19. des. -- Dagsorden
2002 1443
Møte torsdag den 19. desember kl. 9
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 34):
1. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i
statsbudsjettet 2002 under Kommunal­ og regional­
departementets forvaltningsområde
(Innst. S. nr. 78 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 22 (2002­
2003))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer på
statsbudsjettet for 2002 under Arbeids­ og adminis­
trasjonsdepartementet
(Innst. S. nr. 77 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 27 (2002­
2003) kap. 1590, 1592, 1595, 2445, 2541, 2542,
2543, 4590, 4591, 4593, 4595, 5607, 5704, 5705 og
vedtak II)
3. Forslag fra stortingsrepresentant Ola T. Heggem på
vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 45):
«Stortinget ber Regjeringen om en vurdering av
en framtidig organisering for Statskog SF, SIVA SF,
Statnett SF og ENOVA SF som gjør at disse selska­
pene fortsatt kan arbeide under forutsetning av at inn­
holdet i statsforetaksloven § 4 og §§ 51 og 53 gjøres
gjeldende.»
4. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­
ger på statsbudsjettet for 2002 under kapitler admi­
nistrert av Miljøverndepartementet
(Innst. S. nr. 79 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 20 (2002­
2003) unntatt Kap. 1471)
5. Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om endrin­
gar av løyvingar på statsbudsjettet for 2002 m.m. un­
der Olje­ og energidepartementet og endringar i ei­
garstruktur i det norske gasstransportsystemet
(Innst. S. nr. 89 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 21 (2002­
2003))
6. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­
ger av bevilgninger mv. for 2002 på Fiskerideparte­
mentets område, pkt. 2 Nasjonale laksefjorder og nye
oppdrettskonsesjoner
(Innst. S. nr. 81 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 23 (2002­
2003) pkt. 2)
7. Innstilling fra næringskomiteen om ny organisering
av matforvaltningen m.m., og om omstillingskostna­
der i Fiskeridirektoratet mv.
(Budsjett­innst. S. nr. 8 Tillegg nr. 1 (2002­2003),
jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002­2003) og St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002­2003))
8. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Steinar Bastesen om at ingen end­
ringsforslag i dagens fiskerilover realitetsbehandles
før Stortinget har fått seg forelagt en evalueringsmel­
ding om virkningene av de betydelige lovendringer
som ble gjennomført i forrige stortingsperiode
(Innst. S. nr. 62 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:14
(2002­2003))
9. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Åsa Elvik og Marit Arnstad om at
Norges Kystfiskarlag blir representert i Reguleringsrå­
det, den Norsk­Russiske Fiskerikommisjonen og andre
relevante råd og komiteer innenfor fiskeriforvaltningen
(Innst. S. nr. 61 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:142
(2001­2002))
10. Forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad på
vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet oversendt
fra Odelstingets møte 9. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 34):
«1) Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre
en konsekvensanalyse av et strukturfond for kystflå­
ten i forhold til geografisk fordelingseffekt og konse­
kvens for landingsmønsteret.
2) Stortinget ber Regjeringen om snarest å utrede
muligheten av en utvidet samlekvoteordning for
kystflåten.»
11. Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 9. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 34):
«Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge for
Stortinget en utredning om innføring av omsettelige
fiskekvoter i forbindelse med den varslede struktur­
meldingen for fiskeflåten.»
12. Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Olav Akselsen, Grethe Fossli,
Sylvia Brustad, Marit Arnstad, Åslaug Haga, Inger S.
Enger, Siri Hall Arnøy, Heidi Sørensen og Inge Ryan
om tiltak for å legge til rette for økt bruk av 0­ut­
slippsbiler i Norge
(Innst. S. nr. 86 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:11
(2002­2003))
13. Innstilling frå justiskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 93/2002 av
25. juni 2002 om endring av vedlegg XXII (selskaps­
rett) til EØS­avtala
(Innst. S. nr. 84 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 35 (2002­
2003))
14. Innstilling frå finanskomiteen om Kredittmeldinga
2001
(Innst. S. nr. 88 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 8 (2002­
2003))
15. Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av
statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002
(Innst. S. nr. 90 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 40 (2002­
2003))
16. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om
kringkasting slik at det åpnes for kortere reklameav­
brudd i spillefilmer, samtidig som dagens ordning
med reklame i avbrudd som varer minst 20 minutter,
opprettholdes.»
17. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om
kringkasting slik at det tillates reklameavbrudd i reli­
giøse program/livssynskanaler.»

19. des. -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentanter
Oddrunn Pettersen og Magnar Sætre
2002
1444
18. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen oppheve kringkas­
tingsforskriftens § 3­3, slik at det åpnes for reklame­
innslag på langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag og
1. juledag.»
19. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en
prøveordning med politisk reklame i lokal­TV ved
kommune­ og fylkestingsvalget 2003.»
20. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr.
30):
«Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings­
forskriftens § 4­9 slik at filmer med normal seksuell
aktivitet kan vises uten sladd i norske kabelnett.»
21. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings­
loven slik at formidlingsplikten også omfatter trådløs
distribusjon.»
22. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere åpne regn­
skap i NRK, for at Stortinget som en aktiv eier skal
ha bedre grunnlag for å sikre driften og sette kring­
kastingsavgiften på et riktig nivå.»
23. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en rapport om erfaringer med lov­ og
regelbruken for EPG­er i Storbritannia, og vurdere
hensiktsmessigheten av tilsvarende lov­ og regelverk
i Norge.»
24. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings­
loven slik at det ikke blir tillatt å avbryte spillefilmer
eller dokumentarprogrammer med reklame.»
25. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endringer i tele­ og kringkastingsloven, med tanke på
en rendyrking av ansvarsforhold slik at innhold og
distribusjon blir holdt fra hverandre.»
26. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om konkur­
ranseloven og andre lover som regulerer medieområ­
det, opprettholder og ivaretar den utviklingen Stor­
tinget til enhver tid vedtar.»
27. Referat
Minnetale over tidligere stortingsrepresentanter
Oddrunn Pettersen og Magnar Sætre
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
De tidligere stortingsrepresentantene Oddrunn Petter­
sen og Magnar Sætre er avgått ved døden.
Det var med dyp sorg vi mottok meldingen om at tid­
ligere stortingsrepresentant og statsråd Oddrunn Petter­
sen er død, bare 65 år gammel. En markert politiker og
en betydelig representant for arbeiderbevegelsen har
dessverre gått bort.
Oddrunn Pettersen ble født i Hadsel i Nordland i
1937, og hun flyttet siden til Berlevåg. Hun utdannet seg
til lærer ved Tromsø offentlige Lærerskole og arbeidet
som lærer ved Berlevåg skole fra 1958 til 1968, før hun
ble ansatt som skolestyrer. Oddrunn Pettersen gikk aktivt
inn i lokalpolitikken i Berlevåg, og hun var ordfører fra
1975 til 1977.
I 1977 tok hun steget inn i rikspolitikken og ble valgt
som stortingsrepresentant fra Finnmark. Hun ble valgt til
Stortinget i hele fire perioder og gikk ut i 1993.
Oddrunn Pettersen gjorde en stor innsats, både som
leder av kommunal­ og miljøvernkomiteen, som leder av
samferdselskomiteen og som medlem av sjøfarts­ og fis­
kerikomiteen og utenrikskomiteen.
Her i Stortinget var Oddrunn Pettersen en høyt re­
spektert og reflektert politiker. Hun var nestleder i Arbei­
derpartiets stortingsgruppe fra 1986 til 1989 og medlem
av Arbeiderpartiets kvinnesekretariat fra 1983 til 1987.
Oddrunn Pettersen ble utnevnt til statsråd første gang i
april 1989 som forbruker­ og administrasjonsminister.
Den 3. november 1990 ble hun landet første kvinneli­
ge fiskeriminister i Gro Harlem Brundtlands regjering.
Som fiskeriminister kom hun midt opp i torskekrisa, som
krevde tøffe tiltak for å gjenoppbygge torskebestanden.
Hun måtte ta omstridte avgjørelser som i ettertid har vist
seg å være svært fornuftige, og hun vil bli husket som en
modig og framsynt fiskeriminister.
Oddrunn Pettersen var svært sosial og trivdes godt
sammen med mennesker. Hun hadde godt humør, og
ikke minst var hun sjenerøs og omtenksom i omgang
med sine medmennesker. Hun var kjent for sine friske re­
plikker og sin gode humoristiske sans, og hun hadde ven­
ner i alle partigruppene her på Stortinget.
Hun fant seg til rette med de oppgavene hun fikk, og
løste dem på en god måte. Da hun sluttet på Stortinget,
ble hun som en tidligere markert og kjent statsråd og po­
litiker til stadighet spurt om hun ikke lengtet tilbake til
politikken. Hennes måte å svare på er karakteristisk for

19. des. -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentanter
Oddrunn Pettersen og Magnar Sætre
2002 1445
det jordnære mennesket hun alltid var: Jeg lengter ikke
etter noe som har vært, det er jo nokså bortkasta. Jeg triv­
des som statsråd, og jeg trives utmerket med arbeidet jeg
har i dag.
I 1993 tok Oddrunn Pettersen på seg å være leder for
Barentssekretariatet i Kirkenes. Her var hun med på å
bygge opp det viktige samarbeidet i Barentsregionen.
Formålet med Barentssamarbeidet er bl.a. å sikre stabili­
tet, samarbeid og framgang i området. Hun var en meget
viktig pådriver i dette arbeidet og hadde et bredt kontakt­
nett over landegrensene i nord.
Oddrunn Pettersen var også medlem av Stortingets
kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­ og sikker­
hetstjeneste fra 1996 og fram til hun døde. Med sin brede
politiske bakgrunn og sin gode kjennskap til konstitusjo­
nell praksis og statsskikk var hun en svært viktig bidrags­
yter til utvalgets arbeid.
Vi er mange som sørger over tapet av Oddrunn Petter­
sen, både som venn og politiker. Hun var en raus, sosial
og varm person. Som politiker var hun prinsippfast, og
hun tydde ikke til lettvinte løsninger.
Det er svært mange som ikke bare i sorg og vemod,
men også med gode minner vil tenke tilbake på hyggelig
samvær og samarbeid med Oddrunn Pettersen.
Det var med dyp sorg vi mottok meldingen om at tid­
ligere stortingsrepresentant Magnar Sætre døde 5. de­
sember, bare 62 år gammel.
Magnar Sætre var utdannet typograf, og han kom tid­
lig med i lokalpolitikken i Haugesund, hvor han hadde en
rekke tillitsverv både politisk og faglig.
Han satt i styret for Haugesund Arbeiderparti fra 1974
til 1985 og var leder av Haugesund Arbeiderparti fra
1972 til 1974 og fra 1985 til 1987. Han var medlem av
Haugesund bystyre fra 1971 til 1975, og han satt som re­
presentant for Rogaland Arbeiderparti i fylkestinget fra
1979 til 1989. Her markerte han seg for det meste med et
meget sterkt engasjement innen helse­ og sosialsektoren,
og Magnar Sætres arbeid for psykiatrien inngav stor re­
spekt og vil bli husket i ettertid.
I perioden 1985 til 1989 møtte han som vararepresen­
tant på Stortinget for Rogaland før han ble fast møtende
stortingsrepresentant fra 1989 til 1997.
De fire første årene som fast representant på Stortin­
get satt Magnar Sætre i forbruker­ og administrasjonsko­
miteen. Her vil han først og fremst bli husket for å ha
sørget for at partnerskapsloven kom på plass, og gjen­
nom denne saken viste Magnar Sætre på nytt at han var
en uredd politiker som aldri gav opp kampen for at alle
skal ha like rettigheter i vårt samfunn. I sin siste periode
på Stortinget hadde han sitt virke i samferdselskomiteen,
og her engasjerte han seg sterkt for saker som var viktige
både for Rogaland og nasjonen.
Typografyrket førte også til at Magnar Sætre fikk en
rekke tillitsverv innen fagbevegelsen, bl.a. som leder av
Haugesund Grafiske Forening og klubbformann i Hauge­
sunds Avis.
Hele sitt politiske virke var han som arbeiderpartipoli­
tiker trygt forankret i fagbevegelsen og i det faglig­poli­
tiske samarbeidet.
Magnar Sætre var et varmt og vart menneske og en
god venn for sine kolleger på Stortinget. Han var aldri
redd for å rose kolleger som gjorde en god innsats, og
han var raus med oppmerksomhet og oppmuntrende ord.
Arbeiderpartiet har mistet et trofast og engasjert med­
lem og en mangeårig medarbeider, og vi i Arbeiderparti­
ets stortingsgruppe vil savne ham dypt. Vi vil savne hans
engasjement og arbeid, og vi vil savne Magnar Sætre
som den gode venn og kollega han var.
Vi minnes Oddrunn Pettersen og Magnar Sætre med dyp
respekt og takknemlighet og lyser fred over deres minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
taler.
Presidenten: Representanten André Kvakkestad, som
har vært permittert, har igjen tatt sete.
Representanten Øystein Djupedal vil framsette et pri­
vat forslag.
Øystein Djupedal (SV): På vegne av representanten
Karin Andersen og meg selv vil jeg fremme forslag om å
gå igjennom og etablere beredskapsnivåer for brannvese­
net som er høyere enn i dag, og som differensierer
mellom områder ut fra hvor risikoen for tap av mennes­
keliv og kulturminner er høy.
Presidenten: Representanten Sigbjørn Molvik vil
framsette et privat forslag.
Sigbjørn Molvik (SV): På vegne av stortingsrepre­
sentant May Hansen og meg sjøl vil jeg fremme forslag
om tiltak som stimulerer norske kommuner til å etablere
egen kontaktperson/talsperson for barn og unge.
Presidenten: Representanten Inger S. Enger vil fram­
sette et privat forslag.
Inger S. Enger (Sp): På vegne av Odd Roger Enok­
sen, Ingvild Vaggen Malvik, Inge Ryan og meg sjøl vil
jeg framsette et forslag om innføring av toprissystem på
strøm gjennom differensiert elavgift.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen vil
framsette to private forslag.
Jan Arild Ellingsen (FrP): På vegne av representan­
ten André Kvakkestad og meg selv vil jeg fremme to for­
slag, det første om endringer i straffeprosessloven for å
gi utvidet adgang til bruk av DNA­bevis i straffesaker,
og det andre om å utvide adgangen til å bruke forenklet
forelegg som straffereaksjon.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig
fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15, til da­
gens kart er ferdigbehandlet.

19. des. -- 1) Endr. på statsbudsj. for 2002 under kap. adm. av Miljøverndep. 2) Endr. av løyv.
på statsbudsj. for 2002 under Olje­ og energidep. mv. 3) Endr. av bev. mv. for 2002 på Fiskeridepartementets omr., pkt. 2
2002
1446
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag -- og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i
statsbudsjettet 2002 under Kommunal­ og regionaldeparte­
mentets forvaltningsområde (Innst. S. nr. 78 (2002­
2003), jf. St.prp. nr. 22 (2002­2003))
Statsråd Erna Solberg: Siden dette er til behandlin­
gen av salderingen av budsjettet til Kommunaldeparte­
mentet, har jeg lyst til å gjøre Stortinget oppmerksom på
at til tross for at det i denne proposisjonen ligger sterke
økninger i forhold til statlige mottak, vil regnskapet for
året vise en ytterligere overskridelse i forhold til budsjet­
tet på 44 mill. kr. Det skyldes at uttransporteringen, først
og fremst uttransportering av asylsøkere som har fått av­
slag, ikke går raskt nok. Grunnen til det er i hovedsak
den lange tiden det tar å fremskaffe dokumentasjon på
identitet. Landet de kom fra, vil ikke ta imot dem uten at
de har gyldige tilbakereisedokumenter. Den prosessen
gjør nå altså at budsjettet kommer til å bli overskredet
med 44 mill. kr.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar av komiteen):
Eg finn det nødvendig å påpeika frå komiteen si side
at det er ein oppsiktsvekkjande måte Stortinget no blir
orientert om ei overskriding på. Vi tek det til etterretning,
men vi reknar med at den informasjonen òg tilflyt Stor­
tinget på annan og meir ordinær måte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1484)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer på
statsbudsjettet for 2002 under Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet (Innst. S. nr. 77 (2002­2003), jf.
St.prp. nr. 27 (2002­2003) kap. 1590, 1592, 1595, 2445,
2541, 2542, 2543, 4590, 4591, 4593, 4595, 5607, 5704,
5705 og vedtak II)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1486)
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Ola T. Heggem på
vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 45):
«Stortinget ber Regjeringen om en vurdering av en
framtidig organisering for Statskog SF, SIVA SF, Statnett
SF og ENOVA SF som gjør at disse selskapene fortsatt
kan arbeide under forutsetning av at innholdet i statsfore­
taksloven § 4 og §§ 51 og 53 gjøres gjeldende.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1487)
Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presiden­
ten foreslå at sakene nr. 4, 5 og 6 behandles under ett
-- og anser det som vedtatt.
S a k n r . 4
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­
ger på statsbudsjettet for 2002 under kapitler adminis­
trert av Miljøverndepartementet (Innst. S. nr. 79 (2002­
2003), jf. St.prp. nr. 20 (2002­2003) unntatt Kap. 1471)
S a k n r . 5
Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om endrin­
gar av løyvingar på statsbudsjettet for 2002 m.m. under
Olje­ og energidepartementet og endringar i eigarstruk­
tur i det norske gasstransportsystemet (Innst. S. nr. 89
(2002­2003), jf. St.prp. nr. 21 (2002­2003))
S a k n r . 6
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endrin­
ger av bevilgninger mv. for 2002 på Fiskeridepartemen­
tets område, pkt. 2 Nasjonale laksefjorder og nye opp­
drettskonsesjoner (Innst. S. nr. 81 (2002­2003), jf. St.prp.
nr. 23 (2002­2003) pkt. 2)
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til fem
minutter for hver gruppe og fem minutter for statsrådene.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ingmar Ljones (KrF) (ordførar for sak nr. 5): Som
ordførar for sak nr. 5 skal eg ha eit par merknader til den
saka.
Denne innstillinga gjeld budsjettkonsekvensar som er
knytte til restruktureringa av det statlege engasjementet i
petroleumsverksemda, kalla SDØE, og andre framlegg
til endringar på Olje­ og energidepartementet sitt bud­
sjett. Innstillinga omtalar også endringane i eigarstruktu­
ren frå 1. januar 2003 i det norske gasstransportsystemet.
Fleirtalet i energi­ og miljøkomiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg
Folkeparti, har i innstillinga ingen merknader til framleg­
ga til endringar. Fleirtalet i komiteen har merka seg at
etableringa av interesseselskapet Gasled fører til ei om­
strukturering av eigardelane i transportsystemet for gass,
men det vil ikkje bli særlege endringar i inntektene for
eigarane.

19. des. -- 1) Endr. på statsbudsj. for 2002 under kap. adm. av Miljøverndep. 2) Endr. av løyv.
på statsbudsj. for 2002 under Olje­ og energidep. mv. 3) Endr. av bev. mv. for 2002 på Fiskeridepartementets omr., pkt. 2
2002 1447
Mindretalet i komiteen, medlemene frå Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, viser m.a. til den motstan­
den partia hadde mot privatisering av Statoil og restruk­
turering av det statlege engasjementet i petroleumsverk­
semda. Desse medlemene ser likevel positivt på at det
har vore auka tilsyn med petroleumsverksemda, slik det
kjem til uttrykk på Oljedirektoratet sitt budsjett. Desse
medlemene ber om at denne posten også blir styrkt i
samband med revidert nasjonalbudsjett våren 2003.
Elles viser eg til mindretalet sine merknader på side 3
i innstillinga.
Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg først seia
noko om nasjonale laksefjordar.
Det er i seg sjølv ei veldig merkverdig saksbehandling
Stortinget her har vore utsett for. Regjeringa legg først
fram ei villaksmelding som skal vareta villaksens interes­
ser og sørgja for at ein varetek òg internasjonale forplik­
tingar når det gjeld villaksen. Samtidig går det rykte om
at Fiskeridepartementet vil leggja fram tildeling av nye
laksekonsesjonar. Det blir teke opp i komiteen som ei
problemstilling i forhold til at det faktisk rømmer borti­
mot 600 000 oppdrettslaks i året, dersom ein tildeler nye
konsesjonar i forhold til den villaksmeldinga som Stor­
tinget skal behandla. Dette blir teke opp i komiteen som
ei problemstilling, men ikkje som ei eiga sak -- det er
heilt korrekt. Og komiteen blir då informert frå regje­
ringshald om at tildeling av laksekonsesjonar er trekt til­
bake, og at det skal venta -- som det òg står i papira -- til
villaksmeldinga er behandla.
Så skjer det forunderlege i ein spørjetime her at over
bordet blir desse konsesjonane likevel utdelte av fiskeri­
ministeren, tydelegvis etter samtale med Framstegsparti­
et. Altså blei det systemet som stortingsfleirtalet i ut­
gangspunktet hadde lagt opp til, nemleg å ta ting i riktig
rekkjefølgje og gjera det på den måten som villaksen
fortener, overkjørt i ein spørjetime. Dette vil SV sterkt
beklaga.
Så skjer òg det forunderlege i neste omgang at ein i
budsjettforhandlingane finn på at ein treng postar til å
saldera budsjettet med, og så plussar ein på 240 mill. kr i
50 nye laksekonsesjonar. Altså går det heilt over styr i
forhold til det som Stortinget eigentleg skulle behandla,
villaksmeldinga og våre internasjonale forpliktingar i
forhold til å vareta villaksen. Dette skjer over ganske kort
tid -- mens Regjeringa har lagt fram ei melding som skal
verna om villaksen, skjer dette, tydelegvis fordi enkelte i
Regjeringa har meir å seia enn andre. Dette er ein situa­
sjon som SV sterkt beklagar, men me må berre ta til et­
terretning at det er eit fleirtal som er einig i dette, og at
Regjeringa slik sett får fleirtal ved hjelp av Framstegs­
partiet for å foreta den miljøfiendtlege operasjonen som
ein her gjer.
Det er likevel eit poeng til: Når ein finn på desse nye
50 konsesjonane på grunn av at ein treng pengar, viser
det seg i etterkant at næringa sjølv ikkje vil ha desse, for
det er for mange konsesjonar, det er ikkje marknad for
nye konsesjonar. Ein har altså i det heile ikkje undersøkt
behovet for dette før ein går til det drastiske skrittet å til­
dela fleire. Dette er etter mi meining ei saksbehandling
som ikkje heng på greip, eller ei saksbehandling «av de
meget sjeldne», som SV skriv i sin merknad. Vårt forslag
er då at ein skal trekkja tilbake tildelinga av dei 40 kon­
sesjonane. Så vil me koma tilbake til dei 50 som Regje­
ringa no har tildelt i tillegg, og som altså ingen vil ha.
I saka som gjeld Olje­ og energidepartementet og end­
ringar i eigarstruktur, var noko av hovudpoenget frå SV
si side når det gjaldt gassmarknadsdirektiva, nettopp å
behalda den nasjonale kontrollen, nettopp å sørgja for at
dei store verdiane som ligg i Nordsjøen, blir verande un­
der nasjonal kontroll. Stortingsfleirtalet via EØS­avtalen
og pålegg frå EU sørgjer for at mye av grunnrenteinntek­
tene våre blir flytta frå Noreg til EU­systemet gjennom
dette grepet som skjer. Med bakgrunn i det og med bak­
grunn i dei konsekvensane privatiseringa av Statoil had­
de, vil SV stemma mot innstillinga i sak nr. 5.
Presidenten: Presidenten vil forsikre seg om at Hall­
geir H. Langeland tok opp forslag.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg tok opp forslag om
laksekonsesjonane.
Presidenten: Hallgeir H. Langeland har da tatt opp det
forslaget han refererte til.
Øyvind Korsberg (FrP): Som ordfører for saken om
nasjonale laksevassdrag og laksefjorder føler jeg behov
for å si noen få ord etter innlegget fra nestlederen i komi­
teen.
Det har vært full enighet i komiteen om den framdrif­
ten som jeg har lagt opp til når det gjelder behandling av
nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, at vi skal be­
handle den saken i salen her i februar. Det kan det ikke
være tvil om. Så refererer nestlederen i komiteen fra ko­
mitemøter. Det synes jeg er litt merkelig, for disse møte­
ne er lukket, og at nestlederen i komiteen refererer fra
lukkede møter, synes jeg er uheldig. Da vi laget den
framdriftsplanen som vi gjorde for nasjonale laksevass­
drag, var alle innforstått med at det lå konsesjoner på
vent fra Fiskeridepartementet, og de som er uenig i at
disse konsesjonene er tildelt, bør jo heller ta innover seg
at de ikke har gitt slike signaler da vi laget den fram­
driftsplanen som vi gjorde for den saken.
Nå er det jo slik at tildeling av laksekonsesjoner ikke
er en sak for energi­ og miljøkomiteen, og vi har således
ingen mulighet til å kunne påvirke det. Vi kan riktignok
komme med ønsker, og for Fremskrittspartiets del har det
aldri vært noe ønske om å holde tilbake tildelingen av
disse konsesjonene. Vi tar næringen på alvor og vil gi
næringen den forutsigbarhet som er mulig. At de konse­
sjonene blir tildelt som de er gjort, setter vi stor pris på,
for det viser at Regjeringen tar næringen på alvor, noe vi
er glade for.
Hallgeir H. Langeland (SV) (fra salen): President!
Kan eg berre få oppklara ei openberr mistyding?

19. des. -- 1) Endr. på statsbudsj. for 2002 under kap. adm. av Miljøverndep. 2) Endr. av løyv.
på statsbudsj. for 2002 under Olje­ og energidep. mv. 3) Endr. av bev. mv. for 2002 på Fiskeridepartementets omr., pkt. 2
2002
1448
Presidenten: Presidenten mener at representanten kan
tegne seg på talerlisten. Presidenten mener det er ryddige­
re, ellers kan dette fort flyte ut.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg får ikkje ordet flei­
re gonger.
Presidenten: Representanten kan tegne seg til et tre­
minuttersinnlegg. Presidenten tror vi skal være litt restrik­
tive når det gjelder oppklaring av åpenbare misforståelser
-- det er mange som vil hjem til jul!
Hallgeir H. Langeland (SV): Det forstår eg godt.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg skal ikke bidra til at
ingen kommer seg hjem til jul, men jeg har lyst til å si
at jeg har merket meg de synspunktene som mindretal­
let i energi­ og miljøkomiteen i Innst. S. nr. 81 har. La
meg nå slå fast at både Fiskeridepartementet og Regje­
ringen selvfølgelig tar situasjonen for villaksen høyst
alvorlig, men i forhold til den saken vi drøfter i dag, har
jeg også tatt innover meg at stortingsflertallet entydig
har tilkjennegitt at det ikke ønsker å forby lakseopp­
drett på de lokaliteter som vi tilbyr 40 konsesjoner lagt
til, og lokalitetene er heller ikke i konflikt med de fore­
slåtte laksefjordene fra Regjeringens side. Dermed har
heller ikke representanten Langeland dekning for å hev­
de at det vi gjør med tildeling av konsesjoner, er miljø­
fiendtlig.
Det er også verdt å legge merke til, som Stortinget er
vel kjent med, at tildelingen av de laksekonsesjonene ble
varslet allerede i Ot.prp. nr. 65 for 2000­2001, hvor det
fremkommer:
«Departementet mener imidlertid at deler av den
fremtidige veksten kan tas ut i form av å tildele nye
konsesjoner til oppdrett av matfisk av laks og ørret.
Dette vil gi muligheter for nyetablering og utvikling i
kystområdene. Fiskeridepartementet vil i 2001 tildele
nye konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret.
Departementet ser for seg at det i årene fremover jevn­
lig skal lyses ut nye konsesjoner.»
Det dokumenterer at det ikke skal komme som noen
overraskelse for noen med disse 40, og at Regjeringen
legger opp til fremtidig tildeling av konsesjoner.
La meg også minne om at flertallet i næringskomiteen
i forrige stortingsperiode sluttet seg til dette i Innst. O.
nr. 123 for 2000­2001, hvor det uttales:
«Flertallet slær fast at det skal tildeles 35 konsesjo­
nar i første tildelingsrunde, men med høve for departe­
mentet til å auke talet til 40 om dei finn det forsvar­
leg.»
Tildeling av de 40 nye konsesjonene er dermed i sam­
svar med Stortingets uttrykte vilje. Det var meningen å
tildele konsesjonene i fjor høst. Prosessen ble forsinket,
bl.a. fordi Regjeringen ville avstemme lokaliseringen av
konsesjonene med våre forslag til nasjonale laksefjorder.
Den nye tildelingsforskriften ble fastsatt 21. juni i år, og
konsesjonene lyst ut 8. juli med søknadsfrist 25. septem­
ber.
I denne saken har det for meg vært viktig å ta hensyn
til flere forhold: først og fremst at konsesjonsrunden alle­
rede var forsinket med et år, dernest Stortingets behand­
ling av Regjeringens forslag til nasjonale laksefjorder, og
sist, men ikke minst, Stortingets uttalte ønske om tilde­
ling av nye konsesjoner. I denne avveiningen av ulike
hensyn vil jeg minne om at det ikke bare var representan­
ter for energi­ og miljøkomiteen som tok kontakt med
departementet etter at konsesjonsrunden var iverksatt.
For første gang på 14 år skulle det tildeles ordinære kon­
sesjoner, og her var det mange som hadde ventet lenge.
Da det etter hvert viste seg at stortingsflertallet hadde
andre ønsker enn det flertallet i energi­ og miljøkomiteen
som Langeland viser til, valgte jeg å følge førstnevnte,
slik at tildelingen kunne foretas uten ytterligere forsin­
kelser.
Til Stortingets kjennskap kan jeg opplyse at tildelin­
gen nå er i sluttfasen. Så langt har 23 av konsesjonene
blitt betalt for, i tråd med det som Stortinget hadde lagt
opp til. To er tildelt gratis til Musken i Nordland, også
det i samsvar med Stortingets føringer, og til sammen er
da 12 nye tilsagn sendt ut. For to av konsesjonene er det
bare én søker, hvorav ingen har betalt, slik at det maksi­
male antall konsesjoner som deles ut i år, ender på 38, av
de 40.
Rolf Terje Klungland (A): Jeg synes det tyder på en
litt arrogant holdning når statsråden går opp og sier at in­
gen bør være overrasket i forhold til tildelingen av disse
laksekonsesjonene. Det er faktisk slik at det foregikk en
viss kommunikasjon mellom statsråder, komite og komi­
teleder i denne saken. Jeg synes det er all grunn til å være
overrasket over den framgangsmåten som har vært, og
jeg slutter meg derfor fullt ut til den kritikken som kom
fra SVs representant Langeland.
Statsråden sa at en ikke burde være overrasket over at
det ble tildelt laksekonsesjoner, og at Regjeringen hadde
lagt fram et forslag i forhold til laksefjorder som ikke vil­
le komme i konflikt med disse konsesjonene. Det kan
godt være. Men det er faktisk slik at når det foreligger en
sak om laksefjorder i Stortinget, er det Stortinget som
skal bestemme hvor de laksefjordene skal være. Da kan
en ikke legge Regjeringens forslag til grunn. Men jeg
skjønner veldig godt at Regjeringen igjen har blitt presset
av Fremskrittspartiet i denne saken, og har valgt en sam­
arbeidspartner som til siste slutt ikke er interessert i å ha
verning, slik stortingsflertallet forhåpentligvis kommer
fram til. Det er trist, men slik er det.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder): Bare
noen kjappe kommentarer til saken og de innleggene
som har vært.
La meg først få lov til å si at jeg slutter meg til det
som Øyvind Korsberg påpekte, nemlig at man bruker
innstillingen til å referere fra hva som sies i et komitemø­
te. Jeg håper av hensyn til videre behandling av saker i

19. des. -- 1) Endr. på statsbudsj. for 2002 under kap. adm. av Miljøverndep. 2) Endr. av løyv.
på statsbudsj. for 2002 under Olje­ og energidep. mv. 3) Endr. av bev. mv. for 2002 på Fiskeridepartementets omr., pkt. 2
2002 1449
komiteen at vi ikke opplever det igjen. Jeg synes det er
utidig.
Når det gjelder selve situasjonsbeskrivelsen eller pro­
sedyrebeskrivelsen som framkommer i innstillingen, og
som også Arbeiderpartiet og SV nå løfter fram igjen, er
det i og for seg ikke noen grunn til å motsi det. Det er en
riktig beskrivelse av hvordan komiteen i utgangspunktet
hadde tenkt å innrette arbeidet med disse to sakene. Det
er helt korrekt. Det som imidlertid har skjedd, er at regje­
ringspartiene på sin side, og det bør ikke overraske noen,
har som utgangspunkt å kjempe igjennom i Stortinget det
som er Regjeringens opplegg. Det betyr i praksis at re­
gjeringspartiene selvfølgelig aldri har hatt noen intensjon
om å avvike dette eller utvide dette til å gjelde de områ­
dene som konsesjonene da eventuelt skulle berøre. Det
som imidlertid var uklart på det tidspunktet, var hvordan
stortingsflertallet ville stille seg til dette. Dermed hadde
altså Stortinget en form for handlefrihet i forhold til kon­
sesjonene, som jeg nå skjønner at mindretallet, represen­
tert ved SV og Arbeiderpartiet, føler er fratatt dem. Sam­
tidig har Fremskrittspartiet markert sitt standpunkt og sin
holdning til hvor langt de er villig til å gå, og ut fra det er
det faktisk etablert et flertall for ikke å gå lenger i lakse­
fjordsaken enn det Regjeringen legger opp til. Og med
bakgrunn i det vil fiskeriministeren -- etter hans oppfat­
ning -- da ha ryggdekning for å kunne tildele disse konse­
sjonene. Det er, som også Korsberg sier, heller ikke ener­
gi­ og miljøkomiteens ansvar å gripe inn i Fiskeridepar­
tementets ansvarsområde. Det er også viktig å få presi­
sert.
Som leder av komiteen føler jeg samtidig et sterkt be­
hov for å si at dette medførte en uryddig behandling i ko­
miteen. Jeg tror vi bare må erkjenne at slik ble det. Men
det bør ikke være noen overraskelse for noen at når det er
et uttrykt etablert flertall for noe i Stortinget, slik både re­
gjeringspartiene og Fremskrittspartiet har avklart, så vil
Regjeringen selvfølgelig ha full frihet til å kunne handle i
forhold til dette etablerte flertallet. Jeg tror likevel vi skal
ta til etterretning at det er skapt unødvendig uryddighet i
behandlingen i komiteen, og i så måte registrerer vi de
innsigelser som har kommet fra mindretallet. Og jeg tror,
som komiteleder, det vil være naturlig å slutte seg til det
når det gjelder det prosedyremessige i komiteene.
Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg først ta den
openberre misforståinga i forhold til det Framstegspartiet
sa om interne ting frå komiteen. Faktisk er dette omtalt
og beskrive i innstillinga. Det var poenget.
I tillegg er det også slik at f.eks. i ei avis som Fiskaren
var ein òg veldig frustrert ei stund, for ein visste ikkje
heilt kva Stortinget meinte. Ein dag var det slik, og ein
annan dag var det slik. Så eg synest det var reieleg av ko­
miteleiaren å seia at ja, det var rot, fordi det blei etablert
eit anna fleirtal ved behandlinga. Det er eit av hovud­
poenga her.
Hovudpoenget er altså at villaksmeldinga kjem frå
Regjeringa. Nokre av oss på Stortinget ønskjer å påverka
henne i retning av innstillinga frå Rieber­Mohn­utvalet,
som gjennom mange år hadde bedt om at det og det skul­
le gjerast for å ta vare på villaksen. Den moglegheita har
Regjeringa no teke frå Arbeidarpartiet, SV og dei tolv
miljøorganisasjonane som ønskjer å påverka villaksmel­
dinga i riktig retning. Den moglegheita har alliansen
mellom Regjeringa og Framstegspartiet teke frå oss. Det
er beklageleg, for det er klart at det også for interesser
utanfor dette hus er greitt å vita om ein kan påverka sake­
ne. Når tolv miljøorganisasjonar ønskjer å forbetra Re­
gjeringa sin politikk, vel Regjeringa gjennom eit samar­
beid i Stortinget å la vera å høyra på desse organisasjon­
ane. Det trur eg dei tek til etterretning -- og beklagar.
Ivar Kristiansen (H): Det er kanskje upassende å
gripe inn i noe som mer og mer likner på et foreløpig
møte i energi­ og miljøkomiteen før man har avlevert sin
innstilling. Men jeg tillater meg likevel å be om ordet.
Dette handler faktisk om en sak som ble vedtatt, når
det gjelder de 40 laksekonsesjonene, av Stortinget for
mer enn et og et halvt år siden, da Stortinget gav en
marsjordre om å gjennomføre et vedtak, kontra en sak
som ikke er vedtatt av det norske storting. Denne saken
blir da snudd fullstendig på hodet når representanten
Klungland tillater seg å si at fiskeriministeren viser en ar­
rogant holdning. Hva skulle han ellers gjøre, annet enn å
gjennomføre Stortingets vedtak? Noe annet ville bli full­
stendig urimelig.
Komiteens leder, Bror Yngve Rahm, har redegjort for
prosessen i komiteen på en grei måte. Men jeg synes det
blir forunderlig når Arbeiderpartiet hver dag som går, til­
later seg å stille seg på barrikadene og etterlyse tiltak for
aktivitet langs Norskekysten i en tid hvor man sliter noe
enormt, hvor konkursene er hverdagen, og så gjør man
hva man kan for å hindre gjennomføring av et vedtak
som er fattet for et og et halvt år siden, og som det vil ta i
hvert fall to--tre år før vi kan se gjennomføringen av, med
produksjon ut fra lokaliseringene og de konsesjonene
som blir tildelt, for å effektuere arbeidet langs Norske­
kysten. Så dette blir fullstendig snudd på hodet.
Rolf Terje Klungland (A): Det er all grunn til å rea­
gere nokså kraftig på Høyres opptreden i denne saken.
Det er jo ikke slik at Arbeiderpartiet og heller ikke SV er
imot at det skal være oppdrettskonsesjoner. Det faktiske
forholdet er at Regjeringen nå tilbyr noe som kysten ikke
vil ha. Vi har jo fått signaler om at de 50 konsesjonene
som nå skal tildeles, er for mye. Regjeringen kan ikke på
en god måte komme ut av denne saken, med det som er
sagt til komiteen. Der er det sagt noe om framgangsmå­
ten, og så har man altså snudd helt rundt, når man så at
det var flertall i forhold til noe annet.
Jeg satt i går og så på TV­programmet «Holmgang».
Alle var enige om at man skulle se på pensjonsforholde­
ne til stortingsrepresentantene. Men det betyr jo ikke at
pensjonsstyret i dag kan endre pensjonsreglene fordi det
er flertall i Stortinget. Det blir akkurat det samme fiskeri­
ministeren gjorde i spørretimen i forhold til laksekonse­
sjonene. Han forutsetter at det er et stortingsflertall, for
det er altså ikke fattet vedtak om dette. Det blir i forhold
til Stortinget helt feil.

