Forhandlinger i Stortinget nr. 114
5. feb. -- Muntlig spørretime
S 2002--2003
2003 1723
Møte onsdag den 5. februar kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 45):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 11)
2. Referat
Presidenten: Representantene André Kvakkestad,
Olav Akselsen, Audun Bjørlo Lysbakken, Jorunn Ring­
stad, Synnøve Konglevoll, Aud Gaundal, Øystein Djupe­
dal, Per Ove Width, Elsa Skarbøvik og Per Erik Monsen,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Det foreligger fire permisjonssøknader:
-- fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermisjon
for representanten Morten Lund fra og med 5. februar
og inntil videre
-- fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om sy­
kepermisjon for representanten Rolf Reikvam fra og
med 5. februar og inntil videre
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for
representanten Hill­Marta Solberg i tiden fra og med
5. februar til og med 7. februar for i regi av Nordisk
Råd å delta i møter i Den faste parlamentarikerkomite
for arktisk samarbeid, i Washington
-- fra representanten Karin Andersen om permisjon i ti­
den fra og med 5. februar til og med 7. februar for som
representant for Den Interparlamentariske Union å
delta i konferansen «Nulltoleranse for kvinnelig
kjønnslemlestelse», i Addis Abeba i Etiopia
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Christian Holm
For Hedmark fylke: Helge Bjørnsen
For Nordland fylke: Tomas Norvoll
For Sør­Trøndelag fylke: Karin Galaaen
Presidenten: Christian Holm, Helge Bjørnsen, Tomas
Norvoll og Karin Galaaen er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møter i inneværende uke
-- og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Jens Stoltenberg (A): Jeg foreslår Kjell Engebretsen.
Presidenten: Kjell Engebretsen er foreslått som sette­
president. -- Andre forslag foreligger ikke, og Kjell Enge­
bretsen anses enstemmig valgt som settepresident for
inneværende ukes møter.
Representanten Kjetil Bjørklund vil framsette et pri­
vat forslag.
Kjetil Bjørklund (SV): På vegne av Per Ove Width,
Odd Roger Enoksen og meg selv vil jeg legge fram for­
slag om at Regjeringen må legge fram en sak for Stortin­
get om arbeidet med effektivisering av økonomi­ og lo­
gistikkledelse i Forsvaret.
Presidenten: Representanten Karl Eirik Schjøtt­Pe­
dersen vil framsette et privat forslag.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): På vegne av repre­
sentantene Karita Bekkemellem Orheim, Eva M. Niel­
sen, Reidar Sandal og meg selv vil jeg framsette forslag
om tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen for
Kirken.
Presidenten: Representanten Per Sandberg vil fram­
sette to private forslag.
Per Sandberg (FrP): På vegne av representantene
Jan Arild Ellingsen, Kenneth Svendsen og meg selv
fremmer jeg forslag om å iverksette et prøveprosjekt for
utprøving av elektronisk merking av kjøretøy for å effek­
tivisere og modernisere politiets kontrollrutiner.
Og på vegne av representanten Torbjørn Andersen og
meg selv fremmer jeg forslag om reisebegrensning for
asylsøkere og utlendinger med norske reisedokumenter.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- utenriksminister Jan Petersen
-- statsråd Laila Dåvøy
-- statsråd Kristin Clemet
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg.
-- Vi starter da med første hovedspørsmål, fra repre­
sentanten Thorbjørn Jagland.
Thorbjørn Jagland (A): Utenriksministeren har på
en prisverdig måte holdt fast ved FNs autoritet når det
gjelder krisen i Irak. Sikkerhetsrådet har krevd full av­
væpning av Irak. Hvis det ikke er mulig på fredelig måte,
114

5. feb. -- Muntlig spørretime 2003
1724
skal det skje ved alvorlige konsekvenser, som enstemmig
vedtatt i Sikkerhetsrådet.
I dag legger utenriksminister Powell trolig fram nye
bevis. Våpeninspektørene kommer med sin rapport sene­
re. Hvis det legges fram bevis som Sikkerhetsrådet me­
ner er troverdige, skal man forsøke å få til avvæpning
ved hjelp av fredelige midler ved at UNMOVIC får ster­
kere virkemidler, f.eks. at de amerikanske U2­flyene får
mulighet til å fly over Irak, og kanskje også militær støt­
te. Er utenriksministeren enig i at man først skal prøve
denne veien, å få til avvæpning ved hjelp av fredelige
midler, før man kommer tilbake til det som står i resolu­
sjon 1441, nemlig at det blir alvorlige konsekvenser i
form av væpnet konflikt?
Utenriksminister Jan Petersen: Ja, det er jeg enig i.
Bruk av militære midler må jo bare være det aller ytterste
virkemiddel som man kan bruke i en krise som man står
overfor. Det er opp til Sikkerhetsrådet gjennom sine ved­
tak å definere når det måtte være, men Regjeringens mål,
og som jeg skjønner det er bred enighet om i Norge, er at
man skal søke å få løst denne konflikten uten bruk av mi­
litære midler. Derfor har vi også konsekvent fulgt FN­
sporet, som jeg er glad for at Jagland bruker uttrykket
«prisverdig» om. Jeg ser at enkelte i den offentlige debatt
-- eller rettere sagt i pressen -- sier at det nå er «hakk i pla­
ta». Men jeg tror det er svært viktig at vi nettopp har
«hakk i plata» på dette området og konsekvent følger det
opplegget som resolusjon 1441 har lagt til grunn, ikke
minst fordi Norge jo var med og stemte for resolusjon
1441.
Thorbjørn Jagland (A): Jeg er enig med utenriksmi­
nisteren i at det her har vært nødvendig å ha «hakk i pla­
ta», nettopp fordi det har vært reist tvil om hvor man skal
stå.
Det som er viktig nå, er å forsøke å komme med me­
ninger og oppfatninger om hvordan man skal kunne hol­
de fast ved den fredelige veien. Det kan man selvfølgelig
ikke klare hvis man fraviker det som står i resolusjon
1441. Det er desto viktigere å ha oppfatninger om hvor­
dan man kan utfylle den våpeninspeksjonen man i dag
har, og gi den sterkere virkemidler. Jeg spør om Regje­
ringen har noen oppfatninger av om det er mulig å styrke
våpeninspeksjonen og legge enda hardere press på Irak.
Hvis det viser seg at det er klare bevis, er det klart at da
må man stille Irak overfor et ultimatum og si at sånn og
sånn skal det være. Men man må også ha sterkere virke­
midler for å få det til. Hvis det da ikke nytter, er det klart
at da har Sikkerhetsrådet enstemmig sagt hva som kom­
mer til å skje.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror det er vans­
kelig å ha noen avgjørende mening om hvorvidt selve in­
speksjonssystemet kan styrkes ytterligere i forhold til det
det nå er. Det er jo slik at inspeksjonskapasiteten gradvis
har blitt bygd opp. Jeg tror det er svært viktig å lytte til
de rådene som inspektørene gir. Forrige runde inspektø­
rene var i Sikkerhetsrådet, var det med en foreløpig rap­
port, og vi sa etter den rapporten at vi mener at inspektø­
rene nå må få mer tid. Men man må samtidig huske at de
mange kravene som stilles i FN­resolusjoner, er krav til
hvordan det irakiske regimet skal samarbeide. Det foru­
roligende med Blix' rapport 27. januar var nettopp at han
pekte på at Irak ikke samarbeider på en skikkelig måte.
Det er ikke et spørsmål som i og for seg knytter seg til
selve inspeksjonsregimet. Det knytter seg til hvordan
Irak oppfyller de kravene FN har stilt. Det er der jeg tror
kjernen i spørsmålet på mange måter nå ligger.
Det er en meget vanskelig situasjon vi står overfor,
men nettopp da er det viktig å holde seg til det opplegget
Sikkerhetsrådet har lagt seg på, og at man ikke går ut på
noen av sidene. Det har også statsministeren understre­
ket.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Kristin
Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Det har vært noe ulike sig­
naler fra statsministeren og utenriksministeren når det
gjelder hvordan denne situasjonen skal vurderes. Til Af­
tenposten den 31. januar sa statsministeren følgende:
«Et FN­vedtak er et nødvendig, men ikke tilstrekke­
lig beslutningsgrunnlag for oss. Vi skal foreta en selv­
stendig vurdering til slutt.»
«Hva skal til for at Norge går imot krig hvis FN gir
klarsignal?»,
spør Aftenposten.
«Det måtte være at vi fant konsekvensene av et sånt
vedtak politisk og etisk uakseptable i forhold til alter­
nativet om ikke å gripe inn»,
svarer statsministeren.
Jeg vil gjerne spørre utenriksministeren om han er
enig med statsministeren i dette.
Utenriksminister Jan Petersen: Det er ingen uenig­
het mellom statsministeren og meg i disse spørsmålene.
Vi legger begge til grunn at Sikkerhetsrådets vedtak etter
kapittel VII er bindende for medlemslandene. Men sam­
tidig er det helt åpenbart at det er de enkelte land som på
det grunnlaget må vurdere hvordan et slikt vedtak skal
følges opp for deres vedkommende. Det betyr at vi ikke
vil få et pålegg om å delta i militære operasjoner. Jeg
minner om at denne debatten startet nettopp på det punkt­
et, og jeg tror faktisk jeg var den første som uttalte meg
om det også, og understreket da at hvordan det skal føl­
ges opp, må Norge på sitt grunnlag vurdere. Men det er
heller ikke noen tvil om at Sikkerhetsrådets vedtak er
bindende for medlemslandene. Det følger av systemet,
og det har det aldri vært noen tvil om.
Presidenten: Åslaug Haga -- til oppfølgingsspørsmål.
Åslaug Haga (Sp): Jeg vil gjerne bore litt i det spørs­
målet som Kristin Halvorsen var inne på nå.
Det er uklarhet om hvilke handlingsrom Regjeringa
mener at Norge har dersom Sikkerhetsrådet skulle vedta
en resolusjon om et militært angrep på Irak. Senterparti­

5. feb. -- Muntlig spørretime
2003 1725
ets forståelse er at et vedtak i Sikkerhetsrådet vil være
forpliktende i den forstand at vedtaket ikke kan motar­
beides, men at Norge sjølsagt på sjølstendig grunnlag
kan forbeholde seg retten til å mene at et vedtak er
uklokt, og at man sier et politisk nei til en krig i Irak.
Statsministeren har sendt signaler om at man kan si et
politisk nei også etter at Sikkerhetsrådet har fattet et ved­
tak. Han har altså samme forståelse som vi. Men jeg opp­
lever at utenriksministeren sier at dersom Sikkerhetsrå­
det har fattet et vedtak om militært angrep, gir det seg
sjøl at Norge også må støtte dette politisk. Militært er
sjølsagt noe annet. Hva er Regjeringas holdning?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg skal ikke blande
meg opp i Åslaug Hagas opplevelser. Men jeg må si at
jeg har på dette punktet uttalt meg ganske klart hele ti­
den, og det er ikke noen motsetning heller på dette punk­
tet. Vedtakene er altså bindende for medlemslandene,
men det er klart at i en fri offentlig debatt kan man mene
hva man vil om vedtakene. Det har jeg også sagt en rekke
ganger. Hva man da til syvende og sist vil gjøre, er et an­
net spørsmål. Det ligger jo en sterk føring i hva Sikker­
hetsrådet i så fall sier. Men det formelle, nemlig at det er
mulig å kritisere det, er selvsagt.
Jeg tror at veldig mye av disse tingene kommer til å
klarne ganske greit når en eventuell resolusjon måtte
foreligge fra Sikkerhetsrådet. Vi er nå inne i den type de­
batt som vi har hatt mange ganger, nemlig «dersom­hvis­
om»­debatter, som jeg for mitt vedkommende har bestre­
bet meg på å holde litt unna, simpelthen fordi det blir de­
batter som skjer på et grunnlag som vil vise seg ikke å
være reelt når vi først måtte komme dit.
Derfor er det ingen uenighet om disse spørsmålene,
hverken innad i Regjeringen eller mellom Regjeringen
og store deler av norsk politikk.
Presidenten: Haakon Blankenborg -- til oppfølgings­
spørsmål.
Haakon Blankenborg (A): Eg er samd med utanriks­
ministeren i at det ikkje er noka meining i å diskutere om
Norge skal gå på tvers av eit FN­vedtak når eit FN­ved­
tak er gjort. Det som kan vere eit poeng, er å få stadfesta
at Regjeringa har ei aktiv holdning til å få ei fredeleg løy­
sing, f.eks. gjennom ein forsterka innsats for å sikre in­
spektørane i Irak, det vere seg ved hjelp av flystøtte, som
dei tidlegare har antyda kan vere ei hjelp, eller på andre
måtar, og vil fremje dette som synspunkt under behand­
linga. Sjølv om ein ikkje er med i Tryggingsrådet lenger,
vil det vere tenleg om Regjeringa har dette som holdning
og presenterer dette som ei sjølvstendig holdning og ik­
kje ventar på eit vedtak i Tryggingsrådet. Det vil vere av
langt større betydning enn å diskutere om Norge skal gå
på tvers av eit vedtak i Tryggingsrådet når det endeleg er
gjort.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er helt enig med
Blankenborg i den innfallsvinkelen, og kan bekrefte at
det er viktig at inspektørene nå får det samarbeidet med
irakiske myndigheter som verdenssamfunnet har krav på
at de skal kunne få, og at det også skjer forbedringer på
de områdene hvor det er behov for det. Jeg tror det var
Thorbjørn Jagland som nevnte overflyginger, som så ab­
solutt er et spørsmål. Så det er ingen uenighet mellom
Blankenborg og meg i dette. Når vi da gikk ut i forrige
runde og sa at inspektørene burde få mer tid, var det ut­
trykk for en egen norsk holdning i det spørsmålet, for det
var en debatt som da gikk. Slike debatter deltar vi selv­
sagt i, og vi er klar over at det da vil være input i den vur­
deringen som Sikkerhetsrådet til syvende og sist vil kom­
me frem til. Men jeg har lyst til å legge til én ting, det er
at et av de bekymringsfulle trekkene nå de siste dagene
er at EUs presidentskap ved utenriksminister Papandreou
nå kom tilbake med det inntrykk at Irak ikke har skjønt
hvilket alvor det er i denne saken. Det betyr bare at da
må det signalet forsterkes overfor Irak, og det oppfatter
jeg også lå i Blankenborgs spørsmål.
Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et spørs­
mål til til utenriksministeren. Nå har jo utenriksministe­
ren fått støtte fra utenrikskomiteens leder på at det er en
dyd å ha «hakk i plata» i denne saken. Og det er jo fint
hvis man står fast ved visse prinsipper, men det er vel
kanskje innholdet i dette hakket som SV har hatt proble­
mer med. Jeg lurer på hvordan den forrige replikkrunden
nå er å forstå. Hvis jeg tolker utenriksministeren i best
mulig mening, vil Norges holdning når Powell har vært i
Sikkerhetsrådet kl. 16.30 norsk tid i dag og lagt fram
eventuelle nye bevis, være at fredssporet, eller våpenin­
spektørsporet, skal følges så langt råd er, dvs. at Norge
før Sikkerhetsrådet eventuelt behandler dette, skal stå på
for at våpeninspektørene skal få mer tid til å avvæpne
Irak og ettergå masseødeleggelsesvåpnene. Er det en rik­
tig oppfatning?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg må først si at
fredssporet er langt mer omfattende enn det Kristin Hal­
vorsen nå gir uttrykk for, og det tror jeg det er svært vik­
tig å huske. Jeg nevnte på slutten av mitt svar til Haakon
Blankenborg at det at omverdenen nå er i stand til å sen­
de så tydelige signaler til Irak at de skjønner hva som nå
er alvoret i situasjonen, er et svært viktig bidrag, og jeg
synes rett og slett ikke at Vest­Europa har vært gode nok
til å sende det tydelige signalet. Og det er en viktig del av
fredssporet, det må vi ikke snakke oss bort fra. Så jeg må
si at jeg synes Papandreous beskjed i går var alarmeren­
de.
Når det gjelder spørsmålet om mer tid, så sa vi det i
forbindelse med den forrige behandlingen, altså 27. janu­
ar. Jeg mener fortsatt at inspektørene bør få den tiden
som de måtte trenge til å få mer klarhet i spørsmålet.
Hvor lang tid de trenger, må være opp til Sikkerhetsrådet
å vurdere på bakgrunn av en dialog med inspektørene.
Og man må jo huske hva som er inspektørenes oppgave,
og hva som er kravene til Irak. Kravene til Irak ligger de­
finert i en rekke FN­resolusjoner, sist i 1441, og det betyr

5. feb. -- Muntlig spørretime 2003
1726
at det er de kravene som skal oppfylles. I den sammen­
heng er inspeksjonene viktige, men hvor lang tid
inspektørene trenger, tør ikke jeg ha noen oppfatning om
på stående fot.
Kristin Halvorsen (SV): Situasjonen er jo nå at man
har gått inn i et spor der det er veldig vanskelig å se hvor­
dan man skal klare å finne en løsning på krisen rundt Irak
uten at USA, eventuelt med FNs støtte, går til en militær
aksjon. Bare det faktum at det står 100 000 amerikanske
soldater i Golfen, som skal ha en god grunn for å reise
hjem igjen med uforrettet sak, og det faktum at kanskje
en--fem måneder eller et år til for våpeninspektørene ikke
er godt nok for Bush til å trekke soldatene hjem, kan jo
være dynamikk nok i seg selv til at det presses fram et
militært angrep som kunne vært unngått. I denne situa­
sjonen har Regjeringen så langt vært veldig forsiktig med
å gå i bresjen når det gjelder standpunkter til hva som er
fornuftig å gjøre i denne situasjonen. Nå har statsminister
Bondevik vært veldig klar på at krig er absolutt siste ut­
vei. Er utenriksministeren enig i at krig er absolutt siste
utvei, og at Norge skal stå på for at absolutt siste utvei
ikke iverksettes før alle andre midler er brukt?
Utenriksminister Jan Petersen: Det fremgikk av
mitt første svar i dag til Thorbjørn Jagland, hvor jeg nett­
opp gav uttrykk for at krig er det siste man går til, og vi
følger jo den oppfatningen videre. Men jeg har lyst til å
si én ting som jeg synes virkelig var foruroligende ved
spørsmålet til Kristin Halvorsen. Det er at når hun lurer
på hvilke utganger som er av denne situasjonen, har Kris­
tin Halvorsen ikke et eneste ord om hva Irak skal gjøre.
Det er jo egentlig den helt grunnleggende forståelses­
uenigheten mellom Kristin Halvorsen og meg. Vi må nå
ha forståelsen av at her har Saddam Hussein helt klare
ting å gjøre, og vi må legge press på at det blir gjort. Det
er sakens kjerne her nå -- ikke noe annet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Bjørn
Jacobsen.
Bjørn Jacobsen (SV): Der det er krig, er det også si­
vil krise. Kor mange soldatar, fly og tanks som er på
plass i landa rundt Irak for å kjøre i gang krigen, får vi
dagleg informasjon om. Det det manglar informasjon
om, og der tausheita er rungande, er detaljane om kva
slags lidingar krigen vil kunne skape for sivilbefolknin­
ga. Før var det slik at det var soldatar som døydde i krig.
I dag er det for det meste sivile som gjer det. Har utan­
riksministeren tenkt på kor store dei humanitære liding­
ane for sivilbefolkninga vil bli, og kva betyr det i forhold
til dei planane som Regjeringa legg? Kva betyr det for
Regjeringa i forhold til eit ja eller nei til krig?
Utenriksminister Jan Petersen: Som vi har vært
inne på en rekke ganger tidligere i denne spontanspørre­
timen, er det altså slik at bruk av militære midler er det
ytterste virkemidlet i en konflikt av denne art, og det må
ikke være noen uenighet om at vi søker, så langt som
mulig, å nå en fredelig løsning på denne konflikten. Da
må vi også forstå hva den består i, og vi må sørge for at
de nødvendige kravene til Saddam Hussein blir gjen­
nomført. Det må vi ikke glemme i den debatten vi nå står
foran.
Hvordan en militær kampanje eventuelt vil bli gjen­
nomført, er det jo vanskelig å teoretisere om på forhånd,
men jeg skjønner at hovedpoenget til Jacobsen er hvor­
dan vi i så fall er beredt i en situasjon av den art. Til det
er å si at det eksisterer omfattende generell beredskap i
tilfelle humanitær krise. Det har ikke noe spesifikt med
Irak å gjøre, men det er en generell forberedelse som vi
har, og den er ganske omfattende. Jeg kunne ha gått inn
på den hvis jeg hadde hatt mer tid.
Presidenten: Åslaug Haga -- til oppfølgingsspørsmål.
Åslaug Haga (Sp): Det er sjølsagt å håpe at vi kan
ende opp i en situasjon hvor våpeninspektørene får mer
tid. Det tror jeg er det riktige nå. Men jeg må få lov å stil­
le spørsmål ved realismen i at dette skal kunne skje.
Jeg tror det er viktig nå at en tar realitetene innover
seg. Det er en overhengende fare for at det blir en krig i
Irak. Dersom Sikkerhetsrådet mandaterer krig, blir det
krig. Dersom Sikkerhetsrådet ikke gjør det, har USA gått
svært langt i å si at under alle omstendigheter blir det
krig.
En krig vil uvegerlig -- og det tror jeg alle er enige om --
få enorme humanitære konsekvenser. Derfor må jeg si at
det forundrer meg at man på norsk side ikke har noen be­
redskap i forhold til hvordan man skal håndtere den si­
tuasjonen rent humanitært. Jeg mener det opplagte nå vil­
le være at man gikk inn og så på hvilke ressurser man
kan stille til rådighet i forhold til den humanitære siden
dersom det blir krig. Jeg mener også at man burde sette i
verk tiltak i forhold til å forberede seg på å måtte ta imot
en betydelig mengde flyktninger. Derfor forundrer det
meg at man fortsatt bare opererer med generelle retnings­
linjer når det gjelder forberedelser på det humanitære
området.
Utenriksminister Jan Petersen: La meg bare først si
at inspektørene og inspektørenes arbeid er ment å støtte
opp under de kravene som stilles til Saddam Hussein.
Det er ingen forsinkelsesmekanisme, det er en realitet,
nemlig at man ønsker å øve inspeksjoner for å få vite
svaret på det hovedspørsmålet som FN har stilt.
Når det gjelder beredskapen -- og jeg skjønte at Ås­
laug Haga mente at ingenting foreligger -- vil jeg bare
minne om følgende, nemlig at vi har det såkalte
NOREPS­systemet, med beredskapslager på Fornebu,
som består av en rekke nødhjelpsprodukter. Fra dette
lageret kan det i løpet av 24 timer sendes komplette pak­
ker med nødhjelpsmateriell, med alt fra feltsykehus til
nødrasjoner, telt, sammenleggbare vannbeholdere og
kommunikasjonsutstyr. Videre har vi det såkalte NOR­
STAFF, som administreres av Flyktningerådet og er en
personellbase på 300 erfarne personer som er beredt til å
rykke ut i en krisesituasjon på 72 timers varsel.

