29. jan. -- Muntlig spørretime 2003
1684
Møte onsdag den 29. januar kl. 10
President: K a r i L i s e H o l m b e r g
D a g s o r d e n (nr. 44):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 10)
2. Referat
Presidenten: Representanten Ingvild Vaggen Malvik
vil framsette et privat forslag.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg vil på vegne av
Hallgeir H. Langeland, Åsa Elvik, Inge Ryan og meg
selv sette fram forslag om at det for å redusere landets
samlede elektrisitetsforbruk stilles krav til energieffekti­
vitet for sluttbrukerteknologier som elektriske apparater,
maskiner og utstyr.
Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil fram­
sette et privat forslag.
Arne Sortevik (FrP): Jeg vil ta opp et annet tema.
På vegne av representanten Ursula Evje og meg selv
fremsetter jeg forslag om å gjennomføre folkeavstem­
ning hvor spørsmålet om et eventuelt skille mellom stat
og kirke avgjøres.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende vil møte til
muntlig spørretime:
-- statsminister Kjell Magne Bondevik
-- statsråd Kristin Krohn Devold
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Jens Stoltenberg.
Jens Stoltenberg (A): Jeg har et spørsmål til statsmi­
nisteren.
FN har i hele etterkrigstiden vært en hjørnestein i
norsk utenriks­ og sikkerhetspolitikk. Vi har ønsket å
styrke FNs rolle og forsikre oss om at bruk av makt inter­
nasjonalt skal forankres i FNs organer, i FNs sikkerhets­
råd. Nå føler mange uro for en ny krig i Irak. Derfor er
det viktig at vi klart advarer mot militæraksjoner mot
Irak uten forankring i Sikkerhetsrådet, og det er viktig at
vi gjør det klart at Irak må samarbeide, og at våpenin­
spektørene får gjort sin jobb. Samtidig må Norge gjøre
en selvstendig vurdering av det materialet våpeninspek­
tørene finner, og hva vi mener FN bør gjøre og vedta.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Hva er Norges
vurdering så langt av de informasjoner og de rapporter
våpeninspektørene har lagt fram for FN?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: La meg først
slå fast ut fra det Arbeiderpartiets leder nå sa, at det ser ut
til at vi er helt på linje når det gjelder hvordan denne sa­
ken skal håndteres. Vi er enige om betydningen av FN,
og at en eventuell militær aksjon må forankres i folkeret­
ten og i vedtak i Sikkerhetsrådet. Det er dessverre ikke
alle som i debatten har denne klare holdning som
Stoltenberg nå gav uttrykk for, noen ser ut til å forhånds­
konkludere uten å bry seg om FNs behandling. Det vil
etter mitt syn kunne øke faren for krig. Vi er glade for at
Arbeiderpartiet i så måte er helt på linje med Regjerin­
gen.
Vi er også enige i, og det har vi gitt uttrykk for, at
Norge selvsagt må fatte en selvstendig konklusjon etter
behandlingen i FNs sikkerhetsråd. Men å gjøre det nå, vil
dels lette presset på Saddam Hussein, så han kan se seg
fri til å utvikle masseødeleggelsesvåpen, og dels vil det
selvsagt legitimere at andre land, som USA, heller ikke
bryr seg om FN. Det vil etter mitt syn øke faren for krig,
og derfor er det en aktiv, selvstendig norsk politikk at vi
følger FN­sporet.
Når det gjelder det som Stoltenberg spurte om, en vur­
dering av rapporten fra inspektørene så langt, er det en
blanding av godt og dårlig. Irak har samarbeidet når det
gjelder prosess og det å kunne få se de stedene og foreta
de inspeksjonene inspektørene ønsker. Men Irak har
dessverre ikke samarbeidet når det gjelder det å gi svar
på og dokumentere viktige spørsmål som har med masse­
ødeleggelsesvåpen å gjøre. Det er f.eks. uklart hvordan
det står til når det gjelder kjemiske våpen og produksjon
og bruk av nervegass. Det er dessverre uklart når det
gjelder biologiske våpen og 8 500 liter miltbrann. Det er
dessverre også uklarheter når det gjelder Iraks behold­
ning av raketter, både når det gjelder SCUD­raketter, og
det at de trolig har testet to nye rakettyper utover den til­
latte grense på 150 km.
Jens Stoltenberg (A): Jeg takker for svaret.
Det er helt riktig at Arbeiderpartiet er enig med Regje­
ringen i at det er viktig at vi legger folkeretten til grunn,
og at vi styrker og bygger opp om det arbeidet FN gjør.
Det er også viktig at vi forsøker å ta vare på den brede
enigheten i forsvars­ og sikkerhetspolitikken det tradisjo­
nelt har vært i Norge. Vi var kritiske til og vi mente at
Regjeringen nølte lenge før den var klar i spørsmålet om
det trengtes en ny behandling i Sikkerhetsrådet, en ny re­
solusjon. Det tok tid før Regjeringen var klar på det
spørsmålet. Vi mente også at Regjeringen nølte lenge før
man klart advarte USA mot ensidige militære operasjo­

29. jan. -- Muntlig spørretime
2003 1685
ner. Nå mener vi holdningen er klarere, og vi er glade for
det. Det bidrar også til en nødvendig enighet.
Det er riktig at det ikke er tid nå for å konkludere, men
det er samtidig viktig at det utenrikspolitiske apparatet,
norske myndigheter, bearbeider materialet som forelig­
ger, for på et tidspunkt å gjøre den selvstendige vurderin­
gen som må foretas til slutt.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det blir selv­
sagt gjort. Vi jobber uavkortet med det vi får inn av in­
formasjon og materiale både fra FN og fra andre land, og
vi vil på det grunnlaget og på basis av en FN­ behandling
ta et selvstendig standpunkt, selvsagt i konsultasjoner
med Stortinget.
Jeg er ikke enig i at vi har nølt lenge. Ny behandling
og vedtak i Sikkerhetsrådet har vært vår holdning hele ti­
den. Det ligger for øvrig også i resolusjon 1441, som jo
avslutter med å si at inspektørenes rapport skal tilbake til
Sikkerhetsrådet. Derfor forbauser det meg desto mer at
noen partier i denne sal ikke vil følge resolusjon 1441 om
å avvente denne tilbakerapporteringen, som bare så vidt
har begynt.
Regjeringens holdning er klar. Vi advarer USA mot
såkalt alenegang, altså å gå til krig mot Irak alene eller
med noen andre land uten en forankring i folkeretten og
vedtak i Sikkerhetsrådet.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Kristin
Halvorsen.
Kristin Halvorsen (SV): Det er vel kanskje SV stats­
ministeren ikke forstår i denne saken når han er inne på
at ikke alle vil rette seg etter en mulig resolusjon om
krig, eller lydig vil følge USA hvis de finner ut at de skal
gå til krig alene.
Det som er ulykkelig i denne saken, er at verden har
sklidd inn i en situasjon hvor den eneste mulige utgang
kan være en krig mot Irak. Norge er medansvarlig, for vi
har sittet i Sikkerhetsrådet og vært med på de resolusjo­
nene som har begynt å true med krig, og som har legiti­
mert den styrkeoppbyggingen som USA nå har foretatt i
Golfen, noe som gjør det vanskelig for Bush å reise hjem
uten en klar seier.
Vår holdning er at det verst tenkelige utfallet i forhold
til krisen i Irak er en krig. Det gambler med verdensfre­
den, det gambler med situasjonen i Midtøsten -- det tren­
ger en despot som kan være troende til å bruke eventuelle
masseødeleggelsesvåpen hvis han har det, opp i et hjør­
ne.
Mener Bondevik at det verst tenkelige utfallet i Irak er
en krig?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: For det førs­
te må jeg gjøre det klart, siden Kristin Halvorsen tydelig­
vis misforstod, at vi vil ta en selvstendig vurdering etter
en behandling i FN. En følger ikke slavisk et FN­vedtak.
Men det er klart at taler verdenssamfunnet med én klar
stemme, skal det mye til å gå en annen vei. Men vi skal
-- og det sa jeg i mitt forrige svar -- ha en selvstendig kon­
klusjon etterpå.
Det er også totalt misvisende og etter mitt syn grov
propaganda å si at vi uten videre lydig vil følge USA. Vi
har hatt vår selvstendige linje. Vi har gitt våre synspunk­
ter til USA. Vi bad dem innstendig om å samarbeide med
FN, for det var lenge uklart. Det har USA så langt gjort.
Om de vil gjøre det i oppfølgingen, gjenstår å se. Jeg tror
heller derfor ikke eneste mulige utgang er krig. En mulig
utgang er at Saddam Hussein samarbeider med FN og in­
spektørene. Det er den sikreste måten å unngå det på.
Jeg tror vi i dag skal være litt forsiktige med å konklu­
dere med hva som er det verst tenkelige. En krig har gru­
fulle konsekvenser, først og fremst lidelser, og destabili­
sering av regionen. Men Saddam Hussein har tidligere
vist at han kan bruke masseødeleggelsesvåpen. Har han
det, og bruker han dem i et enda større omfang enn tidli­
gere, kan det bli en katastrofe som vi ikke ser enden på.
Presidenten: Åslaug Haga -- til oppfølgingsspørsmål.
Åslaug Haga (Sp): Statsministeren har vært svært
sparsommelig med å gi vurderinger knyttet til en even­
tuell krig i Irak. Han har stort sett holdt seg til prosedyre,
og vi hører nå fortsatt mantraet: FN­sporet. Problemet
med FN­sporet er at USA har tatt FN som gissel. Presi­
dent Bush sier at gjør dere ikke som USA vil, går vi ale­
ne til krig mot Irak. President Bush sier at gjør ikke Sik­
kerhetsrådet som USA vil, gjør FN seg sjøl irrelevant.
Dette er en form for utpressing. Og USA bryter faktisk
med mulitilateralismens grunnprinsipper, som noen av
oss er opptatt av. Vi kan risikere at USA truer seg fram
til et vedtak i Sikkerhetsrådet uten at det representerer
den kollektive visdommen i rådet.
Mitt spørsmål er: Mener statsministeren at USA kjø­
rer et akseptabelt løp i FN, og at det spillet som nå fore­
går i Sikkerhetsrådet, er FN verdig?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Hvis USA
skulle bryte med mulitilateralismen, gjør i hvert fall re­
presentanten Åslaug Haga det. Og det er det som over­
rasker meg mest, hun som alltid har talt for å styrke ver­
densorganisasjonen FN. Nå vil hun ikke lenger bry seg
om hva Sikkerhetsrådet kommer til, i strid med intensjo­
nen i resolusjon 1441, som jeg trodde Senterpartiet stod
bak etter konsultasjoner i Stortinget. Dette overrasker
meg ganske sterkt.
Det er også fullstendig galt å snakke om mantraet FN­
sporet. FN­sporet er et aktivt standpunkt fordi vi vil styr­
ke FN, fordi vi mener at enkeltland ikke skal ta seg til
rette, ei heller USA. Men det er verdenssamfunnet som
skal legge føringer for hvordan denne saken skal behand­
les, og Norge skal deretter ta en selvstendig konklusjon.
Dette er ikke noe mantra. Dette er et aktivt standpunkt i
håp om å oppnå en fredelig løsning. Mitt syn er at Åslaug
Hagas linje øker faren for krig. Det tar bort presset på
Saddam Hussein. Det legitimerer at USA ikke bryr seg
om FN.

29. jan. -- Muntlig spørretime 2003
1686
Jeg har ikke nå noe behov for å dele ut karakteristik­
ker eller være kommentator, men hvis Åslaug Haga sier
at jeg har vært sparsommelig med vurderinger, har hun
fulgt noe dårlig med. Jeg har deltatt i opp til flere debat­
ter om dette og gitt utrykk for vurderinger. Men min rolle
som statsminister er ikke å være kommentator, det er å
føre Norges linje, og jeg er glad for at den har bred dek­
ning i Stortinget -- selv om den ikke har det hos represen­
tanten Haga.
Presidenten: Marit Nybakk -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Marit Nybakk (A): Jeg er glad for at statsministeren
understreker så sterkt at vi bør forsøke å få til en fredelig
løsning. Krig er og blir det absolutt aller verste som kan
ramme en befolkning. Det er en absolutt siste utvei som
kan brukes, og som skal brukes, etter at alle utveier er
brukt, både diplomatiske og andre virkemidler. Vi er
selvfølgelig bekymret alle sammen. Det norske folk er
bekymret, og vi må gjøre det vi kan for å unngå krig, og
ikke minst styrke FN, som vi alltid har gjort.
Jeg vil spørre statsministeren igjen hva han gjør nå
underveis for å styrke FN­sporet, og for at det skal fort­
sette videre. Og hva gjør den norske regjeringen for å
holde kontakt med våre allierte, våre nærmeste, og andre
medlemmer av Sikkerhetsrådet for å bidra til at FNs po­
sisjon, uansett utfall, ikke blir svekket?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: For meg -- og
jeg har tenkt gjennom denne saken grundig ut fra en etisk
synsvinkel, det gjorde jeg også i forbindelse med situa­
sjonen i Kosovo og i Afghanistan -- er bruk av militær
makt den absolutt aller siste utvei etter at alle andre er
prøvd. Politiske, diplomatiske og alle mulige utveier må
prøves før en griper til noe så alvorlig som militær makt­
bruk. Det må bare brukes hvis alternativet er verre -- vi
står ikke overfor ideelle valg -- og det skal Norge ha en
selvstendig vurdering av. Men det er viktig at vi også vet
hva FNs sikkerhetsråd mener. Da må vi også tenke -- slik
jeg lærte i min studietid, og som er viktig -- konsekvens­
etisk; altså etikk er ikke bare å ha en norm og et mål, det
er også å vurdere konsekvensen av det en gjør og ikke
gjør. Det å ikke følge FN­sporet nå kan øke faren for
krig, og det er for meg etisk uakseptabelt. Derfor følger
vi FN­sporet.
Hva gjør vi så? Vi jobber aktivt i FN, selv om vi ikke
lenger er medlem av Sikkerhetsrådet. Vi har kontakt med
våre nærmeste allierte -- senest i går hadde vi det -- og
gjør gjeldende de norske synspunkter aktivt i denne fa­
sen. Ingen skal være i tvil om at vi er aktive. Vi er ingen
passive etterplaprere etter USA eller andre, som noen har
fått seg til å insinuere. Men heldigvis ikke representanten
Nybakk, som er på linje med oss.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg har et spørsmål til statsmi­
nisteren om det kommende lønnsoppgjøret.
I fjor i lønnsoppgjøret medførte resultatet en drama­
tisk vekst i kostnadene til norsk næringsliv og kommune­
ne fordi det ikke var noe inntektspolitisk samarbeid, som
Fremskrittspartiet den gang forgjeves prøvde å foreslå. I
år er det et inntektspolitisk samarbeid og kontakt mellom
Regjeringen og partene. Og jeg har nå merket meg at
LOs forbundsleder i Fellesforbundet, Kjell Bjørndalen,
har begynt å kopiere Fremskrittspartiets synspunkter.
Han sier i Dagens Næringsliv i dag:
«Hvis vi går inn med tradisjonelle lavlønnstillegg i
vår, kan det stimulere til at flere flytter produksjonen
til Litauen og andre land. Jeg har derfor lansert ideen
om at man gir skattelettelser i stedet for lavlønnstil­
legg.»
Er Regjeringen i det inntektspolitiske samarbeidet
innstilt på å bringe på banen tilbud om skattelettelser,
f.eks. økte bunnfradrag, som har en sosial god profil, og
eventuelle avgiftsendringer for å begrense kostnadsveks­
ten for næringslivet og muligens få til et nulloppgjør?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: For det førs­
te tror jeg det er veldig viktig at vi får i stand et inntekts­
politisk samarbeid ut fra situasjonen i norsk økonomi og
norsk næringsliv, fordi mange norske bedrifter, særlig
eksportrettede, sliter tungt med fare for tap av arbeids­
plasser. Derfor har Regjeringen allerede foretatt skatte­
lettelser -- i løpet av to år -- på 19 milliarder kr, hvorav
mesteparten til næringslivet.
Vi ser også nå gledeligvis at renten er på vei nedover.
Den er redusert to ganger etter budsjettforliket her i Stor­
tinget. Under den forrige regjering gikk den bare opp­
over, nå går den nedover, og ligger en prosent lavere enn
da vi overtok regjeringsmakten. Vi ser nå en tendens til
en redusert kronekurs, i hvert fall i forhold til euroen. Jeg
ser også at en sjeføkonom i Gjensidige NOR i dag utta­
ler:
«Jeg tror gjennomførte og forventede rentekutt er
en del av forklaringen på den svekkede kronen. Dess­
uten har både statsminister Bondevik og finansminis­
ter Foss sagt at de skal holde stramme budsjetter og få
ned lønnsveksten. Dette kan også ha bidratt.»
Så nå virker den økonomiske politikken etter hensik­
ten. Renten går ned, kronekursen er trolig på vei ned, og
vi styrker næringslivet i kampen mot ledigheten, som er
en hovedsak for Regjeringen. Men også et inntektspoli­
tisk samarbeid er viktig for å dempe lønnsøkningen, slik
at vi ikke kommer i utakt med utlandet. Som kjent, sik­
kert også for representanten Hagen, er Regjeringen alle­
rede enig med partene i arbeidslivet om grunnlaget for et
inntektspolitisk samarbeid, og det er avgitt en felles utta­
lelse fra Kontaktutvalget. Der er det nevnt en del elemen­
ter som grunnlag for et inntektspolitisk samarbeid. Vi
skal vurdere ytterligere økning av fradraget for fagfore­
ningskontingent, en skal gripe aktivt inn mot uønsket le­
derlønnsutvikling, en skal gripe inn mot uønsket deltids­
bruk, en skal følge utviklingen når det gjelder strømpri­
sen og eventuelle tiltak -- noen har allerede Regjeringen
iverksatt. Spørsmålet om direkte skattelettelser utover
dette er, så vidt jeg husker, ikke nevnt i denne erklærin­

29. jan. -- Muntlig spørretime
2003 1687
gen. Men det inntektspolitiske samarbeidet skal selvsagt
nå utvikles og materialiseres, og alle spørsmål som blir
reist av partene, vil vi selvsagt ta til vurdering.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg takker statsministeren for
svaret, som jeg synes kunne vært mye mer offensivt.
Det er helt klart at norsk næringsliv, og særlig konkur­
ranseutsatt sektor, sliter med sin konkurranseevne. Da er
det om å gjøre å ikke øke kostnadene. Norge har i mot­
setning til alle andre land et meget stort overskudd i sin
statsøkonomi, i sine statsbudsjetter. Vi har altså en mu­
lighet som andre land ikke har, til å sikre kjøpekraftut­
viklingen gjennom å redusere skatter og avgifter som er­
statning for å kreve lønnstillegg fra arbeidsgiver, det
være seg bedrifter i privat sektor eller kommunene.
Vil statsministeren kunne erklære at ja, Regjeringen
er innstilt på å vurdere dette dersom det reises et ønske
om det i det inntektspolitiske samarbeidet og i de møter
som også kommer til å være senere, slik at man gir et po­
sitivt signal allerede nå til konkurranseutsatt sektor -- og
ja, Regjeringen er innstilt på også å kunne gjøre endrin­
ger i skatter og avgifter for å sikre konkurranseevnen, og
derved trygge sysselsettingen?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det positive
signalet om et inntektspolitisk samarbeid og om å vurde­
re tiltak som partene reiser, har vi allerede gitt, gjennom
Kontaktutvalgets møte og erklæringen der. Det er nevnt
konkrete spørsmål i denne erklæringen, hvor -- så vidt jeg
husker -- det representanten Hagen nå tar opp, ikke var
nevnt. Vi baserer oss på denne erklæringen. På det
grunnlaget har bl.a. Landsorganisasjonen, som Bjørnda­
len jo representerer et viktig særforbund i, stilt seg bak
den erklæringen. Vi forholder oss til den. Det er klart at
kommer det opp ytterligere spørsmål under prosessen, vil
vi alltid vurdere dem.
Men vi skal også huske på at Regjeringen og stor­
tingsflertallet -- i forliket med Fremskrittspartiet -- jo alle­
rede, gjennom det vedtatte statsbudsjettet, har levert et
betydelig bidrag når det gjelder skattelettelser også for
lavtlønte. Det var en del av budsjettvedtaket for 2003,
som også det inntektspolitiske samarbeidet tar utgangs­
punkt i.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Rolf
Terje Klungland.
Rolf Terje Klungland (A): Det er nokså oppsikts­
vekkende at representanten Carl I. Hagen nå trykker Fel­
lesforbundet til sitt bryst, i og med at det er en organisa­
sjon som Fremskrittspartiet har programforpliktet seg til
å få fjernet.
Når det gjelder Regjeringens inntektspolitiske samar­
beid, har jeg et oppfølgingsspørsmål til statsministeren.
Det er jo slik at når en skal ha et samarbeid med noen, så
skal en samarbeide. Samtidig som Regjeringen legger
vekt på et inntektspolitisk samarbeid, legger de fram for­
slag i Stortinget som svekker arbeidstakerens rettigheter.
De vil utvide arbeidstiden, og de vil svekke stillingsver­
net, og vi vet at de på sikt også har et ønske om å svekke
sykelønnsordningen.
Spørsmålet mitt blir derfor: Vil statsministeren utvide
det inntektspolitiske samarbeidet til også å ta hensyn til
arbeidstakerne her i landet -- i forhold til de rettighetene
som de i dag har gjennom lovverket?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Regjeringen
og Stortinget tar selvsagt hensyn til arbeidstakernes ret­
tigheter. Arbeidsmiljøloven og andre lover er et sterkt
vern om norske arbeidstakeres rettigheter, og Regjerin­
gen har ingen planer om -- på noen som helst avgjørende
måte -- å svekke det.
Det kan være ulike syn på fleksibilitet når det gjelder
overtidsbestemmelser. Etter mitt syn representerer de
framsatte forslagene ikke noen svekkelse av arbeidsta­
kernes rettigheter. Vi har ingen langsiktige mål om å
svekke sykelønnsordningen. Vi er tvert imot inne i et
samarbeid om inkluderende arbeidsliv for å få ned den
sterke økningen i sykefraværet uten å gripe inn i syke­
lønnsordningen.
Et inntektspolitisk samarbeid forutsetter jo ikke at Re­
gjeringen slavisk må følge partene i arbeidslivet i ett og
alt -- og fratas enhver politisk oppfatning. Et inntektspoli­
tisk samarbeid forutsetter at vi kan ha ulikt syn på en del
spørsmål. Men likevel får vi i stand et inntektspolitisk
samarbeid, fordi dette er så viktig. LO har sagt seg beredt
til -- på tross av de tingene representanten Klungland
nevnte -- å gå inn i et inntektspolitisk samarbeid. Det er
vi glad for, det er en ansvarlig holdning.
Presidenten: Siv Jensen -- til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP): En viktig del av debatten om stats­
budsjettet i høst dreide seg om en viktig del av vår kon­
kurranseutsatte næring, nemlig skipsfarten. Der var også
skatt som virkemiddel helt sentralt for å få innført en netto­
lønnsordning for å styrke denne næringens konkurranse­
kraft i forhold til utlandet -- for så vidt akkurat det samme
som Bjørndalen tar til orde for, men denne gangen gjel­
der det lønnsoppgjøret.
Nå kan vi i avisen i dag lese at Regjeringen har ambi­
sjoner om å komme med en melding om norsk skipsfart
først våren 2004. Etter min vurdering er det en svært pas­
siv måte fra Regjeringens side å møte utfordringen i en
veldig utsatt næring på. Betyr dette -- sammen med de
signalene statsministeren nå gir -- at Regjeringen har
tenkt å møte utfordringene som hele det norske konkur­
ranseutsatte næringsliv sliter med, like passivt som det
statsministeren nå gir uttrykk for?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Statsministe­
ren har ikke gitt uttrykk for noen passiv holdning.
Det at Stortinget får en melding hvor en kan gå igjen­
nom de norske ordningene sammenlignet med konkurre­
rende lands ordninger, og ikke bare ta ut enkeltdeler av
andre lands ordninger -- et slags uttak på øverste hylle,
som noen gjør -- tror jeg er meget nyttig for debatten om
skipsfartens situasjon. Det ønsker vi å presentere for

29. jan. -- Muntlig spørretime 2003
1688
Stortinget, og jeg håper ikke at representanten Siv Jensen
vil ha seg det frabedt. Jeg tror det kan være nyttig både
for henne og for andre å få en analyse av skipsfartens
situasjon og sammenligne ordningene i Norge med ord­
ningene i andre land.
Det betyr ikke at Regjeringen ikke kan gjøre aktive
grep i mellomtiden, dersom situasjonen krever det. Vi
inngikk et budsjettforlik med representanten Jensens par­
ti i Stortinget før jul som gav noen vedtak og noen førin­
ger. Det følger vi selvsagt opp. Men i tillegg mener vi at
en slik analyse og en bred debatt som en melding gir
grunnlag for, er positivt.
Når det gjelder det konkurranseutsatte næringslivs
situasjon generelt, er Regjeringen ikke passiv. Vi fører
tvert imot en aktiv skatte­, bedrifts­ og næringspolitikk
for å trygge deres situasjon.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et spørs­
mål til statsministeren.
I natt -- norsk tid -- holdt presidenten i USA sin «State
of the Union»­tale, der han bl.a. sa at USA har bevis for
at det finnes en forbindelse mellom Saddam Hussein og
Al Qaida­nettverket, der han sa at USA ønsker å følge
det såkalte FN­sporet, men at de går alene hvis de ikke
får FN med seg mot Irak.
Vil den norske regjering kreve at USA umiddelbart
legger fram for FN og FNs sikkerhetsråd eventuelle be­
vis -- som de sier at de har -- på en forbindelse mellom
Saddam Hussein og Al Qaida, slik at krigens logikk ikke
siger enda mer inn i denne situasjonen og en kommer i
den håpløshet at krig kan bli konklusjonen -- nærmest
uansett?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: For det første,
bare for at det skal være helt klart: Vi advarer USA mot å
gå alene. Det er et selvstendig norsk standpunkt og i seg
selv et uttrykk for at vi ikke dilter etter USA eller andre
aktører i dette, som vi av og til beskyldes for.
Når det gjelder bevis, har presidenten i USA sagt -- så
vidt jeg forstod av nattens tale -- at hans utenriksminister
vil komme til Sikkerhetsrådet om en uke fra i dag, 5. feb­
ruar, og legge dette fram. Hvis USA mener at de trenger
den tiden på å tilrettelegge dette for FN, er det vanskelig
for meg her nå, uten å kjenne bakgrunnen for dette nær­
mere, å si at dette må de kunne gjøre i dag. Det blir selv­
sagt også et spørsmål om hva som ligger til rette for FNs
sikkerhetsråds behandling. Men det jeg er enig med re­
presentanten Halvorsen i, er at vi ikke må akseptere en
utvikling hvor det blir en slags krigens logikk som gjør at
det blir den eneste mulige utgang.
Vi må også huske på at den viktigste nøkkelen for å
unngå krig nå selvsagt ligger hos Saddam Hussein. Det
overrasker meg litt at enkelte i denne salen ikke synes å
være inne på den tanken i det hele tatt. Hvis Irak samar­
beider nå -- ikke med USA, men med FN og deres våpen­
inspektører på de punkter hvor Hans Blix sa at de ikke
hadde samarbeidet -- ved å gi svar på en del viktige
spørsmål omkring masseødeleggelsesvåpen, biologiske
og kjemiske, og også når det gjelder raketter, så kan vi
unngå en krig.
Nå må også mye av det internasjonale engasjementet
rette seg mot Irak og få dem til å forstå at FN på hele
1990­tallet har krevd et samarbeid fra Iraks side. De har i
lange perioder neglisjert det. I praksis kastet de våpenin­
spektørene ut av Irak i 1998. Nå er de kommet inn igjen.
Da må de samarbeide. Da kan vi få en fredelig utgang på
dette. Det er Regjeringens overordnede mål i denne situ­
asjonen.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg prøver å ta statsministe­
ren med det gode, men jeg må si at det holder hardt.
Vi har vært ute for en rivende utvikling i dette spørs­
målet bare i løpet av de siste ukene. Statsministeren be­
gynner å bli klarere og klarere i forhold til å berolige de
kreftene i eget parti, i Kirken og i norsk opinion som nå
er meget bekymret for at det kan bli en farlig krig i Irak.
Dette er reelle diskusjoner som SV i hele høst har prøvd
å få Regjeringen til å gå inn i. Da har vi fått ett svar, og
det er at nå følger Norge FN­sporet. Men vi har ikke fått
noe kjøtt og blod på beinet når det gjelder hva dette FN­
sporet faktisk inneholder.
Nå er statsministeren ute og sier at de som mener at
det er farlig å true med krig, er de som framprovoserer en
krig. Det synes jeg er meget grovt, særlig fordi statsmi­
nisteren er i ferd med å toe sine hender for det samme når
han sier som Tyskland og Frankrike, at Norge må ta selv­
stendig stilling, og at det selv om Sikkerhetsrådet skulle
gå inn for krig mot Irak, ikke er sikkert at Norge støtter
den. Er dette bare for å svare på Vårt Lands spørsmål,
slik at han kan berolige norske velgere, eller er det den
faktiske holdningen som Norge vil legge for dagen?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tror at når
det gjelder å trekke andres motiver i tvil, slik represen­
tanten Halvorsen i realiteten gjør, skal hun være litt for­
siktig. Hun står ikke tilbake for noen andre i så måte,
med de beskyldningene hun til tider har rettet mot Regje­
ringen.
Regjeringens linje har ikke blitt klarere og klarere,
den har faktisk vært den samme hele tiden. Debatten har
blitt mer intens i den senere tid. Derfor har også syns­
punkter kommet sterkere til uttrykk. Vi er akkurat like
bekymret for en krig som representanten Halvorsen. Jeg
ikke bare forstår den uroen, jeg deler den. Det er derfor
vårt arbeid nå er siktet inn mot fred. Men representanten
Halvorsen må tåle å høre at konsekvensene av ikke å vil­
le vente på FN betyr å ta bort presset på Saddam Hus­
sein, med fare for at han utvikler masseødeleggelsesvå­
pen, med katastrofale følger som en mulighet. Det må re­
presentanten Halvorsen tåle å høre. Hun må også tåle å
høre at det kan bety å legitimere at USA ikke lenger bryr
seg om FN -- det har vært et intenst arbeid for at USA
skulle følge FN­sporet. Konsekvensene må vi gjennom­
lyse også etisk, og de er etter mitt syn uhyre problematis­
ke, for å si det mildt.

