Forhandlinger i Stortinget nr. 109 27. jan. -- Dagsorden S 2002--2003 2003 1643 M�te mandag den 27. januar kl. 12 President: K a r i L i s e H o l m b e r g D a g s o r d e n (nr. 42): 1. Interpellasjon fra representanten Bendiks H. Arnesen til landbruksministeren: �Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduk� sjon har n� virket i to �r. Via jordbruksavtalen er det i 2001 og 2002 bevilget 140 mill. kr til programmet. I 2003 er det avsatt 95 mill. kr. Bevilgningene skjer alts� over jordbruksavtalen. Form�let er � styrke g�rdbrukernes inntekter gjennom nyskaping. Fra fle� re hold hevdes det at det er sv�rt vanskelig for g�rd� brukere, enten enkeltvis eller i samarbeid, � f� st�tte fra verdiskapingsprogrammet. Det hevdes at syste� met er byr�kratisk, og at SND i for liten grad tar hen� syn til sm�skalavirksomhet. Det hevdes videre at samvirkeorganisasjonene i landbruket f�r en for stor andel av bevilgningene til ordin�r produktutvikling. Jeg g�r ut fra at statsr�den har en oppfatning av hvor� dan programmet har virket de to f�rste �rene. Hvordan vil statsr�den innrette verdiskapingspro� grammet i 2003 og i �rene som kommer?� 2. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet over� sendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � avvikle dagens system med dokumentert egenkon� troll for ansvarlige foretak og i stedet etablere en ord� ning der tiltakshaver har rett til � engasjere enten kommunen eller annen uavhengig byggkontroll�r til � forest� det n�dvendige faglige tilsynet med tiltakets kvalitet og fremdrift.� 3. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at forenk� lingsutvalget som ble nedsatt 15. mars 2002, �ker tempoet i sitt arbeid og avlegger endelig innstilling ved utgangen av 2003.� 4. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslin� jer for fastsetting av gebyrniv�et for behandling av byggesaker i kommunene.� 5. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at ved avslag p� bygges�knad f�r s�ker refundert byg� gesaksgebyret i sin helhet.� 6. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i plan� og bygningsloven som i hensikts� messig grad er basert p� bestemmelsene i loven slik den var f�r 1. juli 1997, dersom det ikke innen utgan� gen av 2003 foreligger en evaluering av lovreformen som klart p�viser at kvaliteten p� bygg er blitt vesent� lig bedret som en f�lge av lovreformen fra 1995.� 7. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om � innf�re en maksimal tidsfrist p� 2 uker for kom� muner til � oversende klagesaker etter plan� og byg� ningsloven til fylkesmannen.� 8. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � innf�re en frist p� maksimalt 2 uker for Fylkesman� nens behandling av saker der en klage har gitt utsatt iverksetting.� 9. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en presisering i plan� og bygningsloven av hvilken type tiltak som skal defineres som enkle tiltak og behand� les etter � 95 b -- Enkle tiltak.� 10. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � forenkle � 93 slik at f�rre tiltak blir s�knadspliktige.� 11. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � utvide meldingsordningen til � omfatte mindre og enk� le tiltak til n�ringsmessig og privat bruk med brutto� areal inntil 300 m 2 .� 12. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � reetablere ordningen med kommunal byggkontroll ute p� byggeplassene for mindre private tiltak som bolighus.� 13. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � forenkle og redusere antall funksjoner som krever an� svarsrett.� 14. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � redusere antall tiltaksklasser fra 3 til 2.� 15. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): 109 27. jan. -- Interp. fra repr. Arnesen om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon 2003 1644 �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � tilbakef�re mer myndighet til tiltakshaver slik at den� ne selv kan st� ansvarlig for s�knad og kontroll p� egne private tiltak.� 16. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � avvikle det sentrale registeret for godkjenning av an� svarlige foretak og i stedet tilrettelegge for at bran� sjen selv i egen regi kan opprette et sentralt bransje� register der foretakene p� frivillig grunnlag er opp� f�rt med sine dokumenterbare kvalifikasjoner.� 17. Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels� tingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at dispensasjoner gis en varighet p� 10 �r.� 18. Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fastsette i forskrift at midlertidig brukstillatelse skal gis innen en uke.� 19. Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fastsette regelverk med ikrafttredelse senest 1. juli 2004, for bortfall eller reduksjon av byggesaksgebyr ved brudd p� tids� frister.� 20. Referat Presidenten: Representanten Silja Ekeland, som har v�rt permittert, har igjen tatt sete. Den innkalte vararepresentant for Hordaland fylke, P�l Berrefjord, har tatt sete. Det foreligger tre permisjonss�knader: -- fra Stortingets delegasjon til Europar�dets parlamen� tariske forsamlings 2003�sesjon, 1. del, i Strasbourg, foreligger s�knad, undertegnet av delegasjonens kon� stituerte leder, stortingsrepresentant �ystein Djupe� dal. S�knaden gjelder permisjon i tiden fra og med 27. januar til og med 29. januar for representantene Olav Akselsen, �ystein Djupedal, Synn�ve Kongle� voll, Andr� Kvakkestad, Per Erik Monsen og Elsa Skarb�vik -- fra representanten Raymond Robertsen om permisjon i tiden fra og med 27. januar til og med 13. februar for etter invitasjon � delta p� studietur med International Visitor Program, til USA -- fra representanten Per Ove Width om permisjon i tiden fra og med 27. januar til og med 29. januar for � delta i m�ter i regi av NATOs parlamentarikerforsamling, i USA Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S�knadene behandles straks og innvilges. 2. F�lgende vararepresentanter innkalles for � m�te i permisjonstiden: For Akershus fylke: Harald Espelund For Finnmark fylke: �shild Karlstr�m Rundhaug For Hordaland fylke: Rita Tveiten For Troms fylke: Knut Werner Hansen For S�r�Tr�ndelag fylke: J�rund Leknes For Vestfold fylke: Vidar Andersen, Inger M�ll og Per Arne Olsen 3. �shild Karlstr�m Rundhaug, Vidar Andersen og Inger M�ll innvelges i Lagtinget for den tid de m�ter for henholdsvis representantene Raymond Robertsen, Per Ove Width og Elsa Skarb�vik. Presidenten: Harald Espelund, �shild Karlstr�m Rundhaug, Rita Tveiten, Knut Werner Hansen, J�rund Leknes, Vidar Andersen, Inger M�ll og Per Arne Olsen er til stede og vil ta sete. Representanten �ystein Hedstr�m vil framsette et pri� vat forslag. �ystein Hedstr�m (FrP): P� vegne av Per Erik Mon� sen, Lodve Solholm og meg selv vil jeg fremme forslag om nye og enklere regler for avgiftsfri innf�rsel av reise� gods, slik at kvoten for kj�tt og kj�ttprodukter settes til ti kilo uten � omfattes av ost og f�rvarer. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. S a k n r . 1 Interpellasjon fra representanten Bendiks H. Arne� sen til landbruksministeren: �Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduk� sjon har n� virket i to �r. Via jordbruksavtalen er det i 2001 og 2002 bevilget 140 mill. kr til programmet. I 2003 er det avsatt 95 mill. kr. Bevilgningene skjer alts� over jordbruksavtalen. Form�let er � styrke g�rdbrukernes inntekter gjennom nyskaping. Fra flere hold hevdes det at det er sv�rt vanskelig for g�rdbrukere, enten enkeltvis eller i samarbeid, � f� st�tte fra verdiskapingsprogram� met. Det hevdes at systemet er byr�kratisk, og at SND i for liten grad tar hensyn til sm�skalavirksomhet. Det hev� des videre at samvirkeorganisasjonene i landbruket f�r en for stor andel av bevilgningene til ordin�r produktut� vikling. Jeg g�r ut fra at statsr�den har en oppfatning av hvordan programmet har virket de to f�rste �rene. Hvordan vil statsr�den innrette verdiskapingspro� grammet i 2003 og i �rene som kommer?