Forhandlinger i Stortinget nr. 134
25. feb. -- Dagsorden
S 2002--2003
2003 2039
Møte tirsdag den 25. februar kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 54):
1. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om oppret­
telse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
(Innst. S. nr. 134 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 79
(2001­2002))
2. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. februar
2003 (jf. Innst. O. nr. 60):
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en sam­
la evaluering av lov om miljøinformasjon etter at
Klagenemnda har vært i funksjon i to år.»
3. Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal på
vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 13. februar 2003 (jf.
Innst. O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering
av loven etter at den har virka i to år.
Følgende områder må spesielt vurderes:
-- Endringer i renovasjonsavgiften for forbrukerne.
-- Kostnader for næringslivet -- spesielt i distriktene.
-- Endring i transportmønsteret.»
4. Forslag fra stortingsrepresentant Ola T. Heggem på
vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. februar 2003 (jf. Innst. O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen utforme ordningen
slik at kostnadene med kommunenes kontroll­ og til­
synsvirksomhet dekkes fullt ut av avfallseieren.»
5. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen og
Inger S. Enger om minstekrav til magasinfylling i
vannkraftverk
(Innst. S. nr. 113 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:15
(2002­2003))
6. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentant Sylvia Brustad om å legge
til rette for at strømkunder over hele landet får tilbud
om toveiskommunikasjon mellom strømkunde,
strømleverandør og nettselskap
(Innst. S. nr. 138 (2002­2003), jf. Dokument nr.
8:139 (2001­2002))
7. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Hall­
geir H. Langeland, Ingvild Vaggen Malvik og Heidi
Sørensen om innføring av støttetiltak for folk som vil
bli mindre avhengige av strøm
(Innst. S. nr. 139 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:32
(2002­2003))
8. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Inger S. Enger, Odd Ro­
ger Enoksen, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan
om innføring av to­prissystem på strøm gjennom dif­
ferensiert elavgift
(Innst. S. nr. 135 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:40
(2002­2003))
9. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg og
Sylvia Brustad om en statlig låne­ eller garantiord­
ning for de som får vansker med å betale ekstraordi­
nære høye utgifter til strøm, om å øke satsene til lys
og varme i bostøtten til å bli mer i samsvar med de re­
elle utgiftene og om å vurdere endringer i, eller dis­
pensasjon fra NVEs forskrifter om fakturering
(Innst. S. nr. 137 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:34
(2002­2003))
10. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bevilg­
ning til tiltak rettet mot å redusere elforbruket
(Innst. S. nr. 133 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 42
(2002­2003))
11. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Øy­
stein Djupedal og Hallgeir H. Langeland om ny vur­
dering av alle sider ved Snøhvit­utbyggingen
(Innst. S. nr. 136 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:35
(2002­2003))
12. Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om ny regu­
leringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otra­
vassdraget og tillatelse til diverse overføringer til
Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk
(Innst. S. nr. 124 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 73
(2001­2002))
13. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
1. Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for
administrasjonen av Svalbard for budsjetterminen
2001 2. Saker for desisjon av Stortinget og saker til
orientering
(Innst. S. nr. 130 (2002­2003), jf. Dokument nr. 1
(2002­2003))
14. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departe­
mentets) forvaltning av statens interesser i selskaper,
banker mv. for 2001
(Innst. S. nr. 123 (2002­2003), jf. Dokument nr. 3:2
(2002­2003))
15. Referat
Presidenten: Representantene Ågot Valle, Audun
Bjørlo Lysbakken og Åge Konradsen, som har vært per­
mittert, har igjen tatt sete.
Det foreligger fire permisjonssøknader:
-- fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om velferds­
permisjon for representanten Dagrun Eriksen fra og
med 25. februar og inntil videre
-- fra representanten Olav Gunnar Ballo om velferdsper­
misjon i tiden fra og med 25. februar til og med
5. mars
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Eva M. Nielsen fra og med
25. februar og inntil videre
-- fra representanten André Kvakkestad om permisjon i
dagene 26. og 27. februar for å delta i møte i flykt­
ningkomiteen i Europarådets parlamentariske forsam­
lings møte i Genève
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
134

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 2003
2040
2. Følgende vararepresentanter innkalles for møte i per­
misjonstiden:
For Vest­Agder fylke: Sigmund Kroslid
For Akershus fylke: Harald Espelund
For Finnmark fylke: Kirsti Saxi og Alf E. Jakobsen
3. Sigmund Kroslid innvelges i Lagtinget for den tid han
møter for representanten Dagrun Eriksen.
Presidenten: Sigmund Kroslid, Kirsti Saxi og Alf E.
Jakobsen er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møter i inneværende uke --
og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Hill­Marta Solberg (A): Jeg foreslår Kjell Engebret­
sen.
Presidenten: Kjell Engebretsen er foreslått som sette­
president. -- Andre forslag foreligger ikke, og Kjell Enge­
bretsen anses enstemmig valgt som settepresident for
Stortingets møter i inneværende uke.
S t a t s r å d B ø r g e B r e n d e overbrakte
3 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Henrik Rød vil framset­
te et privat forslag.
Henrik Rød (FrP): På vegne av Per Erik Monsen,
Øyvind Korsberg, Øyvind Vaksdal og meg selv har jeg
den glede å fremme forslag om å evaluere effekten av
hydrofluor­/perfluorkarbon­avgiften (HFK/PFK­avgif­
ten).
Presidenten: Representanten Kjetil Bjørklund vil
framsette et privat forslag.
Kjetil Bjørklund (SV): På vegne av representanten
Bjørn Jacobsen og meg selv vil jeg fremme forslag om
klarere retningslinjer for situasjoner hvor norske soldater
stilles under andre lands kommando i internasjonale mi­
litæroperasjoner.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om oppret­
telse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder (Innst.
S. nr. 134 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 79 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time
og 30 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppe­
ne:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre, Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti 15 minutter hver, Kristelig
Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet, Venstre og Kyst­
partiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og etter inn­
legg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordel­
te taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Øyvind Korsberg (FrP) (ordfører for saken): Utford­
ringene med hensyn til bevaring av norsk villaks er
mange og sammensatte. Noen trusler for villaksen er
menneskeskapt, andre er naturlige og med store variasjo­
ner. Derfor er det naturlig at det blir svingninger i antallet
norsk villaks. Det er noen tiltak vi kan gjøre for å forbed­
re situasjonen. Derfor bør tiltakene som vi iverksetter for
å styrke villaksen, være konkrete, målrettete og oversikt­
lige slik at det blir lett å måle effekten av de tiltakene
som iverksettes.
Et av de tiltakene som man er i gang med allerede, er
bekjempelsen av Gyrodactylus salaris. Jeg er glad for at
vi i Fremskrittspartiet under behandlingen av Miljøvern­
departementets budsjett klarte å øke den posten med
5 mill. kr i høst. Jeg tror det er viktig at man følger opp
Direktoratet for naturforvaltnings handlingsplan for be­
kjempelse av gyro og er villig til å ta det løftet som er
nødvendig, med ca. 30 mill. kr pr. år i en tiårsperiode.
Jeg tror det er viktig at man kommer raskt i gang med
disse tiltakene, i og med at man pr. i dag har 27 elver som
er smittet av gyro. Det utgjør også store samfunnsøkono­
miske tap på om lag 200--300 mill. kr pr. år. Om det er
krise for villaksen, som enkelte hevder, er jeg litt forund­
ret over at ikke regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
støtter forslaget som ligger her i dag, om å be Regjerin­
gen komme med en tids­ og finansieringsplan allerede i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett med hensyn til
bekjempelse av gyro.
Et annet tiltak som er viktig for villaksen, er bekjem­
pelsen av lakselus og de høye lakseluskonsentrasjonene
som er i enkelte områder. Da er det samtidig viktig å hus­
ke på at lakselus er en naturlig del av laksens livsløp.
En samlet komite er positiv til det arbeidet som nærin­
gen og myndighetene har satt i gang gjennom nasjonal
handlingsplan mot lus på laks. Vi har også registrert den
gode effekten den såkalte «trøndelagsmodellen» har hatt.
Den modellen bør kanskje innføres i andre deler av lan­
det der dette er nødvendig. Det er også viktig at avlus­
ningstiltakene blir samkjørt, og at man får mer forskning
for å få mest mulig og best mulig effekt av de tiltakene
man iverksetter.
Etter vårt syn er innføring av nasjonale laksefjorder
og annet arealvern ikke noe positivt med hensyn til lakse­

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
2003 2041
lusproblematikken. Siden vernet medfører flytting av an­
leggene lenger ut mot kysten, kan det bli mer lus på
grunn av at man har mindre ferskvann enn man har len­
ger inn i et fjordsystem. Det kan også bli mer rømming
av oppdrettslaks på grunn av at anleggene kommer len­
ger ut. De blir mer eksponert for et hardere klima med
hensyn til vind, vær og strømforhold. Med innføring av
arealvern kan man altså risikere at man skader villaksen,
og det synes jeg er bekymringsfullt.
En av påvirkningsfaktorene overfor villaksen er rømt
oppdrettslaks. Komiteen er bekymret over de tallene man
har fått presentert. I fjor rømte det altså 630 000 laks og
ørret, og det er helt klart for mye. Her har næringen en
jobb å gjøre, for disse tallene må og skal ned. Og man
blir heller ikke mer lystig til sinns når man leser det som
står i bladet Fiskaren 21. februar, altså for noen dager si­
den, om at det hittil i år er rømt 160 000 laks og ørret.
Det er klart at de tallene er bekymringsfulle. Her må næ­
ringen få gjort noe, og det ganske kjapt. Derfor er det
viktig å sikre disse anleggene. Jeg er glad for at det kom­
mer nye forskrifter i løpet av året, som skal sette en tek­
nisk standard for anleggene med hensyn til å få ned bl.a.
antallet rømt oppdrettslaks. Jeg er også glad for at alle de
eksisterende anleggene skal få en forbedring i løpet av
2008. Likeledes er jeg glad for at næringen skal innføre
en uhellskommisjon. Når man innfører en slik kommi­
sjon, får man også rom for ytterligere forbedringer med
hensyn til de erfaringene en slik kommisjon høster, og
man kan bruke den kunnskapen man tilegner seg, til også
å vedta nye krav etter hvert som man får ny kunnskap.
Jeg er også glad for at vi har fått flertall for forslag til
vedtak som går på at man skal ha propellbeskyttelse på
båt som er i kontakt med oppdrettsanleggene, og bare
med det tiltaket vil man kunne redusere rømningstilfelle­
ne en god del.
Et av forslagene til tiltak som flertallet i komiteen har
kommet med, går på å påby merking av oppdrettslaks.
Nå er det slik at dette med merking av oppdrettslaks for
tiden er til utredning, og beslutningsgrunnlaget skal fore­
ligge i løpet av året. Men samtidig går altså et flertall inn
for å pålegge oppdrettsnæringen merking av oppdretts­
laks. Jeg synes det er underlig at spesielt regjeringsparti­
ene på en måte ikke vil avvente sin egen utredning, men
vil pålegge merking uansett hvilke kostnader dette med­
fører for oppdrettsnæringen. Etter vårt syn må det være
bedre eventuelt å bruke disse midlene på sikring av an­
leggene enn å bruke disse pengene på merking av laks.
Innfører man et merkesystem, betyr vel det at man også
skal innføre bøter for dem som får rømt oppdrettslaks, og
det har de ikke skrevet noe særlig om i sine merknader.
Men det er jo helt klart at det er det som er riset bak spei­
let. Jeg tror man må fokusere på at man må sette inn de
tiltakene som er nødvendig for å få ned antallet rømt
oppdrettsfisk først og fremst.
I 1989 ble det innført midlertidige sikringssoner for
laksefisk, og ordningen var tenkt å skulle vare i fem år.
Det er 13 år siden ordningen med midlertidige sikrings­
soner ble opprettet, og vi har dem fremdeles. Nå blir de
riktignok fjernet denne gangen etter forslag fra regje­
ringspartiene og Arbeiderpartiet, men det er jo i realite­
ten bare et navneskifte. For det blir akkurat de samme
vernereglene, men bare med et nytt navn, og det er for så
vidt ganske kreativt gjort, men det har ingen praktisk be­
tydning. Når man innfører vernesoner og arealvern, slik
man har gjort, bygger man på føre var­prinsippet. Man
har ingen kunnskap. Etter 13 år med midlertidige sik­
ringssoner har man altså ikke høstet noen kunnskap, så
her gjør man noen grep som er ganske interessante. Man
bør jo tilpasse vernet -- i alle fall ha litt kunnskaper når
man gjør det -- og det gjør man ikke.
Man har hatt en lang prosess når det gjelder nasjonale
laksefjorder. Rieber­Mohn­utvalget kom i sin innstilling
i 1999 med forslag til laksefjorder og fjordsystem. Stol­
tenberg­regjeringen kom med en annen variant, Bonde­
vik­regjeringen med en tredje og Stortinget i dag med en
fjerde -- med noen grensejusteringer. Ingenting bygger på
vitenskapelige fakta, det dreier seg om politikk og poli­
tisk hestehandel. Det synes jeg er beklagelig. Flertallet i
denne innstillingen har vernet så mye at man rammer
Distrikts­Norge -- ved å hindre oppdrettsnæringen i å få
tiltrengte arealer til både en lokal og en nasjonal verdi­
skaping.
Det er ganske forunderlig at Fremskrittspartiet i man­
ge debatter blir møtt med at vi ikke har noen distriktspo­
litikk. Det er vi som har distriktspolitikken! Vi ønsker å
legge forholdene til rette for at oppdrettsnæringen innen­
for miljøforsvarlige rammer skal få drive sin virksomhet.
Men det ønsker ikke stortingsflertallet. Man ønsker et
passivt arealvern -- å tvinge bort oppdrettsnæringen, med
den verdiskapningen og de sårt tiltrengte arbeidsplassene
denne ville ha gitt veldig mange lokale kystsamfunn. Jeg
vil nevne bare ett eksempel, Kvænangen i Troms. Der
har man en lakseelv som årlig gir 300 kilo laks. Den har
ikke vært sikringssone, og den har ikke vært med i Vill­
laksutvalgets innstilling. Nå har den plutselig kommet
med. Jeg vil gjerne høre begrunnelsen til regjeringsparti­
ene og til Arbeiderpartiet for hvorfor denne fjorden er
blitt vernet. Den blir ganske interessant å høre.
Jeg tar opp de forslagene som Fremskrittspartiet er
alene om, og de forslagene der Fremskrittspartiet er med­
forslagsstiller.
Presidenten: Øyvind Korsberg har tatt opp de forsla­
gene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Gunn Karin Gjul (A): Fremskrittspartiet skiller seg
ut i denne salen. De skiller seg ut på en negativ måte,
både i denne saka og i miljøpolitikken generelt. Hver
gang virkeligheten blir for ubehagelig, velger Frem­
skrittspartiet å lukke øynene og si at det ikke er sant. Vi
har erfart det lenge i klimapolitikken, og vi erfarer det nå
i forbindelse med villaksen.
Saksordføreren, Korsberg, gir tilsynelatende uttrykk
for at Fremskrittspartiet vil være med på tiltak som vil gi
villaksen et bedre vern. Men når de går mot de viktigste
tiltakene, nemlig å verne leveområdene til laksen gjen­

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 2003
2042
nom opprettelse av nasjonale laksefjorder, står deres po­
litikk ikke til troende.
Vi er alle sammen enige om at oppdrettsnæringa er
viktig. Men også oppdrettsnæringa må ta sin del av an­
svaret for at villaksen nå er truet. Dette vil ikke Frem­
skrittspartiet ta innover seg. De velger i steden en tut og
kjør­politikk, hvor oppdrettsnæringa får fullstendig for­
kjørsrett.
Min utfordring til representanten Korsberg er: Ønsker
Fremskrittspartiet -- gjennom sin politikk -- å stå overfor
etterkommerne og si at de valgte en tut og kjør­politikk,
der oppdrettsnæringa skulle få full kjørekraft, at det ikke
var noe viktig å ta vare på det biologiske mangfoldet og
på den villaksen som er i elvene våre? Er det slik at stor­
kapitalens interesser fullstendig skal overkjøre mulighe­
ten for næringsutvikling i elvene våre og i bygdesam­
funnene for øvrig? Skal oppdrettsnæringa få fullstendig
forkjørsrett i denne saka -- framfor miljøet?
Øyvind Korsberg (FrP): Det går jo i alle fall an å ha
to tanker i hodet samtidig.
Jeg vil bare påpeke hva en enstemmig komite sier i
sine merknader når det gjelder forhold som påvirker vill­
laksen:
«Oppvekstforholdene i Atlanterhavet -- naturlige
variasjoner.»
Dette har sammenheng med temperatur osv. og med
hvor mye fisk som svømmer der, og som har laks på me­
nyen.
Og videre:
«Forsuring av vassdrag som følge av sur nedbør.»
Vi kjemper jo en evig kamp om å få lov til å kalke
vassdragene der det er nødvendig. Uansett hvilken regje­
ring det er som sitter med makten, så kutter man i disse
budsjettene. Det gjelder også arbeiderpartiregjeringer.
Vannkraftutbygging påvirker villaksen. Men nå har jo
stortingsflertallet ganske klart sagt fra at det er slutt på de
store utbyggingene av vannkraft, så det skjer vel neppe
noen nye tiltak. Men man har i alle fall høstet mye kunn­
skap når det gjelder å ta vare på laksen i de vassdragene
man bygger ut. Man har Gyrodactylus, som lever i fersk­
vann. Man kan iallfall ikke gi oppdrettsnæringen spesielt
mye skyld for det. Det er vel mer uforsiktighet av dem
som ferdes i de ulike vassdragene, som sprer smitten.
Man har lakselus -- en helt naturlig ting. Men i en del om­
råder påfører oppdrettsnæringen mer lakselus enn det
som er normalt, og her kan man gjøre noe for å bekjempe
det. Rømning av oppdrettslaks er helt klart et ansvar som
oppdrettsnæringen har, og som oppdrettsnæringen bør og
skal gjøre noe med. Man har andre fysiske inngrep i
vassdrag, og man har beskatning.
Med andre ord: Det er mange forhold som påvirker
villaksen, ikke bare oppdrettsnæringen, som en nærings­
fiendtlig Gunn Karin Gjul tar til orde for.
Siri A. Meling (H): Representanten Korsberg påpek­
te helt riktig at rømt oppdrettslaks er en av hovedpro­
blemstillingene i forhold til villaksen. Han kom inn på en
del tiltak som gjøres, bl.a. de nye forskriftene om krav til
merder, en uhellskommisjon og propellbeskyttelse.
Problemstillingen rundt merking er representanten
ikke like enig i. Det er klart at rømming av oppdrettslaks
er miljøkriminalitet i forhold til villaksen. Normalt sett er
Fremskrittspartiet veldig opptatt av at det skal slås hardt
ned på kriminalitet. Mitt spørsmål til representanten
Korsberg blir da: Hvorfor gjelder ikke dette prinsippet
også miljøkriminalitet for Fremskrittspartiet?
Øyvind Korsberg (FrP): Det er helt riktig at rømt
oppdrettslaks er uheldig, og at det på en måte er miljøkri­
minalitet. Men det jobbes med en utredning om merking
av oppdrettslaks, og vi synes det er riktig å avvente den
utredningen. Jeg er litt forundret over at regjeringspartie­
ne ikke vil vente til den utredningen er ferdig, som skal
komme i løpet av året. For da vil man kunne vurdere alle
mulige hensyn som man må ta i en slik sak. Det ene er
hvem som skal bære ansvaret for kostnadene. Om det er
oppdrettsnæringen som skal gjøre det, må vi iallfall få
vite hva prisen vil bli før man pålegger oppdrettsnærin­
gen en slik utgift. Det andre er hvilken type merking man
skal ha. Det tredje er at vi må ta dyreetiske hensyn, altså
hvordan laksen reagerer på en slik merking. Det går også
på hvilken type merking man har. Vi stiller oss ikke av­
visende til det, men vi vil avvente den utredningen som
skal komme.
Hallgeir H. Langeland (SV): Det er litt artig at
Lenins teoriar i desse tider igjen har fått ein ny vår med
Carl I. Hagen i spissen, der omgrepet «nyttige idioter»
blir bruka mot eit parti som iallfall ifølgje meiningsmå­
lingane representerer eit fleirtal av det norske folk når det
gjeld krigsmotstand. Mitt spørsmål er knytt nettopp til
denne teorien som Lenin hadde i si tid. For det ein opple­
ver i denne saka, er at Framstegspartiet på punkt etter
punkt stiller på lag med FHL, altså oppdrettsnæringa.
Når det gjeld merking av oppdrettslaks, som represen­
tanten Meling nettopp tok opp, vil Framstegspartiet venta
og sjå, og så koma tilbake til det. Mens ein frå Regjerin­
ga si side seier at dette må skje, vil altså Framstegspartiet
venta. Som det riktig blei påpeika, er Framstegspartiet
alltid opptekne av at når det gjeld folk, må ein finna dei
skyldige og straffa dei. Men når det gjeld dette feltet her,
er det altså ikkje så viktig. Representanten Korsberg for­
talde sjølv at 630 000 oppdrettslaks rømde i fjor, og
160 000 har allereie rømt i år. Det informerte han Stor­
tinget om. Likevel er det altså ikkje viktig å merka opp­
drettslaks, slik at ein kan straffa eventuelle syndarar.
Framstegspartiet vil eigentleg ikkje ha noko areal­
vern, fordi det kan avgrensa oppdrettsnæringa si verk­
semd. Dei vil heller ikkje stø det fagleg grunngjevne for­
slaget som faktisk er. Dei snakkar om at ein manglar
forsking på området, men sjølv kuttar dei i forskingsbud­
sjettet.
Mitt spørsmål til Korsberg er: Er det slik at Fram­
stegspartiet er «nyttige idioter» for havbruksnæringa i
denne saka?

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
2003 2043
Presidenten: Presidenten tror man skal være veldig
forsiktig med å innføre den typen debatteknikk som man
bruker utenfor denne salen, i denne salen.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg har ikke tenkt å legge
meg på det lave nivået som representanten Langeland
legger seg på i denne saken. Jeg synes det er godt gjort å
trekke både Lenin og for så vidt Carl I. Hagen inn i en
debatt som gjelder villaksen.
Det er ikke slik at vi nødvendigvis er på lag med FHL,
havbruksnæringen. Men vi tar hensyn til de innspillene
som de kommer med, akkurat på samme måte som SV
tar hensyn til de innspillene de får fra alle de statsstøttede
naturvernorganisasjonene som driver en aktiv lobbyvirk­
somhet her i huset. Det er ikke korrekt når representanten
Langeland sier at 630 000 laks har rømt. Av de 630 000
oppdrettsfiskene som rømte i fjor, var 200 000 ørret.
Som jeg startet med å si som svar på replikken fra re­
presentanten Gunn Karin Gjul, må man ha flere tanker i
hodet samtidig. Dette er en næring som utgjør en enormt
stor verdiskaping i Distrikts­Norge. Den er også en stor
næring når det gjelder nasjonal verdiskaping. I veldig
mange festtaler blir det sagt at det er denne næringen
som skal overta etter olje­ og gasseventyret. Hvilke for­
hold skal vi legge til rette for for denne næringen? Hadde
jeg trodd at arealvern var veien å gå for å sikre villaksen,
hadde vi gjort det. Men det er ingen ting som tyder på
det. Man har hatt 13 år med midlertidige sikringssoner,
som er arealvern. Departementet skriver i et brev at man
har ikke høstet noen erfaring av det. Å innføre mer areal­
vern er ikke veien å gå.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Synnøve Konglevoll (A): Når vi i dag behandler den­
ne saken, har vi tatt et viktig steg i retning av en sterkere
beskyttelse av villaksen. Når vi i dag går inn for oppret­
telse av 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale lak­
sefjorder, og samtidig forutsetter at vi skal gjennomføre
runde 2 i 2004--2005, er det fordi villaksen trenger et spe­
sielt vern.
I løpet av de tre siste tiåra er forekomsten av vill atlan­
tisk laks redusert med 75 pst. globalt. De norske fore­
komstene har heldigvis ikke gått så mye tilbake, men
også i Norge er villaksen truet. Om lag 50 bestander er
utryddet, og en tredjedel av de 525 bestandene som er
igjen, er enten truet eller sårbar. Den norske villaksen
trenger derfor at vi tar vare på den, både fordi den i seg
sjøl er truet, og også fordi Norges relative andel av vill­
laksen globalt har økt, for den er enda mer svekket i and­
re land enn i Norge. Den norske villaksen har dessuten
stor genetisk variasjon og mangfold, fordi den holder til i
vassdrag og fjorder spredt langs hele kysten. Norge har
derfor et spesielt internasjonalt ansvar for å bevare vill­
laksen.
Det er positivt at vi har fått til et kompromiss mellom
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i denne saken.
Gjennom dette kompromisset har villaksen fått et sterke­
re vern enn det som lå i St.prp. nr. 79. Vi mener det er
viktig at vi ved dette kompromisset gjeninnfører at det i
noen av fjordene skal være forbud mot lakseoppdrett,
ikke bare at man skulle si nei til ny virksomhet, slik som
Regjeringa la opp til. Vi mener det er viktig å holde på at
det i noen nasjonale laksefjorder faktisk ikke skal være
oppdrett. I kompromisset går vi inn for at 13 fjorder blir
forbudssoner, mens vi i de åtte øvrige følger Regjeringas
opplegg, som sier nei til ny oppdrettsvirksomhet. Som en
del av kompromisset går vi inn for å flytte grensene litt
inn i noen av laksefjordene. Oppsummert er det et sterke­
re vern, men i noen tilfeller er grensa satt litt lenger inn i
fjorden enn det Regjeringa la opp til.
Samtidig -- og det er viktig for oss i Arbeiderpartiet --
sier vi at når Regjeringa avvikler de midlertidige sik­
ringssonene, slik de foreslo i proposisjonen, skal de like­
vel avstå fra å tildele nye konsesjoner for anadrom mat­
fisk i disse områdene før Stortinget har ferdigbehandlet
fase 2. Vi forutsetter at arbeidet med Samlet plan for
vassdrag og Verneplan for vassdrag går som forutsatt, og
at ferdigstillelsen av nasjonale laksevassdrag og lakse­
fjorder kan gjennomføres i 2004--2005. Vi ser fram til
den behandlinga, og forventer at Regjeringa gjennom det
arbeidet legger til rette for at villaksen får et nødvendig
vern.
Det er ingen hemmelighet at næringa har tatt kraftig
til motmæle mot innføring av nasjonale laksefjorder og
laksevassdrag, det til tross for at næringas representant i
Rieber­Mohn­utvalget gikk inn for det. Næringa har
framhevet at man i stedet for vern kan gjennomføre til­
tak. Jeg mener det ikke er snakk om et enten -- eller, det
må være et både -- og.
Arbeiderpartiet er derfor fornøyd med at Regjeringa i
prosessen har forpliktet seg sterkere når det gjelder tiltak
mot rømming og tiltak mot lakseparasitten Gyrodactylus
salaris. Vi forventer at Regjeringa følger dette opp, og vi
forventer at næringa sjøl tar et aktivt ansvar.
Lakseoppdrett har blitt en stor næring, og oppdrett av
både torsk, skjell, kveite og piggvar, for å nevne noen ar­
ter, kan danne grunnlag for mange arbeidsplasser i dis­
triktene framover. Men skal vi få til det, må vi sørge for
at norsk oppdrettsnæring har et godt rykte ute. Dessverre
har vi sett tragiske hendelser der død fisk er dumpet, med
de farene for spredning av sykdom som det medfører.
Dessverre har vi sett at antall rømninger har økt i 2002.
Det er ikke en utvikling vi kan godta. Jeg synes det er bra
at regjeringspartiene i innstillinga har en mer ambisiøs
politikk når det gjelder rømming. I innstillinga er det et
bredt flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, som tar til
orde for en nullvisjon mot rømming.
Vi har ganske nylig hatt havmiljømeldinga på høring i
komiteen. FHL understreket der at Norge markedsfører
seg med ren natur og rent hav. Vi opplever i dag at skog­
industrien tar til orde for økt barskogvern, fordi den sel­
ger sine produkter til land der kjøperne er opptatt av tro­
verdighet når det gjelder miljø. Det kan også fort bli ut­
viklinga for laksen og for annen oppdrettsfisk. Da må
næringa sjøl gå foran. Det håper jeg den gjør, og jeg hå­
per at vi gjennom sluttbehandlinga i 2004--2005 og gjen­
nom aktive tiltak i åra som kommer, greier å gi villaksen

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 2003
2044
et sterkere vern, av hensyn til villaksen, av hensyn til næ­
ringa sjøl og ikke minst av hensyn til kommende genera­
sjoner.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg vil starte med å sitere
litt fra Innst. S. nr. 168 for 1999­2000 om vern og bruk i
kystsonen, som ble behandlet her i salen i 2000. Der skri­
ver Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre i sine
merknader at de
«mener det er viktig at alle sider ved kystverneplanen
blir belyst. Flertallet viser til at havbruksnæringen har
et betydelig utviklings­ og markedspotensiale. Nærin­
gen har en stor betydning for norsk økonomi og dis­
triktsutvikling. Flertallet viser til at flere kystsamfunn
i dag er helt avhengige av oppdrettsnæringen, og av­
hengigheten vil trolig øke i årene som kommer».
Videre står det:
«En videre positiv utvikling av næringen vil bl.a.
være avhengig av tilgang på egnet sjøvolum/areal.»
Da må jeg stille representanten Konglevoll spørsmå­
let: Hva kommer Arbeiderpartiet til å gjøre for at denne
målsettingen som jeg refererte til, skal opprettholdes?
Jeg vil også få stille spørsmålet: Hva er den faglige be­
grunnelsen for de grensejusteringene som Arbeiderpar­
tiet har gjort? Hvorfor er det slik at noen oppdrettsanlegg
har kommet utenfor sonen, mens andre har kommet in­
nenfor sonen? Og jeg viste i mitt innlegg til Kvænangen,
som et eksempel. Jeg bad om å få en begrunnelse for
hvorfor Kvænangen er havnet i det beskyttelsesregimet
som det legges opp til.
Til slutt: Det står i IV i forslaget til vedtak i Innst. S.
nr. 134 at det «må gis en rimelig kompensasjon til eiere
av oppdrettsanlegg som må flytte ut». Da vil gjerne jeg
-- og sikkert også eierne -- i klartekst vite hva dette betyr.
Synnøve Konglevoll (A): Til det første vil jeg si at
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet og et bredt flertall
her på Stortinget er enige om at oppdrettsnæringa er en
viktig næring, at oppdrettsnæringa har et stort potensial.
Arbeiderpartiet har et stort engasjement for både opp­
drettsnæringa og utvikling av marin næring generelt.
Derfor mener vi at vi bl.a. i saker som behandles i f.eks.
næringskomiteen, må ha et samarbeid mellom private og
offentlige på dette området. Vi må ha en aktiv nærings­
politikk i forhold til oppdrettsnæringa, bl.a. gjennom den
torskesatsinga som Stoltenberg­regjeringa la til rette for,
med hovedsete i Tromsø. Men samtidig må man i denne
saken, nettopp slik Fremskrittspartiets representant sa
flere ganger, ha to tanker i hodet på en gang. Det er altså
nødvendig å ha tiltak for å beskytte villaksen mot den
trusselen som den er utsatt for nå, nettopp av hensyn til at
villaksen også er en genetisk ressurs for oppdrett av laks
i framtida.
Når det gjelder Kvænangselva og Kvænangen, som
representanten Korsberg spesielt spurte om, er Kvænan­
gen foreslått av hensyn til laksebestanden i Kvænangs­
elva, for det er viktig at det er en sammenheng mellom
laksevassdrag og laksefjorder. Kvænangselva er et lite
smålaksvassdrag, som ikke er påvirket av inngrep i dag,
og hele vassdraget inngår i Verneplan II for vassdrag.
Det er noe av begrunnelsen for at de er foreslått som na­
sjonal laksefjord og nasjonalt laksevassdrag i denne inn­
stillinga.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne spørja
om problemstillingar knytte til Villaksutvalet si innstil­
ling, for Villaksutvalet gjekk som kjent inn for å verna 50
vassdrag og ni laksefjordar. Utvalet var her nærast sam­
røystes. Seinare har tolv organisasjonar pluss den euro­
peiske miljørørsla slutta seg til det som står i Villaksut­
valet si innstilling. Men det er berre SV som i dag frem­
jar dei synspunkta som Miljø­Noreg og Europa meiner er
nødvendige for å ta vare på villaksen.
I januar 2000 var dåverande statsministerkandidat
Stoltenberg sterkt ute og kritiserte Bondevik I­regjerin­
ga for ikkje å ta godt nok vare på villaksen. I dag opple­
ver me at Arbeidarpartiet inngår forlik med Regjeringa,
der ein faktisk bidreg til å svekkja Regjeringa si eiga
melding om dette. Med utgangspunkt i dei utsegnene
som bl.a. Arbeidarpartiet kom med då dei var i opposi­
sjon, er det grunnlag for å stilla spørsmål om ikkje
Arbeidarpartiet her er på ville vegar i forhold til det be­
hovet villaksen har, og det som Villaksutvalet peikte
på, ikkje minst knytt opp mot dei internasjonale for­
pliktingane me har etter Bern­ og Rio­konvensjonen og
i NASCO.
Mitt spørsmål er: Er det forliket som Arbeidarpartiet
og Regjeringa har funne fram til, nødvendig for å gjera
det som Stoltenberg sa i 2000, nemleg sikra villaksen si
framtid og sikra at me held våre internasjonale forpliktin­
gar?
Synnøve Konglevoll (A): Det var Arbeiderpartiet
som i sin tid satte ned Villaksutvalget, og tidligere arbei­
derpartiregjeringer har hatt denne saken til grundige vur­
deringer. Stoltenberg­regjeringa presenterte et høringsut­
kast, som dessverre ble noe svekket i det som regjeringa
Bondevik la fram.
Vi har i arbeidet med denne saken tatt utgangspunkt i
Stoltenberg­regjeringas høringsutkast. Vi har forhandlet
med Regjeringa, og vi er i dag glade for at det har blitt et
sterkere vern av villaksen i denne innstillinga enn det
Bondevik­regjeringa og statsråd Børge Brende la opp til.
Vi synes det er positivt for villaksen, både fordi vi har
fått forbudssoner flere steder, og fordi vi har fått klare
forsikringer om tiltak når det gjelder f.eks. standardkrav
til oppdrettsanlegg, og når det gjelder bl.a. rømming. Vi
mener samlet sett at villaksen kommer bedre ut i dag enn
det kunne ligget an til. Vi er glade for at Regjeringa er
med på det. Vi vil også understreke at det her ligger fø­
ringer om at en runde nr. 2 skal kunne være raskt klar.
Det er også et arbeid som vi ser fram til.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
2003 2045
Inger S. Enger (Sp): Svært mange sentrale hørings­
instanser, f.eks. Bondelaget, DN, Jeger­ og Fiskerforbun­
det osv., gikk sterkt imot å oppheve de midlertidige sik­
ringssonene. Regjeringa foreslo også å beholde dem fram
til vernerunde nr. 2. Villaksutvalget mente vel egentlig
noe annet, men det er nå så.
Noen av de midlertidige sikringssonene kan det være
aktuelt å gjøre om til nasjonale laksefjorder i løpet av to
år. En slik forlengelse av disse sikringssonene hadde jo
ikke gjort så mye når de allerede har vært der i 13 år. De
har tross alt eksistert siden 1989.
Jeg oppfatter det slik at Arbeiderpartiet ønsker å fram­
stå som opptatt av villaksen. Mitt spørsmål blir derfor:
Hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet beholde de midlertidige
sikringssonene til den andre vernerunden er avslutta? Vil
det ikke virke vinglete og uforutsigbart å oppheve sik­
ringssonene nå, for så å komme tilbake i løpet av kort tid
og eventuelt gjøre de samme områdene om til nasjonale
laksefjorder?
Synnøve Konglevoll (A): Det var jo slik, som Senter­
partiet sikkert har fått med seg, at næringa var veldig kri­
tisk til de midlertidige sikringssonene. Sånn sett kan vi si
at vi har fjernet dem, men vi har også fått til forbudsso­
ner, som vi mener var viktig å oppnå i denne saken. I til­
legg til det er det jo slik at hvis formålet med å videreføre
de midlertidige sikringssonene i to år er å unngå at det
blir etablert oppdrettsanlegg der, har vi oppnådd det med
denne innstillinga, fordi vi har et vedtak som skal fattes i
dag, der det heter at det ikke skal tildeles konsesjoner i
de områdene før man har runde nr. 2 på plass. Jeg synes
derfor at vi har funnet fram til en god løsning når det
gjelder akkurat det spørsmålet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Leif Frode Onarheim (H): Vi vil i dag vedta en rek­
ke tiltak for å verne villaksen. Jeg er veldig glad for at re­
gjeringspartiene og Arbeiderpartiet fant frem til et forlik
for å sikre at de gjenværende norske villaksstammer kan
videreføres.
Bakgrunnen for forslagene i St.prp. nr. 79 og i innstil­
lingen fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er at om
lag 50 laksebestander er utryddet, og at en tredjedel av de
gjenværende 525 norske bestander er truet eller sårbare.
Utryddelsen har skjedd fra 1800­tallet og frem til i dag
og skyldes bl.a. sur nedbør, vassdragsregulering og lakse­
parasitten Gyrodactylus salaris.
Villaksen representerer store nasjonale verdier, både
som næringsgrunnlag i distriktene og som genetisk res­
surs for oppdrettsnæringen. Dessuten har vi i Norge et
spesielt ansvar for å bevare de norske laksestammene
fordi de atlantiske laksestammer som hadde sine hjem­
stedselver i andre land, er vesentlig redusert og til dels
utryddet.
Selv om det er klart påvist at det er mange forhold
som i dag påvirker villaksen, med til dels naturlige varia­
sjoner, er det klart påvist at oppdrettsnæringen kan ha
stor negativ påvirkning på villaksens utvikling. Når man
derfor skal vurdere tiltak for å sikre de gjenværende
norske villaksstammer, er det nødvendig å se på villaks­
ens levevilkår, samtidig som vi skal sikre at oppdrettsnæ­
ringen kan utvikle seg videre til å være en betydelig pro­
dusent av mat til en stadig voksende verdensbefolkning
og gi mulighet til stor og lønnsom næringsvirksomhet
langs vår langstrakte kyst.
St.prp. nr. 79 har med dette utgangspunkt foreslått å
opprette 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale lakse­
fjorder.
Jeg vil vise til at Villaksutvalget i 1999 la frem en
NOU, «Til laks åt alle kan ingen gjera?» -- riktignok med
spørsmålstegn -- bl.a. med forslag om opprettelse av 50
laksevassdrag og 9 nasjonale laksefjorder. Regjeringen
Stoltenberg la deretter frem et høringsnotat om spørsmå­
let. Denne saken har således vært grundig utredet i flere
omganger når vi nå behandler denne stortingsproposisjo­
nen.
Komiteens flertall peker på at bekjempelsen av Gyro­
dactylus salaris må ha høy prioritet. Det er enighet om at
gyro ikke har sammenheng med oppdrettsnæringen, og at
smitte overføres både ved utsetting av fisk fra vassdrag
som er infisert, og ved bruk av redskaper som også har
vært benyttet i vassdrag med gyrosmitte. Bekjempelse av
gyro må ha høy prioritet fremover, og jeg viser til at et
flertall foreslo økt innsats mot gyro i statsbudsjettet for
2003. Samtidig ble det pekt på at bekjempelse av gyro
må ses i et langsiktig perspektiv.
Oppdrettsnæringen er imidlertid ansvarlig for to for­
hold som truer villaksen. Dette er spredning av lakselus,
og det er rømming av oppdrettsfisk som truer gyting i
lakseelvene.
La meg først si noe om lakselus. Det er et faktum at
utvandrende villakssmolt som blir påført store mengder
lus når den går ut i havet, vil ha meget stor dødelighet
-- dette fordi lakselus trives og utvikler seg best i saltvann
og eter på smoltens hud, noe som fører til problemer med
saltbalanse, nedsatt immunforsvar og derav død. Samti­
dig er det slik at hvis oppdrettsanleggene blir skjøvet
langt ut og blir liggende i fjordmunningene, så vil luse­
plagen bli større enn om anleggene ligger i fjorder med
brakkvann med lavt saltinnhold. Det er derfor ikke til­
strekkelig å verne de innerste deler av fjordene som lig­
ger utenfor laksevassdrag. Det må arbeides målbevisst
for å redusere lusebestanden på oppdrettsfisken. Opp­
drettsnæringen har selv tatt tak i dette problemet. Blant
annet har det vært gjennomført prosjekter i Trøndelags­
fjordene som har redusert luseplagen vesentlig. Komite­
flertallet peker derfor på at tilsvarende prosjekter må
gjennomføres i alle fjorder med oppdrettsanlegg som tru­
er villaksen. Oppdrettsnæringen gjorde i 1990­årene en
flott jobb med å få ned bruken av antibiotika for å be­
kjempe sykdom i oppdrett; en tilsvarende jobb må nå
gjøres for å redusere luseplagen fra oppdrettsanleggene.
Det andre store problemet med oppdrettsanlegg i nær­
heten av lakseelver er rømming. Det er en uakseptabel
stor mengde oppdrettsfisk som rømmer hvert år. Ofte kan
det også være vanskelig å finne hvilke oppdrettsanlegg
fisken har rømt fra. Rømt oppdrettsfisk som går ut i ha­

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 2003
2046
vet, for i neste omgang å komme tilbake til elver ved
fjorden den har rømt fra, kan være svært skadelig for vill­
laksen.
Undersøkelser tyder på at lokale tilpasninger hos vill­
laksen påvirkes ved genetisk innblanding av oppdretts­
laks i de ville bestander. Ved kontinuerlig innkryssing av
rømt oppdrettsfisk over flere generasjoner vil derfor opp­
drettslaksen og dens egenskaper prege de ville bestande­
ne. Dette kan bidra til å svekke de ville bestandene og de­
res produktivitet og reproduksjonsevne.
Igjen er det slik at rømmingsproblemene løses ikke
ved å flytte anleggene ut i åpent farvann. Høststormene
og generelt røft vær kan øke faren for havari av opp­
drettsanleggene. Det er langt viktigere å vurdere hvordan
anleggene kan sikres mot rømming på en mye bedre må­
te. Komiteens flertall peker derfor på en del tiltak for å
redusere rømming fra oppdrettsanlegg. Vi er meget for­
nøyd med at Fiskeridepartementet arbeider med en krav­
spesifikasjon til anlegg for oppdrett, og at det tas sikte på
at et nytt regelverk blir gjort gjeldende fra 1. januar 2004.
Komiteen peker videre på at en rekke havarier som
medfører rømming, skyldes at propellen på båter som be­
nyttes i forbindelse med oppdrettsanleggene, kan ødeleg­
ge merdene. Komiteen foreslår derfor at det påbys pro­
pellbeskyttelse på båter som benyttes i tilknytning til an­
leggene.
Komiteens flertall mener at merking av oppdrettslaks
både kan ha en preventiv effekt ved at rømt fisk kan opp­
spores, og kan bidra i markedsføring av fisken. Det vil,
slik jeg ser det, bli et stadig sterkere krav fra forbrukere i
mange land å få vite hvor laksen kommer fra, produsent
og oppvekstvilkår, for å føle trygghet for den mat vi spi­
ser. Merking av oppdrettsfisk må imidlertid gjøres kost­
nadseffektivt og dyreetisk forsvarlig. Det er et omfatten­
de arbeid på gang for å utrede slike forslag.
I tillegg til de konkrete tiltak som jeg har nevnt, og
som uansett må gjennomføres for å få en bærekraftig
oppdrettsnæring, er komiteens flertall enig i behovet for
etablering av laksevassdrag hvor vern står sentralt, og
laksefjorder hvor oppdrett av anadrome fiskeslag enten
ikke blir tillatt eller underlagt sterke restriksjoner. Regje­
ringspartiene og Arbeiderpartiet har gått grundig gjen­
nom forslag til grenser for de foreslåtte laksefjorder og
har fremmet et flertallsforslag med enkelte grensejuste­
ringer. Dette er gjort med sikte på å få til et godt vern for
villaksen, samtidig som det skal være mulig å sikre hav­
bruksnæringen utviklingsmuligheter. For hver av disse
grensejusteringer har faglige vurderinger blitt tillagt
vekt. Det er også slik at i de fjorder hvor flertallet har
justert grensene, vil det ikke være tillatt å ha matfisk­
anlegg for laksefisk -- jeg kaller det ikke forbudssoner, og
det er fordi det kan være aktuelt med andre fiskesorter i
disse områdene. Dette gjelder også noen fjorder hvor
grensene ikke er justert. For ikke å skape for store pro­
blemer for de matfiskanlegg som ligger innenfor slike
grenser, gis det en frist på åtte år for å flytte anleggene,
og flertallet peker på at det bør gis en rimelig økonomisk
kompensasjon i forbindelse med slik flytting.
For å sikre fortsatt kompetanseoppbygging innenfor
havbruksnæringen vil forsknings­ og utdanningsanlegg
fortsatt kunne operere innenfor disse grenser.
I 1989 ble det opprettet en del midlertidige sikringsso­
ner som opprinnelig var ment å skulle vedvare noen få år.
Disse midlertidige sikringssoner, som altså snart er 14 år
gamle, er nå tenkt avløst ved den endelige vurdering av
laksevassdrag og laksefjorder. Regjeringspartiene og Ar­
beiderpartiet foreslår at de midlertidige sikringssoner
som begrep nå avvikles, dog slik at nye laksekonsesjoner
ikke tildeles innenfor disse områder før Stortinget har
ferdigbehandlet forslag til supplering og ferdigstillelse
av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjor­
der. Vi forutsetter at dette kan skje i 2004--2005. Grun­
nen til at vi har tatt vekk begrepet «sikringssoner» er at vi
ikke skal få nye 13 år med midlertidighet.
I den forbindelse fremmer regjeringspartiene og Ar­
beiderpartiet også et forslag som ikke er inntatt i innstil­
lingen:
«Stortinget ber Regjeringen holde av et rimelig an­
tall av de planlagte 50 nye konsesjonene for matfisk­
oppdrett av laks inntil videre i påvente av at tidligere
midlertidige sikringssoner for laks frigis for lakseopp­
drett i forbindelse med supplering og ferdigstillelse av
ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjor­
der i 2004/2005, slik at det kan bli mulig å benytte
noen av de nye konsesjonene i disse områdene.»
Det er meget tilfredsstillende at flertallet i dag sikrer
at tiltak settes inn for å bevare de laksestammer vi har i
Norge. Samtidig er det meget tilfredsstillende at det sam­
me flertall sikrer utviklingsmuligheter for norsk havbruk,
under forutsetning av at næringen selv aktivt går inn for å
løse luse­ og rømmingsproblemene vi i dag har. Begge
næringer, både fiske og turisme i forbindelse med våre
laksevassdrag og oppdrettsnæringen, er bærebjelker i
verdiskapingen i distriktene. Derfor er det så viktig å fin­
ne en god balanse mellom vern og næring. Det er ikke
alle partier i denne sal som er opptatt av det. Derfor er
jeg glad for at flertallet, bestående av Arbeiderpartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har funnet frem
til en slik god balanse.
Jeg tar med dette opp det forslag som er fremmet av
regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i denne saken, og
som ligger på representantenes plasser.
Presidenten: Leif Frode Onarheim har tatt opp det
forslag han refererte.
Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg kunne brukt litt av mitt
innlegg til å sitere en del avisartikler der representanten
Onarheim har vært ute og tenkt positivt om dette med å
avstå fra å innføre et passivt arealvern, men det skal jeg
ikke gjøre.
Representanten Onarheim sa i sitt innlegg at for hver
grensejustering har faglige vurderinger blitt tillagt vekt.
Da vil jeg gjerne vite hvilke faglige vurderinger som er
gjort.