29. jan. -- Muntlig spørretime
2003 1689
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Carl I.
Hagen.
Carl I. Hagen (FrP): La meg først på vegne av
Fremskrittspartiet si at vi stort sett deler vurderingene til
Regjeringen og er tilfreds med Regjeringens arbeid i
Irak­spørsmålet. Jeg tror også det er fornuftig og nyttig at
vi har en situasjon i Norge hvor de to største opposisjons­
partiene i hovedsak er enige med Regjeringen, slik at vi
står samlet -- bortsett fra noen partier. Det er i seg selv et
viktig moment for et lite land.
Så har det vært snakket om onder -- og krig er et onde.
Jeg er derfor veldig glad for at statsråden har understre­
ket at det er Saddam Hussein som her kan gjøre noe,
nemlig å sørge for at han fullt ut samarbeider med FN, og
at vi får en forsikring om at han ikke har masseødeleg­
gelsesvåpen. Det er nemlig et annet onde, som for mange
kan være like ille, nemlig at Saddam Hussein får fortsette
med å ture frem, har masseødeleggelsesvåpen og gjør
bruk av dem, eventuelt mot noen i eget område eller mot
Israel. Hele hensikten er jo å sikre at det ikke blir brukt
masseødeleggelsesvåpen.
Jeg vil gjerne spørre statsministeren om han er enig i
at det er en ganske klar målsetting å hindre at Saddam
Hussein får mulighet til å bruke masseødeleggelsesvå­
pen.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Hele FNs
holdning gjennom 1990­tallet, etter Golf­krigen i 1991,
har for det første tatt sikte på å få avdekket om Irak har
masseødeleggelsesvåpen, og for det andre å få en frede­
lig avvæpning av dem, hvis de finnes. Det har Sikker­
hetsrådets resolusjon 1441 forsterket. Dette er en over ti
år lang historie, som det også er viktig at alle i denne de­
batten tar innover seg.
FN­sporet er for det første selvsagt ikke noe mantra
for meg. Det er en realitet, en aktiv politikk, fordi vi tror
at det er det som gir den største sjansen for fred, og det
bidrar til å styrke FN. For det annet er ikke FN­sporet en
forberedelse til krig. FN­sporet er, som Hans Blix selv
sa, alternativet til krig, en siste mulighet for å prøve å
unngå krig. Det er derfor Regjeringen er så aktiv på den
linjen. Det forbauser meg at noen er motstander av den.
Krig har farlige konsekvenser -- lidelser, destabilisering
av regionen og uheldige konsekvenser for den israelsk­
palestinske konflikten. Derfor må vi søke å unngå krig.
Presidenten: Kjetil Bjørklund -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Kjetil Bjørklund (SV): En krig mot Irak kan føre til
en meget farlig internasjonal situasjon og destabilisere
hele regionen. En av våre allierte i NATO, Tyrkia, kan
raskt bli trukket direkte eller indirekte inn i krigen gjen­
nom sitt utstrakte utlån av baser og havner til USA.
Jeg vil spørre statsministeren om hva en slik situasjon
vil kunne bety for Norge som NATO­medlem. Vil dette
kunne bringe oss inn i krigen mot Irak nærmest via bak­
veien?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: La meg først
få si at jeg er enig med representanten Bjørklund i at krig
er en farlig situasjon -- bokstavelig talt en livsfarlig situa­
sjon -- og jeg tror vi i stor grad deler analysen av det. For
meg er det aller verste de menneskelige lidelsene det vil
påføre også sivile og uskyldige. Det vil kunne destabili­
sere regionen. Det vil, hvis det ikke er bred oppslutning
om den, kunne bety en splittelse i den internasjonale koa­
lisjonen mot terrorisme, og det kan ha ytterligere uheldi­
ge innslag i den israelsk­palestinske konflikt, som er
vanskelig fra før. Det deler vi. Det er derfor vi jobber ak­
tivt for å unngå denne utgangen, og det er hele Regjerin­
gens siktemål: en fredelig løsning.
Tyrkia er en alliert. Skulle de bli trukket inn, har vi to
artikler i NATO­pakten, artikkel 4 og artikkel 5 -- den
første gjelder retten til konsultasjoner, artikkel 5 er den
som har vært utløst tidligere hvis et land direkte blir an­
grepet. Det er klart at vi ikke kan lukke øynene for at det
kan skje, men vi må skille veldig klart mellom spørsmå­
let om FNs behandling og en eventuell militær konflikt i
Irak og hvordan det måtte gå for en alliert som måtte kre­
ve, be om, assistanse.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Åslaug Haga (Sp): Jeg skal også få stille et spørsmål
til statsministeren.
I den forrige runden her svarte ikke statsministeren på
mitt spørsmål, så jeg vil gjenta det. Mener statsministe­
ren at USA kjører et akseptabelt løp i FN, og at det spillet
som nå foregår i Sikkerhetsrådet, er FN verdig? Statsmi­
nisteren har kommentert mine synspunkter, han har kom­
mentert Senterpartiets synspunkter, og han har kommen­
tert sysnspunktene til opposisjonen i sin alminnelighet.
Men jeg ønsker altså å høre statsministerens vurdering av
det spørsmålet.
Så skal Regjeringa, som statsministeren prisverdig si­
er, foreta en sjølstendig vurdering av sin håndtering av
Irak­spørsmålet etter behandlingen i Sikkerhetsrådet. Jeg
vil gjerne få utfordre statsministeren på å høre hvordan
han veier hva man kan oppnå med en militær aksjon i
Irak, opp mot den risikoen en vil ta med et militært an­
grep. Jeg ønsker å høre substansen i den vektleggingen.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjel­
der USA, er det ikke slik at jeg deler alle USAs vurderin­
ger, og langt mindre alt som inngår i landets retorikk. Jeg
tror f.eks. at begrepet «ondskapens akse» er lite produk­
tivt for en tilnærming til de land som i så måte var karak­
terisert, selv om det er veldig mye å si både om Irak,
Nord­Korea og andre land som ble karakterisert på den
måten. Spørsmålet er: Hvordan nærmer vi oss disse lan­
dene for å søke å få i stand en fredelig løsning i de kon­
flikter som her er tilfellet? Jeg tror en kanskje skal være
litt forsiktig med å snakke om -- hvis jeg ikke hørte feil --
et spill i FN. Jeg har større respekt for det som foregår i
FN enn som så. Jeg tror at Sikkerhetsrådets medlemmer
tar dette på dypeste alvor. Det gjør i hvert fall også den
norske delegasjonen, som ikke lenger er medlem av Sik­

29. jan. -- Muntlig spørretime
Trykt 10/2 2003
2003
1690
kerhetsrådet. Jeg har så stor tro på FN­organisasjonen, at
de ikke lar seg diktere eller lar seg være et gissel av ett
land, USA, selv om det ikke er en helt uproblematisk
situasjon at vi står igjen med bare én supermakt. Det i
seg selv er en problematisk situasjon.
Så spør representanten om vi kan veie fordeler og
ulemper med en krig mot en annen løsning. Nå har jeg
langt på vei gitt de resonnementer allerede, og de kan
faktisk ikke fullføres før vi har fått den endelige rappor­
ten fra FN­inspektørene. Hvis de vet mer om det finnes
masseødeleggelsesvåpen der og om faren for bruken av
dem, er det noe som selvsagt veier veldig tungt. Den av­
veiningen kan vi ikke foreta før vi vet noe om det. Men
jeg har sagt at i forhold til en krig er det verste for meg
først og fremst de menneskelige lidelsene, fare for desta­
bilisering av regionen, splittelse av den internasjonale
koalisjonen mot terror hvis ikke den er samlet i en ak­
sjon, og effekten på den israelsk­palestinske konflikt. På
den andre siden står selvsagt faren for krig og de katast­
rofale følgene det måtte få hvis Saddam Hussein har
masseødeleggelsesvåpen, og bruker dem, som han har
vist før at han har gjort, både mot Iran og mot kurdere i
Nord­Irak.
Åslaug Haga (Sp): Et stort flertall av det norske folk
synes å være mot krig, med eller uten FN­mandat. Det
skyldes sjølsagt at det norske folk, lenge før statsministe­
ren nå i dag gjorde det, har poengtert en del av de proble­
mene som knytter seg til et militært angrep. Jeg tror hel­
ler ikke at det norske folk i sin alminnelighet ser at det er
noe akutt ved situasjonen i Irak nå som skulle tilsi et mi­
litært angrep. Så jeg ønsker statsministerens vurdering av
hva det er nå som er nytt, som gjør at det er nå man vur­
derer et militært angrep. Vi er jo nå i den lykksalige situ­
asjonen at våpeninspektørene er inne. I forrige runde job­
bet de i flere år. Nå har vi bare gitt dem et par måneder.
Spørsmålet mitt er: Hva er det som skulle tilsi at situasjo­
nen er akutt nå? Så er mitt neste spørsmål: Er det overho­
det mulig for statsministeren å ta Norge inn i en krig i
Irak når opinionen i Norge er så klar som det den synes å
være?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg skjønner
at representanten Haga stadig vil foregripe konklusjone­
ne uten å høre på FN. Det overrasker det meg at Senter­
partiets talskvinne gjør, Senterpartiet, som alltid har vært
en tilhenger av FN i forhold til det multilaterale. Nå går
Senterpartiet i realiteten for en såkalt unilateral tilnær­
ming. Det andre som overrasker meg, er at representan­
ten gjør dette når det faktisk -- det mener jeg oppriktig --
øker faren for krig, enten ved at Saddam Hussein utløser
den fordi han ikke lenger har noe press på seg, eller ved
at andre land, som USA, tar skjeen i egen hånd.
Opinionen hører jeg på, og den er et sterkt uttrykk for
ønsket om å unngå krig. Det er også Regjeringens linje.
Det er det vi jobber for hele tiden. Det er faktisk derfor vi
følger FN­sporet, for det er alternativet til krig, ikke en
forberedelse til krig.
Når det gjelder det akutte, tror jeg vi må vente noe på
FN­inspektørenes endelige rapport. Det var en del uro­
vekkende ubesvarte spørsmål i den -- det håper jeg også
representanten Haga erkjenner -- miltbrann, nervegass,
raketter. Har Saddam Hussein dette eller ikke? Og hvor
akutt er faren for at han bruker det? Det må vi faktisk få
inspektørenes og Sikkerhetsrådets vurdering av før vi
trekker konklusjonen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Marit Nybakk (A): Mitt spørsmål går til forsvarsmi­
nisteren.
Et bredt flertall i Stortinget -- det inkluderer Senterpar­
tiet, for øvrig-- gikk for 14--15 måneder inn for å delta i
Operation Enduring Freedom i Afghanistan. Vi har sendt
spesialstyrker. De har ikke vært i kamp. Vi har hatt mine­
ryddere der. Vi har nå F­16­fly og piloter og bakkemann­
skap i Kirgisistan. I går ble den første bomben sluppet fra
et norsk fly.
Jeg var på Ørlandet før de norske pilotene drog til Kir­
gisistan. Jeg har snakket med disse guttene -- og jentene,
for den saks skyld. Jeg vet at det er ungdom med stor
grad av integritet, og jeg vil gjerne at de familiene som
sitter hjemme og er engstelige, skal vite at vi som er poli­
tikere, står bak dem når vi først har fattet vedtak om å
sende dem.
Jeg vil spørre forsvarsministeren: Er det noen indisier
på eller noen som helst grunn til å tro at de spesielle nors­
ke retningslinjene for deltakelse i Operation Enduring
Freedom ikke er fulgt i det angrepet som ble foretatt i
går?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg kan bekrefte at
de norske engasjementsreglene er fulgt til punkt og prik­
ke i forhold til det faktum at vi nå har sluppet bombelast i
Afghanistan.
I tillegg til at vi har engasjementsregler som beskriver
hvilke mål og grupperinger vi kan angripe, er det et re­
gelverk som faktisk er overordnet dette, og det er selvfor­
svarsinstituttet. Når norske styrker eller koalisjonsstyrker
angripes av fiendtlige grupperinger, gjelder selvforsvars­
retten ubetinget. Den er det som har trådt inn i dette til­
fellet. Det var en gruppering som angrep våre allierte på
bakken, og det ble da nødvendig å tre støttende til fra luf­
ta. Nettopp fordi Norge selv har hatt spesialstyrker på
bakken og har vært avhengig av andre nasjoner som had­
de fly i lufta, vet jeg hvordan jeg som forsvarsminister
ville ha reagert hvis de flyene som skulle støtte våre styr­
ker på bakken, ikke hadde kommet oss til unnsetning om
vi hadde trengt det.
Når man opererer i en koalisjon, må man ta vare på
hverandre. Nå er det vår tur til å ha den vanskelige job­
ben med å patruljere lufta. Men vi er i allianse med dem
som gjør jobben på bakken, den jobben vi tidligere had­
de.
Jeg vil si at da vi sendte styrkene nedover, var det med
tre målsettinger: Den ene er forebyggende tilstedeværel­
se i lufta -- det har president Karzai understreket er uhyre

Forhandlinger i Stortinget nr. 112
29. jan. -- Muntlig spørretime
S 2002--2003
2003 1691
(Statsråd Krohn Devold)
viktig for å holde aktivitetene i ro og forhindre angrep.
Den andre er å kunne ta ut bombemål på bakken. Og den
tredje er å komme bakkestyrkene til unnsetning. Det var
det vi gjorde. Alt har skjedd til punkt og prikke, og jeg er
svært glad for at Marit Nybakk, som representant for det
brede flertallet, står bak våre soldaters og våre offiserers
handlinger i nettopp denne saken.
Marit Nybakk (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Hvis det er noe folk er lei av, er det politikere som lø­
per fra sitt ansvar. Av og til kunne det faktisk vært greit å
stille spørsmålet til opposisjonen. Det skal jeg ikke gjøre.
Jeg vil bare nok en gang understreke at de partier som
har fattet vedtak om at vi skal delta i Operation Enduring
Freedom, etter min oppfatning også samlet bør stå rak­
rygget i det øyeblikket det skjer noe som man ikke liker.
Sier man a, sier man b.
Jeg har imidlertid et annet spørsmål til statsråden. Nå
er det jo et enormt behov for humanitær innsats i Afgha­
nistan. Jeg vil spørre om hvordan Regjeringen påvirker
sine allierte for å få til en «nation building», og for virke­
lig stå på også for at amerikanerne skal bistå med huma­
nitær oppbygging. Jeg vil også spørre om hvordan for­
holdet er mellom humanitær bistand og Operation Endu­
ring Freedom.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Det er faktisk en
tett sammenheng mellom militær aktivitet og humanitær
aktivitet i Afghanistan. Det var også noe av det som pre­
sident Karzai understreket så sterkt da han var her før jul,
at det å ha den militære tilstedeværelsen var en forutset­
ning for gjenoppbygging av landet. Og nettopp det fak­
tum at det første flyet Operation Enduring Freedom
sendte ned i regi av de norske styrkene, var et fly med
barnemat, illustrerer det.
I tillegg til Operation Enduring Freedom, som bidrar
til at terroristgrupperinger holder seg i ro, deltar vi også i
de FN­ledede ISAF­styrkene. I den forbindelse har vi nå
varslet at vi vil sende ned et team med CIMIC­personell,
altså sivilt/militært samarbeid, som nettopp skal ta del i
gjenoppbyggingen. Og som om ikke det er nok, deltar vi
også som leder av giverlandsgruppen og yter store huma­
nitære bidrag, ikke minst sammen med allierte.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Bjørn
Hernæs.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil minne om det faktum at
norske styrker opererer i Afghanistan etter ordre fra Re­
gjeringen, med støtte fra et overveldende flertall i Stor­
tinget.
Vi har altså sendt norsk ungdom ut på det farligste
oppdrag noe menneske kan bli tildelt. Jeg ble senest i går
i en debatt møtt med påstanden om at norske flygere risi­
kerer å bli stilt for den internasjonale straffedomstolen
ved å gjøre den jobben som storting og regjering har på­
lagt dem.
Jeg vil spørre statsråden om hun kan gi oss en rede­
gjørelse om det klare ansvar som ligger hos oss, altså re­
gjeringen og storting, og at den enkelte soldat og deres
familier, ikke minst, kan føle seg helt trygge på at vi som
politikere står bak de oppdragene vi har sendt disse unge
menneskene ut i.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Det kan jeg selv­
sagt bekrefte. Jeg synes det er grunn til å understreke at
det er en tid for diskusjon, det er en tid for vedtak, og så
er det en tid for å stå bak vedtakene.
Da Stortinget etter debatt, både i desember 2001, i
juni i fjor og oktober i fjor, vedtok Afghanistan­deploye­
ringen også av F­16, gjorde vi et viktig vedtak. Vi har
samtidig sagt at ingen skal sendes til Afghanistan mot sin
vilje. Vi har rekruttert personellet frivillig. Da er det en
ekstra stor moralsk forpliktelse til å stille seg bak dem
som sier: det er greit, jeg kan reise, og bak deres familier,
som har akseptert det.
Nå er vi i en fase der det er tid for støtte. Regelverket
har vært fulgt til punkt og prikke. Det har vært snakk om
en selvforsvarsaksjon der allierte styrker er angrepet. Det
er det ingen tvil om, og da må også de samme partiene
som sendte dem ned, stille seg bak dem nå.
Presidenten: Kjetil Bjørklund -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Kjetil Bjørklund (SV): Den situasjonen som nå er
oppstått, har et bredt flertall i dette storting gått inn i med
åpne øyne, og det er selvsagt det politiske flertallet som
bærer ansvaret for resultatet. Svært mange med oss spør
seg hva Norge egentlig har å gjøre i operasjon Enduring
Freedom i Afghanistan. Spørsmålstegnet blir ikke mind­
re ved at det hevdes at opprørerne som ble bombet, til­
hørte Hekmatyar, som befant seg i eksil under Taliban,
og som var motstander både av Taliban og Al Qaida. Nå
deltar hans styrker i rivalisering om makt. Dette skader
befolkningen i Afghanistan og truer sikkerheten i landet.
Når vi bomber disse opprørerne, deltar vi da i en bor­
gerkrig, eller i kampen mot terror? Er forsvarsministeren
enig i at det er uheldig om vi blir part i en borgerkrig i
Afghanistan? Er dette i tråd med våre engasjementsreg­
ler?
Statsråd Kristin Krohn Devold: I disse tilfeller,
som vi gikk åpent ut med i pressemelding i går, ble koali­
sjonsstyrkene på bakken angrepet av stridende styrker.
Også koalisjonshelikoptre ble det skutt mot, og de fiendt­
lig styrkene, som var relativt mange og organiserte, ut­
gjorde en umiddelbar trussel mot koalisjonspersonell. I
en slik situasjon har norske fly og koalisjonen rett til å
angripe enhver i selvforsvar. I den sammenheng spiller
det liten rolle om den som skyter på deg, har tilknytning
til Al Qaida, Taliban, Hekmatyar eller andre.
Når det er sagt: Hekmatyar og hans styrker har bånd
til Al Qaida og Taliban. De har ved en rekke anledninger
angrepet koalisjonspersonell, og de har erklært krig mot
112

29. jan. -- Muntlig spørretime 2003
1692
alliansen. At Hekmatyar har skiftet partnere gjennom et
langt liv som krigsherre, er en annen historie.
Presidenten: Odd Roger Enoksen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Det er riktig som det er
sagt, at Senterpartiet har gitt sin tilslutning til deltakelse i
bekjempelse av terror, og til den representasjonen som vi
nå har i Afghanistan. Det vedstår Senterpartiet seg. Det
kan ikke forhindre oss i å stille spørsmål ved den utvik­
ling denne konflikten tar, og de episoder som norske
styrker blir involvert i.
Jeg skal være den første til å erkjenne at det er vanske­
lige avveininger som skal gjøres av det norske personel­
let som befinner seg i Afghanistan, i forhold til hva slags
situasjon man står oppe i, men vi kan ikke risikere å bli
dratt inn i interne konflikter i borgerkrigsliknende tilstan­
der. Det er et oppslag på forsiden av Dagbladet i dag,
hvor norske Afghanistan­eksperter sier: «Tror vi bombet
feil fiende.» Vi må gjøre det som er mulig for å unngå
slike oppslag i den videre oppfølging i Afghanistan, så
mitt spørsmål er kort og godt: Hva gjør Regjeringen for å
unngå at vi blir dratt inn i interne borgerkrigsliknende til­
stander?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil først si at
jeg er enig med Senterpartiets Odd Roger Enoksen i at vi
alltid skal stille spørsmål. Men det må ikke bety at vi stil­
ler spørsmål på en slik måte at våre soldater og offiserer
som nå er der nede, fra 1. oktober til 1. april, kan få inn­
trykk av at de har mistet støtten fra dem som sendte dem
ned, mens de er i en veldig vanskelig situasjon og blir
skutt på.
Det vi gjør for å sikre at vi ikke blir dratt inn i andre
operasjoner og andre aktiviteter der nede enn dem vi har
strengt definert på forhånd, innenfor våre engasjements­
regler, er rett og slett ved å ha de kommandolinjene vi er
en del av. Vi har eget personell i kommandolinjen som
både inngår i stabsfunksjoner, og som er forbindelsesof­
fiserer til Norge. Deres jobb er nettopp å påse at norske
kampfly brukes i henhold til våre engasjementsregler. Og
det har de gjort.
Presidenten: Kristin Halvorsen -- til et siste oppføl­
gingsspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg har bare behov for å si
at jeg synes det er ryddig at Regjeringen tar det ansvaret
den faktisk har i denne situasjonen. Regjeringen og stor­
tingsflertallet har sendt folk til krig, til skarpe operasjo­
ner, for første gang siden annen verdenskrig. Det er me­
get ryddig og det eneste ansvarlige å gjøre det som Re­
gjeringen nå gjør: ta ansvaret. Hvis Regjeringen hadde
uttalt seg slik som Senterpartiet har gjort -- nemlig først å
støtte at man sender soldater, og deretter sette spørsmåls­
tegn ved hva de faktisk gjør -- mener jeg det hadde vært
meget uryddig og helt umulig for dem som tjenestegjør i
det norske forsvar, å gjøre den jobben de er satt til.
Den gangen disse beslutningene ble tatt av Stortinget,
var det bare SV som var imot. At det alvoret går opp for
noen nå, at man fra Norges side faktisk for første gang
etter den andre verdenskrig deltar i en krig og bomber
mål i andre land, burde gått opp for Stortinget før man
sluttet seg til å sende soldater for å gjøre denne jobben.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil si meg helt
enig med SV i at man må ta ansvar for de vedtak man har
gjort.
Men jeg vil si til SV at også SV har et dilemma, fordi
SV ønsker humanitær hjelp, men ønsker ikke å delta i
krig. SV sier ja til å sende norske soldater og offiserer til
ISAF­styrkene, men sier nei til Operation Enduring
Freedom. Det viser hvor vanskelig dette er, fordi Endu­
ring Freedom var den første operasjonen som faktisk fikk
ned humanitær hjelp, og også ISAF­styrkene vil være
nødt til å bevæpne seg og nødt til å reagere på selvfor­
svarssituasjoner. Her er det altså ikke klare grenser. Det
eneste vi må være klar over, er at skal vi få ned den hu­
manitære hjelpen, må det være en viss sikkerhet og stabi­
litet i landet. Da er det rom for ulike konklusjoner når det
gjelder hvem vi stiller oss bak -- slik SV og Regjeringen
har trukket forskjellige konklusjoner -- men det må være
forståelse for at målsettingen er den samme, nemlig å
hjelpe.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per Roar Bredvold (FrP): Mitt spørsmål går til vår
forsvarsminister, men omfatter ikke to norske bomber,
klasebomber, Irak eller pene knær. Det handler om dem
som slipper verneplikt, kontra dem -- dessverre relativt få --
som avtjener verneplikt og gir ett år av sitt liv til For­
svaret og dermed taper anslagsvis 100 000 kr i inntekt, er
borte fra sin familie, får brudd på eventuell utdannelse
m.m.
Spørsmålet blir dermed: Hva vil statsråden gjøre for at
de som avtjener sin ettårige verneplikt, kan gjøre dette
uten altfor store forsakelser for den enkelte, og dermed
kan få en kompensasjon for dette?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg takker for
spørsmålet og for at det ikke dreier seg om knær, selv om
både representanten Bredvold og jeg har dekt våre knær
behørig til i dag.
Jeg er enig med representanten Bredvold i at det er et
stort problem hvis verneplikten oppfattes som urettfer­
dig. Det er to utfordringer med verneplikten: det ene er
kvalitet, og det andre er rettferdighet. Jeg er en glødende
tilhenger av allmenn verneplikt, fordi det gir kvalitet.
Hvis vi skulle hatt et yrkesforsvar, tror jeg dessverre vi
ikke hadde klart å rekruttere de beste. Men da må vi også
ha rettferdigheten på plass, slik at de som velger å gjen­
nomføre tjenesten, ikke opplever at de blir tapere.
Det er ulike måter vi kan sørge for det på, for det førs­
te at vi lager bedre utsilingsmekanisme, slik at det ikke
skal være for lett å slippe unna. I dag har våre soldater en
reell mulighet til å velge siviltjeneste frivillig. Det betyr