� Bendiks H. Arnesen (A): M�lsettingen med Verdi� skapingsprogrammet for matproduksjon er � sikre et leve� dyktig landbruk og levende bygder. Programmet har som m�l � st�tte gode modeller for utvikling og produksjon av nye produkter, gode ideer til produksjonsutvikling, produksjon og markedsf�ring, og andre tiltak for � pro� dusere og selge varer som �ker den lokale og regionale verdiskapingen, bygd p� norske r�varer. Da tidligere landbruksminister Bjarne H�kon Hanssen lanserte verdiskapingsprogrammet, ble det godt mottatt over hele landet, og mange er i gang med gode prosjek� ter. Norsk Bonde� og Sm�brukarlag har v�rt en aktiv p� 27. jan. -- Interp. fra repr. Arnesen om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon 2003 1645 driver for programmet, og fra det holdet blir dette sett p� som et sv�rt viktig bidrag for � sikre en framtidig land� bruksproduksjon over hele landet. I Norge har vi jo rike mattradisjoner og en matkultur som er utviklet i hver eneste bygd landet over. Vi kan al� lerede n� se at disse s�regenhetene sl�r an, og at forbru� kerne gjerne betaler mer for nisjeproduktene enn for de produktene som er masseprodusert. Jeg tror vi bare kan se begynnelsen p� dette n�. N�r jeg n� tar dette opp i en interpellasjon, er det ikke for � angripe landbrukssamvirket p� noen m�te. Jeg er av dem som ser p� landbrukssamvirkets virksomhet som et av virkemidlene som kan sikre produksjon og leveranser av landbruksvarer, uansett hvor i landet det foreg�r. Jeg er derimot opptatt av at verdiskapingsprogrammet skal fungere slik det er ment � fungere, alts� at det bidrar til � �ke den lokale og regionale verdiskapingen. Her m� selvf�lgelig landbrukssamvirket kunne delta som akt�r eller i samarbeid med de lokale akt�rene. Dette har da ogs� landbrukssamvirket bidratt til, bl.a. gjennom sin sat� sing p� de anerkjente Thulefjord�produktene i Bod�. Det som derimot uroer meg, er at jeg som medlem av n�ringskomiteen f�r ganske mange frustrerte innspill fra nisjebedrifter som er i gang eller er i etableringsfasen. Dette er aktive gr�ndere som sliter med det de oppfatter som byr�kratiske regelverk, eller med � f� aksept for at den produksjonen de skal i gang med, er en reell verdi� skaping og ikke bare en verdikapring, som noen har hev� det at det er. Jeg tar slike signaler p� alvor, og jeg tror faktisk ikke at vi skal overse slike innspill fra akt�rer som pr�ver � f� noe til ute i Bygde�Norge. Dette er folk som er bofaste, og som oftest fra f�r driver med landbruksproduksjon i den bygda eller den regionen de vil etablere denne nisje� bedriften. Dette er akt�rer som har produsenter av r�va� rer i ryggen, og som ser p� nisjebedriften som viktig for sin framtidige drift. Jeg har lyst til � nevne et par eksempler p� bedrifter som jeg har v�rt i kontakt med, og som hver p� sin m�te har m�tt byr�kratiske problemer som har begrenset deres l�nnsomhet eller mulighet til � komme i drift. I Lyngen i Troms er Solvik G�rd AS, som er et felles� skap av b�nder og reineiere, i ferd med � etablere en slik bedrift, men etter lang tid og med grundig dokumenta� sjon f�ler disse akt�rene at de ikke er kommet et skritt n�rmere en etablering enn da de begynte, og de begyn� ner � g� tr�tt. If�lge etablererne er det anlegget som skal bygges, EU�godkjent, og de har f�tt alle slike detaljer p� plass. De mener selv at grundige vurderinger av r�stofftilgang, marked og �konomi tilsier at bedriften er liv laga, og at dette vil styrke r�vareprodusentene i regionen. Problemet er at de ikke kommer gjennom hos SND, og at de stadig f�r nye sp�rsm�l og krav om dokumenta� sjon som de mener er dokumentert til fulle f�r. De hevder alts� at de verken f�r tilslag eller avslag hos SND, men bare nye sp�rsm�l og krav. Dette gj�r at akt�rene m� bruke store summer p� denne delen av jobben, og at de taper viktig tid for � komme i gang. De hevder ogs� at de f�r sprikende signaler om hva verdiskapingsprogrammet kan bidra med, og om programmet f. eks. kan kombine� res med BU�l�n og tilskudd. Mitt sp�rsm�l er: Hva er det som gj�r at slike proble� mer oppst�r, og hva kan gj�res for at slike aktive akt�rer kan komme videre uten for store tap av �konomi og kost� bar tid? Jeg har ogs� lyst til � nevne et annet eksempel. I h�st var n�ringskomiteen p� bes�k i Sogn og Fjordane. Her bes�kte vi Bakke Gardsmat i Holmedal. Dette er en igangv�rende familiebedrift som produserer nisjepro� dukter som er sv�rt ettertraktet og anerkjent i vide kret� ser. Bedriften er etablert p� Bakke G�rd, men til tross for at anlegget inneholder et moderne slakteri, m� dyrene fra denne g�rden fraktes til annet slakteri for slakting. Dette skyldes at bedriften enn� ikke har f�tt sin godkjenning av dette lille, men helt moderne slakteriet. If�lge eieren er alle krav til standard p� slakteriet etterkommet. Denne manglende avklaringen p� godkjenning skaper b�de praktiske problemer og store �konomiske tap for bedriften. Bedriften har ogs� planer om � skaffe en bil som kan frakte dyr som er avlivet, fra andre g�rder til slakteriet, men heller ikke dette er det kommet avklarin� ger p�. Selv ved n�dslakting kan ikke en slik l�sning bru� kes i dag p� grunn av manglende godkjenning. Ogs� her opplyses det om sprikende signaler fra de myndighetene som har ansvaret for godkjenningen, og det oppfattes som om at manglende avklaring i hovedsak skyldes mang� lende vilje. Jeg tror neppe at det er bare jeg og andre representan� ter i n�ringskomiteen som har f�tt slike henvendelser og slike eksempler presentert. Jeg har derfor lyst til � sp�rre statsr�den om dette er signaler ogs� han f�r. Er det for mange som sliter med finansiering og regelverk i forbin� delse med verdiskapingsprogrammet, eller er det ikke slik? Kan slike startvansker undergrave det som var hen� sikten med verdiskapingsprogrammet, slik at m�lene ikke kan n�s? Det er et oppriktig �nske om at vi fortsatt skal ha le� vende og produserende bygder i dette landet, og det er det som var hele hensikten med verdiskapingsprogram� met. Jeg h�per at denne m�lsettingen st�r klippefast, og at statsr�den snarlig vil gj�re grep som avklarer om det er slik som disse eksemplene viser, og eventuelt sette inn de tiltak som er n�dvendige for � rette p� forholdet. Et gammelt ordtak sier at det ikke er r�yk uten ild. Jeg har den tillit til befolkningen i v�re bygder og til v�re sin� dige b�nder at de ikke konstruerer opp problemer som ikke er der. Derfor synes jeg det er en plikt for oss som politikere � f� verdiskapingsprogrammets m�lsettinger p� skinner igjen dersom det er noe som har sviktet i noen av leddene. Derfor im�teser jeg statsr�dens klare svar og sterke engasjement, slik at vi kan komme videre med det� te viktige prosjektet for Bygde�Norge. Statsr�d Lars Sponheim: Bakgrunnen for Verdiska� pingsprogrammet for matproduksjon er Stortingets be� handling av St.meld. nr. 19 for 1999--2000 Om norsk land� bruk og matproduksjon. Landbruksdepartementet fulgte 27. jan. -- Interp. fra repr. Arnesen om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon 2003 1646 opp komiteens innstilling ved jordbruksoppgj�ret i 2000, hvor det ble satt av 100 mill. kr til et verdiskapingspro� gram for norsk matproduksjon for 2001. Verdiskapings� programmet for mat ble alts� initiert av Stortinget etter en