19. des. -- Dagsorden
2002 1443
M�te torsdag den 19. desember kl. 9
President: J � r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 34):
1. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i
statsbudsjettet 2002 under Kommunal� og regional�
departementets forvaltningsomr�de
(Innst. S. nr. 78 (2002�2003), jf. St.prp. nr. 22 (2002�
2003))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer p�
statsbudsjettet for 2002 under Arbeids� og adminis�
trasjonsdepartementet
(Innst. S. nr. 77 (2002�2003), jf. St.prp. nr. 27 (2002�
2003) kap. 1590, 1592, 1595, 2445, 2541, 2542,
2543, 4590, 4591, 4593, 4595, 5607, 5704, 5705 og
vedtak II)
3. Forslag fra stortingsrepresentant Ola T. Heggem p�
vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 45):
�Stortinget ber Regjeringen om en vurdering av
en framtidig organisering for Statskog SF, SIVA SF,
Statnett SF og ENOVA SF som gj�r at disse selska�
pene fortsatt kan arbeide under forutsetning av at inn�
holdet i statsforetaksloven � 4 og �� 51 og 53 gj�res
gjeldende.�
4. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om endrin�
ger p� statsbudsjettet for 2002 under kapitler admi�
nistrert av Milj�verndepartementet
(Innst. S. nr. 79 (2002�2003), jf. St.prp. nr. 20 (2002�
2003) unntatt Kap. 1471)
5. Innstilling fr� energi� og milj�komiteen om endrin�
gar av l�yvingar p� statsbudsjettet for 2002 m.m. un�
der Olje� og energidepartementet og endringar i ei�
garstruktur i det norske gasstransportsystemet
(Innst. S. nr. 89 (2002�2003), jf. St.prp. nr. 21 (2002�
2003))
6. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om endrin�
ger av bevilgninger mv. for 2002 p� Fiskerideparte�
mentets omr�de, pkt. 2 Nasjonale laksefjorder og nye
oppdrettskonsesjoner
(Innst. S. nr. 81 (2002�2003), jf. St.prp. nr. 23 (2002�
2003) pkt. 2)
7. Innstilling fra n�ringskomiteen om ny organisering
av matforvaltningen m.m., og om omstillingskostna�
der i Fiskeridirektoratet mv.
(Budsjett�innst. S. nr. 8 Tillegg nr. 1 (2002�2003),
jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002�2003) og St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002�2003))
8. Innstilling fra n�ringskomiteen om forslag fra stor�
tingsrepresentant Steinar Bastesen om at ingen end�
ringsforslag i dagens fiskerilover realitetsbehandles
f�r Stortinget har f�tt seg forelagt en evalueringsmel�
ding om virkningene av de betydelige lovendringer
som ble gjennomf�rt i forrige stortingsperiode
(Innst. S. nr. 62 (2002�2003), jf. Dokument nr. 8:14
(2002�2003))
9. Innstilling fra n�ringskomiteen om forslag fra stor�
tingsrepresentantene �sa Elvik og Marit Arnstad om at
Norges Kystfiskarlag blir representert i Reguleringsr�
det, den Norsk�Russiske Fiskerikommisjonen og andre
relevante r�d og komiteer innenfor fiskeriforvaltningen
(Innst. S. nr. 61 (2002�2003), jf. Dokument nr. 8:142
(2001�2002))
10. Forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad p�
vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet oversendt
fra Odelstingets m�te 9. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 34):
�1) Stortinget ber Regjeringen om � gjennomf�re
en konsekvensanalyse av et strukturfond for kystfl�
ten i forhold til geografisk fordelingseffekt og konse�
kvens for landingsm�nsteret.
2) Stortinget ber Regjeringen om snarest � utrede
muligheten av en utvidet samlekvoteordning for
kystfl�ten.�
11. Forslag fra stortingsrepresentant �ystein Hedstr�m
p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels�
tingets m�te 9. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 34):
�Stortinget ber Regjeringen om � fremlegge for
Stortinget en utredning om innf�ring av omsettelige
fiskekvoter i forbindelse med den varslede struktur�
meldingen for fiskefl�ten.�
12. Innstilling fra n�ringskomiteen om forslag fra stor�
tingsrepresentantene Olav Akselsen, Grethe Fossli,
Sylvia Brustad, Marit Arnstad, �slaug Haga, Inger S.
Enger, Siri Hall Arn�y, Heidi S�rensen og Inge Ryan
om tiltak for � legge til rette for �kt bruk av 0�ut�
slippsbiler i Norge
(Innst. S. nr. 86 (2002�2003), jf. Dokument nr. 8:11
(2002�2003))
13. Innstilling fr� justiskomiteen om samtykke til god�
kjenning av avgjerd i E�S�komiteen nr. 93/2002 av
25. juni 2002 om endring av vedlegg XXII (selskaps�
rett) til E�S�avtala
(Innst. S. nr. 84 (2002�2003), jf. St.prp. nr. 35 (2002�
2003))
14. Innstilling fr� finanskomiteen om Kredittmeldinga
2001
(Innst. S. nr. 88 (2002�2003), jf. St.meld. nr. 8 (2002�
2003))
15. Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av
statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002
(Innst. S. nr. 90 (2002�2003), jf. St.prp. nr. 40 (2002�
2003))
16. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels�
tingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om
kringkasting slik at det �pnes for kortere reklameav�
brudd i spillefilmer, samtidig som dagens ordning
med reklame i avbrudd som varer minst 20 minutter,
opprettholdes.�
17. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels�
tingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om
kringkasting slik at det tillates reklameavbrudd i reli�
gi�se program/livssynskanaler.�

19. des. -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentanter
Oddrunn Pettersen og Magnar S�tre
2002
1444
18. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels�
tingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen oppheve kringkas�
tingsforskriftens � 3�3, slik at det �pnes for reklame�
innslag p� langfredag, 1. p�skedag, 1. pinsedag og
1. juledag.�
19. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels�
tingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en
pr�veordning med politisk reklame i lokal�TV ved
kommune� og fylkestingsvalget 2003.�
20. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels�
tingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr.
30):
�Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings�
forskriftens � 4�9 slik at filmer med normal seksuell
aktivitet kan vises uten sladd i norske kabelnett.�
21. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings�
loven slik at formidlingsplikten ogs� omfatter tr�dl�s
distribusjon.�
22. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen vurdere �pne regn�
skap i NRK, for at Stortinget som en aktiv eier skal
ha bedre grunnlag for � sikre driften og sette kring�
kastingsavgiften p� et riktig niv�.�
23. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til
Stortinget med en rapport om erfaringer med lov� og
regelbruken for EPG�er i Storbritannia, og vurdere
hensiktsmessigheten av tilsvarende lov� og regelverk
i Norge.�
24. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings�
loven slik at det ikke blir tillatt � avbryte spillefilmer
eller dokumentarprogrammer med reklame.�
25. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endringer i tele� og kringkastingsloven, med tanke p�
en rendyrking av ansvarsforhold slik at innhold og
distribusjon blir holdt fra hverandre.�
26. Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund Bergo
p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen vurdere om konkur�
ranseloven og andre lover som regulerer medieomr�
det, opprettholder og ivaretar den utviklingen Stor�
tinget til enhver tid vedtar.�
27. Referat
Minnetale over tidligere stortingsrepresentanter
Oddrunn Pettersen og Magnar S�tre
Presidenten: �rede medrepresentanter!
De tidligere stortingsrepresentantene Oddrunn Petter�
sen og Magnar S�tre er avg�tt ved d�den.
Det var med dyp sorg vi mottok meldingen om at tid�
ligere stortingsrepresentant og statsr�d Oddrunn Petter�
sen er d�d, bare 65 �r gammel. En markert politiker og
en betydelig representant for arbeiderbevegelsen har
dessverre g�tt bort.
Oddrunn Pettersen ble f�dt i Hadsel i Nordland i
1937, og hun flyttet siden til Berlev�g. Hun utdannet seg
til l�rer ved Troms� offentlige L�rerskole og arbeidet
som l�rer ved Berlev�g skole fra 1958 til 1968, f�r hun
ble ansatt som skolestyrer. Oddrunn Pettersen gikk aktivt
inn i lokalpolitikken i Berlev�g, og hun var ordf�rer fra
1975 til 1977.
I 1977 tok hun steget inn i rikspolitikken og ble valgt
som stortingsrepresentant fra Finnmark. Hun ble valgt til
Stortinget i hele fire perioder og gikk ut i 1993.
Oddrunn Pettersen gjorde en stor innsats, b�de som
leder av kommunal� og milj�vernkomiteen, som leder av
samferdselskomiteen og som medlem av sj�farts� og fis�
kerikomiteen og utenrikskomiteen.
Her i Stortinget var Oddrunn Pettersen en h�yt re�
spektert og reflektert politiker. Hun var nestleder i Arbei�
derpartiets stortingsgruppe fra 1986 til 1989 og medlem
av Arbeiderpartiets kvinnesekretariat fra 1983 til 1987.
Oddrunn Pettersen ble utnevnt til statsr�d f�rste gang i
april 1989 som forbruker� og administrasjonsminister.
Den 3. november 1990 ble hun landet f�rste kvinneli�
ge fiskeriminister i Gro Harlem Brundtlands regjering.
Som fiskeriminister kom hun midt opp i torskekrisa, som
krevde t�ffe tiltak for � gjenoppbygge torskebestanden.
Hun m�tte ta omstridte avgj�relser som i ettertid har vist
seg � v�re sv�rt fornuftige, og hun vil bli husket som en
modig og framsynt fiskeriminister.
Oddrunn Pettersen var sv�rt sosial og trivdes godt
sammen med mennesker. Hun hadde godt hum�r, og
ikke minst var hun sjener�s og omtenksom i omgang
med sine medmennesker. Hun var kjent for sine friske re�
plikker og sin gode humoristiske sans, og hun hadde ven�
ner i alle partigruppene her p� Stortinget.
Hun fant seg til rette med de oppgavene hun fikk, og
l�ste dem p� en god m�te. Da hun sluttet p� Stortinget,
ble hun som en tidligere markert og kjent statsr�d og po�
litiker til stadighet spurt om hun ikke lengtet tilbake til
politikken. Hennes m�te � svare p� er karakteristisk for

19. des. -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentanter
Oddrunn Pettersen og Magnar S�tre
2002 1445
det jordn�re mennesket hun alltid var: Jeg lengter ikke
etter noe som har v�rt, det er jo noks� bortkasta. Jeg triv�
des som statsr�d, og jeg trives utmerket med arbeidet jeg
har i dag.
I 1993 tok Oddrunn Pettersen p� seg � v�re leder for
Barentssekretariatet i Kirkenes. Her var hun med p� �
bygge opp det viktige samarbeidet i Barentsregionen.
Form�let med Barentssamarbeidet er bl.a. � sikre stabili�
tet, samarbeid og framgang i omr�det. Hun var en meget
viktig p�driver i dette arbeidet og hadde et bredt kontakt�
nett over landegrensene i nord.
Oddrunn Pettersen var ogs� medlem av Stortingets
kontrollutvalg for etterretnings�, overv�kings� og sikker�
hetstjeneste fra 1996 og fram til hun d�de. Med sin brede
politiske bakgrunn og sin gode kjennskap til konstitusjo�
nell praksis og statsskikk var hun en sv�rt viktig bidrags�
yter til utvalgets arbeid.
Vi er mange som s�rger over tapet av Oddrunn Petter�
sen, b�de som venn og politiker. Hun var en raus, sosial
og varm person. Som politiker var hun prinsippfast, og
hun tydde ikke til lettvinte l�sninger.
Det er sv�rt mange som ikke bare i sorg og vemod,
men ogs� med gode minner vil tenke tilbake p� hyggelig
samv�r og samarbeid med Oddrunn Pettersen.
Det var med dyp sorg vi mottok meldingen om at tid�
ligere stortingsrepresentant Magnar S�tre d�de 5. de�
sember, bare 62 �r gammel.
Magnar S�tre var utdannet typograf, og han kom tid�
lig med i lokalpolitikken i Haugesund, hvor han hadde en
rekke tillitsverv b�de politisk og faglig.
Han satt i styret for Haugesund Arbeiderparti fra 1974
til 1985 og var leder av Haugesund Arbeiderparti fra
1972 til 1974 og fra 1985 til 1987. Han var medlem av
Haugesund bystyre fra 1971 til 1975, og han satt som re�
presentant for Rogaland Arbeiderparti i fylkestinget fra
1979 til 1989. Her markerte han seg for det meste med et
meget sterkt engasjement innen helse� og sosialsektoren,
og Magnar S�tres arbeid for psykiatrien inngav stor re�
spekt og vil bli husket i ettertid.
I perioden 1985 til 1989 m�tte han som vararepresen�
tant p� Stortinget for Rogaland f�r han ble fast m�tende
stortingsrepresentant fra 1989 til 1997.
De fire f�rste �rene som fast representant p� Stortin�
get satt Magnar S�tre i forbruker� og administrasjonsko�
miteen. Her vil han f�rst og fremst bli husket for � ha
s�rget for at partnerskapsloven kom p� plass, og gjen�
nom denne saken viste Magnar S�tre p� nytt at han var
en uredd politiker som aldri gav opp kampen for at alle
skal ha like rettigheter i v�rt samfunn. I sin siste periode
p� Stortinget hadde han sitt virke i samferdselskomiteen,
og her engasjerte han seg sterkt for saker som var viktige
b�de for Rogaland og nasjonen.
Typografyrket f�rte ogs� til at Magnar S�tre fikk en
rekke tillitsverv innen fagbevegelsen, bl.a. som leder av
Haugesund Grafiske Forening og klubbformann i Hauge�
sunds Avis.
Hele sitt politiske virke var han som arbeiderpartipoli�
tiker trygt forankret i fagbevegelsen og i det faglig�poli�
tiske samarbeidet.
Magnar S�tre var et varmt og vart menneske og en
god venn for sine kolleger p� Stortinget. Han var aldri
redd for � rose kolleger som gjorde en god innsats, og
han var raus med oppmerksomhet og oppmuntrende ord.
Arbeiderpartiet har mistet et trofast og engasjert med�
lem og en mange�rig medarbeider, og vi i Arbeiderparti�
ets stortingsgruppe vil savne ham dypt. Vi vil savne hans
engasjement og arbeid, og vi vil savne Magnar S�tre
som den gode venn og kollega han var.
Vi minnes Oddrunn Pettersen og Magnar S�tre med dyp
respekt og takknemlighet og lyser fred over deres minne.
Representantene p�h�rte st�ende presidentens minne�
taler.
Presidenten: Representanten Andr� Kvakkestad, som
har v�rt permittert, har igjen tatt sete.
Representanten �ystein Djupedal vil framsette et pri�
vat forslag.
�ystein Djupedal (SV): P� vegne av representanten
Karin Andersen og meg selv vil jeg fremme forslag om �
g� igjennom og etablere beredskapsniv�er for brannvese�
net som er h�yere enn i dag, og som differensierer
mellom omr�der ut fra hvor risikoen for tap av mennes�
keliv og kulturminner er h�y.
Presidenten: Representanten Sigbj�rn Molvik vil
framsette et privat forslag.
Sigbj�rn Molvik (SV): P� vegne av stortingsrepre�
sentant May Hansen og meg sj�l vil jeg fremme forslag
om tiltak som stimulerer norske kommuner til � etablere
egen kontaktperson/talsperson for barn og unge.
Presidenten: Representanten Inger S. Enger vil fram�
sette et privat forslag.
Inger S. Enger (Sp): P� vegne av Odd Roger Enok�
sen, Ingvild Vaggen Malvik, Inge Ryan og meg sj�l vil
jeg framsette et forslag om innf�ring av toprissystem p�
str�m gjennom differensiert elavgift.
Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen vil
framsette to private forslag.
Jan Arild Ellingsen (FrP): P� vegne av representan�
ten Andr� Kvakkestad og meg selv vil jeg fremme to for�
slag, det f�rste om endringer i straffeprosessloven for �
gi utvidet adgang til bruk av DNA�bevis i straffesaker,
og det andre om � utvide adgangen til � bruke forenklet
forelegg som straffereaksjon.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet p� regle�
mentsmessig m�te.
F�r sakene p� dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foresl� at formiddagsm�tet om n�dvendig
fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15, til da�
gens kart er ferdigbehandlet.

19. des. -- 1) Endr. p� statsbudsj. for 2002 under kap. adm. av Milj�verndep. 2) Endr. av l�yv.
p� statsbudsj. for 2002 under Olje� og energidep. mv. 3) Endr. av bev. mv. for 2002 p� Fiskeridepartementets omr., pkt. 2
2002
1446
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for�
slag -- og det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer i
statsbudsjettet 2002 under Kommunal� og regionaldeparte�
mentets forvaltningsomr�de (Innst. S. nr. 78 (2002�
2003), jf. St.prp. nr. 22 (2002�2003))
Statsr�d Erna Solberg: Siden dette er til behandlin�
gen av salderingen av budsjettet til Kommunaldeparte�
mentet, har jeg lyst til � gj�re Stortinget oppmerksom p�
at til tross for at det i denne proposisjonen ligger sterke
�kninger i forhold til statlige mottak, vil regnskapet for
�ret vise en ytterligere overskridelse i forhold til budsjet�
tet p� 44 mill. kr. Det skyldes at uttransporteringen, f�rst
og fremst uttransportering av asyls�kere som har f�tt av�
slag, ikke g�r raskt nok. Grunnen til det er i hovedsak
den lange tiden det tar � fremskaffe dokumentasjon p�
identitet. Landet de kom fra, vil ikke ta imot dem uten at
de har gyldige tilbakereisedokumenter. Den prosessen
gj�r n� alts� at budsjettet kommer til � bli overskredet
med 44 mill. kr.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president�
plassen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar av komiteen):
Eg finn det n�dvendig � p�peika fr� komiteen si side
at det er ein oppsiktsvekkjande m�te Stortinget no blir
orientert om ei overskriding p�. Vi tek det til etterretning,
men vi reknar med at den informasjonen �g tilflyt Stor�
tinget p� annan og meir ordin�r m�te.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1484)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om endringer p�
statsbudsjettet for 2002 under Arbeids� og administra�
sjonsdepartementet (Innst. S. nr. 77 (2002�2003), jf.
St.prp. nr. 27 (2002�2003) kap. 1590, 1592, 1595, 2445,
2541, 2542, 2543, 4590, 4591, 4593, 4595, 5607, 5704,
5705 og vedtak II)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1486)
S a k n r . 3
Forslag fra stortingsrepresentant Ola T. Heggem p�
vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te
16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 45):
�Stortinget ber Regjeringen om en vurdering av en
framtidig organisering for Statskog SF, SIVA SF, Statnett
SF og ENOVA SF som gj�r at disse selskapene fortsatt
kan arbeide under forutsetning av at innholdet i statsfore�
taksloven � 4 og �� 51 og 53 gj�res gjeldende.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1487)
Etter �nske fra energi� og milj�komiteen vil presiden�
ten foresl� at sakene nr. 4, 5 og 6 behandles under ett
-- og anser det som vedtatt.
S a k n r . 4
Innstilling fra energi� og milj�komiteen om endrin�
ger p� statsbudsjettet for 2002 under kapitler adminis�
trert av Milj�verndepartementet (Innst. S. nr. 79 (2002�
2003), jf. St.prp. nr. 20 (2002�2003) unntatt Kap. 1471)
S a k n r . 5
Innstilling fr� energi� og milj�komiteen om endrin�
gar av l�yvingar p� statsbudsjettet for 2002 m.m. under
Olje� og energidepartementet og endringar i eigarstruk�
tur i det norske gasstransportsystemet (Innst. S. nr. 89
(2002�2003), jf. St.prp. nr. 21 (2002�2003))
S a k n r . 6
Innstilling fra energi� og milj�komiteen om endrin�
ger av bevilgninger mv. for 2002 p� Fiskeridepartemen�
tets omr�de, pkt. 2 Nasjonale laksefjorder og nye opp�
drettskonsesjoner (Innst. S. nr. 81 (2002�2003), jf. St.prp.
nr. 23 (2002�2003) pkt. 2)
Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komiteen
vil presidenten foresl� at taletiden blir begrenset til fem
minutter for hver gruppe og fem minutter for statsr�dene.
Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an�
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte ta�
letid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ingmar Ljones (KrF) (ordf�rar for sak nr. 5): Som
ordf�rar for sak nr. 5 skal eg ha eit par merknader til den
saka.
Denne innstillinga gjeld budsjettkonsekvensar som er
knytte til restruktureringa av det statlege engasjementet i
petroleumsverksemda, kalla SD�E, og andre framlegg
til endringar p� Olje� og energidepartementet sitt bud�
sjett. Innstillinga omtalar ogs� endringane i eigarstruktu�
ren fr� 1. januar 2003 i det norske gasstransportsystemet.
Fleirtalet i energi� og milj�komiteen, medlemene fr�
Arbeidarpartiet, H�gre, Framstegspartiet og Kristeleg
Folkeparti, har i innstillinga ingen merknader til framleg�
ga til endringar. Fleirtalet i komiteen har merka seg at
etableringa av interesseselskapet Gasled f�rer til ei om�
strukturering av eigardelane i transportsystemet for gass,
men det vil ikkje bli s�rlege endringar i inntektene for
eigarane.

19. des. -- 1) Endr. p� statsbudsj. for 2002 under kap. adm. av Milj�verndep. 2) Endr. av l�yv.
p� statsbudsj. for 2002 under Olje� og energidep. mv. 3) Endr. av bev. mv. for 2002 p� Fiskeridepartementets omr., pkt. 2
2002 1447
Mindretalet i komiteen, medlemene fr� Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, viser m.a. til den motstan�
den partia hadde mot privatisering av Statoil og restruk�
turering av det statlege engasjementet i petroleumsverk�
semda. Desse medlemene ser likevel positivt p� at det
har vore auka tilsyn med petroleumsverksemda, slik det
kjem til uttrykk p� Oljedirektoratet sitt budsjett. Desse
medlemene ber om at denne posten ogs� blir styrkt i
samband med revidert nasjonalbudsjett v�ren 2003.
Elles viser eg til mindretalet sine merknader p� side 3
i innstillinga.
Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg f�rst seia
noko om nasjonale laksefjordar.
Det er i seg sj�lv ei veldig merkverdig saksbehandling
Stortinget her har vore utsett for. Regjeringa legg f�rst
fram ei villaksmelding som skal vareta villaksens interes�
ser og s�rgja for at ein varetek �g internasjonale forplik�
tingar n�r det gjeld villaksen. Samtidig g�r det rykte om
at Fiskeridepartementet vil leggja fram tildeling av nye
laksekonsesjonar. Det blir teke opp i komiteen som ei
problemstilling i forhold til at det faktisk r�mmer borti�
mot 600 000 oppdrettslaks i �ret, dersom ein tildeler nye
konsesjonar i forhold til den villaksmeldinga som Stor�
tinget skal behandla. Dette blir teke opp i komiteen som
ei problemstilling, men ikkje som ei eiga sak -- det er
heilt korrekt. Og komiteen blir d� informert fr� regje�
ringshald om at tildeling av laksekonsesjonar er trekt til�
bake, og at det skal venta -- som det �g st�r i papira -- til
villaksmeldinga er behandla.
S� skjer det forunderlege i ein sp�rjetime her at over
bordet blir desse konsesjonane likevel utdelte av fiskeri�
ministeren, tydelegvis etter samtale med Framstegsparti�
et. Alts� blei det systemet som stortingsfleirtalet i ut�
gangspunktet hadde lagt opp til, nemleg � ta ting i riktig
rekkjef�lgje og gjera det p� den m�ten som villaksen
fortener, overkj�rt i ein sp�rjetime. Dette vil SV sterkt
beklaga.
S� skjer �g det forunderlege i neste omgang at ein i
budsjettforhandlingane finn p� at ein treng postar til �
saldera budsjettet med, og s� plussar ein p� 240 mill. kr i
50 nye laksekonsesjonar. Alts� g�r det heilt over styr i
forhold til det som Stortinget eigentleg skulle behandla,
villaksmeldinga og v�re internasjonale forpliktingar i
forhold til � vareta villaksen. Dette skjer over ganske kort
tid -- mens Regjeringa har lagt fram ei melding som skal
verna om villaksen, skjer dette, tydelegvis fordi enkelte i
Regjeringa har meir � seia enn andre. Dette er ein situa�
sjon som SV sterkt beklagar, men me m� berre ta til et�
terretning at det er eit fleirtal som er einig i dette, og at
Regjeringa slik sett f�r fleirtal ved hjelp av Framstegs�
partiet for � foreta den milj�fiendtlege operasjonen som
ein her gjer.
Det er likevel eit poeng til: N�r ein finn p� desse nye
50 konsesjonane p� grunn av at ein treng pengar, viser
det seg i etterkant at n�ringa sj�lv ikkje vil ha desse, for
det er for mange konsesjonar, det er ikkje marknad for
nye konsesjonar. Ein har alts� i det heile ikkje unders�kt
behovet for dette f�r ein g�r til det drastiske skrittet � til�
dela fleire. Dette er etter mi meining ei saksbehandling
som ikkje heng p� greip, eller ei saksbehandling �av de
meget sjeldne�, som SV skriv i sin merknad. V�rt forslag
er d� at ein skal trekkja tilbake tildelinga av dei 40 kon�
sesjonane. S� vil me koma tilbake til dei 50 som Regje�
ringa no har tildelt i tillegg, og som alts� ingen vil ha.
I saka som gjeld Olje� og energidepartementet og end�
ringar i eigarstruktur, var noko av hovudpoenget fr� SV
si side n�r det gjaldt gassmarknadsdirektiva, nettopp �
behalda den nasjonale kontrollen, nettopp � s�rgja for at
dei store verdiane som ligg i Nordsj�en, blir verande un�
der nasjonal kontroll. Stortingsfleirtalet via E�S�avtalen
og p�legg fr� EU s�rgjer for at mye av grunnrenteinntek�
tene v�re blir flytta fr� Noreg til EU�systemet gjennom
dette grepet som skjer. Med bakgrunn i det og med bak�
grunn i dei konsekvensane privatiseringa av Statoil had�
de, vil SV stemma mot innstillinga i sak nr. 5.
Presidenten: Presidenten vil forsikre seg om at Hall�
geir H. Langeland tok opp forslag.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg tok opp forslag om
laksekonsesjonane.
Presidenten: Hallgeir H. Langeland har da tatt opp det
forslaget han refererte til.
�yvind Korsberg (FrP): Som ordf�rer for saken om
nasjonale laksevassdrag og laksefjorder f�ler jeg behov
for � si noen f� ord etter innlegget fra nestlederen i komi�
teen.
Det har v�rt full enighet i komiteen om den framdrif�
ten som jeg har lagt opp til n�r det gjelder behandling av
nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, at vi skal be�
handle den saken i salen her i februar. Det kan det ikke
v�re tvil om. S� refererer nestlederen i komiteen fra ko�
mitem�ter. Det synes jeg er litt merkelig, for disse m�te�
ne er lukket, og at nestlederen i komiteen refererer fra
lukkede m�ter, synes jeg er uheldig. Da vi laget den
framdriftsplanen som vi gjorde for nasjonale laksevass�
drag, var alle innforst�tt med at det l� konsesjoner p�
vent fra Fiskeridepartementet, og de som er uenig i at
disse konsesjonene er tildelt, b�r jo heller ta innover seg
at de ikke har gitt slike signaler da vi laget den fram�
driftsplanen som vi gjorde for den saken.
N� er det jo slik at tildeling av laksekonsesjoner ikke
er en sak for energi� og milj�komiteen, og vi har s�ledes
ingen mulighet til � kunne p�virke det. Vi kan riktignok
komme med �nsker, og for Fremskrittspartiets del har det
aldri v�rt noe �nske om � holde tilbake tildelingen av
disse konsesjonene. Vi tar n�ringen p� alvor og vil gi
n�ringen den forutsigbarhet som er mulig. At de konse�
sjonene blir tildelt som de er gjort, setter vi stor pris p�,
for det viser at Regjeringen tar n�ringen p� alvor, noe vi
er glade for.
Hallgeir H. Langeland (SV) (fra salen): President!
Kan eg berre f� oppklara ei openberr mistyding?

19. des. -- 1) Endr. p� statsbudsj. for 2002 under kap. adm. av Milj�verndep. 2) Endr. av l�yv.
p� statsbudsj. for 2002 under Olje� og energidep. mv. 3) Endr. av bev. mv. for 2002 p� Fiskeridepartementets omr., pkt. 2
2002
1448
Presidenten: Presidenten mener at representanten kan
tegne seg p� talerlisten. Presidenten mener det er ryddige�
re, ellers kan dette fort flyte ut.
Hallgeir H. Langeland (SV): Eg f�r ikkje ordet flei�
re gonger.
Presidenten: Representanten kan tegne seg til et tre�
minuttersinnlegg. Presidenten tror vi skal v�re litt restrik�
tive n�r det gjelder oppklaring av �penbare misforst�elser
-- det er mange som vil hjem til jul!
Hallgeir H. Langeland (SV): Det forst�r eg godt.
Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg skal ikke bidra til at
ingen kommer seg hjem til jul, men jeg har lyst til � si
at jeg har merket meg de synspunktene som mindretal�
let i energi� og milj�komiteen i Innst. S. nr. 81 har. La
meg n� sl� fast at b�de Fiskeridepartementet og Regje�
ringen selvf�lgelig tar situasjonen for villaksen h�yst
alvorlig, men i forhold til den saken vi dr�fter i dag, har
jeg ogs� tatt innover meg at stortingsflertallet entydig
har tilkjennegitt at det ikke �nsker � forby lakseopp�
drett p� de lokaliteter som vi tilbyr 40 konsesjoner lagt
til, og lokalitetene er heller ikke i konflikt med de fore�
sl�tte laksefjordene fra Regjeringens side. Dermed har
heller ikke representanten Langeland dekning for � hev�
de at det vi gj�r med tildeling av konsesjoner, er milj��
fiendtlig.
Det er ogs� verdt � legge merke til, som Stortinget er
vel kjent med, at tildelingen av de laksekonsesjonene ble
varslet allerede i Ot.prp. nr. 65 for 2000�2001, hvor det
fremkommer:
�Departementet mener imidlertid at deler av den
fremtidige veksten kan tas ut i form av � tildele nye
konsesjoner til oppdrett av matfisk av laks og �rret.
Dette vil gi muligheter for nyetablering og utvikling i
kystomr�dene. Fiskeridepartementet vil i 2001 tildele
nye konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og �rret.
Departementet ser for seg at det i �rene fremover jevn�
lig skal lyses ut nye konsesjoner.�
Det dokumenterer at det ikke skal komme som noen
overraskelse for noen med disse 40, og at Regjeringen
legger opp til fremtidig tildeling av konsesjoner.
La meg ogs� minne om at flertallet i n�ringskomiteen
i forrige stortingsperiode sluttet seg til dette i Innst. O.
nr. 123 for 2000�2001, hvor det uttales:
�Flertallet sl�r fast at det skal tildeles 35 konsesjo�
nar i f�rste tildelingsrunde, men med h�ve for departe�
mentet til � auke talet til 40 om dei finn det forsvar�
leg.�
Tildeling av de 40 nye konsesjonene er dermed i sam�
svar med Stortingets uttrykte vilje. Det var meningen �
tildele konsesjonene i fjor h�st. Prosessen ble forsinket,
bl.a. fordi Regjeringen ville avstemme lokaliseringen av
konsesjonene med v�re forslag til nasjonale laksefjorder.
Den nye tildelingsforskriften ble fastsatt 21. juni i �r, og
konsesjonene lyst ut 8. juli med s�knadsfrist 25. septem�
ber.
I denne saken har det for meg v�rt viktig � ta hensyn
til flere forhold: f�rst og fremst at konsesjonsrunden alle�
rede var forsinket med et �r, dernest Stortingets behand�
ling av Regjeringens forslag til nasjonale laksefjorder, og
sist, men ikke minst, Stortingets uttalte �nske om tilde�
ling av nye konsesjoner. I denne avveiningen av ulike
hensyn vil jeg minne om at det ikke bare var representan�
ter for energi� og milj�komiteen som tok kontakt med
departementet etter at konsesjonsrunden var iverksatt.
For f�rste gang p� 14 �r skulle det tildeles ordin�re kon�
sesjoner, og her var det mange som hadde ventet lenge.
Da det etter hvert viste seg at stortingsflertallet hadde
andre �nsker enn det flertallet i energi� og milj�komiteen
som Langeland viser til, valgte jeg � f�lge f�rstnevnte,
slik at tildelingen kunne foretas uten ytterligere forsin�
kelser.
Til Stortingets kjennskap kan jeg opplyse at tildelin�
gen n� er i sluttfasen. S� langt har 23 av konsesjonene
blitt betalt for, i tr�d med det som Stortinget hadde lagt
opp til. To er tildelt gratis til Musken i Nordland, ogs�
det i samsvar med Stortingets f�ringer, og til sammen er
da 12 nye tilsagn sendt ut. For to av konsesjonene er det
bare �n s�ker, hvorav ingen har betalt, slik at det maksi�
male antall konsesjoner som deles ut i �r, ender p� 38, av
de 40.
Rolf Terje Klungland (A): Jeg synes det tyder p� en
litt arrogant holdning n�r statsr�den g�r opp og sier at in�
gen b�r v�re overrasket i forhold til tildelingen av disse
laksekonsesjonene. Det er faktisk slik at det foregikk en
viss kommunikasjon mellom statsr�der, komite og komi�
teleder i denne saken. Jeg synes det er all grunn til � v�re
overrasket over den framgangsm�ten som har v�rt, og
jeg slutter meg derfor fullt ut til den kritikken som kom
fra SVs representant Langeland.
Statsr�den sa at en ikke burde v�re overrasket over at
det ble tildelt laksekonsesjoner, og at Regjeringen hadde
lagt fram et forslag i forhold til laksefjorder som ikke vil�
le komme i konflikt med disse konsesjonene. Det kan
godt v�re. Men det er faktisk slik at n�r det foreligger en
sak om laksefjorder i Stortinget, er det Stortinget som
skal bestemme hvor de laksefjordene skal v�re. Da kan
en ikke legge Regjeringens forslag til grunn. Men jeg
skj�nner veldig godt at Regjeringen igjen har blitt presset
av Fremskrittspartiet i denne saken, og har valgt en sam�
arbeidspartner som til siste slutt ikke er interessert i � ha
verning, slik stortingsflertallet forh�pentligvis kommer
fram til. Det er trist, men slik er det.
Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en
taletid p� inntil 3 minutter.
Bror Yngve Rahm (KrF) (komiteens leder): Bare
noen kjappe kommentarer til saken og de innleggene
som har v�rt.
La meg f�rst f� lov til � si at jeg slutter meg til det
som �yvind Korsberg p�pekte, nemlig at man bruker
innstillingen til � referere fra hva som sies i et komitem��
te. Jeg h�per av hensyn til videre behandling av saker i

19. des. -- 1) Endr. p� statsbudsj. for 2002 under kap. adm. av Milj�verndep. 2) Endr. av l�yv.
p� statsbudsj. for 2002 under Olje� og energidep. mv. 3) Endr. av bev. mv. for 2002 p� Fiskeridepartementets omr., pkt. 2
2002 1449
komiteen at vi ikke opplever det igjen. Jeg synes det er
utidig.
N�r det gjelder selve situasjonsbeskrivelsen eller pro�
sedyrebeskrivelsen som framkommer i innstillingen, og
som ogs� Arbeiderpartiet og SV n� l�fter fram igjen, er
det i og for seg ikke noen grunn til � motsi det. Det er en
riktig beskrivelse av hvordan komiteen i utgangspunktet
hadde tenkt � innrette arbeidet med disse to sakene. Det
er helt korrekt. Det som imidlertid har skjedd, er at regje�
ringspartiene p� sin side, og det b�r ikke overraske noen,
har som utgangspunkt � kjempe igjennom i Stortinget det
som er Regjeringens opplegg. Det betyr i praksis at re�
gjeringspartiene selvf�lgelig aldri har hatt noen intensjon
om � avvike dette eller utvide dette til � gjelde de omr�
dene som konsesjonene da eventuelt skulle ber�re. Det
som imidlertid var uklart p� det tidspunktet, var hvordan
stortingsflertallet ville stille seg til dette. Dermed hadde
alts� Stortinget en form for handlefrihet i forhold til kon�
sesjonene, som jeg n� skj�nner at mindretallet, represen�
tert ved SV og Arbeiderpartiet, f�ler er fratatt dem. Sam�
tidig har Fremskrittspartiet markert sitt standpunkt og sin
holdning til hvor langt de er villig til � g�, og ut fra det er
det faktisk etablert et flertall for ikke � g� lenger i lakse�
fjordsaken enn det Regjeringen legger opp til. Og med
bakgrunn i det vil fiskeriministeren -- etter hans oppfat�
ning -- da ha ryggdekning for � kunne tildele disse konse�
sjonene. Det er, som ogs� Korsberg sier, heller ikke ener�
gi� og milj�komiteens ansvar � gripe inn i Fiskeridepar�
tementets ansvarsomr�de. Det er ogs� viktig � f� presi�
sert.
Som leder av komiteen f�ler jeg samtidig et sterkt be�
hov for � si at dette medf�rte en uryddig behandling i ko�
miteen. Jeg tror vi bare m� erkjenne at slik ble det. Men
det b�r ikke v�re noen overraskelse for noen at n�r det er
et uttrykt etablert flertall for noe i Stortinget, slik b�de re�
gjeringspartiene og Fremskrittspartiet har avklart, s� vil
Regjeringen selvf�lgelig ha full frihet til � kunne handle i
forhold til dette etablerte flertallet. Jeg tror likevel vi skal
ta til etterretning at det er skapt un�dvendig uryddighet i
behandlingen i komiteen, og i s� m�te registrerer vi de
innsigelser som har kommet fra mindretallet. Og jeg tror,
som komiteleder, det vil v�re naturlig � slutte seg til det
n�r det gjelder det prosedyremessige i komiteene.
Hallgeir H. Langeland (SV): Lat meg f�rst ta den
openberre misforst�inga i forhold til det Framstegspartiet
sa om interne ting fr� komiteen. Faktisk er dette omtalt
og beskrive i innstillinga. Det var poenget.
I tillegg er det ogs� slik at f.eks. i ei avis som Fiskaren
var ein �g veldig frustrert ei stund, for ein visste ikkje
heilt kva Stortinget meinte. Ein dag var det slik, og ein
annan dag var det slik. S� eg synest det var reieleg av ko�
miteleiaren � seia at ja, det var rot, fordi det blei etablert
eit anna fleirtal ved behandlinga. Det er eit av hovud�
poenga her.
Hovudpoenget er alts� at villaksmeldinga kjem fr�
Regjeringa. Nokre av oss p� Stortinget �nskjer � p�verka
henne i retning av innstillinga fr� Rieber�Mohn�utvalet,
som gjennom mange �r hadde bedt om at det og det skul�
le gjerast for � ta vare p� villaksen. Den moglegheita har
Regjeringa no teke fr� Arbeidarpartiet, SV og dei tolv
milj�organisasjonane som �nskjer � p�verka villaksmel�
dinga i riktig retning. Den moglegheita har alliansen
mellom Regjeringa og Framstegspartiet teke fr� oss. Det
er beklageleg, for det er klart at det ogs� for interesser
utanfor dette hus er greitt � vita om ein kan p�verka sake�
ne. N�r tolv milj�organisasjonar �nskjer � forbetra Re�
gjeringa sin politikk, vel Regjeringa gjennom eit samar�
beid i Stortinget � la vera � h�yra p� desse organisasjon�
ane. Det trur eg dei tek til etterretning -- og beklagar.
Ivar Kristiansen (H): Det er kanskje upassende �
gripe inn i noe som mer og mer likner p� et forel�pig
m�te i energi� og milj�komiteen f�r man har avlevert sin
innstilling. Men jeg tillater meg likevel � be om ordet.
Dette handler faktisk om en sak som ble vedtatt, n�r
det gjelder de 40 laksekonsesjonene, av Stortinget for
mer enn et og et halvt �r siden, da Stortinget gav en
marsjordre om � gjennomf�re et vedtak, kontra en sak
som ikke er vedtatt av det norske storting. Denne saken
blir da snudd fullstendig p� hodet n�r representanten
Klungland tillater seg � si at fiskeriministeren viser en ar�
rogant holdning. Hva skulle han ellers gj�re, annet enn �
gjennomf�re Stortingets vedtak? Noe annet ville bli full�
stendig urimelig.
Komiteens leder, Bror Yngve Rahm, har redegjort for
prosessen i komiteen p� en grei m�te. Men jeg synes det
blir forunderlig n�r Arbeiderpartiet hver dag som g�r, til�
later seg � stille seg p� barrikadene og etterlyse tiltak for
aktivitet langs Norskekysten i en tid hvor man sliter noe
enormt, hvor konkursene er hverdagen, og s� gj�r man
hva man kan for � hindre gjennomf�ring av et vedtak
som er fattet for et og et halvt �r siden, og som det vil ta i
hvert fall to--tre �r f�r vi kan se gjennomf�ringen av, med
produksjon ut fra lokaliseringene og de konsesjonene
som blir tildelt, for � effektuere arbeidet langs Norske�
kysten. S� dette blir fullstendig snudd p� hodet.
Rolf Terje Klungland (A): Det er all grunn til � rea�
gere noks� kraftig p� H�yres opptreden i denne saken.
Det er jo ikke slik at Arbeiderpartiet og heller ikke SV er
imot at det skal v�re oppdrettskonsesjoner. Det faktiske
forholdet er at Regjeringen n� tilbyr noe som kysten ikke
vil ha. Vi har jo f�tt signaler om at de 50 konsesjonene
som n� skal tildeles, er for mye. Regjeringen kan ikke p�
en god m�te komme ut av denne saken, med det som er
sagt til komiteen. Der er det sagt noe om framgangsm�
ten, og s� har man alts� snudd helt rundt, n�r man s� at
det var flertall i forhold til noe annet.
Jeg satt i g�r og s� p� TV�programmet �Holmgang�.
Alle var enige om at man skulle se p� pensjonsforholde�
ne til stortingsrepresentantene. Men det betyr jo ikke at
pensjonsstyret i dag kan endre pensjonsreglene fordi det
er flertall i Stortinget. Det blir akkurat det samme fiskeri�
ministeren gjorde i sp�rretimen i forhold til laksekonse�
sjonene. Han forutsetter at det er et stortingsflertall, for
det er alts� ikke fattet vedtak om dette. Det blir i forhold
til Stortinget helt feil.

