13. des. -- Dagsorden 2002
1222
Møte fredag den 13. desember kl. 9
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 30):
1. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003
vedkommende Arbeids­ og administrasjonsdeparte­
mentet, Barne­ og familiedepartementet, Finansde­
partementet, Kultur­ og kirkedepartementet og Sosial­
departementet
(Budsjett­innst. S. nr. 2 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 1
(2002­2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1, 4, 7, 9 og
14 (2002­2003))
2. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om endringar av løyvingar på statsbudsjettet
2002 under Barne­ og familiedepartementet
(Innst. S. nr. 55 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 19 (2002­
2003))
3. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om endringer på statsbudsjettet for 2002 un­
der Arbeids­ og administrasjonsdepartementet
(Innst. S. nr. 51 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 27 (2002­
2003) unntatt kap. 1590, 1592, 1595, 2541, 2542,
2543, 4570, 4590, 4591, 4593, 4595, 5704, 5705 og
vedtak II)
4. Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen på
vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­
parti oversendt fra Odelstingets møte 3. desember
2002 (jf. Innst. O. nr. 24):
«Stortinget ber Regjeringen sikre barnetrygdmid­
ler for alle barn som er under omsorgsovertagelse.
Midlene settes på sperret konto frem til barnet er fylt
18 år eller forvaltes i samsvar med barnevernet.»
5. Forslag fra stortingsrepresentant Trond Giske på
vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
3. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 28):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om det er
behov for ytterligere tiltak for å sikre full åpenhet
om partienes inntekter, herunder hvorvidt bidrags­
yter bør ha en selvstendig plikt til å opplyse om bi­
draget.»
6. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 3. desember
2002 (jf. Innst. O. nr. 28):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en proposi­
sjon med endring av lov av 22. mai 1998 nr. 30 om
offentliggjøring av de politiske partiers inntekter.
Endringen bør innebære at loven skal:
a) omfatte alle organisatoriske ledd av politiske par­
tier,
b) omfatte krav om at det skal gjøres rede for alle for­
mer for bidrag av verdier over kr 20 000, enten det
dreier seg om kontante eller andre former for ikke­
kontante bidrag, herunder arbeidsinnsats og alle
andre innsatsfaktorer som kan omregnes til verdi
av kr 20 000 eller mer,
c) definere bidragsytere som enkeltperson eller juri­
disk person,
d) stille krav om at bidrag fra bidragsytere som er,
eller som er organisatorisk tilknyttet en av ar­
beidslivets hovedorganisasjoner, skal gjøres rede
for og legges frem regnskap for samlet, som ett bi­
drag fra en bidragsyter til ett parti,
e) stille krav om at det sammen med partienes års­
regnskap legges frem erklæring for at det ikke
foreligger muntlige eller skriftlige avtaler mellom
bidragsyter og politiske partier eller dets valgte re­
presentanter på noe nivå, og at det ikke foreligger
enighet som kan oppfattes som gjenytelser eller
forventning om gjenytelser.»
7. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 3. desember
2002 (jf. Innst. O. nr. 28):
«Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt
sammensatt utvalg som drøfter på bred basis finansi­
ering av demokratiet, herunder de politiske partier og
folkevalgte gruppers virksomhet og fremmer forslag
til mulige endringer i lov av 22. mai 1998 nr. 30 om
offentliggjøring av politiske partiers inntekter og
eventuelt andre lover, forskrifter og regler.»
8. Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2003 vedrørende rammeområde 21
(eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finans­
administrasjon), enkelte tema under Finansdeparte­
mentet, enkelte garantier under Finansdepartementet
og Nærings­ og handelsdepartementet, statsbudsjet­
tets 90­poster, kapitlene som gjelder overføring til
eller fra Statens petroleumsfond og fullmakt til å ta
opp statslån mv.
(Budsjett­innst. S. nr. 6 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 1
(2002­2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­15 (2002­
2003))
9. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 103/2002
av 12. juli 2002 om endring av vedlegg IX (finansiel­
le tjenester) til EØS­avtalen om innlemmelse av di­
rektiv 2001/107/EF (regler om forvaltningsselskap
og forenklet prospekt) og direktiv 2001/108/EF (in­
vesteringer gjort av investeringsforetak) av
21. januar 2002
(Innst. S. nr. 72 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 31 (2002­
2003))
10. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 86/2002
av 25. juni 2002 om innlemmelse av europaparla­
ments­ og rådsdirektiv 2001/65/EF (begrenset bruk
av virkelig verdi i regnskaper)
(Innst. S. nr. 73 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 36 (2002­
2003))
11. Forslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen på vegne
av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 2002
(jf. Innst. O. nr. 15):
«Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvense­
ne av å opprette et sentralt gjeldsregister, og på egnet
måte komme tilbake til Stortinget med dette.»
12. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 3. desember
2002 (jf. Innst. O. nr. 15):

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1223
«Stortinget ber Regjeringen om innen 1. juni 2003
å komme tilbake med et forslag til lovregler som gir
offentlige kreditorer hjemmel til å godta forslag til
frivillig gjeldsordning.»
13. Forslag fra stortingsrepresentant Morten Lund på
vegne av Senterpartiet og Kystpartiet oversendt fra
Odelstingets møte 3. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 27):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
sikrer at ordningen med skattefritak for gaver fra
skatteåret 2004 kan omfatte alle allmennyttige og
ikke­kommersielle frivillige organisasjoner.»
14. Forslag fra stortingsrepresentant Morten Lund på
vegne av Senterpartiet og Kystpartiet oversendt fra
Odelstingets møte 3. desember 2002 (jf. Innst. O.
nr. 27):
«Stortinget ber Regjeringen om å beholde dagens
lovgivning i skatteloven § 8­2 (opprettholde avtrap­
ping og fradrag for bygging av skogsvei), men med
skattefordelen som ligger i budsjettforslaget for
2003.»
15. Referat
Presidenten: Fra representanten André Kvakkestad
foreligger søknad om permisjon i tiden fra og med 16. de­
sember til og med 18. desember for å delta i møte i Europa­
rådets parlamentariske forsamling i Budapest.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Harald Espelund, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Representanten Akhtar Chaudhry vil
framsette et privat forslag.
Akhtar Chaudhry (SV): På vegne av representanten
Karin Andersen og meg selv skal jeg få legge fram for­
slag om endring i regelverket slik at religiøse og livs­
synsminoriteter får en likestilt behandling i forhold til
tjenester og seremonirom i tilknytning til gravferd og kir­
kegårder mv.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig
-- fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15.00,
til dagens kart er ferdigbehandlet.
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 ved­
kommende Arbeids­ og administrasjonsdepartementet,
Barne­ og familiedepartementet, Finansdepartementet,
Kultur­ og kirkedepartementet og Sosialdepartementet
(Budsjett­innst. S. nr. 2 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 1
(2002­2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1, 4, 7, 9 og 14
(2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra familie­, kultur­ og admi­
nistrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten
om budsjettinnstillingen deles i to, slik at man først be­
handler rammeområde 3 Kultur, og deretter rammeområ­
de 1 Statsforvaltning, og 2 Familie og forbruker. -- Det
anses vedtatt.
Presidenten vil i den forbindelse gjøre oppmerksom
på at alle som skal framsette forslag, må framsette disse
forslagene under den første debatten.
Etter ønske fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen vil presidenten foreslå at debatten om rammeom­
råde 3 blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at tale­
tiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter,
Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti
15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Senter­
partiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte med inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver gruppe og fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Etter ønske fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen vil presidenten foreslå at debatten om rammeom­
råde 1 og 2 vil bli begrenset til 2 timer og 5 minutter, og
at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre 30 minutter,
Fremskrittspartiet 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti 15 minutter hver og Senterpartiet,
Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter etter hver av debattene.
-- Dette anses vedtatt.
Trond Giske (A): Norge trenger en kulturpolitikk.
Like viktig som visjonene om hva vi skal leve av, visjo­
nene om hva vi skal leve for. I et samfunn som blir rikere
og rikere på materielle goder, trenger vi de ikke­materiel­
le verdiene, opplevelser, berikelser, nye erkjennelser, et­
tertanke og fordypning. Når de materielle behovene er
dekket, er det jo dette som gjør livet rikt -- opplevelser
sammen med andre, kunst som sprenger nye grenser,
opplevelsen av skjønnhet, provokasjoner og overraskel­
ser, og ikke minst muligheten for selv å utfolde seg i kul­
turelle aktiviteter.
Vi har et rikt kulturliv i Norge. Vi har dyktige kunst­
nere, vi har institusjoner og frigrupper på høyt internasjo­
nalt nivå, og ikke minst har vi en stor kulturell aktivitet
blant folk flest rundt om i landet: kor, orkestre, teater­
grupper, folkedans og masse annet. Det er et resultat av
en årelang bevisst politikk om stadig å satse mer på kunst
og kultur, om å gi våre kunstnere stadig bedre muligheter

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
Trykt 8/1 2003
2002
1224
til å skape, om å gi folkekulturen enda rikere arbeidsmu­
ligheter. Det er alle de ildsjelene som er engasjert i alt
dette, som skaper det rike kulturlivet.
Vår oppgave som kulturpolitikere er å legge best mu­
lig til rette for kunsten og kulturen, bygge ut de arenaene
der man kan utfolde seg og møtes, sørge for at kunstnere
kan leve av kunsten sin, og sørge for at frivillige kan bru­
ke kreftene sine på kultur og ikke på pengeinnsamling og
tombola. Vår oppgave er også å sette oss nye, ambisiøse
mål for Norge som kulturnasjon og bidra til at vi alle
strekker oss for å nå enda lenger, at vi skal løfte oss selv
etter hårene.
I fjor kunne daværende kulturminister Ellen Horn leg­
ge fram Stoltenberg­regjeringens kulturbudsjett, en pro­
posisjon som begynte på følgende måte:
«Regjeringens mål for kulturpolitikken er å løfte,
fornye og vitalisere norsk kulturliv. Det legges opp til
en opptrappet satsing på kultur frem mot Norges
100­års feiring som selvstendig nasjon i 2005. Opp­
trappingsplanen omfatter både kulturinstitusjonene og
den profesjonelle kunsten, og det folkelige, frivillige,
lokale kulturlivet og medieområdet. I likhet med alle
mindre kulturer og språkområder i verden, utfordres
Norges identitet, språk og kulturarv av globaliserin­
gen. Når vi skal forme fremtiden, ønsker regjeringen et
økt fokus og satsing på kultur.»
Ellen Horn la fram et budsjett som økte med 330 mill. kr,
nær 9 pst., en av de største økningene noen gang.
Kontrasten til i år kunne knapt ha vært større. På førs­
te side i budsjettproposisjonen skriver kulturministeren
at når man tar hensyn til momsreform, pensjonsutgifter
og lønnsoppgjør, «innebærer den moderate nominelle
økningen i budsjettrammen i praksis et lavere aktivitets­
nivå ved de fleste kulturinstitusjonene».
Klarere kan det ikke sies at ambisjonen om opptrap­
ping, ambisjonen om satsing, er erstattet av nedskjæring.
Begrunnelsen er behovet for stramhet.
Kulturministeren skriver videre:
«Budsjettet reflekterer ikke regjeringens ambi­
sjonsnivå på kultur­ og kirkeområdet, men er bl.a. en
konsekvens av behovet for å føre en finanspolitikk
som ikke er for ekspansiv.»
Men også i et stramt budsjett er det mulig å satse på
noe. Regjeringen skryter av at de nå har fått plass til
17 milliarder kr i skattelette siden de overtok. En hundre­
del av den summen hadde gjort underverk på kulturbud­
sjettet, det er såpass små midler som vi satser på kultur i
Norge. Sannheten er rett og slett at kultur ikke var blant
de områdene det var verd å satse på for denne regjerin­
gen. Det innebærer i realiteten et redusert aktivitetsnivå i
de fleste kulturinstitusjoner, for å bruke statsrådens egne
ord.
Reaksjonene har vært harde: teaterkutt og orkester­
nedbemanning, kutt i aktivitetsplaner, biblioteker som
mister bredbåndstøtte -- og ikke minst reaksjonene på at
det er full stopp i kulturbyggingen. Hålogaland Teater
står vel fram som det mest grelle eksempelet.
Ingen hadde forhåpninger om at forliket med Frem­
skrittspartiet skulle gi et stort løft for kulturbudsjettet.
Det skjedde da heller ikke. Man fant rom for påplussin­
ger på noen områder, men også det forliket innebar nye
kutt på viktige områder: kutt i Filmfondet på 5 mill. kr,
kutt i Kulturfondet på 3 mill. kr, kutt i Riksteateret på
3 mill. kr og kutt i de riksdekkende musikkorganisasjo­
nene på 3 mill. kr. Nå har flertallet riktignok fått kalde
føtter når det gjelder det siste området, og vil prøve å ret­
te opp skaden gjennom et vedtak her senere i dag.
Hva film har gjort regjeringspartiene og Fremskritts­
partiet, er et spørsmål man kan stille seg. Først kuttet
man Filmfondet med 5 mill. kr i revidert budsjett i vår, så
kuttet man 5 mill. kr i finanskomiteen, og så kuttet man
ytterligere 5 mill. kr i forliket i kulturkomiteen. Det betyr
at halvparten av den kraftige økningen som Ellen Horn
og Stoltenberg­regjeringen fant plass til i sitt budsjett, nå
er fjernet. Resultatet av det budsjettet som i dag blir ved­
tatt, er at Ellen Horn og Stoltenberg­regjeringens opp­
trappingsplan fram til 2005 er lagt på hylla.
Det ville ikke ha skjedd om Arbeiderpartiets alternati­
ve budsjett var blitt vedtatt. Vi har en annen innretning. I
et budsjett som faktisk er strammere enn det regjerings­
partiene og Fremskrittspartiet legger opp til, og som også
inneholder 7 milliarder kr i skattelette, har vi fått rom for
en skikkelig satsing på kultur, et løft på nær 100 mill. kr.
Arbeiderpartiet ønsker å satse på norske festivaler. Vi
foreslår 5 mill. kr mer til festivalstøtte, noe som kan bety
at mange, mange ildsjeler og aktivister, profesjonelle
kunstnere og kulturarbeidere over hele landet kan få et
velfortjent løft. Festivalstøtten har stått stille lenge. Vi
trenger også sårt en bedre utjevning mellom ulike festi­
valer.
Arbeiderpartiet ønsker å satse på norsk språk. Vi styr­
ker innkjøpsordningen for litteratur med 5 mill. kr. Det
betyr at fire av de seks punktene til «Aksjon utvid inn­
kjøpsordningen» kan gjennomføres. Vi kan få kjøpt flere
skjønnlitterære bøker, vi kan få styrket faglitteraturord­
ningen for barn, vi kan få etablert en prosjektpott for ver­
difull faglitteratur, og vi kan styrke støtten til utgivelser
på nynorsk.
Arbeiderpartiet ønsker å gi de frie gruppene et løft. Vi
foreslår å øke potten i Kulturfondet til fri scenekunst med
3 mill. kr, og vi forslår også å øke Fond for lyd og bilde
med 3 mill. kr.
Arbeiderpartiet ønsker å satse på de nasjonale kultur­
byggene. Vi sørger selvsagt for å innfri det løftet vi har
gitt til Tromsø og Nord­Norge ved å gi en startbevilgning
til Hålogaland Teater.
Arbeiderpartiet ønsker å gi norsk film et løft. Vi fore­
slår 10 mill. kr mer til novellefilmsatsingen. Vi ønsker å
gi alle de gode kortfilmprodusentene og regissører og
skuespillere, alle de som lager film i Norge, en mulighet
til å prøve seg i et større format, uten å måtte gå direkte
over i langfilmsjangeren. Vi ønsker også å styrke de re­
gionale filmfondene Vestnorsk Filmsenter med 1 mill. kr,
Nordnorsk Filmsenter med 1 mill og cinematekene i Ber­
gen og Trondheim med 0,5 mill. kr mer.
Arbeiderpartiet ønsker å gi norsk musikk et løft. Vi
styrker innkjøpsordningen for musikk med 3 mill. kr, vi
styrker Music Export Norway, for å lansere norsk mu­

Forhandlinger i Stortinget nr. 81
13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
S 2002--2003
2002 1225
(Giske)
sikk i utlandet, med 1 mill. kr, og vi styrker en rekke and­
re tiltak som norsk visearkiv, folkemusikk, danselag,
Momentum, Avant Garden, Bjørnson­festival, Sverres­
borg museum for å skaffe et døvemuseum, Åpen kanal,
og en rekke andre tiltak. Det ville ha vært et løft. Det vil­
le ha gitt norske kunstnere og kulturarbeidere en hånds­
rekning.
Dessverre blir det ikke noe av. Det eneste lyspunktet
som står igjen på budsjettet for 2003, er det stortingsfler­
tallet har vedtatt mot regjeringspartienes stemmer, nem­
lig endringer i fordelingen av tippemidlene, som gir et
løft for den kulturelle skolesekken, for frifond og for kul­
turbygg. Det er kanskje den saken vi får mest tilbakemel­
dinger på når vi er ute og reiser -- gleden over den kultu­
relle skolesekken.
Men forutsetningen fra stortingsflertallet da fordelin­
gen av tippemidlene ble endret, var at det ordinære bud­
sjettets bevilgninger til de samme formålene ikke skulle
svekkes. Det er brutt. Bevilgningene til den kulturelle
skolesekken svekkes. Men verst er det på kulturministe­
rens eget budsjett -- kuttet i kulturbygg på 34,2 mill. kr
og kuttet i frifond på 22,2 mill. kr. En skulle tro at når
stortingsflertallet skaffet kulturministeren masse penger
å satse på direkte fra tippemidlene, skulle minstekravet
være at en i hvert fall i kampen med Finansdepartementet
klarte å holde på de få kronene en allerede hadde fra
før.
I debatten i fjor kritiserte statsråd Valgerd Svarstad
Haugland flertallet for å kutte i tilskuddet til lokale
kulturbygg med 5,4 mill. kr. I år kutter hun med
34,2 mill. kr. Men slik går det når billig campingvogn og
sprit er viktigere enn kultur.
Jeg tar opp våre forslag og de forslagene vi har
sammen med andre partier.
Presidenten: Representanten Trond Giske har tatt opp
de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Olemic Thommessen (H): Det må være deilig å være
i opposisjon og ha så masse penger å dele ut. Det er selv­
følgelig vanskelig for regjeringspartiene å skulle konkur­
rere på den arenaen i forhold til hvem som skal kunne gi
mest.
Det er én ting som er interessant når man ser en slik
smørbrødliste, og det er hvordan prioriteringene er gjort.
Det er ett felt som det forbauser meg litt at Arbeiderpar­
tiet ikke også har litt mer penger til, når man først har så
mye å rutte med, og det dreier seg om bibliotek­ og ar­
kivområdet.
Arkivene er i en elendig forfatning rundt omkring i
vårt land. Vi trenger en stor innsats for å få disse tingene
på plass på en ordentlig måte. Behandlingen av ABM­re­
formen viste til fulle at dette var et viktig satsingsområde
for ivaretakelsen av det som tross alt er vår nasjonale hu­
kommelse.
I år har man fra Regjeringens side startet dette arbei­
det gjennom en solid satsing på museumsområdet. Jeg
kan garantere at hvis vi hadde hatt noe mer penger å rutte
med, ville vi også ha fulgt opp i forhold til arkiv­ og bi­
bliotekområdet. Jeg regner med at dette er noe som vi
kommer til å legge stor vekt på i tiden som kommer.
Mitt spørsmål til representanten Giske er om det er
slik at arkiv og bibliotek er så lavt prioritert i Arbeider­
partiets kulturpolitikk at vi kanskje ikke kan vente noen
støtte på dette området i årene som kommer.
Trond Giske (A): For det første: Det er ikke slik at
Arbeiderpartiet har mer penger til kultur når vi er i oppo­
sisjon enn når vi er i posisjon. Jeg viste nettopp til Ellen
Horn, som la fram et statsbudsjett i fjor der bevilgninge­
ne til kultur økte med 330,5 mill. kr. Vi løftet filmsatsin­
gen med 59 mill. kr. Vi løftet nettopp museene, bibliote­
kene og arkivene med 75 mill. kr, og vi satset også på
mediesektoren med nær 88 mill. kr. Det var et kjempe­
løft vi gjennomførte i posisjon. Jeg må si at jeg skulle
gjerne ønsket at Ellen Horn fortsatt var kulturminister,
slik at vi kunne ha fortsatt det løftet i posisjon og gjen­
nomført ABM­meldingens ambisjoner om påplussinger,
men også på andre sektorer.
Hvis det er slik at Høyre er veldig opptatt av biblio­
tek­ og arkivsektoren, vil jeg anbefale dem å stemme for
det forslaget som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet
har om en digital nasjonal kunnskapsbase, hvor vi nå kan
ta hele bibliotek­ og arkivsektoren inn i en ny tidsalder,
slik at det blir tilgjengelig, gratis, for alle over hele lan­
det. Både i skoleverk og universitet og privat kan man da
gå inn og få direkte adgang til den kunnskapsbasen som
Norge har.
Jeg er bekymret for kultursatsingen, ikke bare den
kultursatsingen som vi vedtar her i kulturbudsjettet, men
ikke minst for det som Høyre og regjeringspartiene
sammen med Fremskrittspartiet har sørget for når det
gjelder kommuneøkonomien. For veldig mye av kultur­
satsingen i Norge er finansiert og støttet av norske kom­
muner og fylkeskommuner. Nå hører vi om nedskjærin­
ger over hele landet. De lovpålagte oppgavene må jo gå
foran, og dermed rammes kulturområdet enda hardere.
Kulturskolene, hvor tusenvis av barn står i kø, lokale tea­
tergrupper, lokale musikkgrupper, får nedskjæringer i
støtten fra sine kommuner, og det fører til at kultursekto­
ren rammes dobbelt ille.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Representanten Giske er
svært opptatt av fremtidig satsing på kultursektoren. Han
vil ha økninger på en del områder. Representanten ut­
trykker bl.a. at han vil gi mer penger til kunstnere, insti­
tusjoner, festivaler, folkekultur, frie grupper osv., og han
refererer til Arbeiderpartiets opptrappingsplaner på dette
området -- planer jeg tror er luftslott.
Det er faktisk en mulighet for at vi går motsatt vei av
det representanten ønsker. Det ligger nemlig en økono­
miske bombe i kulturbudsjettet som i fremtiden vil spise
opp milliarder av investeringskroner og hundrevis av
millioner i driftskostnader. Denne bomben har represen­
tanten Giske selv vært med på å plassere, og han har selv
vært med på å tenne lunten. Bomben heter ny opera. De
81

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1226
kommende årene vil den koste oss over 3 milliarder kr
bare for bygget -- trolig mer. I tillegg kommer veiløsnin­
ger. Hva de vil koste, vet ingen ennå, men anslagene va­
rierer fra 2,8 til 10 milliarder kr.
Én ting er investeringene, noe annet er driftskostnade­
ne. Operaen subsidieres i dag med 150 mill. kr. Bygging
av ny opera vil medføre betydelige økninger i disse kost­
nadene. Tidligere er økningen anslått til 45--50 mill. kr.
Men det er stor usikkerhet i dette anslaget.
Fremskrittspartiet vil spå at når det gjelder driften, vil
vi få store overskridelser. Disse pengene må tas fra et
sted, og det er åpenbart at dette vil måtte føre til kutt på
andre deler av kulturbudsjettet.
Spørsmålet er altså ikke hva som skal styrkes, men
hva representanten i fremtiden vil kutte for å dekke de
skyhøye utgiftene til opera.
Trond Giske (A): Det sies at Operaen som skal byg­
ges i Oslo, er et nasjonalt monument, at det er det bygg­
verket som vi nå skal sette som et stempel på vår tidsal­
der, som et minne til dem som kommer etter oss, og dess­
uten er det selvsagt en bruksbygning for norsk kultur.
Men sannheten er at det faktisk ikke er Operaen som er
det største nasjonalbygget -- i hvert fall ikke det dyreste.
Vi skal bl.a. bygge fem eller seks nye fregatter til Forsva­
ret. Hver av fregattene koster like mye som operabygget.
En kunne da kanskje forlangt at et minimum burde vært
at det ble bygd en teatersal i hver av dem, men i hvert fall
er det slik at det er så fundamentalt andre dimensjoner
over pengebruken på andre områder enn det er på kultur­
området at det å si at hvis vi skal bygge et kulturbygg, da
skal vi skjære ned på norsk musikk, da skal vi skjære ned
på norsk teater, da skal vi skjære ned på barne­ og ung­
domsorganisasjonene, er fullstendig meningsløst. Vi
snakker her om kanskje 100 mill. kr som virkelig kunne
vært forskjellen på et budsjett som har nedskjæringer, og
et budsjett som i hvert fall har en viss satsing.
Fremskrittspartiet skal sammen med regjeringspartie­
ne sørge for at de får gjennom 30 milliarder kr i skattelet­
te -- pr. år blir jo det når det kommer fullt ut, 30 milliar­
der kr i skattelette hvert eneste år. Tre dagers skattelette
gir et beløp som kunne gitt et løft på kulturbudsjettet. Så
kunne vi ha utsatt skattelettene til 4. januar istedenfor
1. januar. Da hadde vi hatt mer enn nok til å gjennomføre
Arbeiderpartiets kulturbudsjett. Det er på en måte de val­
gene vi står overfor, og der må jeg bare si at Fremskritts­
partiet er på den gale siden.
Ola T. Lånke (KrF): Representanten Trond Giske
startet sitt innlegg med å si at Norge trenger en kulturpo­
litikk, og videre at mennesket ikke bare trenger noe å
leve av, men også noe å leve for. Og Kristelig Folkeparti
har ingen problemer med å slutte seg til det budskapet.
Jeg tror at i en kommersialisert virkelighet som den vi
lever i i dag, er dette viktigere enn noen gang. Når sant
skal sies, er det vel også slik at hvis vi ser norsk kultur­
politikk og de ulike partienes kulturpolitikk samlet, med
noen unntak, er det stort sett pengene som skiller de ulike
forslagene fra hverandre, slik som også representanten
Thommessen så riktig påpekte. Og når representanten
Giske gjør et veldig stort nummer av den voldsomme øk­
ningen som tidligere kulturminister Horn klarte å skape
for et års tid siden, så var det et veldig godt kulturbud­
sjett, det tror jeg vi kan være enige om, men bare ett år
lenger tilbake la Arbeiderpartiet fram et kulturbudsjett
som slett ikke var så godt, og hvor sentrumspartiene i et
forlik med Arbeiderpartiet bidrog til å løfte det budsjettet
med 75 mill. kr. Jeg synes det er riktig at vi ser det hele i
perspektiv over litt lengre tid, for økonomien i samfunnet
svinger også.
Til slutt til en litt mindre sak, som likevel er viktig:
Det går på dette med bibliotek, som også Thommessen
var inne på. Arbeiderpartiet bidrog sterkt til at øremer­
kingen av støtten til bibliotekbygg og mobile bibliotek­
tjenester ble fjernet for et par år siden. Det førte til at
bl.a. antallet bokbusser i dette land raste nedover. Nå går
Arbeiderpartiet sammen med SV og Senterpartiet inn i
en merknad og sier at «filialtjenesten og bokbusstjenes­
ten må utvikles i tråd med samfunnsutviklingen». Den er
jo ikke særlig god på dette området. Hva betyr dette?
Trond Giske (A): Jeg tror vi skal se i øynene at kuttet
i støtte til bokbussene, en øremerket ordning, slo uheldig
ut, at det førte til en svekkelse, og at vi da må rette opp
det.
Jeg tror rett og slett at vi må se i øynene at en del øre­
merkede ordninger -- en del lovfesting av plikter i kom­
munene i forhold til kanskje biblioteksektoren spesielt,
siden det er en aktuell diskusjon -- må det faktisk slås
ring om, for ellers taper kultursektoren overfor alle andre
tunge sektorer, som i mye større grad er lovpålagt eller
øremerket.
Når det gjelder ABM­meldingen, som representan­
ten Lånke gjorde en stor jobb med som saksordfører da
den ble loset gjennom i Stortinget, og som Kristelig
Folkeparti og Arbeiderpartiet hadde et godt samarbeid
om, så var resultatet av den at Ellen Horn i fjor la fram
en solid opptrapping på dette området. Planen var at det
skulle være en opptrapping på 40 mill. kr hvert eneste
år. I sitt forslag til budsjett har ikke regjeringspartiene
kommet lenger enn til 37 mill. kr, og da har man til og
med tatt inn i den opptrappingen 10 mill. kr fra pengene
til den kulturelle skolesekken, og det var vel aldri me­
ningen.
Jeg tror at det er helt riktig, som representanten Lånke
sier, at vi i et samarbeid mellom Kristelig Folkeparti og
Arbeiderpartiet har fått til et stort løft på kulturbudsjettet,
ikke bare på kulturbudsjettet for 2001, men hvert eneste
år fra 1986 og fram til i dag har Arbeiderpartiet alltid, når
vi har sittet i regjering, fått til et budsjett med Kristelig
Folkeparti, og vi har fått til en god utvikling på kultur­
området i Norge. Det forteller meg at Kristelig Folkeparti
kanskje kunne fått gjennomslag for mer av sin kulturpo­
litikk, fått en annen innretning på politikken, kanskje
ikke den enorme veksten i den private materialismen
som det nå legges opp til, men kanskje et større løft på
områder som jeg er helt overbevist om at Ola T. Lånke
hadde vært mer fornøyd med hadde fått et løft.

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1227
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Olemic Thommessen (H): Også kulturbudsjettet må
ses i sammenheng med behovet for et stramt statsbud­
sjett.
God økonomi i husholdningene gir folk rom for kul­
turopplevelser og aktivitet, og en god næringspolitikk er
viktig for de stadig større deler av kulturlivet som også er
næringsvirksomhet. Forlag, filmprodusenter, mediebe­
drifter og frittstående profesjonelle kunstnere er like av­
hengige av gode rammebetingelser som andre deler av
næringslivet. En god økonomisk politikk er altså også
god kulturpolitikk. Det gjelder også i det perspektivet
som Arbeiderpartiet ynder å trekke frem, nemlig skatte­
politikken.
I lys av de stramme rammene vi har, har Regjeringen
gjennom beinharde prioriteringer gjort en god jobb med
budsjettet. Særlig utsatte områder ivaretas, samtidig som
viktige satsinger signaliserer veien videre.
Av satsingsområdene er det særlig gledelig å konsta­
tere at Regjeringen følger opp i forhold til museumsre­
formen. Den konsolideringsprosessen landets museer nå
er inne i, er i en sårbar fase, og Regjeringens satsing på
dette feltet er nødvendig for å sikre en gjennomføring
som forutsatt. Ekstrabevilgningen til distriktsmuseene er
her av stor betydning. Mange av disse mindre museene er
tuftet på betydelig frivillig innsats og lokalt engasjement.
Nå skal de tilpasse seg nye organisatoriske rammer, inn­
arbeide faglig styrking og legge virksomheten inn i nett­
verk sammen med andre institusjoner. Dette er en kre­
vende prosess, og den økonomiske håndsrekningen Re­
gjeringen foreslår, er et klokt trekk som gir pusterom og
synliggjør de positive mulighetene reformen gir. Det
overordnede målet for museumsreformen er at vi skal
styrke museene som formidlere av kulturhistorie. Det å
gjøre en satsing i forhold til skolebarnas bruk av musee­
ne er derfor logisk og riktig. Regjeringen tar tak i dette
og viser med en bevilgning på 10 mill. kr hvordan man
gjennom den kulturelle skolesekken kan styrke et områ­
de gjennom et tydelig nasjonalt grep.
Men ivaretakelsen av vår kollektive hukommelse
handler ikke bare om museer. Arkiv­ og bibliotekområ­
det står også sentralt. Det må være et mål for neste års
budsjett at vi da også kan følge opp dette feltet videre.
Årets økte bevilgninger til Nasjonalbiblioteket er her et
viktig signal. Bevilgningene følger opp Nasjonalbibliote­
kets byggeprogram og viderefører arbeidet med de tek­
niske og fysiske installasjoner som skal sette institusjo­
nen i stand til å fylle rollen som det nasjonale knutepunk­
tet på dette området. Gjennom å gjøre vår kulturarv og
nasjonale hukommelse tilgjengelig for alle styrker vi det
fundamentet vi skal stå på når vi vender oss mot fremti­
den.
Like viktig som å holde plattformen i hevd er det også
å føre en kulturpolitikk som peker fremover. I morgenda­
gens samfunn vil vår evne til omstilling, internasjonalise­
ring og videre utvikling av vårt velferdssamfunn henge
nøye sammen med et levende, kvalitetsbevisst kulturliv.
En liten nasjon som vår står her overfor særlige utfor­
dringer som krever en sikker kulturpolitisk kurs og rikti­
ge strategiske grep i årene som kommer. Vår kreativitet
utløses best når vi arbeider i sammenhenger der vi dypest
sett virkelig føler oss hjemme. Bruker vi språket som ek­
sempel, tror jeg alle vil være enig i at vi uttrykker oss
best og føler oss mest hjemme i morsmålet.
Men dette gjelder også i andre sammenhenger. Vår
ramme for utfoldelse består også av alle de andre små,
nesten upåviselige byggekolosser som til sammen utgjør
vårt kulturelle fellesskap. Her finner vi humoren, under­
teksten i reklamen, våre assosiasjoner mellom linjene i
litteraturen, vår bruk av symboler, fargebruken osv. --
alle de små uskrevne regler som vi kanskje ikke engang
er klar over, men som de fleste av oss intuitivt retter oss
etter.
Alt dette, som vi kaller for kultur, blir i stadig større
grad utfordret og brakt i endring av inntrykk utenfra.
Dette er en positiv utfordring dersom vi er i stand til å
møte den med egen styrke og høy integritet. Vi må ta
inntrykkene, forme dem og gjøre dem til våre. Kultur er
ikke noe statisk. Kulturen lever ikke dersom den ikke
fornyes gjennom å bli utfordret. Kort og godt: Kultur
skapes når kulturer møtes.
Makter vi ikke å møte morgendagen med kritiske
øyne og evne til kvalitativ vurdering, vil vi som kulturna­
sjon lett bli redusert til konsumenter i en billig flik av
markedet, der klisjeer og banaliteter råder grunnen. Dette
vil etter Høyres oppfatning ikke bare være negativt for
vårt selvbilde, vår nysgjerrighet og vår livsopplevelse,
men også spille direkte inn på kvaliteten på vår egen ska­
perevne og derigjennom også gi oss et dårligere utgangs­
punkt i økonomisk forstand.
Disse perspektivene kommer i stadig større grad til å
gjøre seg gjeldende på mange av kulturpolitikkens områ­
der. Det viktigste er mediepolitikken. Som leverandører
av stort sett all den informasjon og underholdning vi om­
gir oss med, preger disse bedriftene morgendagens kultu­
relle hverdag. Ivaretakelsen av norsk kultur og dermed
rammebetingelsene for nordmenns skaperkraft vil henge
nøye sammen med denne utviklingen. Mediepolitikken
kan derfor ikke alene hvile seg på hensynet til ytringsfri­
hetens kår. Vi må også ha kulturpolitiske mål for øye når
vi gjennom en målrettet politikk skal bidra til å bygge
opp en bærekraftig, robust medieindustri, med stor pro­
duksjonsevne og høy kvalitet.
For fremtidens kultur­ og mediepolitikk er det viktig å
styrke våre internasjonale relasjoner. Regjeringen viser
dette bl.a. gjennom støtte til Office for Contemporary Art
Norway og gjennom de grep som gjøres for å styrke for­
midlingen av norsk litteratur i utlandet, dvs. sammenslå­
ingen av MUNIN og NORLA og de ekstra bevilgninger
som følger med dette.
Mange av fremtidens kulturuttrykk vil springe ut av
filmen som kunstart. Regjeringen viser her vei når den i
år etablerer to nye tilskuddsordninger, henholdsvis for
fiksjonsserier og for utvikling av dataspill. I budsjettfor­
handlingene mellom regjeringspartiene og Fremskritts­
partiet ble det nødvendig å kutte noe på Norsk filmfond.
Det er vårt håp at vi ved senere korsveier skal kunne bi­

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1228
dra til å komme opp igjen på et nivå som gjør det mulig
med en spillefilmproduksjon på opp mot 20 filmer i året.
Gjennom å gi støtte til prosjektet Film 3 har vi fra fler­
tallets side gitt et tydelig signal om at det også er viktig å
prøve ut nye modeller for filmfinansiering. Erfaringer fra
andre land viser at regionalt baserte produksjonsmiljøer
har spennende muligheter som også bør prøves ut i norsk
sammenheng.
En av de viktigste kultur­ og mediepolitiske aktørene
fremover er selvsagt NRK. Det er meget positivt at Re­
gjeringen har foreslått avgiftsordninger som styrker insti­
tusjonen økonomisk, og som bidrar til å bedre NRKs inn­
kjøpspolitikk. Dette vil bidra til å styrke NRKs posisjon
som kulturpolitisk lokomotiv.
Det er imidlertid viktig ikke å se seg blind på de øko­
nomiske sidene ved det store moderniseringsprosjektet
NRK er inne i. Som mediebedrift skal NRK møte et tur­
bulent marked med meget høye krav til omstillingsevne.
Det handler om store teknologiske utfordringer, utvik­
ling av nye konsepter og betydelig markedsmessig tilpas­
ning. Skal NRK i fortsettelsen være det kulturpolitiske
redskap vi ønsker oss, må institusjonen sikres en meget
effektiv styringsevne som evner hurtig omstilling. I mot­
satt fall vil vi få et baktungt NRK som hele tiden blir for­
bikjørt av private, gjerne utenlandske, aktører.
Regjeringspartiene har i år fått til et forlik med Frem­
skrittspartiet. Fremskrittspartiet skal ha honnør for den
imøtekommenhet som partiet har vist gjennom disse
budsjettforhandlingene. Det er gjort til skamme at det å
inngå et forlik med Fremskrittspartiet med hensyn til et
kulturbudsjett, betyr en rasering av budsjettet. Vel var
rammen lagt, men Fremskrittspartiet har en tydelig kul­
turpolitikk som er utgangspunktet for at partiet kunne ha
gjort det vesentlig vanskeligere for oss å nå frem til en
helhet. Resultatet er at Regjeringens forslag til budsjett i
all hovedsak er imøtekommet, noe vi synes er meget til­
fredsstillende.
Avslutningsvis har jeg lyst til å kommentere represen­
tanten Giskes svar på mitt spørsmål om de nasjonale ar­
kivene. Han viste her til etableringen av den nasjonale
kunnskapsbasen. Problemet er jo bare at norske arkiver
ikke er i en kondisjon som gjør at det er mulig å innarbei­
de dem i en digital base. Norske arkiver er dessverre la­
gret rundt på loft og i kjellere. De finnes i alle mulige
slags organisatoriske lagringssammenhenger, og det må
gjøres en kjempejobb for at dette skal tilgjengeliggjøres
for norske forbrukere. Dette er en jobb vi må ta fatt i, og,
som sagt, er det en av de viktige utfordringene for kom­
mende budsjetter.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torny Pedersen (A): Vi må vel kunne si at høyrere­
gjeringen har et stort ansvar for det meget dårlige kultur­
budsjettet som er lagt fram. De har prioritert og da tatt fra
kulturen i forhold til skattelette.
Representanten Thommessen hadde tidligere i år et
innlegg på en konferanse på Toten, der han pratet varmt
om innkjøpsordningenes betydning for Norsk Phono­
gram, og han mente at rammene er for små til at vi kunne
få til god norsk musikk. Jeg kan ikke se at representanten
fra Høyre har fått noe inn på budsjettet om det.
En annen ting som bekymrer meg, er den reduksjon
som det ser ut som de nå egentlig retter opp -- en reduk­
sjon i bevilgningene til musikkorganisasjonene. Disse or­
ganisasjonene er grunnfjellet i norsk musikkliv, men det
er kanskje ikke denne type satsing Høyre er mest opptatt
av. Hva skjer da med rekrutteringen til musikklivet?
Høyre har uttalt at det med dette dårlige kulturbudsjettet
må være et unntaksår. Betyr det at Høyre vil satse stort
for 2004? Og betyr det at med det forslaget som nå ligger
på bordet, kan bl.a. musikkorganisasjonene nå gå bedre
tider i møte, slik at organisasjonene i framtiden kan ar­
beide for en bred og god rekruttering til musikklivet?
Olemic Thommessen (H): Representanten Pedersen
tar opp igjen tråden fra det vi så ofte møtes med, nemlig
at det å satse på skattelettelser og det å gjøre nødvendige
skattelettelser, er et stort problem for kulturlivet. Det er
selvfølgelig helt feil.
Kulturlivet er avhengig av at vi har en god økonomisk
politikk, og at vi også har en sterk og bærekraftig privat
sektor. En dynamisk skattepolitikk, en skattepolitikk som
faktisk gir mer penger igjen både for dem som er næ­
ringsdrivende og for dem som er forbrukere -- du og jeg --
er en god politikk også for kulturen, for det gir et større
forbruk. Men det er selvfølgelig et problem, sett med Ar­
beiderpartiets øyne, at de prioriteringene private gjør,
følger ikke nødvendigvis statlige ønsker og et partipro­
gram. Vi tror på en større frihet i dette bildet. Vi tror at
også de mekanismene som ligger i et marked, er viktige
føringer for hvordan et kulturliv skal utvikle seg.
Her er de frivillige organisasjonene et veldig viktig
område. Det er jo ikke slik at de frivillige organisasjone­
ne står og faller med den offentlige støtten de får, selv
om den er veldig viktig -- la meg understreke det! Men de
frivillige organisasjonene drives frem ved frivillig inn­
sats og ved en betydelig innsats i forhold til det å gjøre
jobber i organisasjonene, men også i det å skaffe penger.
Dette er et viktig fundament og en viktig drivkraft i det
frivillige arbeidet. Det må vi ivareta for enhver pris.
Høyre mener at den skatteprofilen vi har, vil styrke ut­
gangspunktet for et frivillig arbeid. Det vi ønsker oss, er
at man skal ha skatteincentiver, f.eks. dette som nå fore­
slås gjennom muligheten til å trekke fra inntil 6 000 kr på
skatten for det man skyter inn i den frivillige virksomhe­
ten. Det er grep som gjør at vi vil styrke kulturlivet
innenfra og nedenfra, og det er den beste måten vi kan
støtte norsk kulturliv på.
May Hansen (SV): Representanten Olemic Thom­
messen er opptatt av en framtidsrettet kulturpolitikk. Den
er vanskelig å se i dette budsjettet. Komiteen tar ikke,
mener jeg, et overordnet ansvar for å fordele midler til
ulike tiltak i kommuner og fylker.

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1229
Jeg vil bruke Østfold som eksempel. Østfold er et fyl­
ke som har mistet ulike kulturtilbud, og midlene er truk­
ket ut av fylket. Samtidskunstfestivalen Momentum og
Animerte dager i Fredrikstad er framtidsrettede og
enestående i sitt slag i Norge. Dette er viktige satsings­
områder i et fylke som topper mange negative statistik­
ker, og som får lite kulturmidler over statsbudsjettet.
Hvordan kan Høyre være mer opptatt av å sende hilsner
hjem enn å ta overordnet ansvar for en framtidsrettet og
helhetlig kulturpolitikk?
Olemic Thommessen (H): Det bildet som represen­
tanten May Hansen beskriver, er rett og slett feil. Vi har
nettopp tatt ansvar ved å forsøke å se helheten. Spørsmå­
let om lavt prioriterte områder geografisk sett har vært et
sentralt punkt når vi har arbeidet med budsjettet i komite­
en. Vi har styrket 2­3 institusjoner i Akershus, et område
som kanskje er et av de dårligst prioriterte områdene i
Norge, hvis man ser statistisk på det og regner ut hvor
mange kulturkroner og hvor mange institusjoner som
faktisk ligger i det området. Vi ser en betydelig urbanis­
me, en befolkningsmessig tilflytting, i Gardermoen­om­
rådet, altså i de nordlige deler av Akershus. Dette er et
område som nå også vil få et stort behov for en kulturell
infrastruktur. Det forsøker vi, med de beskjedne midler
som man altså har mulighet til å flytte på ved en forhand­
ling som dette, å gjøre noe med.
En fremtidsrettet kulturpolitikk -- ja, det handler om å
se en helhet som retter seg mot produsentleddet. Jeg tror
det viktigste grepet vi kan gjøre fremover, er å sørge for
at norsk kulturliv har sterke produksjonsmiljøer som
gjennom kvalitativt, faglig og godt arbeid kan skape det
volum, den mengde, av kulturproduksjon som er nødven­
dig for at de skal ha et solid norsk ståsted. Det er her
igjen mediebedriftene som står sentralt, og jeg håper at
SV også kan bidra konstruktivt til et arbeid som vil skape
bedre rammebetingelser for disse.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Ulf Erik Knudsen (FrP): I de 17 årene jeg har repre­
sentert Fremskrittspartiet i kommune, i fylkesting og i
storting, har jeg fått mye kjeft for Fremskrittspartiets kul­
turpolitikk. Synspunktene og kritikken som ofte kom­
mer, er at når Fremskrittspartiet ikke er tilhenger av store
offentlige bevilgninger på kulturbudsjettet, er partiet kul­
turfiender. Dette er i og for seg noe jeg har klødd meg i
hodet over, fordi jeg har tenkt på kultur som noe som
ikke er avhengig av offentlige bevilgninger.
Om man ser på leksikondefinisjonen av kultur, føler
jeg at den støtter mitt syn. Ser man etter kultur i f.eks.
Caplex, står det der at kultur er foredling, utvikling, især
i forbindelse med den enkeltes og med samfunnets mate­
rielle og åndelige utviklingstrinn -- ikke et ord om at det
må gjøres over store offentlige budsjetter.
Konklusjonen må være klar: Det at man ikke er tilhen­
ger av enorme offentlige bevilgninger til kultur, er ikke
det samme som å være en kulturfiende. Jeg er faktisk vel­
dig glad i kultur. Jeg går med stor glede på konserter, ser
masse film, har vært aktiv i idrett i mange år, som både
spiller og trener, går på museer, osv. osv.
Vi i Fremskrittspartiet tror at som hovedregel bør en
stor andel av det som pr. i dag er av kulturbevilgninger
over offentlige budsjetter, tilbakeføres til den enkelte,
slik at man selv kan bestemme hvilke kulturtiltak man
ønsker å bruke. Vi er for selvbestemt kultur.
Selvfølgelig må vi beholde noen store, viktige nasjo­
nale institusjoner for ta vare på vår felles arv som nasjon.
Men så omfattende bevilgninger og kulturbyråkrati som
det er blitt, er unødvendig. Vi bruker enormt store ressur­
ser på å fordele de midler som bevilges over offentlige
kulturbudsjetter -- penger som dersom folk hadde kunnet
beholde dem selv, kunne ha gått til praktiske kulturtiltak
og opplevelser for den enkelte.
Dette er altså det grunnleggende synet til Fremskritts­
partiet i kulturpolitikken. Som man forstår, er det svært
langt mellom Fremskrittspartiets prinsipielle syn i kultur­
politikken og de andre partienes i denne sal. Men Frem­
skrittspartiet er et parti som har evne og vilje til å ta an­
svar, og til å kompromisse. Dette har vi vist både i for­
kant av finansdebatten og i forkant av denne budsjettde­
batten. Vi har fått til budsjettavtaler med Regjeringen
som er til å leve med, og har derfor bestemt oss for at vi
kan stemme sammen med Regjeringen innen de tre ram­
mer vi skal behandle i dag. Dette er en form for subsidi­
ær støtte, på noen felt med lite glede, på andre felt med
større glede.
Det har vært sentralt for Fremskrittspartiet å få gjen­
nomslag for noen klare og markerte saker. Det har vi
også klart. Som jeg sa, prioriterer vi noen store og viktige
nasjonale institusjoner for å ta vare på vår felles arv som
nasjon. Seilskipene «Sørlandet», «Christian Radich» og
«Statsraad Lehmkuhl» er noen av disse. En annen del av
vår felles arv er arkitekturen. Vi har prioritert Jugendstil­
senteret i Ålesund, som skal ivareta denne delen av vår
nasjonalarv.
Fremskrittspartiet er pragmatisk innenfor kulturpoli­
tikken. Hvis det skal brukes penger på kultur, mener vi at
det må brukes der det kommer flest mulig til gode. For
Fremskrittspartiet er det viktig med folkekultur.
Derfor er det viktig for oss å styrke de frivillige orga­
nisasjonene. Dette har vi bl.a. gjort i forbindelse med
endret tippenøkkel og i vårt primære budsjettforslag, som
står referert i innstillingen vi nå behandler.
Idrett er også viktig for Fremskrittspartiet. Det er med
stor glede at vi ser at man nå har kommet i gang med be­
vilgninger til Bislett stadion.
Representanten Jan Koløy vil utdype en del av Frem­
skrittspartiets standpunkter innenfor Kulturdepartemen­
tets område.
Jeg vil avslutte mitt innlegg med å ta opp de forslag
som Fremskrittspartiet fremmer i innstillingen under
rammeområdene 1, 2 og 3, og samtidig signalisere at
Fremskrittspartiet vil gi sin støtte til forslagene nr. 29 og
30, fra SV, men ikke til forslagene nr. 31--33.
Presidenten: Ulf Erik Knudsen har tatt opp de forsla­
gene han refererte til.