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
2003 2047
Og så må jeg få en oppklaring med hensyn til en del
av det som står i disse forslagene, en oppklaring som jeg
ennå ikke har fått. Det står under IV i forslaget til vedtak
at det må gis
«en rimelig kompensasjon til eiere av oppdrettsanlegg
som må flytte ut».
Jeg vil fremdeles vite hva dette betyr, og hva eierne
kan forvente seg med hensyn til dette.
Og så vil jeg gjerne ha en oppklaring når det gjelder
det omdelte forslaget. Der står det at man skal holde av et
rimelig antall av de planlagte 50 nye konsesjonene. Det
ene jeg vil vite, er hvordan dette forholder seg sett i lys
av budsjettavtalen med Fremskrittspartiet. Det andre jeg
gjerne vil vite, er: Hva er et rimelig antall?
Og så står det videre at man skal holde av et rimelig
antall konsesjoner for matfiskoppdrett
«i påvente av at tidligere midlertidige sikringssoner
for laks frigis for lakseoppdrett i forbindelse med
supplering og ferdigstillelse av ordningen med nasjo­
nale laksevassdrag og laksefjorder i 2004/2005, slik at
det kan bli mulig å benyttet noen av de nye konsesjo­
nene i disse områdene».
Hvis man har tenkt å fjerne sikringssonene, hvorfor
kan man ikke fjerne dem nå? Og hva er begrunnelsen for
å vente til suppleringen? Og når man så har foretatt den­
ne suppleringen, kan representanten Onarheim garantere
at man da ikke kommer med et nytt kreativt navn og fort­
setter det vernet som man tidligere har hatt, eller betyr
dette at det avvikles permanent?
Leif Frode Onarheim (H): Representanten Korsberg
og jeg var, tror jeg, på de samme møter, og vi har hatt
ganske mye kontakt med forskningsmiljøene. Man har
vurdert i hvilken utstrekning det er nødvendig med
vern, hvor langt det bør være fra lakseelvene, og gjen­
nomstrømningsforholdene i de sund hvor vi eventuelt
skal sette grensen. Vi bygger på de faglige vurderinger
som er kommet i løpet av de mange, mange kontakter vi
har hatt både med forskningen og med andre instanser
underveis.
Representanten Korsberg spør om hva en rimelig
kompensasjon er. Det tror jeg er vanskelig å ta fra Stor­
tingets talerstol uten å kjenne til både konsesjonens art,
hvordan anleggets situasjon er, og hvor mye man even­
tuelt måtte investere uansett. Det som jeg tror vil bli re­
sultatet, er en kombinasjon av å få tildelt en ny konsesjon
i et egnet område og eventuelt en kompensasjon for å bi­
dra til flyttekostnadene. Noe utover det tror jeg ikke det
er riktig å si som stortingsrepresentanter, det må overla­
tes til departementet å gå videre på det.
Når det gjelder hva som er et rimelig antall, mener
næringen selv at 10 stykker kunne utsettes. Man kan
spørre om dette egentlig er nødvendig. Det er vel nær­
mest fordi de som ligger innenfor disse sikringssonene,
ikke har kunnet delta i noen av konsesjonssøknadene hit­
til. Det vil være urimelig om de skal fortsette å være ute­
stengt.
Skal vi finne på noe kreativt nytt for å verne? Nå er
det ikke sikkert at jeg blir med så lenge at vi får anled­
ning til å påvirke det fullt ut, men jeg vil si at vitsen med
å fjerne begrepet «sikringssoner» nettopp er at vi nå skal
ta en beslutning. I 2004--2005 skal vi være ferdig med
denne prosessen, og da vet man også hvor man kan drive
lakseoppdrett.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg synest det er posi­
tivt at regjeringspartia og Arbeidarpartiet er einige med
SV i at det skal koma ei merkeordning, og at ho må koma
rimeleg raskt. SV har tidfesta eit tidspunkt for når dette
skal setjast i gang. Det har ikkje regjeringspartia og
Arbeidarpartiet gjort. Mitt første spørsmål er difor kva
tid Høgre reknar med at ein kan setja i verk ei slik merke­
ordning, som, som representanten heilt korrekt påpeikar,
er heilt nødvendig i forhold til m.a. å få gjort noko med
dei store rømmingane som ein hadde i fjor. Ein ser no ten­
densar til at det kjem til å bli endå fleire rømmingar i år.
Så vil eg gjerne utfordra Høgre på dette med villaksen
som merkevare, som òg Høgre var inne på, dette med
«Norwegian salmon» som eit omgrep ute i Europa. Nu­
treco­sjefen seier at om det omgrepet blir svekt, om vill­
laksen i Noreg blir svekt, så vil merkevara kunne bli
svekt, og det vil kunna føra til store tap for norsk opp­
drettsnæring. No hadde ein eit villaksutval som nærast
samrøystes gjekk inn for ei rekkje tiltak som var nødven­
dige for å verna villaksen. Dette avviser no Regjeringa
og kjem med noko putl, eller noko veldig lite, i forhold
til det som Villaksutvalet foreslo. Mitt spørsmål er: Er
det som regjeringspartia gjer, i dag nok for å sikra merke­
vara?
Heilt til slutt: Miljøvernministeren og regjeringspartia
valde i denne saka bort SV som samarbeidspartnar. SV
stod for Villaksutvalet si innstilling. Me hadde 12 organi­
sasjonar som bakka opp krava, og ei europeisk miljørørs­
le slutta opp om dette. Er representanten Onarheim nøgd
med at det ikkje er Villaksutvalet si innstilling som vinn
fram?
Leif Frode Onarheim (H): Tidspunkt for merking
og gjennomføring er vanskelig å bestemme før vi har
funnet frem til en egnet metode. Som jeg sa i mitt inn­
legg, er det viktig at man får en merking så raskt som
mulig, men den må være dyreetisk forsvarlig.
Det må også kunne være mulig å bruke merkingen,
som representanten Langeland var inne på, nettopp for å
sikre at oppdrettslaksen kan markedsføres på en god må­
te. Jeg kunne holdt et foredrag på en time om merkevare­
bygging, men jeg skal ikke gjøre det. Men det er helt rik­
tig, som representanten Langeland sier, at det er viktig at
vi ikke ødelegger den image, det merket, som vi har når
det gjelder laks. Det er først og fremst opp til oppdretts­
næringen å sørge for at man hele tiden holder en høy
kvalitet. Det er det som vil avgjøre om man virkelig kla­
rer å bevare dette gode merkenavnet. Samtidig er jeg vel­
dig opptatt av å sørge for å gi villaksen et godt vern, og
det har vi gjort nå. Jeg var i mitt innlegg inne på en rekke
ting som var viktige for å sørge for at villaksen skulle
kunne overleve. Dette er det aller viktigste vi kan gjøre.
Samtidig er det viktig å sørge for at oppdrett ikke foregår

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 2003
2048
rett i elvemunningene og på den måten ødelegger gyte­
plassene for villaksen. Jeg synes vi har gjort mye. Om
det er nok, det vil alltid kunne diskuteres, men jeg tror vi
har funnet en rimelig god balanse.
Hvorfor ikke SV som samarbeidspartner? Jo, det er
ganske enkelt fordi vi også er opptatt av at vi skal ha en
levende og god oppdrettsnæring langs kysten. Det skaper
store inntekter for AS­Norge, og det gir gode arbeids­
plasser og gode muligheter for Distrikts­Norge til å kun­
ne utvikle seg videre. Det er vi opptatt av, og jeg synes
det er leit at ikke SV også er opptatt av det.
Inger S. Enger (Sp): Svært mange høringsinstanser
var kritiske til å pålegge oppdrettsvirksomheten å flytte
ut av de nasjonale laksefjordene. Det er investert svært
mye i anleggene, og de gir viktige arbeidsplasser og skat­
teinntekter i svært mange lokalsamfunn. Så vidt jeg hus­
ker, forslo Regjeringen at eksisterende anlegg ikke skulle
pålegges å flytte ut, utflytting skulle eventuelt skje gjen­
nom frivillige avtaler. Men i forliket -- jeg innser at man
må bøye seg litt i et forlik -- ble det bestemt at en skulle
pålegge oppdrettsanlegg å flytte ut innen 2011. I forliket
står det videre at det skal gis en rimelig kompensasjon til
eierne av de oppdrettsanleggene som må flytte, men det
står ikke noe om arbeidsplasser og lokalsamfunn som
blir rammet. SV og Senterpartiet har i denne saken frem­
met et forslag, forslag nr. 7:
«Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning hvor
det ved eventuelle negative konsekvenser av vernetiltak
gis økonomisk kompensasjon til lokalsamfunn, blant an­
net ved omstillingsordninger og utviklingsprosjekter for
landbaserte oppdrettsanlegg.»
Er ikke Høyre bekymret for arbeidsplassene i og inn­
tektene til disse kommunene som blir rammet?
Jeg har også lyst til å spørre representanten Onarheim:
Hva innebærer egentlig «en rimelig kompensasjon» i
dette tilfellet?
Leif Frode Onarheim (H): Jeg kan skjønne den be­
kymringen som enkelte ville ha hvis det var mange an­
legg som lå innenfor disse sonene, og som måtte flytte.
De undersøkelsene vi har gjort, tyder på at det er tre, kan­
skje fire, anlegg som ligger innenfor disse sonene, og
som må flytte. Ett av anleggene ligger helt i elvemunnin­
gen. Jeg tror de aller fleste vil ha forståelse for at det å ha
et oppdrettsanlegg som ligger i munningen på en lakse­
elv, ikke er særlig smart. De to andre anleggene, i Trond­
heimsfjorden, må flytte. Jeg skjønner at det er et pro­
blem, men det er likevel ikke et uoverstigelig problem,
slik vi ser det. I tillegg er det altså tillatt å ha utdannings­
og forskningsanlegg innenfor disse sonene.
Hvilken kompensasjon de vil få, svarte jeg på i mitt
svar til representanten Langeland. Det er vanskelig å si
hvor mye det kan bli, men jeg synes det må være, en for­
handling mellom den enkelte som skal flytte, og departe­
mentet.
Når det gjelder lokalsamfunnet, mener jeg at jeg har
vært i kontakt med de aller fleste som blir berørt. Det har
vært en utrolig intensitet i kontaktene, og jeg føler at de
aller fleste lokalsamfunn, med de grensejusteringer vi har
foretatt, har kommet rimelig godt ut av dette, så det bur­
de ikke være grunnlag for noen stor bekymring. Jeg me­
ner egentlig at vi i dette forliket kan være litt stolte av at
vi har klart å balansere dette på en god måte, slik at vi
både har løst problemene for oppdrettsnæringen og sam­
tidig latt laksen få forkjørsrett i disse fjordene. Det synes
jeg er veldig bra.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg starta med å
replisera til representanten Onarheim når det gjeld det at
me i SV ikkje er opptekne av levande distrikt. Nettopp
kombinasjonen av m.a. oppdrettsnæringa, reiselivsnærin­
ga, og jeger­ og fiskerinteressene var jo eit poeng i for­
hold til det som Villaksutvalet kom fram til. Nettopp der­
for var òg Villaksutvalet nærast samrøystes i si innstil­
ling når det gjaldt dei tiltaka som var nødvendige for å
berga villaksen, samtidig som ein tok vare på miljøet og
distriktsnæringa. Det er derfor heilt feil å nemna noko
om at me i SV ikkje er opptekne av dette. Det vitnar òg
om at ein ikkje ser på dei verdiane som merkevara villaks
har, eller ser på dei verdiane som ligg i reiselivsnæringa
knytte til villaksen.
Surnadal kommune, som representanten Onarheim
sjølv har besøkt, reknar inntektene av villaks pr. år til
15--20 mill. kr. Dermed må ein innsjå at villaksen og det
å taka vare på han, er ei svært viktig sak for å tryggja næ­
ringsinteressene i distrikta.
Eg har òg ein kommentar til forslag nr. 18, som no har
dukka opp, om å halda tilbake ei viss mengd oppdretts­
konsesjonar. Lat meg først seia at det er ikkje noko pro­
blem, for den ansvarsløysa som Regjeringa og stortings­
fleirtalet har vist her i stortingssalen knytt til tildelinga av
konsesjonar, er skammeleg. Først tildelte statsråden 50
konsesjonar over bordet før me hadde behandla proposi­
sjonen om nasjonale laksevassdrag og nasjonale lakse­
fjordar. Så blei det vedteke eit budsjett der potten blei
auka med 50 nye konsesjonar, fordi ein trong 240 mill. kr
til saldering. At næringa i etterkant sa at dei ikkje hadde
bruk for desse, og at det ikkje var nokon marknad for
desse konsesjonane, gjer at det blir litt absurd når ein
legg fram forslag om å halda nokre av dei tilbake. Konse­
sjonane blir haldne tilbake av seg sjølve. I Finnmark er
det f.eks. ingen som har teke imot dei nye konsesjonstil­
delingane.
Så vil eg ta opp SV sine forslag, og forslag som me
har saman med andre. Lat meg òg gjera merksam på at
forslag nr. 15 ikkje skal vera med. Det har av ein eller
annan grunn kome med ved ein feil.
Villaksen er i fare, og det må opprettast nasjonale
laksefjordar og lakseelver. Regjeringa sitt forslag, som
blir behandla i dag, er ikkje i samsvar med det Villaksut­
valet, Direktoratet for naturforvaltning, ei samla miljø­
rørsle -- norsk og europeisk -- og SV meiner må til for å
berga villaksen. Regjeringa går no inn for eit dårlegare
forslag, saman med Arbeidarpartiet, og dei skuslar bort

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
2003 2049
sjansen til saman med miljørørsla og partiet SV å få
skikk på oppdrettsnæringa og redda villaksen.
Villaksutvalet, leia av Rieber­Mohn, peikte ut opp­
drettsnæringa sine store problem med lakselus og røm­
ming av laks som dei viktigaste faktorane til at villaksen
er i fare. Lakselus frå oppdrettsanlegg drep den ville
smolten på veg ut i fjorden om våren. Årleg rømmer flei­
re oppdrettslaks enn det er gytande villaks i norske elver.
Dei blandar seg inn i villaksen, som mister den genetisk
lagra erfaringa som han treng for å overleva. Som repre­
sentanten Korsberg riktig peikar på, er 200 000 av dei
630 000 som blir ramma, oppdrettsaure, som òg fortren­
gjer villaksen i forhold til f.eks. gyting.
Regjeringa sitt lakseforlik med Arbeidarpartiet tek ik­
kje omsyn til hovudkonklusjonen i Villaksutvalet, der ein
seier at store oppdrettsfrie område og område med få an­
legg reduserer problemet med rømd laks og lakselus. Dei
ser bort frå konklusjonen om at oppdrettsanlegg må flyt­
tast for å sikra villaksen -- dvs. dei justerer no på det i for­
liket, med at anlegg skal flyttast på to plassar -- og at in­
gen nye skal etablerast i 50 vassdrag og ni store fjordar.
Statsråd Brende sitt forslag hakka dette opp og plukka ut
21 laksefjordar light. I 18 av desse er det inga forplikting
om å fjerna eksisterande anlegg. Statsråd Brende sitt for­
slag opnar òg for eit meir intensivt lakseoppdrett når han
avviklar vernet av 40 pst. av områda, som sidan 1989 har
hatt eit forbod mot oppdrett. Dette skal han rett nok koma
attende til. SV inviterte Regjeringa til i alle fall å flytta
oppdrettsanlegg frå laksefjordane og å verna dei vikti­
gaste enkeltområda for atlantisk villaks i verda, altså i
Finnmark. Det ville statsråd Brende ikkje vera med på.
Her blei han overstyrt av statsråd Ludvigsen. Miljøvern­
ministeren og Regjeringa valde bort miljørørsla og SV
og Villaksutvalet sine klare faglege råd. Villaksen var
altså ikkje viktig nok.
SV er oppteke av at Noreg har eit særskilt globalt for­
valtaransvar for villaks. Noreg har verdas største bestand
av nordatlantisk laks, men me har allereie utrydda den frå
60 elvar, og han står i fare for å forsvinna frå 200 andre,
ifølgje lakseregisteret til Direktoratet for naturforvalt­
ning i 1998. Gjennom Bern­konvensjonen og Rio­kon­
vensjonen og Noregs deltaking i NASCO har Noreg juri­
disk forplikta seg til å taka vare på, restaurera og sikra
dei ville laksebestandane. Føre var­prinsippet skal gjelda
i dette arbeidet. Derfor støttar SV opprettinga av nasjona­
le laksefjordar og laksevassdrag for å sikra villaksstam­
mene i Noreg, og me følgjer utan unntak Rieber­Mohn­
utvalet sitt forslag i innstillinga «Til laks åt alle kan in­
gen gjera?». Dette ville gje ei berekraftig forvalting av
villaksen. Det inneber altså oppretting av 50 nasjonale
laksevassdrag og 9 nasjonale laksefjordar. Villaksutvalet
understrekar i tillegg at ein vurderer å utvida talet på na­
sjonale laksevassdrag. Det har òg SV gjort framlegg om.
Ei samla miljørørsle og diverse andre organisasjonar,
m.a. Noregs Jeger­ og Fiskerforbund, Noregs Naturvern­
forbund, WWF, Den Norske Turistforening, Norske Lak­
seelver, Noregs Grunneigar­ og Sjølaksefiskarlag, No­
regs Bondelag, Framtiden i våre hender, SABIMA og
Natur og Ungdom anbefaler i dag at me utan unntak fullt
ut følgjer Rieber­Mohn­utvalet sitt forslag om ei bere­
kraftig forvalting av villaksen. SV konstaterer at det for­
slaget kjem til å få berre SV sine stemmer.
I ein del samanhengar blir det sagt at ein ikkje har fors­
ka på dette med sikringssoner, at ein ikkje har gjort stor
nok innsats for å finna ut om det har noko for seg. Det er
SV einig i. Kritikken blir m.a. reist frå Framstegspartiet,
og han er heilt rimeleg. Problemet er berre: Kvar gong
SV og andre føreslår at ein skal bruka pengar på å forska,
blir det altså kutta. Seinast blei det nettopp av Framstegs­
partiet i samarbeid med regjeringspartia kutta i budsjet­
tet. Dermed heng det ikkje heilt på greip når ein på ein
måte kritiserer at det ikkje blir forska, så lenge ein sjølv
kuttar i forskingsmidlane.
SV meiner at behandlingsmåten frå Regjeringa si side
i denne saka om tildeling av nye laksekonsesjonar er uro­
vekkjande. Regjeringa har sjølv fleire gonger gjeve ut­
trykk for at tildeling av nye laksekonsesjonar ikkje skulle
skje før behandling av St.prp. nr. 79 for 2001­2002, altså
den proposisjonen som me behandlar i dag, var ferdig.
Dette ville ført til at Stortinget kunne ha behandla saka
på eit fritt og uavhengig grunnlag. Regjeringa valde trass
i dette løftet, etter brevveksling med Framstegspartiet, å
leggja ut nye konsesjonar før den behandlinga me har i
dag, var ferdig. SV vil derfor gjera det klart at me meiner
at det ikkje må tillatast etablering av nye konsesjonar til
oppdrett av anadrome artar i dei områda som ein no vur­
derer å utvida med i neste runde av oppretting av nasjo­
nale laksefjordar og nasjonale laksevassdrag. Med ut­
gangspunkt i det som er fleirtal i dag, kan det virka som
ein følgjer opp SV sitt ønskje her.
SV beklagar at Regjeringa sitt forslag ser bort frå hei­
le 40 pst. av områda som i dag blir omfatta av den mel­
lombels restriksjonsordninga. Dette opnar desse områda
for intensivt lakseoppdrett midt i villaksen sine utvand­
ringsvegar, og det står i skarp motsetnad til Villaksutva­
let sine tilrådingar. Regjeringa stykkjer opp dei ni bio­
logisk, kulturelt og samfunnsmessig begrunna fjord­
områda i mange småfjordar. SV meiner at med dette
grepet tek vi ikkje stort nok omsyn til at det er store
oppdrettsfrie soner som nettopp har positive verknader
for villaksen, som alle her, med unntak av Framstegs­
partiet, i utgangspunktet er einige om. Det er den stør­
ste svakheita ved Regjeringa sitt forslag. Deretter kjem
det at ein i forhold til Aust­Finnmark opnar for lakse­
oppdrett i det området der verdas viktigaste bestand av
gytande atlantisk laks er. Dette står i sterk motstrid til
det miljøvernministeren seier om Regjeringa sin miljø­
vernpolitikk.
SV viser til at Direktoratet for naturforvaltning i si
høyringsutsegn 21. september 2001 minte om følgjande:
«Villaksutvalget la spesiell vekt på å sikre laksebe­
standene i Finnmark og foreslo laksefjordene Pors­
angen og Altafjorden samt en ny stor lakseoppdrettsfri
sone øst for Kinnarodden.»
Direktoratet meiner at forslaget bør følgjast opp i
Finnmark.
Dette skjer altså ikkje i dag. Det er berre SV som føl­
gjer opp rådet frå faginstansen. Det er beklageleg.

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 2003
2050
Rieber­Mohn, leiaren av Villaksutvalet, skriv i Aften­
posten 1. februar i år at «alle vesentlige og til dels sterkt
motstridende interesser i laksespørsmålet» var til stede i
Villaksutvalet då dei avgav innstilling. Rieber­Mohn
konstaterer no at «mektige lobbyister synes å ha tatt av­
stand fra egne representanters arbeid i utvalget. I den se­
nere tid har de operert i Stortinget». I klartekst er det alt­
så m.a. oppdrettsnæringa som har klart å bidra til å over­
tala regjeringspartia og Arbeidarpartiet til å inngå eit for­
lik som ikkje er i samsvar med det som villaksen hadde
behov for. Konsekvensen er altså at villaksen tapar.
Heile 20 milliardar kr er verdien av villaksen i form
av fiske, reiseliv og kvalitetsomgrepet «Norwegian sal­
mon». Det er m.a. derfor det er viktig å gjera det som
nettopp Villaksutvalet la opp til. Men med det fleirtalet
som me har no, er det oppdrettsnæringa som i dag vinn
fram.
SV ønskjer i denne saka å ta Nutreco­sjefen på alvor
når han seier at om ein svekkjer den norske villaksen, vil
ein òg svekkja merkevara «Norwegian salmon». Derfor
føreslo me at ein gjennomførde ei utgreiing av verdien av
merkevara og vurderte kva som kunne skje dersom den­
ne verdien blei devaluert av ei ikkje­berekraftig opp­
drettsnæring. Det ville ikkje fleirtalet vera med på. Dei
vil lukka auga og håpa at det går godt. Det beklagar
sjølvsagt SV.
Eit par eksempel heilt til slutt, og eit par ting å tenkja
på. Når det gjeld laksefôr, er det jo slik at Noreg importe­
rer kolossale mengder med fiskeolje for nettopp å kunna
gje denne laksen mat. Den olja blir henta frå fisk m.a.
utanfor kysten av Peru og Chile. Dersom ein får den
veksten som norsk oppdrettsnæring ønskjer seg og fleir­
talet her legg opp til i dag i høve til denne problematik­
ken, skulle det ikkje forundra meg om det vil føra til at
ein fiskar opp all fisken utanfor desse fattige landa. Det
perspektivet må ein heller ikkje gløyma når ein i dag be­
handlar denne saka og avviser Villaksutvalet si nærast
samrøystes innstilling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg synes representanten
Langeland redegjorde ganske godt og grundig for hvor­
for SV i realiteten ikke vil ha oppdrettsnæring.
Så har jeg noen spørsmål, men jeg skal ikke bruke
lang tid på dem. Så vidt jeg fikk med meg, trakk repre­
sentanten Langeland forslag nr. 15. -- Han nikker og be­
krefter det. Samtidig bruker han Villaksutvalgets innstil­
ling i omtrent hele sitt innlegg som argumentasjon for sitt
syn, og da vil jeg gjerne ha litt mer forklaring på hvorfor
man trekker forslag nr. 15.
Så er det slik at alle vil styrke villaksen, også opp­
drettsnæringen, fordi det er en viktig ressurs for opp­
drettsnæringen, men vi er uenige om hvilke tiltak man
skal bruke for å styrke villaksen.
Jeg vil også ha en forklaring på forslag nr. 12, der det
heter at «Stortinget ber Regjeringen om å innføre teknis­
ke krav til alle oppdrettsanlegg fra 1. januar 2004». Jeg
lurer på hvilke krav det her siktes til. Hva er kostnadene
for denne utfasingen av de eksisterende anlegg? Jeg må
også stille spørsmål om det rett og slett er kapasitet til å
få faset ut disse anleggene i løpet av litt over et halvt år?
Hallgeir H. Langeland (SV): Det er heilt feil når
Framstegspartiet seier at SV ikkje vil ha oppdrettsnæ­
ring. Tvert imot legg Rieber Mohn­utvalet si innstilling,
altså Villaksutvalet si innstilling, opp til å ha ei levedyk­
tig, berekraftig oppdrettsnæring. Det er utgangspunktet
for at SV ikkje har problem med å stø denne innstillinga.
Men det viktigaste er sjølvsagt at ein syter for å taka vare
på dei internasjonale forpliktingane ein m.a. har i forhold
til å ha ei levedyktig villaksstamme i Noreg. Det gjer SV
med utgangspunkt i denne faglege, grunngjevne innstil­
linga, som no alle stikk av frå -- minus SV og miljøbeve­
gelsen.
Så til ei oppklaring i forhold til forslag nr. 15, som
blei trekt. SV har teke opp Rieber Mohn­utvalet si inn­
stilling i sin heilskap, og forslag nr. 15 ligg inne i denne.
Eg veit ikkje kvifor det framleis står der, det blei trekt i
siste komitemøte. Grunnen til at det blei lagt ut, var eit
håp om at fleirtalet med den kunnskapen dei hadde fått
om at ingen vil starta oppdrett aust for Kinnarodden, ville
stemma for det. Det var ingen som ville ha desse konse­
sjonane. Nettopp derfor håpa eg at ein gjennom komite­
behandlinga ville kunna få fleirtal for å stansa den opp­
drettsnæringa ein hadde lagt opp til der, så lenge markna­
den ikkje var interessert i det.
Det siste spørsmålet gjeld tekniske kvalifikasjonar. Eg
synest det er eit merkeleg spørsmål. Når ein med ut­
gangspunkt i dagens rømmingsstatistikkar sjølv ser at
630 000 oppdrettsfisk rømte i fjor, og sjølv ser at ein har
hatt ei rømming på 160 000 hittil i år, seier seg nøgd med
dei tekniske krava som er, minner det om ansvarsløyse i
forhold til denne politikken, og det står ikkje SV for.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Ingmar Ljones (KrF): Tittelen på denne proposisjo­
nen er «Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og
laksefjorder».
Føremålet med saka er å gje eit utval av dei viktigaste
lakseartane i Noreg spesielt vern mot inngrep og aktivite­
tar i vassdraga, og mot oppdrettsverksemd i dei nærlig­
gjande fjord­ og kystområda. Føremålet er også å med­
verka til å sikra den norske villaksen i ein vesentleg del
av verdas samla førekomst av vill atlantisk laks.
Arbeidstittelen for saka femner altså vidare enn titte­
len tilseier. Dette har òg avspegla seg i det breie og sterke
engasjementet som har vore i denne saka. Sterkt mot­
stridande syn kjem også til uttrykk her i Stortinget, frå
Framstegspartiet, som vil utsetja innføring av lakse­
fjordar og laksevassdrag, til Sosialistisk Venstreparti,
som vil føra vidare sikrings­ og tiltakssonene og oppretta
fleire laksevassdrag og laksefjordar enn det utvalet gjor­
de framlegg om.
Regjeringspartia er glade for at det blei eit tenleg for­
lik med Arbeidarpartiet som inneheld både restriksjonar

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
2003 2051
og vern av omsyn til villaksen og samstundes tenlege vil­
kår for oppdrettsnæringa.
Ved behandlinga av saka har vi vore medvitne om det
ansvaret vi har for å verna om og å ta vare på dei norske
laksestammene. I mange andre land er mange av dei at­
lantiske laksestammene på det næraste utrydda, og det er
difor ekstra viktig at dei norske villaksstammene blir ver­
na, både som genetisk ressurs og som næringsgrunnlag
rundt om i landet.
Samstundes har vi teke omsyn til at oppdrettsnæringa
forvaltar store verdiar. Fisk frå oppdrettsanlegga er ein
stor og verdfull ressurs med ein stor internasjonal mark­
nad. Oppdrettsnæringa gir arbeidsplassar i Distrikts­
Noreg, og næringa er peika ut som satsingsområde i åra
framover. Dette har fleirtalet teke omsyn til.
Frå registreringsarbeidet som blei gjort på 1800­talet
og fram til i dag, er talet på laksestammar redusert med
om lag 50. Sjølv om ein del av laksestammene har blitt
borte som ein naturleg del av omskifte i utviklinga, er det
heilt klårt at menneskeskapte handlingar, som har ført til
sur nedbør, regulering av vassdrag, og ikkje minst gyro
for oppdrettsanlegga og lakselus, har gitt tilskunding til
reduksjonen av laksestammer. Utfordringa er å verna om
dei 525 norske laksestammene som er kjende pr. i dag.
Eg nemnde tidlegare at det har vore svært mange inn­
spel i tilknyting til behandlinga av denne stortingspropo­
sisjonen. Eg har ei kjensle av at det har gått føre seg ein
prosess i oppdrettsnæringa, der dei stendig oftare fokuse­
rer på sitt eige ansvar for å verna den norske villaksen.
Oppdrettarane erkjenner at mengda av oppdrettsfisk som
rømmer, har vore uakseptabelt høg fram til no. Difor pei­
kar no næringa sjølv på måtar å redusera talet på rømt
oppdrettslaks på. Her treng ein klåre lover og reglar, og
ein må reagera strengt mot dei som ikkje følgjer regel­
verket. Det same gjeld kampen mot sjukdom på opp­
drettsfisken. Det må bli obligatorisk å gjennomføra til­
svarande prosjekt som i Trøndelagsfjordane for å reduse­
ra lakselusa, der det trengst.
Kampen mot gyro må intensiverast tilsvarande. I bud­
sjettet blei det òg lagt klåre føringar for å auka innsatsen
for å rydda ut gyro. Båtar som blir brukte i oppdrettsnæ­
ringa, må ha propellvern. Utslepp av koppar på grunn av
behandlinga av nøtene må reduserast og forbydast etter
kvart som nye materialar i merdane blir tekne i bruk.
Næringa går også inn for obligatorisk opplæring for
oppdrettarane, slik at dei kan bli medvitne om nødvendi­
ge verne­ og miljøtiltak, og helse, miljø og tryggleik må
visa att på ein god måte.
Det positive er at dette er framlegg som oppdrettsnæ­
ringa sjølv har utarbeidd. Når fisken rømmer, er det gjer­
ne fortenesta for oppdrettarane som forsvinn. Difor er dei
også så opptekne av det, i tillegg til at det altså blir inn­
blanding med villaksen. Som arbeidsprogram bør opp­
drettarane ha ein nullvisjon mot rømming. Altså: Nullvi­
sjonen må vera siktemålet. Alle avvik er sjølvsagt ei stor
belastning for alle. Det vil gi større inntekter for oppdret­
tarane å verna villaksen, og på den måten vil det vera ein
vinn­vinn­situasjon -- altså både vern av villaksen og
samstundes plass for oppdrettsnæringa.
I behandlinga av saka har vi teke omsyn både til ver­
ne­ og miljøinteresser og til næringsinteressene. Frå flei­
re hald er det hevda at det er store motsetnader mellom
ulike interesser. Det er nok riktig. Men det er også sterke
felles interesser som tek omsyn til både å ta vare på og
hegna om villaksen og samstundes å sjå verdien av ei
oppdrettsnæring som satsar riktig og miljøvenleg.
Det er viktig å understreka at Regjeringa sine hovud­
prinsipp for oppretting av nasjonale laksevassdrag og
laksefjordar er klårt synlege i innstillinga. I debatten tid­
legare i dag kunne det ikkje høyrast slik ut. Samstundes
har det vore ein god kommunikasjon med oppdrettsnæ­
ringa og kommunane og dei mange som er opptekne av
næringsutvikling i sine område, for å justera ein del av
grensene i laksefjordane. Departementet la eit godt
grunnlag i stortingsproposisjonen, og i det vidare arbei­
det har det blitt nokre tenlege, praktiske justeringar. Det­
te stiller store krav til oppdrettsnæringa -- å følgja opp dei
tryggingstiltaka dei sjølve har gått inn for, som må prak­
tiserast omgåande og formaliserast gjennom nytt regel­
verk med verknad frå 1. januar 2004. Året 2003 vil altså
bli eit avgjerande år for å testa ut oppdrettarane sin vilje
til å satsa på tryggleik og sjukdomsreduksjon i oppdretts­
anlegga før det blir innført bindande regelverk frå 1. ja­
nuar 2004. Aktiviteten i oppdrettsnæringa i 2003 vil ha
innverknad på den endelege innstillinga om nasjonale
laksevassdrag og laksefjordar som Stortinget skal be­
handla i 2004 og i 2005. Dette skal då sjåast i samanheng
med behandlinga av tillegget til Verneplan 4, slik at vi
kan få ei samla sak for dei vassdraga som skal vernast.
Det er overlag viktig at det ikkje går lang tid før vill­
laks og oppdrettsfisk kan ha kvar sine område med til­
nærma optimal ressursutnytting og felles innsats for vern
og bruk innafor ei berekraftig utvikling. Vedtaket i dag
legg etter mi vurdering eit godt grunnlag for ei ansvarleg,
berekraftig utvikling.
Inger S. Enger (Sp): Villaksen som Norge forvalter,
er en unik ressurs. Vi har et særlig internasjonalt ansvar
for å ta vare på de mange villaksbestandene som finnes
hos oss. Villaksen betyr også mye for næringsgrunnlaget
i mange områder. Dette er alle enige om. Det er derfor
viktig å sette i verk tiltak som beskytter og tar vare på de
ville laksebestandene. Det er også alle enige om. Det er
først når tiltakene skal konkretiseres, at det blir litt delte
meninger.
Forslaget om å opprette 37 nasjonale laksevassdrag
har brei tilslutning, og Senterpartiet slutter seg også til
dette. Jeg vil likevel understreke at de foreslåtte vernebe­
stemmelsene for vassdragene må håndheves for å ta vare
på laksebestandene og ikke trekkes i retning av et gene­
relt arealvern. Senterpartiet forventer at omlegging til lo­
kal forvaltning gjennomføres også for nasjonale lakse­
vassdrag, på lik linje med andre vassdrag. Det ville
være feil å begrense elveeierlagenes rolle innen forvalt­
ningen.
Det må sørges for at også vassdrag som ikke er fore­
slått som nasjonale laksevassdrag, ikke får dårligere for­
valtning enn tidligere. Disse vassdragene må på lik linje

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 2003
2052
ivaretas når det gjelder forskning, overvåking, kalking,
gyrobekjempelse og oppsyn.
Senterpartiet støtter også i hovedtrekk forslaget om å
opprette 21 nasjonale laksefjorder. Vi har imidlertid et
noe annet syn på hvordan den endelige avgrensingen av
enkelte nasjonale laksefjorder skal være. Vi foreslår å
endre grensene for Dalsfjorden, Nordfjord, Romsdals­
fjorden, Sunndalsfjorden og Halsafjorden. Grensene
foreslås i hovedsak slik som Villaksutvalget la opp til for
de midlertidige sikringssonene.
Jeg vil også peke på at oppdrettsvirksomhet som lig­
ger utenfor de nasjonale laksefjordene, kan ha innvirk­
ning på villaksen. Det må derfor være en balanse mellom
forvaltningsregimene som blir praktisert innenfor og
utenfor laksefjordene.
Proposisjonen legger opp til at ingen eksisterende
oppdretts­ eller settefiskanlegg skal bli pålagt å flytte
virksomheten. Når regjeringspartiene og Arbeiderpartiet
i dag får flertall for en slik flytting, mener Senterpartiet at
alle kostnader knyttet til flytting, naturligvis må kompen­
seres fullt ut av staten.
Det gjenstår å se hvor effektiv ordningen med nasjo­
nale laksefjorder blir, hvordan forvaltningsregimet best
bør utformes, og hvordan den arealmessige utbredelsen
av laksefjordene bør være. Senterpartiet har derfor frem­
met et forslag om at ordningen skal evalueres etter ti år.
Da skal en tenke på både forvaltning og arealer.
Vi støtter forslaget om å forlenge varigheten av de
midlertidige sikringssonene for områdene som ikke blir
gjort om til nasjonale laksefjorder nå. Det vil være uhel­
dig med en kortvarig opphevelse av restriksjonene for
fjorder som kanskje blir vernet igjen i løpet av et par år.
Senterpartiet understreker at konkrete tiltak må kom­
me i tillegg til opprettelse av nasjonale laksevassdrag og
laksefjorder. Det må gjennomføres aktivt arbeid med be­
kjempelse av gyro og økt forsknings­ og registrerings­
innsats. Ikke minst må det settes fortgang i tiltak for å re­
dusere problem med rømming og med lakselus. Det må
arbeides videre med et system for merking av oppdretts­
laks. Vedtak om nasjonal status hjelper ikke noe. Det er
oppfølging og innsatsen etterpå som er avgjørende.
Jeg vil også ta opp Senterpartiets forslag.
Presidenten: Inger S. Enger har tatt opp de forslagene
hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Gunn Karin Gjul (A): At Senterpartiet er opptatt av
både miljø og distriktspolitikk, er ikke overraskende.
Fremskrittspartiet har i dag forsøkt å skape en konflikt
mellom miljø på den ene siden og næring og distriktspo­
litikk på den andre siden. Jeg regner med at representan­
ten Enger fra Senterpartiet kan bekrefte at dersom det
ligger en konflikt her, er det like mye mellom to ulike
næringsformer, nemlig gjennom oppdrettsnæringen på
den ene siden og bygdeturisme basert på laksefiske på
den andre siden.
Arbeiderpartiet er også opptatt av at næringer som vil
tape på vern, må få kompensasjon, noe som det også leg­
ges opp til ved at de oppdrettsanleggene som nå flyttes
ut, må kompenseres. Men Senterpartiet og SV ønsker å
gå enda lenger. De legger i et forslag opp til en generell
kompensasjon til lokalsamfunn som blir rammet negativt
av vernetiltakene. Jeg blir nødt til å utfordre representan­
ten Enger på hvordan hun praktisk har tenkt å løse det.
Jeg synes at det blir en hypotetisk problemstilling. Er det
slik at alle lokalsamfunn som mener at det burde ha vært
et oppdrettsanlegg utenfor kysten sin, skal få kompensa­
sjon for det? Har også representanten Enger kanskje
tenkt på den problemstillingen at et lite bygdesamfunn,
f.eks. i Gauldalen, som taper på at laksenæringen har fått
for mye framdrift, ikke får penger for det. Jeg tenker på
at man i Gaula kan risikere å tape penger på laksefisket
på grunn av at oppdrettsnæringen får for høy aktivitet. Er
det slik at også det skal kompenseres gjennom disse for­
slagene?
Inger S. Enger (Sp): Jeg ble utfordret av represen­
tanten angående næring.
Jeg føler vel egentlig at Arbeiderpartiet og Senterpar­
tiet står ganske nær hverandre på dette området. Begge
partier prøver å få en balanse mellom oppdrettsnæring,
som er en viktig næring, og villaks, som faktisk i svært
mange deler av landet vårt er ei viktig næring, for lakse­
fisket har gitt viktige inntekter til mange lokalsamfunn i
over 100 år. Dette er viktig for fiskingens skyld, men det
gir også inntekter til lokalsamfunn i forhold til overnat­
tingstilbud, innkjøp osv.
Det er hovedsakelig innlandskommuner som får inn­
tekter av villaks. Kystkommuner har derimot fått nye ar­
beidsplasser og inntektsmuligheter gjennom oppdretts­
næringen. Det er altså viktig å balansere disse to nærin­
gene.
Så kommer vi til noe som også ble nevnt, dette med å
legge restriksjoner på oppdrettsvirksomhet i en del lokal­
samfunn. Der kan noen få problemer. De blir fratatt skat­
teinntekter og arbeidsplasser som de har vent seg til å ha.
Vi mener at det er svært viktig at disse lokalsamfunnene
får en form for kompensasjon. Så vil man i hvert enkelt
tilfelle vurdere hvordan det best kan gjøres, men næ­
ringsfond vil jo være et aktuelt stikkord her. Det er på
den bakgrunn vi sammen med SV fremmer et forslag om
at det gis økonomisk kompensasjon der hvor det blir ne­
gative konsekvenser av vernetiltak.
Hallgeir H. Langeland (SV): Litt i den same gata
som det Arbeidarpartiet utfordra Senterpartiet på: No er
det verkeleg grunn til å lura på kor Senterpartiet står i
forhold til ein del politiske område. Me har høyrt at den
nye nestleiaren vil ha gasskraftverk, og seinast i helga
gjekk Senterpartiet i Rogaland inn for å byggja ut Sauda­
vassdraget, pluss at dei gjekk inn for gasskraftverk, så
dette sprikjer litt i alle retningar. Før kunne ein vita at når
f.eks. Bondelaget og Norske Lakseelver sa noko, var
Senterpartiet stort sett einig. I dag må me vel spørja oss
om det er så enkelt. I denne saka er det jo SV som står
saman med Norske Lakseelver og Noregs Bondelag om å
krevja Villaksutvalet si innstilling vedteken. Senterpar­

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
2003 2053
tiet vil ikkje det. Dei er ikkje opptekne av å følgja dei
faglege råda som blei gjevne i innstillinga frå Villaks­
utvalet, og SV lurer på korfor.
Så til dette med lokalt næringsliv, som Senterpartiet
seier at ein er oppteken av. Men når ein ikkje går inn for
innstillinga frå Villaksutvalet, risikerer ein å setja i fare
dei inntektene som Surnadal kommune, Bjerkreim kom­
mune og andre har av nettopp villaksen. Sal av fiskekort i
Surna utgjorde 1,5 mill. kr, og dei reknar inntektene frå
villaks til å vera mellom 15 og 20 mill. kr i den kommu­
nen. Det same vil gjelda f.eks. for Bjerkreim i min kom­
mune. Så her er det noko som ikkje stemmer heilt.
Heilt til slutt. Senterpartiet er jo ikkje spesielt ...
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Nå har ikke representanten Langeland
tid til å spørre om noe mer.
Hallgeir H. Langeland (SV): Det er greit. Då stop­
par eg der.
Inger S. Enger (Sp): Det virker for så vidt som om
Langeland fikk sagt det han følte behov for.
Jeg vil begynne med å berolige representanten når det
gjelder Senterpartiet og nye synspunkter. Senterpartiet
har ikke endret syn når det gjelder gasskraftverk. Vi kre­
ver fremdeles CO 2 ­håndtering og vil fortsette med det.
Det var det.
Ellers var Langeland også bekymret for mitt forhold
til Bondelaget. Det er for så vidt hyggelig at noen er be­
kymret for meg, men jeg må si jeg er mest opptatt av
Oppland bondelag, som jeg har lokal tilhørighet til, så
det passer veldig bra. Jeg har et utmerket forhold til dem,
både når det gjelder laksefjorder og laksevassdrag.
Når det gjelder bekymringen for lokalsamfunnet, er
jeg den første til å være med på den. Dette er vi veldig
opptatt av, men både lakseelver og oppdrettsanlegg er
distriktspolitikk, så det er her vesentlig å finne balansen.
Senterpartiet har vært nøye på det. Vi sier at det er viktig
at det skal være en evaluering etter ti år. Vi snakker om
levende organismer her. Når vi bestemmer i dag at det
skal være nasjonale laksefjorder i noen områder, hjelper
det ikke med en bestemmelse, en må også gjøre ting i
den sammenhengen. Derfor syns Senterpartiet det er
svært viktig at en evaluerer og ser hvordan det går, og så
får en eventuelt avvikle tiltak eller sette i verk nye tiltak.
Det er et ønske fra både fylkeskommuner og også en del
naturvernere. Jeg tror at hvis vi bruker tid på dette, får vi
her til en bra utvikling for ulike distrikter.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Trine Skei Grande (V): Jeg har vokst opp ved Norges
vakreste og, etter min oppfatning, mest spennende lakse­
elv i Norge, nemlig Namsen, og har sett hvordan den har
betydning for kulturliv, næringsliv og næringsgrunnlag.
Slik sett syns jeg det er et stort skritt framover at man nå
her i dag får etablert 37 nasjonale laksevassdrag og 21
nasjonale laksefjorder. Vi registrerer at det er et bredt
flertall i komiteen for dette, noe Venstre er glad for.
Regjeringa gjorde visse endringer i Villaksutvalgets
innstilling etter en omfattende høring, og det er slik det
må være. Det er viktige og motstridende interesser i den­
ne saken, men hovedvekten syns vi ligger på vernet av
villaksen som det bærende prinsippet i så vel Regjeringas
forslag som i det kompromisset mellom regjeringspartie­
ne og Arbeiderpartiet som blir vedtatt her i dag. I all ho­
vedsak får det også støtte av Senterpartiet.
Hovedskillet i saken går, som i mange andre miljøsa­
ker, mellom Fremskrittspartiet og resten av Stortinget.
Fremskrittspartiet fornekter seg aldri som miljøets og
miljøpolitikkens verste fiende. På den andre ytterfløyen
har vi SV, og jeg har respekt for at partiet støtter seg til
Villaksutvalgets innstilling og står på den. Etter Venstres
syn er det nok litt enkelt. Vi mener at SV ikke tar innover
seg de mange tungtveiende uttalelsene som har kommet i
høringsrunden. Laksen er en av de viktige distriktspoli­
tiske virkemidlene vi har, og balansen mellom villaks og
oppdrettslaks må håndteres på en klok måte.
Venstre er glad for at det ikke blir noe hastevedtak om
merking av oppdrettslaks, men at det blir vurdert etter de
mange tiltakene mot rømningsfaren. Vi er meget skeptis­
ke til snutemerking, som vi tror vil være lite effektiv og
dertil påføre næringa enorme utgifter. Dessuten har det et
dyrevernperspektiv, som jeg ikke syns er tatt opp i stor
nok grad i det komiteen sier.
Oppdrettsnæringa har en enorm betydning for landet
som helhet og for mange lokalsamfunn. Den skal være en
bærebjelke i næringslivet og videreutviklinga av det
framover. Dette må være med i den helhetsvurderinga vi
foretar i dag.
Debatten om vern av villaksen vil nok ikke ta slutt i
dag. Regjeringa skal komme tilbake med flere vurderin­
ger om ikke så lenge. Dilemmaet mellom en viktig opp­
drettsnæring og bevaring av villaksen er ikke løst en
gang for alle sjøl om vi kommer et godt skritt videre med
de vedtak som fattes i dag.
Til slutt må jeg også si som laksefisker at engstelsen
over oppdrettsnæringa har blitt mindre den siste tida. Den
satsinga som har vært på forskning innad i næringa, og det
vi ser f.eks. i nedgangen i bruk av antibiotika og i nedgan­
gen av lakselus, viser at dette er en næring som har tatt
innover seg de miljøutfordringene som vi villaksfiskere
har påpekt lenge. Jeg tror at vi kan klare å komme fram til
løsninger der de to næringene kan leve bedre sammen.
Presidenten: Neste taler er Asmund Kristoffersen.
Han er ikke til stede. Taleren deretter er Jan Arild Elling­
sen. Han er heller ikke til stede. Da går de jo glipp av aktiv
deltakelse. Da går vi over til statsråd Børge Brende -- han
er her!
Statsråd Børge Brende: Det ville vel vakt enda stør­
re oppmerksomhet hvis jeg ikke satt i salen her nå!
Presidenten: Det ville gått fort å bli ferdig da!