5. feb. -- Muntlig spørretime
2003 1727
Dette er uttrykk for at det generelt er en beredskap av
meget høy kvalitet. Så hvis man nå skulle få en krigssi­
tuasjon med alvorlige humanitære konsekvenser, har vi
allerede et system som er der og kan utløses.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Arne Sortevik (FrP): Jeg har et spørsmål til utdan­
nings­ og forskningsministeren -- så vi skifter tema.
Før jeg stiller spørsmålet, vil jeg faktisk bruke noen
sekunder på å skryte av statsråden. Beslutningen om å
flytte forhandlingsansvaret for undervisningspersonell
fra staten til kommunene og fylkeskommunene er en be­
slutning som vi gir vår fulle tilslutning, og den imøte­
kommer Fremskrittspartiets Dokument nr. 8:23 for 2002­
2003, som ligger til behandling i Stortinget. Det er vi vel­
dig glad for.
Mitt spørsmål dreier seg om noe annet enn arbeidskli­
ma, det dreier seg om inneklima. Beregninger viser at
norske skolebygg har et opprustningsbehov på ca. 40
milliarder kr. Det er en låneordning på 15 milliarder kr
over åtte år. Dette går for sent. Hva gjør statsråden for å
sikre at kommuner og fylkeskommuner opptrer i tråd
med bestemmelser som gjelder for inneklima, og ikke
innvilger seg selv utsettelse med hensyn til frist eller dis­
pensasjon i forhold til gjeldende krav? For kravene er
der, men de må jo følges.
Statsråd Kristin Clemet: Noe av det Regjeringen
har gjort, og som har fått bred tilslutning i Stortinget, er
at den har endret opplæringsloven. Der har nå elevene
fått bedre beskyttelse, både når det gjelder det psykososi­
ale miljøet på skolen og det fysiske miljøet, og det dreier
seg også om inneklima. Det er en lovendring som skal tre
i kraft 1. april.
Samtidig foreligger det mange rapporter og medie­
oppslag om dårlig inneklima og dårlige bygningsmessige
forhold på skolene, men det er et faktum at vi ikke har en
komplett oversikt over tilstanden når det gjelder norske
skolebygg. Departementet er i ferd med å danne seg et
mer korrekt bilde av det som er situasjonen i norske sko­
ler, og i den sammenheng, avhengig av hva vi avdekker,
må vi også se på eventuelle tiltak for å gjøre noe med det,
herunder den låneordningen som representanten Sortevik
nevnte. Men kartleggingen er ikke fullført. Når den blir
det, og hvis vi får et tilfredsstillende svar, skal selvfølge­
lig Stortinget gjøres kjent med det.
Arne Sortevik (FrP): Jeg kan tenke meg to tiltak
som jeg vil be om statsrådens vurdering av. Det ene er å
gi det stedlige arbeidstilsynet i midlertidig oppgave å føl­
ge opp at forskrifter blir etterlevd av kommunene og fyl­
keskommunene som eier, inntil vi får på plass et perma­
nent uavhengig organ. Arbeidstilsynet finnes, og det kan
brukes. Det har jo også som oppgave å påse at de ansatte
i skolen har arbeidsforhold som er tilfredsstillende i hen­
hold til arbeidsmiljøloven.
Det andre som kan gjøres for å få fart på oppussingen,
er en midlertidig statlig overtakelse av skolebygg, slik at
ikke kommuneøkonomien i hver enkelt kommune blir ut­
slagsgivende for om flere av dagens skoleelever faktisk
kan oppleve et tilfredsstillende inneklima før de er ferdi­
ge med sin skolegang.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg har registrert disse for­
slagene fra Fremskrittspartiet før. Det er klart at vi står
overfor systemproblemer hvis omfanget på de bygnings­
messige problemene er så stort som noen hevder, nemlig
noen titalls milliarder kroner. Da tyder det på langvarige
forsømmelser og dype systemproblemer i forhold til
kommuneøkonomien, som også i og for seg dreier seg
om offentlig økonomi i det hele tatt.
Jeg tror ikke det er en gunstig ordning med midlerti­
dig statlig overtakelse av alle skolebygg. Vi snakker om
et antall skolebygg, hvis vi ser på grunnskole og videre­
gående skole, på ca. 4 000 i hele landet, og jeg tror det vil
bli meget komplisert.
Når det gjelder tilsynsfunksjonen, er vi selvfølgelig
opptatt av at den skal være god, og der har jo Stortinget
bedt om at vi skal komme tilbake ganske snart med en
vurdering av tilsynsmyndigheten for så vidt gjelder de
nye skolemiljøbestemmelsene.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Lena
Jensen.
Lena Jensen (SV): 1. april trer den nye arbeidsmiljø­
loven for elever i kraft, en lov som gir alle elever en indi­
viduell rett til et skolemiljø som fremmer både helse,
lære og trivsel i skolen. De undersøkelsene som har vært
gjort av bl.a. KS og en rekke andre institusjoner, viser at
det vil koste mellom 40 og 50 milliarder kr å få et godt
innemiljø for elevene i Norge.
Regjeringen er i gang med en kartlegging av situasjo­
nen i skolen, men nå trengs det handling. Mitt spørsmål
til statsråden er: Har statsråden noen konkrete opptrap­
pingsplaner for oppussing av landets skoler? Som man
vet, er jo skolebyggene de bygg som er i aller dårligst
stand av alle offentlige bygg i Norge.
Statsråd Kristin Clemet: Mine konkrete planer er at
jeg i hvert fall skal videreføre den låneordningen som er
vedtatt, og som går over noen år. Men hvis det skal gjen­
nomføres ytterligere og andre tiltak fra statens side, er
det første vi må gjøre, å skaffe oss kunnskap om situasjo­
nen. De tallene som representanten her viser til, 40­
50 milliarder kr, kan jeg ikke bekrefte. Jeg kan ikke ute­
lukke det, men jeg kan ikke bekrefte det. Vi forsøker å
kartlegge situasjonen bedre. Men det er klart at hvis man
avdekker behov i den størrelsesordenen, er det et tegn på
dype systemproblemer og langvarig forsømmelse. Det
betyr at vi heller ikke må finne på ordninger som forster­
ker disse problemene. Jeg tror at hele kommuneøkono­
mien eller lokaldemokratiet og statens forhold til kom­
munesektoren er inne i en ganske viktig skjebnetime,
hvor det er spørsmål om vi skal respektere lokaldemo­
kratiet og ansvaret der, rammefinansieringssystemet
osv., eller om staten skal overta stadig mer og detaljstyre

5. feb. -- Muntlig spørretime 2003
1728
stadig mer. Det er et dilemma som man også må ta hen­
syn til når man vurderer eventuelle tiltak.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille et
spørsmål til utdanningsministeren.
Regjeringens prioriteringer på årets statsbudsjett be­
gynner å merkes godt ute i Skole­Norge. Bondevik­re­
gjeringens satsing på de private skolene med nesten en
halv milliard kroner er finansiert gjennom store kutt til
skolefritidsordningen for de aller minste ungene. Nå
kommer regningen til foreldrene. I Oslo, som er Høyres
stolthet og utstillingsvindu, har betalingen steget med
hele 1 600 kr. I Lenvik kommune har 20 pst. av foreldre­
ne nå sagt opp plassen eller bedt om redusert plass. I
Trondheim økes prisen fra 1. mars. Dette er kun noen få
eksempel. Det kan virke som om folk blir skremt vekk
fra skolefritidsordningen med de kuttene som Regjerin­
gen har lagt opp til.
Statsråden har i sin statsrådstid ikke hatt noe særlig
engasjement for fellesskolen. Det som nå skjer med skole­
fritidsordningen, må sies å være -- unnskyld uttrykket --
en helt elendig familiepolitikk. Jeg har lyst til å spørre
statsråden helt konkret: Er hun ikke bekymret for den ut­
viklingen vi ser i forhold til de minste barna våre?
Statsråd Kristin Clemet: I motsetning til det som
gjelder for opposisjonen, er man når man sitter i regje­
ring, nødt til å ta ansvar, ikke bare for deler av budsjettet,
men for hele budsjettet. Da må hele budsjettet ha en inn­
retning slik at det ikke sprenger rammene for det norsk
økonomi tåler. Vi har bl.a. sett effekten av at vi maktet
det ved at vi får til en gradvis rentenedgang.
Utdannings­ og forskningsdepartementets budsjett
hadde likevel innenfor disse stramme rammene en kraf­
tig vekst i bevilgningene, en kraftig vekst til høyere ut­
danning, en kraftig vekst til forskning og også vekst til
skolene -- ennskjønt der går det meste over kommune­
økonomien -- og så var det et kutt på skolefritidsordnin­
gen. I valget mellom å prioritere utdanning, forskning og
skole versus skolefritidsordningen prioriterte man det
første. Dette må da ses i sammenheng med det som skjer
med menneskers privatøkonomi når vi kan få til en grad­
vis rentenedgang.
Det jeg er bekymret for, er naturligvis kommuneøko­
nomien som er i ubalanse, og som jeg ikke ser det er lette
veier ut av. I hvert fall krever det en innsats fra alle i den­
ne salen fordi det ikke handler bare om kommunepoliti­
kernes egne ambisjoner eller manglende evne til effekti­
visering, men også om de reformer, oppgaver og pålegg
vi gir fra denne sal eventuelt ved ikke å fullfinansiere, og
den detaljstyring og statliggjøring som også skjer herfra.
I den situasjonen er det ikke til å legge skjul på at skolen,
ikke akkurat skolefritidsordningen, men skolen, er i en
utsatt posisjon -- den sektor som hittil har vært mest lojal
mot det rammefinansieringssystemet og den lokalpolitis­
ke tankegang vi egentlig alle har sluttet oss til.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Først har jeg lyst
til å si at er det noe parti som kjenner ansvaret tynge, er
det nettopp Arbeiderpartiet. Vi har i mange sammenhen­
ger blitt møtt med at vi har vært for ansvarlige, og jeg
tror statsråden kjenner godt til at Arbeiderpartiet er vant
til å ta ansvar, både i posisjon og også i opposisjon.
Så til svaret til statsråden. Poenget er jo at det som
skjer i kommunene, gjør at det kun er de lovpålagte opp­
gavene som kommunene nå etter hvert har muligheten til
å følge opp. Det er bra hvis Regjeringen begynner å bli
opptatt av og bekymret for utviklingen i kommuneøko­
nomien. Så er det også slik at vi har et viktig tilbud som
ikke er lovpålagt, nemlig skolefritidsordningen. Da er
spørsmålet: Hva gjør vi overfor disse minste barna hvis
dette tilbudet blir kuttet? Jeg har lyst til å spørre Kristin
Clemet om hun deler Inge Lønnings syn, at det ikke er
noe behov for SFO. Kan småbarnsfamiliene i Norge nå
forvente at det blir kutt og kutt og kutt med Bondevik
ved roret?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg tror den største tjenes­
ten vi kunne gjøre de minste barna, var å ha en prinsipiell
debatt om hvordan vi skal forholde oss til kommunesek­
toren. Hvis representanten Bekkemellem Orheim har det
utgangspunktet at kommunene bare gjennomfører lovpå­
lagte oppgaver, kan hun da resonnere videre hva hun vil
gjøre med de andre. Vil hun lovpålegge også dem, eller
ikke? Det er det dilemma man da står overfor.
Jeg vet at noen som er opptatt av kommuneøkonomi
og lokaldemokrati, snakker om noe som heter tribuneef­
fekten, nemlig at hvis man begynner å statliggjøre kom­
munesektoren gjennom detaljstyring og handlingsplaner
osv., er det akkurat som når man begynner å reise seg, da
vil de andre også være fristet til å reise seg, og til slutt ta­
per alle. Dette er et dilemma, men jeg tror de små barna
ville være mest tjent med at vi tok en prinsipiell debatt
om dette og greide å holde noen linjer i den politikken vi
fører overfor kommunesektoren samlet sett.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Rune J.
Skjælaaen.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Vi skal i morgen behandle
en sak som omhandler minstestandarder. Stortinget har
tydelig sagt at vi ikke ønsker å gå inn og detaljstyre kom­
munene. Men jeg synes faktisk at utdanningsministeren
har gått ganske langt i dag ved å erkjenne at det faktisk er
en krise rundt omkring i kommunene. Karita Bekkemel­
lem Orheim nevnte skolefritidsordningen og kuttene der,
men det er jo også sterke kutt innenfor skolene -- antall
delingstimer er faktisk redusert med 10 pst. det siste året.
Kommunalminister Erna Solberg sier at vi ikke kan ha
store forhåpninger om at det skal bli noe bedre til neste
år. Hva tenker utdanningsministeren må til for at barn,
både i skolefritidsordningen og i skolen, virkelig skal få
et reelt og godt skoletilbud, når man ser at man stadig re­
duserer antall timer i skolen?

5. feb. -- Muntlig spørretime
2003 1729
Statsråd Kristin Clemet: Jeg mener at «krise» er et
altfor sterkt uttrykk. Men jeg mener absolutt at de spørs­
målene som her reises, er vel verdt å diskutere. Hvis man
litt rundelig kan si at det kommunesektoren har ansva­
ret for, er helse og omsorg, barnehager og skole, og
hvis vi sier at omsorgssiden og barnehagesiden i stor
grad har blitt statliggjort fra denne sals side gjennom
noen år, er det skolen igjen som opptrer som den mest
lojale i forhold til det rammefinansieringssystemet alle
tenkte seg.
Jeg er overbevist om at det er best for skolen med
mindre detaljstyring og mer selvstyre. Det tror jeg det er
mange som er enige med meg i. Likevel må man jo stille
spørsmålet: Er det risikabelt i forhold til det reduserte
handlingsrommet kommunene får, dersom flertallet her
blir fristet til stadig å redusere det? Jeg imøteser de de­
battene vi skal ha. Vi skal ha en debatt i morgen, som det
ble sagt. Men vi har også sagt at vi i forbindelse med re­
vidert nasjonalbudsjett vil legge frem en beskrivelse av
ressurssituasjonen i skolen. Vi har også ute et høringsdo­
kument som reiser spørsmålet om en veiledende ressurs­
norm. Utgangspunktet vårt er meget bra, (presidenten
klubber) med høy ressursbruk, høy lærertetthet og gode
muligheter for å bruke ressursene bedre (presidenten
klubber igjen), men dette krever også ...
Presidenten: Taletiden er omme.
Lena Jensen -- til oppfølgingsspørsmål.
Lena Jensen (SV): I budsjettet i år ble bevilgningene
til skolefritidsordningen halvert. 217 mill. kr ble de redu­
sert med. Resultatet lar ikke vente på seg. Rundt omkring
i Norge skyter nå prisene på skolefritidsordningen i væ­
ret. Resultatet av dette er at mange foreldre ikke har råd
til å ha barna sine i skolefritidsordningen.
Et enstemmig fattigdomsekspertpanel i Norge sa i
2001 at de aller viktigste tiltakene for å redusere og hind­
re fattigdommen i Norge var tre ting: gratis skole, gratis
SFO og billige barnehager.
Barnefattigdommen er den aller verste fattigdommen,
og den fattigdommen det er aller vanskeligst å få bukt
med, og den har langsiktige konsekvenser. Skolefritids­
ordningen var én av de tingene som man pekte på som
viktig, men det Regjeringen valgte i sitt budsjett, var å ta
fra skolefritidsordningen (presidenten klubber) og gi til
privatskolene.
Stortinget har også bedt om at Regjeringen skal kom­
me tilbake til Stortinget med en plan (presidenten klub­
ber igjen) om utviklingen av skolefritidsordningen. Mitt
spørsmål er ...
Presidenten: Taletiden er omme.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg fikk ikke helt med meg
hvem som hadde fastslått at det var skoler, barnehager og
SFO som var det aller viktigste for å bekjempe fattig­
dommen. Personlig mener jeg at det er arbeid. Mulighe­
ten for å være selvhjulpen er det aller viktigste å sørge
for, å ha en økonomi som gjør at de som vil og kan arbei­
de, får arbeide. Det mener jeg er det desidert viktigste.
Når det gjelder SFO, er det helt riktig. Statsbudsjettet
inneholder en masse poster som vokser -- de må vokse
fordi de er regelstyrt. Så inneholder det en del poster som
vokser fordi det er en politisk prioritering vi gjør. Så
inneholder det noen poster hvor det kuttes. Dette var
blant dem. Det gjorde vi fordi vi prioriterte noe annet.
Likevel vil jeg si at den samlede prioriteringen vi gjorde
for å få til et tilstrekkelig stramt statsbudsjett, har gjort at
vi har fått en rentenedgang, og det virker også inn på
menneskers privatøkonomi, akkurat som en viss stigning
i SFO­prisene.
Så er det helt feil å si at vi gjorde dette fordi vi skulle
gi til privatskolene. Det var regelstyrte ordninger. Ingen
regjering kunne gjort noe annet enn det vi gjorde, nemlig
å følge reglene. Private skoler skal ha 85 pst. (presiden­
ten klubber) av gjennomsnittskostnadene i de offentlige
skolene.
Presidenten: Det er en klokke som viser hvor lang tid
både representanten og statsråden har igjen av taletiden.
Presidenten må innstendig be om at det blir fulgt. Presi­
denten liker ikke å avbryte folk midt i en setning, men det
er altså grenser for hva presidenten kan tillate.
Vidar Bjørnstad -- til oppfølgingsspørsmål.
Vidar Bjørnstad (A): Det er oppløftende at statsrå­
den for første gang innrømmer at hun er bekymret for
kommuneøkonomien. Men det kan også være bekym­
ringsfullt.
I et svar til SV i Stortinget har statsråden svart at når
det gjelder SFO, er det Regjeringens målsetting at både
SFO­tilbudet og dets kvalitet opprettholdes. Så beskriver
hun to alternativer når de da har kuttet og halvert det stat­
lige tilskuddet. Det ene er at kommunene øker ressurs­
innsatsen, og det må være provoserende for kommunene
som har fått lavere rammer i år enn i fjor, og som nå kut­
ter stillinger i skolen, til og med kommer med forslag om
å nedlegge skoler. Det andre alternativet er at kommune­
ne kan øke foreldrebetalingen fullt ut i forhold til det kut­
tet Regjeringen har gjort. Jeg gir nå statsråden en sjanse:
Er det Regjeringens eller kommunenes endelige ansvar
når vi nå ser nedskjæringene på skolesektoren rundt om­
kring i kommunene og økt foreldrebetaling for skolefri­
tidsordningen?
Statsråd Kristin Clemet: For det første er det ikke
første gang jeg har uttalt meg slik om kommunesektoren,
lokaldemokratiet og kommuneøkonomien. Det har jeg
gjort flere ganger, ikke bare i denne sal, men også offent­
lig andre steder. Det er et tema som interesserer meg
ganske mye, fordi jeg mener ut fra den troen på lokalde­
mokratiet som jeg selv har, at det systemet vi har laget
for å opprettholde lokaldemokratiet, faktisk viser seg å
være ganske lite robust. Det mener jeg er ganske alvor­
lig, og det er noe vi burde diskutere og ha felles interesse
av.

5. feb. -- Muntlig spørretime 2003
1730
Når det gjelder SFO, kan selvfølgelig tilbudet og kva­
liteten opprettholdes selv om det statlige tilskuddet går
ned, og da blir det opp til kommunene å velge om de vil
prioritere dette over egne budsjetter eller øke foreldrebe­
talingen eller å gjennomføre en kombinasjon av det.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla eit
spørsmål til barne­ og familieministeren:
I ein tale til Kristeleg Folkeparti sine lokallagsleiarar
den 31. januar sa Kristeleg Folkeparti sin leiar, Valgerd
Svarstad Haugland, bl.a. følgjande:
«KrF meiner det ikkje er noko løysing at det offent­
lege tar over stadig meir av familien sine oppgåver når
ting ikkje fungerer. Vi må setta familiane i stand til å
vera familiar og ta vare på kvarandre.»
Meir fokusering på tid framfor pengar var eit viktig
signal frå talen.
Kan barne­ og familieministeren forstå at det er nokon
som undrast over manglande samsvar mellom ord og
handling frå Kristeleg Folkeparti si side? Dei har då vit­
terleg no vore med på å fremja to lovforslag som gjer for­
eldra sin situasjon vanskelegare i forhold til tid med ung­
ane. Eg tenkjer på endring i overtidsreglane og dessutan
opningstidslova.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er nok ikke enig i de kon­
klusjonene som representanten Meltveit Kleppa kommer
med her, at Kristelig Folkepartis familiepolitikk gir
mindre tid og mindre anledning til en god familiesitua­
sjon. For det er jo slik i dag at selv om man legger til ret­
te for et mer fleksibelt arbeidsliv, selv om man har endret
åpningstidsloven i forhold til hverdager, så har fortsatt
foreldre ansvar for sine barn. Vi har vært opptatt av valg­
frihet for familiene, og både kontantstøtteordningen, som
ble foreslått av Kristelig Folkeparti i sin tid, og gode ord­
ninger når det gjelder fødselspermisjon som vi skal videre­
utvikle, i særdeleshet når det gjelder fedre, er forhold
som legger til rette nettopp for at også fedrene og famili­
en kan velge å ta mer tid med barna om de ønsker det.
Valgfriheten er svært sentral i Kristelig Folkeparti og
Regjeringens politikk.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet mei­
ner det er svært viktig med tiltak i forhold til den tids­
klemma mange foreldre er i. Difor er det viktig å fokuse­
ra på korleis foreldra kan få meir tid med ungane sine.
Men eg er jo overraska dersom barne­ og familiemi­
nisteren verkeleg meiner at endringar i opningstidslova,
som altså medfører at tilsette i varehandelen i endå større
grad enn i dag vil måtta jobba på ukurante tider, ikkje får
følgjer for mange foreldre si moglegheit til å følgja opp
ungane sine. Når det gjeld endringane i overtidsreglane,
vil jo det medføra at mange opplever eit press for å jobba
meir. Og det vil igjen få følgjer for familiane.
Det er jo ikkje spørsmål om meir valfridom; det er
faktisk spørsmål om meir press i retning av færre mog­
legheiter til å organisera kvardagen sin.
Statsråd Laila Dåvøy: Når det gjelder begge de end­
ringene som representanten viser til, betyr jo ikke det i
utgangspunktet at den enkelte arbeidstaker i og for seg
skal jobbe mer. Vi vet heller ikke ennå hva konsekvense­
ne av åpningstidsloven blir, men det er jo reguleringer in­
nenfor tariffavtalesystemet, man har et visst antall timer
man skal jobbe.
Jeg ser selvfølgelig at det i en del yrker kan bli ytterli­
gere press hvis man får mer mulighet til overtid, men
igjen vil jeg påpeke at frivilligheten vil være sterk i for­
hold til overtid. Og dreier det seg om personer med små
barn og en familie å ta seg av, vet jeg at man også er for­
siktig med å pålegge f.eks. overtid, slik som det gjøres en
del i helsesektoren. Skal man hente barnet sitt i barneha­
ge osv., er man ikke den første som blir pålagt overtid,
og man kan faktisk si nei.
Men jeg er enig med representanten i at tidsklemmen
er et problem. Vi vil også diskutere det i familiemeldin­
gen som kommer om få måneder.
Presidenten: Tidsklemmen er et problem her i huset
også.
Det blir oppfølgingsspørsmål -- Åslaug Haga.
Åslaug Haga (Sp): Regjeringa prioriterer skattelette
framfor offentlige velferdsordninger. En konsekvens av
dette er, som vi har hørt snakk om før i dag, en ulykksa­
lig situasjon for kommunene. Vi kan diskutere om vi skal
bruke ordet krise, men i hvert fall er det slik at mange
kommuner sliter. Og kommunene sliter på områder som
er meget viktige for ungene våre. De sliter i forhold til
skolen, de sliter i forhold til kultur, og de sliter i forhold
til det mer allmenne forebyggende arbeidet. Dette faktum
kombinert med at vi nå uansett hvordan man snur og
vender på det, vil få et økt press på foreldre for å jobbe
mer, skaper utvilsomt en vanskelig situasjon for barnefa­
miliene. Man setter barnefamiliene under press på ulike
måter.
Derfor er mitt spørsmål til barne­ og familieministe­
ren: Er hun fornøyd med den totale utviklinga når det
gjelder barnefamilienes situasjon i Norge?
Statsråd Laila Dåvøy: Hvis denne barne­ og familie­
ministeren hadde hatt fullt opp med penger og valgt alle
tiltakene helt uavhengig av et statsbudsjett, og likevel
ikke hadde tatt alt hun ville, kan jeg jo si at jeg ikke ville
vært fornøyd. Vi har en masse utfordringer i familiepoli­
tikken framover, men vi har også et statsbudsjett. En del
av de skattelettelsene som Regjeringen foreslo, kommer
selvfølgelig også familiene til gode.
Jeg har også lyst til å påpeke at de rentenedsettelsene
vi har sett i det siste, vil ikke minst komme unge i etable­
ringsfasen til gode. Jeg har selv barn som alle har kjøpt
hus, og den ene prosenten betyr enormt for dem som har
nyetablerte lån. Så det er mange tiltak i Regjeringens po­
litikk som legger til rette for at man faktisk får det bedre
og kanskje ikke behøver å jobbe så mye som man ellers
ville måtte gjøre.

5. feb. -- Muntlig spørretime
2003 1731
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål
-- Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg har et spørsmål til
statsråd Dåvøy:
1. oktober 2003 skal de nye bidragsreglene iverkset­
tes, og for mange betyr disse endringene heldigvis en
mer rettferdig ordning enn den som er i dag. Selvsagt bør
og skal samvær med barn telle når man skal regne ut hva
man skal betale i bidrag. De fleste greier heldigvis gjen­
nom private ordninger å avtale seg imellom hva man skal
betale i bidrag, noe som både er billigere for partene og
sannsynligvis bidrar til å holde konfliktnivået nede.
Men én gruppe ser det ut til at man har glemt i forbin­
delse med denne bidragsendringen, nemlig der hvor sam­
værsretten blir sabotert. Hvordan har statsråden tenkt seg
at man kan finne en rettferdig løsning for disse bidrags­
pliktige, og hvordan har hun tenkt å unngå store konflik­
ter hvor barn blir den tapende part?
Statsråd Laila Dåvøy: Det er riktig at man den
1. oktober setter i gang de nye bidragsreglene som ble
vedtatt av Stortinget i 2001. Det som er viktig, er at vi
legger inn mer rettferdighet for begge foreldrene i for­
hold til økonomi, inntjening. Begge foreldrenes inntekter
skal gjelde, og de faktiske kostnadene knyttet til barn og
samværet med dem skal få betydning. Jeg tror, for å sva­
re direkte på spørsmålet, at når man legger til rette for at
også samvær skal gi uttelling i form av lavere bidrag, vil
det inspirere -- forhåpentligvis -- til at barna får mer sam­
vær med den av foreldrene som de ikke bor hos.
Jeg synes ikke akkurat spørsmålet som på en måte går
på sabotering av samvær, hører hjemme når det gjelder
de nye bidragsreglene, for de skal faktisk oppmuntre til
samvær. Det er mitt håp at de også kommer til å gjøre
det.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
På Skatteetatens Internett­sider står det at dersom bi­
dragsmottaker ikke leverer barnet til samvær, eller med
andre ord saboterer samværsordningen, får ikke dette be­
tydning for den bidragspliktige hvis dette skjer noen få
ganger. Skjer det derimot systematisk, må partene inngå
en ny avtale om samvær.
Da må jeg spørre statsråden: Hvor sannsynlig tror hun
det er at begge parter er villige til å betale 700 kr i gebyr
for å få redusert et bidrag, når man i utgangspunktet ikke
er villig til å la den ene part få samvær med barnet? Og
hva er sanksjonsmulighetene?
Statsråd Laila Dåvøy: Når det gjelder samvær, er ut­
gangspunktet at man skal ha samværsavtaler. Det har
vært sagt en del om disse gebyrene, og jeg bør kanskje
presisere når de faktisk utløses. De utløses først i det øye­
blikk trygdekontoret får en sak på bordet, da er det tryg­
dekontoret som skal definere bidragsbeløpet som skal
betales av hver enkelt.
Jeg håper og tror at de nye reglene ikke i seg selv skal
legge til rette for det som representanten er bekymret for,
og jeg ønsker egentlig ikke å spekulere i de problemene
som representanten her reiser.
Vårt utgangspunkt er at enhver familie hvor mor og
far går fra hverandre, skal lage sine samværsavtaler. Det
er viktig, også generelt i familiepolitikken, at vi legger til
rette for at barnet skal ha kontakt med både mor og far.
Og hvis det viser seg at ordninger blir uheldige i så måte,
får vi ta det opp.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Ulf Erik
Knudsen.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Som det fremgikk av for­
rige replikkveksling, ligger det et behov for reforhand­
ling av bidragsbeløp og avtaler i det nye systemet. Det
kan være svært vanskelig når konfliktnivået er høyt, som
det er i mange skilsmisser. Som en kar som skrev til meg,
uttrykte det: De som mener det er lett å reforhandle, har
ikke forsøkt å forhandle med min ekskone.
Jeg har registrert at statsråden ikke er spesielt villig til
å fire på disse 1 400 kr som trygdekontoret skal ha for å
hjelpe til med å komme frem til avtaler på dette området,
til tross for at man også har store skattegevinster av den
nye ordningen. Jeg vil da spørre statsråden om hun vil
legge opp til en grundig evaluering av de nye reglene,
f.eks. etter ett års tid, og legge den frem for Stortinget,
slik at man kan få rettet opp eventuelle tabber eller skjev­
heter som måtte oppstå.
Statsråd Laila Dåvøy: Litt om det første som tas
opp. Alle som i dag håndterer sitt bidrag via trygdekonto­
rene, vil få brev i februar om fastsettelsen av de nye bi­
dragene. De vil da kunne se om de opplysningene trygde­
kontoret har, er riktige. De kan så gå til sitt lokale trygde­
kontor, og de kan få all mulig hjelp. De kan også få hjelp
til å beregne bidraget via den kostnadsmodellen som
trygdekontoret har lagt ut på sine Internett­sider. Dette
vil ikke koste noe. Det er kun i de tilfeller der de overla­
ter hele saken til vedtak og saksbehandling hos trygde­
kontoret, at det utløses gebyr. Man skal få all mulig hjelp
slik at man eventuelt skal slippe å betale. Man kan fak­
tisk også få trygdekontoret til å kreve inn for seg gratis.
Ja, vi skal ha en bred evaluering, og vi har faktisk alle­
rede startet en del utredninger som går på de nye bidrags­
reglene. Når det gjelder samvær f.eks., har Barne­ og fa­
miliedepartementet satt i gang en utredning av om disse
nye bidragsreglene vil ha konsekvenser for samværet.
Det blir også viktig.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Det blir ikke oppfølgingsspørsmål fra andre, kun til­
leggsspørsmål fra Øystein Djupedal, slik at vi skal rekke
et hovedspørsmål til.
Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille utdan­
ningsminister Clemet et spørsmål.