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002
1450
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 4, 5 og 6.
(Votering, se side 1487)
S a k n r . 7
Innstilling fra næringskomiteen om ny organisering
av matforvaltningen m.m., og om omstillingskostnader i
Fiskeridirektoratet mv. (Budsjett­innst. S. nr. 8 Tillegg
nr. 1 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002­
2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter,
Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti
10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­
nutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Olaf Gjedrem (KrF) (ordfører for kap. 1115): Hovud­
føremålet med det nye mattilsynet vil vera å sikra god
mattryggleik for norske forbrukarar. Intensjonen med
den nye organiseringa er å skapa ei framtidsretta og
effektiv forvalting som er i stand til å møta dei utford­
ringane som kjem på matområdet.
Den viktigaste tilnærminga er å leggja auka vekt på
heilkjedeperspektivet og å etablera ei heilskapleg forval­
ting frå jord/fjord til bord. Samstundes skal ein bidra til
auka verdiskaping og betre konkurranseevne for norsk
mat. Reforma skal òg bidra til å skapa eit betre og meir
kostnadseffektivt mattilsyn.
Eg vil på prinsipielt grunnlag anbefala alle medlem­
ene i regjeringspartia å stemma imot alle forslag om å in­
struera Regjeringa til å gjera om lokaliseringsavgjerder
eller avgjerder om regioninndeling. Eg oppmodar med
andre ord regjeringspartia til å stemma imot alle mindre­
talsforslag og romartalsforslag.
Ut frå ein godt innarbeidd sedvane er det Regjeringas
ansvar å ta avgjerd om lokalisering av departementas un­
derliggjande etatar. Eg har merkt meg at Arbeidarpartiet i
ein særmerknad i innstillinga sluttar seg til prinsippet om
at Stortinget normalt ikkje skal gå inn med vedtak i denne
typen saker. Eg kan ikkje sjå at det er nokon god grunn til
at ein skulle fråvika dette prinsippet i denne saka.
Lokaliseringa av regionkontora til Mattilsynet blei
avgjord av Regjeringa i juli 2002, og regioninndelinga
blei formelt avgjord av Kongen i statsråd den
16. august 2002.
Det er svært uheldig at det blir oppretta særlege bin­
dingar til ein bestemt struktur for underliggjande etat.
Her treng den utøvande makta ein viss fleksibilitet. Stor­
tingets haldning og stortingsregjereriet i denne saka kan
vera med på å bidra til at avgjerdsprosessane for organi­
seringa av underliggjande etatar kan bli unødig tungvinte
og langsame i framtida, og det kan verka mobiliserande
på alle slags pressgrupper om å engasjera seg i tilsvaran­
de saker i framtida.
Stortingsfleirtalet må òg vita at Regjeringa ikkje har
lagt fram noko avgjerdsgrunnlag for å fatta vedtak om re­
gioninndeling eller lokalisering av regionkontor. Derfor
vil eventuelle avgjerder om instruksjon av Regjeringa i
desse sakene basera seg på eit usikkert og tilfeldig av­
gjerdsgrunnlag, stort sett innspel frå dei som er misnøgde
med Regjeringas avveging, og i mindre grad frå dei som
er einige med Regjeringa.
Eg registrerer at Arbeidarpartiets leiar, Jens Stolten­
berg, og nestleiar, Hill­Marta Solberg, gav uttrykk for, då
avgjerda blei fatta av Regjeringa, at dei støttar denne, og
at dei var glade for den. Eg konstaterer òg at dei må ha
lidd nederlag i si gruppe, i og med at fleire av dei forsla­
ga som ligg føre til avstemming i dag, bryt med ei slik
haldning.
Me i Kristeleg Folkeparti er godt tilfredse med at
regionkontoret for Troms og Finnmark er lokalisert til
Kautokeino, og for at nyorganiseringa av Mattilsynet og
Fiskeridirektoratet vil føra til ein klar auke i talet på stat­
lege arbeidsplassar i Finnmark. Me vil òg understreka det
viktige i at eit statleg tilsyn med regionale og nasjonale
oppgåver blir plassert i ein utprega samisk kommune
som Kautokeino, og eg vil òg gje honnør til SV for kon­
struktivt samarbeid i dette spørsmålet.
Også etter nyorganiseringa vil det bli oppretthalde eit
fagleg sterkt lokalkontor for Mattilsynet i Harstad. I inn­
stillinga står me saman med SV om ein merknad om at
me òg vil arbeida for at det fagleg sterke laboratoriemil­
jøet i Harstad blir ivareteke vidare.
Me i Kristeleg Folkeparti er godt nøgde med at dei al­
ler fleste regionkontora for Mattilsynet er lagde utanom
dei store regionhovudstadene og i staden på stader som
Ås, Bø i Telemark, Sandnes, Steinkjer og Sortland. Med
dette viser Regjeringa vilje til i praksis å lokalisera verk­
semd utanom dei store byane. Det er ei vesentleg trend­
endring, som Regjeringa vil følgja opp i tilsvarande saker
framover. Det er på tide at distrikta òg får sin del av slike
arbeidsplassar.
Det nye integrerte Mattilsynet som blir etablert etter
vedtaket i dag, er ein samordna og føremålstenleg rei­
skap for god dyrebehandling, og vil føra til eit godt ut­
gangspunkt for at me framleis skal ha god matvaretrygg­
leik i Noreg.
Grethe Fossli (A): Den 2. februar 1990 ble Nærings­
lovutvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon. Den
27. juni 1996 avgav de sin innstilling til Nærings­ og
energidepartementet. Resultatet ble NOU 1996:10 Effek­
tiv matsikkerhet Én lov -- ett departement -- ett statlig til­
syn. Det er interessant lesning, og vi kan i dag konstatere
at ikke alt ble som utvalget foreslo -- en del har endret
seg, men mye har blitt slik de foreslo.

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002 1451
Men én ting er vi vel alle enige om: Dette er en viktig
omorganisering, og det er en riktig omorganisering. Et
effektivt og oversiktlig mattilsyn og en matlov er hoved­
sak for oss alle. Så er det slik at vi ikke er enige om alt,
og jeg vil begrunne hvorfor Arbeiderpartiet ikke kunne
støtte alle de forslag som Regjeringen har lagt fram i
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 om matforvaltningen og Tillegg
nr. 11, som gjelder Fiskeridirektoratet.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren
2002 ble det også behandlet forslag angående det nye
mattilsynet. Da hadde vi den store debatten om vi skulle
ha ett eller to tilsyn. Det hadde vært arbeidet med saken
både i Stoltenberg­regjeringen og i Bondevik II­regjerin­
gen. Begge regjeringer hadde konkludert med to tilsyn,
ett for sjømat og ett for landmat.
Da saken kom til Stortinget, ble vi utsatt for intens
lobbyvirksomhet, og flertallet i Stortinget snudde, der­
iblant regjeringspartiene. Det ble vedtatt at vi skulle ha
ett tilsyn. Dette skjedde i juni 2002. Allerede i løpet av
sommeren hadde Regjeringen ved Landbruksdeparte­
mentet saken klar, og 16. august 2002 ble kongelig reso­
lusjon lagt fram, hvor man både vedtok regioninndelin­
gen og senere, som en følge av dette, lokalisering av re­
gionkontorene.
Dette skjedde altså bare to måneder etter vedtak om
ett tilsyn i Stortinget. I mellomtiden hadde man også ved­
tatt at drikkevannsforvaltningen skulle inn i det nye mat­
tilsynet, i tillegg til tilsynet med sjømat. Enten var Regje­
ringen godt forberedt på at det kunne bli et vedtak om et
tilsyn, eller så har den jobbet med rekordfart.
På skolen hadde jeg en lærer som alltid sa «hastverk
er lastverk». Jeg tror at dette er tilfellet i deler av arbeidet
med det nye mattilsynet. I forbindelse med høringene ko­
miteen har hatt, og på andre møter, har det kommet fram
kritikk av saksbehandlingen og manglende involvering
av berørte parter.
Så over til de enkelte forslagene som vi har i innstil­
lingen. Fra Arbeiderpartiets side er vi enige i alt som står
om sentralleddet, og i hovedsak om regionalleddet. Men
når vi kommer til lokalleddet, er vi mer skeptiske. Dette
er den operative delen av tilsynet, den delen som bønde­
ne, oppdretterne, fiskerne, næringsmiddelprodusentene,
butikkene, restaurantene og publikum skal møte. Det er
de som skal være det nye mattilsynets ansikt utad. I til­
legg skal det nye mattilsynet ikke bare ha tilsyn med ma­
ten, men det skal også ha tilsyn med dyrehelsen og dyre­
ne våre i dette landet. Dyrehelse er langt mer enn tilsyn
med mat. Det er også tilsyn med levende dyr, både de
som skal bli mat, og sports­ og kjæledyr, for å nevne
noen av de dyrene de skal ha ansvaret for.
Vi stiller derfor spørsmålet -- og svarer selv: Vi mener
det er foreslått for få lokalkontorer.
I proposisjonen på side 13 står Regjeringens strategier
for arbeidet med det nye mattilsynet. Det sies bl.a. at det
skal være
«en forvaltning og et tilsyn som bygger på prinsippet
om at det er næringsutøverne selv som i første rekke
har ansvaret for å sikre at forbrukerne får trygg mat.
Dette innebærer at det skal legges stor vekt på intern­
kontrollprinsippet i tilsynets tilnærming. Tradisjonelle
tilsynsmetoder, som kontrollinspeksjoner og uttak av
kontrollprøver, må imidlertid også i framtiden være en
del av tilsynets oppgaver».
Vi setter et stort spørsmålstegn ved prinsippet om in­
ternkontroll etter de siste ukers hendelser både i varehan­
delen og i restaurantbransjen. Dette er bransjer hvor kon­
kurransen er knivskarp og lønnsomheten til tider er liten.
Det ser ut til at det er fristende å spare penger ved å drive
med litt lureri. Vi tror at en i framtiden også må belage
seg på å ha et effektivt apparat for kontrollinspeksjoner.
Vi mener at det er grunnlag for å utvide antall kontorer
som følge av at sjømat nå blir en del av det nye mattilsy­
net. Som jeg har sagt tidligere i mitt innlegg, mener vi at
arbeidet med organisasjonsoppbyggingen etter behand­
lingen av revidert nasjonalbudsjett i vår har gått så fort at
det umulig kan ha vært gjort en god nok vurdering av be­
hovet etter sammenslåingen.
Komiteen har i innstillingen understreket viktigheten
av de lokale kontorene og at det i proposisjonen er lagt
fram mange faglig gode begrunnelser for lokalisering av
kontorene. Disse støtter vi. I tillegg er vi opptatt av at de
allerede etablerte interkommunale miljøene bør ivaretas
der det passer inn. Flere steder er allerede noen av miljø­
ene samlokalisert, og vi ser ingen grunn til at disse skulle
oppløses eller flyttes der de fungerer. Dette har vi under­
veis i arbeidet med proposisjonen fått flere signaler om
fra miljøene, og komiteen er enstemmig i dette.
Så til det spørsmålet som har fått størst medieopp­
merksomhet -- dessverre -- som også saksordføreren mer­
kelig nok brukte mye tid på. Det gjelder lokalisering av
regionkontorene. Arbeiderpartiet har denne gangen valgt
å gjøre noe vi vanligvis aldri gjør, og som det naturlig
nok også har vært diskusjon om innad hos oss, og det er å
blande oss opp i det som er Regjeringens oppgave, nem­
lig lokalisering av kontorer på etats­ og tilsynsnivå. Vi
mener imidlertid at det i denne saken var grunnlag for å
blande seg inn i lokaliseringen av det ene kontoret, nem­
lig det for Troms og Finnmark. Det er et meget godt kon­
tor i Harstad, og det ville vært fullt i stand til å utføre de
fleste oppgaver som et regionkontor skal utføre. I tillegg
har Harstad mistet mange statlige arbeidsplasser de siste
årene, og vi mener det ikke er nødvendig at de mister fle­
re nå. Derfor velger vi denne gangen å blande oss opp i
den ene lokaliseringen, og vi foreslår at regionkontoret
for Troms og Finnmark legges til Harstad.
Siden vi har valgt å behandle også Tillegg nr. 11 i
denne debatten, nemlig omstillingen i Fiskeridirektora­
tet, vil jeg kort si noen ord om dette. Omorganiseringen
og ny struktur i Fiskeridirektoratet er en konsekvens av
at sjømat nå skal inn i det nye mattilsynet, noe som ble
vedtatt i juni i år. Ved slike omorganiseringer er det en
del spilleregler som skal følges, bl.a. bør en foreta en
konsekvensutredning av en slik omorganisering. I tillegg
har de ansatte krav på skikkelig kommunikasjon og in­
formasjon under slike omorganiseringer. Vi mener også
at det er merkelig å legge ned Fiskeridirektoratets kontor
i det fylket som er mest avhengig av fiskeri, nemlig Finn­
mark. Vi vet at fiskeriene står overfor store utfordringer i

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002
1452
årene som kommer, bl.a. i forbindelse med behov for
omlegging og utvikling. Fiskeriforvaltningen bør være til
stede, ha nærhet til brukerne og ikke minst aktivt medvir­
ke til å fremme nasjonale målsettinger for fiskerinærin­
gen.
Vi har derfor valgt ikke å støtte de foreslåtte endringer
i Fiskeridirektoratets organisasjon og vil foreslå å opp­
rettholde kontorene i Trondheim og Vadsø.
Jeg tar med dette opp de forslag Arbeiderpartiet enten
står alene om eller har sammen med andre.
Presidenten: Grethe Fossli har tatt opp de forslag hun
refererte til.
Michael Momyr (H): Etablering av et felles mattil­
syn for landbasert og sjøbasert matproduksjon er et vik­
tig og avgjørende steg for å sikre borgerne trygge matva­
rer av god kvalitet. Debatten om mat både nasjonalt og
internasjonalt bærer mer og mer preg av å være en verdi­
debatt.
Forbrukerne ser ut til å ha økende interesse for hvor­
dan maten blir produsert, foredlet og omsatt. Slike hen­
syn må ligge i bunnen når politikken blir formet.
Den økende internasjonalisering i samfunnet, økt reise­
virksomhet og endringer som følge av Norge sin tilknyt­
ning til EU og WTO har skapt faglige og forvaltnings­
messige utfordringer på matområdet.
Regjeringens intensjon med omorganiseringen av
matforvaltningen er å skape en framtidsrettet og effektiv
forvaltning som er i stand til å møte de nye utfordringe­
ne. Hovedformålet er å sikre fortsatt god mattrygghet for
norske forbrukere.
Den viktigste tilnærmingen er å legge økt vekt på hele
kjeden, kort sagt å etablere en helhetlig forvaltning fra
jord og fjord til bord -- en matforvaltning som bidrar til å
fremme et redelig frambud av og kvalitet på matvarer, og
som er profesjonell og forutsigbar. Det vil i sin tur bidra
til økt verdiskaping og bedret konkurranseevne for norsk
mat. Reformen vil også bidra til å skape et bedre og mer
kostnadseffektivt mattilsyn, og er slik sett et viktig bi­
drag til det omfattende arbeidet som foregår med å mo­
dernisere, forenkle og effektivisere offentlig sektor.
Både regelverket og organiseringen av tilsynet er i
dag fragmentert. Fire lover med tilhørende forskriftsverk
regulerer sluttproduktene. I tillegg er det åtte lover med
forskriftsverk som regulerer primærproduksjonen og inn­
satsområdet.
Mangelen på helhetlig styring har gjort systemet sår­
bart med hensyn til å kunne håndtere alvorlige uønskede
hendelser hvor det kreves innsats på et bredere felt langs
matkjeden. Det er svært viktig å kanalisere flest tilsyns­
ressurser til de områder i matvareproduksjonen hvor
uønskede hendelser får størst konsekvenser for folkehel­
sa, eller til andre vitale samfunnsmessige interesser. En
slik risikobasert opptreden har til nå vært begrenset. Den
nye organiseringen vil endre på det.
I det nye mattilsynet blir regionalleddenes hovedopp­
gave å koordinere tilsynsvirksomheten og ha ansvaret for
resultater. Det skal gi lokalleddet faglig, forvaltnings­
messig og administrativ støtte. Regjeringen foreslår at re­
gionkontorene under ledelse av sentralleddet også skal få
ansvar for gjennomføring av nasjonale oppgaver. På det
viset kan de fagmiljøene som Grethe Fossli snakket om i
sitt innlegg, bli tillagt nasjonale oppgaver.
Vi ser positivt på den lokalisering av Mattilsynets re­
gionkontorer og Fiskeridirektoratet som ble avgjort av
Regjeringen i juli. Det har bestandig vært Regjeringens
ansvar å foreta beslutninger om lokalisering av departe­
mentenes underliggende etater. På prinsipielt grunnlag
vil derfor regjeringspartiene stemme imot alle forslag om
å instruere Regjeringen til å omgjøre lokaliseringsbeslut­
ninger.
Beslutningsprosesser når det gjelder organisering av
underliggende etater, vil bli unødig tunge og langsomme
dersom Stortinget skulle etablere en praksis der vi inter­
venerer i denne type saker.
Jeg har merket meg at deler av komiteen også i spørs­
målet om antall regioner i Fiskeridirektoratet vurderer å
fravike dette prinsippet. Den fremlagte proposisjonen er
basert på prinsippet om at det er Regjeringen, og ikke
Stortinget, som avgjør regioninndelingen av etatene. Re­
gjeringen har derfor ikke presentert eller drøftet argu­
mentene for regioninndeling i proposisjonen.
Eventuelle beslutninger om å instruere Regjeringen
vil derfor basere seg på et usikkert og tilfeldig beslut­
ningsgrunnlag. Det er da grunn til å minne om hva Arbei­
derpartiets leder Jens Stoltenberg uttalte til bladet Vester­
ålen den 16. august:
«Dette er Regjeringas sak, ikke Stortingets.»
Øystein Hedstrøm (FrP): Problemstillingen knyttet
til fremtidig organisering av matforvaltningen har tidli­
gere blitt forelagt Stortinget. Hovedkonklusjoner samt en
oppsummering og vurdering av innspill ble deretter lagt
frem for Stortinget gjennom St.prp. nr. 63 for 2001­2002
om revidert nasjonalbudsjett for 2002. Stortingets vurde­
ring av saken fremgår av Innst. S. nr. 255 for 2001­2002.
Flertallet, bestående av regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet, gikk her inn for en modell med et samlet
tilsyn for landbasert og sjøbasert matproduksjon. Dette
grunnet seg bl.a. i at de aller fleste høringsinstansene
gikk inn for en modell med et samlet tilsyn. Man tok
også hensyn til høringsinstansenes synspunkter om at
næringslivet skulle kunne oppleve tilsynet som effektivt
og samordnet. Enkelte bedrifter opplever at dagens sys­
tem kan føre til dobbelt tilsyn.
Flertallet viste også til at man står overfor en reform
av stor betydning og av stort omfang, og til viktigheten
av at det blir holdt en god fremdrift i gjennomføringen av
hele programmet for å sikre at reformen blir mest mulig
vellykket. Det dreier seg om intet mindre enn å forbedre
det norske systemet for mattrygghet og matkvalitet for å
beskytte norske forbrukere parallelt med tilsvarende for­
bedringer i Europa.
Flertallet sluttet seg også til at laboratoriene skulle fri­
stilles. Staten bør her ha et ansvar for å bidra til å sikre at
det etableres likeverdige konkurransevilkår for tilbydere
i laboratoriemarkedet.

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002 1453
Fremskrittspartiet har hele tiden hatt den oppfatning at
det er en god løsning for landet med ett mattilsyn som får
tre forvaltningsnivåer, og at sentralleddet plasseres i
Oslo. Det betyr ett felles mattilsyn for sjøbasert og land­
basert matproduksjon. Statens næringsmiddeltilsyn, Sta­
tens landbrukstilsyn og Statens dyrehelsetilsyn, samt Fis­
keridirektoratets tilsyn med sjømat og Næringsmiddeltil­
synet, hvis oppgaver i dag blir utført av de kommunale
og interkommunale næringsmiddeltilsynene, vil bli sam­
ordnet i ett nytt statlig tilsyn. Hovedformålet med dette er
å sikre tryggere matvarer, god plante­ og dyrehelse og
godt dyrevern. Oppgavene omfatter offentlig ansvar
knyttet til helse, kvalitet og dyrevelferd langs hele pro­
duksjonskjeden fra fjord til bord, eller fra jord til bord.
Når det gjelder sentralleddet, har Regjeringen slått
fast at hovedkontoret skal ha en bemanning i størrelses­
orden 100--120 årsverk. Vi vil fra vår side understreke at
dette er gjort til tross for at særskilt utredning om temaet
har konkludert med at fag­ og forvaltningsoppgavene i
hovedkontoret vil kreve 180 årsverk. Regjeringens førin­
ger for sentralleddets størrelse og nevnte utredning ble
gjort før ansvaret for sjømat og drikkevannsforvaltning
ble tillagt det nye mattilsynet. Fremskrittspartiet er enig i
at sentralleddets størrelse bør begrenses, men på en slik
måte at den nødvendige styrke, kapasitet og kompetanse
til å utøve strategisk ledelse av etaten, samordne risiko­
håndteringen, samordne regelverksutviklingen, samord­
ne tilsynsarbeidet på nasjonalt plan, og samordne det in­
ternasjonale arbeid hvor det er behov for å påvirke regel­
verksutviklingen, skal sikres.
Regjeringen foreslår også at regionalleddet, under le­
delse av sentralleddet, kan få ansvaret for betydelige ope­
rasjonelle deler av nasjonale oppgaver. Dette er en ut­
fordring i forhold til målsettingen om at sentralleddet
skal være en sterk, kompetent og slagkraftig enhet. Der­
for må det være et krav at delegering av oppgaver av na­
sjonal karakter kun kan forekomme når det skjer som føl­
ge av interne prioriteringer og under ledelse av sentral­
leddet. Under disse forutsetninger vil målsettingen om et
slankt sentralledd kunne gjennomføres uten at målsettin­
gen om sentralleddets kvaliteter undergraves.
Regjeringen har gitt uttrykk for at den ønsker å ivareta
hensynet til eksisterende kompetansemiljøer ved valg av
lokaliseringssted. Det har vært ønskelig å lokalisere region­
kontorene på steder hvor man kan rekruttere og beholde
nøkkelpersonell, samtidig som man ønsker å styrke ek­
sisterende fag­ og forvaltningskompetanse i regionene.
Fremskrittspartiet mener forutsetningene er noenlunde
tilfredsstillende ivaretatt når det gjelder plasseringen av
regionkontoret for Sogn og Fjordane og Hordaland i Ber­
gen, for Rogaland og Agder­fylkene i Sandnes, for Hed­
mark og Oppland i Ringsaker, for Oslo, Akershus og
Østfold til Ås, samt Nordland til Sortland. Men vi er
uenig i Regjeringens plassering av regionkontorer i Kauto­
keino, Steinkjer og Bø i Telemark fordi disse valgene sy­
nes å være preget av andre hensyn enn å sikre slagkrafti­
ge og kostnadseffektive tilsyn. Det dreier seg om steder
som kommunikasjonsmessig ikke har lett tilgjengelighet,
og som ikke har et etablert miljø i dag. Etablering av helt
nye regionkontorer kan dessuten bli unødvendig kost­
bart. Fremskrittspartiet har derfor lagt inn et forslag i inn­
stillingen om at regionkontoret for Troms og Finnmark
plasseres i Harstad, regionkontoret for Nord­Trøndelag,
Sør­Trøndelag og Møre og Romsdal plasseres i Trond­
heim, samt at regionkontoret for Telemark, Vestfold og
Buskerud plasseres i Drammen.
Når det gjelder de lokale enhetene, støtter vi Regjerin­
gens syn. Den videre inndelingen av de lokale enhetene
og den påfølgende lokaliseringen er en oppgave som bør
løses innenfor det nye tilsynet.
Der er også enighet når det gjelder opprettelsen av en
uavhengig vitenskapskomite. Risikoanalyse vil være et
helt sentralt verktøy i Mattilsynets forvaltning og ikke
minst den helt klare ansvarsdelingen mellom Mattilsy­
nets risikohåndtering og vitenskapskomiteens risikovur­
dering. Vi har merket oss at flere høringsinstanser har på­
pekt at den arbeidsgruppen som har utredet ulike sider
ved etableringen av vitenskapskomiteen, ikke er like klar
når det gjelder skillet i ansvarsdelingen mellom Mattilsy­
net og vitenskapskomiteen. Vi vil derfor understreke at
Regjeringens beskrivelse av bruk av risikoanalyse og rol­
lefordelingen i denne sammenheng må legges til grunn
for det videre arbeid med å etablere vitenskapskomiteen,
selv om dette arbeidet i hovedsak skal bygge på arbeids­
gruppens konklusjoner.
På bakgrunn av at tilsynet med sjømat og kvalitets­
kontrollen skal overføres til det nye mattilsynet, foreslår
Regjeringen en ny struktur i Fiskeridirektoratet. Frem­
skrittspartiet er enig i at delingen av Fiskeridirektoratet
er en god anledning for Regjeringen til å styrke ressurs­
tildelingen til direktoratets tilsynsoppgaver innen res­
surskontroll og tilsyn. Bakgrunnen er at Stortinget ved
minst to anledninger, i 2001 og 2002, har understreket at
matforvaltningen må styrkes. Fremskrittspartiet vil like­
vel ikke støtte Regjeringens forslag til ny struktur i Fiske­
ridirektoratet. Vi inngår i det flertall som foreslår at regi­
onkontorene for Fiskeridirektoratet i Trondheim og
Vadsø opprettholdes, slik at hensiktsmessigheten og
kompetansen gis bedre utviklingsmuligheter. I Trond­
heim er det bygd opp en solid kompetanse i havbruksfor­
valtningen, og det har vist seg meget nyttig for oppdretts­
næringen, med praktisk gode resultater av dette arbeid.
Videre er det viktig at fiskeriforvaltningen er til stede i
Finnmark, som er landets mest fiskeriavhengige fylke.
Vi må ikke glemme at i Fiskeridirektoratet ligger den
formelle vedtakskompetansen i regionkontorene, ikke i
lokalkontorene. Det er viktig at de som har spisskompe­
tanse og har formelt ansvar for den type forvaltning de er
ment å inneha spisskompetanse på, får dette til å fungere
godt og også for å utvikle miljøene.
Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag, inntatt i inn­
stillingen.
Presidenten: Øystein Hedstrøm har tatt opp det for­
slaget han refererte til.
Inge Ryan (SV): Det er en viktig sak som vi senere i
dag skal gjøre vedtak om. Vi i SV er veldig glad for at

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002
1454
denne saken om et felles mattilsyn i Norge nå kommer
tilbake. Opprinnelig var det lagt opp til at vi skulle ha to.
Saken ble sendt tilbake fra Stortinget med ønske om ett
mattilsyn. Det tror vi er et veldig rett grep i forhold til å
få en helhet rundt dette viktige arbeidet.
Vi vet at i Norge, som er en viktig produsent av mat­
varer, basert på de naturressursene vi har, vil forbrukerne
stille større og større krav både til matvarekvalitet og til
måten vi behandler dyrene på, når de skal gjøre sine valg
i forhold til de ulike varene som tilbys. At vi i dag slutter
oss samlet til hovedinnretningen i forhold til en ny mat­
forvaltning, synes jeg er veldig gledelig og veldig bra.
Så litt i forhold til prosessen. Vi er ikke fornøyd med
den måten slike prosesser foregår på. Det er litt for mye
Texas, og man trekker litt for fort i mange sammenhen­
ger. Vi får mye styr. Det blir mye bråk med ansatte og
med fagfolk, fordi man ikke føler at man er en del av en
prosess og får være med på å forme en del av de tingene
som skjer. Vi syns faktisk at denne regjeringa, og ikke
minst framtidige regjeringer, må lære seg det at man må
ta med seg de berørte partene i sterkere grad når man skal
gjøre en del sånne relativt store organisatoriske endrin­
ger. Jeg har sjøl jobbet i organisasjoner der vi har måttet
gjøre endringer, og man får alltid det beste resultatet når
man jobber sammen med dem som blir berørt av det.
Trekker man for fort uten at man vet om det, blir det
massevis av støy i ettertid, og mye av den støyen har vi
som stortingsrepresentanter nå måttet slite med, og tatt
imot, og det er etter min mening litt unødvendig å gjøre
det på den måten.
Så over til sjølve organiseringen av matforvaltningen.
Vi syns at den filosofien som Regjeringa har, at man
skal ha et slankt sentralledd, er veldig rett. Vi har etter
min mening i mange år hatt en altfor sterk opphoping
av sentralmakt i hovedstaden som på en måte har styrt
og hatt stor innflytelse over det som har skjedd i det
ganske land. Vi er enig i at man legger hovedkontoret
til Oslo, på Adamstua, og vi er glad for at man velger å
ha et slankt hovedkontor, og at man har den filosofi at
en god del av de oppgavene som skal løses, en del av de
beslutningene som skal tas, spres utover det ganske
land. Derfor syns vi at et antall på 100--120 personer på
hovedkontoret er rett. Vi tror at hvis man hadde gått
opp i det antallet representanten Hedstrøm var inne på,
180 personer, så ville man fått en betydelig styrking av
hovedkontoret som ville ha gått ut over de øvrige kon­
torene rundt omkring.
Den største debatten har vært rundt regionkontorene.
Vi syns at det at man har lagt regionkontorene til mindre
plasser, er veldig positivt. Det er veldig bra at man har
valgt plasser som Bø, som Steinkjer, som Sortland osv.
Det er en meget fornuftig tenkning at man også kan legge
denne type kontor utenfor de større byene. Vi registrerer
imidlertid at det har vært veldig stort engasjement når det
gjelder spørsmålet om plassering av regionkontoret i
Kautokeino. Vi i SV var også usikre på den saken da den
kom. Vi syns det var et meget overraskende valg at man
hadde satset på at regionkontoret for Mattilsynet i Troms
og Finnmark skulle plasseres i Kautokeino, både med
tanke på geografisk beliggenhet, mulighetene for å re­
kruttere fagfolk og ikke minst det at det ligger relativt
langt fra havet, da vi vet at Mattilsynet i nord har en vik­
tig oppgave i forhold til det med fisk. Vi var derfor i ut­
gangspunktet innstilt på en deling -- to regionkontor i
nord, ett i Troms og ett i Finnmark, men vi så i løpet av
prosessen at det kunne være vanskelig å få flertall for det.
Vi så også at det ble to veldig små regionkontor. Derfor
har vi valgt å følge Regjeringa og går inn for Kautokeino.
Vi syns at når Regjeringa klart og tydelig sier at dette er
mulig å få til, det er forsvarlig faglig, så er det rett av oss
å støtte Regjeringa i det. Vi ser at det ligger mange utford­
ringer i en sånn organisering, men når statsråden og fol­
kene i departementet sier at dette er mulig, så tror vi på
det. Vi syns det er meget offensivt og nærmest banebry­
tende at man velger å legge et statlig regionkontor til en
såpass liten plass, og det er ikke minst veldig bra for ind­
re Finnmark, som er en av de plassene i Norge som sliter
med befolkningsnedgang. Jeg vil også peke på at jeg
syns det er spennende at man får den type arbeidsplasser
i et veldig sterkt samiskpreget miljø. Det syns vi også er
veldig positivt. Derfor vil vi slutte oss fullt og helt til Re­
gjeringas forslag til organisering når det gjelder region­
kontorene -- også når det gjelder plassering i Kautokeino.
Så over til lokalkontorene. Her er vi noe mer usikre på
om 50--65 lokalkontor er nok. Det er meget krevende for­
hold her i landet når det gjelder avstander. 60 lokalkontor
virker for oss lite. Vi har derfor et forslag inne sammen
med Arbeiderpartiet og Senterpartiet der vi antyder et
noe høyere antall -- 70--90 lokalkontor.
Når man over nyttår kommer i gang med arbeidet med
å opprette disse regionkontorene og disse lokalkontore­
ne, så vil jeg tro at man tar med seg de signalene som har
kommet fra et flertall i komiteen om at man er litt urolig
for om lokalleddet blir tilstrekkelig ivaretatt. Skulle det
vise seg at så ikke skjer, håper jeg at statsråden kommer
tilbake til Stortinget eventuelt, eller gjør de grepene som
må gjøres i Regjeringa slik at man får en lokalkontor­
struktur som fungerer. Det er tross alt lokalkontorene
som vil ha den utøvende rollen i forhold til både bedrifter
og en rekke andre instanser, og derfor må vi ha lokalkon­
tor som er velfungerende. Lokalkontorene er faktisk det
viktigste leddet og har egentlig fått en relativt liten opp­
merksomhet i forhold til det som regionkontorene har
fått. Men, som sagt, vi forventer at dersom man ser at det
ikke er nok med 50--65 lokalkontor, så håper vi at man
ikke legger noen prestisje i dette, men gjør justeringer
underveis.
Helt til slutt vil jeg si litt i forhold til Harstad­miljøet.
Det er vel ingen sak hvor i hvert fall SVs fraksjon i næ­
ringskomiteen har hatt et såpass stort engasjement som
akkurat det som skjer med Harstad, ved at man nå flytter
en del av oppgavene som man så for seg skulle tilligge
kontoret i Harstad, til Kautokeino. Vi er derfor svært
glad for at vi har fått med regjeringspartiene på en merk­
nad der vi sier at vi skal ta spesielt vare på Harstad­miljø­
et. Det er det eneste stedet som er nevnt spesielt i forhold
til dette med lokalkontor og laboratorier. Det er vi glad
for at vi har fått til, for det betyr at en del av den faglige

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002 1455
kompetansen som i dag befinner seg i Harstad -- og som
det er viktig fortsetter å være i Harstad -- faktisk vil forbli
der. Sjøl om man ikke har regionkontor, vil man få det
gjennom andre typer mattilsynsoppgaver, noe som er
svært viktig, og kanskje enda viktigere for de brukerne
som skal benytte seg av disse tjenestene.
Marit Arnstad (Sp): Som en rekke talere har vært
inne på tidligere, er det en viktig omorganisering som i
dag blir vedtatt. Jeg tror det er en styrke for saken at det
er en så bred enighet om hovedlinjene når det gjelder eta­
bleringen av det nye mattilsynet. Det er bred enighet om­
kring både arbeidsoppgavene og den store rammen når
det gjelder organisering. Jeg tror også at mange av oss
ser fram til drøftingen omkring og framleggelsen av en
ny matlov, som et rammeverk for det videre arbeidet for
Mattilsynet.
Jeg vil understreke et par av de punktene der komiteen
har samlet seg om merknader, og som etter Senterpartiets
mening er svært viktige. Det ene er at komiteen samlet
peker på at dette tilsynet skal arbeide langs hele verdikje­
den, altså følge mat fra primærproduksjonen og helt fram
til sluttbrukeren. Det har vært viktig å understreke at i et
slik tilsyn må også dyrehelseaspektet få den nødvendige
oppmerksomhet og det nødvendige tilsyn.
Det er også viktig at en fra flertallets side har sagt
klart fra at de lokale kontorene er den mest sentrale enhe­
ten i det nye tilsynet. I praksis er det hos de lokale enhe­
tene at kontrollen og tilsynet vil foregå, og det leddet må
derfor være sterkt nok, men også ha den tilstrekkelige
nærhet til både primærproduksjonen og næringsmiddel­
produksjonen. Det synes jeg har vært en viktig understre­
king fra en samlet komite. Enkelte av partiene, bl.a. Senter­
partiet, har understreket at vi synes at antallet lokale en­
heter synes noe lavt i forhold til nettopp den viktige rol­
len de lokale enhetene må ha når det gjelder utøvelsen av
tilsynet. Vi erkjenner at det vil være det nye mattilsynets
eget ansvar både å arrondere og bestemme hvor de lokale
enhetene skal være, men intervallet for lokale enheter
burde ha vært større enn det som er foreslått fra Regjerin­
gens side.
Senterpartiet har også vært opptatt av spørsmålet om
laboratorienes funksjon i forhold til det nye mattilsynet.
Nå skal konsekvensene av en fristilling av laboratoriene
utredes i etterkant av det vedtak som ble gjort i forbindel­
se med revidert nasjonalbudsjett. Senterpartiets spørsmål
er da hvorfor en ikke samtidig kunne ha utredet en inte­
grering av laboratoriene i det nye mattilsynet, før saken
endelig kommer til å bli drøftet våren 2003. Det hadde
vært nødvendig, fordi spørsmålet om habilitet -- som det
har vært lagt sterk vekt på fra Regjeringens side -- er dis­
kutabelt. Også i forhold til det å få et praktisk fungerende
og godt lokalt tilsyn ville det ha vært en fordel -- om ikke
for alle stedene, så i alle fall for en stor del av dem -- å
kunne ha en integrert laboratoriefunksjon knyttet til lo­
kalleddet.
Fra Senterpartiets side har vi også bidratt til å påpeke
at når det gjelder omstillingskostnadene ved en eventuell
fristilling av laboratoriene, er det nødvendig å ta ekstra
hensyn til dem som har vært ansatt i de lokale laboratori­
ene så langt. De burde komme inn under noen av de sam­
me ordningene som gjelder for statlig ansatte, slik at sta­
ten på den måten tar et utvidet ansvar for de ansatte på la­
boratoriesiden.
Jeg vil også nevne et annet synspunkt hos Senterpar­
tiet i forhold til avgiftssiden. Det gjelder samordningen
av de matvareavgiftene vi har i dag. Det begynner å bli
litt uryddig når det gjelder fordelingen av hvem som be­
taler for arbeidet for mattrygghet. Næringen betaler i dag
en stor andel av arbeidet, og jeg tror at en burde slå fast
prinsippet om at mattrygghet ikke utelukkende er et næ­
ringsansvar, men et samfunnsansvar, og at en bør bidra
til en samordning og en reduksjon av de matvareavgifte­
ne som i dag er pålagt landbruket og fiskerinæringen,
knyttet til mattrygghet.
Så til de lokaliseringssakene som blir drøftet. Jeg
skjønner at regjeringspartiene ønsker å snakke om dette
som om det kun er et regjeringsprerogativ. Men ingen­
ting en mindretallsregjering foreslår i dette hus, er av en
slik karakter at det ikke kan endres av Stortinget. Slik
fungerer nå engang parlamentarismen, og også for denne
regjeringen. Derfor synes jeg det er bra at det i dag leg­
ges opp til at en på fiskerisiden velger å foreslå en omor­
ganisering som ikke reduserer antallet regionkontorer så
sterkt som Regjeringen har lagt opp til. Jeg tror det er
viktig at en både får beholde det miljøet som er i Vadsø,
og også viderefører den havbrukskompetanse som er i
Trondheim­miljøet.
For øvrig vil jeg slutte meg til den kritikk som har
vært omkring saksbehandlingen når det gjelder fiskeri­
området. Her er det ingen tvil om at hastverk har vært
lastverk.
Senterpartiet er i hovedsak fornøyd med plasseringen
av regionkontorene. Vi synes det er viktig at det nå blir
bygd opp og utviklet gode miljøer både i Steinkjer og i
Bø. Når det gjelder Nord­Norge, har det vært en omfat­
tende diskusjon omkring disse spørsmålene. Senterpar­
tiet mener at det ville ha vært tjenlig med to regionkonto­
rer i Nord­ Norge, i Troms og i Finnmark. Det burde ha
vært mulig -- med Regjeringens uttalte målsetting om ut­
flytting av nasjonale oppgaver.
Med det vil jeg få lov til å ta opp forslag nr. 3, fra Sen­
terpartiet.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Marit Arnstad har tatt opp det forslaget
hun refererte til.
Rigmor Andersen Eide (KrF): Omorganiseringen
av Fiskeridirektoratet er en direkte konsekvens av at til­
synet med sjømat overføres til det nye sjømattilsynet, og
at direktoratet da får færre oppgaver. For å sikre optimal
ressursutnyttelse og god tilpasning til samarbeidet med
det nye mattilsynet er det nødvendig å omorganisere di­
rektoratet sentralt og regionalt.