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
Trykt 17/3 2003
2003
2054
Statsråd Børge Brende: Ja. --
Stortingets tilslutning til opprettelse av nasjonale lakse­
vassdrag og laksefjorder er kanskje den viktigste mile­
pælen i arbeidet for å bevare Norges unike villaksbestan­
der.
Villaksen er spesiell for dette landet. Den represente­
rer en av våre viktigste naturverdier. Og i århundrer har
den også vært en viktig del av vår kulturtradisjon, vårt
næringsgrunnlag og vår livskvalitet. Slik er det fortsatt.
Mange distrikter har betydelige inntekter fra turisme
og aktiviteter knyttet til laksefisket. Selv oppdretts­
næringen, som er så viktig for landet og kysten, er ba­
sert på de ville laksebestandene. Jeg er glad for at et
bredt flertall nå så klart tilkjennegir at man vil styrke
innsatsen for den norske villaksen, og det er også et
flertall som gir forutsigbarhet i forhold til dette i årene
fremover. Det har også internasjonal betydning, etter­
som Norge er verdens viktigste leveområde for denne
unike arten av villaks.
I debatten har det vært svært stor oppmerksomhet om
hensynet til oppdrettsnæringen, med god grunn -- ikke
bare fordi oppdrettsnæringen er viktig for landet og for
kystdistriktene, men spesielt fordi det er en fremtidsnæ­
ring som vi skal satse på. Derfor synes jeg det er viktig å
understreke at bildet ikke er så svart­hvitt som enkelte
har fremstilt det. Det er ikke et spørsmål om vi skal satse
på villaksen, eller om vi skal satse på oppdrettslaksen. Vi
må gjøre begge deler. Og det er heller ikke et spørsmål
om vi skal satse på laksevassdrag og laksefjorder, eller
om vi skal satse på bekjempelse av gyro og lakselus.
Igjen: Vi må gjøre begge deler.
Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er viktig ikke
bare for villaksen. De inngår også som en sentral del av
en langsiktig næringsstrategi for oppdrettsnæringen. I et
stadig mer miljøbevisst marked vil god miljøtilpasning
og troverdighet i forhold til miljøutfordringene være av­
gjørende for næringens fremtid.
Det er også viktig å se litt lenger frem i tid. Regjerin­
gen satser nå stort på å legge til rette for utvikling av
oppdrett med marine arter. Jeg er sikker på at de nasjona­
le laksefjordene vil vise seg å bli viktige arealreserver for
oppdrett med arter som ikke kommer i konflikt med vill­
laksen.
Jeg vil også sterkt understreke at nasjonale laksevass­
drag og laksefjorder kun er ett av mange tiltak som er
nødvendige for å sikre villaksen på lang sikt.
Når vi nå gjennom opprettelsen av nasjonale lakse­
vassdrag og laksefjorder gir en særskilt beskyttelse til tre
fjerdedeler av den norske villaksressursen, må vi støtte
opp under dette ved i tillegg å forsterke innsatsen mot
Gyrodactylus salaris, iverksette generelle tiltak mot røm­
ning og lakselus, etablere et mer effektivt sektorovergri­
pende samarbeid og skaffe oss mer kunnskap.
Det finnes god generell kunnskap om vandringsatfer­
den hos vill og oppdrettet laks, om forekomstene av rømt
oppdrettslaks og omfanget av lakselus i naturen relatert
til oppdrettsanleggenes beliggenhet. Denne viser at gra­
den av oppdrettsaktivitet har betydning for mengden av
rømt oppdrettslaks i elvene og forekomst av lakselus på
den ville fisken. Dette vil gjelde så lenge det rømmer fisk
fra anleggene og produseres lakselus i disse.
Studier av fiskerier og gytebestander fra alle deler av
landet viser at elver som ligger i større soner med be­
grenset oppdrettsaktivitet, er minst frekventert av rømt
oppdrettslaks. Det er også vist at andelen rømt oppdretts­
laks i sjøfiskerier og gytebestander øker med økende tett­
het av oppdrettsanlegg eller mengde utsatt smolt i anleg­
gene.
Materialet som innsamles årlig i forbindelse med en
landsomfattende overvåkning av laksebestandene, viser
også at områder med minst oppdrettsaktivitet har minst
forekomst av rømt oppdrettslaks i bestandene. De beste
eksemplene her er Finnmark, Trondheimsfjorden og Jær­
kysten.
Den rømte laksen vil vanligvis vandre opp i elver i
nærheten av rømningsstedet. Det er også slik at rømt
oppdrettslaks trekkes mer mot elver med store bestander,
og at store rømninger gir mer presis tilbakevandring til
områder fisken er rømt fra.
Jeg er derfor glad for at Stortingets behandling av
denne saken også har lagt stor vekt på helheten i innsat­
sen for å styrke laksebestandene. Her er det mange tiltak
som ikke må ses på hver for seg, men i sammenheng, og
som bidrar til at Norge kan ivareta sitt «regnskogs­
ansvar»: Å sikre den nordatlantiske villaksen for fremtiden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Presidenten beklager for øvrig at han annonserte Jan
Arild Ellingsen foran statsråd Børge Brende. Det var feil.
Han er den neste på talerlisten. Og så prøver vi å pakke
inn Asmund Kristoffersen etter Jan Arild Ellingsen.
Synnøve Konglevoll (A): Som det har gått fram av
debatten, er det i denne saken et kompromiss mellom re­
gjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Det er ingen hem­
melighet at vi kunne ønsket å gå lenger, men vi har iall­
fall fått til et kompromiss som styrker bevaringa av vill­
laksen. Arbeiderpartiet har vært opptatt av at i 13 av de
nasjonale laksefjordene skal det ikke være lakseoppdrett.
Vi har også vært opptatt av at det er behov for sterkere
tiltak. Vi peker i innstillinga på at lakselus, rømt opp­
drettslaks og lakseparasitten Gyrodactylus salaris er vik­
tige trusler mot villaksen, og at Regjeringa vil prioritere
tiltak rettet mot disse truslene. Det skal utarbeides en for­
pliktende handlingsplan for gjennomføring av tiltak de
neste tre årene. Vi viser til forslaget fra budsjettinnstillin­
ga om at Regjeringa skal komme tilbake senest i forbin­
delse med neste budsjett med en vurdering av Direktora­
tet for naturforvaltnings handlingsplan mot gyro. Vi for­
venter at Regjeringa etter behandlinga av denne saken i
dag gjør sine vurderinger til handling. Det ligger også
inne forsterket politikk når det gjelder lakselus, herunder
en mer aktiv politikk mot rømming, bl.a. V, om å innføre
krav til propellbeskyttelse for båter brukt i oppdrettsnæ­
ringa. Og det er akkurat tiltakene mot rømming jeg vil be
miljøvernministeren utdype. Flertallet sier i innstillinga:
«rømt oppdrettslaks utgjør en betydelig trussel mot de
ville laksestammene». Man tar også til orde for en null­

Forhandlinger i Stortinget nr. 135
25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
S 2002--2003
2003 2055
(Konglevoll)
visjon når det gjelder rømming. En nullvisjon er en ambi­
siøs målsetting, med tanke på at det i 2002 rømte om lag
630 000 fisk. Derfor vil jeg utfordre miljøvernministeren
på at denne nullvisjonen må følges opp med handling, og
jeg vil spørre: Hva vil miljøvernministeren nå gjøre for å
nå denne visjonen?
Statsråd Børge Brende: Som jeg sa innledningsvis,
synes jeg dette er en milepæl for bevaring av den atlan­
tiske villaksen. Det er mange som har snakket i mange år
om at vi burde fått til et vern, men i dag vil da Stortinget
vedta at villaksen skal ha forkjørsrett i mange fjorder i
forhold til annen type fisk, f.eks. oppdrettslaksen. Det er
viktig, og jeg synes det er fint at regjeringspartiene og
Arbeiderpartiet har inngått et solid og forutsigbart kom­
promiss her. Det er heller ingen hemmelighet at det har
vært et behov for å øke innsatsen i forhold til gyro­
bekjempelse. I inneværende år har man økt denne til
16 mill. kr, fra et altfor lavt nivå fra tidligere, i samarbeid
med Fremskrittspartiet. Regjeringen vil selvsagt komme
tilbake med en gjennomgang av dette handlingsprogram­
met som Direktoratet for naturforvaltning fremla i fjor, i
forbindelse med budsjettet for 2004.
Når det gjelder rømning, er det et kjempeproblem, og
når over 400 000 oppdrettslaks rømmer fra merdene i lø­
pet av året og blander seg med villaksen, mener jeg at det
er beklagelig at næringen ikke har tatt skikkelig ansvar
her tidligere. Jeg synes at det forslaget komiteen nå har
kommet med om at man skal ha krav om propellbeskyt­
telse, som et tiltak i tillegg til det fiskeriministeren har
lagt opp til for øvrig, er fornuftig, og det har min fulle
støtte. Et annet tiltak som fiskeriministeren har lagt opp
til -- som har ligget altfor lenge i en skuff i Fiskeridepar­
tementet, men der skar da Ludvigsen igjennom -- er å
kreve ISO­sertifisering av disse oppdrettsanleggene. Det
er helt nødvendig. Vi vil også ha krav til teknisk standard
for anleggene for øvrig, forbedring av regelverk på
driftssiden, vi vil komme med forslag om bedre rapporte­
ringsrutiner og kvalitetssikring av rømningstall, og inn­
føring av internkontroll og etablering av en havarikom­
misjon er også aktuelle tiltak for å få has på rømningen.
Men poenget er at det er iallfall veldig uklokt å legge
oppdrettsanlegg, hvor det er rømninger, rett utenfor ver­
dens beste laksefjorder, slik enkelte ikke har motforestil­
linger mot i denne sal.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg vet ikke om avslutnin­
gen på forrige replikk fra statsråden var myntet på Frem­
skrittspartiet, men det er iallfall bred enighet om å få
gjort noe med de rømningstallene som oppdrettsnærin­
gen har. Men i den forbindelse vil jeg gjerne spørre stats­
råden, som har profilert seg som en ivrig verneforkjem­
per med stor bekymring for det som skjer utenfor landets
grenser: Hva har statsråden gjort, og hva vil statsråden
gjøre, for å begrense og prøve å påvirke rømningstallene
i andre land? I Irland rømte det 300 000 laks, fra Færøye­
ne rømte det i 2001 600 000 laks, og fra Skottland rømte
det i 2002 200 000 laks. Samtidig vet vi at det er mange
land som har store mørketall, og da lurer jeg på hva stats­
råden har tenkt å gjøre i den forbindelse. For vi kan rik­
tignok vedta ganske mye rart her på Stortinget, men vi
kan ikke nekte laksen å svømme inn til kysten.
Statsråden nevnte at i disse sonene kunne man ha opp­
drettet andre marine arter. Det er for så vidt helt riktig,
men jeg har allerede registrert at protestindustrien, dvs.
miljøvernorganisasjonene, som får statsstøtte av departe­
mentet, begynner å protestere mot torskeoppdrett og mot
alle andre typer oppdrett. Så man kan jo ikke erstatte det
med ny type oppdrett, for protestene vil komme uansett.
Så til slutt spørsmålet om midlertidige sikringssoner.
Statsråden skriver i et brev til komiteen at vi har i dag
langt bedre kunnskap om en rekke forhold med betyd­
ning for å kunne vurdere sonens effekt. Da vil jeg spørre
statsråden: Hva slags undersøkelse viser han til?
Presidenten: Uten at det skal være noen kommentar
for øvrig: Stortinget vedtar aldri noe «rart».
Statsråd Børge Brende: Det er helt riktig som repre­
sentanten Korsberg var inne på, at den siste delen av min
forrige replikk var myntet på Fremskrittspartiet i forhold
til spørsmålet om klokskapen i å legge svære oppdretts­
anlegg med store rømninger rett utenfor noen av verdens
beste lakseelver. Så lenge oppdrettsnæringen ikke har
fått skikk på rømningsbiten, vil også det arealvernet som
Stortinget går inn for i dag, være en garanti for at også de
ville laksestammene skal få leve i fremtiden. Represen­
tanten Korsberg sier at det er bred enighet om at man
skal hindre disse rømningene. Men det er ikke nok å stå
på Stortingets talerstol og si at vi er imot rømningene,
poenget er at det må komme tiltak. Flere av de tiltakene
var jeg innom i forrige replikkordskifte. Men så lenge det
ikke er kontroll på det, registrerer jeg at det eneste partiet
i Stortinget i dag som går imot at villaksen skal gis en
forkjørsrett i en del av de viktigste nasjonale laksefjord­
ene, er Fremskrittspartiet. Og Fremskrittspartiet må da ta
ansvar for at man faktisk mener at det skal gå an å legge
svære oppdrettsanlegg, hvor det rømmer tusenvis av opp­
drettslaks og blander seg med villaksen, til slike fjorder.
Det er selvsagt riktig at også andre land sliter med det­
te problemet, og de får da rydde opp i sitt. Vi har nå star­
tet med å rydde opp i de norske forholdene. Vi har de
største og kanskje de viktigste villaksbestandene i hele
verden. I den forbindelse har vi også et spesielt ansvar i
forhold til det biologiske mangfoldet. Hvis oppdrettsnæ­
ringen nå får skikk på dette, vil også vår viktige eksport­
næring ha et fortrinn, fordi den da vil ha et sterkere mil­
jøstempel festet på seg. Da påhviler det alle å gi honnør
hvis man får skikk på dette.
Når det gjelder de statsstøttede organisasjonene, be­
stemmer de ikke Regjeringens politikk -- selv om de altså
mottar statsstøtte og gjør en god jobb. Og som jeg sa i
mitt innlegg: I fremtiden vil vi også åpne for andre ma­
rine arter, bl.a. i disse fjordene.
Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg starta med eit
oppslag i Aftenposten i dag som går på at lakseoppdretta­
135

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 2003
2056
rane er teknisk konkurs, og at dersom ein held fram med
den politikken som Stortinget har vedteke, nemleg å til­
dela 50 nye konsesjonar ut frå eit salderingsbehov på
240 mill. kr, vil situasjonen i næringa sannsynlegvis for­
verra seg.
No veit ein jo historia bak dette, der fiskeriministeren
nærmast på sparket her i Stortinget først vedtok å tildela
40 konsesjonar og statsråd Børge Brende i samarbeid
med Framstegspartiet så vedtok å tildela 50 til i budsjett­
behandlinga. Så spørsmålet mitt er: Ser miljøvernminis­
teren for seg at han kan gå inn på den linja som SV fore­
slo rett før jul, der ein stansar tildelinga av konsesjonar
med utgangspunkt i at ein frå næringa si side og frå fag­
folk si side faktisk bed om dette?
Punkt to er knytt til sjølve problematikken om villaks
og villaksmeldinga. Eg synest det er bra at Regjeringa
endeleg har lagt fram ei melding, for andre har somla
med dette. Men så er spørsmålet: Kva er det ein har lagt
fram? Og kven er det ein vel å samarbeida med? Det for­
undrar SV, med utgangspunkt i den profilen som miljø­
vernministeren har, knytt til miljøpolitikk. Som miljø­
vernministeren peiker på, har Noreg verdas viktigaste be­
stand av villaks, og me har gjennom Bern­konvensjonen
og NASCO forplikta oss til å ta vare på dette. Villaksut­
valet peikte på ei konkret løysing. Eit nærast samrøystes
utval gjorde dette. Likevel vel miljøvernministeren ei
anna løysing. Kvifor vel han ikkje SV og dei tolv miljø­
organisasjonane som ønskjer eit betre vern?
Statsråd Børge Brende: Representanten Langeland
er ofte opptatt av hvem regjeringspartiene samarbeider
med i miljøpolitikken. Vanligvis er det jo budsjettforlik
med Fremskrittspartiet som representanten Langeland
ikke er fornøyd med. Nå er det også slik at han er forund­
ret over at regjeringspartiene her har valgt å samarbeide
med Arbeiderpartiet for å få til et godt forlik, et parti som
jeg har forstått også er SVs prefererte samarbeidspartner
i mange sammenhenger.
Nå tror jeg ikke vi skal legge så mye vekt på hvem vi
samarbeider med, men på hva resultatet blir. I forbindel­
se med budsjettet fikk vi et godt miljøbudsjett i samar­
beid med Fremskrittspartiet. Jeg synes at den avtalen vi
nå har fått til med Arbeiderpartiet, er god. Jeg har regist­
rert at noen mener at den innebærer et strengere vern for
villaksen, mens andre mener at det er andre nyanser
knyttet til det. Jeg skal ikke gjøre meg til noen dommer
over det. Jeg synes at proposisjonen fra Regjeringen var
god, men jeg synes også at det kompromisset som har
kommet fram gjennom komiteens arbeid, er meget godt
og meget solid. Det er ikke minst forutsigbart, fordi det
er store partier som har sluttet seg til det, og det er noe vi
kan videreføre i framtiden.
Så forstår jeg det også slik at SV er bekymret over til­
delingen av konsesjoner og henviser til at Miljøvernde­
partementet har gjort det. Representanten Langeland vet
meget godt at det er Fiskeridepartementet som tildeler
disse konsesjonene. Men vi har et godt samarbeidsfor­
hold, og Miljøverndepartementet er også høringspartner i
disse sammenhengene.
Representanten Langeland sier at han er glad for at
Regjeringen nå endelig har fremlagt en melding, og at
det har tatt tid. Hele poenget er jo at det ikke er noen
melding som ligger her, det er en proposisjon, slik at
Stortinget i dag gjennom et plenarvedtak vil fatte vedtak
om opprettelse av disse laksevassdragene og laksefjord­
ene. Da vil det også være fjorder hvor villaksen har for­
kjørsrett, og de oppdrettsanleggene som er der, skal ut.
Her skal altså villaksen som holder til utenfor verdens
beste lakseelver, ha forkjørsrett. Det er det historiske.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Det ble for noen dager si­
den kommentert i noen av de større riksavisene at Stor­
tinget var avventende i forhold til viktige saker, f.eks.
gjaldt det debatten om Irak­krisen. Når man ser på salen i
dag, i forbindelse med denne saken, som jeg ikke uten vi­
dere skal sammenligne med det som skjer i Irak, må man
vel dra den samme parallellen, at Stortinget kanskje i
større grad burde være mer engasjert i saker som man an­
ser som viktige. Men det er vel ikke nødvendigvis slik at
antallet personer i salen er synonymt med sakens viktig­
hetsgrad, for i så fall hadde jeg vært bekymret.
Det det handler om, er likevel vern av villaksen. Jeg
tror at vi har en kjempeutfordring i denne saken, for det
det til syvende og sist handler om, er en balansegang
mellom verneinteresser og næringslivsinteresser. Så vil
det selvfølgelig være en politisk avveining hva som pas­
ser de enkelte partiene best, og det har vel også debatten
her i dag vist. Det er iallfall for meg et paradoks at vi nå
har en miljøvernminister som tidvis får mer stående app­
laus av SV enn av sine egne, men det er noe som jeg reg­
ner med at Høyre har kontroll på selv. Det skal jeg la lig­
ge og ikke gå noe videre inn på.
Det er også slik at det etter hvert i Norge har utviklet
seg mange typer vern, og det berører folk direkte og indi­
rekte i ulikt omfang. Det er også slik at denne salen tidvis
bekymrer seg mye for fraflytting fra distriktene og tilflyt­
ting til de større sentra. Da tror jeg at hvis vi skal være
ærlige mot oss selv, henger dette sammen. Dess mer vern
vi foreslår av ulik karakter, av ulik type, dess mer påvir­
ker det livskvaliteten, hvordan folk faktisk opplever at de
har det. Derfor synes iallfall jeg at vi skal være forsiktige
med å tenke at vern er saliggjørende i forhold til livskva­
litet. For noen vil det kanskje være det, for det finnes folk
som er mer eller mindre ekstreme i alle varianter og i alle
leier, men jeg tror at den gylne middelvei må være for­
nuftig her også. Jeg tror at med en økt satsing på bl.a.
oppdrett, som flere har vært inne på, vil det kunne være
med og redusere fraflyttingen fra distriktene. Vi må også
se dette i sammenheng med de næringslivsmulighetene
som finnes.
Videre har vi også etter hvert fått en del kystvernepla­
ner som legger føringer for hva slags utvikling vi kan ha i
forhold til oppdrett, som igjen legger store begrensnin­
ger, og som vi må ta innover oss når vi skal se på dette.
Så har det i denne saken vært snakket om oppheving
av de midlertidige sikringssonene. Det har vært referert

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
2003 2057
til når de ble innført, og det er vel nesten slik at det er
hevdsrett på å la dem være permanente, men det håper
jeg visselig ikke, selv om det forslaget som ligger her,
etter mitt skjønn er å holde dem som i dag er berørt av
midlertidige sikringssoner, for narr. Det man gjør her, er
å si at man skal oppheve dem, men man lar konsekven­
sen være den samme. Det er altså ikke mulig for dem
som ligger innenfor i dag, å få søkt ny konsesjon p.t., slik
som jeg leser forslaget. Jeg forutsetter at flertallet har
funnet at det skal være logikk i dette. Det er mulig at det
er det, bare at jeg ikke ser det, men man burde kanskje ha
tatt hensyn til gjennomstrømningen av ferskvann i for­
hold til lakselus. Man burde kanskje ha sett på rømnings­
problemer i større grad enn det man tilsynelatende har
gjort, og vurdert hver enkel fjord kanskje i et litt annet
lys enn man faktisk har gjort. Jeg vil tillate meg å ta et
eksempel fra min egen kommune. Jeg bor i en kommune
som pr. i dag etter mitt skjønn har norgesrekord i vern,
hvor over 60 pst. av landarealet er vernet gjennom ulike
verneplaner. Vi har også en elv som er vernet, og vi fikk
selvfølgelig også en midlertidig sikringssone i fjorden
vår, som betyr at det legges føringer for oppdrettet. Det
er en fjord med stor gjennomstrømning av ferskvann som
gjør den ypperlig, og det har heller ikke vært rømnings­
problemer der, meg bekjent. Men her viderefører man
den midlertidige sikringssonen og lar de som holder til i
denne fjorden, ikke få anledning til å videreutvikle sine
selskaper. Det synes jeg er destruktivt. Man slår handa av
dem på nytt igjen. Hadde det vært klimatiske eller andre
forhold som tilsa at det var fornuftig å kjøre midlertidige
sikringssoner videre, burde man ha gjort det. Men det er
det ikke, bl.a. i denne fjorden. Ergo synes jeg man bom­
mer.
Avslutningsvis skal jeg driste meg til å kommentere
noe som statsråden sa i replikkordskiftet i dag. Han sa
noe om forutsigbarhet. Hvis miljøvernministeren med
forutsigbarhet mener at folk skal holdes i det uvisse, har
han muligens truffet godt. Som sagt, for de som er berørt
av de midlertidige sikringssonene, er ikke dette noen gle­
dens dag. Tvert imot, de holdes videre for narr av stor­
tingsflertallet, og det synes jeg ikke man skal gjøre. Da
får man heller kalle en spade for en spade og enten si at
vi skal ha dem permanent, eller så får man oppheve dem
av respekt for dem som er berørt.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg beklager at jeg ikke
var på plass i rett tid, men et medlem av Regjeringen
holdt meg i et jerngrep på den andre siden av gaten her.
Jeg er imponert over resultatet av forliket mellom re­
gjeringspartiene og Arbeiderpartiet, noe jeg med en viss
grad av nøytralitet kan si siden jeg ikke sitter i komiteen
som har behandlet denne særs vanskelige saken. Jeg har
fulgt nøye med denne saken fra og med Villaksutvalgets
innstilling og fram til dagens behandling.
Egentlig strekker min interesse seg tilbake til da jeg
som åtte­niåring tok min første fire kilos villaks på stang
og fram til dagens krevende situasjon i mitt bostedsfylke
Møre og Romsdal, med en betydelig oppdrettsnæring og
svært mange laksevassdrag og laksefjorder.
Dagens situasjon i store deler av landet krever nettopp
det som forliket har fanget opp, en balanse mellom be­
skyttelse av villaksen kombinert med ivaretakelsen av
vår meget viktige oppdrettsnæring.
Møre og Romsdal kan stå som et typisk eksempel på
et område der en må finne en løsning både for oppdretts­
næringen og for villaks. Begge har svært stor betydning.
I dette fylket finner vi landets tyngste forskningsmiljø på
genetikk, oppdrett og avl av flere fiskeslag, ikke minst på
laks, noe som også har stor betydning for eksport av
kunnskap. Dette gjør at oppdrettsnæringen er meget be­
tydningsfull i forskningsøyemed så vel som i nærings­
messig henseende.
Jeg er enig i at en må rette meget stor oppmerksomhet
mot de årsaksforhold som kan true villaksen. Forekoms­
ten av vill atlantisk laks er i løpet av de siste ca. 30 år re­
dusert med ca. 75 pst. Mange norske bestander har gått
kraftig tilbake, og mange av de ca. 500 norske bestande­
ne er meget sårbare.
Ut fra forskning vet vi at det er svært mange forhold
som kan påvirke villaksen, f.eks. naturlige og ikke så lett
forklarbare variasjoner i oppvekstvilkår i Atlanterhavet,
forsuring av vassdrag, vasskraftutbygging, Gyrodactylus
salaris, fysiske inngrep i vassdrag, beskatning, lakselus,
rømming av oppdrettslaks m.m. Dette er komplekse år­
saksforhold som krever mange forskjellige tiltak og for­
holdsregler i framtiden.
Et bidrag er opprettelse og forvaltning av nasjonale
laksevassdrag og laksefjorder som Stortinget i dag vil
vedta. Med et slikt vedtak kunne en legge opp til store
konflikter med oppdrettsnæringen, men jeg synes flertal­
let her har handlet svært klokt.
Jeg støtter opprettelsen av de navngitte nasjonale
laksevassdrag, og jeg er meget godt tilfreds med det
kompromiss som flertallet har funnet gjennom de angitte
yttergrensene på de foreslåtte nasjonale laksefjorder.
Gjennom dette har en f.eks. i Møre og Romsdal både be­
skyttet foreslåtte laksevassdrag og samtidig ivaretatt
eksisterende oppdrettsanlegg i f.eks. Halsafjorden, Sunn­
dalsfjorden og Romsdalsfjorden. Jeg er mer forundret
over at ikke Fremskrittspartiet og SV kan gi sin støtte til
nettopp disse løsningene.
Det er helt riktig å fjerne de midlertidige sikringssone­
ne når en nå oppretter nasjonale laksefjorder. Å fastholde
den gamle båndlegging av så store områder, ville ikke
hjelpe villaksen. Det er akseptabelt at det i disse tidligere
sikringssonene ikke tildeles nye konsesjoner før Stortin­
get senere har fullført behandlingen av nasjonale lakse­
vassdrag og laksefjorder, sett i lys av Samlet plan for
vassdrag.
Jeg er ellers enig i komiteens sterke fokusering på til­
tak for å hindre rømming. Det er helt uakseptabelt at
rømming av laks igjen er skyhøy, noe som er til stor ska­
de. Det tall som er nevnt tidligere i dag -- om lag 630 000
rømte fisk i 2002 -- er bortimot katastrofalt. Dette må
oppdrettsnæringen ta ansvar for og omgående gjøre noe
med.
Selv om lakselustrusselen mot villaks har avtatt, så er
dette ennå ikke tilfredsstillende, og oppdretterne må

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 2003
2058
sammen med myndighetene intensivere arbeidet for å re­
dusere disse farene.
Gunn Karin Gjul (A): Forslaget om opprettelse av
nasjonale laksefjorder og lakseelver er et viktig skritt i
riktig retning for å sikre leveområdene til den atlantiske
laksen. Den atlantiske laksen har i århundrer tapt mot
skadelige inngrep utført av mennesker. I mesteparten av
Europa forsvant villaksen allerede på 1800­tallet som en
følge av forurensing og utbygging av de store elvene.
I løpet av de siste 30 årene er den samlede fangsten
av atlantisk laks redusert med 75 pst. I USA er laksen
nesten utryddet, og i Canada er bestanden så redusert at
kommersielt fiske ikke er tillatt. Situasjonen for den
nordeuropeiske bestanden er noe bedre. Men det inne­
bærer at det nå ligger et tungt internasjonalt ansvar på
Norge når det gjelder å forvalte den gjenværende be­
standen av atlantisk laks på en bærekraftig måte. Vi for­
valter nå alene nærmere halvparten av den totale be­
standen.
I Norge har villaksen forsvunnet fra 60 vassdrag, og
er i dag truet i nærmere 200 elver på grunn av menneske­
lig påvirkning. Sjøl om tilstanden for den atlantiske lak­
sen er betydelig bedre i Norge, er vi nødt til å sette inn
tiltak for å forhindre at vi kommer i tilsvarende situasjon
som de andre landene.
Stortinget har i dag fått muligheten til å fatte vedtak
som kan være helt avgjørende for å sikre at den atlantiske
laksen overlever. Det er godt å kunne konstatere at fler­
tallet tar ansvaret på alvor.
Det er opplagt at forurensing, kraftutbygging og lakse­
oppdrett er de største truslene mot villaksen. Villaksut­
valget anbefalte derfor strengere regulering og overvå­
king av laksefiske, strengere krav til vannkraftutbygging
og fiskeoppdrettere, og intensivering av forskning på
problemet med Gyrodactylus salaris, lakselus og rømnin­
ger.
Flertallet, alle partiene unntatt Fremskrittspartiet, er­
kjenner at det er behov for restriksjoner i oppdrettsnærin­
ga dersom villaksen skal reddes. Arbeiderpartiet mener
det ikke er et enten--eller, men et både--og. Det er mulig
både å ha en fortsatt ekspansiv og voksende oppdrettsnæ­
ring og samtidig ha et aktivt laksefiske i elvene våre.
Men det innbærer at oppdrettsnæringa ikke kan få for­
kjørsrett i alle fjorder, og at det må stilles strengere krav
til denne næringa.
Sjøl om det er snakk om milliardinntekter i oppdretts­
næringa, må vi ikke glemme at også laksefiske bidrar til
arbeidsplasser og verdiskaping i mange små lokalsam­
funn i Distrikts­Norge.
Kystkommunene i Trøndelag har store inntekter fra
oppdrettsnæringa. De har de senere årene hatt lav ar­
beidsledighet og stor økonomisk vekst. Innlandskommu­
nene har derimot opplevd fraflytting og økende arbeids­
ledighet. Deres mulighet er knyttet til bygdeturisme og
inntekter fra de store lakseelvene.
I tillegg til at det ut fra et miljøperspektiv er viktig å ta
vare på villaksen, er det også viktig ut fra å sikre boset­
ting og sysselsetting i næringssvake kommuner. Vi har
ikke råd til å velge bort miljø og innlandskommuner for å
profittmaksimere oppdrettsnæringa fullt ut.
Det er ingen hemmelighet at Arbeiderpartiet kunne
tenke seg å gå lenger enn det som ble forliket med regje­
ringspartiene. Vi er likevel glad for resultatet av samar­
beidet mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.
Gjennom kompromisset har villaksen fått et sterkere
vern enn det Regjeringen hadde lagt opp til. Vi er spesielt
glad for at vi nå får innført forbudssoner mot lakseopp­
drett i mange laksefjorder, og ikke bare sier nei til ny
virksomhet.
Arbeiderpartiet mener det er viktig å holde fast på at i
de aller fleste nasjonale laksefjorder skal det faktisk ikke
være oppdrett. Vi har også fått gjennomslag for at det
ikke skal utdeles nye matfiskkonsesjoner i de områdene
som har vært midlertidige sikringssoner, inntil neste run­
de om nasjonale laksefjorder og vassdrag er vedtatt av
Stortinget i 2004--2005.
Vi tar i dag et viktig skritt i riktig retning. Om det er
nok, vil bare framtida vise. Men gjennom sluttbehandlin­
gen i 2004--2005, og ikke minst gjennom aktive tiltak i
årene framover, har Arbeiderpartiet god tro på og godt
håp om at villaksen skal få et sterkere vern.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Øyvind Halleraker (H): Behandlingen av denne sa­
ken har gått over lang tid, og jeg vil mene at komiteen
har fått både ny og verdifull innsikt og kunnskap knyttet
til så vel villaksens livsbetingelser som oppdrettsnæring­
ens utfordringer.
I den offentlige utredningen «Til laks åt alle kan ingen
gjera?» pekes det på en rekke trusler mot de verdifulle
nordatlantiske laksestammene. Mye av dette er også fulgt
opp i stortingsproposisjonen om laksevassdrag og lakse­
fjorder.
Dessverre er debatten kommet noe ut av fokus ved at
svært mye av argumentasjonen går på lakseoppdrett ver­
sus villaksen. På denne måten stigmatiseres en av Norges
viktigste næringer urettmessig. Faktum er jo at utryddel­
sen av de 50 laksebestandene ikke er forårsaket av opp­
drettsnæringen. Nei, det er helt andre årsaker, som har
fått relativt liten oppmerksomhet i debatten, f.eks. sur
nedbør, vassdragsutbygging og -- selvfølgelig -- gyro­
smitte. Jeg vil hevde at forekomster av Gyrodactylus sa­
laris i villaksens gytemiljø er selvforskyldt av villaks­
næringen, og må håndteres deretter. Videre vet vi at
lakselus er en naturlig parasitt som spesielt oppdretts­
næringen er opptatt av å redusere til et minimum. Økt
saltgehalt i sjøen gir bedre livsbetingelser for lakselus.
Oppdrettsnæringens trusler mot villaksen dreier seg
først og fremst om rømning. Dette er et problem som
bransjen må ta alvorlig, og som det faktisk også er mitt
inntrykk at den gjør. Målet må derfor være en nullvisjon
for rømning, noe som antakelig er mulig ved økt fokuse­
ring på rømningssikre merder og spesielle tiltak for å
unngå fysisk skade på merdene. Merking av laksen hind­
rer jo ikke rømning. Derfor har bransjen vært skeptisk til

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
2003 2059
dette, en skepsis som også jeg tidligere har delt. Imidler­
tid ser jeg at merking f.eks. kan utføres sammen med
vaksinering av fisken, som vil redusere kostnadene mye.
Det kan også vise seg å være et verdiskapingspotensial i
dette, idet sporbarhet og forbrukerforventninger om pro­
duktinformasjon kan optimaliseres og dermed tilfreds­
stille et framtidig markedsbehov. Det vil en av Norges
viktigste eksportnæringer være tjent med.
Siri A. Meling (H): I løpet av de tre siste tiårene er
verdens forekomst av vill atlantisk laks redusert med
75 pst. Den norske bestanden har også blitt redusert, men
vi sitter allikevel igjen med ca. 25 pst. av den totale stam­
men internasjonalt. Det betyr at Norge i dag har en unik
forekomst av villaks, og vi betraktes som kjerneområde
for denne arten.
I USA er laksen nesten utryddet og ført opp på listen
over truede arter. I Canada er bestanden så redusert at det
ikke tillates kommersielt fiske. Det søreuropeiske be­
standskomplekset er også meget svakt. Situasjonen for
de nordeuropeiske bestandene er noe bedre. Denne infor­
masjonen er et viktig bakteppe for å gi perspektiver på
hvordan situasjonen for villaksen er, og for å påpeke at vi
her også har et internasjonalt ansvar.
Mange har stilt spørsmål ved om vi trenger spesielle
tiltak for villaksen nå som laksefangstene har steget kraf­
tig i de siste årene. Det er riktig at de totale fangstene nå
er fordoblet siden 1997, men de utgjør allikevel bare
halvparten av det fangstene var på 1970­tallet. I Norge er
en tredjedel av de gjenværende bestandene fortsatt truet
eller sårbare.
Det er rene produkter fra et rent hav som er fortrinnet
for norsk fiskeri­ og havbruksnæring. Det har en kostnad
å bevare den norske atlantiske villaksen som art, men det
har også en kostnad om vi utrydder den. Vi skal ha opp­
rett i Norge -- mye mer enn i dag -- men oppdrettsnærin­
gen må være bærekraftig. Villaksen og oppdrettsnærin­
gen må gå hånd i hånd.
Norsk næringsliv lever i stor grad av en langsiktig for­
valtning av våre naturressurser. Fiske og havbruk -- ut­
pekt som sannsynlige hovednæringer den dagen petrole­
umssektoren reduseres -- vil være avhengig av sunne
hav­ og fjordområder og av å kunne presentere en miljø­
profil i verdenstoppen.
Balansegangen mellom miljøhensyn og næringsvirk­
somhet er ikke alltid like enkel, men jeg synes sluttpro­
duktet i forbindelse med denne stortingsproposisjonen
om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjor­
der har blitt et godt produkt, som kan ivareta disse hensy­
nene på en god måte.
Leif Frode Onarheim (H): Under debatten har det
kommet frem spørsmål om hvorfor man ikke fullt ut har
fulgt Villaksutvalgets innstilling. På mange måter kunne
jeg godt tenkt meg at det ville vært naturlig. På den an­
nen side har jeg stor respekt for de høringer som komi­
teen skal gjøre. Vi har vært på mange høringer, vi har
hatt mange innspill, og jeg går ut fra at de fleste i komi­
teen har merket seg at forskningsmiljøene etter hvert har
fått en noe fastere holdning til hva de egentlig tror er
hovedgrunnen til at villaksen blir truet. Det er noe av
grunnen til at man har tatt en grundig gjennomgang og
ikke i sin helhet fulgt Villaksutvalgets innstilling.
Jeg bad egentlig om ordet fordi jeg når det gjelder for­
slag nr. 18, ved nærmere gjennomgang har kommet frem
til at utdeling av konsesjoner var en del av budsjettforli­
ket mellom Regjeringen og Fremskrittspartiet før jul. Av
den grunn får jeg litt pustebesvær når det gjelder akkurat
dette forslaget. Det skal være slik at når man inngår avta­
ler i Stortinget, skal de holdes. Man skal være troverdig i
de avtaler man gjør. På den basis skulle jeg gjerne ha
trukket forslaget. På den annen side har vi gjort en avtale
med Arbeiderpartiet i denne saken som vi nå diskuterer,
St.prp. nr. 79 for 2001­2002, og det gjør at jeg ikke kan
trekke forslaget uten at det er enighet om det. Og det er
ikke enighet om å trekke forslaget.
Forslaget ble fremmet etter sterkt påtrykk fra nærin­
gen, både fordi næringen jo ligger ganske vanskelig til
økonomisk, og dessuten fordi det ville være rettferdig og
rimelig at de som ønsket å ha anlegg, som ligger innenfor
de midlertidige sikringsområdene, også skulle få anled­
ning til å søke noen av de konsesjonene som skulle lyses
ut.
På basis av det som er kommet frem -- ønsket om å
være troverdig og ønsket om ikke å skape problemer for
det samarbeidet vi nå har med Arbeiderpartiet i denne sa­
ken -- ber jeg om at forslag nr. 18 blir gjort om til et
oversendelsesforslag.
Presidenten: Representanten Leif Frode Onarheim
har gjort om forslag nr. 18 til et oversendelsesforslag.
Torny Pedersen (A): Dette er en god dag for villak­
sen. Siden Villaksutvalgets innstilling NOU 1999:9 ble
lagt fram, har ulike regjeringer arbeidet for å snu den ne­
gative utviklingen som var og er i ferd med å skje i for­
hold til de ville laksebestandene. Det er meget bra at fler­
tallet i komiteen, dog ikke Fremskrittspartiet, mener det
er nødvendig å beskytte villaksen ved å opprette nasjona­
le laksevassdrag og laksefjorder, selv om fangstene i
Norge er fordoblet siden 1997.
I Norge ønsker vi å ta vare på villaksen, men vi ønsker
også å ha et aktivt næringsliv der oppdrett er en del av
virksomheten langs vår langstrakte kyst. For distriktene
er dette en næring som er svært viktig. Den skaper ar­
beidsplasser og bosetting, og den skaper verdier.
Jeg bor ved Skjerstadfjorden i Nordland, en fjord hvor
vannet er utrolig rent, da Saltstraumen renser de øverste
100 m hver 14. dag. Den er derfor meget godt egnet til
oppdrett, fordi problemene med lakselus ikke finnes.
Denne fjorden har hatt sikringssoner siden det ble innført
i 1989, noe som selvfølgelig har hemmet oppdretterne i å
videreutvikle arbeidsplasser. Om sikringssonene har hatt
noen verdi for villaksen, strides de lærde om. Derfor er
det bra at Arbeiderpartiet og regjeringspartiene er blitt
enige om at disse sikringssonene skal avvikles, selv om
det forutsetter at det ikke tildeles nye konsesjoner for
oppdrett av laksefiske i disse områdene før neste runde

