Forhandlinger i Stortinget nr. 66 11. des. -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Odd Lien S 2002--2003 2002 987 Møte onsdag den 11. desember kl. 9 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 28): 1. Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedkommende Sosialdepar­ tementet (rammeområde 15) og Helsedepartementet (rammeområde 16) (Budsjett­innst. S. nr. 11 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002­2003), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002­2003), kap. 719) 2. Innstilling frå sosialkomiteen om samtykke til delta­ king i ei avgjerd i EØS­komiteen om deltakinga til EØS/EFTA­statane i EU­programmet for folkehelse (2003­2008)1058 (Innst. S. nr. 58 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 11 (2002­ 2003)) 3. Innstilling frå sosialkomiteen om endringar under en­ kelte kapittel på statsbudsjettet medrekna folketryg­ da for 2002 (Innst. S. nr. 69 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 17 (2002­ 2003)) 4. Innstilling fra sosialkomiteen om endringer under en­ kelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketryg­ den for 2002 under Helsedepartementet (Innst. S. nr. 70 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 26 (2002­ 2003)) 5. Forslag fra stortingsrepresentant Bjarne Håkon Hanssen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstin­ gets møte 28. november 2002 (jf. Innst. O. nr. 22): «Stortinget ber Regjeringen om å utrede konkrete, omsetningsbegrensende tiltak for alkoholholdige va­ rer med alkoholprosent under 4,76 i forbindelse med at dette varespekteret utvides i dagligvarehandelen.» 6. Forslag fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 28. november 2002 (jf. Innst. O. nr. 18): «Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere vurdering av tilsynsordningen for spesialisthelsetje­ nesten, herunder gjennomføre en brukerrelatert hø­ ring. Regjeringen må også legge fram en sak for Stor­ tinget der tilsynsordningen gjennomgås, og forslag til endringer fremmes, innen våren 2004.» 7. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­ miteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedkommende Utdannings­ og forskningsdeparte­ mentet, Kultur­ og kirkedepartementet, Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 12 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002­2003), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 11 (2002­2003), kap. 4020) 8. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­ miteen om endringer på statsbudsjettet for 2002 un­ der kapitler administrert av Utdannings­ og forsk­ ningsdepartementet og på Fiskeridepartementets område (Innst. S. nr. 71 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 24 (2002­ 2003) og St.prp. nr. 23 (2002­2003) kap. 1020) 9. Referat Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Odd Lien Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant Odd Lien er død. Det var med dyp sorg vi mottok budskapet om at tidli­ gere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Odd Lien er død, 87 år gammel. Odd Lien var født i Oslo, og fikk med seg to års han­ delsskole, teknisk aftenskole og LO­skolen før landet ble okkupert av tyskerne 9. april 1940. Han flyttet umiddel­ bart til Halden hvor han fikk jobb som skotøyarbeider, samtidig som han gikk inn i motstandsbevegelsen. Han deltok aktivt i det illegale arbeidet som flyktninglos, kurer og med distribusjon av illegale flygeblad. Etter kort tid ble han arrestert av Gestapo, ble fengslet og sendt til Sachsenhausen i Tyskland. Her satt han i fangenskap i fem år, helt til de hvite bussene hentet han hjem våren 1945. Det var en avkreftet ung mann som vendte hjem og tok fatt på sitt politiske arbeid, først som journalist i Halden Arbeiderblad og senere som redaktør i Rana Blad. I 1949 kom han til avisen Sørlandet, først som journa­ list, så redaksjonssekretær, før han i 1955 ble redaktør i avisen. Denne stillingen hadde Lien fram til 1973, da han ble valgt inn på Stortinget. Det var en markant redaktør avisen Sørlandet fikk. I Odd Liens tid ekspanderte avisen og fikk lokalkontorer i Mandal, Farsund og Lyngdal. Da Lien kom til Kristiansand, var det politiske land­ skapet fremdeles preget av fellesprogrammet som styrte norsk politikk etter freden. Men etter hvert dukket det opp både nasjonale og lokale stridsspørsmål. Og Lien viste seg som en sterk debattant både i avisenes spalter og i bystyret. Lien var medlem av Kristiansand formann­ skap fra 1951 til 1964 og medlem av bystyret fra 1971 til 1975. I 1973 stilte han som kandidat for stortingsvalget og fikk åtte år på Stortinget som medlem av konstitusjons­ og utenrikskomiteen. Her trivdes han svært godt, og med sin bakgrunn som krigsfange i Tyskland, var det svært viktig for Lien å arbeide for fred og sikkerhet. Hans en­ gasjement gjorde at han fikk ansvaret for å utarbeide en rekke av datidens viktige flertallsinnstillinger i komiteen. Han fant samtidig tid til å holde en rekke foredrag både i eget valgdistrikt og ellers i landet, om fred og sikkerhet og et velferdssamfunn for alle. Etter at Odd Lien sluttet i Stortinget og gikk over i pensjonisttilværelsen, ble han formann i eldrerådet i Kristiansand. Han ble overtalt til fire nye år i bystyret fra 1983, og han var også mange år leder av Krigsinvalide­ forbundet i Vest­Agder, hvor han arbeidet aktivt for å 66 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 988 bedre forholdene for sine venner og kampfeller fra kri­ gens år. Lien var også aktiv i presseorganisasjonene og var med på å starte Agder seniorklubb for pressefolk, hvor han var aktivt med helt til det siste. Odd Lien karakteriseres som en politisk kjempe, med et optimistisk syn på framtiden. En varm og omsorgsfull mann, med sterkt mot og kampvilje for mennesker, saker og ideer som han var opptatt av. Vi minnes Odd Lien med dyp respekt og takknemlig­ het og lyser fred over hans minne. Representantene påhørte stående presidentens minne­ tale. Presidenten: Under henvisning til forretningsordenens § 26 fjerde ledd, vil presidenten foreslå at det oppsatte ukeprogram for inneværende uke endres med hensyn til fredagens møteplan. -- Det berammede stortingsmøtet set­ tet kl. 09.00. Etter stortingsmøtets slutt settes referatmøte i Odelstinget. Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­ slag. -- Det anses vedtatt. Representanten Heidi Sørensen vil framsette et privat forslag. Heidi Sørensen (SV): På vegne av representantene Øystein Djupedal, Hallgeir H. Langeland, Ingvild Vag­ gen Malvik og meg selv vil jeg fremme forslag om innfø­ ring av støttetiltak for folk som vil bli mindre avhengig av strøm. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Ad voteringen i sak nr. 4 mandag 9. desember Presidenten: Før vi går i gang med dagsordenen for dagens møte, vil presidenten be om salens bidrag til å ret­ te opp en feil som ble gjort under voteringen i Stortingets møte mandag kveld. Det gjelder sak nr. 4 i nevnte møte, og det dreier seg om Budsjett­innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3, om Flytoget AS. Ved voteringen over denne saken sa lederen i sam­ ferdselskomiteen at II i innstillingens forslag til vedtak var unødvendig, og bad om at det ble gjort om til et oversendelsesforslag. Presidenten tolket dette slik at romertallet kunne utgå, og konkluderte med at II var å anse som strøket. For å rette opp den feilen som derved oppstod, vil pre­ sidenten foreslå at Stortinget tar opp igjen behandlingen av II i forslag til vedtak i Budsjett­innst. S. nr. 13 Tillegg nr. 3. Ingen innvendinger mot dette er framkommet, og pre­ sidentens forslag anses vedtatt. Presidenten refererer II fra nevnte innstilling: «II Stortinget ber Regjeringen sørge for at Flytoget AS sikres prioritet på strekningen Asker--Gardermoen, forut­ satt 100 pst. statlig eierskap.» Presidenten foreslår at II endres slik at innledningen blir: «Det henstilles til Regjeringen å sørge for...», og at forslaget med den foretatte endring oversendes Regjerin­ gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet, om nødvendig, fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15, til da­ gens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt. Videre vil presidenten foreslå at Stortinget fraviker bestemmelsen i forretningsordenens § 43 første ledd og foretar samlet votering etter at sakene nr. 1--6 på dagens kart er ferdigbehandlet, og deretter samlet votering etter sakene nr. 7--8 ved slutten av dagens møte. Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­ slag. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 Innstilling fra sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedkommende Sosialdepartemen­ tet (rammeområde 15) og Helsedepartementet (ramme­ område 16) (Budsjett­innst. S. nr. 11 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002­2003), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002­2003), kap. 719) Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Frem­ skrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 mi­ nutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­ legg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. John I. Alvheim (FrP) (komiteens leder): Jeg gjen­ tar det jeg tidligere har sagt, og som Fremskrittspartiet fortsatt mener, at den nåværende måten å behandle fag­ budsjettene på er en desavuering av fagkomiteenes kom­ petanse. Utgiftene på ramme 15 og 16 er til sammen på ca. 250 milliarder kr, mens komiteen etter ukelangt ar­ beid med budsjettet har maktet å flytte på ca. 40 mill. kr, eller 0,16 promille. Det av Regjeringen fremlagte forslag til statsbudsjett hadde en særdeles usosial profil som jeg ikke har sett maken til i de 14 årene jeg har sittet på Stortinget. Ster­ kest reagerer jeg på at kutt i overføringer, økte egenande­ ler, utgjorde i forslaget i overkant av 2 milliarder kr, et 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 989 forslag som ville ha rammet og stigmatisert de fattigste blant oss, og spesielt vil jeg her nevne den generelle gravferdsstøtten, som er fjernet. Jeg har ikke ord som kan brukes fra denne talerstol for å karakterisere denne smålig­ heten fra regjeringspartiene som vil stigmatisere de fattig­ ste blant oss i denne sammenheng. Begrunnelsen for å fjerne den generelle støtten ved å vise til at den nåværende behovsprøvede tilleggsstøtten har vært lite benyttet, viser med all mulig tydelighet at Regjeringen ikke forstår hvil­ ken selvrespekt og verdighet de eldre generasjonene har. I tillegg fjerner man nå begrepet «de etterlatte» og setter isteden inn begrepet «boet». Det burde være en tankevek­ ker, særlig for Kristelig Folkeparti. Fra Høyre venter jeg intet i denne sammenheng. Dette partiet har aldri hatt tra­ disjon for særlig empati med de fattige i vårt samfunn. Fremskrittspartiet tok ansvar, gikk inn i forhandlinger med regjeringspartiene og fikk forhandlet frem et resultat med en langt bedre sosial profil, et stykke på vei i tråd med Fremskrittspartiets verdisyn. Vi kom dessverre ikke langt nok, men vi greide å bringe tilbake 1,6 milliarder kr av de over 2 milliarder kr som lå inne i kutt og økte egen­ andeler. Andre partier må gjerne kritisere oss, men vi synes nok at kritikken, særlig fra Arbeiderpartiet, virker hul. De hadde muligheten til å få et bedre resultat, men brukte den ikke. Det å vifte med et alternativt budsjett i finans­ innstillingen holder ikke. Det er dog resultatene som tel­ ler. For øvrig kan jeg si at Fremskrittspartiets alternative budsjett i finansinnstillingen var langt sterkere på helse­ og sosialsektoren enn Arbeiderpartiets forslag var. I hovedforliket fikk vi først og fremst startet kuttet i det offentlige tyveriet fra pensjonistektepar og samboer­ par, slik at pensjonen for disse fra 2003 blir 5 000 kr høy­ ere, fra 2004 8 000 kr høyere og fra 2005 11 000 kr høy­ ere. Dette har vært en sak som Fremskrittspartiet har job­ bet for siden 1981, altså langt tilbake i det forrige århun­ dret. Vi fikk opprettholdt blåreseptordningen uten egenandeler for uføretrygdede og pensjonister med min­ stepensjon. Men vi greide dessverre ikke å bringe blåre­ septordningen tilbake til slik den er i dag. Vi måtte gjøre et valg, og vi valgte isteden å fjerne den formidable øk­ ningen av egenandelstaket på 500 kr, noe som vil gi mind­ re utgifter til medisiner for godt over 700 000 brukere. Vi fikk til enighet om å beholde fratrekket i skatten for høye sykdomsutgifter, vi fikk beholde ordningen med at uføre­ trygdede kan tjene inntil 1 G, og vi fikk til bedre ordning for uførebil. Viktig var det også å få på plass at private sykehus og klinikker skal behandles på lik linje når det gjelder fritt sykehusvalg, at de regionale foretakene skal inngå avta­ ler med private sykehus og klinikker samt at de private sykehusene og klinikkene skal yte godt av tilskudd som måtte bli gitt under ekstraordinære forhold. Vi nådde dessverre ikke frem med tilbakeføring av den generelle gravferdsstøtten. Men jeg kan forsikre den­ ne sal om at dette er en sak som Fremskrittspartiet vil komme tilbake til ved første anledning. Viktig å nevne er at vi fikk økt Husbankens utlån med 500 mill. kr for bygging av omsorgs­ og rehabiliterings­ institusjoner i sydlige land, noe som er en indirekte til­ slutning til deler av vårt utenlandsbudsjett. Under miniforliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet lyktes det å flytte ca. 40 mill. kr. Det jeg spesielt vil nevne i dette forliket, er 6 mill. kr til å øke antallet rehabiliteringspasienter, fortrinnsvis reumatike­ re, ved Igaloo­instituttet i Montenegro. Komiteen besøk­ te Montenegro i september, og samtlige partier i komi­ teen uttrykte stor tilfredshet med det behandlingstilbudet som foreligger der. Norge har hatt helsereiser til Igaloo­ instituttet i Montenegro siden 1976, dog med opphold under krigen. Nå er antallet norske pasienter ved Igaloo nede på 500, mens hovedtyngden av helsereisepasienter er sendt til Tyrkia. Der er det for øyeblikket 1 300 pasi­ enter. Komiteens medlemmer fikk under besøket i Iga­ loo­instituttet informasjon om at instituttet slet med sær­ deles dårlig økonomi, som ikke minst skyldtes manglen­ de tilgang på pasienter fra Norge. Jeg er særdeles glad for at det var mulig å få 6 mill. kr til Igaloo, slik at vi kan øke antallet pasienter i 2003 fra ca. 500 til 800. Dette er ikke bare et håndslag til Igaloo­instituttet, det er like mye et bilateralt håndslag til Montenegro, og -- fremfor alt -- 300 rehabiliteringspasienter kan nyte godt av et fire ukers opphold der nede. Videre fikk Fremskrittspartiet i miniforliket 5 mill. kr mer til rusomsorg, 4 mill. kr mer til brukerorganisasjone­ ne og 1 mill. kr til forebyggende aidsinformasjon. Vi sik­ ret videreutdannelse i ultralyd for jordmødre ved St. Olavs Hospital i Trondheim, med 2 mill. kr. Videre fikk vi verbalt flertall for at de offentlige fødestuene skal være et faglig og finansielt ansvar for foretakene, og foretakene er pålagt å arbeide videre med etablering av et Pet­scannersystem ved Rikshospitalet og Radiumhospi­ talet. I partiets alternative budsjett på ramme 15 hadde vi en økning på 1,1 milliarder kr og på ramme 16 en økning på 1,7 milliarder kr, som inkluderte 600 mill. kr til helse­ foretakene og 330 mill. kr til psykiatriplanen. Vi nullet også ut all økning av egenandeler. Så langt mener Fremskrittspartiet at sykehusreformen, med statlig eier­ og driveransvar, har svart til forventnin­ gene, idet det er dokumentert at ventetiden er redusert -- og antall pasienter på listene likeså. Men i likhet med de øvrige partiene er Fremskrittspartiet bekymret for det økonomiske uføret foretakene er brakt opp i på grunn av økte pensjonsutgifter og uforutsette høye lønnsøkninger, som Stortinget ikke hadde tatt høyde for under behand­ lingen av revidert statsbudsjett. Skuffende er det derfor å registrere at bare to partier følger opp den økonomiske krisen i helseforetakene, ved i St.prp. nr. 26 for 2002­2003 å foreslå en nødvendig be­ vilgning på 2 milliarder kr i inneværende år. Dette vil gi som resultat at de mange forslag om kutt i pasientbe­ handlingen som er utarbeidet i foretakene, kan bli en rea­ litet i 2003 -- og reformen brakt i vanry. Foretakene må få en forutsigbar økonomi, slik at pasientbehandlingen i 2003 kan fortsette på det nivået den har vært på i 2001 og 2002. Det har tidligere vært en tendens til at når syke­ husene kutter på tilbudene, rammer det ofte de svakeste 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 990 gruppene, som eksempelvis psykiatri og geriatri, noe som må forhindres. Fremskrittspartiet kan heller ikke ak­ septere at fødetilbudet ved lokale sykehus, med lange av­ stander mellom sykehusene, reduseres for å spare pen­ ger. Det er etter Fremskrittspartiets mening fornuftig at driftskredittordningen er utvidet frem til 2004. Driftskre­ ditt kan imidlertid ikke løse saken på lang sikt. Til slutt tar jeg opp de forslagene Fremskrittspartiet er med på sammen med andre partier, og våre egne forslag. Presidenten: Representanten John I. Alvheim har tatt opp de forslagene han har referert til. Det blir replikkordskifte. Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg hører hva represen­ tanten Alvheim sier om usosiale kutt i forslaget til stats­ budsjett fra Regjeringen. Særlig trekker representanten Alvheim fram dette med gravferdshjelpen. Her lar repre­ sentanten Alvheim sin sosiale harme dirre i salen, særlig overfor regjeringspartiene. Da må en spørre seg: Er det slik at regjeringspartiene har flertall i denne salen? Nei, det er det ikke. Så på en eller annen måte må regjerings­ partiene ha samarbeidet med et parti, som har gitt de rammene som fører til at gravferdshjelpen kuttes. Det samarbeidet har skjedd nettopp med Fremskrittspartiet. Det er jo Fremskrittspartiets stemmegivning i denne sa­ len som fører til at sosialkomiteen får rammer som gjør at gravferdshjelpen avvikles. Da må en spørre representanten Alvheim: Var det slik i disse budsjettforhandlingene med regjeringspartiene at Fremskrittspartiet fremmet et ønske om å få gravferds­ hjelpen på plass igjen, men at det var et absolutt krav fra regjeringspartiene at den måtte avvikles? Var det virkelig slik at Fremskrittspartiet ville ha den på plass, men at re­ gjeringspartiene sa: nei -- hit, men ikke lenger -- grav­ ferdshjelpen skal bort? Jeg tror ikke det var slik. Derfor tror jeg representanten Alvheim har og må ta det fulle an­ svaret for at gravferdshjelpen i dag blir avviklet. John I. Alvheim (FrP): Ja, vi har et ansvar, som en del av forliket vi inngikk med regjeringspartiene. Vi had­ de gravferdshjelpen høyt prioritert på forhandlingslisten. Men det var ikke mulig å komme frem til full tilbakefø­ ring av den generelle gravferdsstøtten. Det var et tilbud på 30 mill. kr, mens den generelle gravferdsstøtten kos­ ter 150 mill. kr. Det var situasjonen, og det er situasjo­ nen. Det beklager vi. Men, som jeg sa i mitt innlegg: Vær sikker på at Fremskrittspartiet kommer tilbake til denne saken ved en senere anledning. Så vil jeg gjenta i forhold til representanten Bjarne Håkon Hanssen: Arbeiderpartiet hadde også mulighet til å forhandle. Jeg vet ikke hva som stod på partiets priori­ teringsliste, men det er for dumt å komme og kritisere oss i etterkant når man selv hadde muligheten og ikke brukte den. Elisabeth Røbekk Nørve (H): På linje med Høyre har Fremskrittspartiet en positiv holdning til folks rettig­ heter og plikter, dvs. ansvar overfor og respekt for hver­ andre. Når det kommer til forebyggende helsearbeid, vet vi alle at det kan være krevende. Det kan også være upo­ pulært, fordi det ofte berører den enkeltes livsstil. Statistikk viser at passiv røyking, og ikke minst røy­ king i seg sjøl, er farlig og øker risikoen både for kreft­ sykdommer, lungesykdommer og hjerte­ og karsykdom­ mer. Statistikk viser også at spesielt serveringspersonell innenfor hotell­ og restaurantbransjen har den høyeste dødeligheten før pensjonsalder, og at dette i hovedsak skyldes røyking. Fremskrittspartiet, og ikke minst lederen av komiteen, er en aktiv forkjemper for å styrke helsevesenet og pasi­ entenes rettigheter. Jeg har registrert at representanten Alvheim er negativ til helseministerens forslag til ny røy­ kelov. Det er derfor fristende å stille spørsmålet: Hva er Fremskrittspartiets politikk på området forebyggende helsearbeid? John I. Alvheim (FrP): Røyking er helseskadelig. Passiv røyking er helseskadelig, og røykere bør ikke ut­ sette ikke­røykere for passiv røyking. Det er imidlertid ikke slik at det er nødvendig å forby all røyking på serve­ ringsstedene for å oppnå dette målet. SINTEF har doku­ mentert at med de tekniske løsningene som i dag forefin­ nes, er det godt mulig å skjerme restaurantansatte mot passiv røyking. Den loven det legges opp til, er fundamentalistisk i sitt utspring, og den rammer enkeltmenneskets frihet. Det må være mulig for enkeltmennesker å utforme sitt liv og få en livskvalitet som de selv ønsker å ha, så lenge de ikke skader andre mennesker. Og jeg er forundret over at partiet Høyre nå har latt seg binde opp til dette funda­ mentalistiske røykelovsforslaget som blir det strengeste i hele verden, som vil ramme livskvaliteten til svært man­ ge mennesker, og som i verste fall kanskje kan føre til mer fyll og vold i hjemmene fordi man ikke lenger øns­ ker å gå ut på restauranter hvor man ikke kan få ta seg en røyk. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg registrerer at Frem­ skrittspartiet i sine generelle merknader tar til orde for en rekke tiltak som bør gjennomføres. Jeg registrerer også at komiteens leder går kraftig i rette med den politikken Re­ gjeringen legger opp til. I sine generelle merknader kommer Fremskrittspartiet inn på at gravferdshjelpen bør videreføres på samme nivå som i dag, og Fremskrittspartiet foreslår for sin del 150 mill. kr til videreføring av støtten. Tilsvarende har Fremskrittspartiet i sine generelle merknader betraktnin­ ger på en rekke områder der det i realiteten er flertall i denne salen for det som Fremskrittspartiet tar til orde for. Man kunne ha nevnt astmaskolene som et slikt eksempel. Man vil finne mange eksempler i budsjettet hvis man ser på enkeltposter. Når Fremskrittspartiet sier at de i sitt alternative bud­ sjett går inn for bl.a. å beholde gravferdshjelpen på da­ gens nivå, og det er et flertall i denne salen som også går inn for det, hva kan da årsaken være til at det likevel ikke blir videreført? Kan komitelederen forklare meg årsaken 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 991 til at Fremskrittspartiet kan gå så høyt på banen og argu­ mentere for at tiltak skal videreføres, mens de selv i dag kommer til å stemme ned de tiltakene som de både i sine merknader sier skal videreføres, og som de selv har an­ grepet Regjeringen for ikke å videreføre? Hva er forklaringen på at Fremskrittspartiet kan argu­ mentere for at tiltak som de i dag selv kommer til å stem­ me imot, skal gjennomføres? Jeg vil be om en forklaring fra komitelederen på det. John I. Alvheim (FrP): Hvis representanten Olav Gunnar Ballo ikke er i stand til selv å finne forklaringen på dette etter å ha vært i denne sal i flere år, må jeg si jeg undrer meg. Det er jo slik at går man inn i et budsjettforlik med ett eller flere partier -- i dette tilfellet med regjeringspartiene -- vil det aldri være mulig å få full uttelling for alle de kravene partiet måtte ha. Det greide heller ikke vi. Jeg synes vi greide svært mye -- å få tilbake 1,6 milliarder kr av over 2 milliarder kr som var kutt og økte egenandeler -- særlig nevner jeg egenandeler i forbindelse med det ta­ ket som nå er tilbake til det gamle. Til representanten Olav Gunnar Ballo vil jeg si: For­ klaringen er så enkel, men likevel så vanskelig. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Bjarne Håkon Hanssen (A): Mandag 2. desember vedtok stortingsflertallet rammene for neste års statsbud­ sjett. Rammene for sosialkomiteens ansvarsområde er ikke tilstrekkelig til å opprettholde viktige velferdsord­ ninger. Rammene fører også til at helsereformen underfi­ nansieres. Det vil i neste omgang kunne ramme pasiente­ ne. Arbeiderpartiet beklager at stortingsflertallet vektleg­ ger skattelette til dem som har mest, fremfor velferdstil­ tak til dem som har minst. Enslige forsørgere får redusert tilskudd til barnepass. Bare minstepensjonistene vil nå få fritak for egenandeler for medisiner på blå resept. Gravferdshjelpen avvikles. Det kuttes i viktige tilskuddsordninger for funksjons­ hemmede. La meg få sitere fra Fremskrittspartiets merknader i innstillingen: «Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fin­ ner forslaget i statsbudsjettet om å kutte den generelle gravferdsstønaden på kun 4 000 kroner og dermed spare inn for staten 150 mill. kroner som ett av de mest ekstremt usosiale forslag i det foreliggende statsbud­ sjett.» I dag blir dette «ekstremt usosiale forslag» vedtatt av Stortinget som en konsekvens av de rammer stortings­ flertallet vedtok forrige mandag. Fremskrittspartiet prøver å framstå som de svakes talsmann, partiet for dem som sitter nederst ved bordet. Men det er bare tilfellet så lenge partiet har ubegrensede økonomiske ressurser til disposisjon, slik de har i sitt mer eventyrlignende alternative statsbudsjett. Når partiet må velge, når partiet kommer i nærheten av makt, ser vi par­ tiets sanne ansikt. Da blir billigere sprit og billigere cam­ pingvogner viktigere enn å forhindre «ekstremt usosiale forslag». Fra nyttår kan nordmenn glede seg over at pri­ sen på Upper Ten går ned, men gravferdshjelpen forsvin­ ner. For da Fremskrittspartiet hadde makt, da Fremskritts­ partiet i budsjettforhandlingene hadde Regjeringens skjebne i sine hender, så valgte de spriten! De valgte bort gravferdshjelpen! Jo da, Fremskrittspartiet har bidratt til å rette opp mange andre usosiale kutt som lå i Regjeringens forslag til statsbudsjett. Men partiet må likevel ta ansvar for de vedtak de faktisk er med på å fatte. Jeg må si at jeg beund­ rer den tålmodighet som regjeringspartiene viser overfor sin budsjettpartner, for Fremskrittspartiet opptrer etter min mening med en dobbeltmoral av de sjeldne. Re­ gjeringen hudflettes for å fremme forslag om usosiale kutt. Men forrige mandag satt Fremskrittspartiets repre­ sentanter her i denne salen og stemte for de rammene som gir disse kuttene. Men dette skal de verken ha eller ta noe ansvar for. Imidlertid skal de ha all ære for de kutt som ble reversert. Når Fremskrittspartiet har makt, blir det ikke fem øre mer til sykehusene. Men den dagen sosialkomiteen skal avgi innstilling i forhold til salderingen av budsjettet for 2002, kommer partiet med forslag om å tilleggsbevilge 2 milliarder kr til sykehusene. Dette er jo ikke noe annet enn fullstendig undergraving av den budsjettavtale de nettopp har inngått. Dette er heldigvis ikke mitt problem -- og takk og lov for det! Arbeiderpartiet mener at budsjettet for 2003 på en god måte synliggjør sammenhengen mellom fordelingspoli­ tikken og samfunnets evne til å bekjempe sosial urettfer­ dighet. I Regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til en omvendt Robin Hood­politikk: Det tas fra de fattige og gis til de rike. Budsjettforliket med Frem­ skrittspartiet endrer ikke denne hovedprofilen. Dog tas det litt mindre fra de fattige enn det Regjeringen la opp til, men det tas fortsatt fra de fattige. I forbindelse med presentasjonen av statsbudsjettet forsøkte Regjeringen å framstille budsjettet som et kraft­ tak for bekjempelse av fattigdom. Etter hvert har den ene etter den andre organisasjonen imøtegått Regjeringens framstilling. FFO, Handikapforbundet, Velferdsallian­ sen, Fattighuset og LO er eksempler på organisasjoner som nærmest entydig har karakterisert budsjettforslaget som usosialt. Sant nok foreslår Regjeringen nye tiltak for fattigdomsbekjempelse. Det er bra. Men de nye tiltakene foreslås finansiert gjennom å kutte i viktige velferdsord­ ninger. Det vil igjen skape ny fattigdom. Skal man be­ kjempe fattigdom, må man fordele bedre. Man må ta fra de rike og gi til de fattige, f.eks. ved å innføre skatt på aksjeutbytte. Fattigdom bekjempes ikke ved å ta fra de litt fattige og gi til de veldig fattige. De nye helseforetakene har nå vært i arbeid i snart ett år. Det har vært et krevende startår, men alt i alt tror jeg ikke det kan herske tvil om at reformen har kommet godt i gang. Det skal de ansatte ha ros for, det skal de nye styre­ medlemmene ha ros for, og det skal helseministeren ha ros for. Likevel er det selvsagt ikke slik at alt er rosen­ 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 992 rødt. Foretakene sliter med en anstrengt økonomi. Åp­ ningsbalansene er ennå ikke på plass, og det er fare for at det kan ta lang tid før de er det. Det hemmer foretakene i deres økonomistyring. Helsereformen skal føre til økt ef­ fektivitet i norske sykehus. Vi skal få mer helse for hver krone. Det skal igjen føre til kortere ventetid for pasien­ tene. Derfor er det riktig å stille klare effektiviserings­ krav til foretakene. Men jeg frykter at de krav som nå stilles overfor foretakene, er urealistiske. Det kan føre til motstand og handlingslammelse i stedet for pågangsmot og gjennomføringskraft. Et godt lønnsoppgjør og en be­ tydelig økning i pensjonskostnadene fører til at helse­ foretakene i år går med milliardunderskudd. Alt tyder på ekstraordinære pensjonskostnader også neste år. Dette møter stortingsflertallet med å øke rammene for drifts­ kreditt. Arbeiderpartiet beklager at stortingsflertallet ikke var villig til å øke bevilgningene til helseforetakene da budsjettrammene ble vedtatt. La meg stresse ett forhold som det er svært viktig at vi får gjort noe med. Det er urimelig at pasientbehandlingen ved norske sykehus skal svinge i takt med oppgang og nedgang på verdens børser. Derfor har Arbeiderpartiet sammen med SV og Senterpartiet i budsjettinnstillingen foreslått at Regjeringen i forbindelse med revidert nasjo­ nalbudsjett må komme tilbake med en statlig låne­ eller fondsordning som gjør at helseforetakene og samarbeids­ partnere i spesialisthelsetjenesten kan dekke sine pen­ sjonsforpliktelser. Dette vil være et grep som i betydelig grad vil være et svar på de utfordringene helseforetakene i dag står overfor. Det er beklagelig dersom flertallet i dag stemmer dette forslaget ned. Jeg har likevel med gle­ de merket meg at også budsjettkameratene, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, i sine merkna­ der sier at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett må vurdere «eventuelt om det er behov for supplerende til­ tak, for eksempel at det innføres en fondsordning». Jeg vil med dette ta opp de forslag der Arbeiderpartiet står sammen med andre partier, og de forslag vi står ale­ ne om, men med følgende merknader: Når det gjelder forslag nr. 6, er det på representantenes plasser omdelt en beriktiget versjon. Når det gjelder forslag nr. 13, er Ar­ beiderpartiet med som forslagsstiller. Det skal vi ikke være. Og forslag nr. 18 foreslås i samråd med medfor­ slagsstillerne omgjort til et oversendelsesforslag. Presidenten: Representanten Bjarne Håkon Hanssen har tatt opp og rettet de forslag han har referert til. Det blir replikkordskifte. Beate Heieren Hundhammer (H): Det har vært tra­ disjon for at ansvarlige partier har holdt seg til visse ret­ ningslinjer når de har fremmet forslag. Utregninger fra departement og overslag fra beregningsutvalg har ligget til grunn for kostnadsberegninger og inndekning. Dette prinsippet synes nå å være brutt av Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet avviser departementets forslag til inn­ føring av et nytt indekssystem for legemidler som vil gi en innsparing på 93 mill. kr. Istedenfor foreslår de en vi­ dereføring av dagens gevinstmodell og en utvidelse av byttelisten, som med visse justeringer tilsynelatende skal gi en innsparing på 135 mill. kr, justeringer som både overprøver Statens legemiddelverk og Beregningsgrup­ pen for folketrygden. Videre er Arbeiderpartiet med på å overprøve Lege­ middelverket med hensyn til å foreslå å endre forskriv­ ningsregler for blå resept ved å tillate en trippelforeskriv­ ning, slik at astmamedisinen Singulair kan forskrives i kombinasjon med andre medisiner. Det har budsjettvirk­ ninger. Hvor mye vet man ikke, men det er ikke lagt inn noe fra Arbeiderpartiet. I tillegg er det en utidig innblan­ ding å bli saksbehandlere i fagmedisinske spørsmål -- en saksbehandling som er mer detaljert, en saksbehandling partiet tidligere i innstillingen tar avstand fra. Hvilket materiale sitter Arbeiderpartiet på, som gjør at de vet mer enn Statens legemiddelverk og Beregnings­ gruppen for folketrygden? Eller hører de mer på lege­ middelbransjen enn på departementet? På bakgrunn av disse eksemplene er det naturlig å spørre Stortingets største parti om det er slik at Arbeiderpartiet har blitt et parti med splittet personlighet -- en personlighet i posi­ sjon og en personlighet i opposisjon. Kommer vi også i fortsettelsen av denne stortingsperioden til å oppleve at Arbeiderpartiet undergraver et system der en kvalitets­ sikrer budsjettforslag gjennom spørsmål til statsråden, og heller velger å legge egne eller interesseorganisasjoners tall til grunn? Bjarne Håkon Hanssen (A): Ja, forskjellig opptre­ den i posisjon og i opposisjon er vel en øvelse i hvert fall Høyre etter hvert kjenner ganske godt. Det vi vil understreke, er at vi selvfølgelig jobber svært ansvarlig med viktige og store samfunnsspørsmål. Vi har helt fra statsbudsjettet vårt ble lagt fram, lagt ned en betydelig aktivitet i forhold til å beregne ulike kostna­ der knyttet til medisinområdet. Vi har også stilt en rekke spørsmål til departementet, i første runde via finanskomi­ teen. Vi har forsøkt å få svar på spørsmål som vi mener vi ikke har fått tilfredsstillende svar på. Derfor har vi gått tungt inn i kostnadsberegningen for egen kjøl, brukt be­ tydelige krefter og tid på det, og vi mener selvfølgelig at de kostnadstall, og de tall, vi generelt opererer med, er forsvarlige og til å stole på. Jeg kan selvfølgelig legge fram en lengre skriftlig do­ kumentasjon på det hvis det etterspørres, uten at jeg vil ta det med meg på talerstolen og referere det her og nå. Arbeiderpartiet vil aldri slutte med å ta denne jobben på alvor, og vi har også i denne sammenheng gjort en se­ riøs og skikkelig jobb. John I. Alvheim (FrP): Jeg har med forbauselse re­ gistrert den begrunnelse Arbeiderpartiet gir i innstillin­ gen til kap. 719 post 72 for å redusere bevilgningene til AAN­kontorene med 10 mill. kr. Begrunnelsen er at «forebyggende abortarbeid kan skje ved en bedre utnyt­ telse av de økonomiske ressursene», underforstått: enn det AAN­kontorene presterer. Dette er med respekt å melde en insinuasjon mot