13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1537 Møte mandag den 13. januar kl. 12 President: K a r i L i s e H o l m b e r g D a g s o r d e n (nr. 37): 1. Innstilling frå kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt­Pedersen og Signe Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte (Innst. S. nr. 95 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:141 (2001­2002)) 2. Innstilling frå kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Audun Bjørlo Lysbakken og Rune J. Skjælaaen om tiltak for å opprettholde næringsvirksomhet og bosetting i Odda og Indre Hardanger (Innst. S. nr. 92 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:146 (2001­2002)) 3. Referat Presidenten: Representantene Rune J. Skjælaaen, Heikki Holmås og Magnhild Meltveit Kleppa, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Den innkalte vararepresentant for Hordaland fylke, Erlend Nornes, har tatt sete. Valg av settepresident Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en settepresident for Stortingets møter i inneværende uke -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresident. Jan Tore Sanner (H): Jeg foreslår Elisabeth Røbekk Nørve. Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve er foreslått som settepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Elisa­ beth Røbekk Nørve anses enstemmig valgt som settepre­ sident for Stortingets møter i inneværende uke. S t a t s r å d E r n a S o l b e r g overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat). S a k n r . 1 Innstilling frå kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt­Pedersen og Signe Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte (Innst. S. nr. 95 (2002­ 2003), jf. Dokument nr. 8:141 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­ tiet 10 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­ nutter. Videre vil presidenten foreslå at det gjøres unntak fra Stortingets forretningsorden § 37 første ledd ved at det gis adgang til replikker, men slik at replikk og svar be­ grenses til inntil ett minutts varighet hver. Det foreslås at det blir gitt anledning til replikkord­ skifte på inntil tre ettminutts replikker med svar etter inn­ legg av hovedtalerne fra hver partigruppe og inntil fem ettminutts replikker med svar etter innlegg fra medlem­ mer av Regjeringen innenfor den fordelte taletiden. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): (leiar i komiteen og ordførar for saka): Eg skal fyrst retta opp ein feil i innstillinga. Rett tal på ikkje­kommersielle utleigebustader skal i fleirtalets for­ slag til vedtak vera 3 000--4 000, ikkje 3 000, slik som det står på side 8 og 12 i innstillinga. IV første punktum lyder etter dette slik: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det gis full­ finansiering med 30 pst. tilskudd til kjøp eller bygging av 3 000--4 000 ikke­kommersielle utleieboliger for unge og økonomisk vanskeligstilte årlig.» Det er Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet som står bak dei 12 punkta i komiteinnstillinga. Dersom VIII vert vedteke, får Regjeringa i oppdrag å utarbeida ein opp­ trappingsplan for bustader til bustadlause i samband med revidert nasjonalbudsjett 2003. Det er ei nasjonal skam at vi i 2003 ikkje er komne lenger når det gjeld å sikra eit husvære til alle dei som meir enn mange andre har bruk for det. Visst er det slik at «Prosjekt bostedsløse» er bra for dei som har høve til å delta i det. Det blir likevel for spedt for dei enkeltpersonar som kjem inn i talet 6 200, enkeltmenneske som straks skulle hatt ein stabil base å orientera kvardagen ut frå. Det blir òg for spedt når ein veit kva oppgåver kommunane frå før slit med, og kor viktig det er å sikra både husvære og den oppfølginga som er nødvendig for svært mange av dei dette gjeld. Det skulle faktisk òg vera viktig med ein slik plan for ei regjering som vektlegg avskaffing av fattigdom. Der­ som punkt XI i tilrådinga vert vedteke, bestiller òg Stor­ tinget ein gjennomgang av bustøtteordninga med sikte på endringar frå og med 1. januar 2004. Lat meg minna om følgjande forhold: I Danmark og Finland kjem 21 pst. av hushalda inn under ei bustøtte­ ordning, det tilsvarande talet for Sverige er 12 pst.* og for Noreg 6 pst. Er det ikkje rimeleg at t.d. Lene Chatrin Hansen, som er omtalt i Dagsavisen i dag, får bustøtte sjølv om ho klarar seg med 28 m 2 til sin vesle familie? Er det ikkje rimeleg at vi no ser på dei einpersonshushalda som kjem skeivt ut sjølv om dei ikkje er minstepensjo­ nistar? Og er det ikkje rimeleg at par utan barn òg blir in­ kluderte i bustøtteordninga? Svingingar i straumutgiftene * Skal vere 20 pst., jf. representantens korrigering, side 1558 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1538 er òg eit punkt som fleirtalet peikar på i tillegg til ei rek­ kje andre. Eg trur at julehelga har vist oss kor nødvendig akkurat det er. Eg vil oppfordra så sterkt eg berre kan, både Kristeleg Folkeparti, Høgre og Framstegspartiet til i dag å vurdera å stemma for punkt VIII og XI. Regjeringa har varsla ein plan for ei nærmare vurdering òg av desse to punkta i den stortingsmeldinga som kjem til hausten. Vi synest det er altfor tilbakelent å ikkje gjera noko på desse to områda no straks. Bondevik I bestilte ei eiga offentleg utgreiing om bustadmarknaden og bustadpolitikken. Wibe­utvalet la 15. februar i fjor fram innstillinga si, ein omfattande dokumentasjon av korleis situasjonen er på bustadmark­ naden, med både ei grunngjeving og konkrete forslag om ei rekkje med tiltak som skulle kunna innebera ein for­ sterka bustadpolitisk innsats. Om Bondevik II verkeleg hadde eit engasjement på dette feltet, sette dei i gong eit arbeid straks og kom ut med ei melding no i vår. Det skjer dessverre ikkje. Det er eit utolmod i forhold til å få gjort meir på dette feltet som deler kommunalkomiteen i dagens innstilling. Kanskje skulle mange kunna forventa at Kristeleg Folke­ parti hadde ei anna haldning, sidan dei i sommar brukte sterkt engasjement, store ord, pressekonferanse og man­ ge oppslag for å få fram at no skulle Kristeleg Folkeparti koma med ein ny giv i bustadpolitikken. Dessverre vel Kristeleg Folkeparti no å lena seg tilbake på den stor­ tingsmeldinga som kjem, og det betyr altså ikkje debatt før våren 2004. No gjer Regjeringa og fleirtalet rett nok nokre endringar i positiv retning, det skal dei ha, og det har dei òg fått støtte for i budsjettet. Vi hadde jo òg de­ battar i samband med budsjettinnstillinga frå kommunal­ komiteen. Dessverre er det òg slik at det same fleirtalet gjer eit alvorleg grep i feil retning, dei er med på å svek­ kja Husbanken si rolle. Eitt av dei møta som gjorde mest inntrykk på meg i fjor, var eit møte som Jærrådet og byggjenæringa i Roga­ land kalla inn til, der dei understreka i ulike innlegg kor viktig Husbankens rolle som leverandør av generelle bustader av nøktern standard er, og der Høgrerepresen­ tanten i eit panel fekk melding frå Høgrefolk i salen, både på lokalt folkevalt nivå og frå næringslivet, om å gå tilbake til statsråden sin og til stortingsgruppa og gi be­ skjed om at dei no held på å grovt undervurdera den store betydinga Husbanken framleis må ha. Arbeidarpartiet har med Dokument nr. 8:141 teke vik­ tige initiativ. Dei fleste er oppfølging av forslag frå Wibe­utvalet. Frå før har Senterpartiet t.d. fremja forslag i forhold til avhendingsinstruksen, altså sytt for at kom­ munane har høve til å ta i bruk statleg eigedom til ein ri­ meleg pris. Vi har fremja forslag om ein gjennomgang av bustøtta. SV har hatt sine forslag gjennom fleire år. No har Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet samla seg etter kvart både i forhold til forslag om å styrkja Husbanken si rolle, forslaget om å auka butilskotet, forslag om ei betre bustøtte og òg på fleire andre punkt i denne innstillinga, og lat meg så langt som tida rekk, kommentera nokre fleire av forslaga som ligg føre i innstillinga. For det fyrste: Det er heilt nødvendig å stimulera kommunane til auka innsats. Det betyr at fullmakta frå arbeids­ og administrasjonsministeren til å frigjera tom­ ter til ein rimelegare pris bør og må brukast. Vi føreslår òg ei låneordning der kommunane kan få rente­ og av­ dragsutsetjing ved lån til tomtekjøp, og vi er innstilte på å følgja opp med eit tilskot pr. ferdigstilt bustad i alle kommunar. Vi har litt ulik innfallsvinkel her -- Arbeidar­ partiet på den eine sida, SV og Senterpartiet på den andre -- og vi ber Regjeringa om å vurdera dette nærmare. Komiteen peikar på kor viktig det er for mange i ein overgangsfase at det er sokkelleilegheiter til disposisjon, og at både utbyggjarar og kommunar stimulerer til byg­ ging av fleire sokkelleilegheiter. Når det gjeld ungdomsbustader, går II--VI ut på ei styrking på det området. Så må eg få understreka butilskotet si unike rolle. Tenk kva ein kan få til om ein aukar butilskotet slik at fleire kan få moglegheit til ein nøktern og god bustad i ein periode, og dersom butilskotet blir klausulert slik at ved skiftande eigarskap står dette fast! Vi ynskjer at Re­ gjeringa vurderer å dela butilskotet slik at flyktningar og vanskelegstilte kjem på den eine sida og det meir gene­ relle butilskotet på den andre sida. Eg tek opp dei forslaga der Senterpartiet er medfor­ slagstillar. Presidenten: Representanten har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Signe Øye (A): Som representanten Magnhild Mel­ tveit Kleppa sa, er Arbeiderpartiet og Senterpartiet enige når det gjelder svært mange av de forslagene som er fremmet i det private forslaget fra Arbeiderpartiet. Men på ett område støtter ikke Senterpartiet forslaget fra Ar­ beiderpartiet, og det gjelder økningen av inntektsgrensen med 50 000 kr. Vi mener at den inntektsgrensen vi har i dag for å få bostøtte -- og dette gjelder barnefamilier -- er uakseptabelt lav. En enslig med ett barn skal ikke tjene over 143 000 kr for å komme inn under reglene, og et ektepar med ett barn skal ikke tjene over 157 000 kr. Det er helt klart at med så lave inntekter vil nesten enhver husleie være for høy til at en kan klare den. Er Senterpar­ tiet enig i at denne grensen må heves vesentlig? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Svaret på det er ja. Senterpartiet har i innstillinga og i samband med bud­ sjettet for 2003 samanfallande syn med Arbeidarpartiet. Hadde det vore opp til oss, hadde vi fått fleirtal for vårt forslag, hadde inntektsgrensa allereie vore heva med 30 000 kr. Når vi ikkje er med på forslaget om å heva inntektsgrensa med 50 000 kr og buutgiftstaket med 5 000 kr, og heller ikkje vil stemma for det i dag, er det fordi vi meiner at bustøtta må utgreiast nærmare. Vi ynskjer å få det gjort allereie no i vår, slik at vi kan få yt­ terlegare endringar frå 2004, og vi vil då sjå noko nær­ mare på akkurat kvar inntektsgrensa bør leggjast. 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1539 Hans Kristian Hogsnes (H): Noe av det mest påfal­ lende ved saksordførerens og Senterpartiets profilering i denne saken er alliansen med SV i en rekke merknader og forslag, og dermed en politikk hvor mer statlig sty­ ring, nye lovpålegg som vil gi mindre kommunalt selv­ styre i boligpolitikken, og antydninger om nye skatte­ skjerpelser er de mest fremtredende trekk. Nå kan vi rik­ tignok ane visse forskjeller i vektleggingen av dette med å skjerpe boligskatten hos de tre nye samarbeidspartiene i norsk politikk. Mitt spørsmål til Senterpartiet er: Hva mener egentlig Senterpartiet med sitt forslag om at Stortinget nå skal på­ tvinge Kommune­Norge nye detaljreguleringer i form av enda et regelverk som binder kommunene til ikke å ta høyere enn kostnadsdekkende leie ved utleievirksomhet -- hva nå det måtte bety? Problemet for kommuner flest er jo at disse leieinntektene i dag ikke dekker kostnadene i en boligmasse som av ulike årsaker utsettes for meget stor slitasje, og disse boligene subsidieres mange steder av andre leietakere i kommunale boliger. Mener ikke Senterpartiet at kommunene selv best klarer å vurdere hva som vil være best for den enkelte kommune? Presidenten: Presidenten må minne om at det er ved­ tatt et replikkordskifte med replikker på ett minutt. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Uttrykket «påfal­ lende» i denne samanhengen tek eg med knusande ro. Eg er svært fornøgd med at det er ein så brei allianse som det er i Stortinget for eit forsterka engasjement for dei som har bruk for statleg og kommunal medverknad til å skaf­ fa seg ein bustad. Eg vil i så måte returnera uttrykket «påfallende». Det er svært påfallande at Regjeringa, når ho no har fått ei påteikning av eit offentleg utval, så ele­ gant fråskriv seg ansvaret for ein stor del av det som gjeld det bustadpolitiske feltet. Så vil eg seia til det forslaget som Senterpartiet her er med på: Senterpartiet vil faktisk at staten skal ta eit større ansvar for kommunane sine inntekter, jf. vårt forslag om 6 milliardar kr meir i 2003. Vi synest ikkje det er nokon god idé -- det Høgre no synest å vilja -- at det er innbyg­ gjarane sjølve som i stadig høgare grad skal betala altfor mykje for mange av dei kommunale tenestene. Torbjørn Andersen (FrP): Saksordføreren syntes det var altfor tilbakelent av regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet å ville avvente den varslede boligmeldin­ gen. Men jeg tror ikke man skal overdramatisere her. La meg få legge til at i dag står det 34 000 tomme gårdsbruk rundt i landet, og ytterligere står det 100 000 tomme hus rundt omkring, og på grunn av odels­ og kon­ sesjonslovsystemet er det stort sett uaktuelt å få kjøpt disse byggene. Er det ikke bedre at noen får overta disse småbrukene, pusse dem opp og bruke dem og kanskje bosette seg der for å lette på presset i mer sentrale strøk, i stedet for at disse 34 000 gårdene og 100 000 husene står tomme og bare forfaller fordi Senterpartiet vil verne om odels­ og konsesjonslovsystemet og i praksis gjør det umulig å overta og å få kjøpt disse boligene? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er mogleg at den situasjonen vi har i dag, ikkje vert opplevd som dra­ matisk for Torbjørn Andersen og Framstegspartiet. Men for dei som ikkje har husvære, er det klart at det å venta på ei stortingsmelding er dramatisk. Lat meg minna om at det er på to punkt eg no oppfordrar Framstegspartiet til å tenkja seg om i forhold til dagens innstilling. Då ville vi ved utløpet av året ha kome lenger både når det gjeld dei bustadslause og når det gjeld ei betring i bustøtta. Når det gjeld odels­ og konsesjonslova, vil nok det å kjøpa eit av desse gardsbruka faktisk innebera å få ein annan busituasjon for andre grupper enn dei som i ho­ vudsak er omfatta av Arbeidarpartiets forslag her. Men lat det vera heilt klart at for Senterpartiet er ynskje nr. 1 lys i alle desse husa, og at folk flyttar til og blir buande i distrikta våre. Lat meg òg minna om Husbankens rolle i så måte. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Signe Øye (A): Dokument nr. 8:141 fra stortingsre­ presentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt­Peder­ sen og undertegnede inneholder 17 konkrete forslag om boligtiltak for ungdom og vanskeligstilte som ville ha bed­ ret situasjonen vesentlig for disse gruppene. Arbeiderpartiet er glad for at forslagene våre i stor grad blir støttet av Senterpartiet og SV. Men regjerings­ partiene og Fremskrittspartiet viser nok en gang at de er defensive i boligpolitikken og går imot det meste av det vi foreslår. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi får fart på boligbyggingen, slik at vi kan stabilisere prisnivået ved kjøp og gi folk et reelt tilbud om å få leie bolig til en rimelig pris. Arbeiderpartiet mener at hovedmålet for norsk bolig­ politikk er at alle skal kunne disponere en god og rimelig bolig i et godt bomiljø. Vi ser at dette målet ikke er nådd, og at virkemidlene må styrkes. Norge har internasjonalt sett god boligdekning og en god boligfordeling. De fleste kan skaffe seg en tilfreds­ stillende bolig på en slik måte at det står i rimelig forhold til inntekten. Men samtidig er det også her i landet urett­ ferdighet og store ulikheter som det må gjøres noe med. Derfor har vi fremmet disse forslagene, som vil gi en bedre sosial boligpolitikk, og som ivaretar dem som tren­ ger det. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet mener doku­ mentet skal vedlegges protokollen -- med andre ord at det ikke skal gjøres noe nå. Dette haster ikke. Nå er det vik­ tigste å få skattelettene på plass. For selvsagt vil alle tilta­ kene koste penger. Tiltakene har en økonomisk ramme på om lag 1,6 milliarder kr utover dagens bevilgninger til boligsektoren. Etter behandlingen av statsbudsjettet er summen blitt noe mindre, men fortsatt er dette et vesent­ lig løft. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil vente til Regjeringen kommer med en melding om boligpolitik­ ken. Den kan tidligst bli behandlet i 2004, og eventuelle tiltak som blir vedtatt i den forbindelse, vil først kunne tre i kraft fra 2005. Det mener Arbeiderpartiet er uaksep­ 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1540 tabelt. Høye strømpriser den siste tiden viser også at det er behov for endringer i bl.a. bostøtten. Flere av forslage­ ne våre inneholder forbedringer av bostøtten. Derfor hå­ per Arbeiderpartiet at noen av disse forslagene har blitt mer aktuelle gjennom julehelgen og kan få flertall her i dag. Eller er det slik at Fremskrittspartiet igjen svikter de svakeste når det gjelder? Arbeiderpartiet er opptatt av at ungdom og vanske­ ligstilte skal kunne skaffe seg eller leie en akseptabel bolig til en akseptabel pris. Husbanken har gjennom ti­ dene vært et avgjørende virkemiddel for å oppnå det. Husbanken har bidratt til å finansiere omtrent halvpar­ ten av alle boligene her i landet. Det har ført til høy bo­ ligforsyning også i nedgangstider og god kvalitet på de boligene som er bygd. Det har vært en vellykket bolig­ politikk. I innstillingen kan vi lese at det er alle partiene enige om. Med Arbeiderpartiets forslag vil det kunne bli bygd 25 000 nye boliger årlig. Vi vil ha flere utleieboliger, og vi vil ta et krafttak for de bostedsløse. Nå viser statistik­ ken at det i det siste året ble bygd vesentlig færre boliger her i landet enn da Arbeiderpartiet satt i regjering. Det er bekymringsfullt. Færre boliger i bl.a. pressområder betyr høyere boligpriser. Kommunene har en viktig rolle i å tilrettelegge for nok boligbygging. I mange kommuner svikter denne til­ retteleggingen. Det kan være mange grunner for det. Kommuneøkonomien er en grunn. Det er ikke en lovpå­ lagt oppgave -- dermed nedprioriteres den. Noen kommu­ ner ønsker ikke vekst fordi det koster penger. De har ikke pengene. Arbeiderpartiet foreslår flere tiltak for å eliminere en del av disse flaskehalsene, slik at vi kan få økt boligbyg­ ging også i disse kommunene. Dette er ofte presskommu­ ner der boligprisene er spesielt høye, og der behovet for flere boliger er størst. Arbeiderpartiet vil: -- etablere en låneordning gjennom Husbanken hvor kommunene kan få rente­ og avdragsutsettelse på lån til tomtekjøp -- innføre et tilskudd på 40 000 kr pr. bolig til kommuner som bygger boliger utover et visst minstenivå -- at statlige eiendommer skal kunne selges under mar­ kedspris til boligformål Dette er viktige tiltak, som ville ha satt kommunene i stand til å bli mer aktive i boligpolitikken, men som i dag vil bli stemt ned. Arbeiderpartiet er sterkt uenig i den politikken som Regjeringen nå fører i forhold til Husbanken. I fjor gikk Husbanken tom for penger rett over sommerferien. Vi mener lånerammen fortsatt er for lav og at det er behov for å øke rammen til 16 milliarder kr. Men vi ser at det her føres en bevisst politikk fra kommunalministeren. Kommunalministerens drøm er at Husbanken fra å være en allmenn bank for folk flest skal bli en bank for første­ gangsetablerere og de mest vanskeligstilte. Her vises det igjen at vi har en høyreregjering som kun styrer i én ret­ ning. Dette er en bevisst politikk for at de private banke­ ne skal overta en stadig større andel av lån til bygging og omsetning av boliger. Taperne er de som skal etablere seg på boligmarkedet. De må da ofte forholde seg til to låneinstitusjoner med det det medfører av mer byråkrati, doble gebyrer og dyrere lån. Det er bare så rart at Kriste­ lig Folkeparti finner seg i det, for dette går særlig ut over distriktene. Arbeiderpartiet mener det er behov for å bygge 3 000 ikke­kommersielle utleieboliger årlig for ungdom og vanskeligstilte. Boligene skal ha en nøktern standard og størrelse, og leien skal være basert på non­profit. I tillegg mener vi det er behov for 1 000 lavinnskuddsboliger for ungdom og 1 000 nye studentboliger årlig. Det er på to områder Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det nå haster spesielt med å få en bedring og styrking av tiltakene: 1. Det gjelder å løse situasjonen for de over 6 000 bostedsløse. 