25. feb. -- Opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder 2003
2060
med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder er behand­
let.
Samtidig er det viktig at de næringsaktørene som har
hatt sikringssoner, ikke blir fratatt all mulighet til å søke
nye konsesjoner. Derfor har Arbeiderpartiet og to av re­
gjeringspartiene i dag lagt fram et forslag, som represen­
tanten Onarheim nettopp har omtalt, om å holde tilbake
et rimelig antall av de 50 planlagte konsesjonene for mat­
fiskoppdrett, slik at disse næringsaktørene har mulighet
til en utvikling ved eventuelt nye konsesjoner etter neste
behandling. Nå er det blitt et oversendelsesforslag, men
det er jo der. Det er også viktig at statsråden legger neste
sak som gjelder laksefjorder og laksevassdrag, fram til
behandling så snart som mulig i forhold til næringen.
Oppdrettsnæringen er opptatt av forutsigbarhet, ikke bare
for seg selv og sin utvikling, men også for å imøtekom­
me de miljøkravene som Stortinget nå legger på denne
næringen.
Arne Lyngstad (KrF): Jeg er glad for at vi nå får et
bedre vern om villaksen. Å bevare lakseartene er viktig
ikke bare for det biologiske mangfold, men også for å be­
vare det naturlige liv i våre vassdrag.
For Kristelig Folkeparti har det vært viktig å bidra til
en balansert løsning mellom hensynet til vern av villak­
sen og oppdrettsnæringens interesser og muligheter for
videreutvikling. Det er likevel villaksen, som i denne
sammenheng er den svake part, som det må tas mest hen­
syn til.
Jeg er glad for den løsning regjeringspartiene og Ar­
beiderpartiet har funnet fram til i komiteinnstillingen. I
Trøndelag blir Trondheimsfjorden og Namsfjorden lakse­
fjorder. Det er bra. Jeg er også glad for at de fleste gode
lakseelvene som renner ut i disse fjordene, blir vernet
som laksevassdrag.
Jeg har registrert at det meste av debatten har dreid seg
om laksefjorder, her har konflikten vært størst. Debatten
om elvene har vært mindre, men i villakssammenheng er
det i elvene det største verdiskapingspotensialet ligger.
Derfor er det viktig å verne om de gode lakseelvene.
I mitt fylke, Nord­Trøndelag, har en i denne omgang
ikke tatt med Namsen og Verdalsvassdraget -- to gode
lakseelver. I mitt fylke er det vanskelig å forstå at fjorder
vernes, mens elvene som renner ut i disse fjordene, ikke
vernes. Jeg ser at Regjeringen vil vurdere å utvide antall
laksevassdrag i forbindelse med Samlet Plan. Jeg har kla­
re forventninger til at Regjeringen i neste runde bidrar til
å gjøre de to elvene i mitt fylke, Namsen og Verdalsvass­
draget, til laksevassdrag. Slik kan vi utvide vernet om
villaksen og utvikle laksefisket i elvene som nærings­
veier. Det vil lokalsamfunnene stille opp på.
Harald T. Nesvik (FrP): Det er blitt en litt underlig
avslutning på denne debatten. I den forbindelse vil jeg
vise til representanten Torny Pedersen, som sa som føl­
ger: «Dette er en god dag for villaksen» -- for så å argu­
mentere for hvorfor det var viktig å oppheve sikringsso­
nen som var rundt hennes egen stuedør, i hennes eget fyl­
ke, når det gjaldt Skjerstadfjorden.
Videre var vel Gunn Karin Gjul inne på viktigheten av
restriksjoner i forbindelse med denne problemstillingen.
Man skulle faktisk tro at vi hadde knapphet på areal i det­
te landet. Hverdagen er en helt annen. Er det noe vi har i
Norge, så er det areal. Det er mulighet for en oppdretts­
næring til virkelig å kunne slå rot, til å utvikle seg og til å
oppnå de eksportverdiene som vi har snakket om i en
rekke festtaler i dette landet, og gang på gang fra denne
talerstol.
I 1989 ble det opprettet 52 midlertidige sikringssoner.
Noen er foreslått fjernet, noen er foreslått videreført. I
den forbindelse vil jeg vise til at kanskje en av Norges
desidert beste laksefjorder, eller oppdrettsfjorder, Stor­
fjorden i Møre og Romsdal, er foreslått opprettholdt som
sikringssone. Plasseringen av sikringssonene som en falt
ned på i 1989, må da kunne sies å være meget vilkårlig.
Man skulle tro at en eller annen person har sett på et kart,
satt en strek og sagt at her skal sikringssonene være, uten
å se potensialet de enkelte fjordene har, og uten å se på
laksevassdragene som ligger innenfor disse fjordområde­
ne.
Dersom man virkelig var opptatt av både næringen og
villaksen, ville man i hvert fall vurdert, slik Fremskritts­
partiet har foreslått, å skille mellom konsesjonene for
laks og ørret. Regnbueørreten har ikke mulighet til å kun­
ne formere seg med villaksen, og da burde regjeringspar­
tiene, hvis de hadde vært opptatt av næringen, gått inn
for dette forslaget -- ikke minst fått dette utredet, noe som
ikke er gjort.
Muligens ser enkelte på dette som en god dag for vill­
laksen, men undertegnede ser det som en katastrofe for
oppdrettsnæringen, fordi man her viser manglende evne
til å prioritere en næring som vi skal leve av i framtiden.
Sylvia Brustad (A): Etter det siste innlegget kunne
det vært fristende å kommentere Fremskrittspartiets
manglende vern om villaksen, men jeg skal la det ligge
av hensyn til tida.
Jeg har noen kommentarer til forslag nr. 18, som re­
presentanten Onarheim nå har omgjort til et oversendel­
sesforslag. Fra Arbeiderpartiets side vil jeg gjøre det helt
klart at i utgangspunktet er det ikke behov for verken å
trekke forslaget eller å gjøre det om til et oversendelses­
forslag, fordi vi mener at forslaget er veldig bra. Vi me­
ner også, tatt i betraktning det Stortinget høyst sannsyn­
lig kommer til å vedta litt senere i dag, at det er et helt
riktig forslag. Men vi har forstått det slik at regjerings­
partiene, som representanten Onarheim redegjorde for,
har fått problemer i forhold til et tidligere budsjettforlik
med Fremskrittspartiet. Jeg skal ikke kommentere det
noe mer. Vi vil likevel akseptere at det blir gjort om til et
oversendelsesforslag, men understreker at Arbeiderpar­
tiet uansett mener nøyaktig det som står i forslaget. Og vi
vil appellere til Regjeringa om ikke å dele ut de resteren­
de konsesjonene med den hurtigtogsfart som det opprin­
nelig var lagt opp til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2090)

25. feb. -- Forslag fra repr. Enoksen og Enger
om minstekrav til magasinfylling i vannkraftverk
2003 2061
S a k n r . 2
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. februar
2003 (jf. Innst. O. nr. 60):
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en samla
evaluering av lov om miljøinformasjon etter at Klage­
nemnda har vært i funksjon i to år.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2094)
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Vaksdal på
vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet oversendt
fra Odelstingets møte 13. februar 2003 (jf. Innst. O.
nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av
loven etter at den har virka i to år.
Følgende områder må spesielt vurderes:
-- Endringer i renovasjonsavgiften for forbrukerne.
-- Kostnader for næringslivet -- spesielt i distriktene.
-- Endring i transportmønsteret.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2094)
S a k n r . 4
Forslag fra stortingsrepresentant Ola T. Heggem på
vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
13. februar 2003 (jf. Innst. O. nr. 62):
«Stortinget ber Regjeringen utforme ordningen slik
at kostnadene med kommunenes kontroll­ og tilsynsvirk­
somhet dekkes fullt ut av avfallseieren.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2094)
S a k n r . 5
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen og In­
ger S. Enger om minstekrav til magasinfylling i vann­
kraftverk (Innst. S. nr. 113 (2002­2003), jf. Dokument
nr. 8:15 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Inger S. Enger (Sp): Ordet «strømkrise» har vært
brukt mange ganger i vinter. Jo kaldere det har blitt ute,
jo heitere har debatten blitt inne. Det har ikke manglet på
bekymring for høye strømpriser, ei heller på forslag for å
gjøre noe med det. Noen av forslagene er svært gode,
andre er vel mindre gjennomtenkte. Det er viktig å få til
ting fort, samtidig som en må tenke langsiktig.
Så tidlig som i oktober var det kjent at kraftmagasine­
ne hadde unormalt lav beholdning for årstida. Odd Roger
Enoksen og undertegnede fremmet den 23. oktober det
dokumentet som vi i dag har til behandling. Bakgrunnen
for forslaget er at strømmen som er produsert av norske
fossefall, er en fellesressurs som vi må sørge for kommer
alle til gode. Det nødvendige strømforbruket må ikke bli
for dyrt, men må kunne kjøpes til en pris som er over­
kommelig for alle. Den tre--fire­doblingen av kraftprise­
ne som vi har opplevd de siste månedene, er ikke aksep­
tabel.
Senterpartiet vil gjenvinne noe av styringen med
strømforsyningen for å få bedre sikkerhet i tørrår. Kraft­
produsentene har fritt kunnet disponere det vannet som
skulle bli grunnlag for vinterens forsyning. Og det har de
så absolutt gjort. Det har gått bra i noen år, men i tørrår
kan det altså gå ganske galt. Strømprisene stiger og blir
umulig å håndtere for en god del mennesker. Dessuten
må ikke beredskapssiden glemmes.
Motforstillingene til dette forslaget var det mange av i
utgangspunktet, men etter hvert som kulden vedvarte og
magasinene ble mer og mer nedtappet, stilnet argumente­
ne om at vi ikke kunne gripe inn i et fritt marked -- snare­
re tvert imot. På nyåret ble avisene for alvor opptatt av
dette. I januar brakte tre av de store Oslo­avisene dette
temaet opp på lederplass, og det var ikke noe å si på en­
gasjementet. Det var sterkt. Med litt ulike ordelag uttryk­
te de at den alvorlige energisituasjonen krever styring.
Myndighetene må ta ansvar for beredskap, tørrårssikring,
og altså sørge for at det er vann i magasinene. Etter hvert
har også ulike politiske partier uttrykt sin sympati for
forslaget. Jeg skal ikke sitere noen, men det finnes gode
sitat.
Kraftbransjen har også fått sitt pass påskrevet i denne
sammenhengen. Det er ikke galt å tjene penger, men det
får jo være grenser. Kraftbransjen har solgt uten tanke på
beredskap, strømpriser og samfunnsansvar.
Men nå er det jo slik at det i første rekke er politikerne
som må ta samfunnsansvar. Det er politikerne som må
sørge for at nødvendig infrastruktur fungerer i dette lan­
det. Det er politikerne som må utforme regelverket -- og
eventuelt endre det når det er nødvendig. Det kan være
nødvendig nå.
Og så er spørsmålet: Hva kan en gjøre? Når det frie
markedet ikke fungerer, er det tid for tiltak. Da blir det
nødvendig å gi beskjed om at nedtapping av magasinene
skal begrenses. Det kan gjøres på flere måter -- enten kan
det pålegges ved tvang, eller det kan gis økonomisk kom­
pensasjon. Det var interessant å lese ministerens uttalelse
i går hvor han snakker om betingelser knyttet til skatt og
avgifter. Virkemidlene finnes altså -- det er politisk vilje
som er avgjørende for å ta dem i bruk. Vi kan ikke fort­

25. feb. -- Forslag fra repr. Enoksen og Enger
om minstekrav til magasinfylling i vannkraftverk
2003
2062
sette å gamble med været. Fra NVE får vi opplyst at sjøl
med svært mye regn i dette året vil ikke magasinene være
fulle til høsten. Så dette er altså alvor.
Jeg har tidligere nevnt at det er mange gode forslag
når det gjelder å forbedre strømsituasjonen, og ulike for­
slag, som jo også skal tas opp her i dag.
Sjølsagt er også omlegging til andre energikilder vel­
dig viktig, men det tar lang tid. Forslaget om minstekrav
til magasinfylling skiller seg ut fra flere av de andre for­
slagene, for dette forslaget dreier seg om en systemforbed­
ring. Det er et langsiktig tiltak som kan gjennomføres
raskt, hvis det er politisk vilje til det.
Hallgeir H. Langeland (SV): Senterpartiet og SV
har eit forslag som ikkje blei teke opp av representanten
Inger S. Enger, så då tek SV opp det forslaget, som går
på at ein ber Regjeringa om å gjennomgå energilova med
sikte på å revidera krav til magasinfylling i vasskraftverk
på ulike årstider, samt andre regulerande tiltak.
For SV sin del er det viktig at den debatten me no har
om dette forslaget, blir klargjerande i forhold til kva Re­
gjeringa no har tenkt seg når det gjeld energilova.
I innstillinga står det at regjeringspartia gjev beskjed
om at det skal koma ei eiga stortingsmelding med ein
grundig gjennomgang av energilova med spørsmål knyt­
te til energitryggleik og energiforsyning. Etter at energi­
og miljøkomiteen hadde lagt fram innstillinga, har det
blitt sagt at dette eigentleg ikkje var meint frå regjerings­
partia si side. Då er det viktig at ein frå statsråden si side
i denne saka får klargjort kva han ønskjer å koma med til
Stortinget i forhold til dette.
SV har saman med Framstegspartiet og Arbeidarparti­
et kravd ei sak om nettoverføring, som går på den proble­
matikken. Den reknar eg med kjem. SV har aleine fore­
slått at ein må sjå på fastleddsproblematikken. Den rek­
nar me med kjem i denne gjennomgangen av energilova
frå statsråden si side. I tillegg har SV fremma eit meir
heilskapleg forslag, som går på at ein ønskjer ein gjen­
nomgang av den energilova som blei vedteken innført
1. januar 1991, med dåverande statsråd Reiten frå Senter­
partiet i spissen. Det er så mykje knytt til den situasjonen
me hadde no i haust, og i vår, som gjer det nødvendig at
politikarane ser på om dei ikkje må ta meir styring av
energimarknaden. Det er det viktige signalet SV ønskjer
å gje til statsråden; dette må ein gå gjennom på ein skik­
keleg måte, slik at ein får konsekvensane på bordet i for­
hold til den situasjonen ein har hatt i haust.
Eg vil elles ikkje gå nærare inn på SV sitt forslag
om gjennomgang, men eg håper at statsråden i sitt inn­
legg seier noko om kor grundig den gjennomgangen vil
bli.
Sylvia Brustad (A): Det er ingen tvil om at det er en
svært alvorlig situasjon energinasjonen Norge har kom­
met opp i, og det viktigste nå må være å greie å tette hul­
let mellom det vi bruker, og det vi produserer. Da må vi
få inn mer kraft på markedet, for å unngå at prisene stabi­
liserer seg permanent på et så høyt nivå som det som er
tilfellet nå.
Vi mener fra Arbeiderpartiets side at det er uaksepta­
belt med slike prissvingninger som vi har sett denne vin­
teren. Med bakgrunn i det mener vi det er nødvendig å
vurdere deler av energiloven, energisikkerheten og energi­
forsyningen. Derfor er vi med i det flertallet som går inn
for at dette dokumentet skal vedlegges protokollen.
Statsråd Einar Steensnæs: De sterke svingningene i
tilsigene som vi har sett det siste året, har satt kraftmar­
kedet på en hard prøve. Våren og sommeren 2002 var
preget av større tilsig enn normalt til vannkraftsystemet.
Men denne situasjonen ble avløst av en høst med det la­
veste tilsiget som er målt siden registreringene begynte
for over 70 år siden.
De høye prisene som har fulgt utviklingen i høst, har
mobilisert ressurser som har vært nødvendig for å avhjel­
pe den anstrengte situasjonen. Importen fra land utenfor
Norden har økt, og ubrukt kapasitet i det nordiske kraft­
markedet er blitt tatt i bruk. De siste tallene viser også at
det samlede strømforbruket i Norge hittil i år har gått ned
med mer enn 6 pst. sammenliknet med i fjor. Også korri­
gert for temperaturer ser vi en nedgang i alminnelig for­
syning i denne størrelsesorden.
Selv om erfaringene med denne vinteren viser at res­
sursene mobiliseres i en anstrengt situasjon, er det også
blitt klart at svingningene i vannkraftsystemet gir resulta­
ter som er vanskelig å akseptere. Dette gjelder både i for­
hold til de kortsiktige virkningene for forbrukerne, altså
høy pris, og i forhold til de krav vi setter til en akseptabel
forsyningssikkerhet.
Spennvidden i den norske årsproduksjonen av vann­
kraft tilsvarer halvparten av årsproduksjonen i et normal­
år. Med en slik betydelig -- og grunnleggende -- usikker­
het er det nødvendig å sikre at energiforsyningen er bed­
re rustet enn i dag til å håndtere en slik svikt i produksjo­
nen.
Det vil være nødvendig med omfattende tiltak, og po­
litikken må basere seg på innsats på en rekke områder,
som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling.
Jeg er derfor enig med forslagsstillerne når de peker
på at det nå er viktig med en gjennomgang av lovverket
for å se om hensynet til forsyningssikkerheten er godt
nok ivaretatt i dag.
Som jeg tidligere har varslet, tar Regjeringen sikte på
å legge fram en stortingsmelding om dette temaet. I den­
ne sammenheng ser jeg det som naturlig å foreta en nær­
mere vurdering av konkrete forslag til endringer eller til­
tak som kan bidra til en sikrere energiforsyning. Disse
problemstillingene vil imidlertid kreve grundige faglige
utredninger og også avklaringer med de øvrige nordiske
land, ettersom Norge deltar i et nordisk elmarked. Det
gjelder også de forslagene som er framsatt av represen­
tantene Enoksen og Enger.
Det er riktig det som er sagt av representanten Enger,
at det foreligger mange forslag av ulik kvalitet -- i den
forstand at kanskje ikke alle forslagene er like gjennom­
arbeidede og gjennomtenkte. Men i utgangspunktet sy­
nes jeg det er positivt at det kommer opp ideer og innspill
til det arbeidet som nå skal skje i departementet. Jeg har

25. feb. -- Forslag fra repr. Enoksen og Enger
om minstekrav til magasinfylling i vannkraftverk
2003 2063
for øvrig merket meg at forslagsstillerne har endret noe
på ordlyden i sitt mindretallsforslag. Det har en annen
ordlyd enn det opprinnelige forslaget.
Det er også forskjellige forslag, hvor man i noen på­
legger Regjeringen å komme noe fortere til Stortinget
med tilbakemelding enn det jeg i utgangspunktet hadde
tenkt meg, slik at samordningen i stortingsmeldingen
som jeg hadde tenkt meg, ikke uten videre kan gjennom­
føres. Det er det Stortinget som har kontroll med. Men på
grunn av at noen av tilbakemeldingene ønskes allerede i
revidert nasjonalbudsjett, vil jeg ikke kunne koordinere
det med arbeidet med stortingsmeldingen. Noen av tilba­
kemeldingene kommer derfor i egne dokumenter, og
noen vil bli faset inn i revidert nasjonalbudsjett.
La meg til slutt si at parallelt med det arbeidet vi nå
gjør for en langsiktig, stabil forsyningssikkerhet, vurde­
rer departementet også løpende behov for tiltak som kan
avbøte den anstrengte kraftsituasjonen vi har i år. Det
gjelder også beredskapen for neste års kraftforsyning.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Vaksdal (FrP): Departementet skriver i et
brev av 29. november til energi­ og miljøkomiteen at
«omfattende og langvarige krav til magasinfyllingen vil
bidra til redusert vannkraftproduksjon», i tillegg til å
«være et omfattende inngrep i vannkraftprodusentenes
disponeringer».
Vi ville altså fått en forverring av situasjonen dersom
man hadde gått til et slikt tiltak som fremmes i Doku­
ment nr. 8­forslaget.
Det har vært hevdet fra forskjellig hold at innføring av
slike krav kan bidra til en ytterligere prisøkning på strøm,
og at prisene ville ha steget på et tidligere tidspunkt der­
som vi hadde hatt disse kravene i vinter. Er statsråden
enig i disse betraktningene? Og er det riktig at man kan­
skje hadde fått prisøkning i august istedenfor i november
dersom slike krav hadde vært innført i vinter?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil begynne med å si
at jeg er enig i departementets formuleringer til komiteen
-- det skulle vel gi seg selv. Når det ble formulert slik, var
det for å advare Stortinget mot å fatte vedtak som kunne
bidra til det motsatte av det vi ønsket -- altså en større
grad av forsyningssikkerhet og dermed også en større
grad av forutsigbarhet når det gjelder produksjon.
Det å regulere magasinene på den måten som jeg
forstod var intensjonen i Dokument nr. 8­forslaget, er
etter mitt syn ikke hensiktsmessig. Derimot gir jeg
forslagsstillerne honnør for at de på et tidlig tidspunkt
ønsket å fokusere på et viktig problem. De var sann­
synligvis bedre enn både Meteorologisk institutt og
statsråden til å spå hvordan værutviklingen ville bli.
Det ble jo atskillig verre enn det de mest skeptiske
kunne tenke seg.
Det er også riktig som representanten Vaksdal sa, at
med en slik regulering vil også prisene øke. Det er imid­
lertid en problemstilling jeg vil komme tilbake til Stor­
tinget med. Om en endring i markedsmekanismene vil
føre til en høyere strømpris mot en større grad av forsy­
ningssikkerhet, tror jeg både forbrukerne, industrien og
offentlig forvaltning vil være tjent med det. Hvilke mek­
anismer som kan være aktuelle, må jeg få lov til å gå
nøye igjennom. Men jeg ser ikke bort fra at økt forsy­
ningssikkerhet vil ha en pris.
Det er viktig at vi bruker virkemidler som er hensikts­
messige, og som er målrettet mot det vi alle ønsker oss.
Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg starta med ein
kommentar til noko statsråden sa for ei lita stund sia, at
ein del av dei forslaga som me behandlar her i dag, ikkje
nødvendigvis var godt nok gjennomarbeidde. Det er eg
for så vidt einig i når det gjeld nokre. Men andre forslag
viser seg jo å vera så gode at Regjeringa kjem med dei
som eigne forslag, så her må ein skilja mellom dei gode
forslaga og dei dårlege. Eg tenkjer då spesielt på investe­
ringsstøtta -- som me kjem tilbake til -- for å gjera folk
mindre straumavhengige. Der har dei jo fått ein god idé
frå forslagsstillarane i Stortinget.
Så til problemstillingar knytte til stortingsmelding/re­
vidert budsjett. Slik eg tolkar statsråden, skal dette altså
gå på nettoverføring som stortingsfleirtalet har forlangt
skal koma i revidert budsjett. Det kjem i revidert bud­
sjett, mens ein del andre problemstillingar som går på
styring av marknaden og på revisjon av energilova
-- eventuelt om ein må gjera noko med målsetjinga for
ho -- skal ein koma tilbake til i ei eiga stortingsmelding,
og det vil først skje på haustparten.
Eg vil gjerne ha stadfesta min analyse av det som
statsråden sa.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil selvfølgelig for­
holde meg til det Stortinget ønsker, når det gjelder tilba­
kemelding. Men det kan være noe motstridende interes­
ser mellom en hurtigst mulig tilbakemelding til Stortin­
get med svar på en del problemstillinger og mulighetene
for å gå dypt inn i problematikken og komme opp med
ulike alternativer, som vil være mer tidkrevende.
Jeg vil si det slik at hvis jeg skulle behøve mer tid på
en del av disse viktige problemstillingene enn hva som er
forutsatt i dokumentene, vil jeg selvfølgelig komme til­
bake til Stortinget på hensiktsmessig måte og selv fore­
legge de valg som måtte være nødvendige for at en kan
få en best mulig prosess. Så langt vil jeg forholde meg til
de tidsfrister som er satt. Men skulle det som sagt dukke
opp behov som gjør det nødvendig å bruke lengre tid, er
det selvfølgelig en problemstilling jeg vil drøfte med
Stortinget.
Inger S. Enger (Sp): Det er helt rett det som statsrå­
den sa, at forslaget til vedtak er litt endret. Det er gjort
breiere og bedre, og jeg tror det har skjedd en utvikling

25. feb. -- Forslag fra repr. Brustad om å legge til rette for at strømkunder
over hele landet får tilbud om toveiskommunikasjon mellom strømkunde, strømleverandør og nettselskap
2003
2064
med forslagsstillerne i løpet av disse månedene som har
gått. Jeg har også merket meg at det har skjedd en utvik­
ling med andre på dette området her. Det er jo fint.
Da må jeg nesten gå litt inn på det, for i et brev til ko­
miteen angående magasinfyllingssaken datert 29. no­
vember 2002 er statsråden svært opptatt av å forklare at
krav til magasinfylling ikke er noen særlig god sak, og at
slike krav vil være et omfattende inngrep i vannkraftpro­
dusentenes disponeringer. Men ifølge gårsdagens Vårt
Land sier statsråden:
«Jeg er i tvil om at vi har gode nok regler som hind­
rer oss i å bli fillerista av markedet i ekstreme værsitu­
asjoner. Vi må sørge for betingelser knyttet til skatt og
avgifter som oppmuntrer produsentene til å holde igjen
på kraftproduksjonen.»
Dette er en strålende utvikling! Om det er klokskap
eller nød, vet jeg ikke, men det passer i hvert fall veldig
godt med Senterpartiets merknader i denne saken, hvor
vi nettopp sier at krav til magasinfylling kan nødvendig­
gjøre en form for kompensasjon til produsentene.
Så til spørsmålet: Hva vil statsråden konkret gjøre for
at dette tiltaket kan gjennomføres så raskt at vi ikke får
en tilsvarende situasjon neste år? -- Været kjenner vi jo
ikke.
Statsråd Einar Steensnæs: Aller først må jeg få tak­
ke for attesten for at jeg, som representanten Enger sa,
har hatt en positiv utvikling i synet på de tiltak som er
nødvendige.
Først og fremst er jeg nødt til å minne representanten
Enger om at jeg fremdeles er svært skeptisk i forhold til
de reguleringstiltak som ligger bak det forslaget som er
fremmet. Jeg tror, som jeg sa også i min svarreplikk til
representanten Vaksdal, at det ikke er hensiktsmessig.
Det vil ikke bringe oss dit vi ønsker oss. Det er faktisk
også erstatningsplikt knyttet til et slikt inngrep, altså en
betydelig økonomisk kostnad.
Det har bl.a. fra en del fagorganisasjoner og interesse­
organisasjoner blitt pekt på skatte­ og avgiftsinstrumen­
tet som et incentiv. Jeg nevnte dette sammen med andre
ting til Vårt Land. Jeg har i grunnen ennå ikke tatt stilling
til hvorvidt det er hensiktsmessig å innføre den typen
endringer, f.eks. i grunnrenteskatten, som kunne opp­
muntre til en mer hensiktsmessig produksjonsprofil enn
den som fins i dag. Men dette er iallfall av de forslagene
som vi vil vurdere.
Jeg må åpent og ærlig si til Stortinget at jeg ikke har
trukket noen konklusjon når det gjelder dette. Det er en
del viktige avveininger som må gjøres. Jeg er veldig opp­
tatt av at de forslagene som jeg vil invitere Stortinget til å
ta stilling til, er vel gjennomarbeidet og målrettet, og at
de bringer oss det vi ønsker oss, nemlig at vi har en sik­
ker forsyning av kraft til priser som er akseptable for for­
brukerne både i husholdningene og i industrien.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5
(Votering, se side 2094)
S a k n r . 6
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentant Sylvia Brustad om å legge til
rette for at strømkunder over hele landet får tilbud om to­
veiskommunikasjon mellom strømkunde, strømleveran­
dør og nettselskap (Innst. S. nr. 138 (2002­2003), jf. Do­
kument nr. 8:139 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­
nutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) (ordfører for saken):
Det er en interessant innstilling komiteen legger fram
i denne saken. Jeg tror dette Dokument nr. 8­forslaget er
et ganske godt eksempel på hvordan det gjennom private
forslag er mulig å reise en debatt om spørsmål som ellers
ikke ville fått så mye oppmerksomhet.
Vi skal ikke mange måneder tilbake i tid før temaet
toveiskommunikasjon i strømnettet ikke framkalte annet
enn et spørsmålstegn i journalistenes ansikter. I går brak­
te Dagsavisen en helsides reportasje om hvorfor dette er
en god idé. Jeg ønsker derfor å gi honnør til representan­
ten Sylvia Brustad for hennes initiativ i denne saken, og
uttrykke et håp om at framtidige initiativ blir minst like
framtidsrettede som dette.
Samtlige partier i komiteen har stilt seg positivt til en
sterkere satsing på utbygging av toveiskommunikasjon i
strømnettet, noe som gjenspeiler seg i at begge forslage­
ne som ligger i innstillingen, ønsker å knytte dette opp
mot den gjennomgangen av ulike modeller for nettariffe­
ring som Olje­ og energidepartementet vil legge fram for
Stortinget. Både flertallets og mindretallets forslag syn­
liggjør også en forventning om at man i denne saken skal
drøfte spørsmålet om hvordan en slik utbygging skal fi­
nansieres.
En sterkere satsing på toveiskommunikasjon vil nem­
lig ha mange fordeler. I tillegg til å være arbeidsbespa­
rende for strømkundene vil også utstyret som gjør det
mulig å fjernavlese forbruket, gjøre det enklere å innføre
ulike modeller for differensiert prising av strøm, slik man
eksempelvis har i Nederland, Italia og USA. Toveiskom­
munikasjon gir også muligheter for å redusere effekttop­
pene. Eksempelvis kan nettselskapene koble ut varmt­
vannsberedere som alternativ til mørklegging ved unor­
malt høye effekttopper. I tillegg kan en slik styring av
maksimallastene spare nettselskapene for kostnader til
investeringer i forsterkning av nettet.
USA og Italia er trolig de landene som har kommet
lengst i utbyggingen av toveiskommunikasjon. Ifølge

25. feb. -- Forslag fra repr. Brustad om å legge til rette for at strømkunder
over hele landet får tilbud om toveiskommunikasjon mellom strømkunde, strømleverandør og nettselskap
2003 2065
NVE er dette allerede utbygd til 1,6 millioner kunder i
Italia, og det er et mål at alle de 30 millioner kundene
skal ha dette innen 2005. Til sammenligning er det ifølge
NVE kun 1,3 pst. av målepunktene i strømnettet i Norge
som har dette i dag. I tillegg er det konkrete planer for ut­
bygging av toveiskommunikasjon til 4,8 pst. av måle­
punktene innen 2010. Dette illustrerer behovet for sterke­
re nasjonal satsing i Norge, med mer ambisiøse mål enn
det som eksisterende planer legger opp til.
NVE har i forbindelse med EBL­Kompetanses stor­
skalaforsøk økt inntektsrammene for Buskerud Kraftnett
og Skagerak Nett, slik at de får dekket investerings­ og
driftskostnader for toveiskommunikasjon til 5 000 måle­
punkt hver. Før dette prosjektet er ferdig, vil ikke NVE
vurdere å øke inntektsrammen til noen andre selskaper.
Utover dette finnes det ikke støtteordninger til dette for­
målet i dag. Dette er grunnen til at det er viktig å se dette
i sammenheng med den bebudete saken om gjennomgan­
gen av nettarifferingen.
I sitt svar til komiteen av 3. februar bekrefter departe­
mentet at dette storskalaforsøket ikke innebærer en uttes­
ting av progressiv prising, og dermed heller ingen vurde­
ring av den potensielle samfunnsøkonomiske nytten en
slik prising vil kunne ha. Etter SVs mening er det derfor
viktig at en slik vurdering blir foretatt i forbindelse med
saken om nettarifferingen. En slik vurdering vil nemlig
kunne synliggjøre hvilket ansvar samfunnet -- gjennom
staten -- bør kunne ta for å få fortgang i utbyggingen.
Jeg tar herved opp det forslaget i innstillingen som er
fremmet av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.
Presidenten: Ingvild Vaggen Malvik har tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Sylvia Brustad (A): La meg først takke for rosen fra
saksordføreren. Den kan jeg gjerne sende tilbake.
Jeg fremmet dette forslaget på vegne av Arbeiderpar­
tiet, før situasjonen vi opplever denne vinteren, med
strømpriser som har skutt i været til uakseptable høyder,
noe som gjør at mange dessverre ikke greier å betale
strømregningene sine. Det må jeg si er pinlig for energi­
nasjonen Norge. Vi må føre en energipolitikk som gjør at
alle har råd til å betale strømregningene sine. Hovedsva­
ret på det er å gjøre noe med kraftbalansen, slik at vi kan
tette gapet mellom det vi bruker og det vi produserer.
Forslaget om å innføre toveiskommunikasjon har ikke
blitt mindre aktuelt med denne vinteren. Her er det etter
vårt syn -- og jeg er glad for at noen partier støtter det al­
lerede nå -- nødvendig med en nasjonal strategi. De for­
søk som er i gang i dag, er vel og bra, men vi ser ingen
grunn til å vente.
Jeg er skuffet over at et flertall ikke allerede i dag vil
gi et helt klart positivt signal, slik at folk selv kan få mu­
lighet til å ha et smartere forbruk og få betalt i form av la­
vere strømregning. Dette er en teknologi som kan gi
mange andre muligheter som er bra for forbrukerne, og
forbrukerne kan jo selv være med og bestemme om de vil
være med på denne ordninga.
Etter vår mening bør denne ordninga tilbys alle priva­
te strømkunder. Hvis vi får til dette over hele landet -- og
det håper jeg -- må vi også ha et godt informasjonsopp­
legg, og vi vil da, tror jeg, kunne få god oppslutning. Da
vil det også være et godt bidrag for å gjøre noe med ef­
fektsituasjonen. I tillegg trenger ikke nettselskapene å
bygge ut infrastruktur i så stor grad som de gjør nå, til å
ta hånd om de høye forbrukstoppene. De reduserte kost­
nadene kan da komme forbrukerne til gode. Det vil selv­
følgelig være behov for å utvikle teknologiske løsninger
og kommunikasjonssystemer for at slike ordninger skal
fungere effektivt, men forsøk er i gang, og flere selskaper
ønsker å starte opp med dette så snart som mulig. I seg
selv vil dette være et viktig bidrag til utbygginga av mo­
derne infrastruktur for IKT over hele landet.
Den massive støtten som dette forslaget har fått fra så
å si alle høringsinstanser, er også gledelig, må jeg si.
Men desto mer skuffende er det at ikke regjeringspartie­
ne og Fremskrittspartiet vil si et klart ja til dette i dag.
Jeg håper allikevel at disse partiene vil se verdien av å få
innført toveiskommunikasjon. Jeg håper inderlig at også
disse partiene, når vi får saken om nettariffer til behand­
ling i denne salen, kan være klare til å si et klart ja til for­
brukerne, si et klart ja til dette, som betyr at en selv kan
påvirke sin egen strømregning, hvilket jeg tror er et gans­
ke sterkt ønske fra mange.
Øyvind Halleraker (H): Jeg får forsøke å gi litt næ­
ring til Brustads håp.
Det Dokument nr.8­forslaget som vi behandler i dag,
oppfatter vi i Høyre som et velment innspill i en helhetlig
tenkning, og som et forsøk på å få bedre kontroll med
eget strømforbruk. Det vil utvilsomt være et skritt i riktig
retning dersom husholdningene -- eller rettere sagt for­
brukerne -- kan utnytte variasjonene i strømprisen i mar­
kedet. Høyre er derfor positivt til prinsippet om toveis­
kommunikasjon og syns forslaget har mange positive
elementer.
Toveiskommunikasjon kan bidra til at kraftmarkedet
fungerer enda bedre, ved at kundene til enhver tid får in­
formasjon om tilbud og etterspørsel i markedet. Kostna­
dene ved å installere måleapparater og annen teknologi
for fullt ut å utnytte et slikt prinsipp er ikke helt klarlagt,
men må anses å være betydelige. Derfor må det etter
Høyres syn være riktig at toveiskommunikasjon blir et
tilbud til strømkundene, og ikke et pålegg. Kostnadssi­
den i forslaget er for dårlig avklart foreløpig. Vi mener
derfor at det kan være klokt å gå litt langsomt fram, slik
at vi kan få fram alternative modeller for å få finansiering
og kostnadsfordeling mellom leverandør, nettselskap og
strømkundene godt belyst. En konsekvens av et slikt
markedsbasert kommunikasjonsprinsipp er også at det
kan slå gunstig ut for effektbalansen når det gjelder deler
av Norge. For eksempel på Sørvestlandet kan dette bli et
problem i pressede tider. Toveiskommunikasjon er også
av disse hensyn et fornuftig forslag.
Men som sagt: Vi ønsker å se resultatene av de forsøk
med dette som er i gang, bl.a. i Buskerud Kraftnett og i
Skagerak Nett. Høyre mener derfor at det er naturlig å

25. feb. -- Forslag fra repr. Brustad om å legge til rette for at strømkunder
over hele landet får tilbud om toveiskommunikasjon mellom strømkunde, strømleverandør og nettselskap
2003
2066
komme tilbake til dette i den varslede gjennomgangen av
nettariffene. Dessuten bør Stortinget få seg forelagt kon­
sekvensene av alternative modeller, som tidligere nevnt,
og se på de forsøk som er i gang. Vi tror dessuten at det
prosjektet som NVE har satt i gang, som er kalt Forbru­
kerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT, kan gi oss nød­
vendig og ny kunnskap om dette og derfor kan være for­
nuftig å vente på.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg skal bare si noe ganske
kort om dette forslaget.
Toveiskommunikasjon mellom strømkunde, leveran­
dør og nettselskap kan være et viktig tiltak for å bedre ef­
fektsituasjonen når det gjelder strøm, samtidig som det
kan være et godt initiativ for å få kundene til å handle på
et riktig tidspunkt dersom man legger inn prisincentiver.
Fremskrittspartiet vil imidlertid hevde at toveiskom­
munikasjon må være et tilbud til kundene og ikke et på­
legg. En eventuell innføring av en slik ordning vil med­
føre kostnader til innkjøp av det nødvendige tekniske ut­
styret. Det er pr. i dag ikke avklart hvem som skal dekke
disse kostnadene, eller om disse eventuelt skal deles
mellom leverandør, nettselskap og kunder. Det må tas
hensyn til hvem som har fordeler av et slikt system der­
som man ønsker å innføre dette.
Vi vil fra Fremskrittspartiets side understreke at vi
ikke under noen omstendigheter vil støtte innføringen
som en obligatorisk ordning, men at dette må være frivil­
lig, gjerne basert på økonomiske incentiver for bruker. Vi
vil derfor ta til orde for at Stortinget får seg forelagt ulike
modeller for finansiering av en frivillig ordning med to­
veiskommunikasjon mellom strømkunde, leverandør og
nettselskap, og at vi får dette til behandling i forbindelse
med den varslede gjennomgangen av nettariffene.
Ingmar Ljones (KrF): Det er eit interessant Doku­
ment nr. 8­framlegg vi no har til behandling. Prosjektet
som no blir gjennomført, der m.a. Buskerud Kraftnett og
Skagerak Nett er aktørar, vil gi oss nyttig informasjon i
det vidare arbeidet.
Kristeleg Folkeparti og dei andre regjeringspartia er
positive til bruken av tovegskommunikasjon, men vegen
fram til skikkeleg tilrettelegging og bruk er ikkje klar­
lagd.
Komitemedlemene har fått demonstrert korleis to­
vegskommunikasjon kan fungera. På tidspunkt då belas­
tinga på nettet er stor, kan installasjonar, t.d. varmtvass­
tankar som trekkjer mykje straum, slåast av for eit be­
stemt tidsrom. Det vil bli styrt sentralt etter avtale med
straumkunden. Dette kan redusera effekttoppane og re­
dusera behovet for å byggja ut nye, kostbare straumliner.
Samfunnsøkonomisk vil ordninga med tovegskommuni­
kasjon vera god.
No er det allereie i gang forsøk, som eg nemnde, for å
betra grunnlaget for å sjå om dette vil vera ei praktisk og
god ordning, og kva for brukargrupper som vil ha størst
utbyte av ordninga.
Arbeidarpartiet sin modell viser ikkje kven som skal
bera kostnadene ved innføring av tovegskommunika­
sjonssystemet. Regjeringspartia og Framstegspartiet gjer
framlegg om at ordninga skal vera frivillig og ikkje koma
i form av eit pålegg no. Ein gjennomgang av kostnadene
ved ein introduksjon av tovegskommunikasjon vil passa
bra saman med gjennomgangen av nettariffane, og det er
i tråd med det som er varsla frå Regjeringa.
Vi ser fram til Regjeringa sin gjennomgang av netta­
riffane. Der vil det vera naturleg å ta med tovegskommu­
nikasjon og andre tilhøve knytte til overføringar og be­
lasting av nettet, og også korleis kostnadsfordelinga skal
vera. Han må også innehalda formuleringar og utgreiin­
gar om dei nye, aktuelle ordningane med sikte på at både
brukarane og samfunnet skal kunna dra nytte av dette.
Statsråd Einar Steensnæs: I mitt bidrag til behand­
lingen av dette Dokument nr. 8­forslaget fra representan­
ten Sylvia Brustad har jeg vært positiv til slik økt bruk av
toveiskommunikasjon. Jeg legger til grunn at utbredelsen
vil øke etter som teknologien blir rimeligere og aktørene
blir bedre kjent med den mulighet og gevinst den kan gi.
Jeg merker meg også at komiteen er positiv til bruk av
toveiskommunikasjon i strømnettet, og det er jeg selvføl­
gelig tilfreds med. Jeg merker meg imidlertid at det er
noe uenighet innen komiteen vedrørende ambisjonene
framover.
Bruk av toveiskommunikasjon legger til rette for økt
fleksibilitet i forbruket, slik at effekttoppene kan reduse­
res. Dette kan gi samfunnsøkonomiske gevinster, bl.a. i
form av redusert investeringsbehov i ny produksjon og
nett, samtidig som faren for tvangsutkobling reduseres.
Det er imidlertid stor usikkerhet knyttet til den samlede
nytte toveiskommunikasjon kan gi for samfunnet.
I det videre arbeidet med toveiskommunikasjon vekt­
legger jeg derfor de utredninger som NVE nå gjennom­
fører i samarbeid med kraftbransjen. Disse skal avsluttes
i 2004. Resultatene av dette arbeidet vil være viktige i
den videre vurderingen av om innføring av timemåling
og toveiskommunikasjon kan være samfunnsøkonomisk
lønnsomt.
Etter departementets vurdering legger dagens regule­
ringer til rette for at aktørene kan installere toveiskom­
munikasjon dersom de finner det lønnsomt. Årsaken til at
toveiskommunikasjon ikke er mer utbygd, er at det fore­
løpig er kostbart, samtidig som det som nevnt er usikker­
het knyttet til nytten av et slikt tiltak.
Jeg tar til etterretning at Stortinget ønsker en vurde­
ring av ulike modeller for finansiering av en frivillig ord­
ning med toveiskommunikasjon allerede i forbindelse
med tariffsaken som skal legges fram for Stortinget. På
det stadiet vi er nå i forhold til pris og teknologi, er jeg
enig i at det er fornuftig å fokusere på de frivillige løsnin­
gene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sylvia Brustad (A): Jeg er glad for at det nå ser ut til
at alle er positive til dette forslaget i ord, men jeg legger
merke til at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet inn­
tar -- og det er ikke overraskende, for det står i innstillin­

