Forhandlinger i Stortinget nr. 74 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. S 2002--2003 2002 1113 Møte torsdag den 12. desember kl. 10 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 29): 1. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bevilg­ ninger på statsbudsjettet for 2003 vedkommende Olje­ og energidepartementet og Miljøverndeparte­ mentet (Budsjett­innst. S. nr. 9 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002­2003)) 2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Magnhild Meltveit Kleppa, Jorunn Ringstad og Inger S. Enger om en gjennomgang av lovgivningen om konsesjonskraft (Innst. S. nr. 50 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:25 (2001­2002)) 3. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Karl­Anton Swensen om en ordning som skal danne grunnlag for finansiering av arbeidet med å stoppe radioaktive utslipp fra Sella­ field. Ordningen bør gis en ramme på minimum 50 mill. kroner for 2002­2003 (Innst. S. nr. 25 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:131 (2001­2002)) 4. Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2003 vedkomande rammeområde 6 Kommunal­ og regionaldepartementet, Arbeids­ og administrasjonsdepartementet og Finansdepartemen­ tet mv. og rammeområde 7 Folketrygda (Budsjett­innst. S. nr. 5 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002­2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2002­ 2003)) 5. Innstilling frå kommunalkomiteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 89/2002 av 25. juni 2002 om innlemming i EØS­avtala av europaparlaments­ og rådsdirektiv 2001/86/EF av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske selskapet med omsyn til innverknaden til arbeidstakarane (Innst. S. nr. 41 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 4 (2002­ 2003)) 6. Innstilling fra kommunalkomiteen om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­komiteen om deltaking for EØS/EFTA­statane i EU­programmet om felles­ skapstiltak for å stimulere sysselsetjinga (2002­ 2006) (Innst. S. nr. 68 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 6 (2002­ 2003)) 7. Referat Endring av ukeprogrammet Presidenten: Presidenten vil ta opp med Stortinget spørsmålet om å endre ukeprogrammet, da vi må sette et odelstingsmøte etter stortingsmøtet i dag for å få valgt set­ tepresident til Odelstingets referatmøte i morgen. Kan Stortinget slutte seg til denne endringen av ukeprogram­ met? -- Det er vedtatt. Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete: For Akershus fylke: Sverre Myrli, Mette Korsrud og Harald Espelund For Oslo: Akhtar Chaudhry For Rogaland fylke: Inger Lise Aarrestad Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søk­ nad om sykepermisjon for representanten Torstein Rudi­ hagen fra og med 12. desember og inntil videre. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten, Reidun Gravdahl, innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten : Reidun Gravdahl er til stede og vil ta sete. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at Stortinget fraviker bestemmelsen i forretningsordenens § 43 første ledd og foretar samlet votering etter at sakene nr. 1--3 på dagens kart er ferdig­ behandlet, og deretter samlet votering etter sakene nr. 4--6 ved slutten av dagens møte. Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­ slag. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om bevilg­ ninger på statsbudsjettet for 2003 vedkommende Olje­ og energidepartementet og Miljøverndepartementet (Budsjett­ innst. S. nr. 9 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppe­ ne: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Senter­ partiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe, og fem re­ plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­ ringen. Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Hallgeir H. Langeland (SV) (fung. leiar i komiteen): Eg har den gleda å leggja fram energi­ og miljøkomiteen si innstilling om løyvingar på statsbudsjettet til Olje­ og energidepartementet og Miljøverndepartementet. Eg tek samtidig opp forslag som SV har aleine, og forslag som SV er med på, i innstillinga. Når det gjeld tala i budsjetta, kjem dei fram gjennom eit fleirtal av regjeringspartia og Framstegspartiet. Dei har i komiteen dessverre funne det nødvendig å kutta 74 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1114 endå meir på forsking, noko som fører til at det blir mindre innsats på forsking. Det verkar på meg nærmast som om ein ønskjer å avgrensa kunnskapane om energi og miljø gjennom dei kutta ein gjer. Det trur SV er eit feiltrinn. Når det gjeld rammeuavhengige forslag, er det mange gode forslag som etter SVs syn vil bli vedtekne. Lat meg bruka nokre ord på det. Det eine er at ein skal gå inn og sjå på korleis verftsindustrien har det. Me veit at m.a. Kværner Egersund mista eit oppdrag til Dragados i Spa­ nia på grunn av, etter mi oppfatning, noko som kan sjå ut som at EU­land subsidierer verftsindustrien sin. Då må me frå Noregs side, på grunn av den hersens EØS­avta­ len, inn og sjå på kva me kan gjera for å sikra norske verft oppdrag. Det er ein av dei tinga som Stortinget i dag vedtek, sjølv om SV ønskjer at ein skulle gå endå meir inn i EØS­avtalens betydning. Så seier stortingsfleirtalet òg klart frå til miljøvernmi­ nisteren at me skal ha ei melding om Kartverket. Miljø­ vernministeren svarte frekt og freidig fleirtalet med å seia at han ikkje ville leggja fram ei melding då fleirtalet vedtok det tidlegare, men no gjev stortingsfleirtalet han beskjed om at det skal han gjera. Ei anna sak som stortingsfleirtalet forsøkjer å rydda opp i, er spørsmål knytte til nettariffering. Ein hadde bede om ei sak om dette, og fekk ei sak i statsbudsjettet som svært få kunne lesa og svært få forstod. Derfor be­ stemte stortingsfleirtalet at den saka skal sendast tilbake til statsråden, og me forlanger ei ny sak, der me får ei skikkeleg vurdering av nettariffering, og der me får kon­ krete forslag til korleis me kan føreta prisutjamning, som vil koma mange til gode. At det er nødvendig for stortingsfleirtalet å gripa inn i ei regjeringsbehandling, t.d. på nettariffering og Statens kartverk, synest eg er litt beklageleg, men eg reknar med at ein no ryddar opp ein gong for alle, og at ein slepp å gjera dette igjen. SV er også svært glad for at eit fleirtal, alle med unn­ tak av regjeringspartia, sluttar opp om eit forslag om å sjå på korleis ein kan få auka utvinningsgraden på norsk sokkel. Me veit at om me aukar den frå 44 pst., som han er i dag, til 50 pst., utgjer det ifølgje Oljedirektoratet ei inntektsmoglegheit på 400 milliardar kr. Då er det gale etter SVs meining at ein ser ut til å prioritera leiting i Ba­ rentshavet, i staden for å sjå på kva moglegheiter ein har for å få meir ut av brønnane. Dette får altså fleirtal i dag, og det er SV glad for, men det forundrar oss at regje­ ringspartia vel å stå utanfor eit så godt forslag. Straumprisen er eit heitt tema for tida, naturleg nok. SV var i si tid mot den dereguleringa som Senterpartiet og Eivind Reiten i si tid gjorde saman med Arbeidarpar­ tiet. Det som blei sagt då, var at når ein fekk marknaden på plass, skulle prisen gå ned. Det var noko av grunn­ gjevinga frå fleirtalet. Meir marknadsmakt skulle skapa lågare pris. Då må eg spørja fleirtalet, som den gongen, om det er det som skjer. Eg ser ikkje noko til dette, eg ser tvert imot at prisen stig og stig, og forbrukarane blir iltrare og iltrare på dette systemet som skulle gjera straumen billegare. Då er det nødvendig å sjå på kva ein kan gjera. Då er det ikkje nok at energiselskapa og staten er fornøgde med at dei får auka sine inntekter, då må ein sjå på aktive til­ tak som kan gjera at ein får ned straumforbruket utover det som marknaden sjølv gjer. SV satsar derfor aktivt på tiltak som kan få ned for­ bruket av straum og få ned straumrekninga til folk. Men det er ikkje det Regjeringa prioriterer. Regjeringa priori­ terer faktisk skattelette til rikfolk framfor dette. Dei prio­ riterer billegare brennevin. Og tek ein seg ein skarp ein, kan det nok vera at ein blir varm ei stund, men det er ikkje noko tiltak som gjeld for lang tid, det som har fleir­ tal her i Stortinget. Så dette er feil prioritering frå Regje­ ringa si side. SV tilbyr derfor Regjeringa eit anna fleirtal, som kan få ned forbruket av straum og dermed redusera straum­ rekningane til folk og spara miljøet og redusera presset på utbygging av gasskraftverk. Seinast i går la me fram eit forslag om eit svensk støttesystem, som kan få ned forbruket, som går ut på å støtta vassboren varme, som går ut på å støtta varmepumper, og som går ut på å støtta pelletskaminar og solfangarar. Dette er eit konkret for­ slag som Regjeringa kan få fleirtal for om dei ønskjer å gjera noko med straumforbruket og ­prisen. SV har elles levert og i dag framsett ei rekkje gode forslag som kan bidra til å gjera noko med straumpris­ problematikken og straumforbruket, om viljen vår er der. PCB­forureining i norske hamner og fjordar er vel kjent og har vore snakka om i tiår. Men viljen til å ryd­ da opp er mindre, sjølv om så vel Regjeringa som stor­ tingsfleirtalet plussar på nokre skarve millionar. Når me veit at desse miljøavgiftene gjer at fisk og skaldyr er farlege å eta, satsast det ikkje nok. Med det tempoet fleirtalet har lagt opp til, vil det ta fleire tiår før ein får rydda opp i dette. Dette vil SV gjera noko med. Me au­ kar løyvinga til denne oppryddinga betydeleg, og fore­ slår at me får ein opptrappingsplan. SV har i denne saka forsøkt å få miljøvernministeren òg med på denne opp­ trappingsplanen, men me har hatt store problem med å få ut eit skikkeleg svar på problemstillinga -- utan at eg dermed antydar at miljøvernministeren ikkje ønskjer at nokon skal vera på offensiven i ei så viktig sak som denne. Og om miljøvernministeren vil, kan altså SV bi­ dra til ei opptrapping i denne viktige saka, men det spørst om miljøspørsmål er så viktige for miljøvernmi­ nisteren lenger. SV har elles ei rekkje tiltak for å styrkja miljøorgani­ sasjonar og friluftsorganisasjonar, dessutan legg me til rette for aktivt og helsebringande opphald i naturen. Me har tiltak for vern, og me har tiltak for nasjonalparkar. Dessutan aukar me innsatsen når det gjeld villaksen, som mange er opptekne av å koma ut i naturen og fiska opp. Men truverdet til denne regjeringa når det gjeld vill­ aks, er lik null etter dei konsesjonstildelingane som er gjevne av Ludvigsen med godkjenning av miljøvernmi­ nisteren, og dei 50 konsesjonane som ein no salderer budsjettet med, og som ingen vil ha, heller ikkje hav­ bruksnæringa. Så her er det noko som er spinn hakkande galt. Tolv organisasjonar, inklusiv heile miljøbevegelsen, 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1115 forlanger tiltak for villaksen. Miljøvernministeren høyrer ikkje etter. Regjeringa vel skattelette for rikfolk og meir makt til pengemakta. Den kuttar i miljø­ og energiforsking, den byggjer ut Snøhvit og gasskraftverk, den svekkjer arbei­ det for å berga villaksen ved å dela ut oppdrettskonsesjo­ nar, og håpar på marknaden når folk og landet treng re­ duksjon i straumforbruket og tiltak for å få ned straum­ forbruket. Regjeringa er prega av høgt og fint snakk om miljøet, men det er veldig ofte store ord med tomme lommebø­ ker. Presidenten: Hallgeir H. Langeland har tatt opp de forslagene han refererte til. For øvrig vil presidenten bemerke at å omtale en avta­ le som et flertall i Stortinget har inngått med andre land, som en «hersens» avtale, neppe er særlig parlamentarisk. -- Så fikk jeg sagt det. Det blir replikkordskifte. Siri A. Meling (H): SV sier i sine hovedprioriteringer under Olje­ og energidepartementets område at «budsjet­ tet for 2003 bør innlede en ny retning for norsk energipo­ litikk». Og videre: «Bakgrunnen for dette er Norges unike stilling i verden, samt den økte nødvendigheten av å redusere miljøproblemene. Norges største bidrag til dette innen energiområdet må være redusert olje­ og gassproduk­ sjon og en stans i leteaktiviteten etter nye olje­ og gass­ felt, økt satsing på verdiskapning gjennom fornybare energikilder, energieffektivitet og energisparing.» Jeg tillater meg å stille spørsmål ved realismen i den­ ne foreslåtte nye retningen for energipolitikk. Petroleumsnæringen stod i 2001 for ca. 23 pst. av brutto nasjonalproduktet i Norge og utgjorde ca. 45 pst. av norsk eksport. Ved å redusere produksjonen samt stanse ny leteaktivitet vil inntektsgrunnlaget for vår vel­ ferd bli dramatisk redusert. SV er normalt den fremste talsmann for det ene vel­ ferdsgode etter det andre, men tenker tydeligvis ikke på at pengene skal tjenes først. Så mitt spørsmål er: Hvor­ dan skal velferden sikres med bortfall av store inntekter, som konsekvensen er av SVs politikk? Kan SV og repre­ sentanten Langeland gi et realistisk svar på dette? Hallgeir H. Langeland (SV): Omgrepet «realisme» har vel ulikt innhald for Høgre og SV, vil eg gå ut frå. Derfor skal eg forsøka å svara ut frå det SV ser som rea­ listisk og nødvendig for Noreg å gjera. I mitt innlegg sa eg at det er viktig at ein hushalderer med dei ressursane som faktisk er på norsk sokkel, og som Høgre i dag kjem til å stemma mot at vi skal forsøka å få meir ut av. Det er eitt tiltak og ein måte å tenkja på som eg trudde òg Høgre var med på, men som dei altså ikkje er med på førebels -- eit konkret tiltak som sikrar dei inntektene som blei etterlyst, anslått til ca. 400 milliardar kr. Det er ein måte å tenkja på som Høgre burde gjera meir enn det dei gjer. SV har i heile si politiske historie hatt som mål å sør­ gja for at det er eit jamt og lågare tempo i oljeutvinninga enn det ein har i dag. Det hadde betydd at i staden for at ein har den jojo­økonomien som Høgre og marknadslibe­ ralistane står for, ville ein kunne hatt ei stabil sysselset­ jing på Kværner Egersund, kor representanten kjem frå, mens ein no altså har jobb ut frå marknaden. Ein burde hatt styring med dette, og det er SV sin politikk. Problemet er rett og slett at Høgre si løysing er meir marknad. Når EØS­avtalen sørgjer for at det privatiserte Statoil sender oppdrag til utlandet, vil det jo ikkje vera jobbar i norsk verftsindustri med Høgre­politikk. Derfor har SV ei heilt anna retning, som Høgre tydelegvis ikkje heilt har forstått. Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg har med interesse lyttet til representanten Langeland og spesielt lagt merke til at han nå er begynt å bli bekymret for strømprisen. Det er nye takter fra den kanten. SV har gjennom mange år tatt til orde for at man må redusere forbruket av strøm. De har også vært villig til å øke avgifter nettopp for å oppnå dette. Representanten Langeland har også vært en ivrig forkjemper for elektri­ fisering av norsk sokkel, på tross av at man ikke har hatt kraft nok i markedet. Vil representanten Langeland fortelle meg og det norske folk hva strømprisen ville ha blitt med SVs avgif­ ter og med den kraftmangelen vi ville ha fått med elektri­ fisering av norsk sokkel? Ville den blitt 3 kr, 5 kr eller kanskje 7 kr pr. kilowattime? Hallgeir H. Langeland (SV): Eg takkar for eit godt spørsmål, for det er nettopp det eg la stor vekt på i mitt innlegg. Kritikken frå Framstegspartiet som seiast å vera den største marknadsliberalisten her på huset, er heilt grunn­ laus. Det er Framstegspartiet sin politikk som fører til at straumprisen vinglar opp og ned, sånn som no. Fram­ stegspartiet ønskjer meir marknad, det får dei, men når prisen går opp, toar dei sine hender, og så ropar dei på staten, som skal løysa problemet. Det er jo heilt på -- no må eg passa meg her, president! -- det heng ikkje på greip, for det er den politikken som Framstegspartiet øn­ skjer seg, som gjeld no. Og så til spørsmålet: SV sitt alternativ er å gå inn med tiltak som kan redusera straumforbruket. Framstegspar­ tiet sitt er å byggja gasskraftverk og gi blaffen i jordas klimaproblem. SV har i dag og i går fremma konkrete forslag som skal få ned straumforbruket. Dersom me går inn med varmepumper, f.eks., dersom me støttar tiltak for å få til vassboren varme, dersom me støttar innkjøp av pelletskaminar, vil me bidra til at folk ikkje blir så straumavhengige som dei er i dag, og dermed få ned for­ bruket. På den måten vil prisen stabilisera seg, og ein vil få mindre marknadsmakt og dermed lågare pris. SV føre­ slår gjerne tiltak for å auka straumprisen for periodar -- det gjer me òg i dag -- for å få til dei tiltaka som trengst for at det norske folk skal få vera med og redusera straumforbruket og dermed bidra til å betra miljøet. 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1116 Framstegspartiet sin politikk er meir marknad. Fram­ stegspartiet burde eigentleg unnskylda seg overfor det norske folk for at straumprisen er så høg; det er nemleg dei som har bidrege til det. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Sylvia Brustad (A): Jeg har lyst til å starte med den saka som jeg tror folk flest er opptatt av i dag, og det er selvfølgelig de skyhøye strømregningene som mange kommer til å få rett over jul. Vi omtaler også dette i inn­ stillinga, og selv om vi får en redegjørelse om dette fra ministeren på tirsdag, kommer jeg likevel til å bruke litt tid på å kommentere nettopp kraftsituasjonen. Arbeiderpartiet har advart mot denne situasjonen len­ ge, men jeg mener at vi i altfor stor grad har talt for døve ører. Hovedårsaken til at vi nå er i den situasjonen vi er i, er at det er for lite kraft på markedet. Vi ser at veksten i forbruket øker ganske mye, mens tilgangen på kraft er veldig liten. Jeg skal ikke bruke mye tid på å rippe opp i gasskraftsaka, men jeg vil minne om at det er enkelte partier i denne salen som har kjempet imot gjennom lang tid. Svaret skulle isteden være gasskraftverk med CO 2 ­ håndtering. Da er det ganske oppsiktsvekkende at nett­ opp regjeringspartiene i samarbeid med Fremskrittspar­ tiet nå bidrar til å utsette realiseringa av CO 2 ­frie gass­ kraftverk fordi det kuttes så betydelig i forskning til det­ te. Da må jeg si at nå er det bare ei lita jolle igjen av det som skulle bli Bondevik II­regjeringas flaggskip i ener­ gipolitikken. At det bare bevilges 20 mill. kr til dette for­ målet for neste år, betyr selvfølgelig at dette skyves ut i tid. Jeg vil vise til at det for inneværende år er bevilget 65 mill. kr. Jeg viser til finansinnstillinga der Arbeiderpartiet foreslo å bruke 50 mill. kr til dette formålet, men vi må ta til etterretning at stortingsflertallet har redusert ramma. Det er ikke mulig å opprettholde denne forskninga med så lave rammer som nå er stilt til disposisjon. Debatten om strømpriser handler også om i større grad å ta i bruk fornybare energikilder, slik Hallgeir Lan­ geland var inne på. Det er framtidsrettet både hvis vi ten­ ker miljø, og hvis vi tenker økonomi. Arbeiderpartiet har -- også i denne innstillinga -- flere forslag om dette. Jeg vil bl.a. vise til det forslaget vi står sammen med SV om, om en plan for økt bruk av biobrensel. Heller ikke nå er regjeringspartiene med på dette forslaget. Vi hadde også noen av de samme forslagene da vi behandlet klimamel­ dinga i vår. Vi foreslo i vårt alternative budsjett også å bruke mer penger på Enova. Hvis det hadde blitt vedtatt, hadde Enova fått 500 mill. kr neste år, slik Stortinget har lagt opp til. Jeg opplever at det er stor interesse blant mange for å spare strøm og ta i bruk mer miljøvennlige energikilder. Denne interessen må vi sørge for å opprettholde. Derfor er det viktig at vi også er villig til å gi tilskudd til folk som ønsker å installere f.eks. varmepumpe i hjemmene sine. Det mener vi er et nødvendig forslag, og det er et framtidsrettet forslag. FNs konferanse om bærekraftig utvikling gav oss alle en påminnelse om at vi har langt fram til vi har et bære­ kraftig samfunn. Til det er miljø­ og fattigdomsproble­ mene for store. Men vi må ha håp. Vi må ha håp om at verdenssamfunnet sammen kan løse disse enorme utfor­ dringene, for miljøet kan bare reddes dersom vi arbeider sammen, på alle nivåer og på tvers av sektorer. Vi må ar­ beide aktivt for et bedre miljø globalt, regionalt, nasjo­ nalt og lokalt. Og jeg oppfatter at det langt på vei er bred enighet om dette. Jeg vil fra Arbeiderpartiets side gi støt­ te til det engasjementet miljøvernministeren har hatt in­ ternasjonalt når det gjelder dette. Men miljøarbeid hand­ ler også om å sette tanker og ord ut i livet, både hjemme og ute. Man må rett og slett gå fra prat til praksis. Da må jeg dessverre si at Regjeringas praksis nå går for mye i feil retning. Slik går det når en velger å samarbeide med Fremskrittspartiet i miljøpolitikken. Budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet førte til flere uheldige kutt på viktig miljø­ forskning og på andre områder innenfor miljøpolitikken. Vi har fra Arbeiderpartiets side tilbudt Regjeringa å gjøre noe for å rette opp igjen dette ved å tilby mer penger til miljø. Men det ville Regjeringa ikke ha. Som jeg sa tidligere i mitt innlegg, er lokalt miljøen­ gasjement en forutsetning for å få til en bærekraftig ut­ vikling. Regjeringas politikk har så langt vært å svekke dette engasjementet. I årets budsjett har Regjeringa fore­ slått -- og får flertall for det ved hjelp av Fremskrittspar­ tiet -- et kutt på om lag 20 pst. til lokalt miljøvern. Vi behandlet tidligere i år friluftsmeldinga her i Stor­ tinget. Den synliggjorde store og tradisjonelle skillelinjer i norsk politikk. Grunneierinteressene ble satt opp mot allemannsretten, og etter vår oppfatning vant grunneier­ interessene på vesentlige punkter. For eksempel har det bare blitt mer hyttebygging i strandsonen, og tilgjenge­ ligheten for folk flest har blitt dårligere. I Arbeiderpartiet er vi svært bekymret over denne utviklinga. Desto vikti­ gere er det å sikre offentlige friareal. Derfor mener vi at bevilgninga til dette formålet må økes betraktelig. Å ta vare på villaksstammene våre er en av mange viktige oppgaver for å ta vare på det biologiske mangfol­ det. Det får vi god anledning til å behandle seinere i vin­ ter når vi skal behandle saka om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. At Regjeringa velger å foregripe denne saka med å dele ut de 40 nye laksekonsesjonene før den­ ne saka er behandlet, og på tvers av det Regjeringa tidli­ gere har sagt, kan en bare stille seg uforstående til. Men jeg vil allikevel understreke så sterkt jeg kan, viktigheten av at vi nå starter det krafttaket som må til over flere år for å bekjempe lakseparasitten gyro. Det er også derfor at vi fra vår side foreslår mer penger til dette formålet. Å gjennomføre verneplanen for barskog og nasjonal­ parkplanen er også svært viktig. Dette er planer som Ar­ beiderpartiet i stor grad har bidratt til å legge fram og få vedtatt. Det er viktig å ta vare på den uberørte naturen vår. Det er viktig for oss som lever nå, men det er også svært viktig for dem som kommer etter oss. Jeg mener det er et negativt eller i beste fall et svært uklart signal når Regjeringa nå i forhandlinger med Fremskrittspartiet 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1117 har gått med på at en skal utrede større grad av nærings­ virksomhet i verneområder. Det kan ikke være i tråd med de signaler som miljøvernministeren tidligere har gitt. Og slik jeg leser det, betyr det bl.a. at det her ligger an til mer åpning for f.eks. scooterkjøring o.l. i verneområder, slik Fremskrittspartiet har ønsket. Det må bety at Frem­ skrittspartiet har vunnet og miljøvernministeren tapt. Det er handlinga som teller, og ikke de fine ordene. Til slutt vil jeg ta opp noe som mange naturlig nok er opptatt av, og det er arbeidsledigheten som stiger altfor mye. Fra alle deler av landet kommer det inn meldinger om bedriftsnedleggelser, utflagginger, oppsigelser og permitteringer. Situasjonen er meget alvorlig. Også in­ nenfor oljesektoren er det nå en vanskelig situasjon man­ ge steder, fordi leteaktiviteten er lav og borerigger ligger i opplag. Ved mange verft er det få oppdrag, og utsiktene framover er ikke lyse. Hallgeir H. Langeland nevnte situ­ asjonen ved Aker Kværner som ett eksempel, der 140 nå er blitt sagt opp på grunn av at det spanske verftet vant konkurransen. Situasjonen der -- og ved andre verft -- er det behov for å undersøke nærmere. Prisforskjellen er -- vil jeg si -- mistenkelig stor, og den er det all grunn til å sjekke nærmere. Vi mener også det er all grunn til å ta situasjonen i norsk verkstedindustri alvorlig, og vi er derfor glad for at det er en samlet komite som støtter forslaget der vi ber Regjeringa gå gjennom konkurransesituasjonen for den­ ne industrien og melde tilbake til Stortinget i revidert na­ sjonalbudsjett. Til slutt vil jeg ta opp de forslag hvor Arbeiderpartiet står alene eller sammen med andre partier. Presidenten: Representanten Sylvia Brustad har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Leif Frode Onarheim (H): Det er alltid interessant å høre med hvilken patos man kan snakke om tillegg på budsjettene. Når man går gjennom forskningsbudsjette­ ne, går gjennom Olje­ og energidepartementets budsjett, er det ikke lett å se hvor forskjellen mellom Arbeiderpar­ tiet og regjeringspartiene ligger. Det er jeg i og for seg glad for. Men politisk korrekt eller politisk taktisk lurt er det neppe når jeg sier at jeg alltid har betraktet Arbeider­ partiet som et ansvarlig parti. Det er derfor med stor undring jeg ser på noen av de forslag som partiet kommer med for tiden. I dette tilfellet vil jeg peke på det forslag som Arbeiderpartiet har frem­ met sammen med SV, Senterpartiet og Fremskrittspartiet om Kartverket. Vi kan fort være enige om at bevilgnin­ gen, som i og for seg er den samme som Arbeiderpartiet har foreslått, ikke er så stor som mange hadde ønsket seg. Og det å be om en melding om kart og geodata, og hvor­ dan departementet tenker seg fremtiden for Kartverket, er greit. Men å kreve at Kartverket ikke skal få lov til å tilpasse seg kostnadsmessig og organisasjonsmessig inn­ til meldingen er kommet, og kanskje behandlet, skader Kartverket. Ser ikke representanten Brustad at dette en­ ten fører til at pengene brukes opp, slik at Kartverkets kasse er tom tidlig på høsten, eller at ansatte er der, men ikke har penger til de prosjektene som de er der for å job­ be med? Sylvia Brustad (A): At representanten Onarheim ikke helt greier å se forskjellen i f.eks. bevilgningene til forskning på gasskraftverk med CO 2 ­håndtering, for å bruke det eksemplet, synes jeg er underlig. Vi har fått meget klare tilbakemeldinger fra forskningsmiljøene, bl.a. fra SINTEF, som sier klart fra at kutt selvfølgelig vil skape problemer for det de er i gang med, f.eks. når det gjelder den konkrete saka. Jeg kunne ha nevnt andre ek­ sempler. Og når i tillegg hovedsvaret fra denne regjerin­ ga for å skaffe mer kraft har vært gasskraftverk med CO 2 ­håndtering og det er der det kuttes i samarbeid med Fremskrittspartiet, må det være et problem for Regjerin­ ga. Dette kommer på toppen av at regjeringspartiene også stemmer mot konkrete forslag om å fase inn forny­ bar energi, som f.eks. bioenergi, langt raskere enn det Regjeringa legger opp. De stemmer også mot mer penger til Enova, som kunne ha fått mer hvis de hadde stemt sammen med oss. Så til spørsmålet om Kartverket: Der er min klare oppfatning at hvis Regjeringa hadde gjort jobben sin i forhold til det oppdraget de fikk fra et klart flertall i Stor­ tinget i forrige runde, kunne dette vært unngått. Denne situasjonen oppstår fordi miljøvernministeren og Regje­ ringa ikke har gjort jobben sin. Dette er det faktisk miljø­ vernministeren som må bære ansvaret for, og ikke stor­ tingsflertallet. Det er det som er saka. Her er det foreslått betydelige kutt som vil få betyd­ ning for Kartverket og det de skal gjøre, og for mange ansatte, sannsynligvis. Men da er det bare ett svar på det­ te, og det er følgende: Miljøvernministeren må nå gå hjem til Miljøverndepartementet, gjøre jobben sin og lage en melding raskt. Det er det fullt mulig å gjøre -- vi har ikke bedt om en 200 siders avhandling. Den må bli behandlet raskt i Stortinget, og så får vi avklart hvordan prosessen skal gå videre, også i forhold til de prosesser som er i gang. Så med andre ord: Hvis Regjeringa hadde gjort jobben sin, kunne denne situasjonen ha vært unn­ gått, og jeg vil i hvert fall anbefale den å gjøre det denne gangen. Øyvind Vaksdal (FrP): Representanten Brustad star­ tet sitt innlegg med å vise en stor omtanke for dem som har fått en kraftig økning i strømregningen. Jeg har også registrert at hun i forskjellige media har uttrykt det sam­ me. Jeg er noe forbauset over dette. Jeg går selvfølgelig ut fra at representanten Brustad skjønner at i et marked hvor etterspørselen øker samtidig som tilbudet ikke øker tilsvarende, vil dette medføre en økning i strømprisen. Jeg vil derfor spørre om ikke hun og Arbeiderpartiet tar sin del av ansvaret for den håpløse situasjonen vi er kommet opp i, og vil samtidig minne om Arbeiderpartiets stemmegivning i Øvre Otta­saken og i forbindelse med Saltfjellet/Svartisen­utbyggingen, i tillegg til Jagland­regjeringens fomling i gasskraftsaken med å behandle CO 2 ­utslipp etter forurensningsloven. 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1118 Sylvia Brustad (A): Jeg synes det er litt underlig at disse spørsmålene kommer fra Fremskrittspartiet, som til de grader er opptatt av at markedet skal styre på så å si alle områder. Det resultatet ser vi jo i og for seg nå. Vi er ikke opptatt av at vi skal skru klokka tilbake, men vi er opptatt av å si det vi har sagt lenge, og som vi har advart mot lenge: Hvis vi ikke greier å få mer kraft inn på dette markedet, vil det selvfølgelig bli et svært gap mellom det vi bruker, og den kraft som er tilgjengelig. Det er den si­ tuasjonen vi nå er i. Og jeg vil ta avstand fra utsagnet om at Arbeiderpartiet fomlet i forbindelse med gasskraftsa­ ka. Det kunne jo ikke være så mye fomling når til og med den forrige Bondevik­regjeringa valgte å gå av nettopp på saka om gasskraft. Jeg mener vi har gjort vårt for å prøve å få mer kraft inn på markedet. Vi kommer til å fortsette den kampen, og vi har selvfølgelig ikke noe imot at vi tar i bruk den teknologi som er mest miljøvennlig på ethvert tidspunkt. Derfor er det så underlig at nettopp Fremskrittspartiet, sammen med regjeringspartiene, kutter i forskning også når det gjelder gasskraftverk, noe som kunne ha gitt gass­ kraftverk med CO 2 ­håndtering. Det blir det ikke noe mer kraft av. I tillegg stemmer Fremskrittspartiet imot våre forslag om mer grønn energi inn på markedet -- bioener­ gi, tilskudd til varmepumper osv. -- som kunne ha gitt mer kraft. Jeg er også veldig spent på hva Fremskrittspartiet kommer til å gjøre når vi rett over jul skal ta stilling til forslag fra Arbeiderpartiet om et smartere strømbruk, der forbrukerne sjøl kan være med og påvirke sin egen strømregning. Det er jo klart at vi alle har et ansvar for å gjøre det vi kan for å ha nettopp et smartere forbruk. Ellers mener Arbeiderpartiet at det fortsatt er et gans­ ke stort potensial også i opprustninga av gamle kraftverk. Vi ser at det er en vei å gå der i forhold til prosesser som nok tar litt lang tid, men det tror jeg det er viktig å gå gjennom. Jeg mener at vi ikke har noen grunn til å ha dårlig samvittighet her. Det tror jeg nok det er andre i denne sa­ len enn Arbeiderpartiet som bør ha. Hallgeir H. Langeland (SV): SV og Arbeidarpartiet står saman i ein del saker i innstillinga. Det synest SV er positivt, men det er eit par problemstillingar der me ikkje heilt snakkar same språk. Den eine går på straumpris og tilgang på kraft. Det eine arbeidarpartiforslaget som SV støttar, går på at ein skal satsa meir på biobrensel og vassbåren varme. Det er etter SV si meining rett veg å gå. Men når me høyrer Arbeidarpartiet sitt svar til f.eks. Framstegspartiet, er det først og fremst gasskraftverk som skal løysa dette. Altså: Ein treng meir kraft i marknaden, det er det som er ho­ vudbekymringa, og då kjem gasskraftverk først. Me i SV blir ofte skulda for å seia «Ja takk, begge deler», men her gjer Arbeidarpartiet det på ein måte som eg trur blir kom­ plisert. Så mitt spørsmål til Arbeidarpartiet er: Kvifor er ei av desse to retningane viktigast, dersom ein først og fremst tenkjer på miljøet? Kva er viktigast for Arbeidar­ partiet? Det siste spørsmålet går på eit forslag som SV har når det gjeld å gå inn i EØS­avtalen sine verknader for norsk verftsindustri. Olav Akselsen, leiaren i næringskomiteen, seier at EØS­avtalen er «ein husmannskontrakt» -- ikkje ein «hersens» kontrakt, som eg beklagelegvis kom til å seia. Når ein ser at ein i EU ser ut til å tilby prisar som er langt under dei norske, er det sånn å forstå at Arbeidar­ partiet reknar dette med EØS­avtalen inn i det forslaget som har fleirtal? Er det grunngjevinga for at ein ikkje støtter SV sitt forslag? Presidenten: Parlamentarisk var i hvert fall dette en bedre benevnelse! Sylvia Brustad (A): La meg starte med strømprisene. Representanten Langeland lurte på hva det var som var viktigst for Arbeiderpartiet. Det viktigste for Arbeider­ partiet er få ned strømregninga for folk. For å få til det må vi gjøre som Ole Brumm og si «Ja takk, begge deler». Jeg tror ikke det holder bare f.eks. å satse på å få forny­ bar energi, men der er vi helt enige, Arbeiderpartiet og SV, og det må vi sette mye krefter inn på. Det er bare å konstatere dessverre -- jeg kan ikke bruke ordet beklage her -- at vi ikke får oppslutning om det i denne salen. Det kunne vært et svært viktig bidrag. Vi er også villig til å bruke betydelig mer penger på den type ting enn det som blir vedtatt her i kveld. Det er ikke snakk om enten--eller, i den ekstreme situasjonen vi nå er i, tror jeg vi er nødt til å si «Ja takk, begge deler.» Ellers er det interessant å merke seg at SV -- som nå taler lite om at SV egentlig er for høyere strømpriser -- bare snakker om fornybar energi, som er bra, eller snak­ ker om å differensiere strømprisene. Det er interessante ting begge deler, men sannheten er jo at SV har ønsket høyere strømpriser. Det er det vel også viktig å påpeke når de nå framstår som om de er veldig bekymret for at strømprisene stiger så mye som de faktisk gjør. Så til det andre spørsmålet, hvorfor vi ikke er med på SVs forslag i forhold til situasjonen i verftsindustrien. Arbeiderpartiet har påpekt mange ganger at vi er svært bekymret for den situasjonen. Jeg har personlig vært på Kværner Egersund for ikke lang tid tilbake, og det er i høy grad grunn til å sjekke prisforskjellen mellom det spanske verftet og det norske. Det håper jeg virkelig at olje­ og energiministeren tar et initiativ til. Vi mener at det er dekkende det som nå er forslag til vedtak I, som hele komiteen står bak, i forhold til å sjekke konkurran­ sesituasjonen for verftsindustrien. Jeg deler fullt og helt den bekymringen som også Langeland har i forhold til dette. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Leif Frode Onarheim (H): Jeg er glad for at det ble et budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet også i komiteen. Spesielt er jeg glad for at de budsjettøkninger som det ble enighet om, er gode: Styrking av kampen mot Gyrodactylus salaris, oppryd­ ding av PCB­forurensning og tilskudd til aksjon Jærvass­ 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1119 drag for å redusere næringsutslipp i vassdrag. Videre før­ te forliket til et økt tilskudd på 10 mill. kr til utjevning av overføringstariffer. Det er et faktum at det er ganske uli­ ke priser på elektrisitet rundt omkring i landet, og til­ skuddet er med på jevne dette ut -- la meg føye til: i alle fall i normalperioder. Budsjettet for 2003 skulle først og fremst legge til ret­ te for lettelser for næringslivet, særlig det konkurranseut­ satte. Dette gikk først og fremst ut på å få vedtatt et stramt budsjett for å redusere presset i norsk økonomi. Målet var naturligvis redusert rente og lavere kronekurs, noe som er helt nødvendig for at våre bedrifter skal kun­ ne konkurrere med sine produkter på verdensmarkedet. Jeg er glad for at det fremlagte budsjett tilfredsstiller det­ te, og uten å ta all æren for rentekuttet i går, føler jeg meg sikker på at stramheten i budsjettet bidrog i sterk grad. Men så er det jo slik at for å få et stramt budsjett, må pengebruken over statsbudsjettet prioriteres. Det er en vanskelig oppgave i politikken. Egentlig vil vi prioritere alt. Regjeringspartiene har derfor måttet tåle kritikk fra en del miljøer som har fremmet gode forslag til økte be­ vilgninger nettopp på deres område. Men når det gjelder budsjettet for Olje­ og energide­ partementet og Miljøverndepartementet mener vi å ha god prioritering, bl.a. satsing på forskning innenfor om­ råder som CO 2 ­håndtering og fornybar energi, satsing på infrastruktur for innenlandsk bruk av naturgass, vern av verdifulle naturområder og opprettelse av et kulturmin­ nefond for å ta vare på en del av våre verdifulle historis­ ke byggverk. Så vil mange i denne sal hevde -- og har al­ lerede gjort det -- at det likevel satses altfor lite på disse områder. Jeg er ikke redd for å si at jeg gjerne hadde sett at vi kunne satset enda sterkere. Men hva hadde det ført til? Sem­erklæringens mål om at det offentlige forbruk ikke må være høyere enn veksten i økonomien, er nå det beste håndslag til nasjonens økonomiske verdiskaping. Derfor er jeg svært fornøyd med de tiltak som vi tross alt har fått plass til. Energibalansen i Norge har forverret seg de senere år. Det er bred enighet om at tiden for de store vannkraftut­ bygginger er over. Det er likevel innenfor dette området mange utbyggings­, ombyggings­ og opprustningsmulig­ heter som bare i begrenset grad vil påvirke miljøet, men som kan gi betydelige kraftmengder. Det er også nødven­ dig å se på overføringskapasiteten både fra våre naboland og innenlands. Den kraftmangel vi i disse dager registre­ rer, og de trange tverrsnitt i overføringsnettet viser med all tydelighet at vi her har store utfordringer fremover. Selv om vi i budsjettet satser betydelig på å utvikle nye fornybare energikilder, og med mange spennende pro­ sjekter, er det utvilsomt slik at det i mange år fremover er nødvendig med fossile energikilder i tillegg til vannkraft for å dekke energibehovet. Med Norges fantastiske ener­ girikdom, både av de rene, fornybare, og av de fossile, har vi en forpliktelse til ikke bare å lene oss tilbake og satse på import av mer forurensende energi i under­ skuddsperioder. Derfor er det viktig å forske på mer mil­ jøvennlig bruk av naturgass, og ta nødvendige beslutnin­ ger for å kunne benytte den. Det er viktig at eierne av de tre prosjekterte gasskraftverk som har konsesjon, løpen­ de vurderer lønnsomheten ved å bygge ut med den beste tilgjengelige teknologi vi i dag har. Vi kan ikke over lang tid ta sjansen på at værgudene skal gi oss nok nedbør til å holde magasinene fulle utover høsten! Det kan hevdes at de høye priser vi nå ser, vil føre til en etterlengtet fokus på energisparing, både i næringsli­ vet og i husholdningene. Enøktiltak er viktig uansett i hvilken forsyningsperiode man ser. Vi kan sikkert alle spare mye mer på strømmen. De høye priser har imidler­ tid så mange andre negative konsekvenser, ikke minst av sosial art, at det er nødvendig at vi nå tenker nytt når det gjelder å sikre vår langsiktige energibalanse. Det er gledelig at budsjettene nå blir vedtatt i løpet av dagen. Med en fornuftig og rasjonell bruk av de midlene som stilles til disposisjon, bør vi kunne se frem til gode resultater på de ulike områder. En riktig prioritering både når det gjelder miljøtiltak, vern, energiforskning, sikring av den langsiktige energibalanse, og en balansert utvin­ ning av våre rike olje­ og gassreserver, skal stå høyt på vår politiske dagsorden. Det er en styrke for vårt land at enigheten om disse spørsmål er større enn det kan synes når vi ser budsjettkommentarene og hører lydnivået i de­ battene. Men det skjerper oppmerksomheten for Regje­ ringen og regjeringspartiene, og slik skal det jo være. Jeg viser til forslagene. Høyre og Kristelig Folkeparti vil gå inn for IV, forslaget om økt utvinning. Grunnen til at vi ikke gjorde det i første omgang, var at Regjeringen allerede arbeider med det. Men vi støtter nå det forslaget. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A): Vi er i dag inne i en be­ kymringsfull utvikling. Representanten Onarheim sa at det viktigste med høstens budsjett var å gi lettelser til næ­ ringslivet. Så begrunnet han at renta går ned med Regje­ ringens gode arbeid. Renta går ned på grunn av at strøm­ prisen går opp. 10 milliarder kr har det vært oppslag om i media at staten vil tjene på den økte strømprisen som er nå. Næringslivet legger ned på grunn av den høye strøm­ prisen. De permitterer arbeidstakerne istedenfor å drive, fordi de tjener mer penger på å selge strømmen. Arbeiderpartiet er bekymret for denne utviklingen. Vi er også bekymret over at ikke regjeringspartiene er med og peker på at den utbyttepolitikken som drives i forhold til Statnett er bekymringsfull, når de nå skal bygge ut net­ tet. Vi ønsker en gjennomgang og en klarlegging av hvordan Statnett i framtiden skal greie sine utbyggings­ planer i forhold til sin økonomi. En ting er å stå og snak­ ke fint fra Stortingets talerstol eller andre steder, det vi trenger er handling. Her kutter altså Regjeringen i det som de mener skal være framtidens energiløsning, gass­ kraftverk med CO 2 ­håndtering. Hva vil Høyre gjøre for å løse den energikrisen vi nå er inne i? De var tidligere opptatt av at gasskraftverk måtte bygges. Har Høyre gått fra den målsettingen? Leif Frode Onarheim (H): Representanten Klung­ land sier at lettelser i næringslivet kanskje ikke var så 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1120 viktig. Det er ikke så veldig interessant å ha mange ting på gang i dette landet hvis vi ikke har noen som produse­ rer noe. Her tror jeg egentlig representanten Klungland og jeg er ganske enige. Renten ned -- strømprisen opp. Ja, det er riktig at de tilfeldigvis nå kom -- skal vi si -- motstrøms. Jeg tror ikke det er noen grunn til å tro at når vi får mer normal nedbør igjen, skal renten umiddelbart settes opp igjen. Vi er nå inne i en trend hvor jeg tror det er riktig at renten gikk ned, og jeg tror det har en mer langsiktig virkning enn det representanten Klungland peker på. Men det er jo slik at vi begge to er bekymret for den utviklingen som er akkurat nå, for det er ikke godt verken for husholdningene eller næringslivet å ha så høye strøm­ priser. Derfor er det viktig at vi nå ser på hvordan skal man få bygd ut, slik at vi får en større handlefrihet når det gjelder disponibel kraft. Når man hører hvor voldsom satsing det er fra Ar­ beiderpartiet på disse tingene, er det jo ganske interessant å legge merke til at det som var forslaget til den siste Stoltenberg­regjeringen, jo var lavere enn det man vil ha til disposisjon i 2003 til energiforskningen. Jeg synes derfor vi skal snakke litt lavere om disse enorme satsin­ ger som det ene partiet gjør i forhold til det andre. Det er, med det man skal betale ut ved revidert i 2003, 45 mill. kr til disposisjon for forskning på disse område­ ne i 2003. Det er ikke nok, jeg skulle ønske det var mer, men det gir en brukbar mulighet for å komme videre på dette viktige punkt. Øyvind Korsberg (FrP): Fra budsjettet ble lagt fram og til i dag har vi politikere fått mange innspill, og ulike innspill, også fra frivillige miljøvernorganisasjoner. I fjor fremmet vi et forslag om at man burde se på re­ gelverket for tildeling av støtte til disse frivillige organi­ sasjonene. Jeg hadde også en replikkveksling med stats­ råden under budsjettbehandlingen i fjor, der statsråden sa at han vurderte å se på dette. Men nær sagt som vanlig har ingenting skjedd i så måte. Det er gledelig at også flere andre partier etter hvert ser på denne problematik­ ken, og jeg er også glad for at SV og Senterpartiet har fremmet et forslag der man ber om få vurdert behovet for et nytt regelverk. Jeg synes forslaget er litt svakt, men det er iallfall et skritt i riktig retning, for jeg tror det er et be­ hov for at regelverket ses på på nytt, slik at det kan bli oppfattet av ulike miljøvernorganisasjoner som mer rett­ ferdig enn i dag. Spørsmålet mitt til representanten Onarheim er: Hva vil Høyre gjøre for å få til et regelverk som oppfattes mer rettferdig av frivillige miljøvernorganisasjoner? Leif Frode Onarheim (H): Ganske kort til dette spørsmålet: Jeg tror det er riktig som representanten Korsberg hevder, at det kan synes urimelig at noen orga­ nisasjoner som har få medlemmer, får ganske mye, mens andre blir avspist med et mindre beløp selv om de er ganske store. Jeg tror dette er noe man bør se på, og jeg tror at departementet er oppmerksom på dette. Det er et lite tankekors at det går ganske mange penger fra miljøvernbudsjettet til disse organisasjonene, men vi mø­ ter i høringene massiv kritikk av alt som gjøres. Det er demokratiets måte å gjøre det på. Jeg synes vi skal se på hvordan disse midlene blir for­ delt, og være oppmerksom på svakhetene. Jeg er veldig glad for at vi har aktive miljøvernorganisasjoner, men, som jeg tidligere har tatt til orde for, hadde det ikke vært galt om de samordnet sine ressurser noe bedre enn det som gjøres i dag. Hallgeir H. Langeland (SV): Miljøvernministeren har vore etter måten profilert når det gjeld miljøspørsmål, i alle fall i ein periode av den tida Regjeringa har sete. Det som forundrar meg no i det siste, er det som har skjedd i forhold til villaksen og korleis ein på ein måte skal bevara villaksen -- og der har Noreg eit spesielt in­ ternasjonalt ansvar. Der har ein lagt fram ei stortingsmel­ ding, som Stortinget har til behandling. Men så vel Re­ gjeringa å dela ut 40 laksekonsesjonar over bordet etter samtalar med Framstegspartiet. Ein vel i budsjettet å til­ dela 50 konsesjonar til, som ingen eigentleg vil ha fordi marknaden er metta. Dette kan ifølgje miljøvern­ bevegelsen bli ein katastrofe for villaksen når ein får så mange oppdrettsanlegg rundt omkring overalt der ein ei­ gentleg frå Regjeringa si side skulle verna nasjonale lak­ sefjordar og nasjonale laksevassdrag. Så mitt spørsmål til representanten Onarheim er: Er det i tråd med Regjeringa sin politikk og er det i tråd med god miljøpolitikk å gjera desse overgrepa overfor villak­ sen? Det andre spørsmålet går på at Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet har eit felles forslag om at ein skal gå inn og sjå på den målsetjinga ein har for Enova i forhold til energieffektivisering, og koma med skikkelege enøktil­ tak og satsa på alternativ fornybar energi. Me ønskjer ein uavhengig analyse av det kapitalbehovet dette selskapet har i forhold til dei mål Stortinget har sett. Er det ikkje god butikk å arbeida på den måten, sidan Høgre ikkje støttar det? Leif Frode Onarheim (H): Det er riktig som repre­ sentanten Langeland sier, at villaksen er det viktig å ver­ ne. Vi har et spesielt ansvar for det. På den annen side er det også viktig å se hva som i realiteten truer villaksen. Der er vi inne i en prosess. Vi vet ikke helt hvordan den ender, for vi er ikke kommet så langt i behandlingen. Men det har kommet frem ganske mange interessante synspunkter på hva som egentlig er problemet. Jeg er svært villig til, sammen med miljøvernministeren, å gå inn og se hva vi kan gjøre som virkelig gir resultater. Når det gjelder de laksekonsesjonene som er gitt, sy­ nes jeg for det første at representanten Langeland viser at det er ikke lett å tenke langsiktig i næringsutvikling. Det er klart at om det nå er litt dårlige priser på laks, tror jeg ikke det betyr at oppdrettsnæringen i Norge er død og borte. Det vil fortsatt være stor interesse for den. Om man da skulle dele ut disse konsesjonene eller ikke, tror jeg var en avveining og måtte være en avveining i for­ hold til hva disse 40 søkere opprinnelig var blitt lovet, og 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1121 hvilke problemer det måtte være med laksefjordene når man så at det ikke var sammenfall mellom konsesjonene og det som var foreslått vernet. Et flertall i komiteen så ut til å støtte en slik tanke, og så valgte fiskeriministeren å gå ut uten at denne komiteen egentlig var rett adressat for å vurdere det. Når det gjelder Enova, er jeg enig med representanten Langeland i at det alltid er fornuftig å forsøke å se hvilke mål vi skal sette for en virksomhet og hvordan vi skal or­ ganisere og finansiere den. Nå har jeg stor tiltro til Eno­ va. Jeg synes de har grepet dette ganske bra an, og jeg tror at den kurs de er på nå, er god. Men de er ganske nye, så det krever litt tid før man kan se hvilken retning de går i, hvilken organisasjon de har og hvilken kapasitet de har. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Øyvind Vaksdal (FrP): Vanligvis er det de færreste i samfunnet som er interessert i energipolitikk, men dette har nå endret seg dramatisk. Dette skyldes selvfølgelig den situasjonen vi nå har fått i kraftmarkedet, med man­ gel på strøm og en eksplosiv utvikling i strømprisene. Undertegnede og andre fra Fremskrittspartiet har gjennom en årrekke advart mot at denne situasjonen ville oppstå. Med en jevn økning i strømforbruket samtidig som man ikke øker kraftproduksjonen, gir resultatet seg selv: skyhøye strømpriser som den norske befolkning nå må svi for. Alt dette er resultat av en totalt feilslått ener­ gipolitikk. Det hjelper forferdelig lite at Regjeringen og stortingsflertallet gjennom mange år har hatt som målset­ ting å redusere strømforbruket, når resultatet like lenge har vært det stikk motsatte. Dette sier dessverre litt om virkelighetsoppfatningen hos flertallet i dette hus. Det kunne ha vært fristende i dag å si: Hva var det jeg sa? Men det skal jeg selvfølgelig ikke gjøre. La oss se litt på situasjonen i kraftmarkedet de siste ti år. Etter at energiloven kom for ti--elleve år siden, ble mange planer om kraftutbygging lagt i en skuff. Dette skyldtes at man trodde at et fritt kraftmarked -- der kun­ dene fritt kunne trade kraft -- ville sørge for at prisene ble holdt nede, og dette kunne da svekke lønnsomheten i noen av de planlagte kraftutbyggingsprosjektene. Nå vis­ te det seg imidlertid at de fleste strømkunder holdt seg til sin faste leverandør og var lojale mot sitt lokale kraftsel­ skap. De utnyttet med andre ord ikke mulighetene som lå i kraftmarkedet. Etter noen år med stabil strømpris fant kraftselskap­ ene ut at de likevel ville realisere noen av sine planer. Planene ble tatt ut av skuffene og børstet støv av. Og hva skjer så? Jo, nå er det politikere i regjering og storting som sier nei. Verneinteresser og politikere går nå hånd i hånd og skal verne hver eneste liten bekk. Noen utbyg­ gingsprosjekter ble halvert i forhold til omsøkt størrelse, og disse var blant de heldige, mens andre igjen ikke fikk bygge noe i det hele tatt. Jeg tenker da spesielt på Salt­ fjellet/Svartisen­utbyggingen vi hadde for et par år siden. Og da noen fornuftige politikere i dette hus for seks-- sju år siden fant ut at man også kunne bruke gass til kraftproduksjon, ja, da klarte Jaglandregjeringen også å trenere dette ved å behandle CO 2 ­utslippet etter foruren­ singsloven, selv om dette åpenbart ikke er forurensing. Først våren 2000 fikk vi på plass et vedtak som gir eventuelle norske gasskraftverk samme rammebetingel­ ser som andre i EØS­området. Men da var det skapt så stor politisk usikkerhet rundt dette at aktørene utsatte sine planer. Den sittende regjering har også bidratt sterkt til denne usikkerheten med de utroligste krumspring for å trenere utbygging av gasskraftverk. Norge framstår i dag som en energistormakt med en energiproduksjon på nærmere 3 000 TWh i form av olje, gass og kraft. Det aller meste av dette blir eksportert. Vi bruker bare 6--7 pst. selv. Jeg har spurt meg selv mange ganger om hvordan det er mulig at en energistormakt som Norge ikke klarer å være selvforsynt med strøm. Jeg har vanskelig for å finne noe fornuftig svar på dette. Regjeringen sier selv at vi i et normalår mangler 6--7 TWh, og vi må derfor importere kraft fra bl.a. kjerne­ kraftverk og sterkt forurensende kullkraftverk. Det burde vært umulig å stille seg på en slik måte for en nasjon som nærmest flommer over av energi. Det er jo ikke energi vi mangler i Norge. Nei, vi har dessverre en total mangel på politisk handlekraft når det gjelder å ta i bruk noe mer av de enorme energiressursene vi har. Fremskrittspartiet vil at vi fortsatt skal bygge ut noe mer vannkraft der dette ikke har alvorlige konsekvenser for naturen. Vi vil legge forholdene til rette for opprus­ ting og utvidelse av eksisterende vannkraftanlegg. I til­ legg vil vi åpne for mikro­ og minikraftverk som også samlet har et stort kraftpotensial, og selvfølgelig også ta i bruk mer av våre enorme gassressurser både til kraftpro­ duksjon og som energikilde ellers i samfunnet. Fremskrittspartiet tar avstand fra Regjeringen og stor­ tingsflertallets kostbare luftslott med å subsidiere vind­ møller og lignende, tiltak som verken kan stå på egne bein økonomisk eller vil gi noe kraft av betydning. Fremskrittspartiet vil nå som tidligere at det norske folk og næringsliv skal få rikelig tilgang på energi til for­ nuftige priser. Det skulle bare mangle at ikke vi som bor i et kaldt land i nord, skulle få bruke noe mer av våre enorme ressurser for nettopp å kompensere for dette. Så til budsjettet: Som kjent støttet Fremskrittspartiet subsidiært den framforhandlede budsjettavtalen med re­ gjeringspartiene, etter at vårt alternative statsbudsjett falt. Dette medførte at vi fikk økt bevilgningene til far­ tøyvern og distribusjon av naturgass. I komiteen har vi også inngått en avtale med regje­ ringspartiene som har medført en økning av budsjettpos­ tene til PCB­opprydding og bekjempelse av gyro, og sist, men ikke minst, fikk vi doblet tilskuddet til utjevning av nettariffer, noe som vil slå positivt ut for dem som har høyest nettleie. Dette er selvfølgelig langt fra det vi opp­ rinnelig hadde i vårt alternative budsjett, men likevel små skritt i riktig retning. Jeg er imidlertid tilfreds med at flertallet står bak til­ bakesendelse av den delen av budsjettforslaget som om­ handler nettariffering, slik at vi kan få en skikkelig be­ 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1122 handling av dette til våren. Jeg håper Regjeringen tar det­ te på alvor. Jeg er også tilfreds med at flertallet nå støtter at vi skal få en utredning av ulike modeller for en offentlig med­ finansiering til forskning innenfor petroleumssektoren, herunder et petroleumsrettet forskningsfond, etter at vårt primære forslag om et fond på 10 milliarder kr dessverre falt ved behandlingen av statsbudsjettet. Jeg tar opp forslagene nr. 13--17 på vegne av Frem­ skrittspartiet, og forslag nr. 9 på vegne av Fremskritts­ partiet og Senterpartiet. O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde her teke over presidentplassen. Presidenten: Øivind Vaksdal har teke opp dei forsla­ ga han refererte til. Det vert replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A): Fremskrittspartiet har vist seg å være et handlekraftig parti, iallfall i egen organisa­ sjon. Men når en hører på representanten Vaksdal, kom­ mer en fort til at uttrykket «dette henger ikke på greip» har nokså mye for seg. Fremskrittspartiet ønsker fri konkurranse på energi­ markedet. De skriver i sine merknader at de «ser på ener­ gi som en hvilken som helst annen handelsvare som fritt skal kunne omsettes i markedet, og fritt skal kunne bru­ kes av de aktører som til enhver tid kjøper energien i markedet, uten noen innblanding fra det offentliges si­ de». Det er en politikk som de gjennomfører konsekvent. Det betyr at Fremskrittspartiet faktisk står bak den strøm­ prisen som vi har i dag. Det betyr at markedet skal be­ stemme. Det betyr at det ikke vil bli bygd ut mer kraft før prisen er høy nok og det norske folk har fått svi nok, som representanten Vaksdal også sa i stad. Hvordan kan Fremskrittspartiet stå på talerstolen og skylde på andre politiske partier når de har en slik gjen­ nomført markedsliberal politikk på energiområdet som de har? De vil ikke være med på noen tiltak for å reduse­ re strømprisene, de vil la det flyte fritt. Er Fremskritts­ partiet bekvem med dagens strømpriser? Og hva mener de skal til for å løse den prissituasjonen folk og nærings­ liv i dag opplever? Øyvind Vaksdal (FrP): Representanten Klungland sier at Fremskrittspartiet er et handlekraftig parti. Det har han helt rett i. Vi ser, som han sier, på energi som en han­ delsvare, og vi skal ha minst mulig innblanding fra det offentlige for å påvirke forbruket. Det er også helt riktig som representanten Klungland sier, at vi ønsker at mar­ kedet skal bestemme. Det som blir problematisk, er når representanten Klungland og andre politikere i denne sal hindrer markedet i å fungere og hindrer de aktørene som ønsker å bygge ut, å bygge. Det er da man griper direkte inn i markedet og hindrer at markedet fungerer. Det er derfor vi har de prisene vi har i dag, for vi har omtrent ikke bygd ut en eneste kilowatt i Norge de siste ti årene. Hallgeir H. Langeland (SV): Så billig som represen­ tanten Vaksdal no prøvde å sleppa unna, det går ikkje. Her må ein stå inne for den politikken ein står for. SV er for at det skal vera nokså høge straumprisar, sånn at ein skal kunne framskaffa dei alternativa me ønskjer, forny­ bar energi og straumsparing. Det er me ærlege og seier. Men det å seia at ein eigentleg ikkje vedkjenner seg marknadsliberalismen, som ein no på ein måte seier indi­ rekte, det blir jo direkte feigt. Viss ein vil byggja dei gasskraftverka som det har vore planar om, og som har konsesjon, må ein jo setja av pengar til det -- ein må altså gå inn og styra pengar sånn at dei blir bygde. Det kunne ein ha gjort, for Framstegspartiet har jo vore med på å leggja premissane for statsbudsjettet. Kor er pengane til alt dette som det har vore snakk om? Nei, ver ærleg og sei at ein høg straumpris er Framstegspartiets politikk, for dei ønskjer at marknaden skal råda. Det er ei ærleg sak. Det å prøva å vri seg unna med at det ikkje skjer noko, at det ikkje blir bygd ut noko, og heller ikkje foreslå å byg­ gja ut noko, er feigskap. Her må ein stå rakrygga og seia: Me meiner marknaden skal rydda opp i dette. Når det ikkje skjer, må me akseptera at straumprisane aukar. Ein kan ikkje kjefta på regjering og storting når ein sjølv er med på å leggja premissane i budsjettet. Eg vil gjerne utfordra Framstegspartiet til å seia om dei no kjem til å setja av pengar til å byggja ut nye vass­ kraftprosjekt eller gasskraft. Er det det me skal venta på frå Framstegspartiet si side, sånn at straumen blir billig­ are? Det må jo vera det som må skje. Øyvind Vaksdal (FrP): Hallgeir Langeland er jo nå som tidligere allergisk mot alt som har med marked og markedskrefter å gjøre, og han har åpenbart ikke skjønt hvordan dette fungerer. Jeg skal prøve meg en gang til. Det er jo slik at i et marked bør det være både tilbud og etterspørsel. Det er jo nettopp i et marked hvor det blir ubalanse mellom tilbud og etterspørsel at dette innvirker på prisen. Når representanten Langeland og hans likesin­ nede nekter økt produksjon av strøm i markedet, stiger prisen. Så enkelt er det bare. Det er ikke slik som Lange­ land spurte om på slutten, at det er storting og regjering som skal bevilge penger til kraftutbygging. Vår oppgave er å legge forholdene til rette for at de aktører som ønsker å bygge ut, skal få lov til det. Men vi skal ikke bruke of­ fentlige kroner på dette. Ingmar Ljones (KrF): Eg vil minna representanten Vaksdal om følgjande: For det første, Noreg fører ein ra­ dikal og ambisiøs klimapolitikk. For det andre: Noreg er eit av dei fyrste landa i verda som har utarbeidd ein heil­ skapleg politikk for alle sine hav­ og kystområde. Regje­ ringa har lagt fram ein nasjonal plan for korleis vi skal følgja opp FN sin konvensjon om biologisk mangfald, og Regjeringa held aktivt fram med å protestera mot utslepp frå Sellafield­anlegget. Kristeleg Folkeparti har faktisk vore med på å flytta tyngdepunktet i norsk miljøpolitikk gjennom at vi gjekk inn i regjeringssamarbeid med Høgre. 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1123 Menneskeskapte klimautfordringar er allereie eit fak­ tum. Klimaet er i ferd med å bli varmare, våtare og vill­ are, som det heiter, og vi opplever periodar med tørrvêr. 1998 var det hittil varmaste året på jorda, og det vekkjer oppsikt hjå meg når Framstegspartiet avviser at dette kan vera menneskeskapt. Eit overveldande stort fleirtal i FN sitt klimapanel er overtydd om det. Eit heilt verdssam­ funn bruker store ressursar på å motverka desse endring­ ane gjennom avtalar om å få ned klimautsleppa. Då er det merkeleg at Framstegspartiet kan vera så konsekvent i å avvisa at klimaendringane er menneskeskapte. Difor er spørsmålet til representanten Vaksdal: Med dei endring­ ane som no er påviste, m.a. i vêret, i klimaet, i økosyste­ met og når det gjeld forureining, kunne då representanten Vaksdal vera med på ein diskusjon, vera med på laget, slik at vi kan få ei endring? Det gjeld innanfor vern, mil­ jøvern og forureining. Øyvind Vaksdal (FrP): Representanten Ljones nevnte en del tiltak som Norge var med på. Noen var svært for­ nuftige, og noen var ikke så fornuftige, sett med våre øyne. Det vi alle er enige om selvfølgelig, er at vi har klimaendringer. Men det vi mener ikke er godt nok be­ vist, er årsakene til de klimaendringene vi har. Derfor ønsker ikke vi å snu opp ned på verden på grunn av noe som er så dårlig vitenskapelig fundamentert som dette. Vi tapte tidligere voteringen om ratifisering. Vi har da konsentrert oss om å redusere mest mulig på skade­ virkningene for det norske folk og det norske nærings­ liv som følge av dette. Vi er ikke med på symbolpolitis­ ke tiltak som Regjeringen og SV fant på like før ferien, men vi er opptatt av, når vi først har ratifisert Kyoto­ mekanismene, at vi skal bruke disse fullt ut, slik at næ­ ringslivet selv bør få velge om de skal foreta rensetiltak enten på sine bedrifter eller andre steder, eller kjøpe kvoter utenlands. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ingmar Ljones (KrF): Ei berekraftig utvikling har lenge vore eit sentralt omgrep i miljøpolitikken. Miljø­ konferansen i Johannesburg tidlegare dette året stadfesta at utfordringane når det gjeld miljø og utvikling, er glo­ bale, og at dei rike landa har eit særskilt ansvar for å medverka til å få best mogleg miljø globalt. For å syna at vi tek dette ansvaret, må vi prioritera rett nasjonalt. Vi er medansvarlege for dei menneskeskapte klimaendringane. Vi må leggja opp til ei miljøriktig ut­ vikling av samfunnet som tilfredsstiller behova til dagens menneske og generasjonar som kjem. Vi er sjølve ein del av naturen og skaparverket, og vi må forvalta livsgrunn­ laget med det ansvaret vi er pålagde. Ei forsvarleg forval­ ting tek utgangspunkt i tre prinsipp: -- Naturen si tolegrense må ikkje overskridast. -- Føre var­prinsippet må leggjast til grunn. -- Forureinar må betala for å retta opp miljøøydelegging. Samarbeidsregjeringa prioriterer miljøet høgt. I eit stramt økonomisk opplegg for budsjettet som m.a. hadde til føremål å få ned renta og kronekursen, har vi funne rom for viktige miljøsatsingar. Det har allereie gitt resul­ tat: Første rentereduksjon er komen, og miljøprofilen blir stendig tydelegare. Vi aukar løyvinga til opprydding i forureina sediment med PCB­innhald i hamner og fjord­ område med til saman 15 mill. kr, og samstundes blir det gitt ei bestillingsfullmakt på 20 mill. kr for å sikra til­ strekkeleg framdrift i arbeidet med å fjerna miljøgifter og sediment. I dei 15 mill. kr som er løyvde, ligg det 5 mill. kr som skal gå til opprydding av skipsvrak og PCB frå sediment på havbotnen. Vi er glade for at vi står saman med Framstegspartiet når det gjeld denne viktige satsinga. Eg viser elles til havmiljømeldinga som Regjeringa har lagt fram, og komiteen si behandling som skal starta på nyåret. Denne meldinga vil leggja viktige føringar for korleis vi skal få eit godt havmiljø, som er ein føresetnad for å kunna hausta forureiningsfri mat frå havet. Å ta vare på gamle kulturminne og kulturstader er vik­ tig, både for oss sjølve og av omsyn til dei som kjem etter oss. Kulturminnefondet blir tilført avkasting frå fon­ det på 6,5 mill. kr. Dette kjem i tillegg til vidareføringa av dei om lag 15 mill. kr som er på budsjettet for inneve­ rande år. I budsjettet for 2003 har Norsk Vasskraft­ og Industri­ stadmusem i Tyssedal blitt løfta fram. Gjennom eit til­ skot lagt opp som eit spleiselag mellom Olje­ og energi­ departementet og Miljøverndepartementet, blir restaure­ ringsarbeidet ved dette museet fullfinansiert. Eg er glad for denne løyvinga. I tillegg vil eg understreka det verd­ fulle arbeidet som er utført lokalt, slik at det her kan kny­ tast viktige band mellom komande generasjonar og ein del av grunnlaget for velferda i dette landet, nemleg ut­ nyttinga av vassressursane våre til energiproduksjon. Pårekneleg og berekraftig energiforsyning er framleis grunnlaget for velferdssamfunnet vi lever i. Den siste tida har vist kor sårbare vi er når vi baserer energiproduksjo­ nen vår i hovudsak på vasskraft. Eg er difor glad for at vi i eit stramt budsjett har funne rom for å vidareføra den ster­ ke satsinga på utvikling av alternative energikjelder. Løy­ vinga til Energifondet er i 2003 på 479 mill. kr, nesten ein halv milliard, inklusiv 200 mill. kr som følgje av påslaget på nettariffen til dette formålet. Auken i straumprisen i det siste er ei tøff utfordring for oss alle. Det må likevel nemnast at når straumprisen aukar, blir folk flest meir omtenksame når det gjeld elfor­ bruket sitt. Dette viser at potensialet for straumsparing og omlegging til annan miljøriktig energi er der. Regjeringspartia er opptekne av miljøriktig bruk av naturgass. Gjennom miljøriktig bruk av naturgass vil Noreg bruka potensialet sitt til å bli eit føregangsland in­ nanfor dette feltet. Eg meiner at dei prioriteringane som blir vedtekne i dag, legg eit godt grunnlag for at vi i energi­ og miljøko­ miteen kan få spelerom for å realisera vår målmedvitne satsing på berekraftig utvikling, der forvaltaransvaret vi­ ser att både nasjonalt og internasjonalt. Presidenten: Det vert replikkordskifte. 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1124 Synnøve Konglevoll (A): Etter denne budsjetthøsten er det klarere enn noen gang at Bondevik II­regjeringa har sitt parlamentariske grunnlag i Fremskrittspartiet. Derfor har Fremskrittspartiet fått gjennomslag for store kutt, bl.a. i forskning på CO 2 ­frie gasskraftverk og miljø­ forskning. Men i tillegg til å flytte på penger har også regjerings­ partiene gått i kompaniskap med Fremskrittspartiet om en rekke verbalforslag. Jeg må si at jeg ble lettere sjok­ kert da jeg hørte at Fremskrittspartiet hadde fått gjen­ nomslag for økt turistmessig bruk av verneområder opp­ rettet etter naturvernloven. Jeg frykter at Regjeringa er i ferd med å ofre viktige prinsipper i det klassiske natur­ vernet fordi man måtte bli enig med Fremskrittspartiet. Men det er ikke bare derfor jeg er bekymret. Jeg er også bekymret fordi jeg frykter at regjeringspartiene i ut­ gangspunktet ikke er så opptatt av å slå ring om viktige prinsipper som det i lang tid har vært enighet om. Et ek­ sempel ser vi i budsjettinnstillinga under kapittel 1427 Direktoratet for naturforvaltning. De overordnede mål for Direktoratet for naturforvaltning er å bevare biolo­ gisk mangfold og å verne og styrke allemannsretten. Det står i budsjettproposisjonen som Børge Brende la fram, og det har en enstemmig komite slått fast gang på gang. Men når Høyre og Kristelig Folkeparti har kommet i re­ gjering, har man justert -- for å si det sånn -- denne over­ ordnede målsettinga og sier ikke at Direktoratet for na­ turforvaltning har som overordnet mål å verne og styrke allemannsretten, bare å sikre den. Noen kan si at dette er ordspikkeri. Men jeg vil spørre representanten Ljones om dette. Hvorfor vil Høyre og Kristelig Folkeparti ikke len­ ger skrive at Direktoratet for naturforvaltning skal verne og styrke allemannsretten? Hva mener representanten Ljones i så tilfelle er forskjellen mellom det statsråd Bør­ ge Brende og Arbeiderpartiet og SV skriver, at man skal verne og styrke allemannsretten, og det Høyre og Kriste­ lig Folkeparti skriver, at man bare skal sikre den? Ingmar Ljones (KrF): I og med at det er ein repre­ sentant frå Arbeidarpartiet som nettopp tek opp proble­ matikken kring CO 2 ­forskning generelt og midlar til å forska på m.a. CO 2 ­frie gasskraftverk, trur eg det kan vera viktig å nemna at om ein ser på framlegget frå Arbei­ darpartiet og det som no er kome frå Regjeringa og stor­ tingsfleirtalet si side, er løyvingane som no blir vedtekne, faktisk større. Sem­erklæringa seier 100 mill. kr til denne forskninga. Til no er det med det som kom i revidert na­ sjonalbudsjett og løyvinga dette året, blitt 70 mill. kr. Det står altså 30 mill. kr att, og eg er viss på at desse pengane også vil komma på plass. Det er fleire sjansar. For det første kjem no behandlin­ ga av gassmeldinga, og ho femnar ganske vidt. Det gjeld teknologiutvikling og pilottesting, det gjeld oppretting av innovasjonsselskap, det gjeld investeringsstønad, og det gjeld også utgreiing av infrastruktur for deponering og reinjisering av CO 2 . Dette til saman har ei så sterk foku­ sering nettopp på den delen at det, som nemnt, inneber ei betydeleg sterkare satsing enn det som Arbeidarpartiet hadde lagt opp til. No er det naturleg å invitera til eit samarbeid ved behandlinga av revidert nasjonalbudsjett og ikkje minst ved behandlinga av budsjettet for 2004, så vi kan få eit endå større lyft nettopp på dette viktige om­ rådet. Så eit par ord om satsinga på å bevara det biologiske mangfaldet. Der har Regjeringa ved miljøvernministeren vist ei frisk satsing når det gjeld å verna området og føl­ gja opp behandlinga av meldinga. Og det står trass i alt, som også representanten var inne på, at ein skal sikra det biologiske mangfaldet gjennom dei løyvingane som er. Men eg trur at vi kunne ta kapittel for kapittel og sagt at sjølvsagt skulle vi hatt meir pengar, men i avveginga mellom ulike budsjettpostar har vi funne ein god miljø­ profil denne gongen. Øyvind Korsberg (FrP): Min replikk skal dreie seg om situasjonen i kraftmarkedet og høye strømpriser, og det er vel ikke så unaturlig i disse tider. Når man følger debatten som har pågått i media, og ser litt bakover i tid, synes jeg Kristelig Folkeparti fram­ står som ganske uklare når det gjelder hva slags energi­ politikk man ønsker. I innstillingen til energimeldingen som ble behandlet 9. mars 2000 skriver Kristelig Folkeparti i en merknad sammen med andre partier følgende: * «Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til at det bør utarbeides en plan for utfasing av oljefy­ ring.» Og videre står det: «I nybygg bør det vurderes å forby installering av oljefyring. I løpet av 15 år bør minst 80 pst. av oljefyr­ ingen være fjernet.» Står Kristelig Folkeparti fremdeles for en slik politikk -- spesielt sett i lys av dagens og framtidens situasjon i kraftmarkedet? Hvor mye høyere ville strømprisene blitt dersom oljefyring skal forbys og utfases, slik som Kriste­ lig Folkeparti tok til orde for 9. mars 2000? Ingmar Ljones (KrF): Regjeringa og regjeringspar­ tia satsar på ei meir robust energiforsyning enn det som er tilfellet i dag. Det er ei målmedviten satsing på energi­ sparing og nye og fornybare energikjelder. Enova har jo no fått ein unik sjanse til å tilføra så mykje som 10 TWh årleg i ny elproduksjon og elsparing innan 2010. Dessutan satsar denne regjeringa og regjeringspartia på bruk av miljøvennleg naturgass. Vi har lagt til rette for opprusting og utviding av vannkraftverk innafor miljø­ messige rammer, og det er gitt mange konsesjonar til å kunna utvida og oppgradera kraftverk, og det vil bli ei betydeleg utfordring. Dessutan -- det høyrest kanskje merkeleg ut -- er nettopp denne regjeringa og regjerings­ partia med på å framskunda gasskraftverk med CO 2 ­ handtering for å skaffa meir energi. Det er no laga ein handlingsplan som inneber signal om å redusera oljefyr­ * Medfører ikke riktighet. Sitatet er hentet fra Innst. S. nr. 233 for 1997­98, om oppfølging av Kyotoprotokollen, som ble behandlet i Stortinget 11.06.1998. 