Forhandlinger i Stortinget nr. 109
27. jan. -- Dagsorden
S 2002--2003
2003 1643
Møte mandag den 27. januar kl. 12
President: K a r i L i s e H o l m b e r g
D a g s o r d e n (nr. 42):
1. Interpellasjon fra representanten Bendiks H. Arnesen
til landbruksministeren:
«Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduk­
sjon har nå virket i to år. Via jordbruksavtalen er det
i 2001 og 2002 bevilget 140 mill. kr til programmet.
I 2003 er det avsatt 95 mill. kr. Bevilgningene skjer
altså over jordbruksavtalen. Formålet er å styrke
gårdbrukernes inntekter gjennom nyskaping. Fra fle­
re hold hevdes det at det er svært vanskelig for gård­
brukere, enten enkeltvis eller i samarbeid, å få støtte
fra verdiskapingsprogrammet. Det hevdes at syste­
met er byråkratisk, og at SND i for liten grad tar hen­
syn til småskalavirksomhet. Det hevdes videre at
samvirkeorganisasjonene i landbruket får en for stor
andel av bevilgningene til ordinær produktutvikling.
Jeg går ut fra at statsråden har en oppfatning av hvor­
dan programmet har virket de to første årene.
Hvordan vil statsråden innrette verdiskapingspro­
grammet i 2003 og i årene som kommer?»
2. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst.
O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
avvikle dagens system med dokumentert egenkon­
troll for ansvarlige foretak og i stedet etablere en ord­
ning der tiltakshaver har rett til å engasjere enten
kommunen eller annen uavhengig byggkontrollør til
å forestå det nødvendige faglige tilsynet med tiltakets
kvalitet og fremdrift.»
3. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at forenk­
lingsutvalget som ble nedsatt 15. mars 2002, øker
tempoet i sitt arbeid og avlegger endelig innstilling
ved utgangen av 2003.»
4. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslin­
jer for fastsetting av gebyrnivået for behandling av
byggesaker i kommunene.»
5. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at
ved avslag på byggesøknad får søker refundert byg­
gesaksgebyret i sin helhet.»
6. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til
endringer i plan­ og bygningsloven som i hensikts­
messig grad er basert på bestemmelsene i loven slik
den var før 1. juli 1997, dersom det ikke innen utgan­
gen av 2003 foreligger en evaluering av lovreformen
som klart påviser at kvaliteten på bygg er blitt vesent­
lig bedret som en følge av lovreformen fra 1995.»
7. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag
om å innføre en maksimal tidsfrist på 2 uker for kom­
muner til å oversende klagesaker etter plan­ og byg­
ningsloven til fylkesmannen.»
8. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
innføre en frist på maksimalt 2 uker for Fylkesman­
nens behandling av saker der en klage har gitt utsatt
iverksetting.»
9. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en
presisering i plan­ og bygningsloven av hvilken type
tiltak som skal defineres som enkle tiltak og behand­
les etter § 95 b -- Enkle tiltak.»
10. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
forenkle § 93 slik at færre tiltak blir søknadspliktige.»
11. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
utvide meldingsordningen til å omfatte mindre og enk­
le tiltak til næringsmessig og privat bruk med brutto­
areal inntil 300 m 2 .»
12. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
reetablere ordningen med kommunal byggkontroll
ute på byggeplassene for mindre private tiltak som
bolighus.»
13. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
forenkle og redusere antall funksjoner som krever an­
svarsrett.»
14. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
redusere antall tiltaksklasser fra 3 til 2.»
15. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
109

27. jan. -- Interp. fra repr. Arnesen om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon 2003
1644
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
tilbakeføre mer myndighet til tiltakshaver slik at den­
ne selv kan stå ansvarlig for søknad og kontroll på
egne private tiltak.»
16. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
avvikle det sentrale registeret for godkjenning av an­
svarlige foretak og i stedet tilrettelegge for at bran­
sjen selv i egen regi kan opprette et sentralt bransje­
register der foretakene på frivillig grunnlag er opp­
ført med sine dokumenterbare kvalifikasjoner.»
17. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at
dispensasjoner gis en varighet på 10 år.»
18. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. januar
2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fastsette i forskrift at
midlertidig brukstillatelse skal gis innen en uke.»
19. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. januar
2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fastsette regelverk
med ikrafttredelse senest 1. juli 2004, for bortfall
eller reduksjon av byggesaksgebyr ved brudd på tids­
frister.»
20. Referat
Presidenten: Representanten Silja Ekeland, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Hordaland fylke,
Pål Berrefjord, har tatt sete.
Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- fra Stortingets delegasjon til Europarådets parlamen­
tariske forsamlings 2003­sesjon, 1. del, i Strasbourg,
foreligger søknad, undertegnet av delegasjonens kon­
stituerte leder, stortingsrepresentant Øystein Djupe­
dal. Søknaden gjelder permisjon i tiden fra og med
27. januar til og med 29. januar for representantene
Olav Akselsen, Øystein Djupedal, Synnøve Kongle­
voll, André Kvakkestad, Per Erik Monsen og Elsa
Skarbøvik
-- fra representanten Raymond Robertsen om permisjon
i tiden fra og med 27. januar til og med 13. februar for
etter invitasjon å delta på studietur med International
Visitor Program, til USA
-- fra representanten Per Ove Width om permisjon i tiden
fra og med 27. januar til og med 29. januar for å delta
i møter i regi av NATOs parlamentarikerforsamling, i
USA
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Harald Espelund
For Finnmark fylke: Åshild Karlstrøm Rundhaug
For Hordaland fylke: Rita Tveiten
For Troms fylke: Knut Werner Hansen
For Sør­Trøndelag fylke: Jørund Leknes
For Vestfold fylke: Vidar Andersen, Inger Møll og Per
Arne Olsen
3. Åshild Karlstrøm Rundhaug, Vidar Andersen og
Inger Møll innvelges i Lagtinget for den tid de møter
for henholdsvis representantene Raymond Robertsen,
Per Ove Width og Elsa Skarbøvik.
Presidenten: Harald Espelund, Åshild Karlstrøm
Rundhaug, Rita Tveiten, Knut Werner Hansen, Jørund
Leknes, Vidar Andersen, Inger Møll og Per Arne Olsen er
til stede og vil ta sete.
Representanten Øystein Hedstrøm vil framsette et pri­
vat forslag.
Øystein Hedstrøm (FrP): På vegne av Per Erik Mon­
sen, Lodve Solholm og meg selv vil jeg fremme forslag
om nye og enklere regler for avgiftsfri innførsel av reise­
gods, slik at kvoten for kjøtt og kjøttprodukter settes til ti
kilo uten å omfattes av ost og fôrvarer.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Interpellasjon fra representanten Bendiks H. Arne­
sen til landbruksministeren:
«Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduk­
sjon har nå virket i to år. Via jordbruksavtalen er det i
2001 og 2002 bevilget 140 mill. kr til programmet. I 2003
er det avsatt 95 mill. kr. Bevilgningene skjer altså over
jordbruksavtalen. Formålet er å styrke gårdbrukernes
inntekter gjennom nyskaping. Fra flere hold hevdes det at
det er svært vanskelig for gårdbrukere, enten enkeltvis
eller i samarbeid, å få støtte fra verdiskapingsprogram­
met. Det hevdes at systemet er byråkratisk, og at SND i
for liten grad tar hensyn til småskalavirksomhet. Det hev­
des videre at samvirkeorganisasjonene i landbruket får
en for stor andel av bevilgningene til ordinær produktut­
vikling. Jeg går ut fra at statsråden har en oppfatning av
hvordan programmet har virket de to første årene.