5. feb. -- Muntlig spørretime 2003
1732
I disse tider, da krig og kriser truer og media er fylt av
opptrapping til krig, skapes det utrygghet blant mange,
ikke bare blant voksne, men også blant barn. Når man
som voksen skal prøve å forklare barna hvordan dette
faktisk er, og hvordan dette henger sammen, er det en
krevende øvelse for oss som foreldre, men ikke minst er
det en svært krevende øvelse for alle landets lærere som
står overfor dette i klasserommene.
Jeg kunne godt tenke meg å høre om Utdanningsde­
partementet og utdanningsministeren har tenkt igjennom
hvordan man kan bistå lærerne i det vanskelige arbeidet
som det er å forklare en konflikt, forklare en krig og bi­
dra til å dempe utrygghet, angst og usikkerhet blant barn
-- ikke minst vil jeg tro at lærerne i en så vanskelig situa­
sjon vil ha bruk for veiledning og hjelp for å vite hvordan
man skal svare på en måte som gjør at man demper og
ikke forsterker den utryggheten som preger det samfun­
net vi lever i, og derfor selvfølgelig også preger de klas­
serommene som ungene våre er i.
Statsråd Kristin Clemet: Det var et overraskende,
men i og for seg alvorlig spørsmål. Jeg er selv mor til
små barn og vet at det barna opplever nå gjennom media,
kan virke truende. Jeg vil også si at en del av de debatt­
ene vi politikere fører, slik de arter seg i media i hvert
fall, av og til også virker truende på barn.
Jeg tror ikke jeg som utdanningsminister i og for seg
er noe bedre enn lærerne selv til å håndtere slike situasjo­
ner i klasserommet. Det er nettopp det lærerprofesjonen
går ut på. De har pedagogisk kompetanse nettopp til å
håndtere barn og til å behandle slike temaer. Jeg sier ikke
dermed at det ikke er krevende, men jeg tror de er mer
kompetente til det enn jeg er. Det betyr jo ikke at staten
-- hvis jeg skal bruke et slikt uttrykk -- ikke har støtte­ og
veiledningsapparat for lærere i vanskelige situasjoner.
Blant annet er Læringssenteret en etat som skal bistå læ­
rerne spesielt til å ta opp temaer som er aktuelle i tiden,
og knytte det sammen med de mer tidløse temaene som
har med fag for øvrig å gjøre. I den forbindelse er jeg
ikke kjent med om Læringssenteret har gjort noe spesielt
knyttet til den aktuelle situasjon, men generelt er det slikt
bl.a. Læringssenteret bidrar med.
Øystein Djupedal (SV): Jeg er ikke spesielt overras­
ket over at statsråd Clemet ikke har tenkt gjennom dette,
men dette er en ting som departementet med sine under­
liggende etater bør tenke nøye igjennom. Det er klart at
staten eller Utdanningsdepartementet som sådant kan bi­
stå, men selvfølgelig ikke ha noen tidløse svar. Dette er
en pedagogisk oppgave, det er jeg selvfølgelig hjertens
enig med statsråden i. Men samtidig vil jeg tro at svært
mange lærere vil føle den samme utrygghet som vi som
foreldre føler, i hvordan vi skal formidle et budskap som
skaper trygghet, forståelse og ikke det motsatte. Det be­
tyr at det er staten/Utdanningsdepartementet med sine
etater som kan være den instans som veileder i en vans­
kelig tid.
Det er jo ikke noen tvil om at det vi nå står overfor,
uansett vil ha et stort omfang og en vid tidshorisont. Det
vil bety at dette vil prege nyhetssendinger, debatter, me­
diebildet, praten rundt kjøkkenbordet og praten rundt
middagsbordet i svært lang tid. Bør ikke departementet
og statsråden ha tenkt nøye gjennom hvordan man kan
bistå i dette arbeidet? For dette er krevende. Det er ikke
det at det er et statlig pålegg. Det er like vanskelig for en
forelder som for en lærer, og derfor må noen hjelpe oss.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg kan love representan­
ten Djupedal at jeg skal ta med meg dette tilbake. Jeg
skal sjekke hvorvidt særlig Læringssenteret har gjort noe
spesielt hva angår disse temaene. Vi vet jo at det gjør
masse når det gjelder andre vanskelige temaer, for å hjel­
pe lærere og støtte lærere ute i klasserommet. Når det
gjelder dette temaet, skal jeg sjekke om det er gjort noe
spesielt. Og hvis ikke, skal jeg ta opp spørsmålet med
Læringssenteret om det bør gjøres noe spesielt.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Trond Giske (A): Det er et spørsmål til utdannings­
ministeren.
Alle undersøkelser viser at den suverent viktigste fak­
toren for kvalitet i skolen er lærerne -- gode lærere og
motiverte lærere som bruker sin kompetanse på best mu­
lig måte. Derfor var det en bekymringsfull situasjon i
skolen for noen år siden, med negative holdninger til læ­
reryrket, med dårlig lønn og generell pessimisme. Én av
fem lærere slutter ved 50 år, svært få står arbeidstiden ut
til pensjonsalderen. Det ble brukt mye tid og mye penger
på å rette opp det. Milliardbeløp ble brukt for å øke læ­
rerlønningene, ressurstilgangen til skolen ble økt, gradvis
bygde vi en tillit med lærerne så vi fikk til endringer i ar­
beidstidsordninger, villighet til å gå inn i forsøk og villig­
het til å bruke arbeidstiden på nye måter, i gjensidig tillit
mellom lærere og politiske myndigheter.
Nå står det i aviser at lærerne har null tillit til statsrå­
den -- taktisk, kynisk, respektløst, sier lokallagslederne i
Utdanningsforbundet om statsråden. Synes statsråden at
hun har skapt det klimaet som skal til for å skape endring
i skolen?
Statsråd Kristin Clemet: Representanten Giske tar
opp spørsmålet om overføring av forhandlingsansvaret
til kommuner og fylker. Jeg kan love representanten
Giske at den beslutningen ikke er truffet ut fra bekvem­
melighetshensyn. Regjeringen har truffet den beslutnin­
gen fordi vi mener det er riktig, og det er viktig.
For det første mener jeg det er prinsipielt riktig at ar­
beidstakere forhandler med sin arbeidsgiver. Det gjelder
alle andre arbeidstakere her i landet, og det gjelder lærer­
ne i praktisk talt alle andre land.
For det andre mener jeg at det har en viktig demokra­
tisk side, i hvert fall noe man kunne reflektere over, at
standpunkter som har solid flertall i det politiske miljø og
også utenfor det politiske miljø, i grunnen bør kunne la
seg gjennomføre.
For det tredje: Man skal ikke ri prinsipper bare for å ri
prinsippene. Derfor er også det praktiske viktig for meg.

5. feb. -- Ordinær spørretime
2003 1733
Jeg er ganske overbevist om at vi kan få en mye bedre
skole, både for elevene og for lærerne som arbeidstakere,
dersom kommuner og fylker får det helhetlige ansvaret
som skoleeiere og som arbeidsgivere. I dag har de et
halvt ansvar, og da er det vanskelig å gjøre det på en god
måte. Jeg er overbevist om at lærerne vil ha bedre ar­
beidsgivere i fremtiden enn de har nå, rett og slett fordi
de som arbeidsgivere er nødt til å ta et helhetlig ansvar
for skoleutvikling, for kvalitetsutviklingen i skolen, for
personalpolitikk osv.
Når det gjelder det stressende ved læreryrket, tror jeg
det er mye riktig i at det er det. Heldigvis viser de forsø­
kene som har vært gjort nå med fritak og avvik fra ar­
beidstidsavtalen, og som er evaluert av SINTEF, veldig
positive resultater. Det mange oppfatter som mer stres­
sende, nemlig å binde litt mer tid til skolen, virker faktisk
mindre stressende, fordi man får mer fleksible arbeids­
former. Disse evalueringene skal nå danne grunnlag for
de forhandlinger som staten skal gjennomføre med lærer­
organisasjonene om en ny arbeidstidsavtale.
Trond Giske (A): Spørsmålet mitt gjaldt ikke overfø­
ring av forhandlingsansvaret. Spørsmålet mitt gjaldt det
forhandlingsklimaet og det politiske klimaet som eksiste­
rer mellom de politiske myndighetene og lærerne. Skal
man få til endringer i skolen, må man bygge opp den til­
liten og den tryggheten for de endringsprosessene som
skal til. Det er to ting som skal til. Det ene er kommuni­
kasjon mellom utdanningsmyndighetene og lærerne. Det
andre er ressurstilgang som gjør at det er en reform for
kvalitet, ikke for sparing av penger.
Når lærerorganisasjonene protesterer, skyldes det bl.a.
at man overhodet ikke har blitt involvert. Så sier statsrå­
den i Dagbladet i går at lærerorganisasjonene ble varslet:
«Jeg ringte tidlig på formiddagen og fortalte om
vedtaket...»
Er det måten å samarbeide med den viktigste innsats­
faktoren i skolen, nemlig lærerne, på?
Når det gjelder ressurser, ble det sagt tidligere i dag at
det var økt tilgang på ressurser. Det er feil. Hvis man tar
bort studiefinansieringen og privatskoleøkningen, er det
en realnedgang i Clemets skolebudsjett, og det er ikke en
satsing på kvalitet.
Statsråd Kristin Clemet: Lærerorganisasjonene og i
særdeleshet Utdanningsforbundet, som er den største og
klart mest toneangivende organisasjonen -- og represen­
tanten Giske viste til et oppslag som dreier seg om dette
med overføring av forhandlingsansvaret -- er både en in­
teresseorganisasjon for sine medlemmer og en fagpoli­
tisk organisasjon. Jeg har hatt et meget åpent samarbeid
med dem -- et meget bredt samarbeid. Jeg tror det er mye
mer bredt enn det har vært noen gang før, bl.a. ved at vi
har innført noe som vi kaller fagseminarer, som vi avhol­
der et par ganger i måneden om allehånde spørsmål knyt­
tet til skole og utdanning. Så det har vært et helt utmerket
samarbeid hvor Utdanningsforbundet kom med kon­
struktive og viktige innspill.
Vi skal nå forhandle om arbeidstidsavtalen, og jeg
mener at vi går inn i det på en meget ryddig måte ved at
vi har avklart spørsmålet om forhandlingsansvaret. Det
er til gjengjeld ikke et forhandlingsspørsmål, men noe
som skal besluttes og er besluttet av Regjeringen. Jeg tror
det er ytterst tvilsomt om vi kunne unngått enhver form
for konflikt, uansett hvordan dette hadde kommet opp.
Standpunktene er kjente, og det har vært drøftet og ut­
redet i 20 år.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
nå omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en lang rekke endringer i den
oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sam­
menheng til den oversikt som er omdelt på representante­
nes plasser.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Svein Roald Hansen til
finansministeren, utsettes til neste spørretime, da statsrå­
den er bortreist.
Spørsmål 2, fra representanten Henrik Rød til finans­
ministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er
bortreist.
Spørsmål 3, fra representanten Magnhild Meltveit
Kleppa til kultur­ og kirkeministeren, er overført til fi­
nansministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil
imidlertid bli besvart av kultur­ og kirkeministeren på
vegne av finansministeren, som er bortreist.
Spørsmål 8, fra representanten Per Roar Bredvold til
olje­ og energiministeren, er overført til nærings­ og han­
delsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet vil
imidlertid bli besvart av kommunal­ og regionalministe­
ren på vegne av nærings­ og handelsministeren, som er
bortreist. Etter anmodning fra kommunal­ og regionalmi­
nisteren blir dette spørsmålet flyttet og besvart før spørs­
mål 20, som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmålene 9 og 10, fra henholdsvis representantene
May Britt Vihovde og Øyvind Vaksdal til olje­ og ener­
giministeren, vil bli besvart av utviklingsministeren på
vegne av olje­ og energiministeren, som er bortreist.
Spørsmål 13, fra representanten Torbjørn Andersen til
nærings­ og handelsministeren, vil bli besvart av kom­
munal­ og regionalministeren på vegne av nærings­ og
handelsministeren, som er bortreist. Etter anmodning fra
kommunal­ og regionalministeren blir dette spørsmålet
flyttet og besvart før spørsmål 20, som skal besvares av
samme statsråd.
Spørsmål 17, fra representanten Tor­Arne Strøm til
samferdselsministeren, bortfaller, da spørreren har syk­
domsforfall.
Spørsmål 19, fra representanten Steinar Bastesen til
kommunal­ og regionalministeren, er overført til justis­
ministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra

5. feb. -- Ordinær spørretime 2003
1734
justisministeren blir dette spørsmålet flyttet og besvart
etter spørsmål 6, som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmålene 24 og 25, fra henholdsvis representante­
ne Inger S. Enger og Øyvind Korsberg til miljøvernmi­
nisteren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er
bortreist.
S p ø r s m å l 1
Fra representanten Svein Roald Hansen til finansmi­
nisteren:
«I en pressemelding 8. juli i fjor varslet finansministe­
ren at alle kvoter i reisegodsreglene, unntatt for kjøtt, al­
kohol og tobakk, skulle fjernes fra 1. januar i år. Kvoten
for kjøttvarer skulle økes fra 3 til 10 kilo. Under budsjett­
behandlingen ble det gitt bred støtte til dette.
Hva er begrunnelsen for at Finansdepartementet går
tilbake på dette og vil beholde en samlet vektgrense for
matvarer, inkludert kjøttvarer, på 10 kilo, og hvorfor er
de nye bestemmelsene ikke innført fra 1. januar?»
S p ø r s m å l 2
Fra representanten Henrik Rød til finansministeren:
«I Fredriksstad Blad 13. januar står det at norske myn­
digheter har satt 25--30 arbeidsplasser i fare ved bedriften
Jackon gjennom innførsel av en særnorsk avgift på
20 pst. på klimagassen hydrofluorkarbon (HFK). Bedrif­
ten selv ønsker å samarbeide med myndighetene for å
redusere utslippene, men opplever nå i stedet at deres
konkurransekraft blir vesentlig svekket i forhold til uten­
landske konkurrenter.
Er statsråden villig til å gå inn i en dialog med Jackon,
og hva vil han gjøre for å sikre arbeidsplassene ved be­
driften?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste
spørretime.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Magnhild Meltveit Kleppa til kultur­ og kirkeministeren,
er overført til finansministeren som rette vedkommende.
Spørsmålet vil imidlertid bli besvart av kultur­ og kirke­
ministeren på vegne av finansministeren.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla
følgjande spørsmål til kultur­ og kyrkjeministeren:
«Mange kyrkjelydar har etablert månadlege gåveord­
ningar.
Vil statsråden ta initiativ til å utvida ordninga med
skattefrådrag for gåver til organisasjonar til også å gjelda
Den norske kyrkja?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Ordninga
med skattefrådrag for gåver til frivillige organisasjonar
ligg innanfor finansministeren sitt ansvarsområde. Sidan
han ikkje har høve til å vera her i dag, har han bede meg
om å svara på spørsmålet for han.
Etter framlegg frå Samarbeidsregjeringa vart frådra­
get for gåver til frivillige organisasjonar eit eige frådrag
frå og med inntektsåret 2003. Samstundes vart grensa for
frådraget auka til 6 000 kr. Den norske kyrkja er ein del
av statsforvaltninga, og med dagens regelverk er ikkje
Kyrkja omfatta av ordninga med frådrag.
Det er fleire vesentlege skilnader mellom Den norske
kyrkja og trudoms­ og livssynssamfunn. Kyrkja er eit
trudomssamfunn, men òg ein statsinstitusjon som får eig­
ne løyvingar over statsbudsjettet. Vidare er Kyrkja opp­
retta og styrt med heimel i lov, i motsetning til frivillige
organisasjonar. Andre trudoms­ og livssynssamfunn
mottek eit tilskott pr. medlem.
Dersom Stortinget ynskjer å utvida ordninga med frå­
drag slik at Den norske kyrkja blir omfatta, krev dette
både ei lovendring og eit løyvingsvedtak. Finansdeparte­
mentet har anslått det årlege isolerte provenytapet av å
inkludera Kyrkja i ordninga til om lag 55 mill. kr i 2003.
Det er mange frivillige organisasjonar som har ei nær
tilknyting til Den norske kyrkja. Desse frivillige organi­
sasjonane er ikkje underlagde Kyrkja sine bestemmande
organ, men opererer likevel på vegner av Kyrkja i enkel­
te høve. Innanfor dagens ordning med frådrag for gåver
kan dei frivillige organisasjonane med tilknyting til Kyr­
kja inkluderast i frådragsordninga dersom dei tilfredsstil­
ler andre vilkår i skattelova. Fleire av desse frivillige or­
ganisasjonane er alt godkjende av likningsmyndigheit­
ene, slik at gåver gir rett til frådrag for givaren.
Regjeringa er oppteken av den økonomiske situasjo­
nen i Kyrkja, og vi vil leggja opp til ein dialog med Kyr­
kjerådet om korleis dette best mogleg kan følgjast opp,
som eit ledd i prosessen for budsjettet for 2004.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Ordninga med
skattefrådrag er bra for dei frivillige organisasjonane.
Senterpartiet føreslo i haust at òg lokalleddet vart inklu­
dert. Det kjem vi til å ta opp igjen.
Når det gjeld Den norske kyrkja, har ho bruk for ein
heilskapleg økonomi som omfattar både moglegheiter til
vedlikehald og midlar til drift. Det ideelle er at kommune­
økonomien er så romsleg at Kyrkja får sine rettmessige
midlar. Men signalet frå Regjeringa og Framstegspartiet
tyder jo ikkje på at økonomien kjem til å bli slik med det
fyrste. Og når då mange kyrkjer har givarteneste i dag
-- frå mitt område veit eg at ein kyrkjelyd i Sandnes får
inn 1 mill. kr på den måten, ein annan 600 000 kr, nokre
slår seg saman og lønar ein prest -- vil mitt spørsmål vera:
Ser statsråden føre seg at denne dialogen som skal førast,
skal innebera at statsråden opnar for frådrag for den ty­
pen givarteneste?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: For det fyr­
ste er eg glad for engasjementet til representanten. Skat­
tefrådrag for frivillige organisasjonar har vore ei kamp­
sak for Kristeleg Folkeparti i mange år. Vi fekk det ikkje
til førre gongen vi var i regjering, men vi har altså fått det
til no. Eg er òg glad for støtta frå Senterpartiet i ettertid.

5. feb. -- Ordinær spørretime
2003 1735
Når det gjeld Kyrkja sin økonomi, er det eit ganske
komplisert spørsmål. Vi vil gripa fatt i det og sjå kva vi
skal gjera der. Min dialog med Kyrkjerådet går ut på,
som ei målsetjing, at vi skal få dette til. Men det blir då
eit budsjettspørsmål og eit prioriteringsspørsmål i for­
hold til 2004. Vi har òg ein del spørsmål som vi må få
svar på, fordi dette kan òg vera med og tappa ein del av
dei frivillige organisasjonane for gåver som då kjem
Kyrkja til gode og ikkje dei frivillige organisasjonane.
Som eg sa i svaret mitt: Mange av desse har sjølvsagt fel­
les interesser her, difor ynskjer eg den dialogen med Kyr­
kjerådet før Regjeringa eventuelt endrar desse lovene, og
eventuelt prioriterer dei framfor budsjettet i 2004. Eg vil
ikkje gjera det utan at vi har fått eit klarsignal om at det
er eit sterkt ynske òg frå Kyrkjerådet.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for eit
positivt svar.
Eg håpar at statsråden lukkast i si prioritering. Og lat
meg seia frå Senterpartiet: Vi har å gjera med ei regjering
som har varsla ytterlegare generell skattelette, og då må
det jo vera ein fordel å bruka ei eventuell skattelette så
målretta som det vil vera å stimulera til ytterlegare givar­
tenester for samfunnsbyggjande arbeid.
Eg er ikkje redd for konkurransevridinga mellom fri­
villige organisasjonar og Kyrkja. I så måte har frivillige
organisasjonar no fått eit fortrinn som då vil bli nulla ut
ved ei endring. Eg trur faktisk at statsråden kan få opp­
leva at engasjementet totalt sett vil bli større, fordi dei
midlane som vert gitt, kan tøyast lenger ved eit skatte­
frådrag.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg trur re­
presentanten har veldig rett i sin analyse. Men eg ynskjer
likevel å ha ein dialog med Kyrkjerådet før vi set i gang
arbeidet. Eg synest det er viktig.
Det er sant som representanten seier, at Regjeringa
har lovt skattelette. Dette er ei veldig positiv form for
skattelette, og eg er veldig glad for at vi har fått rom for
det i den regjeringa vi er med i no. Men eg har òg lyst til
å seia heilt på tampen at kyrkjeøkonomien ikkje har blitt
betre etter at Senterpartiet faktisk i budsjettet i fjor var
med på å kutta på løyvingane til Kyrkja. Det er òg eit
faktum som eg ikkje vil unnlata å nemna i denne saman­
hengen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Vi må hugsa kom­
muneøkonomien òg då.
Presidenten: Da er vi ferdige med den runden i denne
omgang, men det høres ut til at det kan bli flere.
S p ø r s m å l 4
Inge Ryan (SV): «Utbruddet av mædi i en sauebeset­
ning i Verdal har skapt stor usikkerhet blant saueholder­
ne i distriktet. Om lag 140 besetninger har vært i kontakt
med den smittete besetningen.
Kan statsråden love at alt vil bli gjort for å få bukt
med sykdommen, og at det vil bli gitt erstatning til dem
som blir rammet?»
Statsråd Lars Sponheim: Representanten Ryan stil­
ler spørsmål om jeg kan love at alt vil bli gjort for å få
bukt med sauesykdommen mædi, som er påvist i Verdal,
og at de som er rammet, vil få erstatning.
Jeg kan forsikre representanten, og saueholderne som
er rammet, om at både jeg og veterinærmyndighetene tar
sykdommen alvorlig. Statens dyrehelsetilsyn har gitt høy
prioritet i arbeidet med å kartlegge og følge opp kontakt­
besetningene, som så langt er om lag 150 i tallet. De aller
fleste kontaktbesetningene er i Trøndelag, mens det er
seks--sju stykker i Rogaland og Hordaland. I tillegg til
disse kontaktene er det overført i alt ti værer som har hatt
kontakt med mædibesetningen i Trøndelag, til seminsta­
sjonen for sau på Staur i Stange. Åtte av dem er slaktet,
men to står på Staur i dag; den ene kom direkte fra beset­
ningen i Verdal. Både primærbesetningene og kontaktbe­
setningene er pålagt nødvendige isolasjonstiltak. Det er
satt i verk et omfattende blodprøveprogram i samtlige
besetninger for å kartlegge smittespredningen. Det er al­
lerede tatt prøver av en betydelig del av besetningene.
Foreløpig er én vær som har opprinnelse i besetningen i
Verdal, funnet positiv. Det er ikke funnet positive dyr
blant de mange avlskontaktene.
Utbruddet i Trøndelag vurderes som alvorlig, siden
mædi er en snikende og svært tapsbringende sykdom
som det er vanskelig å oppdage, og dermed å bekjempe.
Den er ikke veldig smittsom, men det finnes ingen be­
handling for den. Den har svært lang inkubasjonstid.
Etter at sykdommen ble oppdaget i begynnelsen av 1970­
tallet, har myndighetene brukt store ressurser på å be­
kjempe den. Fra 1989 til 1994 var det ingen nye tilfeller,
men så ble det funnet 24 tilfeller i Rogaland og Horda­
land i 1995. Det siste tilfellet var i samme område i 2000.
Jeg synes det er ekstra beklagelig med utbruddet i
Verdal, siden besetningen er en velrenommert og godt
drevet avlsbesetning. Som jeg sa tidligere, er den sågar
så god at den har levert varer til seminstasjon. Det er satt
i gang en omfattende kartlegging for å finne ut hvordan
smitten kan ha kommet inn i besetningen.
Der er viktig å merke seg at det etter husdyrloven ikke
er krav om nedslakting av mædibesetninger, noe som vil­
le utløse erstatning til dyreeieren. Selv om Statens dyre­
helsetilsyn kan fatte vedtak om nedslakting ut fra en vur­
dering av sykdomssituasjonen i besetningen, har de gitt
uttrykk for at det neppe er aktuelt i dette tilfellet. Derimot
kan det gis tilskudd til det over jordbruksavtalen dersom
eiere av besetninger med positive dyr ønsker å slakte ned
besetningen. Hver enkelt saueeier vil bli orientert om
denne muligheten.
Inge Ryan (SV): Jeg takker for svaret.
Det er et par oppfølgingsspørsmål jeg har tenkt å stil­
le. Det første går på dette med prøvetaking. Det ble sagt
at man nå tar omfattende blodprøver, bl.a. på Staur og
andre plasser, av sauer som man har inne. Men er det ak­