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
Trykt 13/1 2003
2002
1456
Målet er en mer effektiv og brukervennlig etat. Fiske­
ridirektøren har gått inn for en ny organisering med fem
regioner, der grensene for de nye regionene følger gren­
sene for regionene i Mattilsynet.
Færre regionkontor og lokale fiskerikontor vil være
mer kostnadseffektivt, bl.a. ved at administrative oppga­
ver samles. Samtidig innebærer den planlagte omorgani­
seringen at fiskeri­ og havbruksnæringen gjennomgåen­
de får større enheter å forholde seg til. Dette bør gi et
bedre og mer allsidig servicetilbud, gjennom tverrfaglig
kompetanse og mer stabile og fleksible kontorer med
bedre tilgjengelighet. Dessuten gjør utviklingen innenfor
IKT at betydningen av geografiske avstander blir mindre.
Jeg vil på prinsipielt grunnlag anbefale alle medlem­
mer i regjeringspartiene å stemme imot alle forslag om å
instruere Regjeringen til å videreføre bestemte, navngitte
regionkontor. Slike vedtak innebærer en form for stor­
tingsregjereri som etter Kristelig Folkepartis syn er uhel­
dig.
Jeg kan ikke se at det i denne saken er noen grunn til å
fravike prinsippene for ansvarsfordelingen mellom regje­
ring og storting. Stortinget har ikke fått seg forelagt noe
beslutningsgrunnlag fra Regjeringen, og beslutnings­
grunnlaget som opposisjonen legger til grunn, framstår,
så vidt jeg kan se, som usikkert og tilfeldig.
Den regioninndelingen for Fiskeridirektoratet som
Regjeringen vedtok 16. august i år, med fem regioner,
fulgte de samme regionsgrensene som Mattilsynet. Dette
er gjort både ut fra beredskapshensyn og for å ivareta en
best mulig koordinering av grensesnittet mellom de to
etatenes tilsynsområder. Dette er særlig aktuelt i forhold
til oppgaver knyttet til fiskehelse i oppdrett, som vil til­
ligge Mattilsynet, mens forvaltningen av oppdrett vil lig­
ge i Fiskeridirektoratets regionkontor.
Slik Kristelig Folkeparti ser det, kan Stortingets hold­
ning og det regjereriet Stortinget nå legger opp til i denne
saken, være med på å gjøre at beslutningsprosessene for
organisering av underliggende etater kan bli unødvendig
tungvinte og langsomme i framtiden. Det ser vi på som
svært negativt.
Den nye strukturen med fem regioner var som nevnt
lagt opp med tanke på å få til større, mer slagkraftige en­
heter og administrative besparelser, etter at Fiskeridirek­
toratets tilsynsoppgaver blir redusert. Ifølge beregninge­
ne fra Fiskeridirektoratet vil en struktur med sju kontorer
innebære en merkostnad på 5--8 mill. kr. Dersom direk­
toratet ikke blir tilført midler, vil dette måtte tas fra den
operative tilsynsaktiviteten, f.eks. kampen mot ressurs­
og miljøkriminalitet, eller «fiskefusk».
Jeg vil i denne sammenheng minne om at Arbeider­
partiet, SV og Senterpartiet foreslo å bevilge 3 mill. kr
mindre enn regjeringspartiene til Fiskeridirektoratet, så
dette henger ikke veldig godt sammen. Det blir i hvert
fall ikke flere ressurser til kontrollarbeidet.
Jeg vil også tillate meg å påpeke noen forhold i oppo­
sisjonens opplegg som for meg virker veldig motset­
ningsfylt. For Midt­Norge og Nord­Norge har opposisjo­
nen valgt å opprettholde et større antall regionkontor, og
på den måten legge hindringer i veien for å få til effekti­
visering og samling av fagmiljøer. Lenger sør i landet er
det visst en annen logikk som gjelder, for her slutter op­
posisjonen seg til beslutningen om å slå Rogaland
sammen med Skagerrak og Hordaland med Sogn og
Fjordane. Vi er selvsagt tilfredse med resultatet i sør,
men vil tillate oss å påpeke at opposisjonens opplegg
ikke virker særlig konsistent.
Til slutt: Uten tilførsel av friske ressurser blir lokalise­
ringsdebatter som denne et nullsumspill. Et vedtak om å
videreføre Trondheim som administrativt regionkontor
vil f.eks. svekke fagmiljøet ved regionkontoret i Åle­
sund. I stedet for at regionen får et sterkt regionkontor i
Ålesund og et faglig godt kompetansesenter og lokalkon­
tor i Trondheim, kan vi nå få to små og svake regionkon­
tor.
En slik konserverende måte å tilnærme seg organise­
ringen av tilsynsvirksomhet på som opposisjonen nå går
inn for, synes ikke særlig framtidsrettet.
Steinar Bastesen (Kp): Vi behandler i dag lokalise­
ring av regionkontor for Mattilsynet. Da vi gikk inn for
Mattilsynet, var det ut fra det helhetshensynet at man
trengte et tilsyn for å ivareta interessene både til dem
som vi eksporterer til, og dem som bor her i landet. Vi
har i dag et mattilsyn som er delt i to -- et for innlandet og
et for eksport. Når det gjelder de landene vi eksporterer
til, så har de et mattilsyn, og vi tenkte at det var på tide å
få det samme i Norge.
Det er vel en av de tingene som jeg i dag vil si ikke
var helt rett. For når vi eksporterer 90 pst. av de varene
som skal ivaretas av dette tilsynet, og de skal ivareta in­
teressene til forbrukerne når det gjelder 100 pst. av vare­
ne innenfor landets grenser, så er det noe som blir feil når
hovedkontoret for Nord­Norge skal legges til Kautokei­
no, som er så langt fra kysten som det overhodet går an å
komme. Det går ikke an å komme lenger fra kysten enn
til Kautokeino.
Når 90 pst. av de varene som produseres og ekspor­
teres, kommer fra kysten, forstår jeg ikke begrunnelsen
for dette. Ja, jeg forstår begrunnelsen om at Landbruks­
departementet trenger omorganisering og rasjonalise­
ring. Det forstår jeg godt. Jeg forstår også at det har
vært knallharde debatter i Regjeringen om akkurat dette
tilsynet. Jeg forstår at Landbruksdepartementet har vært
veldig flink og var godt forberedt da dette ble vedtatt i
Stortinget. Det forstår jeg. Jeg forstår også at det har
gått veldig fort for seg. Men dette går over stokk og
stein!
Når vi i dag går inn for det som måtte bli vedtatt, er
jeg ikke det slag redd for å si at jeg går inn for Harstad i
stedet for Kautokeino. For jeg står her som et talerør for
det som rører seg på kysten, og ikke for det som rører seg
inne i landet. Jeg er fullstendig klar over at vi trenger et
dyrehelsetilsyn, vi trenger et mattilsyn, og vi trenger et
næringsmiddeltilsyn. Det må da i Herrens navn kunne
ivaretas selv om de blir flyttet til kysten. Men når 90 pst.
av de største næringene vi har i landet, som foregår på
kysten og i fiskeriene, ikke blir nok ivaretatt, da sier det
seg selv at det er noe som er galt.

Forhandlinger i Stortinget nr. 96
19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
S 2002--2003
2002 1457
(Bastesen)
Jeg må jo minne landbruksministeren om -- her sitter
begge ministrene -- at Fiskeridepartementet har omtrent
meldt seg ut av debatten. De er ikke i det hele tatt med og
debatterer hvor tilsynet skal ligge. Det må det jo være en
grunn til. Det er noe som ministrene bør ta med seg her­
fra og ta opp i Regjeringen. Når Magnor Nerheim -- jeg
nevner hans navn her fra talerstolen -- ikke i det hele tatt
deltar i debatten om hvor tilsynet skal ligge, er det noe
som er galt. Det er noe som er steingalt. Det synes jeg
ministrene i Regjeringen må ta med seg, at det er sagt i
denne sal. Når de som er den største næringen på kysten,
ikke blir ivaretatt godt nok, da er det ikke som det skal
være.
Jeg slutter meg til de forslagene som kommer fra Ar­
beiderpartiet. Selv om vi går imot Regjeringen, har jeg
ikke noen problemer med å si det jeg mener om denne
saken. Og siste ordet er i hvert fall ikke sagt fra denne ta­
lerstolen om hvor tilsynene skal ligge hen. Det er jeg helt
overbevist om. Vi kommer til å få denne debatten på nytt
og på nytt, og det viser at Regjeringen ikke kan ha kon­
troll.
Presidenten: Neste på talerlisten er statsråd Svein
Ludvigsen. Da får vi høre om fiskeriministeren er på ba­
nen, som det var etterlyst tidligere.
For øvrig vil presidenten si at det er ikke all ordbruk
som Steinar Bastesen bruker, som anses som parlamenta­
risk. Men det begynner vi jo å bli vant med.
Statsråd Svein Ludvigsen: Fiskeridepartementet er
absolutt på banen. Under henvisning til at en av mine ek­
spedisjonssjefer ble etterlyst i debatten, vil jeg gjøre opp­
merksom på at departementets syn uttrykkes av statsrå­
den og av Regjeringen. Alle mine ekspedisjonssjefer del­
tar i enhver debatt som det er naturlig at de deltar i.
Som kjent la Stortinget i forbindelse med behandlin­
gen av revidert nasjonalbudsjett opp til at det fra 1. janu­
ar 2004 kun skulle være ett felles mattilsyn for sjømat og
landbruksbasert matproduksjon. På det tidspunkt var det
allerede besluttet at Fiskeridirektoratets ernæringsinsti­
tutt fra 1. januar 2003 skal etableres som en egen institu­
sjon som et ledd i arbeidet med å skille mellom mattilsyn
og risikovurdering knyttet til sjømat. Statsråd Sponheim
vil i neste innlegg redegjøre for Regjeringens syn på
Mattilsynet. Jeg skal derfor konsentrere meg om Fiskeri­
direktoratets omorganisering.
Den gjenværende virksomheten i Fiskeridirektoratet
vil, etter at Mattilsynet er skilt ut, for det første være res­
sursforvaltning og ­kontroll, dernest havbruksforvaltning
og ­kontroll og sist, men ikke minst ha oppgaver knyttet
til de marine næringers bruk av havet og kystsonen. Sam­
let sett innebærer dette en betydelig reduksjon av Fiskeri­
direktoratets portefølje.
Av en virksomhet i 2001 tilsvarende ca. 550 årsverk
var 158 knyttet til sjømattilsyn og ernæringsforskning.
Av ytre etats ca. 280 årsverk i 2001 var ca. 75 knyttet til
sjømattilsyn og regionlaboratorier.
Reduksjonen fra ni til fem regionkontor, slik Regje­
ringen foreslår, er en del av en samlet omorganisering og
fornyelse av Fiskeridirektoratet både sentralt, regionalt
og lokalt.
I en utvikling av en etat som skal betjene Norges
viktigste næring, er jeg opptatt av brukervennlighet, av
effektivitet og samtidig av at vi skal bruke delegasjon
og desentralisering som et virkemiddel for å skape
bedre kvalitet, ha bedre kompetanse nærmere bruker­
ne, og sist, men ikke minst at ressursbruken på admi­
nistrative oppgaver skal bli minst mulig og mest mulig
konsentrert om kjerneoppgavene, hvorav ressurskon­
troll er et svært viktig område, som også er svært res­
surskrevende.
Fiskeridirektoratets omorganisering må tilpasses disse
utfordringene. Arbeidet med kvalitetskontroll utgjør i
dag en viktig del av etatens oppgaver. For å sikre at eta­
ten blir i stand til å utføre gjenværende oppgaver på en
best mulig måte, fant Regjeringen at det var nødvendig
med en omorganisering. Det er bl.a. viktig å redusere
økte kostnader på grunn av tap av synergieffekter når
samme inspektør ikke lenger både skal telle og kvalitets­
kontrollere fisken.
Departementet vil delegere flere oppgaver til direkto­
ratsnivå. Flere oppgaver delegeres deretter fra Fiskeridi­
rektoratets hovedkontor til regionkontorene. Dette gjør
det etter vår mening nødvendig å styrke regionkontorene.
Jeg mener at den mest effektive måten å gjøre det på, er å
etablere færre, men større, kontor. Det bør også utløse
kostnadsbesparelser ved at administrative oppgaver utfø­
res på færre steder, ressurser som i sin tur kan brukes til
tilsynsoppgavene.
Det er ikke riktig, slik bl.a. representanten Fossli sy­
nes å mene, at Regjeringen med sitt forslag ville legge
ned fiskeriforvaltningen i Finnmark, slik som det ble
sagt. Det vil fortsatt, med vårt forslag, være slik at fiske­
riforvaltningen er til stede i Båtsfjord, i Honningsvåg, i
Havøysund, i Hammerfest, i Vardø, hvor vi har et spesi­
alarrangement, og i Vadsø. Det er ikke riktig at man
gjennom dette forslaget skulle legge ned fiskeriforvalt­
ningen i fiskeriavghengige Finnmark, men vi ville kon­
sentrere oppgavene om de viktigste, og i det ligger ikke
administrasjon.
Fiskeridirektoratet vil på flere områder få et tett sam­
arbeid med Mattilsynet, særlig i forvaltningen av hav­
bruksnæringen. Jeg har derfor sett behovet for å etablere
en regionstruktur tilpasset Mattilsynet. Det innebærer en
geografisk inndeling som samsvarer med den planlagte
inndelingen til det fremtidige mattilsynets kystregioner,
med unntak av regionen som dekker kysten Rogaland--
svenskegrensen.
Viktige grunner til dette er beredskapshensyn og be­
hovet for å ivareta en best mulig koordinering av grense­
områdene mellom de to etatenes tilsynsområder.
Ved valg av plasseringen av regionkontor er det lagt
særlig vekt på å styrke regionkontor som har gode forut­
setninger for å ivareta gjenværende oppgaver i et større
geografisk område, og regionalpolitiske hensyn.
96

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002
1458
Ved de fem stedene som mister sin status som region­
kontor, vil det fortsatt være lokalkontor eller annen akti­
vitet for Fiskeridirektoratet.
I hvilken grad det er nødvendig å justere lokalkontor­
strukturen i forhold til det som opprinnelig var planlagt,
er det for tidlig å si noe konkret om, utover at kontoret i
Oslo, som kun driver med kvalitetskontroll, vil bli lagt
ned og personellet overført til Mattilsynet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A): Fiskeriministeren viser til
den betydning som Fiskeridirektoratets regionkontorer
har for næringen. Statsråden snakket veldig mye om be­
hovet for omorganisering -- en omorganisering som er til­
passet behovet, sa han. Han snakker bare om rasjonalise­
ring, effektivisering og store enheter.
Når vi vet hvor komplisert dette landet vårt er rent
geografisk og avstandsmessig, er det litt vanskelig bare å
tenke stort og på store enheter. Det passer egentlig bedre
i andre land hvor avstandene er mindre. Er det ikke vel så
rasjonelt å tenke tilgjengelighet, og tenke på om de næ­
ringene som skal betjenes av disse kontorene, har den
nærhet og den kompetanse som de føler behov for?
Jeg har registrert at man i fiskerinæringen har sagt at
det ikke å opprettholde bl.a. kontoret i Vadsø og det å gi
avkall på den store kompetansen som ligger i Trondheim,
er galt. Er det slik at fiskerinæringen her tar feil, at det
som går på nærhet til næringen, ikke har så stor betyd­
ning?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er litt overrasket over
at representanten Arnesen hevder at vi skal gi avkall på
den kompetansen som vi har bl.a. i Vadsø og i Trond­
heim. Da kan han ikke ha fått med seg det som er hoved­
argumentet fra Regjeringens side for å gjøre dette. Det er
å konsentrere innsatsen og ressursene til det som er vik­
tigst. Da er det ikke størrelsen på kontoret som er pri­
mært, men det å ha en kompetanse ved det kontoret som
gjør at man kan få en god nok forvaltning så nær bruker­
ne som mulig, og at man har en kompetanse som gjør at
saken ikke må sendes videre til Bergen for beslutning.
Det er Regjeringens mål at Fiskeridirektoratet skal ut­
vikles til en mer effektiv og mer brukervennlig etat, med
rask saksbehandling, med kvalitativt gode beslutninger
nær brukerne. Og sist, men ikke minst skal det være bru­
kervennlig når det gjelder IKT. Vi skal konsentrere inn­
satsen om kontroll, regulering og ressursforvaltning. Det
er først og fremst de administrative oppgaver vi snakker
om at vi skal sentralisere. Det skal bli færre administrati­
ve regionenheter, og det vil bli frigitt ressurser til nasjo­
nal og regional spisskompetanse nærmere brukerne og en
styrking av forvaltningsmessig kompetansemiljø, som vi
bl.a. har i Vadsø og i Trondheim. I det forslaget vi har
kommet med, og det har vi redegjort for også overfor
Stortinget, ligger det ikke til rette for, slik representanten
Arnesen sier, at vi skal bygge ned kompetansen i Trond­
heim og i Vadsø. Vi skal flytte administrative oppgaver,
og ressursene skal vi bruke nettopp på spisskompetanse.
Inge Ryan (SV): Representanten Rigmor Andersen
Eide var i sitt innlegg inne på Fiskeridirektoratets organi­
sering, og hun var svært bekymret for økonomien når
Stortinget senere i dag vedtar sju regionkontor i stedet
for fem.
Jeg vil gjerne signalisere til fiskeriministeren at når
man kommer til revidert nasjonalbudsjett, er det mulig å
ha en samtale med SV slik at vi sikrer nok penger til regi­
onkontorene, hvis det er det som er problemet. Hvis pro­
blemet er at man her mangler penger for å få til en god
organisering, er vi naturligvis innstilt på å se på det, slik
at man sikrer en forsvarlig drift og en forsvarlig faglig ut­
vikling ved alle disse sju kontorene.
Så har jeg et spørsmål til fiskeriministeren i forhold til
organiseringa og prosessen rundt organiseringa av de nye
regionkontorene. Det er vel få ganger vi har opplevd at
ting har skjedd så raskt. Etter at Stortinget fattet vedtak
om at vi skulle ha en felles matforvaltning, gikk det ikke
mange dager før man via media fikk beskjed om at man
hadde vedtatt å omorganisere Fiskeridirektoratet og fore­
slått fem regionkontor. Hva er årsaken til at man var så
rask? Var det planer man hadde liggende, som man gikk
og ventet på å få en sjanse til å sette ut i livet da det kom
en gyllen anledning? Eller: Hva var årsaken til at man så
raskt tok dette grepet, som har ført til store frustrasjoner
blant dem som er berørt av det?
Statsråd Svein Ludvigsen: Når det gjelder økonomi­
en i direktoratet og i forvaltningen generelt, er for så vidt
fra min side og fra Regjeringens side det aller viktigste at
vi utnytter ressursene, uansett størrelsen på dem, på en
best mulig og mest effektiv måte. Skattebetalernes pen­
ger skal brukes på en måte som gir best mulig service og
best mulig produksjon, kvalitativt og mengdemessig fra
enhver forvaltningsenhet -- så også fra Fiskeridirektora­
tet. Derfor er min ambisjon at vi uansett størrelsen på be­
vilgningen skal få en best mulig service overfor fiskerne
og fiskerinæringen. Det mener jeg at vi vil oppnå bedre
med den omorganiseringen som vi nå gjør, både på na­
sjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det er ambisjonen.
Når det så gjelder prosessen, er det slik at vi fra vår
side la avgjørende vekt på når man skulle konsentrere
Mattilsynet til én enhet som tar vare på både landbruks­
og sjømatproduksjon, at omorganiseringen av Fiskeridi­
rektoratet både i tid og geografi var sammenfallende. Det
var det som la et press av tidsmessig karakter, men samti­
dig er det viktig å legge vekt på at Fiskeridirektoratet har
vært gjennom en lang omstillingsprosess når det gjelder
å flytte oppgaver fra departementet til direktoratet i den
prosessen som har foregått på lokalt nivå. Fiskeridirekto­
ratet har i en årrekke vært gjenstand for omorganiserin­
ger. Det har skapt uro i etaten. Men gjennom det grepet
vi nå tar, håper vi å skape den nødvendige ro og nødven­
dige langsiktighet. Det var det som lå til grunn for at vi
samordnet disse to prosessene.
Marit Arnstad (Sp): På bakgrunn av den replikkrun­
den som nå har vært etter fiskeriministerens innlegg, og
også på bakgrunn av det innlegget som regjeringspartie­

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002 1459
nes hovedtalsmann, Rigmor Andersen Eide, hadde tidli­
gere, vil jeg egentlig stille et nokså kort og greit spørs­
mål.
I Stortinget i dag vedtas det antakelig at regionkonto­
ret i Trondheim skal opprettholdes, og at regionkontoret i
Vadsø skal opprettholdes. Flertallet har ikke sagt det i
innstillingen, men partiene i salen har gitt uttrykk for at
dersom økonomien knyttet til en utvidet organisering er
et problem, skal vi alltids være med på å diskutere det
med Regjeringen for å kunne styrke de økonomiske res­
sursene til Fiskeridirektoratet.
Spørsmålet blir da egentlig: Kan vi stole på at Regje­
ringen i dag vil akseptere det vedtaket som blir gjort, at
den ikke verken formelt eller uformelt på noen måte vil
undergrave den posisjonen Trondheim­kontoret og
Vadsø­kontoret bør ha som et framtidig regionkontor i
Fiskeridirektoratet?
Statsråd Svein Ludvigsen: Det er ingen grunn til å
stille spørsmål ved hvorvidt Regjeringen vil etterkomme
de vedtak som Stortinget gjør. Det gjør vi i enhver sam­
menheng, og det vil vi også gjøre i forhold til det som be­
sluttes i dag.
Jeg er fortsatt av den mening at hvis man hadde fore­
tatt den omorganisering som vi hadde lagt opp til -- som
innebar en reduksjon av regionkontorene til fem, med de
endringer vi gjør i lokalkontorstrukturen og med de over­
føringer og oppgaver som vi skulle flytte nedover i orga­
nisasjonen -- hadde vi fått en bedre, mer brukervennlig og
kvalitativt bedre fiskeriforvaltning. Jeg føler at ved nå å
bruke betydelige midler på administrative oppgaver,
kunne vi ha styrket de faglige miljøene bl.a. i Trondheim
og i Vadsø. Det har aldri vært meningen at vi skulle un­
dergrave den kompetansen. Det motsatte har vært målet
til Regjeringen, og det er det fortsatt.
Bendiks H. Arnesen (A): Fiskeriministeren gav i sitt
forrige svar til meg uttrykk for at jeg ikke hadde forstått
hvordan dette skal fungere, men jeg fikk ikke svar på om
fiskerinæringen selv tar feil i denne sammenheng. Når
næringen tar til orde for at man kutter for mye i disse en­
hetene, er det da slik at næringen ikke har forstått sitt
eget beste? Det fikk jeg ikke svar på av statsråden.
Så må jeg tilføye at i likhet med representantene Ryan
og Arnstad er også vi i Arbeiderpartiet villige til å drøfte
behovet for mer midler som kan gi fiskerinæringen utvik­
lingsmuligheter. Vi ser på dette som utgifter til inntekts
ervervelse. Nå har mange gitt uttrykk for at dette er de
villige til å se på, så hvis statsråden selv og Regjeringen
mener at dette er riktig, burde det jo være et flertall for å
sikre skikkelige ressurser, slik at man kan opprettholde
en god infrastruktur som tjener denne næringen på best
mulig måte.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg går ut fra at dette
spørsmålet var særlig knyttet til den struktur vi skal ha i
forvaltningen i Finnmark. Uavhengig av om vi skulle re­
dusere status fra regionkontor til et kontor uten adminis­
trative oppgaver i Vadsø, ville strukturen og antall konto­
rer være nøyaktig det samme -- Båtsfjord, Honningsvåg,
Havøysund, Hammerfest og Vardø, i tillegg til Vadsø, da
som et kompetansesenter med spesialoppgaver, eksem­
pelvis når det gjelder kongekrabber, hvor de har stor
kompetanse. Et annet eksempel på oppgaver vi så for oss
at man kunne flytte ut, og som det skaptes rom for, var
vedlikehold av f.eks. båtregisteret. Dette er oppgaver
man kunne ha hatt. I så måte er jeg trygg for at fiskerinæ­
ringen som sådan ville ha fått god service i Finnmark -- i
et fiskeriavhengig Finnmark -- og at de administrative
oppgaver som skulle ha blitt flyttet til Tromsø, ikke ville
ha skapt noen som helst slags problemer for næringen.
Forvaltningen ville ha blitt opprettholdt på et meget høyt
nivå.
Uavhengig av hvor mye midler vi legger inn i fiskeri­
forvaltningen, er min ambisjon at vi skal utnytte midlene
på en best mulig måte. De er til service for næringen, og
ikke til intern administrasjon.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Lars Sponheim: Stortinget behandler i dag
en reform av stort omfang og betydelig rekkevidde.
Behovet for reformen er klart illustrert gjennom de
siste par år. Problemene med kugalskap og munn­ og
klovsyke har vist oss viktigheten av å ha stor oppmerk­
somhet på de første ledd i matkjeden. Det er her grunnla­
get legges både for helsemessig trygg mat og for tilfreds­
stillelse av de kvalitetskrav som forbrukerne har.
I den senere tid har vi også opplevd tilstander rundt
sluttproduktkjeden som i det minste må betegnes som be­
kymringsfull. Dette viser behovet for å se matproduk­
sjonskjeden i sammenheng og forbedre denne i alle ledd.
Det er derfor med stor tilfredshet jeg i dag konstaterer at
det i Stortinget er full oppslutning om hovedlinjene i det
opplegg som er presentert fra Regjeringens side. Jeg no­
terer meg også at det er bred enighet om målene for tilsy­
net.
Med det utgangspunktet vi nå har, bør Norge få et av
verdens beste og mest effektive mattilsyn både for for­
brukere og brukere. Samlet sett vil tilsynet derfor utgjøre
et viktig verdiskapende element for matvareindustrien
vår. Ikke minst er dette et viktig perspektiv for vår store
fiskeeksport.
Enkelte mener at det nye tilsynet bør konsentrere sin
oppmerksomhet mot sluttproduktene, hvor inspeksjoner
skal være den dominerende tilsynsmetodikk. Jeg er enig i
at klassisk tilsyn hvor inspektører er til stede i virksom­
hetene, fortsatt vil være en dyd av nødvendighet. Samti­
dig må det være klart at det arbeidet som utføres av næ­
ringsaktørene selv i hele matkjeden, er det viktigste ele­
ment for å skape trygghet og kvalitet. Internkontroll er
ikke bare en metode, men det er uttrykk for en filosofi.
Hovedansvaret ligger hos aktørene i matmarkedet. Dette
vil også komme klart til uttrykk i den nye matloven.
En viktig problemstilling for det nye tilsynet er for­
holdet mellom det å framstå enhetlig og på den andre si­
den mulighetene for å opptre fleksibelt innenfor regel­
verkets rammer. Det er min klare oppfatning at en ikke

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002
1460
makter denne avveiningen med en ensidig, sentralistisk
regelorientert styring. Motstykket til dette vil være en vi­
tal organisasjon med stor vekt på desentralisering av
kompetanse og myndighet. Det er med utgangspunkt i en
slik desentralisert organisasjonstenking at Regjeringen
har lagt opp til en modell hvor en ikke overdimensjone­
rer sentralleddet. Sentralleddets oppgave blir å sikre en
slagkraftig, enhetlig organisasjon. Dette resonnementet
har også vært sentralt ved stedsvalg for regionkontorene.
Lokalisering som styrker kompetansen utenom lands­
delshovedstedene har vært viktig for Regjeringen. Slik
vil en nå ta tak i de menneskelige ressurser som finnes
rundt om i vårt land.
Jeg har merket meg at det i innstillingen er pekt på
den utfordring som ligger i å ta vare på relevante fagmil­
jøer i Harstad. Departementet er innstilt på å følge opp de
forutsetninger som er nedfelt i innstillingen.
Jeg har også merket meg at komiteens flertall konsta­
terer at Regjeringen har gjennomført prosessen med om­
organisering av matforvaltningen med meget stor hastig­
het. Komiteen peker på at flere høringsinstanser mener at
dette høye tempoet har ført til at mange føler at saksbe­
handlingen ikke har vært forsvarlig. Jeg har en viss for­
ståelse for dette. La meg imidlertid understreke at en god
framdrift er helt avgjørende for å lykkes med såpass om­
fattende omstillingsprosesser. Særlig er dette viktig for å
redusere tiden med usikkerhet for de ansatte. Denne re­
gjeringen har store ambisjoner om å fornye og omstille
offentlig sektor. Jeg er samlet sett meget tilfreds med at
vi i praksis også viser at vi er i stand til å gjennomføre
dette. Vi har som siktepunkt å holde det tempo i denne
prosessen som er skissert i proposisjonen.
Komiteen forutsetter i innstillingen at arbeidet med
dyrevelferd blir tillagt tilstrekkelig vekt. Jeg viser i denne
forbindelse til St.meld. nr. 12 Om dyrehold og dyrevel­
ferd.
For Regjeringen har det vært viktig å få slått fast prin­
sippet om at laboratorievirksomheten skal organiseres
uavhengig av tilsynet. Det er vår oppfatning at dette er
viktig både ut fra hensynet til tilsynets troverdighet og til
en effektiv og brukervennlig laboratoriestruktur.
De ansatte på laboratoriesiden vil stå overfor betydeli­
ge omstillingsutfordringer. Dette ville nok også blitt rea­
liteten uavhengig av hvilke eierformer som hadde blitt
valgt. Regjeringen har med dette som bakgrunn bebudet
at en i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2003
vil vurdere omstillingsbehov knyttet til ny organisering.
Det har gjennom mange år, fra flere regjeringer, blitt
arbeidet med å gjennomføre reformer innenfor den of­
fentlige matforvaltning. Det har vist seg, av mange grun­
ner, at dette har vært vanskelig å få til. Det er derfor med
stor tilfredshet jeg i dag kan konstatere at det er bred
oppslutning om en reform som vi har all grunn til å ha
store forventninger til.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grethe Fossli (A): Statsråden sa selv at omorganise­
ringen har skjedd med stor hastighet. I tillegg til det
skjedde denne prosessen i sommerferien. Dette ble be­
handlet i revidert nasjonalbudsjett i juni, i august fattet
Regjeringen vedtak om regioninndeling, og rett etterpå
hvor regionskontorene skulle lokaliseres, pluss en del
andre ting.
Jeg har mange års erfaring som ansatt i fagbevegel­
sen, og har drevet mye med forhandlinger i forbindelse
med omorganisering. En av de tingene jeg har lært meg,
er at hvis man skal lykkes i en omorganisering, så må de
ansatte være med. Man må ha en dialog med de ansatte
og de miljøene som skal omorganiseres. Min erfaring
med Sommer­Norge er at da er det ikke lettest å få dialog
verken med tillitsvalgte eller med systemene. Mange
kommuner føler at de ikke har fått vært med og diskutert
og gitt sine synspunkter på dette. I tillegg har vi hatt kon­
takt med de fleste av de fagforeninger som er involvert i
de tilsyn som skal omorganiseres.
Mitt spørsmål er: Når statsråden sier at han vil unngå
usikkerhet for de ansatte i en omorganiseringsperiode, vil
det ikke da være smart av ham nettopp å ha med seg de
ansattes organisasjoner i en slik omorganisering, og ikke
gjøre det slik som han har gjort nå?
Statsråd Lars Sponheim: Til framdrift og saksbe­
handling, som har vært gjenstand for noe oppmerksom­
het og også en viss kritikk i denne debatten, vil jeg først
si: Når Stortinget gjennom behandlingen av revidert na­
sjonalbudsjett i juni måned besluttet å gå fra det som var
Regjeringens forslag, to tilsyn, til ett tilsyn og samtidig
sa at vi skulle holde framdrift i saken, var det klart at det
var nødvendig for Regjeringen å finne det giret som skul­
le til for å klare å holde den framdrift Stortinget hadde
bedt om. Stortinget bad om begge deler: fra to til ett til­
syn, og å holde framdrift. Framdrift var nettopp knyttet
til å få ledelse på plass før årsskiftet, og kunne klare å
holde alle de ulike sider ved dette i den nødvendige fart
for å ha på plass et operativt og fungerende tilsyn fra
1. januar 2004. Den jobben tok vi.
Så har det vært en del debatt så langt i dag som går på
hvordan det var mulig for Regjeringen å omstille seg så
fort fra to til ett tilsyn, som Stortinget fattet vedtak om.
Det er selvsagt slik at når vi utreder en sak som denne,
har også Regjeringen på sin side både utredet og vurdert
to eller ett tilsyn. Det var ikke slik at den dagen Stortin­
get fattet sitt vedtak, kom dette som en total overraskelse
på Regjeringen, og at vi ikke hadde tenkt tanken på for­
hånd. Vi hadde selvsagt fullstendig gjennomtenkt hvor­
dan vi også kunne klare å få dette til med ett tilsyn. Det
gjorde oss i stand til å raskt gå på de nødvendige vedtak
for å holde det andre pålegget fra Stortinget om å holde
framdrift.
Så er jeg enig i at når man har stor fart, og skal klare å
holde den framdrift som er nødvendig, vil nok mange
ofte føle at de ikke har fått ha eierskap til nødvendige
prosesser. Jeg gav også uttrykk for i mitt innlegg at jeg
hadde forståelse for det. Det har vi på alle vis prøvd å
gjøre så godt vi kan med, med en omfattende aktivitet i
kontakt med de ulike deler av landet, de ulike kontorer
som vi har innenfor dagens struktur og organisasjoner i

