19. feb. -- Muntlig spørretime 2003 1934 Møte onsdag den 19. februar kl. 10 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 52): 1. Spørretime -- muntlig spørretime -- ordinær spørretime (nr.13) 2. Referat Presidenten: Representanten Kristin Halvorsen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Den tidligere midlertidig fritatte vararepresentant for Nord­Trøndelag fylke, Tone Løwe, har igjen tatt sete. Den innkalte vararepresentant for Buskerud fylke, Martin Kolberg, har tatt sete. Med hjemmel i forretningsordenens § 26 fjerde ledd vil presidenten foreslå at det oppsatte ukeprogram for inneværende uke endres slik at det berammede møtet i Lagtinget torsdag 20. februar utgår. Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­ slag. -- Det anses vedtatt. Representanten Per Roar Bredvold vil framsette et privat forslag. Per Roar Bredvold (FrP): Jeg har på vegne av Thore A. Nistad, Henrik Rød og meg selv den ære å fremme for­ slag om fritak for årsavgift for stjålne biler fra det tids­ punkt bilen ble stjålet, dersom bilen ikke kommer til rette. Presidenten: Representanten Torstein Rudihagen vil framsette et privat forslag. Torstein Rudihagen (A): Eg skal på vegner av Svein Roald Hansen og meg sjølv få lov å setje fram eit forslag om avgiftsfritak for kornbaserte mjølkeprodukt. Presidenten: Representanten Carl I. Hagen vil fram­ sette fire private forslag. Carl I. Hagen (FrP): På vegne av Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg og meg selv vil jeg fremme forslag om å tydeliggjøre myndighetsansvaret for kraftforsyningen samt sikre virkemidler for å unngå rasjonering, forslag om tiltak for å sikre økt vannkraftproduksjon og forslag om tiltak for å sikre snarlig bygging av gasskraftverk i Norge. På vegne av meg selv vil jeg fremme forslag om øye­ blikkelig å sikre Teletopia AS tilgang til Telenor Mobil AS' nett, slik at det er mulig for Teletopia å tilby SMS­ meldinger. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 Spørretime -- muntlig spørretime -- ordinær spørretime Muntlig spørretime Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­ medlemmer vil møte til muntlig spørretime: -- statsråd Lars Sponheim -- statsråd Svein Ludvigsen -- statsråd Victor D. Norman De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­ te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. -- Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­ tanten Øystein Djupedal. Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille et spørs­ mål til landbruksminister Sponheim. WTO­sekretariatet har lagt fram et forslag til liberali­ sering av WTO­regelverket for landbruk, som er ytterlig­ gående, i den forstand at det vil rasere alt det vi kjenner av norsk landbruk. Det vil bety en dramatisk endring i hele distriktsstøtten, i muligheten totalt for å drive mat­ vareproduksjon i Norge. Jeg registrerer at også statsråd Sponheim mener at dette forslaget er dramatisk, og at det vil rasere norsk landbruk -- ja sågar tror jeg han sa at det var bare å stenge døra på dagen. Det betyr at i dette spørsmålet vil det være mulig at Regjeringen kan få noe støtte ved å være hard i disse forhandlingene. Mitt spørsmål til statsråd Sponheim er: Finnes det noen som helst realisme i at norske posisjoner i WTO­ forhandlinger om landbruk har støtte og vil kunne reali­ seres, eller er det i praksis slik at man bokser i en dyne, så taper man, og så gir Regjeringen seg i siste runde -- som den jo er kjent for i så mange andre forhandlinger? Statsråd Lars Sponheim: Som kjent er det norske forslaget lagt fram innenfor de tidsfrister som var satt. En kan vel si om dette forslaget -- som på det mest følsomme punktet reduserer tollsatser med 10 pst. -- at det vel er det forslaget som er lagt fram i WTO­forhandlingene som forandrer minst på dagens situasjon. Etter at dette forslaget ble lagt fram, har det fått til­ slutning fra en del land. Det gjelder Sveits, Island, Israel og Sør­Korea. En nærliggende alliert, Japan, valgte å gå for EUs forslag -- som går litt lenger -- men tar noen for­ behold. Det er Regjeringens oppfatning at vi fortsatt skal stå på den norske posisjonen til WTO, og slåss for å få et re­ sultat som er nærmest mulig den. Vi vet at den andre sto­ re maktblokken i disse forhandlingene, EU, har en posi­ sjon som på mange områder er lik den norske, men som går litt lenger når det gjelder minstereduksjoner av toll­ satser. Derfor var det noe overraskende for oss at WTO­ administrasjonen, ved Harbinson, da de la fram sitt for­ slag, la seg så langt mot den amerikanske siden og mot Cairns­landene. Det er ingen tvil om at uansett hvordan man dechiffre­ rer dette forslaget til norske forhold, så er dramatikken 19. feb. -- Muntlig spørretime 2003 1935 nesten total. Det vil i Norge ikke bli produsert noe i nær­ heten av det vi kjenner av landbruksvarer i dag. Derfor blir det viktig for Regjeringen -- og jeg skal love at vi kommer til å prioritere det veldig høyt -- å gjøre hva vi kan i disse forhandlingene for å bringe resultatet så nær den norske posisjonen som mulig, for det handler om li­ vet til store deler av norske distrikter og bygder. Så dette blir det veldig viktig å prioritere for landbruket. Det er også i samsvar med Sem­erklæringen, som sier veldig klart at på de viktige landbruksproduktene skal vi ha ef­ fektive tollsatser for å beskytte norsk produksjon. Øystein Djupedal (SV): Jeg ble ikke veldig beroliget av svaret. Jeg tror ikke WTO akkurat kikker i Sem­er­ klæringen og sier: Oi sann, dette var tunge argument! Derfor må det noe mer tyngde bak dette. Jeg må si jeg er urolig. Men jeg er beroliget fordi statsråden veldig klart sier at dette forslaget er dramatisk. Samtidig må jeg si at når vi ser de motkreftene som er, blir det veldig lett slik at det igjen er de store nasjonene som klarer å diktere verdenshandelen, diktere en liberalisering, både for dyre­ helsen, for menneskehelsen og for mange andre med di­ striktsstøtte, noe som vil være dramatisk. Da må det fin­ nes en plan B. For vanligvis er det slik at de store vinner. Det betyr at de små taper. Hva er da Regjeringens plan B når det gjelder dette? WTO er en konsensusorganisasjon. Det betyr at alle land må være enige. Det betyr at også Norge, som en li­ ten nasjon i dette, har mer tyngde, mer styrke enn det fol­ ketallet skulle tilsi. Derfor må det finnes en plan B fra Regjeringen. Hvis Regjeringen faktisk mener at dette er så dramatisk, så alvorlig for bosetting og landbrukspro­ duksjon i Norge, må statsråd Sponheim også overfor Stortinget kunne si hva plan B er. Statsråd Lars Sponheim: Jeg er urolig -- jeg er mer enn urolig -- for dette er en svært alvorlig situasjon. Det har jeg heller ikke lagt skjul på i noen av de kommentare­ ne jeg på vegne av Regjeringen har gitt uttrykk for når det gjelder dette. Det er klart at vi kommer til å bruke hele vårt kon­ taktnett og alle våre diplomatisk evner og muligheter for å søke flest mulige allianser. Det er vi for lengst i gang med. Det var et omfattende møte i Japan rett før helgen blant de store aktørene i dette forhandlingsløpet, som besluttet at dette utkastet til WTO­administrasjonen som Harbinson har lagt fram, ikke er grunnlag for videre for­ handlinger. Så vi må kunne si at selv om Norge ikke var invitert til å delta der, var noen av våre allierte i disse spørsmålene, bl.a. Sveits, der. I så fall har vi vunnet første slag, og at vi ikke nå skal forhandle ut fra dette dramatiske forslaget fra WTO­administrasjonen. Det be­ tyr at før forhandlinger kan komme i gang, må det fore­ ligge et annet utgangspunkt, og fra vårt synspunkt et at­ skillig bedre utgangspunkt for å ha grunnlag for for­ handlinger. Plan B er å søke allianse med så mange land som mu­ lig. I neste omgang må vi også å ha et samarbeid med EU, som på viktige områder er enig med oss. Vi skal huske på at dette også er et dramatisk forslag for hele Eu­ ropas landbruk. Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgings­ spørsmål -- først Marit Arnstad. Marit Arnstad (Sp): Det er mange som heter Øde­ gård i Norge. Det kommer av at mange gårder ble lagt øde etter Svartedauen. Jeg vet ikke hva man skal kalle de gårdene som eventuelt blir lagt øde hvis Harbinsons for­ slag skulle gå igjennom -- men kanskje Harrygård, eller noe lignende. Jeg synes det er viktig at dette spørsmålet løftes opp fra en diskusjon om antall prosent, for dette er ikke rike land mot fattige land. Dette er industrijordbruk mot små­ skalalandbruk. Dette er et angrep på de landene i verden som har den mest desentraliserte jordbruksproduksjonen og den mest miljøvennlige jordbruksproduksjonen. Jeg tror det er viktig at man også fra den norske regjeringens side løfter fanen i diskusjonen om dette -- løfter den ut­ over diskusjonen om bare posisjonene. Jeg registrerer at landbruksministeren er bekymret, og at han også ser på muligheten for å vurdere flere alterna­ tiver, bl.a. å kreve et nytt grunnlag å forhandle på. Er det også et alternativ, dersom forhandlingene skulle ture i vei på den måten vi nå har sett, at Norge kan komme til å vurdere å si nei til den nye runden i WTO? Statsråd Lars Sponheim: Det siste spørsmålet er det iallfall umulig å si noe om nå, fordi Norge har mange interesser knyttet til WTO som også er offensive i den forstand at vi har eksportinteresser. Det er også en disku­ sjon om hva offensive og defensive interesser er. Offen­ sive interesser handler i denne sammenheng om eksport­ interesser. Norge skal ivareta helheten. Men det er ingen tvil om at landbruksforhandlingene er viktige, for de er nøkkelen til også å finne løsninger på andre områder. Derfor er landbruket så viktig for mange land. Det å tenke seg at vi ikke skal være med på å finne en løsning, er en tanke jeg ikke synes er viktig og riktig å tenke på det nåværende stadium. Vi må nå slåss for å få gode løsninger for landbruket, og samtidig ivareta våre offensive interesser på andre næringsområder. Jeg er enig i det representanten gir uttrykk for når det gjelder de fattigste landenes interesser. De fattigste lan­ dene -- spesielt de 48 MUL­landene -- trenger preferanser til de rike landene. Skal preferansene være effektive, må det også være effektive tollsatser mot u­land, som har en voldsom leveringsevne av matvarer, f.eks. Argentina og Uruguay. Presidenten: Aud Gaundal -- til oppfølgingsspørsmål. Aud Gaundal (A): I Norge er 3,5 pst. av arealet vårt dyrket. Det gir sjølsagt matproduksjon, men også kultur­ landskap og ikke minst bosetting. Så er det en stor grad av sysselsetting knyttet til de 70 000 gårdsbrukene vi har. Vi har 30 000 i næringsmiddelindustrien. Vi har en stor mekanisk verkstedindustri som er knyttet til landbruket. 19. feb. -- Muntlig spørretime 2003 1936 Det er transport, det er regnskapsføring og ikke minst tu­ risme. De forhandlingene som skjer, er av veldig stor interes­ se for hele landet, og sjølsagt mest i forhold til bosetting, for det er snakk om bygdene. Nå hører jeg at landbruks­ ministeren sier at det er vanskelig å se konsekvensene av vedtaket, bl.a. dette med tollsatser, før sluttresultatet på importvern er på plass. Vil det bety at årets landbruks­ oppgjør ikke vil bli berørt av et eventuelt forhandlingsre­ sultat? Statsråd Lars Sponheim: Det vil gå lang tid før vi kjenner sluttresultatet av forhandlingene i WTO. Men Norge har for sin del levert en posisjon basert på at toll­ satsene skal reduseres med minimum 10 pst. Det mener vi alvor med. Det innebærer at vi med dette forslaget har signalisert at vi vil ta del i forhandlingene. Det er mange som har spurt meg om hvorfor vi ikke så å si melder oss ut av WTO, nekter å levere posisjonspapirer eller slike ting. Vi trenger trafikkregler for verdenshandelen på alle områder, også for landbruket. Derfor er det viktig at vi får være med, med en reell posisjon. Jeg har gitt uttrykk for, og det mener jeg, at jeg ser det vanskelig i en situasjon hvor vi vil ha troverdighet og ak­ sept blant andre land for at vi mener alvor med vår posi­ sjon som vi har levert til WTO, å gå i motsatt retning ved første anledning hjemme i forbindelse med jordbruksav­ talen. Det betyr ikke at vi må begynne å gå noen raske skritt, eller noen skritt i det hele tatt, i retning av det som ligger i WTO, men vi kan ikke gå i motsatt retning. Det innebærer at jeg ser det som veldig vanskelig å øke mål­ prisene ved årets jordbruksavtale når en konsekvens av det vi har forpliktet oss til nasjonalt i WTO, er det mot­ satte. Presidenten: Øystein Hedstrøm -- til oppfølgings­ spørsmål. Øystein Hedstrøm (FrP): WTOs innspill er slått stort opp i mediene, og jeg ser at organisasjonene Bonde­ laget og Bonde­ og Småbrukarlaget svartmaler, selv om vi alle vet at dette er et ytterpunkt. Det som WTO må fin­ ne frem til, er et minste felles multiplum, og vi regner med at det kan ligge omtrent på EUs innspill, men det kan være alvorlig nok. En reduksjon av internstøtten med 55 pst. kan bety mindre tilskudd og støtte til den norske bonde -- på 5--6 milliarder kr. Men vi har jo veldig store muligheter. Vi kan se på melkeproduksjonen i Norge, der hver bonde i gjennom­ snitt får subsidier på 350 000 kr. Når det gjelder melke­ produksjon, har en melkebonde i Norge siden 1970­tallet hatt 12--14 melkekyr, og det var omtrent likt i Norden. Men svenskene har nå 30 melkekyr pr. bonde, danskene har 60, og finnene er på full fart fremover. I alle de andre nordiske landene tilpasser man seg virkelighetens verden (presidenten klubber). Skal man ikke se på struktur og gjøre noe når man har beregnet at man kan spare 3,5 mil­ liarder kr i Norge ved å øke antallet kyr til 25 (presiden­ ten klubber igjen)? Presidenten: Øystein Hedstrøm må være så snill å høre når presidenten klubber. Når tiden er oppbrukt, er den oppbrukt. Statsråd Lars Sponheim: Utviklingen i norsk land­ bruk går også i retning av at den volumproduksjonen vi har, som er spesielt følsom overfor disse tollsatsene, går i en mer kostnadseffektiv retning. Jeg kan vanskelig se for meg en utvikling der vi skal få -- skal vi si -- så store en­ heter, f.eks. i melkeproduksjonen, som det de har i Sveri­ ge, men all utvikling går i en slik retning, også elementer som lå i siste jordbruksavtale, f.eks. omsettelige melke­ kvoter. Det er også slik at unge bønder som nå satser langsiktig innenfor dette, nok ønsker å være mer robuste, i den forstand at de bygger større enheter, eventuelt del­ tar i samdrifter som bidrar til større enheter. Men i forhold til WTO­regimet, som vi nå står over­ for, er ikke dette noen tilpasning som betyr noe. Det er nok en dråpe i havet i forhold til de krav til kostnads­ og prisreduksjoner som vi vil møte om dette Harbinson­for­ slaget skulle få gjennomslag. Så vi er helt avhengige av å legge tyngde i forhandlingene, som sikrer at vi får ram­ mer for i det hele tatt å drive et landbruk i Norge selv om vi skulle satse på et enda mer kostnadseffektivt landbruk. Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Jens Stoltenberg (A): Jeg har et spørsmål til statsråd Norman. Arbeidsledigheten vokser nå kraftig. Siden regjerings­ skiftet høsten 2001 har ledigheten vokst fra om lag 60 000 til nær 100 000 helt ledige. Det er 75 flere ledige pr. dag mens denne regjeringen har sittet med ansvaret. Spesielt alvorlig er det at det er en økning i antallet lang­ tidsledige, de som går arbeidsledig lenge, at ledigheten blant unge øker, og at ledigheten nå igjen er på full fart opp blant minoritetsbefolkningen i Norge. Vi vet at le­ digheten går lettere opp enn ned. Hvis ledigheten først er gått opp, fører det lett til utstøting og varig utestenging fra arbeidsmarkedet. For Arbeiderpartiet er arbeid til alle den viktigste mål­ settingen i den økonomiske politikken, og vi mener at det er et veldig alvorlig problem at ledigheten nå vokser så sterkt som den gjør. Jeg går ut fra at Regjeringen også har som overordnet målsetting å holde ledigheten nede, og mitt spørsmål er: Er Regjeringens økonomiske poli­ tikk mislykket når man ikke greier å unngå økt ledighet? Statsråd Victor D. Norman: Regjeringens økono­ miske politikk er ikke mislykket. Arbeidsledigheten og økningen i den er sterkt foruroligende. Det viktigste ar­ beidet i den forbindelse er å forhindre at ledigheten sti­ ger. Det har å gjøre med den generelle økonomiske poli­ tikken. Regjeringen har fått igjennom et stramt budsjett som allerede har bidratt til to rentenedsettelser, og som har bidratt til at kronekursen har sunket med 4--5 pst. i lø­ pet av relativt kort tid, og derved har bidratt til at konkur­ ranseevnen for norsk næringsliv for første gang på lang tid er i ferd med å bli bedre. Vi har fått på plass et inn­ 19. feb. -- Muntlig spørretime 2003 1937 tektspolitisk samarbeid som gjør at lønnsutviklingen i Norge i inneværende år etter all sannsynlighet kommer til å bli vesentlig lavere enn den har vært tidligere. Gjen­ nom disse tiltakene legger vi forholdene til rette for at færre skal få sine arbeidsplasser truet, og vi skaper grunnlag for nye arbeidsplasser. Parallelt med det har vi iverksatt omfattende tiltak for å sørge for at ikke flere blir langtidsledige. Vi har styrket Aetat kraftig, mye kraftigere enn noen andre i Stortinget har foreslått, for å gi hjelp og veiledning til dem som blir ledige, for å få dem tilbake i jobb så fort som mulig. Vi har styrket Aetats tiltaksarbeid primært rettet inn mot dem som nylig er blitt ledige, for igjen å hjelpe dem til­ bake i jobb så raskt som mulig for å forhindre at de går inn i langtidsledighet. Og når det gjelder tradisjonelle ar­ beidsmarkedstiltak, har vi konsentrert disse nettopp om de gruppene som er langtidsledige, som har spesielle pro­ blemer, for å forhindre at en langvarig situasjon med le­ dighet som de dessverre er kommet inn i, skal medføre at de faller utenfor arbeidslivet på varig basis. Gjennom disse tiltakene har vi lagt grunnlaget for å forhindre at arbeidsledigheten skal vokse ytterligere, i den grad vi har kontroll over det -- den internasjonale økonomiske utvikling har vi dessverre ikke kontroll over -- og vi har lagt forholdene til rette for at arbeidsledighet ikke skal være noe man utsettes for i lengre tid. Jens Stoltenberg (A): Regjeringen undervurderte lenge faren for økt ledighet. En rekke statsråder uttalte at det ikke var noen særlig grunn til bekymring, og de tilta­ kene Regjeringen nå setter i verk, kommer for sent og er for svake. Det trengs vesentlig kraftigere virkemidler for å sikre arbeidsplassene og unngå en historisk sterk ned­ bygging av industrien og andre konkurranseutsatte nors­ ke bedrifter. Det er gledelig at rentene går ned, men rentene går nå ned fordi arbeidsledigheten går opp. Og Arbeiderpartiet vil aldri godta at økende ledighet brukes som et virke­ middel i den økonomiske politikken. Målet må være at vi greier å gjenta det vi gjorde tidligere på 1990­tallet, da vi lyktes med å få både lavere ledighet og lavere rente sam­ tidig. Økende ledighet for å få kontroll med kostnadsveks­ ten i økonomien og få ned rentene er en svært dårlig øko­ nomisk politikk, og jeg mener det er mislykket økono­ misk politikk når man har en så kraftig vekst i ledigheten som denne regjeringen har administrert det siste året. Statsråd Victor D. Norman: Virkeligheten blir ikke skapt av at man påstår noe som faktisk ikke er sant. Den­ ne regjeringen har gjort mer for å skape arbeidsplasser, for å forhindre at folk skal bli ledige, enn mange tidligere regjeringer har gjort. Jeg har lyst til å minne om at det ikke er så veldig mange måneder siden regjeringen Stoltenberg hadde som utgangspunkt at privat næringsliv faktisk måtte godta at de systematisk skulle avgi arbeids­ plasser for å styrke offentlig sektor. Vi skal ikke langt til­ bake i tid for å komme til et tidspunkt da regjeringen Stoltenberg faktisk økte skattene for næringslivet, fordi man sa at det var viktigere å legge forholdene til rette for offentlig sysselsetting enn å legge forholdene til rette for vekst og arbeidsplasser i privat næringsliv. Hvis vi skal forhindre varig ledighet i Norge, må vi legge forholdene til rette for et vekstkraftig næringsliv. Det er ingen regjering som har gjort mer på det området enn regjeringen Bondevik II har gjort siden den tiltrådte. Presidenten: Da har presidenten tenkt å tillate tre opp­ følgingsspørsmål -- først Hill­Marta Solberg. Hill­Marta Solberg (A): Etter å ha hørt statsråd Normans svar om at den økonomiske politikken etter hans vurdering åpenbart er vellykket, etter også å ha hørt at vi har en sittende regjering som gjør mer enn noen tid­ ligere regjeringer noen gang har gjort for å unngå ledig­ het, er mitt enkle spørsmål: Kan vi nå vente at ledigheten kommer til å gå ned? Statsråd Victor D. Norman: Ingen kan utstede ga­ rantier for ledighetsutviklingen, i hvert fall ikke med det internasjonale økonomiske bildet vi har nå. Hvis Ar­ beiderpartiet ikke har tilstrekkelig kunnskap om det som skjer internasjonalt til å være klar over at vi ikke har full kontroll på dette området, får det være Arbeiderpartiets problem. Det jeg sier, er at Regjeringens økonomiske politikk gir resultater i betydningen å styrke norsk næringslivs konkurranseevne og legge forholdene til rette for å skape nye arbeidsplasser i Norge. På den måten legges grunnla­ get for at vi fremover kan få så lav ledighet som det er mulig å få med de internasjonale rammevilkår vi arbeider innenfor. Men jeg kan ikke utstede noen garanti om den økonomiske utviklingen i USA eller i EU. Norge har en åpen økonomi. Så vidt jeg har forstått, har også Ar­ beiderpartiet vært tilhenger av at vi skal ha en åpen øko­ nomi. Da er det en del av virkeligheten at det av og til skjer ting utenfor Norges grenser som ikke er helt guns­ tig for oss. Presidenten: Carl I. Hagen -- til oppfølgingsspørsmål. Carl I. Hagen (FrP): Jeg har to oppfølgingsspørs­ mål. For det første sa statsråden at det er i gang et inntekts­ politisk samarbeid, som i seg selv er bra. Der skulle man ha hørt på våre forslag for ett år siden, så kunne vi kan­ skje ha hindret det kostbare lønnsoppgjøret ved å gi skat­ te­ og avgiftslettelser i stedet. Vil Regjeringen nå være enig i at målsettingen for lønnsoppgjøret bør være et nulloppgjør, kun med endring av datoene i avtalene -- in­ gen andre endringer? Vil Regjeringen forhandle med partene ved å tilby skatte­ og avgiftslettelser, slik at den positive utvikling når det gjelder eventuell kjøpekraft, sikres? Mitt andre spørsmål er: Kan vi forvente at Regjerin­ gen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, hvis le­ digheten fortsetter å vokse, vil stimulere økonomien og øke aktiviteten der man kan gjøre det, gjennom bevilg­ 19. feb. -- Muntlig spørretime 2003 1938 ninger fra staten, f.eks. i bygg­ og anleggssektoren og andre sektorer? Statsråd Victor D. Norman: Til det siste spørsmålet først: Revidert nasjonalbudsjett vil bli vurdert og utfor­ met ut fra den økonomiske situasjonen vi har i landet til enhver tid, og innenfor de rammer som handlingsregelen har trukket opp. Handlingsregelen er veldig klar på både hva budsjettet skal brukes til, og hva det ikke skal brukes til. Utover det vil jeg ikke kommentere det spørsmålet. Når det gjelder spørsmålet om inntektspolitisk samar­ beid, er jeg veldig glad for at representanten Hagen synes det er positivt at vi har fått det på plass. Nå er det inn­ tektspolitiske samarbeidet ikke ment som et forhand­ lingsforum for den økonomiske politikken eller statsbud­ sjettet. Det er det regjering og storting som skal behand­ le, ikke partene i arbeidslivet. Men i det inntektspolitiske samarbeid har partene forpliktet seg til en lønnsutvikling som skal bidra til at vi får en lønnsutvikling mer på linje med våre handelspartnere. Det innebærer at det ikke er særlig rom for lønnsøkninger i inneværende år. Presidenten: Øystein Djupedal -- til oppfølgings­ spørsmål. Øystein Djupedal (SV): Det må være tillatt å si at det er ganske forstemmende å høre en statsråd som er for­ nøyd med Regjeringens politikk, i en situasjon der hund­ re tusen mennesker er arbeidsledige. Hvis man spør disse hundre tusen menneskene om de er spesielt fornøyd med alle de tiltakene som ramses opp av statsråd Norman, vil jeg tro at de vil svare: Nei! Hva i all verden er dette -- jeg har fremdeles ikke arbeid! Det er klart at man greier ikke å skaffe arbeid over natten i den situasjonen som er nå, men virkeligheten er ikke slik som statsråd Norman beskriver. Virkeligheten er at denne regjeringen har svekket norsk næringslivs konkurransekraft ved at man bl.a. ikke har ønsket å presi­ sere det pengepolitiske regimet, som har gjort at man har styrket kronen og ikke styrket norsk næringsliv. Jeg tror de fleste norske næringslivsledere vil være enige i dette. Norsk næringsliv er ikke spesielt konkurransekraftig pr. dato. Hovedsakelig skyldes dette at man har fått en rygg­ sekk ved at man har fått en sterk krone. Det betyr at dette vil være noe av det aller viktigste. Men mitt spørsmål til statsråd Norman er følgende: Hva skal da være motoren for å få dette samfunnet i gang igjen, hvis ikke statsråd Norman vil si at staten kan være en slik motor, for noe må jo dra disse hjulene i gang igjen? Hundre tusen mennesker er uten sysselsetting, og vi har tusenvis av uløste oppgaver. Statsråd Victor D. Norman: Jeg hadde håpet at re­ presentanten Djupedal hadde hørt etter hva jeg sa. Jeg sa ikke at jeg var fornøyd med situasjonen i det norske ar­ beidsmarked. Vi har altfor høy ledighet. Vi har en be­ kymringsfull situasjon. Men det jeg sa, var at jeg var for­ nøyd med Regjeringens økonomiske opplegg, som vil legge grunnlaget for at det faktisk blir arbeidsplasser også utenfor offentlig sektor i Norge fremover. Hvis noen tror at arbeidsplassene i privat sektor ikke skapes gjennom en kombinasjon av skatteforhold, renteforhold, valutakurs og lønn, men tror at det finnes noen andre ma­ giske måter å styrke norsk næringslivs konkurranseevne på, ser de noe som norsk næringsliv ikke ser. Norsk næringsliv snakker om konkurranseevne, valu­ takurs, lønn, rente og rammevilkår i form av skatter og andre ting. Regjeringens økonomiske politikk gir resulta­ ter når det gjelder renteutviklingen, gir resultater når det gjelder valutakursutviklingen, gir resultater når det gjel­ der å få lønnsutviklingen i Norge under kontroll, og sam­ tidig har Regjeringen gjennomført større skattelettelser for næringslivet enn noen annen regjering i Norge har gjort på veldig lang tid. Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Lodve Solholm (FrP): Eg vil stille eit spørsmål til fiskeriministeren. Nok ein gong opplever vi kappfiske og brottfiske av torsk i den nordlege landsdelen vår. Nok ein gong opple­ ver vi at mottakarkapasiteten er svekt, og at dei kanskje får dårleg kvalitet. I fjor opplevde vi det same. Det vart innført noko som heiter periodisering. No opplever vi også uro blant ein del grupper, spesielt dei gruppene som kanskje har andre fiskeslag å gå på. Dei vel kanskje å gå på t.d. sildefiske no, og når dei så skal ruste ut for å gå nordover på torske­ fiske, er 75 pst. av kvoten fiska opp. Dei er då prisgitte å fiske heile kvoten sin ut på hausten. Ser statsråden dei problema som dette må føre til for desse båtane? Statsråd Svein Ludvigsen: Det er et problem, hvis man kan kalle det det, at innsiget av torsk er særdeles høyt, og at tilgjengeligheten av fisk i Troms og Vester­ ålen er rekordhøy. Det gjør at noen føler trusselen om at kvotene skal bli tatt for tidlig, og det gjør at man i Lofo­ ten frykter for at man ikke skal få sin andel av dem. I tillegg er det slik, som spørreren refererer til, at noen har så mange rettigheter i norsk fiskeri at de ikke klarer å bestemme seg for hva de skal ta -- om de skal ta sild eller torsk. Det betyr at dette er prioriteringer som fiskerne må få lov til å gjøre, og som vi politikere ikke skal gjøre. Derimot har vi periodisert fisket ut fra hensynet til at hele kysten skal få ta sin del -- 25 pst. av kvoten -- og vi snak­ ker kun om flåten på 15--28 meter. Alle andre har garan­ terte fartøykvoter og kan selv bestemme når de vil fiske. Gruppen på 15--28 meter har vi periodisert med 25 pst. på høsten. Dette er et ønske fra industrien og fra fiskerne for å sikre at man også skal kunne ha et fiske i Finnmark utover høsten, og for å sikre at man kan ha bi­ fangst av torsk på hyse­ og seifisket. Hvis vi tar opp to­ talkvoten, kan det få som konsekvens at hele sei­ og hy­ sefisket på høsten må stoppes, fordi man ikke har torsk til bifangst. Hensynet til industrien har gjort at vi har periodisert som vi har gjort. Overreguleringen er re­ kordlav. 19. feb. -- Muntlig spørretime 2003 1939 Og så har jeg lyst til å si: Den reguleringen vi har gjennomført nå, er fullt og helt i tråd med de anbefalinger Reguleringsrådet kom med i desember, og Regulerings­ rådet -- fiskerne og industrien i fellesskap -- har gitt oss dette rådet. Fra Fiskeridirektørens side var det lagt opp til et fritt fiske, med den konsekvens at når kvoten er tatt, så stoppes det. Men nå har fiskerne fått det slik de ønsket det. Lodve Solholm (FrP): Eg veit at då statsråden til­ tredde, hadde han som eitt av sine tre hovudpunkt at det skulle bli lønsemd i næringa. For ein del av desse far­ tøya, som har fleire rettar, som statsråden seier, er det jo ei kjend sak at dei har marginale kvotar. Skal dei klare å få lønsemd med båten sin, må dei ha moglegheit til å ta opp dei kvotane dei får tildelte, i ei tid då det også er god pris, og i ei tid då det kanskje også er lønsemd i sjølve ut­ føringa av fisket fordi fisken står nær oppunder land og ikkje langt til havs, fordi ein har korte føringsavstandar osv. Det gjer at desse får problem når vi kjem til hausten. Dei har kanskje ikkje teke noko av torskekvoten sin i vår, men skal ta heile torskekvoten sin om hausten. Då får vi eit kappfiske, kanskje med dårleg kvalitet, fisket går føre seg langt til havs osv. Det er riktig at næringa står bak. Men når ein ser at det ikkje fungerer, går det an å rette litt på det. Statsråd Svein Ludvigsen: Ja, det er riktig at jeg sa at lønnsomheten må bedres -- fra fjord til bord -- og at det skal bli enklere å være fisker. Det betyr at fiskerne må få større muligheter til å tilpasse seg driften. Det gjør de. Men vi må ikke regulere fisket slik at vi prioriterer dem som har flest rettigheter og best muligheter. Når sildefiskerne nå klager over at statsråden ikke kan holde igjen noen torskekvoter til de har fisket det de har rett til med hensyn til sild, så blir det galt. Når lønnsom­ heten skal legges til grunn, må vi se til at industrien også har muligheter til å ha en helårig drift. Med det gode fis­ ket vi nå har, betyr det faktisk at vi tillater at hele torske­ fisket er unnagjort i løpet av vintersesongen. Det betyr at industrien ikke har råstoff og kan forsyne markedet ut­ over høsten. Det betyr at andre deler av Norge, spesielt Finnmarkskysten, vil stå uten råstoff til høsten hvis vi skal prioritere som det man ber om. Men igjen -- dette var vurderinger som ble gjort i Re­ guleringsrådet, og jeg har fulgt Reguleringsrådets anbe­ falinger til punkt og prikke. Presidenten: Presidenten vil tillate to oppfølgings­ spørsmål -- først Åsa Elvik. Åsa Elvik (SV): Reguleringsrådet gir råd, men ein er ikkje forplikta til å følgje dårlege råd. I spørjetimen i fjor -- litt seinare enn på denne tida -- var vi like bekymra som vi er i år. Det som spørsmålsstillaren ikkje peika på, var at sam­ stundes som ein overregulerer med omsyn til kystfiskara­ ne -- når dei kan få lov til å levere torsk -- har ein oppheva det ein kallar periodisering for havfiskeflåten. Ein har altså pålagt kystfiskarane å sørgje for at industrien har jamn tilgang på råstoff. Vi er i dag i ein situasjon der den eine fiskaren kappfiskar med den andre av frykt for ikkje å få lov til å levere, eller av frykt for at totalkvoten blir teken opp før fiskaren har fått lov til å ta sin del. Vi had­ de akkurat den same situasjonen i fjor. Eg lurar på om det ikkje er på tide å tenkje heilt nytt. Er det ikkje på tide å seie at tida for overregulering er forbi, og at vi er nøydde til å innføre nye former for regu­ lering? Og er det ikkje på tide å ta signala og vurdere om ein kanskje må sjå på nye reguleringar også for 2003? Statsråd Svein Ludvigsen: Det er all mulig grunn til å ta med seg erfaringene fra foregående år, men jeg synes det er all mulig grunn til å lytte til næringen selv. Det vi gjorde i høst, var nettopp å lytte til næringen. Vi opphe­ vet periodiseringen for alle grupper, unntatt for flåten på 15--28 meter. Alle de andre har garanterte kvoter, og på den måten kan de planlegge sitt eget fiske og i samarbeid med industrien se til at de har produksjon hele året. På den måten kan de hente ut en høyere pris. Når det gjelder overregulering, er lovreguleringen la­ vere enn noensinne. Fra myndighetenes side hadde vi lagt opp til en overregulering på 3 pst. og ingen periodi­ sering. Det bad industrien og næringen selv om å få slip­ pe, og de foreslo det reguleringsregimet vi har lagt opp til -- så det å lytte til næringen kan jo være så ymse. Skal jeg lytte til det Reguleringsrådet, som er det fremste rådgi­ vende organ vi har, anbefaler meg midt i desember, eller skal jeg lytte til det de sier i januar og februar? Presidenten: Steinar Bastesen -- til oppfølgingsspørs­ mål. Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til fiskeriministeren: Når det er vedtatt periodisering, skal 30 pst. av torskekvoten fiskes i desember. Hva har fiskeri­ ministeren tenkt å gjøre for å sikre at 30 pst. blir fisket av kystflåten og med konvensjonelle redskaper, i stedet for at dette blir fisket av havfiskeflåten, dvs. av trålerne, som skulle være et supplement til kystfiskeflåten? Hva har fiskeriministeren tenkt å gjøre for å sikre det? Statsråd Svein Ludvigsen: Nå er jeg litt usikker på hva spørsmålsstilleren refererer til, både når det gjelder prosenter og fordelingen mellom flåtegruppene. Men det som kan sies, er at fordelingen mellom havfiskeflåten og kystfiskeflåten ligger fast. Det har det for så vidt vært bred enighet om, og den ligger fast. Så har man delt kystfiskeflåten i fire grupper, den såkalte Finnmarksmodellen, for å unngå at det lekker fisk fra de små til de store. Det er noe nytt. Tidligere har det vært anledning til å overføre fisk fra små til sto­ re båter, og det har vi stoppet. Men det er altså slik at overreguleringen er 10 pst. for fartøyene på 15--28 me­ ter, og så er det 25 pst. periodisering for den samme flå­ tegruppen, dvs. at vi sikrer fisk utover høsten. Men pro­ blemstillingen, slik den reises, har jeg litt problemer med å få tak i. 19. feb. -- Muntlig spørretime 2003 1940 Men la meg få lov til å si noe i tillegg: Råfiskloven er et instrument som fiskerne og fiskernes salgsorganisasjo­ ner kan bruke, og de bruker den nå i tilknytning til gjen­ nomføringen av fisket i Lofoten gjennom ukekvoter. Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Trond Giske (A): Jeg har et spørsmål til arbeidsmi­ nisteren. Victor Norman sa her tidligere i dag at det viktigste målet for Regjeringen i den økonomiske politikken er at arbeidsløsheten ikke øker. Nå øker arbeidsløsheten, og den øker dramatisk. Hvis det er det viktigste å unngå at det skjer, må man kunne konkludere med at politikken er mislykket. Enhver regjering må finne seg i, bakom alle ordene, å bli målt på sine resultater. Resultatet er at hver eneste dag, fra mandag til fredag, har, mens denne regje­ ringen har sittet, i gjennomsnitt 100 nye mennesker gått ut i arbeidsløshet. Og for hver som blir arbeidsløs, er det kanskje fem--ti stykker som er utrygge med hensyn til jobben sin. 250 000 frykter at de skal miste jobben i 2003. Mitt spørsmål er: Ser Victor Norman at dette er alvor­ lig? Statsråd Victor D. Norman: Først: Hvis det er slik at enhver regjering som i en periode opplever at arbeids­ ledigheten stiger, er mislykket, må vi konstatere at det har vært utallige arbeiderpartiregjeringer etter krigen som har vært mislykket, f.eks. regjeringen Harlem Brundtland fra 1986 og utover -- bare for å ha sagt det. Jeg vil ikke påstå at regjeringen Harlem Brundtland ikke var opptatt av arbeidsledigheten. Vi er opptatt av arbeidsledigheten, men vi må huske på at det har skjedd en del ting, bl.a. har vi vært gjennom en lang periode fra midten av 1980­tallet og frem til nå med en voldsomt kraftig vekst i offentlig sysselsetting og en systematisk svekkelse av konkurransevilkårene for det private næringsliv. Jeg tror vi alle etter hvert innser at skal vi skape varige arbeidsplasser i Norge, må vi ha en bedre balanse mellom offentlig og privat sektor. Da vil det i en periode være slik at vi må ta et krafttak for å styr­ ke konkurranseevnen og rammevilkårene for næringsli­ vet, hvis vi skal kunne skape en bærekraftig utvikling i arbeidsmarkedet. Så hvis vi mener alvor med å ta de ar­ beidsledige og arbeidssøkende høytidelig, kan vi ikke bare pøse på med stillinger i det offentlige for å holde le­ digheten nede på kort sikt, for da skaper vi økt ledighet på lengre sikt. Det Regjeringen har gjort, er å legge opp til en bedre balanse mellom offentlig og privat sektor, og legge til rette for at en utvikling som startet midt på 1980­tallet og har fortsatt frem til i dag, skal snus, slik at næringslivet får rammevilkår som gjør at det blir lønnsomt å starte ny virksomhet i Norge, og som innebærer at vi får lønnsut­ viklingen i Norge under kontroll og kommer på linje med våre handelspartnere. Det innebærer altså at vi gjennom en vanskelig omstillingsperiode kan få en rente­ og valu­ takursutvikling som gjør at næringslivet kan klare seg. Det er den eneste politikken vi kan føre i dette landet hvis vi virkelig mener alvor med at vi skal ha lav arbeids­ ledighet, ikke bare på kort sikt, men også på lengre sikt. Trond Giske (A): Statsråden snakker om å ta et «krafttak» i økonomien, men det kan ikke være menings­ fullt at det er 40 000 nye arbeidsløse som skal ta det krafttaket for å få orden i norsk økonomi. Det fører også til et voldsomt samfunnstap at hundre tusen går ledig i stedet for å gjøre fornuftige oppgaver i det norske sam­ funnet. Mest alvorlig er det at arbeidsløsheten for hver enkelt ikke bare rammer nettverk, sosial prestisje og trygghet, men det rammer familieøkonomien, og det rammer barna som er i familier som taper inntekt i fami­ lieøkonomien. I tillegg har denne regjeringen kuttet på det som de arbeidsløse får. Med de vedtakene som ble gjort her før jul for statsbudsjettet for 2003, vil en person med gjennomsnittlig inntekt, som går arbeidsløs et helt år, tape 15 000--20 000 kr i sin økonomi. Og så sa Victor Norman i stortingsdebatten den 12. desember: Ja, dette øker presset på den enkelte for å komme seg ut i arbeid. Er dette en rettferdig politikk? Statsråd Victor D. Norman: Det siste er sitatfusk. Det jeg sa, var at kombinasjonen av omlegging av dag­ pengeregelverket, tettere oppfølging fra Aetats side og bedre rådgivning alt i alt vil føre til at den enkelte raskere kommer ut i arbeid, og det er den enkelte arbeidstaker tjent med. Jeg håper at representanten Giske er enig i at målet med arbeidsmarkedspolitikken er å få folk tilbake i arbeid, ikke å holde folk arbeidsledige. Samtidig er det slik at de endringene vi foretok i dag­ pengeregelverket, er omstridt, men alt i alt er det vår vur­ dering at den typiske arbeidsledige ikke kommer nevne­ verdig dårligere ut. Derimot vil den gjennomsnittlige ar­ beidsledige raskere komme tilbake i arbeid. Det er det som er mitt prinsipielle svar også: Ja, jeg er like opprørt og bekymret over det høye antallet arbeidsledige som Giske er, men jeg er, i motsetning til Giske, først og fremst opptatt av at folk skal komme raskt tilbake i ar­ beid, og det hadde jeg jo håpet at også representanten Giske var enig i. Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først Eirin Faldet. Eirin Faldet (A): Jeg registrerer at for hver gang statsråden blir konfrontert med de triste tallene når det gjelder arbeidsledighet, klarer han på en elegant måte å skylde på Arbeiderpartiet. Jeg vil si det på en folkelig måte: Nå må statsråden slippe skjørtene til moren sin og ta ansvar. Barnas situasjon påvirkes i stor grad av familiens øko­ nomi. Jeg vil vinkle det dit, for mitt ståsted er barne­ og familiepolitikken. Blant de 20 000 barna som Regjerin­ gen selv har dokumentert lever på fattigdomsgrensen i Norge, er det barn av arbeidsløse foreldre, det er barn av ikke­vestlige innvandrere og det er barn av enslige for­ sørgere. Svært mange barn lider under at de ikke kan 19. feb. -- Muntlig spørretime 2003 1941 være med på sosiale aktiviteter, og årsaken til det er nett­ opp at foreldrene er arbeidsløse, de har rett og slett ikke råd til å la barna delta i slike viktige aktiviteter. Hva vil statsråden gjøre konkret for å forhindre at barn vokser opp til en ytterligere fattigdom? Statsråd Victor D. Norman: Svaret gir seg vel selv. Statsråden vil, som Regjeringen for øvrig, gjøre alt han kan for å forebygge arbeidsledighet og for å få folk som blir arbeidsledige, så raskt som mulig tilbake i arbeid. Jeg har tidligere diskutert de tiltakene vi gjennomfører både for å forebygge arbeidsledighet og for å skape nye arbeidsplasser. Jeg har tidligere omtalt den politikken vi fører for at folk som er så uheldige å bli arbeidsledige, skal komme raskt tilbake i arbeid. Og det er den beste politikken vi kan føre, for faktisk også å hjelpe barna til dem som er så uheldige å bli arbeidsledige. Så ønsker ikke jeg på noen som helst måte å skylde på Arbeiderpartiet. Det jeg sier, er at den enkle løsningen på arbeidsledighetsproblemet som består i hele tiden å øke sysselsettingen i offentlig sektor og legge økte byrder på det private næringsliv, hjelper på kort sikt, men det kom­ mer til å skape mange flere ledige på lengre sikt, som vi har sett f.eks. i Sverige, og det kommer i så fall til å føre til at vi får mange flere barn med arbeidsledige foreldre om fem--ti år. Presidenten: May Hansen -- til oppfølgingsspørsmål. May Hansen (SV): Jeg er også opptatt av de arbeids­ ledige. Statsråden sier disse skal «raskt tilbake i arbeid». Arbeidsledigheten i Østfold øker, som ellers i landet, for­ midabelt, og jeg har fått enkelte henvendelser om at ar­ beidsledige ikke har fått et eneste jobbtilbud på over ett år. Det meldes også om forsinkede utbetalinger av ar­ beidsledighetstrygd. Livssituasjonen for de arbeidsledige blir uforutsigbar og uverdig, og dette er uakseptabelt. Det er en meget stor belastning for dem det gjelder, og for fa­ milier og barn, som også Eirin Faldet var inne på. Daghøyskoler rundt omkring i landet er et meget godt tilbud til mange som ønsker å komme tilbake til et ar­ beidsliv. Dette har jeg tatt opp med statsråden før. Disse skolene trues nå med nedleggelse på grunn av reduserte statlige tilskudd. De to tingene jeg har tatt opp nå, henger dårlig sammen med statens beskrivelse av Regjeringas aktive politikk overfor de arbeidsledige, og jeg ønsker nå å høre hva statsråden konkret vil gjøre med disse to tin­ gene. Statsråd Victor D. Norman: Når det gjelder konkre­ te tiltak for å hjelpe enkeltpersoner som blir arbeidsledi­ ge, handler det først og fremst om hvilke rammevilkår Aetat får, hvordan Aetat skal jobbe, og hvilke tiltakspro­ grammer de har tilgang til. Vårt syn er, og vil fortsatt væ­ re, at Aetat har de beste forutsetninger for å vurdere hva slags tiltak den enkelte skal tilbys, og hva slags program­ mer som skal inngå i Aetats virksomhet. Derfor kommer jeg fortsatt til å stole på ledelsen i Aetat når det gjelder hvilke konkrete kurs, hvilke konkrete opplegg, hvilke konkrete skoler som skal trekkes inn i tiltaksarbeidet. Og det er en del av Regjeringens arbeid for delegering og de­ sentralisering. Vi har styrket Aetat, vi har omorganisert Aetat, vi har gjort mer for Aetat enn noen andre har gjort, i hvert fall de siste åtte--ti årene. Vi har styrket Aetat mer enn noen andre i Stortinget har foreslått, og det er fordi vi ser Aetat som et helt sentralt redskap i arbeidet for at de som er så uheldige å bli arbeidsledige, faktisk skal få et godt tilbud fra det offentlige. Vi har langt igjen å gå før tilbudet er perfekt, men det er bedre. Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål. Marit Arnstad (Sp): Jeg har et spørsmål til fiskeri­ ministeren. Denne regjeringen synes såre fornøyd med den øko­ nomiske politikken Regjeringen har ført, og også med den arbeidsmarkedspolitikken den har ført, til tross for at arbeidsledigheten er sterkt stigende. Det er vel ingen som er uenig i at rente og kronekurs er av betydning, men det noen av og til spør seg om, er hvilken næringspolitisk strategi denne regjeringen har i forhold til å ta vare på ek­ sisterende arbeidsplasser og også å skape nye arbeids­ plasser. Det er ikke å ta for hardt i å si at det er noen av oss som savner en mer aktiv og målrettet næringspolitikk i forhold til arbeidsplassene utover i landet. Et eksempel som vi ser i disse dager, er den alvorlige situasjonen som norsk fiskeindustri er i. Den er så alvorlig at vi faktisk kan risikere å møte en situasjon der fiskerne ikke får le­ vert fisken sin, fordi mottaksanleggene enten er nedlagt eller står i fare for å bli nedlagt. Spørsmålet er rett og slett: Hvilken næringspolitisk strategi har Regjeringen og fiskeriministeren i forhold til den alvorlige situasjonen en har i fiskeindustrien, og de arbeidsplassene som er knyttet til fiskeindustrien? Statsråd Svein Ludvigsen: La meg ta først dette med leveringsproblemene i fiskeindustrien. I en spørsmåls­ runde vi hadde tidligere, ble det vist helt klart at det ikke er det som er problemet. Faktisk er det slik at det kjøpes for fullt, og problemet er at fisk nå mottas så raskt at kvo­ tene blir tatt for tidlig opp. Når det gjelder fiskerinæringens utfordringer, er de betydelige. Det er ingen tvil om det. Markedsproblemer er én side av det. Det er strukturproblemer både på fangstsiden og på produksjonssiden. Det er overkapasitet som gjør at lønnsomheten blir dårlig. Arbeidskostnadene er slik at norsk fiskeindustri taper. Et eksempel er at det koster 3 kr å skjære fisk i Kina mot 15 kr i Norge. Fra Regjeringens side fører vi en aktiv politikk som skal motvirke de problemer vi møter i så henseende. Når det gjelder en del av det som foregår på kysten, viser jeg til at vi i forrige uke kom med forslag om å innføre verfts­ støtte. Når det så gjelder den økonomiske politikken, er fis­ kerinæringen ikke annerledes innrettet enn annen næring. Vi må føre en politikk som gjør at kronekursen går ned. Renteproblematikken og skatte­ og avgiftspolitikken er så avgjort med på å skape rammebetingelser for fiskein­ 19. feb. -- Muntlig spørretime Trykt 11/3 2003 2003 1942 dustrien som for all annen industri. Vi gjør en stor inn­ sats gjennom avgiftspolitikken og på eksportsiden, slik at vi eksporterer til ca. 150--160 land. Utviklingen er ikke bare negativ. Regjeringen har ført en meget aktiv politikk for å fjerne de handelshindringer som har vært på laks de senere år, og har lyktes med det. Det er en rekke aktivite­ ter og forslag på gang, ikke minst når det gjelder de næ­ ringsrettede virkemidlene, som Regjeringen skal komme tilbake til i løpet av våren. Vi satser på forskning i bety­ delig grad for å utløse det verdiskapingspotensialet som er der. Jeg er derfor optimistisk på marin sektors og fis­ kerinæringens vegne. Marit Arnstad (Sp): Den situasjonen som fiskein­ dustrien er oppe i, er en akutt situasjon. Kart viser at en rekke fiskeribedrifter over hele Finnmark og Troms står i fare for å opphøre eller har gått konkurs. Det er greit nok at Regjeringen på ethvert spørsmål om næringspolitisk strategi svarer med rente, kronekurs og skatt, men det er ikke det som nå er mitt spørsmål. Det som nå er mitt spørsmål, er hvilken aktiv og målrettet næringspolitisk strategi Regjeringen har for å møte de helt akutte proble­ mene man nå ser i norsk fiskeindustri. Da holder det ikke bare å snakke om de økonomiske rammebetingelsene, da vil jeg høre hvilken næringspolitisk strategi Regjeringen ønsker framover. Verftsstøtten og forskning er for så vidt greit nok. Men jeg tror ikke at det kommer til å løse de akutte problemene man ser i fiskeindustrien akkurat her og nå, og derfor må jeg bare gjenta spørsmålet: Finnes det noen næringspolitisk strategi, og hva går den i tilfelle ut på i forhold til fiskeindustrien? Statsråd Svein Ludvigsen: Det er ingen tvil om at det føres en aktiv næringspolitikk fra Regjeringens side. Jeg nevner og refererer til det vi diskuterte for litt siden i forhold til gjennomføringen av fisket. Det er klart at gjennomføringen av fisket er en viktig del av rammebe­ tingelsene for industrien. Når jeg nå blir kritisert fra for­ skjellig hold for at vi regulerer og ser til at industrien i Finnmark og langs kysten kan ha en produksjon året rundt i stedet for at vi skulle ta opp hele kvoten i løpet av noen korte vintermåneder, så vil jeg si at det vi her gjør, er av avgjørende betydning for å opprettholde en indus­ tristruktur. Når vi nå gjør ting i forhold til struktur, tilpas­ ser kapasiteten både i forhold til fangst og industri, er det av avgjørende betydning for å opprettholde en livskraftig fiskeindustri. Jeg minner om at det kartet som sikkert nå ble vist fram, først og fremst er knyttet til større filetindustribe­ drifter, og det er faktisk en del industribedrifter i f.eks. Hammerfest og Vesterålen som har tatt tunge investerin­ ger på teknologisiden, som gjør at de er livskraftige. Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først Bendiks H. Arnesen. Bendiks H. Arnesen (A): Jeg registrerer statsrådens svar, men jeg tror ikke at kystbefolkningen kan slå seg til ro med slike svar. Den akutte situasjonen i fiskeindustrien er i stor grad skapt av dramatiske endringer i rammebetingelsene for norsk eksportindustri, slik statsråden riktignok sier. Men det kan ikke være rett å bruke en slik situasjon for å fore­ ta en omfattende restrukturering av denne næringen. Det­ te strider mot alle politiske mål som er uttalt både her i huset og andre plasser, i forhold til næringen og Kyst­ Norge. Da vil jeg spørre: Hva vil statsråden sette inn av kon­ krete, selektive virkemidler for å forhindre at kysten, bo­ settingen og næringslivet langs kysten legges øde, og for å hjelpe fiskeindustrien over denne kneika? Det har vi gjort før, og jeg spør om hvilke virkemidler man vil sette inn. Statsråd Svein Ludvigsen: For det første er det den økonomiske politikken som skal få ned kronekursen, og som skal få ned renten. Dernest er det en betydelig inn­ sats på markedssiden for å åpne opp for markeder gjen­ nom WTO­forhandlingene, gjennom den utvidelsespro­ sessen som foregår, og jeg refererte også til den vellyk­ kede politikken som Regjeringen har ført for å få bort den ekstra straffetollen på laks. Et av de mer gjennomgri­ pende tiltak vi setter inn, er å få til en regulering av fisket som gjør at industrien kan ha en produksjon året rundt og på den måten kan levere kvalitet året rundt til et marked som spør etter fisk mer enn fire måneder på vinteren. Dernest er det ikke tvil om at lønnsomheten påvirkes av at vi har en overkapasitet både i flåte og industri, og vi må ta de belastningene som er, og bidra her, spesielt si­ den industrien og fiskerne selv ber om det og ønsker å være med på å finansiere strukturtilpasninger. Dernest fører vi en politikk som går på de generelle rammevilkå­ rene til næringslivet, på kunnskap og kompetanse, og det er en rekke andre tiltak som jeg hadde tenkt å nevne hvis tiden hadde strukket til. Presidenten: Åsa Elvik -- til oppfølgingsspørsmål. Åsa Elvik (SV): Eg må innrømme at eg synest det er ganske godt gjort av statsråden å klare å vere optimist i den situasjonen vi har i dag. På førstesida av Fiskeribladet den 31. desember var overskrifta «Dramatisk nedtur». I går stod leiaren i No­ regs Fiskarlag, Reidar Nilsen, fram, og over heile første­ sida av Fiskeribladet stod det at «Reidar roper krise». Eg trur det er den stemninga veldig mange langs kysten fak­ tisk føler på. Vi har problem i alle ledd i næringa i dag: låge første­ handsprisar, dårleg marknadstilgang, lågare etterspørsel, høg kronekurs osv. Vi ser konsekvensane av dette i dag, og eg synest det er godt gjort av statsråden å vere opti­ mist i ein slik situasjon. Norges Råfisklags ferskaste tal syner at vi er på veg til å gjere oss sjølve til råvareleverandørar i forhold til norsk fiskerinæring. Graden av foredling går ned, vi eksporte­ rer ei stadig større mengd fisk, men får stadig mindre igjen for det. Forhandlinger i Stortinget nr. 128 19. feb. -- Muntlig spørretime S 2002--2003 2003 1943 (Elvik) Då lurer eg på: Synest statsråden verkeleg at dette er greitt? Synest han det er greitt av overkapasiteten, som han peikte på, berre skal bli riven vekk med eit penne­ strøk og tilfeldige konkursar langs kysten? Statsråd Svein Ludvigsen: Det er nettopp det jeg prøver å understreke, at jeg forsøker å gjøre noe med pro­ blemet, og at vi tar noen grunnleggende grep for å kom­ me ut av de problemene som er der. Men jeg vil advare mot at vi nå skulle tegne et krisebilde av marin sektor og norsk fiskerinæring, for det er for ensidig. Vi har industri­ bedrifter som investerer og går med plusstall. Vi har sat­ sing på kunnskap og teknologi som gjør at de som er flin­ kest -- de som utfordrer de skarpeste hjernene og de flin­ keste hendene -- de lykkes. Men vi har problemer på enkelte områder. Nå prøver man å fremstille det som et problem at innsiget av torsk er rekordstort for øyeblikket, og så ber man meg om å re­ gulere det på en måte som gjør at vi skal ta opp torsken i løpet av noen korte måneder, og så skulle vi legge kysten død resten av året. Så det må være en litt konsistent argu­ mentasjon også fra dem som nå tegner bare krisebilder. Det er for ensidig, og det er nødvendig å foreta noen grep, som jeg har redegjort for her. Det registrerer jeg at ikke minst SV er imot. Men hva er deres løsning? Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren. En større og større del av norsk landbrukspolitikk vil bli bestemt utenfor den norske nasjonalforsamlingen i årene som kommer. Vi har EØS III artikkel 19 og WTO­ forhandlingene, og vi vet at det vil være større innslag av marked etter som tiden går. Vi ser nå ut fra WTO­for­ handlingene at det skjer svært lite konkret i Norge for å tilpasse seg virkelighetens verden. Vi står foran et jordbruksoppgjør. Dette jordbruks­ oppgjøret mener mange er antikvert og ikke bør fortsette slik som det har vært de siste årene. Skal man ha admi­ nistrerte priser og målpriser når man etter hvert skal pre­ ges mer av markedet? Det er også snakk om at dette jordbruksoppgjøret skal gå over to år, og da vil man ikke ha den nødvendige flek­ sibilitet, mener mange. Vil man ta hensyn til dette i årets jordbruksoppgjør, eventuelt ta enkelte sektorer ut av jordbruksavtalen? Statsråd Lars Sponheim: Jeg har ingen problemer med å dele den oppfatning som Hedstrøm her gir uttrykk for, at det er mange forhold som legger et hardt press på norsk landbruk for tiden. Det er ytre forhold, som vi har berørt tidligere i denne spontanspørretimen i forbindelse med WTO. Vi vet at vi vil få økt import gjennom det vi har forhandlet fram i EØS, og samtidig har vi åpenbart mye press også innenlands i Norge. Det gjelder kampen om budsjettpenger, det gjelder kampen mot grensehande­ len osv., som gjør at det også er grenser for hva vi kan få til av innenlandske virkemidler for å holde oppe en land­ bruksstruktur og en økonomi i landbruket som er ønske­ lig. Det betyr at den rasjonalisering som foregår innenfor de tradisjonelle volumproduksjonene, og som har pågått over flere år, fortsetter -- og ikke med mindre fart, ser det ut til. Så jeg tror det er en meget feil virkelighetsoppfat­ ning å tro at det ikke her kommer til å skje meget store forandringer, og vil komme til å gjøre det framover. Det vil vi nok også se når vi nå fram mot jordbruksavtalefor­ handlingene skal se på hvor mange søknader vi bl.a. har om midlene fra jordbruksavtalen. Men det er ikke et tilfredsstillende svar for en land­ bruksminister bare å administrere nedgang i antall bøn­ der i dette landet, selv om de som da blir igjen, får en større produksjon og kanskje tar vare på alt arealet. Vi må også ha et alternativ hvis vi skal ta vare på norske bygder. Derfor arbeider Landbruksdepartementet nå vel­ dig hardt med å bygge en alternativ strategi, ikke bare for å vedlikeholde en volumproduksjon med færre antall bønder som skal produsere dette volumet, men hvordan vi i økende grad skal få flere av de bøndene som ikke vil stå i volumproduksjon, over på annen produksjon, enten det er innenfor tradisjonelt landbruk eller annen nærings­ virksomhet på gårdene. Det gjør at vi om få dager bl.a. vil åpne for melkeproduksjon utenfor kvotesystemet for dem som vil bygge et gårdsmeieri og foredle selv. Vi vet at vi hadde et eksempel på det for noen år siden, hvor bl.a. representanten Hedstrøm engasjerte seg sterkt for et slikt. Det vil bli fullt lovlig, og jeg tror mange snuser på den muligheten. Så vi har alternative strategier som gjør at noen også kan satse nytt og utradisjonelt i landbruket, og da tror jeg vi skal kunne klare å få en summasjon som er bra, færre i volumproduksjon, flere i alternativ pro­ duksjon. Øystein Hedstrøm (FrP): Det er helt klart at vi må ha en relativt rask utvikling, og flere og flere sier nå at det må skje ting før det tollbaserte vernet faller. Det vi kan få på plass før, vil gjøre at større deler av det norske landbruket kan overleve. Når det gjelder omsetning av landbrukseiendommer, går det på konsesjonsregler, og også innenfor lov om ervervsmessig husdyrhold går det på konsesjonsgrenser. Vi vet at vi har 4 000 byråkrater som administrerer ordninger etter jordbruksavtalen, og det fordyrer landbruket. Vi har markedsreguleringsord­ ninger som fordyrer, og vi har kanaliseringspolitikken. Det er veldig mange ting som en må se på på relativt kort tid for å få til de nødvendige endringene, slik at vi får et robust landbruk i fremtiden. Spesialiteter er vel og bra, men vi må også ha den tradisjonelle produksjonen med oss, bulkproduksjonen. Mener ikke landbruksministeren at for å beskikke vårt bo og ha en seriøs landbrukspolitikk må vi nå ta høyde for dette? Statsråd Lars Sponheim: Og det gjør vi. Jeg ser for meg en treleddet strategi framover. Den første strategien er å sikre en mer robust tradisjo­ nell volumproduksjon. Det vil nok, slik vi har sett det 128 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1944 over mange år, skje ved færre produsenter. Jeg har tidli­ gere vist til prognoser som viser at om vi holder overfø­ ringsnivået uendret i landbruket, men med en liten inn­ tektsvekst, vil vi løpet av en tiårsperiode gå fra 60 000 til 40 000 driftsenheter i den tradisjonelle volumproduksjo­ nen. Den andre strategien er å unngå at de fleste av dem som ikke lenger kan være i den tradisjonelle volumpro­ duksjonen, skal få en forsterket og målrettet innsats for å få fram gode alternativer, både innenfor tradisjonelt land­ bruk og matproduksjon og når det gjelder andre nærings­ alternativer på gårdene. Her åpner det seg mange mulig­ heter. Bioenergi er et område som er tydelig for mange flere etter denne vinteren. Det tredje området er en mer aktiv politikk for de mange eiendommer som ikke er næringseiendommer, om en kan si det sånn. Det er i dag 180 000 landbrukseiendommer og 60 000 driftsenheter. Men det er mange som ønsker å leve for gårdene, om ikke av gårdene, og vi bør ha en mer aktiv politikk for det -- for bygdenes beste også. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Aud Gaundal. Aud Gaundal (A): Med unntak for Fremskrittspartiet mener jeg alle politiske partier her i Stortinget har som mål at vi skal berge en størst mulig grad av dagens boset­ tingsmønster. Landbruket er en viktig del av det, og jeg tror at disse partiene også er interessert i at vi skal ha en norsk matvareproduksjon. Statsråden sier til Nationen at norske bønder har en tendens til å si at landbruksministeren truer dem, men at det faktisk er Regjeringa og landbruksministeren som er det viktigste verktøyet. Mitt spørsmål blir: Er det politisk vilje til å vri en del av virkemiddelbruken, slik at vi kan opprettholde norsk landbruk og bosetting? Og hva med de små, marginale bruka vi har på Vestlandet og i Nord­Norge? Statsråd Lars Sponheim: Det er ingen tvil om at i de alvorlige og krevende forhandlingene vi nå står overfor internasjonalt, er det viktig at norsk landbruk samlet stil­ ler opp bak en regjering som er innstilt på å slåss for at vi skal ha størst mulig handlingsrom for en nasjonal poli­ tikk på disse områdene. Og det tror jeg det er en bred for­ ståelse for. Jeg opplever det også slik fra Stortingets side at vi har felles interesser i å skaffe oss et nasjonalt hand­ lingsrom, så det er grunnlag for å diskutere landbrukspo­ litikk i spontanspørretimer om fem og ti år. Men det er også helt åpenbart at det skjer en strukturutvikling i den tradisjonelle volumproduksjonen, som gjør at spesielt når det gjelder de marginale brukene på Vestlandet og i Nord­Norge, må vi ha en forsterket innsats for å få fram gode alternativer. Og en skal ikke blåse av at dette er marginalt eller nisjeproduksjon, for i sum kan dette bli veldig viktig. I hvert fall er det helt avgjørende for byg­ dene at bøndene ser sine muligheter som selvstendig næ­ ringsdrivende også der man ikke lenger kan drive volum­ produksjon av kjøtt og melk. Mange gjør det. Mange sø­ ker mot opplevelsestilbud, der det er stor betalingsvilje, og man produserer omsorgsoppgaver for kommunen, men driver også med tradisjonelt næringsliv innenfor andre områder enn melk og kjøtt. Det er dette vi nå øns­ ker å stimulere -- med forsterket innsats. Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen. Ordinær spørretime Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­ te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­ heng til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser i salen. De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås godkjent. -- Det anses vedtatt. Endringene var som følger: Spørsmål 2, fra representanten Steinar Bastesen til utenriksministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av utenriksministeren, som er bortreist. Spørsmål 3, fra representanten Torstein Rudihagen til finansministeren, vil bli besvart av justisministeren som rette vedkommende. Spørsmål 7, fra representanten Åslaug Haga til helse­ ministeren, vil bli tatt opp av representanten Karin Gala­ aen. Spørsmål 15, fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa til sosialministeren, må utsettes til neste spørreti­ me, da statsråden er bortreist. Spørsmål 16, fra representanten John I. Alvheim til sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av sosialministeren, som er bortreist. Etter anmod­ ning fra helseministeren vil dette spørsmålet bli flyttet og besvart etter spørsmål 9, som skal besvares av samme statsråd. Spørsmål 17, fra representanten Frode Hervik til sam­ ferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten May Britt Vihovde. Spørsmål 19, fra representanten Audun Bjørlo Lys­ bakken til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av re­ presentanten Bjørn Lothe. Spørsmål 20, fra representanten Trine Skei Grande til forsvarsministeren, må utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist. Spørsmålene 21, 22 og 23, fra henholdsvis represen­ tantene Ulf Erik Knudsen, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal til miljøvernministeren, vil bli besvart av sam­ ferdselsministeren på vegne av miljøvernministeren, som er bortreist. S p ø r s m å l 1 Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil stille føl­ gende spørsmål til statsministeren: «Over hele landet får vi meldinger om at bedrifter må legges ned, med det resultat at hundrevis av mennesker 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1945 mister sine arbeidsplasser. Møre og Romsdal har blitt hardt rammet. Eksempler på dette er Glamox og Moxy Trucks, som til sammen utgjør flere hundre arbeidsplas­ ser. Dette betyr nedbygging av norsk industri. Hva gjør Regjeringen for å forhindre denne alvorlige utviklingen?» Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen deler representanten Bekkemellem Orheims bekymring for utviklingen i norsk industri generelt og i Møre og Romsdal spesielt. Kampen mot økt ledighet er en hoved­ sak for Samarbeidsregjeringen. Derfor fører vi en aktiv næringspolitikk, som skal gjøre det lettere for bedriftene både å håndtere den vanskelige situasjonen og å legge grunnlaget for framtidens arbeidsplasser. Norge har som kjent en utadvendt økonomi. Interna­ sjonalt ser vi en omfattende nedgangskonjunktur. I Euro­ pas største økonomi, i Tyskland, falt industriproduksjo­ nen med 2,6 pst. i desember. Også norsk næringsliv ram­ mes av dette. Konkurranseutsatte bedrifter står i tillegg overfor en rekke særnorske utfordringer. Høy kronekurs har alene bidratt til å svekke den kostnadsmessige konkurranseev­ nen overfor utlandet med nær 20 pst. de siste to årene. I tillegg har Norge gjennom en årrekke hatt en lønnsvekst klart over lønnsveksten hos våre handelspartnere. Når bedrifter legger ned og folk mister arbeidsplasse­ ne, er det alvorlig for alle de som berøres. Regjeringen fører derfor en aktiv politikk for å sikre de arbeidsplasse­ ne vi har, og for å skape nye. Det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe ledigheten, er å bedre rammebetingelsene for næringslivet og sette bedriftene bedre i stand til å håndtere den vanskelige situasjonen. For å bidra til lavere renter og etter hvert lavere krone­ kurs la Regjeringen fram et stramt forslag til statsbud­ sjett. Det har gitt resultater. Siden budsjettet ble lagt fram i oktober, har Norges Bank satt ned renten to ganger med til sammen ett prosentpoeng. De siste ukene har vi også sett at verdien av norske kroner har sunket noe overfor euroen. For å sikre konkurranseevnen har Regjeringen sammen med partene i arbeidslivet blitt enige om grunn­ laget for et inntektspolitisk samarbeid som innebærer at oppgjøret i 2003 må ta utgangspunkt i den konkurranse­ utsatte delen av næringslivet. Det er også enighet om at partene vil arbeide for å få lønnsveksten i Norge mer på linje med utviklingen hos våre handelspartnere. Et mode­ rat oppgjør til våren er et viktig bidrag for å få rentenivå­ et ytterligere ned og dermed også kronekursen. Det er viktig å legge til rette for nyskaping i næringsli­ vet for å skape nye arbeidsplasser. Som et ledd i dette har Regjeringen styrket satsingen på forskning og utvikling gjennom skattefradraget for bedriftenes utgifter til forsk­ ning og utvikling. Ordningen har vist seg å være en stor suksess, og er fra i år utvidet til å gjelde alle bedrifter. I tillegg er kapitalen i Forskningsfondet utvidet med 3 milliarder kr og den næringsrettede forskningen gjen­ nom Forskningsrådet styrket med 15 pst. Det er også behov for å forbedre de næringspolitiske virkemidlene. I løpet av vårsesjonen vil Regjeringen leg­ ge fram forslag om innretning og organisering av det næ­ ringsrettede virkemiddelapparatet. Målsettingen er økt innovasjon. Regjeringen har også vedtatt å innføre verftsstøtte fra 15. mars og et års tid framover for contai­ nerskip og produkt­ og kjemikalietankere. For Samarbeidsregjeringen er altså kampen mot ar­ beidsledighet en hovedsak. Vi fører en aktiv næringspoli­ tikk som ledd i dette. Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil takke statsministeren for svaret. Situasjonen i vårt hjemfylke, Møre og Romsdal, er særdeles vanskelig. Den er også et bilde på hva hele in­ dustrien vår står oppe i. Industrisysselsettingen har på ett år sunket med hele 40 pst. Dette handler om vanlige folks hverdag, muligheten til å ha en lønn å leve av og å kunne klare forpliktelsene sine. Jeg har lyst til å si at etter å ha hørt statsråd Victor D. Norman her i dag, synes jeg dette handler om å stille statsministeren ett konkret spørsmål: Er denne Regjerin­ gen interessert i å bruke staten aktivt i forhold til næ­ ringspolitikken? Det mange av hans mannlige fagstatsrå­ der sier, er at vi ikke kan pøse penger ut i offentlig virk­ somhet. Men vi har gode erfaringer med at i noen ekstre­ me situasjoner må staten gå aktivt inn (presidenten klubber). Mener statsministeren, som sin næringsminister, at den tradisjonelle industriarbeidsplassen er gått ut på dato, og at vi nå skal sitte og toe våre hender og vente på at endringer skal skje? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tror ikke arbeids­ og administrasjonsministeren mener at den tra­ disjonelle industriarbeidsplassen har gått ut på dato. Det er Regjeringens politikk å bevare et industrielt miljø i Norge. Selvsagt vil vi også bruke staten aktivt. Det er bl.a. derfor vi nå vil komme med et forslag til en endring av virkemiddelapparatet, som jo i stor grad er statlig, for å effektivisere bruken av statlige midler for å bevare ar­ beidsplasser og å skape nye. Men det gjenstår som et faktum at det en har sagt både når det gjelder Moxy Trucks, Glamox og andre bedrifter som har problemer, er at vi har et høyt kostnadsnivå. Der er renter, kronekurs og lønnsutvikling de avgjørende fak­ torene. Derfor må en føre en politikk som kan bringe dis­ se faktorene mer på linje med dem i våre konkurrentland. Og med den politikk Arbeiderpartiet nå ser ut til å slå inn på, tror jeg dessverre at det kan virke stikk motsatt -- uheldig -- for norske arbeidsplasser. Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg har lyst til å si at siden 1997 er statsministeren den personen i Norge som har hatt mest makt til å gjøre noe med sysselset­ tingssituasjonen. Og det er grenser for hvor mange gan­ ger Bondevik og hans regjering kan støtte seg på det Ar­ 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1946 beiderpartiet har gjort. Jeg vil be statsministeren også være litt oppmerksom på det! Så helt konkret: Det er prisverdig det som har skjedd med verftsstøtten. Men i vårt fylke handler det om at det kun er én kommune som kan nyttiggjøre seg denne verftsstøtten. Når en ser på den totale innsatsen fra Regjeringens si­ de, er det, hvis jeg ikke husker helt feil, 700 mill. kr i kutt på ulike tiltak til distrikts­ og næringsutvikling. Jeg har i vår lokalavis tatt til orde for en stor industripolitisk dug­ nad, der alle aktørene og alle partiene kunne sette seg ned sammen, men har sett lite svar på det. Nå vil jeg gjerne ha et klart svar på dette: Kunne statsministeren være in­ teressert i å gå inn i et mye tettere samarbeid for å få til en tiltakspakke for sysselsettingen? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er klar over at jeg har vært statsminister i relativt mange av de siste fem­seks årene. Jeg har også registrert med tilfredshet at nå når jeg har hatt ledelsen av Samarbeidsregjeringen, har renten gått nedover. Da Karita Bekkemellem Orheim var medlem av en regjering, gikk den bare én vei: oppover. Det ville være ganske ødeleggende for norsk næringsliv hvis vi skulle slå inn på en politikk som igjen skulle føre til en slik utvikling som det var i hennes statsrådstid når det gjelder rentenivået. Derfor må også opposisjonen i Stor­ tinget være noe forsiktig med å hive seg på en rekke ut­ giftsforslag -- slik vi nå ser at Arbeiderpartiet i økende grad gjør -- som kan motvirke den politikken som nå skal få renten og kronekursen nedover. Det må representanten Bekkemellem Orheim tåle å høre. Det er ingen ansvars­ fraskrivelse, men det er en formaning også til dem som er i opposisjon, om at man må opptre slik at det ikke virker mot det vi nå ønsker, nemlig å bekjempe arbeidsledighe­ ten. Vi kommer til å følge denne utviklingen nøye. Vi vil selvsagt også forbeholde oss muligheten til å komme til­ bake til ytterligere tiltak hvis situasjonen tilsier det, f.eks. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, og vi samar­ beider gjerne med Arbeiderpartiet og andre om slike til­ tak. Karita Bekkemellem Orheim (A): Til en åpenbar misforståelse! Presidenten: Nei, det hjelper ikke. Nå har vi gått så mange runder her med samme utgangspunkt at jeg kan ikke skjønne at det skal være noen åpenbar misforståelse verken hos statsministeren eller hos representanten. S p ø r s m å l 2 Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til utenriksministeren, vil bli besvart av fiskeriministeren på vegne av utenriksministeren. Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til uten­ riksministeren, som vil bli besvart av fiskeriministeren: «Det er et stort og økende press mot fiskeressursene i internasjonale farvann. Kystpartiet har tidligere etterlyst et aktivt engasjement for en utviding av den økonomiske sonen. Hvordan er situasjonen i forhold til dette arbeidet i de internasjonale fora der dette er aktuelt, og vil utenriksmi­ nisteren øke sitt arbeid med å få aksept for nødvendighe­ ten av en slik utvidelse for å få tettet både Smutthavet og Smutthullet, slik at man kan trygge en bærekraftig for­ valtning av naturressursene i disse havområdene?» Statsråd Svein Ludvigsen: Regjeringen deler repre­ sentanten Bastesens bekymring for den globale forvalt­ ning av ressursene i havet. Et mer forpliktende interna­ sjonalt samarbeid på dette feltet er av stor betydning for Norge, ikke minst fordi vi er en stormakt i fiskeripolitisk sammenheng. Derfor har også saken høy prioritet i Uten­ riksdepartementet og vil bl.a. bli tatt opp under det kom­ mende møtet i fiskerikomiteen i FNs organisasjon for matvare­ og jordbruksspørsmål, FAO, som finner sted i Roma i neste uke. La meg også legge til at det er en svært god dialog om disse spørsmålene mellom Utenriksdepar­ tementet og Fiskeridepartementet. Selvfølgelig er det det. Regjeringen har imidlertid i henhold til FNs havretts­ kommisjon ingen folkerettslig adgang til å utvide Norsk økonomisk sone utover 200 nautiske mil. Det foregår heller ingen internasjonale prosesser der spørsmålet om å utvide de økonomiske sonene utover 200 nautiske mil er en aktuell problemstilling. Regjeringen arbeider derimot aktivt for å regulere fis­ ket på det åpne hav og forvaltning av vandrende fiskebe­ stander, som også omfatter forvaltning av fiskebestander i Smutthullet og Smutthavet. Det er et arbeid som hoved­ sakelig foregår i regi av FN. Ikrafttredelsen i desember 2001 av FN­avtalen om fis­ ke på det åpne hav gir en folkerettslig ramme for forvalt­ ningen av visse vandrende bestander i det åpne hav. Det er norsk oppfatning at avtalen styrker våre interesser in­ nen fiskeriforvaltning, særlig gjennom kravet om foren­ lighet mellom forvaltningen av fiskeressursene i det åpne hav og i de tilgrensende nasjonale farvann. Fra norsk side arbeides det aktivt for å styrke avtalens utbredelse. Steinar Bastesen (Kp): Jeg er ikke fornøyd med akti­ viteten, og jeg er ikke fornøyd med svaret. Kystpartiet har jo lenge arbeidet for at vi skulle få ut­ vide våre havområder. Når fiskeriministeren sier at vi er en stormakt, så er det riktig. Vi er en stormakt sammen med Russland, Island, Færøyene og Grønland. Jeg er tilfreds med at dette har gitt seg utslag i våre nye EØS­forhandlinger. Når statsråden sier at vi skal ta opp denne problematikken i FAO, håper jeg at det blir kjørt en linje fra Regjeringens side der vi utvider vår grense til 250 nautiske mil, fordi vi på den måten vil stenge både Smutthavet og Smutthullet. Det er i interna­ sjonale fora dette kan gjøres, og jeg går ut fra at fiskeri­ ministeren og utenriksministeren har nær kontakt. Hvorfor følges ikke det arbeidet opp? 