5. mars -- Muntlig sp�rretime 2003 2197 M�te onsdag den 5. mars kl. 10 President: K a r i L i s e H o l m b e r g D a g s o r d e n (nr. 59): 1. Sp�rretime -- muntlig sp�rretime -- ordin�r sp�rretime (nr. 15) 2. Referat Presidenten: Representanten Inge Ryan, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foresl� at det velges to settepresidenter for Stortingets m�te i dag -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag p� settepresidenter. Jan Tore Sanner (H): Jeg foresl�r �yvind Haller� aker og Finn Martin Vallersnes. Presidenten: �yvind Halleraker og Finn Martin Val� lersnes er foresl�tt som settepresidenter. -- Andre forslag foreligger ikke, og �yvind Halleraker og Finn Martin Vallersnes anses enstemmig valgt som settepresidenter for dagens m�te. Representanten Gunnar Halvorsen vil framsette et pri� vat forslag. Gunnar Halvorsen (A): P� vegne av representantene Marit Nybakk, Rita Tveiten, Kjell Engebretsen, Svein Roald Hansen og meg selv fremmer jeg forslag om for� valtningen av Oscarsborg festning og andre festnings� verk som er besluttet tatt ut av milit�r bruk. Presidenten: Representanten Siv Jensen vil framsette et privat forslag. Siv Jensen (FrP): P� vegne av �yvind Vaksdal, �yvind Korsberg, Gjermund Hages�ter og meg selv vil jeg fremsette et forslag om endringer i petroleumsskatte� systemet. Presidenten: Representanten Rolf Reikvam vil fram� sette et privat forslag. Rolf Reikvam (SV): P� vegne av �ystein Djupedal, Lena Jensen og meg selv vil jeg framsette forslag om at teknologi innf�res som obligatorisk emne i grunnskolen. Presidenten: Representanten Sigvald Oppeb�en Han� sen vil framsette et privat forslag. Sigvald Oppeb�en Hansen (A): P� vegner av Hill� Marta Solberg og meg sj�lv vil eg setje fram eit forslag om � innf�re ein garanti slik at langtidsledig ungdom i al� deren 20--24 �r blir sikra tilbod om jobb, utdaning eller arbeidsmarknadstiltak. Presidenten: Representanten Audun Bj�rlo Lysbak� ken vil framsette et privat forslag. Audun Bj�rlo Lysbakken (SV): P� vegne av repre� sentanten Bj�rn Jacobsen og meg selv vil jeg framsette forslag om � trekke Norges anmodninger og krav til ut� viklingsland om � liberalisere handelen med tjenester. Presidenten: Representanten Kirsti Saxi vil framsette et privat forslag. Kirsti Saxi (SV): P� vegne av Hallgeir H. Langeland og meg selv vil jeg framsette et forslag om � opprette og medvirke til medfinansiering av et kompetanse� og kul� tursenter for villaksen i Tanavassdraget i l�pet av denne stortingsperioden. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. S a k n r . 1 Sp�rretime -- muntlig sp�rretime -- ordin�r sp�rretime Muntlig sp�rretime Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at f�lgende regjerings� medlemmer vil m�te til muntlig sp�rretime: -- statsr�d Dagfinn H�ybr�ten -- statsr�d Einar Steensn�s -- statsr�d B�rge Brende De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til � starte den muntlige sp�rretimen. De representanter som i tillegg til de forh�ndsp�meld� te �nsker � stille hovedsp�rsm�l, bes reise seg. Vi starter med f�rste hovedsp�rsm�l, fra representan� ten �yvind Korsberg. �yvind Korsberg (FrP): Mitt sp�rsm�l g�r til milj�� vernministeren. For noen uker siden ble det avsl�rt i media at det var en dramatisk medlemsflukt fra frivillige milj�vernorga� nisasjoner, samtidig som den �konomiske st�tten fra Re� gjeringen �ker kraftig. I tillegg er det store variasjoner mellom de enkelte organisasjonene med hensyn til hva de mottar i st�tte. Eksempelvis f�r Natur og Ungdom mer enn 60 pst. av sine inntekter fra det offentlige, mens and� re ikke mottar fem flate �re i st�tte. Fremskrittspartiet fremmet forslag ved budsjettbehandlingen om at Regje� ringen skulle lage et nytt og rettferdig regelverk. Det ble nedstemt. Vil statsr�den n� s�rge for en skikkelig gjennomgang av regelverket, slik at �konomisk st�tte til frivillige mil� 5. mars -- Muntlig sp�rretime 2003 2198 j�vernorganisasjoner baserer seg p� mer like og rettferdi� ge kriterier, eksempelvis betalende medlemmer? Statsr�d B�rge Brende: N�r det gjelder st�tte til de frivillige milj�organisasjonene, fremmes det i forbindel� se med hvert �rs statsbudsjett ikke bare forslag om hvor mye st�tte som skal gis til disse organisasjonene, men ogs� om st�tten til hver enkelt organisasjon. Det gjorde vi ogs� i h�st, og Stortinget tok stilling til dette. Vi rede� gjorde ogs� da for kriteriene og hva som var begrunnel� sen. Stortinget vedtok dette. N�r det gjelder st�tten til de frivillige milj�organisa� sjonene, er den til sammen p� 35 mill. kr. Dette er orga� nisasjoner som er basert p� medlemskap, og det er ogs� bredt sammensatte organisasjoner. Jeg har ikke til hensikt � foreta noen ny gjennomgang av dette. Jeg har tatt til etterretning at Stortinget gav sin tilslutning ikke bare til summen, men ogs� til st�tten til hver enkelt organisasjon. �yvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsr�den for svaret, og er skuffet over at statsr�den ikke vil ta en skik� kelig gjennomgang av det suger�ret som enkelte milj�� vernorganisasjoner har i statskassa. Milj�vernorganisasjonene mottar ikke bare grunnst�t� te fra milj�vernministeren. Eksempelvis mottok Natur og Ungdom i 2001 1,8 mill. kr fra Barne� og familiedeparte� mentet. I tillegg fikk den samme organisasjonen st�tte til internasjonalt arbeid med nesten 100 000 kr. Og ikke nok med det -- Natur og Ungdom mottar ogs� �konomisk st�tte til ulike prosjekt. Siden statsr�den ikke vil ta en gjennomgang av dette, vil han i det minste s�rge for at det ved neste �rs stats� budsjett blir framlagt en samlet oversikt over alle typer statlige overf�ringer til frivillige milj�vernorganisa� sjoner, slik at dette g�r klart fram for Stortinget? Statsr�d B�rge Brende: Jeg kan love representanten at for Milj�verndepartementets del vil det ogs� i forbin� delse med neste �rs statsbudsjett bli fremlagt et forslag om summen av st�tte til de frivillige milj�vernorganisa� sjonene, i tillegg til at hver enkelt organisasjon vil bli oppf�rt med et forslag til st�tte. Vi vil ogs� da redegj�re for kriteriene. Kriteriene er at det skal v�re demokratisk valgte styringsorganer i organisasjoner som har milj�� vern som hovedform�l. Organisasjonene m� ha et bredt medlemsgrunnlag eller en faglig spisskompetanse. Det vektlegges videre en vurdering av organisasjonenes be� tydning og posisjon i norsk samfunnsliv, kompetanse, medlemstall og organisasjonsstruktur. Dette er det da re� degjort for. Hvis Stortinget mener at dette er kriterier som ikke er riktig, eller er uenig i det som departementet har fremlagt, st�r det selvsagt Stortinget fritt � endre p� disse vilk�rene, og ogs� endre st�ttebel�pet for hver en� kelt organisasjon. Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- �yvind Vaksdal. �yvind Vaksdal (FrP): Det m� etter mitt skj�nn v�re selvsagt at de organisasjoner som mottar offentlig st�tte, respekterer v�re demokratiske spilleregler og norsk lov. Vi har dessverre sett en del eksempler p� det motsatte. Natur og Ungdom hadde ulovlige aksjoner i forbin� delse med Sn�hvit�utbyggingen og forleden dag en ulov� lig aksjon mot en skogeier som skulle ta ut t�mmer fra skogen sin. Slike aksjoner kan medf�re store �konomis� ke tap og selvf�lgelig fare for sikkerheten. Vil statsr�den p� bakgrunn av dette s�rge for at milj�� vernorganisasjoner som aktivt og beviselig bryter norsk lov, mister all statlig �konomisk st�tte? Statsr�d B�rge Brende: F�rst vil jeg gj�re oppmerk� som p� at det var et forlik i energi� og milj�komiteen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hvor ogs� innev�rende �rs bevilgninger til de aktuelle milj�organisasjonene -- herunder Natur og Ungdom, som jeg forst�r Fremskrittspartiet har et noe anstrengt forhold til -- var godkjent av Fremskrittspartiet. Men jeg merker meg at Fremskrittspartiet mener at departementet ogs� burde vurdere den enkelte organisasjons opptreden i for� hold til lovverk o.l.. Hovedform�let med denne st�tten til de frivillige mil� j�organisasjonene, som faktisk er lavere enn st�tten til mange andre organisasjoner -- det er ikke mye st�tte i Milj�verndepartementets budsjett til disse -- er at vi skal ha et frivillig engasjement ogs� p� milj�omr�det. Regje� ringens politikk er at vi skal bruke mindre til prosjekt� st�tte, men mer til generell st�tte, slik at disse organisa� sjonene ogs� har en frihet. Vi er avhengig av et frivillig engasjement ogs� p� milj�omr�det. Presidenten: Vi g�r da til neste hovedsp�rsm�l. Sylvia Brustad (A): Jeg har et sp�rsm�l til olje� og energiministeren. Mange er i dag fortvilet fordi de har mistet jobben eller st�r i fare for � miste den. Dette er veldig alvorlig, og vi i Arbeiderpartiet er bekymret for at Regjeringa ikke tar denne situasjonen nok innover seg. Siden regjeringa Bondevik har overtatt, har det blitt 75 nye arbeidsledige hver eneste dag. Ikke minst innen� for olje� og verftsindustrien er denne situasjonen n� ganske dramatisk, og derfor var det ogs� p� fredag de� monstrasjoner landet rundt, ogs� i statsr�dens hjemby Haugesund, mot Regjeringas passivitet i denne saken. Folk er lei av at f.eks. viktige oppdrag innenfor olje� industrien n� g�r utenlands i sak etter sak. Mitt sp�rsm�l er: Har Regjeringa tenkt � gj�re noe med denne utviklinga, eller skal Regjeringa fortsette � sitte musestille mens arbeidsplass etter arbeidsplass blir nedlagt og forsvinner ut av landet? Statsr�d Einar Steensn�s: Det � bekjempe arbeids� ledigheten vil v�re et av de viktigste politiske omr�dene som Regjeringen vil ha fokus p�. Jeg viser til at statsmi� nisteren allerede n� har g�tt ut og invitert partiene i Stor� 5. mars -- Muntlig sp�rretime 2003 2199 tinget til en felles innsats for � bekjempe arbeidsledighet med ulike tiltak. Det er riktig at de siste �rs h�ye kostnader basert p� b�de h�ye renter og h�y kronekurs har gjort situasjonen alvorlig for deler av den eksportrettede industrien v�r. Og det er et m�l for Regjeringen � f�re en �konomisk po� litikk som f�rer til en mer normal kronekurs og en lavere rente. Det har vi lyktes med, i og med at sentralbanken allerede har satt ned renten to ganger og har varslet at yt� terligere kutt kan v�re aktuelt. Det er klart at vi ogs� er avhengig av satsing p� kom� petanse� og teknologiutvikling. Der �nsker Regjeringen � satse mer p� forskning og utvikling for � gj�re norske be� drifter mer konkurransedyktige. Endelig vil jeg vise til at jeg innenfor mitt felt har tatt et initiativ innenfor Topplederforum og satt ned en pro� sjektgruppe som skal se n�rmere p� aktivitetsniv�et p� norsk sokkel. Det er bekymringsfullt at skuffende lete� resultater i 16. konsesjonsrunde har f�rt til en redusert aktivitet, og det er viktig at vi n� ser p� alt som har � gj�� re med arealtilgang, rammebetingelser, sm�feltutbyggin� ger, senfaseproduksjon, kostnadsstrukturer, beslutnings� prosesser og teknologibehov. Alt dette har jeg da utfor� dret en prosjektgruppe p� innenfor KonKraft/Toppleder� forum, en gruppe som er bredt sammensatt, og som skal avgi rapport innen sommeren 2003. Jeg f�ler meg trygg p� at et slikt samarbeid vil kunne f�re til resultater, slik at b�de myndigheter, leverand�rindustri, oljeselskaper og arbeidstakerorganisasjoner kan identifisere omr�der hvor vi kan �ke v�r konkurransedyktighet. Sylvia Brustad (A): Siden regjeringa Bondevik over� tok, har det blitt 40 000 nye ledige i dette landet. Det be� tyr at vi ikke har noen tid � miste hvis vi skal greie � be� vare arbeidsplasser og s�rge for at det blir bygd nye ar� beidsplasser. Det som ogs� har skjedd, er at mange av de virkemidlene vi kunne ha brukt for � skape nye arbeids� plasser, har denne Regjeringa fjernet, med st�tte fra Fremskrittspartiet i flere saker. Jeg synes det er bra at det n� er tatt initiativ for � pr�� ve � gj�re noe med situasjonen innenfor olje� og verfts� industrien, men poenget er at her haster det. Vi har ingen tid � miste! Det er for lenge � vente til sommeren med � komme med konkrete tiltak om hva en skal gj�re for � gj�re norsk leverand�rindustri mer konkurransedyktig. Og det var alts� f�r jul at et flertall i Stortinget p�la Re� gjeringa � se p� hva som er grunnen til at vi taper i sak etter sak, med f.eks. verft i Spania, og at mange arbeids� plasser g�r tapt. S� mitt sp�rsm�l blir: Vil statsr�den ta et initiativ som betyr at det kan skje noe n� -- ikke om et halvt �r eller ett �r? Vi har ingen tid � tape! Statsr�d Einar Steensn�s: Jeg vil vise til at vi alle� rede har tatt et slikt initiativ. Jeg vil advare representan� ten Brustad mot � framstille historien slik at Arbeiderpar� tiet i alle ting har gjort det som var mulig � gj�re for at vi skulle komme igjennom en vanskelig situasjon for kon� kurranseutsatt industri. Det betyr bl.a. at Stortinget m� ta et medansvar for at vi holder en stram �konomisk poli� tikk, og at vi ikke oppf�rer oss slik at det skapes usikker� het om hvorvidt vi f�r en ytterligere rentenedgang, hvor� vidt vi f�r en lavere kronekurs, og hvorvidt vi f�r den sta� biliteten i den norske �konomiske politikken som er en forutsetning for � kunne gi konkurranseutsatt industri de muligheter den har bruk for. Jeg vil ogs� vise til at N�rings� og handelsdeparte� mentet n� har nedsatt en referansegruppe i samarbeid med Olje� og energidepartementet og de ber�rte organi� sasjoner. Det er et meget positivt samarbeid, men det er klart at sammen med disse utredningene tar vi l�pende beslutninger som skal bidra til at konkurranseutsatt indu� stri skal f� muligheter for � n� fram med sine tilbud i in� ternasjonal konkurranse. Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Karin Andersen. Karin Andersen (SV): SV er positiv til at Regjerin� gen n� har sett at det er behov for en �kt innsats, og er spent p� oppf�lgingen av den. Da er det sp�rsm�l om Re� gjeringen har noen friske penger � legge p� bordet for � f� til �kt aktivitet. P� energiministerens omr�de er det flere ting som kan gj�res. Det ene er at det er et stort potensial for milj�� vennlig energi, der man kan sette i gang, bevilge penger, f� utl�st milj�vennlig energi, f� arbeidsplasser. Det andre er at man kan �ke utvinningsgraden i Nord� sj�en p� de feltene som fins. Det har Stortinget vedtatt etter et forslag fra SV. Der kan det, hvis Regjeringen er villig til � legge penger p� bordet, settes i gang virksom� het som f�r fram mer olje fra de feltene som allerede er utbygd. Det vil utl�se en �kt verdiskaping, og det vil komme mange arbeidsplasser ut av det. N�r vil Regjerin� gen komme med konkrete forslag? Statsr�d Einar Steensn�s: Jeg vil vise til at Regje� ringen allerede har iverksatt en god del av de tiltakene som representanten Karin Andersen n� viser til. Jeg sy� nes for �vrig det er meget positivt at Karin Andersen p� vegne av SV tar imot den invitasjonen som statsministe� ren har gitt til Stortinget, om et samarbeid for � bekjempe �kende arbeidsledighet. N�r det gjelder �kt oljeutbytte fra allerede eksisteren� de br�nner, er det viktig � understreke at forutsetningen for � lykkes med dette er �kt satsing p� forskning og ut� vikling. Det er en hovedsatsing for Regjeringen, og det har ogs� avspeilet seg innenfor det n�v�rende budsjettet, hvor Olje� og energidepartementets forskningsbudsjett er �kt med over 13 pst. N�r det gjelder satsing p� milj�vennlige energikilder, vil jeg vise til at Regjeringen har �pnet for at alle hus� holdninger som s�ker innen 15. mars, skal kunne f� in� stallere en varmepumpe, en pelletskamin eller energisty� ringssystemer. Og det viser seg at dette er blitt en formi� dabel suksess -- langt utover det vi kunne forvente. N�r� mere 40 000 husholdninger i dette landet kan vise seg � v�re interessert i en slik installasjon. Alt dette vil, 5. mars -- Muntlig sp�rretime 2003 2200 sammen med andre tiltak, virke positivt for de oppgave� ne som Karin Andersen nevner. Presidenten: �yvind Vaksdal -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. �yvind Vaksdal (FrP): Nedgangen i aktiviteten p� norsk sokkel skyldes i all hovedsak mangel p� prospekti� ve arealer og manglende politisk handlekraft for � ta de n�dvendige grep for � f� dette til. Stortinget behandlet rett f�r jul oljemeldingen, og der manglet det ikke p� advarsler, verken fra oljeselskapene eller fra fagforeningene, om hva som ville skje dersom ikke noe ble gjort. Fremskrittspartiet var dessverre det eneste partiet som tok dette alvorlig og fremmet de for� slag som var n�dvendige for � gi den �nskede aktivitet, uten � f� st�tte fra de andre. Har statstr�den n� forst�tt alvoret i situasjonen, og vil han n� s�rge for � �pne opp attraktive leteomr�der slik at vi kan unng� den alvorlige krisen som vi n� ser ut til � f� i hele petroleumsn�ringen, med oppsigelser og kompe� tanseoppsplitting som resultat? Statsr�d Einar Steensn�s: Jeg vil vise til Stortingets behandling av oljemeldingen 17. desember i fjor, hvor det ble bred enighet -- riktignok ikke med Fremskrittspar� tiets bidrag -- om viktige deler av norsk petroleumsvirk� somhet. Det er n� meget viktig at vi legger til rette for prospektive arealer for oljeindustrien. Vi �nsker at norsk sokkel skal v�re konkurransedyktig, og at det skal v�re mulig � kunne tilby oljeselskapene interessante leteomr� der. Vi �pner n� i 18. runde -- og inviterer selskapene til � nominere -- for nye omr�der i Norskehavet. I tillegg har vi i nordsj�runden utlyst et rekordh�yt antall blokker, og vi g�r n� p� den s�kalte �pne d�rs politikk ved at vi utly� ser mer sammenhengende omr�der. Alle disse tiltakene er et bidrag for � gi oljeindustrien de muligheter som fremdeles er i rikt monn p� norsk sokkel, slik at vi kan �ke aktiviteten og bidra til verdiskaping i denne viktige delen av norsk �konomi og arbeidsliv. Presidenten: Asmund Kristoffersen -- til oppf�lgings� sp�rsm�l. Asmund Kristoffersen (A): Arbeiderpartiets initia� tiv for � f� innf�rt like konkurransevilk�r for rederier og sj�folk fikk et gledelig utfall i Stortinget i forrige uke. Effekten lot ikke vente p� seg. Dagen etter meldte rede� riene at de stoppet all tanke p� utflagging. Neste dag ble det opplyst at det var inng�tt en kontrakt mellom et stort offshorerederi og et verksted i M�re og Romsdal om � bygge en offshoreb�t til 200 mill. kr. Husker jeg ikke feil, var kampen for bedre betingelser for rederiene en flaggsak for Steensn�s foran forrige valg, men n� har Regjeringen vist en uforst�elig passivitet. Sp�rsm�let blir: Hvorfor kjempet Regjeringen s� sterkt imot � innf�re en nettol�nnsordning som umiddel� bart gir slike effekter -- som de to eksemplene jeg har gitt -- b�de for sysselsetting og for � ivareta det maritime milj� p� sj� og p� land? Statsr�d Einar Steensn�s: N�r det gjelder det kon� stitusjonelle ansvar, vil jeg vise til at det ligger under n� rings� og handelsministeren. Men representanten As� mund Kristoffersen har helt rett i at jeg har engasjert meg sterkt i det som har med sj�folkene og norsk skipsfarts rammevilk�r � gj�re. Jeg har ogs� registrert den positive mottakelse som Stortingets vedtak har f�tt i bransjen. N�r representanten Asmund Kristoffersen viser til at Regjeringen skulle ha kjempet iherdig imot, er det nok mye mer nyansert enn det -- bl.a. har Regjeringen v�rt opptatt av at vi husholderer slik med norsk �konomi at vi ikke setter annen konkurranseutsatt n�ring i fare ved et pengeforbruk som ikke er innenfor de rammer som Stor� tinget selv har fastsatt. N�r det gjelder den �uforst�elige� motstand, vil jeg vise til at Arbeiderpartiet ogs� har en forhistorie i dette. De har kjempet iherdig imot forslag som er blitt fremmet av tidligere regjeringer i forhold til � forbedre situasjo� nen for norsk skipsfart. Presidenten: Odd Roger Enoksen -- til oppf�lgings� sp�rsm�l. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil tilbake til det som var representanten Brustads hovedsp�rsm�l. Jeg er enig i at det er ille at store utbyggingsoppdrag p� norsk sokkel g�r til bl.a. spanske verft i en situasjon hvor vi har �kende arbeidsledighet her hjemme. Men det er kanskje p� sin plass � minne om at det var regjeringen Brundtland som i 1995, med Jens Stoltenberg som n� rings� og energiminister, foreslo omlegging av det inntil da gjeldende utbyggingsregimet med politisk bestemte kontrakter. P� bakgrunn av den s�kalte NORSOK�rap� porten foreslo man da at det skulle v�re markedet som bestemte. Man hadde ett m�l: � forbedre norsk sokkels konkurranseevne. Kostnadene skulle ned. Det skulle v�re markedet som bestemte utbygging. Det var det ene momentet. Det andre var E�S�avtalen, som var grunnla� get for at man ikke kunne forfordele norske verft eller norske bedrifter. Mitt sp�rsm�l til olje� og energiministeren er: Hvilke muligheter ser statsr�den innenfor E�S�avtalen i forhold til � forfordele norske verft med utbyggingskontrakter p� norsk sokkel? Statsr�d Einar Steensn�s: Jeg har ikke noe � be� merke til Enoksens historiebeskrivelse av de faktiske for� holdene, men jeg har for min del v�rt mer opptatt av � se framover og se p� hva vi kan gj�re med de beslutninger som Stortinget har tatt, med de rammevilk�r som gjelder. Regjeringen har tatt dette p� alvor, s� b�de innenfor mitt departementet og innenfor N�rings� og handelsdeparte� mentet er det n� et arbeid i gang i samarbeid med ber�rte organisasjoner -- TBL, Fellesforbundet og NITO bl.a. -- for � se p� dette. Rapporten skal legges fram i revidert nasjonalbudsjett for 2003. 