25. feb. -- Forslag fra repr. Brustad om å legge til rette for at strømkunder
over hele landet får tilbud om toveiskommunikasjon mellom strømkunde, strømleverandør og nettselskap
2003 2067
gen -- en vente og se­holdning, dette må utredes mer, osv.
Jeg vil bare minne om at Arbeiderpartiet, SV og Senter­
partiet i innstillinga sier helt klart for det første -- i den
grad det kan være noen usikkerhet omkring dette -- at to­
veiskommunikasjon skal være et tilbud, ikke et pålegg.
Og for det andre foreslår vi at Regjeringa skal komme
tilbake med forslag til finansiering i saken om nettarif­
fene.
Vi har ikke sagt at vi skal ta stilling til dette i dag. Jeg
må si at jeg blir litt usikker på hvordan statsråden nå ten­
ker seg det videre løpet. Jeg skjønner det slik -- og det er
jo en selvfølge -- at statsråden forholder seg til det Stor­
tinget vedtar. Først sa statsråden at de forsøkene som nå
er i gang i Buskerud og andre steder, skal avsluttes i
2004, men at en likevel er innstilt på å komme med noe i
saken om nettariffene. Og mitt spørsmål er egentlig: Vil
statsråden legge opp til en grundig vurdering av dette i
saken om nettariffene, selv om de andre forsøkene ikke
er avsluttet? Og når har egentlig statsråden tenkt å kom­
me med nettariffene?
Jeg tror at vi på dette området står overfor en situasjon
som vi også ser på andre felt: Hvis en vil noe, må en gjø­
re noe! Vi har ikke tid til å vente og se. Her føler jeg -- og
det hørte vi jo i de høringene vi hadde i komiteen -- at det
er samlet støtte så å si fra miljøbevegelsen på den ene
sida til bransjen på den andre sida. De ber om å få en li­
ten dytt, og de ber kanskje om å få en liten gulrot. Jeg
mener også at hvis en mener at dette er fornuftig -- slik
jeg tolker alle de fine ordene som er sagt her -- går det an
å omsette de fine ordene i praktisk handling. Det handler
om vilje. Hvis en virkelig mener at dette er bra, går det
også an å få fortgang i saken og legge opp til et løp som
kraftbransjen faktisk er innstilt på å være med på.
Hva mener egentlig statsråden med det løpet som jeg
oppfatter var litt uklart i det forrige innlegget?
Statsråd Einar Steensnæs: Det burde ikke være
noen uklarhet i det jeg sa om tilbakemelding til Stortin­
get. Jeg har lovt at det skal jeg ta sammen med saken om
nettariffene. Det har vært et flertall for at nettariffer og
toveiskommunikasjon skal ses under ett. Det betyr at jeg
ikke vil kunne ta med meg erfaringer fra de forsøk som
nå gjøres i NVE, og det er Stortingets beslutning. Men at
jeg vil gjøre et grundig arbeid på det grunnlaget jeg da
har, og ut fra de erfaringer jeg har så langt, ligger i sa­
kens natur.
Jeg skjønner at representanten Brustad er utålmodig
og mener at flertallet her ikke går langt nok. Jeg vil bare
minne representanten Brustad om at da hun var statsråd i
regjeringen Stoltenberg, la hennes kollega, olje­ og ener­
giminister Olav Akselsen, fram St.prp. nr. 1 for 2000­
2001, der det stod:
«Etter departementets vurdering er det imidlertid
ikke hensiktsmessig med pålegg eller andre myndig­
hetsbestemte tiltak for å framskynde installasjon av to­
veiskommunikasjon hos aktørene i kraftmarkedet.»
Og litt lenger ned står det:
«Etter departementets vurdering er det fortsatt så
stor usikkerhet knyttet til samfunnsøkonomiske kost­
nyttevurderinger av toveiskommunikasjon at det ikke
kan anses som hensiktsmessig å innføre krav eller
iverksette andre tiltak for å stimulere til utbygging.»*
Og helt til slutt summerer statsråden opp slik:
«Årsaken til at toveiskommunikasjon ikke er mer
utbygd er at det foreløpig er kostbart, samtidig som det
er knyttet stor usikkerhet til kostnader og nytten.»*
Det min forgjenger gjorde, var meget fortjenstfullt å
sette i gang disse forsøkene for å se hvordan vi kunne
innrette toveiskommunikasjon slik at det kunne innføres,
med den positive holdningen som både statsråden og
Stortinget samlet sett har. Men en har altså sett på nytten
av å gjennomføre forsøkene før en trekker konklusjonen.
Jeg må ta til etterretning at Stortinget ønsker en tilbake­
melding før det kan skje, og det vil jeg gjennomføre.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg er glad for den
oppklaringen som statsråden her kommer med -- at han
akter å følge opp det som Stortinget nå legger opp til, og
at man skal få dette vurdert i forbindelse med saken om
nettariffene.
Imidlertid henviser han i sitt innlegg til det som står i
det brevet som departementet har sendt til komiteen om
«usikkerhet knyttet til samfunnsøkonomiske kost­nytte­
vurderinger». I andre brev som departementet har sendt
til komiteen, har det tydelig framkommet at noen av de
mest positive samfunnsmessige gevinstene potensielt
ved innføring av en større grad av toveiskommunikasjon
i strømnettet ikke vil bli vurdert gjennom EBLs storska­
laforsøk ved Buskerud Kraftnett og Skagerak Nett.
I den forbindelse har mitt spørsmål til statsråden bak­
grunn i at Olje­ og energidepartementet nå har sagt at de
skal gjennomføre en slik vurdering knyttet til saken om
nettariffering. Man får kanskje inntrykk av at departe­
mentet her har blitt trukket litt motvillig etter håret, men
nå har i alle fall regjeringspartiene sagt at de skal be­
handle denne saken i forbindelse med nettarifferingen.
Og da er mitt spørsmål til statsråden: Har man nå innsett
at de nytte­kostvurderingene som hittil har vært lagt til
grunn når det gjelder toveiskommunikasjon i strømnettet,
har vært noe mangelfulle? Det blir i hvert fall min kon­
klusjon på bakgrunn av den innstillingen som vi i dag har
på bordet.
Statsråd Einar Steensnæs: Nei, jeg anser ikke de
kost­nytteanalysene som har foreligget til nå, som man­
gelfulle. Men det er klart at det skjer en interessant og
positiv utvikling når det gjelder teknologi. Ny teknologi
og raffinerte innovasjoner i denne teknologien gjør at
også prisen går ned. Derfor vil selvfølgelig kost­nytte­
analysene vise mer positive tall etter hvert som teknolo­
gien får lov til å anvendes på disse innretningene, og der­
for ser jeg for min del for meg at dette etter ganske kort
tid vil være både lønnsomme og nyttige installasjoner.
Det vi har behov for å se inn i, er i hvilken sammen­
heng en slik installasjon vil ha en klart kostnadsreduser­
* Sitatene er hentet fra departementets brev til komiteen datert
10. desember 2002.

25. feb. -- Forslag fra repr. Djupedal, Langeland, Vaggen Malvik og Sørensen
om innføring av støttetiltak for folk som vil bli mindre avhengige av strøm
2003
2068
ende effekt, i hvilket omfang det bør innføres, hvilken
teknologi som er den mest kostnadseffektive, osv. Disse
svarene vil vi kunne få delvis underveis, men særlig etter
at NVEs forsøk er avsluttet i 2004.
Jeg tar til etterretning at det er en positiv utålmodighet
i Stortinget når det gjelder å få vite noe allerede nå, før
disse kost­nytteanalysene og forsøkene, som altså var in­
itiert av min forgjenger Olav Akselsen, er avsluttet. Det
tar jeg til etterretning, og jeg er åpen for å gjøre det. Det
gir jo visse begrensninger for tilbakemeldingen. Men like
mye som kost­nytteanalysene har en utvikling, vil selv­
følgelig departementets vurderinger også ha en slik ut­
vikling.
Jeg synes vi i hvert fall skal samle oss om én sak: Det­
te er en teknologi som kommer, den vil være kostnadsre­
duserende for kunden, og den vil også avlaste nettet. Det
vil altså også være en samfunnsøkonomisk besparelse i
en slik teknologi.
Sylvia Brustad (A): Nå er det alltid interessant å
trekke fram hva tidligere statsråder fra det ene eller andre
partiet har sagt. Det gjorde statsråd Steensnæs nå i for­
hold til Olav Akselsen. Jeg kunne sikkert også trukket
fram sitater, fra partifeller av Steensnæs i ulike sammen­
henger og i ulike saker, uten at det i og for seg fører ver­
den så veldig mye videre.
Jeg skulle ønske at Steensnæs i større grad forholdt
seg til den situasjonen vi er midt oppe i. Vi har en meget
alvorlig og bekymringsfull energisituasjon i Norge, hvor
mange mennesker har problemer med å betale regningen.
Det er slik at det faktisk haster med å få gjort noe på flere
områder. Jeg føler at det svaret vi får fra Regjeringa når
vi legger fram forslag om ulike ting, er at dette får vi ut­
rede, vi får følge utviklingen, og vi skal vente og se. Jeg
føler fortsatt at det er uklart hva statsråden tenker om det­
te. Jeg hører at han sier at dette vil være lønnsomme og
nyttige installasjoner. Det er jeg helt enig i. Det er bra at
statsråden tar til etterretning at det er et flertall i dette hu­
set som i det minste ønsker at han i saken om nettariffer
kommer tilbake til hvordan dette skal gjøres. Men min
appell til statsråden er i tillegg: Kan ikke statsråden nå
sette seg ned med kraftbransjen, som er positiv til dette
og ønsker å sette i gang, for å få fortgang i dette? Hvis en
vil dette, holder det ikke med fine ord. Man trenger ikke
å vente til 2004 eller 2005. Jeg er helt sikker på at kraft­
bransjen kan gi mange kloke svar til statsråden, som man
har gitt til komiteen, på hvordan dette kan gjøres, og hva
som kan gjøres for å få innført dette så raskt som mulig.
Strømkundene etterspør det. Strømkundene etterspør det
å få lov til å ha et smartere forbruk, og på den måten få
lov til å påvirke sin egen strømregning. Hvorfor skal en
stritte imot det, i den forstand at en skal bruke lengre tid
enn det som er nødvendig?
Statsråd Einar Steensnæs: Nei, vi skal ikke bruke
mer tid enn det som er nødvendig. Det haster. Vi skal
ikke vente og se, men vi skal handle. Men vi bør også
handle slik at det vi da konkluderer med, blir hensikts­
messig og med den beste teknologien som vi kan tilby i
markedet. Det var ikke meningen å plage verken repre­
sentanten Sylvia Brustad, Arbeiderpartiet eller noen an­
dre. Dette var ikke en øvelse i å forsøke å si at andre had­
de sagt noe, så da trengte ikke jeg å gjøre noe, men det
var for å vise at det faktisk er en sammenheng mellom
vurderingen til min forgjenger Olav Akselsen og min
egen vurdering av nødvendigheten av å se på ulike sider
ved dette. Forskjellen på den vurderingen han gav den
gangen og min vurdering i dag, er at vi er kommet lenger
i å se at ny teknologi gir oss disse mulighetene. Vi er
kommet et godt stykke lenger i å se at dette vil være en
teknologi som kommer. Det er bare et tidsspørsmål, og
så er det spørsmål om teknologivalg.
Dette etterspørres av kundene, ja, men det er klart at
hvis de skal betale 1500 kr eller hva som er prisen i dag
for en slik teknologi, vil nok interessen være forholdsvis
begrenset i forhold til om vi kunne levere en teknologi
som var mer kostnadseffektiv enn som så. Det er fort slik
at dette kan være en teknologi på linje med varmepum­
per, det krever at en går over en investeringsterskel, og så
blir det lønnsomt på lengre sikt. Men i dag har vi altså
ikke en helt klar oversikt over hvilken teknologi som vil
være mest lønnsom, hvilken teknologi som er mest an­
vendelig, og hvilke kundegrupper, f.eks., som mest hen­
siktsmessig bør ta en slik teknologi i bruk. Jeg håper at
det blir oppfattet positivt i Stortinget hva departementet
arbeider med for å få fram et resultat her. Jeg vil selvføl­
gelig levere en rapport, slik som jeg har sagt. Men det
ligger altså en evaluering noe lenger fram i tid som også
vil kunne gi oss nyttig informasjon.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 2094)
S a k n r . 7
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Øystein Djupedal, Hallgeir
H. Langeland, Ingvild Vaggen Malvik og Heidi Sørensen
om innføring av støttetiltak for folk som vil bli mindre av­
hengige av strøm (Innst. S. nr. 139 (2002­2003), jf. Do­
kument nr. 8:32 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­
nutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Siri A. Meling (H) (ordfører for saken): Dokument
nr. 8:32 for 2002­2003 omhandler forslag om innføring

25. feb. -- Forslag fra repr. Djupedal, Langeland, Vaggen Malvik og Sørensen
om innføring av støttetiltak for folk som vil bli mindre avhengige av strøm
2003 2069
av støttetiltak for folk som vil bli mindre avhengige av
strøm.
Et flertall i komiteen viser til St.prp. nr. 42 for 2002­
2003 om bevilgning til tiltak rettet mot å redusere elfor­
bruket, som ligger til behandling i Stortinget i dag, samt
det svar som er gitt fra Kommunal­ og regionaldeparte­
mentet som skisserer låneordninger for energirettede til­
tak.
Med disse henvisningene mener komiteens flertall at
intensjonen bak forslaget i Dokument nr. 8:32 for 2002­
2003 er ivaretatt, og det foreslås herved at forslaget ved­
legges protokollen.
Synnøve Konglevoll (A): Da vi behandlet klimamel­
dinga i fjor vår, var vi på komitereise til Sverige. Det var
en lærerik tur på mange måter, og én av de tingene som
vi snakket om på den turen, var at svenskene har mer bio­
energi enn vi har i Norge, fordi de har en grunnleggende
infrastruktur som er mye bedre utbygd, nemlig vannbå­
ren varme. Har man infrastrukturen for vannbåren varme
på plass, så har man også på plass grunnlaget for et flek­
sibelt oppvarmingssystem. Og en av grunnene til at man
har blitt så mye mer provosert over høye strømpriser i
Norge, er nettopp at så mange er avhengige av strøm til
oppvarming av boligen sin.
SV skryter ofte av Sverige, og det er det god grunn
til. Men vi må heller ikke glemme at svenskene, i mot­
setning til oss, har bygd atomkraftverk. Da våre for­
gjengere bygde landet på 1960­tallet -- uten pipe, men
med panelovn -- så var det fordi man mente at det var
miljøvennlig. Men etter som forbruket av elektrisitet
har økt, har det blitt tydeligere og tydeligere at også
produksjon og bruk av strøm har miljøkonsekvenser.
Og i dag ser vi at det gjør at de som kun har panelovner
og ikke noen andre alternativer, er veldig sårbare den
dagen strømprisene går opp. Jeg er helt enig i det som
er et veldig viktig premiss i forslaget til SV, nemlig at
det å bruke strøm til oppvarming er å bruke en høyver­
dig energikilde når en ofte kunne ha brukt andre energi­
kilder, f.eks. bioenergi.
Vi i Arbeiderpartiet er enige med forslagsstillerne i at
det er viktig å gi støtteordninger som gjør folk mindre
avhengige av strøm til oppvarming. Og da Stortinget be­
handlet energimeldinga, fremmet vi forslag både om sat­
sing på varmepumpe og økt satsing på bioenergi. Vi støt­
ter altså intensjonene i forslaget til SV. Når det gjelder
varmepumpe, har jo Regjeringa fremmet en egen sak om
støttetiltak som vi skal behandle seinere i dag. Utover det
mener vi at dette er en sak som vi bør behandle i forbin­
delse med statsbudsjettet. Sverige er et fint land med en
sosialdemokratisk regjering, og det kan hende at akkurat
de tiltakene de har foreslått, er det beste, men det kan
også hende at akkurat de tingene de foreslår, ikke er den
beste løsninga her i Norge.
Vi ber derfor om at Regjeringa kommer tilbake i stats­
budsjettet med forslag om hvordan dette kan gjøres.
Blant annet bør den vurdere de innspillene som vi har fått
fra Norsk Fjernvarmeforening. De viser at garantiordnin­
ger som gjør at bankene kan gi lavere rente til dem som
ønsker å installere vannbåren varme, er et bedre virke­
middel enn tilskudd. I tillegg må dette også ses i sam­
menheng med spørsmålet om grønne sertifikater, som
Stortinget skal behandle i forbindelse med gassmeldinga.
Vi utfordrer regjeringspartiene til å komme tilbake til
dette i statsbudsjettet, sånn at vi i Stortinget kan se de uli­
ke forslagene i en større helhet.
Hvis vi vil, har vi gode muligheter til å gjøre folk
mindre strømavhengige enn i dag. Arbeiderpartiet øn­
sker, slik vi sier i Innst. S. nr. 133 når det gjelder støtte til
varmepumper, som vi skal behandle seinere i dag, at ord­
ningen «må også være permanent». Vi ber Regjeringa
også vurdere støtte til rentbrennende ovner.
Arbeiderpartiet vil legge til rette for økt satsing på for­
nybar energi, herunder bioenergi. Arbeiderpartiet mener
at Regjeringa også må vurdere låne­ og garantiordninger
som virkemiddel for utbygging av vannbåren varme.
Foreløpig er ikke regjeringspartiene i innstillinga med
på å be Regjeringa komme tilbake i statsbudsjettet med
forslag til hvordan dette kan gjøres. Jeg håper at det er en
utfordring Regjeringa tar. Skal Regjeringa møte kravet
om en bedre energipolitikk, så bør de gjøre det
Karin Andersen (SV): Først vil jeg ta opp det forsla­
get som ligger i innstillingen.
I forrige uke behandlet vi saken om strømutgiftene til
folk som ikke greier å betale strømregningen. Det vi var
mest opptatt av i den debatten, var å få folk ut av strøm­
fellen, og at dette ikke må skje igjen. Og hvordan skal vi
få det til på en miljøvennlig måte?
Nå er jeg litt oppløftet over å høre at det virker som
om flere partier er på glid på mange forskjellige punkter
når det gjelder å få på plass mer miljøvennlig energi og
hjelpe folk ut av strømfellen. Jeg er allikevel fremdeles
ikke trygg på at man er på plass og innfrir løftene i denne
saken, slik jeg heller ikke var trygg på det når det gjaldt å
hjelpe folk med strømregningen de ikke klarte å betale.
Jeg tror nok at vi her skal få føre en kamp fra tilskudds­
ordning til tilskuddsordning framover, men jeg vil bare si
fra om at SV kommer til å være klart for den kampen.
Dette er vi nødt til å få til. Folk er jo ikke spesielt opptatt
av å forurense og sløse eller å få store strømregninger,
folk er opptatt av å ha varmt vann i dusjen, ha det varmt i
stuen sin og -- som noen også sikkert er opptatt av -- at
pilsen skal være kald, ikke av at man har brukt veldig
mange kilowattimer for å få det til. Da er det viktig at vi
får på plass og støtter ordninger som gjør at folk ikke er
avhengige av strøm, at de kan bruke annen, miljøvennlig
energi, der prisen er mye mer stabil enn det den er på
strøm innenfor det regimet vi har i dag. Det er også vik­
tig at vi får opp et ganske stort volum på leverandører av
alternativ energi til forbrukerne. Hvis ikke vet vi at det
blir dyr strøm, og den blir vanskelig tilgjengelig. De som
skal levere denne energien, er avhengige av at det er man­
ge som kan ta den i bruk fort, for da blir det også god bu­
tikk for dem som skal drive med det. Det synes SV er lurt.
Derfor må støtteordningene være slik at også folk med
ikke spesielt god råd får en gevinst som de kan ta ut gans­
ke raskt, både i lommeboka og i miljøregnskapet sitt.

25. feb. -- Forslag fra repr. Enger, Enoksen, Vaggen Malvik og Ryan
om innføring av to­prissystem på strøm gjennom differensiert elavgift
Trykt 17/3 2003
2003
2070
Infrastrukturen er et problem. Når den først er på
plass, har den kostet ganske mye, og derfor er det dyrt å
gjøre ting om igjen. Derfor er det veldig viktig at alt som
bygges nytt, tilrettelegges for vannbåren varme, slik at
man slipper doble utgifter. Det er åpenbart at tilskuddet
til den enkelte, slik det er i dag, er altfor lavt. Jeg synes
også det er litt påfallende at man ikke kan se litt mer til
Sverige og se på hva de har fått til. De har faktisk lyktes.
Så hvorfor man er så opptatt av å finne egne løsninger,
når andre har gode løsninger som har lyktes, synes jeg er
merkelig.
Så til noe jeg synes har vært veldig påfallende i saken
om å skaffe mer strøm, og det er den innfallsvinkelen Ar­
beiderpartiets representant i energi­ og miljøkomiteen,
Sylvia Brustad, har til det. Sylvia Brustad er en varm for­
svarer av gasskraftverk. Det er ikke nødvendig å være det
for at folk skal ha det varmt i husene sine i Norge. Tvert
imot: Å kjempe for gasskraftverk er å kjempe for dyr
strøm, stor forurensning og mange arbeidsplasser på
Vestlandet. Men for meg, som er stortingsrepresentant
for Hedmark, er det mye mer naturlig å kjempe for
miljøvennlig energi til en stabil og fornuftig pris, og ar­
beidsplasser, bl.a. i Hedmark. Det foreligger nå rapporter
og utredninger, bl.a. fra fylkesmannen i Hedmark, som
antyder et nivå på 200--300 årsverk pr. 1 000 GWh. Det
er mange arbeidsplasser, som innlandet trenger -- innlan­
det, som ikke har noen del av olje­ og gassøkonomien på
Vestlandet, og som ikke har noen del av fiskeri­ og opp­
drettsnæringen, som vi har diskutert før i dag, og som jeg
hadde forventet at innlandspolitikerne hadde stått fast
bak.
En stor satsing på bioenergi, som jo er Hedmarks «ol­
je», vil gi miljøgevinst, skape mange sikre arbeidsplasser
lokalt, utvikle framtidsrettet teknologi med basis i inn­
landet -- innlandet, som er det området som er hektet
mest av -- og det kan utvikles kompetanse på energibruk
og energiproduksjon også i innlandet. På den måten slår
man mange fluer i en smekk, og vi sikrer folk mot altfor
høye strømregninger i framtida.
Presidenten: Representanten Andersen har tatt opp
det forslaget hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 2095)
S a k n r . 8
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Inger S. Enger, Odd Roger
Enoksen, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan om innfø­
ring av to­prissystem på strøm gjennom differensiert el­
avgift (Innst. S. nr. 135 (2002­2003), jf. Dokument nr.
8:40 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­
nutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil 3 replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den for­
delte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Sylvia Brustad (A) (ordfører for saken): Det var med
stor undring jeg hørte Karin Andersen i den forrige de­
batten påstå at mitt engasjement for gasskraft skulle bety
at vi kjempet for dyr strøm. Hvor den logikken hører
hjemme, aner ikke jeg, for det betyr faktisk det stikk
motsatte. Dessuten synes jeg også det er ganske freidig
av SV å kritisere Arbeiderpartiet for å kjempe for dyr
strøm, vi som har brukt hele denne vinteren og tidligere
perioder til å kjempe mot dyr strøm for å få strømregnin­
gene ned. Og det er særlig freidig av et parti som står
ganske alene om faktisk å ønske høyere strømpriser. Jeg
måtte bare si dette.
Derimot synes jeg det forslaget vi nå skal behandle,
om å se på om det går an å finne differensierte systemer
som gjør at man får et mer rettferdig system, er mer inter­
essant. Det er et flertall i komiteen, bestående av Arbei­
derpartiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet, som
står bak innstillinga om å be Regjeringa utrede ulike mo­
deller for differensierte avgifter på strøm og legge fram
eventuelle forslag om dette i revidert nasjonalbudsjett i
vår.
Jeg mener, i likhet med et flertall, at det er verdt å se
på om en kan finne modeller som gjør at en kan få et mer
rettferdig system. Her er det litt ulike innfallsvinkler i
forhold til det, men Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
har for sin del bl.a. sagt at en f.eks. kan vurdere differen­
siert avgift med en lavere avgift for lavt forbruk og høye­
re avgift for høyere forbruk. En kan vurdere et fritak i el­
avgifta, eller et bunnfradrag for et fast antall kWh. Det
går an å vurdere ulik avgift for boliger, fritidshus og hyt­
ter. Det går an å se på differensiert pris til ulike tider av
døgnet ved innføring av toveiskommunikasjon, eller det
kan være helt andre modeller. Dette ønsker vi at Regje­
ringa nå ser på, og at vi får tatt stilling til dette i revidert
nasjonalbudsjett.
Med disse ordene vil jeg anbefale innstillinga.
Leif Frode Onarheim (H): Spørsmålet om toprissys­
tem for strøm har vært vurdert en rekke ganger, bl.a. av
regjeringen Jagland i 1996, og av daværende senterparti­
statsråder Arnstad og Restad i 1999. Konklusjoner fra
dette arbeidet har vist at de ordninger som hittil har vært
utredet, har liten treffsikkerhet i forhold til inntektsforde­
ling og i forhold til å dempe forbruket av elektrisitet.
I energimeldingen til regjeringen Bondevik ble, som
jeg nevnte, de administrative kostnadene ved et topris­
system for strøm vurdert, og de ble funnet å være ufor­
holdsmessig store i forhold til de eventuelle fordelings­
messige gevinstene som kunne oppnås. Det ble isteden
foreslått at uheldige fordelingsvirkninger av økt elavgift
ble kompensert ved økt minstefradrag, klassefradrag og
økt minstepensjon/bostøtte.

Forhandlinger i Stortinget nr. 136
25. feb. -- Forslag fra repr. Enger, Enoksen, Vaggen Malvik og Ryan
om innføring av to­prissystem på strøm gjennom differensiert elavgift
S 2002--2003
2003 2071
(Onarheim)
I 2000 avgav en arbeidsgruppe bestående av medlem­
mer fra Olje­ og energidepartementet og Finansdeparte­
mentet rapporten «Vurdering av en progressiv el­avgift»
til Finansdepartementet. Arbeidsgruppen frarådet innfø­
ring av en progressiv elavgift. Denne konklusjonen ble
støttet av regjeringen Stoltenberg i budsjettet for 2001.
En progressiv elavgift vil kunne gi utilsiktede forde­
lingsvirkninger. Eksempelvis er elforbruket gjennom­
snittlig høyere i familier med flere barn og i husholdnin­
ger bosatt i hus med stort oppvarmingsbehov, f.eks. i vå­
ningshus, og forbruket er også høyere i spredtbygde strøk
enn i byene. Forslaget vil derfor kunne ramme småbarns­
familier og befolkningen i distriktene i form av økte el­
avgifter.
Når det nå er vanskelig både å beregne fordelingsvirk­
ningen av en avgift på forhånd og å kartlegge den i etter­
tid, skyldes dette at et gode påvirker alle konsumenter.
Fordelingsvirkningene må hele tiden vurderes opp mot
kostnadene ved å innføre differensieringen.
Men nå er det jo slik at det alltid er nye momenter
som kan komme til, og de vurderinger som er gjort, be­
høver ikke alltid å være 100 pst. korrekte. Derfor vil Re­
gjeringen igjen presentere en utredning som viser konse­
kvensene av et toprissystem på elektrisk kraft gjennom
differensiert elavgift. På denne basis ønsker også regje­
ringspartiene å støtte I og II i innstillingen, idet statsrå­
den allerede har bebudet at man vil se på dette i forbin­
delse med revidert statsbudsjett.
Øyvind Vaksdal (FrP): Forslaget om differensiert
elavgift er blitt tatt opp og vurdert ved flere anledninger i
de senere år, som også representanten Onarheim nevnte.
Det er imidlertid vanskelig å finne et system for dette
som er både treffsikkert og rettferdig.
Ut fra vårt politiske ståsted hadde vi helst sett at elav­
giften hadde blitt fjernet i sin helhet. Jeg viser i den for­
bindelse til vårt alternative statsbudsjett for inneværende
år, der vi foreslo mer enn en halvering av elavgiften, men
som vi dessverre ikke fikk gjennomslag for.
Vi har også flere ganger foreslått tilbakeføring av sta­
tens ekstraordinære inntekter i vinter som følge av øknin­
gen i strømprisene, men heller ikke her oppnådd støtte
fra noen andre partier. Siste gang vi foreslo dette, var i
januar, og da ville Stortinget ikke engang behandle for­
slaget.
Et toprissystem basert på differensiert avgift kan i ut­
gangspunktet se tilforlatelig ut. Men utredninger har vist
at dette har liten treffsikkerhet, og det er stor usikkerhet
om dette i det hele tatt vil ha noen innflytelse på kraftfor­
bruket. Det er i tillegg mange praktiske vanskeligheter
med en slik differensiering, noe som også kom fram un­
der komitehøringen. En innføring av et toprissystem ba­
sert på differensiert avgift er administrativt komplisert
og kan gi incentiver til såkalte kreative tiltak for å unn­
gå det progressive leddet. En kan eksempelvis installere
flere strømmålere, og en kan dele opp husstanden. En
slik ordning vil heller ikke ta hensyn til det reelle kraft­
behovet i husholdningen og kan derfor slå svært uhel­
dig ut for store familier. I tillegg kan en slik ordning slå
uheldig ut for dem som i dag ikke har mulighet for an­
net enn oppvarming basert på strøm, og heller ikke har
mulighet for installasjon av alternative oppvarmings­
muligheter.
Fremskrittspartiet vil likevel støtte at Regjeringen får
en mulighet til å utrede ulike modeller for differensierte
avgifter på strøm og komme tilbake til dette i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett, dette selvfølgelig under
forutsetning av at de svakhetene i et slikt system som jeg
tidligere har nevnt, blir skikkelig gjennomgått, og at man
forhåpentligvis kan finne løsninger på dette.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Det var vel flere enn
jeg som fikk hakeslepp torsdag morgen i forrige uke da
vi fikk se komiteens leder, representanten Bror Yngve
Rahm, som argumenterte på TV 2­nyhetene for betyd­
ningen av å utrede et toprissystem på strøm. Årsaken til
overraskelsen kan man med enkelhet lese i komiteens
innstilling, der regjeringspartiene ikke står bak flertallets
forslag om å be Regjeringen foreta en slik utredning fram
mot framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Men det er naturligvis gledelig at de nå slutter seg til for­
slaget. Det er vi som opprinnelig utgjorde flertallet, vel­
dig glade for.
På TV 2­nyhetene gikk for så vidt komitelederen enda
ett skritt videre, han argumenterte også for hvorfor et to­
prissystem er en god idé, og jeg siterer:
«Det er en god idé fordi det kan selvfølgelig bidra
til at vi får fordelt strømforbruket litt, vi får redusert
strømforbruket. Og ikke minst kan det slå positivt ut på
strømregningene til folk når de kommer.»
Det var kanskje for oss forslagsstillerne den mest po­
sitive nyheten i innslaget på TV 2. Utredningsforslaget
hadde jo uansett flertallet bak seg, men det at komiteens
leder også leverer argumenter for hvorfor det er en god
idé å innføre et slikt system, er svært gledelig. Det er der­
for med forventning vi ser fram til statsrådenes oppføl­
ging i forbindelse med revidert.
Ellers er dette med topris, eller differensiert elavgift,
som det står i forslaget, et godt, gammelt SV­forslag, og
vi synes det er svært hyggelig at ideen nå har fått gjen­
klang hos det politiske flertallet. Vi synes faktisk at det
skal være en forskjell på avgifter for den strømmen som
skal dekke basisforbruket, og den strømmen som går til
varmekablene i oppkjørselen til hytta på Hafjell. Det er
mer sosialt rettferdig, og det er også i tråd med en tanke­
gang om at strøm er et fellesgode som vi alle skal kunne
nyte godt av. Men for at vi ikke skal få overforbruk av
fellesgodet, er det nødvendig med progressive avgifter,
sånn at overforbruk blir straffet hardere. Slik kan vi mot­
virke «The Tragedy of the Commons», allmenningens
tragedie, for å referere til Garrett Hardins gamle klassi­
ker, på strømmarkedet, utkobling og svartlegging, et
sammenbrudd fordi forbruket blir for høyt.
De fleste er kjent med at California nettopp har hatt
dette problemet, en kraftkrise som førte til utkobling og
mørklegging. For å motvirke krisen innførte California i
2001 et progressivt prissystem ut fra prinsippet «those
136

25. feb. -- Forslag fra repr. Enger, Enoksen, Vaggen Malvik og Ryan
om innføring av to­prissystem på strøm gjennom differensiert elavgift
2003
2072
who use more will pay more». Dette systemet innebærer
et femprissystem med en progressiv elavgift på toppen.
Dette eksempelet viser at differensierte priser er mu­
lig, og at det faktisk er gjennomført andre steder i verden.
I og for seg kan man faktisk si at vi har et toprissystem på
elavgift i Norge allerede nå, ut fra at mange storforbruke­
re faktisk har fritak for avgiftene.
Når nå i tillegg Toll­ og avgiftsdirektoratet går inn for
at innkrevingen av elavgift skal overflyttes fra kraftsel­
skapene til nettselskapene, er også en viktig praktisk inn­
vending mot systemet fjernet -- hvis Regjeringen følger
opp, naturligvis. Selv om man bytter kraftleverandør, kan
man ikke på samme måte bytte nettselskap. Hvis vi i til­
legg kan få på plass en sterkere satsing på toveiskommu­
nikasjon i strømnettet, vil forholdene ligge enda bedre til
rette for en mer finmasket differensiering i elavgiften enn
bare en enkelt todeling.
Det er her jeg setter spørsmålstegn ved om statsråden
har gjort hjemmeleksen sin. Departementet har nemlig
svart komiteen et krystallklart nei på spørsmålet om
NVE har vurdert den samfunnsøkonomiske nytten ved
en progressiv prising eller progressive avgifter ved en
sterkere satsing på utbygging av toveiskommunikasjon i
strømnettet. Mitt spørsmål er altså: Har statsråden nå
skjønt hva det er jeg spør om, og har han tenkt å tilkjen­
negi at han nå vil foreta en vurdering av den samfunns­
økonomiske nytten ved toveiskommunikasjon i strøm­
nettet?
Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder): Jeg
hadde i utgangspunktet ikke tenkt å ta ordet, i og med at
representantene Vaksdal og Onarheim faktisk har sagt
det som jeg kan stå inne for. Jeg kunne i realiteten ha fått
lånt deres manuskripter, så hadde det blitt understreket
tre ganger.
Jeg vil allikevel bare ta ordet veldig kort for å replise­
re litt til Vaggen Malvik, som rosende, om enn kanskje
med en litt underliggende ironisk tanke, henviste til et
innslag på nyhetene på torsdag og min argumentasjon
der. Det er etter min oppfatning ikke noe, verken i inn­
stillingen eller i det som framkommer, som i og for seg
svekker det som framkom på TV 2. Det er nettopp fordi
jeg tror alle er enige om at dette er en ordning som kan ha
sine positive effekter, bl.a. i form av fordeling på strøm­
forbruk og også i forhold til pris på strøm til den enkelte
forbruker.
Det er i og for seg ikke målet som er problemet her,
men hvordan man rent praktisk skal kunne håndtere det­
te. Det er iallfall flere utredninger som har konkludert
med at det er svært vanskelig å få en ordning som funge­
rer på en tilfredsstillende måte i forhold til treffsikkerhe­
ten, som Vaksdal var inne på, og kostnadene ved å admi­
nistrere ordningen. Vi vet at ut fra de modeller man har
jobbet seg gjennom så langt, ser det ut til å slå skeivt ut
sosialt i forhold til enkelte brukergrupper som i perioder
av livet vil ha behov for ekstra mye strøm, og som kan­
skje kan karakteriseres som grupper som har behov for å
ha relativt rimelig strøm. Jeg tenker på barnefamilier og
en del eldre mennesker med store, eldre hus som kanskje
er uisolerte osv. Vi har en fordelingsproblematikk knyttet
opp til dette. Det har faktisk ikke vært mulig å finne mo­
deller så langt som har kunnet møte det.
Samtidig har statsråden, Einar Steensnæs, i brev til
komiteen gitt uttrykk for at han til tross for at dette har
vært gjennomgått mange ganger av ulike regjeringer,
ikke vil motsette seg å vurdere på nytt muligheter for
hvordan man kan etablere en ordning med toprissystem
og på den måten også unngå de problemstillinger jeg her
har pekt på i forhold til administrasjon, kostnader, sosial
fordelingseffekt osv. På det grunnlaget har altså regje­
ringsfraksjonen allikevel funnet at vi kan støtte dette for­
slaget som ligger her, og at statsråden kommer tilbake
med eventuelle forslag til modeller, dersom det skulle
være mulig å få det fram.
Inger S. Enger (Sp): Det er veldig fint at en samlet
energi­ og miljøkomite i dag har stilt seg bak en utred­
ning om differensiert elavgift, eller som det heter på fol­
kemunne, topris på strøm. Denne saken har Senterpartiet
kjempet for i mange år, men det har vært vanskelig å få
gehør for den -- ikke blant folk flest, for de synes det er
en god sak, som de skjønner. Folk flest synes det er rime­
lig at en skal betale mer for luksus enn for nødvendig for­
bruk. Det var fagfolk som mente at det var vanskelig å
gjennomføre. Som også representanten Onarheim nevn­
te, var det diverse utredninger som gikk imot dette. Desto
gledeligere er det altså at en samlet komite går inn for at
det skal utredes.
For mange år siden var det noe som het normalpris på
strøm. Dersom husholdningene brukte mer, ble det kalt
overforbruk og betalt deretter. Det gikk altså før. Men
heldigvis, kan en nesten si, har den alvorlige situasjonen
på strømmarkedet gjort slikt inntrykk på hele det politis­
ke miljøet at forslaget om topris endelig kommer videre.
Et toprissystem på strøm skal hindre at nødvendig for­
bruk blir for dyrt. Samtidig skal det stimulere til å unngå
sløsing med strøm. Et prissystem der husholdninger kan
kjøpe et normalforbruk av strøm til en overkommelig
pris, mens et høyere forbruk skal være dyrere, vil være
rettferdig. Det vil også stimulere til strømsparing.
Forbruket av elektrisk kraft har økt jevnt de seinere
årene, og ca. 40 pst. av forbruket i husholdningene i
Norge går til romoppvarming. Slik sett skiller Norge seg
ut fra de fleste land, ved at vi altså i stor grad bruker
elektrisitet til oppvarming. Vi skal også være klar over at
mange husstander er ensidig avhengig av strøm som opp­
varmingskilde. Det gjør norske husholdninger spesielt
sårbare for prissvingninger i elektrisitetsmarkedet. Det er
derfor viktig at vi også er nøye med og flinkere til å gå
over til andre former, som f.eks. vannbåren varme, for
potensialet for strømsparing er stort. I tillegg til at vi spa­
rer strøm ,vil det ha den viktige effekten at det blir lønn­
somt å gå over til varmepumper, bioenergi, spillvarme
osv.
Å få utredet ulike modeller for differensierte avgifter
på strøm er viktig. Regjeringen har fått ganske kort tid på
seg. Allerede i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
skal det eventuelle forslaget legges fram. Det blir spen­

25. feb. -- Forslag fra repr. Enger, Enoksen, Vaggen Malvik og Ryan
om innføring av to­prissystem på strøm gjennom differensiert elavgift
2003 2073
nende å se hva som kommer ut av dette. Vi vet jo at i
andre land opereres det med mange priser på strøm. Av­
gifter kan graderes fra null på basisforbruk, mens de kan
være høye for stort forbruk. I forslaget er det listet opp
ulike kriterier. Det er mange elementer som er aktuelle.
Jeg skal bare nevne noen få:
-- Forbruksavgiften må innrettes slik at det lønner seg
for alle å spare elektrisitet.
-- Avgiften må fastsettes slik at det ikke blir interessant
for husholdninger å installere flere strømmålere i sam­
me bolig.
-- Nettselskapene bør trolig overta innkreving av elav­
giften.
-- Avgiften bør beregnes på stipulert strømforbruk, slik
at den blir synlig hele året.
Her er det mange elementer som det er aktuelt å trek­
ke inn. I likhet med flere her ser jeg fram til å få Regje­
ringens forslag til nærmere utforming av denne ordnin­
gen i forbindelse med revidert budsjett i juni.
Statsråd Einar Steensnæs: La meg bare innled­
ningsvis bemerke at jeg tror ikke noe annet tiltak -- kan­
skje bortsett fra tilskuddsordningen til varmepumper og
pelletskaminer og energistyringssystemer -- har fått en
større oppmerksomhet i pressen denne vinteren når det
gjelder å bedre situasjonen i kraftmarkedet, enn nettopp
dette tiltaket om et toprissystem på strøm.
I forhold til de forventninger som nå stilles, må jeg
også si, under henvisning til det representantene Vaggen
Malvik og Inger S. Enger nå sa når det gjaldt glede over
at dette forslaget om et toprissystem på el nå har fått et
gjennomslag: Spørsmålet om differensiert elavgift er
blitt tatt opp og vurdert ved flere anledninger de senere
årene. Første gang var etter den anstrengte situasjonen i
kraftmarkedet i 1996 -- da Jens Stoltenberg var energimi­
nister -- med lite tilsig til vannkraftverkene og høye kraft­
priser. Spørsmålet ble også drøftet i tilknytning til St.
meld. nr. 29 for 1998­99, energimeldingen, som ble lagt
fram av daværende statsråd Arnstad -- bare som en kom­
mentar til at dette har Senterpartiet kjempet for i mange
år, som representanten Inger S. Enger sa.
Etter dette ble det nedsatt en interdepartemental ar­
beidsgruppe for å se på saken. Man ville gjøre dette grun­
dig. I rapporten, som heter «Vurdering av progressiv el­
avgift», av juni 2000, framhevet arbeidsgruppen at et
progressivt avgiftssystem ville medføre store administra­
tive kostnader. Kontrollkostnadene ville også være høye,
fordi det må påregnes stor aktivitet hos forbrukerne for å
unngå det progressive leddet, f.eks. gjennom å splitte opp
strømforbruket på flere målere, slik som også represen­
tanten Vaksdal har vist til.
Utredningene viser også at en progressiv elavgift ville
kunne gi utilsiktede fordelingsvirkninger. Eksempelvis
er elforbruket gjennomsnittlig høyere i familier med flere
barn og i husholdninger bosatt i hus med stort oppvar­
mingsbehov, f.eks. våningshus. Forbruket er også høyere
i spredtbebygde områder enn i byene. I rapporten ble det
konkludert med at det ikke bør innføres en differensiert
elavgift. Hovedpunktene i denne rapporten ble det rede­
gjort for i statsbudsjettet for 2001. En samlet finanskomi­
te tok i Budsjett­innst. S. nr. 1 for 2000­2001 redegjørel­
sen om en progressiv elavgift til orientering. Stortinget
hadde ingen merknader til dette.
Nå ber altså Stortinget Regjeringen om å utrede ulike
modeller for avgifter på strøm og eventuelt legge fram
forslag om dette i revidert nasjonalbudsjett for 2003. Det
vil jeg gjøre.
Det er flere mulige utforminger av en slik differensiert
elavgift. De viktigste skillelinjene er knyttet opp mot gra­
den av differensiering og antall ledd i en differensiert av­
gift. I tillegg ser jeg at komiteen i sin innstilling peker på
et mulig tilleggskriterium basert på ulik avgift for boliger
og fritidshus og hytter. De berørte departementene er nå i
gang med å forberede en tilbakemelding til Stortinget i
revidert nasjonalbudsjett på disse punktene.
Jeg ser også i komiteinnstillingen at differensiert pris
over døgnet er trukket fram som en modell i denne sam­
menheng. Her vil jeg vise til svar på Dokument nr. 8:139
for 2001­2002, om toveiskommunikasjon, som Stortin­
get nettopp har drøftet.
Jeg har uttalt meg positivt om en ny gjennomgang av
et system med differensiert elavgift. Jeg tror det er nyttig
for å minne om de argumenter og innvendinger som har
vært, men også for å se på nye muligheter som kan ha
dukket opp. Men jeg er nødt til å vise til de innvendinger
som er framkommet tidligere til slike løsninger, og som
en bakgrunn for å kunne lete etter en ordning uten de
ulemper som har heftet ved tidligere forslag. En videre
diskusjon av dette får vi ta når det foreligger en slik gjen­
nomgang, i revidert nasjonalbudsjett.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg vil nok en gang få
lov å uttrykke min glede over at regjeringspartiene nå har
sluttet seg til forslaget om å utrede nærmere dette med
topris på elavgiften, selv om jeg heller ikke i denne saken
kan fri meg helt fra det bildet jeg får på netthinnen av en
regjering som blir drevet fra skanse til skanse i disse
strømsakene. Det skal vi også komme tilbake til når det
gjelder støtteordninger, i en senere debatt.
Etter vår mening er topris, progressiv prising av avgif­
ter viktig i forhold til å stimulere til strømsparing. Det er
viktig fordi det gir større sosial rettferdighet. Det er også
viktig i forhold til å stimulere ytterligere til energiomleg­
ging, bort fra direktevirkende elektrisitet som oppvar­
mingskilde.
Jeg synes imidlertid at statsråden ikke gav noe svar på
det spørsmålet som jeg utfordret ham på i mitt innlegg,
koblingen mellom topris, progressiv prising og en sterke­
re utbygging av toveiskommunikasjon i strømnettet. Det
er et faktum at komiteen har fått svar om at den sam­
funnsøkonomiske nytten ved progressiv prisstigning i
forhold til toveiskommunikasjon i strømnettet ikke -- jeg
understreker ikke -- er vurdert, og at det heller ikke er noe
som vil bli vurdert i EBLs storskalaforsøk i Buskerud
Nett og Skagerrak Nett. Det er altså opp til departementet
å foreta den samfunnsøkonomiske kost­nyttevurderingen