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002
1450
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 4, 5 og 6.
(Votering, se side 1487)
S a k n r . 7
Innstilling fra n�ringskomiteen om ny organisering
av matforvaltningen m.m., og om omstillingskostnader i
Fiskeridirektoratet mv. (Budsjett�innst. S. nr. 8 Tillegg
nr. 1 (2002�2003), jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002�
2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002�2003))
Presidenten: Etter �nske fra n�ringskomiteen vil pre�
sidenten foresl� at debatten blir begrenset til 1 time og 15
minutter, og at taletiden blir fordelt slik p� gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, H�yre 15 minutter,
Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti
10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar�
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi�
nutter.
Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning
til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p�
talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p�
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Olaf Gjedrem (KrF) (ordf�rer for kap. 1115): Hovud�
f�rem�let med det nye mattilsynet vil vera � sikra god
mattryggleik for norske forbrukarar. Intensjonen med
den nye organiseringa er � skapa ei framtidsretta og
effektiv forvalting som er i stand til � m�ta dei utford�
ringane som kjem p� matomr�det.
Den viktigaste tiln�rminga er � leggja auka vekt p�
heilkjedeperspektivet og � etablera ei heilskapleg forval�
ting fr� jord/fjord til bord. Samstundes skal ein bidra til
auka verdiskaping og betre konkurranseevne for norsk
mat. Reforma skal �g bidra til � skapa eit betre og meir
kostnadseffektivt mattilsyn.
Eg vil p� prinsipielt grunnlag anbefala alle medlem�
ene i regjeringspartia � stemma imot alle forslag om � in�
struera Regjeringa til � gjera om lokaliseringsavgjerder
eller avgjerder om regioninndeling. Eg oppmodar med
andre ord regjeringspartia til � stemma imot alle mindre�
talsforslag og romartalsforslag.
Ut fr� ein godt innarbeidd sedvane er det Regjeringas
ansvar � ta avgjerd om lokalisering av departementas un�
derliggjande etatar. Eg har merkt meg at Arbeidarpartiet i
ein s�rmerknad i innstillinga sluttar seg til prinsippet om
at Stortinget normalt ikkje skal g� inn med vedtak i denne
typen saker. Eg kan ikkje sj� at det er nokon god grunn til
at ein skulle fr�vika dette prinsippet i denne saka.
Lokaliseringa av regionkontora til Mattilsynet blei
avgjord av Regjeringa i juli 2002, og regioninndelinga
blei formelt avgjord av Kongen i statsr�d den
16. august 2002.
Det er sv�rt uheldig at det blir oppretta s�rlege bin�
dingar til ein bestemt struktur for underliggjande etat.
Her treng den ut�vande makta ein viss fleksibilitet. Stor�
tingets haldning og stortingsregjereriet i denne saka kan
vera med p� � bidra til at avgjerdsprosessane for organi�
seringa av underliggjande etatar kan bli un�dig tungvinte
og langsame i framtida, og det kan verka mobiliserande
p� alle slags pressgrupper om � engasjera seg i tilsvaran�
de saker i framtida.
Stortingsfleirtalet m� �g vita at Regjeringa ikkje har
lagt fram noko avgjerdsgrunnlag for � fatta vedtak om re�
gioninndeling eller lokalisering av regionkontor. Derfor
vil eventuelle avgjerder om instruksjon av Regjeringa i
desse sakene basera seg p� eit usikkert og tilfeldig av�
gjerdsgrunnlag, stort sett innspel fr� dei som er misn�gde
med Regjeringas avveging, og i mindre grad fr� dei som
er einige med Regjeringa.
Eg registrerer at Arbeidarpartiets leiar, Jens Stolten�
berg, og nestleiar, Hill�Marta Solberg, gav uttrykk for, d�
avgjerda blei fatta av Regjeringa, at dei st�ttar denne, og
at dei var glade for den. Eg konstaterer �g at dei m� ha
lidd nederlag i si gruppe, i og med at fleire av dei forsla�
ga som ligg f�re til avstemming i dag, bryt med ei slik
haldning.
Me i Kristeleg Folkeparti er godt tilfredse med at
regionkontoret for Troms og Finnmark er lokalisert til
Kautokeino, og for at nyorganiseringa av Mattilsynet og
Fiskeridirektoratet vil f�ra til ein klar auke i talet p� stat�
lege arbeidsplassar i Finnmark. Me vil �g understreka det
viktige i at eit statleg tilsyn med regionale og nasjonale
oppg�ver blir plassert i ein utprega samisk kommune
som Kautokeino, og eg vil �g gje honn�r til SV for kon�
struktivt samarbeid i dette sp�rsm�let.
Ogs� etter nyorganiseringa vil det bli oppretthalde eit
fagleg sterkt lokalkontor for Mattilsynet i Harstad. I inn�
stillinga st�r me saman med SV om ein merknad om at
me �g vil arbeida for at det fagleg sterke laboratoriemil�
j�et i Harstad blir ivareteke vidare.
Me i Kristeleg Folkeparti er godt n�gde med at dei al�
ler fleste regionkontora for Mattilsynet er lagde utanom
dei store regionhovudstadene og i staden p� stader som
�s, B� i Telemark, Sandnes, Steinkjer og Sortland. Med
dette viser Regjeringa vilje til i praksis � lokalisera verk�
semd utanom dei store byane. Det er ei vesentleg trend�
endring, som Regjeringa vil f�lgja opp i tilsvarande saker
framover. Det er p� tide at distrikta �g f�r sin del av slike
arbeidsplassar.
Det nye integrerte Mattilsynet som blir etablert etter
vedtaket i dag, er ein samordna og f�rem�lstenleg rei�
skap for god dyrebehandling, og vil f�ra til eit godt ut�
gangspunkt for at me framleis skal ha god matvaretrygg�
leik i Noreg.
Grethe Fossli (A): Den 2. februar 1990 ble N�rings�
lovutvalget oppnevnt ved kongelig resolusjon. Den
27. juni 1996 avgav de sin innstilling til N�rings� og
energidepartementet. Resultatet ble NOU 1996:10 Effek�
tiv matsikkerhet �n lov -- ett departement -- ett statlig til�
syn. Det er interessant lesning, og vi kan i dag konstatere
at ikke alt ble som utvalget foreslo -- en del har endret
seg, men mye har blitt slik de foreslo.

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002 1451
Men �n ting er vi vel alle enige om: Dette er en viktig
omorganisering, og det er en riktig omorganisering. Et
effektivt og oversiktlig mattilsyn og en matlov er hoved�
sak for oss alle. S� er det slik at vi ikke er enige om alt,
og jeg vil begrunne hvorfor Arbeiderpartiet ikke kunne
st�tte alle de forslag som Regjeringen har lagt fram i
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 om matforvaltningen og Tillegg
nr. 11, som gjelder Fiskeridirektoratet.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett v�ren
2002 ble det ogs� behandlet forslag ang�ende det nye
mattilsynet. Da hadde vi den store debatten om vi skulle
ha ett eller to tilsyn. Det hadde v�rt arbeidet med saken
b�de i Stoltenberg�regjeringen og i Bondevik II�regjerin�
gen. Begge regjeringer hadde konkludert med to tilsyn,
ett for sj�mat og ett for landmat.
Da saken kom til Stortinget, ble vi utsatt for intens
lobbyvirksomhet, og flertallet i Stortinget snudde, der�
iblant regjeringspartiene. Det ble vedtatt at vi skulle ha
ett tilsyn. Dette skjedde i juni 2002. Allerede i l�pet av
sommeren hadde Regjeringen ved Landbruksdeparte�
mentet saken klar, og 16. august 2002 ble kongelig reso�
lusjon lagt fram, hvor man b�de vedtok regioninndelin�
gen og senere, som en f�lge av dette, lokalisering av re�
gionkontorene.
Dette skjedde alts� bare to m�neder etter vedtak om
ett tilsyn i Stortinget. I mellomtiden hadde man ogs� ved�
tatt at drikkevannsforvaltningen skulle inn i det nye mat�
tilsynet, i tillegg til tilsynet med sj�mat. Enten var Regje�
ringen godt forberedt p� at det kunne bli et vedtak om et
tilsyn, eller s� har den jobbet med rekordfart.
P� skolen hadde jeg en l�rer som alltid sa �hastverk
er lastverk�. Jeg tror at dette er tilfellet i deler av arbeidet
med det nye mattilsynet. I forbindelse med h�ringene ko�
miteen har hatt, og p� andre m�ter, har det kommet fram
kritikk av saksbehandlingen og manglende involvering
av ber�rte parter.
S� over til de enkelte forslagene som vi har i innstil�
lingen. Fra Arbeiderpartiets side er vi enige i alt som st�r
om sentralleddet, og i hovedsak om regionalleddet. Men
n�r vi kommer til lokalleddet, er vi mer skeptiske. Dette
er den operative delen av tilsynet, den delen som b�nde�
ne, oppdretterne, fiskerne, n�ringsmiddelprodusentene,
butikkene, restaurantene og publikum skal m�te. Det er
de som skal v�re det nye mattilsynets ansikt utad. I til�
legg skal det nye mattilsynet ikke bare ha tilsyn med ma�
ten, men det skal ogs� ha tilsyn med dyrehelsen og dyre�
ne v�re i dette landet. Dyrehelse er langt mer enn tilsyn
med mat. Det er ogs� tilsyn med levende dyr, b�de de
som skal bli mat, og sports� og kj�ledyr, for � nevne
noen av de dyrene de skal ha ansvaret for.
Vi stiller derfor sp�rsm�let -- og svarer selv: Vi mener
det er foresl�tt for f� lokalkontorer.
I proposisjonen p� side 13 st�r Regjeringens strategier
for arbeidet med det nye mattilsynet. Det sies bl.a. at det
skal v�re
�en forvaltning og et tilsyn som bygger p� prinsippet
om at det er n�ringsut�verne selv som i f�rste rekke
har ansvaret for � sikre at forbrukerne f�r trygg mat.
Dette inneb�rer at det skal legges stor vekt p� intern�
kontrollprinsippet i tilsynets tiln�rming. Tradisjonelle
tilsynsmetoder, som kontrollinspeksjoner og uttak av
kontrollpr�ver, m� imidlertid ogs� i framtiden v�re en
del av tilsynets oppgaver�.
Vi setter et stort sp�rsm�lstegn ved prinsippet om in�
ternkontroll etter de siste ukers hendelser b�de i varehan�
delen og i restaurantbransjen. Dette er bransjer hvor kon�
kurransen er knivskarp og l�nnsomheten til tider er liten.
Det ser ut til at det er fristende � spare penger ved � drive
med litt lureri. Vi tror at en i framtiden ogs� m� belage
seg p� � ha et effektivt apparat for kontrollinspeksjoner.
Vi mener at det er grunnlag for � utvide antall kontorer
som f�lge av at sj�mat n� blir en del av det nye mattilsy�
net. Som jeg har sagt tidligere i mitt innlegg, mener vi at
arbeidet med organisasjonsoppbyggingen etter behand�
lingen av revidert nasjonalbudsjett i v�r har g�tt s� fort at
det umulig kan ha v�rt gjort en god nok vurdering av be�
hovet etter sammensl�ingen.
Komiteen har i innstillingen understreket viktigheten
av de lokale kontorene og at det i proposisjonen er lagt
fram mange faglig gode begrunnelser for lokalisering av
kontorene. Disse st�tter vi. I tillegg er vi opptatt av at de
allerede etablerte interkommunale milj�ene b�r ivaretas
der det passer inn. Flere steder er allerede noen av milj��
ene samlokalisert, og vi ser ingen grunn til at disse skulle
oppl�ses eller flyttes der de fungerer. Dette har vi under�
veis i arbeidet med proposisjonen f�tt flere signaler om
fra milj�ene, og komiteen er enstemmig i dette.
S� til det sp�rsm�let som har f�tt st�rst medieopp�
merksomhet -- dessverre -- som ogs� saksordf�reren mer�
kelig nok brukte mye tid p�. Det gjelder lokalisering av
regionkontorene. Arbeiderpartiet har denne gangen valgt
� gj�re noe vi vanligvis aldri gj�r, og som det naturlig
nok ogs� har v�rt diskusjon om innad hos oss, og det er �
blande oss opp i det som er Regjeringens oppgave, nem�
lig lokalisering av kontorer p� etats� og tilsynsniv�. Vi
mener imidlertid at det i denne saken var grunnlag for �
blande seg inn i lokaliseringen av det ene kontoret, nem�
lig det for Troms og Finnmark. Det er et meget godt kon�
tor i Harstad, og det ville v�rt fullt i stand til � utf�re de
fleste oppgaver som et regionkontor skal utf�re. I tillegg
har Harstad mistet mange statlige arbeidsplasser de siste
�rene, og vi mener det ikke er n�dvendig at de mister fle�
re n�. Derfor velger vi denne gangen � blande oss opp i
den ene lokaliseringen, og vi foresl�r at regionkontoret
for Troms og Finnmark legges til Harstad.
Siden vi har valgt � behandle ogs� Tillegg nr. 11 i
denne debatten, nemlig omstillingen i Fiskeridirektora�
tet, vil jeg kort si noen ord om dette. Omorganiseringen
og ny struktur i Fiskeridirektoratet er en konsekvens av
at sj�mat n� skal inn i det nye mattilsynet, noe som ble
vedtatt i juni i �r. Ved slike omorganiseringer er det en
del spilleregler som skal f�lges, bl.a. b�r en foreta en
konsekvensutredning av en slik omorganisering. I tillegg
har de ansatte krav p� skikkelig kommunikasjon og in�
formasjon under slike omorganiseringer. Vi mener ogs�
at det er merkelig � legge ned Fiskeridirektoratets kontor
i det fylket som er mest avhengig av fiskeri, nemlig Finn�
mark. Vi vet at fiskeriene st�r overfor store utfordringer i

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002
1452
�rene som kommer, bl.a. i forbindelse med behov for
omlegging og utvikling. Fiskeriforvaltningen b�r v�re til
stede, ha n�rhet til brukerne og ikke minst aktivt medvir�
ke til � fremme nasjonale m�lsettinger for fiskerin�rin�
gen.
Vi har derfor valgt ikke � st�tte de foresl�tte endringer
i Fiskeridirektoratets organisasjon og vil foresl� � opp�
rettholde kontorene i Trondheim og Vads�.
Jeg tar med dette opp de forslag Arbeiderpartiet enten
st�r alene om eller har sammen med andre.
Presidenten: Grethe Fossli har tatt opp de forslag hun
refererte til.
Michael Momyr (H): Etablering av et felles mattil�
syn for landbasert og sj�basert matproduksjon er et vik�
tig og avgj�rende steg for � sikre borgerne trygge matva�
rer av god kvalitet. Debatten om mat b�de nasjonalt og
internasjonalt b�rer mer og mer preg av � v�re en verdi�
debatt.
Forbrukerne ser ut til � ha �kende interesse for hvor�
dan maten blir produsert, foredlet og omsatt. Slike hen�
syn m� ligge i bunnen n�r politikken blir formet.
Den �kende internasjonalisering i samfunnet, �kt reise�
virksomhet og endringer som f�lge av Norge sin tilknyt�
ning til EU og WTO har skapt faglige og forvaltnings�
messige utfordringer p� matomr�det.
Regjeringens intensjon med omorganiseringen av
matforvaltningen er � skape en framtidsrettet og effektiv
forvaltning som er i stand til � m�te de nye utfordringe�
ne. Hovedform�let er � sikre fortsatt god mattrygghet for
norske forbrukere.
Den viktigste tiln�rmingen er � legge �kt vekt p� hele
kjeden, kort sagt � etablere en helhetlig forvaltning fra
jord og fjord til bord -- en matforvaltning som bidrar til �
fremme et redelig frambud av og kvalitet p� matvarer, og
som er profesjonell og forutsigbar. Det vil i sin tur bidra
til �kt verdiskaping og bedret konkurranseevne for norsk
mat. Reformen vil ogs� bidra til � skape et bedre og mer
kostnadseffektivt mattilsyn, og er slik sett et viktig bi�
drag til det omfattende arbeidet som foreg�r med � mo�
dernisere, forenkle og effektivisere offentlig sektor.
B�de regelverket og organiseringen av tilsynet er i
dag fragmentert. Fire lover med tilh�rende forskriftsverk
regulerer sluttproduktene. I tillegg er det �tte lover med
forskriftsverk som regulerer prim�rproduksjonen og inn�
satsomr�det.
Mangelen p� helhetlig styring har gjort systemet s�r�
bart med hensyn til � kunne h�ndtere alvorlige u�nskede
hendelser hvor det kreves innsats p� et bredere felt langs
matkjeden. Det er sv�rt viktig � kanalisere flest tilsyns�
ressurser til de omr�der i matvareproduksjonen hvor
u�nskede hendelser f�r st�rst konsekvenser for folkehel�
sa, eller til andre vitale samfunnsmessige interesser. En
slik risikobasert opptreden har til n� v�rt begrenset. Den
nye organiseringen vil endre p� det.
I det nye mattilsynet blir regionalleddenes hovedopp�
gave � koordinere tilsynsvirksomheten og ha ansvaret for
resultater. Det skal gi lokalleddet faglig, forvaltnings�
messig og administrativ st�tte. Regjeringen foresl�r at re�
gionkontorene under ledelse av sentralleddet ogs� skal f�
ansvar for gjennomf�ring av nasjonale oppgaver. P� det
viset kan de fagmilj�ene som Grethe Fossli snakket om i
sitt innlegg, bli tillagt nasjonale oppgaver.
Vi ser positivt p� den lokalisering av Mattilsynets re�
gionkontorer og Fiskeridirektoratet som ble avgjort av
Regjeringen i juli. Det har bestandig v�rt Regjeringens
ansvar � foreta beslutninger om lokalisering av departe�
mentenes underliggende etater. P� prinsipielt grunnlag
vil derfor regjeringspartiene stemme imot alle forslag om
� instruere Regjeringen til � omgj�re lokaliseringsbeslut�
ninger.
Beslutningsprosesser n�r det gjelder organisering av
underliggende etater, vil bli un�dig tunge og langsomme
dersom Stortinget skulle etablere en praksis der vi inter�
venerer i denne type saker.
Jeg har merket meg at deler av komiteen ogs� i sp�rs�
m�let om antall regioner i Fiskeridirektoratet vurderer �
fravike dette prinsippet. Den fremlagte proposisjonen er
basert p� prinsippet om at det er Regjeringen, og ikke
Stortinget, som avgj�r regioninndelingen av etatene. Re�
gjeringen har derfor ikke presentert eller dr�ftet argu�
mentene for regioninndeling i proposisjonen.
Eventuelle beslutninger om � instruere Regjeringen
vil derfor basere seg p� et usikkert og tilfeldig beslut�
ningsgrunnlag. Det er da grunn til � minne om hva Arbei�
derpartiets leder Jens Stoltenberg uttalte til bladet Vester�
�len den 16. august:
�Dette er Regjeringas sak, ikke Stortingets.�
�ystein Hedstr�m (FrP): Problemstillingen knyttet
til fremtidig organisering av matforvaltningen har tidli�
gere blitt forelagt Stortinget. Hovedkonklusjoner samt en
oppsummering og vurdering av innspill ble deretter lagt
frem for Stortinget gjennom St.prp. nr. 63 for 2001�2002
om revidert nasjonalbudsjett for 2002. Stortingets vurde�
ring av saken fremg�r av Innst. S. nr. 255 for 2001�2002.
Flertallet, best�ende av regjeringspartiene og Frem�
skrittspartiet, gikk her inn for en modell med et samlet
tilsyn for landbasert og sj�basert matproduksjon. Dette
grunnet seg bl.a. i at de aller fleste h�ringsinstansene
gikk inn for en modell med et samlet tilsyn. Man tok
ogs� hensyn til h�ringsinstansenes synspunkter om at
n�ringslivet skulle kunne oppleve tilsynet som effektivt
og samordnet. Enkelte bedrifter opplever at dagens sys�
tem kan f�re til dobbelt tilsyn.
Flertallet viste ogs� til at man st�r overfor en reform
av stor betydning og av stort omfang, og til viktigheten
av at det blir holdt en god fremdrift i gjennomf�ringen av
hele programmet for � sikre at reformen blir mest mulig
vellykket. Det dreier seg om intet mindre enn � forbedre
det norske systemet for mattrygghet og matkvalitet for �
beskytte norske forbrukere parallelt med tilsvarende for�
bedringer i Europa.
Flertallet sluttet seg ogs� til at laboratoriene skulle fri�
stilles. Staten b�r her ha et ansvar for � bidra til � sikre at
det etableres likeverdige konkurransevilk�r for tilbydere
i laboratoriemarkedet.

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002 1453
Fremskrittspartiet har hele tiden hatt den oppfatning at
det er en god l�sning for landet med ett mattilsyn som f�r
tre forvaltningsniv�er, og at sentralleddet plasseres i
Oslo. Det betyr ett felles mattilsyn for sj�basert og land�
basert matproduksjon. Statens n�ringsmiddeltilsyn, Sta�
tens landbrukstilsyn og Statens dyrehelsetilsyn, samt Fis�
keridirektoratets tilsyn med sj�mat og N�ringsmiddeltil�
synet, hvis oppgaver i dag blir utf�rt av de kommunale
og interkommunale n�ringsmiddeltilsynene, vil bli sam�
ordnet i ett nytt statlig tilsyn. Hovedform�let med dette er
� sikre tryggere matvarer, god plante� og dyrehelse og
godt dyrevern. Oppgavene omfatter offentlig ansvar
knyttet til helse, kvalitet og dyrevelferd langs hele pro�
duksjonskjeden fra fjord til bord, eller fra jord til bord.
N�r det gjelder sentralleddet, har Regjeringen sl�tt
fast at hovedkontoret skal ha en bemanning i st�rrelses�
orden 100--120 �rsverk. Vi vil fra v�r side understreke at
dette er gjort til tross for at s�rskilt utredning om temaet
har konkludert med at fag� og forvaltningsoppgavene i
hovedkontoret vil kreve 180 �rsverk. Regjeringens f�rin�
ger for sentralleddets st�rrelse og nevnte utredning ble
gjort f�r ansvaret for sj�mat og drikkevannsforvaltning
ble tillagt det nye mattilsynet. Fremskrittspartiet er enig i
at sentralleddets st�rrelse b�r begrenses, men p� en slik
m�te at den n�dvendige styrke, kapasitet og kompetanse
til � ut�ve strategisk ledelse av etaten, samordne risiko�
h�ndteringen, samordne regelverksutviklingen, samord�
ne tilsynsarbeidet p� nasjonalt plan, og samordne det in�
ternasjonale arbeid hvor det er behov for � p�virke regel�
verksutviklingen, skal sikres.
Regjeringen foresl�r ogs� at regionalleddet, under le�
delse av sentralleddet, kan f� ansvaret for betydelige ope�
rasjonelle deler av nasjonale oppgaver. Dette er en ut�
fordring i forhold til m�lsettingen om at sentralleddet
skal v�re en sterk, kompetent og slagkraftig enhet. Der�
for m� det v�re et krav at delegering av oppgaver av na�
sjonal karakter kun kan forekomme n�r det skjer som f�l�
ge av interne prioriteringer og under ledelse av sentral�
leddet. Under disse forutsetninger vil m�lsettingen om et
slankt sentralledd kunne gjennomf�res uten at m�lsettin�
gen om sentralleddets kvaliteter undergraves.
Regjeringen har gitt uttrykk for at den �nsker � ivareta
hensynet til eksisterende kompetansemilj�er ved valg av
lokaliseringssted. Det har v�rt �nskelig � lokalisere region�
kontorene p� steder hvor man kan rekruttere og beholde
n�kkelpersonell, samtidig som man �nsker � styrke ek�
sisterende fag� og forvaltningskompetanse i regionene.
Fremskrittspartiet mener forutsetningene er noenlunde
tilfredsstillende ivaretatt n�r det gjelder plasseringen av
regionkontoret for Sogn og Fjordane og Hordaland i Ber�
gen, for Rogaland og Agder�fylkene i Sandnes, for Hed�
mark og Oppland i Ringsaker, for Oslo, Akershus og
�stfold til �s, samt Nordland til Sortland. Men vi er
uenig i Regjeringens plassering av regionkontorer i Kauto�
keino, Steinkjer og B� i Telemark fordi disse valgene sy�
nes � v�re preget av andre hensyn enn � sikre slagkrafti�
ge og kostnadseffektive tilsyn. Det dreier seg om steder
som kommunikasjonsmessig ikke har lett tilgjengelighet,
og som ikke har et etablert milj� i dag. Etablering av helt
nye regionkontorer kan dessuten bli un�dvendig kost�
bart. Fremskrittspartiet har derfor lagt inn et forslag i inn�
stillingen om at regionkontoret for Troms og Finnmark
plasseres i Harstad, regionkontoret for Nord�Tr�ndelag,
S�r�Tr�ndelag og M�re og Romsdal plasseres i Trond�
heim, samt at regionkontoret for Telemark, Vestfold og
Buskerud plasseres i Drammen.
N�r det gjelder de lokale enhetene, st�tter vi Regjerin�
gens syn. Den videre inndelingen av de lokale enhetene
og den p�f�lgende lokaliseringen er en oppgave som b�r
l�ses innenfor det nye tilsynet.
Der er ogs� enighet n�r det gjelder opprettelsen av en
uavhengig vitenskapskomite. Risikoanalyse vil v�re et
helt sentralt verkt�y i Mattilsynets forvaltning og ikke
minst den helt klare ansvarsdelingen mellom Mattilsy�
nets risikoh�ndtering og vitenskapskomiteens risikovur�
dering. Vi har merket oss at flere h�ringsinstanser har p�
pekt at den arbeidsgruppen som har utredet ulike sider
ved etableringen av vitenskapskomiteen, ikke er like klar
n�r det gjelder skillet i ansvarsdelingen mellom Mattilsy�
net og vitenskapskomiteen. Vi vil derfor understreke at
Regjeringens beskrivelse av bruk av risikoanalyse og rol�
lefordelingen i denne sammenheng m� legges til grunn
for det videre arbeid med � etablere vitenskapskomiteen,
selv om dette arbeidet i hovedsak skal bygge p� arbeids�
gruppens konklusjoner.
P� bakgrunn av at tilsynet med sj�mat og kvalitets�
kontrollen skal overf�res til det nye mattilsynet, foresl�r
Regjeringen en ny struktur i Fiskeridirektoratet. Frem�
skrittspartiet er enig i at delingen av Fiskeridirektoratet
er en god anledning for Regjeringen til � styrke ressurs�
tildelingen til direktoratets tilsynsoppgaver innen res�
surskontroll og tilsyn. Bakgrunnen er at Stortinget ved
minst to anledninger, i 2001 og 2002, har understreket at
matforvaltningen m� styrkes. Fremskrittspartiet vil like�
vel ikke st�tte Regjeringens forslag til ny struktur i Fiske�
ridirektoratet. Vi inng�r i det flertall som foresl�r at regi�
onkontorene for Fiskeridirektoratet i Trondheim og
Vads� opprettholdes, slik at hensiktsmessigheten og
kompetansen gis bedre utviklingsmuligheter. I Trond�
heim er det bygd opp en solid kompetanse i havbruksfor�
valtningen, og det har vist seg meget nyttig for oppdretts�
n�ringen, med praktisk gode resultater av dette arbeid.
Videre er det viktig at fiskeriforvaltningen er til stede i
Finnmark, som er landets mest fiskeriavhengige fylke.
Vi m� ikke glemme at i Fiskeridirektoratet ligger den
formelle vedtakskompetansen i regionkontorene, ikke i
lokalkontorene. Det er viktig at de som har spisskompe�
tanse og har formelt ansvar for den type forvaltning de er
ment � inneha spisskompetanse p�, f�r dette til � fungere
godt og ogs� for � utvikle milj�ene.
Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag, inntatt i inn�
stillingen.
Presidenten: �ystein Hedstr�m har tatt opp det for�
slaget han refererte til.
Inge Ryan (SV): Det er en viktig sak som vi senere i
dag skal gj�re vedtak om. Vi i SV er veldig glad for at

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002
1454
denne saken om et felles mattilsyn i Norge n� kommer
tilbake. Opprinnelig var det lagt opp til at vi skulle ha to.
Saken ble sendt tilbake fra Stortinget med �nske om ett
mattilsyn. Det tror vi er et veldig rett grep i forhold til �
f� en helhet rundt dette viktige arbeidet.
Vi vet at i Norge, som er en viktig produsent av mat�
varer, basert p� de naturressursene vi har, vil forbrukerne
stille st�rre og st�rre krav b�de til matvarekvalitet og til
m�ten vi behandler dyrene p�, n�r de skal gj�re sine valg
i forhold til de ulike varene som tilbys. At vi i dag slutter
oss samlet til hovedinnretningen i forhold til en ny mat�
forvaltning, synes jeg er veldig gledelig og veldig bra.
S� litt i forhold til prosessen. Vi er ikke forn�yd med
den m�ten slike prosesser foreg�r p�. Det er litt for mye
Texas, og man trekker litt for fort i mange sammenhen�
ger. Vi f�r mye styr. Det blir mye br�k med ansatte og
med fagfolk, fordi man ikke f�ler at man er en del av en
prosess og f�r v�re med p� � forme en del av de tingene
som skjer. Vi syns faktisk at denne regjeringa, og ikke
minst framtidige regjeringer, m� l�re seg det at man m�
ta med seg de ber�rte partene i sterkere grad n�r man skal
gj�re en del s�nne relativt store organisatoriske endrin�
ger. Jeg har sj�l jobbet i organisasjoner der vi har m�ttet
gj�re endringer, og man f�r alltid det beste resultatet n�r
man jobber sammen med dem som blir ber�rt av det.
Trekker man for fort uten at man vet om det, blir det
massevis av st�y i ettertid, og mye av den st�yen har vi
som stortingsrepresentanter n� m�ttet slite med, og tatt
imot, og det er etter min mening litt un�dvendig � gj�re
det p� den m�ten.
S� over til sj�lve organiseringen av matforvaltningen.
Vi syns at den filosofien som Regjeringa har, at man
skal ha et slankt sentralledd, er veldig rett. Vi har etter
min mening i mange �r hatt en altfor sterk opphoping
av sentralmakt i hovedstaden som p� en m�te har styrt
og hatt stor innflytelse over det som har skjedd i det
ganske land. Vi er enig i at man legger hovedkontoret
til Oslo, p� Adamstua, og vi er glad for at man velger �
ha et slankt hovedkontor, og at man har den filosofi at
en god del av de oppgavene som skal l�ses, en del av de
beslutningene som skal tas, spres utover det ganske
land. Derfor syns vi at et antall p� 100--120 personer p�
hovedkontoret er rett. Vi tror at hvis man hadde g�tt
opp i det antallet representanten Hedstr�m var inne p�,
180 personer, s� ville man f�tt en betydelig styrking av
hovedkontoret som ville ha g�tt ut over de �vrige kon�
torene rundt omkring.
Den st�rste debatten har v�rt rundt regionkontorene.
Vi syns at det at man har lagt regionkontorene til mindre
plasser, er veldig positivt. Det er veldig bra at man har
valgt plasser som B�, som Steinkjer, som Sortland osv.
Det er en meget fornuftig tenkning at man ogs� kan legge
denne type kontor utenfor de st�rre byene. Vi registrerer
imidlertid at det har v�rt veldig stort engasjement n�r det
gjelder sp�rsm�let om plassering av regionkontoret i
Kautokeino. Vi i SV var ogs� usikre p� den saken da den
kom. Vi syns det var et meget overraskende valg at man
hadde satset p� at regionkontoret for Mattilsynet i Troms
og Finnmark skulle plasseres i Kautokeino, b�de med
tanke p� geografisk beliggenhet, mulighetene for � re�
kruttere fagfolk og ikke minst det at det ligger relativt
langt fra havet, da vi vet at Mattilsynet i nord har en vik�
tig oppgave i forhold til det med fisk. Vi var derfor i ut�
gangspunktet innstilt p� en deling -- to regionkontor i
nord, ett i Troms og ett i Finnmark, men vi s� i l�pet av
prosessen at det kunne v�re vanskelig � f� flertall for det.
Vi s� ogs� at det ble to veldig sm� regionkontor. Derfor
har vi valgt � f�lge Regjeringa og g�r inn for Kautokeino.
Vi syns at n�r Regjeringa klart og tydelig sier at dette er
mulig � f� til, det er forsvarlig faglig, s� er det rett av oss
� st�tte Regjeringa i det. Vi ser at det ligger mange utford�
ringer i en s�nn organisering, men n�r statsr�den og fol�
kene i departementet sier at dette er mulig, s� tror vi p�
det. Vi syns det er meget offensivt og n�rmest banebry�
tende at man velger � legge et statlig regionkontor til en
s�pass liten plass, og det er ikke minst veldig bra for ind�
re Finnmark, som er en av de plassene i Norge som sliter
med befolkningsnedgang. Jeg vil ogs� peke p� at jeg
syns det er spennende at man f�r den type arbeidsplasser
i et veldig sterkt samiskpreget milj�. Det syns vi ogs� er
veldig positivt. Derfor vil vi slutte oss fullt og helt til Re�
gjeringas forslag til organisering n�r det gjelder region�
kontorene -- ogs� n�r det gjelder plassering i Kautokeino.
S� over til lokalkontorene. Her er vi noe mer usikre p�
om 50--65 lokalkontor er nok. Det er meget krevende for�
hold her i landet n�r det gjelder avstander. 60 lokalkontor
virker for oss lite. Vi har derfor et forslag inne sammen
med Arbeiderpartiet og Senterpartiet der vi antyder et
noe h�yere antall -- 70--90 lokalkontor.
N�r man over nytt�r kommer i gang med arbeidet med
� opprette disse regionkontorene og disse lokalkontore�
ne, s� vil jeg tro at man tar med seg de signalene som har
kommet fra et flertall i komiteen om at man er litt urolig
for om lokalleddet blir tilstrekkelig ivaretatt. Skulle det
vise seg at s� ikke skjer, h�per jeg at statsr�den kommer
tilbake til Stortinget eventuelt, eller gj�r de grepene som
m� gj�res i Regjeringa slik at man f�r en lokalkontor�
struktur som fungerer. Det er tross alt lokalkontorene
som vil ha den ut�vende rollen i forhold til b�de bedrifter
og en rekke andre instanser, og derfor m� vi ha lokalkon�
tor som er velfungerende. Lokalkontorene er faktisk det
viktigste leddet og har egentlig f�tt en relativt liten opp�
merksomhet i forhold til det som regionkontorene har
f�tt. Men, som sagt, vi forventer at dersom man ser at det
ikke er nok med 50--65 lokalkontor, s� h�per vi at man
ikke legger noen prestisje i dette, men gj�r justeringer
underveis.
Helt til slutt vil jeg si litt i forhold til Harstad�milj�et.
Det er vel ingen sak hvor i hvert fall SVs fraksjon i n�
ringskomiteen har hatt et s�pass stort engasjement som
akkurat det som skjer med Harstad, ved at man n� flytter
en del av oppgavene som man s� for seg skulle tilligge
kontoret i Harstad, til Kautokeino. Vi er derfor sv�rt
glad for at vi har f�tt med regjeringspartiene p� en merk�
nad der vi sier at vi skal ta spesielt vare p� Harstad�milj��
et. Det er det eneste stedet som er nevnt spesielt i forhold
til dette med lokalkontor og laboratorier. Det er vi glad
for at vi har f�tt til, for det betyr at en del av den faglige

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002 1455
kompetansen som i dag befinner seg i Harstad -- og som
det er viktig fortsetter � v�re i Harstad -- faktisk vil forbli
der. Sj�l om man ikke har regionkontor, vil man f� det
gjennom andre typer mattilsynsoppgaver, noe som er
sv�rt viktig, og kanskje enda viktigere for de brukerne
som skal benytte seg av disse tjenestene.
Marit Arnstad (Sp): Som en rekke talere har v�rt
inne p� tidligere, er det en viktig omorganisering som i
dag blir vedtatt. Jeg tror det er en styrke for saken at det
er en s� bred enighet om hovedlinjene n�r det gjelder eta�
bleringen av det nye mattilsynet. Det er bred enighet om�
kring b�de arbeidsoppgavene og den store rammen n�r
det gjelder organisering. Jeg tror ogs� at mange av oss
ser fram til dr�ftingen omkring og framleggelsen av en
ny matlov, som et rammeverk for det videre arbeidet for
Mattilsynet.
Jeg vil understreke et par av de punktene der komiteen
har samlet seg om merknader, og som etter Senterpartiets
mening er sv�rt viktige. Det ene er at komiteen samlet
peker p� at dette tilsynet skal arbeide langs hele verdikje�
den, alts� f�lge mat fra prim�rproduksjonen og helt fram
til sluttbrukeren. Det har v�rt viktig � understreke at i et
slik tilsyn m� ogs� dyrehelseaspektet f� den n�dvendige
oppmerksomhet og det n�dvendige tilsyn.
Det er ogs� viktig at en fra flertallets side har sagt
klart fra at de lokale kontorene er den mest sentrale enhe�
ten i det nye tilsynet. I praksis er det hos de lokale enhe�
tene at kontrollen og tilsynet vil foreg�, og det leddet m�
derfor v�re sterkt nok, men ogs� ha den tilstrekkelige
n�rhet til b�de prim�rproduksjonen og n�ringsmiddel�
produksjonen. Det synes jeg har v�rt en viktig understre�
king fra en samlet komite. Enkelte av partiene, bl.a. Senter�
partiet, har understreket at vi synes at antallet lokale en�
heter synes noe lavt i forhold til nettopp den viktige rol�
len de lokale enhetene m� ha n�r det gjelder ut�velsen av
tilsynet. Vi erkjenner at det vil v�re det nye mattilsynets
eget ansvar b�de � arrondere og bestemme hvor de lokale
enhetene skal v�re, men intervallet for lokale enheter
burde ha v�rt st�rre enn det som er foresl�tt fra Regjerin�
gens side.
Senterpartiet har ogs� v�rt opptatt av sp�rsm�let om
laboratorienes funksjon i forhold til det nye mattilsynet.
N� skal konsekvensene av en fristilling av laboratoriene
utredes i etterkant av det vedtak som ble gjort i forbindel�
se med revidert nasjonalbudsjett. Senterpartiets sp�rsm�l
er da hvorfor en ikke samtidig kunne ha utredet en inte�
grering av laboratoriene i det nye mattilsynet, f�r saken
endelig kommer til � bli dr�ftet v�ren 2003. Det hadde
v�rt n�dvendig, fordi sp�rsm�let om habilitet -- som det
har v�rt lagt sterk vekt p� fra Regjeringens side -- er dis�
kutabelt. Ogs� i forhold til det � f� et praktisk fungerende
og godt lokalt tilsyn ville det ha v�rt en fordel -- om ikke
for alle stedene, s� i alle fall for en stor del av dem -- �
kunne ha en integrert laboratoriefunksjon knyttet til lo�
kalleddet.
Fra Senterpartiets side har vi ogs� bidratt til � p�peke
at n�r det gjelder omstillingskostnadene ved en eventuell
fristilling av laboratoriene, er det n�dvendig � ta ekstra
hensyn til dem som har v�rt ansatt i de lokale laboratori�
ene s� langt. De burde komme inn under noen av de sam�
me ordningene som gjelder for statlig ansatte, slik at sta�
ten p� den m�ten tar et utvidet ansvar for de ansatte p� la�
boratoriesiden.
Jeg vil ogs� nevne et annet synspunkt hos Senterpar�
tiet i forhold til avgiftssiden. Det gjelder samordningen
av de matvareavgiftene vi har i dag. Det begynner � bli
litt uryddig n�r det gjelder fordelingen av hvem som be�
taler for arbeidet for mattrygghet. N�ringen betaler i dag
en stor andel av arbeidet, og jeg tror at en burde sl� fast
prinsippet om at mattrygghet ikke utelukkende er et n�
ringsansvar, men et samfunnsansvar, og at en b�r bidra
til en samordning og en reduksjon av de matvareavgifte�
ne som i dag er p�lagt landbruket og fiskerin�ringen,
knyttet til mattrygghet.
S� til de lokaliseringssakene som blir dr�ftet. Jeg
skj�nner at regjeringspartiene �nsker � snakke om dette
som om det kun er et regjeringsprerogativ. Men ingen�
ting en mindretallsregjering foresl�r i dette hus, er av en
slik karakter at det ikke kan endres av Stortinget. Slik
fungerer n� engang parlamentarismen, og ogs� for denne
regjeringen. Derfor synes jeg det er bra at det i dag leg�
ges opp til at en p� fiskerisiden velger � foresl� en omor�
ganisering som ikke reduserer antallet regionkontorer s�
sterkt som Regjeringen har lagt opp til. Jeg tror det er
viktig at en b�de f�r beholde det milj�et som er i Vads�,
og ogs� videref�rer den havbrukskompetanse som er i
Trondheim�milj�et.
For �vrig vil jeg slutte meg til den kritikk som har
v�rt omkring saksbehandlingen n�r det gjelder fiskeri�
omr�det. Her er det ingen tvil om at hastverk har v�rt
lastverk.
Senterpartiet er i hovedsak forn�yd med plasseringen
av regionkontorene. Vi synes det er viktig at det n� blir
bygd opp og utviklet gode milj�er b�de i Steinkjer og i
B�. N�r det gjelder Nord�Norge, har det v�rt en omfat�
tende diskusjon omkring disse sp�rsm�lene. Senterpar�
tiet mener at det ville ha v�rt tjenlig med to regionkonto�
rer i Nord� Norge, i Troms og i Finnmark. Det burde ha
v�rt mulig -- med Regjeringens uttalte m�lsetting om ut�
flytting av nasjonale oppgaver.
Med det vil jeg f� lov til � ta opp forslag nr. 3, fra Sen�
terpartiet.
J � r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi�
dentplassen.
Presidenten: Marit Arnstad har tatt opp det forslaget
hun refererte til.
Rigmor Andersen Eide (KrF): Omorganiseringen
av Fiskeridirektoratet er en direkte konsekvens av at til�
synet med sj�mat overf�res til det nye sj�mattilsynet, og
at direktoratet da f�r f�rre oppgaver. For � sikre optimal
ressursutnyttelse og god tilpasning til samarbeidet med
det nye mattilsynet er det n�dvendig � omorganisere di�
rektoratet sentralt og regionalt.