29. jan. -- Ordinær spørretime
2003 1693
at vi bare på grunn av det ikke får 100 pst. gjennomføring
av militær verneplikt. I tillegg har Forsvaret nulltoleranse
mot narkotika, dvs. at vi ikke kan bruke narkotikamisbru­
kere i det norske forsvaret i tilknytning til våpen. Det tred­
je er at helsemessige forhold selvfølgelig også gir fritaks­
grunn. Hovedmålsettingen bør være at det er disse tre
grunnlagene for fritak som gjelder, og ingen andre.
Det vi kan gjøre, og det er akkurat det vi er i ferd med,
er å sørge for at vi, fordi vi får et mer spesialisert forsvar
for sjø, luft og hær, tar inn noen færre der, men bruker
Heimevernet til å kunne ta inn den store gruppen av
norsk ungdom. Da må vi også, som representanten Bred­
vold har vært inne på, se på andre statushevende tiltak
knyttet til både studiepoeng og innhold i tjenesten, og det
er vi i ferd med å gjøre.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, som samsvarer mye med mitt syn på dette. Jeg er
også glad for at statsråden tok med det med Heimevernet.
Kan f.eks. en lønnet førstegangstjeneste være noe å
vurdere? Det handler mye om kroner her, og det handler
om forholdsvis mange kroner. Da må en økonomisk
kompensasjon være på mer enn 102 kr dagen.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Dette er et vanske­
lig spørsmål. Hva er det som gir status? Jeg tror aldri vi
klarer å betale en vernepliktig noe i nærheten av det han
vil tjene på å sitte i kassen på Rimi. Men vi kan se på en
rekke tiltak som gir status, og det er ikke alltid penger er
svaret. Innholdet i tjenesten, ved at man får en utdannelse
som er verdifull, en teknologisk avansert tjeneste som gir
relevans i yrkeslivet, det at vi sørger for at våre arbeids­
givere faktisk legger vekt på om folk har gjennomført
førstegangstjeneste i sine ansettelsesvurderinger, og det
at det tillegges økt vekt i høgskole­ og universitetsmiljø­
et, kan muligens gi vel så høy status som noen kroner i
dagtillegg, fordi vi aldri vil nå opp til noen minstelønn li­
kevel. Min strategi går først og fremst ut på de andre til­
takene.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­
heng til den oversikt som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Kristin Halvorsen til
statsministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 2, fra representanten Olav Gunnar Ballo til
statsministeren, vil bli besvart av kultur­ og kirkeministe­
ren.
Spørsmål 6, fra representanten Siri Hall Arnøy til
utenriksministeren, vil bli tatt opp av representanten Jø­
rund Leknes.
Spørsmål 7, fra representanten Svein Roald Hansen til
finansministeren, utsettes til neste spørretime, da statsrå­
den er bortreist.
Spørsmål 15, fra representanten Øyvind Vaksdal til
olje­ og energiministeren, vil bli besvart av miljøvernmi­
nisteren på vegne av olje­ og energiministeren, som er
bortreist. Etter anmodning fra miljøvernministeren blir
dette spørsmålet flyttet og besvart før spørsmål 25, som
skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 16, fra representanten Arne Sortevik til ut­
dannings­ og forskningsministeren, blir etter anmodning
fra statsråden flyttet og besvart etter spørsmål 6.
Spørsmål 18, fra representanten John I. Alvheim til
sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren som
rette vedkommende.
Spørsmål 26, fra representanten Henrik Rød til miljø­
vernministeren, er overført til finansministeren som rette
vedkommende. Spørsmålet utsettes til neste spørretime,
da finansministeren er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Fra representanten Kristin Halvorsen til statsministe­
ren:
«Tyskland og Frankrike er blant de land som klarest
har advart USA mot å gå til krig mot Irak. Statsministe­
ren uttalte til Vårt Land 23. januar i år at Norge kan kom­
me til å følge Tyskland, og si nei til krig mot Irak selv
om FNs sikkerhetsråd gir mandat.
Er dette dekkende for Regjeringens syn, og betyr dette
at Norge vil si nei til krig mot Irak?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Olav Gunnar Ballo til statsministeren, vil bli besvart av
kultur­ og kirkeministeren.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil stille følgende
spørsmål til kulturministeren, selv om det opprinnelig
var rettet til statsministeren:
«Statsministeren har i samtaler med Russlands presi­
dent tatt til orde for et samarbeid om konkrete prosjekter
på tvers av den norsk­russiske grense. Som kjent forelig­
ger det planer for oppbygging av Kautokeino som det var
i 1852, der tømmeret skal leveres fra Russland, og russis­
ke tømrere står for oppbyggingen av Kautokeino 1852.
Prosjektet kommer også utjamningsmeldingen i møte,
som et næringsprosjekt i indre Finnmark. Saken er omtalt
i Innst. S. nr. 196 for 2001­2002.
Tar statsministeren hansken?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg vil visa
til at dette spørsmålet vart drøfta av Stortinget så seint

29. jan. -- Ordinær spørretime 2003
1694
som i juni 2002. Eit fleirtal i Stortinget gjekk då imot å gi
tilskot til dette byggjeprosjektet og viste til at investe­
ringsplanen for tilskot til nasjonale kulturbygg ikkje gir
rom for nye byggjeprosjekt før tidlegast i 2006.
Representanten Ballo stilte eit tilsvarande spørsmål i
spørjetimen i februar i 2002. Han fekk då same svaret frå
barne­ og familieminister Laila Dåvøy, som svarte på
mine vegner. Eg kan ikkje sjå at saka skulle stilla seg
annleis i dag, trass i at prosjektet føreset samarbeid på
tvers av den norsk­russiske grensa.
Etter dette har både Kultur­ og kyrkjedepartementet,
Kommunal­ og regionaldepartementet og Nærings­ og
handelsdepartementet vurdert søknader om støtte til pro­
sjektet. Så langt har ingen av departementa funne grunn­
lag for å gi tilskot til prosjektet.
Olav Gunnar Ballo (SV): Det er tydelig at kulturmi­
nisteren velger sine sitater med omhu i forhold til Stor­
tingets behandling av saken. Jeg vil understreke en merk­
nad i innstillingen fra kulturkomiteen da saken ble be­
handlet, der det står:
«Dette flertallet vil peke på muligheten og se dette
prosjektet som et næringsprosjekt, rettet mot indre
Finnmark, jf. St.meld. nr. 50 (1998­1999) Utjamnings­
meldinga, og ber Regjeringen komme tilbake med en
vurdering på egnet måte så raskt som mulig.»
Jeg vil etterlyse Regjeringens vurdering, som skulle
finne sted så raskt som mulig.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Som eg sa i
svaret mitt, har Nærings­ og handelsdepartementet vur­
dert denne saka og funne at ho ikkje kan støttast. Eg skal
syta for at den vurderinga som det blir bede om, kjem til­
bake til Stortinget.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg synes det er interes­
sant å lese samtalen mellom statsministeren og Putin, der
man diskuterer aktuelle prosjekter, og hvor kulturpro­
sjekter trekkes spesielt fram. I en erklæring mellom stats­
minister Bondevik og Putin beskriver man tettere kontakt
og hyppigere gjensidige besøk mellom kunstnere og kul­
turinstitusjoner i de to landene. Det skal ifølge avtalen
omfatte områder som musikk, dans, teater, film, bildende
kunst og litteratur. Og man har en relativt livfull beskri­
velse av hvordan dette skal foregå.
Men det man kan spørre seg om, er hvilke konkrete
prosjekter det er man tenker seg. Her får man altså ett
konkret prosjekt servert på et sølvfat og takker behørig
nei.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Ein kan jo
stilla spørsmål ved om det er servert på eit sølvfat eller
kva det er, det skal i alle fall betalast. Når det gjeld kul­
turmidlar eller midlar til kulturbygg, veit representanten
at vi har ei køordning der, og at vi ikkje har moglegheit
til å finna midlar før i 2006 til dette prosjektet. Det vart
òg gjentekne gonger streka under då vi hadde debatten i
Stortinget i 2002.
For meg er det òg viktig å understreka at Nærings­ og
handelsdepartementet har sett på dette prosjektet som eit
næringsprosjekt, og dei har ikkje funne at dette er det
som Finnmark treng.
Når det gjeld andre samhandlingar mellom Russland
og Noreg på kultursektoren, har vi mange moglegheiter
til det. Men eg synest ikkje at det å gi støtte til dette byg­
gjeprosjektet er det beste i så måte. Det er ressurskrev­
jande, og vi veit heller ikkje kor mykje kulturlivet vil
nyta godt av det. På alle dei andre områda som represen­
tanten nemnde, vil det føregå eit godt samarbeid mellom
Noreg og Russland, men eg meiner at dette byggjepro­
sjektet ikkje er det beste prosjektet å leggja til rette for eit
slikt samarbeid. Eg meiner faktisk at ein vil binda opp
veldig store ressursar i nokre bygningar. Det er greitt nok
med tømmer frå Russland, men eg trur det er andre sam­
arbeidsformer ein har i tankane.
S p ø r s m å l 3
Jan Simonsen (uav): Jeg har gleden av å stille føl­
gende spørsmål til utenriksministeren:
«Libya er en diktaturstat som i mange år har vært
kjent for å støtte internasjonal terrorisme. En represen­
tant for denne terrorstaten er nå valgt som leder for FNs
kommisjon for menneskerettigheter.
Hvilken tillit mener utenriksministeren at vi etter dette
kan ha til FNs menneskerettighetskommisjon og FN­sys­
temet i sin alminnelighet?»
Utenriksminister Jan Petersen: Fra norsk side be­
klager vi sterkt valget av Libya som formann for den
59. sesjon av FNs menneskerettighetskommisjon. Kom­
misjonen er det viktigste forumet for behandling av men­
neskerettighetsspørsmål i FN. Det er derfor viktig at den
ledes av en representant for et land som har en troverdig
profil i menneskerettighetsspørsmål. Dette er ikke minst
viktig i forhold til kommisjonens ansikt utad og det gene­
relle tillitsforholdet til kommisjonen.
På den annen side bør ikke formannens betydning
overdrives, selv om signaleffekten ikke kan avskrives i
dette tilfellet. Det er kommisjonens 53 medlemmer i fel­
lesskap som treffer alle viktige avgjørelser. Formannens
rolle er å lede et styre som består av en representant for
hver av de tre regionale gruppene i FN. Dette vervet rote­
rer mellom de ulike regionale gruppene, som også nomi­
nerer sine kandidater til styret. Neste år er det vestgrup­
pens tur til å overta ledervervet.
Vi har gjort vårt syn på det libyske formannskapet
kjent både overfor de afrikanske land og i det internasjo­
nale miljøet i Genève, hvor kommisjonen møtes. Under
valget av styre, som fant sted den 20. januar, gikk USA i
år til det uvanlige skritt å be om votering over den libys­
ke kandidaten. Norge er ikke medlem av kommisjonen
og avgav derfor ikke stemme.
I Genève har man i den senere tid arbeidet aktivt for å
begrense mulige skadevirkninger ved denne situasjonen.
Alle regionale grupper synes nå å være innstilt på å legge
dette bak seg og konsentrere seg om det viktige arbeidet

29. jan. -- Ordinær spørretime
2003 1695
kommisjonen står overfor. Jeg håper derfor at den libys­
ke lederen nå vil føle et spesielt ansvar for å lede kommi­
sjonens arbeid mot konstruktive løsninger. I den tid Libya
er formann for kommisjonen, vil det også bli et spesielt
fokus rettet mot den interne situasjonen i landet. Vi håper
at også dette kan virke positivt.
Jeg forutsetter med andre ord at kommisjonen vil ut­
føre sitt viktige arbeid på en konstruktiv og profesjonell
måte. Jeg håper imidlertid at de ulike regionale gruppene
vil tenke seg grundigere om før de nominerer sine kandi­
dater til fremtidige valg.
Jan Simonsen (uav): Jeg er selvfølgelig fornøyd med
den norske holdningen til formannsvalget. Men jeg lurer
på om utenriksministeren har gjort seg opp noen tanker
om det flertallet som kan få seg til å stemme på en slik
representant til leder for en menneskerettighetskommi­
sjon, og hva dette forteller om FNs evner og manglende
evner til å sikre fred, frihet og demokrati i verden.
Dette er ikke første gang FN har skandalisert seg selv.
Vi husker jo FNs indirekte medvirkning til serbernes
massakre av sivilbefolkningen i Srebrenica. Spørsmålet
er om ikke NATO og USA har vist seg å være et bedre
instrument til å sikre fred, frihet og demokrati enn det FN
er, bl.a. på bakgrunn av skandaler av denne typen.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er enig med Jan
Simonsen i at dette valget gir helt gale signaler, og at det
reiser debatter som ikke burde reises, fordi man burde
konsentrere seg om andre ting. Men jeg forstår at det
kommer debatter, for dette signalet er helt galt. Det betyr
at selv om man nå skal forsøke å få det maksimalt positi­
ve ut av denne sesjonen, legger jeg vekt på det jeg sa til
slutt i mitt svar, at det er viktig at vi i dialog med andre
grupper nå virkelig trekker erfaring av det som har
skjedd, og sørger for at ikke noe tilsvarende skjer senere.
Jeg tror ikke minst at vi i vår dialog med afrikanske land
bør gjøre det glassklart hvor lite vellykket deres valg
denne gangen har vært.
Jan Simonsen (uav): Jeg har ikke flere tilleggsspørs­
mål. Jeg er fornøyd med svaret og håper bare at utenriks­
ministeren tar disse tankene rundt det som har skjedd,
med seg i den videre debatten om Irak­spørsmålet.
Utenriksminister Jan Petersen: Ja, det var for så
vidt bare en sending videre. Men jeg har lyst til å si at
Irak­spørsmålet ligger i FNs sikkerhetsråd, og jeg har full
tillit til de 15 medlemmene i FNs sikkerhetsråd.
S p ø r s m å l 4
Åslaug Haga (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til
utenriksministeren:
«For første gang siden 1998 er FNs våpeninspektører
inne i Irak. De gjør et særdeles viktig arbeid, som de må
gis anledning til å fullføre.
Hvordan vurderer utenriksministeren våpeninspektør­
enes rapport av 27. januar, hva betyr den for Regjeringas
vurdering av et mulig militært angrep mot Irak, og hvor­
dan vurderer utenriksministeren sannsynligheten for en
krig i Irak?»
Utenriksminister Jan Petersen: UNMOVIC og IA­
EAs våpeninspektører utfører et arbeid av den største
viktighet. Da vi satt i Sikkerhetsrådet, var vi selv med på
å utforme inspektørenes mandat og oppgaver og hvilke
krav regimet i Bagdad måtte imøtekomme.
Våpeninspektørenes rapport av 27. januar bekrefter at
Saddam Hussein ikke samarbeider tilstrekkelig med in­
spektørene. Det gjøres ikke nok fra irakisk side for å bi­
dra til å få fastslått hvorvidt det finnes masseødeleggel­
sesvåpen i Irak.
Vi merker oss at inspeksjonsrapporten gir uttrykk for
at inspektørene trenger mer tid til sitt arbeid. Man kan
ennå ikke bekrefte eller avkrefte tilstedeværelse av masse­
ødeleggelsesvåpen eller forbudte raketter. Rapporten vi­
ser også til en rekke alvorlige punkter som inspektørene
ikke har fått tilfredsstillende eller bare ufullstendige svar
på. Blant annet er det ikke redegjort tilfredsstillende for
6 500 bomber med kjemiske stridshoder eller lagt frem
tilfredsstillende bevis for ødeleggelse av 8 500 liter pro­
dusert miltbrann. Det er tegn som tyder på at Irak har
produsert mer miltbrann enn oppgitt, og på at landet har
testet raketter med rekkevidde utover de tillatte
150 kilometer.
Vårt syn har hele tiden vært at inspektørene må få an­
ledning til å gjennomføre sitt arbeid i samsvar med man­
datet gitt i Sikkerhetsrådets resolusjon 1441. Vi er derfor
tilfreds med at også USA og Storbritannia nå synes inn­
stilt på å gi inspektørene mer tid.
Verdenssamfunnet og FN må sette klare grenser for
hva man kan finne seg i fra det irakiske regimet. Men en
væpnet konflikt er ikke uunngåelig. Vi avventer nå for­
nyet behandling i Sikkerhetsrådet av inspektørenes rap­
porter, som begynner i New York senere i dag. Verdens­
samfunnets måte å handle på må ha forankring i vedtak i
rådet. Det vil være det grunnlaget Regjeringen baserer
sitt standpunkt på.
Åslaug Haga (Sp): Jeg takker for svaret.
Utenriksministeren konstaterer at USA er innstilt på å
gi våpeninspektørene mer tid. Men hvis vi lyttet til presi­
dent Bushs tale i natt norsk tid, var det ikke mulig å tolke
den på noen annen måte enn at den tida som ville bli gitt,
var svært begrenset. Jeg skulle også tro at det er relativt
umulig for USA å ha styrkene stående i Golfen i svært
lang tid.
I forrige runde brukte våpeninspektørene svært lang
tid i Irak før de beklageligvis ble kastet ut i 1998. Nå har
vi gitt våpeninspektørene kun uker å jobbe. Spørsmålet
mitt er: Med de kunnskaper utenriksministeren har på
dette feltet, mener han at et par uker til for våpeninspek­
tørene er tilstrekkelig for at de skal kunne gjøre den job­
ben de er ment å skulle gjøre i henhold til resolusjon
1441?

29. jan. -- Ordinær spørretime 2003
1696
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror det er grunn
til å understreke to viktige ting først. For det første: Det
var Irak som kastet ut våpeninspektørene i 1998, og på
det tidspunktet forelå det en rekke uavklarte spørsmål
som man i resolusjon 1441 forlangte at Irak skulle bringe
klarhet i. Det kunne de gjøre. Problemet med rapporten
som kom på mandag, er jo nettopp at Irak ikke har gitt
den avklaringen på de ubesvarte spørsmål som har stått
der. Det er forbausende at Irak ikke har brukt anlednin­
gen til å gi disse spørsmålene et svar.
Det andre er at når inspektørene denne gangen kom
inn, var det nettopp på grunn av det presset som lå i reso­
lusjon 1441. Jeg tror man må erkjenne at den totale kon­
struksjonen av 1441 nettopp er grunnen til at vi nå har in­
spektører der inne.
Så spør Åslaug Haga om hvor lang tid inspektørene
trenger. Det er det vanskelig for meg å bedømme. Jeg har
lagt merke til at inspektørene selv har hatt noen syns­
punkter på det. Men jeg tror man må si at det er det rådet
nå må sette seg ned og drøfte, slik at de får anledning til å
bestemme seg for en tidsramme som er tilfredsstillende.
Norge har vært helt tydelig både offentlig og i kommuni­
kasjon med nærstående allierte på at det er viktig at in­
spektørene får tid til å gjøre den jobben de skal gjøre.
Men det er viktig å understreke at inspektørenes jobb er
mer enn bare å lete. Det er også å vurdere de svarene de
får, og på det punktet kunne Saddam Hussein allerede nå
ha gitt fornuftige og riktige svar på disse spørsmålene.
Det har han unnlatt.
Åslaug Haga (Sp): Jeg er glad for at Regjeringa har
vært klar i spørsmålet om hvorvidt våpeninspektørene
trenger mer tid. Så blir det interessant å følge prosessen i
Sikkerhetsrådet framover.
I forhold til et militært angrep må en sjølsagt også
vurdere hvor akutt faren er for at Saddam Hussein der­
som han skulle ha masseødeleggelsesvåpen, faktisk vil
bruke dem. Det er mitt oppfølgingsspørsmål til utenriks­
ministeren. Hvor akutt oppfatter utenriksministeren faren
å være for at Saddam Hussein kan komme til å benytte
masseødeleggelsesvåpen?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg tror det er umu­
lig å gi et svar med absolutt presisjon på det spørsmålet.
Vi må huske at dette er en meget uberegnelig diktator i et
meget lukket land som tidligere har vist at han er i stand
både til å angripe naboland og til å bruke masseødeleg­
gelsesvåpen. Og er det noe som virkelig er skummelt, er
det nettopp kjemiske og biologiske våpen, for de er ikke
minst lette å gjemme og lette å produsere.
Men jeg vil minne om at det som har vært FNs krav
hele tiden, har vært at denne type våpen skal bort. Områ­
det skal være nedrustet. Det er det både våpenhvileavta­
len og en masse FN­resolusjoner dreier seg om. Derfor er
det det kravet overfor Saddam Hussein som man må for­
holde seg til. Nå må omverdenens press på Saddam Hus­
sein legges der. Noe annet kan skape meget farlige situa­
sjoner.
S p ø r s m å l 5
Ingvild Vaggen Malvik (SV): «En krig mot Irak vil
kunne skape en svært farlig internasjonal situasjon.
Norge er nå ikke lenger medlem av FNs sikkerhetsråd,
og må derfor bruke andre kanaler for å påvirke beslutnin­
ger som angår internasjonal fred og sikkerhet.
Hvordan har Regjeringen den siste tiden arbeidet for å
bidra til en fredelig løsning av Irak­konflikten, og hvilke
konkrete initiativ har Norge tatt?»
Utenriksminister Jan Petersen: Regjeringen mener
at det er gjennom å bidra til å forme og understøtte en ak­
tiv, besluttsom og troverdig behandling i FN at Norge
best kan bidra til en fredelig løsning. Det gjorde vi som
medlem av Sikkerhetsrådet, og det gjør vi også nå.
Et samlet verdenssamfunn har i jo i henhold til kapit­
tel VII i FN­pakten, bestemt at det ikke er andre enn Sik­
kerhetsrådet som skal avgjøre hvordan verdenssamfun­
net skal møte trusler mot internasjonal fred og sikkerhet.
Usikkerheten omkring hvorvidt Irak fortsatt har masse­
ødeleggelsesvåpen og leveringsmidler, er en slik trussel.
Selv om vi ikke lenger er medlem i Sikkerhetsrådet,
har vi fortsatt muligheter til å påvirke de beslutningene
som fattes i rådet. Med dette for øye har vi tatt en rekke
initiativ overfor rådets medlemsland for å formidle våre
synspunkter og gi et klart budskap. Kontakten med USA
og andre nærstående land har vært spesielt viktig.
Det budskap vi gir, er at FN­sporet må følges. Inspek­
tørene må gis den tid de trenger for å gjennomføre sitt ar­
beid. De land som har informasjon som kan være nyttig
for inspektørene, må dele slik informasjon med FN. Det­
te har vi gitt klart uttrykk for også overfor USA.
Det er maktpåliggende for Regjeringen at Iraks masse­
ødeleggelsesvåpen fjernes uten bruk av makt. FNs sik­
kerhetsråd har med resolusjon 1441 trukket opp ramme­
ne for hvordan vi kan oppnå dette.
Men vi vet av erfaring at Irak bare samarbeider under
press. Det må ikke herske tvil om at dersom Irak på nytt
bryter Sikkerhetsrådets bindende krav, utsetter Saddam
Hussein seg og sitt folk for de alvorligste følger. Det er
derfor viktig at presset på regimet i Irak opprettholdes.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Debatten tidligere i
dag har vist og synliggjort at Regjeringen har en svært
passiv holdning til FNs sikkerhetsråd, noe som er merke­
lig i lys av at Norge nettopp har gått ut av Sikkerhetsrå­
det, og er da sterkt medansvarlig for den noe uklare reso­
lusjonen 1441.
USA vil presse på for å få støtte til en krig. Tyskland
og Frankrike er imot en krig. Hvilken side står Petersen
og Regjeringen på, og hvilken side vil Norge støtte i for­
kant av den nye behandlingen i Sikkerhetsrådet?
Utenriksminister Jan Petersen: Det er ikke riktig at
debatten tidligere i dag har vist at Regjeringen har en
passiv holdning. Tvert imot, debatten tidligere i dag har
vist at Regjeringen følger FN­sporet. Som jeg også rede­
gjorde for i mitt svar, er det den riktige veien frem. Der

29. jan. -- Ordinær spørretime
2003 1697
legges det opp til veikart for hvordan denne saken skal
behandles, slik at man får nedrustet Saddam Hussein
uten bruk av militære midler. Det er nettopp det å følge
dette veikartet som er den kloke holdningen.
Jeg tror faktisk at hvis det er noen som bør se igjen­
nom debatten fra tidligere i dag, så er det ikke minst SV.
For nå er det viktig at man ikke sender garantier til Irak
om hva som ikke skal skje hvis han fortsatt nekter å sam­
arbeide. Nå må presset legges på Saddam Hussein. Det er
et ansvar som også ligger på SV.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Det foregår nå en
massiv styrkeoppbygging i Golfen, og krigen forberedes
av land som USA, Storbritannia, Australia og mange an­
dre. Røde Kors har pekt på at Norge burde bidra til et hu­
manitært arbeid i Irak, hvor en kan gjøre en stor innsats
framfor å yte militære bidrag.
Skulle det bli en krig, vil den humanitære situasjonen
i Irak gå fra ille til katastrofal. Det er et paradoks dersom
det skal være slik at de sterke militærmaktene forbereder
seg til krig, mens land som er gode på humanitær innsats,
ikke gjør forberedelser før krigen er i gang. Spørsmålet
er derfor: Har Norge begynt å forberede en humanitær
innsats i tilfelle det skulle bli en krig i Irak?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er tilfreds med
at spørreren ikke fulgte opp sitt tidligere spørsmål.
Til dette spørsmålet vil jeg si at jeg tror det er svært
viktig at vi nå ikke foregriper at denne konflikten blir løst
med militære midler. Jeg tror det er svært viktig at vi sør­
ger for å sende det signalet at vi nå skal unngå å bruke
militære virkemidler hvis vi får en løsning i fred.
Hvis allikevel det verste skulle skje, kan spørreren
være sikker på at Norge også vil bidra, men vi må nå sør­
ge for å få denne konflikten løst uten bruk av militære
virkemidler. Det var derfor jeg også appellerte til SV når
det gjelder måten man håndterer dette på i den offentlige
debatten. Det er også et meget betydelig ansvar som lig­
ger der.
S p ø r s m å l 6
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Siri
Hall Arnøy til utenriksministeren, vil bli tatt opp av repre­
sentanten Jørund Leknes.
Jørund Leknes (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål
til utenriksministeren:
«En eventuell krig mot Irak kan komme til å få ring­
virkninger for hele Midtøsten, og vil kunne påvirke den
allerede svært spente konflikten mellom Israel og pale­
stinske myndigheter. Det haster nå med internasjonale
initiativ for å finne veier til fred i Midtøsten, og for å
komme videre med etableringen av en palestinsk stat.
Hvilken rolle ser utenriksministeren at Norge nå kan
spille i Midtøsten?»
Utenriksminister Jan Petersen: Regjeringen vil
fortsette å gjøre det den kan for å bidra til en fredelig ut­
vikling i Midtøsten. For at en slik utvikling skal kunne
finne sted, må vi gjøre vårt ytterste for å finne varige løs­
ninger både på Irak­konflikten og på striden mellom Isra­
el og palestinerne.
Det er tragisk at volden og lidelsene i konflikten
mellom Israel og palestinerne fortsetter, og at partenes
holdning har gjort at arbeidet med å komme frem til poli­
tiske løsninger stort sett har stått på stedet hvil i over to
år.
I denne vanskelige situasjonen har Regjeringen gjort
det den har kunnet for å bidra til en varig fredsløsning.
Vi har vært og er aktive langs flere spor: Vi deltar i den
internasjonale arbeidsgruppen for palestinske reformer.
Vi leder giverlandsgruppen AHLC og lokale komiteer.
Norge har tatt til orde for å få til et snarlig AHLC­møte
for å diskutere hvordan den voksende humanitære og
økonomiske krisen på palestinsk side kan håndteres.
Vi har også løpende kontakt med den såkalte kvartet­
ten, bestående av USA, EU, FN og Russland, som leder
de internasjonale bestrebelsene for fred i Midtøsten. Vi
håper at kvartetten snarest vedtar og begynner å iverkset­
te sitt omfattende veikart for fred, hvor målet er to stater
som lever i fred side ved side.
Det er som sagt dessverre liten eller ingen fremgang å
spore. Men til tross for det og mange andre utfordringer
er det viktig at det internasjonale samfunn fortsatt foku­
serer på den israelsk­palestinske konflikten.
Jørund Leknes (SV): Jeg vil gjøre utenriksministe­
ren oppmerksom på at en eventuell krig mot Irak utvil­
somt vil føre til et enda større skille mellom vestlige og
ikke­vestlige land. Det skillet ser man også veldig klart
mellom Israel og palestinere. Hvis Norge blir en aktiv
part i en eventuell krig mot Irak, vil dette føre til at vi
distanserer oss enda mer fra palestinerne. Nettopp derfor
vil det i dag være riktig av Norge å innta en mer kritisk
holdning overfor okkupasjonsmakten Israel. Ariel Sharon
sa faktisk nylig at han ikke var interessert i å forhandle
med andre enn USA om fred i Midtøsten, og derfor blir
det nærliggende å spørre utenriksministeren om han er
fornøyd med den amerikanske Midtøsten­politikken.
A n n e B e r i t A n d e r s e n hadde her over­
tatt presidentplassen.
Utenriksminister Jan Petersen: La meg først si at
jeg deler helt ut Leknes' oppfatning av at det kan bli al­
vorlige ringvirkninger av en krig i Midtøsten. Det er jo
derfor Regjeringen har et slikt trykk for å forsøke å løse
den konflikten uten bruk av militære virkemidler, og det
er derfor jeg håper at alle sammen nå kan være med og
legge et trykk på Saddam Hussein. Det er noe av nøkke­
len her, og det legger et press på alle parter.
Når det så gjelder hvordan man skal gå videre i Midt­
østen, har nok mye stått rolig i forbindelse med valget.
Valget er nå avholdt, og vi må om en tid forholde oss til
en ny regjering i Israel.
Det er helt på det rene at vi mange ganger tidligere har
sagt, og sikkert også må være nødt til å gjenta, at vi opp­