25. feb. -- Forslag fra repr. Enger, Enoksen, Vaggen Malvik og Ryan
om innføring av to­prissystem på strøm gjennom differensiert elavgift
2003
2074
av hvordan dette kan ses i sammenheng. Her synes jeg at
statsråden bør komme med et svar på om han forstår pro­
blemstillingen, om statsråden nå kan si at han ønsker å
tilkjennegi at han vil foreta en slik kost­nyttevurdering
for å se hvordan en sterkere utbygging av toveiskommu­
nikasjon i strømnettet kan legge til rette for en mer pro­
gressiv prising av avgiftene, uten at det medfører de
praktiske ulempene som man tidligere har hatt som inn­
vendinger mot topris på strøm.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg tror jeg forstod hva
Ingvild Vaggen Malvik sa. Jeg er positiv, tror jeg, til den
problemstillingen, for det vil være en mulighet for å kun­
ne koble de to viktige hensynene sammen, uavhengig av
om dette er med i premissene for de forsøkene som nå
gjøres. Så det tror jeg at jeg skal kunne ta vare på.
Det er forskjell på å gi tilslutning til å utrede og til det
å forhåndskonkludere på hva man må komme ut med.
Jeg skjønner at det er ulike forventninger i Stortinget til
det. Noen har stor tro på at dette skal kunne realiseres
uten de skjevvirkninger som tidligere er blitt identifisert.
Det er jeg helt åpen for å se fordomsfritt på, slik at vi får
fram alle mulige nye modeller som kan gi oss treffsikker­
het både i forhold til inntektsfordeling og i forhold til å
dempe forbruket av elektrisitet. Det jeg vil be om, er at
man er villig til å se på realitetene i det som blir forelagt,
at man ser nøye på de ulike avveiningene og er villig til å
trekke de nødvendige konklusjoner ut fra det. Hvis man
har det utgangspunktet, kan jeg ikke skjønne annet enn at
regjering og storting uten problemer kan forenes om en
felles konklusjon.
Fra min side er det lagt opp til en ny gjennomgang for
å se på om ny teknologi og nye muligheter kan føre oss
fram til andre konklusjoner enn den som tidligere regje­
ringer med tilslutning fra tidligere storting har kommet
fram til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Berit Brørby (A): Det er ikke ofte jeg er hjertens
enig med statsråd Steensnæs, men det er jeg faktisk om
de forbehold han tar i denne saken.
Det er mye å si om energipolitikken som vi har ført i
Norge de seneste årene. Det kan vel ikke være noen tvil
om at det er den politiske unnfallenheten hele Stortinget
-- jeg understreker: hele Stortinget -- har vist, som har ført
til de høye prisene.
Forslaget om topris på strøm er etter min mening et
system det blir svært vanskelig å håndtere. Regjeringen
må gjerne utrede og utrede. Det har alle partiene nå sagt
noe om. Men det er slik at en rekke regjeringer tidligere
også har utredet og utredet, uten at det har kommet til
noe konkret forslag. Det er det en grunn til.
En innføring av et toprissystem betyr at det må settes
en grense for x antall kilowattimer som skal få en lav
pris, og det betyr at x antall kilowattimer over et visst
nivå skal få en høyere pris. Mange som mener at det er
rettferdig å innføre et toprissystem, en lav pris og en høy
pris, lever nok i den tro at det er akkurat deres eget for­
bruk som alltid vil komme inn under den laveste grensen.
Slik kommer det ikke til å være. Skal man f.eks. unngå å
belaste barnefamiliene med en høyere strømpris, må
grensen settes høyt, for et gjennomsnittlig forbruk for en
barnefamilie er 27 000 kWt i året. Alminnelig forsyning,
som en rekke bedrifter får, hva slags grense skal man ha
for dem? Det er et annet spørsmål.
Det kan heller ikke være slik at det skal være forbud
mot å ha flere strømmålere. Mange hus har utleieleilighe­
ter i kjellerne. De har allerede i utgangspunktet delt opp
strømmen. Men det må heller ikke bli slik at en hushold­
ning kan ha flere målere for dermed alltid pr. måler å
komme under den satte kilowattgrensen som vil være
den magiske grensen for den laveste prisen. Med andre
ord: Det må ikke bli slik i energipolitikken at vi med et
eventuelt toprissystem går tilbake til å pålegge kraftsel­
skapene store administrative funksjoner og kontrollfunk­
sjoner som de igjen får ekstra kostnader med, og som
igjen må veltes over på forbrukerne.
Jeg mener at et toprissystem åpner for gråsoner og
muligheter for store tilpasninger. Regjeringen må gjerne
utrede og utrede, men jeg vil la meg overraske stort om
Regjeringen greier å finne et system for topris på strøm
som vil oppleves som rettferdig av forbrukeren når det
kommer til stykket. Jeg for min del tror rett og slett ikke
at dette har noe særlig for seg.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg har sete stille og
følgt med i debatten som medlemene i komiteen og stats­
råden har teke del i.
Eg hadde i utgangspunktet ikkje tenkt å seia noko,
men når representanten Brørby kjem opp og dømmer det
forslaget som Arbeidarpartiet og andre har gått inn for å
utgreia, nord og ned fordi ein del arbeidarpartiregjeringar
sannsynlegvis ikkje har fått det til, blei det nødvendig å
ta ordet.
Det må jo ikkje vera slik at om ein ikkje har fått til
noko før, skal ein la vera å prøva å få det til. I California
har ein dette, i Belgia har ein dette, i Nord­Italia har ein
dette. Det er altså andre stader der ein har klart å gjera
dette. Då forundrar det meg verkeleg at ein representant
frå Arbeidarpartiet kjem opp og seier at dette er så umo­
geleg at ein berre kan gløyma det. Sånn opplever eg den­
ne sidekommentaren frå Arbeidarpartiet.
Hugs på at dette har ein samla komite gått inn for.
Først var det Framstegspartiet, Arbeidarpartiet og SV, og
så hengde regjeringspartia seg på.
Det ein kan gjera for å sikra at ein ikkje går i dei same
fellene som representanten Brørby tydelegvis har erfa­
ring med, er eventuelt å setja ned eit breitt utval, slik som
miljørørsla har bedt om, ikkje berre interdepartementalt,
men eit utval som går gjennom dette skikkeleg, der mil­
jørørsla, bustadbyggjelag og alle dei som kan ha interes­

25. feb. -- Forslag fra repr. Stoltenberg og Brustad om ordninger for dem som får vansker
med å betale ekstraordinært høye utgifter til strøm
2003 2075
se av å gå inn i og sjå på ei differensiert prising, er med.
Det er noko av det som eg meiner at statsråden må vurde­
ra og gje ei tilbakemelding på når han kjem tilbake til
Stortinget i samband med revidert. Eg meiner at dette er
ein av dei tinga som han må svara på, og det reknar eg
med at han gjer. Men ein må altså ikkje gjera som repre­
sentanten Brørby, dømma ei sak nord og ned fordi andre
ikkje har fått det til før. Det blir heilt feil. Her må ein for­
søkja å laga system som blir rettferdige, som kan reduse­
ra folks straumavhengigheit og folks straumrekning. Det
burde òg Arbeidarpartiets representant vera interessert i.
Statsråd Einar Steensnæs: Bare for å unngå misfor­
ståelser: Det Stortinget har bedt om, er en vurdering av et
såkalt toprissystem for strøm, en differensiert elavgift,
som skal legges fram for Stortinget i revidert nasjonal­
budsjett. Jeg kommer ikke til å ta noe initiativ til å sette
ned et eget utvalg for dette. Tiden strekker overhodet
ikke til til det. Så Stortinget må bestemme seg. Det som
ligger i innstillingen, er at dette skal legges fram i revi­
dert nasjonalbudsjett. Det ligger allerede meget stramme
tidsføringer på det arbeidet som skal gjøres, og det tilla­
ter ikke andre arbeidsformer enn den som kan foregå i og
mellom departementene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8
(Votering, se side 2095)
S a k n r . 9
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg og Sylvia
Brustad om en statlig låne­ eller garantiordning for de
som får vansker med å betale ekstraordinære høye utgif­
ter til strøm, om å øke satsene til lys og varme i bostøtten
til å bli mer i samsvar med de reelle utgiftene og om å vur­
dere endringer i, eller dispensasjon fra NVEs forskrifter
om fakturering (Innst. S. nr. 137 (2002­2003), jf. Doku­
ment nr. 8:34 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­
nutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talelisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Siri A. Meling (H) (ordfører for saken): Dokument
nr. 8:34 gjelder et forslag om en statlig låne­ eller garan­
tiordning for dem som får vansker med å betale ekstraor­
dinært høye utgifter til strøm. Videre foreslås det å øke
satsene til lys og varme i bostøtten, slik at de blir mer i
samsvar med de reelle utgiftene, samt å vurdere endrin­
ger i eller dispensasjon fra NVEs forskrifter om fakture­
ring.
Det er bred enighet om å hjelpe husholdninger som får
alvorlige problemer med å betale strømregningen.
På vegne av regjeringspartiene og flertallet i komiteen
vil jeg vise til behandlingen av Innst. S. nr. 126 og debat­
ten i Stortinget den 20. februar i år, hvor forslaget om å
øke bostøtten for 1. termin fra 700 kroner til 2500 kr fikk
enstemmig tilslutning, og videre at Sosialdepartementet
sender et rundskriv til landets sosialkontorer der man
oppfordrer til fleksibilitet i forhold til praktiseringen av
lov om sosial omsorg, ut fra at dette er en midlertidig
vanskelig situasjon mange er kommet opp i på grunn av
ekstraordinært høye strømpriser nå i vinter. Man bør der­
for vise forståelse, slik at folk ikke behøver å selge bilen
e.l. på grunn av utgifter som skyldes en midlertidig situa­
sjon.
Disse vedtakene ivaretar de hensyn som ligger bak
punktene 1 og 2 i forslaget.
Når det gjelder forslagets punkt 3, vil jeg vise til kom­
mentaren fra sosialministeren i brev til komiteen, datert
6. februar 2003. Der vises det til at olje­ og energiminis­
teren har tatt et initiativ overfor energiselskapene, for at
de skal kunne tilby sine strømkunder en rimelig oppde­
ling av strømregningen og fleksible løsninger før kunden
får problemer. Videre har olje­ og energiministeren vars­
let at han vil gjennomgå forskriftene, slik at ingen kraft­
selskaper får anledning til å forhåndsfakturere overfor
sine husholdningskunder. Han viser videre til at NVE har
en gjennomgang av forskriftene om fakturering i samar­
beid med bransjen.
Når det gjelder månedlig fakturering, har NVE ifølge
olje­ og energiministeren gitt dispensasjon, slik at kraft­
omsetningsselskapene kan tilby husholdningskunder
med et årlig forbruk over 8 000 kWh etterskuddsvis fak­
turering basert på stipulert forbruk mellom avlesningene.
Dispensasjonen gjelder for fakturering av forbruk til og
med mai 2003, med andre ord til dagens ekstraordinære
situasjon på strømmarkedet er over i forbindelse med
snøsmeltingen i fjellet.
Jeg vil gi ros til Regjeringen og NVE for at de har
vært raskt ute og gitt dispensasjon, slik at de husholdnin­
ger med høyest forbruk, og dermed de høyeste regninge­
ne, kan få oppdelt sine regninger i månedlige avregnin­
ger.
Med dette vil jeg anbefale komiteens tilråding om å
vedlegge Dokument nr. 8:34 protokollen.
Sylvia Brustad (A): Når Arbeiderpartiet fremmet
dette forslaget før jul, var det fordi vi skjønte at flere vil­
le få problemer med å betale strømregninga denne vinte­
ren, og det har vi -- jeg hadde nær sagt dessverre -- fått
rett i. Forslagene nr. 1 og 2 i vårt Dokument nr. 8­forslag
gjentar vi ikke nå, fordi vi i mellomtida, slik også saks­
ordføreren i og for seg redegjorde for, har behandlet flere
saker i kommunalkomiteen om hjelp til strømregninga
som Stortinget har sluttet seg til. Der har Arbeiderpartiet
fått gjennomslag for, bl.a. for å hjelpe dem som sliter
mest med strømregninga, å øke tilskuddet til bostøtta
med 2 500 kr for å dekke strømutgifter. I tillegg heves
inntektstaket for å motta bostøtte med 30 000 kr i forhold

25. feb. -- Bevilgning til tiltak rettet mot å redusere elforbruket 2003
2076
til inntektsgrensa for 2002. Det betyr at langt flere vil få
rett til bostøtte.
Dette er langt mer enn det Regjeringa opprinnelig
foreslo. I tillegg gis det nå også rom for en praktisering
ved sosialkontorene, som ikke stiller så strenge krav som
det har vært gjort fram til nå i forhold til eiendeler, det å
benytte barns sparepenger osv., før det gis hjelp til å kla­
re midlertidige betalingsproblemer som følge av økning i
strømprisene.
I tillegg er det heldigvis blitt gjennomslag for at Re­
gjeringa skal gi en samlet vurdering av den økonomiske
situasjonen i kommunene i revidert nasjonalbudsjett i vår
som følge av en forventet økning i sosialhjelpsutgiftene.
Så til forslaget som dreier seg om muligheten til må­
nedlig betaling. Det ønsker vi skal bli på permanent ba­
sis. Når vi gjør det, er det fordi vi ser at det kan være ett
av flere virkemidler for å avhjelpe en vanskelig situasjon.
Jeg vil derfor ta opp det forslaget som vi står sammen
med SV om på dette punktet.
Presidenten: Sylvia Brustad har tatt opp det forslag
hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 2095)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bevilg­
ning til tiltak rettet mot å redusere elforbruket (Innst. S.
nr. 133 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 42 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­
nutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder og ordfø­
rer for saken): Denne vinteren har gitt økt fokus på
strømsparing og alternative energikilder. En utløsende
årsak til dette har selvsagt vært strømprisene, som vi har
opplevd som ekstremt høye i løpet av vinteren. Det er ty­
delig at folk nå er opptatt av å tenke alternativt på energi­
siden, og det synes vi er positivt. Samtidig som vi nå er
avhengig av å få ny kraft inn i systemet, må vi begynne å
bruke elektrisiteten vi allerede benytter, på en noe smar­
tere måte.
Det er gledelig at Regjeringen får flertall for hoved­
prinsippene for støtteordningen som blir beskrevet i
St.prp. nr. 42. Det vil gi et håndslag til dem som ønsker å
investere i teknologi som vil hjelpe oss til å bruke elektri­
sitet mer effektivt, og samtidig vil økte investeringer i
slik teknologi på sikt også kunne gjøre oss mindre avhen­
gig av strøm til oppvarming.
Det er et bredt flertall på Stortinget som nå er med på
å gi dette håndslaget. Basert på en uventet stor søkermas­
se ønsker imidlertid flertallet i energi­ og miljøkomiteen
å gå et skritt videre enn det som ligger i proposisjonen,
og sier at de som søker innen 15. mars, skal få støtte etter
de kriteriene som er laget. Mindretallet ønsker å forlenge
denne fristen. Imidlertid er det min -- og jeg tror komite­
flertallets -- oppfatning at ordningen nå har vært kjent så
vidt lenge at behovet for ytterligere forlengelse av fristen
skulle være unødvendig.
Søknader som blir godkjent, vil innebære at den som
søker, vil få et støttetilsagn på 20 pst. av investeringen,
begrenset oppad til 5 000 kr. Forutsetningen er at etter at
de har fått tilsagn om støtte, må de faktisk foreta investe­
ringene innen fire måneder. At en slik ordning ville kom­
me, har vært kjent en stund. Enova har tatt imot over
20 000 -- jeg tror nærmere 25 000 -- søknader pr. i dag
om å få slikt tilskudd.
Finansieringen av denne ordningen utover de 50 mill. kr
som er foreslått bevilget i proposisjonen, skal Regjerin­
gen komme tilbake til i forbindelse med det reviderte
budsjett.
Et flertall i komiteen mener at ordningen i første om­
gang skal være en engangsforeteelse. Jeg ser at det er
gode grunner til at man skal kunne gjøre ordningen mer
permanent, slik et mindretall i komiteen ønsker, men
bl.a. for ikke å skape en kunstig høy etterspørsel etter
varmepumper, pelletskaminer og strømstyringssystemer
vil det være behov for at man i første omgang gir denne
støtten som en engangsforeteelse. Det er forbrukeren
som skal nyte godt av en slik støtteordning, ikke i første
omgang de som selger teknologien.
Det er også viktig å se hvordan ordningen slår ut over­
for forbrukerne, og om den er målrettet nok. Vi må i til­
legg avklare Enovas rolle midt oppi dette, og det blir
etter min oppfatning feil at man skal trekke ut noen opp­
gaver fra Enovas portefølje og teknologi som prefererte
uten å se helhetsbildet i deres arbeid. Målet for Enova
står fast, nemlig å skape 10 TWh ny fornybar energi i
markedet innen 2010.
I tillegg til denne støtteordningen blir det bevilget
20 mill. kr til en bred informasjonskampanje som skal
hjelpe folk til å redusere strømregningene sine. Denne
kampanjen er allerede i gang, og vi har sett at folk faktisk
sparer strøm gjennom vinteren. Det er meget viktig sett i
forhold til den lave magasinfyllingen, som NVE karakte­
riserer som bekymringsfull, og som vi har diskutert i
Stortinget i dag i en annen sammenheng.
La meg avslutningsvis si at det er en hovedutfordring for
Norge i framtiden å gjøre oss mindre avhengig av vann­
kraft. Dette vil være med og styre unna de store svingnin­
gene i strømprisen som vi har opplevd i vinter på grunn av
et ekstremt tørrår. Det er flere måter å gjøre dette på. Vi kan
enten ensidig bygge oss ut av denne avhengigheten, eller vi
kan begynne å bruke elektrisiteten mer effektivt. I Kristelig
Folkeparti mener vi at vi må satse på begge deler. Støtte­
ordningen som blir vedtatt i dag, vil hjelpe oss til å bruke
elektrisiteten mer fornuftig, og på sikt vil nettopp det kunne
redusere vår avhengighet av vannkraft.

25. feb. -- Bevilgning til tiltak rettet mot å redusere elforbruket
2003 2077
Sylvia Brustad (A): Det er skjedd forbedringer gjen­
nom komitebehandlinga av denne saka. Det er bra, og vi
støtter innstillinga om at flere må komme inn under ord­
ninga, med søknadsfrist 15. mars. Vi ønsker også at dette
blir en permanent ordning, men det må vi komme tilbake
til i forbindelse med budsjettet for neste år.
Men det er et ganske stort problem med denne saka,
og der står vi alene. Det er den avgiften på HFK­gasser
som flertallet i Stortinget la på bl.a. varmepumper før jul,
som selvfølgelig vil føre til at varmepumper nå vil bli dy­
rere. Avhengig av hvilken varmepumpe vi snakker om,
hvor stort omfang osv., kan vi snakke om flere tusen kro­
ner. Det betyr at en gir med den ene handa og tar med
den andre. Det synes jeg i utgangspunktet er en ganske
dårlig politikk. Jeg vil derfor ta opp vårt forslag, nr. 1,
der vi foreslår, nå, som vi gjorde før jul, å fjerne avgiften
på HFK­gasser.
Presidenten: Sylvia Brustad har tatt opp det forslaget
hun refererte til.
Øyvind Vaksdal (FrP): Vinterens strømkrise med en
eksplosjonsartet utvikling i strømprisene og fare for ut­
kobling og rasjonering har til fulle vist at den energipoli­
tikk som er blitt ført av flertallet i denne sal, er totalt feil­
slått. Til tross for utallige advarsler fra Fremskrittspartiet
gjennom mange år har flertallet vendt det døve øret til og
stoppet all utbygging av kraftproduksjon. Vi har gjen­
nom de siste ti år hatt en forbruksøkning på 18--19 TWh,
mens økningen i produksjonen bare har vært en sjettepart
av dette. Det sier seg selv at med en så stor avstand
mellom tilbud og etterspørsel må det gå galt, og det har
det også gjort. Det ser dessverre fortsatt ikke ut til at ver­
ken Regjeringen eller flertallet i dette hus har forstått al­
voret i situasjonen og vil bygge ut mer produksjon av
strøm -- dette til tross for prisøkningene, som gjør flere
og flere av landets innbyggere til sosialhjelpsmottakere.
Regjeringens første tiltak var å bruke 20 mill. kr på en
informasjonskampanje, en informasjonskampanje som
skulle lære det norske folk å skru av strømmen. En kan jo
stille spørsmål om det med vinterens strømpriser skulle
være nødvendig med et slikt tiltak. De fleste har vel, som
jeg, fått en strømregning som får en til å tenke seg om
både en og to ganger før en skrur på varmen. Men penge­
ne til denne etter min mening unødvendige informasjons­
kampanjen er allerede brukt, så det er lite som kan gjøres
med det nå.
Et annet tiltak som Regjeringen har foreslått, er til­
skudd til elektrisitetssparing i private husholdninger. Her
har man foreslått å bevilge 50 mill. kr til eksempelvis
varmepumper, pelletskaminer eller styringssystemer som
bidrar til å begrense elbruken. Det er Enova som skal dis­
ponere bruken og tildelingen av disse midlene. Under ko­
mitehøringen kom det fram fra Enova at en skulle tildele
midler til dem som har de mest kostnadseffektive løsnin­
gene. Samtidig får vi høre at pelletskaminer skal gis for­
trinn når det gjelder tildeling av midler, til tross for at
f.eks. rentbrennende vedovner er minst like effektive og
miljøvennlige. Disse er i tillegg mye billigere, og det har
vært hevdet at man kan få tre ganger så mange kilowatt
ut av disse for de samme pengene. På bakgrunn av dette
tar Fremskrittspartiet til orde for å legge kostnadseffekti­
ve og teknologinøytrale kriterier til grunn ved tildeling
av midlene, for nettopp å få mest mulig kilowatt for hver
krone.
Fremskrittspartiet vil i denne helt spesielle situasjonen
vi har hatt i vinter, støtte Regjeringens forslag til bevilg­
ning.
Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag, nr.
2, i innstillingen.
Presidenten: Øyvind Vaksdal har tatt opp det forsla­
get han refererte til.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg må innlednings­
vis få lov å si at jeg finner det litt ironisk at representan­
ten fra Fremskrittspartiet nå sukker over konsekvensene
som det frie markedet på strøm har medført, et fritt mar­
ked som Fremskrittspartiet har stått i fremste rekke for å
sørge for å drive gjennom. Men det er klart at det er hyg­
gelig at man nå kanskje har sett at dette ikke var så lurt
allikevel.
SV har mange ganger foreslått at det skal innføres en
støtteordning for energiomlegging i husholdningene,
men det var først i forbindelse med vinterens strømkrise
at dette gamle SV­forslaget fikk gehør hos det politiske
flertallet, hvilket naturligvis er svært gledelig. For oss
innebar framleggelsen av St.prp. nr. 42 en seier i seg
selv, til tross for at vi syntes at beløpet Regjeringen la på
bordet, var temmelig puslete. Responsen har nemlig vært
formidabel, og søknadene oversteg raskt de rundt 10 000
som ville fått støtte med det opprinnelige beløpet. I dag
har Enova fått 25 000 søknader, noe som også innebærer
at vi har passert 125 mill. kr. SV utelukker slett ikke at vi
til slutt kan ende opp på et beløp som ligger nærmere
SVs forslag på 300 mill. kr enn Regjeringens forslag på
50 mill. kr.
Men det skal regjeringspartiene på Stortinget ha, at de
har vært lydhøre for kritikken om at en beløpsgrense på
50 mill. kr ville føre til mange avslag. Her har vi altså et
kroneksempel på at de kan høre på fornuft, når de bare
får tenkt seg litt om.
SV står derfor sammen med resten av komiteen om å
innføre denne støtteordningen, at beløpet ikke skal be­
grenses til de 50 mill. kr som Regjeringen opprinnelig
foreslo, og at Regjeringen skal komme tilbake til Stortin­
get når det endelige finansieringsbehovet er avklart. Men
det vi ikke støtter flertallet på, er at det skal settes en så
kort tidsfrist for når søknadene kan innleveres. Det er
bare litt over to uker til den 15. mars, og for mange blir
dette for kort tid til å ta en nødvendig vurdering av om
man kan klare å legge på bordet den egenandelen som
skal til for å gjennomføre et slikt energiomleggingstiltak.
Det er nemlig ikke slik, som flertallet ser ut til å tro, at
alle de 500 000 husholdningene som er fanget i strømfel­
la, har penger på bok eller så høye lønninger at en inves­
tering på 15 000 kr er noe man tar på sparket. Det er nett­
opp derfor vi trenger en langsiktig ordning, slik at det blir

25. feb. -- Bevilgning til tiltak rettet mot å redusere elforbruket 2003
2078
mulig å legge seg opp litt penger for å gjennomføre ener­
gisparetiltak. Det er på den bakgrunn jeg nå vil få ta opp
SVs forslag i innstillingen.
Et annet element som bekymrer oss litt, er at det raset
av søknader som nå har kommet, og som sannsynligvis
vil komme, vil bidra til at markedet for salg av både var­
mepumper og pelletsovner, for ikke å snakke om installa­
tørkapasiteten, kan bli noe anstrengt. I så måte er det vik­
tig for oss at flertallet kan slå fast at eventuelle forsinkel­
ser i levering og montering av utstyret ikke skal føre til at
husholdningene mister det tilskuddet som ligger i ordnin­
gen. Mitt spørsmål til statsråden er da om han kan gi en
garanti for at husholdningene ikke urettmessig skal bli
rammet av eventuelle endringer i markedet for levering
og montering.
Signalet som denne innstillingen gir til husholdninge­
ne, er altså: «Løp og søk!» Nå er det det som gjelder.
Man må legge inn søknaden innen 15. mars for å komme
med på ordningen, men da er man til gjengjeld -- gledelig
nok -- garantert støtte, så framt man fyller kriteriene.
St.prp. nr. 42 er tydelig inspirert av SVs forslag i Do­
kument nr. 8:32, hvilket naturligvis er gledelig. I den for­
bindelse har jeg nok et spørsmål til statsråden: Når vil
statsråden la seg inspirere av SVs andre forslag i Doku­
ment nr. 8:32, om å utvide Husbankens støtteordninger
for installering av vann­ og luftbåren varme, slik at minst
like mange husbankfinansierte hus blir bygd med fleksi­
bel oppvarming som ellers i boligmarkedet? Når vil
statsråden komme med et slikt initiativ?
Presidenten: Ingvild Vaggen Malvik har tatt opp de
forslagene hun refererte til.
Inger S. Enger (Sp): Ja, nå sier Vaggen Malvik her
at hun kjenner igjen det ene forslaget etter det andre, og
føler at en har tenkt på SV når en har kommet med denne
proposisjonen. Jeg føler meg da fristet til å ta litt historie
fra før jul. For da Olje­ og energidepartementets budsjett
ble behandlet den 12. desember, la jeg fram et forslag på
vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet om å utrede en tilskuddsordning for støtte
til installasjon av vann­ og luftbåren oppvarming i boli­
ger og offentlige bygg. Forslaget ble begrunnet med at en
slik tilskuddsordning ville være et viktig bidrag for å sti­
mulere til å ta i bruk nye oppvarmingskilder og å reduse­
re bruken av dyrebar strøm og forurensende olje.
Steensnæs mente at intensjonen i forslaget var positiv.
Det måtte likevel vurderes hva som kunne være lønn­
somt uten statsstøtte. Han nevnte også at det var viktig
ikke å blåse opp et marked, slik at useriøse aktører kom
inn. Det hadde han selvfølgelig helt rett i. Han ønsket å
bygge opp et marked med kvalitet, hvor seriøse aktører
skulle inviteres inn. Han sa seg villig til å se på forslaget
som var lagt fram, og anbefalte at det ble oversendt Re­
gjeringa. Og slik gikk det.
Jeg føler altså på mange måter at det er Regjeringas
bearbeiding av opposisjonens foreslåtte tilskuddsordning
som er til behandling i St.prp. nr. 42 i dag. Riktignok er
forslaget kraftig barbert. Vi hadde gjerne sett at til­
skuddsordningen hadde favnet videre, at det var blitt lagt
opp til å gi tilskudd til flere typer alternativ oppvarming,
og at tilskuddsbeløpet pr. husstand var blitt høyere. Jeg
kan for så vidt beklage at Enova ikke fikk mer penger i
budsjettsammenheng. Det er positivt at de har fått penger
nå, men likevel, det er et stort sluk å tømme i her.
Det er vel og bra at det gis tilskudd til varmepumper,
pelletskaminer og styringssystemer. Men vannbåren var­
me, f.eks., er ikke nevnt i denne proposisjonen. Et vann­
basert oppvarmingssystem er fleksibelt og gir grunnlag
for å kunne nytte mange ulike energibærere. Jeg syns
heller ikke at bruk av bioenergi har fått den plassen den
fortjener. Vi har mye skogsvirke som det i dag ikke er
lønnsomt å hente ut av skogen, og som kunne ha spilt en
mye viktigere rolle i oppvarming enn det gjør. Tidligere i
dag ble det også nevnt at skog var innlandets olje. Det
kan det jo være verdt å merke seg.
Bioenergi kan brukes til vannbåren oppvarming. Men
den kan også brukes mer direkte i vedovner. Vi må ikke
glemme at vedfyring er en svært vanlig måte å varme
opp huset på i dette landet. Senterpartiet har i innstillinga
derfor bedt om at rentbrennende, miljøvennlige vedovner
tas med i tilskuddsordningen. Det er svært mye billigere
-- og vi må også huske på at pelletsovner faktisk trenger
strøm for å være i drift.
Skal tilskuddsordningen utvides ytterligere, trengs det
enda mer penger. Vi har valgt ikke å foreslå dette nå,
men vi vil komme tilbake og vurdere økte bevilgninger i
revidert budsjett.
Ved en utvidelse av tilskuddsordningen til hushold­
ningene må det vurderes om også tyngre investeringer,
slik som vannbåren varme og jordvarme, bør være med.
Det må være en viktig målsetting å få til mer fleksibel
energibruk.
I tillegg til en tilskuddsordningen er det viktig også å
sette i verk andre tiltak for å bedre energisituasjonen og
få til økt bruk av fornybar energi, slik som
-- krav om vann­ eller luftbåren oppvarming i nye hus
over 1 000 m 2
-- at kommunene får anledning til å stille energikrav i
plansaker
-- mer vekt på oppgradering av eksisterende kraftverk
og bygging av minikraftverk osv.
Til slutt: Olje­ og energiminister Steensnæs har fram­
hevet at satsing på fornybar energi og utvikling av gass­
kraftverk med CO 2 ­behandling er flaggsaker for Regje­
ringen. Regjeringen valgte dessverre å kutte bevilgninge­
ne til energiforskning kraftig under budsjettforliket før
jul. Dette er en av de tingene som snarest bør rettes opp
igjen.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagens møte er straks omme.
Presidenten har bare statsråd Einar Steensnæs igjen på
talerlisten i denne sak og regner ikke med at det blir så
mange flere. Presidenten foreslår derfor at vi forlenger
formiddagens møte inntil vi er ferdige med de inntegne­
de talerne på talerlisten.
-- Det anses vedtatt.

25. feb. -- Bevilgning til tiltak rettet mot å redusere elforbruket
2003 2079
Statsråd Einar Steensnæs: Følgene av vinterens be­
kymringsfulle kraftsituasjon har naturlig nok fått stor
oppmerksomhet, og Regjeringen har satt i verk og fore­
slått overfor Stortinget strakstiltak som vi har sett som
nødvendige. Nå viser det seg at det er mange her i salen
som melder seg for erkjennelse av farskapet, eller skulle
jeg si morskapet, hvis det er et begrep, til de ulike forsla­
gene. Når det skaper begeistring i salen, har jeg ingenting
imot at det er flere bidragsytere til det som nå blir vedtatt
av Stortinget. Jeg vil likevel benytte anledningen til å
minne om at det er et skille mellom de kortsiktige tiltake­
ne som er foreslått for å avhjelpe dagens kraftsituasjon,
og den mer langsiktige politikken som er siktet inn for å
bedre forsyningssikkerheten, herunder en miljøvennlig
energiomlegging.
Vannkraften har en dominerende rolle i den norske
energiforsyningen. Det har vært vanskelig for alternative
løsninger å få fotfeste i markedet, noe som igjen har ført
til at vi i dag mangler kompetanse, aktører og teknologi
for slike løsninger. For å imøtekomme framtidens krav til
en mer fleksibel energiforsyning er vi derfor avhengige
av at det utvikles kompetanse og markeder for alternative
energiløsninger og energisparing.
Stortinget har gjennom opprettelsen av Energifondet
og Enova stilt seg bak målene og strategien for omleg­
gingen. Gjennom målrettet og effektiv bruk av tilskudds­
midler skal det bygges opp et levedyktig marked for nye
energiløsninger og tjenester, basert på nye fornybare
energikilder og lavere forbruk. Dette er en strategi som
Regjeringen tror på og vil holde fast på.
I denne proposisjonen varsler Regjeringen at det vil
bli satt i verk en informasjonskampanje i regi av Norges
vassdrags­ og energidirektorat for å informere publi­
kum om den bekymringsfulle kraftsituasjonen og opp­
fordre til strømsparing. En så at husholdningene var
raskt ute med å redusere sitt forbruk tidligere i vinter.
Kampanjen i regi av NVE har derfor blitt rettet mot næ­
ringslivet og offentlig virksomhet, hvor potensialet er
stort. 20 000 private og offentlige virksomheter har i lø­
pet av kampanjen mottatt brev med informasjon og tips
om strømsparing.
Jeg er fornøyd med at komiteen slutter opp om denne
kampanjen.
Når det så gjelder forslaget om en midlertidig støtte­
ordning for alternative oppvarmingsløsninger, har dette
blitt svært positivt mottatt av folk. Jeg viser til de tall
som er referert av representantene her i dag. Jeg vil un­
derstreke at denne ordningen er ment å være et strakstil­
tak med utgangspunkt i den spesielle situasjonen vi nå er
i. Det er svært mange forbrukere som i vinter har vist in­
teresse for alternative oppvarmingsmåter. Vi ønsker å ut­
nytte den oppmerksomheten ved å gjøre slike investerin­
ger lettere.
Formålet med denne ordningen er å muliggjøre en in­
vestering for privatpersoner som ønsker et alternativt
oppvarmingssystem, samt å øke utbredelsen av nye ener­
gieffektive teknologier. Det er husholdninger som bruker
elektrisk energi til hovedoppvarming i sine boliger, som
er målgruppen.
Jeg er svært opptatt av at ordningen skal stille krav til
kvalitet, både når det gjelder produktene i seg selv og
selve installasjonen. Markedet for varmepumper, pellets­
kaminer og styringssystemer er sårbart og avhengig av at
kundene blir fornøyde, og av at serviceapparatet rundt
fungerer. Vi må derfor unngå å overstimulere markedet
og skape en mulighet for kortsiktige profittjegere. Videre
er det lagt vekt på at de som søker om støtte, skal få god
informasjon om produktene de ønsker å kjøpe, samt for­
slag til andre måter en kan spare strøm på.
Stortinget har foreslått en frist til 15. mars for å kunne
søke om støtte gjennom denne ordningen. Det mener jeg
er en rimelig tidsfrist. Ordningen er allerede i dag gjort
godt kjent gjennom media og vil bli ytterligere gjort godt
kjent gjennom dagspressen. Søknader etter fristen vil
ikke bli vurdert. Jeg ønsker at Enova skal behandle søk­
nadene effektivt, slik at det raskt kan sendes ut tilsagns­
brev. Enova vil da få en oversikt over hvor stor andel av
søknadsmengden som faktisk kvalifiserer til tilskudd, og
etter hvert hvor mange av søkerne som faktisk gjennom­
fører investeringen. Dette vil gi oss grunnlag for å vurde­
re den endelige finansieringsrammen.
På bakgrunn av erfaringene med ordningen vil Enova
evaluere resultatene, effekten i markedet og hvorvidt en
slik ordning bør inngå i Enovas langsiktige arbeid med
en miljøvennlig energiomlegging.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Øyvind Vaksdal (FrP): Regjeringen skriver i propo­
sisjonen følgende:
«Husholdninger vil kunne få støtte til for eksempel
varmepumper, pelletskaminer [...] eller styringssyste­
mer som bidrar til å begrense elbruken.»
Til tross for at man skriver at dette er eksempler, vil
man åpenbart nå følge slavisk disse eksempler og ikke
bruke pengene der de kaster mest av seg. Vil statsråden
gi meg en forklaring på hvorfor man ikke vil legge kost­
nadseffektive og teknologinøytrale kriterier til grunn ved
tildeling av disse midlene? Jeg trodde hele hensikten
med dette tiltaket var å dempe presset i etterspørselen
etter strøm. Da må man kunne bruke pengene der de vir­
ker best, uavhengig av teknologi.
Statsråd Einar Steensnæs: I utgangspunktet gir jeg
min tilslutning til prinsippet i det som representanten
Vaksdal nå hevdet om kostnadseffektive løsninger. Det
er da slik at departementet ønsker å forholde seg til Eno­
va som det fagorgan som kan bedømme dette. Det er vel­
dig greit å komme med kreative innspill, både fra Stortin­
get og andre, for hvordan det kan skje, og jeg vet at de
såkalte rentbrennende vedovnene blir vurdert av Enova.
Det er likevel et par forhold som jeg er blitt gjort opp­
merksom på, og som gjør at en har stilt spørsmål ved om
det er hensiktsmessig. For det første er det prisen. Prisen
på slike vedovner er betydelig lavere enn prisen på pel­
letskaminer, f.eks., og det er da ikke uten videre nødven­
dig med statlig tilskudd for å foreta en slik investering.
For det andre gir pelletskaminer mulighet for styring av

25. feb. -- Bevilgning til tiltak rettet mot å redusere elforbruket 2003
2080
varmen tilsvarende det vi har på andre typer varmekilder
som kan termostatstyres eller reguleres. Det kan ikke en
vedovn, ikke på samme måten i hvert fall. Det er grunnen
til at departementet forholder seg til Enovas forslag til
hvordan dette regelverket skal utformes. Det ligger alle­
rede et forslag til det regelverket på Enovas nettsider, og
det er riktig at der er disse vedovnene ikke med. Men,
som sagt, de kostnadseffektive, de beste og de mest hen­
siktsmessige løsningene vil ligge i bunnen for den vurde­
ring av de innretninger og installasjoner som vil kunne
komme inn under ordningen.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg kan godt innrøm­
me statsråden farskapet til forslaget, i og med at jeg så
godt kjenner til hvordan det har blitt til, og at jeg vet hvor
morskapet ligger.
Jeg oppfattet ikke at statsråden i sitt innlegg gav noen
svar på de spørsmålene jeg stilte ham i innlegget mitt, og
jeg vil gjerne at han utdyper litt nærmere det jeg tok opp
i forhold til markedet, som kan bli anstrengt om man får
en så kort tidsfrist for søknadene som 15. mars. Det er
viktig for oss at man kan få slått fast fra denne talerstolen
at eventuelle forsinkelser i levering og montering av ut­
styret ikke skal føre til at husholdningene mister det til­
skuddet som ligger i ordningen. Jeg håper at statsråden
kan gi en slik garanti fra denne talerstolen.
I tillegg håper jeg at statsråden kan kommentere om
han nå har latt seg tilstrekkelig inspirere av SV, slik at
han etter hvert kommer tilbake med et forslag om å se på
Husbankens støtteordninger -- som er det andre forslaget
i Dokument nr. 8:32, og som han foreløpig ikke har sig­
nalisert noe ønske om å ta på seg farskapet til.
Presidenten: Det fine med forslag i Stortinget er at de
er forholdsvis kjønnsnøytrale, så om det er farskap eller
morskap, spiller egentlig ingen rolle.
Statsråd Einar Steensnæs: Det har vært mange frie­
re -- for å holde meg til bildet -- til flere av disse forslage­
ne. Men ettersom mitt parti ikke er tilhenger av løsaktige
og ukjente forbindelser, gir jeg straks SV for så vidt den
honnør at de har spilt inn et forslag som har dannet
grunnlag for det Regjeringen har kommet med. Det har
jeg ingen problemer med å gi anerkjennelse for. Så er det
kvittert ut.
Når det gjelder fristen 15. mars, mener jeg oppriktig
at neppe noe tiltak -- jeg vil påstå ikke noe annet tiltak --
som er blitt fremmet i kjølvannet av den anstrengte kraft­
situasjonen, har blitt bedre kjent for folk, både gjennom
redaksjonelle artikler på lederplass og gjennom avisinn­
legg, enn nettopp denne ordningen. Alle som med rime­
lighet kunne tenke seg å være interessert, har vært klar
over at dette kommer. Når vi så i tillegg, etter at Stortin­
get har vedtatt dette, annonserer gjennom Enova for ord­
ningen, mener vi at vi har gitt alle som i det hele tatt har
intensjoner om å utnytte denne ordningen, all mulig tid
og grunn til å søke.
Når det gjelder dette med å la seg inspirere av SV,
skal vi ikke utelukke at det kan skje igjen. Men jeg vil i
dette tilfellet vise til at det er kommunalministeren som
administrerer ordningen under Husbanken, og Stortinget
har gjennom brev fra henne blitt gjort oppmerksom på de
låneordninger som eksisterer for den type energiomleg­
ging, selv om selve tilskuddsordningen er tatt bort.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 2095)
Presidenten vil nå heve møtet. Nytt møte settes kl. 18,
og vi starter med behandlingen av sak nr. 11.
Møtet hevet kl. 15.10.