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1230
Det blir replikkordskifte.
Eirin Faldet (A): Fremskrittspartiet er veldig opptatt
av at de partier som inngår avtaler med Fremskrittsparti­
et, skal holde dem. Men når det gjelder kulturbudsjettet,
har faktisk Fremskrittspartiet brutt en avtale. Jeg minner
om den avtalen om tippemidlene som vi inngikk
sammen, der det bl.a. sies: *
«Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke
skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på
statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse for­
målene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tip­
pemidlene.»
Og det står:*
«Denne ordningen skal ikke gå på bekostning av til­
svarende bevilgninger på statsbudsjettet, men føre til
en reell økning til disse formålene minst tilsvarende
den økte tilførselen fra tippemidlene.»
Det stod i en avtale. Men så har altså Fremskrittspar­
tiet inngått et budsjettforlik med regjeringspartiene, og i
en merknad i innstillingen står det:
«Flertallet viser til at dette ikke er fulgt opp» -- da
snakker vi altså om tilskudd til lokale og regionale kul­
turbygg --«av Kulturdepartementet. Posten for kultur­
bygg er kuttet med 34,2 mill. kroner, når man justerer
for bevilgningen til bredbåndssatsing for biblioteker.
Flertallet mener det er kritikkverdig at departementet
ikke følger opp føringene fra Stortinget.»
Mener ikke representanten Knudsen at det er kritikk­
verdig å bryte en avtale som er inngått?
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg må bøye hodet for noe
av kritikken fra representanten for Arbeiderpartiet.
Jeg føler ikke at vi har brutt noen avtale. Vi har for­
søkt etter beste evne, som det vil fremgå av vårt primære
forslag, å gå inn i forhandlinger for å etterleve de inten­
sjoner som er i tippenøkkelsaken. Det har vi ikke klart,
og vi har ikke kommet til de tall som vi burde ha kommet
til, selv om vi har fått tilbakeført noe og endret noe av
den skade som Regjeringens budsjettforslag ville ha
medført.
Jeg tror imidlertid at om vi hadde hatt et samarbeid
mellom Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet om to­
talbudsjettet, ville konsekvensene vært langt mer negati­
ve både for Kultur­Norge og for Norge generelt for den
økonomiske politikken. Men dette presset understreker
jo nettopp dette som jeg tok opp i min replikkveksling
med representanten Giske, nemlig at det er et press på
kulturbudsjettet som er betydelig. Det budsjettpresset vil
bli enda større når operabevilgningene kommer, og det er
bevilgninger der Arbeiderpartiet har vært helt sentrale,
og det er klart at om det mangler 30 mill. kr nå, så vil det
mangle 100 til om få år.
Sonja Irene Sjøli (H): Som de fleste her har vært
inne på, er kunst og kultur viktig for oss. Det er avgjøren­
de for vår personlige utvikling og for vår livskvalitet.
Kulturell utfoldelse gir oss innsikt, det skaper trygghet i
forhold til oss selv og til andre, og det bryter ned fordom­
mer og motvirker fremmedfrykt. Med andre ord: Satsing
på kunst og kultur er viktigere enn noen gang. Derfor må
alle gis muligheter til å oppleve god kunst og kultur.
Fremskrittspartiet sier i sine innlegg og i sine merkna­
der «at det som er god kultur for en, slett ikke er god kul­
tur for en annen». En slik holdning ville for de fleste av
oss oppfattes som uttrykk for respekt for mangfold, for
toleranse, og for at vi har ulike behov innenfor kunst­ og
kulturlivet. Men slik er det ikke når det gjelder Frem­
skrittspartiet. I sitt alternative budsjett har de kuttet borti­
mot 600 mill. kr på kultursektoren. De kutter på all insti­
tusjonskultur, som museer, teater, opera, filmproduksjon
osv. I hele tatt er det en ganske begredelig lesning. De
mener at kultur ikke skal være det offentliges ansvar.
Men la meg understreke at kunst­ og kulturlivet er av­
hengig av offentlig innsats for å ivareta vår kulturarv, og
for å sikre mangfold og kvalitetsmessig gode tilbud.
Fremskrittspartiet sier videre at «politikerstyrte kul­
turgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensret­
ting». Dette vil jeg utfordre representanten Knudsen til å
utdype nærmere.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg tror kanskje at repre­
sentanten Sjøli, komiteens leder, bør overlate til Frem­
skrittspartiet å tolke intensjonene bak Fremskrittspartiets
politikk. En sentral del av innlegget mitt handlet også om
hva Fremskrittspartiet ser som de sentrale, overordnede
målene bak kulturpolitikken, nemlig at vi tror at som ho­
vedregel bør en stor andel av de kulturbevilgninger som
pr. i dag går over offentlige budsjetter, tilbakeføres til
den enkelte, slik at de selv kan bestemme hvilke kultur­
tiltak de ønsker å bruke det på. Vi er, som jeg sa, tilhen­
gere av en selvbestemt kultur. Vi har tiltro til enkeltmen­
nesket.
Jeg må ta til etterretning at Høyre, som jeg trodde
hadde stor tiltro til enkeltmennesket og enkeltmennes­
kets valg, ikke har denne tiltroen. Vi tror også at i dagens
kultursystem er det veldig mye av de pengene som kunne
ha blitt brukt til kulturtiltak for den enkelte, som går bort
i fordeling og byråkrati. Vi tror at hvis folk selv hadde
kunnet beholde disse pengene, så hadde man kunnet bru­
ke disse til praktiske kulturtiltak og opplevelser for den
enkelte.
Det sentrale for Fremskrittspartiet er enkeltmennes­
kets frie valg, og jeg må registrere at det ikke står sentralt
i Høyre lenger.
Magnar Lund Bergo (SV): Olemic Thommessen
gav Fremskrittspartiet honnør. Jeg regner med at det ikke
er parlamentarisk språkbruk å si at en ønsker å gi Frem­
skrittspartiets representant bank, men jeg skulle ønske at
det var det.
Fremskrittspartiet tok et prisverdig initiativ i sitt Do­
kument nr. 8­forslag til å endre tippenøkkelen. Vi ble in­
vitert inn til å være med på det, og vi var med og gjen­
nomførte det. Så har vi senere sett at Fremskrittspartiet
har vært med og berget budsjettet sammen med Regjerin­
* Sitatene er ikke fra avtalen, men fra Innst.O. nr. 44 for 2001­2002

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1231
gen. Det er kanskje et eksempel på Fremskrittspartiets
såkalte pragmatiske syn på kultur og avtaler vi har her.
På Fremskrittspartiets hjemmeside i forrige uke stod
det om flere viktige kulturseirer for Fremskrittspartiet.
De henviser til noen poster som de har fått gjennomslag
for, bl.a. 3 mill. kr i økning til Frifond. Men Knudsen vet
godt at den avtalen vi hadde, skulle innebære
12,2 mill. kr til Frifond. Knudsen vet at det er slettet
34 mill. kr til lokale og regionale kulturbygg, noe depar­
tementet sier ville ha gitt muligheter for oppstart av åtte
regionale og 124 lokale kulturbygg. Ingen av de husene
er tilbake på plass.
Slik jeg ser det, må vi heretter forholde oss til Frem­
skrittspartiet og avtaler som til ferskvarer. Det er tydelig
at den avtalen vi hadde inngått sammen om budsjettet,
var merket «best før 1. desember».
Ulf Erik Knudsen (FrP): Dette er vel kanskje første
gang jeg er blitt truet med bank fra Stortingets talerstol.
Vi skal bli flere om det, Magnar, jeg er litt større enn
deg.
Dette var jo også grunnlaget for replikken fra Arbei­
derpartiet, og jeg følte at jeg besvarte det i den sammen­
hengen. Dette er en diskusjon som jeg mener hørte hjem­
me i den finansdebatten som vi hadde. I den sammenhen­
gen vil jeg vise til vårt primærforslag, som ble lagt frem
der, hvor vi forholder oss 100 pst. til denne avtalen. Det
førte beklageligvis ikke frem, og i de forhandlinger vi har
hatt med Regjeringen, har vi etter beste evne forsøkt å et­
terleve avtalen. Vi har fått rettet opp litt av den skade
som Regjeringen har gjort, men vi har dessverre ikke
klart alt. Så noe kritikk må vi ta. Men vi har prøvd etter
beste evne, og som sagt hadde vi lagt dette inn i vårt pri­
mære forslag, som det selvfølgelig stod både SV og Ar­
beiderpartiet fritt å støtte.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Magnar Lund Bergo (SV): Jeg kan like godt benytte
sjansen til å ta med det jeg ikke rakk i replikken til Knud­
sen. Fremskrittspartiet har faktisk i denne sammenhen­
gen brukt en del millioner. Dere skryter selv av at dere
har fått gjort en del. Hvorfor bruker dere da de millione­
ne til å sende julekort hjem over hele Norge, istedenfor å
holde den avtalen dere faktisk har inngått med Arbeider­
partiet og SV tidligere. Dere har hatt et valg, og dere har
gjort noe annet.
I en politikk for et mer rettferdig og solidarisk sam­
funn, et samfunn rikt på samhold og gode opplevelser for
alle, er kunst og kultur et viktig element. Kunstens og
kulturens rammevilkår er avgjørende for livskvaliteten til
den enkelte og for samfunnet som helhet.
Prioriteringer blir derfor et nøkkelord. Kulturen man­
gler ikke rosende omtale og fine ord. Dersom en leser
partienes hovedprioriteringer og målsettinger i budsjett­
innstillingen, er det slik sett mye alle partiene har til fel­
les. Ja, til og med Fremskrittspartiet ser ut til å ta noen
famlende skritt mot å lage noe som ligner et program for
kulturpolitikk. Men fine programformuleringer hjelper
lite om vi ikke mener alvor -- om idé ikke følges opp i
praksis -- når det gjelder prioritering av kultur. Og det er
jo her det svikter. I et av verdens rikeste land har vi en re­
gjering som sier mye pent om viktigheten av kultur, men
som synes at skattelette er viktigere -- eller at større be­
vilgninger til Forsvaret, økte ressurser til oljeutvinning,
mer kontantstøtte eller for den saks skyld privatskoler er
viktigere.
Resultatet av slike prioriteringer er det vi kan lese oss
til i Regjeringens forslag til årets kulturbudsjett:
«Budsjettet reflekterer ikke regjeringens ambi­
sjonsnivå på kultur­ og kirkeområdet.»
Og videre:
«Som følge av dette innebærer den moderate nominel­
le økningen i budsjettrammen i praksis et lavere akti­
vitetsnivå ved de fleste kulturinstitusjoner.»
Her viser Regjeringen sine prioriteringer. Kulturen er
taperen, det er bare de fine ordene som står igjen. Det gir
ikke mye aktivitet og tiltrengt nyskaping.
I SV finner vi liten grunn til å endre vesentlig på det
som ligger i budsjettet. Med unntak av Fremskrittspartiet
er det, som Ola T. Lånke tidligere i dag har sagt, stor
enighet om hovedlinjene når det gjelder prioriteringene i
norsk kulturpolitikk.
Kulturbudsjettet utgjør i Norge ca. 1/2 pst. av stats­
budsjettet. SV har som programfestet målsetting at kul­
turbudsjettet bør utgjøre 1 pst. For neste år innebærer
vårt forslag til kulturbudsjett en økning på 400 mill. kr.
Det ville gitt Norge et skikkelig kulturløft, og ikke, som
Regjeringens forslag, lavere aktivitetsnivå ved de fleste
kulturinstitusjoner.
Sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet
har vi sørget for endring av den såkalte tippenøkkelen.
Vi som politikere er så heldige å få reise mye og treffe
mange mennesker. Som medlem av kulturkomiteen tref­
fer vi mange som er kulturinteresserte rundt omkring, og
det har vært en fornøyelse å registrere all optimisme og
store forventninger som dette vedtaket har skapt ute blant
folk. Det viktigste grepet er realisering av den kulturelle
skolesekken for alle barn i Norge. Men viktig er også den
store satsingen på lokale og regionale kulturbygg som
dette vil medføre, og en skikkelig opptrapping av ordnin­
gen med Frifond. Men igjen: Med henvisning til den
stramme budsjettsituasjonen har Regjeringen prioritert
og neglisjert stortingsflertallets klare vedtak og ikke
brukt de mulighetene disse nye, friske pengene kunne
gitt til et nytt kulturløft.
Selv om 400 mill. kr ekstra er mye på et lite budsjett
som kulturbudsjettet, betyr det ikke at vi heller har råd til
alt, selv om det er den litt misunnelige kommentar vi får
fra kulturinteresserte kollegaer i andre partier. Nei, SV
må også prioritere.
Nå er det ikke mulig i denne sammenheng å ramse
opp alle de gode sakene det er mulig å gjøre noe med, så
jeg henviser til SVs primærbudsjett. Det burde være
spennende lesning for flere enn SVs egne.

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1232
Det vi ønsker å prioritere med de 400 mill. kr vi har,
er bl.a. kulturminnevern, museumssektoren, Riksanti­
kvaren og Kulturminnefondet.
Barn og unge står sentralt for SV. Vi vil ruste opp kul­
turskolene og vilkårene for frivillig musikk­ og amatørte­
atervirksomhet. Vi har i flere år jobbet for, noe vi snart
håper å få med flere på, å etablere en prøveordning med
kulturkort for ungdom i noen fylker à la det miljøkortet
vi har når det gjelder kollektivtransport.
Vi ønsker å bedre kunstnernes levekår. Vi har nylig
fått eksempel på at det går an å være trikkekonduktør og
forfatter og samtidig bli innstilt til Nordisk Råds littera­
turpris. Det er ingenting galt med det. Men vi vet at det er
mange kunstnere i Norge som ikke får tid og rom og mu­
ligheter til å utvikle seg som kunstnere fordi de ikke har
økonomiske rammer som gjør det mulig å jobbe med det
de primært ønsker å drive med. Deres begrensede mulig­
heter til å skape vil i neste omgang for oss alle bety be­
grensning i vår mulighet til å oppleve nettopp god kunst
og kultur.
SV ønsker å øke stipendordningen, øke oppdrags­
mengden for kunstnere. Vi ønsker å ha mer utsmykking
av det offentlige rom og styrke frie grupper.
Jeg har tidligere nevnt kulturelle møteplasser. Jeg sa
tidligere at hadde Stortingets flertall vært fulgt opp, had­
de det allerede neste år vært muligheter for å få igangsatt
8--9 regionale og 124 lokale møteplasser for kultur.
Hålogaland Teater har vi satt av 20 mill. kr til -- spa­
den kunne vært satt i jorda. Det samme gjelder planene
for Ája samisk senter. Der har vi klart å finne 4 mill. kr.
Vi ønsker også å fortsette å styrke kulturhusnettverket.
Musikken er sentralt i kulturlivet. Vi ønsker å styrke
innkjøpsordningen for norske fonogrammer med
15 mill. kr. Det er en ordning som får 7 mill. kr, og det
betyr at bare ca. 15 pst. av norsk musikk er med i ordnin­
gen. Vi ønsker å få denne raskest mulig opp i ca. 50 pst.,
og at det kan vare en to--tre år før man gjør en evaluering
for å se om vi skal helt opp på det nivået som litteraturen
ligger.
Festivalene er viktig. Vi har funnet 13 mill. kr. Riks­
konsertene må rustes opp for å kunne ta seg av de vente­
listene som ligger. Her har vi funnet 10 mill. kr.
På Notodden finnes det store planer for et bibliotek og
blueshus, som har det flotte navnet Europas Bluessenter.
Det er gode planer, og det meste ligger ferdig. 10 mill. kr
ville bety at dette kunne vært satt i gang.
Dette er våre ambisjoner og ønsker om kulturvekst.
Sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vi i
årets budsjettprosess -- med ulike utgangspunkt og ulike
beløp -- gått sammen om mange forslag. Jeg ville tro at
også Kristelig Folkeparti ville funnet seg vel til rette med
de aller fleste av de merknadene vi har lagt inn i årets
budsjett.
400 mill. kr -- hvor mye er det i budsjettsammenheng?
Det er 4 pst. av det Regjeringen gir i skattelette i år. Det
er 65 mill. kr mindre enn det tillegget som Regjeringen
bevilger til privatskoler i årets budsjett. Som årsaksfor­
klaring til det magre kulturbudsjettet sier Regjeringen:
«Det finanspolitiske opplegget for 2003 er meget
stramt. I denne stramme budsjettsituasjonen har depar­
tementet funnet det nødvendig å redusere bevilgninge­
ne over statsbudsjettet til Frifond og lokale og regiona­
le kulturbygg i forhold til vedtatt budsjett for 2002.»
Dette gjør de mot et flertall i Stortinget! Og er nå dette
budsjettet egentlig så stramt? Etter min mening er det
ikke det. Men prioriteringene er feil.
Jeg er glad for at jeg er med i et parti som ikke velger
slike prioriteringer, men som velger å prioritere kultur,
ikke bare i program og taler, men også i sine budsjetter --
foran skattelette, foran privatskoler og, for den saks
skyld, før vi sender jagerfly til Afghanistan.
Mediebildet trues av markedskreftene. Det at vi får
stadig flere aktører og stadig flere medier, er dessverre
ikke ensbetydende med at mediemangfoldet øker. Det er
mange nok tegn i medielandskapet på at det kommersiel­
le presset fører til en ensretting, en likhet både i form og
innhold som mer minner om enfold enn mangfold.
En medieforsker har uttalt: Når publikum anses som
konsumenter -- som kunder -- skjer det noe vesentlig med
henvendelsesformen, tiltalen får en annen karakter. En
konsument er ikke en likeverdig partner i en samtale,
men kun et objekt for påvirkning.
Jeg stiller meg bak denne observasjonen. Det er en
stadig tydeligere konsumentholdning i mediene, hvor
publikum som lesere, seere og lyttere ikke anses som
samfunnsborgere, men som nettopp konsumenter.
Det er nettopp i en tid hvor markedskreftene er slup­
pet fri at vi trenger noen fristeder uten kjøpepress døgnet
rundt.
Så til NRK. Nå skal jeg ikke bruke for mye tid på en
allerede betent debatt i konflikten mellom kulturminister
Valgerd Svarstad Haugland og kringkastingssjef John G.
Bernander i forbindelse med styringen av NRK og omor­
ganiseringen, eller -- skal jeg heller si -- demonteringen
av flere av NRKs distriktskontorer. Men noe vil jeg kom­
mentere likevel.
Vi i SV har hele tiden vært imot det vi oppfatter som
en svekking av NRK som foregår med raskt tempo. Selv
om NRK ble organisert som et aksjeselskap, er det vi,
Stortinget, som eiere som skal gi de politiske signalene
og styringsverktøyene.
Stortinget må bli en tydeligere og mer konkret pre­
missleverandør til de overordnede retningslinjene som
NRK skal følge.
NRK må ikke bevege seg bort fra det grunnleggende
prinsippet om at det skal være en ikke­kommersiell all­
mennkringkaster, som skal sikre det norske folk et bre­
dest mulig radio­ og tv­tilbud som skal ha en sterk for­
ankring i norsk virkelighet og bygge tilhørighet og iden­
titet gjennom bl.a. gode distriktssendinger.
Slik jeg ser det, har NRK et stort konkurransefortrinn
nettopp som reklamefri kringkaster. Samtidig kan de lage
programmer uten å tenke bare på å oppnå store seertall
og rating. Det er helt unikt og spesielt i mediesammen­
heng, der verden preges av kjøpepress, reklame og kom­
mersielle interesser.

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1233
Vårt mål i SV er å styrke det levende og delaktige de­
mokratiet. Her spiller avisene en helt sentral rolle i å ska­
pe identitet, gjenkjennelse av hendelser, opplevelser og
kultur. Riksaviser, regionale og lokale aviser er helt av­
gjørende i Norge for å få til denne kommunikasjonen.
De fem riksdekkende, meningsbærende avisene Dags­
avisen, Klassekampen, Vårt Land, Nationen og Dagen
har det til felles at de ikke har samme annonsegrunnlaget
som de store riksdekkende avisene, og de får heller ingen
del av det lokale annonsegrunnlaget. I tillegg har de bety­
delige distribusjonskostnader gjennom portoutgifter, som
de store løssalgsavisene og mange av de små lokalavis­
ene heller ikke har. Disse avisene utgjør en vesentlig side
ved mediemangfoldet innen dagspressen i Norge. SV
foreslår i sitt alternative budsjett å øke produksjonsstøt­
ten med 20 mill. kr.
SV vil også styrke ytringsfriheten og mangfoldet in­
nenfor en meningskultur gjennom å øke støtten med
5 mill. kr til ymse faste publikasjoner, de går til innvan­
drerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i
politiske partier samt tilskudd til enkeltpublikasjoner.
SV går imot flertallets forslag om å endre kriteriene
for tildelingen av tilskudd til ymse publikasjoner. Vi me­
ner at disse publikasjonene er en viktig del av mangfol­
det i mediene, og vi vil derfor at Regjeringen kommer til
Stortinget med en egen sak, slik at vi får anledning til å
drøfte hvordan vi kan sikre driften og utgivelsene av pu­
blikasjonene for framtiden.
Til slutt vil jeg si at det er gledelig hvis vi i dag kan få
et flertall i Stortinget for at NRK skal tekste fjernsyns­
programmer, noe som vil hjelpe rundt 600 000 hørsels­
hemmede til å bli inkludert i samfunnsdebatten på en
måte som er en selvfølge for alle oss andre som er høren­
de.
Jeg fremmer de forslag SV har i innstillingen.
Presidenten: Magnar Lund Bergo har tatt opp de for­
slag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Olemic Thommessen (H): SV beskylder de andre
partiene for at deres kulturpolitikk stort sett handler om
fine ord og er en urealistisk politikk. Ja, det vil jeg sanne­
lig si er å kaste med stein når man sitter i glasshus. Beva­
re meg vel!
La meg ta ett eksempel: SV ønsker f.eks. at vi her i
landet skal bygge ut en digital plattform, enten gjennom
bredbånd eller bakkenett. Fra Høyres side er vi også opp­
tatt av dette, men vi innser at det å skaffe kanskje et 50­
talls milliarder kr, som en ensidig statlig utbygging ville
koste, er urealistisk å få til innenfor statsbudsjettets ram­
mer. Derfor ønsker vi å legge til rette for at private aktø­
rer og markedet skal være drivkraften i en slik utbygging.
I SVs hovedmerknader til budsjettet beskriver man
også en slik utbygging ut fra et sterkt ønske om å få det
til. Og der har man sannelig lagt inn både den ene og
andre forutsetning som mulige utbyggere skal imøte­
komme. Det skal være forbud mot vertikal integrasjon,
det skal være stor kapasitet for åpne, dvs. ubetalte, kana­
ler, og man skal f.eks. begynne utbyggingen i distriktene
i stedet for å bygge ut i byene -- bare for å nevne noe.
Sett i denne sammenhengen: Hvem tenker egentlig
SV at skal bygge ut en digital plattform i Norge? Er det
kanskje slik, som jeg tror SV er enig i, at med de premis­
sene SV legger opp til, blir det umulig å få brakt private
aktører inn i dette bildet? Skal staten bygge ut? Og har
SV kanskje et 50­talls milliarder kr til å foreta en slik ut­
bygging, eller er det slik at SV like gjerne synes vi skal
drøye hele utbyggingen og ta utviklingen etter hvert som
den kanskje da ikke kommer?
Magnar Lund Bergo (SV): Thommessen henviser til
at SV sitter i glasshus. Han hørte nok ikke helt etter, for
jeg var ikke uenig i de prioriteringene som Regjeringen
har foretatt i kulturbudsjettet. Jeg sa tvert imot at vi støt­
ter det som ligger der, men vi ønsker å gå utover det.
Det vi kritiserer, er prioriteringen av f.eks. skattelette,
forsvar og privatskoler på bekostning av det vi oppfatter
kunne gitt mer penger til kulturbudsjettet. Og jeg tror
faktisk at hvis vi fikk de pengene, ville nok også Høyre
være med på veldig mange av de prioriteringene vi fore­
tar. Det har jeg god tro på, selv om vi nok er uenige om
noe av det som gjelder mediepolitikk, når det gjelder
pressestøtte og utvikling, ikke minst, av NRK.
Det Thommessen nevner om utbygging av digitalt
bakkenett, har vi stilt oss kritiske til hele tiden. Vi er ser
selvfølgelig at digitaliseringen må komme, og den bør
komme så raskt som mulig. Men vi må ha tid nok til å
velge riktige løsninger. Ut fra de høringene som komi­
teen har hatt, stilte Fremskrittspartiet og SV seg svært
kritiske til den løsningen som så langt har vært antydet,
nemlig at NRK og TV2 gjennom NTV både er innholds­
leverandører og distributører og da i neste runde kan be­
stemme prisen for andre som eventuelt vil inn på det
samme nettet. Det betyr et slags monopol av et statlig AS
og en kommersiell kanal som vi mener er veldig uheldig.
Vi har ikke sagt at det skal koste 50 milliarder kr. Vi
har ikke sagt at vi skal sette i gang med bredbånd umid­
delbart. Vi har sagt at kanskje er det lurt nå å vente to­tre
år på grunn av den teknologiske utviklingen og se om det
ikke er andre løsninger som er både bedre og mer fornuf­
tige enn det NTV vi har sett i dag. Så vidt jeg har erfart,
er tvilen også stor både i Høyre og i Kristelig Folkeparti
-- og i Arbeiderpartiet etter hvert.
Ola T. Lånke (KrF): Sir Winston Churchill skal
visstnok ha sagt at suksess er å gå fra flause til flause og
likevel beholde entusiasmen.
Nå vet jeg ikke om det er SVs oppskrift i kulturpoli­
tikken, men det at dette partiet, SV, gjennom alle år har
slått oss andre helt ut når det gjelder forslag til bevilgnin­
ger til kultur, gjør at vi på den ene siden føler oss litt be­
skjemmet. På den annen side må vi også spørre hvordan
SV kan holde ut dette ved stadig å bevilge til alle slags
gode kulturtiltak, som vi gjerne skulle ha vært med på å
støtte, uten at de flytter én krone. Hva gjør dette med
SV? Dette er jo ikke reelle penger. Og jeg må spørre re­
presentanten Lund Bergo: Hva gjør dette med alle aktø­

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1234
rer og grupper og de som arbeider innenfor disse tiltake­
ne, som det er foreslått så mye penger til, når de aldri får
se dem?
Nå er det kanskje noe på gang i og med at vi hører at
Sosialistisk Venstreparti skal inngå et tettere samarbeid
med Arbeiderpartiet og Senterpartiet og kanskje også sit­
te i regjering. Tar vi utgangspunkt i dagens kulturbud­
sjett, betyr det at Sosialistisk Venstreparti må redusere
sitt kulturbudsjett i hvert fall ned mot Arbeiderpartiets
nivå, som ligger 300 mill. kr under. Det er et formidabelt
kutt sammenlignet med de kuttene som er foretatt i det
budsjettforliket som vi har snakket om her i dag.
Jeg vil spørre representanten Lund Bergo: Hvordan
vil det gå med entusiasmen når man må kutte så mye i
framtidige kulturbudsjett og ta ansvar?
Magnar Lund Bergo (SV): Representanten Lånke
sier at han føler seg beskjemmet. Det har han god grunn
til. Så sier han at det SV opererer med, ikke er reelle pen­
ger. Men det er jo reelle penger. Det er bare det at de blir
brukt til andre ting. Det er reelle penger som nå gir et økt
tilskudd på 465 mill. kr til privatskoler. Det er reelle pen­
ger som går til fregatter, som hver koster 3,5 milliarder
kr. Det er reelle penger som gir 10 milliarder kr i skatte­
lette på årets budsjett. Det kunne blitt mye kultur for de
pengene.
Situasjonen i Norge i dag er at det er det private for­
bruket som øker på bekostning av tilbudene i det offentli­
ge -- 7:1 er forholdet i årets budsjett. Å føle seg beskjem­
met er det god grunn til!
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Ola T. Lånke (KrF): I den aller første setningen i
budsjettproposisjonen fra Kultur­ og kirkedepartementet
for neste år slås det fast:
«Kunst og kultur har en egenverdi og er av avgjø­
rende betydning for utviklingen av den enkeltes per­
sonlighet og livskvalitet.»
Første setningen i et dokument er alltid viktig. Jeg tror
ikke det er tilfeldig at nettopp denne formuleringen er
brukt som innledning til budsjettet, fordi den sier alt om
hvorfor vi skal bruke offentlige ressurser på kunst og
kultur.
«Kunst og kultur har en egenverdi». Det betyr at ver­
dien av kunst og kultur ikke først og fremst bestemmes ut
fra nytteverdien, men faktisk ut fra at den så å si er til for
sin egen skyld. Det alene er tilstrekkelig grunn til at det
offentlige skal bevilge penger til kultur. Hvis det ikke var
slik, kunne vi fort ha havnet i en diskusjon om hvilke
kunstuttrykk og hvilke kulturtiltak som hadde størst nyt­
teeffekt, som f.eks. gav mest igjen i et samfunnsregnskap
og følgelig måtte prioriteres foran andre ting. Slik er det
ikke, og slik bør det heller aldri bli.
Men så, når det er slått fast, sier denne innledningen
faktisk mye om hva kunsten og kulturen også betyr. Den
sier nemlig at den «er av avgjørende betydning for utvik­
lingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet». Så
viktig er altså dette området vi nå behandler et budsjett
for.
Jeg tror ikke noen har den fulle oversikt over hvilken
forebyggende effekt kulturen har lokalt, nasjonalt og
ikke minst internasjonalt. Tiden tillater ikke å si mye om
dette. Men jeg tror vi som fikk oppleve Nobelkonserten
onsdag kveld, kunne fornemme i det minste noe av hva
kunstutfoldelse kan bety når det gjelder å bygge broer.
Det var et stort øyeblikk da brobyggeren Jimmy Carter
omfavnet sin gode venn Willie Nelson, og da han i sin
takketale understreket «musikkens evne til å bringe folk
sammen. Forene, ikke splitte. Skape fred, ikke hat». Det­
te var sitert i Aftenposten den 12. desember i år.
Jeg startet innlegget med å sitere første setning i bud­
sjettproposisjonen. Etter en slik innledning kunne vi kan­
skje ha ventet at budsjettet også skulle løfte bevilgninge­
ne til kulturlivet betydelig. Selv om det ble foreslått på­
plusninger på enkelte områder, skal vi være enige om at
det er et nøkternt budsjett. Som hele statsbudsjettet er
preget av en nødvendig stramhet, gjelder dette også for
kulturen.
Noen vil si at stramhet er greit nok, men kulturen er så
viktig at den burde ha vært holdt utenfor. Ja, vi er mange
som gjerne skulle sett at det var slik at kulturlivet kunne
skjermes mot enhver innstramming. Slik er ikke virkelig­
heten -- ikke nå og ikke har det vært slik før heller. I den
harde økonomiske virkelighet stiller kulturen på linje
med de andre budsjettområdene. Ja, svært ofte er kultu­
ren det området som først blir skadelidende.
Med et sideblikk til kommunesektoren ser vi at kultu­
ren i stor grad blir gjort til salderingspost. Tar man dette i
betraktning, kan vi være lykkelige over at det kulturbud­
sjettet Regjeringen la fram, er til å leve med -- og faktisk
vel så det.
Så kan vi anta at kulturministeren også i dag vil si noe
om at hun er tilfreds med å ha fått gjennomslag for det alt
vesentlige i det framlagte budsjett. Kristelig Folkeparti er
glad for den samarbeidsvilje som ble vist fra Fremskritts­
partiets side når det gjaldt å komme fram til en avtale om
fordelingen innenfor budsjettrammen. Noen endringer
som også innebærer kutt i enkelte poster, var ikke til å
unngå. Men endringene som er foretatt av flertallet, er på
ingen måte dramatiske og gjenspeiler slett ikke mer enn
hva man kan forvente i en demokratisk beslutningspro­
sess som dette.
Fra Kristelig Folkepartis side kan jeg trygt si at i de
kuttene vi har vært med på, enten det gjelder Norsk film­
fond eller Riksteateret, ligger det ingen signaler om en
framtidig nedprioritering av disse områdene, som noen
har vært bekymret for. At flertallet skulle være ute etter å
straffe noen, slik det også har vært framstilt av noen, fal­
ler på sin egen urimelighet. Vi ser i høyeste grad verdien
av både å satse penger på produksjon av god norsk film
og nødvendigheten av å sikre at hele landet får oppleve
profesjonell scenekunst. Fastlegging av den framtidige
kulturpolitikken på disse og andre områder skal vi ta fatt
på når vi får den nye kulturmeldingen. Derfor vil jeg pre­
sisere at det ikke foreligger noen koblinger mellom den

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1235
kommende meldingen og de kuttene som er foretatt i for­
bindelse med budsjettet.
Derimot vil jeg benytte anledningen til å si at enkelte
av påplussingene som de begrensede kuttene gav rom
for, i det minste gir ett signal jeg gjerne vil framheve. Det
har lenge vært en erkjennelse at det frie kunstfeltet har
vært undervurdert og forsømt i forbindelse med de kul­
turpolitiske prioriteringene. I forbindelse med budsjett­
avtalen har flertallet denne gangen valgt å tilgodese noen
få tiltak innenfor fri scenekunst. Selv om midlene som
blir bevilget til bl.a. Nettverk for Scenekunst og Cirka
Teater, kun er for små drypp å regne, er jeg overbevist
om at de vil gi mangfoldig igjen og minst oppveie den
eventuelle skade reduksjonen på andre poster forårsaker.
Vi skulle bare ha hatt mye mer ressurser både til disse og
til mange flere tiltak. Jeg er ikke i tvil om at det av og til
er riktig også å omprioritere ressurser og la nye aktører
og grupper slippe til. Det vil i stor grad være til berikelse
for hele kunstfeltet.
Så et par signaler til som ikke er knyttet til flytting av
penger i dette budsjettet. Det er slett ikke bare det frie
kunstfeltet som er forsømt i de kulturpolitiske prioriterin­
gene. Det gjelder også andre, og ikke minst gjelder det
folkemusikk­ og folkedansfeltet, og det gjelder kirkemu­
sikken som sjanger. Derfor er jeg veldig glad for at en hel
komite er med på å understreke at begge disse områdene
må vies større oppmerksomhet i tiden som kommer. Etter
Kristelig Folkepartis oppfatning utøves det svært mye
god kunst, til dels av meget høy kvalitet, på begge disse
områdene, og tiden må for lengst være inne til å oppvur­
dere deres kulturpolitiske status.
To områder er for tiden det vi kan kalle hovedsatsings­
områder. Det ene gjelder arkiv­, bibliotek­ og museums­
sektoren, eller ABM­sektoren, som vi sier. Kristelig
Folkeparti er tilfreds med at Regjeringen har fulgt opp
ABM­meldingen og økt bevilgningen også for neste år.
Likevel må det sies at vi fortsatt bare er i startgropen i
forhold til de målsettinger Stortinget har vedtatt for sat­
singen på dette feltet. Hittil er det kun den ene sektoren,
museene, som er blitt tilgodesett med økte midler. Det er
jo også der den økonomiske satsingen vil ha det største
omfang, så det er naturlig. Likevel, selv om mye fortsatt
står igjen også på museumsfeltet, og ikke minst med tan­
ke på likeverdighet innenfor reformen, vil de to øvrige
områdene, arkiv og bibliotek, nå også bli gitt et løft.
Et annet hovedsatsingsområde i årene framover er den
kulturelle skolesekken. Når ordningen kommer på plass,
vil det bli utløst i størrelsesorden 175 mill. kr årlig til
dette tiltaket. Det virker formidabelt, men tatt i betrakt­
ning at dette skal komme alle landets skolebarn og unge
til gode, er trolig tallet ikke større enn det bør være. Det
betyr at det vil være fornuftig å sikre at en så stor del av
midlene som mulig går til det de er tiltenkt, nemlig kunst
og kulturopplevelse som ballast i sekken til hver norsk
skoleelev.
Det er bakgrunnen for de merknader og det forslag en
hel komite har stilt seg bak. Satsingen på den kulturelle
skolesekken er en investering i framtiden. I dag opplever
vi at svært mange i dette land aldri oppsøker et galleri, en
konsert eller et teater. Hvorfor? Fordi de kanskje aldri
fikk mulighet til å øve opp sansen for kunst og kultur.
Kunst og kultur er ikke bare gallerier, teater og kon­
serter. Det er ikke minst også arkitektur og design. Noen
skal ha sagt at arkitektur er frossen musikk. I så fall er
det godt sagt. Det har skjedd mye på dette feltet de aller
siste årene som lover godt for framtiden. Jeg nevner dette
fordi Norsk Form i går feiret tiårsjubileum, og derfor er
det på sin plass å sende av gårde en gratulasjon -- ikke
fordi denne institusjonen har klart å bli hele ti år, men på
grunn av det svært viktige arbeid Norsk Form har utført i
disse årene når det gjelder å bevisstgjøre hele samfunnet
på hvor viktig formgiving, design og ikke minst utfor­
mingen av det offentlige rom er for utviklingen av hele
vår kultur. Det er svært mange synlige spor etter Norsk
Form allerede, og mer vil vi helt sikkert få se i tiden
framover. Det er synlige tegn på at bevisst satsing med
forholdsvis beskjedne midler over kulturbudsjettet kan
ha store ringvirkninger
Til slutt noen ord om det vi ikke fikk til. Et eksempel
er Hålogaland Teater. Jeg vet at folk i Tromsø er skuffet.
Igangsetting av et så stort investeringsprosjekt kunne
ikke få plass i budsjettet denne gang. Men vi får alle gjø­
re vårt til at skuffelsen i Tromsø ikke blir langvarig.
Momentum er et annet eksempel. Momentum er et
meget vellykket forsøk på utvikle et utstillingsvindu for
samtidskunst i Norge og Norden. Dette er et så positivt
tiltak at selv om vi ikke fant rom for å øke bevilgningen i
budsjettet, er det å håpe at man vil lykkes i å skaffe de
nødvendige midler, slik at neste års festival kan avholdes
som planlagt.
Helt til slutt vil jeg også si at jeg gjerne skulle ha
brukt mer tid på mediepolitikken, men jeg ser at tiden er
ute. Et bredt medietilbud betyr veldig mye «for utviklin­
gen av den enkeltes personlighet og livskvalitet», som
det står i innledningen til proposisjonen.
Presidenten: Skal representanten ta opp noen forslag?
Ola T. Lånke (KrF): Det skal jeg, president! Jeg skal
ta opp et forslag fra Sonja Irene Sjøli på vegne av Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Representanten har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Torny Pedersen (A): Egentlig skulle jeg enkelt og
greit ha spurt Kristelig Folkeparti: Hvordan har man det
nå i Kristelig Folkeparti med Fremskrittspartiet som den
regjerende makt? Jeg ville vel ikke fått noe ærlig svar, så
vi dropper bare det. Men det må da være forstemmende å
være med på å strupe kommuneøkonomien, når selv
Kristelig Folkeparti vet hva som kuttes først i kommune­
ne, nemlig kultur. Kristelig Folkeparti er med på å kutte i
bevilgningen til teater, og Kristelig Folkeparti er med på
ikke å følge opp det Ola T. Lånke selv arbeidet så intenst
for i forbindelse med ABM­meldingen om en økonomisk
opptrapping til bibliotekene. Kanskje var det en mening

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1236
med det statsråden sa om at ville forfatterne tjene mer,
måtte de skrive bøkene fortere. Kanskje dette er opptrap­
pingen i biblioteksektoren.
Kulturen og kulturarbeidet har forebyggende effekter,
sprit har nedbyggende effekter. Er det da slik at Kristelig
Folkeparti for andre gang vil satse på lave avgifter på al­
kohol og lave avgifter på campingvogner framfor et godt
og allsidig kulturliv, som vi vet er spesielt forebyggende
for barn og ungdom, noe som Ola T. Lånke selv tok opp i
sitt innlegg?
Ola T. Lånke (KrF): Representanten Torny Peder­
sen antydet et spørsmål som hun ikke ville stille til meg,
men jeg vil likevel tillate meg å besvare det: Hvordan har
vi i Kristelig Folkeparti det, var representantens spørs­
mål. Jeg må svare at vi har det utmerket, veldig bra. Og
jeg må si at prosessen i komiteen når det gjelder å kom­
me fram til enighet om budsjettet, har gått mye bedre enn
i fjor. Vi hadde et forlik i fjor også, den gang med Arbei­
derpartiet, og skal vi sammenligne de to, vet jeg ikke
hvem som kommer best ut. Fremskrittspartiet har vært
veldig greie og ryddige å ha med å gjøre i denne budsjett­
prosessen. Vi kom fort fram til enighet om en avtale. Vi
har hatt litt etterslokking i etterkant, og det forslaget som
jeg nettopp tok opp, er vel også et bevis på det. Det kan
gå litt fort i svingene av og til. Men i det hele er vi meget
vel tilfreds med det forliket og den avtalen vi har vært
med på.
De kuttene som Torny Pedersen ramset opp, er i høy­
este grad til å leve med. Kutt på Riksteateret, ja det er
klart det smerter, og det er ikke med noe lett hjerte vi
gjør det, men vi bruker jo pengene i det alt vesentlige
også til teater. Og når jeg ser i avisen at det for Riksteate­
rets vedkommende betyr at de på tross av kuttet får be­
holde en million ekstra i forhold til fjorårets budsjett, ja
så er ikke dette kuttet dramatisk for Riksteateret.
Når det gjelder ABM­meldingen, tror jeg vi er inne i
en veldig god utvikling, en god prosess. Regjeringen har
vist at den har vilje til å følge opp, men det er, som jeg
også understreket i mitt innlegg, langt fram til vi har
nådd det mål som Stortinget har satt for ABM. 414 mill. kr
over fem år skulle AMB­feltet løftes på statsbudsjettet,
og det er klart det er formidabelt. Men jeg tror at hvis
alle står sammen om å forsøke å klare dette, skal vi
klare det.
Når det gjelder sprit og campingvogner, hører vel
det hjemme i en annen sammenheng, så det får vi ta
senere.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Det har i mange år eksi­
stert en støtte til posten ymse publikasjoner. Innen denne
finner vi blader som Samora, Klar Tale, Blikk og de
kristne avisene Magazinet, Norge IDAG og Korsets Sei­
er. Sistnevnte er ny av året. Innen den posten har det his­
torisk sett ikke vært noen klare kriterier for hvordan støt­
ten skal utdeles. Det har vært gjort svært skjønnsmessig,
avhengig av skiftende politiske konstellasjoner. Frem­
skrittspartiet ønsker å legge objektive kriterier til grunn
for tildelingen innen denne posten, kriterier som er enkelt
målbare og vanskelig manipulerbare, bl.a. opplagstall og
utgivelsesfrekvens.
Det er selvfølgelig unødig hardt å legge om en slik
støtte over natten. Derfor har vi foreslått at halvparten av
støtten utdeles etter disse kriteriene og halvparten etter
samme fordeling som tidligere. I forhandlinger med re­
gjeringspartiene fikk vi gjennomslag for prinsippene i
vårt forslag, noe vi er veldig glad for. Det er imidlertid en
uenighet om hvor fort dette prinsippet kan innføres.
Fremskrittspartiet ønsker en omlegging allerede fra 1. ja­
nuar og da med virkning fra 2003, regjeringspartiene fra
2004. Dette vil ramme de kristne bladene, som jeg trodde
Kristelig Folkeparti var opptatt av. Om regjeringspartie­
ne hadde valgt å følge Fremskrittspartiets forslag nr. 23 i
innstillingen, ville disse avisene fått et solid og tiltrengt
løft allerede i 2003. Jeg setter store spørsmålstegn ved
dette. Jeg forstår ikke hvorfor Kristelig Folkeparti vil be­
handle de kristne avisene dårligere enn f.eks. homobladet
Blikk.
Ola T. Lånke (KrF): Jeg må få beklage denne kon­
troversen i ettertid mellom Fremskrittspartiet og de øvri­
ge avtalepartnere om dette punktet, posten ymse publika­
sjoner. Det burde ha vært unødvendig, og diskusjonen
har oppstått først etter at avtalen har vært inngått.
Regjeringen har signalisert at de arbeider med et re­
gelverk for denne posten, og det er mye som taler for at
de ulike publikasjonene burde fått sin støtte beregnet ut
fra objektive kriterier. Vi er faktisk enig med Frem­
skrittspartiet i det, så det er ikke det det går på. Men det
som det er uenighet om, er når dette skal gjennomføres.
I budsjettet ligger de ulike publikasjonene inne med
en bestemt sum. De har budsjettert med dette for neste år.
En del av disse, det er jeg kjent med, vil ikke tåle en ned­
skjæring overhodet. Da vil de rett og slett gå inn. Vi har
en arbeidsfordeling i vår konstitusjon som innebærer at
det i hvert fall i hovedsak er regjeringen og forvaltningen
som utformer regelverk. Det skal Stortinget være veldig
forsiktig med, for vi aner ikke konsekvensene. Vi aner
heller ikke konsekvensene av det forslag som ligger inne
i Fremskrittspartiets merknader i innstillingen. Derfor
har vi sagt at dette må departementet se nærmere på. Vi
vet f.eks. ikke hva det vil bety for andre publikasjoner
som står utenfor. Dersom det blir objektive kriterier, vil
de melde seg på med en gang -- det er nå én ting.
Når det gjelder de kristelige bladene, har vi stor sans
for at de burde fått mer penger. Det gjelder også andre,
og vi i Kristelig Folkeparti ønsker ikke å behandle de
kristelige bladene på noen annen måte enn andre. I et de­
mokrati skal alle stille med samme utgangspunkt. De
kristelige bladene skal heller ikke stilles dårligere, og vi
skal sørge for at disse kriteriene blir slik at alle stiller på
samme nivå.
Magnar Lund Bergo (SV): Det er ofte hyggelig å
høre Ola T. Lånke snakke om kulturpolitikk. Noen gan­
ger kunne jeg nesten tro han var medlem i SV. Det er
bare når han skal opp med lommeboka, at vi skjønner at
han er et annet sted.

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1237
Representanten Lånke var tidligere inne på om det
ikke var et problem at SV hadde så mye penger de ville
bruke til kultur at det skapte forventninger ute. Og det
var noe snakk om «glasshus». Jeg synes Lånke selv med
sitt innlegg spenner buen ganske høyt. Jeg vet ikke om
den brister, men den er på nippet til. Til det å sitte i glass­
hus vil jeg si at kanskje Lånke skulle bli med inn. Det er
god utsikt fra glasshuset til å se hvordan ting er.
Så til en annen ting. I innstillingen står det om Lotteri­
tilsynet at det skal etableres en kontakttelefon for spille­
avhengige. Det forundrer meg noe at Lånke og Kristelig
Folkeparti ikke kan være med på en merknad der det står
at en slik kontakttelefon bør etableres et sted der det fin­
nes kompetanse, og der det finnes kunnskap om spilleav­
hengighet og slike ting. Videre er jo etablering av en slik
kontakttelefon ingenting verdt dersom behandlingstil­
bud ikke finnes. SV har tidligere i år reist forslag om å
bevilge mer penger til behandling. Alle andre partier sa
at det kunne de ikke gjøre, for det var ikke nok kunnskap.
Men alle har kunnskap om at det ikke er nok behand­
lingsplasser. Hva er hensikten med å etablere en slik kon­
takttelefon dersom behandlingstilbudet ikke finnes, og
vil Lånke nå i neste omgang være med og bevilge penger
til slike behandlingsinstitusjoner?
Ola T. Lånke (KrF): Representanten Lund Bergo
syntes det var hyggelig å høre på at jeg snakket om kul­
turpolitikk, og det får jeg ta som en kompliment. For­
skjellen mellom det vi kunne ønske, og det SV foreslår,
handler jo selvfølgelig om penger. Men representanten
Lund Bergo har også påpekt i dag at de ville satse penger
som vi ønsker å bruke på friskoler, på kultur. Det er en
ærlig sak, men vi synes at friskolene er en veldig viktig
del av vårt skoleverk, og derfor forsvarer vi det. Vi øns­
ker også at vi skal bruke penger på å forsvare fedrelandet
og kulturen vår, og derfor er vi også med på å ha et rime­
lig høyt nivå på forsvarsbudsjettet osv. Dette hører til på
andre departementers områder. Men det konkrete spørs­
målet gikk på Lotteritilsynet. Kristelig Folkeparti -- og
jeg tror Regjeringen, jeg kan ta med det -- går inn for at
det skal kunne opprettes en slik kontakttelefon for spille­
avhengige. Men det vi etter hvert oppdaget i merknaden
som SV la inn, og som noen andre har sluttet seg til, var
nettopp at det under her lå en føring om hvor i landet
denne kontakttelefonen skulle lokaliseres, og der kan det
nok være flere meninger. Det kan også være flere steder i
landet hvor den kompetanse som representanten Lund
Bergo etterlyser, finnes.
Så igjen tilbake til arbeidsfordelingen mellom stor­
ting og regjering. Kristelig Folkeparti vil ikke være
med på at Stortinget skal instruere regjeringen om hvor
ting skal plasseres i enhver sak. Dette har tradisjonelt
vært regjeringens ansvar, og jeg tror vi skal få se at Re­
gjeringen går inn for dette både når det gjelder kontakt­
telefon og behandlingstilbud. Det ligger også i et annet
departement, så jeg skal ikke si så mye om det. Men i
hvert fall er det ting på gang i departementets arbeid
som gjør at jeg tror at dette vil komme, og så får vi se
hvor, senere.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ola T. Heggem (Sp): Senterpartiet er oppriktig be­
kymret og vil uttrykke skuffelse over at Regjeringen i sitt
forslag til statsbudsjett nedprioriterer kulturen i såpass
stor grad som den har gjort. Dette budsjettet, som vedtas
i Stortinget med stemmene fra regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet, vil i praksis bety lavere aktivitetsnivå
ved de fleste kulturinstitusjoner landet over og ikke
minst i folkekulturen i de mange store og små lokalsam­
funn.
Senterpartiet ønsker å sikre rammebetingelsene for
økt kulturell egenaktivitet og kulturformidling i alle deler
av landet. Og i tråd med partiets satsing de senere år,
både i regjering og i opposisjon, satser vi på å styrke de
områder av kulturbudsjettet som legger grunnlaget for
folks engasjement og deltakelse i det lokale kulturlivet. I
et samfunn i stadig endring gir møte med kunst og kultur
viktige referanserammer for kulturell innsikt, forankring
i egen kultur og derigjennom grunnlag for respekt for uli­
ke kulturelle uttrykksformer. Allsidige kulturtilbud og
mulighet for kulturell egenaktivitet er også i enkelte til­
feller helt avgjørende for å opprettholde trivsel, framtids­
tro og bosetting i mange lokalsamfunn. Med alt dette
som bakgrunn er jeg glad for å kunne meddele Stortinget
at Senterpartiet i sitt alternative budsjett foreslår å øke
bevilgningen til forskjellige kulturaktiviteter med vel
200 mill. kr utover Regjeringens forslag.
Senterpartiet viser til Stortingets vedtak om at endring
av tippenøkkelen var ment å gi kulturfeltet friske midler
og ikke resultere i kutt i bevilgningene. Regjeringen har
gjort det stikk motsatte av det som var Stortingets inten­
sjon. Senterpartiet foreslår å reversere de kutt som Regje­
ringen foreslår, ved å bevilge 12 mill. kr utover Regjerin­
gens forslag.
Senterpartiet ser også at et av de viktigste virkemidle­
ne for å legge til rette for lokale kulturaktiviteter, er å
etablere lokale og regionale kulturhus. Listen over pro­
sjekter, dvs. kommuner som venter på statlige bevilgnin­
ger, er lang, og det er også store behov for å forsere bred­
båndstilknytning for landets folkebibliotek. I et forsøk på
å rette opp Regjeringens unnfallenhet i disse sakene fore­
slår Senterpartiet å bevilge 100 mill. kr utover Regjerin­
gens forslag.
Men Senterpartiet ønsker ikke bare lokale og regiona­
le kulturbygg. Partiet øker også bevilgningen til nasjona­
le kulturbygg med nærmere 40 mill. kr. Dette er helt nød­
vendig for å oppfylle Stortingets vedtak om realisering
av et stort antall bygg. Med flertall for Senterpartiets
opplegg ville bl.a. byggingen av Hålogaland Teater kun­
ne starte i 2003 som forutsatt. Det er nesten skammelig at
det ikke er vilje hos stortingsflertallet til å prioritere ar­
beidet med nordnorsk kultur og Hålogaland. Men det er
også andre prosjekter på vent, og alle partier bør nå føle
seg forpliktet til å få realisert prosjekter som står på prio­
riteringslisten. Flertallet legger opp til ytterlige forskyv­
ning i tid, og enda større etterslep.
Senterpartiet vil også uttrykke skuffelse over at Re­
gjeringen ikke legger inn en opptrapping av ressursene til