stortingsmelding framlagt av Bondevik I�regjeringen. Programmet er planlagt med en tidshorisont p� ti �r. Fase I er nettopp avsluttet, og jeg er derfor akkurat n� i gang med � vurdere resultatene og i lys av disse legge et l�p for fase II, som vil vare fra 2003 til 2005. Hovedm�let for Verdiskapingsprogrammet for mat� produksjon er � bidra til h�yere verdiskaping b�de innen� for prim�rproduksjon og foredling. I fase I har dette medf�rt at det er lagt vekt p� � legge til rette for prim�r� produsenter og n�ringsmiddelbedrifter som utvikler spe� sialiserte matvarer av h�y kvalitet for salg i markeder med h�y betalingsvillighet. M�let med dette er �kt verdi� skaping for prim�rprodusentene. Det er samtidig viktig � se Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon i sammenheng med alle tiltak og vir� kemidler som Landbruksdepartementet har iverksatt for � skape en st�rst mulig verdiskaping innen landbruket med utgangspunkt i de samlede ressursene i distriktene. Eksempler p� slike tiltak er bygdeutviklingsmidlene, konkurransestrategier for norsk mat og Verdiskapings� programmet for skog og trevirke. Programmet har v�rt operativt i to �r. Det har v�rt or� ganisert med en styringsgruppe som har best�tt av repre� sentanter fra bondeorganisasjonene, n�ringsmiddelin� dustrien, den regionale landbruksforvaltningen og gr�ndere innen n�ringen. SND har hatt det koordineren� de og ut�vende ansvaret for verdiskapingsprogrammet. I dette arbeidet har SND etablert et programsekretariat i Oslo som bist�r og koordinerer gjennomf�ringen av pro� grammet overfor SNDs regionale kontorer. Landbruks� departementet ser det hensiktsmessig at SND ogs� skal st� for den videre driften av programmet, ikke minst med utgangspunkt i at de ogs� har operat�ransvaret for de andre n�ringsutviklingsmidlene som ligger under Land� bruksdepartementet. Ved etableringen av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon ble det lagt stor vekt p� oppf�lgingen av programmets m�l. I denne sammenheng ble Samfunns� og n�ringslivsforskning AS engasjert for � evaluere gjennomf�ringen av fase I av programmet. De sier f�lgende: �Prosjektportef�ljen etter f�rste drifts�r synes langt p� vei � reflektere det som var intensjonen med VSP� mat. Programmet har bidratt til � sette i gang prosjekter som skal v�re nyskapende, og som involverer sam� menslutninger av prim�rprodusenter og n�ringsmid� delbedrifter.� If�lge Samfunns� og n�ringslivsforskning, SNF, har verdiskapingsprogrammet skapt til sammen seks arbeids� plasser pr. bevilget million, med andre ord ca. 130 ar� beidsplasser i 2001, og hvor det ventes tilsvarende resul� tater for 2002. P� dette omr�det vil jeg understreke at dette er et s�rdeles godt resultat i forhold til hva SND kan vise til for andre tilsvarende ordninger som de for� valter. Det er i enkelte sammenhenger blitt hevdet at det for g�rdbrukeren, alene eller sammen med andre g�rdbruke� re, er vanskelig � f� st�tte fra programmet. Ved etablerin� gen av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon ble det tatt en prinsipiell avgj�relse om at m�lgruppen for programmets satsing p� nyskaping og bedriftsutvikling er sammenslutninger av prim�rprodusenter, produsent� nettverk og n�ringsmiddelbedrifter som samarbeider med prim�rprodusentene. Denne beslutningen er bl.a. tatt med utgangspunkt i at Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon inng�r som en del av det totale tilbudet av virkemidler som retter seg mot nyskaping p� bygdene, og at i tilfeller hvor det er �n s�ker, vil dette kunne finansi� eres gjennom bruk av bedriftsrettede bygdeutviklings� midler. Sp�rsm�let om de store akt�renes rolle, og da s�rlig samvirkeorganisasjonenes rolle, er viktig. Det har ikke v�rt intensjonen med programmet at disse skulle f� st�t� te til ordin�r produktutvikling. Jeg �nsker � fokusere p� at deres deltakelse i programmet m� komme de sm� ak� t�rene og prim�rprodusentene til gode, bl.a. ved at pro� sjektene bidrar til � �pne nye markeder, kompetanseover� f�ring og gjennom �kt produsentpris. Av s�knadene som har kommet til programmet, av� tegner det seg to hovedtyper prosjekter. For det f�rste er det prosjekter der relativt sm� akt�rer bygger opp alt fra grunnen av. Dette dreier seg ofte om g�rdsmatprodusen� ter eller sm� n�ringsmiddelbedrifter. Disse har ofte knapp tilgang p� risikokapital. For det andre er det pro� sjekter knyttet opp til store, etablerte akt�rer gjennom ei� erskap eller tett samarbeid. Prosjekter med tilknytning til eksisterende akt�rer i n�ringen, i mange tilfeller samvir� kebedrifter, har flere fordeler, f.eks. tilgang p� kompe� tanse og produksjonsanlegg og raskere tilgang til butikk� hyllene. En u�nsket effekt ved � st�tte slike prosjekter kan v�re at store akt�rer styrker sin posisjon og dermed kontroll p� bekostning av sm� akt�rer. Utgangspunktet for programmet er at vi �nsker �kt verdiskaping i n�ringen, og ved tildeling av st�tte til pro� sjekter har det selvsagt blitt lagt vekt p� dette. Dette kan ha f�rt til at sm� akt�rer ikke har f�tt st�tte. Prioritering mellom det vi litt forenklet kan kalle store og sm� pro� sjekter, er derfor en sentral utfordring i den videre utvik� ling og styrking av programmet. P� den ene siden har de store akt�rene st�rre sjanse for � lykkes, p� den andre si� den har de sm� st�rst finansierings� og kompetansebehov. Et overordnet m�l med st�tten fra verdiskapingsprogram� met vil uansett v�re at den skal bidra til � �ke verdiska� pingen p� g�rden, hos prim�rprodusenten. Det st�r fast. I fase II vil jeg legge vekt p� � forbedre rutinene for tildeling av st�tte og spisse programstyrets rolle mot ar� beid med strategisk utviking av programmet. De nye ruti� nene inneb�rer bl.a. at beslutningsprosedyrene for Ver� diskapingsprogrammet for matproduksjon fra 2003 skal f�lge SNDs normale beslutningsprosedyrer. Det betyr bl.a. at de regionale SND�kontorene vil bli mer delaktige. Jeg forventer at disse endringene vil gj�re beslutnings� prosessene mindre byr�kratiske, og at behandlingstiden p� s�knader derfor g�r ned. 27. jan. -- Interp. fra repr. Arnesen om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon 2003 1647 I �ret som har g�tt, er det i samarbeid med SND blitt arbeidet med � f� synliggjort og systematisert hindringer som flere etablerere av mindre n�ringsmiddelbedrifter har pekt p�. Tiltak for � redusere eller fjerne disse hindrin� gene er n� under utforming og vil foreligge gjennom en handlingsplan i l�pet av v�ren. Det skal bli lettere � etab� lere nye matbedrifter etter denne handlingsplanen. I l�pet av kort tid vil det oppnevnes et styre for pro� grammets fase II. Det nye programstyret skal best� av personer med h�y faglig kompetanse og kjennskap til n�ring og marked. Det er dette som ligger til grunn for oppnevning av styret. For � unng� sammenblanding av roller og interessekonflikter vil det ikke v�re represen� tanter direkte fra n�ringsmiddelbedrifter i styret. Styret vil, til forskjell fra fase I, ikke lenger behandle enkeltsaker. Det vil arbeide strategisk med � utvikle pro� grammet, samt s�rge for at programmet administreres i tr�d med dets m�l og strategier. P� bakgrunn av de vur� deringene som det avtroppende programstyret har gjort, samt den uavhengige evalueringen, vil jeg be det nye sty� ret gjennomg� og revidere strategiene for programmet. For � f� et effektivt og utviklingsorientert programsty� re er det viktig at det f�ler eierskap til programmet. Jeg �nsker ogs� at styringsgruppen i langt st�rre grad enn til n� skal arbeide med � profilere programmet mot sine milj�er og samfunnet for �vrig. Gode tiltak m� l�ftes fram, og det m� skapes entusiasme i n�ringen. Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon skal fortsatt ha som hovedm�l � bidra til h�yere verdiskaping b�de innenfor prim�rproduksjon og foredling. Satsing p� nyskaping i landbruket, s�rlig knyttet til matproduksjon, er viktig for norsk landbruks framtid. Vi trenger flere ben � st� p�. SNF sier i sin evaluering at de anbefaler en noe h�yere risikoprofil i programmet, noe som kan inneb�re �kt fokus mot sm�, uavhengige produsenter og i noen sammenhenger mer umodne prosjekter. Det anbefales ogs� � videreutvikle markedsf�ringsarbeidet overfor po� tensielle s�kere for � stimulere utvikling av ideer og for � unng� at programmet med tiden forsvinner i mengden av virkemidler. Dette tror jeg er riktig, og vil v�re viktige signaler til det nye styret. Ut fra dette har jeg tro p� at Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon skal v�re et viktig bidrag for � f� til nyskaping i n�ringen. For � svare konkret p� noen av de sp�rsm�lene som ble reist av interpellanten, vil jeg si at med det svaret jeg n� refererer til, den dokumentasjonen av hvilke prosjek� ter, spredt over hele landet, et veldig stort antall sm�ska� laprosjekter, som det er gitt midler til, er det ikke grunn� lag for � melde det behovet som interpellanten her gjor� de, om � f� prosjektet p� skinner igjen. Dette lever n� slik det er tenkt. N� er det slik at det er meget vanskelig � g� inn i en konkret saksbehandling fra Stortingets talerstol. Det lig� ger ofte mye mer knyttet til konkrete saker enn det som kanskje er kjent, og som det er grunnlag for � snakke om fra denne talerstolen. La meg si det slik at jeg har opp� levd b�de som landbruksminister og ogs� tidligere som n�ringsminister og ansvarlig for mange SND�prosjekter, at det alltid vil v�re misforn�yde s�kere der ute. Det lig� ger ofte flere realiteter bak dette som ikke kommer fram. Men sv�rt mange sm�produsenter f�r st�tte fra dette pro� grammet. Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker statsr�den for svaret. Jeg er glad for at statsr�den presiserer m�lsettingen med verdiskapingsprogrammet, men mitt sp�rsm�l er om dette i praksis fungerer slik vi hadde forutsatt. Statsr�den sier at intensjonene er fulgt opp, og viser til resultatene. Jeg er glad for at man kan vise til resultat i forhold til programmet. Men jeg tar de signalene som er kommet fra forskjellige steder i landet og fra viktige distrikt, som tegn p� at noe m� v�re feil n�r man f�r slike innspill. Det er jo slik at alt m� henge sammen for at man skal f� den� ne �kte effekten, for at den skal komme til syne. �kono� mi og regelverkets praktisering er helt avgj�rende for at vi skal f� dette til. Jeg er opptatt av at folk som bruker all sin kapital og hele sin arbeidstid og fritid p� dette, ikke skal miste mo� tet og gi opp. Den signaleffekten som ligger i det, kan etter mitt syn skade dette programmet, slik at vi snart er tilbake til det gamle bulksystemet igjen. Derfor er jeg ikke her og n� opptatt av � be om at statsr�den skal drive saksbehandling. Jeg er opptatt av at statsr�den skal g� inn og se p� helheten i hvordan dette fungerer, ikke bare se p� de glansbildene og de resultatene som statsr�den her viste til, men ogs� g� igjennom og vurdere om argumen� tene for � avsl� er til stede n�r det gjelder dem som har f�tt disse avslagene. Jeg er opptatt av at dette skal kom� me hele Bygde�Norge til gode. Jeg vil ogs� be statsr�den om � si litt om regelverket for slakting. Statsr�den var inne p� det i en tidligere in� terpellasjon som gjaldt mobile slakteri. S� vidt jeg kan huske, sa statsr�den da at man skulle g� igjennom regel� verket for � se p� at dette kunne fungere s� smidig som mulig. Jeg har lyst til � sp�rre: Hva har skjedd med den saken s� langt, og kan vi forvente oss at det blir gjort for� enklinger som ogs� gj�r det enklere � drive slik virksom� het ute i distriktene? Jeg ber statsr�den f�lge p� her. Vi trenger alle de gr�nderne og nisjeprodusentene vi kan f� ute i Distrikts�Norge. Statsr�d Lars Sponheim: La meg f�rst si at jeg tror jeg har en noe annen virkelighetsoppfatning enn interpel� lanten. For det f�rste ved at han sier at det er en fare for at vi g�r tilbake til det gamle bulksystemet igjen. Ja, vi er i det gamle bulksystemet, det er det som dominerer totalt med de store akt�rene, og vi er helt i starten med � klare � skape et mangfoldig mattilbud. Disse to f�rste �rene er de to f�rste �rene av verdiskapingsprogrammet hvor vi er i gang med dette, og jeg tror vi skal dele dette prosjektet med Stoltenberg�regjeringen. Derfor tror jeg b�de inter� pellanten og jeg har interesse av at vi ikke skal gj�re det vanskeligere � lykkes videre i dette programmet, fordi det er slik at programmet p� mange m�ter er kommet godt i gang. Det er et utall av prosjekter, sm�prosjekter, rundt om� kring over det ganske land, som har f�tt penger fra pro� 27. jan. -- Interp. fra repr. Arnesen om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon 2003 1648 sjektet, og som det rapporteres om er godt i gang med � utvikle et mer mangfoldig mattilbud. Det handler om at vi selvsagt skal lykkes med det, og veldig mye mer enn bare verdiskapingsprogrammet. Det handler om det ge� nerelle regelverket, ikke minst hele n�ringsmiddelregel� verket. Sm� matbedrifter har p� den ene siden de samme problemer som alle andre bedrifter har i forhold til regel� verk, skatteregler, skjemaveldet og alt dette, og i tillegg f�r man et veldig omfattende og vanskelig tilgjengelig regelverk som delvis er initiert fra Brussel n�r det gjelder n�ringsmiddelsiden. S� det er p� en m�te dobbelt vans� kelig � starte matbedrifter. Det arbeider vi for fullt med p� flere m�ter, bl.a. gjennom denne handlingsplanen og ikke minst gjennom det nye mattilsynet som vil bli etab� lert fra 1. januar 2004, som skal bli meget mer profesjo� nelt i � ha et helhetlig opplegg for hvordan det skal kunne g� an � komme igjennom den muren av kompleksitet som mange m�ter n�r det gjelder hele n�ringsmiddelsi� den. Derfor er det ikke slik at det er en fare for at vi g�r tilbake til bulksystemet. Jeg tror vi er i starten p� � skape et mye mer mangfoldig norsk landbruk, som m� v�re mer enn de store nasjonale merkene med nasjonale re� septer. All �re til Gilde, Tine og Prior -- de har en viktig jobb � gj�re. Men jeg h�per vi i framtiden skal f� mange konkurrenter til dem, basert p� sm�produsenter og litt st�rre produsenter, og det tror jeg norske forbrukere �ns� ker og fortjener. S� til sp�rsm�let om mobile slakteri. Vi vet jo at bak interpellasjoner ligger det ofte litt konkrete ting. Det var slik at vi hadde en tilsvarende interpellasjonsrunde om� kring mobile slakterier for en tid tilbake, og da var det et annet konkret prosjekt som l� bak, et prosjekt p� Hade� land. Det er det gitt tillatelse til fra oss. Og jeg legger ikke skjul p� at vi ved � si ja til det -- mot en del fagin� stansers r�d -- valgte � g� p� yttergrensen av hva E�S�re� gelverket tillater. Det er meget mer faglig komplisert � reise rundt med en notorisk smittekilde som et mobilt slakteri er, enn � ha et etablert slakteri hvor man bringer dyr inn og slakter dem, og dermed kan ha full kontroll med spredning av smitte. Det tror jeg det er lett � forst�. Men vi har sagt ja til mobile slakterier innenfor reinslak� ting, og vi har sagt ja til ett p� Hadeland. Det er � presse E�S�regelverkets yttergrenser. Jeg er innstilt p� � ha en slik fleksibel holdning ogs� til nye prosjekter hvis det kan forsvares faglig i forhold til regelverket v�rt n�r det gjelder sunn og trygg mat for alle. Bj�rn Hern�s (H): Det er med udelt glede jeg kon� staterer at vi har f�tt prosjekter i gang som