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1125 inga med 25 pst. Mange har slike kjelar med oljefyring på plass og kan ta dei i bruk i det unntakstilfellet som er akkurat no. Men det er like viktig å nemna at gjennom plan­ og bygningslova er det lagt til rette for å kunna påby nye utbyggingsområde og leggja til rette for vass­ boren varme. Vi må ikkje bli så opptekne av den vanske­ lege straumsituasjonen som er no, med aukande straum­ prisar og ganske nedtappa magasin, at vi gløymer å foku­ sera på miljøriktig energi, der vassboren varme, varme­ pumper m.v. går inn som ein viktig del. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Det kunne være fris­ tende å spørre om hvordan Kristelig Folkeparti egentlig har det nå i dag. Forliket i budsjettet med Fremskrittspar­ tiet har jo innebåret en del, jeg vil anta, ganske smertelige kutt, og da tenker jeg spesielt på de kuttene som har vært foretatt på forskningssiden. Man har kuttet i energiforsk­ ningen med 45 mill. kr og i miljøforskningen med 15 mill. kr, og det var i utgangspunktet et budsjett som innebar en realnedgang, på grunn av at lønns­ og prisveks­ ten ikke var fullt ut kompensert. Jeg har for lengst skjønt at Fremskrittspartiets strategi er å lukke både øynene og ørene og gå baklengs inn i framtiden. Men det er vel neppe en strategi som Kristelig Folkeparti støtter. Ironisk nok påberoper Fremskritts­ partiet seg at man har for dårlig kunnskapsgrunnlag i klimapolitikken. Men mer forskning vil de ikke ha. Jeg synes faktisk at det er litt sent av representanten Ljones å spørre nå om Fremskrittspartiet er med på laget i kli­ ma­ og miljøpolitikken, etter at budsjettkompromisset ligger på bordet. Nei, Fremskrittspartiet er ikke med på laget i klimapolitikken -- derimot sitter de med begge hendene på rattet når pengene skal fordeles gjennom statsbudsjettet. Men hvis nå Kristelig Folkeparti ønsker å demonstrere og vise at de har andre planer enn Frem­ skrittspartiet har, og ønsker å gå riktig vei inn i framti­ den, utfordrer jeg Kristelig Folkeparti til å gi klar be­ skjed om at deres strategi nå framover er at vi skal øke vår andel fornybar energi i årene framover, og ikke re­ dusere den. Jeg ville sette stor pris på å få et klart svar på dette spørsmålet. Ingmar Ljones (KrF): Eg skal ikkje gi nokon karak­ teristikk av representanten Malvik som hadde ordet, men eg skal gi ein liten karakteristikk av innlegget, nemleg at det å peika på alt det som måtte vera vrangt og uheldig i budsjettet, vinn alltid gjenklang hjå mange. Og som ein liten parentes til den generelle behandlinga av budsjettet dette året: Det har vore sørgjeleg å registrera kor mange politikarar som har vore aktivt framme og fortalt om kor dårleg det står til, og kor mykje vrangt og vanskeleg det er. Slik også innafor miljøpolitikken. Men det er viktig at vi i fellesskap kan satsa på det vi er einige om, og dei be­ tydelege miljøutfordringane vi har. Avslutninga på inn­ legget til representanten Malvik var kanskje eit lite signal om at vi kan arbeida saman, for SV sitt program og SV sine formuleringar har veldig mykje felles med det som er Regjeringa sin miljøpolitikk. Difor er det viktigare å visa til dei stega og dei framstega som vi tek i høve til miljøpolitikken, enn stadig å nemna det som ein synest er for smått og for lite. Eg nemnde litt tidlegare at Kristeleg Folkeparti er glad for at vi er i samarbeid med Høgre i regjering, for på den måten å flytta tyngdepunktet i norsk miljøpolitikk i rett lei. Det endå meir positive er at denne gongen har Framstegspartiet skrive seg inn i fleire merknader som går direkte på positive og gode miljøtiltak, og difor ser vi fram til eit samarbeid. Vi har ei betydeleg satsing, som eg nemnde, innafor Enova. Det er betydeleg forsking på å få f.eks. CO 2 ­frie gasskraftverk, og eg understrekar miljøvennleg bruk av naturgass og fornybar energi. Det er jo der ein verkeleg må satsa no, og eg skal forsikra at alle gode innspel vil bli vurderte nøye og tekne med. Men det er alltid ei avveging i budsjettsamanheng. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Inger S. Enger (Sp): Et av de mest omtalte temaene i avisene de siste ukene har vært strømprisene. Denne de­ batten har i grunnen også vært ganske preget av strøm­ priser og energi, så jeg syns det er brukt mye tid på det, og det er sagt mye bra. Derfor tror jeg jeg hopper litt lett over den delen, for de fleste har jo nå skjønt og jeg føler at det er bred enighet om, at det er viktig å gjøre mer enn å skru av lyset. Det er svært mange elementer i en sak som denne, noe kan gjøres fort, og noe må gjøres på lang sikt. Forskning er en av de langsiktige tingene, og jeg tror, etter å ha hørt debatten i dag, at regjeringspartiene har forstått at det var uklokt av dem å være med og kutte på forskningen. Jeg velger å ta lett på dette i denne sammenhengen, og går rett på Enova. Enova er jo ikke noen gammel virksomhet -- bare vel ett år. På dette året har Enova mottatt søknader om midler til gode prosjekter innenfor bl.a. vindkraft, vannbåren varme og enøk som langt overstiger tilgjenge­ lige midler. Bare i løpet av første kvartal i år hadde Eno­ va mottatt søknader om prosjektstøtte på mer enn 1 milliard kr. Når det er så stor vilje til å satse på forny­ bar energi, er det synd at det ikke er flertall for å øke be­ vilgningene til Enova. Det hadde vært vel anvendte pen­ ger. Det var et forslag som er lagt på representantenes plasser i dag fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, som også er et element når det gjelder alternative energi­ kilder. Forslaget går ut på å utrede en ordning med tilskudd og lån til installasjon av vann­ og luftbåren oppvarming i boliger og offentlige bygg. For skal vi få fart i overgan­ gen til oppvarming med vannbåren varme og økt bruk av bioenergi, må det gis støtte til investeringene. Dette vil være et viktig bidrag for å stimulere til å ta i bruk nye oppvarmingskilder og redusere bruken av dyrebar strøm og forurensende olje, og jeg må jo si det er hyggelig hvis enda flere slutter seg til det forslaget. Det skal vernes mye i dette landet, og mer omfattende og i raskere tempo enn før. Ambisjonene til miljøvern­ myndighetene er høye, og motivene er sikkert gode. Det må være hyggelig for miljøvernministeren med opprykk på den internasjonale lista over vernestatistikk. Men vern 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1126 må ha et mer forpliktende innhold enn bare et vedtak. For det koster penger, og det koster mye penger. Naturressur­ ser tas ut av bruk, og det må gis rettferdige erstatninger. Myndighetene må også føre tilsyn med og ta medansvar for forvaltning av områdene. I tillegg burde det satses of­ fensivt på å skape ny aktivitet og lokal næringsvirksom­ het i tilknytning til de vernede arealene -- sjølsagt innafor bærekraftige rammer. Det virker dessverre som om Regjeringa mener job­ ben er gjort når et vedtak om passivt vern er fattet. Det er et godt prinsipp å sette tæring etter næring, som det heter. På samme måte må verneomfanget tilpasses viljen til å finansiere forpliktelsene som følger med det. Senterpartiet foreslår i budsjettinnstillinga å sette av 4,3 mill. kr ekstra til Statens naturoppsyn, slik at det i alle fall kan opprettes stillinger i Dovrefjell­Sunndals­ fjella nasjonalpark. Dette har dessverre ikke flertallet støttet. Men det er støtte til prinsippet om at det er mulig­ het for å drive informasjon og tilsyn i nasjonalparkene, at de kan ha forankring i lokalsamfunnene, og at det også går an å kjøpe tjenester fra lokalt fjelloppsyn. I årets budsjett er det også en ny og svært uheldig ten­ dens når bevilgningene til rovdyrerstatningene må økes, mens midlene til forebyggende tiltak går ned. Senterpar­ tiet har tanker om kostnadseffektive virkemidler innen rovdyrforvaltningen. Jeg skal la det ligge, for det blir hel­ digvis god anledning til å komme grundigere tilbake til dette temaet i året som kommer. Kulturminnefond er en bra sak. I Oppland fylke er det flest verneverdige bygninger i hele landet. Der var det i fjor søknader om 11 mill. kr, og bare 2,4 mill. kr ble inn­ vilget. Dette eksemplet viser med all tydelighet at det er behov for mer penger til kulturminnevern. Norsk kultur­ minnefond må bygges opp til å bli en viktig aktør i for­ hold til å ta vare på de verdifulle fellesverdiene våre. Det er et viktig anliggende for Senterpartiet. Foreløpig er det litt dårlig tilslutning fra flertallet, men vi skal ikke gi oss. Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Senterpartiet er med på i innstillinga, og også forslag nr. 24, som er omdelt i salen. Presidenten: Inger S. Enger har teke opp dei forslaga ho refererte til. Det vert replikkordskifte. Øyvind Halleraker (H): Der jeg kommer fra, Vest­ landet, er Senterpartiet tradisjonelt oppfattet som et i bes­ te forstand borgerlig og konservativt parti -- et parti med nærhet til næringslivet, og ikke minst opptatt av å utnytte ressurser til vårt felles beste. I dagens budsjettinnstilling sier Senterpartiet som en av sine hovedprioriteringer at de vil redusere utvinnings­ tempoet for olje og gass på norsk sokkel. Dette er det SV som har målbåret i alle år. Oftere og oftere ser vi dessver­ re at SV og Senterpartiet finner hverandre. Partiets tradi­ sjonelle velgere sitter undrende tilbake -- de som er igjen. Spørsmålet mitt til representanten Inger Enger blir: Hvilket svar har hun til alle bedriftene og ikke minst ar­ beidstakerne -- ja, hele befolkningen på kysten -- hvis Senterpartiets nedtrappingspolitikk ble gjennomført, med de økonomiske konsekvenser det ville få for arbeidstake­ re innen denne industrien og bedriftene i leverandørin­ dustrien? Inger S. Enger (Sp): Jeg takker representanten Hal­ leraker for at han ser på oss som et på mange måter ver­ dikonservativt parti. Han sa vel at det var historie, men det er det ikke. Vi er på mange måter det. Og det er for­ delen med å være et parti i sentrum: Noen ganger detter man ned på den ene siden, noen ganger på den andre, og likevel blir det riktig. Når det gjaldt dette med å redusere oljeutvinninga, så er nok ikke det noen ny tanke for Senterpartiet. Senter­ partiet har stått for det lenge. Det betyr ikke at oljen ikke skal brukes, men -- holdt jeg på å si -- er den der, så veit en hvor en har den. Og en har lenger tid på seg. Det er også å ta vare på ressursene å bruke dem på lang sikt. Dessuten må jeg jo si at Halleraker kanskje glemte en av de tingene som vi faktisk går inn for nå, nemlig å øke produksjonen, altså haleproduksjonen på modne felt, og prøve å utvinne mer olje der. Det er svært viktig å utnytte de områdene som allerede er i bruk, ikke bare å gå inn i nye områder. Så det er vår strategi på det området. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne utfordra Senterpartiet litt på rovdyrpolitikken. Vi er opptekne av å ta vare på våre internasjonale forpliktingar i forhold til Bern­konvensjonen, dette med at me skal ha dei viktigas­ te rovdyrartane, og at dei skal ha gode leveforhold i No­ reg. Der er eg usikker på kva Senterpartiet meiner. Det verkar på meg som om Senterpartiet veldig ofte trekkjer pistolen så snart dei høyrer ordet rovdyr, og slik sett har dei mykje til felles med amerikanarar. Av og til verkar det òg som om Senterpartiet, dersom ein hadde hatt an­ ledning til å fylla på med rovdyr inn i Sverige, gjerne vil­ le ha gjort det, for å få dei vekk. Det betyr at Senterpar­ tiet nærmast ikkje har nokon grenser for kor langt ein kan gå for å kvitta seg med rovdyra. Derfor er det knytt stor usikkerheit til om Senterpartiet eigentleg ønskjer at det skal vera rovdyr i Noreg. SV har sett fram to forslag for å forsøkja å gjera det litt enklare for bl.a. primærnæringa i distrikta i forhold til rovdyr. Me har eit forslag der me ønskjer å prøva ut ein svensk modell for erstatning, der ein får erstatninga i for­ kant. Han verkar der. Kva er grunnen til at Senterpartiet ikkje stør SV i dette? Kvifor stør ikkje Senterpartiet SVs forslag om eit forsøksprosjekt i Nordreisa i Nord­Troms, der ein forsøkjer å få til ein sameksistens, slik ein bl.a. har fått det til i Abruzzo i Italia? Inger S. Enger (Sp): Jeg forstår at Langeland og jeg har litt ulikt utgangspunkt når det gjelder dette med rov­ dyra. Han sa at det ikke er noen grenser for hvor langt Senterpartiet vil gå når det gjelder å få rovdyr over til Sverige f.eks. Det er jo nesten slik det er. Rovdyra har heller ikke grenser. Jeg glemmer aldri en avisoverskrift. Det var vel i Nationen, hvor det stod at det hadde vært en opptelling, og overskriften var: 13 ulver i Norge, 19 i 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1127 Østfold. Så det kommer liksom litt an på hvordan man teller. Ulvene løper fort. De har faktisk ikke grenser. Det er de som ikke har det. Vi setter nok beitedyr og bufe høgere enn vi setter rovdyr. Det er tross alt en næring. Men jeg veit at vi skal forholde oss til Bern­konvensjonen, og den debatten får vi ta en annen gang. Når det gjelder Senterpartiets syn på å være med på dette forslaget, sa vi altså nei til det. Bakgrunnen for det er at man skal få erstatning nesten uansett hva som skjer. Jeg synes det er veldig nedverdigende overfor de bønde­ ne det gjelder, for de vil uansett passe godt på dyra, om de får erstatning eller ikke. Så for meg blir det veldig feil når de kan få erstatning uansett. Det er bakgrunnen for at vi ikke ville være med på forslaget. For meg blir det det samme som om man sa at alle får sjukepenger, og man får like mye uansett hvor frisk man er. Slik føler jeg det også blir med dette. Man får erstatning sjøl om man ikke har tap. Slik sett syns jeg at dette er feil å være med på. Man legger ansvaret over på næringa i enda større grad enn man har gjort før. Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til replikk. May Britt Vihovde (V): Meir enn nokon annen stad er det på det energi­ og miljøpolitiske området tydeleg at Samarbeidsregjeringa tar ein ny og langt meir offensiv kurs enn arbeidarpartiregjeringa gjorde. For Venstre er dette sjølvsagt gledeleg. Venstre sa i valkampen at vi ønskte eit regjeringsskifte, bl.a. for å få ein meir offensiv miljøpolitikk. Det har vi fått. Samar­ beidsregjeringa har markert seg svært positivt på dette området, og det har kome ein ny giv i norsk miljøpoli­ tikk. I går kom nyheita om at britiske styresmakter tek sikte på at det vert innført eit mellombels forbod mot utslepp av det radioaktive stoffet Technetium. Det er grunn til å tru at norske styresmakter sine pågåande argument over­ for Storbritannia har hatt eit visst gjennomslag. Venstre er skuffa over at den britiske regjeringa ikkje stoppa des­ se utsleppa no. Likevel er det håp om at det kan finnast gode løysingar, men dette krev at vi framleis har trykk på denne saka. Venstre vil i regjering og storting følgje med på at dette vert følgt opp. Samstundes er det klart at Venstre sine aktivitetar kysten rundt for å vidareføra og forsterka innsatsen mot atomforureining i havet utanfor Noreg vil bli haldne ved lag. Venstre prioriterte denne problemstillinga høgt ved siste val, bl.a. gjennom ein landsomfattande underskriftskampanje, der vi samla inn i overkant av 40 000 underskrifter mot utsleppa frå Sella­ field. Den tilnærma sjokkarta prisauken på elektrisitet som vi i Noreg har opplevd denne hausten, har både negative og positive sider. Dei negative sidene i samband med kraftig auke i prisen på elektrisitet overfor hushalda har vore sterkt fokuserte på i media og har skapt eit bilete av krise som det ikkje er grunnlag for. Samstundes er det klart at den kraftige prisauken på elektrisitet har gjort fleire alternativ til elkraft konkurransedyktige. Dette gir enøkarbeid og bioenergi eit kraftig fornya argument som vi truleg kan sjå verknader av i form av redusert elfor­ bruk. Det er viktig at Regjeringa gjennom sitt budsjett no legg til rette for å nytta denne situasjonen til vidare og forsterka innsats på energiøkonomisering og alternative energikjelder. Det er også verdt å nemna Regjeringa si miljøsatsing på andre område. På budsjettet for Samferdselsdeparte­ mentet vert løyvingane til kollektivtrafikk kraftig auka. Det inneber auka satsing på T­bane i Oslo, bybane i Ber­ gen og rabatt for skoleelevar og studentar i kollektivtra­ fikken. Å ta globalt ansvar -- ved eit historisk høgt bistands­ budsjett -- er òg å ta på alvor dei miljøutfordringane som mange fattige land står overfor. Å vera med på å løysa miljøutfordringane i andre delar av vår verd er faktisk òg eit viktig bidrag for å ta på alvor våre eigne miljøutfor­ dringar. Lufta er til for alle, vert det sagt. Og forureining kjenner ingen landegrenser. Delar av opposisjonen har openbert glede av å hevda at denne regjeringa dels hoppar når Framstegspartiet seier hopp, dels fører ein rein Høgre­politikk. Ein kunne vore freista til å bruka uparlamentariske uttrykk om slike påstandar, men eg skal nøya meg med å seia at dei er heilt usaklege. Dette gjeld generelt, men ikkje minst vi­ ser vi dette på det politikkområdet vi no debatterer. Med all respekt for regjeringspartnar Høgre må ein vel kunna seia at miljøpolitikk ikkje har vore deira ho­ vudsatsingsområde dei seinare åra. Eg tar parlamentarisk leiar Oddvard Nilsen som sanningsvitne når han i ein tidlegare debatt rosa Venstre og Kristeleg Folkeparti for deira pådrivarrolle når det gjeld Regjeringa sin politikk på miljøområdet. Slik kan samarbeid gi innverknad og ny giv, også for eit miljøengasjement som har lege latent i Høgre, bl.a. frå den noverande miljøvernministeren si tid som leiar i Unge Høgre. Venstre gler seg over og tar gjerne sin del av æra for at dette er ei offensiv miljøregje­ ring. I budsjettet ligg auka satsing på energisparing og al­ ternativ energi, reinseteknologi for naturgass og hydro­ gen, viktige signal om bruk av naturgass, noko som kan gi oss fleire gassferjer, auka innsats for trygg mat, miljøvenleg omlegging av skogbruk, meir til forsking og meir til tilskotsordningar for energiutnytting. Når ein au­ kar posten til barskogvern samstundes som ein løyver 18 mill. kr til kartlegging av biologisk mangfald, viser Regjeringa at ein tek på alvor behovet for vern av natur­ område og behovet for større forståing for kor viktig det er å ta vare på vårt biologiske mangfald. Miljøpolitikk handlar om livskvalitet og helse i dag og i framtida. Miljøpolitikk er å tenkja på barn og barnebarn og på heile kloden når politiske vedtak skal gjerast. Are­ alvern, kollektivtrafikk, stans i skadelege utslepp, ein berekraftig energipolitikk basert på fornybare kjelder og internasjonalt forpliktande samarbeid er viktige ingredi­ ensar i Venstre sin miljøpolitikk. Som eg sa i starten på innlegget mitt: Venstre meiner Samarbeidsregjeringa har gitt ein ny giv i norsk miljøpo­ 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. Trykt 8/1 2003 2002 1128 litikk. Å vera med i eit regjeringssamarbeid er å kunna påverka for å få gjennomslag for det som ein brenn for. Venstre er godt nøgd med det engasjementet som Regje­ ringa har når det gjeld å ta viktige skritt for å løysa miljø­ utfordringane. Til slutt: Venstre støttar sjølvsagt dei forslaga som Høgre og Kristeleg Folkeparti støttar. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A): Det var interessant å høre på representanten fra Venstre, som hevder at de driver en offensiv miljøpolitikk, samtidig som de kutter i miljø­ forskning og kutter i forskning på gasskraftverk med CO 2 ­håndtering. Men det som blir enda mer interessant, er når Venstre skal ut i valgkampen og hevde at samar­ beidet med Fremskrittspartiet på miljøområdet fører til at Regjeringen har en offensiv satsing på miljø. Det andre som skal bli interessant, er når Venstre går ut og sier at de vil ha en strømpris på rundt en krone kilowatten. De synes det er rett. Da vil vi få mange alternative energikil­ der. At folk skal betale den regningen som de får nå, er altså Venstres politikk. Det gir meg grunn til å spørre: Er ikke dette litt av år­ saken til at Venstre kanskje ikke er høyere oppe på me­ ningsmålingene enn de er i dag? Ser ikke Venstre den virkeligheten som er ute i samfunnet, der sosialkontoret faktisk må begynne å betale strømregninger for folk som ikke greier å betale for seg? Og er det Venstres politikk å øke avgiftstrykket med 10 milliarder kr? Jeg ser fram til svaret. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. May Britt Vihovde (V): Dersom eg skal seia noko kort om forliket med Framstegspartiet: Det har faktisk heller blitt meir midlar til miljøsatsing enn mindre. Representanten Klungland snakkar om at denne regjerin­ ga har kutta på forskingsmidlar. Vi har faktisk auka postar til miljøforsking meir enn det regjeringa Stolten­ berg hadde lagt opp til, sjølv om det nok kom eit lite kutt i det forliket. Det som eg synest er positivt, er at i denne salen kan Regjeringa inngå forlik med Framstegspartiet, med Arbeidarpartiet og med Sosialistisk Venstreparti på miljøpolitikk og faktisk få eit fleirtal for ei endå større satsing på dette området enn ein hadde den førre perio­ den. Så til straumprisar. Nei, Venstre ønskjer ikkje ein straumpris på ei krone pr. kilowatt. Men det vi ser, er at når straumprisen no går opp, når marknaden fungerer, vil det òg vera alternative energikjelder som vil vera lønsa­ me. Og når desse blir lønsame, når folk tek dei i bruk, kan vi få redusert elforbruket, og prisen kan gå ned. Men det viktigaste er å ha ein tilgang til alternative energikjel­ der som gir folk moglegheiter til å velja det som er det beste for miljøet. Då trur eg at straumprisane på sikt vil gå ned. Det er marknaden som har gjort at det no er ein auke. Eg har sagt, sjølvsagt, at dette er negativt for alle dei hushaldningane som i dag slit økonomisk, og som får denne ekstrarekninga på bordet. Men på sikt trur eg at prisen vil gå ned, og folk vil ta i bruk mange andre ener­ gikjelder som er like gode. Så kan eg då til slutt seia at det var gledeleg med eit lite kutt i renta i går, som kanskje kan vera med og kom­ pensera litt av den auken som mange av dei som i dag har ein vanskeleg situasjon, får. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Steinar Bastesen (Kp): Vi behandler i dag energi­ budsjettet. I dag går det ut en julehilsen til det norske folk fra Bondevik II og fra Carl nr. 1. Julehilsenen går ut på å stjele 10 milliarder kr fra det norske folk og fylle i en statskasse som er overfylt fra før. Vi har jo ikke plass til alle pengene i Norge; vi må plassere dem i fond, vi må plassere dem i utlandet. Vi overførte ren energi, vannkraft, til utlandet i den ti­ den vi hadde overfylte vannmagasiner. Nå må vi impor­ tere kullkraft, og vi må importere atomkraft for å fylle det gapet som har oppstått. Det er merkelig at i Europa generelt finner de ut at gassen er en ren energikilde, mens vi i Norge finner ut at gass er fy fy. Derfor sender vi gas­ sen herfra. En må ikke tror at vi lager strøm av det, nei, vi sender gassen fra oss, så lager de strøm nedover i Eu­ ropa, og så importerer vi den gassen sammen med strøm­ men fra kullkraft og atomkraft. Hva skal folk gjøre? Her sitter de rundt i husene sine. Mange av dem er minstepensjonister. Skal de sitte og fryse? Vi bor i et land som er på toppen av globusen, der globusen er festet. Jeg må spørre igjen: Skal folk sitte og fryse? De blir anbefalt å fyre med ved, de blir anbefalt å fyre med olje istedenfor strøm, for det må vi importere, og det blir for dyrt. Fremskrittspartiet sier at strøm er en handelsvare på lik linje med andre handelsvarer, så det kan vi kjøpe. Ja, det er ikke farlig å kjøpe for dem som har noe å kjøpe med. Vi fikk en rentenedsettelse i går. Rentenedsettelsen går -- i samme grad som det skjer i de frie markedskreft­ enes spill -- til en dyrere strømpris. Folk som bor i distriktene vil ha lys i gatelyktene. Folk i distriktene bryr seg ikke så mye om hvor strøm­ men kommer fra. De bryr seg bare om at strømmen ikke er for dyr. Vi som bor i Oslo, har lys i hvert eneste hjørne av huset, vi har strøm og lys overalt hvor vi går. Det folk er opptatt av her, er hvor strømmen kommer fra, og de er opptatt av hva den koster. Når folk har utette hus, enten de har utett gulv eller utette vinduer, så heter det at de skal få tilskudd til å få det forbedret. Det får de ikke. De må greie seg selv. De må havne på sosialen for å få de pengene som skal til for å betale strømregningen. Vi har fått en regjering som har sagt nei takk til å for­ ske videre på CO 2 ­frie gasskraftutslipp, og vi har fått en regjering som ikke vil bygge gasskraftverk når vi mang­ ler strøm. Vi har fått en invasjon av kongekrabbe. Selv om det ligger under et annet departement, må en i mange tilfelle spørre seg selv hvilket departement kysten hører under. Forhandlinger i Stortinget nr. 75 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. S 2002--2003 2002 1129 (Bastesen) Kongekrabben, som er satt ut i Russland, har vandret til Norge og er nå på veg over til Svalbard og Bjørnøya -- til et meget sårbart miljø. Ingenting blir gjort. Vi har frem­ met forslag her i denne salen, fra denne talerstolen, og in­ genting blir gjort for å forsøke å forhindre det. Nei, etter de bilaterale forhandlingene skal russerne få fange mer. Jeg kunne holdt et langt foredrag om selen og selpro­ blematikken på kysten, men jeg skal prøve å holde meg fra det. Jeg kommer tilbake i sak nr. 3 for å si noe om Sellafield også. Rolf Terje Klungland (A): Jeg vil begynne med å gjøre oppmerksom på at vi behandler budsjettet for 2003 i dag. Grunnen til at jeg gjør det, er at når det er snakk om den dårlige miljøpolitikken, hevder regjeringspartiene å kunne skylde på Stoltenberg­regjeringen. Jeg vil minne om at denne regjeringen nok har mer innenfor miljøom­ rådet enn både Hornsrud, Gerhardsen og Willoch noen­ sinne hadde. Men det er altså budsjettet for 2003 vi be­ handler, og da hadde jeg satt pris på at de hadde tatt ut­ gangspunkt i det. Det viser seg at Regjeringen satser mindre på miljø og kutter på miljøsektoren sammen med Fremskrittspartiet. For nesten et år siden hadde jeg en interpellasjon her i Stortinget. Jeg sa da: «... det går mot kraftkrise om få år i Norge. Sekre­ tariatet for samarbeidet mellom systemansvarlige i el­ selskapene i Norden, Nordel, har laget en ny strøm­ prognose for Norden. Denne viser at et tørrår som i 1996 kan føre til store sonevise utkoblinger av strøm i Norge. Før man kommer så langt, vil vi oppleve en sterk vekst i strømprisene. Statsråden skriver i brev til energi­ og miljøkomiteen datert 15. februar 2002 at vi i dag har et underskudd i kraftbalansen på 6­7 TWh i normalår, og at marginalproduksjonen i vårt kraftmar­ ked er kullkraft. I brevet går statsråden inn for å bygge gasskraftverk i Hammerfest. Argumentasjonen for bygging av gasskraftverket er at import av energi til LNG­anlegget vil være kullkraft. Vi har altså et under­ skudd på 6­7 TWh i et normalår. Tørrår kan inntreffe når som helst. Hva vil statsråden gjøre for å sikre kraftbalansen for Norge i tiden fremover?» Ja, vi har kommet et år nærmere krisen, og hva har Regjeringen gjort? NVE har lagt fram to rapporter i den senere tid. Den ene handler om kraftbalansen fram mot 2015, den andre handler om kraft til norsk offshoresek­ tor. I disse rapportene kommer det fram at vi har for lite kraft, og at vi stadig vil få mindre kraft tilgjengelig. Vi har rekordhøye strømpriser. Statnett ser seg nødt til å dele opp Kraft­Norge i fire regioner for å unngå utkop­ linger, og kraftleverandører har sluttet å ta i mot nye kun­ der. Jeg har det ikke med å si: hva sa jeg -- selv om det mange ganger kan være fristende. Det er et problem når en som energipolitiker møter overskrifter som: slutt på fritt strømvalg, nei til nye strømkunder, krisen tvinger kraftleverandørene i kne og billige strømleverandører gir opp. Men det blir enda vans­ keligere når en møter overskriften om at sosialkontorene forbereder seg på strømhjelp til jul. Høye strømpriser har en usosial profil. Det er småbarnsfamilier, folk med dår­ lig råd, kommuner og næringsliv som først og fremst rammes. Småbarnsfamiliene har som kjent trange økono­ miske rammer, men dersom industrien og arbeidsplasse­ ne forsvinner, er dette likevel langt mer alvorlig for fram­ tidens Norge. Dette skjer i energinasjonen Norge. Dette skjer i en nasjon som flommer over av energi, men som velger å eksportere energien ut av landet som råvare. Aluminiumsverket i Farsund på Lista taper 3 000-- 5 000 kr pr. tonn aluminium de produserer, i stedet for å selge kraften. Smelteverk rundt i landet stopper produk­ sjonen for at eieren skal tjene mer på salg av kraft. I yt­ terste konsekvens kan det være at de kaster ut arbeidsta­ kerne for å selge dyr strøm til mennesker som ikke har råd til å betale. På toppen av dette har det kommet fram at det slett ikke er sikkert at de arbeidstakerne som nå kastes ut, vil få ledighetstrygd engang. Regelverket skal etter medieoppslagene være slik at bedriftene ikke kan gjøre dette. Hvis dette er riktig, har vi altså et regelverk som straffer arbeidstakerne når eieren og Regjeringen skal tjene mer penger. Dette er en praksis som Arbeider­ partiet vil ta avstand fra. Hva er det vi driver med? Det er nå på tide å ta hånd i hanske, men hvor er Regjeringen? Regjeringen er for­ pliktet til å foreta seg noe med situasjonen før vi kommer til krisen. Den kan i hvert fall ikke hevde at den ikke har vært advart. Olje­ og energiministeren sa i Stortingets muntlige spørretime 16. oktober: «Men fra vår side ser vi ikke at situasjonen ligger slik an at vi skulle gå mot de høye økningene som er indikert, f.eks. på 30 pst. Det kan være verdt å merke seg at prisene på Konkurransetilsynets «10 på topp»­ liste for uke 42 i år er betydelig lavere enn tilsvarende «10 på topp»­liste i fjor. Vi ligger altså fremdeles gunstig an, selv om vi i tiden fremover må regne med noe økning i kraftprisene.» Og videre sier han: «Regjeringen legger ikke opp til at vi skal ha bety­ delig økning i strømprisene.» Hva har skjedd etter det? Strømprisene fyker i været. I Stortinget 4. desember sier statsråden: «Det vi imidlertid også ser, er at kraftmarkedet vir­ ker.» Og videre: «Her må vi stole på at markedet vil gi de nødvendi­ ge signalene til forbrukerne.» Dagen etter skriver Aftenposten at Statnett «griper inn i markedet og deler landet i fire prisområder.» Det er virkelig grunn til å spørre: Har ikke statsråden oversikt? Vil han ikke se de enkeltskjebnene som kom­ mer i kjølvannet av den energipolitikken han driver? Eller ønsker han at Norge skal være et annerledesland også i forhold til energispørsmål og priser? Informasjonsdirektør i Statnett, Tor Inge Akselsen, sier at reguleringen er en inngripen i markedet og et sig­ nal om at situasjonen gir grunn til bekymring. 75 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1130 Løsningen på kraftkrisen er fra Regjeringens side å skylde på Arbeiderpartiet. Tiden for det må være over. Regjeringen må nå se at den har et ansvar i forhold til den situasjonen vi er oppe i. Da bruker altså Regjeringen gasskraftverk med CO 2 ­håndtering som løsning -- samti­ dig som de i budsjettet med Fremskrittspartiet går inn for å redusere bevilgningen til alternativ energi med 30 mill. kr, for noen dager etterpå å redusere bevilgningene til CO 2 ­ frie gasskraftverk i stedet. I Sem­erklæringen lover de 100 mill kr i løpet av to år til slik forskning. Det kan ikke være enkelt for Regjeringen å være et haleheng til Frem­ skrittspartiet i klimapolitikk, energipolitikk og miljøpoli­ tikk. Regjeringen har fra Arbeiderpartiets side liten trover­ dighet igjen når det gjelder energisituasjonen og forsy­ ningssikkerheten. Jeg er overbevist om at flertallet i det norske folk ikke har tiltro til Regjeringen når det gjelder dette spørsmålet. Det er synd at Arbeiderpartiet ikke får flertall for å gjøre noe med situasjonen. Vi er imidlertid optimister og sikre på at fornuften vil seire til slutt. Øyvind Halleraker (H): En vesentlig premiss for Samarbeidsregjeringens budsjett var å bidra til å sikre og skape arbeidsplasser. Tøffe prioriteringer var nødvendig. De siste dagers utvikling i rente­ og kronekurs bekref­ ter at Regjeringen er i ferd med å lykkes. Men Regjerin­ gen er også svært opptatt av å bidra til nyskaping og ut­ vikling, og derigjennom legge grunnlaget for framtidens arbeidsplasser. Særlig innenfor energiforskning er dette viktig, fordi utviklingspotensialet er enormt på verdiska­ pingssiden, og konsekvensene av ny kunnskap betyr så mye på miljøsiden. Det er avsatt betydelige midler til energiforskning, nærmere 260 mill. kr. Jeg registrerer at dette er et beløp regjeringspartiene, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet er enige om, og som for øvrig er fullt på høyde med siste budsjett fra Stoltenberg­regjeringen. Og det er innevæ­ rende år vi snakker om, ikke Hornsrud. Et overordnet mål for forskningen må være å involvere industrien i sterkere grad. Skal man lykkes innenfor dette feltet, må det være en god symbiose mellom industrien, forsknings­ miljøene og myndighetene. Morgendagens energiløsnin­ ger kan bare utvikles i et offensivt samspill mellom disse miljøene. Et godt eksempel på dette er forskning på CO 2 ­ håndtering. I saken om Snøhvit­utbyggingen bad lisens­ haverne om at pilotprosjektet for CO 2 ­fritt gasskraftverk ikke nødvendigvis måtte ligge ved gasskraftverket på Melkøya, men derimot ved et eksisterende gasskraftverk, for ikke å forstyrre framdrift ved Snøhvit­utbyggingen. I gassmeldingen fra Regjeringen er det redegjort for sel­ skapets satsing på Kårstø i Rogaland for utvikling av et slikt pilotprosjekt. Jeg tror jeg har hele komiteen med meg når jeg sier at vi ser med spent forventning fram til at lisenshaverne kommer i gang med dette viktige forsk­ ningsprosjektet. Forskning på CO 2 ­håndtering har høy prioritet og oppmerksomhet i det politiske miljøet. Det er jo også en spennende idé at avgasser fra gass­ kraft kan utnyttes til verdiskapende industrielt formål, som f.eks. algeproduksjon som grunnlag for fiskefôr til oppdrettsnæringen. De konkrete planene som foreligger på dette området, både fra Green Global Energy på Kols­ nes og fra Statoil på Kårstø, er komiteen opptatt av, og vi mener at statlig deltakelse på dette feltet er viktig for å lykkes. Haleproduksjon og økt reservoarutnyttelse er forsk­ ningsområder som flertallet i komiteen ønsker prioritert. Hvis vi gjennom økt haleproduksjon også øker utvin­ ningsgraden fra dagens 44 pst. til 50 pst., ja, så innebærer dette en brutto merverdi på om lag 450 milliarder kr. Det er også mye vi kan gjøre på NO x ­utslipp fra forbren­ ningsmotorer, og da særlig fra dieselforbrenning. Statsråd Børge Brende har satt Norge på verdenskartet i miljøsammenheng, med særlig høy profil og troverdig­ het på utslipps­ og klimapolitikk. Gøteborg­protokollen forplikter oss på en reduksjon fra dagens 260 000 tonn til 193 000 tonn, altså en reduksjon på 67 000 tonn. Kystflå­ tens andel av disse utslippene er på hele 40 pst. Derfor har komiteen vært spesielt oppmerksom på at tiltak over­ for denne gruppen prioriteres framover. Det er utviklet billige og overkommelige tiltak som kan iverksettes med relativt kort tidshorisont. Overgang til gassdrift er selv­ følgelig enda bedre som langsiktig mål, men koster mer og vil ta lengre tid. Avslutningsvis nevner jeg at Regjeringen også vil øke satsingen på hydrogen og varsler at den vil legge til rette for etablering av et større nasjonalt hydrogenprogram. Det er framtidsrettet og vitner om at Regjeringen har vi­ sjoner for å komme nærmere målet om å utnytte hydro­ gen som en av framtidens viktigste og reneste energibæ­ rer. Øyvind Korsberg (FrP): Arbeidet med opprettelse av nasjonalparker og verneområder har skutt fart under denne regjeringen. Resultatet er at mang en lokalbefolk­ ning og mange lokaldemokratier føler seg tilsidesatt og overkjørt av Regjeringen og byråkratiet. En rekke grunn­ eiere over det ganske land får sine eiendommer båndlagt, uten reell mulighet og rett til erstatning for tap. På bakgrunn av Grunnlovens prinsipper om privat ei­ endomsrett, den tydelig urettferdige behandlingen av lo­ kalsamfunn og av grunneiere og et høyt konfliktnivå ved vern av områder, mener vi at det er behov for en grundig gjennomgang av videre vernearbeid. Det er med skuffel­ se vi registrerer at regjeringspartiene, med Høyre i spis­ sen, ikke vil være med og støtte vårt forslag om å frem­ me nødvendige tiltak for å redusere konflikter i forbin­ delse med opprettelse av verneområder. Norge er et land med unik natur og unikt landskap. Det er viktig at positive naturopplevelser i vårt land sik­ res for bruk av framtidige generasjoner. Med andre ord må det ikke legges unødvendige restriksjoner på tiltak og aktivitet som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruk av naturen på en forsvarlig måte, og som ikke på­ fører naturen skade. Det er gjort flere forsøk på å starte opp miljøtilpasset næringsvirksomhet i naturparker og verneområder. Slik næringsvirksomhet som er rettet mot turisme, kan bidra med viktige og sårt tiltrengte arbeidsplasser i distriktene, 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1131 sommer som vinter. Imidlertid er det mange initiativ som stoppes på grunn av begrensninger i forskrifter og mang­ lende vilje hos sentrale myndigheter. Heldigvis gir bud­ sjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskritts­ partiet, hvor det er enighet om at Regjeringen innen 1. oktober 2003 skal komme tilbake til Stortinget med en sak om bærekraftig bruk av utmark og fjellområder, håp om bedre tider. Initiativ som bidrar til utvikling av kvali­ tetsturisme, med respekt for lokalsamfunn og demokrati, bør framdyrkes og støttes. Jeg er glad for at Fremskrittspartiet klarte å få med seg regjeringspartiene og de andre partiene på å øke bevilg­ ningene til bekjempelse av Gyrodactylus med 5 mill. kr i årets budsjett. Like viktig er det å få iverksatt Direktora­ tet for naturforvaltnings handlingsplan mot Gyrodactylus og den langsiktige oppfølgingen av bekjempelsen av lak­ separasitten, og at det blir bevilget nødvendige midler til å følge opp handlingsplanen i kommende års budsjett. Jeg må også få si at jeg er godt fornøyd med at vi klar­ te å få 10 mill. kr ekstra til fartøyvern under budsjettfor­ handlingen med regjeringspartiene. At disse 10 mill. kr kom på en egen post, gir i alle fall meg håp om at det også i kommende år blir bevilget penger på denne posten fra Regjeringens side, og gjerne mer enn dagens beløp. I fjor bad et stortingsflertall om å få en egen melding om kart og geodata. Det har statsråden ikke fulgt opp. Jeg synes det er ganske merkelig og oppsiktsvekkende at statsråden ikke har fulgt opp stortingsflertallets ønske, spesielt siden han vurderer en stor og omfattende omstil­ lingsfase, organisatorisk og oppgavemessig, hos Statens kartverk. Det er derfor nødvendig denne gang med et eget forslag, siden statsråden tydeligvis ikke bryr seg om flertallsmerknader fra komiteen. Flertallet som står bak forslaget, er opptatt av at alle sider og konsekvenser av omstillingen kommer fram, og at det ikke skjer endringer før meldingen er behandlet av Stortinget. Det er derfor viktig å presisere at siste setning i VI i forslaget til rammeuavhengig vedtak skal lyde: «Inntil en slik melding er behandlet av Stortinget, endres ikke Statens kartverks organisering og drift.» Jeg håper at presidenten ved voteringen kan opplyse om den lille rettelsen i siste setning. Presidenten: Det skal vi prøve å huske på. Statsråd Einar Steensnæs: Det budsjettet som Stor­ tinget i dag har til behandling, rommer mange av de mest sentrale forutsetninger og mål for den videre utvikling av et godt velferdssamfunn i landet vårt. En sikker og miljøvennlig energiforsyning, kraftoverføring, bered­ skap, vannressursforvaltning, hensynet til en utvikling på sokkelen som sikrer verdiskaping og inntekter innenfor bærekraftige rammer, og ikke minst forskningen på ener­ gi­ og petroleumssektoren er viktige bærebjelker for den videre utvikling av velferden. Regjeringen har først i Sem­erklæringen og deretter i gassmeldingen varslet en offensiv satsing for å fram­ skynde realiseringen av gasskraftverk med CO 2 ­håndte­ ring. For 2002 er det bevilget 50 mill. kr gjennom Forsk­ ningsrådet for utvikling av miljøvennlig gasskraft. I til­ legg ble det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett bevilget 25 mill. kr til arbeidet med å få fram miljøvenn­ lige gassteknologier. Regjeringen ønsker å videreføre den offensive satsin­ gen på gasskraftverk med CO 2 ­håndtering. Forskning og utvikling og pilottesting vil bli prioritert i årene fram­ over. Dette betyr bl.a. at når det foreligger en konkret prosjektsøknad som Regjeringen ønsker å støtte, vil vi fremme forslag om bevilgning til å gjennomføre et slikt prosjekt. Som det varsles i gassmeldingen, vil Regjerin­ gen også legge til rette for en ordning med sikte på å gi investeringsstøtte til fullskala gasskraftverk med CO 2 ­ håndtering fra 2006. Dette viser at Regjeringen, ved si­ den av å utforme et ansvarlig budsjett, også er svært opp­ tatt av å framskynde miljøvennlige gasskraftløsninger. Forliket om budsjettet har ført til en reduksjon i be­ vilgningene til forskning, og spesielt i støtten til rense­ teknologi for gasskraftverk, i forhold til Regjeringens opprinnelige forslag. Arbeiderpartiets representanter for­ søker å gi inntrykk av at Arbeiderpartiet har satset mer på slik forskning på CO 2 ­frie gasskraftverk. Det er ikke rik­ tig. Samarbeidsregjeringens satsing på forskning på CO 2 ­frie gasskraftverk for 2003 er minst på høyde med Stoltenberg­regjeringens forslag til inneværende års statsbudsjett. Når det gjelder situasjonen i kraftmarkedet, er det fle­ re talere som har kommet inn på dette. Jeg kommer i tråd med det som er opplyst tidligere, tilbake til denne saken i et eget innlegg på tirsdag. Jeg finner derfor ikke noen grunn til å gå noe nærmere inn på det. Jeg vil bare vise til at det som Arbeiderpartiet har framlagt i ni punkter sammen med SV, ikke ville bety en eneste kilowattime mer i den situasjonen vi er oppe i i dag. En rekke av de forslagene er gode forslag, og de er faktisk sammenfal­ lende med Regjeringens egne forslag. På en rekke andre områder er det en ny politikk. Men jeg har noen merkna­ der til hvordan en slik politikk ville slå ut i mer kilowatti­ mer. Det ville iallfall bli færre slike kilowattimer pr. kro­ ne enn om Enova kunne stå fritt til å disponere slike mid­ ler. Olje­ og gassnæringen er Norges viktigste næring, og den langsiktige verdiskapingen i sektoren skal sikre na­ sjonal verdiskaping og velferd for fellesskapet i genera­ sjoner framover. Vi står overfor ganske tunge teknologis­ ke utfordringer i den videre forvaltningen av ressursene på kontinentalsokkelen, både når det gjelder å sikre økt ressursutnyttelse, utbygging av mindre felt og utvinning på dypere vann, samt i forhold til miljø. I St.meld. nr. 38 for 2001­2002, Om olje­ og gassvirk­ somheten, trekker Regjeringen opp et langsiktig utvik­ lingsscenario for aktivitetene og produksjonen på norsk kontinentalsokkel. Økt offentlig og privat satsing på forskning vil være en vesentlig faktor for å realisere den­ ne utviklingsbanen. Hovedtyngden av teknologiutvikling skjer i leveran­ dørindustrien og innen forskningsmiljøene. Disse aktøre­ ne har ikke de samme inntektene fra virksomheten som staten og oljeselskapene. Erfaring viser at en offentlig 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1132 krone utløser det tredobbelte av relaterte investeringer i olje­ og gassklyngen. Gjennom eierandeler og skatt tar staten det vesentligste av den økte verdiskapingen fra virksomheten. Flertallet i komiteen ber om at det foretas en utredning på ulike modeller for en offentlig medfinansiering til forskning innenfor dette feltet. Jeg er positiv til begge de to forslagene, som begge også står sentralt i Regjeringens oljemelding, og som skal behandles i Stortinget i neste uke. Jeg har også merket meg at Høyre, Kristelig Folke­ parti og Venstre har varslet at de vil slutte seg til forsla­ gene. Avslutningsvis må jeg si litt om Snøhvit. Vi har fått opplyst gjennom medieoppslag at kostnadsøkningene for Snøhvit­utbyggingen vil komme opp i om lag 5 milliard kr. Dette er vesentlig høyere enn tidligere an­ tatt. Kostnadsøkningene er i hovedsak knyttet til vektøk­ ninger på landanlegget og dessuten til forsinkelser i for­ bindelse med ESA­saken. -- President, hvis jeg bare kan få fullføre denne viktige informasjonen til Stortinget, er jeg takknemlig for det. Departementet hadde et møte med operatøren, Statoil, 9. desember, hvor Statoil opplyste om at foreløpige be­ regninger viser at total kostnadsøkning for prosjektet kan bli på 5--6 milliarder kr. Ifølge Statoil er Snøhvit­utbyg­ gingen fortsatt et samfunnsøkonomisk lønnsomt pro­ sjekt. Dette prosjektet skal behandles i Statoils styre 13. desember, og deretter vil selskapet legge fram eksakte anslag for utviklingen i prosjektet. Jeg legger ikke skjul på at jeg er bekymret for kost­ nadsutviklingen i Snøhvit­prosjektet, og departementet vil følge utviklingen nøye. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sylvia Brustad (A): La meg først i forhold til Snø­ hvit si at jeg regner med at statsråden holder oss orientert om utviklinga. Det er det jeg har skjønt, og som også lå i det statsråden nå sa. Så har jeg lyst til å stille noen spørsmål i forbindelse med utviklinga i strømprisene, for det er ingen tvil om at mange mennesker kommer til å få store problemer med de regningene som kommer etter jul. Da må det noen akuttiltak til, men vi må også for framtida greie å løse det som er hovedproblemet, nemlig mangelen på kraft. Jeg må si at der har jeg ikke sett så veldig mange initiativ fra dagens regjering. Det er faktisk slik at det er et kraftig kutt på forskning på gasskraftverk med CO 2 ­håndtering, som da skulle være svaret. Vi trenger ikke ha noen lang debatt om hvem som hadde mest, men man bagatelliserer det kuttet som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet nå legger opp til her. Og som SINTEF sier: «Vi er midt inne i forskningsprosjekter som er fi­ nansiert av Forskningsrådet, og ser med sterk bekym­ ring på at denne pågående aktiviteten muligens må skjæres ned.» Det betyr at gasskraftverkene med CO 2 ­håndtering blir skjøvet ut i tid. Det betyr at vi får enda mindre mu­ ligheter til å få mer kraft inn på markedet, noe som nå er nødvendig. Og for inneværende år var det faktisk bevil­ get totalt 65 mill. kr til denne typen forskning, og for neste år er det bevilget 20 mill. kr. Og hvis ikke det er en forskjell, så vet ikke jeg. Regjeringa vil ikke ha gasskraftverk med dagens tek­ nologi. Regjeringa skyver fram og må bruke lengre tid før vi også får gasskraftverk med CO 2 ­håndtering. Re­ gjeringa og regjeringspartiene stemmer imot en lang rek­ ke forslag på fornybar energi, som også ville ha bidratt positivt i forhold til kraftmangel og derved fått ned prise­ ne, og Regjeringa kunne ha fått mer penger til Enova hvis de hadde valgt å samarbeide med oss. Men det valg­ te Regjeringa bort. Hvor skal statsråden ta krafta fra for å få strømprisene ned? Statsråd Einar Steensnæs: Det er viktig at vi legger til rette for at strømprisene kan gå ned. Det er viktig for privathusholdninger og for offentlig sektor så vel som for næringslivet. Og i forhold til de tiltakene som jeg vil komme nærmere tilbake til i Stortingets møte tirsdag den 17. desember, vil jeg komme nærmere inn på både de ini­ tiativ jeg har tatt, og den faktiske situasjonen. Vi ser at Norpools spot­ og terminpriser har økt svært kraftig si­ den forrige uke, men utviklingen av første del av uke 50 antyder at disse prisene nå er i ferd med å stabilisere seg. Dette kan vi imidlertid ikke være helt sikre på. Når det fra flere blir spurt om ikke statsråden har kon­ troll, så er det slik at mye kan en ha politisk kontroll over, men været er ikke under mitt departement. Det måtte være Kirkedepartementet som kanskje ligger nær­ mest til å ta seg av det. Men det er klart at kombinasjo­ nen av en usedvanlig tørr høst -- faktisk den tørreste høs­ ten siden NVE begynte målingene i 1931 -- kombinert med en tidlig vinter, har skapt en ekstrem situasjon. Og jeg må si jeg er veldig spent på om det energimarked som er etablert med Arbeiderpartiets støtte og et klart flertall i dette stortinget, også vil tåle denne ekstreme situasjonen. Jeg hadde i går et interessant møte i Stockholm med mi­ nister Pagrotski fra den sosialdemokratiske regjering i Sverige, og vi er enige om hvordan vi skal vurdere dette. Jeg synes også det er viktig å si at de husholdningene som vil komme i beknip på grunn av høye strømpriser, må få hjelp. Dette ser Regjeringen på, og Kommunal­ og regionaldepartementet har i dag sendt ut en pressemel­ ding hvor de varsler økt støtte til lys og varme i bostøtte­ ordningen for å hjelpe 75 000 husstander som kan kom­ me inn under en ordning, for å avbøte på den situasjonen. Presidenten: For øvrig er jo statsråden kjent for å ha et godt forhold både til Kirkedepartementet og til andre som kan påvirke situasjonen. Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg har ved flere anledninger utfordret olje­ og energiministeren på hva han vil gjøre for å øke tilbudet i kraftmarkedet. Hver gang får jeg høre den samme leksa om omlegging av energibruk og den samme klokkertro på at bare man får svidd av nok milli­ 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1133 arder på vindmøller, så skal dette være nok til å avhjelpe etterspørselen i strømmarkedet. Jeg har ved flere anledninger advart statsråden mot at dette selvfølgelig ikke -- på langt nær -- vil være nok, uten at statsråden har tatt dette på alvor. Jeg vil derfor på bak­ grunn av den prekære situasjon vi nå har i kraftmarkedet, med den prisutviklingen man har sett, spørre statsråden om hva som skal til for at han skal se alvoret i situasjo­ nen. Må man opp i fem kroner kilowatten og strømrasjo­ nering før han vil kaste av seg handlingslammelsen og åpne for mer kraftutbygging, slik at vi i alle fall nå kan få bygd ut Saudavassdraget? Statsråd Einar Steensnæs: Det er, som representan­ ten Vaksdal riktig sier, nødvendig å legge til rette for en sikker, forutsigbar energiforsyning. Det er ikke ønske­ lig at vi står overfor situasjoner hvor vi ikke kan ha for­ utsigbare kraftpriser på et stabilt nivå, og at vi kan leve­ re til markedet det de ønsker til enhver tid. Det gjelder energibalansen i dette, men det gjelder også effektba­ lansen. Effektbalansen er også en betydelig utfordring fordi det er flaskehalser i nettet som vi er nødt til å gjø­ re noe med. Men det som gjør det vanskelig å bli enig med repre­ sentanten Vaksdal og Fremskrittspartiet om hvilken energipolitikk en skal legge til rette for, det er at denne energipolitikken må være bærekraftig i forhold til viktige miljø­ og klimahensyn. Representanten Vaksdal har jo selv sagt at det synes han er å svi av -- tror jeg det var han sa -- noen millioner til Enova. Vi har en helt annen poli­ tikk, et helt annet hensyn å ta. Vi ønsker å komme oss ut av den ensidige avhengigheten av vannkraften ved å supplere med nye fornybare energikilder. Vi ser ikke på dette som å svi av midler, men som en fornuftig supple­ ring av en mer fleksibel energiportefølje. Samtidig må vi satse på fornuftig strømsparing, energisparing, f.eks. ved å satse på vannpumper og god isolasjon. Og i en situa­ sjon som dette må vi også -- i et begrenset omfang, selv­ følgelig, og begrenset i tid -- tillate fyring med ved og med olje. I tillegg til dette arbeider jeg også aktivt for å forbedre koblingen både i det nordiske markedet og innen Norge, hvor det er flaskehalsproblemer, og med å sørge for å forsyne det nordiske energimarkedet med nødvendig strøm utenfra. I dag importerer vi både fra Russland og Tyskland. Det var bl.a. dette jeg tok opp med den svens­ ke ministeren. Og vi har felles standpunkt og innstilling til dette. Hallgeir H. Langeland (SV): Først til det som no ser ut til å utvikla seg til å bli ein skandale på Snøhvit­feltet, der ein allereie er oppe i 5 milliardar kr i overskridingar, der Hydro ønskjer å trekkja seg ut, og der me veit at sta­ ten gjennom Statoil og SDØE er inne med store eigarde­ lar -- SDØE med 30 pst. Med Åsgard friskt i minne bør statsråden verkeleg gripa fatt i denne saka og sørgja for at Stortinget får den nødvendige informasjonen, slik at ein kan forhalda seg til det som faktisk skjer, for det ser jo ut til at kostnadsauken kan bli endå større enn det me veit i dag. Eg utfordrar derfor statsråden til å seia litt om korleis han vil handtera saka i forhold til Stortinget. Så til straumprisen: Den dereguleringa som Kristeleg Folkeparti og andre stod for, skulle bringa forbrukarane lågare pris. Det var heile intensjonen med endringane i energilova. Og så ser ein altså resultatet, der ein får høg straumpris, som SV i utgangspunktet ikkje er med på dersom ein ikkje målrettar det inntektene skal gå til. Der­ som ein f.eks. gjennom denne prisauken kunne brukt meir pengar på energisparing, hadde det vore eit godt til­ tak. Men det er ikkje det som skjer. Staten bruker inntek­ ta si til heilt andre ting. Statsråden bruker pengane til skattelette for rikfolk, til billigare sprit. Det er det penga­ ne går til. Dei går ikkje til å få ned energiforbruket, som er nødvendig. Derfor er utfordringa mi, som eg sa i hovud­ innlegget mitt: Vil statsråden no vera med i eit konstruk­ tivt samarbeid med SV om å gå inn med tiltak som kan redusera forbruket vårt, og på den måten unngå eit press når det gjeld bygging av gasskraftverk, Saudafallene osv.? Statsråd Einar Steensnæs: Når det gjelder Snøhvit­ saken, vil jeg selvfølgelig orientere Stortinget på egnet måte om situasjonen. Jeg sa i mitt innlegg at jeg er bekymret for situasjo­ nen. Statoil har i tidligere prosjekter vært gjennom dårlig prosjektstyring. Representanten viste til Åsgard. Mong­ stad er også et stikkord. Men jeg må presisere at jeg i dag ikke har noen grunn til å anta at Snøhvit­prosjektet vil føye seg inn i rekken av slike prosjekter. Så langt vi kan se i dag, basert på opplysninger fra Statoil, er Snøhvit fremdeles et lønnsomt prosjekt. Men lønnsomheten i pro­ sjektet blir selvfølgelig redusert når en får den type kost­ nadssprekk. Jeg vil avvente styremøtet i morgen, hvor kvalitetssikrede tall vil bli lagt fram, og hvor vi deretter vil bli orientert. Deretter vil jeg komme tilbake med nød­ vendig relevant informasjon til Stortinget. Det vil jeg ta ansvar for. Jeg er veldig glad for -- det fikk jeg ikke tid til å si i mitt hovedinnlegg -- den positive, brede støtte -- med unntak av Fremskrittspartiet -- når det gjelder oppslutnin­ gen om Enova og det viktige arbeidet de gjør. Jeg legger ikke skjul på at det å holde på såpass mye penger gjen­ nom ulike budsjettrunder, både internt og eksternt, er en utfordring. Jeg er veldig glad for at iallfall det beløpet har stått seg gjennom alle disse budsjettrundene, og at Enova kan få iallfall tilnærmet det de bør ha, og det som Stortin­ get har sluttet seg til at de skal ha, nemlig ca. 500 mill. kr, og at vi kan lage stabile, forutsigbare ram­ mer for dette. Det er ikke dereguleringen i markedet som har skapt de høye prisene. Det er faktisk slik at forbru­ kerne i dag nyter godt av lavere priser enn med den gam­ le ordningen. Vi har en spesiell situasjon i dag, med høy­ ere priser enn det vi ønsker, men det er en situasjon jeg er innstilt på at vi skal bringe tilbake til mer normale tilstan­ der. Inger S. Enger (Sp): Først tillater jeg meg å kom­ mentere litt av det Steensnæs nevnte i et tidligere inn­ 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1134 legg. Han sa at han ikke var herre over været. Det skal vi ikke forlange. Og at det har vært en veldig tørr høst, er vi også klar over. Men jeg tenkte at statsråden kanskje had­ de hatt makt til å gjøre noe med nettoeksporten vår av kraft, for vi hadde faktisk en nettoeksport ut fra Norge fram til 17. november. Det er ganske lenge etter at det hadde slutta å regne svært mange steder i landet. Det var det. Ellers har jeg med meg her «Strategi for utbygging av vannbåren varme». Det er et offensivt skriv fra Steens­ næs. Det står veldig mye godt i det, og jeg må si at det har vel vært som en flaggsak for Regjeringa. Men når vi leser i budsjettsammenheng, er det svært vanskelig for Senterpartiet å finne igjen den satsinga som det står om i strategiplanen. Vi har minus på energiforskning, og Eno­ va har «stått seg» på 500 mill. kr, som Steensnæs nå sa. Men det er svært mange av oss som hadde ønsket at Eno­ va skulle fått mer penger. Hvordan tenker Steensnæs seg framdriften med hensyn til denne strategien etter bud­ sjettforliket? Til slutt: Det ligger et forslag på alle pulter, men jeg vet ikke om det ligger på statsrådenes pult. Steensnæs nevnte i dag at han kunne tenke seg å støtte en del for­ slag. Jeg vil derfor spørre Steensnæs om han lar Regje­ ringa støtte forslag nr. 24 i dag. Statsråd Einar Steensnæs: Det er riktig. Jeg har fått anledning til å se på forslaget, og jeg kan godt starte med det. Intensjonen i dette forslaget er positiv. Det som like­ vel må vurderes, er hva som kan være lønnsomt uten statsstøtte, slik at vi ikke bruker veldig viktig prioriterte penger til tiltak som vil være lønnsomme uansett, og hvor informasjon kanskje er det viktigste tiltaket. Det andre er at vi ikke skaper et marked som blåses opp, slik at useriøse aktører kommer inn i markedet. Det har vært et hensyn som vi i samtaler med Enova har vurdert -- rett og slett at vi bygger opp markedet slik at det blir kvalitet, og at det er seriøse aktører som inviteres inn. Jeg er villig til å se på forslaget fra Inger S. Enger, men jeg ber om at jeg da får anledning til å vurdere dette på fritt grunnlag og melde tilbake til Stortinget. Jeg vil derfor anbefale at dette forslaget oversendes Regjeringen til nærmere vur­ dering. Når det så gjelder uttrykket «nettoeksport ut fra Nor­ ge», vet alle hva en da snakker om. Men egentlig er det mer snakk om kraftflyt ut og inn av landet, fordi vi er i ett nordisk elmarked. Vi eksporterer og importerer egent­ lig ikke, men alle aktørene i det nordiske elmarkedet står på like fot og skal sørge for at hele markedet fungerer. Det som da blir litt vanskelig, er disse flaskehalsene som gjør at dette ikke er et perfekt fungerende marked. Når det oppstår situasjoner som dette, vet vi bl.a. at deler av Vestlandet kommer i beknip. Vi klarer rett og slett ikke å ordne med en kraftflyt som gjør at vi får ens priser i markedet. Det danner seg prissoner, og vi er da nødt til å ta tak i denne situasjonen. Det gjør den faglig ansvarli­ ge etat, nemlig Statnett, som sørger for at vi ikke skaffer oss ytterligere problemer. Det er på grunnlag av dette jeg ber om at en har respekt for hvordan aktørene bør forhol­ de seg, slik at markedet fungerer best mulig. Rolf Terje Klungland (A): Statsråden sa at forslaget fra Arbeiderpartiet og SV ikke ville bringe inn én ny ki­ lowattime i markedet. Det må med respekt å melde være litt feil, for det må jo være slik at prinsippet er at en spart kilowattime er en kilowattime tjent, og den vil selvfølge­ lig komme på markedet. Men dette er altså et eksempel på den bagatelliseringen som Regjeringen og statsråden driver med med hensyn til energispørsmål. Det er ikke til å legge skjul på at vi er veldig skuffet over at vi ikke får flertall for de forslagene som kommer. I går mottok vi et brev fra statsråden om det som går på toveiskommunikasjon, der den samme bagatelliserin­ gen er med. Altså: Han ser veldig positivt på forslagene, men de vil ikke bety noe. Derfor er han til sist negativ til å følge opp forslagene. Jeg synes det er en skremmende holdning, fordi vi nå har en pris på energi som er langt over taket. Jeg fikk en telefon fra en som hadde funnet moren sin i stuen. Hun hadde seks grader der og hadde skrudd av alle lys, for hun var redd for rasjonering. Hun husket det fra krigen. Det må jo gå inn på statsråden at det kommer slike tilfel­ ler opp i dagen. Statnett har regulert Norge inn i fire områder. Det me­ ner jeg tyder på at det er problemer i forhold til det frie markedet. Er statsråden enig i at energiloven faktisk ikke virker når markedet er så presset som nå? Statsråd Einar Steensnæs: Jeg vil gjerne be om at en ikke oppfatter det som bagatellisering når en får for­ slag til vurdering, og når en går faglig, konkret og på fullt alvor inn og vurderer om dette kan være et forslag som kan avbøte en vanskelig energisituasjon. Jeg gjør det ut fra det beste faglige skjønn og med de beste intensjoner. Jeg har som statsråd ingen prestisje i bare å måtte forhol­ de meg til det som måtte komme opp i mitt eget departe­ ment, eller i mitt eget hode. Jeg er faktisk mer enn villig til å samarbeide med Stortinget om alle de positive tiltak som vi trenger. Vi trenger faktisk en idédugnad når det gjelder mange forslag, så jeg er åpen som en låvedør i forhold til dette. Det er sider ved det forslaget som var innlevert fra Sylvia Brustad -- det var kanskje flere medforslagsstillere også -- når det gjelder toveiskommunikasjon, og det har jeg gjort rede for. Men det er først og fremst på effekt­ siden og ikke uten videre på energisiden. Jeg vil da be re­ presentanten Klungland lese dette, ikke med -- skal jeg si -- skepsis fordi han ikke fikk full tilslutning til og begeist­ ring på alle områder som forslaget var ment å dekke, men avgrenset til der hvor det faktisk har betydning. Dette er jeg positiv til, og det står også i mitt svar. Jeg håper også at representanten Klungland ikke vil legge seg til en lettvint retorikk som viser til at eldre mennesker misforstår denne situasjonen, slår av ovnene og fryser -- for faktisk finnes det også, og det er trist! Det er ingen grunn til å gjøre det. Det skal være «mykje lys og mykje varme» også i den lysets høytid som vi nå går 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1135 inn i. Vi må sammen informere på en korrekt måte, slik at eldre mennesker som ikke har full oversikt, og som har opplevd trange tider under krigen, ikke misforstår. Dette kan skape angst. Jeg vil innstendig be om at representan­ ten Klungland og andre også bidrar til dette. Men det er klart at det er en vanskelig situasjon, og vi har vår fulle utfordring for å finne ut av dette. Når det gjelder energiloven, vil jeg si: Jeg håper vir­ kelig ikke at representanten Klungland, på vegne av Ar­ beiderpartiet, nå er i ferd med å skape tvil om energilo­ ven og det nordiske energimarkedet, for dette har vi stått sammen om. Det er problemer, men vi har tillit til at Stat­ nett og andre som har ansvar, vil gjøre jobben sin. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ingvild Vaggen Malvik (SV): La meg innlednings­ vis få påpeke at jeg er litt overrasket over at statsråden fraskriver seg ansvaret for været på generelt grunnlag. Jeg tror kanskje det kunne vært på sin plass at olje­ og energiministeren tok kontakt med miljøvernministeren og fikk en liten innføring i sammenhengen mellom fossil energi, utslipp av klimagasser og klimaendringer. For oss som ikke setter vår lit til høyere makter når det gjelder å løse disse problemene, anser vi faktisk olje­ og energimi­ nisteren som den som er mest ansvarlig for været, fordi vedkommende påvirker været hver eneste dag med den aktiviteten som Olje­ og energidepartementet har ansva­ ret for. Regjeringen har siden stortingsvalget i fjor høst fram­ stått i media som aktive pådrivere for utvikling av ny for­ nybar energi. Regjeringen har reist land og strand rundt og snakket varmt for at andelen fornybar energi skal øke. Både på FN­ toppmøtet i Johannesburg og på klimakon­ feransen i New Delhi stod Norge i spissen for å øke an­ delen ny fornybar energi til 10 pst. innen 2010. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg var veldig stolt av å være fra Norge da jeg var på denne konferansen, og var veldig fornøyd med miljøvernministerens innsats. Men en slik innsats forplikter. I ettertid har det, i følge Dagens Næringsliv, vist seg at Regjeringen parallelt har sittet i Brussel og forhandlet med EU om at Norge skal få slippe å øke andelen fornybar energi, og dermed unngå et krav som EU har kommet med i form av et nytt direktiv. Begrunnelsen som statsråd Steensnæs har gitt, er at unn­ taket er nødvendig for å bygge disse gasskraftverkene, noe som ble veldig tydelig gjennom den gassmeldingen som Regjeringen la fram midt under klimatoppmøtet i New Delhi. I lys av Regjeringens klimapolitiske engasjement var dette veldig uheldig, men det var kanskje samtidig et sig­ nal om hva vi kan vente oss av en regjering hvis politiske liv ligger i hendene på Fremskrittspartiet. Naturligvis er Regjeringens innsats i internasjonale forhandlinger prisverdig, men det hele blir liksom litt mindre troverdig når miljøvernministerens glødende en­ tusiasme ikke gjenspeiles i budsjettdokumentene. Da snakker jeg ikke bare om kuttene i Miljøverndeparte­ mentets budsjett, bl.a. kuttet på 15 mill. kr i miljøforsk­ ningen. Også det at det i forliket ble kuttet med 45 mill. kr i energiforskningen, som sikkert var smertefullt for Kristelig Folkeparti, måtte gjøre ganske vondt langt inn i miljøvernministerens klimapolitiske samvittighet. Budsjettet for 2003 burde ha innledet en ny retning for norsk energipolitikk. Norges største bidrag til dette innen energiområdet må være å redusere olje­ og gassproduk­ sjonen og få en stans i leteaktiviteten etter nye olje­ og gassfelt, økt satsing på verdiskaping gjennom fornybare energikilder, økt energieffektivitet og energisparing. Hovedgrepene som vi foreslår for å starte denne om­ leggingen, er: -- få betydelige mer midler til satsing på ny fornybar energi gjennom Enova -- målrettet satsing på bioenergi -- offensiv konvertering fra oppvarming med fossile energikilder og elektrisitet til oppvarming med nye fornybare energikilder -- få i gang et arbeid med en nasjonal utbyggingsplan for vindkraft -- statens andel i oljeinvesteringer bør kuttes -- vi bør fjerne statens bidrag til letevirksomheten -- i energiforskingen bør hovedinnretningen ompriorite­ res fra petroleumsforskning til forskning på ny forny­ bar energi og enøk Framtidens energikilder er fornybare. Norge må øke satsingen på nye fornybare energikilder som vindkraft, bioenergi, solvarme og bølgekraft. Nye fornybare energi­ kilder kjennetegnes ved at de ikke fører til utslipp av klimagasser, og har mindre belastninger på miljøet enn andre energikilder. En helt sentral del av en omlegging av energipolitik­ ken er behovet for ny teknologi. Energisikkerhet handler om å ha flere bein å stå på. Det er også fornuftig nærings­ politikk. Markedet for ny og fornybar energiteknologi vokser kraftig, og Norge bør forberede seg på en virke­ lighet der olje og gass kommer til å spille en langt mindre viktig rolle. Dette er bakgrunnen for at vi ønsker en kraf­ tig økning i bevilgningene til energiforskning, og er imot fortsatt satsing på introduksjon av naturgass. Strømkrisen har fått mye oppmerksomhet i media i det siste. Høye priser er i seg selv et incitament til energi­ sparing, men problemet er at mange ofte ikke har råd til å foreta de nødvendige engangsinvesteringene som skal til for å kunne spare på strømmen. Av denne grunn ønsker vi i SV å innføre støtteordninger for husholdninger som vil yte sitt bidrag til kraft­ og effektbalansen, etter modell fra vårt naboland Sverige. Går det an i Sverige, går det også an i Norge. Dette er en typisk vinn­vinn­situasjon både for staten og for forbrukerne, det gjør godt både for kraft­ og effektbalansen og for den enkeltes lommebok. Dette er noe av bakgrunnen for at vi bl.a. ønsker en kraftig økning av overføringene til Enova. Det er liten tvil etter min mening om at Enova er underfinansiert med tanke på mål og tidshorisont for disse målene, målene er altfor lite ambisiøse. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­ plassen. 