Hvordan vil statsråden innrette verdiskapingspro­
grammet i 2003 og i årene som kommer?»
Bendiks H. Arnesen (A): Målsettingen med Verdi­
skapingsprogrammet for matproduksjon er å sikre et leve­
dyktig landbruk og levende bygder. Programmet har som
mål å støtte gode modeller for utvikling og produksjon
av nye produkter, gode ideer til produksjonsutvikling,
produksjon og markedsføring, og andre tiltak for å pro­
dusere og selge varer som øker den lokale og regionale
verdiskapingen, bygd på norske råvarer.
Da tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen
lanserte verdiskapingsprogrammet, ble det godt mottatt
over hele landet, og mange er i gang med gode prosjek­
ter. Norsk Bonde­ og Småbrukarlag har vært en aktiv på­

27. jan. -- Interp. fra repr. Arnesen om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon
2003 1645
driver for programmet, og fra det holdet blir dette sett på
som et svært viktig bidrag for å sikre en framtidig land­
bruksproduksjon over hele landet.
I Norge har vi jo rike mattradisjoner og en matkultur
som er utviklet i hver eneste bygd landet over. Vi kan al­
lerede nå se at disse særegenhetene slår an, og at forbru­
kerne gjerne betaler mer for nisjeproduktene enn for de
produktene som er masseprodusert. Jeg tror vi bare kan
se begynnelsen på dette nå.
Når jeg nå tar dette opp i en interpellasjon, er det ikke
for å angripe landbrukssamvirket på noen måte. Jeg er av
dem som ser på landbrukssamvirkets virksomhet som et
av virkemidlene som kan sikre produksjon og leveranser
av landbruksvarer, uansett hvor i landet det foregår.
Jeg er derimot opptatt av at verdiskapingsprogrammet
skal fungere slik det er ment å fungere, altså at det bidrar
til å øke den lokale og regionale verdiskapingen. Her må
selvfølgelig landbrukssamvirket kunne delta som aktør
eller i samarbeid med de lokale aktørene. Dette har da
også landbrukssamvirket bidratt til, bl.a. gjennom sin sat­
sing på de anerkjente Thulefjord­produktene i Bodø.
Det som derimot uroer meg, er at jeg som medlem av
næringskomiteen får ganske mange frustrerte innspill fra
nisjebedrifter som er i gang eller er i etableringsfasen.
Dette er aktive gründere som sliter med det de oppfatter
som byråkratiske regelverk, eller med å få aksept for at
den produksjonen de skal i gang med, er en reell verdi­
skaping og ikke bare en verdikapring, som noen har hev­
det at det er.
Jeg tar slike signaler på alvor, og jeg tror faktisk ikke
at vi skal overse slike innspill fra aktører som prøver å få
noe til ute i Bygde­Norge. Dette er folk som er bofaste,
og som oftest fra før driver med landbruksproduksjon i
den bygda eller den regionen de vil etablere denne nisje­
bedriften. Dette er aktører som har produsenter av råva­
rer i ryggen, og som ser på nisjebedriften som viktig for
sin framtidige drift.
Jeg har lyst til å nevne et par eksempler på bedrifter
som jeg har vært i kontakt med, og som hver på sin måte
har møtt byråkratiske problemer som har begrenset deres
lønnsomhet eller mulighet til å komme i drift.
I Lyngen i Troms er Solvik Gård AS, som er et felles­
skap av bønder og reineiere, i ferd med å etablere en slik
bedrift, men etter lang tid og med grundig dokumenta­
sjon føler disse aktørene at de ikke er kommet et skritt
nærmere en etablering enn da de begynte, og de begyn­
ner å gå trøtt.
Ifølge etablererne er det anlegget som skal bygges,
EU­godkjent, og de har fått alle slike detaljer på plass.
De mener selv at grundige vurderinger av råstofftilgang,
marked og økonomi tilsier at bedriften er liv laga, og at
dette vil styrke råvareprodusentene i regionen.
Problemet er at de ikke kommer gjennom hos SND,
og at de stadig får nye spørsmål og krav om dokumenta­
sjon som de mener er dokumentert til fulle før. De hevder
altså at de verken får tilslag eller avslag hos SND, men
bare nye spørsmål og krav. Dette gjør at aktørene må
bruke store summer på denne delen av jobben, og at de
taper viktig tid for å komme i gang. De hevder også at de
får sprikende signaler om hva verdiskapingsprogrammet
kan bidra med, og om programmet f. eks. kan kombine­
res med BU­lån og tilskudd.
Mitt spørsmål er: Hva er det som gjør at slike proble­
mer oppstår, og hva kan gjøres for at slike aktive aktører
kan komme videre uten for store tap av økonomi og kost­
bar tid?
Jeg har også lyst til å nevne et annet eksempel. I høst
var næringskomiteen på besøk i Sogn og Fjordane. Her
besøkte vi Bakke Gardsmat i Holmedal. Dette er en
igangværende familiebedrift som produserer nisjepro­
dukter som er svært ettertraktet og anerkjent i vide kret­
ser. Bedriften er etablert på Bakke Gård, men til tross for
at anlegget inneholder et moderne slakteri, må dyrene fra
denne gården fraktes til annet slakteri for slakting. Dette
skyldes at bedriften ennå ikke har fått sin godkjenning av
dette lille, men helt moderne slakteriet. Ifølge eieren er
alle krav til standard på slakteriet etterkommet.
Denne manglende avklaringen på godkjenning skaper
både praktiske problemer og store økonomiske tap for
bedriften. Bedriften har også planer om å skaffe en bil
som kan frakte dyr som er avlivet, fra andre gårder til
slakteriet, men heller ikke dette er det kommet avklarin­
ger på. Selv ved nødslakting kan ikke en slik løsning bru­
kes i dag på grunn av manglende godkjenning. Også her
opplyses det om sprikende signaler fra de myndighetene
som har ansvaret for godkjenningen, og det oppfattes
som om at manglende avklaring i hovedsak skyldes mang­
lende vilje.
Jeg tror neppe at det er bare jeg og andre representan­
ter i næringskomiteen som har fått slike henvendelser og
slike eksempler presentert. Jeg har derfor lyst til å spørre
statsråden om dette er signaler også han får. Er det for
mange som sliter med finansiering og regelverk i forbin­
delse med verdiskapingsprogrammet, eller er det ikke
slik? Kan slike startvansker undergrave det som var hen­
sikten med verdiskapingsprogrammet, slik at målene
ikke kan nås?
Det er et oppriktig ønske om at vi fortsatt skal ha le­
vende og produserende bygder i dette landet, og det er
det som var hele hensikten med verdiskapingsprogram­
met. Jeg håper at denne målsettingen står klippefast, og
at statsråden snarlig vil gjøre grep som avklarer om det er
slik som disse eksemplene viser, og eventuelt sette inn de
tiltak som er nødvendige for å rette på forholdet.
Et gammelt ordtak sier at det ikke er røyk uten ild. Jeg
har den tillit til befolkningen i våre bygder og til våre sin­
dige bønder at de ikke konstruerer opp problemer som
ikke er der. Derfor synes jeg det er en plikt for oss som
politikere å få verdiskapingsprogrammets målsettinger
på skinner igjen dersom det er noe som har sviktet i noen
av leddene. Derfor imøteser jeg statsrådens klare svar og
sterke engasjement, slik at vi kan komme videre med det­
te viktige prosjektet for Bygde­Norge.