29. jan. -- Ordinær spørretime 2003
1698
fordrer USA til å legge et tydeligere og klarere press på
Israel. Jeg vil benytte denne anledningen til å gjenta det
jeg har sagt ved tidligere anledninger, at det har vært
gjennomgående fra vår side.
Når det gjelder hva Norge skal gjøre, vil jeg minne
om at en av grunnene til at Norge har hatt en nyttig rolle i
konflikten også for palestinerne, er nettopp at vi har greid
å håndtere vår situasjon slik at vi er i dialog med alle par­
ter. Jeg tror på mange måter at den rollen er det viktig å
bevare fremover. Ellers vil man miste mulighetene for å
være med på å bidra til en fredelig løsning, som jeg tror
er noe vi alle sammen ønsker, og ikke minst til to­stats­
løsningen, som jeg er helt sikker på at vi er enige om.
Jørund Leknes (SV): Jeg vil følge opp. I natt vant
Ariel Sharon og hans Likud­parti parlamentsvalget i Isra­
el, og vi kan regne med at Sharon fortsetter som presi­
dent.
Søndag morgen ble tolv palestinere drept og 51 skadet
i et stort israelsk angrep på Gaza. Israel er den staten i
verden som har brutt flest FN­resolusjoner, og Israel er
fortsatt en okkupasjonspakt. Det er derfor ingen grunn til
å behandle Israel og Palestina likt. Vi må presse Israel
hardere hvis ønsket er en fredelig løsning på konflikten.
Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Er det ikke på
tide med økonomiske eller diplomatiske sanksjoner mot
staten Israel?
Utenriksminister Jan Petersen: Det som er målet
her, og som viser hvor vanskelig denne konflikten her er,
er at omverdenen må få to folkegrupper til å leve side om
side i sikkerhet. Målet er altså to stater.
Så kan det sikkert være forskjellige meninger om
veien frem dit, men jeg må si at jeg tror den veien som er
staket opp av flere regjeringer før denne, også bør føres
av denne regjering. Det betyr ikke at vi ikke er tydelige i
en del av de sakene hvor vi må være tydelige og si klart
ifra. Spørreren nevnte nettopp den episoden som skjedde
denne weekenden. Han har sikkert sett at jeg har tatt klart
til orde i den saken, og det regner jeg også med at spørre­
ren setter pris på.
Presidenten: Da går vi til spørsmål 16.
S p ø r s m å l 1 6
Arne Sortevik (FrP): Vi skifter tema ganske kraftig,
men like fullt til en konflikt som er mer lokal. Spørsmå­
let til utdannings­ og forskningsministeren er:
«Utdannings­ og forskningsdepartementet har nylig
latt Oslo kommune overta undervisningsansvaret for
elevene ved Minerva videregående skole i Oslo. Det be­
tyr i praksis at UFD også har overført arbeidsgiveransva­
ret for lærere som tidligere underviste ved Minerva. UFD
har bekreftet at elever som har gått på Minerva høsten
2002, anses som støtteberettiget.
Vil statsråden på denne bakgrunn sørge for at utestå­
ende lønn til lærere, som høsten 2002 har undervist god­
kjente elever, blir betalt?»
Statsråd Kristin Clemet: Minerva videregående
skole meldte 7. november 2002 at skolen ville permittere
lærere og administrasjon fra og med 13. november 2002.
For å hindre at elevene skulle stå helt uten utdannings­
tilbud de siste ukene før eksamen, bad departementet
Oslo kommune overta ansvaret for undervisningen av
elevene ved Minerva. Jeg vil understreke at verken de­
partementet eller Oslo kommune var rettslig forpliktet til
dette. For ordens skyld vil jeg også presisere at langt fra
alle de elevene som gikk på Minerva høsten 2002, fulgte
kurs som Minerva hadde rett til statsstøtte for. Nettopp
innrapporteringen av elever på kurs som ikke var støtte­
berettiget, var en av årsakene til at departementet trakk
godkjenningen av Minerva videregående skole tilbake.
At departementet og Oslo kommune overtok ansvaret
for elevene, innebærer ikke, slik det heter i spørsmålet, at
«UFD også har overført arbeidsgiveransvaret for lærere
som tidligere underviste ved Minerva». Departementet
har bedt Oslo kommune om å overta gjennomføringen av
undervisningen av elevene av hensyn til disse. Verken
departementet eller Oslo kommune har imidlertid over­
tatt Minerva AS. Tidligere lærere ved Minerva som etter
permitteringen ble midlertidig engasjert av Oslo kommu­
ne, står i et nytt og selvstendig arbeidsforhold til kommu­
nen. Lønnskrav som lærerne ved Minerva måtte ha mot
skolen fra tiden før permitteringen, vil være en sak
mellom lærerne og Minerva AS.
Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret, som jeg
ikke er tilfreds med.
Bakgrunnen for at problemstillingen dukket opp, er jo
ikke at skolen av egen kraft og av eget initiativ permitte­
rer, men at det foreligger en uenighet knyttet til antall
elever og dokumentasjon omkring antall elever som føl­
ger et undervisningsopplegg ved skolen.
Konsekvensene av at man har en diskusjon gående
med departementet om telling av elever og dokumenta­
sjon av elever, er at både elever og lærere rammes som
uskyldig tredjepart. Elevene er iallfall delvis ivaretatt i
og med at de har fått sluttført undervisningen sin på an­
nen måte. Lærernes tarv blir ikke ivaretatt når skolen står
uten den forventede støtten til igangsatt undervisning,
støtte som skal finansiere lønn til lærere for gjennomført
undervisning. De står altså tilbake uten lønn på grunn av
en diskusjon om telling av elever og dokumentasjon av
elever som har fulgt undervisningen. Det er et dramatisk
tiltak, og dersom svaret er at skolen gjennom påtvunget
konkursbegjæring utløser garanti fra lønnsgarantifondet,
er spørsmålet om statsråden anser dette som en aksepta­
bel fremgangsmåte.
Statsråd Kristin Clemet: Det er riktig som represen­
tanten Sortevik var inne på, at departementet i to brev har
trukket tilbake skolens godkjenning og krevd tilbakebe­
taling av 21,5 mill. kr i statsstøtte. Begge disse sakene er
påklagd, og de ligger til behandling i departementet. Vi
tar naturligvis sikte på en rask behandling av disse klage­
sakene. Men jeg finner det ikke korrekt å kommentere
innholdet i de to sakene før de er ferdigbehandlet. Det må

29. jan. -- Ordinær spørretime
2003 1699
ses litt isolert fra at skolen gikk til permittering, og at un­
dervisningen opphørte. Da var departementet ikke retts­
lig forpliktet til å sørge for et annet tilbud til elevene,
men vi tok likevel initiativ til at de kunne få et slikt tilbud
fra Oslo kommune. Det innebærer imidlertid ikke at man
dermed også har overtatt arbeidsgiveransvaret for lærer­
ne, med mindre man har inngått en selvstendig avtale om
det.
Et eventuelt konkursspørsmål finner jeg ikke riktig å
kommentere. Jeg er ikke kjent med at Minerva AS er
konkurs.
Arne Sortevik (FrP): Jeg gjentar at det heldigvis hø­
rer til sjeldenhetene at departementet bruker så kraftfulle
og dramatiske virkemidler mot en privat skole at man
trekker tilbake godkjenningen, stopper overføringen av
midler som ligger til grunn for planlagt undervisning
som man har invitert elever til å gjennomføre, og faktisk
også krever tilbakebetalt tidligere overførte midler.
Jeg går ut fra at statsråden har vært grundig inne i sa­
ken. Jeg skal nøye meg med å be henne forsikre om at
hun mener at tiltakene fra departementet er i tråd med
privatskolelovens bestemmelser, at de er i overensstem­
melse med prinsippene i norsk forvaltningsrett, at de er i
henhold til regler for god saksbehandling, og at de er i
tråd med god forstand i tjenesten.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg er enig med represen­
tanten Sortevik i at vi skal være veldig glad for at slike
saker er sjeldne. På den andre siden er det slik at når man
mottar støtte fra staten, er det som regel, og spesielt i det­
te tilfellet, ledsaget av et regelverk og visse kriterier som
skal være oppfylt for at man skal kunne motta støtte. Da
kan vi, når disse kriteriene ikke er fulgt, heller ikke yte
støtte. Det er nødvendig, som i dette tilfellet, for at pri­
vatskoler som mottar betydelige offentlig støtte, skal
opprettholde legitimitet. Det er vi sikkert enige om.
Jeg har naturligvis vært svært nøye med at alle saks­
behandlingsregler, forvaltningsregler, osv. har blitt fulgt
til punkt og prikke. Etter min vurdering har departemen­
tet foretatt en meget grundig behandling av saken, hvil­
ket vi også vil ha av de omtalte klagesaker. Det forhin­
drer jo aldri at en slik sak kan bli omstridt og bringes vi­
dere f.eks. til rettsapparatet. Slik vil det alltid kunne væ­
re.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 7.
S p ø r s m å l 7
Fra representanten Svein Roald Hansen til finansmi­
nisteren:
«I en pressemelding 8. juli i fjor varslet finansministe­
ren at alle kvoter i reisegodsreglene, unntatt for kjøtt, al­
kohol og tobakk, skulle fjernes fra 1. januar i år. Kvoten
for kjøttvarer skulle økes fra 3 til 10 kilo. Under budsjett­
behandlingen ble det gitt bred støtte til dette.
Hva er begrunnelsen for at Finansdepartementet går
tilbake på dette og vil beholde en samlet vektgrense for
matvarer, inkludert kjøttvarer, på 10 kilo, og hvorfor er
de nye bestemmelsene ikke innført fra 1. januar?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 8
Ragna Flotve (SV): Eg vil gjerne stilla eit spørsmål
til landbruksministeren:
«Produksjon av eple er ei viktig næring for mange di­
strikt. Spesielt er denne delen av fruktdyrkinga viktig for
Hardanger, Sogn og delar av Telemark. I eit vanleg av­
lingsår vert det omsett 8 000--9 000 tonn klasse 1­eple.
Resultatet av EU/EØS­tingingane føre jul 2002 syner at
EU får ein auke i tollfri kvote på 2 000 tonn frå 1. mai til
30. juli. Dette vil gje eit sterkt press på norsk produksjon.
Kva vil statsråden gjera for å hindra uheldige utslag
for norsk fruktproduksjon som følgje av denne avtalen?»
Statsråd Lars Sponheim: Rett før jul i fjor kom
Norge og EU­kommisjonen til enighet om en avtale etter
artikkel 19 i EØS­avtalen om utvidet handel med land­
bruksvarer. Avtalen er ennå ikke formelt godkjent av
partene, men vil, hvis den blir vedtatt, innebære at EU får
en tollfri importkvote på 2 000 tonn epler i tidsrommet 1.
mai--31. juli. Fra før har Norge en global tollfri import­
kvote på 7 000 tonn epler i dette tidsrommet.
Den tollfrie kvoten er gitt for et tidsrom utenfor pro­
duksjonssesongen for norske epler og der det norske
eplemarkedet dekkes av import. I tidsrommet fram til 1.
august har importen av epler vært høyere enn summen av
tidligere kvote og den nye EU­kvoten. Avtalen med EU
innebærer således at EU får et fortrinn framfor andre
land for eksport av epler til det norske markedet fram
mot 1. august. EU­importen vil imidlertid ikke komme til
erstatning for norsk produksjon som kommer på marke­
det senere på høsten.
Jeg registrerte med glede at den norske eplehøsten var
usedvanlig god i fjor, med store avlinger og førsteklasses
kvalitetsfrukt. Salgsstatistikken for 2002 viser også en
betydelig økning av forbruket av norske epler til konsum
sammenlignet med foregående år. Dette har selvsagt
sammenheng med naturgitte forhold, men viser også at
det arbeides godt blant norske fruktdyrkere for tiden. Det
gjelder ikke bare kvalitetsarbeidet, men også utvikling av
nye produkter basert på norsk frukt. I Landbruksdeparte­
mentet prøver vi også å stimulere til en slik utvikling,
bl.a. gjennom Verdiskapingsprogrammet for matproduk­
sjon, hvor det er iverksatt flere prosjekter som går på
både videreforedling og omsetning av frukt.
Ragna Flotve (SV): Eg takkar statsråden for svaret.
Men eg er nok ikkje heilt roa. Det er sant at dette kjem på
eit tidspunkt då den norske produksjonen ikkje har kome
lenger enn til den tidlegaste fasen, men eg trur nok at det­
te vil ramma sal av norske tidlegeple. Me veit at desse
tidlegepla har den beste prisen og er ein suksessfaktor for
eplenæringa.

29. jan. -- Ordinær spørretime 2003
1700
Eg trur difor dessverre at dette vil vera ein avtale som
vil ramma fruktdistrikta, og dette er distrikt som på føre­
hand i stor grad er ramma av pessimisme og fråflytting.
Oppfølgingsspørsmålet blir: Tenkjer statsråden kon­
kret på at ein kan styrkja desse sårbare distrikta på spesi­
elle måtar?
Statsråd Lars Sponheim: Det svaret kunne fange
mange områder, men hvis vi skal holde oss til fruktområ­
det, var jeg innom det i mitt første svar.
Vi er opptatt av hvordan vi skal kunne klare å styrke
markedssituasjonen også for norsk frukt. Vi arbeider
bl.a. gjennom verdiskapingsprogrammet for å finne nye
markeder og muligheter. Bare se på den suksess som
fersk Hardangerjuice har fått gjennom meieriselskapene.
Den har blitt en voldsom suksess. Den selges bare i se­
songen. Det betyr at den ble avsluttet for få dager siden,
og det har blitt et spennende, nytt produkt fra den samme
typen frukt i Hardanger.
Jeg har likevel lyst til å understreke at jeg tror det byg­
ger på feil resonnement når det sies at dette vil få store
konsekvenser. Vi har en import fram til 1. august på om
lag 10 000 tonn. 7 000 tonn er importfri. Så er det 3 000
tonn over det som er der i dag, som det er blitt adminis­
trative tollnedsettelser på. Det er de 3 000 tonn som alle­
rede er der, som blir erstattet av en mye enklere måte å
importere på gjennom denne avtalen med EU. Det repre­
senterer ikke nye importepler som vil være i konkurranse
med norske epler som er på markedet noen uker senere.
Ragna Flotve (SV): Eg opplever svaret som ei baga­
tellisering av eit problem. Då vert sluttreplikken min
meir ei oppfordring enn eit spørsmål.
Når eg tek opp spesielt denne næringa og desse dis­
trikta, er det fordi eg ser dei som særleg sårbare. Desse
distrikta var på dagsordenen for ikkje så mange dagar
sidan her i Stortinget -- då tenkjer eg på indre Hardanger.
Det er så sårbart, det er så små marginar her. Eg trur at
det difor skal veldig lite til før ein skaper større pessimis­
me og det vert større verknader på andre område i desse
distrikta. Eg trur me skal vera spesielt merksame på den­
ne næringa og desse distrikta no i desse tider.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg vet ikke hvilket pro­
blem jeg skulle bagatellisere. Jeg føler meg forpliktet til
å bidra til at norske forbrukere får tilgang til epler i den
sesongen hvor norske fruktdyrkere ikke kan produsere
epler. Det har norske forbrukere krav på.
Det er ikke åpnet for nye volumer til det norske mar­
kedet gjennom det som her er gjort, men en enklere måte
å ta epler inn på i en periode hvor det ikke er norske
epler. Så er det alltid en viss overgang, for epler kan lag­
res noen uker. Men vi kan jo glede oss over at vi har
bak oss en sesong hvor det er solgt veldig mye norske
epler, og hvor norske epleprodusenter, ikke minst fra
Hardanger, har klart å frambringe en fantastisk kvalitet.
Da synes jeg ikke en bør bruke enhver anledning til å
klage over at dette er vondt og vanskelig, det går gale
veien, og alt er liksom sånn innenfor denne sektoren.
Tvert imot, det er grunnlag for mye optimisme, det er
dyktige produsenter som produserer topp kvalitet. Stadig
flere nordmenn bør få øynene opp for at norske epler er
de beste som er i verden. Det kunne kanskje også være et
budskap fra Stortingets spørretime.
S p ø r s m å l 9
Carsten Dybevig (H): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til justisministeren:
«Et viktig rettssikkerhetsprinsipp er at tiltalte skal få
sine saker raskt behandlet ved domstolene. Det er vedtatt
raskere behandling av straffesaker, f.eks. ved hurtigdom­
stol eller tidsfrister i saker for personer under 18 år. Vi
opplever at saker utsettes på grunn av fravær hos forsva­
rere og/eller aktoratet.
Hva vil statsråden gjøre for at saker i rettsapparatet
skal bli raskere ekspedert, da særskilt i å innføre klare
tidsfrister fra tingrettens behandling til ankebehandling
ved høyere domstoler?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Arbeidet med å sikre
en raskere straffesaksbehandling har vært en prioritert
oppgave i flere år. På bakgrunn av arbeidet til to arbeids­
grupper, som ble nedsatt i 1999, er det blitt gjennomført
en rekke endringer i lov, instrukser og rutiner.
Ved lovendring av 28. juni 2002, satt i kraft
1. oktober 2002, er det fastsatt frister for å avholde
hovedforhandling og ankeforhandling i saker med unge
lovbrytere og i saker hvor den siktede er varetektsfengs­
let. Hovedforhandling i slike saker skal nå som hovedre­
gel være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn
til tingretten, og innen åtte uker etter at anke til lag­
mannsretten er henvist til ankeforhandling. Fristene er
ikke absolutte, slik at hovedforhandlingen kan påbegyn­
nes senere dersom særlige forhold er til hinder for at sa­
ken påbegynnes innenfor fristen. I flere saker ønsker for­
svareren saken utsatt på grunn av eget tett berammelses­
program. Tidsfristene i loven kan derfor føre til at siktede
får oppnevnt en ny forsvarer som kan ta saken innen tids­
fristen. Selv i de saker hvor det ikke er fastsatt en slik
tidsfrist, kan forsvarerskifte bli nødvendig for å unngå
vesentlig forsinkelse av saken.
Fristene innebærer også at statsadvokatembetene må
organiseres slik at det til enhver tid er en statsadvokat
disponibel for å behandle eller aktorere sakene innen
fristen, og at domstolene må være mer fleksible i sin be­
rammingspraksis. Loven åpner også for at politijurister
kan aktorere saker for lagmannsretten, selv i de alvorlig­
ste sakene. I noen tilfelle kan det være nødvendig for å
unngå en utsettelse av saken.
På bakgrunn av en anmodning fra Stortinget har Jus­
tisdepartementet nylig sendt på høring et forslag om utvi­
det påtalekompetanse for politijuristene. Departementet
foreslår bl.a. å gi politiet økt påtalekompetanse i saker
om forbrytelser. Slik vil man kunne spare tid bl.a. på ek­
spedisjoner mellom politiet og statsadvokaten, og stats­
advokatene vil få færre saker til påtaleavgjørelse. De

29. jan. -- Ordinær spørretime
2003 1701
foreslåtte endringene vil legge til rette for mer effektiv
behandling av straffesaker.
Etter mitt syn bør vi imidlertid se effekten av lovend­
ringene som trådte i kraft høsten 2002, og av de økte be­
vilgningene til domstolene samt vurdere forslagene om
utvidet påtalekompetanse for politijuristene før vi vurde­
rer å lovfeste nye fristregler.
Domstolene, påtalemyndigheten og forsvarerne har
alle et ansvar for at straffesaker ikke unødig blir utsatt.
Jeg kommer til å følge situasjonen nøye og initiere et
bedre samarbeid mellom Domstoladministrasjonen, riks­
advokaten, Politidirektoratet og Advokatforeningen for å
sikre et større tempo i straffesaksavviklingen. Hvis dette
ikke lykkes, kan en ytterligere innstramming i loven bli
nødvendig.
Carsten Dybevig (H): Jeg takker statsråden for sva­
ret, og vil si det om rettssikkerhet at vi opplever at vi har
litt løse rammer i Norge når det gjelder tidsfrister. Det
deler jeg ministerens syn på. Men både for tiltalte og for
folks vanlige rettsoppfatning er det veldig viktig at man
får en rask behandling ved domstolene. Da er det også
veldig viktig at politiet leverer sakene raskt.
Hvis man sammenligner Norge med Sverige i forhold
til to saker -- den ene var Fadime­saken i Sverige, og den
andre var Azarnia­saken i Norge -- tok det 44 dager i
Sverige før man tok ut tiltale etter at den kriminelle
handlingen var begått, mens det i Norge tok 180 dager.
Dette var altså etter at den loven som justisministeren
nevnte, var trådt i kraft. I Sverige tar det åtte uker fra førs­
teinstans har behandlet saken, til anneninstans skal være
ferdig med saken hvis det blir en anke. Men i Norge ble
den nevnte saken i anneninstans påbegynt etter 370 da­
ger, altså over ett år etterpå. Dette synes jeg er dårlig
rettssikkerhet.
Vil justisministeren påse at man får strengere tidsfris­
ter i fremtiden?
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg har tidligere vært
med på å følge de utredningsgruppene fra 1999 som det
er snakk om. Dette er delvis gjennomført under den for­
rige regjering, men også under den nåværende. Stortinget
har selv fastsatt lovgivning som trådte i kraft i fjor, som
går på frister. Jeg har sagt at jeg vil initiere et samarbeid
mellom de ulike deler av rettsvesenet -- la oss kalle det
for det -- for å sørge for at man har god flyt i straffesaks­
kjeden, og jeg har også sagt at jeg vil følge det nøye.
Men jeg vil nok avvente den praktiske situasjonen før jeg
kommer tilbake med andre forslag. Jeg er ikke uvillig til
det dersom det skulle være nødvendig.
Når det gjelder enkeltsaker, kan man også i vårt land
finne gode eksempler, så vel som man kan finne eksemp­
ler på enkeltsaker som tar lang tid. Hele idealet er imid­
lertid at vi skal gjøre prosessen -- av rettssikkerhetsmessi­
ge grunner, slik representanten tok opp -- så effektiv som
overhodet mulig. Det har vært siktemålet både med lov­
endringer, med det samarbeidet jeg snakker om, og det at
jeg akter å følge denne prosessen nøye.
Carsten Dybevig (H): Jeg takker igjen for svaret.
Ved Frostating lagmannsrett har man innført egne in­
terne rutiner som gjør at man skal få en raskere behand­
ling ved domstolene. Man har innført såkalt overbooking
av saker, og man har satt klare frister og mål for hvordan
man skal gjennomføre de enkelte sakene ved domstolen.
Dette har medført at man ikke lenger har restanser ved
domstolen, og den er forbilledlig når det gjelder behand­
ling av saker. Det viser at å sette klare tidsfrister, sette
klare mål, er meget hensiktsmessig og er med på å trygge
rettssikkerheten for den enkelte. Representanter for dom­
stolen påpeker at man vil få enda raskere saksbehandling
hvis man kunne utvide muligheten for politiet til å ta ut
tiltale i sakene. Ryssdal­utvalget fra 1988, altså for 15 år
siden, påpekte dette i en rapport til Det norske storting.
Vil Dørum, justisministeren, påse at man også i fremti­
den kan se nærmere på det og ta den saken og den han­
sken opp igjen?
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er ikke noen tvil
om at bl.a. erfaringene fra Frostating og andre domstoler
har vært nyttige for de utredningene som har foregått om
effektiviteten i straffesakskjeden. Nå er det jo slik at
domstolenes organisering, og her peker jo representanten
på domstolsledelse bl.a., nå hører under Domstoladmi­
nistrasjonen. Den er selvstendig, men derfor er det også
viktig at det blir god kontakt og dialog mellom Domstol­
administrasjonen og andre som har ansvaret for straffe­
sakskjeden. Det var derfor jeg sa at jeg vil initiere det
samarbeidet, og jeg gav også uttrykk for å få til det da
Domstoladministrasjonen ble høytidelig åpnet i Trond­
heim.
Når det gjelder den siste delen av spørsmålet, har vi
bl.a. etter anmodning fra Stortinget sendt på høring et
forslag om utvidet påtalekompetanse for politijuristene,
nettopp for å bidra til at jobbene kommer raskere av går­
de, og til å få en bedre saksavvikling når det gjelder tids­
bruken. Så representantens anliggende føler jeg at vi har
fulgt over lengre tid, men representanten har helt rett i at
dette må man følge med på hele tiden. Her er det alltid
noe nytt å lære.
S p ø r s m å l 1 0
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil stille følgende spørs­
mål til justisministeren:
«Ifølge NRK Telemark den 16. januar d.å. er brannve­
senet på Rjukan blitt bedt om å foreta utrykning for å
sjekke et mulig innbrudd. Årsaken er at politiet skal om­
organiseres og spare penger. Politiet på Rjukan rykker
heller ikke lenger ut ved brannmeldinger nattetid.
Mener statsråden det er riktig at politiet i Telemark
kan be brannvesenet om å påta seg ordinært politiarbeid
for å gjennomføre omorganiseringer og innsparinger i
politiet?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Det er innhentet opp­
lysninger om denne hendelsen fra Politidirektoratet.
Operasjonssentralen i Telemark politidistrikt fikk den

29. jan. -- Ordinær spørretime 2003
1702
23. desember 2002 kl. 23.43 melding om at et lys kom på
for så å bli slått av igjen etter ca. to minutter på Rjukan
barneskole. Det var ikke sett personer på stedet. Det ble
deretter rettet spørsmål til brannvesenet om de hadde en
bil i området og hadde en mulighet til å undersøke for­
holdet. Brannvakten meldte tilbake at de ikke hadde noen
i området og derfor ikke kunne sjekke stedet. Etter sam­
tale med reservetjenesten i Rjukan besluttet politiet at det
ikke var nødvendig å foreta egen utrykning.
Det var, som det framgår, ingen melding om inn­
brudd, og ingen personer var observert på stedet. Heller
ikke i ettertid er det konstatert at det er forøvet innbrudd
på skolen. På bakgrunn av at skolen er kommunal eien­
dom, fant politiet å kunne rette en henvendelse til en
kommunal beredskapsvakt om å foreta en slik undersø­
kelse i stedet for å varsle skolens rektor eller andre ansat­
te i kommunen på denne tiden av døgnet. Henvendelsen
har således ingen sammenheng med politidistriktets øko­
nomi eller den generelle omorganisering av politiet.
Operasjonssentralen styrer den operative tjeneste i po­
litidistriktet og vil i de fleste tilfeller videreformidle mel­
ding til politi som er på vakt på stedet. Det lokale politi
kjenner best til forholdene i eget distrikt og vil i hvert en­
kelt tilfelle vurdere om patrulje kjører til stedet eller om
utrykning skal foretas. Politiet vil i de fleste tilfeller ryk­
ke ut ved melding om brann, men også for denne type
hendelser vil politiet foreta en vurdering ut fra meldin­
gens karakter.
Brannvesenet og politiet i Telemark har som nødetater
et meget godt samarbeid. Jeg oppfatter politiets henven­
delse til brannvakten som en forespørsel om å undersøke
forholdet hvis brannvakten hadde operativt personell ute,
ikke å foreta utrykning i stedet for politiet. Dette må etter
min mening aksepteres i den konkrete situasjon.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil takke statsråden for
svaret.
Uansett hva som er den konkrete bakgrunnen for den­
ne hendelsen, er det slik at man på Rjukan har fått en be­
tydelig dårligere polititjeneste enn det man hadde. Det er
én polititjenestemann som har hjemmevakt på natta, og
det er denne politimannen som sjøl må vurdere om en
oppringing er viktig nok til at det er økonomisk og bud­
sjettmessig forsvarlig å rykke ut. Befolkningen er be­
kymret over dette, og det skaper økt utrygghet i lokal­
samfunnet. Representanter for de politiansatte er også
bekymret over at omorganiseringer og innsparinger redu­
serer politiets mulighet til å være en synlig og integrert
del av lokalsamfunnet og en viktig medspiller i det fore­
byggende arbeidet som foregår i lokalsamfunnet, ikke
minst blant barn og ungdom. Spørsmålet blir da: Deler
statsråden denne bekymringen, og hva vil statsråden gjø­
re for å forhindre at omorganiseringer i politietaten gir en
dårligere polititjeneste rundt om i landet?
Statsråd Odd Einar Dørum: Dette var en todelt
kommentar. For det første gikk det på den konkrete hen­
delsen. Den fant jeg grunn til å gå inn i, og som jeg sa,
hadde den hendelsen ikke noe å gjøre med politidistrik­
tets økonomi eller den generelle omorganiseringen av
politiet. Man hadde altså valget mellom å snakke med
noen som kunne være til stede, og som var på jobb, og å
varsle skolens rektor eller andre ansatte.
Når det gjelder det generelle, som var den andre delen
av spørsmålet/kommentaren, går det på politireformen.
Den er under evaluering i år, 2003, og vil endelig bli vur­
dert i 2004. Det er for tidlig å trekke konklusjoner av det.
Stortingets hensikt har vært at man skal få mer operativt
politi ut av reformen, og det er helt klart at politidistriktet
følger med i dette. Det gjør også jeg som statsråd, og det
har også Stortinget gjort gjennom alle de forutsetninger
som er knyttet til budsjettet for 2003. Her deler vi den
oppfatning at reformen skal ende med et sluttresultat som
gir god valuta for pengene, og det er min oppgave å påse
det. Jeg mener det selv, og Stortinget har gitt meg et klart
oppdrag når det gjelder det.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker igjen for svaret,
og er glad for at statsråden vil følge med i utviklinga.
Nå er det slik at det skal foregå en evaluering. Den fore­
går allerede, forstår jeg, og skal avsluttes i 2004, som
statsråden sa. Jeg regner det da som sjølsagt at både po­
litimestrene og polititjenestemennenes organisasjoner
blir trukket med i denne evalueringa. Men minst like
viktig er det, slik jeg ser det, at kommuner, lokalsam­
funn, organisasjoner som arbeider med barn og unge,
og befolkningen generelt får anledning til å gi uttrykk
for sine opplevelser av den omorganiseringa som nå
finner sted. Vil statsråden sørge for at brukerne, for å
bruke et slikt uttrykk, av politiets tjenester får en bred
plass i denne evalueringa?
Statsråd Odd Einar Dørum: Når det gjelder politi­
reformen, har det hele tiden vært et tett og godt samar­
beid mellom politiledelsen og dem som har sitt arbeid i
politiet, så det tar jeg for gitt vil fortsette med denne re­
formen. Det er noe av nøkkelen til reformen at de som
deltar, skal føle at dette er de med på, og at de gjennom
reformen, som ikke bare går ut på å omorganisere, men
også å heve kompetansen, skal føle at de får valuta for
det.
Når det gjelder selve den praktiske måten å gjennom­
føre evalueringen på, har jeg ennå ikke vært inne i det,
men jeg skal helt klart ta med meg de synspunkter repre­
sentanten har formulert til meg i sine kommentarer.
S p ø r s m å l 1 1
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille justis­
ministeren følgende spørsmål:
«I avisen Hamar Arbeiderblad av 23. januar i år kan vi
lese at Hamar­politiet ønsket å varetektsfengsle noen i
inntil én uke, men måtte løslate dem fordi nærmeste ledi­
ge fengselscelle lå 231 mil fra Hamar.
Er statsråden fornøyd med denne situasjonen, og hva
ønsker statsråden å gjøre hvis så ikke er tilfellet?»