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
Trykt 13/1 2003
2002
1456
M�let er en mer effektiv og brukervennlig etat. Fiske�
ridirekt�ren har g�tt inn for en ny organisering med fem
regioner, der grensene for de nye regionene f�lger gren�
sene for regionene i Mattilsynet.
F�rre regionkontor og lokale fiskerikontor vil v�re
mer kostnadseffektivt, bl.a. ved at administrative oppga�
ver samles. Samtidig inneb�rer den planlagte omorgani�
seringen at fiskeri� og havbruksn�ringen gjennomg�en�
de f�r st�rre enheter � forholde seg til. Dette b�r gi et
bedre og mer allsidig servicetilbud, gjennom tverrfaglig
kompetanse og mer stabile og fleksible kontorer med
bedre tilgjengelighet. Dessuten gj�r utviklingen innenfor
IKT at betydningen av geografiske avstander blir mindre.
Jeg vil p� prinsipielt grunnlag anbefale alle medlem�
mer i regjeringspartiene � stemme imot alle forslag om �
instruere Regjeringen til � videref�re bestemte, navngitte
regionkontor. Slike vedtak inneb�rer en form for stor�
tingsregjereri som etter Kristelig Folkepartis syn er uhel�
dig.
Jeg kan ikke se at det i denne saken er noen grunn til �
fravike prinsippene for ansvarsfordelingen mellom regje�
ring og storting. Stortinget har ikke f�tt seg forelagt noe
beslutningsgrunnlag fra Regjeringen, og beslutnings�
grunnlaget som opposisjonen legger til grunn, framst�r,
s� vidt jeg kan se, som usikkert og tilfeldig.
Den regioninndelingen for Fiskeridirektoratet som
Regjeringen vedtok 16. august i �r, med fem regioner,
fulgte de samme regionsgrensene som Mattilsynet. Dette
er gjort b�de ut fra beredskapshensyn og for � ivareta en
best mulig koordinering av grensesnittet mellom de to
etatenes tilsynsomr�der. Dette er s�rlig aktuelt i forhold
til oppgaver knyttet til fiskehelse i oppdrett, som vil til�
ligge Mattilsynet, mens forvaltningen av oppdrett vil lig�
ge i Fiskeridirektoratets regionkontor.
Slik Kristelig Folkeparti ser det, kan Stortingets hold�
ning og det regjereriet Stortinget n� legger opp til i denne
saken, v�re med p� � gj�re at beslutningsprosessene for
organisering av underliggende etater kan bli un�dvendig
tungvinte og langsomme i framtiden. Det ser vi p� som
sv�rt negativt.
Den nye strukturen med fem regioner var som nevnt
lagt opp med tanke p� � f� til st�rre, mer slagkraftige en�
heter og administrative besparelser, etter at Fiskeridirek�
toratets tilsynsoppgaver blir redusert. If�lge beregninge�
ne fra Fiskeridirektoratet vil en struktur med sju kontorer
inneb�re en merkostnad p� 5--8 mill. kr. Dersom direk�
toratet ikke blir tilf�rt midler, vil dette m�tte tas fra den
operative tilsynsaktiviteten, f.eks. kampen mot ressurs�
og milj�kriminalitet, eller �fiskefusk�.
Jeg vil i denne sammenheng minne om at Arbeider�
partiet, SV og Senterpartiet foreslo � bevilge 3 mill. kr
mindre enn regjeringspartiene til Fiskeridirektoratet, s�
dette henger ikke veldig godt sammen. Det blir i hvert
fall ikke flere ressurser til kontrollarbeidet.
Jeg vil ogs� tillate meg � p�peke noen forhold i oppo�
sisjonens opplegg som for meg virker veldig motset�
ningsfylt. For Midt�Norge og Nord�Norge har opposisjo�
nen valgt � opprettholde et st�rre antall regionkontor, og
p� den m�ten legge hindringer i veien for � f� til effekti�
visering og samling av fagmilj�er. Lenger s�r i landet er
det visst en annen logikk som gjelder, for her slutter op�
posisjonen seg til beslutningen om � sl� Rogaland
sammen med Skagerrak og Hordaland med Sogn og
Fjordane. Vi er selvsagt tilfredse med resultatet i s�r,
men vil tillate oss � p�peke at opposisjonens opplegg
ikke virker s�rlig konsistent.
Til slutt: Uten tilf�rsel av friske ressurser blir lokalise�
ringsdebatter som denne et nullsumspill. Et vedtak om �
videref�re Trondheim som administrativt regionkontor
vil f.eks. svekke fagmilj�et ved regionkontoret i �le�
sund. I stedet for at regionen f�r et sterkt regionkontor i
�lesund og et faglig godt kompetansesenter og lokalkon�
tor i Trondheim, kan vi n� f� to sm� og svake regionkon�
tor.
En slik konserverende m�te � tiln�rme seg organise�
ringen av tilsynsvirksomhet p� som opposisjonen n� g�r
inn for, synes ikke s�rlig framtidsrettet.
Steinar Bastesen (Kp): Vi behandler i dag lokalise�
ring av regionkontor for Mattilsynet. Da vi gikk inn for
Mattilsynet, var det ut fra det helhetshensynet at man
trengte et tilsyn for � ivareta interessene b�de til dem
som vi eksporterer til, og dem som bor her i landet. Vi
har i dag et mattilsyn som er delt i to -- et for innlandet og
et for eksport. N�r det gjelder de landene vi eksporterer
til, s� har de et mattilsyn, og vi tenkte at det var p� tide �
f� det samme i Norge.
Det er vel en av de tingene som jeg i dag vil si ikke
var helt rett. For n�r vi eksporterer 90 pst. av de varene
som skal ivaretas av dette tilsynet, og de skal ivareta in�
teressene til forbrukerne n�r det gjelder 100 pst. av vare�
ne innenfor landets grenser, s� er det noe som blir feil n�r
hovedkontoret for Nord�Norge skal legges til Kautokei�
no, som er s� langt fra kysten som det overhodet g�r an �
komme. Det g�r ikke an � komme lenger fra kysten enn
til Kautokeino.
N�r 90 pst. av de varene som produseres og ekspor�
teres, kommer fra kysten, forst�r jeg ikke begrunnelsen
for dette. Ja, jeg forst�r begrunnelsen om at Landbruks�
departementet trenger omorganisering og rasjonalise�
ring. Det forst�r jeg godt. Jeg forst�r ogs� at det har
v�rt knallharde debatter i Regjeringen om akkurat dette
tilsynet. Jeg forst�r at Landbruksdepartementet har v�rt
veldig flink og var godt forberedt da dette ble vedtatt i
Stortinget. Det forst�r jeg. Jeg forst�r ogs� at det har
g�tt veldig fort for seg. Men dette g�r over stokk og
stein!
N�r vi i dag g�r inn for det som m�tte bli vedtatt, er
jeg ikke det slag redd for � si at jeg g�r inn for Harstad i
stedet for Kautokeino. For jeg st�r her som et taler�r for
det som r�rer seg p� kysten, og ikke for det som r�rer seg
inne i landet. Jeg er fullstendig klar over at vi trenger et
dyrehelsetilsyn, vi trenger et mattilsyn, og vi trenger et
n�ringsmiddeltilsyn. Det m� da i Herrens navn kunne
ivaretas selv om de blir flyttet til kysten. Men n�r 90 pst.
av de st�rste n�ringene vi har i landet, som foreg�r p�
kysten og i fiskeriene, ikke blir nok ivaretatt, da sier det
seg selv at det er noe som er galt.

Forhandlinger i Stortinget nr. 96
19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
S 2002--2003
2002 1457
(Bastesen)
Jeg m� jo minne landbruksministeren om -- her sitter
begge ministrene -- at Fiskeridepartementet har omtrent
meldt seg ut av debatten. De er ikke i det hele tatt med og
debatterer hvor tilsynet skal ligge. Det m� det jo v�re en
grunn til. Det er noe som ministrene b�r ta med seg her�
fra og ta opp i Regjeringen. N�r Magnor Nerheim -- jeg
nevner hans navn her fra talerstolen -- ikke i det hele tatt
deltar i debatten om hvor tilsynet skal ligge, er det noe
som er galt. Det er noe som er steingalt. Det synes jeg
ministrene i Regjeringen m� ta med seg, at det er sagt i
denne sal. N�r de som er den st�rste n�ringen p� kysten,
ikke blir ivaretatt godt nok, da er det ikke som det skal
v�re.
Jeg slutter meg til de forslagene som kommer fra Ar�
beiderpartiet. Selv om vi g�r imot Regjeringen, har jeg
ikke noen problemer med � si det jeg mener om denne
saken. Og siste ordet er i hvert fall ikke sagt fra denne ta�
lerstolen om hvor tilsynene skal ligge hen. Det er jeg helt
overbevist om. Vi kommer til � f� denne debatten p� nytt
og p� nytt, og det viser at Regjeringen ikke kan ha kon�
troll.
Presidenten: Neste p� talerlisten er statsr�d Svein
Ludvigsen. Da f�r vi h�re om fiskeriministeren er p� ba�
nen, som det var etterlyst tidligere.
For �vrig vil presidenten si at det er ikke all ordbruk
som Steinar Bastesen bruker, som anses som parlamenta�
risk. Men det begynner vi jo � bli vant med.
Statsr�d Svein Ludvigsen: Fiskeridepartementet er
absolutt p� banen. Under henvisning til at en av mine ek�
spedisjonssjefer ble etterlyst i debatten, vil jeg gj�re opp�
merksom p� at departementets syn uttrykkes av statsr�
den og av Regjeringen. Alle mine ekspedisjonssjefer del�
tar i enhver debatt som det er naturlig at de deltar i.
Som kjent la Stortinget i forbindelse med behandlin�
gen av revidert nasjonalbudsjett opp til at det fra 1. janu�
ar 2004 kun skulle v�re ett felles mattilsyn for sj�mat og
landbruksbasert matproduksjon. P� det tidspunkt var det
allerede besluttet at Fiskeridirektoratets ern�ringsinsti�
tutt fra 1. januar 2003 skal etableres som en egen institu�
sjon som et ledd i arbeidet med � skille mellom mattilsyn
og risikovurdering knyttet til sj�mat. Statsr�d Sponheim
vil i neste innlegg redegj�re for Regjeringens syn p�
Mattilsynet. Jeg skal derfor konsentrere meg om Fiskeri�
direktoratets omorganisering.
Den gjenv�rende virksomheten i Fiskeridirektoratet
vil, etter at Mattilsynet er skilt ut, for det f�rste v�re res�
sursforvaltning og �kontroll, dernest havbruksforvaltning
og �kontroll og sist, men ikke minst ha oppgaver knyttet
til de marine n�ringers bruk av havet og kystsonen. Sam�
let sett inneb�rer dette en betydelig reduksjon av Fiskeri�
direktoratets portef�lje.
Av en virksomhet i 2001 tilsvarende ca. 550 �rsverk
var 158 knyttet til sj�mattilsyn og ern�ringsforskning.
Av ytre etats ca. 280 �rsverk i 2001 var ca. 75 knyttet til
sj�mattilsyn og regionlaboratorier.
Reduksjonen fra ni til fem regionkontor, slik Regje�
ringen foresl�r, er en del av en samlet omorganisering og
fornyelse av Fiskeridirektoratet b�de sentralt, regionalt
og lokalt.
I en utvikling av en etat som skal betjene Norges
viktigste n�ring, er jeg opptatt av brukervennlighet, av
effektivitet og samtidig av at vi skal bruke delegasjon
og desentralisering som et virkemiddel for � skape
bedre kvalitet, ha bedre kompetanse n�rmere bruker�
ne, og sist, men ikke minst at ressursbruken p� admi�
nistrative oppgaver skal bli minst mulig og mest mulig
konsentrert om kjerneoppgavene, hvorav ressurskon�
troll er et sv�rt viktig omr�de, som ogs� er sv�rt res�
surskrevende.
Fiskeridirektoratets omorganisering m� tilpasses disse
utfordringene. Arbeidet med kvalitetskontroll utgj�r i
dag en viktig del av etatens oppgaver. For � sikre at eta�
ten blir i stand til � utf�re gjenv�rende oppgaver p� en
best mulig m�te, fant Regjeringen at det var n�dvendig
med en omorganisering. Det er bl.a. viktig � redusere
�kte kostnader p� grunn av tap av synergieffekter n�r
samme inspekt�r ikke lenger b�de skal telle og kvalitets�
kontrollere fisken.
Departementet vil delegere flere oppgaver til direkto�
ratsniv�. Flere oppgaver delegeres deretter fra Fiskeridi�
rektoratets hovedkontor til regionkontorene. Dette gj�r
det etter v�r mening n�dvendig � styrke regionkontorene.
Jeg mener at den mest effektive m�ten � gj�re det p�, er �
etablere f�rre, men st�rre, kontor. Det b�r ogs� utl�se
kostnadsbesparelser ved at administrative oppgaver utf��
res p� f�rre steder, ressurser som i sin tur kan brukes til
tilsynsoppgavene.
Det er ikke riktig, slik bl.a. representanten Fossli sy�
nes � mene, at Regjeringen med sitt forslag ville legge
ned fiskeriforvaltningen i Finnmark, slik som det ble
sagt. Det vil fortsatt, med v�rt forslag, v�re slik at fiske�
riforvaltningen er til stede i B�tsfjord, i Honningsv�g, i
Hav�ysund, i Hammerfest, i Vard�, hvor vi har et spesi�
alarrangement, og i Vads�. Det er ikke riktig at man
gjennom dette forslaget skulle legge ned fiskeriforvalt�
ningen i fiskeriavghengige Finnmark, men vi ville kon�
sentrere oppgavene om de viktigste, og i det ligger ikke
administrasjon.
Fiskeridirektoratet vil p� flere omr�der f� et tett sam�
arbeid med Mattilsynet, s�rlig i forvaltningen av hav�
bruksn�ringen. Jeg har derfor sett behovet for � etablere
en regionstruktur tilpasset Mattilsynet. Det inneb�rer en
geografisk inndeling som samsvarer med den planlagte
inndelingen til det fremtidige mattilsynets kystregioner,
med unntak av regionen som dekker kysten Rogaland--
svenskegrensen.
Viktige grunner til dette er beredskapshensyn og be�
hovet for � ivareta en best mulig koordinering av grense�
omr�dene mellom de to etatenes tilsynsomr�der.
Ved valg av plasseringen av regionkontor er det lagt
s�rlig vekt p� � styrke regionkontor som har gode forut�
setninger for � ivareta gjenv�rende oppgaver i et st�rre
geografisk omr�de, og regionalpolitiske hensyn.
96

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002
1458
Ved de fem stedene som mister sin status som region�
kontor, vil det fortsatt v�re lokalkontor eller annen akti�
vitet for Fiskeridirektoratet.
I hvilken grad det er n�dvendig � justere lokalkontor�
strukturen i forhold til det som opprinnelig var planlagt,
er det for tidlig � si noe konkret om, utover at kontoret i
Oslo, som kun driver med kvalitetskontroll, vil bli lagt
ned og personellet overf�rt til Mattilsynet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A): Fiskeriministeren viser til
den betydning som Fiskeridirektoratets regionkontorer
har for n�ringen. Statsr�den snakket veldig mye om be�
hovet for omorganisering -- en omorganisering som er til�
passet behovet, sa han. Han snakker bare om rasjonalise�
ring, effektivisering og store enheter.
N�r vi vet hvor komplisert dette landet v�rt er rent
geografisk og avstandsmessig, er det litt vanskelig bare �
tenke stort og p� store enheter. Det passer egentlig bedre
i andre land hvor avstandene er mindre. Er det ikke vel s�
rasjonelt � tenke tilgjengelighet, og tenke p� om de n�
ringene som skal betjenes av disse kontorene, har den
n�rhet og den kompetanse som de f�ler behov for?
Jeg har registrert at man i fiskerin�ringen har sagt at
det ikke � opprettholde bl.a. kontoret i Vads� og det � gi
avkall p� den store kompetansen som ligger i Trondheim,
er galt. Er det slik at fiskerin�ringen her tar feil, at det
som g�r p� n�rhet til n�ringen, ikke har s� stor betyd�
ning?
Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg er litt overrasket over
at representanten Arnesen hevder at vi skal gi avkall p�
den kompetansen som vi har bl.a. i Vads� og i Trond�
heim. Da kan han ikke ha f�tt med seg det som er hoved�
argumentet fra Regjeringens side for � gj�re dette. Det er
� konsentrere innsatsen og ressursene til det som er vik�
tigst. Da er det ikke st�rrelsen p� kontoret som er pri�
m�rt, men det � ha en kompetanse ved det kontoret som
gj�r at man kan f� en god nok forvaltning s� n�r bruker�
ne som mulig, og at man har en kompetanse som gj�r at
saken ikke m� sendes videre til Bergen for beslutning.
Det er Regjeringens m�l at Fiskeridirektoratet skal ut�
vikles til en mer effektiv og mer brukervennlig etat, med
rask saksbehandling, med kvalitativt gode beslutninger
n�r brukerne. Og sist, men ikke minst skal det v�re bru�
kervennlig n�r det gjelder IKT. Vi skal konsentrere inn�
satsen om kontroll, regulering og ressursforvaltning. Det
er f�rst og fremst de administrative oppgaver vi snakker
om at vi skal sentralisere. Det skal bli f�rre administrati�
ve regionenheter, og det vil bli frigitt ressurser til nasjo�
nal og regional spisskompetanse n�rmere brukerne og en
styrking av forvaltningsmessig kompetansemilj�, som vi
bl.a. har i Vads� og i Trondheim. I det forslaget vi har
kommet med, og det har vi redegjort for ogs� overfor
Stortinget, ligger det ikke til rette for, slik representanten
Arnesen sier, at vi skal bygge ned kompetansen i Trond�
heim og i Vads�. Vi skal flytte administrative oppgaver,
og ressursene skal vi bruke nettopp p� spisskompetanse.
Inge Ryan (SV): Representanten Rigmor Andersen
Eide var i sitt innlegg inne p� Fiskeridirektoratets organi�
sering, og hun var sv�rt bekymret for �konomien n�r
Stortinget senere i dag vedtar sju regionkontor i stedet
for fem.
Jeg vil gjerne signalisere til fiskeriministeren at n�r
man kommer til revidert nasjonalbudsjett, er det mulig �
ha en samtale med SV slik at vi sikrer nok penger til regi�
onkontorene, hvis det er det som er problemet. Hvis pro�
blemet er at man her mangler penger for � f� til en god
organisering, er vi naturligvis innstilt p� � se p� det, slik
at man sikrer en forsvarlig drift og en forsvarlig faglig ut�
vikling ved alle disse sju kontorene.
S� har jeg et sp�rsm�l til fiskeriministeren i forhold til
organiseringa og prosessen rundt organiseringa av de nye
regionkontorene. Det er vel f� ganger vi har opplevd at
ting har skjedd s� raskt. Etter at Stortinget fattet vedtak
om at vi skulle ha en felles matforvaltning, gikk det ikke
mange dager f�r man via media fikk beskjed om at man
hadde vedtatt � omorganisere Fiskeridirektoratet og fore�
sl�tt fem regionkontor. Hva er �rsaken til at man var s�
rask? Var det planer man hadde liggende, som man gikk
og ventet p� � f� en sjanse til � sette ut i livet da det kom
en gyllen anledning? Eller: Hva var �rsaken til at man s�
raskt tok dette grepet, som har f�rt til store frustrasjoner
blant dem som er ber�rt av det?
Statsr�d Svein Ludvigsen: N�r det gjelder �konomi�
en i direktoratet og i forvaltningen generelt, er for s� vidt
fra min side og fra Regjeringens side det aller viktigste at
vi utnytter ressursene, uansett st�rrelsen p� dem, p� en
best mulig og mest effektiv m�te. Skattebetalernes pen�
ger skal brukes p� en m�te som gir best mulig service og
best mulig produksjon, kvalitativt og mengdemessig fra
enhver forvaltningsenhet -- s� ogs� fra Fiskeridirektora�
tet. Derfor er min ambisjon at vi uansett st�rrelsen p� be�
vilgningen skal f� en best mulig service overfor fiskerne
og fiskerin�ringen. Det mener jeg at vi vil oppn� bedre
med den omorganiseringen som vi n� gj�r, b�de p� na�
sjonalt, regionalt og lokalt niv�. Det er ambisjonen.
N�r det s� gjelder prosessen, er det slik at vi fra v�r
side la avgj�rende vekt p� n�r man skulle konsentrere
Mattilsynet til �n enhet som tar vare p� b�de landbruks�
og sj�matproduksjon, at omorganiseringen av Fiskeridi�
rektoratet b�de i tid og geografi var sammenfallende. Det
var det som la et press av tidsmessig karakter, men samti�
dig er det viktig � legge vekt p� at Fiskeridirektoratet har
v�rt gjennom en lang omstillingsprosess n�r det gjelder
� flytte oppgaver fra departementet til direktoratet i den
prosessen som har foreg�tt p� lokalt niv�. Fiskeridirekto�
ratet har i en �rrekke v�rt gjenstand for omorganiserin�
ger. Det har skapt uro i etaten. Men gjennom det grepet
vi n� tar, h�per vi � skape den n�dvendige ro og n�dven�
dige langsiktighet. Det var det som l� til grunn for at vi
samordnet disse to prosessene.
Marit Arnstad (Sp): P� bakgrunn av den replikkrun�
den som n� har v�rt etter fiskeriministerens innlegg, og
ogs� p� bakgrunn av det innlegget som regjeringspartie�

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002 1459
nes hovedtalsmann, Rigmor Andersen Eide, hadde tidli�
gere, vil jeg egentlig stille et noks� kort og greit sp�rs�
m�l.
I Stortinget i dag vedtas det antakelig at regionkonto�
ret i Trondheim skal opprettholdes, og at regionkontoret i
Vads� skal opprettholdes. Flertallet har ikke sagt det i
innstillingen, men partiene i salen har gitt uttrykk for at
dersom �konomien knyttet til en utvidet organisering er
et problem, skal vi alltids v�re med p� � diskutere det
med Regjeringen for � kunne styrke de �konomiske res�
sursene til Fiskeridirektoratet.
Sp�rsm�let blir da egentlig: Kan vi stole p� at Regje�
ringen i dag vil akseptere det vedtaket som blir gjort, at
den ikke verken formelt eller uformelt p� noen m�te vil
undergrave den posisjonen Trondheim�kontoret og
Vads��kontoret b�r ha som et framtidig regionkontor i
Fiskeridirektoratet?
Statsr�d Svein Ludvigsen: Det er ingen grunn til �
stille sp�rsm�l ved hvorvidt Regjeringen vil etterkomme
de vedtak som Stortinget gj�r. Det gj�r vi i enhver sam�
menheng, og det vil vi ogs� gj�re i forhold til det som be�
sluttes i dag.
Jeg er fortsatt av den mening at hvis man hadde fore�
tatt den omorganisering som vi hadde lagt opp til -- som
innebar en reduksjon av regionkontorene til fem, med de
endringer vi gj�r i lokalkontorstrukturen og med de over�
f�ringer og oppgaver som vi skulle flytte nedover i orga�
nisasjonen -- hadde vi f�tt en bedre, mer brukervennlig og
kvalitativt bedre fiskeriforvaltning. Jeg f�ler at ved n� �
bruke betydelige midler p� administrative oppgaver,
kunne vi ha styrket de faglige milj�ene bl.a. i Trondheim
og i Vads�. Det har aldri v�rt meningen at vi skulle un�
dergrave den kompetansen. Det motsatte har v�rt m�let
til Regjeringen, og det er det fortsatt.
Bendiks H. Arnesen (A): Fiskeriministeren gav i sitt
forrige svar til meg uttrykk for at jeg ikke hadde forst�tt
hvordan dette skal fungere, men jeg fikk ikke svar p� om
fiskerin�ringen selv tar feil i denne sammenheng. N�r
n�ringen tar til orde for at man kutter for mye i disse en�
hetene, er det da slik at n�ringen ikke har forst�tt sitt
eget beste? Det fikk jeg ikke svar p� av statsr�den.
S� m� jeg tilf�ye at i likhet med representantene Ryan
og Arnstad er ogs� vi i Arbeiderpartiet villige til � dr�fte
behovet for mer midler som kan gi fiskerin�ringen utvik�
lingsmuligheter. Vi ser p� dette som utgifter til inntekts
ervervelse. N� har mange gitt uttrykk for at dette er de
villige til � se p�, s� hvis statsr�den selv og Regjeringen
mener at dette er riktig, burde det jo v�re et flertall for �
sikre skikkelige ressurser, slik at man kan opprettholde
en god infrastruktur som tjener denne n�ringen p� best
mulig m�te.
Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg g�r ut fra at dette
sp�rsm�let var s�rlig knyttet til den struktur vi skal ha i
forvaltningen i Finnmark. Uavhengig av om vi skulle re�
dusere status fra regionkontor til et kontor uten adminis�
trative oppgaver i Vads�, ville strukturen og antall konto�
rer v�re n�yaktig det samme -- B�tsfjord, Honningsv�g,
Hav�ysund, Hammerfest og Vard�, i tillegg til Vads�, da
som et kompetansesenter med spesialoppgaver, eksem�
pelvis n�r det gjelder kongekrabber, hvor de har stor
kompetanse. Et annet eksempel p� oppgaver vi s� for oss
at man kunne flytte ut, og som det skaptes rom for, var
vedlikehold av f.eks. b�tregisteret. Dette er oppgaver
man kunne ha hatt. I s� m�te er jeg trygg for at fiskerin�
ringen som s�dan ville ha f�tt god service i Finnmark -- i
et fiskeriavhengig Finnmark -- og at de administrative
oppgaver som skulle ha blitt flyttet til Troms�, ikke ville
ha skapt noen som helst slags problemer for n�ringen.
Forvaltningen ville ha blitt opprettholdt p� et meget h�yt
niv�.
Uavhengig av hvor mye midler vi legger inn i fiskeri�
forvaltningen, er min ambisjon at vi skal utnytte midlene
p� en best mulig m�te. De er til service for n�ringen, og
ikke til intern administrasjon.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsr�d Lars Sponheim: Stortinget behandler i dag
en reform av stort omfang og betydelig rekkevidde.
Behovet for reformen er klart illustrert gjennom de
siste par �r. Problemene med kugalskap og munn� og
klovsyke har vist oss viktigheten av � ha stor oppmerk�
somhet p� de f�rste ledd i matkjeden. Det er her grunnla�
get legges b�de for helsemessig trygg mat og for tilfreds�
stillelse av de kvalitetskrav som forbrukerne har.
I den senere tid har vi ogs� opplevd tilstander rundt
sluttproduktkjeden som i det minste m� betegnes som be�
kymringsfull. Dette viser behovet for � se matproduk�
sjonskjeden i sammenheng og forbedre denne i alle ledd.
Det er derfor med stor tilfredshet jeg i dag konstaterer at
det i Stortinget er full oppslutning om hovedlinjene i det
opplegg som er presentert fra Regjeringens side. Jeg no�
terer meg ogs� at det er bred enighet om m�lene for tilsy�
net.
Med det utgangspunktet vi n� har, b�r Norge f� et av
verdens beste og mest effektive mattilsyn b�de for for�
brukere og brukere. Samlet sett vil tilsynet derfor utgj�re
et viktig verdiskapende element for matvareindustrien
v�r. Ikke minst er dette et viktig perspektiv for v�r store
fiskeeksport.
Enkelte mener at det nye tilsynet b�r konsentrere sin
oppmerksomhet mot sluttproduktene, hvor inspeksjoner
skal v�re den dominerende tilsynsmetodikk. Jeg er enig i
at klassisk tilsyn hvor inspekt�rer er til stede i virksom�
hetene, fortsatt vil v�re en dyd av n�dvendighet. Samti�
dig m� det v�re klart at det arbeidet som utf�res av n�
ringsakt�rene selv i hele matkjeden, er det viktigste ele�
ment for � skape trygghet og kvalitet. Internkontroll er
ikke bare en metode, men det er uttrykk for en filosofi.
Hovedansvaret ligger hos akt�rene i matmarkedet. Dette
vil ogs� komme klart til uttrykk i den nye matloven.
En viktig problemstilling for det nye tilsynet er for�
holdet mellom det � framst� enhetlig og p� den andre si�
den mulighetene for � opptre fleksibelt innenfor regel�
verkets rammer. Det er min klare oppfatning at en ikke

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002
1460
makter denne avveiningen med en ensidig, sentralistisk
regelorientert styring. Motstykket til dette vil v�re en vi�
tal organisasjon med stor vekt p� desentralisering av
kompetanse og myndighet. Det er med utgangspunkt i en
slik desentralisert organisasjonstenking at Regjeringen
har lagt opp til en modell hvor en ikke overdimensjone�
rer sentralleddet. Sentralleddets oppgave blir � sikre en
slagkraftig, enhetlig organisasjon. Dette resonnementet
har ogs� v�rt sentralt ved stedsvalg for regionkontorene.
Lokalisering som styrker kompetansen utenom lands�
delshovedstedene har v�rt viktig for Regjeringen. Slik
vil en n� ta tak i de menneskelige ressurser som finnes
rundt om i v�rt land.
Jeg har merket meg at det i innstillingen er pekt p�
den utfordring som ligger i � ta vare p� relevante fagmil�
j�er i Harstad. Departementet er innstilt p� � f�lge opp de
forutsetninger som er nedfelt i innstillingen.
Jeg har ogs� merket meg at komiteens flertall konsta�
terer at Regjeringen har gjennomf�rt prosessen med om�
organisering av matforvaltningen med meget stor hastig�
het. Komiteen peker p� at flere h�ringsinstanser mener at
dette h�ye tempoet har f�rt til at mange f�ler at saksbe�
handlingen ikke har v�rt forsvarlig. Jeg har en viss for�
st�else for dette. La meg imidlertid understreke at en god
framdrift er helt avgj�rende for � lykkes med s�pass om�
fattende omstillingsprosesser. S�rlig er dette viktig for �
redusere tiden med usikkerhet for de ansatte. Denne re�
gjeringen har store ambisjoner om � fornye og omstille
offentlig sektor. Jeg er samlet sett meget tilfreds med at
vi i praksis ogs� viser at vi er i stand til � gjennomf�re
dette. Vi har som siktepunkt � holde det tempo i denne
prosessen som er skissert i proposisjonen.
Komiteen forutsetter i innstillingen at arbeidet med
dyrevelferd blir tillagt tilstrekkelig vekt. Jeg viser i denne
forbindelse til St.meld. nr. 12 Om dyrehold og dyrevel�
ferd.
For Regjeringen har det v�rt viktig � f� sl�tt fast prin�
sippet om at laboratorievirksomheten skal organiseres
uavhengig av tilsynet. Det er v�r oppfatning at dette er
viktig b�de ut fra hensynet til tilsynets troverdighet og til
en effektiv og brukervennlig laboratoriestruktur.
De ansatte p� laboratoriesiden vil st� overfor betydeli�
ge omstillingsutfordringer. Dette ville nok ogs� blitt rea�
liteten uavhengig av hvilke eierformer som hadde blitt
valgt. Regjeringen har med dette som bakgrunn bebudet
at en i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2003
vil vurdere omstillingsbehov knyttet til ny organisering.
Det har gjennom mange �r, fra flere regjeringer, blitt
arbeidet med � gjennomf�re reformer innenfor den of�
fentlige matforvaltning. Det har vist seg, av mange grun�
ner, at dette har v�rt vanskelig � f� til. Det er derfor med
stor tilfredshet jeg i dag kan konstatere at det er bred
oppslutning om en reform som vi har all grunn til � ha
store forventninger til.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Grethe Fossli (A): Statsr�den sa selv at omorganise�
ringen har skjedd med stor hastighet. I tillegg til det
skjedde denne prosessen i sommerferien. Dette ble be�
handlet i revidert nasjonalbudsjett i juni, i august fattet
Regjeringen vedtak om regioninndeling, og rett etterp�
hvor regionskontorene skulle lokaliseres, pluss en del
andre ting.
Jeg har mange �rs erfaring som ansatt i fagbevegel�
sen, og har drevet mye med forhandlinger i forbindelse
med omorganisering. En av de tingene jeg har l�rt meg,
er at hvis man skal lykkes i en omorganisering, s� m� de
ansatte v�re med. Man m� ha en dialog med de ansatte
og de milj�ene som skal omorganiseres. Min erfaring
med Sommer�Norge er at da er det ikke lettest � f� dialog
verken med tillitsvalgte eller med systemene. Mange
kommuner f�ler at de ikke har f�tt v�rt med og diskutert
og gitt sine synspunkter p� dette. I tillegg har vi hatt kon�
takt med de fleste av de fagforeninger som er involvert i
de tilsyn som skal omorganiseres.
Mitt sp�rsm�l er: N�r statsr�den sier at han vil unng�
usikkerhet for de ansatte i en omorganiseringsperiode, vil
det ikke da v�re smart av ham nettopp � ha med seg de
ansattes organisasjoner i en slik omorganisering, og ikke
gj�re det slik som han har gjort n�?
Statsr�d Lars Sponheim: Til framdrift og saksbe�
handling, som har v�rt gjenstand for noe oppmerksom�
het og ogs� en viss kritikk i denne debatten, vil jeg f�rst
si: N�r Stortinget gjennom behandlingen av revidert na�
sjonalbudsjett i juni m�ned besluttet � g� fra det som var
Regjeringens forslag, to tilsyn, til ett tilsyn og samtidig
sa at vi skulle holde framdrift i saken, var det klart at det
var n�dvendig for Regjeringen � finne det giret som skul�
le til for � klare � holde den framdrift Stortinget hadde
bedt om. Stortinget bad om begge deler: fra to til ett til�
syn, og � holde framdrift. Framdrift var nettopp knyttet
til � f� ledelse p� plass f�r �rsskiftet, og kunne klare �
holde alle de ulike sider ved dette i den n�dvendige fart
for � ha p� plass et operativt og fungerende tilsyn fra
1. januar 2004. Den jobben tok vi.
S� har det v�rt en del debatt s� langt i dag som g�r p�
hvordan det var mulig for Regjeringen � omstille seg s�
fort fra to til ett tilsyn, som Stortinget fattet vedtak om.
Det er selvsagt slik at n�r vi utreder en sak som denne,
har ogs� Regjeringen p� sin side b�de utredet og vurdert
to eller ett tilsyn. Det var ikke slik at den dagen Stortin�
get fattet sitt vedtak, kom dette som en total overraskelse
p� Regjeringen, og at vi ikke hadde tenkt tanken p� for�
h�nd. Vi hadde selvsagt fullstendig gjennomtenkt hvor�
dan vi ogs� kunne klare � f� dette til med ett tilsyn. Det
gjorde oss i stand til � raskt g� p� de n�dvendige vedtak
for � holde det andre p�legget fra Stortinget om � holde
framdrift.
S� er jeg enig i at n�r man har stor fart, og skal klare �
holde den framdrift som er n�dvendig, vil nok mange
ofte f�le at de ikke har f�tt ha eierskap til n�dvendige
prosesser. Jeg gav ogs� uttrykk for i mitt innlegg at jeg
hadde forst�else for det. Det har vi p� alle vis pr�vd �
gj�re s� godt vi kan med, med en omfattende aktivitet i
kontakt med de ulike deler av landet, de ulike kontorer
som vi har innenfor dagens struktur og organisasjoner i

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002 1461
tiden etter at disse vedtakene ble fattet. Det har satt oss i
stand til � oppfylle de krav Stortinget satte til oss f�r de
tok sommerferie.
Inge Ryan (SV): Vi er sv�rt glade for at landbruks�
minister Sponheim s� tydelig gir uttrykk for at han vil
f�lge opp dette med Harstad�milj�et. Det er en bekreftel�
se p� at den merknaden som ligger i innstillingen, er tatt
p� alvor. Vi h�per derfor at den store turbulensen som
har v�rt i Nord�Norge i forbindelse med et svekket Har�
stad�milj�, da kan reduseres n�r vi f�r s�pass klare be�
kreftelser fra statsr�den p� at han vil jobbe for � ivareta
mest mulig av det milj�et som er der, n�r det gjelder det�
te med mattilsyn.
S� har jeg et sp�rsm�l til statsr�den, og det g�r p�
dette med lokalkontorer, som jeg tok opp i mitt hoved�
innlegg. Vil statsr�den, dersom man n� i forbindelse
med gjennomf�ringen av denne reformen ser at 50--65
lokalkontorer er for lite, da kunne revurdere et slikt syn
og eventuelt plusse p� med det n�dvendige antall lokal�
kontor, eller ligger det betydelig prestisje i denne sa�
ken, slik at man uansett skal holde seg innenfor den
rammen?
Det er egentlig det jeg �nsker � utfordre statsr�den p�.
Statsr�d Lars Sponheim: La meg f�rst f� kvittere
tilbake en gang til n�r det gjelder den merknad i innstil�
lingen som er knyttet til Harstad�milj�et, og som det fra
Stortingets side har v�rt et betydelig engasjement rundt.
Jeg er helt overbevist om at n�r vi om noen �r skal
oppsummere hele omorganiseringen -- hvordan vi klarte
� ta hele landet i bruk for � gjennomf�re et moderne og
omfattende mattilsyn -- s� vil ogs� Harstad�milj�et opp�
leve at det har blitt en tilfredsstillende l�sning, med man�
ge viktige arbeidsplasser og kompetente arbeidstakere.
Det vil Regjeringen f�lge opp. Og det er ingen tvil om at
SVs og Inge Ryans innsats spesielt b�r legges merke til i
den sammenhengen.
N�r det gjelder lokalkontorstruktur, som er et annet
omr�de hvor det er noe ulike synspunkter i komiteen, s�
vil jeg si at det er helt avgj�rende for oss at vi f�r, slik re�
presentanten Ryan sa i et tidligere innlegg, �en lokalkon�
torstruktur som fungerer�. Det er det avgj�rende, og det�
te arbeidet starter egentlig for alvor n�. Ut fra den mer
grove ramme som departementet her har, har vi antydet
50--65 lokalkontor. Jeg har registrert at komiteen har sagt
at etter deres oppfatning hadde kanskje 70--90 v�rt en
bedre l�sning. Jeg tror vi n� skal tillate oss � la selve le�
delsen komme i arbeid, finne ut hvordan de skal kunne
klare � f� til verdens beste mattilsyn og s�rge for � ta i
bruk de virkemidler de trenger n�r det gjelder � fordele
og arrondere og penetrere landet med n�dvendige lokal�
kontor. Det ligger ingen prestisje i dette. Vi tror fortsatt
at vi skal kunne klare det innenfor de tall vi har satt. Hvis
den nye ledelsen mener at dette tallet m� �kes noe, s� er
selvsagt departementet �pen for � diskutere det, og vi re�
gistrerer at vi har sv�rt god ryggdekning for et slikt syn i
Stortinget.
La meg avslutte med ogs� fra min side � gi uttrykk for
at jeg er glad for det gode samarbeidet som har v�rt med
SV i denne saken.
Marit Arnstad (Sp): N�r det gjelder saksbehandlin�
gen i denne saken, synes jeg nok det har v�rt en viss p�
fallenhet i forhold til Stortinget at alle sider ved saken
blir framlagt i forbindelse med budsjett og ikke som sj�l�
stendige saker -- enten i forbindelse med revidert budsjett
eller i forbindelse med statsbudsjett. Det er synd fordi sa�
ken fortjener � bli behandlet separat. Stortinget har n�
ogs� bidratt til det, og det synes jeg er viktig.
Jeg forst�r at statsr�den er opptatt av � holde fart, men
en m� jo avpasse farten litt etter forholdene. En av de til�
bakemeldingene som vi her har f�tt, s�rlig p� fiskerisi�
den, er at den kommunikasjonen en har hatt i forhold til
dem som blir ber�rt, og ogs� den dialogen en har hatt,
har v�rt altfor d�rlig. Om ikke annet, s� m� en i alle fall i
forhold til framtidige prosesser ta det til etterretning. Og
jeg tror at vi skal v�re forsiktig med � legge ansvaret for
framdriften p� Stortinget. Alts�: Stortinget bad ikke om
en s� rask framdrift, Stortinget bad om en egen sak, og
Stortinget bad om et samlet tilsyn.
Jeg tolker statsr�den slik at han egentlig er litt �pen
for � kunne �ke antallet lokalkontor, og jeg velger � se
det han n� sa i sitt siste replikksvar, som en �pning i for�
hold til det, at han i alle fall ikke har stengt d�ren for den
muligheten. Og det er jo noen av oss som mener at det
b�r det v�re �penhet for, ogs� i forhold til at en ikke ser
ut til � ha justert opp intervallet for antallet lokale enheter
ut fra at det n� blir ett felles tilsyn for sj�mat og landba�
sert mat. Det er jo ogs� et argument som tilsier at en her
b�r v�re �pen for � kunne �ke antallet lokale enheter,
som jo er sj�lve grunnpilaren i reformen. Jeg vil gjerne
h�re statsr�den bekrefte at han ser en �pning for det.
Statsr�d Lars Sponheim: Jeg ser ingen grunn til � ha
noe videre polemikk om fortiden i forhold til framdrift,
annet enn � si at for Regjeringen var det viktig b�de �
oppfylle Stortingets vedtak om � ha ett tilsyn og ivareta
det Stortinget ogs� gav uttrykk for, at vi skulle holde den
framdrift som l� til grunn, og som vi hadde lagt til grunn
for Stortinget da vi la fram et anbefalt forslag om to til�
syn. Dette er historie, og n�r vi i dag, slik det ser ut, f�r
vedtak for alt det Regjeringen har vedtatt og lagt fram for
Stortinget i denne sammenhengen, s� tror jeg vi skal se at
det her har blitt gjort et bra stykke arbeid.
Derfor er det ikke noe vanskelig for meg � si n�r vi
har kommet dit vi er i dag: Vi har n� den �verste ledelse
p� plass for dette nye tilsynet, og i l�pet av de neste m�
nedene skal vi ha p� plass ledelsen ogs� for de ulike regi�
onkontorene. N�r de da skal sette seg ned og forme den
endelige organisasjonen, s� m� de innenfor de rammer
som trekkes opp av Regjeringen, og det Stortinget avslut�
ter med i dag, bygge opp det beste tilsyn vi kan f�. Jeg
har absolutt ingen prestisje n�r det gjelder antall lokal�
kontorer. Jeg kommer til � s�rge for at vi f�r budsjetter
som gj�r at vi kan f� dette til, men det avgj�rende her er
at vi har det beste apparat for � kunne sikre trygg mat.