5. feb. -- Ordinær spørretime 2003
1736
tuelt å foreta prøvetaking over hele landet, slik at man får
en oversikt over hele bildet, og slik at man unngår at den­
ne sjukdommen sprer seg?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Statsråd Lars Sponheim: Det er jo slik at når dette
tilfellet er oppdaget, så er det en vev av kontakter ut fra
denne besetningen som det er viktig å følge opp. Det ve­
terinærmyndighetene konsentrerer seg om nå, er å finne
ut hvem som kan ha vært i kontakt med denne besetnin­
gen, om det kan være noen spredning som har utgangs­
punkt i den -- eller hva som eventuelt har vært kilden til
dette.
Når status er gjort opp for dette utbruddet som nå er
registrert, legger jeg til grunn at veterinærmyndighetene
vil gjøre en generell vurdering av om det er behov for å
sette inn ytterligere krefter for å se om denne sykdom­
men kan forekomme andre steder, helt uavhengig av det
utbruddet som nå er registrert i Nord­Trøndelag.
Inge Ryan (SV): Et spørsmål i forhold til en erstat­
ning: Det ble sagt at det ikke er automatikk i at man her
får erstatning. Kan statsråden redegjøre litt for hva som
skal til for at man får erstatning når man har denne type
sjukdom i besetningen? Det er jo dyr som blir sjuke, som
produserer mindre, og som fungerer dårlig. Er det vur­
dert noen form for erstatningsordning som gjør at de
bøndene som er så uheldige å få denne sjukdommen i be­
setningen, ikke lider for store tap?
Statsråd Lars Sponheim: Vi har en del husdyrsyk­
dommer som gir automatisk rett til erstatning etter hus­
dyrloven. Det er sykdommer som gjør at myndighetene
har behov for å gripe inn og stille krav om umiddelbar
nedslakting og andre tiltak. Der er det fastsatt bestemte
satser som er rimelig høye, og som gir veldig god kost­
nadsdekning.
Når det gjelder denne type sykdom, som ikke under­
legges denne form for krav, er det etablert en tilskudds­
ordning etter jordbruksavtalen -- nedfelt i en forskrift
som nylig er endret, i januar i år -- for dem som frivillig
slakter ned. For man må ikke slakte ned hvis man har
mædi i besetningen sin, men man har anledning til å gjø­
re det. Hvis man slakter hele besetningen og gjennomfø­
rer ulike hygieniske tiltak, gis det et tilskudd på 1 100 kr
pr. vinterfôret sau. Det beløpet ble økt med 100 kr i janu­
ar i år, så det er akkurat justert opp.
Det er også viktig å få med seg at dette da er dyr som
er fullt brukende, og som dermed også gir slakteverdi til
eieren, som kommer i tillegg til erstatningsbeløpet -- eller
tilskuddsbeløpet, er det rett å si, siden det ikke stilles
krav fra myndighetene om at det skal slaktes ned.
S p ø r s m å l 5
Reidar Sandal (A): Eg vil gjerne få lov å stille føl­
gjande spørsmål til justisministeren:
«Stortinget la i fjor til grunn at det skal plasserast ny
redningshelikopterbase i Florø. I statsbudsjettet for 2003
blei det ikkje foreslått noka løyving for å få etablert ba­
sen. Det er viktig at redningshelikopteret kjem i drift
snarast for å ta best mogleg vare på tryggleiken i regio­
nen.
Kva framdrift er det i saka, og vil Regjeringa i år
fremme nødvendig forslag slik at basen kan bli etablert i
Florø?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringen foreslo i
St.meld. nr. 44 for 2000­2001, Redningshelikoptertjenes­
ten i fremtiden, å opprette en ny base i Florø. Dette fulgte
et flertall i Stortinget opp gjennom Innst. S. nr. 156 for
2001­2002.
Basen skal drives av en sivil operatør, da Forsvaret
ikke har kapasitet til å drive denne. Stortinget gav samti­
dig anvisning på at det skal opprettes tilstedevakt på
samtlige redningshelikopterbaser på fastlandet. Tilstede­
vakt gir en betydelig bedre redningshelikopterberedskap
for hele landet, også for Vestlandet, sammenlignet med
situasjonen i dag.
Justisdepartementet nedsatte i tråd med Stortingets
forutsetning i oktober i fjor Helikopterfaglig Forum, be­
stående av aktuelle brukere av redningshelikoptertje­
nesten. Forumet, som er i full gang, har som hovedopp­
gave å anbefale krav til framtidige redningshelikoptre
sett i forhold til Forsvarets anbefalinger av NH90 som
framtidig redningshelikopter. Resultatet av dette arbei­
det vil også være nyttig i forbindelse med kravspesifi­
kasjonene ved anbudsutlysning for den sivile basen i
Florø.
Etablering av en ny redningshelikopterbase i Florø vil
gi en ytterligere forbedring av redningsberedskapen på
Vestlandet, og Regjeringen vil også komme tilbake til
dette i naturlig budsjettsammenheng.
Reidar Sandal (A): Eg vil takke statsråden for svaret
-- eit svar som har positive element så langt svaret rekk.
Eg reiser dette spørsmålet fordi tryggleiken langs
Vestlandskysten i dag er for dårleg. Det har på mange vis
både Regjeringa og justisministeren hatt ei positiv tilnær­
ming til. Eg er oppteken av at det blir god framdrift i sa­
ka, og vil stille følgjande tilleggsspørsmål: Vil statsråden
syte for at det blir fremja forslag frå Regjeringa slik at
basen kan vere i drift i 2004?
Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder fram­
driften i saken, har Regjeringen valgt på basis av hele
den drøftingen Stortinget hadde om redningshelikoptere,
også å dra nytte av det som kommer ut av Helikopterfag­
lig Forum. Forumet har en arbeidsframdrift som er i rute,
som vil strekke seg gjennom første halvår i år. På grunn­
lag av det forumet kan Regjeringen vurdere hva den vil
gjøre både med anbud og anbudsopplysninger. Det er det
som gjør at det er naturlig for meg å si det jeg sa, at Re­
gjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i forbin­
delse med budsjettet.

5. feb. -- Ordinær spørretime
2003 1737
Reidar Sandal (A): Eg takkar igjen statsråden for
svaret.
Eg vil leggje til følgjande: Eg går ut frå at statsråd Dø­
rum og Regjeringa gjer det nødvendige arbeidet, slik at
redningshelikopterbasen i Florø kan bli etablert snarast.
Dette synet er faktisk i samsvar med den oppfatninga
som eit breitt fleirtal i Stortinget har gitt uttrykk for.
Statsråd Odd Einar Dørum: Vi deler oppfatningen
av viktigheten av å ha gode redningshelikoptre. Siden
Regjeringen fremmet forslaget om basen i Florø, deler vi
også den oppfatningen at det må være bra.
Men det er slik at det er i budsjettsammenheng Stor­
tinget tar stilling både til prioritering og framdrift. Det er
Regjeringen som da legger sin sak fram for Stortinget.
Det er det svaret jeg har gitt tidligere, og det gjentar jeg
gjerne. Da vil vi alle ha en sjanse til å bli vurdert og til å
engasjere oss. Slik vil det også bli i denne saken.
S p ø r s m å l 6
Per Sandberg (FrP): «En mor fra Bergen har ikke
sett sitt barn på snart tre år. Dette skyldes at barnefaren
bortførte barnet til Mexico i 1999. Norske myndigheter
har vært godt informert og engasjert i denne saken uten
at det har gitt moren og hennes barn noen forhåpninger
om gjenforening.
Hva gjør Regjeringen i denne aktuelle saken og andre
sammenlignbare saker, og hva mener statsråden kan gjø­
res/endres for at norske barn kan bli gjenforent med sine
foreldre i Norge, når bortføring av denne type skjer?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Justisdepartementet er
sentralmyndighet etter Haag­konvensjonen om interna­
sjonal barnebortføring. De aller fleste sakene etter denne
konvensjonen løses raskt, ofte i løpet av noen uker. Fra
1995 og fram til 1. juli i fjor hadde Justisdepartementet
behandlet ca. 275 barnebortføringssaker, hvor kun tre
fremdeles er uløste.
Den omtalte barnebortføringen til Mexico er dessver­
re en slik sak som har vist seg vanskelig og tidkrevende.
Det har i saken vært to hovedproblemer. Det ene er at
barnefaren har holdt seg i skjul og derfor har unngått på­
gripelse, tross flere aksjoner fra politiet i Mexico. Det
andre er at faren i strid med Haag­konvensjonen har fått
dom for foreldreansvaret i en meksikansk domstol. Dette
er en konvensjonsstridig avgjørelse, idet Barnekonven­
sjonens artikkel 16 uttrykkelig bestemmer at slike avgjø­
relser ikke skal treffes før selve barnebortføringssaken er
avgjort. Justisdepartementet har som sentralmyndighet
vært meget aktiv og pågående overfor meksikanske myn­
digheter. I tillegg til det ordinære arbeidet som gjøres i
slike saker, har vi brukt den norske ambassaden i Mexico
aktivt, og vi har engasjert en egen advokat i Mexico. Re­
presentanter for Justisdepartementet har reist til Mexico
og hatt møter med myndighetene der. Interpol er natur­
ligvis koblet inn. Vi har også sendt en offisiell klage til
meksikansk UD over bruddene på konvensjonen. Denne
klagen er nå til behandling i Mexico.
Saken er dessverre ikke løst, og jeg forstår den fortvi­
lelse og frustrasjon som moren må føle. Jeg kan imidler­
tid forsikre at departementet vil fortsette å følge opp den­
ne saken på en meget offensiv måte. Jeg vil også vurdere
om jeg skal ta saken opp personlig med min meksikanske
kollega.
Som jeg sa innledningsvis, løses de fleste saker etter
Haag­konvensjonen raskt. Gjennom denne konvensjonen
er det etablert et internasjonalt regelverk og samarbeid
som har vist seg meget tjenlig til å løse denne typen sa­
ker. Ca. 60 land har hittil sluttet seg til konvensjonen, og
nye kommer stadig til. Jevnlig avholdes det internasjona­
le konferanser om konvensjonen, og regelverket er i sta­
dig utvikling for å gjøre konvensjonen enda mer effektiv.
Justisdepartementet er og vil fortsette å være en aktiv på­
driver i dette arbeidet.
Per Sandberg (FrP): Det er betryggende å høre at
norske myndigheter legger så mye ressurser i denne ty­
pen saker. Bare i fjor var det vel 178 saker, og pr. januar
i år var det nesten 60 uløste saker hos Kripos. Jeg skjøn­
ner at mange av disse sakene er problematiske. Når det
gjelder den aktuelle saken fra Hordaland og Bergen som
jeg viste til, vet jeg at norske myndigheter har vært inne i
bildet hele veien og prøvd å få til en løsning. Det er ikke
noe som tilsier at denne problematikken blir mindre i
framtiden.
Mitt første oppfølgingsspørsmål blir: Hva gjør Regje­
ringen for å forebygge at slike bortføringer kan skje fra
Norge?
Statsråd Odd Einar Dørum: Forebygging er helt
avhengig av at man rettidig kan få vite om det og even­
tuelt gjøre noe med det. Jeg antar at den viktigste forkla­
ringen på det antallet som representanten Sandberg tar
opp, er at sakene gjelder land som ikke kommer inn un­
der Haag­konvensjonen. Der har vi et betydelig problem.
Det er ikke noen tvil om det. I de sakene er vi avhengige
av enten å komme fram til en forhandlingsløsning med
bortføreren eller å forfølge saken i rettssystemet i ved­
kommende land. I praksis er det slik at både utenrikssta­
sjoner og UD yter meget stor innsats. Men hovedutford­
ringen i forhold til disse sakene som ligger utenfor Haag­
konvensjonsområdet, er rett og slett å få flere land til å
slutte seg til.
Den konkrete saken som representanten tok opp, lig­
ger innenfor Haag­konvensjonsområdet. I de sakene lyk­
kes vi ofte. Vi har ikke lyktes i denne saken. Vi kommer
til å fortsette å engasjere oss. Vi har i saker innenfor
Haag­konvensjonen f.eks. gitt støtte til privatetterforske­
re for å bistå. Vi er altså villige til å jobbe intenst for å
finne løsninger. Vi har heller ikke flere maktmidler enn
dem vi har, men dem vi har, har vi tenkt å bruke.
Per Sandberg (FrP): Nå er det jo slik at mange saker
skjer i forhold til land som også har undertegnet Haag­
konvensjonen. Det er siden 1995 faktisk 178 saker. I de
sakene som gjelder land som ikke har undertegnet Haag­
konvensjonen, er jeg helt på linje med justisministeren;

5. feb. -- Ordinær spørretime
Trykt 20/2 2003
2003
1738
formålet må være å få disse landene til å undertegne den­
ne avtalen.
Justisministeren er selv inne på dette med kostnader,
og det synes også jeg kanskje kan være noen av virke­
midlene. Jeg kan i min oppfølging prøve å liste opp noen
tiltak som Fremskrittspartiet kunne vært interessert i å
diskutere med Regjeringen. Det første gjelder det at for­
eldre som kommer i en slik situasjon, får dekket alle sine
kostnader, ikke bare det som går på fri rettshjelp, men
også kostnader utover det. Kanskje Regjeringen kan få
tak i egne spesialister -- dette er vanskelige saker. Kan
pass brukes i forhold til barna her? Kan det være at vi
kan bruke bistandsmidler opp mot de land som eventuelt
ikke har undertegnet Haag­konvensjonen, og kanskje
også land som har undertegnet Haag­konvensjonen, som
et brekkmiddel for å få løst slike saker?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg oppfatter at repre­
sentanten vil være konstruktiv og søker etter virkemidler.
Jeg har ikke en generell fullmakt til å gå inn på det, men
jeg vil ta med meg alle ideer som kan være til nytte for å
komme videre.
Jeg har tidligere vist til at når det gjelder det som er
utenfor Haag­konvensjonens område, er både Utenriks­
departementet og utenriksstasjonene meget aktive, og de
gjør en utmerket jobb. Vi har også strukket oss langt når
det gjelder definisjonen av rettshjelp -- og Stortinget gav
sin tilslutning til det -- der man også kunne åpne for at
rettshjelpsmidlene bl.a. kunne brukes til privatetterfors­
kere, noe som er skjedd i noen tilfeller.
Jeg er personlig kjent med sakene, for jeg har møtt
mennesker som har vært utsatt for det som engasjerer re­
presentanten i hans spørsmål. Derfor har jeg også det en­
gasjementet som ligger i svaret. Vi skal se på de virke­
midlene vi har, og er det noe vi kan vurdere å komme til­
bake til, skal vi gjøre det. Men jeg deler ikke ut enkeltløf­
ter før jeg har hatt tid til å tenke og vurdere. Men jeg
oppfatter at representanten ber meg tenke og vurdere, og
det skal jeg gjøre.
Presidenten: Vi går så til spørsmål 19.
S p ø r s m å l 1 9
Presidenten: Dette spørsmålet er stilt til kommunal­
og regionalministeren, men er overført til justisministeren
som rette vedkommende.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har da følgende spørs­
mål:
«Det er den siste tiden avdekket en betydelig ulovlig
innvandring til Norge. Det dreier seg ofte om personer
som ikke søker om politisk asyl, og som ikke melder seg
for norske myndigheter. Mange av dem ernærer seg gjen­
nom svart arbeid, og enkelte gjennom kriminalitet. Mye
tyder på at de nåværende tiltak i forbindelse med frem­
medkontrollen ikke er tilstrekkelige.
Er statsråden villig til å vurdere en bedre kontroll på
eller ved grensen til Schengen­området?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er ingen tvil om at
det er en utfordring at et økende antall personer ulovlig
forsøker å ta opphold i et europeisk land. Norge er av de
land som i denne sammenheng virker forlokkende for
mange. Ikke alle som kommer, følger gjeldende lov­ og
regelverk, mange velger i stedet på ulike måter å ta seg
illegalt inn i landet. Problemene dette fører med seg, er
vel kjent i vår del av verden. Det er derfor i dag stor opp­
merksomhet på tiltak for å bekjempe dette, ikke minst er
det iverksatt mange internasjonale initiativer hvor Norge
aktivt er med.
Gjennom vår deltakelse i Schengensamarbeidet har vi
som kjent avviklet den systematiske personkontrollen på
de indre grensene til andre Schengen­land, mens kontrol­
len på de ytre grensene til land som ikke deltar i Schen­
gensamarbeidet, er forsterket og harmonisert i hele områ­
det i tråd med kravene i Schengen­regelverket. Her kan
jeg legge til at det for tiden legges stor vekt på ytterligere
å forbedre kvaliteten på grensekontrollen fra Schengen­
landene mot de såkalte tredjeland.
Det er derfor for norske myndigheter ikke så mye et
spørsmål om å forbedre kontrollen på selve grensen, men
mer et spørsmål om å intensivere arbeidet i de grense­
nære områder for å avdekke både den grensekryssende
kriminaliteten og den illegale innvandringen. Politiet og
tollvesenet bruker i dag mye ressurser på å holde oversikt
over og gjøre tilslag mot disse formene for irregulær
virksomhet i grenseområdene.
Politiet skal prioritere det vi kaller informasjonsstyrt
kriminalitetsbekjempelse, nettopp i de grensenære områ­
der. Gjennom både internasjonale informasjonskilder så
vel som via egne opplysninger skal politiet ha et tilstrek­
kelig godt bilde av kriminaliteten og tilløpene til illegal
innvandring, slik at man er i stand til å drive målrettede
kontroller. Disse skal føre politiet fram til pågripelser av
kriminelle og dem som illegalt søker å ta seg inn i landet.
Politidirektoratet har pålagt aktuelle politidistrikter å
inkludere kontrollarbeidet i de grensenære områder i den
ordinære tjenesten. På denne måten vil man gjøre dette
arbeidet til en viktig og normal del av den daglige tjenes­
ten. Dette utelukker ikke at man også yter mer konsen­
trert innsats i form av samordnede og større operasjoner
hvor politiet og tollvesenet i en region går sammen og
gjør en ekstra innsats for å avdekke ulovligheter i grense­
områdene. En slik operasjon ble som kjent avviklet rett
før årsskiftet i fjor, med et vellykket resultat.
Jeg er trygg på at politiet vil fortsette sin innsats og
prioritere dette viktige arbeidet.
Steinar Bastesen (Kp): Sammen med det norske folk
undrer jeg meg på at asylsøkere bruker asylinstituttet til å
komme til Norge på grunn av at de er forfulgt i sitt eget
land, enten av politiske årsaker eller av kriminelle årsa­
ker. Men de får altså asyl i Norge. Så reiser de på ferie til
det landet de har måttet rømme fra.
Hva har statsråden tenkt å gjøre for at de skal slutte
med dette tøvet og tullet med å søke asyl i Norge samti­
dig som de reiser på ferie til det landet som de søker asyl
fra?

Forhandlinger i Stortinget nr. 115
5. feb. -- Ordinær spørretime
S 2002--2003
2003 1739
Statsråd Odd Einar Dørum: Dette er Regjeringens
ansvarsområde, og selv om det også berører en annen
statsråd, peker representanten på i hvert fall to av tre mu­
lige situasjoner.
Den ene situasjonen er at man er i Norge og søker
asyl. Da er man her og gjør det. Hvis man misbruker det,
misbruker man det at man er her. Den andre situasjonen
er at man har fått opphold i Norge og fått asylstatus, nett­
opp fordi man søker beskyttelse. Hvis man da vil ha be­
hov for å dra tilbake dit man har kommet fra, har man vel
i grunnen også søkt om å få opphevet egen beskyttelse.
Så har vi en mellomgruppe som får opphold i Norge på
humanitært grunnlag. De står fritt til å reise.
Kommunalministeren har pekt på nettopp spørsmål
som er reist i dialogen mellom politiet og Utlendings­
direktoratet, og sagt at hun vil ta initiativ til å gjennomgå
hele regelverket, slik at asylinstituttets ånd blir praktisert
slik som det er ment å skulle være.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg stilte jo spørsmålet til
kommunal­ og regionalministeren, og en del av oppføl­
gingsspørsmålene blir til henne.
Kommunal­ og regionalministeren har uttalt at hun
ikke vil søke om unntak for Norge -- når ti nye land blir
med i EU, vil altså Schengen­avtalen gjelde også for de ti
nye landene, og vi får fri innvandring til Norge. Er justis­
ministeren av den samme oppfatning som kommunal­ og
regionalministeren, at vi ikke skal ha fritak, og at vi ikke
skal ha særordninger for Norge, og ha fri innvandring fra
disse nye landene i EU?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal ikke gå inn i
forhistorien til Schengen­avtalen, den er vedtatt med so­
lid flertall i Stortinget. Schengen­regelverket omfatter i
dag faktisk en del land som er medlem av EU, men som
ikke er med i Schengen, men vi har valgt å være med
sammen med Island. Hvordan Schengen vil bli imple­
mentert i forhold til nye søkerland til EU, er en prosess
som EU selv vurderer. Blir Schengen implementert, vil
den ytre grensekontrollen være en hovedoppgave, som
jeg vet at EU­organene diskuterer. Når vi er med i Schen­
gensamarbeidet og er forpliktet av det, vil det selvfølge­
lig for vårt vedkommende bli en tilsvarende forsterket ut­
fordring, bl.a. når det gjelder politimessig samarbeid
mellom ulike land, og å utøve det vi kaller grensenære
kontroller. Det er vi sterkt interessert i å gjøre. Den ak­
sjonen jeg nevnte, før jul, var et samarbeid mellom politi
og tollvesen. Politiet har også fått en del tilleggsutstyr
som gjør at de her kan være effektive. Jeg har selv gjort
meg kjent med slike kontroller her på Østlandet, men
også på grensen i Finnmark. Jeg vet hvor effektive og
viktige slike kontroller er, og det er et arbeid der vi kom­
mer til å holde trykket oppe. Det sa jeg i hovedsvaret.
Når det er slik at spørsmålet også berører andre stats­
råder, svarer jeg så langt Regjeringens politikk er vel
kjent og klar, og det er den i forhold til det tilleggsspørs­
målet som her ble stilt.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 7.
S p ø r s m å l 7
Lena Jensen (SV): «Viser til oppslag i VG 28. januar
d.å. hvor det fremkommer at departementet har gitt dis­
pensasjon til Bergen kommune om å kunne fravike den
faglig anbefalte grenseverdien for luftkvaliteten på 1 000
ppm i arbeidsrom for elever. I tillegg håndterer departe­
mentet den faglig anbefalte normen på 1 000 ppm kun
som en veiledende norm. Stortinget har i 2002 vedtatt lov
om arbeidsmiljø for elever, som ikke er samstemmig
med dette.
Hva vil statsråden gjøre for å følge opp Stortingets
vedtak?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ikke riktig at
Helsedepartementet har gitt dispensasjon til Bergen
kommune om å kunne fravike den anbefalte grensever­
dien for luftkvalitet i arbeidsrom for elever, slik det går
fram av spørsmålet på bakgrunn av et oppslag i VG i for­
rige uke. Departementet har derimot i sitt brev til Bergen
kommune av 4. november 2002 uttalt følgende:
«Departementet har vurdert det slik at de anbefalte
normer for CO 2 i inneluft bør bli stående uendret.»
Spørsmålet fra representanten Jensen gir meg anled­
ning til å orientere nærmere om sakens bakgrunn og om
gjeldende regelverk på området.
Bergen kommune v/Bergen Bygg­ og Eiendom KF
bad i brev av 1. oktober 2002 Helsedepartementet om å
vurdere hvorvidt de veiledende normene for øvre grense
for CO 2 ­innhold i inneluft kunne heves fra 1 000 ppm til
2 000 ppm. Nasjonalt folkehelseinstitutt utredet saken i
samråd med Arbeidstilsynet og kom fram til at den veile­
dende normen på 1 000 ppm ikke skulle endres. Det går,
som referert, klart fram av departementets svarbrev til
Bergen kommune at det ikke er aktuelt å endre den veile­
dende normen på 1 000 ppm.
Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og
skoler av 1. desember 1995 har i § 19 en bestemmelse
om inneklima og luftkvalitet som lyder:
«Virksomheten skal ha tilfredsstillende inneklima,
herunder luftkvalitet. Temperaturregulering og venti­
lasjon skal være tilpasset bruksområdet og årstidsva­
riasjoner.»
Kravet til tilfredsstillende inneklima, herunder luft­
kvalitet i forskriftens § 19, er et såkalt funksjonskrav.
Det innebærer at luftkvaliteten må være tilfredsstillende
etter en helhetsvurdering av alle relevante faktorer, og at
mer spesielle normer, som f.eks. norm for CO 2 , utdypes i
veiledning til regelverket. De virksomhetene som avvi­
ker fra veilederens anbefalinger, må kunne dokumentere
at funksjonskravet i forskriften likevel er oppfylt. I dette
tilfellet betyr det at de skoler eller barnehager som har
høyere CO 2 ­innhold i inneluften enn normen, må kunne
dokumentere at inneklimaet likevel er tilfredsstillende.
Kjernen i Folkehelseinstituttets brev, som departe­
mentet har støttet seg til, er at skoleelevenes innemiljø
må vurderes som summen av flere faktorer, hvor luftut­
skiftningen er én. Vi vet at der skolene sliter med dårlig
inneklima, er nettopp manglende vedlikehold gjennom
115