Em. 25. feb. -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen, Djupedal og Langeland
om ny vurdering av Snøhvit­utbyggingen
2003 2081
Møte tirsdag den 25. februar kl. 18
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 54)
S a k n r . 1 1
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag
fra stortingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Øystein
Djupedal og Hallgeir H. Langeland om ny vurdering av
alle sider ved Snøhvit­utbyggingen (Innst. S. nr. 136
(2002­2003), jf. Dokument nr. 8:35 (2002­2003))
Leif Frode Onarheim (H) (ordfører for saken): Når
stortingsrepresentantene Halvorsen, Djupedal og Lange­
land fremmer forslag om å stoppe utbyggingen av Snø­
hvit, må det skyldes ønske om å få en omkamp etter at
Stortinget, med stort flertall, gav grønt lys for Snøhvit i
henhold til Innst. S. nr. 100 for 2001­2002.
Jeg tror alle i denne sal egentlig er bekymret over de
kostnadsoverskridelser som allerede er avdekket av Stat­
oils ledelse når det gjelder Snøhvit­utbyggingen. Det er
viktig at utbyggere og lisenshavere nå følger prosjektet
ekstra godt opp for å unngå ytterligere negative overras­
kelser.
Statoil har opplyst til Olje­ og energidepartementet at
dersom prosjektet stoppes nå, vil det påløpe om lag
12 milliarder kr i forbindelse med forpliktelser i allerede
inngåtte kontrakter. Videre viser Statoils beregninger til
statsråden at prosjektet fortsatt er samfunnsøkonomisk
lønnsomt. Etter kostnadsøkningen vil nåverdi før skatt
bli om lag 6,5 milliarder kr.
Etter min mening er det ikke vanskelig å velge
mellom 6,5 milliarder pluss og 12 milliarder minus. På
dette grunnlag mener derfor komiteens flertall at det ikke
er grunnlag for å fremme en sak for Stortinget der alle si­
der ved Snøhvit­utbyggingen belyses, med sikte på å gi
Stortinget mulighet til å vurdere ulike scenarioer for den
videre utbygging av Snøhvit. Flertallet foreslår derfor at
forslaget avvises.
Hallgeir H. Langeland (SV): Når eit prosjekt blir
overskride med 5,8 milliardar kr allereie i startfasen,
meiner SV det er nødvendig å stoppa opp og tenkja seg
om. 5,8 milliardar kr tilsvarer om lag to operabygg, iall­
fall med dagens kalkylar, eller ein berbar pc til kvar av
dei 600 000 elevane som går i norsk grunnskule. Det er
altså betydelege beløp me snakkar om i overskridingar i
ein tidleg fase av prosjektet. Det kan gjerne oppfattast
som omkamp, men ansvarsmedvit kan det òg oppfattast
som når ein ønskjer å stoppa opp for å sjå om eit prosjekt
er økonomisk forsvarleg å gjennomføra.
Som Stortinget er klar over, var SV prinsipielt imot ei
utbygging av Snøhvit m.a. på grunn av usikkerheit knytt
til miljø, usikkerheit knytt til fiskeressursar og usikker­
heit knytt til dei konsekvensutgreiingane som Regjeringa
har sagt skal koma. Når ein får så store overskridingar
som her, er SV sjølvsagt det første partiet til å stoppa
opp, akkurat slik som me har gjort i tidlegare saker som
Stortinget har hatt til behandling, når beløpa er blitt
enormt store, slik som dei kan bli innanfor denne sekto­
ren. Me tek derfor i første omgang opp eit forslag som
ikkje blir vedteke fordi stortingsfleirtalet ønskjer å køy­
ra på utan å tenkja på at det kan koma nye kostnads­
overskridingar. Men me ønskjer å ta ein pause for å for­
sikra oss om at ein ikkje held fram med desse over­
skridingane.
Dette forslaget fell, og SV taper sånn sett den runden.
Me tapte kampen om Snøhvit når det galdt konsekvens­
utgreiingar og miljøomsyn, og me taper òg no når det
gjeld dette med å stoppa opp i forhold til overskridingar.
Då startar me kampen for at oppdraget skal gå til norsk
industri. Det er rett og rimeleg. Men kva skjer då? Jo, me
veit at fagrørsla, Arbeidarpartiet og andre har engasjert
seg i at Statoil skal bruka norsk leverandørindustri, norsk
verftsindustri. Statoil vel dessverre likevel, ut frå det som
stortingsfleirtalet har sagt, nemleg at dei skal driva kost­
nadseffektivt -- det er eit børsnotert selskap som skal tena
aksjonærane sine -- ein oppdragsgjevar i Spania i staden
for norsk verftsindustri. Det beklagar SV sjølvsagt. Men
det betyr altså at stortingsfleirtalet gjennom sin politikk
har gjeve frå seg dei styringsinstrumenta dei før hadde,
då dette selskapet var 100 pst. statleg.
Så kan ein seia, slik nokon seier, at ein ikkje brukte
styringsretten då det var 100 pst. statleg. Nei, det er rik­
tig, ein gjorde ikkje det, ikkje mange gonger iallfall, men
moglegheita var der. Når ein har AS­ifisert selskapet, har
ein altså redusert moglegheita til òg å styra oppdrag. Det
beklagar SV sjølvsagt, og me minner om at Senterpartiet
og SV gjekk imot privatiseringa.
For at ein likevel skal gjera eit forsøk, fremjar me der­
for følgjande forslag:
«Stortinget ber Regjeringa fremme tiltak for å sikre
at oppdrag knyttet til utbygging på norsk sokkel kan
utføres av norsk verftsindustri.»
Det har stortingsfleirtalet vore med på før, spesielt
knytt til dei skatteregima og subsidieregima som ein
eventuelt må ha i EU. Men me meiner det er viktig òg i
denne saka å slå fast at ein må prioritera nasjonal industri
ved utbygging på norsk sokkel.
Eg tek med dette opp dei to forslaga frå SV.
Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Statsråd Einar Steensnæs: Snøhvit­utbyggingen ble
vedtatt av Stortinget den 7. mars 2002. Jeg orienterte
Stortinget den 17. desember 2002 om kostnadsøkningen
på 5,8 milliarder kr. Prosjektet er fortsatt samfunnsøko­
nomisk lønnsomt. Statoil og de andre rettighetshaverne i
Snøhvit har opplyst at de ønsker å videreføre prosjektet.
En stans i prosjektet vil påføre selskapene og samfunnet
store kostnader. Statoil opplyser om at dersom prosjektet
stoppes nå, vil det påløpe kostnader for om lag
12 milliarder kr i forbindelse med forpliktelser i allerede

Em. 25. feb. -- Forslag fra repr. Kristin Halvorsen, Djupedal og Langeland
om ny vurdering av Snøhvit­utbyggingen
2003
2082
inngåtte kontrakter. I tillegg til dette har rettighetshaver­
ne allerede investert om lag 2,2 milliarder kr i prosjektet.
Det er åpenbart ufornuftig å stanse prosjektet på dette
tidspunktet.
Jeg har bedt operatøren om å informere departementet
umiddelbart dersom det framkommer vesentlig ny infor­
masjon om Snøhvit LNG. Stortinget vil i så fall bli orien­
tert på egnet måte.
Når SV­representanten vil stoppe Snøhvit­utbyggin­
gen med umiddelbar virkning, synes de også fullstendig
å overse at vi faktisk har gitt tillatelse til å bygge ut Snø­
hvit. Kravene til å omgjøre et slikt forvaltningsvedtak er
strenge. Å trekke tilbake tillatelsen til å bygge ut Snøhvit
vil være et meget alvorlig inngrep og er derfor overhodet
ikke aktuelt.
Jeg er derfor tilfreds med at flertallet tilrår å avvise
SVs forslag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg er for så vidt einig i
at statsråden har opptredd ryddig og informert Stortinget
om overskridingane som har vore. Samtidig vil eg seia at
sjølv om godkjenning til utbygging er gjeven, er staten
ein så stor del av dette prosjektet at dersom staten finn
det nødvendig å gripa inn i forhold til dei overskriding­
ane som er komne, eventuelt nye som måtte koma, er det
klart at då må staten som majoritetseigar i Statoil, og som
stor eigar i lisensen, sjå på kva utgiftene av å fortsetja vil
vera.
No vel stortingsfleirtalet og Regjeringa å gå vidare.
SV har reist dette som ei problemstilling og viser til at
når det gjeld så store pengar som det her er snakk om, må
ein tenkja seg nøye om før ein går vidare. Stortingsfleir­
talet vel noko anna.
Spørsmålet til statsråden er likevel knytt til oppdraget
til norsk verftsindustri. Som statsråden veit, har SV ein
annan olje­ og gasspolitikk enn den politikken som stort
sett har vore ført av stortingsfleirtalet. Me har ein meir
langsiktig politikk, med lågare tempo. Spørsmålet er spe­
sielt knytt til dette med Statoil. At Statoil blei privatisert
av eit stortingsfleirtal, inneber det at ein tydeleggjorde at
Stortinget seier frå seg det høvet til å styra som ein hadde
før selskapet blei privatisert? Og er det umogleg for Stor­
tinget seinare å gripa inn i høve til Statoil, f.eks. når Stat­
oil skal velja oppdragsgjevarar, nettopp på grunn av den
privatiseringa?
Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Lange­
land sa at SV har reist det som en problemstilling at vi al­
lerede har fått en betydelig overskridelse på Snøhvit­
kontrakten. SV har ikke bare reist en problemstilling,
men de har faktisk i dag i Stortinget også foreslått å stan­
se prosjektet. Det er noe helt annet. Jeg tror hele Stortin­
get, og statsråden inklusiv, har betydelig bekymring
knyttet til kostnadsrammene for Snøhvit­prosjektet. Det
har jeg orientert Stortinget om like før jul i fjor. Og jeg
har sagt at jeg vil følge denne kontrakten meget nøye. Jeg
har forholdsvis hyppig kontakt med Statoil om dette, og
jeg har lovt Stortinget at jeg skal komme tilbake, om
nødvendig, dersom det skulle vise seg at det blir ytterli­
gere problemer i forhold til kostnadsoppfølgingen. Hvis
det da skulle vise seg å være grunn for å ta andre beslut­
ninger, vil jeg selvfølgelig legge slike forslag fram for
Stortinget. I dag er det ingen grunn til å gjøre det. Dette
er forvaltningsvedtak som medfører ganske store kostna­
der hvis en i dag skulle vedta å stanse dette prosjektet,
slik jeg gjorde rede for i mitt første innlegg.
Når det gjelder den andre delen av denne saken, er jeg
litt usikker på om dette er innenfor forslagets ramme,
eller om det er en helt annen debatt, nemlig om norsk
verftsindustris konkurranseevne og muligheter for å nå
fram i internasjonale kontrakter. Men det er fremmet som
et forslag. Min kommentar til det er at vi fra Regjerin­
gens side gjør alt som er mulig å gjøre for å beholde et
konkurransekraftig og kostnadseffektivt petromaritimt
miljø, altså de som forsyner oljeindustrien med nødven­
dige installasjoner og innretninger. Det har vi hatt, og det
tar Regjeringen sikte på at vi også skal ha for framtiden.
Men det er klart at det er betydelige utfordringer knyttet
til å vinne kontrakter i en internasjonal konkurransesitua­
sjon. Og det er det det dreier seg om, ikke at Statoil er
omorganisert som et AS.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Inger S. Enger (Sp): Jeg skal bare knytte noen korte
kommentarer til denne saken. Jeg syns den har blitt godt
belyst ved representanten Onarheim og energiministeren.
Så fikk vi også den andre siden belyst av representanten
Langeland. Dette innlegget blir vel en blanding av en
kort kommentar og en replikk.
Det var svært alvorlig å høre olje­ og energiminister­
ens orientering den 17. desember om de store overskri­
delsene i Snøhvit­prosjektet, som han også nevnte her i
sted. Statoil hadde da beregnet at kostnadsøkningen var
5,8 milliarder kr, og det meste av dette gjaldt landanleg­
get, som burde ha vært forholdsvis greit å forhåndskalku­
lere. Vi har også lest at selskapene som er knyttet til Snø­
hvit­utbyggingen, sier at de ikke ville ha startet prosjek­
tet hvis de hadde visst om disse store kostnadsøkningene.
Jeg tar enda litt mer fra den orienteringen, for da
framholdt statsråd Steensnæs at kostnadsutviklingen var
bekymringsfull og at situasjonen som hadde oppstått, var
svært uheldig. Det har han for så vidt understreket i dag
også. Han understreket den gang, som nå, at han ville føl­
ge prosjektet nøye og at Stortinget skulle være orientert
om dette.
I dag fikk vi høre at prosjektet ville koste
12 milliarder kr, hvis det ble stoppet nå. Senterpartiet
velger å la dette gå videre. Sjøl om det er en kjent sak at
vi var imot Snøhvit­utbyggingen i sin tid, forholder vi
oss til de realitetene som nå er. Men vi forutsetter at
Olje­ og energidepartementet følger kostnadsutviklingen
i prosjektet nøye framover. Det må føres en grundig kost­
nadskontroll i forhold til de vedtakene som er gjort, og
Stortinget må bli orientert på en egnet måte dersom det

Em. 25. feb. -- Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden, tillatelse til overføringer
til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk
2003 2083
blir vesentlige endringer i kostnadsoverslagene i forhold
til det som allerede er presentert.
Senterpartiet vil forbeholde seg muligheten til på et
seinere stadium å komme tilbake til og vurdere om det er
behov for en helhetlig evaluering av Snøhvit­utbyggin­
gen.
Til slutt har jeg lyst til å spørre energiministeren om
hvor mye som må til før han kommer tilbake til Stortin­
get og snakker om kostnadsutviklingen.
Sylvia Brustad (A): Nå har representanten Onar­
heim redegjort for flertallets syn på en glimrende måte,
og det dekker også det Arbeiderpartiet mener i denne sa­
ken. Men la meg bare legge til noen få ord.
Vi ser med stort alvor på de overskridelsene som alle­
rede har kommet på Snøhvit. De må tas på stort alvor.
Men det betyr ikke at vi ønsker å stoppe Snøhvit­utbyg­
ginga, slik som SV foreslår. At SV foreslår det, er ikke
noe nytt, siden de har stemt imot hele utbygginga.
Når det så gjelder spørsmålet om norsk verftsindustri
knyttet opp mot Snøhvit, som i og for seg ikke er direkte
tema i dette Dokument nr. 8­forslaget, så la meg bare si
at Arbeiderpartiet mener det var veldig synd at oppdraget
gikk til Dragados. Det er klar at et av argumentene for å
få Snøhvit på plass var at man skulle prøve å sikre forut­
sigbarhet for norsk industri. Det illustrerer bare den
situasjonen som store deler av norsk leverandørindustri
nå er i. Det betyr at vedtaket som Stortinget gjorde rett
før jul, der Regjeringa ble pålagt å gå gjennom konkur­
ransesituasjonen for norsk verftsindustri, haster. Hvis det
er slik at prisforskjellen mellom norske verft og i dette
tilfellet et spansk verft, faktisk er på 40--50 pst., er situa­
sjonen meget alvorlig. Vi kan ikke sitte stille og se på at
arbeidsplass etter arbeidsplass forsvinner ut av landet.
Det betyr at det må handles, og det må handles raskt. Jeg
vil bare understreke hvor alvorlig dette er, og vi forutset­
ter at Regjeringa kommer tilbake til Stortinget med for­
slag som gjør at vi kan handle. Det må skje meget hurtig.
Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Enger
spurte: Hva må til før statsråden kommer tilbake til Stor­
tinget og orienterer? Jeg tror at hvis jeg skal komme
utenom ordinære prosesser, som f.eks. et statsbudsjett
eller et revidert nasjonalbudsjett, må det foreligge noe av
en slik alvorlighetsgrad at det blir vurdert slik at Stortin­
get bør få umiddelbar beskjed om dette. Men jeg ser ikke
bort fra at jeg under enhver omstendighet vil kunne orien­
tere Stortinget om framdriften i prosjektet, f.eks. i for­
bindelse med et nasjonalbudsjett eller et revidert nasjo­
nalbudsjett, siden denne saken har blitt så sterkt fokusert.
Foreløpig er det ingen opplysninger om at det skulle lig­
ge ytterligere kostnadsøkninger i dag. Det er ingen slike
informasjoner. Prosjektet går videre, og foreløpig ser det
ut som at den videre framdrift går tilfredsstillende.
La meg til dette med konkurransedyktig norsk leve­
randørindustri si at Regjeringen er opptatt av at vi har en
norsk industri som har konkurransekraft også internasjo­
nalt, men da under rettferdige internasjonale konkurran­
seregler. Regjeringen har sagt at den ønsker å gå et styk­
ke for å se om så er tilfellet også med de kontraktene som
det har vært en del oppmerksomhet rundt -- kontrakten
med verftet Dragados, når det gjelder Kristin Riser, og
når det gjelder Snøhvit­kontrakten. Vi har lagt fram et
stramt budsjett for dette året. Det har bidratt til lavere
rentenivå, det har vi allerede sett, og vi ser at et moderat
lønnsoppgjør også vil dra i samme retning. Det har vært
interessant å legge merke til at Arbeiderpartiets leder og
parlamentariske leder har uttrykt til pressen at heller ikke
Arbeiderpartiet ville kunne instruere Statoil i denne sa­
ken. Det er det viktig å få understreket. Vi står sammen
om at konkurransereglene skal være rettferdige og like­
verdige, og at både myndighetene og arbeidslivets parter
bidrar til at vi styrker konkurranseevnen i norsk industri.
Sylvia Brustad (A): Jeg vil bare kort presisere at det
er ingen fra Arbeiderpartiet som har tatt til orde for å in­
struere Statoil i denne saken. Men vi har uttrykt sterk be­
kymring for at det som skjedde i forbindelse med Snø­
hvit, skjedde, og for det som også har skjedd andre ste­
der. Vi bør gjøre det vi kan for å unngå det i framtida,
slik at også norsk leverandørindustri er konkurransedyk­
tig. Men altså: Ingen av oss har tatt ordet «instruksjon» i
vår munn.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 11.
(Votering, se side 2096)
S a k n r . 1 2
Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om ny regu­
leringskonsesjon for Byglandsfjorden m.m. i Otravass­
draget og tillatelse til diverse overføringer til Brokke
kraftverk og bygging av Skarg kraftverk (Innst. S. nr. 124
(2002­2003), jf. St.prp. nr. 73 (2001­2002))
Ingmar Ljones (KrF) (ordførar for saka): Ved be­
handlinga av denne saka blir det gitt konsesjon for fram­
leis å kunna regulera Byglandsfjorden og ein del andre
vatn i Otravassdraget, og i tillegg konsesjon for ytterle­
gare overføringar og bygging av Skarg kraftverk. Dette
vil gi ein auke på 180 GWh. Reguleringane vil gi ein
auke i vinterproduksjonen på 211 GWh. Vinteren i år har
vist at det er rett prioritering, og denne produksjonen vil
koma vel med når forbruket er størst.
Komiteen, og kanskje spesielt eg som saksordførar,
har fått mykje interessant tilleggsinformasjon både gjen­
nom orientering og høyring, gjennom telefonsamtalar,
eigne møte, brev og e­post. Dei aktuelle kommunane har
med overtydande argumentasjon og ljosbiletedokumen­
tasjon gitt informasjon som komiteen har teke omsyn til.
Problema som følgje av reguleringane har vore ulikt
vektlagde avhengig av kven som har uttalt seg. Eitt felles
problem har gått igjen i kontaktane til oss: Grunneigarar,
frilufts­ og miljøorganisasjonar, turistnæringa, dei aktu­
elle kommunane og regulanten har alle peika på at den
aukande og skjemmande framveksten av krypsiv må be­
handlast spesielt.

Em. 25. feb. -- Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden, tillatelse til overføringer
til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk
2003
2084
Fleirtalet i komiteen, alle unnateke SV, viser til at
krypsiv i vassdraget er eit stort og uløyst problem. Høy­
ringsinstansane har også hatt fokusering på forsuring i
Nedre Otra. Dei aktuelle kommunane har bedt om at re­
gulanten må gi forsuringsproblemet spesiell merksemd,
slik at det kan bli sett i verk tiltak for å betra levevilkåra
for den stadbundne laksestamma. Fleirtalet i komiteen
stør dette.
Ettersom det trengst spesielle tiltak både mot krypsiv
og forsuring i vassdraget, gjer fleirtalet framlegg om å
auka avsetninga i eit eige fond med 10 mill. kr, slik at av­
setninga blir på 20 mill. kr. Denne auken av fondet gjer
at det er rom både for forsking og praktiske tiltak mot dei
spesielle problema.
Det har vore mykje fokusering på næringsfondet. De­
partementet tilrår at det blir gitt 39 mill. kr i næringsfond
i tillegg til konsesjonsavgiftene, og komiteen stør denne
tilrådinga. Fordelinga til kommunane blir slik: Bykle
kommune får 15 600 000 kr, Valle kommune 5 mill. kr,
Bygland kommune 15 250 000 kr, Evje og Hornnes
kommune 3 150 000 kr.
Som det går fram av merknadene, har fleirtalet i ko­
miteen gått inn for ei uvanleg stor avsetjing til fond, og
dette vil koma alle dei aktuelle kommunane til gode.
Setesdalen er altfor vakker til at framveksten av krypsiv
skal få halda fram og ha ei så dominerande og skjem­
mande rolle som tilfellet er i dag. Fleirtalet i komiteen
har merka seg problema som er knytte til effektkjøring
og regulering av vassdraget. Det er positivt at Otteraaens
Brugseierforening fram til no har vore imøtekomande for
å dempa følgjene av desse problema.
Ved behandlinga av saka er det lagt til grunn at regu­
lanten framleis vil vera imøtekomande og gjennomføra
avbøtande tiltak så langt det let seg gjera for å kunna
gjennomføra rafting i vassdraget og turisttrafikk på Byg­
landsfjorden.
SV har eige framlegg i saka, og dei vil gjera greie for
det.
På vegner av dei andre partia vil eg tilrå komiteen si
innstilling.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg kan slutte meg til det
saksordføreren har sagt. Jeg synes energi­ og miljøkomi­
teen har greid å finne fram til en grei løsning på en sak
som har mange vanskelige avveininger i seg.
Jeg synes det er viktig å ha i tankene at søknaden gjel­
der opprettholdelse av eksisterende magasiner og manø­
verreglement, med unntak av Byglandsfjorden. Regule­
ringen vil endre vannføringen slik at den blir noe mindre
om sommeren, og økt om vinteren.
De to overføringene som det er søkt om, har det vært
stor diskusjon rundt. Mange i Øvre Setesdal mener at de
har bidratt nok til fellesskapet, og at de stadig må kjempe
for å beholde de inntektene de mener de rettmessig har
krav på. Derfor er ytterligere tørre bekker og redusert
vannføring ikke populært.
Slik jeg har oppfattet debatten, har likevel den største
innvendingen mot utbygging vært dette krypsivproble­
met. Om en videre utbygging og overføringen vil forver­
re krypsivproblemet nedenfor Valle, er ikke utenkelig.
Jeg er klar over at det pr. i dag ikke fins en fullgod løs­
ning, men at kraftutbygging er en årsak, er det ikke tvil
om.
Jeg er svært godt fornøyd med at det nå er avsatt
20 mill. kr for å arbeide med å redusere krypsivproble­
met i Otravassdraget. Dette er som sagt svært bra.
Når det gjelder næringsfondet, hadde jeg kunnet øns­
ket meg at fordelingen hadde vært noe bedre til fordel for
Bygland. Men jeg ser at det må fordeles etter en viss for­
delingsnøkkel for at det skal ha en rettferdighet overfor
andre konsesjoner.
Det er også positivt at komiteen har lagt seg så høyt
både på naturhestekrefter og konsesjonsavgifter. Etter
min vurdering er dette en god sak for kommunene og
for samfunnet. De som kanskje er noe misfornøyd, er
utbyggerne, men jeg tror det også for dem er en svært
god sak.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Også i denne saken
har SV en litt annen oppfatning enn flertallet i komiteen
har. Etter vår mening ser vi her et eksempel på en stykke­
vis og delt­behandling av et regulert vassdrag, noe som
ikke vil gjøre det mulig å få et helhetlig overblikk over
de konsekvensene de ulike reguleringene vil ha for vass­
draget.
Otravassdraget omfatter flere konsesjoner som går ut
på ulike tidspunkt, noe som gjør helhetlige grep i forhold
til reguleringen av vassdraget vanskelig. Behandlingen
av forslaget om ny reguleringskonsesjon for Byglands­
fjorden m.m. i Otravassdraget og tillatelse til diverse
overføringer til Brokke kraftverk og bygging av Skarg
kraftverk kunne imidlertid vært en anledning til å ta et
mer helhetlig grep om saken.
Hovedårsaken til at vi mener at det er riktig med en
slik helhetlig gjennomgang, er problemene med gjengro­
ing på grunn av krypsiv som man har i Otra. Her må jeg
få lov å bemerke at når saksordføreren framstiller det
som om SV ikke er opptatt av krypsiv, er ikke det tilfel­
let. Tvert imot, vi mener dette miljøproblemet kan fjer­
nes eller reduseres ved at man tilfører større mengder
flomvann nedover vassdraget. Forslaget vi har til be­
handling i dag, vil imidlertid forsterke problemene med
krypsiv i Otra. Det er problemet.
NIVAs undersøkelse, som delvis er gjengitt i proposi­
sjonen, konkluderer med at kraftutbygging er den domi­
nerende årsaken til krypsivproblemene. En helhetsvurde­
ring av vassdraget ville også vært i tråd med rådene til
fylkesmannen i Vest­Agder og DN om hvordan man skal
håndtere denne saken.
Videre er vi i SV bekymret for de økonomiske konse­
kvensene for kraftverkene Iveland og Steinsfoss lenger
nede i elva som følger av den foreslåtte reguleringskon­
sesjonen for Byglandsfjorden. Vi synes ikke at de svare­
ne vi fikk i forbindelse med den åpne høringen, var spe­
sielt beroligende, da utbygger mest var opptatt av å baga­
tellisere dette spørsmålet. En helhetlig vurdering ville ha
avdekket dette -- og klargjort eventuelle erstatningsbe­
hov.

Em. 25. feb. -- Ny reguleringskonsesjon for Byglandsfjorden, tillatelse til overføringer
til Brokke kraftverk og bygging av Skarg kraftverk
2003 2085
På denne bakgrunn ønsker jeg å ta opp forslaget om
tilbakesendelse av saken, som SV har fremmet, og som
er inntatt i innstillingen.
Når det er sagt, er vi på bakgrunn av innstillingen fra
komiteen oppmerksom på at dette forslaget sannsynlig­
vis ikke oppnår det nødvendige flertall. Jeg vil derfor få
lov til å signalisere subsidiær støtte til I og III i innstillin­
gen. På grunn av at beløpet som avsettes til undersøkel­
ser og tiltak mot begroing og forsuring i Otravassdraget,
økes til 20 mill. kr, kan vi subsidiært stemme for en fort­
satt regulering av Byglandsfjorden.
Når det gjelder Otra Kraft og Otteraaens Brugseierfor­
enings søknad om nye overføringer til Brokke nord og
sør og bygging av Skarg kraftverk, vil vi påpeke at Setes­
dal allerede er hardt belastet med vannkraftutbygging, og
at denne nye utbyggingen innebærer tørrlegging av
Bjørnarå og Bestelandså. Denne søknaden bryter også
med samlet plan, der en eventuell kraftutbygging er sti­
pulert til et vesentlig mindre omfang. SV vil på grunn av
dette stemme imot II i innstillingen.
Presidenten: Ingvild Vaggen Malvik har tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Statsråd Einar Steensnæs: Proposisjonen om Otra­
vassdraget behandler i realiteten to saker. Den ene saken
dreier seg om fornyelse av reguleringskonsesjoner, uten
at det er søkt om nye inngrep. Den andre saken dreier seg
om ytterligere overføringer i vassdraget, med bygging av
Skarg kraftverk.
Jeg er glad for at komiteens flertall ser verdien av at
Otteraaens Brugseierforening får adgang til fortsatt å re­
gulere vassdraget. Jeg er også godt fornøyd med at fler­
tallet støtter Regjeringens forslag om ytterligere overfø­
ringer og bygging av Skarg kraftverk. Disse nye overfø­
ringene vil gi en økt kraftproduksjon på om lag
170 GWh. En slik økning vil være et positivt bidrag til
landets kraftoppdekning. Jeg vil også ha nevnt at denne
tilleggsutbyggingen er et glimrende eksempel på at ek­
sisterende vannkraftstruktur må utnyttes bedre, slik det
framgår av Sem­erklæringen.
Jeg kan ikke se at det har noe for seg -- slik mindretal­
let fra SV ber om -- at Regjeringen foretar en samlet vur­
dering av hele Otravassdraget før de to konkrete sakene
blir behandlet. Det er nå gått mange år siden regulerings­
konsesjonene gikk ut, og det er på tide at det kommer en
avklaring med tanke på videre drift av vassdraget. Både
regulanten, kommunene og folk flest som berøres av re­
guleringene, har krav på det.
De vilkår som nå skal fastsettes, kan tas opp til almin­
nelig revisjon samtidig som konsesjonen av 1974, om yt­
terligere regulering av vassdraget, utløper. Dette vil gi
mulighet for å foreta en helhetlig vurdering av vassdraget
om 20 år. Innen den tid vil vi ha vunnet god erfaring med
de tiltak for utbedring av krypsivproblemene som det nå
legges til rette for. Når det gjelder de nye overføringene,
var det kommunene som bad om at disse ble behandlet
samtidig med fornyelsessaken. Jeg vil nevne at tilleggs­
overføringene isolert sett ikke måtte forelegges Stortin­
get.
Jeg registrerer at komiteen -- i likhet med Regjeringen --
har sett svært alvorlig på det store og uløste problemet
med framvekst av krypsiv i vassdraget. Komiteen viser
til at grunneiere, frilufts­ og miljøorganisasjoner, turist­
næringen, kommunene og regulanten alle har pekt på at
dette er et særskilt og stort problem i Otravassdraget. Ko­
miteen går av den grunn og under henvisning til forsur­
ingssituasjonen i vassdraget inn for å øke det fondet Re­
gjeringen har foreslått for bekjempelse av krypsiv, fra
10 mill. kr til 20 mill. kr.
Jeg har i den forbindelse merket meg flertallets presi­
sering av at krypsivproblemet er så spesielt for dette
vassdraget at et slikt krav til regulanten ikke må danne
presedens for senere konsesjonssaker.
Ellers konstaterer jeg med tilfredshet at komiteens
flertall slutter seg fullt ut til proposisjonen.
Jeg vil avslutningsvis framheve at kommunene langs
Otravassdraget i nesten hundre år har stilt sine naturres­
surser til rådighet for kraftproduksjon. Denne kraftpro­
duksjonen har i mange år gitt kraftverkseierne store øko­
nomiske fordeler. De vilkår om økonomisk kompensa­
sjon som fastsettes nå, knytter seg til framtidig regulering
og må ses i sammenheng med den nytteverdi regulanten
vil ha av reguleringsanleggene i framtiden. Otteraaens
Brugseierforening har nylig tilskrevet departementet og
gitt uttrykk for at kostnadene knyttet til å få konsesjon er
så høye at den økonomiske nytteverdien kan bli borte.
Regulanten vil derfor vurdere å takke nei til fornyelsen
av konsesjonen.
Det er viktig å sørge for at den økonomiske kompen­
sasjonen som fastsettes, ikke står i misforhold til den nyt­
teverdien som regulanten kan påregne for den regulerte
energimengden. Jeg håper derfor at Otteraaens Brugs­
eierforening aksepterer konsesjonen, med de vilkår som
Stortinget nå fastsetter.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Det er mulig at jeg har
litt tungt for det. Statsråden sier at man vil kunne foreta
en helhetlig vurdering av vassdraget om 20 år, og signali­
serer et ønske om det, men jeg forstår ikke helt hvorfor
det er så vanskelig å gjøre denne jobben på dette tids­
punkt. Den saken som vi har på bordet nå, gir oss nettopp
en anledning til å foreta en ny, helhetlig vurdering av
hele Otravassdraget sett under ett.
Det er et problem med vassdragsreguleringen, som
har konsekvenser for hele vassdraget og kanskje spesielt
for de nederste områdene, at man har en stykkevis og delt
behandling av konsesjonene. Når man skal gjøre såpass
store endringer som særlig bygging av Skarg kraftverk
og de nye overføringer innebærer, burde man ha foretatt
en helhetsvurdering av hvordan alle de ulike reguleringe­
ne påvirker krypsivsproblematikken i Otra.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg tror ikke det er Ing­
vild Vaggen Malvik som har tungt for det, som hun sa,

Em. 25. feb. -- 1. Ekstrakt av Norges statsregnskap og adm. av Svalbard for budsj.terminen 2001
2. Saker for desisjon av Stortinget og saker til orientering
Trykt 17/3 2003
2003
2086
men at det rett og slett er en uenighet om når det er mest
hensiktsmessig å foreta en slik helhetlig gjennomgang,
slik jeg antydet. Jeg tror bl.a. at de tiltak som nå gjen­
nomføres for å bekjempe krypsiv i dette vassdraget, vil
være et av mange viktige innspill til en slik helhetlig
gjennomgang. Virkningen av de tiltak som nå gjennom­
føres, vil en da kunne vurdere etter en del år.
Jeg viste i mitt innlegg for øvrig til at det er svært
mange år siden reguleringskonsesjonene gikk ut, og at
både kommunene, regulanten og andre som er involvert i
dette, har et rimelig krav på en avklaring. Det er den av­
klaringen Stortinget i dag ønsker å gi.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 12.
(Votering, se side 2097)
S a k n r . 1 3
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
1. Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for ad­
ministrasjonen av Svalbard for budsjetterminen 2001
2. Saker for desisjon av Stortinget og saker til orientering
(Innst. S. nr. 130 (2002­2003), jf. Dokument nr. 1 (2002­
2003))
André Dahl (H) (ordfører for saken): I samsvar med
Grunnloven § 75 k har Riksrevisjonen lagt frem for Stor­
tinget antegnelser med svar og forslag til desisjon av
Norges statsregnskap og regnskap for administrasjon av
Svalbard sammen med ekstrakt av regnskapene for 2001.
Riksrevisjonen har tatt opp i alt 22 saker, hvorav 16
antegnelser og seks saker til orientering. Barne­ og fami­
liedepartementet, Fiskeridepartementet, Kultur­ og kirke­
departementet, Miljøverndepartementet, Nærings­ og
handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet har
vært flinkest i klassen. Det er ikke tatt opp saker under
disse.
I fjor uttalte jeg under debatten at staten så ut til å bli
styrt som en dårlig pølsebod, men at det var urettferdig
overfor landets pølsebodeiere. Med det samme forbehol­
det må det være lov til å si at styringen av staten for regn­
skapsåret 2001 har avansert noe, men at det enda er et
ganske godt stykke igjen til vi kan kalle det et godt gour­
metkjøkken.
En samlet komite har imidlertid merket seg at Riksre­
visjonen ser positivt på at Finansdepartementet har gjen­
nomført en rekke opplæringstiltak for å bedre økonomi­
funksjonen i staten, og at det gjennomgående synes å ha
vært betydelige forbedringer sammenliknet med regn­
skapsåret 2000. Flere etater som ikke fikk sine regnskap
godkjent da, har fått det nå. Det er tilfredsstillende. Selv
om statsregnskapet og den tradisjonelle regnskapsføring
fra Riksrevisjonen politisk kan virke mindre potent enn
den undertiden mer politiserte debatt en kan få i tilknyt­
ning til enkelte konkrete forvaltningsrevisjoner, og vel
også i tilknytning til neste sak, Dokument nr. 3:2 om
statsrådens forvaltning av selskaper og banker, skal man
ikke kimse av betydningen av at det fokuseres på dette
arbeidet. Selv om det ikke alltid blir en opphetet debatt
her i stortingssalen, viser vel forbedringene som Riksre­
visjonen påpeker, at Dokument nr. 1 og regnskapsrevi­
sjonen ikke må spille en mindre rolle i Riksrevisjonens
arbeid i fremtiden.
Til tross for at Riksrevisjonen som nevnt peker på en
rekke forbedringer, er en samlet komite ikke spesielt for­
nøyd med at Statsbygg fortsatt ikke har gode nok rutiner
for sin anskaffelsesvirksomhet. Dette har Statsbygg hatt
til felles med Olje­ og energidepartementet. Manglende
anbudsprotokoller og dokumentasjon i forbindelse med
anskaffelser ble ikke akkurat forbigått i stillhet fra Riks­
revisjonen og Stortingets side verken i fjor eller tidligere,
og har vist seg å være et vedvarende problem som komi­
teen forutsetter at de berørte departementer ikke bare vier
oppmerksomhet, men også gir den nødvendige korreks.
Komiteen vil nøye følge opp departementets varslede
gjennomgang av Statsbygg.
Innføring av nye datasystemer i kommuner, fylker og
i staten er et kapittel for seg. UDIs nye datasystem for be­
handling av utlendings­ og flyktningsaker ble levert for
sent, kostet dobbelt så mye som forutsatt og påførte eks­
tra kostnader til drifting av det gamle systemet i over­
gangsperioden på halvannet år på grunn av somling med
levering. Økonomistyring, kvalitetskontroll og kontroll
av fremdrift stod til stryk, og komiteen er glad for at de­
partementet nå har etablert en tettere oppfølging av pro­
sjektet for å avhjelpe at korrigerende tiltak i sin tid ikke
ble satt i gang før forsinkelsen og ekstrakostnadene var et
faktum.
Under Finansdepartementet har komiteen merket seg
at departementet har satt i gang et betydelig arbeid for å
avhjelpe de negative virkningene ved innføring av nytt
forvaltningssystem for merverdiavgift samt at Skattedi­
rektoratets regnskap for skatteetaten ikke kunne godkjen­
nes. Komiteen avventer i likhet med Riksrevisjonen de­
partementets og Skattedirektoratets omforente rapporte­
ringskrav og forutsetter at forholdene bringes i orden.
Staten bør fortrinnsvis ha orden i eget hus hvis skattemo­
ralen blant folk flest skal forventes å øke.
En samlet komite benytter også anledningen til å pre­
sisere at det ikke bør være en praksis at Forsvaret innvil­
ger personer avgangsstimulerende tiltak i det ene øye­
blikket for så å hyre inn de samme menneskene i det and­
re øyeblikket. Det er sikkert hyggelig nok for dem det
gjelder, å motta sluttpakke og godtgjørelse for utført kon­
sulentvirksomhet samtidig, men det bidrar ikke til å styr­
ke Forsvarets anseelse og tiltro til at Forsvaret har nevne­
verdig evne til langsiktig planlegging.
En samlet komite er videre bekymret for at NORAD
brukte uforholdsmessig lang tid på å bringe i orden visse
forhold rundt samarbeidet med de frivillige organisasjo­
nene og understreker betydningen av klare retningslinjer
og rutiner her.
Komiteen har også kritiske merknader, men med noe
ulik ordlyd, uten reelle materielle ulikheter, slik jeg ser
det, mellom et flertall og et mindretall til Trygdeetatens
regnskap. For Høyres og Kristelig Folkepartis del er vi
sterkt kritiske til det som fremkommer fra Riksrevisjon­

Forhandlinger i Stortinget nr. 137
Em. 25. feb. -- Riksrevisjonens kontroll med statsrådens forvaltning
av statens interesser i selskaper, banker mv. for 2001
S 2002--2003
2003 2087
(Dahl)
ens side om feilutbetalinger og lite effektiv innkreving av
utestående krav. Dette viser med all tydelighet behovet
for forenklinger av regelverket og omlegging av arbeids­
former. Når det gjelder eventuelle ytterligere kommenta­
rer vedrørende flertallets merknader om Trygdeetaten,
overlater jeg det til flertallet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 13.
(Votering, se side 2097)
S a k n r . 1 4
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (departemen­
tets) forvaltning av statens interesser i selskaper, banker
mv. for 2001 (Innst. S. nr. 123 (2002­2003), jf. Dokument
nr. 3:2 (2002­2003))
Presidenten: Kjell Engebretsen, komiteens sekretær,
får ordet, så vi holder litt styr på dette.
Kjell Engebretsen (A): Ja, vi må holde litt styr på
dette, for sakens ordfører, Jørgen Kosmo, er opptatt med
andre oppgaver her i salen.
Riksrevisjonen har gjennomført kontroll med statsråd­
enes forvaltning av statens interesser i selskaper, i banker
osv. for 2001. Kontrollen har vært omfattende. Det dreier
seg om 30 aksjeselskaper hvor staten er eneeier, 33 ak­
sjeselskaper hvor staten er en betydelig eier, seks stats­
foretak, fem regionale helseforetak og åtte virksomheter
regulert ved særskilt lov, i tillegg til 26 studentsamskip­
nader. Hensikten med denne kontrollen er å få bekreftet
om de aktuelle statsråder utøver sin rolle som forvalter
av statens interesser i samsvar med Stortingets forutset­
ninger og i overensstemmelse med Stortingets ulike ved­
tak.
Riksrevisjonens rapport er i det vesentligste rettet inn
mot økonomiske forhold, og det er i betydelig grad i tråd
med de instrukser Stortinget har gitt for slik kontroll. Ko­
miteen peker imidlertid på at hvorvidt statsråden gjen­
nom sine styringssignaler har ivaretatt Stortingets inten­
sjoner og forutsetninger av ikke­økonomisk karakter,
ikke framgår av rapporten.
Komiteen viser til Frøiland­utvalgets innstilling -- hvis
jeg får lov til å sitere hva som finnes der:
«På mange områder har imidlertid selskapene også
viktige oppgaver knyttet til bredere samfunnsinteres­
ser, sektorpolitikk mv. Slike oppgaver kan være tillagt
ut fra hensynet til forvaltning av naturressurser, eller
tilgang på viktige fellesgoder som infrastruktur og
godt tjenestetilbud (f.eks. innen samferdsels­ og kul­
tursektoren). I disse tilfellene vil både forretningsmes­
sige og sektorpolitiske målsettinger være sentrale for
selskapene.»
Det skjer strukturendringer i virksomhetene i samfun­
net i dag, endringer av virksomhetenes styringsform osv.
Men når det gjelder hvordan komiteen har sett på dette,
viser man igjen til Frøiland­utvalgets innstilling og un­
derstreker at «fristilling av statlig virksomhet ikke i ve­
sentlig grad må svekke Stortingets og Riksrevisjonens
kontroll». Selv om nye organer etableres utenfor det or­
dinære forvaltningsapparatet, reduserer ikke det betyd­
ningen av at viktige samfunnsoppgaver ivaretas.
I komiteens merknader vil man finne mindre uenighe­
ter på de ulike områdene som vedrører økonomiregle­
menter, generalforsamlinger osv., og hvor det har vært
større eller mindre -- oftest mindre -- uregelmessigheter,
men man ser ikke noen grunn til å gå ytterligere inn på
dette her.
En samlet komite står imidlertid bak følgende -- og
igjen et sitat fra innstillingen, hvis presidenten tillater
det:
«Komiteen vil understreke at også andre oppgaver
de ulike selskaper er pålagt av Stortinget bør vurderes
som ledd i selskapskontrollen og ber Riksrevisjonen
foreta en vurdering av hvorledes man kan gjøre dette
på best mulig måte.»
Jeg tror komiteen er veldig enig i at dette er selve es­
sensen i komiteens arbeid i denne saken.
André Dahl (H): Det pleier ikke å være mye debatt
knyttet til dette dokumentet, da det er relativt bred og
tverrpolitisk enighet om viktigheten av Riksrevisjonens
arbeid. Denne gangen ser det ut som om det er stor
uenighet mellom flertallet og mindretallet i komiteen, og
noen vil trekke den slutning at det bare går på den mot­
setningen som naturlig vil gjøre seg gjeldende mellom
regjering og opposisjon. Men generelt er det som «assis­
terende saksordfører» sa, at forskjellene mellom flertallet
og mindretallet ikke bør overdimensjoneres og gjøres
større enn de er. Men det bør vel sies at saksordføreren
og flertallet går rimelig høyt på banen når det gjelder
språkbruken i merknadene, spesielt når det gjelder for­
melle feil og manglende retningslinjer etter økonomi­
reglementet.
Også Høyre og Kristelig Folkeparti er selvfølgelig
enige i at det for året 2001, hvor altså Arbeiderpartiet
styrte 80 pst. av tiden, var en klar forutsetning at instruk­
ser etter økonomireglementet skulle være på plass. Men
da nye statsråder i fjor sommer gjorde det klart at man
ville rette opp forholdene, ville det vært gledelig om de
hadde tatt seg de ekstra sekundene det ville ha tatt å sjek­
ke nærmere en del ting som står omtalt i merknadene,
spesielt når det er stortingspresidenten som er ordfører
for saken, og som har som sin hovedoppgave å sikre
Stortingets verdighet. La meg ta et par eksempler på ord­
bruk som saksordføreren går god for, på tross av direkte
oppfordring om å ta seg det bryderiet det ville ha vært å
sjekke et par ting nærmere.
Når det gjelder Landbruksdepartementet, ber saksord­
føreren og flertallet om at statsrådene bringer forholdene
«omgående» i orden. Jeg har her et brev til Riksrevisjo­
nen av 20. desember 2002 -- offentlig tilgjengelig infor­
masjon. Hadde saksordføreren tatt en rask telefon eller
skrevet et brev, ville man fått klarlagt at dette allerede
var brakt i orden -- det er brakt i orden i dag. Dette har
137