Statsråd Lars Sponheim: Bakgrunnen for Verdiska­
pingsprogrammet for matproduksjon er Stortingets be­
handling av St.meld. nr. 19 for 1999--2000 Om norsk land­
bruk og matproduksjon. Landbruksdepartementet fulgte

27. jan. -- Interp. fra repr. Arnesen om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon 2003
1646
opp komiteens innstilling ved jordbruksoppgjøret i 2000,
hvor det ble satt av 100 mill. kr til et verdiskapingspro­
gram for norsk matproduksjon for 2001. Verdiskapings­
programmet for mat ble altså initiert av Stortinget etter en
stortingsmelding framlagt av Bondevik I­regjeringen.
Programmet er planlagt med en tidshorisont på ti år.
Fase I er nettopp avsluttet, og jeg er derfor akkurat nå i
gang med å vurdere resultatene og i lys av disse legge et
løp for fase II, som vil vare fra 2003 til 2005.
Hovedmålet for Verdiskapingsprogrammet for mat­
produksjon er å bidra til høyere verdiskaping både innen­
for primærproduksjon og foredling. I fase I har dette
medført at det er lagt vekt på å legge til rette for primær­
produsenter og næringsmiddelbedrifter som utvikler spe­
sialiserte matvarer av høy kvalitet for salg i markeder
med høy betalingsvillighet. Målet med dette er økt verdi­
skaping for primærprodusentene.
Det er samtidig viktig å se Verdiskapingsprogrammet
for matproduksjon i sammenheng med alle tiltak og vir­
kemidler som Landbruksdepartementet har iverksatt for
å skape en størst mulig verdiskaping innen landbruket
med utgangspunkt i de samlede ressursene i distriktene.
Eksempler på slike tiltak er bygdeutviklingsmidlene,
konkurransestrategier for norsk mat og Verdiskapings­
programmet for skog og trevirke.
Programmet har vært operativt i to år. Det har vært or­
ganisert med en styringsgruppe som har bestått av repre­
sentanter fra bondeorganisasjonene, næringsmiddelin­
dustrien, den regionale landbruksforvaltningen og
gründere innen næringen. SND har hatt det koordineren­
de og utøvende ansvaret for verdiskapingsprogrammet. I
dette arbeidet har SND etablert et programsekretariat i
Oslo som bistår og koordinerer gjennomføringen av pro­
grammet overfor SNDs regionale kontorer. Landbruks­
departementet ser det hensiktsmessig at SND også skal
stå for den videre driften av programmet, ikke minst med
utgangspunkt i at de også har operatøransvaret for de
andre næringsutviklingsmidlene som ligger under Land­
bruksdepartementet.
Ved etableringen av Verdiskapingsprogrammet for
matproduksjon ble det lagt stor vekt på oppfølgingen av
programmets mål. I denne sammenheng ble Samfunns­
og næringslivsforskning AS engasjert for å evaluere
gjennomføringen av fase I av programmet.
De sier følgende:
«Prosjektporteføljen etter første driftsår synes langt
på vei å reflektere det som var intensjonen med VSP­
mat. Programmet har bidratt til å sette i gang prosjekter
som skal være nyskapende, og som involverer sam­
menslutninger av primærprodusenter og næringsmid­
delbedrifter.»
Ifølge Samfunns­ og næringslivsforskning, SNF, har
verdiskapingsprogrammet skapt til sammen seks arbeids­
plasser pr. bevilget million, med andre ord ca. 130 ar­
beidsplasser i 2001, og hvor det ventes tilsvarende resul­
tater for 2002. På dette området vil jeg understreke at
dette er et særdeles godt resultat i forhold til hva SND
kan vise til for andre tilsvarende ordninger som de for­
valter.
Det er i enkelte sammenhenger blitt hevdet at det for
gårdbrukeren, alene eller sammen med andre gårdbruke­
re, er vanskelig å få støtte fra programmet. Ved etablerin­
gen av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon ble
det tatt en prinsipiell avgjørelse om at målgruppen for
programmets satsing på nyskaping og bedriftsutvikling
er sammenslutninger av primærprodusenter, produsent­
nettverk og næringsmiddelbedrifter som samarbeider
med primærprodusentene. Denne beslutningen er bl.a.
tatt med utgangspunkt i at Verdiskapingsprogrammet for
matproduksjon inngår som en del av det totale tilbudet av
virkemidler som retter seg mot nyskaping på bygdene, og
at i tilfeller hvor det er én søker, vil dette kunne finansi­
eres gjennom bruk av bedriftsrettede bygdeutviklings­
midler.
Spørsmålet om de store aktørenes rolle, og da særlig
samvirkeorganisasjonenes rolle, er viktig. Det har ikke
vært intensjonen med programmet at disse skulle få støt­
te til ordinær produktutvikling. Jeg ønsker å fokusere på
at deres deltakelse i programmet må komme de små ak­
tørene og primærprodusentene til gode, bl.a. ved at pro­
sjektene bidrar til å åpne nye markeder, kompetanseover­
føring og gjennom økt produsentpris.
Av søknadene som har kommet til programmet, av­
tegner det seg to hovedtyper prosjekter. For det første er
det prosjekter der relativt små aktører bygger opp alt fra
grunnen av. Dette dreier seg ofte om gårdsmatprodusen­
ter eller små næringsmiddelbedrifter. Disse har ofte
knapp tilgang på risikokapital. For det andre er det pro­
sjekter knyttet opp til store, etablerte aktører gjennom ei­
erskap eller tett samarbeid. Prosjekter med tilknytning til
eksisterende aktører i næringen, i mange tilfeller samvir­
kebedrifter, har flere fordeler, f.eks. tilgang på kompe­
tanse og produksjonsanlegg og raskere tilgang til butikk­
hyllene. En uønsket effekt ved å støtte slike prosjekter
kan være at store aktører styrker sin posisjon og dermed
kontroll på bekostning av små aktører.
Utgangspunktet for programmet er at vi ønsker økt
verdiskaping i næringen, og ved tildeling av støtte til pro­
sjekter har det selvsagt blitt lagt vekt på dette. Dette kan
ha ført til at små aktører ikke har fått støtte. Prioritering
mellom det vi litt forenklet kan kalle store og små pro­
sjekter, er derfor en sentral utfordring i den videre utvik­
ling og styrking av programmet. På den ene siden har de
store aktørene større sjanse for å lykkes, på den andre si­
den har de små størst finansierings­ og kompetansebehov.
Et overordnet mål med støtten fra verdiskapingsprogram­
met vil uansett være at den skal bidra til å øke verdiska­
pingen på gården, hos primærprodusenten. Det står fast.
I fase II vil jeg legge vekt på å forbedre rutinene for
tildeling av støtte og spisse programstyrets rolle mot ar­
beid med strategisk utviking av programmet. De nye ruti­
nene innebærer bl.a. at beslutningsprosedyrene for Ver­
diskapingsprogrammet for matproduksjon fra 2003 skal
følge SNDs normale beslutningsprosedyrer. Det betyr
bl.a. at de regionale SND­kontorene vil bli mer delaktige.
Jeg forventer at disse endringene vil gjøre beslutnings­
prosessene mindre byråkratiske, og at behandlingstiden
på søknader derfor går ned.

27. jan. -- Interp. fra repr. Arnesen om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon
2003 1647
I året som har gått, er det i samarbeid med SND blitt
arbeidet med å få synliggjort og systematisert hindringer
som flere etablerere av mindre næringsmiddelbedrifter
har pekt på. Tiltak for å redusere eller fjerne disse hindrin­
gene er nå under utforming og vil foreligge gjennom en
handlingsplan i løpet av våren. Det skal bli lettere å etab­
lere nye matbedrifter etter denne handlingsplanen.
I løpet av kort tid vil det oppnevnes et styre for pro­
grammets fase II. Det nye programstyret skal bestå av
personer med høy faglig kompetanse og kjennskap til
næring og marked. Det er dette som ligger til grunn for
oppnevning av styret. For å unngå sammenblanding av
roller og interessekonflikter vil det ikke være represen­
tanter direkte fra næringsmiddelbedrifter i styret.