5. feb. -- Ordinær spørretime 2003
1740
mange år og utilstrekkelig renhold noe av problemets
kjerne. Det er derfor spesielt viktig å sikre god luftut­
skiftning i slike tilfeller. Som Helsedepartementet fastslo
i sitt svarbrev til Bergen kommune, er derfor CO 2 ­nor­
men uendret.
Dette er i tråd med de endringene som før jul ble ved­
tatt i opplæringsloven § 9a­2 om elevers fysiske arbeids­
miljø, som lyder:
«Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar
med dei faglege normene som fagmyndigheitene til
kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik
frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at
miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa,
trivselen og læringa til elevane.»
Det er etter mitt syn ingen grunn til å akseptere dårli­
gere inneluft for skoleelever eller barnehagebarn enn det
vi aksepterer f.eks. i kontorer, møterom osv. for voksne.
Helsedepartementet vil sende et brev til de fem organisa­
sjonene som har tilskrevet departementet om denne sa­
ken, og til Bergen kommune for å klargjøre dette.
Lena Jensen (SV): Jeg vil takke for et klargjørende
svar.
Stortinget har vedtatt at den nye arbeidsmiljøloven for
elever skal tre i kraft den 1. april. Den sier at inneklimaet
skal fremme både læring, helse og trivsel, og at det fysis­
ke miljøet i skolen skal være i samsvar med de faglige
normene som myndighetene til enhver tid anbefaler.
Nå vet man at om lag halvparten av landets skoler
ikke tilfredsstiller de krav til et godt innemiljø som anbe­
fales. Man vet også at det vil koste 40--50 milliarder kr å
ruste opp dagens skoler, fordi skolebyggene er i så dårlig
forfatning, og det er den kommunalt eide byggmassen
som er i dårligst stand.
Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvilke konkrete
planer har statsråden, både når det gjelder økonomi og
kompetanse, for at denne loven som trer i kraft 1. april,
vil være godt forberedt?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Som jeg nevnte i mitt
første svar, er det Helsedepartementets oppfatning at det
fullt ut er samsvar mellom den forskriften, fra 1995, som
gjelder på dette området, og de nye bestemmelsene i den
loven som representanten Lena Jensen viser til.
Det er kommunene som eiere av skolene eller fylkes­
kommunene som eiere av de videregående skolene som
er ansvarlige for at kravene i forskriften om miljørettet
helsevern i barnehager og skoler følges. Det er samtidig
kommunen som er godkjenningsmyndighet, og som fører
tilsyn med at forskriftens krav blir fulgt. Derfor er adres­
saten for dette spørsmålet i første rekke kommunen.
Stortinget har tatt et direkte ansvar for fornyelsen av
skolebygg gjennom den ordningen som i sin tid ble eta­
blert. Fra Helsedepartementets side vil vi være opptatt av
å vurdere oppfølgingen på basis av de tilbakerapporterin­
ger som vi får fra tilsynsmyndighetene og de faglige råd­
givere som departementet har på dette området, i første
rekke Folkehelseinstituttet.
Lena Jensen (SV): Jeg vil takke for svaret, men det
er slik at statsråden, som har ansvar for helse i Norge,
ikke kan fraskrive seg ansvaret -- han har et helhetlig
overordnet ansvar for elevene som går i den norske sko­
len.
Når halvparten av elevene har et så dårlig innemiljø at
det ikke fremmer verken helse, læring eller trivsel i klas­
serommet, er man nødt til å sette i verk tiltak. Man er fra
statens side også nødt til å skape kompetanse og informe­
re om disse kravene som vil bli iverksatt fra statens side,
og samtidig gå inn og bidra økonomisk. Kommuneøko­
nomien, som statsråd Clemet var inne på i dag, er ikke
god, og man er nødt til å gå inn med statlige midler og
kompetanse til kommunene som skal gjennomføre dette.
Mitt spørsmål til statsråden er på nytt: Hvilke konkre­
te planer har statsråden for å øke kompetansen og bedre
økonomien?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg ber om presiden­
tens forståelse for at jeg ikke kan gå inn i verken utdan­
ningsministerens eller kommunalministerens konstitu­
sjonelle ansvarsområde i mitt svar på dette. Jeg holder
meg til det som er mitt overordnede ansvar, og det forsø­
ker jeg på ingen måte å skyve fra meg. Tvert imot har jeg
grepet fatt i den konkrete saken, fordi et medieoppslag
gav inntrykk av at Helsedepartementet og helsemyndig­
hetene var ute etter å avsvekke den normen som fagmyn­
dighetene har tilrådd på dette området. Det er vi ikke. Jeg
vil sørge for at det budskapet blir kjent, både for dem
som direkte har spurt, og for kommunesektoren for øv­
rig. Så vil vi på basis av de tilbakemeldinger som helse­
myndighetene får, vurdere oppfølgingstiltak for å sikre at
forskriften blir etterlevd i størst mulig grad.
Presidenten: Spørsmål 8 vil bli besvart senere.
S p ø r s m å l 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten May
Britt Vihovde til olje­ og energiministeren, vil bli besvart
av utviklingsministeren på vegne av olje­ og energiminis­
teren.
May Britt Vihovde (V): Eg har stilt følgjande spørs­
mål til olje­ og energiministeren:
«Prisutvikling på straum den siste tida er ei påminning
om at det vil vera fornuftig både for samfunnet og den
einskilde husstand å økonomisera med straumen. Sam­
funnet og leverandørane må medverka til dette. Viken
Nett har nyleg valt å setja opp fastdelen på nettleige. Det
gjer at det blir mindre lønsamt å spara på straumen.
På kva måte kan statsråden medverka til å hindra ei
slik endring i vektinga mellom fast og variabel pris?»
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Det følger av
energilovforskriften at brukerne av overføringsnettet skal
dekke kostnader knyttet til utbygging og drift av nettet.
Størstedelen av kostnadene i nettet er faste, kapitalavhen­
gige kostnader som ikke varierer med kundenes energiut­

5. feb. -- Ordinær spørretime
2003 1741
tak. Kostnadene dekkes i all hovedsak gjennom nettleien.
Av energilovforskriften følger det videre at nettleien skal
utformes slik at den i størst mulig grad gir brukeren av
nettet signaler om effektiv utnyttelse og effektiv utvik­
ling av nettet.
Et nettselskap har ansvar for at nettleien i leverings­
området fastsettes i tråd med forskrifter til energiloven,
og NVEs forskrifter har mer spesifikke krav til utformin­
gen av nettleien. Husholdninger har vanligvis et variabelt
energiledd og et fastledd. Energileddet dekker marginale
tapskostnader og kan i tillegg dekke en andel av de øvri­
ge kostnader som ikke innkreves gjennom fastleddet.
Fastleddet skal bidra til å sikre tilstrekkelige inntekter til
nettselskapet. Nettselskapets samlede inntekter er gitt og
regulert av NVE.
Nettselskapene har innenfor rammen av forskriftene
en viss frihet til å fastsette det variable energileddet og
det faste leddet i nettleien. Et energiledd som er høyere
enn verdien av marginale tap, gir ikke forbrukerne signa­
ler om effektiv bruk av nettet. Slike energiledd gir der­
imot forbrukerne ytterligere signaler om energisparing og
bruk av alternative energikilder. Når et nettselskap øker
fastleddet, reduseres energileddet, slik at inntekter fra
nettleien holdes uendret. Fastledd vil i seg selv innebære
at gjennomsnittlig nettleie avtar med økt forbruk. En om­
legging i retning av økt fastledd forsterker dette noe. Jeg
ser at det da framstår som mindre lønnsomt å spare på
strømmen. Nettselskapene må derfor foreta visse avvei­
ninger i fastsettelsen av nettleien. Det er imidlertid viktig
å huske at netteierens kostnader ved å ha husholdninger
knyttet til nettet varierer svært lite i forhold til kundens
forbruk. En liten husholdningskunde er derfor nesten like
kostbar for nettselskapet som en stor husholdningskunde.
Når det gjelder Viken Netts nettleie for 2003, mener
jeg at det ikke er riktig av meg å gi en konkret vurdering
av den, siden Olje­ og energidepartementet er klagein­
stans i slike saker hvis disse påklages. Jeg er imidlertid
kjent med at fastleddet er økt betydelig i forhold til i
2002. Viken Netts faste ledd for husholdninger er imid­
lertid fortsatt betydelig under det gjennomsnittlige fast­
leddet for husholdninger i Norge.
Jeg mener at det er viktig at nettselskapene har en viss
frihet i fastsettelsen av nettleien til ulike kundegrupper,
men det bør være et rimelig forhold mellom fastleddet og
energileddet, slik at en også kan imøtekomme kundenes
oppfatning av hva som er en akseptabel nettariff. Nettsel­
skapenes frihet i fastsettelsen av nettleien er viktig for at
nettleien skal kunne benyttes som et aktivt virkemiddel i
forhold til effektiv utnyttelse og utvikling av nettet.
May Britt Vihovde (V): Eg takkar statsråden for sva­
ret.
Eg kan vera einig i at det å ha ein viss fridom ved fast­
setjing av nettleige for ulike kundegrupper er bra. Det
kan kanskje gjera at dei store kundane får moglegheit til
å regulera energiforbruket sitt ut frå nettleiga, men for
vanlege folk gir det lita moglegheit.
No er vi komne opp i ein situasjon der straumprisen
har gått opp. Så begynner straumprisen å gå ned igjen,
folk tenkjer energiøkonomisering og på korleis dei bru­
kar energien, og så set selskapa opp nettleiga. Det set eg
eit spørsmålsteikn ved, for det er ingen ting i denne situa­
sjonen som tilseier at nettleiga burde gå opp. Dette gjeld
ikkje berre Viken Nett, det gjeld også veldig mange and­
re energiselskap som har gitt akkurat dei same signala
-- og der sit vi som kundar og kan ikkje påverka dette. Vi
lurar jo på: Når inntektene går ned på den eine biten, øn­
skjer dei då å ta dei igjen på den andre biten? Ingen sti­
mulans og inga energiøkonomisering frå kraftselskapa!
Olje­ og energiministeren har sagt at han ut frå den si­
tuasjonen vi har hatt i vinter, vil vurdera situasjonen. Eg
går ut frå at det i det også ligg at han vil vurdera energilo­
va. Mitt spørsmål blir då om Regjeringa eller statsråden
vil vurdera dette med nettleiga og ulikskapen mellom va­
riabel og fast pris.
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: På bakgrunn av
de erfaringene vi har hatt med kraftmarkedet den siste ti­
den, som også representanten har beskrevet, vil det være
naturlig å se på en rekke av de spørsmålene som knytter
seg til nettleie og nettleiespørsmål.
I denne sammenhengen vil jeg vise til det stortings­
vedtak som er gjort på dette området i forbindelse med
behandlingen av Budsjett­innst. S. nr. 9 for 2002--2003,
og det lyder som følger:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2003
om å fremme en sak for Stortinget om ulike modeller
for nett­tariffering som innebærer at:
1. Det skal utvikles modeller for prisutjevning på
nettleie.
2. Det skal utvikles modeller for tariffering som er
enkle og robuste mot forandringer.»
Dette vedtaket vil selvfølgelig olje­ og energiministe­
ren og Olje­ og energidepartementet arbeide videre med,
og Stortinget vil derfor ha en anledning til å komme til­
bake til de spørsmålene som representanten reiser.
May Britt Vihovde (V): Eit lite innspel til det vidare
arbeidet -- for dette går òg på nettleige og på prisfast­
setjinga: Vi er oppe i ein situasjon der veldig mange no
brukar varmepumper, og det er lagt inn incitament og fø­
ringar for at det skal løna seg. Det er veldig mange som
no stiller krav til utbyggjarar av hus, dei vil ha alternative
energikjelder for å få ned straumforbruket. Ein ser ein
auke i folks bevisstheit når det gjeld å bruka alternative
energikjelder.
Vi veit at det rundt i Noreg er veldig mange kraftverk
som treng opprusting, og som treng betre vedlikehald for
å levera meir kraft. Eit alternativ til framleis å byggja ut
er å vedlikehalda og rusta opp desse kraftverka. Vil stats­
råden òg ta med seg det i ei vurdering når det gjeld ener­
gilova? Og kva kan staten stilla opp med, og kva vil Re­
gjeringa gjera for å stimulera desse energiverka til å ta
den nødvendige opprustinga som trengst for å levera
kraft meir effektivt?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Statsråd Einar
Steensnæs har signalisert at han som følge av den situa­

5. feb. -- Ordinær spørretime 2003
1742
sjonen vi har sett på kraftmarkedet den siste tiden, vil
gjennomgå situasjonen når det gjelder kraft og kraftba­
lanse på det norske markedet. Det er tidligere i Stortin­
get, under tidligere energimeldinger, behandlet spørsmål
også knyttet til opprustning av eksisterende kraftverk.
Jeg regner det som selvsagt at dette vil være en del av de
vurderinger som olje­ og energiministeren vil gjøre i
denne sammenheng. Hvorvidt det vil være aktuelt i for­
bindelse med energiloven, er jeg ikke sikker på. Det er et
lovmessig spørsmål. Dette får olje­ og energiministeren
eventuelt komme tilbake til.
S p ø r s m å l 1 0
Presidenten: Også dette spørsmålet vil bli besvart av
utviklingsministeren på vegne av olje­ og energiministe­
ren.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørs­
mål:
«Vinterens store økning i kraftprisen kunne vært unn­
gått ved økt kraftproduksjon i det nordiske markedet.
Norge har store gassressurser som kan nyttes til kraftpro­
duksjon, men de tre konsesjonene for bygging av gass­
kraftverk er ikke realisert grunnet økonomisk og politisk
usikkerhet. I Stavanger Aftenblad 14. januar ytrer styre­
leder i Lyse ønske om å starte forberedelse til å bygge et
gasskraftverk i Risavika.
Vil statsråden sikre at denne og andre tilsvarende for­
beredelser blir positivt imøtesett?»
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Denne vinteren
har vist hvor sårbar elektrisitetsforsyningen er for lite
nedbør. Tilsigene til kraftmagasinene høsten 2002 ble de
laveste som er registrert noensinne. Samtidig fikk vi en
tidlig vinter med kaldere vær enn normalt i de største for­
bruksområdene i Norden, og prisene har økt raskt til et
svært høyt nivå. Selv om det nå har vært en periode med
mildt vær, er kraftsituasjonen fortsatt meget bekymrings­
full. Utviklingen fram mot våren er svært avhengig av
temperaturene for resten av vinteren og av når snøsmel­
tingen kommer i fjellet. Usikkerheten om hva vannkraf­
ten kan produsere er ett grunnleggende forhold ved da­
gens energiforsyning. Det andre grunnleggende forholdet
er knyttet til at det gjennom mange år har vært en svak
vekst i produksjons­ og overføringskapasitet i elektrisi­
tetsforsyningen i forhold til veksten i forbruket. Samtidig
har veksten i bruken av elektrisitet vært betydelig. Øk­
ningen i bruken av elektrisitet har imidlertid variert fra år
til år, bl.a. på grunn av temperatur­ og konjunkturvaria­
sjoner og varierende priser på elektrisitet.
Regjeringens politikk i denne sammenheng tar ut­
gangspunkt i hovedlinjene i energipolitikken, slik de er
trukket opp i energimeldingen og i Sem­erklæringen.
Regjeringens holdning til gasskraftverk kommer klart
fram i Sem­erklæringen. For de planlagte gasskraftverk
som er gitt konsesjon, legges Stortingets vedtak til grunn.
Videre forutsettes det at ytterligere konsesjons­ og ut­
slippstillatelser kun kan gis til gasskraftanlegg med CO 2 ­
håndtering, inntil det er etablert et system for omsettelige
utslippskvoter i tråd med Kyotoprotokollen. Dette vil
også gjelde for en eventuell søknad fra Lyse Energi.
Sentrale sider ved Regjeringens energipolitikk ble lagt
fram for Stortinget i gassmeldingen. I denne meldingen
trekkes det opp hovedlinjer i en politikk for økt bruk av
naturgass. I en langsiktig strategi for bedret forsynings­
sikkerhet kan også bruk av gass gi viktige bidrag til flek­
sibiliteten. Dette gjelder både direkte bruk av gass til
energiformål og gasskraftverk hvor CO 2 håndteres på en
forsvarlig måte.
Satsingen på gasskraftverk med CO 2 ­håndering er et
hovedelement i Regjeringens energipolitikk. Målsettin­
gen er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å
realisere slike gasskraftverk. Strategien er basert på flere
elementer:
-- Når det foreligger en konkret prosjektsøknad som Re­
gjeringen ønsker å støtte, vil Regjeringen fremme for­
slag om bevilgning til å gjennomføre et slikt prosjekt.
-- Regjeringen vil legge til rette for en ordning med sikte
på å gi investeringsstøtte til fullskala gasskraftverk
med CO 2 ­håndtering fra 2006.
-- Regjeringen vil opprette et statlig innovasjonsselskap
for miljøvennlig gassteknologi i Grenland.
-- Regjeringen tar sikte på en omfattende utredning av
statlig deltakelse i utvikling og drift av infrastruktur
for CO 2 samt tilrettelegging for å bruke CO 2 til trykk­
støtte, eventuelt deponering.
Jeg vil til slutt peke på at arbeidet med å gjøre oss
mindre avhengige av vannkraften gjennom omleggingen
av energiforbruk og ­produksjon, står sentralt i Regjerin­
gens energipolitikk. Energiomleggingen består av tre de­
ler: Det skal spares energi, det skal skje en overgang fra
elektrisitet til bruk av varme, og det skal produseres flere
kilowattimer fra nye og miljøvennlige energikilder.
Det er innen oppvarming vi har de største mulighete­
ne for omlegging av energibruken. På lengre sikt vil
Regjeringen videreføre satsingen på vannbåren varme.
Et sentralt mål for Regjeringen er at bruken av vannbå­
ren varme basert på nye og fornybare energikilder blir
styrket.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
For de tre konsesjonene som allerede er gitt, er forut­
setningene for lønnsom drift delvis endret siden søknade­
ne ble sendt. Det har vært snakk om potensial for gass­
kraftverk i Grenland, i Østfold og flere andre steder.
Risavika ligger nær gasskildene, og Lyse har allerede
satt i gang en offensiv satsing på bruk av gass innen­
lands. I tillegg er det en rekke bygg og industri i Risavika
som kan dra nytte av spillvarmen fra et gasskraftverk, og
således sikre en veldig høy utnyttelsesgrad.
Regjeringen har tidligere tatt til orde for at kraftpro­
duksjonen må stå på flere bein enn vannkraften. Hvorfor
vil ikke statsråden vise mer initiativ til å vurdere andre

5. feb. -- Ordinær spørretime
2003 1743
gasskraftverkalternativ enn de tre som allerede har fått
konsesjon?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: La meg bare føye
til noen punkter i forhold til energiomleggingen. Vi har
Stortingets tilslutning til å bygge ut vannbåren varme
med 4 TWh innen 2010 samt vindkraft med en produk­
sjon på 3 TWh innen 2010. På kortere sikt har vi også en
støtteordning for å gi større fleksibilitet med investering i
varmepumper etc. Ordningen har fått stor oppslutning
blant husholdningene og forutsetter Stortingets tilslut­
ning. Det innebærer at vi vil få en endring også i kraft­
markedet som en konsekvens av tiltak som gjennomfø­
res. Aldri har det vært satset så mye på nye fornybare
energikilder og sparing som nå.
Når det gjelder representantens spørsmål knyttet til
det mulige prosjektet i Lyse, er det slik at Regjeringen i
Sem­erklæringen har fastslått at når vi får et opplegg for
gasskraftverk knyttet til et CO 2 ­håndteringssystem som
gjør at vi får en miljøvennlig løsning, er Regjeringen
åpen for det. Vi stimulerer faktisk til at dette kan skje, og
det vil kunne komme disse aktørene så vel som andre ak­
tører til gode.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen statsråden
for svaret.
Lyses eiere har allerede vist en langsiktig holdning
når de har investert flere 100 millioner kr i gassrør over
Boknafjorden og i distribusjonsnett på Nord­Jæren. Der­
med er det grunn til å tro at de ville ha hatt en større in­
vesteringslyst i et gasskraftverk dersom en forberedelse til
å bygge et kraftverk endte i en konkret konsesjonssøknad.
Er den egentlige årsaken til den negative holdningen
som her vises fra Regjeringens side, faren for at et gass­
kraftverk faktisk kunne bli realisert dersom konsesjon
ble gitt her?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Regjeringens
holdninger styres ikke av frykt i denne sammenheng. Det
er faktisk slik at alle aktører vil måtte forholde seg til for­
urensningsloven. Den usikkerheten som man anfører i
forhold til gasskraftverk, knytter seg til § 18 3) der, hvor
det sies at man bør basere seg på best tilgjengelig tekno­
logi. Det er dette som er det viktige, og i denne sammen­
heng er faktisk CO 2 ­håndtering noe av det viktigste i for­
hold til å sikre ny teknologi. Det er dette som er bakgrun­
nen for at Regjeringen har denne holdningen, verken
frykt eller andre ting. Og så hører det med til historien at
slike spørsmål knyttet til eventuelle nye gasskraftverk vil
måtte behandles av andre regjeringer senere. Dette er
ikke innenfor denne stortingsperiodens perspektiv.
S p ø r s m å l 1 1
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til barne­ og familieministeren:
«OmsorgsSenteret som er lokalisert i Sandefjord, dri­
ver forebyggende arbeid mot selvmord. De har en lands­
dekkende krisetelefon som i 2002 hadde 2 636 henven­
delser. Dette viser at det er et stort behov for et slikt til­
bud. Kontoret har fått avslag på å bli godkjent som frivil­
lig organisasjon i forbindelse med skattefrie gaver.
Hva skal til for at dette kan bli mulig, og hva kan gjø­
res for at dette arbeidet kan få offentlig støtte?»
Statsråd Laila Dåvøy: Spørsmålet er forelagt Finans­
departementet som ansvarlig departement for ordningen
med fradrag for gaver til frivillige organisasjoner.
Finansdepartementet uttaler:
«Skatteloven § 6--50 gir rett til fradrag i skatte­
pliktig inntekt for giver av pengegaver til enkelte fri­
villige organisasjoner som driver virksomhet innen
visse typer områder av veldedig og allmennyttig
arbeid.
Som frivillig organisasjon i henhold til skatteloven
§ 6--50 regnes selskap, stiftelse eller sammenslutning
som ikke har erverv til formål og som eksempelvis dri­
ver omsorgs­ og helsefremmende arbeid for barn eller
ungdom, eldre, syke, funksjonshemmede eller svakstilte
grupper. Det fremgår for øvrig av bestemmelsen hvilke
ulike virksomhetsområder som er ment å skulle være
omfattet av ordningen. Bestemmelsen stiller også krav
til at selskapet eller sammenslutningen har et «nasjonalt
omfang». For stiftelser er kravet at den er godkjent i hen­
hold til stiftelsesloven § 14 og mottar offentlig støtte.
Det er med hjemmel i skatteloven § 6--50 gitt nærme­
re regler om fradragsordningen i en egen forskrift. For­
skriften inneholder bestemmelser som stiller krav til or­
ganisasjonens omfang, vedtekter, regnskap, innberet­
ning mv. Disse vilkårene er satt av administrative og
kontrollmessige hensyn. Det stilles således bl.a. krav
om at selskapet, stiftelsen eller sammenslutningen er re­
gistrert i Enhetsregisteret og at dens sentrale ledd fører
et samlet regnskap over mottatte gaver, samt står for
innberetningen av gavene overfor skattemyndighetene.
Det sentrale ledd i den enkelte organisasjon må sen­
de inn søknad for å komme inn under ordningen. Søk­
naden sendes det lokale fylkesskattekontor og et even­
tuelt avslag kan påklages til Skattedirektoratet.
Finansdepartementet har ikke kjennskap til den
konkrete saken stortingsrepresentant Elsa Skarbøvik
viser til. Beslutningen om en organisasjon kommer inn
under skatteloven § 6--50 vil måtte bero på en konkret
vurdering av om de ovenfor nevnte vilkår er oppfylt.
Et eventuelt avslag kan videre som nevnt påklages til
Skattedirektoratet.»
Avslutningsvis vil jeg si at når det gjelder muligheten
for offentlig støtte til OmsorgsSenteret, kjenner jeg ikke
godt nok til senterets virksomhet til å vurdere om det kan
gis statlig støtte. Jeg er heller ikke kjent med at Omsorgs­
Senteret har søkt om støtte til virksomheten. I hvert fall er
det ikke registrert noen søknad i Barne­ og familiedeparte­
mentet, og, så vidt jeg har kjennskap til, heller ikke i noe
annet departement eller noen etat. Jeg kan med andre ord
ikke gi noe løfte her og nå om offentlig støtte til virksom­
heten, men det er selvfølgelig opp til senteret å søke om
støtte. Det er bare på basis av en søknad at det kan avklares
hvorvidt senteret vil tilfredsstille krav til offentlig støtte.