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1238
biblioteksektoren, slik Stortinget forutsatte ved behand­
lingen av ABM­meldingen i 2000. Vi er også skuffet og
litt overrasket over at Regjeringen i dette budsjettet ikke
følger opp Stortingets vedtak om å etablere nasjonale
kunnskapsbaser. Her er det stor fare for å komme på et­
terskudd med vedlikehold og oppdatering, og vi mener at
en nasjonal kunnskapsbase også skal ivareta den språk­
politiske målsetting om likestilling mellom bokmål og
nynorsk. Sammen med Arbeiderpartiet og SV ber vi der­
for «Regjeringen igangsette arbeidet med nettbasert
kunnskapsportal i 2003 i tråd med Stortingets vedtak i
Innst. S. nr. 77 (2001­2002), og komme tilbake til Stor­
tinget med saken i løpet av vårsesjonen 2003.»
Senterpartiet er glad for og støtter bevilgningen til Ju­
gendstilsentret i Ålesund. Vi er også glad for at en samlet
komite støtter planene om en ny nasjonal kulturbåt for
hele kysten fra Halden til Kirkenes.
Senterpartiet vil til slutt understreke betydningen av
forutsigbarhet og likebehandling i tildeling av midler
over statsbudsjettet. Vi mener derfor prinsipielt at økte
midler i størst mulig grad bør fordeles via de etablerte til­
skuddsordningene. Stortingets primære oppgave er å
vedta retningslinjer og kriterier for fordeling og sørge for
tilstrekkelige midler til de ulike formålene. Med dette
mener jeg å advare mot en for sterk detaljstyring fra Stor­
tingets side. Ønsket om detaljstyring kan også føre til til­
feldigheter, og bidrar i alle fall til større uforutsigbarhet i
tildelingen av midler.
Som tidligere nevnt, er Senterpartiet skuffet over Re­
gjeringens manglende kultursatsing i det framlagte bud­
sjettforslaget og konstaterer et enormt sprik mellom den
vedtatte rammen for kulturbudsjettet og Senterpartiets
prioritering i alternativt budsjett. Det var umulig for
Senterpartiet å fremme forslag i tråd med partiets priori­
teringer uten at dette rammer andre viktige og sårbare til­
tak i budsjettet.
Avslutningsvis vil jeg fremme de forslagene som
Senterpartiet har i innstillingen.
Presidenten: Ola T. Heggem har tatt opp de forslage­
ne han refererte til.
May Britt Vihovde (V): Regjeringa og Stortinget har
ført vidare den opptrappinga av kulturbudsjettet for 2002
som låg i regjeringa Stoltenberg sitt forslag. Dette nivået
blir ført vidare også neste år, og det betyr at vi får eit
godt kulturbudsjett også då.
Venstre ønskjer i sitt program meir satsing på kultur --
og i form av auka satsing over statsbudsjettet. I så måte
skulle vi gjerne hatt endå fleire kulturkroner å rutta med.
Men òg kulturen tener alt på å ha ein ryddig samfunns­
økonomi å arbeida i, med låg prisstiging og lågare rente.
Innanfor eit stramt totalbudsjett får vi eit godt år for kul­
turlivet også neste år. Endringa i tippenøkkelen gjer
sjølvsagt også sitt til det.
Så har vi då ein tradisjonell overbodsdebatt i denne
salen, der mange gode tiltak blir lova meir pengar av par­
ti som ikkje er i posisjon til å innfri. Politikk er framleis
det mogleges kunst, og det hjelper lite med løfte som er
finansierte med milliardkutt i Forsvaret eller auka skatt­
legging av næringslivet, så lenge det ikkje er fleirtal for
slike tiltak, og så lenge dei ivrigaste partia ikkje vil vera
med gjennom å samarbeida med ei regjering som det er
viktigare å skapa avstand til i det taktiske opplegget for
neste val. Som før er det resultata som tel, ikkje dei store
orda.
Det store politiske skiljet i denne innstillinga går
mellom Framstegspartiet og dei andre partia. Dette par­
tiet har ein politikk for å rasera store delar av Kultur­No­
reg. Ja, så radikal er denne politikken at Noreg knapt vil­
le vera ein kulturnasjon dersom denne politikken skulle
gjennomførast. Når kulturen i utgangspunktet må vera
«basert på frivillighet og personleg engasjement», slik
Framstegspartiet skriv i innstillinga, er det ei grov under­
vurdering av det som må til for nettopp å vera ein kultur­
nasjon, der ikkje alle ting eignar seg for kommersialise­
ring og marknad, og der ikkje all kultur kan byggja på
amatørskap.
Eg er glad for at Framstegspartiet har teke ansvar for
at landet får eit budsjett, gjennom subsidiær støtte til Re­
gjeringa. Med det bidreg dei til at vi får eit kulturbudsjett
utan dei store endringane. Framstegspartiet har sett man­
ge kjepphestar på stallen og fortener ros for det. I tillegg
ligg det i budsjettavtalen ein auke på kulturbudsjettet
både til fartøyvern, seglskuter og andre kulturtiltak.
Eit kultursamfunn byggjer på kunnskap og danning.
Kunst og kultur har ein eigenverdi og er av avgjerande
betydning for utvikling av den einskilde sin personleg­
dom og livskvalitet. Mennesket har meir enn materielle
behov. Kulturell utfalding gir innsyn, skaper tryggleik og
bryt ned fordommar og framandfrykt.
Venstre sluttar seg til dei generelle merknadene frå
Høgre og Kristeleg Folkeparti i innstillinga, og sjølvsagt
dei forslaga som desse støttar. Eg peiker særskilt på det
som blei sagt om å gi rom for nye kunst­ og kulturfor­
mer, vilkåra for frivillige organisasjonar og oppfølging
av operasaka.
Dei tiltaka som får nytte av endringane i tippenøkke­
len -- Frifond, den kulturelle skulesekken og lokale og re­
gionale kulturbygg -- er hjartesaker for Venstre. Vi var
imot det vedtaket som fleirtalet gjorde, av omsyn til for­
skinga, men Regjeringa ville sjølvsagt ha sytt for eit lyft
på desse felta uavhengig av finansieringsform. Også her
er det resultata som tel.
Venstre ser fram til kulturmeldinga som kjem neste
år, og at kulturen kjem enda høgare på dagsordenen,
både i politikken og i samfunnsdebatten elles. Det kan gi
rom for nye lyft i seinare budsjett. I mellomtida kan ein
gjerne seia at 2003 blir eit kulturpolitisk kvileskjer på
ein del felt, men med eit godt utgangspunkt frå i år er
det til å leva godt med. Så vil Venstre òg håpa at det blir
plass til Hålogaland Teater og andre nye tiltak i 2004­
budsjettet.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1239
Trond Giske (A): Det var bare én ting jeg stusset ved
i innlegget til representanten Vihovde. Regjeringspartie­
ne gikk imot endringen i tippenøkkelen, men de ville,
som representanten sa, uansett ha sørget for en styrking
av de områdene som nå ble styrket ved endringen av tip­
pemidlene. Nå er det slik at rundt 450 mill. kr av den
styrkingen er penger til idretten. Der har vi ikke lenger
bevilgninger over statsbudsjettet. De får bare støtte fra
tippemidlene. Ville regjeringspartiene i så fall ha gjen­
innført bevilgninger til idretten over statsbudsjettet?
Det andre området hun mente får betydelig styrking,
er regionale og lokale kulturbygg. Det er ikke riktig det
representanten sier. På statsbudsjettet kuttes det altså
med 34,2 mill. kr i regionale og lokale kulturbygg -- og
statsråd Svarstad Haugland stod her på talerstolen i fjor
og kritiserte stortingsflertallet for å ha kuttet med
5,4 mill. kr. Det kuttes i Frifond med 22,2 mill. kr. Det
skjer ikke bare med regjeringspartienes vitende og vilje,
men det er faktisk deres initierte forslag i budsjettet. Så
mitt spørsmål er: Rimer dette med det representanten sier
om at man faktisk ville påplusse de områdene? Og hvor i
all verden skulle man påplusse idrettsbevilgningene?
May Britt Vihovde (V): Lat meg starta med tippe­
nøkkelen. Den bekymringa som Venstre hadde når det
gjaldt endringa i tippenøkkelen, gjekk ut på at når ein tok
pengane til forsking bort, måtte ein ta løyvingane til fors­
king over statsbudsjettet. Vi er glade for at ein del av
desse pengane er komne tilbake til kulturlivet. Men det
betyr at Regjeringa må gå inn og følgja opp den biten
som gjeld forsking.
Når det gjeld inntektene til frivillige lag og organisa­
sjonar, er Venstre veldig glad for at vi har fått ein auke
på skattefritaket ved at ein kan gi pengar til frivillige lag
og organisasjonar og få større skattefritak på det. Det trur
vi kan vera eit viktig bidrag til dei frivillige laga og orga­
nisasjonane. Dette er inntekter som ikkje er bundne opp i
prosjekt, på ting som vi kanskje ønskjer å prioritera, men
det er pengar som kjem direkte til organisasjonane, og
som dei kan bruka.
Så vil eg innrømma at dette budsjettet som er levert,
er eit stramt budsjett, og som eg sa, det vil òg vera eit
kvileår for kulturbudsjettet generelt. Men det ønskjer vi å
sjå på til neste år. Dette stramme budsjettet har iallfall
gitt ein rentenedgang. Det har gitt moglegheit for opp­
blomstring i næringslivet og ein svakare kronekurs. Det
vil no kanskje kunna gjera at næringslivet i større grad
kan vera med og bruka sitt overskot til å gi til kulturlivet.
Der er norsk næringsliv flinke, og det ønskjer vi å stimu­
lera til.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Eirin Faldet (A): Barn utsettes daglig for reklame og
kommersialisert underholdning. Det er derfor viktig å sti­
mulere barn til å ta vare på våre fellesskapsverdier som
er skapt gjennom generasjoner. Vi ser at endringer i sam­
funnet har gitt endrede rammevilkår i kulturpolitikken.
Rundt omkring i vårt langstrakte land skapes det mye
flott kultur som det er viktig å ta vare på, og som ikke
bare er av interesse for den grenda eller kommunen kul­
turen skapes i, men for hele landet.
Med de budsjettrammene Bondevik­regjeringen la
opp til, kan det være enkelte statsråder som har behov for
å ta Prøysen i bruk og synge «Du ska få en dag i mårå»,
eller kanskje noen ønsker å gjøre seg små som teskjekjer­
ringa.
Jeg er svært skuffet over at ikke regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet kunne være med på en bevilgning til
Prøysenhuset som gir barn mulighet for opplevelser og
kunnskap om en av våre kjæreste viseforfattere, nemlig
Alf Prøysen. Slik gjør man Alf Prøysen til en kulturell
husmann.
Arbeiderpartiet mener at den flora av festivaler som er
rundt omkring i Norge, er en berikelse for mange, både
aktører, tilskuere og arrangører. Mange festivaler invite­
rer også internasjonale musikere, kor og korps. Dette
koster selvsagt mye for arrangøren. Det er mange festiva­
ler som sliter økonomisk, og som ikke kan fortsette uten
statlig støtte.
For å imøtekomme festspillenes planer og ambisjoner
om å utvide sitt nedslagsfelt, utvikle sitt kunstneriske
program, ivareta et økende antall publikum og dessuten
la enda flere festivaler få støtte foreslo Arbeiderpartiet
sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet å
øke festivalstøtten.
Dessuten vil jeg bemerke at tildelingene fra Norsk
kulturråds festivalstøtteordning ikke alltid gjenspeiler de
ulike festivalers betydning og kvalitet. Jeg vil understre­
ke at dette skal være en genreovergripende ordning. Det­
te må statsråden og departementet se nøye på og vurdere
kriteriene for ordningen i kulturmeldingen.
Arbeiderpartiet vil understreke behovet for at barn får
bedre tilgang til ulike kulturuttrykk og selv får delta i
kulturelle aktiviteter. Vi har fått mange positive tilbake­
meldinger om hvor vellykket den kulturelle skolesekken
er. Dette understreker hvor viktig det er å satse på at alle
skolebarn får mer kultur i sekkene sine. Og midlene må
ikke bli borte i administrasjon, men bør kanaliseres og
administreres av fylkeskommunenes kulturavdelinger,
som kjenner kulturtilbudet i sine kommuner og fylker.
Arbeiderpartiet har styrket det økonomiske grunnlaget
for lokale organisasjoner gjennom endring av de statlige
spillemidlene med sikte på å sikre barn og unge fri ad­
gang til idrettsanlegg. Idrett skaper et stort engasje­
ment blant folk, og Arbeiderpartiet vil berømme for­
eldre og frivillige som driver dugnad for å skape et
godt nærmiljø. Idrettsorganisasjonene gjør en kjempe­
jobb, men jeg vil understreke at det også er viktig å
legge til rette for aktiviteter som engasjerer uorganisert
ungdom, som motorsport, klatring, gokart, rally og
annet.
Den offentlige fattigdom, som i stor grad skyldes den
anstrengte kommuneøkonomien, har resultert i at mange
svømmeanlegg har måttet stenge. Det er nødvendig med
midler til opprustning av svømmehallene for å gi barn og
unge gleden av å mestre svømming -- i funksjonelle
svømmehaller. Gjennom endring av tippenøkkelen kan

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
Trykt 8/1 2003
2002
1240
det nå åpnes for tilskudd også til svømmehaller. Det vil
være til stor glede for alle generasjoner.
Kultur er mangfold -- fra Ole Ivars til Arne Norheim.
Det må være opp til hver enkelt å finne sin glede innen
musikkgenre eller innenfor billedkunst, teater eller dans.
Som formidlere av norskspråklig tekst­ og musikkut­
trykk opptrer norske fonogrammer som betydelige kul­
turbærere, og sørger for at folk flest blir kjent med et
mangfold av forskjellige genre og stiluttrykk både fra
fortid og egen samtid. Arbeiderpartiet mener at denne de­
len av kulturlivet utsettes for stort kommersielt press, og
Arbeiderpartiet hadde i sitt eget budsjett forslag om å be­
vilge 3 mill. kr til styrking av innkjøpsordningen for
norske fonogrammer for å sikre mangfold, særpreg og
kvalitet i den norskspråklige musikken også for framti­
den.
God dansemusikk er faktisk også kultur. Enkelte
snakker seg varme om hvor syndig det er å danse, men
folk som danser, er glade mennesker og holder seg i
form. Han noen sett en jogger smile?
Jeg sier som Prøysen i sin «Vårvise»: «D'er æiller fali
for den som dæinse, men står du stille og følje med, da er
det fali, da kæin det skje!» (Munterhet i salen).
Sonja Irene Sjøli (H): Som opprinnelig hedmarking
kan man jo bli inspirert av Eirin Faldet når hun begynner
å sitere Prøysen. Men jeg har ikke tid til det nå -- jeg har
så liten tid.
Men det jeg har lyst til å si, er at en generelt god øko­
nomisk politikk også er god kulturpolitikk. Også kultur­
budsjettet må ses i sammenheng med behovet for et
stramt statsbudsjett. Rentenedsettelsen denne uken vil gi
over 400 mill. kr mer til kommunene neste år. Det vil gi
bedre familieøkonomi og bedre økonomi for den enkelte.
I tillegg kommer skattelettelser som vil gi rom for flere
kulturopplevelser og kulturaktiviteter og mer satsing på
kultur i kommunene.
En god næringspolitikk er også viktig for en del av
kulturlivet. Vi ser nå en rekke eksempler på fruktbare
samspill og samarbeid mellom kultur og næring, som jeg
håper vil øke i framtiden.
Til tross for svært stramme budsjettrammer og harde
prioriteringer, er de fleste områdene innen kunst­ og kul­
turlivet godt ivaretatt, men Høyre ønsker selvsagt en
større offentlig satsing på sentrale områder. Jeg tror at
når vi får orden på den nasjonale økonomien, vil kultur
være et av våre viktige satsingsområder.
Jeg har lyst til å si litt om den kulturelle skolesekken.
Den handler om kultur, og den handler om skole. Kultur
er viktig i skolen for å gi barn andre impulser enn de rent
faglige, for å stimulere egen tankevirksomhet og egen
kreativitet -- ja, kultur er grunnleggende for vår vekst, ut­
vikling og livskvalitet. Kultur er også viktig for å gi barn
forståelse og respekt for mangfold, annerledeshet og va­
riasjon. Kultur for barn kan rive ned barrierer og stengs­
ler, det motvirker fremmedfrykt og gir trygghet. Kultur­
tiltak kan også brukes aktivt i læringen i skolen. Delta­
kelse i små og store kulturprosjekt gir viktig helhetsfor­
ståelse og mestringslæring. Skolesekken bør derfor være
noe mer enn bare litt ekstra kulturformidling i skolen.
Skolesekkaktivitetene kan også gis en aktiv pedagogisk
rolle for å berike undervisningen og gi elevene viktig in­
spirasjon, motivasjon og kreativitet.
Det er en enstemmig komite som ser at fordelingen av
skolesekkmidlene så langt ikke nødvendigvis har fore­
gått på en optimal måte. Vi har mottatt flere henvendel­
ser om hvordan fordelingen foregår, hvem som skal til­
godeses og hvem som skal dele ut midlene osv. Komi­
teen har derfor bedt Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget til våren med en egen sak om hvordan
skolesekkmidlene blir brukt i 2003, og planer for hvor­
dan fordelingen skal skje i framtiden. Som en del av den­
ne vurderingen bør man også se på hvordan skolen og ut­
danningssektoren kan spille sammen med fylkeskommu­
nene for å få best mulig bruk av skolesekkmidlene.
Skolesekkmidlene må gå til kulturtiltak som skolen
og elevene har bruk for, og som de ønsker å benytte seg
av. For å sikre at skolesekkmidlene blir brukt på best
mulig måte, til beste for elevene, vil det ikke være una­
turlig at skolen gis en aktiv bestillerrolle og har påvirk­
ning på hvilke kulturtiltak man vil bruke skolesekkmid­
ler på.
Her vil jeg gi et eksempel. Norsk skole har et alvorlig
problem. Hver femte elev forlater ungdomsskolen med
svært mangelfulle leseferdigheter. Dette skyldes bl.a. at
elevene leser for lite også i fritiden. For å stimulere inter­
essen for bøker og lesing kunne man f.eks. sette i gang
nasjonale leselystprosjekter for å stimulere til mer lesing
blant elevene i samarbeid med bibliotek, i samarbeid
med forfattere, teatre og skuespillere. Vi har også store
ressurser i museer som i langt større grad kunne brukes
til pedagogiske formål, hvis vi i større grad laget utstil­
linger og framvisninger som var tilpasset elevenes øns­
ker og skolenes behov.
Det å kanalisere hoveddelen av midlene gjennom fyl­
keskommunen bør altså ikke være til hinder for at skolen
og utdanningssektoren kan være med og utvikle nasjona­
le satsinger med sikte på å dekke lokale behov for den
enkelte skole.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg er glad for at komiteen
ser verdien av, og er positiv til, å etablere et Arne Eke­
land­galleri på Eidsvoll i forbindelse med Rikspolitisk
Senter. Ekeland skulle jo være kjent for alle. Han møter
oss med sitt monumentale bilde «Frihetenes søstre» hver
gang vi går ned til trappehallen her i Stortinget. Et galleri
i en gammel teglstensbygning i nærheten av der hvor han
bodde og levde, vil kunne være en verdig avslutning på
hans kunstneriske virke, og jeg er glad for at komiteen
støtter opp om det.
Jan Koløy (FrP): Det er morsomt å være FrP­er i dag
og endelig og forhåpentligvis en gang for alle ta et opp­
gjør med alle dem som hevder at Fremskrittspartiet er
kulturfiendtlig.
Jo da, fremdeles ønsker vi å kutte i kulturbudsjettet,
men samtidig ønsker vi å styrke det som handler om tra­
disjon og kulturarv. Fremdeles mener vi at store riksdek­
kende og meningsbærende aviser faktisk bør greie seg

Forhandlinger i Stortinget nr. 82
13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
S 2002--2003
2002 1241
(Koløy)
selv, og at de får skaffe seg inntekt på egenhånd og ikke
finansiere sine meninger via staten.
Fremdeles mener vi at filmproduksjon bør drives
kommersielt, at det ikke er noe som staten bør legge fin­
grene sine borti. Vel er Norge et lite land, og det er be­
grenset hvor mange som er villig til å stille risikokapital
til disposisjon, men film er og blir en form for uttrykk
som skattebetalerne ikke bør dobbeltbelastes for å se --
først over skatteseddelen for å finansiere produksjonen,
og deretter når vi går på kino for å se filmen.
Fremdeles er vi svært imot at kunstnere skal ha noen
form for garantilønn og kunstnerlønn fra staten. Velger
man å bli kunstner, må man ikke regne med å bli en
Munch eller en Nerdrum med en gang. Man må faktisk ta
den tiden som trengs, og kanskje leve i trange kår en tid,
hvis man velger å være kunstner av yrke. Det er vårt frie
valg som menneske, og våre valg må vi også ta konse­
kvensene av enten vi velger å være kunstnere eller politi­
kere.
Så vi står fast på den kulturpolitikk vi har, la det ikke
være tvil om det.
Det er derfor svært morsomt å vise til at regjeringspar­
tiene gjennom budsjettavtalen med Fremskrittspartiet,
først på det overordnede plan og deretter i fagkomiteen,
faktisk har styrket kulturbudsjettet med over 43 mill. kr i
forhold til framlagt forslag.
Hadde vi en mening med disse kravene, vil sikkert
noen spørre seg, og svaret er helt klart ja. Hvis man ser
på hvilke områder vi har valgt å prioritere, blir det veldig
tydelig at vi faktisk har en mening med det vi gjør.
Svært viktige enkeltsaker som har stor betydning for
vår kulturhistorie og ikke minst for etterslekten, er styr­
ket. Og enda viktigere er det at de 43 mill. kr genererer
både dugnadsinnsats og ytterligere penger fra både of­
fentlig og privat hold.
Svært gledelig er det for oss i Fremskrittspartiet at
seilskutene nå er sikret videre seilføring. Det handler
ikke bare om at disse skutene er flotte å se på når de sei­
ler utover fjorden for fulle seil. Det handler også om å ta
med seg historien inn i framtiden, la barna våre kjenne
sin historie når de skaper sin egen. Norge har en lang
handels­ og sjøfartshistorie, og det hadde vært forferdelig
trist om denne historien som disse skutene til fulle fortel­
ler, skulle ende i dokk eller på skraphaugen.
Videre må vi heller ikke tillate oss å glemme krigshis­
torien. Gjennom å styrke Falstad og Fjell sikrer vi nett­
opp dette, og samtidig viser vi den respekt som alle de
som falt under krigen, fortjener. Vi har ikke råd til å
glemme, spesielt ikke etter 11. september og med de uro­
lige tider vi opplever i dag.
At vi tar vare på historien både gjennom arkitektur,
som f.eks. Jugendstilsenteret, og andre saker som jeg har
vært innom tidligere, betyr ikke at vi ikke skal se fram­
over, og at vi ikke skal la barn og unge fatte interesse for
både kultur og idrett.
Vi fikk tilbakeført 3 mill. kr til Frifond. Vi skulle
selvsagt ønske at vi hadde fått lagt tilbake hele potten,
men det var dette vi greide i denne omgang. Etter at vi
hadde avgitt innstillingen, ble vi gjort kjent med at regje­
ringspartiene har tatt disse midlene fra landsdekkende
musikkorganisasjoner. Dette var ikke vår intensjon.
Vi ønsker at frivillige lag og organisasjoner skal få de
beste forhold å arbeide under. Vi ønsker at barn og unge
skal kunne oppleve den teater­ og musikkglede som or­
ganisasjonene bidrar til. Det arbeides for 40 milliarder kr
i dugnad i året i dette landet. Og da må vi legge forholde­
ne til rette for dette kanskje noe typisk norske. Vi som
beslutningstakere må sørge for at dugnadsånden blir opp­
rettholdt, for staten har i alle fall ikke penger til å kom­
pensere for dette.
Jeg er glad for at vi greide å styrke Dissimilis' økono­
mi, slik at disse også kan forsette å gjøre det fantastiske
arbeidet som de gjør, til beste for dem med litt andre res­
surser enn oss. Det engasjement og den glede vi ser hos
disse barna og ungdommene, er av en slik karakter at vi
andre nesten blir litt misunnelig. Det hadde vært en tra­
gedie landet over hvis dette tiltaket hadde vært nødt til å
avvikle deler av virksomheten fordi de ikke hadde pen­
ger.
Til slutt må jeg også si noe om idretten. Gjennom for­
liket med regjeringspartiene har vi sikret Norge et nasjo­
nalt friidrettsanlegg. Dette blir som kjent et spleiselag,
hvor både private, kommunen og nå også staten bidrar
med sin del. Det får betydning ikke bare for toppidretts­
utøverne, men også for breddeidretten i Oslo og på lands­
basis når de nå får en moderne arena å møtes på.
Så jeg tror nok at dette skulle tydeliggjøre at vi har en
gjennomtenkt kulturpolitikk, og at vi tør å si det mange
tenker.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Kunst og
kultur har ein eigenverdi og spelar ei grunnleggjande rol­
le både for den enkelte sin livskvalitet og for samfunns­
utviklinga. Kulturell utfalding og opplæring motverkar
framandfrykt og er med på å skapa tryggleik. Det er ei
viktig målsetjing å sikra heile folket tilgang til eit mang­
fald av kulturopplevingar. Regjeringa vil byggja på den
kristne og humanistiske kulturarven som eit felles grunn­
lag for samfunnet vårt.
I ein stram budsjettsituasjon har eg lagt avgjerande
vekt på å halda oppe eit tilnærma uendra løyvingsnivå til
institusjonane på musikk­ og scenekunstfeltet, til muse­
um og andre institusjonar og faste tiltak. Eg har vidare
prioritert å følgja opp stortingsmeldinga om arkiv, biblio­
tek og museum -- inkludert oppretting av eit nasjonalmu­
seum for kunst, og vidare utbygging og oppgradering av
Nasjonalbiblioteket. Arbeidet med bygging av ny opera i
Bjørvika går etter planen.
Når Nasjonalmuseet for kunst no får dei formelle ram­
mene som gjer det mogleg å samordna verksemda, har vi
gjennomført fyrste etappe i eit viktig kulturprosjekt både
for Oslo og landet. Samorganiseringa inneber at det blir
skapt ei sterkare organisatorisk og fagleg plattform for å
vidareutvikla den statlege museumssatsinga på bilet­
kunst, kunsthandverk, design og arkitektur.
Nasjonalbiblioteket er ein av dei største og viktigaste
kulturinstitusjonane i landet, og det er viktig å sikra dei
82

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1242
kulturhistoriske verdiane som institusjonen forvaltar. Til­
delinga til Nasjonalbiblioteket blir derfor auka.
Løyvinga til Norsk lyd­ og blindeskriftbibliotek er òg
auka, slik at tilbodet av skjønn­ og studielitteratur til
syns­ og lesehemma studentar blir vesentleg betre.
Av utdanningspolitiske, kulturpolitiske og ikkje minst
sosialpolitiske grunnar må oppgåvene som i dag er lagde
til Norsk lyd­ og blindeskriftbibliotek, løysast på ein god
måte og i eit tilstrekkeleg omfang. Departementet har di­
for alt sett i gang ei utgreiing om korleis folkebibliotek­
og studielitteraturtenestene til blinde og synshemma best
kan organiserast og finansierast i framtida.
Ved handsaminga av stortingsproposisjonen om om­
legginga av Forsvaret vart Regjeringa bedt om å vurdera
om divisjonsmusikken i Halden og Kristiansand skulle
overførast til Kultur­ og kyrkjedepartementet og drivast
vidare i samarbeid med aktuelle kommunar og fylkes­
kommunar. Eg er glad for at det har lukkast oss å koma
fram til ei økonomisk og organisatorisk plattform for
framtidig sivil drift av korpsa.
Hålogaland Teater har hatt og vil ha stor verknad for
scenekunsten i Nord­Noreg, ja eigentleg for heile landet.
Det er viktig å få eit nytt teaterhus i Tromsø for å gi rom
for utvikling av teatret. Difor er eg lei meg for at det ik­
kje var mogleg å leggja inn tilskot til byggeprosjektet i
budsjettet for 2003. Regjeringa står bak forprosjektet, og
Hålogaland Teater står fremst i køen når det gjeld reali­
sering av nye prosjekt. Eg vil gjera mitt for å unngå stopp
i prosjektet.
Eg finn òg å måtta kommentera dei formuleringane
komiteen nyttar om den kulturelle skulesekken og fram­
legget til vedtak om dette viktige tiltaket. Det vil vera bra
å trekkja inn det regionale nivået i samordninga og gjen­
nomføringa av dette formidlingsprosjektet, slik komiteen
seier. Fleire fylkeskommunar har gjort ein flott innsats
alt, og det er all grunn til å tru at alle fylkeskommunane
vil kunna utføra ei slik oppgåve med tilførsle av økono­
miske ressursar.
Men det er ein viktig dimensjon ved dette tiltaket
som ikkje utan vidare vil bli vareteke på ein optimal
måte gjennom ei umiddelbar desentralisering av alle dei
nye ressursane: Å fylla den kulturelle skulesekken med
eit innhald som held mål med omsyn til kunst­ og kul­
turfagleg kvalitet, krev at det blir sett av ressursar til å
skreddarsy framføringar, framsyningar og pedagogiske
opplegg for dei ulike aldersstega i grunnskulen. Sjølv
om eit stort tal kunstnarar og kulturarbeidarar kan gjera
ein innsats for å realisera den kulturelle skulesekken,
vil mange av desse fyrst måtta tilførast både midlar og
tid til å utvikla det tilbodet som skal formidlast til sku­
leborna.
Vi bør alt i 2003 setja av ein del av spelemidlane til
den kulturelle skulesekken til frie sceniske grupper, mu­
sikkensemble, frittståande kunstnarar og andre kulturar­
beidarar som ynskjer å utvikla kvalifiserte prosjekt sær­
skilt tilpassa målgruppene for dette tiltaket.
Vi er alle einige om at dei tilgjengelege ressursane til
den kulturelle skulesekken skal gi mest mogleg kultur­
formidling pr. krone, og at administrasjonskostnadene
må haldast på eit så lågt nivå som råd er. Denne premis­
sen må òg gjelda for fylkeskommunane.
Komiteen presiserer at spelemidlane ikkje skal gå til
generelle eller direkte driftstilskot til ulike institusjonar.
Eg oppfattar dette som ei klar understreking av at desse
midlane ikkje skal avløysa eller koma i staden for ordi­
nære løyvingar til administrasjon og generell drift. Og så
reknar eg med at vi kjem meir tilbake til den kulturelle
skulesekken i den saka som Stortinget har bedt meg om å
koma til Stortinget med.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trond Giske (A): Det verste jeg var med på som
statsråd, var budsjettkonferansene på Halvorsbøle. To
ganger hadde vi hovedbudsjettkonferanse der -- og å dra
derfra var en lidelse. Jeg husker at jeg sist jeg dro derfra,
bare hadde fått 1,7 milliarder kr til forskning, jeg hadde
bare fått 100 mill. kr til gratis bøker i videregående sko­
le, jeg hadde bare fått 2 milliarder kr til oppussing av
skolebygg -- og jeg var svært deprimert, for jeg skulle
gjerne hatt så mye mer. Ellen Horn, husker jeg, var like
deprimert. Hun hadde bare fått 330 mill. kr i økte kultur­
bevilgninger.
Da kan man forestille seg hvordan statsråd Valgerd
Svarstad Haugland må ha hatt det da hun reiste hjem og
måtte skrive i budsjettproposisjonen at det blir nedgang i
kulturaktiviteten i de fleste kulturinstitusjonene. Desto
verre blir det når finansministeren selv satt der og sørget
for å få 1 milliard kr i ekstra skattelette, utover det som
allerede lå i budsjettet. Så går man til Stortinget og får på
toppen av det hele inn i budsjettet -- ikke nok med at mes­
teparten av skatteletten går inn -- 20 mill. kr i nedsatt
campingvognavgift! Bare de pengene kunne ha rettet opp
kuttet på Hålogaland Teater­bygget, det kunne rettet opp
filmkuttet, det kunne rettet opp riksteaterkuttet, det kun­
ne rettet opp kulturfondkuttet, det kunne blitt penger til
Momentum, til Bjørsonfestivalen og enda flere tiltak --
innenfor de små 20 mill. kr.
Synes statsråden det sier noe om regjeringspartiene
som kulturpartier at det er viktigere med 25 pst. nedgang
i campingvognavgiften enn å sørge for disse tiltakene?
Og hva har norsk film gjort statsråden, når halve satsin­
gen til Ellen Horn nå i løpet av et år er fjernet? Og så sier
hun til slutt at hun er lei seg for at Hålogaland Teater blir
stoppet -- men det er jo statsråden som har stoppet det!
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg har reist
frå Halvorsbøle i godt humør kvar gong. Ein kan ikkje la
livet vera avhengig berre av kva som ligg igjen etter
Halvorsbøle. Det er når budsjetta blir lagde fram, ein ver­
keleg ser kva som skjer.
Eg vil faktisk gi Giske honnør, men noko av det som
forundrar meg stadig vekk, er at han kan skryta av Arbei­
darpartiet sitt budsjett. Det skjønar eg ikkje. For det Giske
ikkje oppnådde då han sat i regjering og skulle finna inn­
dekning for forslaga sine, har han no klart å oppnå saman
med Framstegspartiet og SV utan at han treng å finna
inndekning i det heile teke. Er det noko å skryta av? Had­

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1243
de Stoltenberg­regjeringa lagt fram forslag til endring av
tippenøkkel og funne inndekning for det som då måtte
koma i tillegg, kunne han ha reist rundt og skrytt av det
han hadde fått til, men han har altså fått fleirtal utan å
måtta ta ansvar for noko av inndekninga.
Når ein snakkar om budsjett, synest eg vi skal sjå på
det litt over tid. Når budsjettet til Ellen Horn var så sabla
godt for i fjor -- og eg er samd i at det var godt -- kvifor i
all verda byrja ein ikkje då opptrappinga til Hålogaland
Teater? Ein var komen så langt at ein kunne hatt den fyr­
ste løyvinga dersom ein ville, men ein overlèt til året
etter å koma med dei fyrste midlane. Det er òg ei priorite­
ring. Det fyrste budsjettet Ellen Horn la fram, var eigent­
leg ikkje så kjempegodt. Om ho innrømde det, hugsar eg
ikkje. Eg har no lagt fram mitt fyrste budsjett. Det er ik­
kje så kjempegodt, eg ser det, men vi har fått ned renta
med ein halv prosent etter det totalbudsjettet vi har lagt
fram, og det er eg glad for. Eg vonar eg til neste år skal få
meir å rutta med når det gjeld kulturen. Slik blir det. Eitt
år blir det bra, eit anna år blir det ikkje fullt så bra. Men
Kultur­Noreg blir altså ikkje tilbode eit u­landsbudsjett
med det som blir lagt fram i år heller, og det er det viktig
for meg å streka under. Eg bed representanten Giske vera
litt meir beskjeden i forhold til det han fekk til då han sat
i posisjon, og det han har fått til i opposisjon, der han ik­
kje må ha noko som helst ansvar for å få inndekning for
dei fantastiske forslaga.
Jan Koløy (FrP): Det har i mange år eksistert en støt­
te til ymse publikasjoner. Historisk sett kan denne ha blitt
brukt eller misbrukt av politikere som har ønsket å tildele
penger til utvalgte publikasjoner uten på noen som helst
måte å se det i sammenheng eller forklare hvorfor én får
mye, mens en annen får lite. Fremskrittspartiet ønsker å
bli kvitt denne ukulturen der skiftende politiske flertall
kan dele ut penger på en skjønnsmessig måte. Frem­
skrittspartiet foreslår å legge objektive kriterier til grunn
for tildelingen. Det er utelukkende ved bruk av slike ob­
jektive kriterier at vi unngår å gi lobbyistene makt, og at
politikerne har mulighet til å tilgodese særinteresseorga­
nisasjoner.
Fremskrittspartiet har foreslått å finne fram til objektive
kriterier til støtte for målene med posten som er enkle,
målbare og vanskelige å manipulere. Selv har vi funnet
fram til publikasjonenes opplagstall, og hvor ofte de kom­
mer ut, borger godt for et rikt tilbud. Samtidig har vi inn­
sett at mange av publikasjonene ville blitt unødig hardt
rammet hvis vi la om støtten over natten. Derfor har vi
foreslått at halvparten av støtten utdeles etter disse kriterie­
ne og halvparten etter samme fordeling som tidligere.
I forhandlinger med regjeringspartiene fikk vi gjen­
nomslag for prinsippet i vårt forslag, noe vi er veldig glad
for. Vi ønsker å gjøre disse objektive kriteriene gjeldende
fra 2003. Derfor ønsker Fremskrittspartiet å vite hvor fort
kulturministeren har tenkt å innføre objektive kriterier for
tildeling av pressestøtte til ymse publikasjoner.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Noko av det
eg oppdaga då eg vart statsråd, var posten «ymse publi­
kasjoner». Eg kjende til posten frå før, men eg visste ik­
kje at han var så lite regelstyrt. Difor står det faktisk al­
lereie i budsjettproposisjonen frå departementet og Re­
gjeringa at vi vil gå inn i denne posten og gjera noko med
han, slik at han kan vera meir regelstyrt enn det han er i
dag. Så når representanten seier at Framstegspartiet fekk
gjennomslag, kan ein òg seia at Framstegspartiet støtta
det som står i budsjettinnstillinga om at vi skal ha ein slik
gjennomgang. Det er vi samde om.
Samtidig veit vi at dette er publikasjonar der dei som
står bak dei, f.eks. ulike organisasjonar, har blitt avhengi­
ge av desse pengane. Å foreslå ei omlegging som skal
skje anten frå 1. januar 2003, som Framstegspartiet ei­
gentleg ynskjer, eller frå 1. juli, blir faktisk å føra ein
uansvarleg politikk. Dette vil gi ein del publikasjonar
som har lagt opp sine budsjett ut frå det dei trur dei får,
eit svært vanskeleg budsjett for neste år. Eg ynskjer ikkje
at dei skal koma i ein veldig uheldig situasjon midt i året
eller allereie rett over nyttår, som dei hadde gjort om
Framstegspartiet hadde fått det som dei ville. Eg ynskjer
å vera ansvarleg for alle publikasjonar og koma med kri­
terium for 2004. Då kan publikasjonane ha tid til å områ
seg, og så kan dei òg få melding i god tid om kva utslag
dette vil ha for dei ulike publikasjonane. Så 1. januar
2004 er det tidlegaste eg som ansvarleg statsråd kan gå
inn for ei slik omlegging, for den må gjerast grundig, den
må vera skikkeleg, og vi må òg sjå kva ulike utslag dette
kan få. Ein del av publikasjonane har kanskje spesielle
behov som vi òg må ta vare på. Det er ikkje alltid at berre
objektivitet er det beste ved tildeling av midlar.
Magnar Lund Bergo (SV): Det må være vanskelig
for en minister med restriktive holdninger til frislipp av
kommersielle krefter og til kjøpepress rettet mot barn og
unge å skulle være den minister som nærmest står på si­
delinjen og er passiv iakttaker av at det kommersielle
trykket øker overfor barn og unge i NRK.
Det er med blandede følelser vi ser hvordan NRK,
som vi alle har vært enige om skulle være en reklamefri
sone for barn og unge, nå er blitt en medieinstitusjon som
bruker den beste sendetiden til indirekte reklame rettet
direkte mot barn og unge. Dette er en spekulativ måte å
produktplassere viktige symboler og effekter på som til­
feldigvis finnes i butikkene samtidig med at serien går på
lufta. Samtidig er det en særdeles utspekulert måte å
skaffe seg mange små, ivrige og lojale konseptkunder på
som vil og bare må ha akkurat den lua, den cd­en eller
den nye jakka fra Bergans før søvnen slukker behovene
for en stund, til neste julekalenderdag.
Ser kulturministeren på denne skjulte reklamen og
kommersialiseringen som et problem? I så fall, hvilke
grep vil statsråden ta for å gjøre noe med dette?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Inntrykket
etter å ha sete og lytta her ei stund er at dei fleste opposi­
sjonspolitikarane er veldig bekymra for alle dei problema
som Kristeleg Folkeparti har for tida. Det er jo hyggeleg
at ein er bekymra for det. Eg har begynt å sjå på det meir
som utfordringar enn som problem, og eg trur det gjer at

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1244
ein har ei litt meir offensiv haldning til kva grep ein skal
ta.
Men eg ser ei stor utfordring -- for å seia det -- i for­
hold til reklamepresset som blir retta mot born og ung­
dom. Det er spesielt desse spin­off­produkta representan­
ten tenkjer på i forhold til Barne­TV. Det som har skjedd
før om åra, er at andre aktørar har laga massevis av spin­
off­produkt og tent mykje på det, og inntektene har abso­
lutt ikkje gått tilbake til NRK. Dersom vi skal sjå positivt
på akkurat det, synest eg for så vidt det er greitt at når ein
skal ha inntekter av dette, kan dei gå tilbake til NRK, og
at ein kan laga nye og betre program.
Dette er noko som eg veit at òg barne­ og familie­
ministeren har vore oppteken av, og vore i dialog med
NRK om, og som eg synest vi skal sjå litt vidare på. Det
gjeld tidspunkta for når desse produkta kan seljast, og òg
kor mange produkt ein skal ha. Eg trur at born ikkje tek
skade av at vi har nokre blånisseluer, nokre rødnisseluer
eller kva det måtte vera. Men no er det utruleg mange
produkt ein har lagt opp til. Eg trur at ein kan sjå på om­
fanget og òg på tidspunktet, for vi har ei veldig kommer­
sialisering av barndomen. Det er ei stor utfordring for oss
å vera med og prøva å byggja opp borna våre til ikkje å
bli for sterkt påverka av det. Så dette tek vi på alvor, og
vi går i dialog med NRK om desse problemstillingane.
Ola T. Heggem (Sp): Også i tidligere replikkordskif­
ter har jeg hørt om ulike erfaringer og ulike sinnsstem­
ninger etter budsjettkonferanser.
Budsjettarbeid er vanskelig. Budsjettarbeid betyr fak­
tisk prioritering, og det er tøft å prioritere kultur. Mange
politikere på alle nivåer har fått erfare det. Både i går,
ved behandlingen av kommunalbudsjettet, og også i dag
gir Kristelig Folkeparti uttrykk for at de er så glade og så
fornøyde med årets statsbudsjett, og de har det aldeles ut­
merket. Likevel, er det nå slik at statsråden er fornøyd
med det som er oppnådd på årets kulturbudsjett, der akti­
vitet blir redusert og byggeprosjekt blir skjøvet ut i tid?
Jeg ønsker ikke ved denne anledning å sette dette opp
mot brennevin og campingvogner, heller ikke mot he­
ving av bunnfradrag og skattelette til næringsliv. Nei, jeg
ønsker å høre statsrådens vurdering av kultursatsingen og
kultur for alle opp mot skattelette til dem som tjener som
oss, og som kan disponere skatteletten vår til økt privat
luksus.
Et kort spørsmål til slutt angående nasjonal kunn­
skapsbase: På hvilken måte har statsråden tenkt å følge
opp Stortingets klare vedtak om igangsetting av det ar­
beidet?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er no
eingong slik når ein sit i regjering med andre parti, at ein
må gi og ta når ein forhandlar. Dei skattelettane som den­
ne regjeringa har stått for så langt, er for det fyrste skatte­
lettar som eit stort fleirtal i Stortinget òg står bak. Det er
næringslivsretta, gode skattelettar som vi treng i ei tid der
vi merkar at arbeidsplassane er under press, og der vi
treng å leggja til rette for at folk skal investera, og for å
kunna tryggja arbeidsplassane og oppretta nye. Eg har in­
gen problem med å stå bak dei skattelettane som Regje­
ringa har føreslått. Når det no vart nokre nye avgiftslettar
i forhandlinga, så er det igjen: Ein må gi og ta.
Framstegspartiet hadde kutt på kulturbudsjettet på
600 mill. kr, og då synest eg, i forhold til det vi har fått
igjen i forhandlingane med dei, at 100 mill. kr på brenne­
vin og noko på campingvogner er til å leva med, fordi
veldig mykje anna av det som vi har føreslått, er blitt be­
vart. Det er veldig viktig for meg. Skulle vi ha gått inn på
premissane som ligg til grunn for Framstegspartiet sitt al­
ternative kulturbudsjett, hadde eg ikkje hatt det særleg
godt i dag. Men med det vi har fått til, er eg altså godt
nøgd, sjølv om eg skal vera ærleg og seia at eg kan tenkja
meg meir pengar til kulturen. Det vonar eg at eg får til
neste år. Det er slik som i Stoltenberg­regjeringa. Eitt år
fekk ein ikkje så mykje til, eit anna år fekk ein meir. Eg
vonar at det skal bli slik for oss, at konjunkturane er slik
for landet at vi skal ha rom for det.
Når det gjeld den nasjonale kunnskapsbasen, la vi inn
midlar til den i fjor. Det er noko av det som vart stroke i
forhandlingane. Det ligg difor ikkje midlar på mitt bud­
sjett til den nasjonale kunnskapsbasen. Førebels er vi
nøydde til å følgja utviklinga, og så må vi sjå i framtida
om vi kan finna midlar, dersom det er nødvendig, for å
gå vidare med den basen.
Eirin Faldet (A): Jeg leser fra en artikkel i Dagbladet
der det bl.a. står:
«Det er betenkelig at en kulturminister ikke har
større innsikt i hva det betyr å skrive skjønnlitteratur,
sier forfatter Jan Kjærstad til Dagbladet.
De famøse ordene fra Valgerd Svarstad Haugland
falt i siste nummer av tidsskriftet Forfatteren, organ for
Den norske Forfatterforening: «Du må skrive flere bø­
ker for å leve på det,» sier kulturministeren. «I året?»
spør intervjueren. «Ja, selvfølgelig, i året,» svarer
hun.»
Er det mulig at statsråden har sagt dette? Jeg gir kul­
turministeren nå mulighet til å forklare hva hun egentlig
sa og mente.
Jeg er kjent med at kulturministeren har en statssekre­
tær som er komponist. På bakgrunn av dette avisoppsla­
get tror jeg at Den norske Forfatterforening hadde blitt
kjempeglad hvis statsråden utnevnte en statssekretær til,
og da en som var forfatter. For når det gjelder kunnskap
om hvordan en forfatter arbeider, tror jeg kanskje statsrå­
den må ta seg noen timer på skolebenken.
Så må jeg si helt til slutt, på bakgrunn av replikkveks­
lingen her i stad: Selvsagt kan vi være helt enig med
statsråden når hun uttaler seg som hun gjør om at det fak­
tisk er Arbeiderpartiet også i opposisjon som står for på­
plussingene som har kommet. Så er det ikke riktig når
hun sier at vi ikke har inndekning. Arbeiderpartiet har
inndekning krone for krone i sitt alternative budsjett, slik
at det er sagt.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No er det på
tide å seia at dette var eit spørsmål eg var glad for å få.

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1245
Eg kunne kanskje ha oppfordra Jan Kjærstad til å lesa
heile artikkelen. Sjølvsagt har eg ikkje sagt at dei må
skriva fleire bøker i året. Men dersom dei skal leva av
berre å skriva bøker, utan noko stipend eller anna, så må
dei jo det. Men det er ikkje det som er meininga.
Vi brukar 170 mill. kr på ulike stipend­ og garantiinn­
tekter, nettopp fordi kunstnarane skal få tid til å konsen­
trera seg om den jobben det er å skriva bøker. Mange
bruker lang tid på det. Men når gjennomsnittsinntekta av
ei bok er 70 000 kr, sa eg at det kan ein ikkje kan leva av.
Så har vi altså ordningar som gjer at vi likevel har ein
god del forfattarar som skriv fantastisk flotte bøker, og
det skal vi ha. Nokre må ha andre jobbar ved sida av. Det
trur eg òg det går veldig godt an å leva med, medan andre
i visse tider kan konsentrera seg berre om å skriva. Dette
mangfaldet skal vi føra vidare. Det kan representanten
vera trygg for. Så dersom Jan Kjærstad hadde lese heile
artikkelen, trur eg ikkje han hadde skrive det slik i sin ar­
tikkel.
Så til kommentaren til mitt svar på Giskes replikk. Ja,
Arbeidarpartiet har i dette budsjettet prioritert f.eks. å
kutta halvparten av kontantstøtta til barnefamiliane tvert
frå 1. januar. Det vil gi ein del familiar 1 500 kr, og vel
så det, mindre i månaden å leva av. Det synest ikkje eg er
ansvarleg. Giske hadde ansvaret for eit budsjett som
gjaldt dei private skolane, eller friskolane. Han følgde
ikkje eingong opp lova i forhold til budsjettet. Det har vi
gjort, og vi har lagt inn 400 mill. kr, fordi det er det som
står i lova at desse skolane skal ha. Det gjorde ikkje Gis­
ke, men det har vi gjort. Difor må vi prioritera innafor dei
andre budsjetta. Det går fint an å koma ut med eit forslag
der vi går i +/­ 0, og ha ei skikkeleg behandling av det.
Det er snakk om prioriteringar, både i forhold til det lo­
vene seier at vi skal gjera, og i forhold til å ha rammer til
familiane, f.eks. slik at dei kan planleggja og leva etter
det.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Torny Pedersen (A): Kultur er en del av livet for alle
mennesker. I dagens teknologiske og globaliserende ver­
den er det viktigere enn noen gang å slå ring om kulturen
og dens verdier. Mangfoldet og fantasien omkring i lan­
det er stor, og alle burde egentlig ha hatt en merknad i
budsjettet.
Dessverre er årets kulturbudsjett veldig svakt, noe
statsråden selv kommenterer ved å uttale at kulturbud­
sjettet ikke reflekterer Regjeringens ambisjoner. Vi gle­
der oss til neste års budsjett, der statsråd Valgerd Svar­
stad Haugland får sine ambisjoner realisert.
Bibliotekene er både kultur og folkeopplysning. Dess­
verre viser undersøkelser at det leses stadig færre bøker i
Norge, og det i en tid da lese­ og skriveferdighetene blant
barn og unge i Norge er dårligere enn i andre land. Jeg er
glad for at en hel komite mener det er viktig å gå gjen­
nom alle typer bibliotektjenester for å finne bedre løsnin­
ger for samhandling mellom utlånstjenestene. Særdeles
viktig er det at man ser på skolebibliotekene i forhold til
folkebibliotekene. Men også det flerspråklige biblioteket
er et viktig bidrag for at minoriteter skal kunne delta i det
kulturelle mangfoldet.
For tiden legges det ned biblioteker over hele landet.
Dette har selvfølgelig noe å gjøre med dagens svake
kommuneøkonomi. Samtidig med dette har det vært ute
på høring en del store endringer i forhold til dagens lov­
pålagte bibliotektjenester. Jeg tror at jeg har hatt hele lan­
det på telefonen om disse høringene, og alle mener dette
er en feil vei å gå. Jeg håper statsråden vil følge opp hø­
ringssvarene.
Bredbåndssatsing er nødvendig for at bibliotekene
kan gi gode tjenester. Arbeiderpartiet foreslår 5 mill. kr
til dette formålet. Dessverre prioriterer ikke Regjeringen
bredbånd.
Vi i Arbeiderpartiet hadde trodd at forutsetningene for
en økonomisk opptrapping ved behandlingen av ABM­
meldingen ville bli effektuert. Dessverre har ikke dette
skjedd, og Arbeiderpartiet forventer at bibliotektjenesten
får et løft i budsjettet for 2004.
Staten skal drive fengselsbibliotekene, men det som
nå skjer, er at vertskommunene må tre støttende til for at
tilbudet i det hele tatt skal fungere. Fengselsbibliotekene
har en sentral rolle i rehabiliteringen av de innsatte. Le­
sing av bøker er den eneste aktiviteten for dem som sitter
i isolasjon. Jeg vil be statsråden om å ta også disse biblio­
tekene opp til vurdering og komme tilbake i revidert bud­
sjett med denne problemstillingen.
Jeg skal ikke trekke opp alle kulturelle tiltak i Nord­
land, men bare konstatere at regjeringspartiene og delvis
Fremskrittspartiet ikke er i stand til å følge opp flertalls­
vedtak fra budsjettet i 2002. Regjeringspartiene gikk ved
fjorårets budsjettbehandling sammen med Arbeiderpar­
tiet inn for å støtte Hamsunsenteret med en oppstartsbe­
vilgning. Med Fremskrittspartiet på lasset er det selvføl­
gelig Fremskrittspartiet som nå styrer kulturbudsjettet,
og der er det jo ikke mye å hente, bortsett fra til båter.
Med en økning i budsjettet på 20 mill. kr til båter greide
de allikevel å styre unna hurtigruteskipet «Gamle Finn­
marken».
Skal jeg trekke fram noe kulturelt gledelig for Nord­
land, må det være at et flertall igjen har påpekt at forskut­
tering av NRK­lisens fra 1996 betydde at sendeomfanget
for de enkelte fjernsynsregioner skal være det samme.
Dette er en sak som var oppe i Stortinget før NRK ble
omdannet til AS, og har ingenting med at NRK nå er AS
og uavhengig.
Til slutt vil jeg trekke fram Hålogaland Teater. Det er
trist å lese VG fra sist lørdag der en sliten stab har uttalt
sin fortvilelse over manglende midler til finansiering fra
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Halvparten av
staben ved teateret søker permisjon. Nå er nok nok. 30
års kamp endte som det gjorde.
Nord­Norge har ikke et eneste teaterbygg. Alle er
konsentrert fra Trondheim og sørover. Dette ville vært et
løft for Nord­Norge og hele landet. Dette ville ikke regje­
ringspartiene være med på, og jeg ser bort fra Frem­
skrittspartiet. Det ser ut som om det er viktig med skatte­
og avgiftslettelser. Er det å skape kultur i hele landet? Jeg
spør Kristelig Folkeparti.