5. mars -- Muntlig sp�rretime 2003 2201 S� sp�r representanten Enoksen om hvilke muligheter norsk leverand�rindustri har innenfor gjeldende ramme� vilk�r. Jeg vil vise til at norsk leverand�rindustri har be� tydelig suksess ute. Det er blitt mindre registrert i denne debatten, men den suksessen er helt avhengig av n�ytrale rammevilk�r, alts� ingen forfordeling av nasjonale sel� skaper. P� bakgrunn av en slik rettferdig konkurransebe� tingelse har norsk leverand�rindustri hatt betydelig suk� sess ute. Da m� ikke vi rote det til med s�rbetingelser for v�r egen industri. Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l. Sigbj�rn Molvik (SV): Jeg har et sp�rsm�l til helse� ministeren. I Dagbladet mandag denne uken er det et oppslag om Axess Sykehus og Spesialistklinikk som betaler kosme� tologer og hudterapeuter mellom 275 kr og 430 kr for hver pasient som disse anbefaler behandling ved dette sykehuset. P� denne m�ten fors�ker alts� sykehuset � kj�pe seg pasienter og betale andre for � drive markeds� f�ring av sine tjenester. Presidenten i Den norske l�geforening, Hans Kristian Bakke, uttaler til Dagbladet at han finner denne virksom� heten etisk betenkelig. Han sier f�lgende: �Det skapes et kunstig behov for medisinske inn� grep. Og n�r kunder rekrutteres ved at de som anbefa� ler, f�r betalt, er det s�rdeles betenkelig.� Er helseministeren enig i dette? Og vil helseminis� teren s�rge for � sette en stopper for denne virksomhe� ten? Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg deler SVs og re� presentanten Molviks bekymring for det som skjer n�r det gjelder kosmetiske operasjoner, s�rlig i forhold til mindre�rige. Jeg viser til at det snart kommer til behand� ling i Stortinget et forslag som vil f�lge opp dette. Det er et anliggende som helseministeren deler. N�r det gjelder den konkrete saken som representan� ten Molvik n� nevner, kjenner jeg den bare fra pressen. Men de bekymringer som L�geforeningens president har gitt uttrykk for, deler jeg. Jeg vil s�rge for at tilsynsmyn� dighetene ser n�rmere p� om den virksomheten som her er avdekket, er i strid med lov og regelverk. I s� fall vil det bli fulgt opp av rette myndigheter. Sigbj�rn Molvik (SV): Jeg takker statsr�den for sva� ret, som jeg oppfatter som positivt. Dette har flere sider. I Aftenposten i g�r viste det seg at norske offentlige sykehus mangler plastikkirurger til � utf�re kirurgiske inngrep som er medisinsk n�dvendige, og at f.eks. ventetiden for � f� utf�rt rekonstruksjon av bryst etter kreftsykdom, �ker. Dette skyldes i stor grad at plastikkirurger g�r fra de offentlige sykehusene til priva� te sykehus, som betaler skyh�ye l�nninger, og som kj�� per seg pasienter p� den m�ten som eksemplet med Axess viser. Det er riktig som statsr�den sa, at det ligger til be� handling i Stortinget et forslag som vil ha mye strengere offentlig regulering b�de av kosmetisk kirurgi og av bransjens markedsf�ring, s�rlig den rettet mot ungdom. Viser ikke dette eksemplet etter helseministerens me� ning med all tydelighet at en slik regulering n� er h�yst n�dvendig? Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg er i likhet med re� presentanten Molvik opptatt av at dette markedet skal v�re under offentlig styring, kontroll og tilsyn. Samtidig er det slik at vi i Norge har en blanding av privat og of� fentlig helsetjeneste. Vi �nsker � ha det. Vi �nsker � ha samspillet og arbeidsdelingen mellom offentlig og privat tjeneste. Da m� man finne seg i at det er konkurranse om arbeidskraften i denne sammenheng. Men i forbindelse med godkjenning av nyetablering av sykehus i privat regi vil myndighetene fortsatt legge vekt p� hensynet til til� gang p� helsepersonell som ett viktig moment. For �vrig vil jeg vise til at de sp�rsm�lene som repre� sentanten Molvik reiser, vil bli gjenstand for en egen be� handling i Stortinget. Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l. Inger S. Enger (Sp): Mitt sp�rsm�l g�r til milj�vern� minister Brende. Trillemarka er blitt et begrep om dagen. De siste par dagene har situasjonen i det potensielle konfliktomr�det Trillemarka--Rollag �stfjell i Buskerud tilspisset seg kraftig. 40 m�l ble vernet f�r jul. Det var greit nok. N� har milj�vernorganisasjonene engasjert seg. Mandag blokkerte Natur og Ungdom en lovlig hogst utenfor det vernede omr�det. Hogsten var godkjent av kommunen og fylkesmannen. Dermed satte Milj�verndepartementet i gang en oppstart av en formell verneprosess. Det var alt� s� en lovlig hogst som ble foretatt. Mitt sp�rsm�l blir: Bekymrer det ikke statsr�den at folk som faktisk har utf�rt lovlig arbeid p� egen grunn, blir uthengt som syndebukker? Og vil statsr�den s�rge for at det raskt tilbys forskudd p� erstatninger, eller at det p� annen m�te s�rges for kompensasjon for de �kono� miske konsekvensene som f�lger av b�ndlegginga? Statsr�d B�rge Brende: Regjeringen vernet ikke 40 m�l av Trillemarka f�r jul, men 40 km 2 barskog. Jeg vil f�rst bare si to ord om hvorfor man verner bar� skog. I barskogen finnes alts� veldig mange av de r�dlis� tede artene, dvs. truede arter, ca. halvparten av dem. I Norge ligger vi litt etter n�r det gjelder vern av skog. Cirka 1 pst. av skogen v�r er vernet, mens man i Sverige og Finland har vernet bortimot 5 pst. Derfor har det v�rt Stortingets m�lsetting -- det st�r ogs� i Sem�erkl�ringen -- at vi skal �ke barskogvernet. Vi er da ogs� avhengig av � g� inn og verne noen av de omr�dene som er mest inte� ressante i forhold til biologisk mangfold. Ut fra den dokumentasjonen som forel�pig finnes, er trolig omr�det som g�r under betegnelsen �Trillemarka�, det st�rste gjenv�rende verneverdige skogomr�det i den s�rlige delen av landet. 5. mars -- Muntlig sp�rretime Trykt 20/3 2003 2003 2202 N�r det gjelder det verneplanarbeidet som n� er igang� satt, skal man ha en skikkelig saksbehandling, hvor alle kommer til orde. Vi skal vurdere de 160--170 km 2 som er igjen av dette omr�det, og finne ut hvilke deler, eventuelt hele, som skal omfattes av et barskogvern. Det er selvsagt slik at hvis man blir omfattet av bar� skogvernet, skal man f� erstatning. Det er ogs� slik at de som eventuelt f�r stopp i hogsten sin, skal f� vederlags� ordninger inntil man har bestemt om skogen eventuelt skal vernes eller frigis. Her har Norge ogs� sterke inter� nasjonale forpliktelser. Det er ogs� slik at de kj�pesterke markedene ute i Europa er mer og mer opptatt av at Norge m� skjerpe seg i forhold til � ta vare p� mer av barskogen. Derfor har jeg f�tt en meddelelse fra Norske Skog om at de inntil denne verneprosessen har kommet lenger og blitt avklart, ikke tar imot skog som hogges i de aktuelle omr�dene i Trillemarka. Inger S. Enger (Sp): N�r det gjelder Norske Skog, viser nettopp det at det er sv�rt viktig at man tenker seg godt om f�r man g�r til s� drastiske skritt som det ble gjort i g�r. Det er n� det ene. For det andre ble det be� stemt i fjor, for tre m�neder siden, at det skulle v�re mel� deplikt nettopp for disse omr�dene, slik at skogeierne er i sin full rett n�r de hogger p� vanlig m�te. Den ordningen skulle vare fram til Regjeringas varslede barskogvern� strategi, som skal komme i forbindelse med meldingen om rikets milj�tilstand. S� skjer alts� dette, som jeg syns er ganske alvorlig i forhold til dem det faktisk gjelder, og som har gjort lovlige ting. Det er det som blir et galt bil� de i denne sammenheng. For �vrig har energi� og milj�komiteen v�rt opptatt av at det skal v�re lav konfliktgrad n�r det gjelder bar� skogvern og andre verneomr�der. Jeg syns at dette blir sv�rt uheldig i forhold til det. Mitt sp�rsm�l til slutt blir: Er ikke statsr�den enig i at dette er en tvilsom form for konfliktdemping? Statsr�d B�rge Brende: Det er ingen tvil om at jeg tar avstand fra ulovlige aksjoner som eventuelt beg�s av milj�organisasjoner i forhold til skogeiere som foretar lovlig hogst. Derom er det ingen tvil. Det jeg har sagt, er at vi n� �pner for en verneprosess i forhold til kanskje det st�rste og viktigste gjenv�rende om� r�det p� �stlandet n�r det gjelder barskogvern. Flere av dem som selger skog internasjonalt, sier at dette blir et �kende problem, for markedet sp�r: Hvorfor har Norge bare vernet 1 pst. av skogen? I Sverige og Finland har man vernet 5 pst. Hvordan forholder dere dere til disse r�dlisteartene? N�r det gjelder �drastiske skritt� og bekymring, kan det ogs� ses den andre veien. Det er faktisk mange som er noe bekymret over at vi har hengt etter her. Men jeg er veldig opptatt av at det skal v�re lav konfliktgrad. Derfor har jeg ogs� startet et samarbeid med de ulike skogeier� organisasjonene for � komme i m�l, som ogs� skal om� fatte makeskifte og finne gode l�sninger. Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Synn�ve Konglevoll. Synn�ve Konglevoll (A): Arbeiderpartiet st�tter milj�� vernministeren i at han n� har satt i gang en vernepro� sess. Det er helt riktig som milj�vernministeren sier, at Trillemarka--Rollag �stfjell er det eneste store kandidat� omr�det for barskogvern. Rapporten fra NINA og Skog� forsk peker p� at det er en utfordring � f� vernet st�rre barskogomr�der. Direktoratet for naturforvaltning pekte p� allerede i et brev 16. desember, s� vidt jeg husker, at man gikk inn for at det skulle settes i gang en formell verneprosess her. Arbeiderpartiet synes det er positivt at milj�vernministe� ren n� er p� banen. I meldingen om rikets milj�tilstand, som vi skal f� til v�ren, er det varslet en strategi for �kt barskogvern. Mitt sp�rsm�l er om det betyr at milj�vern� ministeren vil komme med flere konkrete forslag for � �ke barskogvernet. Statsr�d B�rge Brende: F�rst takker jeg for at Ar� beiderpartiet st�tter opp om at vi n� m� ta noen skritt i forhold til det st�rste og kanskje viktigste gjenv�rende relativt ur�rte barskogomr�det p� det sentrale �stlandet. Jeg vil ogs� legge til at Norske Skog overfor b�de Stortinget og departementet har understreket at det er viktig at Norge n� �ker dette vernet noe, slik at vi har le� gitimitet i markedet, for folk vil ikke kj�pe skog fra na� sjoner som ikke ogs� tar et ansvar i forhold til truede ar� ter og det biologiske mangfoldet. I meldingen om rikets milj�tilstand vil Regjeringen invitere Stortinget til � g� gjennom barskogpolitikken. I Sem�erkl�ringen st�r det at vi �nsker � �ke barskogver� net, og det er med utgangspunkt i dette at Regjeringen ogs� vil fremlegge en plan. N�r det gjelder konkrete omr�der: Grunnen til at jeg m�tte ta de skrittene jeg gjorde n�, er at vi havnet i den situasjon at Stortinget ikke kunne ta stilling til dette om� r�det, for det var ganske store hogster p� gang. Presidenten: �yvind Korsberg -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. �yvind Korsberg (FrP): Det er jo ikke noe nytt at man har konflikt n�r det gjelder vern. Trillemarka f�yer seg bare inn i rekken. De omr�dene som milj�vernminis� teren ikke klarer � verne, verner Natur og Ungdom med milj�vernministerens velsignelse og �konomiske st�tte. Det store problemet ved vernesaker er at man kj�rer over lokaldemokratiet. Man overkj�rer grunneierne. Man stopper n�ringsutvikling i de distriktene og de omr�dene som blir vernet. Hvorfor tar ikke statsr�den hensyn til grunneiere, lokale eiere og n�ringsutvikling i vernepro� sesser, men bare overkj�rer lokaldemokratiet fullsten� dig? Statsr�d B�rge Brende: Jeg har i flere runder n� for� s�kt � forklare at ogs� de som driver innenfor skogn�rin� gen, faktisk er opptatt av at det norske barskogvernet skal bli noe h�yere, for det g�r ut over markedsadgangen v�r at vi ligger etter nabolandene v�re. Selv OECD anbefaler i en rapport som ble overlevert Milj�verndepartementet, Forhandlinger i Stortinget nr. 145 5. mars -- Muntlig sp�rretime S 2002--2003 2003 2203 (Statsr�d Brende) at det norske barskogvernet �kes noe for � kunne ta vare p� bl.a. r�dlistede arter som er truet. N�r Fremskrittspartiet skal ha det til at man stopper n�ringsutvikling her, fremstiller man det som om 99 pst. av den norske skogen er vernet. Som jeg ogs� sa innled� ningsvis, er det 1 pst. av den norske skogen hvor det er lagt beskrankninger. N�r det gjelder 99 pst. av skogen, er det �Levende Skog��programmet og den generelle skog� loven som gjelder. At 1 pst. av skogen skal v�re med p� � stoppe n�ringsutvikling, det er -- med respekt � melde -- t�ys. Hvis vi ikke tar ansvar for det biologiske mangfol� det, ogs� langsiktig, vil det �delegge v�rt fremtidige livs� grunnlag. Presidenten: Begrepet �t�ys� anses neppe som parla� mentarisk uttrykk. Hallgeir Langeland -- til oppf�lgingssp�rsm�l. Hallgeir H. Langeland (SV): SV er glad for at stats� r�den i Aftenposten i g�r starta verneprosessen i forhold til Trillemarka -- og svarer p� eit 1 m�nad gamalt brev fr� SV. Det er positivt, sj�lv om det tok litt tid � f� milj�� vernministeren p� banen. Elles blir det i dag hevda i avisa at hogging framleis g�r f�re seg. Eit av mine sp�rsm�l er derfor kva milj�� vernministeren vil f�reta seg for � stansa den hogsten som ein seier g�r f�re seg ogs� i dag. S� til ei skikkeleg utfordring. Statsr�den er gong p� gong p� defensiven i ulike vernesaker. Han veit at han kan koma til Stortinget og skaffa seg eit fleirtal for ein meir offensiv politikk. Han peikar p� at Noreg har verna berre 1 pst., mens Sverige har verna 5 pst., og at ein f�r kritikk internasjonalt. D� har han jo plassert problemet der det h�yrer heime, nemleg hos han sj�lv, s� lenge han ikkje nyttar det fleirtalet han har her. Statsr�d B�rge Brende: Noen mener jeg er for de� fensiv, og noen mener �penbart at Regjeringen er for ak� tiv her. Jeg m� si at det � verne dette siste store gjenv�rende relativt ur�rte skogomr�det p� �stlandet mener jeg var helt riktig ut fra b�de internasjonalt ansvar og i forhold til r�dlistene. N�r vi opererer med disse tallene, m� en sam� tidig v�re klar over at Sverige og Finland har vernet 5 pst., men mye av det er fjellskog. Hvis man ser p� de aller viktigste omr�dene, som Trillemarka er i forhold til det st�rste biologiske mangfoldet, henger vi ikke s� langt etter -- om vi henger etter. Det h�rer ogs� med som en nyanse i dette. Jeg fors�kte etter beste evne � oppfylle det som er Stortingets forutsetning her, at vi skal �ke barskogvernet, men pr�ver � g� fram p� en slik m�te at vi gjennom vederlagsordninger og frivillig samarbeid ogs� har skog� eierorganisasjonene og grunneierne med oss. Men her var det n�dvendig � gripe inn. Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l. Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil tillate meg � stille et sp�rsm�l til olje� og energiministeren. I vinter har vi sett en dramatisk utvikling p� energi� markedet, med -- ut fra Arbeiderpartiets syn -- uaksepta� belt h�ye priser. Statsr�den har tidligere oppfordret folk til � g� p� sosialen hvis de har problemer med � betale regningene. N� viser det seg at det heller ikke er enighet i Regjeringen om hvorvidt dette er mulig. Problemet p� kraftmarkedet er at vi har for lite kraft. Norges Vassdrags� og Energiverk var i g�r ute og sa at situasjonen ville bli enda verre til neste �r, fordi det er lite vann i magasinene. Hva vil statsr�den foreta seg for � sikre at situasjonen til neste �r ikke blir dramatisk, b�de i forhold til priser og tilgang p� kraft? Statsr�d Einar Steensn�s: La meg bare kort kom� mentere det som representanten Klungland betegner som at Regjeringen henviser folk til sosialkontoret. Det er ikke riktig, og det vet representanten Klungland. For �v� rig vil jeg vise til at sosialministeren allerede har reagert p� den framstillingen som er i pressen i dag. Hun mener den er feilaktig og gir et galt inntrykk av de tiltak Regje� ringen har satt i verk, og har sendt ut en egen pressemel� ding om dette. N�r det s� gjelder forsyningssikkerheten, er det et vel� dig viktig sp�rsm�l. Vi har en helt spesiell situasjon, som har avdekket at forsyningssikkerheten er meget s�rbar for nedb�r. Jeg har iverksatt flere tiltak allerede, og jeg har bl.a. varslet en total gjennomgang av forsyningssik� kerhet og en stortingsmelding om dette innen �rets slutt. Det viktige er for det f�rste � forsyne landet med mer energi og for det andre � s�rge for at vi blir mindre av� hengig av vannkraften. N�kkelen til � f� en bedre forsy� ningssikkerhet er alts� ikke mer avhengighet av vann� kraft, men mindre. Likevel er det mulig � ruste opp en del vannkraftverk og �ke effektiviteten. Det er fremdeles muligheter for opprustning av eksisterende vannkraft� verk, og det er mulig � f� til b�de sm�kraftverk og mini� og mikrokraftverk. Men ved siden av dette m� vi s�rge for mer produksjon av milj�vennlig energi. B�de varme� produksjon og vindkraft vil v�re viktig. Vannb�ren var� me er et viktig satsingsomr�de fra Regjeringens side, og med tilslutning fra Stortinget har Enova f�tt et program for � gjennomf�re dette. Ved siden av dette m� vi s�rge for �kt forsyningssikkerhet fra utlandet, bl.a. gjennom kabelprosjekt, og vi m� f� l�st opp de flaskehalsene som fins i forsyningsnettet i det nordiske markedet, b�de in� ternt i Norge og mellom de nordiske land. Ogs� gass� kraftverk med CO 2 �h�ndtering inng�r i Regjeringens strategi for � f� bedre forsyningssikkerhet og �ke energi� produksjonen. Regjeringen satser m�lbevisst p� � utvikle en slik teknologi. Rolf Terje Klungland (A): Jeg er glad for at statsr� den legger vekt p� forsyningssikkerheten. Problemet i Norge i dag er at vi produserer for lite kraft i forhold til forbruket. S� er vi i en situasjon der Statoil n� vil bygge gassr�r til England for � eksportere kraft og bygge gass� kraftverk i England, og Statnett vurderer � legge kabler 145 5. mars -- Muntlig sp�rretime 2003 2204 til England til en kostnad av 8 milliarder kr, en kostnad som til sist vil ende opp hos sluttbrukeren. I stedet for � skape verdier i Norge av denne gassen, �nsker alts� Re� gjeringen � gj�re det i andre land, og dermed bli en r� vareprodusent. P� toppen av det er det d�rlig milj�politikk. Mener statsr�den at det er en �nsket utvikling at vi sender gassen ut av landet for s� � importere elektrisk kraft tilbake? Statsr�d Einar Steensn�s: N�r det produseres for lite kraft i landet i dag, er det basert p� manglende utbyg� ging gjennom tidligere regjeringer. Ogs� Arbeiderpartiet er medansvarlig for den vurdering som er gjort, og for mangelen p� � fremme tiltak for � kunne bedre energiba� lansen. Det er alts� ikke slik at denne regjeringen kunne knipse i fingrene og stille til r�dighet �kt energiproduk� sjon i ett nu. � bygge ut mer kraft er resultat av en lang� siktig planlegging og utbygging. N�r det s� gjelder kablene, har Regjeringen ikke tatt stilling til slike prosjekter. Og n�r det gjelder gasskraft� verk, vil jeg minne representanten Klungland nok en gang p� at de tre gitte konsesjonene for gasskraftverk -- og betingelsene for konsesjon�rene -- er konsesjoner som arbeiderpartiregjeringen har gitt. Hver eneste set� ning, hvert eneste komma og punktum er i tr�d med det Arbeiderpartiet satte som vilk�r. N�r det ikke bygges, har det selvf�lgelig � gj�re med et gap mellom pris p� gass og pris p� elektrisitet i markedet. Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- Odd Roger Enoksen. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg har ingen problemer med � slutte meg til de langsiktige tiltak for � forbedre tilgangen p� energi som statsr�den n� tar til orde for, b�de det � gj�re oss mindre avhengig av vannkraft og f� rustet opp eksisterende vannkraftverk og -- ikke minst -- � satse p� milj�vennlige energitiltak, som er helt n�dven� dig � sette inn. Men vi er ogs� klar over at dette er tiltak som ikke vil komme til � virke f�r om relativt mange �r, og som ikke vil komme til � avhjelpe neste �rs forsy� ningssituasjon. S� jeg er mer opptatt av hva statsr�den har til hensikt � iverksette av tiltak for � unng� at vi skal komme i en krisesituasjon til neste �r. Det snakkes om magasinfylling p� 50 pst. ved inngangen til neste �rs vin� ter, som vil v�re dramatisk. I fjor ble det eksportert ca. 12 TWh, hovedsakelig til Sverige, i en situasjon hvor det var vel kjent at vi hadde knapphet p� energi og ville f� en knapphetssituasjon her hjemme. Hva har statsr�den tenkt � gj�re for � unng� at vi skal komme i en tilsvarende situasjon neste vinter? Statsr�d Einar Steensn�s: Representanten Enoksen peker p� et veldig viktig anliggende. Det er selvf�lgelig utfordrende � ha fokus p� to situasjoner samtidig. Vi skal komme igjennom denne vinteren med n�dvendig kraft, og vi arbeider m�lbevisst for � unng� en rasjoneringstil� stand. Det h�per jeg vi lykkes med. Men vi er veldig av� hengig av v�rutviklingen og hvor tidlig v�ren kommer. Det er ogs� riktig, som Enoksen peker p�, at neste �rs situasjon er bekymringsfull, b�de fordi vi har lave maga� sinfyllinger, og fordi sn�mengden hittil har v�rt mini� mal. Det er klart at departementet er n�dt til � forberede for verst mulige tilfeller. Vi er i gang med � se p� hvilke tiltak som kan tilf�res markedet for � unng� en slik rasjo� neringstilstand. Jeg viser til at jeg var villig til � �pne for gasskraftverk p� lektere som en n�dl�sning i omr�der som hadde en s�rlig vanskelig forsyningssituasjon. Jeg utelukker verken en slik l�sning eller andre l�sninger i en akutt situasjon, dersom det skulle oppst�. Presidenten: Sylvia Brustad -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. Sylvia Brustad (A): Mitt tilleggssp�rsm�l g�r til mil� j�vernministeren. Situasjonen i dag er at vi n� importerer kull og kjernekraft i b�tter og spann p� grunn av at denne regjeringa, til tross for at H�yre var med p� � tildele kon� sesjoner, gj�r det den kan for at vi ikke skal f� bygd gass� kraftverk med den teknologien som er tilgjengelig i dag. N�r selskaper f�r beskjed fra en statsr�d om at en ser helst at en bygger gasskraftverk med CO 2 �h�ndtering, er det klart at selskapene lytter til en statsr�d. H�yre har jo v�rt helt musestille i denne vinterens energidebatt. Det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende, fordi vi var enige om at det m�tte bygges gasskraft for � gj�re noe for � tet� te gapet mellom det vi bruker og det vi produserer. Mitt sp�rsm�l er: Mener statsr�den det er god milj�politikk � importere s� mye kull og kjernekraft som vi n� gj�r, eller mener statsr�den at det faktisk burde ha v�rt tatt et initia� tiv fra Regjeringa for � fors�ke � f� realisert de gasskraft� verkene det faktisk er gitt konsesjon til? Statsr�d B�rge Brende: Stortinget har fastsl�tt at det kan bygges tre konvensjonelle gasskraftverk i Norge -- to stykker p� Vestlandet og Industrikraft Midt�Norge i Nord� Tr�ndelag. Man kan sette i gang i morgen den dag, stikke spaden i jorda og begynne byggingen av disse konvensjo� nelle gasskraftverkene. Grunnen til at disse selskapene ikke gj�r det, er, antar jeg, at man mener at det er for stor risiko knyttet til dette. Statoil har v�rt gjennom en runde i forhold til kalkyler bl.a. knyttet til Sn�hvit, hvor man helt sikkert gjennomg�r veldig n�ye om det er bedrifts�kono� misk l�nnsomt. Kriteriene for disse konvensjonelle gass� kraftverkene har bl.a. Arbeiderpartiet, og ogs� H�yre, v�rt med p� � utforme. Jeg antar at Arbeiderpartiet vedst�r seg de kriteriene, og mente at det var fornuftige kriterier. S� hvis man �nsker, kan man sette i gang med bygging av tre konvensjonelle gasskraftverk. Hvis de kan komme til er� statning for kullkraftverk, er jo det meget bra, men det er opp til selskapene. Vi kan ikke ta det �konomiske ansvaret og p�legge noen dette. Presidenten: �yvind Vaksdal -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. �yvind Vaksdal (FrP): Det er et uomtvistelig fak� tum at dersom vi hadde brukt av v�re gassressurser til 5. mars -- Muntlig sp�rretime 2003 2205 kraftproduksjon, hadde vi unng�tt den str�mkrisen vi har hatt i vinter. Det har jo n� det norske folk forst�tt, if�lge meningsm�linger, men dette vil ikke Regjeringen ta inn� over seg. Regjeringen sier at man er for gasskraftverk, men bare gasskraftverk med CO 2 �h�ndtering -- dette til tross for at den ekspertise vi har, sier det vil ta kanskje 10--15 �r f�r denne teknologien, som i dag er kjent, er kommersielt forsvarlig. Betyr ikke dette i realiteten at vi kan forvente oss str�mkrise hvert eneste �r de neste 10--15 �r, p� grunn av Regjeringens �penbare handlingslammelse i denne sa� ken? Statsr�d Einar Steensn�s: Som jeg sa i et tidligere svar, inng�r gasskraftverk i Regjeringens strategi for � sik� re bedre forsyning av energi i det nordiske elmarkedet. Men vi satser m�lbevisst p� at n�r et slikt gasskraftverk er kommersielt l�nnsomt, skal det v�re et gasskraftverk med CO 2 �h�ndtering, og Regjeringen har sagt seg villig til en medfinansiering av de ekstra kostnader som en slik teknologi vil medf�re i forhold til de konvensjonelle. Vi ser at det er viktig � ha et �ye med forsyningssikkerheten. Vi vet ogs� at s�rbarheten i forsyningssikkerheten har blitt spesielt �penbar dette �ret, fordi det er over 70 �r si� den vi har hatt en s� t�rr h�st, og kombinasjonen av en t�rr h�st og en tidlig, streng vinter -- sn�fattig i tillegg -- gj�r at vi sannsynligvis m� b�de 100 og 200 �r tilbake i tid for � finne en tilsvarende situasjon. Det er eksepsjo� nelt, men statistikken kan lure oss. Vi kan aldri vite om vi f�r en slik situasjon ogs� neste �r, og derfor er det vik� tig at vi har en gjennomtenkt politikk for � bedre forsy� ningssikkerheten. Presidenten: Karin Andersen -- til oppf�lgingssp�rs� m�l. Karin Andersen (SV): F�rst til den dyre str�mmen: Det er �penbart at det rundskrivet Regjeringen har sendt ut i dag, er i strid med Stortingets vedtak. Det m� trekkes tilbake, og man m� sende ut et nytt, slik at folk f�r den hjelpen Stortinget og statsr�den har lovt. S� er jeg glad for at statsr�den ikke st�tter Arbeiderpartiet n�r det gjel� der � �nske seg mer milj�uvennlig og dyr str�m. Men i et svar til meg for noen minutter siden viste statsr�den til den suksessen tilskudd til alternativ oppvarming n� har blitt. Det er sv�rt mange som har s�kt, dette er en suk� sess, man kan f� fram store mengder alternativ energi, milj�vennlig, man kan f� folk ut av str�mfella slik at de slipper � g� p� sosialkontoret til neste �r. Og man har alt� s� satt en s�knadsfrist, 15. mars. Er det s� klokt � ha en slik s�knadsfrist n�r folk tydeligvis n� har sett lyset? De vil ha milj�vennlig str�m, de vil ha billigere str�m, og her kan det ogs� bli sv�rt mange arbeidsplasser. Vil statsr�den ta initiativ til � fjerne denne s�knadsfristen? Statsr�d Einar Steensn�s: Det er Stortinget som har vedtatt den s�knadsfristen. I en nylig avgjort sak her i Stortinget ble det flertall for en s�knadsfrist, 15. mars, og alle som s�ker innenfor den fristen, vil, dersom de fyller vilk�rene for �vrig, f� tildelt den annonserte st�tten p� 20 pst., inntil 5 000 kr. Jeg ser at dette har v�rt en stor suksess, og jeg sa ogs� i Stortinget at vi m� ikke gj�re en suksess til et problem. N�r det derimot gjelder Stortin� gets vurdering av hvor det mest hensiktsmessig skal set� tes inn midler for � f� fram mer milj�vennlig energi, har Enova, selskapet i Trondheim, pekt p� at det kan v�re andre tiltak som er mer hensiktsmessige. Regjeringen har satt i verk dette tiltaket for � stimulere til �kt interesse og oppmerksomhet omkring mulighetene som b�de varme� pumper, pelletskaminer og energistyringssystemer repre� senterer. Men dette er l�nnsomme prosjekter, og hus� holdningene kan investere dette i trygg forvissning om at de f�r pengene tilbake. Presidenten: Vi g�r videre til neste hovedsp�rsm�l. Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et sp�rsm�l til milj�� vernministeren om Sellafield. Da han var i Bergen for ikke s� lenge siden og hadde m�te med den britiske milj�vernministeren, var kranene i Sellafield, etter det jeg har f�tt opplyst, �pne, og det ble sluppet ut technetium�99, som det tar 220 �r � halvere. Technetium�99 f�r vi igjen i skalldyr og fisk, og det kom� mer drivende med havstr�mmen opp langs norskekysten. Hva slags tiltro har v�r milj�vernminister til den britiske milj�vernminister, n�r det samtidig som han p�st�r at han ikke vil �pne for utslipp, er utslipp? Statsr�d B�rge Brende: N�r det gjelder representan� ten Bastesens beskrivelse av de alvorlige milj�konse� kvensene av disse technetium�99�utslippene fra anlegget i Sellafield, deler jeg den fullt ut. Disse radioaktive ut� slippene som er helt un�dvendige fordi man kan rense eller lagre i stedet, og som kommer til � vare frem til 2006 hvis den britiske regjeringen ikke snur, har den virkning at vi n� har �kt radioaktivitet langs norskekys� ten helt opp til Svalbard. Det er faktisk slik at radioakti� viteten er h�yere p� vestlandskysten enn den er utenfor den havarerte russiske ub�ten �Kursk� i Barentshavet. Dette er alts� den viktigste kilden til �kt radioaktivitet. N�r det gjelder den britiske regjeringen og den tiltroen jeg har til den i denne saken, m� jeg si at den er dalende. Jeg reagerer meget sterkt p� at de fortsetter med disse ut� slippene p� grunn av at de har et alternativ. De kan rense og lagre i stedet. Men Bastesen mente at milj�vernminister Michael Meacher fra Storbritannia hadde opptr�dt uredelig ved � si at han foretok en vurdering av om de skal slutte med utslippene, samtidig som de slipper ut. Jeg har aldri opp� fattet Michael Meacher slik at han har lovt at de skal slut� te med utslippene mens man vurderer dette. Jeg skulle selvsagt gjerne �nsket det, men jeg har hele tiden sagt at jeg synes det er en helt uholdbar praksis. Jeg er ogs� redd for at dette snakket som den britiske regjeringen st�r for, om at man n� skal vurdere � slutte med disse utslippene og komme med et moratorium, nok er for � oppholde Norge med godt snakk. Vi m� fortsette samarbeidet bl.a. med Kystpartiet og alle andre og markere meget sterkt at 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2206 vi er mot den britiske forurensningen av det felles matfa� tet i Nordsj�en. Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsr�den for sva� ret og er glad for at han er enig med meg i at problemet er stort. Vi har nettopp hatt bes�k av et TV�team og en jour� nalist fra Storbritannia, og jeg lot meg intervjue. N�r det gjelder den britiske regjering, har den praktisk talt ett eneste virkemiddel, og det er utslippstillatelsen. Det er et privat selskap som driver og slipper ut techneti� um�99 i sj�en. Det er ikke et politiske styrt selskap. Men utslippstillatelsen styres av den britiske regjering. De har faktisk utslippstillatelse. Mitt tilleggssp�rsm�l blir f�l� gende: Hva gj�r statsr�den overfor de politiske myndig� heter i England for � forhindre at de slipper technetium� 99 ut i sj�en n�r de kan lagre det p� land? Hvis det ikke er farlig, som de p�st�r, burde de jo spise det. Hva gj�r milj�vernministeren overfor de britiske politikerne? Statsr�d B�rge Brende: F�rst er jeg glad for at Stei� nar Bastesen har latt seg intervjue av det teamet fra BBC som var over her sammen med en rekke andre britiske journalister. De var invitert til Norge av den norske am� bassaden i London i samarbeid med Milj�verndeparte� mentet. V�r strategi er n� at denne saken ogs� m� l�ftes i Storbritannia, og forel�pig er det altfor mye en sak som de nordiske landene og Irland er opptatt av. Vi m� f� frem i sterkere grad ogs� at den engelske fisken og de en� gelske skalldyrene blir forurenset, at man tilgriser v�rt felles matfat, som er Nordsj�en. S� sp�r representanten hva jeg kan gj�re for � forhin� dre dette. N� gjelder jo ikke naboloven. Jeg sitter ikke i Storbritannias regjering, s� jeg kan ikke bestemme at ut� slippstillatelsen som Environment Agency har gitt til Sellafield, skal opph�re. Men jeg har v�rt flere ganger i Storbritannia og tatt det opp. Jeg har tatt det opp i mange samtaler med Storbritannia sammen med de andre nor� diske landene. Vi har ogs� koordinert oss i forhold til Ir� land, og vi kj�rer en kampanje mot den uholdbare praksi� sen at de slipper dette ut i havet, n�r det kan lagres i ste� det. Denne kampanjen skal Regjeringen videref�re, og vi er ikke forn�yd f�r vi f�r slutt p� det. Presidenten: Tiden for den muntlige sp�rretimen er omme. Vi g�r over til den ordin�re sp�rretimen. Ordin�r sp�rretime Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte sp�rsm�lslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den oversikt som er omdelt p� representantenes plasser i salen. De foresl�tte endringer i dagens sp�rretime foresl�s godkjent. -- Det anses vedtatt. Endringene var som f�lger: Sp�rsm�lene 1 og 2, fra henholdsvis representantene Einar Holstad og Steinar Bastesen til utenriksministeren, vil bli besvart av utviklingsministeren p� vegne av uten� riksministeren, som er bortreist. Sp�rsm�l 3, fra representanten Karita Bekkemellem Orheim til justisministeren, vil bli besvart av samferd� selsministeren p� vegne av justisministeren, som er bort� reist. Etter anmodning fra samferdselsministeren blir det� te sp�rsm�l flyttet og besvart f�r sp�rsm�l 13, som skal besvares av samme statsr�d. Sp�rsm�l 10, fra representanten Sigbj�rn Molvik til sosialministeren, er trukket tilbake. Sp�rsm�l 18, fra representanten Marit Nybakk til for� svarsministeren, bortfaller, da sp�rreren ikke er til stede. Sp�rsm�l 20, fra representanten Torbj�rn Andersen til milj�vernministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren som rette vedkommende. S p � r s m � l 1 Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten Einar Holstad til utenriksministeren, vil bli besvart av ut� viklingsministeren p� vegne av utenriksministeren. Einar Holstad (KrF): �Seksuell utnytting av barn er et globalt problem. Skal vi bekjempe overgrep, m� det arbeides b�de nasjonalt og internasjonalt. Det er ikke til� strekkelig at Norge har forbud mot kj�p av sex fra barn under 18 �r, n�r f.eks. Russland ikke har det. Overgriper� ne opererer gjerne i utlandet. Ulovlig barnepornografisk materiale spres dessuten ofte over Internett fra servere i land med mangelfull lovgivning. Hva vil utenriksministeren gj�re for � bidra til at bl.a. Russland forbedrer sin innsats mot seksuelle overgrep mot barn?� Statsr�d Hilde Frafjord Johnson: Russland er et av mange land hvor barn er spesielt s�rbare overfor krimi� nalitet og seksuell utnyttelse i form av barnepornografi, prostitusjon, barnesexturisme og menneskehandel. Vi er dypt bekymret over utviklingen p� dette omr�det og prio� riterer arbeidet med � styrke barns rettigheter bl.a. gjen� nom v�rt arbeid i en rekke internasjonale fora. Utenriksdepartementet har for 2003 avsatt 30 mill. kr til Regjeringens handlingsplan mot handel med kvinner og barn, som ble lansert i februar i �r. Planen inneholder tiltak for � forebygge at barn rekrutteres til sexindustrien i Baltikum, p� Balkan, i det tidligere Sovjetunionen og i Sentral�Asia. Planen omfatter ogs� tiltak for � beskytte og hjelpe ofrene og for etterforskning, alts� justissekto� ren, ved � bidra til � ta bakmennene. Tiltakene kanalise� res bl.a. gjennom Nordisk Ministerr�d, �stersj�r�det, Europar�det, OSSE, Stabilitetspakten for S�r�st�Europa og gjennom frivillige organisasjoner. Jeg kan vel kanskje tilf�ye her at selv om sp�rsm�lsstilleren er opptatt av Russland, inneb�rer dette ogs� tiltak i forhold til land i s�r. Norge deltar dessuten i flere internasjonale fora for politi� og justissamarbeid hvor menneskehandel st�r h�yt p� dagsordenen, bl.a. Interpol, Europol og Baltic Sea Task Force. 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2207 Regjeringen har st�ttet en kampanje i regi av reise� livsn�ringen og Redd Barna mot kj�p av sex fra mindre� �rige under utenlandsopphold. Norge har engasjert seg i arbeidet med � etablere et IT�nettverk som er et redskap for � bekjempe kommersi� ell seksuell utnyttelse av barn i �stersj�regionen. Det er gitt st�tte til en tiltaksplan og samarbeidsprosjekt for sik� rere bruk av Internett, der bekjempelse av barneporno� grafi er en av de h�yest prioriterte m�lsettingene. Fra 2002 er det etablert en barnegruppe i regi av �ster� sj�r�det som har som m�lsetting � sette viktige sp�rsm�l omkring utsatte barn p� dagsordenen. I regi av Nordisk Ministerr�d er det utarbeidet en handlingsplan for barn og unge i n�romr�dene. Under Norges formannskap i 2002 ble det spesielt fokusert p� prosjekter i Nord� og Vest�Russland. Under Barentssamarbeidets jubileumstoppm�te i Kirke� nes i januar i 2003 erkl�rte de deltakende statslederne at de vil gj�re felles anstrengelser for � stanse menneske� handel i Barentsregionen. Det foreligger n� et utkast til et mandat for en arbeidsgruppe som skal se n�rmere p� dis� se problemene, et mandatutkast vi fra norsk side st�tter. Einar Holstad (KrF): Jeg takker utviklingsministe� ren for svaret. P� dagen i dag, 50 �r etter Stalins d�d, er det vel mye man kunne ha snakket om i forbindelse med Russland. If�lge et oppslag i Aftenposten 25. februar i �r sies det at inntektene fra menneskehandel er st�rre enn inntekte� ne fra narkotikasalg. Dette skulle v�re en uttalelse fra en representant i Dumaen. Regjeringen sier i sin handlings� plan at den har som m�l � forebygge menneskehandel ved � arbeide for � forhindre rekruttering av kvinner og barn gjennom � bidra til � styrke kunnskap og levevilk�r i opprinnelsesland. Mange frivillige og ideelle organisa� sjoner i Norge har i lengre tid arbeidet i landene p� Bal� kan og det tidligere Sovjetunionen med hjelpeprogram rettet mot mennesker i de fattigste deler av samfunnet. Vi vet ogs� at fattigdom, krig og konflikt, f� utdanningsmu� ligheter og manglende likestilling mellom kvinner og menn er viktige �rsaker til menneskehandel. Vil noen av de 100 mill. kr som er varslet gjennom handlingsplanen, kunne brukes til de nevnte organisasjoners arbeid? Statsr�d Hilde Frafjord Johnson: Som jeg sa i mitt svar, er Utenriksdepartementet aktivt med i oppf�lgingen av handlingsplanen, der det fra v�r side er avsatt 30 mill. kr. Dette fordeler seg p� de omr�der som repre� sentanten er opptatt av, alts� Russland--Baltikum�omr� det, men ogs� til land i s�r som er viktige i arbeidet for � forhindre menneskehandel og handel med kvinner og barn. Dette er et veldig h�yt prioritert omr�de for Regje� ringen. Det er bakgrunnen for den offensive handlings� planen som vi har framlagt. Det er ogs� bakgrunnen for at frivillige organisasjoner vil v�re en viktig akt�r i ar� beidet med oppf�lgingen. De har tidligere mottatt st�tte til denne type prosjekter, og de vil fortsatt f� det. En vik� tig andel av disse midlene vil dermed bli kanalisert gjen� nom det frivillige apparatet og gjennom de frivillige hjelpeorganisasjonene. S p � r s m � l 2 Presidenten: Ogs� dette sp�rsm�let, fra representan� ten Steinar Bastesen til utenriksministeren, vil bli be� svart av utviklingsministeren p� vegne av utenriksmi� nisteren. Steinar Bastesen (Kp): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til utenriksministeren, som alts� vil bli besvart av utvik� lingsministeren: �Det er gjennom avisene blitt kjent at EU omdefinerer begrepet �y til bare � gjelde �yer som har en fast boset� ting p� minst 50 personer. Dersom et utvidet EU, der Norge eventuelt er med, bestemmer seg for � legge sam� me retningslinjer til grunn for territorialfarvannets grunnlinje som det britiske krav fra f�r 1951, vil det f� konsekvenser i forhold til dagens grunnlinje. Kan utenriksministeren redegj�re for hva det vil bety for v�rt territorialfarvann med en slik EU�definert grunn� linje?