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1136 Statsråd Børge Brende: I år markerte Miljøvernde­ partementet sitt 30­årsjubileum. På de 30 årene har det vært en rivende utvikling i miljøvernpolitikken. I året for FN­toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg er det blitt særlig synlig hvor nært lokalt, nasjonalt og globalt miljøvernarbeid henger sammen. Norge arbeidet for mest mulig forpliktende målsettin­ ger i Johannesburg. I samarbeid med andre positive kref­ ter var vi med på ikke bare å avverge tilbakeslag, men også å flytte posisjoner. Nå skal vi omdanne ordene fra Johannesburg til hand­ ling her hjemme. Statsbudsjettet for 2003 dreier seg om nettopp det. I Johannesburg ble det vedtatt at tapet av biologisk mangfold skal reduseres betraktelig innen 2010. Vi er vant til å tenke på regnskogen når vi snakker om verdens biologiske mangfold. Vi har også arter som trues av ut­ rydding, og som bare kan berges hvis vi sikrer leveområ­ dene. Samtidig er de villmarkspregede områdene i Norge redusert. Det har vært mye snakk om at det hjelper lite å tale fra Stortingets talerstol hvis man ikke gjennomfører det i praksis. Det er Regjeringen helt enig i. Derfor opprettet vi den første nye nasjonalpark på ti år i Forollhogna, for å ta vare på kanskje de flotteste reinbukkene, og i hvert fall de største, i Norge, og å sikre villreinen. Vi har også i løpet av dette året opprettet Norges største sammenheng­ ende verneområde, Dovrefjell­Sunndalsfjella, der også villreinen er et viktig element. Vi har etter mange års venting skåret gjennom og fak­ tisk vedtatt Kystverneplan Nordland, som innebærer over 60 nye verneområder, kanskje noe av det flotteste av norsk natur. Det er også områder her, tre stykker faktisk, som kvalifiserer til nominasjon til UNESCOs verdens­ arvliste. Man har kystlandskap i Vega, Tyssfjord­Helle­ mobotn og ytre del av Lofoten -- fantastiske eksempler på natur som også de som kommer etter oss, skal ha de sam­ me mulighetene til å oppleve som vi. Vi har Nærøyfjor­ den i Sogn og Fjordane og Geirangerfjorden i Møre og Romsdal, som også nå kvalifiserer til å stå på UNESCOs verdensarvliste. Vi har også vedtatt et landskapsvernom­ råde i forbindelse med Nærøyfjorden. Når det gjelder barskogvern, så har vi gjennomført noe som mange har snakket om, men som det ikke har vært gjort så mye med, og det gjelder alle de skadelige miljøsubsidiene som eksisterer på dette området. Land­ bruksministeren har i forbindelse med budsjettet gjort endringer i forhold til den subsidieringen som ligger der til ikke­stedegne trær, og også gjort endringer i forhold til de subsidiene som ligger der til bygging av skogsbil­ veier. Det er mange som i mange år har snakket om villak­ sen, men denne regjeringen har faktisk fremlagt en pro­ posisjon, som Stortinget har til behandling, som foreslår opprettelse av 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjona­ le laksefjorder. Så nå er det opp til Stortinget å levere også når det gjelder denne proposisjonen. Regjeringen har også foreslått en ny offensiv mot gamle miljøsynder gjennom økte bevilgninger til PCB­ opprydding. Det er 10 mill. kr i økning her pluss 20 mill. kr i tilsagnsfullmakt. Det skjer ikke minst for å følge opp det som kom ut av Johannesburg­konferansen, nemlig at skadene fra helse­ og miljøfarlige kjemikalier skal minimaliseres innen 2020. Vi er blitt smertelig klar over at vi har problemer lo­ kalt, men at de skapes globalt på dette området. Hav­ og luftstrømmene gjør nordområdene til en global avfalls­ plass for miljøgifter. Isbjørnen hersker i polarområdene, men blir et hjelpeløst offer for PCB og andre farlige stof­ fer som vandrer i næringskjedene. Måsegg er ikke lenger anbefalt kost for barn og kvinner i fruktbar alder. For å oppnå konkrete resultater her hjemme må vi også jobbe internasjonalt for at produksjon og bruk reduseres og stanses i alle land. Med sine 30 år er Miljøverndepartementet et ungt de­ partement. Miljøvernpolitikken er et ungt saksområde. Vi har utrettet mye, men mye står igjen. Det er særlig viktig å forstå mulighetene som ligger i miljøvern og kul­ turminnevern, fremfor å fokusere på begrensningene. Kulturarven er en kilde til historisk forståelse og na­ sjonal stolthet og identitet, hvor Kulturminnefondet vil være sentralt og også den tilleggsbevilgningen man nå har fått på fartøyvernet. Norsk turisme vil stå langt sterkere i den internasjona­ le konkurransen dersom vi verner kulturminner og kul­ turmiljøer, og hvis vi tar vare på villaksstammene og våre unike naturområder gjennom vernearbeidet. Regje­ ringen er i god gang med dette arbeidet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Synnøve Konglevoll (A): Regjeringa har nå sittet i litt over ett år. Da det budsjettet vi behandler i dag, blei lagt fram, forventet vi at det var en oppfølging av de løf­ tene Regjeringa har kommet med i miljøpolitikken. Re­ gjeringa har sagt at den vil sikre allemannsretten og fri­ luftslivet, men i stedet la den fram et budsjett som videre­ fører en for lav bevilgning til oppkjøp av områder som bør sikres for allmennheten, og Regjeringen kutter i de sårt tiltrengte midlene til friluftsliv. Regjeringa har sagt at den vil styrke det lokale miljø­ arbeidet, bl.a. når det gjelder kartlegging og overvåking av biologisk mangfold, men da budsjettet blei lagt fram, hadde Regjeringa kuttet på en rekke poster som går til lo­ kalt miljøvern. Regjeringa har sagt at den vil styrke miljøvernforsk­ ninga. Men hva skjer? Jo, i samarbeid med Fremskritts­ partiet kutter Regjeringa 15 mill. kr til miljøforskning, 15 mill. kr til energiforskning og 30 mill. kr til forskning på gasskraftverk med CO 2 ­håndtering. Det er dramatis­ ke kutt, og det er spesielt betenkelig når begrunnelsen til Fremskrittspartiet er at man ikke tror på forskerne, eller ikke liker konklusjonene deres. Dersom politikerne skal dele ut forskningsmidlene etter hvor godt konklusjonene passer partiprogrammene, er vi inne i en farlig utvikling. Jeg har to spørsmål til statsråden. For det første: Når har statsråden tenkt å gå fra ord til handling når det gjel­ der styrking av friluftslivet og allemannsretten og styr­ 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1137 king av det lokale miljøarbeidet? Og for det andre: Føler statsråden seg komfortabel med å samarbeide med Frem­ skrittspartiet og gjennom det foreta dramatiske kutt til miljø­ og energiforskninga? Statsråd Børge Brende: I Regjeringens opprinneli­ ge budsjettforslag var det lagt opp til en reell økning på miljøbudsjettet -- etter at man da har tatt hensyn til konse­ kvensjusteringer -- med 3,9 pst. Etter at budsjettforliket med Fremskrittspartiet forelå, er en det påplussing neste år på 3,7 pst. At dette da skal være dramatiske kutt, har jeg litt problemer med å forstå. Jeg synes at vi fikk en god budsjettavtale med Fremskrittspartiet, ikke minst fikk vi en god illustrasjon på det i går, at budsjettet var sånn innrettet at det også la opp til en rentenedgang. I til­ legg fikk vi påplussinger på to veldig sentrale områder: Bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris med 5 mill. kr, og vi fikk også økt innsatsen i forhold til gamle miljøsynder når det gjelder PCB. Når det gjelder friluftsbudsjettet, kjenner jeg meg hel­ ler ikke igjen i den beskrivelsen som representanten Konglevoll gav. Friluftsbudsjettet får en nettoøkning, det er en økning i bevilgningene med 2 mill. kr til sikring, med 3 mill. kr til tiltak i nasjonalparkene og 3 mill. kr til tiltak i andre naturvern­ og friluftsområder. Og dette kommer i tillegg til alle de naturområdene som Regjerin­ gen nå har sikret for ettertiden, ved å skjære gjennom og opprette den første nye nasjonalpark på ti år og Norges største sammenhengende verneområde, Dovrefjell­Sunn­ dalsfjella. Vi har skåret gjennom og fått vedtatt også Kystverneplan Nordland. I Møre og Romsdal har vi tatt vare på viktige elvedeltaer gjennom en plan som har lig­ get og ruget altfor lenge. Jeg synes at det vi har fått til, er bra for miljøet, og det er bra bevilgningsmessig. Men det er ikke bare penger som avgjør på Miljøverndepartementets budsjett, man må også fatte de riktige beslutningene. Det ligger mange muligheter i forhold til å innrette pengebruken på en for­ nuftig måte. Når det gjelder klimaforskningen, er det ikke reelle kutt der i forhold til i fjor. Det er fortsatt en liten påplus­ sing, så vidt jeg har forstått. Det er også slik at under ett så er de justeringene som har skjedd på forskningssiden, til å leve med. Øyvind Korsberg (FrP): Etter budsjettforliket i energi­ og miljøkomiteen har vi i Fremskrittspartiet fått et brev fra Høyre, datert 3. desember, undertegnet av Leif Frode Onarheim, og jeg skal sitere litt fra brevet som gjelder Kartverket: «For å tilpasse Kartverkets aktiviteter til budsjett­ rammen, legger Regjeringen i budsjettproposisjonen opp til å iverksette effektiviseringstiltak i Kartverket. Gjennom en skarpstilling av virksomheten og reduk­ sjon av antall fylkeskartkontorer fra 18 til 12 vil det kunne spares inn 50--60 årsverk.» Dersom dette medfører riktighet, burde Stortinget helt opplagt ha fått den meldingen som stortingsflertallet bad om i fjor, spesielt siden det skal fjernes en rekke fylkes­ kartkontorer. Mange årsverk skal spares inn, noe som kan bety oppsigelser. Hvordan blir tilbudet til befolknin­ gen i de områdene som mister tjenester som kartkontor­ ene gir? Kan statsråden bekrefte fra Stortingets talerstol at meldingen kommer, og at omorganisering og drift av Kartverket ligger i bero inntil Stortinget har behandlet kartmeldingen? Og medfører brevet fra Høyre og Onar­ heim riktighet? Statsråd Børge Brende: Jeg vil bare presisere noe som ble sagt i et tidligere replikkordskifte, at i fjorårets budsjettinnstilling var det en flertallsmerknad -- ikke et forslag -- om at man ønsket at det skulle fremlegges en kartmelding. Men samtidig ble det også understreket at man ønsket en gjennomgang av hele Kartverkets virk­ somhet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Den gjennomgangen kom, og det fulgte også penger med, 20 mill. kr i påplussing til Kartverket. Jeg har forstått det slik nå at komiteen ikke er fornøyd med den gjennom­ gangen, at det i hvert fall ikke var tilstrekkelig det som kom i revidert nasjonalbudsjett i vår. Og det er klart at når Stortinget legger opp til at man ber Regjeringen fremme en kartmelding, har jeg ikke noen annen mulig­ het enn å ta det til etterretning, og det vil jeg selvsagt gjø­ re. Jeg tar også til etterretning det som stortingsflertallet trolig vil vedta i dag, at inntil kartmeldingen er fremlagt og -- har jeg også forstått -- vedtatt av Stortinget, skal det ikke skje større omorganiseringer ved Kartverkets virk­ somhet. Den siste biten er jeg noe mer betenkt i forhold til, fordi det er et veldig stramt budsjett for Kartverket nes­ te år som Stortinget nå vedtar, slik at det hadde vært mest hensiktsmessig at Kartverket hadde hatt frihet til å organisere seg i forhold til det bevilgningsnivået man har lagt opp til. Det får man ikke muligheten til, men her får man bare ta til etterretning det Stortinget trolig legger opp til. Det skal bli en kartmelding i løpet av våren. Jeg håper at det blir en kartmelding som gir en god oversikt over de mulighetene vi har fremover. Og spesielt etter at digitali­ seringen og sjøkartleggingen er ferdig i 2006, åpner det seg også andre muligheter. Så det skal bli en god debatt i Stortinget, en god oppfølging i komiteen, og jeg håper også å kunne få gjennomgå strukturen knyttet til Kartver­ ket og hva som er den hensiktsmessige måten å organise­ re seg på fremover, hvor også konkurranseutsetting i økt grad bør være et viktig element. Hallgeir H. Langeland (SV): Statsråden har opfatta stortingsfleirtalet heilt rett når det gjeld Kartverket. Eg vil berre antyda at fleirtalet òg vil ha forståing for at det kan få budsjettmessige konsekvensar når ein må stoppa opp, og me vil koma tilbake til det i forbindelse med re­ vidert nasjonalbudsjett. Dette er mitt signal til det som er audmjukt forstått av statsråden. Så har eg ei viss forståing for at statsråden brukar inn­ legget sitt på skrytelista si. Eg synest det er fornuftig å visa kva ein får til. 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1138 Men det som blir mi utfordring, er følgjande: Når statsråden foreslår å gjera noko for villaksen, er det andre i Regjeringa som motarbeider dette. Det er slik at når statsråd Brende prøver å gjera noko for villaksen, kjem statsråd Ludvigsen slepande med ein bråte med opp­ drettsanlegg og legg det i vegen for det vernet som stats­ råd Brende ville ha. Og ikkje nok med at han gjev 40 nye konsesjonar midt i Stortingets behandling av villaksmel­ dinga, men han kjem òg med 50 nye konsesjonar i forli­ ket med Framstegspartiet, fordi han skal skaffa seg 240 mill. kr -- 50 konsesjonar som folket og marknaden ikkje vil ha. Likevel seier statsråden at dette budsjettfor­ liket er positivt for miljøet -- når det har slike konsekven­ sar for det alle miljøvernorganisasjonane meiner er ei viktig satsing for å bevara villaksen og vårt internasjona­ le ansvar for det. Dette krev ei forklaring. Heilt til slutt: PCB har vore ei gammal, god Høgre­ sak. Men det forundrar meg at statsråden er så vag i si formulering. SV ønskjer å trappa opp satsinga på dette, og lurer på kvifor han ikkje er tydelegare på dette. Statsråd Børge Brende: Grunnen til at det nå fore­ ligger en odelstingsproposisjon i Stortinget om villak­ sen, er at det har vært et godt samarbeid mellom fiskeri­ myndighetene og miljømyndighetene ved denne frem­ leggelsen. Nå har vi et konkret forslag på bordet i for­ hold til at i noen områder skal villaksen ha forkjørsrett. Men det bør ikke komme som en overraskelse på repre­ sentanten Langeland at det fra en regjering som faktisk er positiv til oppdrettsnæringen -- som representerer viktige arbeidsplasser i Distrikts­Norge -- kommer nye laksekonsesjoner. I alle fall burde man ikke være over­ rasket over at to statsråder fra Høyre, som alltid har vært positive til oppdrettsnæringen innenfor bærekrafti­ ge rammer, støtter dette. Det som har vært avgjørende for meg, er at det må være mulig å bevare den atlantiske villaksen, samtidig som man har en sterk oppdrettsnæ­ ring. Oppdrettsnæringen representerer nå bortimot 20 milliarder kr i eksportinntekter for Norge, og det bør den også gjøre i årene fremover. Men det Regjeringen gjør, er rett og slett å komme med konkrete forslag til hvordan disse motsetningene skal bli redusert. Fiskeri­ ministeren har for noen uker siden skåret igjennom og bestemt at oppdrettsanleggene må ISO­sertifiseres, og alle skal være det innen 2006, for å hindre rømninger. 500 000--600 000 oppdrettslaks rømmer hvert år, og det holder ikke. Vi jobber også i forhold til en gyroplan. Direktoratet for naturforvaltning har fremlagt denne, og i forbindelse med budsjettfremleggelsen i 2004 vil vi ha en gjennom­ gang av den fra Regjeringens side. Vi har da også økt sat­ singen på gyrobekjempelse i budsjettforliket med Frem­ skrittspartiet. Vi har også i høst laget nye forskrifter i for­ bindelse med vask av kobbernøter fra oppdrettsnæringen for å redusere kobberutslippene. Når det gjelder SFT, eller pilotprosjektet for sedimen­ ter og PCB, skyldes vanskeligheten med å trappe opp enda mer til neste år at vi nå er i en pilotsituasjon og der­ for trenger mer erfaring for å gjøre de riktige tingene. Inger S. Enger (Sp): Jeg forstår også godt at Børge Brende bruker tid på skrytelista. Lista for vern og andre gode ting som er gjort, er lang, så jeg forstår veldig godt det. Ministeren nevner bl.a. Dovrefjell­Sunndalsfjella og Forollhogna, som er blitt nye nasjonalparker. Det er greit nok. Men både i budsjettsammenheng i fjor og også i år er det tydelig at disse nasjonalparkene trenger stillinger for oppsyn. Det er det ikke funnet penger til. Jeg synes det blir tatt litt lettvint på denne siden av det. Det snakkes om at det er bra å få til parker, men jeg vil også be minis­ teren svare på hvordan han ser på at det er manglende oppsyn, altså SNO­midler, til disse parkene. Ellers er det en annen ting jeg vil peke på, og det gjel­ der budsjettforliket. Der står det bl.a. at innen 1. oktober 2003 skal det komme en sak om bærekraftig bruk av ut­ mark og fjellområder i Norge. I den sammenheng skal bl.a. spørsmålet om nærmere retningslinjer for økt turist­ messig bruk av disse områdene vurderes. Det syns jeg høres veldig greit ut. Her er bl.a. ordet «kvalitetsturisme» nevnt. Jeg vet ikke hva det betyr. Men jeg håper alle kan ha glede av det, ikke bare nikkersade­ len. Mitt spørsmål til statsråden i denne sammenhengen er: Tenkes det også her på å legge vekt på lokale ut­ marksressurser som f.eks. vilt og fisk? Det er veldig vik­ tig at verdiskapingen og næringsutviklingen der den fin­ ner sted, også styrker det lokale næringsgrunnlaget. Hvil­ ke tanker gjør ministeren seg om det? Statsråd Børge Brende: Når det gjelder etablerin­ gen av Forollhogna nasjonalpark og Dovrefjell--Sunn­ dalsfjella, har Regjeringen lagt opp til at det neste år skal brukes i overkant av 1 mill. kr til økt oppsyn i disse om­ rådene, som jeg også har svart komiteen i brevs form. Jeg er enig i -- og vi hadde gjerne sett -- at vi kunne ha brukt mer, men det skal være en opptrapping knyttet til dette. For når man først oppretter et verneområde for å sikre viktige interesser, slik som f.eks. villrein, er det avgjø­ rende også for den lokale legitimiteten at man føler eier­ skap til dette, og at man føler at man får noe igjen for det, bl.a. gjennom en bedre sikring av områdene. Jeg synes det er et bra initiativ som Senterpartiet følger opp her, med styrking av SNO og oppsynsbiten med hensyn til disse verneområdene. Når det gjelder økt turistisk bruk av våre områder som er vernet, tror jeg det er helt nødvendig når vi nå skal doble antall nasjonalparker som en følge av den nasjo­ nalparkplanen som Stortinget har vedtatt. Bærekraftig tu­ ristisk bruk av naturområdene tar ikke disse områdene skade av. Tvert imot ligger det store muligheter her i for­ hold til mange av våre nasjonalparker, både Jotunhei­ men, Rondane og Trollheimen. Noen nasjonalparker er det bestemt at det skal være strengere restriksjoner knyt­ tet til, f.eks. Børgefjell og en del av nasjonalparkene nordpå som ikke skal merkes, osv., slik at det skal være en variasjon i forhold til disse. Man kan bare se på den muligheten som ligger i disse seterdalene som eksisterer i Forollhogna nasjonalpark, hvor man har sett en opp­ 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1139 blomstring i forhold til å leie ut setrene, for folk har blitt kjent med Forollhogna og synes det er spennende å bruke det til turisme. At man leier ut seteren i en nasjonalpark, er strålende. Det er ikke i strid med vernebestemmelsene. Sylvia Brustad (A): Noe av det beste ved å være ute i naturen er etter min mening -- og jeg tror jeg deler det med mange -- følelsen av stillhet, ro og fred og ren natur. Det er det viktig å hegne om. Jeg har nå hørt miljøvernministeren mange ganger -- det er interessant, og det har det også vært i dag -- og jeg hører også at han stadig vekk skryter av hva han har fått vernet. Det kunne kanskje av og til være på sin plass å si at det også har vært noen andre med i forarbeidene til dette, at det ligger noen verneplaner som er vedtatt tidli­ gere osv. Men la nå det ligge. Vi er enige i å verne mange av de tingene som er blitt vernet. Men hva er vitsen med det når Regjeringa samti­ dig inngår et samarbeid med Fremskrittspartiet, der man skal utrede større grad av næringsvirksomhet i vernede områder? Nå hører jeg miljøvernministeren her snakker om åpning av setrer osv. Det er i og for seg kanskje en uskyldig sak. Men komiteen har stilt statsråden spørsmål om dette kan bety økt motorisert ferdsel. Det har ikke miljøvernministeren avvist, og det synes jeg er ganske oppsiktsvekkende. Det må bety at miljøvernministeren er i lomma på Fremskrittspartiet i denne saken. Det er Fremskrittspartiet som har fått gjennomslag for mer scooter og annen motorisert ferdsel. Det er i så fall en ganske oppsiktsvekkende snuoperasjon fra en statsråd som bruker mye av sin tid i taler og foredrag -- ikke bare her, men også andre steder -- til å skryte av alt det han nå har bidratt til og fått vernet. Mitt spørsmål er: Hva er vitsen med å skryte av at man verner når man etterpå inngår forlik med partier som åpner for mer motorisert ferdsel, og føler ministeren seg bekvem med dette som må bety mer motorisert ferdsel i vernede områder, mindre stillhet, mindre ro og mindre ren natur? Statsråd Børge Brende: Som jeg sa, faktisk i forrige replikk, følger Regjeringen nå opp den nasjonalparkpla­ nen som Stortinget vedtok i 1992­93. Det er Stortinget som har lagt grunnlaget for det vernearbeidet som Regje­ ringen nå gjennomfører. Problemet er at det har vært en del vernesaker som har vært gryteklare ganske lenge, og som ikke er gjennomført. Jeg nevnte bl.a. Kystverneplan Nordland som har ligget altfor lange. Den vedtok Regje­ ringen for en ukes tid siden. Det er veldig viktig for å ta vare på helt eksepsjonelle naturverdier, også i internasjo­ nal sammenheng. Da vi fikk vår første nye nasjonalpark på ti år, Forollhogna, sier det også noe om at planer er én ting, men gjennomføring er noe annet. Jeg sa også i den forrige replikkvekslingen at når man utvider verneområdene, må man være åpen for at de i større grad kan brukes også i lokal verdiskaping. Det har jeg hele tiden sagt, og det trodde jeg også var Arbeider­ partiets syn. Det med seterdaler er jo bare en illustrasjon. Fylkesmannen i Oppland har nå utarbeidet en plan for hvordan man faktisk kan gjøre dette på bærekraftige pre­ misser, som også er premissene i dette vedtaket som Kristelig Folkeparti, Høyre, Venstre og Fremskrittspar­ tiet har samarbeidet om. Men ellers må jeg si jeg synes det er ganske rørende at Arbeiderpartiet nå er bekymret for at dette vedtaket eventuelt skal føre til en utglidning når det gjelder moto­ risert ferdsel i utmark. Etter at jeg overtok denne jobben, trakk jeg tilbake de forskriftene som den regjeringen som Sylvia Brustad satt i, hadde fremmet, om en betydelig li­ beralisering av scooterforskriftene. Dette har det ikke skjedd noen endringer i. Nå er det åtte kommuner som prøver ut disse forskriftene, og så skal vi ta en evaluering av det i ettertid. Det jeg derimot har sagt i høst, er at jeg er bekymret over den økende barmarkskjøringen som f.eks. skjer på Finnmarksvidda. Vi har sett flyfoto av dette, og dette er barmarkskjøring som kan medføre uopprettelige skader f.eks. på våtmark. Det er faktisk mulig å øke den turistis­ ke bruken, men på bærekraftige premisser. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Synnøve Konglevoll (A): Statsråden sa her i sted at man kan gjennomføre mye god miljøpolitikk sjøl om en ikke har så mye penger. Det er for så vidt riktig, men jeg tror at statsråden ikke hadde hatt noe imot det om Ar­ beiderpartiet hadde fått gjennomslag for sitt alternative budsjett der vi har ca. 74 mill. kr mer enn Regjeringen til energi­ og miljøpolitikken. Men også innenfor ramma viser Arbeiderpartiet gjen­ nom sitt alternative budsjett at det er mulig med en bedre miljøpolitikk enn den Regjeringa og Fremskrittspartiet har vedtatt. Vi har 15 mill. kr mer til miljøforskning enn regjeringspartiene, herunder øremerkede midler til å rek­ ruttere kvinnelige forskere, og vi vil gjenopprette Regje­ ringas kutt til polarmiljøsenteret i en tid der polarforsk­ ning blir stadig viktigere. Vi styrker innsatsen til lokalt miljøvern med 10 mill. kr. Vi styrker innsatsen til friluftsliv med 12 mill. kr. Vi øker innsatsen til forebyggende tiltak mot rovdyrskader med 5 mill. kr, og vi øker innsatsen for å bekjempe lakseparasitten Gyrodactilus salaris med 8 mill. kr i forhold til Regjeringas forslag. Jeg kunne sagt mye om alle disse viktige områdene, men det er likevel ett område der vi har en økning som jeg spesielt vil nevne i dag, og det er nasjonalparksentre­ ne. Dette er et område der jeg mener at Stortinget har grunn til å ha litt dårlig samvittighet. Det er nå over ti år siden St. meld. nr. 62 for 1991­92 om «Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge» ble behandlet og vedtatt her i Stortinget. I oppfølginga av denne meldinga har man vært enige om etablering av i alle fall 13 nasjonalparksenter. Og hva er et nasjonalparksenter? Nasjonalparksentre­ ne har som overordnet mål å formidle natur­ og kulturver­ dier, kompetanseoppbygging og bidra til god forvaltning av nasjonalparkene. Nasjonalparksentrene har en desen­ tralisert rolle for å sikre Direktoratet for naturforvalt­ 12. des. -- Bev. på statbudsj. for 2003 vedk. Olje­ og energidep. og Miljøverndep. 2002 1140 nings overordnede mål om å bevare biologisk mangfold og verne og styrke allemannsretten. Nasjonalparksentre­ ne innebærer dermed en desentralisering av kompetanse framfor en sentralisering av den i Miljøverndeparte­ mentet og Direktoratet for naturforvaltning. Nasjonal­ parksentrene betyr også arbeidsplasser og mulighet for turisme i distriktene. Av de nasjonalparksentrene som ble nevnt allerede i St. meld. nr. 62 for 1991­92 er det to stykker som ennå ikke er etablert, Saltdal i Nordland og Reisa i Troms. Problemet er at bevilgningene i for mange år har vært på et for lavt nivå. Og det som ligger i bevilgningen, går til dem som allerede er etablert, der noen sliter med økono­ mien. Regjeringa er nå i et arbeid der de fullfører vernepla­ nen som ble vedtatt i 1992. Nå er det også på tide å få gjort noe med nasjonalparksentrene. Både Arbeiderparti­ et, SV og Senterpartiet har en økning i budsjettet. Regje­ ringspartiene er med i en flertallsmerknad om at innenfor bevilgningen for 2003 vil det bli prioritert etablerings­ støtte til Femundsmarka, Folgefonna, Nordland og Reisa nasjonalparksenter. Spørsmålet er, med den lave bevilg­ ningen, om det er nok penger, og hva som egentlig ligger i ordet etableringsstøtte. Det håper jeg miljøvernministe­ ren kan svare på. Han har som kjent muligheten til å ta ordet på slutten av debatten. Høyre gikk til valg på løfter om lavere skatt. Det har ikke minst kommuner, skoler og sykehus fått merke. In­ nenfor Miljøverndepartementet har Kartverket fått merke det. Først i fjor fikk Regjeringa gjennomslag for kutt på totalt 38 mill. kr, et kutt som i realiteten innebar å vinge­ klippe Kartverket. I fjor var det imidlertid et flertall som la inn sterke merknader i budsjettinnstillinga, og Regjeringa kom til­ bake i revidert nasjonalbudsjett og rettet opp noen av kuttene. Men hva så vi da dette budsjettet ble lagt fram? Jo, den økningen som kom i revidert, var borte igjen! Men ikke bare det, i budsjettet lå det føringer som i reali­ teten betydde store endringer for Kartverket, mens Re­ gjeringa hadde valgt å se bort fra kravet fra et flertall i komiteen om en egen melding. Derfor er det nå et flertall som har fremmet et forslag om at vi vil ha en sånn mel­ ding. Vi vil ha den raskt, og vi godtar ikke organisatoris­ ke endringer, f.eks. nedlegging av fylkeskartkontor, før Stortinget har behandlet denne meldinga. Betyr det at Kartverket trenger økte midler, regner vi med at Regje­ ringa i så tilfelle kommer tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Politikk handler om å velge. Foreløpig har Regjeringa valgt skattelette foran økt satsing på miljø. Regjeringa har valgt Fremskrittspartiet foran miljøforskning, og fremdeles er det sånn at det er langt mellom ord og hand­ ling. Siri A. Meling (H): Vår velstand er bygd opp hoved­ sakelig rundt det vi som nasjon klarer å skape ut fra våre naturgitte ressurser. Olje, gass, vannkraft, satsing på nye fornybare energi­ kilder og en miljøvennlig energibruk gjør til sammen at Norge har alle forutsetninger for å bli Vest­Europas le­ dende energileverandør. Vi er et lite land i folketall, men store i forhold til våre naturressurser. Dette gir oss et helt spesielt og privilegert utgangspunkt. Vi har muligheten til å kunne kombinere rollen som foregangsland når det gjelder energi, med det å være et foregangsland når det gjelder miljø. Dette er en mulighet og et ansvar Regjeringen ikke bare tar på alvor, men som den har et aktivt og dynamisk forhold til. Eksempler på dette er bl.a. den intensive forsk­ ningen som gjøres i forhold til å kunne etablere gass­ kraftverk med CO 2 ­håndtering. Lykkes vi her, er det ikke bare til glede for vår egen nasjon, men det vil være et ve­ sentlig bidrag til reduksjon av klimagasser globalt. Den­ ne satsingen avspeiler seg også i det framlagte forslaget til budsjett. Et annet eksempel er Regjeringens arbeid med hav­ miljø og tanken rundt helhetlige forvaltningsplaner, hvor aktiviteter innenfor petroleum og fiskeri kan balansere godt side om side, og hensynet til miljøet kan ivaretas på en god måte. I tillegg er fokuseringen på oljevernberedskapen og tiltak for å beskytte vår kystlinje høyt på Regjeringens agenda. Hendelsen med «Prestige» utenfor Spanias kyst er en kraftig påminnelse om alvoret rundt disse problem­ stillingene. Vi har en stor utfordring i arbeidet med å hente ut ver­ dipotensialet av energinasjonen Norge. Det er selvfølge­ lig viktig at olje og gass blir pumpet opp av havet og ge­ nererer penger i statskassen. Selv om vi snakker om oljeutvinning i minst 50 år og uttak av gassforekomster i minst 100 år, er det viktig at vi klarer å utvikle både leverandørindustrien og de indus­ trielle mulighetene råvarene gir oss for verdiskapning på land. Derfor er det et faresignal at oppmerksomheten knyttet til den norske olje­ og gassvirksomheten gradvis synes å ha endret seg fra industriell utvikling til forvalt­ ning av inntektene fra virksomheten. Vi må benytte mulighetene, og vi må være aktive i forhold til denne virksomheten som et verdiskapningsob­ jekt. Derfor er det positivt at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet fokuserer på rammevilkår for vår in­ dustri, gjennom stramheten i budsjettet for å stimulere til lavere rente, lavere kronekurs, skatte­ og avgiftsreduk­ sjoner samt lavere lønnsvekst, men også gjennom sin ak­ tive vilje til satsing innenfor utdanning og forskning. Petroleumsvirksomheten er i høy grad en kunnskaps­ basert næring, og vi vet at utfordringene i de mer modne deler av havområdene vil være å kunne øke utvinnings­ graden innenfor eksisterende felter og stimulere til hale­ produksjon. Regjeringen er opptatt av dette, og det viser også målet om å øke den gjennomsnittlige utvinningsgra­ den til 50 pst. for olje og 75 pst. for gass. Høyre stiller seg derfor bak forslaget om å be Regjeringen vurdere uli­ ke former for langsiktig medfinansiering av forskning in­ nen denne sektoren, herunder vurdere et petroleumsrettet forskningsfond. For hver prosent vi klarer å øke utvin­ ningsgraden, øker statens inntekter til å kunne finansiere velferdsgoder betraktelig. Knapt på noe annet område vil 12. des. -- Forslag fra repr. Meltveit Kleppa, Ringstad og Enger om en gjennomgang av lovgivningen om konsesjonskraft 2002 1141 sannsynligheten for å kunne hente store inntekter i for­ hold til hver forskningskrone brukt, være større. Det er urovekkende at norsk offshorerettet verftsin­ dustri ser ut til å tape i kampen om enkelte typer av opp­ drag, og siden prisforskjellen til verft innen EU i nyere tid har vist seg stor, noe eksemplet fra Aker Kværner Egersund viser, stiller vi oss sammen med flertallet og ønsker å få utredet hva årsaken til dette kan være. Videre er vi opptatt av at norsk leverandørindustri og norsk teknologi skal vokse og videreutvikle seg gjennom internasjonal vekst. I forslaget til budsjett kan nevnes ek­ sempler innen to områder hvor staten direkte bidrar til dette. Det ene er gjennom økonomiske bidrag til INTSOK, og det andre som kan nevnes, er støtten til PETRAD. Innenfor begge disse organisasjonene har Re­ gjeringen gitt en aktiv støtte. INTSOK har nettopp det mål å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskapning og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet. Dette arbeidet skjer bl.a. gjennom ulike fellestiltak for medlemsbedriftene, som møter, seminarer og delegasjonsreiser. Egne lokale rådgivere er bl.a. ansatt i viktige land som Angola og Nigeria, nettopp for at næringslivet skal kunne få best mulig innpass til mulighetene disse land kan by på. Det er positivt at Regjeringen økte sitt bidrag kraftig i 2002, og at nivået opprettholdes i budsjettet for 2003. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Gunnar Halvorsen (A): Det er en merkelig situa­ sjon som vi har greid å sette oss selv i når det gjelder til­ gang på elektrisk kraft. Vi har visst i mange år at vann­ kraftutbyggingens tid er over, og at det bare er mindre ut­ bygginger og diverse moderniseringer av gamle anlegg som er igjen. Det vi også har visst i mange år, er at Nord­ sjøen er full av gass som kunne ha vært utnyttet til elpro­ duksjon. Det er nå knapphet og høye priser på elektrisk kraft, som det kanskje kan komme noe positivt ut av, nemlig at det blir bygd miljøvennlige gasskraftverk raskt. Det er iallfall lov å håpe. Jeg synes det er positivt at komiteen har klare merkna­ der om at det skal satses på fornybar energi, og at det skal satses på bioenergi, solvarme og vannpumper. Dette er bra og vil på sikt bli viktig, men i et tiårsperspektiv er det bare gasskraftverk som kan gi selvforsyning og stabi­ le priser. Nå som snøen begynner å dekke mesteparten av vårt land, dukker det på nytt opp et uløst problem, bruk av snøscooter. La meg først nevne noe som jeg tok opp for mange år siden i miljødebatten, sikkert tre­fire år siden. Vi har kan­ skje nå en mulighet til å hindre disse firehjuls motorsyk­ lene, eller hva det nå heter, som miljøvernministeren også var inne på, i å spre seg ukontrollert. Men da må noe gjø­ res, og jeg spør statsråden om det jobbes med lovendringer for sterkere regulering for bruk av barmarkskjøretøyer. Det andre spørsmålet er også til miljøvernministeren og gjelder snøscooter. Det er titusener av scootereiere som ønsker lovlig kjøring i såkalte rekreasjonsløyper. Jeg er klar over at Miljøverndepartementet, som også miljøvernministeren var inne på, har forsøk i åtte kom­ muner, og at Stortinget får en sak når forsøket er avslut­ tet. Det er greit. Vi må finne løsninger som baserer seg på miljøets premisser. Men de nye forskriftene som ble innført i sommer, krever såkalt kjøreopplæring. Vil stats­ råden anbefale fylkesmennene å gi løyve til slike opplæ­ ringsløyper, slik at nødvendig opplæring kan gjennomfø­ res? Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 1152) S a k n r . 2 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Magnhild Meltveit Kleppa, Jorunn Ringstad og Inger S. Enger om en gjennomgang av lovgivningen om konsesjonskraft (Innst. S. nr. 50 (2002­ 2003), jf. Dokument nr. 8:25 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­ nutter for hver partigruppe. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Siri A. Meling (H) (ordfører for saken): Dokument nr. 8:25 tar opp spørsmålet om å be Regjeringen gjen­ nomgå gjeldende regler om konsesjonskraftpris med sik­ te på å fjerne de overskuddsbaserte skattene fra bereg­ ningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen, slik at bare skatter og avgifter knyttet til produksjonen omfattes av selvkostbegrepet. Dette har vært en sak som har skapt et stort engasje­ ment. Mange kommuner henter deler av sin inntekt fra nettopp konsesjonskraft, og med stramme kommunebud­ sjetter får disse inntektene selvfølgelig også større relativ betydning siden de holdes utenfor fratrekk i inntektssys­ temet til kommunene. Rettigheten til konsesjonskraft er hjemlet i energilo­ ven og var opprinnelig ment for å sikre at en del av den kraften som ble utvunnet ved kraftutbygging, ble gjort tilgjengelig for alminnelig forsyning i de kommuner hvor anlegget lå. Dette var ment å være en varig fordel for kommunene, en fordel og kompensasjon til kommunene for å avstå sine naturressurser. Forslagsstillerne har pekt på at i de siste årene har pri­ sen på konsesjonskraft til dels ligget høyere enn mar­ kedsprisen på kraft. Det hevdes videre at en årsak til det­ te er de nye prinsippene for beskatning av kraftproduk­ sjonsanlegg som ble vedtatt av Stortinget med virkning fra 1997. Overgangen til markedsbasert kraftomsetning 12. des. -- Forslag fra repr. Meltveit Kleppa, Ringstad og Enger om en gjennomgang av lovgivningen om konsesjonskraft 2002 1142 førte til en overgang til mer lønnsomhetsbaserte skatter som alminnelig overskuddsskatt, grunnrenteskatt samt naturressursskatt. Alminnelig overskuddsskatt samt grunnrenteskatt inkluderes nå i beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen. Det er diskutert hvorvidt disse nye skattene kan sies å være knyttet til selve produksjonen, og om hvorvidt disse bør inkluderes i selvkostberegningen. Her oppstår det pa­ radoks at jo høyere overskudd det er i næringen, desto høyere pris må betales for konsesjonskraften. Vi har for­ ståelse for synspunktene på hva som bør inngå i selvkost­ begrepet. Selvkost oppfattes normalt som kostnadene ved å produsere en vare eller tjeneste. Videre ser vi også urimeligheten i et system hvor kon­ sesjonskraftprisen ligger over markedsprisen, og at dette harmonerer dårlig med prinsippet om at avståelse av na­ turressurser skal representere en varig fordel for kommu­ nene. Regjeringen har varslet i forbindelse med statsbud­ sjettet for 2003 at den ønsker en gjennomgang av de kon­ sesjonsbaserte ordningene og kraftbeskatningen. Denne gjennomgangen er viktig ikke bare for å forenkle, men også for å sikre en stabilitet og forutsigbarhet både for kommuner, fylker, stat og ikke minst kraftselskapene. Regjeringen har ved olje­ og energiministeren tatt et aktivt grep for å forbedre situasjonen. Problemstillingene har vært reist siden 1997, og det kan være på sin plass å nevne at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet i perioden etter 1997 har hatt olje­ og energiministre som ikke har foretatt seg noe i forhold til denne skjevheten som påpe­ kes. De konsesjonsbaserte ordningene og skattereglene for kraftnæringen skal ivareta en rekke ulike hensyn både i forhold til kommunenes inntekter og de samlede ramme­ betingelser for kraftnæringen. Justeringer i enkeltele­ menter vil hver for seg ha konsekvenser for både kom­ munene, staten og selskapene. Derfor er det en fordel om de ulike endringene kan ses i sammenheng. På denne bakgrunn ønsker vi å ta denne gjennomgangen snarest og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004, med den føring at overskuddsbasert skatt tas ut av selvkostbe­ regningen i forbindelse med fastsettelse av konsesjons­ kraftprisen. Jeg vil på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti ta opp det forslaget som er fremmet i tråd med dette. Flertallet ønsker å gjennomføre dette prinsippet alle­ rede fra 1.januar 2003, på tross av at konsekvensene ikke er utredet, verken med hensyn til innvirkning på stasbud­ sjettet, som av Finansdepartementet svært skjønnsmessig er beregnet til mellom 70 mill. kr og 130 mill. kr, eller med hensyn til hvilken innvirkning dette har for kraftsel­ skapene. Høyre synes denne form for saksbehandling er uforsvarlig. Videre har departementet påpekt at det er tvil om hvorvidt en endring av beregningsgrunnlaget for konse­ sjonskraftprisen kan gjennomføres uten en formell lov­ endring, at det vil ta tid før dette eventuelt kan komme på plass, og at det i tillegg er knyttet usikkerhet til hvorvidt det er mulig å gjøre et vedtak med tilbakevirkende kraft. Vår vurdering er at det er lite å vinne tidsmessig på å vedta endringen uten den helhetlige vurderingen som Re­ gjeringen legger opp til. Rolf Terje Klungland (A): Konsesjonskraft er utbyg­ gingskommunenes rett til en andel av den verdiskapin­ gen som finner sted ved at kommunene bygger ut sin vannkraft. Konsesjonskraften skal i utgangspunktet være til en gjennomsnittlig kostpris, det vil si hva det koster å produsere kraften. Skatt betales i andre næringer enn kraftnæringen av et overskudd, etter at alle kostnader er dekket. Selvkost på en vare er for alle andre næringer et begrep for hva varen koster før skatt. Dette prinsippet må også gjelde for konsesjonskraft og kraftnæringen. Denne saken er også en viktig distriktssak. Arbeider­ partiet har lyttet til både Energibedriftenes Landsforening, Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, samarbei­ dende kraftfylker og et utall av ordførere og kommune­ politikere før vi har kommet fram til den konklusjonen vi i dag kommer til å få vedtatt. Vi har vært gjennom en prosess. Vi ser etter det arbeidet som er gjort, ingen gode argu­ menter for at overskuddsskatt skal regnes inn som kost­ pris i noen næringer, heller ikke i kraftnæringen. Så til sakens behandling. Det er sterkt kritikkverdig at statsråden, etter at komiteen skulle ha avgitt sin innstil­ ling, kommer med «nye» og trenerende innspill, og at dette ikke ble avklart som et ledd i departementets be­ handling av Dokument nr. 8­forslaget for snart et år si­ den. Hvis disse spørsmål var blitt avklart da, ville verken Grunnloven § 97 eller spørsmålet om lovendring ha budt på problemer for Stortingets ønske om å iverksette dette fra 1. januar 2003. Arbeiderpartiet er tilfreds med at en samlet komite sy­ nes enig i realiteten i saken, men viser til at mindretallet i komiteen bare er enig i dette prinsippet dersom det ses i sammenheng med det samlede skatteprovenyet for sekto­ ren. Ja vel, jeg tror de blir gjennomskuet ute i Kommune­ Norge. Når statsråden i sitt brev til komiteen 5. desember rei­ ser spørsmål om tilrådingen fra komiteen «medfører end­ ringer i beregningsgrunnlaget for konsesjonskraft som ytes i henhold til konsesjoner meddelt forut for lov av 10. april 1959 nr 2», er det vår klare oppfatning at komiteens tilråding naturligvis omfatter all konsesjonskraft. Det er jo det saken dreier seg om. Det er på det rene at både for­ målet med konsesjonskraft og det grunnleggende ut­ gangspunkt ved prissettingen har stått fast siden innførin­ gen av konsesjonskraftordningen i de opprinnelige kon­ sesjonslover. Pris på konsesjonskraft som avstås i med­ hold av konsesjoner før 1959, settes for den enkelte konsesjon etter avtale mellom partene, og slike avtaler må reforhandles mellom partene i tråd med det vedtak Stortinget nå kommer til å treffe. Arbeiderpartiet kan på denne bakgrunn ikke se beho­ vet for «en nærmere utredning fra myndighetenes side for å klargjøre hvordan endringen kan gjennomføres og hvilke virkninger en slik endring vil medføre», slik stats­ råden skriver til komiteen. 12. des. -- Forslag fra repr. Meltveit Kleppa, Ringstad og Enger om en gjennomgang av lovgivningen om konsesjonskraft 2002 1143 Med denne sakens forhistorie er det viktig at Stortin­ get gir uttrykk for sitt syn på iverksettingstidspunktet. Derfor sier flertallet i komiteen at dette skal settes i verk 1. januar 2003. Vi er opptatt av å få et ryddig og robust system fram­ over, spesielt ut fra at Regjeringen nå presser på for uten­ landske oppkjøp i norsk kraftsektor. I forhold til de innspillene som er kommet, er det også verdt å merke seg at Høyre protesterte ikke da dette ble innført. Det var heller ikke lovendringer som jeg kjenner til. Jeg hadde ansvar for kommuneøkonomien i 1996 og 1997, og jeg så aldri noe proveny på budsjettet. Så denne saken lukter det litt av, det lukter ikke godt, spesielt ikke når en ser på mindretallsmerknadene. Øyvind Vaksdal (FrP): Siktemålet med konsesjons­ kraftordningen var å sikre at en del av kraften som ble ut­ vunnet ved kraftutbygging, ble gjort tilgjengelig for al­ minnelig forsyning i de kommuner hvor anleggene lå. Meningen var også at denne kraften skulle gjøres tilgjen­ gelig til en pris som skulle tilsvare selvkost. I dagens regime er overskuddsskatt regnet inn som en del av det man kaller selvkost, noe som oppfattes som både urimelig og urettferdig av mange. Kraftbransjen er i dag den eneste bransjen der man regner inn overskudds­ skatt i selvkostbegrepet. Jeg er tilfreds med at et flertall ønsker å rydde opp i denne åpenbare urettferdighet. Regjeringen har riktignok varslet en gjennomgang av re­ gelverket med tanke på forenkling. Det er på høy tid, og jeg ser fram til den varslede gjennomgangen. Frem­ skrittspartiet synes imidlertid at spørsmålet rundt bereg­ ning av konsesjonskraftprisen er så prinsipielt viktig at vi ønsker å løfte dette ut av den varslede gjennomgang og behandle dette allerede nå. Vi er tilfreds med at et flertall i komiteen er enig i dette, og at flertallet støtter vårt øns­ ke om at dette skal gjøres gjeldende fra 1. januar neste år. Jeg vil minne om at inntektene fra konsesjonskraften er for mange kommuner og fylkeskommuner en viktig del av deres totale inntekter. Det må også i den forbindelse nevnes at disse inntektene mange steder brukes til næ­ ringsutvikling, og flere industribedrifter nyter godt av gode rammebetingelser som følge av dette. Denne saken reiser også spørsmålet om hvorvidt kommunene i større grad skal hente sine inntekter fra utnyttelse av egne res­ surser. Jeg er imidlertid noe forundret over departementets opptreden i denne sak. Man hevder i det ene øyeblikk at man er enig i at det må ryddes opp i disse urettferdighet­ ene, og i neste øyeblikk gjøres mye rart, for å si det for­ siktig, nettopp for å hindre at dette skal skje. Jeg viser i den forbindelse til flere brev fra statsråden i sakens an­ ledning. Jeg vil iallfall for egen del hevde at disse brev ikke på noen måte har vært særlig avklarende, men sna­ rere i stor grad vært selvmotsigende. Jeg håper derfor at vi i dag får satt en sluttstrek for denne saken, og jeg for­ utsetter at departementet følger opp Stortingets vedtak til punkt og prikke, slik at denne åpenbare urettferdighet opphører ved utgangen av dette året. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Hallgeir H. Langeland (SV): For SV er dette ei vik­ tig distriktssak. Det er ei viktig sak for veldig mange kommunar. Det har me fått merka i prosessen når me har halde på med dette, og eg synest at me har fått vel­ dig mange gode innspel som viser at det er nødvendig å fatta vedtak slik som fleirtalet ønskjer her i dag, ikkje minst dersom ein ser på korleis stortingsfleirtalet tyner kommunane for tida. Her har ein faktisk ei moglegheit til iallfall å hjelpa nokre av dei med ein betre økonomi. Så kan ein seia at det er gjerne nokre som ikkje treng det så mykje som andre, og det er faktisk korrekt. Like­ vel blir det feil ikkje å gå inn på denne saka av den grunn. Og det er riktig som det er sagt av fleire her: Mange kommunar bruker dette lokalt, direkte, til å få i gang næringsutvikling, og det er viktige incitament sett frå SV si side. Så er det riktig som saksordføraren, Siri A. Meling frå Høgre, seier: Arbeidarpartiet, som har sete i regjering, og Senterpartiet, som har sete i regjering, har ikkje rydda opp i dette. Det er heilt korrekt, og det burde dei ha gjort. Men no har me altså ei regjering som kunne vera med oss og rydda opp i dette, men ho vil altså ikkje. Det er noko av det som har forvirra meg i denne saka, eller frustrert meg. For eigentleg synest dette rimeleg enkelt. Me skal berre retta opp ein feil, og det er alle einige om, at det er ein feil. Men så er det altså nokre som meiner at den fei­ len kan me ikkje retta opp likevel. Det er ulogisk, sett med SV sine auge. Når ein har ei grundig høyring, ei grundig saksbehandling og ei forsvarleg framdrift på det­ te, ser eg ikkje nokon grunn til at me skal venta med å fatta vedtak, tvert imot. Eg må innrømma, til liks med representanten Klung­ land frå Arbeidarpartiet, at den saksbehandlinga som energi­ og miljøkomiteen og Stortinget har vore utsett for frå departementet si side, har vore frustrerande. Me had­ de fått eit svarbrev, datert 11. februar 2002, som ikkje kompliserte dette noko særleg. Men då det blei eit stor­ tingsfleirtal, blei saka veldig komplisert. Då kom det eine brevet etter det andre frå departementet som fortalde at dette kunne ein ikkje gjera, og dette kunne ein ikkje gje­ ra, dette var i konflikt med § 97 i Grunnlova -- «trolig» stod det i eit brev. I eit anna brev stod det at det sannsyn­ legvis ikkje var i konflikt med § 97. Så her var det ein del forvirring frå departementet si side også. Derfor er det slik at stortingsfleirtalet i dag står på det standpunktet me har hatt heile vegen. Trass i at komiteen har utsett saka tre gonger på grunn av brev frå departementet, har me landa på det standpunktet som me har hatt heile vegen, nemleg at dette skal skje frå 1. januar 2003, og at det ik­ kje er nødvendig å komplisera saka meir enn det som al­ lereie er gjort frå departementet si side. Så ordninga gjeld frå 1. januar 2003. Det er fleirtalet einige om, og då er det berre opp til statsråden å sørgja for at det fleirtalsved­ taket Stortinget i dag fattar, blir gjennomført på ein kor­ rekt måte. 12. des. -- Forslag fra repr. Meltveit Kleppa, Ringstad og Enger om en gjennomgang av lovgivningen om konsesjonskraft Trykt 8/1 2003 2002 1144 Inger S. Enger (Sp): Dokument nr. 8:25 for 2001­ 2002 tar opp et prinsipielt spørsmål om overskuddsskat­ ter er å anse som en del av kostnadene ved produksjon av elektrisk kraft. Det er ikke tilfellet, like lite i kraftnærin­ gen som i andre næringer. Kraftbransjen er den eneste bransjen der overskuddsskatt blir regnet inn i sjølkostbe­ grepet. Det er derfor helt riktig og viktig at stortingsfler­ tallet i dag endrer denne prinsipielt uriktige beregnings­ måten som har vært brukt. Nå får vi altså endelig rettet opp den feilen som ble gjort i 1996, da de overskuddsbaserte skattene ble tatt inn i beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen. Saken er egentlig overmoden, og en samlet komite har sluttet seg til prinsippet om at overskuddsskatter ikke er en del av kostnadene ved å produsere elektrisk kraft. Nå er det nevnt her fra talere at det kunne ha vært rettet opp før, for både Senterpartiet og Arbeiderpartiet har hatt mulighet til det. Det kunne helt sikkert vært gjort, men det er i hvert fall ikke noen grunn til å forlenge det nå, når alle er enige om det. Så dette må vi få gjennom­ ført. Det er også en veldig viktig sak for kommunene. De kan hente inntekter fra utnytting av egne naturressurser. For når kommunene stiller vannkraftressurser til rådig­ het, skal de ha kompensasjon for det. Dokument nr. 8­forslaget er fremmet av Senterpartiet, og jeg er glad for at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV har gått sammen med oss om å sette en dato for når regelverket skal forandres. Det er ikke akseptabelt å skyve saken videre ut i tid, slik regjeringspartiene har øn­ sket. De berørte kommunene og fylkeskommunene har fra 1996 og fram til i dag etterlyst saken hele tida, og Olje­ og energidepartementet har siden 1997 jamnlig varslet at saken skal bli fremmet. Det er også svært viktig distriktspolitikk. 153 kommu­ ner og 14 fylkeskommuner har inntekter fra konsesjons­ kraftordninga, og det er en viktig del av de samlede inn­ tektene. Det er altså om lag en fjerdedel av alle landets kommuner og nesten alle fylkeskommuner som i dag kan glede seg. Jeg skal ikke dra kommuneøkonomidebatten for langt -- den har vel sin plass seinere i dag -- men det er hevet over tvil at dette vil sikre økonomien i mange kom­ muner. Det har vært ganske mye telefonering fra ordføre­ re som har vært bekymret for hvordan dette ville ende. Det varierer hvor mye konsesjonskraft de enkelte kommuner og fylkeskommuner har, og de økte inntekte­ ne vil variere fra noen ti tusen kroner til flere millioner. Uansett er dette penger som kommer svært godt med i slunkne kommunebudsjetter. Den endringa som nå blir gjort, fører til at konsesjons­ kraftinntektene samlet sett vil øke med minst 100 mill. kr pr. år, kanskje opp til 400--500 mill. kr. I disse tider, med høge priser på strøm, har vi sett at flere aviser prøver å framstille det som om det er kraft­ kommunene som skor seg på de høge strømprisene. Til det er det å si at konsesjonskraft utgjør ca. 7 pst. av pro­ duksjonen, og det er kanskje greit å presisere at det er ei­ erne av vannkraften, kraftselskapene, som gjør det bra om dagen. Avslutningsvis vil jeg si at det er positivt at et enstem­ mig storting slutter seg til Senterpartiets forslag om at de overskuddsbaserte skattene skal ut av sjølkostberegnin­ ga. Det er veldig synd at den bitte lille detaljen om tids­ punkt skal ødelegge for den breie enigheten som faktisk råder. Saken skal gjennomføres. Det er et flertall for det. Og det skal skje til rett tid: 1. januar 2003. May Britt Vihovde (V): Dokument nr. 8:25 om kon­ sesjonskraftpris tek for seg ein liten del av det kraftskat­ tesystemet som kraftbransjen er underlagd. Det er det same skattesystemet som Regjeringa har sagt at ho skal gjennomgå og koma tilbake til Stortinget med i 2003. Det er etter Venstre si oppfatning gode grunnar til å sjå på dette. Men dette skattesystemet er eit eksempel på eit så komplisert system at få skjøner det eller er fullt ut i stand til å forklara konsekvensane av det. Det er difor urovekkjande å trekkja ut ein liten del av skatteberek­ ningane, for konsekvensane er uoversiktlege. Den marknadssituasjonen vi no står overfor, gjer det endå meir alvorleg om Stortinget føregrip den heilskaps­ vurderinga som vil bli lagd fram for Stortinget allereie neste år. Venstre ser med uro på moglege konsekvensar av at ein forhasta grip inn i eit komplisert og samansett skatte­ system, og på moglege konsekvensar for forbrukarane. Berre grunnrenteskatten, som er ein del av skattebelastin­ ga på norske kraftverk, er utforma slik at med systempri­ sen i dag, den 12. desember, på 66,7 øre pr. kWh, vil alt som blir produsert i dag, bli belasta med 18 øre pr. kWh berre i denne skatten. Andre skattar kjem i tillegg. Grunnrenteskatten er som kjent 27 pst. av spotprisen multiplisert med den krafta som blir produsert. Størstede­ len av norsk kraftproduksjon blir seld på faste kontraktar, til prisar som har vore lågare enn kva grunnrenteskatten aleine synest å belasta produksjonen med denne vinteren. Venstre er bekymra for kva konsekvensar dette kan få for interessa for å inngå langtidskontraktar for levering av kraft. Om ein ikkje har moglegheit til å inngå langtids­ kontraktar, må det einskilde hushaldet sjølv ta risikoen for svingingane i straumprisen. Det er ikkje ønskjeleg. Relatert til dagens tema betaler dagens produsentar denne vinteren meir enn dobbelt så mykje i skatt som verdien av konsesjonskraftprisen. Venstre er oppteke av stabile og føreseielege rammevilkår. Kompliserte og de­ taljerte lover og reglar gir ikkje det, fordi det heile blir uoversiktleg, og ein mister fokus på overordna problem­ stillingar, som å ha eit effektivt kraftsystem, høg leve­ ringstryggleik og kvalitet. Ein reduksjon av konsesjonskraftprisen, som dette forslaget inneber, vil auka utgiftene til dei same selskapa som ville ha rusta opp eksisterande vasskraftanlegg. Då kunne effektiviteten blitt auka, og Noreg ville fått meir elektrisitet ut av same mengd med vatn. Noreg har i 30 år vore samkjørt med Sverige for å ut­ nytta kraftsystemet effektivt i begge land. Utan den nor­ diske marknaden ville vi hatt behov for vesentleg større investeringar i Noreg. Dette er investeringar som fram til no berre ville vore lønnsame i tørre år, altså ei fordyrande Forhandlinger i Stortinget nr. 76 12. des. -- Forslag fra repr. Meltveit Kleppa, Ringstad og Enger om en gjennomgang av lovgivningen om konsesjonskraft S 2002--2003 2002 1145 (Vihovde) og lite samfunnsøkonomisk løysing. Det viktige no må difor vera å finna fram til dei rette prosjekta som kan gi miljøvennleg energi i mengder som gjenskaper balansen i ein nordisk marknad. Men manglande koordinering blant nordiske systemoperatørar fører til at lønnsame samband mellom landa ikkje blir bygde. Dagens fokusering på kraftsituasjonen har ført til at forbruket har stagnert og gitt ein viss nedgang. Med and­ re ord er auka prisar eit incitament vi treng for å tenkja gjennom måten vi bruker energi på. Moderne teknologi, som tovegskommunikasjon og timesmåling, opnar for enklare regulering og styring frå kvart einskilt hushald. Dokument nr. 8­forslaget om konsesjonskraftprisen har store konsekvensar for norske eigarkommunar. Det blir teke frå nokre og gitt til andre, og ikkje berre frå rike til fattige kommunar, på ein måte som burde tilseia ei skikkeleg utgreiing og ein konsekvensanalyse. Det er be­ klageleg at fleirtalet ikkje ønskjer det og til og med gir lova tilbakeverkande kraft. Moglegheita for våre folkevalde til å planleggja i dei kommunane som blir ramma, er lita. Inger Stokstad (KrF): Dokument nr. 8:25 er eit do­ kument det har vore stor merksemd omkring i dei mange små og store kommunane som er vertskap for kraftverk. I dag er reglane slik at dess meir eit kraftselskap tener, dess høgare blir overskotsskatten for selskapet. Både produksjonskostnadene og skatten går inn i bereknings­ grunnlaget for prisen på konsesjonskrafta, og kommu­ nane må betale meir for den konsesjonskrafta dei kjøper. No, når skatten av overskotet blir trekt ut av bereknings­ grunnlaget, vil det bety auka inntekter frå salet av konse­ sjonskraft. Kristeleg Folkeparti er glad for at ein samla komite går inn for realiteten i saka. Sidan dei fleste kraftkommu­ nane ligg i distrikta, er dette god distriktspolitikk. Fleire parti i ulike regjeringar har arbeidd for å endre regelverket -- ingen har hittil gjort noko med det. Ein kan undre seg over årsaka til dette, men eg vel å la dette spørsmålet liggje no. Komiteen har delt seg i forståinga for tidspunktet for oppstart. Mindretalet, som består av Høgre og Kristeleg Folkeparti, er oppteke av at ordninga trer i kraft så snart som råd, men vil ha ei ryddig saksbehandling. Vi syner i denne samanhengen til brev frå Lovavdelinga datert 27. nov., der det går fram at det er tvil om denne endringa kan gjennomførast utan ei formell lovendring. Det synest som om fleirtalet er mest oppteke av at ordninga trer i kraft frå 1. jan 2003. Kristeleg Folkeparti og Høgre ville i utgangspunktet hatt ein breiare gjennomgang der den foreslåtte endringa av berekningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen burde sjåast i samanheng med andre signaliserte endringar både i dei konsesjonsbaserte ordningane og i skattereglane for kraftforetak, der omsyna som låg til grunn i Dokument nr. 8:25­forslaget, var innarbeidde. Statsråd Einar Steensnæs har i brev til Stortingets pre­ sidentskap uttala at departementet har starta arbeidet med dei nødvendige endringane og vil sende saka ut på høy­ ring. Eg ser kor viktig denne saka er for dei mange dis­ triktskommunane, m.a. i Vest­Telemark, der eg kjem ifrå, og ynskjer endringa velkomen. Kristeleg Folkeparti ser fram til ei rask og grundig be­ handling, slik at ordninga kan verte gjord gjeldande så snart som råd i 2003. Statsråd Einar Steensnæs: Ordningen med konse­ sjonskraft har sin historiske bakgrunn i den tidlige vann­ kraftutbyggingen og ble introdusert i 1909. Siktemålet var opprinnelig å sikre at en del av den kraften som ble utvunnet ved kraftutbygging, ble gjort tilgjengelig for al­ minnelig forsyning i de kommuner hvor anlegget lå. Fastsettelse av konsesjonskraftprisen følger to historiske regimer, før og etter 1959. Prisberegningen og innsam­ lingen av materiale til dette er av flere årsaker kompli­ sert. Komiteens flertall ber Regjeringen om å endre regel­ verket slik at overskuddsskatt ikke blir tatt med i bereg­ ningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen, og at endrin­ gen skal gjøres gjeldende fra og med 1. januar 2003. Jeg er enig i at tiden nå er moden for å gjøre justerin­ ger i konsesjonskraftordningen, med tanke på å oppnå forenklinger og økt forutsigbarhet for både kraftkommu­ ner og kraftprodusenter. Jeg har ikke hørt om noen som har vært uenige i selve hensikten bak forslaget, som er god. Det er prosessen det har vært uenighet om. Viktige hensyn i denne forbindelse er at ordningen skal være en varig fordel for vertskommunene, samtidig som konsesjonærene ikke skal lide tap ved konsesjonskraft­ leveranse. Jeg vil sørge for at de endringer av prisberegnings­ grunnlaget som Stortinget nå vedtar, blir gjennomført så raskt som mulig. I den forbindelse har det vært nødven­ dig for meg å be om en avklaring av enkelte formulerin­ ger i komiteinnstillingen. Dette tok jeg opp i brev til Pre­ sidentskapet 5. desember. Jeg har forhåpninger til, og det ligger til rette for, at forhandlingene i dag vil avklare hvilke skatter som skal tas ut av beregningsgrunnlaget, slik at endringen kan foretas ved forskrift. Det innebærer at overskuddsskatte­ ne ikke lenger inngår i beregningsgrunnlaget, og at man endrer renten som nyttes til å beregne kapitalkostnads­ elementet i konsesjonskraftprisen, slik at konsesjonærene i gjennomsnitt ikke lider tap ved konsesjonskraftleveran­ se. For konsesjoner meddelt etter lovendringen i 1959, kan endringen av beregningsgrunnlaget foretas ved for­ skrift. For konsesjoner meddelt før lovendringen i 1959 utre­ der departementet nå hvordan endringen av beregnings­ grunnlaget kan gjennomføres. I denne forbindelse må jeg peke på at utgangspunktet ved slike konsesjoner er at konsesjonærene og kommunene avtaler konsesjonskraft­ prisen. Der partene ikke oppnår enighet, kan spørsmålet bringes inn for NVE. NVEs avgjørelse kan eventuelt påklages til departementet. Når prisspørsmålet først brin­ ges inn for konsesjonsmyndighetene til avgjørelse, kan praksis endres med hensyn til hvilke skatter som medreg­ 76 12. des. -- Forslag fra repr. Meltveit Kleppa, Ringstad og Enger om en gjennomgang av lovgivningen om konsesjonskraft 2002 1146 nes i beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen. Et problem oppstår i forhold til de løpende avtaler mellom konsesjonærene og kommunene. Det er inngått en rekke avtaler av ulikt innhold og med ulik varighet. For helt korte avtaler vil det nye prisberegningsgrunnlaget bli lagt til grunn ved ny avtaleinngåelse. For avtaler inngått over lengre tid er det vanskelig av rettslige årsaker for depar­ tementet å gripe inn. Departementet skal imidlertid an­ mode partene om å reforhandle sine avtaler, slik at de nå bringes i tråd med Stortingets beslutning. Tvist om dette spørsmålet må i så fall løses på vanlig måte. Som jeg har redegjort for, skal endringene Stortinget nå vedtar, gjennomføres i forskrift. God forvaltnings­ skikk krever at endringen forelegges de berørte parter til uttalelse. Det vil ifølge uttalelse fra Lovavdelingen i Jus­ tisdepartementet ikke være mulig å få truffet de nødven­ dige vedtak med virkning fra 1. januar 2003. Her er både Stortinget og jeg, som ansvarlig statsråd, nødt til å følge norsk lov. En endring av reglene om beregning av konse­ sjonskraftprisen til ugunst for kraftprodusentene kan ikke gjøres gjeldende med virkning for vederlag som er opp­ tjent forut for endringens vedtakelse. Det er derfor behov for å få bekreftet at et vedtak truffet i tråd med komiteens tilråding må forstås som en anmodning om en så hurtig som mulig regelendring uten at 1. januar 2003 anses som et absolutt virkningstidspunkt. Jeg er innstilt på at denne omleggingen vil bli gjen­ nomført så raskt det lar seg gjøre ut fra en forsvarlig saksbehandling. Det tas sikte på at et utkast til forskrift sendes ut på høring umiddelbart, slik at endringen vil få virkning for størstedelen av 2003. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Rolf Terje Klungland (A): Dette er en veldig viktig sak for kommuner, for næringsliv og for konsesjonskraft­ fond som blir brukt til utvikling av nytt næringsliv. Statsråden har argumentert mot innføringen 1. januar 2003 på grunn av at loven da vil få tilbakevirkende kraft. Dette er bare ett av alle de argumentene som er brukt for å hindre vedtaket som skal fattes i dag. Jeg lurer på hvordan dette ble behandlet i 1997. Var det da en lovendring som lå til grunn for at overskudds­ skatter ble regnet inn i konsesjonskraftprisen, eller ble det gjort på andre måter? Det er det veldig interessant å få svar på, for jeg går ut fra at når det gjelder ugunst, er loven lik for alle, og da må jo det også gjelde i forhold til ugunst for kommuner som var innbefattet i det som stats­ råden nå argumenter mot. Statsråd Einar Steensnæs: Jeg har behov for å si at jeg argumenterer ikke mot forslaget. Jeg er faktisk enig i intensjonen bak forslaget -- det vil jeg gjenta -- det har jeg vært siden jeg fikk dette oversendt. I brev til komiteen 11. februar skisserte jeg hvordan dette kunne gjennomfø­ res gjennom en forsvarlig saksbehandling. Det som jeg har gjort Stortinget oppmerksom på, er at jeg er nødt til å følge norsk lov og Stortingets egne vedtak for hvordan god forvaltning skal skje. Når det gjelder tidligere ordninger, vil jeg gjøre opp­ merksom på at ordningen før 1997 gjennom langvarig praksis, og også avgjørelser i Høyesterett, hadde skatter medregnet i konsesjonskraftprisen. Det gjelder både for­ mues­, inntekts­ og eiendomsskatt. Også konsesjons­ kraftavgiften var medregnet i denne prisen. De nye skat­ tereglene ble gjennomført etter en omfattende høring, og med vedtak -- i forbindelse med en egen odelstingspropo­ sisjon -- i Stortinget. Med andre ord -- en har hatt en ryd­ dig, forutsigbar og god saksbehandling i tråd med den forvaltningsskikk som både Stortinget og Regjeringen er forpliktet på. Øyvind Vaksdal (FrP): Statsråden viser til i et av sine mange brev, denne gangen det som var datert 5. september, at det ikke vil være mulig å få truffet de nødvendige vedtak med virkning fra 1. januar 2003. Han viser også til Grunnloven § 97, som trolig vil være til hinder for dette, da en slik eventuell forsinkelse vil med­ føre at endringen gjøres med tilbakevirkende kraft. Ut­ settelse fra departementets side skal ifølge statsrådens brev skyldes at departementet skal gjøre ferdig endrings­ arbeidet og sende saken ut på høring. Da er det jo dette -- altså departementets behandling -- som eventuelt med­ fører forsinkelser som kan være i strid med loven. Er ikke statsråden klar over at Stortinget har brukt lang tid på denne saken -- foretatt omfattende høringer av alle berørte samt utsatt avgivelse flere ganger? Jeg forut­ setter på bakgrunn av dette at Stortingets vedtak blir fulgt uten forsinkelser, slik at endringen gjøres gjeldende med virkning fra 1. januar 2003. Statsråd Einar Steensnæs: Jeg gjør oppmerksom på at jeg i mitt brev til komiteen, da forslaget kom til uttalel­ se, la opp til et opplegg hvor dette kunne bli behandlet på en ryddig, god måte -- oversiktlig, i tråd med god forvalt­ ningsskikk. Dokument nr. 8­forslaget innebar en prosedyre hvor Stortinget ble invitert til å ta en realitetsavgjørelse på standpunktet. Først senere kom forslaget opp i komiteen om at virkningstidspunktet skulle være fra 1. januar 2003. Når representanten Vaksdal viser til formuleringen «trolig», bør representanten ikke legge det i det at depar­ tementet på noen måte er i tvil om hva som er realiteten i saken rent juridisk, formelt, saksbehandlingsmessig. Det er en vanlig formulering som lovavdeling og regjerings­ advokat bruker for slike rettslige forhold, med respekt for at det er domstolene som i siste omgang vil få en sak der­ som det tvistes. Jeg er klar over at dette har tatt lang tid. Jeg beklager det hvis de ulike brev som fra min side er sendt til komi­ teen i den beste hensikt, nemlig å oppfylle komiteens ønske om avklaring, ikke oppleves slik, men, som det har blitt sagt, som et forsøk på å trenere saken. Det har ikke vært min hensikt. Jeg har forsøkt å svare presist på alle spørsmål etter hvert som problemstillingene dukket opp. Forslaget om å gjøre gjeldende virkningstidspunktet alle­ rede fra 1. januar 2003, ble besvart i mitt siste brev, 12. des. -- Forslag fra repr. Meltveit Kleppa, Ringstad og Enger om en gjennomgang av lovgivningen om konsesjonskraft 2002 1147 5. desember, hvor jeg har gjort Stortinget og komiteen oppmerksomme på hvordan det lovmessig forholder seg. Hallgeir H. Langeland (SV): Ja, eg er ikkje forundra over at statsråden iallfall forstår irritasjonen til komiteen, når ein ser korleis ein får brev på brev som tvingar ein om igjen og om igjen til å utsetja saka. Til og med når ein endeleg skjer igjennom og seier at no tek komiteen standpunkt, no vil me at dette skal gjennomførast, kjem det altså nok eit brev som forklarer at dette kan me ikkje gjera. Så det er jo ikkje tvil om at ein føler at ein blir hindra i arbeidet, når ein gong på gong får nye brev med nye informasjonar. For det er variasjon i dei informasjon­ ane me får frå Lovavdelinga òg. Eitt brev seier at det ikkje skaper nokon problem i for­ hold til Grunnlova § 97, mens det neste forklarer at det truleg er til hinder for endring av reglane for konsesjons­ kraft -- dette er i forhold til tilbakeverkande kraft. Men me snakkar ikkje her om tilbakeverkande kraft. Me ved­ tek noko i dag som skal gjelda frå 1. januar 2003. Det er ikkje tilbakeverkande kraft i noko som blir vedteke i dag. Det gjeld frå 1. januar 2003 det fleirtalet i Stortinget ved­ tek i dag. Så at det no er tidsaspektet som er blitt det store problemet i forhold til tidlegare, det forundrar meg òg. Intensjonen til stortingsfleirtalet er veldig klar. Me skal ha denne endringa. Ho skal gjelda frå 1. januar 2003. Det er ikkje nødvendig med noka svær utgreiing om det­ te. Det som er nødvendig, er å sørgja for at dette tek til å gjelda på det tidspunktet som stortingsfleirtalet har be­ stemt, og at statsråden følgjer det opp. Statsråd Einar Steensnæs: Representanten Lange­ land blander sammen brev som svarer på ulike spørsmål. Ett spørsmål var nemlig muligheten for å kunne gå inn i allerede inngåtte konsesjoner og endre dem. Det har jeg svart på. Det andre spørsmålet var om det er mulig å gi dette vedtaket, etter vanlige saksbehandlingsregler, tilba­ kevirkende kraft fordi en skal ha den nødvendige tid til å gjennomføre vedtaket i høring med berørte parter. Det har jeg også svart på. Så vil jeg si: Jeg har som statsråd og regjeringsmed­ lem respekt for at det er Stortinget som i siste omgang fatter de endelige vedtak. Det er da også Stortingets an­ svar at en fatter vedtak i tråd med Stortingets egne regler og med Stortingets forretningsorden. Inger S. Enger (Sp): Jeg er ikke i tvil om at statsrå­ den mener at dette er et riktig vedtak. Det er tidspunktet det er uenighet om, og det er vel også derfor vi har fått alle disse brevene på overtid. Statsråden vektlegger også prosessen. -- Særlig fordi det er en fordel for noen og ugunstig for andre, er dette med prosess så veldig viktig. Det må ta lang tid, og det må gå rett for seg. Jeg har ikke så lang erfaring fra dette huset, men jeg tenker på en sak vi behandlet i vår. Det gjaldt gassmar­ kedsdirektivet. Da var det svært mange uavklarte spørs­ mål. Det ble sagt ulike ting om hvor mye Norge kunne tape pr. år, men opptil 10 milliarder kr var det faktisk snakk om. Da presset statsråden på for at dette skulle gjennomføres fort. Jeg kan med min beste vilje ikke skjønne at saken om pris på konsesjonskraft, som altså er dagens tema, er i nærheten av saken om gassmarkedsdi­ rektivet når det gjelder kompliserte sammenhenger. Mitt spørsmål blir da: Hva er det som gjør at en sak som et storting står sammen om, kan avstedkomme så mange brev og så mange «forviklingar», mens en kjempe­ sak blir pushet gjennom systemet på 48 timer? Statsråd Einar Steensnæs: Disse to sakene kan for­ tone seg som forskjellig i viktighetsgrad, og synet på hvilken sak det haster mest med å få gjennomført, vil nok variere fra parti til parti og kanskje også fra representant til representant. Det disse to sakene skal ha felles, er at saksbehandlingen skal være etter norsk lov, den skal være forutsigbar, og den skal være god -- etter det vi kal­ ler god forvaltningsskikk. Det ivaretok Regjeringen un­ der behandlingen av gassmarkedsdirektivet. Det håper jeg også at Stortinget sørger for når det gjelder denne sa­ ken om konsesjonskraft. Rolf Terje Klungland (A): Statsråden sa at han er for den endringen som kommer nå, og mindretallet har også hevdet det. Ja, det kan være at de er for prinsippet, men de er jo imot at disse kommunene og bedriftene skal få det økonomiske tilskuddet som dette innebærer, i og med at de skal slå det sammen med en stor skattlegging -- og dermed ikke ha proveny på dette når det trer i kraft. Så har jeg lyst til å komme med litt historielærdom til statsråden. Jeg er i grunnen overrasket over at han ikke husker, eller er klar over, at det i forbindelse med den lo­ ven som kom i 1996, var et stort arbeid her i Stortinget, og lovendringen som ble gjort, førte til, jeg vet ikke om jeg kan si mye bråk, men iallfall mange protester. I den lovendringen og de høringsrundene kan ikke jeg erindre at dette med overskuddsskatter var tatt med. Det var altså et helt nytt skatteregime som ble vedtatt i 1996 for kraft­ sektoren, mens OED la inn dette i 1997. Da kom protes­ tene fra kommunene og fra LVK. Etterpå har det vært ar­ beidet ut fra det, og det må jo være sånn at loven skal være lik for alle. Så mener flertallet at dette ikke har tilbakevirkende kraft fordi vi fatter vedtak i dag som skal være gjeldende fra 1. januar 2003, og vi går selvfølgelig ut fra at statsrå­ den gjør det han kan for at det skal bli gjennomført fra den dato. Statsråd Einar Steensnæs: Jeg satt i finanskomiteen da denne saken ble behandlet i 1996, og jeg husker vel­ dig godt hvilken prosess vi hadde med den. Jeg vil bare til anbefaling for representanten vise til side 17 i brev til energi­ og miljøkomiteen datert 11. februar, hvor prose­ dyren rundt den prosessen er nærmere beskrevet i detalj. Det er i grunnen litt synd at en viktig reform for kom­ munene ender opp med en debatt om formaliteter og om det å følge god forvaltningsskikk og norsk lov. Det burde være unødvendig, og jeg føler at når jeg som statsråd har sagt hvordan jeg vurderer dette, så blir det opp til Stortin­ get å fatte vedtak. Men jeg har på en måte vanskelig for å 12. des. -- Forslag fra repr. Meltveit Kleppa, Ringstad og Enger om en gjennomgang av lovgivningen om konsesjonskraft 2002 1148 begripe hvorfor stortingsflertallet insisterer på ikke å lyt­ te til de råd som jeg har innhentet fra det mest kompeten­ te hold, nemlig Lovavdelingen i Justisdepartementet, om hvordan dette forholder seg formelt. Og hvis ikke stor­ tingsflertallet vil lytte til det, får jo Stortinget vedta det de måtte ønske. Jeg kan ikke gjøre noe med det. Jeg har ingen voteringsknapp på min pult, så dette er Stortingets ansvar. Men jeg har altså nå gitt så kraftig beskjed at det burde holde. Så vil jeg si til slutt: Den organisasjonen som komi­ teen har lyttet til gjennom hele denne saken, og som mål­ bærer interessene for vannkraftkommunene, nemlig LVK, har i brev til komiteen gjort oppmerksom på at de mener at det må være greit å kunne føye seg etter depar­ tementets vurdering i denne saken. Jeg registrerer at det LVK finner akseptabelt, finner ikke stortingsflertallet ak­ septabelt. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Heidi Larssen (H): For et par år siden bad Arbeider­ partiet og Høyre den daværende regjeringen om å arbei­ de for rammevilkår for kraftprodusentene som er mer lik dem konkurrentene i Nord­Europa har. Det var en fornuf­ tig merknad, da vi har flere særnorske regler som fører til høyere beskatning for norske kraftprodusenter enn for konkurrentene våre. Men hva er det som skjer? Jo, Arbeiderpartiet er med på å forverre konkurransevilkårene ved å sørge for at overskuddsskatten ikke blir tatt med i beregningsgrunn­ laget for konsesjonskraftprisen fra og med 1. januar 2003. Og dette gjøres nå -- fort og kjapt, uten forsvarlig saksbehandling, høring og vurdering -- antakelig ved et ulovlig vedtak, når man vet at Regjeringen har varslet at man vil komme tilbake til Stortinget med en samlet gjen­ nomgang og forenkling av skattereglene og de konse­ sjonsbaserte ordningene til kraftnæringen, inklusive kommunefordelingen av eiendomsskattegrunnlaget i lø­ pet av 2003. En enstemmig finanskomite var tilfreds med det -- men det var jo for to uker siden. Det er synd at de ulike ordningene ikke kan ses i sam­ menheng med hverandre, slik at vi unngår utilsiktede og uheldige endringer i kraftnæringens og kraftkommune­ nes rammebetingelser. Det blir det lett, når man plutselig får hastverk og skal endre på noe som har vart i mange, mange år. Inntektsskatten har vært inkludert i selvkostprinsippet i hvert fall siden 1950­tallet, da den ble regnet ut ved prosentligning. I 1997 gjorde man en endring da inn­ tektsbeskatningen for kraftprodusentene ble normalisert, og de skulle betale inntektsskatt avhengig av overskud­ det. Overskuddet, skatten og selvkostprisen har dermed variert mer, men etter det jeg har sett, har kraftkommune­ ne fått gode inntekter fra konsesjonskraften også i disse årene, på tross av lave priser enkelte år. Så hvorfor dette hastverket? Hvorfor er det så prinsi­ pielt viktig, uten forutgående utredning, å sørge for at de rikeste kommunene i landet blir enda rikere -- kanskje på bekostning av strømkunder, kraftprodusenter og deres ei­ ere, stat og som regel noe fattigere kommuner? Dette er en litt omvendt Robin Hood­politikk som jeg ikke helt skjønner. Og jeg lurer på hva disse rike kraftkommunene gjør, som får dette til. Rolf Terje Klungland (A): Jeg er lei for at jeg må ta ordet igjen, men dette innlegget kan jeg ikke la stå uimot­ svart. Det er altså 154 kommuner i Norge som har bygd ut vannkraft -- av dem er det 121 minsteinntektskommuner. Det er ni rike kraftkommuner som har lite befolkning og dermed vil få bitte lite ut av dette som går på konsesjons­ kraftprisen. Men det er prinsippet som jeg reagerer mest på -- at en sier at jo høyere overskudd kraftselskapene får, jo mer penger tjener de. For hvis det er slik at de ikke har overskudd, er det jo ikke noe problem i forhold til konse­ sjonskraftprisen. Men jo høyere overskudd de får, jo mer skal kommunen betale i konsesjonskraftpris. Jeg skjøn­ ner ikke med min beste vilje at det kan forsvares verken av kraftprodusenter eller av andre. Ola T. Heggem (Sp): Jeg har med stor interesse lyttet til debatten omkring denne saken, og jeg hadde i ut­ gangspunktet ikke tenkt å ta ordet. Men jeg må bare si at jeg ble litt provosert av Høyres innlegg nå på slutten. Det er to--tre ting som det er verdt å få med seg, som Arbeiderpartiets representant her var inne på. Det gjelder de rike kraftkommunene, som ble nevnt. Det er noen få rike kraftkommuner, men de er veldig få, og det er det viktig at en får presisert. De fleste kraftkommunene er blant norske gjennomsnittskommuner, og faktisk minste­ inntektskommuner. Så ble det også hevdet at kommunene har hatt store inntekter av dette i mange år. Realiteten er at i siste halv­ del av 1990­tallet, to--tre år, var det mange kommuner som faktisk tapte penger og hadde problemer med å få solgt konsesjonskraften sin. Det var realiteten. Jeg skal ikke ta del i debatten om trenering osv., men det ble bl.a. sagt her at dette var for å sikre økonomien til kraftkommunene. Hadde det bare vært så vel. Men det er vel kanskje for å forbedre den. Det er vel det vi snakker om, vil jeg tro. Helt til slutt. Det skal være en ny gjennomgang av kraftbeskatningen for å sikre forutsigbarhet. Det er vel mange som føler at det har vært utrolig mye gjennom­ gang av kraftbeskatningen og konsesjonslovgivningen de siste årene, så det kan hende det hadde vært like forutsig­ bart at det nå hadde fått ligget i ro en stund. Men gjen­ nomgangen er signalisert, og vi ser med forventning fram til den. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. Etter presidentens oppfatning vil det være vanskelig å gå til avstemming over dette spørsmålet før vi har hatt en nærmere diskusjon om de ytterste konsekvenser av Stor­ tingets vedtak. Presidenten ser gjerne at man i pausen tar kontakt med presidenten, slik at man kan forme vedtaket 12. des. -- Forslag fra repr. Swensen om en ordning som skal danne grunnlag for finansiering av arbeidet med å stoppe radioaktive utslipp fra Sellafield 2002 1149 på en slik måte at det ikke blir noen misforståelser. Dette er presidentens oppfatning. Presidenten skal ikke blande seg opp i det politiske innholdet, men det vil være vans­ kelig for Stortinget å instruere en statsråd til å gjøre noe som en statsråd mener er lovstridig. På den annen side forstår presidenten den utålmodig­ het som oppstår når en studerer det forslaget som er lagt fram av to av regjeringspartiene. Men presidenten mener absolutt det er mulig å kunne innfri det ønsket Stortingets flertall har, gjennom å formulere forslaget slik at det blir akseptabelt. Hvis vi tar et møte på det, skal vi sørge for at det blir tatt opp til votering etter pausen. Hallgeir H. Langeland (SV): Det er eitt problem med forslaget frå presidenten. Det er at me -- med den forret­ ningsordenen som me vedtok -- skal votera over dei tre første sakene no. Då må ein i tilfelle endra det vedtaket. Men me er opne for å diskutera saka med presidenten. Presidenten: Forholdet til forretningsordenen skal vi løse når vi tar saken opp til votering. Bare salen, og komi­ teen, er villig til å medvirke, skal vi få det til. (Votering, se side 1170) S a k n r . 3 Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Karl­Anton Swensen om en ord­ ning som skal danne grunnlag for finansiering av arbei­ det med å stoppe radioaktive utslipp fra Sellafield. Ord­ ningen bør gis en ramme på minimum 50 mill. kroner for 2002­2003 (Innst. S. nr. 25 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:131 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 mi­ nutter til hver gruppe. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. Det anses vedtatt. Dette behøver ikke bety at alle partiene må ha ordet. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Det britiske reproses­ seringsanlegget Sellafield er den største kilden til radio­ aktiv forurensning langs kysten av Norge og i de arktiske hav. I nesten 50 år har Storbritannia forurenset våre kys­ ter med radioaktivitet. Det er bred faglig og politisk enig­ het om at Norge skal få stoppet denne forurensningen. Miljøvernminister Børge Brende gikk offensivt ut mot de radioaktive utslippene da han tiltrådte. På en helside i Dagbladet 23. oktober 2001 varslet han krig mot utslip­ pene. Og i tillegg til å varsle om en mulig sak mot disse utslippene, reagerte statsråden på at regjeringen i Storbri­ tannia hadde gitt grønt lys til den kontroversielle MOX­ fabrikken i Sellafield. Han varslet derfor også støtte til den irske rettssaken. Ikke nok med det -- den nye statsråden ville også ryd­ de opp på hjemmebane. Han ville vurdere om det var i tråd med Norges rolle å drive eksperimenter på Sella­ field­produsert MOX­brensel i Halden­reaktoren. Dess­ verre har tiltakene statsråd Brende ville ha satt i verk, etter hvert blitt lagt til side, ett etter ett. Den norske støt­ ten til det irske søksmålet har blitt stadig mer vag. MOX­ fabrikken i Sellafield fikk starte uten formelle protester fra Norge, og i mars 2002 ble det lagt fram en ny rapport for statsråd Børge Brende som viste at MOX­ eksperimentene i Halden­reaktoren indirekte kunne dan­ ne grunnlaget for nye og kanskje økte radioaktive utslipp fra Sellafield. Men heller ikke i denne saken har miljø­ vernministeren villet foreta seg noe. De norske MOX­ek­ sperimentene i Halden­reaktoren har fått fortsette. De kontroversielle utslippene av technetium­99 er like høye som før. Den britiske miljøvernministeren, Marg­ aret Beckett, sa i går at utslippene av technetium­99 skal fortsette fram til 2006. Hun sa samtidig at britiske stråle­ vernsmyndigheter innen fire måneder skal lage en rap­ port der en skal undersøke mulighetene for å lagre tech­ netium­99­avfallet på land. Hvis rapporten er positiv, vil det bli iverksatt et utslippsforbud av dette stoffet. Det er tilsynelatende gode nyheter. Men det er viktig å være oppmerksom på at dette er nok et ledd i britiske myndigheters uthalingstaktikk. De har nemlig i over ett år gitt uttrykk for at de vil se på forskjel­ lige alternativer for å redusere utslippene, uten at dette har skjedd. For å demonstrere vilje til å løse dette problemet burde britiske myndigheter stoppe utslippene mens de ut­ reder lagring på land. Med det bildet som tegnes her, vir­ ker det åpenbart at skal Norge oppnå resultater i arbeidet mot utslippene, må det iverksettes tiltak overfor britene samtidig som Regjeringen må rydde opp på hjemmebane. SV støtter Regjeringens tidlige utspill om å gå til rettslige skritt mot britene, men som tydeligvis har rent ut i sanden. Når ikke britene tar hensyn til havmiljøet og den grenseoverskridende forurensningen, er dette abso­ lutt en sak Regjeringen igjen bør ta opp til vurdering. Jeg oppfordrer derfor Regjeringen til umiddelbart å kontakte Tony Blair og kreve en umiddelbar stans av alle nye utslipp fra Sellafield. Hvis den britiske regjeringen ikke er ferdig med sin behandling av saken, må en få til midlertidig utslippsstans inntil den riktige renseteknolo­ gien er oppnådd. Men for å ha troverdighet i en slik sak, må Norge sna­ rest avslutte alt atomsamarbeid med britene. Eierne av Sellafield­anlegget driver i dag egne eks­ perimenter og utvikling av såkalt Mixed Oxide Fuel i den norske Halden­reaktoren. Hvis Regjeringen -- og statsministeren -- skal gjenerobre momentum i saken og mener alvor i sin kritikk av britene, kan en ikke føre et forskningspolitisk samarbeid på utvikling av det samme atombrenselet som produseres i Sellafield. Dette er med på å legitimere nye utslipp, og det er å dolke våre støtte­ spillere i den irske regjeringen i ryggen i deres pågåen­ de rettstvist med britene over MOX­anlegget i Sellafield. På grunn av Regjeringens manglende handlingsvilje i denne saken kommer SV til å fremme et forslag om øye­ 12. des. -- Forslag fra repr. Swensen om en ordning som skal danne grunnlag for finansiering av arbeidet med å stoppe radioaktive utslipp fra Sellafield 2002 1150 blikkelig å stanse all eksperimentering med og testing av MOX i Halden­reaktoren. Steinar Bastesen (Kp): Vi diskuterer i dag et Doku­ ment nr. 8­forslag som var fremmet av Karl­Anton Swensen fra Kystpartiet. Vi diskuterer ikke Halden­reak­ toren. La nå den få være i fred. Det det dreier seg om i dag, og det som er viktig i sak nr. 3, er at Sellafield -- tidligere Windscale, som var et så stygt navn at de i England måtte skifte navn til Sellafield -- slipper ut technetium­99 i havet. All strøm i havet går nordover og langsmed norskekysten. Vi får technetium­99 i krabbe og i skalldyr. Det har bredd seg nordover til Bjørnøya, og det merkes helt opp til Svalbard. Det tar 219 år å halvere verdien av technetium­99. Det er så gif­ tig at det kan ikke lagres i Sellafield. De har det på store tanker. Og statsministeren og miljøvernministeren har sagt at de skal gi nye utslippstillatelser. Samtidig som vår miljøvernminister var i Bergen og møtte den engelske miljøvernministeren, var kranene i Sellafield åpne! De slapp ut technetium­99 -- i havet, i Ir­ skesjøen. Irland har gått til Menneskerettighetsdomstolen og krevd stans i forbrenningen som foregår ved MOX­ anlegget i Sellafield. Det har ikke Norge kunnet slutte seg til. I forrige periode var jeg oppe på denne talerstolen og spurte statsministeren om han kunne støtte dette. Det ville han ikke. Jeg har vært i Sellafield. Jeg har sett elendigheten. Jeg har sett at de slipper det ut i havet fra tanker som de har lagret det på. Vi har også i Sellafield fått oppleve at de utvinner atomavfall som de skal sende tilbake til Japan. Det de utvant i Sellafield, var så dårlig at de fikk det i re­ tur. Da var jeg der. Det spørsmålet som vi skal drøfte i dag, og som jeg ser at Stortinget skal vedta, er om private organisasjoner, som er de organisasjonene som har vist størst aktivitet når det gjelder Sellafield, fortsatt skal ta det på egen kap­ pe og fra egen pengebok. Det er bred enighet, tverrpolitisk enighet, om at dette burde være et ansvar for alle politiske partier, ikke bare for oss i Kystpartiet. Da burde det også være et sam­ funnsansvar å vedta at det skal bevilges penger til f.eks. private organisasjoner. Det er en jobb som ikke kan vin­ nes av ett enkelt parti. Den jobben kan ikke vinnes av én regjering, men det må et samlet parlamentarisk grunnlag til for at denne kampen skal vinnes. Vi kan ikke godta at et Tsjernobyl -- det var jo alle så redde for -- i England skal få lov til å slippe ut atomavfall i havet, slik at vi om noen år, et par år, får det opp til vår kyst. Vi kan ikke godta det. Vi kan ikke i denne salen, vi kan ikke i Stortin­ get, vedta at dette skal være et ansvar som skal påhvile den private organisasjonssfære, det være seg Lofoten mot Sellafield -- eller kall det det ene, kall det det andre. Det bør være et samlet politisk miljø -- det må være en hovedoppgave for vår miljøvernminister og vår statsmi­ nister å gå inn for å få slutt på denne elendigheten. Hvis dette var så ufarlig, kunne man heller gravd ned technetium­99. Det kunne jo graves ned i Sellafield! Man kan ikke slippe det ut i havet, slik at vi etterpå får det ser­ vert på vårt bord. Hvor lenge skal vi fortsette å eksporte­ re fisk til Østen som er forurenset på dette viset? Carsten Dybevig (H): Jeg deler de foregående repre­ sentantenes bekymring rundt utslippene fra Sellafield, men jeg er uenig med representanten Ingvild Vaggen Malvik, som trekker inn Halden­reaktoren. En avvikling av MOX­forskningen vil ikke tjene det internasjonale sikkerhetsarbeidet som gjøres i Halden­ prosjektet. En avvikling av MOX­forskningen vil også svekke den internasjonale kontroll på de land som fort­ satt vil bruke MOX i sine reprosesseringsanlegg. Den non­kommersielle sikkerhetsforskning på kjernekraft ge­ nerelt vil bli svekket som følge av en vesentlig begrens­ ning i forskningen på et produkt som anses som farlig i det anti­nukleære miljøet. En avvikling vil også svekke det norske forskermiljøet rent generelt. Det kan hevdes at det strålevernprinsipp som brukes i dag, ikke er i samsvar med moderne forskning. Det har skapt en utbredt redsel for radioaktivitet som nærmest lammer all bruk der strå­ ling forekommer. Og det er et paradoks når en rekke miljøbevisste organisasjoner og politikere vil stenge kjernekraftverk til fordel for langt mer miljøødeleggende energikilder. Uansett er det uklokt å bryte et samarbeids­ forhold som man har ved Halden­reaktoren, hvor det er 20 land som deltar, og hvor det er medlemmer fra tilsyns­ myndigheter, forskningsinstitusjoner, utstyrsleverand­ ører og kraftselskaper. Det samarbeidet gir muligheter for dialog og samhandling også i kontroversielle spørs­ mål. Hva vil så konsekvensen bli om man avvikler forsk­ ningen ved IFE? Det vil ikke ha noen betydning for den fortsatte drift eller nedleggelse av Sellafield eller av an­ legg av denne type. Og ved en nedleggelse av reproses­ seringsanlegg i hele verden vil det fortsatt være lagret store mengder separert plutonium planlagt brukt som MOX. Betydelige lagre av våpenplutonium fra demon­ terte kjernevåpen vil fortsatt være der. Dette vil være en sikkerhetspolitisk risiko av høyeste grad og vil svekke den internasjonale kontrollen med hva som skjer innen­ for dette området. Derfor vil bruk og omdanning av MOX fortsette uansett om man avvikler dette ved Hal­ den­reaktoren. Og USA og Russland vil fortsatt ha kon­ troll over nedrustning av kjernevåpnene på grunn av ikke­spredning og energiutnyttelse. USA har bestemt at 34 tonn våpenplutonium skal benyttes som MOX i kjer­ nekraftverk. MOX­teknologien er i dag den eneste de­ monstrerte teknologien når det gjelder å redusere meng­ den av plutonium. Spredningsfaren når det gjelder nukleært materiale til våpenformål, er upåvirket av Halden­prosjektets MOX­ forskning. Derfor vil stater som utnytter kjernekraft, ha stor interesse av at noen land som ikke er kommersielt engasjert, følger opp denne type forskning. Hvis vi avvik­ ler forskningen, reduserer vi sikkerheten rundt de kom­ mersielle kjernekraftverkene. Vi svekker også Norges mulighet til å påvirke i viktige miljøspørsmål, fordi vi har denne type forskning i Halden. Så det vil være en kontraproduktiv affære å fjerne forskningen ved reakto­ 12. des. -- Forslag fra repr. Swensen om en ordning som skal danne grunnlag for finansiering av arbeidet med å stoppe radioaktive utslipp fra Sellafield 2002 1151 ren i Halden. Den bidrar helt klart til et viktig sikkerhets­ arbeid rundt kjernekraftverk over hele verden. Det er god miljøpolitikk å ha denne type forskning. Kunnskap er in­ gen fiende. Kunnskap er i denne sammenheng viktig for Norge. Som miljønasjon og som internasjonal pådriver for bedre økologisk balanse i verden, vil også denne type forskning gi et godt innspill i forbindelse med miljøsam­ arbeid over hele verden. Presidenten: Den reglementsmessige tid for formid­ dagens møte er omme. Presidenten vil foreslå at vi fortsetter til denne saken er ferdigbehandlet, under forutsetning av at det ikke tar av. Steinar Bastesen har bedt om ordet for å framsette et forslag. Steinar Bastesen (Kp): Jeg glemte å ta opp Doku­ ment nr. 8­forslaget, som ble fremmet av Karl Anton Swensen. Det gjør jeg herved så det kan bli stemt over. Presidenten: Representanten har tatt opp det forslaget han har referert til. Statsråd Børge Brende: Det ble tatt opp et par for­ hold av representanten Vaggen Malvik som jeg bare helt kort vil kommentere. I går besluttet den britiske regjering at de skulle sende tilbake en beslutning fra Environmental Agency, de bri­ tiske miljømyndighetene, som gav grønt lys i fjor høst for at man skulle fortsette utslippene av det radioaktive stoffet technetium­99 frem til 2006. Denne ble sendt til­ bake til de britiske miljømyndighetene med den påteg­ ning at man nå skal utrede om det er mulig å innføre et moratorium i løpet av våren, dvs. et midlertidig forbud mot utslipp av technetium­99. Dette er på mange måter et positivt skritt, og i løpet av våren vil vi få vite om det blir slutt på technetium­99­ut­ slippene fra Storbritannias side. Jeg hadde håpet at man hadde vektlagt denne positive siden, uten at vi nå kan feire noe som helst, for det vet vi ikke før vi får svaret til våren. Men vi skal fortsatt legge press på de britiske myndighete­ ne for å få dem til å slutte med disse utslippene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 1171) Vi avslutter formiddagens møte nå og vil starte etter­ middagens møte, kl. 18, med avstemning i sakene nr. 1--3. Møtet hevet kl. 15.05. Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1152 Møte torsdag den 12. desember kl. 18 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n : Sakene på dagens kart (nr. 29) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da skulle vi være klare for votering over sakene nr. 1--3 på dagens kart, vedkommende energi­ og miljøkomiteen. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 24 forslag. Det er -- forslag nr. 1, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 2, fra Sylvia Brustad på vegne av Arbeider­ partiet -- forslag nr. 3, fra Sylvia Brustad på vegne av Arbeider­ partiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet -- forslagene nr. 4 og 5, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 6 og 7, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 8, fra Sylvia Brustad på vegne av Arbeider­ partiet og Senterpartiet -- forslag nr. 9, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Frem­ skrittspartiet og Senterpartiet -- forslagene nr. 10--12, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 13--17, fra Øyvind Vaksdal på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 18--23, fra Hallgeir H. Langeland på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 24, fra Inger S. Enger på vegne av Arbei­ derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Forslagene nr. 1--23 er inntatt i innstillingen, forslag nr. 24 er omdelt på representantenes plasser i salen. Det voteres først over forslagene nr. 18--23, fra Sosialis­ tisk Venstreparti. Forslag nr. 18 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilgnin­ gene til ENOVA gradvis økes gjennom økt påslag i nettariffen. Påslaget i nettariffen må dobles i 2003 til 0,6 øre/ kwh, og øke til 2 øre fram til 2005.» Forslag nr. 19 lyder: «Det opprettes et investeringsprogram for Lokal Agenda 21­arbeid på 100 mill. kroner. Programmet administreres av Miljøverndepartementet.» Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget vil be Regjeringen påse at de tre store skogområdene i Øst­Norge som departementet ikke har funnet plass til innenfor de økonomiske rammene for barskogvern i 2002 (Skjellingshovde og Honns­ røve i Oppland, og Fuggdalen i Hedmark), vernes sammen med de andre områdene i planen, og at vernet finansieres gjennom Jordfondet i 2003.» Forslag nr. 21 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re­ vidert budsjett for 2003 legge fram en samlet, flerårig plan for bevilgninger til forebyggelse og bekjempelse av lakseparasitten Gyrodactylus salaris over Miljø­ vern­ og Landbruksdepartementets budsjett.» Forslag nr. 22 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i 2003 igangsette en prøveordning med en erstatningsmodell i utvalgte rov­ dyrutsatte områder der eierne av beitedyr får tilskudd i forhold til rovdyrtallet i området, og ikke noen utbeta­ ling pr. dyr som blir drept av rovdyr.» Forslag nr. 23 lyder: «Stortinget ber Regjeringen støtte Nordreisapro­ sjektet for å få ny kunnskap om rovdyrspørsmål og forebyggende arbeid.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 78 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.07.47) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13--17 fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide nytt regel­ verk for økonomisk støtte basert på like kriterier til fri­ villige miljøvernorganisasjoner, og fremme dette som egen sak før behandlingen av neste års budsjett.» Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at miljøvern­ organisasjoner som aktivt oppfordrer eller bevisst bry­ ter loven, for å demonstrere mot lovlige vedtak, mister all økonomisk statsstøtte.» Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om at det i internasjo­ nale fora arbeides for at det opprettes en egen interna­ sjonal særdomstol for miljøsaker underlagt Den inter­ nasjonale domstolen i Haag.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for eventuelle forskrifts­/lovendringer og at det gis de nødvendige til­ latelser for å drive turistvirksomhet på Kalda­Kari.» Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme en sak med det formål å øke utskiftningstakten av den norske bilpar­ ken.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.08.17) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10 og 12, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1153 Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere om EØS­avta­ len reduserer muligheten for norsk verftsindustri til å få oppdrag på grunn av begrensninger i Norges virke­ middelbruk i forhold til enkelte EU­lands virkemiddel­ bruk, og legge dette fram for Stortinget i Revidert na­ sjonalbudsjett for 2003.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber Regjeringen å avstå fra å gjennom­ føre den foreslåtte endringen i sluttbehandlingsavgif­ ten for avfall, men komme tilbake til saken i forbindel­ se med Revidert budsjett for 2003.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet ble med 76 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.08.36) Presidenten: Forslag nr. 11, fra Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2003 komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet for et nytt regelverk for tildeling av økonomisk støtte til frivillige miljøorganisasjoner.» Presidenten har fått opplyst at Fremskrittspartiet støt­ ter dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 60 mot 36 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.09.00) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Frem­ skrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige til­ tak for å redusere konflikter i forbindelse med opprettel­ se av nasjonalparker, verneområder og lignende.» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 74 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.09.30) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Ar­ beiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbud­ sjett for 2004 vurdere å etablere et investeringspro­ gram for lokalt Agenda 21­arbeid.» Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti nå øns­ ker å støtte dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 55 mot 41 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.09.55) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en plan for økt bruk av biobrensel og vannbåren varme der følgen­ de legges til grunn: 1. Innføring av pliktige grønne sertifikater for varme vurderes. 2. Inntil et eventuelt marked for grønne sertifikater er etablert, opprettes det en midlertidig og lik støtte­ ordning til nye, fornybare energikilder. 3. Krav til energifleksible energiløsninger som f.eks. vannbåren varme i alle nye næringsbygg og nye boligbygg over 1 000 m 2 . 4. Handlingsplan for trinnvis konvertering av oljekje­ ler og el­kjeler til mer fleksible energiløsninger og mindre forurensende energikilder. 5. Tilskudd til bedrifter og husholdninger i småhus til kjøp av anlegg for miljøvennlig vannbåren varme og mer fleksible energiløsninger. 6. Nordisk samordning og erfaringsutveksling for å øke bruken av biobrensel. 7. Øke det norske uttaket av biobrensel. 8. Økt satsing på FoU. 9. Mer bruk av vannbåren varme, energifleksible løs­ ninger og effekt­ og forbruksreduserende tiltak må inngå i energiplanene som skal implementeres i forskrift fra 2003.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2003 pre­ sentere en opptrappingsplan som gjør det realistisk å innenfor en 10­årsperiode å fjerne PCB­ og tung­ metallholdige sedimenter fra norske havner og fjor­ der.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 61 mot 35 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.10.14) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet. Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med eva­ lueringen av ENOVA å få gjennomført en uavhengig analyse av kapitalbehovet til ENOVA, gitt utløs­ ningseffekten så langt og de mål Stortinget har satt for omleggingen av energimarkedet i Norge fram til 2010.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget på egnet måte med en plan for å styrke alle­ mannsretten gjennom erverv og tilrettelegging av flere områder som har særskilt nasjonal, regional eller lokal verdi, samt å bidra til vern og sikring av viktige frilufts­ områder i og rundt byer og tettsteder.» Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1154 V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet ble med 55 mot 41 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 18.10.32) Presidenten: Forslag nr. 24, fra Inger S. Enger på veg­ ne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet, er forandret til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder i endret form: «Det henstilles til Regjeringen å utrede en ordning med lån og tilskudd for installasjon av vann­ og luftbå­ ren oppvarming i boliger og offentlige bygg. Låne­ og tilskuddsordningen skal gjelde merinvesteringene i forhold til tradisjonelle oppvarmingsmåter og forval­ tes av Enova.» Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­ gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Det voteres så over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Det utarbeides en samlet plan for energigjenvin­ ning i industrien basert på kartlegging av de mulighe­ ter som er til stede for å kunne utnytte gjenvunnet ener­ gi når industrien, andre aktører og myndigheter inngår i et forpliktende samarbeid og at det innføres et lang­ siktig avgiftsfritak for gjenvunnet energi.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble med 53 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.11.07) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Ar­ beiderpartiet. Forslaget lyder: «Rammeområde 13 (Miljø) I På statsbudsjettet for 2003 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 1 Driftsutgifter ................................................. 148 841 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................... 61 628 000 60 Tilskudd til lokalt miljøvern, kan overføres . 5 000 000 61 Yttersjø gård ................................................. 3 700 000 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvern­ organisasjoner ............................................... 35 050 000 71 Internasjonale organisasjoner ....................... 33 335 000 72 Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres ....................................................... 8 000 000 73 Tilskudd til kompetanseformidling og infor­ masjon om miljøvennlig produksjon og for­ bruk, kan overføres ....................................... 38 425 000 74 Tilskudd til AMAP, kan overføres ................ 2 200 000 75 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres ...... 4 000 000 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljø­ tiltak, kan overføres ...................................... 5 371 000 78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21 .............. 109 800 000 1410 Miljøvernforskning (jf. kap. 4410) 21 Miljøovervåkning og miljødata .................... 90 157 000 50 Basisbevilgninger til miljøforsknings­ instituttene .................................................... 92 586 000 51 Forskningsprogrammer m.m. . ...................... 130 818 000 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljøvern­ forskere ......................................................... 1 200 000 53 Internasjonalt miljøvernforskningssamarbeid 5 000 000 60 Kommunal overvåking og kartlegging av bio­ logisk mangfold, kan overføres .................... 6 000 000 Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1155 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforsknings­ instituttene ..................................................... 18 151 000 1425 Vilt­ og fisketiltak (jf. kap. 4425) 1 Driftsutgifter .................................................. 25 365 000 61 Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan overføres ........................................................ 5 500 000 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres ......... 5 000 000 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres ............ 25 645 000 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 1 Driftsutgifter .................................................. 48 200 000 30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres ......... 7 791 000 31 Tiltak i naturvern­, kulturlandskap­ og friluftsområder, kan overføres ....................... 16 971 000 32 Skjærgårdsparker mv., kan overføres ............ 16 195 000 70 Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres ........ 500 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 1 Driftsutgifter .................................................. 69 371 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................... 34 139 000 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsom­ råder, kan overføres ....................................... 33 905 000 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres ........................................................ 19 450 000 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres .. 110 295 000 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres 2 100 000 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres ................................................. 98 200 000 72 Erstatninger for rovviltskader, overslags­ bevilgning ...................................................... 81 365 000 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres ..................... 37 000 000 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres ... 12 670 000 75 Internasjonale avtaler og medlemskap .......... 1 010 000 77 Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres ........................................................ 8 400 000 78 Friluftsrådenes landsforbund og inter­ kommunale friluftsråd, kan overføres ........... 5 300 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 1 Driftsutgifter .................................................. 70 790 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 ............................................ 25 850 000 50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid ......... 2 000 000 72 Vern og sikring av fredete og bevarings­ verdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21 ............... 107 684 000 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan over­ føres, kan nyttes under post 21 ...................... 5 453 000 75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres ........ 3 400 000 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) 1 Driftsutgifter .................................................. 1 000 000 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak ............. 5 500 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1156 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 1 Driftsutgifter ................................................. 172 962 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................... 450 000 39 Opprydningstiltak, kan overføres ................. 45 880 000 65 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning, kan overføres ....................................................... 5 000 000 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet ............ 118 900 000 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslags­ bevilgning ..................................................... 151 252 000 76 Refusjonsordninger ....................................... 50 000 000 77 Tilskudd til innsamling av PCB­holdige isolerglassruter, kan overføres ..................... 12 000 000 78 Tilskudd til energiutnyttelse fra avgifts­ pliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall, kan overføres ................................................ 40 000 000 1444 Produktregisteret 1 Driftsutgifter ................................................. 13 640 000 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres ... 349 254 000 2422 Statens miljøfond 70 Statens miljøfond, rentestøtte ....................... 850 000 2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ............................................ ­564 254 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............ 543 464 000 3 Avskrivninger ............................................. 13 500 000 4 Renter av statens kapital ............................ 3 290 000 ­4 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................................ 13 896 000 Totale utgifter................................................. 2 655 395 000 I n n t e k t e r 4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400) 2 Ymse inntekter .............................................. 87 000 3 Refusjon fra UD ............................................ 600 000 21 Oppdragsinntekter ........................................ 688 000 4410 Miljøvernforskning (jf. kap. 1410) 50 Refusjon av diverse fond .............................. 4 000 000 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond (jf. kap. 1425) 51 Refusjoner fra Viltfondet .............................. 48 510 000 52 Refusjoner fra Statens fiskefond ................... 13 000 000 4426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426) 1 Ymse inntekter .............................................. 110 000 4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) 1 Ymse inntekter .............................................. 7 273 000 9 Internasjonale oppdrag .................................. 1 766 000 54 Gebyrer ......................................................... 2 300 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1157 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan: 1. 2. overskride bevilgingen under kap. 2465 Statens kartverk post 45 Større anskaffelser og vedlike­ hold, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inntekter fra salg av anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk post 49 Salg av anleggsmidler. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av overført beløp. 3. overskride bevilgingen under kap. 1427 Direktora­ tet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, bar­ skogvern, med et beløp som tilsvarer regnskaps­ førte inntekter fra salg av makeskiftearealer under kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning post 40 Inntekter fra salg av makeskiftearealer. Ubenyttede merinntekter fra salg av makeskiftearealer kan tas med ved beregning av overført beløp. III Fullmakt til overskridelser Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan avvike driftsbudsjettet til Statens kartverk mot dekning av reguleringsfondet. IV Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomi­ seringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dek­ ke, under kap. 1400 Miljøverndepartementet post 77 Oppfyllelse av garantiansvar. V Omdisponeringsfullmakt Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan omdisponere inntil 3 mill. kroner mellom kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdraget og kap. 2465 Sta­ tens kartverk post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. VI Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan foreta bestillinger: 4429 Riksantikvaren (jf. kap. 1429) 2 Refusjon og diverse inntekter ........................ 1 874 000 9 Internasjonale oppdrag .................................. 2 155 000 4432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 1432) 80 Avkastning fra Norsk kulturminnefond ......... 6 500 000 4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) 1 Refusjon av kontrollutgifter .......................... 6 788 000 4 Gebyrer .......................................................... 12 559 000 5 Leieinntekter .................................................. 857 000 8 Inntekter fra salg av bilvrak ........................... 30 595 000 9 Internasjonale oppdrag .................................. 4 347 000 5621 Statens miljøfond, renteinntekter 80 Renteinntekter ............................................... 9 000 000 Totale inntekter .............................................. 153 009 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1400 post 1 ................................................................................... kap. 4400 post 2 kap. 1400 post 21 ................................................................................. kap. 4400 post 21 kap. 1427 post 1 ................................................................................... kap. 4427 post 1 kap. 1427 post 21 ................................................................................. kap. 4427 postene 9 og 54 kap. 1429 post 1 ................................................................................... kap. 4429 postene 2 og 9 kap. 1441 post 1 ................................................................................... kap. 4441 postene 4 og 9 Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1158 1. av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: 2. av sjømålingsdata og kartgrunnlag utover gitt bevilgning under kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kart­ verk post 21 Betaling for statsoppdraget, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke oversti­ ger 90 mill. kroner. VII Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: VIII Kjøp av makeskiftearealer Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan nytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, barskogvern, til kjøp av areal som senere kan makeskiftes med barskogsareal som blir vernet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 75 mot 21 stem­ mer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.11.26) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosia­ listisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Rammeområde 12 (Olje og energi) I På statsbudsjettet for 2003 bevilges under: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1426 Statens naturoppsyn 32 Skjærgårdsparker mv. ................................................................................. 1,5 mill. kroner 1441 Statens forurensningstilsyn 39 Opprydningstiltak ........................................................................................ 20,0 mill kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1400 Miljøverndepartementet 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk ..................................................................................... 2,3 mill. kroner 78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola ................................................................. 31,9 mill. kroner 1427 Direktoratet for naturforvaltning 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder .............................................. 11,2 mill. kroner 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner ............................................................ 51,0 mill. kroner 33 Statlige erverv, barskogvern ............................................................................ 124,3 mill. kroner 34 Statlige erverv, nasjonalparker ........................................................................ 58,2 mill. kroner 77 Tilskudd til naturinformasjonssentra ............................................................... 2,0 mill. kroner 1429 Riksantikvaren 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer 6,5 mill. kroner 73 Brannsikring og beredskapstiltak .................................................................... 2,0 mill. kroner 2422 Statens miljøfond ............................................................................................ 90 Statens miljøfond, lån ..................................................................................... 14,6 mill. kroner Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 1800 Olje­ og energidepartementet 1 Driftsutgifter ................................................. 88 000 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........... 16 430 000 22 Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres 21 000 000 70 Internasjonalisering av petroleumsvirk­ somheten, kan overføres ............................... 8 000 000 Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1159 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum .................... 4 000 000 72 Investeringsfond for klimatiltak i Østersjø­ området .......................................................... 8 100 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 1 Driftsutgifter .................................................. 234 100 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................... 70 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................................. 6 500 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) 1 Driftsutgifter .................................................. 215 400 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........... 56 900 000 22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres ........................................................ 54 850 000 23 Utbyggingsplaner for vindkraft i Norge 2 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................................. 6 000 000 70 Tilskudd til lokale el­forsyningsanlegg, kan overføres ....................................................... 2 000 000 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres ................................................ 70 000 000 75 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres ....... 2 600 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........... 6 000 000 50 Overføring til Energifondet ........................... 1 229 000 000 60 Nasjonal Agenda 21 ...................................... 300 000 000 70 Klimaforskning .............................................. 886 500 000 71 Bioenergiselskap ........................................... 500 000 000 72 Riksvegferger ................................................ 200 000 000 73 Produksjonsstøtte til vindkraft ...................... 14 000 000 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........... 15 500 000 50 Norges forskningsråd .................................... 880 000 000 70 Internasjonale samarbeids­ og utviklings­ tiltak, kan overføres ....................................... 9 200 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirk­ somheten (jf. kap. 5440) 22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning .......... 30 000 000 30 Investeringer .................................................. 13 181 000 000 50 Overføring til Statens petroleums­ forsikringsfond .............................................. 600 000 000 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen 70 Tilskudd, overslagsbevilgning ....................... 130 000 000 2443 Petoro AS 70 Administrasjon .............................................. 200 000 000 2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ............................................ ­41 000 000 2 Driftsutgifter ............................................... 38 000 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 Trykt 8/1 2003 2002 1160 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2003 kan: 3 Avskrivninger ............................................. 4 800 000 4 Renter ......................................................... 1 800 000 3 600 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................................ 7 000 000 Totale utgifter ................................................ 19 057 680 000 I n n t e k t e r 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter ............................ 5 500 000 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ........... 32 000 000 3 Refusjon av tilsynsutgifter ............................ 59 500 000 4 Salg av undersøkelsesmateriale .................... 2 500 000 6 Ymse inntekter .............................................. 2 000 000 8 Inntekter barnehage ...................................... 3 500 000 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 1820) 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter ............................ 19 600 000 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ........... 41 400 000 40 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag ................ 12 000 000 4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) 50 Overføring fra fondet .................................... 132 600 000 4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet 70 Garantiprovisjon, Statnett SF ........................ 30 000 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksom­ heten (jf. kap. 2440) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ............................................ 96 700 000 000 2 Driftsutgifter .............................................. ­18 000 000 000 4 Avskrivninger ............................................. ­16 000 000 000 5 Renter ......................................................... ­6 500 000 000 56 200 000 000 30 Avskrivninger ................................................ 16 000 000 000 80 Renter ............................................................ 6 500 000 000 5490 NVE Anlegg (jf. kap. 2490) 1 Salg av utstyr mv. . ....................................... 1 200 000 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og energidepartementet 80 Renter, Statnett SF ........................................ 52 000 000 Totale inntekter ............................................. 79 093 800 000 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1810 post 1 .............................................................................................. kap. 4810 post 6 kap. 1810 post 21 ............................................................................................ kap. 4810 post 2 kap. 1820 post 21 ............................................................................................ kap. 4820 post 2 kap. 1820 post 22 ............................................................................................ kap. 4820 post 40 kap. 2490 post 45 ............................................................................................ kap. 5490 post 1 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 77 Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 S 2002--2003 2002 1161 III Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: IV Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2003 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger innenfor følgende beløp: V Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan god­ kjenne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger: 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunns­ messige sider av betydning. 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. pro­ sjekt utgjør 10 mrd. kroner. 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunns­ økonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass. 4. Det må være bevilgningsmessig dekning for inves­ teringene under kap. 2440 Statens direkte økono­ miske engasjement i petroleumsvirksomheten. VI Overføring av eiendomsrett mot bruksrett Stortinget samtykker i at Olje­ og energideparte­ mentet i 2003 kan godkjenne overføring av eiendoms­ rett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en an­ nen rettighetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som forvalter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Fullmakten gis under forutset­ ning av at overføring av eiendomsrett ikke har prinsi­ pielle eller samfunnsmessige sider av betydning. VII Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan god­ kjenne overdragelse av andeler for Petoro AS som for­ valter av SDØE i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter. VIII Opphevelse av generalforsamlingsklausulen Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklau­ sulen skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstat­ tes av en vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleumsforskriften § 12, dersom rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje­ og energidepartementet skal i så fall godkjenne dette i hvert enkelt tilfelle.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.11.42) Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens forslag til vedtak under rammeområdene 12 og 13. Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 75 Tilskudd til sikringstiltak ............................................................................. 2,5 mill. kroner 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 50 Overføring til energifondet .......................................................................... 130,0 mill. kroner 74 Naturgass ...................................................................................................... 20,0 mill. kroner 1830 Energiforskning 50 Norges forskningsråd ................................................................................... 33,0 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Ramme 1800 Olje­ og energidepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .......................................................... 2,5 mill. kroner 2443 Petoro AS 70 Administrasjon ............................................................................................. 35,0 mill. kroner 77 Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1162 Komiteen hadde innstillet: A. Rammeområde 12 (Olje og energi) I På statsbudsjettet for 2003 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 1800 Olje­ og energidepartementet 1 Driftsutgifter ................................................. 103 000 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........... 24 430 000 22 Beredskapslagre for drivstoff, kan overføres 21 000 000 70 Internasjonalisering av petroleumsvirk­ somheten, kan overføres ............................... 16 000 000 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum .................... 3 000 000 72 Investeringsfond for klimatiltak i Østersjø­ området ......................................................... 8 100 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 1 Driftsutgifter ................................................. 254 100 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................... 67 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................................ 6 500 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) 1 Driftsutgifter ................................................. 227 900 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........... 51 900 000 22 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres ....................................................... 54 850 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................................ 6 000 000 70 Tilskudd til lokale el­forsyningsanlegg, kan overføres ................................................ 1 000 000 73 Tilskudd til utjevning av overføringstariffer, kan overføres ................................................ 20 000 000 75 Tilskudd til sikringstiltak, kan overføres ...... 2 600 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........... 6 000 000 50 Overføring til Energifondet .......................... 279 000 000 73 Produksjonsstøtte til vindkraft ...................... 14 000 000 74 Naturgass, kan overføres .............................. 35 000 000 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........... 15 500 000 50 Norges forskningsråd .................................... 235 000 000 70 Internasjonale samarbeids­ og utviklings­ tiltak, kan overføres ...................................... 9 200 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirk­ somheten (jf. kap. 5440) 22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning ......... 30 000 000 30 Investeringer ................................................. 15 100 000 000 50 Overføring til Statens petroleumsforsikrings­ fond ............................................................... 700 000 000 Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1163 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen 70 Tilskudd, overslagsbevilgning ....................... 130 000 000 2443 Petoro AS 70 Administrasjon .............................................. 220 000 000 2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490, 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ............................................ ­41 000 000 2 Driftsutgifter ............................................... 38 000 000 3 Avskrivninger ............................................. 4 800 000 4 Renter ......................................................... 1 800 000 3 600 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................................. 7 000 000 Totale utgifter ................................................ 17 651 680 000 I n n t e k t e r 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter ............................. 2 500 000 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ............ 32 000 000 3 Refusjon av tilsynsutgifter ............................. 56 500 000 4 Salg av undersøkelsesmateriale ..................... 2 500 000 6 Ymse inntekter .............................................. 2 000 000 8 Inntekter barnehage ....................................... 3 500 000 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 1820) 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter ............................. 19 600 000 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ............ 41 400 000 40 Sikrings­ og miljøtiltak i vassdrag ................. 12 000 000 4829 Konsesjonsavgiftsfondet (jf. kap. 1820 og 1830) 50 Overføring fra fondet .................................... 132 600 000 4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet 70 Garantiprovisjon, Statnett SF ........................ 30 000 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirk­ somheten (jf. kap. 2440) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ............................................ 96 700 000 000 2 Driftsutgifter ............................................... ­18 000 000 000 3 Lete­ og feltutviklingsutgifter .................... ­1 400 000 000 4 Avskrivninger ............................................. ­16 000 000 000 5 Renter ......................................................... ­6 500 000 000 54 800 000 000 30 Avskrivninger ................................................ 16 000 000 000 80 Renter ............................................................ 6 500 000 000 5490 NVE Anlegg (jf. kap. 2490) 1 Salg av utstyr mv. . ........................................ 1 200 000 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og energidepartementet 80 Renter, Statnett SF ......................................... 52 000 000 Totale inntekter .............................................. 77 687 800 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1164 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2003 kan: III Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan overskri­ de bevilgningen under kap. 1800 Olje­ og energideparte­ mentet post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meg­ lerhonorar og utgifter til faglig bistand ved salg av stat­ lige aksjeposter samt andre endringer som kan få betyd­ ning for eierstrukturen i Statoil ASA. IV Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­ tet i 2003 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: V Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartementet i 2003 kan pådra seg forpliktelser utover gitte bevilgninger innenfor følgende beløp: VI Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan godkjen­ ne prosjekter på norsk kontinentalsokkel under følgende forutsetninger: 1. Prosjektet må ikke ha prinsipielle eller samfunnsmes­ sige sider av betydning. 2. Øvre grense for de samlede investeringer pr. prosjekt utgjør 10 mrd. kroner. 3. Hvert enkelt prosjekt må vise akseptabel samfunns­ økonomisk lønnsomhet og være rimelig robust mot endringer i prisutviklingen for olje og naturgass. 4. Det må være bevilgningsmessig dekning for investe­ ringene under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten. VII Overføring av eiendomsrett mot bruksrett Stortinget samtykker i at Olje­ og energidepartemen­ tet i 2003 kan godkjenne overføring av eiendomsrett fra en rettighetshavergruppe hvor Petoro AS som forvalter av SDØE er en av rettighetshaverne, til en annen rettig­ hetshavergruppe. Det forutsettes at Petoro AS som for­ valter av SDØE er sikret tilstrekkelig bruksrett. Denne fullmakt vil gjelde for de prosjekter hvor Kongen har fått fullmakt til å godkjenne plan for utbygging/anlegg og drift, samt ved mindre endringer for prosjekter hvor plan for utbygging/anlegg og drift allerede er godkjent. Full­ makten gis under forutsetning av at overføring av eien­ domsrett ikke har prinsipielle eller samfunnsmessige si­ der av betydning. overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1810 post 1 ............................................................................................. kap. 4810 post 6 kap. 1810 post 21 ........................................................................................... kap. 4810 post 2 kap. 1820 post 21 ........................................................................................... kap. 4820 post 2 kap. 1820 post 22 ........................................................................................... kap. 4820 post 40 kap. 2490 post 45 ........................................................................................... kap. 5490 post 1 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 75 Tilskudd til sikringstiltak ............................................................................. 2,5 mill. kroner 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 50 Overføring til energifondet .......................................................................... 130,0 mill. kroner 74 Naturgass ..................................................................................................... 20,0 mill. kroner 1830 Energiforskning 50 Norges forskningsråd .................................................................................. 33,0 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Ramme 1800 Olje­ og energidepartementet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ......................................................... 2,5 mill. kroner 2443 Petoro AS 70 Administrasjon ............................................................................................ 35,0 mill. kroner Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1165 VIII Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser Stortinget samtykker i at Kongen i 2003 kan godkjen­ ne overdragelse av andeler for Petoro AS som forvalter av SDØE i utvinningstillatelser der det antas at samlede utvinnbare ressurser i forekomstene er mindre enn 10 mill. tonn oljeekvivalenter. IX Opphevelse av generalforsamlingsklausulen Stortinget samtykker i at generalforsamlingsklausulen skal kunne oppheves for gitte tillatelser og erstattes av en vetorett i tråd med konsesjonsdirektivet og petroleums­ forskriften § 12, dersom rettighetshaverne skulle ønske dette. Olje­ og energidepartementet skal i så fall godkjen­ ne dette i hvert enkelt tilfelle. Presidenten: Er det så å forstå at Arbeiderpartiet, So­ sialistisk Venstreparti og Senterpartiet ønsker å stemme imot? -- Det er riktig forstått. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 40 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 18.12.18) Videre var innstillet: B. Rammeområde 13 (Miljø) I På statsbudsjettet for 2003 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 1 Driftsutgifter ................................................ 154 841 000 21 Spesielle driftsutgifter .................................. 61 628 000 60 Tilskudd til lokalt miljøvern, kan overføres . 2 000 000 61 Yttersjø gård ................................................. 3 700 000 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisa­ sjoner ............................................................ 35 050 000 71 Internasjonale organisasjoner ....................... 33 335 000 72 Miljøverntiltak i nordområdene, kan over­ føres .............................................................. 7 000 000 73 Tilskudd til kompetanseformidling og infor­ masjon om miljøvennlig produksjon og for­ bruk, kan overføres ...................................... 33 425 000 74 Tilskudd til AMAP, kan overføres ............... 2 200 000 75 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres ..... 4 000 000 76 Støtte til nasjonale og internasjonale mil­ jøtiltak, kan overføres ................................. 5 371 000 78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, kan nyttes under post 21 ............ 109 800 000 1410 Miljøvernforskning (jf. kap. 4410) 21 Miljøovervåkning og miljødata .................... 90 157 000 50 Basisbevilgninger til miljøforsknings­ instituttene .................................................... 89 586 000 51 Forskningsprogrammer m.m. ....................... 125 818 000 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelige miljø­ vernforskere ................................................. 200 000 53 Internasjonalt miljøvernforsknings­ samarbeid ..................................................... 5 000 000 60 Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold, kan overføres .............. 4 000 000 70 Nasjonale oppgaver ved miljøforsknings­ instituttene .................................................... 15 151 000 1425 Vilt­ og fisketiltak (jf. kap. 4425) 1 Driftsutgifter ................................................ 25 365 000 Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1166 61 Tilskudd til kommunale vilttiltak, kan over­ føres .............................................................. 5 500 000 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres ........ 5 000 000 71 Tilskudd til viltformål, kan overføres ........... 25 645 000 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 1 Driftsutgifter ................................................. 48 200 000 30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres ........ 7 791 000 31 Tiltak i naturvern­, kulturlandskap­ og fri­ luftsområder, kan overføres .......................... 16 971 000 32 Skjærgårdsparker mv., kan overføres ........... 14 195 000 70 Tilskudd til naturoppsyn, kan overføres ....... 500 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 1 Driftsutgifter ................................................. 75 371 000 21 Spesielle driftsutgifter .................................. 31 139 000 30 Statlige erverv, båndlegging av frilufts­ områder, kan overføres ................................. 26 405 000 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner, kan overføres ....................................................... 19 450 000 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres . 110 295 000 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres 2 100 000 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres ................................................ 98 200 000 72 Erstatninger for rovviltskader, overslags­ bevilgning ..................................................... 86 365 000 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres ................... 32 000 000 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres .. 10 170 000 75 Internasjonale avtaler og medlemskap ......... 1 010 000 77 Tilskudd til naturinformasjonssentra, kan overføres ...................................................... 6 400 000 78 Friluftsrådenes landsforbund og interkom­ munale friluftsråd, kan overføres ................. 5 300 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 1 Driftsutgifter ................................................. 73 790 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under postene 72 og 73 ........................................... 25 850 000 50 Tilskudd til Samisk kulturminnearbeid ........ 2 000 000 72 Vern og sikring av fredete og bevarings­ verdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21 .............. 107 684 000 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan over­ føres, kan nyttes under post 21 ..................... 5 453 000 74 Fartøyvern ..................................................... 10 000 000 75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres ....... 3 400 000 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) 1 Driftsutgifter ................................................. 1 500 000 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak ............ 5 000 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 1 Driftsutgifter ................................................. 182 962 000 21 Spesielle driftsutgifter .................................. 450 000 39 Opprydningstiltak, kan overføres ................. 50 880 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1167 65 Tilskudd til helhetlig vannforvaltning, kan overføres ...................................................... 4 000 000 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet ............ 118 900 000 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslags­ bevilgning ..................................................... 151 252 000 76 Refusjonsordninger ...................................... 50 000 000 77 Tilskudd til innsamling av PCB­holdige iso­ lerglassruter, kan overføres .......................... 12 000 000 78 Tilskudd til energiutnyttelse fra avgifts­ pliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall, kan overføres ................................................ 40 000 000 1444 Produktregisteret 1 Driftsutgifter ................................................ 14 640 000 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres .. 349 254 000 2422 Statens miljøfond 70 Statens miljøfond, rentestøtte ....................... 850 000 2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ........................................... ­564 254 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........... 543 464 000 3 Avskrivninger ............................................ 13 500 000 4 Renter av statens kapital ........................... 3 290 000 ­4 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................................ 13 896 000 Totale utgifter ............................................... 2 655 395 000 I n n t e k t e r 4400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 1400) 2 Ymse inntekter ............................................. 87 000 3 Refusjon fra UD ........................................... 600 000 21 Oppdragsinntekter ........................................ 688 000 4410 Miljøvernforskning (jf. kap. 1410) 50 Refusjon av diverse fond .............................. 4 000 000 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond(jf. kap. 1425) 51 Refusjoner fra Viltfondet ............................. 48 510 000 52 Refusjoner fra Statens fiskefond .................. 13 000 000 4426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 1426) 1 Ymse inntekter ............................................. 110 000 4427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 1427) 1 Ymse inntekter ............................................. 7 273 000 9 Internasjonale oppdrag ................................. 1 766 000 54 Gebyrer ......................................................... 2 300 000 4429 Riksantikvaren (jf. kap. 1429) 2 Refusjon og diverse inntekter ....................... 1 874 000 9 Internasjonale oppdrag ................................. 2 155 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1168 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan: 1. 2. overskride bevilgingen under kap. 2465 Statens kart­ verk post 45 Større anskaffelser og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer regnkapsførte inntekter fra salg av anleggsmidler under kap. 5465 Statens kartverk post 49 Salg av anleggsmidler. Ubenyttede inntekter fra slikt salg kan tas med ved beregning av overført beløp. 3. overskride bevilgingen under kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, barskog­ vern, med et beløp som tilsvarer regnskapsførte inn­ tekter fra salg av makeskiftearealer under kap. 4427 Direktoratet for naturforvaltning post 40 Inntekter fra salg av makeskiftearealer. Ubenyttede merinntekter fra salg av makeskiftearealer kan tas med ved bereg­ ning av overført beløp. III Fullmakt til overskridelser Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan avvike driftsbudsjettet til Statens kartverk mot dekning av reguleringsfondet. IV Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan utgiftsføre uten bevilgning fastslåtte tap på ga­ rantier for lån til miljøverntiltak og energiøkonomise­ ringsformål som staten er juridisk forpliktet til å dekke, under kap. 1400 Miljøverndepartementet post 77 Oppfyl­ lelse av garantiansvar. V Omdisponeringsfullmakt Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan omdisponere inntil 3 mill. kroner mellom kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdraget og kap. 2465 Statens kartverk post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold. VI Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan foreta bestillinger: 1. av materiell o.l. utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: 4432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 1432) 80 Avkastning fra Norsk kulturminnefond ........ 6 500 000 4441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 1441) 1 Refusjon av kontrollutgifter ......................... 6 788 000 4 Gebyrer ......................................................... 12 559 000 5 Leieinntekter ................................................. 857 000 8 Inntekter fra salg av bilvrak .......................... 