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1947 Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg har forsøkt å redegjø­ re for at dette arbeidet følges opp på en særdeles aktiv og klar måte fra Regjeringens side. Vi skal som sagt drøfte dette i Roma i neste uke i møte i FAO. Jeg er overrasket over at Kystpartiet ikke er tilfreds med svaret, for det må jo bety at Kystpartiet nå anbefaler at vi på egen hånd skal gå ut og gjøre krav på å utvide 200­milssonen. Som en stor fiskerinasjon er vi mer enn noen andre avhengige av internasjonale avtaler og inter­ nasjonalt samarbeid, slik at ikke noen nasjoner kan ta seg til rette utover det folkeretten gir anledning til. Jeg må jo oppfatte det slik at Kystpartiets anbefaling betyr at man skal opptre på en måte som er i strid med folkeretten, selv om jeg også registrerer at representanten Bastesen i sluttkommentaren anbefaler det samme som jeg sier: Vi skal lete etter løsninger innenfor et internasjonalt samar­ beid. Steinar Bastesen (Kp): Det er riktig at vi må lete etter løsninger i internasjonale fora, men jeg er såpass gammel at jeg var med da Island hadde torskekrigen mot England, og jeg vet at grensen ble utvidet fra 50 nautiske mil til 200 nautiske mil. Ved at vi aktivt går ut i internasjonale fora, kan vi medvirke til at grensene også blir utvidet til 250 nautiske mil. Fiskeriministeren vet utmerket godt at Kystpartiet er for at vi får utvidet grensene. Jeg er fullstendig klar over at både Fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet er enig med Kystpartiet, men vi gjør for lite. Statsråd Svein Ludvigsen: Det er ingen tvil om at Regjeringen gjør det som er mulig for å få gjennomslag for norske synspunkter om å få en ansvarlig forvaltning av fiskeressursene både i internasjonalt farvann og i na­ sjonalt farvann, og at vi fra norsk side ikke har som poli­ tikk at vi skal utøve selvtekt i internasjonalt farvann. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­ plassen. S p ø r s m å l 3 Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Torstein Rudihagen til finansministeren, vil bli besvart av justisministeren som rette vedkommende. Torstein Rudihagen (A): Eg har følgjande spørsmål: «Et asylmottak brenner ned i Gausdal, og ifølge avisa Gudbrandsdølen Dagningen uttaler eieren at ingen nors­ ke forsikringsselskap ville forsikre bygget pga. driftsfor­ men. Ifølge samme avis har også en annen utleier til et asylmottak på Lillehammer samme problemet. Det blir rettet fokus mot myndighetene, som oppretter asyl­ og flyktningmottak samtidig som en godtar at forsikrings­ selskap nekter å forsikre bygga. Opptrer selskapene i tråd med lovgivningen, og er det behov for lovendringer her?» Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har ikke grunnlag for å kommentere de aktuelle sakene som representanten refererer til. Forsikringsselskapene har i dag ingen generell plikt til å inngå avtale om forsikring. Det lovutvalget som forbe­ redte forsikringsavtaleloven av 1989, vurderte om det burde foreslå en alminnelig regel om rett til forsikring, eller med andre ord en plikt for selskapene til å inngå en avtale om forsikring. Utvalget fant imidlertid ikke grunn til å foreslå det, og loven har dermed ikke noen slik regel. Annerledes stiller det seg på et område hvor forsikring er obligatorisk, som etter bilansvarsloven. Med hjemmel i § 2 i pristiltaksloven av 1993 kan dessuten Konkurranse­ tilsynet gripe inn mot en nektelse av å inngå forsikrings­ avtale som er urimelig av konkurransehensyn. Det er lite avklart om det i enkelte tilfeller i tillegg kan oppstilles en plikt til å inngå forsikringsavtale på ulovfestet grunnlag. Spørsmålet om en plikt til å inngå forsikringsavtale er senere vurdert i en offentlig utredning, NOU 2000:23, med sikte på personforsikring og helseopplysninger. Flertallet i dette utvalget foreslår en regel om plikt til å begrunne et avslag om personforsikring, og at selskapet plikter å tilby forsikring hvis avslaget bygger på helse­ opplysninger som forsikringsselskapet ikke kan kreve. Denne utredningen er nå under oppfølging i Justisdepar­ tementet. Forslaget vil imidlertid ikke ha noe direkte å si for skadeforsikring, som representantens spørsmål gjel­ der. Slik jeg ser det nå, gir ikke denne saken alene tilstrek­ kelig grunn til å reise spørsmål om å innføre en generell regel om plikt for forsikringsselskapene til å tilby avtale om skadeforsikring. Hvilke vilkår -- medregnet forsik­ ringspremie -- som selskapet kan sette for å inngå forsik­ ringsavtale, vil i alle tilfelle være avhengig av den aktu­ elle skaderisikoen. De aktuelle forsikringsbehov bør selvsagt være brakt i orden før et asyl­ eller flyktningmottak blir etablert. Det­ te er i første rekke et forhold mellom bygningenes eier og forsikringsselskapet. Avslår selskapet å tilby forsikring, kan det være fordi de anser skaderisikoen for høy. Det naturlige er da at eieren treffer tiltak for å redusere ska­ derisikoen, eller avstår fra å gi anbud til innvandrings­ myndighetene på å bruke bygningene som asyl­ eller flyktningmottak. Det er imidlertid en lite ønsket situasjon at forsikringsselskap nekter å forsikre asylmottak, og jeg vil derfor ta spørsmålet opp med Finansnæringens Ho­ vedorganisasjon. Hvis en ikke finner en tilfredsstillende løsning, er jeg ikke fremmed for å ta spørsmålet om lov­ endring opp til vurdering senere. Torstein Rudihagen (A): Takk for det. Det siste sig­ nalet som statsråden gir, synest eg er bra. Svaret viser elles at det er aktuelt å gå inn og sjå på heile lov­ og re­ gelverket her, i og med at selskapa ikkje har noka plikt til å forsikre, og at dei som ønskjer å bli forsikra, heller ik­ kje har nokon rett til å bli det. Det er fleire ting i desse aktuelle sakene som er litt på­ fallande. For det fyrste gjeld dette bygningar som heilt fram til dei blei asylmottak var forsikra utan problem. 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1948 Dette gjeld jo eit hotell på Lillehammer, og eigaren uttal­ te til avisa at etter at hotellet blei asylmottak, var det ik­ kje noko norsk forsikringsselskap som sa seg villig til å teikne forsikring. Statsråden var inne på at forsikringsselskapa sjølvsagt må stille krav til brannsikkerheit og andre tiltak. Eigaren har tilbode seg å kome slike krav i møte, samtidig som han òg har tilbode seg å betale ein høgare premie, dersom det er slik at ein vurderer at risikoen er stor, slik som det er med unge bileigarar som må betale høgare premie, osv. Det som er viktig, er rett og slett å ha kontakt med Fi­ nansnæringens Hovedorganisasjon for å få dei til å gå inn i denne problematikken, for det er altså ikkje til å leve med at bygga som husar asylmottak, ikkje har mogleg­ heit til å få ei forsikring. Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg gjorde i mitt første svar rede for den generelle lov­ og avtalesituasjon. Det er også nyttig med de opplysninger representanten nå gir i sin tilleggskommentar. Jeg står ved det jeg har sagt, at jeg ønsker å ta det som er berørt i representantens spørsmål, opp med Finansnæ­ ringens Hovedorganisasjon, og jeg ønsker å følge saken videre. Torstein Rudihagen (A): Frå avisa ser ein òg at ein har vore i kontakt med UDI, som eigenleg har den same reaksjonen på at forsikringsselskapa ikkje vil teikne ei nødvendig forsikring. Eg håpar derfor at statsråden kan følgje dette opp overfor alle som har påverknad i denne saka, og i neste runde vurdere ei eventuell lovendring dersom ikkje noko anna fører fram. Statsråd Odd Einar Dørum: I mitt første svar sa jeg at hvis en ikke finner en tilfredsstillende løsning, er jeg ikke fremmed for å ta spørsmålet om en lovendring opp til vurdering senere. Det er en konklusjon jeg fortsatt hol­ der fast ved. S p ø r s m å l 4 Presidenten: Dette spørsmålet er fra representanten Rune J. Skjælaaen til kultur­ og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland. Siden statsråden også er idrettsminis­ ter, vil presidenten opplyse om at det ble tredobbel norsk seier på tremila i dag. Rune J. Skjælaaen (Sp): Det var jo en gledelig mel­ ding å få! Så over til spørsmålet: «Kirkelig fellesråd i Bergen foreslår som ett av flere fellesråd å innføre nye egenandeler ved kirkelige hand­ linger som vigsel og begravelse. Bakgrunnen i Bergen er den samme som for andre kirkelige fellesråd, en vanske­ lig kirkeøkonomi. Hva vil statsråden gjøre for å hindre en slik negativ ut­ vikling i vår folkekirke?» Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Med den innleiinga som presidenten hadde, er det freistande å ta æra for den tredobbelte sigeren. Eg skal ikkje gjera det, men eg er veldig glad for at det gjekk slik som det gjekk. Fyrst vil eg seia at eg er glad for den debatten som no går føre seg om den lokale kyrkjeøkonomien, og for det engasjementet for folkekyrkja som her kjem til uttrykk. Men eg er ikkje glad for det som er bakgrunnen for dette engasjementet. Eg er svært bekymra for utviklinga i den lokale kyrkjeøkonomien slik han har kome til uttrykk den sei­ nare tida, med stengde kyrkjer og vedtak om innføring av betaling ved kyrkjelege handlingar som vigsel og grav­ ferd. Dette har fleire årsaker, bl.a. høge pensjonsforsikrin­ gar og straumprisar i eit frå før av stramt budsjett. Som kyrkjeminister tek eg sjølvsagt dette svært alvorleg, og eg vil difor i tida framover arbeida vidare for å finna fram til tiltak og løysingar for å betra kyrkja sin økonomi. Kyrkjelova opnar for at kyrkjeleg fellesråd kan krevja betaling for bruk av kyrkja til kyrkjelege handlingar som ikkje blir utførde i samband med gudstenester. Men ved­ tak om betaling krev godkjenning av bispedømmerådet. I innstillinga til kyrkjelova av 1996 peika fleirtalet i kyr­ kje­, utdannings­ og forskingskomiteen på at medlemme­ ne av kyrkja som er busette i soknet, ikkje bør betala for tenester som gravferd, vigslar og dåp. Eg ynskjer å gi klart uttrykk for at eg ikkje har sansen for at Kyrkjeleg Fellesråd i Bergen no har vedteke å inn­ føra betaling for bruk av kyrkjene ved vigsel og gravferd. Etter mi meining har bispedømmerådet mange gode grunnar til å seia nei til slik betaling, fyrst og fremst fordi det er kommunane som har ansvar for og plikt til å dek­ kja utgifter til slike tenester. Drift og vedlikehald av kyr­ kjene og kyrkjegardane har frå gamal tid vore ei oppgåve for lokalsamfunnet. Innføring av betaling for vigslar og gravferder vil etter mitt syn kunna undergrava kommu­ nane si plikt etter lova til å løyva midlar til dei kyrkjelege tenestene. Å innføra betaling for bruk av eiga soknekyr­ kje rokkar ved sjølve fundamentet for ei open folke­ kyrkje. Det er eit trugsmål mot kyrkjelivet generelt og spesielt mot dei som har dårleg råd. Kyrkja sin arbeidsgjevarorganisasjon har samla inn opplysningar frå dei kyrkjelege fellesråda som syner at situasjonen er nokså ulik rundt omkring i fellesråda. Teikninga er viktig for oss når vi skal styrkja kyrkja sin økonomi. Tiltaka vi eventuelt set i verk, må vera treff­ sikre i høve til dei lokale forholda. På lang sikt vil eg arbeida for å styrkja kyrkja sin øko­ nomi gjennom dei ordinære budsjetta. Eg vil òg visa til at spørsmålet om framtidig finansiering av kyrkja si verk­ semd vil vera eit viktig tema for utvalet som skal greia ut tilhøvet mellom stat og kyrkje. Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg takker kirkeministeren for svaret og er glad for at hun klart sier at egenandeler knyttet til vigsler og begravelser er en uting, selv om hun ikke akkurat brukte det ordet. I 2003 er det 125 fellesråd som har fått reduksjon i kroner og øre i forhold til 2002, som også var et vanske­ 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1949 lig år. Dette kom fram på den konferansen ministeren vi­ ser til, som Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon holdt på mandag. Statssekretær Berit Øksnes Gjerløw sier i en kommen­ tar i Her & Nå samme dag at vi ønsker Kirken bedre ram­ meforhold enn dette. Men det kan jo ikke komme som en overraskelse på kirkeministeren at kirkeøkonomien blir svært vanskelig når kommunene sliter på så mange områder, og 75 pst. av midlene til kirken tildeles gjennom kommunene. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det har kome mange urovekkjande meldingar, som eg òg sa i svaret mitt. Eg arbeider med tiltak for å prøva å bøta på dette på kort sikt. På lang sikt må vi nok tenkja annleis. Eg har i dag ikkje noko svar på kor mykje vi kan finna av nye midlar, men eg synest iallfall at det arbeidet som Kyrkja sin arbeidsgjevarorganisasjon har gjort for å kart­ leggja problema, er eit godt fundament for oss når vi skal jobba vidare med prioriteringane. Det som òg er eit spørsmål, er korleis eventuelle nye midlar skal kanaliserast. For meg er det viktig å finna ein måte å gjera det på som viser at vi er treffsikre, og at dei går til fellesråda sitt arbeid. Eg har ein budsjettpost på 100 mill. kr som skal gå til fellesråda. Eg ser vel at der­ som vi skal finna løysingar som er treffsikre, må vi på ein eller annan måte gjera oss nytte av denne løyvinga når det gjeld å bøta på ein del av dei kortsiktige problema som fellesråda har. Rune J. Skjælaaen (Sp): Vi holder på å behandle en sak om dåpsopplæring i Kirken i disse dager. Det handler også om å trappe opp antallet undervisningsstillinger i kirken. Så opplever vi i dag at stillinger som er opprettet ved kirkene opp gjennom årene, faktisk forsvinner fordi kommunene og fellesrådene ikke har råd til å betale egenandel for disse stillingene. Når de skal lyses ut igjen, blir de faktisk ikke lyst ut, fordi en ikke har midler til egenandeler. Jeg skulle ønske at statsråden kunne kom­ mentere noe av dette. En bygger altså ned tjenestene i kirken, samtidig som statsråden fremmer en melding om dåpsopplæring som går ut på at en skal bygge opp de kirkelige tjenestene og den kirkelige undervisning. Men det er altså kateketstil­ linger og meninghetspreststillinger rundt omkring i lan­ det vårt som i dag ikke blir utlyst fordi fellesrådene ikke har midler til dette. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg er veldig klar over det. Som sagt innleiingsvis, er eg svært glad for det engasjementet, i motsetning til kva eg opplevde ved det første budsjettet eg la fram. Da var bl.a. Skjælaaen med i eit fleirtal her på Stortinget for å kutta i løyvingane til fellesråda. Og desse midlane skulle faktisk gå til ein del av desse stillingane og til å halda ved lag aktiviteten. No ser eg at det er andre tankar både hos representanten Skjælaaen og hos representantar for andre parti her i Stortinget, nemleg at her treng vi faktisk meir. Eg er glad for det grunnlaget eg har fått gjennom un­ dersøkinga til Kyrkja sin arbeidsgjevarorganisasjon. Eg skal koma tilbake til Stortinget når det gjeld denne, og eg vonar at vi skal klara å finna nokre ekstramidlar til felles­ råda. Eg har ikkje nokon sum å koma med i dag, og hel­ ler ikkje nokon lovnad, anna enn at eg har veldig høgt trykk på dette, men eg vonar at vi skal kunna koma tilba­ ke med noko meir konkret seinare. S p ø r s m å l 5 Sonja Irene Sjøli (H): Jeg vil gjerne stille et spørs­ mål til justisministeren: «For et barn er det en grusom opplevelse å bli utsatt for seksuelle overgrep. Barnepornografi er en dokumen­ tasjon på seksuelle overgrep mot barn, og mange utsettes for langvarige og gjentatte overgrep. Overgrepene blir i mange tilfeller filmet og distribuert over Internett. Det er grunn til å tro at scenene som ble vist i NRK Brennpunkt 4. februar i år, kun gir en indikasjon på hva voksne utset­ ter barn for. Hvilke initiativ vil statsråden ta for å bekjempe barne­ porno og overgrep mot barn?» Statsråd Odd Einar Dørum: Bekjempelse av seksu­ elle overgrep, herunder barnepornografi, er -- og skal være -- et prioritert område for politiet. Etter min oppfat­ ning viste reportasjen i Brennpunkt 4. februar d.å. rett og slett filmede overgrep mot forsvarsløse barn. Vi var vit­ ner til grov sedelighetskriminalitet overfor de aller sva­ keste av oss. I tillegg til disse avskyelige handlinger opplever vi at overgrepene framstilles, distribueres, kopieres og nedlas­ tes i form av bilder fra Internett, og gjør misbruk av barn tilgjengelig for en nærmest ubegrenset personkrets over hele verden på svært kort tid. Jeg har foreslått at strafferammen for organisert befat­ ning med barneporno økes fra to til fire år, og jeg vil ta med spørsmålet om strafferammer på dette området inn i arbeidet med å utarbeide en ny straffelov. For å bekjempe seksuelt misbruk av barn mer effek­ tivt kreves det at man har kompetanse både om sedelig­ hetskriminalitet og om IKT­kriminalitet. Kripos, som er bistandsorgan for politiet, har utviklet en god spisskom­ petanse når det gjelder avdekking og etterforskning av seksuelle overgrep mot barn. I det siste tiåret er det ved Politihøgskolen jevnlig gjennomført etter­ og videreutdanningskurs om ulike si­ der ved etterforskning og iretteføring av seksuelle over­ grepssaker. Videre arrangeres kurs i IKT­kriminalitet, ikke minst om bevissikring i barnepornosaker. Politiets datakrimsenter under Økokrim besitter tek­ nisk kompetanse knyttet til etterforskning av bilder på Internett, samt analyseverktøy for bruk i forbindelse med elektroniske beslag. Politiets datakrimsenter er nå i ferd med å utvikle en ny datatjeneste når det gjelder databe­ slag av denne type kriminalitet. Tjenesten utvikles i nært samarbeid med Kripos. Det er også aktuelt å anskaffe særskilte dataprogram for å oppdage spredning av barne­ 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1950 porno over Internett. Jeg viser her til innslaget i TV­ny­ hetene i går kveld. Ved Kripos er det også etablert mottak for håndtering av tips om barnepornografi. Tips mottas både via telefon og e­post. Kripos bearbeider tipsene og sender informa­ sjon til rett politidistrikt, som følger opp tipsene. Om tip­ sene gjelder nettsider i andre land, sendes informasjonen til politimyndighetene i de respektive landene. Næringslivet må også ta et større ansvar for å bekjem­ pe distribusjon av barneporno. Dette gjelder ikke minst de ulike nettilbydere som formidler digitale bilder over Internett, og betalingskortselskaper som tar seg betalt for kjøp av bilder over nettet. Jeg vil om kort tid innkalle disse to bransjer til et møte sammen med samferdselsmi­ nisteren for å diskutere hva næringslivet kan gjøre, f.eks. ved å filtrere ut uønskede tjenester. Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for sva­ ret. Jeg er glad for at statsråden og Regjeringen legger ned et så betydelig engasjement rundt disse spørsmålene, og at de også fremmer konkrete tiltak for å bekjempe barneporno. Det er nå helt nødvendig å ha dette høyt oppe på dagsordenen og vise styrke og handlekraft for å bekjempe disse grove og avskyelige overgrepene. Med Internett, som statsråden var inne på, har mulig­ heten for spredning av og tilgjengeligheten til barnepor­ no økt enormt. For å stoppe denne mishandlingen av barn er det viktig å jobbe på tvers av landegrensene. Nettsel­ skapene har et betydelig etisk ansvar for å hindre at nettet blir brukt til å spre filmer og bilder av overgrep mot barn. Hvis nettselskapene ikke selv tar dette ansvaret og frivil­ lig finner fram til løsninger for å hindre en slik spred­ ning, hva vil så Regjeringen kunne gjøre gjennom f.eks. lovverket for å tvinge nettselskapene til å sette en stopper for denne uakseptable virksomheten? Statsråd Odd Einar Dørum: Et nettselskap kan alle­ rede i dag idømmes straff for medvirkning til spredning av barneporno etter straffeloven § 204. En slik straffesak står nå for Borgarting lagmannsrett. Jeg er ellers kjent med at nærings­ og handelsministe­ ren arbeider med et lovforslag som en oppfølging av et EU­direktiv om nettselskapenes ansvar for formidling av informasjon som kan være straffbar. Her er det aktuelt å pålegge selskapene en umiddelbar og straffesanksjonert plikt til å fjerne straffbart materiale på nettet, noe som er særlig aktuelt i forhold til formidling av nettjenester som sprer barneporno. Jeg er også kjent med at samferdsels­ ministeren arbeider med et forslag til ny lov om telekom­ munikasjon, hvor det kan bli aktuelt å pålegge teleselska­ pene et ansvar som bedre kan sikre politiet bevis i saker med spredning av barneporno. Regjeringen har ellers nedsatt et datakrimutvalg som skal vurdere de nødvendige lovendringer, slik at Norge kan ratifisere Europarådets Cyber Crime­konvensjon. Flere land utenfor Europa har også underskrevet konven­ sjonen. Denne konvensjonen er det viktigste internasjo­ nale verktøy i det internasjonale politisamarbeidet for å bekjempe barneporno. Det er bl.a. aktuelt å opprette så­ kalt 24­7­tjeneste, hvor alle land som slutter seg til kon­ vensjonen, skal ha døgnbemannet vakt sju dager i uken, slik at en umiddelbart kan oppspore identiteten til avsen­ der av Internett­forsendelse av barneporno i et annet land. Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for sva­ ret. Jeg er virkelig glad for at det jobbes på bred front her, og at det er en jobbing også på tvers av departemen­ tene. For dette er jo ikke noe som bare tilhører ett depar­ tement, det er flere departementer som må inn i bildet for å ha et betydelig trykk på akkurat dette arbeidet. Jeg hå­ per at Stortinget senere vil få seg forelagt en sak om disse spørsmålene. Men det er en gruppe som det så langt ser ut til at det er lite vi kan gjøre noe med, og det er dem jeg kaller for kikkerne -- de som er inne og titter av ren nysgjerrighet, og som dermed er med og faktisk bidrar til overgrep. De bidrar til å opprettholde og videreutvikle denne virksom­ heten. Det er ikke så godt å få tak på disse, men jeg tror at vi ved å ha denne saken høyt på dagsordenen, og at alle snakker om den, kanskje kan gjøre det mest mulig utrygt også for dem. Jeg kunne tenke meg å høre hva statsråden har gjort seg av tanker rundt kikkerne. Statsråd Odd Einar Dørum: På den kybernetiske steppe kan lovløsheten spre seg med mindre man har ky­ bernetiske verktøy. Det er kommentert. Men steppen er stor, og det vil aldri være en sheriff for å fange enhver som opptrer i det kybernetiske landskap. Derfor er det svært viktig at det i det sosiale landskapet -- her vi nå står i stortingssalen, og i et hvilket som helst annet sosialt landskap -- er en direkte tale om dette, og at det rett og slett skapes et sosialt press som gjør at du blir uglesett hvis du ikke opptrer fornuftig. Det er min påstand, som jeg har tatt opp i en rekke sammenhenger i denne sal, at Norge fortsatt er et så oversiktlig samfunn at det går an å skape et ganske ubehagelig trykk i forhold til enkeltindi­ vider eller grupper som mener at dette er en spesielt vel­ egnet fritidsbeskjeftigelse, eller for den saks skyld en li­ ten adspredelse på jobben. Vi må rett og slett mobilisere alt det vi står for, i kontakt voksne imellom. Det er det vi kan gjøre. Borgere er borgere, og jeg er nå fortsatt såpass gammeldags inni hodet mitt at jeg tror det går an å snak­ ke om disse tingene, slik at dette trykket skapes. La oss beskrive det som en mobilisering av menneskers enga­ sjement. Det erstatter selvfølgelig ikke det politiet skal og kan gjøre, men politiet er alltid avhengig av at borgere og vitner kan stille opp. Så får det være en kjær vitneplikt å si fra om dette, og her kan vi alle sammen bidra. Jeg ak­ ter å gjøre mitt. S p ø r s m å l 6 Marit Arnstad (Sp): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren: «I likhet med mange andre sykehus må sykehusene i Nord­Trøndelag hente inn en betydelig driftsmessig ubalanse i sine budsjett for inneværende år. I tillegg til 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1951 reduksjon i andre inntekter har Helse Nord­Trøndelag fått et reelt kutt i den statlige rammen på over 40 mill. kr. Hva mener statsråden blir virkningen av at de statlige ressursene til sykehusdrift reduseres?» Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil innlednings­ vis benytte anledningen til å kommentere den generelle situasjonen, som jeg oppfatter at spørsmålet egentlig om­ handler. Det er grunn til på ny å slå fast at de statlige overførin­ ger til sykehusdrift ikke er redusert. De er tvert imot økt. Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 for 2001­2002 ble overføringene til de regionale helseforetakene økt reelt med 800 mill. kr for å dekke opp den ubalansen som var oppstått i fylkeskommunene mellom utgiftsnivå og inn­ tekter. Regnskapstallene i fylkeskommunene for 2001 viste at denne ubalansen var økt vesentlig utover de for­ utsetningene som lå til grunn da Stortinget behandlet budsjettet for 2002. Det resulterte i at Stortinget gav en tilleggsbevilgning på ytterligere 1,3 milliarder kr ved be­ handlingen av St.prp. nr. 59 for 2001­2002 for å dekke den ubalansen som framkom på bakgrunn av sykehus­ enes regnskaper i 2001. Dette nivået på overføringene er videreført i 2003, samtidig som helseforetakene er inn­ rømmet ytterligere ett år for å oppnå driftsøkonomisk ba­ lanse. Dette ekstraåret for å komme i balanse gjelder også for Nord­Trøndelag. Ved behandlingen av St.prp. nr. 59 gav flertallet i denne sal klart uttrykk for at den økonomiske ubalansen ikke kan løses ved tilleggsbevilgninger alene. Det ble derfor slått fast at det skulle gjennomføres betydelige ef­ fektiviserings­ og kostnadsreduserende tiltak i helsefore­ takene, om lag i samme størrelsesorden som tilleggsbe­ vilgningen. I St.prp. nr. 59 foreslo Regjeringen at helseforetakene over årene 2002 og 2003 skulle komme i driftsmessig ba­ lanse. Etter stortingsbehandlingen av St.prp. nr. 59 for­ verret den økonomiske situasjonen seg, hovedsakelig fordi lønnsoppgjøret ble dyrere enn forutsatt. Med dette som bakgrunn er helseforetakene gjennom statsbudsjettet for 2003 gitt mer tid til å komme i driftsmessig balanse, dvs. at balanse skal oppnås senest i 2004. Ved at helse­ foretakene nå er gitt ytterligere ett år for å komme i øko­ nomisk balanse, kan en unngå at foretakene tvinges til å skjære ned på det samlede tilbudet til pasientene, slik at forutsetningene om opprettholdelse av det samlede pasi­ enttilbud kan fastholdes. Jeg er klar over at det oppdrag som er lagt på helse­ foretakene, vil by på store utfordringer. Samtidig vet vi at det er et stort potensial til å effektivisere driften i norske sykehus. Sykehusreformen har gitt oss en helt ny mulighet til å realisere dette potensialet, og den må benyttes. Min erfaring er at det nå er på gang en rekke gode og kreative prosesser både på regionnivå og i de enkelte hel­ seforetak, som ikke bare reduserer kostnader, men som også innebærer en mer effektiv og god pasientbehand­ ling. Dette er også tilfellet når det gjelder de pågående prosesser i Helse Midt­Norge. Som jeg allerede har pre­ sisert, er det gitt ekstra tid, om nødvendig ut 2004, for å oppnå driftsmessig balanse. Til slutt vil jeg framheve betydningen av at det nå ska­ pes forutsigbarhet i forhold til de rammebetingelser som er stilt til disposisjon gjennom statsbudsjettet. Jeg legger stor vekt på at det nå ikke skapes usikkerhet om det sty­ ringsopplegget som er gitt de regionale helseforetakene, og som disse nå iverksetter overfor de enkelte helsefore­ tak. Det er stor enighet om at det er betydelig rom for ef­ fektivisering innen spesialisthelsetjenesten, som på sikt vil komme pasientene til gode i form av så vel økt be­ handlingskapasitet som reduserte ventelister. Marit Arnstad (Sp): Helseministeren har helt rett i at det som opptar meg, er den mer generelle situasjonen for sykehusvesenet i landet, og at situasjonen for sykehusene i Nord­Trøndelag i og for seg bare illustrerer eksempel­ vis den store og vanskelige utfordring som en del av sykehusene vil stå overfor. Jeg er klar over at det er gitt innrømmelser i forhold til et års ekstra innsats for å kun­ ne komme etter med hensyn til det driftsmessige under­ skuddet, men samtidig er det klart at her kan det ligge ulike prisforutsetninger fra staten og sykehusene om hva som er realistisk når det gjelder pris­ og lønnsutvikling i tiden framover, som også spiller inn på hva som er realis­ men i budsjetteringen. Helseministeren er inne på at det er store utfordringer knyttet til muligheten for å oppnå driftsmessig balanse, og også forholdet til effektivisering av kostnader. Det er godt mulig at det fortsatt er mye å kunne spare inn på i norsk helsevesen. Men spørsmålet er: Er det mulig å gjennomføre den type effektivisering og kostnadsreduk­ sjon som sykehusene nå står overfor, uten at det går på bekostning av tilbudet til folk flest og også nærheten til sykehustjenestene? Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg mener at det opp­ legget som Stortinget har vedtatt, og som det er min plikt å gjennomføre overfor de regionale helseforetakene, er et realistisk opplegg. Det er slik at man etter overtakelsen av sykehusene fra fylkeskommunen pr. 1. januar 2002 da vil ha driftsårene 2002, 2003 og 2004 på en slik omstil­ lingsprosess om nødvendig, og jeg mener at det på den måten er tatt høyde for at omstillingene kan skje over en slik tid at det er mulig å ta de nødvendige hensyn til at dette ikke skal ramme det samlede pasienttilbudet. Det er min klare forutsetning, og det er også mitt oppdrag til både eiersiden og tilsynssiden i helseforvaltningen at det skal de følge med på. Marit Arnstad (Sp): Den situasjonen vi er i når det gjelder flere sykehus, illustrerer kanskje at det ikke nød­ vendigvis var organiseringen av eierskapet som var pro­ blemet i sykehusvesenet, men at de utfordringene syke­ husene står overfor, er langt mer kompliserte og kanskje også omfattende enn som så. Det er mulig at helseminis­ teren med sin partibakgrunn vil være enig med meg i det. Men det er klart at det vi står overfor nå, er hvordan de skal håndtere utfordringen i årene framover med det eier­ 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1952 skapet som er, og de ressursene som er. Det som bekym­ rer meg, er at ønsket om en spesialisering av funksjoner og de kostnadsbesparelsene en ser i forhold til spesialise­ ring av funksjoner, kan gå på bekostning av nærheten til tilbudet som særlig er viktig i forhold til akuttmedisinske funksjoner, og også funksjoner som f.eks. fødeavdelin­ ger. Ser helseministeren det samme problemet? Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg fastslå med glede det som jeg oppfatter ligger i Marit Arnstads til­ leggsspørsmål, at hovedperspektivet nå må være å gjøre jobben med utgangspunkt i den reformen som Stortinget har vedtatt, uansett om det var partier som var uenig i den da den ble vedtatt. Da er det etter min oppfatning viktig å fokusere på det som faktisk går bra. Det har gått i riktig retning både med ventetider, problemet med korri­ dorpasienter og ventelistenes lengde etter at staten over­ tok. Men det er helt åpenbart at hvem som eier, er én ting, måten man eier på, er en helt annen ting, og statens ambisjon er å utnytte det potensialet som ligger i at man ikke trenger å ta hensyn til fylkesgrensene på samme måte som tidligere, at man har et samlet og enhetlig le­ derskap, at man har en mulighet til å gjennomføre nasjo­ nal helsepolitikk på en mer helhetlig måte. Det potensia­ let i reformen må tas ut, og det må tas ut i en avveining hvor de overordnede helsepolitiske mål ligger fast, hvor det er viktig å sikre tilstrekkelig kvalitet på de tjenestene som man gir til pasientene, og hvor nærhet også er en viktig verdi i den norske helsetjenesten, men ikke nærhet for enhver pris hvis det går ut over kvaliteten og sikker­ heten for pasientene. S p ø r s m å l 7 Presidenten: Dette spørsmålet, fra Åslaug Haga til helseministeren, vil bli tatt opp av representanten Karin Galaaen. Karin Galaaen (Sp): «Helseforetakene sliter med dårlig økonomi, og kravene til effektivisering er store. Som et mantra er det sagt at effektiviseringen ikke skal gå ut over pasientene. I praksis har økt effektivisering be­ tydd økt sentralisering. Dette er spesielt problematisk i forhold til akuttberedskap og fødeavdelinger. Hva gjør statsråden for å sikre at de pasientene som har behov for umiddelbar hjelp, får de tjenestene de tren­ ger?» Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har et overordnet ansvar for at pasienter, uavhengig av bosted og økono­ misk og sosial situasjon, får tilgang til viktige helsetje­ nester. Det er også et viktig poeng at ansvaret må ivaretas in­ nenfor de rammer som Stortinget trekker opp. I så hense­ ende er det Stortinget som gjennom sin budsjettbehand­ ling gir rammene for hvilke ressurser som er til disposi­ sjon for foretakene, og dermed også stiller krav til hvil­ ken effektivisering som må gjennomføres. Det vil svekke legitimiteten både til det politiske styringssystemet og til foretakene dersom omstillingstiltak med forankring i overordnede politiske vedtak nærmest utlegges som akti­ viteter funnet på av teknokrater, og fristilt fra politisk styring. For meg er det sentrale ved effektivisering at de of­ fentlige pengene skal brukes bedre og dermed rekke til mer. Jeg er naturligvis klar over at det er grenser for hva som kan oppnås gjennom effektiviserings­ og omstillings­ tiltak før det går ut over tjenestene til pasientene. Helt fra Regjeringen tiltrådte i oktober 2001 har det derfor vært viktig å foreta realistiske vurderinger av foretakenes øko­ nomiske situasjon slik at pasientbehandlingen kan opp­ rettholdes på et forsvarlig høyt nivå. Som jeg nylig trakk fram i svaret til representanten Arnstad, har Regjeringens medisin vært både mer tid og mer penger for å fjerne foretakenes betydelige økonomiske ubalanse. Det er altså ikke et press på at foretakene må gjennomføre tiltak for å bringe balanse i 2003, som jeg var innom i mitt svar til representanten Arnstad. Når det gjelder tiltak innenfor akuttberedskap og føde­ tilbud, er det slett ikke slik at de gjennomføres i noe poli­ tisk vakuum. Stortinget har gjennom behandlingen av akuttmeldingen trukket opp en rekke retningslinjer som skal legges til grunn for tiltak som gjennomføres. I styringsdokumentet overfor de regionale helsefore­ takene har jeg pålagt dem å foreta gjennomganger av den akuttmedisinske kjeden, nettopp med fokus på å sik­ re befolkningen et faglig forsvarlig akuttmedisinsk tje­ nestetilbud. Det innebærer at behov må dekkes med ut­ gangspunkt i publikums bosted, og at det ikke er åpnet for gjennomgående sentralisering som svekker dette til­ budet. Når det gjelder fødselsomsorg, er det et krav at kompetansen i det nye nasjonale rådet for fødselsom­ sorg skal brukes. Her har Stortinget i tillegg, i tilknyt­ ning til revidert nasjonalbudsjett, bedt om en gjennom­ gang av nyfødtomsorgen, og det vil jeg selvfølgelig føl­ ge opp. Med dette som utgangspunkt er det bra at de regionale helseforetakene bruker faggrupper for å foreta analyser av hvordan aktuelle behov kan dekkes, og at rapportene danner grunnlag for etterfølgende brede høringsrunder. I disse analysene er det f.eks. nyttig at forholdet mellom kvalitet og nærhet vurderes, og at man er seg bevisst i hvilken grad det er nødvendig med en viss «kritisk mas­ se» for å sikre nødvendig kvalitet. Men jeg føyer til at fo­ kus på denne innfallsvinkelen ikke må føre til ukritiske holdninger til at ting skal være store som et mål i seg selv. For meg er det helt sentralt at helseforetaksloven legger opp til en kontroll­ og beslutningskompetanse for departementet i vesentlige saker, nettopp for å sikre at de politiske premissene for helsetjenestens utvikling blir re­ spektert. Jeg framhever også den betydning som tilsyns­ myndighetene har for å vurdere at nye tjenesteopplegg som nedfeller seg, oppfyller kravet til medisinsk forsvar­ lighet. Karin Galaaen (Sp): Jeg takker for svaret og er glad for at statsråden tar dette på alvor. Men en ser jo at de 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1953 økonomiske rammene ikke står i forhold til den lønns­ økningen som har vært, og de oppgavene som skal løses. I alle helseforetakene rundt omkring i landet er det nå store bekymringer over den effektiviseringen som fore­ går. Det handler om folks trygghet i hverdagen. Har statsråden oversikt over akuttberedskapen rundt omkring i landet? Og ser han konsekvensene av de effektivise­ ringstiltakene som blir gjennomført, eller blir det som det blir? Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg vil skarpt tilbake­ vise en antydning fra spørrerens side om at ting blir som de blir. Det er de regionale foretakenes oppdrag å gjennomgå tjenestetilbudet slik at det er best mulig or­ ganisert ut fra det sørge for­ansvaret som de har, og ut fra de ressurser som Stortinget stiller til disposisjon. Det vil skje en grundig utredning, en grundig høring og en grundig vurdering av det materialet som kommer fram i høringen, før helseforetakene treffer sine beslut­ ninger om eventuelle endringer i tjenestetilbudet. Og er det endringer av vesentlig og prinsipiell betydning, vil de bli behandlet av eier i foretaksmøte, slik helsefore­ taksloven krever. Karin Galaaen (Sp): Jeg takker på nytt for svaret. Den effektiviseringen som foregår, går ofte ut over små sykehus og fødeavdelinger rundt omkring, selv om en ser at oversikten og effektiviteten ofte er bedre ved de mindre enhetene. Hva slags holdning har statsråden til de små enhetene, og ser han at disse er viktige for folks trygghet? Statsråd Dagfinn Høybråten: Nærhet til et godt helse­ tjenestetilbud er viktig for folks trygghet. Men det er ikke slik at nærhet til hva som helst er det samme som trygg­ het for pasientene. Nå skal jeg ta stilling til de endringer av vesentlig eller prinsipiell art som måtte komme som et resultat av de prosessene som nå kjøres i de regionale helseforetake­ ne, så jeg skal vokte meg vel for å ta stilling til dem mens høringene og diskusjonen pågår. Men jeg vil si én ting, og det er at det ikke må bli slik at det er et mål i seg selv å konservere ethvert tilbud, slik det har vært før, uavhen­ gig av den teknologiske utvikling, uavhengig av tilgan­ gen på helsepersonell og uavhengig av om de som utøver disse helsetjenestene, faktisk får løpende trening i å gjøre det. Det får man ikke hvis man gjør det veldig sjelden, og da er det ikke trygghet for pasientene. S p ø r s m å l 8 May Hansen (SV): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til helseministeren: «Statsråden svarer representant Ballo på hans inter­ pellasjon 9. januar at det er en forutsetning og et krav at de regionale og lokale helseforetakene utøver sin virk­ somhet i samsvar med de retningslinjer Stortinget har vedtatt. På tross av en vedtatt opptrappingsplan for psy­ kiatri er psykiatrien i Østfold pålagt en innsparing på 20 mill. kr, som vil bety at distriktspsykiatriske sentre må stenge i helgene, med de negative virkningene det har for brukerne. Er dette i tråd med de retningslinjer Stortinget har vedtatt?» Statsråd Dagfinn Høybråten: Departementets sty­ ringspremisser for helseforetakene og vilkår knyttet til satsingen på psykisk helse er tydelige og klare. Tilbudet innen psykisk helsevern skal styrkes i sin helhet, og mid­ ler som tilføres som en del av planen, skal benyttes til det formål de er bevilget for. I styringsdokumentene til de re­ gionale helseforetakene for 2003 er følgende presisert om bevilgningen til psykisk helse: «... bevilgningen skal sette spesialisthelsetjenesten i stand til å gjennomføre planlagt styrking av psykisk helsevern. Vilkår for tilskuddet er at aktivitetsnivået må videreføres slik at tilbudet i 2003 minst skal være på samme nivå som i 2002 og i tillegg bli ytterligere supplert med de tiltak som følger av midler fra opp­ trappingsplanen.» Det er den beskjed jeg har gitt de regionale helsefore­ takene. Utgangspunktet er at psykisk helsevern skal kunne kostnadsføre egne utgifter bl.a. til lønn og pensjon. Jeg vil imidlertid presisere at dette ikke betyr at de regionale helseforetakene kan påføre psykiatrien ekstraforpliktel­ ser for å bringe det totale budsjettunderskuddet i foreta­ ket i balanse. Representanten refererer her til psykiatrien i Østfold som er pålagt å spare 20 mill. kr midt i en opp­ trappingsplan. Slike påstander har jeg også hørt knyttet til andre lokale helseforetak i Helse Øst. Jeg har bedt Helse Øst om en nærmere redegjørelse for hvordan forut­ setningene for bruken av de øremerkede tilskuddene er forstått, og hvordan dette er fulgt opp. Tilbakemeldingen fra Helse Øst vil bli nøye vurdert av Helsedepartementet. Jeg vil presisere at styrkingen av psykisk helsevern skal skje slik Stortinget har vedtatt, men jeg vil også be om forståelse for at det er nødvendig for Helsedepartementet å få tilstrekkelig dokumentasjon for å vurdere slike spørsmål. Når det gjelder overgangen fra 7­ til 5­døgnsposter, har Helse Øst redegjort for departementet at det som en del av opptrappingsplanen ble ferdigstilt to nye distrikts­ psykiatriske senter i Østfold i 2002 -- DPS for Indre Øst­ fold og DPS Moss. Det er etter dette totalt fem distrikts­ psykiatriske senter i Østfold. Hvert distriktspsykiatriske senter får tolv plasser organisert som 5­døgnstilbud. Der­ av blir ca. halvparten av døgnplassene på DPS­nivået or­ ganisert som 5­døgnsposter mens resten av plassene fort­ satt forblir ordinære 7­døgnsposter. En del pasienter i døgnavdelingene på DPS­nivået får i dag helgepermisjoner. Helse Øst anser dette for å være god pasientbehandling for de pasientene som dette gjel­ der, bl.a. for å opprettholde nærhet og kontakt med eget hjem under behandlingsforløpet, da dette forutsetter å lette overgangen fra institusjon til egen bolig når pasien­ ten er klar for utskriving. Hvorvidt dette er faglig aksep­ tabelt og i tråd med opptrappingsplanen, vil jeg for sik­ 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1954 kerhets skyld be Sosial­ og helsedirektoratet som mitt fagorgan komme med en snarlig faglig vurdering av. Til slutt vil jeg føye til at omstillingstiltak nødvendig­ vis vil føre med seg debatt. Men jeg vil også presisere at det samtidig forventes gjennomført omstillinger og re­ struktureringer som kan gi bedre ressursbruk som del av en helhetlig plan. Det er viktig at det i den offentlige de­ batt i slike saker ikke blir fokusert isolert på det som byg­ ges ned, og at dermed frykten for slike reaksjoner gjør at gode omstillingstiltak, til pasientenes beste, ikke blir gjennomført. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. May Hansen (SV): Jeg vil takke for et godt og utfyl­ lende svar. Reduksjonen til 5­døgnsposter er begrunnet i økono­ mi. Det er ingen faglige vurderinger som ligger til grunn. Det har jeg sjekket ut denne uken. Østfold har mange sto­ re utfordringer og topper mange negative statistikker. Det vet sikkert helseministeren like godt som meg. Vi har lange ventelister i psykiatrien. Man opererer med to typer ventelister -- venteliste til vurdering, og ny kø for behandling. Dette er vanlig også i barne­ og ungdoms­ psykiatrien. I 2000 ble det brukt 1 421 kr pr. innbygger til psykisk helsevern i Østfold. Sammen med Sør­Trøn­ delag var det den laveste satsingen i hele landet. I Oslo, i det samme Helse Øst, var beløpet pr. innbygger 3 169 kr, langt over det dobbelte. Mener helseministeren at dette står i forhold til de store utfordringer man har innenfor psykiatrien i Østfold? Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er glad for at vi nå kan konstatere at ventetiden og ventelistene også innen­ for psykiatrien er på vei nedover. Samtidig er represen­ tanten Hansen og jeg helt enige om at det fortsatt gjenstår mye, og det gjenstår mye ikke minst i den delen av landet som vi nå snakker om. Jeg er ikke tilfreds med den fordelingen av ressurser som her illustreres ved antall kroner pr. innbygger i fyl­ kene Oslo og Østfold. Men jeg har lyst til å replisere til­ bake til representanten Hansen, som representerer et parti som var imot sykehusreformen, at reformen faktisk gir oss en anledning til å gjøre noe med dette. Dette er et ledd i en historisk utvikling. Fylkeskommunene har prio­ ritert dette forskjellig. Nå vil Helse Øst, som har ansvaret både for Oslo og Østfold, ha en mulighet til å se dette på tvers av fylkesgrensene og bidra over tid til en utjevning. Men uansett skal det være en opptrapping samlet sett. May Hansen (SV): Jeg takker igjen for et godt svar. Jeg likte det godt, og så håper vi at Helse Øst hører at man her skal ha en utjamning. Ressursveksten innenfor somatiske sykehus har vært sterkere enn innenfor psykisk helsevern på slutten av 1990­tallet og i begynnelsen av 2000. Det stilles i NOU 2003:1 spørsmål om hvorvidt stykkprisfinansiering av somatiske tjenester kan gå på bekostning av det psykiske helsevern. Østfold har mange asylmottak, og jeg har tatt det opp med statsråden før at vi har psykisk syke asylan­ ter på mottakene våre i Østfold som ikke får adekvat be­ handling. Dette er meget alvorlig. Det har vi fått erfart nå i helgen. Hva vil statsråden gjøre overfor Helse Øst for å bedre situasjonen for Østfold? Hva vil han gjøre for de pasientene i Østfold som nå ikke har et helgetilbud, og som sendes ut i en situasjon som ikke er faglig, men øko­ nomisk begrunnet? Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg sa i mitt hoved­ svar at jeg vil be om en redegjørelse fra Helse Øst om de økonomiske forhold som var nevnt i spørsmålet, og jeg vil be om en faglig vurdering fra Sosial­ og helsedirekto­ ratet av de faglige delene av det spørsmålet som ble reist. Det vil jeg for min del følge opp. Når det gjelder spørsmålet om stykkprisfinansiering av de somatiske helsetjenester i forhold til psykiatrien, er det helt klart at de delene av spesialisthelsetjenesten som ikke er finansiert med stykkpris, er sårbare i en utvikling hvor man så klart har ønsket å premiere aktivitet. Men nettopp derfor er det viktig at vi har øremerkede penger til psykiatrien gjennom opptrappingsplanen. Hvordan hadde dette vært hvis man ikke hadde hatt det? Jeg ser at det her er et poeng, og et langsiktig mål vil være å ha en innsatsbasert finansiering også for psykiatrien, men fag­ lig sett ser det ut til å være langt fram hvis en skal døm­ me etter Hagen­utvalgets rapport. S p ø r s m å l 9 Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg ønsker å stille helseminis­ teren følgende spørsmål: «Helse Sør har leid inn et styremedlem fra et av sine helseforetak for å drive lobbyvirksomhet mot staten og den vedtatte helseforetaksordningen. Mener statsråden at det er forsvarlig virksomhet ut fra ordningen med helseforetak og bruken av ressurser?» Statsråd Dagfinn Høybråten: Svaret på det prinsipi­ elle spørsmålet som her stilles, er klart og tydelig: Nei. Regionale helseforetak og helseforetak skal ikke drive lobbyvirksomhet for å påvirke saker, verken overfor sta­ ten sentralt eller overfor andre regionale helseforetak. Det er galt i forhold til den modellen som er valgt, og det er gal bruk av ressurser. Dette er fra min side klart mar­ kert, både i den offentlige debatt og overfor de regionale helseforetakene. Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for sva­ ret. Det var klart og tydelig, og det var svar på et prinsipi­ elt spørsmål. Jeg har likevel lyst til å følge opp litt og spørre: Hvor­ dan vil -- og kan -- helseministeren påse og forhindre at slike ting skjer? Vi vet også at Helse Øst ved flere anled­ ninger har ønsket, iallfall har mediene satt søkelys på det, å etablere seg med administrasjonslokaler i Oslo. Og hvis det er riktig at det har vært tatt opp av styreleder å flytte 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1955 hele administrasjonen til Oslo, er det en alvorlig og me­ get betenkelig sak, synes jeg. Da vi behandlet helseforetakssaken, ønsket flertallet å gi helseforetakene stor intern frihet til daglig drift og dis­ posisjon. Men det var for å skape et bedre helsevesen for den enkelte pasient. De forholdene som jeg nå har tatt opp i spørsmålet mitt, tyder jo på at de er mer opptatt av egne posisjoneringer når det gjelder markedsandeler -- jeg liker ikke det uttrykket, men det brukes nå i denne sammenheng -- og mer opptatt av egen administrativ ar­ beidssituasjon. Hvordan kan statsråden sikre at helseforetakene in­ nenfor den frihet de har fått, påser at det er pasienttilbu­ det som skal prioriteres og etterses, og ikke sporer av på denne måten? Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg fortsetter å svare på det prinsipielle plan ved å si at ja, det har vært et klart siktemål med reformen at man skal bedre helsetjenesten i forhold til pasientene. Jeg vil si at når man etter det første driftsåret har maktet å redusere ventetider og ventelister, har maktet å snu trenden med stadig økende problemer med korridorpasienter og har satt i gang grunnleggende prosesser for å se hvordan man kan organisere tjenestene bedre på tvers av fylkesgrensene og uavhengig av gjeste­ pasientordninger og alle andre begrensninger som lå der tidligere, så har faktisk foretakene levert. Så er det slik at selv om man ikke skal drive lobby­ virksomhet, er det ikke forbudt for et regionalt foretak å ta opp med eier spørsmålet om endringer i rammebetin­ gelsene. Men fra min side har det vært helt klart, og det er jo det som er viktig for Stortinget, at den plassering av de regionale helseforetakenes administrasjoner som ble besluttet under den forrige regjering, gjelder fortsatt. Det er ikke aktuelt å forandre på det. Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg er glad for at helseminis­ teren sier at dette er spørsmål som også angår Stortinget. Det er derfor jeg har tatt det opp. Riksrevisjonen er til stede her i dag, men jeg hadde likevel tenkt å følge opp med dette spørsmålet: Mener helseministeren at det er riktig bruk av midler å kjøpe konsulentvirksomhet, slik som Helse Sør har gjort, fram­ for å prioritere pasientbehandling? Hvordan vil han påse at det blir bedre kontroll med dette i forkant, slik at det ikke blir avslørt i etterkant? Mener helseministeren også at det er viktig å engasje­ re styremedlemmer i betydningsfulle helseforetak til slikt angivelig lobbybasert konsulentarbeid? Er det ikke slik at dette kan by på store problemer, også ifølge helsemi­ nisterens syn, med tanke på at det skal være forenlig med nødvendig integritet og habilitet i de organ som hører inn under helseforetakene? Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder spørs­ målet om lobbyvirksomhet, har jeg svart klart og tydelig på det, og jeg har ikke noe å tilføye til det jeg sa i mitt hovedsvar på det punktet i denne sammenheng. Men når det gjelder det representanten Gløtvold reiser spørsmål om, konsulentbruk i sin alminnelighet, er det min oppfatning at det selvsagt må være opp til de ansvar­ lige styrer å vurdere i hvilken grad man trenger å leie inn konsulenthjelp til ekstraordinære oppgaver av ulik art. Men å basere den løpende drift på det vil nok avstedkom­ me kritiske spørsmål og oppfølging fra eiers side. Jeg går dermed ikke inn i en konkret vurdering av dette i forhold til enkelte foretak. Jeg oppfattet heller ikke at det var det spørsmålet siktet mot. Presidenten: Vi går da videre til spørsmål 16. S p ø r s m å l 1 6 Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten John I. Alvheim til sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av sosialministeren. John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går til den ærede helseministeren, som svarer for sosialministeren: «Ved Gystadmyr bo­ og aktivitetssenter i Akershus skjedde innflytting i desember før boligene var helt klare. Ifølge Romerikes Blad manglet nøkkelkort til noen, var­ men var ikke satt på, telefoner var ikke installert. Det fantes ikke hjelp å få, og prosjektleder svarte pårørende at beboerne må søke om hjelp dersom de trenger dette. Det oppstod mange farlige situasjoner, og en beboer ble funnet død på gulvet. Aksepterer statsråden at en omsorgsbolig fungerer på denne måten?» Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg innlednings­ vis opplyse at Sosialdepartementet har vært i kontakt med Ullensaker kommune om denne saken, og at kom­ munen tilbakeviser opplysninger slik de er framstilt i nevnte avisartikkel. Men når det er sagt -- omsorgsboliger skal ikke funge­ re slik som den ærede representant nå beskriver. Det vil undergrave tilliten til hele pleie­ og omsorgstjenesten. Omsorgsboliger er for mennesker med behov for om­ sorg, og da må tjenestetilbudet være til stede både før, under og etter innflytting. Det må ha vært en svært uhel­ dig start for Ullensaker kommune, som i løpet av kort tid tok i bruk to nye, flotte anlegg på Jessheim, med til sammen 90 sykehjemsplasser og 34 omsorgsboliger, dagsenter, aktivitetssenter, nytt sentralkjøkken og lokaler for ansatte både på institusjonene og i hjemmetjenesten. Kontrollutvalget i Ullensaker kommune har grepet fatt i denne saken. De har gått gjennom den, og de sier i sin vurdering av 28. januar i år at det har skjedd uregelmes­ sigheter ved innflyttingen til Gystadmyr. De peker på svikt i planlegging, bemanning og manglende team­ organisering som årsak til dette. Generelt er det viktig at kommunene har gode rutiner, som sikrer en god planlegging av slike flytteprosesser. Det er nå viktig at Ullensaker kommune selv gjør det som er nødvendig for å gjenreise tilliten til sitt tjenestetil­ bud. Det bør de få anledning til, og tilsynsmyndighetene 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1956 vurderer selvsagt løpende om man ser grunn til å gripe inn. John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for sva­ ret og registrerer at kommunen har gått i seg selv og inn­ rømmet de uheldige forholdene ved innflyttingen i dette senteret. Det er et krav til omsorgsboliger om døgntjeneste i den kommunale hjemmetjeneste, og det er en forutset­ ning at det skal tilbys heldøgnshjemmetjenester. Det må da være intensjonen at denne hjelpen skal kunne mottas mer eller mindre omgående ved behov. Dersom det skal søkes om hjelp, slik prosjektleder ut­ talte til Romerikes Blad i desember i fjor, hvor lenge skal da brukeren i forkant, eller de pårørende på forhånd, planlegge behovet for å søke om hjelp? Og mener helse­ ministeren at en slik praksis er i tråd med intensjonene i handlingsplanen for eldreomsorgen? Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg bekrefte at den kontakt som Sosialdepartementet har hatt med kom­ munen, tilsier at kommunens både administrative og poli­ tiske ledelse følger aktivt opp denne saken, med bakgrunn i rådmannens grundige rapport og kontrollutvalgets kon­ klusjoner. De problemene som oppstod ved innflytting, er rettet opp, tjenesteapparatet fungerer nå som det skal, og kommunen har på eget initiativ bedt tilsynsmyndighetene om å avgi en tilstandsrapport. Videre vil de erfaringene som er gjort, bli vurdert ved den pågående gjennomgang og evaluering av kommunens organisasjon. Når det gjelder spørsmålet som representanten nå stil­ ler i tillegg, viser jeg til det jeg sa i mitt hovedsvar om at omsorgsboliger er lagd for mennesker med omsorgsbe­ hov, og da må omsorgstilbudet være til stede både før, under og etter innflytting. Jeg tror at systemet med å til­ dele tjenester etter vedtak er fornuftig, fordi det styrker brukernes rettssikkerhet og klagemulighet osv. Men det må jo være en forutsetning at idet man tar i bruk tilbudet, er omsorgstjenestene på plass. John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden for svaret. Eldreplanen, som frem til 2005 ville ha kostet 30-- 35 milliarder kr, synes så langt i større og større grad å ha blitt en boreform istedenfor en omsorgsreform. I 2005 vil det fortsatt være en manko på mellom 10 000 og 15 000 sykehjemsplasser, da reformen til den angitte kostnad kun har medført 5 000 nye plasser i planperioden. En nylig avgitt rapport utarbeidet av SINTEF og Norsk Sykepleierforbund understreker med all tydelighet at kvaliteten i eldreomsorgen under eldreplanen ikke er blitt bedre, snarere tvert om på flere fagområder. Tusen­ vis av hjelpetrengende pasienter frister i dag en uverdig tilværelse i omsorgsboliger. Når vil denne regjeringen sørge for å øke kvaliteten i omsorgen opp til et ansvarlig og akseptabelt nivå? Statsråd Dagfinn Høybråten: Handlingsplanen for eldreomsorgen har bidratt med over 12 000 nye årsverk i pleie­ og omsorgstjenesten, og mer enn halvparten av styrkingen er rettet mot omsorgsboliger og hjemmetje­ nesten. Evalueringen av handlingsplanen indikerer at det er rimelig tilfredsstillende samsvar mellom behovet for hjelp i omsorgsboligene og kommunens tildeling av tje­ nester. Samtidig er det avgjort et behov for i denne fasen å rette søkelyset mot kvaliteten av tjenestene. Jeg viser til at sosialministeren vil komme tilbake til Stortinget med en sak om dette, og jeg regner med at de spørsmål repre­ sentanten Alvheim nå stiller, vil bli vurdert i den sam­ menheng. Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 10. S p ø r s m å l 1 0 Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille føl­ gende spørsmål til olje­ og energiministeren: «Norsk Hydro legger ned sin leteavdeling i Harstad etter 23 års sammenhengende drift. Leteaktiviteten skal nå samles i Oslo, og 25 arbeidsplasser med høy kompe­ tanse blir borte i Harstad. Begrunnelsen for denne sentra­ liseringen er at det er mer kostnadseffektivt å drive fra Oslo. Frykter ikke statsråden at en slik sentralisering vil være til skade for den framtidige petroleumsaktiviteten i nord, og hva vil statsråden ev. gjøre for å forhindre at denne nedleggelsen finner sted?» Statsråd Einar Steensnæs: Som et svar på de utford­ ringer Norsk Hydro står overfor både nasjonalt og inter­ nasjonalt, har Hydro valgt å samle sitt letemiljø på Kjør­ bo utenfor Oslo. For Harstad­kontoret vil dette, så langt jeg kjenner til, føre til en reduksjon fra 14 til 4 faglige stillinger. I tillegg vil de 11 administrasjonsstillingene som i dag er ved kontoret, forsvinne. Jeg skjønner godt bekymringene for at en slik nedbe­ manning kan varsle en reduksjon i den framtidige olje­ aktiviteten i nord. Det er imidlertid ikke grunnlag for å tolke omorganiseringen på en slik måte. Omorganiseringen vil ifølge Hydro gjøre det mulig å utnytte kompetansen innen leting på en mer effektiv måte i forhold til potensialet i hele Hydros globale porte­ følje. Organisasjonen som etableres på Kjørbo, vil ha an­ svaret for hele Hydros leteaktivitet, både nasjonalt og in­ ternasjonalt. Som et selskap i en konkurranseutsatt posi­ sjon må Hydro ha anledning til å omorganisere for å til­ passe seg nye utfordringer. Det er nødvendigvis et ansvar for selskapet selv å vurdere organiseringen og omfanget på sin leteavdeling. Den betydelige reduksjonen i beman­ ningen ved kontoret i Harstad er likevel beklagelig, men også letemiljøene ved samtlige andre av Hydros kontorer vil nå bli redusert som følge av denne omorganiseringen. Jeg legger for min del til grunn at denne omorganise­ ringen ikke vil være til skade for den framtidige petrole­ umsaktiviteten i nord, og håper at en slik effektivisering kan bidra til en mer offensiv leteaktivitet for Hydro på norsk kontinentalsokkel generelt. 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1957 Det er viktig at Hydro og andre oljeselskaper har fag­ miljøer i Nord­Norge. Med rette forventes det at Nord­ Norge skal kunne merke økt aktivitet på land i ulik næ­ ringsvirksomhet etter hvert som oljeaktiviteten flytter nordover. Harstad har i denne sammenheng et kompetan­ semiljø og en sentral rolle å spille i dette opplegget. Re­ gjeringen ønsker å tilrettelegge for en slik utvikling med Harstad som et viktig kompetansemiljø. Men en videre utbygging av petroleumsmiljøene i nord forutsetter, iføl­ ge Hydro, nye utbygginger her. Regjeringen tar på alvor de utfordringene næringen står overfor med en del skuffende leteresultater i den se­ nere tid. En av hovedutfordringene for å oppnå den lang­ siktige utviklingsbanen for petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og også for å øke aktiviteten i de nordlige delene av sokkelen, er å gi industrien tilgang til nytt prospektivt leteareal. Vi har den senere tid tatt klare grep for å effektivisere leteaktiviteten både i modne og umodne områder på sokkelen. Jeg har tillit til at disse tiltakene kan føre til en fornyet leteaktivitet på norsk kontinentalsokkel, og håper at dette igjen vil føre til nye funn og utbygginger som vil skape nye arbeidsplasser også i Nord­Norge. Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg må vel innrømme at jeg ikke er særlig imponert over det engasjement som statsråden legger for dagen når det gjelder å sikre Hydros tilstedeværelse i nord, i Harstad. Jeg synes ikke det nytter å si at man reg­ ner med at de kanskje kommer tilbake en gang. Det som har skjedd her, synes jeg er dramatisk -- rik­ tignok har jeg fått opplyst andre tall når det gjelder de nedlagte arbeidsplassene, enn det statsråden har, men det kan vi diskutere senere. Samme dag som Hydro vedtok flytting fra Harstad, la Hydro fram sine beste resultat noensinne, og det harmonerer dårlig med det statsråden sier om behovet for omorganisering og effektivisering. Det satses også på en videre petroleumsaktivitet i nord, og nordnorske støttespillere har gjort at man har kommet langt i det arbeidet. Men Nord­Norge kan ikke bli sittende igjen bare med problemene. Dette er alvorlig for den videre utvinningen. Hva sier statsråden til det? Statsråd Einar Steensnæs: Jeg har i mitt svar lagt avgjørende vekt på at framtidig petroleumsaktivitet skal baseres på en jevn sysselsetting, og at Nord­Norge skal få merke at petroleumsaktiviteten etter hvert flyttes nord­ over. Det må være en sammenheng mellom steder der petroleumsaktiviteten utvikles og de økte sysselsettings­ virkningene som dette får på aktiviteter i land. Jeg legger for min del stor vekt på et nært samarbeid mellom industrien og myndighetene. Næringen vil om kort tid bli invitert til å nominere arealer i 18. konsesjonsrunde med forslag som de vurderer som særlig attraktive. Denne runden er planlagt utlyst i løpet av høsten 2003. Vi har også gående en utredning om konsekvenser for helårig petroleumsaktivitet i området mellom Lofoten og Barentshavet. Det vil også legge vik­ tige føringer for den framtidige petroleumsvirksomheten i de nordligste områdene. Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker igjen for svaret. Betyr det statsråden nå sier, at det som har skjedd, i framtiden får konsekvenser for selskapets aktivitet i nord? Og betyr det at statsråden vil vurdere strengere krav til selskapenes tilstedeværelse ved senere tildelinger av konsesjoner i nord og andre steder? Statsråd Einar Steensnæs: Jeg legger ikke skjul på at jeg forventer at selskapene har en politikk som også kommuniserer i forhold til de forventninger og krav som finnes både i det nordnorske næringslivet og i det nord­ norske miljøet generelt, om at det skal vises i aktiviteter i land når det er oljevirksomhet utenfor kysten av Nord­ Norge. Hvorvidt det skal nedfelles i formelle krav eller kan formuleres på annen måte, ser jeg for min del ikke som avgjørende. Det viktigste er at næringen skjønner at dette er den forventning det politiske miljø har til oljesel­ skapene. S p ø r s m å l 1 1 Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til olje­ og energiministeren: «Kraftprognoser viser at dersom ikke noe gjøres i for­ hold til kraftbalansen, utover Regjeringens varslede til­ tak, vil vi med et tørrår i 2010 ha et underskudd på ca. 43 TWh. Olje­ og energiministeren har uttalt et ønske om mer import av strøm til Norge. Grunnen er at vi ikke er selvforsynt med energi. Kan statsråden redegjøre for hvilke kraftkilder den importerte energien kommer fra, og hvilke miljøkonse­ kvenser en fremtidig kraftimport vil innebære?» Statsråd Einar Steensnæs: Usikkerheten om hva vannkraften kan produsere det enkelte år, er ett grunnleg­ gende forhold ved dagens energiforsyning som krever særlig oppmerksomhet. I år har vi til fulle fått oppleve hvor sårbar den norske elektrisitetsproduksjonen er for variasjonene i nedbøren. Det andre grunnleggende for­ holdet er at det gjennom mange år har vært en svak vekst i produksjons­ og overføringskapasiteten i forhold til veksten i forbruket. I de nærmeste årene er det grunn til å regne med at kraftbalansen vil bli strammere enn den er i dag. Regjeringen ser det som helt avgjørende at det nå leg­ ges opp til en politikk som bedrer sikkerheten i energi­ forsyningen på lengre sikt. Et slikt arbeid er allerede igangsatt, og det forberedes en melding til Stortinget som sammenfatter vurderingene på dette området. På bakgrunn av de erfaringer vi gjør oss denne vinte­ ren, vil det være viktig å følge opp med både en faglig evaluering og en bred politisk drøfting av situasjonen i kraftmarkedet. Særlig vil det være viktig å utrede om hensynet til forsyningssikkerheten kan ivaretas på en bedre måte enn i dag. I denne sammenheng er det også naturlig å se på om det er behov for justeringer i lovgiv­ 19. feb. -- Ordinær spørretime Trykt 11/3 2003 2003 1958 ningen. Det er for tidlig å konkludere med hvilke tiltak som kan være aktuelle for å bedre sikkerheten i energi­ forsyningen, men målet for gjennomgangen er å sikre til­ strekkelig energi til enhver tid til akseptable priser til både industri, offentlig forvaltning og private hushold­ ninger. Representanten Klungland viser til import av strøm som et aktuelt tiltak. Med den norske vannkraftavhengig­ heten er det uten tvil en fordel å være tilkoblet et større og mer stabilt marked enn det norske. Dette gjelder over­ føringsforbindelser til Norden og til andre europeiske land. Miljøvirkningene av utvekslingen over slike forbin­ delser vil imidlertid variere. Både atomkraft­ og kull­ kraftverk og andre mindre miljøvennlige energiproduk­ sjoner vil selvfølgelig være involvert i dette. Jeg vil imidlertid understreke at vi bør ha som mål å øke energiproduksjonen i Norge og dermed redusere av­ hengigheten av en slik import. I store deler av 1990­tallet hadde Norge nettoeksport av kraft på grunn av rikelig nedbør. Jeg ser det derfor som nødvendig med omfattende til­ tak over et bredt felt for å bedre kraftbalansen. Politikken må basere seg på innsats på en rekke områder, som til sammen kan bidra til en ønsket utvikling på lang sikt. I tillegg til å styrke overføringskapasiteten vil elementer i en slik politikk bl.a. være satsing på energisparing, nye fornybare energikilder, opprustning og utvidelser av vannkraftanlegg samt økt bruk av naturgass -- både den innenlandske bruk av gass direkte til ulike formål og i gasskraftverk med CO 2 ­håndtering. Rolf Terje Klungland (A): I energispørsmål og miljøspørsmål er det viktig å se framover, spesielt sett i forhold til de opplevelsene vi har hatt i vinter. Norge importerer altså dansk kullkraft, polsk brun­ kull, og på TV 2 i går var det et innslag om at vi importe­ rer atomkraft fra anlegg som det i Tsjernobyl. Jeg skal derfor gjenta spørsmålet mitt, for jeg følte at statsråden svarte på energispørsmål: Kan statsråden redegjøre for hvilke kraftkilder den importerte energien kommer fra, og hvilke miljøkonsekvenser en framtidig kraftimport vil innebære? Det er jo i forhold til det at en må vurdere hvilke tiltak som skal settes i gang i Norge, f.eks. om en skal bygge gasskraftverk. Her har aktørene etterlyst klare svar. Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder innslaget i TV 2, som jeg kommenterte uten å vite hva som kom foran, vil jeg bare vise til at over den norske grensen kommer det bare vannkraft til den norske elektrisitets­ produksjonen. Derimot importerer Finland betydelige mengder av kraft fra kjernekraftverk, men dette kommer hele det nordiske markedet til gode. Elektronene er imid­ lertid like uansett, så det vi må se på når det gjelder hvil­ ke typer energi som kommer inn til Norge, er faktisk hvilke typer energi som importeres til det nordiske el­ markedet. Og da er det, som jeg sa i mitt første svar, både kullkraftverk, vannkraftverk og atomkraftverk som er inne. Vårt mål er å gjøre oss mindre avhengige av dette. I de siste 25 årene har vi bare hatt fire år med import av kraft. Det sier litt om den gunstige posisjonen vi har hatt. Vi må sørge for at vi har den samme gunstige posisjonen framover, slik at Norden blir mer en eksportør av kraft enn en importør av kraft. Rolf Terje Klungland (A): Kraftprognoser viser alt­ så at med Regjeringens politikk kan vi risikere å få en situasjon med underskudd på 43 TWh i 2010. Statsråden sa også i sitt første svar at han regnet med et strammere marked i dag. For Arbeiderpartiet virker det ikke som om situasjonen tas helt på alvor av statsråden og Regjerin­ gen, og spesielt ikke i forhold til diskusjonen om energi­ priser. For et strammere marked vil jo nødvendigvis også bety økte energipriser. Men spørsmålet blir om vi skal føre en «skit i Norge, leve Toten»­politikk, at vi ikke skal se de internasjonale forpliktelsene som vi faktisk har på miljøområdet. I den sammenheng mener vi at det ikke er noen tvil om at utvikling av gassproduksjon i Norge, også til energiformål, vil være det beste. For statsråden er jo heller ikke imot produksjon av gass. Statsråd Einar Steensnæs: Det er riktig. Regjerin­ gen jobber målbevisst for å introdusere gasskraftverk i den norske og nordiske elektrisitetsproduksjonen, men det er riktignok gasskraftverk med CO 2 ­håndtering. Der­ imot er det gitt tre konsesjoner, som også representanten Klungland kjenner til, hvor man har anledning til å pro­ dusere for det nordiske elmarkedet. Dette er konvensjo­ nelle gasskraftverk uten CO 2 ­håndtering, som har fått konsesjon på bakgrunn av den tidligere arbeiderparti­ regjeringens betingelser. De betingelsene er de samme i dag som de alltid har vært. Denne regjeringen har altså ikke endret noe på dette. Men jeg er enig med represen­ tanten Klungland i at vi må unngå at vi i 2010 er i en situasjon hvor vi har en mangel på 40--50 TWh. Det er Regjeringens politikk å sørge for mer kraft inn i marke­ det, slik at vi unngår dette underskuddet og samtidig sik­ rer oss i tørrårssituasjoner med bedre kabling mot utlan­ det. S p ø r s m å l 1 2 Gjermund Hagesæter (FrP): Eg har følgjande spørs­ mål til olje­ og energiministeren: «I Avisa Nordhordland 29. januar 2003 og i avisa Strilen 1. februar 2003 tok representantar for fem lokale KrF­lag i Nordhordland til orde for bygging av energi­ verk drive av gass i tilknyting til Mongstad­anlegget. Ifølgje avisene kan Mongstad nytta varmen frå eit slikt energiverk slik at ein oppnår 70--80 pst. energiutnytting, mot 55--60 pst. for eit tradisjonelt gasskraftverk. Er statsråden einig med sine partifeller i Nordhord­ land om at det vil være fornuftig å byggje eit slikt energi­ verk?» Statsråd Einar Steensnæs: Vi har hatt en vinter som har vist hvor sårbar vår elektrisitetsforsyning er for lite Forhandlinger i Stortinget nr. 129 19. feb. -- Ordinær spørretime S 2002--2003 2003 1959 (Statsråd Steensnæs) nedbør. Tilsigene til kraftmagasinene høsten 2002 ble de laveste som er registrert siden målingene startet. Samti­ dig fikk vi en tidlig vinter i de største forbruksområdene i Norden, og prisene økte raskt til et svært høyt nivå. Selv om det nå har vært en periode med mildere vær -- og det varierer jo fra dag til dag -- er kraftsituasjonen fortsatt be­ kymringsfull. Utviklingen fram mot våren er svært av­ hengig av temperaturene for resten av vinteren, og når snøsmeltingen kommer i fjellet. Regjeringen satser bredt og langsiktig for å gjøre oss mindre avhengige av vannkraften. I denne sammenheng er det først og fremst viktig med en omlegging av energi­ forbruk og ­produksjon. Energiomleggingen består av tre sentrale deler: Vi må spare energi, vi må få til en over­ gang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produse­ re flere kilowattimer fra nye energikilder. Naturgass er også en viktig del av strategien for en sikrere energiforsyning. Regjeringen la før jul fram en melding for Stortinget om bruk av naturgass. I gassmel­ dingen trekkes det opp hovedlinjer i en politikk for for­ nuftig bruk av naturgass. I en langsiktig strategi for bed­ ret forsyningssikkerhet kan bruk av gass gi viktige bidrag til fleksibiliteten. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål og gasskraftverk hvor CO 2 håndteres på en forsvarlig måte. Når det gjelder spørsmålet om et energiverk ved Mongstad­anlegget, er jeg kjent med at Statoil arbeider med ulike energiløsninger for dette anlegget. Jeg vil un­ derstreke at selskapene til enhver tid vurderer energifor­ syningen til anleggene sine i forhold til aktuelle aktivi­ tetsplaner. I dag finnes det tre gyldige konsesjoner for bygging av gasskraftverk for levering av kraft til industri og al­ minnelig forsyning. Ingen av disse konsesjonene er fore­ løpig nyttet. En vesentlig forutsetning for lønnsom drift av slike gasskraftverk er en gasspris som gir lønnsom produksjon i forhold til forventet prisutvikling i kraft­ markedet. Regjeringen satser langsiktig på gasskraftverk med CO 2 ­håndtering. Når det gjelder eventuelle nye anleggs­ og utslippskonsesjoner, har regjeringspartiene i Sem­er­ klæringen forutsatt at slike gasskraftverk skal baseres på CO 2 ­håndtering inntil det er etablert et system for omset­ telige utslippskvoter i tråd med Kyotoprotokollen. Skulle det komme en søknad fra Statoil om et slikt an­ legg som representanten peker på, vil den selvfølgelig bli behandlet på vanlig måte, og etter Regjeringens retnings­ linjer og politikk. Gjermund Hagesæter (FrP): Eg takkar for svaret, sjølv om eg ikkje er heilt sikker på kva som eigentleg var bodskapen i det. Dette er eit energiverk som skal gi både straum og varme til Mongstad­anlegget, og i tillegg til det kan det produsere 2 TWh til private hushaldningar, noko som til­ svarar straum til 100 000 husstandar. Eg har eit spørsmål som gjeld framdrifta av dette, om desse planane kan gå som føresett, slik at eventuelt ved­ tak kan takast i 2004 og eventuell oppstart kan skje i 2006. Mitt spørsmål er då: Vil statsråden leggje til rette for at ei slik framdrift kan finne stad, eller vil statsråden leggje hindringar i vegen for det? Statsråd Einar Steensnæs: Jeg må be om forståelse for at jeg ikke kan ta noe bestemt standpunkt til en søk­ nad som ennå ikke er innsendt, og for at jeg selvfølgelig heller ikke kan saksbehandle dette i Stortinget. Vi må få nødvendig tid til det. Jeg viste også til det som er Regjeringens politikk når det gjelder gasskraftverk. Der har vi åpnet for de tre gass­ kraftverkene som det er gitt konsesjoner til, uten at de konsesjonene så langt har ført til investeringsbeslutnin­ ger. Skulle Statoil sende inn planer, gjelder de bestemmel­ sene som er Regjeringens politikk, og som jeg refererte til fra Sem­erklæringen, at inntil det er etablert et system med kvoter etter Kyotoprotokollens bestemmelser vil Regjeringen sette krav til CO 2 ­håndtering for de gass­ kraftverk som bygges. Gjermund Hagesæter (FrP): Eg oppfattar det slik at statsråden er negativ til eit fjerde energiverk som kan drivast på gass. Men mitt spørsmål vil vere: Dersom det kjem eit forslag om at ein flyttar ein av dei gitte konse­ sjonane til Statoil Mongstad, vil statsråden vere positiv til det? Og vil det, slik statsråden vurderer det, falle inn under det som er skrive i Sem­erklæringa? Statsråd Einar Steensnæs: Det er en situasjon som foreløpig ikke har blitt drøftet i departementet. De tre konsesjonene som er gitt, er gitt til henholdsvis Natur­ kraft og Industrikraft Midt­Norge. Det er både praktiske og juridiske forhold knyttet til en slik eventuell overfø­ ring av konsesjon, og jeg kan ikke ta standpunkt til det i Stortinget i dag, ettersom denne problemstillingen ennå ikke er aktuell og ikke er blitt presentert for departemen­ tet. S p ø r s m å l 1 3 Arne Sortevik (FrP): Jeg har et spørsmål til utdan­ nings­ og forskningsministeren. Spørsmålet dreier seg om læreplanen for videregående opplæring i B­ og C­ språk: «Læreplanen for videregående opplæring gir frem­ medspråklige elever anledning til å ta eksamen i sitt morsmål på B­ eller C­språks nivå. Våren 2002 er det i over 50 språk og på 3 ulike nivåer avlagt eksamen på grunnlag av sentralt skriftlig utarbeidet prøve fra Lærings­ senteret. Mener statsråden at Norge som nasjon bør bruke ut­ danningsressurser på slike særordninger, eller vil statsrå­ den iverksette tiltak for å avvikle denne særordningen?» Statsråd Kristin Clemet: Den omtalte ordningen er etter min mening ingen særordning. Det er en dokumen­ tasjonsordning som gir fremmedspråklige elever en mu­ 129 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1960 lighet til å få dokumentert sin kompetanse i et språk det ikke gis opplæring i. Det brukes ingen ressurser på opp­ læring, kun på oppgaveutarbeiding og sensur. Dette ut­ gjør en svært liten del av den totale ressursbruken til ek­ samen i videregående opplæring. Rent faktisk innebærer dokumentasjonsordningen at elever som har et annet morsmål/førstespråk enn norsk, samisk, dansk eller svensk, gis en mulighet til å ta eksa­ men i et språk det ikke blir gitt opplæring i, og å få denne karakteren på vitnemålet. Denne eksamen erstatter ett av de B­ eller C­språkene som det gis opplæring i, og som er obligatorisk i videregående opplæring. Elevene må av­ legge eksamen som privatister. Både næringslivet og samfunnet for øvrig trenger mennesker som behersker flere språk. Europarådet og dets medlemsland er enige om at det skal arbeides for å fremme språklig mangfold i opplæringen for å stimulere tverrkulturell forståelse, mobilitet og økonomisk utvik­ ling. Språklig mangfold omfatter både det enkelte lands nasjonalspråk og fremmedspråk og minoritets­ og immi­ grantspråk. Også Norge har bruk for en slik bred språkkompetan­ se, som blir stadig mer etterspurt nasjonalt og internasjo­ nalt. Jeg anser denne muligheten til å få dokumentert språkkompetanse i en slik sammenheng som verdifull, og har ingen planer om å avvikle ordningen. Derimot mener jeg at det kan være grunnlag for å vurdere å forenkle den. Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret. I Læreplan for videregående opplæring omtales ord­ ningen med beskrivelsen «i rimelig utstrekning». Mener statsråden virkelig det er «i rimelig utstrekning» når norsk skole gir eksamen og sensur i f.eks. bosnisk, polsk, kroatisk, albansk, serbisk, tyrkisk, kurdisk, arabisk, per­ sisk, panjabi, mandarin, urdu, tamil, vietnamesisk, soma­ li og swahili? Med over 50 språk på tre ulike nivåer, har vi ikke da åpnet for en utstrekning som er urimelig i sitt omfang og i krav til ressursbruk? Statsråd Kristin Clemet: Nei, jeg er faktisk ikke enig i det. Dette er en dokumentasjonsordning. Den er meget kostnadseffektiv, i den forstand at dette ikke er ressurser til opplæring -- kun til avvikling av eksamen og til å få dokumentert en type kompetanse som samfunnet trenger. Således tror jeg ordningen faktisk er inntekts­ bringende, både for den enkelte og for samfunnet. Som jeg sa i sted, er det en veldig liten andel av de ressursene vi bruker på eksamensavvikling, som går til dette. Like­ vel tror jeg det kan være grunnlag for å se på mulighete­ ne for å forenkle ordningen. Jeg er blitt kjent med at det tidligere Eksamenssekre­ tariatet, som nå er en del av Læringssenteret, og departe­ mentet i 2000 drøftet et forslag til forenklinger av ord­ ningen. Forslaget gikk ut på at man avviklet eksamen kun én gang pr. år, mot to -- som man gjør i dag. Dette forslaget tok man ikke endelig stilling til, men det er et forslag jeg mener det kan være grunn til å vurdere. Det vil spare noen ressurser. Men, som sagt, uansett går det ikke store ressurser til dette. Arne Sortevik (FrP): Jeg registrerer med tilfredshet en viss bevegelse fra svar 1 til svar 2. Jeg viser til læreplanens omtale av «Hvorfor lære flere fremmedspråk»: «Økt internasjonalisering gjør det nødvendig å ha kjennskap til andre fremmedspråk enn engelsk for å kunne mestre utfordringer som samfunnet stiller.» Mener statsråden at dette formålet hjemler for å gi ek­ samen og sensur i de 50 språkene som saken gjelder, i de mange språkene som nå er nevnt ved eksempler? Hvilke utfordringer er det vi som samfunn stiller til bosatte i Norge som gjør at vi bør tilby en ordning der man gjen­ nom offentlig skole kan avlegge eksamen og få sensur i språk som f.eks. bosnisk, panjabi, urdu og vietnamesisk -- for å nevne noen? Statsråd Kristin Clemet: Etter det jeg har fått opp­ lyst, er det nå utarbeidet eksamensoppgaver i ca. 65 ulike språk. Jeg står fast ved at det er meget fornuftig. Det er kostnadseffektivt for samfunnet og for den enkelte. Det er inntektsbringende, både i økonomisk forstand og i an­ nen forstand, å la mennesker dokumentere sin realkom­ petanse -- i særdeleshet hvis det kan føre til at man kan avkorte utdanning som man ellers måtte ha tatt. I morgen skal Odelstinget behandle et forslag vedrø­ rende endring i opplæringsloven som dreier seg om ad­ gang til å få dokumentert sin yrkeskompetanse og skaffe seg kompetansebevis. Det er noe av den samme tanke­ gangen. Hvis mennesker har reell kompetanse, er det ef­ fektivt å la dem få lov til å dokumentere det. Vi sparer opplæring, og vi kan raskere få dem inn i annen utdan­ ning og i arbeid. Så jeg står fast ved at dette er fornuftig. Men det betyr ikke at vi ikke kan vurdere en forenkling av ordningen, som f.eks. å gå til eksamensavvikling én gang i året iste­ denfor to. Det kommer jeg til å vurdere. S p ø r s m å l 1 4 Rita Tveiten (A): «Seinare tids forskingsresultat sy­ ner at algegiftproblemet er på veg til å bli løyst. Eit bane­ brytande prosjekt er gjennomført i Lusterfjorden, på dug­ nadsbasis. Ferskvatn frå kraftverket vert ført ned i fjor­ den for å kvervla opp gunstige næringsemne frå lågare vasslag. Slik vert veksten av gode algar stimulert og blå­ skjela veks seg giftfrie. Resultata gjev grunn til optimis­ me. Det trengst ytterlegare innsats også frå staten for å verifisera og implementera resultata. Kva vil statsråden bidra med?» Statsråd Svein Ludvigsen: Utviklingen av norsk skjellnæring påvirkes av en rekke faktorer, samtidig som det er forskjellige lokale forutsetninger for oppdrett av skjell langs kysten vår. Det er behov for å se på de for­ skjellige tiltakene for å utvikle næringen i sammenheng. Noen av problemstillingene som må søkes løst i tiden 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1961 framover, er av forsknings­ og utviklingsmessig karak­ ter, deriblant forskjellige problemstillinger relatert til framveksten av giftige alger. Som ett tiltak for å klarlegge muligheter for kontrol­ lert avgiftning av blåskjell ble det i 2001 satt i gang et forprosjekt i Sognefjorden. Prosjektet har bl.a. gått ut på å prøve ut praktiske metoder for avgiftning gjennom lo­ kalitetsforbedring, ved å hente opp rent og næringsrikt dypvann som kan stimulere til mer vekst av giftfrie kisel­ alger, på bekostning av de giftige algene. Forsøket er gjennomført i Arnafjord i Vik kommune, og kostnads­ rammen var 2 mill. kr. Fiskeridepartementet, Landbruks­ departementet og Kommunal­ og regionaldepartementet gikk sammen om å finansiere prosjektet. Jeg har selv blitt presentert resultatene, og jeg er enig med spørreren i at her er det store muligheter for å utvikle næring når det gjelder skjell. Prosjektet som vi snakker om, er senere blitt bygd ut og vil fortsette i 2003. Det ekstra forsøket tar sikte på å modifisere ferskvannsutslippet til Jostedal kraftverk i Luster kommune, slik at mer av det næringsrike dypvan­ net blir ført opp til overflaten, noe jeg også nevnte i sted. Det ekstra forsøket i Luster er for øvrig en samfinansier­ ing mellom Fiskeridepartementet, Fiskeri­ og havbruks­ næringens forskningsfond, Statkraft, Luster kommune og Vik kommune. De foreløpige resultatene gir grunn til optimisme, og det er nå søkt om tilskudd til en videreføring av prosjek­ tet. Omfanget av prosjektet sammen med hvor langt en er kommet i avklaringen av ulike problemstillinger, tilsier imidlertid -- etter mitt skjønn -- at prosjektet vurderes i en større sammenheng gjennom det ordinære virkemiddel­ apparatet. Med det store samlede marine utviklingsbeho­ vet som er der, vil det være viktig å vurdere hvor og hvordan offentlige midler kan føre til mest utvikling. I et land som Norge, med så varierte og gode forutsetninger for utvikling av en mangfoldig akvakultur -- herunder også skjell -- er det bl.a. regningssvarende å lokalisere spesifikke utviklingstiltak til steder hvor terskelen for gjennombrudd på området vil være lavest. Det er altså også et lokaliseringsspørsmål. Det ordinære virkemiddelapparatet er etter mitt skjønn godt skodd for slike vurderinger. Blant annet gjennom eksisterende programmer i Norges forsknings­ råd, og særlig gjennom de brukerstyrte programmene, kan næringen og forskningsmiljøene sammen bli enige om hvor skoen trykker, og hvor innsatsen bør settes inn. Fiskeridepartementets rolle vil være å bistå med føringer av mer overordnet karakter. Jeg ser positivt på en videreføring for å avklare de problemstillinger som så langt er tydeliggjort. Rita Tveiten (A): Eg takkar for svaret. Eg er glad for at fiskeriministeren er interessert i dette saksfeltet, for det har vore veldig mange festtalar om po­ tensialet i fiskeri­ og havbruksnæringa opp gjennom åra, der nokon kvar av oss har teke del. Skjelnæringa har vore spådd ei lysande framtid. Men det er ingen tvil om at algegift er eit av dei viktigaste pro­ blema som må løysast. Utan ei løysing vil store delar av potensialet i næringa ikkje verta nytta, for me har også eit spørsmål om areal her. Det med berre å leita etter lom­ mer der det ikkje er algegift, vil vera ein svært avgren­ sande faktor for skjelnæringa. Så problemet med algegift må løysast. Løysinga kan òg verta eit eksportprodukt, fordi det faktisk er mange område i heile verda som har dette problemet. Eg vil gjerne spørja fiskeriministeren om Fiskeri­ departementet kan medverka til eit vidare lyft, slik dei faktisk gjorde i 2001. Statsråd Svein Ludvigsen: Vi kan vel være enige om at det har vært mange festtaler, og det har vært all mulig grunn til å holde festtaler for marin sektor, for po­ tensialet er stort. Samtidig må vi erkjenne at når det gjel­ der skjell, har gjennombruddet latt vente på seg. Det er nok fordi giftige alger er en begrensende faktor og et pro­ blem som vi ennå ikke har løst i tilfredsstillende grad. De undersøkelsene og det banebrytende prosjektet som spørreren refererer til i Lusterfjorden, er nok et slikt steg som kan føre oss videre. Derfor har Fiskerideparte­ mentet vært med og finansiert det som har vært gjort, i en samfinansiering, og vi gir verbal støtte til å videreføre det. Men vi synes at vi nå er kommet så langt med de re­ lativt små midlene vi har i Fiskeridepartementet til å sti­ mulere enkeltprosjekter, at dette må løftes inn i det ordi­ nære virkemiddelapparatet. I tillegg er det slik at vi fra Regjeringens side i løpet av våren kommer tilbake til en total gjennomgang av virke­ middelapparatet, hvor innovasjon skal være en av de vik­ tigste kriteriene. Og nå snakker vi om innovasjon til de grader for å utløse et verdiskapingspotensial. Så jeg er positiv, men, som sagt, jeg henviser dette prosjektet inn i de ordinære finansieringskanalene. Rita Tveiten (A): Det bekymrar meg at det kan sjå ut til at festtalane vil halda fram. Sjølvsagt har næringa først og fremst bruk for utøva­ rar som verkeleg vil noko, og som er svoltne på resultat. Dei har me mange av. Men forskingsinnsatsen må inten­ siverast. Og sjølv om fondet er auka monaleg, ser det ik­ kje ut til at det er nok. Eg vil òg minna om at det er viktig å visa potensielle investorar at fiskeriministeren som styresmakt verkeleg vil mykje på dette området. For mykje pengar, også pri­ vat kapital, er brent av, og då kan det verta vanskeleg å få investorar til å gå laus på dette igjen dersom dei ikkje ser at me vil nok på dette området. Stortinget har tidlegare uttala at ein skal bruka massivt med pengar på å løysa ut­ fordringane for skjelnæringa. Innsatsen har etter mi mei­ ning ikkje stått i samsvar med ambisjonsnivået. Så eg hadde ynskt meg ei litt meir offensiv haldning frå fiskeri­ ministeren si side når det gjeld dette prosjektet, som heilt klart er innovativt. Statsråd Svein Ludvigsen: Dette er offensivt, og både foregående statsråder og jeg har i 2001, 2002 og 2003 bidratt til å finansiere dette enkeltprosjektet. Fra 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1962 min side er det nettopp en offensiv holdning at vi nå løf­ ter prosjektet inn i en større sammenheng, ser til at fiske­ rinæringens eget forskningsfond kommer med inngrep, at Norges forskningsråd kommer med inngrep, og at de brukerstyrte programmene trer inn, slik at næringen og forskningsmiljøene løfter dette enda høyere opp på dags­ ordenen. Fra min side er det så avgjort en offensiv holdning til dette. Men vi må ikke undervurdere at her har vi altså en del biologiske problemstillinger som vi fortsatt anser som uløste. Derfor tror jeg det må legges inn tyngre vir­ kemidler enn de som er lagt inn til nå. S p ø r s m å l 1 5 Fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa til sosial­ ministeren: «Nederlandske forskarar spreier djup uro når det gjeld verknadene av rusbrus blant ungdom. Nederlandske sjuke­ hus melder om ei rekkje akutthjelpsituasjonar der ung­ dom har fått overdose av alkohol. Salstala etter at den norske Regjeringa frigjorde rusbrus for sal i butikkane, har stige langt raskare enn handelsstanden forventa. Kva vil Regjeringa føreta seg?» Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­ retime. Spørsmål 16 er behandlet tidligere. S p ø r s m å l 1 7 Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Frode Hervik til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten May Britt Vihovde. May Britt Vihovde (V): «Då Askøybrua vart opna i 1992, var det ein føresetnad at det òg skulle vera hurtig­ båtsamband mellom Askøy og fastlandet. I dei ti åra som har gått, har «Beinveien» trafikkert sambandet utan of­ fentleg stønad. Den har vore Askøy si forstadsbane -- og må kunne kallast eit moderne og miljøriktig alternativ. Ei nedlegging vil vere svært negativt. Vil statsråden medverka til at «Beinveien» kan bli del av det totale kollektivtilbodet og motta driftsstønad på lik linje med busstransport?» Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er opptatt av å styr­ ke kollektivtransportens stilling i Bergensområdet og i andre storbyområder. Et godt kollektivtilbud i byene bed­ rer miljøet lokalt, reduserer behovet for vegutbygging og bidrar til færre køer og økt framkommelighet. I den sam­ menheng tror jeg det er avgjørende at storbyområdene kan ha størst mulig lokal frihet til å organisere transport­ sektoren, slik at det legges til rette for økte kollektivan­ deler og miljøvennlige transportløsninger for øvrig. Jeg tror det er et stort uforløst potensial i å kunne se bl.a. veg­ og kollektivsatsing i sammenheng i byområdene. I tillegg til den økte budsjettsatsingen på tilretteleg­ ging for kollektivtransport i statsbudsjettet for 2003 har jeg derfor tatt initiativ til et omfattende forsøksarbeid med nye måter å organisere transportsektoren på i de største byområdene. Disse storbyforsøkene vil bli igang­ satt fra førstkommende årsskifte, og det vil i løpet av vå­ ren bli endelig avklart hvilke byer som skal delta i forsø­ ket. En ny forvaltningsorganisering betyr at mulighetene for at de reisende oppnår tilbudsbedringer, blir styrket. Disse tilbudene bør forbedres. Lokale myndigheter vil i en helt annen grad enn i dag kunne se arealplanlegging, transportkapasitet og trafikkregulerende tiltak i sammen­ heng. Til de byene som deltar i forsøket, vil det også kunne bli stilt til disposisjon midler fra en ny insentivordning over Samferdselsdepartementets budsjett med sikte på å styrke og premiere vekst i kollektivtransporten i storby­ områdene. Jeg tar sikte på å innføre ordningen i 2004. Når det gjelder den konkrete problemstillingen med «Beinveien» på Askøy, vil jeg understreke at det fra sta­ tens side ikke er noen hindringer for at «Beinveien» kan motta driftsstøtte på lik linje med busstransport. Det er fylkeskommunene som fordeler midlene til drift av lokal kollektivtransport, og det er ingenting i vegen for at Hor­ daland fylkeskommune kan avsette midler til «Beinvei­ en» dersom det er lokalt ønske om en slik prioritering. Jeg er for øvrig klar over de store utfordringene Bergensområdet står overfor i årene framover med å fin­ ne framtidsrettede og miljøvennlige transportløsninger. Bergensprogrammet for transport, byutvikling og miljø tar tak i en del av disse utfordringene, og styrking av kol­ lektivtransporten står helt sentralt i programmet. Jeg hå­ per lokale og sentrale myndigheter sammen kan greie å sørge for at hovedprinsippene i Bergensprogrammet leg­ ges til grunn for hele Bergensområdet, slik at vi sikrer miljøvennlige og raske transportløsninger med god nok kapasitet til å møte framtidige, økte transportbehov. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­ plassen. May Britt Vihovde (V): Eg er veldig glad for det klare svaret som statsråden gir, nemleg at dette er fylket sitt ansvar, og at fylket her faktisk har moglegheit til å gå inn med midlar til «Beinveien» for å sikra han som eit godt kollektivtilbod. Eg veit at statsråden er oppteken av Bergen og dei utfordringane Bergen har, som den første samferdsleministeren som løyver planleggingsmidlar til bybanen. Men Bergen står overfor ganske store utfordringar, og i dag foregår det ein diskusjon mellom fylkeskommunen og Bergen by om det å delta i dette forsøksprosjektet med å laga gode samarbeidsorgan, og om kven det er som på ein måte skal prioritera kollektivmidlane. Statsråden nemnde desse insitamenta og desse insentiv­ ordningane, og mitt spørsmål blir: Er dei knytte opp til korleis ein organiserer dette, og er statsråden innstilt på å gripa inn og få til ei løysing på den konflikten som er oppstått, for å få ei best mogleg organisering av kollek­ tivtilbodet og prioriteringane i Bergensområdet? Venstre har gått til val på at vi ønskjer at Bergenspolitikarane 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1963 sjølve skal få sjå på dette, men eg ser òg behovet for at omlandskommunane rundt Bergen, som faktisk òg er ei viktig brikke som brukarar av det kollektivtilbodet som finst der, må inn i dette og vera med på å gi føringar for korleis ein skal prioritera pengane. Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er opptatt av at den­ ne forsøksordningen skal lykkes, på den måten at vi kla­ rer å få til en organisering av kollektivtilbudet i storbye­ ne på en slik måte at flere faktisk velger å reise kollek­ tivt. Dette er en utfordring for mange byer, inkludert Bergen. Jeg ser at det er en uenighet mellom Bergen kommune og fylkeskommunen i forhold til dette forsø­ ket. Jeg ønsker selvfølgelig at det skal bli en enighet mellom dem, slik at vi får gjennomført et forsøk hvor man nettopp kan hente ut de gevinstene som vi er på jakt etter. Jeg kommer til å ta kontakt med Bergen og med fylkeskommunen for å høre hvilke muligheter det er for å bli enig om å få gjennomført et slikt prosjekt. Jeg har tro på at kollektivandelen kan økes, men det krever en del av alle parter, både kommunen, fylkeskommunen og staten. May Britt Vihovde (V): Eg er veldig glad for at sam­ ferdsleministeren no grip fatt i dette og i eit samarbeid finn ei løysing. Men Bergen står overfor ganske store ut­ fordringar. Ein har ein del bruer som bind øyane rundt omkring saman med Bergen -- t.d. Askøybrua og Nord­ hordlandsbrua, som i dag er bompengefinansierte, men som snart blir nedbetalte. Når dei blir nedbetalte, vil endå fleire kjøra over bruene, og her er det store moglegheiter til å laga gode kollektivløysingar. Dersom alle skal ta buss frå Askøy, er heller ikkje det eigentleg godt nok, for presset inn mot byen og inn mot Bergen sentrum er gans­ ke stort. Her er det snakk om kanskje å leggja til rette for eit trafikknutepunkt, eit kollektivknutepunkt, der folk kan setja bilen sin og få ein del fasilitetar, og så setja seg på ein buss eller på ein båt inn mot Bergen. Då blir mitt spørsmål: Vil òg dette vera ting som samferdsleministe­ ren vil sjå på? Det er ikkje nemnt i Bergensprogrammet i det heile, men vil statsråden sjå på dette? Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er opptatt av at man nettopp når det gjelder slike utfordringer som det her vi­ ses til, kan finne en løsning. Muligheten ligger der allere­ de i dag, og det vil kunne samordnes enda bedre om man velger å gå med i denne forsøksordningen. Det er viktig at vi ser på storbyene i sammenheng med nabokommu­ nene, for det er snakk om gode arbeidsområder som gjer­ ne går utover kommunegrensene. Derfor er vi nødt til å se det i en større helhet. Det er helt klart at Bergen har en spesiell utfordring i så måte. Det krever at ikke minst Bergen kommune griper fatt i det, at vi fra statlig hold griper fatt i det, for vi har bl.a. ansvaret for en del av veg­ systemet, og at fylkeskommunen griper fatt i det, og at vi sammen ser hvilke løsninger som kan imøtekommes, slik at vi får en god kollektivandel og et godt miljø, ikke minst i forhold til arealutnyttingen i en by som Bergen. S p ø r s m å l 1 8 Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille sam­ ferdselsministeren følgende spørsmål: «Mellomstore biler mellom 3,5 og 7,5 tonn har ikke lov til å kjøre fortere enn 80 km/t selv om fartsgrensen kan være både 90 og 100 km/t enkelte steder. Mange av disse bilene er privatbiler/firmabiler og brukes dermed som vanlige personbiler. Ser statsråden at forskriftene, som første gang ble vedtatt i 1957 og behandlet på nytt i 1986, ikke har tatt hensyn til bilparkens utvikling i Norge?» Statsråd Torild Skogsholm: Det er, slik representan­ ten Bredvold poengterer, fastsatt i regelverket i dag at på vegstrekninger med særskilt fartsgrense høyere enn 80 km i timen må motorvogn med tillatt totaltvekt 3,5 tonn eller mer eller motorvogn med tilhenger ikke kjøres fortere enn 80 km/t. Det er hensynet til trafikksikkerheten som er bakgrun­ nen for dette. De fleste tyngre kjøretøy har vanligvis ikke kjøreegenskaper som er slik at kjøring i hastighet over 80 km/t kan forsvares ut fra trafikksikkerhetshensyn. Jeg vil spesielt trekke fram at slike kjøretøy har lavere krav til bremsekapasitet enn personbiler. Dette innebærer at enkelte kjøretøy i denne kjøretøyklassen vil ha større bremselengde enn kjøretøy under 3,5 tonn. Samferdselsdepartementet bad imidlertid i september i fjor Vegdirektoratet utarbeide forslag til regelverk som åpner for at busser som tilfredsstiller definerte sikker­ hetskrav, bl.a. ABS­bremser, hyppige kontroller og bil­ belte på alle plasser, gis adgang til å følge skiltet farts­ grense der denne er over 80 km/t. Innslaget av biler ment for persontransport med mak­ simalt tillatt totalvekt mellom 3,5 tonn og 7,5 tonn har økt de siste årene, og en god del av disse har kjøreegen­ skaper som tilsvarer lettere personbiler. Jeg er derfor po­ sitiv til å se på muligheten for å gi kjøretøy som har kjøreegenskaper tilsvarende personbiler, lov til også å følge fartsgrenser på 90 og 100 km/t. Derfor vil jeg be Vegdirektoratet vurdere konsekvensene av en slik regel­ endring. Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, som denne gangen var positivt, slik jeg ser det. Jeg takker en gang til for det. Det er jo ganske mange biler av denne typen i Norge. Drøyt 30 000 biler har en totalvekt på 3 500--7 500 kg. Blant annet er det ca. 3 000 Chevrolet Tahoe, og det er ca. 3 000 Chevrolet Suburban etc. Dette er gode, trygge biler som ofte brukes som familiebil/firmabil, og som har utstyr og sikkerhet minst på linje med en vanlig familie­ bil. Jeg tror nok både statsråden, jeg og andre heller ville sitte i en Chevrolet Suburban f.eks. -- nå ble det mye re­ klame, men ha meg unnskyldt -- enn f.eks. en Nissan Micra. Det sier seg selv at det er tryggere å sitte i en stor bil istedenfor i en liten bil hvis det skulle skje noe. Der­ for er det kanskje viktig at denne type biler får mulighet 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1964 til å følge den samme trafikkrytmen som andre biler der det kan kjøres 90 km/t, og der det kan kjøres 100 km/t. Statsråd Torild Skogsholm: For meg er sikkerheten viktig. Det har jeg sagt mange ganger i denne sal, så også i forhold til dette området. Jeg er opptatt av at vi både må se på risikoen for dem som kjører i de aktuelle bilene, og den risikoen de representerer for andre i trafikkbildet. Ut fra det vi vet om hvor fort det kjøres, f.eks. av busser og for så vidt de andre biltypene som her er nevnt, ser jeg grunn til å gå gjennom regelverket og se om det er på tide med en regelendring. Som sagt: De analysene man gjør av risikoen, vil være førende. Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker nok en gang for svaret. Jeg skal ikke tøye denne saken noe mer. I hvert fall slik jeg forstår statsråden, tror jeg vi har samme mål med dette, at vi får like regler for tilnærmet like biler. S p ø r s m å l 1 9 Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Audun Bjørlo Lysbakken til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av representanten Bjørn Lothe. Bjørn Lothe (SV): Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål til samferdselsministeren: «Denne vinteren har me på ny sett store vogntog som er dårleg skodde for å koma seg over norske fjellover­ gangar. Til dømes har dette vore eit merkbart problem både i Rullestadjuvet og ved Røldal--Haukeli på E134. Ofte gjeld dette utanlandske trailerar utan kjettingar og med dårlege dekk og dårleg utrusting for norske vintertil­ høve. Det fører til farlege situasjonar og meirarbeid for vegetaten og politiet. Kva tiltak vil statsråden innføra for å bøta på dette?» Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er svært opptatt av å redusere de trafikksikkerhets­ og fremkommelighets­ problemene som tunge kjøretøy med dårlig dekkutrust­ ning skaper i vintersesongen. I den sammenheng er det viktig at vi har et godt regelverk, og at de kontrollerende myndigheter følger opp etterlevelsen av regelverket. Dagens regelverk gir gode muligheter for å stoppe kjøretøy som ikke er skodd for føreforholdene. Gjelden­ de bestemmelser sier at kjøretøy ikke må brukes uten at «det er sikret tilstrekkelig veggrep i forhold til føret», og at manglende overholdelse av bestemmelsene kan med­ føre bruksforbud. Bestemmelsene slår også fast at kjøre­ tøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn skal medføre kjet­ ting «hvis det kan ventes kjøring på offentlig veg som er snø­ eller isdekket». Det er derfor ikke riktig at det med dagens regler bare er påbudt å ha med kjetting når en skal kjøre på spesielt værharde strekninger, slik det er blitt påstått i media i den siste tiden. Avhengig av type regelbrudd og alvorlighets­ graden på dette åpner dagens regler for nedleggelse av bruksforbud på stedet, ileggelse av gebyr og politianmel­ delse. Det er i statsbudsjettet for 2003 lagt opp til økt innsats på dette området, slik at det samlede antallet tungbilkon­ troller økes fra 280 000 i 2002 til 300 000 i år. I 2001 ble 220 000 tungbiler kontrollert. Jeg har nylig i et brev til Vegdirektoratet understreket betydningen av skjerpet innsats og streng kontroll med vinterutrustningen på tunge kjøretøy. Vegdirektoratet har bedt Statens vegvesens regioner om at det gjennomføres flere og mer målrettede kontrol­ ler av dekkutrustning og bruk av kjetting. Vegvesenets informasjonskampanje «Donna Diesel» skal videreføres. Denne kampanjen retter seg mot uten­ landsk tungtransport, og målet er å nå fram til sjåfører, transportselskaper og speditører med opplysninger om forhold og regler som gjelder vintertrafikk på norske ve­ ger. Det vil særlig legges vekt på å få fram slik informa­ sjon til sjåfører og selskaper fra Russland, Estland, Lat­ via, Litauen, Polen, Ungarn, Tsjekkia og Romania. Jeg har ellers bedt Vegdirektoratet om nøye å følge ut­ viklingen med hensyn til antall ulykker som følge av dår­ lig dekkutrustning på tunge kjøretøy i inneværende se­ song. Dersom de tiltak som er iverksatt inneværende se­ song, ikke har tilfredsstillende effekt, er jeg innstilt på at det må legges opp til en forsterket virkemiddelbruk neste vintersesong. Bjørn Lothe (SV): Eg vil takka statsråden for svaret. Eg er glad for at ho tek tak i dette problemet. I tillegg vil eg gjerne nemna at i dag kjøper me trans­ porttenester der dei er rimelegast. Det medfører at utan­ landske vogntog, særs mange av dei frå Aust­Europa -- som statsråden òg var inne på -- har vorte eit vanleg syn vinterdagar på norske fjellovergangar. Det største proble­ met er at førarane av desse vogntoga frå aust ofte ikkje anar kva ein glatt norsk vinterveg kan by på. Dei vantar ofte kjettingar, dei har dårlege dekk, dei har lite eller in­ gen pengar med seg, og dei klarar ikkje å gjera seg for­ stått, verken på engelsk eller på norsk. Det fører såleis til stor trafikkfare og kork for andre vegfarande, med dei ut­ giftene og ulempene det fører med seg både for nærings­ livet og for folk flest. Eg må difor oppmoda statsråden om ikkje berre å syna til regelverket, men òg ta regelverket aktivt i bruk, også på regionalt plan. Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg understreket i svaret mitt i stad, er det nettopp det vi griper fatt i. To ting: Det er kontroller, som vi øker i betydelig grad, og håndheving av regelverket. Det er muligheter for å sank­ sjonere, og de skal brukes. Det er den mest effektive må­ ten å få bukt med dette problemet på. I tillegg er det vik­ tig med informasjon. Begge de områdene griper vi fatt i nå -- informasjon om regelverket og kontroller. Uten at vi lykkes på dette området, er jeg redd for at vi ikke lykkes totalt sett. Derfor er vi nødt til å satse på begge disse om­ rådene. 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1965 Bjørn Lothe (SV): Eg takkar statsråden. Me må ha eit regelverk -- me må ha eit generelt regel­ verk. Eg skal ikkje dra inn nokon generell EØS­skepsis i dette, men eg vil gjerne peika på at regelverket treng lo­ kale og regionale tilpassingar. Me treng ikkje den same utrustinga på ein salta stamveg i Østfold som på resten av riksvegnettet, som f.eks. Rv 7 over Hardangervidda eller E134 over Haukeli. Både politiet og vegvesenet lokalt må få arbeidsrom slik at dei kan ta raske avgjerder, både på svenskegrensa og ved fjellovergangane våre. Grunn­ leggjande trafikktryggleik er langt viktigare enn ein teo­ retisk flyt av dårlege vogntog over landegrensene. Eg er glad for at statsråden framleis vil arbeida med dette, og eg ventar då på at det vert sett fart i dette viktige arbeidet. Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil understreke at vi har satt fart i dette arbeidet. Det satses betydelig mer på dette arbeidet i år enn i fjor, og vi kommer til å fortsette med denne satsingen. Igjen: Det er sendt brev rundt til alle regionene om at dette er en viktig sak som skal prioriteres i vinter. Både Statens vegvesen og politiet har et ansvar på dette områ­ det. Det blir fulgt opp. S p ø r s m å l 2 0 Fra representanten Trine Skei Grande til forsvars­ ministeren: «Verden er inne i en spent situasjon, og av erfaring vet vi at det i slike situasjoner er viktigere enn noen gang at folkerettslige og juridiske problemstillinger er avklart. Venstre ønsker derfor en klargjøring av retningslinjene for norsk deltakelse i flernasjonale militæroperasjoner, en problemstilling som Amnesty Norge bl.a. har vært opptatt av. Hvordan kan statsråden sikre at norske styrker følger norske internasjonale forpliktelser hvis de opererer under andre lands kommando?» Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­ retime. S p ø r s m å l 2 1 Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ulf Erik Knudsen til miljøvernministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av miljøvernministeren. Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg tillater meg å stille et spørsmål som følger: «Direktoratet for naturforvaltning har levert en vurde­ ring av utvidet fredning av et svært stort område i Rollag Østfjell (Trillemarka--Rollagsfjell) i Buskerud. Rollag kommunestyre har uttrykt sterk skepsis til den faglige begrunnelsen og den manglende lokale medvirkningen som har fulgt saksbehandlingen. Hva vil statsråden gjøre for å sikre lokal medvirkning og medbestemmelse om bruken av de arealer som det nå er verneforslag på?» Statsråd Torild Skogsholm: 13. desember 2002 ble ca. 40 km 2 i Trillemarka vernet som naturreservat. Det verneforslaget som spørsmålet omhandler, er et forslag om en utvidelse med totalt ca. 160 km 2 i tilliggende områder. Jeg vil først kort oppsummere historikken i saken. Ved tidligere registreringer i forbindelse med bar­ skogvernet ble det dokumentert verneverdier i de tillig­ gende områdene, men disse arealene ble den gang tatt ut av prosessen på grunn av begrensede arealrammer for barskogvernet. Basert på disse tidligere registreringene, og supplert med nye registreringer av miljøvernverdiene i området, har bl.a. Norges Naturvernforbund og Natur og Ungdom engasjert seg for et utvidet skogvern i områ­ det. Disse organisasjonene foreslo 9. september 2002 opprettelse av et naturreservat i området. For dette området har skogeierne på frivillig basis av­ stått fra vesentlige hogster i driftssesongen 2001--2002, noe jeg mener vitner om ansvarlighet fra skogeiernes si­ de. Høsten 2002 henvendte bl.a. skogeierlagene i området og Rollag kommune seg til Miljøverndepartementet om saken. I møte med Miljøverndepartementets politiske le­ delse 2. oktober 2002 vektla representantene fra de loka­ le skogeierlagene og Viken Skogeierforening behovet for en avklaring om utvidelsesforslaget på ca. 160 km 2 . I et­ terkant av dette møtet sendte Miljøverndepartementet 24. oktober 2002 brev til de lokale skogeierlagene, Viken Skogeierforening og Rollag kommune, hvor status for området på det tidspunktet ble klarlagt. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2003 stilte Stortingets energi­ og miljøkomite 15. no­ vember 2002 spørsmål om hva Regjeringen ville gjøre for å sikre at det ikke skulle skje uønskede inngrep i om­ rådet. I mitt svar til Stortinget i brev av 20. november 2002 fremgikk det bl.a. at Landbruksdepartementet i samråd med Miljøverndepartementet ville innføre meldeplikt for hogst i området. I tillegg fremgikk det at Miljøverndepartementet bad Direktoratet for naturfor­ valtning om en faglig vurdering av verneforslaget. Den midlertidige meldeplikten for hogst i området ble innført av Landbruksdepartementet 4. desember 2002. I prosessen med å utforme vilkårene for meldeplikten var det direkte kontakt mellom myndighetene og skogeiernes organisasjoner. Videre anbefalte Direktoratet for natur­ forvaltning 16. desember 2002, ut fra foreliggende doku­ mentasjon om verneverdier og inngrep i området, at det bør settes i gang en formell saksbehandlingsprosess etter naturvernloven. Som grunnlag for sin anbefaling har di­ rektoratet benyttet registreringsrapporter og faglig doku­ mentasjon fra bl.a. Norsk institutt for naturforvaltning -- NINA -- og Fylkesmannen i Buskerud. Direktoratet har også vist til evalueringen av skogvernet i Norge som ble 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1966 utført av NINA og Skogforsk i 2002, som grunnlag for sine vurderinger. Dette viser at det har vært betydelig kontakt mellom myndighetene og skogeiernes organisasjoner i denne sa­ ken. Miljøverndepartementet har foreløpig ikke tatt stilling til tilrådingen fra Direktoratet for naturforvaltning. De ulike momentene i saken vil bli grundig vurdert før det eventuelt settes i gang en formell saksbehandlingspro­ sess for å vurdere et vern av området. Hvis det settes i verk en slik prosess, vil det bli lagt stor vekt på å sikre innspill og medvirkning fra lokalt berørte parter i saken, og både verneverdier, brukerinteresser og avgrensning vil bli nærmere vurdert som en del av en eventuell saks­ behandlingsprosess. Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg vil takke for svaret. Det er ikke bare i Rollag at verneforslagene har skapt reaksjoner. Fra Sigdal kommune er det også kommet sterke reaksjoner. Ifølge Drammens Tidende har kom­ munen kun fått tre dager på seg til å uttale seg om et for­ slag. Sigdal kommune har også i kommunestyremøte vedtatt å gå til sak mot staten i forbindelse med vernepla­ nene. En av de sterkeste kritikerne til det som har skjedd, er statsrådens egen partikollega, Runolv Stegane, som sier til Drammens Tidende den 15. februar 2003 at det er liten eller ingen respekt for at de lokale myndigheter skal inn i verneprosessen på et tidlig tidspunkt. Vil statsråden på basis av dette foreta nye vurderinger av det løpet som er lagt opp, for å sikre et lavere konflikt­ nivå enn det som foreligger pr. i dag? Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil si at i forhold til slike problemstillinger som vi her diskuterer, er det vikti­ ge prinsipper om et viktig område som skal fastlegges. Spørsmål knyttet til slike prinsipp vil prinsipielt og gene­ relt bli lagt fram for Stortinget. Det vil vi komme tilbake til i en egen stortingsmelding i løpet av våren. Når det gjelder den kontakten som man har med loka­ le berørte interesser, vil jeg vise til at det legges opp til en prosess som innebærer at de som er berørt, skal få an­ ledning til å meddele sine synspunkter på de forslag som blir forelagt. Jeg vil minne om at departementet ikke foreløpig har tatt stilling til de tilrådingene som forelig­ ger fra Direktoratet for naturforvaltning. Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg takker også for det sva­ ret, og jeg oppfatter det i positiv retning i forhold til det jeg spør etter. Statsråden var inne på Naturvernforbundets og Natur og Ungdoms deltakelse i denne saken. Hennes partikolle­ ga Stegane har uttalt til Drammen Tidende at Naturvern­ forbundet og Natur og Ungdom består av mennesker som har et tilnærmet fanatisk forhold til vern. Det er interes­ sant å se at man legger dette til grunn i sin saksbehand­ ling. Et annet forhold er de enkeltmenneskene dette gjel­ der. Ifølge Stegane igjen har man eksempler i Sigdal på unge skogbrukere som er helt avhengige av å hugge i skogen for å betale renter og avdrag, og som nå, på grunn av den prosessen som er startet, har store økonomiske problemer. Jeg må be om statsrådens kommentar til det. Statsråd Torild Skogsholm: For meg er det umulig å forholde meg til slike innspill direkte her i Stortinget. Det håper jeg jeg får en viss forståelse for. Jeg er opptatt av at innspill av den karakter kommer inn i den forestående prosessen. Det kan jeg forsikre om at jeg også vil melde tilbake til miljøvernministeren. S p ø r s m å l 2 2 Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øy­ vind Korsberg til miljøvernministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av miljøvernministeren. Øyvind Korsberg (FrP): Jeg vil stille følgende spørsmål: «I Skibotn i Storfjord kommune er det vedtatt et om­ fattende barskogvern. Lokalt i Skibotn har det hele tiden vært stor motstand mot verneprosjektet, noe de aller fles­ te lokale høringsinstanser gav uttrykk for. Storfjord kom­ mune har to ganger sagt nei til verneplanen, og de berørte parter lokalt føler seg overkjørt av sentrale myndigheter. Hvilke konfliktdempende tiltak har statsråden iverk­ satt for å imøtekomme lokalbefolkningen og det lokale demokratiets ønsker?» Statsråd Torild Skogsholm: Barskogvernet i Stor­ fjord kommune og delplanen for Nord­Norge ble vedtatt under Stoltenberg­regjeringen 21. desember 2000. Når det gjelder prinsippene for gjennomføringen av barskogplanen, er disse nedfelt i barskogvernmeldingen og Stortingets behandling av denne, jf. St. meld. nr. 40 for 1994­95 og Innst. S. nr. 220 for 1995­96. I arbeidet med denne planen har det vært et mål at de områder som vernes, skal være representative for den store variasjonen vi har i den norske skognaturen. Samti­ dig har det vært viktig at planen skal gjennomføres med så liten konfliktgrad som mulig. Stortinget gav også signaler om at arealer i størst mu­ lig grad skulle finnes på statens egen grunn for å redusere konfliktene. Dette er også tilfellet i Storfjord kommune, der de to lokalitetene helt eller delvis ligger på statens grunn, Statskog. Vernet i Storfjord kommune har møtt noe lokal mot­ stand. I verneplanprosessen ble det derfor foretatt areal­ reduksjon. Ved gjennomføring av vernet ble det også tatt hensyn til den tradisjonelle næringsmessige utnytting av områ­ dene. Sanking av bær og sopp, jakt og fiske, tradisjonell beiting, vedlikehold av anlegg og motorferdsel på snø­ dekt mark i forbindelse med reindriften er derfor tillatt. Det er også tatt hensyn til allmennheten. Vanlig ferdsel og bruk av områdene er tillatt. Etter søknad kan det videre gis tillatelse til nødvendig motorferdsel når det gjelder jakt, fiske og vedlikehold av anlegg. Nødvendig motorferdsel på barmark i forbindel­ 19. feb. -- Ordinær spørretime 2003 1967 se med reindrift kan også tillates etter søknad. Det sam­ me gjelder oppsetting av gjerder i forbindelse med bei­ ting. I Lullefjellet naturreservat er det også tillatt med motorferdsel langs en traktorvei, samt merking og ved­ likehold av stier og løyper. For å dempe konflikter er det i ett tilfelle arbeidet med makeskifte. Avslutningsvis vil jeg understreke at vi ikke må glem­ me det ansvaret vi har for å ta vare på verneverdiene i skog, der bl.a. nær halvparten av de truede artene i Norge lever. Her har vi klare internasjonale forpliktelser. Jeg mener at eksportrettede næringer som skogbruk og tre­ foredling vil tjene på å kunne dokumentere gode miljø­ hensyn i vid forstand, inkludert et nettverk av viktige verneområder. Miljøvernministeren har tidligere varslet at han i til­ knytning til fremleggelsen av stortingsmeldingen om Re­ gjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand vil legge fram forslag om nye grep i gjennomføringen av det fram­ tidige skogvernet. I dette arbeidet vil det bli viktig å re­ dusere konfliktnivået så langt det er mulig, samtidig som den faglige kvaliteten i vernearbeidet må opprettholdes. Miljøvernministeren har i samarbeid med Norges Skog­ eierforbund iverksatt et pilotprosjekt rettet mot frivillig vern av skog. Hensikten med pilotprosjektet er å klarleg­ ge forutsetninger for at frivillig vern kan bli en viktig ar­ beidsmåte i det videre skogvernet. Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for en teknisk gjennomgang av saken. Det var ikke mye svar på det spørsmålet jeg har stilt, og da kan jeg vel tolke det slik at man har gjort svært lite for å imøtekomme lokal­ befolkningens og lokaldemokratiets ønske med hensyn til konfliktdempende tiltak. Nå er det jo slik at Regjeringen har en høy verneprofil både til lands og til sjøs. Ofte blir den private eiendoms­ retten overkjørt, og man får da innskrenkning i nærings­ virksomhet, ofte i næringssvake områder. Til sjøs har Regjeringen tatt til orde for at man skal konsekvensut­ rede eksempelvis Barentshavet før man tillater nærings­ virksomhet, og da vil jeg spørre statsråden om hvilke uavhengige konsekvensutredninger som er foretatt før vernevedtaket ble gjort i denne saken og eventuelt andre saker. Statsråd Torild Skogsholm: For det første vil jeg si at jeg ikke synes svaret var en generell teknisk gjennom­ gang, jeg var jo bl.a. inne på prinsipper som Stortinget hadde lagt til grunn når det gjelder politikken på områ­ det, bl.a. at arealer i størst mulig grad skulle finnes på statens egen grunn for å redusere konfliktene. Og som jeg var inne på, var det tilfellet akkurat her. Når det ellers gjelder prinsipper knyttet til politikken på dette området, har jeg allerede sagt at det kommer vi tilbake til i en egen melding om rikets miljøtilstand. Den tar vi sikte på å legge fram i løpet av våren, og da vil det bli full anledning til å drøfte prinsipper knyttet til politik­ ken på dette området. Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for svaret, men siden lokaldemokratiet i svært mange sam­ menhenger blir framholdt som et viktig organ -- og her har altså Storfjord kommune to ganger enstemmig sagt nei til verneplanen -- vil jeg allikevel spørre: Vil man i forbindelse med framleggingen av meldingen om rikets miljøtilstand vektlegge lokaldemokratiets avgjørelser i større grad, eller vil man fortsette med å overkjøre lokal­ demokratiet like glatt og arrogant som man har gjort til nå? Statsråd Torild Skogsholm: Som jeg har vært inne på i flere omganger nå, er vi opptatt av å legge til rette for at det blir minst mulig konflikter. Det vil ligge til grunn for det videre arbeidet også i framtiden. Vi snakker nå om en overordnet politikk på dette området. Ønsker vi å ha en politikk på dette området, vil det nødvendigvis ha noen konsekvenser, men vi skal selvfølgelig gjøre det vi kan for å unngå unødige konflikter. S p ø r s m å l 2 3 Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øy­ vind Vaksdal til miljøvernministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av miljøvernministeren. Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørs­ mål: «Det er planlagt å innføre kvoter for klimautslipp fra de deler av industrien som ikke betaler CO 2 ­avgift. Iføl­ ge oppslag i Dagens Næringsliv 31. januar viser en rap­ port fra SINTEF og Veritas at det blir dyrere for industri­ en å kutte klimautslipp enn Regjeringen først forutsatte. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at norsk industri ikke blir påført særnorske kvoteordninger som gjør dem skadelidende i forhold til konkurrerende industri i utlan­ det?» Statsråd Torild Skogsholm: Hovedmålet med å inn­ føre et tidlig kvotesystem fra 2005 for klimagassutslipp som i dag ikke er omfattet av CO 2 ­avgift, er å få utløst ytterligere kostnadseffektive tiltak i Norge. Det legges stor vekt på at kvotesystemet ikke blir utformet så stramt at virksomheter som er lønnsomme med en internasjonal kvotepris i Kyoto­perioden, nedlegges på grunn av særlig høye klimakostnader før 2008. Disse hensynene vil bli ivaretatt ved den endelige utformingen av enkeltelemen­ tene i kvotesystemet i en egen odelstingsproposisjon. Blant annet legges det opp til at kvotene skal tildeles vederlagsfritt under det tidlige kvotesystemet. Regjeringen har innledet en dialog med industrien om bl.a. mulige utslippsreduksjoner og kostnadene ved dis­ se. Tatt i betraktning at industrien har vurdert tiltak over en kortere tidsperiode enn myndighetene, må det sies å være godt samsvar mellom det tallmaterialet myndighe­ tene har utarbeidet, og det industriens organisasjoner, bl.a. PIL, nå har kommet fram til. Ambisjonsnivået for det tidlige kvotesystemet, dvs. utgangspunktet for den samlede tildelingen av vederlags­ 19. feb. -- Referat 2003 1968 frie kvoter, er at utslippene skal reduseres med 20 pst. sammenliknet med i 1990. Regjeringen ønsker imidlertid at antallet tilgjengelige kvoter skal reduseres ved nedleg­ gelser og økes ved utvidelser i produksjonen. Ambisjons­ nivået for kvotesystemet ble ikke bestemt bare på grunn­ lag av SFTs tiltaksanalyse, men ut fra en totalvurdering. Hvitboken viser ellers at prosessindustrien allerede er på god veg til å oppfylle ambisjonsnivået i kvotesyste­ met. Når det også gis muligheter for å bruke kvoter som er godkjent under Kyotoprotokollen og fra prosjektbasert samarbeid om utslippsreduserende tiltak innenlands, skulle det være tilstrekkelig med sikkerhetsventiler til at byrdene for industrien ikke blir urimelige. Regjeringen ønsker å samarbeide med andre land om kvotehandel, og det kan bli aktuelt å samarbeide med EU allerede fra 2005. I sitt videre arbeid med utformingen av kvotesystemet vil Regjeringen derfor ta utviklingen i EU på dette området med i sine vurderinger. Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. I innstillingen til klimameldingen uttrykker flertallet ønske om at konkurranseevnen til industrien skal opp­ rettholdes til tross for innføring av kvotesystem. Stor­ tingsflertallet bad Regjeringen om å føre en nær dialog med industrien, og understreket at klimakostnadene for de kvotepliktige før 2008 ikke måtte bli for høye. Hvilke tiltak vil statsråden inkludere i klimapolitikken for å kompensere for at kostnadene nå åpenbart viser seg å bli langt høyere enn det Regjeringen i utgangspunktet la til grunn? Statsråd Torild Skogsholm: Vi er opptatt av at vi skal ha et skånsomt utformet system. Vi er opptatt av at vi har en industri vi gjerne vil beholde, og vi er samtidig opptatt av at vi skal finne en kostnadseffektiv reduksjon av disse utslippene. Jeg vil understreke at det er en nær dialog med næringen, og det er en nær dialog med EU. Jeg har lyst til å gi honnør til industrien, som jeg mener har tatt tak i denne utfordringen på en konstruktiv måte. Derfor tror jeg vi skal klare å finne et system som ivare­ tar industrien, samtidig som vi kan finne effektive løsnin­ ger i forhold til utslipp. Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen for svaret. Alt tyder dessverre på at både stortingsflertallet og Regjeringen insisterer på å innføre et tidlig kvotesystem -- dette til tross for høye kostnader og sviktende konkur­ ranseevne i norsk industri. Regjeringen og stortingsfler­ tallet har lagt til grunn at kvotesystemet skal utformes slik at det bidrar til å forhindre utflytting av virksomhet fra Norge, samtidig som utslippsmålene nås. Hvordan vurderer statsråden mulighetene for å koble opp et slikt norsk kvotesystem til et eventuelt framtidig kvotesystem i EU? Statsråd Torild Skogsholm: Vi har allerede eksemp­ ler på land som har innført et slikt kvotesystem. Det fore­ går en dialog mellom oss og EU i forhold til et kvotesys­ tem fra 2005. Det er helt riktig at dette er et internasjo­ nalt problem. Det er derfor behov for å komme fram til prinsipper som kan brukes i ulike land, som vil kunne føre til at vi når målene både internasjonalt og i Norge, samtidig som vi tar vare på industrien på en god måte. Det krever at vi får utformet et system som er fleksibelt nok, og som gjør at vi får utløst de kostnadseffektive til­ takene, at vi tar de tiltakene som gir størst resultat til la­ vest mulig kostnad, hele vegen. Til slutt: Det foregår her en prosess hvor industrien er involvert, og det er viktig for at vi skal få til et godt sys­ tem. Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet. S a k n r . 2 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 13.40.