29. jan. -- Ordinær spørretime
2003 1703
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg er klar over situa­
sjonen, og det arbeides intensivt med både strakstiltak og
mer langsiktige tiltak.
Det er et mål at varetektsfengslede overføres til feng­
sel samme dag som kjennelsen avsies. Inntak av varetekt
har førsteprioritet ved fengslene, deretter lange dommer
og volds­ og voldsrelaterte dommer. Behovet for vare­
tektsplasser varierer imidlertid fra uke til uke.
I løpet av det siste året har etterspørselen etter vare­
tektsplasser økt, samtidig som fengslene har hatt meget
høy kapasitetsutnyttelse. Dette har tidvis ført til at vare­
tektsfengslede har blitt værende i politiarrest utover et
døgn, og, som eksempelet fra Hamar viser, at varetekts­
fengslede løslates fordi det er mangel på fengselsplasser.
Regjeringen har imidlertid i budsjettet for inneværen­
de år lagt fram en strategi for utbygging av fengselsplas­
ser fram til 2007, som Stortinget har sluttet seg til. Alle­
rede i løpet av året vil nye Kongsvinger fengsel nå opp til
en kapasitet på 110 plasser, inkludert noe dublering og
avdelingen i gamle Kongsvinger fengsel. Trondheim
fengsel er utvidet med 11 plasser, Skien fengsel har økt
sin kapasitet med 6 plasser, og i løpet av året vil Ålesund
fengsel gjenåpne 3 plasser. Videre vil Ullersmo fengsel i
løpet av året øke sin kapasitet med 10 plasser. I tillegg vil
40 plasser i Oslo fengsel, som har vært disponert av poli­
tiet, bli tilbakeført til Oslo fengsel. Dette vil bidra til at
situasjonen bedres. I tillegg vurderes det løpende ulike
tiltak som kan bidra til økt fengselskapasitet.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker for svaret.
Jeg hører at statsråden løpende vil vurdere ulike tiltak
som kan bidra til økt fengselskapasitet. Det er da interes­
sant å høre mer om dette. Det kan sikkert være både kort­
siktige og langsiktige tiltak. Er f.eks. kjøp av plasser fra
en privat aktør interessant for statsråden? Kan det være
interessant med moduler for kortere eller lengre oppbe­
varingstid -- eller noe annet? Jeg går jo ut fra at vi vel alle
er enige om at det å frakte folk 231 mil én vei er feil bruk
av både tid og ressurser.
Statsråd Odd Einar Dørum: Nå er det slik at alle de
plasser vi har til disposisjon og planlegger å ha til dispo­
sisjon i 2003, ligger innenfor de budsjettrammer som
Stortinget har vedtatt, og innenfor de rammene er sikte­
målet å øke kapasiteten betydelig i løpet av dette året,
slik som jeg har gjort rede for. Men fordi vi har fått den
utviklingen med hensyn til varetektsplasser som repre­
sentanten har tatt opp, og som jeg har vært oppmerksom
på i noen tid, kan jeg gi som et eksempel at vi fikk stilt til
disposisjon seks fengselsceller tidligere enn vi hadde
planlagt å få det i Skien fengsel rett før jul.
Jeg gjennomgår nå den praktiske situasjonen i andre
institusjoner. Og jeg må selvfølgelig ha en egen saksbe­
handling på det, som Stortinget selvfølgelig vil få orien­
tering om på egnet måte når vi kommer så langt. Blant de
spørsmål som jeg vurderer, er å se om dubleringer innen­
for de rammer vi har for helse, miljø og sikkerhet, kan
økes.
Til slutt vil jeg bare kommentere at den fengselscellen
som var ledig 231 mil fra Hamar, faktisk ble benyttet, for
det var all mulig grunn til at den skulle brukes, selv om
det ble en lang reise ut av det.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker for de svarene
jeg har fått, og jeg takker for det økte antall plasser. Men
jeg vet ikke om det hjelper nok. Jeg tror ikke det hjelper
nok, for bare i region Nord­Øst står det 500 personer i so­
ningskø. Det står 2 500 personer i soningskø i Norge,
etter de tall jeg har, og i fjor vokste soningskøen med
mer enn 50 pst. sammenlignet med 2001. Det hjelper for­
holdsvis lite med noen få plasser her og noen få plasser
der når soningskøen vokser enormt. Det er vel det som er
det store problemet, at folk står og venter på å få komme
inn.
Statsråd Odd Einar Dørum: Soningskøen ved siste
offentlige telling, tredje kvartal i fjor, er på ca. 2 500,
som representanten sa. Det er veldig mange korte dom­
mer her. Da er det viktig å være klar over ulike tiltak som
kan gjøre at soningskøen ikke vokser. For det første er
det aktiv bruk av samfunnsstraff, som har vært drøftet i
Stortinget flere ganger. For det andre er det å stille til dis­
posisjon nye plasser, både lukkede celler og åpne plasser.
Det som var utgangspunktet for representantens
spørsmål, er jo varetekt, og varetekt er lukkede celler.
Når vi da kjører så høy kapasitet som vi gjør, og vi får en
utvikling når det gjelder varetekt som er en følge av lov­
givningen, er det min plikt å gå inn i det og finne fram til
praktiske løsninger. Som jeg har vist til i tidligere svar,
vil vi bl.a. se på dubleringer innenfor det systemet vi har,
og vi vil fremme tiltak. Ett av de tiltakene som jeg vil se
på, er om det er mulig tidsmessig å framskynde frigivel­
sen av de 40 cellene som har vært utlånt i Oslo fengsel til
Oslo Politidistrikt. Det vil kunne bety en del, ikke minst
her på Østlandet -- som representanten tok opp i sitt
spørsmål og sine kommentarer til meg.
S p ø r s m å l 1 2
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål
til helseministeren:
«Tannhelsen er i ferd med å forverres hos førskole­
barn. Likevel stiller flere fylkeskommuner krav til den
offentlige tannhelsetjenesten om å prioritere voksne be­
talende pasienter som kan betale for seg, fremfor barn,
pga. økonomien. Når barn nå nedprioriteres til fordel for
voksne som kan betale for seg, vil dette føre til dårligere
tannhelse for neste voksengenerasjon.
Hva vil statsråden foreta seg for å rette på forholde­
ne?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Hed­
strøm hevder at fylkeskommunene nedprioriterer tilbudet
til barn til fordel for voksne som kan betale for seg, og at
det går ut over barnas tannhelse.
Det er riktig, som representanten Hedstrøm påpeker,
at småbarns tannhelse er blitt dårligere i de siste to--tre

29. jan. -- Ordinær spørretime 2003
1704
årene. Det er ikke klarlagt hva som kan være årsakene til
denne endringen. Det er nødvendigvis ikke slik at fylkes­
kommunens inntjeningskrav har en direkte sammenheng
med forverringen av småbarns tannhelse.
Barn og unge opp til 18 år har etter tannhelsetjeneste­
loven rett til nødvendig tannhelsehjelp. Hvert år rappor­
terer fylkeskommunene tall for deres tilbud. Pr. i dag har
vi statistikk som gjelder til og med 2001. Den viser bl.a.
at antall barn og unge som fikk et regelmessig tilbud,
økte fra 970 000 i 2000 til 990 000 i 2001. Rundt påsketi­
der vil det foreligge tall for 2002.
Fylkeskommunen skal gi barn en nødvendig og for­
svarlig tannhelsehjelp. Hva som ligger i et nødvendig­
hets­ og forsvarlighetsbegrep blir det i første omgang
opp til tannhelsetjenesten i fylkeskommunene å definere.
Gjennom flere år har bedringen i barn og unges tannhelse
ført til at fylkeskommunene har kunnet bruke mindre res­
surser til disse gruppene. Eksemplet her er at mange barn
og unge innkalles sjeldnere enn hvert kalenderår for un­
dersøkelse og kontroll. Dermed er ressurser blitt frigitt
slik at eldre, langtidssyke og uføre har fått et bedre til­
bud.
Det er tilsynsmyndighetene lokalt som vurderer om
fylkeskommunale omprioriteringer resulterer i et tilbud
som ikke ligger innenfor lovkravene, og som så tar dette
opp med fylkeskommunen. Eventuelt behov for ekstra
tilsyn med fylkeskommunenes tannhelsetjeneste vil bli
tatt opp fra departementets side med Statens helsetilsyn
når nyere data foreligger.
Årsakene til forverringen av småbarns tannhelse kan
være knyttet til forhold utenfor tannhelsetjenesten. Det kan
bl.a. ha sammenheng med kostvaner, forbruk av sukker­
holdig drikke, foreldrenes rutiner for hygiene og tannpuss
med fluortannkrem mv. Det spesielle er at denne forver­
ringen ikke registreres i våre naboland. Helsedepartemen­
tet har derfor bedt Sosial­ og helsedirektoratet om å videre­
føre et påbegynt fellesnordisk utredningsarbeid innenfor
dette feltet. Jeg har også foreslått en rekke tiltak i den nylig
fremlagte St.meld. nr. 16 om folkehelsen.
Min største bekymring er knyttet til de deler av den
offentlige tannhelsetjenesten hvor det er betydelig ledig­
het i tannlegestillingene. Jeg har derfor nedsatt en ar­
beidsgruppe som har fått i oppdrag å drøfte og foreslå
ulike virkemidler for å oppnå en mer hensiktsmessig for­
deling av tannpleiere og tannleger i så vel offentlig som
privat sektor. En mer hensiktsmessig oppgavefordeling
mellom tannleger og tannpleiere og et hensiktsmessig
samarbeid mellom offentlig og privat sektor er også en
del av denne arbeidsgruppens mandat. Forslag til virke­
midler kan være av både rettslig og utenomrettslig karak­
ter. Arbeidsgruppen har frist til 1. juni i år. Etter en hø­
ringsrunde vil jeg ta stilling til forslagene og til kommen­
tarene fra høringsinstansene, og fremme de nødvendige
forslag for Stortinget.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Som han informerer om, kan det selvfølgelig være fle­
re årsaker til at tannhelsen forverres, spesielt hos førsko­
lebarn. Men jeg har fått inntrykk av, ved kontakt med
tannleger og Tannlegeforeningen, at det er riktig at man
nå opprioriterer voksenbehandling, og at det da gir redu­
serte ressurser til det frie klientellet. Dette er meget be­
kymringsfullt, fordi det er en gammeldags måte å drive
tannbehandling på. Det er forebyggende arbeid som er
viktig på dette området, som når det gjelder helsen ellers.
I kommentarene til statsbudsjettet for 2003 blir det
slått fast at 5­åringenes tannpleie har hatt en negativ ut­
vikling. Og ikke nok med det: Helsemyndighetene er be­
kymret og vil gjøre noe med det, og de viser til Statens
helsetilsyns veileder for 1999 i sine kommentarer. Det
gjelder den veilederen som heter «Tenner for livet». Vi
har også fått en ny stortingsmelding, nr. 16, Resept for et
sunnere Norge. Det er Sosial­ og helsedirektoratet som
skal følge opp dette. I lys av den situasjonen vi nå opple­
ver, og at barna får dårligere tannhelse, er det viktig at
man fra Helsedepartementets side nå konsentrerer seg
om å få gjort noe med dette og følger opp dette.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Som representanten
Hedstrøm refererte til, er det i flere av de dokumentene
jeg har lagt fram for Stortinget i den senere tid, henvist til
en del av de tiltakene som vi er i gang med i forhold til
dette arbeidet. Jeg nevnte i tillegg den arbeidsgruppen
som skal se på selve dekningen av fagfolk. Jeg vil, med
utgangspunkt i de tallene som vi får for 2002 til våren, ta
en drøfting med Statens helsetilsyn om hvorvidt det er
grunnlag for å foreta et særskilt tilsyn for å se om det fak­
tisk er slik som enkelte hevder, også representanten Hed­
strøm her i dag, at det har skjedd en nedprioritering av
tilbudet til barn, til skade for barns tannhelse. Det er i så
fall en nedprioritering som ikke er i tråd med gode prin­
sipper for folkehelse og forebygging, som denne regje­
ringen står for.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
tilleggssvaret.
I det arbeidet han nå skal følge opp, er det viktig å se
på de fylker og kommuner hvor man virkelig lykkes. Jeg
viser til Øksnes kommune i Nordland, der man hadde et
akkumulert behandlingsbehov, men der man prioriterte
dette området, involverte helsestasjoner og satte tannhel­
sen på dagsordenen. Der har man nå kommet à jour. Man
har fått frigjort tannhelseressurser til det frie klientell.
Man begynner altså på rett side med forebyggende arbeid
og kommer à jour, så kan man siden gjøre noe med det
voksne klientellet. Dette blir riktig profylaktisk og øko­
nomisk for den enkelte fylkeskommune. Så dette er vel
noe som jeg regner med statsråden mener er en farbar vei
å se videre på i det arbeidet som skal gjøres.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg kort bekrefte
at jeg mener at det skal satses forebyggende. Det er også
viktig at de svake gruppene i samfunnet får den tannhel­
setjenesten de har krav på. Det eksemplet som represen­
tanten Hedstrøm her nevner, vil jeg studere nærmere. Det
høres ut som et eksempel til etterfølgelse. I så fall skal vi
sørge for å spre de gode erfaringer.

29. jan. -- Ordinær spørretime
2003 1705
S p ø r s m å l 1 3
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til helse­
ministeren:
«Det har pga. de siste tiders ulykker vært fokusert på
at mange av dagens ambulansehelikoptre mangler heis.
Dette fører til at man ikke på en tilfredsstillende måte
kan benytte disse som supplement til redningshelikoptre­
ne ved ulykker. Kostnadene til montering av og opplæ­
ring i bruk av heis er ikke store.
Vil statsråden sette krav om at alle ambulanse­ og lege­
helikoptre skal ha heis, for å sette disse i stand til å supp­
lere redningstjenesten ved ulykker?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Luftambulansens pri­
mære målgruppe skal være alvorlig syke eller skadde pa­
sienter som trenger akuttmedisinsk behandling. Luftam­
bulansetjenesten har som en sekundæroppgave å bidra
med hjelp til Hovedredningssentralen ved lettere søk­ og
redningsoppdrag. På grunn av kortere reaksjonstid enn
for redningstjenesten, kan luftambulansehelikoptret star­
te søket mens de venter på bistand fra redningstjenesten.
Ambulansehelikoptrene benytter i dag fast tau ved opera­
sjoner i forbindelse med overflateredning i ulendt terreng
og i sjø og vann. Mer avansert redning krever imidlertid
spesielt utstyr eller kompetanse, og bør fortsatt drives av
redningstjenesten.
I forbindelse med oppfølging av St.meld. nr. 44 for
2000­2001 Redningshelikoptertjenesten i fremtiden ar­
beider Justisdepartementet nå med innføring av tilstede­
vakt for personell i redningshelikoptertjenesten. Innfø­
ring av tilstedevakt innebærer at kravet til reaksjonstid
for redningshelikoptrene reduseres fra 60 til 15 minutter
og at redningstjenesten vil være i luften langt raskere enn
i dag.
Luftambulansetjenesten opererer i dag med 11 heli­
koptre og to backup­helikoptre. Flere av dagens ambu­
lansehelikoptre er ikke dimensjonert eller tilrettelagt
for montering av heis, slik at kostnadene for innføring
av heis i luftambulansetjenesten vil være betydelige. Vi
har i dag tre helikoptre som kan oppgraderes med heis,
og investeringskostnadene utgjør ca. 1 mill. kr pr. heli­
kopter. De resterende helikoptrene må eventuelt byttes
ut eller oppgraderes betydelig. Innføring av heis vil
også medføre merutgifter ved at besetningskonseptet
må utvides fra tre til fire personer. I dag har luftambu­
lansehelikoptrene en besetning på tre -- pilot, rednings­
mann og lege. I henhold til luftfartsregelverket kreves
det en sertifisert systemoperatør for å kunne håndtere
heisoperasjoner.
Jeg har på denne bakgrunn ikke planer om å stille krav
om heis på ambulansehelikoptrene på det nåværende
tidspunkt.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et oppfølgingsspørs­
mål. Vi hadde nettopp et forlis utenfor Brønnøysund.
Grunnen til at forliset ikke fikk et uheldigere utfall enn
hva det fikk, at én mann mistet livet, var at de raskt fikk
hjelp. Størstedelen av besetningen hadde mistet livet hvis
de hadde måttet vente på redningshelikopter fra Bodø
eller sørfra. Grunnen til at de berget livet, var at det var et
helikopter fra Norne­feltet med heis som kunne fly direk­
te ut til båten og dermed berge folk.
Er det slik å forstå at det settes en pris på hva et men­
neskeliv vil koste, når man har enkle midler og statsrå­
den kan kreve at ambulansehelikoptre skal ha heis og
kunne bidra med å hjelpe til til redningshelikoptret
kommer?
Statsråd Dagfinn Høybråten: I mitt første svar rede­
gjorde jeg for de relativt omfattende grep som må gjøres
dersom luftambulansehelikoptrene skal gis en utvidet
oppgave i forhold til den oppgaven de har i dag.
Jeg viste også til at Stortinget har bestemt i
Innst. S. nr. 156 for 2001­2002 at det skal innføres en til­
stedevakt for personell i redningshelikoptertjenesten som
vil gjøre redningshelikoptrene, som er tilrettelagt for
denne type tjenester, i stand til å ha en reaksjonstid på
ned til 15 minutter. Jeg mener at det grepet nettopp sva­
rer på det behovet som representanten Bastesen har på­
pekt, og som vil svare på det på en bedre og mer hen­
siktsmessig måte enn om man skulle gi luftambulansen
en utvidet oppgave.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg godtar overhodet ikke
svaret.
Det er et langt fylke jeg representerer, og som jeg bor
i, og det tar ca. en time med helikopter fra Bodø til
Brønnøysund -- og det samme sørover. Det minste stats­
råden kunne gjøre, var å utplassere ambulansehelikoptre
med heis på steder som ligger mellom redningshelikop­
terbasene. Det må ikke bli slik at det er prisen som skal
bestemme om man skal berge liv eller ikke.
Vi vet utmerket godt at Stortinget har pålagt at reak­
sjonstiden for redningshelikoptrene skal settes ned. Men
flytiden er vesentlig, og tiden fra en ulykke finner sted og
til berging kan skje, er vesentlig. Et ambulansehelikopter
med heis stasjonert mellom basene for redningshelikopt­
rene ville avhjelpe problemet.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det vil uansett være
slik at man må ha faste baser for luftambulansehelikopt­
rene, som man har det for redningshelikoptrene. Den
basestrukturen som vi nå har for luftambulansen, har
Stortinget nylig tatt stilling til i forbindelse med akutt­
meldingen, og det er den jeg legger til grunn.
Det vil hele tiden være snakk om et samspill mellom
disse tjenestene, og som jeg redegjorde for, har luftam­
bulansehelikoptrene en sekundæroppgave med å hjelpe
til ved lettere søk­ og redningsoppdrag. Det skal de fort­
satt ha. Den forbedringen i forhold til redningstjenesten
som er prioritert, og som det nå arbeides med, er tilstede­
vakt for personell i redningshelikoptertjenesten, som vil
føre til en vesentlig forbedring i forhold til slik det er i
dag. Jeg kan derfor ikke være enig i at man ikke priorite­
rer disse redningsoppdragene fra Regjeringens og stor­
tingsflertallets side.

29. jan. -- Ordinær spørretime
Trykt 10/2 2003
2003
1706
S p ø r s m å l 1 4
Thore A. Nistad (FrP): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til helseministeren:
«Det er flere viktige momenter som taler for en stasjo­
nering av ambulansehelikopter i Mjøs­området med
250 000 innbyggere, men det viktigste argumentet er fly­
tiden. Man vet at det er de første 10 til 20 minuttene som
er kritiske. Med dagens tilbud må man rekvirere helikop­
ter fra Dombås eller Lørenskog. Hadde helikopteret vært
i Mjøs­området, så hadde man hatt en flytid på maks 15
minutter, som er halv tid av dagens ordning.
Vil statsråden opprette en base i Mjøs­området for å
redde liv?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Norge har en av ver­
dens best utbygde og medisinsk­faglig utrustede luftam­
bulansetjenester. Luftambulansetjenestens primære mål­
gruppe skal være alvorlig syke og skadde pasienter som
trenger akuttmedisinsk behandling, i samsvar med ved­
tatte retningslinjer for prioritering. Med vårt lands geo­
grafi og bosettingsmønster er tjenesten også et effektivt
bidrag til å jevne ut forskjeller i tilgjengelighet til de spe­
sialiserte tilbudene i sykehusene.
I forbindelse med sykehusreformen ble luftambulan­
setjenesten omorganisert og inngår nå i de regionale hel­
seforetakene. Tjenesten er blitt en integrert del av den
samlede ambulansetjenesten og den øvrige helsetjenes­
ten. Det var også et av målene da Stortinget behandlet
akuttmeldingen.
I styringsdokumentet til de regionale helseforetakene
har jeg bedt om at de regionale foretakene foretar en
gjennomgang av organiseringen av hele den akuttmedi­
sinske kjeden. Gjennomgangen skal skje i lys av planlag­
te strukturtiltak og endringer i oppgavefordeling i regio­
nen og fokusere på å sikre befolkningen et forsvarlig
akuttmedisinsk tjenestetilbud.
Helse Øst gjennomførte ved årsskiftet en betydelig
endring i sin foretaksstruktur. I forlengelsen av denne
endringen skal det nye helseforetaket for innlandet legge
fram en plan for funksjons­ og oppgavefordeling innen
utgangen av mars. Framtidige krav til og dimensjonering
og organisering av den akuttmedisinske behandlingskje­
den inngår i dette arbeidet.
Luftambulansetjenesten er en viktig akuttmedisinsk
ressurs i Norge. Ambulansehelikoptrene skal ha en re­
sponstid på maksimalt 15 minutter hele døgnet. I praksis
kan helikoptrene rykke ut i løpet av 5--10 minutter etter
at alarmen går på dagtid, og etter ca. 15 minutter om nat­
ten. En rapport om virksomheten fra 1998 viser at for
akutte oppdrag var utrykningstiden, dvs. tidsintervallet
fra mottatt alarm til man var framme hos pasienten, i
gjennomsnitt på 27 minutter for de vanlige legehelikop­
trene og 63 minutter for redningshelikoptrene. Mjøs­om­
rådet, som det her er snakk om, er et område med relativt
stor befolkningstetthet. Bilambulansetjenesten er den pri­
mære akuttmedisinske ressursen i dette området, og ma­
joriteten av befolkningen vil faktisk kunne nås med bil
innenfor et tidsintervall på 15--20 minutter. Dette er
innenfor det målet som ble satt i akuttmeldingen.
Det har imidlertid vært et økende press på luftambu­
lanseressursene, også i østlandsområdet, og det pågår nå
en vurdering i Sosial­ og helsedirektoratet med bakgrunn
i et forsøksprosjekt i 2002 med et ekstra helikopter ved
basen på Lørenskog. Direktoratet vil avgi sin vurdering
til departementet til sommeren. Det må også nevnes at
det i Luftambulanseutvalgets innstilling ble fremmet for­
slag om endringer i basestruktur, bl.a. ble det foreslått å
flytte ambulansehelikopterbasen fra Dombås til Lille­
hammer. Forslaget om flytting av basen ble imidlertid
ikke videreført i akuttmeldingen, og Stortinget sa seg
enig i å videreføre basene slik mønsteret var fra før.
Som jeg har gjort rede for, pågår det utredningsar­
beid på flere områder som berører dimensjonering og
organisering av den akuttmedisinske kjeden, og jeg vil
ikke på det grunnlaget som nå foreligger, gå inn for
opprettelse av nye ambulansehelikopterbaser i Norge,
heller ikke i det aktuelle området som representanten
Nistad spør om.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Jeg var for så vidt veldig godt fornøyd med at det blir
foretatt en gjennomgang av strukturen, og at den skal
legges fram allerede innen utgangen av mars. Det må jeg
si er hurtig og bra gjort, og jeg er veldig fornøyd med det.
Så tar statsråden opp at det er en veldig bra bilambu­
lansetjeneste her. Nå er det nettopp bilambulansen som
har satt dette på dagsordenen, pluss Gjøvik sykehus. De
sier at det ikke er tilfredsstillende som det er, for flytiden
fra Dombås er på 45 minutter og vel en halv time fra
Lørenskog. På Lørenskog har man i et halvt års tid hatt et
helikopter nr. 2 i drift som en forsøksordning. Kunne
statsråden tenke seg at det helikopteret, som sannsynlig­
vis blir på Lørenskog etter de planene som er i dag, i ste­
det blir plassert i Mjøs­området, slik at vi får en fast base
der?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror det er viktig å
ha klart for seg at luftambulansetjenesten er en kostbar
tjeneste. Eventuelle beslutninger om opprettelse av baser
må bygge på en bred vurdering der flere forhold inngår.
Det er viktig å ha både et ressursperspektiv og en vurde­
ring av nytten av den tjenesten i forhold til alternative
tjenestetilbud for samlet sett å kunne gi et best mulig til­
bud til befolkningen.
Når det er sagt, har jeg allerede i mitt første svar vars­
let at det med bakgrunn i forsøket med et ekstra helikop­
ter ved basen på Lørenskog vil bli foretatt en evaluering.
Jeg vil avvente Sosial­ og helsedirektoratets tilråding når
det gjelder det spørsmålet, før jeg går videre med saken.
Men jeg vil minne om at det å etablere en ny base, er et
mye større spørsmål enn det å anskaffe et nytt helikopter,
for det er mye som skal til i forhold til en base. Og jeg
har ikke noe grunnlag for etter den behandling Stortinget
nylig har hatt av akuttmeldingen, å gå inn for en annen
basestruktur enn det som da ble avklart.