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002
1462
S� synes jeg at jeg m� f� lov til � kvittere tilbake til re�
presentanten Arnstad at det er en glede for meg � kunne
si at vi med dette p� en god m�te har tatt hele landet og
mange kompetansemilj�er i bruk. Jeg har ogs� tatt med
meg de gode ord som representanten Ryan gav uttrykk
for, at akkurat dette, Regjeringens evne til � ta hele lan�
det i bruk gjennom denne saken, er banebrytende. Og det
er jeg enig i.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Bendiks H. Arnesen (A): Det viktigste i debatten om
Mattilsynet er at tilsynet tjener forbrukernes interesser.
Som forbrukere m� vi v�re trygge p� tilsynets kompe�
tanse og tilstedev�relse. Dette synes det � v�re bred
enighet om.
Men Regjeringens behandlingsm�te i denne saken er
etter min mening uforst�elig. Hastverket som Regjerin�
gen hadde med saken i sommer, da folk stort sett hadde
ferie, har skapt b�de undring og stor frustrasjon blant de
ansatte i veterin�rmilj�et spesielt. Jeg tror at en behand�
ling i et annet tempo og i en annen rekkef�lge ville ha
skapt langt mindre st�y og sikrere vedtak.
N�r det gjelder lokalisering av regionkontoret til
Kautokeino, har dette skapt stor undring i mange milj�er.
Mange sp�r: N�r Regjeringen �nsker � lokalisere et slikt
kontor til fiskerifylket Finnmark, hvorfor da legge det s�
langt fra fisken som her er tilfellet?
Vi er ogs� mange som er forundret over at Regjerin�
gen �nsker � bryte opp det betydelige veterin�re kompe�
tansemilj�et som allerede finnes i Harstad. Jeg er bekym�
ret for at det som skjer, svekker mulighetene for � bygge
opp et regionkontor s� godt og s� raskt som det ville
v�re mulig ved en lokalisering til Harstad.
Hva er grunnen til et slikt valg? Det kan etter min me�
ning ikke v�re faglige grunner til dette. Det kan etter
mitt syn heller ikke begrunnes med distriktspolitikk. Har�
stad kommune har mistet mange arbeidsplasser, spesielt i
verkstedsindustrien og i Forsvaret. Manglende leteaktivi�
tet i oljen�ringen har ogs� skapt usikkerhet, og signalene
er klare om nedbemanning i Harstad. Dette rammer ogs�
regionen rundt Harstad by. I en slik situasjon m� det
v�re feil � p�f�re denne kommunen ytterligere usikker�
het gjennom slike offentlige vedtak. Det er uforst�elig at
kommunen skal miste et fagmilj�, som er i fremste rekke
i landet, og n�r arbeidsplassene allerede ligger der i dag.
Jeg forst�r den frustrasjonen dette har skapt i veteri�
n�rmilj�et, ikke bare i Harstad, men langt utover Har�
stads grenser. Jeg er undrende til at SV st�tter Regjerin�
gen i denne saken. Jeg registrerer at det er betydelig
uenighet innad i regjeringspartiene om dette sp�rsm�let.
Det har jeg registrert i media, men det kommer vel ikke
fram her i salen.
Jeg er sv�rt positiv til � lokalisere ny virksomhet til
Kautokeino -- jeg kjenner til situasjonen der. Men jeg kan
ikke forst� hva man oppn�r ved � flytte en slik virksom�
het fra ett distrikt med store utfordringer til et annet dist�
rikt med store utfordringer. N�r god kompetanse allerede
ligger i et av disse distriktene, m� det v�re feil � flytte.
Jeg er glad for at et flertall i Stortinget g�r inn for �
beholde Fiskeridirektoratets regionkontorer i Vads� og i
Trondheim. Det vil tjene fiskerin�ringen p� en god m�te.
Avstander og kompetanse gjelder ogs� i denne saken.
Fiskerin�ringen og oppdrettsn�ringen trenger god kom�
petanse og god infrastruktur. Det m� v�re feil � spare p�
slik infrastruktur for en n�ring som er i en fantastisk ut�
vikling og der forventningen er stor. Det g�r an � spare
seg til fant.
Presidenten: Marit Arnstad har bedt om ordet for �
begrunne en endring av forslag, og f�r ordet til en kort
merknad.
Marit Arnstad (Sp): Med bakgrunn i de signaler
som kommer fra landbruksministeren om det � kunne
vurdere omstillingsbehovene b�de knyttet til laboratorie�
tjenestene og til antallet lokale kontor, vil jeg be om at I
og III i innstillingen blir gjort om til oversendelsesfor�
slag.
Presidenten: Representanten Arnstad har gjort rede
for de endringer i innstillingen som hun refererte til.
Ivar Kristiansen (H): Vi behandler i dag en sak og et
tema som de siste tre �rene har f�tt veldig stor oppmerk�
somhet, og kanskje aller st�rst oppmerksomhet n�r det
gjelder budsjettbehandlingen. De omr�dene som vi omta�
ler i dag, har faktisk v�rt sammenhengende budsjettvin�
nere de siste �rene.
Begrepet �matvaretrygghet� har f�tt en ganske bety�
delig plass, b�de i den norske samfunnsdebatten og i den�
ne sal. Derfor tror jeg vi skal v�re glad for at denne sa�
ken n� er kommet til behandling. Og n�r noen kaller det�
te for hastverk og lastverk, tror jeg �rlig talt ikke at dette
er annet enn besvergelser over ikke � ha oppn�dd det
man aller helst hadde �nsket i og rundt denne saken. Fle�
re representanter, bl.a. representanten Fossli, har v�rt
inne p� at arbeidet med denne saken startet for lenge si�
den. Det var Stoltenberg�regjeringen som startet dette ar�
beidet, og jeg tror saken p� mange m�ter er overmoden
for behandling. Den er overmoden med hensyn til � f� en
organisering, en organisasjon og en omstilling p� plass i
en tid hvor vi ser at den ene skandalen etter den andre av�
sl�res i og rundt begrepet �matvaretrygghet�. Ikke minst
av hensyn til forbrukerne tror jeg det er p� h�y tid at vi
n� begynner � f� organiseringen av disse sp�rsm�lene p�
plass. Vanligvis er det med omvendt fortegn man tar fatt
i Regjeringens arbeid, nemlig at man sier at det g�r for
sakte. Men n�r det for �n gangs skyld g�r fort, er ogs� det
riv ruskende galt.
Det andre som jeg har lyst til � p�peke, og som flere
har v�rt inne p�, er fiskerin�ringens interesser i denne
saken. Ogs� undertegnede �nsker � understreke at det
ikke b�r oppst� kompetansekonflikt, og at det m� v�re
en utfordring for Regjeringen � s�rge for at man i den vi�
dere oppbygging av det fremtidige mattilsynet unng�r at
den eksportrettede offensive n�ringen, som i produksjon
er flere ganger st�rre enn norsk landbruk, ikke skal f� lil�

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002 1463
lebrors funksjon. Men jeg er ganske trygg p� at dette vil
falle solid p� plass n�r organiseringen kommer opp � g�.
I og med at det er lokalisering som er oppe til behand�
ling, er det i denne saken det som har f�tt st�rst oppmerk�
somhet. Og det overrasker meg � registrere at man ogs�
partipolitisk har valgt � rette s�kelyset, arbeidet og inten�
siteten mest mot begrepet �lokalisering�, og det i et om�
r�de og rundt en sak som ber�rer et departements under�
liggende etater, og som normalt og vanligvis skulle tillig�
ge Regjeringens domene � ta avgj�relse i.
Representanten Fossli sier at det Arbeiderpartiet gj�r i
denne saken, er noe man vanligvis aldri gj�r. Det er for
s� vidt korrekt, i den forstand at jeg ser at Arbeiderpartiet
velger � g� frem p� en sjelden og uvanlig m�te i sak etter
sak, hvor begrepet �stortingsregjereri� n� begynner � f�
en ny og annerledes dimensjon. Jeg vil advare mot at
man fortsetter denne linjen, for det vil uansett f�res argu�
menter for og imot postadressen rundt alt som har med
lokalisering � gj�re. Derfor ender denne saken n�r det
gjelder Mattilsynet, p� mange m�ter opp med � koke ned
til Kautokeino eller Harstad, og ogs� til om sp�rsm�let
om fem eller sju administrative regionkontor for Fiskeri�
direktoratet skal v�re avgj�rende for den kontroll, over�
v�king og beredskap vi skal ha p� dette omr�det. Men
selvf�lgelig handler dette om noe helt annet. Det er ikke
lokalisering og postadressen til regionkontorene som
skal v�re avgj�rende. Og da b�r i det minste opposisjo�
nen n�r man behandler budsjettet, iallfall n�r man etterly�
ser mer penger, selv s�rge for � kutte p� de postene som
faktisk skal v�re med og betale fakturaen til dem som
skal betale de administrative enhetenes funksjon i det vi�
dere arbeidet.
Jeg er glad for at man velger Kautokeino. Det er et so�
lid l�ft for et omr�de som mest av alt i dette landet har
v�rt preget av stagnasjon. Jeg vil advare mot � forh�nds�
d�mme denne lokaliseringen. Samtidig vil jeg vise til
SVs og regjeringspartienes grundige og solide flertalls�
merknad, som sier noe om hva slags tanker vi har for �
berge milj�et, det solide veterin�rfaglige milj�et som vi
har i Harstad.
Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en
taletid p� inntil 3 minutter.
�yvind Korsberg (FrP): Jeg har ikke behov for �
forlenge debatten noe s�rlig, men siden stortingsflertal�
let i dag skal gj�re et vedtak som er helt p� viddene, har
jeg lyst til � si noen ord.
Hoveddelen av den maten som produseres i Troms og
Finnmark, produseres i havet. Tall basert p� 1999 viser at
hele 97,6 pst. av de produktene Mattilsynet for Troms og
Finnmark skal kontrollere, er fisk og fiskemat.
Det vil ta mange �r � bygge opp et kompetansemilj� i
Kautokeino tilsvarende det man har i Harstad, og jeg tvi�
ler p� at det noen gang vil skje. Det er stor sjanse for at
disse stillingene blir gjennomtrekkstillinger med nyut�
dannede veterin�rer uten n�dvendig og viktig erfaring
og kompetanse.
For � trekke en liten sammenligning: Det er blitt meg
fortalt at det har v�rt 22 forskjellige leger i Kautokeino
p� ett �r. Kautokeino mangler ogs� en del praktiske for�
utsetninger for � lykkes som arena for det regionale mat�
tilsyn. Det er elleve--tolv mil til n�rmeste sm�flyplass,
som er Alta, og vinterstid kan det by p� store problemer.
Det er et d�rlig tilbud i kommunen n�r det gjelder ar�
beidsplasser for ektefeller og samboende til dem som
skal jobbe ved det nye tilsynet.
Jeg frykter at en plassering i Kautokeino vil v�re en
meget kortsiktig distriktspolitikk, der fiskeoppdrettere og
fiskere i hele kystsonen i landsdelen vil bli sterkt skadeli�
dende, spesielt i et lengre tidsperspektiv. En plassering
av det regionale mattilsynet i Kautokeino er et h�rreisen�
de eksempel p� en fullstendig misforst�tt distriktspoli�
tikk. P� sikt frykter jeg at det nye tilsynet vil fungere s�
d�rlig at staten ser seg n�dt til � legge ned denne etaten.
Det er mulig det er det som er agendaen til regjeringspar�
tiene og SV i denne saken. Troms og Finnmark kan alts�
i l�pet av fem til ti �r st� i fare for � miste hele det regio�
nale tilsynet, og det ville v�re sv�rt uheldig.
Jeg tror landsdelen overhodet ikke er tjent med det
som n� skal skje. At man fullstendig velger � overse det
gode fagmilj�et som man har i Harstad, er for meg helt
ubegripelig, og at noen later til � tro at man ved dette kan
spare kostnader, er ganske underlig. Det er klart at � pr��
ve � etablere nytt mattilsyn i Kautokeino vil medf�re sto�
re �konomiske uttellinger, og jeg frykter, som sagt, at
man aldri vil f� det fagmilj�et som man har i Harstad i
dag.
Presidenten: Presidenten vil gi uttrykk for at det nep�
pe er mange partiers synspunkter som enn� ikke er kom�
met fram i debatten, s� vi regner med at det g�r mot
slutten!
Olav Akselsen (A): Det er eit gamalt ordtak som
seier at som ein reier, ligg ein. Og n�r me veit kva som
blir sluttresultatet i dag, m� ein vel seia at Regjeringa f�r
liggja betre enn dei har reidd! Eg trur ein skal leita sv�rt
lenge for � finna ei sak der det har vore utf�rt s� mykje
slett politisk handverk som tilfellet er i denne saka.
Etter mitt syn er dette l�rebokoppskrift p� korleis ein
ikkje skal behandla ei sak av denne typen. N�r Stortinget
i dag vel � blanda seg bort i ting som normalt ligg til Re�
gjeringa, har det bakgrunn i den m�ten Regjeringa har
behandla denne saka p�.
Eg vil minna om kva som var utgangspunktet, nemleg
at Regjeringa hadde eit godt grunngjeve forslag om eit
delt tilsyn. Dette forslaget burde lett ha kunna f�tt tilslut�
ning her i salen, fordi den f�rre regjeringa hadde det
same standpunktet, og dermed burde fleirtalet vore sikra
om ein hadde fremma dette som ei eiga sak. Men ein val�
de alts� � leggja det inn i revidert nasjonalbudsjett, og s�
forhandla ein det vekk. D� m� me rekna med at det blei
behandla vekk fordi dette var eit krav fr� Framstegsparti�
et.
Sj�lv om eg har sans for rask behandling, har eg ikkje
s�rleg sans for at ein har sett til sides alle demokratiske

19. des. -- Ny organisering av matforvaltningen m.m., og om
omstillingskostnader i Fiskeridirektoratet mv.
2002
1464
spelereglar, slik ein har gjort i dette tilfellet, og ikkje har
varsla eller trekt med dei tilsette, lokalsamfunnet og fag�
milj�et. Ein har heller ikkje hatt normale h�yringsrutinar,
noko som etter mitt syn ville ha gjort at ein kunne ha f�tt
ei positiv sak i staden for ei negativ sak, som har gjort at
veldig mange b�de i fagmilj�et og blant dei tilsette har
f�tt alle piggane ut.
N�r ein berre eit par veker etter at ein blei nedstemd i
Stortinget, hadde eit ferdig opplegg, m� det anten vera
fordi det forslaget ein la fram, ikkje var s�rleg seri�st
meint fr� Regjeringas side, og at ein rekna med � for�
handla det vekk, eller det m� ha vore at ein har teke den�
ne saka litt p� h�len for � f� ho ferdig f�r ferien. Eg
fryktar det siste.
Ein burde ha rekna med at det var Framstegspartiet
som var arkitekten bak dette, og derfor blei eg sv�rt
overraska d� det viste seg at Regjeringa ikkje hadde sikra
seg ryggdekking i Stortinget. Derfor m� eg seia at i den�
ne saka har lukka vore betre enn forstanden, fordi Regje�
ringa i dag stort sett f�r gjennomslag for det ho har fore�
sl�tt.
Det vil alltid vera strid om lokalisering. Me m� hugsa
p� at utgangspunktet for denne saka heile tida har vore �
f� betre kontroll. D� er det viktig at den delen som tek
seg av kontrollapparatet, nemleg det lokale milj�et, er
den som blir prioritert. Eg er derfor veldig glad for at
landbruksministeren i dag seier at han skal vurdera talet
p� lokalkontor end� ein gong.
S� er det slik at Arbeidarpartiet i utgangspunktet kun�
ne tenkt seg ei anna organisering, s�rleg n�r det gjeld ta�
let p� lokalkontor. N�r det likevel ikkje blir slik, er det
viktig for oss � seia at det viktigaste no er at ein lukkast
med dette, og at ein stiller seg bak dei avgjerdene som til
slutt er gjorde. For Arbeidarpartiet sin del vil eg berre
forsikra om at me skal gjera v�rt for at dette skal bli ei
vellukka organisering n�r det blir sett ut i livet.
Inge Ryan (SV): Jeg tar ordet etter representanten
Arnesens innlegg for � tydeliggj�re hvorfor SV har lan�
det p� sitt standpunkt n�r det gjelder Kautokeino.
Etter min mening er en av de st�rste svakhetene ved
norsk politikk i dag at det er sektorpolitikk, det er en bit
for bit�tenkning som dominerer. Noen m� etter hvert ta
ansvar for helheten. Og helheten for SV er ikke minst � ta
vare p� hele Norge, � ha en aktiv og god distriktspolitikk.
Vi jobber etter f�lgende filosofi, som tidligere represen�
tant Inge Myrvoll, tror jeg det var, har gitt uttrykk for fra
talerstolen: Det som kan legges til R�st, det legger vi til
R�st. Kan det ikke ligge der, s� legger vi det til Svolv�r.
G�r det ikke med Svolv�r heller, s� legger vi det til
Bod�. Og g�r det ikke med Bod�, s� legger vi det til
Oslo! Det er en type filosofi vi m� jobbe etter dersom vi
skal f� til de m�lene som Stortinget har satt for � hindre
en fraflytting fra Distrikts�Norge.
S� til sp�rsm�let om faglighet. Ja, det er ingen tvil om
at Harstad i dag har et bedre faglig milj� p� dette omr�
det enn Kautokeino. Men hva hadde blitt flyttet p� der�
som en alltid skulle peke p� det faglige? Hadde Norsk
Tipping ligget p� Hamar? Hadde Statskog ligget i Nam�
sos? Aldri! Den gang ble det sagt at folk kom til � slutte �
tippe hvis vi flyttet tippinga fra Oslo til Hamar. Men det
gikk bra! Det gikk helt utmerket! Jeg tror at � ta en del
politiske grep er n�dvendig. N�r man skal drive med hel�
hetstenkning, m� man ogs� bygge opp en del nye milj�er
noen ganger.
Men jeg er enig med representanten Arnesen i at skul�
le man kun ta faglige hensyn, burde regionkontoret for
Troms og Finnmark ha ligget i Harstad. Men skal man ha
en helhetstenkning der man ogs� er opptatt av � ta vare
p� de enorme utfordringene man har i indre Finnmark,
m� man i noen sammenhenger s�rge for at man ogs� gj�r
noe, ikke bare med fagre ord, men ogs� gjennom praktisk
handling.
�sa Elvik (SV): Sidan eg er ferdig med � skrive jule�
kort, skal ikkje eg helse heim, trass i at eg ser at det blir
litt av tendensen mot slutten av debatten. Men eg har be�
hov for � ta ordet i forhold til det saksordf�raren sa i sitt
innlegg.
Det vesle eg kan om organisasjonsteori, tilseier at ein
god omorganiseringsprosess krev forankring i alle ledd i
organisasjonen, slik som representanten Fossli var inne
p� i sin replikk til statsr�den. Dessverre viser Regjeringas
handtering av denne saka at ein heller vil ha framdrift og
overkj�ring framfor medverknad og eit godt resultat. Det
er nesten s� eg mistenkjer den fagstatsr�den som kanskje
kan dette best, statsr�d Victor D. Norman, for � ha hatt
ein liten finger med i spelet i regien p� denne prosessen.
H�yringsinstansane har, som komiteen har vore inne
p�, vore eintydig negative. Det er ikkje snakk om eigar�
skap til prosessen, det er ikkje eingong snakk om � f� lov
til � vere med i prosessen. Eg synest dette er alvorleg,
derfor tek eg ordet trass i at debatten lir mot slutten.
Landbruksministeren si utsegn i sommar om at Regje�
ringa har valt � kj�re s� kjapt i denne saka fordi ein ikkje
�nskte at alle lokalpolitikarane i landet skulle engasjere
seg, demonstrerer s� tydeleg som r�d er kor lite denne
Regjeringa har skj�nt av samanhengen mellom prosess
og resultat. Og n�r politisk r�dgjevar i Fiskerideparte�
mentet skyldar p� Stortinget sitt vedtak for at ein legg
ned ein del regionkontor i Fiskeridirektoratet, viser det
kor lite ansvar Regjeringa tar for sine eigne prosessar.
Den diskusjonen som komiteen har hatt, og det sterke
presset som spesielt SV sin n�ringsfraksjon har vore ut�
sett for, kunne ha vore unng�tt om dei ansvarlege stats�
r�dane hadde vist litt betre statsmannskunst.
Eg har veldig stor respekt for og eit stort �nske om lo�
kalt engasjement i saker som Stortinget jobbar med. Rea�
liteten er at det er for lite av dette. Det er eit paradoks at
d� denne komiteen behandla eigarskapsmeldinga med
forslag om sal av verdiar for milliardar av kroner, var det
berre ein instans som var spesielt interessert i � leggje
press p� oss. Presset og den lokale deltakinga i denne
saka er av ein ganske annan karakter, for � seie det s�nn.
Eg forsvarar retten for lokale einingar til � p�verke
Stortinget sine vedtak kraftig. Eg forsvarar �g Stortinget
sin rett til � leggje seg bort i saker som normalt er Regje�
ringa sitt ansvar, p� grunn av eit vektig argument: util�

19. des. -- Forslag fra repr. Bastesen om at ingen endr.forslag
i dagens fiskerilover realitetsbehandles f�r Stortinget har f�tt evalueringsmelding mv.
2002 1465
fredsstillande saksbehandling og d�rleg prosess. Vi har
derfor vurdert alle sider ved denne saka heilt seri�st. Re�
gjeringa burde ha skj�nt at ho er ei mindretalsregjering,
og s�rgt for st�tte i Stortinget f�r ein la fram ei s�nn sak.
Denne saka er derfor �rsaka til at eg �nskjer dei an�
svarlege statsr�dane ei god jul med h�p om at dei i h�gti�
da f�r s� god tid til � tenkje seg om at dei kjem fram til at
det av omsyn til resultat og politikk er klokt � kj�re kloke
og gode prosessar i framtida.
Olaf Gjedrem (KrF): Det var berre eit behov for �
kommentere eit par innlegg som eg f�lte var p� sin plass
no p� tampen av debatten.
Det er ikkje noko problem � finna motargument mot �
plassera sentrale tenester i distrikta. Det er den lettaste
saka i verda, og det er stort sett det som har dominert et�
terkrigsbiletet i Noreg. Alt har vorte sentralisert. N�r me
no pr�ver med ein motstraumspolitikk, har Regjeringa
vist seg modig. Ho utset seg for kritikk, for faglege argu�
ment, men ho gjer iallfall noko. Tida er no inne til � snu
straumen vekk fr� byane og gje ungdom som kjem fr�
distrikta, moglegheit til � f� sin oppvekstplass som sin
heimplass -- som i dette tilfellet Kautokeino, og andre
stader der desentraliserte l�ysingar er valde.
Lotteritilsynet har vorte lagt til F�rde. Det g�r godt.
Br�nn�ysundregisteret er p� plass, og dei mange andre
tilsyna som har pr�vd dette, fungerer, trass i at det vart
sp�dd at det ikkje skulle g�. Harstad�milj�et vil bli f�rt
vidare, og det er det einaste lokalkontoret som har sterke
f�ringar -- vidaref�ring av fagleg, forsvarleg aktivitet,
ikkje s� ulikt det som g�r f�re seg i dag. Det er gjeve
sterke konsesjonar.
Til slutt: Til Akselsen, som konstaterte at dette var
slett arbeid, vil eg seia at det arbeidet som blei utf�rt for�
ut for denne avgjerda me fattar i dag, er resultatet av
mange �rs arbeid, fr� ei arbeidsgruppe, og fr� departe�
mentet, og det var faktisk ikkje verre enn at b�de leiaren
og nestleiaren i Arbeidarpartiet gav ei kvalitativ pluss�
vurdering av dette arbeidet og sa at det ikkje var n�dven�
dig � gripa inn i det heile tatt p� dette punktet. P� denne
bakgrunnen f�ler eg at me har avslutta ein god prosess i
dag.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 1490)
S a k n r . 8
Innstilling fra n�ringskomiteen om forslag fra stor�
tingsrepresentant Steinar Bastesen om at ingen endrings�
forslag i dagens fiskerilover realitetsbehandles f�r Stor�
tinget har f�tt seg forelagt en evalueringsmelding om
virkningene av de betydelige lovendringer som ble gjen�
nomf�rt i forrige stortingsperiode (Innst. S. nr. 62 (2002�
2003), jf. Dokument nr. 8:14 (2002�2003))
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har fremmet et forslag
som g�r ut p� at man ikke skal gi flere fullmakter f�r man
vet hva de fullmaktene blir brukt til. Jeg registrerer at ko�
miteen har sagt at det skal vedlegges protokollen. Vi
kommer sikkert tilbake til denne saken i strukturmeldin�
gen som skal behandles.
Jeg m� fortelle litt om hvordan virkeligheten fungerer.
Jeg er fisker, og jeg har drevet med fiske fra jeg var liten
gutt og til jeg kom p� Stortinget, og jeg har ikke hatt fast
l�nn f�r jeg fikk min stortingsgodtgj�relse.
Det foreg�r p� den m�ten at vi sitter i denne salen og
gir fullmakter. Vi gir fullmakter til departementet. Hva
gj�r departementet med fullmaktene? De delegerer dem
videre til direktoratet. Hva gj�r direktoratet med dem?
De delegerer videre til kontroll�rene. Hva gj�r kontroll��
rene? Jo, de kikker i boka si for � se hva vi har vedtatt i
Stortinget. Og vi har ikke vedtatt noen verdens ting.
N�r det gjelder regelverket som blir ut�vet, med full�
makt av Stortinget, kommer det an p� hvilken fot de st�r
opp av sengen med den dagen. Regelverket definerer de
selv. Det er alts� forvaltningens frie skj�nn som blir lagt
til grunn n�r fiskerne skal godkjennes eller ikke godkjen�
nes. For de har ikke noe regelverk � g� etter. Og her sitter
vi p� Stortinget og gir fullmakter til en slik forordning!
Alts�: Hvis en fisker skal g� til rettssak mot den kontrol�
l�ren, m� han d�mme Stortinget, som har gitt fullmakt.
Og det g�r jo ikke an! Det g�r simpelthen ikke an! Jeg
vet hva jeg snakker om, for jeg har erfart det.
N�r fisken sv�mmer i havet og er levende, er det Fiske�
ridepartementet som forvalter den. Men s� fort den er
d�d og kommer over rekka, over porten eller inn over
hekken, s� er det tre departementer som har med den �
gj�re. Det er Forsvarsdepartementet, det er Justisdeparte�
mentet -- med politiet -- og det er Landbruksdepartemen�
tet, av alle ting. Det er matkontroll�rer. S� er det den fjer�
de statsmakt: Akersgatas diktatur. De har p� f�rstesiden i
avisene at man er kjeltring. Det er derfor jeg har bragt
politiet inn i bildet. Alle i denne salen g�r rundt og tror at
det er Fiskeridepartementet som bestemmer, men det er
det jo ikke. Jeg har selv g�tt til rettssak mot departemen�
tet via en kontroll�r. Det var et sildekast vi l� med i Vest�
fjorden. Jeg ble d�mt, men fikk ikke saken inn for H�y�
esterett, fordi det st�r i fiskerilovgivningen at man ikke
har lov til � slippe ut fangst som er d�d eller d�ende. At
det gikk spekkhuggere rundt nota som vi m�tte jage, hadde
ingenting � si. Vi kunne slippe ut fangsten. Den l� i nota,
den var jo levende! Men p� grunn av at kontroll�ren sa at
den var d�ende, s� var den d�ende! Da m� man d�mme
Stortinget. Jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har erfart
det. Dette er den eneste yrkesgruppen i dette landet som
blir d�mt i Akersgata fordi vi gjetter feil, og det har vi i
Stortinget gitt fullmakt til. Vi har gitt fullmakt til departe�
mentet, som igjen har gitt fullmakt til direktoratet.
Hvorfor gjetter vi feil? Vi har en fangst som vi gjetter
er p� 40 tonn. S� g�r vi til kj�peren og leverer fangsten,
og s� er den bare p� 30 tonn. Da blir vi d�mt for fiske�
fusk med 10 tonn, og vi blir hengt ut p� f�rstesidene i
avisene i Akersgatas diktatur om at vi har jukset! Vi har
stj�let fra havet! Vi har ikke stj�let noen verdens ting,
men vi har gjettet feil!
Med en gryende EU�debatt m� jeg med det samme jeg
er p� talerstolen, si at n�r vi er i norsk 200�metersone, m�

19. des. -- Forslag fra repr. Elvik og Arnstad om at Norges Kystfiskarlag
blir representert i relevante r�d og komiteer innenfor fiskeriforvaltningen
2002
1466
vi sl�ye og vaske fisken og ise den ned i kasser. N�r EU�
b�tene kommer over grensen, m� de t�mme kassene i ha�
vet, fordi de ikke har kvote for fisken. De setter fisken ut
igjen. Mens vi i Norge skal bringe den til land i iset til�
stand, m� de sette den ut igjen -- og det er iset fisk! Vi har
to vidt forskjellige fiskerilovgivninger i Norge og i EU.
-- Jeg g�r kanskje litt for langt n�, men jeg synes jeg m�t�
te si det.
N�r jeg har fremmet dette forslaget, er det p� tide vi
f�r en melding fra departementet som sier hvordan de har
brukt lovgivningen, som vi har gitt dem fullmakt til, f�r
vi deler ut nye fullmakter. Men n� er jo budsjettet ved�
tatt, s� vi har jo delt ut nye -- uten at vi selv er klar over
det!
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 1490)
S a k n r . 9
Innstilling fra n�ringskomiteen om forslag fra stor�
tingsrepresentantene �sa Elvik og Marit Arnstad om at
Norges Kystfiskarlag blir representert i Reguleringsr�
det, den Norsk�Russiske Fiskerikommisjonen og andre re�
levante r�d og komiteer innenfor fiskeriforvaltningen
(Innst. S. nr. 61 (2002�2003), jf. Dokument nr. 8:142
(2001�2002))
Presidenten: Etter �nske fra n�ringskomiteen vil pre�
sidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsr�den.
Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen.
Videre vil presidenten foresl� at de som m�tte tegne
seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid
p� inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Rigmor Andersen Eide (KrF) (ordf�rer for saken):
Tradisjonelt er det kun Norges Fiskarlag som har v�rt
representert i Den norsk�russiske fiskerikommisjon og i
Reguleringsr�det. Gjennom de siste �rene har organisa�
sjonen Norges Kystfiskarlag i �kende grad deltatt i den
offentlige debatten, og i l�pet av de siste �rene har orga�
nisasjonen befestet sin posisjon som en aktiv organisa�
sjon i fiskerin�ringen.
Norges Kystfiskarlag er i dag fast observat�r i Regu�
leringsr�det og har ved flere anledninger s�kt om ordi�
n�rt medlemskap. Dette er bakgrunnen for saken vi i dag
tar opp.
Alle kommisjoner, r�d og komiteer vurderes p� selv�
stendig grunnlag. Det er ingen automatikk i at man, selv
om man er medlem av et r�d, ogs� har adgang til andre
utvalg eller fora. Derfor er det heller ikke mulig � gi en
generell tillatelse til deltakelse i �relevante r�d og komi�
teer i fiskeriforvaltningen�. Den blir gitt p� selvstendig
grunnlag fra �r til �r.
Det er ogs� viktig med en konkret vurdering for hver
enkel komite og hvert enkelt r�d, b�de ut fra hensynet til
representasjon og at organene ikke skal bli for store. I
�rets sesjon ble for f�rste gang landets fylkesordf�rere
invitert til � delta med en representant i den norske dele�
gasjonen i Den norsk�russiske fiskerikommisjon. De se�
nere �r har Fiskarlaget v�rt representert med tre personer
-- lederen, en fra havfiskefl�ten og en fra kystfiskefl�ten.
Kystfiskefl�ten har alts� s� langt v�rt representert gjen�
nom Norges Fiskarlag.
I Reguleringsr�det har Norges Kystfiskarlag observa�
t�rstatus. Kystfiskarlaget er en aktiv organisasjon -- en
aktiv akt�r med viktige innspill om regulering av fisket,
som tas med i saksframlegget til Reguleringsr�det. Der�
for er synspunktene til Kystfiskarlaget viktige i beslut�
ningsprosessen.
Det er positivt at Norges Kystfiskarlag i stadig st�rre
grad i de senere �rene har blitt inkludert i norsk fiskeri�
forvaltning. Jeg er derfor godt tilfreds med at fiskerimi�
nisteren i sitt brev til n�ringskomiteen skriver at han vil
vurdere Reguleringsr�dets videre form og sammenset�
ning, herunder eventuell representasjon fra Norges Kyst�
fiskarlag og andre organisasjoner som har s�kt medlem�
skap.
La meg avslutte med � understreke at selv om jeg som
stortingsrepresentant selvsagt har synspunkter p� delta�
kelse og representasjon i ulike r�d og organer, m� ansva�
ret for � ta den endelige vurderingen ligge hos fiskerimi�
nisteren. Det er Fiskeridepartementet som skal administ�
rere de ulike forhandlingene og h�ringsprosessene, og
det er trolig Fiskeridepartementet som best kjenner den
l�pende utviklingen i organisasjonsbildet.
Jeg er derfor forn�yd med at fiskeriministeren vil vur�
dere deltakelsen i forkant av neste m�te i Reguleringsr�
det.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg har ikke �nske om �
forkorte juleferien un�dig for Stortinget ved � forlenge
dagens debatt, men dette er en viktig sak for yrkesut�ve�
re i en n�ring med store utfordringer.
Fiskeriene har mange utfordringer b�de nasjonalt og i
forhold til avtaler med andre nasjoner. Reguleringssp�rs�
m�l og internasjonale fiskeriavtaler er noe av det som be�
r�rer n�ringen og ut�verne aller sterkest.
Det er naturlig at yrkesut�vernes organisasjoner vil ha
et ord med i laget n�r viktige forhandlinger skal foreg�,
n�r viktige avgj�relser skal tas og tilr�dinger skal gis. Jeg
tror det er en styrke for n�ringen at det er stor bredde i
representasjonen i viktige fora og forhandlinger.
Jeg tror ogs� at en bred representasjon skaper en bedre
dialog og st�rre grad av felles forst�else av de realitetene
og utfordringene som n�ringen st�r overfor. Jeg har tro
p� at dette p� en bedre m�te kan f� n�ringen og myndig�
hetene til � samle seg om standpunkter som tjener n�rin�
gen og resten av samfunnet. Jeg tror i denne sammen�
heng at det har v�rt en styrke for norsk landbruk at b�de
Norges Bondelag og Norsk Bonde� og Sm�brukarlag har
hatt rett til � forhandle.