5. feb. -- Ordinær spørretime 2003
1744
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Når jeg hører hva Finansdepartementet sier om hva
som skal til for å bli godkjent som en frivillig organisa­
sjon for å motta skattefrie gaver, føler jeg at dette om­
sorgssenteret er midt i blinken. OmsorgsSenteret driver
selvmordsforebyggende arbeid og bistår mennesker med
psykiske problemer med å oppnå en bedre livskvalitet.
Klientene finner primært fram gjennom krisetelefo­
nen, som står oppført i alle lokal­ og rikstelefonkatalo­
ger. Den er landsdekkende. Arbeidet utføres ved telefon­
samtaler, sjelesorgssamtaler på kontor, rådgivning og
veiledning, samt oppsøkende tjeneste i hjemmet. Sente­
ret er et lavterskeltilbud og fungerer som et supplement
til offentlig psykiatri. Selvmord er jo tabubelagt i dag, og
det er om å gjøre å få tak i mennesker som arbeider for å
motvirke dette. Ser statsråden at et slikt senter kan være
et godt supplement til det offentlige, og at utformingen
av kriteriene -- som jo inneholder et visst skjønn -- kan
omfatte et slikt omsorgssenter?
Statsråd Laila Dåvøy: Det som definitivt synes å
være riktig, er at dette senteret gjør en stor og frivillig
innsats innenfor et svært viktig område i vårt samfunn.
Men for en som ikke håndterer disse reglene knyttet til
skattefritak, er det svært vanskelig å svare på et direkte
spørsmål om det vil komme inn under en ordning som
administreres av et annet departement. Dersom det er rik­
tig at de har fått avslag i førsteinstans, håper jeg at de har
påklaget saken til Skattedirektoratet, som da er neste
ledd, og så får man avvente og se hvilke eventuelle mang­
ler de har dersom de ikke kommer inn under ordningen. I
tillegg til det går det altså an å sende en søknad, gjerne til
Barne­ og familiedepartementet. Vi vil i alle fall da kun­
ne bli mer kjent med dette senteret. Men det er ulike støt­
teordninger i ulike departementer, og jeg kan ikke her og
nå si at de vil få støtte.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker for et positivt svar,
og for at man ser nytten av et slikt omsorgssenter.
Da forslaget om skattefrie gaver til frivillige organisa­
sjoner kom, så nettopp dette senteret en mulighet til å
kunne drive enda mer intensivt, for dette har gått på fri­
villige gaver. De har fått noe offentlig støtte fra kommu­
nen. De har for mange år siden sendt søknad til Sosialde­
partementet, men ble henvist til de lokale kommunene og
fylkeskommunen. Nå er søknaden avvist i fylkeskommu­
nen også, fordi man mener at slikt arbeid nå er overtatt av
staten. Derfor ønsker man nå et statlig engasjement i det­
te.
Når man vet at Regjeringen ønsker å styrke forebyg­
gende arbeid -- og ved at man forebygger selvmord, er
dette familiepolitikk på sitt beste, for vi vet hvilke trage­
dier det fører med seg -- vil jeg, når en slik søknad i for­
hold til frivillige organisasjoner kommer, be statsråden
om å vurdere om OmsorgsSenteret kan bli tatt med.
Hvordan ser hun på dette nå som tingene er overført fra
fylkeskommunen til staten?
Statsråd Laila Dåvøy: Det har vært en del diskusjon
knyttet til ulike tilskuddsordninger som har vært gitt fra
fylkeskommunene, bl.a. har vi hatt en diskusjon om kri­
sesentrene når det gjelder hvem som har ansvar for hva.
Hele poenget er likevel at så lenge Barne­ og familiede­
partementet og andre departementer faktisk ikke kjenner
OmsorgsSenteret i det hele tatt -- vi vet ikke noe om drif­
ten, om hvordan økonomien er, eller i det hele tatt noe
om det gode arbeidet som de tilsynelatende driver -- vil vi
faktisk være avhengig av å få noe mer informasjon og
selvfølgelig en formell søknad før jeg på en måte kan stå
her og si at de kommer innenfor en ordning som enten
Barne­ og familiedepartementet eller kanskje andre de­
partementer, som i dette tilfellet kanskje vil være mer na­
turlig, vil kunne bidra til. Men, som sagt, jeg kan ikke si
noe før vi får en søknad, så jeg oppfordrer til det, hvis de
mot formodning ikke skulle komme inn under ordningen
for skattefritak.
S p ø r s m å l 1 2
Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til utdannings­ og forskningsministeren:
«I henhold til kriteriene for tildeling av statsstøtte til
bygging av studentboliger skal midler fordeles bl.a. i for­
hold til dekningsgrad. Ved tildeling av midler for 2003
har Studentsamskipnaden i Bergen, med en dekningsgrad
på 11,7 pst., søkt om støtte til 343 boenheter, men fått til­
sagn om midler til kun 80. Samtidig har Oslo med
19,7 pst. dekningsgrad fått støtte til 400 boenheter.
Mener statsråden en slik tildeling er rettferdig og i
samsvar med vedtatte retningslinjer?»
Statsråd Kristin Clemet: Ved tildelingen av tilsagn
til studentboligbygging for 2003 fikk Bergen 82 tilsagn.
Sammen med tidligere gitte, urealiserte tilsagn vil Ber­
gen med denne tildelingen kunne realisere ett av sine
prosjekter og dermed få økt dekningsgraden.
I Oslo er det to samskipnader, Studentsamskipnaden i
Oslo, SiO, og Oslo og Akershushøgkolenes studentsam­
skipnad, OAS. SiO har en dekningsgrad på 19,7 pst. og
OAS på 8,7 pst. i Oslo. OAS er en av samskipnadene
med lavest dekningsgrad i landet, og av de 340 tilsagne­
ne til Oslo ble OAS prioritert med 205 tilsagn. I tillegg
ble OAS tildelt 60 tilsagn til sitt prosjekt i Lillestrøm.
Ved tildeling av tilsagn til studentboliger for 2003 har
departementet fulgt de føringer Stortinget har lagt, samt
de retningslinjer som ligger til grunn for denne tilskudds­
ordningen. Den betydelige satsingen på Bjølsen­prosjek­
tet til Studentsamskipnaden i Oslo er i tråd med de førin­
ger kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen har gitt
departementet, jf. Budsjett­innst. nr. 12 for 1999­2000.
Videre er som sagt Oslo og Akerhushøgskolenes student­
samskipnad en av de med lavest dekningsgrad når det
gjelder studentboliger, og ble derfor prioritert ved årets
fordeling. Disse spesielle forholdene ligger til grunn for
at Oslo totalt sett fikk flest tilsagn ved årets fordeling.

5. feb. -- Ordinær spørretime
2003 1745
Rune J. Skjælaaen (Sp): Det å ha studentboliger er
viktig i rekrutteringsøyemed. Det betyr også at når en har
boliger til disposisjon, vil det lette mulighetene for stu­
dentene til å få en bolig.
Jeg er litt overrasket over at Studentsamskipnaden i
Oslo faktisk har ganske mange ledige hybler og leilighe­
ter, noe man ser når man går inn og sjekker på Internett.
En må stille spørsmålet om dette er en rettferdig forde­
ling, når de tilsynelatende har boliger, som kanskje ikke
har den standarden som en del studenter forventer i dag,
men det er faktisk boliger som ligger ute. Det er da en på
en måte reagerer både i Bergen og Trondheim, som har
en lav dekningsgrad, mens det tilsynelatende er mange
ledige hybler i regi av Studentsamskipnaden i Oslo.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg har også sett i mediene
at det er en del studentboliger som står ubrukt, og man
kan reise spørsmål i tilknytning til det og gjøre seg re­
fleksjoner om det. Men det spørsmålet dreier seg om, er
hvorvidt vi har fulgt de føringer som Stortinget har gitt.
Og det mener vi vi har gjort.
Stortinget har vært veldig klar på at man skulle reali­
sere Bjølsen­prosjektet, som vedrører Oslo, men dess­
uten har også Stortinget vært veldig klar på at de som har
lavest dekningsgrad, særlig de store byene, skal priorite­
res. Det kan bidra til å forvirre bildet litt, men høyskole­
studentene i Oslo og Akershus har da også en svært mye
dårligere dekning enn studentene i noen andre storbyer,
under 9 pst. i Oslo. Og det er verdt å merke seg i forhold
til det tilleggsspørsmålet som nå kom: Disse studentene
har ikke tilgang til SiOs boliger og prioriteres av den
grunn meget høyt.
Rune Skjælaaen (Sp): Det er et uttalt mål fra Stortin­
gets side at en skal komme opp i en dekningsgrad på
20 pst. i løpet av 2005. Nå ser en at det vil en ikke nå
med den takten som Stortinget har lagt opp til.
Vil statsråden foreta seg noe i forhold til å nå det må­
let om å ha en god dekningsgrad også for de øvrige store
studentbyene, som Trondheim, Bergen og Tromsø, der
presset på boligprisene faktisk er svært høyt? Det er også
et av kriteriene for tildeling i tillegg til antallet utenlands­
studenter.
Spørsmålet er om statsråden vil ta noen initiativer for
å øke takten i forhold til bygging av flere studentboliger.
Statsråd Kristin Clemet: Dette er delvis et budsjett­
spørsmål, og det er klart at det kunne vært ønskelig med
en litt høyere takt. I 2003 er det bevilget om lag
200 mill. kr, og det gir ca. 726 tilsagn for 2003, mens det
ble søkt om tilsagn til 3 300 hybelenheter, som samlet
ville krevd en bevilgning på nesten 900 mill. kr. Det er
også riktig at med det vi fikk til, har vi heller ikke greid
målsettingen om 1 000 hybelenheter. Det skyldes at når
vi prioriterer de store byene, har de en høyere kostnads­
ramme, og derfor har det blitt et lavere antall hybelenhe­
ter.
Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg skal gjøre mitt
beste for å opprettholde en så god takt som mulig, men
kan selvfølgelig ikke utstede noen garantier, siden dette
også er et budsjettspørsmål.
Presidenten: Spørsmål 13 vil bli besvart senere i da­
gens møte.
S p ø r s m å l 1 4
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stil­
la følgjande spørsmål til samferdselsministeren:
«På jernbanen har vi i vinter opplevd mange forsin­
kelser og innstilte avganger, spesielt i en periode med
kaldt vær og snø. En slik værsituasjon skulle ikke være
spesielt overraskende eller uventet i Norge.
Hva skyldes dette, og hva vil statsråden gjøre for å
hindre at det samme skjer i framtiden?»
Statsråd Torild Skogsholm: Tidligere i vinter had­
de vi selv for Norge uvanlige værforhold med en kombi­
nasjon av store mengder med lett snø etterfulgt av en
lang og sammenhengende kuldeperiode. Dette medførte
at store snømengder pakket seg mellom boggi og togkas­
se under kjøring. I tillegg medførte kulden kraftig ising
på bevegelige deler i infrastrukturen, f.eks. sporveksler. I
noen tilfeller førte store temperaturforskjeller mellom
lange tunneler og sprengkulde til at snøen ble omdannet
til kompakt ismasse som skadet togene. Dette gjaldt spe­
sielt de gamle lokaltogene.
All tilgjengelig kapasitet for å tine, tørke og reparere
togene ble tatt i bruk for å redusere ulempene for kunde­
ne. NSBs personale gjorde en stor innsats for å få togene
raskest mulig ut i trafikken igjen. Jernbaneverket, på sin
side, omprioriterte 5 mill. kr som ble satt inn i ekstra vin­
terberedskap i den aktuelle perioden.
Lokaltogparken har en høy gjennomsnittsalder. Fuk­
tighet i motorene førte til at mange av de eldste lokalto­
gene i Oslo­området fikk motorproblemer. Motorene i
disse togene ble umiddelbart skiftet ut. Togene av denne
typen er under oppgradering, og elmotorene får ny im­
pregnering som gjør dem mindre ømfintlige for snø­ og
vanninntrengning. Dette er allerede gjennomført for de
fleste togsettene, og erfaringene fra denne perioden er at
tiltaket gir en langt høyere driftsstabilitet.
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2003 økt tjeneste­
kjøpet hos NSB med nær 90 mill. kr. Dette dekker bl.a.
bruk av 36 nye togsett i lokaltogtrafikken i Oslo og Akers­
hus og i Stavanger­området. De 36 nye lokaltogene av
type 72 er under levering, og disse har færre kritiske kom­
ponenter plassert slik at de kan utsettes for issprengning.
Signatur­togene, som er av nyere dato, kom også
gjennom perioden med relativt små problemer.
NSB går nå nøye igjennom de ulike togtypene for å se
om det er mulig å finne ytterligere forbedringer. Samti­
dig arbeider Jernbaneverket med å finne løsninger for å
begrense problemene på slike områder.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar for sva­
ret, og eg tykkjer det er bra at statsråden tek dette alvor­
leg.

5. feb. -- Ordinær spørretime 2003
1746
Me hadde nokre veker, i alle fall eit par, der dette var i
nyheitene kvar einaste dag. Eg har ein heil bunke her
med dårlege nyheiter til folk som reiser med tog eller
vurderer å reisa med tog. Mellom anna på Dombås vart
toget stoppa fordi bremsane ikkje verka lenger. Så sette
dei inn eit anna tog, på det gjekk òg bremsane i stå. Og
me las vidare om togkaos på Dombås, at snøen skapte
trøbbel, om at det alltid går eit tog, og at tog­ og trikke­
kaoset held fram. Det verka nokså improvisert det som
vart sett inn av tiltak. Det var skadar på materiellet, men
det var òg manglande brøyting.
Då spør eg meg: Er det akseptabelt i vinterlandet
Noreg at dette tykkjest koma som eit sjokk på systemet?
Statsråd Torild Skogsholm: Det vil alltid være slik
at det vil være litt ekstreme forhold selv om vi er et vin­
terland. Vi er forberedt på at snøen kommer hver vinter,
og det blir gjerne sprengkulde på et tidspunkt. Så opple­
ver vi likevel av og til at værforholdene blir slik at det
skapes ekstra problemer.
Når jeg har gått igjennom alle tiltakene som ble gjen­
nomført både innenfor Jernbaneverket og NSB, er det
nettopp for å gi et signal om at det blir gjort veldig mye,
og det følger vi opp. Vi er et vinterland, vi kommer til å
være det, og jeg håper vi kommer til å oppleve mange
vintrer framover med snø­ og vinterforhold. Det gjør at
vi også må være forberedt på dette både på transportsi­
den og på infrastruktursiden. Vi må legge til rette for at
togene skal gå også når det er kaldt.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for
svaret.
Eg håpar eg kan tolka statsråden slik at dette ikkje vil
gjenta seg seinare i vinter eller neste vinter med tilsva­
rande temperaturar, at ein no har sett i gang betre tiltak
som sikrar at dette ikkje skal koma som julekvelden på
kjerringa.
Så har det ei generell side. Eg les i dei same klippa at
eitt av fire Signatur­tog er forseinka. Då kan ein i grun­
nen ikkje skulda på gammalt materiell. Det er meir spørs­
mål om korleis ein jobbar med dette som eit problem. Al­
le, både statsråden og eg og me i Arbeidarpartiet, er vel­
dig opptekne av å få fleire over på bane. Men om ein set
bilen heime ein dag og blir ståande på stasjonen og venta
på eit tog som ikkje kjem, eller som det kjem beskjed om
kanskje kjem om ein halv time og kanskje ikkje, kan det
vera den gongen ein prøver å ta toget. Då oppnår me
ikkje målet om å få flest mogleg vekk frå veg og over på
bane. Difor er punktlegheit, særleg for folk som reiser til
arbeid og utdanning, heilt avgjerande for at me skal opp­
nå målet. Eg vil gjerne høyra statsrådens refleksjonar
knytt til dette.
Statsråd Torild Skogsholm: Det er ingen hemmelig­
het at jeg er veldig opptatt av nettopp jernbanen, og at jeg
ønsker at folk skal velge å reise med jernbanen framfor
med privatbil.
NSB arbeider hele tiden for å sette kunden i fokus. Vi
må ha oppmerksomheten rettet mot at vi faktisk ønsker å
ha med den enkelte reisende. Derfor må vi gjøre det vi
kan for å legge til rette for at det blir attraktivt for de rei­
sende faktisk å reise med jernbane. Det gjelder i forhold
til informasjon, tilgjengelighet til tjenester på jernbanen
osv. Dette er jeg opptatt av.
Når det gjelder akkurat de forholdene vi har hatt i vin­
ter, så har de vært vanskelige både i forhold til transpor­
ten på NSB og i forhold til infrastrukturen. Vi har lært
mye som vi kan dra nytte av senere.
Det kan også være problematisk å kjøre bil når det er
kaldt, så det har vært utfordringer for dem som skal reise,
uansett transportmiddel. Men alt i alt: Ja, jeg er opptatt
av at folk skal ønske å reise med jernbanen, og at vi skal
få det til.
S p ø r s m å l 1 5
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål
til samferdselsministeren:
«Jernbaneverket og NSB, som har delt ansvar for
punktligheten, klarer ikke å oppfylle målet om ni av ti
tog i rute på østre linje. Totalt endte østre linje på 74 pst.
punktlighet for fjoråret. Mange østfoldpendlere lider pga.
forsinkelser og dårlig service og ser bussen som et full­
godt alternativ.
Hva vil statsråden bidra med slik at målsettingen om
større punktlighet kan innfris?»
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg vil begynne med å
si at jeg er utrolig glad, om enn litt overrasket -- jeg ser på
dette nesten som historisk -- over at representanten Hed­
strøm nå engasjerer seg for å få opp kvaliteten på jernba­
nen i Norge.
Overraskelsen skyldes at da Regjeringen i høst la fram
forslag om å trappe opp satsingen på vedlikehold av og
investeringer i jernbanen med nær 300 mill. kr i 2003 og
bevilge mer midler til NSB for å kunne fornye dagens
gamle togsett i lokaltrafikken, var Fremskrittspartiet det
eneste partiet som gikk imot dette. Ja, ikke bare det,
Fremskrittspartiet går i sitt alternative budsjett for 2003
inn for å kutte vedlikeholdet og investeringene i jernba­
nen med over 1 milliard kr og nær halvere det statlige
kjøpet av persontransport.
Fremskrittspartiet sier i samferdselskomiteens bud­
sjettinnstilling at de
«ressurser som Stortingets flertall stiller til disposi­
sjon for persontransport, må kanaliseres til vegvedli­
kehold og vegbygging».
Fremskrittspartiet sier videre:
«Det er ikke fornuftig å bruke store summer til å pro­
dusere en tjeneste som går med et betydelig under­
skudd, og som må subsidieres av skattebetalerne
fremfor å bruke fly, bil og buss.»
Fremskrittspartiets politikk, slik den framgår av bud­
sjettinnstillingen for 2003, ville ha gitt dramatiske konse­
kvenser både for rutetilbud, punktlighet og sikkerhet for
togreisende i Østfold og andre steder i landet. Det aller
viktigste jeg vil gjøre for å ivareta de hensyn som repre­
sentanten Hedstrøm er opptatt av, er derfor å satse på økt

5. feb. -- Ordinær spørretime
2003 1747
vedlikehold og fornying av materiell på jernbanen, i ste­
det for den nedbyggingspolitikken som Hedstrøms eget
parti har stått for til nå. Men dersom representanten Hed­
strøm med dette spørsmålet varsler et totalt brudd med
Fremskrittspartiets egen politikk på området, vil intet
glede meg mer.
Når det gjelder østre linje spesielt, har NSB økt antall
avganger betydelig de senere årene og utnytter eget ma­
teriell og en begrenset infrastruktur maksimalt i rush­
tiden.
Østre linje har en infrastruktur av eldre type med få
kryssingsmuligheter og begrenset kapasitet. Strekningen
er heller ikke fjernstyrt. Når forsinkelser har oppstått
mellom Oslo og Ski, forverres disse videre mot Mysen
fordi man ikke har samme mulighet til å legge om krys­
singer som på en fjernstyrt strekning. Dessuten har snu­
tidene på Mysen vært forholdsvis korte.
I tillegg til Regjeringens økte satsing på vedlikehold i
2003 har NSB og Jernbaneverket nedsatt et eget prosjekt
for å overvåke punktligheten, bl.a. mellom Oslo og Ski,
for å finne fram til tiltak som kan gjennomføres uten å
måtte foreta større utbedringer av infrastrukturen. Fra rute­
endringen i juni 2003 vil Kråkstad stasjon være betjent
av togekspeditør fra Jernbaneverket for å kunne ta krys­
singer i rushtidene. Dette vil gjøre driften av østre linje
mer fleksibel. Videre vil snutidene på Mysen for togene
som skal returnere i retning Oslo, bli forlenget.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg følte at hun forsøkte å snakke seg bort fra den po­
litikken som Regjeringen har ansvaret for, og det vedtatte
budsjett. Hun brukte meget tid på å kritisere Fremskritts­
partiets politikk og alternative løsninger for samferdsel,
noe som dette spørsmålet ikke innebærer.
Det er innenfor den politikken som Regjeringen står
for og fører, at vi har en kritikkverdig regularitet. Den
har også blitt dårligere de siste månedene av fjoråret og
er helt nede i 65 pst. med den samferdselspolitikken som
Regjeringen har ansvaret for. Det er ikke de små avvik­
ene, noe over 3 minutter, som betyr så mye, men det er
de store avvikene som har betydelige samfunnsøkono­
miske konsekvenser både for pendlere og andre reisende.
Er det ikke nå på tide at man forsøker å gjenopprette
tilliten til NSB ved at man fra Regjeringens side velger å
satse på å gi bedre service og å få til bedre regularitet,
altså at Regjeringen kjenner sin egen besøkelsestid?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er fortsatt svært
overrasket, og jeg er imponert over Fremskrittspartiets
engasjement i dette spørsmålet. Jeg er veldig glad for at
det her er et engasjementet, for jernbanen er viktig. Jeg
tilhører en regjering og et parti som er opptatt av å finne
gode kollektivløsninger, og jernbanen er viktig i så måte.
Jeg har nå gitt et svar på hva vi gjør på østre linje for å
bedre regulariteten, og det er viktig for at det skal bli at­
traktivt for folk å reise. Jeg håper nå, med dette utspillet
fra Fremskrittspartiet, at dette er vendepunktet for Frem­
skrittspartiet, at de også ønsker å prioritere jernbanen, og
at de ser at gode jernbaneløsninger ikke kommer av seg
selv, men at vi faktisk er nødt til å bruke penger på å få til
de løsningene.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg vil presisere overfor
statsråden at den politikken hun står for, har bidratt til at
2,1 millioner passasjerer, ifølge Transportøkonomisk in­
stitutt, i fjor forlot NSB, at 500 000 av disse passasjerene
har gått over til ekspressbusser, og at langt flere bruker
privatbiler. Den samferdselspolitikken som statsråden
sier hun står for, har beviselig ikke virket.
Når det gjelder Fremskrittspartiets engasjement og de
bevilgninger og den satsing som er gjort på jernbanen,
bl.a. med nye tog -- Agenda og Signatur og andre togsett --
er vi selvfølgelig interessert i å få mest mulig samfunns­
økonomisk nytte ut av de investeringene. Når nå antall
reisende med NSB går nedover, risikerer vi at det blir
færre avganger, og at servicen blir dårligere. Samtidig
har jo dette en negativ miljømessig effekt ved at flere
bruker buss og bil. Det burde bekymre statsråden og den
samferdselspolitikken hun har ansvaret for.
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg kan ikke tolke det­
te på annet måte enn at Fremskrittspartiet nå har tenkt å
satse stort på jernbane. Det er jeg veldig takknemlig for.
Vi skal gjøre vårt til at vi sammen kan bidra til det.
S p ø r s m å l 1 6
Thore A. Nistad (FrP): Jeg vil få lov til å stille føl­
gende spørsmål til samferdselsministeren:
«E6 nord for Lillehammer har på få år hatt en kraftig
økning i alvorlige trafikkulykker, med hele 18 dødsulyk­
ker. Trafikktallene på store deler av E6 skulle tilsi veg­
standard av smal motorvegstandard med midtdeler, iføl­
ge de nye vegreglene fra Vegdirektoratet.
Hvorledes og når vil statsråden gripe fatt i de veg­
strekningene som stadig har alvorlige ulykker?»
Statsråd Torild Skogsholm: Årlig omkommer 300
mennesker i vegtrafikken, mens over 12 000 blir skadd.
Tallet på drepte har siden 1970 gått gradvis nedover. Sett
i lys av at trafikkmengden stadig øker, tyder det på at ar­
beidet for økt sikkerhet på norske veger nytter. Nedgan­
gen i tallet på drepte har imidlertid flatet ut de siste åre­
ne, og antallet skadde øker mer enn trafikkveksten. Jeg er
ikke fornøyd med dette, og det minner oss om at det å re­
dusere antallet drepte og skadde i vegtrafikken krever fo­
kusert og langsiktig innsats.
Jeg mener trafikksikkerhetstiltakene i tiden framover
mer systematisk bør rettes inn mot de mest ulykkesbelas­
tede strekningene. På strekninger med stor trafikk vil
bygging av fire felt kunne ha betydning for trafikksikker­
het. Jeg vil her vise til erfaringene med ny E18 i Vest­
fold. Regjeringen har derfor framskyndet arbeidet med
ny firefelts motorveg på E6 gjennom Østfold. I neste Na­
sjonal transportplan vil omfanget av firefeltsveger bli tatt
opp til ny behandling. Jeg tror dette vil kunne være et

5. feb. -- Ordinær spørretime 2003
1748
nødvendig og riktig tiltak på viktige deler av det høytra­
fikkerte stamvegnettet.
Mange møteulykker på to­ og trefeltsveger med stor
ulykkesfrekvens kan forebygges ved å bygge midtrekk­
verk. I 2003 er det satt av om lag 430 mill. kr på vegbud­
sjettet til midtrekkverk og andre særskilte trafikksikker­
hetstiltak. Det er en kraftig økning i forhold til i fjor og
gjør at vi ligger i forkant av planene i Statens vegvesens
handlingsprogram for slike tiltak i årene 2002--2005. Som
følge av de økte bevilgningene vil det nå bli satt i gang
forsøk med bygging av midtdelere på to­ og trefeltsveger
på utvalgte europavegstrekninger i østlandsområdet.
Når det gjelder E6 nord for Lillehammer, ble farts­
grensene sør for Øyer satt ned fra 90 til 80 km i timen
høsten 2001. Virkningen vil bli evaluert i 2003. I fjor ble
det dessuten satt opp veglys på strekningen. I tillegg vil
E6 mellom Lillehammer og Øyer bli utpekt som en de­
monstrasjonsstrekning, der prinsippene i nullvisjonen
skal legges til grunn. Hensikten med dette treårige pro­
sjektet er å teste ut virkemidler rettet både mot veg, tra­
fikkant og kjøretøy som kan redusere de alvorlige ulyk­
kene mest mulig. Det vil bli satt inn betydelige økono­
miske ressurser i prosjektet.
Én type tiltak vil ikke alene redusere antall drepte i
trafikken så mye som vi ønsker. Derfor er det, parallelt
med utbedringer av vegnettet, nødvendig å styrke det
holdningsskapende arbeidet samt trappe opp kontrollene
av fart, rus og bilbeltebruk. I tillegg har jeg sterk tro på at
ordningen med prikkbelastning av førerkort, som skal
gjelde fra neste årsskifte, vil bidra betydelig til å begren­
se både ulykkene og de aggressive tendensene vi ser i
trafikken.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg er veldig godt fornøyd
med svaret. Det var veldig mange positive innslag der.
Men det var en liten ting jeg tenkte på. Statsråden var
inne på både økt kontroll og holdningsskapende arbeid,
og at man spesielt vil fokusere på E6 nord for Lilleham­
mer. Det var dessverre en større ulykke igjen litt syd for
dette stedet nå i helgen. Hun vil ha en rullering i Nasjo­
nal transportplan, som jeg ser veldig positivt på, der en
del av de verste strekningene vil bli tatt opp. Statsråden
sa ikke noe om at veitypen ved Lillehammer ville få
midtdeler og den nye veinormalen med firefelts motor­
vei. Veinormalen skulle tilsi, når det er en årlig gjennom­
snittstrafikk på over 10 000, som det er på den streknin­
gen, at veien skulle ha en smal firefelts motorveistan­
dard. Vil dette bli vurdert på E6 gjennom Gudbrands­
dalen, som er veldig utsatt for dødsulykker?
Statsråd Torild Skogsholm: Statens vegvesen vur­
derer bruken av midtdeler på enkelte veger der det er
mulig og hensiktsmessig, sett ut fra ulykkesrisikoen.
Det er helt klart at det området vi snakker om nå, er
veldig ulykkesbelastet. Det skjer altfor mange ulykker
der, og derfor har vi nå fokusert konkret på det området
og tatt utgangspunktet i den vegstrekningen når det gjel­
der et såkalt nullvisjonsprosjekt.
Vi må gjøre det vi kan for å redusere ulykkene. Midt­
delere kan være ett egnet tiltak, kanskje er det andre ting,
og kanskje er det kombinasjon av flere ting. Når det gjel­
der hvilke tiltak som er mest aktuelle, kan jeg ikke kom­
mentere det her. Vi vil se på sammenhengen mellom uli­
ke tiltak, og sette inn det vi tror har mest effekt.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg takker for svaret, som
jeg er veldig godt fornøyd med.
S p ø r s m å l 1 7
Fra representanten Tor­Arne Strøm til samferdsels­
ministeren:
«Det har hele tiden vært en forutsetning at E12/tunnel
Umskaret skulle bygges for midlene som ble bevilget
som kompensasjon for at enkelte bransjer fikk forhøyet
arbeidsgiveravgift som følge av krav fra EU. Dette gikk
spesielt ut over Fundia og Rautaruukki i Rana. Etter en
ny gjennomgang av prosjektet er kostnadene økt med
30 mill. kr. Statsråden har uttalt at prosjektet skal gjen­
nomføres.
Hvordan har statsråden tenkt å fullfinansiere prosjek­
tet slik at det kan gjennomføres som planlagt uten forsin­
kelser?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
S p ø r s m å l 1 8
Hans R. Kjæstad (H): Mitt spørsmål går til samferd­
selsministeren.
«Ved behandlingen av samferdselsbudsjettet for 2003
bad Stortinget Regjeringen å vurdere privat finansiering
eller OPS­utbygging om man vil ha Mosseveien i tunnel.
Hvordan vil statsråden følge opp dette, og hvilke ut­
fordringer ser statsråden det ligger i en OPS­utbygging
av Mosseveien i tunnel?»
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er godt kjent med at
situasjonen langs E18 Mosseveien ikke oppleves som til­
fredsstillende, verken for trafikantene som ferdes på ve­
gen eller for dem som bor langs den. Mosseveien funge­
rer i dag som hovedåre for regional busstrafikk og samle­
veg for boligområder i Oslo. Stor trafikk på denne vegen
fører til redusert framkommelighet, miljøbelastninger og
trafikkulykker. Avviklingen i rushtidsperiodene er preget
av forsinkelse og køer.
På bakgrunn av Stortingets behandling av budsjettet
for 2003 har jeg nylig bedt Vegdirektoratet om en vurde­
ring av muligheten for å gjennomføre en utbygging av
Mosseveien i tunnel basert på privat finansiering.
I den vurderingen som Vegdirektoratet skal foreta, er
det flere aspekter som må vektlegges. Jeg vil her peke på
at plansituasjonen er en viktig premiss for bruk av OPS­
modellen. Ved et OPS­prosjekt må det foreligge god­
kjent reguleringsplan på utlysningstidspunktet. Videre