Forhandlnger i Stortinget nr. 113
29. jan. -- Ordinær spørretime
S 2002--2003
2003 1707
Thore A. Nistad (FrP): Jeg takker for svaret.
Nå er jeg òg klar over at det er kostbart å anlegge en
ny base, men tross alt er det flere av sykehusene i Mjøs­
området som allerede har en helikopterlandingsplass. De
har også folk på sykehusene, og de har en dyktig bilam­
bulansetjeneste som gjerne vil bli avlastet. Men jeg synes
det statsråden sier, er lite grann betenkelig og vil spørre
om han vil sette et mindre pengebeløp, som det eventuelt
koster å opprette en sånn base, opp mot det at man kan
spare noen menneskeliv. Jeg synes den var lite grann
drøy, for å si det. Mente ærlig talt statsråden det på den
måten?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Nei, det mente ikke
statsråden. Det var representanten Nistad som formulerte
seg på den måten. Og han kan gå tilbake i Stortingstiden­
de og undersøke hva jeg virkelig sa.
Jeg mener absolutt at vi skal ha en meget god og opti­
mal luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste i Norge.
Og vi skal ha en god akuttmedisinsk tjeneste for å redde
liv i de viktige minuttene hvor det faktisk er mulig å red­
de flest liv. Men det fritar oss ikke fra også på dette om­
rådet å vurdere de ressursmessige prioriteringer som vi
alltid står overfor i helsetjenesten. Det er ikke noe som
bare gjelder på dette området. På alle områder i helsetje­
nesten står vi overfor den type valg og dilemmaer i prio­
riteringssammenheng.
Presidenten: Spørsmål 15 vil bli besvart senere.
Spørsmål 16 er allerede besvart.
S p ø r s m å l 1 7
Britt Hildeng (A): «Vi har fått mange henvendelser
fra folk som er på attføring og medisinsk rehabilitering.
De er fra nyttår kommet i en fortvilet økonomisk situa­
sjon og må gå en tung vei til sosialkontoret. Noen gir opp
sitt opplegg og søker varig uføretrygd. Allerede i april
2002 bad et enstemmig storting om en gjennomgang av
ordningene for å sikre at ingen kom i en uholdbar situa­
sjon.
Hvor langt er evalueringen kommet, og når kan disse
fortvilede menneskene forvente forslag som kan hjelpe
dem?»
Statsråd Ingjerd Schou: Fra 1. januar 2002 ble det
foretatt en omfattende omlegging av beregningsreglene
for rehabiliterings­ og attføringspenger. Forslaget til om­
legging ble lagt frem under Stoltenberg­regjeringen. Tid­
ligere ble disse ytelsene beregnet som pensjoner. På bak­
grunn av at det er kortidsytelser som gis i en periode før
man kan vende tilbake til arbeidslivet, ble de nye reglene
utformet slik at det ble større likhetstrekk med folketryg­
dens øvrige korttidsytelser. Hovedtrekkene er at ytelsen
utmåles på bakgrunn av pensjonsgivende inntekt året før
inntektsevnen ble nedsatt, eller gjennomsnittet av de siste
tre årene dersom dette gir et høyere beløp.
Det er blitt lagt stor vekt på god informasjon til motta­
kerne. Alle løpende tilfeller ble ved innføringen av refor­
men informert om det nye regelverket og overgangs­
reglene. Personer som fremdeles var inne i rehabilite­
ringsordningen før årsskiftet 2002/2003, og skulle fort­
sette å motta ytelsen etter unntaksbestemmelsen, fikk
personlig informasjon fra Rikstrygdeverket, slik at den
enkelte kunne planlegge sin økonomi fremover.
De nye reglene har nå virket i ett år for nye tilfeller
etter 1. januar 2002. De øvrige tilfellene har vært omfat­
tet av overgangsreglene og vil gjelde for attføringspenge­
mottakere ut attføringsperioden. For de eldre rehabilite­
ringspengesakene har de nye reglene virket i fire uker, og
de fleste sakene antas å avsluttes i løpet av året.
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet gjennom­
gikk våren 2002 en evaluering av de nye beregnings­
reglene for ytelser under yrkesrettet attføring i overens­
stemmelse med Stortingets vedtak. Evalueringen er opp­
summert i St.prp. nr. 1 for 2002­2003, og viser at de fles­
te kom positivt ut. Det ble gitt en overgangsperiode, og
det pågår et arbeid med å vurdere barnetilleggene. Over­
gangsperioden innebærer at det er mulig å ha noe arbeid
uten at attføringspengene graderes, og dessuten fortsatt
motta husholdsstønad ut attføringsperioden. I Ot.prp.
nr. 102 for 2001­2002 er det også foreslått at minstebelø­
pet heves til 1,8 G. Da statsbudsjettet for 2003 ble be­
handlet like før jul, bad stortingsflertallet om en ny eva­
luering av attføringsreglene. Dette vil Regjeringen følge
opp.
Britt Hildeng (A): Jeg takker for svaret.
Det er riktig at det var et flertall for omlegging av dis­
se reglene, og at dette ble fremmet av regjeringen Stolten­
berg. Det som imidlertid ble avdekket da disse reglene
skulle settes i verk, var at de hadde en rekke uforutsette
konsekvenser. Det er jo på bakgrunn av det at vi bad om
en gjennomgang og en ytterligere gjennomgang i forbin­
delse med budsjettet.
Det viser seg at vi igjen får de samme typer henven­
delser når reglene nå trer i kraft, og at det er flere søkere
som ber om uføretrygd istedenfor å følge et opplegg for
attføring og rehabilitering. Sett på bakgrunn av vår poli­
tikk når det gjelder et inkluderende arbeidsliv, er dette
nærmest en fallitterklæring.
Og spørsmålet er: Hvor raskt vil sosialministeren få
en tenkning omkring det inkluderende arbeidsliv på plass
så man ikke opplever at folk som gjerne vil ha et attfø­
ringsopplegg, faktisk blir tvunget til å gå på uføretrygd?
Statsråd Ingjerd Schou: Som jeg sa i mitt hoved­
svar, har vi allerede hatt én evaluering. Den kom i St.prp.
nr.1. Der ble det også påpekt at vi skulle ha et arbeid
hvor man vurderer bl.a. barnetilleggene. Nå har jo bud­
sjettet bare virket i fire uker. Vi kommer selvfølgelig til å
følge opp det som ble vedtatt under budsjettbehandlingen
før jul. Det er for tidlig nå å tidfeste når evalueringen
kommer, men vi kommer tilbake til Stortinget så snart
den foreligger.
Jeg forstår representantens uro i forhold til ordninger
som virker mot at man skal ha arbeid som førsteprioritet,
at man skal legge til rette for at man blir inkludert i ar­
113

29. jan. -- Ordinær spørretime 2003
1708
beidslivet -- der deler jeg representantens tenkning fullt
ut. Jeg har også merket meg de synspunktene som repre­
sentanten har, for det vil være naturlig at vi tar med dem i
evalueringen som vi kommer tilbake til.
Britt Hildeng (A): Jeg forstår at en har planer om å
komme tilbake med en slik evaluering «så snart den fore­
ligger». Jeg har lyst til å understreke betydningen av at
dette skjer veldig raskt. Dette er mennesker som daglig
opplever en forferdelig vanskelig situasjon, og en kan
ikke ha for stor tålmodighet på vegne av dem. Den utål­
modigheten som disse som er i en vanskelig situasjon,
føler, håper jeg at statsråden tar på alvor, og at en derfor
veldig raskt kommer tilbake til Stortinget.
Statsråd Ingjerd Schou: Regjeringen vil komme til­
bake til Stortinget så snart evalueringen foreligger. Jeg
minner om at budsjettet har virket i fire uker. Arbeidet
skal vi gjøre snarest mulig.
S p ø r s m å l 1 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
John I. Alvheim til sosialministeren, vil bli besvart av
helseministeren som rette vedkommende.
John I. Alvheim (FrP): Jeg stiller følgende spørs­
mål til den ærende helseminister:
«Narkomane som er under medikamentell rehabilite­
ring med metadon, Subutex eller andre medikamenter,
opplever et regelverk når det gjelder oppfølging, som fir­
kantet og ofte ugjennomførlig. Det er store variasjoner i
de reaksjonene som gis i forhold til den enkelte misbru­
ker ved manglende oppfølging av kontrolltiltak.
Finnes det et standardisert regelverk for kontrollruti­
ner ved medikamentelt assistert behandling av narkoma­
ne, og hvis ikke, kan statsråden tenke seg å utarbeide et
ens regelverk?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det finnes regelverk
for legemiddelassistert rehabilitering i Norge i egne
rundskriv fra departementet. Ved behandling av Innst. S.
nr. 325 for 2000­2001 sluttet Stortinget seg til de nye ret­
ningslinjene slik de var presentert i revidert nasjonalbud­
sjett.
Rekvirering og utlevering av legemidler til bruk ved
legemiddelassistert rehabilitering reguleres i forskrift
27. april 1998 nr. 455 om rekvirering og utlevering av lege­
midler fra apotek § 2­1 jf. § 8­4 andre ledd. Legemidler
kan bare rekvireres til den enkelte pasient som ledd i
legemiddelassistert rehabilitering når vedkommende er
med i godkjente tiltak.
Behandlingsopplegget, organisering og ansvar regule­
res i egne rundskriv fra departementet, de har referansene
I­35/2000 og I­33/2001.
Når det gjelder spørsmålet om kontroll av de som er
inne til LAR­tiltak, kan jeg vise til rundskriv I­35/2000,
hvor det under pkt. 8 Utskrivningskriterier, står skrevet:
«Ved omsetting av illegal narkotika og/eller vane­
dannende legemidler eller begrunnet mistanke om det­
te, og ved bruk av vold og/eller trusler om vold, skal
klienten skrives ut, med mindre det vil fremstå som en
uforholdsmessig reaksjon.
Vedvarende alkohol­ og/eller narkotikamisbruk
ved siden av behandlingen, fusk med urinprøver eller
legemiddelinntak, manglende oppmøte til avtaler/hen­
ting av legemiddel og samarbeidsvegring i forhold til
avtaler, regelverk og/eller tiltaksplan kan gi utilstrek­
kelig behandlingseffekt. Slike forhold kan derfor gi
grunnlag for utskriving.»
Utskrivningskriteriene åpner med andre ord for et
visst skjønn, og praksisen når det gjelder reaksjoner på
oppfølgingen av kontrolltiltak kan derfor variere både
mellom de godkjente tiltakene, regionsentrene, og i for­
hold til de ulike pasienter.
Legemiddelassistert rehabilitering er et område depar­
tementet følger nøye. I dette ligger det også at tilpasning
av regelverket må ses i lys av de erfaringer som er gjort
med legemiddelassistert rehabilitering, både nasjonalt og
internasjonalt. Som varslet i St.prp. nr. 1, for inneværen­
de budsjettår, vil jeg iverksette en uavhengig evaluering
av legemiddelassistert rehabilitering. En slik evaluering
vil kunne gi viktig informasjon som grunnlag for eventu­
elle tilpasninger og endringer i det regelverket vi har på
dette området i dag.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker helseministeren
for svaret.
Jeg mottar relativt ofte tilbakemeldinger fra narkoma­
ne under medikamentelt assistert rehabilitering som kla­
ger på tungvinte kontrollrutiner, som mange har proble­
mer med å følge opp. Særlig gjelder det avlevering av
urinprøver, som skal skje på spesielle steder, ofte svært
langt fra den narkomanes bosted.
Et annet problem er den ulike praksis som føres når
det gjelder reaksjoner fra behandlere mot brudd på kon­
trolltiltak. Noen får ett varsel, noen får to varsler, noen
får tre varsler og noen får ikke varsel i det hele tatt før de
kastes ut av behandlingsopplegget. Det er også stor for­
skjell på hvor lenge man antas å være ute av behand­
lingsopplegget før man gjeninntas til behandling.
Mitt spørsmål til helseministeren er: Bør ikke den
medikamentelt assisterte rehabiliteringen nå overføres til
pasientens fastlege, som på vanlig måte tar ansvar for sin
pasient også i denne behandlingssammenheng?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er av den allmen­
ne oppfatning at helsetjenesten, både på spesialisert nivå
og på primærnivå, bør ta et større og tydeligere ansvar
for helsetjenester til rusmiddelmisbrukere.
Når det gjelder opplegget rundt legemiddelassistert
rehabilitering, er det bygd opp gjennom regionsentrene i
løpet av relativt kort tid. Det har vært en relativt rask
oppbygging, og jeg har sett et klart behov for nå å få eva­
luert måten dette fungerer på, og jeg ønsker at det skal
være en ekstern evaluering. I den forbindelse vil jeg ta
med meg de tilbakemeldinger som også jeg har fått, om

29. jan. -- Ordinær spørretime
2003 1709
ulik praksis, om hvordan skjønnsutøvelsen fungerer i for­
hold til rusmiddelmisbrukerne når det gjelder spørsmål
om utskriving, som representanten Alvheim her er inne
på. Men jeg kan ikke trekke konklusjonen på den evalue­
ringen her og nå.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen helseminis­
teren for svaret.
Jeg er klar over at noe av denne problematikken vil en
komme tilbake til når Stortinget får seg forelagt rusmel­
ding 2, den praktiske oppfølgingen av rusreformen. Men
inntil så skjer bør en så langt som mulig tilrettelegge
kontrolltiltak som for de narkomane pasientene er mulig
å overholde, slik at disse pasientene ikke påføres ekstra
belastning i tillegg til den belastningen de allerede har
som menneske og pasient, med eksempelvis for lang
transport for å avlevere urinprøve. Og kastes de ut av
opplegget, kan motivasjonen for å gå tilbake bli alvorlig
svekket med en slik tilfeldig praksis av ordningen.
Jeg vil igjen henstille til helseministeren at man så
langt det er praktisk mulig, ser på disse ordningene som
gjelder i forhold til den enkelte pasient, i forhold til den
behandlingen vedkommende følger, og oppfølgingen av
behandlingen, slik at man blir imøtekommet på en noe
mer menneskelig måte i behandlingsapparatet, også fra
disse pasientenes ståsted.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg må minne om at
hensikten med de kontrollrutiner som er etablert, er å sør­
ge for at pasienten, i dette tilfellet rusmiddelmisbrukeren,
har størst mulig effekt og nytte av rehabiliteringsoppleg­
get. I den grad det gir seg utslag i løsninger som ensidig
oppleves som sten til byrden for dem det gjelder, er det
klart at man bør se nærmere på det. Det jeg er spesielt
opptatt av, er at i den grad det kan påvises at det er en
ulik håndtering av dette regelverket, bør det rettes på, og
det vil vi ha en spesiell fokusering på i evalueringen.
S p ø r s m å l 1 9
Heikki Holmås (SV): «Regjeringen har varslet at de
prioriterer kampen mot bostedsløshet. Likevel finnes det
ingen plan for når målet om ingen bostedsløse skal være
oppnådd.
Kan statsråden garantere at alle kommuner som søker
om støtte til å bygge boliger eller gjennomføre andre pro­
sjekter mot bostedsløshet, får innvilget sine søknader?»
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg vil bare få uttrykke at
jeg er glad for at representanten Holmås har funnet tilba­
ke til spørretimen denne onsdagen.
En trygg og god bolig er ikke kun et gode i seg selv,
men også en forutsetning for å ta del i andre velferdsgo­
der som utdanning, deltakelse i arbeidsmarkedet og sosi­
al omgang. Kampen mot bostedsløshet står derfor høyt
på Regjeringens dagsorden.
Regjeringen er sammen med sju av landets storby­
kommuner og tre frivillige organisasjoner i gang med et
fireårig utviklingsarbeid som gjennom utprøving av ulike
bo­ og oppfølgingstiltak skal gi et grunnlag for nasjonal
handlingsplan for å forebygge og bekjempe bostedsløs­
het. Regjeringen vil gi en foreløpig presentasjon av dette
grunnlaget i boligmeldingen som legges frem for Stortin­
get til høsten. Utfordringen er å få til helhetlige løsninger
der bolig­ og tjenestetilbud kobles sammen. Vi må bidra
både til å skaffe den enkelte en tilfredsstillende og per­
manent bolig og på samme tid legge grunnlaget for en
oppfølging som setter den enkelte i stand til å beholde
boligen sin.
Når det gjelder fremskaffelse av boliger, har Husban­
ken de siste årene ved tildeling av lån og tilskudd gitt
førsteprioritet innenfor tilgjengelige rammer til gode pro­
sjekter for bostedsløse. Husbanken finansierte i fjor 223
boliger, og det fremgår direkte av statistikken at bosteds­
løse var målgruppen. I tillegg finansierte Husbanken
over 500 nye boliger til sosiale formål. Det er rimelig å
anta at en stor del av disse boligene også tildeles bosteds­
løse. Hovedtyngden av arbeidet med å skaffe bostedsløse
en bolig foregår likevel langt på vei innenfor eksisteren­
de boligmasse i kommunene. Vi har ikke eksakte tall på
antall bostedsløse som hvert år tildeles en bolig innenfor
den eksisterende boligmassen. Det arbeides med å bedre
rapporteringen på nettopp dette området.
Bostedsløse er også en av hovedmålgruppene i tiltaks­
planen mot fattigdom, som Regjeringen la frem i oktober
sist høst. Det foreslås her bl.a. å styrke og utvikle oppføl­
gingstjenester i bolig for bostedsløse i storbykommune­
ne. Stortingsflertallet sluttet seg til Regjeringens forslag
til tiltak for 2003 i forbindelse med budsjettbehandlingen
i høst.
Heikki Holmås (SV): Takk for svaret.
Det er jo slik at vi får med oss hva Regjeringen holder
på med på dette området. Det er derfor jeg spør. Som
statsråden sier, så rapporteres det, og det jobbes med Pro­
sjekt bostedsløse. Dette kjenner vi til.
Men til spørsmålet mitt. Det er jo fornuftig -- og Re­
gjeringen snakker om at de synes det er viktig -- å arbeide
for en mer effektiv ressursbruk i offentlig sektor. Ifølge
Boligutvalgets innstilling brukes det årlig 2,4 milliarder
kr i sosialstøtte for at folk skal bo. Mye av dette går til
døgnovernattingsplasser, fordi det kun er midlertidige
boliger sosialtjenesten i de enkelte kommunene har plikt
til å skaffe til folk. Mitt spørsmål er: Ville det ikke være
bedre å investere mer penger i faste boliger, i varige boli­
ger, for på den måten å spare penger og samtidig reduse­
re utgiftene for kommunene? Og ville det ikke være lurt
å lage en plan for å få til akkurat dette?
Statsråd Ingjerd Schou: Regjeringen har en plan.
Det kan synes som om representanten er mer opptatt av
planen enn av innholdet.
Regjeringen har altså en plan hvor vi arbeider syste­
matisk, bredt og helhetlig med å sikre at bostedsløse får
bolig. Vi har Prosjekt bostedsløse i samarbeid med Hus­
banken. Der blir det tildelt midler. Vi har et samarbeid
med sju av landets største kommuner hvor nettopp dette
er hovedtemaet. Og det er bevilget og finansiert helt kon­

29. jan. -- Ordinær spørretime 2003
1710
kret flere hundre boliger, som jeg nevnte i svaret mitt
innledningsvis.
I tillegg er det en del av de bostedsløse som trenger
hjelp til å bo. Her har Regjeringen styrket oppfølgingstje­
nesten. Vi kommer også tilbake i stortingsmeldingen om
boligpolitikken til høsten for å summere opp hva som har
skjedd innenfor dette området. Videre har vi sett på det
som går på standarder i forhold til hospits, for å sikre at
kvaliteten holder.
Heikki Holmås (SV): Jeg merket meg at statsråden
ikke svarte skikkelig på spørsmålet mitt. Slik oppfattet
jeg det.
Jeg er absolutt opptatt av innholdet, og ikke bare av å
lage en plan. Men poenget er at da man laget f.eks. eldre­
planen for utbygging av boliger, hadde man helt konkrete
måltall for hvor mange boliger man skulle oppnå. Det
ene oppfølgingsspørsmålet mitt til statsråden er da:
Hvorfor vil man ikke ha helt konkrete måltall når det
gjelder å oppnå et tilstrekkelig antall boliger, for å løse
dette problemet på en skikkelig måte? Det er det ene.
Det andre er: Fra enkelte byer meldes det nå at saks­
behandlingstiden i Husbanken er for lang. Fra Tønsberg
meldes det at kommunen ikke raskt nok får behandlet
søknadene sine om kjøp av boliger som man ønsker å
bruke til akkurat dette formålet. En av grunnene kan
være at det er for lite penger. En annen grunn er at Hus­
bankens ordninger ikke er godt nok innrettet på annet
enn å bygge boliger, og ikke godt nok innrettet for kom­
munene til å kjøpe boliger på et privat boligmarked, som
det faktisk er rimeligere å benytte seg av.
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg hører at representanten
Holmås har flere betraktninger og flere spørsmål.
Så langt jeg kjenner til, er det ikke noen kommuner
som har fått avslag på søknader om å bygge boliger for
bostedsløse. Etter de opplysningene jeg har, har ramme­
ne når det gjelder både lån og boligtilskudd, faktisk vært
tilstrekkelige.
Som jeg sa i mitt hovedsvar, er Regjeringen opptatt av
denne problemstillingen både gjennom Prosjekt bosteds­
løse og gjennom fattigdomsplanen. Og så vidt jeg hus­
ker, har også SV sluttet seg til disse forslagene.
S p ø r s m å l 2 0
Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til næringsministeren:
«Den kraftforedlende industrien hevder at en av de
største utfordringene for framtidig eksistens i Norge er
en bedre innenlands kraftbalanse. Kraftsituasjonen nå er
dramatisk, og det er ingen politiske signaler fra Regjerin­
gen om at dette vil endre seg framover. Tvert imot.
Hva er statsrådens mening om framtidig utvikling for
den kraftforedlende industri i Norge?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Klung­
land uttrykker bekymring for den kraftkrevende industri­
en og peker på at en av de aller største utfordringene for
fremtidig eksistens i Norge er en bedre innenlands kraft­
balanse. Klungland ber om min vurdering av fremtidig
utvikling for den kraftkrevende industrien.
Kraftkrevende industri har, har hatt og vil få en sentral
posisjon i norsk næringsliv og bygger på solid teknolo­
gisk kompetanse. Denne industrien ble bygd opp i en tid
da Stortinget og ikke markedet fastsatte strømprisen. In­
dustrien har siden den gang blitt tilbudt kraftavtaler på
myndighetsbestemte vilkår flere ganger. Siste gang var i
mars 1999 i forbindelse med St.prp. nr. 52 for 1998­99,
Om Statkrafts industrikontrakter og leieavtaler. Disse
kraftavtalene var basert på markedsvilkår, bl.a. som følge
av EØS­regelverket. De tidligere inngåtte Statkraftkon­
traktene fases ut i årene frem til 2010.
Så over til dagens situasjon. Fyllingsgraden i magasi­
nene i sommer lå over normalen. Tilsigene til kraftmaga­
sinene høsten 2002 ble imidlertid de laveste som er re­
gistrert noensinne. Samtidig fikk vi en tidlig vinter med
kaldere vær enn normalt i de største forbruksområdene.
Dette har ført til at prisene til dels har ligget på et svært
høyt nivå.
Mens kraftforbruket i kraftkrevende industri er rela­
tivt stabilt, øker det øvrige strømforbruket i Norge. I et
normalår er Norge i dag avhengig av en import på om lag
6 TWh pr. år. NVE forventer at importbehovet vil dobles
frem mot 2010 selv med Regjeringens mål om 3 TWh
vindkraft innen dette året. Norske selskaper har planer
om overføringskabler for kraft fra Nederland og Storbri­
tannia. Økt integrering mellom et norsk vannkraftbasert
system og det europeiske systemet basert på varmekraft
vil øke forsyningssikkerheten. Det er videre gitt konse­
sjon til utbygging av gasskraftverk som til sammen vil
kunne gi 12 TWh ny kraft. Med dagens prognoser for de
nordiske strømprisene de nærmeste årene er foreløpig in­
gen av disse prosjektene bedriftsøkonomisk lønnsomme.
Regjeringen ønsker å legge til rette for lønnsom kraft­
utbygging enten dette gjelder gasskraft, ny fornybar
energi eller vannkraft. Det er viktig at kraftmarkedet og
prisdannelsen fungerer effektivt for at vi skal få frem
korrekt informasjon om samfunnsøkonomisk og bedrifts­
økonomisk lønnsomme kraftprosjekter.
For kraftkrevende industri gjelder det å sikre seg lang­
siktige og gode markedsbaserte kontrakter i et integrert
nordisk og etter hvert europeisk marked. Flere av de
største aktørene har allerede inngått kommersielle kraft­
kontrakter, som synes å gi et godt grunnlag for videre in­
dustrivirksomhet.
Rolf Terje Klungland (A): Jeg er litt overrasket over
svaret. Egentlig er jeg vel ikke overrasket over det som
har kommet fra Regjeringen, men jeg hadde forventet at
næringsministeren hadde en mer offensiv holdning i for­
hold til dette spørsmålet.
Er det slik at Regjeringen tror at hvis vi legger kabler
f.eks. til Tyskland, vil tyskerne selge billig kraft til norsk
industri, når de har industri som er i konkurranse med
den?
Nå er det altså underskudd på kraft i et normalår.
Kraftprisene er overlatt til markedet. Et marked er avhen­

29. jan. -- Ordinær spørretime
2003 1711
gig av at det er to parter -- en kjøper og en tilbyder. Det er
akkurat tilbyderproblemet jeg her fokuserer på. Jeg vil
igjen stille spørsmålet til næringsministeren: Hva mener
han om den framtidige utviklingen for den kraftforedlen­
de industri i Norge med den energipolitikken og nærings­
politikken som blir ført?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Klung­
land innledet med å si at han var overrasket. Nå vet jeg
av erfaring at det ikke skal så mye til før Klungland blir
overrasket, men jeg trodde ikke dette svaret skulle være
så veldig overraskende.
Det er et faktum at vi har en underbalanse på 6 TWh.
Vi har definitivt en ambisjon om å ha en kraftbalanse i
det norske markedet, og jeg vil føye til det nordiske mar­
kedet, i realiteten til enhver tid. Det er klart at det i enkel­
te spesielle tørrår vil kunne oppstå underskudd, som be­
tyr at prisen går i været. Jeg er klar over at mangel på
kraft vil kunne påvirke prisdannelsen også for norsk
kraftkrevende industri. Jeg kan ikke se at det er noe i da­
gens situasjon som skulle tilsi at norsk næringsliv ikke
får de kontraktene som de bør få i forhold til pris.
Jeg tror det er viktig å bygge kabler for å ha den mu­
ligheten, men jeg ser definitivt at det er behov for videre
utbygging av kraft også i Norge. Det føler jeg meg gans­
ke sikker på vil komme. Det er flere prosjekter til vurde­
ring, og det forundrer meg om ikke noen av dem vil kun­
ne bli realisert, bl.a. for å bedre kraftbalansen.
Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil takke for svaret,
som var mer presist i forhold til mitt utgangspunkt og
mitt spørsmål.
Høyre og Arbeiderpartiet har f.eks. vært enige om
bygging av gasskraftverk i Norge med den beste teknolo­
gien som vi kan få fatt i. Så sier altså Naturkraft, som har
fått konsesjon, at de ikke har fått politiske signaler for å
sette i gang med bygging av disse gasskraftverkene.
Høyres energipolitiske talsmann har vært ute i Dagens
Næringsliv og sagt at nå bør statsråd Steensnæs og Re­
gjeringen ta initiativ til at disse gasskraftverkene blir
bygd. Det vil være et viktig steg i riktig retning.
Vil næringsministeren bidra til at det blir fortgang i
utbyggingen av de gasskraftverkene som allerede har fått
konsesjon?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg har sett uttalelse­
ne til de forskjellige som er engasjert på dette området,
og det er en riktig beskrivelse Klungland kommer med
hva gjelder eget partis forhistorie om vår holdning til å
skaffe kraftbalanse.
Når det gjelder gasskraftverk, som altså har fått
konsesjon for utbygging som til sammen kan gi 12 TWh,
kan jeg ikke forstå at det skal være behov for såkalte po­
litiske signaler. Det er ikke på bakgrunn av politiske sig­
naler man setter i gang den byggingen. Det er på bak­
grunn av nøkterne realiteter, som er basert på kommersi­
elt fornuftige, funderte kalkyler og analyser. Og det er så
vidt jeg har forstått, ikke kommersielt interessant å bygge
gasskraftverk pr. i dag. Det har med antatt prisutvikling i
den nærmeste tid å gjøre. Jeg kan ikke se at det er politis­
ke signaler som skal utløse den byggingen, men at eierne
som skal stå bak og finansiere dette, skal finne det kom­
mersielt interessant å sette det i gang.
Presidenten: Spørsmål 21 skal stilles av representan­
ten Heidi Sørensen. Presidenten kan ikke se at hun er til
stede i salen, og vi går videre til neste spørsmål.
S p ø r s m å l 2 2
Signe Øye (A): Jeg har følgende spørsmål til kommu­
nal­ og regionalministeren:
«Ifølge Aftenposten 16. januar 2003 har Tyskland og
Østerrike, som en overgangsordning, fått syv års unntak
for EU­regler om fri bevegelse av arbeidskraft innenfor
EØS­området etter utvidelsen av EU. Finland har gjort
det klart at de vil be om en lignende ordning, og nå ser
det ut til at også Sverige følger etter.
Hva vil Regjeringen gjøre på dette området?»
Statsråd Erna Solberg: I utkastet til tiltredelsestrak­
tat mellom EU og de nye medlemslandene er det enighet
om en overgangsperiode på inntil sju år, hvor EU­lande­
ne har mulighet til å begrense adgangen til sine arbeids­
markeder gjennom nasjonal lovgivning og bilaterale av­
taler. Tyskland, Østerrike, Frankrike og Finland har sig­
nalisert at de vil ta i bruk særskilte overgangsordninger,
mens andre, bl.a. Danmark og Sverige, så langt har sig­
nalisert at de vil åpne arbeidsmarkedet fra første dag.
Både den foregående og den nåværende regjering har
sagt at Norge ikke forutsetter å ta i bruk særskilte over­
gangsordninger når det gjelder fri personbevegelse i for­
bindelse med EU­utvidelsen og en ny EØS­avtale. EØS­
avtalens rettigheter og plikter bør anvendes overfor det
utvidede EU, med de tilpasninger som er avtalt mellom
EU og tiltredelseslandene. Dette synet stilte vi som land
oss bak gjennom en uttalelse fra EØS/EFTA­landene til
EU­kommisjonen i mars 2001. I lys av behovet for ar­
beidskraft i flere sektorer har vi sett det som positivt at
utvidelsen vil gjøre det lettere å rekruttere arbeidskraft
som ikke kan skaffes innenlands.
Selv om vi åpner opp fra første dag, kan vi innenfor
overgangsperioden på inntil sju år sette i verk tiltak mot
ny arbeidsinnvandring dersom det skulle oppstå en alvor­
lig ubalanse i arbeidsmarkedet. En nordisk arbeidsgruppe
som Norge deltar i, ser nærmere på hvordan kriteriene
for bruk av en slik sikkerhetsmekanisme kan utformes.
Jeg vil også minne om at spørsmål om fri bevegelse av
personer i forhold til tiltredelseslandene vil være en del
av en samlet forhandlingsløsning som Stortinget i sin tid
vil måtte ta stilling til.
Jeg har merket meg at en svensk utredning som ble
lagt frem nylig, foreslår at Sverige bruker muligheten for
overgangsordninger når det gjelder fri personbevegelse.
Begrunnelsen er ikke frykt for økt arbeidsinnvandring,
men for økt tilstrømming av personer som vil utnytte
svenske velferdsordninger eller begå kriminelle handlin­
ger. Det er viktig å være oppmerksom på at den svenske