� Statsr�d Hilde Frafjord Johnson: Representanten Bastesen refererer i sitt sp�rsm�l til de kriterier som EU� kommisjonen har satt for hvilke �yer som skal omfattes av de statistiske studier som kommisjonen driver som et ledd i sin regionalpolitikk. Disse omfatter bl.a. en minste� st�rrelse og et minste folketall. Kriteriene har med andre ord ingen sammenheng med eller innvirkning p� folkerettens regler for hvorvidt et landomr�de skal kunne defineres som ei �y og kunne tas med i betraktning ved fastsettelse av grunnlinjer, bereg� ning av sj�territoriets yttergrense og bed�mmelse bl.a. av hvorvidt landomr�det gir opphav til en kontinentalsokkel utenfor. De sistnevnte sp�rsm�l besvares av havrettens hevd� vunne prinsipper og regler for �yer. Det hersker ingen tvil om at grunnlinjen beregnes fra kystens ytterpunkter, ogs� p� �yer. Prinsippene for trekking av rette grunnlin� jer, bl.a. rundt Fastlands�Norge og skj�rg�rden rundt sistnevnte, ble bekreftet av Den internasjonale domstol i 1951, som ogs� representanten refererte til. De nevnte EU�studier vil ikke f� noen betydning for folkerettens regler p� dette feltet og derfor heller ingen betydning for v�re territorialfarvann. Steinar Bastesen (Kp): Vi har opplevd i denne sal at til og med Grunnloven har m�ttet vike for EUs regelverk. Det presses n� p� fra Utenriksdepartementet for at en ny E�S�avtale skal undertegnes, samtidig som EU utvides �stover. Dagens E�S�avtale spiser seg stadig lenger inn p� omr�der som etter avtalens forutsetning skulle avgj�� res nasjonalt. Kravet om fri flyt av kapital i oppdrettsn� ringen, som ligger innenfor dagens grunnlinje og er en del av norske fiskerier, er et eksempel p� det. Kravet om �kt rett til eierskap i norsk fiskefl�te er alt presentert av EU. Hva slags garanti har utenriksministeren for at ikke 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2208 Norge, gjennom en ny E�S�avtale, kan risikere � tape yt� terligere selvr�derett i nasjonalt territorium innenfor da� gens grunnlinje? Statsr�d Hilde Frafjord Johnson: Jeg tror det er viktig � skille mellom hva dette forslaget fra EU faktisk inneb�rer, og hva folkeretten sier i forhold til hevdvunne prinsipper. N�r det gjelder forslaget fra EU�kommisjo� nen, er det, s� vidt vites, knyttet til den regionalpolitikk som EU skal ut�ve, alts� ogs� overfor �yer med hensyn til minstest�rrelse og minste folketall. Dette vil selvf�l� gelig v�re relevant i forhold til andre sp�rsm�l knyttet til EU, som vi sikkert har muligheter til � komme tilbake til. N�r det imidlertid gjelder sp�rsm�let om konsekven� sene for territorialfarvannet som Norge opererer i forhold til, er det andre typer rettslige forhold som r�der. Der har havrettens hevdvunne prinsipper og regler for �yer status som internasjonal sedvanerett og er s�rlig gjenspeilet i artiklene 2--7 og 121 i FNs havrettskonvensjon av 1982. Det andre forhold (presidenten klubber) er knyttet til Den internasjonale domstols vedtak i 1951, og jeg kan eventuelt komme tilbake til det sp�rsm�let, siden tiden er ute. Steinar Bastesen (Kp): Grunnlinjeprinsippet var et av de meste omstridte utenrikspolitiske sp�rsm�l for Norge f�r domstolsavgj�relsen i Haag i 1951. Gjennom senere havrettstraktater har Norges uttaksrett og beva� ringsplikt blitt utvidet i forhold til fiskeressursene, noe som EU s� sent som i 1994 ville omg� gjennom forhand� linger om medlemskap og E�S�avtalen. Er det noen grunn til � tro at EU vil respektere dagens grunnlinje dersom Norge skulle g� inn i EU og EU be� slutter at felles prinsipp for grunnlinje skal legges til grunn som deres felles fiskeripolitikk? Statsr�d Hilde Frafjord Johnson: Ja, da har jeg an� ledning til � komme tilbake til nettopp dette sp�rsm�let. Dommen fra Den internasjonale domstol i Haag i 1951 er, som representanten var inne p�, en meget viktig dom. Den gjaldt en sak mellom Storbritannia og Norge. Prinsippene i dommen er imidlertid senere knesatt i ar� tikkel 7 i FNs havrettskonvensjon, og slik anses den � ha sedvanerettslig status. Her er det alts� ingen fare for at EUs regelverk skal kunne forhindre den sedvaneretten og den artikkelfestede retten som Norge har i forhold til grunnlinjeprinsippet og i forhold til v�rt territorialfar� vann. Presidenten: Sp�rsm�l 3 vil bli besvart senere. S p � r s m � l 4 John I. Alvheim (FrP): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til den �rede helseminister: �If�lge Aftenposten den 14. februar d.�. vil en rekke kommuner si opp driftsavtaler med fysioterapeuter. Dette vil ramme mange pasienter �konomisk og f�re til h�y egenbetaling. Pasientene er gjennom lov om kommune� helsetjenesten sikret rett til fysioterapitjenester ved be� hov. Vil statsr�den s�rge for at tilbudet om fysioterapi opp� rettholdes i alle norske kommuner?� Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Som representanten Alvheim nevner, er fysioterapi en av de tjenestene alle kommuner etter kommunehelsetjenesteloven har plikt til � s�rge for. Etter at kommunene ble p�lagt dette ansvaret i 1984, har det v�rt en jevn vekst i tjenesten p� i alt mer enn 50 pst. Fysioterapitjenesten har v�rt relativt skjevt geografisk fordelt, men veksten har gitt en bedre behovs� dekning over hele landet og f�rt til at de geografiske skjevhetene er blitt mindre. Kommunene kan dekke befolkningens behov for fy� sioterapi ved � ansette fysioterapeuter i fastl�nnsstillin� ger eller ved � inng� driftsavtaler med privatpraktiseren� de fysioterapeuter. Kommunens og fysioterapeutens ret� tigheter og plikter i et driftsavtaleforhold er regulert i rammeavtale inng�tt mellom Kommunenes Sentralfor� bund og Norsk Fysioterapiforbund. Staten er ikke part i denne avtalen. Vanligvis er de individuelle driftsavtalene tidsube� grensede. Kommunenes Sentralforbund legger til grunn at dersom en kommune vil inndra en avtalehjemmel, skal dette som hovedregel skje ved ledighet i hjemmelen. Fy� sioterapeuter med driftsavtale skal grovt sett ha det sam� me vernet mot oppsigelse som en kommunalt ansatt -- verken mer eller mindre. Det inneb�rer at det kreves saklig begrunnelse for � si opp en driftsavtale fra kom� munens side. Ved en eventuell pr�ving av oppsigelser i nemnd eller domstol vil kommunen ogs� m�tte regne med � bli avkrevd dokumentasjon for at fysioterapidek� ningen til tross for oppsigelsen ikke vil bli vesentlig sva� kere enn i sammenlignbare kommuner. Oppsigelser av driftsavtaler fra kommunenes side har siden ordningen ble innf�rt i 1984, forekommet sv�rt sjelden. I likhet med representanten Alvheim er jeg noe bekymret over meldingene de siste m�nedene om at flere kommuner n� synes � vurdere slike oppsigelser, selv om det ogs� skal sies at det i de fleste tilfeller ser ut til at for� slaget ikke blir realisert. Med muskel� og skjelettlidelser som den viktigste �rsaken til sykefrav�r, og med �kt inn� sats fra trygdeetaten og arbeidslivets parter i forbindelse med intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv, vil jeg tro at det er sv�rt f�, om noen, kommuner som kan hevde � ha overkapasitet i fysioterapitjenesten. Jeg kan ikke instruere kommunene i dette sp�rsm�let. Det er kommunenes ansvar � dimensjonere helsetjeneste� ne i forhold til befolkningens behov, men de skal ha en fysioterapitjeneste. Jeg vil f�lge utviklingen. Hvis det er fare for at tjenestetilbudet i en kommune blir uforsvarlig lavt, slik at loven ikke kan sies � v�re oppfylt, m� til� synsmyndighetene gripe inn overfor dette. John I. Alvheim (FrP): Jeg takker helseministeren for svaret, som jeg opplever som positivt. If�lge lov om helsetjenesten i kommunene � 1�3 er fy� sioterapitjeneste nevnt som en av kommunens p�lagte 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2209 oppgaver, og i praksis alene v�rt gjort ved at man har etablert driftsavtale med en eller flere terapeuter. N�r en� kelte kommuner n� tydeligvis kvitter seg med driftsavta� lene med fysioterapeuter, rammer det pasientene ganske sterkt �konomisk, da de m� betale hele honoraret selv, og det er ganske h�yt. Vil helseministeren skaffe seg oversikt over de kom� munene som har sagt opp sine driftsavtaler med fysio� terapeutene, og vil helseministeren i s� tilfelle s�rge for at driftsavtaler blir gjenopprettet i henhold til loven? Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Som jeg sa i mitt ho� vedsvar, forutsetter jeg at fylkeslegene og Helsetilsynet f�lger med p� om utviklingen av denne skal�tjenesten skjer i strid med loven og utvikler seg p� en m�te som ikke er forsvarlig. Jeg vil be Helsetilsynet om � ha et v� kent �ye p� dette. Det � s�rge for at enhver endring i avtaleforhold om fysioterapi blir stoppet, kan jeg ikke love, for det har jeg ikke myndighet til. Dette ligger til kommunene � ha an� svar for. Men de skal alts� oppfylle loven, og jeg vil un� derstreke at det er en klar tilsynsoppgave � se etter at s� skjer. John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsr�den for svaret. D�rlig kommune�konomi eller ikke, lovp�lagte opp� gaver skal kommunene oppfylle. Ordningen med tak II er vedtatt, og hvordan vil dette sl� ut for denne kronikergruppen, som er i behov for fy� sioterapi i relativt stort omfang? Kommunene kan etter mitt skj�nn ikke p�berope seg tak II�ordningen for � si opp slike driftsavtaler for � spare penger, da det er et be� tydelig antall pasienter i kommunene som trenger kortere fysioterapibehandling, og som ikke skal avkreves mer enn vanlige egenandeler ved behandling. Jeg finner det rimelig at helseministeren her griper inn og p�ser at kommunene oppfyller sine lovp�lagte oppga� ver, slik at en slipper � oppleve at Norsk Fysioterapifor� bund driver rettssaker mot en rekke kommuner i fremti� den. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg er enig med repre� sentanten Alvheim i at � bruke innf�ring av tak II som en begrunnelse for � redusere tilbudet av fysioterapi i kom� munene, ikke vil v�re saklig. Tvert imot vil innf�ringen av tak II, som gir tilgang til fysioterapitjenester i st�rre grad og blir rimeligere for pasientene, inneb�re at beho� vet ikke blir mindre, men snarere st�rre. N�r det gjelder inngrep overfor kommunene, viser jeg til det jeg har sagt allerede, om at tilsynsmyndighetene har et ansvar for � f�lge med p� hvorvidt tjenesten faller til et uforsvarlig niv�, og gripe inn hvis det skjer. S p � r s m � l 5 �slaug Haga (Sp): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til helse� ministeren: �Ski sykehus er blitt en del av Aker universitetssyke� hus. Det er uklart om Ski sykehus skal bli etterbehand� lingsavdeling for Aker, eller om det skal utvikles som lo� kalsykehus for Follos innbyggere. Dette skal bestemmes internt p� Aker og i Helse �st. Innbyggerne i Follo er kop� let fullstendig ut av beslutningsprosessene. Stortinget vedtok i 1997--98 at det skulle bygges nytt lokalsykehus i Follo da man omtalte lokaliseringen av det nye Riks� hospitalet til Gaustad. Hvordan vil statsr�den f�lge opp vedtaket?� Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: La meg innlednings� vis minne om at sykehusreformen bl.a. har som m�l at vi skal f� mer helse for hver krone. Det skal skje ved at man utnytter det potensialet som ligger i at man kan se tjenes� tene p� tvers av fylkesgrensene og p� den m�ten bedre tilgjengeligheten. De regionale helseforetakene skal rea� lisere disse m�lene innenfor de rammene som Stortinget fastsetter. Med hensyn til Ski sykehus kan jeg opplyse at det leg� ges opp til at akutt poliklinikk for indremedisin og kirur� gi vil bli opprettholdt slik som i dag. En vurderer ogs� mulighetene for en utvidelse av aktiviteten eller ny akti� vitet eksempelvis innen sm�kirurgi, elektiv kirurgi og virksomhet knyttet til mage� og tarmsykdommer. Jeg mener dette viser at Helse �st ikke tar lett p� eller negli� sjerer de behov som finnes i Follo�omr�det. Tvert om forsikrer Helse �st meg om at de vil ivareta dette, og at de ogs� vil sikre en aktiv dialog og kontakt med kommu� nale og fylkeskommunale myndigheter. N�r det gjelder det siste, er jeg helt enig med representanten Haga i at det er sv�rt viktig. Jeg har tillit til at Helse �st gjennomf�rer dette p� en god m�te, og at de sp�rsm�l som representan� ten Haga reiser, vil bli avklart gjennom de nevnte proses� ser som Helse �st n� har iverksatt. La meg s� g� over til den delen av sp�rsm�let som er knyttet til utbygging av sykehus. I forkant av sykehusre� formen hadde de dav�rende sykehuseierne, fylkeskom� munene, utredet eller planlagt nybygg eller opprustning av eksisterende sykehus til en samlet kostnad p� langt over 50 milliarder kr. Det er s�ledes sv�rt viktig � priori� tere hvilke tiltak som b�r gjennomf�res f�rst. Dette er prim�rt en oppgave for de regionale helseforetakene, som samlet m� vurdere b�de behov og behandlingskapa� sitet. Akershus fylkeskommune startet midt p� 1990�tallet planleggingen av et nytt Follo�sykehus. Senere ble plan� leggingen av Nye SiA, n� Nye Ahus, startet opp parallelt med Follo�sykehuset. Ved overtakelsen av eierskap til sykehusene ble ansvaret for videre prosjektering og reali� sering av sykehusprosjektene lagt til Helse �st, som n� reviderer hovedfunksjonsprogrammet for Nye Ahus med sikte p� reduksjon av de samlede kostnadene. Min ambi� sjon er, som ogs� tidligere meddelt Stortinget, � presen� tere dette sp�rsm�let ved behandlingen av revidert nasjo� nalbudsjett i innev�rende sesjon. I tillegg til planene for Nye Ahus utreder Helse �st n� en �Samlet plan for st�rre utbyggingsprosjekter�. Her ser en p� i hvilken grad det er behov for � bygge nye og er� 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2210 statte eksisterende sykehus, samt utbedre og modernisere bygningsmassen -- nettopp for � kunne m�te utviklingen i en framtidig ettersp�rsel etter spesialisthelsetjenester. N�r denne utredningen foreligger, vil det v�re mulig � ta stilling til bygging av et nytt sykehus i Follo. Jeg f�ler meg trygg p� at behovet for helsetjenester blir godt ivaretatt, og at Helse �st er seg sitt ansvar be� visst. Det er etablert et plan� og meldingssystem mellom de regionale helseforetakene og departementet etter helse� foretaksloven � 34. Helsedepartementet vil i den sam� menheng ta stilling til vesentlige endringer i struktur og tjenestetilbud. Jeg vil s�ledes b�de ha oversikt over hvor� dan tjenestetilbudet utformes og mulighet til � gripe inn og gi beskjed om korreksjon dersom tilbudet ikke til� fredsstiller overordnede helsepolitiske m�l. �slaug Haga (Sp): Mitt sp�rsm�l til helseministeren gikk konkret p� hvordan han ville f�lge opp vedtaket om bygging av Follo�sykehuset. Det ble det ikke svart kon� kret p�. Vi er for s� vidt blitt vant til at helseministeren ikke svarer p� konkrete sp�rsm�l om helsepolitikken, ho� vedsakelig fordi stortingsflertallet har valgt en styrings� form for sykehusene som gj�r at helseministeren har sv�rt liten innflytelse p� sj�lve utformingen av sykehus� politikken. Men det er sj�lsagt mulig for helseministeren � ha en holdning, og derfor vil jeg f�lge opp med � sp�rre helt konkret: Hva er statsr�dens holdning til bygging av Follo�sykehuset? Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg m� ta til etterret� ning at Senterpartiet og Senterpartiets p�troppende leder ikke vil ta innover seg at Stortinget faktisk har vedtatt en sykehusreform som inneb�rer en ansvarsdeling. Stortin� get har i lovs form lagt ansvar til de regionale helsefore� takene bl.a. p� disse omr�dene. Det inneb�rer ikke, slik representanten Haga n� p�st�r, at Regjeringen og Stortin� get er fratatt innflytelse over helsepolitikken. Tvert imot betyr det at de overordnede helsepolitiske f�ringene blir gitt fra Stortinget og Regjeringens side, og blir gjennom� f�rt i det styringsopplegget som er beskrevet i helsefore� taksloven. Det er heller ikke slik at jeg ikke svarte p� det konkre� te sp�rsm�let som representanten Haga stilte. Tvert imot. Jeg sa at sp�rsm�let om Follo�sykehuset n� utredes av dem som av Stortinget er gitt ansvaret for dette, og at sp�rsm�let vil bli avgjort n�r den utredningen foreligger. Og det er svar p� det konkrete sp�rsm�let. F i n n M a r t i n V a l l e r s n e s hadde her overtatt presidentplassen. �slaug Haga (Sp): N� foreg�r det store omstillinger i Helse�Norge, noe som bl.a. betyr at lokalsykehus i reali� teten ofte blir utvannet til sykehjem eller helsestasjoner, og lokalbefolkningen er fratatt muligheten for � p�virke sykehustilbudet der de bor. Mitt sp�rsm�l til statsr�den, ogs� ut fra det han svarte p� mitt forrige sp�rsm�l, er f�l� gende: Er det tilfredsstillende for helseministeren at det foreg�r s� store omlegginger i Helse�Norge som det n� gj�r, uten at statsr�den har nevneverdig mulighet til � p� virke den utviklingen? Sp�rsm�let mitt g�r ogs� p� hvil� ke ambisjoner helseministeren har for politisk styring av helsesektoren. Statsr�d Dagfinn H�ybr�ten: Jeg m� be om at re� presentanten Haga holder seg til fakta. Det er ikke gjort vedtak om omlegginger av lokalsykehus som utvanner dem til sykehjem. Det foreligger ikke slike vedtak. Det foreg�r n� en omfattende gjennomgang av hele struktu� ren i sykehustjenesten fordi Stortinget har forutsatt at det skal skje gjennom krav til effektivisering og gjennom den omorganisering av helsetjenesten som er vedtatt. Det er heller ikke riktig at lokalbefolkningen er fratatt enhver mulighet til � p�virke dette. Det foreg�r folkem�ter, fak� keltog, underskriftsaksjoner og kommunikasjon p� man� ge plan mellom sykehustjenesten og lokalbefolkningen og lokalpolitiske organer. Og det b�r det gj�re, det er bra for demokratiet. Den overordnede politiske styringen er av Stortinget lagt til helseministeren. Jeg kan forsikre om at jeg som eier av de regionale helseforetakene har den klare ambi� sjon at store, omfattende eller radikale omlegginger av helsetjenesten i fylkene, som f.eks. nedleggelse av et sykehus vil v�re -- hvis det skulle komme forslag om det -- vil havne p� mitt bord og bli politisk behandlet. S p � r s m � l 6 Audun Bj�rlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stille f�lgende sp�rsm�l til utviklingsministeren: �25. februar d.�. ble EUs krav i WTOs tjenestefor� handlinger kjent gjennom en lekkasje fra det kanadiske Polaris Institute. EU stiller krav om liberalisering til 94 utviklingsland. Dette gjelder �pning av vitale sektorer for utviklingen av en selvstendig og b�rekraftig �konomi, s� som banktjenester, vannforsyning og energi. Kravene er i hovedsak fremmet p� omr�der hvor EU har markeds� ledende selskaper. Er dette en form for utviklingspolitikk som Norge st�tter?� Statsr�d Hilde Frafjord Johnson: Jeg finner det ikke riktig � kommentere de krav EU skal ha rettet mot utviklingsland. Norge har ikke f�tt tilgang til EUs antatte krav. Det jeg er opptatt av, er hvilken profil Norge har hatt n�r det gjelder � legge fram forslag og krav overfor utviklingslandene, og hvordan dette forholder seg til norsk utviklingspolitikk. Og det skal jeg konsentrere sva� ret om. Fremme av handel og n�ringsutvikling er en viktig del av den norske utviklingspolitikken. Flertallet av WTOs medlemsland er utviklingsland. Utviklingslande� ne er ogs� stadig mer aktive i WTO og �nsker � �ke sin andel av verdenshandelen. Rimelige og effektive tjenester, f.eks. transport, er viktige innsatsfaktorer for eksport av varer. Derfor har de vareeksporterende land, og mange av dem er utviklings� land, ogs� interesser i tjenesteforhandlingene. 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2211 Norge har generelt ikke stilt ordin�re forhandlings� krav til utviklingslandene, men har i stedet egne forslag der vi inviterer til kontakt og samarbeid innenfor de for� handlingsomr�der som foresl�s. Dette har v�rt en tiln�r� ming som har v�rt godt mottatt av de utviklingslandene vi hittil har f�tt bilaterale samtaler med om forslagene. Hensikten med de norske forslagene er bl.a. aktivt � s�ke � inkludere de fattige landene i forhandlingsprosessen. La meg understreke -- og dette er viktig -- at de bilate� rale forhandlingskravene er uttrykk for landenes forvent� ninger og �nsker i forhandlingene. Men det er opp til hvert enkelt utviklingsland selv � vurdere hvorvidt en vil etterkomme de krav som stilles, og hvilke eventuelle for� pliktelser en vil p�ta seg. Audun Bj�rlo Lysbakken (SV): Jeg takker for sva� ret. Som utviklingsministeren er kjent med, har ikke Stor� tinget f�tt innsyn i de norske anmodningene i de f�rste forhandlingsrundene i GATS, s� derfor er det vanskelig � stille konkrete sp�rsm�l rundt det. En m� likevel anta at b�de EUs krav og Norges krav vil ber�re en rekke lover som i dag beskytter lokalt n�ringsliv i u�landet. I Nationen 4. januar i �r sier utviklingsministerens statssekret�r: �Norge kan ha et annet syn p� hva som er utvik� lingsfremmende for u�land, enn landene selv har.