19. des. -- Forslag fra repr. Elvik og Arnstad om at Norges Kystfiskarlag
blir representert i relevante r�d og komiteer innenfor fiskeriforvaltningen
2002 1467
Jeg h�per og tror at det m� v�re i hele fiskerin�ring�
ens interesse at ogs� Norges Kystfiskarlag slipper til i sli�
ke fora som er nevnt i forslaget. Denne organisasjonen
har vokst sterkt de siste �rene og er blitt en toneangiven�
de organisasjon som hevder seg godt i debatten. Jeg tror
vi har bruk for denne bredden og engasjementet fra alle
toneangivende organisasjoner for � kunne finne fram til
l�sninger og avtaler som kan sikre fiskerin�ringen som
en framtidsrettet og sikker n�ring i tiden som kommer.
I s� m�te m� det vurderes om ogs� andre organisasjo�
ner i n�ringen har slik dimensjon og betydning at det vil
v�re en fordel med representasjon p� samme m�te.
Fra Arbeiderpartiet side ser vi derfor positivt p� dette
forslaget.
Lodve Solholm (FrP): Det er mange ting som det
kunne ha vore greitt � kommentere her, men eg f�ler at
dette med breidd er viktig. Eg har ikkje noko problem
med � sj� det, men det er ein balansegang mellom breidd
og storleik, for dersom eit slikt utval blir for stort, blir det
s� tungrodd at det ikkje vil vere f�rem�lstenleg.
N�r Kystfiskarlaget �nskjer � kome inn i slike fora,
har eg full forst�ing for det, eg har ikkje problem med �
skj�ne det. Eg veit om andre tunge organisasjonar, f.eks.
RFR, Rederiforeningen for Ringnotfart�y u/ 70 fot, som
ogs� �nskjer � vere med i desse forhandlingane av heilt
forst�elege grunnar. Eg synest at dersom statsr�den og
departementet skal vurdere utviding og sleppe til andre,
m� ein ikkje berre avgrense dette til Kystfiskarlaget, ein
m� ogs� vurdere om andre kan f� vere med, om andre
eventuelt kan f� observat�rstatus i utvalet p� same m�ten
som Kystfiskarlaget har i dag.
Bendiks Arnesen var inne p� dette med ein styrke for
n�ringa. Kanskje hadde det vore ein styrke for n�ringa
at vi ikkje hadde tre�fire�fem forskjellige yrkesorganisa�
sjonar. Dersom fiskarane igjen kunne samlast i ein orga�
nisasjon og slutte � sl�st for s�rinteressene sine, ville det
kanskje vere ein styrke. Det er jo det som no held p� �
skje ogs� i landbruket, har eg forst�tt, at Bondelaget og
Sm�brukarlaget �nskjer � sl� seg saman for � bli sterkare.
Det b�r kanskje vere ei oppfordring fr� denne salen at
fiskarorganisasjonane igjen pr�ver � leggje ein del kjepp�
hestar p� hylla og samlar seg i ein sterk organisasjon,
som d� ville bli representert ved slike forhandlingar.
Elles har ikkje vi noko problem med det som i dag er inn�
stillinga.
Ivar Kristiansen (H): Jeg synes debatten tar en litt
uventet vending.
Jeg f�ler meg ganske sikker p� at n�r det gjelder sam�
mensetningen av forhandlingsdelegasjonen, tror jeg n�
v�rende og ikke minst tidligere regjeringer har vurdert
dette. Jeg er helt overbevist om at man har vurdert sam�
mensetningen og antakelig kommet til samme konklu�
sjon som n�v�rende regjering har landet p�. I tillegg har
n�v�rende regjering utvidet konsultasjonsrekken og
sluppet til andre akt�rer med r�d og innspill. Jeg tror ikke
det er norsk fiskerin�rings store problem at denne typen
delegasjon ikke er stor nok. Men jeg registrerer med for�
undring at man, s�rlig fra Arbeiderpartiets side -- de som
tidligere, i regjeringsposisjon, har valgt ikke � g� for en
utvidelse av delegasjonen -- n� n�rmest konkluderer med
at Norges Fiskarlag ene og alene ikke er i stand til �
ivareta norske fiskeres interesser p� dette omr�det. Man
sl�r s�gar ogs� n� fast at man �pner for at andre ogs� kan
f� plass i denne delegasjonen.
Min oppfatning av dette sp�rsm�let er at n� m� vi hel�
ler pr�ve � redusere antallet s�rinteresser som skal ha
plass rundt bordet i disse forhandlingene. Jeg tror ikke vi
trenger noe mer dokumentasjon p� hvordan det har g�tt
med fordeling av fiskekvoter mellom de enkelte land og
de enkelte parter som forhandler. Tidvis har det dessver�
re v�rt som bukken og havresekken n�r det gjelder � sty�
re ogs� p� dette omr�det. Jeg tror at det for fremtiden blir
en st�rre utfordring � s�rge for at man i Fiskerideparte�
mentet og fra forskerhold f�r en friere og mer uavhengig
posisjon til � kunne ivareta de samlede interessene, uav�
hengig av hva slags gruppering den ene eller andre m�tte
komme fra. S� jeg kan ikke dele alle de oppfatninger som
er presentert i innlegg herifra. Jeg skulle heller �nske at
delegasjonen hadde blitt redusert istedenfor at man �pner
for ytterligere utvidelse.
�sa Elvik (SV): Eg trur eg gjer klokast i � sj� bort fr�
innlegget fr� representanten Kristiansen, og seier p� veg�
ner av forslagsstillarane at vi eigentleg er rimeleg godt
forn�gde med den behandlinga som har vore i komiteen,
og dei komitemerknadene som ligg til grunn. S� gir eg ei
utstrakt hand til statsr�den og har tillit til at dette sp�rs�
m�let blir vurdert p� nytt, og at statsr�den tek dei signala
som kjem. Det er faktisk ganske spesielt at ogs� Ar�
beidarpartiet vurderer det sp�rsm�let som ligg i forslaget,
som viktig.
Eg trur vi kan seie at utviklinga i fiskerin�ringa sine
organisasjonar har skjedd fort, og det er grunnlag for at
ein b�r gjere ei n�ye vurdering i departementet.
Eg ser ikkje heilt poenget i forhold til � auke konflikt�
niv�et noko ytterlegare utover det. Det f�r vi heller ta ved
ein seinare korsveg dersom det skulle vise seg at det blir
behov for det. S� av omsyn til juleferien og andre forhold
gir eg ei utstrakt hand til statsr�den og har tillit til at dette
blir vurdert ordentleg. S� f�r vi heller snakkast ved ei sei�
nare anledning dersom det skulle bli behov for det.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsr�d Svein Ludvigsen: Jeg har merket meg ko�
miteflertallets �nske hva ang�r Norges Kystfiskarlags re�
presentasjon b�de i Den blandete norsk�russiske fiskeri�
kommisjonen og i Reguleringsr�det. Ettersom disse to
organene har forskjellig karakter, skal jeg kommentere
dem hver for seg.
Som jeg tidligere har redegjort for i brevs form for ko�
miteen, ligger det en balansert vurdering til grunn for
Fiskeridepartementets utnevnelse av delegasjon til de
forhandlingene som vi hvert �r f�rer med andre land, her�

19. des. -- Forslag fra repr. Hedstr�m, oversendt fra Odelstinget, om en utredning
om innf�ring av omsettelige fiskekvoter mv.
2002
1468
under fiskeriforhandlingene med Russland, som har lang
tradisjon i forhold til kommisjonens arbeid.
Vurderingen er i hovedsak basert p� at de ber�rte par�
tene skal v�re representert, at delegasjonen m� ha en
h�ndterlig st�rrelse for delegasjonslederen samt forhand�
lingstaktiske hensyn. Alle disse tre hensynene m� balan�
seres. Hvem som skal betraktes som �ber�rte parter�,
vurderes p� selvstendig grunnlag fra �r til �r, slik tidlige�
re regjeringer har gjort, og slik jeg har gjort. I �r �pnet
jeg for at det regionale niv� gjennom en fylkesordf�rer
deltok. I s� m�te har jeg endret praksis fra det som har
v�rt tidligere.
Fram til n� har departementet vurdert det dit hen at
kystfiskernes interesser bl.a. har v�rt ivaretatt gjennom
Norges Fiskarlags deltakelse i den norske delegasjonen.
Det betyr imidlertid ikke at man ikke kan komme til �
foreta en annen vurdering i framtiden, det holder jeg
�pent. Den �pningen m� da balanseres i forhold til de
hensynene som jeg redegjorde for: h�ndterlig st�rrelse,
forhandlingstaktiske hensyn og at partene er representert
p� en tilfredsstillende m�te.
Samtidig vil jeg p�peke at det etter Grunnloven er ut�
trykkelig klart at det tilligger Regjeringen � inng� avtaler
og traktater med fremmede makter. Herunder omfattes
ogs� den praktiske gjennomf�ringen av slike forhandlin�
ger, generelt og i enkeltsaker, samt ansvaret for utvelgel�
sen av representanter til norske forhandlingsdelegasjo�
ner. Det er av stor betydning for den effektive ut�velsen
av utenriksstyret at Regjeringen i enkeltsaker til enhver
tid st�r fritt til � vurdere den mest hensiktsmessige sam�
mensetning av delegasjoner som skal f�re internasjonale
forhandlinger.
Jeg vil derfor, ut fra den betraktningen, n�dig binde
meg til � gi en enkelt organisasjon fast representasjon i
en forhandlingsdelegasjon -- slik jeg forst�r forslaget --
og dermed unnta denne organisasjonen for den vurderin�
gen som normalt skal foretas hvert eneste �r n�r det gjel�
der delegasjonens sammensetning. Vi har en prosess i
forkant av delegasjonsutnevnelse, og det gjorde at vi i �r
endret sammensetningen i forhold til tidligere �rs sam�
mensetninger.
Jeg ser ogs� betenkeligheter ved � �pne for en praksis
der forhandlingsdelegasjonene etter hvert kan f� en
uh�ndterlig st�rrelse for den som til enhver tid har ansva�
ret for � f�re forhandlingene p� vegne av Norge -- det
v�re seg i forhold til Russland eller andre land som vi
forhandler med.
N�r det s� gjelder Reguleringsr�det, er det alts� slik at
Norges Kystfiskarlag allerede i dag har observat�rstatus
der. Jeg vil videre p�peke at alle skriftlige innspill til Re�
guleringsr�det tas inn i saksframleggene, uavhengig av
forslagsstillerens status i r�det. I s� m�te blir Kystfiskar�
laget behandlet p� lik linje med andre.
Som jeg ogs� tidligere har redegjort for, vil Fiskeride�
partementet f�r v�rm�tet i Reguleringsr�det neste �r
dessuten vurdere r�dets framtidige form og sammenset�
ning, herunder eventuell representasjon fra Kystfiskarla�
get. Det er ogs� riktig som representanten Solholm rede�
gj�r for, at flere organisasjoner med s�rinteresser innen�
for fiskeri har gitt uttrykk for �nske om � komme inn i
Reguleringsr�det. Da er det � balansere bredde og st�r�
relse et viktig hensyn � ta, slik ogs� representanten Sol�
holm p�pekte.
For �vrig n�r det gjelder andre relevante r�d og utvalg
innenfor fiskerin�ringen, er Norges Kystfiskarlag repre�
sentert der det etter en vurdering er funnet riktig, f.eks. i
styret i Norges R�fisklag. I forvaltningssammenheng har
videre Fiskeridepartementet invitert Norges Kystfiskar�
lag til � delta i flere arbeidsgrupper der det har v�rt na�
turlig.
Kystfiskarlaget er ogs� h�ringsinstans i saker vedr��
rende b�de deltakelse i fiske og reguleringer av fiske
hvor h�ringer gjennomf�res utenom Reguleringsr�det.
Avslutningsvis vil jeg forsikre om at hva ang�r b�de
deltakelse i forhandlingsdelegasjoner og nasjonale ut�
valg, ligger det en grundig vurdering til grunn for sam�
mensetningen. Den samme vurderingen m� ogs� legges
til grunn ved eventuelle endringer n�r det gjelder Kyst�
fiskarlaget eller andre. I s� m�te ser jeg den �pne h�nden
fra representanten Elvik, slik det ble sagt.
For �vrig m� jeg si at representanten Bendiks Harald
Arnesen tar feil. Det er ikke en styrke for n�ringen at det
flises opp. I s� m�te demonstrerer hans utsagn at man
ogs� p� det omr�det har glemt mye av organisasjons�
l�ren fra Gerhardsens dager.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 1491)
S a k n r . 1 0
Forslag fra stortingsrepresentant Marit Arnstad p�
vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet oversendt fra
Odelstingets m�te 9. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 34):
�1) Stortinget ber Regjeringen om � gjennomf�re en
konsekvensanalyse av et strukturfond for kystfl�ten i for�
hold til geografisk fordelingseffekt og konsekvens for lan�
dingsm�nsteret.
2) Stortinget ber Regjeringen om snarest � utrede
muligheten av en utvidet samlekvoteordning for kystfl�
ten.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1491)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant �ystein Hedstr�m
p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
m�te 9. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 34):
�Stortinget ber Regjeringen om � fremlegge for Stor�
tinget en utredning om innf�ring av omsettelige fiskekvo�
ter i forbindelse med den varslede strukturmeldingen for
fiskefl�ten.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1491)

19. des. -- Forslag fra repr. Akselsen, Fossli, Brustad, Arnstad, Haga, Enger, Hall Arn�y, S�rensen og Ryan
om � legge til rette for �kt bruk av 0�utslippsbiler i Norge
2002 1469
S a k n r . 1 2
Innstilling fra n�ringskomiteen om forslag fra stor�
tingsrepresentantene Olav Akselsen, Grethe Fossli, Syl�
via Brustad, Marit Arnstad, �slaug Haga, Inger S. Enger,
Siri Hall Arn�y, Heidi S�rensen og Inge Ryan om tiltak
for � legge til rette for �kt bruk av 0�utslippsbiler i Norge
(Innst. S. nr. 86 (2002�2003), jf. Dokument nr. 8:11
(2002�2003))
Presidenten: Etter �nske fra n�ringskomiteen vil pre�
sidenten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsr�den.
Videre vil presidenten foresl� at det ikke blir gitt an�
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte ta�
letid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ivar Kristiansen (H): Silja Ekeland, som er ordf�rer
for denne saken, er dessverre blitt syk, og jeg stiller opp
som verdig innbytter for henne i denne saken, som hun
har jobbet aktivt med.
Det er et interessant forslag forslagsstillerne har lagt
frem i Dokument nr. 8:11, som nok p� mange m�ter var
foranlediget av den vanskelige situasjonen som Think�
fabrikken i Aurskog havnet i. Ford Motor Company
kj�pte som kjent elbilprodusenten Think for over tre �r
siden. Ford besluttet h�sten 2002 � avslutte sitt engasje�
ment i Think. B�de en arbeidsgruppe, med representanter
fra selskapet og de ansatte, og en aksjonsgruppe jobber
for at Think skal bli drevet videre i Norge som en leden�
de produsent av elektriske biler.
Komiteen mener at Norge som milj�nasjon har et an�
svar for � v�re et foregangsland n�r det gjelder bruk av
0�utslippsbiler. Gjennom de tiltak som allerede er satt i
verk, har Norge vist at man er langt fremme n�r det gjel�
der � ta i bruk ny og milj�vennlig teknologi.
Samferdselsdepartementet vil fra 1. mars neste �r set�
te i gang en fors�ksordning med at elbiler f�r benytte
kollektivfeltet. Regjeringen vil ogs� utrede den s�kalte
Californiamodellen, som inneb�rer at man setter krav til
bilbransjen om at en bestemt del av salget skal v�re 0�ut�
slippsbiler og biler med lite utslipp. Finansdepartementet
vil ogs� vurdere hvordan merverdiavgiftsfritaket kan ut�
vides til � gjelde utleie og leasing av elbiler. Komiteen
ber Regjeringen om � foreta en snarlig vurdering av fri�
tak for merverdiavgift p� utleie og leasing av elbiler.
Grunnen til at Regjeringen ikke har g�tt inn for totalt
fritak for firmabilbeskatning, er at det vil bryte med prin�
sippet om at naturalytelser skal beskattes p� samme m�te
som l�nn. Myndighetene har allerede redusert avgifts�
grunnlaget ned to prisklasser ved bruk av elbil som firma�
bil.
Det er heller ikke flertall i Stortinget for forslaget om
at offentlig forvaltning skal p�legges � kj�pe 0�utslipps�
biler. Innkj�p i offentlig forvaltning skal v�re en desen�
tralisert oppgave. For ikke � ut�ve utilb�rlig innkj�ps�
makt b�r derfor hver enkelt etat avgj�re hvilke biler som
til enhver tid skal kj�pes inn, og etatene skal selvf�lgelig
vurdere nytteverdi og hensiktsmessighet p� eget grunn�
lag. Regjeringen besluttet eksempelvis nettopp av denne
grunn i sommer � gi opp sin sentrale innkj�psavtale med
Microsoft. Man s� at en sentral innkj�psavtale p� dette
felt f�rte til en for stor innkj�psmakt, som igjen p�virket
konkurransesituasjonen i markedet. B�de innkj�p av pro�
gramvare og biler skal derfor v�re en desentralisert opp�
gave. De enkelte fagdepartementer kan likevel oppfordre
sine underetater til � velge 0�utslippsbiler der det er hen�
siktsmessig, og der det er en praktisk l�sning.
La meg til slutt bare f� si at norske myndigheter har
lagt til rette for bruk av elbiler i Norge gjennom en rekke
ekstraordin�re tiltak: gratis offentlig parkering, fritak for
bomavgift, fritak for engangsavgift og �rsavgift, redusert
avgiftsgrunnlag ved bruk av elbil som firmabil, innf�ring
av 0�sats for elbil. Hvis det mot formodning er noen i de�
batten som skulle gj�re et forsiktig fors�k p� � fremstille
det som om norske myndigheter p� dette omr�det er sin�
ker, er det s�ledes overhodet ikke korrekt. Norge er p�
dette omr�det et foregangsland, kanskje det aller fremste
p� denne arenaen.
Grethe Fossli (A): En skal ikke stikke under stol at
problemene ved Think�fabrikken i Aurskog�H�land er
�rsaken til at det ble fart i noen av oss n�r det gjelder �
fremme forslag om tiltak for � legge til rette for �kt bruk
av 0�utslippsbiler i Norge. Det burde v�rt slik at Norge,
som har produksjon av kanskje verdens beste elbil, hadde
lagt forholdene bedre til rette for bruk av slike biler. Selv
om mye er gjort -- for det er det -- kan en antakeligvis gj��
re mye mer, og det er det vi har p�pekt i dette Dokument
nr. 8�forslaget, der Arbeiderpartiet er medforslagsstiller.
S� kan vi alts� sp�rre oss selv: Hvorfor er det ikke fle�
re som kj�rer rundt i slike biler? Hvorfor er det ikke slik
at offentlige etater og kommuner osv. bruker 0�utslipps�
biler i stedet for bensin� og dieseldrevne biler, som for�
urenser? Det er mange �rsaker til dette, bl.a. har nok ikke
markedsf�ringen v�rt god nok, og vi har ikke presset
nok p� at en b�r g� til innkj�p av slike biler. De kommu�
nene som har tatt i bruk 0�utslippsbiler, har gode erfarin�
ger og b�r v�re foregangskommuner og gi sine reaksjo�
ner til andre kommuner.
De siste ukene har det v�rt ganske kaldt her p� �st�
landsomr�det, og n�r det er kaldt, merker vi forurensnin�
gen bedre. Det blir vanskeligere � puste, spesielt for dem
som har problemer fra f�r av. Byene er sterkest utsatt. Et
eksempel er Drammen, som for noen �r siden faktisk
m�tte etablere et varslingssystem som gav beskjed om
n�r det var s� sterkt forurenset luft at det var farlig � g� ut
for enkelte. De har ogs� g�tt inn med tiltak for � stimule�
re folk til � kj�pe 0�utslippsbiler, som et av tiltakene for �
redusere forurensningen i byen.
Vi som st�r bak dette Dokument nr. 8�forslaget, hadde
h�pet at Regjeringen hadde v�rt mer offensiv i denne sa�
ken, b�de for � fremme bruk av 0�utslippsbiler, redusere
forurensing og beholde et spennende og flott teknologisk
milj� i Aurskog�H�land.

19. des. -- Forslag fra repr. Akselsen, Fossli, Brustad, Arnstad, Haga, Enger, Hall Arn�y, S�rensen og Ryan
om � legge til rette for �kt bruk av 0�utslippsbiler i Norge
2002
1470
Sist jeg hadde kontakt med aksjonsgruppen Think N�,
kunne de opplyse at de fremdeles hadde mulige investo�
rer som var interessert, og som bl.a. ventet p� behandlin�
gen av denne saken i Stortinget. Vi har et h�p om at den�
ne bedriften kan bevares, og at den nye Think�modellen,
som faktisk st�r ferdig i produksjonslinja oppe i Aur�
skog�H�land, snart kan rulle rundt p� veiene, b�de her i
Norge og i andre land.
Det er mulighet for et marked for denne bilen. Det er
den eneste elbilen som er godkjent b�de i USA og i Euro�
pa, og det burde v�re grunnlag for et st�rre salg dersom
de rette investorene f�r h�nd om saken, og dersom vi som
nasjon er offensive n�r det gjelder � legge til rette for det.
Selv om Regjeringen gjennom brevet fra n�ringsminis�
teren har gitt positive signaler p� enkelte omr�der, noe
ogs� finansministeren har bidratt til -- h�per vi at den
enda en gang ser p� de forslag som den ikke har v�rt po�
sitiv til, og at vi n�r vi g�r inn i et nytt �r, ser at produk�
sjonen i Aurskog�H�land igjen er i gang.
S� til en sak som gjelder en av merknadene i innstil�
lingen. Det g�r p� dette med et eventuelt fond for tilbake�
betaling av deler av kj�pesummen til privatpersoner som
kj�per 0�utslippsbil. Der sier komiteens medlemmer fra
H�yre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti at dette
kan v�re i strid med E�S�avtalen. Vi er litt usikre p� det
og ber Regjeringen vurdere � utrede denne saken n�rme�
re, for det kan v�re slik at dette er et milj�tiltak og derfor
ikke i strid med E�S�avtalen.
�ystein Hedstr�m (FrP): Ford har satset store res�
surser p� utvikling og produksjon av elbiler i Norge. N�r
selskapet n� kaster kortene, er det etter � ha satset an�
slagsvis 1 milliard kr p� produksjon av 1 000 Think�bi�
ler, eller sagt noe annerledes: investert 1 mill. kr pr. bil.
Det offentlige har ogs� bidratt med flere hundre millio�
ner kroner gjennom ulike tilskudds� og st�tteordninger. I
tillegg kommer alle eksklusive ordninger ved bruk av el�
biler i form av de mange avgiftsfritak og gratisordninger.
Myndighetene har alt i dag lagt sv�rt godt til rette for
produksjon og utvikling. Det er knapt noe norsk produkt
som har s� mange s�rordninger og f�r s� mye statsst�tte
som elbilen Think. Og nye tiltak vurderes. 0�utslippsbiler
skal n� f� benytte kollektivfeltet, og Regjeringen vil utre�
de den s�kalte Californiamodellen, i tillegg til � vurdere
hvordan et merverdiavgiftsfritak kan utvides til � omfatte
utleie og leasing av elbiler.
Til tross for alt dette har Ford Motor valgt � trekke seg
ut. Man har konkludert med at bilen ikke har et tilstrek�
kelig markedspotensial. Bilen har begrenset batterikapa�
sitet selv med ny batteriteknologi. Den har kun to seter,
og den blir for kostbar � produsere, mener Ford. Etter
bruk av 1 milliard kr over fire--fem �r har man alts� valgt
� satse p� hybridbiler og brenselceller i stedet.
Vi har ingen tradisjon for eller langvarig erfaring med
bilproduksjon her i landet. Troll ble produsert i noen f�
eksemplarer etter krigen f�r det tok slutt. Vi har ogs�
Moxy�dumperne p� Fr�na, som hele tiden har v�rt av�
hengig av tilskudd og garantier fra staten, i tillegg til
Think i Aurskog.
Ingenting hadde v�rt bedre enn at man hadde lyktes
med en konkurransedyktig bilindustri i Norge som ogs�
bedret v�r milj�profil. Men her er det viktig � skille
mellom norsk produksjon av elbiler og elbiler og milj�
generelt. Poenget er at selv om det skulle vise seg � v�re
milj�messig korrekt og n�dvendig � kvotere elbiler, er
det ikke sikkert at det er liv laga � produsere dem i
Norge.
Det viktigste n�, i tillegg til de rammebetingelsene
som alt er tilgjengelige, er � f� private krefter med bety�
delig kompetanse og kapital til � satse p� produksjon. De
m� da v�re villig til � satse betydelige bel�p og ha evnen
til � finne ut om det foreligger realistiske muligheter i et
internasjonalt marked. Ett element i dette vil v�re hvil�
ken teknologi det vil v�re riktig � satse p� for � v�re
konkurransedyktig i milj�markedet for biler.
Heldigvis har det meldt seg flere seri�se interessenter
til en mulig overtakelse av bilprodusenten i Aurskog.
Men det er en rekke sp�rsm�l som m� avklares under
marsjen fremover. Blant annet har det v�rt problemer
knyttet til rettighetene til varemerket Think og til paten�
tene til plastst�peprosessene. En ny eier m� ogs� ha t�l�
modighet og tid til � vente p� godkjenninger og tilpasnin�
ger i forhold til den nye batteriteknologien som eventuelt
skal brukes i denne bilen. Det m� gj�res betydelige in�
vesteringer basert p� langsiktighet, fordi det kan ta tid f�r
man kan f� inntekter fra produksjonen.
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at skal Think
ha muligheter til � oppn� en bedrifts�konomisk l�nnsom
produksjon, er det en forutsetning at en eller flere av in�
vestorene har tilstrekkelig kapital og kompetanse og er
villig til � satse langsiktig p� bedriften. Dette er det aller
viktigste. N�r de private investorer er p� plass, og man
har avdekket behovene, kan det v�re aktuelt � vurdere
virkemidlene. Ogs� Fremskrittspartiet er villig til � vur�
dere en offentlig medvirkning i en overgangsperiode,
hvis man har en rimelig grad av sikkerhet for at produk�
sjonen st�r p� egne ben lenger frem i tid.
Siri Hall Arn�y (SV): Representanten Kristiansen
nevnte at dette forslaget er foranlediget av situasjonen
rundt fabrikken Think i Aurskog�H�land, og det er riktig
nok. Men la meg f�rst g� litt inn p� hvorfor jeg mener det
er riktig � legge s� godt til rette for bruk av 0�utslippsbi�
ler i Norge som det vi som forslagsstillere legger opp til.
Selv om jeg, ikke minst som Akershus�representant,
er opptatt av arbeidsplassene i Aurskog�H�land, er det
ikke Think som er den det er viktigst � ta hensyn til i den�
ne saken. For meg er det viktigere at min bestemor p� 80
�r skal kunne g� ut p� vinterdager. Vi har en situasjon
med luftforurensning og st�v i byene som gj�r dette for�
slaget helt n�dvendig, som gj�r at det er n�dvendig � f�
introdusert alternativer til de mest forurensende bilene i
bykjernen f.eks.
Selvf�lgelig kan man si at i et milj�perspektiv kan
man trekke inn hvor str�mmen kommer fra og det ene
med det andre, i forhold til de store globale
milj�effektene av bruk av 0�utslippsbiler. Men for folk i
f.eks. Oslo er det utvilsomt at bedringen av deres lokale

19. des. -- Forslag fra repr. Akselsen, Fossli, Brustad, Arnstad, Haga, Enger, Hall Arn�y, S�rensen og Ryan
om � legge til rette for �kt bruk av 0�utslippsbiler i Norge
2002 1471
milj�, av den lufta de puster inn, vil v�re enorm med �kt
bruk av 0�utslippsbiler. Det er det perspektivet vi m�
starte med her.
Vi gj�r av og til beregninger av hvor mye et mennes�
keliv er verdt. Hvor mye skal man f.eks. bruke p� � fore�
bygge trafikkulykker? Hvor mye er det verdt � investere i
en vei hvis man kan regne med at s� mange ulykker for�
hindres? Men det er ogs� snakk om at hundrevis av men�
nesker sannsynligvis d�r tidligere enn de ellers hadde
gjort, p� grunn av luftkvaliteten i dette landet. Da blir det
etter mitt skj�nn p� samme m�te riktig � se p� 0�utslipps�
biler ogs� som et tiltak som faktisk dreier seg om men�
neskers helse, som dreier seg om lokalt luftmilj� og om �
gi folk et bedre liv.
S� har representanten Fossli etter mitt skj�nn gjort
sv�rt godt rede for selve forslaget. Jeg skal ikke gjenta
alt det hun sa i sitt utmerkede innlegg, men jeg vil litt
innom det representanten Hedstr�m var inne p� n�r det
gjaldt Fords rolle. Det er riktig som representanten Hed�
str�m sa, at Ford har satset store summer p� produksjon
og utvikling av elbilen Think i Norge. Det Ford ikke har
gjort, er � satse store summer p� markedsf�ring av den
samme elbilen. Det forundrer meg jo litt at enkelte av de
partiene som stadig prediker markeds�konomiens for�
treffelighet, mener at en produsent har satset nok n�r de
har f�tt et produkt ut av fabrikkhallen, uavhengig av om
de har fors�kt � f� det solgt eller ikke. Folk jeg har snak�
ket med, har fors�kt � f� kj�pt elbil uten � f� muligheten
til det, og det blir litt s�kt � si at markedet ikke vil ha det,
n�r det folk opplever, er at produktet er s� utilgjengelig
p� markedet som det denne elbilen har v�rt. Det dreier
seg om form�let for produksjonen. Det dreier seg om at
mye av Fords motivasjon har v�rt eksport til California
for � fylle opp sin kvote i forhold til den lovgivningen
som det en periode s� ut til at man skulle ha der. Det er
for langt � ta hele den debatten n� f�r juleferien, men jeg
vil holde fast ved at det er umulig � se om Think som s�
dan er liv laga f�r vi har sett bilen markedsf�rt ogs� p�
det norske markedet.
For SVs del vil vi ogs� holde fast ved at vi �nsker 0�
utslippsbiler introdusert. Det er ikke snakk om at vi �ns�
ker � subsidiere Think som s�dan for at en norsk produ�
sent av 0�utslippsbiler skal utkonkurrere de allerede ek�
sisterende produsentene av 0�utslippsbiler p� det norske
markedet. Det er snakk om at vi �nsker at disse bilene og
andre typer 0�utslippsbiler skal produseres fordi vi �ns�
ker dem inn som et alternativ.
Til slutt: Noen har ogs� v�rt inne p� hybridbiler og
andre alternativer. Det kan godt hende at elbilen f.eks.,
som det er snakk om i Thinks tilfelle, er en overgangs�
ordning. Det er ikke sikkert det er den teknologien vi skal
ha om ti �r. Men det som er sikkert, er at det er en bil det
er mulig � kj�re p� norske veier i dag -- i hvert fall hvis
man har f�rerkort, noe jeg ikke har -- mens disse hybrid�
bilene ikke er et alternativ som kan tas i bruk pr. i dag.
Min bestemor n�rmer seg 80 �r, for henne er de neste ti
�rene ganske viktige. Det er klart at vi kan godt se at det
er andre teknologier vi skal bruke om ti �r. Det er derfor
vi snakker om 0�utslippsbiler og � legge til rette for dette.
Men vi kan ikke utsette � gj�re noe p� disse omr�dene
som dreier seg om luftkvalitet f.eks., fordi vi tror vi kan
gj�re det enda litt bedre om ti �r. Det holder ikke.
Olaf Gjedrem (KrF): Fyrst tek eg opp det forslaget
som er fremja av H�gre, Framstegspartiet og Kristeleg
Folkeparti.
Dei siste �ra er det sett i verk ei rekkje tiltak for �
fremja auka sal og bruk av elektriske bilar i Noreg, som
t.d. fritak for meirverdiavgift ved kj�p av bil, fritak for
�rsavgift, fritak for bompengar og for eingongsavgift, og
elektriske bilar parkerer gratis ved alle offentlege ar�
beidsplassar.
Trass i tiltaka har ikkje salet og bruken av elbilar teke
seg opp i den grad som me ynskjer. Det kan ha si �rsak i
at det framleis er noko dyrt � g� til innkj�p av elbil, sj�lv
om det er gjeve kraftige avgiftsreduksjonar. Det kan vera
at den avgrensa k�yrelengda som desse bilane enno har,
er eit negativt element i denne samanhengen, og dessutan
at marknadsf�ringa av elbilar som produkt ikkje har vore
tilstrekkeleg.
Offentlege etatar og private bedrifter har ikkje kj�pt
inn s� mange elbilar som ein hadde trudd og h�pa. Det
har ogs� vore liten tendens til leasing av desse bilane.
Leasing av elbilar er i motsetning til kj�p ikkje friteke for
meirverdiavgift. Dermed blir det ofte store utgifter for
den enkelte etat og bedrift dersom ein vel elbil framfor
bensin� eller dieselbil.
Som milj�nasjon har Noreg eit ansvar for � vera eit
f�regangsland n�r det gjeld bruk av 0�utsleppsbilar. Spe�
sielt i byane er utsleppa fr� biltrafikken betydelege og
skjemmande. D� kan elbilar vera eit vesentleg element
for � f� reinare luft. Gjennom dei tiltaka som alt er sette i
verk i Noreg, har me vist at me ligg langt framme n�r det
gjeld � ta i bruk ny, milj�vennleg teknologi. Likevel er
det mogleg � f� til fleire tiltak for � f� fleire til � nytta 0�
utsleppsbilar.
Fr� 1. mars 2003 set Samferdselsdepartementet i gang
ei fors�ksordning med at elbilar f�r nytta kollektivfelt.
Regjeringa vil vidare greia ut den s�kalla Californiamo�
dellen som inneber at ein set krav til bilbransjen om at
ein bestemt del av salet skal vera 0�utsleppsbilar og bilar
med lite utslepp.
Finansdepartementet vil vurdera korleis fritaket fr�
meirverdiavgift kan utvidast til ogs� � gjelda utleige og leas�
ing av elbilar. Eg er godt forn�gd med at Stortinget i dag vil
vedta � be Regjeringa om � gjera ein slik gjennomgang.
Eit totalt fritak for firmabilskattlegging vil bryta med
prinsippet om at naturalytingar skal skattleggjast p� same
m�ten som l�n. Men styresmaktene har allereie redusert
avgiftsgrunnlaget ned to prisklassar ved bruk av elbil
som firmabil. Innkj�p i offentleg forvalting b�r vera ei
desentralisert oppg�ve. Samtidig b�r dei enkelte fagde�
partementa etter Kristeleg Folkeparti si meining oppmo�
da sine underliggjande etatar til � velja 0�utsleppsbilar
der det er praktisk mogleg.
Me i Kristeleg Folkepart h�par p� at Regjeringa si po�
sitive haldning til 0�utsleppsbilar vil medverka til at
Think�bilproduksjonen kan vidaref�rast i Noreg.

