, og at en utsettelse i ti dager av iverkset­
telsen som etter planen skulle skjedd 1. januar, er til å
leve med, fordi man bl.a. har vektlagt at man burde ta
hensyn til en del av de innvendinger som kom.
Representanten Grande Røys er på en dag som denne
urolig over endringen. La meg si det slik: Jeg tror det fins
mer å uroe seg over i dag og i ukene som kommer, enn
akkurat grensehandelen med fôrvarer. Jeg kan forsikre at
de endringer som har skjedd når det gjelder fôrvarer, har
skjedd i samråd med Landbruksdepartementet og under­
liggende faglige myndigheter, slik at det ikke burde fore­
ligge noe grunnlag for uro på dette punktet iallfall. Men
jeg registrerer at grensevern nå er blitt SVs virkemiddel i
kampen mot arbeidsledighet. Historisk sett har all erfa­
ring fortalt oss at grensevern fører til det stikk motsatte
-- sterkt økende ledighet. Så jeg håper det ikke kommer
flere av den type forslag.
Kjøttindustrien har som vanlig uttrykt bekymring. Jeg
har ikke registrert at den bekymringen har vært gjentatt
etter at forslaget har vært iverksatt, og jeg tror det er en
sterkt overdrevet bekymring.
Bare en refleksjon til slutt: Ingen har så langt i debat­
ten nevnt et eneste ord om hensynet til forbrukerne. Det
har faktisk også vært et viktig formål med endringen at
det er en forbrukervennlig endring vi her gjør. Men det er
altså første gang det nevnes i debatten.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Heidi Grande Røys (SV): No var det vel ikkje akku­
rat importen av fôr som gjorde at denne representanten
var bekymra, verken med tanke på arbeidsplassar eller
tryggleik. Det var vel meir kjøtindustrien si bekymring.
Og eg trur både finansministeren og representanten som
står på talarstolen no, òg har ei heilt anna bekymring for
det som skjer ute i verda i dag, enn det som skjer her.
Men det er altså ikkje meir enn vel eit år sidan vi hadde
ganske omfattande bekymringar i denne nasjonen knytte
til dyresjukdommar og matboren smitte. Og dersom ikkje
det er eit forhold som opptek forbrukarane, så forstår ik­
kje eg. Vi ser nettopp at ute i Europa er det ei heilt anna
haldning blant forbrukarane til kontroll av mat og smitt­
same sjukdomar som kjem gjennom maten. Vi ynskjer
eit strengt importvern og kontroll av den maten som skal
seljast til våre forbrukarar, og dersom finansministeren
ikkje er samd med meg i at det er å vere oppteken av for­
brukarinteresser, trur eg han bør tenkje seg om ein gong
til.
Statsråd Per­Kristian Foss: Det er viktig å tenke
hele tiden -- ikke bare én gang til. Og da tror jeg man
kommer til at det er vel ikke noen avgjørende forskjell
mellom 3 og 10 kg, for faren for smittespredning måtte jo
ligge i at Sverige eventuelt ikke var underlagt de bestem­
melser for kontroll av næringsmidler som gjelder i Norge
-- men det er jo faktisk Sverige.
Morten Lund (Sp): Jeg forstod finansministeren slik
at vi egentlig ikke burde ha en debatt om de saker som
Stortinget har satt på dagsordenen i dag, fordi det skjer
ting i verden. Vi må dog ha det, og jeg synes nok at den­
ne saken er verdt den vesle debatten som har vært -- når
Fremskrittspartiet har fremmet dette forslaget og vi har
det til behandling.
Det som fikk meg til å ta replikk, var det som ble sagt
fra finansministeren, at all erfaring tilsier at grensevern
fører til økt ledighet. Er det slik å oppfatte at finansminis­
teren mener at det grensevernet vi har for å beskytte
norsk matproduksjon, den sysselsettingen som det med­
fører, og den betydningen som norsk landbruk har for
Norge som samfunn, rett og slett er ensidig uheldig? Jeg
vil gjerne ha et svar på det.
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg har ikke holdt noe
innlegg mot debatten. Jeg har vel snarere tvert imot utløst
den. Men mitt poeng var kanskje at det finnes andre ting
å bekymre seg over for tiden enn akkurat forhold i kjøtt­
industrien eller eventuell spredning av sykdommer. Det
bekjempes jo meget aktivt på andre områder. Mitt poeng
med grensevernets historiske betydning knytter seg til
følgende resonnement: All erfaring med moderne økono­
mi fra dette og forrige århundre tilsier at frihandel er det
som fører til den mest effektive kampen mot arbeidsle­
dighet.
Presidenten: Presidenten vil for sin del anføre at han
ikke har noe imot at Stortingets representanter eller Re­

18. mars -- Voteringer 2003
2236
gjeringens representanter uttrykker bekymring for den al­
vorlige situasjonen vi står oppe i i dag.