5. feb. -- Ordinær spørretime
2003 1749
må også den totale kapasiteten for vegsystemet på Sør­
enga vurderes, og fordelingen av trafikken i området
-- spesielt er det her viktig å se på forholdet til E18 Bjør­
vikaprosjektet. Med de planer som foreligger for E18
Bjørvika, er det etter mitt syn også helt nødvendig å se
nærmere på sikkerheten knyttet til et omfattende tunnel­
system i et tett trafikkert område.
Det er et overordnet mål for Regjeringen å øke den
samlede kollektivandelen i Oslo­området, og derfor er
det viktig å se på hvordan kollektivtrafikken i dette om­
rådet skal betjenes. Sett i forhold til målet om økt samlet
kollektivandel, er det i utgangspunktet etter mitt syn
uheldig samtidig å utvide vegkapasiteten. Men når det
gjelder vegprosjekter som i en miljø­ og byutviklings­
messig sammenheng avlaster lokalmiljøet -- uten dermed
å øke vegkapasiteten totalt sett -- vil dette selvsagt kunne
være positivt.
Jeg er kjent med at det pågår en prosess lokalt med en
eventuell fortsatt brukerbetaling i Oslo etter nedlegging
av bomringen i 2007. Det er som kjent også lagt til grunn
at E18 Bjørvikaprosjektet delvis skal brukerfinansieres.
På den bakgrunn må det vurderes nærmere hvordan en fi­
nansiering av et tunnelprosjekt på Mosseveien, dvs. til­
bakebetalingen til OPS­selskapet, eventuelt utformes.
Jeg har bedt Vegdirektoratet gi en vurdering av saken
innen 1. mars, med sikte på å komme tilbake til Stortin­
get med en vurdering av forslaget om privat finansiering
av Mosseveien i løpet av våren 2003.
Hans R. Kjæstad (H): Jeg takker for svaret.
Mosseveien i tunnel med fire felt vil være en nødven­
dig fullføring av store kapasitetsutvidelser på veinettet
mellom Fiskvoll og forbindelsene sydover. Like viktig er
miljøaspektet ved prosjektet. Tunnelen vil redusere uøn­
sket trafikk gjennom boområdene og på skoleveiene i
nærområdene. Strandlinjen vil bli åpnet for tusenvis av
mennesker for rekreasjon. En firefelts tunnel åpner for
kollektivtrasé i begge retninger, og dermed for høyere
kollektivandel. Endelig vil tunnelen som del av Oslos to­
tale tunnelsystem bidra til bedre fremkommelighet,
mindre kork og mindre forurensning.
Er ministeren av den oppfatningen at miljøaspektene
ved prosjektet bør være en viktig drivkraft i arbeidet for
Mosseveien i tunnel?
Statsråd Torild Skogsholm: Miljøaspektene knyttet
til Mosseveien i tunnel er veldig viktige. Det er mange uli­
ke miljøaspekter knyttet til vegen. Utover de miljøaspekt­
ene som representanten her er inne på, kan jeg nevne de
som går på lokal luftforurensning og barriere til fjorden.
Det som oppleves som veldig vanskelig i dag, vil da kunne
bli bedre. Når vi utreder dette, er det også viktig å se på
helheten i transportmønsteret i området og for byen som
sådan. Derfor er det både riktig og viktig at vi tar tak i det­
te prosjektet nå og får utredet dette i sammenheng med
bl.a. Bjørvikaprosjektet og utfordringene på Sørenga.
Hans R. Kjæstad (H): Jeg takker for svaret, som jeg
oppfatter som meget positivt.
Presidenten: Spørsmål 19 er besvart tidligere.
Da går vi, etter de vedtatte endringer, tilbake til spørs­
mål 8, fra representanten Per Roar Bredvold til nærings­
og handelsministeren. Spørsmålet skal besvares av kom­
munal­ og regionalministeren på vegne av nærings­ og
handelsministeren.
Per Roar Bredvold er ikke til stede i salen. Han har til­
synelatende gått glipp av denne rokeringen i spørsmåle­
ne.
Da går vi, etter de vedtatte endringer, til spørsmål 13.
S p ø r s m å l 1 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Torbjørn Andersen til nærings­ og handelsministeren, vil
bli besvart av kommunal­ og regionalministeren på vegne
av nærings­ og handelsministeren.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har følgende spørs­
mål til nærings­ og handelsministeren som vil bli besvart
av kommunal­ og regionalministeren:
«Lærlingsituasjonen for maritim utdannelse på Agder
må forbedres. Norge er en av verdens største skipsfarts­
nasjoner. Det er nå viktig å få raskt på plass internasjona­
le rammevilkår for norsk maritim virksomhet slik at vi
kan skape fornyet optimisme i næringen. Da vil det fort­
satt være behov for norske mannskaper og rekruttering til
de tradisjonsrike maritime yrker.
Kan statsråden allerede nå varsle at maritim utdannel­
se og rekruttering vil få en sentral plass i den varslede
skipsfartsmeldingen?»
Statsråd Erna Solberg: Skipsfartsspørsmål har vært
oppe til behandling i Stortinget en rekke ganger de sene­
re år. Det er ca. syv år siden Stortinget fikk seg forelagt
en egen stortingsmelding om skipsfart, og Regjeringen
ønsker gjennom den varslede meldingen om skipsfarts­
politikken en bred gjennomgang av næringens utfordrin­
ger og politiske veivalg.
Skipsfart og de maritime næringene utgjør en viktig
del av norsk næringsliv, og har også en viktig rolle i ver­
denshandelen som et miljøvennlig transportalternativ.
Den norskkontrollerte flåten er verdens tredje største,
noe som gir norske myndigheter en særlig rolle i det in­
ternasjonale arbeidet med miljø og sikkerhet til sjøs.
Et overordnet spørsmål innen skipsfart og relaterte
næringer er hvordan verdiskaping i denne konkurranse­
utsatte næringen vil utvikle seg over tid. Gitt et høyt
norsk kostnadsnivå for faglært arbeidskraft er det viktig
at kunnskapsinnholdet i produkter og tjenester økes ut fra
en forventning om at dette også øker produktiviteten per
arbeidstime. Høy forsknings­ og utviklingsinnsats samt
svært god markedskunnskap er avgjørende faktorer for å
oppnå dette. I dette perspektivet er en tilrettelegging for
kunnskapsdrevet næringsutvikling og innovasjon viktig
for å sikre skipsfartsnæringens konkurranseevne over tid.
Flere områder innenfor norsk skipsfart opplever i dag
økt konkurranse og nye utfordringer. Strukturen i frakte­
fartøyflåten er fragmentert og med gjennomgående lav

5. feb. -- Ordinær spørretime 2003
1750
inntjening, og innen offshorenæringen skaper et lavere
aktivitetsnivå på norsk sokkel en ny situasjon. Begge dis­
se sektorene er utsatt for økende konkurranse, hovedsa­
kelig innen EØS­området. Den planlagte utvidelsen av
EØS­området vil også kunne påvirke konkurransesitua­
sjonen for norsk skipsfart. Videre har representanter for
fiskeriflåten vært opptatt av konkurranseforholdene
mellom fiskeriflåten og handelsflåten når det gjelder ma­
ritim kompetanse.
I arbeidet med stortingsmeldingen om skipsfart øns­
ker Regjeringen å involvere næringens organisasjoner så
vel som andre relevante fagmiljøer.
Som andre deler av norsk næringsliv møter skipsfar­
ten en økende konkurranse også innenfor EØS­området,
både om arbeidskraft, kompetanse og kapital. På global
basis er det også en utfordring å sikre utdannelse av et til­
strekkelig antall offiserer for å møte fremtidig etterspør­
sel. I forhold til behov for maritim kompetanse i årene
fremover kan det derfor være grunnlag for å gjennomgå
både maritim utdanning og rekruttering, og Regjeringen
legger derfor opp til at dette vil omtales i den planlagte
stortingsmeldingen om skipsfart.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråd Sol­
berg for svaret, et svar som viser at nå har Regjeringen
endelig kommet i gang og ser behov for å gjennomgå
norsk maritim virksomhet og politikk.
Det er svært viktig at Stortinget og Regjeringen nå
snart avklarer hvilke framtidige rammebetingelser som
norsk sjøfart skal få tildelt, for å stoppe en nært forestå­
ende storstilt utflagging. Norge er, som statsråden nevn­
te, fremdeles verdens tredje største sjøfartsnasjon, men
den plassen kan vi fort tape dersom vi ikke raskt får på
plass langsiktige, stabile, forutsigbare og konkurranse­
dyktige rammebetingelser for næringen. Vi må også hus­
ke at en betydelig del av landets næringsliv har direkte
tilknytning til skipsfart, og næringen samlet sett betyr
mye for norske arbeidsplasser.
Mitt spørsmål til statsråden må da bli noe sånt som:
Hvorfor har det tatt så altfor lang tid for Regjeringen en­
delig og omsider å forstå at nå må noe gjøres, og nå altså
har varslet en egen stortingsmelding om skipsfart? Vi har
jo visst i flere år at det har vært rammebetingelser for
norsk skipsfart som ikke har matchet rammebetingelsene
i de aller fleste EU­land.
Statsråd Erna Solberg: Det er ikke slik at det ikke
har vært gjort noe i forhold til rammebetingelsene for
norsk skipsfart. Hele 1990­tallet har vært preget av at det
har vært tatt enkelte tak, og det var også for syv år siden
en stortingsbehandling. Vi har laget et nytt skattesystem
for skipsfartsnæringen, som har bidratt til å gi betydelig
bedre rammebetingelser, etter et sterkt ønske fra skips­
fartsnæringen selv. Vi har også hatt ordninger med ulik
grad av refusjon og subsidiering av arbeidstakere innen­
for skipsfarten.
Det som har skjedd nå, er at det har vært en løpende
endring i rammevilkårene for skipsfarten. Det gjør at det
er behov for å gjennomgå og se om de ordningene vi har,
er godt nok tilpasset, ikke minst i forhold til annen type
norsk næringsvirksomhet og bruken av ressurser, som
det er mangel på også i vårt samfunn.
Det er ingen tvil om at denne regjeringen mener at
skipsfarten er en viktig del av den maritime clusteren.
Derfor er det viktig for oss å ivareta den i årene frem­
over.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker for svaret,
som var greit nok. Men jeg har nok mange med meg når
jeg finner grunn til å rette en viss kritikk mot Regjerin­
gens passivitet og at man ikke har gjort nok tidligere,
og at dette har gått for tregt. Vi kunne i nyhetene på
TV 2 i går se at Høyre­ordførere på hele Vestlandet og
en samlet rederinæring gjorde opprør mot Regjeringens
skipsfartspolitikk, og at det ble planlagt en storstilt ut­
flagging.
Selv om det er et faktum at Norge bare for noen år si­
den antakelig hadde verdens mest gunstige skipsfartspo­
litikk, er det mye som har endret seg siden den gang. Nå
er de fleste andre land langt bedre enn Norge på dette
området, og vi må gjøre noe. Jeg håper og ber om at Re­
gjeringen nå virkelig legger opp til en kursendring i ret­
ning av et mer positivt syn på norsk sjøfart. Da tror jeg vi
igjen kan skape ny optimisme i næringen, slik at både
lærlingsituasjonen og rekrutteringen kan forbedres.
La meg til slutt spørre: Deler statsråd Solberg den
oppfatningen -- og Regjeringen for øvrig også -- at netto­
lønnsordningen, det med tonnasjeskatt, er blant de aller
viktigste elementer når vi snakker om å styrke norsk
skipsfart?
Statsråd Erna Solberg: Regjeringen anerkjenner at
vi har inngått et budsjettkompromiss med Fremskritts­
partiet, som har vernet nettolønnsordningen som den er i
dag, over en tid, og vi går igjennom de spørsmålene som
er knyttet til budsjettforliket og videreutviklingen av ord­
ningene.
Nå har jeg lyst til å understreke at det er mange sekto­
rer i dagens næringsliv som er utsatt for ganske tøff inter­
nasjonal konkurranse. Det er ikke bare skipsfarten. Men
på noen områder får skipsfarten mer konkurranse i årene
fremover. Det er en av grunnene til at vi bl.a. har sett på
spørsmålet om arbeidstillatelse langs kysten, som har
gjort at vi har imøtekommet de delene av den internasjo­
nale skipsfarten som har vært redd for at vi skulle bruke
det spørsmålet til å begrense konkurransen, og dermed
bidratt til å lokke internasjonal skipsfart tilbake igjen.
Det er ikke noe enkelt spørsmål å finne ut hvordan vi
skal klare både å være konkurransedyktige og å opprett­
holde kompetanse når det er så store velstandsulikheter
og kostnadsulikheter i verden. Det er et perspektiv som
vi er nødt til å ha med i stortingsmeldingen, at vi ikke på
alle punkter kommer til å være konkurransedyktige i
fremtiden. Da må vi finne de områdene der vi kan være
konkurransedyktige.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 8.

5. feb. -- Ordinær spørretime
2003 1751
S p ø r s m å l 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per
Roar Bredvold til nærings­ og handelsministeren, vil bli
besvart av kommunal­ og regionalministeren på vegne av
nærings­ og handelsministeren.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille kom­
munal­ og regionalministeren følgende spørsmål:
«Det er ingen offentlig kontroll med strømmålere.
Dermed kan man risikere at noen strømmålere går for
fort, og at man dermed betaler for strøm man ikke har
brukt. Nettleverandøren man er tilknyttet, eier strøm­
måleren, men er ikke pålagt å justere den. Det er fordi
strømmålere i dag er unntatt fra lov om mål og vekt.
Strømmålere kan dermed måle feil i årevis uten at det
blir oppdaget.
Ser statsråden i disse «strømtider» at dette er merke­
lig, og vil statsråden i så fall gjøre noe med dette?»
Statsråd Erna Solberg: Representanten stiller spørs­
mål ved om det i dag er tilstrekkelig kontroll med strøm­
målernes nøyaktighet. Det er i dag om lag 2,2 millioner
strømmålere i norske husstander og småbedrifter, og med
de strømpriser og det forbruk av elektrisk energi vi har i
dag, kan unøyaktige strømmålere ha økonomiske konse­
kvenser både for den enkelte forbruker og den enkelte
småbedrift.
Jeg vil derfor først slå fast at nettleverandørene uav­
hengig av eventuelle kontrollordninger har et klart an­
svar for å sikre at strømmålerne er av god kvalitet slik at
forbrukere og småbedrifter kan ha tillit til måleresultat­
ene.
For å øke kvaliteten på strømmålere i Norge ble det
innført førmarkedskontroll av strømmålere fra 1. januar
2003. Førmarkedskontroll innebærer at strømmålerne
blir typegodkjent og kontrollert før de selges. Innføring
av førmarkedskontroll sikrer at strømmålere som selges i
Norge, er nøyaktige og pålitelige, og at de er i tråd med
internasjonale krav til kvalitet.
Når det gjelder strømmålere som allerede er i bruk, er
det riktig at det i dag ikke er noen form for offentlig kon­
troll. Det ligger samtidig som et mål for Regjeringens po­
litikk å redusere skjemaveldet, og vi vil derfor være var­
som med å innføre nye og kostnadskrevende kontroll­ og
reguleringsopplegg.
Nærings­ og handelsdepartementet har tatt kontakt
med Justervesenet, som er fagmyndigheten på området,
for å få utredet hvor stort omfanget av feilmålinger er for
å kartlegge i hvilken grad det er behov for offentlige kon­
trollordninger. Høsten 2002 foreslo Justervesenet etter en
vurdering at det stilles krav til at nettleverandøren gjen­
nomfører statistisk kontroll av strømmålere ved godkjen­
te laboratorier. Justervesenet skal føre tilsyn med at dette
utføres, og at resultatene følges opp.
Ut fra de opplysninger Justervesenet har hentet inn, er
det imidlertid vanskelig å påvise at en kontrollordning vil
medføre noen samfunnsøkonomisk gevinst eller et sam­
funnsøkonomisk tap.
Næringsministeren vil på denne bakgrunn ta initiativ
til en dialog med nettleverandørene så vel som andre re­
levante departementer og institusjoner for å se hvordan
vi kan sikre at publikum har den nødvendige tillit til
strømmålerne.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, som var delvis greit, men samtidig er jeg ikke helt
fornøyd. Det er selvfølgelig sett i forhold til strømkjøper­
ne i dag. Det er 2,2 millioner strømmålere spredt rundt i
Norges land, og mange av strømkjøperne kjøper strøm
for 20 000--30 000 kr i året, kanskje mer, kanskje mindre
-- det varierer jo selvfølgelig. Det finnes egentlig ingen
lov om denne måleren. Men går en på en bensinstasjon
og kjøper én liter bensin à 9 kr, da har pumpa vært kon­
trollert i forhold til en lov -- pumpa blir justert og kontrol­
lert hvert år etter loven om mål og vekt.
Det er klart at for at det skal være et tillitsforhold
mellom kjøper og selger, må det også være en strøm­
måler som kjøperen er 100 pst. sikker på viser riktig, og
særlig i disse tider. Nå er det snakk om så mye penger
sett i forhold til den ene literen bensin som jeg bare tok
som et eksempel. Jeg takker også statsråden selvfølgelig
for at en skal gå i dialog med nettleverandøren, men en
må ha noe strengere, det må flere kontroller til. For er det
slik at en kjøper er usikker, kan han få en til å komme og
se på strømmåleren, men er den riktig, må strømkjøperen
betale for kontrollen, og er det feil, koster det ingenting.
Statsråd Erna Solberg: Det er en vesentlig forskjell
mellom én pumpe på en stasjon og bensinstasjoner rundt
omkring i landet og 2,2 millioner strømmålere, nettopp
det at det er så utrolig mange av dem. Når det er gjort be­
regninger fra Justervesenet som altså viser at det ikke
nødvendigvis er noen samfunnsøkonomisk gevinst, betyr
det at feilmålingene kanskje ikke er så store at det er rik­
tig å innføre en fullstendig kontrollordning. Så trodde jeg
faktisk at Fremskrittspartiet, på samme måte som regje­
ringspartiene, er opptatt av og enig i at vi skal bruke
mindre ressurser på ting som ikke er målrettet i vårt sam­
funn. Jeg er enig i at det er viktig for nettselskapene og
strømkjøperne at strømmålerne deres er troverdige. Der­
for er det en ordning hvor man kan ta kontakt med sin
nettleverandør og få sjekket systemet. Jeg har imidlertid
lyst til å minne om at det kan også bli en veldig stor kost­
nadsoperasjon, så det er viktig å ha en kontrollmekanis­
me slik at man ikke gjør det hvis det er unødvendig, og
en av de mekanismene vil alltid være at man kan komme
til å måtte betale for det besøket hvis det viser seg at det
ikke er feil.
Men næringsministeren vil altså gå gjennom dette og
ha en dialog med nettselskapene, og det tror jeg, når vi
ikke har funnet en samfunnsøkonomisk gevinst ved å
innføre en offentlig kontrollordning og et nytt regelverk
på dette området, bør være den riktige veien å gå. For vi
skal altså ha en bedre begrunnelse -- når vi ikke har en
økonomisk besparelse og ikke ser det -- for å innføre nye
offentlige kontrollordninger.

5. feb. -- Ordinær spørretime 2003
1752
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker nok en gang
for svaret.
Det er klart at både Fremskrittspartiet og regjerings­
partiene mener at vi skal bruke mindre ressurser på slike
ting, som statsråden sier. Men samtidig må vi tenke på
den enkelte forbruker. Hvis en kjøper strøm for
30 000 kr, og strømmåleren går 10 pst. feil, er det snakk
om 3 000 kr, og x antall år framover blir det mye penger.
Når det heller ikke finnes noen lov eller noe regelverk for
hvor ofte en strømmåler skal skiftes eller på andre måter
justeres, kan det være at en del er litt usikre på om strøm­
måleren virker riktig. Jeg tror også at en kontrollordning
ville ha den virkningen at de som eventuelt kunne tenke
seg å jukse med en strømmåler -- jeg sier «tenke seg» å
jukse med en strømmåler -- ikke gjør det. Så jeg tror ikke
at dette nødvendigvis vil koste noe for nettleverandøren,
for jeg tror det blir en pluss/minus nytteverdi her som
kommer ut på null, men at man får et bra tillitsforhold til
nettleverandøren.
Statsråd Erna Solberg: Det er altså gjort en bereg­
ning fra Justervesenet som viser verken gevinst eller tap
samfunnsøkonomisk. I tillegg er det gjort en beregning
på hva en statistisk, altså tilfeldig, måling vil koste. Det
vil koste opp mot 20 mill. kr. Det vil bli en utligning på
de andre, men en slik statistisk kontroll vil ikke gi enkelt­
personen en større garanti for at akkurat din strømmåler
er riktig. Derfor synes jeg nok at når næringsministeren
har sagt at man ønsker en aktiv dialog med nettleveran­
dørene, bør man forsøke å finne gode løsninger på dette.
I dagens situasjon tror jeg både energiselskapene og nett­
leverandører er opptatt av å ha et godt kundeforhold,
opptatt av å bygge troverdighet, og det kan helt klart bety
at de også er villige til å gjøre noe i sine egne servicestra­
tegier knyttet til sine egne strømmålere. Da kan det være
at det vil være riktig at vi holder oss litt tilbake fra offent­
lige inngrep i denne sammenhengen.
Presidenten: Vi går da til spørsmål 20.
S p ø r s m å l 2 0
Ranveig Frøiland (A): Eg skal få stilla følgjande
spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Bergen kommune kjem svært uheldig ut når det gjeld
utjamning av skatten. Bergen «taper» også som følgje av
inntektsutjamninga. Kommunen får heller ikkje ta del i
dei spesielle tilskota i inntektssystemet. Bergen kjem på
91,6 pst. av landsgjennomsnittet trass i at skatteinngan­
gen er høgare enn landsgjennomsnittet. Bergen har i ok­
tober 2002 søkt om ekstra midlar for 2003.
Kva vil statsråden gjera, og når kan Bergen få svar på
søknaden?»
Statsråd Erna Solberg: Jeg vet at Bergen kommune
som storby står overfor en del utfordringer som mindre
kommuner ikke har. Fra og med 2003 tildeles derfor Ber­
gen kommune et midlertidig storbytilskudd. I løpet av
våren vil Regjeringen videre legge frem en storbymel­
ding som tar opp de spesielle utfordringene som Bergen
og de øvrige storbyene står overfor.
Bergen kommune søkte i oktober 2002 om 100 mill.
kr i ekstra rammetilskudd i 2003. Ekstra rammetilskudd
tildeles i prinsippet kun dersom en kommune er i en sær­
lig vanskelig økonomisk situasjon som skyldes forhold
kommunen selv ikke rår over. De sakene som Bergen
kommune begrunnet søknaden med, var ekstra pensjons­
utgifter, vedlikeholdsetterslep, rus og psykiatri, befolk­
ningsendringer og ressurskrevende brukere. Disse spørs­
målene er generelle for kommunesektoren og ikke spesi­
elle for Bergen kommune.
For å unngå å rokke ved prinsippet om likebehandling
av kommuner og fylkeskommuner har departementet av­
slått søknaden fra Bergen kommune i brev av 29. januar
2003. Flere av de sakene som Bergen kommune tok opp,
vil dessuten bli bedre ivaretatt i 2003 enn tidligere, f.eks.
gjennom raskere gjennomslag for befolkningsendringer
og det midlertidige storbytilskuddet.
Bergen kommune hadde i 2002 skatteinntekter på
104 pst. av landsgjennomsnittet og ble derfor omfattet av
kompensasjonsordningen i inntektsutjevningen. Det vil
si at Bergen kommune fikk kompensert 90 pst. av diffe­
ransen mellom egen skatt og referansenivået på 110 pst.
av landsgjennomsnittet. Bergen kommune måtte imidler­
tid som alle landets kommuner være med på å finansiere
inntektsutjevningen. På bakgrunn av at Bergen måtte ha
mindre i brutto inntektsutjevning enn hva finansieringen
av inntektsutjevningen koster, ender Bergen opp med et
negativt inntektsutjevningstilskudd.
Bergen kommune hadde lavere nivå på frie og korri­
gerte inntekter enn landsgjennomsnittet. De kommune­
ne som har høyere inntekt enn landsgjennomsnittet, har
relativt høyere skatteinntekter og/eller særskilte regio­
nalpolitiske tilskudd. Det vil derfor være slik at så lenge
man ikke har full inntektsutjevning, og man har regio­
nalpolitiske tilskudd, må Bergen kommune påregne å
ha et inntektsnivå som ligger noe under landsgjennom­
snittet.
Ranveig Frøiland (A): Eg vil takka for svaret, men
eg må seia at eg er svært skuffa over at Bergen får avslag
på søknaden sin.
Eg trur at statsråden og eg er veldig einige om at Ber­
gen er i ein særleg vanskeleg situasjon. Og vi veit at når
230 000 menneske i Bergen er avhengige av helsetilbod,
omsorgstilbod og skuletilbod, rammar det veldig mange.
Bergens Tidende har i fleire artiklar dei siste dagane
fortalt om at ein må kutta som følgje av at Regjeringa
med støtte frå Framstegspartiet sveltefôrar kommunane.
Kommunane får overført for lite pengar til å løysa grunn­
leggjande oppgåver.
Det er sjølvsagt også vanskeleg for bergensarar å
skjøna at skatteinngangen i Oslo og Stavanger skal ram­
ma dei. For han er for låg. Det er altså ikkje skatteinn­
gangen i Bergen i fjor som er låg, men skatteinngangen i
andre kommunar.
Eg kjenner til korleis systemet verkar, men det er klart
at i ein slik situasjon, med alle dei store oppgåvene som