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1246
Knut Storberget (A): Dette er en merkelig debatt,
og statsrådens argumenter for den dårlige kultursatsin­
ga som nå foreligger, er også underlig. Det får meg til å
tenke på det som Aftenposten skrev i oktober i en tittel:
«Lønner Vigelandsparken seg?» Spørsmålet reises i
forbindelse med det offentlige Norges prioriteringer.
Mens Oslo på 1920­tallet hadde råd til å la tre mennes­
ker jobbe i 13 år med Monolitten, gir dagens Oslo andre
signaler -- utsalg og nedlegging av kinoer, nedlegging
av offentlige bad og nedprioritering av bl.a. kultur­ og
fritidstiltak for barn og unge, bl.a. på Nordstrand og på
Furuset. Nå har vi altså fått en regjering som selv er­
klærer at kulturbudsjettet og også kommunenes økono­
mi betyr et lavere aktivitetsnivå. Da er tida inne for sli­
ke refleksjoner.
Vi bruker utrolig lite på kultursatsing i Norge.
100 mill. kr ekstra i foreslåtte midler fra Arbeiderpartiet
bidrar til økt satsing, men selv det blir jo lite. Regjeringas
forslag er et signal om en annen politisk kurs. Jeg er fak­
tisk redd for at Fremskrittspartiets innflytelse over fram­
tidas statsbudsjetter vil gjøre kulturdebatten til rene poli­
tiske blodbad.
Dette er den fremste kulturpolitiske utfordringa vi står
overfor, og det bekymrer meg ikke at kulturministeren
som Kristelig Folkeparti­leder er bekymret over å stå bak
statsministeren på bilder, men det bekymrer meg når kul­
turministeren har så lite gjennomslag når budsjettene
skal bestemmes i regjering. Det kan jo umulig være noe
argument i forhold til kulturbudsjettet at det kunne blitt
så mye verre når man forhandler med Fremskrittspartiet.
Hvordan skal framtida da se ut? Hvordan blir neste års
statsbudsjett?
Vi skal ikke bruke mer penger fordi kulturaktiviteter i
seg sjøl skaper et bedre samfunn og også forebygger pro­
blemer. Vi bygger ikke skateboardramper bare for at
ungdommer skal være hasjfrie, eller for den saks skyld:
Vi driver ikke Nationaltheateret for at tilårskomne fruer
fra Oslo vest ikke skal spise valium. Vi driver dette fordi
det gir oss noe å leve for. Men det er en kjensgjerning at
et endimensjonalt og kommersielt styrt samfunn blir et
mer sårbart samfunn, og de samfunn og stater som byg­
ger ned det offentliges støtte til kulturen, satser gjerne
sterkere når problemene har oppstått, med sanksjoner,
straff og målrettede tiltak når ting først går galt, i ren
fremskrittspartistil. Dette er de dyre samfunnene.
Jeg har lyst til å nevne noen eksempler fra mitt eget
hjemfylke. Jeg hadde forventet større innsats fra Regje­
ringa nå som både industriarbeidsplasser og andre typer
arbeidsplasser nettopp i innlandet er så presset. Det er et
paradoks at det ikke er mulig å få med Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti på en kulturell satsing bl.a.
i Hedmark. Vi fikk ingen drahjelp til Festspillene i Elve­
rum. Her står vi alene om vårt forslag lagt inn i kultur­
budsjettet om at Festspillene er blitt så viktige at de nå
må vurderes å få knutepunktstatus, og at festivalstøtten
generelt må økes med 5 mill. kr. Festspillenes gode pla­
ner og ambisjoner for å utvide nedslagsfeltet, utvikle det
kunstneriske programmet og ivareta et økende publikum
fikk bare en kald skulder fra bl.a. Høyre i denne runden,
dette til tross for at Høyre­representanten Bjørn Hernæs
bl.a. i lokalavisene har hevdet at han har en plan. Hvilken
plan var det Høyre­representanten Hernæs hadde?
Også når det gjelder satsing på Prøysenhuset, glimret
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre med sitt
fravær i støtten til å bevilge sårt trengte og magre
500 000 kr til dette særs viktige kulturtilbudet. Prøysen­
huset, som et nasjonalt helårsåpent museum og kultur­
senter, er et nasjonalt viktig kulturtilbud. Sjøl til
Aukrustsenteret i Alvdal kunne man ikke bidra slik at det
ble flertall for et arbeiderpartiforslag som gav senteret en
mulighet til å komme i betraktning i forhold til offentlig
statlig støtte. Dette trenger senteret for å gi folk større
muligheter for bekjentskap med den nasjonale multi­
kunstneren fra Hedmark, Kjell Aukrust.
Jeg tillater meg også å nevne vårt forslag om å løfte
Folldal Gruver inn på listen over teknisk industrielle kul­
turminner. Hvorfor skal vi måtte stå alene om et slikt for­
slag?
Noen ganger kan man derfor spørre: Kunne vi bygd
Vigelandsanlegget i dag? Hvor lang tid ville det tatt før
psykiaterne kom løpende etter den som kom med det for­
slaget?
May Hansen (SV): Jeg må si meg enig med forrige
taler. Dette budsjettet er dårlig. Men takket være den nye
fordelingsnøkkelen for tippemidlene vil vi fra neste år
kunne tilføre den kulturelle skolesekken betraktelig mer
midler. SV har jobbet lenge for å styrke kulturtilbudene
til den yngste delen av befolkninga. Vi mener derfor at
den kulturelle skolesekken er et både etterlengtet og
sterkt tiltrengt tiltak. Å utstyre alle barn i landet med en
slik kultursekk vil være en viktig satsing på en mer spen­
nende og kreativ barne­ og ungdomstid, og det er SV
glad for.
Vi har store utfordringer i framtida, både i forhold til
hvordan vi skal organisere, og hvordan vi skal fordele
disse skolesekkmidlene. I SV er vi opptatt av at bevilg­
ningene til den kulturelle skolesekken i størst mulig grad
skal ende opp som mer kultur i sekken til hvert eneste
skolebarn, og ikke som vekst i administrasjonsapparatet
for ordninga. Vi mener derfor at det er mest hensiktsmes­
sig å bevilge midlene via fylkeskommunenes kulturavde­
linger, som kjenner kulturtilbudet i sitt distrikt, slik at
disse aktivt er med på å fylle sekken.
Vi er meget skeptiske til en sentral styring av ordnin­
ga. Det er nødvendig med et nært samarbeid mellom kul­
tur­ og utdanningssektoren på alle nivåer for at sekken
skal bli den kulturelle satsinga i skolen som vi ønsker.
Forslaget fra en enstemmig komite om en redegjørelse
og at det skal legges fram en plan for hvordan ordninga
skal utformes framover, er SV glad for. Dette skal legges
fram som egen sak våren 2003.
Vi vil også påpeke viktigheten av at psykisk utvik­
lingshemmede inkluderes i tilbudene til den kulturelle
skolesekken. Dissimilis Kultur­ og kompetansesenter
kan vise til svært godt arbeid for barn og unge med ulike
funksjonshemninger, og vi syns derfor det ville ha vært
hensiktsmessig å trekke disse med i videreutviklinga av

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1247
den kulturelle skolesekken tilrettelagt for psykisk utvi­
klingshemmede.
Helt til slutt må jeg få lov å si én gang til at med dette
stramme budsjettet mener jeg komiteen ikke har tatt et
overordnet ansvar når det gjelder å fordele midler ut fra
de ulike tiltak i kommuner og fylker. Det har kommet
opp flere eksempler, men jeg vil framheve én gang til at
Momentum, samtidskunstfestivalen i Moss, og Animerte
Dager i Fredrikstad er framtidsrettede kulturtilbud i et
fylke som har fått veldig lite midler. Jeg hadde ønsket at
komiteen kunne ha prioritert annerledes.
Jeg vil til slutt ta opp de forslagene som SV fremmer
alene eller sammen med andre partier.
Presidenten: May Hansen har tatt opp de forslagene
hun refererte til.
Dagrun Eriksen (KrF): Jeg viser i hovedsak til ho­
vedinnlegget fra Kristelig Folkeparti, som representanten
Lånke holdt, men jeg har noe jeg vil kommentere i til­
legg.
Kunstnernes Informasjonskontor, KIK, skal arbeide
med videreformidling av kunst og informasjon for og om
kunstnere. Det er et viktig arbeid, og det er viktig for
våre kunstnere å ha et informasjonssted som kan ha funk­
sjon som en slags arbeidsformidling. En kunstnerbase må
være mest mulig dynamisk, og den må være tilgjengelig.
Kunstnere må kunne registrere sine arbeid så raskt at det
er mulig utnytte en spin­off­effekt som en utstilling kan
gi. Da må vi bruke ny teknologi, og vi må få basen ut på
nett. Komiteen sier enstemmig at den er kjent med at Ag­
der Kunstnersenter jobber med et spennende prosjekt for
å muliggjøre dette. Jeg er glad for at komiteen ber Regje­
ringen vurdere et samarbeid med kompetansemiljøet på
Sørlandet for å få til dette. Kanskje er dette starten på
vårt første virtuelle galleri for elektronisk kunst.
Divisjonsmusikken nevnte statsråden i sitt innlegg.
Det er en sak som jeg fulgte i min tid i forsvarskomiteen,
og som jeg har kunnet følge nå også i kulturkomiteen.
Jeg må si at jeg er meget fornøyd med den innsatsen Kul­
turdepartementet har gjort for å få til en grei løsning slik
at ikke Sørlandet og Halden mister den funksjonen som
divisjonsmusikken har.
Seilskutene skal jeg ikke si mer om enn at jeg synes
de er flotte. Alle som har sett en av seilskutene komme
inn i en havn med kjempekor om bord, vet at det er en
kulturarv vi må ta vare på.
Til slutt: Stiftelsen Arkivet ligger i Kristiansand. Det
huset rommer en tøff og tung historie. Mange sørlendin­
ger har vonde minner og kan fortelle historier om det
som skjedde under krigen, da Gestapo brukte huset. Tor­
tur og smerte fylte huset. Nå har sørlendingene tatt huset
tilbake, og det er gjort en prisverdig innsats fra mange
ildsjeler. Huset rommer en sterk og utfordrende utstil­
ling, og de som ikke har vært der, bør ta seg en tur. Man
blir berørt av den smerten som presenteres. Men det som
er det beste med Arkivet, er at man stopper ikke der. Man
har bygd et freds­ og konflikthåndteringssenter i tilknyt­
ning til det. Våre historiske erfaringer skal lære oss hvor­
dan vi bør gjøre framtiden bedre. Jeg er glad for at Høy­
re, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre
støtter dette prosjektet med 500 000 kr over kulturbud­
sjettet.
Ulf Erik Knudsen (FrP): I min replikkveksling med
representanten Ola T. Lånke tok jeg opp posten Til­
skudd til ymse publikasjoner, uten at jeg følte at jeg
fikk noe klart og entydig svar på mitt meget klare og
presise spørsmål. Det ble ikke noe klarere etter replikk­
vekslingen mellom statsråden og representanten Koløy
heller.
Jeg er enig med Lånke i at det selvfølgelig er unødig
hardt å legge om støtten over natten. Derfor har vi da
også foreslått at kun halvparten av støtten skal utdeles
etter objektive kriterier som opplag og utgivelse. Den
andre halvparten skal utdeles etter den samme fordelin­
gen som tidligere. Dette bør sikre bladene mulighet og
tid til nødvendig omstilling. Vi er veldig glad for at re­
gjeringspartiene har sluttet seg til dette prinsippet, men
uenigheten er der om når dette skal innføres. Vi kan ikke
forstå at man ikke kan ta omleggingen fra 2003, men må
vente til 2004. Dette vil, som jeg sa i en tidligere replikk­
veksling, ramme de kristne bladene som jeg trodde
Kristelig Folkeparti var opptatt av.
Om regjeringspartiene hadde valgt å følge Frem­
skrittspartiets forslag nr. 23, ville disse avisene fått et so­
lid løft allerede i 2003. For Magazinet og for Norge
IDAG handler dette om en sum på bortimot 1,5 mill. kr.
Jeg er kjent med at representanten Lånke har tegnet seg
til et innlegg senere i dag, og jeg håper da at jeg kan få et
endelig svar på spørsmålet om hvorfor Kristelig Folke­
parti vil behandle de kristne avisene dårligere enn f.eks.
homobladet Blikk.
Kenneth Svendsen (FrP): Stortinget har ved flere
anledninger økt lisensen for at nye fjernsynsregioner
skulle bli etablert. NRKs egen beslutning om elleve
fjernsynsregioner har fått tilslutning fra Stortinget gjen­
nom øremerking av lisens for å få dette til. Av økningen
fra og med 1996­budsjettet var 10 kr av lisensen ekspli­
sitt knyttet til regionale fjernsynsendinger for Nordland.
Dette var før NRK gikk over til å bli et aksjeselskap.
De elleve fjernsynsregionene er nå på plass. Den siste
av dem var Nordland, som 16. september 2002 kom i
gang med fem minutters sending fire dager i uken. De
øvrige ti fjernsynsregionene har dessuten 20 minutters
sending fem dager i uken. Per i dag har Nordland dermed
totalt 20 minutters distriktssendinger i uken, mens de øv­
rige har 120 minutter. Riktignok har NRK opplyst at i
2003 skal Nordland få en 20 minutters sending på freda­
ger. Men selv med 40 minutters distriktssendinger i uken
vil Nordland fortsatt ha et langt dårligere tilbud enn de
øvrige regionene, nemlig bare en tredjepart av det de
andre ti har.
Kontroll­ og konstitusjonskomiteen har gjennom flere
år engasjert seg for å sikre at de to siste fjernsynsregione­
ne, Nordland og Østfold, skulle komme på plass. Komi­
teen har også engasjert seg for at Nordland skulle få sen­

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1248
dinger som er likeverdige med de øvrige regionene. Ko­
miteen har uttalt seg om dette i to brev til kulturministe­
ren i år.
I brev datert 15. januar 2002 heter det:
«Komiteen ønsker å få redegjort hvordan Stortinget
vil sikre at Nordland får direkte distriktsendinger i tråd
med Stortingets intensjoner og i samme omfang som
de øvrige fjernsynsregionene.»
I brev datert 9. april 2002 heter det:
«Komiteen spør derfor statsråden om hun vil sørge
for at Nordland får likeverdige distriktsendinger, med
samme omfang som de øvrige kontorene, i løpet av
2003.»
Flertallet i familie­, kultur­ og administrasjonskomite­
en har i sin merknad uttalt at det har vært Stortingets helt
klare intensjon at sendeomfanget for de enkelte fjern­
synsregionene skal være de samme, og forutsetter at det­
te nå blir effektuert.
Det er viktig å få med seg at flertallet ikke går inn og
detaljstyrer NRK. Flertallet sier ingenting om hvor man­
ge minutters sendinger det skal være for de forskjellige
fjernsynsregionene. NRK kan fritt både heve og senke
antall minutter de ønsker å sende, men det skal være like­
behandling av seerne i dette landet.
Jeg ber om at statsråden nå bekrefter at hun vil påse at
NRK sørger for at sendeomfanget for de enkelte fjern­
synsregionene blir det samme. I denne spesielle saken
bør statsråden gi klart signal til NRK om at dette forven­
tes gjennomført i løpet av 2003.
Ola T. Heggem (Sp): Bislett stadion har en helt spe­
siell plass i alle sportsinteresserte nordmenns hjerter.
Derfor er det med glede vi i Senterpartiet slutter oss til
regjeringspartiene og Fremskrittspartiets forslag om å
støtte prosjektet for nytt stadion. Dette er i tidligere sen­
terpartist, stortingsrepresentant og Bislett­general, nå av­
døde Arne Haukvik sin ånd. Når det er sagt, må jeg få lov
til å uttrykke en generell skepsis til slike engangstilfeller
og prioriteringer til enkeltkommuner som faktisk selv har
nedprioritert rehabilitering og bygging av nye idrettsan­
legg. Men som sagt, vi støtter forslaget.
Med min bakgrunn er det også naturlig, og ikke minst
godt, fra denne talerstol å kunne si noen få ord om idrett
og idrettspolitikk. Gode, moderne idrettsanlegg er helt
avgjørende for å nå målet om idrett og fysisk aktivitet for
alle. Det er også helt nødvendig at offentlige myndighe­
ter, både lokale og sentrale, settes i stand til å prioritere
støtte til lokale idrettslag, og på den måten stimulere til
økt aktivitet i den lokale frivillige, medlemsbaserte idret­
ten. Vi er vitne til et stort fysisk forfall, spesielt blant
ungdom. Blant annet derfor er dette budskapet så viktig.
Prinsippvedtak og vedtatte tildelingskriterier i 2002 vil gi
mer penger til breddeidrett for barn og unge og til flerak­
tivitetsbygg, nærmiljøanlegg og andre anlegg. Dette må
følges opp.
Vi har både i dag og tidligere hørt mange rosende og
viktige ord om kulturens betydning for samfunnsutvik­
ling, trivsel, framtidstro og identitet i det enkelte lokal­
samfunn. Senterpartiet er spesielt opptatt av dette.
Kultur er i stor grad basert på frivillighet, og slik øns­
ker vi at det fortsatt skal være. Det ble tidligere i debatten
sagt at det stort sett bare er pengene som utgjør forskjel­
len på de ulike budsjettforslagene som blir presentert her
i dag. Jeg er faktisk overrasket over at det er flere enn
Fremskrittspartiet som tror det er mulig å videreutvikle
kultur stort sett med fine ord. Jeg vil faktisk hevde at de
ulike ressursene partiene prioriterer til kultur, utgjør en
vesentlig forskjell.
Jeg merket meg også at statsråden i sitt svar til meg i
replikkordskiftet ikke ønsket å fortelle hvordan hun vur­
derer prioriteringen av kulturen opp mot skattelette for
oss som tjener godt, og som kan bruke lettelsene til økt
privat luksusforbruk, men at hun først og fremst ønsket å
snakke om lettelser til næringslivet.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Ola T. Lånke (KrF): Jeg tar først og fremst ordet til
et treminuttersinnlegg for å henlede oppmerksomheten
på en merknad på side 96 i innstillingen som jeg tror fle­
re i komiteen enn jeg er enig i har fått en uheldig utfor­
ming. Vi er blitt gjort oppmerksom på dette i ettertid. Det
er nok bare å si det slik at her har faktisk en hel komite
videreført noen litt friske, journalistiske, satt på spissen­
formuleringer fra Kulturrådets rapport om folkemusikk
og folkedans, og tatt dette ut av sin sammenheng. Da
pleier det ofte å bli litt skjevt og galt og sikkert ikke dek­
kende for de faktiske forhold. Jeg ville bare gjøre opp­
merksom på dette, og jeg tror også jeg vil henlede opp­
merksomheten på det positive, at vi ønsker å synliggjøre
folkemusikk­ og folkedansfeltet mer i de kulturpolitiske
prioriteringene framover. Det har vi også sagt. Jeg tror
det er viktig å understreke at dette bør bli et tema i for­
bindelse med kulturmeldingen når den kommer. Rådet
for folkemusikk og folkedans er et veldig sentralt møte­
punkt for alle innenfor dette feltet, og også et viktig do­
kumentasjons­ og formidlingssted for det som skjer in­
nenfor dette viktige feltet. Med det som bakgrunn ser jeg
bare fram til at vi får en diskusjon og behandling av dette
i forbindelse med kulturmeldingen.
Så, siden jeg har litt mer tid, noen bemerkninger til re­
presentanten Ulf Erik Knudsen, som igjen gjorde en vi­
sitt til undertegnede i et innlegg om posten ymse publika­
sjoner. Jeg mener at jeg sa ganske klart hva som er min
holdning til nettopp denne saken. Det er slett ikke snakk
om at vi skal behandle de kristne avisene dårligere enn
bladet Blikk. Nå forholder det seg slik at vi fra Kristelig
Folkepartis side var med og fikk plassert disse bladene
som det siktes til, på statsbudsjettet i fjor. Det var ikke
med Fremskrittspartiets støtte, men med Arbeiderpartiets
støtte. De har ligget inne med en sum, som Blikk og alle
de andre publikasjonene har gjort, og de ligger inne med
de samme beløpene. I tillegg fikk vi også inn Korsets
Seier nå. Nå er saken avgjort, Fremskrittspartiet fremmet
ikke forslag om å øke på noen av disse i forhandlingene
med oss, de kommer i ettertid og mener at dette skulle
gjennomføres straks. Det har vi aldri skjønt har vært for­

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1249
utsetningen, det er i strid med vanlig praksis, og jeg be­
klager denne uryddige framgangsmåten fra representan­
ten Knudsen nå. Dette ligger hos Regjeringen. Det er for­
valtningens ansvar når Stortinget har talt i de merknade­
ne vi står sammen om.
Presidenten: Presidenten vil understreke at tid ikke er
det vi har så veldig mye av.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Vi har fått
vår tilmålte tid, er det ikkje det det heiter?
Eg vil gjerne seia litt meir om den kulturelle skulesek­
ken. Komiteen presiserer at spelemidlane ikkje skal gå til
generelle eller direkte driftstilskot til ulike institusjonar.
Eg oppfattar dette som ei klar understreking av at desse
midlane ikkje skal avløysa eller koma i staden for ordi­
nære løyvingar til administrasjon og generell drift. Det er
greitt, men eg legg til grunn at desse formuleringane ik­
kje står i vegen for at det kan ytast øyremerkte tilskot til
prosjekt som heilt ut ligg innanfor målsetjingane med
den kulturelle skulesekken, jamvel om mottakaren av eit
slikt nærare definert tilskot er ein kulturinstitusjon. Eg
har òg merka meg May Hansen sitt ynske om at Dissimi­
lis skal vera med i det vidare arbeidet, og det signalet tek
eg med meg, det er òg ein slik kulturinstitusjon.
Elles har det kome ein del merknader frå andre repre­
sentantar. Eg er spent på framtida til Divisjonsmusikken i
Halden, og eg er spent på kva Arbeiderpartiet i Halden
gjer der i forhold til dei kommunale løyvingane. Eg hå­
par at Arbeiderpartiet går inn for at Halden kommune òg
skal yta sitt, og at det dermed kan gå vidare som eit sivilt
korps.
Når det gjeld likebehandling i forhold til Nordland,
har eg både svara på spørsmål frå kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen, eg har teke det opp med NRK, og eg har
sagt at dette vedtaket frå Stortinget må gjennomførast.
Eg har ikkje dirigert NRK med omsyn til når dette skal
gjerast, men NRK har fått klar beskjed, slik som tidleg­
are statsråder òg har gitt NRK beskjed om, i forhold til
det vedtaket som kontroll­ og konstitusjonskomiteen har
gjort. Det er ein av grunnane til at vår fraksjon ikkje er
med på merknadene i innstillinga på dette området. Dette
er noko som vi faktisk har gjort, og det er ikkje vanleg at
dei som sit i posisjon, lager merknader om ting som al­
lereie er gjorde, og som ein òg står bak.
Så var det spørsmål i forhold til skattelette opp mot
kultur. Då må eg gjerne innrømma at hadde vi gitt masse
i skattelette til dei som tener veldig mykje, hadde eg
skjønt spørsmålsstillinga, men vi gjer faktisk ikkje det.
320 000 kr er vel det ein del innanfor helsevesen og skule
tener, og eg synest ikkje det er kjempehøge inntekter. Vi
har ikkje prioritert dette høgt. Dei skattelettane vi faktisk
har gått inn for, har vore næringslivsretta, og det er difor
eg òg nemnde det i mitt svar i replikkvekslinga.
Så vil eg gjerne svara på utfordringa i forhold til pos­
ten ymse publikasjonar. Framstegspartiet gjer dette til ei
sak mellom Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet i
forhold til Blikk, Magazinet, Korsets Seier og Norge
I DAG. Eg skjønar kvifor dei gjer det. Men dersom ein
statsråd faktisk skal stå her og bestemma kor mykje pen­
gar som skal gå ut, ut frå om ein likar innhaldet i ei avis
eller ikkje, då blir det sanneleg tider her i landet. Eg har
sagt at vi skal gå gjennom støtteordningane, vi skal gjera
det rettferdig, og vi skal innføra dei frå 1. januar 2004.
Lena Jensen (SV): Kultur er ikke bare viktig, det er
en nødvendighet. Det skaper kreativitet, engasjement og
deltakelse. Det skaper rett og slett samfunnet vårt. Det
gir oss noe å leve av og å leve for. Bare den gløden jeg
ser i øynene til datteren min når hun har vært på teater­
dans, viser at dette lærer henne måter å uttrykke seg på
og gir henne en grundig plattform.
Hålogaland teaterbygg har regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet ikke funnet plass til i sitt budsjett. Jeg
er ikke bare skuffet, men jeg er forbannet. 30 års kamp,
og Nord­Norge er den eneste landsdelen som ikke har et
teaterbygg. Tromsø kommune og Troms fylkeskommune
har lagt inn millioner på millioner, og det er ikke fordi de
har god råd, tvert imot, men det er fordi Hålogaland tea­
terbygg er en nødvendighet for å styrke og videreføre
kulturlivet i Nord­Norge. Tomten er klar, huset er skis­
sert, det er bare å sette spaden i jorda. Og spaden skulle
ha vært i jorda for over ti år siden. Men nok en gang har
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet sviktet. Man har
sviktet nordnorsk kulturliv. Det er ikke bare tull når Hå­
logaland teater kommer foran Stortinget og aksjonerer
for viktigheten av å få et nytt teaterbygg for Hålogaland
teater nå.
Jeg forventer at midlene til byggestart for Hålogaland
teater vil ligge på plass i revidert nasjonalbudsjett.
Trond Giske (A): Noen ord om den kulturelle skole­
sekken. For oss er det to ting som har vært veldig viktig
med den. Det ene er at den kulturelle skolesekken skal
brukes på en sånn måte at det faktisk blir et skikkelig
kulturelt løft for barn og unge i hele Norge, ikke blir
smurt tynt utover og forsvinner i administrasjon og i så
små tiltak at det til slutt ikke er noe igjen. Det andre er at
den skulle komme i tillegg til de satsingene som allerede
lå inne i statsbudsjettet. Og når det gjelder det at det ikke
skal bli smurt for tynt utover, vet vi jo at de aller fleste
kulturinstitusjonene, både på nasjonalt og lokalt plan, i
dag har i sitt mandat og som en forutsetning for sine ordi­
nære statlige bevilgninger og lokale bevilgninger at de
gjør en jobb for barn og unge. Og jeg er bekymret for at
de kulturelle skolesekkpengene rett og slett skal forsvin­
ne i en saldering og gå til å dekke manglende driftsbe­
vilgninger til de ordinære institusjonene, at kulturminis­
teren av mangel på penger i sitt ordinære budsjett bruker
den kulturelle skolesekken til å dele ut milde gaver som
dekker opp mangler ved institusjonene. Da blir det ikke
mer kultur for barna, og det er hele formålet med den
kulturelle skolesekken. Det er også derfor vi har sagt så
klart det vi gjør i merknadene, og også i det romertalls­
vedtaket som vi kommer til å fatte her i dag. Dette må
komme i tillegg.
Det andre er at dette skulle komme i tillegg til de be­
vilgningene som lå til de formålene som tippemidlene nå

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1250
går til, kulturbygg og Frifond. Det brytes med det vedta­
ket som gjøres her.
Jeg har igjen lyst til å ta opp med Fremskrittspartiet
hvordan man kan forholde seg til det partiet når man bry­
ter en så soleklar inngått avtale. I den avtalen som ble
skrevet under av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, SV
og Senterpartiet, står det * :
«Flertallet forutsetter at fordelingsordningen ikke
skal gå på bekostning av tilsvarende bevilgninger på
statsbudsjettet, men føre til en reell økning til disse for­
målene, minst tilsvarende den økte tilførselen fra tip­
pemidlene.»
Og også i forslag til vedtak, B, står det:
«Denne ordningen skal ikke gå på bekostning av til­
svarende bevilgninger på statsbudsjettet.»
I dag stemmer Fremskrittspartiet for et opplegg som
innebærer 34,2 mill. kr kutt i kulturbygg og 22, 2 mill. kr
kutt i Frifond, stikk i strid med denne avtalen.
Per Sandberg, en representant som pleier å delta i kul­
turdebattene fordi han satt i kulturkomiteen tidligere, har
holdt seg godt unna i dag. Og det forstår jeg godt, for det
er Per Sandberg som har skrevet under på denne avtalen.
Er det sånn at man ikke kan stole på inngåtte avtaler med
Fremskrittspartiet? Carl I. Hagen krevde sågar at disse
pengene til sjøfolk måtte legges inn før man forhandlet
med Fremskrittspartiet, fordi det var brudd på avtalen
med Fremskrittspartiet når det gjaldt sjøfolkene. Barne­
hageavtalen ble ryddet opp i forliket. Men seilskutene og
andre viktige ting har også gått foran framfor å holde den
avtalen som gjaldt på kultur. Jeg må bare fastslå at man
ikke kan stole på Fremskrittspartiet.
Magnar Lund Bergo (SV): Først vil jeg få slutte
meg til det Ola T. Lånke sa når det gjelder Rådet for fol­
kemusikk og folkedans. Der skal vi dele skylden i komi­
teen, her har vi ikke vært på høyden, og vi har ikke gjort
jobben vår sånn som vi burde. Det skal vi rette opp igjen.
Når det gjelder Fremskrittspartiet, er jeg enig med
Giske. Etter at vår avtale ble undertegnet, har Frem­
skrittspartiet valgt å prioritere egne flaggsaker rundt om­
kring i Norge og brukt penger på disse istedenfor å opp­
fylle den avtalen vi hadde. Vi har ikke fått noen begrun­
nelse i dag for hvorfor så har skjedd.
Jeg deler også Giskes bekymringer i forbindelse med
den kulturelle skolesekken. Men signalene er nå er så
klare ut fra det som står i innstillingen, at jeg tror ikke de
skulle være til å misforstå.
Så noen ord om film. I Norge har vi en betydelig
norsk filmarv som skal vises allmennheten, men vi må si­
kre at behandlingen av disse filmene skjer på en forsvar­
lig måte. Norske filmer av historisk og kulturell verdi er i
ferd med fysisk å gå tapt for alltid, fordi det ikke er nok
midler til å konservere et tilstrekkelig antall meter film
pr. år. SV vil bidra til at uerstattelige filmskatter og kul­
turdokumentasjon kan bli ivaretatt for kommende gene­
rasjoner gjennom å styrke bevilgningen til Norsk Filmin­
stitutts restaureringsarbeid.
SV ønsker å støtte en aktiv norsk filmproduksjon, som
skal profilere og formidle norske filmuttrykk gjennom
langfilm, kortfilm, animasjon eller dokumentarer. Det
må legges til rette for et miljø som kan bearbeide og utvi­
kle ideer som ikke først og fremst er basert på ren mar­
kedstenking for å oppnå publikumssuksesser, og vi må
sikre plass til en kunstnerisk utvikling i Filmutviklingen.
Presidenten: Ulf Erik Knudsen har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til ett mi­
nutt.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg lar meg irritere litt over
representanten Giske og den stadige påstanden om at
Fremskrittspartiet ikke er til å stole på som avtalepartner.
Dette er faktisk feil, som jeg har påpekt en rekke ganger
tidligere i dag. Hvis man ser i Fremskrittspartiets primæ­
re budsjett, som også er referert i saken, vil man se at der
fremgår disse beløpene som representanten Giske refere­
rer til.
Presidenten: Trond Giske har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til ett minutt.
Trond Giske (A): Dette må jo være helt villedende.
Det er jo ikke hva Fremskrittspartiet skriver i sitt alterna­
tive statsbudsjett eller i partiprogrammet eller i hilsen
hjem i leserinnlegg i aviser, som betyr noe, det er hva de
stemmer for her i salen. Og i dag stemmer de for et stats­
budsjett som bryter den inngåtte avtalen med Arbeiderpar­
tiet, SV og Senterpartiet. Det står i første linje i avtalen:
«Disse tre partier forplikter seg til å følge opp de
standpunkter som ligger i følgende merknader og for­
slag i hele inneværende stortingsperiode:»
Det varte jammen ikke et år engang, så stemmer man
for et statsbudsjett med kutt i lokale kulturbygg, med kutt
i Frifond, stikk i strid med avtalen.
Jeg konstaterer at Per Sandberg, som skrev under av­
talen, holdt seg godt unna kulturdebatten. Jeg hadde jo
kanskje forventet at Carl. I. Hagen kom og forklarte
hvorfor Fremskrittspartiet bryter inngåtte avtaler med
andre partier, for han er jo den som bruker å være mest
hissig når regjeringspartiene, etter hans utsagn, bryter de
avtalene som er inngått med Fremskrittspartiet. Men det
er kanskje slik at avtaler som er inngått med Fremskritts­
partiet, ikke kan brytes, men når Fremskrittspartiet inn­
går avtaler med andre, er det helt greit.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til ramme­
område 3.
Vi går over til debatten om rammeområdene 1 og 2.
Sonja Irene Sjøli (H) (komiteens leder): Først av alt
vil jeg takke komiteen for et konstruktivt og godt samar­
beid for å få budsjettene i havn. Jeg vil også rette honnør
til Fremskrittspartiet for at de i en vanskelig budsjettsi­
tuasjon bidrog til gode forlik i statsbudsjettet generelt og
i fagbudsjettene spesielt. Som kjent forhandlet og inn­
gikk vi forlik med Fremskrittspartiet på alle tre område­
* Sitatet er ikke fra avtalen, men fra Innst.O. nr. 44 for 2001­2002

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1251
ne. Resultatet viser at Regjeringen har fått bred støtte til
hovedlinjene og hovedprioriteringene.
Det har vært svært viktig for Regjeringen å legge et
best mulig grunnlag for en lavere rente. Norges Banks
beslutning om å sette ned renten med œ prosentpoeng be­
krefter at det har vært riktig av Regjeringen å holde fast
ved stramheten i budsjettet. Et stramt budsjett er et godt
sosialt budsjett. En høy rente ute av kontroll rammer
blindt og usosialt, og det rammer hardest dem som har
det vanskeligst fra før.
Jeg er svært tilfreds med at et stort flertall i Stortinget
gir støtte til Regjeringens moderniseringspolitikk og ar­
beidet for et enklere Norge. Modernisering og forenkling
vil gi mer makt og innflytelse til brukerne. Det handler
om å gjøre kvaliteten på de offentlige tjenestene bedre
for brukerne og for næringslivet.
Og nærhetsprinsippet er et godt prinsipp. Avgjørelse­
ne må treffes så nær brukerne av offentlige tjenester som
mulig. Regjeringen har et flertall bak seg i arbeidet med å
fristille offentlige etater og delegere ansvar og ressurser
til laveste effektive nivå. Sammen med resultatstyring,
konkurranseutsetting og brukervalg vil dette gi et bedre
og mer fleksibelt servicetilbud av høy kvalitet, og det vil
også gi mer velferd.
En moderne, veldrevet og ubyråkratisk offentlig sek­
tor skal være et konkurransefortrinn også for norsk næ­
ringsliv og norske arbeidsplasser. Det trenger landet nå.
Men nyskapningen på venstresiden i norsk politikk ten­
ker annerledes. Det er med stor undring jeg ser at Arbei­
derpartiet, SV og Senterpartiet har funnet sammen om å
bruke gårsdagens løsninger på morgendagens utfordrin­
ger. Enda verre blir det når de samme partiene vil kombi­
nere gammeldagse løsninger med kraftige skatteøknin­
ger. Dette er umoderne, uklokt og lite framtidsrettet og
ikke spesielt ansvarlig. Men heldigvis for landet er det
flertall for en annen og mer ansvarlig og framtidsrettet
politikk.
Og det er viktig å ta hele Norge i bruk. Regjeringens
planer om utflytting av statlige tilsyn fra hovedstadsom­
rådet har vår støtte. Det vil styrke den regionale utviklin­
gen, det vil bidra til å styrke arbeidsmarkedet og kompe­
tansebasen andre steder enn i sentrale strøk, og det vil bi­
dra til en mer balansert regional utvikling i hele landet.
Når det gjelder rammeområde 2, er det et bredt flertall
i Stortinget som støtter Regjeringens satsinger på barne­
og familieområdet.
Barne­ og familiepolitikken er et høyt prioritert områ­
de, og vi har til behandling i komiteen en stortingsmel­
ding om barn og ungdoms oppvekstvilkår og en om bar­
nevernet. Regjeringen har i tillegg varslet en familiemel­
ding på nyåret. Samlet vil disse tre sakene gi en stor mu­
lighet til å gå dypere inn i hele dette området og legge et
solid grunnlag for gode oppvekstvilkår for barn og unge,
en god familiepolitikk og et godt barnevern.
Familien er samfunnets viktigste byggekloss. En
framtidsrettet familiepolitikk må derfor ta hensyn til alle
typer familier, og også ivareta de ensliges situasjon.
Valgfrihet for barnefamiliene er sentralt for Høyre og
flertallet. Vi har respekt for at folk er forskjellige, og der­
for velger ulike løsninger og ulike måter å organisere
hverdagen på. En forutsetning for økt valgfrihet og økt li­
kestilling for småbarnsforeldre er at den enkelte familie
har mulighet til å velge en omsorgsform som passer best
for dem. Derfor er tilbudet om flere og billigere barneha­
ger og en økning av kontantstøtten avgjørende. Reell
valgfrihet innebærer at foreldrene må ha noe å velge mel­
lom. Men denne valgfriheten vil Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet ta fra småbarnsforeldrene. Arbeiderpartiet
vil gjøre det ved å halvere kontantstøtten, og kjenner jeg
dem rett, vil de nok fjerne den helt etter hvert. SV vil å
avvikle hele ordningen, og Senterpartiet vil bare gi støtte
til foreldre som er hjemme med barna, og ikke til dem
som er i jobb. Dette blir det ikke mye valgfrihet av.
Vi er svært tilfreds med Regjeringens historiske sat­
sing på barnehager, og vi stiller oss selvsagt bak intensjo­
nen i barnehageforliket mellom Arbeiderpartiet, Frem­
skrittspartiet, SV og Senterpartiet.
Vi er imidlertid fortsatt skeptiske til deler av innholdet
i avtalen. Komiteen har da også gjennom høringer fått re­
lativt utvetydige tilbakemeldinger fra dem som utreder
innføringen av barnehageavtalen, om at det blir en svært
byråkratisk ordning som kan bli vanskelig å gjennomføre
på alle områder.
«En pinlig retrett» var overskriften i lederen i Dags­
avisen 19. november 2002 om de fire partienes tilbake­
tog når det gjaldt makstaksten. Jeg vil ikke bruke slike
ord, men faktisk gi de fire partiene kreditt for at de til
slutt lyttet til dem som skal gjennomføre dette i praksis,
ved å foreslå å forskyve innføringen av selve maksprisen
med fem måneder.
Men til tross for tvil om denne avtalen skal selvsagt
Regjeringen følge opp stortingsflertallets vedtak. Regje­
ringen hadde lagt en plan for opptrapping av overførin­
gene til barnehagene uansett. Mange av detaljene rundt
gjennomføringen vil Regjeringen komme tilbake til i
mars, slik stortingsflertallet har forutsatt. Men jeg antar
at flertallet ønsker å få seg forelagt en sak som er gjen­
nomarbeidet og kvalitetssikret på best mulig måte, og at
det må bli viktigere enn selve tidspunktet.
Regjeringen har klare ambisjoner for en ny forbruker­
politikk. Særlig vil jeg framheve innsatsen mot kommer­
siell påvirkning av barn. Dette er et område innen forbru­
kerpolitikken som har vært oversett altfor lenge. Generelt
er Høyre for reklame, markedspåvirkning og konkurran­
se. Men barndommen skal beskyttes mot noen av utsla­
gene av denne utviklingen. Barndommen er ikke til
salgs. Jeg er derfor glad for at Regjeringen vil følge opp
Nyborg­utvalget og komme tilbake med en gjennomgang
av markedsføringsloven.
I forbindelse med budsjettet ble det lagt fram en hand­
lingsplan og en vurdering av likestillingsperspektivet i
fagbudsjettene. Dette er et historisk dokument. Det tidli­
gere regjeringer bare har snakket om, har Samarbeidsre­
gjeringen satt ut i livet. Likestilling mellom kvinner og
menn skal være et prioritert område på alle sektorer.
Hensikten med å integrere kjønnsperspektivet i budsjet­
tene er å synliggjøre ulikheten mellom kvinner og menn
og målrette tiltak for å rette opp denne skjevheten. Gjen­

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1252
nom en egen handlingsplan blir behovet synliggjort, og
det vil føre til en bevisst holdning til spørsmålene. Og
dette er bare starten på et langsiktig arbeid for å nå måle­
ne om full likestilling. Men jeg er utålmodig. Åtte av de­
partementene er med i handlingsplanen. Ved neste bud­
sjett regner jeg med at alle departementer er inne i dette
arbeidet. Mindre enn det kan ikke ambisjonene være.
Til slutt vil jeg nevne et område som opprører meg og
resten av komiteen.
Internett er et uvurderlig verktøy, og er naturligvis
først og fremst positivt. Men den muligheten Internett gir
til kopiering og distribusjon av barnepornografisk mate­
riale, er skremmende, og omfanget er sjokkerende. Jeg er
opprørt over hvordan kyniske voksne mennesker utnytter
barn, også sine egne, for å oppnå egen tilfredstillelse
eller en økonomisk gevinst. Det er ingen tvil om at både
produksjon og distribusjon av barneporno foregår i Nor­
ge. Jeg var i høst hos Kripos for å se igjennom en del av
det materialet som er produsert. Innsynet i dette -- seksu­
elle overgrep mot barn helt ned i bleiealder -- var en rys­
tende, ja en virkelig rystende opplevelse. Det er overgrep
av verste slag, virkelig grove overgrep. Jeg tror ikke de
fleste av oss har fantasi til å sette seg inn i hva dette
egentlig dreier seg om.
Vi vet at politiet over det ganske land gjør en enorm
innsats for avsløre de verste. I tillegg til det gjør Redd
Barna en fantastisk innsats når det gjelder holdningsska­
pende og forebyggende arbeid. De bidrar aktivt med av­
sløringer av en del av disse overgrepene, og de har god
kontakt med politiet. Derfor ønsker en samlet komite å
støtte det arbeidet som Redd Barna gjør. Jeg vet at dette
er et tema som vi vil måtte komme tilbake til i forbindel­
se med den stortingsmeldingen om barn og ungdoms
oppvekstvilkår som vi skal behandle etter nyttår.
Eirin Faldet (A): Det nærmer seg jul, og som alltid
her i Stortinget snakkes det om milliarder og millioner,
budsjettbalanse og ansvarlighet. Men er det ikke også en
tid for ettertanke, tid for å tenke over hvordan vi bruker
alle pengene? Hvem lager vi budsjetter for? Og hvordan
fordeler vi de enorme summene som svirrer rundt i alle
komiterommene?
Arbeiderpartiet er opptatt av å legge til rette for en
barne­ og familiepolitikk som tar hensyn til de samlivs­
mønster og den virkelighet som barn og ungdom og for­
eldre lever i. Vi kan nok drømme om en verden med
«Åtte hender hektet sammen
til en ring om stort og smått.
Herregud -- om hele vide
verden hadde det så godt.»
-- som Einar Skjæraasen skrev i diktet «Lykke». Men
sånn er ikke verden. Vi leser om mishandling av barn,
om vold i hjemmet og om barn som ikke kan gå i burs­
dagsselskap fordi de ikke har penger til gave. For mange
av disse barna er barnehagen eller skolfritidsordningen et
godt tilbud der de ansatte representerer den tryggheten de
ikke har hjemme. Derfor mener Arbeiderpartiet at barn
trenger trygge og gode barnehageplasser. Det trenger
også foreldrene som ønsker å kombinere god omsorg for
barna med å være yrkesaktive.
Maksimalpris på barnehageplassen skal sørge for at
det ikke er familiens økonomi som skal avgjøre om et
barn kan gå i barnehage eller ikke. Full barnehagedek­
ning og lave priser er en forutsetning for barnefamilienes
valgfrihet.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet fant rom for å gjeninnføre småbarnstillegget i bar­
netrygden. Foreldre som mottar kontantstøtte, får nemlig
småbarnstillegget fullt ut kompensert ved en tilsvarende
økning av kontantstøtten. Det gjør derimot ikke foreldre
som har barnehageplass til sitt barn.
I løpet av et år er mange brukere innom krisesenteret i
Hamar. Omtrent halvparten er barn som har opplevd mye
vondt, både fysisk og psykisk. Ikke alle barna har selv
vært utsatt for direkte vold, men når de opplever å se om­
sorgspersoner som de er glad i, ha det vondt, kan det
oppleves like vanskelig.
Arbeiderpartiet er bekymret for at den vanskelige
økonomiske situasjonen mange kommuner er i, vil føre
til at noen krisesentere vil bli nedlagt. Det må ikke skje,
og sammen med Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet har Arbeiderpartiet økt bevilgningen til krisesentre­
ne.
Erfaringer viser at barn som er vitne til vold i hjem­
met, utvikler utrygghet, angst, depresjon og aggresjon.
Mange må barnevernet ta seg av.
Jeg er fornøyd med at Arbeiderpartiet sammen med
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fant å kunne
foreslå en styrking av barnevernet og av forebyggende
tiltak for barn og ungdom. Dessverre prioriterte ikke
Fremskrittspartiet dette, til tross for at de nå hadde sjan­
sen til å hjelpe de mest sårbare i vårt samfunn, nemlig
barna. Skal vi bekjempe kriminalitet, må vi ta den før
den skjer, og ikke bare være strenge når skaden er
skjedd.
Barnevernet skal sikre utsatte barn gode oppvekstvil­
kår. I den forbindelse vil jeg understreke behovet for å
styrke kompetansen til alle dem som skal arbeide med
barn. De gjør en fantastisk jobb og fortjener en høyere
status i kommunene. Barnevernsarbeidere bør i større
grad få oppgaver innen forebyggende arbeid, til hjelp for
barn og foreldre. Det er viktig at det stilles krav til det
tverrfaglige samarbeidet i kommuner og fylker, til beste
for barna som skal hjelpes.
Dessverre er det mange som tror at barnevernet er et
slags politi. Det er det ikke. Barnevernet skal være en
støtte og en hjelp. Det er en stor økning i antall saker til
barnevernstjenesten i kommunene. Men flertallet i denne
salen ønsket altså ikke å bevilge mer penger til kommu­
nene for å gi kommunene bedre mulighet til å ansette fle­
re i barnevernet slik at saksbehandlingstiden kan reduse­
res og barn i en vanskelig situasjon få enda bedre og ras­
kere hjelp.
Når vi vet at enkelte meldinger om omsorgssvikt ikke
er sjekket etter 100 dager i enkelte kommuner, er det bare
ett ord som dekker dette: Skammelig!

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1253
Velferdstilbudene i kommunene må dessverre skjæres
ned fordi flertallet bl.a. prioriterer billigere sprit. Ar­
beiderpartiet ønsket å bruke en del av kontantstøtten til å
motvirke disse nedskjæringene og styrke velferdstilbude­
ne til barn og unge.
Jeg vil bemerke at det er gitt rom til en beskjeden øk­
ning i adopsjonsstøtten fra Regjeringen, men Arbeider­
partiet vil øke adopsjonsstøtten til 1 G. Det er fordi de re­
elle kostnadene ved å ta seg av et foreldreløst barn er
mye større enn adopsjonsstøtten som ytes i dag. Jeg trod­
de faktisk Fremskrittspartiet, som har gått så høyt ut og
har lovet å øke adopsjonsstøtten, hadde støttet dette for­
slaget, men de svikter også her.
Arbeiderpartiet mener at et av de viktigste tiltakene vi
som politikere kan iverksette for å bekjempe fattigdom­
men, er at foreldre er sikret arbeid. Dessverre ser vi nå at
arbeidsledigheten øker. Å miste sitt arbeid gjør noe med
folk. Det rammer hele familien økonomisk, selvsagt,
rammer mor og far, og det rammer sist, men ikke minst
barna. Derfor vil Arbeiderpartiet styrke Aetat og øke ar­
beidsmarkedstiltakene.
Bondevik­regjeringen snakker så varmt og ofte om
verdier og om en handlingsplan mot fattigdom. Men re­
gjeringspartiene har kuttet i stønaden til barnetilsyn til
enslige forsørgere. Barn av enslige forsørgere har blitt
Regjeringens salderingspost, og må betale prisen for bil­
ligere sprit og større skattelette.
Vi nærmer oss en høytid som de aller fleste av oss gle­
der oss til, men for altfor mange er julen spesielt vanske­
lig, for alle som strever daglig for å få endene til å møtes,
og for barna. Kanskje vi som politikere bør tenke mer på
dem blant oss som ikke har det så greit i hverdagen, og
som bare kan drømme om at
«væla var et hus med fire vegger,
og saligheta var et bæssmorfang».
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg vet ikke hvor mange
ganger vi i løpet av dagen i dag har hørt arbeiderpartipo­
litikere prate om litt lavere spritavgift og litt lavere cam­
pingvognavgift. Hvis det er det eneste problemet med
budsjettet i år, er det ikke mye problemer, gitt! Nok om
det.
Fremskrittspartiet så med stor forventning frem til ar­
beidet i Stortinget da vi fikk en ny regjering med statsråd
Victor D. Norman i ledelsen for Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet. Vi hadde merket oss at statsråden i
årevis hadde hatt en klar og markert profil på reduksjon
av offentlig byråkrati, effektivisering og rasjonalisering.
Her skulle det både moderniseres og omstilles -- trodde
vi.
Men det er blitt med forventningene. Det ser ut til at
statsråden har verken evne eller vilje til de store og nød­
vendige omstillinger det er behov for i Norge. Om vi
sammenligner med andre land, er det hevet over tvil at
Norge har en vekst i offentlig sektor som er helt ute av
kontroll. Sett over noen år er antallet nye ansettelser i of­
fentlig sektor i overkant av 30 pr. dag, hver dag hele året.
Både i Sverige og Danmark har man klart å stagge
denne utviklingen, uten at disse landene er blitt beskyldt
for å rasere sine velferdssystemer. I Norge peker imidler­
tid pilen kun en vei -- oppover.
Hvis vi ser tilbake til forrige budsjettbehandling, had­
de vi klare forhåpninger om at det ville bli igangsatt kon­
krete prosjekter med effektivisering og konkurranseut­
setting i første halvdel av 2002. Det ble med festtaler,
fine ord og lite handling -- «et host i lovotten» kaller vi
det hjemme hos meg!
Om statsråden hadde gått til felts på dette området og
vist vei, ville vi kanskje hatt en situasjon hvor krisen i
Kommune­Norge ikke hadde vært så stor. Om det hadde
vært gjort grep hvor både stat, fylker og kommuner ble
pålagt å bruke f.eks. konkurranseutsetting, ville mange
kommuner ha spart store beløp.
Det kan ikke herske tvil om at Norge er helt i verdens­
toppen når det gjelder antallet offentlig ansatte og offent­
lig administrasjon. Dette viser bl.a. en rapport som ble
utarbeidet av Statskonsult i fjor.
Når vi ser dette i sammenheng med at det fra regje­
ringspartiene og fra næringslivet blir påpekt at vi i frem­
tiden har for få mennesker til å besette stillinger og må ha
arbeidsinnvandring, forstår jeg ganske lite. Hvis man ef­
fektiviserer f.eks. 10 pst. i det offentlige, ville problemet
vært løst.
Kun på ett område ser statsråd Norman ut til å være
handlekraftig. Det er når det skal flyttes statlige virksom­
heter og tilsyn ut av Oslo. En flytting er ingen effektivi­
sering -- den kan tvert imot være det motsatte. Om man
f.eks. tar flytting av Konkurransetilsynet, kan det føre til
at man mister store deler av kompetansen og i tillegg får
større avstand til dem man skal kontrollere. Det kan vel
neppe være tvil om at store konsentrasjoner av eiermakt
og styring med hensyn til næringsliv og finans er konsen­
trert i Oslo. Et annet eksempel på et lite gjennomtenkt
flytteforslag er flytting av Luftfartstilsynet til Bodø. Jeg
kan også nevne flytting av Filmtilsynet, som i fagkretser
har vakt enorme protester. Primært har Fremskrittspartiet
et budsjettforslag innen Arbeids­ og administrasjonsde­
partementet som kutter og effektiviserer betraktelig. Vi
må imidlertid ta til etterretning at Samarbeidsregjeringen
ser ut til å være impotent på dette området. Man er enkelt
og greit ikke i stand til å gjennomføre.
Imidlertid er det slik, som jeg påpekte i tidligere inn­
legg i dag, at vi har fått til budsjettavtaler med Regjerin­
gen som er til å leve med. Vi har derfor bestemt oss for at
vi kan stemme sammen med Regjeringen innen de tre
rammene vi skal behandle i dag. Dette er jo en form for
subsidiær støtte, og den kommer på basis av at Regjerin­
gen har gitt rom for en del av Fremskrittspartiets hjerte­
saker, slik jeg viste til i mitt forrige innlegg. Men det må
altså ikke herske tvil om hva som er vårt primære stand­
punkt: Vi ønsker å kutte i bevilgningene til den statlige
administrasjonen og stiller klare krav til effektivisering,
omstilling og konkurranseutsetting.
Noen få ord om områder innenfor Barne­ og familie­
departementet som opptar meg en del, det gjelder de stat­
lige bevilgninger til likestillingsarbeidet og til de homo­
files organisasjoner. Fremskrittspartiet mener det er feil å
opprette og drive selektive tiltak for friske og arbeidsføre

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1254
voksne mennesker kun på basis av deres kjønn eller de­
res seksuelle legning. Vi har tiltro til at kvinner og menn,
enten de er heterofile eller homofile, kjenner sine egne
behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta
disse i forhold til eventuell diskriminering som måtte
foregå. Vi synes faktisk det å lage slike spesielle tiltak er
å nedvurdere det enkelte individ i forhold deres kjønn og
deres seksuelle legning.
Min kollega representanten Jan Koløy vil utdype en
del av Fremskrittspartiets andre standpunkter innenfor
Barne­ og familiedepartementets område.
Jeg vil bare vise til at vi i tidligere debatt har tatt opp
de forslag som foreligger i hele innstillingen, slik presi­
denten instruerte oss om.
May Hansen (SV): Velferdssamfunnet er under
press, og SV ønsker et samfunn som tar vare på alle, et
samfunn som gir frihet, trygghet og goder til alle, tilpas­
set den enkelte. Vi ønsker en vital offentlig sektor som
leverer mest mulig velferd og trygghet for innbyggerne.
Regjeringas moderniseringssamfunn vektlegger ef­
fektivisering, og virkemiddelet er konkurranseutsetting
og privatisering av kjerneområder. Dårlig kommuneøko­
nomi over flere år har ført til redusert drift og kontinuer­
lig omstilling i flere kommuner. Kommunene har også
fått dårligere økonomi, samtidig som oppgavene har økt.
Vi har fått 6­åringer inn i skolen, vi har en eldrebølge, vi
har økt antall rusmisbrukere og psykiatriske pasienter, og
det behandles flere pasienter enn før. Det er gjennomført
store reformer, men mange av dem er ikke fulgt opp med
midler i tilstrekkelig grad.
Effektivisering og omstilling i offentlig sektor går på
helsa løs, meldes det nå fra psykologer og leger. Det må i
offentlig sektor føres en arbeidsgiverpolitikk hvor rekrut­
tering, likelønn, arbeidstid, karrieremuligheter og mulig­
het til kompetanseutvikling er sentrale elementer. Dette
er helt nødvendig for å rekruttere hender til vår velferds­
stat.
Regjeringas konkurranse­ og privatiseringspolitikk
har jeg fulgt nøye som lokalpolitiker i Moss kommune.
Etter sju og et halvt år med denne oppskriften har vi nå et
salderingsbehov på 110 mill. kr. Vi leverer færre tjenes­
ter til høyere pris, og vi har doble administrasjoner for å
ivareta konkurranseprinsippet.
SV ønsker å sette i gang prosjekter med sekstimers­
dag, økt grunnbemanning og bedre lønnsvilkår for de
lavtlønte. Målet er både å få ned sykefraværet og mer tid
til barn uten at man blir utestengt fra karrieremuligheter.
Vi legger inn 100 mill. kr i vårt alternative budsjett til
«Prosjekt kvinneliv».
SV vil føre en familiepolitikk som tilrettelegger for
god omsorg for barn, samtidig som foreldrene får like
muligheter til å kombinere foreldrerollen og arbeid. Bar­
nefamiliene har gjennom flere år blitt fratatt en årlig pris­
justering av barnetrygden. I Tiltaksplan mot fattigdom
viser Regjeringen til at barnetrygden er en viktig inn­
tektskilde for lavinntektsgruppene. Det er urimelig, og
det rammer de fattigste hardest, når Regjeringen i bud­
sjettet for 2003 foreslår å fjerne småbarnstillegget. For­
eldre som mottar kontantstøtte for sitt barn, får bortfall
av småbarnstillegget fullt ut kompensert ved en tilsva­
rende økning av kontantstøtten. Regjeringa lar ved dette
forslaget småbarnsforeldre med barnehageplass finansi­
ere redusert foreldrebetaling i barnehagen selv om de
ikke er sikret redusert barnehagepris fra 1. august.
Hvordan kan Regjeringa forsvare at de prioriterer de
foreldrene som velger kontantstøtte? Dette gjør man på
tross av at intensjonen med kontantstøtten ikke er opp­
nådd. Kontantstøtten har ført til en negativ utvikling når
det gjelder likestilling mellom kvinner og menn, små­
barnsforeldres yrkesdeltakelse og benyttelse av barneha­
ger.
Kontantstøtten har også ført til mer deltid for lavtlønte
kvinner. Dette er en uønsket utvikling som sementerer
kvinner som lavtlønte med en dårlig tilknytning til ar­
beidslivet og dårligere mulighet til å opptjene seg like­
verdig pensjon som menn.
SV avvikler kontantstøtten i sitt budsjett. Vi prisjuste­
rer barnetrygden, gjeninnfører småbarnstillegget og me­
ner at makspris i barnehage, lovhjemlet rett til barneha­
ge, bedring av småbarnsforeldrenes økonomi og forsøk
med sekstimersdag gir både mor og far større valgfrihet
og mer tid sammen med barn. Dette er mye mer målrettet
økonomisk hjelp til småbarnsfamiliene enn skattelette
som treffer vilkårlig.
Det er et ubegripelig prinsipp bak kontantstøtten, syns
jeg. Man kompenserer for ikke å bruke et velferdsgode,
som her er barnehager. Skulle man bruke det samme
prinsippet i eldreomsorgen, skulle alle i én aldersgruppe
som ikke benytter seg av sykehjem, få tilsvarende beløp
eldrekontantstøtte for å være hjemme og velge sin om­
sorg.
Ved avviklinga av kontantstøtten i vårt budsjett frigjør
vi nesten 3 milliarder kr som brukes til forebyggende
barne­ og ungdomsarbeid, forskning på barn og unge,
styrking av barnevernet, likestillingsarbeid, styrking av
krisesentrene og styrking av familiepolitikken.
SV mener at det er fundamentalt riktig at et velferds­
tilbud som en barnehageplass skal være tilgjengelig for
alle barn, uavhengig av foreldrenes økonomiske status.
Barnehager gir barna et godt pedagogisk, sosialt og trygt
tilbud som er med på å styrke barnas livslange læring­
sprosess. Barnehager skal ha kvalifisert personell, følge
barnehageloven og rammeplan for barnehager for å sikre
et godt tilbud til barna våre. Vi er kjempeglad for barne­
hageforliket mellom SV, Arbeiderpartiet, Fremskritts­
partiet og Senterpartiet, som sikrer en reduksjon i barne­
hageprisen til en makspris på 2 500 kr fra 1. januar 2004
og en maksimalpris på 1 500 kr fra 1. januar 2005 -- og
ikke minst full behovsdekning av barnehager.
Det er vanskelig å forstå at Regjeringa nå vil legge
ned forsøket med gratis korttidstilbud i barnehagene i
Gamle Oslo øst. Denne ordninga er evaluert av NOVA
og Høgskolen i Hedmark, og viser at intensjonen om økt
bruk av barnehage blant barn med minoritetsbakgrunn
langt på vei ble innfridd. Barna fikk økte norskkunnska­
per, og ordninga med norskkurs i kombinasjon med bruk
av barnehage nådde mødrene med minoritetsbakgrunn.