AAN­kontorene som ikke kan dokumenteres. Det er absolutt ikke korrekt at ikke ressur­ 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 993 sene ved AAN­kontorene utnyttes maksimalt i det fore­ byggende abortarbeidet. De blir etter hvert mer og mer etterspurt i denne problematikken, både når det gjelder informasjon, kompetansene og enkelttilfeller. Hvis det er slik at Arbeiderpartiet ikke tåler at et pri­ vat foretak, bygd på de kristne grunnverdier, skal få delta i abortforebyggende arbeid, synes jeg Arbeiderpartiet skulle være ærlig nok til å si det rett ut slik at alle skjøn­ ner hva de mener, og ikke bruker vikarierende argumen­ ter og insinuerer at AAN­kontorene ikke gjør jobben sin og utnytter ressursene maksimalt. Kan representanten Bjarne Håkon Hanssen dokumentere de påstander Ar­ beiderpartiet anfører i budsjettinnstillingen? Bjarne Håkon Hanssen (A): La meg først få lov til å si at jeg synes det var et interessent tema representanten Alvheim tok opp i sin replikk, når man tenker på mitt innlegg, som var en fullstendig gjennomgang av den rol­ le Fremskrittspartiet har hatt i forhold til sosialkomiteens budsjett nå i høst. Jeg påpekte grundig og klart at disse «ekstremt usosiale» kutt nettopp ble vedtatt med basis i Fremskrittspartiets stemmer. Når komiteens leder da vel­ ger å komme tilbake med en replikk om AAN­kontorene, velger jeg å tolke det som om min kritikk var treffende. Når det gjelder AAN­kontorene, er det ikke slik at Ar­ beiderpartiet foreslår å avvikle støtten. Vi foreslår et kraftig kutt -- det er andre partier som foreslår å avvikle støtten fullt ut. Vi foreslår et kutt på 10 mill. kr, så vidt jeg husker, og det er et betydelig kutt. At vi foreslår dette betydelige kuttet, har ingenting å gjøre med at det er en organisasjon med kristne grunnverdier, men vi mener klart at også organisasjoner med kristne grunnverdier må kunne møtes med krav til effektivitet. AAN var på høring i komiteen, og det ble stilt flere spørsmål til dem. Vi mener at det absolutt er grunn til å stille spørsmål ved ressursbruken i AAN -- hvor mye det koster å gi den hjelpen de gir, f.eks. hvis man begynner å dele den pr. konsultasjon. Med det utgangspunktet mener vi det er fullt ut forsvarlig å foreta dette kuttet. Olav Gunnar Ballo (SV): Arbeiderpartiet og SV stod på hver sin side når det gjaldt lov om helseforetak og utformingen av lovteksten. SV var bl.a. opptatt av at man skulle ha en åpenhet i forvaltningen når det gjaldt styrene. Vi var også opptatt av at Stortinget i mye sterke­ re grad må ha en styringsrett knyttet til de overordnede helsepolitiske målene vi skal ha, bl.a. gjennom at man får vedtak om nasjonale helseplaner. Det vi i SV registrerer, og som vi er glad for, er at en god del av den kritikken vi fremførte allerede da loven ble vedtatt, kommer også Arbeiderpartiet med nå. Mange av de samme betenkelighetene som vi hadde, ser vi at Arbeiderpartiet i ettertid også begynner å komme med. Men det som blir viktig i forlengelsen av det, er å ha en innretning knyttet til selve loven, som muliggjør at man har en politisk overordnet styring med det som nå skal skje i regi av helseforetakene. Vi ser at det er i ferd med å skje en rekke dramatiske endringer. Vi ser det innenfor fødselsomsorgen, vi ser det i forhold til akuttsentralene med sentralisering, og vi ser det på andre områder. Det betyr at det kan være behov for å ta grep der Stortinget i større grad får styringen. Vi ser spor av dette i sosialko­ miteens innstilling nå, ved at man begynner å kommente­ re enkelttiltak som er i ferd med å gjennomføres, bl.a. når det gjelder nyfødtomsorgen. Etter SVs syn må det være de overordnede grepene som det er sentralt for Stortinget å ta, ikke å skulle gå inn og ta stilling til enkeltsteder. Som vi ser nå, har man altså kommentert Ålesund og Bodø di­ rekte når det gjelder nyfødtomsorgen, mens det er vans­ kelig å få komiteen med på en overordnet betraktning omkring den strukturen det skal ha. Mitt spørsmål til Bjarne Håkon Hanssen blir om Ar­ beiderpartiet vil se på selve lovgivningen knyttet til lov om helseforetak, se på om Stortinget i sterkere grad skal inn og legge overordnede premisser for det i stedet for at man skal detaljstyre, slik man nå ser eksempler på i ko­ miteens innstilling. Bjarne Håkon Hanssen (A): For å svare helt konkret på spørsmålet først: Nei, vi tror ikke det er grunnlag for å se på hele eller deler av loven for å gjennomgå styrings­ rett, styringssystemer osv. Det vi tror er veldig viktig, er at alle vi som er glad i, og som er for, helsereformen -- i motsetning til det SV var -- er opptatt av konstant å eva­ luere og reformere helsereformen. I Norge er det en slags politisk tradisjon knyttet til at enten er man for eller imot en eller annen lov, en eller an­ nen reform. Når den er vedtatt og man starter med gjen­ nomføringen, er det slik at alle som var for reformen i ut­ gangspunktet, kontinuerlig skal forsvare enhver konse­ kvens reformen får. Og alle som var imot, har en tendens til -- til enhver tid -- konsekvent å være imot alt som skjer i kjølvannet av reformen. I forbindelse med helsereformen, som er en svært om­ fattende, stor og viktig reform, tror jeg at vi -- ikke minst alle vi som var for og som er glad i helsereformen -- hele tiden trenger å vurdere den med et kritisk blikk med sikte på kontinuerlig å forbedre den, slik at den kan bli den suksessen jeg og Arbeiderpartiet tror den vil kunne bli. Derfor vil vi hele tiden være åpne for innspill og debatt om hvordan helsereformen virker, med sikte på kontinu­ erlig og fortløpende å kunne fremme forslag til endrin­ ger. Jeg er enig med representanten Ballo i at det er sider ved dette med styring av ulike tilbud, hvor vi ikke fullt ut har gått veien ferdig. Derfor må vi hele tiden se på sam­ spillet mellom Stortinget, statsråden og foretakene og se på hvordan det fungerer. Lovmessig mener vi at det pr. i dag ligger på plass. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Bent Høie (H): Vi har nå snart lagt bak oss det første året med statlig ansvar for spesialisthelsetjenesten. Det er utrolig hvor mye som har skjedd på dette året, og hvor raskt helseforetakene har tatt i bruk de nye styringsred­ skapene de har fått. Byggeplaner gjennomgås på ny, helse­ tilbudet i regionene ses i sammenheng, det ryddes i ventelistene, og det blir mer konkurranse om pasientene. 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 994 Resultatet er reduserte ventelister og ventetider og mer bruk av det frie sykehusvalget. Foretakene fortjener ros for dette arbeidet. Det er ingen som påstår at å styre denne sektoren i det nye systemet ikke er tøft, men jeg mener at med de red­ skapene vi nå har fått gjennom reformen, er det, i motset­ ning til tidligere, mulig. Men reformen er ikke ferdig. Regjeringen arbeider nå med tre saker som etter min oppfatning vil ha stor betydning for pasientenes situasjon og innholdet i sykehusreformen. De tre sakene er et nytt finansieringssystem, endringer av pasientrettighetsloven og nasjonale ventelister. Dette vil forhåpentligvis funge­ re fra 2004, og da vil vi oppleve at pasientene i enda ster­ kere grad får valgmuligheter, og at sykehusene fokuserer på å utnytte sin kapasitet. De private helseaktørene har fått en helt ny posisjon. Diskusjonen vi hadde for noen år siden om et todelt helse­ vesen der noen hadde råd til å kjøpe seg ut av helsekøen, er blitt -- heldigvis -- til en diskusjon om hvordan de private aktørene kan bli en integrert del av det offentlige tilbudet, til beste for alle pasienter uavhengig av økono­ misk situasjon. Vi ser at noen regionale helseforetak er flinkere enn andre til å inngå avtaler med private sykehus og private avtalespesialister. Helse Nord er eksempelvis mer til­ bakeholdne med å inngå slike avtaler enn Helse Vest. Dette blir et dilemma hvis pasientene i en region fritt kan velge private avtalespesialister eller private sykehus i hele landet, mens pasienter i andre regioner ikke har den samme valgfriheten. Det er ikke riktig at pasientens valg­ frihet skal begrenses av at de regionale helseforetakene har ulik praksis i forhold til å inngå avtaler med private helseleverandører. Det er derfor viktig at regjeringsparti­ ene sammen med Fremskrittspartiet er blitt enige om at de regionale helseforetakene må inngå felles avtaler med private sykehus. Jeg vil også berømme statsråden for den måten han har tatt ansvaret på for å iverksette en av de største refor­ mene i offentlig sektor. I forbindelse med budsjettet er det også foreslått end­ ringer for å redusere veksten i utgiftene til medisiner. Fremover vil flere av livsstilsmedisinene, som tar bety­ delig deler av refusjonsandelen på blåreseptordningen, miste sin patent. Vi kan ikke i en situasjon der det hele ti­ den kommer nye, dyre innovative medisiner som kan hjelpe pasientene på en bedre måte, akseptere at vi har et system som fortsatt i altfor liten grad gir originalprepara­ tene konkurranse. Jeg er stolt over at Regjeringen er vil­ lig til å ta i bruk sterke virkemidler for å nå dette målet, og jeg er glad for at SV -- ikke overraskende -- også støt­ ter denne politikken. Mer overraskende er det at Ar­ beiderpartiet ikke gjør det, men det får vi komme tilbake til i senere debatter. Jeg vil videre understreke at regjeringspartiene støtter de omtalte endringene i blåreseptordningen, og viser også til den kommende behandlingen av og debatten om­ kring Ot.prp. nr. 16. Det er svært gledelig at denne regjeringen har evnen til det ingen har klart før, å innføre en tak 2­ordning for bedre å skjerme de kronisk syke. Det har vært en kamp­ sak for regjeringspartiene lenge, og nå blir det virkelig­ het. Sammen med brukerorganisasjonene har en laget et system som vil ha stor betydning for alle dem som har store utgifter på grunn av helsen sin, spesielt knyttet til å ha en bedre fungerende hverdag. Hvis en i velferdspolitikken velger å ha som målset­ ting at staten skal være alt for alle, vil vi ende opp med en velferdsordning som ikke er noe for noen. Det er ikke lenge siden kampen mot fattigdom var kampen for å få Arbeiderpartiet til å erkjenne at det fantes fattigdom i Norge, i et av verdens rikeste land. Så ble kampen mot fattigdommen en diskusjon om utjevning og likhet, der løsningen var å gjøre noe med de såkalt rike i samfunnet, men der en ikke fokuserte fullt så mye på de fattige. Nå har Regjeringen lagt fram en fattigdomsmelding, som sammen med budsjettet inneholder konkrete, målrettede tiltak for å nå dem som faller gjennom i dagens velferds­ system. Men gjennomgangen av fattigdommen i Norge viser at det aller viktigste fortsatt vil være å satse på at flest mulig får anledning til å arbeide, fortsatt styrking av behandlingstilbudet til de psykisk syke og ikke minst gi rusmiddelmisbrukerne de samme rettighetene som andre pasienter og et godt behandlingstilbud. Dette er en spiss­ ing av og en prioritering i velferdspolitikken som på kort sikt vil bli møtt med mye kritikk, men som jeg er over­ bevist om over tid vil komme til å vise seg å være den riktige veien. Jeg vil berømme sosialministeren for at hun har startet dette arbeidet offensivt, og nå har kommet godt i gang med gjennomføringen. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­ sen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Britt Hildeng (A): Intensjonsavtalen har tre målset­ tinger: Flere eldre i arbeid, flere uføre i arbeid og en re­ duksjon av sykefraværet med 20 pst. Høyre truer med å redusere sykelønnsordningen der­ som målet ikke er nådd ved evalueringen som skal skje ett år etter at intensjonsavtalen ble underskrevet. Om noen måneder er ett år gått, men etter ni måneder var bare ca. halvparten av de ansatte i Rikstrygdeverket på plass, og 95 pst. av bedriftenes tilretteleggingstilskudd stod ubrukt. Med dette som utgangspunkt vil jeg våge den påstand at Regjeringen ikke har fulgt opp sine for­ pliktelser med hensyn til å få virkemiddelapparatet på plass. Mener representanten Bent Høie at en med dette som utgangspunkt på det nåværende tidspunkt vil kunne få et realistisk bilde av hvorvidt intensjonsavtalens virkemid­ ler kan gi resultater? Vil Høyre bidra til at vi får en rea­ listisk resultatevaluering når virkemiddelapparatet er på plass, og har fått en sjanse til å virke? Vil Høyre bidra til at vi utsetter evalueringstidspunktet, slik at vi får en rea­ listisk evaluering? Og vil Høyre bidra til at man ikke ska­ 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 995 per usikkerhet blant arbeidstakere ved stadig å true med eventuell nedsettelse av sykelønnsordningen? Bent Høie (H): Jeg vil takke representanten Britt Hildeng for spørsmålene, fordi det gir meg muligheten til å komme med en erkjennelse. Da intensjonsavtalen ble inngått mens Arbeiderpartiet satt i regjering, må jeg si at jeg var veldig skeptisk. Jeg så på det som en politisk un­ namanøver for å komme vekk fra det ubehagelige faktum at partiet hadde jobb med innskrenkninger i forhold til sykelønnsordningen. Men når en har hatt anledning til å jobbe med intensjonsavtalen, sett på innholdet i den og ikke minst sett måten den ble mottatt på både på arbeids­ giversiden og arbeidstakersiden, og den entusiasmen som alle partene, inklusiv Regjeringen, viser i forhold til den­ ne avtalen, er jeg blitt en varm tilhenger både av inten­ sjonsavtalen og de virkemidlene som ligger i avtalen. Jeg tror at uansett hva evalueringen til neste år vil vise i for­ hold til resultater, kommer en ikke vekk fra at de virke­ midlene som ligger i intensjonsavtalen, er de viktigste virkemidlene i forhold til å få ned sykefraværet. Hvis en ikke klarer på den enkelte bedrift å ansvarliggjøre ar­ beidsgiveren og arbeidstakeren i den situasjonen en er i, og få dette til å bli et problem som en må gripe fatt i lo­ kalt, vil vi aldri løse dette problemet. Så spør representanten Hildeng om Høyre vil bidra til å utsette evalueringstidspunktet. Evalueringstidspunktet er jo en del av avtalen mellom partene, og det ville være fornuftig av Arbeiderpartiet å ha den samme pragmatiske tilnærmingen til denne intensjonsavtalen som de har til helsereformen, nemlig at en ser underveis på ting som virker, og ting som ikke virker, og være villige til å ta tin­ gene opp til diskusjon og ikke fryse seg fast i ett stand­ punkt og ett tidspunkt og mene at det er det riktige hele veien. Harald T. Nesvik (FrP): I avslutningen av innlegget sitt var representanten Høie inne på fattigdomsproblema­ tikk og personer som har det vanskelig. I den forbindelse vil jeg referere følgende fra statsbudsjettet: Den generel­ le gravferdsstøtten foreslås fjernet. Frikortgrensen fore­ slås økt fra 1 350 kr til 1 850 kr. Fritak for egenandeler for minstepensjonister og uføre som ble innført 1. oktober, fjernes i sin helhet. Friinntektsgrensen for uføre reduseres fra 1 G til 0,1 G. Egenandeler ved resep­ ter økes fra 360 kr til 400 kr. Fradrag for høye sykdoms­ utgifter fjernes. Det må være vanskelig å stå og forsvare et sosialbud­ sjett og snakke om fattigdom når man legger fram et bud­ sjettforslag med denne sosiale profilen. I den forbindelse er vi glad for at vi har klart å få ned egenandelstaket fra 1 850 kr, som var foreslått, til 1 350 kr. Fradrag for høye sykdomsutgifter er tilbakeført. Friinnteksgrensen for ufø­ re er tilbake til 1 G. Når det gjelder fritak for egenandeler for pensjonister og uføre, har vi i hvert fall fått tilbake ordningen for minstepensjonistene. Det er helt tydelig at den sosiale profilen som man har lagt opp til fra Regjeringens side, ikke helt står i stil med det som representanten Høie snakket om i avslutningen på sitt innlegg. Spørsmålet mitt til representanten Høie blir: Er det denne form for fattigdomsbekjempelse denne regjerin­ gen skal stå for? Og er det dette som er den nye sosiale profilen til Regjeringen? Bent Høie (H): Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke helt kjenner meg igjen i den svartmalingen som represen­ tanten fra Fremskrittspartiet her kommer med. For det er helt klart at hvis vi skal klare å forbedre det velferdssam­ funnet vi kjenner, må vi være villige til å spisse velferds­ tilbudet. I sin oppramsing glemmer representanten Nesvik helt klart alle de positive tingene som foreslås i dette budsjet­ tet, og det som en helt grunnleggende griper fatt i, nemlig å nå dem som faller utenfor i dagens velferdssamfunn. For første gang i et budsjett lanseres en tiltaksplan mot fattigdom og rus i Norge. 400 mill. kr settes av til nye til­ tak. 175 mill. kr bevilges som øremerkede plasser i for­ hold til arbeidsmarkedstiltak for langtidsmottakere av so­ sialhjelp. I altfor mange år har man akseptert at mennes­ ker over lang tid går på sosialhjelp uten at man hjelper dem tilbake igjen til arbeidslivet. Bostedsstøtteordningen for barnefamilier forbedres med 77 mill. kr. Retten til overgangsstønad under utdanning for enslige forsørgere utvides med 35 mill. kr. Oppfølgingshjem for bostedslø­ se styrkes med 30 mill. kr. Det lanseres en handlingsplan mot rusproblemer på 65,5 mill. kr. Og utenom det har man den største styrkingen i forhold til psykiatrisatsin­ gen noen gang. Dette er tiltak som helt konkret og mål­ rettet når dem som virkelig trenger det. Når Fremskrittspartiet nå har landet på et spor der de forsvarer alle tidligere ordninger, og ikke er villig til å ha en kritisk gjennomgang og se på om ordningene er mål­ rettet og når dem som har behov for det, men er med på en samfunnsdebatt som går ut på at skattepengene skal tas inn fra alle og fordeles ut igjen til alle fra staten, er det en forunderlig linje fra Fremskrittspartiet, og jeg kjenner ikke igjen partiet slik som det nå framstod. Ola D. Gløtvold (Sp): Høyre er et parti som taler varmt for det private initiativ og for frivillighet. Da blir det litt merkelig at dette ikke følges opp f.eks. i helse­ og sosialpolitikken. Når det gjelder frivillighetssentralene, stod det faktisk i budsjettet for 2002, altså det vi behandlet for ca. ett år siden, at det var nok penger til drift av frivillighetssentra­ ler, og at det ville være nok til å starte nye, fordi man hadde en viss avgang. Dette var absolutt feil, og kan ikke betegnes som noe annet enn det. I år får man heller ikke noe løft i denne frivillige sek­ toren. Det er jo slik at ett betalt årsverk i frivillighetssen­ tralene utløser to og et halvt frivillig årsverk. Men det er så dårlig med økonomien der nå at man er i ferd med å miste de ildsjeler som man har tilsatt for å drive frivillig­ hetssentralene. Mange kommuner får ikke starte opp, fordi man ikke fra statens side yter den skjerv som skal 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 996 være inne fellesskapet mellom stat, kommune og frivilli­ ge organisasjoner. Og det er veldig synd. Så litt til de private aktørene på helsemarkedet. Opp­ treningsinstitusjonene har gjennom mange år vist at de klarer å levere varer til det offentlige helsevesen som er meget bra, men opptreningsinstitusjonene sliter vold­ somt. -- Nå har jeg liten tid, så jeg skal konkludere med å spørre Høyre: Hva vil Høyre gjøre hvis det melder seg enda flere konkurser nå innenfor området opptrenings­ institusjoner og rehabiliteringstilbud i dette landet? Vil man bare sitte passivt og se på at disse blir borte, eller vil man gjøre noe for at disse aktørene kan fortsette, til beste for de pasienter som trenger rehabiliteringsplasser og til­ bud for å bli tilbakeført til bl.a. et aktivt og inkluderende arbeidsliv? Bent Høie (H): Når det gjelder frivillighetssentrale­ ne, vil jeg absolutt slutte meg til representanten Gløt­ volds positive omtale av disse og det viktige arbeidet som foregår der. Vi mener jo at det ligger betydelige økonomiske ressurser inne for å opprettholde dette tilbu­ det og for å legge til rette for et fortsatt frivillighetsar­ beid. Og på en rekke andre områder i budsjettet styrker man nettopp overføringene til det frivillige arbeid og de frivillige organisasjonene. Mer overraskende er det at Gløtvold velger på en måte å angripe oss i forhold til opptreningsinstitusjonene. I dette budsjettet tar man for det første fra Regjeringens side et viktig grep i forhold til å løfte opptreningsinstitu­ sjonene inn i det ordinære systemet for spesialisthelsetje­ nesten. Man peker ut en vei som vil gi dem stabile for­ hold, ikke minst ved å la dem komme inn i et system som gir pasienten en sikkerhet i forhold til kvalitet, og som gir forutsigbare rammevilkår. Utenom det har regjeringspartiene i Stortinget i sam­ arbeid med Fremskrittspartiet i budsjettavtalen om stats­ budsjettet for 2002 styrket opptreningsinstitusjonenes økonomi. I samarbeid med Fremskrittspartiet i forbindel­ se med revidert nasjonalbudsjett for 2002 prioriterte vi å styrke opptreningsinstitusjonenes økonomi. Og nå sist, i forbindelse med det budsjettforliket som er inngått med Fremskrittspartiet for 2003, har vi klart å prioritere 17 mill. kr ekstra utover det som allerede ligger fra Re­ gjeringens side, for å styrke opptreningsinstitusjonenes økonomi og styrke kurdøgnprisen. Problemet vil være hvis man legger seg på Senterpar­ tiets linje og flatt godkjenner å åpne opp for enhver ny institusjon, uten å klare å prioritere. Det er det som har vært litt av problemet innenfor dette området, at det hele tiden har kommet nye institusjoner, uten at det har fulgt nye penger med. Dermed har økonomien blitt verre og verre underveis. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Olav Gunnar Ballo (SV): Før jeg skulle opp og hol­ de dette innlegget, bladde jeg litt igjennom de papirene som lå på pulten min, og fant da også budsjettinnstillin­ gen fra kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen. Jeg prøvde å identifisere en del av de kostnadene som er an­ gitt i det budsjettet, og oppdaget at jeg tok feil. Det mang­ let tre nuller til slutt, som man finner i helsebudsjettet, men som man ikke finner hos kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen. Grunnen til det er at hele det samle­ de budsjettforslaget der er på ca. 31 milliarder kr, et tall som er litt høyere enn bare til utbetaling av sykepenger i vårt budsjett. Jeg registrerer at de tallene vi opererer med bare knyttet til utbetaling til legemidler, anslått til 7,3 milliarder kr for 2003, utgjør samlede investeringer for all kollektivtransport i Norge: busser, trikker, T­baner inkludert hele tognettet, og alle NSBs utgifter knyttet til drift og investeringer. Jeg sitter igjen med en sterkere og sterkere opplevelse av at når vi behandler våre budsjetter, skjeler vi ikke ut­ over det. Vi ser ikke på hva som blir konsekvensen hvis vi ikke får kontroll med utgiftsveksten, hvis vi ikke tar tak i den utviklingen vi nå ser, bl.a. når det gjelder lege­ midler, og spør oss: Hvordan bruker vi disse midlene på best mulig måte? Hvordan sikrer vi at flest mulig pasien­ ter kan få hjelp for de midlene? Hvordan sikrer vi på and­ re felt i samfunnet der folk har behov for å få hjelp, at det er midler tilgjengelig, slik at de kan få den hjelpen? Så lenge hver komite kun konsentrerer seg om sitt eget lille fagfelt, eller store fagfelt for vår del, vil det ikke være mulig å drive en politikkutvikling som er helhetlig, og som ivaretar befolkningens samlede behov. Og noen av de mest groteske utslag -- jeg tror ikke ordet «grotesk» er uparlamentarisk -- vi har sett av denne mangel på helhet­ lig tenkning, på det å ta et samfunnsansvar og si at nå går vi inn og styrer i en retning som vi mener er tjenlig, har vi sett fra Fremskrittspartiet her i dag. Her ser man altså at man i forbindelse med en budsjettinnstilling argumen­ terer som om man kommer med sine egne forslag, legger fram sitt eget budsjett, står for sin egen politikk, og så har man inngått et forlik med Regjeringen der man egentlig bestemmer retningen på politikken, må ta ansvar for den og si at dette er vi faktisk enig med Regjeringen om. Her driver man et rendyrket dobbelt bokholderi som om man er i opposisjon til den politikken man selv er med på å vedta. På en del av områdene, spesielt innenfor rammeområ­ de 15, som har med sosialpolitikken å gjøre, er nok av­ standen mellom SV og Regjeringen rimelig stor. Men på mange av de områdene vi snakker om når det gjelder helse­ politikken, tror jeg ikke i utgangspunktet den trenger å være veldig stor. Jeg tror det er mulig å få til en politikk med en retning og et mål som gjør at man kan bruke res­ sursene på en bedre måte enn det gjøres i dag. Men det vil kreve en type samarbeid som gjør at man påtar seg forpliktelser, og der man også tar det ansvaret som følger med. Da kan man ikke håndtere disse spørsmålene slik som Fremskrittspartiet gjør, der man overfor befolknin­ gen framstiller det som man er imot noe som man faktisk selv er for og i dag skal sitte og vedta. En av de tingene som det blir mest sentralt å gripe fatt i, er nettopp kostnadsutviklingen på områder der kostna­ dene er så store at hvis vi ikke får dem ned, har vi ikke midler igjen til andre områder. 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 997 Det er to områder som jeg mener er ekstremt sentrale, ikke minst gjelder det kostnadsveksten innenfor sykehus­ sektoren. Vi er nødt til å finne redskaper, metoder og mål for driften av sykehusene som gjør at pengene brukes mer målrettet enn i dag. Jeg er overrasket over når vi fra SVs side har pekt på en del av de utslagene man begyn­ ner å se i regi av helseforetakene, at ikke flere har signa­ lisert den samme bekymringen. Jeg har ved flere anledninger trukket fram Feiringkli­ nikken. Feiringklinikken er et eksempel på en god og veldrevet klinikk som gjennom sine hjertekirurgiske til­ tak er med på å korte ned ventelistene. Det har vi sett. Det kan det ikke herske tvil om. Men det kan umulig være riktig at man skal utvikle et lønnsnivå for norske le­ ger der man kommer opp i inntekter på flere millioner på årsbasis. Jeg hørte nå fra Helse Midt­Norge at det var gitt tilskudd til lønninger for leger på over 100 000 kr på års­ basis -- av et budsjett som vi sitter og forvalter, og hvor man får inn en rekke meldinger fra helseforetakene om at ressursene ikke strekker til! Da er vi som bevilgende myndighet nødt til å engasjere oss i hvordan disse midle­ ne faktisk brukes, og legge føringer for bruken av dem. Stiller vi oss likegyldige til det, rammer det andre deler av virksomheten, og det rammer også pasientene. Jeg registrerer at man får en form for tabloidisering også av den politikken som vi skal stå for i dette rommet og i dette bygget, som nærmest gjør det umulig for dem utenfor å orientere seg i forhold til hva som virkelig skjer. Og når man ser på pressebenken her i dag at pres­ sen ikke er til stede, er det heller ikke rart at de ikke er orientert om det. Det SV er overbevist om, er at man har et finansier­ ingssystem for sykehusene i dag som er modent for revi­ sjon, og at man er nødt til å gjennomgå det på en grundig måte og få det tilbake til Stortinget til vurdering. Vi er også mer og mer opptatt av at man må få overordnede vedtak i Stortinget som legger føringer for helsepolitik­ ken, men som ikke er så detaljerte som det man nå ser i komiteen. Jeg synes det er et godt eksempel på hvor galt av sted vi kommer, når man får en diskusjon omkring ny­ fødtomsorgen, der man -- prisverdig nok -- kan være opp­ tatt av kvaliteten, men der det overordnede på en måte blir «Skitt i Norge, leve Toten!» Man nevner Ålesund og Bodø, som om vi i sosialkomiteen skulle ha noe faglig belegg for å hevde at tilbudet f.eks. er dårligere, bedre eller avvikende i Fredrikstad eller ved andre sentralsyke­ hus med denne typen funksjoner. Poenget er at her har sosialkomiteen stilt seg i en relativt umulig situasjon. Dette er et eksempel på det. Et annet eksempel gjelder legemidler, der vi går inn på et detaljnivå, og der vi mangler nødvendige kunnska­ per til å kunne si det vi sier, i stedet for at vi faktisk på et overordnet nivå sier noe om hvordan politikken skal væ­ re. Den anledningen bør Stortinget gis, den har vi ikke i dag gjennom lovgivningen. Til gjengjeld vil det måtte pålegge oss at vi ikke legger oss bort i detaljene når det gjennomføres som Stortinget har sagt skal gjennomføres. Jeg ser at det handlingsrommet som helseforetakene i dag har fått, gir en rekke utslag som over tid må være ne­ gative. Hvis jeg tar et eksempel fra mitt eget hjemfylke, er det nå snakk om å avvikle en av to nødmeldesentraler -- i et fylke som er så stort som Danmark. Nettopp ved en nødmeldesentral kreves det lokalkunnskaper for å kunne gi riktig informasjon for rask handling. Det er klart at hvis Stortinget ikke på et overordnet nivå skal engasjere seg i forhold til hvordan strukturen på den typen tjenester skal være, har vi fratatt oss selv et po­ litisk redskap til å styre helsepolitikken. SV har vært opptatt av psykiatrien og tilbudet til psy­ kiatriske pasienter. Jeg må si, og det mener jeg helt ærlig, at jeg synes at statsråden generelt har hatt et godt grep om helsepolitikken i Norge. Men jeg er blitt mer og mer usikker når det gjelder psykiatrien konkret, på om stats­ råden og Regjeringen har det grepet knyttet til den poli­ tikken som man til nå har signalisert at man har. Grunnen til det, er at vi får så mange meldinger fra ulike helsefore­ tak og fra ulike institusjoner om kutt i et tilbud der Stor­ tinget har sagt at man skal ha en opptrappingsplan, der man skal styrke tjenestene, der man skal komme bedre ut. Det synes vi er alarmerende med tanke på at det i dag er over tre måneders ventetid på å få psykiatrisk behand­ ling for barn og ungdom, ca. halvparten for voksne, og vi vet at de tilstandene det søkes om behandling for, er svært alvorlige tilstander. Det kan være barn og unge som er psykotiske, som er paranoide, har vrangforestil­ linger. Det kan være tilstander med underernæring, det kan være til dels betydelige, alvorlige tilstander der man i dag ikke kan gi et forsvarlig tilbud. Og det er klart at hvis konsekvensen når man skal satse så mye og satse spesielt på et område, er at man i realiteten får kutt, er det så lite samsvar mellom det Stortinget har vedtatt, og det som gjennomføres, at det er grunn til å etterlyse de resultatene man nå skulle se av denne opptrappingen. Det håper jeg statsråden kommer inn på i sitt innlegg. Jeg skal senere komme tilbake til en del punkter jeg ikke har fått nevnt her. SV har vært opptatt av at man skal utjevne forskjellene mellom tannhelse og helse for øvrig, og er opptatt av at man i den stortingsmeldingen som Stortinget har bedt Regjeringen komme med, nå får et tak, og at Regjeringen flagger standpunkter knyttet til tannhelsen generelt. Ellers tar SV opp de forslag vi har fremmet. Og for­ slag nr. 23 vil vi støtte. Og jeg vil understreke at vi støtter de forslagene når det gjelder blåreseptordningen som Re­ gjeringen har lagt opp til. Presidenten: Olav Gunnar Ballo har tatt opp de for­ slag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Harald T. Nesvik (FrP): Den tabloidiseringen av helsepolitikken som skjer i denne sal, er ikke minst re­ presentanten Olav Gunnar Ballo også en ekstrem tals­ mann for. Det som undrer meg etter den gjennomgangen Ballo hadde av legemiddelpolitikken, om hvor feilslått den er, om hvor mye vi bruker, og hvorfor vi må få en system­ endring, er at representanten Ballo er med på alle forslag 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 998 i innstillingen som omhandler overstyring når det gjelder de forskjellige legemidler. Men på ett område er repre­ sentanten Ballo ikke med. Det går på å få den gjennom­ gangen som Ballo drar seg opp til de store høyder på ta­ lerstolen for at vi må få til. Den stemmer jo Ballo imot! Så snakker Ballo om nyfødtomsorg og «Skitt i Norge, leve Toten!» Vel, da kan jeg referere det forslaget som representanten Ballo har fått til: «Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre det økonomiske grunnlaget for fortsatt bruk av MR­buss i Finnmark, innleid fra Finland.» Den debatten Ballo drar i gang her, er han ikke minst eksponent for selv. I tillegg er det et område som SV virkelig drar seg opp på, og det er AAN. Her fjerner man hele bevilgningen til AAN. Man sier at det arbeidet som AAN har gjort eller vil kunne komme til å gjøre, ikke er verdt noe, eller at andre kan gjøre det så mye bedre. Er det rett og slett fordi dette er en kristen organisasjon? Olav Gunnar Ballo (SV): Nesvik reiser tre problem­ stillinger som det er vanskelig å besvare under ett. For å ta AAN først: Jeg mener at organisasjonen gjør mye nyttig arbeid, men med den formen man har valgt å gi støtten på, nemlig at det også skal være for å informere før et abortinngrep, blir det en uheldig kobling. Man bur­ de ikke ha knyttet det opp til en slik virksomhet, da det skal være en livssynsnøytral informasjon i forkant av et sånt inngrep. Det er SVs prinsipielle standpunkt og årsa­ ken til at vi kutter støtten. Når det gjelder legemiddelpolitikken, kan ikke jeg se noen inkonsekvenser fra SVs side i det hele tatt. Vi ser at med det indeksbaserte systemet som det legges opp til, har man en mulighet for å få kontroll. Det vi også har sikret, som vi har fått flertall for, er at man skal vurdere ordningen allerede etter ett år. På den måten sikrer vi jo nettopp det Harald Tom Nesvik etterspør, nemlig en gjennomgang i forhold til legemiddelpolitikken. Så til MR­bussen, når den først nevnes her. Det er klart at det vi har fått gjennomslag for, er i en bredde på så mange områder at det vil ha konsekvenser for hele landet. Jeg synes at MR­buss er noe en burde hatt i langt flere fylker enn bare Finnmark. Det er et prisverdig initiativ man har tatt med å starte det. Alternativet for hver enkelt som det skal gjennomfø­ res magnettomografi av, er en reise fra Finnmark tur­re­ tur Oslo på grunn av lang ventetid i Tromsø, og kostna­ dene pr. reise vil ligge i størrelsesorden 6 000--7 000 kr pr. pasient. Så leier man inn en buss som koster 250 000 kr i leie, og så gjør man unna 80 undersøkelser, noe som gir en betydelig innsparing for Rikstrygdever­ ket. Det uheldige er imidlertid at det er Rikstrygdeverket og ikke helseforetakene som sparer pengene, som der­ med får merutgifter i stedet for innsparing ved å starte en slik ordning. Jeg mener at man med utgangspunkt i den ordningen man har fått til i Finnmark, burde se på en slik ordning i andre fylker. SV vil konsekvent støtte en slik tilnærming dersom man får det til i andre fylker. Men initiativene tas jo nå ute i helseforetakene, helt i tråd med hva Frem­ skrittspartiet har villet, og ikke i Stortinget, der vi burde ha lagt føringer for politikken. Magne Aarøen (KrF): AAN er ein livssynsnøytral organisasjon, ikkje ein kristen organisasjon, som det vart opplyst før her i dag. På eit livssynsnøytralt grunnlag gjev den hjelp, støtte, råd og rettleiing i situasjonar der nokon er uynskt gravid eller har andre problem kring det. AAN sin kompetanse er sterkt etterspurd både av studen­ tar, helsestasjonar, militærleirar og høgskular, og stadig fleire ynskjer hjelp og støtte frå dei. I fjor sa ein samla komite i samband med statsbudsjet­ tet følgjande: «Komiteen mener det er viktig å støtte stiftelsen AAN som arbeider etter målsettingen å verne det ufød­ te liv ved å tilby rådgivning, hjelp og støtte til kvinner eller par som er blitt uønsket gravid.» Eg lurar på kva som har skjedd frå i fjor til i år når SV går frå å gje ein veldig god og positiv omtale til å finne ikkje å kunne gjere det i år. At dei ikkje hadde pengar verken i fjor eller i år, er jo ei sak for seg. Men den posi­ tive omtala manglar. Eg skulle gjerne høyre det. Elles vil eg gje ros til Ballo for innlegget, som var vel verdt å lytte til. Han tok opp ei rekkje viktige problem­ stillingar som han har veldig rett i, og som er i tråd med det som Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia står for. Det var konstruktive tankar. Men på dette feltet saknar eg ei grunngjeving for eit viktig avhopp frå ei viktig sak. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har registrert når jeg har gått gjennom budsjettinnstillingen fra i fjor, at vi står inne på en merknad vi ikke skal stå inne på. Det tror jeg ikke bare gjelder oss, men der får andre partier svare for seg. Det vi gjorde i fjor, var akkurat det samme som i år. Vi foreslo at den bevilgningen ikke skulle gå til AAN, og det har vi foreslått ikke bare i år og i fjor, men vi har foreslått det gjennomgående de senere årene. Så vil jeg si at det er stor forskjell på ikke å skulle gi en bevilgning til en organisasjon på gitte vilkår og det å mene at organisasjonen ikke kan tjene gode formål. Jeg har stor respekt for frivillig arbeid i mange organisasjo­ ner, ikke minst gjelder det kristne organisasjoner. Jeg tror at AAN kan gjøre et nyttig arbeid med å informere om alternativer til abort, men da primært til personer som ikke er gravide. Man skal nå de gruppene på et tidspunkt da de ikke er i en situasjon der de skal søke abort, og så skal veiledes. Den koblingen mellom organisasjonens formål og den, slik som jeg oppfatter det, livssynsnøytrale vei­ ledning man så skal gi, synes jeg og SV blir svært prob­ lematisk. Jeg har registrert at Arbeiderpartiet har inntatt samme standpunkt. Jeg kan bl.a. huske at problemstillin­ gen har vært oppe i helsemagasinet Puls, og at Marit Ny­ bakk den gang tok til orde for akkurat det samme. Det er altså ikke noe som helst ønske fra SV om å komme organisasjonen AAN til livs, men å unngå den koblingen mellom, i en situasjon der noen er gravid, at organisasjonen har som formål å hindre at man foretar abort, og at man samtidig skal stå for informasjonen 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 999 overfor den som er gravid. Det tror vi er uheldig. Det bør være det offentlige helsevesen, eller helsearbeidere, som på et nøytralt grunnlag gir informasjonen i en slik situa­ sjon, og ikke AAN. Men hvis man klarer å legge føringer for bruken av midlene der informasjonen gis i andre sam­ menhenger, og ikke i det jeg konkret nevner nå, tror jeg at jeg kan forsikre om at SV skal være med på å viderefø­ re en støtte i en eller annen form til AAN. Harald T. Nesvik (FrP): Jeg tror det er litt viktig å avklare at det ikke er MR­bussen som MR­buss som ble kritisert av meg fra talerstolen i sted. Det var resonne­ mentet til representanten Ballo, der han raljerer over de andre personene i komiteen som har frontet en del saker, mens han selv også gjør det. Det var den sammenheng jeg viste til. Det som Ballo ikke svarte på, som jeg spurte om etter hans innlegg, var hvorfor Ballo stemmer imot en helhet­ lig gjennomgang av legemiddelpolitikken i Norge så len­ ge han holder det innlegget som han gjør, så lenge han også i likhet med andre i komiteen og i denne sal, faktisk er opptatt av å se på den totale legemiddelpolitikken og de refusjonsordningene som finnes. Men Ballo går altså imot det i komiteen. Når det gjelder det indeksbaserte generiske systemet som blir innført, er den store endringen som man gjør der, at staten ivaretar sine egne interesser, og så sørger man for å overføre utgiftene fra seg selv og over på enten apoteket eller på pasienten ved måten dette er innrettet på. Det er det som er det klanderverdige med systemet. Ballo sier også i innlegget sitt at man skal komme tilbake med en evaluering etter ett år. Så vidt jeg vet, er det i for­ bindelse med revidert i 2004 man eventuelt skal komme tilbake med en slik gjennomgang, mens man skal innføre systemet nå med en gang over nyttår. Etter representan­ ten Ballo sitt innlegg vil jeg spørre: Hvorfor stemmer man imot en helhetlig gjennomgang av legemiddelpoli­ tikken når det er det som var konklusjonen i 70 pst. av hans innlegg? Olav Gunnar Ballo (SV): Det virker som om repre­ sentanten Nesvik sliter med prosentregning hvis det skal få utgjort 70 pst. av innlegget -- men det er nå så. Jeg registrerte også at det ble sagt at dette er en måte for staten å ivareta sine interesser på. Hvis man skal gå inn og ta ansvar i forhold til et budsjett, må man vel nett­ opp se at man har et ansvar for å ta vare på statens interes­ ser. Hvis vi skal stille oss likegyldige til hvordan de mid­ lene brukes, hva slags føringer som legges for dem, og hva som blir konsekvensen, bør vi ikke inngå budsjett­ forlik. Det er nå mitt personlige syn i den saken. Når det gjelder legemiddelpolitikken, vil jeg si at når man innfører tiltak, er det nødt til å gå en tid før man ser om de har effekt. Den første anledningen vi har til å se på det etter ett års virketid, er i revidert nasjonalbudsjett for 2004. Vi kan jo ikke se på det i forbindelse med statsbud­ sjettet, som forberedes allerede et halvår før ordningen har vært i kraft ett år. Vi er jo nødt til å vente til da. Skal man se på virkningene, må man faktisk se på dem etter at ordningen har fått virke en tid. For å se helhetlig på lege­ middelpolitikken må vi ha lengre tid enn bare det ene året. Ellers oppfatter jeg det faktisk slik at hvis man inngår avtaler og mener noe i fellesskap, betyr det forpliktelser. Vi kan godt legge oss på en linje som går på å spenne revkrok på regjeringen etter først å ha inngått avtaler, men det synes jeg er en svært ufornuftig tilnærming. Man må faktisk stå inne for det man gjør. Vi mener at med det gjennomslaget vi har fått for gjennomgang i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2004, får man vurdert de sentrale områdene som vi er opptatt av når det gjelder legemiddelpolitikken. Hvis det blir behov for å vurdere å utvide det senere, vil vi komme tilbake og gi støtte til det. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Sosialkomiteen har ansvar for nesten en tredjedel av hele statsbudsjettet. Våre prioriteringer har betydning for de fleste, men aller mest for dem som sliter med sykdom, og dem som av uli­ ke grunner ikke kan arbeide. Kristelig Folkeparti ønsker å hjelpe de svakeste. En av disse gruppene er pasienter med psykiske lidelser. Opp­ trappingsplanen følges opp og styrkes med 670 mill. kr -- den største økningen på ett år! Samtidig ser vi at det er rom for effektivisering og forbedring, særlig innen bar­ ne­ og ungdomspsykiatrien. Det er viktig at helseminis­ teren fortsetter sitt store engasjement for denne gruppen og passer på at hver krone som blir bevilget til denne gruppen, kommer gruppen til gode. Samtidig er det viktig å forebygge. Helsestasjoner for unge som fanger opp deres problemer i en tidlig fase, er et bra virkemiddel. Altfor mange unge sliter med selv­ mordstanker, prøver ut narkotiske stoffer og lider av spise­ forstyrrelser. Den siste gruppen har fått hjelp i utlandet. Samtidig bygges det opp kompetanse i Norge, bl.a. er et regionalt fagteam opprettet i Helse Midt­Norge. Modum Bad begynner å få erfaring med denne gruppen, og ikke minst gir egne nettsider de unge mulighet til å få svar fra fagfolk. Det er viktig å styrke selvfølelsen til de unge. Kristelig Folkeparti ser det som positivt at behand­ lingstilbudet til rusmiddelmisbrukerne blir en del av spe­ sialisthelsetjenesten. Dermed får rusmiddelmisbrukerne behandlingsrettigheter som kan hjelpe dem ut av en uver­ dig situasjon. Det bevilges 65,5 mill. kr til en behand­ lingsplan mot rus som satser på legemiddelassistert reha­ bilitering, lavterskel helsetilbud og sosial inkludering. Rusbrussaken gir oss nye alkoholpolitiske utfordrin­ ger. Derfor er det viktigere enn noen gang at en setter inn begrensende tiltak som hever alderen for de unges rus­ debut. Kristelig Folkeparti anbefaler at kommunene opp­ retter ølmonopol istedenfor at rusbrusen kommer i butik­ kene. For første gang lanseres en tiltakspakke mot fattigdom og rus i Norge. 400 mill. kr settes av til nye tiltak. Her målrettes tiltakene mot dem som har størst problemer, nemlig langtidsmottakere av sosialhjelp og innvandrere 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1000 som skal bli bedre kvalifisert til arbeidsmarkedet. Det å skaffe seg arbeid og forsørge seg selv, er viktig, selv om ikke alle greier å arbeide heltid. Det skal lønne seg å bruke den arbeidsevnen en har. Det er viktig at både stat og arbeidsgiver satser på ord­ ninger slik at en lykkes med et inkluderende arbeidsliv. Mange av oss er glad for at det ikke ble noen heving av egenandelstak 1. Alle storforbrukere av helsetjenester som fysioterapi, refusjonsberettiget tannhelse, opphold i opptreningsinstitusjoner og klimareiser kan nå få dekket disse utgiftene etter at egenandelstak 2 på 4 500 kr er nådd. Dette er en ordning som brukerorganisasjonene lenge har etterspurt, og som nå endelig er på plass. Det er jeg stolt av. Kristelig Folkeparti har i mange år kjempet for å øke grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonistpar. Budsjettforliket med Fremskrittspartiet har ført til at vi i 2003 starter på en opptrappingsplan som skal øke grunn­ pensjonen til 1,7 G i løpet av stortingsperioden. Dette er også en etterlengtet ordning som nå er på plass. Til slutt vil jeg nevne at sykehusene får 2 milliarder kr mer til disposisjon neste år og kan dermed opprettholde et historisk høyt nivå på pasientbehandling. Bedre regist­ rering av ventelister, fritt sykehusvalg og at ISF­ordnin­ gen utvides til å omfatte private sykehus som har avtale med de regionale helseforetakene, vil understreke denne positive trenden. For dem som ikke har noe håp om bedring, er det vik­ tig at man har god omsorg og pleie ved livets slutt. For 29 mill. kr skal ulike tiltak bedre tilbudet til mennesker i livets sluttfase. Blant annet skal det gis tilleggsrefusjon i ISF­ordningen ved lindrende behandling. Kristelig Folkeparti støtter dette. Debatten om aktiv dødshjelp har blusset opp igjen. Det er i strid med norsk lov og i strid med alt Kristelig Folkeparti legger i en helsetjeneste med respekt for men­ neskeverdet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gunn Olsen (A): Det første jeg kom på under debat­ ten her tidligere i dag, var et ordtak: Hva skal man med fiender, når man har slike venner? Jeg må si at jeg nesten har fått vondt av Kristelig Folkeparti så langt i debatten, for det må være trist for Kristelig Folkeparti å ha bud­ sjettvenner som sparker så hardt på skinnleggen. Opptreningsinstitusjonene våre vil nå få det vanske­ lig. Samtlige må antakelig redusere driften kraftig eller basere seg på låneopptak. Kristelig Folkeparti har ikke løftet én finger for å gjøre noe med det. Nå skapes det ny usikkerhet ved at man legger opp til nytt finansierings­ system, og de blir prisgitt en skjerv fra helseforetakene. Bekymrer ikke det Kristelig Folkeparti? Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Jeg tror kan­ skje at representanten Gunn Olsen tar litt feil når det gjel­ der valg av venner. Jeg må si at noe av det som jeg fak­ tisk er litt glad for i budsjettforliket med Fremskrittspar­ tiet, er at vi har økt bevilgningene til opptreningsinstitu­ sjonene med 17 mill. kr ekstra. Om det er nok, kan en jo diskutere. Det som er viktig, er at vi også har satt i gang en fi­ nansieringsordning som brukerorganisasjonene har vært sterkt involvert i, som er en god begynnelse. Vi har sagt at det skal være en spesialisthelsetjeneste som skal ligge under helseforetakene. Vi begynner forsiktig og har en opptrapping underveis. Når helseforetakene får en bestil­ lerrolle, kan de bestille det som er av god kvalitet, og opptreningsinstitusjonene må selv sørge for at de har et godt produkt å selge. Dermed får pasientene et bedre til­ bud. De skal få et kvalitativt godt tilbud, det er Kristelig Folkeparti enig i. I den nye ordningen er det også rom for nye institusjoner, og hvis man har et godt produkt å sel­ ge, vil helseforetakene bruke dem. Så jeg må bare si at jeg er glad for det vi har fått til når det gjelder opptreningsinstitusjonene. Jeg tror vi er be­ gynt på en riktig vei. Det er alltid rom for forbedringer, men vi har kommet et stykke. John I. Alvheim (FrP): Jeg hadde ikke forventet at en regjering med en statsminister fra Kristelig Folkeparti ville fremme forslag om å fjerne gravferdsstøtten og der­ med stigmatisere de fattigste blant oss. Det er jo det Kristelig Folkeparti gjør i den foreliggende budsjettinn­ stilling. En burde vite at det finnes et betydelig antall fat­ tige mennesker, ikke minst blant våre minstepensjonis­ ter, som får økonomiske problemer i forbindelse med dødsfall. Vi burde alle vite at eldre mennesker har en ver­ dighet og en selvrespekt som ikke inviterer til å søke hjelp fra fattigkassa i slike situasjoner. Av Nettavisen fra 5. desember går det frem at en kom­ munepolitiker fra Kristelig Folkeparti i Brønnøysund faktisk foreslår at familie og kjente burde kunne grave sine kjæres grav. Jeg vil stille representanten Åse Gun­ hild Woie Duesund følgende spørsmål: Hvordan harmo­ nerer forslaget om å fjerne den generelle gravferdsstøtten og forslaget om at familien skal grave sine kjæres grav, med det verdisyn Kristelig Folkeparti forfekter? Riktig­ nok står det i Matteus 8: «La de døde begrave sine dø­ de», men jeg trodde faktisk ikke at dette skulle tas bok­ stavelig. Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Vårt menneske­ syn handler om å ha respekt for menneskeverdet og det handler om å ha respekt for de svakeste, også minstepen­ sjonistene, som representanten Alvheim var opptatt av. Jeg tar på alvor at en partikollega er bekymret for kommuneøkonomien, men det som den representanten snakket om, har ikke noe med gravferdsstønad å gjøre. I gravferdsloven står det at en skal ha rett til fri grav på kirkegården i den kommunen en bor i, vanligvis i 20 år, og Kristelig Folkeparti har ingen planer om å endre den loven. Når det gjelder gravferdsstønad, skal det gå til de et­ terlatte, slik at de kan greie å betale for en verdig begra­ velse -- det kan være krans, det kan være kiste, det kan være en minnestund. Det høres ut som om gravferdsstøt­ ten er tatt bort. Det er den ikke, den er bare blitt mer mål­ 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1001 rettet, og det er Kristelig Folkeparti enig i. De aller fleste av oss har anledning til å ha en verdig begravelse. Men når det gjelder de som sliter økonomisk, som har det van­ skelig, ønsker Kristelig Folkeparti at de skal ha en verdig begravelse og deretter få dekke hele beløpet for begra­ velsen. Det er beregnet til ca. 15 000 kr, derfor er beløpet satt til akkurat det. Så høres det ut som om det ikke er behovsprøving i dag. Det er det jo. For dem som vil beholde dagens ord­ ning: Den også behovsprøvet. Det synes jeg også repre­ sentanten Alvheim skal ta med seg. Sigbjørn Molvik (SV): I innledninga til Regjeringas tiltaksplan mot fattigdom, som ble lagt fram tidligere i høst, heter det bl.a.: «Det er spesielt uakseptabelt at barn lever i fattig­ dom. Vanskeligstilte barnefamilier er en prioritert målgruppe i den samlede innsatsen for å bekjempe fat­ tigdom.» Dette er SV veldig enig i. Fattigdom i Norge er unød­ vendig, fattigdom blant barn er både unødvendig og helt uakseptabelt, slik SV ser det. Mange av de barna som lever i fattigdom i dagens Norge, er barn av enslige forsørgere. I forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble det foretatt et kutt på 30 mill. kr i stønad til barnetilsyn til enslige for­ sørgere. Denne ordninga er innført bl.a. for å stimulere enslige forsørgere til, og gjøre det enklere for dem, å del­ ta i utdanning og arbeidsliv. Kuttet i denne ordninga vil bl.a. kunne føre til at enslige forsørgere som er kommet i jobb, igjen vil forsvinne ut. I alle tilfelle vil denne inn­ stramminga ramme økonomien til barnefamilier og der­ med også barna. En av Kristelig Folkepartis hjertesaker er en god poli­ tikk for barnefamiliene, og spørsmålet til Kristelig Folke­ parti blir da: Mener Åse Gunhild Woie Duesund at den innstramminga Kristelig Folkeparti her har vært med på i stønad til barnetilsyn, er egnet til å oppfylle målsettinga i Regjeringas tiltaksplan mot fattigdom? Og for det andre: Tror Åse Gunhild Woie Duesund at Høyre og Frem­ skrittspartiet er de beste allierte for Kristelig Folkeparti her i Stortinget i kampen mot fattigdom, spesielt fattig­ dom blant barn? Åse Gunhild Woie Duesund (KrF): Til det siste vil jeg si at Kristelig Folkeparti alltid prøver å være en bro­ bygger slik at vi kan få til enstemmige vedtak og vi alle kan stå sammen i kampen mot fattigdom, som bekymrer de fleste av oss. Jeg har veldig gode erfaringer med Sosia­ listisk Venstreparti i den sammenheng, og det håper jeg skal fortsette. Når det gjelder fattigdomspakken, består jo den av mange deler. En målretter arbeidsmarkedstiltakene, og ikke minst skal en også involvere frivillige organisasjo­ ner. Men når det gjelder barnetilsynet, er det viktig å hus­ ke på -- SV har jo bl.a. vært med på et barnehageforlik -- at nå går prisen på barnehageplasser ned, så det betyr ikke så mye. Så er det også viktig å tenke på at de fleste enslige forsørgere er i jobb, mange av dem har ekstra barnebidrag, og de har også tillegg når det gjelder til­ skudd til barn. Vi har også innført andre ordninger som er bra for enslige forsørgere. Vi har sagt nå i budsjettet at overgangsstønaden skal kunne vare slik at enslige forsør­ gere kan fortsette en utdanning de har begynt på. For vi tror at det viktigste er å skaffe seg kompetanse, slik at en kan komme seg ut i arbeid og dermed kunne forsørge seg selv. Jeg får ikke tid til å gå inn på det, men i den forbin­ delse vil også det som Regjeringen gjør med SATS, være et godt tiltak. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ola D. Gløtvold (Sp): Det er ikke så mye en rekker på 5 minutter når en har så mye en skal igjennom, men jeg vil først poengtere at Senterpartiet stiller med egen budsjettramme ved behandlingen av budsjettramme 15 og 16. Det gjør vi for å anskueliggjøre og sette fokus på de behov som vi mener er der innenfor helse­ og sosial­ sektoren, og fordi vi ikke vil drive dobbelt bokholderi og vise til et alternativt budsjett og samtidig være med på de gode løsningene som kanskje også kan ligge i noen desi­ maler på det budsjettet som blir vedtatt her i dag. Vi mener at vi må ha mer til utjamning og nødvendige velferdstiltak, som mer og bedre helsetjenester, bedre re­ habilitering og omsorg, og en mer aktiv politikk for å senke sykefraværet, hvilket er økonomisk gunstig for både folk og land. Det er en prioritering av den nødven­ dige velferdspolitikken, og ikke en prioritering av vellev­ netspolitikken med lavere avgifter på f.eks. alkohol og campingvogner. Den politikken ønsker ikke vi å følge. Når det gjelder en del av disse spesielle områdene in­ nenfor budsjettet, vil jeg ta noen av dem noe mer summa­ risk. Eldreomsorgen er vi alle enige om bør bedres og vi­ dereutvikles, men da er det viktig at kommuneøkono­ mien er god nok, slik at vi kan få kompetanse og flere hender og varme hjerter i omsorgen og pleien av eldre. Det betyr økt bemanning når det gjelder helse­ og om­ sorgspersonell, og bedre legedekning, og vi legger inn mye i vår kommuneøkonomi for at man skal kunne klare å drive en bedre eldreomsorg. Vi mener også at omsorgs­ lønn må tilbake, og at staten bør gå inn med en andel av den lønnen til hver enkelt som utfører omsorgsarbeid i eget hjem, og overfor egne familiemedlemmer. NOVA driver et undersøkelsesarbeid på dette nå, og vi ønsker å komme tilbake til det. Det er også helt uverdig at bostedsløse med barn skal henvises til hospits. Dette har Stortinget uttalt seg om fle­ re ganger. Vi mener at det må gjøres en ekstra innsats for bostedsløse og for rusmiddelmisbrukere som lever ute i kommunene, og vi ønsker å styrke budsjettet slik at fore­ bygging og ettervern kan bli bedre, og slik at et tilbud om en verdig livsførsel kan gjelde også disse gruppene. Tilskudd til personlige assistenter for funksjonshem­ mede har vist seg å være en god løsning. Vi ønsker å styrke denne posten, men blir sørgelig alene om det dess­ verre, ved å legge inn 10 mill. kr, noe som ville bety ca. 200 nye assistenter for funksjonshemmede. Vi ønsker også at man skal jobbe videre med den handlingsplanen 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. Trykt 8/1 2003 2002 1002 som skal foreligge for at alle unge som ønsker seg ut av eldreinstitusjon, skal få anledning til det. Dette har det vært en del fram og tilbake om, også fra Stortingets taler­ stol og i voteringer her, men vi ønsker nå å legge inn 30 mill. kr på en ny post på kap. 621 for at man skal sette fart i dette arbeidet og få til en løsning på dette innen 2005, som egentlig har vært Stortingets intensjon. Men det er ingen særlig oppfølging av dette. Frivillighetsarbeidet var jeg innom. Jeg synes det er litt freidig av representanten Bent Høie å si det han sa i replikksvaret til meg. Det er slik at det mangler ressurser for at frivillighetssentralene kan bli utvidet i antall. I dag er det 246 sentraler. Disse frivillighetssentralene som startet i 1994, er en suksess, og det burde være anledning for flere kommuner til å komme i gang. Vi vet også at det er så dårlig økonomi at de som har vært og er ildsjeler, er i ferd med å forlate frivillighetssentralene som ansvarlige for disse, fordi de ikke har ordentlig lønn. De har ingen pensjonsrettigheter og ser at de kan få mye bedre jobber i andre sektorer. Men de prøver å holde ut i håp om at det­ te verdifulle arbeidet skal lykkes. Det ser ut som at stor­ tingsflertallet dessverre gjør sitt ytterste for at vi skal miste en del av disse folkene. 12 mill. kr mener vi er riktig å legge inn. Det betyr 9 mill. kr til å styrke driften for de sentraler som er i bruk og i drift i dag, og 3 mill. kr for å kunne starte nye sentra­ ler som vi vet flere kommuner og institusjoner er interes­ sert i å få til. Så er det dette med intensjonsavtalen når det gjelder sykefraværet og et mer inkluderende arbeidsliv. Vi øns­ ker å legge inn en ekstra bevilgning på 100 mill. kr til Rikstrygdeverket, for at man skal kunne kjøpe behand­ lingsplasser. Vi ønsker også bedre økonomi for syke­ husene våre, slik at de som kommer i den situasjonen at de må gå ut på sykelønn, skal kunne få behandling og re­ habilitering raskt, slik at de kan være tilbake i aktivt ar­ beid og i aktiv hjemmesituasjon. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Magne Aarøen (KrF): Senterpartiet er til tider, for ikkje å seie konstant, i Stortinget i denne perioden oppte­ ke av at Kristeleg Folkeparti fer bort frå sentrumsalterna­ tivet og legg seg i hendene, for ikkje å seie senga, til Høgre og Framstegspartiet. Det er difor interessant å bru­ ke f.eks. denne innstillinga frå sosialkomiteen til å analy­ sere litt kvar Senterpartiet ligg i det politiske landskapet. I eit regjeringssamarbeid, det trur eg vi er einige om, må regjeringspartia stå i lag. Men dersom ein går gjen­ nom denne innstillinga frå sosialkomiteen, registrerer ein at Senterpartiet nesten alltid med eit eller moglegvis to unntak, står i lag med SV og Arbeidarpartiet eller eit av dei partia. Det er vanskeleg å sjå at dei har noka anna line -- det er mogleg det finst eit unntak eller to til -- enn å stå i lag med desse partia. Det same registrerer eg andre plassar i det politiske biletet, at dei som eit fritt opposi­ sjonsparti veldig sjeldan står aleine, men held seg nokså konstant til den sosialistiske sida. Er representanten Gløtvold godt nøgd med at han på den måten fullstendig forlèt den sentrumsprega politik­ ken som Kristeleg Folkeparti står for, og såleis ikkje på noko punkt, med eitt eller to unntak, finn å kunne stå i lag med Kristeleg Folkeparti og Regjeringa? Er det den nye og vedvarande politiske profilen til Senterpartiet? Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg er for så vidt ikke så vel­ dig opptatt av i hvilken seng Kristelig Folkeparti ligger, men jeg er noe forbauset over de politiske snuoperasjo­ ner som har skjedd i Kristelig Folkeparti, og hvis Kriste­ lig Folkeparti har krøpet til korset for en Høyre­politikk, må det være Kristelig Folkepartis sak. Men når det sies at det er merkverdig at vi står i lag med SV og Arbeiderpar­ tiet innenfor sosialkapitlet i denne innstillingen, er jeg ikke enig i det. Sosialpolitisk ligger vi nær venstresiden i norsk politikk. Det er det ingen tvil om. Det har vi gjort hele tiden. Vi er et verdikonservativt parti, men sosialpo­ litisk ligger vi nær venstresiden, og det viser også denne innstillingen. Så sa representanten Woie Duesund fra Kristelig Folkeparti at de bestrebet seg på å få til et flertall. Vi be­ streber oss også på å finne iallfall et minste felles multi­ plum i politikken. Derfor ender vi vel opp der hvor vi iallfall er minst uenig i en del saker. Vi står også alene i en del saker her og får høre det. Når det gjelder forandringene som har skjedd her, sy­ nes jeg at vi fortsatt står på våre verdier. Når det gjelder f.eks. utjamningsmeldingen og kampen mot fattigdom, når det gjelder alkoholpolitikken og kampen mot rus, når det gjelder trygdesystemet og forholdet til enslige forsør­ gere og uføretrygdede, og jeg kunne nevne flere ting som vi har stått sammen om, har Regjeringen, inkludert Kristelig Folkeparti, nå gått til høyre i forhold til dette i forbindelse med to budsjett. Ikke minst i forbindelse med dette budsjettet har Kristelig Folkeparti forlatt en del av sentrumspolitikken som Bondevik I­regjeringen førte, og som Senterpartiet fortsatt står på. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. May Britt Vihovde (V): Først vil eg berre seia at Venstre sjølvsagt stiller seg bak Regjeringa sitt budsjett, likeins dei forslaga som kjem fram i innstillinga og som er fremja i salen som Høgre og Kristeleg Folkeparti står bak. Venstre meiner at menneska er ulike og ønskjer ulike løysingar. Velferdstilbodet må alltid byggja på respekt for det einskilde mennesket sin integritet, og i langt stør­ re grad vera tilpassa den einskilde sine ønske og behov. Som brukarar stiller vi krav om meir fleksible og indivi­ duelt tilpassa tenester som er tilgjengelege når vi treng dei. Ei sentral utfordring både for helse­ og omsorgssekto­ ren framover vil vera å ha nok varme hender som gir pleie og omsorg. For helsesektoren kan det òg vera å ha rett person på rett plass. Den utviklinga som skjer i stort tempo innanfor språk­ teknologien, vil gi spanande moglegheiter for reduserte Forhandlinger i Stortinget nr. 67 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. S 2002--2003 2002 1003 (Vihovde) kostnader for brukarar av helsetenestene og dessutan my­ kje betre utnytting av personalressursane. Regjeringa foreslår 2 milliardar kr meir til drift av sjuke­ husa. Venstre meiner denne auken er nødvendig, men samstundes kviler det no eit ansvar på dei ulike helsere­ gionane til å ta dei grepa som er nødvendige for å utnytta kapasitet og teknologi til å gi oss eit godt helsetilbod. Å slå saman sosial­, trygde­ og arbeidsmarknadseta­ ten til ein etat er noko eg i fleire år har peika på at Venst­ re ønskjer. Stortinget har òg gått inn for det. Når ein kjem i ein vanskeleg livssituasjon -- anten ein mister arbeidet eller heimen -- blir det ganske byråkratisk når ein, som i dag, kanskje må innom fire ulike offentlege instansar for å sikra seg pengar til det mest nødvendige. Venstre ser fram til den samordninga som skal skje ved å slå saman sosialkontor, trygdekontor og Aetat. I den samanhengen er det òg viktig å ta ein gjennomgang av alle dagens offentlege stønadsordningar, slik at ein kan vurdera forenkling. For Venstre handlar det å gi alle over 18 år ei garan­ tert minsteinntekt -- ei borgarlønn -- også om å bruka den offentlege kompetansen meir effektivt og dessutan å la den einskilde borgar vera sikra ei viss inntekt. Venstre er svært glad for at Regjeringa foreslår meir til dei som i dag har minst. Å gjera noko for desse er det viktigaste. Når ein finn 10 000 som har motteke sosialhjelp i over tre år, er den viktigaste jobben å prøva å kvalifisera desse til å klara seg på eiga inntekt. Regjeringa sitt forslag om øyremerkte plassar i arbeidsmarknadstiltak for langtids­ mottakarar av sosialhjelp og arbeidsmarknadsretta kvali­ fisering for innvandrarar er eit skikkeleg lyft for å hjelpa desse. Betring av bustønad for barnefamiliar og styrking av oppfølgingstenesta for bustadlause er òg viktige tiltak. Våren 2001 var eg med på å fremja forslag om ein krise­ plan for å få redusert talet på unge menneske som døyr av overdose. Statsminister Bondevik uttalte òg i Regje­ ringa si tiltredingserklæring at auka innsats for våre rus­ middelavhengige var noko denne regjeringa ville priori­ tera. I budsjettet for 2002 auka ein løyvingane til tiltak for å betra livssituasjonen for våre tunge rusmiddelmisbru­ karar. No har Regjeringa lagt fram ein handlingsplan mot rusmiddelproblem. Her tek ein nye skritt og utformar ny politikk for å hjelpa menneske med rusproblem. Venstre meiner at det er vesentleg at det er låg terskel for å kunna få hjelpetiltak og høg terskel for å mista tilbodet. Vi ser fram til resultata av handlingsplanen, fordi vi er overbe­ viste om at med dei tiltaka som Regjeringa no set i verk, vil mange menneske få ein ny start. Vi støttar sjølvsagt Regjeringa sitt forslag om auka løyvingar til legemiddelassistert rehabilitering, låg­ terskelhelsetilbod og sosial inkludering med 65,5 mill. kr. Omorganisering av ansvarsforhold innan rusfeltet meiner Venstre vil vera eit viktig skritt for å gi våre rus­ middelbrukarar individuell rehabiliteringsplan der an­ svarsforhold med omsyn til behandling ikkje blir pulveri­ sert. Når Regjeringa aukar løyvingane til psykisk helse med 670 mill. kr, er eg glad for dei signala som helse­ ministeren har sendt ut til alle helseforetak, om at dette faktisk skal prioriterast og ikkje brukast som salderings­ post for andre helsetilbod. Når ein prøver å reversera stønadsordningar som ikkje er målretta, som kostar mange millionar eller milliardar, og som gir like mykje til dei som kan klara seg sjølve, som til dei som lite har, blir det eit ramaskrik. Ordningar som blei til i ei tid då levestandarden til fleirtalet var låg, er ikkje nødvendigvis dei rette i ei tid då fleirtalet lever i materiell velstand, medan eit mindretal fell utanfor. Venstre prioriterer å hjelpa dei som har minst, ved å målretta meir, og eg er glad for at Regjeringa også priori­ terer dette. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ola D. Gløtvold (Sp): Hvis en går tilbake og ser på Venstres røtter, finner en som et kjennetegn kampen for demokrati og folkestyre. For ca. en uke siden behandlet vi her i Stortinget et Dokument nr. 8­forslag fremmet av meg på vegne av SV og Senterpartiet om større åpenhet i saksbehandlingen i helseforetakene og innsyn både for folk flest, media og de som var engasjert i og berørt av helsepolitikken gjen­ nom helseforetakenes disposisjoner. Etter at denne de­ batten er over og vedtaket er gjort, der regjeringspartie­ ne, der Venstre er med, avviste å åpne helseforetakenes møter, går Venstre ut og sier at de er for åpne møter i helse­ foretakene. Men ville det ikke da vært en tanke og ganske fair play av Venstre å stille opp her i stortingssalen og fronte det synet og ta den fighten, hvis man mener at det skal være åpenhet i helseforetakenes styremøter? May Britt Vihovde (V): No er det slik at med to stor­ tingsrepresentantar skal Venstre følgja med i alt som skjer på Stortinget. Og eg kan lova representanten Gløt­ vold at vi også følgde med på kva som skjedde i sosial­ komiteen i den saka om openheit. Venstre ønskjer openheit i helseforetaka, men vi sto­ ler på helseministeren, som ønskjer å sjå på utviklinga her, og så ønskjer vi å pressa Regjeringa, pressa helse­ foretaka, til kanskje å gå endå lenger i openheit enn det som var intensjonen frå opposisjonen med dette forsla­ get. Eg må berre tilstå at i den saka var eg faktisk i salen. Eg var med og voterte, og eg stod saman med regjerings­ partia. Men vi vil slåst for openheit, vi vil slåst for kan­ skje meir openheit både i helseforetaka og i den offentle­ ge forvaltninga, både på statsnivå, kommunenivå og fyl­ kesnivå. Den kampen har vi slåst mange gonger, eg har mange gonger stått mot Senterpartiet sine representantar i ymse organ, men eg er veldig glad for at vi har fått gjennomslag, og at dette no blir eit tema der òg opposi­ sjonen støttar oss. Og så får vi gå saman og slåst vidare for den saka. 67 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1004 Men eg er overbevist om at helseministeren kjem til å leggja fram forslag om openheit i helseforetaka. Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har lagt merke til at Venstre ved May Britt Vihovde flere ganger har enga­ sjert seg for legemiddelassistert rehabilitering, og jeg sy­ nes når jeg har hørt på Venstre, at det har vært prisverdig at de har et engasjement knyttet opp mot rusmiddelmis­ brukere. Venstre er ikke representert i sosialkomiteen, og det er derfor ofte vanskelig å vite nøyaktig hva Venstres standpunkt er knyttet til rehabilitering av rusmiddelmis­ brukere. Så jeg spør rett og slett av nysgjerrighet og ikke for å legge noen felle for partiet Venstre: Hva er Venstres holdninger knyttet til bruken av ulike legemidler -- man kjenner jo til buprenorfin, som har handelsnavnet Subu­ tex, og metadon har også vært brukt -- i en større sam­ menheng og til øvrige tiltak knyttet opp mot rusmiddel­ misbrukere? Jeg spør ut fra den tenkning at hvis fokus i veldig stor grad rettes mot bruken av disse legemidlene og i liten grad rettes mot å styrke den øvrige del av tiltakskjeden, kan man i verste fall risikere at det er gjennom fortsatt bruk av rusmidler, i dette tilfellet på resept, at man skal løse rusmiddelmisbrukernes problemer, og så har man egentlig gjort større skade enn nytte. Jeg ønsker noen re­ sonnementer fra Venstre omkring hvordan man tenker seg helheten i kjeden når det gjelder behandling av rus­ middelmisbrukere. May Britt Vihovde (V): Venstre har slåst i mange år for å få individuelle rehabiliteringsplanar for våre tunge rusmiddelmisbrukarar. Og den omorganiseringa ein no har gripe fatt i, reknar vi med vil gi klarare ansvarsfor­ hold. Når det gjeld desse menneska, som er dei som blir rangerte nedst på stigen i Noreg, som er dei fattigaste og mest utslitne, har det blitt veldig mykje ansvarsfråskri­ ving. Når det gjeld legemiddelassistert rehabilitering eller andre tiltak, meiner vi det må vera ein instans som tek ansvaret og som set i gang tiltaka. Vi registrerer at veldig mange i dag får legemiddelassistert rehabilitering, men dei får ikkje den oppfølginga som dei treng. Og det mei­ ner Venstre er feil. Legemiddel er ein bit av rehabilite­ ringsopplegget, men samtidig må alle dei andre ledda, det å sikra utdanning, bustad, arbeid, sosialt nettverk og oppfølging, liggja der. Så kan det henda at for nokre vil det å koma seg ut av eit langvarig rusmiddelmisbruk, kanskje ta eitt år, for nokre to år, men det er faktisk nokre det tek ti år for. Då må heile rehabiliteringsopplegget vera sånn at ein følgjer den enkelte, set i verk dei tiltaka som kvar enkelt treng. Eg meiner elles at legane i større grad må få ansvar for dette. Dei må kunna foreskriva den medisinen som ver­ kar, anten medisinen heiter Subutex og inneheld bupre­ norfin eller han inneheld metadon, i tillegg til alle dei andre hjelpetiltaka som må setjast i verk for at desse menneska skal få ein ny start, eit nytt liv -- og det er det dei fleste ønskjer seg. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Asmund Kristoffersen (A): Et skjemmende bilde i Regjeringens budsjett er dessverre at mange av dem som har minst, de som er mest utsatt i et labilt arbeidsmarked, og de syke skal være med på å betale for mer velstand til de velstående. Det er nok å nevne eksempler som forsla­ get om en historisk påplussing av egenandelene ved syk­ dom, skattlegging av tidsbegrenset uførestønad, fjerning av de uføres mulighet til å ha inntekt utover trygden uten trekk i pensjonen, kutt i diverse hjelpeordninger for funk­ sjonshemmede osv. Dette er ikke akseptabelt når en gjer­ ne vil skape det inntrykk at en satser på dem med svakest økonomi og svakest rettigheter. Det er ikke rart at de ar­ beidsledige blir opprørt når deres økonomiske rettigheter reduseres betydelig og når Regjeringen langt på vei ser bort fra at mange i dag utstøtes fra arbeidslivet. Selv om Arbeiderpartiets innflytelse på dette budsjet­ tet er liten på grunn av avtalen mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, har vi prøvd å vise vei gjennom forslag for større rettferdighet. Den økonomiske situasjonen for sykehusene er meget bekymringsfull og krever tiltak langt utover det Regje­ ringen har lagt opp til. Vi får stadig inn meldinger fra helseforetakene om omstruktureringer som neppe gjøres for å skape et bedre helsetilbud til befolkningen. Vi trenger mer effektiv utnyttelse av ressursene, men det må skapes handlingsrom for planlagte og velovervei­ de omlegginger. Jeg er derfor overrasket over at både Re­ gjeringen og Fremskrittspartiet i forbindelse med bud­ sjettet for 2003 inntar en passiv rolle og ikke foretar seg noe for å gi helseforetakene mulighet til å opprettholde helsetilbudet i en situasjon med ekstremt kostnadskre­ vende lønnsoppgjør og svære ekstraordinære pensjons­ kostnader. Arbeiderpartiet har foreslått 530 mill. kr mer til syke­ husene og en fondsordning som kan dekke helseforetak­ enes ekstra pensjonsforpliktelser. Dette burde definitivt være noe for de øvrige partiene! Jeg har med glede mer­ ket meg at noen er på glid. Gjennom denne budsjettbehandlingen sørger regje­ ringspartiene og SV for at en ny legemiddelpolitikk blir vedtatt ved at et såkalt indeksprissystem blir innført. Vi kommer som kjent tilbake til saken senere. Dette er en meget komplisert og uoversiktlig sak som burde ha vært langt bedre utredet enn hva tilfellet er, noe Arbeiderparti­ et, Senterpartiet og Fremskrittspartiet dessverre ikke får flertall for her i salen. Formålet fra Regjeringens side er å få til redusert vekst i utgiftene til legemidler. Det er det behov for. Så er spørsmålet: Får vi det til ved å innføre indeksprissystemet, og er en slik omlegging det beste vi kunne foreta oss? Arbeiderpartiet mener at vi burde tatt oss tid til å utre­ de flere modeller, bl.a. ved å se på en videreutvikling av den nåværende gevinstdelingsmodellen. Arbeiderpartiet prøvde gjennom arbeidet med finansinnstillingen å få de­ partementet med på å se på effekten av alternativer til det foreslåtte, men dessverre stanget vi hodet i veggen. Det burde vært fortatt økonomiske analyser av virkningen av 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1005 indeksprismodellen både for pasientene, folketrygden og aktørene i næringen, dvs. apoteker, grossister og produ­ senter, inkludert importørene av parallellprodukter. Det virker bortimot meningsløst å etablere et system som pålegger apotekene å selge medisiner med tap. Jeg tror neppe at Stortinget, inkludert flertallet, er sikker på at dette er rett medisin. Og jeg viser her til representanten Ballos understreking av behovet for evaluering. Det bur­ de være riktigere å forsikre seg om at det en setter i gang, faktisk er en forbedring. Jeg er ellers glad for at Arbeiderpartiet sammen med andre partier har satt i fokus en rekke enkeltsaker av til dels stor betydning. Mange norske pasienter har stor helse­ gevinst av behandlingsreiser til varmere klima. Rev­ matikere er en slik gruppe. Jeg og Arbeiderpartiet mener at vi må utnytte tilbudet i Igaloo bedre, og jeg er glad for at forliket mellom regjeringspartiene og Fremskrittspar­ tiet var et godt skritt i riktig retning, men det var ikke nok. Vi må også ta bedre vare på astmabarna enn det som ble prestert i budsjettet. Det gjelder både reduksjonen i behandlingsreisene og mangelen på satsing på astmasko­ lene, som gjelder både barn og voksne. Statsråd Ingjerd Schou: Sosialpolitikken skal sikre trygghet for enkeltmennesket, skape nye muligheter for mennesker som faller utenfor, og legge til rette for aktivi­ tet og deltakelse for alle. Sosialpolitikken skal sørge for at de av oss som trenger det, får en ny sjanse, og at tiltak og tjenester formes med utgangspunkt i den enkeltes situasjon og behov. Regjeringen har på denne bakgrunn startet en bred omlegging av sosialpolitikken ut fra en so­ sial profil med vekt på aktive tiltak for å få flere i jobb, gjennomgang av velferdsordningene og omfattende or­ ganisatoriske reformer av velferdstjenestene. Velferdsordningene må ikke bli statiske, men videre­ utvikles og forbedres for å sikre at de fungerer effektivt i forhold til dem som skal hjelpes, og for å sikre at vi har ordninger og tiltak slik at vi er i stand til å gi hjelp der det trengs mest. Det krever vilje til å prioritere og til å mål­ rette for å gi individuelle løsninger på individuelle be­ hov. Regjeringens visjon er at ingen skal leve i fattigdom. Det er viktig å etablere tiltak raskt, og jeg er glad for at det ble bred tilslutning til de konkrete tiltakene Regjerin­ gen har foreslått i budsjettet for neste år. Skal vi nå målet om å bekjempe fattigdom, kreves også klare strategier og målrettet arbeid over tid, og det vil vi få anledning til å diskutere nærmere når St.meld. nr. 6 for 2002­2003 om tiltaksplan mot fattigdom behandles til våren. Hovedårsaken til fattigdom er svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet. Arbeid er den viktigste vei ut av fattigdom. Neste år gjennomfører vi et løft for lang­ tidsmottakere av sosialhjelp. Det opprettes 1 000 plasser i arbeidsmarkedstiltak, øremerket for langtidsmottakere av sosialhjelp, for å sikre at personer som har blitt gående på sosialhjelp gjennom lang tid, skal få hjelp til å komme ut av tilværelsen som passiv stønadsmottaker og over i arbeid. Nytten av dette er godt dokumentert i en undersø­ kelse, omtalt i Aftenposten i dag. Utdanning kvalifiserer til arbeid, og vi må sikre at flere fullfører utdanning. Til­ takene for å hindre frafall fra videregående utdanning styrkes, og enslige forsørgere som er under utdanning, vil også nå beholde overgangsstønaden ut skoleåret. Det handler om bolig. Bostøtteordninger for vanske­ ligstilte barnefamilier forbedres ved at det ikke lenger skal stilles krav om at boligen er finansiert gjennom Hus­ banken. Om lag 5 000 flere vanskeligstilte barnefamilier med lave inntekter og høye boutgifter vil som følge av dette få rett til bostøtte neste år. Regjeringen har satt ut­ fordringene knyttet til bostedsløse og betydningen av ak­ tive tiltak for å forebygge og bekjempe bostedsløshet på dagsordenen. Neste år styrkes oppfølgingstjenestene for bostedsløse i de store byene med 30 mill. kr. Dette er en helt nødvendig og ny satsing. Bostedsløse trenger ikke bare tak over hodet, men også hjelp til å bo. Det må vi gi dem, og jeg er glad for at det er bred støtte til dette i ko­ miteens innstilling. Gjennom boligsosialt rundskriv, som ble sendt ut til kommunene i forrige uke, satser Regjeringen på økt kunnskap og tettere samarbeid mellom landets kommu­ ner og namsmenn for å redusere antall boligutkastelser og begjæringer om utkastelse for de vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen har også tatt fatt i problemer knyttet til dårlige midlertidige botilbud -- hospits -- og sendt forslag til veiledende kvalitetsstandarder på høring, for nettopp å gi kommunene et verktøy til å håndtere for­ holdet til private hospitser på en bedre måte, både for kommunene og dem som på kort varsel trenger tak over hodet. Barn skal ikke bo på hospits -- det er vi helt enige om. Å redusere rusmiddelproblemer handler om å redde liv. Regjeringen har lagt frem sin handlingsplan mot rus­ middelproblemer for perioden frem til 2005, og det er re­ degjort for denne i budsjettet. Innsatsen for de tyngste misbrukerne styrkes gjennom fortsatt økt satsing på lege­ middelassistert rehabilitering og lavterskelhelsetilbud for de mest utslåtte misbrukerne som det haster mest for. Forebygging og tiltak for å hindre at ungdom rekrutteres til rusmisbruk er prioritert, og det legges opp til omfat­ tende forsøk med koordinert og målrettet innsats fra for­ skjellige aktører gjennom en treårsperiode i to prøvefyl­ ker. Vi trenger en gjennomgripende reform av behand­ lingsapparatet for rusmiddelmisbrukere for å sikre sam­ menhengende tiltakskjeder, for at det ikke skal oppstå livsfarlige pauser mellom tiltakene. Forslaget om å over­ føre spesialiserte helsetjenester for rusmiddelmisbrukere fra fylkeskommunen til de statlige helseforetakene er nå til behandling i Stortinget, og Regjeringen har nylig sendt på høring et forslag til ny organisering av sosialtje­ nestene for rusmiddelmisbrukere. I dette ligger det også et forslag om rett til individuell plan etter sosialtjeneste­ loven. Dette er helt nødvendig for å sikre koordinerte tje­ nester til brukere med særlig sammensatte behov. Jeg tar sikte på å komme med dette til Stortinget slik at det kan behandles i løpet av våren. Sammen vil disse forslagene rydde opp i uklare ansvarsforhold innen rusomsorgen, 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1006 etablere en tonivåmodell og slik legge de organisatoriske forutsetningene til rette for et bedre og mer samordnet tilbud til misbrukere som trenger hjelp. Det er nødvendig for å sikre sammenheng og helhet i tiltakskjedene, fra av­ rusing til behandling og hjelp til bolig, arbeid og ikke minst nye sosiale nettverk. Velferdssamfunnet er under press. Mange brukere er misfornøyde med tjenestene, opplever at det er vanskelig å finne frem og føler seg også som kasteballer mellom kontorer og etater. Under budsjettdebatten i fjor vedtok et enstemmig storting å be Regjeringen utrede en felles etat for arbeid, trygd og sosiale tjenester. Vi har gjort jobben og legger før jul frem en sak der man utreder flere alternativer til ny organisering av disse tjenestene, her­ under felles etat. Utredningen og Regjeringens forslag legges frem i en stortingsmelding nå før jul. Forholdet mellom yrkesaktive og stønadsmottakere svekkes for hvert år som går -- hvis vi ikke klarer å snu utviklingen og få flere i arbeid. Dette handler om å sikre fremtidige pensjoner, men også om å kunne tilby gode velferdstjenester her og nå. For å redusere antallet nye, varige uførepensjonister og få flere uføre i arbeid har Re­ gjeringen på bakgrunn av Sandman­utvalgets innstilling foreslått å innføre en ny ordning med tidsbegrenset ufø­ restønad og nye og mer fleksible regler for kombinasjon av arbeid og trygd. Forslagene ligger i Ot.prp. nr. 102 for 2001­2002, som ble lagt frem i juni, og som vil behand­ les i sin helhet over nyttår. Jeg ser av innstillingen til budsjettet at enkelte partier allerede nå gir uttrykk for sterke synspunkter på de forslag som er fremmet, og jeg er kanskje noe overrasket over at også Arbeiderpartiet gjør dette -- på bakgrunn av at Regjeringens forslag føl­ ger opp en av statens forpliktelser overfor partene gjen­ nom intensjonsavtalen som Stoltenberg­regjeringen inn­ gikk. Arbeidet med intensjonsavtalen om et mer inkluder­ ende arbeidsliv pågår for fullt, og vi ser også at der man kommer i gang med tiltak, gir det resultater i form av la­ vere sykefravær. Trygdeetatens arbeidslivssenter er etab­ lert i alle landets fylker, og alle virkemidler er gjort til­ gjengelige i tråd med det opplegget Stortinget sluttet seg til da Ot.prp. nr. 29 for 2001­2002 ble behandlet i vår. Hovedutfordringen nå er å få flere virksomheter, både of­ fentlige og private, til å inngå avtaler og ta fatt på arbei­ det der det skal virke, på den enkelte arbeidsplass. Nye tall pr. 5. desember viser at det nå er 1850 IA­virksomhe­ ter, som omfatter ca. 24 pst. av arbeidsstyrken. Det vil si at en av fire jobber i en IA­bedrift, og jeg vil rose alle som har bidratt til at vi faktisk har kommet så godt i gang. En av de viktigste omleggingene innenfor velferdspo­ litikken er fornyelsen av pensjonssystemet på bakgrunn av pensjonskommisjonens arbeid. Pensjonskommisjonen lar lagt frem sin delrapport, som gir et godt grunnlag for en bred, viktig og nødvendig pensjonsdebatt også før en­ delige forslag legges frem neste høst. Jeg vil gjerne få gi honnør til Fremskrittspartiet for at partiet i en utfordrende budsjettbehandling har vist an­ svarlighet og bidratt til gode forlik både om statsbudsjet­ tet generelt og sosialbudsjettet spesielt. Gjennom bud­ sjettforliket mellom Regjeringspartiene og Fremskritts­ partiet er det blitt enighet om en opptrappingsplan for grunnpensjonen til gifte og samboende, og jeg vil kom­ me tilbake med de nødvendige lovforslag, slik at disse kan vedtas før opptrappingen til 1,6 G fra 1. mai neste år. Retningslinjene for trygdeoppgjøret og forståelsen av disse er et tilbakevendende tema. Regjeringen vil på bak­ grunn av det vedtaket som ble fattet under behandlingen av trygdeoppgjøret for 2002, fremme en egen sak om ret­ ningslinjene, slik at Stortinget kan ta stilling til disse og eventuelt vedta nye retningslinjer før neste års trygde­ oppgjør. Det er en stor utfordring å tilby tilstrekkelige og gode tjenester til pleietrengende eldre. I løpet av de neste årene vil utbyggingen av omsorgsboliger og sykehjem med til­ skudd gjennom handlingsplanen for eldre fullføres. Regjeringen fornyer sosialpolitikken. Stortinget har allerede fått og vil i løpet av våren få seg forelagt omfat­ tende saker som berører viktige sider av sosialpolitikken som fattigdom, rusmiddelproblemer, eldre og funksjons­ hemmede, og ikke minst organiseringen av velferdstje­ nestene. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Bjarne Håkon Hanssen (A): Sosialministeren har fra første dag understreket behovet for å bekjempe fattigdom i det norske samfunnet, og sosialministeren har gang på gang sagt at det er behov for en ny sosialpolitikk, det er behov for å målrette bedre, og sosialministeren har vel innført begrepet «skreddersøm» i norsk sosialpolitikk. Sosialministeren har sagt at vi trenger et løft i forhold til å bekjempe fattigdom, og dette løftet har kommet fram gjennom Regjeringens forslag til statsbudsjett, og sosial­ ministeren har stort sett fått det som sosialministeren har ønsket å få det i forhold til statsbudsjettet. Jeg vil tro at grunnlaget for det hele ligger i at man mener at man nå både har foreslått og får vedtatt et løft for å bekjempe fat­ tigdom, og ambisjonene må da være at det skal gi resulta­ ter. Og resultatene her må jo da være at det blir færre fat­ tige i Norge dersom det faktisk viser seg at statsrådens medisin fungerer -- og det må iallfall statsråden selv tro på. Så mitt spørsmål til statsråden er: På hvilken måte vil man nå måle effekten av dette løftet? Hvordan vil man nå følge med i utviklingen av antall fattige i Norge, og når vil vi se at det statsråden kaller et løft, faktisk gir effek­ ter? Når vil vi i Stortinget kunne lese av statistikkene og alle de andre tallstørrelsene som omgir dette temaet, at antall fattige, antall barn som lever i fattigdom, går ned? Statsråd Ingjerd Schou: Jeg er veldig glad for det spørsmålet, for i handlingsplanen mot fattigdom har vi også tatt til orde for at vi ønsker en sosial rapportering. Det vil si at vi må også sette sosialpolitikken opp til prø­ 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1007 ve ved å måle hva som skjer i forhold til de tiltakene som er iverksatt i handlingsplanen. Vi har pekt på at det viktigste tiltaket for å komme ut av fattigdom er å gi hjelp til å komme i arbeid, det være seg kvalifisering for å komme videre eller selve det å komme i arbeid. Det er en rekke ting innenfor handlings­ planen mot fattigdom som det er mulig å måle, det være seg arbeid, men også det som går på bolig, og ikke minst å se på om de tiltakene som det er lagt opp til i handlings­ planen mot fattigdom, virker. Den sosiale rapporteringen skal skje årlig. Det har vi forpliktet oss til, og det betyr også at vi i samarbeid med alle partiene i Stortinget må være villige til å vurdere hvorvidt disse tiltakene virker, om de gir resultater, eller om det er behov for å gjøre endringer. Det har vært mye svartmaling i forkant av budsjettet. Jeg har lyst til å understreke at vi i Norge aldri har brukt mer penger på det som går på sosiale formål, enn det vi gjør i dag. Og jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet nå gir støtte til at vi skal målrette, at vi både skal spisse og målrette til dem som har de aller største problemene. Harald T. Nesvik (FrP): Vi har brukt mye tid i dag på å snakke om alt det negative i budsjettet -- også på so­ sialministerens område. Det er en del av de usosiale tilta­ kene. Derfor skal jeg bruke denne replikken til å snakke om det positive i budsjettet. For det er helt åpenbart at sosialministeren når det gjelder budsjettet, men også i det som det er gitt uttrykk for underveis i debatten, har en klar og god omsorg når det gjelder rusmiddelmisbrukere i dette landet. I den forbindelse er det veldig viktig at man får på plass en rusmelding 2, slik at man kan få be­ handlet dette videre. Så jeg vil spørre sosialministeren: Når kan man forvente at Stortinget får seg forelagt den type melding fra Regjeringen? I tillegg: Vi kjenner til at det har pågått et intenst og godt arbeid når det gjelder eventuell sammenslåing av trygdeetat, sosialetat og arbeidsmarkedsetat. Der er det meldt at det skal komme en sak nå før jul. Jeg er litt spent på om sosialministeren kan si noe mer om når vi kan for­ vente å få denne saken, som veldig mange går og venter på. Statsråd Ingjerd Schou: Når det gjelder Rusreform 2, for å kalle den det, er dokumentet sendt ut på høring. Vi regner med at vi får en tilbakemelding rimelig snart, rett over nyttår, og vi tar sikte på å oversende saken til Stor­ tinget første halvår. Poenget med Rusreform 1 og 2 er jo nettopp at vi ønsker veldig at disse endringene skal skje samtidig, og at det da skal være fra 1. januar 2004. Stortinget gav 12. desember 2001 i et enstemmig ved­ tak Regjeringen i oppdrag å utrede en felles etat. I dag er det 11. desember, og jula begynner for meg lille julaften -- holdt jeg på å si. Det er i hvert fall kort tid til jul, men vi tar sikte på at vi skal holde løftet om å oversende sa­ ken før jul. Sigbjørn Molvik (SV): I avtalen om å skape et mer inkluderende arbeidsliv ligger det et ansvar på alle de tre partene som er med, for å bidra til at så mange som mulig av dem som i dag ikke er i arbeid, kan få seg jobb. Et sentralt element i det som må være statens ansvar i denne forbindelse, er alle de økonomiske ordningene vi har som er knyttet til sykdom, uførhet, attføring, rehabili­ tering osv. På flere av disse områdene gjør Regjeringa i forslaget til statsbudsjett innstramminger. Eksempler på dette er innstramminger i dagpengeordningen, fjerning av muligheter for uføretrygdede til å tjene inntil 1 G i året uten at trygden blir avkortet og reduksjon i trygde­ ytelsene for folk som har midlertidig uførestønad. Jeg kan vanskelig tolke dette på annen måte enn at Regjeringa tror at trangere økonomiske forhold vil sette folk som har vært eller er syke, bedre i stand til å komme tilbake til arbeidslivet igjen. Dette er en tenking og en til­ nærming som SV finner svært merkelig, og som vi ikke har noen tro på kan virke, snarere tvert imot. Jeg har da to spørsmål til sosialministeren: Tror hun virkelig at økonomiske sanksjoner overfor den enkelte vil føre til at flere funksjonshemmede og uføretrygdede lettere kommer tilbake til arbeidslivet? Og synes statsrå­ den denne måten å gjøre det på, er i tråd med intensjons­ avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv? Statsråd Ingjerd Schou: Når det gjelder uføretrygd og arbeidsinntekt i så måte, kommer vi tilbake til det un­ der behandlingen av Ot.prp. nr. 102 til våren. Vi har jo foreslått omlegginger, rett og slett fordi mange uføre stenges ute av arbeidslivet, eller stenges inne i en liten jobb av et system hvor mange taper på nettopp å arbeide utover 1 G. Når det gjelder intensjonsavtalen og motsetningen som representanten Molvik trakk opp, så er det viktigste for dem som går på dagpenger, og for dem som er ar­ beidsledige, å få arbeid. Å hjelpe flere til arbeid er også den sikreste måten å redusere forskjellene på. Da må vi også sikre at det faktisk lønner seg å arbeide. Jeg er også overrasket -- i forhold til intensjonsavtalen og oppfølgingen av den -- over at SV legger inn et kutt i trygdeetatens driftsbudsjett i en størrelsesorden som vil sparke beina under intensjonsavtalen og arbeidet med å hjelpe flere uføre til arbeid. Kuttet i trygdeetaten som SV foreslår, er på 150 mill. kr, som ville innebære en beman­ ningsreduksjon på 300--400 personer. Det kan ikke kuttes i basisfunksjonene dersom pensjoner og andre ytelser skal komme til rett person til rett tid. Nedbemanning vil måtte tas på tjenestesiden og ramme arbeidslivssentrene, reaktivisering av uføre og hjelpemiddelsentralene. Ola D. Gløtvold (Sp): Regjeringen flagger dette med kamp mot fattigdom, og det er bra. Men de gjør det mot­ satte i store deler av budsjettet sitt. De legger mer skatt på sykdom, øker taket for frikortordningen, det blir dyre­ re medisiner, i hvert fall i distriktene, og det blir en re­ duksjon av velferdsordningene rettet mot vanskeligstilte. Sosialministeren sa ganske ordrett i sitt innlegg i stad at årsaken til fattigdom er svak eller manglende tilknytning til arbeidslivet. Jeg kan være enig i at det er en veldig ve­ 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1008 sentlig årsak. Men det er også andre årsaker og ulike skjebner, bl.a. sykdom og uførhet. Når det gjelder å få disse mer tilknyttet arbeidslivet, synes jeg Regjeringen går den motsatte veien, som bl.a. representanten Molvik var inne på. Tilskuddet til ar­ beids­ og utdanningsreiser for funksjonshemmede følges ikke opp, men reduseres. Muligheten for uføretrygdede til å bruke sin restarbeidsevne beskjæres ved at Regjerin­ gen foreslår å redusere deres friinntekter fra 1 G til 0,1 G. Nå svarte sosialministeren delvis på dette, men et svar fra min side er at hvis de ønsker å tjene mer, ja vel, da reduserer de uføretrygdemuligheten sin og går inn i mer arbeid, slik at en kan få delt trygd og arbeid, og får den ordningen som vi har sagt ja til i Stortinget. Så svekker man økonomien til dem som får tidsbe­ grenset uførestønad, ved at disse etter Regjeringens opp­ legg får lavere stønad enn det uførepensjonen tilsier, og dermed enda dårligere økonomi enn de uføretrygdede. Det er også manglende oppfølging og prioritering av til­ skudd til personlige assistenter for funksjonshemmede, som ved hjelp av en slik ordning lettere kunne delta i ar­ beidslivet. Harmonerer dette med å gi vanskeligstilte bedre tilknytning til arbeidslivet og skape et mer inklu­ derende arbeidsliv? Statsråd Ingjerd Schou: Flere av de områdene som representanten Gløtvold var inne på, vil vi komme tilba­ ke til og behandle i første halvår 2003, både når det gjel­ der funksjonshemmede og det som går på uførestønad. Det er viktig å målrette sosialpolitikken slik at vi vir­ kelig kan hjelpe dem som trenger det aller mest. Det be­ tyr at vi også må ha evnen til å prioritere og målrette, slik at det skal være mulig å arbeide, og at det legges til rette for det. Flere av de forholdene som representanten Gløtvold var inne på, særlig i forhold til funksjonshemmede, er jeg også opptatt av, og det er en del av Manneråk­utvalgets innstilling. Vi vil også komme tilbake til det til våren. Gunn Olsen (A): Sosialministeren har ved flere an­ ledninger i denne sal sagt at Regjeringen setter de fattige først. Når vi fra Arbeiderpartiet maser om dette, er det fordi vi føler at vi ikke får noe svar på hvordan dette skal gjøres. For nå fjernes altså småbarnstillegget, barnetryg­ den fryses, det blir gebyr på fastsettelse av barnebidrag, man reduserer minstefradragene og innfører et helt nytt system for barnebidrag, som medfører en nedgang i inn­ tekten for de fleste aleneforsørgere neste år. Hva slags fattigdomstiltak er det for enslige familieforsørgere? I innledningen til den såkalte handlingsplanen mot fattigdom står det at det er spesielt uakseptabelt at barn lever i fattigdom. Ja, det er det. Men er ikke statsråden enig i at fattigdom bare kan bekjempes ved handling? Statsråd Ingjerd Schou: Jo, fattigdom kan bekjem­ pes ved handling. Derfor har vi lagt frem en handlings­ plan mot fattigdom, hvor fokuset har vært på arbeid, men også på bolig og en rekke andre forhold som fremgår av handlingsplanen. Jeg har også lyst til å gi ros til Arbeiderpartiet, fordi Arbeiderpartiet nå er opptatt av å målrette. Det er også enighet om at arbeid er den viktigste veien ut av fattig­ dom. Jeg er veldig glad for at partiet ikke lenger motset­ ter seg målretting. De brede velferdsordningene er viktige. De er viktige også for å forebygge fattigdom, men de er ikke nødven­ digvis det beste virkemiddelet for å hjelpe mennesker ut av fattigdom. Da må vi ha evne både til å prioritere, til å målrette og til å være på tiltakssiden. Som jeg nevnte i et tidligere innlegg, må vi også være villige til å evaluere og se om de tiltakene vi har satt oss fore, faktisk har effekt, både i forhold til voksne og i forhold til barn, og særlig barnefamiliene. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Harald T. Nesvik (FrP): Etter at regjeringen Bonde­ vik la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2003, ble det helt tydelig at denne regjeringen ikke hadde til hensikt å skjerme dem som hadde det vanskeligst i dette landet. Den sosiale profilen var nesten fraværende, og dersom dette budsjettet var blitt vedtatt i sin framlagte form, ville det ført til at bortimot samtlige personer i dette landet som lider av en eller annen form for sykdom, ville fått en vanskeligere hverdag enn i dag. Det inntrykk en kunne få, var at det var syke og uføre i dette landet som skulle betale regningen for Regjeringens ulike prioriteringer. Det har heldigvis vært mulig å få til endringer i for­ bindelse med de forhandlingene som Fremskrittspartiet har ført med regjeringspartiene. Man har klart å nulle ut den foreslåtte økningen på hele 500 kr når det gjelder fri­ kortordningen for medisiner. Man har fått fjernet be­ grensningen for skattefradrag for dem med høye syk­ domsutgifter. Man har fått reversert reduksjonen i den inntekt som uføre kan ha før de får fratrekk i pensjonen. Man har klart å få til at i hvert fall minstepensjonister blir fritatt for egenandeler for medisiner på blå resept. Dette med pensjon er imidlertid en sak som har vært viktig for Fremskrittspartiet i de budsjettforhandlingene som har funnet sted med regjeringspartiene. At Frem­ skrittspartiet endelig har fått gjennomslag for at den av­ kortingen av grunnpensjonen til gifte eller samboende pensjonister som finner sted, nå endelig skal reduseres, er en stor seier. Fremskrittspartiet har helt siden 1989 fremmet forslag om at denne avkortingen skal fjernes, dette ut fra tankegangen om at pensjonen er en opparbei­ det rettighet som i sin helhet skal tilfalle den enkelte pen­ sjonist uten avkorting. Disse forslagene har gjennom alle disse årene blitt nedstemt i Fremskrittspartiet, ja, så å si alle partier har til enhver tid stemt imot disse forslagene. Da er det med en viss undring at man kan lese hvor positivt Arbeiderpar­ tiet plutselig er blitt, etter at Fremskrittspartiet har sørget for å få på plass dette i forhandlingene. For Arbeiderpar­ tiet har aldri tidligere stemt for dette forslaget. En ned­ trapping av dette som Fremskrittspartiet omtaler som et offentlig tyveri fra pensjonistektepar, vil føre til at et pensjonistektepar allerede neste år vil få økt sin pensjon 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1009 med 5 000 kr, og i 2005 vil de kunne få ca. 11 000 kr mer enn i dag. Sammen med Sosialistisk Venstreparti sørger Regje­ ringen for at det blir gjennomført til dels store og omfat­ tende endringer på legemiddelområdet, uten at det, slik Fremskrittspartiet ser det, har blitt gjenstand for et grun­ dig nok arbeid i forkant. Regjeringens iver etter å skyve sine utgifter over på apotekene og personer som er avhengige av medisiner, har ført til at man får til en innføring av et indeksprisbasert system for generiske legemidler. Fremskrittspartiet ønsker at det skal gjennomføres en fullstendig gjennomgang av norsk legemiddelpolitikk og forvaltningen av denne. Og jeg må bare oppgitt registrere at verken SV eller regjeringspartiene ser noe behov for dette. Representanten Asmund Kristoffersen var inne på den vanskelige situasjonen til helseforetakene. Frem­ skrittspartiet har også vært opptatt av dette. I en sak som vi skal behandle senere i dag, har Fremskrittspar­ tiet foreslått bl.a. en bevilgning på 2 milliarder kr til foretakene. Sigbjørn Molvik (SV): Aller først: Det er ikke helt riktig at SV kutter i bevilgningene til trygdeetaten, slik sosialministeren var inne på. Vi har en noe annen innret­ ning og omdisponerer på noen områder, men samlet sett styrker vi budsjettet med 100 mill. kr. Tidligere i år utarbeidet SV en rapport som vi har kalt «Forskjells­Norge 2002». Denne rapporten bekrefter nok en gang den tendensen som har vært synlig i Norge de siste 10--15 årene. Samtidig med at det har utviklet seg en enorm privatøkonomisk overflod hos noen, er andre blitt offer for innstramminger, utstøting og svært trange økonomiske kår. Og rapporten viser at denne utviklinga fortsetter. Det forslaget til statsbudsjett som Regjeringa har lagt fram, vil på flere områder forsterke denne utviklinga og går derfor, slik SV ser det, i feil retning. SV ønsker å minske disse store forskjellene, ved å kutte på toppen og løfte opp dem som er på bunnen. For SV er dette et mål i seg sjøl, fordi vi vet at små økonomiske og sosiale for­ skjeller legger det aller beste grunnlaget for en god og balansert samfunnsutvikling på alle områder. Den eneste og sikreste veien til økonomisk og sosial trygghet ligger i det å ha et arbeid. Derfor er det et viktig fundament i SVs velferdspolitikk å sørge for et arbeidsliv som har plass til så mange som mulig, sjøl om ikke alle kan yte 100 pst. til enhver tid. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv er et viktig virkemiddel for å nå dette målet, og SV vil gå imot alle forsøk på å svekke eller undergrave denne avta­ len. Likevel er det slik at noen av en eller annen grunn ikke kan delta i arbeidslivet og på den måten sørge for inntekt til seg og sin familie, sjøl om en har lagt forhol­ dene godt til rette. SV vil at folk som er i en slik situa­ sjon, skal sikres et trygt og forutsigbart økonomisk fun­ dament gjennom velferdsstatens ordninger. SV er derfor sterkt imot flere av Regjeringas forslag i statsbudsjettet som vil svekke slike ordninger. Det foregår et viktig arbeid i regi av Aetat, trygde­ etaten og den enkelte bedrift for å hjelpe folk som har havnet utenfor arbeidslivet på grunn av sykdom eller av andre årsaker, tilbake dit. For å lykkes med dette mener SV det er svært viktig å ha nødvendig fleksibilitet og ordninger som stimulerer til at dette i størst mulig grad lykkes. I statsbudsjettet foreslår Regjeringa innstramminger som går i stikk motsatt retning. Regjeringa synes å tro at hvis bare folk får det vanskelig nok økonomisk, vil de få helsen og arbeidsevnen tilbake. En slik tenking og en slik ideologi tar SV sterkt avstand fra. Vi går derfor inn for at uføretrygdede fortsatt skal ha anledning til å ha en friinntekt inntil 1 G, og dette er et eksempel på en ordning som vil stimulere folk til både å opprettholde kontakten med arbeidslivet og å prøve ut sine arbeidsevner. SV vil på samme måte gå inn for at folk som faller inn under ordninga med tidsbegrenset uførestønad, ikke skal ha lavere trygdeytelser enn andre som mottar trygd. Jeg er glad for at SV, Arbeiderpartiet og Senterpartiet står sammen i motstanden mot disse endringene. Dette klargjør viktige politiske skillelinjer her i Stortinget. Og jeg kan vanskelig forstå at Kristelig Folkeparti kan føle seg særlig bekvem med å være det partiet som sikrer fler­ tall for en del usosiale innstramminger i budsjettet. Noe av det SVs forskjellsrapport viser, er at folk som lever på trygdeytelser, er blant dem som har aller minst å rutte med her i landet, og at mange trygdemottakere hen­ vises til sosialhjelp i kortere eller lengre perioder. Dette kan ikke være meninga. Også nivået på den økonomiske sosialhjelpen er mange steder svært lav og strekker dårlig til, særlig for barnefamilier. SV fremmer derfor forslag om at det nå må settes ned et utvalg som skal vurdere nivået på trygdeytelsene og sosialhjelpsytelsene, med sikte på å heve disse, og der vi også ønsker å innføre bindende minstesatser for sosial­ hjelp. Systemet med veiledende satser har ikke gitt synli­ ge resultater verken når det gjelder nivået på satsene eller når det gjelder å utjevne de store forskjellene fra kommu­ ne til kommune. SV mener at SIFOs levekostnadsbereg­ ninger kan legges til grunn i dette arbeidet. Og jeg hadde også håpet at Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne vur­ dere å støtte et slikt forslag. Sjøl om noe er blitt rettet opp i forliket mellom Regje­ ringa og Fremskrittspartiet, kommer det til å bli en bety­ delig økning i egenbetalinga på mange områder innafor helse­ og sosialområdet de neste åra. Dette er nok et ek­ sempel på forslag som vil ramme hardest dem som fra før har det trangt. Vi går imot disse økningene. Det ligger også inne i budsjettet en generell økning i egendeler ved legebesøk, som nok en gang ligger på nes­ ten det dobbelte av den ordinære prisstigningen. Slik har det vært i mange år. Dette er et tema innafor egenandels­ debatten som sjelden er framme, men som har gjort at de som har minst å rutte med, får større utgifter ved syk­ 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1010 dom. Skatt på sykdom er SV imot. Vi ønsker i stedet mer skatt på rikdom. Statsråd Dagfinn Høybråten: Regjeringens budsjett­ forslag er særlig rettet inn mot å bedre helsetilbudene for de svakest stilte, å gjennomføre sykehusreformen og å styrke det forebyggende helsearbeid. Opptrappingsplanen innen psykisk helse følges opp. De overordnede mål og virkemidler ligger fast, og planen skal gjennomføres i tråd med Stortingets vedtak. Barn og unge skal gis høy prioritet. Pasienter med psykiske lidelser har lenge vært en for­ sømt gruppe. Jeg har derfor stor forståelse for at mange er utålmodige og ønsker raske resultater. Det er imidler­ tid ikke gjort over natten å rette opp årtiers forsømmel­ ser. Nitid arbeid kreves, og vilje til å tenke nytt må til. Regjeringen prioriterer psykisk helse høyt og foreslår en reell styrking på 670 mill. kr -- den sterkeste økningen i løpet av ett år siden planen ble vedtatt. Budsjettforslaget forutsetter at tilbudet i 2003 i sum minst skal være på nivå med 2002 og i tillegg bli supplert med tiltak som følger av midler fra opptrappingsplanen. Dette er kreven­ de, ikke minst fordi helseforetakene også får økte kostna­ der til lønn og pensjon, som må dekkes inn gjennom ef­ fektivisering. I styringen vil jeg legge vekt på at dette gjennomføres innen rammen av den målsetting for tje­ nestetilbudet som jeg her har beskrevet. Regjeringen foreslår økt satsing på legemiddelassis­ tert rehabilitering og styrking av kunnskap og kompetan­ se i kommunehelsetjenesten overfor rusmiddelmisbruke­ re. Tilgjengelige helsetjenester er viktig for å bedre livs­ situasjonen og forebygge overdoser, og det foreslås der­ for å øke innsatsen til lavterskel helsetiltak. Jeg er glad for at komiteens flertall slutter seg til Regjeringens for­ slag på disse områdene. Jeg konstaterer også med tilfredshet at Regjeringen, med støtte fra Fremskrittspartiet, får tilslutning til forsla­ get om å knytte opptreningsinstitusjonene nærmere opp til øvrig spesialisthelsetjeneste. Det er viktig for å utnytte ressursene på en best mulig måte. Det foreslås bevilget 44 mill. kr mer til Kreftplanen i 2003. Med dette er Kreftplanens mål for statlige bevilg­ ninger nådd. Som ledd i Nasjonal kreftplan er det vedtatt en utvidelse fra 22 til 36 strålemaskiner. Regjeringen leg­ ger nå opp til ytterligere en strålemaskin, dvs. i alt 37. Slik regjeringen Stoltenberg varslet i budsjettforslaget for 2002, vil det måtte påregnes noe lengre tid før alle strålemaskiner er satt i full drift. Jeg er fornøyd med at det i nært samarbeid med berør­ te organisasjoner har vært mulig å utforme et egenan­ delstak 2. Jeg minner om at Arbeiderpartiet i sitt bud­ sjettforslag for inneværende år nærmest anså dette som umulig. Komiteens flertall går inn for å be Regjeringen øre­ merke 50 mill. kr til rehabilitering av tannsett etter gjen­ nomgått periodontittbehandling. Forslaget har både bud­ sjettmessige og praktiske sider som må håndteres på en forsvarlig måte. Jeg vil i forbindelse med revidert nasjo­ nalbudsjett komme tilbake med et opplegg for gjennom­ føring av en refusjonsordning ved tanntap som følge av periodontitt, og jeg vil sette stor fart på arbeidet med å utforme en forskrift. Men den forskriften må bygge på en grundig kartlegging av den pasientgruppen dette skal gjelde. På denne bakgrunn vil jeg advare mot å øremerke penger på dette punktet nå. Det vil bety at vi må sette ned refusjonssatsene i forhold til andre ordninger innenfor tak 2, som umulig kan være flertallets hensikt med for­ slaget. Vi er nå i ferd med å legge bak oss det første året med statlig eieransvar for sykehusene etter at Stortinget ved­ tok sykehusreformen. Selv om elleve måneder er for knapp tid til å trekke konklusjoner, vil jeg fra mitt ståsted si at jeg er godt fornøyd med hva vi har oppnådd så langt. Vi begynner nå å se konkrete resultater av at staten over­ tok ansvaret for sykehusene. Ventetidene har gått ned og blitt mer reelle, og det er mange eksempler på at det ar­ beides aktivt i de nye helseforetakene for å gjøre syke­ husene mer effektive, noe som i sin tur kommer pasiente­ ne til gode. Aldri før har det blitt behandlet flere pasienter ved norske sykehus, og det tas sikte på å videreføre det høye aktivitetsnivået inn i 2003. De regionale helseforetakene vil i 2003 få stilt til rådighet om lag 55 milliarder kr til spesialisthelsetjenester. Dette er reelt ca. 2 milliarder kr mer enn det som ble vedtatt i statsbudsjettet for innevæ­ rende år i desember i fjor. Regjeringen ser de private virksomhetene som viktige og nødvendige aktører for å realisere helsepolitiske mål. Innenfor sitt sørge for­ansvar skal de regionale helsefore­ takene bidra til at de private virksomhetene får en like­ verdig behandling i forhold til egne helseforetak, og at de gis tilstrekkelig forutsigbarhet når det gjelder rammebe­ tingelser og langsiktig planlegging. Da staten overtok sykehusene den 1. januar 2002, vis­ te det seg raskt at utgiftsveksten gjennom 2001 hadde vært langt sterkere enn forutsatt. Det ble derfor satt i gang et omfattende arbeid med å kartlegge den økono­ miske situasjonen i foretakene. Regjeringen fremmet på denne bakgrunn St.prp. nr. 59 for 2001--2002 med et for­ slag om tilleggsbevilgning og samtidig krav til omstilling og effektivisering i helseforetakene i forbindelse med re­ vidert nasjonalbudsjett i år. Stortinget vedtok ved behandlingen av proposisjonen at det innen utgangen av 2003 skal gjennomføres tiltak for omstilling og effektivisering svarende til om lag 1,3 milliarder kr. Dette er et meget konkret oppdrag, som jeg og helseforetakene er gitt av Stortinget, og som for­ plikter alle parter. På bakgrunn av den krevende økonomiske situasjonen i helseforetakene, har Regjeringen foreslått at også 2004 kan brukes for å komme i driftsmessig balanse. Jeg regist­ rerer at sosialkomiteens flertall slutter seg til forslaget. Dette er nødvendig for at ikke foretakene skal settes i tvangssituasjoner som truer pasientbehandlingen. I den styringsmessige dialogen vil jeg derfor legge vekt på at tilgjengelig tid brukes. Uansett vil det være krevende å gjennomføre de nød­ vendige omstillingstiltakene. Debatt vil komme om en­ 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1011 keltstående tiltak. I så henseende minner jeg om at helse­ foretaksloven har etablert et system der de viktige saker skal forelegges Helsedepartementet for avgjørelse. Men innenfor denne rammen er det viktig at foretakene gis forutsetninger til å følge opp Stortingets vedtak. Helseforetakenes pensjonspremier og pensjonskostna­ der har vært et sentralt tema i debatten om foretakenes økonomi. Det er kjent at pensjonspremiene i helseforeta­ kene for 2002 er blitt vesentlig høyere enn i tidligere år. De økte premiene er foreslått håndtert gjennom økte rammer til driftskreditter. Helsedepartementet har både i vårens St.prp. nr. 59 for 2001­2002 og i St.prp. nr. 1 for 2003 presisert at det ikke har vært avklart hva som vil måtte kostnadsføres i regnskapene for 2002 av pensjonskostnader, som dermed direkte påvirker helseforetakenes driftsresultater. Jeg vil dog påpeke at finansiering av pensjonspremier gjennom driftskreditter også er en økonomisk belastning for fore­ takene ved at de må betale renter på kredittene. Helsedepartementet er kjent med at hoveddelen av de beregninger som nå er foretatt av hva pensjonskostnade­ ne for 2002 vil bli, foreligger. Disse beregningene indi­ kerer at pensjonskostnadene ligger i samme leie som det kostnadsnivå for pensjoner som er lagt til grunn etter vå­ rens revisjon av budsjettet. Merbelastningen for foretake­ ne vil således særlig være rentekostnader knyttet til driftskredittene. Jeg vil bemerke at beregningsarbeidet har pågått til det siste, og formell informasjon om dette er ikke over­ sendt Helsedepartementet ennå. For ordens skyld må jeg derfor ta forbehold som er knyttet til dette forholdet. Jeg merker meg at komiteen uttrykker bekymring for at foretakene skal måtte vente helt til 30. juni 2004 før endelige verdier er fastsatt for bygninger og utstyr. Jeg kan berolige komiteflertallet med at planen har vært å legge dette fram for Stortinget i budsjettforslaget for 2004, men jeg vil i lys av komiteinnstillingen redegjøre nærmere for arbeidets innretning i revidert nasjonalbud­ sjett. I den sammenheng vil jeg også legge fram resulta­ tene av den økonomiske gjennomgangen av prosjektet nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet. Jeg har for øvrig merket meg formuleringene om ny­ fødtmedisin i komiteens innstilling til St.prp. nr. 1, og varsler at Stortinget vil få seg forelagt en helhetlig vurde­ ring av de framtidige retningslinjene for utvikling av ny­ fødtomsorgen i forbindelse med revidert nasjonalbud­ sjett. Da komiteen behandlet budsjettforslaget for innevæ­ rende år, uttalte flertallet, bestående av regjeringspartie­ ne, SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, at det var lite tilfreds med omfanget av såkalt generisk substitusjon, og anså det som fordelaktig om bytteomfanget økte, slik at konkurransen mellom legemiddelfirmaene ble mer effek­ tiv. Regjeringen har fulgt opp denne henstillingen og har med basis i en utredning fra Bedriftsøkonomisk Institutt, foreslått et indeksprissystem som vil øke konkurransen i generikamarkedet. Forslaget, som først har vært på hø­ ring og deretter blitt justert etter innspill fra høringsin­ stansene, vil anslagsvis frigjøre 93 mill. kr til andre høyt prioriterte helsetiltak. Jeg er svært godt fornøyd med at Sosialistisk Venstreparti er med og sikrer flertall i denne sal for tiltak i budsjettet som vil gi lavere legemiddelut­ gifter. Dette vil komme pasientene til gode. Jeg er også tilfreds med at partier som utgjør et flertall i Stortinget, støtter omleggingen av blåreseptordningen. Det er imidlertid med undring jeg registrerer at Arbeider­ partiet går mot forslaget, bl.a. på grunnlag av at det ikke er godt nok utredet -- dette samtidig som Arbeiderpartiet, sammen med Fremskrittspartiet og Senterpartiet, forut­ setter en innsparing på 135 mill. kr, dels ved å foreslå en utvidet bytteliste for generiske legemidler, et forslag som overhodet ikke er utredet, og dels ved å lage egne anslag for legemiddelutgifter. Jeg har også merket meg at komiteens flertall ber Re­ gjeringen sørge for at astmalegemidlet Singulair kan forskrives på blå resept selv om det forskrives sammen med andre blåreseptmedisiner, uten at det foreslås bevil­ get midler til dette. Jeg vil derfor måtte komme tilbake til gjennomføringen av dette tiltaket på et senere tidspunkt. Mye tyder på at fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem. Regelmessig fysisk akti­ vitet gir viktige helsefordeler; det reduserer dødelighet og sykelighet generelt. Dagliglivet, fritiden og arbeids­ livet stiller mindre krav til fysisk aktivitet enn tidligere. Om lag 7 000 personer i Norge dør hvert år som følge av tobakksrelaterte sykdommer. Å styrke det forebyggende helsearbeidet for å fore­ bygge mer og dermed kunne reparere mindre er en prio­ ritert oppgave for Regjeringen. På nyåret vil jeg legge fram en egen stortingsmelding om strategier for folkehel­ searbeidet. Jeg minner også om det nylig framlagte lov­ forslaget om røykfrie serveringssteder, som ett viktig til­ tak. I tråd med det mange, uansett syn på reguleringer på dette feltet, er opptatt av, vil det på nyåret komme en be­ tydelig kampanje mot tobakksrøyking og for hjelp til å slutte. En prioritering av forebyggende innsats vil på sikt bidra til å bremse eller lette det stadig økende og kost­ nadskrevende presset på de kurative tjenestene. Vi må kort og godt forebygge mer for å kunne reparere mindre. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Asmund Kristoffersen (A): Vår helseminister er, og skal selvsagt være, en av de fremste forkjemperne for landets helsetilbud. Jeg har ikke så mye å bemerke til hans innlegg nå, og jeg har lyst til å gi støtte til det arbei­ det han legger opp til i forhold til forebyggende helsear­ beid og til folkehelsearbeid. Det er ofte for lavt prioritert i denne sal, så det er grunnleggende viktig at vi får til til­ tak på de områdene. Men i lys av de innspill vi får, og som vi ser i media, er det grunn til å tro at det planlegges svære omstrukture­ ringer i våre helseforetak, som i sin karakter nærmer seg nedleggelser av tilbud. Altså: En kan se for seg at tilbud blir dårligere og ikke bedre, som var intensjonen med helsereformen. Det rokker også kraftig ved helsereform­ ens autoritet i en innkjøringsfase, ikke minst fordi disse 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1012 prosessene i for stor grad foregår i lukkethet. Det mener vi at vi må få slutt på. Vi kommer ikke videre i å gi denne helsereformen legitimitet før alle har det nødvendige inn­ syn og kan delta i prosessene, der en har mulighet til det. Vi hørte senest i dag at det planlegges store kutt f.eks. i Sogn og Fjordene. Jeg har hørt om andre fylker og regi­ oner hvor det åpenbart planlegges ting som ikke er foren­ lig med et godt helsevesen. Så mitt spørsmål til helse­ ministeren er da: Hvilke styringssignaler akter helse­ ministeren å gi til de helseforetakene og til de regionale helseforetak som nå ser ut til å foreta nedleggelser av til­ bud, som ikke kan være i tråd med reformens formål? Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først takke re­ presentanten Kristoffersen for den støtte han gav uttrykk for i forhold til folkehelsearbeidet og det forebyggende arbeidet. Det verdsetter jeg absolutt. Ja, det er heftige debatter i Sykehus­Norge om dagen omkring omstillinger og effektiviseringer. Det er i tråd med reformen at vi nå får prosesser som går på det indre plan i arbeidsdelingen mellom sykehusene og innad i sy­ kehusene. Det har vært en forutsetning og et siktemål med reformen at man faktisk skulle få til den type pro­ sesser. Jeg vil hevde at prosessene foregår i stor grad av åpenhet. Hvis en ser på noen av dem som kanskje har skapt mest oppmerksomhet, diskusjonene i Helse Øst og de vurderinger som arbeidsgruppen i Helse Vest nå har lagt fram, er det åpenhet som er det karakteristiske trek­ ket ved de prosessene. Fra lenge før disse forslagene har noen som helst status i forhold til besluttende organer, er det en åpen debatt om dem, fordi utredningene blir lagt ut offentlig. Det synes jeg er bra. Så til spørsmålet om styring i forhold til dette. Det er mitt ansvar å sørge for at helseforetakene følger opp den nasjonale helsepolitikken, slik den framgår av vedtak her i Stortinget. Det gjelder budsjettvedtakene, som forutset­ ter effektivisering og innsparing, det gjelder de lovvedtak Stortinget fatter, og for øvrig de helsepolitiske retnings­ linjer som Stortinget vedtar. Det gjør jeg gjennom sty­ ringsbrevet til helseforetakene, og jeg gjør det også ved at jeg gir helseforetakene klar beskjed om at de må følge opp helseforetaksloven og forelegge spørsmål av viktig­ het og prinsipiell betydning for eieren. Spørsmål om ned­ leggelse av sykehus vil som regel være slike spørsmål. John I. Alvheim (FrP): Norge er et av de få landene i Vest­Europa som ikke har PET­skanner, et svært mo­ derne hjelpemiddel for diagnostikk innen onkologi, psy­ kiatri og nevrologi. Det lyktes dessverre ikke Frem­ skrittspartiet å få bevilget de nødvendige 50 mill. kr, som i tillegg til tilskuddet fra universitetet og Norges forsk­ ningsråd kunne ha fått skanningapparaturen på plass i 2003. Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ble imidlertid i forhandlingene enige om følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at de regiona­ le helseforetakene arbeider videre med etablering av et PET­skanner tilbud i Norge i regi av Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Dette tilbudet vil i et nettverk kom­ me alle helseregionene til gode.» Mitt spørsmål til helseministeren i den sammenheng er: Vil helseministeren som foretakets generalforsamling medvirke til at universitetet og Norges forskningsråd opprettholder tilbudet om delfinansiering også i 2003, og vil helseministeren sørge for at foretakene går til anskaf­ felse av PET­skanner i løpet av 2003? Statsråd Dagfinn Høybråten Som det framgår av proposisjonen, ser jeg positivt på arbeidet med å skaffe landet den type utstyr som representanten Alvheim her refererer til. Jeg vil selvsagt forholde meg til de vedtak som Stortinget fatter i den saken her i dag. Det ligger an til at det blir vedtatt at Regjeringen og departementet skal sørge for at helseforetakene arbeider videre med dette. Det vil jeg gjøre, med sikte på at man skal finne en løs­ ning. Jeg har ingen myndighet over Norges forskningsråd og universitetet slik at jeg kan pålegge dem noe som helst. Men jeg har klart oppfattet intensjonen i det forsla­ get som ligger på bordet, og vil følge opp det overfor foretakene, slik forslaget legger opp til. Olav Gunnar Ballo (SV): Vi ser på ulike områder når det dreier seg om helseforetakenes virksomhet, at Stortinget nå ber om å få seg forelagt saker knyttet til helseforetakene, nettopp for å få en gjennomgang på om­ rådene og å se på hvordan virksomheten bør være. Et ek­ sempel på det er nyfødtmedisinen, der SV har fått med seg flertallet på at man skal ha en slik gjennomgang, og at det blir en sak som skal legges frem for Stortinget. Et annet eksempel er fødestuene. SV har jo hele tiden argu­ mentert for at man bør ha en overordnet nasjonal helse­ plan som vedtas av Stortinget, og at det så blir helsefore­ takenes oppgave å gjennomføre den i praksis. Jeg registrer nå at det på område etter område foregår virksomheter i helseforetakene som man kan stille seg spørrende til med hensyn til intensjonen som Stortinget har hatt. Så tidlig som i 1994 kan jeg huske -- jeg møtte her som vararepresentant -- at man diskuterte nødmelde­ sentralene -- en debatt som var engasjerende å høre på, fordi man ble opptatt av hvordan den lokale kunnskapen er med på å gi nyttig informasjon for den som sitter på nødmeldesentralen, og sikrer f.eks. at et ambulansekjøre­ tøy eller en brannbil rykker ut til riktig sted. Jeg vil bruke et eksempel fra Finnmark -- jeg understreker at det ek­ sempelet er fordi jeg kjenner Finnmark best, ikke fordi jeg nå spesielt skal ivareta Finnmark, jeg mener at dette har allmenn gyldighet for hele landet -- der man har en avstand mellom de to nødmeldesentralene på 600 km. Så snakkes det altså i regi av helseforetakene om at man skal avvikle den ene, slik at man får én nødmeldesentral i et fylke som er så stort som Danmark. Hvis man tenker seg at man nasjonalt får en utvikling med stadig færre nødmeldesentraler, vil noe av den kvaliteten som Stortin­ get var opptatt av i 1994, ikke kunne ivaretas. Jeg lurer på om helseministeren har synspunkter på den strukturen man skal ha for nødmeldetjenesten på 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1013 landsbasis, med hensyn til at man skal ha en lokalisering med lokalkunnskap, og at de ikke bør sentraliseres i for sterk grad? Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har også, som re­ presentanten Ballo, registrert at detaljeringsnivået på spørsmål innenfor sykehussektoren som tas opp i Stortin­ get, til tider kan være relativt stort. Jeg har stor forståelse for at det forhold at det er her helsepolitikken når det gjelder spesialisthelsetjenesten, nå formes, tilsier at man­ ge spørsmål som før ble tatt opp andre steder, nå tas opp her. Jeg vil advare mot at vi kommer i en situasjon hvor de nye helseforetakene blir detaljstyrt, f.eks. gjennom Stortingets spørretimer, helt ned på avdelingsnivå. Det ville være i strid med reformen. Derfor ønsker jeg å legge opp til å utvikle helseforetakslovens plan­ og meldings­ system slik at Stortinget med jevne mellomrom kan få grunnlag for en helhetlig debatt om utviklingen i helse­ foretakene, og hvor en kan se linjene og trekke opp linje­ ne i forhold til framtiden. Det er ansatser til dette i helse­ foretaksloven. Men jeg ønsker å utvikle og bruke det vi­ dere, nettopp for at vi kan løfte den helsepolitiske debat­ ten og trekke linjer både historisk og framover på det området. Og den type spørsmål som representanten Ballo reiser, er jo et eksempel på det. Med den moderne tekno­ logi som nå er tilgjengelig, tror jeg for min del at spørs­ målet om hvor mange AMK­sentraler man skal ha i lan­ det, ikke bør gjøres til gjenstand for en stor distriktspoli­ tisk debatt. Jeg kan se at det i deler av landet kan være betydelige fordeler ved å ha færre AMK­sentraler, men jeg har også respekt for at det i andre deler av landet kan være spesielle forhold som tilsier at en bør ha flere. Det vil jeg følge med på. Ola D. Gløtvold (Sp): Nedleggelse og flytting av sykehus var jo også et meget sentralt tema da vi diskuter­ te helsereformen og helseforetaksetableringen. Slik jeg skjønte helseministeren i svaret på en replikk i sted, mente han at den type spørsmål antakeligvis var i kategorien saker som skulle og måtte forelegges helse­ ministeren som generalforsamling. Kan helseministeren tenke seg å forelegge disse spørsmålene for Stortinget? Dette var nemlig et ganske sentral tema i forbindelse med helseforetaksetableringen for drøyt et år siden. Så litt til dette med spesialisthelsetjenesten generelt og psykiatrien spesielt. Vi fra Senterpartiet ønsker å styr­ ke helseforetakene og dermed sykehusdriften og driften av spesialisthelsetjenestene med 600 mill. kr i dette bud­ sjettet som vi behandler nå, og 2 milliarder kr i forhold til sluttsalderingen av 2002­budsjettet. Vi ønsker også å styrke psykiatrien, både første­ og andrelinjetjenesten. Psykiatriplanen har pr. i dag ikke vist de resultater av res­ sursene som var ønskelig. Hva vil helseministeren gjøre med dette? Tiden er nå snart halvgått for denne planen, det er vel ved årsskiftet. Er det mulig at helseministeren vil sette i gang en evaluering av hva Psykiatriplanen har ført til, og komme med en vurdering av om en må utvide denne kanskje både i tid og i forhold til innsatte ressurser for at psykiatrien skal finne sin løsning, slik intensjonen var da Psykiatriplanen ble vedtatt? Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg sa i mitt forrige replikksvar at jeg anser spørsmålet om nedleggelse av sykehus som spørsmål av viktighet, og som i de aller fleste tilfeller, så langt jeg kan bedømme det, må foreleg­ ges for eieren. Så er det kontinuerlig et spørsmål om hva helseminis­ teren skal legge fram for Stortinget av slike spørsmål. Det er mitt ansvar i første rekke å vurdere det ut fra hel­ seforetaksloven. Det er noen spørsmål som skal foreleg­ ges for Stortinget, og det må bero på en vurdering fra min side hvilke spørsmål jeg for øvrig ønsker å forelegge Stortinget. Det sentrale elementet i kommunikasjonen mellom statsråd og storting på dette området er budsjett­ dokumentet. Men jeg har varslet at jeg ønsker å utvikle plan­ og meldingssystemet som ligger i helseforetakslo­ ven til en overordnet kommunikasjonskanal mellom Stortinget og statsråden -- i de former som forholdet mellom storting og regjering tilsier, selvsagt -- for å gi Stortinget denne plattformen for mer helhetlig diskusjon om utviklingen av helseforetakene. Så til spørsmålet om psykiatrien. Det budsjettforslaget som blir vedtatt her i dag, er den sterkeste opptrapping innenfor psykiatrien som Stortinget noen gang har ved­ tatt. Mitt ansvar er å sørge for at de pengene brukes mål­ rettet ut fra hvor behovene er størst, og å bidra til at pen­ gene kommer på toppen av en videreføring av eksisteren­ de aktivitet i helseforetakene. Det vil jeg bruke min eier­ posisjon i forhold til helseforetakene til å bidra til. Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg synes det er viktig å få stilt et spørsmål til helseministeren i forbindelse med et forhold som helseministeren også var inne på i sitt eget innlegg, dette med en refusjonsordning for rehabilitering ved tanntap som følge av periodontitt. Det hevdes jo fra hele hold, bl.a. Tannlegeforeningen, at omfanget av den bevilgning som er avsatt i statsbudsjettet, ikke er nødven­ dig for å dekke kostnadene som følger av de behandlin­ gene som ligger inne. Med andre ord: Det er midler ledig innenfor bevilgningen til at ordningen skal kunne omfat­ te mer. Og det mer bør i så fall være rehabilitering som følge av tanntap ved periodontitt. Mitt spørsmål til helse­ ministeren er: Hvilken vurdering har helseministeren av den påstanden? K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­ sidentplassen. Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan ikke forstå at Tannlegeforeningen kan hevde dette. Vi har selvfølgelig lagt fram et budsjettforslag basert på de beste beregnin­ ger og vurderinger og fakta som foreligger når det gjel­ der refusjon for tannbehandling. Det går kort og godt ut på at vi på basis av statistikk for tannbehandling for tidli­ gere år fordeler de midlene som Stortinget bevilger til re­ fusjon, og da blir de midlene brukt, med mindre tannbe­ handlingen hos tannlegene endrer seg dramatisk i forhold 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1014 til det statistikkmaterialet vi har. Jeg har ikke kunnskap som tilsier at tannbehandlingen skulle endre seg drama­ tisk i forhold til det statistiske grunnlaget vi har, og da vil de pengene bli brukt, så sant vi fordeler dem i forhold til det omfang av den type refusjonsberettiget behandling vi snakker om. Så jeg er redd for å måtte si at her har Tannlegeforen­ ingen ført påstander i marken som i hvert fall ikke jeg kan gå god for. Tvert imot mener jeg at en slik øremer­ king av disse pengene vil gjøre tak 2­ordningen dårlige­ re, og det vil ikke framskynde en refusjonsordning for re­ habilitering utover det jeg allerede har sagt, at jeg vil set­ te så sterk fart på det arbeidet som det overhodet er mu­ lig. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Britt Hildeng (A): Gjennom mange år har det vært bred enighet om å bygge Velferds­Norge. Norge og de øvrige nordiske land har framstått som modeller for vel­ ferdsbygging i andre land. Innholdet i vår velferdsbygging har vært: -- en rettferdig fordeling av verdiskapingen -- å gi alle borgere en økonomisk og sosial grunnsikker­ het -- å sikre like muligheter til omsorg og behandling, uav­ hengig av sosial posisjon og økonomi Den rettferdige fordeling er søkt realisert ved å heve gulvet for dem som har hatt minst. Grunnsikkerheten er søkt realisert gjennom universelle tjenester og økonomis­ ke ytelser -- gjennom sykelønnsordning, arbeidsledig­ hetstrygd og gode pensjonssystemer. Rett til og like mu­ ligheter til omsorg og behandling er søkt sikret gjennom et utbygd offentlig velferdsapparat. Dette Velferds­Norge er i ferd med å skifte ham. Den oppslutning disse verdiene hadde også i et sosialliberalt Høyre, har veket plass i et økonomisk­liberalistisk Høy­ re, drevet enda lenger til høyre av Fremskrittspartiet. Re­ gjeringen skisserer en fattigdomspakke, men skaper flere verdig trengende og potensielle sosialklienter ved at -- det kuttes i barnetillegget for enslige forsørgere -- uføre blir foreslått fratatt muligheten til å tjene 1 G eks­ tra, og utgifter ved sykdom bare i begrenset grad skulle kunne trekkes fra i ligningen. Samtidig innføres det skattefritak for arbeidsgivere som betaler private helse­ forsikringer for sine ansatte -- det innføres behovsprøvd gravferdsstøtte, og det gjør flere til sosialklienter. Samtidig sørger Fremskritts­ partiet for at arveavgiften reduseres drastisk og såle­ des favoriserer de rikeste Grunntryggheten realiseres ikke med utgangspunkt i et menneskesyn basert på mistenksomhet, slik det gjøres gjennom de økonomiske sanksjoner som foreslås for dem som ikke er i fullt arbeid: -- ved å redusere uføretrygden fra 66 pst. til 60 pst. av beregningsgrunnlaget -- ved å redusere retten til arbeidsledighetstrygd -- ved trusler om å redusere sykelønnen dersom ett av in­ tensjonsavtalens mål om 20 pst. reduksjon ikke nås -- ved å underregulere grunnbeløpet i forhold til lønnsut­ viklingen, og Fremskrittspartiets høye sigarføring fra tidligere blir noe tafatt, når de på grunn av budsjettfor­ liket ikke stemmer for forslaget om at etterslepet fra i fjor skal gis før de neste pensjonsdrøftinger tar til Rett til like muligheter for omsorg og pleie sikres ikke gjennom privatisering av velferdstjenestene, slik bud­ sjettforliket legger opp til, der -- arbeidsgivere får skattelette når de betaler private hel­ seforsikringer for sine ansatte -- finansieringsmodeller i helsevesenet skal stimulere til private aktører -- det på ulik måte skal legges bedre til rette for private sykehus -- økt konkurranse og anbudsutsettelse skal sikres bl.a. ved å innføre utfordringsrett for private aktører og så­ ledes legge til rette for privatisering av viktige kom­ munale omsorgstjenester Vi har erfaringer med dette i et høyrestyrt Oslo. Enda flere erfaringer har man fra Thatchers liberale England i sin tid. Erfaringene er tydelige: Det blir verken omsorg eller trygghet av det. Jeg har vanskelig for å tro at det er et reelt flertall for et slikt hamskifte i norsk velferdspolitikk. Det er å håpe av Kristelig Folkeparti kommer ut av skapet før struktur­ endringene blir så store at vi ikke kan rulle velferden til­ bake. Gunn Olsen (A): Vi har grunn til å være bekymret for den utviklingen som skjer når det gjelder psykiske li­ delser. Og vi har grunn til å være bekymret over alle de barn og unge som er og blir psykisk syke. Altfor mange barn og unge havner innenfor psykiatrien, og de forblir der, kanskje livet ut. Årsakene og diagnosene er sam­ mensatte og kompliserte. Det må uten tvil være en av de aller største utfordringene norsk helsevesen har. Ifølge WHO kommer psykiske lidelser høyt opp på den globale lista når det gjelder både omfang og utbre­ delse. Det gjelder sykelighet som dødelighet, det gjelder lidelser for pasientene som byrder for pårørende, det gjelder kostnader for samfunnet. Psykiatriske helsetjenester må tilpasses det samfunnet vi lever i. Det samfunnet endrer seg stadig: økende ar­ beidsuførhet, vekslende arbeidsledighet, økende rusmis­ bruk og økende mangfold av kulturer, for å nevne noe. Derfor er det nødvendig at vi holder fana høyt i arbeidet med forebygging og behandling av psykiske lidelser, for vi løser det ikke med å være bekymret -- det krever rett og slett handling. Stortinget har handlet gjennom psykiatriplanen og budsjettoppfølgingen av denne, og Arbeiderpartiet kan gjerne rose helseministeren for hans engasjement og ty­ delige stemme i satsingen på psykiatrien. Arbeiderpartiet liker godt at helseministeren holder helseforetaka litt i øra, så vi kan nå de måla vi alle ønsker å nå i psykiatrien. Arbeiderpartiet er klart til å stå sammen med Regje­ ringa i det arbeidet, men i likhet med resten av komiteen er vi urolige for oppfølging av planen. Vi er ikke fornøyd med at ventetida fortsatt er for lang for både barn, ung­ 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1015 dom og voksne. Vi må fortløpende vurdere å sette inn mer ressurser for å lykkes. Vi er også klare til å stå sammen med pasientene, pårørende og fagfolk for å fort­ sette nedbyggingen av fordommer når det gjelder psykis­ ke lidelser. Brukeren må settes i fokus, og brukermed­ virkningen må være reell. Om vi skal møte alle utfordringer, vil det være et stort behov for forskning og kompetanse. Mental Helse Norge bør berømmes, ikke fordi de hol­ der til i Telemark, men fordi de har gjort et stort arbeid for å sette fokus på og alminneliggjøre psykiske lidelser og være en banebryter for å nedkjempe fordommer. Hel­ digvis ønsker en samlet komite at det skal bygges opp et kompetansesenter i Skien, selv om regjeringspartiene er litt mer lunkne enn flertallet . Vi prøver så godt vi kan å se hele samfunnet i sam­ menheng. For at folk skal få et godt liv, må vi klare å se hele mennesket. Arbeid og rehablitering er derfor blant Arbeiderpartiets viktigste prioriteringer. Arbeiderpartiet er opptatt av alle skal få bruke sin ar­ beidsevne. Inkluderende arbeidsliv er et godt verktøy, som sosialministeren har vært inne på. Det er faktisk ganske på moten å være IA­bedrift, en mote som gir gode resultater. Yrkesrettet rehablitering må videreutvikles. Mange av opptreningsinstitusjonene våre har svært gode resultater å vise til. Men vi har alle et ansvar for at også de skal få planlegge sin hverdag. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Elisabeth Røbekk Nørve (H): Samarbeidsregjerin­ gen har fremmet et sosialt budsjett med mange og store reformer. Tiltakene er målrettet for å hjelpe de aller fat­ tigste generelt, men barnefamiliene spesielt. Regjeringen lanserer for første gang i moderne tid en tiltakspakke mot fattigdom, og budsjettet inneholder fle­ re tiltak som har til hensikt å få flest mulig over fra passi­ ve tiltak til arbeid. Som eksempel kan nevnes at arbeids­ markedstiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp og ar­ beidsmarkedsrettet kvalifisering for innvandrere styrkes. Oppfølgingstjenesten for bostedsløse, bostøtteordnin­ gen for barnefamilier og retten til overgangsstønad under utdanning for enslige forsørgere styrkes. I tillegg øker både den øvre grensen og satsene i minstefradraget. Rusmiddelpolitikken er en viktig del av velferdspoli­ tikken, og den enkelte rusmiddelmisbruker har ofte sam­ mensatte behov for hjelp. Den dramatiske økningen i til­ gang til og bruk av rusmidler krever nytenkning innen rusomsorgen. Viktige innsatsområder som tiltaksplan mot fattig­ dom, utredning av felles etat for arbeid, trygd og sosiale tjenester, opptrappingsplanen for psykiatri, barnevernet m.fl. må ses i sammenheng med rusmiddelpolitikken. Regjeringen ser det derfor som viktig at disse områdene styrkes og samordnes. Regjeringen vil ha slutt på at rusmiddelmisbrukere skal være kasteballer i et system uten rettigheter, og har derfor fremmet tidenes mest omfattende handlingsplan mot rus. Det betyr at Norge for første gang i historien får en plan som bidrar til at rusmiddelmisbrukere kommer inn under pasientrettighetsloven og henvises direkte til spesialist for utredning, avrusing og behandling via sin faste lege, på lik linje med andre. Regjeringen satser på bedre forebyggende arbeid blant barn og ungdom og bedre behandlingstilbud for de tyngste rusmiddelmisbrukerne. I den forbindelse har Re­ gjeringen fått på plass en landsdekkende rustelefon som skal bidra til å redde liv, ved å gi rask og fagkyndig vei­ ledning til barn og unge og deres pårørende. Regjeringen satser på bedre botilbud, bedre helsetil­ bud og styrket legemiddelassistert rehabilitering for nar­ komane. For å følge opp helheten i behandlingskjeden har Re­ gjeringen styrket psykiatrien med største økningen siden psykiatriplanen ble vedtatt. Vi vet at svært mange barn og unge sliter med psy­ kiske problemer, eller at de ofte får slike problemer ved bruk av narkotiske stoffer. Regjeringen vil derfor prioritere barn og unge gjennom hele behandlingskje­ den -- også innenfor psykiatrien. Beate Heieren Hundhammer (H): 50 milliarder kr er prislappen på de samlede utbyggingsbehovene de regio­ nale helseforetakene har meldt inn til departementet. Det er urealistisk å gjennomføre en så storstilt utbygging, og antakeligvis er det heller ikke nødvendig. I tiden framover vil helseforetakene forberede og gjennomføre omstruktureringer/funksjonsfordelinger med tanke på bedre og mer effektiv drift. Utbyggingsprosjek­ tene må også bli gjenstand for en kritisk gjennomgang, og nytteverdien av utbygging må ses i forhold til hvordan man ønsker å innrette et samlet helsetilbud innenfor regio­ nen. Like fullt vil det i tiden framover kreve store midler å foreta nødvendig utbygging. Da bør alternative utbyg­ gingsmodeller prøves. I budsjettet har regjeringspartiene fått flertall for å be Regjeringen vurdere spørsmålet om et samarbeid mellom det offentlige og det private når det gjelder investeringer i nybygg, og for å be departementet belyse hvordan pri­ vate interesser på en hensiktsmessig måte kan delta i ut­ bygging og drift av sykehus. For også når det gjelder de­ ler av driften og eiendomsforvaltningen, kan det være hensiktsmessig å benytte seg av private. Dette er ingen nyskaping. Andre land kan vise til både lange og gode erfaringer med offentlig og privat samar­ beid innenfor flere sektorer. I Norge har vi stort sett kun våget oss på samferdselssektoren. Det er på tide å åpne for dette på den sektoren som kanskje betyr mest for inn­ byggerne for å få et godt tilbud, slik at vi kan få både fortgang i og et korrektiv til rent offentlig sykehusutbyg­ ging. Det er flere sykehus som har begynt å tenke i disse ba­ ner. For eksempel har sykehuset i Buskerud i forbindelse med planlegging av nytt sykehus, foruten å se på hvilke finansielle muligheter de selv har, gått igjennom hvilke innsparingsmuligheter som finnes, og det har vært kon­ takt mellom sykehuset og private investorer i forhold til 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1016 virksomhet som er knyttet til et sykehus, som sykehusho­ tell, infrastruktur etc. Det er generelt kommet langt når det gjelder selve modelltenkningen rundt et offentlig­pri­ vat samarbeid. Gjennom studier i utlandet, som England og Sverige, har sykehuset studert sammenlignbare prosjekter. Disse viser seg å være langt billigere enn hva som er tilfellet her, til tross for at anbud, kontraktsinngåelse og bygging skjer innenfor det samme EØS­området. Det er et para­ doks at man kan bygge sykehus til mellom 20 000 kr og 30 000 kr pr. kvadratmeter i Sverige, når man bygger til 60 000 kr pr. kvadratmeter i Norge. Dette viser at det er betydelig vilje til å ta alternative og kreative løsninger i bruk når sykehusene selv får anledning til dette. Med en føring som nå ligger i budsjettet, kombinert med nærmere utredning fra departementet, vil dette syke­ huset, samt de øvrige, kunne gå videre med denne plan­ leggingen. En annen side ved utbygging av sykehus, er at det er viktig å kunne slippe å finne opp hjulet på nytt hver gang man skal bygge. Det blir lite masseproduk­ sjonseffekt dersom det ved hvert sykehus blir en arkitekt­ og entreprenørdebut. Derfor må vi også dra nytte av de mulighetene EØS­markedet gir. I budsjettet har flertallet understreket at en utbygging i samarbeid med private bare kan skje innenfor helsefore­ takenes ordinære budsjettrammer og de ordinære priori­ teringene. Samarbeid med private investorer kan være alt fra et sameie til kun grunninvesteringer. Poenget er å prøve ut alternative utviklingsmodeller, og få prøvd/kva­ litetssikret sine egne prosjekter mot alternativer. Magne Aarøen (KrF): Av mange viktige avsnitt i eit stort budsjett vil eg særleg drage fram eitt i innlegget mitt, og det gjeld fødetilboda ved lokalsjukehusa. I desse dagane gjer ulike helseføretak sine vurderingar om korleis dei skal få drifta i samsvar med budsjettet. Desse budsjetta er rimeleg tøffe å rette seg etter. Det synest som om fødeavdelingane kan stå meir lag­ leg til for hogg enn andre avdelingar. Nyleg fekk vi de­ monstrert det i mitt heimfylke, Sogn og Fjordane, der det er kome arbeidsrapportar som gjeld dramatiske nedleg­ gingar både av fødeavdelingar og av heile sjukehus. Eg vil då peike på at i fjor hadde ein samla komite ein klart positiv merknad i revidert nasjonalbudsjett når det gjaldt sjukehusøkonomien, om at ein skulle sikre desen­ traliserte fødetilbod. I år er det også ein ny merknad i budsjettinnstillinga, side 81, der alle er med utanom Framstegspartiet: «Komiteens flertall ... vil påpeke at norsk geografi med spredt bosetning og lange avstander mellom syke­ husene nødvendiggjør et desentralisert fødetilbud.» Eg er difor glad for at det ligg føre eit forslag frå re­ gjeringspartia og Framstegspartiet, som også helseminis­ teren kommenterte, om å sjå på nyfødtmedisinen. Det er då viktig at ein i mellomtida syter for at ein ikkje gjer grep i helseføretaka som øydelegg denne moglegheita til å sikre dei lokale fødeavdelingane. Eg er trygg på at helseministeren som helseføretakssjef vil syte for at så ikkje skjer. Kristeleg Folkeparti var imot sjukehusreforma, m.a. på grunn av den frykta vi no ser at folk utover landet også har. Vi har ikkje mana til omkamp, det har heller ik­ kje Regjeringa. Difor er det no viktig at vi styrer dette på best mogleg måte. Eg vil også kommentere ein annan ting. Det har frå fleire over lengre tid vore sagt at Regjeringa vil avvikle gravferdsstøtta. Ein skulle jo tru at folk hadde lesepro­ blem. Det som er tilfellet, er at Regjeringa aukar grav­ ferdsstøtta for dei som treng det mest. I 20 år har denne støtta stått uendra. Det har alle desse åra vore slik at ein måtte søkje om støtte dersom ein trong midlar utover dei 4 000 kr. Det er ingenting nytt i at ein no må søkje støtte for å få dei 15 000 kr. Men det er gjeve ei ekstra hjelp -- som aukar for fyrste gong på desse åra -- til dei som treng det mest. Bent Høie (H): Jeg vil benytte anledningen til å kor­ rigere en feil som har oppstått i innstillingen under kapit­ tel 2711 post 78. Når det gjelder den korrekte kapittel­ henvisningen for økningen som kom på kapittel 2711 post 78, er det slik at den samlede økningen på 17 mill. kr skal fordele seg med 13,6 mill. kr på kapittel 2711 post 78 og 3,4 mill. kr på kapittel 732 post 70. Dermed må innstillingen endres, med en reduksjon på 3,4 mill. kr på kapittel 2711 post 78, og en tilsvarende økning på 3,4 mill. kr på kapittel 732 post 70. Jeg vil også ta opp de forslagene som er omdelt i sa­ len, nr. 36 på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti og nr. 37--39 på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Jeg vil også benytte anledningen til å kommentere spesielt innlegget til Asmund Kristoffersen. Han gav en beskrivelse av den omleggingen som nå foregår i helse­ foretakene, som jeg ikke kjenner meg igjen i. Komiteen har ved flere anledninger besøkt de regionale helsefore­ takene og fått en god innsikt i måten de arbeider på. Mitt klare inntrykk fra det arbeidet er at de regionale helse­ foretakene legger stor vekt på å forankre de endringene og den omstillingsprosessen som de nå er inne i, hos de ansatte i organisasjonen og hos andre berørte parter i nærmiljøet. Samtidig har jeg også et klart inntrykk av at de klarer å holde en åpen prosess omkring forslagene, at forslagene blir debattert både i media og i lokalmiljøene. Det skulle bare mangle, det er en del av den demokratis­ ke prosessen. Dermed har vi et klart inntrykk av at de re­ gionale helseforetakene har startet et viktig arbeid med å klare å se helsetilbudene i regionene i sammenheng, få en best mulig utnyttelse av de offentlige midlene og gi et best mulig tilbud til innbyggerne i sin region. Det vil være en stor fare for denne reformen om Stortinget skulle ta ethvert utslag av en debatt i lokalmiljøene opp i denne salen og på en måte starte debatten her, og dermed under­ grave den autoritet og den tillit som de regionale helse­ foretakene har behov for i det viktige arbeidet som vi sammen med statsråden har pålagt dem å gjøre. Presidenten: Bent Høie har tatt opp de forslag han re­ fererte til. 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. 2002 1017 De korreksjoner i innstillingen som ble presentert, er registrert. Berit Brørby (A): Legemiddelfeltet har fått en bred omtale i sosialkomiteens innstilling. Jeg er i denne saken svært undrende og også skuffet, særlig over SV, som sør­ ger for flertall for at det innføres et indeksbasert refu­ sjonssystem for legemidler. Dette systemet er en stor for­ del for legemiddelindustrien, fordi systemet tar bort mye av forhandlingspresset legemiddelprodusentene har vært utsatt for etter dereguleringen. Med dette systemet vil det offentlige, dersom man er opptatt av å ha kontroll med de offentlige utgiftene, få store problemer med å få ned pri­ sene, for med en indekspris er jo både produsenter, gros­ sister og apotek mest interessert i en høyest mulig pris, på grunn av prosentavansen. Med dette systemet kan man risikere at hele næringen «rotter seg sammen» for å holde nivået oppe. Jeg mener at indeksprismodellen er en teoretisk sosialøkonomisk modell som i praksis kommer til å ta bort mye av dynamikken i legemiddelmarkedet. Det store flertallet av høringsuttalelsene om et indekssys­ tem advarer mot dette, nettopp fordi den praktiske opp­ følgingen av forslaget i den virkelige verden blir svært vanskelig. Med det som blir vedtatt i dag, er det kun produsente­ ne som gnir seg i hendene, og jeg synes det er veldig trist at ikke flere enn Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Frem­ skrittspartiet ser dette og er opptatt av hva som er best for pasientene. Så til slutt: Etableringen av helseforetakene er vi nødt til å lykkes med. Det er svært bekymringsfullt at de sliter så med økonomien som de gjør. Det var også av den grunn at Arbeiderpartiet og SV stod sammen om å bevil­ ge vel en halv milliard kroner mer til foretakene. For oss som følger med i hva Helseforetak Øst foretar seg, er vi nå redde for tilbudene på en rekke områder, og den form for usikkerhet, setter hele reformens autoritet i fare. Det burde bekymre regjeringspartiene og Regjeringen i mye større grad enn vi får se her i denne sal. Ola D. Gløtvold (Sp): Med så mange saker og områ­ der blir en del nærmest stikkordsmessig når man har så lite tid tildelt. Jeg må bare vise til det jeg sa i replikkord­ skiftet når det gjelder dette med tidsbegrenset uførestø­ nad og innskrenking i retten til friinntekter for uførepen­ sjonister. Et par andre vesentlige ting for dem det gjelder, vil jeg likevel nevne. Når det gjelder rehabiliteringspenger til studenter, ber vi sammen med flere partier om at man opphever aldersgrensen på 26 år for studenter som blir syke, og som trenger rehabilitering etter den alderen. Vi ber også om at man opphever taket på tolketimer i arbeid for døve, døvblinde og døvblindblitte, og håper at Regje­ ringen gjør det. Så litt om gravferdsstøtten. Vi i Senterpartiet er veldig skuffet over den innretningen som Regjeringen la opp til der. Representanten John I. Alvheim sa han var «kvalm» over at man går løs på døde mennesker. Jeg skal ikke bruke så sterke ord, men jeg er veldig lei for at vi ikke klarte å gjøre noe med dette. Der må jeg nok si at ansva­ ret først og fremst lå på Fremskrittspartiet i det forliket de gjorde med Regjeringen -- og så høyt som de gikk på banen i forhold til denne saken! Vi ønsker en generell støtte, med muligheter for dem som trenger det mest, til å få inntil 12 500 kr, som ordningen er i dag. Så økningen fra Regjeringen opp til 15 000 kr er ikke stor -- 12 500 kr kan man altså få i dag. Den ordningen som Regjeringen legger opp til nå, stigmatiserer folk i en meget vanskelig situasjon, synes jeg. Så har jeg lyst til å ta en liten visitt til helseministeren, som snakket om forebyggende helsearbeid, at det er for lavt prioritert. Vi har fra Senterpartiet foreslått at vi skal prøve å bedre våre spisevaner, ikke minst for barn og un­ ge, ved å innføre grønnsaker og frukt i skolen. Dette er det ingen partier som har respondert på. Jeg synes derfor at en del av forebyggingsarbeidet kanskje ikke er bredt nok, når vi ser hva slags initiativ som tas i forhold til an­ net forebyggende arbeid, jf. røykelov og dette med fysisk fostring, som man i hvert fall verbalt nå flagger ganske sterkt. Vi ønsker å ta bort økningen i egenandeler ved kon­ sultasjon hos lege og psykolog, og vi ønsker at frikort­ ordningen skal være der den er i dag, og ikke heve taket med 500 kr slik som Regjeringen har foreslått. Så litt til opptreningsinstitusjonene. De er i en veldig problematisk situasjon. Det er ingen som har vært uenig i at egenandelen for den enkelte innlagte på institusjon, som dette gjelder, skal være lavere. Den har gått ned fra 190 kr til 150 kr og nå til 120 kr, men staten, ved regje­ ring og stortingsflertall, tar ikke ansvaret for dette ved at man da øker kurdøgnsatsen eller den prisen som staten skal betale, tilsvarende. Representanten Bent Høie sa i en replikk til meg at de hadde tilleggsbevilget. Ja, de har gjort det, etter sterkt press, både i revidert nasjonalbudsjett og nå i høst gjen­ nom avtalen med Fremskrittspartiet. Men det er altfor li­ te. Vi ønsket å legge inn 100 mill. kr til dette, og antake­ ligvis er det i minste laget også, ved siden av at vi ønsket en annen finansieringsordning, jf. det mindretallet har foreslått i den utredningen som er gjort her. Vi må ha dis­ se institusjonene på plass. Vi ønsker også nye institusjo­ ner, og følger opp det. Det er helt riktig. Det har også Høyre og andre regjeringspartier uttalt seg positivt om før, men nå følges det ikke opp med penger. John I. Alvheim (FrP): Først vil jeg få minne om det vedtaket vi greide å forhandle oss frem til med regje­ ringspartiene når det gjelder Røros Rehabiliteringssenter, som nå står ferdig, og der Regjeringen skal gå i dialog med institusjonen og Landsforeningen for Hjerte­ og Lungesyke for å sikre driften av senteret i 2003. Så litt oppfølging av representanten Beate Heieren Hundhammers innlegg når det gjelder flertallsmerknader som Fremskrittspartiet har sammen med regjeringsparti­ ene i innstillingen, bl.a. å åpne for private investorer når det gjelder bygging og renovering av sykehusbygg og helseinstitusjoner. Det som ligger på bordet i dag, er at det er behov for 60 milliarder kr. Skal dette gå over de 11. des. -- Bev. på statsbudsj. for 2003 vedk. Sosialdep. og Helsedep. Trykt 8/1 2003 2002 1018 offentlige budsjettene, er det noen av oss som ikke får oppleve at så skjer. Det er et stort behov for å renovere enkelte sykehus og for nybygg. Det er veldig positivt at det nå er flertall i Stortinget for å benytte muligheten som foreligger når det gjelder private investorer. Det vil føre til at vi kan realisere flere bygg og få dem raskere i gang. Så tilbake til flertallsforslaget om å øremerke en del av budsjettposten for tannbehandling til rehabilitering av tannsett i forbindelse med periodontitt. Det forslaget som er fremmet her på vegne av Høyre og Kristelig Folkepar­ ti, har følgende ordlyd: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i revi­ dert nasjonalbudsjett 2003 med et opplegg for gjen­ nomføring av refusjonsordning for rehabilitering ved tanntap som følge av periodontitt, innen den samlede bevilgning til refusjon for tannbehandling.» Det er her haken ligger. Hvis det er riktig det helse­ ministeren sa i sitt innlegg, at hvis man øremerker disse pengene, vil det gå ut over andre pasienter som disse pengene var tiltenkt, også de under tak 2. Men skal man følge det forslaget som ligger her, vil jo akkurat det sam­ me skje. Hvis bevilgningen ikke økes i revidert nasjonal­ budsjett, vil den ordningen som det loves å legge opp til her, også gå ut over de pasientene som forutsettes å få be­ handling, slik helseministeren fortalte oss fra talerstolen her. Så kan man jo selvfølgelig diskutere hva man kan tro mest på. Det skal ikke jeg ha sagt noe om. Men konse­ kvensene, hvis vi skal kunne gå ut fra dette forslaget, må jo være at det også skal legges inn penger i revidert na­ sjonalbudsjett. Elisabeth Røbekk Nørve (H): Det er enkelte opple­ velser og stunder her i livet der det å være sammen med sine nærmeste er viktigere enn ellers. En sådan opplevel­ se er bl.a. når en ny liten borger skal komme til verden. I de fleste tilfeller er en fødsel ukomplisert og opple­ velsen er til stor glede for hele familien, som ønsker å delta i størst mulig grad. Noen opplever dessverre komplikasjoner til tross for fullført svangerskap, mens andre igjen opplever at den lille er nysgjerrig på livet og har det altfor travelt med å komme til verden. I slike tilfeller kreves det høy medi­ sinsk kompetanse og raske reaksjoner for å gi barn og mor den beste behandling. For den fødende og barnet er slike opplevelser i seg sjøl belastende. Nærhet og støtte fra familien er derfor en stor fordel. Høyre og regjeringspartiene er svært tilfredse med at en enstemmig sosialkomite slår fast at viktig etablert fag­ kompetanse innen intensiv nyfødtmedisin ved noen sen­ tralsjukehus skal videreføres. Spesielt viser komiteen til de to sykehusene i Ålesund og Bodø. Sykehusene kan vise til svært gode resultater innen nyfødtmedisin og for tidlig fødte, og det vil være uheldig å bygge ned slik kompetanse der avstandene er store til nærmeste region­ sykehus. Minst like viktig er det at de fødende kan føle seg trygge på at sykehusene blir bedt om å opprettholde et høyt faglig nivå for nyfødtmedisin, og at Helsetilsynet vil ha som oppgave kontinuerlig å vurdere tilbudet og trygg­ heten. Vi lever i et land med spredt bebyggelse og ofte store avstander til nærmeste sykehus. Som en oppfølging av tidligere vedtak i Stortinget om en bedre akuttmedisinsk beredskap har Regjeringen vars­ let at det før nyttår vil bli fremmet et høringsnotat med forslag til endring av folketrygdloven kapittel 5. End­ ringsforslaget går ut på å lovfeste trygderefusjon for svangerskapskontroll utført av jordmor i privat så vel som i offentlig virksomhet. En godt utbygd distriktsjord­ mortjeneste, gode svangerskapskontroller og kvalifisert følge til sykehus når behovet er til stede, er ikke bare forebyggende mot komplikasjoner, det er også betryg­ gende for dem som venter i spenning på at et stort lite un­ der igjen skal skje. Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er flere ting som kunne være fristende å kommentere på tampen av debat­ ten. Jeg skal gjøre det kort og bare si at jeg må reservere meg mot den framstillingen som representanten Brørby gjorde seg til talskvinne for, at helseforetakene nå skulle være i gang med aktiviteter som undergraver reformens autoritet. Det vil jeg ta klar avstand fra. Helseforetakene er i gang med aktiviteter som er en oppfølging av effekti­ viseringskrav som er stilt gjennom budsjettvedtak i Stor­ tinget. Jeg føler i hvert fall et ansvar for at de skal få mu­ ligheter til å gjøre det. Samtidig skal de gjøre det innen­ for rammen av de helsepolitiske føringer og vedtak som skjer fra Stortingets side. Det er også et ansvar. La meg så til representanten Alvheim si at det er rik­ tig oppfattet at en øremerking av 50 mill. kr på kapittel 2711 post 72 til rehabilitering av tannsett isolert sett vil innebære at økningen i de eksisterende refusjonsord­ ningene blir redusert. Konsekvensen av det vil være at egenandelene blir tilsvarende høyere, og det må da være en utilsiktet effekt av et slikt flertallsvedtak. Den tilsiktede effekt av det vedtaket er å sette et press på statsråden for snarest mulig å legge fram et forslag som innebærer at man får en refusjonsordning også for reha­ bilitering av periodontitt. Når jeg da har sagt at jeg i re­ vidert nasjonalbudsjett vil komme med et opplegg for det, og jeg vil sette den farten på det som overhodet er forsvarlig, burde det være tilstrekkelig for Stortingets flertall til å si at da støtter vi det opplegget til tak 2 som foreligger, og så forholder vi oss til det opplegget som kommer i revidert og tar da stilling til spørsmålet: øns­ ker vi å vedta det innenfor den rammen som er vedtatt, eller ønsker vi å legge mer penger i denne ordningen enn det som er vedtatt ved den opprinnelige budsjettbe­ handlingen? Den friheten vil jo Stortingets flertall ha på det tidspunktet. Harald T. Nesvik (FrP): Statsråd Høybråten skal nå ta arbeidet med periodontitt og rehabilitering, og dette ar­ beidet må jo statsråden, som han også var inne på, gjøre uansett. Selv med det skisserte opplegget som komiteens flertall har lagt opp til, kan man, hvis man kommer tilba­ ke til det seinere, fortsatt legge inn mer av de samme pengene, som statsråden også sier, for hvis man leser for­ slaget fra statsråden, skal man være innenfor rammene, Forhandlinger i Stortinget nr. 68 11. des. -- Endringer under enkelte kap. på statsbudsj. medregnet folketrygden for 2002 under Helsedep. S 2002--2003 2002 1019 (Nesvik) det står faktisk i forslaget som ligger på bordet i dag til votering. Så til fødetilbudet og nyfødtmedisin og viktigheten av å ha sikkerhet. Sikkerheten må først og fremst linkes opp imot resultatene ved de enkelte avdelingene og det profesjonelle tilbudet, det gode tilbudet som er der. Det er det noen av sentralsykehusene som har, og det man bl.a. framhever her, er viktigheten av at de fortsetter sitt tilbud. Til representanten Røbekk Nørve vil jeg bare si at et lignende forslag var oppe i forbindelse med kommune­ økonomiproposisjonen før sommeren. Da stemte Elisa­ beth Røbekk Nørve og Høyre og regjeringspartiene mot forslaget om nettopp Bodø og Ålesund, så den politiske hukommelsen må da være ganske kort. Men det er bra at vi nå har et flertall for dette og en enstemmig komite som nettopp påpeker viktigheten av å opprettholde disse av­ delingene. Så en liten visitt til Arbeiderpartiet og representanten Britt Hildeng når det gjelder det som går på pensjoner. Det er jo litt underlig at representanten Hildeng kommer med kritikk mot Fremskrittspartiet om trygdeoppgjøret og hvorvidt man skal fange opp et etterslep på trygde­ oppgjøret, før man går inn i et nytt, særlig fordi Frem­ skrittspartiet gang på gang har fremmet forslag om å end­ re retningslinjene for trygdeoppgjøret. Merkverdig nok har da Arbeiderpartiet ikke støttet det. I tillegg la Frem­ skrittspartiet opp til en helt annen økning i trygdeoppgjø­ ret som nettopp var i tråd med det som organisasjonene bad om i mai. Arbeiderpartiet stemte imot det. Jeg synes det er både litt merkverdig og litt frekt å stå på denne ta­ lerstol og prøve å framstille det som noe helt annet enn det man har gjort tidligere. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 1024) S a k n r . 2 Innstilling frå sosialkomiteen om samtykke til delta­ king i ei avgjerd i EØS­komiteen om deltakinga til EØS/ EFTA­statane i EU­programmet for folkehelse (2003­ 2008) (Innst. S. nr. 58 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 11 (2002­2003)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1052) S a k n r . 3 Innstilling frå sosialkomiteen om endringar under enkelte kapittel på statsbudsjettet medrekna folketrygda for 2002 (Innst. S. nr. 69 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 17 (2002­2003)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1052) S a k n r . 4 Innstilling fra sosialkomiteen om endringer under enkelte kapitler på statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2002 under Helsedepartementet (Innst. S. nr. 70 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 26 (2002­2003)) Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Kristelig Folkeparti og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­ ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talelisten utover den fordelte ta­ letid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Bent Høie (H) (ordfører for saken): I den framlagte pro­ posisjonen om endringer under enkelte kapitler på stats­ budsjettet som vi nå har til behandling, er det foreslått korrigeringer i 2002­budsjettet. De fleste av disse har det vært enighet om i komiteen, men noen forslag vil jeg likevel trekke fram. I proposisjonen er det foreslått bl.a. å forsterke det to­ bakksforebyggende arbeidet, herunder kampanjer i me­ dia, med 10 mill. kr. Dette er en oppfølging av Nasjonal kreftplan og støttes av en enstemmig komite. Tobakksskader er et av de største helsemessige pro­ blemene vi har, og det er bra at det nå gjøres en aktiv inn­ sats for å forhindre at enda flere begynner å røyke. Samtidig er det viktig at det gjøres en innsats for å få enda flere til å slutte. Den største saken i denne proposisjonen er likevel si­ tuasjonen ved sykehusene. Det varsles bl.a. at den poli­ kliniske virksomheten er høyere enn antatt. De regionale helseforetakene står fortsatt overfor et vanskelig og ut­ fordrende arbeid på flere områder, både av økonomisk og organisatorisk karakter. For å lette den økonomiske situ­ asjonen foreslår en derfor å øke driftskreditten til helse­ foretakene fra 2 milliarder kr til 3,6 milliarder kr. Av det­ te kan ca. 100. mill. kr brukes overfor private institusjo­ ner. Et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senter­ partiet, slutter seg til dette og mener også at det må gis mulighet for at de regionale helseforetakene kan benytte den opprinnelig tildelte driftskreditt til de private institu­ sjonene dersom beløpet viser seg ikke å være tilstrekke­ lig. Dette er viktig fordi de private institusjonene også opplever en vanskelig økonomisk situasjon. I denne forbindelse er det også enstemmighet om be­ tydningen av at de regionale helseforetakene tar ansvar for de private institusjonene som de har avtale med, slik at de får forutsigbare og likeverdige rammebetingelser. Fremskrittspartiet mener at Stortinget istedenfor å ut­ vide driftskreditten bør bevilge 2 milliarder kr ekstra til sykehusene nå. Dette kan virke som en besnærende tan­ ke. For som det argumenteres: «Pengene er jo brukt alle­ rede.» Ja, de er det -- dermed er det åpenbart at forslaget 68 11. des. -- Endringer under enkelte kap. på statsbudsj. medregnet folketrygden for 2002 under Helsedep. 2002 1020 ikke ville ført til at en eneste ekstra pasient ville blitt be­ handlet hvis dette hadde blitt vedtatt. Men mer alvorlig er det at med all sannsynlighet ville nødvendige omstil­ lings­ og effektiviseringstiltak ha blitt bremset ned, for ikke å si ha stanset helt opp. Forslaget ville etter min oppfatning nærmest ha fungert som en bombe under hele helsereformen. For med hvilken autoritet og motivasjon skulle de regionale helseforetakene ha fortsatt det viktige arbeidet som de nå er inne i, hvis en i første år med stat­ lig eierskap skulle oppleve at Stortinget på slutten av året kom med 2 milliarder kr ekstra? Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet synes ikke det er en heldig situasjon hvis svingningene i pensjonsut­ giftene gjør at helseforetakene på en uforutsigbar måte må endre behandlingsvolumet. Det er også noe mindre­ tallet har beskrevet. Jeg finner derfor grunn til å vise til at innføringen av regnskapsloven skal ha en utjevnende effekt mellom år. Dette er også grunnen til at regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet foreslår at Regjeringen fram mot revidert nasjonalbudsjett vurderer om innføringen av regnskaps­ lovens bestemmelser for sykehusene gir den tilstrekkeli­ ge effekten. John I. Alvheim (FrP) (komiteens leder): Så langt har helseforetakene fulgt opp intensjonen i sykehusreformen. Flere pasienter er behandlet, ventetiden er redusert, like­ så ventelistene. Med utgangspunkt i tredje tertial kan det synes som om sykehusene får en økning av pasientbe­ handlingen på ca. 3 pst., mens det godkjente budsjett for­ utsatte en produksjonsøkning på 1--1,5 pst. Den økende produksjonen i tillegg til en uforutsett tilleggspremie til KLP samt uinndekket lønnsøkning har imidlertid brakt foretakene uforskyldt inn i en meget vanskelig økono­ misk driftssituasjon. Selv om driftskredittrammen har økt betydelig, gir ikke dette foretakene en varig løsning av den økonomiske situasjonen. Så langt jeg kjenner til, foreligger det nå planer i samtlige regioner og regionale foretak om til dels betyde­ lige kutt i behandlingstilbudene i 2003 for å kunne bringe budsjettene i balanse i 2004. Det finnes også planer om å legge ned sykehus. Dette er en situasjon som Frem­ skrittspartiet ikke kan akseptere, og som heller ikke and­ re partier på Stortinget bør akseptere. Det har også i media kommet kritiske merknader til tilbudskutt fra de ulike politiske partier, i særlig grad fra Arbeiderpartiet. Jeg hadde derfor forventet at når Frem­ skrittspartiet i forbindelse med denne proposisjonen fore­ slår en tilleggsbevilgning på inneværende års budsjett til foretakene, ville Arbeiderpartiet støttet dette forslaget. Det gjør de imidlertid overraskende nok ikke. Det er kun Senterpartiet som stiller opp, og støtter en tilleggsbevilg­ ning på 2 milliarder kr. Arbeiderpartiet lanserer i innstillingen en tanke om statlige fond som foretakene kan trekke på under ekstra­ ordinære forhold, som eksempelvis økt pensjonspremie. Fremskrittspartiet vil vurdere dette på et senere tids­ punkt, men nå er det riktig å tilføre foretakene driftsmid­ ler så en slipper kutt i behandlingstilbudene i 2003. Trek­ ker en inn driftsunderskuddet for 2002, vil foretakene fra 2003 være i stand til å opprettholde produksjonen og vide­ reføre kutt i ventetiden og kutt i ventelistene. De partier som nå unnlater å rette opp foretaksøkonomien, må der­ for også påta seg ansvaret for de kutt i behandlingstilbu­ dene som foretakene finner nødvendig i 2003, og som kan sette hele sykehusreformen i vanry. Det holder ikke bare å kritisere Regjeringen. Nå har en anledning til å ret­ te opp sykehusøkonomien, men de gjør det ikke. Jeg tar opp forslaget i innstillingen. Presidenten: John I. Alvheim har tatt opp det forslag han refererte til. Ola D. Gløtvold (Sp): Senterpartiet er meget bekym­ ret for helseforetakenes dårlige økonomi, som kan skape en helt uakseptabel utvikling i vårt helsevesen generelt og i spesialisthelsetjenesten spesielt. Men dette vil få ringvirkninger også inn i førstelinjetjenesten. Det som er klart, er at man har behov for å skape samhandling og samarbeid innenfor helsevesenet. Men den samordnin­ gen som nå skjer, er vi redd blir preget av avvikling og sentralisering, ut fra en ensidig økonomisk tankegang, ikke minst på grunn av at økonomien er så dårlig som den nå er. Uakseptabel strukturendring som dette vil re­ dusere det akuttmedisinske tilbudet til befolkningen, ikke minst i distriktene, og vi ser det allerede nå, f.eks. i am­ bulansetjenesten. Etter vår mening er det slik at akuttme­ disinsk beredskap, og ambulansetjenesten som en del av denne, burde utbygges og styrkes. Det ville også være i tråd med Stortingets intensjoner i forbindelse med be­ handlingen av den såkalte akuttmeldingen. Vi har også omtalt fødselstilbudet ganske mye i bud­ sjettet for 2003, spesielt når det gjelder fødestuer og til­ budet for for tidlig fødte. Men det generelle, som burde gå igjen for dette med fødselsomsorg, er at fødselsomsor­ gen skal være desentralisert. På sykehus hvor man nå har fødeavdelinger, blinker det noen blå lys som varsler at dette tilbudet kan bli borte. Vi mener at fødselsomsorgen skal og må være desentralisert. Da vi behandlet økonomien for sykehusene i vår i for­ bindelse med revidert nasjonalbudsjett, viste helseforeta­ kene til at det manglet 2,6 milliarder kr. Regjeringens svar på dette var at man skulle få 1,3 milliarder kr. Re­ sten skulle man ta inn i form av effektivisering. En slik effektivisering er etter min mening med på å endre struk­ turen i helsevesenet vårt, slik som jeg nå beskrev det. Vi fant svaret fra Regjeringen utilfredsstillende og uakseptabelt og foreslo en tilleggsbevilgning som skulle bety at økningen i pasientbehandlingen kunne være på mellom 2,5 pst. og 3 pst. Vi visste allerede at økningen i pasientbehandlingen var på opp mot 2 pst. første halvår 2002, og Regjeringen foreslo altså at behandlingsøknin­ gen bare skulle være på 0,5 pst. Det ville ha betydd en stenging av sykehusposter og en sterk reduksjon av tilbu­ det til pasientene hvis man i løpet av året skulle ha kom­ met ut med 0,5 pst. Svaret fra flertallet på Stortinget i vår var at man la inn penger, slik at økningen i pasientbe­ handlingen skulle kunne være på mellom 1 pst. og 11. des. -- Endringer under enkelte kap. på statsbudsj. medregnet folketrygden for 2002 under Helsedep. 