skaper opti� misme i norsk landbruk. Det har det ikke v�rt for mye av. Jeg tror ikke interpellanten har noe �nske om noe an� net heller, selv om det av og til var till�p til at probleme� ne ble understreket sterkere enn alle de mulighetene som ligger i utviklingen. Jeg er ogs� veldig glad for at selve begrepet �nisjepro� duksjon� er blitt et begrep som det n� er salongf�hig � bruke. I en lang periode har det v�rt slik at det nettopp har v�rt sett p� som et fyord � snakke om at det er mulig � gj�re ting annerledes enn det de store akt�rene gj�r. Og alle vi som tidvis spiser andre steder enn hjemme, ser at man kan f� i seg det samme antall kalorier til en veldig variabel pris, men for produsenter av maten har det nes� ten ikke v�rt mulig � kunne f� lov til � ta ut en h�yere pris selv om man har hatt forbrukere eller avtakere som har v�rt villige til � betale en h�yere pris. Jeg er ogs� helt enig i det interpellanten sa, og som statsr�den understreket, at dette ikke skal v�re noe an� grep p� landbrukssamvirket. Det er det slett ikke noen grunn til. Men det er heller ingen tvil om at vi fra Stortin� gets side har uttrykt et noks� klart �nske om � skape kon� kurranse til landbrukssamvirket, og det var et inntrykk i den aller f�rste fase ogs� av dette programmet at det var de store akt�rene som forsynte seg av l�vens lott, ogs� n�r det gjaldt dette programmet. Der har i hvert fall jeg f�tt tilbakemeldinger som tyder p� at dette er snudd rundt. Interpellanten hadde m�tt produsenter som har hatt problemer. Jeg har hatt gleden av � snakke med folk fra f.eks. Lofotmat, fra Gr�stad Gris og fra Hemsedal Meieri, som nettopp ber�mmer SND for at det n� er snudd rundt p� det som vi s� tidlig i denne fasen, og gir st�tte til gode ideer som ser ut til � st� godt p� egne bein. Vi f�r vel ogs� for ordens skyld nevne at det ogs� her ligger nok byr�kratiske hindre og et regelverk som ikke er ukomplisert, som statsr�den var inne p�. Det er ikke s� veldig lenge siden nesten det eneste som stod p� dagsor� denen n�r man diskuterte matproduksjon, var matvare� sikkerhet, dyresykdommer og dyrevelferd, som vi selv� sagt skal fortsette � diskutere. Men vi m� nok finne oss i, uten at jeg p� noen m�te skal forsvare det at vi har et re� gelverk som er byr�kratisk -- jeg vet at statsr�den g�r i motsatt retning -- men vi skal ha et regelverk som gj�r at vi har forutsigbarhet i forhold til at vi har med biologisk produksjon � gj�re, som ikke er helt uproblematisk i nok� s� mange sammenhenger. S� avslutningen er: Dette er et fint tiltak. Det er i ferd med � bli en suksess. Det er oppsiktsvekkende, etter det jeg kjenner til, at man skaper seks arbeidsplasser pr. 1 mill. investerte kroner. Det er ikke i mange industrier man finner en tilsvarende verdiskaping. �ystein Hedstr�m (FrP): Det er prisverdig at inter� pellanten har grepet fatt i problematikken knyttet til ver� diskapingsprogrammet. Da n�ringskomiteen behandlet landbruksmeldingen, St.meld. nr. 19 for 1999�2000 og verdiskapingsprogrammet for ca. to og et halvt �r siden, ble det bl.a. understreket betydningen av � fjerne flaske� halser for � f� til nyskaping og kompetanseutvikling knyttet til sm�skalaproduksjon og �produsenter og det jeg vil kalle for lokale entrepren�rer. Da verdiskapingsprogrammet ble lansert med brask og bram, skulle det v�re tiltak som skulle bidra til �kt mangfold og, ikke minst viktig, involvere milj�er som i utgangspunktet ikke fullt ut hadde egne �konomiske res� surser til innovasjon og nyskaping helt frem til det ferdi� ge og salgbare produktet. Siktem�let var ikke at dette skulle bli en omstillings� st�tte til samvirkebedriftene for �kt prioritering av nisje� 27. jan. -- Interp. fra repr. Arnesen om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon 2003 1649 produkter eller � touche inn p� bulkproduksjon. Noen ut� trykte p� et tidlig stadium i denne prosessen bekymring for at krav om tilknytningsform til bonden ville f�re til en fordelsbehandling av nettopp samvirkebedriftene, som har denne via sin eierform. Det er uheldig hvis akt�� rene selv indirekte kan ha p�virkning p� hvordan midle� ne tildeles. Det er ikke forsvarlig med styringsformer som gir noen akt�rer klare p�virkningsmuligheter andre ikke har, som grunner i et regelverk. SND forvalter midlene til verdiskapingsprogrammet, men st�tter seg til r�d fra programstyret. Skal SND beva� re sin troverdighet som et profesjonelt virkemiddelappa� rat, m� det ryddes opp i dette. For Fremskrittspartiet be� tyr det at private bedrifter kan slippes til uten at det skal v�re en slags underliggende tvang om � samarbeide med samvirkebedriftene. De store landbruksmonopolenes tid m� v�re forbi. Knoppskyting m� bl.a. finne sted hos de mange sm� initiativtakere over det ganske land gjennom sunn konkurranse. Det aller viktigste i denne prosessen er hva den selv� stendige n�ringsdrivende selv klarer � skape og videre� utvikle, gjerne sammen med andre, som kan bidra til suk� sess. Skal norske produsenter henge med i konkurransen, kommer vi ikke utenom en bevisst satsing p� kvalitet i alle ledd. Selv i dag er mange forbrukere villige til � be� tale h�y norsk toll for � f� tak i utenlandsk kvalitetsmat. Det er et tankekors. Likevel er det viktig � v�re klar over at utvikling av spesialiteter til helg og fest ikke kan l�se de betydelige problemer landbruket st�r oppe i, men det kan gi mulig� heter for noen. Resten av landbruket m� ogs� virke i en retning som bel�nner nytenkning og kvalitetsarbeid. Vi m� utvikle et mer robust landbruk generelt, med sterk konkurranse i alle ledd i verdikjeden for matvarer. Karin Andersen (SV): Verdiskapingsprogrammet for landbruket er viktig, ja, jeg vil si at det er sv�rt vik� tig, fordi det er n�dt til � skje forandringer innenfor norsk landbruk. Og det er innenfor disse omr�dene som verdi� skapingsprogrammet peker p�, det er viktig � f� det til. Norge kan aldri bli billigst p� store kvanta og bulk. Jeg er enig med landbruksministeren i at det er der vi er enn�. Problemet er at det ikke g�r fort nok � utvikle nye pro� dukter. Det har hittil v�rt en litt halvhjertet strategi. Og jeg er nok litt forundret over at landbruksministeren er s� pass avvisende til at folk stanger i systemet n�r han er landbruksminister, men n�r andre er det, er det ikke m�te p� hvor mye problemer bedriftene m�ter. Jeg �nsker at vi kunne v�re litt mer �pne p� det. Noen av de konklusjo� nene landbruksministeren trakk, pekte vel ogs� i retning av at man m�tte gj�re dette enklere. For at dette skal lyk� kes, m� det v�re en helhjertet strategi som m� peke mot at gevinsten skal ligge igjen lokalt. Nisjer er ikke n�d� vendigvis noe sm�tt. Jeg skulle �nske at vi snakket mer om kvalitetsprodukter, for det er det dreier seg om, og det tror jeg det er et langt st�rre marked for enn det som blir brukt i dag. Jeg tror ogs� at markedsordningene er undervurdert. Jeg har sagt dette f�r fra denne talerstolen, men jeg gjen� tar at jeg har pr�vd � leke �Fr�ken Detektiv� noen gan� ger for � finne bl.a. �kologiske produkter og andre pro� dukter, og jeg finner dem ikke. Det er alts� altfor lite sat� sing p� � f� dette fram til forbruker n�r det f�rst er blitt lagd. Her tror jeg det er mange som er n�dt til � g� i seg selv, og jeg tror ikke Landbrukssamvirket akkurat har v�rt de viktigste p�driverne for � f� dette fram i tide. Her m� det alts� en massiv satsing til dersom man skal f� opp volumet og f� produktene fram til forbrukerne, slik at disse blir kj�pt. De satsingene vi har, m� fungere slik at b�de produsentene og forbrukerne m� merke det fort, og det m� synes. Markedet for matvarer er alts� slik at det som vi ikke ser, og