29. jan. -- Ordinær spørretime 2003
1712
regjeringen ikke har tatt stilling til forslagene. Utrednin­
gen skal først på alminnelig høring. Talsmenn for regje­
ringen har imidlertid sagt seg enig i utrederens vurdering
av at det ikke kommer til å oppstå noen forstyrrelser på
det svenske arbeidsmarkedet i forbindelse med utvidel­
sen. Forslagene har for øvrig blitt skarpt kritisert av ar­
beidslivets parter i Sverige, bl.a. fra LO. Vi vil fra vår
side vurdere om noen av momentene i den svenske utred­
ningen har relevans for oss.
Til slutt vil jeg for ordens skyld gjøre oppmerksom på
at Norge ved å åpne arbeidsmarkedet for de nye EU­lan­
dene ikke gir slipp på kontrollmulighetene i forhold til
ulovlig innvandring. Grensekontrollene mellom dagens
Schengen­land og de nye EU­landene vil bli opprettholdt
inntil disse har oppfylt alle krav til gjennomføring av
Schengen­reglene. De vil bli underkastet samme grundi­
ge evaluering som bl.a. Norge opplevde, før de kan bli
med i Schengen.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt
presidentplassen.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret, som
for så vidt er blitt kjent gjennom VG de siste dagene.
Når statsråden viser til at Stoltenberg­regjeringen
også mente at det skulle være fri arbeidsinnvandring in­
nenfor EØS­området, er det riktig. Norge og Sverige har
hittil stått sammen om åpne grenser for de nye EU­med­
lemmene fra øst. Men nå er det slik at kanskje flere land i
Norden og mange store kontinentale EU­land, som Tysk­
land, Frankrike, Italia og Østerrike, vil kreve fem års
overgangstid, noe som er mulig i henhold til Romatrakta­
ten. Dette er nytt, og det er ganske vesentlig i denne sa­
ken. Derfor må det også være lov til å kreve at Regjerin­
gen kommer på banen.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvordan har Regje­
ringen tenkt å orientere Stortinget om denne saken, og
når kommer den?
Statsråd Erna Solberg: Dette er en del av EØS­avta­
len som det for øyeblikket forhandles om i forhandlinger
mellom EU og tiltredelseslandene og EU/EFTA­landene.
Stortinget er blitt orientert om prinsippene som er lagt til
grunn for EØS­avtalen, og de forhandlinger som har
skjedd i de organer som det har vært naturlig å orientere
om de forhandlingene i. I så måte har Stortinget vært in­
formert om at det ikke har vært tatt noen særskilte forbe­
hold. Begrunnelsen for at det ikke har vært tatt særskilte
forbehold, har vært at det har vært en stående del av
norsk politikk siden vi ved innledningen av arbeidet med
utvidelsen rapporterte at vi ikke skulle ha særskilte over­
gangsordninger. Det er heller ikke nytt at en del store
land i Europa har bedt om overgangsordninger. Det har
vært kjent i svært mange år, og det var også kjent i 2001
at noen av landene fryktet nettopp den frie bevegelsen av
personer og ville komme til å bruke overgangsordninger.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg vil litt over til det den svenske komiteen nå har
lagt fram, bl.a. i forhold til at de er redd for at det kan
være muligheter for nye former for organisert kriminali­
tet på grunn av de store forskjellene det er på velferds­
ordninger og inntekter mellom kanskje de nordiske lan­
dene spesielt og mange av de nye søkerlandene. Jeg vil
spørre statsråden: Hvordan mener statsråden at vi allere­
de i forkant kan forhindre at slik kriminalitet også ram­
mer oss, for vi kan ikke være så blinde at vi ikke ser at
det kan skje?
Jeg regner med at alle som skal jobbe her, også skal
forholde seg til de samme arbeidsavtaler, de samme ta­
riffavtaler og øvrige rettigheter som nordmenn har. Vil
statsråden også bekrefte at det her ikke er snakk om noen
sosial dumping, men at man må forholde seg til norske
arbeidsvilkår?
Statsråd Erna Solberg: Når vi får fri innvandring i
form av at det er fri personbevegelse innenfor et utvidet
EU og et utvidet EØS, vil det bety at det er et potensial
for at det kan bli flere forsøk på å utnytte systemer. Det
ser Regjeringen veldig klart. Vi har derfor tenkt å nedset­
te en arbeidsgruppe som skal gå gjennom både de tinge­
ne som er kommet fra den svenske utredningen, og også
andre deler av dette. Vi har allerede satt i gang et arbeid
for å se på hva som er arbeidsgivernes ansvar når vi opp­
lever at man har ansatt ulovlig arbeidskraft, nettopp for å
motvirke at vi får kriminalitet knyttet til at folk blir ut­
nyttet. Vi er klar over at dette kan være et problem. Sam­
tidig vil jeg understreke at dette også var en del av 1994­
debatten knyttet til utvidelsen av EØS, og det er store
velferdsgap mellom Hellas og Norge, men det har ikke
stormet inn grekere til Norge i løpet av denne perioden.
Så har jeg lyst til å minne om at vi også har en lov om
allmenngjøring av tariffavtaler. Skulle det vise seg at det
er sosial dumping, har vi et instrument som kan brukes
av arbeidslivets parter for å gjøre noe med det.
S p ø r s m å l 2 3
Gunnar Halvorsen (A): Jeg har et spørsmål til for­
svarsministeren:
«I Kristiansand­området har seks forsvarsforeninger
(ca. 1 500 medlemmer) gått sammen i Kristiansand For­
svarsstiftelse Gimlemoen (KFSG). De har i en årrekke
disponert bygning 84 på Gimlemoen til sin virksomhet,
men har ikke hatt råd til å bruke penger på kostbart ved­
likehold så lenge Statsbygg har tilkjennegitt at KFSG
ikke har vært ønsket der i framtida.
Vil statsråden ta noen initiativ slik at KFSG er sikret
et lokale, og at deres viktige arbeid for forsvarssaken kan
fortsette også i framtida?»
Statsråd Kristin Krohn Devold: Kristiansand Mili­
tære Samfunn, som senere er blitt en del av Kristiansand
Forsvarsstiftelse Gimlemoen, fikk i flere år benytte byg­
ning 84 i Gimlemoen leir til sin møtevirksomhet. Etter at
Krigsskolen Gimlemoen ble nedlagt, ble Gimlemoen i

29. jan. -- Ordinær spørretime
2003 1713
1995 overført til Statsbygg til bruk for Agder distrikts­
høgskole.
Statsbygg hadde i utgangspunktet andre planer for
bruk av bygning 84, men Forsvarsdepartementet har bi­
dratt til at Statsbygg nå har akseptert å la Kristiansand
Forsvarsstiftelse disponere bygget og har tilbudt stiftel­
sen en leiekontrakt på 25 år.
Forsvarsstiftelsen er imidlertid av den oppfatning at
Statsbygg krever en husleie som er høyere enn det stiftel­
sen makter å betale. Dette er selvfølgelig et forhold
mellom forsvarsstiftelsen og utleieren. Da vil jeg minne
om at Statsbygg er underlagt Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet, ikke Forsvarsdepartementet. Jeg er
imidlertid kjent med at stiftelsen og Statsbygg er inne i
en dialog om husleieberegningen, og avventer en konklu­
sjon på denne. Men hvis stiftelsen og Statsbygg i denne
prosessen ikke kommer til en ordning, er jeg innstilt på at
Forsvaret skal legge forholdene til rette for at stiftelsen
skal kunne benytte Forsvarets møtelokaler på Kjevik, der
Forsvaret kraftsamler sin virksomhet i Kristiansand­om­
rådet framover.
Jeg setter for øvrig pris på forslagsstillerens engasje­
ment for Kristiansand Forsvarsstiftelse Gimlemoen og
håper at forsvarsstiftelsen i framtiden får gode lokaler til
virksomheten sin.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg vil først takke for svaret.
Jeg oppfatter statsråden som positiv. Statsråden er sikkert
like klar over det som meg, at forsvarsstiftelsen primært
sett ønsker å være på Gimlemoen, men innenfor en ak­
septabel pris. Det snakkes vel her om 100 000 kr, mens
jeg har forstått at de har fått et tilbud som er opp mot
200 000 kr.
Nå kan vi ikke drive forhandlinger om pris her, det er
ikke det, men de mener at de som frivillig organisasjon
ikke makter å betale et så stort beløp. Jeg håper at vi kan
finne en løsning innenfor den rammen som de kan aksep­
tere. Hvis ikke ønsker de, slik jeg oppfatter det, å være i
nærheten av Kristiansand sentrum, f.eks. på Odderøya
eller Marvika, som er gamle militære områder der det
kanskje kunne finnes muligheter. Tredje og siste alterna­
tiv oppfatter jeg er Kjevik.
Jeg lurer på om statsråden sammen med sin kollega,
Victor D. Norman, vil arbeide for en slik prioritering?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg har registrert
det som representanten Halvorsen tar opp, nemlig at det
tilbudet Statsbygg har gitt, av stiftelsen vurderes å være
en høyere husleie enn det de ideelt sett ønsker.
Nå er kontrakten mellom forsvarsstiftelsen og Stats­
bygg basert på kostnadsdekkende husleie. Antakelig ville
også Forsvarsdepartementet, hvis det var Forsvarsdepar­
tementet som fortsatt hadde eid lokalene, ha krevd kost­
nadsdekkende husleie, for det er gjeldende retningslinjer.
Imidlertid er vi klar over Kristiansand Forsvarsstiftelse
Gimlemoens vanskelige stilling. Derfor hadde bl.a. stats­
sekretæren i Forsvarsdepartementet et møte med stiftel­
sen den 12. september, der også Forsvarsbygg var til ste­
de for å se på mulige løsninger.
Forsvaret har en del bygninger under avhending, ikke
minst på Odderøya og Marvika. Imidlertid er det ikke na­
turlig å gi forsvarsstiftelsen tilgang til bygg som inngår i
avhendingsplaner, og derfor må vi konsentrere tilbudet
om det stedet Forsvaret vil ha igjen, nemlig Kjevik.
Gunnar Halvorsen (A): Takk.
Jeg vil gjøre det siste spørsmålet til et litt mer prinsipi­
elt spørsmål. Som stortingsrepresentanter får vi veldig
mange henvendelser om avhending av bygg og anlegg,
fra f.eks. Oscarsborg og Fredrikstad, fra kommuner ute i
distriktene som er opptatt av bygg og anlegg.
Jeg vil bare spørre: Er statsråden fornøyd med det ar­
beidet som Forsvarsbygg gjør overfor kommunene i den
avhendingsprosessen som pågår? Overfor oss her i Stor­
tinget er det iallfall en veldig stor pågang fra kommunene
på dette feltet. Kan statsråden eventuelt på en høvelig
måte komme tilbake til Stortinget med en melding om
dette?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg er helt enig
med representanten Halvorsen med hensyn til at avhen­
dingsproblematikken representerer en utfordring for oss
alle som politikere, for det er helt åpenbart at når man
skal avhende store arealer, vil det være et ønske fra kjø­
pere og fra lokale kommuner om å overta dette billigst
mulig. Samtidig har vi som politikere lagt veldig sterke
føringer på Forsvarsbygg til å opptre markedsøkono­
misk. Ikke minst hadde vi i siste statsbudsjettrunde et på­
legg etter budsjettforliket i Stortinget om at Forsvars­
bygg skulle skaffe 100 mill. kr mer i salgsinntekter enn
det som var Regjeringens budsjettforslag.
Det er et dilemma for oss alle, for vi kan ikke gi For­
svarsbygg i oppdrag å skaffe økte inntekter, samtidig
som vi hjelper alle dem som ønsker å kjøpe billig. Her
må vi ha en hovedregel å holde oss til, samtidig som vi
behandler sakene etter hvert som de kommer.
S p ø r s m å l 2 4
Marit Nybakk (A): Etter formiddagens diskusjoner
om krig, fred, bombing og FN vil jeg ta opp en mer un­
derholdende side ved forsvarspolitikken:
«Ifølge Dagens Næringsliv 20. januar i år vil Forsva­
ret delta i lanseringen av den siste James Bond­filmen.
Gjenytelsen for deltakelse er ifølge avisen en lukket vis­
ning av filmen dagen etter. Forsvaret deltok gratis under
lanseringen av forrige Bond­film, og ble da kritisert for
sin deltakelse.
Var statsråden informert om beslutningen om å stille
Forsvarets ressurser til disposisjon på forhånd, og hva
mener statsråden om deltakelse fra Forsvaret ved denne
typen arrangementer?»
Statsråd Kristin Krohn Devold: I dette tilfellet tok
filmselskapet Fox direkte kontakt med Forsvarets over­
kommando og spurte om personell fra Sjøforsvaret kun­
ne delta i forbindelse med premieren på James Bond­fil­
men. Generalinspektøren for Sjøforsvaret godkjente et

29. jan. -- Ordinær spørretime 2003
1714
slikt opplegg, under forutsetning av at det ikke medførte
merutgifter for Forsvaret.
Befalsskolen for Sjøforsvaret ønsket et økt fokus på
rekruttering, bl.a. til Fridtjof Nansen­klasse fregattene.
James Bond­filmen synliggjør befalselevene og Sjøfor­
svaret på en arena som tiltrekker seg ungdom og media.
Ca. 50 elever skal stå oppstilt langs den røde løperen
inn til kinoen samt inn til premierefesten etter forestillin­
gen. Elevene stiller i tjenesteantrekk, som er nesten iden­
tisk med den uniformen James Bond bruker. Det vil ikke
bli benyttet våpen av noe slag, og skolen bruker sin egen
buss tur­retur Horten--Oslo. Elevene, som deltar på frivil­
lig basis, får en opplevelse utenom det vanlige. I tillegg
får skolens elever, menige og ansatte en lukket fremvis­
ning av filmen sammen med en partner. Dette fungerer
derfor som et velferdstiltak for elevene.
Jeg ble ikke informert om saken på forhånd, og det
har heller ikke vært nødvendig. Dette er et rekrutterings­
og velferdstiltak som er godt innenfor de rammer og full­
makter Forsvaret har. Disse rutinene ble gjennomgått av
Forsvaret i 1998, etter den episoden spørreren refererer
til, da bevæpnede gardister deltok ved lanseringen av en
James Bond­film i 1997.
Forsvaret skal i alle sammenhenger opptre seriøst og
verdig. Det betyr likevel ikke at man skal være redd for å
vise seg i uniform. I våre dager skal Forsvarets personell
bære uniformen med stolthet -- også når de går på kino.
Det håper jeg vi kan la dem fortsette med.
Med den utfordringen som ligger i Forsvaret med hen­
syn til å rekruttere ungdom, og med den linjen vi har lagt
oss på når det gjelder delegering av ansvar og fullmakter,
vurderer jeg det slik at dette er en beslutning som er in­
nenfor de gitte fullmakter, og som har hatt den klare in­
tensjon å øke rekrutteringen til Sjøforsvaret og å få mar­
kert Sjøforsvaret på en positiv måte.
Marit Nybakk (A): Jeg vil takke for et oppklarende
svar.
Jeg er helt enig i at Forsvaret skal bære sine uniformer
med stolthet, og at Forsvarets personell skal være synlig.
Jeg mener selvfølgelig heller ikke at vi ikke skal ha vel­
ferdstiltak for soldater. Tvert imot, jeg tror det er viktig
framover å styrke en del tiltak for å sikre en bredere re­
kruttering også til verneplikt og gjøre den mer attraktiv.
Jeg venter for så vidt også spent på å få saken om tiltak
for å styrke verneplikten tilbake til Stortinget.
I dette tilfellet vil jeg likevel spørre statsråden om det
er noen retningslinjer som er utarbeidet fra departemen­
tet for hva Forsvaret kan og bør delta på av ulike sivile
arrangementer som er av mer kommersiell karakter.
Statsråd Kristin Krohn Devold: I dette tilfellet er
det ikke retningslinjer utarbeidet av departementet, men
retningslinjer utarbeidet av Forsvaret selv. Nettopp fordi
det var en episode i 1997 med bevæpning av soldater til­
knyttet et slikt arrangement, gjennomgikk Forsvaret selv
i 1998 dette reglementet for å være sikker på at de beslut­
ninger som tas nedover i organisasjonen, er i henhold til
det reglementet som gjelder.
Jeg har derfor ikke fra departementets side sett behov
for å instruere Forsvaret i disse spørsmålene. Jeg mener
at det er Forsvaret i stand til å gjøre selv. Forsvaret vil ha
alt å tjene på å opptre ansvarlig utad, samtidig som de har
det viktige ansvaret for å sikre rekruttering og også ha
velferdstiltak som gjør det attraktivt å være med.
Marit Nybakk (A): Jeg stilte også dette tilleggs­
spørsmålet fordi vi hadde en episode for noen måneder
siden, da en marineoffiser rekvirerte to marinefartøyer til
bruk i sitt eget bryllup. Det kan vel være slik at man bør
gå gjennom både rutiner og retningslinjer for bruk av
Forsvarets materiell og rekrutter, slik at Forsvaret i hvert
fall ikke blir utsatt for kritikk.
Jeg vil for øvrig tillate meg å legge til at forsvarspoli­
tikken spenner vidt, fra Operation Enduring Freedom via
ammunisjonsdebatter til statsrådens knær -- så det er i
hvert fall aldri kjedelig å sitte i forsvarskomiteen.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Nei, det siste til­
tres.
Men jeg vil samtidig si at i en verden med store og
vanskelige spørsmål er det viktig at Forsvarsdepartemen­
tet bruker tiden sin på å regulere, styre og følge med når
det gjelder nettopp de store og vanskelige spørsmål. Vi
trenger i framtiden en type ledere i Forsvaret som både
har godt skjønn og evne til selv å foreta vurderinger på
det praktiske plan. Jeg mener derfor at denne type tiltak
bør være tiltak vi tiltror en delegert beslutning, uten å
forsøke med en for detaljert regulering fra toppen. Nett­
opp fordi skjønn ikke er det samme hos hver og én, må vi
stole på at det skjønnet som utøves i rekkene, er så for­
nuftig som mulig, og at Forsvaret heller i ettertid får gri­
pe inn hvis det er episoder der man mener at skjønnet
ikke har vært fullgodt.
Presidenten: Representanten Heidi Sørensen er nå til
stede i salen, og vi går da tilbake til spørsmål 21.
Vi takker statsråd Torild Skogsholm for at hun hadde
anledning til å vente litt.
S p ø r s m å l 2 1
Heidi Sørensen (SV): Jeg takker presidenten for vel­
villig håndtering og statsråden for at hun ventet, og be­
klager på det sterkeste forsinkelsen.
Jeg har et spørsmål til samferdselsministeren:
«Alnabru er det mest belastede området i byen når det
gjelder helsefarlig luftforurensning. Planer om utvidelse
av Alnabruterminalen vil medføre økt trailertrafikk i det­
te området. Godsterminalen på Alnabru har ingen havne­
tilknytning, og mye omlasting skjer fra tog til trailer og
omvendt.
Hvordan vurderer statsråden utvidelsen av og fram­
tiden for Alnabruterminalen, sett i lys av luftforurens­
ningssituasjonen i Groruddalen og målsettingen om bed­
re samkjøring mellom frakt av gods på skip og tog?»

29. jan. -- Ordinær spørretime
2003 1715
Statsråd Torild Skogsholm: Representanten Søren­
sen tar opp et viktig og vanskelig spørsmål -- avveiningen
mellom storsamfunnets behov for miljøvennlig og effek­
tiv transport av varer, og de negative virkningene av slik
transport for miljø, helse og trivsel i nærområdet til Alna­
bru.
For å oppnå nasjonale målsettinger om effektiv og
miljøvennlig godstransport må Norge ha et velfungeren­
de knutepunkt for gods med gode utviklingsmuligheter
for kombinerte transporter. Ikke minst gjelder det for å
kunne styrke jernbanens rolle i godstransport. Alnabru­
terminalen har en transportmessig svært god plassering
for et slikt knutepunkt, og økt bruk av kombinerte trans­
porter og containerfrakt har gitt sterk vekst i behandlin­
gen av gods på Alnabru.
Terminalen har havnetilknytning til Oslo Havn, ved et
eget godstogspor fra Alnabru til Sørenga. Forholdene er
derfor lagt godt til rette for å samkjøre gods mellom skip
og tog.
Store transportaktører har vist stor interesse for å øke
bruken av jernbanetransport. Flere store terminalanlegg
er derfor bygd ut i området, og det er planer for ytterlige­
re utbygging.
Det er stort behov for miljøforbedring i Groruddalen.
Derfor er det nå etablert et bredt samarbeid mellom sta­
ten og Oslo kommune om bedre miljø i Groruddalen,
hvor miljøvennlig transport og forbedring av uteområde­
ne er et viktig tema, og næringslivet og lokale organisa­
sjoner blir invitert til samarbeid. En samarbeidsgruppe
der også samferdselsmyndighetene deltar, vil før påske
legge fram et konkret program for dette arbeidet.
For å bidra til å bedre helse­ og miljøsituasjonen i
Groruddalen har jeg bedt Vegdirektoratet, i samarbeid
med Oslo kommune, utarbeide en beredskapsplan for lo­
kale akuttiltak på dager med stor forurensning av nitro­
gendioksid og svevestøv. Beredskapsplanen skal inne­
holde tiltak som kan settes i verk fra og med neste vinter.
Jeg har også bedt om at Vegdirektoratet ser på mer
langvarige tiltak og virkemidler som kan bidra til å opp­
fylle nasjonale og lokale mål om reduksjon av forurens­
ningen. Her er det også et sterkt lokalt engasjement i
Oslo, og staten og Oslo kommune samarbeider bl.a. ster­
kere enn noen gang om å framskynde opprustning og ut­
bygging av T­banesystemet og andre deler av kollektiv­
transporten i Oslo­området, slik at flere velger bort bilen
og miljøutslippene fra transportsektoren reduseres.
Flytting av dagens godsterminal vil føre til dårligere
forhold for jernbanen og økte miljøproblemer i Oslo­om­
rådet, bl.a. i form av mer trafikk på veg gjennom Grorud­
dalen.
Heidi Sørensen (SV): Det er to forhold jeg har lyst til
å spørre om videre. Jeg er enig i at dette er en vanskelig
sak, og jeg vil få understreke at heller ikke vårt parti har
konkludert, fordi dette berører planer som strekker seg
langt fram i tid, ikke minst når det gjelder håndtering av
gods. Men statsråden er også sikkert klar over vedtaket i
Oslo bystyre, og det som byrådet i Oslo jobber hardt for,
Fjordbyvedtaket, om at det fra 2011 ikke skal være noen
containerhavn på Sørenga. Da mister Alnabruterminalen
sin havnetilknytning. Jeg vil gjerne høre statsrådens vur­
deringer av terminalen i lys av det.
Det skal lages en miljøplan for Groruddalen, som
plankontoret i Groruddalen har ansvaret for. Er det ikke
da litt uheldig hvis man konkluderer med utvidelse av
Alnabruterminalen uten at dette inngår i det totale plan­
arbeidet?
Statsråd Torild Skogsholm: I forhold til det aller
siste som representanten var inne på. vil jeg si at jeg er
opptatt av at vi har et godt samarbeid mellom staten og
kommunen nettopp for å ivareta de hensynene som vi bør
og skal ta i forhold til de lokale miljøforholdene, både på
kort og på lang sikt. Det er klart at det ligger en del usik­
kerhet fram i tid, og ikke så veldig langt fram i tid. De in­
vesteringene man eventuelt gjør, det være seg på jernba­
nesporet eller i forhold til havn og terminaler, er gjerne
litt langsiktige investeringer. Derfor er det viktig at alle
berørte parter setter seg ned og går gjennom hva resulta­
tet vil være, på hvilke måter vi kan imøtekomme både
krav og ønsker om at det skal være gode bomiljø, og at vi
totalt sett skal ha gode miljøløsninger. Og når jeg sier
gode miljøløsninger, mener jeg også gode transportløs­
ninger som gir gode miljøresultater.
Heidi Sørensen (SV): Da må jeg gjenta spørsmålet
mitt om Fjordbyvedtaket og Alnabruterminalen sett i lys
av det.
Så vil jeg også si at det pr. dato ikke eksisterer, i hvert
fall ikke som jeg kan se, noen gode, helhetlige planer for
å få mer transport fra trailer og over på båt og tog. Vi har
en uavklart havnesituasjon i Oslofjorden, og vi har også
en uavklart terminalsituasjon i Stavanger. Det å tenke på
jernbane og havn når det gjelder dette, blir en viktig jobb
i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transport­
plan.
I forbindelse med kollektivmeldingen foreslo SV at vi
skulle få en egen melding om kollektivt gods, men det
avviste flertallet. Jeg nærer en viss frykt for at denne
svært viktige godsproblematikken vil drukne i Nasjonal
transportplan. Jeg kjenner vel medlemmene i komiteen
såpass godt at jeg tror det vil være ting som står dem
nærmere enn den framtidige godshåndtering. Hvordan
har statsråden tenkt å håndtere dette?
Statsråd Torild Skogsholm: Aller først vil jeg si at
jeg er veldig glad for at det ikke ble en felles kollektiv­
og godsmelding. Det er to atskilte spørsmål, selv om
begge deler i stor grad er myntet på å skape bedre miljø
lokalt så vel som nasjonalt.
Når det gjelder jernbane og havn, viser det seg at
transportovergangen mellom sjø og jernbane ikke er så
stor. Den skulle gjerne vært større, men den er ikke så
stor. Det viser seg nok i praksis at den største gevinsten
kan vi hente ved å utnytte mulighetene for overgang
mellom veg og jernbane. Det er selvfølgelig en utford­
ring nettopp å ta vare på alle de tre sektorene, overgang
både fra veg til jernbane og, i den grad det er mulig, fra