Em. 25. feb. -- Riksrevisjonens kontroll med statsrådens forvaltning
av statens interesser i selskaper, banker mv. for 2001
2003
2088
Høyre og Kristelig Folkeparti uttrykkelig gjort saksord­
føreren oppmerksom på, men man har altså ikke funnet
det opportunt å sjekke om forholdet er rettet opp. I stedet
velger man en kritisk merknad det ikke er grunnlag for.
Jeg synes egentlig det er ganske trist.
Under Utdannings­ og forskningsdepartementet er det
to andre eksempler. Vedtektene for Norsk Synkrotron­
forskning AS ble endret i ekstraordinær generalforsam­
ling 8. november 2002 for så vidt gjelder § 9.3 om vilkå­
rene for vedtektsendring og § 9.1 om hvem som innkaller
til generalforsamling, og brakt i samsvar med aksjelov­
givningen på de aktuelle punktene. De forhold Riksrevi­
sjonen har påpekt, er dermed brakt i orden som et ledd i
departementets oppfølging av merknadene i tilslutning til
Riksrevisjonens selskapskontroll for revisjonsåret 2001.
Dette kunne saksordføreren og flertallet lett funnet ut,
om man hadde tatt det bryderiet.
Når det gjelder Slemdalsveien 7, ble selskapets ved­
tekter endret i ordinær generalforsamling den 27. juni
2002, i tråd med Riksrevisjonens merknader, noe som til
overmål også fremgår av teknisk sammendrag.
Når det gjelder rutiner for oversendelse av protokol­
ler, er dette innskjerpet av departementet og forventes
oppfulgt av Universitetet i Oslo.
Tøyenfondets kapital, inkludert verdien av fondets ak­
sjer, er ført inn i statens kapitalregnskap for 2001. Det
forholder seg således ikke slik at statens aksjer i Slem­
dalsveien 7 AS ikke er tatt med i statens kapitalregnskap,
men av regnskapstekniske grunner ble aksjene ikke ført
inn i aksjeoversikten i tabell 3.10 og den tilhørende kapi­
talkonto i St.meld. nr. 3 for 2001--2002.
I statens kapitalregnskap for 2002 har departementet
delt Tøyenfondets kapitalkonto slik at aksjene fondet eier
for Universitetets formål, føres i aksjeoversikten i tabell
3.10 og den tilhørende kapitalkonto under Utdannings­
og forskningsdepartementet.
Det kunne derfor vært greit å vite hvilke forhold saks­
ordføreren og opposisjonen nå ber Utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet bringe «omgående» i orden. Slik
kunne jeg fortsette.
Alle partiene i kontroll­ og konstitusjonskomiteen ser
ut til å dele de prinsipielle synspunktene om at det for­
melle skal være i orden. Når vi fra Høyres og Kristelig
Folkepartis side har valgt å gå ut av en del av flertalls­
merknadene med krav om såkalt omgående retting, skyl­
des det rett og slett at vi i flere tilfeller er klar over at det­
te allerede er rettet, og vi er av den oppfatning at også
kontroll­ og konstitusjonskomiteen bør være opptatt av
det formelle når det gjelder sin egen virksomhet.
Som førstereisgutt i landets parlament leter man med
lys og lykte etter potensielle forbilder i gangene. En pre­
sidentkandidat fikk sin dagdrøm knust, som det het den
gang. Jeg skal ikke, når stortingspresidenten sitter så nær,
si at jeg har fått min knust av den merknaden som står
her, men den har i hvert fall fått noen kraftige sprekker.
Modulf Aukan (KrF): Målet med ein slik kontroll
som Riksrevisjonen denne gongen legg fram, er å skaffa
Stortinget ei oversikt over forvaltinga av den statlege
eigarskapen i verksemder der staten er eineeigar eller eig
delar av ei verksemd. Ein eigarskap i ei verksemd kan ut­
øvast både passivt og aktivt. Vår oppgåve som kontroll­
organ må i denne samanhengen vera å sørgja for at nød­
vendig reglement er på plass, og at det vert følgt.
Forskjellen på å vera i opposisjon og å vera i posisjon
i slike saker ligg ofte i graden av bekymring. Ein kan ofte
få inntrykk av at det frå delar av opposisjonen gjeld å
gjeva uttrykk for sterkast mogleg bekymring. Lat meg ta
eit døme: No nemnde representanten Dahl noko som står
under Landbruksdepartementet, men det er eigentleg eit
svært godt eksempel. Der seier opposisjonen:
«Disse medlemmer vil understreke departementets
plikt til å sørge for slike retningslinjer og forutsetter at
forholdet omgående bringes i orden.»
I brev til Riksrevisjonen av 20. desember 2002 går det
fram at slike retningslinjer alt er på plass. Dette er offent­
lege dokument som er tilgjengelege, men dersom ein
hadde undersøkt dette, trong ein ikkje ha vore så bekym­
ra.
Eit forhold komiteen også tidlegare har funne grunn
til å kommentera, er bruken av munnlege avtalar. Under
kapittel 4.2 kjem det fram at juridisk bistand har vore
innhenta ved denne typen forenkla avtalar. Dette meiner
ein samla komite er kritikkverdig, og komiteen peikar på
at konsulentbistand og advokatbistand skal avtalast
skriftleg.
Eg har merka meg næringsministeren si restriktive
haldning til at styremedlemer skal ha honorerte oppgåver
for den verksemda han eller ho er styremedlem i. Dette er
svært viktig. Habilitet er eit område der både Riksrevi­
sjonen og denne komiteen skal vera svært vakne i tida
framover.
Naturlegvis skal ein ved hjelp av eit detaljert regel­
verk forsøkja å styra unna fallgruvene på dette området.
Men til sist vert det dei etiske krava den einskilde set til
seg sjølv, som vert avgjerande.
Oppsummert ser det ut til at alle partia i kontroll­ og
konstitusjonskomiteen deler det synspunktet at det for­
melle skal vera i orden. Når regjeringspartia i ein del til­
felle har valt å gå ut av fleirtalsmerknadene der ein krev
«omgående» retting, må dette sjåast i lys av at det som er
påtala, alt er på plass.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Riksrevisjonens årlige
dokument om kontroll med statens eierinteresser følges
alltid med stor interesse og en viss frykt -- kan en si -- i de
departementene som forvalter eierinteressene. Nærings­
departementet er jo i stigende grad et departement som
forvalter store eierskap på vegne av staten.
Det er mitt klare inntrykk, som også har vært referert
av et par av dem som har hatt ordet tidligere, at en del av
påpekningene fra Riksrevisjonen er blitt rettet opp før
kontroll­ og konstitusjonskomiteen har fått gi uttrykk for
sitt syn. Ingenting er for så vidt bedre enn det.
Komiteen tar i sine generelle merknader opp ett viktig
spørsmål. Det er hvorvidt statsrådene gjennom styrings­
signaler har fulgt opp Stortingets intensjoner av ikke­
økonomisk art. Komiteen ber Riksrevisjonen vurdere

Em. 25. feb. -- Riksrevisjonens kontroll med statsrådens forvaltning
av statens interesser i selskaper, banker mv. for 2001
2003 2089
hvorledes dette kan gjøres på best mulig måte. Det er et
viktig spørsmål og et meget komplisert spørsmål.
Såkalte styringssignaler kan være så mangt og trekker
definitivt i forskjellige retninger. Jeg mener at forutset­
ningen bør være at styringen av våre bedrifter skal skje
gjennom klare vedtak, vedtak som videreformidles til det
aktuelle selskapet ved at det treffes på de rette steder. Det
vil stort sett si i generalforsamling eller eventuelt ved
brev fra departementet til selskapet ved tildeling av mid­
ler. Da har også Riksrevisjonen et utvetydig grunnlag for
sin kontroll.
Stortingets og Riksrevisjonens kontroll med fristilling
av statlige virksomheter er også et sentralt spørsmål som
komiteen tar opp, og jeg vil nevne at dette bl.a. vil inngå
som en naturlig og viktig del i forbindelse med det nylig
nedsatte Statseierskapsutvalgets arbeid.
Hva gjelder Nærings­ og handelsdepartementets saks­
felt, har komiteen tatt opp engasjementet av en advokat i
forbindelse med salg av statens aksjer i Medisinaldepo­
tet. Det er vel kanskje det punktet i hele innstillingen
hvor komiteen uttrykker den sterkeste kritikken. Der står
det:
«Komiteen stiller seg sterkt kritisk til den sammen­
blanding av roller hvor styreleder også har vært selska­
pets advokat, som har funnet sted. Komiteen vil presi­
sere at selskapers styremedlemmer eller virksomheter
disse er tilknyttet, ikke bør utføre konsulentoppdrag
eller andre særskilt honorerte oppdrag for det selskapet
de sitter i styret i.»
Det er en kritikk som er sterk, og som jeg fullt ut de­
ler. Når det gjelder Norsk Medisinaldepot ASA, salget av
statens aksjer i den forbindelse og styreleders engasje­
ment utover det å være styreleder, også som juridisk råd­
giver, var det noe som fant sted før undertegnede tiltråd­
te. Det vil være allment kjent at jeg har tatt tak i hele pro­
blemstillingen knyttet til habilitet i forhold til det å sitte i
styrer. Jeg har, som Stortinget også vet, foretatt øyeblik­
kelige utskiftninger i en del styrer når jeg har funnet situa­
sjonen utilfredsstillende nettopp i forhold til dette. Etter
mitt skjønn bør man som en hovedregel tilstrebe at ikke
bare de personer som har oppdrag, men også personer
som har hatt oppdrag, eller for den saks skyld har vært
ansatt i selskapet over -- jeg vil si -- en femårsperiode,
ikke bør velges inn i disse styrene. Vi er helt avhengige
av troverdighet på dette området. Jeg er glad for at den
kritikken er nedfelt så klart og vil være et nyttig styrings­
signal i det videre arbeidet. Jeg er også glad for at komi­
teen deler den oppfatningen.
Kjell Engebretsen (A): Det er nok slik at Regjerin­
gen hele tiden forbedrer, justerer og ordner opp i det som
Riksrevisjonen kommer med av kritiske merknader -- na­
turligvis. Så kan det være en mismatch mellom når komi­
teen for sin del har behandlet en sak, og når Regjeringen
har gjort de ulike tingene. Hvis det er situasjonen, kan
Regjeringen naturligvis sørge for at det kommer til komi­
teens kunnskap.
Jeg vil sitere noe fra de merknadene som bl.a. med­
lemmer fra Høyre har vært med på når det gjelder Kom­
munal­ og regionaldepartementet. Høyres merknader av­
sluttes med:
«Disse medlemmer har merket seg at departementet
i svarbrevet uttaler at det vil sørge for at det i neste or­
dinære generalforsamling foretas valg i samsvar med
lov og vedtekter.»
Det er i og for seg ikke på plass, men man peker på at
man har fått beskjed om at det skal bringes i orden -- og
det vil naturligvis bli gjort.
Når det gjelder Landbruksdepartementet, er det en fel­
les merknad fra komiteen, hvor man sier:
«Komiteen finner det kritikkverdig at man inngår
muntlige avtaler om advokatbistand og forutsetter at
departementet for fremtiden sørger for at alle avtaler
om advokat eller annen konsulentbistand avtales
skriftlig»,
som statsråden nettopp henviste til.
I en annen merknad som gjelder Landbruksdeparte­
mentet, sier medlemmene fra Høyre og Kristelig Folke­
parti:
«Disse medlemmer har merket seg at statsråden i
sin beretning av 11. juni 2002 opplyste at instruks/ret­
ningslinjer ville bli utarbeidet og oversendt Riksrevi­
sjonen.»
Jeg tviler ikke på at det vil skje.
Videre sier medlemmene fra Høyre og Kristelig
Folkeparti i sin merknad vedrørende Nærings­ og han­
delsdepartementet:
«Disse medlemmer har merket seg at næringsmi­
nisteren deler denne oppfatningen og vil følge det opp
ved fremtidig styrevalg.»
Og videre, under Utdannings­ og forskningsdeparte­
mentet, sier medlemmene fra Høyre og Kristelig Folke­
parti at de
«har merket seg at statsråden i sin beretning 26. juli
2002 har orientert om at departementet vil sørge for at
selskapets vedtekter blir rettet opp».
Så jeg tror nok kanskje at en mer rimelig debattform
i forhold til dette ville være å si at vi ser at noe er un­
derveis her, vi kommenterer og har merknader i for­
hold til den riksrevisjonsrapporten som foreligger -- og
det forelå ikke dokumentasjon hos oss om at dette var
på plass.
Berit Brørby (A): «Assisterende saksordfører» had­
de nå en gjennomgang som kanskje klargjorde det meste.
Jeg synes det er bra at mye av det Riksrevisjonen og ko­
miteen har påpekt, allerede er brakt i orden, slik statsrå­
den også gjorde rede for. Men generelt: Om det er slik at
det er mye nytt i en sak, mener vi fra Arbeiderpartiet at
de ulike statsrådene vil stå seg på å gjøre komiteen skrift­
lig oppmerksom på dette.
Jeg tror ikke at det for en kontrollkomite skal være
slik at enkelte komitemedlemmer sier at ulike forhold er
brakt i orden. Det må være skriftlighet, og det må være et
krav til statsrådene dersom det er nye ting som er viktig
for sakens framstilling. Jeg tror at det nok i det lange løp
kan være et ekstra pluss for de partiene som nå sitter med
regjeringsansvar, at skriftligheten utvikles noe mer.

Em. 25. feb. -- Voteringer 2003
2090
André Dahl (H): Jeg skal være kort.
Jeg er tilfreds med at representanten Engebretsen site­
rer alle våre merknader, som vi selvfølgelig synes er helt
fortreffelige. Jeg konstaterer også at manglene i merkna­
dene til flertallet, som jeg bad om svar på, ikke kommen­
teres.
Det er nevnt noe her om Regjeringens opplysnings­
plikt. Meg bekjent er det to måneder siden noen interne
retningslinjer ble utformet, og det ville kanskje vært na­
turlig om komiteen f.eks. hadde tatt seg bryderiet med å
spørre om noe hadde skjedd -- jeg visste ikke at Regje­
ringen skulle oversende hvert eneste lille notat som var
i et departement, for jeg har fått med meg at vi får så­
pass mye papir fra før. Dette kunne man lett gjort ved å
stille konkrete spørsmål da komiteen drev sin saksbe­
handling.
Vi er selvfølgelig enig i at skriftlighet er en absolutt
hovedregel når det gjelder konsulentbistand. Jeg tror vi
utformet noen merknader i den retning i fjor, så det er vi
helt enig i. Ellers viser jeg til hva næringsministeren har
sagt tidligere her i dag.
Skriftlighet ved konsulentbistand er et absolutt krav,
men man kan ikke være så absolutt at man ikke i et sær­
skilt tilfelle kan gjøre et unntak.
Martin Engeset (H): Jeg følte behov for å tegne meg
til et kort innlegg på slutten av debatten, fordi det har
kommet frem såpass mye som det er greit bare å knytte
en kort kommentar til.
Når det gjelder saksbehandlingen i komiteen, har det
vært et tema også i denne debatten. Vi får evaluere vår
måte å jobbe på på et mer egnet tidspunkt. Jeg tror nok
en bør ta innover seg at når det under en komitebehand­
ling fremlegges opplysninger i god tid før innstillingen
skal avgis om at ting er brakt i orden, og flertallet bare
vender det døve øret til, kjører rett på som en bulldoser
og ikke viser noen som helst interesse for nye faktaopp­
lysninger, kan en ikke forvente en annen type debatt enn
den vi har fått her i dag. Det er ment som en liten oppford­
ring i forhold til senere saker. Det kan kanskje være greit
å være noe mer lydhør når det gjentatte ganger blir opp­
lyst om at det faktisk er et annet faktagrunnlag som fore­
ligger i en sak.
Ellers hadde jeg bare lyst til å gi uttrykk for meget stor
glede og tilfredshet med næringsministerens meget tyde­
lige budskap når det gjelder dette med rolleblandinger i
forhold til engasjement i selskaper. Jeg tror Norge knapt
har hatt en næringsminister som har vært så tydelig på at
man ikke skal sammenblande roller i forhold til styrele­
der, advokatvirksomhet osv. Det har komiteen gitt meget
tydelig uttrykk for, og jeg er veldig glad for at nærings­
ministeren har kvittert ut den kritikken ved gjentatte gan­
ger å vise til hva han har gjort, og til hvilken kurs han vil
følge i tiden fremover.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 14.
(Votering, se side 2098)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over de saker som
er oppført på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 17
forslag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Øyvind Korsberg på vegne av Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet
-- forslagene nr. 2--6, fra Øyvind Korsberg på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 7, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 8--14, fra Hallgeir H. Langeland på veg­
ne av Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 16 og 17, fra Inger S. Enger på vegne av
Senterpartiet
-- forslag nr. 18, fra Leif Frode Onarheim på vegne av
Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 15, fra
Sosialistisk Venstreparti, ikke er tatt opp.
Forslag nr. 18, fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, er omgjort til et oversendelsesforslag. Forsla­
get lyder da i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å holde av et rimelig
antall av de planlagte 50 nye konsesjonene for matfisk­
oppdrett av laks inntil videre i påvente av at tidligere
midlertidige sikringssoner for laks frigis for lakseopp­
drett i forbindelse med supplering og ferdigstillelse av
ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjor­
der i 2004/2005, slik at det kan bli mulig å benytte
noen av de nye konsesjonene i disse områdene.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsbehandling.
-- Det anses vedtatt.
Det voteres over forslagene nr. 16 og 17, fra Senter­
partiet.
Forslag nr. 16 lyder:
«Ordningen med nasjonale laksevassdrag og lakse­
fjorder evalueres etter 10 år, slik at det kan vurderes
endringer i ordningen både når det gjelder beskyttel­
sesregime og arealer.»
Forslag nr. 17 lyder:
«For den nasjonale laksefjorden i Dalsfjorden settes
yttergrensa ved grensa for den midlertidige sikringsso­
nen, for Nordfjord ved Kroknes­Mettenes, for Roms­
dalsfjorden ved Vågstrand­Oksen, for Sunndalsfjor­
den ved Fjøseid­Merraberget og for Halsafjorden ved
Aksnes­Båtvikneset.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke
bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8--14, fra
Sosialistisk Venstreparti.

Em. 25. feb. -- Voteringer
2003 2091
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en kompen­
sasjonsordning og umiddelbart inngå forhandlinger
med de aktuelle anleggene om utflytting. Det skal være
et premiss at anleggene ved reetablering tilfredsstiller
de samme tekniske krav til blant annet rømningssik­
kerhet som skal gjelde for alle nye anlegg fra 2004.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede verdien til merke­
varen «Norwegian Salmon», og vurdere i hvilken
grad den vil devalueres om Norge ikke forvalter vill­
laksstammene sine bærekraftig, og melde tilbake til
Stortinget på egnet måte.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en strategi
for utviklingen av en bærekraftig oppdrettsnæring i
Norge og etablere et system for miljømerking av norsk
oppdrettsfisk, og melde tilbake til Stortinget på egnet
måte innen fremleggelsen av budsjettet for 2004.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette krav om
merking av oppdrettsfisk for å redusere rømning og bi­
dra til å identifisere, påtale og bevise miljøkriminalitet
i forbindelse med rømning, sykdomsspredning og
dumping, og gjøre dette gjeldende med virkning fra
1. september 2003.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å innføre tekniske
krav til alle oppdrettsanlegg fra 1. januar 2004 for
blant annet å gjøre de rømningssikre.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen opprette de femti na­
sjonale laksevassdrag og ni nasjonale laksefjorder som
foreslått av Villaksutvalget, og i tillegg inkludere Eid­
fjordvassdraget (Hordaland) og Årdalselva (Roga­
land).»
Forslag nr. 14 lyder:
«Ordningen med midlertidige sikrings­ og tiltaks­
soner videreføres i tråd med føre­var­prinsippet, og det
iverksettes strakstiltak for å løse truslene knyttet til
lakselus og rømming av oppdrettslaks.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82
mot 13 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.19.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning
hvor det ved eventuelle negative konsekvenser av ver­
netiltak gis økonomisk kompensasjon til lokalsam­
funn, blant annet ved omstillingsordninger og utvik­
lingsprosjekter for landbaserte oppdrettsanlegg.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 76 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.19.35)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2 og forsla­
gene nr. 4--6, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle ordningen med
midlertidige sikringssoner for laksefisk innen 2003.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utsette innføring av na­
sjonale laksevassdrag og laksefjorder, og prioritere be­
kjempelse av gyro og lakselus.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om villak­
sen innen 2006, slik at tiltakene kan evalueres.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjøre følgende grense­
justeringer ved innføring av nasjonale laksevassdrag
og laksefjorder:
-- Svennerbassenget: Grensen settes på samme sted som
sør­grense for den midlertidige sikringssonen, dvs. fra
Mejulen i Bamble.
-- Sognefjorden: Grensen for laksefjord må settes etter
en rett linje fra Vangsnes i Vik kommune til Enge­
sæter i Leikanger kommune.
-- Dalsfjorden i Sogn og Fjordane: Grensen trekkes til­
bake til tidligere nivå, dvs. innenfor en linje trukket fra
Otterstein i Askvoll kommune til østsiden av Dale­
vassdraget i Fjaler kommune.
-- Nordfjord: Flytte grensen inn forbi Hyenfjorden, in­
nenfor en linje mellom Anda og Lote i Gloppen kom­
mune.
-- Halsafjorden: Legges på linje med nåværende midler­
tidige sikringssone, dvs. mellom Aksneset og Flessa
(Båtviksneset).
-- Romsdalsfjorden: Grensen settes i rett linje fra neset
øst for Vågstranda til Oksneset.
-- Sunndalsfjorden: Flyttes inn til Fjøseid­Merraberget i
samsvar med tidligere forslag.
-- Trondheimsfjorden: Nord­vestsiden holdes åpen for
oppdrettsproduksjon av laks og ørret.
-- Kvænangen: Bør utgå fra listen over nasjonale lakse­
fjorder.
-- Reisafjorden: Grensen trekkes fra Bonnvikholmen til
Stornes.
-- Finnmark: Nasjonal laksefjord avgrenses til Korsfjor­
den i øst med grense fra Oksebåsneset til Tømmer­
neset. Bøkfjorden bør ikke inkluderes i forslaget.
-- Tanafjorden: Grensen trekkes fra Digermulen og linje
Øst slik at indre Tanafjord blir nasjonal laksefjord.
-- Altafjord: Grensen justeres slik at grensen trekkes fra
Altnesset til Isnestoften.»

Em. 25. feb. -- Voteringer 2003
2092
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.19.54)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Frem­
skrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen skille mellom opp­
drettskonsesjoner av regnbueørret og oppdrettslaks når
det gjelder drift og etablering innenfor midlertidige
sikringssoner for laksefisk og nasjonale laksefjorder.»
Arbeiderpartiet har varslet at de støtter forslaget.
Sylvia Brustad (A) (fra salen): Det må være feil.
Presidenten: Javel, da støtter Arbeiderpartiet ikke for­
slag nr. 3.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.20.34)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse
med Revidert nasjonalbudsjett for 2003 komme tilba­
ke til Stortinget med tidsplan og finansiering av Direk­
toratet for naturforvaltnings handlingsplan mot gyro
og den langsiktige oppfølgingen av bekjempelsen av
lakseparasitten.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 61 mot 35 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 19.20.52)
Komiteen hadde innstillet:
I
Det opprettes nasjonale laksevassdrag i følgende vassdrag:
Enningsdalselva ........................................................................................... Østfold
Numedalslågen ............................................................................................ Vestfold
Ogna ............................................................................................................ Rogaland
Håelva .......................................................................................................... Rogaland
Figgjo .......................................................................................................... Rogaland
Etneelva ....................................................................................................... Hordaland
Vikja ............................................................................................................ Sogn og Fjordane
Flåmselva .................................................................................................... Sogn og Fjordane
Årøyelva ...................................................................................................... Sogn og Fjordane
Gaula ........................................................................................................... Sogn og Fjordane
Eidselva ....................................................................................................... Sogn og Fjordane
Oldenelva .................................................................................................... Sogn og Fjordane
Stryneelva .................................................................................................... Sogn og Fjordane
Ørstaelva ...................................................................................................... Møre og Romsdal
Rauma ......................................................................................................... Møre og Romsdal
Driva ............................................................................................................ Møre og Romsdal
Surna ........................................................................................................... Møre og Romsdal
Stordalselva -- Nordalselva .......................................................................... Sør­Trøndelag
Gaula ........................................................................................................... Sør­Trøndelag
Stjørdalselva ................................................................................................ Nord­Trøndelag
Figga ............................................................................................................ Nord­Trøndelag
Steinkjervassdraget ...................................................................................... Nord­Trøndelag
Årgårdsvassdraget ....................................................................................... Nord­Trøndelag
Roksdalsvassdraget ..................................................................................... Nordland
Målselva ...................................................................................................... Troms
Reisaelva ..................................................................................................... Troms
Kvænangselva ............................................................................................. Troms
Altaelva ....................................................................................................... Finnmark
Repparfjordelva ........................................................................................... Finnmark
Stabburselva ................................................................................................ Finnmark

Em. 25. feb. -- Voteringer
2003 2093
Følgende nasjonale laksefjorder opprettes i henhold til angitte yttergrenser:
II
I de nasjonale laksevassdragene og laksefjordene skal
laksen sikres en særlig beskyttelse.
III
Beskyttelsesregimet i de nasjonale laksevassdragene
og laksefjordene skal være i samsvar med St.prp. nr. 79
(2001­2002) kapittel 4.3.2 og 4.4.2. Det tillates ikke opp­
drett av anadrome arter matfisk innenfor grensene for na­
sjonale laksefjorder i følgende fjorder:
-- Svennerbassenget
-- Kysten Jæren -- Dalane
-- Sognefjorden
-- Nordfjord
-- Sunndalsfjorden
-- Romsdalsfjorden
-- Halsafjorden
-- Trondheimsfjorden
-- Namsfjorden
-- Neidenfjorden/Bøkfjorden
-- Kvænangen
-- Altafjorden
-- Porsangen
IV
Stortinget ber Regjeringen sørge for at oppdrettsan­
legg som allerede befinner seg i områder hvor det ikke
tillates oppdrett av anadrom matfisk flyttes til andre om­
råder innen 1. mars 2011. Det må gis en rimelig kompen­
sasjon til eiere av oppdrettsanlegg som må flytte ut.
Forskning og utdanningsanlegg vurderes spesielt og får
tillatelse til å fortsette driften der de er i dag.
VI
Stortinget ber Regjeringen avvikle de midlertidige
sikringssonene for laksefisk. Stortinget ber videre Regje­
ringen avstå fra å tildele nye konsesjoner for matfiskopp­
drett av anadrome arter i disse områdene før Stortinget
har ferdigbehandlet forslag til supplering og ferdigstillel­
se av ordningen med nasjonale laksevassdrag og lakse­
fjorder som varslet i St.prp. nr. 79 (2001­ 2002).
Det forutsettes at ferdigstillelsen av nasjonale lakse­
vassdrag og laksefjorder kan gjennomføres i 2004/
2005.
Lakselva ....................................................................................................... Finnmark
Børselva ....................................................................................................... Finnmark
Langfjordvassdraget ..................................................................................... Finnmark
Tana .............................................................................................................. Finnmark
Komagelva ................................................................................................... Finnmark
Vestre Jakobselv ........................................................................................... Finnmark
Neidenelva ................................................................................................... Finnmark
Svennerbassenget (Sandøy -- Strømtangen) Vestfold og Telemark
Kysten Jæren -- Dalane (Tungenes fyr -- Åna -- Sira) Rogaland
Etnefjorden -- Ølsfjorden (Rossaneset -- Notaneset) Hordaland
Sognefjorden (Ortmark -- Nessane) Sogn og Fjordane
Dalsfjorden (Holmedal -- Strømsnes) Sogn og Fjordane
Nordfjord (Stårheim -- Hamnes, Finnvika -- Åseneset) Sogn og Fjordane
Ørstafjorden (Grønvikskjær -- Pålskjær) Møre og Romsdal
Romsdalsfjorden, indre del (Hamneneset -- Okseneset) Møre og Romsdal
Sunndalsfjorden (Fjøseid -- Merraberget) Møre og Romsdal
Halsafjorden (Aksnes­ Flesa) Møre og Romsdal
Åfjorden (Langhaugan -- Hestneset) Sør­Trøndelag
Trondheimsfjorden (Agdenes Fyr -- Brekstad) Sør­ og Nord­Trøndelag
Namsfjorden (Kårbringeskjær -- Knappholman, Husvika -- Kaldklauv og
Fosnes -- Namsos kommuner) Nord­Trøndelag
Malangen (Tennskjer -- Ansnes) Troms
Reisafjorden (Maurnes -- Meiland) Troms
Kvænangen (smalt sund vest for Balderselva) Troms
Altafjorden (Altnesset -- Isnestoften) Finnmark
Repparfjorden (Tappen -- Klubbukt) Finnmark
Porsangen (Ytre Veidnes -- Kjerringvikneset) Finnmark
Tanafjorden (Russevik -- Skarveneset) Finnmark
Neidenfjorden -- Bøkfjorden (Skoalaidvakki rundt Kjøøya til Geresgåppi og
Bøkfjord fyr -- Raigebakti) Finnmark

Em. 25. feb. -- Voteringer 2003
2094
Presidenten: Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­
parti har varslet at de ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 67 mot 29 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.21.19)
Videre var innstillet:
V
Stortinget ber Regjeringen innføre krav til propellbe­
skyttelse for båter brukt i oppdrettsnæringen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 13. februar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en samla
evaluering av lov om miljøinformasjon etter at Klage­
nemnda har vært i funksjon i to år.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Øyvind Vaksdal på vegne av Fremskrittspar­
tiet og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
13. februar:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av
loven etter at den har virka i to år.
Følgende områder må spesielt vurderes:
-- Endringer i renovasjonsavgiften for forbrukerne.
-- Kostnader for næringslivet -- spesielt i distriktene.
-- Endring i transportmønsteret.»
Sosialistisk Venstreparti har varslet at de støtter for­
slaget. Arbeiderpartiet har varslet at de skal gi en stem­
meforklaring.
Sylvia Brustad (A) (fra salen): Nei, det er dette for­
slaget vi støtter.
Presidenten: Javel, da har vi fått oppklart den misfor­
ståelsen. Det betyr at Sosialistisk Venstreparti og Ar­
beiderpartiet støtter dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet bifal­
tes med 58 mot 38 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.22.30)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Inger S. Enger har bedt om ordet til
stemmeforklaring.
Inger S. Enger (Sp): Uten at det får de helt store
konsekvenser, ber jeg om at dette forslaget gjøres om til
et oversendelsesforslag.
Presidenten: Forslaget fra stortingsrepresentant Ola
T. Heggem på vegne av Senterpartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. februar 2003 er foreslått omgjort til et
oversendelsesforslag. Forslaget får da følgende ordlyd:
«Det henstilles til Regjeringen å utforme ordningen
slik at kostnadene med kommunenes kontroll­ og til­
synsvirksomhet dekkes fullt ut av avfallseieren.»
Presidenten foreslår at dette forslag oversendes Regje­
ringen uten realitetsvotering -- og anser det bifalt.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Hallgeir H. Lange­
land satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå energi­
loven med sikte på å revidere krav til magasinfylling i
vannkraftverk på ulike årstider, samt andre reguleren­
de tiltak. »
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:15 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Odd Roger Enoksen og Inger S.
Enger om minstekrav til magasinfylling i vannkraftverk
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
bifaltes innstillingen med 74 mot 21 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.24.02)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Ingvild Vaggen Mal­
vik satt fram følgende forslag på vegne av Arbeiderparti­
et, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal
strategi for tilrettelegging av utbygging av toveiskom­
munikasjon i strømnettet over hele landet mellom
strømkunde, strømleverandør og nettselskap, og ber
Regjeringen komme tilbake med forslag til finansi­
ering i saken om nett­tariffene.»

Em. 25. feb. -- Voteringer
2003 2095
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 53 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.24.31)
Komiteen hadde innstillet:
I
Dokument nr. 8:139 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentant Sylvia Brustad om å legge til rette for
at strømkunder over hele landet får tilbud om toveiskom­
munikasjon mellom strømkunde, strømleverandør og
nettselskap -- vedlegges protokollen.
II
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med den vars­
lede gjennomgangen av nett­tariffene, vurdere forslag
om ulike modeller for finansiering av en frivillig ordning
med toveiskommunikasjon mellom strømkunde, leveran­
dør og nettselskap.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt
fram følgende forslag på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti:
«Stortinget ber Regjeringen innføre støtteordninger
som gjør folk mindre avhengig av strøm til oppvar­
ming, lik de som er innført i Sverige. Oppvarming ved
hjelp av vannbåren varme, bioenergi, solenergi og var­
mepumper må kvalifisere til støtteordninger når disse
fortrenger oppvarming ved hjelp av strøm eller fossil
oppvarming.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og ko­
miteens innstilling.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:32 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Øystein Djupedal, Hallgeir H. Lange­
land, Ingvild Vaggen Malvik og Heidi Sørensen om inn­
føring av støttetiltak for folk som vil bli mindre avhengi­
ge av strøm -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­
lingen med 82 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.25.20)
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet:
I
Dokument nr. 8:40 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Inger S. Enger, Odd Roger Enok­
sen, Ingvild Vaggen Malvik og Inge Ryan om innføring
av to­prissystem på strøm gjennom differensiert elavgift
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen utrede ulike modeller for
differensierte avgifter på strøm og legge frem eventuelle
forslag om dette i forbindelse med Revidert nasjonalbud­
sjett for 2003.
Presidenten: Høyre og Kristelig Folkeparti har varslet
at de støtter II.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Sylvia Brustad satt
fram følgende forslag på vegne av Arbeiderpartiet og So­
sialistisk Venstreparti:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre, eller gi
dispensasjon fra NVEs forskrift, «Forskrift ommåling,
avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning
og fakturering av nettjenester» slik at månedlig faktu­
rering kan gjennomføres på permanent basis.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:34 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jens Stoltenberg og Sylvia Brustad
om en statlig låne­ eller garantiordning for de som får
vansker med å betale ekstraordinære høye utgifter til
strøm, om å øke satsene til lys og varme i bostøtten til å
bli mer i samsvar med de reelle utgiftene og om å vurde­
re endringer i, eller dispensasjon fra NVEs forskrifter om
fakturering -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti bifaltes innstillingen med 60 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.27.03)

Em. 25. feb. -- Voteringer 2003
2096
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten er det satt fram fem for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Sylvia Brustad på vegne av Arbeider­
partiet
-- forslag nr. 2, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslagene nr. 3--5, fra Ingvild Vaggen Malvik på veg­
ne av Sosialistisk Venstreparti
Det voteres først over forslagene nr. 3--5, fra Sosialis­
tisk Venstreparti.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at søknadene
om støtte til energiomlegging behandles løpende, og at
ordningen må være langsiktig og forutsigbar. Antallet
søknader som til enhver tid foreligger må ikke påvirke
behandlingstid, støttebeløp eller hvorvidt alle faktisk
får støtte.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvide Husbankens
støtteordninger for installering av vann­ og luftbåren
varme slik at minst like mange husbankfinansierte hus
blir bygd med fleksibel oppvarming som ellers i bolig­
markedet.»
Forslag nr. 5 lyder:
«I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endring:
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82
mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.27.39)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge kostnadseffekti­
ve og teknologinøytrale kriterier til grunn ved tildeling
av midlene til elektrisitetssparing i privathusholdnin­
ger.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.27.56)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Ar­
beiderpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fjerne avgiften på
HFK­gasser.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 73 mot 23 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.28.13)
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:
II
Søknadsfristen for husholdningene til å søke om støtte
til elektrisitetssparing fastsettes til 15. mars 2003.
III
Stortinget ber Regjeringen foreslå eventuelle tilleggs­
bevilgninger til elektrisitetssparing når det foreligger en
avklaring på finansieringsbehovet. Det forutsettes at ord­
ningen med støtte til elektrisitetssparing og tidsfristen
kunngjøres på vanlig måte gjennom media.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Kap. Post Formål: Kroner
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
70 (ny) Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger, bevilges med ... 300 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
23 (ny) Informasjonstiltak for energisparing, b e v i l g e s med ..................... 20 000 000
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
70 (ny) Tilskudd til elektrisitetssparing i private husholdninger,
b e v i l g e s med ................................................................................. 50 000 000

Em. 25. feb. -- Voteringer
2003 2097
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten har Hallgeir H. Lange­
land satt fram to forslag på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti.
Hallgeir H. Langeland -- til stemmeforklaring.
Hallgeir H. Langland (SV): Etter oppmoding frå ein
del parti i salen ønskjer SV å gjera forslag nr. 2 om til eit
oversendingsforslag.
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstre­
parti er omgjort til et oversendelsesforslag, og får følgen­
de ordlyd:
«Det henstilles til Regjeringen å fremme tiltak for å
sikre at oppdrag knyttet til utbygging på norsk sokkel
kan utføres av norsk verftsindustri.»
Presidenten foreslår at dette forslag oversendes Regje­
ringen uten realitetsvotering -- og anser det som bifalt.
Det voteres så alternativt mellom forslag nr. 1, fra So­
sialistisk Venstreparti, og komiteens innstilling.
Forslag nr. 1 lyder:
«Snøhvit­utbyggingen stoppes med umiddelbar
virkning.»
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:35 (2002­2003) -- om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kristin Halvorsen, Øystein Djupe­
dal og Hallgeir H. Langeland om ny vurdering av alle si­
der ved Snøhvit­utbyggingen -- avvises.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 78 hadde stemt
for innstillingen og 15 for forslaget fra Sosialistisk Venstre­
parti.
(Voteringsutskrift kl. 19.29.59)
Olav Akselsen (A) (fra salen): Eg stemde feil.
Presidenten: De riktige stemmetallene blir da 79 for
komiteens innstilling og 14 for forslaget fra Sosialistisk
Venstreparti.
Dermed er innstillingen bifalt.
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Under debatten har Ingvild Vaggen Mal­
vik satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en samlet vurde­
ring av hele Otra­vassdraget før saken om ny regule­
ringskonsesjon for Byglandsfjord m.m. i Otra­vassdra­
get samt bygging av Skarg kraftverk og nye overførin­
ger (Brokke nord og sør), blir fremmet for Stortinget.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og ko­
miteens innstilling til II.
Komiteen hadde innstillet:
II
Stortinget samtykker i at Kongen gir tillatelse til Otter­
aaens Brugseierforening til overføring av Bjørnarå,
Blautgrjotbekken, Løyningsbekken, Optestøylsbekken,
Stemtjørnbekken, Bjorbekken og Lautjønn til Sarvsfos­
sen/Skarg kraftverk, og overføring av Strendetjønnbek­
ken, Bestelandså og Fjellskarå til Farå og Brokke kraft­
verk, og at Otra Kraft DA gis konsesjon til erverv av fall
og bygging av Skarg kraftverk på de vilkår som er gjort
rede for i St.prp. nr. 73 (2001­2002).
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til II og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes inn­
stillingen med 81 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.31.01)
Videre var innstillet:
I
Stortinget samtykker i at Kongen gir tillatelse til Otter­
aaens Brugseierforening til fortsatt regulering av Byg­
landsfjorden m.m. på de vilkår som er gjort rede for i
St.prp. nr. 73 (2001­2002).
III
I vilkåra for tillatelse etter vassdragsreguleringsloven
for Otteraaens Brukseierforening til å regulere Byglands­
fjorden m.m. i Otravassdraget skal pkt. 11 (Terskler mv.)
andre ledd første punktum lyde:
Konsesjonæren pålegges å avsette 20 mill. kroner til
et eget fond til undersøkelser og tiltak for å redusere be­
groing og forsuring i Otravassdraget.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de
vil støtte innstillingen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstillet:
I
Utdrag fra statsregnskapet for 2001 vedlegges proto­
kollen.
II
Antegnelsene til statsregnskapet for 2001 vedkom­
mende
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet
Barne­ og familiedepartementet
Finansdepartementet

Em. 25. feb. -- Voteringer 2003
2098
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Helsedepartementet
Justis­ og politidepartementet
Kommunal­ og regionaldepartementet
Kultur­ og kirkedepartementet
Landbruksdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings­ og handelsdepartementet
Olje­ og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Sosialdepartementet
Utdannings­ og forskningsdepartementet
Utenriksdepartementet
blir desidert i samsvar med innstillingen fra Riksrevi­
sjonen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 14
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 3:2 (2002­2003) -- Riksrevisjonens
kontroll med statsrådens (departementets) forvaltning av
statens interesser i selskaper, banker mv. for 2001 med
-- AS Rehabil
-- Entra Eiendom AS
-- Norges Bank
-- Den Norske Bank ASA
-- Medinnova SF
-- Helse Midt­Norge RHF
-- Helse Nord RHF
-- Helse Øst RHF
-- Helse Sør RHF
-- Helse Vest RHF
-- Norsk Eiendomsinformasjon AS
-- Industritjeneste AS
-- SIVA -- Selskapet for industrivekst SF
-- Den Norske Stats Husbank (Husbanken)
-- Kommunalbanken AS
-- Hundreårsmarkeringen­Norge 2005 AS
-- Nationaltheatret AS
-- Norsk rikskringkasting AS
-- Carte Blanche AS
-- Den Nationale Scene AS
-- Den Norske Opera AS
-- Filmparken AS
-- Rogaland Teater AS
-- Trøndelag Teater AS
-- Statens skogplanteskoler AS
-- Staur Gård AS
-- Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO)
-- Statskog SF
-- Bioparken AS
-- Graminor AS
-- Instrumenttjenesten AS
-- Polarmiljøsenteret AS
-- Bjørnøen AS
-- Electronic Chart Centre AS
-- Grødegaard AS
-- Kings Bay AS
-- Moxy Trucks AS
-- Norsk Garantiinstitutt for Skip og Borefartøyer AS
-- Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
-- Svalbard Samfunnsdrift AS
-- Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND)
-- A/S Olivin
-- Arcus AS
-- Cermaq ASA
-- Kongsberg Gruppen ASA
-- Nammo ASA
-- NOAH AS
-- Norge på EXPO 2000 AS
-- Norsk Hydro ASA
-- Norsk Medisinaldepot ASA
-- Raufoss ASA
-- Telenor ASA
-- GIEK Kredittforsikring AS
-- Gassco AS
-- Petoro AS
-- Enova SF
-- Statkraft SF
-- Statnett SF
-- Statoil ASA
-- Norges Statsbaner BA
-- Posten Norge BA
-- Luftfartsverkets Parkeringsanlegg AS
-- Nordic Aviation Resources AS (NAR)
-- Oslo Lufthavn AS
-- Baneservice Prosjekt AS
-- BaneTele AS
-- A/S Vinmonopolet
-- Kompetansesenter for informasjonsteknologi i
-- helsevesenet AS (KITH)
-- Norsk synkrotronforskning AS
-- UNINETT AS
-- Statens lånekasse for utdanning
-- Studentsamskipnadene
-- Akvaforsk AS
-- Christian Michelsen Research AS
-- Forskningsparken AS
-- Havbruksstasjonen i Tromsø AS
-- Leiv Eiriksson Nyfotek AS
-- NORUT­Gruppen AS
-- Sem Gjestegård AS
-- UiB Eiendom AS
-- Slemdalsveien 7 AS
-- NORFUND
-- Nytt fra Norge AS
vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Em. 25. feb. -- Referat
2003 2099
S a k n r . 1 5
Referat
1. (162) Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I.
Hagen, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg om å
tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsynin­
gen samt sikre virkemidler til å unngå rasjonering
(Dokument nr. 8:69 (2002­2003))
2. (163) Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I.
Hagen, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg om til­
tak for å sikre snarlig bygging av gasskraftverk i
Norge (Dokument nr. 8:70 (2002­2003))
3. (164) Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I.
Hagen, Øyvind Vaksdal og Øyvind Korsberg om til­
tak for å sikre økt vannkraftproduksjon (Dokument
nr. 8:71 (2002­2003))
4. (165) Forslag fra stortingsrepresentantene Ingvild
Vaggen Malvik, Hallgeir H. Langeland, Kjetil Bjørk­
lund og Karin Andersen om en revisjon av energilo­
ven for å inkludere miljøformål i energiloven, få bed­
re styring med svingningene i energiprisen og å få
kontroll over de bredere strukturendringene som li­
beraliseringen har utløst (Dokument nr. 8:73 (2002­
2003))
Enst.: Nr. 1--4 sendes energi­ og miljøkomiteen.
5. (166) Forslag fra stortingsrepresentantene Per Roar
Bredvold, Thore A. Nistad og Henrik Rød om fritak
for årsavgift for stjålne biler, fra det tidspunkt bilen
ble stjålet, dersom bilen ikke kommer til rette (Doku­
ment nr. 8:67 (2002­2003))
6. (167) Forslag fra stortingsrepresentantene Torstein
Rudihagen og Svein Roald Hansen om avgiftsfritak
for kornbaserte melkeprodukter (Dokument nr. 8:68
(2002­2003))
Enst.: Nr. 5 og 6 sendes finanskomiteen.
7. (168) Støtte til skipsbyggingsindustrien (St.prp.
nr. 47 (2002­2003))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
8. (169) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­
komiteen nr. 168/2002 av 6. desember 2002 om inn­
lemming i EØS­avtala av direktiv 2002/39/EF om
endring av direktiv 97/67/EF med omsyn til ytterle­
gare opning for konkurranse på marknaden for post­
tenester i Fellesskapet (St.prp. nr. 46 (2002­2003))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen, som forelegger
sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til ut­
talelse før innstilling avgis.
9. (170) Forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen
om øyeblikkelig å sikre Teletopia AS tilgang til Tele­
nor Mobil AS' nett, slik at det er mulig for Teletopia
å tilby SMS­meldinger (Dokument nr. 8:72 (2002­
2003))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen.
10. (171) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­
komiteen nr. 140/2002 av 8. november 2002 om end­
ring av protokoll 37 i og vedlegg II til EØS­avtala
ved tilpassing til forordning (EF) nr. 141/2000 om
lækjemiddel mot sjeldne sjukdommar (St.prp. nr. 45
(2002­2003))
Enst.: Sendes sosialkomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis.
Møtet hevet kl. 19.35.