Styret vil, til forskjell fra fase I, ikke lenger behandle
enkeltsaker. Det vil arbeide strategisk med å utvikle pro­
grammet, samt sørge for at programmet administreres i
tråd med dets mål og strategier. På bakgrunn av de vur­
deringene som det avtroppende programstyret har gjort,
samt den uavhengige evalueringen, vil jeg be det nye sty­
ret gjennomgå og revidere strategiene for programmet.
For å få et effektivt og utviklingsorientert programsty­
re er det viktig at det føler eierskap til programmet. Jeg
ønsker også at styringsgruppen i langt større grad enn til
nå skal arbeide med å profilere programmet mot sine
miljøer og samfunnet for øvrig. Gode tiltak må løftes
fram, og det må skapes entusiasme i næringen.
Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon skal
fortsatt ha som hovedmål å bidra til høyere verdiskaping
både innenfor primærproduksjon og foredling. Satsing på
nyskaping i landbruket, særlig knyttet til matproduksjon,
er viktig for norsk landbruks framtid. Vi trenger flere ben
å stå på. SNF sier i sin evaluering at de anbefaler en noe
høyere risikoprofil i programmet, noe som kan innebære
økt fokus mot små, uavhengige produsenter og i noen
sammenhenger mer umodne prosjekter. Det anbefales
også å videreutvikle markedsføringsarbeidet overfor po­
tensielle søkere for å stimulere utvikling av ideer og for å
unngå at programmet med tiden forsvinner i mengden av
virkemidler. Dette tror jeg er riktig, og vil være viktige
signaler til det nye styret. Ut fra dette har jeg tro på at
Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon skal være
et viktig bidrag for å få til nyskaping i næringen.
For å svare konkret på noen av de spørsmålene som
ble reist av interpellanten, vil jeg si at med det svaret jeg
nå refererer til, den dokumentasjonen av hvilke prosjek­
ter, spredt over hele landet, et veldig stort antall småska­
laprosjekter, som det er gitt midler til, er det ikke grunn­
lag for å melde det behovet som interpellanten her gjor­
de, om å få prosjektet på skinner igjen. Dette lever nå slik
det er tenkt.
Nå er det slik at det er meget vanskelig å gå inn i en
konkret saksbehandling fra Stortingets talerstol. Det lig­
ger ofte mye mer knyttet til konkrete saker enn det som
kanskje er kjent, og som det er grunnlag for å snakke om
fra denne talerstolen. La meg si det slik at jeg har opp­
levd både som landbruksminister og også tidligere som
næringsminister og ansvarlig for mange SND­prosjekter,
at det alltid vil være misfornøyde søkere der ute. Det lig­
ger ofte flere realiteter bak dette som ikke kommer fram.
Men svært mange småprodusenter får støtte fra dette pro­
grammet.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg er glad for at statsråden presiserer målsettingen
med verdiskapingsprogrammet, men mitt spørsmål er om
dette i praksis fungerer slik vi hadde forutsatt. Statsråden
sier at intensjonene er fulgt opp, og viser til resultatene.
Jeg er glad for at man kan vise til resultat i forhold til
programmet. Men jeg tar de signalene som er kommet fra
forskjellige steder i landet og fra viktige distrikt, som
tegn på at noe må være feil når man får slike innspill. Det
er jo slik at alt må henge sammen for at man skal få den­
ne økte effekten, for at den skal komme til syne. Økono­
mi og regelverkets praktisering er helt avgjørende for at
vi skal få dette til.
Jeg er opptatt av at folk som bruker all sin kapital og
hele sin arbeidstid og fritid på dette, ikke skal miste mo­
tet og gi opp. Den signaleffekten som ligger i det, kan
etter mitt syn skade dette programmet, slik at vi snart er
tilbake til det gamle bulksystemet igjen. Derfor er jeg
ikke her og nå opptatt av å be om at statsråden skal drive
saksbehandling. Jeg er opptatt av at statsråden skal gå inn
og se på helheten i hvordan dette fungerer, ikke bare se
på de glansbildene og de resultatene som statsråden her
viste til, men også gå igjennom og vurdere om argumen­
tene for å avslå er til stede når det gjelder dem som har
fått disse avslagene. Jeg er opptatt av at dette skal kom­
me hele Bygde­Norge til gode.
Jeg vil også be statsråden om å si litt om regelverket
for slakting. Statsråden var inne på det i en tidligere in­
terpellasjon som gjaldt mobile slakteri. Så vidt jeg kan
huske, sa statsråden da at man skulle gå igjennom regel­
verket for å se på at dette kunne fungere så smidig som
mulig. Jeg har lyst til å spørre: Hva har skjedd med den
saken så langt, og kan vi forvente oss at det blir gjort for­
enklinger som også gjør det enklere å drive slik virksom­
het ute i distriktene? Jeg ber statsråden følge på her. Vi
trenger alle de gründerne og nisjeprodusentene vi kan få
ute i Distrikts­Norge.
Statsråd Lars Sponheim: La meg først si at jeg tror
jeg har en noe annen virkelighetsoppfatning enn interpel­
lanten. For det første ved at han sier at det er en fare for
at vi går tilbake til det gamle bulksystemet igjen. Ja, vi er
i det gamle bulksystemet, det er det som dominerer totalt
med de store aktørene, og vi er helt i starten med å klare
å skape et mangfoldig mattilbud. Disse to første årene er
de to første årene av verdiskapingsprogrammet hvor vi er
i gang med dette, og jeg tror vi skal dele dette prosjektet
med Stoltenberg­regjeringen. Derfor tror jeg både inter­
pellanten og jeg har interesse av at vi ikke skal gjøre det
vanskeligere å lykkes videre i dette programmet, fordi
det er slik at programmet på mange måter er kommet
godt i gang.
Det er et utall av prosjekter, småprosjekter, rundt om­
kring over det ganske land, som har fått penger fra pro­

27. jan. -- Interp. fra repr. Arnesen om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon 2003
1648
sjektet, og som det rapporteres om er godt i gang med å
utvikle et mer mangfoldig mattilbud. Det handler om at
vi selvsagt skal lykkes med det, og veldig mye mer enn
bare verdiskapingsprogrammet. Det handler om det ge­
nerelle regelverket, ikke minst hele næringsmiddelregel­
verket. Små matbedrifter har på den ene siden de samme
problemer som alle andre bedrifter har i forhold til regel­
verk, skatteregler, skjemaveldet og alt dette, og i tillegg
får man et veldig omfattende og vanskelig tilgjengelig
regelverk som delvis er initiert fra Brussel når det gjelder
næringsmiddelsiden. Så det er på en måte dobbelt vans­
kelig å starte matbedrifter. Det arbeider vi for fullt med
på flere måter, bl.a. gjennom denne handlingsplanen og
ikke minst gjennom det nye mattilsynet som vil bli etab­
lert fra 1. januar 2004, som skal bli meget mer profesjo­
nelt i å ha et helhetlig opplegg for hvordan det skal kunne
gå an å komme igjennom den muren av kompleksitet
som mange møter når det gjelder hele næringsmiddelsi­
den. Derfor er det ikke slik at det er en fare for at vi går
tilbake til bulksystemet. Jeg tror vi er i starten på å skape
et mye mer mangfoldig norsk landbruk, som må være
mer enn de store nasjonale merkene med nasjonale re­
septer. All ære til Gilde, Tine og Prior -- de har en viktig
jobb å gjøre. Men jeg håper vi i framtiden skal få mange
konkurrenter til dem, basert på småprodusenter og litt
større produsenter, og det tror jeg norske forbrukere øns­
ker og fortjener.