29. jan. -- Ordinær spørretime 2003
1716
havn til jernbane. Det skal vi prøve å ivareta når vi jobber
med transportplanen, i den grad det er mulig. Det er nett­
opp den prosessen man har satt i gang på jernbanesiden
nå, og man har hatt en høring om hvilke muligheter det
på lang sikt er for gods på jernbane.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 15.
S p ø r s m å l 1 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Øyvind Vaksdal til olje­ og energiministeren, vil bli be­
svart av miljøvernministeren på vegne av olje­ og energi­
ministeren, som er bortreist.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg vil stille følgende spørs­
mål:
«I Dagsavisen 11. januar avviser statsråden å endre
avskrivingsregler eller gi avgiftslettelser for å sørge for
bygging av gasskraftverk. Dette begrunnes med konkur­
ransevridning og EØS­reglene. Samtidig forsvares CO 2 ­
håndtering fordi EØS åpner for å støtte miljøtiltak. I for­
hold til økende import av dansk kullkraft er oppgradering
og justering av norske vannkraftverk utvilsomt meget
miljøvennlig.
Kan vi regne med at statsråden kommer med tiltak
som vil gi incentiver til å få fortgang i dette arbeidet?»
Statsråd Børge Brende: Den senere tids utvikling på
kraftmarkedet har vist at Norges vannkraftbaserte kraft­
forsyning er sårbar i et tørrår som vi opplevde i fjor. Vi
har vært gjennom en periode med høye priser samtidig
som vannfyllingen i våre kraftmagasiner er på et svært
lavt nivå. Denne utviklingen er også bekymringsfull med
tanke på forsyningssikkerheten.
Regjeringen har iverksatt en rekke tiltak for å avhjelpe
følgene av situasjonen i kraftmarkedet for den enkelte
forbruker. Regjeringen har bl.a. foreslått for Stortinget å
bevilge 50 mill. kr til en støtteordning for husstander
som investerer i alternative oppvarmingsløsninger eller
andre fornuftige sparetiltak.
Regjeringen vil følge opp dette med ytterligere tiltak
for å bedre situasjonen i kraftforsyningen både på kort og
lang sikt. Representanten Vaksdal peker på et viktig om­
råde i den sammenheng. Opprusting og utvidelse av ek­
sisterende vannkraftanlegg kan være interessant med tan­
ke på å bedre krafttilgangen på sikt. Dette kan også i
mange tilfeller gjøres på en miljøvennlig og rimelig må­
te.
Denne tanken er heller ikke ny. Potensialet for å ut­
nytte mer vannkraft gjennom mikro­, mini­ og småkraft­
verk ble omtalt i NOU 1998: 11, Energi­ og kraftbalan­
sen mot 2020. Regjeringen drøftet dette i St.meld . nr. 29
for 1998­1999, Om energipolitikken. I Innst. S. nr. 122
for 1999­2000 fremmet energi­ og miljøkomiteen bl.a.
forslag om at Stortinget ber Regjeringen fremme forslag
om incentiver slik at det store potensialet av opprusting
og utvidelse av eksisterende vannkraftverk kan utløses.
Det er mange opprustings­ og utvidelsesprosjekter
som er aktuelle i dag, men som ennå ikke er bedriftsøko­
nomisk lønnsomme.
En har relativt gode erfaringer med en tidligere støtte­
ordning på begynnelsen av 1990­tallet som gav investe­
ringsstøtte til opprustings­ og utvidelsesprosjekter, O/U­
prosjekter. Støtten ble finansiert av Olje­ og energidepar­
tementet og administrert av NVE. Ut fra visse kriterier
ble det gitt støtte til et stort antall prosjekter. Bakgrunnen
for støtteordningen var et ønske om en raskere utnyttelse
av potensialet for å få mer kraft ut av eksisterende an­
legg.
Den bekymringsfulle kraftsituasjonen viser behovet
for å styrke energiforsyningen. Samtidig vil jeg under­
streke at vannkraftutbygging ikke løser problemet med
tørrår, slik vi opplevde det i fjor, og som er årsaken til
kraftsituasjonen i år. Vi ser potensialet i å effektivisere
de anlegg vi har, men en hovedutfordring fremover be­
står i å redusere den ensidige avhengigheten av vannkraft
og å redusere bruken av strøm til oppvarming.
Regjeringen arbeider derfor også for å stimulere energi­
økonomisering gjennom Enova og for at Norge innen
2010 skal ha fornybare energikilder tilsvarende produk­
sjon av minst 3 TWh fra vindkraftanlegg og minst
4 TWh fra vannbåren varme basert på fornybare energi­
kilder. For øvrig vurderes alle gode forslag til tiltak fort­
løpende av Olje­ og energidepartementet.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det finnes allerede i dag støtteordninger for vindkraft
på grunn av dens såkalte miljøvennlighet. Mange mener,
også med rette, at vindmøller medfører store naturinn­
grep, og enkelte hevder til og med at dette er visuell for­
søpling. Det er derfor grunn til å tro at det bare er vann­
kraft som bør være den eneste fornybare energikilde som
er miljøvennlig nok til å komme inn under ordningen
med grønne sertifikater.
I motsetning til vindkraft er også vannkraft samfunns­
økonomisk lønnsomt. Tilsier ikke dette at vannkraft bur­
de likestilles med vindkraft i energi­ og miljøpolitikken?
Statsråd Børge Brende: Som et utgangspunkt bør
det være slik at de investeringene som foretas på vann­
kraftsiden, er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Men som
jeg også sa i mitt svar, har man tidligere gått inn med
støtteordninger i forbindelse med opprustingstiltak i alle­
rede utbygde vassdrag. Det finnes et potensial der på hele
11 TWh, hvis man utnytter hele det. Regjeringen har nå
tenkt å gjennomgå hvilke muligheter som ligger der, og
så vurdere om det er naturlig å gå inn med støttetiltak for
å forsere denne opprustingen og ta ut det energipotensia­
let.
Men som jeg også understreket, er det slik at den vans­
kelige kraftbalansesituasjonen vi nå har hatt, skyldes at
det i fjor var et ekstremt tørrår. Fra høsten av og utover
har det aldri regnet så lite -- det har i hvert fall ikke regnet
så lite på veldig, veldig mange år. Og den situasjonen

29. jan. -- Ordinær spørretime
2003 1717
hadde ikke vært mye lettere hvis vi fortsatt bare hadde
gjort oss avhengig av vannkraft.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker igjen for svaret.
Ved den planlagte Sauda­utbyggingen er det vel en re­
ell fare for at Regjeringen og Arbeiderpartiet også denne
gangen gir etter for symbolpolitikk og reduserer kraftpo­
tensialet i likhet med det vi så under behandlingen av
Øvre Otta. Dersom dette potensialet eksempelvis skulle
bli halvert, ville en trenge vindkraftanlegg på om lag
64 vindmøller, 80 meter høye, for å erstatte denne kraft­
mengden.
Anser statsråden 64 vindmøller, med anleggsveier og
utsprengte kabelgrøfter over et svært stort område, for å
være en bedre miljøpolitikk enn en miljøtilpasset utbyg­
ging av vannkraft i henhold til NVEs innstilling?
Statsråd Børge Brende: Det jeg sa i mitt forrige
svar, var at 97 pst. av den elektrisiteten vi bruker i Norge
i dag, kommer fra vannkraft. Det er et veldig høyt tall. Vi
bør også satse på en del andre alternative energikilder.
Representanten er opptatt av vindkraft. Stortinget har
vedtatt en målsetting om 3 TWh, som Regjeringen for­
holder seg til. I vårt naboland Danmark har man en mye
større utbygging, og man har greid å kombinere den med
miljøhensyn og å skåne landskapet. Det er noen dilem­
maer der som representanten også tar opp.
Så har vi et potensial på 4 TWh i forhold til vannbåren
varme. Det er et stort potensial som det er lønnsomt for
den enkelte å gå inn i hvis man ser det over en tiårsperio­
de. Det er noen kapitalkostnader i den innledende fase
som gjør at den ikke er helt sammenlignbar.
Når det gjelder Sauda­utbyggingen, vil Regjeringen
gå gjennom den konsesjonssøknaden og komme tilbake
til Stortinget med en sak knyttet til Sauda.
Presidenten: Vi går da videre til spørsmål 25.
S p ø r s m å l 2 5
Trine Skei Grande (V): Jeg ønsker å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«Staten påvirker miljøet indirekte gjennom sin inn­
kjøpspolitikk. Offentlige virksomheter kjøper varer og
tjenester for over 200 milliarder kr hvert år. Ved å fore­
trekke de mest miljøvennlige alternativene kan staten bi­
dra til en vridning av produksjonen i mer miljøvennlig
retning.
Hvilke initiativ vil Regjeringen ta for at produkter av
gjenvunnet materiale prioriteres ved innkjøp i offentlige
virksomheter?»
Statsråd Børge Brende: Jeg er enig med represen­
tanten Skei Grande i at staten bør gå foran og utnytte sin
forbrukermakt gjennom å etterspørre miljøvennlige pro­
dukter og tjenester. Derfor er «grønne innkjøp» et sen­
tralt satsingsområde i Regjeringens Grønn Stat­arbeid.
Staten skal ikke bare stille miljøkrav til omverdenen,
men også være miljøvennlig i sin egen drift.
Vi har satt oss som et konkret mål for arbeidet med
Grønn Stat at alle departementene skal komme skikkelig
i gang med arbeidet. Det har man også gjort. Vi skal inn­
føre systemer for miljøledelse innen 2005, og da skal det­
te være på plass. Dette vil sikre en systematisk og lang­
siktig innsats for å ivareta miljøhensyn i driften av virk­
somheten. I tillegg til «grønne innkjøp» dreier dette seg
også om miljøvennlige løsninger innenfor avfall, energi
og transport. Vi har nå sendt på høring et forslag til veile­
der for å sikre effektiv og god gjennomføring av dette
overalt i staten.
I november i fjor sendte jeg også et brev til alle depar­
tementene, der jeg bad om at det etableres rutiner både i
departement og underliggende etater som sikrer økt bruk
av papirprodukter basert på gjenvunnet materiale.
Også for en rekke andre produkter er det mulig å etter­
spørre avfallsbaserte løsninger. For eksempel lages det
faktisk kontorstoler av gjenvunnede bruskorker og ket­
chupflasker på Røros. Det er viktig at staten gjennom
sine innkjøp bidrar til å styrke markedet for avfallsbaser­
te råvarer. Dette kan skje gjennom å etterspørre produk­
ter basert på avfall og ved å forsikre seg om råvarene
som benyttes i produksjonen av ulike produkter, helt
eller delvis er basert på avfall.
Hver enkelt statlig virksomhet er direkte ansvarlig for
egne innkjøp og er gjennom ny lov om offentlige anskaf­
felser pålagt å ta miljøhensyn ved den enkelte anskaffel­
se. Nærings­ og handelsdepartementet utarbeider nå en
egen veileder om hvordan «grønne innkjøp» kan gjen­
nomføres i tråd med regelverket.
Å ta miljøhensyn ved innkjøp innebærer at det legges
vekt på produktenes påvirkning på det ytre miljø, og at
det tas hensyn til miljøkonsekvenser gjennom hele livs­
løpet til produktet, fra råvareutvinning til utrangering. Å
gjennomføre slike vurderinger kan være komplisert, og
det er derfor opprettet miljømerkeordninger som skal
gjøre arbeidet og valget enklere for innkjøpere, bl.a. den
offisielle nordiske miljømerkeordningen Svanen. For å
kunne bli miljømerket blir det for mange produkter stilt
krav om bruk av gjenvunnet materiale som råvare i pro­
duksjonen. I tillegg skal produktene kunne gjenvinnes
når de ender opp som avfall. Regjeringen ser svært posi­
tivt på disse ordningene og bidrar økonomisk til at de
opprettholdes og utvides til å gjelde flere produktgrup­
per.
Staten kan gi viktige signaler utad ved å feie for egen
dør, som representanten var opptatt av, samtidig som sta­
ten gjennom sine innkjøp har betydelig påvirkningskraft
og reell mulighet til å påvirke utviklingen av markedet
for miljøvennlige produkter.
Trine Skei Grande (V): Tusen takk for et veldig
godt svar.
Jeg er glad for at miljøengasjementet hos statsråden er
så stort, og at man følger opp det Venstre­initiativet fra
Bondevik I som heter Grønn Stat. Jeg har også stor sans
for at man ønsker å bruke markedet til miljøets beste.
Oppfølgingsspørsmålet mitt er om statsråden føler at
alle strukturer i staten, også de som tradisjonelt ikke har

29. jan. -- Ordinær spørretime 2003
1718
hatt noe miljøengasjement og miljøkompetanse i sin
midte, føler at dette er noe de skal være med på.
Statsråd Børge Brende: Det er et viktig spørsmål
som representanten Skei Grande tar opp der. Vi jobber nå
aktivt i forhold til alle departementene, og også for at de
skal følge opp sine etater. Men etter at dette nå igjen blir
understreket, skal vi gå en runde i forhold til at det ikke
bare er departementene og de helt nærliggende etatene,
men også statens ytre etater, statsaksjeselskaper og for­
valtningsselskaper som kan være aktuelle for å få en på­
minnelse om dette.
Hvis man ser på alle de innkjøpene staten gjør i løpet
av ett år, er de utrolig store, og gjennom å gå foran med
et godt eksempel, f.eks. ved stort sett å bruke returpapir
der det er mulig, vil det også legge grunnlaget for bedrif­
ter innenfor miljøteknologi, som ikke minst Venstre har
vært opptatt av, og som vi vil prøve å følge opp også i
Regjeringen, noe som også er fastslått i Sem­erklærin­
gen. Så vi står på her.
S p ø r s m å l 2 6
Fra representanten Henrik Rød til miljøvernministe­
ren:
«I Fredrikstad Blad 13. januar står det at norske myn­
digheter har satt 25--30 arbeidsplasser i fare ved bedriften
Jackon gjennom innførsel av en særnorsk avgift på
20 pst. på klimagassen hydrofluorkarbon (HFK). Bedrif­
ten selv ønsker å samarbeide med myndighetene for å re­
dusere utslippene, men opplever nå i stedet at deres kon­
kurransekraft blir vesentlig svekket i forhold til uten­
landske konkurrenter.
Er statsråden villig til å gå inn i en dialog med Jackon,
og hva vil han gjøre for å sikre arbeidsplassene ved be­
driften?»
Presidenten: Dette spørsmålet er overført til finans­
ministeren. Spørsmålet er imidlertid utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 2 7
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla
følgjande spørsmål til miljøvernministeren:
«Det er no for første gong i nyare tid påvist ulv i
Rogaland. Fleire sauer er drepne i Eigersund.
Vil statsråden setja i verk noko for å forhindra at fel­
lingsløyve for ulv vert nekta i det mest sauetette området
i landet?»
Statsråd Børge Brende: Som representanten Mel­
tveit Kleppa påpeker, er det nylig påvist skader grunnet
ulv i Eigersund kommune i Rogaland. Jeg er kjent med at
det 17. januar ble funnet seks sauer drept av ulv. Videre
ble fire sauer avlivet på grunn av skader, og tre sauer er
savnet.
På grunnlag av disse skadene søkte Rogaland sau­ og
geitalslag om fellingstillatelse 20. januar i år. Dagen et­
ter, 21. januar, fattet Direktoratet for naturforvaltning,
som rette vedkommende, et vedtak der fellingstillatelse
foreløpig ble avvist.
Denne avgjørelsen er nå påklaget, og ligger til be­
handling i direktoratet. Direktoratet for naturforvaltning
kan da enten endre sitt tidligere vedtak, eller de kan fast­
holde tidligere avslag og oversende saken til
Miljøverndepartementet som overordnet klagemyndig­
het. Jeg kan derfor av forståelige grunner ikke nå forskut­
tere utfallet.
Direktoratet følger situasjonen i området svært nøye,
både når det gjelder eventuelle nye skader, og når det
gjelder resultater av DNA­analyser av ulv i skadeområ­
det. Direktoratet har videre opplyst at en ny avgjørelse i
lys av klagen og nye opplysninger for øvrig vil foreligge
i neste uke.
DNA­analysene som nå er sendt til et laboratorium i
Sverige, vil kunne avdekke hvorvidt dette er det samme
individet som har hatt tilhold i Sørvest­Norge de siste
måneder. Disse analysene gir også mulighet for kjønns­
bestemmelse av individet og mulighet til å identifisere
individets betydning for ulvebestandens genetiske over­
levelse. Analyseresultatene er ventet til direktoratet tidlig
i neste uke.
Eigersund er del av et område som fra naturens side er
velegnet for sauehold på tradisjonelt vis, som represen­
tanten Meltveit Kleppa påpekte. Det er følgelig et av lan­
dets mest sauetette områder. Videre har området lang tra­
disjon for å la sauene ha tilgang på beite gjennom store
deler av året. Det er derfor ikke ønskelig med fast etable­
ring av ulv i dette området. Dette fremgår også av den
vedtatte forvaltningssonen for ulv, der Eigersund klart
ligger utenfor sonen der det skal aksepteres par eller fa­
miliegrupper av ulv.
Det er likevel ingen automatikk i at ethvert streifdyr
som befinner seg utenfor forvaltningssonen, skal felles
uten at faktisk skadeomfang, potensiell skade fremover i
tid, muligheter for forebygging og bestandens overlevel­
se er vurdert. Dette følger både av forvaltningssonen og
av de retningslinjer som er trukket opp for forvaltningen
av store rovdyr gjennom viltloven med forskrifter.
Forvaltningsapparatet følger utviklingen i dette områ­
det svært nøye, og er klart til å fatte et nytt vedtak på
svært kort varsel dersom situasjonen skulle tilspisse seg
med nye skadetilfeller før DNA­analysene er klare i be­
gynnelsen av neste uke.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for sva­
ret.
Eg vil gjera statsråden merksam på ein rapport som
ligg i hans eige departement, og som har tittelen «Fram­
tidsretta sauehold i områder med rovvilt». Den rapporten
vart levert departementet 31. oktober 2002. Der vart det
skissert tre område: område for rovvilt, randområde og
område for beitedyr. På side 28 står følgjande å lesa:
«Det bør gjennomføres følgende tiltak rettet mot rov­
vilt i området for beitedyr:
Uttak av rovvilt
Uttak av etablert rovvilt og rovvilt som streifer.»

29. jan. -- Ordinær spørretime
2003 1719
Eg er glad for at statsråden understreka at det ikkje er
ynskjeleg med fast bestand. Eg reknar med at han vil la
den tilrådinga som ligg i departementet, òg telja om han
sjølv skulle få saka.
Statsråd Børge Brende: Det er riktig at det er bestilt
flere rapporter om og evalueringer av den gjeldende rov­
dyrpolitikken fra Miljøverndepartementets side. Det er
som forberedelse til rovdyrmeldingen, som Regjeringen
skal fremme i løpet av året. Dette vil danne basis for det
arbeidet vi nå har startet opp.
Representanten Meltveit Kleppa har rett i, som jeg
også påpekte i mitt svar, at det her er snakk om et område
som har lang tradisjon med bufe i utmark, og at det der­
for ikke er ønskelig med fast etablering av ulv i dette om­
rådet. Det er ikke aktuelt for Regjeringen å foreslå at det­
te skal bli en del av noen sone for ulv.
Stortinget vil selvsagt få mulighet til å komme tilbake
til disse spørsmålene når meldingen kommer til behand­
ling.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg er fornøgd med
at statsråden er så klar når det gjeld fast bestand. Eg vil at
han i sitt vidare arbeid skal ta med seg at det har vekt
undring i Dalane og elles i Rogaland at det ikkje straks
vart gitt fellingsløyve på ein ulv som har drepe minst ti
sauer.
Vedteke forvaltningsområde for ulv omfattar, som
statsråden seier, ikkje Rogaland, ei heller Vest­Agder.
Det skal ikkje vera ulv her. Fylkesveterinæren er ein av
dei instansane som ikkje ser nokon grunn til å venta med
å gi fellingsløyve. Han peikar på at det å la ulv få leva i
desse områda vil føra til betydelege dyretragediar om det
tradisjonelle sauehaldet og beitebruk skal vidareførast.
Statsråd Sponheim har òg vore svært klar: Ulven har
ikkje nokon plass i Rogalandsheiene, det er i strid med
Regjeringas rovdyrpolitikk. Ulven må flyttast eller avli­
vast om han ikkje forsvinn av seg sjølv. Eg håpar miljø­
statsråden samrår seg med sin kollega.
Statsråd Børge Brende: Som jeg sa innledningsvis i
mitt svar, er det slik at dette vedtaket fra Direktoratet for
naturforvaltning er påklaget, og Miljøverndepartementet
er ankeinstans. Jeg kan derfor ikke gå inn og kommente­
re den aktuelle saken mer konkret.
Men jeg har understreket at dette området ikke skal bli
et område for faste bestander av ulv. Det er punkt én. Og
punkt to: Jeg understreket også i mitt svar -- og det mener
jeg bør berolige dem som har bufe i utmark i området,
hvor man faktisk også har det ute om vinteren fordi man
har en tradisjon for det når det er lite snø og de faktisk
kan beite litt også i den sesongen -- at forvaltningsappara­
tet følger utviklingen i dette området svært nøye og er
klart til å fatte et nytt vedtak på svært kort varsel dersom
situasjonen skulle tilspisse seg med nye skadetilfeller før
DNA­analysene foreligger i neste uke. Nye angrep fra
ulvens side i dette området vil da føre til at man aksjone­
rer raskt.
S p ø r s m å l 2 8
Øyvind Korsberg (FrP): «Arbeidet med å verne
Norges natur mot landets innbyggere akselererer. Stats­
rådens parti har tidligere etterlyst et behov for en samlet
oversikt over de verneplaner og vernevedtak som til en­
hver tid innskrenker grunneieres og lokale myndigheters
råderett over naturressurser.
Vil statsråden ta initiativ til at det årlig fremlegges en
slik oversikt i forbindelse med statsbudsjettet, og at det
fremgår når og hvorfor lokale myndigheters tilrådinger
ikke har blitt fulgt?»
Statsråd Børge Brende: La meg først besvare repre­
sentantens spørsmål om hvorvidt Regjeringen vil frem­
legge årlige oversikter over planlagte verneplaner og
vernevedtak i forbindelse med statsbudsjettet.
Svaret er at opplysninger om hvilke områder som er
eller planlegges vernet, er gitt i statsbudsjettet de siste to
årene under Samarbeidsregjeringen. For inneværende år
fremgår dette på sidene 35--36 i Miljøverndepartementets
budsjettproposisjon. I tillegg rapporteres status for verne­
arbeidet i stortingsmeldingen om rikets miljøtilstand og
Regjeringens miljøpolitikk som legges frem annethvert
år. Det vil bli fremlagt en slik melding i løpet av våren,
som komiteen også er varslet om.
Jeg finner ikke tilstrekkelig grunn til at det i tillegg
skal redegjøres for det enkelte vernevedtak i statsbudsjet­
tet. Vernearbeidet er solid forankret gjennom foreleggel­
se, drøfting og tilslutning hos et stort flertall i Stortinget
gjennom behandlingen av ulike stortingsmeldinger. Her
kan bl.a. nevnes behandlingen av naturvernmeldingen al­
lerede i 1982, nasjonalparkmeldingen i 1993 og barskog­
meldingen i 1996.
Jeg vil gjerne legge til at mange av de motforestillin­
gene som kommer frem lokalt, blir tatt hensyn til, slik at
etter at dette har vært på høring, er det ofte slik at man
innskrenker de opprinnelige verneplanene som er frem­
lagt. Tar man f.eks. kystverneplanen for Nordland, ble
det atskillelig færre naturreservater etter at den hadde
vært til behandling i Regjeringen, enn det man opprinne­
lig la opp til. Det er knyttet til barskogplanene.
Gjennom nasjonalparkplanen har Stortinget faktisk
bedt om beskyttelse av 50 spesielt viktige naturområder.
Elleve er nå vernet som nasjonalparker, landskapsvern­
områder og naturreservater -- åtte av dem av Samarbeids­
regjeringen. 39 områder gjenstår før Stortingets nasjonal­
parkplan er gjennomført.
Når Regjeringen fatter slike vedtak, skjer dette på
grunnlag av et omfattende materiale, som omfatter både
registreringer av naturgrunnlag, bruker­ og næringsinteres­
ser og høringsuttalelser fra alle berørte parter. Alle vur­
deringer som ligger til grunn for vedtaket -- herunder de
punktene der det endelige vedtaket avviker fra høringsut­
talelsene -- fremgår av et særskilt foredrag som følger
den kgl. resolusjonen. Foredraget er offentlig tilgjengelig
og blir sendt både til berørte parter og lagt ut på Internett.
Jeg er ikke enig i premisset til representanten «å verne
Norges natur mot landets innbyggere». Det er viktig å

29. jan. -- Referat 2003
1720
beskytte deler av norsk natur for å bevare mangfoldet av
plante­ og dyrearter og muligheten til naturopplevelser
også for kommende generasjoner. Jeg trodde faktisk at
også Fremskrittspartiet var enig i det siste. Dette arbeidet
har bred tilslutning både i befolkningen og i Stortinget.
Mange av våre største verneområder skal brukes. Folk
skal fortsatt kunne drive jakt og fiske. Sauen vil fortsatt
beite innenfor nasjonalparkgrensene. De betjente hyttene
til Den Norske Turistforening har aldri før hatt så mange
gjester som i sommer. Jeg har tatt til orde for mer aktivi­
tet. Også representanten Korsberg burde se det økono­
miske potensialet i å ta vare på enestående, rene og ube­
rørte naturkvaliteter -- ikke minst i reiselivssammenheng.
Dette vil jeg komme tilbake til i en sak om bærekraftig
bruk av våre verneområder i løpet av året, som regje­
ringspartiene og representanten Korsbergs parti har bedt
om i Stortinget.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Årsaken til at jeg tar opp spørsmålet, er at det er man­
ge som har fått med seg at Fremskrittspartiet og jeg er de
eneste forkjempere for ivaretakelse av den private eien­
domsretten, og når statsråden forteller at det på sidene 35
og 36 i statsbudsjettet fremgår hva som er vernet, er nok
to sider i statsbudsjettet altfor lite, med det vernetempoet
som statsråden har lagt opp til.
Tidligere har Høyre og Fremskrittspartiet stått på lik
linje når det gjelder spørsmålet om vern og oversikt over
verneområde. Senest i Innst. S. nr. 124 for 1998­99 etter
et Dokument nr. 8­forslag fra Bastesen, delte disse to
partiene bekymringer.
Når statsråden er pådriver for en stadig økende statlig
båndlegging av areal i Norge, burde han ikke da også føl­
ge opp sitt eget partis uttalte bekymring og gi en slik
oversikt over omfanget som partiet gikk inn for tidligere?
Statsråd Børge Brende: Nå er det heldigvis ikke
sånn at bare ved å si at man er den eneste som er opptatt
av eiendomsretten, så er man den eneste som er opptatt
av eiendomsretten. Som representanten Korsberg vet, er
Høyre veldig opptatt av den private eiendomsretten.
Gjennom den private eiendomsretten får man også folk
til å ta vare på viktige naturområder, og det skal det sti­
muleres til -- jeg kommer straks tilbake til det.
Men det er et premiss i representantens spørsmål som
faktisk er helt feil. Representanten hevder at det i bud­
sjettproposisjonen står hva som er vernet. Det var det re­
presentanten sa nå. Det er ikke det som står i budsjettpro­
posisjonen. Det står hva som skal vernes. Og, som jeg sa,
i de to siste årene har Samarbeidsregjeringen innført at
det i budsjettproposisjonen faktisk skal stå hvilke områ­
der Regjeringen har tenkt å foreslå vernet neste år. Så
vidt jeg vet, inngikk Fremskrittspartiet og Samarbeidsre­
gjeringen et budsjettforlik hvor det klart fremgår hvilke
områder som skal vernes i år. Det ble da vedtatt av Stor­
tinget.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret. Jeg kan forsikre statsråden om at de som blir be­
rørt av Regjeringens vernetiltak, og det er ganske mange,
ikke deler statsrådens syn i så måte.
Lokalbefolkningen har historisk kjennskap til og
kunnskap om naturområder. Når de i mange generasjoner
har levd i harmoni med naturen og selv mener at de kan
gjøre det fremover, er det urimelig at byråkrater i hoved­
staden skal overkjøre lokalbefolkningen.
I den innstillingen jeg refererte til i mitt forrige spørs­
mål, fokuserte altså Høyre og Fremskrittspartiet nettopp
på dette og uttrykker sin bekymring for det lokale selv­
styret. Hvordan reflekteres denne bekymringen i Høyre­
statsrådens vernearbeid?
Statsråd Børge Brende: Jeg forholder meg til vedtak
i Stortinget knyttet til nasjonalparkplanen. Jeg forholder
meg også til de vedtak som er fattet av Stortinget knyttet
til budsjettproposisjonen, hvor det faktisk står hvilke om­
råder som skal vernes. Det som representanten tar opp, er
da å slå inn åpne dører, for jeg har innført den praksis at
dette skal fremgå av budsjettproposisjonen. Representan­
ten burde i hvert fall sagt, ja, dette har vi ikke helt sett, og
vi er fornøyd med at statsråden har endret denne praksi­
sen. Ikke minst er det en oppfølging av det som har vært
Høyres merknader også tidligere i Stortinget.
Så må jeg si at jeg blir litt i stuss over det representan­
ten nå forfekter. Er det slik at Fremskrittspartiet er imot
at Norge skal etablere nasjonalparker? Eller er det slik at
man bare er imot de nasjonalparkene som faktisk blir
foreslått av Regjeringen som en oppfølging av Stortin­
gets vedtak, slik at man i prinsippet er enig i at det kan
gjøres, men aldri i den konkrete sammenheng? Alle na­
sjoner har jo nasjonalparker -- i USA, i Europa. Vi ville
ha skjemt oss ut internasjonalt hvis vi ikke hadde sagt at
enkelte områder skal være nasjonalpark, slik at vi er sikre
på at de som kommer etter oss også, skal få mulighet til å
ha de samme gledene ved opplevelse av natur som vi har
hatt. Dessuten gjennomgår nå Regjeringen også erstat­
ningsregelverket på dette området, som første regjering
siden Willoch­regjeringen i 1985.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.
S a k n r . 2
Referat
1. (141) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Hedstrøm og Lodve Solholm om nye og enklere reg­
ler for avgiftsfri innførsel av reisegods, slik at kvoten
for kjøtt­ og kjøttprodukter settes til 10 kilo uten å
omfattes av ost og fôrvarer (Dokument nr. 8:50
(2002­2003))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
2. (142) Forslag fra stortingsrepresentantene Bendiks
H. Arnesen, Reidar Sandal, Asmund Kristoffersen og
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen om etablering av statlig

Trykt 10/2 2003
29. jan. -- Referat
2003 1721
garanti for driftstilskudd til fiskerinæringen (Doku­
ment nr. 8:52 (2002­2003))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
3. (143) Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I.
Hagen, Øyvind Vaksdal, Gjermund Hagesæter, Arne
Sortevik og Karin S. Woldseth om å sikre nødvendi­
ge midler til Statnett for å redusere risiko i kraftfor­
syningen på Vestlandet (Dokument nr. 8:51 (2002­
2003))
Enst.: Legges ut til gjennomsyn for tingets medlem­
mer i minst en dag og føres deretter opp på kartet til
behandling, jf. forretningsordenens § 28 tredje ledd
bokstav c.
Møtet hevet kl. 14.05.