2. Det gjelder å få en gjennomgang av bostøtten, slik at flere kommer inn under ordningen, samt at ordningen forbedres for dem som trenger det. Det har vært en kald og lang vinter, og den er ikke over ennå. Vi ser på TV at mennesker likevel fortsetter å bo ute fordi de mener det er bedre enn å bo på hospits. Det er så sterke signaler og så klar tale fra dem dette gjel­ der, at Arbeiderpartiet mener det er god grunn for å av­ vikle hele hospitsordningen. Dette er dyre og dårlige løs­ ninger, og pengene bør brukes til gode boligløsninger supplert med boligsosial oppfølging. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet foreslår at bruken av hospits opphører, og at Regjeringen i samband med revidert nasjonalbud­ sjett til våren utarbeider en flerårig opptrappingsplan for bostedsløse. Dette haster. Til slutt litt om bostøtten. Bostøtten er et målrettet virkemiddel som gjør at flere kan bli boende i boligen sin eller skaffe seg en bedre bo­ lig. Det er et treffsikkert personrettet virkemiddel for å hjelpe dem som har problemer med høye bokostnader i forhold til inntekt. Arbeiderpartiet mener det er behov for en full gjen­ nomgang av hele støtteordningen og mener det haster. Vi ber Regjeringen komme tilbake i budsjettet for neste år med forslag til endringer som skal gjelde fra 1. januar 2004. I dag er det slik at grensen for å få bostøtte for barne­ familier er svært lav. Inntekten for en familie med to voksne og ett barn må ikke overstige 157 300 kr. Det me­ ner Arbeiderpartiet er altfor lavt, og altfor mange faller utenfor. Derfor vil vi øke dette taket med 50 000 kr. I vårt alternative budsjett ligger det allerede inne en øk­ ning på 30 000 kr for inneværende år. Vi vil også dele bostøtteordningen i to, én for pensjo­ nister og én for barnefamilier og andre, og mener det er bedre med månedlige utbetalinger enn med utbetaling tre ganger i året. Innstillingen vi nå behandler, viser igjen at det er et klart skille mellom Regjeringens og Fremskrittspartiets boligpolitikk og Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiets boligpolitikk, og at det er de svakeste gruppene i samfun­ net som igjen vil bli rammet. 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1541 Jeg vil ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet har fremmet enten alene eller sammen med andre. Presidenten: Signe Øye har tatt opp de forslag som hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Hans Kristian Hogsnes (H): Det er interessant å re­ gistrere Arbeiderpartiets meget sterke tro på at bare sta­ ten får styre enda mer, blir det orden på det meste -- også i boligpolitikken. Jeg vil spesielt peke på at det nå tas til orde for ytterligere detaljstyring av kommunene gjennom nye lovreguleringer. Det er jo summen av alle slike lov­ reguleringer, pålegg og øremerkinger som stadig svekker det kommunale selvstyret. Og igjen ser vi et eksempel på at alle tidligere løfter om at nå skal ting gjøres enklere og det kommunale selvstyre økes, bare betyr en politikk som går stikk motsatt vei. Hele tiden får vi forslag fra Arbeiderpartiet om mer statlig styring, mer penger gjen­ nom statlige banker, mer øremerking og mer detaljregu­ lering. Mitt spørsmål til Arbeiderpartiet er: Hva mener egent­ lig Arbeiderpartiet om sine nye samarbeidspartneres voldsomme iver etter å pålegge huseiere landet rundt nye skattebyrder, og det før man har hatt noen mulighet til å vurdere helheten og sammenhengen verken i boligpolitik­ ken eller i skattepolitikken her i landet for de kommende år? Signe Øye (A): Arbeiderpartiet mener at det Husban­ ken har vært for norsk boligpolitikk gjennom alle tider, har vært meget vellykket. Det er det heller ingen i komi­ teen som er uenig i. Derfor mener vi at Husbanken fort­ satt skal være det viktige redskapet det er, for at vi kan få en rimelig og god boligstandard og nok boliger også i årene framover, og vi ser allerede nå, etter bare ett år med Samarbeidsregjeringen, at det at markedet skal styre dette, ikke holder mål. Vi har hatt en vesentlig mindre ut­ bygging i 2002 enn året før. Det er heller ikke snakk om detaljstyring av kommu­ nene. De tiltakene vi har fremmet, er en hjelp til kommu­ nene for at de skal ha mulighet for å kunne klare den job­ ben som de bør gjøre. Når det gjelder skattesystemet, vil vi komme tilbake til det når Skauge­utvalget kommer med sin innstilling. Torbjørn Andersen (FrP): Representanten Signe Øye fra Arbeiderpartiet roste Arbeiderpartiets fortreffeli­ ge boligpolitikk og kritiserte Fremskrittspartiets politikk. Mange av de tiltakene som Arbeiderpartiet her fore­ slår, er gammel arbeiderpartipolitikk. Arbeiderpartiet har altså siden 1945 hatt regjeringsmakt i 41 av 57 år! Man kan nesten karakterisere innstillingen til Arbeiderpartiets boligutvalg som et slakt av det partiet har gjort innen bo­ ligpolitikken tidligere år, mens de altså hadde makten. Hvorfor har ikke Arbeiderpartiet gjort mer for å gjen­ nomføre det de nå foreslår, i alle de årene de selv hadde regjeringsmakt, i stedet for å kritisere andre partier for å ville vente noen måneder på å få framlagt en boligmel­ ding? Signe Øye (A): Jeg kunne være fristet til å spørre Fremskrittspartiet hvilken boligpolitikk de har, men det skal jeg ikke gjøre! Jeg vil fastholde det jeg også sa i hovedinnlegget mitt og i forrige replikk, at i all hovedsak har boligpolitikken vært vellykket. Det har ingen partier tatt avstand fra i innstillingen. Derfor må det være riktig. Men vi ser i Ar­ beiderpartiet, og det sa jeg også i hovedinnlegget mitt, at det nå er behov for å gå videre og få til en enda bedre so­ sial boligpolitikk enn det vi har klart til nå. Det er en helt klar innrømmelse i forhold til det forslaget vi også frem­ mer, av at det nå er behov for å gå videre for å hjelpe nye grupper og dem som fortsatt ikke har hatt muligheter til å komme seg inn på boligmarkedet. Det er det vi nå tar tak i, og det er det vi har til hensikt å gjøre. Heikki Holmås (SV): Signe Øye skal roe seg litt i forhold til å ta det som står i innstillingen, til inntekt for at alle har bejublet Arbeiderpartiets politikk opp igjen­ nom tidene, for sånn er det jo ikke! Det som har skjedd nå, er at Arbeiderpartiet i denne innstillingen har fulgt etter det som har vært SVs bolig­ politikk gjennom mange år, og nå er enig med oss i man­ ge av forslagene om å sørge for en stor utbygging bl.a. av utleieboliger. Vi er enige nå, og selv om vi ennå ikke har sett at alle de pengene som er nødvendige for å få til den utbyggingen, er å finne i Arbeiderpartiets budsjetter, får vi håpe at denne enigheten betyr at vi kan klare å få det til i framtiden. Men jeg hadde et spørsmål til Arbeiderpartiet: Arbei­ derpartiet, SV og Senterpartiet er enige om at vi skal bygge boliger som skal være non profit, kommunene skal altså ikke tjene penger på disse. Men hvordan skal vi kla­ re å unngå at kommunene, etter å ha fått penger av staten, setter markedsleie, hvis vi ikke samtidig pålegger dem å sørge for nettopp ikke å ta markedsleie, men kostnads­ dekkende leie? Signe Øye (A): Jeg er glad for at Arbeiderpartiet og SV er enige om svært mye i denne innstillingen. Vi er enige om at det er behov for et stort utleiemarked også her i landet, og har gått inn for å ta grep som gjør at vi kan bygge utleieboliger med såkalte non profit­løsninger. Men det betyr at vi også må legge inn retningslinjer og regler som gjør at kommunene ikke kan ta høyere husleie enn det som er rimelig. Vi vil selvsagt gjøre det i forhold til de boligene som etter hvert blir bygd etter dette prin­ sippet. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Peter Gitmark (H): Denne Regjeringen fører en of­ fensiv boligpolitikk, en offensiv politikk rettet mot dem som trenger hjelp. For Høyre har det alltid vært viktig å gi alle mulighet til å få en bolig. Det offentlige skal også gi god oppfølging for å sikre at alle mestrer en bositua­ sjon. Dette er hovedpunktene i en boligpolitikk. Grunnpilaren i norsk boligpolitikk har siden krigen vært det private eierskap. Det står regjeringspartiene fast 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1542 ved. Ved å eie sin egen bolig har man langt større frihet til å ha sikkerhet over egen bosituasjon. Denne regjerin­ gen vil fortsette å stimulere til privat eierskap i boligmar­ kedet. Det er samtidig viktig å legge til rette for at utleie­ markedet skal vokse, ikke minst med tanke på økono­ misk vanskeligstilte og ungdom i etableringsfasen. De viktigste politikkområdene for boligmarkedet er ikke Husbanken, bostøtte og andre ordninger som treffer utvalgte. De er likevel selvfølgelig en viktig del av bolig­ politikken og den eneste muligheten til aktivt å hjelpe dem som har det vanskeligst, og som ellers ville ha falt utenfor. De viktigste delene av boligpolitikken er en stram politikk og en stram finanspolitikk for å få et lavest mulig rentenivå, det er å bidra med skatte­ og avgiftsre­ duksjoner for å få ned kostnadene ved boligbygging, og det er forenklinger i lover og regelverk for å stimulere til og ikke hindre nybygging. Denne regjeringen gjør nett­ opp det. Regjeringspartiene har sammen med Frem­ skrittspartiet fått til et statsbudsjett for 2003 som var stramt nok, og som bidrog til en rentenedsettelse. Vi er godt i gang med et moderniserings­ og forenklingsarbeid i offentlig sektor. Skatter og avgifter er på to år redusert med 19 milliarder kr, og vi har begynt med det meget viktige arbeidet med en fullstendig gjennomgang av plan­ og bygningsloven. Den første omleggingen av plan­ og bygningsloven som vedtas i dag i Odelstinget, setter frister for det of­ fentlige, deriblant kommuner, fylker, fylkesmenn, på hvor lang tid de maksimalt kan bruke på forskjellige byg­ ge­ og plansaker. Disse tidsfristene vil bety redusert tids­ bruk i saksgangen og dermed også bedret balanse mellom tilbud og etterspørsel i boligmarkedet, og vil der­ for bidra til reduserte kostnader ved boligbygging. Sene­ re vil den fullstendige og høyst nødvendige gjennomgan­ gen av plan­ og bygningsloven komme. Bostøtten er det viktigste målrettede tiltaket denne sa­ len har. 106 000 husstander mottar bostøtte. Dette gjelder barnefamilier med lav inntekt, det gjelder uføretrygdede og pensjonister med inntekt minstepensjon pluss 30 pst. Bostøtten er en ordning som Regjeringen har satset på -- virkelig satset på. Høyre og de andre regjeringspartiene har de to siste årene vært med på å øke bostøtten og an­ tallet som kan motta bostøtte. Støtten til lys og varme har blitt økt. I tillegg til det gis det nå en engangsbevilgning på 700 kr til alle bostøtte­ mottakere, hvis Stortinget ønsker det -- dette for å kom­ pensere for økte strømpriser. Det betyr at denne regjerin­ gen handler. Det står i skarp kontrast til Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet satt inntil oktober 2001 i Kommunal­ og regionaldepartementet. Ikke ett av forslagene de nå frem­ mer, ble fremmet da. Partiet har dessverre ingen trover­ dighet. Musestille­politikken til Arbeiderpartiet i posi­ sjon er helt forskjellig fra den rop og ståhei­politikken partiet har i opposisjon. Partiet burde heller rose Regje­ ringen for de tiltak den setter i gang. Husbankens lånerammer har som følge av budsjettav­ talen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene blitt økt med 1,5 milliarder kr til 14,5 milliarder kr. Dette er inklusiv satsingen i sydlige land. Dette er en låneram­ me som er godt tilpasset situasjonen i boligmarkedet og økonomien generelt. Jeg vil fra Høyres side si at vi er godt fornøyd med den innretningen Husbankens lånemidler er gitt, hvor unge i etableringsfasen og vanskeligstilte er gitt topp pri­ oritet. Dette er en prioritering, men det er en målrettet prioritering til dem som trenger det mest. Utvidelse av lånetiden for husbanklån for utleieboli­ ger vil kunne bidra til lavere årlige kostnader og dermed lavere leie for leietakere. I en situasjon hvor mange har høye bokostnader, er det viktig at Husbanken framstår med en langsiktig boligsosial profil. Det er også viktig for meg å nevne betydningen av «Prosjekt bostedsløse» i regi av Husbanken. Dette pro­ sjektet inngår i en nasjonal strategi for bekjempelse av bostedsløshet. Regjeringspartiene støtter varmt innføringen av start­ lånet. Lånet erstatter fra 1. januar i år ordningen med kjøpslån og etableringslån og vil være en bedre og mer brukervennlig ordning for unge og vanskeligstilte på bo­ ligmarkedet. Startlånet har en meget viktig fleksibilitet med hensyn på den enkelte lånesøkers situasjon og i for­ hold til lokale forhold. Det er også positivt med et samarbeid mellom private banker og det offentlige for å sikre et best mulig tilbud til kundene. Dette Dokument nr. 8­forslaget er etter min vurdering langt på vei ikke noe annet enn å ta virkemidler ut av en naturlig sammenheng. Jeg er derfor svært glad for at Fremskrittspartiet deler regjeringspartienes bekymring og venter med å ta stilling til enkeltforslag før den varsle­ de boligmeldingen kommer til høsten i år og vi dermed får alt i en sammenheng. Dette er en melding som Stortinget selv har bedt om. Jeg finner det derfor oppsiktsvekkende at enkelte partier ønsker en boligmelding til Stortinget for så å behandle store deler av boligpolitikken med bakgrunn i et Doku­ ment nr. 8­forslag. Boligpolitikk er et altfor viktig områ­ de til å vedta hastverksløsninger og trekke lite gjennom­ tenkte beslutninger. Det er derfor flertallet i denne sal, om enn ikke komiteens flertall, ønsker å vente på bolig­ meldingen. Boligmeldingen må etter regjeringspartienes vurdering gjennomgå hele boligpolitikken bredt for de neste årene. Det er viktig at meldingen fokuserer særskilt på bostedsløse og andre vanskeligstilte på boligmarke­ det. Unge i etableringsfasen og spesielle virkemidler for pressområder er det også viktig at meldingen inkluderer. Det viktigste er at de virkemidler som brukes, er fleksible og treffer dem som trenger hjelp. Uansett felt og område i politikken er det begrensede ressurser. Det er derfor meget viktig å prioritere. Høyre og de andre regjeringspartiene gjør det. Vi prioriterer dem som trenger hjelp, ikke alle andre. Jeg vil herved ta opp forslaget som Høyre er medfor­ slagsstiller til. Presidenten: Peter Gitmark har tatt opp det forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1543 Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Representanten Gitmark må ha fulgt dårlig med på hva regjeringen Stoltenberg gjorde i boligpolitikken. Det overrasker meg. Utlånsrammene i Husbanken ble vesentlig økt, fore­ slått fra 11 milliarder kr opp til 15 milliarder kr. Det ble gitt flere etableringslån, botilskuddet ble økt, bostøtten ble målrettet. Det første den nye regjeringen gjorde, var å begrense husbanklånene, slik at de i realiteten gikk tom­ me sist sommer, og boligbyggingen ble begrenset i for­ hold til hva den ellers kunne ha blitt. Jeg er enig med representanten Gitmark på ett punkt: Det er viktig at vi har et stramt budsjett for å begrense renten. Derfor har også Arbeiderpartiet foreslått et stram­ mere budsjett enn Regjeringen, både ved behandlingen av revidert budsjett og i høst. Men når representanten Gitmark nok en gang kommer med at Høyres svar er skattelette, må jeg stille spørsmålet: Hva slags virkning har skatteendringene i forhold til de unge boligsøkende som ikke klarer å nå fram til en bolig som de er i stand til å betale? Er det ikke slik at Høyres passivitet her gjør at de får enda større problemer med å klare sine bokostna­ der? Peter Gitmark (H): Jeg vil bare for ordens skyld nevne at de fleste unge kjøper brukt leilighet, ikke ny­ bygd. Hva gjør skatte­ og avgiftslettelser? Det er jo helt klart at det bl.a. bidrar til at den lønnsfastsettelsen som finner sted, blir lavere enn hva den ellers ville ha vært. Hvis man sitter igjen med x antall kroner, og det er det som er det viktige, betyr det at lønnen man får, kan være lavere, og at prisen på boligen derfor vil bli lavere enn den ellers ville ha vært. Det er det viktige med skatte­ og avgiftsre­ duksjoner i denne sammenheng. Men det viktigste er, som vi snakket om, å få en lavest mulig rente og bidra til at lover og regler settes slik at vi får en fleksibel boligpo­ litikk der vi ikke hindrer nybygging, men oppmuntrer til nybygging. Det er det viktigste. Karin Andersen (SV): Det forskrekker meg litt at Høyre ikke synes at det haster. Boligmeldingen om unge og vanskeligstilte ble altså lagt fram i begynnelsen av 1998 og ikke behandlet før i 1999. Da nedsatte man et nytt utvalg, som nå har jobbet i årevis, så skal Regjerin­ gen igjen jobbe med nye forslag som skal komme til Stortinget, og så skal man kanskje gjøre noe -- om flere år. Det er mange som ikke har et sted å bo. Det er mange unge som nå blir gjeldsslaver. Jeg forundrer meg litt over at Regjeringen og Høyre ikke bekymrer seg mer over det. Og ikke nok med det, men representanten Hogsnes fra Høyre var til og med frampå før i dag og mente at det var helt greit å være hushai, ikke bare på det vanlige leiemar­ kedet, men også på det kommunale leiemarkedet, som er den biten av leiemarkedet som skal ta vare på dem som ikke har råd til å skaffe seg en leiebolig ellers. Går det an å finne en begrunnelse for dette innenfor det som Høyre­ representanten nå avsluttet sitt innlegg med, nemlig å si at Høyre prioriterer dem som trenger hjelp, når det ikke engang skal legges en begrensning for at kommuner kan oppføre seg som hvilken som helst hushai? Peter Gitmark (H): Denne regjeringen gjør mye, den gjør det til rett tid, og den gjør det i budsjettene. Vi leg­ ger penger ved de forslagene vi har, og vi følger dem opp. Boligmeldingen vil også gjøre det. Men det jeg forstod at representanten Hogsnes sa, var at det var en generell bekymring over forslagene, over hva de vil gjøre for det lokale selvstyret. Vi er bekymret for det lokale selvstyret. Det er summen av de statlige på­ legg som gjør at det lokale selvstyret blir begrenset. Det ønsker vi ikke, og det ønsker vi en debatt om. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er oppsikts­ vekkjande at dei som i denne innstillinga er opptekne av at det no må gjerast noko raskare enn det Regjeringa har tenkt, skal skuldast for å vera opptekne av hastverksløy­ singar som ein seinare må retta opp. Representanten Gitmark står her og seier at Regjerin­ ga verkeleg satsar på bustøtta. Dersom Regjeringa verke­ leg gjer det, må jo Regjeringa ta imot med opne armar det forslaget som ligg føre her, og ta ein gjennomgang av bustøtta så tidleg i 2003 at det i 2004 går an å følgja opp på ein betre og meir omfattande måte enn det Regjeringa så langt har gjort, ved å trekkja fram enkeltelement. Mitt spørsmål vil då vera: Når det gjeld dei bustadlause, trur representanten det blir færre eller fleire bustadlause der­ som ein ikkje no får opp farten? Peter Gitmark (H): Jeg skal gi representanten Magnhild Meltveit Kleppa ett eksempel på at det kan være gunstig å vente. Bostøtten bestod inntil 1997 av to forskjellige ordnin­ ger. I 1997 stemte Senterpartiet og Arbeiderpartiet for at det skulle bli én felles ordning. De foreslår nå at det igjen skal bli to ordninger. Kanskje Senterpartiet og Arbeider­ partiet kunne ha ventet med dette forslaget inntil man hadde sett en fullstendig vurdering av det, som kommer i boligmeldingen. Det er ett eksempel på at det kan lønne seg å vente. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Torbjørn Andersen (FrP): La meg først få si at det ordinære norske boligmarkedet i det store og hele funge­ rer rimelig tilfredsstillende, og at Norge i dag har en langt større grad av selveierboliger enn det man har i de fleste andre land. Det er det grunn til å være fornøyd med. I Norge er det ca. 20 pst. som bor i leid bolig, og det bør slett ikke være noe mål i seg selv å øke andelen av befolkningen som bor i leieboliger. Vi må heller tilrette­ legge for å styrke andelen som eier sin egen bolig, ytterli­ gere. Når det er sagt, er det likevel et behov for et ekstraor­ dinært boligpolitisk engasjement, da spesielt overfor vanskeligstilte, i dagens boligmarked. Det er et behov for å styrke de økonomiske virkemidlene ved å ta et større samfunnsansvar for at det finnes et tilstrekkelig antall 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1544 boliger i forhold til det behov som finnes spesielt når det gjelder vanskeligstilte, som sagt. Fremskrittspartiet er opptatt av å føre en boligpolitikk som gjør at flest mulig blir i stand til å eie sin egen bolig, og som gir økonomisk og sosialt vanskeligstilte mulighe­ ter til å bo i en bolig av nøktern og god standard. Også unge må selvsagt ha finansieringsordninger som gjør det mulig å etablere seg i boligmarkedet, selv om unge i størst mulig grad skal være henvist til det ordinære bolig­ og finansmarkedet, etter Fremskrittspartiets syn. Fremskrittspartiet har ikke sett det som ønskelig nå nærmest rett over bordet å ta stilling til de til dels omfat­ tende forslagene fra Arbeiderpartiet i Dokument nr. 8:141. Det betyr slett ikke at vi avviser flere av intensjo­ nene i forslaget, men Fremskrittspartiet vil ha på bordet en mer fyldig framstilling av bl.a. disse sakene. Frem­ skrittspartiet står sammen med regjeringspartiene og vil avvente boligmeldingen som Regjeringen skal legge fram til høsten, da vi mener dette vil gi en bedre og mer grundig analyse og gjennomgang av norsk boligpolitikk enn bare et privat forslag som fremmes over bordet. Fremskrittspartiet vil derfor, som sagt, avvente Regje­ ringens varslede stortingsmelding om boligpolitikken før vi konkluderer i vårt syn, og vi ber om at Arbeiderparti­ ets forslag vedlegges protokollen. Fremskrittspartiet er ikke enig i det syn som Arbeider­ partiet, SV og Senterpartiet framfører i innstillingen, om at det vil ta så mye lengre tid å få satt i gang boligtiltak for vanskeligstilte dersom vi venter en stund på denne stortingsmeldingen. Av de forslag og tiltak som er frem­ met i Dokument nr. 8:141, er allerede minst fire gjen­ nomført i statsbudsjettet for 2003 -- med Fremskrittspar­ tiets støtte. Husbanken har fått økte rammer, startlån inn­ føres, man fjerner krav om husbanklån for å kvalifisere til bostøtte, og man foretar endring i nedbetalingstiden for lån til utleieboliger. Når det så gjelder hovedmålsettingen for norsk bolig­ politikk, at alle skal kunne disponere en god og rimelig bolig i et godt bomiljø, er det selvsagt tverrpolitisk enig­ het om den her på Stortinget, selv om synet på virkemid­ delbruken nok kan være noe forskjellig. Det som kjenne­ tegner oss boligpolitikkhistorisk, er den sterke selveier­ tanken og den sosiale dimensjonen som har vært innbakt i boligpolitikken, bl.a. med rentesubsidier og slik Hus­ banken var tidligere. I dag er den sosiale boligbyggingen sterkt redusert innenfor det ordinære boligmarkedet, men den sosiale dimensjonen om å hjelpe eldre og vanskelig­ stilte i boligmarkedet, vil Fremskrittspartiet følge opp i vårt arbeid videre med norsk boligpolitikk. Fremskrittspartiet er imidlertid i denne sammenhen­ gen også sterkt opptatt av at boligen ikke skal bli en skat­ te­ og avgiftsmessig melkeku for det offentlige. I 2001 betalte norske boligeiere ifølge Huseiernes Landsfor­ bund 37 milliarder kr i ulike boligrelaterte skatter, avgif­ ter og gebyrer. Kommunale gebyrer, fordelsbeskatning, eiendomsskatt, arveavgift, dokumentavgift, formuesskatt og, ikke minst moms på boligbygging gir enorme inntek­ ter til de offentlige kasser. Jeg synes det er litt underlig at de partier som framstår som nærmest overivrige etter å skulle bygge flere boliger her i landet, også er de partiene som vil pålegge å straffe boligeierne med økte boligskat­ ter. Når det gjelder takten i boligbyggingen, har den de siste årene vært på et rimelig høyt nivå, selv om progno­ sene tilsier en noe lavere byggeaktivitet i tiden framover. Tempoet i boligbyggingen virker gunstig inn også for vanskeligstilte ved at tilbudet i boligmarkedet øker totalt sett og presset i boligmarkedet avtar. Tidligere har det vært anslått et behov for å bygge rundt 27 000 nye boli­ ger pr. år i Norge, mens en nyere utredning faktisk viser at behovet kan være en god del mindre, kanskje rundt 17 000. I forhold til disse tallene er nivået i norsk bolig­ bygging og takten i norsk boligbygging tilstrekkelig slik det er i dag. Boligbyggingen svinger som kjent i takt med konjunkturene, med rentenivået og finansieringsmulig­ hetene -- alt dette er avgjørende og kritiske faktorer i for­ hold til hvor mange boliger som skal bli bygd fra år til annet her i landet. Når det gjelder boligfinansieringen fra Husbanken for i år, får Husbanken økt sine lånerammer med 1,5 milliar­ der kr til 14,5 milliarder, inkludert 0,5 milliarder kr til omsorgsboliger i sydlige strøk. Dette er en svært god lå­ neramme som er tilpasset behovet i boligmarkedet, og samtidig har Husbanken i dag en innretning som priorite­ rer unge og vanskeligstilte i boligmarkedet. Fremskrittspartiet støtter Regjeringen i at man bør av­ vente boligmeldingen som Regjeringen har varslet, fordi vi mener at dette vil gi, iallfall oss, et atskillig bedre grunnlag for å konkludere i en del av disse spørsmålene. Forslagene til Arbeiderpartiet er ikke avvist, men det er behov for mer tid til en mer grundig gjennomgang av dette materialet fra Fremskrittspartiets side. Til slutt: Fremskrittspartiet vil stemme for forslaget til vedtak V. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Signe Øye (A): I festtaler hører vi svært ofte at Frem­ skrittspartiet er opptatt av svake grupper og vanskelig­ stilte grupper, pensjonister og selvsagt også bostedsløse -- de 6 200 bostedsløse -- og vi hørte nettopp en slik tale nå. Det sies at det er behov, men det haster ikke, vi kan ikke prioritere nå, nå er det andre ting som haster mer, som må komme først, og det er behov for bedre og grun­ digere analyse enn et privat forslag. Og det sier en repre­ sentant fra Fremskrittspartiet, som kanskje er det partiet i salen her som fremmer flest private forslag. Dette henger ikke på greip. Troverdigheten til Fremskrittspartiet min­ ker og minker. Jeg har et spørsmål til representanten Andersen, i og med at han nå mener at det bygges for mange boliger her i landet: Mener Andersen at det ikke er sammenheng mellom boligpriser og tilgangen på boliger? Torbjørn Andersen (FrP): Fremskrittspartiet er selvsagt opptatt av de vanskeligstilte i boligmarkedet. Det skal ingen tvil ligge igjen i denne sal om akkurat det. 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1545 Men vi har sagt at vi skal komme tilbake til dette når Re­ gjeringen legger fram sin boligmelding. Representanten Øye må ha misforstått meg til de gra­ der -- eller hun har bevisst prøvd å tolke meg feil. Når det gjelder takten i boligbyggingen i Norge, har den ligget på ca. 25 000 boliger de siste årene -- 20 000--25 000. Det jeg sa, er at det foreligger en ny utredning, som viser at kanskje 17 000 boliger er nok, men det forventes bygd neste år over 20 000 boliger -- takten synker noe, det lig­ ger vel an til 23 000 i år. Det skulle altså være nok etter de nye prognosene og også etter gamle prognoser, som viser at behovet kanskje har vært 27 000 boliger pr. år. Det er meget vanskelig å si hva det eksakte antallet boli­ ger som skal bygges i Norge, er hvert år. Men vi mener at det nå i norsk boligbyggesektor bygges et tilstrekkelig antall boliger, og vi skal føre en politikk som gjør at det også skal skje i årene som kommer. Heikki Holmås (SV): Fremskrittspartiet viser med sitt innlegg og sine holdninger i forhold til denne saken at de har bestemt seg for i boligpolitikken å være en log­ rende puddel for Regjeringen. Det er to ting som gjør det. Det ene -- og det viktigste -- er at Fremskrittspartiet sier at det ikke er viktig å gjøre noe for de bostedsløse på to år til, og heller ikke i forhold til bostøtten. Når det gjelder disse to tingene -- mennesker som er bostedsløse, og folk, som f.eks. enslige, som nå ikke er innunder bostøtteord­ ningen og får nyte godt av de 700 kronene som Regjerin­ gen kommer med til folk som har problemer i forhold til elektrisiteten -- sier Fremskrittspartiet: Disse får ingen hjelp av oss før i år 2005. Spørsmålet mitt til Fremskritts­ partiet er da: Kan det gis noen gode begrunnelser, utover det at man bare har tenkt å vente, for at man ikke har hatt lyst til å gjøre noe for de unge og vanskeligstilte fra 1998 og fram til 2005? Torbjørn Andersen (FrP): Når det gjelder bostøtte, mener Fremskrittspartiet at det er en ordning som er ganske treffsikker. Det vi imidlertid snakker om her, er å bygge nye boliger. Da får jeg gjenta nok en gang: Frem­ skrittspartiet skal føre og stå for en politikk her på Stor­ tinget som gjør at det skal finnes et tilstrekkelig antall boliger til vanskeligstilte. Når det gjelder unge, er ikke de i utgangspunktet å be­ trakte som en vanskeligstilt gruppe. Unge skal i størst mulig grad kunne henvende seg til det ordinære finans­ markedet for å finansiere sine eventuelle boligbyggepla­ ner. Men la meg nevne en ting: Gjennom en politikk for et generelt lavere skatte­ og avgiftsnivå ville flere unge få råd til å betjene boliglånene sine, og dermed kunne de finansiere sin egen bolig uten en masse støttetiltak, slik det ser ut som om SV mener er nødvendig. Vi mener en generell nedsetting av skatter og avgifter vil gi folk bedre råd og bedre muligheter til å betjene sine boliglån. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er vanskeleg å skjøna kva Andersen akkurat no seier. Han har altså vars­ la støtte til forslaget til vedtak V. Det er bra. Det betyr at han har sagt at når det gjeld studentbustader, må vi få fram ein plan. Eg oppfattar det slik at det ikkje då kan vera ein plan for å redusera bygginga av fleire student­ bustader. Så seier han òg at når det gjeld unge, er det til­ tak nok. Mitt spørsmål går i forhold til bustadlause: Meiner Torbjørn Andersen at takten der er høg nok for å sikra dei som er aller, aller mest utsette i vårt samfunn? Eg vil ha svar frå Framstegspartiet på det. Og ei sak til, i for­ hold til bustøtte: Der er det jo nettopp ei utgreiing. Men det han ber om, er altså ei utgreiing som vil få fram både forholdet til størrelsen på bustader, til inntekt og til kven som skal vera omfatta. Det er spørsmål om ei forbetring gjennom ei utgreiing, men som vart gjort no i vår. Torbjørn Andersen (FrP): Først når det gjelder stu­ dentboliger: Det tror jeg det er uhyre viktig å satse på. Det vil spesielt i Oslo og andre større byer som har uni­ versitet, føre til mindre press i det ordinære boligmarke­ det. Når det gjelder bostedsløse, som det anslagsvis skal finnes 5 000--6 000 av her i landet, er det selvfølgelig alle partiers plikt, holdt jeg på å si, å prøve å gjøre noe for dem. Her mener jeg helt klart at det er behov for en eks­ traordinær politisk innsats for å prøve å bedre forholdene for dem som lever på gata og ikke har noe som helst til­ bud på bolig. Dette skal Fremskrittspartiet følge opp og ta tak i når boligmeldingen kommer. Jeg regner med at det blir et tema også da. Da skal vi komme tilbake til det­ te, og da skal vi bevise at vi fører en meget god politikk på dette området. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Heikki Holmås (SV): Det er ikke tilfeldig at det å ha en bolig er en menneskerett. Hvis en ikke har et trygt sted å bo, har en små muligheter for å klare seg. For hvem vil ansette en som oppgir å bo på hospits, eller har adresse poste restante? Hvem har ro i hodet til å klare å skaffe seg arbeid hvis leiekontrakten for, la oss si, en far med en unge går ut neste måned? Men selv om det er en menneskerett, er ikke dette nedfelt i lovene våre. Sosialtjenesteloven gir bare kom­ munene ansvar for å skaffe «midlertidig husvære», ikke for å skaffe folk en varig bolig. Resultatet ser vi. Det er at bostedsløse blir henvist til å bo på hospits, uten sosial oppfølging, med enorme inntjeningsmuligheter for ky­ niske spekulanter. Men det verste er at vi sløser vekk samfunnets ressur­ ser. Vi gir uverdige boforhold og fratar enkeltmennesker sjansen til å ta hånd om sitt eget liv, samtidig som vi sprøyter offentlige midler inn i et bunnløst hull isteden­ for å investere i gode bomiljø og sosial oppfølging. Re­ gjeringen driver ikke boligpolitikk. Regjeringen driver symptombehandling på en ikke­eksisterende boligpoli­ tikk og øser ut fellesskapets penger uten å tenke langsik­ tighet. For en god boligpolitikk forutsetter at en har et mål, at en har en plan, og at en har et verktøy for å nå må­ let en setter. Målet må være en boligpolitikk som gir alle muligheten til å bo trygt og rimelig i en god bolig i et 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte Trykt 23/1 2003 2003 1546 godt bomiljø. Det betyr at vi ikke skal ha noe hospits. Det betyr at folk som er bostedsløse, skal få tilbud om en varig bolig. Det betyr at vi skal føre en politikk som gjør at det bygges nok boliger her i landet, og vårt anslag er 25 000 boliger. Det betyr at vi skal ha tilskudd og andre virkemidler for å skape gode bomiljø, med gode miljø­ løsninger, f.eks. fjernvarme og den type ting. I tillegg skal vi ha et større ikke­kommersielt utleie­ marked. For det er altså slik at i Norge utgjør det ikke­ kommersielle utleiemarkedet knapt 4 pst. av det samlede boligmarkedet, og dette utleiemarkedet er bare 1/5 av det private markedet. Mens det i andre nordiske land er ba­ lanse, altså omtrent like stor andel ikke­kommersielle som kommersielle utleieboliger, ligger vi i Norge langt etter på det området. Det fører til at vi ikke har samme mulighet som i de andre nordiske landene til å holde lave utleiepriser, som gjør at folk kan skaffe seg en rimelig leiebolig i et marked der det er slik at den som trenger en bolig, er i en mye svakere markedsposisjon, rett og slett fordi det er slik at har en ikke et sted å bo, må en skaffe seg det, og da er en prisgitt dem som leier ut. Planen må være å skaffe nok boliger. For det første er vi er nødt til å bygge 25 000 boliger i året, og vi skal ha et mål om å klare å bygge så mange. Hvis vi ser at det bygges for få, er vi nødt til å sette inn andre virkemidler og sørge for å få boligbyggingen opp. Vi kan ikke bare, slik som Torbjørn Andersen fra Fremskrittspartiet sa, overlate dette til markedet og la det svinge i takt med konjunkturene. For folk trenger bolig også i nedgangsti­ der, kanskje spesielt da. Vi trenger å bygge flere utleie­ boliger og lavinnskuddsboliger. Vi har satt et mål om 5 000 pr. år til sammen når det gjelder det. Og vi trenger å bygge flere studentboliger. I tillegg: Den tredje biten her er at vi vil avskaffe bostedsløsheten. Det er altså noe vi bare er nødt til å gjøre, for hvis en ikke har et sted å bo, har en ingen sjanse til å komme på rett kjøl for resten av livet og fungere som menneske, med den trygghet man trenger for å gjøre det. For det fjerde er vi nødt til å lage en plan der en sørger for at kommunene får muligheten til å følge opp sine boligsosiale handlingsplaner. Det ble sagt fra Høyre her i sted at vi i SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet drev med en detaljregulering av kommune­ ne. Men det vi har sagt, er at kommunene må få mulighe­ ten til å følge opp sine boligsosiale handlingsplaner, og pr. dags dato er det altså altfor lite penger i statsbudsjettet til boligtilskudd og husbanklånerammer til å klare å følge opp de planene som kommunene legger. Så vi snakker altså om å gi mer handlefrihet til kom­ munene, mer lokaldemokrati. Regjeringen fører en poli­ tikk for mindre demokrati og mindre lokale muligheter til å løse problemer. Hovedproblemet er at Regjeringen ikke er villig til å sette slike politiske mål. Det går an å være uenige om størrelser og antall, avhengig av hva slags politikk en har lyst til å føre, men hovedskillelinjen går mellom dem som har lyst til å føre en boligpolitikk, og dem som ikke har lyst til å føre en boligpolitikk, der man setter konkrete mål for hva det er man ønsker å få til. Høyre, vel støttet av Fremskrittspartiet, har overlatt til markedene å oppfylle den menneskerettigheten det er å skaffe seg en bolig. Det går ikke an å overlate til marke­ det å følge opp en menneskerettighet. Derfor trenger vi en plan. For boligsektoren er stor, det er en stor og viktig del av den norske økonomien. Hvis boligprisene stiger mye, slik de har gjort de siste ti årene, har det stor inn­ virkning på den gjennomsnittlige inflasjonen i landet. Dette er igjen noe som kan føre til at rentene stiger. Der­ for er en nødt til å ha noen mål for boligsektoren, og en er nødt til å ha noen tanker om hvordan prisene skal være i boligmarkedet, og hvor mange boliger som skal bygges. I tillegg utgjør boligbyggingen en så stor andel av samlet produksjon her i landet at det går ikke an å føre en god samfunnsøkonomisk politikk og en god samfunnsplan­ legging uten å ha en mening om utviklingen i boligmar­ kedet, slik Regjeringen og Fremskrittspartiet gjør. For det tredje: Hvis prisene stiger, faller flere folk utenfor. Hvis prisene stiger, er det flere mennesker som blir van­ skeligstilt, og som vil få behov for den symptompolitik­ ken som Regjeringen fører, nemlig å sette inn andre vir­ kemidler for å hjelpe dem som har det vanskeligst. Men det må jo være et mål at færrest mulig skal være nødt til å henvende seg til sosialkontoret og andre steder for å få den oppfølgingen. Og vi vet at mesteparten av bostøtten i dag blir gitt via sosialkontoret og ikke over den statlige bostøtteordningen -- mesteparten blir gitt via sosialkonto­ ret. Og det er ikke en god politikk. Det å ha en bolig er en menneskerett. Slik er det. Hvilke virkemidler er det vi da har? Virkemidler kan være slike ting som -- som vi mener -- å ha rett til en varig bolig og ikke bare rett til å bli henvist til et hospits. Vi må ha god kvalitet på boligene, vi må ha forenklinger -- slik Regjeringen har foreslått, og som vi kommer til å vedta senere i dag -- med frister på offentlig saksbehand­ ling. Men her legger jeg merke til at det å innføre frister på offentlig saksbehandling, det kaller ikke Hans Kris­ tian Hogsnes for detaljstyring av kommunene, selv om det er det det er. Det er klart at det er detaljstyring av kommunene! Men det er en riktig detaljstyring av kom­ munene. For vi mener at enkeltmennesker må ha rettig­ heter i forhold til å få en skikkelig saksbehandling. Og for å få bygd nok boliger er det viktig at vi har raskhet i saksbehandlingen. Husbanken er det aller viktigste virkemidlet vi har hatt, fordi den sørger for at det er lånerammer nok til at det bygges boliger. Og vi ser altså nå i år, og vi så det i fjor, at byggenæringen sier at man har for små låneram­ mer via Husbanken til å få gjennomført boligprosjektene. Da kan godt Andersen fra Fremskrittspartiet si at dette er tilpasset boligmarkedet. Men det kommer jo an på hva man vil. Hvis man vil ha bygd flere boliger, har vi en husbankramme som ikke er tilpasset boligmarkedet. Det er det som er poenget. Vi vil øke Husbankens låneram­ mer. I tillegg gir Husbanken tilskudd både til boligbygging av god kvalitet og til byfornyelse -- selv om disse tilskud­ dene barberes vekk av Fremskrittspartiet og Regjeringen -- og til å sørge for å bygge utleieboliger. Det er her vi gjør det store grepet: det å gi nok penger til at man får bygd ut­ leieboliger. Det handler altså ikke om å endre store lin­ Forhandlinger i Stortinget nr. 102 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte S 2002--2003 2003 1547 (Holmås) jer i norsk boligpolitikk, det handler bare om å gjøre mer av noe vi vet fungerer. Hvorfor de andre ikke vil være med på det, men heller vil vente to år på å finne ut av og beslutte dette, er for meg komplett uforståelig. Og så er det bostøtten, som er slik i dag at det er altfor få som kommer inn under den. Men skattepolitikken, som folk på en måte peker på, hva mener man om den? Skattepolitikken er avgjørende for boligpolitikken. Det ville blitt bygd flere boliger, og det ville blitt billigere å bygge boliger, hvis vi hadde hatt lavere moms, og det ville blitt lavere priser hvis vi hadde hatt høyere skatt på det å eie. Derfor er vårt mål: Vi har en plan for boligpoli­ tikken. Det må også Regjeringen og Fremskrittspartiet skaffe seg. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg er sterk tilhen­ ger av en regionalpolitikk som trygger bosettingen i dist­ riktene. Men samtidig er det en kjensgjerning at det er tilflytting til sentrale strøk. Det presser opp boligprisene, ikke minst i randsonen rundt Oslo. Samtidig sier disse kommunene at de ikke er særlig interessert i å legge til rette for bygging av flere boliger. Derfor foreslår Ar­ beiderpartiet at vi skal innføre en gulrot som premierer en ekstrainnsats for boligbygging der presset er størst. Et likt tilskudd til alle kommuner, til alle boliger, gir ikke dette påtrykket for å strekke seg. Hvorfor er SV imot et slikt tilskudd til kommuner med særlig høy grad av ny­ bygging, slik at vi kan ha en ekstrainnsats for å få opp boligbyggingen der presset er størst? Heikki Holmås (SV): Jeg er helt enig med Arbeider­ partiet. Det er veldig viktig at kommunene får en gulrot for å sørge for ekstra boligbygging. Problemet med Ar­ beiderpartiets forslag, og som er grunnen til at SV og Senterpartiet har sagt at dette må vi ta en litt grundigere gjennomgang på og få med i boligmeldingen, er at det også i store kommuner med stor befolkning vil være be­ hov for stor boligbygging. Arbeiderpartiets forslag går ut på at man skal få et tilskudd på 40 000 kr ut fra en samlet andel av hvor mange innbyggere som finnes i kommu­ nen. Det betyr altså for Oslo at man ikke ville fått en eneste krone før man hadde bygd 2 500 boliger. Dette vil være veldig bra for små kommuner som er i voldsom vekst, men også store kommuner som Oslo har behov for tilskudd til infrastruktur i den forbindelse. Derfor har vi i og for seg ment noe om dette. Vi har sagt at det er viktig å komme tilbake med en slik type tilskudd, men vi synes ikke Arbeiderpartiets måte å løse det på er bra nok. Anita Apelthun Sæle (KrF): President, godt nytt år! Presidenten: I like måte! Anita Apelthun Sæle (KrF): Det er sjeldan det SV vil gjera, som forbausar meg. Dei vil gjera alt mogleg, og dei har få eller ingen avgrensingar, verken av økonomisk eller regulerande og styrande art. Men at SV i ei sak som gjeld korleis ein skal få fleire og nok bustader i Noreg, går til angrep på dei skattelettane ein har knytte til lån på huset, forbausar meg. Eg lurer på kor mange det er som kunne ha bygd i dag, dersom ein måtte betala skatt også på det ein betalar i rente. Det er vel viktigare at folk har råd til å bu, enn å hindra at nokre rike investerer i hus. Det vert jo hus til folk av det også, og prisane stig vel ik­ kje vesentleg av at rike byggjer meir. Regjeringa har med sin lette på skatt på heimen sørgt for at enkjer i store hus og folk flest landet rundt kan byggja og bu utan at ein skattar heimen i sunder. Dét er altså SV bekymra for, og det undrar meg. Eg forstår det ikkje, og eg må be om ei forklaring på dette. For det må jo vera ei målsetjing at færrast mogleg går på sosialkon­ toret. Heikki Holmås (SV): Nå skjønner jeg ikke helt hvor Anita Apelthun Sæle har lest at vi skal fjerne skattefra­ draget på lån. Men det vi mener, er to ting. Det ene er at vi må få et mer rettferdig boligbeskatningssystem. For i dag er det slik at alle undersøkelser viser at det er de med de største husene som nyter veldig, veldig godt av at man ikke har en boligtaksering som gir et rettferdig grunnlag for beskatning. Vi prøvde sammen med Arbeiderpartiet å få til en rettferdig boligbeskatning som innebar at 60 pst. av boligeierne helt ville slippe inntektsskatt på bolig, 22 pst. ville få redusert eller lik boligskatt, mens de som har de største boligene, ville få større boligbeskatning. Men dette var altså ikke Kristelig Folkeparti med på. Da kan man ikke komme her og si at den skattepolitikken som de vil føre på området, er bedre enn den politikken vi vil føre. Torbjørn Andersen (FrP): Jeg skal følge opp noe av det med skatt. SV mener at høyere boligskatter gir lavere boligpriser, slik at flere får råd til å kjøpe bolig. Det sa jo Holmås, og han snakket litt om det. Men er det ikke slik at økte boligskatter vil føre til at det kan bli bygd færre og sikkert også mye mindre boliger med dårligere plass? Det gir mindre utleiemuligheter, og dette vil føre til et mindre tilbud av boliger til utleie i private hus. Jeg for­ står ikke helt logikken i SVs resonnement her, og jeg vil også spørre: Hvor mye dyrere skal det bli? Hvilke bolig­ skatter skal økes i SVs verden for at boligene skal bli bil­ lige nok, for å si det sånn? Heikki Holmås (SV): Det er ikke noe SV mener, at det er sånn at hvis man øker skattene på det å eie bolig, vil prisene går ned. Det er sånn det er. Det er den logik­ ken også Fremskrittspartiet bruker for sine avgiftsletter, at da skal ting bli billigere. Det vi mener, og det vi synes er viktig, er å si at bolig­ prisene i dag er for høye. Vi ønsker å gjøre noe for å sør­ ge for at det skal bli billigere å kjøpe en bolig og litt dy­ rere å eie en bolig. I tillegg til det mener vi at det hadde vært bedre om det var dyrere å eie en bolig, og så kunne det heller bli billigere å bygge bolig. I Sverige f.eks. vur­ derer de å innføre halv moms på bygging. Det kan godt 102 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1548 hende at det ville være en god ting å sørge for i Norge også. Men hvis man ikke samtidig gjør det dyrere å eie en bolig, vil hele den skatteletten som det ville være å re­ dusere momsen, gå rett i lommen til entreprenører, tomteeiere og rett og slett til dem som holder på å bygge. Det er en dårlig «deal». Den skatteletten burde komme folk til gode. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Anita Apelthun Sæle (KrF): Bustad er viktig. Det betyr tak over hovudet. Det betyr tryggleik og sjølvråde­ rett over eige liv. Nordmenn eig i stor grad sin eigen heim, og det er bra. Regjeringa og Kristeleg Folkeparti er opptekne av at slik skal det vera. Men så finst det van­ skelegstilte som i mindre grad evnar å byggja og bu, og unge som skal inn på bustadmarknaden for fyrste gong, har også vanskar, særleg i pressområda. Regjeringa er oppteken av å ha ein skikkeleg gjen­ nomgang av utfordringane innanfor bustadpolitikken, og har derfor varsla ei bustadmelding i år, i 2003, altså snart. Regjeringspartia og Framstegspartiet vil ta debatten om bustadpolitikken når vi har det grunnlaget som ei mel­ ding gjev. Ein må sjå ting i samanheng. Det betyr ikkje at Regjeringa ikkje tek utfordringane umiddelbart også. I budsjettet har Regjeringa føreslått og fått vedteke viktige bustadpolitiske forbetringar. Det måtte ei samarbeidsre­ gjering til for å innføra strakslån, eit lån som gjer tilbodet meir fleksibelt. Det er viktig for Kristeleg Folkeparti å avskaffa stivbeinte og firkanta reglar og erstatta dei med fleksible ordningar som treffer der behovet er. Eg må seia at eg oppfattar mykje av Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet sine forslag i denne saka som detaljerte ord­ ningar som lett vil skapa mismatch og krevja byråkrati og millimeteravgjersle, slik som arbeidarpartiordningar så ofte før har gjort. Det har vi ikkje bruk for. Regjeringa har forbetra bustøtteordninga slik at ho no også gjeld barnefamiliar i privatfinansierte hus. Inga re­ gjering har gjort slik endring før, sjølv om det ikkje har mangla kunnskap om behov. Regjeringa har forlengt nedbetalingstida for utleige­ bustader, og ikkje minst har ein auka låneramma til Hus­ banken. Husbanken har iallfall aldri før hatt så mykje pengar til disposisjon som dei har no. Men det er viktigast at Regjeringa har ført ein politikk som har ført til lågare rente og forventning om ytterlega­ re rentereduksjon. Rentenedgangen meir enn noko gjer at folk med husplanar kan tora å setja i gang. Og når plan­ og bygningsloven no får tidsfristar, kan husbygging star­ ta utan at ein må venta vinter og vår. Viktig er det også med forenkling av heile plan­ og bygningsloven, og det kjem, det kjem, slik at gode byg­ gjeprosjekt ikkje blir fordyra og forseinka i eit ubegripe­ leg detaljstyre. Regjeringa har gjeve topp prioritet til vanskelegstilte på bustadmarknaden og til unge som skal etablera seg. Startlån er ei gunstig ordning for alle partar. Vanskeleg­ stilte manglar ofte ikkje berre bustad, men også buevne, og her er det nødvendig med eit tett samarbeid mellom relevante offentlege etatar og også med frivillige organi­ sasjonar. Det er no i gang, og det er på tide. Regjeringa og Stortinget har også løyvt 30 mill. kr til å styrkja oppfølgingstenesta for bustadlause i 2003. Ein vil hindra og redusera utkastingar ved å rydda opp og hjelpa, sjølvsagt. Kristeleg Folkeparti trur at vi kan hjelpa dei som har det vanskeleg, også ved at den private marknaden funge­ rer. No må det sjølvsagt vera ledige tomter å få tak i, og det må vera svært gunstig å byggja og leiga ut sokkellei­ legheit. I tillegg har kommunen eit ansvar for at alle inn­ byggjarane bur akseptabelt. Det skal den komande stor­ tingsmeldinga gje løysingar på. Det er bl.a. derfor vi la­ gar ei stortingsmelding. Eg tilrår mindretalsforslag nr. 1, som eg ventar det vert fleirtal for her i stortingssalen. E l i s a b e t h R ø b e k k N ø r v e hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Først må jeg få skuffe eller glede representanten Apelthun Sæle med at ordningen med startlån nok ble utviklet av regjeringen Stoltenberg, men den var da mer attraktiv for kommune­ ne enn den ordningen som faktisk nå settes i verk. I sommer kom innstillingen fra Kristelig Folkepartis boligutvalg. Det var en god innstilling på mange punkter. Den gikk ikke så langt som Arbeiderpartiet, men hadde mange interessante elementer. Man understreket at man måtte opprettholde Husbankens oppføringslån slik som i dag. Det har Regjeringen vært veldig skeptisk til, iallfall kommunalministeren, for å si det forsiktig. Man sa at sta­ ten måtte yte et direkte tilskudd pr. nybygd bolig, slik også Arbeiderpartiet har argumentert for, en mer målret­ tet form. Man sa man måtte styrke bostøtten, slik Arbei­ derpartiet, SV og Senterpartiet foreslår i dagens innstil­ ling. Man ville styrke boligtilskudd til bostedsløse, slik Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV foreslår i dagens innstilling. Man ville styrke botilskuddet til ungdom, slik Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV foreslår i dagens innstilling. Det naturlige spørsmål er: Hvorfor går ikke Kristelig Folkeparti sammen med Arbeiderpartiet, SV og Senter­ partiet om å gjennomføre tiltak som Kristelig Folkepartis eget boligutvalg faktisk har foreslått? Anita Apelthun Sæle (KrF): Det gler meg at også representanten Schjøtt­Pedersen synest at noko som Kristeleg Folkeparti har laga, er godt og bra. Her får ein nokre av dei prinsipielle tilnærmingane som Kristeleg Folkeparti har til bustadpolitikken, og som vi saman, i den regjeringa som er ei samarbeidsregjering, vil slåst for. Det er noko av poenget, at vi sit i ei regjering der tre parti skal verta einige om ein felles bustadpolitikk. Så har Kristeleg Folkeparti sagt noko om kva vi prioriterer, og noko av det er allereie gjort i dette budsjettet. Bustadpoli­ tikken dreier seg faktisk om budsjett. Arbeidarpartiet har 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1549 hatt forslag og nokre gode tankar om bustadpolitikken, men dei har ikkje gjennomført det før det er gjennomført i budsjettet. Eg vil peika på at sjølv i det året då ein frem­ ma dei no debatterte forslaga, altså i fjor, var det underfi­ nansiert i Arbeidarpartiet sitt eige budsjettalternativ. Vi ynskjer å gjennomføra mange gode tiltak, og nokre av dei er vi allereie i gang med, meir vil koma seinare. Så vil vi finna dei gunstigaste ordningane som vi i dei tre partia kan verta einige om saman. Eg trur det vert veldig bra for dei som skal ha ein bustad. Karin Andersen (SV): Kristelig Folkeparti liker å omtale seg sjøl som hjemmets og familiens parti. Den viktigste rammen rundt familien er det stedet der man bor. Hvis man ikke har det, kan man ikke ta vare på seg sjøl. Man kan ikke beholde en jobb. Helsetjenester blir forholdsvis bortkastet. Og hvis man har barn, er det kata­ strofalt. Og slik er det faktisk i Norge i dag for veldig mange. Av de siste fem årene har Kristelig Folkeparti sittet i regjering i omtrent fire år. På den tida har det ikke blitt færre bostedsløse. Det er fremdeles folk som bor på gata. Det er fremdeles barnefamilier som bor på hospits. Det er fremdeles familier som lever med en konstant skrekk og ikke kan forklare for barna sine hvor de skal bo til neste uke. Hvordan er det mulig for Kristelig Folkeparti å ha topprioritet på noe som ikke blir gjort på fire år? Anita Apelthun Sæle (KrF): Det stemmer at Kriste­ leg Folkeparti ynskjer å arbeida for at familien og hei­ men får gode vilkår. Eg vil streka under og gjera repre­ sentanten frå SV merksam på at det bur langt frå så man­ ge barn på hospits i dag som det gjorde for fem år sidan. Så her er det faktisk gjort noko. Her jobbar ein. Eg vil ikkje ta frå noko parti i dette storting ynsket om å redusera den uverdige situasjonen som er når barnefa­ miliar ikkje har ein bustad. Det trur eg faktisk dei fleste vil ha gjort noko med. Så er det slik at Regjeringa har gjeve topprioritet til vanskelegstilte på bustadmarknaden. Startlån og dei ge­ nerelle tiltaka er svært viktige. Det er viktig med den ge­ nerelle ordninga, fordi det vil seia at mange klarer seg sjølve. Men det er, som eg sa i mitt innlegg, nødvendig med tettare samarbeid mellom relevante offentlege etatar og med frivillige organisasjonar for å skaffa huslause hus. Dette har kome i gang, rett nok i fjor, men no vert det sett fortgang i det, og eg trur at det vil få effekt akku­ rat for dei gruppene som vi er ute etter å hjelpa. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Kristeleg Folke­ parti hadde eit eige bustadpolitisk utval. Det dei la fram i sommar, gav grunn til optimisme i forhold til ein styrkt innsats på fleire felt. Eit av dei spørsmåla som vart be­ lyst, var Husbanken si rolle. Dei streka under i si innstil­ ling følgjande: «Selv om rentesubsidiene er nærmest borte oppgis lånebetingelsene til å være viktigste grunn til å velge Husbanken som finansieringskilde. Det synes også å være klart at Husbanken spiller en betydelig rolle som «distriktsbank».» Vi kan konstatera at Kristeleg Folkeparti i regjering ikkje følgjer opp den viktige rolla som Husbanken har hatt. Så har Kristeleg Folkeparti fått gjennomslag for eitt punkt, nemleg at husbankfinansiering ikkje lenger skal vera grunnlag når det gjeld bustønad. Men utover det er det ikkje spor av det som Kristeleg Folkeparti har kome med, så langt i det som Regjeringa fører av bustadpoli­ tikk. Høgre veit kva dei vil. Eg skjønar ikkje at Kristeleg Folkeparti hadde bruk for eit eige dokument for å visa at dei blir overkjørte òg på dette feltet. Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg synest representan­ ten frå Senterpartiet skal bevara sin optimisme. Det kjem snart ei stortingsmelding, og då kan optimismen slå ut i full blom dersom ein les ho nøye og er positivt og opti­ mistisk innstilt i utgangspunktet. Eg skal ikkje underslå at det har vore divergerande syn når det gjeld Husbanken si rolle, både innan Kriste­ leg Folkeparti og innan Regjeringa. Det som står i vårt bustadpolitiske manifest, står der, og det som er viktig for oss, er at vi har ei prioritering også innafor Husban­ ken. Unge i etableringsfasen står høgt oppe. Det gjer også vanskelegstilte, og så står distrikta der. Eg trur at vi med dei auka lånerammene vi har hatt i Husbanken, og dei auka lånerammene som vi skal få i Husbanken, skal klara å ta vare på alle dei tre områda. Så påstår altså representanten frå Senterpartiet at det ikkje finst spor av Kristeleg Folkeparti sin politikk i bud­ sjettet som er vedteke, og i det som er gjort innafor bu­ stadpolitikken. I alle dei åra eg har vore på Stortinget, har eg vore med og kjempa for at bustøtta skal forbetrast og aukast. Og sanneleg er det verkeleg spor av det i dette budsjettet! Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Trine Skei Grande (V): Å ha et sted å bo er en grunnleggende rett, og Venstre har lang tradisjon for en­ gasjement på dette området både når det gjelder bygging av boliger, redusert skattlegging av bolig og våre kam­ panjer for trygghet for hus og hjem. Vi vil også ha en offensiv politikk for å sikre boliger til ungdom og andre som skal etablere seg i boligmarke­ det. Derfor vil vi at Husbanken skal rendyrkes som førs­ tehjemsbank for dem som skal ha støtte til bolig for førs­ te gang, eller som har spesielle behov. Venstre har som utgangspunkt at de beste forslagene innen boligpolitikken, spesielt for etablerere og svakere­ stilte, utøves mest på det kommunale plan. Vi vil at det skal gis rimelige kommunale etableringslån, bygges flere utleieboliger i storbyene og tilbys rimelige gjennom­ gangsboliger til vanskeligstilte. Det offentlige har et spe­ sielt ansvar for å stille kommunale og statlige tomter til rådighet for sosial boligbygging og studentboliger. Her bør lokale myndigheter utvikle modeller, slik at vi kan nå målene bredere, og ikke slik som Arbeiderpartiet har job­ 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1550 bet opp gjennom tidene, hvor de har fått gode ideer om dyre, små prosjekter som bare hjelper noen og stenger mange utenfor, og som hjelper dem som de hjelper, på en måte som gjør at man føler at man har vunnet i lotto. Det er grunn til å understreke de felles mål som ligger til grunn i denne saken. Den viktigste forskjellen i saken er egentlig om partiene sitter i regjering eller om de sitter i opposisjon. Jeg forstår opposisjonspartienes behov for å markere seg, og jeg har sympati for intensjonene, men på dette området trenger man gode, utredede løsninger og større kommunal frihet for å drive en effektiv boligpoli­ tikk. Derfor slutter jeg meg til merknadene som våre samarbeidspartier, Kristelig Folkeparti og Høyre, har i saken. Regjeringa fører en offensiv boligpolitikk, bl.a. som et sentralt element i fattigdomsplanen og flere tiltak i årets statsbudsjett. Og vi deltar i arbeidet med den bolig­ meldingen som er bebudet senere i år. Det er forståelig at opposisjonspartiene vil legge fram ulike hastesaker i Stortinget for å vise politisk handle­ kraft, men det er også sjølsagt at enhver regjering, uan­ sett partier, vil måtte sørge for en forsvarlig og grundig saksbehandling der ting blir sett i sammenheng. Det kan bli dårlig politikk og dårlige resultater av hastverk. Der­ for er Venstre glad for at det blir flertall for å avvise for­ slaget fra Arbeiderpartiet nå, og at saken kommer med større tyngde i Regjeringas melding. Jeg har for øvrig merket meg at også Arbeiderpartiets støttepartier, Senter­ partiet og SV, mener at en del av forslagene trenger mer utredning. At Arbeiderpartiet såpass kort tid etter å ha sittet i re­ gjering fremmer et så omfattende forslag, er vel også en innrømmelse av at partiet ikke gjorde så veldig mye da det hadde sjansen til det, slik det nå ser seg i stand til å gjøre som opposisjonsparti. Hadde regjeringen Stolten­ berg fortsatt, ville vel framdriften i saken etter alt å døm­ me ha vært den samme som den Samarbeidsregjeringen nå har. Boligpolitikken føres i stor grad også på lokalt og re­ gionalt forvaltningsnivå. Venstre bidrar aktivt til dette, bl.a. gjennom byrådssamarbeidet i Oslo. Det er i hoved­ staden de behov denne debatten dreier seg om, er ster­ kest, og der behovene for tiltak er størst. Byrådet la nylig fram en plan for 10 000 rimelige utleieboliger for ung­ dom. I budsjettet for 2003 er det bevilget 233 mill. kr for et krafttak for rehabilitering av den kommunale bolig­ massen. Dette er bare to av en rekke eksempler på en of­ fensiv boligpolitikk i landets hovedstad. På dette området er det også mange spennende boligprosjekt drevet av by­ ens borgere, slik som AktBo, og kommunale, slik som UNGBO. Boligpolitikk er også politikk for dem som ikke vil eie bolig, for dem som bare vil ha bolig en del av året, og for dem som trenger hjelp til å bo. Boligpolitik­ ken er en sammensatt politikk av boliglån, boligskatt, leieboliger og boligsparing. Det er utleieboliger, og det er hospits. Men det er også familiepolitikk. Kanskje må vi nå slutte å bygge boliger til idealet vårt, som er en fa­ milie på 3,7, når vi vet at familiestrukturen har endret seg. Venstre tror Regjeringas boligmelding i sterkere grad enn dagens forslag vil føre til en god og gjennomtenkt boligpolitikk som tar opp alle aspekter ved retten til et sted å bo. Med all respekt, et av de tiltakene som fører til at det er lettere å få seg en bolig, er kanskje det at denne salen klarte å vedta et budsjett der vi faktisk fikk renten ned. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det er rundt 6 000 mennesker i Norge som ikke har noe sted å bo. Mer enn 10 000 har dårligere standard enn det som regnes som akseptabelt. Over 200 000 får hjelp fra stat eller kommu­ ne for å klare bokostnadene. Mange flere sliter tungt for å klare kostnadene med en god bolig. Kort sagt: Selv om boligpolitikken i Norge i all ho­ vedsak har vært vellykket, slik at de fleste av oss bor i en god og til dels svært god bolig, og de fleste selv eier sin egen bolig, så er det fortsatt et stykke igjen til vi når må­ let om at alle skal kunne disponere en god bolig i et godt bomiljø. Boligen er et grunnleggende behov. Sammen med ar­ beid, utdanning, helsetjeneste og omsorg er boligen en hjørnestein i velferdssamfunnet. Derfor er det alvorlig at mange unge familier har problemer med å finne en bolig til en pris som de er i stand til å betale. Og enda mer al­ vorlig er det at enkelte i det hele tatt ikke har tilgang til en god bolig. Derfor foreslår Arbeiderpartiet et bredt sett av tiltak for å bedre situasjonen for ungdom og for øko­ nomisk vanskeligstilte. Regjeringen Stoltenberg satte i verk en rekke viktige tiltak. Husbankens lånerammer ble økt kraftig slik at byggingen av nye boliger tok seg opp. Betydelig flere fikk hjelp gjennom etableringslån. Boligtilskuddet ble kraftig økt. Det ble lagt opp til reformer for å få en raske­ re byggesaksbehandling. Nå må vi videre. Vi kan ikke vente i ett år på å drøfte nødvendige tiltak, slik Regjeringen legger opp til. Derfor foreslår Arbeiderpartiet tre hovedgrep for å sikre alle en god bolig: -- Vi må bygge flere boliger. -- Vi må bygge billige utleieboliger til ungdom. -- Vi må gjøre boligene billigere for dem som har dårlig økonomi. Det aller viktigste for å hindre prisgalopp på boliger er at det må bygges mer. Regjeringen gjør en alvorlig feil når de vil svekke Husbanken som redskap for å få bygd flere boliger. Er det for få boliger, vil noen by opp prisen for å sikre bolig til seg og sine. De som rammes, er de som ikke kan følge med på priskarusellen -- ungdom og økonomisk vanskeligstilte. Derfor må det bygges mer, ikke mindre. Lån i Husbanken er et av de viktigste tiltak for å holde oppe nybyggingen. Derfor vil Arbeiderpartiet gi flere mulighet til å få «billige» lån i Husbanken. Det koster ikke statskassen en eneste krone, men nybyggerne får nyte godt av at staten kan låne penger til lavere rente enn de selv kan gjøre hver for seg. Men økt nybygging krever også andre tiltak. Kommu­ nene må få fram flere boligtomter. Derfor foreslår vi et 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1551 eget statlig tilskudd til kommuner hvor det bygges spe­ sielt mye. Og vi foreslår at kommunene skal få billige lån til kjøp av tomter. Men kommunene må også behandle byggesakene ras­ kere. Vi må frita flere saker for omfattende behandling i kommunen. Vi må sette stramme tidsfrister for behand­ ling av saker. Og hvis fristen ikke holdes, må kommu­ nens gebyrer reduseres eller falle helt bort. Det andre hovedgrepet er at vi må bygge billige ut­ leieboliger for ungdom. Et av hovedproblemene i bolig­ markedet er jo at unge mennesker ikke finner bolig til en pris de kan klare. Arbeiderpartiet vil bygge billige utleieboliger for ung­ dom. For at boligene skal bli billige, vil vi at staten skal gi et tilskudd på 30 pst. av kostnadene ved kjøp eller bygging. På den måten fjerner vi også en vesentlig del av forskjellsbehandlingen mellom statens hjelp til dem som eier bolig i forhold til dem som leier bolig. Koster boli­ gen 600 000 kr, gir staten 180 000 kr i tilskudd. Resten gis som «billig» lån i Husbanken som betales tilbake over 50 år. Men da må vi også stille noen krav. Husleien skal ba­ seres på kostnaden ved å drive boligen. Det skal ikke kunne tas ut fortjeneste. Og de som bygger, må forplikte seg til å drive på dette grunnlaget i 20 år. Vi vil i tillegg at borettslagene skal ha mulighet til å tilby boliger med lave innskudd på om lag 10 pst. av kostnadene ved kjøp eller bygging. Staten skal gi 15 pst. tilskudd til slike lavinnskuddsboliger, og resten skal gis som lån i Husbanken. Samtidig vil vi gjøre det lettere for ungdom å etablere seg i bolig som de eier selv. Derfor vil Arbeiderpartiet at ordningen med startlån skal utvikles i retning av at det kan gis til alle som ønsker å etablere seg i eid bolig. Det var Stoltenberg­regjeringen som tok initiativet til å få en ordning med startlån. Bondevik­regjeringen har dessverre svekket denne ordningen vesentlig ved å stille krav om at kommunene må ta det meste av risikoen. Da vil kommunene ikke gi slike lån. Derfor vil vi at stat og kommune skal dele risikoen fra første krone. Da tør også kommunene å gi lån til dem som trenger det mest. Det tredje hovedgrepet er at vi må gjøre boligene billi­ gere for dem som har dårlig økonomi. Derfor vil Ar­ beiderpartiet styrke bostøtten vesentlig. En enslig forsørger med en inntekt på over 143 600 kr har ikke rett til bostøtte. En familie med to voksne og et barn med en inntekt på over 157 300 kr har ikke rett til bostøtte. Inntekten regnes da å være for høy! Barnefamiliene er den gruppen som i dag får klart svakest hjelp gjennom bostøtten. Derfor vil vi særskilt styrke bostøtten for barnefamiliene ved å øke denne inn­ tektsgrensen med hele 50 000 kr. Det er et av de mest målrettede tiltak for vanskeligstilte som er foreslått så langt. Derfor har også Arbeiderpartiet foreslått en kraftig styrking allerede i budsjettet for 2003. Regjeringen vil vente og utrede. Utleieboliger er viktig også for dem som har dårlig økonomi. Men her vil Arbeiderpartiet gjøre to viktige skiller i forhold til utleieboliger for ungdom. Vi mener at utleieboliger for ungdom med begrenset botid, kan være ned til 25 m 2 pr. bolig. Det må ikke gjelde utleieboliger for personer som skal bo der varig. Da må Husbankens minstenormer gjelde. Det vil i praksis si at boligen må være minst 50 m 2 . Vårt svar til dem med varig svak øko­ nomi skal ikke være at de skal bo trangt. Samtidig mener vi at staten skal kunne gi opptil 60 pst. tilskudd til slike boliger. For dem som har særskilte problemer, er mangel på evne til å bo ofte et problem i tillegg til mangel på evne til å betale. Det gjelder ikke minst dem som har ruspro­ blemer. Vi vil derfor utvikle ordninger som gir kommu­ ner og frivillige organisasjoner mulighet til å få dekket deler av kostnadene ved den sosiale oppfølgingen av be­ boeren. Arbeiderpartiet vil ha slutt på bruk av hospits. Dette er et dårlig botilbud. Og det er et dyrt tilbud. Ved å utvikle gode botilbud ved bruk av statlige boligtilskudd og bo­ støtte, vil kommunene også kunne spare betydelige beløp som heller bør settes inn for å gi beboerne en sosial opp­ følging og et mer meningsfylt sosialt liv. De forslag Arbeiderpartiet har lagt fram i Stortinget, vil føre oss nærmere målet om at alle skal kunne dispo­ nere en god bolig i et godt bomiljø. Det er en konkret plan, ikke bare prat. Det er en oppfølging av det arbeidet Stoltenberg­regjeringen satte i gang. Det er en realistisk plan, hvor vi vil bruke 1,6 milliarder kr, trappet opp over fire år. Det er fullt mulig hvis man mener at det er viktig å styrke boligpolitikken. Jeg er derfor glad for den brede støtten disse forslagene har fått fra Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet. Desto mer skuffende er det at Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet igjen viker unna. Og igjen ser vi hvor skillelinjene går i poli­ tikken. Heller ikke her blir vi forundret over at Høyre og Fremskrittspartiet sier nei til tiltak som vil gjøre hverda­ gen bedre for ungdom og økonomisk vanskeligstilte. Men vi slutter ikke å forundre oss over de valg som Kristelig Folkeparti gjør. Statsråd Erna Solberg: Foregående talers innlegg om fortreffeligheten ved Stoltenberg­regjeringen gjør at jeg også har lyst til å rose Stoltenberg­regjeringen. Jeg har lyst til å gi ros for brev sendt til Stortinget etter at Stortingets flertall vedtok at man skulle ha en opptrap­ pingsplan med statlig finansiering for bygging av billige utleieboliger, studentboliger og lavinnskuddsboliger for førstegangsetablerere i statsbudsjettet for 2002, våren 2001. Da skrev Stoltenberg­regjeringen, i brev 10. sep­ tember 2001, følgende til Stortinget,: «Regjeringen viser til at det i statsbudsjettet for 2001 er en markant satsing på utleieboliger og andre boligløsninger for unge og vanskeligstilte. Regjerin­ gen vil i statsbudsjettet for 2002 følge opp denne sat­ singen. Boligtiltak må imidlertid ses i sammenheng og kommunene må i tråd med rollefordelingen i boligpo­ litikken og det kommunale selvstyret, selv få velge de lokale løsningene på etableringsproblemene i sin kom­ mune. Regjeringen vil derfor ikke tilrå en særskilt opp­ trappingsplan for flere utleieboliger og lavinnskudds­ 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1552 boliger. Når det gjelder studentboliger vises det til Handlingsplanen for flere studentboliger som Regje­ ringen har lagt fram.» Jeg synes i og for seg det var klokt av Stoltenberg­re­ gjeringen å si det. For det første fordi det viktigste møte­ punktet for hva man vil, og hvilke endringer man skal ha i boligpolitikken, har man hver gang man behandler et budsjett. Da Arbeiderpartiets alternative budsjett ble fremlagt sist høst og de hadde sin første anledning til å følge opp sitt eget bolighandlingsprogram, klarte de ikke å følge det opp med de midlene de selv hadde lagt inn. Det var ikke, som jeg tidligere har hørt representanten Schjøtt­Pedersen si, fordi det teknisk ikke var mulig. Jeg kan garantere på vegne av et meget effektivt byråkrati i Husbanken og på andre områder, at de hadde klart å bru­ ke pengene hvis man hadde fremskaffet dem, for å si det slik. Grunnen til at jeg sier dette, er at jeg tror det er viktig å være klar over at mesteparten av det som blir sagt i de­ batten vi har i dag om enkelte punkt og om enkelte områ­ der, kan vi være enige om. Det er også derfor Regjerin­ gen har gjennomført, enten i budsjettet eller på andre må­ ter, flere av de tiltakene som var foreslått i den opprinne­ lige planen. Men først og fremst dreier dette seg om det tidspunktet hvor vi skal saldere og putte penger inn. Da må dette sees i sammenheng med alt det andre. Derfor er det ikke slik at det er helt forferdelig hvis noen i denne sal ikke støtter forslagene i dag. Det kan rett og slett være at man tenker gjennom dette, og at man må vurdere dette mot andre tiltak, også tiltak rettet mot vanskeligstilte grupper, som en del av en helhet i et statsbudsjett. Denne regjeringen har gjort mer for noen av de mest vanskeligstilte, i form av utvidelse av bostøtteordningen, enn noen annen regjering har gjort de siste fem-- seks årene. Den har gjort det ved å øke bostøtten med nærmere 180 mill. kr, som ordinær økning i dette bud­ sjettet. Vi har gjort det ved å prisjustere bostøtten for de absolutt fleste. Og vi har gjort det ved å fjerne finansier­ ingskravet for barnefamilier ved kjøp av bolig. Dette var et viktig skritt i retning av en bedre bostøtteordning for de mest vanskeligstilte. Vi har ikke gjort det slik som det var lagt opp til i statsbudsjettet for i fjor, hvor vi alle, da vi leste statsbudsjettet, trodde bostøtteordningen var økt. Men så var den ikke det i 2001 fordi man hadde lagt inn nye endringer i regelverket. Det skulle finansieres ved at alle andre bostøttemottakere skulle være med på å fi­ nansiere det. Derfor er det ikke slik at vi bare kan se på markeringene, vi må også se på hvordan vi finansierer dem. Det er mange tiltak i den listen som jeg har, som er gode tiltak, og som er tiltak vi kommer til å gå gjennom og utrede grundig. Det er tiltak her som vi, som sagt, al­ lerede har begynt på, og det er noen tiltak vi kommer til å gjennomføre før enn det som er foreslått. Fordi vi har fått et teknisk bedre system for å gjennomføre utbetaling av bostøtten i Norge, vil vi nå for annen termin 2003, altså fra 1. mai i år, innføre månedlige utbetalinger. Det lå inne i fjorårets budsjettopplegg. Regjeringen vår tok det­ te ut fordi det da kostet 12 mill. kr. Jeg har ikke noe øns­ ke om å bruke 12 mill. kr på byråkrati og på å subsidiere norsk postverk. Men vi har altså funnet frem til billigere måter å gjennomføre utbetalingene på, og vi har fått pri­ sen betydelig ned. Hvis gjennomføringen står i forhold til den prisen vi har fått, vil vi gjennomføre det som et godt og fornuftig tiltak. I tillegg kommer vi til å endre på enkelte andre ting i forhold til bostøtten i det tildelingsbrevet som går ut. Vi vil også foreslå å fjerne kvadratmetergrensen for kom­ munalt eide utleieboliger i de fire største byene. Det er ikke særlig kostnadskrevende, og vi har rammer for at vi kan klare å få det til innenfor det området vi har. Det vil være et spesielt tiltak rettet mot de bostedsløse, hvor vi ikke alltid finner gode nok pakker i kombinasjonen mellom sosiale hjelpetiltak og bostøtte/bolig innenfor en størrelse som passer til de mest sårbare i vårt samfunn. Vi jobber fortsatt aktivt med å ha høyest prioritet på bo­ stedsløshetsspørsmålet. Det er ikke slik som Heikki Holmås sier i denne salen, at ingen ting er gjort siden 1998. Det er gjort noe fra alle de regjeringene som har sittet, når det gjelder å bedre boligtiltakene fra 1998 til i dag. Men det vi bad om i Stortinget for fire år siden, var en helhetlig gjennomgang av hvordan vi skulle få bolig­ politikken til å fungere. Og det vi skal fremme til høsten, er en boligmelding med en helhetlig gjennomgang. Ikke minst vil et tema som ikke har vært berørt i denne debat­ ten i det hele tatt, nemlig hele tilbudssiden når det gjelder kostnadssiden, også bli berørt. For det ser ut som at et av de virkelig store problemene vi har, er produktivitetsut­ viklingen i byggebransjen -- den høynede kostnaden. Det er ikke bare priser som går opp i dette samfunnet fordi det er mangel på tilbud. Prisene går også opp fordi vi produserer særlig dyrt, og vi har en mindre produktivitets­ utvikling i denne sektoren enn i andre sektorer. Jeg har derfor ikke lyst til å gå inn og argumentere mot eller for enkelte deler av dette forslaget. Jeg har lyst til å konstate­ re at når det er et bredt flertall i Stortinget som faktisk sy­ nes at det er viktig å gjøre mer på boligområdet, så er det positivt, for vi har behov for å gjøre mer på boligområ­ det. Men vi har behov for å gjøre det slik at vi vet at vi gjør det som er riktig. La meg f.eks. bruke det eksempelet som også repre­ sentanten Gitmark nevnte, nemlig bostøtteordningen. Rundt juletider, i 1976/1977, slo vi sammen de to ordnin­ gene vi hadde tidligere, én i Sosialdepartementet og én i Kommunaldepartementet, knyttet til bostøtte for pensjo­ nister og andre vanskeligstilte. Vi laget én ordning. Høy­ re stemte mot. Vi så på det som noe problematisk fordi utredningen og bakgrunnen for å fatte vedtaket var for dårlig når det gjaldt å vite hvilke styringsgrep vi hadde etterpå. At det nå er et forslag om å dele ordningen opp igjen, synes jeg kan være interessant. Det er ikke sikkert at de retningene for oppdeling av bostøtten som her er foreslått i ett av de forslagene som da ikke får flertall, ser det ut til, er den riktige måten å gjøre det på. Men vi skal legge frem et grunnlag for å fatte beslutninger ut fra de ulike delene som påvirkes her, nemlig bl.a. boligforhold, men også selvfølgelig at arbeidslinjen bør slå igjennom på alle deler av vår sosial­ og boligpolitikk. Vi må ikke 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1553 lage terskler i vårt samfunn slik at ikke folk kan delta i yrkesaktivt arbeid, eller at det ikke lønner seg å bli litt mer arbeidsaktiv. Men jeg har lyst til å minne om at slike omstillinger har tatt lang tid. Det var først i budsjettet for 2002 overgangsordningen fra den forrige sammenslåin­ gen ble nullet ut. Vi har altså i fire år hatt spesialregler for å tilpasse denne overgangsordningen. Det er en grunn til at ting av og til tar litt tid. Det er heller ingen grunn til at man må vente i to år til for å få bedre tiltak på bolig­ området, til tross for at boligmeldingen først kommer til høsten. Det er helt opp til enkeltrepresentanter eller til Regjeringen å fremme forslag som man har økonomisk ramme for i budsjettbehandlingene, på den samme måten som regjeringer har gjort det hvert eneste år. Det er hvert eneste år gjort endringer i boligtiltakene når et flertall på Stortinget har bedt om å få se boligpolitikken i en sam­ menheng. Men det er sannsynligvis ikke mulig å bruke så mye penger på kort tid som det Dokument nr. 8­forslaget her legger opp til. Det ville være uforenlig etter Regjerin­ gens mening med det å holde et stramt budsjett. Det viser også de prioriteringer vi har gjort. La meg så si noe om bostedsløshetsbiten. Ved siden av det som har vært gjort tidligere år når det gjelder å pri­ oritere de bostedsløse, så har Regjeringen lagt økt styrke på at hvis vi skal få til gode tiltak på området bostedsløs­ het, som bl.a. dreier seg om å flytte folk fra hospits -- for de som i dag bor på hospits, er i dag definert som bo­ stedsløse -- over til mer permanent bolig, trengs det mer enn bare et boligtilbud. Det trengs et sosialt hjelpetilbud ved siden av det. Det er bl.a. en av de tingene som ligger i Sosialdepartementets budsjett for inneværende år for å styrke den siden i kommunene som er knyttet til å gi et bedre boligtilbud for de vanskeligstilte. Det er altså ikke slik at vi ikke gjør noe. Vi gjør mye, spesielt for dem som er mest vanskeligstilt. Og jeg er i og for seg glad for at denne debatten igjen har vist at det er der vi bør ha ho­ vedkonsentrasjonen. Så kan vi sikkert være uenige om enkeltbiter, om hvor mye vi hvert år skal øke innsatsen på dette området. Men jeg har lyst til å minne om det som Trine Skei Grande sa til slutt i sitt innlegg, at kan­ skje en av de viktigste tingene vi gjør for å sørge for at flest mulig klarer seg selv, er å holde en lav rente og et stramt budsjett, og ikke minst at vi holder stabilitet rundt boligpolitikken, slik at ikke folk når de skal kjøpe sin bo­ lig, frykter for at rammebetingelsene vil være totalt end­ ret neste år. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Signe Øye (A): Jeg vil bemerke til det statsråden sa om at Arbeiderpartiet ikke klarer å bevilge penger til de tiltakene de selv har fremmet: Innenfor budsjettets ram­ me i boligpolitikken klarte vi med et like stramt budsjett, og kanskje enda strammere, å bevilge vesentlige midler til de tiltakene som vi nå foreslår. Et annet punkt er Husbanken. I 2002 gikk Husbanken tom for midler på ettersommeren, og søknadene ble skjø­ vet over til neste år. Det vises nå på igangsettingen av nye boliger, som for Oslo og Akershus har gått ned med 30 pst. Mitt spørsmål er: Er statsråden fornøyd med den­ ne utviklingen, og mener statsråden at bevilgningen på 1,5 milliarder kr i økning er nok når den økte bevilgnin­ gen skal gå til barnehageutbygging, og 500 mill. kr skal gå til bygging av boliger i Syden? Statsråd Erna Solberg: Det er veldig mange usik­ kerhetstegn i det norske boligmarkedet for øyeblikket, og ikke minst påvirker norsk økonomi boligbyggingen. Noe av det vi ser mest av alt når det gjelder etterspørsel av bygging av boliger, er de voldsomme geografiske for­ skjeller. Det henger veldig klart sammen med utviklin­ gen i arbeidsledigheten, sikkerheten knyttet til jobbene til folk og dermed også folks tro på og vilje til å kunne kjø­ pe og investere. Det er riktig at det har vært et fall i bo­ ligbyggingen i 2002 i forhold til i 2001, men det er fort­ satt et høyt nivå på boligbyggingen i forhold til nivået i tidligere år. Forutsatt at vi ikke får vesentlige forverrin­ ger i andre deler av norsk økonomi, tror jeg at vi fortsatt vil klare å opprettholde en høy boligbygging. Men det er én sannhet knyttet til en del av de bolig­ prosjektene som har vært startet og blitt kansellert: Det har aldri vært søkt om finansiering av disse. Folk er rett og slett nøkterne, og de tør ikke satse. Man har faktisk en mye lavere temperatur -- ikke minst i pressområdene -- i boligmarkedet, noe som også kommer til å slå ut i byg­ getallene fremover. Heikki Holmås (SV): Det er én ting jeg reagerer litt på. Det er at statsråden argumenterer pragmatisk når hun sier at Regjeringen har foreslått endringer, for det og det kunne man gjøre. Men når vi kommer med våre forslag, som vi mener er viktige, så er det hele vi får fra Regjerin­ gen, et prinsipielt og formalistisk svar om at dette vil de ikke gjøre, for det vil de vente med til boligmeldingen kommer. Dette viser jo at det er en manglende vilje til å gripe fatt i et par av de viktige tingene som vi tar opp. Det er to ting som flertallet i komiteen, men dessverre ikke -- for tiden -- flertallet i Stortinget, har tatt opp. Det ene går på bostøtte, og det andre går på bostedsløse. Det kan ikke være noen tvil om at det som er viktig, er å få fastsatt noen mål. Det som er skjult for hele verden, er hva slags ambisjoner Regjeringen har, bortsett fra å prioritere de bostedsløse. Hva vil Regjeringen? Vil den kvitte seg med de bostedsløse? Det er den type spørsmål vi prøver å få svar på, og få nedfelt i en plan, slik at vi kan komme til­ bake igjen og få gjort noe med det. Statsråd Erna Solberg: Hvis det for å få fjernet bo­ stedsløshet bare står på en viljeserklæring i denne sal, skal det ikke stå på denne regjeringens eller denne stats­ rådens viljeserklæring om at vi ønsker å avskaffe bo­ stedsløshet i Norge. Men vi må se sammenhengen i virkemidlene for å få det til. Vi trenger å evaluere arbeidet med å skaffe gode programmer for å avhjelpe bostedsløshet, som har pågått i tre år nå. Det siste, viktige byggesteget begynte 1. januar, med penger over Sosialdepartementets budsjett 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1554 til de ekstra tiltakene som skal til. Vi vet at det er en stor gruppe av de bostedsløse som ikke bare har et boligpro­ blem, men som også har et boproblem og et boevnepro­ blem, og at de derfor trenger et støtteapparat rundt seg. Det som er problemet for svært mange av dem som blir henvist til hospits i dag, er at de ikke klarer å holde på den boligen de har fått. Mange av dem har gjentatte gan­ ger fått tildelt kommunal bolig, men tilbudet rundt dem har ikke vært godt nok. Det som er problemet, er at vi later som om vi kan dis­ kutere boligtiltak som koster masse penger den ene da­ gen, og vedta et budsjett om noe annet den andre. Vi er nødt til å se dette i sammenheng dersom vi skal lage handlingsplaner. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Som ordførar for saka var det viktig for meg å plukka ut nokre forslag for å gi Regjeringa den tida og den handlefridomen som ho skal ha, til å syta for ein samanheng mellom forslaga til budsjett og oppfølginga elles. Dei to forslaga som er plukka ut, som altså gjeld dei bustadlause, og som gjeld ein gjennomgang av bustøtta, er nettopp mynta på at statsråden skulle få moglegheit til å prioritera to område som dei fleste av oss meiner er svært viktige. Eg er over­ raska over at ho her prøver å forklara det vekk som om vi ikkje ser samanhengen mellom gjennomgang og bud­ sjett. Så vil eg be om ein kommentar i høve til det startlånet som Regjeringa no har innført. Fleirtalet i komiteen har her føreslått ei anna innretning. Det er dessverre i seinas­ te laget i høve til det som Regjeringa no har føreslått. Men får statsråden no dei same signala som vi, om at mange kommunar dessverre seier nei til Regjeringa sitt forslag av økonomiske grunnar? Statsråd Erna Solberg: Vi kommer til å gjennomgå hele bostøtten i forbindelse med boligmeldingen som kommer til høsten, og vi kommer til å gjennomgå bo­ stedsløshetsproblematikken. Den er faktisk også et tema i fattigdomsmeldingen, som Stortinget har fått til behand­ ling, og der er det altså nevnt konkrete tiltak. Men vi er nødt til å følge opp og se på hvordan de til­ takene som ikke bare denne regjeringen, men også tidli­ gere regjeringer har gjennomført, har virket på bosteds­ løshetsproblematikken. Vi har tenkt å snu og vende på hele bostøtten, men vi er også nødt til å se den i sammen­ heng med f.eks. boligtilskudd. De boligsosiale hand­ lingsprogrammene i kommunene er faktisk en viktig del av det å få flyttet mennesker med varige boproblemer fra leiemarkedet og inn i en eierbolig, der man altså kan få en kombinasjon av både bostøtte og boligtilskudd, slik at man vet hva man har fremover, og får en stabil situasjon. Det vil også være til hjelp for en del av de bostedsløse. Derfor er det viktig å se sammenhengen mellom de ulike tiltakene. Jeg ser ikke noen verdi i å komme med en full gjennomgang av bostedsløshetsproblematikken uavhen­ gig av det. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Statsråden viser til at Arbeiderpartiet ikke har fulgt opp sine forslag i sitt budsjett. Det er feil. Jeg må få lov til å minne om at Ar­ beiderpartiet har foreslått å øke utlånsrammen i Husban­ ken med 3 milliarder kr fra 2002 til 2003. Vi har også foreslått å øke bevilgningene til boligtiltak med nær 300 mill. kr fra 2002 til 2003, til tross for at vi ser at dis­ se tiltakene ikke kan gjennomføres fra 1. januar, slik det opprinnelig var forutsatt. Det gjør det også mulig bl.a. å foreslå å øke inntektstaket i bostøtten for barnefamilier med 30 000 kr. Situasjonen på boligmarkedet er så vanskelig at Ar­ beiderpartiet ikke finner det riktig å vente i nesten to år fra boligutvalgets innstilling ble framlagt og til saken skal drøftes i Stortinget. Derfor mener vi at det er nød­ vendig å treffe tiltak nå. Jeg merket meg også statsrådens argumenter for beho­ vet for å ha et stramt budsjett. Det er jeg helt enig i. Men denne regjeringen må også ta innover seg at uenigheten i forhold til Arbeiderpartiet og Stortinget ikke først og fremst dreier seg om hvorvidt vi skal ha et stramt bud­ sjett, men om hva man skal gjøre innenfor et stramt bud­ sjett. Der vil Arbeiderpartiet prioritere boligpolitikk, og der vil Høyre prioritere skattelette. Statsråd Erna Solberg: Jeg bare konstaterer at Ar­ beiderpartiet i sitt alternative budsjett sist høst foretok noen av de vanlige triksene med å utsette iverksettelses­ datoen for tiltak som absolutt kunne vært iverksatt på et tidligere tidspunkt og pengene brukt, fordi budsjettet de­ res ikke hang sammen, med de reformer og økninger som de selv har fremmet i dette opplegget de har lagt frem i Dokument nr. 8­forslaget. At det kan snakkes vekk, er det ingen tvil om. Administrativt hadde det vært fullt mu­ lig å gjennomføre den bostøtteendringen som Arbeider­ partiet foreslår, på samme måte som alle de andre bostøt­ teendringene i budsjettet blir endret på, nemlig fra 1. ter­ min 2003. La meg bare si to ord om startlånet i Husbanken. Den viktigste indikasjonen på om kommunene følger opp eller ikke, vil være hvor mye de har bedt om i lån. Fore­ løpig har vi fått inn søknader om 3,2 milliarder kr i start­ lån fra Husbanken. Beløpet er større enn det har vært noen gang. Det betyr vel at kommunene er fornøyd med den ordningen som er innført. Jeg mener at rammebetin­ gelsene våre -- hvor staten tar mer av garantien, men altså mindre av topprisikoen -- faktisk gir en god «deal», om ikke en bedre «deal» enn det mindretallet i denne salen går inn for. Karin Andersen (SV): Det gledelige i statsrådens innlegg var at hun erkjente behovet for å gjøre mer, og det er et utgangspunkt. I Sem­erklæringen står det også at det er behov for en betydelig økning i boligbyggingen. Hvis vi for et øye­ blikk kunne legge fra oss denne litt uinteressante disku­ sjonen om hvem som gjorde hva for fem år sia -- for det har vært ført en elendig boligpolitikk i mange år, og det 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1555 er derfor vi har det slik som vi har det nå -- kunne vi kan­ skje få vite: Hva har statsråden tenkt å gjøre med dette? Hvis vi skal få økt boligbyggingen betydelig og få hjulpet dem som trenger det, må vi bruke Husbankens lånerammer. Det er ikke slik at noen private banker eller utbyggere driver «Blå Kors» og gjør dette for at folk skal få en billig eller helt gratis bolig. Når vi vet at husbankramma for i år nesten er spist opp av andre tiltak enn boligbygging, hvordan kan da statsråden mene at man har fulgt opp Sem­erklæringen, der det står at det er behov for en betydelig økning i bo­ ligbyggingen i åra framover? Statsråd Erna Solberg: Det viktigste ved siden av å se på finansieringsformer for boliger er å se på kostnads­ strukturen knyttet til boliger. Stortinget har akkurat fått fremlagt Husbankens årsmelding fra 2001, som bl.a. vi­ ser til de prosjektene som den har hatt med å utlyse kon­ kurranser for å klare å holde seg innenfor en kostnads­ sum, som er et viktig innspill for å få gjort noe med kost­ nadsnivået. Når det gjelder kostnadsnivået, kan man gjøre tre ting. Det ene er å være tilbakeholden med å lage nytt lov­ og regelverk som er mer kostnadskrevende, på kommune­ plan eller på statsplan. Det andre er å gå gjennom et kva­ litetsarbeid med næringen selv, som gjør at man får en produktivitetsvekst og ikke et ytterligere produktivitets­ fall, for det er faktisk mange steder i landet hvor nybyg­ gingsprisen nå tangerer markedsprisen, og det har begynt å bli færre og færre steder hvor prisen i markedet er høy­ ere enn det en kostnadsmessig greier å bygge for. Det tredje er faktisk å føre en generell politikk som gjør at rentene holdes nede, for da blir det faktisk gunstigere å bygge, og kostnadene blir lavere til slutt. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Per Sandberg (FrP): Så langt ut i debatten er vel stort sett det meste sagt, men jeg tror det er viktig for Fremskrittspartiets del å få fram synspunktet om at løpet ikke er kjørt, fordi vi vil avvente boligmeldingen. Det kan være at en rekke av de forslagene som frem­ mes i dag, kan være framtiden. Men vi vil avvente bolig­ meldingen fordi vi ser nødvendigheten av en større gjen­ nomgang, ikke bare når det gjelder boligbygging eller ut­ leieboliger, Husbanken, bostøtten, botilskudd, skatter og avgifter og boplikten. Det er mange elementer som må ses i sammenheng. Det kan faktisk være at Stortinget før eller senere blir enig om tiltak som kanskje blir mindre kostnadskrevende, som fører til billigere boliger, billige­ re utleieboliger osv. Det tror jeg vi skal ta oss tid til å vente på. Det er et paradoks det som er gjennomgående i denne debatten, og som på en måte er generelt for samfunnet for øvrig i Norge. Det er at vi ordner rammevilkår for folk flest som gjør at de er nødt til å krype til korset og gå til sosialkontor eller boligkontor for å få hjelp for å få hverdagen til å gå rundt. Vi opplever det samme nå med de høye strømprisene. Hva er da reaksjonen fra Regjerin­ gen? Jo, da legger de bare mer penger på bordet, slik at folk må be på sine knær hos det offentlige for å få hver­ dagen til å gå rundt. Dette gjenspeiler hele det norske samfunnet. La meg ta et eksempel: Barnefamilier med dårlig råd er nevnt i mange sammenhenger her i dag. Si­ tuasjonen er faktisk den at den norske stat overfører nær­ mere 40 milliarder kr i året til barnefamiliene, mens vi på den andre siden skattlegger og avgiftslegger disse barne­ familiene på tilsvarende måte. Dette mener jeg er syns­ punkt som vi må gå igjennom og se om vi greier å endre. Det må da være et mål for alle at folk flest har inntektsgi­ vende rammer som gjør at de kan være selvberget. Her er noe av det grunnleggende som Fremskrittspartiet vil sette i førersetet når det gjelder både boligpolitikk og de øvri­ ge rammevilkårene for familiene. Når det gjelder boligmeldingen, som statsråden nå har bekreftet kommer til høsten, er det bare Stortinget selv som bestemmer hvilket tidsperspektiv vi legger opp til for å få gjennomført og behandlet den. Det er det Stortin­ get selv som avgjør. Hvis det er slik at vi kommer fram til enighet her i Stortinget, kan vi gjerne diskutere hvor­ vidt vi faktisk kan gjennomføre noe allerede fra 2004. Jeg ser heller ikke at vi, dersom vi hadde vedtatt alle de forslag som ligger på bordet, kunne vite om virkningen av dem ville ha kommet så tidlig at behovet for boligmel­ dingen ville ha falt bort. Men det kan være at vi, hvis vi hadde vedtatt mange av disse forslagene, faktisk hadde måttet endre dem i en ny runde når boligmeldingen kom­ mer. Det er også noe som Fremskrittspartiet legger stor vekt på. Vi har plan­ og bygningsloven til behandling senere i dag, og vi skal ha en ny runde på den. Det er klart, noe som er nevnt av representanten Andersen tidligere i dag, at vi må ha store endringer også i forhold til den. Her lig­ ger det store byråkratiske hindringer og et kostnadskre­ vende regelverk som gjør at det er vanskelig å få hurtig­ gang i boligbyggingen. Jeg synes også det er viktig å få klarhet i hvorvidt bo­ ligsituasjonen i dag er verre enn for f.eks. to år siden. Eller er det noen grep vi skulle ha tatt på et langt tidligere tidspunkt, kanskje for 10--15 år siden? Jeg synes det er verdt å avvente boligmeldingen, slik at vi får tatt de rikti­ ge grepene én gang for alle og slipper å få en runde i Stortinget hvert eneste år. Nå er det viktig at vi får bolig­ meldingen og en rask behandling av den, slik at vi får på plass tiltak som er framtidsrettet. Jeg registrerer også at det er en stor artikkel i avisen Vårt Land i dag, som har overskriften «Strøm av bostøt­ te». Nå skal altså departementet gjennomføre en storstilt kampanje for å fortelle folk flest -- tusenvis av folk -- at de har krav på bostøtte. For folk som har gått glipp av bostøtte, skal det nå kjøres en kampanje både gjennom TV 2 og ellers i media og presse. Det er et paradoks at vi i det norske samfunnet er nødt til å bruke media for å opplyse folk om at de har krav på støtte gjennom de of­ fentlige tiltakene. Karin Andersen (SV): På det norske boligmarkedet er det noen som har krise, og noen som har klondyke. For 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1556 hver dag som går, blir det vanskeligere for ungdom og dem med dårlig råd å klare seg. Nå risikerer folk med helt vanlige inntekter å bli gjeldsslaver eller bostedsløse, mens vi i den andre enden -- vi som har bolig, det er vel de fleste som sitter i denne salen -- kan glede oss over at verdien stiger. Men de fleste av oss har vel en datter, en sønn, en nevø eller et barnebarn -- eller vi kjenner noen -- som trenger et sted å bo. Og vi ser nå at mange av dem havner i bunnløs gjeld eller i rådyre leieforhold som ikke skaffer dem noe annet enn en like dårlig mulighet til å komme seg inn på eiermarkedet framover. Hva gjør vi med dette? Jeg synes at vi har brukt altfor lang tid. Den forrige stortingsmeldingen fikk vi i 1998, og den ble behandlet i 1999. Da sa man at man skulle nedsette et boligutvalg, enda også den meldingen viste klart hvordan det var, og hva vi skulle gjøre. Så har dette boligutvalget jobbet i mange år. Og så, når vi ser at veldig mange fremdeles har store problemer, skyver vi dette foran oss og sier til dem som har det vanskeligst, at dere får vente, mens andre, som har veldig god råd -- andre, som har kjempegod råd -- har