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002 1461
tiden etter at disse vedtakene ble fattet. Det har satt oss i
stand til å oppfylle de krav Stortinget satte til oss før de
tok sommerferie.
Inge Ryan (SV): Vi er svært glade for at landbruks­
minister Sponheim så tydelig gir uttrykk for at han vil
følge opp dette med Harstad­miljøet. Det er en bekreftel­
se på at den merknaden som ligger i innstillingen, er tatt
på alvor. Vi håper derfor at den store turbulensen som
har vært i Nord­Norge i forbindelse med et svekket Har­
stad­miljø, da kan reduseres når vi får såpass klare be­
kreftelser fra statsråden på at han vil jobbe for å ivareta
mest mulig av det miljøet som er der, når det gjelder det­
te med mattilsyn.
Så har jeg et spørsmål til statsråden, og det går på
dette med lokalkontorer, som jeg tok opp i mitt hoved­
innlegg. Vil statsråden, dersom man nå i forbindelse
med gjennomføringen av denne reformen ser at 50--65
lokalkontorer er for lite, da kunne revurdere et slikt syn
og eventuelt plusse på med det nødvendige antall lokal­
kontor, eller ligger det betydelig prestisje i denne sa­
ken, slik at man uansett skal holde seg innenfor den
rammen?
Det er egentlig det jeg ønsker å utfordre statsråden på.
Statsråd Lars Sponheim: La meg først få kvittere
tilbake en gang til når det gjelder den merknad i innstil­
lingen som er knyttet til Harstad­miljøet, og som det fra
Stortingets side har vært et betydelig engasjement rundt.
Jeg er helt overbevist om at når vi om noen år skal
oppsummere hele omorganiseringen -- hvordan vi klarte
å ta hele landet i bruk for å gjennomføre et moderne og
omfattende mattilsyn -- så vil også Harstad­miljøet opp­
leve at det har blitt en tilfredsstillende løsning, med man­
ge viktige arbeidsplasser og kompetente arbeidstakere.
Det vil Regjeringen følge opp. Og det er ingen tvil om at
SVs og Inge Ryans innsats spesielt bør legges merke til i
den sammenhengen.
Når det gjelder lokalkontorstruktur, som er et annet
område hvor det er noe ulike synspunkter i komiteen, så
vil jeg si at det er helt avgjørende for oss at vi får, slik re­
presentanten Ryan sa i et tidligere innlegg, «en lokalkon­
torstruktur som fungerer». Det er det avgjørende, og det­
te arbeidet starter egentlig for alvor nå. Ut fra den mer
grove ramme som departementet her har, har vi antydet
50--65 lokalkontor. Jeg har registrert at komiteen har sagt
at etter deres oppfatning hadde kanskje 70--90 vært en
bedre løsning. Jeg tror vi nå skal tillate oss å la selve le­
delsen komme i arbeid, finne ut hvordan de skal kunne
klare å få til verdens beste mattilsyn og sørge for å ta i
bruk de virkemidler de trenger når det gjelder å fordele
og arrondere og penetrere landet med nødvendige lokal­
kontor. Det ligger ingen prestisje i dette. Vi tror fortsatt
at vi skal kunne klare det innenfor de tall vi har satt. Hvis
den nye ledelsen mener at dette tallet må økes noe, så er
selvsagt departementet åpen for å diskutere det, og vi re­
gistrerer at vi har svært god ryggdekning for et slikt syn i
Stortinget.
La meg avslutte med også fra min side å gi uttrykk for
at jeg er glad for det gode samarbeidet som har vært med
SV i denne saken.
Marit Arnstad (Sp): Når det gjelder saksbehandlin­
gen i denne saken, synes jeg nok det har vært en viss på­
fallenhet i forhold til Stortinget at alle sider ved saken
blir framlagt i forbindelse med budsjett og ikke som sjøl­
stendige saker -- enten i forbindelse med revidert budsjett
eller i forbindelse med statsbudsjett. Det er synd fordi sa­
ken fortjener å bli behandlet separat. Stortinget har nå
også bidratt til det, og det synes jeg er viktig.
Jeg forstår at statsråden er opptatt av å holde fart, men
en må jo avpasse farten litt etter forholdene. En av de til­
bakemeldingene som vi her har fått, særlig på fiskerisi­
den, er at den kommunikasjonen en har hatt i forhold til
dem som blir berørt, og også den dialogen en har hatt,
har vært altfor dårlig. Om ikke annet, så må en i alle fall i
forhold til framtidige prosesser ta det til etterretning. Og
jeg tror at vi skal være forsiktig med å legge ansvaret for
framdriften på Stortinget. Altså: Stortinget bad ikke om
en så rask framdrift, Stortinget bad om en egen sak, og
Stortinget bad om et samlet tilsyn.
Jeg tolker statsråden slik at han egentlig er litt åpen
for å kunne øke antallet lokalkontor, og jeg velger å se
det han nå sa i sitt siste replikksvar, som en åpning i for­
hold til det, at han i alle fall ikke har stengt døren for den
muligheten. Og det er jo noen av oss som mener at det
bør det være åpenhet for, også i forhold til at en ikke ser
ut til å ha justert opp intervallet for antallet lokale enheter
ut fra at det nå blir ett felles tilsyn for sjømat og landba­
sert mat. Det er jo også et argument som tilsier at en her
bør være åpen for å kunne øke antallet lokale enheter,
som jo er sjølve grunnpilaren i reformen. Jeg vil gjerne
høre statsråden bekrefte at han ser en åpning for det.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg ser ingen grunn til å ha
noe videre polemikk om fortiden i forhold til framdrift,
annet enn å si at for Regjeringen var det viktig både å
oppfylle Stortingets vedtak om å ha ett tilsyn og ivareta
det Stortinget også gav uttrykk for, at vi skulle holde den
framdrift som lå til grunn, og som vi hadde lagt til grunn
for Stortinget da vi la fram et anbefalt forslag om to til­
syn. Dette er historie, og når vi i dag, slik det ser ut, får
vedtak for alt det Regjeringen har vedtatt og lagt fram for
Stortinget i denne sammenhengen, så tror jeg vi skal se at
det her har blitt gjort et bra stykke arbeid.
Derfor er det ikke noe vanskelig for meg å si når vi
har kommet dit vi er i dag: Vi har nå den øverste ledelse
på plass for dette nye tilsynet, og i løpet av de neste må­
nedene skal vi ha på plass ledelsen også for de ulike regi­
onkontorene. Når de da skal sette seg ned og forme den
endelige organisasjonen, så må de innenfor de rammer
som trekkes opp av Regjeringen, og det Stortinget avslut­
ter med i dag, bygge opp det beste tilsyn vi kan få. Jeg
har absolutt ingen prestisje når det gjelder antall lokal­
kontorer. Jeg kommer til å sørge for at vi får budsjetter
som gjør at vi kan få dette til, men det avgjørende her er
at vi har det beste apparat for å kunne sikre trygg mat.

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002
1462
Så synes jeg at jeg må få lov til å kvittere tilbake til re­
presentanten Arnstad at det er en glede for meg å kunne
si at vi med dette på en god måte har tatt hele landet og
mange kompetansemiljøer i bruk. Jeg har også tatt med
meg de gode ord som representanten Ryan gav uttrykk
for, at akkurat dette, Regjeringens evne til å ta hele lan­
det i bruk gjennom denne saken, er banebrytende. Og det
er jeg enig i.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Bendiks H. Arnesen (A): Det viktigste i debatten om
Mattilsynet er at tilsynet tjener forbrukernes interesser.
Som forbrukere må vi være trygge på tilsynets kompe­
tanse og tilstedeværelse. Dette synes det å være bred
enighet om.
Men Regjeringens behandlingsmåte i denne saken er
etter min mening uforståelig. Hastverket som Regjerin­
gen hadde med saken i sommer, da folk stort sett hadde
ferie, har skapt både undring og stor frustrasjon blant de
ansatte i veterinærmiljøet spesielt. Jeg tror at en behand­
ling i et annet tempo og i en annen rekkefølge ville ha
skapt langt mindre støy og sikrere vedtak.
Når det gjelder lokalisering av regionkontoret til
Kautokeino, har dette skapt stor undring i mange miljøer.
Mange spør: Når Regjeringen ønsker å lokalisere et slikt
kontor til fiskerifylket Finnmark, hvorfor da legge det så
langt fra fisken som her er tilfellet?
Vi er også mange som er forundret over at Regjerin­
gen ønsker å bryte opp det betydelige veterinære kompe­
tansemiljøet som allerede finnes i Harstad. Jeg er bekym­
ret for at det som skjer, svekker mulighetene for å bygge
opp et regionkontor så godt og så raskt som det ville
være mulig ved en lokalisering til Harstad.
Hva er grunnen til et slikt valg? Det kan etter min me­
ning ikke være faglige grunner til dette. Det kan etter
mitt syn heller ikke begrunnes med distriktspolitikk. Har­
stad kommune har mistet mange arbeidsplasser, spesielt i
verkstedsindustrien og i Forsvaret. Manglende leteaktivi­
tet i oljenæringen har også skapt usikkerhet, og signalene
er klare om nedbemanning i Harstad. Dette rammer også
regionen rundt Harstad by. I en slik situasjon må det
være feil å påføre denne kommunen ytterligere usikker­
het gjennom slike offentlige vedtak. Det er uforståelig at
kommunen skal miste et fagmiljø, som er i fremste rekke
i landet, og når arbeidsplassene allerede ligger der i dag.
Jeg forstår den frustrasjonen dette har skapt i veteri­
nærmiljøet, ikke bare i Harstad, men langt utover Har­
stads grenser. Jeg er undrende til at SV støtter Regjerin­
gen i denne saken. Jeg registrerer at det er betydelig
uenighet innad i regjeringspartiene om dette spørsmålet.
Det har jeg registrert i media, men det kommer vel ikke
fram her i salen.
Jeg er svært positiv til å lokalisere ny virksomhet til
Kautokeino -- jeg kjenner til situasjonen der. Men jeg kan
ikke forstå hva man oppnår ved å flytte en slik virksom­
het fra ett distrikt med store utfordringer til et annet dist­
rikt med store utfordringer. Når god kompetanse allerede
ligger i et av disse distriktene, må det være feil å flytte.
Jeg er glad for at et flertall i Stortinget går inn for å
beholde Fiskeridirektoratets regionkontorer i Vadsø og i
Trondheim. Det vil tjene fiskerinæringen på en god måte.
Avstander og kompetanse gjelder også i denne saken.
Fiskerinæringen og oppdrettsnæringen trenger god kom­
petanse og god infrastruktur. Det må være feil å spare på
slik infrastruktur for en næring som er i en fantastisk ut­
vikling og der forventningen er stor. Det går an å spare
seg til fant.
Presidenten: Marit Arnstad har bedt om ordet for å
begrunne en endring av forslag, og får ordet til en kort
merknad.
Marit Arnstad (Sp): Med bakgrunn i de signaler
som kommer fra landbruksministeren om det å kunne
vurdere omstillingsbehovene både knyttet til laboratorie­
tjenestene og til antallet lokale kontor, vil jeg be om at I
og III i innstillingen blir gjort om til oversendelsesfor­
slag.
Presidenten: Representanten Arnstad har gjort rede
for de endringer i innstillingen som hun refererte til.
Ivar Kristiansen (H): Vi behandler i dag en sak og et
tema som de siste tre årene har fått veldig stor oppmerk­
somhet, og kanskje aller størst oppmerksomhet når det
gjelder budsjettbehandlingen. De områdene som vi omta­
ler i dag, har faktisk vært sammenhengende budsjettvin­
nere de siste årene.
Begrepet «matvaretrygghet» har fått en ganske bety­
delig plass, både i den norske samfunnsdebatten og i den­
ne sal. Derfor tror jeg vi skal være glad for at denne sa­
ken nå er kommet til behandling. Og når noen kaller det­
te for hastverk og lastverk, tror jeg ærlig talt ikke at dette
er annet enn besvergelser over ikke å ha oppnådd det
man aller helst hadde ønsket i og rundt denne saken. Fle­
re representanter, bl.a. representanten Fossli, har vært
inne på at arbeidet med denne saken startet for lenge si­
den. Det var Stoltenberg­regjeringen som startet dette ar­
beidet, og jeg tror saken på mange måter er overmoden
for behandling. Den er overmoden med hensyn til å få en
organisering, en organisasjon og en omstilling på plass i
en tid hvor vi ser at den ene skandalen etter den andre av­
sløres i og rundt begrepet «matvaretrygghet». Ikke minst
av hensyn til forbrukerne tror jeg det er på høy tid at vi
nå begynner å få organiseringen av disse spørsmålene på
plass. Vanligvis er det med omvendt fortegn man tar fatt
i Regjeringens arbeid, nemlig at man sier at det går for
sakte. Men når det for én gangs skyld går fort, er også det
riv ruskende galt.
Det andre som jeg har lyst til å påpeke, og som flere
har vært inne på, er fiskerinæringens interesser i denne
saken. Også undertegnede ønsker å understreke at det
ikke bør oppstå kompetansekonflikt, og at det må være
en utfordring for Regjeringen å sørge for at man i den vi­
dere oppbygging av det fremtidige mattilsynet unngår at
den eksportrettede offensive næringen, som i produksjon
er flere ganger større enn norsk landbruk, ikke skal få lil­

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002 1463
lebrors funksjon. Men jeg er ganske trygg på at dette vil
falle solid på plass når organiseringen kommer opp å gå.
I og med at det er lokalisering som er oppe til behand­
ling, er det i denne saken det som har fått størst oppmerk­
somhet. Og det overrasker meg å registrere at man også
partipolitisk har valgt å rette søkelyset, arbeidet og inten­
siteten mest mot begrepet «lokalisering», og det i et om­
råde og rundt en sak som berører et departements under­
liggende etater, og som normalt og vanligvis skulle tillig­
ge Regjeringens domene å ta avgjørelse i.
Representanten Fossli sier at det Arbeiderpartiet gjør i
denne saken, er noe man vanligvis aldri gjør. Det er for
så vidt korrekt, i den forstand at jeg ser at Arbeiderpartiet
velger å gå frem på en sjelden og uvanlig måte i sak etter
sak, hvor begrepet «stortingsregjereri» nå begynner å få
en ny og annerledes dimensjon. Jeg vil advare mot at
man fortsetter denne linjen, for det vil uansett føres argu­
menter for og imot postadressen rundt alt som har med
lokalisering å gjøre. Derfor ender denne saken når det
gjelder Mattilsynet, på mange måter opp med å koke ned
til Kautokeino eller Harstad, og også til om spørsmålet
om fem eller sju administrative regionkontor for Fiskeri­
direktoratet skal være avgjørende for den kontroll, over­
våking og beredskap vi skal ha på dette området. Men
selvfølgelig handler dette om noe helt annet. Det er ikke
lokalisering og postadressen til regionkontorene som
skal være avgjørende. Og da bør i det minste opposisjo­
nen når man behandler budsjettet, iallfall når man etterly­
ser mer penger, selv sørge for å kutte på de postene som
faktisk skal være med og betale fakturaen til dem som
skal betale de administrative enhetenes funksjon i det vi­
dere arbeidet.
Jeg er glad for at man velger Kautokeino. Det er et so­
lid løft for et område som mest av alt i dette landet har
vært preget av stagnasjon. Jeg vil advare mot å forhånds­
dømme denne lokaliseringen. Samtidig vil jeg vise til
SVs og regjeringspartienes grundige og solide flertalls­
merknad, som sier noe om hva slags tanker vi har for å
berge miljøet, det solide veterinærfaglige miljøet som vi
har i Harstad.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg har ikke behov for å
forlenge debatten noe særlig, men siden stortingsflertal­
let i dag skal gjøre et vedtak som er helt på viddene, har
jeg lyst til å si noen ord.
Hoveddelen av den maten som produseres i Troms og
Finnmark, produseres i havet. Tall basert på 1999 viser at
hele 97,6 pst. av de produktene Mattilsynet for Troms og
Finnmark skal kontrollere, er fisk og fiskemat.
Det vil ta mange år å bygge opp et kompetansemiljø i
Kautokeino tilsvarende det man har i Harstad, og jeg tvi­
ler på at det noen gang vil skje. Det er stor sjanse for at
disse stillingene blir gjennomtrekkstillinger med nyut­
dannede veterinærer uten nødvendig og viktig erfaring
og kompetanse.
For å trekke en liten sammenligning: Det er blitt meg
fortalt at det har vært 22 forskjellige leger i Kautokeino
på ett år. Kautokeino mangler også en del praktiske for­
utsetninger for å lykkes som arena for det regionale mat­
tilsyn. Det er elleve--tolv mil til nærmeste småflyplass,
som er Alta, og vinterstid kan det by på store problemer.
Det er et dårlig tilbud i kommunen når det gjelder ar­
beidsplasser for ektefeller og samboende til dem som
skal jobbe ved det nye tilsynet.
Jeg frykter at en plassering i Kautokeino vil være en
meget kortsiktig distriktspolitikk, der fiskeoppdrettere og
fiskere i hele kystsonen i landsdelen vil bli sterkt skadeli­
dende, spesielt i et lengre tidsperspektiv. En plassering
av det regionale mattilsynet i Kautokeino er et hårreisen­
de eksempel på en fullstendig misforstått distriktspoli­
tikk. På sikt frykter jeg at det nye tilsynet vil fungere så
dårlig at staten ser seg nødt til å legge ned denne etaten.
Det er mulig det er det som er agendaen til regjeringspar­
tiene og SV i denne saken. Troms og Finnmark kan altså
i løpet av fem til ti år stå i fare for å miste hele det regio­
nale tilsynet, og det ville være svært uheldig.
Jeg tror landsdelen overhodet ikke er tjent med det
som nå skal skje. At man fullstendig velger å overse det
gode fagmiljøet som man har i Harstad, er for meg helt
ubegripelig, og at noen later til å tro at man ved dette kan
spare kostnader, er ganske underlig. Det er klart at å prø­
ve å etablere nytt mattilsyn i Kautokeino vil medføre sto­
re økonomiske uttellinger, og jeg frykter, som sagt, at
man aldri vil få det fagmiljøet som man har i Harstad i
dag.
Presidenten: Presidenten vil gi uttrykk for at det nep­
pe er mange partiers synspunkter som ennå ikke er kom­
met fram i debatten, så vi regner med at det går mot
slutten!
Olav Akselsen (A): Det er eit gamalt ordtak som
seier at som ein reier, ligg ein. Og når me veit kva som
blir sluttresultatet i dag, må ein vel seia at Regjeringa får
liggja betre enn dei har reidd! Eg trur ein skal leita svært
lenge for å finna ei sak der det har vore utført så mykje
slett politisk handverk som tilfellet er i denne saka.
Etter mitt syn er dette lærebokoppskrift på korleis ein
ikkje skal behandla ei sak av denne typen. Når Stortinget
i dag vel å blanda seg bort i ting som normalt ligg til Re­
gjeringa, har det bakgrunn i den måten Regjeringa har
behandla denne saka på.
Eg vil minna om kva som var utgangspunktet, nemleg
at Regjeringa hadde eit godt grunngjeve forslag om eit
delt tilsyn. Dette forslaget burde lett ha kunna fått tilslut­
ning her i salen, fordi den førre regjeringa hadde det
same standpunktet, og dermed burde fleirtalet vore sikra
om ein hadde fremma dette som ei eiga sak. Men ein val­
de altså å leggja det inn i revidert nasjonalbudsjett, og så
forhandla ein det vekk. Då må me rekna med at det blei
behandla vekk fordi dette var eit krav frå Framstegsparti­
et.
Sjølv om eg har sans for rask behandling, har eg ikkje
særleg sans for at ein har sett til sides alle demokratiske

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002
1464
spelereglar, slik ein har gjort i dette tilfellet, og ikkje har
varsla eller trekt med dei tilsette, lokalsamfunnet og fag­
miljøet. Ein har heller ikkje hatt normale høyringsrutinar,
noko som etter mitt syn ville ha gjort at ein kunne ha fått
ei positiv sak i staden for ei negativ sak, som har gjort at
veldig mange både i fagmiljøet og blant dei tilsette har
fått alle piggane ut.
Når ein berre eit par veker etter at ein blei nedstemd i
Stortinget, hadde eit ferdig opplegg, må det anten vera
fordi det forslaget ein la fram, ikkje var særleg seriøst
meint frå Regjeringas side, og at ein rekna med å for­
handla det vekk, eller det må ha vore at ein har teke den­
ne saka litt på hælen for å få ho ferdig før ferien. Eg
fryktar det siste.
Ein burde ha rekna med at det var Framstegspartiet
som var arkitekten bak dette, og derfor blei eg svært
overraska då det viste seg at Regjeringa ikkje hadde sikra
seg ryggdekking i Stortinget. Derfor må eg seia at i den­
ne saka har lukka vore betre enn forstanden, fordi Regje­
ringa i dag stort sett får gjennomslag for det ho har fore­
slått.
Det vil alltid vera strid om lokalisering. Me må hugsa
på at utgangspunktet for denne saka heile tida har vore å
få betre kontroll. Då er det viktig at den delen som tek
seg av kontrollapparatet, nemleg det lokale miljøet, er
den som blir prioritert. Eg er derfor veldig glad for at
landbruksministeren i dag seier at han skal vurdera talet
på lokalkontor endå ein gong.
Så er det slik at Arbeidarpartiet i utgangspunktet kun­
ne tenkt seg ei anna organisering, særleg når det gjeld ta­
let på lokalkontor. Når det likevel ikkje blir slik, er det
viktig for oss å seia at det viktigaste no er at ein lukkast
med dette, og at ein stiller seg bak dei avgjerdene som til
slutt er gjorde. For Arbeidarpartiet sin del vil eg berre
forsikra om at me skal gjera vårt for at dette skal bli ei
vellukka organisering når det blir sett ut i livet.
Inge Ryan (SV): Jeg tar ordet etter representanten
Arnesens innlegg for å tydeliggjøre hvorfor SV har lan­
det på sitt standpunkt når det gjelder Kautokeino.
Etter min mening er en av de største svakhetene ved
norsk politikk i dag at det er sektorpolitikk, det er en bit
for bit­tenkning som dominerer. Noen må etter hvert ta
ansvar for helheten. Og helheten for SV er ikke minst å ta
vare på hele Norge, å ha en aktiv og god distriktspolitikk.
Vi jobber etter følgende filosofi, som tidligere represen­
tant Inge Myrvoll, tror jeg det var, har gitt uttrykk for fra
talerstolen: Det som kan legges til Røst, det legger vi til
Røst. Kan det ikke ligge der, så legger vi det til Svolvær.
Går det ikke med Svolvær heller, så legger vi det til
Bodø. Og går det ikke med Bodø, så legger vi det til
Oslo! Det er en type filosofi vi må jobbe etter dersom vi
skal få til de målene som Stortinget har satt for å hindre
en fraflytting fra Distrikts­Norge.
Så til spørsmålet om faglighet. Ja, det er ingen tvil om
at Harstad i dag har et bedre faglig miljø på dette områ­
det enn Kautokeino. Men hva hadde blitt flyttet på der­
som en alltid skulle peke på det faglige? Hadde Norsk
Tipping ligget på Hamar? Hadde Statskog ligget i Nam­
sos? Aldri! Den gang ble det sagt at folk kom til å slutte å
tippe hvis vi flyttet tippinga fra Oslo til Hamar. Men det
gikk bra! Det gikk helt utmerket! Jeg tror at å ta en del
politiske grep er nødvendig. Når man skal drive med hel­
hetstenkning, må man også bygge opp en del nye miljøer
noen ganger.
Men jeg er enig med representanten Arnesen i at skul­
le man kun ta faglige hensyn, burde regionkontoret for
Troms og Finnmark ha ligget i Harstad. Men skal man ha
en helhetstenkning der man også er opptatt av å ta vare
på de enorme utfordringene man har i indre Finnmark,
må man i noen sammenhenger sørge for at man også gjør
noe, ikke bare med fagre ord, men også gjennom praktisk
handling.
Åsa Elvik (SV): Sidan eg er ferdig med å skrive jule­
kort, skal ikkje eg helse heim, trass i at eg ser at det blir
litt av tendensen mot slutten av debatten. Men eg har be­
hov for å ta ordet i forhold til det saksordføraren sa i sitt
innlegg.
Det vesle eg kan om organisasjonsteori, tilseier at ein
god omorganiseringsprosess krev forankring i alle ledd i
organisasjonen, slik som representanten Fossli var inne
på i sin replikk til statsråden. Dessverre viser Regjeringas
handtering av denne saka at ein heller vil ha framdrift og
overkjøring framfor medverknad og eit godt resultat. Det
er nesten så eg mistenkjer den fagstatsråden som kanskje
kan dette best, statsråd Victor D. Norman, for å ha hatt
ein liten finger med i spelet i regien på denne prosessen.
Høyringsinstansane har, som komiteen har vore inne
på, vore eintydig negative. Det er ikkje snakk om eigar­
skap til prosessen, det er ikkje eingong snakk om å få lov
til å vere med i prosessen. Eg synest dette er alvorleg,
derfor tek eg ordet trass i at debatten lir mot slutten.
Landbruksministeren si utsegn i sommar om at Regje­
ringa har valt å kjøre så kjapt i denne saka fordi ein ikkje
ønskte at alle lokalpolitikarane i landet skulle engasjere
seg, demonstrerer så tydeleg som råd er kor lite denne
Regjeringa har skjønt av samanhengen mellom prosess
og resultat. Og når politisk rådgjevar i Fiskerideparte­
mentet skyldar på Stortinget sitt vedtak for at ein legg
ned ein del regionkontor i Fiskeridirektoratet, viser det
kor lite ansvar Regjeringa tar for sine eigne prosessar.
Den diskusjonen som komiteen har hatt, og det sterke
presset som spesielt SV sin næringsfraksjon har vore ut­
sett for, kunne ha vore unngått om dei ansvarlege stats­
rådane hadde vist litt betre statsmannskunst.
Eg har veldig stor respekt for og eit stort ønske om lo­
kalt engasjement i saker som Stortinget jobbar med. Rea­
liteten er at det er for lite av dette. Det er eit paradoks at
då denne komiteen behandla eigarskapsmeldinga med
forslag om sal av verdiar for milliardar av kroner, var det
berre ein instans som var spesielt interessert i å leggje
press på oss. Presset og den lokale deltakinga i denne
saka er av ein ganske annan karakter, for å seie det sånn.
Eg forsvarar retten for lokale einingar til å påverke
Stortinget sine vedtak kraftig. Eg forsvarar òg Stortinget
sin rett til å leggje seg bort i saker som normalt er Regje­
ringa sitt ansvar, på grunn av eit vektig argument: util­

19. des. -- Forslag fra repr. Bastesen om at ingen endr.forslag
i dagens fiskerilover realitetsbehandles før Stortinget har fått evalueringsmelding mv.
2002 1465
fredsstillande saksbehandling og dårleg prosess. Vi har
derfor vurdert alle sider ved denne saka heilt seriøst. Re­
gjeringa burde ha skjønt at ho er ei mindretalsregjering,
og sørgt for støtte i Stortinget før ein la fram ei sånn sak.
Denne saka er derfor årsaka til at eg ønskjer dei an­
svarlege statsrådane ei god jul med håp om at dei i høgti­
da får så god tid til å tenkje seg om at dei kjem fram til at
det av omsyn til resultat og politikk er klokt å kjøre kloke
og gode prosessar i framtida.
Olaf Gjedrem (KrF): Det var berre eit behov for å
kommentere eit par innlegg som eg følte var på sin plass
no på tampen av debatten.
Det er ikkje noko problem å finna motargument mot å
plassera sentrale tenester i distrikta. Det er den lettaste
saka i verda, og det er stort sett det som har dominert et­
terkrigsbiletet i Noreg. Alt har vorte sentralisert. Når me
no prøver med ein motstraumspolitikk, har Regjeringa
vist seg modig. Ho utset seg for kritikk, for faglege argu­
ment, men ho gjer iallfall noko. Tida er no inne til å snu
straumen vekk frå byane og gje ungdom som kjem frå
distrikta, moglegheit til å få sin oppvekstplass som sin
heimplass -- som i dette tilfellet Kautokeino, og andre
stader der desentraliserte løysingar er valde.
Lotteritilsynet har vorte lagt til Førde. Det går godt.
Brønnøysundregisteret er på plass, og dei mange andre
tilsyna som har prøvd dette, fungerer, trass i at det vart
spådd at det ikkje skulle gå. Harstad­miljøet vil bli ført
vidare, og det er det einaste lokalkontoret som har sterke
føringar -- vidareføring av fagleg, forsvarleg aktivitet,
ikkje så ulikt det som går føre seg i dag. Det er gjeve
sterke konsesjonar.
Til slutt: Til Akselsen, som konstaterte at dette var
slett arbeid, vil eg seia at det arbeidet som blei utført for­
ut for denne avgjerda me fattar i dag, er resultatet av
mange års arbeid, frå ei arbeidsgruppe, og frå departe­
mentet, og det var faktisk ikkje verre enn at både leiaren
og nestleiaren i Arbeidarpartiet gav ei kvalitativ pluss­
vurdering av dette arbeidet og sa at det ikkje var nødven­
dig å gripa inn i det heile tatt på dette punktet. På denne
bakgrunnen føler eg at me har avslutta ein god prosess i
dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 1490)
S a k n r . 8
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentant Steinar Bastesen om at ingen endrings­
forslag i dagens fiskerilover realitetsbehandles før Stor­
tinget har fått seg forelagt en evalueringsmelding om
virkningene av de betydelige lovendringer som ble gjen­
nomført i forrige stortingsperiode (Innst. S. nr. 62 (2002­
2003), jf. Dokument nr. 8:14 (2002­2003))
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har fremmet et forslag
som går ut på at man ikke skal gi flere fullmakter før man
vet hva de fullmaktene blir brukt til. Jeg registrerer at ko­
miteen har sagt at det skal vedlegges protokollen. Vi
kommer sikkert tilbake til denne saken i strukturmeldin­
gen som skal behandles.
Jeg må fortelle litt om hvordan virkeligheten fungerer.
Jeg er fisker, og jeg har drevet med fiske fra jeg var liten
gutt og til jeg kom på Stortinget, og jeg har ikke hatt fast
lønn før jeg fikk min stortingsgodtgjørelse.
Det foregår på den måten at vi sitter i denne salen og
gir fullmakter. Vi gir fullmakter til departementet. Hva
gjør departementet med fullmaktene? De delegerer dem
videre til direktoratet. Hva gjør direktoratet med dem?
De delegerer videre til kontrollørene. Hva gjør kontrollø­
rene? Jo, de kikker i boka si for å se hva vi har vedtatt i
Stortinget. Og vi har ikke vedtatt noen verdens ting.
Når det gjelder regelverket som blir utøvet, med full­
makt av Stortinget, kommer det an på hvilken fot de står
opp av sengen med den dagen. Regelverket definerer de
selv. Det er altså forvaltningens frie skjønn som blir lagt
til grunn når fiskerne skal godkjennes eller ikke godkjen­
nes. For de har ikke noe regelverk å gå etter. Og her sitter
vi på Stortinget og gir fullmakter til en slik forordning!
Altså: Hvis en fisker skal gå til rettssak mot den kontrol­
løren, må han dømme Stortinget, som har gitt fullmakt.
Og det går jo ikke an! Det går simpelthen ikke an! Jeg
vet hva jeg snakker om, for jeg har erfart det.
Når fisken svømmer i havet og er levende, er det Fiske­
ridepartementet som forvalter den. Men så fort den er
død og kommer over rekka, over porten eller inn over
hekken, så er det tre departementer som har med den å
gjøre. Det er Forsvarsdepartementet, det er Justisdeparte­
mentet -- med politiet -- og det er Landbruksdepartemen­
tet, av alle ting. Det er matkontrollører. Så er det den fjer­
de statsmakt: Akersgatas diktatur. De har på førstesiden i
avisene at man er kjeltring. Det er derfor jeg har bragt
politiet inn i bildet. Alle i denne salen går rundt og tror at
det er Fiskeridepartementet som bestemmer, men det er
det jo ikke. Jeg har selv gått til rettssak mot departemen­
tet via en kontrollør. Det var et sildekast vi lå med i Vest­
fjorden. Jeg ble dømt, men fikk ikke saken inn for Høy­
esterett, fordi det står i fiskerilovgivningen at man ikke
har lov til å slippe ut fangst som er død eller døende. At
det gikk spekkhuggere rundt nota som vi måtte jage, hadde
ingenting å si. Vi kunne slippe ut fangsten. Den lå i nota,
den var jo levende! Men på grunn av at kontrolløren sa at
den var døende, så var den døende! Da må man dømme
Stortinget. Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har erfart
det. Dette er den eneste yrkesgruppen i dette landet som
blir dømt i Akersgata fordi vi gjetter feil, og det har vi i
Stortinget gitt fullmakt til. Vi har gitt fullmakt til departe­
mentet, som igjen har gitt fullmakt til direktoratet.
Hvorfor gjetter vi feil? Vi har en fangst som vi gjetter
er på 40 tonn. Så går vi til kjøperen og leverer fangsten,
og så er den bare på 30 tonn. Da blir vi dømt for fiske­
fusk med 10 tonn, og vi blir hengt ut på førstesidene i
avisene i Akersgatas diktatur om at vi har jukset! Vi har
stjålet fra havet! Vi har ikke stjålet noen verdens ting,
men vi har gjettet feil!
Med en gryende EU­debatt må jeg med det samme jeg
er på talerstolen, si at når vi er i norsk 200­metersone, må

19. des. -- Forslag fra repr. Elvik og Arnstad om at Norges Kystfiskarlag
blir representert i relevante råd og komiteer innenfor fiskeriforvaltningen
2002
1466
vi sløye og vaske fisken og ise den ned i kasser. Når EU­
båtene kommer over grensen, må de tømme kassene i ha­
vet, fordi de ikke har kvote for fisken. De setter fisken ut
igjen. Mens vi i Norge skal bringe den til land i iset til­
stand, må de sette den ut igjen -- og det er iset fisk! Vi har
to vidt forskjellige fiskerilovgivninger i Norge og i EU.
-- Jeg går kanskje litt for langt nå, men jeg synes jeg måt­
te si det.
Når jeg har fremmet dette forslaget, er det på tide vi
får en melding fra departementet som sier hvordan de har
brukt lovgivningen, som vi har gitt dem fullmakt til, før
vi deler ut nye fullmakter. Men nå er jo budsjettet ved­
tatt, så vi har jo delt ut nye -- uten at vi selv er klar over
det!
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 1490)
S a k n r . 9
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Åsa Elvik og Marit Arnstad om at
Norges Kystfiskarlag blir representert i Reguleringsrå­
det, den Norsk­Russiske Fiskerikommisjonen og andre re­
levante råd og komiteer innenfor fiskeriforvaltningen
(Innst. S. nr. 61 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:142
(2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Rigmor Andersen Eide (KrF) (ordfører for saken):
Tradisjonelt er det kun Norges Fiskarlag som har vært
representert i Den norsk­russiske fiskerikommisjon og i
Reguleringsrådet. Gjennom de siste årene har organisa­
sjonen Norges Kystfiskarlag i økende grad deltatt i den
offentlige debatten, og i løpet av de siste årene har orga­
nisasjonen befestet sin posisjon som en aktiv organisa­
sjon i fiskerinæringen.
Norges Kystfiskarlag er i dag fast observatør i Regu­
leringsrådet og har ved flere anledninger søkt om ordi­
nært medlemskap. Dette er bakgrunnen for saken vi i dag
tar opp.
Alle kommisjoner, råd og komiteer vurderes på selv­
stendig grunnlag. Det er ingen automatikk i at man, selv
om man er medlem av et råd, også har adgang til andre
utvalg eller fora. Derfor er det heller ikke mulig å gi en
generell tillatelse til deltakelse i «relevante råd og komi­
teer i fiskeriforvaltningen». Den blir gitt på selvstendig
grunnlag fra år til år.
Det er også viktig med en konkret vurdering for hver
enkel komite og hvert enkelt råd, både ut fra hensynet til
representasjon og at organene ikke skal bli for store. I
årets sesjon ble for første gang landets fylkesordførere
invitert til å delta med en representant i den norske dele­
gasjonen i Den norsk­russiske fiskerikommisjon. De se­
nere år har Fiskarlaget vært representert med tre personer
-- lederen, en fra havfiskeflåten og en fra kystfiskeflåten.
Kystfiskeflåten har altså så langt vært representert gjen­
nom Norges Fiskarlag.
I Reguleringsrådet har Norges Kystfiskarlag observa­
tørstatus. Kystfiskarlaget er en aktiv organisasjon -- en
aktiv aktør med viktige innspill om regulering av fisket,
som tas med i saksframlegget til Reguleringsrådet. Der­
for er synspunktene til Kystfiskarlaget viktige i beslut­
ningsprosessen.
Det er positivt at Norges Kystfiskarlag i stadig større
grad i de senere årene har blitt inkludert i norsk fiskeri­
forvaltning. Jeg er derfor godt tilfreds med at fiskerimi­
nisteren i sitt brev til næringskomiteen skriver at han vil
vurdere Reguleringsrådets videre form og sammenset­
ning, herunder eventuell representasjon fra Norges Kyst­
fiskarlag og andre organisasjoner som har søkt medlem­
skap.
La meg avslutte med å understreke at selv om jeg som
stortingsrepresentant selvsagt har synspunkter på delta­
kelse og representasjon i ulike råd og organer, må ansva­
ret for å ta den endelige vurderingen ligge hos fiskerimi­
nisteren. Det er Fiskeridepartementet som skal administ­
rere de ulike forhandlingene og høringsprosessene, og
det er trolig Fiskeridepartementet som best kjenner den
løpende utviklingen i organisasjonsbildet.
Jeg er derfor fornøyd med at fiskeriministeren vil vur­
dere deltakelsen i forkant av neste møte i Reguleringsrå­
det.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har ikke ønske om å
forkorte juleferien unødig for Stortinget ved å forlenge
dagens debatt, men dette er en viktig sak for yrkesutøve­
re i en næring med store utfordringer.
Fiskeriene har mange utfordringer både nasjonalt og i
forhold til avtaler med andre nasjoner. Reguleringsspørs­
mål og internasjonale fiskeriavtaler er noe av det som be­
rører næringen og utøverne aller sterkest.
Det er naturlig at yrkesutøvernes organisasjoner vil ha
et ord med i laget når viktige forhandlinger skal foregå,
når viktige avgjørelser skal tas og tilrådinger skal gis. Jeg
tror det er en styrke for næringen at det er stor bredde i
representasjonen i viktige fora og forhandlinger.
Jeg tror også at en bred representasjon skaper en bedre
dialog og større grad av felles forståelse av de realitetene
og utfordringene som næringen står overfor. Jeg har tro
på at dette på en bedre måte kan få næringen og myndig­
hetene til å samle seg om standpunkter som tjener nærin­
gen og resten av samfunnet. Jeg tror i denne sammen­
heng at det har vært en styrke for norsk landbruk at både
Norges Bondelag og Norsk Bonde­ og Småbrukarlag har
hatt rett til å forhandle.