det som ikke blir presentert ganske sterkt for oss, det f�r ikke noe s�rlig plass. S� til den delen som gjelder slakterier. Jeg er veldig enig i at fokuseringen p� matvaretrygghet sj�lsagt er det viktigste. Men jeg vil minne om at det i denne sammen� hengen ogs� b�r fokuseres p� dyrevelferd. Det b�r ogs� telle med at det her er snakk om dyr som transporteres over sv�rt lange avstander, i tillegg til at det her kanskje er noen regler som blir ridd vel langt for at dette skal bli forferdelig vanskelig. S� gleder vi oss over at SND n� skal f� ta en st�rre ri� siko i forbindelse med verdiskapingsprogrammet. Det er helt n�dvendig, og det er det dette dreier seg om. Modulf Aukan (KrF): Eg trur det er riktig det som interpellanten m.a. nemnde i sitt f�rste innlegg, at pro� duktutvikling skal kanaliserast gjennom landbrukssam� virket. Her har vi f�tt fleire nasjonalt attraktive merkevarer som har ei s�rstilling i den norske matmarknaden og blant norske forbrukarar. Eg tenkjer da p� Tine og Gilde -- eg kan �g nemna Prior -- alts� bonde�tte samvirkeorga� nisasjonar som p� ein s�rdeles framsynt m�te har makta � profilera dei kvalitetane som ligg i norsk matproduk� sjon. St. meld. nr. 19 for 1999�2000, som statsr�d Gj�nnes la fram, var eit viktig initiativ, som no er i ferd med � verka. Som statsr�den sa i dag, g�r dette programmet over ti �r. Starten er lovande, og framdrifta ser eg fram til. N�r det gjeld regelverket som gjeld for drift av sm� skalaforedling, har eg ikkje noko imot at statsr�den ser p� det. Det er ein ting i denne debatten som forundrar meg, og det er Framstegspartiet sine stadige angrep p� samvir� keorganisasjonane. Her oppfordrar ein p� den eine sida det norske folket til � kj�pa billige matvarer i Sverige, for i neste omgang � angripa dei som verkeleg er effektive p� omr�det norsk matforedling. Eg skj�nar ikkje den lo� gikken. Eg synest det er veldig beklageleg at ein stadig skal angripa gode, norske akt�rar. Vi hadde ein liknande debatt som dette i fjor -- ein in� terpellasjonsdebatt som Torstein Rudihagen reiste -- som gjekk p� noko av det same som det vi snakkar om no. Eg gler meg over at norske akt�rar p� ein s� framifr� m�te har klart � profilera fordelane med god norsk, trygg mat. 27. jan. -- Interp. fra repr. Arnesen om Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon 2003 1650 Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg tror nok Bj�rn Her� n�s tar litt hardt i n�r han forventer at det er nyskapings� programmet som skal bidra til � skape optimisme og framtidstro i norsk landbruk. Jeg for min del tror at l�nn� somhet, fritid, faglig fellesskap og troen p� en framtid i n�ringen generelt er langt viktigere enn dette program� met. Det er s�rdeles viktig at vi lykkes n�r programmet er satt i gang. Intensjonen bak programmet er god. Det skal, slik statsr�den sa, stimulere til h�yere verdiskaping, til nisjeprodukter og til � f� flere ben � st� p�, ikke for � un� dergrave samvirket, men nettopp for � dyrke fram mang� fold. Det tror jeg er n�dvendig. Jeg tror ogs� det i store trekk er grunn til � v�re forn�yd med den redegj�relsen som landbruksministeren har gitt. M�lsettingen for fase 2 h�res fornuftig ut. Det � prioritere produsenter som sam� arbeider, det � desentralisere beslutningsmyndigheter i SND til regionkontorene og det � fokusere p� mulige konflikter mellom store og sm� produsenter er fornuftig. Interpellantens eksempler viser at det likevel enn� er et stykke fram f�r programmet fungerer slik som det b�r. Det er som statsr�den sier, vanskelig � g� inn i enkeltsa� ker, men if�lge de eksempler som er gitt, h�res det ut som om det enn� er et stykke igjen f�r man er i m�l i for� hold til � gj�re dette enkelt og i forhold til � unng� tung� rodde, byr�kratiske systemer. N�r myndighetene lanserer programmer som dette, er det viktig at myndighetene er en medspiller og en p�dri� ver til � lykkes og ikke blir oppfattet som en bremsekloss av dem som skal gj�re seg nytte av denne type program� mer. Jeg synes statsr�den tenker i riktige baner, og at de justeringer som n� ser ut til � bli gjort i programmet, g�r i riktig retning. Men det kreves at dette blir fulgt n�ye opp ogs� av politisk ledelse i departementet og fra Stortingets side. Derfor b�r ogs� statsr�den vurdere n�ye den tenk� ningen som ligger til grunn for � oppnevne et styre som skal ha ansvar for � utvikle strategi for programmet. Man b�r iallfall ikke slippe den politiske kontrollen med ut� viklingen i programmet videre framover. Bendiks H. Arnesen (A): Jeg synes dette har v�rt en god debatt. Jeg er framfor alt glad for at saken er p� dagsordenen og har blitt dr�ftet her i huset igjen. Representanten Hern�s sier at jeg fokuserer mer p� problemene enn p� de positive sidene. Jeg er selvf�lgelig veldig glad for at programmet for det meste har virket positivt. Som medlem av n�ringskomiteen er det vel f� som har smakt p� s� mange nisjeprodukter som det jeg og mine kollegaer i komiteen har gjort, og vi kan under� skrive p� at det er mye kreativitet rundt omkring. Det er den jeg �nsker � f� enda sterkere fram. Jeg �nsker at man ikke skal m�te for mange hindringer p� veien n�r det gjelder det produktet man �nsker � utvikle. Jeg m� likevel f� gj�re oppmerksom p� det som ikke ser ut til � fungere. Jeg er den f�rste til � se at prioriterin� ger m� gj�res. Det har jeg heller ikke sagt noe negativt om. Det jeg er opptatt av, er at etablererne f�r en behand� ling i tr�d med programmets intensjoner. Ingen av de ek� semplene som jeg har trukket fram, dreier seg om priori� tering av penger, men om hvordan saken behandles, og om hvordan regelverket praktiseres. Det er det de eksemp� lene jeg har trukket fram, dreier seg om. N�r dette n� skal gjennomg�s, m� ogs� de negative si� dene p� bordet, ellers kan ikke resultatet bli bra. Det er dette jeg har �nsket en debatt om. Det er dette jeg har �nsket � f� fram. Jeg oppfatter statsr�den slik at han vil g� inn i dette. Jeg oppfatter signalene om forenkling og delegering som positive. Jeg har fortsatt stor tro p� at det� te verdiskapingsprogrammet skal bidra til at vi fortsatt skal ha et aktivt og verdiskapende landbruk ute i Dis� trikts�Norge, og at vi gjennom det skal beholde levende bygder. Jeg stiller meg veldig positiv til � samarbeide med statsr�den og andre for � finne ut av de problemene som synes � foreligge, og f� dem l�st, slik at vi kan slippe gr�nderne fri til � gj�re den innsatsen som vi �nsker de skal gj�re. Statsr�d Lars Sponheim: Jeg vil f�rst si at jeg tar gjerne imot den invitasjonen. Det er helt n�dvendig at Regjeringen i godt samarbeid med Stortinget og n�rings� komiteen stadig forbedrer dette. Det er klart n�dvendig. Det jeg er redd for, er � skape en stemning som skyller barnet ut med badevannet, for vi trenger faktisk alle disse gode satsingene som vi n� ser, men jeg f�ler meg trygg p� at i den debatten vil ikke det v�re tilfellet. Noen f� tall: S� langt i prosjektet har 193 tiltak blitt innvilget. Det inneb�rer at 65 pst. av s�knadene er inn� vilget. S�knadene har i gjennomsnitt utgjort 1 mill. kr, og det er bevilget ca. 0,7 mill. kr i gjennomsnitt. N�r det gjelder samvirkets deltakelse i prosjektet i l�pet av disse to �rene, har samvirket mottatt 16,2 pst. av midlene. Bare halvparten av det har g�tt til samvirket alene. Resten har g�tt til samvirket sammen med private eller lokale interes� senter. S� samvirket har ingen stor totalandel, selv om det har f�tt en veldig stor oppmerksomhet. Jeg er veldig enig i det som representantene Hern�s og Hedstr�m var innom, at dette ikke skal v�re midler som kan ses p� som en slags omstillingsst�tte til samvir� ket. Prosjekter