2002 1021 1,5 pst. Ingen ville følge Senterpartiets forslag til bevilg­ ning slik at man skulle kunne få den økning i pasientbe­ handlingen som vi i dag ser det ble, som vi forutså, og som vi budsjetterte etter. Jeg synes det er litt trist at dette er situasjonen for hel­ seforetakene. Vi har blitt fortalt noen ganger, når vi har bekymret oss for helseforetakene, at vi ber om omkamp om denne saken fordi vi var så sterkt imot en del av det som ligger i helseforetakenes struktur, organisering og det som skjer nå. Men vi har iallfall prøvd å være med på å sikre at denne formen for sykehusdrift skulle bli til gagn for den enkelte pasient. Det ser vi nå at vi ikke får med oss noe flertall for. Fremskrittspartiet og vi er nå med på å foreslå 2 milliarder kr i sluttsalderingen av 2002­budsjettet. Vi ønsker at denne bevilgningen skal gjøres overførbar, men ikke som en overslagsbevilgning, fordi vi ønsker at Stortinget skal ha kontroll med hvor mye penger som brukes, og hvor mye penger som behø­ ves. Det svarteperspillet som vi så tidligere mellom sta­ ten og fylkeskommunene, får vi på en måte nå fortsatt mellom staten, ved regjering og storting på den ene siden og helseforetaksstyrene på den andre siden. Den konflik­ ten som dette skaper ute, har allerede nådd oss. Jeg håper at helseministeren tar tak i dette, for flere av de tingene som jeg nevnte her, fødselsomsorg, akuttmedisinsk be­ redskap og ambulansetjeneste, må være på et akseptabelt nivå hvis denne ordningen skal være slik at den er lik for alle og gir et noenlunde helsetilbud. Jeg synes også vi har et ansvar i forhold til dette med å redusere sykefraværet, for å få raskere behandling på sykehusnivå og for å få ned ventelistene. Dermed er kan­ skje det sterkeste bidraget gitt fra storting og regjering for at sykefraværet skal kunne reduseres i den perioden som vi nå har denne intensjonsavtalen. Jeg tar opp Senterpartiets forslag i innstillingen. Presidenten: Ola D. Gløtvold har tatt opp det forslaget han refererte til. Olav Gunnar Ballo (SV): Lederen av sosialkomite­ en, John Alvheim, beskrev situasjonen ved sykehusene og konkluderte med: «Dette er en situasjon som Fremskrittspartiet ikke kan akseptere.» Men det kan jo Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet har jo akseptert situasjonen. Fremskrittspartiet har vært med på å danne grunnlaget for et flertall for det statsbud­ sjettet som skal gjennomføres neste år, og der det er be­ stemt hva som er forutsetningene for sykehusenes drift. Det er jo nettopp det Fremskrittspartiet har gjort -- aksep­ tert situasjonen som er ved sykehusene. Den diskusjonen la vi bak oss i forbindelse med diskusjonen om statsbud­ sjettet for 2003. Så foretar Fremskrittspartiet et rent pro­ kuratorgrep ved å si at midlene kan overføres til 2003, som om vi skal behandle statsbudsjettet gjentatte ganger i denne salen. Men det skal vi faktisk ikke. SV har, sammen med Arbeiderpartiet og Senterparti­ et, foreslått en inndekning i forhold til pensjonsordnin­ gen som kunne ha gitt bedre økonomi. Så må vi erkjenne at det ikke er flertall for det i salen. Fremskrittspartiet støtter det ikke. Det å da skulle gå inn på en type ordnin­ ger som om vi kan behandle statsbudsjettet i sak etter sak, blir rent lureri. Jeg får en slags assosiasjon til at man går inn i en kirke som er stivpyntet til vielsen, inngår ek­ teskapspakten og lover troskap overfor det man har inn­ gått, hvorpå man på kirketrappen stiller seg bredbent og spør: Er det noen andre her som vil gifte seg med oss? Når det gjelder den problemstillingen knyttet til Frem­ skrittspartiet, kan jeg for SVs del definitivt si at det vil vi ikke. Vi opplever at hele den tilnærmingen som velges her, er rent spill for galleriet. Det er en måte å fri til vel­ gere og befolkningen på, fordi man ikke kan sette seg inn i de rammer for behandling som Stortinget har, og på den måten skal man komme seg ut av det ansvar som man har for situasjonen som sykehusene befinner seg i. Det må være kraftig til ettertanke for Regjeringen å skulle for­ holde seg til et parti som driver den typen dobbelt bok­ holderi og spill for galleriet i sak etter sak. Vi så det også under behandlingen av sak nr. 1 når det gjaldt oppgjørsordningen for tannbehandling. Jeg er overbevist om at hadde det ikke vært for at Fremskritts­ partiet skal kjøre et slikt løp, hadde man kunnet få til for­ nuftige ordninger sammen med Regjeringen. Men dess­ verre -- det kan ikke være slik at opposisjonen skal måtte ta ansvaret når man har en partner å samarbeide med som ikke gjør det. Vi må forholde oss til at vi driver i opposi­ sjon med vår politikk, ikke Regjeringens. Men jeg må si at noe av det mer besynderlige jeg har sett siden jeg hav­ net på Stortinget, er det forslaget som nå kommer fra Fremskrittspartiet, like etter at man har vedtatt nettopp rammene for de samme sykehusene, og det med Frem­ skrittspartiets stemmer. Presidenten: Neste taler er Asmund Kristoffersen. Også Kristoffersen har en taletid på inntil 5 minutter. Asmund Kristoffersen (A): Ja, president, jeg skal ikke bruke mine fem tildelte minutter. Jeg skal ikke nå gå inn på noen beskrivelse av syke­ husenes økonomiske situasjon. Det var vi delvis inne på i sak nr. 1, da vi bestemte doseringen av pengene for 2003. Det er jo nettopp en analyse av hvilke behov som er til stede i 2003, som bestemmer beløpene i budsjettet for 2003, som vi nylig har debattert oss ferdig med og skal stemme over. Det som her foreslås, er å gå inn og vurdere om en skal gjøre noe på 2002­budsjettet. Nå er vi snart midt i desember måned, og det er en helt merkverdig måte å budsjettere på hvis en ser for seg at en gjennom bevilg­ ning av penger til drift av sykehusene i desember 2002 skal influere direkte på driften i 2003. En slik måte kan en iallfall ikke budsjettere på. Det er for så vidt maksi­ malt god timing når en nå har til behandling budsjettet for 2003 og så får seg forelagt et forslag om bevilgning på 2 milliarder kr for 2002 som angivelig skal gjelde for 2003. Så uryddig kan ikke Stortinget overhodet opptre. Dette har også noe med forutsigbarheten for syke­ husene og foretakene å gjøre. De må vite når de går inn i 11. des. -- Endringer under enkelte kap. på statsbudsj. medregnet folketrygden for 2002 under Helsedep. 2002 1022 et budsjettår, hvilke rammer de skal legge opp driften etter -- om det skal være mer eller om det skal være mindre. I dette tilfellet blir det på tampen av året foreslått en mer­ bevilgning på 2 milliarder kr. Dette gir ikke forutsigbar­ het, og det er nettopp gjennom forutsigbarhet at en kan legge opp en drift tilpasset de rammene en er tildelt til enhver tid. Arbeiderpartiet har foreslått en fondslåneordning for å fange opp ekstraordinære utgifter til pensjoner for 2002 og 2003, og det forstår jeg at andre partier også, også Fremskrittspartiet, gir sin tilslutning til. Det synes jeg er meget positivt. Det er viktig at de pengene Stortinget legger inn i bud­ sjettet, skal være det grunnlaget som et sykehus har å dri­ ve for, og dermed må vi sørge for at det er samsvar mellom bevilgning og det driftsnivået vi ønsker. Den muligheten hadde Fremskrittspartiet til fulle i og med at de gjennomførte forhandlinger og sluttet seg til resultatet av forhandlingene mellom Fremskrittspartiet og regje­ ringspartiene. Der ble malen lagt for nivået i 2003. Jeg synes at den eneste mulige måten å håndtere dette på, er å forholde seg til budsjettet for 2003. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Carl I. Hagen (FrP): Dette var en merkverdig debatt. Det Fremskrittspartiet gjør, gjør de aller fleste partie­ ne nå hver eneste dag, og har gjort det i dagevis når det gjelder 2002­budsjettet. Sosialkomiteens medlemmer kan bare se på side 2 annen spalte i sin egen innstilling. Der fremgår det at man på kapittel 2711 postene 70 og 76 foreslår en økning på 35 mill. kr og en økning på 117 mill. kr. Man foreslår en økning på kapittel 2750 til luftambulansetransport, til kiropraktorbehandling og til syketransport. Man tilleggsbevilger fordi behovet har vært der i 2002. I hver eneste komite tilleggsbevilger man med den begrunnelsen at behovet har vært større enn man hadde regnet med, og det gis en automatisk til­ leggsbevilgning. Så gjør altså Fremskrittspartiet nøyaktig det samme når det gjelder helseforetakene, og så kommer talere fra Arbeiderpartiet -- og Ballo -- og prøver å lekse opp for oss hvordan systemene er, når vi stort sett er de eneste som kan dem. Det er jo dette som er det vanlige. På alle områ­ der justerer man budsjettene på slutten av året i samsvar med behovene. Jeg kan finne 50 eksempler bare fra de siste dager. Hvorfor skal vi ikke gjøre det også når det gjelder hel­ seforetakene, som vi i denne proposisjonen nå leser går med underskudd? Vi ser at den bevilgningen vi har vært med på for neste år, ikke lenger går til å behandle pasien­ ter og drive sykehus, nei, den skal dekke underskuddet fra 2002. Det var ikke forutsetningen vår. Vår forutset­ ning var å lage et budsjett for 2003, og at man også når det gjelder helsevesenet, når man gjør det på alle andre områder, selvsagt må tilleggsbevilge det som er nødven­ dig for å betale utgiftene i 2002. Det er det hr. Ballo ikke skjønner. Det er utgiftene helseforetakene har hatt i 2002, som bør belastes 2002­budsjettet. Det er derfor vi sier i vårt forslag at vi skal dekke underskuddet, selv om det er på 2002­budsjettet, og selv om vi ikke får vite nøy­ aktig hva underskuddet er før eventuelt i januar eller feb­ ruar. Det er det vi gjør, og det er derfor vi lager en over­ slagsbevilgning. Det er galt at vi har det systemet at man skal bruke av 2003­pengene, som vi har ment skulle gå til pasientbe­ handling, til å dekke underskudd fra tidligere år. Det er en helt ekstraordinær og uvanlig situasjon. Jeg har nevnt noen eksempler på kapitler og poster i denne innstillin­ gen, og det er mange i andre innstillinger. Så mitt spørs­ mål er: Når det har vært forutsetningen, hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet og SV stemme for vårt forslag? For den løsningen de har, vil i hvert fall ikke hjelpe på helsefore­ takenes situasjon i kommende år. Det er nå Arbeiderpar­ tiet og SV har mulighet til å sørge for at det som ligger i budsjettet for 2003, skal gå til å drive sykehus i 2003, det skal ikke gå til å betale gjeld som er oppstått i år. Ola D. Gløtvold (Sp): Det var representanten As­ mund Kristoffersen som først og fremst fikk meg til å be om ordet i forbindelse med dette med tilleggsbevilgnin­ ger. Jeg mener at vi -- i likhet med Carl I. Hagen faktisk -- har rett og anledning til å tilleggsbevilge hvis det er be­ hov for det. Og vi mener at det er behov for det. Den til­ leggsbevilgningen som vi legger inn, er i tråd med det sy­ net vi hadde med hensyn til en del av signalene som kom fra helseforetakene i vår i forbindelse med revidert na­ sjonalbudsjett, der vi la opp til en økning på 2,5--3 pst. i pasientbehandling. Derfor vil jeg bli tatt på alvor i for­ bindelse med dette. Når det gjelder Fremskrittspartiet og bevilgningene på budsjettet for 2003, altså det driftsåret som kommer, får de svare for seg, men jeg må innrømme at jeg synes det var skuffende lite i forliket mellom Fremskrittspartiet og Regjeringen når det gjaldt bevilgning til helseforetakene. Vi la inn 600 mill. kr der også. Men vi ser at vi ut fra de signaler vi nå får fra helseforetakene om underskudd, må vi gjøre noe med det. Men vi vil ha kontroll på det, og derfor gjør vi ikke dette til en overslagsbevilgning, men vi vil at bevilgningen skal gjøres overførbar, slik at hel­ seforetakene skal få rettet opp noe i forhold til sine likvi­ ditetsproblemer og sine gjeldsproblemer nå ved årsskiftet og så tidlig som mulig i 2003. Vi ønsker en pensjonsordning, slik som bl.a. represen­ tanten Ballo var inne på, i likhet med SV og Arbeiderpar­ tiet, med oppretting av et fond som en buffer for pen­ sjonsutgifter, slik at pasientbehandlingen ikke skal og må svinge i takt med konjunktursvingningene på det interna­ sjonale børsmarkedet. For øvrig ønsker vi at rehabiliteringsplasser skal kjø­ pes av et sentralt organ som Rikstrygdeverket og ikke legges inn i helseforetaksøkonomien. Det vil gi helse­ foretakene enda større anledning til å behandle pasienter, og vi vil ikke at helseforetakene skal kjøpe rehabilite­ 11. des. -- Endringer under enkelte kap. på statsbudsj. medregnet folketrygden for 2002 under Helsedep. 2002 1023 ringsplasser. Det bør Rikstrygdeverket ha hånd om, slik at de kan bestille og betale for den rehabilitering som folk som har vært til behandling i spesialisthelsetjenes­ ten, trenger etter behandling og operasjon, og som folk direkte fra førstelinjetjenesten i kommunehelsetjenesten trenger, ikke minst kronikere, som har behov for å kom­ me tilbake til rehabiliteringsopplegg ofte, men som da kan gjøre det direkte med henvisning fra sin fastlege via Rikstrygdeverket. Det er en mye bedre ordning enn det som det nå legges opp til fra Regjeringen og flertallet i budsjettinnstillingen. Harald T. Nesvik (FrP): St.prp. nr 26 dreier seg om et merforbruk eller mindreforbruk innenfor enkelte om­ råder i 2002. Staten har overtatt ansvaret, dvs. at det er staten som er eier og som også har et ansvar for driften av de helseforetakene som vi har. Og da burde faktisk det på en mye bedre måte ha framkommet også i denne inn­ stillingen. For inneværende år har det opparbeidet seg et stort driftsunderskudd i helseforetakene. Det underskudd man har pådratt seg i 2002 i forbindelse med pasientbehand­ ling, drar man med seg til neste år og året etterpå. Det skal da dekkes inn igjen. Det forslaget som Fremskritts­ partiet har fremmet, er ikke noe annerledes enn det som ligger i den opprinnelige proposisjonen fra Regjeringen, dog med et mye mindre beløp. Det står å lese på side 2 i proposisjonen, under kapittel 706: «Det foreslås en bevilging på 10 mill. kroner til styrking av det tobakksskadeforebyggende arbeid, her­ under til kampanjer i media.» Man har omdisponert fra en annen post og over dit. Systemet -- bare for å si det til representanten Ballo -- er ikke noe annerledes. Da skulle man også ta det med i budsjettet, men her synes SV at det var greit. Prinsippet er det samme. Som sagt: Dette er et tiltak for å hjelpe foretakene, og for å sørge for at pasienter blir behandlet. For det er ikke riktig, som representanten Høie var inne på i sitt innlegg, at dette ikke medfører behandling av én eneste pasient til. Jo, det gjør det, fordi foretakene på sikt faktisk må dekke inn de underskuddene som de har på­ dratt seg. Det medfører redusert pasientbehandling på sikt. Nå ser vi også at flere sier at de både må si opp folk, omrokere og legge ned avdelinger som følge av de un­ derskuddene man har pådratt seg. Dette ville vært en håndsrekning i så henseende. Olav Gunnar Ballo (SV): Da Emil Langlet i 1860 tegnet stortingsbygningen, lot han denne salen bli utfor­ met som et sirkus. Det som slår en, er at Carl I. Hagen kler den arenaen usedvanlig godt. Når man først sikrer at det blir lettelser i camping­ vogn­beskatningen og -- som en skrev i Dagbladet -- var på nippet til å få gjennomslag for redusert moms på grill­ dress, må man ikke i neste omgang komme å omtale det­ te som om man overhodet ikke har noe ansvar for det budsjett som Stortinget vedtar. Hvis det er slik at Stortin­ get nå skulle vedta 2 milliarder kr i økte bevilgninger for 2003, i strid med det som man har vedtatt kort tid før, vil jeg anta at det kommer en kuttliste i forbindelse med re­ vidert nasjonalbudsjett tilsvarende det neste år, slik at man på nytt skal skaffe inndekning for denne summen. Det betyr at SV overhodet ikke ville ha noen kontroll over konsekvensene av det. Jeg regner med at man på nytt ville fått et vern om Fremskrittspartiets hjertesaker, inkludert reduserte avgifter for amerikanske veteranbiler og det som måtte tilhøre det området. Vi har i hvert fall ingen kontroll med det. Det er klart at vi kan ikke gå inn på denne type for­ slag, med helt uforutsette virkninger, når vårt budsjett­ forslag har falt. Hadde det vært slik at SV, i et samarbeid med Regjeringen, hadde utgjort flertallet for det budsjet­ tet som kom til neste år, skal jeg garantere at Regjeringen ikke hadde trengt en hel avdeling med jurister for å fin­ lese teksten på grunn av de prokuratorgrep som måtte komme etterpå. Jeg merker meg at Regjeringen her for­ holder seg helt taus, for det må være ganske beklemmen­ de å ha et slikt kompaniskap med en så uforutsigbar sam­ arbeidspartner som Fremskrittspartiet er i denne saken. Carl I. Hagen (FrP): Jeg har noen spørsmål til helse­ ministeren. På side 2 i innstillingen, under kapittel 739 Andre utgifter, står følgende: «Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren foreslås økt med 12,6 mill. kroner. Bevilgningen fore­ slås tilført stikkordet «kan overføres».» Dette er altså en tilleggsbevilgning som Regjeringen foreslår på 2002­budsjettet, som åpenbart har tenkt å komme til utbetaling i 2003. Jeg går ut fra at dette er noen forsøk og en utvikling som kanskje tar litt mer tid, og som derfor kanskje må betales ut i januar--februar må­ ned. Med andre ord er det identisk til underskuddene i sykehusene. Og det er underskuddene i 2002 vi snakker om, altså aktivitet i sykehusene som har skjedd i 2002. Hva er årsaken til at Regjeringen på dette området aksep­ terer og foreslår en bevilgning på 2002­budsjettet som skal overføres til 2003 for utbetaling, når man ikke gjør det samme i forbindelse med helseforetakene? Hvorfor er det slik at man foreslår å øke bevilgningene til luftam­ bulansetransport, kiropraktorbehandling, syketransport, private laboratorier og røntgeninstitutter på 2002­bud­ sjettet, som åpenbart er for å dekke regninger for arbeid som er utført i 2002? Hvorfor denne forskjellen mellom disse eksemplene og helseforetakene? Og kan vennligst helseministeren opplyse Stortinget om det er slik som vi har oppfattet det, at deler av den bevilgning som er gitt til helseforetak for 2003, vil måtte gå til å dekke under­ skudd eller dekke renter på lån som foretakene eventuelt må ta opp hvis de ikke får noen tilleggsbevilgninger, og vil dette gå ut over helseforetakenes pasientbehandling neste år i forhold til det som egentlig lå i 2003­budsjet­ tet? Dessuten har jeg noen spørsmål til. På veldig mange poster tilleggsbevilger man, og for så vidt reduserer, for å tilpasse budsjettet til det som forventes å bli regnska­ pet for aktiviteten, for det gjøres på en lang rekke poster -- jeg har ikke tatt med eksempler på alt -- som er til vote­ ring nå. Hvorfor gjør ikke Regjeringen det samme med 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1024 hensyn til helseforetakene, som er suverent det mest vik­ tige? Hvorfor er det slik at helseforetakene, sykehusenes virksomhet, skal unntas fra den helt ordinære hendelse på slutten av året, nemlig å få justert sine bevilgninger i forhold til det som nå er forventet å bli anslag på regn­ skapet? Og hvorledes har egentlig Regjeringen og helse­ ministeren tenkt å løse de problemene med mangel på penger som helseforetakene vil få hvis de skal betale renter eller hvis de i realiteten skal dekke underskuddet fra i år over neste års budsjett? Statsråd Dagfinn Høybråten: Når det gjelder den debatten som nå er oppstått, vil jeg minne om at hele det økonomiske opplegget for helseforetakene er forankret i den behandling som Stortinget hadde i vår av St.prp. nr. 59 for 2001­2002, som baserte seg på en grundig gjen­ nomgang av den ubalanse som har oppstått i foretakenes økonomi, og hvor Stortinget gav sin tilslutning til et opp­ legg som dels innebar tilleggsbevilgninger til driften i 2002, som dels innebar krav til effektivisering av syke­ husenes drift over flere år, og som dels innebar en for­ skyvning i kravet til balanse i regnskapene i helseforeta­ kene som normalt ville ligge der. I St.prp. nr. 1 har Regjeringen redegjort for den for­ verring av sykehusenes økonomi som har funnet sted gjennom året 2002, først og fremst knyttet til økte lønns­ kostnader fordi lønnsoppgjøret ble dyrere enn forutsatt, og også knyttet til ekstraordinære pensjonsinnbetalinger. Regjeringen har i St.prp. nr. 1 foreslått et opplegg som innebærer at sykehusene får muligheten til å ta effektivi­ seringskravet, som er, som følge av dette, større enn det var i vår, over ett år til, dvs. bruke både 2003 og 2004 på å få budsjettene i balanse. Opplegget innebærer at den opparbeidde gjeld i foretakene må betales tilbake i årene etter 2004, altså etter det året da man har et krav på seg til å komme i balanse for det driftsåret. Det innebærer at spørsmålet om den opparbeidde gjeld går ut over pasient­ behandlingen i 2003, først og fremst er knyttet til de ka­ pitalkostnadene som foretakene måtte ha pådratt seg som følge av gjelden de har opparbeidet seg i år 2002, men ikke som følge av krav om tilbakebetaling av denne gjel­ den fordi det kravet da vil gjelde i årene etter at man har brakt økonomien i balanse. Det er Regjeringens opplegg slik det tydelig er beskrevet i proposisjonen. Og til representanten Hagen kan jeg melde at jeg i mitt innlegg under behandlingen av sak nr. 1 i dag opp­ lyste om at de gjennomganger av pensjonskostnadene som pensjonsselskapene og helseforetakene nå har gjort, tyder på at belastningen på regnskapet i 2002 blir betyde­ lig mindre enn det man tidligere har fryktet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 1054) S a k n r . 5 Forslag fra stortingsrepresentant Bjarne Håkon Hanssen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 28. november 2002 (jf. Innst. O. nr. 22): «Stortinget ber Regjeringen om å utrede konkrete, omsetningsbegrensende tiltak for alkoholholdige varer med alkoholprosent under 4,76 i forbindelse med at dette varespekteret utvides i dagligvarehandelen.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1057) S a k n r . 6 Forslag fra stortingsrepresentant Olav Gunnar Bal­ lo på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 28. november 2002 (jf. Innst. O. nr. 18): «Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere vur­ dering av tilsynsordningen for spesialisthelsetjenesten, herunder gjennomføre en brukerrelatert høring. Regje­ ringen må også legge fram en sak for Stortinget der til­ synsordningen gjennomgås, og forslag til endringer frem­ mes, innen våren 2004.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1057) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi er nå klare til å gå til votering i sakene nr. 1--6. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 35 forslag. Det er -- forslagene nr. 1--4, 11, 12 og 14--20, fra Bjarne Håkon Hanssen på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 5, 6 og 24, fra Bjarne Håkon Hanssen på vegne av Arbeiderpartiet -- forslagene nr. 7, 13, 25 og 26, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 8--10 og 32--35, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 21, fra Bjarne Håkon Hanssen på vegne av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet -- forslag nr. 22, fra Bjarne Håkon Hanssen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- forslag nr. 23, fra Bjarne Håkon Hanssen på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet -- forslagene nr. 27--31, fra John I. Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 36, fra Bent Høie på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 37--39, fra Bent Høie på vegne av Høy­ re, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti Forslagene nr. 1--35 er inntatt i innstillingen, og for­ slagene nr. 36--39 er omdelt på representantenes plasser. Forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet, er omdelt i beriktiget utgave. Forslag nr. 13 er i innstillingen side 111 plassert 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1025 under feil fraksjon. Det riktige er at forslaget skal være fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Presidenten vil legge opp voteringen slik at det først voteres over mindretallsforslag under rammeområde 15, deretter over mindretallsforslag under rammeområde 16, og til slutt voteres det over innstillingens forslag til ved­ tak under rammeområdene 15 og 16. Bent Høie -- til stemmeforklaring. Bent Høie (H): På bakgrunn av de avklaringer som har kommet i debatten, og ikke minst statsrådens rede­ gjørelse, vil Høyre og Kristelig Folkeparti trekke forslag nr. 36. Presidenten: Forslag nr. 36 er dermed trukket. Da er vi klare til votering. Forslagene nr. 8, 9 og 10, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslag nr. 8 lyder: «I På statsbudsjettet for 2003 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 600 Sosialdepartementet (jf. kap. 3600) 1 Driftsutgifter ................................................................... 69 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 2 700 000 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 57 000 000 50 Norges forskningsråd ...................................................... 49 100 000 60 Prøveløslatelse, kan overføres ........................................ 89 700 000 621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv. 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 95 600 000 60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres .................. 41 400 000 61 Tilskudd til vertskommunene mv. ................................... 922 400 000 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres ..................... 172 200 000 66 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede ............... 47 300 000 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres ......................................................................... 114 000 000 71 Tilskudd til frivillig arbeid .............................................. 68 000 000 72 Tilskudd til Landsbystiftelsen ......................................... 55 000 000 73 Tilskudd til døvblinde og døve ....................................... 49 400 000 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv. .......................................................... 118 400 000 75 Kompetansesentra m.m. .................................................. 48 400 000 76 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov ................................................................ 6 000 000 622 Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Driftsutgifter ................................................................... 26 400 000 660 Krigspensjon 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning ......................... 269 000 000 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning .............................. 662 000 000 2600 Trygdeetaten 1 Driftsutgifter ................................................................... 4 817 700 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 9 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 142 200 000 70 Tilskudd .......................................................................... 3 400 000 2603 Trygderetten 1 Driftsutgifter ................................................................... 43 300 000 21 Klagenemnd for utenlandsbehandling ............................ 2 000 000 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1026 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning . 25 361 000 000 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning ......... 1 780 000 000 72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning ......................................................... 280 000 000 73 Tilretteleggingstilskudd ................................................... 104 000 000 74 Refusjon bedriftshelsetjenester ....................................... 21 000 000 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning ............ 1 340 000 000 2652 Medisinsk rehabilitering mv. 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning ................... 7 560 000 000 2655 Uførhet 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 14 500 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 21 100 000 000 72 Særtillegg, overslagsbevilgning ...................................... 1 300 000 000 73 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning ................... 350 000 000 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning ............. 170 000 000 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning ...... 115 000 000 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning . 75 000 000 2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv. 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning .................................. 1 430 000 000 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning .................................. 1 540 000 000 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning .................. 112 000 000 74 Tilskudd til biler .............................................................. 722 000 000 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler ....................... 2 596 000 000 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål ....................... 59 000 000 77 Ortopediske hjelpemidler ................................................ 591 000 000 78 Høreapparater .................................................................. 353 000 000 2670 Alderdom 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 29 715 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 39 700 000 000 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning ................................... 140 000 000 73 Særtillegg, overslagsbevilgning ...................................... 5 100 000 000 2680 Etterlatte 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 1 190 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 1 015 000 000 72 Særtillegg, overslagsbevilgning ...................................... 64 000 000 74 Utdanningsstønad ............................................................ 3 000 000 75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning .................... 15 000 000 2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning ........................... 2 135 000 000 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning .................... 762 000 000 73 Utdanningsstønad ............................................................ 115 000 000 75 Stønad til flytting for å komme i arbeid .......................... 500 000 76 Forskuttering av underholdsbidrag .................................. 1 645 000 000 2686 Gravferdsstønad 70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning ............................ 243 000 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1027 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2003 kan: III Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: IV Folketrygdytelser Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2003 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre:* 2690 Diverse utgifter 70 Sykestønadsutgifter i utlandet ......................................... 118 000 000 77 Pasienter fra gjensidighetsland ....................................... 30 000 000 Totale utgifter .................................................................. 171 431 500 000 I n n t e k t e r 3600 Sosialdepartementet (jf. kap. 600) 2 Oppdragsinntekter mv. . ................................................. 2 000 3622 Statens institutt for rusmiddelforskning 2 Oppdragsinntekter ........................................................... 353 000 5701 Diverse inntekter 1 Administrasjonsvederlag ................................................. 28 000 000 2 Diverse inntekter ............................................................. 150 000 000 3 Hjelpemiddelsentraler m.m. . .......................................... 51 400 000 6 Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag ....................... 35 000 000 70 Refusjon ved trafikkskade ............................................... 839 000 000 71 Refusjon ved yrkesskade ................................................. 762 000 000 73 Refusjon fra bidragspliktige ............................................ 1 090 000 000 74 Refusjon medisinsk behandling ...................................... 500 000 75 Refusjon overskytende bidrag ......................................... 164 000 000 80 Renter .............................................................................. 45 000 000 Totale inntekter ............................................................... 3 165 255 000 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 600 post 1 .................................................................................................. kap. 3600 post 2 kap. 622 post 1 .................................................................................................. kap. 3622 post 2 kap. 2600 post 1 ................................................................................................ kap. 5701 postene 1, 4, 5 og 6 kap. 2603 post 1 ................................................................................................ kap. 5705 post 2 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv. 60 Tilskudd til omsorgstjenester ....................................................................... 1,0 mill. kroner 73 Tiltak for døvblinde og døve ....................................................................... 7,0 mill. kroner *Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene. kroner 1a. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6­3 (laveste sats) ................................ 6 540 1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til ........................................ 9 996 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1028 Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber Regjeringa sette ned et utvalg som skal vurdere nivået på trygdeytelser og sosialhjelps­ ytelser med sikte på å heve dette, og der målet også skal være å innføre bindende minstesatser for økono­ misk sosialhjelp. SIFOs levekostnadsberegninger må være med å danne grunnlag for dette arbeidet. Resulta­ tet av arbeidet legges fram for Stortinget på egnet måte og innafor ei tidsramme som gjør at eventuelle endrin­ ger kan innarbeides i statsbudsjettet for 2004.» Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at utgifter til anskaffelse og drift av trygghetsalarmer dekkes av Rikstrygdeverket fra og med 2004.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 87 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.01.52) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget ly­ der: «Stortinget ber Regjeringen endre reglene for ut­ danningsstønad slik at stønaden kan beholdes gjennom hele utdanningsløpet.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 80 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.02.09) Presidenten: Forslagene nr. 5 og 6, fra Arbeiderparti­ et, tas opp til votering. Forslag nr. 6 er, som tidligere nevnt, omdelt i berikti­ get utgave. Ola D. Gløtvold (Sp) (fra salen): Vi vil ha separat votering, slik at vi kan stemme for forslag nr. 6 slik det nå foreligger i beriktiget form. Presidenten: Det voteres da først over forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder: «I På statsbudsjettet for 2003 bevilges under: 1c. eller til ........................................................................................................................................... 13 140 1d. eller til ........................................................................................................................................... 19 332 1e. eller til ........................................................................................................................................... 