30 595 000 9 Internasjonale oppdrag ................................. 4 347 000 5621 Statens miljøfond, renteinntekter 80 Renteinntekter .............................................. 9 000 000 Totale inntekter ............................................. 153 009 000 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1400 post 1 .............................................................................................. kap. 4400 post 2 kap. 1400 post 21 ............................................................................................ kap. 4400 post 21 kap. 1427 post 1 .............................................................................................. kap. 4427 post 1 kap. 1427 post 21 ............................................................................................ kap. 4427 postene 9 og 54 kap. 1429 post 1 .............................................................................................. kap. 4429 postene 2 og 9 kap. 1441 post 1 .............................................................................................. kap. 4441 postene 4 og 9 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1169 2. av sjømålingsdata og kartgrunnlag utover gitt bevilgning under kap. 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk post 21 Betaling for statsoppdraget, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 90 mill. kroner. VII Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: VIII Kjøp av makeskiftearealer Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i 2003 kan nytte inntil 8 mill. kroner av bevilgningen un­ der kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning post 33 Statlige erverv, barskogvern, til kjøp av areal som senere kan makeskiftes med barskogsareal som blir vernet. Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Arbei­ derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet øns­ ker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 40 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 18.12.46) Videre var innstillet: C. Rammeuavhengige vedtak I Stortinget ber Regjeringen gi en beskrivelse av situa­ sjonen i norsk offshore­rettet verkstedindustri og gjen­ nomgå konkurransesituasjonen for denne industrien i forhold til andre EØS­land, og melde tilbake dette for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: II Stortinget ber Regjeringen i løpet av våren 2003 om å fremme en sak for Stortinget om ulike modeller for nett­ tariffering som innebærer at: 1. Det skal utvikles modeller for prisutjevning på nett­ leie. 2. Det skal utvikles modeller for tariffering som er enkle og robuste mot forandringer. Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1426 Statens naturoppsyn 32 Skjærgårdsparker mv. .................................................................................. 1,5 mill. kroner 1441 Statens forurensningstilsyn 39 Opprydningstiltak ........................................................................................ 20,0 mill kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1400 Miljøverndepartementet 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk ................................................................................. 2,3 mill. kroner 78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola ............................................................. 31,9 mill. kroner 1427 Direktoratet for naturforvaltning 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder ........................................... 11,2 mill. kroner 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner ........................................................ 51,0 mill. kroner 33 Statlige erverv, barskogvern ......................................................................... 124,3 mill. kroner 34 Statlige erverv, nasjonalparker ..................................................................... 58,2 mill. kroner 77 Tilskudd til naturinformasjonssentra ........................................................... 2,0 mill. kroner 1429 Riksantikvaren 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer 6,5 mill. kroner 73 Brannsikring og beredskapstiltak ................................................................ 2,0 mill. kroner 2422 Statens miljøfond 90 Statens miljøfond, lån .................................................................................. 14,6 mill. kroner Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 2 2002 1170 Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 39 stemmer. (Voteringsutskrift, kl. 18.13.26) Videre var innstillet: III Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning av uli­ ke modeller for en offentlig medfinansiering til forskning innenfor petroleumsvirksomhet, herunder et petroleums­ rettet forskningsfond. Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteen innstilling bifaltes med 75 mot 20 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 18.13.50) Videre var innstillet: IV Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert budsjett for 2003 komme tilbake til Stortinget med tiltak for økt utvinningsgrad på norsk sokkel. V o t e r i n g : Komiteen innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: V Stortinget ber Regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2004 komme tilbake med en vurdering av Direktoratet for naturforvaltnings handlingsplan mot gyro og den langsiktige oppfølgingen av bekjempelse av lakseparasitten. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: VI Stortinget ber Regjeringen fremme en egen stortings­ melding om kart og geodata innen vårsesjonen 2003. Inntil en slik melding er fremmet for Stortinget, endres ikke Statens kartverks organisering og drift. Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det her er gjort en korreksjon slik at den siste setningen skal lyde: «Inntil en slik melding er behandlet av Stortinget, endres ikke Statens kartverks organisering og drift.» Videre regner presidenten med at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­ faltes med 57 mot 39 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 18.15.07) Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Siri A. Meling tatt opp et forslag på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Stortinget gir sin tilslutning til det fremsatte for­ slag i Dokument nr. 8:25 (2001­2002), og ber Regje­ ringen om å gjennomgå de konsesjonsbaserte ordnin­ gene og skattereglene for kraftnæringen som varslet i Ot.prp. nr.1 (2002­2003) Skatte­ og avgiftsopplegget -- lovendringer og St.prp. nr. 1 (2002­2003), og at dette blir lagt frem snarest og senest i forbindelse med stats­ budsjettet for 2004. I denne gjennomgangen bes Re­ gjeringen ivareta prinsippet om at overskuddsbasert skatt tas ut av selvkostberegningen i forbindelse med fastsettelse av konsesjonskraftprisen.» Hallgeir H. Langeland har bedt om ordet til en stemme­ forklaring. Hallgeir H. Langeland (SV): På grunn av debattens forløp ønskjer me som har innstillinga, å koma med ei ny formulering i siste setning. Den skal då lyda: «Endringen gjøres om mulig gjeldende fra og med 1. januar 2003.» Men føresetnaden for det er at mindretalet trekkjer sitt forslag. Presidenten: Leif Frode Onarheim har bedt om ordet til en stemmeforklaring. Leif Frode Onarheim (H): I og med den formulerin­ gen vil regjeringspartiene trekke sitt forslag. Komiteen hadde innstillet: Stortinget ber Regjeringen endre regelverket slik at overskudsskatt ikke blir tatt med i beregningsgrunnlaget for konsesjonskraftprisen. Endringen gjøres gjeldende fra og med 1. januar 2003. Presidenten: Forslag til vedtak er endret slik funge­ rende leder i komiteen har bedt om på vegne av dem i ko­ miteen som står bak denne innstillingen, og siste setning skal da lyde: «Endringen gjøres om mulig gjeldende fra og med 1. januar 2003.» Mindretallsforslaget er da trukket. Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1171 V o t e r i n g : Komiteens innstilling -- med den foretatte rettelse -- bi­ faltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Steinar Bastesen på vegne av Kystpartiet tatt opp det forslaget som er gjengitt i innstillingen. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme et forslag til en ordning som skal danne grunnlag for finansiering av prosjekter utført av så vel offentlige som frivillige or­ ganisasjoner med det mål å få stanset de radioaktive ut­ slippene fra Sellafield. Ordningen skal ha virkning fra og med 2002.» Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:131 (2001­2002) -- forslag fra stor­ tingsrepresentant Karl­Anton Swensen om en ordning som skal danne grunnlag for finansiering av arbeidet med å stoppe radioaktive utslipp fra Sellafield. Ordnin­ gen bør gis en ramme på minimum 50 mill. kroner for 2002­2003 -- bifalles ikke. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Steinar Bastesen ble komiteens innstilling enstemmig vedtatt. Presidenten: Vi er da ferdig med voteringen i sakene nr. 1--3. S a k n r . 4 Innstilling frå kommunalkomiteen om løyvingar på statsbudsjettet for 2003 vedkomande rammeområde 6 Kommunal­ og regionaldepartementet, Arbeids­ og admi­ nistrasjonsdepartementet og Finansdepartementet mv. og rammeområde 7 Folketrygda (Budsjett­innst. S. nr. 5 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002­2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (2002­2003) og St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 14 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 45 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­ tiet 10 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi­ nutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­ plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­ ringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar for komite­ en): Budsjettbehandlinga på Stortinget denne hausten har vist at det finst eit klart alternativ til den politikken Re­ gjeringa og Framstegspartiet fører. Eg reknar med at dei ulike fraksjonane i kommunalkomiteen vil gjera greie for sine prioriteringar. Kommunalkomiteen si budsjettinn­ stilling viser òg at det er stor forskjell på prioriteringane mellom Kristeleg Folkeparti, Høgre og Framstegspartiet på den eine sida og Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet på den andre. Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet står m.a. saman om -- meir pengar til kommunane i 2003 for å unngå uhald­ bare kutt i skule, barnehage og omsorg -- meir pengar til fylkeskommunane, slik at dei skal ha reelt høve til å sikra gode tilbod innanfor sine ansvars­ område -- at staten må ta sin del av kommunane sine ekstraordi­ nære pensjonsutgifter -- ein fleirårig opptrappingsplan for å retta opp den øko­ nomiske ubalansen som no er i kommunesektoren -- ei meir forpliktande konsultasjonsordning mellom Regjeringa og KS -- nei til utfordringsrett, dvs. nei til å påtvinga kommu­ nane konkurranseutsetjing av velferdstenester -- ein meir offensiv distriktspolitikk for næringsutvik­ ling og likeverdige levekår i heile landet -- ein meir sosial bustadpolitikk for å dempa presset på bustadmarknaden og gi unge og vanskelegstilte betre moglegheiter -- framleis norskopplæring i flytningmottaka -- styrking av Aetat og meir til arbeidsmarknadsmidlar Sjølv om desse tre partia har ulike løyvingar på dei ulike områda, står vi saman om ei retning i sterk kontrast til det samfunnet Høgre og Framstegspartiet tek til orde for. Skal vi framleis ha eit fellesskapssamfunn, eller skal vi ha eit samfunn der den einskilde i større grad er «sin egen lykkes smed» også i forhold til dei fellestenestene og den grunntryggleiken som eit breitt fleirtal i folket til no har vektlagt? For Senterpartiet er dette eit enkelt val. Vi ynskjer ein offentleg sektor som tek vare på behova hjå det einskilde mennesket, og eit tilstrekkeleg og like­ verdig tilbod. Vi ynskjer ikkje ei fragmentering av teneste­ tilboda, men ei samling om visse fellesskapselement. Då trengst det ei styrking, ikkje ei svekking. Ei anna ut­ vikling hadde vore mogleg om Kristeleg Folkeparti had­ de valt samarbeidspartnarar som stod samen med Kriste­ leg Folkeparti i dei politiske hovudlinene. Det er i kommunane folk bur. Det er der det er behov for eit godt førebyggjande arbeid for å sikra trygge opp­ vekstmiljø. Barnehage, skule, kulturskule og eit breitt fri­ viljug arbeid -- alt er avhengig av at kommunane har mid­ lar til å utføra sin avgjerande viktige del av arbeidet for trygge og inkluderande nærmiljø. Det er i kommunane Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1172 det no er nødvendig å arbeida for ei omsorg der folk blir møtt med verdigheit og respekt. Senterpartiet vil òg at kommunane skal ha ei viktig rolle som medspelar for å sikra eit variert næringsliv. Vi vil at fylkeskommunane skal ha ressursar til ein desentralisert vidaregåande skule, til kultur, barnevern, rusfeltet og samferdsel, inklusiv ei trygg TT­ordning. Vi vil ha ei reell styrking av oppgåva som regional utviklingsaktør. Det er pinleg at Regjeringa ikkje har ordna opp etter seg med eit meir rettferdig opp­ gjer etter statleg overtaking av sjukehusa. Det største problemet offentleg sektor no står framfor, er ubalansen mellom inntektene kommunesektoren har til disposisjon, og dei oppgåvene det er forventa at dei skal utføra. Hausten 2002 har vore fylt med meldingar i lokale media om dramatiske nedskjeringar i dei aller fleste kommunane. Kommunalkomiteen er orientert om ei rekkje døme på det same. Det er tøft å ta innover seg at kanskje så mykje som 80 pst. av kommunane må kutta i velferdstilbodet til innbyggjarane. Dette gjeld både stor­ byane, vekstkommunane og fråflyttingskommunane, og det skjer i alle delar av landet. Det gjeld ei rekkje heimar og ei rekkje enkeltpersonar. Utviklinga som har ført til denne situasjonen, har vore kjent for Regjeringa og stortingsfleirtalet i lang tid. Dess­ verre finst det ikkje eit fleirtal på Stortinget i dag med vilje til å følgja opp kommunane godt nok på dette områ­ det. Høgre får no moglegheit for fritt fram for eit sam­ funn der ein reduserer det offentlege velferdstilbodet og lèt folk i større grad ordna opp sjølve, alt etter den enkel­ te sin økonomi. Senterpartiet meiner det blir eit skeivt bilete når ein berre ser på veksten i inntektene i kommunesektoren og ikkje på veksten i utgiftene. Nye oppgåver er tilførte dei siste åra utan at pengar har følgt med. Det er ansvarsfrå­ skriving frå Regjeringa og frå stortingsfleirtalet etter vårt syn når kommunar og fylkeskommunar no får skulda for at innbyggjarane ikkje får dei tenestene dei har krav på. Senterpartiet vil styrkja, ikkje svekkja, område som er svært viktige for mange menneske. Det gjeld i særleg grad ei meir verdig omsorg, ein god og gratis felles sku­ le, tilrettelagd undervisning og god oppfølging for barn med særskilde behov, tilstrekkeleg med undervisnings­ plassar i den vidaregåande skulen og ettervern på rusfel­ tet. Senterpartiet sitt alternative budsjett inneheld ein kommunepakke på om lag 6,1 milliardar kr. Det er ei oppfølging av Senterpartiet sitt opplegg i behandlinga av kommuneproposisjonen for 2003. Senterpartiet har tidlegare teke initiativ til ein gjen­ nomgang av utilsikta verknader når det gjeld nedtrappin­ ga av kompensasjonen til dei såkalla Rattsø­taparane.Vi er svært fornøgde med at eit fleirtal i dag bestiller ein slik gjennomgang til kommuneproposisjonen for 2004. Vi er òg glade for at Arbeidarpartiet og SV no står saman med oss om ein opptrappingsplan for den økonomiske ubalan­ sen og om ei meir forpliktande konsultasjonsordning mellom Regjeringa og KS. Senterpartiet har tidlegare gjort framlegg om å sletta kommunal gjeld. Det kan bli eit viktig element i ein slik opptrappingsplan. Men lat meg understreka at det må skje etter objektive kriterium, slik at den enkelte kommunen si gjeld ikkje blir avgje­ rande for kor mykje pengar den enkelte kommunen får. Det trengst ei heilskapleg og offensiv satsing på dis­ trikta for å stansa sentraliseringa av kunnskap, busetjing og kapital. For Senterpartiet er det viktig at folk opplever ein reell valfridom når det gjeld bu­ og arbeidsstad. Noreg er i ein spesiell situasjon med mange lokalsam­ funn med lågt folketal og store avstandar. Mange av våre viktigaste ressursar ligg i desse områda. Det er nødven­ dig å føra ein politikk som medverkar til å nytta dei rike ressursane vi har både på land og i havområda våre. Dette krev ein offensiv distriktspolitikk, slik at heile landet får høve til ei positiv utvikling. Auka midlar på område som samferdsel, næringsutvikling, kommunal velferd, breiband og tiltak retta mot ungdom og kvinner er nødvendig. Ei nedbygging av aktive verkemiddel er eit sterkt bi­ drag til å forsterka sentraliseringsprosessane. Det er ein politikk Senterpartiet vil arbeida imot. Større fridom til fylkeskommunane innanfor dei regionale utviklingsopp­ gåvene vil verka som ein god stimulans og truleg ha god effekt. Vi er likevel djupt ueinige i nivået på dei løyvingane som Regjeringa føreslår. Regjeringa overfører ei rekkje tunge verkemiddelområde og oppgåver utan å følgja opp med tilstrekkelege midlar. Enda verre blir det når regje­ ringspartia og Framstegspartiet kuttar ytterlegare 100 mill. kr i desse løyvingane. Vi vil på det sterkaste åt­ vara mot ein politikk der oppgåver blir lagde på andre politiske nivå utan at det følgjer pengar med. Kommunale næringsfond og program for vassforsy­ ning er to tunge område der ansvaret no er overført til fylkeskommunane. Då må dei òg ha reell moglegheit til å følgja opp. Det same gjeld forpliktingar overfor 14­kom­ munegruppa. Senterpartiet vil bruka om lag 500 mill. kr meir til regional utvikling enn regjeringspartia og Fram­ stegspartiet, og vi aukar òg rammene til SND med 190 mill. kr. Senterpartiet synest det er oppsiktsvekkjande at Re­ gjeringa reduserer talet på kvoteflyktningar overførte frå Høgkommissæren for flyktningar. Noreg må oppretthal­ da sin del av det internasjonale fellesansvaret vi er ein del av. Vi stiller oss òg avvisande til Regjeringa sitt framlegg om å fjerna tilskotet til norskopplæring for asylsøkjarar. Det kan gi ekstra store samfunnskostnader på sikt, fordi integreringsprosessane kjem seinare i gang. Vi vil honorera den viktige innsatsen ulike organisa­ sjonar gjer i integreringsarbeidet, møteplassar som gir gjensidig forståing, respekt og samarbeid. Og vi aukar difor i vårt alternative budsjett løyvingane på det områ­ det. Senterpartiet vil at det skal førast ein aktiv bustadpoli­ tikk, og held fast ved at Husbanken er eit av våre beste bustadpolitiske verkemiddel. Vi er ueinige med Regje­ ringa når det gjeld å endra Husbanken til ein førsteheims­ bank. Vi føreslår at ramma for Husbanken skal setjast til 16,5 milliardar kr, noko som inneber 2,5 milliardar kr ut­ over Regjeringa sitt framlegg. Og vi vil auka bustadtil­ Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1173 skotet, tilskotet til bumiljø og bustøtta med til saman 200 mill. kr. Noreg står overfor store utfordringar på arbeidsmark­ naden. Arbeidsløysa aukar, og delar av næringslivet slit tungt. I vårt opplegg er det både ein eigen pakke til verfts­ industrien, og det er auka midlar til Aetat og til arbeids­ marknadstiltak. Til slutt anbefaler eg vårt forslag om ei utgreiing når det gjeld situasjonen for åleinebuande, og dei forslaga som SV og Senterpartiet står saman om når det gjeld kjønnsbasert forfølging, når det gjeld at einslege mindre­ årige asylsøkjarar skal vera eit ansvar for barnevernet, som bør bli ei bekymringssak for dei, og at mottak for einslege mindreårige asylsøkjarar skal ha status som barne­ vernsinstitusjonar. Så vil eg heilt til slutt ta opp dei forslaga som Senter­ partiet anten står åleine om eller er medforslagsstillar til. Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har tatt opp de forslagene hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A): Representanten Meltveit Kleppa gav i innlegget sitt uttrykk for ei rekkje synspunkt og vurderingar som eg kan gi mi tilslutning til. For eksem­ pel hadde ho markerte oppfatningar om sentrale spørs­ mål som kommuneøkonomi og på same vis òg når det gjeld nødvendige distriktspolitiske tiltak. Det er full sem­ je mellom Senterpartiet og Arbeidarpartiet om desse synspunkta. Den politiske kursen på ei rekkje av områda som er omhandla i kommunalkomiteen si innstilling, står Senterpartiet og Arbeidarpartiet i lag om. Når det gjeld sjølve innretninga, kor mykje midlar som skal brukast til dei ulike områda, skil vi til tider lag, men eg konstaterer med glede at samarbeidsarenaen er stor. Men Senterpar­ tiet står aleine i synet på interkommunalt samarbeid og kommunestruktur. I det minste mellom linjene kan vi lese ei negativ haldning til samanslåing av kommunar. Dette er overraskande. I fleire kommunar er det i alle fall slik at det er gode grunnar for å sjå på kommunegrense­ ne, og mange av Senterpartiet sine lokalpolitikarar er av same grunn med på drøftinga om ein ny kommunestruk­ tur. Spørsmålet mitt til representanten Meltveit Kleppa blir derfor: Kvifor er Senterpartiet i Stortinget så negativ til endringar i kommunestrukturen, meir negativ enn dei­ ra eigne folkevalde i fleire kommunar? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Fyrst til samar­ beidet med Arbeidarpartiet. Det er slik at lista med litt store bokstavar både kan gjerast endå lengre og kanskje endå meir tydeleg. Eg er glad for at det er eit alternativ i Stortinget som er oppteke av å styrkja fellesskapssekto­ ren sjølv om det går ut over lommeboka til dei av oss som har mest frå før, og eg er glad for at òg Arbeidarpar­ tiet har skjerpa profilen når det gjeld distrikspolitikken. Når det gjeld framtidig kommunestruktur, trur eg kan­ skje det er ei misforståing som gjer seg gjeldande. Det er då vitterleg slik at i dei svært få kommunane som i den seinare tida har valt å slå seg saman, er det Senterpartiet som både har teke initiativ og vore i leiinga. Den siste er Re kommune i Vestfold. Og det er ein kommune, leidd av ein senterpartiordførar, som har valt å gå frå eitt fylke til eit anna, nemleg Ølen, som har gått frå Hordaland til Rogaland, og der samanslåing no vert vurdert. Men det opplegget som no ligg frå denne regjeringa, er ei slags fordekt tvangssamanslåing som eg finn å måtta åtvara svært sterkt imot, og der trudde eg faktisk at Arbeidarpartiet og Senterpartiet kunne vera på linje. Det er jo slik at det er ein bevisst strategi å halda kom­ munane nede for å tvinga fram ein annan kommune­ struktur. Vi ynskjer no ein eigen post på statsbudsjettet for å styrkja det interkommunale samarbeidet, for vi ser at det er viktig. Dei minste kommunane treng å styrkja samarbeidet. Det gjer òg dei store. Vi føreslår ein eigen post med mykje midlar for å styrkja det interkommuna­ le samarbeidet. Vi er overraska over at ingen vil vera med oss på det. Peter Gitmark (H): For regjeringspartiene var det viktigste med dette budsjettet å få et stramt økonomisk opplegg for å legge til rette for en rentenedgang. Det har betydd prioriteringer. Innenfor en ramme på over 500 milliarder kr skulle man tro at selv Senterpartiet ev­ ner å prioritere. Dessverre, Senterpartiets løsninger er som tidligere -- økt bruk av penger. Mitt spørsmål til Senterpartiet er derfor: Hvorfor ev­ ner ikke Senterpartiet å prioritere? Og hva har Senterpar­ tiets bidrag til gårdsdagens rentenedsettelse vært? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet sin fi­ nanspolitiske talsmann har på eit overbevisande grunnlag halde fram at det ikkje har vore nødvendig å halda renta så høg som ho har vorte halden i den seinare tida. I forhold til desse 500 milliardar kr så lat meg seia: I Senterpartiet synest vi faktisk at det ville vore ille ikkje å bruka det høvet som vi no har til å styrkja samferd­ selssektoren og på den måten investera i framtida for å sikra busetjing utover dei største pressområda, og for å gi moglegheit til å ta vare på dei rike ressursane som ligg i distrikta. Vi synest det ville vera ille dersom vi ikkje no kunne styrkja kommunane og sørgja for at vi beheld ein god og gratis offentleg skule og ei meir ver­ dig omsorg. Vi føreslo meir midlar til sjukehussekto­ ren, fordi vi synest det er nærast ubegripeleg at over 7 000 årsverk er vekk når folk står i kø for ein opera­ sjon og folketrygdas utgifter, som følgje av sjukefrå­ vær, aukar formidabelt. Vi har ikkje prioritert skattelette til dei rikaste av oss. Vi har heller ikkje lovt å arbeida for ytterlegare 14 milliardar kr i skattelette etter den modellen som den­ ne regjeringa står for. Vi har lovt at vi skal lyfta nedan­ frå. Vi skal ta vare på dei mest vanskelegstilte og sørgja for at dei får det betre, og vi skal sørgja for at det er bu­ setjing utover dei største pressområda i landet vårt. Eg er glad for prioriteringane i vårt budsjett. Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1174 Per Sandberg (FrP): Senterpartiet og representan­ ten Meltveit Kleppa skal ha ros for at de i hvert fall fram­ står som ærlige og redelige og oppriktig tror på sine framlegg. Jeg vil allikevel spørre representanten Meltveit Kleppa, siden hovedinnlegget handlet veldig mye om å gi og gi: Finner ikke Senterpartiet noen områder overhodet i offentlig forvaltning hvor det burde vært endringer, og hvor det kanskje finnes et potensial for effektivisering, et potensial for noen rasjonaliseringer, en eller annen plass? Har Senterpartiet gjort seg noen tanker rundt det? Når nå Senterpartiet skal videreføre den type politikk overfor kommunene gjennom, som i dette tilfellet, å gi 6,1 milliarder kr, vil ikke det bare forsterke de urettferdi­ ge forskjellene i Kommune­Norge i dag? Vi ser i rappor­ ter at de beste kommunene leverer dobbelt så gode tje­ nester som de kommunene som har det dårligst. Når en da viderefører inntektssystemet på den måten som Senterpartiet gjør, betyr det bare at forskjellene kommu­ nene imellom og de tjenestene som leveres fra disse kommunene, blir enda større. I noen kommuner vil den enkelte få enda dårligere tilbud, mens kommunene i Nord­Norge som det anbefales å flytte til, vil få enda bedre tilbud. Ser ikke Senterpartiet at disse forskjellene må bort på en eller annen måte? Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Når Senterpartiet føreslår til saman vel 6 milliardar kr, er det fyrst og fremst for å sikra det tilbodet som er i dag, og over 2 av desse milliardane går direkte til auka pensjonsutgifter i kommunane. Eg er glad for at Per Sandberg er oppteken av eit godt tenestetilbod. Lat meg då minna om at det er faktisk dei minste kommunane som der kjem best ut. Då er det trist å registrera at det er dei minste kommunane Framstegs­ partiet vil ramma med sitt opplegg, og eg skjønar ikkje at vi kan få eit betre tilbod i Kommune­Noreg ved å ta frå dei kommunane som i dag har eit akseptabelt tilbod. Det må jo vera eit mål både å behalda det tilbodet som er i dei kommunane der dei er fornøgde, og å styrkja tilbodet i dei andre kommunane. Det klarer ikkje Framstegspartiet med sitt opplegg. Så er det slik at vi faktisk tek på alvor at det er over 80 pst. som no i lang tid har gjennomgått sin situasjon og gjort endringar. Sjølvsagt! Senterpartiet er praktisk i sine løysingar, og det er ei mengd med senterpartifolk som har medverka til endringar på ulike felt, faktisk òg nokre som ser at geografien ligg slik til at dei tek initiativet til å slå saman kommunar. I andre kommunar ser dei i motset­ ning til stortingsfleirtalet at det blir ikkje ei betre omsorg eller ein betre skule ved å slå saman kommunar med lan­ ge avstandar. Ei betre omsorg og ein god skule må jo vera der som folk bur. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Signe Øye (A): Neppe i noen annen komite ser vi kla­ rere og større forskjeller mellom Arbeiderpartiets, Senter­ partiets og SVs budsjett og det budsjettet fra regjerings­ partiene og Fremskrittspartiet som sannsynligvis blir vedtatt i kveld. Dette er områder som Kristelig Folkeparti tidligere var opptatt av, kommuneøkonomi, distriktspoli­ tikk, innvandring og arbeid. Budsjettforliket med Frem­ skrittspartiet viser klart at Kristelig Folkeparti har skiftet side i politikken på disse viktige områdene. Det synes vi i Arbeiderpartiet er trist. Arbeiderpartiet vil satse på våre felles velferdsordnin­ ger og bevilger over 2 milliarder kr mer til kommunene enn regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Det er kommunene som er ansvarlig for de viktigste velferdsordningene, barnehager, skoler og eldreomsorg. Mange kommuner er i en meget vanskelig økonomisk si­ tuasjon. Nær halvparten av landets kommuner har varslet at de kommer til å bruke mindre på skole neste år. Det betyr flere elever i klassene, det betyr mindre spesial­ undervisning, det betyr færre assistenter, det betyr mindre oppfølging av elevene. Det gir ikke en bedre skole, slik Høyre later til å tro. Det gir en dårligere skole og et dårli­ gere tilbud til elevene. I tillegg tvinges mange kommuner til å kutte i tilbude­ ne til de eldre som har slitt et langt liv. Eldre sendes tidli­ gere i seng på aldersheimen, noen får dagtilbudet sitt lagt ned, og mange må betale mer for hjemmetjenestene. Alle som rammes av disse kuttene, skal vite at det er Frem­ skrittspartiet som er nøkkelen til at kommunene til neste år får så trange rammer. Men det er og har alltid vært Fremskrittspartiets politikk, så det er egentlige ikke så overraskende. Forlikspartene sier de har økt bevilgningene til kom­ munene. Det er riktig, men økningen på 713 mill. kr i frie inntekter ifølge Regjeringens forslag er ikke engang nok til å kompensere for de sviktende skatteinntektene i inne­ værende år. Arbeidsledigheten har steget med over 20 pst. det sis­ te året. Men selv om renten gikk ned med 0,5 pst. i går, burde den økte ledigheten bekymre alle, også regjerings­ partiene og Fremskrittspartiet. Arbeiderpartiet mener at Regjeringens politikk på dette området er for defensiv. Arbeiderpartiet vil ha en mer offensiv politikk på ar­ beidsmarkedsfeltet, hvor flere får tilbud om tiltak. Vi styrker også Aetat, samtidig som vi vil ha 1 700 flere ar­ beidsmarkedstiltak til neste år. Regjeringens og Fremskrittspartiets politikk er å gjøre det verre for de ledige. Arbeiderpartiet sier nei til å sende tusenvis av arbeidsledige over på sosialhjelp. Vi sier nei til endringer som kan føre til at flere blir oppsagt isteden­ for permittert. Vi sier nei til at de som er arbeidsledige, fratas opptil 20 000 kr i året. Alle arbeidsledige skal vite at det er Fremskrittspartiet som nå får vedtatt et budsjett som gir dem mindre å leve av til neste år. I kveld blir det vedtatt å halvere antall kvoteflyktnin­ ger som skal få komme til Norge neste år, fra 1 500 til 750 mennesker. Om en ikke hadde visst bedre, skulle en tro at dette var noe Regjeringen måtte godta i forliket med Fremskrittspartiet, men slik er det jo ikke. Jeg har lyst til å sitere fra trontaledebatten, der stats­ minister Bondevik sa følgende: Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1175 «Jeg er stolt av å lede en regjering som kjemper for dem som lider mest, for de fattige og for de forfulgte.» Men det var faktisk regjeringen Bondevik som foreslo den drastiske reduksjonen i antall kvoteflyktninger. Overføringsflyktningene er de verst stilte av alle verdens flyktninger. Disse menneskene har flyktet fra sitt hjem­ land, oppholder seg midlertidig i et land, og de kan ikke reise hjem igjen. De kan heller ikke bosette seg på per­ manent basis i det landet de nå bor midlertidig i. Derfor må et rikt land som Norge kunne ha plass til de 1 500 år­ lig. Arbeiderpartiet vil opprettholde dagens kvote, for vi vil kjempe for dem som lider mest, for de aller fattigste og for de forfulgte. Arbeiderpartiet erkjenner at vi ikke har vært gode nok i integreringsarbeidet her i landet. Derfor mener vi at vi må gjøre noe med det, både på kort og lang sikt. Men det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet nå gjør når de kutter i norskopplæringen på mottak, er jo det motsatte. Det vil både forsinke og fordyre integreringsprosessen. Arbeiderpartiet er enig i at antatt grunnløse asylsøkere skal plasseres i egne mottak og få svar på søknaden sin så raskt som mulig, og gjerne innenfor tre uker. Men Ar­ beiderpartiet er uenig i at de som med stor sannsynlighet skal bli her i landet fordi de trenger beskyttelse, ikke skal starte med norskopplæring før de er bosatt i en kommu­ ne. Å ikke bruke tiden i mottak til å kvalifisere seg til det norske arbeidsmarkedet, er sløsing med skattebetalernes penger. Selv om forlikspartene sparer noen millioner kroner i norskundervisning, vil budsjettene øke på andre områ­ der: -- Det vil måtte føre til økte bevilgninger til aktiviserings­ tilbud for beboerne. -- Det vil måtte føre til økte kostnader med tolkebruk. -- Det kan føre til økt kriminalitet. -- Livskvalitet vil forringes og motivasjonen til å bli integrert forsvinner gradvis. Det kjenner vi til. Å gi norskopplæring i en kortere periode til asylsøke­ re som med stor sannsynlighet skal bli her i landet, mens de sitter i mottak, er mye billigere og bedre for alle parter enn å måtte gi sosialhjelp eller trygd over tid når de er bosatt i en kommune. Arbeiderpartiet vil gi 200 mill. kr mer på boligområ­ det. Vi mener at utfordringene i boligpolitikken står i kø. Det er over 6 200 bostedsløse i Norge. Boligprisene er høye, renten er høy, og strømprisene øker. Mange sliter med altfor høye boutgifter. Den beste måten å få boutgif­ tene ned på, i tillegg til å få ned renten, er å bygge flere boliger. Arbeiderpartiet mener at Husbanken skal ha så romslige rammer at det ikke bremser byggingen av nye boliger. Det er tilfellet i år, da regjeringens rammer var så knappe at Husbanken gikk tom for penger på etter­ sommeren og mange søknader måtte skyves over til nes­ te år. I en slik situasjon er det ikke nok å bevilge 1 milliard kr mer til Husbanken, slik det nå blir gjort i kveld. Arbeiderpartiet mener Husbankens rammer til neste år skal være på 16 milliarder kr, men får nok ikke flertall for det. Arbeiderpartiet mener at 8 milliarder kr av rammen skal settes av til bygging av nye boliger. Re­ gjeringen legger opp til at mesteparten skal gå til kjøp av bolig. Det er ikke en politikk for å få flere boliger inn i markedet og dermed presse prisene ned. Derimot kan det gi økt prispress. Arbeiderpartiet mener at skal de som har det vanske­ lig med å komme inn på boligmarkedet, få hjelp, er det helt nødvendig å øke tilskuddene til bygging av lavinn­ skuddsboliger og utleieboliger. Derfor vil vi gå inn for en økning på 112 mill. kr til neste år. Boligtilskuddet er målrettet. Det vil særlig være til hjelp for dem med dårlig råd, og som har problemer med toppfinansieringen. Det kan ikke være slik at det bare er de som har foreldre, beste­ foreldre eller en arbeidsgiver som garanterer for topp­ finansieringen, som skal få mulighet til å bo rimelig og godt. Bostøtteordningen er et meget godt statlig virkemid­ del, som gjør at alle har mulighet og råd til å bo aksepta­ belt. Arbeiderpartiet vil bevilge 63 mill. kr utover det re­ gjeringspartiene og Fremskrittspartiet foreslår. Vi er enig i at barnefamilier som bor i hus som ikke er husbankfi­ nansiert, skal komme inn under bostøtteordningen. Men det er ikke nok. Det største problemet med bostøtten i dag er at taket for å få støtte er svært lavt, og mange med høye boutgifter og lav inntekt faller utenfor. Det vil Ar­ beiderpartiet gjøre noe med. Derfor foreslår vi å heve ta­ ket med 30 000 kr -- et tak som i dag er på 148 000 kr for en enslig med barn og 161 000 kr for et par med barn. Har man en husleie på 4 000--5 000 kr pr. måned, blir det ikke mye igjen å leve av. Ved å heve dette taket vil øko­ nomien til mange barnefamilier med høye boutgifter og lave inntekter bli mye bedre. I tillegg vil Arbeiderpartiet at bostøtten skal utbetales hver måned. Til slutt: På kommunalkomiteens områder ser vi klart at Norge nå styres i en annen retning enn det Arbeider­ partiet, SV og Senterpartiet ønsker -- i Høyres og Frem­ skrittspartiets retning, med større forskjeller mellom mennesker og mellom by og land. Det hadde vært fullt mulig å velge annerledes for Kristelig Folkeparti: mer velferd -- og noe mindre skattelette. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Peter Gitmark (H): Først et par åpenbare faktafeil: Arbeiderpartiet har også kuttet i sitt opplegg til norsk­ opplæring for flyktninger. De har kuttet med halvdelen av det Regjeringen foreslår. Det betyr ene og alene økt byråkrati. Hvem er det som skal få da? Hvem er det som ikke får? Så over til dem som er i mottak, og norskopplæring for dem. Det er en selvfølge at de som får ja til å få opp­ hold i Norge, også vil få norskopplæring når de er i mot­ tak. Noe annet vil være helt feil. For å følge opp i leiren med faktafeil kan man gå over til Arbeiderpartiets økonomiske politikk og representan­ ten Schjøtt­Pedersens utsagn om at Arbeiderpartiets sam­ lede budsjettopplegg er strammere enn Regjeringens. Dette er feil. Arbeiderpartiets budsjettforslag har både høyere inntekter og høyere utgifter enn budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. På ut­ Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda Trykt 8/1 2003 2002 1176 giftssiden er det særlig offentlig forbruk, altså summen av statens og kommunenes utgifter, som ligger høyere. Dette virker isolert sett ekspansivt. Nettoskattene, det vil altså si skatter justert for overføringer, ligger også bety­ delig høyere i Arbeiderpartiets forslag, som isolert sett virker kontraktivt på økonomien. En økning i skattene virker imidlertid mindre kontraktivt på økonomien enn en reduksjon i offentlig forbruk. Når man tar hensyn til dette, tilsier sammenhengen i Arbeiderpartiets budsjett at det samlet sett ikke vil gi noen svakere vekst i sysselset­ tingen enn det som følger av budsjettavtalen mellom re­ gjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Mitt spørsmål til representanten Signe Øye er derfor: Er Arbeiderpartiets samlede budsjettforslag virkelig strammere enn Regje­ ringens? Signe Øye (A): Det er riktig at Arbeiderpartiet også har kuttet i norskopplæringen for dem som sitter i mottak -- vi har nå fått en ordning som gjør at vi har egne mottak for grunnløse asylsøkere. Vi mener også at det ikke er noen grunn til at de skal få norskopplæring, fordi de etter stor sannsynlighet skal ut av landet ganske fort. Men så er det de som med stor sannsynlighet skal være her i lan­ det. Vi mener at de trenger å starte med norskopplæring selv om de sitter i mottak, når de med stor sannsynlighet skal være her i landet. Det er også det billigste å starte med norskopplæringen mens de er i mottak. Det tror vi vil gi en mye bedre integrering. Det vil gjøre at de raske­ re kommer i jobb, og at de ikke må leve på sosialhjelp i store perioder når de først kommer ut i kommunene. Arbeiderpartiet er enig med Høyre i at vi skal ha et stramt budsjett, og at vi skal forholde oss til handlings­ regelen i budsjettet. Arbeiderpartiet er glad for at renten i går gikk ned med 0,5 pst. Når representanten Gitmark spør om vi har et strammere budsjett, er svaret ja, fordi vi bruker 2,2 milliarder kr mindre enn det Regjeringen bru­ ker i sitt opplegg. Det gir et strammere budsjett. Det er ikke noen tvil om at vårt budsjett et strammere enn Re­ gjeringens, men vi skal likevel være glad for at renten nå begynner å gå nedover. Torbjørn Andersen (FrP): Hva skal man si om det­ te, da? Her var det få lyspunkter. Arbeiderpartiets Signe Øye fortsetter i velkjent stil med å svartmale. Man blir faktisk fort litt trett av å høre på dette evinnelige sorgens budskap fra Arbeiderpartiet om at alt er så forrykende galt i Kommune­Norge. Så endte det altså opp med at Fremskrittspartiet jammen fikk skylden for dette, vi som nettopp ble beskyldt for å være det partiet som bruker mest penger! For slik jeg oppfattet det, finnes det ifølge Arbeiderpartiet ingen andre løsninger for å forbedre kommunesektoren i Norge enn å bevilge mer penger. Hvor har det blitt av den politiske kreativiteten som en gang i tidligere tider kjennetegnet Arbeiderpartiet? Vi husker også at bare for litt siden hadde Stoltenberg­regje­ ringen høytsvevende vyer. De snakket om å modernisere, fornye og effektivisere offentlig sektor. I dag hørte vi et arbeiderparti som overhodet ikke snakket om modernise­ ring eller fornyelse. Arbeiderpartiet er altså sterkt imot at den offentlige tjenesteproduksjonen skal konkurranseutsettes, slik jeg skjønte det. Utfordringsretten, som Fremskrittspartiet og regjeringspartiene anbefaler, bannlyses nærmest av Ar­ beiderpartiet. Er det slik at kampen for å bevare de gam­ le, gjenlevende offentlige velferdsmonopolene er foren­ lig med å ville fornye og effektivisere offentlig sektor? Jeg bare spør. Og så vil partiet ta imot flere flyktninger. Er det ikke viktigere at vi nå bremser opp for å få kontroll over den kaotiske situasjonen vi allerede har på dette området? Det gjelder bosetting, språkopplæring, arbeidsløshet, kulturkonflikter og hva det måtte være. Og så vil Arbeiderpartiet bruke 3 milliarder kr mer enn det Fremskrittspartiet og Regjeringen er enige om! Har i det hele tatt Arbeiderpartiet andre forslag for å for­ bedre og effektivisere kommunal sektor enn bare å ville bruke mer penger? Det er mitt spørsmål. K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt presidentplassen. Signe Øye (A): Det virker som om Fremskrittspartiet ikke er fornøyd med budsjettavtalen i forhold til hva kommunene skal få av inntekter neste år. Det burde de absolutt være, for med Fremskrittspartiets budsjett ville de fått 3 000 milliarder kr* mindre. Da ble det enda mer privatisering og enda mindre både dusjing og andre ting for de eldre. Men det ser det ikke ut som at Fremskritts­ partiet er spesielt opptatt av. Det er svartmaling, sier representanten Andersen. Nei, dette er ikke svartmaling, for aldri før har vi fått så man­ ge henvendelser fra kommunene. Men det er ikke fra po­ litikerne i kommunene, det er befolkningen i kommune­ ne som klager. Det er foreldrene til skolebarna, det er de eldre, det er de som nå reiser seg og går i demonstra­ sjonstog rundt omkring i det ganske land og sier at nok er nok, nå finner vi oss ikke i dette lenger. Det er ikke snakk om at man skal øke velferden i kommunene, det er ikke det vi snakker om, vi snakker om å ikke kutte tiltakene fullstendig, slik at dagsenteret blir borte og skolefritidsordningen blir så dyr at man ikke har råd til den. Det er det vi snakker om. Arbeiderpartiet er for modernisering i kommunene. Det har vi drevet med bestandig, og det skal vi fortsette med. Det er klart at det finnes effektiviseringstiltak ute i kommunene, og det må vi jobbe med å få fram, men det blir ikke effektiviseringstiltak når man over natten kon­ kurranseutsetter en masse ting, slik som Moss kommune nå gjør. De har prøvd det, de prøvde med et sykehjem her i sommer -- midt i året -- for da hadde de underskudd. Nå går det sykehjemmet med mange millioner kroner i un­ derskudd. Nei, hvis vi skal effektivisere, må vi ha med oss de ansatte, og det er ikke det som nå skjer. Karin Andersen (SV): SV, Arbeiderpartiet og Senter­ partiet står sammen om mye i denne innstillingen, og det * Skal være 3 milliarder kr. Forhandlinger i Stortinget nr. 78 Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda S 2002--2003 2002 1177 (Karin Andersen) meste av det går på retningen. Men vi i SV må si at vi er ikke særlig imponert over den kommuneøkonomien som Arbeiderpartiet legger fram i forhold til de store oppga­ vene som ligger der. Jeg tror nok også at Arbeiderpartiet er på litt tynn is når de tror at deres opplegg skal sikre norskopplæring til asylsøkere i mottak etter den model­ len som ble foreslått. Men jeg skal ikke si mer om det. Jeg skal ta opp et område som jeg trodde var midt i hjerterota til Arbeiderpartiet, der jeg ikke forstår hvorfor de ikke er enig med SV. Det dreier seg om å sette tak på hva et attføringsopplegg skal koste. Jeg skjønner at man i et budsjett ikke nødvendigvis har penger til alt, men at man argumenterer imot det prinsipielt, syns jeg er vans­ kelig å forstå. Dette dreier seg altså om opplegg som Aetat skal god­ kjenne og kontrollere, og som de ser er fornuftige i for­ hold til brukeren. Da kan det faktisk være at noen av de private tilbyderne som tilbyr f.eks. utdanning innen tek­ niske fag og IT, har dyre og gode opplegg, som gjør at den enkelte lykkes. Å være så gjerrig i utgangspunktet at dette bare skal få lov til å koste 50 000 kr, og i sum aldri mer enn 100 000 kr, må jeg si er en veldig kortsiktig inn­ sparing hvis man kan få en funksjonshemmet over i ar­ beid på en slik måte. Så jeg har lyst til å utfordre Ar­ beiderpartiet litt på det. Det er greit at man ikke har funnet rom for denne øk­ ningen i dette budsjettet, men hva i all verden er grunnen til at man argumenterer for at det skal være et slikt tak? Kvalitetskontrollen og sjekkingen av at private skoler ikke skal kunne sko seg helt rått på dette, ligger hos Aetat, og den kontrollen må nødvendigvis være der. Signe Øye (A): Til representanten Andersen må jeg si at vårt kommuneopplegg inneholder ikke bare 3 milliar­ der kr mer enn Regjeringens opprinnelige opplegg, det er jo flere ganske vesentlige momenter i det opplegget, bl.a. sier vi noe om hvordan vi skal takle de økte pensjonsut­ giftene. Jeg trodde, etter å han snakket med ganske man­ ge kommuner, at det er den vesentlige grunnen til at man nå sliter veldig tungt ute i kommunene. Vi ber også om å få en opptrappingsplan, og der står vi sammen med SV, slik at kommunene kan få økonomi i forhold til det de har behov for. Så det er flere elementer her som gjør at man vil kunne komme mye bedre ut med vårt opplegg enn det som nå blir vedtatt. Men som vi vet, blir ingen av disse tingene vedtatt i kveld. Det vil Arbeiderpartiet be­ klage, og det tror jeg også SV beklager. Når det gjelder norskopplæring, har vi omtrent halvert kuttet i forhold til Regjeringens opplegg. Vi mener at an­ tatt grunnløse asylsøkere ikke skal få norskopplæring, fordi det er så stor sannsynlighet for at de skal sendes ut igjen. Vi mener at med vårt budsjett på det området skal vi klare å gi norskopplæring til dem som er i den katego­ rien at de sannsynligvis skal få bli her i landet. Jeg tror at representanten Andersen og jeg er enige om at funksjonshemmede skal i arbeid for enhver pris, og når det gjelder taket på attføring, skal vi komme tilbake til det i 2003. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Hans Kristian Hogsnes (H): Regjeringspartiene har i denne budsjettinnstillingen fått flertall for et stramt, men godt budsjett for Kommune­Norge. I forhold til re­ vidert nasjonalbudsjett styrkes kommunene nå med totalt 3,6 milliarder kr. De frie inntektene utgjør over 1,2 mil­ liarder kr av dette. Det tildekker ikke det faktum at man­ ge norske kommuner sliter med svært stramme rammer. Dette er et stramt statsbudsjett. Da er det ikke unaturlig at også kommunesektoren, som utgjør en stadig større an­ del av både norsk økonomi og sysselsetting, også blir be­ rørt av det. Dette dreier seg ikke bare om hvor mye penger vi har å bruke. Det er like viktig hvordan vi bruker pengene. Partiene som samarbeider om dette statsbudsjettet, har det til felles at vi vil ha mest mulig velferd for hver kom­ munekrone. Veksten i inntekter er stor, men det er ikke det som er hovedproblemet for norske kommuner. Det er veksten i utgiftene. Det er der vi må ha fokus. Utgifts­ veksten må ned. Derfor er et stramt statsbudsjett viktig for Kommune­Norge. Får vi ned renten, redusert skatte­ og avgiftspresset, sikret arbeidsplasser i konkurranseutsatt sektor, ja så øker også handlefriheten for kommuner i alle landsdeler. Gårsdagens rentenedsettelse på en halv prosent betyr mye for norske kommuner. Ifølge Norges Banks oppda­ terte tall er den samlede kommunale gjeldsbyrde på noe rundt 120 milliarder kr. Gårsdagens rentenedsettelse øker dermed handlefriheten i norske kommuner med 600 mill. kr. At det nå spås en fortsatt rentenedgang på nyåret, vil jo kunne forsterke effekten av dette. Kommunesektoren har en stor plass i norsk økonomi. Kommunesektoren forvalter samlede inntekter på formi­ dable 225 milliarder kr. 25 pst. av antall sysselsatte hører hjemme i kommunesektoren. Sektoren er helt enkelt så stor at generell stramhet i budsjettet er nødt til å bety stramhet også her. Men det er grunn til å minne om at kommuneøkonomien er et resultat av prioriteringer gjen­ nom lang tid. Vi har sett opptil flere underfinansierte statlige reformer de siste årene. Den statlige styringen har blitt stadig sterkere og den lokale handlefriheten sta­ dig mindre. Enkelte tilfeller av overinvesteringer ser vi nok også rundt i enkelte kommuner, samt at det er mang­ lende samsvar mellom driftsnivå og rammer. Forklaringene er flere, men det er ikke lenger en god nok resept bare å øke de statlige overføringene. Da sky­ ver vi bare problemet foran oss. Alle kommuner her i landet har, om de liker å høre det eller ikke, et potensial for å løse sine oppgaver med samme eller bedre kvalitet på en mindre kostnadskrevende måte enn i dag. Det handler om ny teknologi, bedre interkommunalt samar­ beid, mer konkurranse, mindre fokus på hensynet til eget byråkrati og mer fokus på innbyggernes ønsker og be­ hov. Det er forskjeller fra landsdel til landsdel, fra fylke til fylke og fra kommune til kommune. Vi må ikke være så redd for forskjellene. Mindre øremerking, en større andel med frie midler, et mer momsnøytralt system for kjøp av tjenester og mer konkurranse vil gi mye mer lo­ 78 Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1178 kal handlefrihet. Politikk handler om å prioritere. Lokal­ politikk handler om å gjøre lokale prioriteringer. Det er ikke vi i denne salen som skal detaljstyre Kommune­ Norge. Det er ikke så lenge siden vi hørte fagre ord fra en tid­ ligere regjering om omstilling og modernisering av of­ fentlig sektor. Det vi hører her i dag fra samme hold, er redusert til bare å være et rop om mer penger. Når penge­ ne i tillegg skal hentes gjennom nye skatteskjerpelser, ja så setter man bare ny fart på lønnskarusellen og jekker utgiftsnivået enda høyere. Det er ikke en god resept for bedre kommuneøkonomi. Mange kommuner har denne tøffe budsjetthøsten vist at de tør. De tør ta omstillingen, selv om den smerter. De tør ta diskusjonen om fremtidig organisering av samar­ beid med nabokommunene. De tør satse på konkurranse. De tør ta dialogen med sine innbyggere om hva som er de viktigste jobbene akkurat i den kommunen. Jeg tillater meg også i en bisetning å nevne i denne forbindelse det spesielle hensynet som må tas til de 14 kommunene i fire fylker i spørsmålet om kompensasjon for endringer av arbeidsgiveravgiften. Høyre vil her få lov til å uttrykke støtte til ønsket om at det blir tatt slike hensyn ved forde­ lingen av de regionale utviklingsmidlene neste år. Helt til slutt: Det er en jobb igjen å gjøre med inn­ tektssystemet. Det er et spennende arbeid i gang på momsfronten, og Regjeringen er godt i gang med å redu­ sere tallet på øremerkede ordninger, senke skatter og av­ gifter, med å forenkle det offentlige Norge og med å gi kommunene den handlefriheten de trenger for å kunne løse de oppgavene hver kommune finner viktigst for sine innbyggere. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A): Representanten Hogsnes er tyde­ legvis komen til at kommunane går harde tider i møte, sjølv om han prøver å undertrykkje synspunktet så godt han kan. Regjeringspartia og Framstegspartiet tvingar kommunane til å gjere smertelege nedskjeringar. I stor grad kjem det til å ramme eldre personar, personar som har slite eit langt liv, og som no har behov for både hjelp og omsorg. Som ein konsekvens av dårleg kommuneøko­ nomi kjem tilbodet til eldre til å bli mindre enn før, og kvaliteten på tilbodet kjem til å bli langt dårlegare i vel­ dig mange kommunar. Ja, ei undersøking frå Kommune­ nes Sentralforbund viser at ein over heile landet får til dels store nedskjeringar i velferdstilbodet for den eldre delen av befolkninga. Ordføraren i Ålesund, Tonning, snakkar om den alvorlegaste økonomiske situasjonen for kommunen som ein har vore oppe i i hans politiske karri­ ere. Spørsmålet mitt til representanten Hogsnes blir der­ for: Uroar det Høgre at omsorga for eldre blir forringa rundt om i kommunane våre? Og spørsmål nr. 2: Gir ord­ føraren i Ålesund eit feil bilete av forholda i Kommune­ Noreg? Hans Kristian Hogsnes (H): Ja, som jeg var tydelig på i mitt innlegg: Dette er et stramt budsjett. Dette er me­ get utfordrende. Nye milliardoverføringer til kommuner og fylkeskommuner vil bare utsette den nødvendige om­ stilling og modernisering som burde vært gjennomført for lenge siden. Nå må vi stimulere til å finne nye løsnin­ ger. Det betyr ikke nødvendigvis en serie kommunesam­ menslutninger, men det betyr kanskje samarbeid langs uventede grenser om nye løsninger, også når det gjelder tilbud for eldre, som Reidar Sandal var spesielt opptatt av. Mer fokus på innbyggernes ønsker og behov, og mindre fokus på egen organisasjon. Flere her snakker om mer handlingsrom, men tar i forslag samtidig til orde for mer øremerking og mer sentralstyring. Og som jeg var inne på i mitt innlegg: Vi har hatt noen luftige kalkyler gjennom flere år, og det har gitt stor underfinansiering av en rekke statlige reformer. Til de to spørsmålene: Ja, vi skal alle være urolige over at situasjonen er stram. Det er utfordrende. Så får vi sammen finne de beste løsningene. Jeg tror ellers ordfø­ reren i Ålesund klarer best selv å uttrykke hvilke bekym­ ringer han har. Jeg deler ikke alle hans bekymringer. Torbjørn Andersen (FrP): Representanten Hogsnes fra Høyre sa at kommunene først og fremst har et utgifts­ problem framfor et inntektsproblem. Innlegget til repre­ sentanten Hogsnes gikk det godt an å høre på. Høyre og Fremskrittspartiet er enige i flere viktige politiske saker, som f.eks. å nedlegge den unødvendige fylkeskommu­ nen, samt å tilrettelegge for god konkurranse innen den offentlige velferdsproduksjonen, slik også Hogsnes var inne på i sitt innlegg. Og jeg tror bestemt at disse to par­ tiene kan utrette mye sammen når det gjelder å forbedre, forenkle og effektivisere offentlig forvaltning for framti­ den. For vi har så mye felles. Men på andre områder er det en del politikk som skiller oss. La meg ta et eksempel. Det gjelder spørsmålet om økt arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS­området. Jeg tror det framstår som noe underlig for de fleste når man hører at Høyre fortsatt vil jobbe for økt arbeidsinnvand­ ring av ufaglært arbeidskraft fra land utenfor EØS­områ­ det. Høyre har sikkert fått med seg at ledigheten er øken­ de, også blant innvandrere i Norge. Hvor lenge skal Høyre fortsette å mene at det er fornuftig å øke arbeids­ innvandringen i en tid da vi altså har økende ledighet, og spesielt blant ikke­vestlige innvandrere? Er ikke repre­ sentanten Hogsnes enig i at det mest fornuftige må være først å få i jobb de ledige innvandrerne som allerede er her i landet, før man velger å åpne for en stor økning i antall ikke­vestlige arbeidsinnvandrere? Høyre har jo tid­ ligere -- jeg bare minner om det -- fremmet forslag som i realiteten betyr fri innvandring til Norge. Når skal Høyre ta til fornuften på dette området? Hans Kristian Hogsnes (H): Jeg vil aller først få gi uttrykk for at jeg er enig med Torbjørn Andersen når han sier at det ikke er veksten i inntektene som er hovedpro­ blemet for norske kommuner, men veksten i utgiftene. Det er heller ikke vanskelig å si seg enig i at det helt klart er en prioritert oppgave å få ledige innvandrere, Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1179 som alle andre ledige, i jobb. Det ligger i arbeidslinjen. Videre befinner det seg innenfor en rekke grupper en be­ tydelig restarbeidsevne her i landet som det er viktig å få ut og utnytte. Jeg mener, i motsetning til Torbjørn An­ dersen, at Høyre har en fornuftig innvandringspolitikk, og deler altså ikke hans bekymring. Heikki Holmås (SV): Det er én ting jeg blir litt for­ tvilet over i innlegget til Hogsnes, og det er når han snak­ ker om at landet har behov for et så stramt budsjett. Men det han ikke snakker om, er at hovedgrunnen til at det er så stramt i de offentlige budsjettene, er at Regjeringen har bestemt seg for at alle oljepengene skal gå til skatte­ lette og ingenting til bedre velferd for landets innbygge­ re. Men det er kanskje ikke noe det er betimelig å nevne hele tiden. Det som var hovedpoenget mitt i replikken til Hogs­ nes, er det som går på Regjeringens slogan. Og Regjerin­ gens slogan er at pengene skal hjelpe dem som trenger det mest. Så ser vi hva som skjer rundt omkring i kom­ munene: Når det kuttes i kommunene, er det en god del av de folkene som trenger det mest, som blir rammet av disse kuttene. Og det er jo fordi alle de som trenger det mest, bor rundt omkring i en eller annen kommune her i landet -- enten det er ressurskrevende brukere, som ikke får oppfølging av assistenter, eller det er sånn som på Kongsvinger, der 750 eldre mennesker risikerer å få kutt i hjemmehjelpen sin, eller det er unger i Engerdal som kan få en reisetid på opptil to timer hver dag, eller det er sosialhjelpsmottakere i Oslo som ikke får en økning i so­ sialhjelpen i det hele tatt over nyttår. Høyre påstår at de er for lokaldemokratiet, fordi det er lurt og fordi det er riktig. Likevel kutter de i lokaldemo­ kratiets mulighet til nettopp å prioritere dem som trenger det mest. Da er mitt spørsmål til Hans Kristian Hogsnes: Skjønner ikke Høyre dette? Eller ser de ikke at den poli­ tikken de fører overfor kommunene, ikke henger på greip når det gjelder å hjelpe dem som trenger det mest? Eller mener Høyre at de som mottar sosialhjelp, de eldre som er avhengige av hjemmehjelp, og andre som nå opplever kutt, egentlig ikke trenger det mest? Hans Kristian Hogsnes (H): Det er jo nettopp dette som preger det statsbudsjettet som vi nå har på bordet foran oss, nemlig at man innretter hjelpen til dem som trenger det mest. Tidligere har man jo vært svært flink til å snakke om hva man skulle gjøre. Denne regjeringen tør å gjøre noe for dem som trenger det mest. Jeg synes både Høyres og Regjeringens politikk hen­ ger på greip. Det er ikke riktig, som det ble sagt, at alle oljepengene går til skattelette. Vi bruker da atskillig på andre formål også, mener jeg å kunne se av budsjettet. Men det fritar ikke kommuner og fylker for selv lokalt å prioritere hva de synes er viktig. Det er ikke nok å skyl­ de på at de ikke får penger nok. De har en jobb å gjøre i forhold til å prioritere skole, hvis det er det de vil, å prio­ ritere arbeid for eldre, hvis det er det de vil. Det ansvaret kommer de ikke fra selv om representanten Heikki Holmås mener vi svikter. Det gjør vi ikke. Lokal handle­ frihet vil være budskapet om kommunene skal klare opp­ gavene. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Per Sandberg (FrP): Skattelette til de rike er på en måte blitt gjengangeren til den nye blokkdannelsen og kanskje den framtidige nye samarbeidsregjeringen, Sen­ terpartiet, SV og Arbeiderpartiet. De har altså ikke re­ gistrert at Fremskrittspartiet har fått inn 1 milliard kr i skattelette til alle som tjener under 190 000 kr i året. Etter min mening bør noen og hver, både fra SV, Ar­ beiderpartiet og Senterpartiet, slutte seg til og juble for den milliarden. Den vil nå dem som har minst. Jeg registrerer også at den samme blokken ikke er så veldig opptatt av at Fremskrittspartiet har fått til mer penger til sykebehandling i forliket med regjeringspartie­ ne. Jeg registrerer også at de samme partiene ikke er opp­ tatt av at Fremskrittspartiet har fått fjernet at syke men­ nesker ikke skal få medisin på blå resept. Vi nådde ikke helt fram, men vi kom et godt stykke på vei. De som har minstepensjon, får gratis medisin, på blå resept. Jeg registerer også at de samme partiene ikke er opp­ tatt av at Fremskrittspartiet fikk fjernet heving av egen­ andelene. Jeg registrerer også at de samme partiene ikke er opptatt av at Fremskrittspartiet fikk inn 1 milliard kr til opprusting av skolebygninger. Jeg registrerer også at de samme partiene ikke er opptatt av at Fremskrittspar­ tiet fikk stoppet at lønnsplikten til arbeidsgivere ble utvi­ det, slik at vi unngikk masseoppsigelser, slik at vi unn­ gikk å få enda flere over på arbeidsledighetstrygd og dagpenger. Jeg registrerer også at de samme partiene overhodet ikke er interessert i å se at Fremskrittspartiet også fikk gjort noe med fradraget på maskiner, som sann­ synligvis var med på å styrke og bevare en hel masse ar­ beidsplasser. Men jeg hadde ikke forventet det heller, for disse tre partiene har nå drevet med så mye svartmaling og -- unn­ skyld uttrykket -- så mye jamring at jeg er stygt redd for at det utover vinteren vil skape store depresjoner i det ganske land. Jeg leste nettopp at mørketiden slo inn på folks humør. Men du store verden -- den jamringen som vi har hørt nå i en måneds tid fra de tre partiene, tror jeg vil slå inn på utgiftene på et helsebudsjett. For blir ikke folk syke av å lytte på den type jamring, forstår ikke jeg det. Fremskrittspartiet er vågalt også i kommunepolitik­ ken. Men jeg er oppriktig litt lei meg for at ikke andre partier prøver å se på andre vinklinger og andre løsninger også på kommunesektoren. Jeg registrerer at alle er opp­ tatt av at oppgavene skal løses bedre, at vi skal ha bedre tjenesteproduksjon. Jeg er for så vidt også enig i at man­ ge kommuner har det veldig dårlig. Men som det er sagt her, skyldes det ikke inntektene. Det skyldes stort sett ut­ giftene. Jeg er også enig i at enkelte statlige reformer har påført kommunene ekstrautgifter som de ikke har fått be­ talt for. Men da er det forunderlig at ikke de samme par­ tiene faktisk vil være med på å gi kommunene de penge­ ne som de nødvendigvis må ha til å drive helse­, om­ Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1180 sorgs­ og skolesektoren. Det innebærer at vi er nødt til å ha et finansieringssystem hvor staten finansierer dette 100 pst., slik at vi unngår dårlig tjenesteproduksjon i kommunene, slik at det blir et jevnt, rettferdig tjenestetil­ bud i hele landet, uavhengig hvor man bor -- ikke som i dag, der tjenestetilbudet i enkelte kommuner er helt elen­ dig, mens det i andre er veldig godt. Men jeg er sterk i trua, og jeg er sikker på at Fremskrittspartiet også på det­ te området går foran og brøyter vei, og at det før eller se­ nere vil gå et lys opp for noen andre partier om at det blir nødvendig å foreta en justering på dette området. Det er helt riktig at Fremskrittspartiet kutter 3 milliarder kr -- ikke 3 000 milliarder, som representan­ ten Øye sa i sitt innlegg, det får da være måte på hvor mye penger kommunene har også! Men det er riktig -- vi kutter 3 milliarder. Men da synes jeg også at det i rettfer­ dighetens navn skal fokuseres litt på de områdene hvor vi gir penger til kommunene. Vi overfører umiddelbart 1,2 milliarder kr tilbake til helse­ og sosialbudsjettet. Samtidig følger vi opp. Og vi tror faktisk på alle de rap­ portene som har kommet de siste årene, også fra Stolten­ berg­regjeringen i sin tid, om at det finnes muligheter for effektivisering i kommunene. Vi tror på det, vi, i motset­ ning til resten av denne salen. Jeg har håp om at begge de statsrådene som er til stede her i dag, i større grad vil fokusere på det å hente ut de gevinstene som måtte finnes innenfor offentlig sektor. For det kan ikke være slik det er i dag! Når kommunene har 225 milliarder kr, kan vi gjøre oss et forsiktig og be­ skjedent anslag. Det er lett å se at det kanskje kan finnes effektiviseringspotensial på la oss si 4 pst., selv om rap­ portene tilsier at det kanskje kan være så mye som 20 pst. Med 4 pst. har Senterpartiet også fått oppfylt sitt ønske om 6 milliarder kr disponibelt til tjenesteproduksjon i kommunene -- enkelt og greit. Men hva når disse tankene ikke går igjennom, og alle sammen, og i særdeleshet Arbeiderpartiet, som vi ser, nå har blitt museumsvoktere? Unnskyld meg, men jeg tror faktisk ikke på den agendaen som Arbeiderpartiet har. Jeg har vanskelig for å forstå at Arbeiderpartiet er opptatt av bedre tjenesteproduksjon. Men jeg forstår det når re­ presentanten Øye er veldig opptatt av å ta med seg de an­ satte i omorganiseringen. Man skal være det, det er jeg helt enig i. Men poenget er at Arbeiderpartiet har en avta­ le med de ansatte om at det ikke skal moderniseres, at det ikke skal konkurranseutsettes. Det er de ansatte som skal bestemme det, og da blir det vanskelig å få det til. Jeg skal være litt tilbakeholden på slutten her, men jeg har lyst til å gi ros også. Jeg synes det skal være lov til å gi ros i slike debatter. Faren er vel kanskje overhengende for at prosessen vil stoppe opp, men jeg tar likevel sjan­ sen. Jeg vil gi juleros til statsråd Solberg når hun nå bit for bit effektuerer Fremskrittspartiets innvandringspoli­ tikk. Jeg er fornøyd med at statsråd Solberg har dratt inn momenter som forsørgerkrav i forbindelse med familie­ gjenforening, fornøyd med at det nå er et flertall i Stor­ tinget for målsettingen om at behandlingstiden for søkna­ der skal ned til 48 timer, at vi har fått merknader om al­ ternativ utsending av asylsøkere, at vi nå får innstram­ ming i norskundervisning til asylsøkere som tross alt skal sendes ut av landet, at vi får krav til minimumsopplæring i norsk for å få fast oppholdstillatelse eller statsborger­ skap, at vi nå også skal sjekke hvorvidt unge, enslige asylsøkere er de de gir seg ut for, at også statsråden gir uttrykk for at nå skal bistand brukes i forhold til bistands­ landene for å få ut asylsøkere. Det skal statsråden ha ros for. Men fortsatt er det store oppgaver igjen for å demme opp for den naive liberaliseringen som Bondevik har stått for siden 1997. Det er 600 pst. økning i asyltilstrømmin­ gen siden 1997! Jeg skal ikke blande meg opp i den de­ batten som foregår når det gjelder enkelte asylsøknads­ behandlinger, men undersøkelser viser nå at folk blir mer og mer skeptiske, og nå må flere enn Fremskrittspartiet innse at dette kan gå riktig galt. Og nå har vi altså fått med oss KS; nå reiser Kommune­Norge seg og står sammen med Fremskrittspartiet om at må det gjøres end­ ringer. Jeg vil også prøve meg med noen anmodninger. Jeg vil gjerne følge opp representanten Hogsnes i forhold til de 14 kommunene som er blitt lovt kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift. Jeg anmoder statsråden om å prøve å finne muligheter for å følge opp det. Jeg vil også rette en liten anmodning til statsråden. I avtalen i kommunalkomiteen har vi fått på plass 1,1 mill. kr til organisasjonen Human Rights Service. Som kjent er den organisasjonen under sterkt press, og det har kommet fram påstander. Fremskrittspartiet vil gjerne avvente den saken i og med at den er til behand­ ling også i kontroll­ og konstitusjonskomiteen, og anmo­ der statsråden om å vente med eventuelle utbetalinger, i hvert fall inntil saken er avklart i kontroll­ og konstitu­ sjonskomiteen. Jeg fremmer de forslag som ligger i innstillingen. Presidenten: Representanten Sandberg har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Aller først vil eg an­ befale representanten Sandberg å lese Arbeidarpartiets alternative budsjett, da kan det hende at han får sjå lyset han òg. No er det slik at Framstegspartiet har sett sitt preg på dette budsjettet, men Framstegspartiet driv med dob­ beltspel -- både ros og ris. Eg vil minne om at i løpet av dei siste seks åra har Framstegspartiet stemt for fire stats­ budsjett. Likevel prøver Framstegspartiet å fråskrive seg ansvaret for det budsjettet som dei stemmer for. No er det på tide at Framstegspartiet vedkjenner seg dette. Utan Framstegspartiets stemmer ville ikkje budsjetta ha blitt vedtekne. Framstegspartiet står for populistiske overbod som ville slått negativt ut på både rente og arbeidsløyse, og i tillegg står dei for grove angrep på fagorganiserte og andre arbeidstakarar. Det er ei oppsiktsvekkjande utsegn i Nationen av 6. desember, der Per Sandberg er intervjua: Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1181 «Per Sandberg, Frps kommunalpolitiske talsmann, tror at kommunestyrene vil kutte ekstra hardt i år for å demonstrere mot regjeringens politikk. -- Jeg frykter et partipolitisk spill, sier Sandberg.» Det er smerteleg for ein kommunestyrerepresentant å vere med på å leggje ned eller kutte i sitt eige velferdstil­ bod. Trur verkeleg representanten Sandberg at kommu­ nestyra og dei enkelte representantane har slike motiv når dei held på med sitt budsjettarbeid? Og dersom det var eit sleivspark frå representanten Sandberg si side, burde representanten beklage dette overfor dei som driv aktiv lokalpolitikk. Per Sandberg (FrP): Det var aldeles ikke et sleiv­ spark. Det var en oppriktig bekymring for at Arbeider­ partiet, Senterpartiet og SV i de enkelte kommunestyre­ ne rundt omkring i det ganske land nå vil bruke kom­ munebudsjettet for neste år i noen grad for å markere at det er flertallet som står bak statsbudsjettet for neste år, som er årsaken til at kommunene har problemer. Jeg er oppriktig bekymret for det. Og jeg er ikke bare opprik­ tig bekymret heller, for jeg er jo ikke annerledes i for­ hold til andre representanter i kommunalkomiteen enn at jeg har en viss form for interesse av hvordan budsjet­ tene lages i de forskjellige kommunene, så jeg prøver å holde et lite øye med det. Og jeg registrerer, på tross av påstanden om at kommunene har elendig økonomi, at det fortsatt brukes penger på å beholde næringsselskap, beholde de administrative leddene, bevare mellomled­ dene og endatil ansette nye ledere i administrative stil­ linger, mens det på det samme budsjettet kuttes på sko­ le, helse og omsorg. Da blir jeg oppriktig bekymret. Og det er beklagelig at Arbeiderpartiet ikke føler den be­ kymringen. Jeg vil også si, når det fra representanten Øye tidligere i dag ble lagt fram en hel masse kutt og påstått at det er mange folk som tar kontakt, at det gjelder også underteg­ nede. Men det folk er opptatt av, er de partiene som sitter i kommunestyrene og kutter på helse, omsorg og skole. Og det er Arbeiderpartiet. Det er Senterpartiet. Og det er til og med SV. Så jeg tror faktisk at det å prøve å kritisere Frem­ skrittspartiet, som bare sitter i konstellasjon ett sted og har påvirkning i et par andre kommuner, for at det blir kutt i eldreomsorgen og skolene i kommunene, er en drøy overdrivelse. Der tror jeg Arbeiderpartiet må ta noe av ansvaret selv. Karin Andersen (SV): Det finnes visst nesten ikke grenser for sjølopptatthet i Fremskrittspartiet når de tror at kommunestyrerepresentanter fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet skulle sitte i kommunestyrene og legge ned skoler og kutte i hjemmehjelpen fordi man vil ram­ me Fremskrittspartiet. Unnskyld, men det er noe av det mest useriøse jeg har hørt. Jeg skjønner at Sandberg sjøl er litt rammet av denne depresjonen. Det er vel ingen som kan sutre og klage så bra som Fremskrittspartiet, så jeg skal ikke ta opp noen konkurranse med Fremskrittspartiet på det, men realite­ ten er faktisk at gamle og sjuke nå får svi for kommune­ opplegget. Og det har Fremskrittspartiet ansvaret for. Når vi ikke skamroser Fremskrittspartiet for oppleg­ get, er det fordi vår kommuneøkonomi er bedre, vår skat­ telette til dem med minst inntekt er bedre, vi fjerner alle egenandelene, og vi har til og med de samme avskrivnin­ gene på maskinene som Fremskrittspartiet nevnte. Så her hadde det vært mulig å få til et langt bedre opplegg med et samarbeid med oss. Så til en konkret sak som Fremskrittspartiet før har vært enig med SV om, men der de nå har sviktet. Og det gjør de når de har mulighet til innflytelse. Det gjelder de særlig ressurskrevende brukerne i kommunesektoren. Det er de mest funksjonshemmede som må ha hjelp til absolutt alt døgnet rundt. Fremskrittspartiet og SV har før ment at de bør ha en statlig toppfinansiering, en stykkprismodell på alle utgifter over 600 000 kr, slik at de ikke er prisgitt en eventuell kommunal fattigdom eller prioritering fra det ene året til det andre. Jeg har ikke sær­ lig sympati med Fremskrittspartiet når de står her og sut­ rer fordi de ikke får ros, når de i en sånn prioritering ikke greier å verge dem som overhodet ikke har noen mulig­ het til å påvirke sin egen situasjon. Per Sandberg (FrP): Jeg tror ikke jeg trenger noe sympati. Jeg er heller ikke ute etter ros, i hvert fall ikke fra Sosialistisk Venstreparti. Hadde jeg fått det, ville jeg blitt bekymret. Så kan jeg også slå fast at mitt humør er godt, og det er oppadgående, for det nærmer seg jul, en skal ha ferie, spise god mat og være sammen med familien. Så til ressurskrevende brukere. Representanten An­ dersen vet meget godt at Fremskrittspartiet har en avtale med regjeringspartiene når det gjelder kommuneproposi­ sjonen for 2003. Fremskrittspartiet er, i motsetning til noen andre, veldig opptatt av å holde avtaler. Nå er det slik at det blir mer ressurser til ressurskrevende brukere neste år. Det ligger også i avtalen på kommuneproposi­ sjonen. Det ligger også inne der at det skal en ny finansi­ eringsmodell på plass fra 2004. Så vi følger opp de avta­ ler og det ansvar vi har tatt på oss. Så sier representanten Andersen at en rekke områder som vi fikk gjennomslag på, hadde de også på sitt bud­ sjett, og at det kunne ha blitt et bedre opplegg med f.eks. SV i den rollen. Men poenget er at da måtte det ha ram­ met noen andre, bl.a. gjennom høyere skatter og avgifter -- mest trolig. Og det må alle i hop innse at det vil ikke Fremskrittspartiet være med på. Men så tilbake til kommunene. Vi fikk faktisk oppfylt avtalen vi hadde om kommuneproposisjonen for 2003 ved at det ble en million ekstra til kommunene i forliket. Vi prøvde endatil å få alle pengene over på primærkom­ munene, fordi det er der helse, omsorg og skole skal le­ veres. Det fikk vi ikke fullt ut, men vi fikk i hvert fall flyttet 40 mill. kr fra fylkeskommunene og over til pri­ mærkommunene -- og det er vi fornøyd med -- til eldre­ omsorg, skole og helse. Ivar Østberg (KrF): Representanten Sandberg sa i sted at han gjerne ville gi ros. Jeg ønsker å gi honnør for Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1182 vilje til samarbeid, for vilje til å inngå avtaler og for vilje til å holde dem. Per Sandberg pekte i sitt innlegg på en rekke ting som ifølge ham har forbedret budsjettet -- og langt på vei er jeg enig. Fremskrittspartiet har gjennom sitt alternative budsjett vist at de er villige til positiv forskjellsbehandling. De foreslår i sitt budsjett at skjermede tiltak for yrkeshem­ mede skal få en investeringsøkning på 50 mill. kr. Gjen­ nom avtalen har de vært med på å rette opp urettferdighet i forhold til Nord­Trøndelag og Østfold. Forrige replikk­ runde viste at de gjennom avtalen om kommuneproposi­ sjonen har vært med på å øke bevilgningene til særlig ressurskrevende brukere med 50 mill. kr, slik at øknin­ gen har gått fra ca. 350 mill. kr da vi begynte med dette, til 650 mill. kr i inneværende år -- altså en betydelig øk­ ning. Det er derfor med stor forbauselse at jeg i det alterna­ tive budsjettet finner kr 0 til nasjonale minoriteter, ca. en halvering for Sametinget, Kompetansesenter for urfolks rettigheter kr 0, og kutt for Senter mot etnisk diskrimine­ ring, nettopp med den begrunnelse at man er imot positiv forskjellsbehandling. Hvordan kan man være for en posi­ tiv forskjellsbehandling på ett område men ikke på et annet? Hvordan holder dette i forhold til internasjonale avtaler som Norge er forpliktet på? Per Sandberg (FrP): Hvis det er slik å forstå at posi­ tive tiltak går under kategorien der man bevilger penger til svake grupper, ser jeg en stor forskjell på det og even­ tuelt å gå inn for tiltak og bevilge midler til friske og op­ pegående mennesker som i full grad kan delta på alle fel­ les arenaer som finnes i det ganske land. Det er her Fremskrittspartiet igjen er litt vågalt og tør stå på at hvis vi skal få til et fellesskap som skal virke, hvis vi skal ha et samfunn i harmoni, uten konflikter, er det viktig at alle innbyggerne og aktørene i dette landet deltar på de samme arenaene, ikke at hver enkelt sam­ funnsgruppe skal bygge seg egne arenaer å spille på, og da på en måte stå i konflikt med andre grupper. Jeg har mye mer tro på at om de forskjellige innvandrergruppene -- om en kaller det minoriteter, om en kaller det nye landsmenn -- kan stå i fellesskap på de arenaer som frivil­ lige organisasjoner har bygd opp over lang tid i Norge, ville det styrke integreringsarbeidet vesentlig i forhold til det å drive med positive tiltak som skiller gruppene. For det er det som skjer om man øremerker midler til enkelte grupperinger i dette landet. Det blir det ikke integrering av, da blir det bare et skille. Det er Fremskrittspartiet opptatt av ikke skal skje, for da får vi konflikter. Men Fremskrittspartiet vil sannsynligvis også her i lang, lang tid bli stående alene, inntil situasjonen i det ganske land blir av en slik karakter at vi er nødt til å gjøre noen grep. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Karin Andersen (SV): SV vil føre en politikk som går i en annen retning enn det Regjeringen og Frem­ skrittspartiet vil. Vi vil ha et samfunn der kunnskap og kompetanse er den viktigste strategien for å sikre økonomi både for den enkelte og for samfunnet. Vi vil ha en miljøsatsing der vi tar globalt ansvar og gir lokale muligheter for folk til å oppføre seg miljøvennlig, f.eks. ved å satse på kollektiv­ trafikken. Vi vil ha et arbeidsliv som ikke tar helsa fra folk og gjør dem syke. Det skal være plass til flere med dårlig helse og flere funksjonshemmede i arbeidsmarke­ det. Og vi skal ikke straffe folk økonomisk fordi de er sy­ ke. SV vil utjamne forskjeller og avskaffe fattigdommen. Politikk på alle områder må innrettes slik at det ikke ska­ pes store ulikheter og fattigdom, for fattigdom er uaksep­ tabelt og gjør at samfunnet blir dårligere å leve i for alle sammen. Vi vil også at offentlig sektor skal innrettes på samarbeid, og ikke på konkurranse med hverandre. Hvis vi skal få til dette, kreves det politisk styring, og at stor­ ting og regjering tar et større ansvar for resultatet i prak­ sis. Når kartet ikke stemmer med terrenget, når vi ser at det vi gjør på papiret, blir noe annet i virkeligheten, må vi altså justere kartet fordi det er terrenget som stemmer. Problemet i Kommune­Norge i dag er jo ikke at alt er helsvart og fryktelig dårlig. Problemet er at mye hangler og går, og at mye av det som er bra nå, vil oppleve kutt og bli borte. Og da er vi ved kjernen her, for dette dreier seg om standardforskjellen mellom det de fleste har pri­ vat, og det vi nå kan tilby av standard på offentlige fel­ lesgoder. Folk opplever at de ikke holder mål, og de mis­ ter tilliten. Vi mener altså at vi ikke kan stille opp med en umoderne offentlig sektor. Vi vil ha en moderne skole som er så god og mangfoldig at alle har lyst til å ha barna sine der. En skole som ikke er bra nok for mine barn, er ikke bra nok for noen. Vi vil ha en omsorg som gjør at funksjonshemmede, eldre og syke er trygge, at de har mulighet til å stå opp når de vil, gå på do når de må, dusje når de sjøl føler behov for det, og de skal ha en kvalitet vi er bekjent av, og som vi sjøl ville finne oss i hvis det gjaldt oss. Vi vil ha et moderne samfunn som tilbyr bar­ nehageplass den dagen du trenger det, til en pris du kan betale. Hva i all verden er det som er så moderne med en sko­ le der vi må gå tilbake igjen til slik det var på 1960­tallet, med bare store klasser der alle skal sitte samtidig, lære akkurat det samme samtidig og på samme måte, der man kutter tilpasset opplæring og det ikke er én krone til å komme seg ut og besøke bedriftene i kommunen. Og så er det slik at forfall smitter. Hvis vi vanskjøtter bygg og ikke tilbyr opplæring i moderne datateknologi, så gir vi én beskjed til barna, og det er at dette er ikke viktig. Men SV synes at skolen er viktig. Nå blir den sko­ len mindre relevant både for elever og for foreldre, og det kan da umulig være meningen. For vi godtar ikke at ikke fellesskolen skal være god og holde det den lover. Fattige barn, nedslitte skoler og folk uten tak over ho­ det har ingenting i et moderne velferdssamfunn å gjøre. I et moderne velferdssamfunn finnes det også gode og gra­ tis fritids­ og kulturaktiviteter der ingen barn blir eksklu­ dert fordi de ikke har råd til å delta. Vi vil satse stein­ hardt på løsninger som ikke ekskluderer. Regjeringen og Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1183 Fremskrittspartiet vil øke forskjellen og reparere de grel­ leste utslagene med behovsprøvede ordninger, der det å være moderne på en måte blir synonymt med å bruke mest mulig penger på seg sjøl, og minst mulig penger på andre -- putt hjertet i lommeboka og la det stå til. SV ønsker ikke privatisering og konkurranseutsetting av tjenester. I forbindelse med den streiken som nå er, har vi fått meldinger fra Helsetilsynet der de viser med all tydelighet hva det er privatisering fører til. Det fører til at man har et lønnsnivå som ligger langt under det det offentlige kan tilby. For hva skulle de ellers konkurrere på? Det fører til at anbudene er så lave at de ikke overho­ det kan ha nok stillinger, slik at de ved sykdom og i van­ lige helgevakter er så tynt bemannet at det går ut over liv og helse. Flere kommuner i prosessen har ikke engang vært klar over at de har ansvaret for driften i de private institusjonene. Ansvarsfraskrivingen, nivået på lønn og bemanning forteller jo sitt om hvorfor det lønner seg å konkurranseutsette. Og det er oppskriften. Jeg må si at det er SV rykende uenig i. Her skal altså tusenvis av un­ derbetalte damer slite helsa av seg for å gi gamle folk et minimum av omsorg og pleie, fordi regjeringspartiene og Fremskrittspartiet synes det er viktigere med skattelette. Ja, vi betakker oss. SV har også i mange år foreslått en spesiell ordning for ressurskrevende brukere av kommunale helsetjenes­ ter. Vi ønsker å løfte dem ut av rammene og legge dette over på en spesiell tilskuddspost. De skal ikke behovs­ prøves fra år til år. Nå har ministeren, uten et ord til Stor­ tinget, krevd en økt egenandel på opptil 700 000 kr for kommunene, og det betyr etter mitt regnestykke at kom­ munesektoren bare på denne ene lille regneoperasjonen har fått en ekstrautgift på en halv milliard. Så til hvordan det ellers står til i kommunene, og ek­ semplene er mange. I Engerdal, f.eks., må de stenge råd­ huset, låse døra, og likevel har de ikke penger nok. Eller de må stenge to barneskoler, hvorav den ene er en samisk skole, og barna må busse i timevis. Det hjelper ikke med frihet til å disponere midlene friere hvis det ikke er noen å samordne seg med i mils omkrets. Og da sier ministe­ ren, når hun blir konfrontert med det, at ifølge indikato­ ren har de penger nok. Men det er altså ikke indikatoren vi snakker om, vi snakker om levende barn, som skal ha et skoletilbud. Og hvis kartet ikke stemmer med terren­ get, så er det antakeligvis terrenget som er riktig. Så kan en jo spørre: Jeg har fått en artikkel inn på bordet mitt i dag. Der står det at det blir jul i Gulen likevel -- Gulen er en tilsvarende kommune. De har nå ekstraordinært fått 7,5 mill. kr av ministeren. Vi unner dem de pengene av hele vårt hjerte. Men hva i all verden er det som er for­ skjellen på disse kommunene? Det fins ikke forskjell på dem. Det er samme problemstillingen. Men her sitter man altså og gir til noen og ikke til andre. Jeg har en mis­ tanke om hvorfor det skjer, men jeg vil velge å la minis­ teren svare for det først. Så til arbeidsmarkedet. SV ønsker et arbeidsliv som ikke skal ta helsa fra folk. Vi vil at flest mulig skal være i arbeid, og da må vi tåle at noen blir sjuke i blant. Vi må også tåle at noen må ha små stillinger, og at det går an å kombinere arbeid og trygd uten at en mister noe av tryg­ da. Statistisk sentralbyrå og departementet viser at det lønner seg å ha folk på tiltak, da kommer de lettere i jobb. Hva er da klokskapen i at ikke flere skal få den hjel­ pen, slik at de kommer ut i arbeidsmarkedet raskt? Og hva er klokskapen i å gå løs på dagpengene til de arbeids­ løse for at de skal arbeide mer? På den andre siden er skattehullene så store som kratre for dem med mye pen­ ger. De kan tjene millioner skattefritt på utbytte av aksjer uten å ha gjort det skapte grann. Men de fattige må få så lite som mulig, for de vil nemlig bare arbeide hvis de blir fattige nok, mens det visstnok er helt motsatt for de rike, etter denne regjeringens logikk. De rike vil bare arbeide hvis de blir rike nok. Dette er vi meget uenige i. Så til slutt: Det er snart jul. Det var det for 2000 år si­ den også, og da som nå var det ikke plass i herberget til alle. Da som nå var det noen som ikke fikk tak over ho­ det. Slik er det altså i rike Norge i år 2002. Det er 6 200 mennesker registrert bostedsløse i Norge. Det er få ting som gjør meg så opprørt som det, det er få ting som sma­ ker så lite av velstand og rikdom som det. Dette er men­ nesker som aldri, aldri vil kunne skaffe seg den millionen det er i egenandel for å kunne kjøpe seg en bolig sjøl. De vil aldri få lån. Dette vil være slik helt til vi greier å skaf­ fe dem et sted å bo med rimelig husleie. Da har de en mulighet til sjøl å reise seg opp og stå på egne bein hvis de får seg en jobb. Det kan altså bare løses politisk, og det kan løses politisk fordi det er en fysisk ting. En bolig kan vedtas, den kan bygges. Dette synes jeg er noe av den største skammen i Vel­ stands­Norge. Presidenten: Igjen er presidenten litt usikker på om det er forslag som skal tas opp. Karin Andersen (SV): Så vidt jeg er kjent med, er alle forslag vi er medforslagsstillere til, tatt opp. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A): Eg er einig i mange av dei syns­ punkta som representanten Karin Andersen kom inn på i innlegget sitt. Og dersom vi les innstillinga frå kommu­ nalkomiteen, ser vi at SV, Senterpartiet og Arbeidarparti­ et har mange felles oppfatningar om viktige område i po­ litikken. Det gjeld kommunane sine forpliktingar med omsyn til velferdsoppgåver, det gjeld konkurranseut­ setjing, det gjeld distrikts­ og regionalpolitikken, og det gjeld arbeidsmarknadspolitikken, for å nemne fire vikti­ ge felt. Eg er klårt tilfreds med at samarbeidsklimaet mellom dei tre opposisjonspartia er godt, og dette er særleg viktig i ei tid då landet har ei regjering med ein markert Høgre­ profil. Dette politiske vennskapsforholdet lovar godt for tida som kjem. Eg konstaterer likevel at SV ikkje står i lag med Arbe­ idarpartiet og Senterpartiet i delar av bustadpolitikken. SV går imot forslaget om å auke bustøtta med 63 mill. Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1184 kr, noko som vil heve inntektstaket for å ta imot bustøtte med 30 000 kr. SV går også imot forslaget om å løyve 112 mill. kr til auke i bustadtilskotet for å sikre utbyg­ ging av utleigebustader eller låginnskotsbustader. Spørs­ målet mitt til representanten Andersen blir derfor: Kvifor kan ikkje SV støtte dei nemnde forslaga, som vil gi ein meir rettferdig bustadpolitikk? O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde her teke over presidentplassen. Karin Andersen (SV): Jeg deler representanten Sandbergs*synspunkt på at det er viktig at vi nå har et godt samarbeidsklima for å få til et alternativ. Det er kjempeviktig. Men samtidig er jeg også opptatt av at vi i den -- man kan si -- vennskapeligheten som oppstår i det, ikke glemmer hva det er vi holder på med, altså at vi må slåss for de politiske sakene vi er opptatt av. Jeg tror at politikken og dem vi er her for, er best tjent med at vi er tydelige på det, hver for oss også. Så til boligpolitikken. Vi er ikke imot å øke bostøtten, som Arbeiderpartiet har foreslått, men vi har disponert våre penger på en litt annen måte i vårt budsjett enn det Arbeiderpartiet har gjort. Og det er nok ikke riktig at vi ikke er med på å øke boligtilskuddet. Tvert imot er vår satsing på boligtilskuddet langt større enn Arbeiderparti­ ets, og det sier litt om vår innretning på det. For vi har vært mer opptatt av å få opp volumet av billige utleiebo­ liger og på boligbyggingen generelt enn det Arbeiderpar­ tiet har vært, fordi vi mener at ubalansen i markedet mellom tilbud og etterspørsel er så stor at det er nødven­ dig å få en enda høyere fart på boligbyggingen. Ikke minst kan man jo også bruke boligtilskuddet til å kjøpe eksisterende bolig til dem som trenger det. Og det er vel­ dig viktig -- hvis jeg kan fortsette litt på det jeg snakket om i stad -- for det dreier seg om de bostedsløse. Regje­ ringen har riktignok lagt inn 80 mill. kr i budsjettet sitt for å hjelpe folk som har problemer med å bo. Men de må jo først ha et sted å bo da, før de skal kunne øve seg i det og få hjelp. Det har vært vår hovedprioritet da vi satte opp vårt budsjett. Så tror jeg vi skal finne en fornuftig fordeling på det etter hvert, men takten i boligbyggingen må altså vesentlig opp. Torbjørn Andersen (Frp): Representanten Ander­ sen fra SV er en engasjert politiker, men står etter mitt syn for gammeldagse politiske løsninger som ville gjøre det vanskelig for henne å realisere sine egne politiske mål. Det beste man kanskje kan si om SV, er at de har gode målsettinger som vi alle kan være enige om. Men partiet står altså for en politikk der stadig høyere skatter og avgifter og mer offentlig byråkrati og styring skal løse alle problemer som samfunnet har. Fremskrittspartiet er sterkt uenig i dette. SVs største problem er at de er mest opptatt av å skattlegge og om­ fordele goder, framfor å tilrettelegge for arbeidsplasser og reell verdiskaping. Når de nå skal ta 8,5 milliarder kr i økte skatter og avgifter for å lage en enda større offentlig sektor, må jeg si at vi har jo en så stor offentlig sektor fra før, og det er mange som mener at den må slankes, men her har vi et parti som vil utvide en fra før stor offentlig sektor til en enda større. Vi vet også at et oppegående næringsliv som grunnlag for gode arbeidsplasser er det viktigste fundamentet for velferdsstatens eksistens. Hvor er det SV sender regnin­ gen sin på 8,5 milliarder kr ekstra til kommunene? Hvil­ ke bedrifter eller arbeidsplasser er det som skal få økte skatter og stå i fare for å bli nedlagt for å finansiere SVs store offentlige pengeforbruk? Og hva vil 8,5 milliarder kr i økt offentlig forbruk bety for krone­ kurs og rente dersom de skal brukes til økt offentlig etter­ spørsel etter f.eks. arbeidskraft og tjenester? Har man i SV i det hele tatt foretatt noen beregninger av hvor infla­ sjonsdrivende en slik oppblåsing av offentlig økonomi kan være? Karin Andersen (SV): Jeg har vel egentlig ingen for­ ventninger om at Fremskrittspartiet skal ha gått inn i vårt helhetlige opplegg og sett på det noe særlig nøye. Men det er slik at vårt opplegg har store skattelettelser i bun­ nen for folk med lave inntekter. Vi har nullet ut alle de økningene på egenandeler -- som jo er en skatt på syk­ dom, eller en avgift på det å være syk -- som Fremskritts­ partiet nå har gått inn for. Vi har riktignok økt skatten for dem som tjener mest. Det er mulig at Fremskrittspartiet mener at det er de som tjener mest, og som har utbytte fra aksjer på flere millioner kroner, som trenger pengene mest. Men det mener altså ikke SV. Jeg greier ikke å få noen følelse for at millionærene lider. Jeg er mye mer opptatt av skolen, mye mer opptatt av at gamle folk skal slippe å ligge uten hjelp i timevis, mye mer opptatt av at vi får en kollektivtrafikk som gjør at folk kan få tatt seg att og fram på jobben på et fornuftig vis, og veldig mye mer opptatt av å skaffe boliger til folk, slik at folk kan ha et reelt valg, sjøl ta fornuftige valg, velge en rimeligere bolig så de kan klare sine utgifter sjøl. Så det er klart at vi har et helhetlig opplegg. I tillegg til det har vårt skatteopplegg også noen skjerpelser i for­ hold til næringslivet. Det er helt riktig. Og det meste av det går i miljøpolitikkens retning -- det er grønne skatter, som vi mener er riktig, fordi det vil dreie næringslivet vårt over i en miljøvennlig og framtidsrettet retning. Et gammeldags næringsliv som forurenser, er overhodet ikke moderne eller har framtida for seg. Så skattepolitik­ ken blir nok ikke SV og Fremskrittspartiet enige om. Anita Apelthun Sæle (KrF): Millionar i skattefritt utbytte, seier SV, og veit at det er tøys. SV veit at aksje­ utbytte har 28 pst. skatt, som anna kapitalinntekt, som den skatten ein har når ein får rente i banken. SV løyver milliardar på milliardar til alle gode formål, og SV er oppteke av arbeid til alle. Samtidig har SV in­ gen sans for å hjelpa det næringslivet som skaffar inntekt til landet og skaffar arbeid til folk flest. Tvert om, dobbel skatt og auka skatt er typisk for SV, og 7 milliardar kr i skjerpingar i skatten er det i dette budsjettet, og det sjølv * Se senere korrigering, side 1185 Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1185 i ei tid då forverra konkurransevilkår gjer at næringslivet i bygd og by i urovekkjande grad legg ned eller flyttar ut. Dette er ei nedleggingspakke for vårt næringsliv. Trur SV at vi kan leva av å klippa kvarandre, eller av å driva eldreomsorg for den saks skyld? Trur SV at be­ driftene nærmast uansett vil sørgja for arbeid til folk, eller skal alle ideelt sett jobba i offentleg sektor? Korleis skal vi finansiera det? Dette heng ikkje saman -- sorry! Det er mykje som skal finansierast, men ikkje eingong ei grense for kva attføringstiltak skal kosta, vil SV setja. SV meiner visst at det nærmast er uansvarleg å setja tak på attføringskostnader på 50 000 kr. Av vel 90 000 som fekk eit attføringsløp i 2001, var det berre 1 800 som vil­ le bli ramma av dette 50 000­kronerstaket. Ser ikkje SV at tilboda kan verta vel dyre, og at vi kan hjelpa fleire? Sjølv om det er 1 800 det dreiar seg om denne gongen, er dei som verkeleg treng meir pengar, faktisk også skjer­ ma. Men ser ikkje SV at vi treng å skaffa fleire ein jobb og ei framtid, ved å hindra dyre tilbod i å ha sugerør i statskassa? Karin Andersen (SV): Først vil jeg be om unnskyld­ ning for at jeg i stad kalte representanten Sandal for Sandberg. Det var ikke meningen. Så til representanten Apelthun Sæle. Det var veldig mye å ta fatt i i det innlegget. Men SVs helhetlige poli­ tikk er en politikk for at vi skal bli mindre oljeavhengige, en politikk med satsing på grønne næringer framover, en skattepolitikk som premierer miljøvennlig virksomhet framfor annen virksomhet, vi har en utdannings­ og forsk­ ningsstrategi som er den eneste fornuftige strategien hvis vi skal lykkes i framtida og ha noe å leve av. Vi kan ikke leve av å verne redere og alle dem som tjener godt i dag. Når det gjelder det at aksjeutbytte er skattefritt: Ja, på mottakers hånd er det skattefritt. I bedriften er det beskat­ tet med 28 pst. For arbeidstakere skatter man altså først arbeidsgiveravgift, og etterpå betaler arbeidstakerne skatt av det. Vi ønsker bare det samme rettferdige system, slik at en krone man tjener på ærlig arbeid, skal skattes likt med en krone man tjener på å flytte papir. Det er ikke slik at alle de pengene enkelte tar ut i aksjeutbytte, nød­ vendigvis puttes inn i verdiskapende arbeid. Det vet vi ingenting om. Vi aner ikke hva som skjer med de penge­ ne. Her er det snakk om å prioritere det vi mener er vik­ tigst. Og jeg må si at jeg er ganske sjokkert når Kristelig Folkeparti mener at det er viktigere å gi skattefritt aksje­ utbytte på millioner av kroner til folk som har høye inn­ tekter fra før, framfor å skaffe tak over hodet, det mest elementære for folk i kalde Norge, der vi vet at folk ikke har det. Jeg synes at det er en stor skam! Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Anita Apelthun Sæle (KrF): Så er det ganske klart: Skattefritt aksjeutbytte finst ikkje. Budsjettet for 2003 har eit hovudfokus, stramt nok til at renta skulle gå ned, og det har lukkast. Det er svært viktig for konkurranseutsett industri, for syssetsetjing, for optimisme, for deg og meg og alle som har lånt pen­ gar til hus og heim -- og ikkje minst for Kommune­No­ reg. Kvar halve prosent betyr 600 mill. kr betre kommu­ neøkonomi, er det sagt, og det er god grunn til å forventa at renta skal gå ytterlegare ned. Regjeringa og fleirtalet i Stortinget har gjort sin del av jobben, og det er vi fornøgde med. Det betyr ikkje at Kristeleg Folkeparti ikkje har forståing for den tøffe ver­ kelegheita som mange kommunar opplever. Men det er faktisk ein kraftig auke i kommunebudsjettet. Heile 3,6 milliardar kr meir til kommunane har det vorte plass til, og Regjeringa har prioritert kommuneøkonomien. Men kostnadsveksten er formidabel når barnehageperso­ nell får ein lønsvekst på heile 11 pst. Eg misunner ingen lønsveksten, men slik det er i min kommune, vert det nesten umogleg å følgja opp. Det er ei svært viktig opp­ gåve for Regjeringa, saman med partane i næringslivet, å bryta den løns­ og prisspiralen som vi er inne i, og som vi ikkje har produktivitetsvekst nok til å forsvara. Det er mange positive element i Regjeringa sitt bud­ sjett og i forliket med Framstegspartiet. 3,6 milliardar kr meir til kommunane kan vera ei gladmelding til nokon kvar. Eg får no tilbakemeldingar frå budsjettmøte med lykkeleg slutt. Skulen er faktisk tryggja og eldreomsorga likeså. At næringslivet får betre vilkår, er også positivt. Det er viktig i dagens tøffe verkelegheit. At 2 milliardar kr kan brukast til oppussing av skular, og at Husbanken har historisk høg låneramme på 14,5 milliardar kr, er også positivt. Dette er eit budsjett som Kristeleg Folkeparti kan leva med. Vi er faktisk også stolte av det på mange område. Sjølv skatteletta er vi stolte over å få til. Det er berre positivt at alle som no sløyfar den varsla kjøpefesten, kan gje gåver skattefritt til det frivillige Noreg -- heile 6 000 kr i 2003. Då får ein rentabilitet. Ingen stader ynglar kronene meir effektivt enn når dei frivillige organisasjonane tar hand om dei, til hjelp for dei som treng det. Storbytilskotet vert vidareført. Neste år får vi også på plass ei toppfinansieringsordning for tunge brukarar. I år er skjønsmidlane til dette formålet over 600 mill. kr. Så ein liten inkurie: 14 kommunar fekk høgare ar­ beidsgjevaravgift etter EFTA­dommen for eit par år sidan. Stortinget har vedteke at desse i tre år skulle få ein kompensasjon for dette. I fjor vart den kompensa­ sjonen sett til 20 mill. kr, og i år, det siste året i kom­ pensasjonsperioden, er han ikkje på plass. Det burde han ha vore, etter Kristeleg Folkeparti si meining. Eg vil be om at statsråden gjer dei nødvendige omdispone­ ringane for at Stortingets tidlegare vedtak skal verta halde ved lag. Regjeringa har ein aktiv distriktspolitikk. Det vikti­ gaste for Distrikts­Noreg er definitivt gode rammevilkår for næringslivet, ikkje minst den konkurranseutsette de­ len, som held til nettopp i distrikta. Både næringsretta skattelette, rente og eit enklare Noreg er svært viktig for at Distrikts­Noreg skal trivast og halda fram med å senda overskotet sitt til dei meir sentrale delane av landet. Og sjølv om det kunne ha vore ønskjeleg med meir offentle­ Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1186 ge midlar til distriktstiltak, dreier distriktspolitikken seg om meir enn det. Regjeringa gjennomfører no ei reform som gjev fyl­ keskommunane råderett over dei distrikts­ og regional­ politiske verkemidla. Det trur vi får positiv effekt. Den som har skoen på, veit nemleg best kvar han trykkjer. Det er ei modernisering som eg trur vil mobilisera utvik­ ling og vekst. Denne regjeringa har også flytta statlege arbeidsplasser ut av Oslogryta i ein grad som ingen før har forsøkt. Det er bra. Dette budsjettet er eit lyft for Husbanken. Handlings­ planen for eldreomsorga er no utvida til å omfatta 38 400 einingar. Det er 14 000 fleire enn det som var utgangs­ punktet, og heile 3 000 av desse skal byggjast neste år. Eg må til slutt nemna at det i budsjettavtalen mellom Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti er eit punkt som handlar om Human Rights Service. Etter at avtalen var inngått, er vi gjorde kjende med at kontroll­ og konstitusjonskomiteen har bede om ei orientering frå Barne­ og familiedepartementet vedrørande organisasjo­ nen. Vi forventar, naturleg nok, at kommunalministeren avventar forslaget vårt til saka er avklart i kontroll­ og konstitusjonskomiteen. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Signe Øye (A): Først vil jeg be om å få ta opp Arbei­ derpartiets forslag nr. 1. Jeg glemte det i stad. Nå tvinger Regjeringen kommunene til å gjennomføre smertefulle kutt som rammer eldre. I mange kommuner går dette ut over dem som har slitt et langt liv, og har be­ hov for hjelp. Med kommunalministeren i spissen har Regjeringen, inklusiv Fremskrittspartiet, bestilt kutt i hjemmehjelpstjenester, og de har bestilt dårligere tilbud til aldershjemmene. En undersøkelse som KS har gjen­ nomført, viser at kommuner over hele landet blir tvunget til å kutte i tilbudet til de eldre. I Ullensaker reduseres aktivitetstilbudet for de eldre. I Moss må innbyggerne selv betale for kremasjon. Kommunene har ikke lenger råd til dette. På Ringerike, i Larvik og i Kragerø bygges sykehjemmene ned. Eksemplene er mange. Mange eldre rundt om er utrygge for det omsorgstilbudet som kom­ munen gir. De merkeligste forslag kommer fra mange fortvilte politikere, ikke minst politikere fra Kristelig Folkeparti. Men da er det verdt å merke seg at represen­ tanten Hogsnes fra Høyre i sitt innlegg sa at det er bare å prioritere. De trenger ikke å kutte. Er representanten Apelthun Sæle enig i at det er så enkelt? Regjeringen har gjennom sitt forslag til statsbudsjett foreslått en rekke kutt som rammer urettferdig. Regjerin­ gen har bl.a. tatt bort gravferdsstøtten, og Regjeringen har gjort medisinene dyrere for eldre og uføre. Det hadde vært mulig for Kristelig Folkeparti å velge annerledes -- mer velferd og noe mindre skattelettelse. En som Anita Apelthun Sæle kjenner, er ordføreren i Marker, og han sier at skal vi bare sitte i regjering for å støtte Høyre, er det en grense for hvor mye smerte vi kan tåle. Er repre­ sentanten Apelthun Sæle enig i det? Anita Apelthun Sæle (KrF): Ja, det er ein god del signal frå Kommune­Noreg som går på kutt i budsjetta, og med den prisveksten som har vore, er det dessverre ik­ kje til å unngå. Det er også moglegheiter for omlegging, for modernisering og for betre bruk av dei midlane som faktisk finst, på ein slik måte at eg trur at dei aller fleste kan skjerma dei viktigaste områda. Det som var viktig for Regjeringa, var å bryta den løns­ og prisspiralen som øydelegg ikkje berre for bedrif­ ter og konkurranseutsette næringar, deg og meg, men kanskje aller mest for Kommune­Noreg. Vi hadde fokus på å få ned renta, og no har vi altså lukkast. Det hjelper kommuneøkonomien. I forgårs -- eller var det i går -- fekk vi eit lyft i kommuneøkonomien på 600 mill. kr, og det er vesentleg. Får vi fleire slik lyft, skal det noko til at ei løyving i milliardklassen kan erstatta det som kan gjera at kostnadsveksten vert mindre. Det er vårt fokus, det er vårt ynske, og det er vår politikk. Det finst også gode eksempel, og det vil eg gjerne un­ derstreka. Eg har fått nokre av dei i dag. Ein klarte det li­ kevel, ein har klart å leggja om drifta på ein måte som er til det betre for både skule, helse og økonomi. Og så tok representanten fram gravferdsstøtta. Dette budsjettet har ein veldig stor grad av spissing mot dei som treng det mest. Eg har sjølv vore i den situasjonen at familien har fått gravferdsstøtte. Men det trong vi ikkje. Men eg veit om mange som treng denne støtta, for ei gravferd kostar mykje meir enn 4 000 kr. Dei som treng meir, dei vil no få det. Per Sandberg (FrP): Representanten Apelthun Sæle er en sterk forkjemper for fylkeskommunen -- i hennes tilfelle Hordaland. Jeg registrerer at representanten i sitt innlegg også drar fram det positive i forhold til at fylkeskommunen nå skal få en ny rolle, at den skal bli en såkalt utviklingsak­ tør. Jeg registrerer også at representanten peker på hvor viktig det er, for i hennes øyne er det fylkespolitikerne som vet hvor skoen trykker når det gjelder næringssat­ sing. Min første utfordring til representanten er derfor: Fø­ ler Anita Apelthun Sæle at fylkeskommunene på andre måter har lyktes med sin næringssatsing fram til nå? Ser representanten at fylkeskommunen har skapt arbeids­ plasser som gir avkastning i de 15--20 årene de har satset på næring? Eller kan det være andre måter å gjøre dette på og legge andre rammer for næringslivet, eventuelt når det gjelder skatt og avgifter, slik at en får næringssat­ sing? Når det gjelder distriktene, er det viktig å ta med seg f.eks. dette med drivstoffavgift. Er det mulig å se på den type ting? Ser ikke også representanten Apelthun Sæle nå at i det ganske land drives fylkeskommunene som prøvekani­ ner? Noen skal prøve parlamentarisme, noen skal prøve enhetsfylke, noen skal prøve storfylke, og noen skal ta i bruk interkommunalt fylkessamarbeid. Det brukes nå ti­ talls millioner kr i fylkeskommunene på prøveprosjekter, penger som kanskje kunne vært brukt til helse, omsorg Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1187 og skole i primærkommunene, hvis vi hadde lagt ned fyl­ keskommunene som egne forvaltningsledd. Anita Apelthun Sæle (FrP): Ja, det er sant. Eg har kjempa for fylkeskommunane. Derfor var eg inderleg imot og inderleg ueinig i flyt­ tinga av helsesektoren og av sjukehusa frå fylkeskommu­ nane til eit statleg nivå. Eg er ueinig i fleire slike flyttin­ gar, for eg meiner, og eg veit, at fylkeskommunane var eit innsparande ledd. Det ser vi no når foretaka har teke over. Eg trur fylkeskommunane har vore eit innsparande ledd på dei fleste områda dei har hatt ansvaret for, nett­ opp fordi dei er nærare den situasjonen, dei institusjon­ ane dei skal styra, enn det vi f.eks. er her på Stortinget, eller det ein statsråd er. No skal altså fylkeskommunen -- og vi bøyer oss for fleirtalsvedtak, det er ingen ting å gjera med det -- verta ein utviklingsaktør, og eg håpar det kan få positive ringverknader for næringslivet i dei for­ skjellige fylka. Ja, eg har sete i næringsstyre, i næringsfond. Eg har vore i kontakt med svært mange gründerar som trong ei handsrekking for å koma i gang, og som i dag har blomstrande forretningar. Dei seier at den hjelpa dei fekk i fylkeskommunen den gongen, var basis for den arbeids­ plassen som i dag blomstrar. Så er det mange forsøk som er ute og går. Når nye former skal lagast, er det kanskje viktig at vi tillet forskjellige måtar å løysa problema på. Det kan iallfall forsvara det at det er mange forsøk. Eg trur at ein vil koma fram til at det som tener Vestlandet, kanskje også tener Østlandet best. Men det får utviklinga visa. Det er stor forskjell på dei forskjellige landsdelane, og derfor kan og bør vi også kunna akseptera at det er forskjellige løysingar ein til sjuande og sist vil velja. Heikki Holmås (SV): Det er i hvert fall én ting jeg har lært av Anita Apelthun Sæle, og det er at jeg aldri, al­ dri, aldri, hvis mitt parti sitter i regjering, skal forsvare de andre regjeringspartienes politikk med så sterk glød som det hun gjør. Grunnen til at jeg sier det er følgende: Aldri før mens Kristelig Folkeparti har sittet i regjering, har kommunene vært tvunget til å redusere og tvunget til å kutte så mye i tjenestetilbudet som det de gjør i år. Det forteller meg at det ikke akkurat er dette Kristelig Folkeparti er mest fan av å gjøre. I år er det trangt i kommunesektoren. Det er klare meldinger fra alle Kristelig Folkeparti­ordførere om at dette ikke er Kristelig Folkepartis politikk, i hvert fall er det ikke en politikk som er på parti med folket. Dette er et stramt budsjett, men det er bare blåbær mot hva det er som kommer til å komme i 2004. Vi vet at vi får økt arbeidsløshet, som kommer til å føre til at det blir større utgifter, vi vet at sykefraværet i hvert fall ikke ser ut til å bremse opp noe helt enormt, og disse to tingene kommer til å spise opp en del av de offentlige utgiftene. Og når vi da vet at det er neste år de største skattelettelse­ ne som Høyre har lovet, skal prioriteres, lurer jeg på hvordan det skal gå med Kristelig Folkeparti. Da er mitt spørsmål til Anita Apelthun Sæle: Hvor går grensen og hvor liten skal fellesskapets andel av verdi­ skapingen bli her i landet før Kristelig Folkeparti sier stopp? Kristelig Folkeparti ønsker en balanse mellom det offentlige og det private forbruket. Det ønsker ikke Høy­ re, de ønsker en mindre offentlig sektor. Da er spørsmå­ let mitt: Hva slags sultefôring av kommunene er det Kristelig Folkeparti er villig til å akseptere for å betale for Høyres skatteletteløfter? Anita Apelthun Sæle (KrF): Det var hyggeleg å høyra at ein hadde glød, iallfall når ein føler seg omtrent som ein tørrpinn. Det er veldig greitt, det. Kommunane har spara før. Eg har hatt den gleda å vera i dette stortinget i ni år. Det er ikkje mange åra sidan at underbalansen i Kommune­Noreg var på 11 milliardar kr. Det var KS sine tal. No er KS sine tal på 6,5 milli­ ardar. Det er noko som er vorte betre på vegen. Fylka har også spara. Til alle tider har dei spara. Eg sat ein gong i noko som vi kalla uriasutvalet, og repre­ sentanten kjenner kanskje historia om Uria? Vi vart sen­ de til fronten for å ta støyten, dei ubehagelege kutta og dei vanskelege avgjerslene, så det er ikkje fyrste gongen ein har spara. Så trudde eg at representanten frå SV hadde studert økonomi. Det er slik at når det er fare for arbeidsløyse, og når vi ser at det er fare for at bedriftene legg ned og at dei flyttar ut, så har det også noko med rammevilkåra her heime å gjera. Derfor ynskjer denne regjeringa faktisk å betra rammevilkåra for næringslivet, og det er det vi held på med når vi snakkar om skattelette. Representanten frå SV har oppfatta det rett når han peiker på at Kristeleg Folkeparti ynskjer gode offentlege tenester, og det skal vi søkja å ta vare på også i åra som kjem. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. May Britt Vihovde (V): Innanfor eit stramt budsjett er kommunesektoren prioritert av Regjeringa. I budsjett­ avtalen med Framstegspartiet fekk ein ytterlegare plussa på 1 milliard kr til kommunesektoren. Veksten er om lag på same nivå som han har vore gjennom heile 1990­talet under skiftande regjeringar. Derfor er det mykje lettvinn propaganda i denne saka, spesielt frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet, som begge har hatt regjeringsansvar og statsrådar i Kommunaldepartementet. Ein ærleg analyse burde dempa tonen nokre hakk hos desse, som har vel så mykje ansvar for underfinansierte reformer som andre parti. Eg registrerer at i ulike de­ battar om budsjettet har òg representantar frå Arbeidar­ partiet innrømt det. At Sosialistisk Venstreparti kan lova mest til kommunane, blir òg litt på sida, når dei finansier­ er gåvene med milliardkutt i Forsvaret og med stor skat­ teauke for næringslivet -- langt unna ein realistisk fleirtalspolitikk. Ifølgje avisoppslag i Dagsavisen den 10. desember skal dei tre partia gå saman om ein ny kurs for kommu­ nane som eit alternativ til Regjeringas skattelette. Det er vanskeleg å sjå ein slik felles kurs i denne innstillinga, anna enn som sverjingar. Både i nivå på løyvingar og ik­ kje minst i finansieringa av dei sprikjer dei tre partia. Det Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1188 er heller ikkje snakk om alternativ til skattelette, slik det står i avisa, men om monaleg skatteauke, ikkje for dei ri­ ke, men for folk med låge og middels inntekter og for næringslivet. Hovudskiljet i kommunepolitikken går ikkje mellom dei som vil styrkja og dei som vil svekkja kommuneøko­ nomien, men det går mellom dei som ser at velferdssam­ funnet må fornyast om det ikkje skal forvitra, og dei som ikkje har noka anna løysing enn å pøsa meir pengar inn i all offentleg verksemd og finansiera dette med nye byr­ der på vanlege lønstakarar og eit næringsliv som treng betre og ikkje verre arbeidsvilkår. Vi kan snakka om ein sosialdemokratisk strukturkonservatisme frå dei tre par­ tia som no -- kanskje -- vil samarbeida. Venstre forstår til fulle dei problema mange kommu­ nar har, og vårt landsstyre har bede Regjeringa arbeida for å retta opp den underbalansen som er der, og som ik­ kje kjem av lågare inntekter, men av ein sterkare auke på utgiftssida. Dette arbeidet er Regjeringa i gang med, og det er der­ for unødvendig av Stortinget å be om dette, slik eit av forslaga i dag lyder. Utfordringa med å retta opp ubalansen i kommune­ økonomien må dessutan rettast tilbake til opposisjonen. Mykje av den tapte handlefridomen lokalt kjem av den overstyringa som skjer frå denne salen. Ho svekkjer både lokaldemokratiet og kommunane si evne til å løysa opp­ gåvene der dei skal løysast -- og røyndomen der. Ein radikal og framtidsretta politikk for kommunane er å sleppa kommunane fri og la det lokale sjølvstyret rå. Grunnleggjande for haldninga til det lokale sjølvstyret og folkestyret er trua på at dei folkevalde i kommunane sjølv best veit korleis ting bør ordnast. Vettet er jamt for­ delt, og den veit best kor skoen trykkjer, som har han på. Det er ei stor mistyding å tru at styring gjennom øyre­ merking fører til større likskap i tenestetilbodet. Svært ofte er det motsett, sidan øyremerking ofte også krev eig­ endelar. Det er dei rike kommunane som fullt ut får ut­ nytta ordninga. Det er nokre godord om dette frå ulike opposisjonsparti i innstillinga, men i praksis er det mot­ sett. I sin sterke iver etter å overstyra Regjeringa og mar­ kera verbal handlekraft i saker som lokalsamfunna har ansvaret for, undergrev opposisjonen systematisk det lo­ kale sjølvstyret, den lokale fridomen og den lokale poli­ tiske debatten. Utan eit oppgjer med denne politikken kan ikkje problema i kommunane løysast. Det har vore stille om distriktspolitikken denne bud­ sjetthausten. I fjor var det den alle angrepa på Regjeringa dreidde seg om -- på tynt sakleg grunnlag, etter Venstre si meining. I år dreier det seg om eit «usosialt budsjett» -- på like svakt grunnlag. Med det høge nivået på energiprisen, og som truleg vil halda seg utover vinteren, vil mange husstandar med låg inntekt få store utfordringar. Debatten om eit budsjett tidlegare i dag fokuserte òg veldig sterkt på dagens straumprisar. Venstre er svært glad for at innspel vi har hatt mot Regjeringa, har gitt det resultatet at kommunal­ ministeren i dag har varsla at bustønadsordninga må mål­ rettast for å kompensera auka straumpris, og at satsane for lys og varme blir oppjusterte. Regjeringa tek nye grep i distrikts­ og regionalpolitik­ ken, og tek heile landet i bruk på ein måte som den førre regjeringa ikkje var nær. Det er Venstre svært nøgd med. Venstre støttar sjølvsagt budsjettinnstillinga samt dei forslaga som Høgre og Kristeleg Folkeparti støttar. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Den største forskjel­ len på Arbeidarpartiets budsjettforslag og det som blir vedteke i kveld, er satsinga på våre felles velferdsgode. Regjeringspartia og Framstegspartiet gjer smertefulle kutt som råkar både unge og eldre. Skular blir lagde ned, det blir fleire elevar i klassene, og det blir mindre spesial­ undervisning. Eldre som har slite eit langt liv og har be­ hov for hjelp, får eit redusert tilbod både på institusjon og når det gjeld heimehjelpstenester -- og så kallar altså Venstres representant dette for lettvinn propaganda! Det er ikkje lettvinn propaganda å setje søkjelyset på resulta­ ta av den politikken som regjeringspartia og Framstegs­ partiet vedtek no i kveld. Regjeringspartia sitt svar på utfordringa er: meir pri­ vatisering, meir konkurranseutsetjing og det underlege ordet «utfordringsrett». Eg har lyst til å spørje representanten Vihovde: Er det mykje gevinst å hente i kommunesektoren etter Venstres meining? Har kommunane god nok kompetanse til å inn­ gå avtaler med tunge private aktørar t.d., eller er det slik at Venstre ønskjer at dagens kommunestruktur skal bli radikalt endra gjennom t.d. samanslåingar? May Britt Vihovde (V): Eg har følgt debatten, og har registrert at representantar for Arbeidarpartiet i denne de­ batten omtrent skuldar regjeringspartia for at skular blir lagde ned, at dei gamle har det både vondt og vanskeleg -- alle dei kutta som vil koma i ulike kommunar, er altså Regjeringa sitt ansvar. Og det er eg ikkje einig i. Vi har lagt inn ein auke til kommunesektoren, det er lagt inn 3 000 nye plassar i eldresektoren, og det er sett av 2 milliardar kr ekstra til oppussing av skulane, og kom­ munepolitikarane må få moglegheit til å prioritera innan­ for dei rammene dei har. Så er eg overbevist om at ein del kommunar vil kunna effektivisera, ein del kommunar vil kunna konkurranse­ utsetja delar av tenestene sine, spara pengar og bruka pengane på brukarane, på innbyggjarane i sine kommu­ nar. Det viktigaste må jo vera å gi innbyggjarane gode tenester. Det er ikkje så viktig kven som utfører desse te­ nestene, etter Venstre si meining. Og så er det sånn at ein del små kommunar nok vil ha problem med konkurranseutsetjing, med effektivisering. Men det foregår utruleg mykje kreativt arbeid rundt i Kommune­Noreg når det gjeld samarbeid, og den største utfordringa mange av desse kommunane står overfor, er rett og slett å få kompetent personell til den tenestepro­ duksjonen som dei skal stå for. Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1189 Venstre ønskjer ikkje kommunesamanslåingar. Venst­ re er oppteke av at det skal vera eit lokalt demokrati, at det skal vera nærleik til borgarane. Men når det gjeld det med samarbeid, effektivisering og konkurranseutsetjing, så trur vi at det er pengar å tena som kan brukast til å yta meir velferd til innbyggjarane i kommunane. Karin Andersen (SV): Hvis Venstre mener at vettet er jevnt fordelt mellom oss som sitter her i denne salen, og f.eks. dem som sitter i kommunestyrene, så synes jeg det er underlig at Venstre ikke hører mer på det som kommunestyrerepresentanter også fra Venstre sier, for det er enstemmighet ute i kommunesektoren om at dette reknestykket ikke går i hop, og det er det som er proble­ met. Det er derfor SV er villig til å se på andre inntekter. Vi synes det er viktigere med eldreomsorg enn med skat­ telette til de aller rikeste millionærene. Hvis vi ser på ak­ kurat det, så er det slik at de med inntekter over 20 mill. kr er de som har et gjennomsnittlig aksjeutbytte på 21 mill. kr, og det er de som nå skal få alle disse pen­ gene skattefritt. Er det de som trenger det mest? Mener virkelig Venstre at det er de som trenger pengene mest? Så har jeg en annen utfordring til Venstre, for Venstre har før vært ryddig og ordentlig i innvandrings­, asyl­ og flyktningpolitikken. Jeg vet ikke om Venstre vet hva Re­ gjeringen gjør nå, men det man gjør, er f.eks. å si at alle som kommer hit på humanitært grunnlag, skal nektes familiegjenforening -- og «that's it». I vår snakket vi om tvangsekteskap og tiltak mot det, og Regjeringen sa i sin handlingsplan at den skulle frem­ me forslag om forsørgerevne for å kjempe mot tvangs­ ekteskap, og da gjaldt det familiegjenforening med ekte­ skap. Plutselig gjelder det alle. Og ikke bare det, men be­ grunnelsen er at det skal komme færre, ikke at det skal bli mindre tvang og vold. Det skal bare komme færre, og det er Venstre med på nå. I tillegg er Venstre med på å kutte i norskundervisnin­ gen til asylsøkere som sitter på mottak. Her er ikke Venstre til å kjenne igjen. May Britt Vihovde (V): Representanten Andersen starta med å spørja om ikkje Venstre fekk innspel frå sine lokale folkevalde som no sit og snikrar saman eit bud­ sjett. Jo, det får vi, og difor har vi bede Regjeringa om å sjå på underbalansen i kommuneøkonomien, og det ar­ beidet har Regjeringa sett i gang. I tillegg har òg våre folk ute i kommunane bede om å få eit stramt budsjett, eit budsjett som gjer at renta kan gå ned, og at kronekur­ sen kan bli svekt, slik at næringslivet slepp å leggja ned ei mengd arbeidsplassar i Distriks­Noreg. Spesielt for min del av Noreg, som har mykje konkurranseutsett næ­ ringsliv, og for folk som bur og jobbar i grisgrendte strøk, vil det vera ein katastrofe dersom desse arbeids­ plassane blir lagde ned. Og i går kom det eit rentekutt på 0,5 pst. Det betyr 400 mill. kr meir til dei kommunane som har stor gjeld, og som dermed får mindre renteutgif­ ter. Representanten Andersen snakkar om det å gi skatte­ lette til næringslivet. Utbytte på skatt og aksjeutbytte blir av dei fleste pløgd tilbake til næringslivet. Set ein penga­ ne i banken, blir ein ikkje skattlagd så mykje av rentene, men set ein pengane i aksjar og tek ut den gevinsten, skal ein altså skattleggjast mykje hardare. Den største utfor­ dringa vi står overfor, er faktisk å få folk til å investera i næringslivet, til å investera i nye arbeidsplassar, og då må næringslivet vårt ha konkurransevilkår som er gode. Det betyr òg auka inntekter for kommunane. Når det gjeld den siste biten, ønskjer vi at ein skal do­ kumentera at ein kan forsørgja seg sjølv. Dette er eit vik­ tig tiltak for å unngå tvangsekteskap og hindra at unge jenter blir tvinga til å gifta seg for å få mannen inn i No­ reg. Det er eitt av dei beste grepa for å hindra meir vald og fleire tvangsekteskap. Jorunn Ringstad (Sp): Eg merka meg at represen­ tanten Vihovde var tilfreds med det Venstre har fått til i Regjeringa. Ho var nøgd med det som er debattert i dag, nemleg kommuneopplegget. Som Karin Andersen var inne på i sin replikk, kjem dette i eit litt underleg lys når ein veit kva Venstre sine medlemmer rundt om i landet meiner. Under det såkalla ordføraropprøret tidlegare i år var det fleire Venstre­ordførarar som hadde høg profil, og som sa at rammene til kommunane er for små. Dei greier ikkje å halde ved lag grunnleggjande tenestetilbod. I avisa Firda frå i går kunne vi lese følgjande over­ skrift: «Gaular Venstre snart utradert». Gaular Venstre var eit sterkt partilag, med aktive og markante medlem­ mer. No er det ei handfull igjen, og på årsmøtet sitt greid­ de dei ikkje ein gong å velje nytt styre. Kommunestyre­ medlem og hovudutvalsmedlem i Gaular Venstre melde seg ut, og ein av dei seier i avisa Firda: «Eg er usamd i politikken Venstre driv på sentralt hald. Eg har aldri vore glad i regjeringssamarbeidet. Eg trudde, slik vi ser i ettertid, at det ville bli dominert av Høgre, og den tenkinga trur eg ikkje er redninga for samfunnet.» Vidare står det: «Han forstår ikkje kva gale det norske folk har gjort som no skal misse opparbeidde tenestetilbod kring om i kommunane.» Akkurat det same seier leiaren i Førde Venstre i same avis i dag. Han seier: «Dersom ikkje Venstre sentralt legg om kursen, kjem fleire til å følgje kommunestyrerepresentant Per­ Magne Bell ut av partiet.» Mine spørsmål til representanten Vihovde blir då: Korleis kan representanten Vihovde lovprise den politik­ ken Venstre er med på å føre i regjering, når partiet sine representantar rundt om i landet gir så klare tilbakemel­ dingar på at dette er feil kurs? Burde ikkje Venstre sen­ tralt lytte litt meir til medlemmene? May Britt Vihovde (V): Eg har lyst til å gripa fatt i litt av den førre replikken, for eg fekk ikkje svara på spørsmålet om asylpolitikken. Venstre har stått for, og det viste den førre regjeringa Bondevik, ei mykje større openheit når det galdt å få fleire inn i Noreg som ønskte Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1190 ei hamn, som ønskte vern, og som trong hjelp. Den poli­ tikken har vår regjering vidareført, men samtidig må ein setja i gang tiltak for å få ut dei som grunnlaust kjem inn i Noreg, for å kunna bruka pengane på dei som verkeleg treng hjelp. Og det viser Regjeringa. Så til representanten Ringstad. Eg er veldig glad for at eg er med i eit parti der det er veldig høgt under taket, og der våre medlemmer, anten dei er einige med oss eller ik­ kje einige med oss, kan gi oss klare meldingar. Det har dei gjort i Gaular. Vi har lytta til dei, sjølv om vi ikkje er heilt einige med dei i akkurat denne saka. Men dei har òg hatt andre saker som dei har vore opptekne av, og andre innfallsvinklar på kvifor dei meiner at Regjeringa er på feil kurs, og vi prøver å formidla dette vidare til våre. Men med 1 milliard kr ekstra til kommunane og med eit rentekutt på 400 mill. kr vil Kommune­Noreg få 1,4 milliardar kr meir til neste år. Det er våre represen­ tantar ute i Kommune­Noreg nøgde med. Når vi i tillegg kan få eit næringsliv som blomstrar, som går godt, og som òg er med og gir auka skatteinntekter, både direkte og ved at folk har jobb, som igjen gir skatteinntekter, er det positivt. Vi har jo sett ei utvikling det siste halve året der næ­ ringslivet har vore i stuss, der næringslivet, spesielt kon­ kurranseutsett industri, har hatt problem. Det har gitt re­ duserte skatteinntekter som òg Kommune­Noreg har tapt på. Difor er vi nøgde med budsjettet. Sjølvsagt kan ein alltid ønskja meir pengar til mange gode formål. Det øn­ skjer òg Venstre. Men vi ser i alle fall at i den situasjonen som vi no er i, med behov for å få redusert kronekursen, er dette eit viktig bidrag. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Arbeidsløysa er på veg oppover samstundes som det på fleire område er mangel på arbeidskraft. Denne utfordringa løyser ein ik­ kje ved å sitje i ro, ved å kutte kraftig i dagpengane for dei som er ledige, eller ved ikkje å løyve nok ressursar til Aetat. Svaret på denne utfordringa må vere kvalifiserings­ og formidlingstiltak ved å auke talet på tiltaksplassar slik Arbeidarpartiet har gjort framlegg om, og å følgje opp og intensivere arbeidet med eit inkluderande arbeidsliv der Aetat er ein heilt sentral aktør. Arbeidarpartiet meiner at statsbudsjettet ikkje tek høgd for å møte situasjonen med aukande arbeidsløyse og fleire konkursar i vente. Vårt alternative budsjett ville ha vore ein mykje betre reiskap for lågare rente og svak­ are krone, som i neste omgang ville ha vore bra for vår eksportretta industri. Arbeidarpartiet meiner at staten skal bidra meir til ny­ skaping og innovasjon. Derfor gjorde me framlegg om ei arbeids­ og næringspakke på om lag 2,3 milliardar kr. Det må vidare satsast meir på distrikts­ og næringsutvik­ ling. Løysinga blir ikkje då å barbere SND eller å tyne kommunesektoren. Regjeringspartia har fått god hjelp av Framstegspartiet i denne prosessen. Arbeidsløysa vil, ifølgje dagens ferske tal frå Statis­ tisk sentralbyrå, i 2004 nærme seg 130 000 ledige. I til­ legg til å kutte i dagpengane med om lag 10 pst. vil dei same partia at fleire skal jobbe meir overtid. Dette er eit paradoks! Regjeringa varslar aukande arbeidsløyse, og samtidig tek stortingsfleirtalet pengar frå dei som blir ar­ beidsledige. Arbeidarpartiet seier nei til å ta pengar frå dei arbeidsledige. Forslaget er både usosialt og urettfer­ dig. Regjeringspartia og Framstegspartiet vil heller ikkje støtte Arbeidarpartiet sitt framlegg om å styrkje Aetat og å etablere 1 700 nye tiltaksplassar. Ein aktiv arbeids­ marknadspolitikk er viktig. Derfor må me byggje ei bru frå køen av ledige til dei ledige jobbane. Mellom anna kan dette gjerast ved kvalifisering og opplæring av dei som står i køen. Alle undersøkingar viser at dette har ein veldig god effekt. Kommunesektoren får eit svært stramt budsjett. Dette vil føre til nedskjeringar av viktige velferdstilbod mange stader. Viktige velferdsområde som omsorg og utdan­ ning vil vere dei to områda som vil lide mest. I tillegg er kommunane råka av nedgangen på børsen, og dette slår ut på pensjonskapitlet. Arbeidarpartiets alternative bud­ sjett ville for kommunesektoren vore klart betre, både gjennom inntektssystemet og utfordringa knytt til pen­ sjonskostnadene. Budsjettforliket mellom regjeringspartia og Fram­ stegspartiet markerer ei sterkare høgredreiing i norsk po­ litikk. Dette vil gradvis bringe landet vårt bort frå vår samfunnsmodell og meir i den retninga me ser i andre høgrestyrte land, nemleg auka forskjellar heilt frå skule­ start gjennom større overføringar til privatskular, og auka skiljeliner i helsetilbodet ved at forsikring og lommebok får styre meir. Framstegspartiet har fått setje sitt preg på dette bud­ sjettet. Gjennom sine strukturkrav har Framstegspartiet fått gjennomslag for ein meir aggressiv privatiserings­ politikk. Dette vil røre ved all offentleg tenesteyting. Det er nok å nemne område som såkalla utfordringsrett. Arbeidarpartiet foreslo i sitt alternative budsjett å styr­ kje Aetat med 50 mill. kr utover Regjeringa sitt forslag. Aetat må setjast i stand til å løyse dei viktige oppgåvene etaten er tiltenkt. Slik situasjonen er i dag, med aukande tal på arbeidsledige og krav om å få fleire av dei som er på attføring, tilbake til arbeidslivet, må etaten ha betre rammer å arbeide innanfor enn det regjeringspartia og Framstegspartiet er villige til å gje. Arbeidarpartiet har lagt fram sitt alternativ til det høgredominerte budsjettet som i dag blir vedteke. Me har prioritert arbeid, me har prioritert velferd, og me har pri­ oritert sosial tryggleik framfor nye gode til dei som har mest frå før. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Kari Lise Holmberg (H): Det går en rød tråd gjen­ nom Regjeringens budsjettforslag. Stikkord er stramhet, målretting og treffsikkerhet. Opposisjonen har denne Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1191 høsten ikke spart på kruttet i angrepene på bl.a. stramhe­ ten i Samarbeidsregjeringens budsjettforslag. Heller ikke i denne debatten har jeg registrert at tonene har blitt mindre dystre, selv om renten nå har blitt satt ned med et halvt prosentpoeng. Men det ville vel være å håpe på for mye. Jeg er glad for at vår politikk virker og at vi ser raske resultater. Så også på innvandringsområdet, som det siste året har vært preget av mange endringer. Jeg er svært for­ nøyd med at kommunalministeren har satt et kritisk sø­ kelys på hvordan vi har håndtert innvandringspolitikken i dette landet. Målretting og treffsikkerhet blir det fokusert på også her, og jeg registrerer med tilfredshet at det er et bredt flertall, riktignok litt vekslende, i denne sal for den politikken som føres. Det er en enstemmig komite som støtter Regjeringens mange tiltak for å redusere det store antallet grunnløse asylsøkere. Likeledes ser alle det som positivt at UDI og politiet samarbeider om uttransportering av asylsøkere som har fått avslag. Det er også en enstemmig komite som imøteser Regjeringens arbeid med rettslig vern mot etnisk diskriminering, og som vil ha tiltak mot tvangs­ ekteskap. Asylpolitikken er på rett vei. Den store tilstrømmin­ gen av personer med grunnløse søknader har ført til at Regjeringen fokuserer kontinuerlig på effektiviteten i hele utlendingsforvaltningen. Det er opprettet differensi­ erte mottak for antatt grunnløse asylsøkere, og det er iverksatt tiltak som hurtigere saksbehandling, delvis opp­ hevelse av den såkalte 15­månedersregelen, nye og krea­ tive informasjonstiltak og raskere retur. I komiteens budsjettbehandling har viktigheten av økt innsats på dette feltet blitt ytterligere understreket. Re­ gjeringen bes om å komme ned på 48 timers saksbehand­ ling for grunnløse asylsøkere, og å komme med forslag til nye tiltak angående uttransportering innen 1. mars 2003, som det tidligere har blitt redegjort for her. Flertallet i komiteen, med unntak av SV, viser til at målet for politikken er regulert innvandring, beskyttelse av flyktninger samt likestilling, deltakelse og integrering i samfunnet. Det er lite i verdenssituasjonen som tilsier at færre mennesker vil søke asyl. Det er forståelig, men den økte globaliseringen betyr at vi må være i stand til å håndtere asylpolitikken på en god måte. Det er en kjens­ gjerning at det norske samfunnet kommer til å være mer mangfoldig og flerkulturelt i framtiden, og politikken må ta hensyn til dette. Å kunne norsk er helt nødvendig for å delta i det nors­ ke samfunnet. Vi har lenge gitt midler til språkopplæ­ ring, men vi har ikke stilt spørsmål ved hvordan midlene har blitt disponert. De obligatoriske timene har blitt brukt svært så forskjellig fra kommune til kommune, slett ikke alltid så konsentrert som ønskelig. Det er derfor gledelig at kommunalministeren i morgen inviterer til pressekon­ feranse om introduksjonsprogrammene som skal sørge for mer intens språkopplæring kombinert med arbeid. Det vil være et godt skritt videre. Det er også svært gode grunner til å se på gjeldende praksis, slik Regjeringen nå har foreslått å gjøre. Asylsø­ kere får heretter ikke norskopplæring før søknaden om asyl er innvilget. Dette er forsvarlig fordi saksbehand­ lingstiden er raskere enn før. Dessuten blir det mulig å sette inn andre aktivitetstilbud overfor asylsøkere som venter på vedtak. Regjeringen har satt av 5,2 mill. kr til dette formålet. De asylsøkere som får positivt vedtak, skal selvfølgelig raskt få norskopplæring. Jeg må si jeg synes opposisjonen dramatiserer dette temaet voldsomt. For jeg registrerer at både SV og Ar­ beiderpartiet er sterkt kritiske til Regjeringens forslag, men jeg vil bemerke at også på innvandringsfeltet må ressursene brukes så riktig som mulig ut fra en helhetlig vurdering. Da er vi tilbake til utgangspunktet igjen -- be­ hovet for et stramt budsjett, et budsjett som legger grunn­ lag for rentenedsettelse, og som vil bedre næringslivets konkurransevilkår, og et budsjett som vil sikre verdifulle industri­ og distriktsarbeidsplasser. Torbjørn Andersen (FrP): I løpet av denne høsten og vinteren har debatten vedrørende norsk kommune­ økonomi rast med til dels stor styrke, og den har vært preget av mange og høye rop om mangel på penger i kommunene, sikkert ikke helt ubegrunnet. Fremskritts­ partiet og regjeringspartiene er derfor blitt enige om å gi 1 milliard kr ekstra til kommunesektoren utover det Re­ gjeringen foreslår. Dette gjør vi for å gi kommunene bed­ re muligheter til å løse de velferdsoppgavene de er satt til å løse. Så har Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet foreslått å bevilge enda mer penger enn det Fremskrittspartiet og re­ gjeringspartiene mener er tilstrekkelig. Dette bevilg­ ningskappløpet om hvilket parti her på Stortinget som foreslår mest penger til kommunene, framstår for meg som patetisk, og jeg synes det er svært lite konstruktivt, og det er særdeles lite framtidsrettet. Jeg tar derfor sterkt avstand fra sosialistpartienes ensi­ dige fokusering på at det bare er mer penger til kommu­ nesektoren som er avgjørende. For Kommune­Norges ut­ fordringer er dessverre ikke av en så enkel karakter at det utelukkende dreier seg om noen milliarder kroner ekstra, og at det vil medføre at alt blir så meget bedre, slik Ar­ beiderpartiet og SV framstiller det. Skal vi bedre helsetilstanden til norske kommuner, trengs dypere strukturelle omstillinger på drifts­ og orga­ nisasjonssiden framfor mer penger. Flere har sett seg blinde på den forklaring at det ikke er sammenheng mellom de oppgaver kommunesektoren er satt til å løse på den ene siden, og de ressursene kommunene får til disposisjon av staten for å løse oppgavene på den andre siden. Man burde heller si at det er ikke god nok sam­ menheng mellom de oppgavene kommunen er satt til å løse, og den måten kommunene løser oppgavene på. I Norge ble det i forrige århundre dyrket fram en rek­ ke offentlige monopolinstitusjoner. Vi hadde NRK­mo­ nopolet, telemonopolet, postmonopolet, Vinmonopolet, arbeidsformidlingsmonopolet osv., og fortsatt har vi i praksis tilnærmet et offentlig monopol på skole, helse og omsorg. De private innslag på disse områder er helt mar­ ginale og motarbeides intenst fra flere hold for tiden. Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda Trykt 8/1 2003 2002 1192 Svært få land bruker så mye penger på offentlige ytel­ ser som det Norge gjør. Likevel er de offentlige tjeneste­ ne vi får tilbake i form av skole, helse og omsorg, av en heller middelmådig eller endog synkende kvalitet. Vi må kunne forlange at enhver offentlig tjeneste skal være av en slik god kvalitet at vi synes den er verd hver skatte­ krone vi betaler inn for den. Skal vi trimme offentlig sek­ tor, må vi akseptere at de offentlige velferdstjenestene skal kunne tåle konkurranse fra privat sektor. Aksepterer vi ikke slik sunn konkurranse mellom offentlig og privat sektor, vil vi undergrave de offentlige velferdsinstitu­ sjonenes muligheter til å utvikle kvalitet og effektivitet. Og da taper de. Innbyggerne må oppfatte at det er en klar sammen­ heng mellom det man betaler inn i skatter og avgifter, og den kvalitet man får tilbake i form av gode skoler, økt veibygging, bedre helse og omsorg osv. Alle partier i denne sal ønsker at det offentlige fortsatt skal spille en viktig rolle i vårt framtidige velferdssys­ tem. Hovedinnretningen skal selvsagt fortsatt være at det offentliges rolle skal være å finansiere vår velferdspro­ duksjon, men at selve utførelsen av tjenesteproduksjonen like godt kan utføres av private som av offentlig ansatte. Et vel fungerende velferdsmarked er den beste garantist for at vi får maksimal effekt av hver skatte­ og avgifts­ krone som vi putter inn i driften av offentlig sektor. For framtiden må vi derfor sørge for at de offentlige velferdstilbud kontinuerlig stimuleres til kostnadseffekti­ vitet og god kvalitet via et fritt velferdsmarked. Jeg er glad for at det nå endelig er en viss framgang i så måte. Jeg er derfor glad for at Fremskrittspartiet står sammen med regjeringspartiene om virkelig å gjøre noe, slik at vi kan få realisert det jeg her har påpekt. Heikki Holmås (SV): Budsjettet er jo i realiteten i boks, og det er vel hovedgrunnen til at det ikke sitter en kjeft i presselosjen. Da blir den eneste vitsen med denne debatten å prøve å få gitt en forklaring på hva som skjer med samfunnet vårt, og hvorfor. Høyre har nemlig sammen med Fremskrittspartiet fått med seg Kristelig Folkeparti og Venstre på den største avdemokratiseringen av Norge siden 1980­tallet. Hadde jeg sittet på Stortinget da og hatt erfaring, ville jeg kalt det ren «thatcherisme». Hvordan begrunner jeg dette? I Sem­erklæringen, i nasjonalbudsjettet og i kommunalbudsjettet står det føl­ gende: «Samarbeidsregjeringen har som målsetting å holde den reelle, underliggende utgiftsveksten i statsbudsjet­ tet i perioden lavere enn veksten i verdiskapingen for Fastlands­Norge.» Hva betyr dette? Det betyr at samtidig som samfunns­ kaken vokser og vokser, skal fellesskapets andel bli mindre og mindre for hvert år som går. Det betyr at den andelen av samfunnskaken som fellesskapet demokratisk forvalter i storting, fylkesting og kommunestyre, blir mindre. Det er det folk merker. Vi har 6 200 bostedsløse, men med Regjeringens satsing klarer vi kanskje å få dem i hus i løpet av ti år. Det hjelper lite i vinterkulden. Når ordførere prøver å oppfylle valgkampens løfter om bedre skole, begynner de med å kutte i skoleturer og timer med læreroppfølging, hvis de ikke bare strukturrasjonaliserer vekk hele skolen. Er det mer eller mindre demokrati når 80 pst. av kom­ munene i verdens rikeste land har valget mellom kutt i skole og i eldreomsorg? Ja, men enkeltmennesket må få friere valg, sier Regje­ ringen. Folk må få beholde mer penger selv. Det er mer demokratisk. Det kan være et poeng. Hvis alle folk her i landet hadde fått like mye i skattelette i kroner og øre, og hvis forskjellene på den måten hadde blitt mindre mellom rike og fattige, slik at flere kunne velge mer selv, kunne det ha vært et poeng. Men det er jo ikke det som er politikken til Regjeringen. I fjor tok de 226 rikeste ut 5 milliarder kr i aksjeutbytte. Hver og en av disse rikeste 226 fikk en skattelette på 2,4 mill. kr. Så å si ingen av dem med inntekt under 400 000 kr, altså i overkant av 90 pst. av landets befolkning, fikk nyte godt av at Regjeringen fjernet denne skatten. Selv den mest naive Høyre­politiker er vel enig i at Kjell Inge Røkke og Trygve Hegnar har mer makt over sine egne og andres liv enn en enslig arbeidsløs som må gå på Hauketo sosialkontor for å få økonomien til å hen­ ge i hop. Når vi da vet at forskjellene mellom folk både når det gjelder inntekt, og når det gjelder formue, blir større og større på grunn av Regjeringens politikk, sier jeg: Når Regjeringen vil ha mindre fellesskap, taper de som trenger solidaritet. Da taper òg de som trenger det aller mest, og som Regjeringen later som om de er opp­ tatt av å hjelpe. Bondevik­regjeringen fører en politikk for mindre fel­ lesskap, større forskjeller og mindre demokrati. Når Re­ gjeringen og Fremskrittspartiet står sammen om en vekst i privat forbruk som er syv ganger så høy som veksten i fellesskapets forbruk, har det konsekvenser for kommu­ nene hvert år. Og vi har bare sett begynnelsen, for Regje­ ringen har lovet å føre denne politikken i hvert fall frem til 2005. Så over til arbeidslivet. Hva slags arbeidsliv er det vi er i ferd med å skape? I en artikkel i Aftenposten sier forsker Asbjørn Grimsmo: «Det er et brutalt arbeidsliv for noen.» «folk opplever større krav, mer ansvar og mer ar­ beid ut over vanlig arbeidstid.» Flere blir psykisk syke, og for aldersgruppen 25­40 år hadde det vært en økning på 34,5 prosent i første halvår. Det er ganske dramatiske tall. Victor Norman laget et dokument for modernisering av offentlig sektor der det stod at man ved omorganise­ ring skulle foreta totalkostnadsvurderinger. Hvis man ved å endre en regel for å spare penger i det offentlige, påførte større utgifter til andre, skulle ikke Regjeringen gå for endringene. Det var et lurt prinsipp. Hvorfor bru­ ker vi ikke det prinsippet på regelendringer i arbeidstids­ bestemmelser? Det kom ingen konsekvensutredninger som vurderte hvor store kostnadene ville bli verken for samfunnet eller for enkeltmennesket hvis vi gjennomfør­ te økningen i overtiden. Forhandlinger i Stortinget nr. 79 Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda S 2002--2003 2002 1193 (Holmås) Når vi tillater bedrifter å drive rovdrift på sine ansatte, slik at det offentlige får utgifter til uføretrygd, taper både de ansatte og samfunnet store inntekter. Tom Colbjørnsen som er medprofessor til Victor Nor­ man på Handelshøyskolen, sa: «Markedsretting vil gi forbrukerne gevinster i form av lavere priser og bedre kvalitet.» «Det vi vinner som konsumenter, risikerer vi å måt­ te betale tilbake ved færre privilegier på arbeidsplas­ sen, og ved å forsørge et større antall yrkespassive.» -- Enten de er uføre eller andre. Og videre: «Her må vi velge, og vi må velge bevisst.» Regjeringen har valgt, og Sosialistisk Venstreparti er dønn uenig med Regjeringen. Ivar Østberg (KrF): Gårsdagens melding om 0,5 pst. rentenedgang er en gladmelding til Kommune­Norge. Rentenedsettelsen betyr 400 mill. kr i mindre utgifter til kommunesektoren. Det er nettopp utgiftsveksten som er hovedproblemet for kommunene, og som skaper ubalan­ sen i kommuneøkonomien. Selv om flere faktorer spiller inn når renten justeres, viser gårsdagens rentenedsettelse at Regjeringens stramme budsjettopplegg er riktig og gir resultater. Innstillingen fra kommunalkomiteen omtaler mange viktige politikkområder. Jeg vil peke på to viktige tema­ er. For det første vil jeg nevne programkategoriene Na­ sjonale minoriteter og Samiske formål. Kristelig Folke­ parti bygger sin politikk på det kristne menneskesynet. Vi er alle skapt i Guds bilde, og alle har like stor verdi. Det enkelte menneske er unikt. Dersom vi skal behandle alle mennesker likeverdig, betyr det at vi må behandle enkeltindivider og grupper forskjellig. Dette er nedfelt i norsk lovgivning og i Norges internasjonale forpliktelser. Jeg er glad for at en samlet komite, alle uten Fremskritts­ partiet, mener at politikken overfor våre nasjonale mino­ riteter nettopp skal ha som siktemål å følge opp disse for­ pliktelsene. Flertallet peker igjen på behovet for erstat­ ningsordninger for å rette opp skader som er forvoldt mot personer med minoritetsbakgrunn som har vært utsatt for overgrep. Riksdagen i Sverige innførte en ordning for å bøte på uretten ved overgrep i form av steriliseringsinn­ grep. Jeg er glad for at en hel komite viser til at Regjerin­ gen utreder en mulig innføring av den svenske modellen og ber Regjeringen om å legge utredningen fram for Stortinget så snart som mulig. Når det gjelder Sametinget, tilskudd til samiske for­ mål og til Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, er det også et bredt flertall i komiteen. Alle, igjen utenom Fremskrittspartiet, støtter opp om Regjeringens politikk og budsjettframlegg. Jeg vil spesielt vise til Stortingets vedtak av 16. juni 2000, om å bevilge 75 mill. kr til Samefolkets fond. Fon­ dets opprettelse omtalte Stortinget som en kollektiv er­ statning for de skadene og den uretten fornorskingspoli­ tikken har påført det samiske folk. Avkastningen til neste år er beregnet til ca. 4,6 mill. kr. For det andre vil jeg nevne arbeidsmarkedspolitikken. Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at arbeidsledig­ het er en stor belastning for dem som rammes, særlig for dem som blir gående lenge uten arbeid. Dessuten er det en kostnad for samfunnet ved at verdifull arbeidskraft ikke blir benyttet og kostnader knyttet til arbeidsløshets­ trygd og manglende skatteinntekter. Stadig flere går på uføretrygd. Vi må øke innsatsen mot uførhet. Uføretrygd skal ikke være en løsning for mennesker som fortsatt kan utføre et arbeid, selv om det er et annet arbeid enn det de har hatt før. Kristelig Folke­ parti har da også programfestet å øke innsatsen innen yr­ kesrettet attføring og kvalifisering, slik at yrkeshemmede og andre utsatte grupper kan få større mulighet til å delta i arbeidslivet. Vi er derfor glad for at Regjeringen har lagt fram forslag om å målrette dagpengeordningene for å få arbeidsløse raskest mulig tilbake til arbeid. Vi er samtidig enig med Regjeringen i at dagpengesatsen må opprettholdes, og det tyder på at andre ikke har fått med seg det i debatten i dag. Vi er glad for at Aetat styrkes med 220 årsverk, nett­ opp for at det skal være mulig å motvirke økt ledighet, motvirke avgang fra arbeidsstyrken, integrere grupper med spesielle problemer på arbeidsmarkedet -- yrkes­ hemmede, langtidsledige og innvandrere. Komiteen har gjennom flere år vært opptatt av antall plasser for dem som får et tilbud fra det som i dag heter VTA. Kristelig Folkeparti er tilfreds med at komiteen ber Regjeringen om å følge opp en opptrappingsplan for sli­ ke plasser. Til slutt: Vi er også fornøyd med at man fra komiteens side ber Regjeringen i forbindelse med kommunepropo­ sisjonen for 2004 legge fram en ny modell når det gjelder nedtrapping av regionaltilskuddet for de kommuner som overskrider 3 000 innbyggere. Reidar Sandal (A): Kommunesektoren har ei heilt spesiell rolle i samfunnet. Det er nemleg den som står for mesteparten av velferdstilboda våre, anten vi snakkar om utdanning eller om helse­ og sosialomsorg. Dette er også grunnen til at økonomien i kommunar og fylkeskommu­ nar blir eit så sentralt politisk spørsmål. Arbeidarpartiet vil gi kommunesektoren 3 milliardar kr meir neste år enn Regjeringa vil gi. Av dette utgjer dei frie inntektene 1,9 milliardar kr. Auken i øyremerkte tilskot utover Regjeringa sitt forslag er til saman 1,1 milliardar kr. Vi vil satse langt sterkare enn Regjeringa på skulefritidsordninga, barnehagane, utbyg­ ging og opprusting av skulebygg, leirskular og nærings­ utvikling i distrikta. Arbeidarpartiet har ein heilt annan profil i sin poli­ tikk overfor kommunane enn Regjeringa. Vi vil særleg styrkje innsatsen innanfor utdanning og eldreomsorg. Dette er dei heilt grunnleggjande velferdsoppgåvene. Skal kommunane kunne gi skikkelege tenester, må dei også ha meir midlar enn Regjeringa vil gi dei. Eg il­ lustrerer dette på følgjande måte: Bergen kommune, som kommunal­ og regionalministeren kjenner godt, ville fått 75,2 mill. kr meir i frie inntekter neste år der­ 79 Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1194 som Arbeidarpartiet sitt opplegg hadde blitt vedteke, samanlikna med Regjeringa sitt opplegg. I tillegg kjem Bergen kommune sin del av dei øyremerkte til­ skota og vårt opplegg for å dekkje auka pensjonskost­ nader. Dei midlane er eg overtydd om at Bergen kom­ mune treng for å gi betre utdanning til barn og unge og for å gi eit verdig tilbod til dei eldre. Eg registrerer at ordføraren i Bergen har uttalt seg klart positivt om for­ slaget vårt. Statsråd Solberg har retta skytset mot Arbeidarpartiet og hevda at forskjellen mellom Regjeringa og vår satsing i kommunane er liten. Den øvinga må statsråden gjerne halde fram med om ho har glede av det. Men ho har ikkje ankerfeste i dei faktiske forholda. Vi satsar sterkt på å styrkje skule og eldreomsorg i kommunane. Det er ein av hovudpilarane i vårt alternative budsjett. Den andre pila­ ren vår er å tryggje eksisterande arbeidsplassar og å ska­ pe nye. Dette gjer vi samtidig som vi foreslår eit stram­ mare budsjett enn regjeringspartia og Framstegspartiet. Vi er dermed garantisten for ein sunn og berekraftig øko­ nomi også i resten av samfunnet. Svært mange kommunar får det vanskeleg neste år. Store nedskjeringar må til fordi inntektene frå staten sviktar. Regjeringspartia og Framstegspartiet satsar på konkurranse og ny kurs. Dette er ikkje berre opposisjo­ nen sine ord. Ordførar Roy Waage i Skjervøy seier det slik: «Budsjettforliket er med all mulig tydelighet bevis på at tyngdepunktet i regjeringen ligger alt for langt mot høyre.» Kommunane får for lite pengar neste år. Privatskulane derimot får langt meir. Regjeringa syter for dårlegare velferd og meir privatisering. Det er ikkje Arbeidarparti­ et sin politikk. Landet vårt står overfor store utfordringar. Arbeids­ løysa veks. Det siste halvåret er det gått tapt 2 000 indu­ striarbeidsplassar kvar månad. Men Regjeringa er likevel for passiv i distrikts­ og regionalpolitikken. Kva er Regjeringa sitt svar? Det blei for 2002 foreslått store nedskjeringar på midlane til distrikts­ og regional­ tiltaka. Denne linja blir i stor grad ført vidare for 2003. Budsjettavtala mellom regjeringspartia og Framstegspar­ tiet skjer ned med ytterlegare 100 mill. kr til desse formå­ la. Denne politikken har store negative følgjer for distrik­ ta. Næringslivet og arbeidsmarknaden treng ei offensiv satsing. Arbeidarpartiet vil bidra til det. Derfor foreslår vi å auke løyvinga til SND og regional utvikling med 400 mill. kr. Av desse skal 180 mill. kr brukast til å fremje re­ gional utvikling. Vi foreslår altså 280 mill. kr meir til styrking av næringslivet og sysselsetjinga i distrikta enn regjeringspartia og Framstegspartiet. Politikken vår vil styrkje distrikta og næringslivet som held til der. Den aukar konkurransekrafta og held fast ved hovudtrekka i busetjingsmønsteret. Denne politiske kursen (presidenten klubbar) var det tidlegare fleirtal for i Stortinget. Slik er det (presidenten klubbar igjen) ikkje lenger. Framstegspartiet og Høgre (presidenten klubbar igjen) har fått med seg dei andre regjeringspartia på ein ny kurs. Presidenten: Representanten hadde god anledning til å avslutte sitt innlegg tidligere, så det var helt unødvendig å fortsette etter at presidenten hadde klubbet. Statsråd Erna Solberg: Det har vært en lang høst med debatt om mange av de samme temaene, både i den­ ne sal og utenfor denne sal. Jeg er glad for at vi nå reali­ serer og ser konsekvenser av den stramheten og den lin­ jen Regjeringen har lagt opp til. Det innebærer at det blir rentenedsettelse, noe som gir lettelse for unge i etable­ ringsfasen gjennom lavere kostnader på boliglånene de­ res, og som gir lettelser for Kommune­Norge -- 400 mill. kr i økte disponible inntekter er virkningen for sektoren, som kan brukes til andre ting enn å betale til bankene. Ikke minst har en rentesenkning også stor betydning for næringslivet, særlig i distriktene. Det er vesentlige ram­ mebetingelser når det gjelder viljen til å investere og kostnadene knyttet til det, både kortsiktig og langsiktig, direkte og indirekte, for vi vet alle at de indirekte kostna­ dene ved et høyt rentenivå vil dukke opp ved neste lønns­ forhandling. Jeg synes derfor det burde vært en viss glede i denne salen over at noe av det som ikke bare regjeringspartiene har stått for, men som også Arbeiderpartiet har stått for, nemlig at vi burde ha stramhet, faktisk har gitt resultat. Man burde av og til benytte muligheten til å ytre denne gleden også i en ellers hard og tung hverdag. Jeg har lyst til å kommentere noen av de innleggene som har vært holdt. Jeg tror vi alle har holdt innleggene våre før denne debatten, men jeg har lyst til å kommente­ re enkelte av dem. For det første har jeg lyst til å si at jeg har hørt de an­ modninger som har dreid seg om utbetaling til Human Rights Service og arbeidsgivaravgiftskompensasjon til de 14 kommunene, og jeg vil sørge for å følge opp begge anmodningene fra et flertall her i salen. Jeg har lyst til å understreke én vesentlig ting etter å ha hørt Reidar Sandals innlegg. Jeg har aldri syntes at en forskjell på 1,9 milliarder kr i frie inntekter når det gjel­ der kommuneøkonomi, er lite. Men jeg synes det blir så lite i forhold til retorikken til Reidar Sandal. Jeg synes at retorikken blir så stor i forhold til at det ikke hadde vært noen problemer med Arbeiderpartiets opplegg, men alle slags problemer med denne regjeringens opplegg. Men sannheten er jo at Arbeiderpartiet fortsatt mangler 3 mil­ liarder kr på det som er kravet fra Kommunenes Sentral­ forbund, og hvis det er sånn at det ikke hadde blitt noen endringer i kommunesektoren med Arbeiderpartiets kommuneopplegg, ikke noe mindre tilbud til skole, ikke noe mindre tilbud i eldreomsorgen, må det bety at Ar­ beiderpartiet mener at det er et effektivitetspotensial på 3 milliarder kr i norsk kommunesektor. Det er fint, da har vi begynt å få felles grunnlag for å se at det er mulighet for effektivisering og omstilling -- hvis det er det som er Arbeiderpartiets holdning. Jeg har også lyst til å si til Heikki Holmås at det fak­ tisk er forskjell på oss. Vi er opptatt av å bevare et kon­ kurranseutsatt næringsliv i Norge, ikke minst for distrik­ tene. Distriktene kommer ikke til å leve av at vi har mer Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1195 penger til inkubatorvirksomhet eller at vi har mer penger til stimulerings­ og omstillingstiltak, hvis det blir ulønn­ somt å produsere i dette landet. Derfor er vi opptatt av at vi ikke skal øke veksten i offentlig sektor på en måte som gjør at effekten blir at det ikke er tilgang på arbeidskraft eller at kostnadene ved arbeidskraften blir så høye at man ikke har muligheten til å opprettholde et konkurranseut­ satt næringsliv. Det er det vi gir uttrykk for når vi sier at et viktig mål for Regjeringen er at den underliggende ut­ giftsveksten i offentlig sektor skal være under BNP­vek­ sten. Det er rett og slett et operativt uttrykk for å holde en balanse mellom privat og offentlig sektor, som sørger for at vi har rom for velferdsutviklingen i årene fremover. Det har vært harde angrep fra SV knyttet til de bo­ stedsløse. Jeg synes det er unyansert og baserer seg på lite erfaring fra den diskusjonen vi har hatt om hva bo­ stedsløshetsproblemene faktisk består i. Stortinget har gjentatte ganger tidligere, ikke minst i en større stortings­ melding som ble behandlet for fire år siden, nettopp gått gjennom bostedsløshetsproblematikken og hvem og hva som er problemene. Storparten av dem som er reelt bo­ stedsløse, uten en bolig, er ikke det fordi de har et økono­ misk problem, men de er det fordi de har tilleggsproble­ mer. Det er hele delen av Regjeringens satsingsområde. Alt det vi gjør, går på å knytte arbeid kvalitativt i kom­ munesektoren i de største byene -- som har de største bo­ stedsløshetsproblemene -- sammen med et sosialt utvi­ klingstilbud, og det ligger i Regjeringens fattigdomsmel­ ding. Jeg er faktisk stolt av at vi jobber så kvalitativt på noe og ikke har enkle løsninger. Det er ikke tilgangen på boliger for disse 6 200 som er problemet. Problemet er å få gitt mange av dem en boevne og et tilleggstilbud som gjør at de kan ha nytte av boligtilbudet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Reidar Sandal (A): Sjølv om kommunal­ og regio­ nalministeren kallar det retorikk, vil eg likevel hevde at det blir tronge tider for dei aller fleste kommunar neste år. Rapportane frå folkevalde over heile landet er ikkje til å ta feil av. Kommunal­ og regionalministeren når ikkje fram med bodskapen sin. Sjølv frå hennar eigne rekkjer kjem kritikken og protestane. Først stramma Regjeringa sterkt til overfor kommunane. Deretter opna statsråden for omfattande konkurranse. Dette er ikkje eit arbeids­ uhell -- dette er ein bevisst politikk. Statsråden har likevel eit problem. Det er høgst usikkert kva gevinst det er å hente av utbreidd bruk av konkurranseutsetjing. Mange kommunar manglar nemleg kompetanse til å inngå avta­ ler med private aktørar, og statsråden har òg erkjent dette i eit intervju i Dagsavisen nyleg. Konsekvensane av den­ ne politikken må bli auka byråkrati, både i offentleg og i privat sektor. Trass i dette lovprisar regjeringspartia både utfordringsretten og privatiseringa. Spørsmålet mitt til statsråd Solberg blir derfor: Innser ikkje statsråden at denne politikken rokkar ved den ord­ ninga at velferdstilbod i all hovudsak skal vere offentle­ ge? Og for det andre: Korleis kan statsråden forsvare eit system som inneber eit statleg direktiv om å auke kon­ kurranseutsetjinga, noko som må svekkje det kommunale sjølvstyret? Presidenten: Representanten Reidar Sandal tok nes­ ten inn igjen den tapte tiden. Statsråd Erna Solberg: Jeg er helt enig med alle ordførerne som sier at det er trange tider i kommunesek­ toren. Det har faktisk denne regjeringen sagt fra vi la frem kommuneøkonomiproposisjonen. Vi har vært helt åpne på at det kommer til å være vanskelig, og at det kommer til å være enkelte kommuner som også må redu­ sere i sitt tilbud. Jeg synes bare at det kunne vært fint hvis Arbeiderpartiet hadde vist litt av den samme ærlig­ heten. Hvis jeg hadde gått gjennom avisene, tror jeg jeg kunne hatt en lang liste, betydelig lengre enn Reidar San­ dal hadde i sitt innlegg, over arbeiderpartiordførere som skjelte ut Stoltenberg­regjeringens kommuneopplegg -- eller ikke minst senterpartiordførere som skjelte ut både Enoksens kommuneopplegg og kommuneoppleg­ gene under Ragnhild Queseth Haarstad. De fem­seks sis­ te årene har det bygd seg opp en mismatch og en ubalan­ se i kommuneøkonomien, og vi har alle vært delaktige i den prosessen, og det synes jeg Reidar Sandal skulle vist litt mer forståelse for. Jeg har også lyst til å minne om at vi, når vi ser på resultatene, bl.a. ser at i 1998 og i 1999 var det negativ vekst når det gjelder frie inntekter i kom­ munesektoren. Det står heller ikke helt i forhold til Senter­ partiets retorikk akkurat nå når det gjelder dette. Så til konkurranseutsetting. Ja, jeg erkjenner at vi må høyne kompetansen på konkurranseutsetting i mange kommuner. Derfor ser vi også på læringsmetoder for å få kunnskapen ut. Noen kommuner har gjort en god jobb, har gått gjennom arbeidet og vet hva som kan være fare­ ne ved en konkurranseutsetting. De må lære bort videre til andre kommuner. Men jeg er ikke enig i at det betyr at velferdstilbudet ikke er offentlig lenger. Det er nemlig slik at det offentliges ansvar er å sørge for at det blir gitt et velferdstilbud, men hvem som leverer det, er noe helt annet enn hvem som finansierer det. Per Sandberg (FrP): Statsråden sa det, og vi er vel alle sammen enige om det: Det er trang økonomi i kom­ munene. Men jeg vil gjerne utfordre statsråden på det ge­ nerelle bildet. Er det slik at det er trang økonomi i alle 434 kommuner, eller er det 70--80 kommuner som er i ferd med å bli svartelistet, som har dårlig økonomi, mens det i de resterende kommunene er en balanse og kanskje også positive driftsresultater? Jeg vil gjerne også få fram det i debatten, slik at det ikke tegnes et bilde der hele Kommune­Norge er mørklagt og svartmalt. Nå har det vært et møte i EU igjen, og de har blitt eni­ ge om en felles flyktningdefinisjon. 18. april i år ble Fremskrittspartiet nedstemt av alle partier i denne salen da vi la fram et forslag der vi på en måte bad Regjeringen søke å bli delaktige i den handlingssplanen som EU nå kjører. Her har de blitt enige om en definisjon som ligger veldig tett opp til det som Danmark har blitt meget sterkt kritisert for, og som Fremskrittspartiet og jeg har tatt opp Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1196 i flere sammenhenger, også i denne salen, men da blitt møtt med at dette var umulig å gjennomføre fordi Norge hadde sluttet seg til enkelte konvensjoner og internasjo­ nale avtaler. Nå gjør altså EU dette, og det er ingen kri­ tikk i retning av at de bryter noen konvensjoner eller in­ ternasjonale avtaler. Er det nå slik at vi også kan følge opp og gjøre de tiltakene og grepene som Danmark har gjort, uten å bli møtt med at vi bryter internasjonale kon­ vensjoner og avtaler? Statsråd Erna Solberg: Det er riktig at det ikke er dårlig økonomi i form av store kutt i velferdstilbud i 434 kommuner. Det er faktisk en hel rekke kommuner som kommer til å gå i balanse, og en hel rekke kommuner som kommer til å foreta endringer og omstillinger som gjør at de klarer seg. Det er kommuner som har gjort om­ stillinger i den fire--femårsperioden som vi nå har bak oss, som faktisk er i stand til, på grunn av styringssys­ temene sine, å håndtere også de utgiftene som de har for øyeblikket. Det er heller ikke slik at alle de kommunene som står på den såkalte svartelisten -- jeg liker ikke det begrepet, for før var alle kommuner til kontroll hos fylkesmannen, nå er det bare de med underskudd som er det, og det er det eneste som er konsekvensen av en såkalt svartelisting -- og som er til observasjon hos fylkesmannen, i utgangs­ punktet har dårlig økonomi ved at de har mindre inntek­ ter enn mange av de kommunene som faktisk klarer seg, men det skyldes at de ikke har klart å styre utgiftene sine, eller at det har oppstått spesielle økonomiske forhold som gjør at de har kommet særlig sterkt i ubalanse. Det finnes kommuner som står på listen over underskudds­ kommuner, som har betydelig høyere inntekter enn en rekke andre kommuner som ikke står der. Det er forskjel­ len i økonomisk styring i enkelte kommuner. Det er ek­ sempler på kommuner som klarer dette bra. Levanger er en av de kommunene som har klart et slikt omstilling­ sprogram. Fjell kommune, som jeg har nevnt i denne sa­ len før, har altså klart en omstilling. Det er en rekke kom­ muner som viser at det er mulig å få til økonomisk sty­ ring, og kanskje ikke minst viktig: at styring er viktigere enn bare økonomisk kunnskap. Man må sitte tett på pro­ sessene om hvor ressursene brukes. EUs felles minimumsdefinisjon på flyktninger er sannsynligvis -- vi må gå litt nøyere gjennom hvordan det er blitt -- i tråd med det vi oppfatter som konvensjons­ flyktninger. Med det dreier seg ikke om det som har vært diskusjonen i forhold til Fremskrittspartiets forslag. Fremskrittspartiets forslag dreide seg om retten til å få sin sak behandlet, og det har ingenting med det EU­kom­ misjonen nå har vedtatt å gjøre. Heikki Holmås (SV): Jeg møtte Erna Solberg på Tab­ loid i våres, og da skyldte hun på 11. september for å for­ klare nedgangen i boligbyggingen. Og hun sa at dette an­ takelig kom til å bli kortvarig. Men nå har det altså gått et halvt år. Og boligbyggingen synker faktisk enda mer enn den gjorde den gangen. I de tre første kvartalene har den sunket med 14--15 pst. sammenlignet med året før. Og da spør jeg: På tross av at dette skjer, har jeg ikke sett bolig­ ministeren Erna Solberg på banen. På tross av at dette er en strukturelt veldig viktig sektor for Norge, virker det på meg som om Erna Solberg ikke er opptatt av å få opp igjen den generelle boligbyggingen. Husbankens rammer har overhodet ikke blitt økt for å prøve å få fart på bolig­ byggingen. Så gjelder det dette med de bostedsløse, som Solberg tar opp, hvor hun sier at vi er litt krasse. Jeg mener at det i dette budsjettet ikke ligger nok penger til å satse til­ strekkelig på bostedsløse og flyktninger, som Regjerin­ gen mener er de to viktigste gruppene. Det er i hvert fall ingen penger som kan sørge for at det kommer boliger til ungdom. De siste tallene vi har, tyder på at minst 6 200 er bostedsløse. Og det er ingen tvil om at når en rusmis­ bruker som kommer ut fra sitt opphold i institusjon, blir plassert på hospits istedenfor å få en skikkelig leilighet, så handler dette helt åpenbart om at vi har for få boliger til folk som trenger det. Jeg vil utfordre ministeren: Er hun villig til å ha en ambisjon om å finne ut hvor mange bostedsløse som fin­ nes, og sørge for å lage en plan, slik at vi kan finne en tidsramme for å bekjempe bostedsløsheten? Statsråd Erna Solberg: Jeg synes det er leit at ver­ densøkonomien ikke har bedret seg mer enn den har gjort etter 11. september. Jeg synes også det er leit at vi har tegn på økende ledighet i Norge. Det slår automatisk ut i forhold til boligmarkedet. Det er ingen kortsiktige løs­ ninger på dette. Det har imidlertid én effekt, og det er at boligprisene stabiliserer seg, at leieprisene stabiliserer seg, og at det ikke på mange år har vært så enkelt å skaffe seg et sted å leie i Oslo som det er for øyeblikket. Så det har altså noen positive effekter på hvordan markedet fun­ gerer i forhold til utsatte grupper. Jeg er helt enig i at bostedsløshet er et viktig område å bekjempe. Men jeg mener at det fokuset SV nå har i den­ ne debatten, er et helt annet enn det alle partier har hatt tidligere, nemlig at bostedsløshet bekjempes i form av sammensatte tilbud. Det er ikke bare et spørsmål om å gi leieleiligheter til enkeltpersoner, de må også ha et tilbud. Når det gjelder dette, er det lagt inn penger i fattigdoms­ planen på Sosialdepartementets budsjett. Det er også en grunnleggende prioritet at prosjekter for bostedsløse i kommunene har førsteprioritet innenfor boligtilskudds­ ordningen. Det betyr at alle andre tiltak kommer etter dette. Det betyr at hvis kommunene kommer opp med slike prosjekter, skal det ikke mangle på å få dem finansi­ ert. Sosialdepartementet og Kommunaldepartementet har også et prosjekt hvor de jobber kvalitativt tett med de største byene nettopp for å få satt søkelys på dette. Jeg kan godt se for meg nye tiltak, og jeg tar gjerne med meg Heikki Holmås i arbeidet med å finne nye tiltak som kan sørge for at vi får gjort endringer, og sørge for at man faktisk bruker den førsteprioriteten for bostedsløse som er innenfor disse tiltaksrammene, men jeg har ikke hørt om nye tiltak, bare mer penger -- og egentlig ikke til bo­ stedsløse. Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1197 Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg synest det er vanskeleg å godta at landet har ein kommunalminister som er meir oppteken av å sjå bakover enn framover. Det kan iallfall verka slik på hennar innlegg i dag. Vel er det slik at Senterpartiet i regjering fekk kritikk for sitt kom­ muneopplegg frå nokre ordførarar. Det same skjedde for Arbeidarpartiet då Arbeidarpartiet var i regjering. Men eg vil påstå at det var for mild bris å rekna i forhold til dei protestane som kjem no i samband med det tverrpoli­ tiske engasjementet som no er ute i landet i forhold til den nauda som mange kommunar opplever når det gjeld grunnleggjande velferdsoppgåver. Eg har med meg ein perm her. Det er ein perm som er ordna fylkesvis, som fortel berre om nokre av dei mange avisoppslaga som har vore i haust, og som fortel om ein kvardag som er langt borte frå den tilfredse situasjonen som Anita Apelthun Sæle skildrar. Det er ein perm som fortel om ein kjempeavstand til både regjeringskvartalet og regjeringspartia her i Stortinget. Det er ein perm som ikkje inneheld noko rop om skattelette til dei av oss som tener meir enn 320 000 kr i året, men det er ein perm som fortel om rop frå lokale folkevalde med engasjement og entusiasme for sine mest vanskelegstilte og for dei grunnleggjande oppgåvene innan skule­ og helsesekto­ ren. Statsråden skal ha ros for at ho seier at det blir tronge rammer. Eg synest ho no bør gå eit steg vidare og spørja: Kor skal kommunane kutta dersom det er slik at det òg blir tronge rammer framover? Vil konkurranseutsetjing løysa situasjonen for alle kommunar i dette landet? Der­ som ho ikkje meiner det, bør ho seia det. Statsråd Erna Solberg: Jeg skjønner at det er vans­ kelig for representanten Magnhild Meltveit Kleppa at vi minner om forhistorien, at det er litt sårt, for det sier noe om hvilken troverdighet man har i sin kritikk og den mo­ biliseringen man har. Jeg er faktisk veldig opptatt av å se fremover i forhold til norske kommuner. Jeg synes det viktigste vi kan gjøre i den situasjonen vi er i nå, er å være litt ærlige og redeli­ ge på hvordan fremtidsutsiktene for Kommune­Norge kommer til å være, og ikke si at alt ville løst seg ved at vi bare helte mer penger på akkurat nå. Det kunne blitt en forverring av situasjonen over tid i kommunesektoren hvis man brukte for mye penger, for da hadde kostnads­ veksten økt på ny i Norge. Vi hadde fått økt inflasjon, vi hadde fått økt rente, og kronekursen hadde fortsatt vært høy. Da hadde vi også fått en enorm skjevdeling i de økonomiske utfordringene i dette landet. Jeg må innrømme at jeg synes det er litt rart at Senter­ partiet ikke ser utfordringene for Distrikts­Norge ved å ha en nasjonaløkonomi som er totalt i utakt med konkur­ ranseutsatt næringsliv, nettopp fordi konkurranseutsatt næringsliv er grunnstammen i Distrikts­Norge. Hvis man da ikke sørger for at utgiftsveksten i offentlig sektor hol­ des tilbake, slik at man ikke presser konkurranseutsatt næringsliv ut av dette landet, er man faktisk medansvar­ lig for en mye sterkere fraflyttingsprosess, mye større problemer for fiskerinæringen og størstedelen av de dis­ triktsbaserte næringene. Jeg ville syntes det var rart om vi ikke skulle si at det også ville innebære et alvorlig pro­ spekt for deler av kommunesektoren, for da hadde vi fått enda større ubalanse i fraflytting og vekst. Vi hadde der­ med også fått enda større utfordringer for kommunene med å løse velferdsoppgavene. Signe Øye (A): Høyre gikk til valg på skatt og skole. Nå er kravet fra kommunene landet over: La oss beholde skoletilbudet vårt. Skolen må lide fordi Høyre og Regje­ ringen tvinger kommunene til å stramme inn. Eksemple­ ne er ganske mange. I Ski gikk faktisk 1 000 personer i demonstrasjonstog mot kutt i skolen. I Kragerø legges to skoler ned, og antallet støttetimer reduseres kraftig. På Tuddal skule skal det skjæres ned på delingstimer, og læ­ rerstillinger forsvinner. I Rogaland fylkeskommune svin­ ges sparekniven over de videregående skolene. I Rauma legges tre skoler ned. Ser ikke statsråden fra Høyre sam­ menhengen mellom kommuneøkonomi og skolen, og hvilket svar har Høyre­statsråden til dem som stemte på Høyre for å få en bedre skole? Så til noe helt annet. Det gjelder det nye startlånet i Husbanken. Arbeiderpartiet foreslår i innstillingen en ny låneordning i Husbanken som vil være enklere for lånta­ kerne og enklere for kommunene. Kommunalministeren har sauset sammen en låneordning som betyr mer byrå­ krati for låntakeren og merarbeid for kommunene. I til­ legg får kommunene en vesentlig større risiko. Resultatet blir selvfølgelig at færre unge og vanskeligstilte får mu­ lighet til å låne, også bostedsløse. Kommunalministeren kan selvsagt legge skylden på kommunene, det er jo blitt en vane for denne kommunalministeren. Mitt spørsmål til kommunalministeren er: Er kommunalministeren enig i at hvis det er noe kommunene nå ikke trenger, så er det å måtte ta økt risiko? Statsråd Erna Solberg: Til dem som har stemt på Høyre, kommer jeg til å si det jeg sier hver gang jeg blir spurt om dette: I løpet av denne stortingsperioden kom­ mer vi til å ta alle de skrittene som vi skal og kan for å følge opp de løftene vi har gitt om å få en bedre skole, og vi gjør faktisk veldig mye. Ikke minst gjelder det når man går forbi og stiller spørsmålet: Hva sa Høyre at man skul­ le gjøre med den norske skolen? Vi tar f.eks. et krafttak i forhold til en bedre lærerutdanning, med fokusering på det problemet som er det største etter vår mening, nemlig at nesten en av fem går ut av norsk skole som funksjonel­ le analfabeter. Det betyr at de personene vil lide i fremti­ den, for de vil ha et mye mindre stabilt forhold til ar­ beidsmarkedet og mye større problemer med å komme seg i jobb. Det vet vi, for mange av oss har møtt dem som lever i akkurat den situasjonen, som har store lese­ og skriveproblemer; de har ikke lært seg å lese og skrive or­ dentlig. Vi jobber med å få økt kvalitet og å bruke ressursene bedre. Det er faktisk noen områder, slik som skolesekto­ ren i Norge, hvor det er mulig å bruke ressursene bedre. Min invitasjon til alle andre partier er å være med på å gi større frihet i skolehverdagen, slik at ressursene kan bru­ Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1198 kes bedre. Kristin Clemet har fremmet forslag som går den veien, som gir større frihet -- det kommunale selvsty­ ret og frihetsgraden er faktisk ikke noe hun bare snakker om, som opposisjonspartiene på Stortinget, men hun gjør noe i virkeligheten. På alle de områdene som Regjerin­ gen har fremmet forslag nå, er altså Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mindre villige til å lempe og gi større fri­ hetsgrad til kommunene enn Regjeringen er. Så til startlånet. Jeg er uenig i at dette er en mer kom­ plisert ordning enn det Arbeiderpartiet la opp til. Jeg me­ ner faktisk at vi også gir en bedre form for lettelser i for­ hold til kommunene. Vi har f.eks. lagt opp til 0,25 pst. rentemargin, som kommunene kan dekke sine adminis­ trasjonskostnader innenfor. Det var ikke lagt inn i det opprinnelige forslaget. Vi har gjort en rekke andre end­ ringer som gjør dette til en bedre ordning. Kommunen har 25 pst. andel av risikoen, og 75 pst. er på staten, som er bedre enn Regjeringens opplegg. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Trond Giske (A): Vi er heldige i Norge. Hvert eneste år får vi mer penger å fordele. Vi produserer mer hvert eneste år og kan gjennomføre nye reformer, øke det sam­ lede forbruket av varer og tjenester og bygge landet vide­ re. Et av de viktigste spørsmålene vi politikere derfor hvert år må stille oss når statsbudsjettet skal utformes, er følgende: Hva er det vi trenger mer av til neste år? Hvor­ dan skal vi bruke rikdommen vår til beste for folk flest i Norge? Regjeringen har sine flaggsaker og skryter av hvor mye de øker til bistand, rusbekjempelse, psykiatri og kreftplan, kontantstøtte og barnehager. Noen områder får flere hundre millioner kroner mer, og det presenteres som Regjeringens hovedsatsing. Men det er ikke det som er Regjeringens hovedsatsing. Det som er Regjeringens viktigste satsing, er historiens kraftigste økning i det pri­ vate forbruket. Til neste år skal det private forbruket vårt øke med 23 milliarder kr. Vi skal spise, drikke, shoppe, reise, kjøre og kjøpe for 23 milliarder kr mer enn vi gjor­ de i 2002. De aller fleste av oss synes det er positivt å få mer penger til privat forbruk. Spørsmålet blir likevel: Er det virkelig det aller viktigste behovet vi har? Kunne det ten­ kes at det fantes noe som var enda viktigere, som gir enda flere nødvendige helsetjenester, som gir flere eldre omsorgstrengende ei hand å holde i, som vil gi ungene våre en enda bedre skole? Kunne det tenkes at dette var behov som var så viktige at vi kanskje klarte oss med bare 20 milliarder kr mer i privat forbruk til neste år? Det ville fortsatt ha gitt historiens største vekst, men det kun­ ne gitt oss 3 milliarder kr mer til å satse på velferdstje­ nestene. Arbeiderpartiet mener det er viktigere. Ar­ beiderpartiet mener det er nok med 7 milliarder kr i skat­ telette, slik at kommunene, som har ansvar for skoler, barnehager, eldreomsorg og helsetjenester, kan få 3 milliarder kr mer. Det er vårt valg. Det sies at det økonomiske opplegget er stramt fra regjeringspartiene, men det kan jo umulig være histo­ riens største økning i det private forbruket som gis nav­ net «stramt». Det som er stramt, er de offentlige budsjet­ tene, velferdsbudsjettene. Det er Regjeringens valg. Det er ikke mer penger som gjør skolen bedre, sier statsråd Solberg. Det er jo ikke det som gjelder på de pri­ vate skolenes område fra Regjeringens side, for de skal få 20 000 kr mer pr. elev pr. år. Skulle vi gitt det tilsva­ rende til offentlig skole, skulle vi ha økt kommunebud­ sjettene med 30 milliarder kr. Hva er så Fremskrittspartiets valg når de skal forhand­ le med Regjeringen om statsbudsjettet? Jo, krav om å svekke de offentlige inntektene enda mer for å gi enda mer i skatte­ og avgiftslette, en enda sterkere omforde­ ling fra velferdstjenester til privat forbruk. Representanten Per Sandberg kaller vår kritikk av budsjettet for svartmaling. Men det var ikke vi som var dypt skuffet på vegne av det norske folk da budsjettet ble lagt fram. Det var Carl I. Hagen. Det var ikke vi som kal­ te fjerning av gravferdsstøtten smålig, umoralsk og ma­ kabert. Det var John I. Alvheim. Det var ikke vi som var hardest i fordømmelsen av at pensjonister må betale me­ disinene sine på blå resept. Det var Fremskrittspartiet. Men nå er det Fremskrittspartiet som sørger for at grav­ ferdsstøtten forsvinner, at pensjonister igjen må betale for medisiner, at arbeidsløse kan miste opptil 20 0000 kr i trygd, og -- ikke minst -- det er Fremskrittspartiet som sammen med regjeringspartiene sørger for en kommune­ økonomi som fører til nedskjæringer i velferdstilbudet for mange barn, unge, syke og eldre over hele landet. Så sier Sandberg at kommunene kutter ekstra mye av taktiske grunner. De straffer sin egen befolkning for å protestere mot Regjeringen. Ja vel, er det derfor Frem­ skrittspartiet i min hjemkommune, Trondheim, kutter 5 mill. kr i skolebudsjettet? Er det derfor Fremskrittspar­ tiet i Trondheim gjør skolefritidsordningen 200­300 kr dyrere pr. måned? Er det derfor Fremskrittspartiet i Trondheim kutter bostøtten til de aller fattigste, f.eks. minstepensjonistene? For i min hjemkommune, Trond­ heim, er det Fremskrittspartiet som kutter. Selvsagt kut­ ter de ikke for å straffe Regjeringen. De kutter fordi de er tvunget til det av et fremskrittsparti som i Stortinget me­ ner det er viktigere med skatte­ og avgiftslette enn mer penger til velferdstjenester. Men i Trondheim er det ikke viktig med avgiftslettelse, for der stemmer Fremskritts­ partiet for økte avgifter på vann, for økte avgifter på av­ løp, for økte parkeringspriser og for en kraftig økning av eiendomsskatten. En skal ha ganske mange campingvogner eller drikke ganske mange liter sprit før lettelsene i statsbudsjettet gjør at regnskapet går i pluss for folk flest. K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt presidentplassen. Statsråd Victor D. Norman: Som komiteen bemer­ ker, er arbeidskraft vår viktigste ressurs, og arbeid er den viktigste sikring mot fattigdom. Derfor fortsetter Regje­ Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1199 ringen arbeidet for at alle med arbeidsevne får anledning til å delta i arbeidslivet. Det viktigste bidrag vi kan levere til det, er et generelt økonomisk opplegg som forebygger ledighet, og som skaper nye arbeidsplasser. Regjeringens budsjett bidrar til dette. Det bidrar til dette gjennom generell stramhet, ved en profil som innebærer at man ikke bidrar så sterkt til presset i norsk økonomi som Arbeiderpartiets profil på budsjettet ville gjøre, og ved et opplegg som vi allerede ser har positive virkninger gjennom rentenedsettelse. Men det er ikke nok at Regjeringen og Stortinget ved­ tar et budsjett som bidrar til å skape arbeidsplasser og forebygge ledighet. Partene i arbeidslivet har også et an­ svar for å legge forholdene til rette for dette gjennom å legge opp til en lønnsmoderasjon som gjør at vi ikke pri­ ser arbeidskraft så høyt at det ikke blir arbeidsplasser ut av det. Regjeringen har tatt initiativ til et inntektspolitisk samarbeid med partene i arbeidslivet foran lønnsoppgjø­ ret i 2003. Jeg vil bare understreke her i salen hvor viktig det er at alle partene i arbeidslivet tar ansvar i forhold til det inntektspolitiske samarbeidet. Hvis vi mener alvor med å skape mulighet for arbeid til alle, må alle parter vise ansvar. I tillegg til et generelt økonomisk opplegg og et an­ svar fra partenes side må vi selvfølgelig føre en aktiv po­ litikk for å hjelpe dem som er så uheldig ikke å ha arbeid, ut i arbeidslivet. Vi har økende arbeidsledighet i Norge. Vi fikk nye prognoser i dag som understreket det enda sterkere, og vi følger utviklingen nøye. Men allikevel må vi ikke tape av syne at det grunnleggende problem det norske samfunn har, er at vi har knapphet på arbeids­ kraft. Det er ikke sånn at vi i det norske samfunn har mangel på arbeidsoppgaver og altfor mange hender og hoder. Vi har altfor mange uløste arbeidsoppgaver og alt­ for få hender og hoder. Det betyr at den utfordringen vi står overfor i arbeidsmarkedspolitikken, ikke er å parkere folk et eller annet sted. Den utfordringen vi står overfor, er å få folk som ikke har arbeid, ut i de jobbene som må gjøres. Det viktigste tiltaket i den forbindelse er at Aetat bi­ står den enkelte arbeidssøker med å finne frem til ledige jobber, med å finne frem til hvilke kvalifiseringsbehov man har, som gir dem råd, og som stiller krav til arbeids­ søkerne. Det er samtidig en aetat som administrerer et dagpengeregelverk som gir den enkelte inntektssikring i arbeidssøkerfasen, men som samtidig oppmuntrer den enkelte til å kvalifisere seg og søke arbeid. Og det er en aetat som samarbeider godt med næringslivet og med de private aktørene som finnes både i kvalifiseringsdelen av markedet og i formidlingsdelen. Regjeringen har i løpet av 2002 lagt forholdene til ret­ te for en vesentlig omstilling av Aetat. Og det er hyggelig å konstatere at en etat som var i krise for ett år siden, nå begynner å vise klare tegn til å fungere mye bedre. I for­ lengelsen av det har Regjeringen også i budsjettforslaget, som heldigvis blir vedtatt, fulgt opp med at etaten skal styrkes med 220 årsverk i 2003. Disse 220 årsverkene kommer i tillegg til de årsverkene som frigjøres i etaten som følge av at man nå får implementert det nye datasys­ temet. Og samlet sett kan vi regne med at Aetat netto vil ha rundt 400 ekstra årsverk disponible til å hjelpe den en­ kelte arbeidssøker til neste år. Regjeringen følger også utviklingen i arbeidsmarke­ det nøye når det gjelder tiltaksnivå. Men la meg presisere at selv om tiltak er viktig, hjelper det ikke de arbeidssø­ kende å plassere godt kvalifiserte folk på kvalifiserings­ tiltak. Kvalifiseringstiltak er nødvendig for dem som ikke har de nødvendige kvalifikasjonene for å fungere i arbeidsmarkedet, og vi må målrette tiltakene mot de gruppene. Vi har ikke behov for arbeidsmarkedstiltak for å kvalifisere godt kvalifiserte IT­folk ut og tilbake i ar­ beidslivet. De skal formidles, og de skal hjelpes. De skal ikke parkeres på tiltak. Derfor er Regjeringens opplegg å målrette tiltakene veldig klart og samtidig dimensjonere tiltakene på en sånn måte at vi revurderer omfanget den dagen vi ser at tiltakene representerer en flaskehals i ar­ beidet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Statsråden og eg er einige om ein ting, at det aller viktigaste no er kampen mot arbeidsløysa. No er det slik at sidan statsråd Norman tok over som statsråd, har det blitt 47 nye arbeidsledige personar kvar einaste dag. I dag, som òg statsråden var inne på, har me fått nye prognosar frå Statistisk sentral­ byrå, som viser at arbeidsløysa i 2003 kan kome opp i 4,4 pst., og i 2004 heile 5 pst. Det vil seie at ca. 130 000 menneske kan bli gåande utan arbeid. Dette er dramatisk. Så er Arbeidarpartiet òg einig i at det er viktig at lan­ det har eit stramt budsjett, ja, faktisk ønskjer Arbeidar­ partiet å ha det endå strammare enn det som no er vedte­ ke. Trass i høg arbeidsløyse og dramatiske prognosar, kuttar altså Regjeringa i trygda til dei arbeidsledige. Dei tek altså frå dei som har det vanskeleg, for så å gje til dei som har mest frå før. Og eg skal ikkje eingong nemne Regjeringas opphavlege forslag til endringar i permitte­ ringslova. Aktiv og god arbeidsmarknadspolitikk er viktig. Statsråden sa at det er «knapphet på arbeidskraft». Ja, det er riktig. Men likevel er tiltaksnivået av ein slik storleik at i dag er det ein tiltaksplass pr. ti ledige. I 1997 var det ein tiltaksplass pr. tredje ledige. Statsråden skryter av at Aetat får tilført 220 nye årsverk neste år. Ja, det er riktig, men det er etter at Aetat først har blitt slanka ganske kraftig i løpet av 2002. Aetat er framleis i krise. Mitt spørsmål blir: Korleis vil statsråden handtere denne ut­ fordringa i dei næraste månadene? Statsråd Victor D. Norman: Når det gjelder Aetat, vil jeg bare minne om at Aetats ressursrammer er blitt kuttet systematisk i veldig mange år. Det første året hvor en regjering på veldig lenge har foreslått en styrking av Aetat, er i år. Og vi styrker Aetat ganske kraftig. I tillegg til at vi tilfører 220 nye årsverk, lar vi etaten bruke de rundt 200 årsverkene som blir frigjort som følge av in­ Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1200 vesteringer på 700 mill. kr i nytt datasystem, til å styrke etatens arbeid. Så i realiteten er det en styrking av Aetat med godt over 400 årsverk. Det er riktig at Arbeiderpar­ tiet har foreslått litt mer -- rundt 100 årsverk til. Og man kan alltid diskutere: Er det riktig nå å øke med 440 årsverk, eller 500 årsverk? Men uansett er det helt klart at representanten Oppebøen Hansen og Arbeider­ partiet, og Regjeringen og jeg, i prinsippet foreslår en styrking av Aetat i samme størrelsesorden. Bare så det er sagt. Når det gjelder tiltaksnivå, er det riktig at det er færre tiltaksplasser pr. ledig nå enn det har vært tidligere. Men det er også riktig at vi har en sammensetning av de ar­ beidsledige som er annerledes enn den var før, og vi har et arbeidsmarked som er annerledes enn det var for fem-- seks år siden. Vi har stor mangel på arbeidskraft, vi har mange ledige jobber, og vi har mange fryktelig godt kva­ lifiserte arbeidssøkere. Det er meningsløst å plassere godt kvalifiserte arbeidssøkere, i et land med mangel på arbeidskraft, på tiltak. Målet er, som jeg sa i mitt innlegg, ikke å parkere folk. Målet er ikke liksom å plassere folk på en fotballbane og la dem bære stein frem og tilbake. Målet er å få folk ut i meningsfylt arbeid. Da er ikke til­ taksplasser løsningen, med mindre de faktisk mangler kvalifikasjonene. Vi kommer fortløpende til å vurdere tiltaksnivå. Vi kommer til å foreslå økte tiltaksplasser den dagen dette virkelig er flaskehalsen, men vi kommer ikke til å foreslå tiltaksplasser bare for å holde folk i aktivitet. Torbjørn Andersen (FrP): Statsråd Victor Norman hadde mye fornuftig å si i sitt innlegg, slik jeg vurderer det -- skape nye arbeidsplasser, arbeid for alle, lønnsmo­ derasjon, dette med knapphet på arbeidskraft, at det er stor mangel på arbeidskraft. Det er slik -- jeg skal ikke gjenta det med arbeidsinnvandring, det har vi snakket om tidligere i kveld -- at vi har en betydelig økning i ledighe­ ten, nærmere 80 000 ledige for øyeblikket. Og det er én ting jeg spesielt vil inn på. Vi har rundt 73 000 yrkes­ hemmede, og vi vet at staten faktisk er en versting når det gjelder å ansette yrkeshemmede. Så jeg ønsker og hå­ per at statsråden vil jobbe med det mål for øye at flere som er yrkeshemmede, men som vi vet kan gjøre en ut­ merket jobb, kan få mulighet til ansettelse i statlig virk­ somhet. Jeg vil også bruke det minuttet jeg har igjen, til å spør­ re statsråden litt mer generelt. Vi vet jo at statsråden er en moderniserings­ og fornyelsesstatsråd -- han har fått det stemplet. Og bare for å komme med et spørsmål: Er stats­ råden så langt fornøyd med tempoet og framdriften for den fornyelse og den modernisering som han har gått meget høyt på banen og proklamert? Eller synes han det har vært vanskelig å få noe særlig fart på moderniserings­ prosessen i norsk forvaltning? Statsråd Victor D. Norman: Til det siste, hvis jeg kan få lov til å være litt personlig: Jeg er så heldig at tre­ menningen til representanten Andersen har bygd en alde­ les eminent tresjekte for meg, som har den utmerkede egenskap at den ikke går raskt, men den kommer frem. Det viktige i moderniseringsarbeidet er at vi kommer frem. For å få det til, må vi ta oss tid. Vi må ta oss tid til å gjennommodernisere offentlig sektor og ikke falle for fristelsen til å gjennomføre kortsiktige symbolgrep. Jeg er veldig godt fornøyd med det tempoet vi har i moderni­ seringsarbeidet, på samme måte som jeg er strålende godt fornøyd med den tresjekta som tremenningen til re­ presentanten Andersen har bygd for meg. Når det gjelder de yrkeshemmede, er det helt klart, og jeg er helt enig med representanten Andersen, at de re­ presenterer en ressurs som vi ikke har vært flinke nok til å bruke. Svært ofte har vi faktisk opplevd nettopp det jeg var inne på i mitt hovedinnlegg, at yrkeshemmede er blitt parkert i kunstig aktivitet, i stedet for å bli utnyttet som en skikkelig god ressurs. Staten har ikke vært flink til å skape arbeidsplasser for yrkeshemmede. Vi holder på med et handlingsprogram for tilbud om flere arbeidsplas­ ser i staten til funksjonshemmede, som er ett aspekt ved dette. Vi vurderer også tiltak som skal sikre at flere yr­ keshemmede faktisk får en sjanse i forhold til å slippe frem til jobbintervju i staten. Vi vil føre det arbeidet vi­ dere. Samtidig er det primært overfor de yrkeshemmede at vi bruker kvalifiseringstiltak. Samfunnet har ikke råd til ikke å utnytte den ressursen som disse 73 000 yrkeshemmede faktisk representerer. Det er gledelig å konstatere at det har vært en kraftig øk­ ning i antall tiltaksplasser nettopp rettet inn mot yrkes­ hemmede i løpet av de siste to årene. Karin Andersen (SV): Det er ikke korrekt at Regje­ ringen har bekjempelse av ledigheten som sitt hovedmål. Hadde de hatt det, hadde de sørget for at Sentralbanken hadde tolket sitt mandat annerledes, de hadde hatt fokus på det som er viktig for industrien, nemlig kronekursen, og de kunne fokusert på arbeidsledigheten og fått renten raskere ned. Hovedmålet for Regjeringen er ikke dette. Hovedmålet er at det skal bli mer privat rikdom, og at det skal bli store skattelettelser. Det er buljongterningen. Så har jeg behov for å spørre statsråden: Når Regjerin­ gen går løs på deler av ytelsene til de ledige, argumente­ rer de med at dette skal man bli oppmuntret og stimulert av. Jeg vet ikke om det er sånn for statsråden at han blir oppmuntret og stimulert av å få mindre lønn? Det er mu­ lig han blir det. Jeg kjenner ingen andre. Dette er den gammeldagse høyreideologien som går ut på at hvis du har mye penger, blir du stimulert av å få mer, da jobber du mer. Men har du lite, blir du stimulert av å få enda mindre. Jeg lurer på om ikke statsråden er kjent med at mange av dem som rammes nå, er de som har minst til­ knytning til arbeidsmarkedet. Mange av dem er kvinner som jobber i helsesektoren, som sjøl har tatt belastningen ved dårlig helse med å gå ned i stillingsbrøk, ofte ganske langt ned, som ikke har kostet oss andre en krone, og nå skal de få det som takk at de ikke engang skal få dagpen­ ger hvis de blir ledige. En annen utfordring: Jeg vet at denne regjeringen ønsker skarp konkurranseutsetting, særlig i omsorgs­ og pleiesekto­ ren. Når vi vet hvordan det fungerer der, det går på lønns­ Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1201 og arbeidsforhold for dem som jobber der, synes statsråden det er rimelig at det er lavtlønte kvinner som skal bære byr­ dene for at de høytlønte og rike skal få skatteletter? Statsråd Victor D. Norman: Nei, det synes jeg ikke. Men det er da heller ikke det som skjer. La meg presise­ re: Det som skjer med dagpengeordningen -- og her er det mange misforståelser -- er flere ting. Det ene som skjer, er at man ikke kan ha dagpenger i mer enn to år, mot tre år tidligere. Det øker presset på den enkelte og øker pres­ set på Aetat i forhold til å komme seg ut i arbeid. Og når vi foreslår det, så er det rett og slett fordi all erfaring vi­ ser at har man ikke fått jobb i løpet av to år, så får man ikke jobb. Så dette er for å hjelpe de arbeidssøkende. Så foreslår vi at egenandelsperioden før man får dagpenger økes lite grann. Og man kan alltids diskutere om det er rimelig. Men det har ikke noen spesielt sosial profil. Så foreslår vi at minsteinntektskravet for å få dagpenger he­ ves litt, men samtidig med en skjermingsordning som gjør at de gruppene som Karin Andersen er opptatt av, ikke rammes av det. Det betyr i realiteten at vi fjerner dagpengene for nyutdannede skoleelever og studenter, som det aldri har vært meningen at vi skulle ha dagpenge­ ordning for. Så fjerner vi ferietillegget, som de aller fleste arbeidsledige først får utbetalt etter at de er tilbake i arbeid, og som altså ikke er noen hjelp i den perioden man er arbeidssøker. Og så foretar vi en justering med hensyn til hvor stor nedgangen i sysselsettingsandelen faktisk må være. Og akkurat den reduksjonen virker det som om mange har misforstått. Det er ikke slik at man ikke får dagpenger hvis man har hatt mindre enn 40 pst. stilling. Men det som er tilfellet, er at har man hatt en 20 pst. stilling, må man ha en reduksjon med 50 pst. for at man skal kvalifisere for dagpenger. Så går man ned fra 20 pst. til 10 pst. stilling, får man dagpenger. Det er de gruppene Karin Andersen synes å være bekymret for, og jeg er redd for at den bekymringen har sammenheng med en misforståelse av hva forslaget egentlig går ut på. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statsråd Norman skal ha ros for at han har varsla iverksetjing av god sen­ terpartipolitikk, nemleg utflytting av statlege tilsyn frå Oslo. Han skal òg få ros for deltaking i Regjeringa sin fattigdomspakke. Men så må eg koma tilbake til nokre andre sider som slett ikkje er rosverdige. Vi har allereie vore inne på kommuneøkonomien -- han skal ikkje stå til ansvar for han. Men eg føler behov for å seia at eg kan ikkje stå her, som Kristeleg Folkeparti og mange andre gjer, og smila og seia at kommunane har midlar til dei viktigaste opp­ gåvene. Eg synest faktisk det er absurd at vi med ei Kristeleg Folkeparti­leidd regjering skal oppleva at kvar fjerde kommune no varslar stengde kyrkjer vinterstid, og at Kristelig Folkeparti sine eigne tillitsvalde lokalt tek til orde for at pårørande skal måtta grava gravene sine sjølve. Me kan heller ikkje godta at Regjeringa krev fem­ dobbelt igjen for fattigdomspakken, og der er statsråden særleg medansvarleg når det gjeld dei innstrammingane som er foreslått i dagpengeordninga. Dersom det er slik at det er studentar som det no skal strammast inn i for­ hold til, må eg spørja korleis det kan verta fleire hundre millionar kroner. Eg vil òg seia at det er særs dårleg for­ klart i proposisjonen. Er det slik at han der opererer med eigne reglar på eiga hand, utanom dokumenta, på same måten som han gjer med attføring? Han varslar tak på attføring. Og når det då blir protestar frå dei funksjons­ hemma sine organisasjonar, går han ut og seier at nei, dette gjeld ikkje dei funksjonshemma. Eg synest han skal få moglegheit til å forklara begge desse innstramming­ ane. Statsråd Victor D. Norman: Når det gjelder minste­ inntektskravet til dagpenger, har det hele tiden -- og det burde Stortinget være kjent med -- vært en regel som sier at man har et minsteinntektskrav for det siste året, og i tillegg har man et krav som knytter seg til gjennomsnitt­ lig inntekt de siste tre årene. Det vi foreslår, er å heve minsteinntektskravet for det siste året, men vi forandrer ikke kravet når det gjelder inntekt de siste tre årene. Minsteinntektskravet for de siste tre årene er at man i gjennomsnitt skal ha tjent minst 1G. Har man det, kvali­ fiserer man til dagpenger selv om man ikke oppfyller minsteinntektskravet det siste året. Det betyr at de som rammes av at vi hever minsteinntektskravet siste året, er de som ikke har vært i arbeid lenge. Det vil i første rekke si studenter og skoleelever som har hatt deltidsjobb mens de gikk på skole, og som er ute på jakt etter sin første vir­ kelige jobb. Og som jeg har sagt tidligere, det har aldri vært dagpengeregelverkets mening at man skal ha dag­ penger for den gruppen. Derimot er de gruppene som har hatt lav inntekt i flere år, altså skjermet. Når det gjelder taket på kostnader knyttet til attfø­ ringsprogrammer, er hovedtyngden av dem som rammes av dette taket, personer som er i ordinære undervisnings­ programmer i private institusjoner, som uten taket faktisk har hatt et sugerør til statskassen. Det ønsker vi å fjerne. Men vi har hele tiden selvfølgelig ment at funksjonshem­ mede med krav på sterkt tilrettelagte tiltak, skulle skjer­ mes. Det er ikke noe vi har holdt hemmelig. Vi har sendt forslag til Stortinget om dette. Vi har orientert Stortinget om det. Det at vi forsøker å gjøre ordninger for -- jeg had­ de nær sagt -- alminnelige attføringsklienter billigere for staten, kan da ikke være et argument for å si at derfor ønsker vi ikke å føre en politikk overfor funksjonshem­ mede. Jeg tror det er bare de som har interesse av gode allmenne programmer for private produsenter, som kan tro noe sånt. Signe Øye (A): Statsråden har et merkelig forhold til millioner. Når han snakker om de 50 mill. kr som Ar­ beiderpartiet har bevilget mer til Aetat, er det plutselig ikke noen penger. Da forlikspartiene skulle prøve å finne 500 000 kr for å holde seg innenfor rammen, klarte de ikke å finne det. Så da må 50 mill. kr være ganske mye penger. Det er også slik at statsråden kaller det å parkere folk på tiltak. Hvem er det som sier det? Det er ingen som snakker om det. Det er statsrådens ansvar å kvalifisere de Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1202 ledige for de ledige jobbene. Metoden må også være statsrådens ansvar. Under den tilsvarende debatten i fjor ble statsråden spurt om han var bekymret for de mange signalene om at arbeidsledigheten ville øke. Svaret var at det var han ikke. I dag vet vi at statsråden tok feil. 17 000 flere er blitt ledige. Det er en økning på hele 28 pst. Og det har statsråden nå sittet et helt år passivt og sett på og latt skje. Med Regjeringens egne forslag vil ledigheten øke ytterligere neste år, og etter det Statistisk sentralbyrå spår, vil vi i 2004 ha en arbeidsledighet på 5 pst. Da vil jeg stille det samme spørsmålet igjen: Er statsråden fort­ satt ikke bekymret? I en slik situasjon er svaret statsråden gir til de ar­ beidsledige, enda mer urovekkende. Regjeringen vil ty­ deligvis gjøre livet enda vanskeligere for dem som mister arbeidet sitt, og ikke minst gjelder dette kuttet i forhold til dagpenger, fra tre til to år. Statssekretær Ryssdal i Ar­ beids­ og administrasjonsdepartementet kaller dette tøffe gulrøtter eller pisk for å gi folk et sterkere incitament til å skaffe seg jobb. Men disse gulrøttene kan man ikke leve av -- mat må man ha hver dag. Og da vil jeg spørre stats­ råden: Hva skal de som går ledige utover toårsperioden, leve av når dagpengene tas fra dem? Statsråd Victor D. Norman: Bare en kort replikk til dette med at mat må man ha hver dag. Ja, det må man, og da hjelper det svært lite at det man eventuelt får, er ferie­ penger etter at man ikke er arbeidsledig lenger -- bare for å ha sagt det. Jeg har ikke sagt at 50 mill. kr ikke er mye, men jeg har sagt at det er 100 ekstra stillinger i Aetat. Vi foreslår i virkeligheten over 400 ekstra, og jeg sier at forskjellen mellom 400 og 500 er i hvert fall ikke så stor at det gir grunnlag for den voldsomme retorikken som Arbeider­ partiet fører på dette området. Jeg vil også minne om at vi nå i år foreslår en styr­ king av Aetats budsjett på 110 mill. kr, pluss et tilsva­ rende beløp knyttet til frigjøringen av ressurser som føl­ ge av innføringen av nytt datasystem. Arbeiderpartiets forslag i fjor, da man hisset seg så voldsomt opp, var 30 mill. kr. Vi foreslår nå altså omtrent det sjudobbelte av det Arbeiderpartiet i fjor mente var nok. Jeg skjøn­ ner ikke helt Arbeiderpartiets seriøsitet i forhold til det­ te. Hvis det var så klart i fjor at man trengte en markert styrking av Aetat, så markert at man i år mener at man i tillegg til de bortimot 200 mill. kr vi i virkeligheten sat­ ser på Aetat, trenger 50 mill. kr til, hvorfor foreslo man da i fjor 30 mill. kr? Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Torny Pedersen (A): Etter å ha hørt på debatten er jeg virkelig bekymret for Kommune­Norge. Det er i kommunene folk bor, og det er her man vil merke ned­ skjæringene i velferdsgodene, spesielt i skole og omsorg. Avisene i Nordland har daglig oppslag som f.eks.: Fire av fem kommuner i Nordland forbereder nå kutt i velferden for innbyggerne. I dag sier fylkesmannen i Nordland, Åshild Hauan, til NRK: «Hundrevis mister jobben». Hun sier videre at kommunene «må si opp folk, og det er de svakeste ... som blir skadelidende». Det er realitetene i kommunene i Nordland, som i mange andre kommuner i landet. En liten kommune i Nordland heter Rødøy. Da den vi­ dere kraftutbyggingen i Svartisen/Saltfjellet ble stanset, kom Rødøy kommune i en spesiell situasjon. Utbyggin­ gen i Melfjord i Rødøy var nesten påbegynt da en gyldig konsesjon ble inndratt. Det har aldri skjedd før og vil nok aldri skje i framtiden. Denne saken er enestående. Statkraft har fått full ut­ giftskompensasjon i forbindelse med stoppen, likeså Nordland fylkeskommune og alle grunneierne. Da kan ikke denne saken sidestilles med andre kraftutbyggings­ prosjekter som har fått avslag på søknad om utbygging, slik regjeringspartiene og Fremskrittspartiet hevder. Rødøy hadde aldri mulighet til å søke kompensasjon in­ nenfor fristen, da alle var i god tro om at utbyggingen skulle skje. Kommunen har brukt opp mot 2 mill. kr til å forberede kraftutbyggingen, og avtalen med Statkraft var undertegnet og hadde en størrelsesorden på ca. 10 mill. kr. Alt dette tilsier at Rødøy kommune er i en særstilling med hensyn til å motta kompensasjon. Dette mente også stortingsrepresentant Bror Yngve Rahm fra Kristelig Folkeparti den 17. desember i fjor, da han fremmet et forslag der Stortinget bad Regjeringen om å vurdere saken på nytt, som et særtilfelle innenfor ordningen med kompensasjon til kommuner for ikke­ut­ bygging. Han sa i sitt innlegg også: «Kommunens situasjon er derfor etter komiteens vurdering spesiell.» Noe i samme retning uttrykte også representanten fra Fremskrittspartiet. For øvrig har Fremskrittspartiet hatt noen merkelige utspill i media om Dokument nr. 8­for­ slag osv. de siste dagene. Jeg vil med dette utfordre regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet til å stå ved det de tidligere har sagt, og stemme for forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Senter­ partiet om at Rødøy skal ha sin rettmessige kompensa­ sjon i henhold til de økonomiske rammer som har vært gjeldende i slike saker. La denne lille kommunen slippe å være kasteball i systemet! Rune J. Skjælaaen (Sp): Først: Senterpartiet er an­ klaget av flere representanter i debatten for å være imot endring. Jeg har lyst til å si at vi har om lag 100 entusias­ tiske ordførere som har omorganisert, som har drevet fram interkommunalt samarbeid i årevis, og som langt fra er fanget av gamle strukturer og tenkemåter. Så til saken: I går hadde vi en kirkedebatt her i Stor­ tinget. Kirkeministeren gir uttrykk for bekymring over stengte kirker. Hun sier i dag til avisen Vårt Land: «Det er svært alvorlig, og ikke noe hyggelig budskap», men legger til at hennes trøst er at mange av meldingene er Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1203 krisemaksimering, og at det ikke vil bli så mange stengte kirker i praksis. Jeg tror Regjeringen har vansker med å ta innover seg hvordan situasjonen er for Kirken i store deler av landet. Kirken lokalt er en liten organisasjon med få tilsatte. Inn­ sparingstiltak rammer derfor hardt. Jeg vet at ledige kir­ kelige stillinger der kommunal delfinansiering er en for­ utsetning, ikke blir lyst ut. Stengte kirker er uttrykk for en kommunal fattigdom jeg ikke trodde skulle bli virke­ lighet i 2003. Kirkerådet frykter faktisk at 100 kirker kan bli stengt. Kirkevergen i Vindafjord vurderer å ta 1 000 kr i betaling for hver vigsel og hver begravelse for å få kirkebudsjettet til å gå opp. Eller skal kanskje kirke­ offeret brukes til å betale strømregningen istedenfor at det skal gå til misjonen? Dette er en uverdig situasjon for Kirkens ansatte og for alle som lar seg betjene av Kirken. Biskop Øystein Larsen i Sør­Hålogaland sier det slik: Nå ser vi at dårlig kommuneøkonomi er i ferd med å ta kirken fra folk flest. Det er vanskelig å forstå i ett av ver­ dens rikeste land. Jeg har fulgt debatten her i dag. Representanten Apel­ thun Sæle fra Kristelig Folkeparti sa rett ut at hun var stolt av budsjettet. Det som er min store bekymring, er at representanten Apelthun Sæle og hennes partifeller og avtalepartnere ser på det budsjettet de vedtar, og tenker: Se, alt er såre godt. Jeg hadde faktisk ikke forventet at Kirken skulle komme i en slik situasjon med en statsmi­ nister og en kirkeminister fra Kristelig Folkeparti. Peter Gitmark (H): På spørsmål om Arbeiderpartiets samlede budsjettopplegg var strammere enn budsjettav­ talen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, svarte representanten Signe Øye ja. Nok en gang må jeg påpeke at dette er feil. Selv om Arbeiderpartiet har 2,2 milliarder kr mer på bunnlinjen enn regjeringspartiene, gjør summen av parti­ ets økte skatter, avgifter og offentlige utgifter at dette ikke vil bidra til lavere lønns­ og prisvekst -- dette ifølge Finansdepartementets beregninger. Denne debatten har vært preget av to ting: gjentakel­ ser og opposisjonens svartmaling. Jeg kunne godt tenke meg å bli debattens lysfontene, nemlig ved å ta opp noe positivt. Bostøtten har knapt blitt nevnt. Likevel har bo­ støtten fått en av de største økninger i manns minne. Aldri tidligere har bostøtten omfavnet flere mennesker enn i dag, aldri tidligere har de som har fått bostøtte, fått utbetalt mer enn i dag. Dette glemmer opposisjonen å nevne. Det står også i grell kontrast til Arbeiderparti­ ets handling og retorikk. Men som vi vet, selger man langt bedre som svartmaler enn som lysfontene, så det får bli med det. Akhtar Chaudhry (SV): Mange av oss husker fort­ satt at det var en rørende enighet på tvers av partigrense­ ne ved forrige stortingsvalg om at fattigdom skulle be­ kjempes. Partiene, fra venstre til høyre, ville avskaffe de uverdige forhold som mange levde under. Vi husker godt at vi var opptatt av 70 000 barn som levde i fattigdom. Min påstand i dag er at det budsjettet som stortings­ flertallet er i ferd med å vedta, bryter med de intensjone­ ne og de løftene politikerne gav til folket. Jeg har lyst til å invitere Stortinget til et rådhus bare noen få hundre meter fra denne salen. Dette rådhuset har i dag vedtatt et budsjett som kan kalles et elendig bud­ sjett. Oslo kommune vedtok i dag et budsjett som redu­ serte sosialhjelpen istedenfor å prisjustere den. Det er vedtatt at dersom en mister jobben, bryter ut av familien, blir kastet ut av en voldelig ektefelle og blir nødt til å få hjelp fra fellesskapet, så får en 66 pst. av vanlig sosial­ hjelp de første to måneder. Videre har Oslo kommune vedtatt at dersom en velger å bo sammen med familien, men trenger sosialhjelp og er mellom 18 og 24 år, vil en få ca. 900 kr å rutte med i må­ neden, istedenfor 2 500 kr, slik det er nå. Beløpet kan va­ riere fra kommune til kommune, men tendensen er klar: Kommunene får dårlig råd, og det går utover de fattige. Det er beklagelig at flertallet vil vedta et budsjett som vil øke SFO­satsene betydelig. Dyrere SFO­ordninger skaper et skille mellom dem som har og dem som ikke har. Dette vil skille barna -- barn som kommer fra samme nabolag, og barn som vil gå på samme skole og i samme klasse. Skillet vil gå mellom dem som har, og dem som ikke har. Har man penger nok, er man med. Har man det ikke, må man være utenfor det gode selskap. Dette kaller vi SV­ere klasseskille. Vi vet bestemt at engasjementet for å bekjempe klasseskillet varierer fra parti til parti. Men ønsker vi et samfunn hvor barn blir skilt ut etter foreldrenes lommebok? Dagens klasseskiller går langs andre akser enn det de gjorde for noen tiår til­ bake, men like fullt er de skiller. Og regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet er med på å sementere disse. Noen vil merke dette mer enn andre -- Kristelig Folkepartis velgere, mon tro? Ola T. Heggem (Sp): For meg som opprinnelig had­ de tenkt å lede budsjettmøtet i kommunestyret akkurat i dag, er det med litt blandede følelser jeg i stedet følger denne debatten her i stortingssalen. Jeg føler nok dess­ verre at budskapet fra lokalpolitikere fra alle parti, landet rundt, på ingen måte har nådd fram til stortingsflertallet. Så får vi avvente og se om innbyggernes reaksjon når de oppdager at tjenestetilbud forringes og forsvinner, når inn til det samme flertallet. (Brannalarmen går.) Presidenten: Stortinget må nå ta en pause for å sjekke hva som skjer. Stortinget fortsatte sine forhandlinger etter en kort pause på ca. 10 minutter. Ola T. Heggem (Sp): Det var kanskje like greit at dette ikke var selveste jomfrutalen, og kanskje like greit at en fikk satt på plass hvor grensen går. President, jeg starter på nytt. For meg som opprinnelig hadde tenkt å lede budsjett­ møte i kommunestyret akkurat i dag, er det med litt blan­ dede følelser jeg i stedet følger debatten her i stortingssa­ Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1204 len. Jeg føler nok dessverre at budskapet fra lokalpoliti­ kere fra alle partier i landet på ingen måte er nådd fram til stortingsflertallet. Vi får avvente innbyggernes reak­ sjoner når de oppdager at tjenestetilbud forringes og for­ svinner, og se om de rekker inn til det samme flertallet. Når lokalpolitikerne allerede i sommer sa fra hvordan dette ville ende, ble det oppfattet som den årlige klage­ sang. Ja, noen av oss ble av selveste statsministeren be­ skyldt for å løpe rundt i gatene og hyle. Aldri tidligere har en beskrivelse av virkeligheten så ofte fått betegnelsen svartmaling. Jeg har noen få ek­ sempler fra media i mitt eget fylke, Møre og Romsdal, og da skal jeg hoppe over eksempler fra Ålesunds ordfører, det har vært referert tidligere i kveld. Haram kommune reduserer med til sammen 15 plasser ved to sykehjem og stenger en avdeling ved Solbakken bu­ kollektiv, seks lærerstillinger forsvinner og svømmeopp­ læringen fjernes, kutt på 20 mill. kr i Vestnes, bergingsak­ sjon for Torvik skole i Gjemnes, og 7 pst. økning i forel­ drebetalingen i barnehagen i Skodje. Alle i denne sal vet at jeg kunne brukt alle mine tre minutter på slike eksempler bare fra Møre og Romsdal. Ja, kuttlisten bare fra min egen lille kommune hadde tatt en stor del av tiden. Jeg ønsker også å meddele at jeg er klar over at når budsjettene i disse dager blir vedtatt rundt i kommune­ styrene, har en gjennom lokalpolitisk kreativitet klart å redde mange av de tjenestene som i utleggingsvedtaket var foreslått tatt bort. Men jeg er helt sikker på at de fles­ te på nyåret vil merke at kommunale tilbud er svekket eller tatt bort, og at brukerbetalinger, gebyrer og husleie har økt. Jeg registrerer også at Høyres budskap i valgkampen ikke skulle tolkes som større ressurser til skolene, men jeg tror det skal bli vanskelig å forklare elever, foreldre og lærere at det faktisk betyr en annerledes skole med færre ansatte pr. elev, manglende ressurser til lærebøker, læremidler osv. Men det blir først og fremst Høyres pro­ blem. At Kristelig Folkeparti er stolt av dette budsjettet, ja det er nesten som en betviler at de virkelig mener det. Dårlig kommuneøkonomi «har bygd seg opp over fle­ re år», sa statsministeren fra denne talerstolen i finansde­ batten. Ja, det er nok korrekt. Men gapet har aldri, defini­ tivt aldri -- i alle fall ikke i mine 15 år som lokalpolitiker -- vært større mellom de antall kroner som må til for å opp­ rettholde velferden til folk flest rundt i landet, og de kro­ nene kommunene får tilført gjennom skatt og ramme. Dette faktum burde bekymre statsministeren. Høyre­statsrådene ville nok kommentert det på en litt annen måte. Budskapet derfra er effektivisering, moder­ nisering, privatisering og strukturendringer. Selv om det hadde vært flertall for Høyres medisin rundt omkring i kommunene, ville slike omstillinger tatt tid. I mellomti­ den ønsker Regjeringen altså å redusere tjenestetilbudet og frata folk flest nødvendige og lovpålagte oppgaver. Slikt skjer når høyt profilerte partiideologier prioriteres framfor sunt og godt folkevett. Kari Lise Holmberg (H): Før det blir slutt på debat­ ten, må jeg få sende en stor bekymringsmelding. Min store bekymring kommer når jeg hører at Fremskrittspar­ tiet løser kommunenes økonomiske problemer med en ny finansieringsmodell. Fremskrittspartiet vil statliggjøre kommunale oppgaver. Kommunale tilbud skal altså bli statlig finansiert, og da må jeg få spørre: Hva med det lo­ kale selvstyret? Hva med den lokale handlefriheten? Hvordan vil det bli i kommunene når de lokale politiker­ ne er satt til side for statens styrer? For oss i Høyre er det viktig å legge forholdene til ret­ te for kommunenivået. Det er viktig for oss å få gode og sterke kommuner som er i stand til å løse egne oppgaver etter egne prioriteringer. Troen på lokaldemokratiet er faktisk sterk. Oppgavene løses best så nær innbyggerne som mulig. Men faresignalene er nå tydelige, og det lo­ kale selvstyret synes utsatt. Fremskrittspartiet vil at staten skal overta kommunale oppgaver, og SV vet vi er for en sterk stat. Dette må Ar­ beiderpartiet ta alvorlig. Her påhviler det et parti med be­ tydelig regjeringserfaring et stort ansvar. Denne budsjett­ høsten har opposisjonen kjørt et rått løp i svartmaling -- også i kveld. Dersom opposisjonens politikk fortsetter å være så lite konstruktiv i forhold til landets store utford­ ring, er jeg redd at folk flest mister troen på det kommu­ nale selvstyret og på at kommunene både kan, tør og vil. Da kan løpet være kjørt for Kommune­Norge. Jeg håper derfor inderlig at Arbeiderpartiet kan ta opp igjen tråden fra sitt tidligere moderniseringsprogram, bli mer kon­ struktivt og mer offensivt. Arbeiderpartiet er for moder­ nisering av offentlig sektor, sa Signe Øye i sitt første inn­ legg i kveld. Men det gjenstår faktisk å se om det stem­ mer. Einar Holstad (KrF): Følgende stod å lese i dagens Nationen: «Vi må ha råd til å varme opp kirker, begrave folk ...» Det var stortingsrepresentant og komiteleder Rolf Reikvam som gav uttrykk for dette. Han mente videre at de rike skulle betale mer skatt, slik at staten kunne kjøre flere penger inn i den dårlige kommuneøkonomien. Det har vært mange opprørsforsøk mot dårlig offent­ lig økonomi, men jeg tror mer på en bedre fordeling av midlene kommunene imellom. Det vil bare forsterke ulikhetene dersom vi velger å smøre en større ramme jevnt ut over den beskrevne elendigheten. Det blir ikke inflasjon verken av å male veggene på sykehjem, av å sørge for oppvarming i kirkene, eller av å gi mennesker en anstendig begravelse. Når skuespiller Lars Andreas Larssen er opprørt over situasjonen og i følge Aftenposten vil samle sine kolleger og sette kurs for Lofoten i romjulen eller tidlig på nyåret, ser jeg positivt på det. Larssen lover at samtlige 1200 sit­ teplasser i den mektige Lofotkatedralen skal fylles av mennesker som vil vise hva de mener om distriktspolitik­ ken. Det vil være flott at så mange mennesker samles i en kirke og samtidig får med seg Guds ord. Jeg har forståelse for at folk reagerer når kirken, som man tar som en selvfølge, trues eller ikke lenger er en selvfølge. Kirkene rundt i det ganske land har de fleste steder i lang tid vært salderingsposter på kommunale Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1205 budsjetter. Det har ikke vært forståelse for at kirkelige ansatte har kunnet aksjonere for sine behov. Budsjettmø­ tene i landets kommunestyrer har titt og ofte vært preget av elever og foreldre, godt hjulpet av meningsfulle lære­ re. Dette har over tid ført til en større økning av midler til skolesektoren i forhold til kirkelige formål. Når livrem­ mene i det siste har vært strammet ekstra til rundt om i Kommune­Norge, har dette vært mest merkbart og dra­ matisk for den kirkelige virksomheten. Nå må Kirken stå fram lokalt og synliggjøre overfor lokale politikere og befolkningen hvilke konsekvenser manglende bevilgnin­ ger til kirkelige formål har. Det blir for enkelt å skylde på kirkeministeren straks noen varsler om å stenge en eller annen kirke i landet. Dette er først og fremst et signal til lokale myndigheter. Det blir ikke automatisk mer til kir­ kene ved å øke rammene til kommunesektoren. Det må være en vilje til, blant flertallet i hvert kommunestyre, å prioritere dette området. Så langt har Kristelig Folkeparti stort sett vært alene om å øke rammene til kirkelig sektor i svært mange kommuner. Karin Andersen (SV): Ja, det må være en vilje til å prioritere det viktigste foran det uviktige. Jeg skjønner at det er tøft for en Kristelig Folkeparti­representant å opp­ leve at det nesten er kassaapparatet som kommer inn i kirkene igjen. Så vidt jeg husker, kastet Jesus slikt ut av synagogen for ganske mange år siden, men nå er det altså på vei inn igjen, og det er uverdig. Det dreier seg om en prioritering i hovedsak. Det er ikke kommunene, ikke gamle folk, ikke skoleunger og ikke folk som går på sosialhjelp, som har stukket av med den store gevinsten som denne regjeringen og Kristelig Folkeparti har delt ut. Det har tvert imot vi som sitter her, som er høytlønte; Vi får flere tusen kroner i skattelette! Hva i all verden er det som er meningen med det, når Kristelig Folkeparti­representanten går opp her og sier at det er så trist at kirkene må stenge? Som ikke­kirkemed­ lem synes jeg også det er en helt hårreisende prioritering. Jeg ville prioritert å ha åpne kirker foran å gi skattelette til dem som har mye penger. Så vil jeg litt tilbake til integreringspolitikken. Lær norsk, har vært et enstemmig budskap til våre innvandre­ re, til flyktninger og asylsøkere. Det er nøkkelen til alt. Så gjør man altså det geniale grep at man fjerner norsk­ undervisningen til dem som sitter og venter på vedtak. Og vi vet at mange av dem får bli. Mange av dem sitter i måneder, og der skal de sitte og stirre i veggen. Jeg vet ikke hva de skal gjøre, de skal visst få en eller annen slags form for tiltak å pusle med. Hva i all verden er det som er lurt med ikke å la folk få lov til å begynne å lære norsk så fort som mulig, eller la dem få lov til å ha mid­ lertidig arbeidstillatelse, som de har hatt før? Mange av dem har jo jobbet og sørget for seg sjøl. Uansett om de får bli eller ikke, så vet vi at de kommer ut av et slikt opplegg med økt kompetanse og sjølrespekten i behold. De skjønner at de er nødt til å bidra med noe, og at her går det ut på å utnytte sine ressurser sjøl. Det eneste sig­ nalet vi sender til dem, er: Her er det bare å sette seg ned, her skal det ikke skje noen ting, bare vent! Dette synes jeg er tålig meningsløst, og jeg og SV er steinharde på at vi nå skal ha et introduksjonsprogram som skal være kvalitetsmessig godt, som alle skal få. Vi mener at det virker totalt mot sin hensikt det Regjeringen gjør nå, å ut­ sette norskopplæringen og utsette det å komme inn i et alminnelig arbeidsforhold med mange måneder for man­ ge av dem som skal bo her i landet. Jeg må si: Jeg skjøn­ ner ingenting av det. Heikki Holmås (SV): Hver gang jeg hører boligmi­ nister Solberg, føler jeg at når hun sier at det finnes ingen kortsiktige løsninger, så mener hun egentlig at det finnes ingen kortsiktige løsninger som Regjeringen vil priorite­ re. De finnes, men Regjeringen vil ikke prioritere dem. Jeg vil si to ting: Det ene gjelder Husbankens låne­ rammer. Da statsråden i fjor høst i budsjettvedtaket strammet inn på lånerammene til Husbanken med 2 milliarder kr i forhold til arbeiderpartiregjeringens forslag til økning, så førte det til at Husbanken gikk tom for utlånsmidler før sommeren. Det er ingen tvil om at det førte til en oppbremsing i igangsettingen av bolig­ byggingen. Hvis en snakker med bransjeorganisasjone­ ne, så sier de: Ja, det er faktisk sånn at vi har trøbbel med å skaffe oss finansiering til boligbygging, når ikke Husbanken lenger har midler som de kan stille opp med. Og husk at dette er lånerammer som staten tjener penger på! Vi tjener penger på å låne ut disse midlene, og vi får fart på boligbyggingen. Men hvorfor vil så mi­ nisteren ikke prioritere dette? Jo, det er to grunner til det. Det ene er at hun ikke vil ha boligbygging, hun vil heller ha skattelette. Og det å satse penger på Husban­ kens lånerammer -- selv om det ikke har noen utgiftssi­ de i statsbudsjettet, men faktisk en inntektsside -- kan bidra til å få fart på økonomien i forhold til boligbyg­ gingen. Og det er dumt, tenker Erna Solberg. Men nå er det altså faktisk sånn at boligbyggingen har gått ned, og det burde definitivt være rom for å bruke mer penger gjennom Husbankens lånerammer. Og den andre siden ved dette er den rent politisk­ideo­ logiske Høyre­tenkningen, som går ut på at Husbanken står for en for stor del av lånevirksomheten til nybygde boliger. For Husbanken står for mellom 45 og 50 pst. Det synes vi er bra. Det synes Høyre er for mye, de vil ha ned det, og vil isteden at de private bankene skal finansiere boligbyggingen. Men det fører altså til lavere boligbyg­ ging. Og da sier jeg: Vi vil heller ha boligbygging og ut­ lån fra Husbankens side, og så merker vi at Høyre­regje­ ringen ikke vil det. Men det hadde vært et kortsiktig til­ tak som hadde funket. Så over til de bostedsløse. Det er en ubalanse i leie­ markedet. Og det er ingen tvil om at Erna Solberg har helt rett i at en god del av de folkene som er bostedslø­ se, har behov for flere ting enn bolig. Men problemet i dag er jo at mange av dem ikke har bolig engang, og da må vi begynne der. Og så tror vi at det blir flere bo­ stedsløse når det føres en usosial boligpolitikk fra Re­ gjeringens side. For det er nemlig sånn at når det blir høyere priser, da vil det også bli flere folk som ikke har råd til å betale. Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1206 Per Sandberg (FrP): Enkelte representanter fra Ar­ beiderpartiet har blåst seg opp til de store høyder. Jeg hørte representanten Giske. Men han har helt rett, det er graverende at gravferdsstønaden fjernes. Det står vi fast ved. Det er også meget beklagelig at Fremskrittspartiet ikke har fått innført større deler av sitt alternative bud­ sjett. Vi fikk ikke betydelig innsats på infrastruktur, som vi ønsket oss. Vi fikk ikke de pengene til sykebehandling som vi ønsket oss. Vi fikk ikke de skatte­ og avgiftslet­ telsene som vi ønsket oss. Men vi fikk i hvert fall priori­ tert de svakeste. Og når det gang på gang blir gjentatt, også av representanten Giske, at det er de rike som har fått skattelette fra oss, så vil jeg gjenta at det blir 1 milliard kr i skattelette til mennesker som tjener under 190 000 kr. Det er ikke skattelette til de rike. Og så vil jeg til representanten Holmberg anbefale å ta et studium i Fremskrittspartiets merknader i innstil­ lingen. Da vil representanten kanskje forstå -- selv om hun kanskje ikke vil -- hvis hun for en gangs skyld i hvert fall kunne prøve å legge litt velvilje til, at det ikke er staten som skal drive de institusjonene som jeg snak­ ker om, men staten skal finansiere dem. Staten skal fi­ nansiere disse, og det er jo det kommunene roper på. De roper på mer midler for å få fullfinansiert og drive disse institusjonene på helse, omsorg og skole. Det er det som står i våre merknader. Og da vil kommunene også få, som det står i våre merknader, «betydelig selvråde­ rett», vi vil få større lokal selvråderett og konkurranse mellom kommunene. Så er det snakk om tiltaksplasser. Det er nødvendig for de svakeste, de som ikke kommer inn på arbeidsmar­ kedet. Men jeg tror at vi skal legge større vekt på å skaffe til veie arbeidsplasser. Det må være prioritert. Og da er det så synd at det ikke går an å få med eksempelvis Ar­ beiderpartiet på en større satsing på det området. Sannhe­ ten er jo den at Arbeiderpartiet gjennom mange, mange år har lagt ned arbeidsplasser og dermed skapt den situa­ sjonen som eksisterer nå. Så vil jeg også si i i forhold til noe vi ikke fikk gjen­ nomført, vi fikk ikke kompensasjon for Rødøy på plass. Men jeg vil få lov til å si at hvis det kommer et forslag om en ny utbygging eller en kompensasjon i en sak uten­ for budsjettet, vil selvfølgelig Fremskrittspartiet støtte det. Til slutt -- hvis jeg har noe mer tid igjen -- kunne det være interessant å nevne at jeg har vært kommunesty­ rerepresentant selv også. Det er mange, mange år siden, og allerede på det tidspunktet la Arbeiderpartiet ned sko­ ler. Så den diskusjonen har vært med lenge. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Representanten Sandberg inviterte til eit studium i Framstegspartiet sin politikk. Det er vanskeleg å få tak i tråden i Framstegs­ partiet sin politikk. Lat meg nemne nokre eksempel. Per Sandberg snakka i dag om effektivisering i kommune­ sektoren, samtidig var han nærmast i harnisk over at kommunane engasjerte seg i næringsarbeid. Så er det jo slik at dei kommunale næringsfonda er glitrande eksem­ pel på at det har blitt skapt fleire tusen nye arbeidsplassar i distrikta, med beskjedne midlar. I denne innstillinga skriv Framstegspartiet at dei prin­ sipielt er imot lokale og sentrale næringsfond. I vår, i for­ bindelse med eigarskapsmeldinga, skreiv det same Fram­ stegspartiet: «Sikring av en fornuftig næringsstruktur kan styr­ kes ved at det etableres et strukturfond av betydelig størrelse ...» Altså: Noko dei var for i vår, er dei no imot. Per Sandberg anklagar oss som tek situasjonen i kom­ munane på alvor. Han kallar det for jamring og svartma­ ling når vi fortel om funksjonshemma som ikkje får opp­ følging, og om andre vanskelegstilte i kommunane som kommunane no må prioritera ned. Det er dei same grup­ pene som John Alvheim synest å stå på barrikadane for, og synest å vera rysta og sjokkert så snart det er nokon i ein eller annan kommune som ikkje blir følgd opp til punkt og prikke. Så er Framstegspartiet for konkurranseutsetjing. I vår ville dei at Regjeringa i lovs form skulle påleggja kom­ munane konkurranseutsetjing. No har dei endra politikk på det området, no er det utfordringsretten som er tema. Samtidig som Framstegspartiet no vil ha, og kjem til å få gjennomført, ein utfordringsrett som er til anstøyt og eit inngrep i det lokale sjølvstyret, stod han nettopp her og ville styrkja det lokale sjølvstyret. Eg vil gjenta mitt spørsmål, både til Per Sandberg og til statsråden: Er det nokon sektorar dei vil skjerma når det gjeld konkurranseutsetjing, eller er til og med eldre­ omsorga kandidat for konkurranseutsetjing? Kven er det som der kan syta for både betre kvalitet og billegare ten­ ester, med forteneste? Er det nokon kommunar dei mei­ ner at dette ikkje passar for? Torbjørn Andersen (FrP): Jeg vil få minne om at i 1997 kom det 2 271 asylsøkere til Norge. I år forventes det rundt 18 000 asylsøkere til landet. Tallene viser altså en skremmende økning, men mye taler for at dette like­ vel bare kan være en mild forsmak på hva vi kan vente oss om vi nå ikke strammer kraftig til, slik Fremskritts­ partiet lenge har foreslått. Det var Bondevik I­regjeringen som selv åpnet asyl­ porten på vidt gap gjennom en liberalisering på dette om­ rådet i 1997. Og samtidig vet vi altså at Erna Solberg jobber ufortrødent videre, slik jeg har forstått det, for økt arbeidsinnvandring til Norge fra hele verden. Dette er etter mitt syn absurd. Vi trenger ikke denne arbeidsinn­ vandringen. Det vil igjen sende ut signaler om at i Norge vil vi ha arbeidsinnvandrere fra hele verden, og dermed ruller sannsynligvis en ny asylbølge inn over landet igjen. Man har altså lite lært fra 1997, da Bondevik I­re­ gjeringen la ut den røde løperen for asylsøkere for å vise verden hvor snille og storsinnede nordmenn skulle være. I dag ser vi at dette var uheldig. I en tid med kanskje snart 100 000 ledige er det umoralsk å foreslå økt ar­ beidsinnvandring til Norge. På samme tid er det også svært mange ikke­vestlige innvandrere som sliter med å få seg jobb her i landet. Fremskrittspartiet mener dess­ Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda 2002 1207 uten at det er mye arbeidskraft som kan frigjøres i offent­ lig byråkrati, landbruk osv. Utfordringen er å ta i bruk den store arbeidskraftreserven vi har i Norge, framfor å importere ufaglært arbeidskraft fra land utenfor EØS. I 1970 fantes det knapt en ikke­vestlig innvandrer i Oslo. 30 år senere, i dag, har 32 pst. av elevene i Oslos skoler fremmedspråklig bakgrunn. Jeg sier dette for å il­ lustrere at det har vært en uhyre rask utvikling på dette området, på tross av at vi har hatt en innvandringsstopp fra 1975. Det høye volumet og tempoet har medført at vi ikke har vært i stand til å håndtere innvandrings­, asyl­ og flyktningpolitikken og å stå for en god integreringspo­ litikk. Det er blitt et eneste kaos på dette området, og jeg vil si at alle de andre partiene, unntatt Fremskrittspartiet, har skylden for dette. Skepsisen mot innvandringspolitik­ ken i det norske folk synes å være proporsjonal med an­ tall innvandrere som er i landet. Og denne debatten og innvandrings­ og asylpolitikken er blitt et tema med ster­ ke følelser på begge sider, noe som gjør at det kan være vanskelig å føre en slik debatt. Jeg tror imidlertid at de andre partiene kommer etter Fremskrittspartiet på dette området, men spørsmålet er bare hvor lang tid det vil ta denne gangen før de andre partiene ser at Fremskrittspar­ tiet hadde en fornuftig politikk på dette området, og kom­ mer etter oss. Signe Øye (A): Bare noen kommentarer helt på tam­ pen av debatten. Det blir litt underlig når det er representanten Sand­ berg fra Fremskrittspartiet som kommer hit opp og be­ klager seg over svartmalingen. For hvem var det som gikk ute i Vandrehallen da budsjettet ble lagt fram, og skrek høyest av alle og var ganske indignert på vegne av det norske folk? Men så skjedde det at de fikk noen pro­ senter i reduksjon på alkoholavgiftene, og da ble budsjet­ tet mye mer spiselig. Man aksepterte både økte egenan­ deler for eldre og uføre og kutt i gravferdshjelpen, selv om man nå sier at det er ganske graverende. Det er det ikke lett å skjønne seg på! Representanten Sandberg sier at ordførere fra Ar­ beiderpartiet, SV og Senterpartiet nå sitter ute i kom­ munene og legger ned skoler, slik at det ser verst mulig ut. Men dette er jo svartmaling! Det er useriøs svartma­ ling, for de eksemplene som vi brukte her i salen, gjaldt ikke de kommunene der det er ordførere fra Ar­ beiderpartiet. Det gjaldt kommuner der det er ordførere fra Høyre og Kristelig Folkeparti, så det må være de som svartmaler! Jeg mener det er en hån mot lokalpoli­ tikerne, og at man er fullstendig bortreist. Og jeg må nesten spørre: Er det lenge siden Sandberg besøkte en primærkommune? Under debatten har jeg også merket meg at Kristelig Folkeparti bruker samme retorikk som Fremskrittsparti­ et. Ja, man lærer kanskje fort. Kristelig Folkeparti snak­ ker nå om kostnadsproblemer, ikke inntektsproblemer, og de snakker om omorganisering, tvang og å skru igjen i forhold til inntektsgrunnlaget. Kristelig Folkeparti mang­ ler nå forståelse for at kommunepolitikerne klager. Ja, jeg håper mange ordførere fra Kristelig Folkeparti som har et håp om å bli gjenvalgt til neste år, har merket seg det. Til representanten Gitmark og bostøtten. Jeg sa gans­ ke mye om bostøtten i mitt hovedinnlegg. Jeg sa også at jeg var enig i de forslagene som Regjeringen har frem­ met i budsjettet. Men det er de i posisjon som ikke har snakket om bostøtten. Det er dere som ikke er opptatt av det. Og da kan man ikke beskylde opposisjonen for ikke å snakke om områder som vi mener er viktige, bl.a. om­ rådene bolig og bostøtte. Til slutt må jeg avlegge en visitt til representanten Østberg, som sier at de har rettet opp i økonomien i Øst­ fold. Men det er ikke riktig. Østfold har mistet 10 mill. kr. Det er derfor et enstemmig fylkesting nå pro­ testerer. Anita Apelthun Sæle (KrF): Det var representanten Magnhild Meltveit Kleppa som fekk meg til å be om or­ det, sjølv om eg synest det er seint. Eg lurer på om vi bur i det same landet. Eg bur i Noreg, verdas beste land å bu i, og Meltveit Kleppa teiknar altså ei verkelegheit der ar­ moda lyser imot deg. Eg sat sjølv i ei kald kyrkje her om dagen. Men det er ikkje den fyrste gongen. Eg går ofte i kyrkja, også om vinteren. Kristeleg Folkeparti er bekymra for kommuneøkono­ mien, og vi er kontinuerleg opptekne av å betra han, men ikkje berre ved å pøsa meir pengar inn, slik som Senter­ partiet gjer. Det vil ha som resultat at industrien går duk­ ken, at renta stig, og at dyrtid er eit faktum. Vi styrer mot resultat, ikkje berre mot konsekvensar! Vi har starta på ein slitsam jobb for å bryta løns­ og prisspiralen, for å styrkja rammevilkåra for næringslivet, for å få fleire arbeidsplassar, for å redusera renta og kro­ nekursen og dermed få ein god økonomi og balanse i kommuneøkonomien. Det er faktisk målet. Dette er Kristeleg Folkeparti­politikk. Er eg så stolt av budsjettet som ein prøver å harselera over? Ja, som eg sa, på mange område er eg det, ikkje på alle. Eg har enno ik­ kje nemnt t.d. friskulen, familiepolitikken, friviljuge or­ ganisasjonar, fattigdomspakka i Noreg og u­hjelp. Her er det god Kristeleg Folkeparti­politikk. Kommuneøkonomien vil Kristeleg Folkeparti søkja å betra ved alle høve som vi får. Rolf Terje Klungland (A): I min hjemkommune, Kvinesdal, vedtok kommunestyret i går å legge ned sko­ len, aldershjemmet og brannstasjonen i den bygda jeg bor i. Det er ingen svartmaling. Det er en realitet, og den realiteten må altså Regjeringen kunne stå inne for og ta ansvar for. At Regjeringa og dens støtteparti ikke liker virkeligheten, får så være. Folk registrerer nok det som skjer ute, i hvert fall i de lokalsamfunnene som rammes av Regjeringens prioriteringer. Vi svartmaler ikke. Arbeiderpartiet maler rødt, og det skal vi fortsette med. Vi skal sørge for at folk får de tje­ nestene de har behov for, uavhengig av bosted og økono­ mi. Derfor vil vi bevilge mer penger til kommunene. Vi vil ha en miljø­ og næringspolitikk som medfører at in­ dustrien og arbeidsplassene ikke flytter ut av landet, men Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda Trykt 8/1 2003 2002 1208 blir i distriktene. Derfor vil vi bevilge mer penger gjen­ nom SND og ha en bedre kvotehandling når det gjelder CO 2 ­utslipp. Vi vil ha en annen fordeling enn det Regje­ ringen vil ha. Det bør Regjeringen tørre å innrømme, og de bør tørre å stå for det. Kristelig Folkeparti valgte side i fjor, det var ikke det norske folk som foretok det valget. Kristelig Folkeparti kan fortsatt velge annerledes. Døren til et mer rettferdig samfunn står åpen hos Arbeiderpartiet. Da må Kristelig Folkeparti skifte malerkost -- ikke til den svarte, men til den røde. De må ønske mer penger til kommunene, de må være imot de usosiale kuttene de nå er med på, de må være for et produserende næringsliv i distriktene, de må være imot å sende bestemor ut på anbud, og de må være for et varmere samfunn for alle. Ivar Østberg (KrF): Regjeringen har sagt, statsråden har sagt og påpekt og erkjent igjen i debatten i dag, at det er ubalanse i kommuneøkonomien. Det er blitt påpekt at dette har bygd seg opp over år, det er ikke noe som har skjedd ved denne Regjeringen. Gjennom konsultasjonsordningene mellom Regje­ ringen og KS, som Bondevik I­regjeringen startet, må dette problemet drøftes, og forslag til løsninger må fin­ nes. Mange kommuner har det vanskelig. Kristelig Fol­ kepartis representanter har gitt uttrykk for dette i debat­ ten i dag. Mange har uttrykt bekymring for den økende arbeidsledigheten. Kristelig Folkeparti har gjort det i dag. Vi er opptatt av å sikre arbeidsplassene, nettopp for å gjøre noe med dette. Vi er nødt til å føre en helhetlig politikk, og det er vel først og fremst det som har mang­ let når det gjelder det man har vært inne på i en del inn­ legg i dag. Vi er nødt til å føre en politikk med et stramt budsjett. Jeg har sagt jeg er glad for at det gir re­ sultater. Hvis våre debatter i denne salen skal fortsette slik, er jeg redd for at denne sal er med på -- gjennom sine debat­ ter -- å bygge opp under politikerforakten. Arbeiderpartiets hovedtaler i dag var mer opptatt av hva Regjeringen mente og ikke hva hun oppfattet at Re­ gjeringen mente. Sosialistisk Venstrepartis Heikki Holm­ ås har fortalt oss at Regjeringen later som om. Regjerin­ gen later ikke som om, den ønsker å hjelpe og setter inn tiltak for å hjelpe de svakeste. Det hadde vært mer inter­ essant om Heikki Holmås hadde fortalt oss hva SV står for, enn hva statsråd Erna Solberg tenker. Og ikke minst når statsråd Erna Solberg er til stede i salen, vil det være mer interessant å høre fra Erna Solberg hva hun tenker, enn å høre det fra representanten Heikki Holmås! Kristelig Folkeparti mangler på ingen måte forståelse for hva ordførerne fra Kristelig Folkeparti sier. Vi inn­ kaller dem til møter og har dialoger. Vi forteller hva som ligger i statsbudsjettet, og vi har et godt samarbeid med dem. Jeg håper for senere debatter at representantene blir mer opptatt av å fortelle hva de står for, og ikke spre løg­ ner om hva andre står for. Presidenten: Det er presidentens oppfatning at det er ganske sterk kost ufordelaktig å omtale andre represen­ tanters innlegg som «løgner». Presidenten er for øvrig av den oppfatning at alle re­ presentanter som går på talerstolen, må se rett på klok­ ken! Vi har nå holdt på i godt over fem timer, og det kan ikke være veldig mye som er usagt! (Munterhet i salen) Statsråd Erna Solberg: Jeg synes det faller mange sterke ord i denne debatten. Ett av de sterke ordene som har falt, kom fra Signe Øye, som sa at det var en «hån» mot lokalpolitikerne det Per Sandberg sa, og det Regje­ ringen gjorde. Jeg har lyst til å si at jeg møter mange lo­ kalpolitikere. Jeg møter mange lokalpolitikere som er opptatt av ubalansen mellom oppgaver og hvordan man skal få til å få dekket tjenestebehovene. De opplever altså penger som ett problem, men de opplever faktisk styrings­ iveren i denne salen på enkeltområder og i detaljer som et vel så stort problem. I går stod det et stort oppslag i VG om at jeg tok feil. Men da jeg leste gjennom den artikkelen fra en rekke ar­ beiderpartiordførere, oppdaget jeg at mesteparten av det de mente jeg tok feil om, faktisk er ting jeg er helt enig med dem i, men hvor de altså mener at deres eget parti tar feil! For det var rettet bl.a. mot hele opplegget om barnehageforliket, og det var rettet mot behovet for å ta kontroll og detaljkontrollere i denne sal. Jeg sier dette fordi det henger sammen med et viktig punkt som et mindretall foreslår i innstillingen, nemlig en plan for å komme i balanse når det gjelder oppgaver og inntekter i kommunesektoren. Skal vi noen gang kom­ me i balanse, går det ikke an bare å snakke om inntekte­ ne, da må man også snakke om å redusere oppgavene og på bindingene med hensyn til oppgavene. Regjeringen er interessert i å komme i det balansepunktet, men det er umulig å gjøre det hvis man samtidig skal få nye refor­ mer som binder opp ekstra store ressurser. Vi har hatt en debatt om hvordan situasjonen er for 2003. Hvis vi skal følge opp barnehageforliket og det som allerede ligger inne i opptrappingsplanen for psy­ kisk helsevern og i eldreomsorgsplanen for 2004, ligger det der 3,5milliarder kr i bindinger, og det før neste trap­ petrinn på barnehagesektoren! Det bør man ta litt innover seg når man tror at vi har penger til å løse de nye proble­ mene hele veien. Det er faktisk flere ting som har betydning, og jeg sy­ nes vi skulle tatt et felles ansvar for det. Da hadde vi kan­ skje kunnet latt være å bruke de sterke uttrykkene, og lo­ kalpolitikerne hadde generelt sett fått mer respekt for rikspolitikernes gjøren og laden i disse sammenhengene. Det er Regjeringen villig til å være med på å diskutere med et flertall på Stortinget. Så har jeg bare lyst til å si at jeg synes det er interes­ sant at det som blir framstilt som den viktigste urettfer­ digheten, er at alle mister 4 000 kr i gravferdsstøtte, at det er så forferdelig at Rimi­Hagens arvinger ikke kommer til å få 4 000 kr i gravferdsstøtte, og at Trond Giske som AUF­leder ville ha høyere arveavgift og høyere formue­ Forhandlinger i Stortinget nr. 80 Em. 12. des. -- Løyv. på statsbudsj. 2003 vedk. rammeomr. 6 Kommunal­ og regionaldep., Arbeids­ og adm.dep. og Finansdep. mv. og rammeomr. 7 Folketrygda S 2002--2003 2002 1209 (Statsråd Solberg) skatt, nå er mest opptatt av at folk skal arve mest mulig. Da er det mye endringer i dette samfunnet. Presidenten: Karin Andersen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Karin Andersen (SV): Jeg spurte statsråden i stad om situasjonen for Gulen kommune sammenliknet med andre kommuner som er i en like vanskelig situasjon. Statsråden har sørget for at én kommune har fått ekstra midler, mens veldig mange andre ikke har fått. Går det an å få en forklaring på hvorfor det er slik for denne ene kommunen? Det virker som det er slik at hvis man har spesielt tett kontakt inn i Regjeringen, så får man, og hvis ikke, får man ikke. Det andre gjelder innvandrings­, asyl­ og flyktning­ politikken. Jeg har sittet i fire år i kommunalkomiteen sammen med Erna Solberg, og jeg opplevde at hun var en av de mest bunnsolide forsvarerne av viktige prinsip­ per når det gjaldt flyktning­ og asylpolitikken. Derfor har jeg lyst til å spørre Erna Solberg om hun føler seg vel i det selskapet hun har kommet i, når det nå er Fremskritts­ partiet som presser igjennom forslag i flyktning­ og asyl­ politikken, og når hun hører de holdningene som ligger bak. Presidenten: Heikki Holmås har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad. Vi skal holde på lenge hvis alle sammen her i salen skal ha det siste ordet! Heikki Holmås (SV): Jeg tror ikke det skaper politiker­ forakt at folk argumenterer mot hverandre og prøver å forstå hva det er de andre mener. Det jeg tror skaper poli­ tikerforakt, er at folk prøver å fraskrive seg ansvaret for det de gjør. Når kommunalministeren sier at det ikke fin­ nes kortsiktige tiltak, må jeg få lov til å påpeke at jo, det finnes faktisk noen kortsiktige tiltak, og så må jeg prøve å forklare hvorfor hun prøver å si at det ikke finnes noen kortsiktige tiltak. Når jeg sier at de bostedsløse og de fattige ikke blir hjulpet, er det fordi det faktisk er sånn at kommunene har så dårlig råd at de ikke prioriterer å gi sosial oppfølging til de narkomane i bolig. Grunnen til det er den stramme kommuneøkonomien, og det er det stramme budsjettet som er årsaken til den stramme kommuneøkonomien, sies det. Men sånn er det altså ikke. Det finnes veldig mange måter å føre et stramt budsjett på, og vi har et al­ ternativ. Statsråd Erna Solberg: Jeg skal ikke ta Heikki Holmås sin utfordring. Jeg skal bare svare på spørsmålet knyttet til Gulen kommune. Hvert eneste år -- både under denne regjeringen, altså i 2002, og tidligere år -- har enkelte kommuner hatt så sto­ re økonomiske problemer at det har vært særskilt vanske­ lige situasjoner. Noen av de økonomiske problemene lø­ ses med skjønnsmidler hos fylkesmennene, og noen løses ved at det gis forskudd på fremtidig tilskudd, noen gan­ ger med tilbakebetaling, noen ganger ikke. For eksempel fikk både Bergen og Trondheim ekstraordinære tilskudd i år på grunn av en slik situasjon. Det som har skjedd i Gulen kommune, er at de har fått store betalingsproblemer i forhold til utgiftene sine. Vi har i samarbeid med fylkesmannen i Sogn og Fjordane hatt et arbeid gående om hvordan vi skal finne løsninger på det. Vi har hatt et konsulentselskap inne for å hjelpe dem med å fokusere på hvordan de kan få økonomien sin i en langsiktig balanse. Vi har sagt at i det arbeidet vil vi i noen år, forutsatt at de ved endepunktet i 2006 er i ba­ lanse, gi dem ekstraordinære skjønnsmidler for å komme i den balansesituasjonen. Men det forutsetter at Gulen kommune er villig til å ta de omstillingstiltakene som er nødvendige for at de i 2006 skal være i balanse, og dette kommer til å skje via fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Det samme har vi også i og for seg sagt til Finnmark fylkeskommune -- hvor Evy­Ann Midttun er fylkesordfø­ rer, som da ingen må tro har hatt et spesielt nært forhold verken til kommunalministeren eller andre i Regjeringen -- for de har også en dramatisk problemstilling knyttet til økonomien. Nå er den litt mindre dramatisk enn de selv trodde, men vi har gitt det samme tilbudet når det gjelder det faglige og å hjelpe dem med å lage en plan, og vi vil gi dem midler i en overgangsperiode for å gjennomføre den planen. Det er en plan for å komme i balanse. Vi har oppfattet Gulen kommune for å være i en akutt akkumu­ lert meget vanskelig situasjon, som er verre enn de andre, og det er en liten kommune. Andre kommuner som er i en like vanskelig situasjon, vil også bli behandlet på den måten, så vi ikke rett og slett får betalingsstopp i enkelte kommuner. Men det betyr ikke nødvendigvis at dette er kommuner som har dårligst økonomi. Slike situasjoner kan være resultatet av dårlig styring. Vi har tidligere hatt kommuner som måtte få hjelp fordi de har garantert for økonomiske midler til økonomiske investeringer, og hvor staten har måttet gå inn og hjelpe. Det er ikke uvan­ lig. Det som kanskje er det spesielle, er at det er blitt stilt veldig klare og harde betingelser overfor Gulen kommu­ ne om at penger ikke blir utbetalt uten at de kommer i ba­ lanse. Fordi det er flere kommuner i Sogn og Fjordane som har vært inne i en vanskelig økonomisk situasjon, vil noen av disse pengene også komme fra Kommunaldepar­ tementet, for skjønnsmiddelpotten i Sogn og Fjordane kommune blir da for liten. Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg har stilt spørs­ mål både til Framstegspartiet og til statsråden om utford­ ringsretten, om den passar for alle kommunar, om den passar for alle tenester. Eg registrerer at eg ikkje har fått svar verken frå den eine eller den andre. Det har eg for­ ståing for, for då må dei sannsynlegvis innrømma at han har avgrensa verknad i enkelte kommunar. Vi har hatt besøk av 37 som seier at dei har konkurranseutsett så langt dei kan. Det er dei minste kommunane. 80 Em. 12. des. -- Samtykke til deltaking for EØS/EFTA­statane i EU­programmet om tiltak for å stimulere sysselsetjinga 2002 1210 Så er Regjeringa oppteken av ein god familiepolitikk. Det er bra. Men ein god familiepolitikk høyrer jo saman med ein kommuneøkonomi der det er samsvar mellom oppgåver og midlar, så foreldre kan sleppa å vera urolege i forhold til nedlegging av skular og kutt i fritidstilbod, og også vaksne ungar slepp å vera urolege for at deira gamle mor og far kan verta konkurranseutsette til ein minimumsstandard på omsorg. Presidenten: Per Sandberg har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad. Per Sandberg (FrP): Fremskrittspartiet er veldig for­ nøyd med at vi nå får en utfordringsrett. Jeg tror ikke at det finnes noen begrensninger i forhold til hva som kan konkurranseutsettes. At det vil ha forskjellige virkninger ut fra størrelse på kommune og region -- ja, men konkur­ ranseutsetting finnes det ikke begrensninger for. Jeg vil også benytte anledningen til å svare på spørs­ målet om hvorvidt jeg har vært i en primærkommune. Jeg tror det var representanten Andersen fra SV som spurte meg. Jeg bor i en primærkommune. Den primær­ kommunen har kommet seg på bena etter fire år gjennom å rasjonalisere og effektivisere på den måten som Frem­ skrittspartiet sier, og nå er snart økonomien på plass i den kommunen. Det er klart at det er fullt mulig å gjøre det. Det er bare viljen det står på. Så vil jeg også si: Fremskrittspartiet har kommunesty­ regrupper rundt om i det ganske land. Det er da merkelig at våre grupper som sitter i kommunestyrene rundt om­ kring, får budsjettene i balanse gjennom å bevare og for­ svare de varme hendene og kutte på papirflytterne. Det er fullt mulig å få gjort det i de aller fleste kommunene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 1211) S a k n r . 5 Innstilling frå kommunalkomiteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komiteen nr. 89/2002 av 25. juni 2002 om innlemming i EØS­avtala av europa­ parlaments­ og rådsdirektiv 2001/86/EF av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske selskapet med omsyn til innverknaden til arbeidstakarane (Innst. S. nr. 41 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 4 (2002­2003)) Anita Apelthun Sæle (KrF) (ordførar for saka): Eg skal prøva å vera kort. Direktivet har som formål å regulera arbeidstakarpå­ verknad i ei ny europeisk selskapsform, ei selskapsform som er lik same kva land selskapet er registrert i. Det er viktig å understreka at arbeidstakarar i den nye selskapsforma ikkje skal få dårlegare ordningar når det gjeld bedriftsdemokrati, enn det dei hadde frå før. Noreg og Skandinavia elles har bedriftsdemokratiske rettar som andre land faktisk manglar, og direktivet for det europeiske selskapet gjev svakare arbeidstakarpå­ verknad enn det ein har i norske aksjeselskap. Vi som er imot EU, kan godt beklaga den svake ar­ beidstakarinnverknaden i EU. SV, Senterpartiet og Ar­ beidarpartiet har skrive inn i denne saka at dei går ut frå at Regjeringa vil arbeida for at norske haldningar til medinnverknad for arbeidarar skal gjennomførast i heile EU. Det kan ein sjølvsagt gjera, men eg antar at det er langt fram. Det Regjeringa må, skal og vil leggja vekt på, er sjølv­ sagt at norske arbeidarars innverknad på eigen arbeids­ plass vert etter norsk standard der norske selskap måtte ta del i skipinga av det europeiske selskapet. Noreg er ikkje medlem i EU, og arbeidstakarar er ik­ kje sikra medpåverknad pr. i dag i eit slikt selskap. Gjen­ nomføringa av direktivet vil difor krevja ei lovendring. Komiteen meiner at det er naturleg å venta på resulta­ tet som ekspertgruppa som er oppnemnd av kommisjo­ nen, kjem fram til når det gjeld gjennomføringa av direk­ tivet. Dessutan kan vi læra noko av korleis dette vert gjort i andre land. Komiteen tilrår at Stortinget godkjenner direktivet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 1220) S a k n r . 6 Innstilling fra kommunalkomiteen om samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­komiteen om deltaking for EØS/EFTA­statane i EU­programmet om fellesskapstil­ tak for å stimulere sysselsetjinga (2002­2006) (Innst. S. nr. 68 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 6 (2002­2003)) Hans Kristian Hogsnes (H) (ordfører for saken): Det er sent, og jeg skal være kort. Det er en enstemmig kommunalkomite som anbefaler at Stortinget gir sitt samtykke til vedtaket i EØS­komite­ en om deltakelse for EØS/EFTA­statene i EU­program­ met om fellesskapstiltak for å stimulere sysselsettingen. Sysselsettingsprogrammet ble vedtatt av EU den 10. juni i år og har som formål å fremme samarbeid og utveksling av informasjon om sysselsettingspolitikken. Dette er en videreføring av EU­programmet om analyse, forskning og samarbeid på sysselsettings­ og arbeidsmarkedsområ­ det for perioden 1998--2000, der Norge deltok med gode erfaringer. Målsettingene i EUs sysselsettingsstrategi er i hoved­ sak sammenfallende med norske mål på området. Særlig interessant er de ulike prosessene i EU for utveksling av informasjon og god praksis og utvikling av metoder og instrument for oppfølging og vurdering av strategien. Det er kort og godt nyttig for Norge å delta i programmet, fordi det gir oss, både myndigheter og organisasjoner, til­ gang til den metode og kunnskapsutvikling som finner sted innenfor rammen av sysselsettingsstrategien i EU. Flertallet i kommunalkomiteen, representantene for Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, understreker i innstillingen også betydningen av at Norge gjennom deltakelsen i dette EU­programmet får muligheten til å ta del i EUs sysselsettingsstrategi, Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 4 2002 1211 som ikke omfattes av EØS­avtalen. Denne strategien er en sentral del av EUs såkalte Lisboa­strategi, som skal utvikle verdens mest konkurransekraftige og kunnskaps­ baserte marked på et bærekraftig og sosialt grunnlag. Det er etter min mening svært viktig for Norge å delta i denne kunnskapsutviklingen for å kunne stimulere sysselsettin­ gen også her i landet på en best mulig måte. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 1221) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Det skal voteres over sakene nr. 4--6. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 35 forslag. Det er -- forslag nr. 1, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderpar­ tiet -- forslagene nr. 2--9, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 10--33, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 34 og 35, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Senterpartiet. Det voteres først over rammeuavhengige mindretalls­ forslag. Forslagene nr. 34 og 35, fra Senterpartiet, tas opp til votering. Forslag nr. 34 lyder: «Stortinget ber Regjeringa opprette ein eigen til­ skotspost for å fremje interkommunalt samarbeid i samband med kommuneproposisjonen for 2004.» Forslag nr. 35 lyder: «Stortinget ber Regjeringa leggje fram for Stortin­ get forslag om at inntektene frå dokumentavgifta vert øyremerkt eit program for bygging av allmennyttige utleigebustader, låginnskotsbustader og andre subsidi­ erte bustader underlagt prisregulering.» V o t e r i n g : Forslagene fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 10--33, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at det i forbin­ delse med fylkes­ og kommunevalget i 2003 avholdes det en folkeavstemming om fylkeskommunens videre eksistens.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innføre krav om disponering av egen egnet bolig for den herboende ektefellen som betingelse for familie­ gjenforening i Norge med utenlandsboende ektefelle.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det ikke gis familiegjenforening i Norge for ektepar med mindre begge ektefeller har fylt 24 år.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det ikke gis familiegjenforening for utenlandske ekte­ feller når det dreier seg om tvangsekteskap.» Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag om at familiegjenforening skal skje i det land der en fa­ milie totalt sett har størst tilknytting.» Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber Regjeringen trekke tilbake skriv av 5. juli 1993 fra Justisdepartementet, om at politiet ikke skal kunne gripe inn i kirker og bedehus for å hente folk med makt.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i revidert budsjett om å nedjustere årets budsjetterte mottak av asylsøkere fra 16 000 til 8 000.» Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre en «hurtigpara­ graf» i utlendingsloven slik at asylsøknader som er «åpenbart grunnløse» avslås uten ankerett. Asylsøkere fra medlemsland i Europarådet skal avhøres på an­ komststedet umiddelbart, og avgjørelsen skal som ho­ vedregel tas umiddelbart etter at avhøret er sluttført. Dersom dette av praktiske grunner er vanskelig, skal asylsøkeren holdes i forvaring til avgjørelsen tas.» Forslag nr. 18 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fjerne «15­måneders­ regelen for opphold på humanitært grunnlag», uten unntak.» Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at norske kommuner ikke mot sin vilje pålegges å motta asylsø­ kere.» Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget ber Regjeringen intensivere etablering av «utvidede», lukkede UDI­mottak.» Forslag nr. 21 lyder: «Stortinget ber Regjeringen opprette særskilte asyl­ mottak organisert slik at det kan innføres sterk be­ grensning i bevegelsesfriheten eller full forvaring av de asylsøkere som myndighetene innfører slike be­ grensninger for.» Forslag nr. 22 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at asylsøknader blir å rette til norske utenriksstasjoner eller til myndighet ved norsk grense.» Forslag nr. 23 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innføre en nødvendig adgang eller hjemmel for utlendingsmyndighetene til å holde særskilte asylsøkere i asylmottak med sterke be­ grensninger i bevegelsesfriheten eller full forvaring på asylmottaket inntil søknaden er ferdig behandlet.» Forslag nr. 24 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å legge ned Senter mot etnisk diskriminering.» Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 4 2002 1212 Forslag nr. 25 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å starte arbeidet med å nedlegge Utlendingsnemnda.» Forslag nr. 26 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å starte arbeidet med å nedlegge Sametinget.» Forslag nr. 27 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag som sørger for at asylsøkere som har fått avslag på asylsøknad umiddelbart sendes ut av landet.» Forslag nr. 28 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede alternativ fi­ nansiering av de videregående skolene og institusjone­ ne innen sosialomsorg, med basis i en stykkprisfinan­ siering.» Forslag nr. 29 lyder: «Stortinget ber Regjeringen endre mandatet til planlovutvalget slik at ny plandel i plan­ og bygnings­ loven baseres på at fylkesplanlegging avvikles.» Forslag nr. 30 lyder: «Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk hvor kommuner som ønsker det kan få overta ansvaret for kollektivtrafikk og tilhørende midler.» Forslag nr. 31 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor en­ keltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional næringsutvikling.» Forslag nr. 32 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innvilge forsøk med at kommuner overtar ansvaret for videregående skoler hvis enkeltkommuner ønsker dette.» Forslag nr. 33 lyder: «Stortinget ber Regjeringen praktisk iverksette for­ søk med å overlate fylkeskommunens oppgaver til kommunene og avvikle fylkeskommunen hvis et fler­ tall av befolkningen og kommuner i et fylke ønsker å delta i et slikt forsøk.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.50.28) Presidenten: Det voteres så over forslagene 2--9, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i revidert nasjonalbud­ sjett legge frem en ordning hvor fylkeskommunene kompenseres over 5 år med en sum tilsvarende det un­ derskuddet fylkeskommunene har opparbeidet i syke­ hussektoren i 2001, og som de statlige helseforetakene i sin helhet har lagt inn igjen i fylkeskommunen, og for alle andre utgifter som er relatert til virksomheter som staten nå har tatt ansvar for. Første avdrag legges inn i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for forsøk med friare lokalt skattøre. Målsettinga med ei slik ord­ ning må vere at kommunar i periodar kan auke skatt­ legginga for å gjennomføre viktige politiske priorite­ ringar.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å stille i bero effek­ tuering av vedtak basert på bestemmelsen om opp­ holdstillatelse for kvinner etter samlivsbrudd eller de som hevder at de har vært utsatt for kjønnsbasert for­ følgelse inntil gjennomgangen av lovverket er gjen­ nomført.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om at bruken av ODA­ godkjente midler til bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere fases utover en periode på inntil 3 år.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at enslige mindreårige asylsøkere automatisk skal være et ansvar for barnevernet og ha et tilbud på lik linje med norske barn under omsorg fra barnevernet.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at mottak for enslige mindreårige asylsøkere gis status som barne­ vernsinstitusjoner.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringa leggje fram ei eiga sak om einslege sin livssituasjon. Saka bør m.a. innehalde ei vurdering av særskilde bustadpolitiske tiltak samt ei vurdering av korleis offentlege avgifter kan utformast etter eit system som hindrar uønskte økonomiske for­ skjellar.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re­ vidert nasjonalbudsjett for 2003 legge frem forslag for Stortinget for å gradvis åpne bostøtteordningen for enslige med samværsrett med barn, andre enslige og øvrige husholdninger.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet ble med 74 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.50.50) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Ar­ beiderpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringa snarast fremme forslag om ei statleg låneordning eller ei fondsordning som gjer at kommunane kan dekkje pensjonspliktene sine. Formålet med ei slik ordning er at kommunar og fyl­ keskommunar kan låne midlar av staten eller trekkje på fondet når pensjonspremien er over gjennomsnittet, men må betale tilbake eller inn til fondet når pensjons­ premien er under gjennomsnittet. Det skal ikkje takast omsyn til kommunane og fylkeskommunane sin bruk av ordninga når den økonomiske situasjonen i kommu­ Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 4 2002 1213 nane blir vurdert i forhold til retten til å ta opp andre lån i marknaden.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 75 mot 20 stem­ mer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.51.06) Presidenten: Det skal nå voteres over innstillingens forslag til vedtak under rammeområde 6. Komiteen hadde innstillet: A. Rammeområde 6 I På statsbudsjettet for 2003 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 500 Kommunal­ og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) 1 Driftsutgifter .................................................................... 163 166 000 21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag, kan overføres 9 549 000 22 KOSTRA­rapporteringssystem for kommunene og fylkes­ kommunene, kan overføres ............................................. 1 142 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 5 481 000 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd ...... 18 019 000 502 Valgutgifter 1 Driftsutgifter .................................................................... 29 000 000 503 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. (jf. kap. 3503) 1 Driftsutgifter .................................................................... 10 500 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 1 500 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 1 Driftsutgifter .................................................................... 372 980 000 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak ............................ 1 051 220 000 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse .................... 66 070 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) 60 Integreringstilskudd, kan overføres ................................. 2 865 811 000 62 Kommunale innvandrertiltak ........................................... 41 850 000 70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging 2 440 000 71 Kunnskapsutvikling, kan overføres ................................. 44 333 000 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres ................ 11 300 000 73 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet ...................................................................... 22 420 000 74 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. ................... 1 560 000 75 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet . 31 200 000 522 Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522) 1 Driftsutgifter .................................................................... 6 300 000 523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (jf. kap. 3523) 1 Driftsutgifter .................................................................... 3 800 000 524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524) 1 Driftsutgifter .................................................................... 91 500 000 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling ....................... 13 370 000 Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 4 2002 1214 526 Nasjonale minoriteter 70 Tilskudd til nasjonale minoriteter .................................... 2 805 000 540 Sametinget (jf. kap. 3540) 50 Sametinget ....................................................................... 129 800 000 54 Avkastning av Samefolkets fond ..................................... 4 650 000 541 Tilskudd til samiske formål 70 Tilskudd til samiske formål ............................................. 1 300 000 72 Samisk språk, informasjon, o.a. ....................................... 2 500 000 542 Kompetansesenter for urfolks rettigheter 1 Driftsutgifter .................................................................... 1 900 000 551 Regional utvikling og nyskaping 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling ........ 1 116 500 000 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling 21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv. ............................ 10 000 000 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling ............................. 287 000 000 580 Bostøtte 70 Bostøtte, overslagsbevilgning .......................................... 1 932 800 000 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 60 Handlingsprogram for Oslo indre øst .............................. 50 000 000 71 Tilskudd til boligkvalitet, kan overføres .......................... 74 000 000 73 Tilskudd til opplysning, informasjon m.m. ..................... 2 200 000 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres ................................................................... 665 000 000 78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og bolig­ politikk, kan overføres ..................................................... 36 100 000 79 Tilskudd til radonforebyggende tiltak i boliger, kan overføres .......................................................................... 10 400 000 582 Skoleanlegg 60 Rentekompensasjon ......................................................... 192 000 000 585 Husleietvistutvalget i Oslo (jf. kap. 3585) 1 Driftsutgifter .................................................................... 4 650 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres ................................ 1 943 900 000 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag 1 266 400 000 587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 3587) 1 Driftsutgifter .................................................................... 34 700 000 1570 Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570) 1 Driftsutgifter .................................................................... 267 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 700 000 1571 Direktoratet for brann­ og elsikkerhet (jf. kap. 4571) 1 Driftsutgifter .................................................................... 120 800 000 21 Spesielle driftsutgifter ...................................................... 700 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 4 2002 1215 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 800 000 70 Tilskudd til Norsk Brannvern Forening ........................... 1 500 000 71 Tilskudd til Norsk Elektrotekniske Komité ..................... 2 700 000 1573 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 4573) 1 Driftsutgifter .................................................................... 60 761 000 21 Oppdrag ........................................................................... 6 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 064 000 1574 Arbeidsforskningsinstituttet 70 Tilskudd til AFI AS ......................................................... 2 000 000 1575 Forskning og utredning 21 Forsknings­ og utredningsoppdrag, m.m., kan overføres 9 000 000 50 Norges forskningsråd ...................................................... 40 200 000 70 Tilskudd til forskning og informasjon ............................. 800 000 1577 Norges brannskole (jf. kap. 4577) 1 Driftsutgifter .................................................................... 43 244 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 000 000 1590 Aetat (jf. kap. 4590) 1 Driftsutgifter .................................................................... 1 759 039 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 1 767 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 48 760 000 1594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594) 21 Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overføres .............. 23 148 000 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres ................ 1 203 609 000 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70 .................................................................. 2 749 851 000 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71 .................................................................. 72 178 000 74 Lønnssubsidium ved reaktivisering, overslagsbevilgning 37 404 000 1595 Ventelønn mv. (jf. kap. 4595) 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................................. 440 000 000 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) 1 Driftsutgifter .................................................................... 262 300 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 5 000 000 72 Rentestøtte ....................................................................... 32 000 000 Totale utgifter .................................................................. 19 833 341 000 I n n t e k t e r 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) 2 Gebyr nødvisum .............................................................. 90 000 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter .............................. 504 586 000 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521) 1 Tilbakevending for flyktninger ........................................ 11 300 000 3 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet . 30 496 000 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter .............................. 30 994 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 4 2002 1216 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepartementet i 2003 kan: 3540 Sametinget (jf. kap. 540) 51 Avkastning av Samefolkets fond ..................................... 4 650 000 3585 Husleietvistutvalget i Oslo (jf. kap. 585) 1 Gebyrer ............................................................................ 200 000 3587 Statens bygningstekniske etat (jf. kap. 587) 4 Gebyrer, godkjenningsordning for foretak for ansvarsrett 12 700 000 4570 Arbeidstilsynet (jf. kap. 1570) 1 Diverse inntekter .............................................................. 1 668 000 4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ............................................. 4 200 000 5 Tvangsmulkt .................................................................... 1 600 000 7 Byggesaksbehandling, gebyrer ........................................ 13 100 000 4571 Direktoratet for brann­ og elsikkerhet (jf. kap. 1571) 2 Gebyrer ............................................................................ 96 600 000 4573 Statens arbeidsmiljøinstitutt (jf. kap. 1573) 1 Laboratorievirksomhet ..................................................... 1 000 000 2 Informasjon, kurs og tjenesteyting .................................. 1 100 000 3 Oppdrag ........................................................................... 6 900 000 4577 Norges brannskole (jf. kap. 1577) 1 Diverse inntekter .............................................................. 7 400 000 4590 Aetat (jf. kap. 1590) 4 Salgsinntekter m.m. ......................................................... 356 000 80 Innfordret misbruk av dagpenger ..................................... 30 000 000 81 Innfordret feilutbetalte attføringsytelser .......................... 14 000 000 4594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1594) 2 Opplæringstjenester ......................................................... 1 777 000 60 Refusjon fra Verdal kommune ......................................... 9 600 000 4595 Ventelønn mv. (jf. kap. 1595) 1 Refusjon statlig virksomhet mv. ..................................... 86 000 000 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 1 Gebyrer m.m. ................................................................... 32 826 000 5327 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond og fylkeskom­ munene mv. 50 Tilbakeføring av tilskudd ................................................. 70 000 000 51 Tilbakeføring av tapsfond ................................................ 20 000 000 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 80 Renter ............................................................................... 7 341 000 000 Totale inntekter ................................................................ 8 334 143 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 4 2002 1217 III Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilg­ ninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: IV Husbankens avdragsvilkår Stortinget samtykker i at punkt 1.2 Avdragsvilkår i gjeldende bestemmelser om Husbankens rente­ og av­ dragsvilkår av 14. desember 1995, jf. St.prp. nr. 16 (1995­96) Om endringar i Husbankens rente­ og av­ dragsvilkår og Innst. S. nr. 83 (1995­96), endres til "Lån til utleieboliger kan ha en samla løpetid på inntil 50 år.". V Bustadordninga Stortinget samtykkjer i at stortingsvedtaket av 12. juni 1972 om ordning med bustønad, § 2 Boliger, med seinare endringar, blir endra til: § 2 Boliger som omfattes av bostøtteordningen: For husstander med alders­, etterlatte­ og uførepen­ sjonister med inntekter under minstepensjon pluss 30 pst. gjelder ikke noen bostedsavgrensning. Bostøtte gis ikke til beboere i institusjoner hjemlet i lov om helsetjenesten i kommunene § 1­3 annet ledd pkt. 5 og lov om sosiale tjenester mv. § 4­2 bokstav d. For barnefamilier stilles ingen finansieringskrav til boligen. For husstander med alders­, etterlatte­ og uførepen­ sjonister med inntekter over minstepensjon pluss 30 pst. gjelder følgende finansieringskrav til boligen: 1. Boliger som er oppført med lån frå Husbanken eller Bustadbanken/Landbruksbanken, jf. lov av 30. okto­ ber 1947 om omorganisering av Bustadbanken, så lenge lånet hviler på boligen. 2. Boliger som har ervervslån fra Husbanken eller som har utbedringslån fra Husbanken eller Bustadbanken/ Landbruksbanken og som er innvilget i 1963 eller seinare. Dette gjelder også boliger som har ut­ bedringslån fra en kommune av midler denne har lånt fra Husbanken til dette formålet. 3. Kommunale leieboliger og leieboliger som er under­ lagt leieregulering etter kapittel II i lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering mv. for boliger, samt andre leieboliger innenfor det samme stedlige virke­ område, som er oppført før 8. april 1940. 4. Boliger som har etableringslån, boligtilskudd eller startlån fra Husbanken. Dette gjelder også boliger som har etableringslån eller startlån fra en kommune av midler denne har lånt fra Husbanken til dette formålet. 5. Omsorgsboliger som er oppført med oppstartingstil­ skudd fra Husbanken. 6. Alle boliger i borettslag. VI Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­ departementet i 2003 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 500 post 1 .................................................................................................. kap. 3500 post 1 kap. 522 post 1 .................................................................................................. kap. 3522 post 1 kap. 585 post 1 .................................................................................................. kap. 3585 post 1 kap. 587 post 1 .................................................................................................. kap. 3587 post 4 kap. 2412 post 1 ................................................................................................ kap. 5312 post 1 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet ................................................... 40,6 mill. kroner 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger ............................ 200,1 mill. kroner 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartingstilskudd .................................................................................. 3 161,5 mill. kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1570 post 1 ................................................................................................ kap. 4570 postene 1, 6, 7 kap. 1571 post 1 ................................................................................................ kap. 4571 post 6 kap. 1573 post 1 ................................................................................................ kap. 4573 post 2 kap. 1573 post 21 .............................................................................................. kap. 4573 post 3 kap. 1577 post 1 ................................................................................................ kap. 4577 post 1 Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 4 2002 1218 VII Omdisponeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­ departementet i 2003 kan: 1. omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak, post 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak til post 71 Spesielle arbeidsmar­ kedstiltak. 2. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 1594 Arbeidsmarkedstiltak, post 71 Spesielle arbeidsmar­ kedstiltak til kap. 1590 Aetat, post 1 Driftsutgifter, jf. omtale under kap. 1590 post 1 i St.prp. nr. 1 (2002­ 2003). VIII Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­ departementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye til­ sagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: IX Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­ departementet i 2003 kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften. X Fullmakt til å selge aksjer i Arbeidsforsknings­ instituttet AS Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­ departementet gis fullmakt til å: 1. selge inntil 100 pst. av statens aksjer i Arbeidsforsk­ ningsinstituttet AS. 2. inntektsføre uten bevilgning salg av statens aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet AS under kap. 4574 Arbeidsforskningsinstituttet, post 90 Salg av aksjer. XI Stortinget ber Regjeringen gi Human Rights Service etter søknad prosjektutviklingsmidler på 1,1 mill. kroner fra kap. 521 post 71 Kunnskapsutvikling. Presidenten: Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet står bak innstillingen. Presidenten går ut fra at de andre partiene ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 40 stemmer (Voteringsutskrift kl. 23.51.45) Presidenten: Vi skal nå ta for oss rammeområde 7. Komiteen hadde innstillet: B. Rammeområde 7 I På statsbudsjettet for 2003 bevilges under: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1594 Arbeidsmarkedstiltak 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak .............................................................. 363,781 mill. kroner 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak ............................................................... 533,782 mill. kroner Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn 70 Tilskudd, overslagsbevilgning ............................................... 36 000 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning ........................................... 8 023 500 000 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 5704) 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilg­ ning ........................................................................................ 470 000 000 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning ................................. 6 908 000 000 71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning .................................. 1 935 000 000 Totale utgifter ........................................................................ 17 372 500 000 Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 4 2002 1219 Presidenten: Også her er det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som står bak innstillingen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 54 mot 41 stemmer (Voteringsutskrift kl. 23.52.11) Presidenten: Da gjenstår det å votere over C. Rammeuavhengige vedtak. Presidenten vil først la votere over innstillingens I, II, III, V og VI, deretter over IV og VII til og med XVIII og til slutt over XIX. Komiteen hadde innstillet: C. Rammeuavhengige vedtak I Stortinget ber Regjeringa i kommuneproposisjonen for 2004 vise omfordelinga mellom kommunar som har skjedd som fylgje av endringar i inntektssystemet frå 1997 til og med vedteke budsjett for 2003. II Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2004 legge fram forslag til statens finansiering og kommunesektorens medfinansiering av landets krisesent­ re, slik at tilbudet kan samsvare med det reelle behovet for beskyttelse og hjelp, både når det gjelder omfang og kvalitet. III Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig legge fram helhetlige planer for finansiering av nødvendige krisetiltak, herunder: -- fosterhjem og kriseboliger med sikkerhet -- nødvendig personellressurser i ulike etater og opplæ­ ring av disse. V Stortinget ber Regjeringen utforme regelverk som sik­ rer at barn og barnefamilier ikke blir henvist til å bo på hospits. VI Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig evalue­ ring av ytelsene til attføring og medisinsk rehabilitering slik det ble vedtatt i Innst. S. nr. 141 (2001­2002) og leg­ ge saken fram for Stortinget i løpet av 2003. Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, So­ sialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak innstillin­ gen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 39 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.52.53) Videre var innstillet: IV Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle direkte be­ driftsrettede tiltak som tildeles med grunnlag i fylkes­ kommunens disponering av bevilgningene over kap. 551 post 60, skal forvaltes gjennom Statens nærings­ og dis­ triktsutviklingsfond. VII Stortinget ber Regjeringa yte storbytilskot til kommu­ nar som har tilsvarande utgifter til rusfeltet og psykiatri som dei fire storbykommunane. Det skal brukast same fordelingsprinsipp som for Bergen, Trondheim, Stavan­ ger og Kristiansand. VIII Stortinget ber Regjeringa bidra til at konsultasjons­ ordninga mellom staten og kommunesektoren blir gjort meir forpliktande slik at dei totale ressursane innan of­ fentleg sektor kan nyttast betre, ikkje minst gjennom at ein i fellesskap tek eit større ansvar for gjennomføring av statleg politikk. I n n t e k t e r 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (jf. kap. 2542) 2 Dividende .............................................................................. 100 000 000 5705 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger 1 Refusjon dagpenger .............................................................. 18 000 000 Totale inntekter ..................................................................... 118 000 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Em. 12. des. -- Votering i sak nr. 4 2002 1220 IX Stortinget ber Regjeringa i samarbeid med kommune­ sektoren å stipulere den gjennomsnittlege pensjonspre­ mien i 2003 og 2004 og fremme forslag i Revidert nasjo­ nalbudsjett for 2003 og i kommuneproposisjonen for 2004 om korleis det skal takast omsyn til denne premien. X Stortinget ber Regjeringa i den forventa løns­ og pris­ veksten for kommunesektoren ta omsyn til andre forhold enn lønsveksten som har relevans for pensjonskostnader i kommunesektoren. Følgjande forhold må det leggjast vekt på: -- Auka pensjonskostnader knytt til eit auka tal uføre. -- Auka pensjonskostnader knytt til ein aukande del eld­ re arbeidstakarar og andre underliggjande demogra­ fiske forhold. -- Statleg initierte endringar i pensjonsreglane (samord­ ningsreglane, utrekningsreglane i folketrygda og i dei forventa tenestepensjonsordningane). Stortinget ber Regjeringa også vurdere å ta omsyn til eventuelle andre forhold som har noko å seie for pen­ sjonskostnadene i kommunesektoren. XI Stortinget ber Regjeringa i Revidert nasjonalbudsjett for 2003 å fremme forslag om korleis auken i dei gjen­ nomsnittlege pensjonskostnadene kan løysast. XII Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om ei per­ manent ordning om korleis svingingane i pensjonspremi­ ar i kommunesektoren kan jamnast ut over tid. XIII Stortinget ber Regjeringa om å innleie drøftingar med kommunane om ein plan for å rette opp den økonomiske ubalansen i kommunesektoren. Rammene for og dei øko­ nomiske konsekvensane av ein slik plan må leggjast fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett for 2003. XIV Stortinget ber Regjeringa snarast fremme forslag om kompensasjon til Rødøy kommune for ikkje­utbygging av Melfjordvassdraget. Det blir lagt til grunn at kompen­ sasjonen skal liggje innanfor dei økonomiske rammer som har vore gjeldande for denne ordninga. XV Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for rutinar ved saksutgreiinga som sikrar at konsekvensane for dis­ triktspolitikken kjem med som ein del av beslutnings­ grunnlaget når Stortinget skal avgjere om politikken in­ nanfor ulike samfunnsområde skal leggjast om. XVI Stortinget ber Regjeringa etablere ein nasjonal erfa­ ringsbase/idébank der erfaringar frå gode lokale og re­ gionale samarbeidsprosjekt vert samla og formidla til andre. XVII Stortinget ber Regjeringen om at ordningen med Startlån blir innrettet slik at: -- risikoen for stat og kommune blir sidestilt, slik at stat og kommune hver tar 50 pst. risiko fra første krone -- kommunen kan gi Husbanken ansvaret for forvaltning for Startlånet etter at kommunen har innvilget lånet. XVIII Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig å legge fram en sak om bekjempelse av svart arbeid, der alle eta­ ter og kontrollorganer som har en rolle i dette arbeidet gås igjennom med sikte på å avdekke behov for kontroll­ ressurser, lov­ eller forskriftsendringer og behov for nye rutiner. Presidenten: Her er det Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet som står bak innstillingen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble med med 53 mot 41 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 23.53.31) Videre var innstillet: XIX Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­ partementet i 2003 kan inngå avtaler om midlertidig inn­ kvartering av asylsøkere og flyktninger med varighet ut­ over 2003. Dersom behovet for mottaksplasser for asyl­ søkere og flyktninger blir større enn antatt i budsjettet for 2003, samtykker Stortinget i at Kommunal­ og regional­ departementet kan øke antall plasser i statlige mottak in­ nenfor gjeldende rammer for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv om det medfører et be­ vilgningsmessig merbehov under kap. 520 Utlendings­ direktoratet post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mot­ tak. Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 80 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 23.53.58) Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstillet: Em. 12. des. -- Referat 2002 1221 Stortinget samtykker i godkjenning av avgjerd i EØS­ komiteen nr. 89/2002 av 25. juni 2002 om innlemming i EØS­avtala av europaparlaments­ og rådsdirektiv 2001/ 86/EF av 8. oktober 2001 om utfylling av vedtektene for det europeiske selskapet med omsyn til innverknaden til arbeidstakarane. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstillet: Stortinget gjev samtykke til at Noreg tek del i ei av­ gjerd i EØS­komiteen om deltaking for EØS/EFTA­ stat­ ane i EU­programmet om fellesskapstiltak for å stimule­ re sysselsetjinga (2002­2006). V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 7 . Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 23.55.