19. des. -- Forslag fra repr. Elvik og Arnstad om at Norges Kystfiskarlag
blir representert i relevante råd og komiteer innenfor fiskeriforvaltningen
2002 1467
Jeg håper og tror at det må være i hele fiskerinæring­
ens interesse at også Norges Kystfiskarlag slipper til i sli­
ke fora som er nevnt i forslaget. Denne organisasjonen
har vokst sterkt de siste årene og er blitt en toneangiven­
de organisasjon som hevder seg godt i debatten. Jeg tror
vi har bruk for denne bredden og engasjementet fra alle
toneangivende organisasjoner for å kunne finne fram til
løsninger og avtaler som kan sikre fiskerinæringen som
en framtidsrettet og sikker næring i tiden som kommer.
I så måte må det vurderes om også andre organisasjo­
ner i næringen har slik dimensjon og betydning at det vil
være en fordel med representasjon på samme måte.
Fra Arbeiderpartiet side ser vi derfor positivt på dette
forslaget.
Lodve Solholm (FrP): Det er mange ting som det
kunne ha vore greitt å kommentere her, men eg føler at
dette med breidd er viktig. Eg har ikkje noko problem
med å sjå det, men det er ein balansegang mellom breidd
og storleik, for dersom eit slikt utval blir for stort, blir det
så tungrodd at det ikkje vil vere føremålstenleg.
Når Kystfiskarlaget ønskjer å kome inn i slike fora,
har eg full forståing for det, eg har ikkje problem med å
skjøne det. Eg veit om andre tunge organisasjonar, f.eks.
RFR, Rederiforeningen for Ringnotfartøy u/ 70 fot, som
også ønskjer å vere med i desse forhandlingane av heilt
forståelege grunnar. Eg synest at dersom statsråden og
departementet skal vurdere utviding og sleppe til andre,
må ein ikkje berre avgrense dette til Kystfiskarlaget, ein
må også vurdere om andre kan få vere med, om andre
eventuelt kan få observatørstatus i utvalet på same måten
som Kystfiskarlaget har i dag.
Bendiks Arnesen var inne på dette med ein styrke for
næringa. Kanskje hadde det vore ein styrke for næringa
at vi ikkje hadde tre­fire­fem forskjellige yrkesorganisa­
sjonar. Dersom fiskarane igjen kunne samlast i ein orga­
nisasjon og slutte å slåst for særinteressene sine, ville det
kanskje vere ein styrke. Det er jo det som no held på å
skje også i landbruket, har eg forstått, at Bondelaget og
Småbrukarlaget ønskjer å slå seg saman for å bli sterkare.
Det bør kanskje vere ei oppfordring frå denne salen at
fiskarorganisasjonane igjen prøver å leggje ein del kjepp­
hestar på hylla og samlar seg i ein sterk organisasjon,
som då ville bli representert ved slike forhandlingar.
Elles har ikkje vi noko problem med det som i dag er inn­
stillinga.
Ivar Kristiansen (H): Jeg synes debatten tar en litt
uventet vending.
Jeg føler meg ganske sikker på at når det gjelder sam­
mensetningen av forhandlingsdelegasjonen, tror jeg nå­
værende og ikke minst tidligere regjeringer har vurdert
dette. Jeg er helt overbevist om at man har vurdert sam­
mensetningen og antakelig kommet til samme konklu­
sjon som nåværende regjering har landet på. I tillegg har
nåværende regjering utvidet konsultasjonsrekken og
sluppet til andre aktører med råd og innspill. Jeg tror ikke
det er norsk fiskerinærings store problem at denne typen
delegasjon ikke er stor nok. Men jeg registrerer med for­
undring at man, særlig fra Arbeiderpartiets side -- de som
tidligere, i regjeringsposisjon, har valgt ikke å gå for en
utvidelse av delegasjonen -- nå nærmest konkluderer med
at Norges Fiskarlag ene og alene ikke er i stand til å
ivareta norske fiskeres interesser på dette området. Man
slår sågar også nå fast at man åpner for at andre også kan
få plass i denne delegasjonen.
Min oppfatning av dette spørsmålet er at nå må vi hel­
ler prøve å redusere antallet særinteresser som skal ha
plass rundt bordet i disse forhandlingene. Jeg tror ikke vi
trenger noe mer dokumentasjon på hvordan det har gått
med fordeling av fiskekvoter mellom de enkelte land og
de enkelte parter som forhandler. Tidvis har det dessver­
re vært som bukken og havresekken når det gjelder å sty­
re også på dette området. Jeg tror at det for fremtiden blir
en større utfordring å sørge for at man i Fiskerideparte­
mentet og fra forskerhold får en friere og mer uavhengig
posisjon til å kunne ivareta de samlede interessene, uav­
hengig av hva slags gruppering den ene eller andre måtte
komme fra. Så jeg kan ikke dele alle de oppfatninger som
er presentert i innlegg herifra. Jeg skulle heller ønske at
delegasjonen hadde blitt redusert istedenfor at man åpner
for ytterligere utvidelse.
Åsa Elvik (SV): Eg trur eg gjer klokast i å sjå bort frå
innlegget frå representanten Kristiansen, og seier på veg­
ner av forslagsstillarane at vi eigentleg er rimeleg godt
fornøgde med den behandlinga som har vore i komiteen,
og dei komitemerknadene som ligg til grunn. Så gir eg ei
utstrakt hand til statsråden og har tillit til at dette spørs­
målet blir vurdert på nytt, og at statsråden tek dei signala
som kjem. Det er faktisk ganske spesielt at også Ar­
beidarpartiet vurderer det spørsmålet som ligg i forslaget,
som viktig.
Eg trur vi kan seie at utviklinga i fiskerinæringa sine
organisasjonar har skjedd fort, og det er grunnlag for at
ein bør gjere ei nøye vurdering i departementet.
Eg ser ikkje heilt poenget i forhold til å auke konflikt­
nivået noko ytterlegare utover det. Det får vi heller ta ved
ein seinare korsveg dersom det skulle vise seg at det blir
behov for det. Så av omsyn til juleferien og andre forhold
gir eg ei utstrakt hand til statsråden og har tillit til at dette
blir vurdert ordentleg. Så får vi heller snakkast ved ei sei­
nare anledning dersom det skulle bli behov for det.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg har merket meg ko­
miteflertallets ønske hva angår Norges Kystfiskarlags re­
presentasjon både i Den blandete norsk­russiske fiskeri­
kommisjonen og i Reguleringsrådet. Ettersom disse to
organene har forskjellig karakter, skal jeg kommentere
dem hver for seg.
Som jeg tidligere har redegjort for i brevs form for ko­
miteen, ligger det en balansert vurdering til grunn for
Fiskeridepartementets utnevnelse av delegasjon til de
forhandlingene som vi hvert år fører med andre land, her­

19. des. -- Forslag fra repr. Hedstrøm, oversendt fra Odelstinget, om en utredning
om innføring av omsettelige fiskekvoter mv.
2002
1468
under fiskeriforhandlingene med Russland, som har lang
tradisjon i forhold til kommisjonens arbeid.
Vurderingen er i hovedsak basert på at de berørte par­
tene skal være representert, at delegasjonen må ha en
håndterlig størrelse for delegasjonslederen samt forhand­
lingstaktiske hensyn. Alle disse tre hensynene må balan­
seres. Hvem som skal betraktes som «berørte parter»,
vurderes på selvstendig grunnlag fra år til år, slik tidlige­
re regjeringer har gjort, og slik jeg har gjort. I år åpnet
jeg for at det regionale nivå gjennom en fylkesordfører
deltok. I så måte har jeg endret praksis fra det som har
vært tidligere.
Fram til nå har departementet vurdert det dit hen at
kystfiskernes interesser bl.a. har vært ivaretatt gjennom
Norges Fiskarlags deltakelse i den norske delegasjonen.
Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan komme til å
foreta en annen vurdering i framtiden, det holder jeg
åpent. Den åpningen må da balanseres i forhold til de
hensynene som jeg redegjorde for: håndterlig størrelse,
forhandlingstaktiske hensyn og at partene er representert
på en tilfredsstillende måte.
Samtidig vil jeg påpeke at det etter Grunnloven er ut­
trykkelig klart at det tilligger Regjeringen å inngå avtaler
og traktater med fremmede makter. Herunder omfattes
også den praktiske gjennomføringen av slike forhandlin­
ger, generelt og i enkeltsaker, samt ansvaret for utvelgel­
sen av representanter til norske forhandlingsdelegasjo­
ner. Det er av stor betydning for den effektive utøvelsen
av utenriksstyret at Regjeringen i enkeltsaker til enhver
tid står fritt til å vurdere den mest hensiktsmessige sam­
mensetning av delegasjoner som skal føre internasjonale
forhandlinger.
Jeg vil derfor, ut fra den betraktningen, nødig binde
meg til å gi en enkelt organisasjon fast representasjon i
en forhandlingsdelegasjon -- slik jeg forstår forslaget --
og dermed unnta denne organisasjonen for den vurderin­
gen som normalt skal foretas hvert eneste år når det gjel­
der delegasjonens sammensetning. Vi har en prosess i
forkant av delegasjonsutnevnelse, og det gjorde at vi i år
endret sammensetningen i forhold til tidligere års sam­
mensetninger.
Jeg ser også betenkeligheter ved å åpne for en praksis
der forhandlingsdelegasjonene etter hvert kan få en
uhåndterlig størrelse for den som til enhver tid har ansva­
ret for å føre forhandlingene på vegne av Norge -- det
være seg i forhold til Russland eller andre land som vi
forhandler med.
Når det så gjelder Reguleringsrådet, er det altså slik at
Norges Kystfiskarlag allerede i dag har observatørstatus
der. Jeg vil videre påpeke at alle skriftlige innspill til Re­
guleringsrådet tas inn i saksframleggene, uavhengig av
forslagsstillerens status i rådet. I så måte blir Kystfiskar­
laget behandlet på lik linje med andre.
Som jeg også tidligere har redegjort for, vil Fiskeride­
partementet før vårmøtet i Reguleringsrådet neste år
dessuten vurdere rådets framtidige form og sammenset­
ning, herunder eventuell representasjon fra Kystfiskarla­
get. Det er også riktig som representanten Solholm rede­
gjør for, at flere organisasjoner med særinteresser innen­
for fiskeri har gitt uttrykk for ønske om å komme inn i
Reguleringsrådet. Da er det å balansere bredde og stør­
relse et viktig hensyn å ta, slik også representanten Sol­
holm påpekte.
For øvrig når det gjelder andre relevante råd og utvalg
innenfor fiskerinæringen, er Norges Kystfiskarlag repre­
sentert der det etter en vurdering er funnet riktig, f.eks. i
styret i Norges Råfisklag. I forvaltningssammenheng har
videre Fiskeridepartementet invitert Norges Kystfiskar­
lag til å delta i flere arbeidsgrupper der det har vært na­
turlig.
Kystfiskarlaget er også høringsinstans i saker vedrø­
rende både deltakelse i fiske og reguleringer av fiske
hvor høringer gjennomføres utenom Reguleringsrådet.
Avslutningsvis vil jeg forsikre om at hva angår både
deltakelse i forhandlingsdelegasjoner og nasjonale ut­
valg, ligger det en grundig vurdering til grunn for sam­
mensetningen. Den samme vurderingen må også legges
til grunn ved eventuelle endringer når det gjelder Kyst­
fiskarlaget eller andre. I så måte ser jeg den åpne hånden
fra representanten Elvik, slik det ble sagt.
For øvrig må jeg si at representanten Bendiks Harald
Arnesen tar feil. Det er ikke en styrke for næringen at det
flises opp. I så måte demonstrerer hans utsagn at man
også på det området har glemt mye av organisasjons­
læren fra Gerhardsens dager.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 1491)
S a k n r . 1 0
Forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad på
vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet oversendt fra
Odelstingets møte 9. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 34):
«1) Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre en
konsekvensanalyse av et strukturfond for kystflåten i for­
hold til geografisk fordelingseffekt og konsekvens for lan­
dingsmønsteret.
2) Stortinget ber Regjeringen om snarest å utrede
muligheten av en utvidet samlekvoteordning for kystflå­
ten.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1491)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Øystein Hedstrøm
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 9. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 34):
«Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge for Stor­
tinget en utredning om innføring av omsettelige fiskekvo­
ter i forbindelse med den varslede strukturmeldingen for
fiskeflåten.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1491)

19. des. -- Forslag fra repr. Akselsen, Fossli, Brustad, Arnstad, Haga, Enger, Hall Arnøy, Sørensen og Ryan
om å legge til rette for økt bruk av 0­utslippsbiler i Norge
2002 1469
S a k n r . 1 2
Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Olav Akselsen, Grethe Fossli, Syl­
via Brustad, Marit Arnstad, Åslaug Haga, Inger S. Enger,
Siri Hall Arnøy, Heidi Sørensen og Inge Ryan om tiltak
for å legge til rette for økt bruk av 0­utslippsbiler i Norge
(Innst. S. nr. 86 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:11
(2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­
letid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ivar Kristiansen (H): Silja Ekeland, som er ordfører
for denne saken, er dessverre blitt syk, og jeg stiller opp
som verdig innbytter for henne i denne saken, som hun
har jobbet aktivt med.
Det er et interessant forslag forslagsstillerne har lagt
frem i Dokument nr. 8:11, som nok på mange måter var
foranlediget av den vanskelige situasjonen som Think­
fabrikken i Aurskog havnet i. Ford Motor Company
kjøpte som kjent elbilprodusenten Think for over tre år
siden. Ford besluttet høsten 2002 å avslutte sitt engasje­
ment i Think. Både en arbeidsgruppe, med representanter
fra selskapet og de ansatte, og en aksjonsgruppe jobber
for at Think skal bli drevet videre i Norge som en leden­
de produsent av elektriske biler.
Komiteen mener at Norge som miljønasjon har et an­
svar for å være et foregangsland når det gjelder bruk av
0­utslippsbiler. Gjennom de tiltak som allerede er satt i
verk, har Norge vist at man er langt fremme når det gjel­
der å ta i bruk ny og miljøvennlig teknologi.
Samferdselsdepartementet vil fra 1. mars neste år set­
te i gang en forsøksordning med at elbiler får benytte
kollektivfeltet. Regjeringen vil også utrede den såkalte
Californiamodellen, som innebærer at man setter krav til
bilbransjen om at en bestemt del av salget skal være 0­ut­
slippsbiler og biler med lite utslipp. Finansdepartementet
vil også vurdere hvordan merverdiavgiftsfritaket kan ut­
vides til å gjelde utleie og leasing av elbiler. Komiteen
ber Regjeringen om å foreta en snarlig vurdering av fri­
tak for merverdiavgift på utleie og leasing av elbiler.
Grunnen til at Regjeringen ikke har gått inn for totalt
fritak for firmabilbeskatning, er at det vil bryte med prin­
sippet om at naturalytelser skal beskattes på samme måte
som lønn. Myndighetene har allerede redusert avgifts­
grunnlaget ned to prisklasser ved bruk av elbil som firma­
bil.
Det er heller ikke flertall i Stortinget for forslaget om
at offentlig forvaltning skal pålegges å kjøpe 0­utslipps­
biler. Innkjøp i offentlig forvaltning skal være en desen­
tralisert oppgave. For ikke å utøve utilbørlig innkjøps­
makt bør derfor hver enkelt etat avgjøre hvilke biler som
til enhver tid skal kjøpes inn, og etatene skal selvfølgelig
vurdere nytteverdi og hensiktsmessighet på eget grunn­
lag. Regjeringen besluttet eksempelvis nettopp av denne
grunn i sommer å gi opp sin sentrale innkjøpsavtale med
Microsoft. Man så at en sentral innkjøpsavtale på dette
felt førte til en for stor innkjøpsmakt, som igjen påvirket
konkurransesituasjonen i markedet. Både innkjøp av pro­
gramvare og biler skal derfor være en desentralisert opp­
gave. De enkelte fagdepartementer kan likevel oppfordre
sine underetater til å velge 0­utslippsbiler der det er hen­
siktsmessig, og der det er en praktisk løsning.
La meg til slutt bare få si at norske myndigheter har
lagt til rette for bruk av elbiler i Norge gjennom en rekke
ekstraordinære tiltak: gratis offentlig parkering, fritak for
bomavgift, fritak for engangsavgift og årsavgift, redusert
avgiftsgrunnlag ved bruk av elbil som firmabil, innføring
av 0­sats for elbil. Hvis det mot formodning er noen i de­
batten som skulle gjøre et forsiktig forsøk på å fremstille
det som om norske myndigheter på dette området er sin­
ker, er det således overhodet ikke korrekt. Norge er på
dette området et foregangsland, kanskje det aller fremste
på denne arenaen.
Grethe Fossli (A): En skal ikke stikke under stol at
problemene ved Think­fabrikken i Aurskog­Høland er
årsaken til at det ble fart i noen av oss når det gjelder å
fremme forslag om tiltak for å legge til rette for økt bruk
av 0­utslippsbiler i Norge. Det burde vært slik at Norge,
som har produksjon av kanskje verdens beste elbil, hadde
lagt forholdene bedre til rette for bruk av slike biler. Selv
om mye er gjort -- for det er det -- kan en antakeligvis gjø­
re mye mer, og det er det vi har påpekt i dette Dokument
nr. 8­forslaget, der Arbeiderpartiet er medforslagsstiller.
Så kan vi altså spørre oss selv: Hvorfor er det ikke fle­
re som kjører rundt i slike biler? Hvorfor er det ikke slik
at offentlige etater og kommuner osv. bruker 0­utslipps­
biler i stedet for bensin­ og dieseldrevne biler, som for­
urenser? Det er mange årsaker til dette, bl.a. har nok ikke
markedsføringen vært god nok, og vi har ikke presset
nok på at en bør gå til innkjøp av slike biler. De kommu­
nene som har tatt i bruk 0­utslippsbiler, har gode erfarin­
ger og bør være foregangskommuner og gi sine reaksjo­
ner til andre kommuner.
De siste ukene har det vært ganske kaldt her på øst­
landsområdet, og når det er kaldt, merker vi forurensnin­
gen bedre. Det blir vanskeligere å puste, spesielt for dem
som har problemer fra før av. Byene er sterkest utsatt. Et
eksempel er Drammen, som for noen år siden faktisk
måtte etablere et varslingssystem som gav beskjed om
når det var så sterkt forurenset luft at det var farlig å gå ut
for enkelte. De har også gått inn med tiltak for å stimule­
re folk til å kjøpe 0­utslippsbiler, som et av tiltakene for å
redusere forurensningen i byen.
Vi som står bak dette Dokument nr. 8­forslaget, hadde
håpet at Regjeringen hadde vært mer offensiv i denne sa­
ken, både for å fremme bruk av 0­utslippsbiler, redusere
forurensing og beholde et spennende og flott teknologisk
miljø i Aurskog­Høland.

19. des. -- Forslag fra repr. Akselsen, Fossli, Brustad, Arnstad, Haga, Enger, Hall Arnøy, Sørensen og Ryan
om å legge til rette for økt bruk av 0­utslippsbiler i Norge
2002
1470
Sist jeg hadde kontakt med aksjonsgruppen Think Nå,
kunne de opplyse at de fremdeles hadde mulige investo­
rer som var interessert, og som bl.a. ventet på behandlin­
gen av denne saken i Stortinget. Vi har et håp om at den­
ne bedriften kan bevares, og at den nye Think­modellen,
som faktisk står ferdig i produksjonslinja oppe i Aur­
skog­Høland, snart kan rulle rundt på veiene, både her i
Norge og i andre land.
Det er mulighet for et marked for denne bilen. Det er
den eneste elbilen som er godkjent både i USA og i Euro­
pa, og det burde være grunnlag for et større salg dersom
de rette investorene får hånd om saken, og dersom vi som
nasjon er offensive når det gjelder å legge til rette for det.
Selv om Regjeringen gjennom brevet fra næringsminis­
teren har gitt positive signaler på enkelte områder, noe
også finansministeren har bidratt til -- håper vi at den
enda en gang ser på de forslag som den ikke har vært po­
sitiv til, og at vi når vi går inn i et nytt år, ser at produk­
sjonen i Aurskog­Høland igjen er i gang.
Så til en sak som gjelder en av merknadene i innstil­
lingen. Det går på dette med et eventuelt fond for tilbake­
betaling av deler av kjøpesummen til privatpersoner som
kjøper 0­utslippsbil. Der sier komiteens medlemmer fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti at dette
kan være i strid med EØS­avtalen. Vi er litt usikre på det
og ber Regjeringen vurdere å utrede denne saken nærme­
re, for det kan være slik at dette er et miljøtiltak og derfor
ikke i strid med EØS­avtalen.
Øystein Hedstrøm (FrP): Ford har satset store res­
surser på utvikling og produksjon av elbiler i Norge. Når
selskapet nå kaster kortene, er det etter å ha satset an­
slagsvis 1 milliard kr på produksjon av 1 000 Think­bi­
ler, eller sagt noe annerledes: investert 1 mill. kr pr. bil.
Det offentlige har også bidratt med flere hundre millio­
ner kroner gjennom ulike tilskudds­ og støtteordninger. I
tillegg kommer alle eksklusive ordninger ved bruk av el­
biler i form av de mange avgiftsfritak og gratisordninger.
Myndighetene har alt i dag lagt svært godt til rette for
produksjon og utvikling. Det er knapt noe norsk produkt
som har så mange særordninger og får så mye statsstøtte
som elbilen Think. Og nye tiltak vurderes. 0­utslippsbiler
skal nå få benytte kollektivfeltet, og Regjeringen vil utre­
de den såkalte Californiamodellen, i tillegg til å vurdere
hvordan et merverdiavgiftsfritak kan utvides til å omfatte
utleie og leasing av elbiler.
Til tross for alt dette har Ford Motor valgt å trekke seg
ut. Man har konkludert med at bilen ikke har et tilstrek­
kelig markedspotensial. Bilen har begrenset batterikapa­
sitet selv med ny batteriteknologi. Den har kun to seter,
og den blir for kostbar å produsere, mener Ford. Etter
bruk av 1 milliard kr over fire--fem år har man altså valgt
å satse på hybridbiler og brenselceller i stedet.
Vi har ingen tradisjon for eller langvarig erfaring med
bilproduksjon her i landet. Troll ble produsert i noen få
eksemplarer etter krigen før det tok slutt. Vi har også
Moxy­dumperne på Fræna, som hele tiden har vært av­
hengig av tilskudd og garantier fra staten, i tillegg til
Think i Aurskog.
Ingenting hadde vært bedre enn at man hadde lyktes
med en konkurransedyktig bilindustri i Norge som også
bedret vår miljøprofil. Men her er det viktig å skille
mellom norsk produksjon av elbiler og elbiler og miljø
generelt. Poenget er at selv om det skulle vise seg å være
miljømessig korrekt og nødvendig å kvotere elbiler, er
det ikke sikkert at det er liv laga å produsere dem i
Norge.
Det viktigste nå, i tillegg til de rammebetingelsene
som alt er tilgjengelige, er å få private krefter med bety­
delig kompetanse og kapital til å satse på produksjon. De
må da være villig til å satse betydelige beløp og ha evnen
til å finne ut om det foreligger realistiske muligheter i et
internasjonalt marked. Ett element i dette vil være hvil­
ken teknologi det vil være riktig å satse på for å være
konkurransedyktig i miljømarkedet for biler.
Heldigvis har det meldt seg flere seriøse interessenter
til en mulig overtakelse av bilprodusenten i Aurskog.
Men det er en rekke spørsmål som må avklares under
marsjen fremover. Blant annet har det vært problemer
knyttet til rettighetene til varemerket Think og til paten­
tene til plaststøpeprosessene. En ny eier må også ha tål­
modighet og tid til å vente på godkjenninger og tilpasnin­
ger i forhold til den nye batteriteknologien som eventuelt
skal brukes i denne bilen. Det må gjøres betydelige in­
vesteringer basert på langsiktighet, fordi det kan ta tid før
man kan få inntekter fra produksjonen.
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at skal Think
ha muligheter til å oppnå en bedriftsøkonomisk lønnsom
produksjon, er det en forutsetning at en eller flere av in­
vestorene har tilstrekkelig kapital og kompetanse og er
villig til å satse langsiktig på bedriften. Dette er det aller
viktigste. Når de private investorer er på plass, og man
har avdekket behovene, kan det være aktuelt å vurdere
virkemidlene. Også Fremskrittspartiet er villig til å vur­
dere en offentlig medvirkning i en overgangsperiode,
hvis man har en rimelig grad av sikkerhet for at produk­
sjonen står på egne ben lenger frem i tid.
Siri Hall Arnøy (SV): Representanten Kristiansen
nevnte at dette forslaget er foranlediget av situasjonen
rundt fabrikken Think i Aurskog­Høland, og det er riktig
nok. Men la meg først gå litt inn på hvorfor jeg mener det
er riktig å legge så godt til rette for bruk av 0­utslippsbi­
ler i Norge som det vi som forslagsstillere legger opp til.
Selv om jeg, ikke minst som Akershus­representant,
er opptatt av arbeidsplassene i Aurskog­Høland, er det
ikke Think som er den det er viktigst å ta hensyn til i den­
ne saken. For meg er det viktigere at min bestemor på 80
år skal kunne gå ut på vinterdager. Vi har en situasjon
med luftforurensning og støv i byene som gjør dette for­
slaget helt nødvendig, som gjør at det er nødvendig å få
introdusert alternativer til de mest forurensende bilene i
bykjernen f.eks.
Selvfølgelig kan man si at i et miljøperspektiv kan
man trekke inn hvor strømmen kommer fra og det ene
med det andre, i forhold til de store globale
miljøeffektene av bruk av 0­utslippsbiler. Men for folk i
f.eks. Oslo er det utvilsomt at bedringen av deres lokale

19. des. -- Forslag fra repr. Akselsen, Fossli, Brustad, Arnstad, Haga, Enger, Hall Arnøy, Sørensen og Ryan
om å legge til rette for økt bruk av 0­utslippsbiler i Norge
2002 1471
miljø, av den lufta de puster inn, vil være enorm med økt
bruk av 0­utslippsbiler. Det er det perspektivet vi må
starte med her.
Vi gjør av og til beregninger av hvor mye et mennes­
keliv er verdt. Hvor mye skal man f.eks. bruke på å fore­
bygge trafikkulykker? Hvor mye er det verdt å investere i
en vei hvis man kan regne med at så mange ulykker for­
hindres? Men det er også snakk om at hundrevis av men­
nesker sannsynligvis dør tidligere enn de ellers hadde
gjort, på grunn av luftkvaliteten i dette landet. Da blir det
etter mitt skjønn på samme måte riktig å se på 0­utslipps­
biler også som et tiltak som faktisk dreier seg om men­
neskers helse, som dreier seg om lokalt luftmiljø og om å
gi folk et bedre liv.
Så har representanten Fossli etter mitt skjønn gjort
svært godt rede for selve forslaget. Jeg skal ikke gjenta
alt det hun sa i sitt utmerkede innlegg, men jeg vil litt
innom det representanten Hedstrøm var inne på når det
gjaldt Fords rolle. Det er riktig som representanten Hed­
strøm sa, at Ford har satset store summer på produksjon
og utvikling av elbilen Think i Norge. Det Ford ikke har
gjort, er å satse store summer på markedsføring av den
samme elbilen. Det forundrer meg jo litt at enkelte av de
partiene som stadig prediker markedsøkonomiens for­
treffelighet, mener at en produsent har satset nok når de
har fått et produkt ut av fabrikkhallen, uavhengig av om
de har forsøkt å få det solgt eller ikke. Folk jeg har snak­
ket med, har forsøkt å få kjøpt elbil uten å få muligheten
til det, og det blir litt søkt å si at markedet ikke vil ha det,
når det folk opplever, er at produktet er så utilgjengelig
på markedet som det denne elbilen har vært. Det dreier
seg om formålet for produksjonen. Det dreier seg om at
mye av Fords motivasjon har vært eksport til California
for å fylle opp sin kvote i forhold til den lovgivningen
som det en periode så ut til at man skulle ha der. Det er
for langt å ta hele den debatten nå før juleferien, men jeg
vil holde fast ved at det er umulig å se om Think som så­
dan er liv laga før vi har sett bilen markedsført også på
det norske markedet.
For SVs del vil vi også holde fast ved at vi ønsker 0­
utslippsbiler introdusert. Det er ikke snakk om at vi øns­
ker å subsidiere Think som sådan for at en norsk produ­
sent av 0­utslippsbiler skal utkonkurrere de allerede ek­
sisterende produsentene av 0­utslippsbiler på det norske
markedet. Det er snakk om at vi ønsker at disse bilene og
andre typer 0­utslippsbiler skal produseres fordi vi øns­
ker dem inn som et alternativ.
Til slutt: Noen har også vært inne på hybridbiler og
andre alternativer. Det kan godt hende at elbilen f.eks.,
som det er snakk om i Thinks tilfelle, er en overgangs­
ordning. Det er ikke sikkert det er den teknologien vi skal
ha om ti år. Men det som er sikkert, er at det er en bil det
er mulig å kjøre på norske veier i dag -- i hvert fall hvis
man har førerkort, noe jeg ikke har -- mens disse hybrid­
bilene ikke er et alternativ som kan tas i bruk pr. i dag.
Min bestemor nærmer seg 80 år, for henne er de neste ti
årene ganske viktige. Det er klart at vi kan godt se at det
er andre teknologier vi skal bruke om ti år. Det er derfor
vi snakker om 0­utslippsbiler og å legge til rette for dette.
Men vi kan ikke utsette å gjøre noe på disse områdene
som dreier seg om luftkvalitet f.eks., fordi vi tror vi kan
gjøre det enda litt bedre om ti år. Det holder ikke.
Olaf Gjedrem (KrF): Fyrst tek eg opp det forslaget
som er fremja av Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg
Folkeparti.
Dei siste åra er det sett i verk ei rekkje tiltak for å
fremja auka sal og bruk av elektriske bilar i Noreg, som
t.d. fritak for meirverdiavgift ved kjøp av bil, fritak for
årsavgift, fritak for bompengar og for eingongsavgift, og
elektriske bilar parkerer gratis ved alle offentlege ar­
beidsplassar.
Trass i tiltaka har ikkje salet og bruken av elbilar teke
seg opp i den grad som me ynskjer. Det kan ha si årsak i
at det framleis er noko dyrt å gå til innkjøp av elbil, sjølv
om det er gjeve kraftige avgiftsreduksjonar. Det kan vera
at den avgrensa køyrelengda som desse bilane enno har,
er eit negativt element i denne samanhengen, og dessutan
at marknadsføringa av elbilar som produkt ikkje har vore
tilstrekkeleg.
Offentlege etatar og private bedrifter har ikkje kjøpt
inn så mange elbilar som ein hadde trudd og håpa. Det
har også vore liten tendens til leasing av desse bilane.
Leasing av elbilar er i motsetning til kjøp ikkje friteke for
meirverdiavgift. Dermed blir det ofte store utgifter for
den enkelte etat og bedrift dersom ein vel elbil framfor
bensin­ eller dieselbil.
Som miljønasjon har Noreg eit ansvar for å vera eit
føregangsland når det gjeld bruk av 0­utsleppsbilar. Spe­
sielt i byane er utsleppa frå biltrafikken betydelege og
skjemmande. Då kan elbilar vera eit vesentleg element
for å få reinare luft. Gjennom dei tiltaka som alt er sette i
verk i Noreg, har me vist at me ligg langt framme når det
gjeld å ta i bruk ny, miljøvennleg teknologi. Likevel er
det mogleg å få til fleire tiltak for å få fleire til å nytta 0­
utsleppsbilar.
Frå 1. mars 2003 set Samferdselsdepartementet i gang
ei forsøksordning med at elbilar får nytta kollektivfelt.
Regjeringa vil vidare greia ut den såkalla Californiamo­
dellen som inneber at ein set krav til bilbransjen om at
ein bestemt del av salet skal vera 0­utsleppsbilar og bilar
med lite utslepp.
Finansdepartementet vil vurdera korleis fritaket frå
meirverdiavgift kan utvidast til også å gjelda utleige og leas­
ing av elbilar. Eg er godt fornøgd med at Stortinget i dag vil
vedta å be Regjeringa om å gjera ein slik gjennomgang.
Eit totalt fritak for firmabilskattlegging vil bryta med
prinsippet om at naturalytingar skal skattleggjast på same
måten som løn. Men styresmaktene har allereie redusert
avgiftsgrunnlaget ned to prisklassar ved bruk av elbil
som firmabil. Innkjøp i offentleg forvalting bør vera ei
desentralisert oppgåve. Samtidig bør dei enkelte fagde­
partementa etter Kristeleg Folkeparti si meining oppmo­
da sine underliggjande etatar til å velja 0­utsleppsbilar
der det er praktisk mogleg.
Me i Kristeleg Folkepart håpar på at Regjeringa si po­
sitive haldning til 0­utsleppsbilar vil medverka til at
Think­bilproduksjonen kan vidareførast i Noreg.