� Samtidig st�r det p� Utenriksdepartementets nettsider at Norges bilaterale forslag i GATS�forhandlingene re� flekterer de viktigste norske eksportinteressene p� ver� densmarkedet for tjenester. Hvilke av disse to perspektivene er det som er lagt til grunn for Norges krav? Er det utviklingsinteressene som er viktigst, eller er det, som det g�r fram av UDs nettsi� der, norske eksportinteresser som f�r forrang? Statsr�d Hilde Frafjord Johnson: Regjeringens po� sisjoner i WTO�forhandlingene er forankret i Stortinget. I Stortingets behandling av disse forhandlingsposisjone� ne har Stortinget gitt sin tilslutning til at vi skal ta sterkt hensyn til utviklingsinteressene i forhandlingene gene� relt, samtidig som vi selvsagt, som alle land, skal ta hen� syn til v�re egne interesser, de s�kalte offensive interes� sene og defensive interessene. Dette er forankret i stor� tingsflertallets holdning. N�r det gjelder detaljene i dette, vet representanten godt at vi er forpliktet av de tradisjoner WTO har p� det� te omr�det, og skal derfor ikke offentliggj�re det l�pet som vi legger i forhandlingene p.t. La meg likevel understreke at i forhold til utviklings� landene er det helt klart at samme hva vi m�tte mene, er det utviklingslandene selv som avgj�r. P� tjenesteomr� det er det opp til deres egen vurdering hvorvidt de i det hele tatt vil forholde seg til de kravene som stilles, hvor� vidt de i det hele tatt synes de er relevante, og om de i det hele tatt er interessert i � p�ta seg noen forpliktelser. Det� te er opp til hvert enkelt land. Her er man suveren til � ta en egen beslutning og forholde seg til de eventuelle krav som stilles. Audun Bj�rlo Lysbakken (SV): Jeg har lyst til � gri� pe fatt i det siste. Det er kjent at Norge har rettet krav til i overkant av 30 utviklingsland, EU til 94 og USA helt sikkert til et lignende antall. Er ikke utviklingsministeren i det hele tatt bekymret for at summen av dette blir et ganske stort press p� u�land for � �pne opp sektorer som de kanskje i utgangspunktet ikke �nsker � �pne, spesielt hvis disse forhandlingene kobles opp mot andre forhand� linger, f.eks. markedsadgang i forhold til landbruksfor� handlingene? Er ikke ministeren bekymret for at Norge med sine krav bidrar til et press som EU og USA bygger opp for en liberalisering som det kanskje i utgangspunk� tet ikke er �nske om? Og er det etter utviklingsministe� rens oppfatning slik at liberalisering generelt er bra for u� land, eller er det sektorer som utviklingsministeren me� ner at Norge burde gi u�landene anledning til selv � be� skytte? Statsr�d Hilde Frafjord Johnson: Jeg er ikke s� opptatt av hva jeg mener utviklingslandene har st�rst gle� de av. Etter min vurdering er det utviklingslandenes egne vurderinger som er det viktigste i denne sammenheng. Det legger jeg til grunn. Som jeg var inne p� i mitt svar, har Norge generelt ikke stilt ordin�re forhandlingskrav til utviklingslandene, men i stedet invitert til kontakt og samarbeid innenfor de forhandlingsomr�der som fore� sl�s. Vi legger alts� til grunn en annen tiln�rming. Dette har v�rt en tiln�rming som har v�rt godt mottatt av utvik� lingslandene selv, og det er det vi m� legge til grunn. N�r det gjelder eventuelt press mot utviklingslandene, er det veldig viktig � v�re obs p� at GATS sl�r fast at p� dette omr�det som p� andre omr�der har utviklingslande� ne rett til � foreta egne reguleringer for � tilgodese nasjo� nale og politiske m�lsettinger, og de er ikke forpliktet til verken privatisering eller konkurranseutsetting. Det er ikke engang et tema for forhandlingene. Det er alts� utvik� lingslandene selv som kan legge dette l�pet og bestemme hvorvidt de �nsker � ta disse forhandlingskravene alvor� lig eller ikke. Og etter min vurdering har de full rett og mulighet til det, og det vil Norge st�tte. S p � r s m � l 7 �yvind Vaksdal (FrP): Jeg har f�lgende sp�rsm�l til olje� og energiministeren: �B�de Regjeringen og stortingsflertallet har flere gan� ger hevdet at det skal satses p� utbygging av sm�kraft� verk i Norge. Vinterens str�mkrise har i tillegg vist n�d� vendigheten av �kt kraftproduksjon. If�lge Stavanger Aftenblad 18. februar d.�. blir grunneiere i Frafjord nek� tet � bygge minikraftverk i en bekk som renner ut i Fra� fjordelva. Hva vil statsr�den n� gj�re for at dette og andre lig� nende prosjekt kan bli realisert slik at Regjeringens og Stortingets m�lsetting blir fulgt opp?� Statsr�d Einar Steensn�s: For � bidra til kraftopp� dekking og n�ringsutvikling i distriktene er Regjeringen opptatt av � legge til rette for utbygging av sm�kraftverk. 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2212 Slike anlegg medf�rer som hovedregel sm� konflikter med milj�interessene. Om lag 330 vassdrag er i dag vernet etter Verneplan I--IV for vassdrag. Stortinget har bestemt at det ikke skal v�re adgang til � gi konsesjoner til verken sm� eller store kraftutbygginger i vernede vassdrag. I vurderingen av om et planlagt kraftverk utl�ser konsesjonsplikt, er det tiltakets virkninger p� allmenne interesser i vassdraget som er avgj�rende. Der vassdraget er vernet, skal det tas spesielt hensyn til verneinteressene. Likevel finnes det prosjekter som medf�rer s� sm� virkninger i det vernede vassdraget, at det ikke utl�ser konsesjonsplikt. Slike kraftverk vil v�re tillatt i vernede vassdrag. Den planlagte utbyggingen i Frafjord, som represen� tanten Vaksdal viser til, ble i 1996 forelagt for NVE. Kraftverket er plassert mellom Giljast�lsvatnet og Fra� fjorden, som inng�r i verneplanen for vassdrag. NVE konkluderte med at kraftverkets virkninger p� allmenne interesser medf�rte konsesjonsplikt. Siden det alts� ikke er adgang til � gi konsesjoner til kraftutbygging i vernede vassdrag, innebar NVEs avgj�relse i realiteten ogs� et avslag p� en konsesjonss�knad. Det er vedtatt at verneplanen for vassdrag skal supple� res. Olje� og energidepartementet har f�tt oversendt NVEs innstilling. I innstillingen �pnes det for konsesjonsbehand� ling av mikro� og minikraftverk i vernede vassdrag. Be� grunnelsen for forslaget er at en konsesjonsbehandling vil gi et bedre grunnlag for � vurdere tiltakets milj�virkninger i et vernet vassdrag enn dagens ordning, der det avgj�ren� de er om konsesjonsplikten utl�ses. Det er mange gode grunner for � likestille bygging av mikro� og minikraftverk med andre typer tiltak i vernede vassdrag som kan f� kon� sesjon. Regjeringen vil derfor ta opp dette sp�rsm�let i den proposisjonen som ventes � bli framlagt ved �rsskiftet om supplering av verneplanen for vassdrag. En forutsetning for � tillate slike utbygginger i vernede vassdrag m� v�re at vi ikke svekker verneverdiene i vassdraget. Jeg vil understreke at NVE er delegert kompetansen til � treffe avgj�relser knyttet til kraftverk med installert effekt opp til 5 MW. Videre er det i forslaget til endrin� ger i vassdragslovgivningen, som n� er ute p� h�ring, foresl�tt � heve grensen for konsesjonsplikt etter indust� rikonsesjonsloven. Sammen med forslaget om � �pne for konsesjonsbehandling av mini� og mikrokraftverk i ver� nede vassdrag, er dette tiltak som gj�r det enklere � f� etablert sm�kraftverk rundt om i landet til beste for kraft� oppdekkingen. �yvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsr�den for svaret. Det var iallfall positivt at vi n� f�r forslag om � heve grensene for konsesjonsplikt. Det har v�rt hevdet at vi har et potensial p� kanskje 10--15 TWh ved bygging av sm�kraftverk i Norge, og dette er jo om lag det dobbelte av det vi mangler i innen� landsmarkedet i et s�kalt normal�r, if�lge Regjeringens egne tall. Samtidig har det v�rt pratet og pratet om � ta i bruk mer av v�re bekker og elver til kraftproduksjon, men dessverre har altfor lite blitt gjort. Ser ikke statsr�den at det n� m� mer handlekraft og mindre prat til for � f� disse fornuftige prosjektene igang� satt snarest? Statsr�d Einar Steensn�s: Jeg kan ikke g� god for det tallet representanten Vaksdal n� nevnte, p� 10--15 TWh, men det er utvilsomt et interessant potensial � ta ut. Ved siden av at disse sm�kraftverkene, mikro� og minikraftverkene, kan bidra til nyttig tilleggsproduksjon til elnettet, s� vil de ogs� representere betydelige og in� teressante tilleggsinntekter for b�nder og andre eien� domsbesittere i distriktene. Med andre ord: Det er ogs� god distriktspolitikk � satse ytterligere p� slike kraftverk. Det er derfor en interessant utfordring � finne et regel� verk og en avbalansering mot milj�hensyn som i st�rre grad legger til rette for bygging av slike kraftverk. Jeg har sett flere slike kraftverk i distriktene, og jeg synes det gj�res p� en nennsom og god m�te og i tr�d med de strenge krav som vi b�r sette til milj�vernet og naturver� net, s� jeg ser faktisk store og positive muligheter for �kt innsats p� dette feltet. �yvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen statsr�den for svaret. Det er jo myndighetene som i dag har ansvaret for kraftoppdekkingen og konsesjoner til ny kapasitet. Sam� let Plan har ikke fungert tilfredsstillende, og Stortinget har tidligere etterlyst en effektivisering av konsesjonsbe� handlingen. Det virker lite rasjonelt at det er energimyn� dighetene gjennom NVE som har ansvaret for vernet gjennom verneplanen for vassdrag, og milj�myndig� hetene gjennom Direktoratet for naturforvaltning som har ansvar for Samlet Plan. Vil statsr�den ta initiativ for � rydde opp i dette, slik at vi kan f� �kt kraftutbyggingen? Statsr�d Einar Steensn�s: Det foreligger ingen pla� ner om en annen prosedyre eller en overflytting av opp� gaver eller myndighet fra ett organ til et annet. Men jeg vil understreke at det m� v�re det samme regelverket, den samme politikken, som m� v�re gjennomg�ende for de ulike organer som behandler disse s�knadene -- jeg legger stor vekt p� det. Og samarbeidet mellom Direkto� ratet for naturforvaltning, NVE, Milj�verndepartementet og Olje� og energidepartementet er i s� m�te utmerket. Jeg tror at vi skal kunne f� etablert en fornuftig poli� tikk, som ikke er avhengig av en bestemt organisering, men av at alle parter ser sitt ansvar og legger til grunn den samme holdning og de samme prinsippene under be� handlingen. S p � r s m � l 8 Per Sandberg (FrP): Jeg vil gjerne stille f�lgende sp�rsm�l til barne� og familieministeren: �Mange fedre er urettmessig d�mt til farskap. Mange er imidlertid ikke d�mt til farskap, men kun til bidrags� plikt. Disse faller i stor grad mellom to stoler siden bar� neloven � 62 kun omhandler feild�mte fedre. 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2213 Finner ikke statsr�den det rimelig at ogs� de som m�t� te v�re d�mt til kun bidragsplikt, skal behandles under samme lovhjemmel, alts� barneloven � 62, vedr�rende tilbakebetaling av barnebidrag?� Statsr�d Laila D�v�y: Det avgj�rende argumentet for � innf�re muligheten til � f� gjenopptatt farskapssaker som ble avgjort f�r DNA�analysen kunne gi et sikkert svar p� farskapssp�rsm�let, var barnas behov for kjenn� skap til sitt biologiske opphav og fedrenes behov for � f� vite om barna er deres biologiske avkom. F�r 1956 gav lovgivningen adgang til � p�legge en mann som kunne v�re far til et barn, bidragsplikt. Det var alts� noen menn som ble id�mt bidragsplikt selv om det ikke forel� til� strekkelig bevis for at de var far. Disse sakene er alle sv�rt gamle -- de yngste barna er n� i slutten av 40��rene. Forholdet mellom gjeldende rett og gammelt regelverk er uklart p� enkelte punkter. Departementet vil trenge noe mer tid til � se n�rmere p� de problemstillingene som re� presentanten Sandberg reiser. I forbindelse med behand� lingen av Ot.prp. nr. 93 for 2001�2002 i desember i fjor bad familie�, kultur� og administrasjonskomiteen Regje� ringen om � vurdere konsekvensene av � innf�re indeks� regulering eller renteberegning p� tilbakebetaling av bar� nebidrag fra folketrygden. Jeg finner det naturlig � se dis� se to problemstillingene i sammenheng. Jeg vil vurdere om det er behov for � utvide rekkevidden av barneloven � 62, og vil komme tilbake til Stortinget med eventuelle lovendringsforslag. Per Sandberg (FrP): Jeg er veldig glad for at det svaret jeg her f�r fra statsr�den, er s� positivt. Som statsr�den peker p�, har mange tidligere v�rt id�mt bidrag til et barn, men ikke id�mt farskap. Dette var nesten vanlig p� 1920�, 1930�, 1940� og 1950�tallet. For � bli id�mt bidragsplikt m�tte det da kun v�re stor sannsynlighet for at man var far til barnet. For ikke � be� laste det offentlige var det ogs� sv�rt viktig � f� noen som kunne betale bidrag til barnet. Som statsr�den sier, ivaretar ikke ordlyden i � 62 disse ofrene, og loven m� her forandres. Statsr�den er jo selv godt kjent med mange eksempler fra den siste tiden i presse og media, og da s�rlig saken rundt Einar Monan, en mann p� 91 �r som faktisk har kjempet i ti �r for � bli p� en m�te frikjent i forhold til det at han har betalt bidrag til et barn som han ikke er far til. Ikke bare rundt den enkelte person, men ogs� rundt fami� lien generelt, blir det psykiske en belastning som jeg h� per statsr�den vil ta hensyn til n�r Regjeringen n� vurde� rer lovendring. Statsr�d Laila D�v�y: Jeg m� bare presisere at selve saken om farskap i utgangspunktet egentlig ikke gjaldt �konomi, men � f� vite hvem som var far til barnet, even� tuelt at far skulle f� vite om han var far til barnet. Denne saken som reises n�, gjelder p� en m�te tilba� kebetaling av bidrag, og det var ikke med i den lovend� ringen som er vedtatt i Stortinget. Det som er interessant her, er sp�rsm�let om det er mulig � f� gjenopptatt en bi� dragssak fra f�r 1956. Svaret er antakeligvis at en slik sak vil v�re foreldet. Og det gj�r jo sp�rsm�let som re� presentanten stiller her i dag, relevant. Nok en gang vil jeg bare si at jeg kommer til � g� inn i denne saken og vurdere om vi faktisk skal komme tilba� ke med et forslag til lovendring. Jeg vil ikke forskuttere resultatet, men jeg kommer tilbake til Stortinget med det� te. Per Sandberg (FrP): N� blir jeg litt i tvil igjen. Etter det positive f�rste svaret var det svaret jeg fikk n�, litt tvilende. Det som er viktig i forhold til de gamle sakene, er den endringen som skjedde i 1956. Og vi m� ikke komme i den situasjonen at staten fritar seg selv n�r det gjelder � ha ansvar for sakene fra f�r 1956. �n ting er � bli id�mt et farskap urettmessig. En annen ting er at de barna som er i en slik situasjon, kanskje vil oppleve � miste sin far. S� det er mange sider av denne saken som staten er an� svarlig for. Jeg viser til b�de � 5 og � 6 i barneloven, der det presiseres at staten er ansvarlig for � finne riktige bio� logiske foreldre til barna. N� opplever vi at barn i 30�, 40� og 50��rsalderen f�r opplyst at de har mistet sin far, fordi vi har innf�rt DNA� testing. Det blir mer og mer bildet av det som kommer til � skje i framtiden. Mange, mange flere slike saker vil vi f� etter hvert, og da er det viktig at staten er seg sitt an� svar bevisst b�de n�r det gjelder erstatningssp�rs� m�let og i forhold til de barna som mister sin biologiske far. Statsr�d Laila D�v�y: Jeg tror vi er enige om realite� tene i saken. Som jeg sa i mitt f�rste innlegg, skal vi komme tilbake til saken. Vi kommer til � g� positivt inn i den og se hvordan dette eventuelt kan gj�res fra statens side. Som jeg var inne p�, er det en del uklarheter i lov� verket. Det vil ta litt tid f�r jeg kommer tilbake, men det er naturlig � se dette i sammenheng med det andre sp�rs� m�let som Stortinget reiste, for det har ogs� med �kono� mi � gj�re. Hvis det er �nskelig, kan jeg underveis i denne pro� sessen gjerne informere representanten om hvor saken st�r. S p � r s m � l 9 Rolf Reikvam (SV): Jeg vil stille f�lgende sp�rsm�l til utdannings� og forskningsministeren: �Stortinget har vedtatt at ordningen med landslinjer skal opprettholdes. Det er viktig at landslinjene p� sam� me m�te som de fylkeskommunale utdanningstilbudene tilpasses ettersp�rsel og samfunnets behov for kompetan� se. Det er bred politisk enighet om �kt satsing p� realfa� gene. Vil statsr�den bruke landslinjene til � �ke tilbudet in� nenfor prioriterte fagomr�der, f.eks. ved � �ke utdan� ningskapasiteten ved romteknologilinjen ved And�y videreg�ende skole?� 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2214 Statsr�d Kristin Clemet: Jeg er enig i at det er viktig at landslinjetilbudene, p� samme m�te som de fylkes� kommunale utdanningstilbudene, m� tilpasses ettersp�r� sel og samfunnets behov for kompetanse. Jeg vil derfor vurdere om det kan v�re grunnlag for � omfordele lands� linjeplasser. Slik jeg ser det, m� det f�rst og fremst v�re s�kning og kapasitetsutnyttelse ved linjene som gir grunnlag for en eventuell �kning eller reduksjon av landslinjeplassene. Fylkeskommunene har i �rlige rundskriv blitt infor� mert om at der det er stor forskjell mellom landslinjeplas� ser og kapasitetsutnyttelse, kan departementet endre ka� pasiteten ved tilbudet fra neste skole�r. I noen tilfeller har da ogs� kapasiteten blitt noe redusert. Jeg vil ogs� vise til at fylkeskommunene, for � ivareta en rekke oppl�ringstil� bud, har etablert et samarbeid om kj�p og salg av elev� plasser. Disse tilbudene betegnes som landsdekkende lin� jer. Ordningen med landsdekkende linjer har mange lik� hetstrekk med landslinjeordningen. Begge omfatter kurs i fag som det ikke er grunnlag for � etablere i samtlige fyl� ker, og som er �pne for elever fra hele landet. Gjennom ordningen med landsdekkende linjer viser fylkeskommu� nene evne og vilje til � finne samkj�rte og fleksible l�s� ninger. Dette er et samarbeid jeg vil oppfordre til. N�r det gjelder realfagene, vil jeg vise til at Utdan� nings� og forskningsdepartementet har utarbeidet en fem�rig tiltaksplan for � snu den negative utviklingen. Hovedm�let med strategien er � skape �kt kvalitet p� real� fagsutdanningen i alle ledd, b�de i grunnoppl�ring, i h�yere utdanning og i forskning. Bakgrunnen for den na� sjonale satsingen er sviktende kompetanse og middels re� sultater innen realfag i grunnskolen, liten obligatorisk matematikkundervisning i videreg�ende oppl�ring og svak realfaglig kompetanse hos begynnerstudenter. Stra� tegien skal bidra til et helhetlig perspektiv n�r det gjelder utdanningsl�pet innen realfag fra barnehage til h�yskole og forskning. Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Jeg er enig med statsr�den i at det er viktig � stimulere til landsdekkende tilbud. Det er en god ordning. Statsr� den og jeg har tidligere v�rt enige om at de landsdekken� de tilbudene sannsynligvis er en bedre ordning enn landslinjene. Men den saken er forel�pig tapt. Uansett er det viktig at en stimulerer til akkurat det. Dessuten vil jeg gi ros til fylkeskommunene, for de er ganske flinke til � tilpasse tilbudet etter behovet og snu seg ganske kjapt. Det kan en ikke alltid si om de lands� dekkende linjene, som er blitt rimelig stive, rimelig per� manente, og det har ikke v�rt god nok fleksibilitet i tilbudet. S� lenge vi har landslinjene, er det viktig at statsr�den g�r inn og tar et ansvar for � p�se at det er samsvar mellom det vi tilbyr innenfor landslinjene, og den etter� sp�rselen som er der. S� det � gj�re en del grep i forhold til disse tror jeg er viktig. Jeg oppfatter vel ogs� statsr� dens svar dit hen at hun vil ta fatt i dette. Tross alt bruker vi n�rmere 150 mill. kr p� landslinjene. Kan statsr�den bekrefte at hun vil g� inn og vurdere tilbudet og tilpasse det etter ettersp�rselen? Statsr�d Kristin Clemet: Jeg kan bekrefte at jeg er enig i representanten Reikvams beskrivelse, at de lands� dekkende tilbudene er en bedre ordning enn landslinjene. Det er ogs� et faktum at det er vedtatt at landslinjene skal eksistere, men at de har en tendens til � stivne litt og bli litt rigide, fordi de ikke har sin bakgrunn i fylkeskommu� nenes strategiske prioriteringer. Svaret mitt er positivt. Det er litt forbeholdent, idet jeg ikke legger skjul p� at erfaringene fra den politiske behandlingen, bl.a. i dette hus, kan gi indikasjoner p� at omprioriteringer er vanskelig, samtidig som det ikke er noe m�l verken for representanten Reikvam eller meg generelt � utvide systemet med landslinjer veldig, ettersom vi egentlig st�tter et system med landsdek� kende tilbud. Likevel mener jeg at poenget fra repre� sentanten Reikvam er viktig. Jeg vil fors�ke � se om det er mulig � foreta slike justeringer som sp�rreren er opptatt av. Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Jeg har lyst til � g� videre til den andre delen av mitt sp�rsm�l, nemlig det som gjelder And�y videreg�ende skole. Dette er et tilbud som ligger n�rmest opp til det vi kan definere som en landslinje. De rekrutterer stort sett fra hele landet. Dette tilbudet er veldig spesielt, og det er vel det eneste tilbudet vi har i landet akkurat p� dette om� r�det. Vi vet at ettersp�rselen er stor. Det er overs�king. Tilbudet dekker ikke behovet. Dessuten vet vi at dette er et tilbud som g�r midt inn i det som er satsingsomr�det i forhold til realfagene. Mitt konkrete sp�rsm�l til statsr�den blir da: Vil stats� r�den fra og med neste skole�r pr�ve � legge til rette for at skolen kan �ke opptakskapasiteten, helst ved omforde� ling, og vil hun, i verste fall, hvis s� galt skulle skje at vi ikke f�r til det, eventuelt se om man kan finne ekstramid� ler? Det er jo snakk om relativt f� plasser og ikke drama� tisk store kostnader. Det var et konkret sp�rsm�l i for� hold til denne spesielle skolen med dette spesielle tilbu� det. Statsr�d Kristin Clemet: I tr�d med mitt generelle svar, og i og for seg fordi det er i samsvar med v�r real� fagssatsing, vil jeg bekrefte at jeg ogs� vil vurdere det. Dersom ettersp�rselen etter akkurat dette utdanningstil� budet �ker og dette er et uttrykk for �kt realfagsinteresse hos ungdom, mener jeg, i likhet med representanten Rei� kvam, at det er viktig � lete etter l�sninger som muliggj�r en utvidelse av antall elevplasser. Jeg vil da s�ke � f� det til ved omprioritering. Dersom det ikke lykkes, er det na� turligvis i hvert fall en teoretisk mulighet for at det kan skje ved at landslinjeordningen tilf�res friske midler. Men her kan jeg ikke love noe, ettersom det h�rer inn un� der budsjettbehandlingen. 