som blir gjennomf�rt med disse midlene, skal ikke f� st�tte fra verdiskapingsprogrammet. Det skal v�re genuine prosjekter som er knyttet til det som er pro� sjektets form�l. Karin Andersen reiste noen veldig interessante sp�rs� m�l, som jeg er grunnleggende enig i. Hovedproblemet for norsk landbruk i dag er at mer av produksjonen m� over p� produktomr�der som har det vi �konomer kaller en h�yere priselastisitet, der prisen kan f�lge ettersp�r� sels� og inntektsutviklingen i samfunnet. Det gj�r ikke den tradisjonelle volum� og r�vareproduksjonen. Det m� legges flere verdier inn i produktene, mer markedsf�ring, en historie, noen milj�verdier og kvaliteter som gj�r at forbrukerne er villige til � betale mer etter hvert som for� brukernes evne til � betale mer, �ker. Et eksempel jeg har tro p�, som kommer til � blir iverksatt, og som jeg selv tror kan bli viktig, er at vi i Norge i l�pet av kort tid vil �pne for � etablere melkepro� duksjon utenfor kvotesystemet for dem som �nsker � for� 27. jan. -- Forslag fra repr. Torbj�rn Andersen, oversendt fra Odelstinget, om � innf�re en frist p� to uker for Fylkesmannens behandling av saker der en klage har gitt utsatt iverksetting 2003 1651 edle for g�rdsmeierier. Det betyr at vi kan f� et mye st�r� re mangfold av f.eks. spennende oster av ulike merker, som mange savner i Norge, som p� ulike m�ter ikke bare kan bidra til lokal verdiskaping, men framfor alt ogs� be� rike tilbudssiden p� det norske matvareomr�det. Det er mange hindringer for � f� til dette mangfoldet. Det er en slags monopolkultur rundt mye av samvirket. Det er be� hov for at ogs� samvirket -- jeg vil gjerne bruke denne anledningen til ogs� � si det -- �nsker � bidra til at de f�r flere konkurrenter, og gjerne sm� konkurrenter, som �ker dette mangfoldet. Det tjener alle p�. Vi har ogs� behov for � se p� regelverket. La meg til slutt si at vi n� arbeider med � rydde opp i styringssystemene. Det er n�dvendig, som vi har v�rt innom i denne debatten. Jeg har forst�tt det slik at det ikke er Stortingets vilje at alle skal f� innvilget s�knade� ne sine. Det skal v�re en kvalifisert vurdering i hvert til� felle. Det betyr ogs� at Stortinget er �pent for at vi tar noe mer risiko, og at vi dermed kan risikere noe mer tap n�r det gjelder verdiskapingsprogrammet for mat. Takk for debatten, president. Presidenten: I like m�te. Da er behandlingen av sak nr. 1 avsluttet. S a k n r . 2 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � av� vikle dagens system med dokumentert egenkontroll for ansvarlige foretak og i stedet etablere en ordning der til� takshaver har rett til � engasjere enten kommunen eller annen uavhengig byggkontroll�r til � forest� det n�dven� dige faglige tilsynet med tiltakets kvalitet og fremdrift.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1653) S a k n r . 3 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at forenklings� utvalget som ble nedsatt 15. mars 2002, �ker tempoet i sitt arbeid og avlegger endelig innstilling ved utgangen av 2003.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1653) S a k n r . 4 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for fastsetting av gebyrniv�et for behandling av byggesa� ker i kommunene.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1653) S a k n r . 5 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at ved avslag p� bygges�knad f�r s�ker refundert bygge� saksgebyret i sin helhet.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1653) S a k n r . 6 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end� ringer i plan� og bygningsloven som i hensiktsmessig grad er basert p� bestemmelsene i loven slik den var f�r 1. juli 1997, dersom det ikke innen utgangen av 2003 fore� ligger en evaluering av lovreformen som klart p�viser at kvaliteten p� bygg er blitt vesentlig bedret som en f�lge av lovreformen fra 1995.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1653) S a k n r . 7 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om � innf�re en maksimal tidsfrist p� 2 uker for kommuner til � oversende klagesaker etter plan� og bygningsloven til fylkesmannen.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1654) S a k n r . 8 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � innf�re en frist p� maksimalt 2 uker for Fylkesmannens behandling av saker der en klage har gitt utsatt iverkset� ting.� 27. jan. -- Forslag fra repr. Torbj�rn Andersen, oversendt fra Odelstinget, om at dispensasjoner gis en varighet p� ti �r 2003 1652 Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1654) S a k n r . 9 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en presisering i plan� og bygningsloven av hvilken type tiltak som skal defineres som enkle tiltak og behandles etter � 95 b -- Enkle tiltak.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1654) S a k n r . 1 0 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � for� enkle � 93 slik at f�rre tiltak blir s�knadspliktige.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1654) S a k n r . 1 1 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � ut� vide meldingsordningen til � omfatte mindre og enkle til� tak til n�ringsmessig og privat bruk med bruttoareal inn� til 300 m 2 .� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1654) S a k n r . 1 2 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � re� etablere ordningen med kommunal byggkontroll ute p� byggeplassene for mindre private tiltak som bolighus.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1654) S a k n r . 1 3 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � for� enkle og redusere antall funksjoner som krever ansvars� rett.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1654) S a k n r . 1 4 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � re� dusere antall tiltaksklasser fra 3 til 2.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1654) S a k n r . 1 5 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � til� bakef�re mer myndighet til tiltakshaver slik at denne selv kan st� ansvarlig for s�knad og kontroll p� egne private tiltak.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1655) S a k n r . 1 6 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � av� vikle det sentrale registeret for godkjenning av ansvarlige foretak og i stedet tilrettelegge for at bransjen selv i egen regi kan opprette et sentralt bransjeregister der foretake� ne p� frivillig grunnlag er oppf�rt med sine dokumenter� bare kvalifikasjoner.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1655) S a k n r . 1 7 Forslag fra stortingsrepresentant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at dispensasjoner gis en varighet p� 10 �r.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1655) 27. jan. -- Voteringer 2003 1653 S a k n r . 1 8 Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fastsette i forskrift at midlertidig brukstillatelse skal gis innen en uke.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1655) S a k n r . 1 9 Forslag oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003 (jf. Innst. O. nr. 38): �Stortinget ber Regjeringen fastsette regelverk med ikrafttredelse senest 1. juli 2004, for bortfall eller reduk� sjon av byggesaksgebyr ved brudd p� tidsfrister.� Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1655) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi g�r da til votering. Det foreligger ikke noe voteringstema i sak nr. 1. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � avvikle dagens system med dokumentert egenkontroll for ansvarlige foretak og i stedet etablere en ordning der tiltakshaver har rett til � engasjere enten kommu� nen eller annen uavhengig byggkontroll�r til � forest� det n�dvendige faglige tilsynet med tiltakets kvalitet og fremdrift.