19. des. -- Forslag fra repr. Akselsen, Fossli, Brustad, Arnstad, Haga, Enger, Hall Arnøy, Sørensen og Ryan
om å legge til rette for økt bruk av 0­utslippsbiler i Norge
Trykt 13/1 2003
2002
1472
Presidenten: Olaf Gjedrem har tatt opp det forslag
han refererte til.
Marit Arnstad (Sp): Som tidligere talere har vært
inne på, kan det være mange ulike årsaker til at det har
vært vanskelig å få framgang i produksjonen av Think­
biler i Aurskog­Høland, og til den utviklingen man har
sett det siste året.
Jeg tror, i likhet med det særlig representanten Hall
Arnøy var inne på, at det finnes veldig mange gode årsa­
ker, ut fra et miljømessig synspunkt, til å fortsette en ut­
vikling av den typen biler. Jeg har lyst til å minne om at
det er ganske mange næringspolitiske tiltak av en viss
størrelse i Norge som vi har brukt mange år på å klare å
utvikle, der det også er brukt en stor andel offentlige og
private midler før man har fått utviklet produktet. Det be­
tyr ikke at ikke produktet har blitt godt. Noen ganger har
det faktisk blitt en meget god forretningsmulighet ut av
et produkt selv om både stat og private har brukt mye
ressurser på utviklingen av produktet.
Senterpartiet er fortsatt av den oppfatning at utvikling
av elbilen Think i Norge kan være både god næringspoli­
tikk og god miljøpolitikk for landet Norge, og at det er
nødvendig for oss nå i en vanskelig situasjon for Think­
produksjonen i Aurskog å prøve å stimulere til en videre
utvikling av produktet og ikke minst markedsføringen av
produktet elbilen Think. På lang sikt kan det vise seg å
være god forretning og bidra til godt miljø.
Jeg er ikke så sikker på at dette, som representanten
Hedstrøm var inne på, er en produksjon som kanskje kan
gjøres bedre andre steder enn i Norge. Jeg tror tvert imot
at man i dette tilfellet kan stå foran den situasjon, som
man har gjort det til dels i andre utvalgte bransjer, at den
kunnskapen som er utviklet i Norge, gjør at det nettopp
kan være i Norge man har muligheten til å utvikle pro­
duktet videre. Det viktigste man nå har sett i Aurskog­
Høland, er nettopp den kunnskapen og kompetansen som
er bygd opp omkring utviklingen av elbilen.
Jeg synes vi gjennom det forslaget som er lagt fram,
og gjennom den innstillingen som i dag blir behandlet,
har kommet et stykke på vei når det gjelder videre tiltak.
Jeg synes det er viktig at man skal vurdere momsfritaket
på leasing av elbiler. Jeg synes det er viktig at man nå
skal vurdere Californiamodellen. Jeg synes også det er
viktig at elbilen etter 1. mars får mulighet til å bruke kol­
lektivfeltet.
Når det imidlertid gjelder et par av de forslagene som
er reist i den offentlige debatt, synes jeg det er en smule
merkverdig at vi ikke kan samle oss i et flertall i denne
salen om å gå lenger enn det som kommer fram i dagens
innstilling. Det ene gjelder spørsmålet om at offentlige
etater i økt grad tar i bruk elbil. Jeg synes det er vanske­
lig å forstå argumentasjonen om at det skal være en util­
børlig bruk av markedsmakt fra det offentliges side, all
den tid vi vet at det offentlige jo nettopp har inngått en
avtale med Norwegian Air for å sørge for at statens an­
satte flyr med det selskapet når de er ute og reiser. Det er
bruk av markedsmakt, og det ble også markedsført fra
Regjeringens side som bruk av markedsmakt i forhold til
flyselskapene. Da synes jeg det er merkelig at det skal
kunne gjøres på ett område, men at man ikke skal kunne
gjøre det på et annet område.
Et annet forslag som også har vært framme i debatten,
som heller ikke får tilslutning i dag, er spørsmålet om å
fjerne firmabilbeskatningen når det gjelder elbiler. Etter
min mening er den argumentasjonen som her framføres
fra Regjeringens side som noe som skulle gjøre det vans­
kelig å gjennomføre et slikt tiltak, nemlig at det vil bryte
med naturalytelsesforskriften, en rent formalistisk argu­
mentasjon, fordi den forskriften er så omfattende at
egentlig kunne alt man gjør av eventuelle fritak, bryte
med den forskriften. Men poenget er at hvis det var poli­
tisk vilje til det, ville man selvsagt kunne fritatt den ty­
pen biler for firmabilbeskatning, uten at det hadde vært
nødvendig å gjøre det til et større problem i forhold til
forskriften, og uten at det hadde fått presedens på andre
områder.
Jeg synes altså at vi har kommet et stykke på vei med
det forslaget til vedtak som i dag foreligger, men jeg had­
de ønsket at vi hadde kommet lenger i forhold til en del
av de konkrete tiltakene. Men jeg håper at det som ned­
felles i dagens innstilling, iallfall gjør det interessant for
dem som er mulige private investorer, i tiden framover å
satse videre på elbilproduksjon i Norge.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Norske myndigheter
har som kjent allerede lagt til rette både for bruk og pro­
duksjon av elektriske biler i Norge gjennom en rekke
ekstraordinære tiltak. Finansiering over statlige budsjet­
ter har vært benyttet helt fra oppstarten i 1990, hovedsa­
kelig fra SND. Ved årsskiftet 1998/1999 hadde staten bi­
dratt til investeringsfinansiering med til sammen
143 mill. kr i form av statlige tilskudd og lån. I tillegg er
32 mill. kr utbetalt av offentlig partner i OFU­sammen­
heng. Det har videre blitt arbeidet med, og gjennomført,
en rekke tiltak for å fremme økt bruk av elbil i Norge,
herunder fritak for årsavgift og engangsavgift, fritak for
bompenger, gratis parkering på offentlige parkerings­
plasser, redusert avgiftsgrunnlag ved bruk av elbil som
firmabil, ned to prisklasser, og fra juli 2001 ble nullsats
på omsetning av elbiler innført. Fra 1. mars 2003 vil det
bli åpnet for elbil i kollektivfeltene.
Når det gjelder vurdering av fremtidige tiltak for å øke
0­utslippsteknologi i transportsektoren, vil Regjeringen
ved Miljøverndepartementet utrede muligheten for bruk
av den såkalte Californiamodellen eller tilsvarende i
Norge. Modellen setter krav til bilbransjen om at en be­
stemt del av salget skal være 0­utslippsbiler. Samferd­
selsministeren har nylig møtt bilbransjen for å drøfte det­
te, og vil nedsette et ekspertutvalg som skal utrede muli­
ge tiltak for å øke bruken av denne type kjøretøy. Alle
forslag om kvantumsregulert innføring av 0­utslippstek­
nologi i transportsektoren krever grundig analyse og må
vurderes i lys av EØS­avtalen.
Regjeringen støtter ikke forslaget om å frita elbil som
firmabil fra fordelsbeskatning. Samtidig er innkjøp i stat­
lig/offentlig sektor i prinsippet et desentralisert ansvar.
Alle statlige/offentlige oppdragsgivere skal som hoved­

Forhandlinger i Stortinget nr. 97
19. des. -- Kredittmeldinga 2001
S 2002--2003
2002 1473
(Statsråd Gabrielsen)
regel følge innkjøpsregelverket, som krever at alle of­
fentlige anskaffelser skal skje etter åpen og fri konkur­
ranse og på en slik måte at det ikke gis fortrinnsrett til en­
keltleverandører på teknisk eller nasjonalt grunnlag. Fag­
departementene kan likevel oppfordre sine underetater til
å velge 0­utslippsbiler der det er praktisk mulig.
En opprettelse av et fond for å gi direkte støtte til pri­
vatkjøpere av elbiler kan sidestilles med direkte subsidie­
ring av produksjonen av elbiler. Den foreslåtte refusjons­
ordningen kan derfor være i konflikt med EØS­avtalen.
Jeg vil derfor frarå at man går inn på slike ordninger,
også ut fra de betydelige økonomiske uttellinger dette vil
innebære for myndighetene.
Finansdepartementet vil foreta en vurdering av hvor­
dan en eventuell utvidelse av momsfritaket for omset­
ning av elbiler til også å omfatte utleie og leasing av elbi­
ler kan utformes.
Representanten Fossli sa i sitt innlegg at Regjeringen
burde ha gjort mer. Nå vil det vel alltid være slik sett fra
Stortingets side at en regjering kunne ha gjort mer, og det
uttrykket brukes også når man mener at man skulle ha
gjort noe annet. Jeg opplevde det stort sett slik at det i
denne saken var noe annet man ønsket skulle bli gjort
innledningsvis enn det som ble gjort, og jeg registrerte en
del intervjuer med relativt indignerte medlemmer av næ­
ringskomiteen som sågar mente at næringsministeren var
umoralsk når han ikke gikk inn i dette med en åpen lom­
mebok.
Min holdning til saken hva gjelder Think, har hele ti­
den vært at i den grad man skal videreføre produksjonen
av bil i Norge, det være seg elektriske eller andre, må
man ha industrielle eiere som både har teknologi og kapi­
tal. Det er det som skal til. Det har vi også etter mitt
skjønn lagt til rette for gjennom de næringspolitiske og
finanspolitiske tiltak vi har gjort av budsjettmessig art,
slik at enhver næringsdrift skal kunne bli lønnsom, gitt at
man gjør dette på fornuftig vis. Det har vi signalisert helt
klart til Ford fra dag én. Det har Ford innrettet seg etter,
og etter mitt skjønn var det den eneste mulige farbare vei
for at man muligens kunne komme frem til en løsning.
Nå er det slik at jeg har hatt et møte med Ford i dag kl.
09.00. Og før representantene spiser sin middag, hvis de
gjør det til alminnelig middagstid, tror jeg nyhetene vil
ha meldt at det har kommet en løsning for Ford. Jeg har
opplevd Ford i den prosessen vi nå har vært gjennom,
som en seriøs industriell partner som har vært genuint
opptatt av å videreføre produksjonen av Think Nordic.
Jeg oppfatter dem som romslige i alle de konsultasjoner
de har hatt med aktuelle investorer, men de har vært opp­
tatt av to ting som etter mitt skjønn er helt avgjørende,
nemlig at man har kompetente eiere og eiere som har ka­
pital. Det er all mulig grunn til å tro at Ford har funnet
det, og at de vil kunne si litt mer om det senere på dagen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 12.
(Votering, se side 1491)
S a k n r . 1 3
Innstilling frå justiskomiteen om samtykke til god­
kjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 93/2002 av
25. juni 2002 om endring av vedlegg XXII (selskapsrett)
til EØS­avtala (Innst. S. nr. 84 (2002­2003), jf. St.prp.
nr. 35 (2002­2003))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1491)
S a k n r . 1 4
Innstilling frå finanskomiteen om Kredittmeldinga
2001 (Innst. S. nr. 88 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 8
(2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) (ordførar for saka):
Kredittmeldinga 2001 gjev ei vurdering av kreditt­
marknaden og kreditt­ og finansinstitusjonane si verk­
semd her i landet. Frå og med førre kredittmeldinga har
ein også gjeve plass til ein rapport om arbeidet i IMF.
Også verksemda til Norges Bank, Kredittilsynet, Statens
Banksikringsfond, Statens Bankinvesteringsfond og
Folketrygdfondet er omtala i meldinga.
Ikkje utan grunn vert noko av hovudfokuseringa i
denne kredittmeldinga lagd på dei utfordringane me står
overfor etter finansskandalane i USA. Oslo Børs peikar
på at den norske næringsstrukturen er ein dempar for at
slike saker skal få same omfanget her i landet. Likevel
har me også i vårt land sett eksempel på liknande saker.
Derfor må denne utingen takast på alvor. Tillit er nok det
viktigaste stikkordet i denne samanhengen. Skal markna­
den fungera godt, må informasjonen vera truverdig og
uhilda. Dersom ikkje desse kvalitetane pregar informa­
sjonen som vert gjeven om selskapa si finansielle stilling,
kan dette på sikt m.a. føra til at viktig kapitaltilgang vert
hindra.
Eg registrerer at det internasjonale arbeidet på dette
området har vorte forsterka som følgje av finansskanda­
lane. Vår regjering er aktiv i dette arbeidet, m.a. gjennom
deltaking i komitear under EU­kommisjonen og i nordisk
samarbeid. Her prøver Regjeringa å medverka til reglar
og føresegner som kan fylla dei behova som har dukka
opp gjennom finansskandalane i USA.
Eit interessant aspekt er at det no i større grad vert lagt
vekt på etiske refleksjonar. Innføring av revisjonskomite­
ar er eit døme på det. Det er kanskje ein litt ny, men etter
97

19. des. -- Kredittmeldinga 2001 2002
1474
mitt skjøn viktig måte å tenkja på i slike spørsmål. For
uansett kor detaljerte slike reglar og standardar er, vil det
alltid koma situasjonar der det til sjuande og sist må gje­
rast etiske og moralske vurderingar.
Ein hovudkonklusjon er at finansskandalane i USA
har ført med seg at det no er ei klår forståing av at det er
naudsynt å ha rammer som i størst mogleg grad kan sikra
god og etterretteleg rekneskapsinformasjon. Det trengst
klåre standardar, gode kontrollmekanismar og strenge re­
aksjonar i tilfelle der rekneskapar vert manipulerte. I
Kredittmeldinga 2001 uttrykkjer Regjeringa at den er be­
stemt innstilt på å medverka til dette, særleg gjennom ef­
fektive tiltak for å hindra at uetisk praksis skal få utvikla
seg, slik me har sett det i USA.
Den 29. november møtte finansministeren til høyring
om IMF i finanskomiteen. Synet på IMF si rolle er delt,
men det synest likevel å vera rimeleg semje om at den
seinare tidas utvikling for IMF, både som institusjon og
som aktør, har vore positiv.
IMF har m.a. lagt til rette for større innsyn i vurderin­
gar, vedtak og organisasjonsmessige forhold. Dette med­
verkar til å redusera mistydingar og til å skapa større til­
lit. Det gjer òg at IMF sine åtgjerder i større grad kan et­
terprøvast og drøftast. Vidare er det viktig å sjå det arbei­
det som IMF gjer, i samanheng med Verdsbankens
funksjon. Samarbeidet mellom desse institusjonane har
blitt betre og er under stadig utvikling, ikkje minst er det­
te arbeidet viktig i kampen mot fattigdom. Gjeldslette­
initiativet som kom i 1996, er eit døme på dette. Redusert
gjeld fører til at større ressursar kan gå til m.a. helse og
utdanning. Det er vidare viktig å huska på at både IMF
og Verdsbanken har skrive under på FNs tusenårserklæ­
ring. Der har dei forplikta seg til å innretta sin politikk
for å nå måla i denne erklæringa.
Ei anna viktig oppgåve for IMF er å hindra at økono­
miske kriser i eitt land eller éin region spreier seg og blir
eit trugsmål mot andre land og regionar. At ikkje krisa i
Argentina og Brasil har spreidd seg i noko vidare om­
fang, syner, etter mange si oppfatning, at IMF har spelt ei
viktig rolle.
Det bør også nemnast at i den seinare tida har IMF
forsterka overvakinga av institusjonelle forhold, med
vekt på styresettet i landa og på kampen mot kvitvasking
av pengar og finansiering av terrorisme.
IMF har stor påverknadskraft, og det er difor viktig at
det som blir gjort, til kvar tid kjem fram og kan vera til
diskusjon. IMF er inne i ei viktig og spennande utvikling.
Difor er kredittmeldinga sin rapport om IMF viktig, både
som informasjon og som grunnlag for debatt om IMF si
rolle og utvikling.
Per Erik Monsen (FrP): Det er visse trekk i dagens
økonomiske situasjon som vi som husker slutten av
1980­årene, nikker gjenkjennende til. Jeg tenker da på
den høye gjeldsveksten i husholdningene, en betydelig
økning i misligholdte lån og økende arbeidsledighet.
Summen av disse forholdene er tegn som burde mane
banker og kredittinstitusjoner til en viss forsiktighet på
utlånssiden.
Det at gjeldsbelastningen særlig viser en økning for
husholdningene med lave inntekter, og det at det er langt
flere husholdninger som har høy gjeldsbelastning i dag
enn det var på slutten av 1980­tallet, er noe bekymrings­
fullt. Lån til husholdningene er stort sett gitt med pant i
fast eiendom. Når det også er en økning i lån som er gitt
med en belåningsgrad ut over 100 pst. av eiendomsverdi­
en, viser det at kredittrisikoen er stor for en del av utlåne­
ne.
Vi har hatt en kraftig økning i boligprisene de siste
årene. Et fall i boligprisene på linje med det vi så på slut­
ten av 1980­tallet, vil kunne påføre bankene store tap.
Selv om det ser ut til at bankene er i stand til å tåle bety­
delige tap før de kommer ned på det lovbestemte minste­
kravet til kjernekapital, mener Fremskrittspartiet at det er
grunn til bekymring, om den kraftige økningen i gjelds­
veksten fortsetter over lang tid. Svært mange husholdnin­
ger vil da bli sårbare for kraftige renteøkninger, fall i bo­
ligprisene og økt arbeidsledighet.
Det er neppe grunn til å slå alarm nå, men det er grunn
til å følge utviklingen nøye fremover.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): I likhet med Frem­
skrittspartiet har SV i innstillingen uttrykt bekymring
over tegnene til en for høy utlånsvekst i Norge. I Norges
Banks siste inflasjonsrapport går det fram at husholdnin­
gene med de laveste inntektene i samfunnet vårt har hatt
en sterk økning av den gjennomsnittlige gjeldsbelastnin­
gen. Dette er særlig alvorlig om mange husholdninger får
et høyt låneopptak i en tid der arbeidsledigheten øker, der
antallet konkurser er stigende, og der det er tegn til stag­
nasjon i boligmarkedet.
Vi synes det er grunn til å advare mot denne utviklin­
gen og til å kreve varsomhet fra bankenes side. Bankene
har et stort ansvar for at det ikke utvikler seg en ny
gjeldskrise. Dessverre har vi den siste tiden sett mange
eksempler på aggressiv markedsføring av forbrukslån,
som kombinert med dårlige undersøkelser av mottaker­
nes privatøkonomi skaper grunnlag for nye gjeldsofre.
En sentral del av kredittmeldingen er den som om­
handler finansskandalen i USA. I løpet av høsten har vi
også fått Finance Credit­saken her hjemme, som viser at
ulovligheter og manipulasjon i toppen av store selskaper
ikke er noe amerikansk fenomen alene. Skandalen i USA
har avdekket at selskapenes ledelser og revisorer har be­
gått klare lovbrudd, men det er også blitt avdekket at lov­
verket ikke i tilstrekkelig grad gir beskyttelse mot grådi­
ge ledere som ønsker å presse aksjekursene oppover.
Med dette i bakhodet er det all grunn til å sette spørs­
målstegn ved de modeller for avlønning av toppledelsen,
med f.eks. bonussystemer bygd på aksjeopsjoner, som de
siste årene har blitt svært populære, men som på mange
måter gir motivasjon for denne type manipulering.
Mange har framstilt finansskandalene som en moralsk
krise, et slags nederlag for næringslivets moralske stan­
dard. I virkeligheten er det en systemkrise som har blitt
avdekket. I den moderne kapitalismen har man flyttet fo­
kus vekk fra verdiskaping, vekk fra arbeidsplasser og bi­
drag til samfunnet over til aksjekurser og spillet på bør­

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002
2002 1475
sene. Toppledernes innsats måles oftere og oftere ikke i
den reelle verdi av det arbeid de og selskapene utfører,
men etter hvor mye de greier å blåse opp aksjekursene.
Det er et symptom på en økonomi der det spekulative
elementet har blitt større og større.
I dag er den dominerende del av internasjonale finans­
transaksjoner børs­ og valutahandel, mens bare en mind­
re del er handel med varer og tjenester. Dette er et system
som fører til spekulasjon, til ustabilitet og ikke overras­
kende også til en annen innstilling fra enkelte av lederne
i de selskapene som skal operere i et sånt klima.
Det er imidlertid mye som kunne vært gjort også på
kort sikt. Vi har i våre merknader nevnt en rekke mulige
tiltak som ville gjort økonomisk kriminalitet vanskelige­
re -- innstramminger i regnskapsreglene, regler som mot­
virker rolleblanding i styrer og administrasjon i selskape­
ne, tiltak som kan sikre at selgere av analysetjenester
ikke har økonomiske interesser i selskapene som analy­
seres. Vi må nok si oss litt skuffet over at flertallet ikke
er offensive nok på disse spørsmålene til å støtte forsla­
get fra SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å legge
fram en egen sak for Stortinget om egnede tiltak for å
motvirke økonomisk kriminalitet.
Forrige uke ble IMFs årlige vurdering av norsk øko­
nomi lagt fram. Rapporten inneholdt råd som viser tyde­
lig hvilken type økonomisk politikk IMF anbefaler. Rå­
dene til Norge inneholdt bl.a. forslag om betydelig priva­
tisering og innstramming i offentlige budsjetter, tiltak
som samlet sett høyst tvilsomt noen gang vil samle noe
politisk flertall i Norge. Dette er en god illustrasjon på
hvor problematisk det er at man har krav om kondisjona­
litet som pålegger land som får støtte fra IMF, å gjen­
nomføre denne type reformer, uavhengig av hva slags
politikk det i utgangspunktet ville vært flertall for i disse
landene. Heldigvis er Norge et rikt land som ikke må føl­
ge IMFs råd, men mange andre steder i verden er IMFs
politikk en trussel mot fattige lands rett til selvbestem­
melse og utvikling.
Pengefondet har blitt møtt med sterkt økende kritikk
de siste årene, både fra befolkningen i land som har blitt
rammet av kriser, og fra sosiale bevegelser i u­landene,
men også fra flere og flere vestlige økonomer som mener
IMFs råd er dyre og dårlige. IMF er en institusjon som vi
har sett fremmer internasjonal markedsliberalisme, og
som har fått utviklingen mot seg, idet flere av IMFs beste
elever er de som har blitt rammet hardest av ustabilitet og
kriser de siste årene. Den gjennomførte deregulering og
liberalisering og den kontraktive finanspolitikken som
IMF har anbefalt, har fratatt flere av disse landene sty­
ringsredskaper som kunne hjulpet mot krisene.
Det er forunderlig at det i kredittmeldingen ikke fin­
nes noen omtale av denne massive kritikken som IMF
har blitt møtt med, og at det fortsatt bare er SV og
Senterpartiet som har noe som helst kritisk å anmerke når
IMF omtales i Stortinget.
Sakene som omhandles i kredittmeldingen, handler
alle om hvordan man skal oppnå økonomisk stabilitet og
vern mot kriser og legge til rette for utvikling. Noen me­
ner at markedskreftenes frie spill er egnet til dette. SV
mener at de siste års utvikling og det som omtales i mel­
dingen med all ønskelig tydelighet viser at det vi i stedet
trenger mer av for å oppnå dette, er økonomisk styring og
rettferdig fordeling, både nasjonalt og internasjonalt.
Jeg vil ta opp forslaget som SV sammen med andre
har fremmet i innstillingen.
Presidenten: Audun Bjørlo Lysbakken har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Morten Lund (Sp): Når det denne gangen ikke er en
langt fyldigere innstilling til kredittmeldingen, skyldes
det at behandlingen i komiteen har vært parallell med en
hektisk budsjettbehandling. Temaene er viktige og burde
ha vært viet større oppmerksomhet, spesielt i år.
Finance Credit­omtalen har vist manglende kontroll
og sammenblanding av roller som kan koste mange
uskyldige bedrifter dyrt -- bedrifter som ikke har ant at
det fantes en risiko for svindel i det systemet. Sider ved
den såkalte Tønne­saken handler også om sammenblan­
ding av roller og ressurskrevende dekkoperasjoner som
brukes for å kamuflere kameraderi og det som kan være
langt alvorligere. Det står store verdier på spill om ikke
de nødvendige grensedragninger blir foretatt, og de ver­
diene dreier seg om langt mer enn penger.
Forslaget som fremmes av SV, Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet, har ikke flertall i komiteen.
Dersom det ikke får flertall i salen, og dersom det ikke
gis noen signaler fra Regjeringen om at det blir en opp­
følging, slik som forslaget ber om, ser jeg ikke bort fra at
det blir behov for å fremme private forslag for å få en
drøfting i Stortinget om egnede tiltak for å motvirke øko­
nomisk kriminalitet. Storting og regjering kan ikke være
passive når det avdekkes slike forhold som vi har sett nå.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 14.
(Votering, se side 1491)
S a k n r . 1 5
Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av
statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 (Innst. S.
nr. 90 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 40 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Siv Jensen (FrP) (komiteens leder og ordfører for sa­
ken): Nysalderingen for 2002 inneholder ikke veldig
mange overraskelser og er slik sett en relativt kurant sak

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 2002
1476
for finanskomiteen å behandle. Men jeg har lyst til å peke
på et par forhold likevel.
For det første ser man veldig klart at det desperate be­
hovet man tilsynelatende har for å finsikte budsjettene
når de i sin tid blir vedtatt, blir noe søkt når man ved
årets slutt ser hva som faktisk har skjedd i løpet av året.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet,
som synes å være svært viktig for den sittende regjering,
har økt med 3,2 milliarder kr siden budsjettet ble vedtatt.
Jeg mener å huske mange ord som falt for om lag et år si­
den, om betydningen av at stramheten skulle holdes. Nå
ser vi jo hvor stramt det egentlig ble. I tillegg har det
oljekorrigerte underskuddet for budsjettet samlet sett økt
med 16,5 milliarder kr. Det betyr at den såkalte hand­
lingsregelen overhodet ikke er til hinder for å gjøre bety­
delige endringer i budsjettet i løpet av året, hvis man bare
gjør det litt teknisk finurlig, slik at man kan skjule penge­
bruken. Det som er et faktum, er at denne pengebruken
har samme virkning på den såkalte sparingen til fremtidi­
ge pensjonsutbetalinger -- som har begynt å bli et mantra
hver gang man diskuterer om man skal bruke noe mer av
overskuddet eller ikke. Pengene er uansett brukt, hvor­
vidt de fremkommer som en del av handlingsregelen,
eller som en del av det strukturelle, oljekorrigerte bud­
sjettunderskuddet, eller ei.
Så har jeg lyst til å peke på at særlig en del avgifter
har relativt betydelige avvik. Et eksempel er alkohol­ og
tobakksavgiftene, hvor man har fått betydelig lavere inn­
tekter enn forutsatt. Det kan vel ha en viss sammenheng
med den økende grensehandelen, og er kanskje nok en
grunn til at Regjeringen nå raskere må se på alternative
måter å beregne provenyet på disse avgiftene på. Det
samme gjelder statens inntekter av engangsavgift på kjøp
av biler. Det var noen av oss som sa for et år siden at det
kom til å bli et fall i disse avgiftene som følge av skjerpel­
sene i firmabilbeskatningen. Og kanskje ser man nå at
disse tingene har en sammenheng, og kanskje man også
burde ha sett på alternative beregningsmetoder for dette.
Til slutt: Flertallet i komiteen har foretatt en omdispo­
nering slik at man nå bevilger 135 mill. kr til driftstil­
skudd til både private og kommunale barnehager som en
følge av lønnsoppgjøret i 2002. Dette er intet annet enn
en oppfølging av det de samme partiene sa senest i juni
måned. I juni måned, som en konsekvens av budsjettav­
talen, uttrykte de fire partiene i en felles merknad i inn­
stillingen til revidert at man var bekymret for lønnsopp­
gjøret, og at man ville komme tilbake til dette, og at man
bad Regjeringen eksplisitt om å følge dette opp. Det gjor­
de ikke Regjeringen. Så uttrykte det samme flertallet i
forbindelse med statsbudsjettet for 2003 nøyaktig den
samme bekymringen og bad Regjeringen nok en gang
om å komme tilbake til dette i forbindelse med nysalder­
ingen. Det gjorde heller ikke Regjeringen. Men det dette
viser, er jo at de fire partiene mente alvor da de inngikk
denne avtalen, og har til hensikt å følge opp til punkt og
prikke hvert eneste punkt den avtalen inneholder, enten
Regjeringen liker det eller ikke. Det har vært mye støy
knyttet til dette. Og da har jeg som en bisetning lyst å
nevne at statsråd Erna Solberg fra talerstolen i forbindel­
se med behandlingen av sak nr. 1 i dag nevnte at det kom
visst til å bli en overskridelse på ytterligere 44 mill. kr i
forbindelse med de statlige asylmottakene. Ja, riktignok
er det en fullmaktspost. Men se det i sammenheng med
den jamringen som har vært uttrykt fra regjeringspartiene
knyttet til en omdisponering på 135 mill. kr, og se det i
sammenheng med at Regjeringen foreslår å bevilge
8,9 milliarder kr til Norges Bank! Da blir dette småpenger
-- til tross for at det betyr svært mye for dem det gjelder.
Med det vil jeg anbefale finanskomiteens innstilling.
J ø r g e n K o s m o hadde her overtatt president­
plassen.
Tore Nordtun (A): Det vi nå skal behandle, er de sis­
te forslagene til endringer i statsbudsjettet for 2002. Si­
den finanskomiteen behandlet revidert nasjonalbudsjett i
juni 2002, har det strukturelle, oljekorrigerte underskud­
det økt med knapt 4,4 milliarder kr. Dette brukes av en­
kelte som et argument for at man ikke lenger trenger å
være så nøye med budsjettbalansen. Påstanden er at vi
kan bruke mer oljepenger enn det Regjeringen foreslår,
fordi det endelige regnskapet likevel ikke blir som det
vedtatte budsjettet.
Logikken i denne argumentasjonen er det vanskelig å
følge. Vil statsbudsjettet sprekke mindre hvis det i ut­
gangspunktet er budsjettert med en større bruk av olje­
penger? Nei, dette er bare nok et forsøk på å skaffe seg et
argument for å bruke mer penger til gode formål, uten å
ta belastningen med konsekvensene dette vil ha for bl.a.
konkurranseutsatt industri. For høy bruk av oljepenger
må betales på en eller annen måte. For Arbeiderpartiet er
det viktig at det ikke er arbeidstakerne som må betale, i
form av høy rente og økt arbeidsledighet. Vi er derfor
opptatt av å bruke statsbudsjettet som et aktivt virkemid­
del i den økonomiske politikken, så godt det lar seg gjø­
re.
Det har vært uenighet om kun ett punkt i nysalderin­
gen, nemlig barnehagene. Flertallet er opptatt av å sikre
at barnehagene får en økonomisk situasjon som de kan
leve med. Derfor er Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
SV og Senterpartiet enige om å utbetale 135 mill. kr i ek­
straordinære driftstilskudd til barnehagene i 2002. Disse
pengene er allerede bevilget på barnehagekapitlet. Det er
et anslått mindreforbruk på om lag 180 mill. kr på barne­
hagekapitlet for 2002.
Finansdepartementet vil bruke disse pengene til å dek­
ke merforbruket på 217 mill. kr på kontantstøttekapitlet.
Flertallet er ikke enig i dette.
Det vedtaket som fattes i dag, er en klar instruks til
Regjeringen om å utbetale 135 mill. kr til barnehagene
før nyttår. Vi er klar over at det er knapp tid. Flertallet
ville egentlig gjøre denne bevilgningen overførbar, slik
at pengene kunne utbetales i januar hvis departementet
ikke rakk det før nyttår. Men finansministeren skriver i et
brev til Høyre:
«Det er ikke meningsfylt å gjøre en overslagsbe­
vilgning overførbar.»
Det står videre:

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002
2002 1477
«Dette vil undergrave selve grunntanken i bevilg­
ningsreglementet for en overslagsbevilgning, og sterkt
svekke kontrollen med utgiftene i budsjettet.»
Det er litt pussig at Finansdepartementet skriver dette,
siden det samme departementet foreslo følgende vedtak
V i St.prp. nr. 30 for 1998­99:
«Stortinget samtykker i at bevilgningen på stats­
budsjettet for 1998 under kap 947 Tilskudd til syssel­
setting av sjøfolk, post 70 Tilskudd, overslagsbevilg­
ning, gjøres overførbar med tilføyelse av stikkordet
«kan overføres».»
Det kan virke som om departementet mener det er
greit å gjøre en overslagsbevilgning overførbar, så lenge
forslaget kommer fra departementet selv.
Jeg tror Regjeringen gjør lurt i å innse at stortingsfler­
tallet akter å sikre gjennomføringen av barnehagerefor­
men, med eller uten Regjeringen som medspiller. Vi har
gang på gang oppfordret Regjeringen til å bli en del av
barnehagealliansen. Spørsmålet er: Ønsker ikke regje­
ringspartiene flere og billigere barnehager?
Jeg finner det nødvendig å minne om Kristelig Folke­
partis valgkampløfter fra 6. august 2001, hvor de skriver:
«En barnehageplass bør koste under 1 500 kroner i
måneden. KrFs mål er at det innen 2003 skal være
barnehageplass til alle som ønsker det.»
Videre vil jeg vise til Sem­erklæringen, hvor det står:
«Samarbeidsregjeringen vil:
-- arbeide for full barnehagedekning innen 2003.»
Regjeringspartiene burde egentlig juble og ikke sur­
mule over at opposisjonen hjelper dem med å innfri deres
egne barnehageløfter.
Jan Tore Sanner (H): Nysalderingen preges i all ho­
vedsak av bred enighet. Noen anslag er endret gjennom
året, og det er grundig forklart i nysalderingen. Jeg viser
for øvrig til den første, utmerkede halvdel av Tore Nord­
tuns innlegg når det gjelder spørsmålet om bruk av olje­
inntekter og måten vi driver budsjettbehandling på.
Det som derimot har vakt debatt, er forslaget fra et
flertall om at vi skal bruke 135 mill. kr mer i de siste da­
gene i desember for å kompensere barnehagene for et
dyrt lønnsoppgjør. La meg innledningsvis understreke at
dette ikke dreier seg om vilje til å satse på barnehager.
Det er bred enighet i Stortinget om behovet for å sikre
full barnehagedekning, og det er bred enighet om målet
om å få foreldrebetalingen ned. Derfor ble det bevilget
gjennom budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og
regjeringspartiene nesten 2 milliarder kr mer til barneha­
gene neste år.
Det som er kjernen i det som bør diskuteres i dag, er
måten man bevilger 135 mill. kr mer til barnehager i år
på. La meg minne om at det er knapt en uke siden vi be­
handlet barnehagebudsjettet. Dersom man skulle
forhindre en økning i barnehagetakstene til neste år, kun­
ne man ha bevilget pengene da. Men isteden velger man
nysalderingen og bevilger pengene fra en pott hvor det
ikke er mer penger. Og det er jo, med all respekt, ganske
underlig at representanten Tore Nordtun virker overras­
ket over at kapitlet om barnehager ses i sammenheng
med kontantstøttekapitlet. Det ligger som en premiss i
budsjettet for i år, som det har gjort tidligere. Jeg er også
overrasket over at man fra Arbeiderpartiets side gjør et po­
eng av at man ikke er blitt informert om at det antakeligvis
er et merforbruk på kontantstøtte. Hvis man blar i den sto­
re bunken av brev man har sendt til departementet, og ikke
minst i svar man har fått tilbake, vil man se at så tidlig
som i slutten av mai ble Arbeiderpartiets stortingsgruppe
informert om at det antakeligvis var et merforbruk på kon­
tantstøtte. Dette har ligget som en premiss hele tiden.
Når vi tar denne saken opp, er det jo fordi det ikke er
første gang at et flertall bryter bevilgningsreglementet og
er på kant med Stortingets egen forretningsorden. Bare i
løpet av de siste ukene har vi sett det ved tre eksempler.
Vi så det da et flertall endret loven for beskatning av ar­
beidsgiverbetalt barnehageplass, uten å dekke dette inn,
vi så det da man vedtok at man skulle etterregulere pen­
sjonen, hvor Stortingets konstitusjonelle kontor slo fast
at Stortinget hadde opptrådt i strid med Stortingets for­
retningsorden, og vi ser det igjen når man bevilger pen­
ger fra en pott det ikke er penger i.
Som sagt: Dette er ikke et spørsmål om vilje til å satse
på barnehager, for vi kunne også vært med i en diskusjon
om dette. Det er jo ikke riktig som Tore Nordtun sier, at
gang på gang har man invitert regjeringspartiene til en
diskusjon. Det har man ikke gjort i det hele tatt, og i
hvert fall ikke i denne runden. Hadde man ønsket en dia­
log, og ønsket å finne løsninger, ville det også vært mu­
lig.
Ellers legger jeg til grunn at presidenten vil orientere
Stortinget om hvordan man vil håndtere denne saken i
forhold til Stortingets eget reglement. La meg bare minne
om at ved tidligere anledninger har man eksplisitt frave­
ket bevilgningsreglementet under votering for å markere
at man foretar et vedtak som er i strid med reglementet.
Øystein Djupedal (SV): La meg kommentere to ting
i dagens innstilling. Det første går på det oljekorrigerte
underskuddet, som har økt med 16,5 milliarder kr i løpet
av året, av forklarlige og også forståelige grunner -- la
meg ikke gå inn på det.
Det som er det viktigste i dette, er jo den lærdommen
man kan trekke hver gang man diskuterer saldert bud­
sjett. Det er at man har en overfokusering av at dette skal
være en slags vitenskap, at det finnes en eksakt sum som
man kan bruke innenfor det som er ansvarlig. Alt over
dette defineres som uansvarlig. I så måte er vel dette do­
kumentet et eklatant eksempel på at så ikke er tilfellet.
Sett fra SVs ståsted er det ikke noe mål at vi skal bru­
ke mye penger. Det er et mål å bruke pengene riktig. Vi
har i vårt alternative budsjett heller ikke brukt mer pen­
ger enn det Regjeringen har anbefalt Stortinget å gjøre.
Og det er klokt. Det betyr at man skal prioritere. Politikk
er å prioritere det man mener er viktigst. Men hvis man
ser dette dokumentet opp mot det som er den alminnelige
politiske retorikk, og ikke minst opp mot det departement
og regjering bruker mye tid på å innprente Stortinget og
det norske folk, er jo dette åpenbart ikke riktig. Hand­
lingsrommet i økonomien er heldigvis langt større enn