Så til spørsmålet om mobile slakteri. Vi vet jo at bak
interpellasjoner ligger det ofte litt konkrete ting. Det var
slik at vi hadde en tilsvarende interpellasjonsrunde om­
kring mobile slakterier for en tid tilbake, og da var det et
annet konkret prosjekt som lå bak, et prosjekt på Hade­
land. Det er det gitt tillatelse til fra oss. Og jeg legger
ikke skjul på at vi ved å si ja til det -- mot en del fagin­
stansers råd -- valgte å gå på yttergrensen av hva EØS­re­
gelverket tillater. Det er meget mer faglig komplisert å
reise rundt med en notorisk smittekilde som et mobilt
slakteri er, enn å ha et etablert slakteri hvor man bringer
dyr inn og slakter dem, og dermed kan ha full kontroll
med spredning av smitte. Det tror jeg det er lett å forstå.
Men vi har sagt ja til mobile slakterier innenfor reinslak­
ting, og vi har sagt ja til ett på Hadeland. Det er å presse
EØS­regelverkets yttergrenser.
Jeg er innstilt på å ha en slik fleksibel holdning også
til nye prosjekter hvis det kan forsvares faglig i forhold
til regelverket vårt når det gjelder sunn og trygg mat for
alle.
Bjørn Hernæs (H): Det er med udelt glede jeg kon­
staterer at vi har fått prosjekter i gang som skaper opti­
misme i norsk landbruk. Det har det ikke vært for mye
av. Jeg tror ikke interpellanten har noe ønske om noe an­
net heller, selv om det av og til var tilløp til at probleme­
ne ble understreket sterkere enn alle de mulighetene som
ligger i utviklingen.
Jeg er også veldig glad for at selve begrepet «nisjepro­
duksjon» er blitt et begrep som det nå er salongfähig å
bruke. I en lang periode har det vært slik at det nettopp
har vært sett på som et fyord å snakke om at det er mulig
å gjøre ting annerledes enn det de store aktørene gjør. Og
alle vi som tidvis spiser andre steder enn hjemme, ser at
man kan få i seg det samme antall kalorier til en veldig
variabel pris, men for produsenter av maten har det nes­
ten ikke vært mulig å kunne få lov til å ta ut en høyere
pris selv om man har hatt forbrukere eller avtakere som
har vært villige til å betale en høyere pris.
Jeg er også helt enig i det interpellanten sa, og som
statsråden understreket, at dette ikke skal være noe an­
grep på landbrukssamvirket. Det er det slett ikke noen
grunn til. Men det er heller ingen tvil om at vi fra Stortin­
gets side har uttrykt et nokså klart ønske om å skape kon­
kurranse til landbrukssamvirket, og det var et inntrykk i
den aller første fase også av dette programmet at det var
de store aktørene som forsynte seg av løvens lott, også
når det gjaldt dette programmet. Der har i hvert fall jeg
fått tilbakemeldinger som tyder på at dette er snudd
rundt. Interpellanten hadde møtt produsenter som har
hatt problemer. Jeg har hatt gleden av å snakke med folk
fra f.eks. Lofotmat, fra Grøstad Gris og fra Hemsedal
Meieri, som nettopp berømmer SND for at det nå er
snudd rundt på det som vi så tidlig i denne fasen, og gir
støtte til gode ideer som ser ut til å stå godt på egne bein.
Vi får vel også for ordens skyld nevne at det også her
ligger nok byråkratiske hindre og et regelverk som ikke
er ukomplisert, som statsråden var inne på. Det er ikke så
veldig lenge siden nesten det eneste som stod på dagsor­
denen når man diskuterte matproduksjon, var matvare­
sikkerhet, dyresykdommer og dyrevelferd, som vi selv­
sagt skal fortsette å diskutere. Men vi må nok finne oss i,
uten at jeg på noen måte skal forsvare det at vi har et re­
gelverk som er byråkratisk -- jeg vet at statsråden går i
motsatt retning -- men vi skal ha et regelverk som gjør at
vi har forutsigbarhet i forhold til at vi har med biologisk
produksjon å gjøre, som ikke er helt uproblematisk i nok­
så mange sammenhenger.
Så avslutningen er: Dette er et fint tiltak. Det er i ferd
med å bli en suksess. Det er oppsiktsvekkende, etter det
jeg kjenner til, at man skaper seks arbeidsplasser pr.
1 mill. investerte kroner. Det er ikke i mange industrier
man finner en tilsvarende verdiskaping.
Øystein Hedstrøm (FrP): Det er prisverdig at inter­
pellanten har grepet fatt i problematikken knyttet til ver­
diskapingsprogrammet. Da næringskomiteen behandlet
landbruksmeldingen, St.meld. nr. 19 for 1999­2000 og
verdiskapingsprogrammet for ca. to og et halvt år siden,
ble det bl.a. understreket betydningen av å fjerne flaske­
halser for å få til nyskaping og kompetanseutvikling
knyttet til småskalaproduksjon og ­produsenter og det
jeg vil kalle for lokale entreprenører.
Da verdiskapingsprogrammet ble lansert med brask
og bram, skulle det være tiltak som skulle bidra til økt
mangfold og, ikke minst viktig, involvere miljøer som i
utgangspunktet ikke fullt ut hadde egne økonomiske res­
surser til innovasjon og nyskaping helt frem til det ferdi­
ge og salgbare produktet.
Siktemålet var ikke at dette skulle bli en omstillings­
støtte til samvirkebedriftene for økt prioritering av nisje­

27. jan. -- Interp. fra repr. Arnesen om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon
2003 1649
produkter eller å touche inn på bulkproduksjon. Noen ut­
trykte på et tidlig stadium i denne prosessen bekymring
for at krav om tilknytningsform til bonden ville føre til
en fordelsbehandling av nettopp samvirkebedriftene,
som har denne via sin eierform. Det er uheldig hvis aktø­
rene selv indirekte kan ha påvirkning på hvordan midle­
ne tildeles. Det er ikke forsvarlig med styringsformer
som gir noen aktører klare påvirkningsmuligheter andre
ikke har, som grunner i et regelverk.
SND forvalter midlene til verdiskapingsprogrammet,
men støtter seg til råd fra programstyret. Skal SND beva­
re sin troverdighet som et profesjonelt virkemiddelappa­
rat, må det ryddes opp i dette. For Fremskrittspartiet be­
tyr det at private bedrifter kan slippes til uten at det skal
være en slags underliggende tvang om å samarbeide med
samvirkebedriftene. De store landbruksmonopolenes tid
må være forbi. Knoppskyting må bl.a. finne sted hos de
mange små initiativtakere over det ganske land gjennom
sunn konkurranse.
Det aller viktigste i denne prosessen er hva den selv­
stendige næringsdrivende selv klarer å skape og videre­
utvikle, gjerne sammen med andre, som kan bidra til suk­
sess. Skal norske produsenter henge med i konkurransen,
kommer vi ikke utenom en bevisst satsing på kvalitet i
alle ledd. Selv i dag er mange forbrukere villige til å be­
tale høy norsk toll for å få tak i utenlandsk kvalitetsmat.
Det er et tankekors.
Likevel er det viktig å være klar over at utvikling av
spesialiteter til helg og fest ikke kan løse de betydelige
problemer landbruket står oppe i, men det kan gi mulig­
heter for noen. Resten av landbruket må også virke i en
retning som belønner nytenkning og kvalitetsarbeid. Vi
må utvikle et mer robust landbruk generelt, med sterk
konkurranse i alle ledd i verdikjeden for matvarer.