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1255
Videreføring av dette tiltaket ble i fjorårets budsjett brukt
av regjeringspartiene som en stor seier. Hva har endret
seg i år? Nå har vi også en evaluering som viser at inten­
sjonen er oppnådd. SV legger også dette inn i sitt bud­
sjett.
Den negative utviklinga vi har i barne­ og ungdoms­
miljøene, er preget av en økende grad av rusbruk, gjeng­
vold, jentevold og mobbing. Det er registrert en økende
grad av barn som utøver vold, trusler og overgrep. Bud­
sjettforslaget for 2003 mener jeg ikke tar dette på alvor,
og den forebyggende innsatsen overfor barn og unge blir
nedprioritert. Barnevernet melder om stor slitasje, res­
sursmangel og rekrutteringsproblemer over hele landet.
Fylkesmannsembetene melder at de ikke har ressurser til
å ivareta tilsynet med det kommunale barnevernet og
barnevernsinstitusjonene.
Det er alvorlig når det offentlige tar over omsorgen
for stadig flere barn og ikke følger opp med ressurser til
kontrollapparatet. SV styrker barnevernet med
75 mill. kr og øker bevilgningene til fylkesmannsembe­
tene med 30 mill. kr til styrking av tilsynsfunksjon i
barnevernet.
SV legger også inn 100 mill. kr til styrking av ulike
prosjekter og forebyggende arbeid for barn og unge. Ar­
beiderpartiet, SV og Senterpartiet har i sine alternative
budsjett en annen innretning på barne­ og familiepolitik­
ken enn Regjeringa. Vi bruker kontantstøtten til ulike
velferdstiltak for barn og unge, som barnehager, skole,
SFO, gjeninnføring av småbarnstillegget, økt satsing på
barnevernet, oppbygging av flere MST­team, kultur,
idrett og fritidsliv. Partiene står sammen om en rekke øk­
ninger i ulike tiltak innenfor Barne­ og familiedeparte­
mentets budsjett. Det aller viktigste er at vi oppretter en
egen post 60 under kapittel 857, Tiltak for barn og unge i
kommunene. Denne potten skal fordeles til kommunene
etter den normale fordelingsnøkkelen mellom kommune­
ne. For SVs del er denne potten på 1 673 526 kr. Det er
en satsing på tiltak for barn og unge som man vil merke,
og jeg er kjempeglad for at vi står sammen om dette.
Jeg tar opp de forslagene som vi selv har fremmet, og
de forslagene vi har fremmet sammen med andre.
Så vil jeg forklare litt om hvordan vi kommer til å
stemme på de to rammene. Vi vil stemme subsidiært for
Arbeiderpartiets budsjettforslag, hvis det går så galt at
vårt faller. Vi stemmer imot rammeområde 1 på grunn av
budsjettavtalen, fordi vi frykter konsekvensene av at Pos­
ten og NSB skal dekke 2 milliarder kr i underdekning til
Statens Pensjonskasse. Vi vil også i rammeområde 2
stemme imot II og III.
I Arbeiderpartiets forslag nr. 11 har Senterpartiet og
SV falt ut. Det er et fellesforslag. Da tror jeg at jeg har
fått med meg alt.
Presidenten: May Hansen har tatt opp de forslagene
hun refererte til.
Dagrun Eriksen (KrF): For Kristelig Folkeparti har
alltid familiepolitikk stått sentralt -- familie og omsorg.
Familien er barnets utgangspunkt, og i innsatsen for å
gi våre barn en best mulig start er innsatsen for familien
viktig. Investering i barns oppvekst er det viktigste vi kan
gjøre.
Det er med glede jeg registrerer at det har kommet og
at det er varslet flere meldinger som nettopp setter barn
og unges liv og deres nære relasjoner på dagsordenen.
Komiteen har for tiden til behandling meldingen om barn
og unges oppvekstvilkår og barnevernsmeldingen. Re­
gjeringen har også varslet en kommende familiemelding.
Alle disse tre meldingene er med på å beskrive den virke­
ligheten våre barn vokser opp i, og vi i Stortinget skal
være med og trekke opp noen linjer som vil påvirke hva
slags start våre innbyggere får. Det ansvaret som ligger
på regjering og storting, er stort. Jeg ser fram til at vi skal
diskutere og jobbe oss fram til noe som jeg håper blir
gode løsninger for framtidens mennesker.
I Dagsavisen torsdag 12. desember kunne vi lese:
«Hardt å bli foreldre». En studie viste at det var mange
nybakte foreldre, både fedre og mødre, som slet med
stressreaksjoner etter fødselen. Vi vet også at det er en
stor og utfordrende oppgave for de fleste foreldre å opp­
dra sine barn. Jeg synes det derfor er en skremmende ut­
vikling at antall gratis svangerskapskurs i regi av helse­
stasjoner har gått ned, og at det blir mer og mer opp til
den enkelte å melde seg på private kurs som tilbys. I til­
tak som svangerskapskurs og foreldreveiledning fra det
offentlige har vi sett en tendens til at det tilbudet som fin­
nes, retter seg inn mot spesielle grupper, f.eks. alenemø­
dre, minoritetsforeldre og foreldre til barn med spesielle
behov.
Kristelig Folkeparti synes også det er viktig at vi mål­
retter noen opplegg som møter dem som har spesielle be­
hov, men studien som det er referert til i Dagsavisen i
går, viser oss at det er veldig viktig at vi også har noen
tilbud til foreldre flest. Jeg er derfor glad for den vilje til
satsing som Regjeringen har vist nettopp på slike områ­
der. Svangerskapskurs, foreldreveiledning og samlivstil­
tak er kanskje den moderne tids måte å erstatte storfami­
lien på. Bestemors kompetanse overleveres ikke lenger
til barn og barnebarn i samtalene rundt de daglige gjøre­
mål, kort og godt fordi vi ikke lenger utfører de daglige
gjøremål sammen. Jeg skulle ønske at vi ikke profesjon­
aliserte og spesialiserte oss vekk fra den greie og gode
samtalen som kan sette ting på plass og vise foreldre en
vei videre. Derfor er det viktig for Kristelig Folkeparti at
vi beholder en bredde i tilbudene.
Barne­ og ungdomsvernet blir behandlet i komiteen.
Her drøftes de videre perspektiver i arbeidet med barne­
vernet. Det legges økt vekt på forebyggende hjelp til barn
og familier. Meldingen tar også opp at det fortsatt er be­
hov for å øke bevisstheten for barnevernet i de folkevalg­
te organer, og at det er nødvendig at legitimiteten økes
for at barnevernet skal virke til beste for barna. Meldin­
gen har også tatt innover seg det som fagmiljøene nå ser
på som viktig, nemlig å styrke familie og nærmiljø rundt
disse barn og unge. Foreldres situasjon og rolle, også
etter en eventuell omsorgsovertakelse, er viktig for bar­
net. Jeg ser fram til det videre arbeidet med meldingen

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
Trykt 8/1 2003
2002
1256
her i Stortinget -- vern av de svakeste og omsorg for dem
som trenger det.
Diskusjonen om hvordan vi skal nå våre mål om stør­
re dekningsgrad og få rimelige barnehager har preget
dette året. Kristelig Folkeparti mener at når vi nå skal
gjennomføre tidenes største barnehagereform, er det vik­
tig å ikke haste inn i noe vi ikke vet konsekvensene av.
Vi hører på foreldrene der ute, og jeg ennå ikke møtt
noen som sier at det er ok å få så billige barnehageplasser
hvis det går ut over kvaliteten. Derfor har vi i utgangs­
punktet ønsket å gi implementeringen av en slik stor re­
form litt mer tid. Vi ønsket å ha mer underlagsmateriale
enn et Dokument nr. 8­forslag på en og en og en halv
side kan inneholde. Men det at hastighetskameratene der­
med påstår at dette er vi imot, og siden presidenten ikke
godtar at vi kaller ting for løgn, vil jeg si at dette er en
påstand som er tatt ut fra intet. Jeg vil imidlertid si at jeg
er glad for at Regjeringen har fått litt tid på å komme til­
bake med en sak om reformen litt utpå nyåret. Regjerin­
gen vil skape barnehager til barns beste.
Tiden etter Regjeringens utspill om å komme med en
lov om kjønnsrepresentasjon i bedriftsstyrer har vært
spennende. Jeg har hatt anledning til å delta på flere se­
minarer både i offentlig og privat sektor som har satt det­
te tema på dagsordenen. Det har skjedd en veldig positiv
utvikling med økt innsats og en god del holdningsend­
ring, men det var med sorg jeg mottok meldingen om at
likestillingsbarometeret for det private næringslivet pe­
ker nedover. Ny lov om kvotering for næringslivet er
ikke et mål for Kristelig Folkeparti. Målet vårt er å få fle­
re kvinner inn, for ikke å snakke om oppover, i systemet.
Dette gjelder også ledende stillinger. Det er helt utrolig at
vi i Norge ikke ser oss tjent med å bruke våre ubrukte
ressurser. Vi snakker om at kvinner vil tilføre enorme vi­
sjoner, annerledes tenkning osv. Ja det tror jeg vi gjør,
men jeg har også lyst til å advare næringslivets menn litt:
noen av oss kvinner som kommer inn i disse styrene,
kommer til å være akkurat like kjedelige som noen av de
mennene som sitter der. Mangfoldet fins både blant kvin­
ner og menn.
Likestilling gjelder ikke bare på arbeidsplassen. Det
er viktig å få økt menns deltakelse i hjemmet. Det var in­
teressant å se at i ekteskap hvor man delte på svanger­
skapspermisjonen, var det 30 pst. mindre sannsynlighet
for at samlivet endte i skilsmisse. Det er flott å konstatere
at stadig flere av dagens fedre prioriterer tid med sine
barn. Kristelig Folkeparti mener dette er så viktig at vi
har programfestet at fedres rett til fødselspermisjon skal
økes med seks uker -- til ti uker. Denne saken har vi lovt
å fremme i inneværende stortingsperiode, og Sem­erklæ­
ringen følger det opp. Det at pappa tar sin del av permi­
sjonen, er et tegn på likestilling i parforholdet, slår for­
skerne fast.
Så til kontantstøtten. Jeg kan ikke unngå å kommente­
re at igjen vil kontantstøtterobberne fjerne -- noen hele og
noen deler av -- denne støtten. Hva ville de gjøre hvis de
en gang fikk dette gjennomført? Hvor skulle de da hentet
pengene fra? Det er mange tiltak som hvert år skal få dis­
se pengene. Og ennå finnes det en del der ute som tror på
politikerne, og de må jo føle seg lurt, når pengene fra
kontantstøtten loves til deres sak det ene året, men neste
år har Arbeiderpartiet og SV lovt dem til helt andre for­
mål. Forventningene om å bli tilgodesett varer gjerne
lenger enn ett år. Politikk er å prioritere. Å ofre kontant­
støtten, som så mange nyter godt av, og som har gitt små­
barnsforeldre en mulighet for valgfrihet og fleksibilitet,
er en prioritering Kristelig Folkeparti ikke vil være med
på.
Regjeringen har satt modernisering og effektivisering
på dagsordenen. Jeg ser med glede at vi endelig har en
regjering som ser at det finnes kompetanse også utenfor
det sentrale østlandsområdet. Jeg registrerer at en ganske
sentral arbeiderpartirepresentant, Nybakk, var raskt ute
og motsatte seg dette. Er dette Arbeiderpartiets politikk?
-- I hvert fall i praksis, for vi har ikke sett at det har blitt
tatt liknende grep fra den kanten. Og jeg må si at reaksjo­
nen til en del Oslo­borgere var vel høylytt. Jeg må minne
om at det var mellom 40 og 50 tilsyn som var vurdert, og
Regjeringen flytter åtte.
Det beste signal om at Regjeringen fyller sin adminis­
trasjonsoppgave godt, er at vi ikke har noen store kon­
flikter eller saker som må diskuteres her i dag.
Jeg vil avslutte med å si at vi er fornøyd med totalen
på det budsjettet som dag for dag blir diskutert og ved­
tatt. Kristelig Folkeparti takker for all omsorg for om vi
har det bra. Vi kan berolige med at det har vi. Vi har lagt
fram et budsjett som er ansvarlig, og som har fått renta
ned. Kristelig Folkeparti vil satse på familie og omsorg.
Vi vil ha en framtidsrettet likestillingspolitikk. Men først
og fremst er det omsorgen for de svakeste vi vil ivareta.
Presidenten: Det er riktig at presidenten ikke godtar
enkelte uttrykk og former. Men presidenten reagerer også
på visse omveier rundt disse begrepene, og at man forsø­
ker å skjule dem gjennom fikse formuleringer. Presiden­
ten tror Eriksen var svært nær det nå.
Ola T. Heggem (Sp): Det er en stor utfordring å skul­
le si noe om Senterpartiets prioriteringer innenfor to bud­
sjettrammer i løpet av fem minutter.
Når det gjelder rammeområde 1, Arbeids­ og adminis­
trasjonsdepartementets budsjett, er det viktig for Senter­
partiet å påpeke at en god, effektiv og brukerorientert of­
fentlig sektor er en nødvendig forutsetning for en positiv
samfunnsutvikling. Enkeltmennesker skal bli møtt med
respekt i sitt møte med det offentlige, enten det gjelder
forvaltning eller tjenesteproduksjon. Vi tar avstand fra en
tenkemåte som ensidig prioriterer effektivitet og økono­
miske verdier, og hvor innbyggerne kun betraktes som
forbrukere.
Det blir utført utrolig mye godt arbeid i offentlig sek­
tor i dag, og med våre forvaltningstradisjoner, vår finan­
sielle handlefrihet og ikke minst alle de dyktige medar­
beidere i stat og kommune har vi i vårt land alle forutset­
ninger for å videreføre dette gode arbeidet. Det er selv­
følgelig også et potensial for forbedring, men dette
hemmes i dag av at offentlig sektor ikke tilføres ressurser
i forhold til lovpålagte oppgaver. Senterpartiet fordøm­

Forhandlinger i Stortinget nr. 83
13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
S 2002--2003
2002 1257
(Heggem)
mer ikke all form for konkurranseutsetting, men advarer
sterkt mot å innføre dette primært på et ideologisk grunn­
lag uten nødvendige utredninger i forkant. Erfaringer vi­
ser at det kan være uheldig og gi utilsiktede konsekven­
ser.
Senterpartiet ser med dyp bekymring på Regjeringens
anslag om at vi i 2003 vil komme opp i 100 000 arbeids­
løse. Det må utarbeides en helhetlig politikk hvor en soli­
darisk inntektspolitikk, en rettferdig fordelingspolitikk
og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk er hovedelementene.
Senterpartiet har merket seg at Regjeringen har fore­
slått en kraftig reduksjon i bevilgningene til videreføring
og prosjektering av byggeprosjekter. Flere av disse pro­
sjektene er tidligere forespeilet bevilgninger i 2003, og
for å imøtekomme noen av disse behovene foreslår
Senterpartiet å øke bevilgningene til Statsbygg med 30
mill. kr utover Regjeringens forslag.
Senterpartiet registrerer at bortfallet av frakttilskudd
for frukt og grønt i Nord­Norge har resultert i dyrere og
mindre tilgjengelige varer. Derfor foreslår vi å gjeninnfø­
re ordningen ved å bevilge 5 mill. kr til i 2003.
Så vil jeg konsentrere meg om rammeområde 2, Bar­
ne­ og familiedepartementets budsjett.
Å sikre gode oppvekstvilkår for alle barn og unge er
etter Senterpartiets mening en av de aller viktigste opp­
gavene samfunnet står overfor. Derfor er det nødvendig å
legge slik til rette at alle gis trygghet og omsorg, slik at
de kan utvikle seg i tråd med egne forutsetninger og in­
teresser. Åpne og inkluderende lokalsamfunn er den bes­
te rammen rundt et godt oppvekstmiljø, det være seg i
byen eller på landet.
Senterpartiet har en helt annen innretning på barne­ og
familiepolitikken enn Regjeringen, og har derfor gått
sammen med Arbeiderpartiet og SV om å utarbeide et fel­
les alternativt budsjettforslag som bedrer barnefamiliens
økonomi og styrker velferdstiltakene for barn og unge.
Kontantstøtteordningen har ofte vært debattert i denne
sal. Hovedmålsettingen med denne ordningen var å gi
foreldrene mer tid sammen med barna sine. Derfor vil
Senterpartiet opprettholde ordningen som en valgmulig­
het for foreldre til barn mellom ett og tre år. Men vi øns­
ker en mer målrettet ordning enn dagens, og vil kun utbe­
tale kontantstøtte til de foreldre som velger å være hjem­
me med barna. En slik endring av kontantstøtteordningen
frigjør ressurser som kan brukes til barnehager, skoler,
SFO, barnevern, kultur, idrett og friluftsliv gjennom en
ny post for barne­ og ungdomstiltak i kommunene.
En annen sak som også har fått mye oppmerksomhet
både her i stortingssalen og i media, er barnehageforliket.
Senterpartiet følger selvfølgelig dette opp i sitt alternati­
ve budsjett og styrker budsjettposten med 287 mill. kr i
forhold til Regjeringens opprinnelige budsjett. Senterpar­
tiet vil også understreke at en slik storsatsing på barneha­
gesektoren som Stortinget har vedtatt, også må komme
de funksjonshemmede og kronisk syke barna til gode.
Derfor ber vi Regjeringen prioritere kompetanseheving
blant barnehagepersonell når det gjelder funksjonshem­
mede.
Like selvfølgelig som oppfølging av barnehageforli­
ket er det for oss å videreføre småbarnstillegget. Det blir
feil når Regjeringen legger opp til at småbarnsforeldrene
skal betale for barnehageforliket gjennom en reduksjon i
barnetrygden.
Med bakgrunn i stortingsflertallets vedtak om forde­
ling av spillemidlene og ønsket om bedre økonomi i lo­
kale lag og foreninger styrker Senterpartiet denne posten
med 10 mill. kr. Mindretallet mener det er kritikkverdig
at Regjeringen ikke følger opp føringene fra Stortinget i
denne saken.
Finansieringen av krisesentrene ble diskutert her i
stortingssalen så sent som 3. desember nå i år. For å følge
opp Stortingets enstemmige vedtak om å be Regjeringen
se på strakstiltak med tanke på den vanskelige økonomis­
ke situasjonen i krisesentrene finner vi det nødvendig å
øke denne posten med 37 mill. kr.
Senterpartiet vil også benytte denne anledningen til å
minne om viktigheten av det arbeidet Forbrukerrådet ut­
fører. For å sikre opprettholdelse av Forbrukerrådets ak­
tivitet med bistand til enkeltpersoner og videreutvikling
av servicen overfor forbrukerne og gjøre det mulig å
opprettholde dagens struktur med kontor i alle fylker
foreslår mindretallet å øke bevilgningen med 10 mill. kr
utover Regjeringens forslag.
Jeg har tidligere fremmet vårt forslag under ramme­
område 2 og vil gjøre oppmerksom på at Senterpartiet
subsidiært vil støtte Arbeiderpartiets opplegg på denne
rammen.
Torny Pedersen (A): De senere år har skiftende re­
gjeringer satt behovet for omstillinger og endringer in­
nenfor offentlig sektor i fokus. Alle er vel enige om at
den offentlige sektor er viktig for den enkeltes velferd og
utvikling, men også for utviklingen av både arbeidsliv og
næringsliv. Med stadig nye utfordringer og behov er det
viktig at offentlig sektor utvikles i takt med resten av
samfunnet. Det er derfor viktig at man til enhver tid har
et kritisk søkelys på offentlige virksomheter, slik at disse
tjener befolkningens behov for bedre og mer individuelle
løsninger. Dette mener jeg må være en politisk oppgave
for alle partiene.
Arbeiderpartiet tar avstand fra Regjeringens framstil­
ling av konkurransens fortreffelighet ved utførelse av of­
fentlig tjenesteproduksjon. Virkeligheten er den at disse
tjenestene oftest er lite egnet for konkurranse, og derfor
er det så viktig at disse tjenestene utføres av det offentli­
ge. Det kan da ikke være noe mål å sikre at konkurranse­
hensyn vektlegges på alle politikkområder. Hvor blir det
av fellesskapsløsningene, som dette sterke landet har
vært tuftet på? Jeg vil tro at våre fellesskapsløsninger er
en av grunnene til at vi er et av verdens beste land å bo i.
For Arbeiderpartiet er det utenkelig med en politikk
der effektivitet og økonomiske verdier overtar styringen i
samfunnet, og der innbyggerne bare betraktes som for­
brukere. Vi vil alltid komme til å jobbe mot en markeds­
styrt og kommersiell utvikling av offentlige tjenester. Da
må det være muligheter til å se på andre virkemidler for å
kunne yte bedre tjenester. Arbeiderpartiet er også opptatt
83

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1258
av de menneskene som skal utføre disse tjenestene, og vi
er opptatt av hvordan vi kan gjøre de ansatte og virksom­
hetene i stand til å møte nye utfordringer på en måte som
ikke skaper utrygghet og mistillit mellom virksomhet og
ansatte.
Det må finnes rom for dialog mellom ansatte og virk­
somheten om hensiktsmessige løsninger, slik at omstil­
linger og strukturendringer kan skje uten at ansatte nød­
vendigvis må forlate arbeidsplassen med bare en slutt­
pakke i lomma. Vi er ikke enig med regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet i at sluttpakker i stedet for vente­
lønn skal være hovedregel. Vi vil opprettholde dagens
ventelønnsordning med en avgrenset ventelønnsperiode.
Selv har jeg jobbet i Posten i ca. 35 år. Jeg har vært
gjennom alle omorganiseringene innenfor denne bedrif­
ten. Jeg vil ikke si at dette har skapt tillit ute blant folk til
Posten som tjenesteyter, og jeg vil heller ikke si at dette
har vært smertefritt for de ansatte. Mange av mine kolle­
ger, spesielt på min alder, går nå på ventelønn. Hadde det
ikke vært for den tryggheten ventelønnsordningen gir,
hadde flere familier fått store problemer, mener disse.
Før sommeren kommer, er vi nok oppe i en arbeidsledig­
het på rundt 100 000 her i landet. Tror da statsråden det
er så enkelt for mine kolleger og alle andre snarest å
skaffe seg ny jobb, når man bare har en ensidig utdannel­
se eller kanskje liten og ingen utdannelse? En sluttpakke
tar slutt, og hvilke rettigheter legges inn i denne pakken?
Kanskje sitter man tomhendt igjen, uten oppsigelsesvern
og uten ordentlige pensjonsordninger. Jeg advarer mot å
bruke sluttpakker som pressmiddel til raske omstillinger
for å bli kvitt uønskede medarbeidere. Arbeiderpartiet
avviser ikke sluttpakker som virkemiddel i særlige tilfel­
ler, men dette må avtales gjennom de ansattes organisa­
sjoner.
Jeg greier heller ikke å se at forslaget fra statsråd Vic­
tor D. Norman om å utvide overtidsordningen med 200
timer er til det beste for arbeidslivet i en tid med stor ar­
beidsledighet. Det vil bety at noen vil komme til å arbei­
de veldig mye etter ønske fra arbeidsgiver, mens andre
ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Dette vil ramme
like mye yngre velutdannede arbeidssøkere som det vil
ramme eldre uten særlig utdannelse.
I dag har vi en avtalefestet pensjonsordning som gjel­
der for mange arbeidstakere fra fylte 62 år, for dem som
måtte ønske å benytte seg av denne ordningen. Denne
pensjonsordningen er med på å gi en verdig avslutning
på et langt arbeidsliv. Mange av disse begynte å arbeide
allerede i tenårene og har gått i tungt arbeid, gjerne med
en skiftordning som også omfatter nattarbeid, men det er
også de som føler at den teknologiske utviklingen går så
fort at de har problemer med å følge med, og dermed fø­
ler at de ikke mestrer jobben i forhold til yngre kolleger.
Vi i Arbeiderpartiet mener at ordningen med AFP skal
gi folk muligheter til å slutte i jobben på en verdig måte,
men samtidig må det gis muligheter til fortsatt å være ak­
tiv på ulike hold, hvor også en del av aktivitetene er løn­
net uten at dette gir fratrekk i pensjonsutbetalingen. I
starten av ordningen med AFP kunne man tjene 1 G uten
fratrekk i pensjonen. Bondevik I­regjeringen satte denne
summen ned til 4 000 kr. I dag har vi en grense på
15 000 kr, noe som Arbeiderpartiet fikk gjennom i bud­
sjettarbeidet i fjor, men Arbeiderpartiet mener det må
være tillatt å tjene minst 1 G, som i dag er ca. 54 000 kr.
Dette vil være mer i tråd med hva andre pensjonister kan
tjene uten avkorting av pensjonen. Det skal alltid lønne
seg å arbeide. Men etter kanskje 45 år i arbeidslivet må
det finnes noen fleksible løsninger som gjør at folk kan
få avsluttet sitt yrkesaktive liv på en verdig måte.
Så skal jeg over til noe helt annet, nemlig Statsbygg. I
budsjettarbeidet i fjor gikk regjeringspartiene og Ar­
beiderpartiet sammen om en merknad der de sier at Re­
gjeringen gis fullmakt til å avhende statlige eiendommer
til lavere pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier
det. I tillegg til dette sier statsråden i budsjettet for 2003
at Regjeringen har lagt opp til å selge eiendommer under
Statsbyggs forvaltning hvor det ikke er statlige brukere,
eller hvor det forventes redusert framtidig drift. Arbei­
derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet me­
ner da at Statsbygg, ut fra ovenstående, kan overdra Rød­
bygget i Trondheim til en stiftelse som velges i disse da­
ger. Rødbygget skal i framtiden tjene som et nasjonalt
døvemuseum. Dette håper jeg statsråden merker seg og
kan følge opp.
Statsbygg har fått store nedskjæringer i budsjettet for
2003. Dette får følger for mange høgskoler og universitet
som har store byggebehov. Bare Høgskolen i Østfold
kom gjennom nåløyet da forliket mellom regjeringsparti­
ene og Fremskrittspartiet var et faktum. Da gjenstår høg­
skolene i Stavanger og Nesna. Vi registrerer at samar­
beidspartene heller ikke her holdt det de tidligere har lovet.
I Bodø er byggingen i gang, og dersom byggeprosjek­
tet, som er i to byggetrinn, ikke fullføres fortløpende, vil
dette koste staten opptil 70 mill. kr i merutgifter. Kunne
ikke denne regjeringen tenke seg å bruke disse pengene
på en mye bedre måte?
Til slutt vil jeg nevne det planlagte nordnorske Viten­
senteret. Jeg håper statsråden vil sette seg godt inn i hva
dette kan bety for Nord­Norge, og også for hele landet.
Vi trenger i høyeste grad større rekruttering til realfag­
studier i dette landet. Det har ikke minst denne regjerin­
gen snakket varmt om. Da trenger dette senteret en plass
å være, og da er Nordlysplanetariet godt egnet. Jeg håper
statsråden vil se med godvilje på dette og overdra Nord­
lysplanetariet vederlagsfritt til Universitetet i Tromsø,
slik at vi får realisert denne utdanningen.
Afshan Rafiq (H): Høyre vil sette barna i sentrum for
familiepolitikken. I familien legges grunnlaget for barns
trygghet og personlighetsutvikling. Det er foreldrene
som har ansvaret for sine barn. Samfunnet skal bistå for­
eldrene. I tilfeller der hjemmet ikke makter å ivareta sine
omsorgsoppgaver, har samfunnet en særlig plikt til å til­
rettelegge ordninger som sikrer at alle barn får gode om­
sorgstilbud og oppvekstvilkår. Her er det viktig å tenke
helhetlig og få til treffsikre ordninger.
For å øke valgfriheten for småbarnsfamilier er det vik­
tig å ha minst to tanker i hodet på en gang. Vi vil derfor
sikre valgfriheten gjennom kontantstøtte og utbygging av

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1259
flere og rimeligere barnehageplasser. Skatter og avgifter
må reduseres, slik at familiene får beholde mer av egen
inntekt. Samtidig må vi ha offentlige, frivillige og private
tilbud som er tilpasset moderne menneskers behov, og
som kan gi familiene trygghet og valgfrihet.
Barnehageoverføringene økes i dette budsjettet med
historiske 2 milliarder kr. Jeg er glad for at det er bred
enighet i Stortinget om barnehageplass til alle som øn­
sker det, likebehandling av kommunale og private barne­
hager og gradvis lavere foreldrebetaling.
Den satsingen vi har nå, er den største satsingen på
barnehager som er fremmet i noe norsk statsbudsjett.
Statstilskuddet økes slik at det legges til rette for en gjen­
nomsnittlig foreldrebetaling på om lag 2 500 kr pr. må­
ned for en fulltidsplass. Det legges videre til rette for å
opprette 12 000 nye barnehageplasser neste år, bl.a. gjen­
nom å videreføre stimuleringstilskuddet.
Vi mener det er riktig av Regjeringen å sette i gang en
omfattende utredning av konsekvensene av å innføre
maksimalpris, og at den kommer tilbake til dette i revi­
dert nasjonalbudsjett. Signalene fra Private Barnehagers
Landsforbund og fra andre aktører innenfor barnehage­
sektoren er at innføring av maksimalpris vil kunne ha
uheldige konsekvenser både for barnehageutbyggingen
og for kostnadsutviklingen i sektoren. Derfor synes vi det
er viktig å få denne konsekvensutredningen først.
Stortingsflertallet vedtok i vår svært ambisiøse barne­
hageplaner, men var ikke enige om finansieringen. Vi er
glad for at vi gjennom budsjettforliket med Fremskritts­
partiet nå har sikret finansiering av mer realistiske barne­
hagemål. Men selv om det er godt å se at opposisjonen
nå har gjort retrett i forhold til enkelte av sine barnehage­
løfter, så må vi konstatere at småbarnstillegget i barne­
trygden til neste år blir fjernet for å dekke inn deler av
satsingen. Midlene fra småbarnstillegget vil i hovedsak
gå til finansiering av barnehageplasser, og særlig små­
barnsplasser, som er dobbelt så dyre som plasser til de
eldste barnehagebarna, og til økt kontantstøtte. Dette er
for å sikre at de som velger andre omsorgsløsninger enn
barnehager, kommer like godt ut.
Pengene går med dette til samme målgruppe som mot­
tok disse midlene før omleggingen. Derfor har vi ganske
enkelt med en forenkling av overføringene til barnefami­
liene å gjøre, og slett ikke med usosiale kutt, slik enkelte
partier har hevdet. Det er samtidig viktig å presisere at
enslige forsørgere fortsatt vil beholde det ekstra små­
barnstillegget de har i dag.
Den enkelte families valgfrihet er sentral for oss.
Derfor beholdes og økes kontantstøtten tilsvarende re­
duksjonen i småbarnstillegget, dvs. fra 3 000 kr til 3 657
kr i måneden fra 1. august 2003. Arbeiderpartiet og Sosi­
alistisk Venstreparti, derimot, vil ta fra folk valgfriheten
ved å kutte på dette området. I Arbeiderpartiets alternati­
ve budsjettforslag ble det foreslått å kutte bevilgningene
til kontantstøtte med 1,5 milliarder kr. Dette ville ha ram­
met omtrent 90 000 foreldre.
Det er verdt å legge merke til at bortimot 82 pst. av
landets ettåringer og ca. 73 pst. av alle toåringer mottok
kontantstøtte første halvåret i år. Totalt er det omtrent 77
pst. av barn i aldersgruppen 1--3 år her i landet som tar
del i kontantstøtteordningen. Vi kan med dette konstatere
at den fortsatt er en viktig og populær ordning. Dette vil
dessverre ikke partiene på venstresiden ta innover seg.
Hadde Arbeiderpartiet fått det som de ønsket, hadde kon­
tantstøtten blitt halvert for å dekke partiets forslag til økt
barnehagesatsing. Det tror ikke vi er en god idé.
Vi mener at politikernes oppgave ikke er å tvinge bar­
nefamilier over i A4­løsninger, men å gi dem mulighet til
å innrette hverdagen på den måten som passer familiene
best. For oss er også kontantstøtten et viktig skritt i ret­
ning av et samfunn som setter foreldre og barn i sentrum,
hvor foreldre foretar valg, og hvor de ut fra sin hverdag
og livssituasjon kan skreddersy de tiltakene som passer
dem best.
Når det gjelder prøveprosjektet i Oslo indre øst, om
gratis korttidsbarnehage for alle 4­ og 5­åringene i bydel
Gamle Oslo, som også representanten fra SV var inne på,
er det slik at staten avslutter prosjektet etter sommeren
2003. I utgangspunktet skulle dette prosjektet ha vært av­
sluttet etter sommeren 2002, slik arbeiderpartiregjerin­
gen i sin tid foreslo, men vi ønsket å forlenge det til pro­
sjektet var ferdig evaluert, slik det er nå. Evalueringsrap­
porten som nå foreligger, viser meget positive resultater
og at det har vært et meget godt tilbud til spesielt barn
med minoritetsbakgrunn for å bedre integrering, språk­
opplæring og for å øke deltakelsen av disse barna i bar­
nehagene. Høyre mener det nå er behov for å se prosjek­
tet i en større sammenheng. Vi ønsker derfor at barne­ og
familieministeren i samarbeid med Oslo kommune,
eventuelt andre kommuner som har en høy andel minori­
tetsspråklige barn, kan komme frem til en modell eller
tiltak som fortsatt sikrer økt integrering av minoritets­
språklige barn i barnehage. Og vi er glad for at Regjerin­
gen har gitt signaler om at de tar sikte på å fremme kon­
krete forslag til tiltak i statsbudsjettet for 2004.
Som kjent jobber Regjeringen også med en omlegging
av støtteordningene til frivillige barne­ og ungdomsorga­
nisasjoner. Her må det vel sies at til tross for at disse or­
ganisasjonene fikk det de hadde bedt om, nemlig et en­
klere regelverk å forholde seg til, mindre byråkrati og
færre skjema, ble det innledningsvis en del støy rundt de
foreslåtte endringene. La meg først og fremst si at ingen
skal komme dårligere ut i 2003, slik statsråden har presi­
sert. Det har da også blitt betydelig mer ro rundt denne
saken nå. Selv om vi alle sammen er enige om at det er
viktig å støtte frivillig barne­ og ungdomsarbeid, tror jeg
det er viktig at vi husker at denne saken ikke bare handler
om forenklinger. Denne saken handler også om å slippe
organisasjonene fri, og å vise tillit til organisasjonene.
Det er først og fremst gjennom mindre statlig styring vi
viser at vi har tillit til organisasjonene og det mangfoldet
av mål og arbeidsformer de representerer. Vi er veldig
glad for at de totale bevilgningene til de frivillige organi­
sasjonene øker, og at Regjeringen legger vekt på moder­
nisering og forenkling av regelverket for frivillige orga­
nisasjoner. Slik vil både det offentlige og organisasjone­
ne frigjøre mer ressurser, og dette vil også gi den enkelte
organisasjon større selvbestemmelse og frihet i sitt eget

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1260
arbeid. Vi registrerer imidlertid at partiene på venstresi­
den ikke ønsker å gi organisasjonene denne tilliten og fri­
heten. Det synes vi er merkverdig.
Avslutningsvis har jeg bare lyst til å si at alt i alt er
statsbudsjettet for 2003 et stramt, men ganske godt bud­
sjett, og ikke minst bekrefter beslutningen til Norges
Bank om å sette ned renten med 0,5 pst. at det har vært
viktig av oss å sikre et ansvarlig og stramt budsjett. For
barnefamilier med høye boliglån er dette en god nyhet,
fordi dette i praksis betyr litt romsligere økonomi for dis­
se familiene i det året som kommer.
Jan Koløy (FrP): Familien er en svært viktig base i
vårt samfunn. Det er denne som skal ta seg av og gi barn
og unge trygge oppvekstvilkår. For at familien skal kun­
ne fungere godt, og for at vi skal ta vare på familien som
institusjon, er det viktig at forholdene rundt familien leg­
ges godt til rette fra statens side. Familie og hjem er sam­
funnets grunnpilarer og byggesteiner. Det er derfor viktig
at foreldre gis anledning til å kunne velge fritt hva slags
tilsyn de ønsker for sine barn, om de ønsker å ha dem i
barnehage, eller om de velger å kompensere med de mid­
ler de mottar fra staten, slik at de selv kan tilbringe mer
tid sammen med barna sine.
Samfunnet er i stadig utvikling, og det er familien og­
så. Stadig flere foreldrepar går fra hverandre, og stadig
flere barn vokser opp hos én av foreldrene. Nettopp fordi
barn ved samlivsbrudd opplever utrygghet ved at en av
foreldrene blir mindre til stede, er det svært viktig at for­
eldrene får kyndig hjelp til å takle slike kriser hos barna.
Fremskrittspartiet ønsker å heve kompetansen på fa­
milierådgivningskontorene, slik at de blir flinkere til å
håndtere de store og konfliktfylte situasjonene, og slik at
barna gis rett og mulighet til å tilbringe like mye tid med
begge sine foreldre, også etter en skilsmisse.
Det er svært gledelig at man nå skal innlemme FNs
barnekonvensjon i lovene våre. Dette vil også gi barna et
større rettsvern. Jeg snakket litt tidligere om foreldrenes
valgfrihet. Det er jo derfor Fremskrittspartiet også ønsker
å innføre kontantstøtte for ytterligere et år. Det er det
dessverre ikke flertall for, men vi er av den oppfatning at
dette ville gitt foreldrene anledning til å kunne tilbringe
viktig tid sammen med sine barn.
Samfunnet hardner stadig til, og vi ser økning av blind
vold, av mobbing og av utstøting. Derfor er det viktig at
foreldrene har tid til sine barn, men ikke minst at de fak­
tisk har et ansvar for dem. Fremskrittspartiet ser fram til
familiemeldingen, som kommer til våren. Men vi mener
at vi i alle fall har bidratt til å gjøre hverdagen noe enkle­
re for barnefamiliene, og at man nå i første runde av bar­
nehageforliket endelig kan se at politikere faktisk også
kan vise handlekraft og gjennomføre saker de lover.
Men ikke alle barn får den nødvendige omsorg og det
nødvendige tilsyn som de har behov for. Fremskrittspar­
tiet er allikevel av den oppfatning at barn og unge i ut­
gangspunktet har det best i sin egen nære familie. Der
hvor foreldrene ikke makter denne oppgaven, bør annen
nær familie være et selvsagt alternativ og førstevalg. Det
er derfor med en viss skepsis vi ser at man i budsjettet
styrker fylkesnemndene. Fremskrittspartiet ønsker ikke
denne form for særdomstol som ikke gir alle parter lik
rett til å anke, og vil hevde at omsorgsovertakelsessakene
nok heller burde ligget i det ordinære domstolsapparatet.
Det er viktig for Fremskrittspartiet at færrest mulig barn
lider, at flest mulig kan få hjelp, og at de bør få den hjel­
pen de har krav på, i heimen.
Vi hører at barnevernet skal utvikles; at man skal høy­
ne kompetansen. For Fremskrittspartiet er det viktig at
barna får hjelp når de trenger det, og at de ikke ender
som forsøkskaniner hos utprøvende barnevernspedago­
ger.
Samfunnet vårt er ikke lenger som det var i gode gam­
le dager. Ikke det at jeg tror det var enklere i de tider,
men heldigvis er tilbudet til kriserammede familier i dag
større. Det er viktig å ta vare på det tilbud som man har
for utsatte grupper i samfunnet. At krisesentre rundt om i
kommunene er slike tiltak, er det ingen diskusjon om.
Det er derfor viktig å ta vare på disse tiltakene. De tar
vare på kvinner og barn i krise og gjør et utrolig arbeid,
mye ut fra ren idealisme.
Fremskrittspartiet har registrert at man har flyttet
10 mill. kr fra Frifond til fordeling av departementet. Vi
forventer at departementet også fordeler disse midlene til
frivillige lag og organisasjoner. Ellers blir det svært lite
troverdig det som står i Sem­erklæringen om at man nett­
opp skal styrke frivillige lag og organisasjoner.
Barnevernsmeldingen skal behandles i vinter, familie­
meldingen skal vi få til våren, barnehageforliket skal set­
tes ut i livet -- mye blir i endring ved dette budsjettkapit­
let. Fremskrittspartiet gleder seg til, og ser fram til, en or­
dentlig gjennomgang av disse store og viktige feltene i
året som kommer, og håper at vi gjennom disse meldin­
ger i fellesskap kan bidra til å skape et tryggere og bedre
samfunn for barn og unge.
Statsråd Laila Dåvøy: Ja, vi har et spennende og of­
fensivt budsjett fra Barne­ og familiedepartementets side.
Regjeringen vil styrke innsatsen for barn og ungdom,
og vi la i sommer fram den første samlede stortingsmel­
dingen om barne­ og ungdomspolitikk. I meldingen leg­
ges det opp til en bred innsats for å bedre oppvekstmiljø­
et gjennom samspill mellom offentlige myndigheter og
barn, ungdom, foreldre og frivillige organisasjoner.
Den særskilte innsatsen rettet mot ungdom både i dis­
triktene og i større bysamfunn videreføres i 2003. Vi
foreslår å øke bevilgningen til ungdomstiltak i større by­
samfunn. Økningen skal benyttes til innsats for barn og
unge som er berørt av fattigdomsproblemer. Jeg ønsker å
legge spesiell vekt på målrettet arbeid for å fange opp ut­
satte barn og unge.
Å legge til rette for å kunne etablere et godt fungeren­
de statlig barnevern blir særdeles viktig i 2003. Regjerin­
gen vil stimulere til videreutvikling av barnevernet i en
retning som legger stor vekt på tiltak i barn og unges
nærmiljø i dialog med barna og familiene. Utgangspunk­
tet for barnevernets arbeid må alltid være barnets beste.
Jeg ønsker derfor også å arbeide for å bedre barnevernets
evne og mulighet til å sette inn egnede tiltak i saker som

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1261
gjelder grov omsorgssvikt eller vanskjøtsel, ulike typer
mishandling og atferdsproblemer blant barn og unge.
Regjeringen er opptatt av familiens betydning for en­
keltmennesker og samfunn, med særlig vekt også her på
hensynet til barna. Med utgangspunkt i det store antall
samlivsbrudd og antall barn berørt av samlivsbrudd, ser
jeg et klart behov for å styrke det forebyggende familie­
arbeidet. Både familievern, samlivstiltak og foreldrevei­
ledning er ordninger som tilbyr støtte i samlivs­ og om­
sorgsrollen, og som vi på ulike måter styrker neste år.
Forbrukerrådet ble gitt ny organisasjonsform gjennom
vedtektsendringer i 2002. Disse endringene ble forberedt
av den forrige regjeringen, og jeg slutter meg fullt ut til
den nye modellen, som er bedre tilpasset de utfordringer
Forbrukerrådet i dag står overfor. Å være forbruker i dag
gir mange muligheter, men er samtidig utfordrende i for­
hold til all den informasjon og all den påvirkning vi ut­
settes for. Å styrke det informasjons­ og rettshjelpstilbud
som Forbrukerrådet står for, er derfor viktige oppgaver.
Hvordan kan man gi et best mulig tilbud til flest mulig
forbrukere? Å finne svar på dette er den første store ut­
fordringen for det nylig oppnevnte styret.
Ett eksempel illustrerer at mye kan oppnås ved relativt
enkle grep: For å sikre like god tilgang på individuell
veiledning for alle forbrukere, uavhengig av hvor man
bor i landet, vil det være viktig å etablere et telefonsys­
tem med ett felles nummer for hele landet og en svartje­
neste der saksbehandlerne i hele organisasjonen er koblet
sammen. På den måten kan ressurser og kompetanse ut­
nyttes bedre, og den enkelte forbruker blir ikke, som i
dag, avhengig av kapasiteten ved forbrukerkontoret i det
fylket man ringer fra. Videre har jeg forventninger knyt­
tet til en bedre utnyttelse av det potensialet som Internett
innebærer når det gjelder forbrukerinformasjon. Allerede
nå er ca. 3 000 mennesker hver eneste dag inne på For­
brukerrådets nettsider, og besøkstallet er stigende.
Det er varslet overfor Stortinget, både av den forrige
regjeringen og i revidert nasjonalbudsjett tidligere i år, at
det som ledd i en utvikling av Forbrukerrådets organisa­
sjon, og med tilbudet til publikum i fokus, kan bli nød­
vendig å vurdere antallet og størrelsen på forbrukerkon­
torene. Jeg ser fram til at styret tidlig neste år skal legge
fram en plan for å videreutvikle og modernisere Forbru­
kerrådets tilbud til publikum. Stortinget vil bli holdt ori­
entert om hovedlinjene i dette arbeidet.
I budsjettforslaget for 2003 har Regjeringen lagt opp
til den største satsingen på barnehager noensinne. Vi har
tre klare mål for sektoren: 1) full behovsdekning, 2) lave­
re foreldrebetaling og 3) økonomisk likebehandling av
alle barnehager. Disse målene er det bred politisk enighet
om, og de er i tråd med den avtalen opposisjonspartiene
på Stortinget inngikk i juni i år. Jeg er også glad for de
signalene jeg fikk fra opposisjonen i finansdebatten når
det gjaldt barnehager, om at jeg kan komme tilbake til
Stortinget med forslag til gjennomføring av avtalen når
utredningene foreligger. Jeg tar sikte på at dette skjer i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Barnehagebevilgningen er fra 1. januar 2003 kompen­
sert med prisjusteringen for hele 2003. Dette avhjelper
barnehagene noe sett i forhold til kostnadsveksten i 2002.
I tillegg er det lagt opp til en kraftig vekst i driftstilskud­
det fra 1. august 2003. For 2002 har Regjeringen imidler­
tid ikke foreslått noen reduksjon eller omdisponering av
midler på barnehagekapitlet. Tilbakemeldingen fra fyl­
kesmennene, som forvalter de statlige tilskuddene, tyder
på at årets bevilgning ikke ser ut til å gi et mindre for­
bruk. Grunnen til dette er følgende: Som også Stortinget
vet, vil et mindre forbruk på kap. 856 Barnehager medfø­
re et tilsvarende merbehov på kap. 844, som gjelder kon­
tantstøtte. Disse to budsjettpostene ses i sammenheng.
Jeg vil uttrykke stor tilfredshet med at vi i årets bud­
sjett har kommet et langt skritt videre med å integrere
kjønns­ og likestillingsperspektivet i budsjettarbeidet.
Vedlegget til Barne­ og familiedepartementets budsjett
er i så måte et viktig bidrag og et nybrottsarbeid i å foku­
sere på integrering av likestillingsperspektivet i all plan­
legging. Årets vedlegg er derfor noe jeg sterkt ønsker
innarbeidet som fast praksis i budsjettarbeidet.
Helt til sist ønsker jeg å kommentere SV­representant
May Hansens sammenlikning mellom barn og eldre. Den
holder ikke. Hun sammenlikner nemlig kontantstøtten
med at f.eks. friske eldre skulle få penger for å bo hjem­
me. Utgangspunktet blir helt feil, for det er ikke alle eld­
re som har et omsorgsbehov, mens alle barn i småbarns­
alderen har det. Syke eldre som trenger hjelp, får det på
ulike måter. Noen får institusjonsplass, andre kan få
hjelp i hjemmet. Det er valgfriheten for foreldrene vi leg­
ger til rette for når foreldre skal kunne velge enten barne­
hageplass eller kontantstøtte etter eget behov og ønske.
Jeg medgir imidlertid at før vi har full barnehagedekning,
vil vi heller ikke kunne si at man helt og fullt har den re­
elle valgfriheten. Men der er vi heldigvis på god veg, i
godt selskap, alle sammen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Trond Giske (A): I en fellesmerknad i innstillingen
uttrykker Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV dyp be­
kymring for det som nå skjer rundt omkring i norske
kommuner. Vi konstaterer at flertallet her i salen øker
kontantoverføringene til barnefamiliene, samtidig som
velferdstilbudet for barn og unge i mange kommuner
skjæres ned. Man opplever at skolefritidsordningen blir
dyrere, man opplever at det skjæres i skolebudsjettene,
man opplever at fritidsklubber legges ned, og man opple­
ver at støtteordningen til veldig mange barne­ og ung­
domstiltak innenfor kultur og idrett får reduserte bevilg­
ninger. Alt det som vi snakker om, forebygging, gode
oppvekstvilkår og gode velferdsordninger, er utsatt for
en dårlig kommuneøkonomi som dette stortinget har
vedtatt. I tillegg ser vi at man sliter på viktige områder
for de aller svakeste innenfor bl.a. barnevern. Derfor har
vi brukt noe av kontantstøttepengene til en rekke øremer­
kede tiltak for barn og unge, og en stor pott går til vel­
ferdstiltak i kommunene.
Jeg skjønner at kontantstøtten er en viktig sak for
Kristelig Folkeparti, men det ligger inne en økning reelt
sett på kontantstøtten på 240 mill. kr, ifølge proposisjo­

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1262
nen. Vi har satt inn en rekke tiltak i vårt opplegg, bl.a.
når det gjelder familieveiledning, krisesentre, voldsfore­
bygging, adopsjonsstøtte, barnevern, barnehager bl.a. i
Oslo indre øst, Redd Barna, ungdomstiltak i byene og
distriktene og Frifond -- som til sammen bare utgjør halv­
parten av den økningen i kontantstøtten som regjerings­
partiene nå får vedtatt sammen med Fremskrittspartiet.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hadde det ikke vært
mye bedre å bruke i hvert fall litt av økningen i kontant­
støtten på å sikre slike fundamentale områder som volds­
forebygging, krisesenter og ungdomstiltakene i byene og
distriktene?
Statsråd Laila Dåvøy: Først av alt: Jeg stiller meg
noe undrende til merknaden fra representantene fra Ar­
beiderpartiet, Senterpartiet og SV om at velferdstilbude­
ne til barn og unge reduseres. Jeg vil nesten tillate meg å
stille spørsmål om hvordan det kan dokumenteres -- for
det medfører ikke riktighet.
Barne­ og ungdomsorganisasjonene får betydelig økt
støtte neste år. Når det gjelder tiltakene på ungdomssat­
sing i distriktene, opprettholdes det på samme nivå i
2003 som i 2002. Vi har styrket tilskuddene til storby­
midler for barn og unge. Dette er bare noen av tiltakene
jeg kan nevne. Så dette stiller jeg meg noe undrende til.
Når det gjelder kontantstøtten, er det faktisk slik at det
er heller ikke særlig friske midler opposisjonspartiene
kommer med. Man velger altså å kutte i kontantstøtten,
som vi faktisk vet i forhold til en del undersøkelser kan­
skje er den viktigste, i hvert fall én av de økonomisk vik­
tigste utjevningsordningene vi har i dette landet. Den er
spesielt viktig for dem med lav inntekt. Derfor forundrer
det meg at man går så offensivt ut og mener at det er et
bedre tiltak å ta fra de svakest stilte -- altså kontantstøtten
-- og bruke disse midlene også til andre gode formål.
Når det så gjelder samlivstiltak/familievern, er det
området også økt i forslaget til statsbudsjett fra Regjerin­
gens side.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Jan Koløy (FrP): Fremskrittspartiet mener at alle de­
ler av familiepolitikken må ta utgangspunkt i frivillighet,
valgfrihet og mest mulig forutsigbarhet. Primært ønsker
vi at all offentlig støtte til barnefamiliene, herunder kon­
tantstøtte, barnehagesubsidier og fødselspenger, skal
samles i én ytelse, nemlig i en sterkt økt barnetrygd.
Hensikten er å fjerne dagens diskriminerende familiepo­
litikk overfor de foreldrene som gjør det aktive verdi­
valg: Det å være hjemme med barna. For at foreldrene
skal ha mest mulig trygghet for det valg de gjør, er det
viktig at de økonomiske rammene er stabile og gode nok
også over tid.
For at barnetrygden skal beholde sin realverdi og ikke
sakte bli utvannet, er det viktig at vi sikrer dens størrelse.
Fremskrittspartiet ønsker en automatisk prisjustering av
barnetrygden. Med en slik indeksering vil mottakere av
barnetrygd få en mye større grad av forutsigbarhet i sin
økonomiske situasjon over tid. En indeksering vil også
sørge for at en sakte forvitring av barnetrygden, som har
foregått over mange år, stopper opp. En stabilisering av
barnetrygdens nivå i forhold til de reelle utgifter som
barnefamiliene har, er den beste garanti for at barne­
trygdens intensjon oppnås. I vårt alternative statsbudsjett
foreslår vi en økning av barnetrygden med 350 mill. kr.,
som en konsekvens av indeksregulering.
Spørsmålene er: Vil statsråden bidra til å stanse for­
vitringen av barnetrygden og sørge for at den blir auto­
matisk indeksregulert? Vil statsråden i løpet av 2003
gjøre en samlet vurdering av all støtte barnefamiliene
får, og kanskje la dem få dette utbetalt gjennom barne­
trygden?
Statsråd Laila Dåvøy: Til det siste spørsmålet vil jeg
svare et klart og direkte nei. Jeg har ingen planer om det.
Når det gjelder barnetrygden og en automatisk pris­
justering, har jeg heller ingen planer -- foreløpig iallfall --
om å gå for et forslag om det. Regjeringen har i hvert fall
ikke tatt opp en slik diskusjon. Jeg vil også vise til at det
er svært mange år siden barnetrygden i det hele tatt har
blitt prisjustert av ulike regjeringer og av Stortinget. Jeg
mener å huske at det er så langt tilbake som i 1995 eller
1997 at man sist gang hadde en prisjustering av barne­
trygden. Det sier meg at man kanskje ønsker å se barne­
trygden i en større sammenheng. Vi vet at barnefamiliene
kanskje har vært den gruppen i samfunnet som har fått
bedre kår de senere årene, til tross for at barnetrygden
ikke har vært prisjustert -- kanskje nettopp fordi man på
andre områder har hatt gode støtteordninger til barnefa­
miliene.
May Hansen (SV): Vi har nettopp hatt en debatt i
denne salen om krisesentre. Det er en fellesmerknad som
står i innstillingen, som jeg har lyst til å lese opp og høre
hva statsråden har tenkt å gjøre med. Der sier et flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folke­
parti, at de har
«merket seg at departementet ikke har tatt inn over seg
at krisesentrene er inne i en akutt krise nå fordi kom­
muner og fylker trekker tilbake sin andel av finansier­
ingen pga. dårlig kommunal og fylkeskommunal øko­
nomi. Ved overgang til helseforetak ble finansieringen
for en del krisesentre uklar. Kvinnevoldsutvalget var
ikke klar over dette før de avga sin delrapport. Inn­
lemming av øremerkede tilskudd fra 2004 som depar­
tementet legger opp til, er for sent. Det må avsettes
midler i budsjettet som ivaretar krisesentrene fra 1. ja­
nuar 2003».
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har lagt inn
37 mill. kr for å ivareta dette. Fremskrittspartiet, som er
med på fellesmerknaden, har da ikke lagt inn en krone.
I merknaden heter det videre:
«Dette flertallet vil at alle fylker skal ha et incest­
senter. I dag mangler det tilbud i Møre og Romsdal,
Nordland og Oppland. Det er stor forskjell på tilbudet
rundt omkring i landet. Det er behov for kompetanse­
heving i det offentlige hjelpeapparatet, og tilbudet til