fått store penger rett i labben, uten den minste be­ tenkningstid, fra denne regjeringen og fra flertallet. Jeg bare minner om at det ble delt ut 1,3 milliarder kr i skat­ telette til dem som tar inntektene sine fra aksjeutbytte. De fleste av dem er steinrike og trenger ikke disse penge­ ne slik som ungdom eller folk med dårlig råd. Det er kaldt ute, og hver dag når jeg går til Stortinget og til jobben min, ser jeg folk som er bostedsløse. Det har jeg gjort i mange år. Vi har visst lenge at det er 6 000, kanskje flere, uten et sted å bo. Mange går nå ute i vinter­ kulda uten å ha tak over hodet. Jeg skjønner ikke hvordan vi kan fortsette å leve med det, hvordan vi rett og slett kan sove godt om natta når det er slik. Hver vinter er det reprise. De siste årene har det blitt verre. Dess høyere prisene blir, og dess større forskjeller det blir på folk, dess flere er det som faller utenfor og ender opp f.eks. på hospits. Og når man har vært der en stund, blir man kan­ skje ikke så veldig god til å bo i vanlig leilighet. Jeg har møtt veldig mange ungdommer som er kom­ met f.eks. til Oslo. De hadde ett problem: De hadde ikke penger til å skaffe seg et sted å bo. Men etter ett år som bostedsløse -- på sofaen hos en kamerat, litt på hospits, litt på gata, litt som boligokkupant -- hadde de i tillegg en hel drøss med personlige og sosiale problemer som de ikke hadde behøvd å ha hvis vi hadde gjort det mulig for dem å skaffe seg tak over hodet til en vettug pris og in­ nenfor et system der det hadde vært litt orden. Hvis disse menneskene ikke vinner i lotto, vil de aldri greie å skaffe seg den millionen som skal til for å komme inn på eier­ markedet. Så her må vi gjøre noe helt annet. En kan bare ta en prat med Kirkens Bymisjon eller Frelsesarmeen, så vil de avsløre at det er et faktum at problemet øker, og at folks problemer øker dess lenger vi venter med å hjelpe dem. Det er riktig at det er lagt inn penger til å hjelpe folk til å lære seg å bo i en bolig. Og det er faktisk nød­ vendig. Jeg er ikke uenig i det. Men først må de da ha et sted å bo. De kan jo ikke lære seg det hvis de ikke har et sted å bo. Og bolig er «basic» -- det er rammen rundt alt, det er rammen rundt familien. Skal man gå på skole, må man ha et ordentlig sted å bo. Skal man ha en jobb, må man ha et ordentlig sted å bo. Skal man ta vare på barna sine, må man ha et ordentlig sted å bo. Hvis man har et rusproblem, blitt avruset og så havner rett på hospits, er ikke det særlig smart. Da er man helt sikkert ikke rusfri lenge. Hvis man kommer ut av fengsel, kanskje har greid å rette seg opp, sendes man også rett inn på hospits. Dette er en hodeløs politikk, og det er en kald politikk. Og nå skal vi altså holde på enda lenger med flere papirer. Det bør gå en grense for hva vi i et rikt land skal tåle av elendighet for dem som har det vanskelig. Mange gjør dumme ting og får svi bittert for det lenge. Men tak over hodet skal alle ha, og det er faktisk av de få ting vi politi­ kere kan vedta. Det er noe fysisk, og det kan bygges. Vi kan her regulere prisene hvis vi vil, og det betyr at vi fak­ tisk fordeler til dem som trenger det aller mest. Ivar Østberg (KrF): Dokument nr. 8:141 for 2001-- 2002 omtaler boligtiltak for unge og økonomisk vanske­ ligstilte. Det er en rekke unge og økonomisk vanskelig­ stilte som har vansker i dagens boligmarked. Jeg opple­ ver det derfor som fortjenstfullt at forslagsstillerne foku­ serer på denne gruppen. De fremmer en rekke forslag. Regjeringen har, som vi allerede har hørt i debatten, ved framleggelsen av statsbudsjettet for 2003 tatt opp flere av de forslagene som er fremmet i dette Dokument nr. 8­for­ slaget. Vi har behov for en grundig gjennomgang av boligpo­ litikken. Regjeringen har da også varslet en stortingsmel­ ding høsten 2003. Wibe­utvalget leverte sin innstilling, NOU 2002:2, den 15. februar 2002. En samlet komite pe­ ker på at denne vil gi et godt grunnlag for et styrket bo­ ligpolitisk engasjement. Vi har i denne innstillingen fått en oversikt over dagens situasjon på boligmarkedet. Vi har fått vurdert forskjellige virkemidler, og vi har fått en rekke forslag til tiltak. Prisene på boligmarkedet har steget kraftig de senere årene, men har flatet ut i det siste. I nyhetene i morges kl. 6 kom den gledelige meldingen at prisene, bl.a. i Os­ lo, er på vei nedover. Det er svært gledelig med tanke på dem som sliter for å skaffe seg en bolig. Den varslede stortingsmeldingen må etter Kristelig Folkepartis mening spesielt fokusere på de bostedsløse og andre vanskelig­ stilte, på unge i etableringsfasen og på de utfordringer vi har i pressområdene. En av bærebjelkene i norsk boligpolitikk i etterkrigsti­ den har vært at folk skal kunne eie sin egen bolig. Dette har vært en omforent og vellykket boligpolitikk og bør også være en av hovedstrategiene i framtiden. Nordmenn flest bor godt, i gode boliger, og de fleste er selveiere. Da er det spesielt viktig å fokusere på dem som har vanske­ ligheter av økonomisk eller annen art. Dette gjøres da også. Vi spisser tiltakene. «Prosjekt bostedsløse» er om­ talt i debatten som positivt. Ved Husbankens ordning med boligtilskudd skal de bostedsløse topprioriteres. I Regjeringens stortingsmelding om bekjempelse av fattig­ dom høsten 2002 fikk boligspørsmål en sentral plass. Styrking av bostøtten og oppfølging av personer med 13. jan. -- Forslag fra repr. Stoltenberg, Schjøtt­Pedersen og Øye om boligtiltak for ungdom og økonomisk vanskeligstilte 2003 1557 særlige boproblemer er blant de sentrale tiltakene i den handlingsplanen. Jeg vil også spesielt peke på fjerningen av kravet om husbanklån for å få bostøtte og hjelp til lys og varme som spesielt viktige tiltak, noe vi ble minnet om i forbindelse med julen og strømprisene. Begge disse tiltakene er gjen­ nomført i statsbudsjettet for 2003. Regjeringen fokuserer på unge og vanskeligstilte gjennom sin handlingsplan mot fattigdom, gjennom tiltak foreslått i budsjettet og gjennom arbeid med den varslede stortingsmeldingen om boligpolitikk. Hvordan man da i denne debatten kan si at Regjeringen ikke har noen boligpolitikk, er for meg en gåte. Men alle partier som fokuserer på vanskeligstilte, på de bostedsløse, skal ha takk og ære for det. En rekke av de tiltak som er foreslått i Dokument nr. 8:141, vil trenge nærmere utredning. Kristelig Folke­ parti står derfor bak, og støtter selvfølgelig, forslaget om at Dokument nr. 8:141 vedlegges protokollen. Marit Nybakk (A): Som mange har slått fast før i dag, er boligpolitikken et av de viktigste redskapene vi har for å nå generelle mål om menneskelig frihet, like­ verd og rettferdig fordeling. Hvis vi ser på boligpolitik­ ken i bredden, ligger Norge svært godt an i internasjonal målestokk. Boligstandarden er jevnt over høy. Et flertall eier sin egen bolig. Men forskjellene er store, både mellom generasjoner og mellom by og land. I de største byene, særlig i Oslo og omland, er nå inngangsbilletten til boligmarkedet så dyr at unge mennesker i etableringsfasen risikerer å bli livsvarige gjeldsslaver. For enslig ungdom i begynnelsen av 20­årene betyr boligmangelen og de vanvittige prise­ ne både når det gjelder kjøp og leie, at mange ikke ser seg i stand til å flytte hjemmefra i den perioden av livet hvor dette både er naturlig og riktig. Kanskje er den største strukturendringen på boligmarkedet at gjennom­ snittsalderen for unge boligkjøpere er steget med over fem år. Nå er de fleste i trettiårene før de etablerer seg på boligmarkedet. Så lenge det er selgers og utleiers mar­ ked, slår dette ut i groteske forhold. To eksempler fra Oslo: En nedslitt ettroms leilighet med en liten kjøkken­ krok i indre Oslo legges ut for salg -- prisantydning 800 000 kr. Rett rundt hjørnet for der jeg selv bor, leies 15 rom ut, i samme gård. Utleier tar 4 000 kr i måneden pr. person. De 15, de fleste studenter og innvandrere, deler ett kjøkken og fire toaletter. I gården ved siden av legges en ordinær treroms leilighet ut for salg til mellom 3 og 4 mill. kr. Dette er et prisnivå som ligger utenfor det mulige for svært mange. Det aller viktigste med dagens forslag er å støtte kom­ munene i en offensiv boligpolitikk. Arbeiderpartiet me­ ner at god politikk fordrer en aktiv kommune og en aktiv stat som tar i bruk kraftige nok virkemidler til å sikre bo­ ligforsyningen og boligtilbudet, også til unge og økono­ misk vanskeligstilte. Behandlingen av dette forslaget vi­ ser at det borgerlige flertallet både i Stortinget og i Oslo kommune ennå ikke har fjernet skylappene, men tror at markedet alene kan styre boligpolitikken, til beste for folk flest. Forslaget om å innføre nye låneordninger, som tomte­ kjøpslån for kommunene, er et viktig forslag for Oslo. Tomtesituasjonen i byen her, der tilgangen er begrenset og prisene svært høye, gjør at en strategisk tomtepolitikk er helt nødvendig for å sikre byutviklingen. Det samme gjelder forslaget om at statlige tomter kan selges under markedspris til boligreising. Dette er spe­ sielt viktig for Oslo, både fordi byen har mange statlige eiendommer, og fordi tomtesituasjonen er anstrengt. Be­ hovet for boliger er stort, og produksjonen er for lav i forhold til befolkningsutviklingen. Staten som eiendoms­ besitter og boligpolitisk utøver må koble sine interesser. Dette gjelder ikke minst i Oslo, der det borgerlige flertal­ let langt på vei har solgt fra seg muligheten til å se kom­ munale eiendommer og tomter som et boligpolitisk vir­ kemiddel. Som kjent vil Husbanken fra og med 1. januar i år ikke lenger gi tilskudd til bygging av allmenne utleiebo­ liger. Beregninger Arbeiderpartiet har foretatt, viser at Oslo kommune kan spare halvparten av det de bruker på hos­ pits i dag, om kommunen heller bygger egne leiligheter til hospitsbrukere. Og det er igjen med undring jeg kon­ staterer at det ikke er flertall for det. Disse pengene -- som Oslo beregner til 40 mill. kr -- kan brukes til fore­ bygging og rehabilitering. I et større regnestykke vil også penger som i dag brukes til rusarbeid, bli bedre anvendt, fordi tett oppfølging og et eget hjem er forutsetninger for at folk på sikt kan klare seg selv. Det er derfor sterkt beklagelig at forslag om å fjerne hospits blir nedstemt av det borgerlige flertallet i denne salen, med Fremskrittspartiets stemmer -- det samme fler­ tallet som i Oslo bystyre hindrer at barn på hospits kunne vært en saga blott. Det viser skillelinjene i politikken. Presidenten: De talere som heretter får ordet, får en taletid på inntil 3 minutter. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er frå fleire ta­ larar gitt ei framstilling av det som har skjedd eller ikkje skjedd i fleire år, som om det på den boligpolitiske fron­ ten er eit slags vakuum i påvente av Wibe­utvalet si inn­ stilling og ein difor bør ha tolmod i forhold til vidare oppfølging. Frå Senterpartiet si side har vi, som fleire andre parti, fremja våre forslag i budsjettsamanheng, men i tillegg fø­ resett at når Wibe­utvalet si innstilling låg føre, ville det bli ei opptrapping av tiltak. Det hastar med ein forsterka dugnad for å sikra fleire ein god bustad til eige eller til leige. Eg ser det som viktig at Regjeringa får den tida ho treng for å utarbeida ei melding, men samtidig er det vik­ tig å understreka det utolmodet som er i Stortinget. Eg skjønar framleis ikkje at det skal vera nødvendig å bort­ forklara behovet for ein opptrappingsplan når det gjeld bustadlause, og innsatsen der. Eit årleg tal på bustader og eit tilsvarande tilskot synest eg er viktig. Ut frå den uba­ lansen som er når det gjeld bustøtte, altså den snevre ord­ ninga som finst i Noreg i forhold til den som finst i dei andre nordiske landa, skjønar eg ikkje at det er nødven­ 13. jan. -- Forslag fra repr. Akselsen, Bjørlo Lysbakken og Skjælaaen om å opprettholde næringsvirksomhet og bosetting i Odda og Indre Hardanger 2003 1558 dig å streta imot ein rask gjennomgang av bustøtteord­ ninga med sikte på å inkludera fleire. Eg kom i skade for å referera eit feil tal. I Sverige er ikkje talet på hushaldningar 12 pst., men 20 pst., mot Noregs 6 pst. Under debatten var eg ei stund uroleg for om statsrå­ den fekk med seg det som dei forskjellige partia uttrykte -- men det gjorde ho, sjølv om eg såg at ho hadde viktige suffløroppgåver til tider, både i forhold til sitt eige og i andre parti. Eg er glad for at ho no streka under at ho i sitt vidare arbeid likevel vil sjå på fleire av dei forslaga som i dag ligg føre i innstillinga, og som ser ut til å bli nedstemde. Det er bra, for det kan då gi bod om at det her blir ein forsterka innsats når Regjeringa kjem med si melding. Så vil eg spesielt be statsråden om å retta merksemda mot det startlånet som er innført frå 1. januar, og den si­ tuasjonen som mange kommunar er i, og at ho, om det skulle visa seg at dette lånet ikkje svarar til føremålet -- ei heller til det føremålet Regjeringa hadde -- då kjem til Stortinget med forslag til endringar. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 1561) S a k n r . 2 Innstilling frå kommunalkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Audun Bjørlo Lysbakken og Rune J. Skjælaaen om tiltak for å opprett­ holde næringsvirksomhet og bosetting i Odda og Indre Hardanger (Innst. S. nr. 92 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:146 (2001­2002)) Anita Apelthun Sæle (KrF) (ordførar for saka): For­ slagsstillarane frå Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet peikar i denne saka på, som riktig er, at Odda og Indre Hardanger har problem: Folketalet går ned og industriar­ beidsplassar er lagde ned. Men vi snakkar om eit av dei vakraste områda i Noreg -- det er håp, og det blomstrar framleis i Hardanger. Nærings­ og distriktspolitiske tiltak som kan halda oppe næringsverksemd og busetjing i dis­ trikta, er viktig. Derfor har også Odda kommune hatt om­ stillingsstatus frå 1996 og vorte tilført 17 mill. kr ekstra frå staten. Det er også viktig å peika på at av dei 133 opp­ sagde ved Odda Smelteverk, er det 18 personar som i haust var registrerte som heilt ledige. Gode rammevilkår for næringslivet og nyskaping er viktig. I ein ECON­rapport som kom for eit par--tre år sidan, konkluderte ein med at 80 pst. av dei bedriftene som skal gje oss arbeidsplassar om 20 år, enno ikkje er skapte. Berre delvis klaff på denne prognosen er ei stor utfordring. Vi må uansett skapa eit enklare og nærings­ venleg Noreg for å få vekst i distrikta generelt, og i Hard­ anger spesielt. Kristeleg Folkeparti vil også understreka den nye fri­ domen fylkeskommunane har fått, når dei no som regio­ nale utviklingsaktørar disponerer midlane til distriktsut­ vikling. For Hordaland sitt vedkomande dreier det seg om ca. 60 mill. kr, og i tillegg vil dei ni kommunane i Hordaland som fekk høgare arbeidsgjevaravgift, få noko kompensasjon for dette også i 2003. Det gjev Hordaland større armrom. Ein kan ikkje snakka om busetnad og næringsliv i Hardanger utan å understreka trongen for rassikring, for utbetring og oppgradering av vegnettet, utbygging av breiband og digital kommunikasjon, og ikkje minst samanbinding av fjordbygdene med bru og veg. Under­ teikna vil framheva at bru over Hardangerfjorden ville ha vore svært viktig for næringslivet i regionen, og eg er glad for at eit fleirtal i komiteen understrekar det. Og for å seia det slik: Siste ord er ikkje sagt før brua er opna. Jondalstunnelen er også svært viktig. For Odda­sam­ funnet vil han betra vegsambandet mot Bergen vesentleg. Eg er glad for at planleggingsarbeidet no er starta. Til sist vil eg understreka at lågare rente og nærings­ retta skattelette er viktig også for Indre Hardanger og bør bidra til optimisme og framtidsvon. Eg viser til at Regje­ ringa på nyåret har varsla ei sak om den statlege verke­ middelpolitikken, og eg anbefaler at den saka som vi no handsamar, vert lagd ved protokollen. Eg tek opp forslaget der Kristeleg Folkeparti er med­ forslagsstillar. Presidenten: Anita Apelthun Sæle har tatt opp det for­ slaget hun refererte til. Den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er snart omme. Presidenten foreslår at møtet fortsetter til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg viser til at Ar­ beiderpartiet, i likhet med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, i innstillingen har uttrykt bekymring for den svekkelsen som vi nå ser av industrien og annen konkurranseutsatt virksomhet. Vi mener at det er behov for en mer offensiv politikk for å møte denne situasjonen. Vi viser også til den situasjonen som er i Odda, hvor man ifølge forslagsstillerne har mistet om lag 800 industriar­ beidsplasser de siste 20 år. Vi mener at det er viktig å kunne disponere virkemid­ ler som kan bidra til at industribedrifter kan legge om produksjonen og videreføres som lønnsomme og mer miljøvennlige bedrifter. For å kunne møte denne type ut­ fordringer som vi her ser, fremmer disse partiene to for­ slag, som utgjør komiteens innstilling, hvor vi ber Regje­ ringen om å tilrettelegge en akuttberedskap som kan til­ tre overfor næringsliv og lokalsamfunn ved omfattende nedlegging av arbeidsplasser. Og vi ber om at Regjerin­ gen legger til rette for utvikling av nye arbeidsplasser i områder som er rammet av omfattende nedlegging av ar­ beidsplasser, og gjør greie for disse tiltakene i den varsle­ de stortingsmeldingen om distrikts­ og regionalpolitik­ ken. For øvrig viser jeg til innstillingen. Kari Lise Holmberg (H): Det er ingen tvil om at for­ slagsstillerne har tatt opp et tema som er høyst relevant 13. jan. -- Forslag fra repr. Akselsen, Bjørlo Lysbakken og Skjælaaen om å opprettholde næringsvirksomhet og bosetting i Odda og Indre Hardanger 2003 1559 og svært aktuelt. Over det ganske land er mangt et lokal­ samfunn opptatt av og bekymret for industrien sin. Årets stramme budsjett er et mottiltak, fordi sterk kronekurs, et høyt rentenivå og et høyt lønnsnivå svekker landets kon­ kurransemuligheter. Vi ser nå at årtiers utvikling rammer eksportindustrien. Særlig den tradisjonelle industrien opplever nedbygging og tap av arbeidsplasser, noe som helt klart skaper store vansker og mye usikkerhet i de lo­ kalmiljøene som rammes. Som i Odda og Indre Hardanger er man i alle industri­ elle lokalmiljøer opptatt av industriens muligheter og framtidig utvikling. Odda har da også hatt omstillingssta­ tus siden 1996, og har til nå mottatt 17 mill. kr fra staten. I tillegg har lokale myndigheter bidratt med tilsvarende beløp. Det er positivt at Odda har prioritert industriell knoppskyting og nyskapende næringsutvikling. Når bare 18 av 133 oppsagte i dag er registrert arbeidsledige, må prosjektet sies å være vellykket. Av miljøhensyn gjennomføres en omlegging av pro­ duksjonen ved Odda Smelteverk. Siden prosessindustri­ en av konkurransehensyn er unntatt fra CO 2 ­avgift, har ikke industrien statlige økonomiske incentiver for klima­ gassreduksjoner før et nytt kvotesystem trer i kraft. I St. meld. nr. 15 for 2001--2002, tilleggsmelding til stortings­ meldingen om norsk klimapolitikk, er det imidlertid til­ rådd nye virkemidler som vi mener kan være relevante for dette aktuelle prosjektet. De regional­ og distriktspolitiske virkemidlene er nå desentralisert. Det er større lokal frihet til å tilpasse vir­ kemiddelbruk til regionale forhold. Vi ser det som helt riktig at fylkeskommunen nå i langt større grad enn tidli­ gere kan prioritere geografiske områder som de mener bør få økt oppmerksomhet. Jeg synes det er viktig å få sagt at bedriftsrettet økono­ misk støtte i seg