Karin Andersen (SV): Verdiskapingsprogrammet
for landbruket er viktig, ja, jeg vil si at det er svært vik­
tig, fordi det er nødt til å skje forandringer innenfor norsk
landbruk. Og det er innenfor disse områdene som verdi­
skapingsprogrammet peker på, det er viktig å få det til.
Norge kan aldri bli billigst på store kvanta og bulk. Jeg er
enig med landbruksministeren i at det er der vi er ennå.
Problemet er at det ikke går fort nok å utvikle nye pro­
dukter. Det har hittil vært en litt halvhjertet strategi. Og
jeg er nok litt forundret over at landbruksministeren er så
pass avvisende til at folk stanger i systemet når han er
landbruksminister, men når andre er det, er det ikke måte
på hvor mye problemer bedriftene møter. Jeg ønsker at vi
kunne være litt mer åpne på det. Noen av de konklusjo­
nene landbruksministeren trakk, pekte vel også i retning
av at man måtte gjøre dette enklere. For at dette skal lyk­
kes, må det være en helhjertet strategi som må peke mot
at gevinsten skal ligge igjen lokalt. Nisjer er ikke nød­
vendigvis noe smått. Jeg skulle ønske at vi snakket mer
om kvalitetsprodukter, for det er det dreier seg om, og
det tror jeg det er et langt større marked for enn det som
blir brukt i dag.
Jeg tror også at markedsordningene er undervurdert.
Jeg har sagt dette før fra denne talerstolen, men jeg gjen­
tar at jeg har prøvd å leke «Frøken Detektiv» noen gan­
ger for å finne bl.a. økologiske produkter og andre pro­
dukter, og jeg finner dem ikke. Det er altså altfor lite sat­
sing på å få dette fram til forbruker når det først er blitt
lagd. Her tror jeg det er mange som er nødt til å gå i seg
selv, og jeg tror ikke Landbrukssamvirket akkurat har
vært de viktigste pådriverne for å få dette fram i tide. Her
må det altså en massiv satsing til dersom man skal få opp
volumet og få produktene fram til forbrukerne, slik at
disse blir kjøpt. De satsingene vi har, må fungere slik at
både produsentene og forbrukerne må merke det fort, og
det må synes. Markedet for matvarer er altså slik at det
som vi ikke ser, og det som ikke blir presentert ganske
sterkt for oss, det får ikke noe særlig plass.
Så til den delen som gjelder slakterier. Jeg er veldig
enig i at fokuseringen på matvaretrygghet sjølsagt er det
viktigste. Men jeg vil minne om at det i denne sammen­
hengen også bør fokuseres på dyrevelferd. Det bør også
telle med at det her er snakk om dyr som transporteres
over svært lange avstander, i tillegg til at det her kanskje
er noen regler som blir ridd vel langt for at dette skal bli
forferdelig vanskelig.
Så gleder vi oss over at SND nå skal få ta en større ri­
siko i forbindelse med verdiskapingsprogrammet. Det er
helt nødvendig, og det er det dette dreier seg om.
Modulf Aukan (KrF): Eg trur det er riktig det som
interpellanten m.a. nemnde i sitt første innlegg, at pro­
duktutvikling skal kanaliserast gjennom landbrukssam­
virket.
Her har vi fått fleire nasjonalt attraktive merkevarer
som har ei særstilling i den norske matmarknaden og
blant norske forbrukarar. Eg tenkjer da på Tine og Gilde
-- eg kan òg nemna Prior -- altså bondeåtte samvirkeorga­
nisasjonar som på ein særdeles framsynt måte har makta
å profilera dei kvalitetane som ligg i norsk matproduk­
sjon.
St. meld. nr. 19 for 1999­2000, som statsråd Gjønnes
la fram, var eit viktig initiativ, som no er i ferd med å
verka.
Som statsråden sa i dag, går dette programmet over ti
år. Starten er lovande, og framdrifta ser eg fram til.
Når det gjeld regelverket som gjeld for drift av små­
skalaforedling, har eg ikkje noko imot at statsråden ser
på det.
Det er ein ting i denne debatten som forundrar meg,
og det er Framstegspartiet sine stadige angrep på samvir­
keorganisasjonane. Her oppfordrar ein på den eine sida
det norske folket til å kjøpa billige matvarer i Sverige, for
i neste omgang å angripa dei som verkeleg er effektive
på området norsk matforedling. Eg skjønar ikkje den lo­
gikken. Eg synest det er veldig beklageleg at ein stadig
skal angripa gode, norske aktørar.
Vi hadde ein liknande debatt som dette i fjor -- ein in­
terpellasjonsdebatt som Torstein Rudihagen reiste -- som
gjekk på noko av det same som det vi snakkar om no.
Eg gler meg over at norske aktørar på ein så framifrå
måte har klart å profilera fordelane med god norsk, trygg
mat.

27. jan. -- Interp. fra repr. Arnesen om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon 2003
1650
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg tror nok Bjørn Her­
næs tar litt hardt i når han forventer at det er nyskapings­
programmet som skal bidra til å skape optimisme og
framtidstro i norsk landbruk. Jeg for min del tror at lønn­
somhet, fritid, faglig fellesskap og troen på en framtid i
næringen generelt er langt viktigere enn dette program­
met.
Det er særdeles viktig at vi lykkes når programmet er
satt i gang. Intensjonen bak programmet er god. Det skal,
slik statsråden sa, stimulere til høyere verdiskaping, til
nisjeprodukter og til å få flere ben å stå på, ikke for å un­
dergrave samvirket, men nettopp for å dyrke fram mang­
fold. Det tror jeg er nødvendig. Jeg tror også det i store
trekk er grunn til å være fornøyd med den redegjørelsen
som landbruksministeren har gitt. Målsettingen for fase 2
høres fornuftig ut. Det å prioritere produsenter som sam­
arbeider, det å desentralisere beslutningsmyndigheter i
SND til regionkontorene og det å fokusere på mulige
konflikter mellom store og små produsenter er fornuftig.
Interpellantens eksempler viser at det likevel ennå er
et stykke fram før programmet fungerer slik som det bør.
Det er som statsråden sier, vanskelig å gå inn i enkeltsa­
ker, men ifølge de eksempler som er gitt, høres det ut
som om det ennå er et stykke igjen før man er i mål i for­
hold til å gjøre dette enkelt og i forhold til å unngå tung­
rodde, byråkratiske systemer.
Når myndighetene lanserer programmer som dette, er
det viktig at myndighetene er en medspiller og en pådri­
ver til å lykkes og ikke blir oppfattet som en bremsekloss
av dem som skal gjøre seg nytte av denne type program­
mer. Jeg synes statsråden tenker i riktige baner, og at de
justeringer som nå ser ut til å bli gjort i programmet, går i
riktig retning. Men det kreves at dette blir fulgt nøye opp
også av politisk ledelse i departementet og fra Stortingets
side. Derfor bør også statsråden vurdere nøye den tenk­
ningen som ligger til grunn for å oppnevne et styre som
skal ha ansvar for å utvikle strategi for programmet. Man
bør iallfall ikke slippe den politiske kontrollen med ut­
viklingen i programmet videre framover.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg synes dette har vært en
god debatt. Jeg er framfor alt glad for at saken er på
dagsordenen og har blitt drøftet her i huset igjen.
Representanten Hernæs sier at jeg fokuserer mer på
problemene enn på de positive sidene. Jeg er selvfølgelig
veldig glad for at programmet for det meste har virket
positivt. Som medlem av næringskomiteen er det vel få
som har smakt på så mange nisjeprodukter som det jeg
og mine kollegaer i komiteen har gjort, og vi kan under­
skrive på at det er mye kreativitet rundt omkring. Det er
den jeg ønsker å få enda sterkere fram. Jeg ønsker at man
ikke skal møte for mange hindringer på veien når det
gjelder det produktet man ønsker å utvikle.