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2215 S p � r s m � l 1 0 Fra representanten Sigbj�rn Molvik til sosialministe� ren: �Medieoppslag 24. februar 2003 avdekker graverende forhold ved det private sykehjemmet Risenga Bo� og Omsorgssenter i Asker. If�lge opplysninger i mediene er bemanningen s� lav at det i uforsvarlig grad g�r ut over b�de kvalitet og trygghet. Hva vil statsr�den gj�re for � s�rge for at konkurran� seutsetting og privatisering i pleie� og omsorgssektoren i kommunene ikke g�r p� bekostning av kvaliteten p� om� sorg, pleie, behandling og trygghet for de eldre?� Presidenten: Dette sp�rsm�let er trukket. S p � r s m � l 1 1 Berit Br�rby (A): Jeg tillater meg � stille f�lgende sp�rsm�l til n�rings� og handelsministeren: �En rekke norske bedrifter har mottatt og mottar l�n og tilskudd bl.a. fra SND for � gjenreise og � trygge ek� sisterende arbeidsplasser. Allikevel �flagger� flere og flere bedrifter ut helt eller delvis og legger deler av pro� duksjonen til lavkostland. Vil statsr�den s�rge for at statens l�ne� og tilskudds� ordninger kun bidrar til � trygge arbeidsplassene i Norge, og s�rge for at vilk�rene for � f� statlige midler ikke g�r til en ensidig utflagging av arbeidsplasser?� Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Et internasjonalt kon� kurransedyktig n�ringsliv er n�dvendig for � trygge ver� diskapingen i Norge. Internasjonal konkurranse skjerper bedriftene og gj�r norsk �konomi mer effektiv. Globalis� eringen gir muligheter til � organisere produksjon og lo� gistikk p� nye m�ter. Norske bedrifter kan utnytte disse mulighetene for � sikre fremtidig l�nnsomhet, bl.a. ved � flytte arbeidsintensiv produksjon til land med lavere l�nnsniv�. Innen skipsbygging ser vi f.eks. at skrogbyg� gingen n� i hovedsak -- ja nesten utelukkende -- skjer utenlands, mens utrustningen av skipene skjer i Norge. Samtidig har vi en relativt h�y andel av verdens produk� sjon av skipsutstyr. Gjennom � legge deler av produksjo� nen til andre land kan h�yteknologisk og kunnskapsin� tensiv produksjon bevares og utvikles i Norge. Denne formen for internasjonal arbeidsdeling har f�tt �kende betydning. Regjeringen legger stor vekt p� � skape gode og stabile rammevilk�r, slik at skatteniv�et og rente� og valutaforhold gj�r Norge til et attraktivt land � drive n� ringsvirksomhet i for b�de norske og utenlandske bedrifter. I slutten av mars vil Regjeringen legge frem en sak for Stortinget om de direkte, n�ringsrettede virkemidlene. Her vil det bli fokusert p� innovasjon og nyskaping og internasjonalisering av n�ringslivet. Virkemidlene skal som et ledd i dette bidra til bl.a. �kt eksport, investerin� ger og ekspansjon i internasjonale markeder, �kt forsk� ningssamarbeid og teknologioverf�ring. Arbeidet innen� for internasjonalisering er sv�rt bredt og involverer man� ge akt�rer. Noen offentlige virkemidler er opprettet for � fremme n�ringssamarbeidet mellom Norge og andre land. Slike virkemidler b�r fortsatt v�re et element i arbeidet for in� ternasjonalisering av norsk n�ringsliv og oppbygging av n�ringslivet i utvalgte land. Jeg vil i gjennomgangen av virkemiddelapparatet legge til grunn at det skal v�re et samspill mellom aktivitet i Norge og den virksomheten som etableres i andre land. Det er etter mitt skj�nn ikke en offentlig oppgave � bidra til utflytting av bedrifter fra Norge. Det er ikke akseptabelt at statlige midler stimule� rer til nedleggelse av l�nnsomme arbeidsplasser i Norge og svekker konkurransesituasjonen for dem som velger � bli igjen og satse videre i Norge. Det inneb�rer at statlige virkemidler ikke vil bli benyttet til ensidig utflagging av arbeidsplasser. Helt konkret har jeg varslet at SIVAs en� gasjement i n�ringsparker i Baltikum skal avvikles. Berit Br�rby (A): Den siste delen av statsr�dens svar, der han sier at det ikke er akseptabelt at statlige midler skal brukes til ensidig utflytting av arbeidsplasser, tolker jeg positivt. Og statsr�den er vel kjent med at man� ge bedrifter i Norge sliter med � overleve, at tallet p� konkurser �ker, og at vi n� har en ledighet som stiger for hver eneste dag. Allikevel vil jeg sp�rre statsr�den om han, n�r han n� skal legge fram den varslede meldingen i mars, vil se p� virkemiddelapparatet, p� den m�ten at han muligens kan kutte i de internasjonale st�tteordningene og/eller stille krav og vilk�r om at hjelp eller bruk av statens penger til uteetableringer -- ogs� der det er snakk om at bare deler av produksjonen blir lagt ut -- ikke skal g� ut over ar� beidsplasser i Norge. Vil statsr�den vurdere et s�pass strengt vilk�r? Statsr�d Ansgar Gabrielsen: For det f�rste er det, som representanten sier, slik at vi st�r overfor en situa� sjon der vi m� forvente at ledigheten fremdeles kan �ke. Vi er inne i en internasjonal nedgangskonjunktur, og det rammer ogs� norsk n�ringsliv. De ordningene som vi har hatt knyttet til utenlandseta� bleringer, ble etablert tidlig eller midt p� 1990�tallet -- det er to ordninger. Den ene, i forhold til SIVA, er nevnt. Den andre er et �st�Europa�fond p� 120 mill. kr som in� vesterer i enkeltbedrifter. Som sagt: Jeg �nsker � avvikle disse ordningene, i det minste i de land som n� er s�kerland til EU, ikke minst i forhold til den konkurransevridningen dette inneb�rer. N�r det gjelder hvilke betingelser man for �vrig skal stil� le for � bist� norsk n�ringsliv her hjemme, m� man etter mitt skj�nn f�lge de alminnelige prinsipper som vi har lagt til grunn, men vi kommer ikke til � bidra til utflyt� ting av arbeidsplasser i noen sammenheng. Berit Br�rby (A): Bare en konstatering: Jeg deler statsr�dens synspunkter, som jeg tolker dit hen at heller ikke han ser noen fornuft i at statlige ordninger skal g� til utflagging, og ikke til bibehold av bedriftsetablerin� gene i Norge. N�r han n� har varslet dette i den meldin� 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2216 gen som kommer, f�r jeg avvente og se om den innehol� der de positive elementene som statsr�den n� har gjort rede for. Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Det vil bli gjort i for� muleringer og vendinger som det ikke vil v�re mulig � misforst�. Bare en liten korrigering: Det er en proposisjon vi leg� ger frem, for at Stortinget raskt skal kunne ta stilling til disse tingene, og for at vi skal kunne implementere vel� dig fort de hovedgrepene som vi �nsker � gj�re. Gjen� nom budsjettet til h�sten tar vi -- holdt jeg p� � si -- detal� jene. Stortinget f�r da anledning til � respondere p� ho� vedgrepene, og hovedgrepet knyttet til dette vil v�re av� vikling av direkte st�tte for � flytte arbeidsplasser ut av landet. Men fremdeles vil det selvf�lgelig v�re slik at en del bedrifter vil finne det form�lstjenlig � legge deler av sin produksjon til andre land. Det m� vi bare erkjenne er en del av bildet. Det som er viktig, er � s�rge for at ho� vedkontor, utvikling, markedsavdeling og slike ting kan forbli i Norge, og at vi ikke bidrar til � flagge ut hele virksomheten. Men ikke minst: Dette med konkurranse� vridning er meget viktig, og at vi f�rst og fremst bist�r dem som velger � etablere seg og drive virksomhet i Nor� ge. S p � r s m � l 1 2 Olav Akselsen (A): Eg har f�lgjande sp�rsm�l til n� rings� og handelsministeren: �Det er framsett p�standar om at det statlege investe� ringsselskapet Argentum AS sine h�ge avkastningskrav resulterer i at det er urealistisk � bruke midlane slik in� tensjonane med opprettinga av Argentum er. Kva er statsr�den sitt syn p� dette?� Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Ved opprettelsen av investeringsselskapet Argentum Fondsinvesteringer AS ble det lagt vekt p� f�lgende m�lsettinger: -- � styrke norsk n�ringslivs konkurranseevne og frem� tidige verdiskaping -- � utl�se nye muligheter innen bransjer og n�rings� klynger hvor Norge allerede st�r sterkt -- � mobilisere privat kapital til investeringer i nyska� pende og forskningsbasert n�ringsliv -- � bygge verdifulle nettverk mellom eiere, forvaltere, FoU�milj�er og virksomheter I innstillingen om organiseringen av investeringssel� skapet sluttet flertallet i komiteen seg til at Argentum �skal opptre som ein profesjonell eigar som p� kommersielt grunnlag skal spele ei sentral rolle i utvik� linga av dei mest aktuelle omr�da for etablering av in� vesteringsfonda�. Avkastningskravet til Argentum er satt til risikofri rente pluss 10 prosentpoeng. Dette kravet ble satt ut fra en sammenligning med kommersielle investorer. Avkast� ningskravet reflekterer at Argentum skal g� inn i fond som investerer i selskap med h�y risiko. Et suksesspro� sjekt m� ha en slik �konomi at det kan dekke tap p� and� re prosjekter og bidra til tilfredsstillende avkastning p� hele portef�ljen, risikoen tatt i betraktning. Gjennom det kommersielle avkastningskravet og kompetent ledelse skaper Argentum troverdighet i mar� kedet. Dette kan i seg selv gj�re investorene villige til � investere mer i de fondene som Argentum g�r inn i. Kompetansen i selskapet og de kommersielle betin� gelsene har i tillegg betydning for selskapets evne til � bidra til � etablere gode forvaltermilj�er i Norge. Dette var et hovedpoeng i St.meld. nr. 38 for 2000�2001, Om organisering av investeringsselskap, der det ble p�pekt at �den mest begrensende faktoren i egenkapitalmarke� dene ikke er prosjekt� eller kapitaltilgang, men tilgan� gen p� gode forvaltermilj�er�. Kapitaltilgangen til risikoprosjekter er n� mindre enn den var p� det tidspunktet meldingen ble lagt frem, men tilgangen p� gode forvaltermilj�er er fremdeles en be� grensende faktor. Argentum jobber aktivt for � bygge kompetanse i milj�ene for p� den m�ten � gj�re dem mer attraktive for b�de innenlandske og utenlandske investo� rer. � bygge slik kompetanse blant forvaltermilj�ene vil n�dvendigvis ta noe tid. Argentum har s� langt gjort investeringer i tre ventu� refond, Energivekst, Northzone IV og Teknoinvest VIII, p� til sammen ca. 680 mill. kr. Disse fondene har f�lgen� de satsingsomr�der: energi, IKT og helse, medisin og bio� teknologi. Dette er innenfor de utpekte investeringsomr� dene for Argentum. Selskapet har som m�l � investere for ca. 1 milliard kr i 2003, herunder i ett marint fond. P� denne bakgrunn mener jeg Argentum er p� vei til � opp� fylle de m�lene som er satt for selskapet av Stortinget. Olav Akselsen (A): Dei pengane staten brukar p� den m�ten, m� sj�lvsagt forvaltast p� ein m�te som skapar verdiar ogs� for staten. Likevel er det slik at denne pro� blemstillinga har to sider. Det eine er om det faktisk er slik at det avkastingskravet som er sett, verkar til � mot� verka dei andre �nska eller m�lsettingane for fondet, og det andre er om statsr�den eventuelt �nskjer � gjera noko med det. S� vidt eg skj�nar, er han tilfreds med dagens situasjon. Dei signala eg har f�tt, er at det trass i den st�rste skatteletten nokosinne i dag er vanskeleg � f� fram n�dvendig ny, privat kapital. Det er derfor behov for dei statlege verkemidla me har. Eit av siktem�la med at staten skulle skyta pengar inn i Argentum, var at ein skulle auka tilgjengelegheita til risikokapital. Tilbake� meldinga fr� marknaden er at risikoen i dag er for h�g, og dermed er det ikkje kapital tilgjengeleg for gode pro� sjekt. Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Det jeg sier, er at jeg er tilfreds med den gjennomf�ringen som Argentum Fondsinvesteringer AS har gjort, gitt de premissene som ble lagt av Stortinget. S� langt jeg kan se, har man holdt seg til alle de be� skrankninger som der ble satt. Hvorvidt de beskranknin� gene som ble satt, ogs� skal v�re de som skal gjelde fremover, m� vi eventuelt vurdere, for det er klart at tide� ne forandrer seg, b�de opp og ned. Muligheten for til� 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2217 gang p� kapital -- og for s� vidt ogs� risiko -- endres over tid, og det betyr at man selvf�lgelig kan sette andre krav til avkastning enn dem som ble satt. Det er en vurdering man eventuelt m� gj�re. Olav Akselsen (A): Eg tolkar statsr�den slik at dette ikkje st�r h�gt p� hans agenda. Eg vil likevel sp�rja han om Stortinget vil f� ei ny moglegheit til � vurdera desse ulike avkastingskrava n�r han skal leggja fram verkemid� delmeldinga, slik at Stortinget �g f�r h�ve til � revurdera det som er sagt i tilknyting til opprettinga av dette selska� pet. Statsr�d Ansgar Gabrielsen: I den proposisjonen som vi skal fremme for Stortinget n�r det gjelder hele virkemiddelapparatet, vil ogs� Argentum bli omtalt. Jeg oppfatter representanten, som ogs� er leder av n� ringskomiteen, dit hen at han �nsker en vurdering av hvorvidt det avkastningskravet som ble satt, er det av� kastningskravet som b�r gjelde fremover. Jeg skal innen� for den tidsrammen som n� foreligger, definitivt foreta en slik vurdering og melde tilbake i den saken som kom� mer til Stortinget, slik at komiteen kan vurdere det n�r Stortinget p� nytt skal veie dagens situasjon opp mot det som var datidens, og foreta de vurderingene som de m�t� te finne form�lstjenlige. Presidenten: Da g�r vi tilbake til sp�rsm�l 3 S p � r s m � l 3 Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten Karita Bekkemellem Orheim til justisministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren p� vegne av justis� ministeren. Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg har stilt f�l� gende sp�rsm�l til justisministeren: �Det meldes stadig om en �kende mengde barnepor� nografisk materiale p� Internett. Dette er gjerne nettverk med forgreininger i mange land. Det er en �kende ten� dens til at bilder, tegninger og tekst fremstiller barn som seksuelle objekter, selv om ikke bildene viser overgrep. N�r det gjelder straff for publisering av slikt materiale, er det i dag milde dommer. Hva gj�r Regjeringen for � ramme alle former for be� visst befatning med barnepornografi?� Statsr�d Torild Skogsholm: Bekjempelse av seksu� elle overgrep, herunder barnepornografi, er -- og skal v�re -- et prioritert omr�de for politiet. Barnepornografi er i mange tilfeller ogs� filmede overgrep mot forsvarsl�� se barn. Det er viktig � kunne ramme alle former for bevisst befatning med barnepornografi. Derfor har justisministe� ren foresl�tt at strafferammen for organisert befatning med barneporno �kes fra to til fire �r, og sp�rsm�let om strafferammer p� dette omr�det vil bli tatt inn i arbeidet med � utarbeide ny straffelov. I denne forbindelse vil jus� tisministeren ogs� vurdere om det er mulig � utforme et bedre lovverk, som kan m�te de tekniske utfordringene man st�r overfor n�r det gjelder barneporno p� Internett, og om det kan v�re mulig � fange opp huller som fortsatt finnes i lovverket. Blant annet synes det fullt mulig i dag straffritt � surfe rundt og se p� barnepornografisk materi� ale forsettlig, uten � betale og uten � lagre dette p� hard� disken. Dette er med p� � opprettholde et marked gjen� nom produksjon og distribusjon av barnepornografi. Ved Kripos er det etablert mottak for h�ndtering av tips om barnepornografi. Tips mottas via b�de telefon og e�post. Kripos bearbeider tipsene og sender informasjon til rett politidistrikt, som f�lger opp tipsene. Om tipsene gjelder nettsider i andre land, sendes informasjonen til politimyndighetene i de respektive land. Politiet i Norge samarbeider med kolleger internasjonalt med sikte p� � finne fram til distribut�rer av materialet og slik kunne avsl�re overgripere og eventuelt hjelpe ofrene. For � bekjempe seksuelt misbruk av barn mer effek� tivt er det n�dvendig at politiet hele tiden oppdaterer sin kompetanse, b�de p� sedelighetskriminalitet og p� IKT� kriminalitet. Kripos har ogs� utviklet en god spisskompe� tanse n�r det gjelder avdekking og etterforskning av sek� suelle overgrep overfor barn. Videre besitter Politiets datakrimsenter under �ko� krim teknisk kompetanse knyttet til etterforskning av bil� der p� Internett samt analyseverkt�y for bruk i forbindel� se med elektroniske beslag. Politiets datakrimsenter er n� i ferd med � utvikle en ny datatjeneste n�r det gjelder da� tabeslag i denne type kriminalitet. Tjenesten utvikles i n�rt samarbeid med Kripos. Dessuten m� n�ringslivet selv ta et st�rre ansvar for � bekjempe distribusjon av barneporno. Dette gjelder ikke minst de ulike nettilbydere som formidler digitale bilder over Internett, og betalingskortselskaper som tar seg be� talt for kj�p av bilder over nettet. Justisministeren hadde i g�r et m�te med disse to bransjene og representanter fra andre ber�rte departementer, hvor det ble diskutert hvor� dan man kunne gripe fatt i denne utfordringen. Eksemp� ler p� dette kan v�re mer aktivt � filtrere u�nskede tje� nester og � ha et n�rt samarbeid med politiet om videre straffeforf�lging av barnepornografisk materiale. Karita Bekkemellem Orheim (A): F�rst har jeg lyst til � takke statsr�den for et grundig svar. Statsr�den pekte i sitt svar p� at det er veldig viktig at politiet har kompetanse og hele tiden blir oppdatert, slik at de er p� h�yden og klarer � etterforske disse vanskeli� ge sakene p� en best mulig m�te. Mitt f�rste tilleggssp�rsm�l g�r p� hvilke ressurser Kripos vil f�, og hvilke ressurser Kripos har i dag for � holde tritt med den eksplosjonen vi n� ser i antall inter� nettbrukere og den tilsvarende �kte spredningen av bil� der av seksuelle overgrep mot barn. Dette er p� mange m�ter noe nytt som er kommet etter at vi fikk Internett. Sp�rsm�let er om politiet klarer � holde tritt med alle de nye oppgavene de blir p�lagt av oss politikere. 5. mars -- Ordin�r sp�rretime Trykt 20/3 2003 2003 2218 Vi har h�rt om Barne�Kripos, og jeg stiller et konkret sp�rsm�l: Hvor blir det av Barne�Kripos? Er det der? Og hva inneb�rer det helt konkret? Statsr�d Torild Skogsholm: Det som gjelder arbeid med barnepornografi, er, som jeg sa i svaret mitt, en priori� tert oppgave for politiet. Likeledes er det ved Politih�gsko� len det siste ti�ret gjennomf�rt jevnlige etter� og videreut� danningskurs om ulike sider ved etterforskning og irettef�� ring av seksuelle overgrepssaker. Kurs i IKT�kriminalitet, som er en viktig bit av bevisstgj�ringen i barnepornosaker, arrangeres ogs�. Det betyr at oppl�ring er veldig viktig, og det jobbes det aktivt med. Videre besitter Politiets data� krimsenter under �kokrim teknisk kompetanse knyttet til etterforskning av bilder p� Internett samt analyseverkt�y for bruk i forbindelse med elektroniske beslag. Dette er en viktig innsats, og teknisk satses det p� dette. N�r det gjelder Barne�Kripos, vil jeg sende den etter� sp�rselen videre til justisministeren. Mitt svar p� denne problemstillingen generelt er at det arbeides aktivt p� et bredt omr�de. Karita Bekkemellem Orheim (A): Strafferammen er ogs� veldig viktig i denne saken. Etter det jeg er kjent med, er strafferammen for barneporno s� lav at politiet faktisk ikke har muligheten til � benytte de samme etter� forskningsmetodene som i alvorlige narkotikasaker, som har en strafferamme p� ti �r. Dette vil si at metoder som utsatt underretning ved ransaking, elektronisk sporing og kommunikasjonskontroll, som politiet fikk mulighet til � bruke gjennom den bestemmelsen som kom 3. desember 1999, kunne ha f�rt til en mye bedre etterforskning i bar� nepornosaker, men er i dag ikke mulig � benytte. Kunne det da v�re en id� for Regjeringen � gj�re unn� tak for etterforskning av barneporno eller heve straffe� rammen enda mer? Vi vet at statsr�den g�r inn for � �ke strafferammen til fire �r. Vi vet at EU har et forslag om utvidelse til fem �r, og jeg har lyst til � sp�rre statsr�den: Hvorfor har vi kommet til nettopp fire �r? Hvorfor f�lger vi ikke i hvert fall den linjen som EU har, med forslag om en strafferamme p� fem �r? Statsr�d Torild Skogsholm: Her opplevde jeg at det var mange sp�rsm�l. Det kunne v�rt interessant � g� i dybden p� mange av dem. Jeg vil for det f�rste si at jeg er helt enig i at straffe� rammen b�r �kes, og det er noe vi arbeider med, ogs� i en st�rre lovsammenheng. Det er mange m�ter � avdekke barnepornografi p�, og det Regjeringen er opptatt av, er at vi skal g� inn p� alle de omr�dene. Etterforskning er ett omr�de som vi selvf�lgelig er opptatt av. Men vi er ogs� opptatt av at alle akt�rene i samfunnet m� v�re med og bidra, for her er det sv�rt mange som faktisk og i praksis er ber�rt av dette, ikke minst, som jeg var innom i stad, de som har ansvaret for telenettet i Norge. Men det er viktig at de er med og bidrar til � avdekke dette, og at de ser et ansvar her. Slik jeg opplever bransjen, er de in� teressert i � v�re med og bidra til � l�se dette samfunns� problemet. Presidenten: Vi g�r da til sp�rsm�l 13. S p � r s m � l 1 3 Rune J. Skj�laaen (Sp): Jeg tillater meg � stille f�l� gende sp�rsm�l til samferdselsministeren: �Styret i NSBs vedlikeholdsselskap Mantena foreslo den 13. februar d.