Flere har ikke bedt om ordet til replikk, og flere har
ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene på da­
gens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidentskapet hadde innstillet:
Som nytt medlem av Stortingets kontrollutvalg for et­
terretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste for tids­
rommet inntil 30. juni 2006 velges Mary Kvidal.
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:23 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Koløy, Per Sandberg og Carl I.
Hagen om overføring av forhandlingsansvaret for under­
visningspersonalet fra staten til fylkeskommunen/kom­
munen -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Karin S. Woldseth
på vegne av Fremskrittspartiet tatt opp følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fremlegge sak om opp­
hevelse av fritak fra konkurranseloven for bokbransje­
avtalen, samt vurdering av endringer i medieeierloven
for også å omfatte bokbransjen.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:47 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Ulf Erik Knud­
sen og Ursula Evje om litteraturpolitikk, konkurransefor­
hold og struktur i bokbransjen -- herunder oppheving av
bokbransjeavtalen -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 79 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.14.08)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Morten Lund satt
fram et forslag på vegne av Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fjerne fordelsbeskat­
ningen ved arbeidsgivers betaling av månedskort til
kollektivtrafikk for sine arbeidstakere.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:49 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Morten Lund, Åslaug Haga, Rune J.
Skjælaaen og Magnhild Meltveit Kleppa om å fjerne for­
delsbeskatningen av arbeidsgivers betaling av måneds­
kort til kollektivtrafikk for arbeidstaker -- vedlegges pro­
tokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Senterpartiet bifaltes innstillingen med 89
mot 7 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.15.10)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Gjermund Hagesæ­
ter satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre reglene for toll­
og avgiftsfri innførsel av reisegods slik at kvoten for
kjøtt og kjøttprodukter settes til 10 kilo uten å omfattes
av ost og fôrvarer. Øvrige aktuelle vareslag reguleres
kun av verdibegrensningen.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:50 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Sol­
holm om nye og enklere regler for avgiftsfri innførsel av
reisegods, slik at kvoten for kjøtt og kjøttprodukter settes
til 10 kilo uten å omfattes av ost og fôrvarer -- vedlegges
protokollen.

18. mars -- Referat
2003 2237
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 79 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.16.13)
S a k n r . 6
Referat
1. (176) Forslag fra stortingsrepresentantene Hallgeir
H. Langeland og Kirsti Saxi om bidrag til å opprette
og medvirke til medfinansiering av et kompetanse­
og kultursenter for villaksen i Tana­vassdraget i løpet
av denne stortingsperioden (Dokument nr. 8:84
(2002­2003))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
2. (177) Forslag fra stortingsrepresentantene Kristin
Halvorsen, Øystein Djupedal og Karin Andersen om
strakstiltak mot arbeidsledighet (Dokument nr. 8:78
(2002­2003))
3. (178) Forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jen­
sen, Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg og Gjermund
Hagesæter om endringer i petroleumsskattesystemet
(Dokument nr. 8:79 (2002­2003))
Enst.: Nr. 2 og 3 sendes finanskomiteen.
4. (179) Forslag fra stortingsrepresentantene Marit Ny­
bakk, Rita Tveiten, Gunnar Halvorsen, Kjell Enge­
bretsen og Svein Roald Hansen om forvaltningen av
Oscarsborg Festning og andre festningsverk som er
besluttet tatt ut av militær bruk (Dokument nr. 8:80
(2002­2003))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen.
5. (180) Forslag fra stortingsrepresentantene Rolf Rei­
kvam, Øystein Djupedal og Lena Jensen om å innføre
teknologi som obligatorisk emne i grunnskolen (Do­
kument nr. 8:81 (2002­2003))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
6. (181) Forslag fra stortingsrepresentantene Hill­Mar­
ta Solberg og Sigbjørn Oppebøen Hansen om å inn­
føre en garanti slik at langtidsledig ungdom i alderen
20­24 år sikres tilbud om jobb, utdanning eller ar­
beidsmarkedstiltak (Dokument nr. 8:82 (2002­
2003))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
7. (182) Stortingets ombudsmann for forvaltningens
skriv datert 21. februar 2003 med forslag til endrin­
ger i lov og instruks for ombudsmannen
Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
8. (183) Forslag fra stortingsrepresentantene Audun
Bjørlo Lysbakken og Bjørn Jacobsen om å trekke
Norges anmodninger og krav til utviklingsland om å
liberalisere handelen med tjenester (Dokument nr.
8:83 (2002­2003))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
9. (184) Nordland fylkeskommune sender skriv datert
26. februar 2003 med uttalelse fra fylkestinget om
Brixen­deklarasjonen om kulturelt mangfold og
GATS
Enst.: Vedlegges protokollen.
Møtet hevet kl. 11.20.