19. des. -- Forslag fra repr. Akselsen, Fossli, Brustad, Arnstad, Haga, Enger, Hall Arn�y, S�rensen og Ryan
om � legge til rette for �kt bruk av 0�utslippsbiler i Norge
Trykt 13/1 2003
2002
1472
Presidenten: Olaf Gjedrem har tatt opp det forslag
han refererte til.
Marit Arnstad (Sp): Som tidligere talere har v�rt
inne p�, kan det v�re mange ulike �rsaker til at det har
v�rt vanskelig � f� framgang i produksjonen av Think�
biler i Aurskog�H�land, og til den utviklingen man har
sett det siste �ret.
Jeg tror, i likhet med det s�rlig representanten Hall
Arn�y var inne p�, at det finnes veldig mange gode �rsa�
ker, ut fra et milj�messig synspunkt, til � fortsette en ut�
vikling av den typen biler. Jeg har lyst til � minne om at
det er ganske mange n�ringspolitiske tiltak av en viss
st�rrelse i Norge som vi har brukt mange �r p� � klare �
utvikle, der det ogs� er brukt en stor andel offentlige og
private midler f�r man har f�tt utviklet produktet. Det be�
tyr ikke at ikke produktet har blitt godt. Noen ganger har
det faktisk blitt en meget god forretningsmulighet ut av
et produkt selv om b�de stat og private har brukt mye
ressurser p� utviklingen av produktet.
Senterpartiet er fortsatt av den oppfatning at utvikling
av elbilen Think i Norge kan v�re b�de god n�ringspoli�
tikk og god milj�politikk for landet Norge, og at det er
n�dvendig for oss n� i en vanskelig situasjon for Think�
produksjonen i Aurskog � pr�ve � stimulere til en videre
utvikling av produktet og ikke minst markedsf�ringen av
produktet elbilen Think. P� lang sikt kan det vise seg �
v�re god forretning og bidra til godt milj�.
Jeg er ikke s� sikker p� at dette, som representanten
Hedstr�m var inne p�, er en produksjon som kanskje kan
gj�res bedre andre steder enn i Norge. Jeg tror tvert imot
at man i dette tilfellet kan st� foran den situasjon, som
man har gjort det til dels i andre utvalgte bransjer, at den
kunnskapen som er utviklet i Norge, gj�r at det nettopp
kan v�re i Norge man har muligheten til � utvikle pro�
duktet videre. Det viktigste man n� har sett i Aurskog�
H�land, er nettopp den kunnskapen og kompetansen som
er bygd opp omkring utviklingen av elbilen.
Jeg synes vi gjennom det forslaget som er lagt fram,
og gjennom den innstillingen som i dag blir behandlet,
har kommet et stykke p� vei n�r det gjelder videre tiltak.
Jeg synes det er viktig at man skal vurdere momsfritaket
p� leasing av elbiler. Jeg synes det er viktig at man n�
skal vurdere Californiamodellen. Jeg synes ogs� det er
viktig at elbilen etter 1. mars f�r mulighet til � bruke kol�
lektivfeltet.
N�r det imidlertid gjelder et par av de forslagene som
er reist i den offentlige debatt, synes jeg det er en smule
merkverdig at vi ikke kan samle oss i et flertall i denne
salen om � g� lenger enn det som kommer fram i dagens
innstilling. Det ene gjelder sp�rsm�let om at offentlige
etater i �kt grad tar i bruk elbil. Jeg synes det er vanske�
lig � forst� argumentasjonen om at det skal v�re en util�
b�rlig bruk av markedsmakt fra det offentliges side, all
den tid vi vet at det offentlige jo nettopp har inng�tt en
avtale med Norwegian Air for � s�rge for at statens an�
satte flyr med det selskapet n�r de er ute og reiser. Det er
bruk av markedsmakt, og det ble ogs� markedsf�rt fra
Regjeringens side som bruk av markedsmakt i forhold til
flyselskapene. Da synes jeg det er merkelig at det skal
kunne gj�res p� ett omr�de, men at man ikke skal kunne
gj�re det p� et annet omr�de.
Et annet forslag som ogs� har v�rt framme i debatten,
som heller ikke f�r tilslutning i dag, er sp�rsm�let om �
fjerne firmabilbeskatningen n�r det gjelder elbiler. Etter
min mening er den argumentasjonen som her framf�res
fra Regjeringens side som noe som skulle gj�re det vans�
kelig � gjennomf�re et slikt tiltak, nemlig at det vil bryte
med naturalytelsesforskriften, en rent formalistisk argu�
mentasjon, fordi den forskriften er s� omfattende at
egentlig kunne alt man gj�r av eventuelle fritak, bryte
med den forskriften. Men poenget er at hvis det var poli�
tisk vilje til det, ville man selvsagt kunne fritatt den ty�
pen biler for firmabilbeskatning, uten at det hadde v�rt
n�dvendig � gj�re det til et st�rre problem i forhold til
forskriften, og uten at det hadde f�tt presedens p� andre
omr�der.
Jeg synes alts� at vi har kommet et stykke p� vei med
det forslaget til vedtak som i dag foreligger, men jeg had�
de �nsket at vi hadde kommet lenger i forhold til en del
av de konkrete tiltakene. Men jeg h�per at det som ned�
felles i dagens innstilling, iallfall gj�r det interessant for
dem som er mulige private investorer, i tiden framover �
satse videre p� elbilproduksjon i Norge.
Statsr�d Ansgar Gabrielsen: Norske myndigheter
har som kjent allerede lagt til rette b�de for bruk og pro�
duksjon av elektriske biler i Norge gjennom en rekke
ekstraordin�re tiltak. Finansiering over statlige budsjet�
ter har v�rt benyttet helt fra oppstarten i 1990, hovedsa�
kelig fra SND. Ved �rsskiftet 1998/1999 hadde staten bi�
dratt til investeringsfinansiering med til sammen
143 mill. kr i form av statlige tilskudd og l�n. I tillegg er
32 mill. kr utbetalt av offentlig partner i OFU�sammen�
heng. Det har videre blitt arbeidet med, og gjennomf�rt,
en rekke tiltak for � fremme �kt bruk av elbil i Norge,
herunder fritak for �rsavgift og engangsavgift, fritak for
bompenger, gratis parkering p� offentlige parkerings�
plasser, redusert avgiftsgrunnlag ved bruk av elbil som
firmabil, ned to prisklasser, og fra juli 2001 ble nullsats
p� omsetning av elbiler innf�rt. Fra 1. mars 2003 vil det
bli �pnet for elbil i kollektivfeltene.
N�r det gjelder vurdering av fremtidige tiltak for � �ke
0�utslippsteknologi i transportsektoren, vil Regjeringen
ved Milj�verndepartementet utrede muligheten for bruk
av den s�kalte Californiamodellen eller tilsvarende i
Norge. Modellen setter krav til bilbransjen om at en be�
stemt del av salget skal v�re 0�utslippsbiler. Samferd�
selsministeren har nylig m�tt bilbransjen for � dr�fte det�
te, og vil nedsette et ekspertutvalg som skal utrede muli�
ge tiltak for � �ke bruken av denne type kj�ret�y. Alle
forslag om kvantumsregulert innf�ring av 0�utslippstek�
nologi i transportsektoren krever grundig analyse og m�
vurderes i lys av E�S�avtalen.
Regjeringen st�tter ikke forslaget om � frita elbil som
firmabil fra fordelsbeskatning. Samtidig er innkj�p i stat�
lig/offentlig sektor i prinsippet et desentralisert ansvar.
Alle statlige/offentlige oppdragsgivere skal som hoved�

Forhandlinger i Stortinget nr. 97
19. des. -- Kredittmeldinga 2001
S 2002--2003
2002 1473
(Statsr�d Gabrielsen)
regel f�lge innkj�psregelverket, som krever at alle of�
fentlige anskaffelser skal skje etter �pen og fri konkur�
ranse og p� en slik m�te at det ikke gis fortrinnsrett til en�
keltleverand�rer p� teknisk eller nasjonalt grunnlag. Fag�
departementene kan likevel oppfordre sine underetater til
� velge 0�utslippsbiler der det er praktisk mulig.
En opprettelse av et fond for � gi direkte st�tte til pri�
vatkj�pere av elbiler kan sidestilles med direkte subsidie�
ring av produksjonen av elbiler. Den foresl�tte refusjons�
ordningen kan derfor v�re i konflikt med E�S�avtalen.
Jeg vil derfor frar� at man g�r inn p� slike ordninger,
ogs� ut fra de betydelige �konomiske uttellinger dette vil
inneb�re for myndighetene.
Finansdepartementet vil foreta en vurdering av hvor�
dan en eventuell utvidelse av momsfritaket for omset�
ning av elbiler til ogs� � omfatte utleie og leasing av elbi�
ler kan utformes.
Representanten Fossli sa i sitt innlegg at Regjeringen
burde ha gjort mer. N� vil det vel alltid v�re slik sett fra
Stortingets side at en regjering kunne ha gjort mer, og det
uttrykket brukes ogs� n�r man mener at man skulle ha
gjort noe annet. Jeg opplevde det stort sett slik at det i
denne saken var noe annet man �nsket skulle bli gjort
innledningsvis enn det som ble gjort, og jeg registrerte en
del intervjuer med relativt indignerte medlemmer av n�
ringskomiteen som s�gar mente at n�ringsministeren var
umoralsk n�r han ikke gikk inn i dette med en �pen lom�
mebok.
Min holdning til saken hva gjelder Think, har hele ti�
den v�rt at i den grad man skal videref�re produksjonen
av bil i Norge, det v�re seg elektriske eller andre, m�
man ha industrielle eiere som b�de har teknologi og kapi�
tal. Det er det som skal til. Det har vi ogs� etter mitt
skj�nn lagt til rette for gjennom de n�ringspolitiske og
finanspolitiske tiltak vi har gjort av budsjettmessig art,
slik at enhver n�ringsdrift skal kunne bli l�nnsom, gitt at
man gj�r dette p� fornuftig vis. Det har vi signalisert helt
klart til Ford fra dag �n. Det har Ford innrettet seg etter,
og etter mitt skj�nn var det den eneste mulige farbare vei
for at man muligens kunne komme frem til en l�sning.
N� er det slik at jeg har hatt et m�te med Ford i dag kl.
09.00. Og f�r representantene spiser sin middag, hvis de
gj�r det til alminnelig middagstid, tror jeg nyhetene vil
ha meldt at det har kommet en l�sning for Ford. Jeg har
opplevd Ford i den prosessen vi n� har v�rt gjennom,
som en seri�s industriell partner som har v�rt genuint
opptatt av � videref�re produksjonen av Think Nordic.
Jeg oppfatter dem som romslige i alle de konsultasjoner
de har hatt med aktuelle investorer, men de har v�rt opp�
tatt av to ting som etter mitt skj�nn er helt avgj�rende,
nemlig at man har kompetente eiere og eiere som har ka�
pital. Det er all mulig grunn til � tro at Ford har funnet
det, og at de vil kunne si litt mer om det senere p� dagen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 12.
(Votering, se side 1491)
S a k n r . 1 3
Innstilling fr� justiskomiteen om samtykke til god�
kjenning av avgjerd i E�S�komiteen nr. 93/2002 av
25. juni 2002 om endring av vedlegg XXII (selskapsrett)
til E�S�avtala (Innst. S. nr. 84 (2002�2003), jf. St.prp.
nr. 35 (2002�2003))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1491)
S a k n r . 1 4
Innstilling fr� finanskomiteen om Kredittmeldinga
2001 (Innst. S. nr. 88 (2002�2003), jf. St.meld. nr. 8
(2002�2003))
Presidenten: Etter �nske fra finanskomiteen vil presi�
denten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsr�den.
Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen.
Videre vil presidenten foresl� at de som m�tte tegne
seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid
p� inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Ingebrigt S. S�rfonn (KrF) (ordf�rar for saka):
Kredittmeldinga 2001 gjev ei vurdering av kreditt�
marknaden og kreditt� og finansinstitusjonane si verk�
semd her i landet. Fr� og med f�rre kredittmeldinga har
ein ogs� gjeve plass til ein rapport om arbeidet i IMF.
Ogs� verksemda til Norges Bank, Kredittilsynet, Statens
Banksikringsfond, Statens Bankinvesteringsfond og
Folketrygdfondet er omtala i meldinga.
Ikkje utan grunn vert noko av hovudfokuseringa i
denne kredittmeldinga lagd p� dei utfordringane me st�r
overfor etter finansskandalane i USA. Oslo B�rs peikar
p� at den norske n�ringsstrukturen er ein dempar for at
slike saker skal f� same omfanget her i landet. Likevel
har me ogs� i v�rt land sett eksempel p� liknande saker.
Derfor m� denne utingen takast p� alvor. Tillit er nok det
viktigaste stikkordet i denne samanhengen. Skal markna�
den fungera godt, m� informasjonen vera truverdig og
uhilda. Dersom ikkje desse kvalitetane pregar informa�
sjonen som vert gjeven om selskapa si finansielle stilling,
kan dette p� sikt m.a. f�ra til at viktig kapitaltilgang vert
hindra.
Eg registrerer at det internasjonale arbeidet p� dette
omr�det har vorte forsterka som f�lgje av finansskanda�
lane. V�r regjering er aktiv i dette arbeidet, m.a. gjennom
deltaking i komitear under EU�kommisjonen og i nordisk
samarbeid. Her pr�ver Regjeringa � medverka til reglar
og f�resegner som kan fylla dei behova som har dukka
opp gjennom finansskandalane i USA.
Eit interessant aspekt er at det no i st�rre grad vert lagt
vekt p� etiske refleksjonar. Innf�ring av revisjonskomite�
ar er eit d�me p� det. Det er kanskje ein litt ny, men etter
97

19. des. -- Kredittmeldinga 2001 2002
1474
mitt skj�n viktig m�te � tenkja p� i slike sp�rsm�l. For
uansett kor detaljerte slike reglar og standardar er, vil det
alltid koma situasjonar der det til sjuande og sist m� gje�
rast etiske og moralske vurderingar.
Ein hovudkonklusjon er at finansskandalane i USA
har f�rt med seg at det no er ei kl�r forst�ing av at det er
naudsynt � ha rammer som i st�rst mogleg grad kan sikra
god og etterretteleg rekneskapsinformasjon. Det trengst
kl�re standardar, gode kontrollmekanismar og strenge re�
aksjonar i tilfelle der rekneskapar vert manipulerte. I
Kredittmeldinga 2001 uttrykkjer Regjeringa at den er be�
stemt innstilt p� � medverka til dette, s�rleg gjennom ef�
fektive tiltak for � hindra at uetisk praksis skal f� utvikla
seg, slik me har sett det i USA.
Den 29. november m�tte finansministeren til h�yring
om IMF i finanskomiteen. Synet p� IMF si rolle er delt,
men det synest likevel � vera rimeleg semje om at den
seinare tidas utvikling for IMF, b�de som institusjon og
som akt�r, har vore positiv.
IMF har m.a. lagt til rette for st�rre innsyn i vurderin�
gar, vedtak og organisasjonsmessige forhold. Dette med�
verkar til � redusera mistydingar og til � skapa st�rre til�
lit. Det gjer �g at IMF sine �tgjerder i st�rre grad kan et�
terpr�vast og dr�ftast. Vidare er det viktig � sj� det arbei�
det som IMF gjer, i samanheng med Verdsbankens
funksjon. Samarbeidet mellom desse institusjonane har
blitt betre og er under stadig utvikling, ikkje minst er det�
te arbeidet viktig i kampen mot fattigdom. Gjeldslette�
initiativet som kom i 1996, er eit d�me p� dette. Redusert
gjeld f�rer til at st�rre ressursar kan g� til m.a. helse og
utdanning. Det er vidare viktig � huska p� at b�de IMF
og Verdsbanken har skrive under p� FNs tusen�rserkl�
ring. Der har dei forplikta seg til � innretta sin politikk
for � n� m�la i denne erkl�ringa.
Ei anna viktig oppg�ve for IMF er � hindra at �kono�
miske kriser i eitt land eller �in region spreier seg og blir
eit trugsm�l mot andre land og regionar. At ikkje krisa i
Argentina og Brasil har spreidd seg i noko vidare om�
fang, syner, etter mange si oppfatning, at IMF har spelt ei
viktig rolle.
Det b�r ogs� nemnast at i den seinare tida har IMF
forsterka overvakinga av institusjonelle forhold, med
vekt p� styresettet i landa og p� kampen mot kvitvasking
av pengar og finansiering av terrorisme.
IMF har stor p�verknadskraft, og det er difor viktig at
det som blir gjort, til kvar tid kjem fram og kan vera til
diskusjon. IMF er inne i ei viktig og spennande utvikling.
Difor er kredittmeldinga sin rapport om IMF viktig, b�de
som informasjon og som grunnlag for debatt om IMF si
rolle og utvikling.
Per Erik Monsen (FrP): Det er visse trekk i dagens
�konomiske situasjon som vi som husker slutten av
1980��rene, nikker gjenkjennende til. Jeg tenker da p�
den h�ye gjeldsveksten i husholdningene, en betydelig
�kning i misligholdte l�n og �kende arbeidsledighet.
Summen av disse forholdene er tegn som burde mane
banker og kredittinstitusjoner til en viss forsiktighet p�
utl�nssiden.
Det at gjeldsbelastningen s�rlig viser en �kning for
husholdningene med lave inntekter, og det at det er langt
flere husholdninger som har h�y gjeldsbelastning i dag
enn det var p� slutten av 1980�tallet, er noe bekymrings�
fullt. L�n til husholdningene er stort sett gitt med pant i
fast eiendom. N�r det ogs� er en �kning i l�n som er gitt
med en bel�ningsgrad ut over 100 pst. av eiendomsverdi�
en, viser det at kredittrisikoen er stor for en del av utl�ne�
ne.
Vi har hatt en kraftig �kning i boligprisene de siste
�rene. Et fall i boligprisene p� linje med det vi s� p� slut�
ten av 1980�tallet, vil kunne p�f�re bankene store tap.
Selv om det ser ut til at bankene er i stand til � t�le bety�
delige tap f�r de kommer ned p� det lovbestemte minste�
kravet til kjernekapital, mener Fremskrittspartiet at det er
grunn til bekymring, om den kraftige �kningen i gjelds�
veksten fortsetter over lang tid. Sv�rt mange husholdnin�
ger vil da bli s�rbare for kraftige rente�kninger, fall i bo�
ligprisene og �kt arbeidsledighet.
Det er neppe grunn til � sl� alarm n�, men det er grunn
til � f�lge utviklingen n�ye fremover.
Audun Bj�rlo Lysbakken (SV): I likhet med Frem�
skrittspartiet har SV i innstillingen uttrykt bekymring
over tegnene til en for h�y utl�nsvekst i Norge. I Norges
Banks siste inflasjonsrapport g�r det fram at husholdnin�
gene med de laveste inntektene i samfunnet v�rt har hatt
en sterk �kning av den gjennomsnittlige gjeldsbelastnin�
gen. Dette er s�rlig alvorlig om mange husholdninger f�r
et h�yt l�neopptak i en tid der arbeidsledigheten �ker, der
antallet konkurser er stigende, og der det er tegn til stag�
nasjon i boligmarkedet.
Vi synes det er grunn til � advare mot denne utviklin�
gen og til � kreve varsomhet fra bankenes side. Bankene
har et stort ansvar for at det ikke utvikler seg en ny
gjeldskrise. Dessverre har vi den siste tiden sett mange
eksempler p� aggressiv markedsf�ring av forbruksl�n,
som kombinert med d�rlige unders�kelser av mottaker�
nes privat�konomi skaper grunnlag for nye gjeldsofre.
En sentral del av kredittmeldingen er den som om�
handler finansskandalen i USA. I l�pet av h�sten har vi
ogs� f�tt Finance Credit�saken her hjemme, som viser at
ulovligheter og manipulasjon i toppen av store selskaper
ikke er noe amerikansk fenomen alene. Skandalen i USA
har avdekket at selskapenes ledelser og revisorer har be�
g�tt klare lovbrudd, men det er ogs� blitt avdekket at lov�
verket ikke i tilstrekkelig grad gir beskyttelse mot gr�di�
ge ledere som �nsker � presse aksjekursene oppover.
Med dette i bakhodet er det all grunn til � sette sp�rs�
m�lstegn ved de modeller for avl�nning av toppledelsen,
med f.eks. bonussystemer bygd p� aksjeopsjoner, som de
siste �rene har blitt sv�rt popul�re, men som p� mange
m�ter gir motivasjon for denne type manipulering.
Mange har framstilt finansskandalene som en moralsk
krise, et slags nederlag for n�ringslivets moralske stan�
dard. I virkeligheten er det en systemkrise som har blitt
avdekket. I den moderne kapitalismen har man flyttet fo�
kus vekk fra verdiskaping, vekk fra arbeidsplasser og bi�
drag til samfunnet over til aksjekurser og spillet p� b�r�

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002
2002 1475
sene. Toppledernes innsats m�les oftere og oftere ikke i
den reelle verdi av det arbeid de og selskapene utf�rer,
men etter hvor mye de greier � bl�se opp aksjekursene.
Det er et symptom p� en �konomi der det spekulative
elementet har blitt st�rre og st�rre.
I dag er den dominerende del av internasjonale finans�
transaksjoner b�rs� og valutahandel, mens bare en mind�
re del er handel med varer og tjenester. Dette er et system
som f�rer til spekulasjon, til ustabilitet og ikke overras�
kende ogs� til en annen innstilling fra enkelte av lederne
i de selskapene som skal operere i et s�nt klima.
Det er imidlertid mye som kunne v�rt gjort ogs� p�
kort sikt. Vi har i v�re merknader nevnt en rekke mulige
tiltak som ville gjort �konomisk kriminalitet vanskelige�
re -- innstramminger i regnskapsreglene, regler som mot�
virker rolleblanding i styrer og administrasjon i selskape�
ne, tiltak som kan sikre at selgere av analysetjenester
ikke har �konomiske interesser i selskapene som analy�
seres. Vi m� nok si oss litt skuffet over at flertallet ikke
er offensive nok p� disse sp�rsm�lene til � st�tte forsla�
get fra SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet om � legge
fram en egen sak for Stortinget om egnede tiltak for �
motvirke �konomisk kriminalitet.
Forrige uke ble IMFs �rlige vurdering av norsk �ko�
nomi lagt fram. Rapporten inneholdt r�d som viser tyde�
lig hvilken type �konomisk politikk IMF anbefaler. R�
dene til Norge inneholdt bl.a. forslag om betydelig priva�
tisering og innstramming i offentlige budsjetter, tiltak
som samlet sett h�yst tvilsomt noen gang vil samle noe
politisk flertall i Norge. Dette er en god illustrasjon p�
hvor problematisk det er at man har krav om kondisjona�
litet som p�legger land som f�r st�tte fra IMF, � gjen�
nomf�re denne type reformer, uavhengig av hva slags
politikk det i utgangspunktet ville v�rt flertall for i disse
landene. Heldigvis er Norge et rikt land som ikke m� f�l�
ge IMFs r�d, men mange andre steder i verden er IMFs
politikk en trussel mot fattige lands rett til selvbestem�
melse og utvikling.
Pengefondet har blitt m�tt med sterkt �kende kritikk
de siste �rene, b�de fra befolkningen i land som har blitt
rammet av kriser, og fra sosiale bevegelser i u�landene,
men ogs� fra flere og flere vestlige �konomer som mener
IMFs r�d er dyre og d�rlige. IMF er en institusjon som vi
har sett fremmer internasjonal markedsliberalisme, og
som har f�tt utviklingen mot seg, idet flere av IMFs beste
elever er de som har blitt rammet hardest av ustabilitet og
kriser de siste �rene. Den gjennomf�rte deregulering og
liberalisering og den kontraktive finanspolitikken som
IMF har anbefalt, har fratatt flere av disse landene sty�
ringsredskaper som kunne hjulpet mot krisene.
Det er forunderlig at det i kredittmeldingen ikke fin�
nes noen omtale av denne massive kritikken som IMF
har blitt m�tt med, og at det fortsatt bare er SV og
Senterpartiet som har noe som helst kritisk � anmerke n�r
IMF omtales i Stortinget.
Sakene som omhandles i kredittmeldingen, handler
alle om hvordan man skal oppn� �konomisk stabilitet og
vern mot kriser og legge til rette for utvikling. Noen me�
ner at markedskreftenes frie spill er egnet til dette. SV
mener at de siste �rs utvikling og det som omtales i mel�
dingen med all �nskelig tydelighet viser at det vi i stedet
trenger mer av for � oppn� dette, er �konomisk styring og
rettferdig fordeling, b�de nasjonalt og internasjonalt.
Jeg vil ta opp forslaget som SV sammen med andre
har fremmet i innstillingen.
Presidenten: Audun Bj�rlo Lysbakken har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Morten Lund (Sp): N�r det denne gangen ikke er en
langt fyldigere innstilling til kredittmeldingen, skyldes
det at behandlingen i komiteen har v�rt parallell med en
hektisk budsjettbehandling. Temaene er viktige og burde
ha v�rt viet st�rre oppmerksomhet, spesielt i �r.
Finance Credit�omtalen har vist manglende kontroll
og sammenblanding av roller som kan koste mange
uskyldige bedrifter dyrt -- bedrifter som ikke har ant at
det fantes en risiko for svindel i det systemet. Sider ved
den s�kalte T�nne�saken handler ogs� om sammenblan�
ding av roller og ressurskrevende dekkoperasjoner som
brukes for � kamuflere kameraderi og det som kan v�re
langt alvorligere. Det st�r store verdier p� spill om ikke
de n�dvendige grensedragninger blir foretatt, og de ver�
diene dreier seg om langt mer enn penger.
Forslaget som fremmes av SV, Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet, har ikke flertall i komiteen.
Dersom det ikke f�r flertall i salen, og dersom det ikke
gis noen signaler fra Regjeringen om at det blir en opp�
f�lging, slik som forslaget ber om, ser jeg ikke bort fra at
det blir behov for � fremme private forslag for � f� en
dr�fting i Stortinget om egnede tiltak for � motvirke �ko�
nomisk kriminalitet. Storting og regjering kan ikke v�re
passive n�r det avdekkes slike forhold som vi har sett n�.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 14.
(Votering, se side 1491)
S a k n r . 1 5
Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av
statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 (Innst. S.
nr. 90 (2002�2003), jf. St.prp. nr. 40 (2002�2003))
Presidenten: Etter �nske fra finanskomiteen vil presi�
denten foresl� at taletiden blir begrenset til 5 minutter til
hver gruppe og 5 minutter til statsr�den.
Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen.
Videre vil presidenten foresl� at de som m�tte tegne
seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid
p� inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Siv Jensen (FrP) (komiteens leder og ordf�rer for sa�
ken): Nysalderingen for 2002 inneholder ikke veldig
mange overraskelser og er slik sett en relativt kurant sak

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 2002
1476
for finanskomiteen � behandle. Men jeg har lyst til � peke
p� et par forhold likevel.
For det f�rste ser man veldig klart at det desperate be�
hovet man tilsynelatende har for � finsikte budsjettene
n�r de i sin tid blir vedtatt, blir noe s�kt n�r man ved
�rets slutt ser hva som faktisk har skjedd i l�pet av �ret.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet,
som synes � v�re sv�rt viktig for den sittende regjering,
har �kt med 3,2 milliarder kr siden budsjettet ble vedtatt.
Jeg mener � huske mange ord som falt for om lag et �r si�
den, om betydningen av at stramheten skulle holdes. N�
ser vi jo hvor stramt det egentlig ble. I tillegg har det
oljekorrigerte underskuddet for budsjettet samlet sett �kt
med 16,5 milliarder kr. Det betyr at den s�kalte hand�
lingsregelen overhodet ikke er til hinder for � gj�re bety�
delige endringer i budsjettet i l�pet av �ret, hvis man bare
gj�r det litt teknisk finurlig, slik at man kan skjule penge�
bruken. Det som er et faktum, er at denne pengebruken
har samme virkning p� den s�kalte sparingen til fremtidi�
ge pensjonsutbetalinger -- som har begynt � bli et mantra
hver gang man diskuterer om man skal bruke noe mer av
overskuddet eller ikke. Pengene er uansett brukt, hvor�
vidt de fremkommer som en del av handlingsregelen,
eller som en del av det strukturelle, oljekorrigerte bud�
sjettunderskuddet, eller ei.
S� har jeg lyst til � peke p� at s�rlig en del avgifter
har relativt betydelige avvik. Et eksempel er alkohol� og
tobakksavgiftene, hvor man har f�tt betydelig lavere inn�
tekter enn forutsatt. Det kan vel ha en viss sammenheng
med den �kende grensehandelen, og er kanskje nok en
grunn til at Regjeringen n� raskere m� se p� alternative
m�ter � beregne provenyet p� disse avgiftene p�. Det
samme gjelder statens inntekter av engangsavgift p� kj�p
av biler. Det var noen av oss som sa for et �r siden at det
kom til � bli et fall i disse avgiftene som f�lge av skjerpel�
sene i firmabilbeskatningen. Og kanskje ser man n� at
disse tingene har en sammenheng, og kanskje man ogs�
burde ha sett p� alternative beregningsmetoder for dette.
Til slutt: Flertallet i komiteen har foretatt en omdispo�
nering slik at man n� bevilger 135 mill. kr til driftstil�
skudd til b�de private og kommunale barnehager som en
f�lge av l�nnsoppgj�ret i 2002. Dette er intet annet enn
en oppf�lging av det de samme partiene sa senest i juni
m�ned. I juni m�ned, som en konsekvens av budsjettav�
talen, uttrykte de fire partiene i en felles merknad i inn�
stillingen til revidert at man var bekymret for l�nnsopp�
gj�ret, og at man ville komme tilbake til dette, og at man
bad Regjeringen eksplisitt om � f�lge dette opp. Det gjor�
de ikke Regjeringen. S� uttrykte det samme flertallet i
forbindelse med statsbudsjettet for 2003 n�yaktig den
samme bekymringen og bad Regjeringen nok en gang
om � komme tilbake til dette i forbindelse med nysalder�
ingen. Det gjorde heller ikke Regjeringen. Men det dette
viser, er jo at de fire partiene mente alvor da de inngikk
denne avtalen, og har til hensikt � f�lge opp til punkt og
prikke hvert eneste punkt den avtalen inneholder, enten
Regjeringen liker det eller ikke. Det har v�rt mye st�y
knyttet til dette. Og da har jeg som en bisetning lyst �
nevne at statsr�d Erna Solberg fra talerstolen i forbindel�
se med behandlingen av sak nr. 1 i dag nevnte at det kom
visst til � bli en overskridelse p� ytterligere 44 mill. kr i
forbindelse med de statlige asylmottakene. Ja, riktignok
er det en fullmaktspost. Men se det i sammenheng med
den jamringen som har v�rt uttrykt fra regjeringspartiene
knyttet til en omdisponering p� 135 mill. kr, og se det i
sammenheng med at Regjeringen foresl�r � bevilge
8,9 milliarder kr til Norges Bank! Da blir dette sm�penger
-- til tross for at det betyr sv�rt mye for dem det gjelder.
Med det vil jeg anbefale finanskomiteens innstilling.
J � r g e n K o s m o hadde her overtatt president�
plassen.
Tore Nordtun (A): Det vi n� skal behandle, er de sis�
te forslagene til endringer i statsbudsjettet for 2002. Si�
den finanskomiteen behandlet revidert nasjonalbudsjett i
juni 2002, har det strukturelle, oljekorrigerte underskud�
det �kt med knapt 4,4 milliarder kr. Dette brukes av en�
kelte som et argument for at man ikke lenger trenger �
v�re s� n�ye med budsjettbalansen. P�standen er at vi
kan bruke mer oljepenger enn det Regjeringen foresl�r,
fordi det endelige regnskapet likevel ikke blir som det
vedtatte budsjettet.
Logikken i denne argumentasjonen er det vanskelig �
f�lge. Vil statsbudsjettet sprekke mindre hvis det i ut�
gangspunktet er budsjettert med en st�rre bruk av olje�
penger? Nei, dette er bare nok et fors�k p� � skaffe seg et
argument for � bruke mer penger til gode form�l, uten �
ta belastningen med konsekvensene dette vil ha for bl.a.
konkurranseutsatt industri. For h�y bruk av oljepenger
m� betales p� en eller annen m�te. For Arbeiderpartiet er
det viktig at det ikke er arbeidstakerne som m� betale, i
form av h�y rente og �kt arbeidsledighet. Vi er derfor
opptatt av � bruke statsbudsjettet som et aktivt virkemid�
del i den �konomiske politikken, s� godt det lar seg gj��
re.
Det har v�rt uenighet om kun ett punkt i nysalderin�
gen, nemlig barnehagene. Flertallet er opptatt av � sikre
at barnehagene f�r en �konomisk situasjon som de kan
leve med. Derfor er Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet,
SV og Senterpartiet enige om � utbetale 135 mill. kr i ek�
straordin�re driftstilskudd til barnehagene i 2002. Disse
pengene er allerede bevilget p� barnehagekapitlet. Det er
et ansl�tt mindreforbruk p� om lag 180 mill. kr p� barne�
hagekapitlet for 2002.
Finansdepartementet vil bruke disse pengene til � dek�
ke merforbruket p� 217 mill. kr p� kontantst�ttekapitlet.
Flertallet er ikke enig i dette.
Det vedtaket som fattes i dag, er en klar instruks til
Regjeringen om � utbetale 135 mill. kr til barnehagene
f�r nytt�r. Vi er klar over at det er knapp tid. Flertallet
ville egentlig gj�re denne bevilgningen overf�rbar, slik
at pengene kunne utbetales i januar hvis departementet
ikke rakk det f�r nytt�r. Men finansministeren skriver i et
brev til H�yre:
�Det er ikke meningsfylt � gj�re en overslagsbe�
vilgning overf�rbar.�
Det st�r videre:

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002
2002 1477
�Dette vil undergrave selve grunntanken i bevilg�
ningsreglementet for en overslagsbevilgning, og sterkt
svekke kontrollen med utgiftene i budsjettet.�
Det er litt pussig at Finansdepartementet skriver dette,
siden det samme departementet foreslo f�lgende vedtak
V i St.prp. nr. 30 for 1998�99:
�Stortinget samtykker i at bevilgningen p� stats�
budsjettet for 1998 under kap 947 Tilskudd til syssel�
setting av sj�folk, post 70 Tilskudd, overslagsbevilg�
ning, gj�res overf�rbar med tilf�yelse av stikkordet
�kan overf�res�.�
Det kan virke som om departementet mener det er
greit � gj�re en overslagsbevilgning overf�rbar, s� lenge
forslaget kommer fra departementet selv.
Jeg tror Regjeringen gj�r lurt i � innse at stortingsfler�
tallet akter � sikre gjennomf�ringen av barnehagerefor�
men, med eller uten Regjeringen som medspiller. Vi har
gang p� gang oppfordret Regjeringen til � bli en del av
barnehagealliansen. Sp�rsm�let er: �nsker ikke regje�
ringspartiene flere og billigere barnehager?
Jeg finner det n�dvendig � minne om Kristelig Folke�
partis valgkampl�fter fra 6. august 2001, hvor de skriver:
�En barnehageplass b�r koste under 1 500 kroner i
m�neden. KrFs m�l er at det innen 2003 skal v�re
barnehageplass til alle som �nsker det.�
Videre vil jeg vise til Sem�erkl�ringen, hvor det st�r:
�Samarbeidsregjeringen vil:
-- arbeide for full barnehagedekning innen 2003.�
Regjeringspartiene burde egentlig juble og ikke sur�
mule over at opposisjonen hjelper dem med � innfri deres
egne barnehagel�fter.
Jan Tore Sanner (H): Nysalderingen preges i all ho�
vedsak av bred enighet. Noen anslag er endret gjennom
�ret, og det er grundig forklart i nysalderingen. Jeg viser
for �vrig til den f�rste, utmerkede halvdel av Tore Nord�
tuns innlegg n�r det gjelder sp�rsm�let om bruk av olje�
inntekter og m�ten vi driver budsjettbehandling p�.
Det som derimot har vakt debatt, er forslaget fra et
flertall om at vi skal bruke 135 mill. kr mer i de siste da�
gene i desember for � kompensere barnehagene for et
dyrt l�nnsoppgj�r. La meg innledningsvis understreke at
dette ikke dreier seg om vilje til � satse p� barnehager.
Det er bred enighet i Stortinget om behovet for � sikre
full barnehagedekning, og det er bred enighet om m�let
om � f� foreldrebetalingen ned. Derfor ble det bevilget
gjennom budsjettforliket mellom Fremskrittspartiet og
regjeringspartiene nesten 2 milliarder kr mer til barneha�
gene neste �r.
Det som er kjernen i det som b�r diskuteres i dag, er
m�ten man bevilger 135 mill. kr mer til barnehager i �r
p�. La meg minne om at det er knapt en uke siden vi be�
handlet barnehagebudsjettet. Dersom man skulle
forhindre en �kning i barnehagetakstene til neste �r, kun�
ne man ha bevilget pengene da. Men isteden velger man
nysalderingen og bevilger pengene fra en pott hvor det
ikke er mer penger. Og det er jo, med all respekt, ganske
underlig at representanten Tore Nordtun virker overras�
ket over at kapitlet om barnehager ses i sammenheng
med kontantst�ttekapitlet. Det ligger som en premiss i
budsjettet for i �r, som det har gjort tidligere. Jeg er ogs�
overrasket over at man fra Arbeiderpartiets side gj�r et po�
eng av at man ikke er blitt informert om at det antakeligvis
er et merforbruk p� kontantst�tte. Hvis man blar i den sto�
re bunken av brev man har sendt til departementet, og ikke
minst i svar man har f�tt tilbake, vil man se at s� tidlig
som i slutten av mai ble Arbeiderpartiets stortingsgruppe
informert om at det antakeligvis var et merforbruk p� kon�
tantst�tte. Dette har ligget som en premiss hele tiden.
N�r vi tar denne saken opp, er det jo fordi det ikke er
f�rste gang at et flertall bryter bevilgningsreglementet og
er p� kant med Stortingets egen forretningsorden. Bare i
l�pet av de siste ukene har vi sett det ved tre eksempler.
Vi s� det da et flertall endret loven for beskatning av ar�
beidsgiverbetalt barnehageplass, uten � dekke dette inn,
vi s� det da man vedtok at man skulle etterregulere pen�
sjonen, hvor Stortingets konstitusjonelle kontor slo fast
at Stortinget hadde opptr�dt i strid med Stortingets for�
retningsorden, og vi ser det igjen n�r man bevilger pen�
ger fra en pott det ikke er penger i.
Som sagt: Dette er ikke et sp�rsm�l om vilje til � satse
p� barnehager, for vi kunne ogs� v�rt med i en diskusjon
om dette. Det er jo ikke riktig som Tore Nordtun sier, at
gang p� gang har man invitert regjeringspartiene til en
diskusjon. Det har man ikke gjort i det hele tatt, og i
hvert fall ikke i denne runden. Hadde man �nsket en dia�
log, og �nsket � finne l�sninger, ville det ogs� v�rt mu�
lig.
Ellers legger jeg til grunn at presidenten vil orientere
Stortinget om hvordan man vil h�ndtere denne saken i
forhold til Stortingets eget reglement. La meg bare minne
om at ved tidligere anledninger har man eksplisitt frave�
ket bevilgningsreglementet under votering for � markere
at man foretar et vedtak som er i strid med reglementet.
�ystein Djupedal (SV): La meg kommentere to ting
i dagens innstilling. Det f�rste g�r p� det oljekorrigerte
underskuddet, som har �kt med 16,5 milliarder kr i l�pet
av �ret, av forklarlige og ogs� forst�elige grunner -- la
meg ikke g� inn p� det.
Det som er det viktigste i dette, er jo den l�rdommen
man kan trekke hver gang man diskuterer saldert bud�
sjett. Det er at man har en overfokusering av at dette skal
v�re en slags vitenskap, at det finnes en eksakt sum som
man kan bruke innenfor det som er ansvarlig. Alt over
dette defineres som uansvarlig. I s� m�te er vel dette do�
kumentet et eklatant eksempel p� at s� ikke er tilfellet.
Sett fra SVs st�sted er det ikke noe m�l at vi skal bru�
ke mye penger. Det er et m�l � bruke pengene riktig. Vi
har i v�rt alternative budsjett heller ikke brukt mer pen�
ger enn det Regjeringen har anbefalt Stortinget � gj�re.
Og det er klokt. Det betyr at man skal prioritere. Politikk
er � prioritere det man mener er viktigst. Men hvis man
ser dette dokumentet opp mot det som er den alminnelige
politiske retorikk, og ikke minst opp mot det departement
og regjering bruker mye tid p� � innprente Stortinget og
det norske folk, er jo dette �penbart ikke riktig. Hand�
lingsrommet i �konomien er heldigvis langt st�rre enn

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 2002
1478
det enkelte later som. La det v�re helt klinkende klart fra
SVs side at vi mener det er klokt � v�re tilbakeholdne
med bruk av penger, og at de penger man bruker, skal
brukes riktig. Men allikevel er det et eller annet i dette re�
sonnementet som �penbart er hult. Det er mer retorikk
enn vitenskap, og det kan det jo v�re riktig � opplyse
Stortinget om.
La meg da kommentere en annen side av dette, og det
er dette som g�r p� barnehager. Jeg tror Regjeringen gj�r
klokt i at man n� innser at stortingsflertallet enda en gang
viser at vi mener alvor. F�rste gang det som i dag de�
batteres, kom opp, var i revidert budsjett, der vi allerede
da sa fra om at vi �nsket en omtale av dette i statsbudsjet�
tet, fordi vi visste at l�nnskostnadene i barnehagesekto�
ren hadde blitt veldig h�ye. Vi fryktet at dette kunne sl�
beina vekk under det som if�lge hr. Sanner er Stortingets
brede vilje til � satse p� flere og billigere barnehager.
Dette kom av en eller annen merkelig grunn ikke i
statsbudsjettet. Derfor f�lte flertallspartiene p� dette
punkt behov for � gjenta det. Vi bad eksplisitt om at de�
partementet skulle komme med en omtale av dette i ny�
saldert budsjett. Det st�r ikke et eneste ord om dette, p�
tross av at dette vedtaket skjedde for bare f� uker siden.
Derfor m� det ikke komme overraskende p� regjerings�
partiene at disse fire partier faktisk hadde som hensikt,
og mente alvor med, n�r l�nnsoppgj�ret var s� kostbart,
at man m�tte pr�ve � finne en fornuftig l�sning i Stortin�
get.
Denne fornuftige l�sningen har Stortinget funnet,
simpelthen ved at det viser seg at det er et mindre for�
bruk. Det kan godt tenkes at en del av det mindre forbru�
ket skal g� til kontantst�tte, men det er jo ikke slik at alle
barn som har muligheten til � g� i barnehage, automatisk
f�r kontantst�tte. Og hvordan denne �kningen p� kon�
tantst�ttekapitlet kan v�re st�rre enn reduksjonen p�
barnehagekapitlet, er for meg helt uforst�elig. Men det er
i tillegg slik at selv om departementet n� opplyser i brev
til SVs stortingsgruppe at det bare blir bygd 7 000 barne�
hageplasser, og ikke 10 000, som Stortinget har budsjet�
tert med, s� st�r vi kanskje overfor en situasjon der ogs�
tallet 7 000 er for optimistisk. I hvert fall rapporteres det
til oss fra dem som bygger barnehager i Norge, kommu�
nene og Private Barnehagers Landsforbund, at man kan�
skje ikke engang n�r 5 000. Det vil i s� fall bety at p�
tross av departementets fiktive regnestykke opererer vi
kanskje med s� mange som 2 000 plasser i tillegg som
dessverre ikke blir bygd. Det betyr at det grepet Stortin�
get gj�r, og den instruksjonen Regjeringen n� f�r, er al�
vorlig ment fra SVs side og fra stortingsflertallets side.
Jeg har ogs� sett i avisene at det spekuleres fra depar�
tementets side p� om dette er et vedtak som kommer s�
sent p� �ret at det ikke lar seg effektuere i 2002. La meg
bare si veldig klart at vi mener at dette skal effektueres i
2002. Hvis det av praktiske eller tekniske �rsaker er
vanskelig � f� dette effektuert f�r nytt�rsaften, er det
selvf�lgelig ingenting i veien for at man bruker noe tid ut
i det nye �ret. Dette er et syn som jeg vet at flertallsparti�
ene deler -- bare slik at dette signalet er gitt -- s� departe�
mentet ikke pr�ver � gjemme seg bak en eller annen tek�
nisk reglementsregel som sier at det ikke st�r eksplisitt at
bevilgningen gj�res overf�rbar. Men hvis det er tekniske
eller praktiske �rsaker til dette, m� selvf�lgelig departe�
mentet gis anledning til � bruke ogs� de f�rste ukene av
det nye �ret for � f� dette vedtaket p� plass.
Jeg tror at den l�rdommen man kan trekke av dette,
og det er en l�rdom som Regjeringen skal ta innover seg,
og som er understreket av representantene Siv Jensen og
Tore Nordtun, og n� ogs� fra min side, er at den barne�
hageavtalen stortingsflertallet har konfirmert en rekke
ganger, vil bli gjennomf�rt -- det v�re seg med eller uten
departementets og Regjeringens vilje. Jeg tror nok at vi
er der n�, og at departementet gj�r klokt i � slutte � trene�
re og lage usikkerhet rundt dette, for det er mange hun�
dretusen barn og foreldre ute i det norske samfunn som
har godt av dette. Dette er et fantastisk flott vedtak for
mange. Det betyr at n� er tiden kommet for at man legger
ned v�pnene. V�r med og ikke mot!
Morten Lund (Sp): Det er vel ikke overraskende at
denne innstillingen om oppsummeringen av statsbudsjet�
tet for 2002 blir s� lite omtalt. Regjeringen og flertallet
�nsker ikke noe s�rlig oppmerksomhet om at budsjett�
balansen ikke var s� viktig likevel. Her konstateres det at
overf�ringen fra oljefondet �kes med 16 milliarder kr,
uten � dvele ved virkningen av en slik �kt og ikke�bevil�
get oljepengebruk. Jeg synes den konstateringen er av�
sl�rende i forhold til m�neders hovedfokus p� det hand�
lingsregelbestemte, eneste forsvarlige balansepunkt.
Her orienteres det med bitte sm�, nesten usynlige bok�
staver om at 20 nye statlige milliarder utenom oljefondet
skal investeres i aksjer i utlandet. Det oppfatter jeg som
et trassig svar p� den smule kritikk mot de enorme tap
oljefondet har m�ttet bokf�re i 2002. S� vidt jeg husker,
er det 120 milliarder kr siden mai m�ned i �r. N� opply�
ses det at Norges Bank ogs� har tapt mye av innholdet i
valutareservene p� samme vis. Nesten 10 milliarder kr
m� tilf�res som kompensasjon.
Dagens N�ringsliv har regnet ut at tapene p� valuta�
reservenes aksjeplassering har v�rt 30 pst. i �r, mens
plassering i renteb�rende papirer hadde en positivt av�
kastning p� 8,6 pst. At det i denne situasjonen er gitt
klarsignal fra departementet om at aksjeandelen skal
kunne �kes fra 20 til 40 pst. i valutareservenes langsikti�
ge investeringsportef�lje, er merkelig. Ytterligere 20 mil�
liarder kr plassert i aksjer ville ha betydd et tap p�
6 milliarder kr dette �ret.
Senterpartiet er uenig i en slik strategi som er valgt for
oljefondet. Senterpartiet mener den senere tids erfaringer
tilsier motsatt handling, nemlig � vektlegge lavere risiko
mer enn maksimal gevinstmulighet. Og 8,6 pst. positiv
gevinst er bra.
Salderingsproposisjonen, og sp�rsm�l som er stilt, av�
sl�rer mer om de handlingsregelmotiverte omveier som
brukes i v�rt budsjettarbeid. Her fylles det p� med
800 mill. oljekroner til egenkapitalen i NSB og Posten,
som skal gj�re det lettere for disse � betale 2,2 milliarder
vanlige kroner til Pensjonskassen i 2003, for at budsjette�
ne til Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og regjerings�

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002
2002 1479
partiene skal g� i hop med den eneste forsvarlige bud�
sjettbalansen. Uttalelser, b�de skriftlige og muntlige, fra
selskapene forteller tydelig hvor lite forsvarlig slike bud�
sjettgrep er. Fra NSB er det endog stilt sp�rsm�l ved om
eieren har anledning til � p�legge en slik innbetaling av
ekstra pensjonspenger.
Et annet kunstgrep er mindre, men enda tydeligere.
Skatteetatens IT�prosjekter f�r 35 mill. kr ekstra i �r, for
overf�ring til 2003. Disse skal erstatte de 40 millionene
som samme budsjettpost ble kuttet med i budsjettavtalen.
Diskusjonen om hva som er �rlig og reell budsjet�
tering, vil nok fortsette. Handlingsregelen er en skadelig
tvangstr�ye som Arbeiderpartiet og Regjeringen pr�ver �
vri seg ut av. Senterpartiet �pner for at vi kan bruke noe
mer oljepenger n�r slikt merforbruk kan gi lavere press i
�konomien ved at arbeidskraft blir frigjort, ved at ledig
kapasitet blir utnyttet i enkelte sektorer, og ved at de of�
fentlige utgiftene p� sikt blir redusert.
Pensjonsvedtaket er nevnt som ett av de vedtakene
som er fattet p� kanten av handlingsregelens bestemmel�
ser. Stortinget har vedtatt at 500 mill. kr skal utbetales i
2003 uten at det er budsjettert. Et solid flertall er enig om
at bevilgningen skulle ha v�rt med, men da ville det blitt
en annen budsjettbalanse.
Et solid flertall har lovet at det skal komme mer pen�
ger til skole og eldreomsorg -- dessverre f�rst etter at
mange skoler er nedlagt og mange l�rere oppsagt. Men
pengene vil nok komme. Det samme gjelder helseforeta�
kene. Stortinget har i praksis bestemt et aktivitetsniv�
som koster mange milliarder utover det som er budsjet�
tert. � betale regningene over en statsgarantert driftskre�
ditt gir if�lge departementet mindre press i �konomien
enn om pengene var bevilget. Forst� det den som kan!
Senterpartiet mener at urealistisk budsjettering medf�rer
at ressurser sl�ses bort, f.eks. ved at det velges kortsikti�
ge l�sninger, at forebygging fors�mmes, og at n�kkel�
personer bruker tiden p� nedskj�ringsm�ter. Budsjettet
vil nok sprekke med mindre det budsjetteres realistisk.
-- Det siste var en vennlig kommentar til Tore Nordtun.
Barnehagebevilgningen i denne innstillingen er et re�
sultat av manglende oppf�lging fra Regjeringen. Flertal�
let bak barnehageforliket har lenge bedt om en oversikt
over l�nnsoppgj�rets konsekvenser. Departementet fore�
trekker � vente til dette kan angis p� n�rmeste krone. Det
har v�rt un�dvendig. Samtidig har det v�rt enighet -- tro�
lig enstemmighet -- om at det er uheldig at foreldrebeta�
lingen m� �kes eller barnehager bli nedlagt i en tid da
alle er lovet billigere barnehager og plass til flere. Vedta�
ket om � �ke barnehagetilskuddet for 2002 med
135 mill. kr blir n� fattet. Senterpartiet �nsker at pengene
skal betales ut n�. Men kommer de to dager over nytt�r,
er ikke det noe stort problem.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president�
plassen.
Statsr�d Per�Kristian Foss: Siden det er jul, kanskje
jeg skal starte med � si kj�re president.
I nysalderingsproposisjonen ansl�s n� det strukturelle
og oljekorrigerte underskuddet i innev�rende �r til � bli
en del h�yere enn ansl�tt i revidert nasjonalbudsjett
2002, som alts� var siste gang vi rapporterte til Stortin�
get. Det er noe h�yere enn ansl�tt ogs� i nasjonalbudsjet�
tet i h�st. Dette skyldes i hovedsak at skatte� og avgifts�
inntektene og netto renteinntekter n� ansl�s lavere, og at
utbetaling av dagpenger ansl�s h�yere. Den reelle under�
liggende veksten i statsbudsjettets utgifter holdes imid�
lertid uendret, p� 2,5 pst., fra revidert nasjonalbudsjett.
I sitt forslag til ny saldering av statsbudsjettet har Re�
gjeringen lagt vekt p� � unng� � svekke budsjettbalansen
utover det som f�lger av nye anslag, og jeg understreker
at det p� det n�v�rende tidspunkt er anslag.
Jeg har merket meg at de partier som er imot hand�
lingsregelen, eller som hele tiden har v�rt det, i finans�
komiteens innstilling bruker usikkerheten knyttet til an�
slagene p� statsbudsjettet som argument for � kunne
svekke budsjettbalansen n�r Stortinget vedtar neste �rs
budsjett om h�sten. I sin ytterste konsekvens inneb�rer
denne argumentasjonen at det ikke har betydning � fast�
sette rammer for budsjettet fordi anslagene for mange
budsjettposter uansett er usikre. Dette er selvsagt galt, og
jeg m� ta sterk avstand fra en slik holdning til statsbud�
sjettet som styringsverkt�y i �konomien. B�de staten,
kommuner, bedrifter og husholdninger m� leve med
usikkerhet, men man kan ikke av den grunn unnlate �
budsjettere og sette rammer for sin virksomhet. Eksisten�
sen av usikkerhet kan heller ikke i seg selv begrunne en
svekkelse av budsjettbalansen n�r Stortinget vedtar bud�
sjettet om h�sten. Statens inntekter og utgifter har reell
effekt i �konomien uansett graden av usikkerhet knyttet
til anslagene.
Jeg konstaterer at de fire partiene i Stortinget bak den
s�kalte barnehageavtalen i finanskomiteens innstilling
foresl�r ytterligere bevilgninger til barnehagene i inne�
v�rende �r uten inndekning p� andre omr�der. Forslaget
vil �ke statsbudsjettets utgifter og svekke budsjettbalan�
sen med 135 mill. kr.
Budsjettmessig skal bevilgningene til kontantst�tte og
barnehagetilskudd behandles under ett. Dette har v�rt re�
gelen under denne regjering, som under de foreg�ende
regjeringer. Man har derfor gjensidig tilf�yet stikkordet
�kan nyttes under� for de to postene. Finansdepartemen�
tet har i svar p� sp�rsm�l gitt en detaljert redegj�relse for
budsjettanslagene for kontantst�tte og barnehagetilskudd
i innev�rende �r. Det g�r i denne redegj�relsen klart
frem at samlet sett ligger det ikke an til noe mindre for�
bruk p� disse to postene. Til tross for dette forutsetter de
fire partiene bak forslaget at det finnes ledige midler. Det
ligger derfor an til at Stortinget kan fatte et vedtak p�
sviktende grunnlag.
If�lge flertallets forslag skal det ekstraordin�re til�
skuddet utbetales i 2002. I brevet til finanskomiteen har
jeg opplyst at det ikke er praktisk mulig � utbetale midle�
ne i innev�rende �r. Jeg tar imidlertid til etterretning at
Stortingets flertall �nsker et slikt ekstraordin�rt tilskudd,
og vil legge til rette for at utbetaling kan skje s� snart det
er praktisk mulig i 2003. Jeg fikk i formiddag opplyst av

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 2002
1480
Barne� og familiedepartementet at de regner med at det
kan skje i l�pet av januar -- at det kan v�re kontof�rt i de
aktuelle barnehager i l�pet av januar.
Jeg vil understreke at et slikt ekstraordin�rt tilskudd
vil svekke budsjettbalansen neste �r med 135 mill. kr.
Regjeringen vil da m�tte komme tilbake med forslag om
justert bevilgning til driftstilskudd samt forslag om inn�
dekning av merutgiften i forbindelse med revidert nasjo�
nalbudsjett for 2003.
La meg bare avslutningsvis -- siden temaet indirekte
har v�rt ber�rt av s� mange talere -- f� ta med meg til ad�
ministrasjonsministeren den brede st�tte det er for mer
moderate l�nnsoppgj�r i offentlig sektor neste �r.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ranveig Fr�iland (A): Arbeidarpartiet er oppteke av
at vi skal vera ryddige i budsjettsamanheng, og det er vi
s� sant det ligg til rette for at vi kan vera det.
N�r statsr�den seier at fleirtalet kjem til � gjera vedtak
p� sviktande grunnlag, m� eg seia at eg stiller meg und�
rande til det, ut fr� dei sp�rsm�la som er stilte -- og eg
tenkjer p� barnehagesituasjonen og talet p� dei som skal
f� kontantst�tte, som er oppgjeve i Barne� og familiede�
partementet sitt budsjett, og som no er kome fram i svara
til komiteen og til Arbeidarpartiet. Eg m� seia at med s�
store endringar som det er her, med over 7 000, er det
fleire enn Stortinget som gjer ting p� litt sviktande
grunnlag. Eg viser til at det her er ein skrivefeil. Det sy�
nest eg �g er spesielt, n�r Stortinget har handsama dette
budsjettet som vart lagt fram, med dei tala som stod i
budsjettet fr� Barne� og familiedepartementet.
Det er eit stort fleirtal som vil gjera det som er n�d�
vendig for at dei private og dei kommunale barnehagane
ikkje skal auka prisane sine altfor mykje. Det har vi sagt
klart fr� om i lengre tid, og det har Stortinget og Regje�
ringa vore veldig klar over, og Regjeringa har vore tvi�
lande til det.
Eg er glad for at statsr�den i innlegget sitt i dag tok
den tonen som han gjorde, i forhold til at han tek det ved�
taket som vert gjort, til etterretning, og ikkje legg seg p�
dette h�ge stemmeleiet eller p� noko anna, som Jan Tore
Sanner gjer. Det er underleg at Regjeringa sj�lv (presi�
denten klubbar), slik som Tore Nordtun viste til, i stats�
budsjettet for 1998 la til grunn at overslagsl�yvingar kan
gjerast overf�rbare, men n�r stortingsfleirtalet no g�r inn
for det, er det i strid med alle reglement (presidenten
klubbar igjen). Men eg er glad for at statsr�den legg seg
flat.
Presidenten: Det var synd at gleden ble uttrykt p�
overtid, men dog allikevel.
Statsr�d Per�Kristian Foss: Det er s� mange gleder i
livet.
Jeg kan ikke si mer om de anslag vi har for forbruket
p� disse to postene, enn det jeg har sagt i mitt innlegg.
Dess lenger ut i et �r man kommer, dess sikrere blir prog�
nosene for forbruket. Og dette er best tilgjengelig kunn�
skap i dag. Det er det en statsr�d kan svare Stortinget n�r
han blir spurt.
Jeg registrerer at et flertall stadig har sagt fra, men jeg
tror nok jeg m� holde p� at det riktigste i forhold til Stor�
tingets eget bevilgningsreglement hadde v�rt � �ke ram�
mene p� Barne� og familiedepartementets budsjett i 2003
med det bel�p man �nsket. Da finner man jo inndekning
for det etter eget skj�nn. Jeg konstaterer at det skjedde
ikke. Vi har n� lagt til rette for en m�te � gj�re dette p�
som jeg mener ogs� er i tr�d med Stortingets budsjett�
reglement, hvor det st�r at budsjettet for �ret skal inne�
holde et best mulig anslag over de utgifter som p�regnes.
N� registrerer jeg at et flertall �nsker et h�yere for�
bruk, spesifisert til 135 mill. kr, fordelt etter det som st�r
i innstillingen. Det vil jeg f�lge opp. Da mener jeg ogs�
at det er i tr�d med Stortingets eget reglement, hvilket m�
sies � v�re en fordel.
Siv Jensen (FrP): Jeg registrerer med tilfredshet at
statsr�den vil legge til rette for at utbetalingen av de
135 mill. kr vil skje s� raskt det lar seg gj�re, i s� fall i l��
pet av januar m�ned. Det er bra.
Men det jeg reagerte p�, var uttalelsene fra statsr�den
om at dette skulle bli en del av 2003�budsjettet, og at Re�
gjeringen ville komme tilbake til dette i forbindelse med
revidert budsjett for 2003. Det forst�r jeg lite av, fordi
dette er nysalderingen av 2002�budsjettet. P� en rekke
andre overslagsbevilgninger i budsjettet har det ligget an
til merforbruk, eksempelvis p� kontantst�tte. Det vet
man ikke f�r �ret er omme. Her f�r det som konsekvens
at man salderer 2002�budsjettet, basert p� virkeligheten
som f�lge av det budsjettet man i sin tid vedtok. Hvorfor
er det da slik at man skal gj�re et spesielt nummer av dis�
se 135 mill. kr? Det kunne jeg godt tenke meg � f� stats�
r�den til � utdype n�rmere.
Og s� har jeg lyst til bare � minne Per�Kristian Foss
om at han som stortingsrepresentant for noen f� �r siden
var sammen med Fremskrittspartiet og andre partier i et
flertall og bevilget 1 milliard kr til behandling av pasien�
ter i utlandet. Det skjedde p� n�yaktig samme tid av �ret
som n�. Da hadde dav�rende stortingsrepresentant Per�
Kristian Foss sv�rt mange og sv�rt gode forklaringer p�
hvorfor man kunne gj�re det.
Statsr�d Per�Kristian Foss: Det gode svaret p� det
er at da gjorde Stortinget et eksplisitt unntak fra sitt eget
bevilgningsreglement og gjorde det. Jeg viser ellers til
representanten Sanners innlegg. Forbruket p� den posten,
som gjaldt utenlandsbehandling under de regionale syke�
husene, ble kontof�rt det �ret de ble brukt.
Svaret p� sp�rsm�let om hvilket budsjett det h�rer
hjemme p�, er s� enkelt som at det h�rer i grunnen hjem�
me p� det budsjettet der det blir brukt. Og jeg leser inn�
stillingen slik at flertallet �nsker at dette skal ha virkning
p� real�konomien i 2003. Derfor h�rer det etter Stortin�
gets bevilgningsreglement hjemme p� budsjettet for 2003.
�ystein Djupedal (SV): La meg f� opplyse statsr�
den om at han har misforst�tt.

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002
2002 1481
Dette er penger som av praktiske �rsaker kanskje blir
utbetalt i 2003, men det er penger som er brukt i 2002, og
de h�rer da hjemme p� 2002�budsjettet, som det klart
framg�r av den merknaden som st�r i innstillingen, og
der det selvf�lgelig ogs� klart framg�r at dette er snakk
om en nysaldering for budsjett�ret 2002. I den grad stats�
r�den har misforst�tt hva stortingsflertallet �nsker, er det
derfor riktig av meg � presisere at stortingsflertallet over�
hodet ikke ser dette som en 2003�bevilgning. I s� m�te
hadde det v�rt riktig, som statsr�den antydet i sitt inn�
legg, � gj�re dette til en del av Barne� og familiedeparte�
mentets budsjett for neste �r. Det er ikke det, av den enk�
le �rsak at dette dreier seg om et merforbruk i 2002 for
barnehagene, som selvf�lgelig dekkes innenfor 2002�
budsjettet. Det betyr at n�r regnskapet skal gj�res opp,
n�r Stortinget f�r seg forelagt statens bruk i 2002, vil det
klart framg� hvordan utviklingen har v�rt b�de p� kon�
tantst�ttekapitlet og p� barnehagekapitlet. P� den m�ten
regner jeg med at departementet finner en praktisk l�s�
ning p� dette. Det betyr at jeg synes det er naturlig at
statsr�den i den sak som Stortinget eksplisitt har bedt om
� f� seg forelagt medio mars 2003, ogs� omtaler dette
punktet. Men det betyr ikke at dette skal dekkes inn i re�
vidert budsjett for 2003. I s� fall vil det v�re i strid med
stortingsflertallets �nske.
La meg ogs� si at jeg synes den tiln�rming statsr�den
n� hadde i sitt innlegg, generelt sett er bedre enn han har
hatt p� en stund. Det setter jeg pris p�. Det kan tyde p� at
han n� har innsett at dette faktisk er en realitet, vil bli en
realitet, og at man ikke lenger kan pr�ve � overse Stortin�
gets vilje. Det tror jeg statsr�den gj�r klokt i � gj�re ogs�
i forlengelsen av dette. Det betyr at samarbeidet om dette
kan bli mindre konfliktfylt, ikke til glede for stortings�
opposisjonen eller flertallet i denne sak, men til glede for
de mange hundretusen som er avhengige av de vedtak vi
gj�r. Det er f�rst og fremst derfor vi har gjort det vi gj�r.
Presidenten: Da er replikkordskiftet omme. -- Nei, det
er det ikke. Statsr�d Per�Kristian Foss m� f� lov til � sva�
re.
Statsr�d Per�Kristian Foss: Det er vel h�flig � svare
p� replikantens utfordringer.
Jeg kan bare si det slik at disse utgiftene vil regn�
skapsf�res etter statens regler det �ret de forbrukes. Noe
annet ville v�re i strid med de regler Stortinget har fast�
satt, b�de for budsjettering og for regnskap. Jeg kan love
at de vil fremg� p� 2003�regnskapet, fordi de skal utbeta�
les i 2003. Jeg har forst�tt det slik at de skal gi virkning
n�r det gjelder foreldrebetaling i 2003, ganske selvf�lge�
lig.
N�r det gjelder � m�te barnehageutfordringer fra Stor�
tinget, har Regjeringen etter beste evne gjort det, bl.a. i
budsjettet for neste �r ved � legge inn et rekordh�yt bel�p
p� barnehagesatsingen. Men det er med barnehagesatsing
som det er med andre avtaler. Jeg husker fra forrige pe�
riode n�r det gjaldt f.eks. avtalen med Fremskrittspartiet,
H�yre og de dav�rende regjeringspartier om kontantst�t�
te. Det var en ambisi�s avtale og plan, og den ble dekket
inn krone for krone -- smertefullt, men dog -- i alle bud�
sjetter i perioden. Slik er det ogs� med barnehageutgifter.
Presidenten: N� er replikkordskiftet omme.
De som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 mi�
nutter.
Carl I. Hagen (FrP): Finansminister Per�Kristian
Foss sa nettopp at endringer i anslag har ingen betydning
i �konomien, men han la til -- og det er helt riktig -- at re�
elle utgifts�kninger eller andre endringer i budsjettet har
�reell effekt� i �konomien.
Det som da forundrer meg, er at n�r vi er vitne til end�
ringer utenfor dette hus -- at det har regnet mindre enn
noen beregnet -- s� f�rer det til en dramatisk, reell end�
ring i �konomien i form av �kte str�mpriser. Det er n�y�
aktig den samme virkning som en �kning i skattene. Det
er inndragning av kj�pekraft til alt mulig annet enn
str�m. N�r Regjeringen presenterer sitt nasjonalbudsjett,
er det selvsagt med beregninger om hva �konomien t�ler
n�r det gjelder ettersp�rsel. Det er nettopp ettersp�rselen
som styrer hele budsjettpolitikken til den sittende regje�
ring. N�r vi faktisk har muligheter i Stortinget til � pr�ve
� holde de forutsetninger som ligger til grunn i nasjonal�
budsjettet, er det forunderlig at de �vrige partier ikke vil
v�re med p� det.
Jeg vil f� ta opp mine forslag i denne saken, forslag
nr. 1 og forslag nr. 2. De g�r ut p� � gi Regjeringen full�
makt til enten � redusere eller helt fjerne elavgiften fra
1. desember i �r til 1. juni neste �r, og � redusere eller �
fjerne merverdiavgift p� str�m i samme periode, slik at
man kanskje kunne greie � oppn� det som var forutset�
ningen i nasjonalbudsjettet. Vi h�rer fra Regjeringen, og
ogs� fra Norges Bank fra tid til annen, at det er veldig
viktig � holde disse ettersp�rselsforutsetningene og ikke
bruke mer penger n� enn det som ligger i budsjettet, for
det vil indirekte �ke ettersp�rselen. N�r det skjer en �k�
ning i str�mprisen som muligens vil �ke utgiftene for
husholdningene dramatisk, p� samme m�te som �kt skatt
eller �kt merverdiavgift, hvorfor skal en ikke da kunne
kompensere for det n�r vi har et betydelig finansielt
overskudd i staten? Det er for meg -- og jeg tror for store
deler av det norske folk -- komplett ubegripelig! Det
skulle v�rt interessant om finansministeren kunne rede�
gj�re for hvorfor det er s� galt � pr�ve � holde de forut�
setninger for folks kj�pekraft som Regjeringen selv har
planlagt den skulle v�re i 2003. N�r v�rgudene s�rger
for at kj�pekraften blir mindre, hvorfor kan ikke vi da
kompensere for v�rgudene ved nettopp � redusere, even�
tuelt fjerne, elavgiften og merverdiavgiften p� str�m i
tidsrommet frem til v�ren?
Presidenten: Carl I. Hagen har tatt opp de forslagene
han refererte til.
Morten Lund (Sp): I fjor�rets debatt med samme
overskrift var det ogs� sm�penger vi snakket om. Da var
det kirke�, utdannings� og forskningskomiteen som had�
de gjort vedtak om at det var politisk vilje til at stipend�

19. des. -- Ny saldering av statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 2002
1482
andelen skulle �kes, og de bevilget ogs� noe mer til stu�
dentboliger. Regjeringen og finansministeren var uenig
med hensyn til om det gikk an � gj�re det p� den m�ten
som det ble korrigert til i denne saken. I dag har det v�rt
barnehagebevilgningen hvor problemstillingen har v�rt
den samme, debatten har dreid seg om.
Jeg �nsker meg tilbake til de litt store tallene, som
handler om aksjeplasseringer innenfor det Norges Bank
har av valutareserver. Dagens N�ringsliv har regnet ut at
det er 20 milliarder kr ekstra som n� skal ut p� aksjemar�
kedet. Journalistene har lagt fram tall som viser at hvis de
20 milliarder kr hadde st�tt i aksjemarkedet fra den tiden
det ble sendt brev fra Norges Bank, til i dag, ville tapet
p� de 20 milliarder kr v�rt p� 6 milliarder kr i forhold til
om de n� i samme tidsrom hadde st�tt inne og �tjent�
1,6 milliarder kr. Alts�: Forskjellen p� dette er 7,6 mil�
liarder p� de m�nedene i �r, hvis en skal tro de tallene
som er lagt fram her.
Sp�rsm�let er om vi har l�rt noe av det som n� har
skjedd, om vi mener at v�re framtidige pensjonspenger,
som dette er en del av, b�r plasseres med h�yeste risiko,
eller om de b�r plasseres med litt lavere risiko. Oriente�
ringen om dette til Stortinget er i nasjonalbudsjettet lagt
fram under avsnittet om regional plassering av oljefon�
det. Det st�r to--tre linjer om det, og s� kommer det fram
litt tydeligere i nysalderingen. Der st�r det at dette dreier
seg om ca. 10 milliarder kr som Norges Bank m� tilf�res
ekstra, fordi en faktisk har hatt slike tap p� aksjemarke�
det. Da ble det jo lagt litt merke til, men det er alts� ikke
nevnt av flere talere i dag.
Jeg skulle gjerne �nske at statsr�den ville kommentere
om det ikke er verdt � foreta en risikovurdering i departe�
mentet, som st�r skriftlig og tydelig i nasjonalbudsjettet i
forbindelse med at en gir en slik fullmakt til Norges
Bank.
Statsr�d Per�Kristian Foss: P� det siste sp�rsm�let
m� jeg bare svare at den grunnleggende filosofien bak in�
vesteringsstrategien som er valgt for petroleumsfondet,
med bred tilslutning fra Stortinget, er at man ikke skal
fors�ke � endre strategiske valg, som f.eks. aksjeandelen
kan v�re et eksempel p�, fra det ene tidspunkt til det
andre fordi man mener tidspunktet for slike beslutninger
kan v�re spesielt gunstig. Fors�ket p� � pr�ve � treffe
topper og bunner i markedet har vist seg sv�rt vanskelig
og risikofylt. Det er Regjeringens syn at � fors�ke � redu�
sere aksjeandelen n�, etter store fall i aksjemarkedene,
ville kunne p�virke forventet avkastning fra petroleums�
fondet negativt.
Representanten Hagen gjenga meg slik: endrede an�
slag har ingen virkninger i �konomien. Det var ikke det
jeg sa i mitt innlegg. Selvf�lgelig har endrede anslag
virkninger i �konomien, men de opphever ikke det fak�
tum at dersom utgiftsveksten i det vedtatte budsjett for
2002 f.eks. hadde v�rt 10 milliarder kr h�yere, hadde det
kommet p� toppen av de anslagsendringer som n� g�r i
negativ retning. Virkningen i �konomien vil v�re der
uansett, men det hindrer ikke at man m� ha visse rammer
for det man gj�r i budsjetter. Dette praktiserer ogs� be�
drifter, selv om deres prognoser for salgsinntekter f.eks.
kan variere fra �r til �r, og virkelig ogs� gj�r det.
F�rst har jeg lyst til � si at energimarkedet i Norge er
et fritt marked etter hvert, det har et bredt flertall i Stor�
tinget stilt seg bak og uttalt seg meget positivt om. Det
inkluderer heldigvis ogs� Fremskrittspartiet. Det repre�
sentanten Hagen n� tar til orde for, er en form for pris�
regulering knyttet til at Regjeringen skal f� fullmakt til �
endre Stortingets moms� og elavgiftsvedtak p� det tids�
punkt vi m�tte �nske � gj�re det. Det er en relativt, for �
si det meget forsiktig, drastisk avgivelse av Stortingets
rett til � vedta skatter og avgifter. Det m� jeg si er meget
vidtrekkende, men jeg skal ikke uttale meg sterkere om
det. Utover det tror jeg ogs� det ville v�re uheldig for
markedet � tenke seg at avgifter skulle benyttes til �
hindre at forbrukere merker utslag av markedets reaksjo�
ner n�r priser g�r opp, eller n�r priser g�r ned. Iallfall har
jeg lest en del markeds�konomi som viser at dette ville
v�re en relativt spesiell tanke, for � si det slik, ogs� n�r
det gjelder et elmarked.
J � r g e n K o s m o hadde her overtatt president�
plassen.
Carl I. Hagen (FrP): I motsetning til finansministe�
ren er vi alts� langt mer opptatt av virkningen for folk
flest. Man kan godt diskutere markeder, og markeder vir�
ker. Det er vi fullt klar over. Men p� toppen av str�mpri�
sene kommer alts� avgiftene, og det er noe som n� smer�
ter for folk flest. Det er fordi det f�r den samme virkning
som om man hadde �kt merverdiavgiften, eller om man
hadde �kt en avgift som stort sett omfatter samtlige i det�
te landet.
Vi vet at det ligger forutsetninger i nasjonalbudsjettet.
Da hadde jeg trodd at Regjeringen hadde en interesse av
� pr�ve � holde p� disse grunnleggende forutsetningene
for folks kj�pekraft, som jo er det som ogs� styrer skatter
og avgifter.
Ja, det er slik at vi er villige til � gi avkall p� en del
makt og overf�re den til Regjeringen for et begrenset
tidsrom p� et halvt �r, men den fullmakten gjelder bare �
redusere eller � fjerne avgifter, den g�r ikke til � �ke
dem. Jeg g�r ut fra at finansministeren er klar over at det
er en vesensforskjell mellom de to tingene. Det � holde
de fastsatte rammene for ettersp�rselen har v�rt grunn�
leggende for hele den �konomiske debatt i h�st. Den
h�ye str�mprisen kan n� f� en virkning som kan utgj�re
flere tusen kroner for husholdningene, en langt sterkere
virkning enn av de mange skatter og avgifter det har v�rt
krangling om i dette hus.
Jeg bare konstaterer at vi er uenige. Man vil ikke bru�
ke av v�r gode stats�konomi for � hjelpe befolkningen til
� f� redusert sine str�mutgifter. Jeg f�r bare konstatere at
slik er det.
Men jeg har en annen observasjon, som kanskje fi�
nansministeren ogs� kunne si noe om: F�r det siste rente�
m�tet i Norges Bank, gikk finansministeren og statsmi�
nisteren voldsomt ut i mange debatter og sa: Vi m� f�re
en politikk som bidrar til at vi f�r en redusert rente og

19. des. -- Forslag fra repr. Knudsen, oversendt fra Odelstinget,
om � �pne for reklameinnslag p� langfrdag mv.
2002 1483
derved en svekket kronekurs. Nesten hver gang statsmi�
nisteren var i TV�debatter, koblet han det at hvis vi bare
fikk ned renten, s� fikk vi ogs� en svekkelse av kronekur�
sen, som skulle styrke bedriftenes konkurranseevne. Kan
finansministeren forklare hvorfor kronen har styrket seg
ytterligere etter at vi fikk en rentenedsettelse -- s�rlig
mot dollar, men generelt sett styrket seg? Vi har ikke f�tt
den svekkelse som finansministeren og statsministeren
lovet det norske folk i julegave dersom Norges Bank
valgte � sette ned renten. Norges Bank har satt ned ren�
ten. Men hva med den andre delen som man var veldig
h�yt p� banen med? Jeg var selv med i mange debatter i
TV�ruten, og hver gang var det det � f� en annen krone�
kurs for � hjelpe norsk industri, som ogs� var en begrun�
nelse. Hvor blir det av svekkelsen av kronen som er lovet
som en direkte innvirkning av det � sette ned renten? Jeg
vil bare minne om at Fremskrittspartiet gang p� gang har
sagt at der er det ikke noen s�rlig direkte forbindelse i
det hele tatt -- her kaster man bl�r i �ynene p� folk.
Statsr�d Per�Kristian Foss: Representanten Hagen
sp�r meg om prognoser for kronekurs. Det er i overkant
av hva et finansdepartement kan gi i en situasjon hvor vi
har en �pen, internasjonal og global �konomi, og hvor vi
f�rer en pengepolitikk fastsatt, som Stortinget har gjort,
med bred tilslutning ogs� fra Fremskrittspartiet.
Jeg kan ikke vise til alt som er sagt i TV�ruten. Det
kan v�re i overkant, men jeg viser til at jeg i mitt innlegg
i finansdebatten faktisk problematiserte litt om forholdet
mellom renter og kronekurs. Jeg hadde det resonnement
som Hagen veldig kort avsluttet med � si, at sammenhen�
gen er der, men det er ingen absolutt sammenheng i et
marked som vi vet ogs� tar hensyn til andre faktorer, bl.a.
det samlede press i norsk �konomi. Det kan v�re andre
faktorer i det internasjonale marked som p�virker krone�
kursen. Derfor har jeg ogs� ved enhver anledning brukt
uttrykket: budsjettet bidrar til et redusert press mot rente
og kronekurs. Det st�r jeg fast ved.
I den avsluttende debatten om str�mpris har jeg bare
lyst til � si f�lgende: Regjeringen utsteder ikke prognoser
for varer eller tjenester som omsettes i et fritt marked, et
eksempel p� det er str�mprisen. Det er mulig at slikt ble
gjort i gamle dager i �steuropeiske land, og vi snakker
helst ikke for mye om den tiden n�. I nyere tid har det
ikke v�rt laget slike prognoser i noe vestlig land for pri�
ser som avgj�res i markedet.
Siv Jensen (FrP): Det er n�r statsr�den kommer med
den type uttalelser fra talerstolen, at han ber oss forlenge
denne debatten. Det er alts� ingen her som har tatt til
orde for at vi skal tilbake til de tider som statsr�den nett�
opp henviste til. Men konsekvensen av �kningen i str�m�
prisen er en betydelig �kning i statens inntekter, b�de av
moms og av avgift p� energi. Det er konsekvensen! Og
her har man alts� operert med helt klare anslag for hvor
mye man regner med � bringe inn i statskassen i l�pet av
neste �r p� disse avgiftsomr�dene. Det er jo det det dreier
seg om. Det er det forslaget dreier seg om. Det er det re�
presentanten Hagen har problematisert. Og det hadde
v�rt en fordel for debatten og saklighetsniv�et om stats�
r�den hadde klart � holde seg til det, i stedet for � skli
langt ut p� viddene i forhold til hva det dreier seg om.
Statsr�d Per�Kristian Foss: I svar til komiteen har
Finansdepartementet sagt at det er ingen grunn til � anta
at �kte str�mpriser og derav f�lgende �kte elavgiftsinn�
tekter og momsinntekter �ker de samlede avgiftsinntek�
ter. Det har vist seg tidligere at n�r folk bruker mer av �n
vare og betaler moms for den, s� bruker man gjerne litt
mindre av andre varer som man ogs� betaler moms for.
P� inntektene fra kraftselskapene er det jo slik at noen
betaler h�yere skatter som f�lge av endrede str�mpriser,
mens andre betaler lavere skatter. Det hadde jo v�rt hyg�
gelig om man kunne ha varslet at det l� 10 milliarder kr
ekstra klar til revidert, eller noe i den retningen, men
dessverre tyder erfaringen med prognoser og anslag av
den type ikke p� at man kan regne med det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak 15.
(Votering, se side 1492)
S a k n r . 1 6
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om kring�
kasting slik at det �pnes for kortere reklameavbrudd i
spillefilmer, samtidig som dagens ordning med reklame i
avbrudd som varer minst 20 minutter, opprettholdes.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1496)
S a k n r . 1 7
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om kring�
kasting slik at det tillates reklameavbrudd i religi�se pro�
gram/livssynskanaler.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1496)
S a k n r . 1 8
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen oppheve kringkastings�
forskriftens � 3�3, slik at det �pnes for reklameinnslag p�
langfredag, 1. p�skedag, 1. pinsedag og 1. juledag.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1496)

19. des. -- Voteringer 2002
1484
S a k n r . 1 9
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en
pr�veordning med politisk reklame i lokal�TV ved kom�
mune� og fylkestingsvalget 2003.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1497)
S a k n r . 2 0
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Erik Knudsen
p� vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen endre kringkastingsfor�
skriftens � 4�9 slik at filmer med normal seksuell aktivitet
kan vises uten sladd i norske kabelnett.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1497)
S a k n r . 2 1
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund
Bergo p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings�
loven slik at formidlingsplikten ogs� omfatter tr�dl�s
distribusjon.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1497)
S a k n r . 2 2
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund
Bergo p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen vurdere �pne regnskap i
NRK, for at Stortinget som en aktiv eier skal ha bedre
grunnlag for � sikre driften og sette kringkastingsavgiften
p� et riktig niv�.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1497)
S a k n r . 2 3
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund
Bergo p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor�
tinget med en rapport om erfaringer med lov� og regel�
bruken for EPG�er i Storbritannia, og vurdere hensikts�
messigheten av tilsvarende lov� og regelverk i Norge.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1497)
S a k n r . 2 4
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund
Bergo p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings�
loven slik at det ikke blir tillatt � avbryte spillefilmer eller
dokumentarprogrammer med reklame.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1497)
S a k n r . 2 5
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund
Bergo p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om end�
ringer i tele� og kringkastingsloven, med tanke p� en ren�
dyrking av ansvarsforhold slik at innhold og distribusjon
blir holdt fra hverandre.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1497)
S a k n r . 2 6
Forslag fra stortingsrepresentant Magnar Lund
Bergo p� vegne av Sosialistisk Venstreparti oversendt fra
Odelstingets m�te 16. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 30):
�Stortinget ber Regjeringen vurdere om konkurranse�
loven og andre lover som regulerer medieomr�det, opp�
rettholder og ivaretar den utviklingen Stortinget til en�
hver tid vedtar.�
Presidenten: Ingen har bedt om ordet
(Votering, se side 1498)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi g�r da til votering over sakene p� da�
gens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 gj�res f�lgende endringer:

19. des. -- Voteringer
2002 1485
Kap. Post Form�l Kroner
U t g i f t e r
502 Valgutgifter
60 Refusjon til kommuner, nedsettes med .............................................................. 4 400 000
fra kr 5 400 000 til kr 1 000 000
520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520)
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forh�yes med ...................................... 165 400 000
fra kr 1 393 200 000 til kr 1 558 600 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolker og oversettelse, nedsettes med ........................... 27 800 000
fra kr 98 859 000 til kr 71 059 000
521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521)
60 Integreringstilskudd, kan overf�res, nedsettes med ........................................... 317 000 000
fra kr 2 750 175 000 til kr 2 433 175 000
524 Utlendingsnemnda
1 Driftsutgifter, nedsettes med .............................................................................. 7 500 000
fra kr 84 431 000 til kr 76 931 000
21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, nedsettes med ................................. 4 700 000
fra kr 9 300 000 til kr 4 600 000
540 Sametinget (jf. kap. 3540)
54 Avkastning av Samefolkets fond, nedsettes med ............................................... 281 000
fra kr 7 400 000 til kr 7 119 000
552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling:
21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overf�res, forh�yes med .............. 3 000 000
fra kr 7 780 000 til kr 10 780 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572):
60 Innbyggertilskudd, forh�yes med ...................................................................... 1 750 000
fra kr 12 527 410 000 til kr 12 529 160 000
573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for spe�
sialhelsetjenesten:
60 Tilskudd til sletting av gjeld mv., forh�yes med ................................................ 493 900 000
fra kr 17 777 600 000 til kr 18 271 500 000
580 Bost�tte
70 Bost�tte, overslagsbevilgning, forh�yes med .................................................... 35 000 000
fra kr 1 757 000 000 til kr 1 792 000 000
581 Bolig� og bomilj�tiltak:
79 Tilskudd til radonforebyggende tiltak i boliger, kan overf�res, nedsettes med . 10 000 000
fra kr 10 050 000 til kr 50 000
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
72 Rentest�tte, nedsettes med ................................................................................. 12 700 000
fra kr 67 000 000 til kr 54 300 000
90 L�n til Husbanken, overslagsbevilgning, forh�yes med .................................... 1 733 000 000
fra kr 11 267 000 000 til kr 13 000 000 000
I n n t e k t e r
3540 Sametinget
51 Avkastning av Samefolkets fond, nedsettes med ............................................... 281 000
fra kr 7 400 000 til kr 7 119 000
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
90 Avdrag, nedsettes med ....................................................................................... 300 000 000
fra kr 6 375 000 000 til kr 6 075 000 000
5327 Statens n�rings� og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene mv.:
50 Tilbakef�ring av tilskudd, forh�yes med ........................................................... 80 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 150 000 000
5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
80 Renter, nedsettes med ........................................................................................ 719 000 000
fra kr 6 629 000 000 til kr 5 910 000 000