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 74 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.14.46) Votering i sak nr. 3 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen s�rge for at forenklings� utvalget som ble nedsatt 15. mars 2002, �ker tempoet i sitt arbeid og avlegger endelig innstilling ved utgan� gen av 2003.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 18 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.15.13) Votering i sak nr. 4 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen utarbeide retningslinjer for fastsetting av gebyrniv�et for behandling av bygge� saker i kommunene.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 18 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.15.53) Votering i sak nr. 5 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at ved avslag p� bygges�knad f�r s�ker refundert bygge� saksgebyret i sin helhet.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.16.26) Votering i sak nr. 6 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end� ringer i plan� og bygningsloven som i hensiktsmessig grad er basert p� bestemmelsene i loven slik den var f�r 1. juli 1997, dersom det ikke innen utgangen av 2003 foreligger en evaluering av lovreformen som klart p�viser at kvaliteten p� bygg er blitt vesentlig bed� ret som en f�lge av lovreformen fra 1995.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.16.54) 27. jan. -- Voteringer 2003 1654 Votering i sak nr. 7 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om � innf�re en maksimal tidsfrist p� 2 uker for kommuner til � oversende klagesaker etter plan� og bygnings� loven til fylkesmannen.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.17.24) Votering i sak nr. 8 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � innf�re en frist p� maksimalt 2 uker for Fylkesman� nens behandling av saker der en klage har gitt utsatt iverksetting.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.17.49) Votering i sak nr. 9 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til en presisering i plan� og bygningsloven av hvilken type tiltak som skal defineres som enkle tiltak og behandles etter � 95 b -- Enkle tiltak.� Arbeiderpartiet har varslet at de st�tter forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 59 mot 40 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.18.19) Votering i sak nr. 10 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � forenkle � 93 slik at f�rre tiltak blir s�knadspliktige.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.18.42) Votering i sak nr. 11 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � utvide meldingsordningen til � omfatte mindre og enk� le tiltak til n�ringsmessig og privat bruk med brutto� areal inntil 300 m 2 .� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.19.08) Votering i sak nr. 12 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � reetablere ordningen med kommunal byggkontroll ute p� byggeplassene for mindre private tiltak som bolig� hus.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.19.33) Votering i sak nr. 13 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � forenkle og redusere antall funksjoner som krever an� svarsrett.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.19.56) Votering i sak nr. 14 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: 27. jan. -- Referat 2003 1655 �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � redusere antall tiltaksklasser fra 3 til 2.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.20.23) Votering i sak nr. 15 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � tilbakef�re mer myndighet til tiltakshaver slik at denne selv kan st� ansvarlig for s�knad og kontroll p� egne private tiltak.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.20.47) Votering i sak nr. 16 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om � avvikle det sentrale registeret for godkjenning av an� svarlige foretak og i stedet tilrettelegge for at bransjen selv i egen regi kan opprette et sentralt bransjeregister der foretakene p� frivillig grunnlag er oppf�rt med sine dokumenterbare kvalifikasjoner.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.21.19) Votering i sak nr. 17 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings� representant Torbj�rn Andersen p� vegne av Fremskritts� partiet oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen fremme forslag slik at dispensasjoner gis en varighet p� 10 �r.� V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 13.21.41) Votering i sak nr. 18 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen fastsette i forskrift at midlertidig brukstillatelse skal gis innen en uke.� Presidenten regner med at SV �nsker � stemme imot. V o t e r i n g : Forslaget bifaltes med 84 mot 13 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 13.22.23) Votering i sak nr. 19 Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets m�te 13. januar 2003: �Stortinget ber Regjeringen fastsette regelverk med ikrafttredelse senest 1. juli 2004, for bortfall eller re� duksjon av byggesaksgebyr ved brudd p� tidsfrister.� Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har opplyst at de st�tter forslaget subsidi�rt. V o t e r i n g : Forslaget bifaltes enstemmig. S a k n r . 2 0 Referat 1. (138) Statlige tilsyn (St.meld. nr. 17 (2002�2003)) Presidenten: Presidenten foresl�r at meldingen sen� des familie�, kultur og administrasjonskomiteen. Carl I. Hagen har bedt om ordet. Carl I. Hagen (FrP): Stortingsmeldingen om statli� ge tilsyn er en meget komplisert sak som kunne v�rt be� handlet i forskjellige komiteer og p� forskjellige m�ter. Det vanlige har jo v�rt at det har v�rt en stortingsmel� ding for hvert tilsyn, som har v�rt behandlet av fagkomi� teen for det tilsynet her i Stortinget. N� er det mange til� syn, og det er generelle ting som er felles for tilsynene. Jeg vil likevel f� lov til � si at n�r jeg st�tter presidentens forslag, er det fordi det ikke er noen hindring for at fami� lie�, kultur� og administrasjonskomiteen, dersom den f.eks. �nsker � f� vite om synspunktene til samferdsels� komiteen n�r det gjelder det som ber�rer Luftfartstilsynet eller Post� og teletilsynet, som samferdselskomiteen van� ligvis steller med og har mer kunnskaper om, �pner for at samferdselskomiteen kan f� komme med et dokument hvis den har �nsker om det. For jeg synes det vil v�re litt rart om fagkomiteene skal v�re avsk�ret fra � komme med en mening n�r det gjelder sine �egne� tilsyn. Dette gjelder omr�der hvor de vanligvis har mye mer kompe� tanse og kunnskap, det v�re seg f.eks. om konsekvensen for brukere og funksjonaliteten hvis tilsyn flyttes. 27. jan. -- Referat 2003 1656 Jeg tar alts� ikke opp noe annet forslag, men jeg an� moder familie�, kultur� og administrasjonskomiteen om � la de andre fagkomiteene som er ber�rt av meldingen, f� avgi synspunkter i denne innstillingen. V o t e r i n g : Presidentens forslag bifaltes enstemmig. Videre ble referert: 2. (139) Forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund, �slaug Haga, Rune J. Skj�laaen og Magnhild Meltveit Kleppa om � fjerne fordelsbeskatningen av arbeidsgivers betaling av m�nedskort til kollektivtra� fikk for arbeidstaker (Dokument nr. 8:49 (2002� 2003)) Enst.: Sendes finanskomiteen. 3. (140) Oslo kommune sender skriv datert 15. januar 2003 med uttalelse fra bystyret om skattepolitikk og fordeling av skatteinntekter Enst.: Vedlegges protokollen. M�tet hevet kl. 13.25.