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1263
familier og barn der barna er utsatt for seksuelle over­
grep, er for dårlig.»
Det jeg vil spørre statsråden om, er hvordan hun vil
ivareta denne flertallsmerknaden. Her sier flertallet at
man skal ha et incestsenter i hvert fylke, og man sier
også at det skal legges inn midler i budsjettet for 2003,
selv om ikke Fremskrittspartiet har fulgt opp den merk­
naden.
Statsråd Laila Dåvøy: Det er jo ikke så veldig man­
ge dagene siden vi hadde debatten om Dokument nr. 8­
forslaget når det gjelder krisesentrene, hvor jeg også for
så vidt svarte på dette spørsmålet. Men jeg har ikke noe
imot å gjenta det.
Som representanten vet, holder vi på med en ny finan­
sieringsordning for krisesentrene. Det gjelder faktisk mer
enn selve finansieringsordningen. Det gjelder også en
helhetsdiskusjon knyttet til ulike deler av kvaliteten på
krisesentrene. Det gjelder altså ikke bare selve økonomi­
en, det er også behov for en oppgradering på noen områ­
der.
Når det gjelder uklarheten ved overgang til helsefore­
takene, sa jeg også sist at her har jeg en dialog med
helseministeren og Helsedepartementet. Det skal ikke
være slik at overgangen til helseforetak skal gi usikker­
het om hvor eventuelt lokale midler skal tas fra. Dette
skal vi komme tilbake til.
Så til selve økonomien i krisesentrene. Hvis vi ser på
årets bevilgning, så har det vært en økning i tilskuddene
til krisesenterdriften, nettopp fordi kommunene faktisk
har gitt en god del midler. Det er vi veldig glad for, og,
for å si det slik, det kommunene gir, det gir også staten i
tillegg, automatisk. Vi vet at veksten på de kommunale
tilskuddene fra 2000 til 2001 var på knappe 6 pst., og
veksten fra 2001 til 2002 var på 10 pst. Det sier jo selv­
følgelig ikke noe om at behovet kanskje er økende, og
muligens større enn dette. Men det er en del budsjettpro­
sesser som pågår i disse dager, og vi vet jo ennå ikke
hvordan dette vil slå ut når det gjelder kommuner og fyl­
keskommuner og tilskudd til nettopp krisesentrene. Men
vi har ikke hatt noen formelle henvendelser til departe­
mentet som tar opp problemer med økonomien for kon­
krete krisesentre i 2003. Det vil jeg gjerne at Stortinget
skal vite.
Ola T. Heggem (Sp): I sitt svar til representanten
Giske drog statsråden i tvil hvorvidt velferdstilbudet til
barn og unge blir svekket. Det viser etter mitt syn at
statsråden kjenner lite til de budsjettprosessene som i dis­
se dager foregår rundt i norske kommuner.
Så tre enkle spørsmål. Mener statsråden det er rettfer­
dig at det er småbarnsforeldrene som skal betale sin del
av barnehageavtalen? Det var det ene spørsmålet.
Så vil jeg litt inn på adopsjonsstøtten. Der har Regje­
ringen i Sem­erklæringen sagt at den skal øke i løpet av
perioden. De har maktet 900 kr i år. Hva er opptrappings­
planen på det punktet?
Og til slutt: Mindretallets omprioriteringer under ram­
meområde 2 viser etter mitt syn mye god familiepolitikk
og mye god sentrumspolitikk. Og jeg vil spørre om ikke
statsråden er enig i at i en annen, gitt situasjon er dette en
politikk som også kunne passet Kristelig Folkeparti godt.
Statsråd Laila Dåvøy: Når det gjelder velferdstilbu­
det til barn og unge, mener jeg at vi har svært mange
gode og bra tiltak i vårt budsjett. Vi viderefører, og vi
øker på en del områder.
Når det gjelder reduksjonen i småbarnstillegget fra
neste år, har vi fra Regjeringens side valgt å gjøre dette,
men vi ønsket at kontantstøtten opprettholdes. For kon­
tantstøtten er et tilskudd til de barnefamilier som ikke
velger barnehageplass. I de aller fleste tilfeller vil det
faktisk være slik -- på noe sikt iallfall, og kanskje allerede
fra neste år -- at familier som mottar barnehageplass, også
vil få en betydelig reduksjon i foreldreprisen. Så hvis
man ser dette på noe sikt, over noen år, vil de aller fleste
av dem få langt mer igjen enn det tilskuddet som vi gir til
kontantstøttebarna. Sånn er det bare. Vi mener -- jeg har
lyst til å gjenta det -- at kontantstøtten er en utrolig god
ordning for svært mange småbarnsfamilier. Som en tidli­
gere representant fra regjeringspartiene sa, er det en me­
get stor andel av den norske befolkning med små barn
som bruker kontantstøtten pr. i dag. Den er et viktig til­
skudd til barnefamiliene.
Vi har valgt å gjøre det slik. At Arbeiderpartiet og de
andre partiene ønsker å bruke kontantstøtten på andre
måter, det får så være -- vi er uenige om dette. Vi mener
at å bruke det på småbarnsforeldre er det beste.
May Hansen (SV): Tilbake til kontantstøtten: Man­
ge eldre har et omsorgsbehov som ikke blir dekket, og de
fleste eldre over en viss alder har et stort omsorgsbehov --
derfor sammenlikningen. Statsråden sier at vi tar fra de
svakeste når vi tar vekk kontantstøtten. Hva menes med
det? Alle foreldre har da ikke behov for kontantstøtte?
Kontantstøtte brukes jo i liten grad til omsorg. Intensjo­
nen er ikke oppnådd. Mange familier bruker den til å be­
tale dagmamma svart, og disse barna får da ikke mer om­
sorg enn de barna som er i barnehage? Og det har vist seg
at veldig, veldig få reduserer sin arbeidstid.
Statsråden sier at det ikke er nedskjæringer i velferds­
tilbudet. Det er nedskjæring i velferdstilbud til barn over
hele landet -- i barnevern, i forebyggende arbeid -- på
grunn av dårlig kommuneøkonomi. Det er dette vi ønsker
å gjøre noe med i vårt alternative budsjett. Mener statsrå­
den at det ikke er nedskjæringer til barn og unge?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg vil først minne represen­
tanten om at det opposisjonspartiene gjør, er å omfordele
penger som i dag går til kontantstøtte. Slik sett er det jo
ikke et bedre velferdstilbud som legges inn fra opposisjo­
nens side -- man fordeler midlene på en noe annen måte.
Grunnen til at kontantstøtten er så viktig, er, som jeg
prøvde å si tidligere: Det har vært foretatt en rekke un­
dersøkelser når det gjelder kontantstøtten, og det sies at
kontantstøtten er en av de viktigste økonomiske utjev­
ningsordninger vi har i dette landet. Derfor er det vi sier
at den er målrettet, og at den er spesielt viktig -- står det

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1264
videre i disse undersøkelsene -- for dem med lavest inn­
tekt, altså de vanskelig økonomisk stilte.
Jeg er uenig i at kontantstøtten ikke er vellykket. Jeg
synes den er meget vellykket. Den gir en stor valgfrihet
for barnefamilier. Det viser seg at det ene målet med
kontantstøtten som gjaldt at foreldrene skulle være noe
mer hjemme, er oppnådd. Etter min mening er kontant­
støtten vellykket. Det kommer litt an på øynene som ser,
selvfølgelig. Hvis man er veldig imot, går det an å argu­
mentere mot, slik vi hører.
Helt til slutt: Når det gjelder det at kommuner har dår­
lig økonomi, vil jeg nevne ett eksempel, barnevernet.
Barnevernet i kommunene i dag gjør en glimrende inn­
sats. Det jobbes utrolig bra. Vi har sett på hva kommune­
ne gjør når det gjelder barnevernsansatte. Vi vet at det
faktisk er en økning i antall ansatte i barnevernet, til tross
for dårlig økonomi i kommunene. Og det er svært glede­
lig.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trond Giske (A): Hvordan er status nå -- etter at like­
stillingsloven har virket i over 20 år? Det er fortsatt store
utfordringer for å oppnå likestilling i dagens Norge. Vi
har hvilt lenge på laurbærene. Vi ble kanskje verdens­
mestre i formell likestilling for 20 år siden, men ikke i re­
ell likestilling.
I revideringen av likestillingsloven i vår ble det lagt
inn krav til viktige instanser i samfunnet, ikke minst til
næringslivet og arbeidslivets organisasjoner, om å ta et
økt ansvar for likestilling. Det er viktige forbedringer av
lovverket, men det må ikke bli en sovepute. Vi må bruke
enhver anledning til å bære fanen om likestilling mellom
kjønnene høyt.
Mange tror at vi i 2002 har likelønn. Men mer enn 20
år etter at det ble påbudt, er det fortsatt slik at kjønn be­
stemmer lønn. I privat tjenesteyting, f.eks. i banktjenes­
ten, har kvinner 82,6 pst. av menns lønn. Skoleverket er
best, men selv her er lønnsforskjellen på 93,8 pst. Den
reviderte likestillingsloven gir nå adgang til å sammen­
likne lønn på tvers av faggrenser og tariffavtaler. Kvin­
ner og menn tar fortsatt forskjellig utdanning og arbeider
på forskjellige områder og i ulike sektorer, selv med lik
utdanning. Det er et viktig framskritt at vi nå kan sam­
menlikne lønn på tvers. Dersom man ved en slik sam­
menlikning kommer fram til at arbeidene er av lik verdi,
selv om de i det ytre er ulike, skal de også lønnes likt.
Det betyr at vi nå kan sammenlikne forholdsvis ulike ar­
beidsområder. Det skal ikke lenger være noe til hinder
for at f.eks. en kvinne som er sykepleier, kan få vurdert
sin lønn opp mot en mannlig ingeniørs lønn i samme
virksomhet. Det er et stort framskritt.
I 1981, samme år som Gro Harlem Brundtland ble vår
første kvinnelige statsminister, innførte hun en bestem­
melse om kjønnsrepresentasjon i offentlige styrer og råd.
Det er 20 år siden. Var det noen som sa at vi er på etter­
skudd?
Likestillingsarbeidet må ikke bare styrkes, det må sty­
res. Ansvaret for å fremme likestilling gjelder ikke bare
for det offentlige. Det gjelder alle, ikke noen få utvalgte.
Vi vet at det kun er 6 pst. kvinner i styrer og råd i Norge,
og fremdeles har næringslivets ledende storbedrifter kun
6 pst. kvinner i ledende stillinger. Kvinner har økt sin
kompetanse, og det er nå et flertall av kvinner i de høyere
utdanningsinstitusjonene, men blant professorene er fort­
satt bare 11 pst. kvinner. Det må jo føles helt absurd for
dette flertallet av kvinner å gå i en institusjon hvor nesten
ni av ti i de ledende akademiske stillingene er menn. Her
har vi en stor jobb å gjøre.
Vi har kommet langt i likestilling i Norge, men ikke
langt nok. Endringene i likestillingsloven, med krav om
40 pst. kjønnsrepresentasjon i bedriftstyrene, kan bidra
til å sette likestilling på dagsordenen på en ny måte. Jeg
håper at de arbeidene som gjøres med næringslivet, når
fram. Hvis ikke, må dette lovfestes slik at det ikke blir
noe valg.
Forbudet mot forskjellsbehandling i forbindelse med
bruk av permisjonsrettigheter ble også styrket i revide­
ringen av likestillingsloven. Det var et viktig grep for å
styrke menns rett til en andel av fødselspermisjonen. Be­
stemmelsen skal styrke menns posisjon i forhold til ar­
beidsgivere som har liten forståelse når far ønsker å be­
nytte seg av sin lovfestede rett til fedrekvoten og til per­
misjon i to uker etter fødselen. Det er avgjørende for ut­
viklingen av familien og rollefordelingen mellom
kjønnene at fars permisjonsrettigheter blir styrket.
Kampen for likestilling i hjemmene er en viktig ut­
fordring i tiden framover. Barnehagereformen har fokus
på å gi alle barn et tilgjengelig og godt pedagogisk tilbud
på dagtid. Det er til beste for barna. En annen virkning av
reformen er at den bygger opp om likestilling.
Familiepolitikken er helt sentral i forhold til å sikre li­
kestilling i hjemmene. Arbeiderpartiet var ansvarlig for
fedrekvoten på fire ukers fødselspermisjon. I dag er det
noe de fleste fedre benytter seg av.
Når et par får et barn, skjer det dramatiske endringer i
rollefordelingen i hjemmet. De to første ukene har fedre i
dag rett til å være hjemme, ca. halvparten med rett til
lønn, resten ulønnet. Det er viktig at vi styrker de permi­
sjonsordningene som gir den muligheten.
Statsråden snakker varmt om kontantstøtten, og det
brukes mye penger på den i Norge. Men vi kan fastslå at
den ikke har virket likestillingsfremmende. Det viser seg
at det er kvinner som, gjennom kontantstøtten, får noen
minutter ekstra med barna sine. Det er langt mindre enn
det man kunne ha fått for den samme summen på andre
områder. Menn har ikke fått noen effekt av den.
Vi er fortsatt nødt til å ha store ambisjoner i likestil­
lingspolitikken. Dessverre er dette året et hvileår også på
det området.
Statsråd Victor D. Norman: Etter å ha hørt innleg­
gene til representantene Ulf Erik Knudsen fra Frem­
skrittspartiet og May Hansen fra SV må jeg si at jeg har
stor fortrøstning til utformingen av vår moderniserings­
politikk. Den ene hevder at ingen ting skjer. Den andre
hevder at effektiviseringen går så raskt at det går på helsa
løs. Den ene hevder at Regjeringens moderniseringspoli­

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1265
tikk er ensidig konkurranseutsetting og privatisering.
Den andre vil ha oss til å pålegge alle statlige og kommu­
nale virksomheter å iverksette konkurranseutsetting
umiddelbart. Jeg tror vi kan si at vi har en god sentrums­
tilnærming til modernisering i forhold til disse innlegge­
ne.
Det er blitt sagt at vi ensidig legger vekt på effektivi­
sering i moderniseringen av offentlig sektor. Det er ikke
riktig. Det er veldig viktig at vi får effektive tilbud, for
effektivisering er et viktig element. Men det er vel så vik­
tig at vi får tilbud som treffer de enkelte brukernes be­
hov.
Marianne Gullestad har pekt på at vi har et problem i
samfunnet ved at vi som sitter sentralt, ikke klarer å for­
holde oss til den kompliserte hverdag som 4,5 millioner
forskjellige individer i Norge etter hvert har. Den store
utfordringen for offentlig sektor er på en eller annen
måte å få til en brukerretting som tar hverdagen for de
enkelte brukerne av offentlige tjenester som utgangs­
punkt, i stedet for å ta etater eller enkle styringsprinsip­
per som utgangspunkt. Det eneste virkemiddelet vi har
tro på for å nå det, er systematisk delegering og desen­
tralisering av ansvar og myndighet fra sentrale myndig­
heter og ut i de enkelte virksomheter. Det er de enkelte
virksomhetene som møter brukerne. Det er de enkelte
virksomhetene som har mulighet til å tilpasse tilbudene
til enkeltbrukernes behov. Men det kan de bare gjøre
hvis de enkelte virksomheter selv får hånd om deler av
utformingen av tjenestetilbudet og selv får bestemme
hvordan de skal organisere seg. Først når de får det, kan
de organisere seg fra brukeren og innover, i stedet for å
organisere tilbudene fra sentrale myndigheter og ut­
over.
Jeg synes det er veldig gledelig at Arbeiderpartiet i
sine bemerkninger i så stor grad legger vekt på nettopp
delegering og desentralisering som den tilnærmingsmå­
ten vi må bruke.
I forhold til delegering og desentralisering er konkur­
ranseutsetting ett av flere interessante virkemidler. Vi har
ikke noe religiøst forhold til konkurranseutsetting. Hvis
andre måter for å få til lokale løsninger på, er bedre, er vi
åpne for det. Men konkurranseutsetting er ett viktig vir­
kemiddel som bør komme til anvendelse.
Representanten Knudsen sa også at det skjedde veldig
lite. Jeg tror kanskje representanten Knudsen bør huske
på at modernisering kan skje på to måter. Den ene er at
man tar for seg enkeltsektorer og lanserer store sektorre­
former, av typen sykehusreformen, reformen i høyere ut­
dannelse eller det vi nå gjør på tilsynssiden -- og det er en
viktig og god tilnærmingsmåte. Men en annen måte som
er like viktig, er å ta for seg de enkelte funksjonene som
virksomhetene skal drive med, og modernisere hver av
dem.
Hvis vi skal delegere og desentralisere, er det viktig at
vi systematisk delegerer og desentraliserer ansvaret for
personalpolitikk, ansvaret for økonomiforvaltning og
økonomistyring, ansvaret for innkjøpspolitikk osv. Det
er bare når vi har gjort det systematisk på alle områder,
til alle statlige og kommunale etater, at vi virkelig har fått
gjennomført et program for delegering og desentralise­
ring.
En veldig stor del av vår moderniseringspolitikk har
bestått i nettopp å ta for oss funksjon etter funksjon. La
meg bare nevne to eksempler.
Det ene er delegering av ansvaret for offentlig inn­
kjøp. Hvis man systematisk skal delegere og desentrali­
sere, må de lokale enhetene få ansvaret også for det som
har med innkjøp å gjøre. Det er interessant å merke seg at
Arbeiderpartiet, som ellers sier så mye pent om delege­
ring og desentralisering, samtidig i sitt budsjettforslag
har lagt inn en stipulert innsparing knyttet til at man skal
ha en ny, sentral innkjøpsavtale for staten med Micro­
soft. Jeg tror man skal huske på at innkjøp utgjør en stor
del av virksomhetenes kostnader, og uten at virksomhe­
tene selv må ta ansvaret for disse kostnadene, vil de ikke
ha incentiver til å velge de beste og mest kostnadseffekti­
ve løsningene. Sentrale avtaler som på papiret kan se
gunstige ut, vil ofte utelukkende fokusere på pris og ikke
være tilpasset de lokale behovene. De sentrale avtalene
har faktisk heller ikke vist seg å gi spesielt gode vilkår,
men det er en annen sak.
Hvis ikke vi får lokale enheter til å ta kostnadsansva­
ret knyttet til innkjøp og å være seg bevisst hva de faktisk
har behov for, får vi ikke til en politikk for delegering og
desentralisering. Vi er overbevist om at når vi har sagt
opp avtalen med Microsoft og revurderer det sentrale
innkjøpssamarbeidet på IT­området, vil det gi store ge­
vinster for det offentlige.
Et annet område jeg har lyst til å nevne, er personal­
området. Vi ansvarliggjør de enkelte etater når det gjel­
der personalutvikling. Vi har større lokal lønnsfrihet nå
enn noen gang før. Vi gir de enkelte enhetene et større
spekter av virkemidler, herunder sluttvederlag og bonus
som alternativer til ventelønn. Dette er også en del av po­
litikken for delegering og sentralisering.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Torny Pedersen (A): Jeg ser av Dagsavisen onsdag
den 11. desember at statsråden forsikrer at flytting av åtte
statlige tilsyn ut av Oslo vil lønne seg på sikt. Så ser jeg
et oppslag i Dagens Næringsliv om at Konkurransetilsy­
net mener det motsatte.
Som stortingspolitiker fra distriktet er jeg selvfølgelig
enig i at statlige arbeidsplasser skal spres ut til hele lan­
det, og det ideelle hadde vært at arbeidsplassene ble lagt
lenger ut i distriktene enn bare til regionsentra. Men jeg
skjønner dette med fagmiljø.
Jeg håper statsråden tenker enda mer distrikt neste
gang det skal etableres nye, statlige arbeidsplasser. Ar­
beiderpartiet er som kjent meget opptatt av å ta hele lan­
det i bruk.
Problemet med utflyttingen er alle de 900 familiene
som får en usikker livssituasjon. Barna må eventuelt flyt­
te fra skole og venner, og mor og far må begynne å selge
og å kjøpe hus dersom de ikke velger å bli i Oslo og stille
seg i arbeidsledighetskøen. Oslo har jo for tiden den
største arbeidsledigheten i landet.

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1266
Vi i Arbeiderpartiet synes det er veldig viktig å ta vare
på mennesket. Det er da jeg spør: Hvilke tiltak har stats­
råd Norman tenkt å ta i bruk for at den enkelte arbeidsta­
ker, den enkelte familie, skal kunne komme minst mulig
skadelidende ut av denne prosessen? Hvordan ser statsrå­
den på en så stor utflytting på kort tid i forhold til ar­
beidsledigheten i Oslo? Vi vet jo at mange vil velge å
ikke flytte med arbeidsplassen.
Statsråd Victor D. Norman: Takk for spørsmålet,
som jeg setter stor pris på å få anledning til å svare på. La
meg først bare korrigere en liten feil. Det er riktig at ar­
beidsledigheten i Oslo er høy, men den er ikke høyere
enn i de byene vi foreslår tilsynene flyttet til -- bare slik at
vi har det klart for oss.
Når det gjelder hensynet til de ansatte ved flytting, har
vi lagt veldig stor vekt på at de skal ivaretas på en god
måte. Kanskje det viktigste vi gjør der, er at vi varsler at
flyttingen skal foregå over en treårsperiode fra neste
sommer, altså nesten fire år frem i tid. Vi pålegger samti­
dig hvert enkelt av tilsynene å utarbeide individuelle kar­
riereplaner i samråd med den enkelte og den enkeltes
fagforening, hvis de er medlem av en fagforening, som
både skal ivareta dem som ønsker å flytte, på en god må­
te, og som skal ivareta hver enkelt av dem som ønsker å
bli inntil tilsynet flytter, og samtidig hjelpe dem over i
annet arbeid. Vi har åpnet for at det kan brukes bonus­
ordninger for å holde på nøkkelpersonell så lenge som
mulig frem til flytting, og at det samtidig i nært samar­
beid med omstillingsavdelingen i Arbeids­ og adminis­
trasjonsdepartementet, og om nødvendig med Aetat, skal
lages et opplegg som sikrer disse folkene jobb i løpet av
den perioden, hvis de ikke ønsker å flytte med.
Vi har følelsen av at vi har fått etablert en god dialog
med hovedsammenslutninger i staten om de prosessene
som skal ivareta de enkelte. Vårt mål er at flyttingen av
disse tilsynene skal bli stående som et godt eksempel på
hvordan man kan gjennomføre omstillinger i staten uten
at det fører til utstøting av arbeidstakere, for det er ikke
den enkelte arbeidstaker tjent med. Det er ikke, i dette til­
fellet, tilsynene tjent med, og det er i hvert fall ikke sam­
funnet tjent med.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Jeg har forståelse for at
statsråden ikke er enig med Fremskrittspartiet i alt når
det gjelder modernisering av offentlig sektor, men hvis
statsråden har begynt å benytte SV som målestokk for
sitt arbeid med reduksjon av offentlig byråkrati, effekti­
visering, rasjonalisering og konkurranseutsetting, forstår
jeg grunnen til at det går sakte. Men det var egentlig ikke
dette jeg hadde tenkt å stille spørsmål om i denne re­
plikkvekslingen.
Mitt spørsmål handler om AFP. Statsråden er blant
dem som har påpekt fremtidig behov for arbeidskraft i
Norge. Behovet skal visst være så stort at man må impor­
tere folk fra utenfor EØS­området.
Fremskrittspartiet ser det slik: I et stramt arbeidsmar­
ked, slik vi har og i fremtiden vil få i en rekke sektorer i
Norge, er det et paradoks at et samfunn gjennom tidlig­
pensjonsordninger har lagt til rette for at stadig flere ar­
beidsføre mennesker forlater arbeidslivet før den ordinæ­
re pensjonsalderen. Dette synes vi det er urimelig å bidra
til over statlige budsjetter. AFP­ordningen er her sentral.
Den virker jo helt motsatt av hva vi faktisk trenger i sam­
funnet vårt.
Jeg er kjent med at Høyre tidligere delte Fremskritts­
partiets syn på AFP. I de senere år er imidlertid dette sy­
net blitt mer uklart. Kan statsråden oppklare hva som er
hans og Regjeringens syn på den langsiktige utviklingen
når det gjelder AFP­ordningen?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg deler fullt ut repre­
sentantens bekymring for omfanget av tidlig pensjone­
ring i Norge, og det er en bekymring jeg deler med res­
ten av Regjeringen, med alle partiene i Regjeringen og
med alle partiene i Stortinget, så vidt jeg har kunnet
konstatere. Det var jo en av hovedgrunnene til at den
forrige regjeringen inngikk avtale med partene i ar­
beidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv, hvor nett­
opp det å øke den reelle pensjoneringsalder var et av de
operative målene.
I intensjonsavtalen som Regjeringen har sluttet seg til,
er det samtidig slik at man har definert hvilke virkemid­
ler man skal bruke for å prøve å få opp bl.a. den reelle
pensjoneringsalder. Vår holdning er at vi i første omgang
skal gi disse virkemidlene en sjanse. Det betyr at vårt ar­
beid for inkludering bl.a. skal skje innenfor rammen av at
det eksisterer en AFP­ordning. Samtidig skal Stortinget
om ikke altfor lenge behandle Pensjonskommisjonens
innstilling, og i diskusjonen om Pensjonskommisjonens
innstilling kommer hele spørsmålet om hvordan vi kan få
et tjenlig pensjonssystem i fremtiden. I den forbindelse
vil også diskusjonen om AFP naturlig dukke opp. Men
jeg tror det er viktig i det inkluderingsarbeidet vi nå fore­
tar, at vi holder oss innenfor de virkemidlene som ligger i
intensjonsavtalen, gir disse en sjanse, og så kan vi håpe
at det fører frem. Skulle det vise seg at vi ikke når til må­
let, vil naturligvis alle parter være interessert i å se om vi
må vurdere andre virkemidler. Men foreløpig må vi gi de
virkemidlene som ligger i avtalen, en sjanse og godta at
de virkemidlene som ikke ligger i avtalen, skal ligge til
vi ser om de som ligger der, faktisk virker.
May Hansen (SV): Kun fem av 18 fylkesmenn greier
å få gjennomført lovpålagt tilsyn med barn i barneverns­
institusjoner. Det er en bekymring for manglende tilsyn,
og det kan føre til at barn plasseres på feil paragraf, slik
at de ikke får de rettigheter de har krav på, eller at omsor­
gen i institusjonen heller ikke er tilfredsstillende.
Flere embeter rapporterer at de ikke har ressurser til å
ivareta sine lovpålagte oppgaver. Departementet har på­
lagt økte tilsynsoppgaver uten at det er fulgt opp med
økte ressurser. Det er meget alvorlig når tilsynet med det
kommunale barnevernet og barnevernsinstitusjonene
ikke er godt nok ivaretatt. Når det offentlige griper inn
overfor barn og deres familier, må en være sikker på at
det tilbudet en gir, er tilpasset det enkelte barns behov,
og at innholdet holder kvalitetsmessig mål.

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002 1267
Hva vil statsråden iverksette for at loven ikke skal
brytes? Dette ligger jo under hans departement.
Statsråd Victor D. Norman: Fylkesmennene har i
tillegg til andre viktige oppgaver en helt sentral rolle i til­
synsarbeidet.
Vi er veldig opptatt av at de skal både ha muligheter
til å gjennomføre arbeidet på en forsvarlig måte, og at de
selv skal organisere dette arbeidet på en måte som gjør at
de oppfyller de kravene vi har stilt. Det vil alltid være
slik i alle underliggende etater at man gjerne skulle hatt
mer ressurser, og alltid har følelsen av at ressursene ikke
strekker til. Vår vurdering er helt klart at de ressursmes­
sige rammene som fylkesmennene har, ikke er til hinder
for at de kan gjennomføre de lovpålagte oppgavene på en
forsvarlig måte. Vi ser at fylkesmennene jobber hardt
med å få ned saksbehandlingstiden på en del saker og få
opp tilsynsarbeidet på en del saksområder. Vi ser så store
forskjeller mellom fylkesmannsembetene i måloppnåelse
at vi har kommet til at det her er mer et spørsmål om god
organisering enn om å øke de ressursmessige rammene.
Vår oppfatning er at her kan man nå atskillig bedre mål­
oppnåelse uten at de får større ressursrammer enn det
som er lagt inn i budsjettet.
Ola T. Heggem (Sp): Litt tilfeldig, men jeg hadde
tenkt å si litt om fylkesmannsembetet.
Senterpartiet er enig i og ser selvfølgelig nødvendig­
heten av at embetet har tilstrekkelig ressurser til bl.a. å
sikre den enkelte innbyggerens rettssikkerhet, bl.a. gjen­
nom klagebehandling og tilsyn.
Senterpartiet og statsråden er nok også enige om be­
hovet for en reduksjon av statlig byråkrati. På et slikt
grunnlag vil jeg spørre statsråden om han også kan være
enig i at saker som er av skjønnsmessig karakter, kan
overlates til politisk nivå. Og siden det er fredag like før
jul, kan jeg også tillate meg å si på regionalt nivå, og at
det ikke må innom fylkeskommunen.
Og videre: Er det nødvendig at man i offentlig sektor,
de ulike forvaltningsnivåene imellom, bruker så store
ressurser som i dag på å kontrollere og overvåke hveran­
dre?
Statsråd Victor D. Norman: Det må utøves lokalt
skjønn både i statlige etater og i kommuner hvis offentlig
sektor skal fungere rimelig godt.
I utgangspunktet har vi nok i Norge lagt oss altfor
mye på regelstyring og altfor lite på delegering og desen­
tralisering av skjønn i veldig mange saker. En av grunne­
ne til at offentlig sektor fremstår som byråkratisk og lite
brukervennlig er nettopp at anledningen til å utøve et
skjønn lokalt i etater eller kommuner er for liten. I for­
bindelse med moderniseringsarbeidet jobber vi derfor
med et større prosjekt som nettopp tar sikte på å ha en
mindre grad av regelstyring og en større grad av styring
som bl.a. innebærer større lokalt skjønn.
Når det så gjelder det konkrete spørsmålet, om lokalt
skjønn skal kunne overprøves av fylkesmannen, tror jeg
vi må innse at skal man ha et element av lokalt skjønn,
må man også åpne for at det skjønnet må kunne overprø­
ves på en eller annen måte for at ikke skjønnet skal bli
det samme som vilkårlighet. Jeg tror derfor at selv om
politiske, skjønnsmessige avgjørelser må ligge til politisk
nivå, må et skjønn i enkeltsaker på kommunenivå i en del
tilfeller kunne overprøves på skjønnsmessig grunnlag
også av fylkesmannen. Men det er viktig å få klarlagt
hvilke saker det gjelder, og i hvilke saker skjønnsutøvel­
sen er en politisk skjønnsutøvelse som hører hjemme på
et politisk nivå.
Trond Giske (A): Et av de områdene som statsråden
har ansvaret for, er Statsbygg. Staten er en stor eien­
domseier og også en stor utbygger. Dessverre er det ikke
bestandig slik at staten er en like god eiendomseier og ei­
endomsforvalter. Vi har en tendens til å vedlikeholde ei­
endomsmassen vår for dårlig, og vi har også en tendens,
tror jeg, til å underinvestere i den type kapital for å sikre
en god og effektiv drift.
Vi ser i budsjettet som foreligger for 2003, at både når
det gjelder igangsetting av byggeprosjekter, videreføring
av byggeprosjekter og prosjektering av nybygg, går det
nedover. De store universitetsutbyggingene vi har hatt de
siste årene, er i ferd med å avsluttes, og lite eller ingen­
ting settes i gang. Man fikk riktignok i utdanningsko­
miteens budsjett likevel, på tross av Regjeringens helom­
vending, igangsatt Høgskolen i Østfold, men vi vet at
både i Stavanger, i Nesna og på mange andre steder har
man arbeidsforhold som ikke er gode nok.
Mitt spørsmål er egentlig til effektiviseringsministe­
ren. Dette brukes som et middel i konjunkturpolitikken,
at man holder igjen på byggevirksomheten for å avdem­
pe etterspørselen. Samtidig skal forbruket til privat kon­
sum neste år øke med 23 milliarder kr. Hadde det ikke
vært en mer fornuftig fordeling av arbeidskapasiteten i
Norge å sette noe mer inn på varige kapitalverdier som
kanskje også ville bedre virkemåten og effektiviteten i
økonomien, bl.a. på byggesektoren innen universitets­ og
høyskolesektoren, enn den enorme økningen i et kortva­
rig forbruk?
Statsråd Victor D. Norman: La meg først si at det er
vanskelig å se hva verdien av investeringer er, hvis de
ikke i neste omgang skal avleire seg i form av enten pri­
vat eller offentlig forbruk. Å si at vi kaster bort ressurse­
ne ved å bruke dem på privat eller offentlig forbruk, og at
vi ikke kaster dem bort ved å investere dem, vitner om en
virkelighetsoppfatning som i hvert fall ikke jeg deler.
Hvis ikke det vi holder på med, til syvende og sist kom­
mer enkeltinnbyggerne til gode i form av privat eller of­
fentlig forbruk, har det ikke noen særlig verdi.
La meg også ta litt avstand fra forestillingen om at det
står så fryktelig dårlig til med vedlikehold av offentlige
bygninger eller med kvaliteten på det offentlige eierska­
pet til bygninger. Det er blitt atskillig bedre i årenes løp,
takket være en stat som i økende grad har tatt ansvar også
for sin bygningsmasse. Det tror jeg vi skal være glad for.
Når det så gjelder investeringene innenfor Statsbyggs
ramme konkret sett i 2003, er det riktig som representan­

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Arbeids­ og adm.dep., Barne­ og familiedep.,
Finansdep., Kultur­ og kirkedep. og Sosialdep.
2002
1268
ten Giske sier, at der er lav investeringsaktivitet. Jeg tror
alle som prøver å skaffe seg en bolig eller å få tak i hånd­
verkere i det norske marked, skal være glad for at staten
er tilbakeholden med å legge ytterligere beslag på en del
av arbeidsmarkedet som har vært og fortsatt er veldig
sterkt presset.
Jeg tror det har vært fornuftig å bruke tidspunktet for
offentlige investeringer i bygg som en del av konjunktur­
politikken, for å unngå å få overbelastet markedene i pe­
rioder hvor det lukter svidd, for å si det mildt, og samti­
dig bruke perioder med slakk i byggemarkedet til å få re­
alisert viktige statlige byggeprosjekter. Jeg synes det er
en linje man skal fortsette å holde seg til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Magnar Lund Bergo (SV): Forbrukerrådet, slik det
drives i Norge, har en spesiell kontakt med folket. Det er
årlig 140 000 telefoniske henvendelser i tillegg til at
20 000 oppsøker kontorene.
Forutsetningen for at vi fortsatt kan skryte av denne
norske modellen som en av verdens beste, er at Forbru­
kerrådet tilføres ressurser, slik at den service som drives i
dag, kan videreføres. Mindretallet har foreslått at Forbru­
kerrådets budsjett økes med 10 mill. kr -- dette for å kun­
ne beholde nærheten til forbrukerne med ett kontor i
hvert fylke. Denne nærheten er viktig av mange årsaker.
Den største makt utøves ved at kontorene er der og
fungerer som et slags ris bak speilet i forhold til dem som
ikke vil følge spillereglene.
Forbrukerrådet er videre en støtte og alliansepartner
for det seriøse næringsliv. Både kjøpere og selgere er
tjent med at regelverket følges, og at cowboyene i nærin­
gene blir tatt.
På grunn av reduserte overføringer og spesielle utgif­
ter og for å få plass til nytt teknisk utstyr har det vært
nedbemanninger og innsparinger i Forbrukerrådet de ti
siste år. I den samme perioden har det vært en jevn øk­
ning i antall henvendelser. Årsaken kan være at det bru­
kes stadig større midler på markedsføring, som igjen re­
sulterer i at kjøpepresset blir større og større.
Regjeringen hevder i mange sammenhenger at nærhet
mellom tjenesteyter og sluttbrukere er et viktig mål. For­
brukerrådet, med dagens struktur, ivaretar nettopp dette.
Ut fra dette virker det spesielt merkelig at det ikke bevil­
ges midler, slik at drift etter dagens modell kan viderefø­
res. Dette er spesielt viktig for den del av befolkningen
som har vanskelig for å si nei til en veltalende telefonsel­
ger. Slik salget foregår i dag, er det de mest ressurssvake
som økonomisk støtter opp om frivillige organisasjoner,
eller som mister oversikten i et stadig mer komplisert
marked.
Vi står i fare for å skape et B­lag som ikke når fram på
grunn av geografisk avstand eller tekniske skranker, der­
som vi ikke øker overføringene i forhold til det som er
foreslått. To eksempler:
1. Forbrukerrådet har en spesiell oppgave for å infor­
mere og få på plass et regelverk som bevisstgjør og
beskytter barn og unge.
2. Forbrukerrådet har en spesiell oppgave for å påvirke
regelverk og være problemoppfanger og vaktbikkje i
forhold til matkvalitet og de som selger mat på en
ulovlig og uetisk måte.
Det er en kjent sak at det nye styret i Forbrukerrådet
har fått seg forelagt et forslag om å halvere antall forbru­
kerkontorer, slik at det kun blir ti igjen. Dersom flertallet
står fast ved å si nei til økte bevilgninger, er det en fattig
trøst for landets forbrukere at denne rasering forlanges
forelagt departementet for godkjenning.
Dersom det ikke blir flertall for økte bevilgninger i
dag, anser vi saken som så viktig at vi ber om at den blir
lagt fram for stortingsbehandling.
Ola T. Heggem (Sp): Det er fredag ettermiddag, og
debatten nærmer seg slutten. Jeg skal ikke bruke mine til­
målte tre minutter.
Litt om adopsjonsstøtten: Regjeringspartiene viser til
Sem­erklæringen der de forpliktet seg til å øke støtten i
løpet av perioden. De foreslår en økning på 900 kr, til
23 400 pr. barn i 2003. Mindretallet viser til sin ambisjon
om å øke støtten til l G i løpet av perioden.
Senterpartiet står fast ved denne lovnaden og foreslår
å øke adopsjonsstøtten til 35 000 kr pr. barn ved å tilføre
budsjettposten 8 mill. kr i sitt alternative budsjett for
2003.
Med bakgrunn i representanten Alvheims og Frem­
skrittspartiets høye profil i media i denne saken er det
skuffende at Fremskrittspartiet ikke støtter dette forsla­
get. Jeg har nå i to år deltatt i budsjettarbeidet i denne ko­
miteen og har ikke sett at Fremskrittspartiet har løftet en
finger for å heve adopsjonsstøtten. Det er nesten slik at
det er fristende å spørre om det føres én politikk i media
og en annen i Stortinget.
Ulf Erik Knudsen (FrP): Når det gjelder standpunk­
ter om Fremskrittspartiets disposisjoner innen det fami­
liepolitiske område, bør kanskje representanten referere
til hva jeg som fraksjonsleder har sagt i media. Jeg har
ikke registrert at jeg har sagt noe i media om dette. Jeg
tror at de uttalelsene som er kommet, beror på en misfor­
ståelse i forhold til støtte til fødselshjelp.
En liten korrigering av vår stemmegivning når det
gjelder forslagene nr. 29 og 30, forslagene fra SV. For­
slag nr. 29 synes vi fortsatt er et godt forslag. Som jeg sa
tidligere i dag om forslag nr. 30, har det et detaljeringsni­
vå som vi er litt skeptiske til å gå inn på. Intensjonen vil
vi gjerne støtte, men vi føler at det er litt for detaljert til
at vi kan ta det over bordet, og vi henstiller til forslags­
stillerne å gjøre det om til et oversendelsesforslag. Om så
ikke gjøres, kommer vi til å gå imot det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side1273)

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedr. rammeomr. 21,
rammeomr. 22 mv.
2002 1269
S a k n r . 2
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2002
under Barne­ og familiedepartementet (Innst. S. nr. 55
(2002­2003), jf. St.prp. nr. 19 (2002­2003))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1303)
S a k n r . 3
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om endringer på statsbudsjettet for 2002 under
Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (Innst. S. nr.
51 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 27 (2002­2003) unntatt kap.
1590, 1592, 1595, 2541, 2542, 2543, 4570, 4590, 4591,
4593, 4595, 5704, 5705 og vedtak II)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1304)
S a k n r . 4
Forslag fra stortingsrepresentant May Hansen på
vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 2002 (jf.
Innst. O. nr. 24):
«Stortinget ber Regjeringen sikre barnetrygdmidler
for alle barn som er under omsorgsovertagelse. Midlene
settes på sperret konto frem til barnet er fylt 18 år eller
forvaltes i samsvar med barnevernet.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1305)
S a k n r . 5
Forslag fra stortingsrepresentant Trond Giske på
vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 3. desem­
ber 2002 (jf. Innst. O. nr. 28):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om det er behov
for ytterligere tiltak for å sikre full åpenhet om partienes
inntekter, herunder hvorvidt bidragsyter bør ha en selv­
stendig plikt til å opplyse om bidraget.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1305)
S a k n r . 6
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 3. desember
2002 (jf. Innst. O. nr. 28):
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en proposi­
sjon med endring av lov av 22. mai 1998 nr. 30 om offent­
liggjøring av de politiske partiers inntekter. Endringen
bør innebære at loven skal:
a) omfatte alle organisatoriske ledd av politiske par­
tier,
b) omfatte krav om at det skal gjøres rede for alle for­
mer for bidrag av verdier over kr 20 000, enten det dreier
seg om kontante eller andre former for ikke­kontante bi­
drag, herunder arbeidsinnsats og alle andre innsatsfakto­
rer som kan omregnes til verdi av kr 20 000 eller mer,
c) definere bidragsytere som enkeltperson eller juri­
disk person,
d) stille krav om at bidrag fra bidragsytere som er,
eller som er organisatorisk tilknyttet en av arbeidslivets
hovedorganisasjoner, skal gjøres rede for og legges frem
regnskap for samlet, som ett bidrag fra en bidragsyter til
ett parti,
e) stille krav om at det sammen med partienes års­
regnskap legges frem erklæring for at det ikke foreligger
muntlige eller skriftlige avtaler mellom bidragsyter og
politiske partier eller dets valgte representanter på noe
nivå, og at det ikke foreligger enighet som kan oppfattes
som gjenytelser eller forventning om gjenytelser.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1305)
S a k n r . 7
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 3. desember
2002 (jf. Innst. O. nr. 28):
«Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sam­
mensatt utvalg som drøfter på bred basis finansiering av
demokratiet, herunder de politiske partier og folkevalgte
gruppers virksomhet og fremmer forslag til mulige end­
ringer i lov av 22. mai 1998 nr. 30 om offentliggjøring av
politiske partiers inntekter og eventuelt andre lover, for­
skrifter og regler.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1305)
Stortinget har nå kommet til behandling av sak nr. 8
på dagsorden nr. 30.
Saken som her ligger til behandling, har ikke ligget
ute i den reglementsbestemte tiden, dvs. 48 timer. Med
hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presidenten fore­
slå at Stortinget likevel behandler denne saken nå.
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 8
Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2003 vedrørende rammeområde 21
(eksportgarantier mv.), rammeområde 22 (finansadmi­
nistrasjon), enkelte tema under Finansdepartementet, en­
kelte garantier under Finansdepartementet og Nærings­
og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90­poster, ka­
pitlene som gjelder overføring til eller fra Statens petro­
leumsfond og fullmakt til å ta opp statslån mv. (Budsjett­
innst. S. nr. 6 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002­2003) og
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1­15 (2002­2003))

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedr. rammeomr. 21,
rammeomr. 22 mv.
2002
1270
Svein Roald Hansen (A): I budsjettproposisjonen gis
det en orientering om arbeidet med å omorganisere Toll­
vesenets ytre ledd med sikte på en mer effektiv bruk av
ressursene i lys av økende internasjonalisering, åpnere
grenser i Europa, mer organisert internasjonal kriminali­
tet og det krav alt dette stiller til økt fleksibilitet og om­
stillingsevne.
Arbeiderpartiet er enig i hovedelementene i den nye
strukturen, men vil peke på at man ved valg av region­
tollsted i region sør, ut fra de samlede kriterier som leg­
ges til grunn, bør velge Drammen. Drammen ble dist­
riktstollsted så sent som fra 1. januar 2001, og det er i
denne delen av den nye regionen trafikken er sterkest.
Nå skal Regjeringen og Tolldirektoratet arbeide vide­
re med antall tollsteder og plassering av disse. I dette ar­
beidet mener vi det må legges stor vekt på de innvendin­
ger som er kommet, spesielt i forhold til den struktur som
så langt er skissert langs kysten. Her må tollstedsstruktu­
ren tilpasses næringslivets behov. Vi har et sterkt eks­
portrettet næringsliv langs hele kysten, og det vil være
svært uheldig hvis tollstedsstrukturen påfører dette næ­
ringslivet, som sliter tungt fra før, nye ulemper og kost­
nader.
Det er også et stort flertall i komiteen som peker på
at Narvik tollsted bør opprettholdes, og jeg regner med
at Regjeringen -- selv om finansministeren ikke hører
dette -- tar dette til følge i det videre arbeidet, selv om
flertallet avstår fra å instruere Regjeringen gjennom et
vedtak.
Gjennom budsjettavtalen ble regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet enige om å redusere bevilgningene til
Statens Pensjonskasse med nær 2,2 milliarder kr ved at
Posten og NSB pålegges å dekke hele underdekningen
og premieøkningen for 2003.
Denne framgangsmåten er kritikkverdig. Det er ue­
nighet mellom staten og selskapene om hvor stor andel
av dette som skal være selskapenes ansvar. Da bør ikke
slike spørsmål avgjøres gjennom en ekstrarunde i bud­
sjettforhandlinger. Staten bør opptre som en forutsigbar
og god eier. Slike grep som nå gjøres, innebærer det mot­
satte.
Posten sier selv i et brev til Arbeiderpartiets fraksjon i
komiteen at dette -- selv med den egenkapitaltilførsel
som vedtas i dag -- vil svekke selskapets mulighet til å
følge opp de planer som er lagt, og som er godkjent både
av generalforsamlingen og her i Stortinget. Resultatet
blir at arbeidet med å tilpasse seg en stadig mer krevende
konkurransesituasjon må forsterkes, og at den økonomis­
ke styrken for å satse offensivt svekkes. I tillegg vil dette
redusere verdien på selskapet.
Et flertall i Stortinget tilførte Posten 1 milliard kr mer
i egenkapital enn det Regjeringen foreslo i våres. Ar­
beiderpartiet vil vurdere behovet for en ytterligere egen­
kapitaltilførsel både i Posten og NSB, når meldingene
om virksomheten i disse selskapene legges fram for Stor­
tinget til våren.
Jeg går ut fra at Regjeringen vil legge til rette for en
bred analyse av selskapenes egenkapitalbehov i disse
meldingene, i lys av det som nå skjer.
Det siste jeg vil peke på, er Luftfartsverket og vurde­
ringene av egenkapitalbehovet ved omdannelse til aksje­
selskap. Her er det uenighet mellom selskapet og Regje­
ringen i synet på hvor stor egenkapital selskapet bør ha, i
lys av de investeringsbehov som finnes.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mener Luftfarts­
verkets egenkapital bør styrkes med 1,6 milliarder kr nå.
Fremskrittspartiet har et forslag om en betydelig høyere
styrking. Jeg håper at Fremskrittspartiet vil støtte vårt
forslag subsidiært, slik at Luftfartsverkets egenkapital
styrkes i forhold til det Regjeringen og regjeringspartiene
foreslår.
Med dette tar jeg opp de forslag Arbeiderpartiet frem­
mer alene eller sammen med andre, og som er inntatt i
innstillingen.
Presidenten: Svein Roald Hansen har tatt opp de for­
slag som han refererte til.
Per Erik Monsen (FrP): Fremskrittspartiet slutter
seg i hovedsak til den regioninndeling av toll­ og avgifts­
forvaltningens ytre etat som Tolldirektoratet har fore­
slått, men er ikke enig i grensedragningen mellom Regi­
on Midt­Norge og Region Nord. Her er det praktiske
hensyn som taler for at fylkesgrensen mellom Troms og
Nordland også blir grensen mellom tollregionene Midt­
Norge og Nord, og at Harstad ikke ivaretar oppgaver i
nordre del av Nordland.
Når det gjelder plassering av regiontollsteder, er det
ett av Regjeringens valg som virker merkverdig. Det
gjelder forslaget om å plassere regiontollstedet for Regi­
on Sør i Kristiansand. Ifølge direktoratet ville en naturlig
plassering av regiontollstedet være i Vestfold. Direktora­
tet peker på at hovedtyngden av trafikken i regionen er i
dette området, og at utviklingen gjør at området blir sta­
dig viktigere sett fra toll­ og avgiftsetatens side. Det blir
pekt på at flytrafikken fra Torp, som allerede er landets
nest største internasjonale flyplass, er sterkt økende, og
at det samme gjelder fergetrafikken både til Sverige og
Danmark. Videre er det et viktig poeng rent geografisk at
Vestfold ligger sentralt i regionen og er lett tilgjengelig.
Dette er direktoratets faglige og godt begrunnede anbefa­
ling.
Det blir derfor ganske kuriøst når Regjeringen velger
å ikke følge denne anbefalingen, men i stedet foreslår
Kristiansand, som har vesentlig mindre trafikk både av
passasjerer og gods, og i tillegg ligger helt i utkanten av
regionen med dårlig tilgjengelighet.
Vestfold føler seg naturlig nok urimelig og usaklig be­
handlet i denne saken, og det samme gjelder for Dram­
men, som også er et klart mer logisk alternativ enn Kris­
tiansand, både når det gjelder trafikkmengde og tilgjen­
gelighet.
Når Regjeringen gjør et så merkverdig valg på tvers
av direktoratets faglige råd, burde den i det minste ta seg
det bryet å gjøre et forsøk på å begrunne dette valget.
Men det har Regjeringen ikke gjort i denne saken. «Etter
en samlet vurdering» betyr på godt norsk mangel på sak­
lige argumenter, og skaper mistanke om at her er det tatt

13. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedr. rammeomr. 21,
rammeomr. 22 mv.
2002 1271
andre og utenforliggende hensyn som en ikke ønsker å
formidle. Det er ikke bra verken for politikken eller for
politikere.
Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i inn­
stillingen.
Presidenten: Per Erik Monsen har tatt opp det forsla­
get han refererte til.
Heidi Grande Røys (SV): Eg skal ta for meg berre ei
av dei sakene som er omtalte i innstillinga, nemleg omor­
ganisering av toll­ og avgiftsetaten. Når det gjeld dei
andre sakene, har representanten Svein Roald Hansen
omtalt dei på ein god måte både når det gjeld Posten,
NSB og Luftfartsverket, og eg deler representanten Han­
sen sine synspunkt.
SV er einig i den overordna målsetjinga om å kome
fram til ei organisering av den ytre forvaltninga i toll­ og
avgiftsetaten som gjer at ressursane kan utnyttast mest
mogleg effektivt, og slik at organiseringa er tilpassa dei
utfordringane som Tollvesenet står føre. Og innleiingsvis
vil eg slå fast at vi sluttar oss til framlegget til regioninn­
deling og dei vala av regiontollstader som Regjeringa har
lagt fram.
Men vi vil likevel peike på at vi ikkje er einige i valet
av metode, nemleg sentralisering og større einingar som
den riktige løysinga for den ytre forvaltninga. Det er sto­
re forskjellar i geografi og tal på tilsette innanfor dei dis­
triktstollstader som no er foreslått omorganiserte til toll­
stader eller foreslått nedlagde. Det har då òg kome fleire
kritiske merknader til enkelte element i den strukturen
som det er gjort framlegg om.
Norsk Tollerforbund har m.a. peika på at dokumenta­
sjonen knytt til dei konklusjonane ein har trekt, ikkje på
langt nær er tilfredsstillande. Arbeidsgruppa som tolldi­
rektøren har sett ned, har brukt opplysningar og statistikk
berre for eitt år, og ein har ikkje godtgjort at det er dei
større einingane som baserer kontrollen på informasjon
og mobilitet, som vil gi dei beste resultata, og det er vel­
dig uheldig at det i arbeidet ikkje er lagt vekt på den risi­
kovurderinga som er utarbeidd av distrikta og lagd fram
så seint som i juni 2002. På bakgrunn av denne risikovur­
deringa kan ein gjennomføre ei mykje meir objektiv vur­
dering av distrikta når det gjeld volum, ressursar og re­
sultat. SV føreset at denne vurderinga vert med i det vid­
are arbeidet som Regjeringa skal gjere med organiserin­
ga innan regionane.
SV er òg veldig kritisk til at store kystområde vil vere
utan nærvær av Tollvesenet etter det framlagde forslaget.
Næringslivet, som spesielt i desse områda er eksportret­
ta, har levert kritiske merknader og protestar mot fram­
legget, og vist til at nedlegging av så mange tollstader
langs kysten klart vil føre til auka utgifter og andre ulem­
per for næringslivet. Det er korrekt at den største mengda
av deklarasjonar vert utført elektronisk, men det er like­
vel ei rekkje saker der næringslivet har behov for fysisk
frammøte eller fysisk kontroll frå tenestemann. Det er ein
mangel i utgreiinga at ein ikkje har synt korleis ein vil
løyse slike oppgåver for verksemder som etter omorgani­
seringa vil få lang avstand til næraste tollstad. Dei nye ei­
ningane må ikkje verte så sentraliserte at dei ikkje tener
føremålet sitt i forhold til det næringslivet og det publi­
kumet dei skal tene, og dei kontrollobjekta som skal kon­
trollerast.
Vi skulle difor ynskt at det arbeidet etaten sjølv har
sett i gang med å greie ut kva oppgåver som kan flyttast
ut frå sentrale strøk til distriktseiningane, hadde vore
fullført før ein byrja å leggje ned kontor. Sjølv om vi er
einige i strategien med å rasjonalisere dei administrative
funksjonane i Tollvesenet, treng ikkje det å føre til ei
sentralisering av oppgåvene. Moderne IKT­verktøy gjer
det fullt mogleg å utføre administrative funksjonar de­
sentralt, slik at ein kan oppfylle Regjeringa si målsetjing
om utflytting av statlege arbeidsplassar samstundes som
ein rasjonaliserer administrative funksjonar. Ein slik stra­
tegi vil frigjere ressursar til anna arbeid i Oslo og Akers­
hus, akkurat slik Regjeringa ynskjer.
SV vil òg peike på at det i samband med førre gjen­
nomgang av distriktsadministrasjonen til Tollvesenet
vart foreslått å gjere Gardermoen til ein del av Hedmark
og Oppland tolldistrikt. Eit slikt forslag ville kunne gi
mange positive effektar, m.a. avhjelpe den ressursmessig
knappe situasjonen for Oslo og Akershus. Vi har fremja
forslag om at dette forslaget vert greitt ut i det vidare ar­
beidet med distriktsforvaltninga.
Vi synest òg, liksom representanten Svein Roald Han­
sen frå Arbeidarpartiet, at det er uheldig at ein har valt å
avvike frå fylkesgrenseprinsippet når det gjeld det fram­
lagde forslaget til inndeling av grenseområda mellom
Nordland og Troms fylke.Vi kan ikkje sjå at det er godt­
gjort kvifor Harstad er foreslått vald framfor Narvik.
Narvik er ein tollstad som fyller alle kriterium i dag som
kontrollverksemd; det er ei robust eining, og dei oppfyl­
ler næringslivets behov. Narvik­området er òg eit område
i sterk vekst, det er logistikksenter for Nord­Noreg, det
har eit stort omfang av grensekryssande trafikk, m.a.
riksvegar og jernbane, det er ei av våre største eksport­
hamner og har ei internasjonal lufthamn. Vi foreslår difor
at Narvik tollstad vert oppretthalden.
Når det gjeld sjølve forslaga som er refererte i innstil­
linga, er det ved ein feil kome med eit forslag frå SV som
aldri har vore fremja i komiteen, og som heller ikkje vil
bli fremja her i salen. Forslag nr. 11 eksisterer såleis
ikkje.
Elles vil eg ta opp dei forslaga som SV har i lag med
fleire i innstillinga.
Presidenten: Heidi Grande Røys har både rettet opp
og tatt opp de forslagene hun refererte til.
Morten Lund (Sp): Skatterevisorenes Forening har
levert nyttige innspill gjennom høring i komiteen. Blant
annet derfor har Senterpartiet foreslått å øke bevilgninge­
ne til kampen mot svart økonomi med 25 mill. kr. En ny
undersøkelse foretatt av Frisch­senteret angir at om lag
20 milliarder kr i arbeidsinntekt ble unndratt beskatning i
2001. Det er et kjempeproblem ved at staten taper pen­
ger, men ikke minst fordi det er de ærlige næringsdriven­

13. des. -- Forslag, oversendt fra Odelstinget, om frivillig gjeldsordning
Trykt 8/1 2003
2002
1272
de som taper. Byggenæringen og serveringsbransjen er
utpekt som de mest utsatte.
Skatterevisorene sier at risikoen for å bli utsatt for
kontroll er svært lav, og den er synkende. Som eksempel
er nevnt at antall skatterevisorer er redusert med 30 pst.
på syv år, og det skyldes reduserte bevilgninger til skatte­
etaten. Antall bokettersyn er halvert fra 8 000 i 1995 til
4 000 i 2001.
Senterpartiet mener samfunnet vil tjene mye på å øke
ressursene i kampen mot svart økonomi. Jeg mener den
tiltaksplan skatterevisorene la fram for komiteen, må føl­
ges opp.
Det trengs i denne kampen økt innsats på mange plan,
og på mye annet enn det å utrede. Ikke minst er den loka­
le kontroll og innkreving av skatter og avgifter viktig.
Senterpartiet mener statlig overtakelse av den lokale
skatteinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollen vil være
svært uheldig. Erfaringene viser at den kommunale kon­
trollen har de minste restansene. Det er dokumentert av
Econ i en rapport fra 1999. Restansene var i størrelsesor­
denen 1 pst. på ansvarsområdene til den lokale kontrol­
len og 3 pst. der fylkesskattekontorene har ansvaret.
Senterpartiet mener at skatteinnkrevingen lokalt er ef­
fektiv på grunn av samordningen mellom innkreving av
skatt og innkreving av kommunale avgifter med tilhøren­
de fakturering, og også på grunn av lokalkunnskapen. En
statliggjøring vil medføre helt unødvendige etablerings­
og driftskostnader og konkurranse mellom kommunene
og staten om kompetansen.
Situasjonen i Tolletaten er på mange vis lik den i skat­
teetaten. Det nedbemannes og sentraliseres, og det med­
fører store kostnader. Også her synes det åpenbart at
samfunnet ville tjene mye på å øke ressursene, slik at
våre lover kan håndheves. Forslaget fra i sommer fra toll­
direktøren om egenmelding ved enkelte tollpasserings­
steder er ett eksempel. Det er positivt at det nå bevilges
11 mill. kr mer enn det Regjeringen foreslo.
Aftenposten hadde forleden en artikkel om at man
sender folk videre med mer enn kvoten. I den artikkelen
ble det gjengitt eksempler på at tollerne aksepterte bety­
delige overskridelser av kvotene, til tross for at folk ble
stoppet og dette ble oppdaget. Folks overraskelse over
manglende reaksjoner på dette ble også beskrevet. Det er
rimelig at tollerne prioriterer jakten på storsmuglere, sær­
lig når det er få tollere og mange småsmuglere. Men kon­
sekvensene av å slippe småsmuglerne fri og forbi, er al­
vorlige. Respekten for våre lover forvitrer, det blir toller­
ne som overtar lovgivningen, og en ulik og urettferdig
behandling av innbyggerne oppleves som negativt. Og
selvfølgelig er det store økonomiske tap for staten og for
lokale forretningsdrivende.
Vi kommer i denne innstillingen på nytt i kontakt med
de budsjettriks som er brukt for å få 2003­budsjettet i for­
svarlig oljepengebalanse. Jeg synes de svar som er gitt i
brev til Arbeiderpartiet, med synspunkter fra Posten og
NSB på den store pensjonsregningen de skal betale, er il­
lustrerende. Vi bevilger nå 800 mill. kr i egenkapital fra
oljefondet for delvis å betale de enorme pensjonsinnbeta­
lingene som Posten og NSB får for neste år. Dette er
hvitvasking av oljepenger. Svarene som kommer fra dis­
se selskapene, viser at det som er gjort i budsjettavtalen,
ikke er utredet. Det viser at det er et svært dårlig eierskap
staten viser i disse tilfellene. Det viser seg at investe­
ringsplaner i selskapene blir ødelagt. Dette skaper kon­
flikter mellom selskapene og eierne og mellom dem som
jobber der, og oss politikere. Det er også reist tvil om
hvorvidt det finnes hjemmel for å kreve inn så store etter­
betalinger av pensjonsutgifter fra selskapene.
Jeg vil ta opp Senterpartiets forslag i innstillingen.
Presidenten: Morten Lund har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 1306)
S a k n r . 9
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 103/2002 av
12. juli 2002 om endring av vedlegg IX (finansielle tjenes­
ter) til EØS­avtalen om innlemmelse av direktiv 2001/
107/EF (regler om forvaltningsselskap og forenklet pro­
spekt) og direktiv 2001/108/EF (investeringer gjort av in­
vesteringsforetak) av 21. januar 2002 (Innst. S. nr. 72
(2002­2003), jf. St.prp. nr. 31 (2002­2003))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1317)
S a k n r . 1 0
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til god­
kjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 86/2002 av
25. juni 2002 om innlemmelse av europaparlaments­ og
rådsdirektiv 2001/65/EF (begrenset bruk av virkelig ver­
di i regnskaper) (Innst. S. nr. 73 (2002­2003), jf. St.prp.
nr. 36 (2002­2003))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1317)
S a k n r . 1 1
Forslag fra stortingsrepresentant Siv Jensen på veg­
ne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 3. desember 2002 (jf.
Innst. O. nr. 15):
«Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene av
å opprette et sentralt gjeldsregister, og på egnet måte
komme tilbake til Stortinget med dette.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1317)
S a k n r . 1 2
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 3. desember
2002 (jf. Innst. O. nr. 15):

Forhandlinger i Stortinget nr. 84
13. des. -- Votering i sak nr. 1
S 2002--2003
2002 1273
«Stortinget ber Regjeringen om innen 1. juni 2003 å
komme tilbake med et forslag til lovregler som gir offent­
lige kreditorer hjemmel til å godta forslag til frivillig
gjeldsordning.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1317)
S a k n r . 1 3
Forslag fra stortingsrepresentant Morten Lund på
vegne av Senterpartiet og Kystpartiet oversendt fra
Odelstingets møte 3. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 27):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sik­
rer at ordningen med skattefritak for gaver fra skatteåret
2004 kan omfatte alle allmennyttige og ikke­kommersielle
frivillige organisasjoner.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1317)
S a k n r . 1 4
Forslag fra stortingsrepresentant Morten Lund på
vegne av Senterpartiet og Kystpartiet oversendt fra
Odelstingets møte 3. desember 2002 (jf. Innst. O. nr. 27):
«Stortinget ber Regjeringen om å beholde dagens
lovgivning i skatteloven § 8­2 (opprettholde avtrapping
og fradrag for bygging av skogsvei), men med skattefor­
delen som ligger i budsjettforslaget for 2003.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1318)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene
nr. 1--14 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 33 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Trond Giske på vegne av Arbeider­
partiet
-- forslagene nr. 2--4, 11, 17 og 18, fra Trond Giske på
vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet. Presidenten gjør oppmerksom på at for­
slag nr. 11 skal være et fellesforslag fra Arbeiderpar­
tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. I inn­
stillingen står det bare under Arbeiderpartiet
-- forslagene nr. 5--10, 14, 15 og 20--23, fra Ulf Erik
Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 12, 16 og 24--27, fra Magnar Lund
Bergo på vegne av Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 13, fra Ola T. Heggem på vegne av Senter­
partiet. Presidenten gjør oppmerksom på at dette for­
slaget i innstillingen feilaktig er nummerert som nr. 12
-- forslag nr. 19, fra Magnar Lund Bergo på vegne av
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 28, fra Ola T. Lånke på vegne av Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 29--33, fra May Hansen på vegne av So­
sialistisk Venstreparti
Forslagene nr. 1--27 er inntatt i innstillingen, mens de
øvrige er omdelt på representantenes plasser i salen.
Det voteres først over forslag nr. 13, fra Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
800 Barne­ og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 80 922 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 3 091 000
830 Foreldreveiledning og samlivstiltak
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 4 055 000
70 Tilskudd .............................................................................. 6 740 000
840 Tilskudd til krisetiltak
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 1 700 000
60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning 98 444 000
70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. .......................... 6 500 000
841 Familievern og konfliktløsning
21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslags­
bevilgning ............................................................................ 10 090 000
84

13. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
1274
22 Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset mv. 3 530 000
70 Utviklings­ og opplysningsarbeid mv. ............................... 8 691 000
844 Kontantstøtte
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 3 000 000
70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslags­
bevilgning ........................................................................... 1 515 795 000
845 Barnetrygd
70 Tilskudd .............................................................................. 15 080 100 000
846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplysnings­
arbeid mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 ............... 7 192 000
22 Refusjon av utgifter til DNA­analyser ............................... 4 570 000
50 Forskning, kan nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og
kap. 856 post 21 ................................................................ 9 458 000
70 Tilskudd .............................................................................. 4 190 000
71 Særlige familiepolitiske tiltak ............................................ 825 000
72 Tiltak for lesbiske og homofile ........................................... 2 500 000
847 Likestillingssenteret
50 Basisbevilgning .................................................................. 7 805 000
848 Likestillingsombudet (jf. kap. 3848)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 8 334 000
850 Barneombudet (jf. kap. 3850)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 7 834 000
852 Adopsjonsstøtte
70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet,
overslagsbevilgning ............................................................ 23 928 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)
1 Driftsutgifter -- Fylkesnemndene for sosiale saker ............. 100 958 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 25 563 000
50 Forskning, kan nyttes under post 71 ................................... 10 518 000
64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere,
overslagsbevilgning ........................................................... 211 038 000
70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad ettervernsheim 2 025 000
71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under
post 50 ................................................................................ 20 416 000
856 Barnehager
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
kap. 846 post 50 ................................................................. 15 384 000
50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud ................................. 8 413 000
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan
nyttes under kap. 844 post 70 ............................................. 7 578 314 000
61 Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning ........................ 193 000 000
64 Prøveprosjekt Oslo indre Øst ............................................. 14 000 000
857 Barne­ og ungdomstiltak
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 2 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 1275
II
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003
i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd,
§ 10, kan utbetale barnetrygd med 11 664 kroner pr.
barn pr. år.
For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år
ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstil­
legget, på 657 kroner pr. måned frem til 31. juli 2003.
Tillegget ytes fra og med kalendermåneden etter at
barnet fyller 1 år til og med den kalendermåneden bar­
net fyller 3 år.
50 Forskning, kan nyttes under post 71 ................................... 5 124 000
60 Tiltak for barn og unge i kommunene ................................. 755 900 000
70 Barne­ og ungdomsorganisasjoner ...................................... 70 274 000
71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 ........................ 4 366 000
72 Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres ................. 5 165 000
73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres .............. 30 734 000
74 Ungdomstiltak i distrikt ...................................................... 5 000 000
75 Frivillig barne­ og ungdomsarbeid lokalt (Frifond) ............ 43 500 000
79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan
overføres ............................................................................ 20 661 000
858 Barne­, ungdoms­ og familieforvaltning (jf. kap. 3858)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 16 023 000
859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)
1 Driftsutgifter, kan overføres ................................................ 4 967 000
860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
50 Basisbevilgning ................................................................... 82 412 000
862 Positiv miljømerking
70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking 3 758 000
865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings­ og opplys­
ningsarbeid .......................................................................... 10 391 000
866 Statens institutt for forbruksforskning
50 Basisbevilgning ................................................................... 21 202 000
867 Forbrukertvistutvalget (jf. kap. 3867)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 4 421 000
868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868)
1 Driftsutgifter ....................................................................... 13 524 000
2530 Fødselspenger og adopsjonspenger
70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning ............ 8 406 005 000
71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilg­
ning ..................................................................................... 398 720 000
72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslags­
bevilgning ............................................................................ 239 955 000
73 Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning ....................... 131 030 000
Totale utgifter ...................................................................... 35 354 055 000
I n n t e k t e r :
3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)
1 Tilskudd fra Europakommisjonen ....................................... 1 922 000
Totale inntekter ................................................................... 1 922 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
1276
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til
utvidet stønad etter barnetrygdloven og full over­
gangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i
alderen 0­3 år har rett til ett ekstra småbarnstillegg på
7 884 kroner pr. år. Dette tillegget gis pr. enslig forsør­
ger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0­3 år
vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord­
Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nord­
reisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetryg­
den på 3 792 kroner pr. barn pr. år, det såkalte Finn­
markstillegget.
Ved utbetaling av barnetrygd for barn i fosterhjem,
barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal
institusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha
utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år.
Finnmarkstillegget skal utbetales for barn i fosterhjem,
barnehjem, spesialskoler mv. i de aktuelle kommune­
ne.
III
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003
i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre kan:
1. utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1­ og
2­åringer frem til 31. juli 2003:
2. utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1­ og 2­åringer fra 1. august 2003:
IV
Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan
utbetale:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12, 16,
24, 25, 26 og 27, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 12 lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Oppholdstid i barnehage
Prosentandel av
full sats
Kontantstøtte i
kroner pr. år
Ikke bruk av barnehage ..................................................................................... 100 36 000
Til og med 8 timer pr. uke ................................................................................. 80 28 800
9­16 timer pr. uke .............................................................................................. 60 21 600
17­24 timer pr. uke ............................................................................................ 40 14 400
25­32 timer pr. uke ............................................................................................ 20 7 200
33 timer eller mer pr. uke .................................................................................. 0 0
Oppholdstid i barnehage
Prosentandel av
full sats
Kontantstøtte i
kroner pr. år
Ikke bruk av barnehage ..................................................................................... 100 43 884
Til og med 8 timer pr. uke ................................................................................. 80 35 112
9­16 timer pr. uke .............................................................................................. 60 26 328
17­24 timer pr. uke ............................................................................................ 40 17 556
25­32 timer pr. uke ............................................................................................ 20 8 784
33 timer eller mer pr. uke .................................................................................. 0 0
1. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14­12 og 14­20 ........................................ 33 584 kroner
2. Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5­13 ............................................................... 1 765 kroner»
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
800 Barne­ og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
1 Driftsutgifter .................................................................... 80 922 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 3 091 000

13. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 1277
830 Foreldreveiledning og samlivstiltak
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 4 055 000
70 Tilskudd .......................................................................... 6 740 000
840 Tilskudd til krisetiltak
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 1 700 000
60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning 98 444 000
70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. ...................... 6 500 000
841 Familievern og konfliktløsning
21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslags­
bevilgning ........................................................................ 10 090 000
22 Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset mv. 6 530 000
70 Utviklings­ og opplysningsarbeid mv. ............................ 13 691 000
845 Barnetrygd
70 Tilskudd .......................................................................... 15 440 100 000
846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplysnings­
arbeid mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 ............ 7 192 000
22 Refusjon av utgifter til DNA­analyser ............................ 4 570 000
50 Forskning, kan nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og
kap. 856 post 21 ............................................................. 9 458 000
70 Tilskudd .......................................................................... 4 190 000
71 Særlige familiepolitiske tiltak ......................................... 825 000
72 Tiltak for lesbiske og homofile ....................................... 2 500 000
73 Prosjekt kvinneliv ........................................................... 100 000 000
847 Likestillingssenteret
50 Basisbevilgning ............................................................... 7 805 000
848 Likestillingsombudet (jf. kap. 3848)
1 Driftsutgifter ................................................................... 8 334 000
850 Barneombudet (jf. kap. 3850)
1 Driftsutgifter ................................................................... 7 834 000
852 Adopsjonsstøtte
70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet,
overslagsbevilgning ........................................................ 38 097 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)
1 Driftsutgifter -- Fylkesnemndene for sosiale saker ......... 75 958 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 100 563 000
50 Forskning, kan nyttes under post 71 ............................... 25 518 000
64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere,
overslagsbevilgning ....................................................... 211 038 000
70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad etterverns­
heim ............................................................................... 2 025 000
71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under
post 50 ............................................................................. 30 416 000
856 Barnehager
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
kap. 846 post 50 .............................................................. 15 384 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
1278
50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud .............................. 8 413 000
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan
nyttes under kap. 844 post 70 .......................................... 7 578 314 000
61 Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning ..................... 193 000 000
64 Prøveprosjekt Oslo indre Øst .......................................... 14 000 000
857 Barne­ og ungdomstiltak
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 2 000 000
50 Forskning, kan nyttes under post 71 ................................ 5 124 000
60 Tiltak for barn og unge i kommunene ............................. 1 673 526 000
70 Barne­ og ungdomsorganisasjoner .................................. 75 274 000
71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 ..................... 4 366 000
72 Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres ............. 5 165 000
73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres .......... 54 734 000
74 Ungdomssatsing i distriktene .......................................... 10 000 000
75 Frivillig barne­ og ungdomsarbeid lokalt (Frifond) ........ 53 500 000
79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv.,
kan overføres ................................................................... 20 661 000
858 Barne­, ungdoms­ og familieforvaltning (jf. kap. 3858)
1 Driftsutgifter .................................................................... 16 023 000
859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)
1 Driftsutgifter, kan overføres ............................................ 4 967 000
860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
50 Basisbevilgning ............................................................... 82 412 000
862 Positiv miljømerking
70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking 3 758 000
865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings­ og
opplysningsarbeid ............................................................ 10 391 000
866 Statens institutt for forbruksforskning
50 Basisbevilgning ............................................................... 21 202 000
867 Forbrukertvistutvalget (jf. kap. 3867)
1 Driftsutgifter .................................................................... 4 421 000
868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868)
1 Driftsutgifter .................................................................... 13 524 000
2530 Fødselspenger og adopsjonspenger
70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning ........ 8 406 005 000
71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning 398 720 000
72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslags­
bevilgning ........................................................................ 239 955 000
73 Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning .................... 131 030 000
Totale utgifter .................................................................. 35 354 055 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 1279
II
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003
i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd,
§ 10, kan utbetale barnetrygd med 11 664 kroner pr.
barn pr. år.
For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år
ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstil­
legget, på 657 kroner pr. måned frem til 31. juli 2003.
Tillegget ytes fra og med kalendermåneden etter at
barnet fyller 1 år til og med den kalendermåneden bar­
net fyller 3 år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til
utvidet stønad etter barnetrygdloven og full over­
gangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i
alderen 0­3 år har rett til ett ekstra småbarnstillegg på
7 884 kroner pr. år. Dette tillegget gis pr. enslig forsør­
ger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0­3 år
vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord­
Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nord­
reisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetryg­
den på 3 792 kroner pr. barn pr. år, det såkalte Finn­
markstillegget.
Ved utbetaling av barnetrygd for barn i fosterhjem,
barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal
institusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha
utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år.
Finnmarkstillegget skal utbetales for barn i fosterhjem,
barnehjem, spesialskoler mv. i de aktuelle kommune­
ne.
III
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003
i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre kan:
1. utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1­ og
2­åringer frem til 31. juli 2003:
2. utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1­ og 2­åringer fra 1. august 2003:
IV
Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan
utbetale:
I n n t e k t e r :
3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)
1 Tilskudd fra Europakommisjonen ................................... 1 922 000
Totale inntekter ............................................................... 1 922 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Oppholdstid i barnehage
Prosentandel av
full sats
Kontantstøtte i
kroner pr. år
Ikke bruk av barnehage ........................................................................................... 100 36 000
Til og med 8 timer pr. uke ....................................................................................... 80 28 800
9­16 timer pr. uke .................................................................................................... 60 21 600
17­24 timer pr. uke .................................................................................................. 40 14 400
25­32 timer pr. uke .................................................................................................. 20 7 200
33 timer eller mer pr. uke ........................................................................................ 0 0
Oppholdstid i barnehage
Prosentandel av
full sats
Kontantstøtte i
kroner pr. år
Ikke bruk av barnehage ........................................................................................... 100 43 884
Til og med 8 timer pr. uke ....................................................................................... 80 35 112
9­16 timer pr. uke .................................................................................................... 60 26 328
17­24 timer pr. uke .................................................................................................. 40 17 556
25­32 timer pr. uke .................................................................................................. 20 8 784
33 timer eller mer pr. uke ........................................................................................ 0 0
1. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14­12 og 14­20 ......................................... 33 584 kroner
2. Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5­13 ............................................................... 1 765 kroner»

13. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
1280
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre barnetrygdloven
slik at barnetrygden automatisk prisjusteres hvert år.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med de ak­
tuelle fylkene starte arbeidet med innkjøp av ny kultur­
båt.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre prøveprosjekt
med kulturkort for ungdom.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere Tore Meyer
for tildeling av statsstipend, og om å komme tilbake til
Stortinget med dette i forbindelse med Revidert nasjo­
nalbudsjett for 2003.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere å utvikle
Brageteateret til et regions­/landsdelsteater.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 86
mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.29.29)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 29, fra So­
sialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at foreningen «vi
som har et barn for lite» får et fast driftstilskudd over
Kap. 846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning,
opplysningsarbeid m.v.»
Her har presidenten stor tro på at det blir et enstemmig
resultat.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes enstem­
mig.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 30 og
33, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget snarest med en plan om hvordan følgende ved­
tak fra Nordisk Råds sesjon i Helsinki oktober 2002
skal følges opp av Regjeringen:
1. Å gjennomgå lovverket i de nordiske landene og
de selvstyrte områder og foreslå nødvendige endringer
for at syns­ og lesehemmede sikres samme tilgang som
allmennheten til åndsverkene i lesbare medier, dvs. i
elektronisk form.
2. Å bidra til at kryptering på elektroniske bøker
som i dag produseres av spesialbibliotek fjernes, slik at
synshemmede får tilgang til elektroniske bøker på
tvers av landegrensene.
3. Å bidra til at det opprettes eller utvikles en nasjo­
nal standard for tilrettelegging av elektroniske bøker i
kommersielle formater.
Forslaget som ble vedtatt i Nordisk Råd ble utvidet
til ikke å gjelde bare for akademikere, men også for all
etterutdanning.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at bevilgningene
til forbrukerkontor dekker et forbrukerkontor i hvert
fylke. Ved merbehov bes Regjeringen komme tilbake
til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett.»
Senterpartiet har varslet at de ønsker å støtte forslage­
ne.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79
mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.30.17)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 31 og
32, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i stats­
budsjettet for 2004 om å heve adopsjonsstøtten tilsva­
rende folketrygdens grunnbeløp (1G ).»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utsette omleggin­
gen av tilskudd til Ymse publikasjoner, og komme til­
bake til Stortinget med egen sak om dette.»
Senterpartiet og Arbeiderpartiet har varslet at de øns­
ker å støtte dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 57
mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.30.42)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 5--10,
14--15 og 20--23, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak
om mulig fjerning av AFP­ordningen for offentlig an­
satte.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for at ordnin­
ger og avtaler om midler til utvikling av kompetanse
hos tjenestemannsorganisasjonenes tillitsvalgte (kap.
1502) avvikles ved tariffperiodens utløp.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for at ordnin­
ger og avtaler om midler til tjenestemannsorganisa­
sjonenes opplærings­ og utviklingsfond (kap. 1503)
avvikles ved tariffperiodens utløp.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at
Statskonsults oppgaver med å utvikle utviklings­ og
resultatorienterte ledere konkurranseutsettes. Det for­
utsettes at den innsparing tiltaket medfører tilsvarer
kostnaden ved første års innføring, men at det blir en
reell kostnadsreduksjon de neste årene.»

13. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 1281
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak
om konsekvenser og bakgrunn for fjerningen av
«knekkpunktet» i Statens Pensjonskasse og grunnlaget
for å ikke gjøre endringen gjeldende for de som allere­
de var pensjonister, etter at pensjonistenes organisa­
sjoner har hatt saken til høring.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle prosjektet Nytt
Operahus.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om av­
vikling av Likestillingsombudet og endring av likestil­
lingsloven slik at andre instanser, herunder domstole­
ne og Arbeidstilsynet, får i oppgave å håndheve de
sentrale bestemmelser i loven.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om vur­
dering av sammenslåing av en eller flere av institusjo­
nene og kapitlene innen forbrukerområdet, herunder
kap. 860 Forbrukerrådet, kap. 862 Miljømerking, kap.
865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samar­
beid, kap. 866 Institutt for forbrukerforskning, og kap.
867 Forbrukertvistutvalget.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordnin­
gen med stipend til kunstnere.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å avvikle ordnin­
gen med garantiinntekter.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i større grad enn tidli­
gere bruke kunst som allerede er i statens eie til å ut­
smykke offentlige bygg.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fordele støtten innenfor
kap. 335 post 76 Ymse publikasjoner slik:
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.31.09)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 19, fra So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen øke antallet garantiinn­
tekter fra 2003, slik at garantiinntekter kan tildeles
langt flere kunstnere.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 79 mot 21 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.31.29)
Presidenten: Det voteres nå over forslag nr. 1 fra Ar­
beiderpartiet. Forslaget lyder:
«Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Dag og tid ...................................... 2 029 642 kroner
Folket ............................................. 1 255 552 kroner
Morgenbladet ................................. 2 009 476 kroner
Norge i dag .................................... 1 268 212 kroner
Ny tid ............................................. 1 588 923 kroner
Friheten .......................................... 810 500 kroner
Samora ........................................... 454 768 kroner
Blikk .............................................. 930 627 kroner
Ruijan Kaiku .................................. 379 768 kroner
Magazinet ...................................... 1 092 997 kroner
Klar tale ......................................... 5 550 000 kroner
Korsets seier .................................. 500 000 kroner»
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen
1 Apanasje ................................................................................. 7 000 000
50 Det Kgl. Hoff.......................................................................... 93 850 000
2 H. K. H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinsessen
1 Apanasje ................................................................................ 4 700 000
50 H. K. H. Kronprinsens og H. K. H.
Kronprinsessens stab mv. ...................................................... 4 965 000
20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 53 480 000
21 Statsrådet (jf. kap. 3021)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 102 700 000

13. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
1282
24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 36 130 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 6 130 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd ................................................................................ 388 600 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd ................................................................................ 686 000 000
1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 154 172 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 102 693 000
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under
post 1 .................................................................................... 25 000 000
1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings­ og
utviklingsarbeid
70 Tilskudd ................................................................................ 106 654 000
71 Bidrag fra arbeidstakerne ...................................................... 39 724 000
1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507)
Driftsutgifter .........................................................................
1 20 349 000
1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)
Driftsutgifter .........................................................................
1 920 693 000
1520 Statskonsult (jf. kap. 4520)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 98 921 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 12 776 000
1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 246 624 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 32 143 000
22 Fellesutgifter for R­kvartalet ................................................ 48 937 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres .............................................................. 15 683 000
1530 Tilskudd til de politiske partier
70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner ...................................................................... 163 567 000
71 Tilskudd til kommunepartiene, overslags­
bevilgning ............................................................................. 19 800 000
72 Tilskudd til kommunestyregruppene,
overslagsbevilgning ............................................................. 15 600 000
73 Tilskudd til fylkespartiene, overslags­
bevilgning ............................................................................. 46 500 000
74 Tilskudd til fylkestingsgruppene, over­
slagsbevilgning ..................................................................... 6 000 000
76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner, overslags­
bevilgning ............................................................................. 4 500 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 1283
1541 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................................ 14 926 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................................ 2 207 733 000
70 For andre medlemmer av Statens Pen­
sjonskasse, overslagsbevilgning ............................................ 88 932 000
1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................................ 270 589 000
70 For andre medlemmer av Statens Pen­
sjonskasse, overslagsbevilgning ............................................ 5 356 000
1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................................ 40 000 000
1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................................ 69 224 000
1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 64 947 000
1580 Bygg utenfor husleieordningen
Videreføring av byggeprosjekter, kan
overføres ...............................................................................
31
866 600 000
32 Prosjektering av bygg, kan overføres .................................... 43 400 000
36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres ................................ 8 290 000
1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 19 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres ................................................................ 6 807 000
1582 Utvikling av Fornebuområdet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 3 800 000
30 Investeringer på Fornebu, kan overføres ............................... 121 300 000
1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 4 900 000
30 Investeringer Pilestredet Park, kan over­
føres ....................................................................................... 21 300 000
2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ­2 433 148 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ... 967 171 000
3 Avskrivninger ................................... 588 835 000
4 Renter av statens kapital ................... 16 596 000
5 Til investeringsformål ....................... 600 000 000
6 Til reguleringsfondet ........................ ­290 267 000 ­550 813 000
30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan
overføres ............................................................................... 57 100 000
31 Videreføring av byggeprosjekter, kan
overføres ............................................................................... 380 700 000
32 Prosjektering av bygg, kan overføres .................................... 55 030 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
1284
33 Reserve for byggeprosjekter, kan over­
føres ..................................................................................... 4 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres .............................................................. 87 154 000
49 Kjøp av eiendommer, kan overføres ..................................... 60 030 000
2470 Statens Pensjonskasse
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ­292 124 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .. 224 722 000
3 Avskrivninger ................................... 31 043 000
4 Renter av statens kapital .................. 1 727 000
5 Til reguleringsfond .......................... ­3 790 000
6 Til investeringsformål ...................... 6 766 000 ­31 656 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres ............................ 26 118 000
Totale utgifter ...................................... 7 408 858 000
I n n t e k t e r :
3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)
1 Erstatning for utgifter i rettssaker ......................................... 2 700 000
3 Oppdrag ................................................................................ 520 000
4500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)
2 Salg av personalhåndboka .................................................... 611 000
4510 Fylkesmannsembetene
70 Refusjon av kontrollutgifter .................................................. 800 000
4520 Statskonsult (jf. kap. 1520)
2 Andre inntekter .....................................................................
Inntekter fra prosjektoppdrag ...............................................
Inntekter fra sentral opplæring .............................................
Inntekter fra rådgivning ........................................................
1 761 000
3 1 896 000
5 21 312 000
6 12 048 000
4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)
1 Inntekter fra generell rådgivning overfor
departementene innen EDB­drift .........................................
Driftsvederlag -- Akademika .................................................
Inntekter -- Norsk lysingsblad ...............................................
Inntekter fra publikasjoner ....................................................
143 000
3 1 039 000
4 56 495 000
5 794 000
7 Parkeringsinntekter ............................................................... 1 169 000
4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)
Premie yrkesskadeforsikring ................................................
1 56 405 000
4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)
Premieinntekter gruppelivsforsikring ...................................
1 23 933 000
4581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581)
Ymse inntekter ......................................................................
1 104 000
4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)
Salg av eiendom ....................................................................
39 70 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 1285
II
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjonsdepartementet i 2003 kan:
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet i 2003 kan overskride bevilgnin­
gen under kap. 2470 Statens Pensjonskasse, post 45
Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil
3 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
1. det enkelte departement som et ledd i ordningen med
bonus og rabatter, i 2003 kan nettoføre som utgiftsre­
duksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt
bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer
seg til kjøp i tidligere år.
2. Arbeids­ og administrasjonsdepartementet i 2003 kan
nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fyl­
kesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter,
refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkesman­
nen samordner utgiftene.
3. Arbeids­ og administrasjonsdepartementet i 2003 kan
nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1520 Stats­
konsult, post 1 Driftsutgifter, refusjoner som Stats­
konsult mottar for oppdrag utført for andre statlige
virksomheter.
V
Fullmakter til å overskride
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet i 2003 kan:
1. avvike Statsbyggs driftsbudsjett mot dekning i regule­
ringsfondet
2. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30­49 med
inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfon­
det
3. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30­49 med
beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eien­
dom ved beregning av overført beløp
4. overskride andre departementers byggebevilgninger
som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsva­
rende innsparing under kap. 1580 Bygg utenfor hus­
leieordningen/kap. 2445 Statsbygg post 33 Reserve
for byggeprosjekter.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet i 2003 kan omdisponere:
1. mellom postene 30­38 under kap. 1580 Bygg utenfor
husleieordningen
2. mellom postene 1 og 45 under kap. 1581 Eiendommer
til kongelige formål
3. mellom postene 30­49 under kap. 2445 Statsbygg
4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investe­
ringer på Fornebu under kap. 1582 Utvikling av For­
nebuområdet
5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investe­
ringer Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling av
Pilestredet Park.
5445 Statsbygg (jf. kap. 2445)
39 Avsetning til investeringsformål ............................................ 600 000 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu
1 Leieinntekter, Fornebu ..........................................................
Refusjoner og innbetalinger -- Fornebu .................................
Salgsinntekter, Fornebu .........................................................
2 494 000
2 32 813 000
40 348 000 000
5470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470)
30 Avsetning til investeringsformål ............................................ 6 766 000
5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte
80 Renter ....................................................................................
Totale inntekter ......................................................................
995 440 000
2 237 243 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1507 post 1 ................................................................................................ kap. 4507 post 1
kap. 1522 post 1 ................................................................................................ kap. 4522 postene 1 og 2
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
1286
VII
Fullmakter til å igangsette eller utvide byggeprosjekter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administra­
sjonsdepartementet i 2003 kan iverksette nye prosjek­
ter eller utvide igangsatte prosjekter der bruker/fag­
departement har nødvendige leiemidler innenfor eget
budsjett på følgende vilkår:
1. For prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktspro­
sjekter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktel­
ser innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til
igangsetting av prosjekter utover bevilgningen under
kap. 2445 Statsbygg postene 30­49.
2. For kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å
inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 1 000
mill. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjekter
som igangsettes innenfor bevilgningen under kap. 2445
Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjekter.
VIII
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Arbeids­ og administrasjonsdepartementet i 2003 kan:
a) godskrive det enkelte bygge­ og eiendomsprosjekt
med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og
erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbe­
talingen blir postert i statsregnskapet på vedkom­
mende investeringspost som en utgiftsreduksjon.
b) godkjenne salg av statens eiendom på Vestbane­
tomten i Oslo.
c) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eien­
dom som forvaltes av Statsbygg eller av andre
statlige etater som ikke har egen fullmakt til å
avhende eiendom, til en verdi av 250 mill. kroner
i hvert enkelt tilfelle og for inntil 800 mill. kroner
totalt i terminen.
d) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgs­
inntekter, innsparte midler eller midler fra regule­
ringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert
enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt,
utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post
49 Kjøp av eiendom.
e) overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendom­
mer og bygninger som har vært disponert av stat­
lige spesialskoler, grunnskoler og videregående
skoler, til kommuner og fylkeskommuner. Full­
makten gjelder kun når ansvaret for virksomheten
overtas av kommunen/fylkeskommunen eller det
ikke er mulig å oppnå full pris.
f) foreta bortfeste, salg og makeskifter av eiendommer
som er nødvendig ved disponering av statens eien­
dommer på Fornebu for inntil 500 mill. kroner, samt
reinvestere inntekter ved bortfeste, salg og make­
skifte i samme område for inntil 25 mill. kroner.
g) godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med
etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskaps­
dannelser med formål å påvirke en gunstig eien­
domsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige
økonomiske avkastning for staten øker.
h) foreta de salg og makeskifter som er nødvendig
ved disponering og avvikling av statens eiendom­
mer i Pilestredet Park.
i) feste bort til underpris en nærmere spesifisert stat­
lig eiendom i Pilestredet Park og/eller på Hauge­
rud (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for
utbygging av studentboliger.
2. Kongen i 2003 kan avhende statlig eiendom til lavere
pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.
IX
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i
2003 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrå­
det for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for
statsministeren og regjeringens øvrige medlemmer.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 76 mot 24 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.31.45)
Presidentent: Det voteres så over forslagene nr. 2, 3,
4, 11, 17 og 18 fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om at avtalefestet pensjon kan kom­
bineres med mulighet for arbeidsinntekt inntil 1G.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre fremdrift for like­
lønnsutvikling i offentlig sektor.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen overdra Nordlysplane­
tariet i Tromsø vederlagsfritt fra Statsbygg til Univer­
sitetet i Tromsø.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
800 Barne­ og familiedepartementet (jf. kap. 3800)

13. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 1287
1 Driftsutgifter ........................................................................ 80 922 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 3 091 000
830 Foreldreveiledning og samlivstiltak
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 4 055 000
70 Tilskudd ............................................................................... 6 740 000
840 Tilskudd til krisetiltak
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 1 700 000
60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning . 98 444 000
70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. ........................... 6 500 000
841 Familievern og konfliktløsning
21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse,overslags­
bevilgning ............................................................................. 10 090 000
22 Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset mv. .. 3 530 000
70 Utviklings­ og opplysningsarbeid mv. ................................ 8 691 000
844 Kontantstøtte
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 .. 100 000
70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslags­
bevilgning ............................................................................. 1 274 595 000
845 Barnetrygd
70 Tilskudd ............................................................................... 15 080 100 000
846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplysnings­
arbeid mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 ................. 7 192 000
22 Refusjon av utgifter til DNA­analyser ................................. 4 570 000
50 Forskning, kan nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og
kap. 856 post 21 .................................................................. 9 458 000
70 Tilskudd ............................................................................... 4 190 000
71 Særlige familiepolitiske tiltak .............................................. 825 000
72 Tiltak for lesbiske og homofile ............................................ 2 500 000
847 Likestillingssenteret
50 Basisbevilgning .................................................................... 7 805 000
848 Likestillingsombudet (jf. kap. 3848)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 8 334 000
850 Barneombudet (jf. kap. 3850)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 7 834 000
852 Adopsjonsstøtte
70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet,
overslagsbevilgning ............................................................. 23 928 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)
1 Driftsutgifter -- Fylkesnemndene for sosiale saker .............. 100 958 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 25 563 000
50 Forskning, kan nyttes under post 71 .................................... 10 518 000
64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere,
overslagsbevilgning ............................................................ 211 038 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1
Trykt 8/1 2003
2002
1288
70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad etterverns­
heim ..................................................................................... 2 025 000
71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under
post 50 ................................................................................. 20 416 000
856 Barnehager
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
kap. 846 post 50 .................................................................. 15 384 000
50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud .................................. 8 413 000
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan
nyttes under kap. 844 post 70 .............................................. 7 578 314 000
61 Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning ......................... 193 000 000
64 Prøveprosjekt Oslo indre Øst .............................................. 14 000 000
857 Barne­ og ungdomstiltak
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 2 000 000
50 Forskning, kan nyttes under post 71 .................................... 5 124 000
60 Tiltak for barn og unge i distriktene .................................... 1 000 000 000
70 Barne­ og ungdomsorganisasjoner ...................................... 70 274 000
71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 ......................... 4 366 000
72 Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres ................. 5 165 000
73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres .............. 30 734 000
74 Ungdomssatsing i distriktene .............................................. 5 000 000
75 Frivillig barne­ og ungdomsarbeid lokalt (Frifond) ............ 43 500 000
79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv., kan
overføres ............................................................................. 20 661 000
858 Barne­, ungdoms­ og familieforvaltning (jf. kap. 3858)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 16 023 000
859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)
1 Driftsutgifter, kan overføres ................................................ 4 967 000
860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
50 Basisbevilgning ................................................................... 82 412 000
862 Positiv miljømerking
70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljø merking 3 758 000
865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings­ og opplys­
ningsarbeid .......................................................................... 10 391 000
866 Statens institutt for forbruksforskning
50 Basisbevilgning ................................................................... 21 202 000
867 Forbrukertvistutvalget (jf. kap. 3867)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 4 421 000
868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 13 524 000
2530 Fødselspenger og adopsjonspenger
70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning ............ 8 406 005 000
71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning 398 720 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

Forhandlinger i Stortinget nr. 85
13. des. -- Votering i sak nr. 1
S 2002--2003
2002 1289
II
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003
i medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd,
§ 10, kan utbetale barnetrygd med 11 664 kroner pr.
barn pr. år.
For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år
ytes et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstil­
legget, på 657 kroner pr. måned frem til 31. juli 2003.
Tillegget ytes fra og med kalendermåneden etter at
barnet fyller 1 år til og med den kalendermåneden bar­
net fyller 3 år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til
utvidet stønad etter barnetrygdloven og full over­
gangsstønad etter folketrygdloven, og som har barn i
alderen 0­3 år har rett til ett ekstra småbarnstillegg på
7 884 kroner pr. år. Dette tillegget gis pr. enslig forsør­
ger, uavhengig av hvor mange barn i alderen 0­3 år
vedkommende faktisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord­
Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nord­
reisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetryg­
den på 3 792 kroner pr. barn pr. år, det såkalte Finn­
markstillegget.
Ved utbetaling av barnetrygd for barn i fosterhjem,
barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal
institusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha
utbetalt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år.
Finnmarkstillegget skal utbetales for barn i fosterhjem,
barnehjem, spesialskoler mv. i de aktuelle kommune­
ne.
III
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003
i medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte
til småbarnsforeldre kan:
1. utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1­ og
2­åringer frem til 31. juli i 2003:
2. utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1­ og 2­åringer fra 1. august 2003:
72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslags­
bevilgning ............................................................................. 239 955 000
73 Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning ........................ 131 030 000
Totale utgifter ....................................................................... 35 354 055 000
I n n t e k t e r :
3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)
1 Tilskudd fra Europakommisjonen ....................................... 1 922 000
Totale inntekter .................................................................... 1 922 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Oppholdstid i barnehage
Prosentandel av full
sats
Kontantstøtte i kroner
pr. år
Ikke bruk av barnehage .................................................................... 100 36 000
Til og med 8 timer pr. uke ................................................................ 80 28 800
9­16 timer pr. uke ............................................................................. 60 21 600
17­24 timer pr. uke ........................................................................... 40 14 400
25­32 timer pr. uke ........................................................................... 20 7 200
33 timer eller mer pr. uke ................................................................. 0 0
Oppholdstid i barnehage
Prosentandel av full
sats
Kontantstøtte i kroner
pr. år
Ikke bruk av barnehage .................................................................... 100 43 884
Til og med 8 timer pr. uke ................................................................ 80 35 112
9­16 timer pr. uke ............................................................................. 60 26 328
17­24 timer pr. uke ........................................................................... 40 17 556
25­32 timer pr. uke ........................................................................... 20 8 784
33 timer eller mer pr. uke ................................................................. 0 0
85

13. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
1290
IV
Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan ut­
betale:
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet ble med 57 mot 43 stemmer ikke bi­
falt.
(Voteringsutskrift kl. 15.32.05)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 28, fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen besørge at Norsk Mu­
sikkråd blir gitt anledning til å omdisponere inntil
3 mill. kroner av bevilgningen til Frifond i 2003 til de
landsomfattende musikkorganisasjonene. (Jf. Kap. 320
post 80).»
Presidenten har fått informasjon om at det sannsynlig­
vis blir enstemmig vedtatt.
Trond Giske -- til stemmeforklaring.
Trond Giske (A): Verken Arbeiderpartiet, Senterpar­
tiet eller Sosialistisk Venstreparti har forslag til ramme­
disponering innenfor kulturrammen. Likevel vil alle de
tre partiene stemme for dette forslaget for å rette opp skade­
virkningene av flertallets vedtak.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes enstemmig.
Presidenten: Vi skal nå votere over innstillingens for­
slag til vedtak. Presidenten starter med rammeområde 1.
Komiteen hadde innstillet:
A. Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
1. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14­12 og 14­20 ........................................ 33 584 kroner
2. Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5­13 ............................................................... 1 765 kroner»
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen
1 Apanasje ...............................................................................
Det Kgl. Hoff ........................................................................
7 000 000
50 93 850 000
2 H. K. H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinsessen
1 Apanasje ...............................................................................
H. K. H. Kronprinsens og H. K. H. Kron­
prinsessens stab mv. ..............................................................
4 700 000
50
4 965 000
20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 53 480 000
21 Statsrådet (jf. kap. 3021)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 102 700 000
24 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 3024)
1 Driftsutgifter .........................................................................
Spesielle driftsutgifter ..........................................................
36 130 000
21 6 130 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd ................................................................................ 388 600 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd ................................................................................ 686 000 000

13. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 1291
1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)
1 Driftsutgifter ..........................................................................
Spesielle driftsutgifter ...........................................................
154 172 000
21 104 693 000
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under
post 1 .................................................................................... 25 000 000
1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings­ og
utviklingsarbeid
70 Tilskudd ................................................................................. 106 654 000
71 Bidrag fra arbeidstakerne ...................................................... 39 724 000
1507 Datatilsynet (jf. kap. 4507)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 18 349 000
1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 920 693 000
1520 Statskonsult (jf. kap. 4520)
1 Driftsutgifter .......................................................................... 98 921 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 12 776 000
1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)
Driftsutgifter ..........................................................................
1 246 624 000
21 Spesielle driftsutgifter ...........................................................
Fellesutgifter for R­kvartalet .................................................
32 143 000
22 48 937 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres ............................................................... 15 683 000
1530 Tilskudd til de politiske partier
70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner ...................................................................... 163 567 000
71 Tilskudd til kommunepartiene, overslags­
bevilgning .............................................................................. 19 800 000
72 Tilskudd til kommunestyregruppene,
overslagsbevilgning .............................................................. 15 600 000
73 Tilskudd til fylkespartiene, overslags­
bevilgning .............................................................................. 46 500 000
74 Tilskudd til fylkestingsgruppene, over­
slagsbevilgning ......................................................................
Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner, overslags­
bevilgning ..............................................................................
6 000 000
76
4 500 000
1541 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................................ 14 926 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................................
1 2 207 733 000
70 For andre medlemmer av Statens Pen­
sjonskasse, overslagsbevilgning ............................................ 88 932 000
1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................................ 270 589 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
1292
70 For andre medlemmer av Statens Pen­
sjonskasse, overslagsbevilgning ........................................... 5 356 000
1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ....................................... 40 000 000
1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ....................................... 69 224 000
1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550)
1 Driftsutgifter ......................................................................... 64 947 000
1580 Bygg utenfor husleieordningen
Videreføring av byggeprosjekter, kan
overføres ..............................................................................
31
881 600 000
32 Prosjektering av bygg, kan overføres ................................... 43 400 000
36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres ............................... 8 290 000
1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581)
Driftsutgifter .........................................................................
1 19 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres .............................................................. 6 807 000
1582 Utvikling av Fornebuområdet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 3 800 000
30 Investeringer på Fornebu, kan overføres .............................. 121 300 000
1583 Utvikling av Pilestredet Park (jf. kap. 4583)
Spesielle driftsutgifter, kan overføres....................................
21 4 900 000
30 Investeringer Pilestredet Park, kan over­
føres ...................................................................................... 21 300 000
2445 Statsbygg (jf. kap. 5445)
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning .... ­2 433 148 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 967 171 000
3 Avskrivninger ...................................... 588 835 000
4 Renter av statens kapital ...................... 16 596 000
5 Til investeringsformål .......................... 600 000 000
6 Til reguleringsfondet ........................... ­290 267 000 ­550 813 000
30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan
overføres .............................................................................. 42 100 000
31 Videreføring av byggeprosjekter, kan
overføres .............................................................................. 380 700 000
32 Prosjektering av bygg, kan overføres ................................... 55 030 000
33 Reserve for byggeprosjekter, kan over­
føres ...................................................................................... 4 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres .............................................................. 87 154 000
49 Kjøp av eiendommer, kan overføres ..................................... 60 030 000
2470 Statens Pensjonskasse
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning .... ­292 124 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 224 722 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 1293
3 Avskrivninger ...................................... 31 043 000
4 Renter av statens kapital ...................... 1 727 000
5 Til reguleringsfond .............................. ­3 790 000
6 Til investeringsformål ......................... 6 766 000 ­31 656 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, kan overføres ...............................................................
26 118 000
Totale utgifter ........................................................................ 7 408 858 000
I n n t e k t e r :
3024 Regjeringsadvokaten (jf. kap. 24)
1 Erstatning for utgifter i rettssaker ......................................... 2 700 000
3 Oppdrag ................................................................................. 520 000
4500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 1500)
Salg av personalhåndboka .....................................................
2 611 000
4510 Fylkesmannsembetene
70 Refusjon av kontrollutgifter .................................................. 800 000
4520 Statskonsult (jf. kap. 1520)
2 Andre inntekter ...................................................................... 1 761 000
3 Inntekter fra prosjektoppdrag ................................................ 1 896 000
5 Inntekter fra sentral opplæring .............................................. 21 312 000
6 Inntekter fra rådgivning ......................................................... 12 048 000
4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522)
1 Inntekter fra generell rådgivning overfor
departementene innen EDB­drift .........................................
Driftsvederlag -- Akademika .................................................
143 000
3 1 039 000
4 Inntekter -- Norsk lysingsblad ............................................... 56 495 000
5 Inntekter fra publikasjoner .................................................... 794 000
7 Parkeringsinntekter ............................................................... 1 169 000
4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546)
1 Premie yrkesskadeforsikring ................................................. 56 405 000
4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547)
Premieinntekter gruppelivsforsikring ....................................
1 23 933 000
4581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 1581)
1 Ymse inntekter ...................................................................... 104 000
4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park (jf. kap. 1583)
39 Salg av eiendom .................................................................... 70 000 000
5445 Statsbygg (jf. kap. 2445)
39 Avsetning til investeringsformål ........................................... 600 000 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu
1 Leieinntekter, Fornebu .......................................................... 2 494 000
2 Refusjoner og innbetalinger -- Fornebu .................................
Salgsinntekter, Fornebu .........................................................
32 813 000
40 348 000 000
5470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470)
Avsetning til investeringsformål ...........................................
30 6 766 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
1294
II
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjonsdepartementet i 2003 kan:
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­
departementet i 2003 kan overskride bevilgningen under
kap. 2470 Statens Pensjonskasse post 45 Større utstyrs­
anskaffelser og vedlikehold, med inntil 3 mill. kroner
mot dekning i reguleringsfondet.
IV
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at:
1. det enkelte departement som et ledd i ordningen med
bonus og rabatter, i 2003 kan nettoføre som utgiftsre­
duksjon på vedkommende utgiftspost tilbakebetalt
bonus og rabatt, også om tilbakebetalingen refererer
seg til kjøp i tidligere år.
2. Arbeids­ og administrasjonsdepartementet i 2003 kan
nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fyl­
kesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter,
refusjoner av utgifter til fellestjenester der fylkesman­
nen samordner utgiftene.
3. Arbeids­ og administrasjonsdepartementet i 2003 kan
nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1520 Stats­
konsult, post 1 Driftsutgifter, refusjoner som Stats­
konsult mottar for oppdrag utført for andre statlige
virksomheter.
V
Fullmakter til å overskride
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­
departementet i 2003 kan:
1. avvike Statsbyggs driftsbudsjett mot dekning i regule­
ringsfondet
2. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30­49 med
inntil 175 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfon­
det
3. overskride kap. 2445 Statsbygg postene 30­49 med
beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubenyttede inntekter fra salg av eien­
dom ved beregning av overført beløp
4. overskride andre departementers byggebevilgninger
som stilles til disposisjon for Statsbygg mot tilsva­
rende innsparing under kap. 1580 Bygg utenfor hus­
leieordningen/kap. 2445 Statsbygg post 33 Reserve
for byggeprosjekter.
VI
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­
departementet i 2003 kan omdisponere:
1. mellom postene 30­38 under kap. 1580 Bygg utenfor
husleieordningen
2. mellom postene 1 og 45 under kap. 1581 Eiendommer
til kongelige formål
3. mellom postene 30­49 under kap. 2445 Statsbygg
4. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investe­
ringer på Fornebu under kap. 1582 Utvikling av Forne­
buområdet
5. fra post 21 Spesielle driftsutgifter til post 30 Investe­
ringer Pilestredet Park under kap. 1583 Utvikling av
Pilestredet Park.
VII
Fullmakter til å igangsette eller utvide byggeprosjekter
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­
departementet i 2003 kan iverksette nye prosjekter eller
utvide igangsatte prosjekter der bruker/fagdepartement
har nødvendige leiemidler innenfor eget budsjett på føl­
gende vilkår:
1. For prosjekter inntil 25 mill. kroner (fullmaktspro­
sjekter) er fullmakten begrenset til å inngå forpliktel­
ser innenfor en samlet ramme på 150 mill. kroner til
igangsetting av prosjekter utover bevilgningen under
kap. 2445 Statsbygg postene 30­49.
2. For kurante prosjekter er fullmakten begrenset til å
inngå forpliktelser innenfor en samlet ramme på 1 000
mill. kroner til videreføring/ferdigstilling av prosjek­
ter som igangsettes innenfor bevilgningen under kap.
2445 Statsbygg post 30 Igangsetting av byggeprosjek­
ter.
VIII
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Arbeids­ og administrasjonsdepartementet i 2003 kan:
a) godskrive det enkelte bygge­ og eiendomsprosjekt
med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og
5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte
80 Renter ................................................................................... 995 440 000
Totale inntekter ..................................................................... 2 237 243 000
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1507 post 1 ................................................................................................ kap. 4507 post 1
kap. 1522 post 1 ................................................................................................ kap. 4522 postene 1 og 2
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 1295
erstatning for misligholdt entreprise, ved at innbe­
talingen blir postert i statsregnskapet på vedkom­
mende investeringspost som en utgiftsreduksjon.
b) godkjenne salg av statens eiendom på Vestbane­
tomten i Oslo.
c) godkjenne salg, makeskifte og bortfeste av eien­
dom som forvaltes av Statsbygg eller av andre
statlige etater som ikke har egen fullmakt til å
avhende eiendom, til en verdi av 250 mill. kroner
i hvert enkelt tilfelle og for inntil 800 mill. kroner
totalt i terminen.
d) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgs­
inntekter, innsparte midler eller midler fra regule­
ringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert
enkelt tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt,
utover bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post
49 Kjøp av eiendom.
e) overdra til underpris eller vederlagsfritt eiendom­
mer og bygninger som har vært disponert av stat­
lige spesialskoler, grunnskoler og videregående
skoler, til kommuner og fylkeskommuner. Full­
makten gjelder kun når ansvaret for virksomheten
overtas av kommunen/fylkeskommunen eller det
ikke er mulig å oppnå full pris.
f) foreta bortfeste, salg og makeskifter av eiendom­
mer som er nødvendig ved disponering av statens
eiendommer på Fornebu for inntil 500 mill. kro­
ner, samt reinvestere inntekter ved bortfeste, salg
og makeskifte i samme område for inntil 25 mill.
kroner.
g) godkjenne at staten v/Statsbygg i forbindelse med
etterbruksarbeidet på Fornebu inngår i selskaps­
dannelser med formål å påvirke en gunstig eien­
domsutvikling på Fornebu, slik at den langsiktige
økonomiske avkastning for staten øker.
h) foreta de salg og makeskifter som er nødvendig
ved disponering og avvikling av statens eiendom­
mer i Pilestredet Park.
i) feste bort til underpris en nærmere spesifisert stat­
lig eiendom i Pilestredet Park og/eller på Hauge­
rud (begge i Oslo) til Studentsamskipnaden for
utbygging av studentboliger.
2. Kongen i 2003 kan avhende statlig eiendom til lavere
pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.
IX
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i
2003 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet
for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for stats­
ministeren og regjeringens øvrige medlemmer.
Presidenten: Presidenten går ut fra at her er det de tra­
disjonelle skillelinjer som gjelder, og at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.33.37)
Videre var innstillet:
B. Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
800 Barne­ og familiedepartementet (jf. kap. 3800)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 80 922 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 3 091 000
830 Foreldreveiledning og samlivstiltak
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 4 055 000
70 Tilskudd ............................................................................... 3 740 000
840 Tilskudd til krisetiltak
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 1 700 000
60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning . 61 444 000
70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv. ........................... 1 500 000
841 Familievern og konfliktløsning
21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslags­
bevilgning ............................................................................ 10 090 000
22 Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset mv. . 3 530 000

13. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
1296
70 Utviklings­ og opplysningsarbeid mv. ................................. 8 691 000
844 Kontantstøtte
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 846 post 50 .. 3 000 000
70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslags­
bevilgning ............................................................................. 2 787 195 000
845 Barnetrygd
70 Tilskudd ............................................................................... 14 690 100 000
846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplysnings­
arbeid mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 50 ................. 7 192 000
22 Refusjon av utgifter til DNA­analyser ................................. 4 570 000
50 Forskning, kan nyttes under post 21, kap. 844 post 21 og
kap. 856 post 21 .................................................................. 9 458 000
70 Tilskudd ............................................................................... 4 190 000
71 Særlige familiepolitiske tiltak .............................................. 825 000
72 Tiltak for lesbiske og homofile ............................................ 2 500 000
847 Likestillingssenteret
50 Basisbevilgning .................................................................... 5 805 000
848 Likestillingsombudet (jf. kap. 3848)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 6 334 000
850 Barneombudet (jf. kap. 3850)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 7 834 000
852 Adopsjonsstøtte
70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet,
overslagsbevilgning ............................................................. 15 928 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet (jf. kap. 3854)
1 Driftsutgifter -- Fylkesnemndene for sosiale saker .............. 75 958 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 25 563 000
50 Forskning, kan nyttes under post 71 .................................... 10 518 000
64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere,
overslagsbevilgning ............................................................ 211 038 000
70 Tilskudd til Rostad ungdomsheim og Rostad etter­
vernsheim ............................................................................. 2 025 000
71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under
post 50 .................................................................................. 20 416 000
856 Barnehager
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
kap. 846 post 50 ................................................................... 15 384 000
50 Tilskudd til samiske barnehagetilbud ................................... 8 413 000
60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan
nyttes under kap. 844 post 70 .............................................. 7 578 314 000
61 Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning .......................... 193 000 000
64 Prøveprosjekt Oslo indre Øst ............................................... 7 000 000
857 Barne­ og ungdomstiltak
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 2 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 1297
II
Satser for barnetrygd
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003 i
medhold av lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd, § 10,
kan utbetale barnetrygd med 11 664 kroner pr. barn pr.
år.
For hvert stønadsberettiget barn mellom 1 og 3 år ytes
et tillegg i barnetrygden, det såkalte småbarnstillegget,
på 657 kroner pr. måned frem til 31. juli 2003. Tillegget
ytes fra og med kalendermåneden etter at barnet fyller 1
år til og med den kalendermåneden barnet fyller 3 år.
Enslige forsørgere som fyller vilkårene for rett til ut­
videt stønad etter barnetrygdloven og full overgangsstø­
50 Forskning, kan nyttes under post 71 .................................... 5 124 000
70 Barne­ og ungdomsorganisasjoner ...................................... 70 274 000
71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50 ......................... 3 866 000
72 Styrking av oppvekstmiljøet mv., kan overføres ................. 5 165 000
73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres .............. 19 734 000
75 Frivillig barne­ og ungdomsarbeid lokalt (Frifond) ............ 33 500 000
79 Tilskudd til internasjonalt ungdomssamarbeid mv.,
kan overføres ....................................................................... 20 661 000
858 Barne­, ungdoms­ og familieforvaltning (jf. kap. 3858)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 16 023 000
859 UNG i Europa (jf. kap. 3859)
1 Driftsutgifter, kan overføres ................................................ 4 967 000
860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860)
50 Basisbevilgning ................................................................... 72 412 000
862 Positiv miljømerking
70 Driftstilskudd til offentlig stiftelse for positiv miljømerking 3 758 000
865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings­ og
opplysningsarbeid ................................................................ 10 391 000
866 Statens institutt for forbruksforskning
50 Basisbevilgning ................................................................... 21 202 000
867 Forbrukertvistutvalget (jf. kap. 3867)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 4 421 000
868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868)
1 Driftsutgifter ........................................................................ 13 524 000
2530 Fødselspenger og adopsjonspenger
70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning ............ 8 406 005 000
71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslags­
bevilgning ............................................................................ 398 720 000
72 Feriepenger av fødselspenger til arbeidstakere, overslags­
bevilgning ............................................................................ 239 955 000
73 Adopsjonspenger mv., overslagsbevilgning ........................ 131 030 000
Totale utgifter ...................................................................... 35 354 055 000
I n n t e k t e r :
3859 UNG i Europa (jf. kap. 859)
1 Tilskudd fra Europakommisjonen ....................................... 1 922 000
Totale inntekter .................................................................... 1 922 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
1298
nad etter folketrygdloven, og som har barn i alderen 0­3
år har rett til ett ekstra småbarnstillegg på 7 884 kroner
pr. år. Dette tillegget gis pr. enslig forsørger, uavhengig
av hvor mange barn i alderen 0­3 år vedkommende fak­
tisk forsørger.
For stønadsmottakere bosatt i Finnmark og Nord­
Troms (Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nord­
reisa, Skjervøy og Storfjord) ytes et tillegg i barnetryg­
den på 3 792 kroner pr. barn pr. år, det såkalte Finn­
markstillegget.
Ved utbetaling av barnetrygd for barn i fosterhjem,
barnehjem, spesialskole eller lignende institusjon skal in­
stitusjonen i tillegg til generell barnetrygd også ha utbe­
talt eventuelt tillegg for barn mellom 1 og 3 år. Finn­
markstillegget skal utbetales for barn i fosterhjem, barne­
hjem, spesialskoler mv. i de aktuelle kommunene.
III
Satser for kontantstøtte
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003 i
medhold av lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til
småbarnsforeldre kan:
1. utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1­ og
2­åringer frem til 31. juli i 2003:
2. utbetale kontantstøtte med følgende beløp for 1­ og 2­åringer fra 1. august 2003:
IV
Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon
Stortinget samtykker i at Rikstrygdeverket for 2003 i medhold av lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd, kan ut­
betale:
Presidenten: Presidenten går ut fra at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å stem­
me imot dette rammeområdet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.34.46)
Presidenten: Det voteres så over rammeuavhengige
vedtak under rammeområde 2.
Komiteen hadde innstillet:
V
Stortinget ber Regjeringen legge frem en handlings­
plan med tiltak mot mobbing i løpet av våren 2003.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
VI
Stortinget ber om at Regjeringen kommer tilbake til
Stortinget med en sak om barnehagepolitikken, basert på
barnehageavtalen, og merknader fra komiteens flertall
under kap. 856 i Budsjett­innst. S. nr. 2 (2002­ 2003) in­
nen medio mars 2003, slik at saken kan behandles av
Stortinget.
Presidenten: Presidenten antar at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre vil stemme imot.
Oppholdstid i barnehage
Prosentandel av
full sats
Kontantstøtte i
kroner pr. år
Ikke bruk av barnehage ........................................................................................... 100 36 000
Til og med 8 timer pr. uke ....................................................................................... 80 28 800
9­16 timer pr. uke .................................................................................................... 60 21 600
17­24 timer pr. uke .................................................................................................. 40 14 400
25­32 timer pr. uke .................................................................................................. 20 7 200
33 timer eller mer pr. uke ........................................................................................ 0 0
Oppholdstid i barnehage
Prosentandel av
full sats
Kontantstøtte i
kroner pr. år
Ikke bruk av barnehage ........................................................................................... 100 43 884
Til og med 8 timer pr. uke ....................................................................................... 80 35 112
9­16 timer pr. uke .................................................................................................... 60 26 328
17­24 timer pr. uke .................................................................................................. 40 17 556
25­32 timer pr. uke .................................................................................................. 20 8 784
33 timer eller mer pr. uke ........................................................................................ 0 0
1. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, lovens §§ 14­12 og 14­20 ........................................ 33 584 kroner
2. Stønad ved fødsel utenfor institusjon, lovens § 5­13 ............................................................... 1 765 kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 1299
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 60
stemmer for innstillingen og 40 stemmer mot.
(Voteringsutskrift kl. 15.35.28)
Kari Lise Holmberg (H) (fra salen): Jeg stemte feil.
Presidenten: Da blir stemmetallene 59 stemmer for
og 41 stemmer mot komiteens innstilling, som dermed er
vedtatt.
Så gjenstår rammeområde 3.
Komiteen hadde innstillet:
C. Rammeområde 3
(Kultur)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
300 Kultur­ og kirkedepartementet
1 Driftsutgifter ...................................................................... 90 004 000
305 Lotteritilsynet (jf. kap. 3305)
1 Driftsutgifter ...................................................................... 55 765 000
320 Allmenne kulturformål
1 Driftsutgifter ...................................................................... 36 367 000
50 Norsk kulturfond ................................................................ 232 282 000
51 Fond for lyd og bilde .......................................................... 25 000 000
52 Norges forskningsråd ......................................................... 2 048 000
53 Samiske kulturformål ......................................................... 30 244 000
60 Lokale og regionale kulturbygg, kan overføres ................. 8 000 000
73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres ................................. 63 924 000
74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd, kan overføres ... 104 818 000
75 Kulturprogram, kan overføres ............................................ 5 579 000
76 Hundreårsmarkeringen 1905­2005, kan overføres ............ 23 500 000
77 Tilskudd til Bislett stadion ................................................. 15 000 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................ 20 962 000
79 Til disposisjon .................................................................... 5 700 000
80 Tilskuddsordning for frivillig virksomhet .......................... 18 075 000
81 Kulturell skolesekk, kan overføres .................................... 12 780 000
321 Kunstnerformål
1 Driftsutgifter ...................................................................... 11 980 000
72 Stipend basert på gjennomført utdanning, overslags­
bevilgning ........................................................................... 11 117 000
73 Kunstnerstipend m.m., kan overføres ................................ 87 986 000
74 Garantiinntekter, overslagsbevilgning ............................... 82 537 000
75 Vederlagsordninger ............................................................ 92 671 000
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
(jf. kap. 3322)
1 Driftsutgifter ...................................................................... 28 171 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 1 533 000
50 Utsmykking av offentlige bygg .......................................... 7 273 000
72 Knutepunktinstitusjoner ..................................................... 30 651 000
73 Nasjonalmuseet for kunst, kan nyttes under post 1 ........... 113 049 000
75 Offentlig rom, arkitektur og design ................................... 18 021 000
77 Henie­Onstad Kunstsenter ................................................. 5 088 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................ 37 920 000

13. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
1300
323 Musikkformål (jf. kap. 3323)
1 Driftsutgifter ...................................................................... 104 568 000
70 Nasjonale institusjoner ...................................................... 145 925 000
71 Region­/landsdelsinstitusjoner .......................................... 111 573 000
72 Knutepunktinstitusjoner .................................................... 23 091 000
74 Landsdelsmusikere i Nord­Norge ..................................... 13 116 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................ 21 836 000
324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 3324)
1 Driftsutgifter ...................................................................... 82 696 000
70 Nasjonale institusjoner ...................................................... 494 417 000
71 Region­/landsdelsinstitusjoner .......................................... 182 260 000
73 Region­ og distriktsopera .................................................. 15 948 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................ 29 570 000
325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
1 Driftsutgifter ...................................................................... 50 288 000
73 Prosjekt­ og utviklingstiltak .............................................. 15 762 000
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326)
1 Driftsutgifter ...................................................................... 224 918 000
21 Spesielle driftsutgifter ....................................................... 8 354 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 17 522 000
73 Noregs Mållag ................................................................... 1 457 000
74 Det Norske Samlaget ......................................................... 6 596 000
75 Språkteknologi, Norsk Ordbok mv. ................................... 7 684 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................ 60 410 000
328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328)
1 Driftsutgifter ...................................................................... 31 332 000
21 Arkeologiske og andre oppdrag ........................................ 14 090 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 2 852 000
60 Tilskuddsordning for museer ............................................. 146 946 000
70 Nasjonale institusjoner ...................................................... 158 598 000
72 Knutepunktinstitusjoner .................................................... 12 402 000
73 Museumsreformen ............................................................. 42 580 000
75 Seilskutene ........................................................................ 10 000 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................ 35 318 000
329 Arkivformål (jf. kap. 3329)
1 Driftsutgifter ...................................................................... 159 078 000
21 Spesielle driftsutgifter ....................................................... 5 715 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 3 898 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................ 4 105 000
334 Film­ og medieformål (jf. kap. 3334)
1 Driftsutgifter ...................................................................... 115 573 000
21 Spesielle driftsutgifter ....................................................... 3 232 000
50 Norsk filmfond, kan nyttes under post 71 ......................... 220 121 000
71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50 . 21 355 000
72 Knutepunktinstitusjoner .................................................... 5 783 000
75 Medieprogram, kan overføres ........................................... 10 000 000
78 Ymse faste tiltak ................................................................ 20 443 000
79 Til disposisjon ................................................................... 1 315 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 1301
335 Pressestøtte
52 Norges forskningsråd ......................................................... 1 600 000
71 Produksjonstilskudd ........................................................... 238 846 000
73 Anvendt medieforskning og etterutdanning ....................... 15 269 000
75 Tilskudd til samiske aviser ................................................. 11 236 000
76 Tilskudd til ymse publikasjoner ......................................... 30 050 000
77 Distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark ..................... 1 560 000
336 Informasjonsberedskap kringkasting
70 Informasjonsberedskap ...................................................... 2 799 000
Totale utgifter...................................................................... 4 222 132 000
I n n t e k t e r :
3300 Kultur­ og kirkedepartementet (jf. kap. 300)
1 Ymse inntekter ................................................................... 52 000
3305 Inntekter fra spill og lotterier (jf. kap. 305)
1 Spilleoverskudd fra Norsk Tipping AS .............................. 1 500 040 000
2 Gebyr .................................................................................. 62 200 000
3 Refusjon ............................................................................. 9 565 000
3320 Allmenne kulturformål (jf. kap. 320)
1 Ymse inntekter ................................................................... 260 000
3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 322)
1 Ymse inntekter ................................................................... 250 000
3323 Musikkformål (jf. kap. 323)
1 Inntekter ved Rikskonsertene ............................................. 15 983 000
3324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 324)
1 Inntekter ved Riksteatret .................................................... 8 000 000
3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer
1 Ymse inntekter ................................................................... 740 000
3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 326)
1 Ymse inntekter ................................................................... 4 228 000
2 Inntekter ved oppdrag ........................................................ 8 354 000
3328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 328)
1 Ymse inntekter ................................................................... 1 388 000
2 Inntekter ved oppdrag ........................................................ 14 090 000
3329 Arkivformål (jf. kap. 329)
1 Ymse inntekter ................................................................... 1 247 000
2 Inntekter ved oppdrag ........................................................ 5 715 000
3334 Film­ og medieformål (jf. kap. 334)
1 Ymse inntekter ................................................................... 10 195 000
2 Inntekter ved oppdrag ........................................................ 3 232 000
70 Gebyr .................................................................................. 11 000 000
Totale inntekter .................................................................. 1 656 539 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
1302
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartementet i 2003 kan:
III
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger,
men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
IV
Dekning av forsikringstilfelle
Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan inngå av­
taler om forsikringsansvar i forbindelse med utenlandske
utstillinger innenfor en samlet ramme for nytt og gam­
melt ansvar som ikke må overstige 750 mill. kroner.
V
Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd
Stortinget fastsetter følgende fordelingsnøkler for
2003:
1. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til region­ /
landsdelsinstitusjoner fordeles mellom de offentlige
tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst. på
regionen, jf. kap. 323 Musikkformål og kap. 324 Tea­
ter­ og operaformål.
2. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de nord­
norske knutepunktinstitusjonene med unntak av
Nordnorsk Kunstmuseum, fordeles mellom de offent­
lige tilskuddspartene med 70 pst. på staten og 30 pst.
på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 334
Film­ og medieformål.
3. Det ordinære offentlige driftstilskuddet til de øvrige
knutepunktinstitusjonene fordeles mellom de offent­
lige tilskuddspartene med 60 pst. på staten og 40 pst.
på regionen, jf. kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk
og offentlig rom, kap. 323 Musikkformål og kap. 328
Museums­ og andre kulturvernformål.
VI
Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
Stortinget samtykker i at for 2003 skal:
1. gebyret for merking av hver kopi av et videogram for
utleie eller salg være kr 1,20. Kultur­ og kirkedeparte­
mentet kan sette ned eller frita for gebyr i visse tilfelle.
2. avgiften pr. videogram for omsetning i næring til
Norsk kino­ og filmfond være kr 3,50.
3. kringkastingsavgiften for fjernsynsmottakere være
kr 1 850. Tilleggsavgiften ved forsinket betaling av
kringkastingsavgiften og når melding ikke blir gitt
etter reglene i lov av 4. desember 1992 nr. 127 om
kringkasting § 8­1 andre ledd, skal være 15 pst. av
kringkastingsavgiften.
VII
Skiping av stifting
Stortinget samtykkjer i at Nasjonalmuseet for kunst
vert skipa som ei stifting frå det tidspunktet Kultur­ og
kyrkjedepartementet fastset. Nasjonalgalleriet, Museet
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 300 post 1 .................................................................................................. kap. 3300 post 1
kap. 305 post 1 .................................................................................................. kap. 3305 postene 2 og 3
kap. 320 post 1 .................................................................................................. kap. 3320 postene 1 og 3
kap. 322 post 1 .................................................................................................. kap. 3322 post 1
kap. 322 post 21 ................................................................................................ kap. 3322 post 2
kap. 323 post 1 .................................................................................................. kap. 3323 post 1
kap. 324 post 1 .................................................................................................. kap. 3324 post 1
kap. 325 post 1 .................................................................................................. kap. 3325 post 1
kap. 326 post 1 .................................................................................................. kap. 3326 post 1
kap. 326 post 21 ................................................................................................ kap. 3326 post 2
kap. 328 post 1 .................................................................................................. kap. 3328 post 1
kap. 328 post 21 ................................................................................................ kap. 3328 post 2
kap. 329 post 1 .................................................................................................. kap. 3329 post 1
kap. 329 post 21 ................................................................................................ kap. 3329 post 2
kap. 334 post 1 .................................................................................................. kap. 3334 post 1
kap. 334 post 21 ................................................................................................ kap. 3334 post 2
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
320 Allmenne kulturformål
73 Nasjonale kulturbygg ............................................................................. 112,9 mill. kroner
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
50 Utsmykking av offentlige bygg .............................................................. 8,3 mill. kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 2
2002 1303
for samtidskunst, Kunstindustrimuseet i Oslo og Norsk
Arkitekturmuseum skal inngå i den nye institusjonen.
Presidenten: Presidenten går ut fra at Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti her ønsker å
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 43 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.36.12)
Presidenten: Da gjenstår det å votere over rammeuav­
hengig vedtak under rammeområde 3.
Komiteen hadde innstillet:
VIII
Stortinget ber Regjeringen i egen sak våren 2003 re­
degjøre for hvordan midlene til den kulturelle skolesek­
ken brukes i 2003, og å legge frem planer for hvordan
ordningen skal utformes i årene fremover. Midlene skal
ikke gå til vekst i administrasjonsapparatet for ordningen
eller som direkte driftstilskudd fra departementet til ulike
institusjoner utover det som ligger i budsjettet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
800 Barne­ og familiedepartementet
21 Særskilde driftsutgifter, vert auka med ................................................................... 2 000 000
frå kr 2 943 000 til 4 943 000
840 Tilskot til krisetiltak
60 Tilskot til kommunar til krisetiltak, overslagsløyving, vert auka med .................... 5 600 000
frå kr 53 712 000 til 59 312 000
841 Familievern og konfliktløysing
22 Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset o.a., vert redusert med ....... 920 000
frå kr 3 230 000 til 2 310 000
852 Adopsjonsstøtte
70 Tilskot til foreldre som adopterer barn frå utlandet, overslagsbevilling, vert auka
med ......................................................................................................................... 2 900 000
frå kr 15 330 000 til 18 230 000
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet
1 Driftsutgifter -- fylkesnemndene for sosiale saker, vert auka med .......................... 4 000 000
frå kr 68 907 000 til 72 907 000
64 Tilskot for einslege mindreårige flyktningar og asylsøkjarar, overslagsløyving,
vert auka med ......................................................................................................... 9 300 000
frå kr 204 732 000 til 214 032
71 Utvikling og opplysningsarbeid o.a., kan nyttast under post 50, vert redusert med 650 000
frå kr 38 516 000 til 37 866 000
857 Barne­ og ungdomstiltak
73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overførast, vert redusert med ................... 430 000
frå kr 18 539 000 til 18 109 000
2530 Fødselspengar og adopsjonspengar
70 Fødselspengar til yrkesaktive, overslagsløyving, vert auka med ............................ 144 000 000
frå kr 7 706 000 000 til 7 850 000 000
71 Eingongsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsløyving, vert redusert med ...... 18 000 000
frå kr 410 000 000 til 392 000 000
72 Feriepengar av fødselspengar, overslagsløyving, vert auka med ............................ 4 000 000
frå kr 223 000 000 til 227 000 000
73 Adopsjonspengar o.a.., overslagsløyving, vert auka med ....................................... 32 000 000
frå kr 106 000 000 til 138 000 000

13. des. -- Votering i sak nr. 3
Trykt 8/1 2003
2002
1304
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen
50 Hofforvaltningen økes med .......................................................................... 1 370 000
fra kr 83 250 000 til 84 620 000
2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
50 H.K.H. Kronprinsens og H.K.H. Kronprinsessens stab mv. økes med ........ 70 000
fra kr 4 860 000 til kr 4 930 000
1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet
21 Spesielle driftsutgifter nedsettes med .......................................................... 5 000 000
fra kr 108 773 000 til kr 113 773 000
1520 Statskonsult
1 Driftsutgifter økes med ................................................................................ 4 300 000
fra kr 98 279 000 til kr 102 579 000
21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ......................................................... 4 300 000
fra kr 21 224 000 til kr 16 924 000
1522 Statens forvaltningstjeneste
1 Driftsutgifter, økes med ............................................................................... 36 250 000
fra kr 237 547 000 til kr 273 797 000
21 Spesielle driftsutgifter, økes med ................................................................. 3 900 000
fra kr 26 631 000 til kr 30 531 000
22 Fellesutgifter for R­kvartalet, økes med ...................................................... 1 000 000
fra kr 47 100 000 til kr 48 100 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................ 444 780 000
fra kr 6 555 099 000 til kr 6 110 319 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, nedsettes med ................ 3 880 000
fra kr 81 223 000 til kr 77 343 000
1544 Boliglån til statsansatte
90 Lån, nedsettes med ....................................................................................... 1 053 000 000
fra kr 4 272 000 000 til kr 3 219 000 000
1546 Yrkesskadeforsikring
1 Driftsutgifter, økes med ............................................................................... 31 700 000
fra kr 36 800 000 til kr 68 500 000
1581 Eiendommer til kongelige formål
1 Driftsutgifter, nedsettes med ........................................................................ 5 000 000
fra kr 22 609 000 til kr 17 609 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, økes med ................................... 5 000 000
fra kr 6 693 000 til kr 11 693 000
1582 Utvikling av Fornebuområdet
30 Investeringer på Fornebu, nedsettes med ..................................................... 34 500 000
fra kr 125 510 000 til kr 91 010 000
2445 Statsbygg
30 Igangsetting av byggeprosjekter, nedsettes med .......................................... 10 000 000
fra kr 35 065 000 til kr 25 065 000
I n n t e k t e r :
4522 Statens forvaltningstjeneste
2 Diverse inntekter, økes med ......................................................................... 37 500 000
fra kr 0 til kr 37 500 000
4 Inntekter -- Norsk lysingsblad, økes med ..................................................... 3 650 000
fra kr 50 096 000 til rk 53 746 000

Forhandlinger i Stortinget nr. 86
13. des. -- Votering i sakene nr. 4--7
S 2002--2003
2002 1305
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant May Hansen på vegne av Fremskrittspartiet
og Sosialistisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets
møte 3. desember 2002:
«Stortinget ber Regjeringen sikre barnetrygdmidler
for alle barn som er under omsorgsovertagelse. Midle­
ne settes på sperret konto frem til barnet er fylt 18 år
eller forvaltes i samsvar med barnevernet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble 68 mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.38.13)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Trond Giske på vegne av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra
Odelstingets møte 3. desember 2002:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere om det er be­
hov for ytterligere tiltak for å sikre full åpenhet om
partienes inntekter, herunder hvorvidt bidragsyter bør
ha en selvstendig plikt til å opplyse om bidraget.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 57 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.38.36)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 3. desember 2002:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en proposisjon
med endring av lov av 22. mai 1998 nr. 30 om offent­
liggjøring av de politiske partiers inntekter. Endringen
bør innebære at loven skal:
a) omfatte alle organisatoriske ledd av politiske partier,
b) omfatte krav om at det skal gjøres rede for alle former
for bidrag av verdier over kr 20 000, enten det dreier
seg om kontante eller andre former for ikke­kontante
bidrag, herunder arbeidsinnsats og alle andre innsats­
faktorer som kan omregnes til verdi av kr 20 000 eller
mer,
c) definere bidragsytere som enkeltperson eller juridisk
person,
d) stille krav om at bidrag fra bidragsytere som er, eller
som er organisatorisk tilknyttet en av arbeidslivets ho­
vedorganisasjoner, skal gjøres rede for og legges frem
regnskap for samlet, som ett bidrag fra en bidragsyter
til ett parti,
e) stille krav om at det sammen med partienes årsregn­
skap legges frem erklæring for at det ikke foreligger
muntlige eller skriftlige avtaler mellom bidragsyter og
politiske partier eller dets valgte representanter på noe
nivå, og at det ikke foreligger enighet som kan oppfat­
tes som gjenytelser eller forventning om gjenytelser.»
Trond Giske -- til stemmeforklaring!
Trond Giske (A): Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti hadde et forslag i Odelstinget
som ble nedstemt, som gikk lenger. Vi bør derfor stem­
me for dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 3. desember 2002:
«Stortinget ber Regjeringen oppnevne et bredt sam­
mensatt utvalg som drøfter på bred basis finansiering
av demokratiet, herunder de politiske partier og folke­
valgte gruppers virksomhet og fremmer forslag til mu­
lige endringer i lov av 22. mai 1998 nr. 30 om offent­
liggjøring av politiske partiers inntekter og eventuelt
andre lover, forskrifter og regler.»
Er det slik å forstå at Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre ønsker å stemme imot? -- Det nikkes.
4547 Gruppelivsforsikring
1 Premieinntekter gruppelivsforsikring, økes med ......................................... 1 965 000
fra kr 23 035 000 til kr 25 000 000
4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park
39 Salg av eiendom, nedsettes med .................................................................. 57 300 000
fra kr 115 300 000 til kr 58 000 000
5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte
80 Renter, nedsettes med .................................................................................. 4 160 000
fra kr 775 090 000 til kr 770 930 000
Kap. Post Formål Kroner
86

13. des. -- Votering i sak nr. 8 2002
1306
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 59 mot 41 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.39.51)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det framsatt 10 for­
slag. Det er:
-- forslagene nr. 1 og 5, fra Svein Roald Hansen på veg­
ne av Arbeiderpartiet
-- forslag nr. 3, fra Svein Roald Hansen på vegne av Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet
-- forslag nr. 4, fra Svein Roald Hansen på vegne Arbei­
derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 6 og 7, fra Heidi Grande Røys på vegne
av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpar­
tiet
-- forslag nr. 8, fra Heidi Grande Røys på vegne av So­
sialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 9 og 10, fra Per Erik Monsen på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 12, fra Morten Lund på vegne av Senterpar­
tiet
Det voteres først over forslag nr. 12, fra Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 10,
fra Fremskrittspartiet.
Inga Marte Thorkildsen (SV) (fra salen): Presi­
dent! Jeg ber om at det blir votert separat.
Presidenten: Det voteres da først over forslag nr. 9,
fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge regiontollsted
Sør til Larvik/Sandefjord, i samsvar med Tolletatens
egne prioriteringer.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble 76 mot 24 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.41.35)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.41.50)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 78 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.42.15)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7,
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet.
Forslag nr. 6 lyder:
Kap. Post Formål: Kroner
1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432)
90 Fondskapital Norsk Kulturminnefond ............................................................... 200 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner
161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)
90 NORFUND -- grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland ...................... 200 000 000
286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
90 Fondskapital ............................................................................................................ 6 000 000 000
1315 Etablering av Luftfartsverket som statsaksjeselskap
90 Egenkapital .............................................................................................................. 12 393 276 000
4315 Avslutning av forvaltningsbedriften Luftfartsverket
91 Overdragelse av eiendeler ....................................................................................... 12 067 676 000»
Kap. Post Formål: Kroner
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
Avdrag.................................................................................................................
90 6 685 000 000»

13. des. -- Votering i sak nr. 8
2002 1307
«Stortinget ber Regjeringa greie ut flytting av
Gardermoen til å bli ein del av Hedmark og Oppland
tolldistrikt.»
Forslag nr. 7 lyder:
«På Statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet ble med 80 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.42.34)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 5,
fra Arbeiderpartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til Husbanken ............................................................................................. 13 796 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
1 Driftsutgifter ................................................................... 214 800 000
21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag, kan
overføres ......................................................................... 25 350 000
50 Tilskudd til Finansmarkedsfondet ................................... 5 564 000
1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
1 Driftsutgifter ................................................................... 129 950 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 700 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
1 Driftsutgifter ................................................................... 919 150 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ................... 2 150 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 39 150 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)
1 Driftsutgifter ................................................................... 3 231 135 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ................... 61 000 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres ................................. 288 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 126 100 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
1 Driftsutgifter ................................................................... 356 100 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 110 100 000
22 Folke­ og boligtelling mv., kan overføres ....................... 13 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 7 780 000
1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og prosjektstyring
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................. 12 700 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner ................... 1 505 891 000
70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner,
kan overføres .................................................................. 65 000 000
71 Merverdiavgiftskompensasjon til NRK .......................... 150 000 000
1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
1 Driftsutgifter ................................................................... 155 675 000

13. des. -- Votering i sak nr. 8 2002
1308
1637 EU­opplysning
70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ............................... 2 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)
1 Driftsutgifter .................................................................... 12 000 000
88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning ......................................................... 188 000 000
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning ......................................................... 17 482 000 000
1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
50 Tapsfond for miljølåneordningen .................................... 10 000 000
Totale utgifter .................................................................. 25 113 695 000
I n n t e k t e r :
4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)
80 Avkastning fra Finansmarkedsfondet .............................. 5 564 000
4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
1 Bidrag fra tilsynsenhetene ............................................... 130 650 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
1 Ekspedisjonsgebyr ........................................................... 8 900 000
2 Andre inntekter ................................................................ 1 850 000
3 Pante­ og tinglysingsgebyrer ........................................... 1 100 000
4 Gebyr for registrering av småbåter .................................. 3 000 000
5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit ................................. 400 000
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ......................................... 177 200 000
13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy ..................................... 300 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)
1 Pante­ og tinglysingsgebyr (Namsmannen) .................... 25 900 000
2 Andre inntekter ................................................................ 17 250 000
3 Lignings­ABC ................................................................. 400 000
4 Gebyr for folkeregisteropplysninger ............................... 1 100 000
5 Gebyr for utleggsforretninger .......................................... 8 600 000
6 Økonomitjenester ............................................................ 11 400 000
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ............................ 2 100 000
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
1 Salgsinntekter .................................................................. 5 100 000
2 Spesialoppdrag ................................................................ 110 100 000
4 Tvangsmulkt .................................................................... 5 100 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
2 Refusjoner ....................................................................... 16 500 000
81 Bøter, inndragninger ........................................................ 703 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr ................................................. 49 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. .................... 90 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ......... 105 000 000
5343 Statens varekrigsforsikring
50 Avvikling ......................................................................... 1 150 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 8
2002 1309
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i
2003 kan gi garantier for:
1. Grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. Lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende
ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. Miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nor­
diske investeringsbank innenfor en totalramme for
nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må
overstige 63 500 000 euro.
III
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2003 kan bestemme at det under ordningen med opp­
følging av statens krav i konkursbo pådras forpliktel­
ser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen
for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
23,6 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgninge­
ne under henholdsvis kap. 1610 Toll­ og avgiftsetaten
post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 1618 Skatteeta­
ten post 21 Spesielle driftsutgifter.
IV
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i
2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1618
post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4618
post 2.
V
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i
2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1620
post 21 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4620
post 2.
VI
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i
2003 kan overskride bevilgningen under kap. 1634
post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634
post 2.»
Forslag nr. 5 lyder:
«På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 74 mot 26
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.42.48)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbei­
derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For­
slaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
nærmere vurdering av egenkapitalsituasjonen i NSB
AS og Posten Norge AS i meldingene om virksomhe­
ten i disse selskapene våren 2003.»
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
30 Avskrivninger .................................................................. 687 778 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
80 Renter av statens faste kapital ......................................... 23 413 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre ford­
ringer
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta .... 5 000 000
82 Av innenlandske verdipapirer ......................................... 100 000
83 Av alminnelige fordringer ............................................... 130 000 000
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ...................... 3 716 000 000
Totale inntekter ............................................................... 7 191 805 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Kap. Post Formål: Kroner
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning .................................... 13 571 000 000
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
90 Avdrag ........................................................................................ 6 684 000 000»

13. des. -- Votering i sak nr. 8 2002
1310
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 57 mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.43.03)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Arbei­
derpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet. Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 58 mot 42 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.43.19)
Presidenten: Vi skal så votere over rammeområdene,
og vi starter med rammeområde 21.
Komiteen hadde innstillet:
A. Rammeområde 21
(Eksportgarantier mv.)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartementet i 2003 kan gi Garanti­Instituttet for Eksportkreditt full­
makt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på inntil 40 000 mill. kro­
ner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor den alminnelige ordning (tidligere Samfunnsdelen) og inkludert
gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som Consensusavtalen setter. Al­
minnelig ordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings­ og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser
om gjennomføringen av dette vedtak.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
Kap. Post Formål: Kroner
1315 Etablering av Luftfartsverket som statsaksjeselskap
90 Egenkapital ................................................................................. 9 216 300 000»
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
2460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)
24 Driftsresultat
1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra
risikoavsetningsfond ..................................... ­39 000 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............. 39 000 000 0
Totale utgifter 0
I n n t e k t e r :
5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)
50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for
SUS/Baltikum­ordningen .............................. 5 000 000
71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning 280 000 000
72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for
utviklingsland ................................................ 110 900 000
80 Utbytte fra GIEK Kredittforsikring AS .......... 2 000 000
Totale inntekter ............................................... 397 900 000

13. des. -- Votering i sak nr. 8
2002 1311
B. Rammeområde 22
(Finansadministrasjon)
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)
1 Driftsutgifter .................................................................... 214 800 000
21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag, kan overføres 25 350 000
50 Tilskudd til Finansmarkedsfondet ................................... 5 564 000
1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)
1 Driftsutgifter .................................................................... 129 950 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 700 000
1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)
1 Driftsutgifter .................................................................... 930 150 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ................... 2 150 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 39 150 000
1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)
1 Driftsutgifter .................................................................... 3 252 135 000
21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning ................... 61 000 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres .................................. 288 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 126 100 000
1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)
1 Driftsutgifter .................................................................... 356 100 000
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 110 100 000
22 Folke­ og boligtelling mv., kan overføres ....................... 13 200 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 7 780 000
1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og prosjektstyring
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .............................. 12 700 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner ................... 1 505 891 000
70 Merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner,
kan overføres .................................................................. 65 000 000
71 Merverdiavgiftskompensasjon til NRK ........................... 150 000 000
1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)
1 Driftsutgifter .................................................................... 155 675 000
1637 EU­opplysning
70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ............................... 2 000 000
1650 Statsgjeld, renter m.m. (jf. kap. 5606)
1 Driftsutgifter .................................................................... 12 000 000
88 Renter og provisjon m.m. på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning ......................................................... 188 000 000
89 Renter og provisjon m.m. på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning ......................................................... 17 482 000 000

13. des. -- Votering i sak nr. 8 2002
1312
1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank
50 Tapsfond for miljølåneordningen .................................... 10 000 000
Totale utgifter .................................................................. 25 145 695 000
I n n t e k t e r :
4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)
80 Avkastning fra Finansmarkedsfondet ............................. 5 564 000
4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)
1 Bidrag fra tilsynsenhetene .............................................. 130 650 000
4610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)
1 Ekspedisjonsgebyr .......................................................... 8 900 000
2 Andre inntekter ............................................................... 1 850 000
3 Pante­ og tinglysingsgebyrer .......................................... 1 100 000
4 Gebyr for registrering av småbåter ................................. 3 000 000
5 Gebyr ved kontroll av teknisk sprit ................................. 400 000
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ......................................... 177 200 000
13 Gebyr ved avskilting av kjøretøy .................................... 300 000
4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)
1 Pante­ og tinglysingsgebyr (Namsmannen) .................... 25 900 000
2 Andre inntekter ............................................................... 17 250 000
3 Lignings­ABC ................................................................. 400 000
4 Gebyr for folkeregisteropplysninger ............................... 1 100 000
5 Gebyr for utleggsforretninger ......................................... 8 600 000
6 Økonomitjenester ............................................................ 11 400 000
7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ........................... 2 100 000
4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)
1 Salgsinntekter ................................................................. 5 100 000
2 Spesialoppdrag ................................................................ 110 100 000
4 Tvangsmulkt ................................................................... 5 100 000
4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)
2 Refusjoner ....................................................................... 16 500 000
81 Bøter, inndragninger ....................................................... 703 000 000
82 Vegadministrasjonsgebyr ................................................ 49 000 000
84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. ................... 90 000 000
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ........ 105 000 000
5343 Statens varekrigsforsikring
50 Avvikling ........................................................................ 1 150 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
30 Avskrivninger .................................................................. 687 778 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445­2490)
80 Renter av statens faste kapital ......................................... 23 413 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordrin­
ger
81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta .... 5 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 8
2002 1313
II
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003
kan gi garantier for:
1. Grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt
ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.
2. Lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende
ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. Miljølån til Nordens nærområder gjennom Den nor­
diske investeringsbank innenfor en totalramme for
nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må
overstige 63 500 000 euro.
III
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2003 kan bestemme at det under ordningen med oppføl­
ging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser ut­
over gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye
tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 23,6 mill. kro­
ner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under hen­
holdsvis kap. 1610 Toll­ og avgiftsetaten post 21 Spesiel­
le driftsutgifter og kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesi­
elle driftsutgifter.
IV
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003
kan overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 mot
tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2.
V
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003
kan overskride bevilgningen under kap. 1620 post 21
mot tilsvarende merinntekter under kap. 4620 post 2.
VI
Merinntektsfullmakt
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2003
kan overskride bevilgningen under kap. 1634 post 1 mot
tilsvarende merinntekter under kap. 4634 post 2.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
C. Vedtak utenfor rammeområdene
I
Statens petroleumsfond
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
82 Av innenlandske verdipapirer .......................................... 100 000
83 Av alminnelige fordringer ............................................... 130 000 000
86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ...................... 3 748 000 000
Totale inntekter 7 223 805 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
2800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 5800)
50 Overføring til fondet ........................................................... 172 765 000 000
Totale utgifter ...................................................................... 172 765 000 000
I n n t e k t e r :
5800 Statens petroleumsfond (jf. kap. 2800)
50 Overføring fra fondet .......................................................... 34 801 000 000
Totale inntekter .................................................................... 34 801 000 000

13. des. -- Votering i sak nr. 8 2002
1314
II
Lånetransaksjoner mv.
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r :
101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)
90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ....... 360 000
161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161)
90 NORFUND -- grunnfondskapital ved investeringer
i utviklingsland ................................................................... 341 250 000
281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281)
90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser mv. . ....................... 5 208 000
286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)
90 Fondskapital ........................................................................ 3 000 000 000
324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 3324)
90 Kjøp av aksjer ..................................................................... 50 000
732 Regionale helseforetak
90 Lån til investeringsformål i helseforetak ............................ 2 000 000 000
935 Internasjonale investeringstiltak
92 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og
utvikling (EBRD) ............................................................... 27 350 000
1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap. 4300)
90 Kjøp av aksjer ..................................................................... 558 000 000
1315 Etablering av Luftfartsverket som statsaksjeselskap
90 Egenkapital ......................................................................... 7 616 300 000
1321 Etablering av selskap for vegproduksjon
90 Innskutt egenkapital ............................................................ 1 900 000 000
1322 Svinesundsforbindelsen AS
91 Lån ...................................................................................... 250 000 000
1353 NSB AS
90 Egenkapital ......................................................................... 200 000 000
1371 Posten Norge AS
90 Egenkapital ......................................................................... 600 000 000
1544 Boliglån til statsansatte
90 Lån, overslagsbevilgning .................................................... 4 780 000 000
1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
90 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ..... 1 049 000 000
91 Avdrag og innløsning av statens grunnkjøpsobligasjoner,
overslagsbevilgning ........................................................... 13 000 000
92 Avdrag på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ....... 3 921 700 000

13. des. -- Votering i sak nr. 8
2002 1315
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarets overkom­
mando (jf. kap. 4725)
90 Lån til private, kan overføres .............................................. 1 265 000
2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilg­
ning ..................................................................................... 9 921 000 000
2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615)
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning ............................ 12 671 000 000
2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320
og 5620)
91 Lån til risikolåneordningen, overslagsbevilgning .............. 5 000 000 000
92 Lån til lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning ......... 25 000 000 000
96 Lån til distriktsrettet ordning .............................................. 500 000 000
2422 Statens miljøfond
90 Statens miljøfond, lån, kan overføres ................................. 15 500 000
2426 SIVA SF (jf. kap. 3961 og 5609)
90 Lån, overslagsbevilgning ................................................... 100 000 000
Totale utgifter ..................................................................... 79 470 983 000
I n n t e k t e r :
3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)
90 Ettergivelse av Østerrikes hjelpekreditt .............................. 2 000 000
3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101)
90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet .................................. 318 000
3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571)
90 Tilbakeføring av forskudd .................................................. 46 371 000
3572 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 572)
90 Tilbakeføring av forskudd .................................................. 7 100 000
3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950)
90 Salg av aksjer ...................................................................... 10 000 000
3961 Selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 2426 og 5609)
91 Avdrag på utestående fordringer, Statkraft SF ................... 425 000 000
92 Avdrag på utestående fordringer, SIVA SF ........................ 85 000 000
93 Tilbakebetaling av lån, Entra Eiendom AS ........................ 1 565 000 000
4315 Avslutning av forvaltningsbedriften Luftfartsverket
90 Overdragelse av positiv arbeidskapital ............................... 325 600 000
91 Overdragelse av eiendeler .................................................. 7 290 700 000
4353 NSB AS
91 Kapitalnedsettelse ............................................................... 557 500 000
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarets overkom­
mando (jf. kap. 1725)
90 Lån til boligformål ............................................................. 5 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sak nr. 8 2002
1316
III
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2003 kan utgiftsføre uten bevilgning:
1. Inntil 150 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til
kommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd, som
forskudd på rammetilskudd for 2004 til kommuner.
2. Inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til
fylkeskommuner post 90 Forskudd på rammetilskudd
til fylkeskommuner, som forskudd på rammetilskudd
for 2004 til fylkeskommuner.
IV
Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med
rammefinansiering
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2003 i samråd med Utdannings­ og forsk­
ningsdepartementet, Sosialdepartementet, Helsedeparte­
mentet og Barne­ og familiedepartementet, får adgang til
å omdisponere mellom bevilgningen under kap. 571
Rammetilskudd til kommuner post 68 Forsøk med ram­
mefinansiering av øremerkede tilskudd på den ene siden
og bevilgningene under:
1. Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 63 Tilskudd til
skolefritidsordninger.
2. Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 65 Tilskudd til
opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen.
3. Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen post 67 Tilskudd til
kommunale musikk­ og kulturskoler.
4. Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring post 60 Til­
skudd til norskopplæring for innvandrere.
5. Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for inn­
vandrere post 60 Integreringstilskudd.
6. Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjems­
plasser post 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter
til renter og avdrag.
7. Kap. 621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisa­
sjoner mv. post 61 Tilskudd til vertskommunene m.v.
8. Kap. 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse­
vern post 62 Tilskudd til psykiatri i kommuner.
9. Kap. 840 Tilskudd til krisetiltak post 60 Tilskudd til
kommuner til krisetiltak.
10. Kap. 856 Barnehager post 60 Driftstilskudd til barne­
hager.
V
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilpos­
teringer i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i stats­
regnskapet for 2003 i enkeltsaker kan korrigere uopp­
klarte differanser i regnskapene og feilposteringer i stats­
regnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved pos­
tering over konto for forskyvninger i balansen i det sen­
trale statsregnskapet i det inneværende års regnskap.
Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.
VI
Statstilskudd til finansiering av folketrygden
Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering
av folketrygden, jf. folketrygdens § 23­10, gis med
65 816 111 000 kroner, hvorav 13 545 200 000 kroner
gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved til­
skudd fra statens, jf. § 23­10 tredje ledd.
5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)
90 Avdrag ................................................................................. 5 000 000 000
91 Tap og avskrivninger ........................................................... 689 000 000
93 Innbetaling fra konverteringsfond ....................................... 872 000 000
5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412)
90 Avdrag ................................................................................. 6 679 000 000
5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420)
91 Avdrag på utestående fordringer, risikolåneordningen ....... 5 000 000 000
93 Avdrag på utestående fordringer, lavrisikolåneordningen ... 25 200 000 000
5322 Statens miljøfond, avdrag
91 Innbetaling av avdrag .......................................................... 14 000 000
5341 Avdrag på utestående fordringer
91 Alminnelige fordringer ....................................................... 18 894 000
5999 Statslånemidler
90 Lån ...................................................................................... 25 678 500 000
Totale inntekter ................................................................... 79 470 983 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

13. des. -- Votering i sakene nr. 9--13
2002 1317
VII
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i 2003 kan foreta utbetalinger til Garanti­ Institut­
tet for Eksportkreditt (GIEK) uten bevilgning i den ut­
strekning behovet for utbetalinger under den enkelte ga­
rantiordning overstiger innestående likvide midler til­
knyttet ordningen innenfor følgende rammer:
1. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts­
kontoen for gammel SUS/Baltikum­ordning skal ikke
overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfull­
makten posteres under kap. 2460 Garanti­ Instituttet
for Eksportkreditt post 96 Utbetaling iflg. trekkfull­
makt -- gammel SUS/Baltikum­ordning.
2. Saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmakts­
kontoen for den nye SUS/Baltikum­ordningen skal
ikke overstige 10 mill. kroner. Utbetalinger på trekk­
fullmakten posteres under kap. 2460 Garanti­Institut­
tet for Eksportkreditt post 97 Utbetaling iflg. trekk­
fullmakt -- ny SUS/Baltikum­ordning.
VIII
Fullmakt til å ta opp statslån mv.
1. Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye,
langsiktige innanlandske statslån til eit beløp av
60 000 mill. kroner i 2003.
2. Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande
kortsiktige marknadslån blir halden uendra på 80 000
mill. kroner.
3. Finansdepartementet si fullmakt til å ha uteståande
andre kortsiktige marknadslån blir halden uendra på
100 000 mill. kroner.
4. Finansdepartementet får fullmakt til å inngå rente­ og
valutabytteavtalar og tilsvarande derivatavtalar.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS­komite­
ens beslutning nr. 103/2002 av 12. juli 2002 om endring
av vedlegg IX (finansielle tjenester) til EØS­avtalen om
innlemmelse av direktiv 2002/107/EF (regler om forvalt­
ningsselskap og forenklet prospekt) og direktiv 2001/
108/EF (investeringer gjort av investeringsforetak) av
21. januar 2002.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS­komite­
ens beslutning nr. 86/2002 av 25. juni 2002 om innlem­
melse av europaparlaments­ og rådsdirektiv 2001/65/ EF
(begrenset bruk av virkelig verdi i regnskaper).
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og Kystpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 3. desember 2002:
«Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene
av å opprette et sentralt gjeldsregister, og på egnet
måte komme tilbake til Stortinget med dette.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kyst­
partiet ble med 76 mot 23 ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.45.26)
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 3. desember 2002:
«Stortinget ber Regjeringen om innen 1. juni 2003
å komme tilbake med et forslag til lovregler som gir
offentlige kreditorer hjemmel til å godta forslag til fri­
villig gjeldsordning.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Morten Lund på vegne av Senterpartiet og
Kystpartiet oversendt fra Odelstingets møte 3. desember
2002:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
sikrer at ordningen med skattefritak for gaver fra skat­
teåret 2004 kan omfatte alle allmennyttige og ikke­
kommersielle frivillige organisasjoner.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 6
stemmer ikke bifalt.

13. des. -- Referat
Trykt 8/1 2003
2002
1318
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Morten Lund på vegne av Senterpartiet og
Kystpartiet oversendt fra Odelstingets møte 3. desember
2002:
«Stortinget ber Regjeringen om å beholde dagens
lovgivning i skatteloven § 8­2 (opprettholde avtrap­
ping og fradrag for bygging av skogsvei), men med
skattefordelen som ligger i budsjettforslaget for
2003.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 6
stemmer ikke bifalt.
S a k n r . 1 5
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 15.50.