19. des. -- Voteringer 2002
1486
Andre fullmakter
II
Tilf�yelse av stikkord
Stortinget samtykker i at bevilgningen under:
1. Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional
utvikling post 21 Kunnskapsutvikling, informasjon,
mv., tilf�yes stikkordet �kan overf�res�.
2. Kap. 582 Skoleanlegg post 60 Rentekompensasjon,
tilf�yes stikkordet �kan overf�res�.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 gj�res f�lgende endringer:
Kap. Post Form�l Kroner
U t g i f t e r :
1590 Aetat
1 Driftsutgifter, �kes med .......................................................................................... 31 000 000
fra kr 1 581 360 000 til kr 1 612 360 000
1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede
70 Arbeidsmarkedstiltak, drift, nedsettes med ............................................................ 31 000 000
fra kr 2 645 769 000 til kr 2 614 769 000
74 L�nnssubsidium for reaktivisering, nedsettes med ................................................. 30 000 000
fra kr 36 000 000 til kr 6 000 000
1595 Ventel�nn mv.
1 Driftsutgifter, �kes med .......................................................................................... 100 932 000
fra kr 275 978 000 til kr 376 910 000
2445 Statsbygg
30 Igangsetting av byggeprosjekter, nedsettes med ..................................................... 10 000 000
fra kr 35 065 000 til kr 25 065 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, �kes med .............................................................................................. 889 000 000
fra kr 7 011 000 000 til kr 7 900 000 000
2542 Statsgaranti for l�nnskrav ved konkurs mv.
70 Statsgaranti for l�nnskrav ved konkurs mv. �kes med ........................................... 250 000 000
fra kr 350 000 000 til kr 600 000 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attf�ring
70 Attf�ringspenger, nedsettes med ............................................................................. 46 000 000
fra kr 6 121 000 000 til kr 6 075 000 000
71 Attf�ringsst�nad, nedsettes med ............................................................................. 347 000 000
I n n t e k t e r :
4590 Aetat
80 Innfordret misbruk av dagpenger, �kes med ........................................................... 3 000 000
fra kr 30 000 0000 til kr 33 000 000
81 Innfordret feilutbetalte attf�ringsytelser, nedsettes med ......................................... 2 000 000
fra kr 14 000 000 til kr 12 000 000
4591 Arbeidsmarkedstiltak
2 Oppl�ringstjenester, nedsettes med ........................................................................ 1 600 000
fra kr 1 710 000 til kr 110 000
4593 Aetats salg av arbeidsmarkedstjenester
1 Driftsinntekter, nedsettes med ................................................................................ 11 000 000
fra kr 30 000 000 til kr 19 000 000
4595 Ventel�nn
Refusjon av statlig virksomhet mv., �kes med ....................................................... 2 478 000
fra kr 21 522 000 til kr 24 000 000
5607 Renter av boligl�nsordningen til statsansatte
80 Renter, nedsettes med ............................................................................................. 4 160 000
fra kr 775 090 000 til kr 770 930 000

19. des. -- Voteringer
2002 1487
II
Stortinget samtykker i at Arbeids� og administrasjons�
departementet kan ettergi rente� og avdragsfrie l�n gitt
over tilskuddsposter i perioden 1955�1992 til arbeids�
markedsbedrifter, arbeidssamvirker, spesielle attf�rings�
tiltak og arbeidsforberedende trening i tilfeller der for�
m�let med slike l�n var � dekke utgifter til etablering av
enkelte arbeidsmarkedstiltak og st�rre investeringer.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre�
presentant Ola T. Heggem p� vegne av Senterpartiet over�
sendt fra Odelstingets m�te 16. desember 2002:
�Stortinget ber Regjeringen om en vurdering av en
framtidig organisering for Statskog SF, SIVA SF, Stat�
nett SF og ENOVA SF som gj�r at disse selskapene
fortsatt kan arbeide under forutsetning av at innholdet i
statsforetaksloven � 4 og �� 51 og 53 gj�res gjeldende.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bi�
falt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 gj�res f�lgende endringer:
5704 Statsgaranti for l�nnskrav ved konkurs
2 Dividende, �kes med ............................................................................................... 30 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 80 000 000
5705 Statsgaranti for l�nnskrav ved konkurs, dagpenger
1 Refusjon dagpenger, �kes med ................................................................................ 14 000 000
fra kr 18 000 000 til kr 32 000 000
fra kr 2 067 000 000 til kr 1 720 000 000
Kap. Post Form�l Kroner
Kap. Post Form�l Kroner
U t g i f t e r :
1400 Milj�verndepartementet (jf. kap. 4400)
77 Oppfyllelse av garantiansvar for milj�vernl�n, bevilges med ................................ 14 004 000
78 Milj�tiltak til nikkelverkene p� Kola, kan overf�res, reduseres med ..................... 83 000 000
fra kr 83 000 000 til kr 0
1425 Vilt� og fisketiltak (jf. kap. 4425)
1 Driftsutgifter, reduseres med .................................................................................. 1 000 000
fra kr 31 500 000 til kr 30 500 000
1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426)
30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overf�res, reduseres med ......................................... 1 420 000
fra kr 4 791 000 til kr 3 371 000
1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427)
77 Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overf�res, �kes med ............................. 1 420 000
fra kr 6 400 000 til kr 7 820 000
1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441)
75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsbevilgning, �kes med ............................. 20 000 000
fra kr 151 252 000 til kr 171 252 000
76 Refusjonsordninger, reduseres med ........................................................................ 8 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 42 000 000
2422 Statens milj�fond
90 Statens milj�fond, l�n, kan overf�res, reduseres med ............................................ 15 000 000
fra kr 45 000 000 til kr 30 000 000
I n n t e k t e r :
4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425)
52 Statens fiskefond, reduseres med ............................................................................ 1 000 000
fra kr 16 200 000 til kr 15 200 000

19. des. -- Voteringer
Trykt 13/1 2003
2002
1488
II
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at rammen for tilsagn utover
bevilgning for 2002 blir �kt med 83,0 mill. kroner fra
142,4 mill. kroner til 225, 4 mill. kroner under kap. 1400
i Milj�verndepartementet post 78 Milj�tiltak til nikkel�
verkene p� Kola, kan overf�res.
Stortinget samtykker i at rammen for tilsagn utover
bevilgning for 2002 blir �kt med 1,0 mill. kroner fra 6,5
mill. kroner til 7,5 mill. kroner under kap. 1429 i Riks�
antikvaren post 72 Vern og sikring av fredede og beva�
ringsverdige kulturminner og kulturmilj�er, kan overf��
res, kan nyttes under kap. 1429 post 21.
Stortinget samtykker i at rammen for tilsagn utover
bevilgning for 2002 blir �kt med 15,0 mill. kroner fra
29,5 mill. kroner til 44,5 mill. kroner under kap. 2422
Statens milj�fond post 90 Statens milj�fond, l�n, kan
overf�res.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort f�lgjande end�
ringar:
4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441)
1 Refusjon av kontrollutgifter, reduseres med ........................................................... 800 000
fra kr 6 533 000 til kr 5 733 000
5322 Statens milj�fond, avdrag
91 Innbetaling av avdrag, reduseres med ..................................................................... 3 500 000
fra kr 10 000 000 til kr 6 500 000
Kap. Post Form�l Kroner
Kap. Post Form�l: Kroner
U t g i f t e r :
1801 Omstrukturering av statens petroleumsengasjement
21 (ny) Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, blir l�yvd med ............... 13 000 000
1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
21 Spesielle driftsutgifter, blir auka med ............................................ 16 300 000
fr� kr 66 800 000 til kr 83 100 000
1820 Norges vassdrags� og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, blir redusert med ........... 2 400 000
fr� kr 48 700 000 til kr 46 300 000
22 Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan overf�res, blir auka med 6 000 000
fr� kr 59 350 000 til kr 65 350 000
75 Tilskudd til sikringstiltak, kan overf�res, blir redusert med ...... 1 000 000
fr� kr 3 600 000 til kr 2 600 000
2440 Statens direkte �konomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440)
22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning, blir auka med ............... 10 000 000
fr� kr 90 000 000 til kr 100 000 000
25 (ny) Pro et contra�oppgj�r, blir l�yvd med ............................................ 1 850 000 000
30 Investeringer, blir redusert med ...................................................... 600 000 000
fr� kr 14 300 000 000 til kr 13 700 000 000
50 Overf�ringer til Statens petroleumsforsikringsfond, blir auka med 205 000 000
fr� kr 700 000 000 til kr 905 000 000
2442 Disponering av innretninger p� kontinentalsokkelen
70 Tilskudd, overslagsbevilgning, blir auka med ........................... 60 000 000
fr� kr 140 000 000 til kr 200 000 000
2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490)
24 Driftsresultat, blir auka med ........................................................... 4 000 000
fr� kr 3 300 000 til kr �700 000
Spesifikasjon:
� Driftsinntekter .............................................................................. �44 000 000
� Driftsutgifter ................................................................................ 38 000 000
� Avskrivninger ............................................................................... 4 000 000

Forhandlinger i Stortinget nr. 98
19. des. -- Voteringer
S 2002--2003
2002 1489
II
Stortinget samtykkjer i at Olje� og energidepartemen�
tet kan godkjenne overf�ring av eksisterande SD�E�
eigardelar i gasstransportsystemet til det nye interessent�
skapet Gassled, i tr�d med forutsetningane i denne pro�
posisjonen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten har Hallgeir H. Lange�
land satt fram et forslag p� vegne av Sosialistisk Venstre�
parti. Forslaget lyder:
�Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake tildelin�
gen av de 40 oppdrettskonsesjonene.�
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstillet:
St.prp. nr. 23 (2002�2003) -- pkt. 2 Nasjonale lakse�
fjorder og nye oppdrettskonsesjoner -- vedlegges proto�
kollen.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstil�
lingen med 90 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.11)
� Renter .......................................................................................... 1 300 000
Sum ............................................................................................. �700 000
45 St�rre utstyranskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, blir auka med 2 000 000
fr� kr 6 000 000 til kr 8 000 000
Inntekter:
4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810)
2 Oppdrags� og samarbeidsvirksomhet, blir auka med .................... 17 500 000
fr� kr 32 000 000 til kr 49 500 000
4 Salg av unders�kelsesmateriale, blir redusert med ........................ 5 000 000
fr� kr 5 000 000 til kr 0
4820 Norges vassdrags� og energidirektorat (jf. kap. 1820)
2 Oppdrags� og samarbeidsvirksomhet, blir redusert med ............... 3 400 000
fr� kr 43 500 000 til kr 40 100 000
40 Forbygningsvirksomhet, blir auka med ......................................... 2 000 000
fr� kr 16 000 000 til kr 18 000 000
5440 Statens direkte �konomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440)
1 (ny) Pro et contra�oppgj�r, blir l�yvd med ............................................ 160 000 000
24 Driftsresultat, blir redusert med ..................................................... 11 300 000 000
fr� kr 68 500 000 000 til kr 57 200 000 000
Spesifikasjon:
� Driftsinntekter ............................................................................. 102 200 000 000
� Driftsutgifter ................................................................................ �19 100 000 000
� Lete� og feltutviklingsutgifter ..................................................... �1 300 000 000
� Avskrivninger .............................................................................. �18 400 000 000
� Renter .......................................................................................... �6 200 000 000
Sum ................................................................................................ 57 200 000 000
30 Avskrivninger, blir auka med ......................................................... 3 700 000 000
fr� kr 14 700 000 000 til kr 18 400 000 000
31 (ny) Salg av SD�E�andeler, blir l�yvd med .......................................... 8 456 000 000
50 (ny) Overf�ring fra Statens petroleumsforsikringsfond, blir l�yvd med 600 000 000
80 Renter, blir redusert med ............................................................... 300 000 000
fr� kr 6 500 000 000 til kr 6 200 000 000
81 (ny) Renter, salg av SD�E�andeler, blir l�yvd med .............................. 244 000 000
5608 Renter av l�n til statsforetak under Olje� og energidepartementet
80 Renter, Statnett SF, blir auka med ................................................. 7 000 000
fr� kr 79 000 000 til kr 86 000 000
Kap. Post Form�l: Kroner
98

19. des. -- Voteringer 2002
1490
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for�
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Grethe Fossli p� vegne av Arbeider�
partiet
-- forslag nr. 2, fra �ystein Hedstr�m p� vegne av Frem�
skrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Marit Arnstad p� vegne av Senterpar�
tiet
Forslag nr. 3, fra Senterpartiet, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
�Stortinget ber Regjeringen omgj�re vedtaket om
lokalisering av Mattilsynets regionale ledd slik at:
1. Regionkontor for Finnmark plasseres i Kautokeino.
2. Regionkontoret for Troms plasseres i Harstad.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi�
falt.
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, tas
opp til votering. Forslaget lyder:
�Stortinget ber Regjeringen omgj�re vedtaket om
lokaliseringen av Mattilsynets regionale ledd slik at:
1. Regionkontoret for Troms og Finnmark plasseres i
Harstad.
2. Regionkontoret for Nord�Tr�ndelag, S�r�Tr�ndelag
og M�re og Romsdal plasseres i Trondheim.
3. Regionkontoret for Telemark, Vestfold og Buskerud
plasseres i Drammen.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.05)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, tas opp
til votering. Forslaget lyder:
�Regionkontoret for Troms og Finnmark plasseres
i Harstad.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 60 mot 44 stem�
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.10.22)
Presidenten: Det skal n� voteres over innstillingen. I
og III er omgjort til oversendelsesforslag. I lyder i endret
form:
�I
Det henstilles til Regjeringen � s�rge for at ansatte
i laboratorier som blir ber�rt av etablering av det nye
Mattilsynet, kommer inn under reglene for virksom�
hetsoverdragelse etter arbeidsmilj�lovens � 73.�
III lyder i endret form:
�III
Det henstilles til Regjeringen � sikre beredskapshen�
syn p� en best mulig m�te ved � s�rge for at antall lokale
kontor i det nye Mattilsynet blir liggende i et intervall p�
mellom 70�90 enheter.�
Presidenten foresl�r at forslagene oversendes Regje�
ringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det vil s� bli votert over II.
Komiteen hadde innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringen om � utrede muligheten for
at den eksisterende laboratorievirksomheten integreres i
det nye Mattilsynet.
Presidenten: Presidenten antar at H�yre, Fremskritts�
partiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 56 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.16)
Videre var innstillet:
IV
Stortinget ber Regjeringen omgj�re vedtaket om plas�
sering av Fiskeridirektoratets regionale ledd slik at:
1. Regionkontoret for Fiskeridirektoratet i Trondheim
videref�res.
2. Regionkontoret for Fiskeridirektoratet i Vads� videre�
f�res.
Presidenten: Presidenten regner med at H�yre,
Kristelig Folkeparti og Venstre �nsker � stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.11.41)
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:14 (2002�2003) -- om forslag fra stor�
tingsrepresentant Steinar Bastesen om at ingen endrings�
forslag i dagens fiskerilover realitetsbehandles f�r Stor�
tinget har f�tt seg forelagt en evalueringsmelding om
virkningene av de betydelige lovendringer som ble gjen�
nomf�rt i forrige stortingsperiode -- vedlegges protokol�
len.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.

19. des. -- Voteringer
2002 1491
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:142 (2001�2002) -- forslag fra stor�
tingsrepresentantene �sa Elvik og Marit Arnstad om at
Norges Kystfiskarlag blir representert i Reguleringsom�
r�det, den Norsk�Russiske Fiskerikommisjonen og andre
relevante r�d og komiteer innenfor fiskeriforvaltningen
-- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings�
representant Marit Arnstad p� vegne av Arbeiderpartiet
og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets m�te
9. desember 2002. Forslaget lyder:
�1) Stortinget ber Regjeringen om � gjennomf�re
en konsekvensanalyse av et strukturfond for kystfl�ten
i forhold til geografisk fordelingseffekt og konsekvens
for landingsm�nsteret.
2) Stortinget ber Regjeringen om snarest � utrede
muligheten av en utvidet samlekvoteordning for kyst�
fl�ten.�
Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil st�tte for�
slaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med
55 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.20)
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre�
presentanten �ystein Hedstr�m p� vegne av Fremskritts�
partiet oversendt fra Odelstingets m�te 9. desember 2002:
�Stortinget ber Regjeringen om � fremlegge for
Stortinget en utredning om innf�ring av omsettelige
fiskekvoter i forbindelse med den varslede struktur�
meldingen for fiskefl�ten.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.13.42)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Under debatten har Olaf Gjedrem satt
fram et forslag p� vegne av H�yre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
�Dokument nr. 8:11 (2002�2003) -- forslag fra stor�
tingsrepresentantene Olav Akselsen, Grethe Fossli,
Sylvia Brustad, Marit Arnstad, �slaug Haga, Inger S.
Enger, Siri Hall Arn�y, Heidi S�rensen og Inge Ryan
om tiltak for � legge til rette for �kt bruk av 0�utslipps�
biler i Norge -- vedlegges protokollen.�
Det blir f�rst votert over I i innstillingen og deretter
blir det votert alternativt mellom II i innstillingen og for�
slaget fra H�yre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folke�
parti.
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen om � foreta en rask utred�
ning av merverdiavgiftsfritak for utleie og leasing av 0�
utslippsbiler.
II
Stortinget ber Regjeringen s� raskt som mulig fremme
forslag om tiltak som vil legge til rette for �kt bruk av 0�
utslippsbiler.
V o t e r i n g :
1. Komiteens innstilling til I bifaltes enstemmig.
2. Ved altenativ votering mellom komiteens innstilling til
II og forslaget fra H�yre, Fremskrittspartiet og Kriste�
lig Folkeparti bifaltes forslaget med 55 mot 49 stem�
mer.
(Voteringsutskrift kl. 14.14.29)
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gjev samtykke til godkjenning av avgjerd i
E�S�komiteen nr. 93/2002 av 25. juni 2002 om endring
av vedlegg XXII (selskapsrett) til E�S�avtala.
Presidenten: Senterpartiet har varslet at de �nsker �
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes mot 7 stemmer.
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Under debatten har Audun Bj�rlo Lys�
bakken satt fram et forslag p� vegne av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet.
Forslaget lyder:
�Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak
om egnede tiltak for � motvirke �konomisk kriminali�
tet, i tilknytning til Kredittmeldingen 2002. Saken ba�
seres blant annet p� omtalen i St.meld. nr. 8 (2002�
2003) Kredittmeldinga 2001 og behandlingen av
denne.�

19. des. -- Voteringer 2002
1492
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar�
ti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 55 mot 49 stem�
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.15.44)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 8 (2002�2003) -- Kredittmeldinga 2001 --
vert � leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Under debatten har Carl I. Hagen satt
fram to forslag p� vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
�Stortinget samtykker i at Regjeringen f�r fullmakt
til � redusere eller fjerne elavgiften i tidsrommet 1. de�
sember 2002 til 1. juni 2003 for � bidra til en str�mpris
i samsvar med Regjeringens egne forutsetninger i Na�
sjonalbudsjettet for 2003.�
Forslag nr. 2 lyder:
�Stortinget samtykker i at Regjeringen f�r fullmakt
til � redusere eller fjerne merverdiavgift p� elektrisitet
i tidsrommet 1. desember 2002 til 1. juni 2003 for � bi�
dra til en str�mpris i samsvar med Regjeringens egne
forutsetninger i Nasjonalbudsjettet for 2003.�
Ranveig Fr�iland -- til stemmeforklaring.
Ranveig Fr�iland (A): P� bakgrunn av den budsjett�
debatten som vi nettopp har hatt, er dette underlege for�
slag. Arbeidarpartiet har lagt fram sine forslag, som skal
handsamast p� ny�ret saman med dei andre ulike for�
slaga n�r det gjeld straum.
Eg vil difor r� Arbeidarpartiet si gruppe til � stemma
mot desse to forslaga.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til stemme�
forklaring.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Carl I. Hagen ble med 85 mot 18 stem�
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.17.09)
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 gj�res f�lgende endringer:
Kap. Post Form�l: Kroner
U t g i f t e r
167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA):
21 Spesielle driftsutgifter, forh�yes med ..................................................................... 144 100 000
fra kr 859 200 000 til kr 1 003 300 000
305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 4 000 000
fra kr 53 037 000 til kr 49 037 000
1610 Toll� og avgiftsetaten (jf. kap. 4610):
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 2 000 000
fra kr 860 000 000 til kr 858 000 000
70 (NY) Tilbakebetaling av avgifter som er avviklet, bevilges med ..................................... 4 400 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618):
1 Driftsutgifter, forh�yes med .................................................................................... 45 000 000
fra kr 3 154 000 000 til kr 3 199 000 000
22 St�rre IT�prosjekter, kan overf�res, forh�yes med .................................................. 35 000 000
fra kr 376 400 000 til kr 411 400 000
45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, nedsettes med ............... 20 000 000
fra kr 124 100 000 til kr 104 100 000
1632 Merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, fylkeskommuner og frivillige
organisasjoner:
70 Momskompensasjon til frivillige organisasjoner, kan overf�res, nedsettes med .... 65 000 000
fra kr 195 000 000 til kr 130 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606):
88 Renter og provisjon m.m. p� utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,
nedsettes med .......................................................................................................... 50 000 000
fra kr 355 000 000 til kr 305 000 000
89 Renter og provisjon m.m. p� innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,
forh�yes med ........................................................................................................... 73 700 000
fra kr 16 893 000 000 til kr 16 966 700 000

19. des. -- Voteringer
2002 1493
1651 Statsgjeld, avdrag og innl�sning:
92 Avdrag p� utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, nedsettes med ................... 210 900 000
fra kr 1 561 000 000 til kr 1 350 100 000
2309 Tilfeldige utgifter:
1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 7 933 497 000
fra kr 7 983 412 000 til kr 49 915 000
2315 L�nnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffomr�det:
1 Driftsutgifter, forh�yes med ................................................................................... 148 512 000
fra kr �148 512 000 til kr 0
2800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800):
50 Overf�ring til fondet, nedsettes med ...................................................................... 16 470 000 000
fra kr 186 770 000 000 til kr 170 300 000 000
I n n t e k t e r
3254 Tilskudd til voksenoppl�ring (jf. kap. 254):
4 Refusjon av ODA�godkjente utgifter, forh�yes med .............................................. 64 700 000
fra kr 20 074 000 til kr 84 774 000
3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305):
2 Gebyr, nedsettes med .............................................................................................. 20 000 000
fra kr 58 962 000 til kr 38 962 000
3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520):
4 Refusjon av ODA�godkjente utgifter, forh�yes med .............................................. 79 400 000
fra kr 680 766 000 til kr 760 166 000
3961 Statsforetak under NHD:
70 Garantiprovisjon, Statkraft SF, forh�yes med ........................................................ 12 000 000
fra kr 100 000 000 til kr 112 000 000
4610 Toll� og avgiftsetaten (jf. kap. 1610):
4 Gebyr for registrering av sm�b�ter, nedsettes med ................................................. 5 000 000
fra kr 13 900 000 til kr 8 900 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618):
1 Pante� og tinglysingsgebyr (Namsmannen), nedsettes med ................................... 6 700 000
fra kr 24 200 000 til kr 17 500 000
5309 Tilfeldige inntekter:
29 Ymse, nedsettes med .............................................................................................. 118 213 000
fra kr 700 253 000 til kr 582 040 000
5341 Avdrag p� utest�ende fordringer:
91 Alminnelige fordringer, nedsettes med ................................................................... 12 423 000
fra kr 19 517 000 til kr 7 094 000
5350 Tilbakef�ring av midler fra Statens Banksikringsfond:
50 (NY) Overf�ringer, bevilges med .................................................................................... 81 879 000
5351 Overf�ring fra Norges Bank:
70 Overf�ring, nedsettes med ...................................................................................... 8 857 301 000
fra kr 8 857 301 000 til kr 0
5491 Avskrivning p� statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445�2481):
30 Avskrivninger, nedsettes med ................................................................................ 500 000
fra kr 656 264 000 til kr 655 764 000
5501 Skatter p� formue og inntekt:
70 Toppskatt mv., forh�yes med. ................................................................................. 822 000 000
fra kr 19 978 000 000 til kr 20 800 000 000
72 Fellesskatt, forh�yes med ....................................................................................... 2 972 000 000
fra kr 105 928 000 000 til kr 108 900 000 000
5506 Avgift av arv og gaver:
70 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 129 000 000
fra kr 1 425 000 000 til kr 1 296 000 000
Kap. Post Form�l: Kroner

19. des. -- Voteringer 2002
1494
5507 Skatt og avgift p� utvinning av petroleum:
71 Ordin�r skatt p� formue og inntekt, nedsettes med ................................................ 5 300 000 000
fra kr 38 300 000 000 til kr 33 000 000 000
72 S�rskatt p� oljeinntekter, nedsettes med ................................................................ 10 800 000 000
fra kr 63 900 000 000 til kr 53 100 000 000
73 Produksjonsavgift, forh�yes med ............................................................................ 100 000 000
fra kr 1 300 000 000 til kr 1 400 000 000
5508 Avgift p� utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet p� kontinentalsokkelen:
70 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 300 000 000
fra kr 3 300 000 000 til kr 3 000 000 000
5511 Tollinntekter:
70 Toll, nedsettes med .................................................................................................. 20 000 000
fra kr 1 670 000 000 til kr 1 650 000 000
71 Auksjonsinntekter fra tollkvoter, nedsettes med ..................................................... 8 000 000
fra kr 19 000 000 til kr 11 000 000
5521 Merverdiavgift og avgift p� investeringer mv.:
70 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 1 000 000 000
fra kr 132 700 000 000 til kr 131 700 000 000
5526 Avgift p� alkohol:
71 Produktavgift p� brennevin, vin m.m., nedsettes med ........................................... 180 000 000
fra kr 4 780 000 000 til kr 4 600 000 000
72 Produktavgift p� �l, forh�yes med .......................................................................... 79 000 000
fra kr 3 571 000 000 til kr 3 650 000 000
5531 Avgift p� tobakkvarer:
70 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 531 000 000
fra kr 7 501 000 000 til kr 6 970 000 000
5536 Avgift p� motorvogner m.m.:
71 Engangsavgift p� motorvogner m.m., nedsettes med ............................................. 555 000 000
fra kr 12 855 000 000 til kr 12 300 000 000
72 �rsavgift, forh�yes med .......................................................................................... 219 000 000
fra kr 5 356 000 000 til kr 5 575 000 000
73 Vekt�rsavgift, nedsettes med ................................................................................... 27 000 000
fra kr 347 000 000 til kr 320 000 000
75 Omregistreringsavgift, forh�yes med ...................................................................... 26 000 000
fra kr 1 574 000 000 til kr 1 600 000 000
76 Avgift p� bensin, nedsettes med .............................................................................. 332 000 000
fra kr 8 772 000 000 til kr 8 440 000 000
77 Avgift p� mineralolje til framdrift av motorvogn
(autodieselavgift), nedsettes med ............................................................................ 130 000 000
fra kr 3 930 000 000 til kr 3 800 000 000
5541 Avgift p� elektrisk kraft:
70 Forbruksavgift, forh�yes med ................................................................................. 244 000 000
fra kr 6 206 000 000 til kr 6 450 000 000
5542 Avgift p� mineralolje mv.:
70 Avgift p� mineralolje, nedsettes med ...................................................................... 470 000 000
fra kr 890 000 000 til kr 420 000 000
71 Avgift p� sm�reolje, nedsettes med ........................................................................ 17 000 000
fra kr 97 000 000 til kr 80 000 000
5543 Milj�avgift p� mineralske produkter mv.:
70 CO 2 �avgift, nedsettes med ...................................................................................... 153 000 000
fra kr 3 618 000 000 til kr 3 465 000 000
71 Svovelavgift, nedsettes med .................................................................................... 16 000 000
fra kr 98 000 000 til kr 82 000 000
5546 Avgift p� sluttbehandling av avfall:
70 Avgift p� sluttbehandling av avfall, forh�yes med ................................................. 30 000 000
fra kr 470 000 000 til kr 500 000 000
Kap. Post Form�l: Kroner

19. des. -- Voteringer
2002 1495
5547 Avgift p� helse� og milj�skadelige kjemikalier:
70 Trikloreten (TRI), nedsettes med ............................................................................ 20 000 000
fra kr 24 000 000 til kr 4 000 000
71 Tetrakloreten (PER), nedsettes med ....................................................................... 14 000 000
fra kr 16 000 000 til kr 2 000 000
5555 Sjokolade� og sukkervareavgift:
70 Avgift, forh�yes med .............................................................................................. 25 000 000
fra kr 835 000 000 til kr 860 000 000
5556 Avgift p� alkoholfrie drikkevarer m.m.:
70 Avgift p� alkoholfrie kullsyreholdige drikkevarer, forh�yes med .......................... 100 000 000
fra kr 835 000 000 til kr 935 000 000
5557 Avgift p� sukker:
70 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 9 000 000
fra kr 209 000 000 til kr 200 000 000
5558 Avgift p� kullsyrefrie alkoholfrie drikkevarer m.m.:
70 Produktavgift, forh�yes med ................................................................................. 15 000 000
fra kr 35 000 000 til kr 50 000 000
5559 Avgift p� drikkevareemballasje:
70 Grunnavgift p� engangsemballasje, forh�yes med ................................................. 87 000 000
fra kr 363 000 000 til kr 450 000 000
71 Milj�avgift p� kartong, forh�yes med .................................................................... 2 000 000
fra kr 14 000 000 til kr 16 000 000
72 Milj�avgift p� plast, forh�yes med ......................................................................... 18 000 000
fra kr 17 000 000 til kr 35 000 000
73 Milj�avgift p� metall, nedsettes med ...................................................................... 18 000 000
fra kr 106 000 000 til kr 88 000 000
74 Milj�avgift p� glass, nedsettes med ........................................................................ 9 000 000
fra kr 51 000 000 til kr 42 000 000
5565 Dokumentavgift:
70 Avgift, forh�yes med .............................................................................................. 300 000 000
fra kr 2 800 000 000 til kr 3 100 000 000
5580 Avgift p� flyging av passasjerer:
72 Avgift, nedsettes med .............................................................................................. 67 000 000
fra kr 555 000 000 til kr 488 000 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445�2481):
80 Renter av statens faste kapital, nedsettes med ........................................................ 500 000
fra kr 65 547 000 til kr 65 047 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer:
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta, nedsettes med ................... 4 000 000
fra kr 5 000 000 til kr 1 000 000
82 Av innenlandske verdipapirer, nedsettes med ......................................................... 50 000
fra kr 100 000 til kr 50 000
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med ..................................... 2 065 000 000
fra kr 4 865 000 000 til kr 2 800 000 000
5609 Renter av l�n til statsforetak under NHD:
81 Renter, Statkraft SF, forh�yes med ......................................................................... 16 500 000
fra kr 138 000 000 til kr 154 500 000
5700 Folketrygdens inntekter:
71 Trygdeavgift, forh�yes med .................................................................................... 578 000 000
fra kr 57 522 000 000 til kr 58 100 000 000
72 Arbeidsgiveravgift, forh�yes med .......................................................................... 590 000 000
fra kr 79 110 000 000 til kr 79 700 000 000
5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800):
50 Overf�ring fra fondet, forh�yes med ...................................................................... 16 506 000 000
fra kr 36 900 000 000 til kr 53 406 000 000
Kap. Post Form�l: Kroner

19. des. -- Voteringer 2002
1496
II
Folketrygdens finansiering
Stortinget samtykker i at folketrygdens finansierings�
behov for 2002 dekkes ved statstilskudd.
III
Oppretting av feilpostering i det sentrale statsregnskapet
Stortinget samtykker i at Barne� og familiedeparte�
mentet i 2002 kan debitere statskassens mellomv�rende
med Forbrukerr�det og kreditere konto for forskyvninger
i balansen med 1 570 331,65 kroner.
IV
Forlengelse av avtalen om Norges deltakelse i den
nye l�neordningen (NAB) for Det internasjonale
valutafondet (IMF)
Stortinget samtykker i at Norge fortsatt slutter seg til
avtalen om en ny l�neordning (NAB) for Det internasjo�
nale valutafondet (IMF).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
V
Kompensasjon til barnehagesektoren
Stortinget ber Regjeringen kompensere barnehagesek�
toren for �kte utgifter i 2002, gjennom ekstraordin�re
driftstilskudd per barnehageplass tilsvarende 100 mill.
kroner til private barnehager og 35 mill. kroner til kom�
munale barnehager over kap. 856 post 60 for 2002. De
135 mill. kroner skal utbetales i 2002. Et eventuelt mind�
reforbruk i 2002 p� kap. 856 post 61 kan nyttes under
kap. 856 post 60.
Kap. 856 post 61 tilf�yes stikkordet �kan nyttes under
kap. 856 post 60�.
Presidenten: Jan Tore Sanner har bedt om at presiden�
ten gir en forklaring hvis det skal voteres over dette for�
slaget. Forklaringen gjelder om forslaget er i strid med
forretningsordenens � 19 og bevilgningsreglementet.
Etter presidentens oppfatning er det gode grunner til �
mene b�de det ene og det andre, og etter at det foreligger
en innstilling med et flertall og det er avviklet en for�
holdsvis omfattende debatt, er det helt umulig for presi�
denten � skjelne i dette sp�rsm�let. Presidenten er derfor
av den oppfatning at det ikke vil v�re i strid verken med
� 19 eller med bevilgningsreglementet om vi voterer
over dette forslaget her og n�.
Presidenten regner med at H�yre, Kristelig Folkeparti
og Venstre �nsker � stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 65 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.18.37)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings�
representant Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskritts�
partiet oversendt fra Odelstingets m�te 16. desember
2002:
�Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om
kringkasting slik at det �pnes for kortere reklameav�
brudd i spillefilmer, samtidig som dagens ordning med
reklame i avbrudd som varer minst 20 minutter, opp�
rettholdes.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.19.04)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings�
representant Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskritts�
partiet oversendt fra Odelstingets m�te 16. desember
2002:
�Stortinget ber Regjeringen endre forskrift om
kringkasting slik at det tillates reklameavbrudd i reli�
gi�se program/livssynskanaler.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.19.25)
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings�
representant Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskritts�
partiet oversendt fra Odelstingets m�te 16. desember
2002:
�Stortinget ber Regjeringen oppheve kringkas�
tingsforskriftens � 3�3, slik at det �pnes for reklame�
innslag p� langfredag, 1. p�skedag, 1. pinsedag og
1. juledag.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.19.41)
5999 Statsl�nemidler:
90 L�n, forh�yes med ................................................................................................... 20 398 800 000
fra kr 58 821 200 000 til kr 79 220 000 000
Kap. Post Form�l: Kroner

19. des. -- Voteringer
2002 1497
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings�
representant Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskritts�
partiet oversendt fra Odelstingets m�te 16. desember
2002:
�Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en
pr�veordning med politisk reklame i lokal�TV ved
kommune� og fylkestingsvalget 2003.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.19.59)
Votering i sak nr. 20
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings�
representant Ulf Erik Knudsen p� vegne av Fremskritts�
partiet oversendt fra Odelstingets m�te 16. desember
2002:
�Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings�
forskriftens � 4�9 slik at filmer med normal seksuell
aktivitet kan vises uten sladd i norske kabelnett.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.20.17)
Votering i sak nr. 21
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings�
representant Magnar Lund Bergo p� vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 16. desem�
ber 2002:
�Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings�
loven slik at formidlingsplikten ogs� omfatter tr�dl�s
distribusjon.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 86 mot
16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.20.37)
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings�
representant Magnar Lund Bergo p� vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 16. desem�
ber 2002:
�Stortinget ber Regjeringen vurdere �pne regnskap
i NRK, for at Stortinget som en aktiv eier skal ha bedre
grunnlag for � sikre driften og sette kringkastingsav�
giften p� et riktig niv�.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 86 mot
17 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.20.55)
Votering i sak nr. 23
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings�
representant Magnar Lund Bergo p� vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 16. desem�
ber 2002:
�Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor�
tinget med en rapport om erfaringer med lov� og regel�
bruken for EPG�er i Storbritannia, og vurdere hen�
siktsmessigheten av tilsvarende lov� og regelverk i
Norge.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.21.17)
Votering i sak nr. 24
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings�
representant Magnar Lund Bergo p� vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 16. desem�
ber 2002:
�Stortinget ber Regjeringen endre kringkastings�
loven slik at det ikke blir tillatt � avbryte spillefilmer
eller dokumentarprogrammer med reklame.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot
16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.21.39)
Votering i sak nr. 25
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings�
representant Magnar Lund Bergo p� vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 16. desem�
ber 2002:
�Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endringer i tele� og kringkastingsloven, med tanke p�
en rendyrking av ansvarsforhold slik at innhold og dis�
tribusjon blir holdt fra hverandre.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot
14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.21.57)

19. des. -- Referat
Trykt 13/1 2003
2002
1498
Votering i sak nr. 26
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings�
representant Magnar Lund Bergo p� vegne av Sosialistisk
Venstreparti oversendt fra Odelstingets m�te 16. desem�
ber 2002:
�Stortinget ber Regjeringen vurdere om konkurran�
seloven og andre lover som regulerer medieomr�det,
opprettholder og ivaretar den utviklingen Stortinget til
enhver tid vedtar.�
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot
16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.22.21)
S a k n r . 2 7
Referat
1. (117) Forslag fra stortingsrepresentantene May
Hansen og Sigbj�rn Molvik om tiltak som stimulerer
norske kommuner til � etablere egen kontaktperson/
talsperson for barn og unge (Dokument nr. 8:39
(2002�2003))
Enst.: Sendes familie�, kultur og administrasjons�
komiteen.
2. (118) Forslag fra stortingsrepresentantene Jens
Stoltenberg og Sylvia Brustad om en statlig l�ne�
eller garantiordning for de som f�r vansker med � be�
tale ekstraordin�re h�ye utgifter til str�m, om � �ke
satsene til lys og varme i bost�tten til � bli mer i sam�
svar med de reelle utgiftene og om � vurdere endrin�
ger eller dispensasjon fra NVEs forskrifter om faktu�
rering (Dokument nr. 8:34 (2002�2003))
3. (119) Forslag fra stortingsrepresentantene Kristin
Halvorsen, �ystein Djupedal og Hallgeir H. Lange�
land om ny vurdering av alle sider ved Sn�hvit�ut�
byggingen (Dokument nr. 8:35 (2002�2003))
Enst.: Nr. 2 og 3 sendes energi� og milj�komiteen.
4. (120) Forslag fra stortingsrepresentantene Inger S.
Enger, Odd Roger Enoksen, Ingvild Vaggen Malvik
og Inge Ryan om innf�ring av to�prissystem p� str�m
gjennom differensiert elavgift (Dokument nr. 8:40
(2002�2003))
Enst.: Sendes energi� og milj�komiteen, som fore�
legger sitt utkast til innstilling for finanskomiteen til
uttalelse f�r innstilling avgis.
5. (121) Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild
Ellingsen og Andr� Kvakkestad om endringer i straf�
feprosessloven for � gi utvidet adgang til bruk av
DNA�bevis i straffesaker (Dokument nr. 8:41 (2002�
2003))
6. (122) Forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild
Ellingsen og Andr� Kvakkestad om � innf�re for�
enklet forelegg som straffereaksjon p� ordensforstyr�
relser og andre forseelser med enkelt hendelsesforl�p
(Dokument nr. 8:42 (2002�2003))
Enst.: Nr. 5 og 6 sendes justiskomiteen.
7. (123) Forslag fra stortingsrepresentantene �ystein
Djupedal og Karin Andersen om � g� igjennom og
etablere beredskapsniv�er for brannvesenet som er
h�yere enn i dag og som differensierer mellom omr�
der utfra hvor risikoen for tap av menneskeliv og kul�
turminner er h�y (Dokument nr. 8:38 (2002�2003))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen.
8. (124) Forslag fra stortingsrepresentantene Olav
Gunnar Ballo, Karin Andersen og Sigbj�rn Molvik
om akuttmedisinske kommunikasjonssentralers
(AMK) framtidige struktur (Dokument nr. 8:36
(2002�2003))
Enst.: Sendes sosialkomiteen.
9. (125) Forslag fr� stortingsrepresentantane Magnhild
Meltveit Kleppa, Ola D. Gl�tvold, Jorunn Ringstad
og Rune J. Skj�laaen om � utsetja endring av praksis
ved utskriving av ferdigbehandla pasientar (Doku�
ment nr. 8:37 (2002�2003))
Enst.: Sendes sosialkomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for kommunalkomiteen til ut�
talelse f�r innstilling avgis.
10. (126) Forelegg for Stortinget av overenskomster
inng�tt med fremmede makter i 2001
Enst.: Sendes utenrikskomiteen.
Presidenten: F�r m�tet avsluttes vil presidenten p�
vegne av Presidentskapet f� lov til � �nske alle sammen
en riktig god og fredelig jul, og h�per alle vil slappe av og
komme uthvilt tilbake!
M�tet hevet kl. 14.25.