�. � flytte vedlikeholdet p� 9 av 26 tog� sett fra Skien til NSB�verkstedet i Lodalen i Oslo. NSBs konsernsjef Einar Enger skrev imidlertid i telemarksavi� sene den 7. november 2002: �Verkstedet i Skien st�r inne med full aktivitet i v�re budsjetter for 2003.� Ser statsr�den det som god distriktspolitikk � samle alt vedlikehold av togsett i Lodalen i Oslo, og hva vil stats� r�den gj�re for � redde verkstedet i Skien, som kostet 300 mill. kr i 1997?� Statsr�d Torild Skogsholm: Jeg vil peke p� at NSB er organisert som et aksjeselskap. Organiseringen av verkstedstrukturen i selskapet er en st�ttefunksjon som det er opp til styret i selskapet � beslutte endringer i. Det� te ble fastlagt bl.a. ved stortingsbehandlingen av St. meld. nr. 48 for 2000�2001, Om NSB BAs virksomhet 2001�2003. Anlegget i Skien er en del av verkstedstrukturen i NSB�konsernet og har i dag 51 ansatte. Som en f�lge av bl.a. innfasing av nye lokaltog tas 9 eldre togsett ut av produksjon. Dette f�r konsekvenser for verkstedet i Ski� en, som fra sommeren f�r redusert bemanning med om lag 10 �rsverk. Vedlikeholdet av de gjenv�rende eldre vognsettene flyttes fra Skien til Oslo. I Lodalen kan ved� likeholdet utf�res p� dagtid, i motsetning til i Skien, hvor de samme togene bare kan vedlikeholdes p� kvelds� og nattetid. Vedlikehold er en stor kostnad i togdriften, og det er avgj�rende for togets konkurransekraft i forhold til bl.a. privatbilen. Kostnaden etter flytting kan reduseres med 1 mill. kr pr. �r fordi NSB sparer kvelds� og nattilleggene. Det har v�rt lagt til grunn i NSBs langsiktige strategi at verkstedet i Skien skulle konsentrere sitt vedlikehold om intercitytogsettene etter at de eldre vognsettene er ut� faset. NSB har ingen konkrete planer om � endre dette, men selskapet foretar for tiden en vurdering av den fram� tidige verkstedstruktur som helhet. De ansattes organisa� sjoner er involvert i dette arbeidet. Rune J. Skj�laaen (Sp): Jeg takker statsr�den for svaret. Jeg vil minne om at det er fem �r siden det ble gjort en investering p� 300 mill. kr for � f� et topp moderne verk� sted p� plass. Statsr�den sier at en har samtaler med de ansatte, men det er faktisk ikke bare de ansatte som opp� fatter at det er en nedprioritering av NSB i dette viktige omr�det. Vi ser at reisende velger buss framfor jernbane som et resultat av at en f�r et d�rligere jernbanetilbud. Forhandlinger i Stortinget nr. 146 5. mars -- Ordin�r sp�rretime S 2002--2003 2003 2219 (Skj�laaen) Sp�rsm�let mitt er: Er ikke statsr�den urolig for den negative utviklingen som jernbanen har, som jeg opple� ver st�r i sterk kontrast til m�let i Nasjonal transportplan om en mer milj�vennlig transport? Statsr�d Torild Skogsholm: Det er helt korrekt at jeg er opptatt av at folk skal reise med tog. Det betyr at vi m� ha gode jernbanetilbud rundt om i landet. Det betyr at NSB m� drive s� rasjonelt som mulig. Derfor er jeg opp� tatt av at NSB, gjennom styret, skal ha mulighet til � ta beslutninger som gj�r at driften av virksomheten blir mer l�nnsom, og at de kan tilby gode tjenester for de reisen� de. P� den m�ten kan vi oppn� de overordnede m�lene om jernbanetransport her i landet. Rune J. Skj�laaen (Sp): Statsr�den nevner l�nn� somhetskravene. NSB er gjort om til et AS, og p� en m�te er mye av styringen over NSB flyttet bort fra stats� r�den og til styret. Jeg vil gjerne stille sp�rsm�l om det ikke er andre ting enn l�nnsomhetskrav som skal danne grunnlag for hvordan en velger � satse p� en s� viktig in� frastruktur som jernbanen er i v�rt land. Jeg antar at statsr�den ogs� vet at jernbanen har en viktig funksjon, det h�per jeg hun vil si, og at ikke l�nn� somhetsbegrepet skal styre det som jernbanen gj�r, fullt ut. Statsr�d Torild Skogsholm: N�r vi bruker 1,4 milli� arder kr til kj�p av tjenester hos NSB, er det fordi vi me� ner at jernbanetransport er viktig. Dette er et betydelig bel�p. Det betyr at vi prioriterer jernbanen sv�rt h�yt. Det er en milj�vennlig transportform, som jeg �nsker at folk skal bruke. Men n�r vi faktisk bruker 1,4 milliarder kr, er det slik at vi legger til grunn at NSB skal drive s� effektivt som mulig. De f�r alts� 1,4 milliarder kr til kj�p av s�kalte bedrifts�konomisk ul�nnsomme tjenester. Men de er l�nnsomme sett i et st�rre samfunnsmessig perspektiv. S p � r s m � l 1 4 Per Roar Bredvold (FrP): Jeg �nsker � stille sam� ferdselsministeren f�lgende sp�rsm�l: �Statens jernbanetilsyn retter kraftig kritikk mot NSB pga. manglende sikkerhet n�r svenske tog med svensk personell trafikkerer norske skinner bl.a. p� Kongsvin� gerbanen. Er statsr�den klar over dette, og hva vil statsr�den gj�� re slik at sikkerheten blir optimal?� Statsr�d Torild Skogsholm: Statens Jernbanetilsyn er tillagt myndighet til � p�se at sikkerheten er ivaretatt etter jernbaneloven. Jeg er kjent med at tilsynet har fore� tatt en revisjon av NSB AS' ivaretakelse av trafikksikker� het i samarbeidskonstellasjoner. Dette gjelder grense� overskridende trafikk, der NSB er ansvarlig for virksom� heten p� norsk side. Det er utarbeidet en rapport der tilsy� net dokumenterer at sikkerhetsstyringen i samarbeids� prosjektene er mangelfull i henhold til krav i jernbane� loven. Jeg vil understreke at s� lenge NSB har ansvaret for den grenseoverskridende trafikken, forutsetter jeg at selskapet tar dette ansvaret. Dette betyr at NSB m� forbedre sin kontroll med at sikkerheten er godt nok ivaretatt. Som en oppf�lging av de p�pekte avvik har tilsynet forutsatt at NSB oversender en plan for gjennomf�ring av korrigerende tiltak innen 1. april 2003. Jeg forutsetter derfor at NSB iverksetter n�dvendige tiltak for � rette opp avvikene som er avdek� ket av tilsynet, og at en plan for dette er utarbeidet innen 1. april, slik som tilsynet har forutsatt. Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsr�den for svaret, som viser at statsr�den er klar over de problemene som er -- og forh�pentligvis kommer det ikke flere i etter� tid. Det har v�rt till�p til nestenulykker hvor svenske tog har kj�rt p� r�dt -- det har alts� ikke v�rt gr�nt. Om det er menneskelige ting som har for�rsaket det, om det er oppl�ringen som er mangelfull, eller om det er andre ting, skal ikke jeg si s� mye om. Det virker som om opp� l�ringen kan v�re noe mangelfull i forhold til den man har i Norge. Man skulle tro at for � trafikkere norske skinner burde det v�re samme oppl�ring, med samme krav, uansett hvem som trafikkerer dem. Jeg vil presisere at jeg absolutt ikke er imot at uten� landske tog bruker norske skinner, med folk fra andre na� sjoner enn Norge, selvf�lgelig, men det handler om sik� kerhet og sikkerheten for de reisende. Statsr�d Torild Skogsholm: Jeg er opptatt av sikker� heten, og jeg er glad for at andre ogs� er opptatt av sik� kerheten b�de p� veg og p� jernbane -- og i luften for den saks skyld. N�r det gjelder jernbanen, har tilsynet g�tt gjennom forholdene slik de er. Det er et uavhengig tilsyn, som skal gi signaler til de aktuelle akt�rer om hvordan tilstan� den er, og be om at tiltak m� bli gjennomf�rt. S� er gjort. Jeg vil ogs� minne om at b�de NSB og Jernbaneverket har ansvaret for sikkerheten p� sine respektive omr�der i Norge, og det er selvf�lgelig slik at hvis vi har grense� overskridende trafikk, s� er det ikke flagget som henger p� det kj�rende materiellet som betyr noe for oss, men at sikkerheten er godt nok ivaretatt. Dette arbeidet p�g�r, og det kommer til � fortsette. Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsr�den for svaret. Avslutningsvis vil jeg nok en gang sp�rre om statsr� den vil forf�lge saken, alts� f�lge med p� hva som skjer etter 1. april 2003, slik at sikkerheten for de kj�rende blir god, alts� bedre enn den er i dag. Statsr�d Torild Skogsholm: Det er det veldig lett � gi svar p�. Ja, selvf�lgelig vil jeg f�lge med. 146 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2220 S p � r s m � l 1 5 Odd Holten (KrF): Jeg tillater meg � stille f�lgende sp�rsm�l til samferdselsministeren: �Fra 2001 til 2002 �kte antall drepte i trafikken fra 275 til 307. P� bakgrunn av bl.a. dette har NAF tatt til orde for at det b�r opprettes en veitrafikkens ulykkes� kommisjon. En slik ulykkeskommisjon skal kunne analy� sere ulykker, kartlegge fakta og �rsakssammenhenger, og foresl� og fremskaffe n�dvendige virkemidler til ulykke� forebyggende tiltak. Vil statsr�den st�tte et forslag om � gi veitrafikken en egen ulykkeskommisjon, eller andre ordninger som kart� legger veitrafikkulykker?� Statsr�d Torild Skogsholm: Blant annet p� grunnlag av Sem�erkl�ringen utarbeidet en arbeidsgruppe nedsatt av Samferdselsdepartementet en rapport ang�ende eta� blering av en felles havarikommisjon. I rapporten utgitt i februar 2002 anbefaler arbeidsgruppen at Havarikommi� sjonen for sivil luftfart og jernbane utvides til ogs� � om� fatte unders�kelser av vegtrafikkulykker. Arbeidsgruppen anbefaler samtidig at det utredes n�r� mere hvilke typer ulykker og hendelser som er aktuelle � unders�ke. Ulykker i vegsektoren skiller seg betydelig fra ulykker i andre transportformer, b�de i omfang og i karakter. Resultatene fra denne utredningen vil foreligge om kort tid. Jeg er enig i at det er viktig � f� fortgang i dette arbei� det, og tar sikte p� � f� etablert en utvidet havarikommi� sjon i 2004 som ogs� omfatter unders�kelser av vegtra� fikkulykkene. Jeg vil til slutt p�peke at det ogs� i dag gj�res under� s�kelser av ulykker i vegtrafikken. Statens vegvesen opprettet i 1999 en fors�ksordning med ulykkesanalyse� grupper i flere fylker. Ulykkesanalysegruppene fokuserer p� hvert sitt tema. For eksempel ser man i Troms p� m�� te� og utforkj�ringsulykker og i Vestfold p� motorsyk� kelulykker og ulykker med kryssende fotgjengere i tett� bygd str�k. Analysene bidrar til en bedre forst�else av �r� sakene til ulykker i vegtrafikken og kan p� den m�ten v�re et viktig hjelpemiddel for � finne bedre tiltak. Odd Holten (KrF): Jeg takker statsr�den for svaret, som gir til kjenne at det arbeides med dette viktige saks� feltet. En felles havarikommisjon kan for sivil luftfart og jernbane selvf�lgelig v�re bra. Men n�r det n� antydes at dette ogs� kan utvides til � omfatte veitrafikken, er det grunnlag for � stille seg noe tvilende til om dette kan v�re med p� � fange opp alle de ulykker som finner sted utover det ganske land p� v�re veier. Jeg frykter i denne situasjonen at veitrafikkulykker med bil kan bli en ned� prioritert oppgave. Denne typen ulykker har jo ikke den samme dramatikken over seg som f.eks. en flyulykke. N�r antallet ulykker n� er s� stigende p� vei, s� er dette et alvorlig signal til oss, og vi m� stille oss sp�rsm�let: Hva er �rsaken? Er det gamle og trafikkfarlige biler? Er det manglende oppl�ring? Er det �kende aggressivitet i kj�� rem�nsteret? Eller er det d�rlige veier? Og i den forbin� delse kunne jeg godt tenke meg � sp�rre: Er det ikke ut fra disse forhold behov for at vi f�r en egen havarikom� misjon for bil? Statsr�d Torild Skogsholm: Det er riktig at vegtra� fikkulykkene har en annen karakter enn b�de fly� og jernbaneulykker. Men vi er opptatt av, i og med at vi har en nullvisjon, � finne fram til �rsakene til ulykkene og dermed kunne f� en videre kunnskap i forhold til � ta i bruk de rette tiltakene. Vi har allerede, som jeg nevnte i mitt hovedsvar, analysegrupper i gang nettopp for � gi oss bedre kunnskap. Vi har imidlertid ikke tid til � vente p� svar p� alle analysene. Det er mange komplekse �rsa� ker til at ulykker skjer. Vi m� gripe fatt i det vi vet, at det er behov for b�de oppl�ring, gode holdninger, utbedrin� ger av vegnettet, osv. Alle de omr�dene m� vi gripe fatt i n�r vi �rlig skal prioritere tiltak. Men vi m� ogs� ha en kunnskap om hvorfor ulykkene skjer. Odd Holten (KrF): Jeg takker statsr�den for svaret. Det som er mitt anliggende, og det jeg frykter for, er at n�r det gjelder ulykker p� veiene, kan de fort bli ned� prioritert i forhold til de tunge, store ulykkene som ofte skjer p� jernbane og med fly. Tunge organisasjoner som NAF og Motorf�rernes Avholdsforbund sier at vi b�r komme p� offensiven i forhold til dette sp�rsm�let. Da er mitt sp�rsm�l: Er det ikke mulig � tenke seg at vi i hvert fall kunne ha hatt en undergruppe som spesielt kunne overv�ke forhold i veitrafikken? Det m� jo v�re en �rsak til at vi har denne betydelige �kningen. Jeg me� ner det er en �kning som er helt uakseptabel, og som jeg h�per statsr�den har forst�else for m� f� spesiell opp� merksomhet. Statsr�d Torild Skogsholm: Den spesielle oppmerk� somheten som blir etterspurt, er nettopp det vi griper fatt i her. Vi �nsker � utvide Havarikommisjonen, fordi det her kan komme fram kunnskap som kan hjelpe oss b�de p� jernbanesiden, p� luftfartssiden og p� vegsiden, til tross for at ulykkene har forskjellig karakter. Jeg er enig i at vi har behov for � se helt spesielt p� vegtrafikkulykke� ne, uansett, og derfor har vi allerede startet en del grup� per p� dette omr�det. Jeg vil ogs� tro at det er ganske na� turlig � knytte til kommisjonen analysegrupper som fort� satt tar for seg spesielle emner innenfor vegtrafikk. Det er helt rett at vi har behov for mer kunnskap. Vi har etab� lert grupper, og vi kommer til � etablere mer aktivitet p� dette omr�det, nettopp for � ivareta behovet for mer kunnskap. S p � r s m � l 1 6 Svein Roald Hansen (A): Jeg skal f� stille f�lgende sp�rsm�l til kommunal� og regionalministeren: ��stfold fylkesting har vedtatt � s�ke om fors�k med enhetsfylke. Det er gitt ulike signaler fra Kommunal� og regionaldepartementet om hvorvidt et slikt fors�k ogs� kan omfatte overf�ring av oppgaver fra fylkesmannen til 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2221 fylkeskommunen, med unntak av klage� og tilsynsoppga� ver. Vil statsr�den godkjenne fors�k med enhetsfylke som inneb�rer at andre oppgaver enn rene klage� og tilsyns� oppgaver kan overf�res fylkeskommunen, og slik at fyl� keskommunens rolle som regional utviklingsakt�r kan styrkes i et slikt fors�k?� Statsr�d Erna Solberg: I St.meld. nr. 19 for 2001� 2002 la Regjeringen frem sin tilr�ding om oppgavefor� delingen mellom stat, fylkeskommune og kommune. Bakgrunnen for vurderingen var Sem�erkl�ringens ut� sagn om at fylkeskommunen ikke m� bli til en overkom� mune, at endringer i oppgavefordelingen m� bidra til en reduksjon av byr�krati, og at avgj�relser skal fattes s� n�r dem det ang�r som mulig. Stortinget sluttet seg til Regjeringens syn ved behandlingen av meldingen i fjor. Konkret ble det i meldingen lagt til grunn at ansvaret for den statlige regionale milj�vern� og landbruksforvaltnin� gen hos fylkesmannen ikke skulle overf�res til fylkes� kommunen som foresl�tt av den forrige regjeringen, nett� opp fordi dette ville gitt fylkeskommunen en slik u�nsket overkommunal rolle. I stedet ble det lagt opp til at oppga� ver p� omr�dene milj�vern og landbruk som krever lo� kalt folkevalgt skj�nn, skal overf�res til kommunene. Stortinget gav ogs� sin tilslutning til � �pne for to ty� per fors�k: fors�k med kommunal oppgavedifferensier� ing og fors�k med enhetsfylke. Etter mitt syn er det redegjort tilstrekkelig klart for forutsetningene for fors�k med enhetsfylke i St.meld. nr. 19. Forutsetningene er ogs� gjentatt i invitasjonsbrev og i tilbakemeldingen til s�kerne i f�rste s�knadsrunde. Jeg kan ikke se at departementet har gitt ulike signaler om dette, slik sp�rsm�lsstilleren hevder. Enhetsfylke betyr en sammensl�ing av fylkesmanns� embetet og den fylkeskommunale administrasjonen un� der �n felles administrativ leder. Form�let er � forenkle og effektivisere administrasjonen p� regionalt niv�. For� s�kene dreier seg i utgangspunktet ikke om endringer i oppgavefordelingen. Det fremg�r klart av invitasjonsbre� vet at fors�k med enhetsfylke vil bli gjennomf�rt i tr�d med prinsippene for oppgavefordelingen, og det vises s�rskilt til at fylkeskommunen ikke b�r bli en overkom� mune. Da hovedtyngden av de gjenv�rende oppgavene hos fylkesmannen har en overkommunal karakter, betyr dette at det ikke er aktuelt som en del av fors�ket med enhetsfylke � gi fylkestinget �kt politisk innflytelse over disse oppgavene. Jeg utelukker imidlertid ikke at det fin� nes enkelte oppgaver under fylkesmannen som har utvik� lingskarakter, og som derfor kan vurderes lagt under fyl� kespolitisk styring. Jeg vil likevel understreke at hensikten med fors�ket med enhetsfylke er � avdekke om det skapes mindre by� r�krati og bedre beslutningsgrunnlag ved � samordne fyl� kesmannsembetet og fylkeskommunens administrasjon. Det er alts� ikke en overf�ring av oppgaver som er hen� sikten med fors�ket, men � f� frem synergieffekter og styrke samarbeidet p� regionalt niv�. Svein Roald Hansen (A): Jeg takker for svaret. Statsr�den sier at det ikke er gitt uklare eller ulike sig� naler, men det oppfattes i hvert fall slik i �stfold fylkes� kommune. I s�knaden som ble sendt 4. oktober, tok man utgangspunkt i departementets invitasjonsbrev, hvor det bl.a. ble understreket at alle fylkesmannens oppgaver i utgangspunktet skulle inng� i fors�ket og i enhetsfylket, med unntak av klage� og tilsynsoppgaver som skal orga� niseres i en egen statlig boks. P� den bakgrunn la �stfold fylkeskommune vekt p� � kunne samle regional utvik� ling, regional tjenesteyting og regional forvaltning i �n enhet under folkevalgt styring. Det har ogs� v�rt kontakt bl.a. med KS. I �stfold fylkeskommune oppfattes det som at man har snevret inn mulighetene for � overf�re oppgaver, for s� vidt i tr�d med det statsr�den n� svarte. S� jeg vil bare be statsr�den bekrefte at det i praksis ikke vil v�re noen oppgaver som kan overf�res, og at det er en ren forenk� ling av det administrative niv�. Statsr�d Erna Solberg: Det kan nok v�re noen en� keltoppgaver, ikke minst i krysspunktet mellom fylkes� kommune og fylkesmann, som er vesentlige ogs� i for� hold til utviklingsakt�rrollen. Der vil det v�re mulighet for at de direkte eller indirekte vil komme inn under en fylkeskommunal beslutning. P� noen omr�der er det ogs� dobbeltarbeid i forhold til deler av planprosessene, slik som planarbeidet er i dag. Derfor kan det gjelde oppga� ver p� noen omr�der. Men utgangspunktet for hele fors�� ket var en forenkling, ikke det � flytte oppgaver eller ut� pr�ve en modell hvor fylkeskommunene skulle f� st�rre beslutningsomr�de. Jeg vet at ambisjonene for mange fylkeskommuner har v�rt � omgj�re Regjeringens og Stortingets vedtak om oppgavefordelingen. Det s� vi ogs� av fors�kene det ble s�kt om knyttet til differensiert oppgavel�sning. Men det er ikke det som er form�let. Form�let her er � sam� ordne administrasjonene, skape bedre beslutningsgrunn� lag, skape forenklinger, og ikke � flytte p� oppgaver. Svein Roald Hansen (A): Bare en liten kommentar. Jeg takker for svaret, som jeg tror er klargj�rende, men nok dessverre ikke i tr�d med det man fra �stfold fylkeskommune hadde sett for seg og �nsket av mulighe� ter for at ogs� dette fors�ket kunne inneb�re en styrking av fylkeskommunens muligheter, ikke som overkommu� ne, men som regional utviklingsakt�r. Statsr�d Erna Solberg: Jeg f�ler nok kanskje at fyl� keskommunene har v�rt veldig mye mer opptatt av � til� ta seg nye myndighetsoppgaver enn � utforske utvik� lingsakt�rrollen som den politiske rollen den faktisk er, med mulighet til � p�virke dynamisk med de virkemidler som man i dag sitter igjen med. Jeg synes det er viktig at vi understreker hva enhets� fylke egentlig er et fors�k p�. Det er et fors�k p� � gj�re administrasjonen enklere. Det er mulig at det har v�rt la� get andre ambisjoner for det rundt omkring. Men jeg tror 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2222 ikke vi kan skylde p� at det er andre signaler som har kommet fra Regjeringen, enn det som har st�tt i St.meld. nr. 19. S p � r s m � l 1 7 Trine Skei Grande (V): �Verden er inne i en spent situasjon, og av erfaring vet vi at det i slike situasjoner er viktigere enn noen gang at folkerettslige og juridiske problemstillinger er avklart. Venstre �nsker derfor en klargj�ring av retningslinjene for norsk deltakelse i fler� nasjonale milit�roperasjoner, en problemstilling som Amnesty Norge bl.a. har v�rt opptatt av. Hvordan kan statsr�den sikre at norske styrker f�lger norske internasjonale forpliktelser hvis de opererer under andre lands kommando?� Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg deler fullt ut re� presentanten Skei Grandes syn p� viktigheten av � klar� gj�re folkerettslige problemstillinger n�r norske styrker deltar i flernasjonale operasjoner. Deltakelse i flernasjo� nale operasjoner vil nesten alltid inneb�re at ulike land har ulike folkerettslige forpliktelser eller ulik tolkning av de samme forpliktelsene. Innenfor NATO er dette meget velkjent. Rettslig �interoperabilitet� ved deltakelse i utenlands� operasjoner er derfor et saksfelt som Forsvarsdeparte� mentet og Forsvaret har hatt fokus p� i lang tid. � sikre at krig eller v�pnet konflikt f�res innenfor rammene av internasjonal humanit�r rett og internasjonale mennes� kerettigheter er en overordnet m�lsetting. Og det skal ikke herske noen tvil om at norske styrker forholder seg til norsk lov og norske folkerettslige forpliktelser, selv om de er stilt under en internasjonal organisasjons eller annen nasjons operative kommando. Fire forhold gj�r meg trygg p� dette. For det f�rste: N�r Norge deltar i koalisjonsoperasjo� ner under annet lands ledelse og kommando, slik som i Afghanistan, settes det som et ufravikelig vilk�r for del� takelsen -- normalt i forbindelse med avgivelse av kom� mando -- at de norske soldatene er under norsk jurisdik� sjon og ikke kan settes til oppdrag som inneb�rer brudd p� norsk lov eller norske folkerettslige forpliktelser. Yt� terligere vilk�r og begrensninger vil ogs� etter omsten� dighetene kunne oppstilles. For det annet: Det vil alltid v�re slik at reglene for milit�r maktbruk, s�kalte �Rules of Engagement�, gjen� nomg�s og fastsettes av norske myndigheter for � forsik� re oss om at maktanvendelsesreglene er i samsvar med norsk rett og norske internasjonale forpliktelser. For det tredje: Ofte vil vi ha norsk personell i kom� mandokjeden, med s�rlig ansvar for � sikre at norske styrker ikke gis eller gjennomf�rer oppdrag som inne� b�rer brudd p� norske forpliktelser. De norske offiserene som tjenestegj�r i luftoperasjonssenteret p� Agram i Afghanistan, representerer et godt eksempel p� dette, som kalles en �red card��mulighet, eller r�dt kort�mulig� het for operasjonen. For det fjerde: Norske styrker er godt trent i � opptre i samsvar med norske internasjonale forpliktelser. Styrke� ne blir orientert om Norges internasjonale forpliktelser og eventuelle restriksjoner f�r utreise. I tillegg vil jeg understreke at norske soldater f�r ge� nerell oppl�ring i internasjonal humanit�r rett, herunder norske internasjonale forpliktelser som kan skille seg fra andre lands forpliktelser. Utdanningen skjer b�de separat og ved at folkeretts� faget inng�r som elementer i andre milit�re fag. I sin praktiske og teoretiske utdanning samarbeider ogs� For� svaret med eksterne akt�rer, som f.eks. R�de Kors. Jeg er derfor trygg p� at de problemstillinger som sp�rreren tar opp, er grundig og betryggende ivaretatt. Trine Skei Grande (V): Tusen takk for et godt svar. Vi vet at i de internasjonale operasjonene som skjer, er det st�rre og st�rre grad av integrerte kommandoer. Vi ser ogs� at land har ulike tolkinger. Derfor er jeg veldig glad for at statsr�den har det klare svaret som hun har. Men det er et sp�rsm�l som jeg �nsker � ta opp. Hvis det skjer overgrep, er det de soldatene som opp� lever dette, som ogs� skal varsle. Det kan av og til v�re en tung jobb � varsle overgrep fra andre nasjoners solda� ter som man egentlig er p� samme parti som. Sp�rsm�let mitt er om ministeren kan forsikre meg om at v�re norske soldater har bakking for ogs� � melde overgrep p� en god m�te. Statsr�d Kristin Krohn Devold: Det formelle ut� gangspunktet er selvsagt at hvert land har ansvar for eget personell, og vi har ikke et formelt ansvar for hvordan andre land gjennomf�rer sine operasjoner. Men ogs� det� te formelle utgangspunktet m� modifiseres n�r man snakker om rapportering av eventuelle overgrep som andre lands styrker beg�r. I en felles artikkel 1 i Gen�ve� konvensjonene heter det at de �kontraherende parter for� plikter seg til � respektere og sikre respekt� for konven� sjonene. � sikre respekt for konvensjonene kan etter om� stendighetene gi en handleplikt for b�de � forhindre og i ettertid rapportere om overgrep beg�tt av andre lands personell. Norske styrker er undergitt instruks om � rapportere mulige brudd p� Gen�vekonvensjonene og andre folke� rettslige forpliktelser. Og det skjer som et ledd i den ge� nerelle tilbakerapporteringen fra den norske kontingen� ten til norske myndigheter. Det er ogs� innarbeidet ruti� ner for debrifing av milit�rt personell ved hjemkomst. Trine Skei Grande (V): Jeg takker for svaret, som jeg er glad for. S p � r s m � l 1 8 Fra representanten Marit Nybakk til forsvarsministe� ren: �If�lge Befalets Fellesorganisasjon (BFO) vil de nors� ke spesialstyrkene som deltar i operasjonene i Afghanis� 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2223 tan, miste et l�nnstillegg de ville hatt i Norge. If�lge BFO utgj�r l�nnstapet i snitt 20 000�30 000 kr. Er disse opplysningene korrekte, og hvis ja, er det et riktig signal � sende soldatene som velger � delta i inter� nasjonale operasjoner?� Presidenten: Dette sp�rsm�let bortfaller. S p � r s m � l 1 9 Gunnar Halvorsen (A): �I Aftenposten 22. februar i �r meldes det om en dramatisk �kning i ledigheten blant nydimitterte soldater. Ved �rsskiftet stod 2 110 dimitterte soldater oppf�rt som ledige hos Aetat. Dette var en �k� ning p� hele 46 pst. i forhold til �ret f�r. Hvilke tiltak, p� kort og p� lang sikt, vil statsr�den iverksette for � bekjempe ledigheten blant nydimitterte soldater?� Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg skj�nner av sp�rsm�lsstillingen at representanten Halvorsen i ut� gangspunktet er interessert i Forsvarets spesifikke tiltak for � hindre arbeidsledighet blant nydimitterte soldater. F�rst vil jeg likevel bare minne om at Regjeringen ogs� har foretatt en rekke grep for at alle arbeidsledige, ogs� de nydimitterte soldatene, skal komme raskt tilbake i arbeid. Aetat er styrket med over 400 stillinger, og vi har styrket tiltaksniv�et med 1 600 plasser i forhold til i fjor. I tillegg har Regjeringen f�tt vedtatt et stramt bud� sjett, som legger grunnlaget for lavere rente og kronekurs og dermed lavere arbeidsledighet. �kningen i arbeidsledigheten rammer likevel ogs� ny� dimitterte soldater. Regjeringen har som en klar m�lset� ting at dimitterte soldater ikke skal komme d�rligere ut med hensyn til arbeidsledighet enn de som ikke gjen� nomf�rer f�rstegangstjeneste. Forsvaret gjennomf�rer derfor allerede flere tiltak for � legge forholdene til rette for en best mulig overgang til arbeid eller utdanning. En ting som er viktig, er at innkal� lingene legges opp slik at det er mulig � p�begynne et studium b�de om h�sten og etter jul. Soldatene kan i til� legg s�ke om inntil �tte ukers f�rtidsdimisjon for arbeid og utdanning. Voksenoppl�ringen i Forsvaret er v�rt viktigste in� strument for � tilf�re og heve den sivile kompetansen hos vernepliktige, vervede og kontraktsbefal. Voksenoppl� ringen tilbyr derfor kurs i fag fra videreg�ende skole, universitetsstudier og fjernundervisning, jobb� og fritids� relaterte kurs, i tillegg til � yte hjelp til soldater med lese� og skrivevansker eller matematikkvansker. I de tilfeller Voksenoppl�ringen i Forsvaret ikke har eget kurs eller oppl�ringstilbud, tilbys soldatene stipend til dekning av utgifter. Voksenoppl�ringen m� likevel, som all annen virk� somhet i Forsvaret, effektiviseres og tilpasses framtidens krav. Voksenoppl�ringen vil imidlertid ha h�y prioritet, med fokus p� de oppl�ringstiltak som gir st�rst kompe� tansegivende effekt. Samarbeidet mellom Aetat og Voksenoppl�ringen i Forsvaret er ogs� godt. I tillegg til regelmessige m�ter med orienteringer om utviklingen p� arbeidsmarkedet mottar Forsvaret kvartalsvise rapporter som viser dimit� terte soldaters situasjon p� arbeidsmarkedet, for � kunne f�lge situasjonen n�ye. Jeg �nsker ogs� � styrke samarbeidet med akt�rer utenfor Forsvaret. For tiden har vi et interessant prosjekt med Aetat i Hordaland, der 15 vernepliktige tilbys opp� l�ring, praksis og fast jobb i bedrifter innenfor bygge� bransjen. Disse tiltakene vil samlet v�re med p� � bekjempe le� digheten blant nydimitterte soldater. Jeg er glad for at problemstillingen blir tatt opp, og kan forsikre om at vi har den samme ambisjon om praktisk handling for � f� tallet s� lavt som mulig. Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for svaret. Jeg tror faktisk vi i stor grad er enige om m�let og om de virkemidlene som brukes. Men uansett virker det som at det som skjer, er veldig urettferdig. 20 pst. avtjener verneplikt i dag og bruker ett �r av sitt liv for � tjene Kongen og fedrelandet, som det heter, og ender p� top� pen av det bakerst i ledighetsk�en -- de f�r en forsinkelse p� voksenlivet, kan man si. Jeg har f�tt opplyst at midlene til voksenoppl�ringen, eller den sivile oppl�ringen, er redusert med 23 mill. kr fra i fjor til i �r og videre framover vil bli redusert med 40 mill. kr, og at det jobbes med bortsetting av voksen� oppl�ring fra Forsvaret. Kan statsr�den bekrefte dette, og mener statsr�den at dette vil hjelpe de nydimitterte soldatene i det som ble betegnet som det viktige, alts� voksenoppl�ring? Statsr�d Kristin Krohn Devold: Jeg vil f�rst ta fatt i et av premissene for sp�rsm�let, nemlig at bare 20 pst. gjennomf�rer milit�rtjenesten. Det tallet kan jeg ikke g� god for. Det er litt lavere n� i en omstillingsperiode enn det er normalt, men det er et m�l at ca. 50 pst. skal gjen� nomf�re. Det st�r fast og vil ogs� v�re mulig � realisere n�r omstillingsperioden er over. Jeg h�per ogs� at de tiltakene jeg skisserte i mitt f�rste svar, viser at de ledige som er nydimittert, ikke stiller bakerst i ledighetsk�en, men at de tvert imot har en del spesifikke tiltak rettet mot seg som de som ikke har gjen� nomf�rt f�rstegangstjenesten, ikke har. Samtidig har representanten Halvorsen rett i at det har v�rt en reduksjon i budsjettet for voksenoppl�ringen. Det har sin forklaring i at man n� s�ker � rette disse tilta� kene inn mer spesifikt mot grupper av nydimitterte sol� dater, og at man ogs� �ker samarbeidet med private akt�� rer utenfor Forsvarets voksenoppl�ring. Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for det svaret og� s�. Jeg vil til sist stille et sp�rsm�l om Vernepliktsutval� get. Noen av oss er ut�lmodige og venter p� statsr�den og de prinsippene som vil komme om verneplikt, gjennom dette utvalget. N�r kan Stortinget forvente � f� saken, og 5. mars -- Ordin�r sp�rretime 2003 2224 vil gjennomgangen ta opp kompetanseheving og even� tuelt stipend og sluttpakke, og i det hele tatt verneplikt� ens betydning, innhold og status -- alt som ligger i dette utvalgets hender? Vi h�per at det vil komme raskt. Jeg vil ogs� sp�rre: Vil det i den utredningen komme et kapittel om det som gjelder yrkesh�r? Vil det bli vur� dert i denne saken, slik at Stortinget f�r alle kortene p� bordet? Statsr�d Kristin Krohn Devold: N�r det gjelder ver� nepliktens framtid, f�ler jeg at det riktigste stedet � be� handle den er i fire�rsproposisjonene som framlegges for Stortinget, fordi det er et s� pass stort og prinsipielt sp�rsm�l at Stortinget b�r ta stilling til det i en helhetlig sammenheng. Sist vi hadde fire�rsbudsjettet til behand� ling i Stortinget, var det et krystallklart flertall i Stortin� get for � opprettholde verneplikten. Samtidig deler jeg sp�rrerens klare prioritering av at det skal l�nne seg � gjennomf�re verneplikten, og at sta� tushevende tiltak er viktig. I den milit�rfaglige utredning som forsvarssjefen n� foretar, og som vil bli lagt fram for departementet i slutten av november, er det helt klart at ulike statushevende tiltak m� s�kes innarbeidet i en slik langsiktig plan. De kostnadsmessige konsekvenser av det vil vi m�tte framlegge i de �rlige statsbudsjetter, men min klare am� bisjon er ogs� at den fire�rsplanen som vi h�per � kunne presentere for Stortinget neste v�r, skal inneholde en to� talpakke b�de for vernepliktens framtid og for hva vi gj�r konkret med statushevende tiltak. � y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt presidentplassen. S p � r s m � l 2 0 Presidenten: Dette sp�rsm�let, fra representanten Torbj�rn Andersen til milj�vernministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren som rette vedkommende. Torbj�rn Andersen (FrP): Jeg har f�lgende sp�rs� m�l til v�r fiskeriminister: �I Skagerrak utenfor Arendal i Aust�Agder ligger et av verdens st�rste deponi for kjemiske masse�deleggel� sesv�pen. Rundt 40 skip med om lag 170 000 tonn livs� farlig tysk giftgassammunisjon av ulike typer ble dumpet her i 1945�47. Det er snakk om uhyre livsfarlig kjemisk ammunisjon, som selv ikke Hitler torde ta i bruk. Enkelte frykter n� at alvorlige ulykker kan skje med den rustne ammunisjonen, ved f.eks. fiske i omr�det. Har myndighetene god nok kontroll med dette, og ga� ranterer man for sikkerheten?� Statsr�d Svein Ludvigsen: I 2002 gjennomf�rte Sta� tens forurensningstilsyn, SFT, i samarbeid med Forsva� rets forskningsinstitutt, FFI, en tilstandsunders�kelse av skip med kjemiske stridsmidler dumpet i Skagerrak etter den andre verdenskrig. Antall skip som ble senket, er noe uklart, men mest sannsynlig er det 36 skip i den norske delen av Skagerrak. Hittil er 15 vrak funnet. Tilstandsunders�kelsen viste av vrakenes tilstand er stabil og lite endret i forhold til den siste unders�kelsen som ble foretatt i 1989. Analyser viser ingen spor av kje� mikalier i de vannpr�ver som ble tatt lokalt rundt vrake� ne. Det er minst risiko b�de for mennesker og milj� der� som skipsvrakene blir liggende i ro. Dette er hovedkon� klusjonen som SFT og FFI har trukket i sin sluttrapport, som alts� er fra i fjor. Etter overf�ringen av ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensning fra SFT til Kystverket 1. januar 2003, er det Kystverket som er ansvarlig myndighet for den videre oppf�lging av denne saken. Ut fra dette vil jeg f�lge opp denne saken og be Kystdirektoratet n� vurdere n�rmere de tiltakene SFT har anbefalt. SFT anbefaler som nevnt at de unders�kte vrakene og ammunisjonen med kjemiske stridsmidler b�r bli liggen� de der de n� befinner seg. Skipene er dumpet p� 600 til 700 meters dyp. Det er liten sannsynlighet for at kjemis� ke stridsmidler lekker ut fra granater som blir liggende i ro inne i skipsvrak p� havbunnen. Det er derimot stor ri� siko forbundet med aktiviteter som kan forflytte eller p� virke vrakene og ammunisjonen som ligger spredt utover havbunnen. SFT anbefaler videre at aktivitet p� havbunnen, bl.a. fiske, m� forbys i et 18 km x 6 km stort omr�de. Jeg vil be Kystdirektoratet i n�rt samarbeid med Fiskeridirekto� ratet og andre ber�rte � vurdere etablering av en forbuds� sone som er noe st�rre enn det omr�det p� 14 km x 4 km som i dag er avmerket p� sj�kartene. I tillegg vil jeg be Kystdirektoratet vurdere hvordan man b�r g� fram med hensyn til lokalisering av de �vrige vrakene, antakelig 21 i norsk sone, slik at en oppdatert ri� sikosone kan vurderes. Det vil ogs� v�re naturlig � vurdere unders�kelser av sedimenter og marine organismer p� lokaliteter der �de� lagte vrak og ammunisjon er eller blir p�vist p� havbun� nen. Under forutsetning av at skipsvrak og ammunisjon blir liggende i ro p� havbunnen, vurderer SFT det ikke som n�dvendig med ytterligere tilleggsunders�kelser med det f�rste. Korrosjonsprosessen g�r sakte dersom vrakene ligger i ro. Sakte korrosjon av granater og grad� vis utlekking av stoff til vann og sedimenter kan if�lge fagekspertisen skje uten s�rlig risiko for milj�et, da de fleste stridsmidlene brytes raskt ned til ufarlige stoffer eller de er tungtl�selige. La meg avslutningsvis understreke at omr�det hvor de senkete vrakene ligger, er tegnet inn p� sj�kartene, og fiskerne er gjennom dette orientert om de farvann hvor det kan medf�re fare � ut�ve fiske. Jeg har i tillegg bedt Kystverket s�rge for at det gis best mulig informasjon til fiskerne og andre ber�rte om hvorledes en skal forholde seg dersom fiskeredskap likevel kommer i kontakt med kjemiske stridsmidler. Torbj�rn Andersen (FrP): Jeg takker for svaret. Trykt 20/3 2003 5. mars -- Referat 2003 2225 Grunnen til at jeg tar denne saken opp med statsr�den, er at mye tyder p� at det har foreg�tt tr�lfiske midt i den� ne livsfarlige dumpingplassen for kjemisk stridsammuni� sjon, der anslagsvis 170 000 tonn kjemisk stridsammuni� sjon ligger str�dd utover havbunnen. Det viser seg alts� at det midt i kanskje et av verdens st�rste deponier for kjemisk stridsammunisjon har foreg�tt tr�lfiske. Samtli� ge vrak som ble unders�kt, hadde rester av tr�ln�ter p� seg, og jeg synes det er s�rdeles alarmerende. Man kan jo bare tenke seg hva som kan komme til � skje hvis dette f�r fortsette. Risikoniv�et ved fiske i dette omr�det er etter mitt syn ikke godt nok avklart. Her ligger det alts� 36 eller 40 skip, eller hvor mange det m�tte v�re, men bare 18--19 av dem er lokalisert. Mitt sp�rsm�l til statsr�den er: Hva vil statsr�den gj�� re for � lokalisere ogs� de skipene som vi enn� ikke ek� sakt vet hvor befinner seg p� havbunnen i Skagerrak? Statsr�d Svein Ludvigsen: F�rst er det kanskje vik� tig � ha klart for seg at der hvor vrak er kjent, har man p� kartene avmerket at her er det risiko. Derfor forutsetter jeg at fiskerne har respekt for dette, men jeg skal bringe videre de opplysninger som her er kommet, om at man mener � kunne dokumentere at det har foreg�tt tr�lfiske. Det er i s� fall sett fra min side uansvarlig n�r det p� kar� tene er avmerket at her er det risiko. Samtidig viste alts� de siste unders�kelsene at det er ikke er p�visbar foru� rensning, hvilket man jo skulle tro ville v�re sannsynlig hvis det har foreg�tt utstrakt tr�ling i disse omr�dene. N�r det s� gjelder hva som vil bli gjort for � klargj�re hvor eventuelt de 21 skipene som man tror mangler, er, viser jeg til det jeg sa: Vi har bedt Kystdirektoratet og Kystverket om � vurdere hvordan man kan sette i verk tiltak for � avdekke det. Torbj�rn Andersen (FrP): Jeg vil gjerne f� stille et oppf�lgingssp�rsm�l. Jeg ble litt i tvil med hensyn til om statsr�den er klar over at det faktisk ble funnet tr�lposer p� samtlige av de fire skipsvrakene som ble unders�kt sist h�st. Det viser klart at her har det v�rt et til dels be� tydelig, om ikke omfattende, fiske, og det er det som er �rsaken. Vi er alle enige om at dersom dette ligger i ro p� havbunnen, vil det ikke utgj�re noen stor fare, men n�r det er muligheter for at denne stridsammunisjonen even� tuelt kan komme inn i en tr�lpose, og det er p�vist ved at det faktisk har foreg�tt tr�lfiske her, synes jeg det er me� get alarmerende. Jeg mener at her m� noe gj�res. Jeg vil da sp�rre: Kjenner ikke statsr�den til at det er funnet tr�l� poser p� samtlige av de fire vrakene som ble unders�kt? Kjenner statsr�den til dette, eller gj�r han det ikke? Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg kjenner til disse p� standene. Min konklusjon gikk p� at s� lenge det ikke er p�visbar forurensning, har ikke dette hatt en skadevirk� ning som de facto har gitt negative konsekvenser. Men enhver aktivitet p� disse feltene �ker risikoen. Som jeg sa i mitt f�rste svar: Det beste som kan skje, er at dette lig� ger i ro. Som jeg redegjorde for i mitt f�rste svar, har jeg satt i gang en rekke prosesser i forhold til Kystverket, som er ny myndighet, til � vurdere ogs� de anbefalinger som SFT kom med, om dette er tilfredsstillende. Vi skal iverksette tiltak for � vurdere hvordan vi eventuelt skal avdekke de fart�yene som ikke er funnet. Dette tas sv�rt p� alvor, og i s� m�te har sp�rreren og jeg felles interes� ser. Presidenten: Da er dagens sp�rretime avsluttet. S a k n r . 2 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. M�tet hevet kl. 13.10.