5. feb. -- Ordinær spørretime
2003 1753
ikkje vert løyste, spør eg: Kva vil statsråden gjera for
bergensarane?
Statsråd Erna Solberg: Statsråden har en fullmakt
fra Stortinget til å behandle skjønnsmidler og gi særlige
tilskudd. Men det er altså rammer for hva statsråden kan
gjøre innenfor det. Og rammen er at det skal gjelde særli­
ge utgifter og særlige situasjoner utenfor egen kontroll.
Den søknaden Bergen kommune har fremlagt, viser
ikke at det er en særlig vanskelig situasjon på disse områ­
dene, eller en situasjon som er annerledes enn i resten av
kommunesektoren.
Når det gjelder det at den økonomiske situasjonen
skyldes hendelser utenfor Bergen kommunes egen kon­
troll, må jeg faktisk si at det er jeg ikke helt enig i. Jeg
tror at noen av grunnene til de store underskuddene i
Bergen kommune er mangel på kostnadskontroll, ikke en
situasjon som er særlig annerledes.
Så til de spørsmålene som er annerledes for Bergen
kommune, nemlig spørsmål knyttet til storbyproblema­
tikken. Det har vi for det første gjort noe med i innevæ­
rende budsjettår. Vi har i tillegg sagt at vi kommer tilba­
ke til det i storbymeldingen. Vi kommer også til å se på
spørsmålet knyttet til inntektsutjevning. Men det er nå en
gang slik at det inntektssystemet vi har, på enkelte områ­
der delvis er vedtatt mot min stemme, som tidligere stor­
tingsrepresentant fra Høyre, og det slår negativt ut for
Bergen.
Ranveig Frøiland (A): Eg takkar igjen for svaret.
Det er også slik at ein statsråd har fullt høve til å koma
til Stortinget med forslag om auka midlar til overføringar
til kommunane, men det ønskte ikkje denne stasråden å
gjera. Hadde Arbeidarpartiet sitt forslag vorte vedteke,
hadde Bergen kommune hatt 45 mill. kr meir å rutta med
i år. Det er viktige pengar.
Det er klart at i den situasjonen ein no er i, der storby­
ane har store utfordringar, må eg setja mi lit til at statsrå­
den den vil gjera noko med det i den storbymeldinga som
kjem. Men det er for dårleg i dag. Det vert for dårlege til­
bod. Eg er heilt ueinig med statsråden i at Bergen ikkje
har kontroll med sine kostnader. Både KOSTRA­tal og
anna har vist at Bergen kommune er veldig godt adminis­
trert, men kommunen har eit stort innbyggjartal og stor­
byproblem som ein ikkje har i mange andre kommunar i
dette landet. Difor må det verta storbymeldinga ein skal
satsa på, og då spør eg igjen statsråden: Vil ho gjera noko
for Bergen?
Statsråd Erna Solberg: Vi har meldt til Stortinget at
vi kommer med en melding om storbyspørsmål som
dreier seg både om måten vi skal ha en dialog og sam­
handling med storbyene på, fordi de har spesielle utford­
ringer, og om de kostnadskrevende utfordringene som
storbyene har.
Jeg er enig i at man må se nærmere på deler av inn­
tektssystemet, men det må sees i en helhet. Jeg kan ikke
gå inn og si at fordi jeg kommer fra Bergen, eller fordi
noen stortingsrepresentanter ber meg om det, skal jeg gi
mer penger til den byen, hvis man ikke objektivt sett kan
si at Bergen har kommet skjevere ut enn andre i det sys­
temet.
I tillegg vil jeg minne om at den siste rapporten fra fi­
nansbyråden i Bergen tilsier et underskudd på nærmere
250 mill. kr, så det ville ikke vært mangel på «kuttebe­
hov» også med representanten Ranveig Frøilands alter­
native budsjett for Bergen kommune.
Jeg mener nok at det fortsatt mangler noe på økono­
mistyringen, og jeg håper at Bergen kommune viser seg
mer delaktig i de omstillingsprosesser som mange andre
kommuner deltar i, enn det vi så langt har sett fra Bergen
kommunes side. Jeg tror de har et behov for å få tettere
kontroll med sin egen økonomi.
S p ø r s m å l 2 1
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kommunal­ og regionalminis­
teren:
«Statssekretæren i Kommunal­ og regionaldeparte­
mentet har offentlig uttalt at Troms og Finnmark fylker
bør slås sammen.
Er statsråden enig i sin statssekretærs uttalelse?»
Statsråd Erna Solberg: Bakgrunnen for statssekre­
tærens uttalelser er egne opplevelser med grenser som
skaper unødvendig byråkrati og byrder for innbygger­
ne, bl.a. grenseoverskridende næringsvirksomhet i det
området. Færre grenser, det gjelder både fylkes­ og
kommunegrenser, ville etter statssekretærens erfaringer
skapt færre hindringer og et enklere hverdagsliv for
mange av innbyggerne i de to fylkene det er snakk om.
Det er jeg enig i. Vi må som politikere arbeide for stør­
re enkelhet og mer effektiv bruk av ressursene enn det
vi gjør i dag.
Det som ligger fast som et utgangspunkt for både meg
og statssekretæren, er at sammenslutninger, både på fyl­
kesnivå og på kommunenivå, skal basere seg på lokale
initiativ og lokale myndigheters beslutninger. Men der­
med er det ikke sagt at vi som politikere ikke kan delta i
debatten om hensiktsmessigheten av dagens grenser. I
den konkrete saken uttaler statssekretæren seg på bak­
grunn av sin nære kjennskap til disse fylkene. Personlig
har jeg ikke noe spesielt synspunkt på om Troms og
Finnmark bør slå seg sammen. Det har jeg pr. i dag ikke
noe grunnlag for å mene noe om. Når statssekretær Eira
som politiker fra området initierer en slik debatt, synes
jeg det er positivt, for jeg tror vi trenger noen av disse de­
battene. Debatten skal foregå lokalt. Både regjering og
storting har understreket frivillighet, men det skal ikke
være til hinder for at en debatt faktisk startes.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Forstår statsråden
at uttalelser fra en statssekretær må forstås som Regjerin­
gens syn, og at en slik uttalelse som den jeg refererte til,
skaper usikkerhet om omlegging av alt fra fylkesmanns­
embetet til andre regionale statsfunksjoner i de berørte
fylkene? Eller er det slik at uttalelser fra statssekretærer

5. feb. -- Ordinær spørretime
Trykt 20/2 2003
2003
1754
under statsråd Solberg er å forstå som personlige ytringer
og ikke som departementets og Regjeringens syn?
Statsråd Erna Solberg: Det er faktisk slik at også i
denne regjeringen er det rom for at statssekretærer, på lik
linje med mange tidligere statssekretærer, med bakgrunn
i et bestemt område kan delta i en politisk debatt og ha
politiske synspunkter som ikke er stemplet og sanksjo­
nert av en statsråd.
På dette området har Regjeringen hele tiden under­
streket frivilligheten. Vi har hele tiden understreket be­
hovet for at man tar den lokalpolitiske debatten, og beho­
vet for at man har brukernes, innbyggernes, hensyn i fo­
kus.
Jeg kommer aldri til å overprøve statssekretærers inn­
spill og synspunkter i en debatt. I så måte har kanskje
Høyre en annen organisasjonsmessig kultur enn det Ar­
beiderpartiet tradisjonelt har hatt. Det er jo en kjent sak at
den demokratiske sentralismen er noe mer rotfestet i Ar­
beiderpartiet enn den har vært i Høyre. Vi mener at man
kan delta i en lokal debatt og initiere en slik en, uten at
det betyr at den blir en offentlig stemplet sak som da
nødvendigvis er Regjeringens politikk.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Kan statsråden da
klargjøre når en statssekretær uttaler seg om Regjerin­
gens syn, og når statssekretæren synser på egne vegne? I
dette tilfellet har statssekretæren gitt uttrykk for et syns­
punkt som må antas å være svært kontroversielt, og som
ligger under hans departements ansvarsområde. Er det da
slik at man for ettertiden skal se bort fra statssekretærens
uttalelser på områder under Kommunaldepartementet?
Statsråd Erna Solberg: Nei, det skal man ikke, men
man skal kanskje la være å være så ekstremt opptatt av at
dette er saker som på ethvert tidspunkt bare skal ses i lys
av at det er Regjeringens politikk. Jeg mener at politikere
skal delta i den lokale debatten. Jeg må minne om at
statssekretæren gav uttrykk for dette som et personlig
synspunkt i et bredt anlagt intervju, i en bisetning som
ble valgt ut og gjort til en stor sak av det medium som in­
tervjuet ham.
Jeg tror ikke vi får gode politikere, verken som stats­
sekretærer, regjeringsmedlemmer eller i Stortinget for
den saks skyld, hvis vi skal båndlegge enhver politisk de­
batt slik at alle blir overforsiktige med hva de sier, fordi
det kan mistolkes eller oppfattes på annen måte.
S p ø r s m å l 2 2
Ola T. Heggem (Sp): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Under familie­, kultur­ og administrasjonskomite­
ens reise til Eide kommune ble det ved Svanviken Statli­
ge Mottak gitt en grundig orientering om konsekvensene
av endret regelverk for norskopplæring for asylsøkere
som trådte i kraft fra 1. januar 2003. Dette har medført
økt passivitet i hverdagen og mistrivsel blant asylsøker­
ne.
Hvordan vurderer statsråden denne situasjonen, og
hva vil statsråden gjøre for å sikre at asylsøkere i mottak
får et verdig tilbud å fylle hverdagen med?»
Statsråd Erna Solberg: I en situasjon der Regjerin­
gen har måttet foreta prioriteringer i forhold til forde­
ling av ressursene, mener vi det er viktigst å prioritere
dem som skal bli i landet, i forhold til norskundervis­
ning. Denne prioriteringen har Stortinget gitt sin tilslut­
ning til, ettersom forslaget om å ta bort norskundervis­
ningen til asylsøkere inngikk i forslaget til statsbudsjett
for 2003.
Blant asylsøkere som kommer til Norge i dag, er det
om lag 80 pst. som ikke får innvilget opphold. Disse skal
reise hjem. Regjeringen ser det ikke som hensiktsmessig
å bruke store ressurser på norskundervisning til så mange
personer som likevel ikke skal bli i Norge. Asylsøkere
har heller ikke en lovfestet rett til et tilbud om norsk­
undervisning. For 2003 er det likevel bevilget 4,8 mill. kr
til aktivitetstiltak i mottak som en følge av bortfallet av
norskopplæring til asylsøkere. De som har fått innvilget
oppholdstillatelse, men som fortsatt blir boende i mottak
i påvente av bosetting, skal få norskopplæring som nå.
Regjeringen velger å bruke ressursene på dem som
har fått opphold i Norge. Som et ledd i denne satsingen
arbeider vi for å gjøre norskopplæringen til en rett og en
plikt for den enkelte. Regjeringen har også foreslått å
lovfeste en ordning for nyankomne innvandrere som
kombinerer et introduksjonsprogram med en introduk­
sjonsstønad. Det er kommunene som får ha ansvaret for
ordningen, og som får en plikt til å tilby et individuelt til­
passet introduksjonsprogram til nyankomne innvandrere
med behov for grunnleggende kvalifisering. Målet med
introduksjonsordningen er å gi nyankomne innvandrere
en effektiv og hensiktsmessig overgang til yrkeslivet
eller ordinær utdanning. En del kommuner har allerede
innført tilsvarende ordninger, mens det i lovforslaget er
foreslått å gjøre ordningen obligatorisk fra 1. september
2004.
Avslutningsvis vil jeg vektlegge at mange asylsøkere
med antatt grunnløse søknader har kort oppholdstid i
mottak. Utlendingsdirektoratet praktiserer nå en differen­
siert behandling av asylsøknader og fokuserer på rask be­
handling av dem med antatt grunnløse søknader. Slike
personer prioriteres også for uttransportering.
Ola T. Heggem (Sp): Under besøket i Eide kommu­
ne kom det klare meldinger både fra politisk og adminis­
trativ ledelse, fra ledelsen på mottaket og ikke minst fra
søkerne. I Eide har det vært en ganske sterk kommunal
satsing på dette. De har satset på kompetanse, og de har
bygd opp en internasjonal skole rundt dette. Norskunder­
visningen lå definitivt i botnen for denne kompetanse­
satsingen.
Jeg deler statsrådens syn på at det er viktig å få ned
saksbehandlingstiden, og er glad for at det blir sagt. Fak­
tum er at det fortsatt går ganske mange måneder og fak­
tisk år. Resultatet er at de snur døgnet. De tar barna ut av
barnehage og det blir gnisninger. Liknende signal har vi

Forhandlinger i Stortinget nr. 116
5. feb. -- Ordinær spørretime
S 2002--2003
2003 1755
(Heggem)
fått fra Nord­Trøndelag, der ca. 10 pst. av søkerne i dag
har tilfredsstillende norskundervisning.
Jeg tenkte ikke å dra opp en debatt om innvandrings­
politikken generelt -- det var ikke min hensikt -- men
norskundervisningen er fundamental, og som statsråden
sier, er det ca. 20 pst. som får opphold. Da er mitt spørs­
mål: Er muligheten for skikkelig integrering for disse
20 prosentene på en måte ofret gjennom dette vedtaket?
Det er tross alt 20 pst. som skal være i Norge. Deler
statsråden det synspunktet?
Statsråd Erna Solberg: Nei, jeg mener faktisk at de
sett av tiltak vi setter i verk, innebærer en mye mer syste­
matisk og kraftig oppfølging av dem som skal bli bosatt,
enn det som tidligere har vært tilfellet. Blant annet er et
av de viktigste tiltakene å gi en komprimert og god
norskopplæring. Jeg har lyst til å gjøre oppmerksom på at
vi i mange år har fått sterke signaler om at opplæringen i
norsk for asylsøkere har vært vanskelig fordi man i klas­
sene har hatt personer som sitter med avslag, som ikke
har vært motivert til å delta i undervisningen, og som har
vært uromomenter, slik at kvaliteten på bruken av disse
midlene heller ikke har vært god mange steder.
Det vi kommer til å gjøre, er selvfølgelig å fokusere
sterkt på norskopplæring med én gang de har fått positive
vedtak. Jeg har lyst til å kommentere én ting når det gjel­
der den lange tiden man sitter på mottak. Mange av dem
som sitter lenge, har fått avslag og sitter og venter på kla­
gebehandlingen sin. Akkurat den gruppen har faktisk en
veldig lav motivasjon for å delta i dette.
Ola T. Heggem (Sp): Statsråden minner om aktivise­
ringstiltakene og potten til det på 4,8 mill. kr. Jeg er også
kjent med at det er kommuner som har hatt søknad inne
ganske lenge, og som ennå ikke har fått svar. Nå skriver
vi faktisk februar, og det er iallfall gått én måned.
Mitt håp gjennom å bringe dette inn i stortingssalen
var for det første å finne løsninger slik at norskundervis­
ningen kan starte opp senest i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett til våren, og for det andre å påskynde at
de midlene som faktisk er bevilget, blir stilt til disposi­
sjon snarest. Kan statsråden love i det minste iallfall å
vurdere muligheten for at dette faktisk kan skje?
Statsråd Erna Solberg: Stortingsflertallet har vedtatt
et budsjettopplegg for 2003. Jeg vil ikke stå i denne sal
og si at vi skal revurdere eller endre dette. Budsjettopp­
legget for 2003 var altså en vurdering av hvordan vi best
kunne bruke pengene. Skulle vi hatt mer penger knyttet
til integreringstiltak, var ikke dette det området jeg ville
startet på først. Vi har mange områder det er behov for å
gjøre dette bedre på. Derfor vil jeg ikke legge opp til at vi
i revidert nasjonalbudsjett skal reversere et vedtak som
altså har fått flertall i det budsjettet vi har fremforhandlet
med andre partier.
Når det gjelder tildelingen av midlene til aktivitetstil­
skuddet som er lagt inn, skal vi sørge for at det blir utbe­
talt raskest mulig. Det er nok mulig at vi i fremtiden må
se mer på hvilket dagtilbud vi skal legge opp til. Det er
ikke sikkert at det skal være norskopplæring. Det er mu­
lig at vi skal utvikle den biten som går på å gi andre typer
aktivitetsopplegg, bedre i fremtiden. Det kan vi komme
tilbake til, men jeg tror ikke den måten norskopplæringen
har vært organisert på, eller det å gi slik opplæring til alle
asylsøkere som kommer, har vært riktig.
S p ø r s m å l 2 3
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg vil stilla fylgjande
spørsmål til forsvarsministeren:
«Kystradar Sør er lagt ned». -- eller rettare sagt: ved­
tatt lagt ned. «Kystradartenesta i denne landsdelen er vik­
tig, ikkje berre for Forsvaret, men også for Kystverket,
redningstenesta, Tollvesenet og i samband med miljø­ og
grenseovervaking.
Kan statsråden opplysa om Regjeringa har alternative
planar for denne radartenesta?»
Statsråd Kristin Krohn Devold: Kystradar Sør ble
bygd på 1960­tallet ut fra helt andre militære behov enn
dem Forsvaret har i dag. En vesentlig andel av kostnade­
ne knyttet til etableringen av Kystradar Sør ble dessuten
dekket av NATO.
Slik det fremgår av St.prp. nr. 55 for 2001­2002 fore­
slo Regjeringen å legge ned Kystradar Sør. Det var fordi
denne kystradarkjeden nærmer seg slutten av sin tekniske
levetid og hadde liten operativ verdi for Forsvaret i dag.
Denne radarkjeden gav heller ikke fullstendig dekning
langs hele kysten av Sør­Norge. Jeg vil dessuten påpeke
at ingen sivile etater har benyttet informasjon direkte fra
Forsvarets kystradarkjede.
Beregninger viser at en modernisering og utbygging
av Kystradar Sør vil kreve betydelige investeringer.
NATO er ikke villig til å bidra til finansiering av en slik
oppgradering, og andre prosjekter gis langt høyere priori­
tet fra Forsvarets ledelse. Ut fra en helhetlig vurdering
kom Regjeringen derfor fram til at en utvidelse og mo­
dernisering av radarkjeden ikke kunne prioriteres i for­
hold til andre og mer kritisk viktige omstillings­ og mo­
derniseringsprogrammer i Forsvaret. Stortinget sa seg
enig i dette den 19. juni i fjor, gjennom Innst. S. nr. 232
for 2001­2002 som gav sin tilslutning til forslagene i
St.prp. nr. 55.
Regjeringen har dermed ikke alternative planer for
Kystradar Sør. Forsvaret har imidlertid en rekke ressur­
ser som bidrar til verdifull overvåking av kysten. I tillegg
til fly­ og fartøysressurser omfatter dette bl.a. elektronis­
ke sensorer, satellittbilder og kystovervåkingssystemet
COSS, Coastal Operations and Surveillance System.
Regjeringen vil dessuten gjennomføre flere tiltak for å
sikre bedre overvåking av kysten. Ved utbygging av nett­
verk for automatisk identifisering av skip, AIS, i 2003--
2004 legges det til rette for overvåking av AIS­pliktige
skip langs hele kysten.
Videre ønsker Regjeringen å utvide territorialfarvan­
net fra 4 til 12 nautiske mil, noe som åpner for at vi kan
utøve kontroll av skipstrafikken i et større geografisk
116

5. feb. -- Referat 2003
1756
område. I tillegg vurderes det nå om det skal etableres en
felles sivilmilitær billedoppbyggingssentral som vil kun­
ne motta informasjon fra både sivile og militære overvå­
kingsressurser. Overvåking av norskekysten er en sam­
funnsoppgave som i så fall vil kreve økonomiske og
praktiske bidrag fra en rekke sivile så vel som militære
aktører.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg takkar statsråden for
svaret.
Eg har stor forståing for at ein ikkje vil satsa vidare på
teknisk utstyr som er utslite, og som i tillegg kanskje er
forelda. I svaret nemner statsråden ei rekkje moderne og
teknisk avanserte ressursar som på ulikt vis kan bidra til
overvakinga av kysten. Det er interessant. For i tillegg til
Forsvarsdepartementet er det fleire departement med
sine underliggjande etatar som bør ha stor interesse av ei
dekkjande og effektiv kystovervaking. Eg nemner som
eksempel miljøovervaking, grenseovervaking, rednings­
tenesta, fiskerioppsyn og tolletaten sine behov. Mitt til­
leggsspørsmål vert då: Er det eller vil det bli teke initiativ
til for det fyrste å få klarlagt alle dei behova og interesse­
ne som knyter seg til overvaking av kysten vår, og for det
andre å få klarlagt korleis tilgjengelege ressursar kan ut­
nyttast så effektivt som mogleg, og om dei ressursane
som er tilgjengelege, er tilstrekkelege i forhold til det to­
tale behovet?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg er glad for at
spørsmålsstilleren her nettopp trekker fram alle de ulike
departementer som er berørt, og som har behov knyttet til
kystovervåkning. Det pågår et tverrdepartementalt pro­
sjekt i Regjeringen knyttet til en eventuell etablering av
en felles sivilmilitær billedoppbyggingssentral. Forsvars­
departementet er i dialog med berørte departementer,
særlig Justisdepartementet og Fiskeridepartementet, med
sikte på å utarbeide et utkast til notat og mandat. For­
svarsdepartementet vurderer også om en slik sivilmilitær
billedoppbyggingssentral f.eks. kan legges til LDKN
hvis interessen for et spleiselag mellom ulike departe­
menter skulle vise seg å være til stede.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg takkar igjen for sva­
ret, som gjev grunn til både tryggleik og optimisme.
Noreg har mykje kyst, og kysten betyr mykje for na­
sjonen. Derfor er kystovervaking viktig. Det har skapt ei
viss uro at Kystradar Sør ville verta avvikla, men eg kon­
staterer at dette ikkje betyr ei svekt overvaking av kysten,
snarare tvert imot. Eg tolkar svaret slik at me kan sjå for
oss ei modernisert kystovervaking som tek vare på dei
ulike behova som ein har langs kysten. Så eg takkar igjen
for svaret.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Da føler jeg bare
behov for å legge til at vi allerede i dag har noe som heter
KYBAL. Det er en oppgave som er lagt til LDKN, og
som handler om kystberedskap og aksjonsledelse ved
fare for ulykker og akutt forurensning til sjøs. Hvis vi tar
utgangspunkt i dette arbeidet og det arbeidet som er
iverksatt for å identifisere andre departementer som har
fellesinteresse med Forsvaret for å trygge sikkerheten på
kysten, har vi muligheter til å kunne tjene brede sam­
funnsinteresser, og med den eventuelle billedoppbyg­
gingssentralen gi økt trygghet for det som jeg oppfatter at
spørsmålsstilleren er opptatt av, nemlig å kunne sikre oss
mot både miljøkriser og andre kriser langs den lange kys­
ten vår.
S p ø r s m å l 2 4
Fra representanten Inger S. Enger til miljøvernminis­
teren:
«Miljøbil Grenland AS har utvikla et konsept på el­
biler. Batteritypen de benytter, har unntak fra EUs regel­
verk fram til 2005. Utvikling av nytt, forurensningsfritt
batteri er mulig hos SINTEF i Trondheim, men det koster
10 mill. kr. Firmaet har skaffa 7 mill. kr fra private aktø­
rer. Søknad til Forskningsrådet rett før jul gav negativt
resultat. Å skrinlegge dette nasjonale miljøtiltaket ville
være ille.
Hva kan statsråden gjøre for at Miljøbil Grenland AS
ikke skal møte veggen rett før mål?»
S p ø r s m å l 2 5
Fra representanten Øyvind Korsberg til miljøvern­
ministeren:
«Etter utvidelsen av Dovrefjell­Sunndalsfjella nasjo­
nalpark har 40 hytter ved Snøfjellstjønnin fått begrense­
de atkomstmuligheter. Hytteeierne nektes bl.a. å vedlike­
holde en gammel atkomstvei, da det fryktes at den skal
brukes mer. Dette er Oppdal kommune uenig i. Veien er
normalt stengt for uvedkommende. Hytteeierne får nå
begrenset glede av hyttene og naturen i området.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at vernearbeidet
tilpasses eksisterende bruk?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste
spørretime.
Da skulle vi være ferdige med de spørsmålene som
det var mulig å få stilt i dag.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.30.