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 2002
1478
det enkelte later som. La det være helt klinkende klart fra
SVs side at vi mener det er klokt å være tilbakeholdne
med bruk av penger, og at de penger man bruker, skal
brukes riktig. Men allikevel er det et eller annet i dette re­
sonnementet som åpenbart er hult. Det er mer retorikk
enn vitenskap, og det kan det jo være riktig å opplyse
Stortinget om.
La meg da kommentere en annen side av dette, og det
er dette som går på barnehager. Jeg tror Regjeringen gjør
klokt i at man nå innser at stortingsflertallet enda en gang
viser at vi mener alvor. Første gang det som i dag de­
batteres, kom opp, var i revidert budsjett, der vi allerede
da sa fra om at vi ønsket en omtale av dette i statsbudsjet­
tet, fordi vi visste at lønnskostnadene i barnehagesekto­
ren hadde blitt veldig høye. Vi fryktet at dette kunne slå
beina vekk under det som ifølge hr. Sanner er Stortingets
brede vilje til å satse på flere og billigere barnehager.
Dette kom av en eller annen merkelig grunn ikke i
statsbudsjettet. Derfor følte flertallspartiene på dette
punkt behov for å gjenta det. Vi bad eksplisitt om at de­
partementet skulle komme med en omtale av dette i ny­
saldert budsjett. Det står ikke et eneste ord om dette, på
tross av at dette vedtaket skjedde for bare få uker siden.
Derfor må det ikke komme overraskende på regjerings­
partiene at disse fire partier faktisk hadde som hensikt,
og mente alvor med, når lønnsoppgjøret var så kostbart,
at man måtte prøve å finne en fornuftig løsning i Stortin­
get.
Denne fornuftige løsningen har Stortinget funnet,
simpelthen ved at det viser seg at det er et mindre for­
bruk. Det kan godt tenkes at en del av det mindre forbru­
ket skal gå til kontantstøtte, men det er jo ikke slik at alle
barn som har muligheten til å gå i barnehage, automatisk
får kontantstøtte. Og hvordan denne økningen på kon­
tantstøttekapitlet kan være større enn reduksjonen på
barnehagekapitlet, er for meg helt uforståelig. Men det er
i tillegg slik at selv om departementet nå opplyser i brev
til SVs stortingsgruppe at det bare blir bygd 7 000 barne­
hageplasser, og ikke 10 000, som Stortinget har budsjet­
tert med, så står vi kanskje overfor en situasjon der også
tallet 7 000 er for optimistisk. I hvert fall rapporteres det
til oss fra dem som bygger barnehager i Norge, kommu­
nene og Private Barnehagers Landsforbund, at man kan­
skje ikke engang når 5 000. Det vil i så fall bety at på
tross av departementets fiktive regnestykke opererer vi
kanskje med så mange som 2 000 plasser i tillegg som
dessverre ikke blir bygd. Det betyr at det grepet Stortin­
get gjør, og den instruksjonen Regjeringen nå får, er al­
vorlig ment fra SVs side og fra stortingsflertallets side.
Jeg har også sett i avisene at det spekuleres fra depar­
tementets side på om dette er et vedtak som kommer så
sent på året at det ikke lar seg effektuere i 2002. La meg
bare si veldig klart at vi mener at dette skal effektueres i
2002. Hvis det av praktiske eller tekniske årsaker er
vanskelig å få dette effektuert før nyttårsaften, er det
selvfølgelig ingenting i veien for at man bruker noe tid ut
i det nye året. Dette er et syn som jeg vet at flertallsparti­
ene deler -- bare slik at dette signalet er gitt -- så departe­
mentet ikke prøver å gjemme seg bak en eller annen tek­
nisk reglementsregel som sier at det ikke står eksplisitt at
bevilgningen gjøres overførbar. Men hvis det er tekniske
eller praktiske årsaker til dette, må selvfølgelig departe­
mentet gis anledning til å bruke også de første ukene av
det nye året for å få dette vedtaket på plass.
Jeg tror at den lærdommen man kan trekke av dette,
og det er en lærdom som Regjeringen skal ta innover seg,
og som er understreket av representantene Siv Jensen og
Tore Nordtun, og nå også fra min side, er at den barne­
hageavtalen stortingsflertallet har konfirmert en rekke
ganger, vil bli gjennomført -- det være seg med eller uten
departementets og Regjeringens vilje. Jeg tror nok at vi
er der nå, og at departementet gjør klokt i å slutte å trene­
re og lage usikkerhet rundt dette, for det er mange hun­
dretusen barn og foreldre ute i det norske samfunn som
har godt av dette. Dette er et fantastisk flott vedtak for
mange. Det betyr at nå er tiden kommet for at man legger
ned våpnene. Vær med og ikke mot!
Morten Lund (Sp): Det er vel ikke overraskende at
denne innstillingen om oppsummeringen av statsbudsjet­
tet for 2002 blir så lite omtalt. Regjeringen og flertallet
ønsker ikke noe særlig oppmerksomhet om at budsjett­
balansen ikke var så viktig likevel. Her konstateres det at
overføringen fra oljefondet økes med 16 milliarder kr,
uten å dvele ved virkningen av en slik økt og ikke­bevil­
get oljepengebruk. Jeg synes den konstateringen er av­
slørende i forhold til måneders hovedfokus på det hand­
lingsregelbestemte, eneste forsvarlige balansepunkt.
Her orienteres det med bitte små, nesten usynlige bok­
staver om at 20 nye statlige milliarder utenom oljefondet
skal investeres i aksjer i utlandet. Det oppfatter jeg som
et trassig svar på den smule kritikk mot de enorme tap
oljefondet har måttet bokføre i 2002. Så vidt jeg husker,
er det 120 milliarder kr siden mai måned i år. Nå opply­
ses det at Norges Bank også har tapt mye av innholdet i
valutareservene på samme vis. Nesten 10 milliarder kr
må tilføres som kompensasjon.
Dagens Næringsliv har regnet ut at tapene på valuta­
reservenes aksjeplassering har vært 30 pst. i år, mens
plassering i rentebærende papirer hadde en positivt av­
kastning på 8,6 pst. At det i denne situasjonen er gitt
klarsignal fra departementet om at aksjeandelen skal
kunne økes fra 20 til 40 pst. i valutareservenes langsikti­
ge investeringsportefølje, er merkelig. Ytterligere 20 mil­
liarder kr plassert i aksjer ville ha betydd et tap på
6 milliarder kr dette året.
Senterpartiet er uenig i en slik strategi som er valgt for
oljefondet. Senterpartiet mener den senere tids erfaringer
tilsier motsatt handling, nemlig å vektlegge lavere risiko
mer enn maksimal gevinstmulighet. Og 8,6 pst. positiv
gevinst er bra.
Salderingsproposisjonen, og spørsmål som er stilt, av­
slører mer om de handlingsregelmotiverte omveier som
brukes i vårt budsjettarbeid. Her fylles det på med
800 mill. oljekroner til egenkapitalen i NSB og Posten,
som skal gjøre det lettere for disse å betale 2,2 milliarder
vanlige kroner til Pensjonskassen i 2003, for at budsjette­
ne til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og regjerings­

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002
2002 1479
partiene skal gå i hop med den eneste forsvarlige bud­
sjettbalansen. Uttalelser, både skriftlige og muntlige, fra
selskapene forteller tydelig hvor lite forsvarlig slike bud­
sjettgrep er. Fra NSB er det endog stilt spørsmål ved om
eieren har anledning til å pålegge en slik innbetaling av
ekstra pensjonspenger.
Et annet kunstgrep er mindre, men enda tydeligere.
Skatteetatens IT­prosjekter får 35 mill. kr ekstra i år, for
overføring til 2003. Disse skal erstatte de 40 millionene
som samme budsjettpost ble kuttet med i budsjettavtalen.
Diskusjonen om hva som er ærlig og reell budsjet­
tering, vil nok fortsette. Handlingsregelen er en skadelig
tvangstrøye som Arbeiderpartiet og Regjeringen prøver å
vri seg ut av. Senterpartiet åpner for at vi kan bruke noe
mer oljepenger når slikt merforbruk kan gi lavere press i
økonomien ved at arbeidskraft blir frigjort, ved at ledig
kapasitet blir utnyttet i enkelte sektorer, og ved at de of­
fentlige utgiftene på sikt blir redusert.
Pensjonsvedtaket er nevnt som ett av de vedtakene
som er fattet på kanten av handlingsregelens bestemmel­
ser. Stortinget har vedtatt at 500 mill. kr skal utbetales i
2003 uten at det er budsjettert. Et solid flertall er enig om
at bevilgningen skulle ha vært med, men da ville det blitt
en annen budsjettbalanse.
Et solid flertall har lovet at det skal komme mer pen­
ger til skole og eldreomsorg -- dessverre først etter at
mange skoler er nedlagt og mange lærere oppsagt. Men
pengene vil nok komme. Det samme gjelder helseforeta­
kene. Stortinget har i praksis bestemt et aktivitetsnivå
som koster mange milliarder utover det som er budsjet­
tert. Å betale regningene over en statsgarantert driftskre­
ditt gir ifølge departementet mindre press i økonomien
enn om pengene var bevilget. Forstå det den som kan!
Senterpartiet mener at urealistisk budsjettering medfører
at ressurser sløses bort, f.eks. ved at det velges kortsikti­
ge løsninger, at forebygging forsømmes, og at nøkkel­
personer bruker tiden på nedskjæringsmøter. Budsjettet
vil nok sprekke med mindre det budsjetteres realistisk.
-- Det siste var en vennlig kommentar til Tore Nordtun.
Barnehagebevilgningen i denne innstillingen er et re­
sultat av manglende oppfølging fra Regjeringen. Flertal­
let bak barnehageforliket har lenge bedt om en oversikt
over lønnsoppgjørets konsekvenser. Departementet fore­
trekker å vente til dette kan angis på nærmeste krone. Det
har vært unødvendig. Samtidig har det vært enighet -- tro­
lig enstemmighet -- om at det er uheldig at foreldrebeta­
lingen må økes eller barnehager bli nedlagt i en tid da
alle er lovet billigere barnehager og plass til flere. Vedta­
ket om å øke barnehagetilskuddet for 2002 med
135 mill. kr blir nå fattet. Senterpartiet ønsker at pengene
skal betales ut nå. Men kommer de to dager over nyttår,
er ikke det noe stort problem.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Statsråd Per­Kristian Foss: Siden det er jul, kanskje
jeg skal starte med å si kjære president.
I nysalderingsproposisjonen anslås nå det strukturelle
og oljekorrigerte underskuddet i inneværende år til å bli
en del høyere enn anslått i revidert nasjonalbudsjett
2002, som altså var siste gang vi rapporterte til Stortin­
get. Det er noe høyere enn anslått også i nasjonalbudsjet­
tet i høst. Dette skyldes i hovedsak at skatte­ og avgifts­
inntektene og netto renteinntekter nå anslås lavere, og at
utbetaling av dagpenger anslås høyere. Den reelle under­
liggende veksten i statsbudsjettets utgifter holdes imid­
lertid uendret, på 2,5 pst., fra revidert nasjonalbudsjett.
I sitt forslag til ny saldering av statsbudsjettet har Re­
gjeringen lagt vekt på å unngå å svekke budsjettbalansen
utover det som følger av nye anslag, og jeg understreker
at det på det nåværende tidspunkt er anslag.
Jeg har merket meg at de partier som er imot hand­
lingsregelen, eller som hele tiden har vært det, i finans­
komiteens innstilling bruker usikkerheten knyttet til an­
slagene på statsbudsjettet som argument for å kunne
svekke budsjettbalansen når Stortinget vedtar neste års
budsjett om høsten. I sin ytterste konsekvens innebærer
denne argumentasjonen at det ikke har betydning å fast­
sette rammer for budsjettet fordi anslagene for mange
budsjettposter uansett er usikre. Dette er selvsagt galt, og
jeg må ta sterk avstand fra en slik holdning til statsbud­
sjettet som styringsverktøy i økonomien. Både staten,
kommuner, bedrifter og husholdninger må leve med
usikkerhet, men man kan ikke av den grunn unnlate å
budsjettere og sette rammer for sin virksomhet. Eksisten­
sen av usikkerhet kan heller ikke i seg selv begrunne en
svekkelse av budsjettbalansen når Stortinget vedtar bud­
sjettet om høsten. Statens inntekter og utgifter har reell
effekt i økonomien uansett graden av usikkerhet knyttet
til anslagene.
Jeg konstaterer at de fire partiene i Stortinget bak den
såkalte barnehageavtalen i finanskomiteens innstilling
foreslår ytterligere bevilgninger til barnehagene i inne­
værende år uten inndekning på andre områder. Forslaget
vil øke statsbudsjettets utgifter og svekke budsjettbalan­
sen med 135 mill. kr.
Budsjettmessig skal bevilgningene til kontantstøtte og
barnehagetilskudd behandles under ett. Dette har vært re­
gelen under denne regjering, som under de foregående
regjeringer. Man har derfor gjensidig tilføyet stikkordet
«kan nyttes under» for de to postene. Finansdepartemen­
tet har i svar på spørsmål gitt en detaljert redegjørelse for
budsjettanslagene for kontantstøtte og barnehagetilskudd
i inneværende år. Det går i denne redegjørelsen klart
frem at samlet sett ligger det ikke an til noe mindre for­
bruk på disse to postene. Til tross for dette forutsetter de
fire partiene bak forslaget at det finnes ledige midler. Det
ligger derfor an til at Stortinget kan fatte et vedtak på
sviktende grunnlag.
Ifølge flertallets forslag skal det ekstraordinære til­
skuddet utbetales i 2002. I brevet til finanskomiteen har
jeg opplyst at det ikke er praktisk mulig å utbetale midle­
ne i inneværende år. Jeg tar imidlertid til etterretning at
Stortingets flertall ønsker et slikt ekstraordinært tilskudd,
og vil legge til rette for at utbetaling kan skje så snart det
er praktisk mulig i 2003. Jeg fikk i formiddag opplyst av

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 2002
1480
Barne­ og familiedepartementet at de regner med at det
kan skje i løpet av januar -- at det kan være kontoført i de
aktuelle barnehager i løpet av januar.
Jeg vil understreke at et slikt ekstraordinært tilskudd
vil svekke budsjettbalansen neste år med 135 mill. kr.
Regjeringen vil da måtte komme tilbake med forslag om
justert bevilgning til driftstilskudd samt forslag om inn­
dekning av merutgiften i forbindelse med revidert nasjo­
nalbudsjett for 2003.
La meg bare avslutningsvis -- siden temaet indirekte
har vært berørt av så mange talere -- få ta med meg til ad­
ministrasjonsministeren den brede støtte det er for mer
moderate lønnsoppgjør i offentlig sektor neste år.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ranveig Frøiland (A): Arbeidarpartiet er oppteke av
at vi skal vera ryddige i budsjettsamanheng, og det er vi
så sant det ligg til rette for at vi kan vera det.
Når statsråden seier at fleirtalet kjem til å gjera vedtak
på sviktande grunnlag, må eg seia at eg stiller meg und­
rande til det, ut frå dei spørsmåla som er stilte -- og eg
tenkjer på barnehagesituasjonen og talet på dei som skal
få kontantstøtte, som er oppgjeve i Barne­ og familiede­
partementet sitt budsjett, og som no er kome fram i svara
til komiteen og til Arbeidarpartiet. Eg må seia at med så
store endringar som det er her, med over 7 000, er det
fleire enn Stortinget som gjer ting på litt sviktande
grunnlag. Eg viser til at det her er ein skrivefeil. Det sy­
nest eg òg er spesielt, når Stortinget har handsama dette
budsjettet som vart lagt fram, med dei tala som stod i
budsjettet frå Barne­ og familiedepartementet.
Det er eit stort fleirtal som vil gjera det som er nød­
vendig for at dei private og dei kommunale barnehagane
ikkje skal auka prisane sine altfor mykje. Det har vi sagt
klart frå om i lengre tid, og det har Stortinget og Regje­
ringa vore veldig klar over, og Regjeringa har vore tvi­
lande til det.
Eg er glad for at statsråden i innlegget sitt i dag tok
den tonen som han gjorde, i forhold til at han tek det ved­
taket som vert gjort, til etterretning, og ikkje legg seg på
dette høge stemmeleiet eller på noko anna, som Jan Tore
Sanner gjer. Det er underleg at Regjeringa sjølv (presi­
denten klubbar), slik som Tore Nordtun viste til, i stats­
budsjettet for 1998 la til grunn at overslagsløyvingar kan
gjerast overførbare, men når stortingsfleirtalet no går inn
for det, er det i strid med alle reglement (presidenten
klubbar igjen). Men eg er glad for at statsråden legg seg
flat.
Presidenten: Det var synd at gleden ble uttrykt på
overtid, men dog allikevel.
Statsråd Per­Kristian Foss: Det er så mange gleder i
livet.
Jeg kan ikke si mer om de anslag vi har for forbruket
på disse to postene, enn det jeg har sagt i mitt innlegg.
Dess lenger ut i et år man kommer, dess sikrere blir prog­
nosene for forbruket. Og dette er best tilgjengelig kunn­
skap i dag. Det er det en statsråd kan svare Stortinget når
han blir spurt.
Jeg registrerer at et flertall stadig har sagt fra, men jeg
tror nok jeg må holde på at det riktigste i forhold til Stor­
tingets eget bevilgningsreglement hadde vært å øke ram­
mene på Barne­ og familiedepartementets budsjett i 2003
med det beløp man ønsket. Da finner man jo inndekning
for det etter eget skjønn. Jeg konstaterer at det skjedde
ikke. Vi har nå lagt til rette for en måte å gjøre dette på
som jeg mener også er i tråd med Stortingets budsjett­
reglement, hvor det står at budsjettet for året skal inne­
holde et best mulig anslag over de utgifter som påregnes.
Nå registrerer jeg at et flertall ønsker et høyere for­
bruk, spesifisert til 135 mill. kr, fordelt etter det som står
i innstillingen. Det vil jeg følge opp. Da mener jeg også
at det er i tråd med Stortingets eget reglement, hvilket må
sies å være en fordel.
Siv Jensen (FrP): Jeg registrerer med tilfredshet at
statsråden vil legge til rette for at utbetalingen av de
135 mill. kr vil skje så raskt det lar seg gjøre, i så fall i lø­
pet av januar måned. Det er bra.
Men det jeg reagerte på, var uttalelsene fra statsråden
om at dette skulle bli en del av 2003­budsjettet, og at Re­
gjeringen ville komme tilbake til dette i forbindelse med
revidert budsjett for 2003. Det forstår jeg lite av, fordi
dette er nysalderingen av 2002­budsjettet. På en rekke
andre overslagsbevilgninger i budsjettet har det ligget an
til merforbruk, eksempelvis på kontantstøtte. Det vet
man ikke før året er omme. Her får det som konsekvens
at man salderer 2002­budsjettet, basert på virkeligheten
som følge av det budsjettet man i sin tid vedtok. Hvorfor
er det da slik at man skal gjøre et spesielt nummer av dis­
se 135 mill. kr? Det kunne jeg godt tenke meg å få stats­
råden til å utdype nærmere.
Og så har jeg lyst til bare å minne Per­Kristian Foss
om at han som stortingsrepresentant for noen få år siden
var sammen med Fremskrittspartiet og andre partier i et
flertall og bevilget 1 milliard kr til behandling av pasien­
ter i utlandet. Det skjedde på nøyaktig samme tid av året
som nå. Da hadde daværende stortingsrepresentant Per­
Kristian Foss svært mange og svært gode forklaringer på
hvorfor man kunne gjøre det.
Statsråd Per­Kristian Foss: Det gode svaret på det
er at da gjorde Stortinget et eksplisitt unntak fra sitt eget
bevilgningsreglement og gjorde det. Jeg viser ellers til
representanten Sanners innlegg. Forbruket på den posten,
som gjaldt utenlandsbehandling under de regionale syke­
husene, ble kontoført det året de ble brukt.
Svaret på spørsmålet om hvilket budsjett det hører
hjemme på, er så enkelt som at det hører i grunnen hjem­
me på det budsjettet der det blir brukt. Og jeg leser inn­
stillingen slik at flertallet ønsker at dette skal ha virkning
på realøkonomien i 2003. Derfor hører det etter Stortin­
gets bevilgningsreglement hjemme på budsjettet for 2003.
Øystein Djupedal (SV): La meg få opplyse statsrå­
den om at han har misforstått.

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002
2002 1481
Dette er penger som av praktiske årsaker kanskje blir
utbetalt i 2003, men det er penger som er brukt i 2002, og
de hører da hjemme på 2002­budsjettet, som det klart
framgår av den merknaden som står i innstillingen, og
der det selvfølgelig også klart framgår at dette er snakk
om en nysaldering for budsjettåret 2002. I den grad stats­
råden har misforstått hva stortingsflertallet ønsker, er det
derfor riktig av meg å presisere at stortingsflertallet over­
hodet ikke ser dette som en 2003­bevilgning. I så måte
hadde det vært riktig, som statsråden antydet i sitt inn­
legg, å gjøre dette til en del av Barne­ og familiedeparte­
mentets budsjett for neste år. Det er ikke det, av den enk­
le årsak at dette dreier seg om et merforbruk i 2002 for
barnehagene, som selvfølgelig dekkes innenfor 2002­
budsjettet. Det betyr at når regnskapet skal gjøres opp,
når Stortinget får seg forelagt statens bruk i 2002, vil det
klart framgå hvordan utviklingen har vært både på kon­
tantstøttekapitlet og på barnehagekapitlet. På den måten
regner jeg med at departementet finner en praktisk løs­
ning på dette. Det betyr at jeg synes det er naturlig at
statsråden i den sak som Stortinget eksplisitt har bedt om
å få seg forelagt medio mars 2003, også omtaler dette
punktet. Men det betyr ikke at dette skal dekkes inn i re­
vidert budsjett for 2003. I så fall vil det være i strid med
stortingsflertallets ønske.
La meg også si at jeg synes den tilnærming statsråden
nå hadde i sitt innlegg, generelt sett er bedre enn han har
hatt på en stund. Det setter jeg pris på. Det kan tyde på at
han nå har innsett at dette faktisk er en realitet, vil bli en
realitet, og at man ikke lenger kan prøve å overse Stortin­
gets vilje. Det tror jeg statsråden gjør klokt i å gjøre også
i forlengelsen av dette. Det betyr at samarbeidet om dette
kan bli mindre konfliktfylt, ikke til glede for stortings­
opposisjonen eller flertallet i denne sak, men til glede for
de mange hundretusen som er avhengige av de vedtak vi
gjør. Det er først og fremst derfor vi har gjort det vi gjør.
Presidenten: Da er replikkordskiftet omme. -- Nei, det
er det ikke. Statsråd Per­Kristian Foss må få lov til å sva­
re.
Statsråd Per­Kristian Foss: Det er vel høflig å svare
på replikantens utfordringer.
Jeg kan bare si det slik at disse utgiftene vil regn­
skapsføres etter statens regler det året de forbrukes. Noe
annet ville være i strid med de regler Stortinget har fast­
satt, både for budsjettering og for regnskap. Jeg kan love
at de vil fremgå på 2003­regnskapet, fordi de skal utbeta­
les i 2003. Jeg har forstått det slik at de skal gi virkning
når det gjelder foreldrebetaling i 2003, ganske selvfølge­
lig.
Når det gjelder å møte barnehageutfordringer fra Stor­
tinget, har Regjeringen etter beste evne gjort det, bl.a. i
budsjettet for neste år ved å legge inn et rekordhøyt beløp
på barnehagesatsingen. Men det er med barnehagesatsing
som det er med andre avtaler. Jeg husker fra forrige pe­
riode når det gjaldt f.eks. avtalen med Fremskrittspartiet,
Høyre og de daværende regjeringspartier om kontantstøt­
te. Det var en ambisiøs avtale og plan, og den ble dekket
inn krone for krone -- smertefullt, men dog -- i alle bud­
sjetter i perioden. Slik er det også med barnehageutgifter.
Presidenten: Nå er replikkordskiftet omme.
De som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 mi­
nutter.
Carl I. Hagen (FrP): Finansminister Per­Kristian
Foss sa nettopp at endringer i anslag har ingen betydning
i økonomien, men han la til -- og det er helt riktig -- at re­
elle utgiftsøkninger eller andre endringer i budsjettet har
«reell effekt» i økonomien.
Det som da forundrer meg, er at når vi er vitne til end­
ringer utenfor dette hus -- at det har regnet mindre enn
noen beregnet -- så fører det til en dramatisk, reell end­
ring i økonomien i form av økte strømpriser. Det er nøy­
aktig den samme virkning som en økning i skattene. Det
er inndragning av kjøpekraft til alt mulig annet enn
strøm. Når Regjeringen presenterer sitt nasjonalbudsjett,
er det selvsagt med beregninger om hva økonomien tåler
når det gjelder etterspørsel. Det er nettopp etterspørselen
som styrer hele budsjettpolitikken til den sittende regje­
ring. Når vi faktisk har muligheter i Stortinget til å prøve
å holde de forutsetninger som ligger til grunn i nasjonal­
budsjettet, er det forunderlig at de øvrige partier ikke vil
være med på det.
Jeg vil få ta opp mine forslag i denne saken, forslag
nr. 1 og forslag nr. 2. De går ut på å gi Regjeringen full­
makt til enten å redusere eller helt fjerne elavgiften fra
1. desember i år til 1. juni neste år, og å redusere eller å
fjerne merverdiavgift på strøm i samme periode, slik at
man kanskje kunne greie å oppnå det som var forutset­
ningen i nasjonalbudsjettet. Vi hører fra Regjeringen, og
også fra Norges Bank fra tid til annen, at det er veldig
viktig å holde disse etterspørselsforutsetningene og ikke
bruke mer penger nå enn det som ligger i budsjettet, for
det vil indirekte øke etterspørselen. Når det skjer en øk­
ning i strømprisen som muligens vil øke utgiftene for
husholdningene dramatisk, på samme måte som økt skatt
eller økt merverdiavgift, hvorfor skal en ikke da kunne
kompensere for det når vi har et betydelig finansielt
overskudd i staten? Det er for meg -- og jeg tror for store
deler av det norske folk -- komplett ubegripelig! Det
skulle vært interessant om finansministeren kunne rede­
gjøre for hvorfor det er så galt å prøve å holde de forut­
setninger for folks kjøpekraft som Regjeringen selv har
planlagt den skulle være i 2003. Når værgudene sørger
for at kjøpekraften blir mindre, hvorfor kan ikke vi da
kompensere for værgudene ved nettopp å redusere, even­
tuelt fjerne, elavgiften og merverdiavgiften på strøm i
tidsrommet frem til våren?
Presidenten: Carl I. Hagen har tatt opp de forslagene
han refererte til.
Morten Lund (Sp): I fjorårets debatt med samme
overskrift var det også småpenger vi snakket om. Da var
det kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen som had­
de gjort vedtak om at det var politisk vilje til at stipend­

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 2002
1482
andelen skulle økes, og de bevilget også noe mer til stu­
dentboliger. Regjeringen og finansministeren var uenig
med hensyn til om det gikk an å gjøre det på den måten
som det ble korrigert til i denne saken. I dag har det vært
barnehagebevilgningen hvor problemstillingen har vært
den samme, debatten har dreid seg om.
Jeg ønsker meg tilbake til de litt store tallene, som
handler om aksjeplasseringer innenfor det Norges Bank
har av valutareserver. Dagens Næringsliv har regnet ut at
det er 20 milliarder kr ekstra som nå skal ut på aksjemar­
kedet. Journalistene har lagt fram tall som viser at hvis de
20 milliarder kr hadde stått i aksjemarkedet fra den tiden
det ble sendt brev fra Norges Bank, til i dag, ville tapet
på de 20 milliarder kr vært på 6 milliarder kr i forhold til
om de nå i samme tidsrom hadde stått inne og «tjent»
1,6 milliarder kr. Altså: Forskjellen på dette er 7,6 mil­
liarder på de månedene i år, hvis en skal tro de tallene
som er lagt fram her.
Spørsmålet er om vi har lært noe av det som nå har
skjedd, om vi mener at våre framtidige pensjonspenger,
som dette er en del av, bør plasseres med høyeste risiko,
eller om de bør plasseres med litt lavere risiko. Oriente­
ringen om dette til Stortinget er i nasjonalbudsjettet lagt
fram under avsnittet om regional plassering av oljefon­
det. Det står to--tre linjer om det, og så kommer det fram
litt tydeligere i nysalderingen. Der står det at dette dreier
seg om ca. 10 milliarder kr som Norges Bank må tilføres
ekstra, fordi en faktisk har hatt slike tap på aksjemarke­
det. Da ble det jo lagt litt merke til, men det er altså ikke
nevnt av flere talere i dag.
Jeg skulle gjerne ønske at statsråden ville kommentere
om det ikke er verdt å foreta en risikovurdering i departe­
mentet, som står skriftlig og tydelig i nasjonalbudsjettet i
forbindelse med at en gir en slik fullmakt til Norges
Bank.
Statsråd Per­Kristian Foss: På det siste spørsmålet
må jeg bare svare at den grunnleggende filosofien bak in­
vesteringsstrategien som er valgt for petroleumsfondet,
med bred tilslutning fra Stortinget, er at man ikke skal
forsøke å endre strategiske valg, som f.eks. aksjeandelen
kan være et eksempel på, fra det ene tidspunkt til det
andre fordi man mener tidspunktet for slike beslutninger
kan være spesielt gunstig. Forsøket på å prøve å treffe
topper og bunner i markedet har vist seg svært vanskelig
og risikofylt. Det er Regjeringens syn at å forsøke å redu­
sere aksjeandelen nå, etter store fall i aksjemarkedene,
ville kunne påvirke forventet avkastning fra petroleums­
fondet negativt.
Representanten Hagen gjenga meg slik: endrede an­
slag har ingen virkninger i økonomien. Det var ikke det
jeg sa i mitt innlegg. Selvfølgelig har endrede anslag
virkninger i økonomien, men de opphever ikke det fak­
tum at dersom utgiftsveksten i det vedtatte budsjett for
2002 f.eks. hadde vært 10 milliarder kr høyere, hadde det
kommet på toppen av de anslagsendringer som nå går i
negativ retning. Virkningen i økonomien vil være der
uansett, men det hindrer ikke at man må ha visse rammer
for det man gjør i budsjetter. Dette praktiserer også be­
drifter, selv om deres prognoser for salgsinntekter f.eks.
kan variere fra år til år, og virkelig også gjør det.
Først har jeg lyst til å si at energimarkedet i Norge er
et fritt marked etter hvert, det har et bredt flertall i Stor­
tinget stilt seg bak og uttalt seg meget positivt om. Det
inkluderer heldigvis også Fremskrittspartiet. Det repre­
sentanten Hagen nå tar til orde for, er en form for pris­
regulering knyttet til at Regjeringen skal få fullmakt til å
endre Stortingets moms­ og elavgiftsvedtak på det tids­
punkt vi måtte ønske å gjøre det. Det er en relativt, for å
si det meget forsiktig, drastisk avgivelse av Stortingets
rett til å vedta skatter og avgifter. Det må jeg si er meget
vidtrekkende, men jeg skal ikke uttale meg sterkere om
det. Utover det tror jeg også det ville være uheldig for
markedet å tenke seg at avgifter skulle benyttes til å
hindre at forbrukere merker utslag av markedets reaksjo­
ner når priser går opp, eller når priser går ned. Iallfall har
jeg lest en del markedsøkonomi som viser at dette ville
være en relativt spesiell tanke, for å si det slik, også når
det gjelder et elmarked.
J ø r g e n K o s m o hadde her overtatt president­
plassen.
Carl I. Hagen (FrP): I motsetning til finansministe­
ren er vi altså langt mer opptatt av virkningen for folk
flest. Man kan godt diskutere markeder, og markeder vir­
ker. Det er vi fullt klar over. Men på toppen av strømpri­
sene kommer altså avgiftene, og det er noe som nå smer­
ter for folk flest. Det er fordi det får den samme virkning
som om man hadde økt merverdiavgiften, eller om man
hadde økt en avgift som stort sett omfatter samtlige i det­
te landet.
Vi vet at det ligger forutsetninger i nasjonalbudsjettet.
Da hadde jeg trodd at Regjeringen hadde en interesse av
å prøve å holde på disse grunnleggende forutsetningene
for folks kjøpekraft, som jo er det som også styrer skatter
og avgifter.
Ja, det er slik at vi er villige til å gi avkall på en del
makt og overføre den til Regjeringen for et begrenset
tidsrom på et halvt år, men den fullmakten gjelder bare å
redusere eller å fjerne avgifter, den går ikke til å øke
dem. Jeg går ut fra at finansministeren er klar over at det
er en vesensforskjell mellom de to tingene. Det å holde
de fastsatte rammene for etterspørselen har vært grunn­
leggende for hele den økonomiske debatt i høst. Den
høye strømprisen kan nå få en virkning som kan utgjøre
flere tusen kroner for husholdningene, en langt sterkere
virkning enn av de mange skatter og avgifter det har vært
krangling om i dette hus.
Jeg bare konstaterer at vi er uenige. Man vil ikke bru­
ke av vår gode statsøkonomi for å hjelpe befolkningen til
å få redusert sine strømutgifter. Jeg får bare konstatere at
slik er det.
Men jeg har en annen observasjon, som kanskje fi­
nansministeren også kunne si noe om: Før det siste rente­
møtet i Norges Bank, gikk finansministeren og statsmi­
nisteren voldsomt ut i mange debatter og sa: Vi må føre
en politikk som bidrar til at vi får en redusert rente og

19. des. -- Forslag fra repr. Knudsen, oversendt fra Odelstinget,
om å åpne for reklameinnslag på langfrdag mv.
2002 1483
derved en svekket kronekurs. Nesten hver gang statsmi­
nisteren var i TV­debatter, koblet han det at hvis vi bare
fikk ned renten, så fikk vi også en svekkelse av kronekur­
sen, som skulle styrke bedriftenes konkurranseevne. Kan
finansministeren forklare hvorfor kronen har styrket seg
ytterligere etter at vi fikk en rentenedsettelse -- særlig
mot dollar, men generelt sett styrket seg? Vi har ikke fått
den svekkelse som finansministeren og statsministeren
lovet det norske folk i julegave dersom Norges Bank
valgte å sette ned renten. Norges Bank har satt ned ren­
ten. Men hva med den andre delen som man var veldig
høyt på banen med? Jeg var selv med i mange debatter i
TV­ruten, og hver gang var det det å få en annen krone­
kurs for å hjelpe norsk industri, som også var en begrun­
nelse. Hvor blir det av svekkelsen av kronen som er lovet
som en direkte innvirkning av det å sette ned renten? Jeg
vil bare minne om at Fremskrittspartiet gang på gang har
sagt at der er det ikke noen særlig direkte forbindelse i
det hele tatt -- her kaster man blår i øynene på folk.
Statsråd Per­Kristian Foss: Representanten Hagen
spør meg om prognoser for kronekurs. Det er i overkant
av hva et finansdepartement kan gi i en situasjon hvor vi
har en åpen, internasjonal og global økonomi, og hvor vi
fører en pengepolitikk fastsatt, som Stortinget har gjort,
med bred tilslutning også fra Fremskrittspartiet.
Jeg kan ikke vise til alt som er sagt i TV­ruten. Det
kan være i overkant, men jeg viser til at jeg i mitt innlegg
i finansdebatten faktisk problematiserte litt om forholdet
mellom renter og kronekurs. Jeg hadde det resonnement
som Hagen veldig kort avsluttet med å si, at sammenhen­
gen er der, men det er ingen absolutt sammenheng i et
marked som vi vet også tar hensyn til andre faktorer, bl.a.
det samlede press i norsk økonomi. Det kan være andre
faktorer i det internasjonale marked som påvirker krone­
kursen. Derfor har jeg også ved enhver anledning brukt
uttrykket: budsjettet bidrar til et redusert press mot rente
og kronekurs. Det står jeg fast ved.
I den avsluttende debatten om strømpris har jeg bare
lyst til å si følgende: Regjeringen utsteder ikke prognoser
for varer eller tjenester som omsettes i et fritt marked, et
eksempel på det er strømprisen. Det er mulig at slikt ble
gjort i gamle dager i østeuropeiske land, og vi snakker
helst ikke for mye om den tiden nå. I nyere tid har det
ikke vært laget slike prognoser i noe vestlig land for pri­
ser som avgjøres i markedet.
Siv Jensen (FrP): Det er når statsråden kommer med
den type uttalelser fra talerstolen, at han ber oss forlenge
denne debatten. Det er altså ingen her som har tatt til
orde for at vi skal tilbake til de tider som statsråden nett­
opp henviste til. Men konsekvensen av økningen i strøm­
prisen er en betydelig økning i statens inntekter, både av
moms og av avgift på energi. Det er konsekvensen! Og
her har man altså operert med helt klare anslag for hvor
mye man regner med å bringe inn i statskassen i løpet av
neste år på disse avgiftsområdene. Det er jo det det dreier
seg om. Det er det forslaget dreier seg om. Det er det re­
presentanten Hagen har problematisert. Og det hadde
vært en fordel for debatten og saklighetsnivået om stats­
råden hadde klart å holde seg til det, i stedet for å skli
langt ut på viddene i forhold til hva det dreier seg om.
Statsråd Per­Kristian Foss: I svar til komiteen har
Finansdepartementet sagt at det er ingen grunn til å anta
at økte strømpriser og derav følgende økte elavgiftsinn­
tekter og momsinntekter øker de samlede avgiftsinntek­
ter. Det har vist seg tidligere at når folk bruker mer av én
vare og betaler moms for den, så bruker man gjerne litt
mindre av andre varer som man også betaler moms for.
På inntektene fra kraftselskapene er det jo slik at noen
betaler høyere skatter som følge av endrede strømpriser,
mens andre betaler lavere skatter. Det hadde jo vært hyg­
gelig om man kunne ha varslet at det lå 10 milliarder kr
ekstra klar til revidert, eller noe i den retningen, men
dessverre tyder erfaringen med prognoser og anslag av
den type ikke på at man kan regne med det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak 15.
(Votering, se side 1492)
S a k n r . 1 6
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om kring­
kasting slik at det åpnes for kortere reklameavbrudd i
spillefilmer, samtidig som dagens ordning med reklame i
avbrudd som varer minst 20 minutter, opprettholdes.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1496)
S a k n r . 1 7
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om kring­
kasting slik at det tillates reklameavbrudd i religiøse pro­
gram/livssynskanaler.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1496)
S a k n r . 1 8
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen oppheve kringkastings­
forskriftens § 3­3, slik at det åpnes for reklameinnslag på
langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag og 1. juledag.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1496)

19. des. -- Voteringer 2002
1484
S a k n r . 1 9
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en
prøveordning med politisk reklame i lokal­TV ved kom­
mune­ og fylkestingsvalget 2003.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1497)
S a k n r . 2 0
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen endre kringkastingsfor­
skriftens § 4­9 slik at filmer med normal seksuell aktivitet
kan vises uten sladd i norske kabelnett.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1497)
S a k n r . 2 1
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund
Bergo på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings­
loven slik at formidlingsplikten også omfatter trådløs
distribusjon.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1497)
S a k n r . 2 2
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund
Bergo på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere åpne regnskap i
NRK, for at Stortinget som en aktiv eier skal ha bedre
grunnlag for å sikre driften og sette kringkastingsavgiften
på et riktig nivå.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1497)
S a k n r . 2 3
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund
Bergo på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en rapport om erfaringer med lov­ og regel­
bruken for EPG­er i Storbritannia, og vurdere hensikts­
messigheten av tilsvarende lov­ og regelverk i Norge.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1497)
S a k n r . 2 4
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund
Bergo på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings­
loven slik at det ikke blir tillatt å avbryte spillefilmer eller
dokumentarprogrammer med reklame.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1497)
S a k n r . 2 5
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund
Bergo på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om end­
ringer i tele­ og kringkastingsloven, med tanke på en ren­
dyrking av ansvarsforhold slik at innhold og distribusjon
blir holdt fra hverandre.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1497)
S a k n r . 2 6
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund
Bergo på vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets møte 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om konkurranse­
loven og andre lover som regulerer medieområdet, opp­
rettholder og ivaretar den utviklingen Stortinget til en­
hver tid vedtar.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet
(Votering, se side 1498)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene på da­
gens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:

19. des. -- Voteringer
2002 1485
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
502 Valgutgifter
60 Refusjon til kommuner, nedsettes med .............................................................. 4 400 000
fra kr 5 400 000 til kr 1 000 000
520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ...................................... 165 400 000
fra kr 1 393 200 000 til kr 1 558 600 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolker og oversettelse, nedsettes med ........................... 27 800 000
fra kr 98 859 000 til kr 71 059 000
521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)
60 Integreringstilskudd, kan overføres, nedsettes med ........................................... 317 000 000
fra kr 2 750 175 000 til kr 2 433 175 000
524 Utlendingsnemnda
1 Driftsutgifter, nedsettes med .............................................................................. 7 500 000
fra kr 84 431 000 til kr 76 931 000
21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, nedsettes med ................................. 4 700 000
fra kr 9 300 000 til kr 4 600 000
540 Sametinget (jf. kap. 3540)
54 Avkastning av Samefolkets fond, nedsettes med ............................................... 281 000
fra kr 7 400 000 til kr 7 119 000
552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling:
21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres, forhøyes med .............. 3 000 000
fra kr 7 780 000 til kr 10 780 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572):
60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ...................................................................... 1 750 000
fra kr 12 527 410 000 til kr 12 529 160 000
573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for spe­
sialhelsetjenesten:
60 Tilskudd til sletting av gjeld mv., forhøyes med ................................................ 493 900 000
fra kr 17 777 600 000 til kr 18 271 500 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, overslagsbevilgning, forhøyes med .................................................... 35 000 000
fra kr 1 757 000 000 til kr 1 792 000 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak:
79 Tilskudd til radonforebyggende tiltak i boliger, kan overføres, nedsettes med . 10 000 000
fra kr 10 050 000 til kr 50 000
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
72 Rentestøtte, nedsettes med ................................................................................. 12 700 000
fra kr 67 000 000 til kr 54 300 000
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, forhøyes med .................................... 1 733 000 000
fra kr 11 267 000 000 til kr 13 000 000 000
I n n t e k t e r
3540 Sametinget
51 Avkastning av Samefolkets fond, nedsettes med ............................................... 281 000
fra kr 7 400 000 til kr 7 119 000
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
90 Avdrag, nedsettes med ....................................................................................... 300 000 000
fra kr 6 375 000 000 til kr 6 075 000 000
5327 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene mv.:
50 Tilbakeføring av tilskudd, forhøyes med ........................................................... 80 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 150 000 000
5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
80 Renter, nedsettes med ........................................................................................ 719 000 000
fra kr 6 629 000 000 til kr 5 910 000 000

19. des. -- Voteringer 2002
1486
Andre fullmakter
II
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at bevilgningen under:
1. Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional
utvikling post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon,
mv., tilføyes stikkordet «kan overføres».
2. Kap. 582 Skoleanlegg post 60 Rentekompensasjon,
tilføyes stikkordet «kan overføres».
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1590 Aetat
1 Driftsutgifter, økes med .......................................................................................... 31 000 000
fra kr 1 581 360 000 til kr 1 612 360 000
1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede
70 Arbeidsmarkedstiltak, drift, nedsettes med ............................................................ 31 000 000
fra kr 2 645 769 000 til kr 2 614 769 000
74 Lønnssubsidium for reaktivisering, nedsettes med ................................................. 30 000 000
fra kr 36 000 000 til kr 6 000 000
1595 Ventelønn mv.
1 Driftsutgifter, økes med .......................................................................................... 100 932 000
fra kr 275 978 000 til kr 376 910 000
2445 Statsbygg
30 Igangsetting av byggeprosjekter, nedsettes med ..................................................... 10 000 000
fra kr 35 065 000 til kr 25 065 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, økes med .............................................................................................. 889 000 000
fra kr 7 011 000 000 til kr 7 900 000 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. økes med ........................................... 250 000 000
fra kr 350 000 000 til kr 600 000 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, nedsettes med ............................................................................. 46 000 000
fra kr 6 121 000 000 til kr 6 075 000 000
71 Attføringsstønad, nedsettes med ............................................................................. 347 000 000
I n n t e k t e r :
4590 Aetat
80 Innfordret misbruk av dagpenger, økes med ........................................................... 3 000 000
fra kr 30 000 0000 til kr 33 000 000
81 Innfordret feilutbetalte attføringsytelser, nedsettes med ......................................... 2 000 000
fra kr 14 000 000 til kr 12 000 000
4591 Arbeidsmarkedstiltak
2 Opplæringstjenester, nedsettes med ........................................................................ 1 600 000
fra kr 1 710 000 til kr 110 000
4593 Aetats salg av arbeidsmarkedstjenester
1 Driftsinntekter, nedsettes med ................................................................................ 11 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 19 000 000
4595 Ventelønn
Refusjon av statlig virksomhet mv., økes med ....................................................... 2 478 000
fra kr 21 522 000 til kr 24 000 000
5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte
80 Renter, nedsettes med ............................................................................................. 4 160 000
fra kr 775 090 000 til kr 770 930 000

19. des. -- Voteringer
2002 1487
II
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­
departementet kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån gitt
over tilskuddsposter i perioden 1955­1992 til arbeids­
markedsbedrifter, arbeidssamvirker, spesielle attførings­
tiltak og arbeidsforberedende trening i tilfeller der for­
målet med slike lån var å dekke utgifter til etablering av
enkelte arbeidsmarkedstiltak og større investeringer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ola T. Heggem på vegne av Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 16. desember 2002:
«Stortinget ber Regjeringen om en vurdering av en
framtidig organisering for Statskog SF, SIVA SF, Stat­
nett SF og ENOVA SF som gjør at disse selskapene
fortsatt kan arbeide under forutsetning av at innholdet i
statsforetaksloven § 4 og §§ 51 og 53 gjøres gjeldende.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bi­
falt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
2 Dividende, økes med ............................................................................................... 30 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 80 000 000
5705 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger
1 Refusjon dagpenger, økes med ................................................................................ 14 000 000
fra kr 18 000 000 til kr 32 000 000
fra kr 2 067 000 000 til kr 1 720 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400)
77 Oppfyllelse av garantiansvar for miljøvernlån, bevilges med ................................ 14 004 000
78 Miljøtiltak til nikkelverkene på Kola, kan overføres, reduseres med ..................... 83 000 000
fra kr 83 000 000 til kr 0
1425 Vilt­ og fisketiltak (jf. kap. 4425)
1 Driftsutgifter, reduseres med .................................................................................. 1 000 000
fra kr 31 500 000 til kr 30 500 000
1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres, reduseres med ......................................... 1 420 000
fra kr 4 791 000 til kr 3 371 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
77 Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres, økes med ............................. 1 420 000
fra kr 6 400 000 til kr 7 820 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning, økes med ............................. 20 000 000
fra kr 151 252 000 til kr 171 252 000
76 Refusjonsordninger, reduseres med ........................................................................ 8 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 42 000 000
2422 Statens miljøfond
90 Statens miljøfond, lån, kan overføres, reduseres med ............................................ 15 000 000
fra kr 45 000 000 til kr 30 000 000
I n n t e k t e r :
4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)
52 Statens fiskefond, reduseres med ............................................................................ 1 000 000
fra kr 16 200 000 til kr 15 200 000

19. des. -- Voteringer
Trykt 13/1 2003
2002
1488
II
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at rammen for tilsagn utover
bevilgning for 2002 blir økt med 83,0 mill. kroner fra
142,4 mill. kroner til 225, 4 mill. kroner under kap. 1400
i Miljøverndepartementet post 78 Miljøtiltak til nikkel­
verkene på Kola, kan overføres.
Stortinget samtykker i at rammen for tilsagn utover
bevilgning for 2002 blir økt med 1,0 mill. kroner fra 6,5
mill. kroner til 7,5 mill. kroner under kap. 1429 i Riks­
antikvaren post 72 Vern og sikring av fredede og beva­
ringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overfø­
res, kan nyttes under kap. 1429 post 21.
Stortinget samtykker i at rammen for tilsagn utover
bevilgning for 2002 blir økt med 15,0 mill. kroner fra
29,5 mill. kroner til 44,5 mill. kroner under kap. 2422
Statens miljøfond post 90 Statens miljøfond, lån, kan
overføres.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgjande end­
ringar:
4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)
1 Refusjon av kontrollutgifter, reduseres med ........................................................... 800 000
fra kr 6 533 000 til kr 5 733 000
5322 Statens miljøfond, avdrag
91 Innbetaling av avdrag, reduseres med ..................................................................... 3 500 000
fra kr 10 000 000 til kr 6 500 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r :
1801 Omstrukturering av statens petroleumsengasjement
21 (ny) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, blir løyvd med ............... 13 000 000
1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
21 Spesielle driftsutgifter, blir auka med ............................................ 16 300 000
frå kr 66 800 000 til kr 83 100 000
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, blir redusert med ........... 2 400 000
frå kr 48 700 000 til kr 46 300 000
22 Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan overføres, blir auka med 6 000 000
frå kr 59 350 000 til kr 65 350 000
75 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres, blir redusert med ...... 1 000 000
frå kr 3 600 000 til kr 2 600 000
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)
22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning, blir auka med ............... 10 000 000
frå kr 90 000 000 til kr 100 000 000
25 (ny) Pro et contra­oppgjør, blir løyvd med ............................................ 1 850 000 000
30 Investeringer, blir redusert med ...................................................... 600 000 000
frå kr 14 300 000 000 til kr 13 700 000 000
50 Overføringer til Statens petroleumsforsikringsfond, blir auka med 205 000 000
frå kr 700 000 000 til kr 905 000 000
2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, blir auka med ........................... 60 000 000
frå kr 140 000 000 til kr 200 000 000
2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490)
24 Driftsresultat, blir auka med ........................................................... 4 000 000
frå kr 3 300 000 til kr ­700 000
Spesifikasjon:
­ Driftsinntekter .............................................................................. ­44 000 000
­ Driftsutgifter ................................................................................ 38 000 000
­ Avskrivninger ............................................................................... 4 000 000

Forhandlinger i Stortinget nr. 98
19. des. -- Voteringer
S 2002--2003
2002 1489
II
Stortinget samtykkjer i at Olje­ og energidepartemen­
tet kan godkjenne overføring av eksisterande SDØE­
eigardelar i gasstransportsystemet til det nye interessent­
skapet Gassled, i tråd med forutsetningane i denne pro­
posisjonen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Hallgeir H. Lange­
land satt fram et forslag på vegne av Sosialistisk Venstre­
parti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake tildelin­
gen av de 40 oppdrettskonsesjonene.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstillet:
St.prp. nr. 23 (2002­2003) -- pkt. 2 Nasjonale lakse­
fjorder og nye oppdrettskonsesjoner -- vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil­
lingen med 90 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.11)
­ Renter .......................................................................................... 1 300 000
Sum ............................................................................................. ­700 000
45 Større utstyranskaffelser og vedlikehold, kan overføres, blir auka med 2 000 000
frå kr 6 000 000 til kr 8 000 000
Inntekter:
4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet, blir auka med .................... 17 500 000
frå kr 32 000 000 til kr 49 500 000
4 Salg av undersøkelsesmateriale, blir redusert med ........................ 5 000 000
frå kr 5 000 000 til kr 0
4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 1820)
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet, blir redusert med ............... 3 400 000
frå kr 43 500 000 til kr 40 100 000
40 Forbygningsvirksomhet, blir auka med ......................................... 2 000 000
frå kr 16 000 000 til kr 18 000 000
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)
1 (ny) Pro et contra­oppgjør, blir løyvd med ............................................ 160 000 000
24 Driftsresultat, blir redusert med ..................................................... 11 300 000 000
frå kr 68 500 000 000 til kr 57 200 000 000
Spesifikasjon:
­ Driftsinntekter ............................................................................. 102 200 000 000
­ Driftsutgifter ................................................................................ ­19 100 000 000
­ Lete­ og feltutviklingsutgifter ..................................................... ­1 300 000 000
­ Avskrivninger .............................................................................. ­18 400 000 000
­ Renter .......................................................................................... ­6 200 000 000
Sum ................................................................................................ 57 200 000 000
30 Avskrivninger, blir auka med ......................................................... 3 700 000 000
frå kr 14 700 000 000 til kr 18 400 000 000
31 (ny) Salg av SDØE­andeler, blir løyvd med .......................................... 8 456 000 000
50 (ny) Overføring fra Statens petroleumsforsikringsfond, blir løyvd med 600 000 000
80 Renter, blir redusert med ............................................................... 300 000 000
frå kr 6 500 000 000 til kr 6 200 000 000
81 (ny) Renter, salg av SDØE­andeler, blir løyvd med .............................. 244 000 000
5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og energidepartementet
80 Renter, Statnett SF, blir auka med ................................................. 7 000 000
frå kr 79 000 000 til kr 86 000 000
Kap. Post Formål: Kroner
98

19. des. -- Voteringer 2002
1490
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Grethe Fossli på vegne av Arbeider­
partiet
-- forslag nr. 2, fra Øystein Hedstrøm på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Marit Arnstad på vegne av Senterpar­
tiet
Forslag nr. 3, fra Senterpartiet, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen omgjøre vedtaket om
lokalisering av Mattilsynets regionale ledd slik at:
1. Regionkontor for Finnmark plasseres i Kautokeino.
2. Regionkontoret for Troms plasseres i Harstad.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, tas
opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen omgjøre vedtaket om
lokaliseringen av Mattilsynets regionale ledd slik at:
1. Regionkontoret for Troms og Finnmark plasseres i
Harstad.
2. Regionkontoret for Nord­Trøndelag, Sør­Trøndelag
og Møre og Romsdal plasseres i Trondheim.
3. Regionkontoret for Telemark, Vestfold og Buskerud
plasseres i Drammen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.05)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, tas opp
til votering. Forslaget lyder:
«Regionkontoret for Troms og Finnmark plasseres
i Harstad.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 60 mot 44 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.22)
Presidenten: Det skal nå voteres over innstillingen. I
og III er omgjort til oversendelsesforslag. I lyder i endret
form:
«I
Det henstilles til Regjeringen å sørge for at ansatte
i laboratorier som blir berørt av etablering av det nye
Mattilsynet, kommer inn under reglene for virksom­
hetsoverdragelse etter arbeidsmiljølovens § 73.»
III lyder i endret form:
«III
Det henstilles til Regjeringen å sikre beredskapshen­
syn på en best mulig måte ved å sørge for at antall lokale
kontor i det nye Mattilsynet blir liggende i et intervall på
mellom 70­90 enheter.»
Presidenten foreslår at forslagene oversendes Regje­
ringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det vil så bli votert over II.
Komiteen hadde innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen om å utrede muligheten for
at den eksisterende laboratorievirksomheten integreres i
det nye Mattilsynet.
Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Fremskritts­
partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 56 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.16)
Videre var innstillet:
IV
Stortinget ber Regjeringen omgjøre vedtaket om plas­
sering av Fiskeridirektoratets regionale ledd slik at:
1. Regionkontoret for Fiskeridirektoratet i Trondheim
videreføres.
2. Regionkontoret for Fiskeridirektoratet i Vadsø videre­
føres.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.41)
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:14 (2002­2003) -- om forslag fra stor­
tingsrepresentant Steinar Bastesen om at ingen endrings­
forslag i dagens fiskerilover realitetsbehandles før Stor­
tinget har fått seg forelagt en evalueringsmelding om
virkningene av de betydelige lovendringer som ble gjen­
nomført i forrige stortingsperiode -- vedlegges protokol­
len.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.

19. des. -- Voteringer
2002 1491
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:142 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Åsa Elvik og Marit Arnstad om at
Norges Kystfiskarlag blir representert i Reguleringsom­
rådet, den Norsk­Russiske Fiskerikommisjonen og andre
relevante råd og komiteer innenfor fiskeriforvaltningen
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Marit Arnstad på vegne av Arbeiderpartiet
og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
9. desember 2002. Forslaget lyder:
«1) Stortinget ber Regjeringen om å gjennomføre
en konsekvensanalyse av et strukturfond for kystflåten
i forhold til geografisk fordelingseffekt og konsekvens
for landingsmønsteret.
2) Stortinget ber Regjeringen om snarest å utrede
muligheten av en utvidet samlekvoteordning for kyst­
flåten.»
Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil støtte for­
slaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med
55 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.20)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentanten Øystein Hedstrøm på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 9. desember 2002:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge for
Stortinget en utredning om innføring av omsettelige
fiskekvoter i forbindelse med den varslede struktur­
meldingen for fiskeflåten.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.42)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Under debatten har Olaf Gjedrem satt
fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:11 (2002­2003) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Olav Akselsen, Grethe Fossli,
Sylvia Brustad, Marit Arnstad, Åslaug Haga, Inger S.
Enger, Siri Hall Arnøy, Heidi Sørensen og Inge Ryan
om tiltak for å legge til rette for økt bruk av 0­utslipps­
biler i Norge -- vedlegges protokollen.»
Det blir først votert over I i innstillingen og deretter
blir det votert alternativt mellom II i innstillingen og for­
slaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folke­
parti.
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen om å foreta en rask utred­
ning av merverdiavgiftsfritak for utleie og leasing av 0­
utslippsbiler.
II
Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig fremme
forslag om tiltak som vil legge til rette for økt bruk av 0­
utslippsbiler.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til I bifaltes enstemmig.
2. Ved altenativ votering mellom komiteens innstilling til
II og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kriste­
lig Folkeparti bifaltes forslaget med 55 mot 49 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.29)
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gjev samtykke til godkjenning av avgjerd i
EØS­komiteen nr. 93/2002 av 25. juni 2002 om endring
av vedlegg XXII (selskapsrett) til EØS­avtala.
Presidenten: Senterpartiet har varslet at de ønsker å
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Under debatten har Audun Bjørlo Lys­
bakken satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak
om egnede tiltak for å motvirke økonomisk kriminali­
tet, i tilknytning til Kredittmeldingen 2002. Saken ba­
seres blant annet på omtalen i St.meld. nr. 8 (2002­
2003) Kredittmeldinga 2001 og behandlingen av
denne.»

19. des. -- Voteringer 2002
1492
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 55 mot 49 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.15.44)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 8 (2002­2003) -- Kredittmeldinga 2001 --
vert å leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Under debatten har Carl I. Hagen satt
fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget samtykker i at Regjeringen får fullmakt
til å redusere eller fjerne elavgiften i tidsrommet 1. de­
sember 2002 til 1. juni 2003 for å bidra til en strømpris
i samsvar med Regjeringens egne forutsetninger i Na­
sjonalbudsjettet for 2003.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget samtykker i at Regjeringen får fullmakt
til å redusere eller fjerne merverdiavgift på elektrisitet
i tidsrommet 1. desember 2002 til 1. juni 2003 for å bi­
dra til en strømpris i samsvar med Regjeringens egne
forutsetninger i Nasjonalbudsjettet for 2003.»
Ranveig Frøiland -- til stemmeforklaring.
Ranveig Frøiland (A): På bakgrunn av den budsjett­
debatten som vi nettopp har hatt, er dette underlege for­
slag. Arbeidarpartiet har lagt fram sine forslag, som skal
handsamast på nyåret saman med dei andre ulike for­
slaga når det gjeld straum.
Eg vil difor rå Arbeidarpartiet si gruppe til å stemma
mot desse to forslaga.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til stemme­
forklaring.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Carl I. Hagen ble med 85 mot 18 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.17.09)
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r
167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA):
21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 144 100 000
fra kr 859 200 000 til kr 1 003 300 000
305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 4 000 000
fra kr 53 037 000 til kr 49 037 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 2 000 000
fra kr 860 000 000 til kr 858 000 000
70 (NY) Tilbakebetaling av avgifter som er avviklet, bevilges med ..................................... 4 400 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618):
1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 45 000 000
fra kr 3 154 000 000 til kr 3 199 000 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres, forhøyes med .................................................. 35 000 000
fra kr 376 400 000 til kr 411 400 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ............... 20 000 000
fra kr 124 100 000 til kr 104 100 000
1632 Merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, fylkeskommuner og frivillige
organisasjoner:
70 Momskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overføres, nedsettes med .... 65 000 000
fra kr 195 000 000 til kr 130 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606):
88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,
nedsettes med .......................................................................................................... 50 000 000
fra kr 355 000 000 til kr 305 000 000
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,
forhøyes med ........................................................................................................... 73 700 000
fra kr 16 893 000 000 til kr 16 966 700 000

19. des. -- Voteringer
2002 1493
1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning:
92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, nedsettes med ................... 210 900 000
fra kr 1 561 000 000 til kr 1 350 100 000
2309 Tilfeldige utgifter:
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 7 933 497 000
fra kr 7 983 412 000 til kr 49 915 000
2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet:
1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 148 512 000
fra kr ­148 512 000 til kr 0
2800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800):
50 Overføring til fondet, nedsettes med ...................................................................... 16 470 000 000
fra kr 186 770 000 000 til kr 170 300 000 000
I n n t e k t e r
3254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254):
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med .............................................. 64 700 000
fra kr 20 074 000 til kr 84 774 000
3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305):
2 Gebyr, nedsettes med .............................................................................................. 20 000 000
fra kr 58 962 000 til kr 38 962 000
3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520):
4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med .............................................. 79 400 000
fra kr 680 766 000 til kr 760 166 000
3961 Statsforetak under NHD:
70 Garantiprovisjon, Statkraft SF, forhøyes med ........................................................ 12 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 112 000 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610):
4 Gebyr for registrering av småbåter, nedsettes med ................................................. 5 000 000
fra kr 13 900 000 til kr 8 900 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618):
1 Pante­ og tinglysingsgebyr (Namsmannen), nedsettes med ................................... 6 700 000
fra kr 24 200 000 til kr 17 500 000
5309 Tilfeldige inntekter:
29 Ymse, nedsettes med .............................................................................................. 118 213 000
fra kr 700 253 000 til kr 582 040 000
5341 Avdrag på utestående fordringer:
91 Alminnelige fordringer, nedsettes med ................................................................... 12 423 000
fra kr 19 517 000 til kr 7 094 000
5350 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond:
50 (NY) Overføringer, bevilges med .................................................................................... 81 879 000
5351 Overføring fra Norges Bank:
70 Overføring, nedsettes med ...................................................................................... 8 857 301 000
fra kr 8 857 301 000 til kr 0
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445­2481):
30 Avskrivninger, nedsettes med ................................................................................ 500 000
fra kr 656 264 000 til kr 655 764 000
5501 Skatter på formue og inntekt:
70 Toppskatt mv., forhøyes med. ................................................................................. 822 000 000
fra kr 19 978 000 000 til kr 20 800 000 000
72 Fellesskatt, forhøyes med ....................................................................................... 2 972 000 000
fra kr 105 928 000 000 til kr 108 900 000 000
5506 Avgift av arv og gaver:
70 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 129 000 000
fra kr 1 425 000 000 til kr 1 296 000 000
Kap. Post Formål: Kroner

19. des. -- Voteringer 2002
1494
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum:
71 Ordinær skatt på formue og inntekt, nedsettes med ................................................ 5 300 000 000
fra kr 38 300 000 000 til kr 33 000 000 000
72 Særskatt på oljeinntekter, nedsettes med ................................................................ 10 800 000 000
fra kr 63 900 000 000 til kr 53 100 000 000
73 Produksjonsavgift, forhøyes med ............................................................................ 100 000 000
fra kr 1 300 000 000 til kr 1 400 000 000
5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen:
70 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 300 000 000
fra kr 3 300 000 000 til kr 3 000 000 000
5511 Tollinntekter:
70 Toll, nedsettes med .................................................................................................. 20 000 000
fra kr 1 670 000 000 til kr 1 650 000 000
71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter, nedsettes med ..................................................... 8 000 000
fra kr 19 000 000 til kr 11 000 000
5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.:
70 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 1 000 000 000
fra kr 132 700 000 000 til kr 131 700 000 000
5526 Avgift på alkohol:
71 Produktavgift på brennevin, vin m.m., nedsettes med ........................................... 180 000 000
fra kr 4 780 000 000 til kr 4 600 000 000
72 Produktavgift på øl, forhøyes med .......................................................................... 79 000 000
fra kr 3 571 000 000 til kr 3 650 000 000
5531 Avgift på tobakkvarer:
70 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 531 000 000
fra kr 7 501 000 000 til kr 6 970 000 000
5536 Avgift på motorvogner m.m.:
71 Engangsavgift på motorvogner m.m., nedsettes med ............................................. 555 000 000
fra kr 12 855 000 000 til kr 12 300 000 000
72 Årsavgift, forhøyes med .......................................................................................... 219 000 000
fra kr 5 356 000 000 til kr 5 575 000 000
73 Vektårsavgift, nedsettes med ................................................................................... 27 000 000
fra kr 347 000 000 til kr 320 000 000
75 Omregistreringsavgift, forhøyes med ...................................................................... 26 000 000
fra kr 1 574 000 000 til kr 1 600 000 000
76 Avgift på bensin, nedsettes med .............................................................................. 332 000 000
fra kr 8 772 000 000 til kr 8 440 000 000
77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift), nedsettes med ............................................................................ 130 000 000
fra kr 3 930 000 000 til kr 3 800 000 000
5541 Avgift på elektrisk kraft:
70 Forbruksavgift, forhøyes med ................................................................................. 244 000 000
fra kr 6 206 000 000 til kr 6 450 000 000
5542 Avgift på mineralolje mv.:
70 Avgift på mineralolje, nedsettes med ...................................................................... 470 000 000
fra kr 890 000 000 til kr 420 000 000
71 Avgift på smøreolje, nedsettes med ........................................................................ 17 000 000
fra kr 97 000 000 til kr 80 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.:
70 CO 2 ­avgift, nedsettes med ...................................................................................... 153 000 000
fra kr 3 618 000 000 til kr 3 465 000 000
71 Svovelavgift, nedsettes med .................................................................................... 16 000 000
fra kr 98 000 000 til kr 82 000 000
5546 Avgift på sluttbehandling av avfall:
70 Avgift på sluttbehandling av avfall, forhøyes med ................................................. 30 000 000
fra kr 470 000 000 til kr 500 000 000
Kap. Post Formål: Kroner

19. des. -- Voteringer
2002 1495
5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier:
70 Trikloreten (TRI), nedsettes med ............................................................................ 20 000 000
fra kr 24 000 000 til kr 4 000 000
71 Tetrakloreten (PER), nedsettes med ....................................................................... 14 000 000
fra kr 16 000 000 til kr 2 000 000
5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift:
70 Avgift, forhøyes med .............................................................................................. 25 000 000
fra kr 835 000 000 til kr 860 000 000
5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.:
70 Avgift på alkoholfrie kullsyreholdige drikkevarer, forhøyes med .......................... 100 000 000
fra kr 835 000 000 til kr 935 000 000
5557 Avgift på sukker:
70 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 9 000 000
fra kr 209 000 000 til kr 200 000 000
5558 Avgift på kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.:
70 Produktavgift, forhøyes med ................................................................................. 15 000 000
fra kr 35 000 000 til kr 50 000 000
5559 Avgift på drikkevareemballasje:
70 Grunnavgift på engangsemballasje, forhøyes med ................................................. 87 000 000
fra kr 363 000 000 til kr 450 000 000
71 Miljøavgift på kartong, forhøyes med .................................................................... 2 000 000
fra kr 14 000 000 til kr 16 000 000
72 Miljøavgift på plast, forhøyes med ......................................................................... 18 000 000
fra kr 17 000 000 til kr 35 000 000
73 Miljøavgift på metall, nedsettes med ...................................................................... 18 000 000
fra kr 106 000 000 til kr 88 000 000
74 Miljøavgift på glass, nedsettes med ........................................................................ 9 000 000
fra kr 51 000 000 til kr 42 000 000
5565 Dokumentavgift:
70 Avgift, forhøyes med .............................................................................................. 300 000 000
fra kr 2 800 000 000 til kr 3 100 000 000
5580 Avgift på flyging av passasjerer:
72 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 67 000 000
fra kr 555 000 000 til kr 488 000 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445­2481):
80 Renter av statens faste kapital, nedsettes med ........................................................ 500 000
fra kr 65 547 000 til kr 65 047 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer:
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta, nedsettes med ................... 4 000 000
fra kr 5 000 000 til kr 1 000 000
82 Av innenlandske verdipapirer, nedsettes med ......................................................... 50 000
fra kr 100 000 til kr 50 000
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med ..................................... 2 065 000 000
fra kr 4 865 000 000 til kr 2 800 000 000
5609 Renter av lån til statsforetak under NHD:
81 Renter, Statkraft SF, forhøyes med ......................................................................... 16 500 000
fra kr 138 000 000 til kr 154 500 000
5700 Folketrygdens inntekter:
71 Trygdeavgift, forhøyes med .................................................................................... 578 000 000
fra kr 57 522 000 000 til kr 58 100 000 000
72 Arbeidsgiveravgift, forhøyes med .......................................................................... 590 000 000
fra kr 79 110 000 000 til kr 79 700 000 000
5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800):
50 Overføring fra fondet, forhøyes med ...................................................................... 16 506 000 000
fra kr 36 900 000 000 til kr 53 406 000 000
Kap. Post Formål: Kroner

19. des. -- Voteringer 2002
1496
II
Folketrygdens finansiering
Stortinget samtykker i at folketrygdens finansierings­
behov for 2002 dekkes ved statstilskudd.
III
Oppretting av feilpostering i det sentrale statsregnskapet
Stortinget samtykker i at Barne­ og familiedeparte­
mentet i 2002 kan debitere statskassens mellomværende
med Forbrukerrådet og kreditere konto for forskyvninger
i balansen med 1 570 331,65 kroner.
IV
Forlengelse av avtalen om Norges deltakelse i den
nye låneordningen (NAB) for Det internasjonale
valutafondet (IMF)
Stortinget samtykker i at Norge fortsatt slutter seg til
avtalen om en ny låneordning (NAB) for Det internasjo­
nale valutafondet (IMF).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
V
Kompensasjon til barnehagesektoren
Stortinget ber Regjeringen kompensere barnehagesek­
toren for økte utgifter i 2002, gjennom ekstraordinære
driftstilskudd per barnehageplass tilsvarende 100 mill.
kroner til private barnehager og 35 mill. kroner til kom­
munale barnehager over kap. 856 post 60 for 2002. De
135 mill. kroner skal utbetales i 2002. Et eventuelt mind­
reforbruk i 2002 på kap. 856 post 61 kan nyttes under
kap. 856 post 60.
Kap. 856 post 61 tilføyes stikkordet «kan nyttes under
kap. 856 post 60».
Presidenten: Jan Tore Sanner har bedt om at presiden­
ten gir en forklaring hvis det skal voteres over dette for­
slaget. Forklaringen gjelder om forslaget er i strid med
forretningsordenens § 19 og bevilgningsreglementet.
Etter presidentens oppfatning er det gode grunner til å
mene både det ene og det andre, og etter at det foreligger
en innstilling med et flertall og det er avviklet en for­
holdsvis omfattende debatt, er det helt umulig for presi­
denten å skjelne i dette spørsmålet. Presidenten er derfor
av den oppfatning at det ikke vil være i strid verken med
§ 19 eller med bevilgningsreglementet om vi voterer
over dette forslaget her og nå.
Presidenten regner med at Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.18.37)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 16. desember
2002:
«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om
kringkasting slik at det åpnes for kortere reklameav­
brudd i spillefilmer, samtidig som dagens ordning med
reklame i avbrudd som varer minst 20 minutter, opp­
rettholdes.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.19.04)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 16. desember
2002:
«Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om
kringkasting slik at det tillates reklameavbrudd i reli­
giøse program/livssynskanaler.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.19.25)
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 16. desember
2002:
«Stortinget ber Regjeringen oppheve kringkas­
tingsforskriftens § 3­3, slik at det åpnes for reklame­
innslag på langfredag, 1. påskedag, 1. pinsedag og
1. juledag.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.19.41)
5999 Statslånemidler:
90 Lån, forhøyes med ................................................................................................... 20 398 800 000
fra kr 58 821 200 000 til kr 79 220 000 000
Kap. Post Formål: Kroner

19. des. -- Voteringer
2002 1497
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 16. desember
2002:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en
prøveordning med politisk reklame i lokal­TV ved
kommune­ og fylkestingsvalget 2003.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.19.59)
Votering i sak nr. 20
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 16. desember
2002:
«Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings­
forskriftens § 4­9 slik at filmer med normal seksuell
aktivitet kan vises uten sladd i norske kabelnett.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.20.17)
Votering i sak nr. 21
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 16. desem­
ber 2002:
«Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings­
loven slik at formidlingsplikten også omfatter trådløs
distribusjon.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 86 mot
16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.20.37)
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 16. desem­
ber 2002:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere åpne regnskap
i NRK, for at Stortinget som en aktiv eier skal ha bedre
grunnlag for å sikre driften og sette kringkastingsav­
giften på et riktig nivå.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 86 mot
17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.20.55)
Votering i sak nr. 23
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 16. desem­
ber 2002:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en rapport om erfaringer med lov­ og regel­
bruken for EPG­er i Storbritannia, og vurdere hen­
siktsmessigheten av tilsvarende lov­ og regelverk i
Norge.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.21.17)
Votering i sak nr. 24
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 16. desem­
ber 2002:
«Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings­
loven slik at det ikke blir tillatt å avbryte spillefilmer
eller dokumentarprogrammer med reklame.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot
16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.21.39)
Votering i sak nr. 25
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 16. desem­
ber 2002:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endringer i tele­ og kringkastingsloven, med tanke på
en rendyrking av ansvarsforhold slik at innhold og dis­
tribusjon blir holdt fra hverandre.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.21.57)

19. des. -- Referat
Trykt 13/1 2003
2002
1498
Votering i sak nr. 26
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Magnar Lund Bergo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 16. desem­
ber 2002:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om konkurran­
seloven og andre lover som regulerer medieområdet,
opprettholder og ivaretar den utviklingen Stortinget til
enhver tid vedtar.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot
16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.22.21)
S a k n r . 2 7
Referat
1. (117) Forslag fra stortingsrepresentantene May
Hansen og Sigbjørn Molvik om tiltak som stimulerer
norske kommuner til å etablere egen kontaktperson/
talsperson for barn og unge (Dokument nr. 8:39
(2002­2003))
Enst.: Sendes familie­, kultur og administrasjons­
komiteen.
2. (118) Forslag fra stortingsrepresentantene Jens
Stoltenberg og Sylvia Brustad om en statlig låne­
eller garantiordning for de som får vansker med å be­
tale ekstraordinære høye utgifter til strøm, om å øke
satsene til lys og varme i bostøtten til å bli mer i sam­
svar med de reelle utgiftene og om å vurdere endrin­
ger eller dispensasjon fra NVEs forskrifter om faktu­
rering (Dokument nr. 8:34 (2002­2003))
3. (119) Forslag fra stortingsrepresentantene Kristin
Halvorsen, Øystein Djupedal og Hallgeir H. Lange­
land om ny vurdering av alle sider ved Snøhvit­ut­
byggingen (Dokument nr. 8:35 (2002­2003))
Enst.: Nr. 2 og 3 sendes energi­ og miljøkomiteen.
4. (120) Forslag fra stortingsrepresentantene Inger S.
Enger, Odd Roger Enoksen, Ingvild Vaggen Malvik
og Inge Ryan om innføring av to­prissystem på strøm
gjennom differensiert elavgift (Dokument nr. 8:40
(2002­2003))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen, som fore­
legger sitt utkast til innstilling for finanskomiteen til
uttalelse før innstilling avgis.
5. (121) Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild
Ellingsen og André Kvakkestad om endringer i straf­
feprosessloven for å gi utvidet adgang til bruk av
DNA­bevis i straffesaker (Dokument nr. 8:41 (2002­
2003))
6. (122) Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild
Ellingsen og André Kvakkestad om å innføre for­
enklet forelegg som straffereaksjon på ordensforstyr­
relser og andre forseelser med enkelt hendelsesforløp
(Dokument nr. 8:42 (2002­2003))
Enst.: Nr. 5 og 6 sendes justiskomiteen.
7. (123) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein
Djupedal og Karin Andersen om å gå igjennom og
etablere beredskapsnivåer for brannvesenet som er
høyere enn i dag og som differensierer mellom områ­
der utfra hvor risikoen for tap av menneskeliv og kul­
turminner er høy (Dokument nr. 8:38 (2002­2003))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
8. (124) Forslag fra stortingsrepresentantene Olav
Gunnar Ballo, Karin Andersen og Sigbjørn Molvik
om akuttmedisinske kommunikasjonssentralers
(AMK) framtidige struktur (Dokument nr. 8:36
(2002­2003))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
9. (125) Forslag frå stortingsrepresentantane Magnhild
Meltveit Kleppa, Ola D. Gløtvold, Jorunn Ringstad
og Rune J. Skjælaaen om å utsetja endring av praksis
ved utskriving av ferdigbehandla pasientar (Doku­
ment nr. 8:37 (2002­2003))
Enst.: Sendes sosialkomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for kommunalkomiteen til ut­
talelse før innstilling avgis.
10. (126) Forelegg for Stortinget av overenskomster
inngått med fremmede makter i 2001
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Presidenten: Før møtet avsluttes vil presidenten på
vegne av Presidentskapet få lov til å ønske alle sammen
en riktig god og fredelig jul, og håper alle vil slappe av og
komme uthvilt tilbake!
Møtet hevet kl. 14.25.