Jeg må likevel få gjøre oppmerksom på det som ikke
ser ut til å fungere. Jeg er den første til å se at prioriterin­
ger må gjøres. Det har jeg heller ikke sagt noe negativt
om. Det jeg er opptatt av, er at etablererne får en behand­
ling i tråd med programmets intensjoner. Ingen av de ek­
semplene som jeg har trukket fram, dreier seg om priori­
tering av penger, men om hvordan saken behandles, og
om hvordan regelverket praktiseres. Det er det de eksemp­
lene jeg har trukket fram, dreier seg om.
Når dette nå skal gjennomgås, må også de negative si­
dene på bordet, ellers kan ikke resultatet bli bra. Det er
dette jeg har ønsket en debatt om. Det er dette jeg har
ønsket å få fram. Jeg oppfatter statsråden slik at han vil
gå inn i dette. Jeg oppfatter signalene om forenkling og
delegering som positive. Jeg har fortsatt stor tro på at det­
te verdiskapingsprogrammet skal bidra til at vi fortsatt
skal ha et aktivt og verdiskapende landbruk ute i Dis­
trikts­Norge, og at vi gjennom det skal beholde levende
bygder.
Jeg stiller meg veldig positiv til å samarbeide med
statsråden og andre for å finne ut av de problemene som
synes å foreligge, og få dem løst, slik at vi kan slippe
gründerne fri til å gjøre den innsatsen som vi ønsker de
skal gjøre.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg vil først si at jeg tar
gjerne imot den invitasjonen. Det er helt nødvendig at
Regjeringen i godt samarbeid med Stortinget og nærings­
komiteen stadig forbedrer dette. Det er klart nødvendig.
Det jeg er redd for, er å skape en stemning som skyller
barnet ut med badevannet, for vi trenger faktisk alle disse
gode satsingene som vi nå ser, men jeg føler meg trygg
på at i den debatten vil ikke det være tilfellet.
Noen få tall: Så langt i prosjektet har 193 tiltak blitt
innvilget. Det innebærer at 65 pst. av søknadene er inn­
vilget. Søknadene har i gjennomsnitt utgjort 1 mill. kr,
og det er bevilget ca. 0,7 mill. kr i gjennomsnitt. Når det
gjelder samvirkets deltakelse i prosjektet i løpet av disse
to årene, har samvirket mottatt 16,2 pst. av midlene. Bare
halvparten av det har gått til samvirket alene. Resten har
gått til samvirket sammen med private eller lokale interes­
senter. Så samvirket har ingen stor totalandel, selv om
det har fått en veldig stor oppmerksomhet.
Jeg er veldig enig i det som representantene Hernæs
og Hedstrøm var innom, at dette ikke skal være midler
som kan ses på som en slags omstillingsstøtte til samvir­
ket. Prosjekter som blir gjennomført med disse midlene,
skal ikke få støtte fra verdiskapingsprogrammet. Det skal
være genuine prosjekter som er knyttet til det som er pro­
sjektets formål.
Karin Andersen reiste noen veldig interessante spørs­
mål, som jeg er grunnleggende enig i. Hovedproblemet
for norsk landbruk i dag er at mer av produksjonen må
over på produktområder som har det vi økonomer kaller
en høyere priselastisitet, der prisen kan følge etterspør­
sels­ og inntektsutviklingen i samfunnet. Det gjør ikke
den tradisjonelle volum­ og råvareproduksjonen. Det må
legges flere verdier inn i produktene, mer markedsføring,
en historie, noen miljøverdier og kvaliteter som gjør at
forbrukerne er villige til å betale mer etter hvert som for­
brukernes evne til å betale mer, øker.
Et eksempel jeg har tro på, som kommer til å blir
iverksatt, og som jeg selv tror kan bli viktig, er at vi i
Norge i løpet av kort tid vil åpne for å etablere melkepro­
duksjon utenfor kvotesystemet for dem som ønsker å for­

27. jan. -- Forslag fra repr. Torbjørn Andersen, oversendt fra Odelstinget, om å innføre en frist på to uker
for Fylkesmannens behandling av saker der en klage har gitt utsatt iverksetting
2003 1651
edle for gårdsmeierier. Det betyr at vi kan få et mye stør­
re mangfold av f.eks. spennende oster av ulike merker,
som mange savner i Norge, som på ulike måter ikke bare
kan bidra til lokal verdiskaping, men framfor alt også be­
rike tilbudssiden på det norske matvareområdet. Det er
mange hindringer for å få til dette mangfoldet. Det er en
slags monopolkultur rundt mye av samvirket. Det er be­
hov for at også samvirket -- jeg vil gjerne bruke denne
anledningen til også å si det -- ønsker å bidra til at de får
flere konkurrenter, og gjerne små konkurrenter, som øker
dette mangfoldet. Det tjener alle på. Vi har også behov
for å se på regelverket.
La meg til slutt si at vi nå arbeider med å rydde opp i
styringssystemene. Det er nødvendig, som vi har vært
innom i denne debatten. Jeg har forstått det slik at det
ikke er Stortingets vilje at alle skal få innvilget søknade­
ne sine. Det skal være en kvalifisert vurdering i hvert til­
felle. Det betyr også at Stortinget er åpent for at vi tar
noe mer risiko, og at vi dermed kan risikere noe mer tap
når det gjelder verdiskapingsprogrammet for mat.
Takk for debatten, president.
Presidenten: I like måte.
Da er behandlingen av sak nr. 1 avsluttet.
S a k n r . 2
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet oversendt
fra Odelstingets møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å av­
vikle dagens system med dokumentert egenkontroll for
ansvarlige foretak og i stedet etablere en ordning der til­
takshaver har rett til å engasjere enten kommunen eller
annen uavhengig byggkontrollør til å forestå det nødven­
dige faglige tilsynet med tiltakets kvalitet og fremdrift.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1653)
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at forenklings­
utvalget som ble nedsatt 15. mars 2002, øker tempoet i sitt
arbeid og avlegger endelig innstilling ved utgangen av
2003.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1653)
S a k n r . 4
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer
for fastsetting av gebyrnivået for behandling av byggesa­
ker i kommunene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1653)
S a k n r . 5
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at
ved avslag på byggesøknad får søker refundert bygge­
saksgebyret i sin helhet.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1653)
S a k n r . 6
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ringer i plan­ og bygningsloven som i hensiktsmessig
grad er basert på bestemmelsene i loven slik den var før
1. juli 1997, dersom det ikke innen utgangen av 2003 fore­
ligger en evaluering av lovreformen som klart påviser at
kvaliteten på bygg er blitt vesentlig bedret som en følge av
lovreformen fra 1995.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1653)
S a k n r . 7
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om å
innføre en maksimal tidsfrist på 2 uker for kommuner til
å oversende klagesaker etter plan­ og bygningsloven til
fylkesmannen.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1654)
S a k n r . 8
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
innføre en frist på maksimalt 2 uker for Fylkesmannens
behandling av saker der en klage har gitt utsatt iverkset­
ting.»