selv vil kunne gi negativ konkurranse­ vridning overfor andre norske bedrifter som lager kon­ kurrerende produkter. Utvikling av næringsvirksomhet og opprettholdelse av industriarbeidsplasser må ses i et langt mer helhetlig og overordnet perspektiv enn kun se­ lektive tiltak. For Høyre er det viktig å legge til rette for bedre rammebetingelser for hele næringslivet i Norge. Vi vil fortsatt redusere skatter og avgifter og forenkle skjema­ veldet. Regjeringen vil fremme innovasjon og nyska­ ping. Overordnede rammevilkår er avgjørende viktig for næringsliv og industri i hele landet, og spesielle lokale tiltak må derfor ses i sammenheng med den generelle forbedringen som Regjeringen har gjennomført, og som Regjeringen fortsatt vil gjennomføre. Per Sandberg (FrP): Det er et likhetstrekk mellom den saken vi behandler nå, og den vi behandlet i sted. Vi fører på den ene siden en politikk -- og har gjort det i mange, mange år -- som medfører at industrien og næ­ ringslivet før eller senere møter veggen, og så blir alle politikerne veldig opptatt av å finne medisin og reparere de skadevirkningene som har oppstått på grunn av en vil­ let politikk. Altså: Vi legger rammevilkår ikke bare i for­ hold til lover og regler, men også i forhold til skatte­ og avgiftspolitikken, infrastrukturpolitikken -- en manglende infrastrukturpolitikk -- som medfører at mange lokalsam­ funn har kommet i den situasjonen som Odda er i. Jeg sy­ nes at vi bør være litt mer generelle i forhold til de virke­ midlene vi skal ta i bruk. Jeg synes det er helt ok at en setter søkelyset på ett samfunn, i dette tilfellet Odda, som da på en måte kan legge malen også for den videre de­ batt. Men det er ikke bare Odda som sliter med disse pro­ blemene -- de vil etter hvert oppstå i større og større grad over det ganske land hvis vi ikke tar grep som gjør at in­ dustrien kan ha en framtid, og gir rammevilkår slik at den kan være med og konkurrere. Fremskrittspartiet har i sin generelle politikk lagt opp til økt vekst. Men så er det beklageligvis slik at Stortin­ get har lagt seg på en handlingsregel som sier at i Norge skal vi ikke ha vekst, fordi det er så viktig med et stramt budsjett. Og da har vi ikke muligheter til å ta i bruk vir­ kemidler for å legge forholdene bedre til rette for norsk næringsliv og norsk industri, i særdeleshet ikke konkur­ ranseutsatt næringsliv, for vi må forholde oss til en ram­ me som er vedtatt av flertallet i denne salen for alle år framover. Det Norge trenger, er jo et gedigent løft innen­ lands både i forhold til skattelettelser og avgiftslettelser, for selv om en her gjennom to år har kommet godt på vei, er det veldig mye mer å gå på. Vi må gjøre et massivt løft på infrastruktur, og i særdeleshet er det viktig for det om­ rådet den saken som vi behandler nå, omhandler. Og da er det beklagelig at Fremskrittspartiet ikke får med seg Stortinget på det løftet på infrastruktur -- på veg, på tun­ nel m.m. og også bredbånd. Det er helt ok å diskutere statlige virkemidler, og det kommer forhåpentligvis en melding i løpet av året slik at vi kan få en bredere debatt rundt det. Men jeg tror vi skal ta oss litt i vare for å dis­ kutere kun reparasjonsmidler, altså midler som kommer i etterkant for eventuelt å vedta arbeidsplasser. Det er ikke sånn at framtiden eller arbeidsplassene eller lokalsam­ funnene kan vedtas. De må skapes, og da må vi gjøre det som står i vår makt for at lokalsamfunnene kan skape seg selv, og for at næringslivet kan skape nye arbeidsplasser. Den situasjonen er ikke til stede i dag. Vi ser i hvert fall som sagt fram til at vi får hele virke­ middelapparatet til behandling og vurdering i Stortinget, og vi vil i den sammenhengen også videreføre det som vi har gjort i alle år, og legge på plass bl.a. et såkornfond. Det er klart at det er mulig for næringslivet å gå inn og hente risikokapital for eventuelt å få til verdiskapende ar­ beidsplasser eller revitalisere lokalsamfunnene. Det mot­ satte skjer nå, vi legger lokalsamfunnene brakk i og med at rammevilkårene er så stramme som de er. Rune J. Skjælaaen (Sp): Odda­samfunnet har bidratt til den generelle velstandsutviklingen i landet vårt på en særlig måte som et veldig stort industristed i mange tiår. Samtidig er et samfunn som Odda veldig sårbart, fordi der er noen store bedrifter med mange arbeidsplasser. Odda har mistet mer enn 800 industriarbeidsplasser de siste 20 årene, og det er bekymringer i den forbindelse som ligger til grunn for Dokument nr. 8­forslaget. Etter at dette forslaget ble fremmet 18. juni 2002 -- det begyn­ ner å bli lenge siden -- har den negative utviklingen for 13. jan. -- Forslag fra repr. Akselsen, Bjørlo Lysbakken og Skjælaaen om å opprettholde næringsvirksomhet og bosetting i Odda og Indre Hardanger 2003 1560 norsk næringsliv virkelig skutt fart. Det siste halvåret er om lag 2000 industriarbeidsplasser gått tapt hver måned. Det er derfor dessverre god grunn til å tro at andre lokal­ samfunn vil få tilsvarende problemer som dem Odda­ samfunnet opplever. Senterpartiet mener derfor at det er behov for en akuttberedskap, og som det går fram av inn­ stillingen, ber Senterpartiet, sammen med Arbeiderpar­ tiet og Sosialistisk Venstreparti, «Regjeringa om å tilretteleggje ein akuttberedskap som kan tiltre overfor næringsliv og lokalsamfunn ved omfattande nedlegging av arbeidsplassar». Indre Hardanger med Odda har i mange år hatt en ne­ gativ folketallsutvikling, og det som har skjedd ved be­ driften i Odda, har særlig bidratt til dette. Derfor synes jeg det er nødvendig å nevne en rapport fra Helse Vest som faktisk konkluderer med at sykehuset i Odda skal legges ned. Og uten å si mer om det triste signalet til hele regionen, er det tydelig at nok et kraftsentrum i Odda faktisk står i fare for å forsvinne. Men det er det ikke konjunkturene som skaper. Dette er jo en villet sentrali­ seringspolitikk fra Regjeringens side. En skal altså effek­ tivisere for 2 milliarder kr i helseforetakene til neste år, og her er det distriktene som taper. Regjeringspartienes passive rolle til dette Dokument nr. 8­forslaget understreker etter Senterpartiets syn Re­ gjeringens manglende vilje til å ta på alvor den negative utviklingen som hele denne regionen opplever, og som tilsvarende lokalsamfunn -- som Per Sandberg understre­ ket -- kommer til å oppleve i tiden framover. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Arne Sortevik (FrP): De tre minuttene skal jeg vie til det samferdselstiltak som kanskje kan gi nettopp regi­ onen og ikke minst Odda­samfunnet størst forhåpninger om en ny og bedre fremtid, nemlig Jondalstunnelen. Det er vel for denne regionen som for mange andre regioner med tilsvarende problemstilling, at varig bedring i sam­ ferdselstiltakene er noe av det som skal til for å gi nytt mot, ny optimisme og ikke minst ny etablering av sårt til­ trengte arbeidsplasser. Da er det altså slik at det finnes et prosjekt som ikke er langt unna, og det er også slik at det er viktig at vi her fra Stortinget gir mest mulig klare og entydige signaler om at dette prosjektet -- Jondalstunnelen -- vil vi forsøke å skaffe nødvendig statlig finansiering for så klart og så fort som råd er. Det er trolig det samferdselsprosjekt som er mest samfunnsøkonomisk lønnsomt i hele regionen Hordaland, og det er også det samferdselsprosjektet hvor staten slipper rimeligst. Det er snakk om en statlig med­ virkning på 50 mill. kr i en totalprosjektering på ca. 350 mill. kr, hvor også kommunene i området, Odda kommune, Kvam kommune på den andre siden av fjor­ den og Jondal kommune på den andre siden av fjellet, bi­ drar med midler selv om de egentlig har en nokså tom kommunekasse. Så viktig og så avgjørende er det for dem. Da er det viktig at det blir gitt entydige signaler her­ fra. Det var i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett iallfall entydige signaler fra et flertall om forsert planleg­ ging av prosjektet. Det er gjentatt i budsjettet for 2003. Så var det ulike signaler i Samferdselsdepartementets budsjett når det gjaldt kroneutmålingen. Vi ser også i denne innstillingen at det spriker litt. De som var med og delte ut kroner i statsbudsjettet for 2003, er ikke med og deler ut kroner i denne sammenheng, men iallfall gleder vi i Fremskrittspartiet oss over at det er et flertall i komi­ teen -- et flertall som også representerer flertallet i Stor­ tinget -- som peker på at et av de viktige tiltakene med langsiktig virkning for denne regionen i Hordaland er nettopp Jondalstunnelen. Den er ikke langt unna. Og det beste signalet man kan gi til regionen om at her er det liv laga og her er det mulig å drive næringsvirksomhet også i fremtiden, uavhengig av den nedbyggingen som har skjedd på den store hjørnesteinsbedriften, er å få på plass tunnelen. Det koster lite for staten, men det gir en enorm ringvirkning. Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg skal ikke holde noe langt innlegg. Jeg forstår at det er ønske om å be­ grense debatten. Jeg slutter meg stort sett til Rune Skjælaaens innlegg. Jeg hadde bare lyst til å si at da vi fremmet dette Doku­ ment nr. 8­forslaget for en del måneder siden, var det to ting vi ønsket å få svar på. Det ene var om det er slik at når man har lokalsamfunn som storsamfunnet har hatt et veldig klart ønske om å forme i én bestemt retning -- i Oddas tilfelle i retning av et ensidig industrisamfunn, fordi det var i storsamfunnets interesse den gangen in­ dustrien der ble utviklet -- har storsamfunnet også et sær­ skilt ansvar i en situasjon hvor konjunkturene snur og det ikke lenger er mulig å ha et samfunn basert så ensidig på industri som det Odda­samfunnet har vært. Det andre var om flertallet i denne salen og Regjeringen har noen stra­ tegi for å møte den situasjonen som denne type samfunn er i, utover det å la markedskreftene og konjunkturene få råde. Jeg er ikke så sikker på at de svarene som er gitt her i dag, vil være beroligende for folk i Odda, som synes at framtiden ser vanskelig ut. Det vi opplever her, er at summen av de strukturelle endringene som er gjort i Norge over mange år, og som er et resultat av den politikken som er ført de siste årene, i Oddas tilfelle møtes og får full effekt. Man ser at man er rammet både av svekkede vilkår for industrien og tra­ disjonelle næringsveier på Vestlandet, av svak kommune­ økonomi, og nå ser man også ut til å bli rammet av ned­ skjæringer i helsesektoren. Og når alle disse tre tingene inntreffer samtidig, er det klart at det er vanskelig for et lokalsamfunn med 7 000--8 000 innbyggere ikke å kom­ me inn i en alvorlig nedgangsperiode. Samtidig er det slik at selv om vi ikke har fått gode nok svar på de spørs­ målene vi stilte, og må fortsette å stille dem, har jeg lyst til å nevnte et par konkrete ting som det går an å gjøre, og som jeg håper det vil være mulig å få samlet støtte til i denne salen framover. Det ene, som allerede har vært nevnt her, er Jondalstunnelen, og det andre er å sørge for 13. jan. -- Voteringer 2003 1561 at de forslagene som nå har kommet fra et utvalg i Helse Vest om å nedlegge Odda sjukehus, ikke blir virkelig­ gjort. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 1562) K a r i L i s e H o l m b e r g gjeninntok her presidentplassen. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi går da til votering i sakene på dagens kart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram fem for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Peter Gitmark på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti -- forslag nr. 2, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderpar­ tiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 3, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet -- forslag nr. 4, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslag nr. 5, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderpar­ tiet Det voteres først over forslag nr. 5, fra Arbeiderparti­ et. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen å innføre et tilskudd pr. bolig til kommuner som bygger boliger utover et min­ stenivå. Tilskuddet settes til 40 000 kroner for hver bo­ lig utover et antall som tilsvarer 0,5 pst. av folketallet i kommunen.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 70 mot 21 stem­ mer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.23.51) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra So­ sialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag til regelverk som binder kommunene til ikke å ta høyere enn kostnadsdekkende leie ved sin utleievirksomhet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 71 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.24.19) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra Ar­ beiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen dele bostøtteordningen i to, én for pensjonister og én for barnefamilier og and­ re mottakere av bostøtte.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 64 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.24.42) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Ar­ beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen øke bostøtta for barne­ familier ved gradvis å heve inntektsgrensen med 50 000 kroner og boutgiftstaket med 5 000 kroner ut­ over dagens nivå.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 59 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.25.06) Presidenten: Vi skal så votere over innstillingens for­ slag til vedtak. Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å støtte innstillingens V, og vi voterer først over det. Komiteen hadde innstillet: V Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fram­ legging av budsjettet for 2004 komme tilbake med en plan for bygging av studentboliger. Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling til V bifaltes med 54 mot 37 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.25.48) Videre var innstillet: I Stortinget ber Regjeringen om å etablere en låneord­ ning gjennom Husbanken hvor kommunene kan få rente­ og avdragsutsettelse på lån til tomtekjøp. II Stortinget ber Regjeringen sørge for at STARTLÅN utvikles i retning av et rettighetslån for alle som ønsker å etablere seg med eid bolig. Lånene skal ytes av Hus­ banken, innvilges av kommunene og med en 50/50 pst. risikodeling mellom stat og kommune. Lån skal gis med basis i behovsprøving i forhold til nøktern pris, størrelse og standard. III Stortinget ber Regjeringen sørge for at det gis 15 pst. tilskudd og en låneutmåling som samlet sikrer inntil 90 pst. finansiering for 1 000 lavinnskuddsboliger årlig 13. jan. -- Referat Trykt 23/1 2003 2003 1562 for boliger av begrenset størrelse. Slike boliger skal være underlagt klausul om prisregulering. IV Stortinget ber Regjeringen sørge for at det gis full­ finansiering med 30 pst. tilskudd til kjøp eller bygging av 3 000 ikke­kommersielle utleieboliger for unge og øko­ nomisk vanskeligstilte årlig. Boligene skal ha nøktern størrelse og standard, og leien skal være basert på non­ profit. VI Stortinget ber Regjeringen sørge for at det skal gis fullfinansiering med 60 pst. tilskudd til bygging av om lag 1 000­1 200 studentboliger årlig. VII Stortinget ber Regjeringen om å videreføre ordningen med at det kan gis opp til 60 pst. tilskudd for kjøp eller bygging av ikke­kommersielle utleieboliger for særlig vanskeligstilte enkeltpersoner og grupper. VIII Stortinget ber Regjeringa i samband med Revidert na­ sjonalbudsjett for 2003 utarbeida ein fleirårig opp­ trappingsplan for bustader til bustadlause. Planen må innehalda både tilskot til bustader og til oppfylgjing for å sikra butrening. IX Stortinget ber Regjeringen gjennom Sosialdeparte­ mentet å utvikle en støtteordning for kommuner og fri­ villige organisasjoner som tar et ansvar for særlig vans­ keligstilte hvor de kan få dekket deler av kostnadene ved boligsosial oppfølging. X Stortinget ber Regjeringen sikre at bruk av hospits opphører. De ressurser kommunene i dag benytter til det­ te, forutsettes heller brukt til gode boligløsninger sup­ plert med boligsosial oppfølging. XI Stortinget ber Regjeringa foreta ein gjennomgang av bustøtta med sikte på endringar frå og med 1. januar 2004. XII Stortinget ber Regjeringen innføre månedlig utbeta­ ling av bostøtta. Presidenten: Det vil bli votert alternativt mellom de resterende romertall i innstillingens forslag til vedtak og forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Dokument nr. 8:141 (2001­2002) -- forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg, Karl Eirik Schjøtt­Pedersen og Signe Øye om boligtiltak for ung­ dom og økonomisk vanskeligstilte -- vedlegges proto­ kollen.» V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget med 52 mot 39 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.26.32) Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Anita Apelthun Sæle satt fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Dokument nr. 8:146 (2001­2002) -- forslag fra stortingsrepresentantene Olav Akselsen, Audun Bjørlo Lysbakken og Rune J. Skjælaaen om tiltak for å opp­ rettholde næringsvirksomhet og bosetting i Odda og Indre Hardanger -- vedlegges protokollen.» Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og dette forslaget. Komiteen hadde innstillet: I Stortinget ber Regjeringa om å tilretteleggje ein akutt­ beredskap som kan tiltre overfor næringsliv og lokalsam­ funn ved omfattande nedlegging av arbeidsplassar. II Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for utvikling av nye arbeidsplassar i område som er ramma av omfat­ tande nedlegging av arbeidsplassar, og å gjere greie for tiltaka i den varsla stortingsmeldinga om distrikts­ og re­ gionalpolitikken. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti bifaltes forslaget med 52 mot 39 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.27.26) S a k n r . 3 Referat 1. (127) Forslag fra stortingsrepresentantene Åslaug Haga og Endre Skjørestad om å gjeninnføre den mid­ lertidige loven om rett til innsyn i overvåkingspoliti­ ets arkiver fram til 31. desember 2003 (Dokument nr. 8:45 (2002­2003)) Enst.: Sendes justiskomiteen. 2. (128) Tilleggsbevilgning til dekning av utgifter knyttet til økte strømpriser for bostøttemottakere (St.prp. nr. 41 (2002­2003)) 3. (129) Forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Øystein Djupedal om økt statlig bostøt­ Forhandlinger i Stortinget nr. 103 13. jan. -- Referat S 2002--2003 2003 1563 te og forslag om en kompensasjonsordning til kom­ muner som får uforutsett store utgifter til sosialhjelp på grunn av økte strømpriser, for å sikre eldre og vans­ keligstilte trygghet for at de vil få hjelp med å betale for nødvendig oppvarming (Dokument nr. 8:43 (2002­2003)) Enst.: Nr. 2 og 3 sendes kommunalkomiteen. 4. (130) Statlege utval, styre og råd mv. 1. januar -- 31. desember 2001 (St.meld. nr. 15 (2002­2003)) 5. (131) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighete­ nes arbeid med forurenset grunn og forurenset sjø­ bunn forårsaket av tidligere tiders virksomhet (Doku­ ment nr. 3:6 (2002­2003)) Enst.: Nr. 4 og 5 sendes kontroll­ og konstitusjons­ komiteen. 6. (132) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepoli­ tikken (St.meld. nr. 16 (2002­2003)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Før møtet heves, gjør presidenten oppmerksom på at det umiddelbart vil bli ringt til møte i Odelstinget. I Odelstinget vil det bli fremmet forslag om å gjennom­ føre Odelstingets møte nå uten pause. Møtet hevet kl. 15.30. 103