27. jan. -- Forslag fra repr. Torbjørn Andersen, oversendt fra Odelstinget,
om at dispensasjoner gis en varighet på ti år
2003
1652
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1654)
S a k n r . 9
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en
presisering i plan­ og bygningsloven av hvilken type tiltak
som skal defineres som enkle tiltak og behandles etter
§ 95 b -- Enkle tiltak.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1654)
S a k n r . 1 0
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å for­
enkle § 93 slik at færre tiltak blir søknadspliktige.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1654)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å ut­
vide meldingsordningen til å omfatte mindre og enkle til­
tak til næringsmessig og privat bruk med bruttoareal inn­
til 300 m 2 .»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1654)
S a k n r . 1 2
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å re­
etablere ordningen med kommunal byggkontroll ute på
byggeplassene for mindre private tiltak som bolighus.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1654)
S a k n r . 1 3
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å for­
enkle og redusere antall funksjoner som krever ansvars­
rett.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1654)
S a k n r . 1 4
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å re­
dusere antall tiltaksklasser fra 3 til 2.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1654)
S a k n r . 1 5
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å til­
bakeføre mer myndighet til tiltakshaver slik at denne selv
kan stå ansvarlig for søknad og kontroll på egne private
tiltak.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1655)
S a k n r . 1 6
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å av­
vikle det sentrale registeret for godkjenning av ansvarlige
foretak og i stedet tilrettelegge for at bransjen selv i egen
regi kan opprette et sentralt bransjeregister der foretake­
ne på frivillig grunnlag er oppført med sine dokumenter­
bare kvalifikasjoner.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1655)
S a k n r . 1 7
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at
dispensasjoner gis en varighet på 10 år.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1655)

27. jan. -- Voteringer
2003 1653
S a k n r . 1 8
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. januar
2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fastsette i forskrift at
midlertidig brukstillatelse skal gis innen en uke.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1655)
S a k n r . 1 9
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. januar
2003 (jf. Innst. O. nr. 38):
«Stortinget ber Regjeringen fastsette regelverk med
ikrafttredelse senest 1. juli 2004, for bortfall eller reduk­
sjon av byggesaksgebyr ved brudd på tidsfrister.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1655)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering.
Det foreligger ikke noe voteringstema i sak nr. 1.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
avvikle dagens system med dokumentert egenkontroll
for ansvarlige foretak og i stedet etablere en ordning
der tiltakshaver har rett til å engasjere enten kommu­
nen eller annen uavhengig byggkontrollør til å forestå
det nødvendige faglige tilsynet med tiltakets kvalitet
og fremdrift.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble
med 74 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.14.46)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at forenklings­
utvalget som ble nedsatt 15. mars 2002, øker tempoet
i sitt arbeid og avlegger endelig innstilling ved utgan­
gen av 2003.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 18
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.15.13)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer
for fastsetting av gebyrnivået for behandling av bygge­
saker i kommunene.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 18
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.15.53)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at
ved avslag på byggesøknad får søker refundert bygge­
saksgebyret i sin helhet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.16.26)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ringer i plan­ og bygningsloven som i hensiktsmessig
grad er basert på bestemmelsene i loven slik den var
før 1. juli 1997, dersom det ikke innen utgangen av
2003 foreligger en evaluering av lovreformen som
klart påviser at kvaliteten på bygg er blitt vesentlig bed­
ret som en følge av lovreformen fra 1995.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.16.54)

27. jan. -- Voteringer 2003
1654
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om
å innføre en maksimal tidsfrist på 2 uker for kommuner
til å oversende klagesaker etter plan­ og bygnings­
loven til fylkesmannen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.17.24)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
innføre en frist på maksimalt 2 uker for Fylkesman­
nens behandling av saker der en klage har gitt utsatt
iverksetting.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.17.49)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en
presisering i plan­ og bygningsloven av hvilken type
tiltak som skal defineres som enkle tiltak og behandles
etter § 95 b -- Enkle tiltak.»
Arbeiderpartiet har varslet at de støtter forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 40
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.18.19)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
forenkle § 93 slik at færre tiltak blir søknadspliktige.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.18.42)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
utvide meldingsordningen til å omfatte mindre og enk­
le tiltak til næringsmessig og privat bruk med brutto­
areal inntil 300 m 2 .»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.19.08)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
reetablere ordningen med kommunal byggkontroll ute
på byggeplassene for mindre private tiltak som bolig­
hus.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.19.33)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
forenkle og redusere antall funksjoner som krever an­
svarsrett.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.19.56)
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003:

27. jan. -- Referat
2003 1655
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
redusere antall tiltaksklasser fra 3 til 2.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.20.23)
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
tilbakeføre mer myndighet til tiltakshaver slik at denne
selv kan stå ansvarlig for søknad og kontroll på egne
private tiltak.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.20.47)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
avvikle det sentrale registeret for godkjenning av an­
svarlige foretak og i stedet tilrettelegge for at bransjen
selv i egen regi kan opprette et sentralt bransjeregister
der foretakene på frivillig grunnlag er oppført med sine
dokumenterbare kvalifikasjoner.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.21.19)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at
dispensasjoner gis en varighet på 10 år.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.21.41)
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen fastsette i forskrift at
midlertidig brukstillatelse skal gis innen en uke.»
Presidenten regner med at SV ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 84 mot 13 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.22.23)
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 13. januar 2003:
«Stortinget ber Regjeringen fastsette regelverk med
ikrafttredelse senest 1. juli 2004, for bortfall eller re­
duksjon av byggesaksgebyr ved brudd på tidsfrister.»
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har opplyst at de
støtter forslaget subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
S a k n r . 2 0
Referat
1. (138) Statlige tilsyn (St.meld. nr. 17 (2002­2003))
Presidenten: Presidenten foreslår at meldingen sen­
des familie­, kultur og administrasjonskomiteen.
Carl I. Hagen har bedt om ordet.
Carl I. Hagen (FrP): Stortingsmeldingen om statli­
ge tilsyn er en meget komplisert sak som kunne vært be­
handlet i forskjellige komiteer og på forskjellige måter.
Det vanlige har jo vært at det har vært en stortingsmel­
ding for hvert tilsyn, som har vært behandlet av fagkomi­
teen for det tilsynet her i Stortinget. Nå er det mange til­
syn, og det er generelle ting som er felles for tilsynene.
Jeg vil likevel få lov til å si at når jeg støtter presidentens
forslag, er det fordi det ikke er noen hindring for at fami­
lie­, kultur­ og administrasjonskomiteen, dersom den
f.eks. ønsker å få vite om synspunktene til samferdsels­
komiteen når det gjelder det som berører Luftfartstilsynet
eller Post­ og teletilsynet, som samferdselskomiteen van­
ligvis steller med og har mer kunnskaper om, åpner for at
samferdselskomiteen kan få komme med et dokument
hvis den har ønsker om det. For jeg synes det vil være litt
rart om fagkomiteene skal være avskåret fra å komme
med en mening når det gjelder sine «egne» tilsyn. Dette
gjelder områder hvor de vanligvis har mye mer kompe­
tanse og kunnskap, det være seg f.eks. om konsekvensen
for brukere og funksjonaliteten hvis tilsyn flyttes.

27. jan. -- Referat 2003
1656
Jeg tar altså ikke opp noe annet forslag, men jeg an­
moder familie­, kultur­ og administrasjonskomiteen om å
la de andre fagkomiteene som er berørt av meldingen, få
avgi synspunkter i denne innstillingen.
V o t e r i n g :
Presidentens forslag bifaltes enstemmig.
Videre ble referert:
2. (139) Forslag fra stortingsrepresentantene Morten
Lund, Åslaug Haga, Rune J. Skjælaaen og Magnhild
Meltveit Kleppa om å fjerne fordelsbeskatningen av
arbeidsgivers betaling av månedskort til kollektivtra­
fikk for arbeidstaker (Dokument nr. 8:49 (2002­
2003))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
3. (140) Oslo kommune sender skriv datert 15. januar
2003 med uttalelse fra bystyret om skattepolitikk og
fordeling av skatteinntekter
Enst.: Vedlegges protokollen.
Møtet hevet kl. 13.25.