26 208 1f. eller til ........................................................................................................................................... 32 748 2a­1. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1), 2) ..................................................................... 10 896 2a­2. Hjelpestønad etter lovens § 6­4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 2) ......................................... 11 724 2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6­5 til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie 3) ............. 23 448 2c. eller til ........................................................................................................................................... 46 896 2d. eller til ........................................................................................................................................... 70 344 3a. Gravferdsstønad etter lovens § 7­2 (ordinær sats) ........................................................................ 0 3b. Behovsprøvet gravferdstillegg (utover ordinær sats) inntil 4) ....................................................... 15 000 4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15­11 og 17­9 (ordinære satser) for første barn ................ 32 052 for hvert av de øvrige barn 5) ........................................................................................................ ­ for to barn ...................................................................................................................................... 41 820 for tre og flere barn ....................................................................................................................... 47 388 1) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992. 2) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie. 3) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12­18. 4) Gjelder fra 1. september 1997. 5) Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet. kroner Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 600 Sosialdepartementet (jf. kap. 3600) 1 Driftsutgifter ...................................................................... 67 900 000 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1029 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 2 700 000 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 57 000 000 50 Norges forskningsråd ......................................................... 49 100 000 60 Prøveløslatelse, kan overføres ........................................... 89 700 000 621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv. 21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 94 600 000 60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres ..................... 41 400 000 61 Tilskudd til vertskommunene mv. ...................................... 922 400 000 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres ........................ 168 200 000 66 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede .................. 47 300 000 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres ............................................................................ 111 000 000 71 Tilskudd til frivillig arbeid ................................................. 68 000 000 72 Tilskudd til Landsbystiftelsen ............................................ 55 000 000 73 Tilskudd til døvblinde og døve .......................................... 49 400 000 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv. ............................................................. 116 400 000 75 Kompetansesentra m.m. ..................................................... 48 400 000 76 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov .................................................................................. 6 000 000 622 Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Driftsutgifter ...................................................................... 26 400 000 660 Krigspensjon 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning ............................ 269 000 000 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning ................................. 662 000 000 2600 Trygdeetaten 1 Driftsutgifter ...................................................................... 4 717 700 000 21 Spesielle driftsutgifter ........................................................ 9 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .. 142 200 000 70 Tilskudd ............................................................................. 3 400 000 2603 Trygderetten 1 Driftsutgifter ...................................................................... 43 300 000 21 Klagenemnd for utenlandsbehandling ............................... 2 000 000 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning .... 25 780 000 000 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning ............ 1 780 000 000 72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning ........................................................... 280 000 000 73 Tilretteleggingstilskudd ..................................................... 104 000 000 74 Refusjon bedriftshelsetjenester .......................................... 21 000 000 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning .............. 1 340 000 000 2652 Medisinsk rehabilitering mv. 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning ...................... 7 560 000 000 2655 Uførhet 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................... 14 500 000 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1030 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................... 21 100 000 000 72 Særtillegg, overslagsbevilgning ........................................ 1 300 000 000 73 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning ..................... 350 000 000 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning ............... 170 000 000 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning ........ 115 000 000 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning ... 75 000 000 2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv. 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning .................................... 1 430 000 000 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning .................................... 1 540 000 000 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning .................... 112 000 000 74 Tilskudd til biler ................................................................ 722 000 000 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler ......................... 2 527 000 000 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål ......................... 59 000 000 77 Ortopediske hjelpemidler .................................................. 551 000 000 78 Høreapparater .................................................................... 353 000 000 2670 Alderdom 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning .................................. 29 715 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................... 39 700 000 000 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning ..................................... 140 000 000 73 Særtillegg, overslagsbevilgning ........................................ 5 100 000 000 2680 Etterlatte 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning .................................. 1 190 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................... 1 015 000 000 72 Særtillegg, overslagsbevilgning ........................................ 64 000 000 74 Utdanningsstønad .............................................................. 3 000 000 75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning ...................... 15 000 000 2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning ............................. 2 135 000 000 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning ...................... 732 000 000 73 Utdanningsstønad .............................................................. 115 000 000 75 Stønad til flytting for å komme i arbeid ............................ 500 000 76 Forskuttering av underholdsbidrag .................................... 1 645 000 000 2686 Gravferdsstønad 70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning .............................. 93 000 000 2690 Diverse utgifter 70 Sykestønadsutgifter i utlandet ........................................... 100 000 000 77 Pasienter fra gjensidighetsland .......................................... 30 000 000 Totale utgifter .................................................................... 171 431 500 000 I n n t e k t e r 3600 Sosialdepartementet (jf. kap. 600) 2 Oppdragsinntekter mv. . ................................................... 2 000 3622 Statens institutt for rusmiddelforskning 2 Oppdragsinntekter ............................................................. 353 000 5701 Diverse inntekter 1 Administrasjonsvederlag ................................................... 28 000 000 2 Diverse inntekter ............................................................... 150 000 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1031 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2003 kan: III Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: IV Folketrygdytelser Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2003 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre:* 3 Hjelpemiddelsentraler m.m. ............................................... 51 400 000 6 Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag .......................... 35 000 000 70 Refusjon ved trafikkskade .................................................. 839 000 000 71 Refusjon ved yrkesskade .................................................... 762 000 000 73 Refusjon fra bidragspliktige ............................................... 1 090 000 000 74 Refusjon medisinsk behandling ......................................... 500 000 75 Refusjon overskytende bidrag ............................................ 164 000 000 80 Renter ................................................................................. 45 000 000 Totale inntekter .................................................................. 3 165 255 000 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 600 post 1 .................................................................................................. kap. 3600 post 2 kap. 622 post 1 .................................................................................................. kap. 3622 post 2 kap. 2600 post 1 ................................................................................................ kap. 5701 postene 1, 4, 5 og 6 kap. 2603 post 1 ................................................................................................ kap. 5705 post 2 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv. 60 Tilskudd til omsorgstjenester ............................................................................. 1,0 mill. kroner 73 Tiltak for døvblinde og døve ............................................................................. 7,0 mill. kroner *Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene. kroner 1a. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6­3 (laveste sats) ........................... 6 540 1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til .................................... 9 996 1c. eller til ...................................................................................................................................... 13 140 1d. eller til ...................................................................................................................................... 19 332 1e. eller til ...................................................................................................................................... 26 208 1f. eller til ...................................................................................................................................... 32 748 2a­1. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1), 2) ................................................................ 10 896 2a­2. Hjelpestønad etter lovens § 6­4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 2) .................................... 11 724 2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6­5 til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie 3) ......... 23 448 2c. eller til ...................................................................................................................................... 46 896 2d. eller til ...................................................................................................................................... 70 344 3a. Gravferdsstønad etter lovens § 7­2 (ordinær sats) .................................................................... 0 3b. Behovsprøvet gravferdstillegg (utover ordinær sats) inntil 4) .................................................. 15 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1032 V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 71 mot 31 stem­ mer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.02.45) Presidenten: Forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder i endret form: «Stortinget ber Regjeringen ta igjen etterslepet fra pensjonistoppgjøret i juni 2002 før trygdeoppgjøret i 2003.» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 55 stemmer for forslaget og 48 mot. (Voteringsutskrift kl. 14.02.59) Olav Gunnar Ballo (SV) (fra salen): Jeg ber om at vi tar voteringen om igjen. Jeg var litt usikker på hvilket forslag det var. Presidenten: Det er forslag nr. 6, fra Asmund Kristof­ fersen på vegne av Arbeiderpartiet: «Stortinget ber Regjeringen ta igjen etterslepet fra pensjonistoppgjøret i juni 2002 før trygdeoppgjøret i 2003.» Olav Gunnar Ballo (SV) (fra salen): SV skulle stemt for forslaget. Presidenten: Da foreslår jeg at vi tar voteringen en gang til. V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes med 66 mot 37 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.03.59) Presidenten: Forslagene 1, 2, 3 og 4, fra Arbeiderpar­ tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til votering. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilgnin­ gen til Foreningen Norges Døvblinde blir justert til om lag samme nivå som den var i 1995, og at støtten i 2003 gis et tillegg på 550 000 kroner.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere om aldersgren­ sen for studenters rett til rehabiliteringspenger etter sykdom skal endres eller oppheves, og fremme forslag om dette overfor Stortinget.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av evalu­ eringen av reformen for enslige forsørgere vurdere be­ hov for endringer i regelverk og stønadsformer og eventuelt fremme forslag slik at flere kan nå målsettin­ gen om selvforsørgelse og kvalifisering.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere å endre folke­ trygdens regler om stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far slik at også uføre som på grunn av sin uførhet må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre, også omfattes av dette regelverket.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet ble med 53 mot 50 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 14.04.22) Presidenten: Da skal vi votere over mindretallsforslag under rammeområde 16. Forslagene nr. 32, 33, 34 og 35, fra Sosialistisk Ven­ streparti, tas opp til votering. Forslag nr. 32 lyder: «I På statsbudsjettet for 2003 bevilges under: 4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15­11 og 17­9 (ordinære satser) for første barn ........... 32 052 for hvert av de øvrige barn 5) ................................................................................................... ­ for to barn ................................................................................................................................ 41 820 for tre og flere barn .................................................................................................................. 47 388 1) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992. 2) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie. 3) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12­18. 4) Gjelder fra 1. september 1997. 5) Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet. kroner Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700) 1 Driftsutgifter .................................................................... 96 500 000 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1033 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 000 000 701 Forsknings­ og forsøksvirksomhet 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 83 500 000 50 Norges forskningsråd ...................................................... 110 500 000 702 Nemnd for bioteknologi 1 Driftsutgifter ................................................................... 6 550 000 703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel 60 Tilskudd til kommuner .................................................... 79 350 000 704 Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 3704) 1 Driftsutgifter ................................................................... 60 000 000 50 Tilskudd til NPE som statlig fond ................................... 292 070 000 705 Personelltiltak 1 Driftsutgifter, Statens helsepersonellnemnd ................... 5 000 000 21 Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten ........................................................... 65 700 000 60 Tilskudd til rekrutteringsplanen ...................................... 110 650 000 61 Tilskudd til turnustjeneste ............................................... 107 120 000 71 Tilskudd Nordiska Hälsovårdshögskolan mv. . .............. 12 390 000 706 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 3706) 1 Driftsutgifter ................................................................... 366 350 000 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3707) 1 Driftsutgifter ................................................................... 338 480 000 21 Formidlingsvirksomhet ................................................... 124 260 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 14 530 000 708 Statens helsetilsyn (jf. kap. 3708) 1 Driftsutgifter ................................................................... 60 340 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 510 000 709 Pasientskadenemnda (jf. kap. 3709) 1 Driftsutgifter ................................................................... 11 000 000 715 Statens strålevern (jf. kap. 3715) 1 Driftsutgifter ................................................................... 52 530 000 21 Oppdragsutgifter ............................................................. 32 210 000 716 Kreftregisteret 70 Tilskudd .......................................................................... 35 120 000 718 Rehabilitering 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 20 060 000 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere ....... 223 780 000 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 1 Driftsutgifter ................................................................... 320 000 21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse­ og sosialsektoren, kan overføres ........................ 43 290 000 70 Forebygging av HIV og seksuelt overførbare sykdommer -- smittevern, kan overføres ............................................. 28 140 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 Trykt 8/1 2003 2002 1034 71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap mv., kan overføres ..................................... 24 950 000 732 Regionale helseforetak 21 IT og elektronisk samhandling m.m. ............................... 111 130 000 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75 ................................ 309 290 000 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres ..................... 11 395 971 000 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres ..................... 6 854 780 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres .................... 5 490 200 000 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres ........ 4 107 180 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres ................... 4 004 920 000 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning 15 448 400 000 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning ......................................................... 3 829 700 000 78 Tilskudd til regionsykehus .............................................. 2 118 600 000 739 Andre utgifter 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75 ............................................................................ 117 386 000 70 Behandlingsreiser til utlandet .......................................... 73 950 000 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl. ......................... 4 880 000 75 Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post 21 ............................................................................ 340 900 000 77 Luftambulanse ................................................................. 52 920 000 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter 1 Driftsutgifter .................................................................... 23 350 000 70 Tilskudd ........................................................................... 4 050 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 26 290 000 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres .......................................................................... 1 406 800 000 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres .......................................................................... 264 840 000 72 Tilskudd til Modum bads nervesanatorium 78 700 000 73 Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres .......................................................................... 32 550 000 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres 1 388 350 000 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 70 Fagenhet for tvungen omsorg .......................................... 33 170 000 750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) 1 Driftsutgifter .................................................................... 110 920 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 480 000 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) 70 Tilskudd ........................................................................... 67 790 000 797 Helse­ og sosialberedskap 1 Driftsutgifter .................................................................... 12 800 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 69 11. des. -- Votering i sak nr. 1 S 2002--2003 2002 1035 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten ........................... 70 Refusjon spesialisthjelp .................................................. 1 148 000 000 71 Refusjon psykologhjelp .................................................. 200 000 000 72 Refusjon tannlegehjelp .................................................... 535 000 000 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt ........................... 483 000 000 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl. . ..................................... 687 251 000 2750 Syketransport mv. 71 Skyssvederlag for leger mv. . ......................................... 363 000 000 73 Kiropraktorbehandling .................................................... 22 000 000 75 Logopedisk og ortoptisk behandling ............................... 39 000 000 2751 Medisiner mv. 70 Legemidler ...................................................................... 7 337 000 000 72 Sykepleieartikler ............................................................. 1 177 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, frikortordningen .................... 2 451 000 000 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2 .................... 90 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene 62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 .................................................................. 207 000 000 70 Refusjon allmennlegehjelp .............................................. 2 780 000 000 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 ............... 1 167 000 000 2790 Andre helsetiltak ............................................................. 70 Bidrag, lokalt ................................................................... 359 000 000 72 Sykebehandling i utlandet ............................................... 73 000 000 Totale utgifter .................................................................. 79 240 748 000 I n n t e k t e r 3704 Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 704) 50 Overføring fra NPF som statlig fond .............................. 344 000 000 3706 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 706) 2 Salg­ og leieinntekter ...................................................... 16 157 000 4 Gebyrinntekter ................................................................ 8 208 000 3707 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 707) 2 Salgs­ og leieinntekter ..................................................... 75 120 000 3 Diverse inntekter ............................................................. 831 000 3708 Statens helsetilsyn (jf. kap. 708) 70 Refusjon av kontrollutgifter ............................................ 800 000 3709 Pasientskadenemnda (jf. kap. 709) 50 Overføring fra NPE som statlig fond .............................. 10 000 000 3711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 711) 3 Diverse inntekter ............................................................. 831 000 3715 Statens strålevern (jf. kap. 715) 2 Salgs­ og leieinntekter ..................................................... 1 455 000 5 Oppdragsinntekter ........................................................... 32 105 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 69 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1036 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan: III Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp: IV Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning til anskaffelse av en ny strålemaskin, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: V Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Helsedepartementet i 2003 kan gi de 5 regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskredittlån in­ nenfor en total låneramme på 4 500 mill. kroner. 2. Helsedepartementet gis fullmakt til å dele Ås­ gårdeiendommen gnr. 118 bnr. 1 i Tromsø og oppheve bestemmelser nedfelt i skjøte av 14. desember 1965. VI Andre fullmakter Stortinget samtykker i at det gjennomføres et erstat­ ningsoppgjør for barn som har fått skader etter stråle­ behandling ved Rikshospitalet i perioden 1971­78.» Forslag nr. 33 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å foreta en evalue­ ring av strukturen og kvaliteten på fødetilbudet og leg­ ge fram denne evalueringen for Stortinget på egnet 3739 Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739) 2 Egenandeler og refusjoner ............................................... 10 702 000 3750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) 2 Gebyrinntekter ................................................................. 1 139 000 3751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) ...................................................... 3 Tilbakebetaling av lån ..................................................... 1 008 000 Totale inntekter ................................................................ 502 356 000 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 700 postene 1, 60 og 70 ............................................................................. kap. 3700 postene 2 og 3 kap. 704 post 1 .................................................................................................. kap. 3704 post 50 kap. 706 post 1 .................................................................................................. kap. 3706 postene 2, 3 og 4 kap. 707 postene 1 og 21 ................................................................................... kap. 3707 postene 2 og 3 kap. 708 post 1 .................................................................................................. kap. 3708 postene 4 og 70 kap. 715 postene 1 og 21 ................................................................................... kap. 3715 postene 2, 3 og 5 kap. 750 post 1 .................................................................................................. kap. 3750 post 2 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 4 mill. kroner 21 Formidlingsvirksomhet ..................................................................................... 70 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 732 Regionale helseforetak 70 Tilskudd til helseforetakene .............................................................................. 42 mill. kroner Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1037 måte før eventuelle strukturelle endringer foretas. Eva­ lueringen skal inneholde såvel en vurdering av kvalite­ ten på tjenesten med dagens struktur på fødetilbudet som en vurdering av hvilken framtidig struktur Regje­ ringen vurderer som hensiktsmessig og faglig forsvar­ lig både når det gjelder det allmenne fødetilbudet, og når det gjelder nyfødtavdelinger med spesielt ansvar for fødte før 26 ukers svangerskapslengde.» Forslag nr. 34 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å vurdere innføring av en refusjonsordning for refusjon av tannregulerende behandling for barn og unge opp til 18 år.» Forslag nr. 35 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å vurdere en om­ legging av refusjonsordningen for private røntgenin­ stitutter slik at hver undersøkelse refunderes av det en­ kelte helseforetak i stedet for av Rikstrygdeverket.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.04.47) Presidenten: Forslagene nr. 27, 28, 29, 30 og 31, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslag nr. 27 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­ sjett for 2003 fremlegge plan for etablering av en res­ sursavdeling ved fengselet i Trondheim sammen med en tidsramme for gjennomføring.» Forslag nr. 28 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fjerne gjeldende rekvi­ reringsregel for medikamentell assistert behandling/ rehabilitering for narkomane og sørge for at de syke narkomane får rettmessig krav på substitusjonsbe­ handling både i primærhelsetjenesten og i spesialist­ helsetjenesten.» Forslag nr. 29 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at antall avta­ lehjemler for privatpraktiserende psykologer og psyki­ atere i 2003 bringes opp mot målsetningen om en øk­ ning på 50 pst. av disse hjemlene innen år 2006.» Forslag nr. 30 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at de regiona­ le helseforetakene inngår langsiktige avtaler med det private helsevesen inklusiv private laboratorier og røntgeninstitutter, og at det gis rammebetingelser som er tilstrekkelige, langsiktige og forutsigbare.» Forslag nr. 31 lyder: «Kap. 2751 Legemidler gjøres om til en overslags­ bevilgning.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.05.06) Presidenten: Forslagene nr. 13, 25 og 26, fra Sosialis­ tisk Venstreparti og Senterpartiet tas opp til votering. Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å utrede alternative finansieringssystemer for spesialisthelsetjenesten til dagens ordning, der målsetningen skal være å oppnå en bedre ressursutnyttelse tilpasset pasientens samlede behov for et helhetlig helsetjenestetilbud, og der finan­ sieringssystemet stimulerer til samhandling mellom de ulike behandlingsnivåene.» Forslag nr. 25 lyder: «Stortinget ber Regjeringen ved fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett for 2003 fremme forslag om byggestart for undervisnings­ og forskningsbygget ved Radiumhospitalet samt finansieringsplan og med byg­ gestart oktober 2003.» Forslag nr. 26 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å utrede hvilke konsekvenser en behandlingsgaranti for barn og unge med psykiske lidelser vil ha i forhold til eksisterende lovgivning, samt gi en vurdering av de organisatoriske og personellmessige sidene ved en slik ordning.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet ble med 81 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.05.30) Presidenten: Forslag nr. 24, fra Arbeiderpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «I På statsbudsjettet for 2003 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700) 1 Driftsutgifter ................................................................... 96 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 000 000 701 Forsknings­ og forsøksvirksomhet 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 83 500 000 50 Norges forskningsråd ...................................................... 110 500 000 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1038 702 Nemnd for bioteknologi 1 Driftsutgifter 6 550 000 703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel 60 Tilskudd til kommuner .................................................... 74 350 000 704 Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 3704) 1 Driftsutgifter .................................................................... 60 000 000 50 Tilskudd til NPE som statlig fond ................................... 292 070 000 705 Personelltiltak 1 Driftsutgifter, Statens helsepersonellnemnd .................... 5 000 000 21 Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten ............................................................ 53 200 000 60 Tilskudd til rekrutteringsplanen ...................................... 60 650 000 61 Tilskudd til turnustjeneste ............................................... 107 120 000 71 Tilskudd Nordiska Hälsovårdshögskolan mv. . .............. 12 390 000 706 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 3706) 1 Driftsutgifter .................................................................... 367 050 000 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3707) 1 Driftsutgifter .................................................................... 338 480 000 21 Formidlingsvirksomhet ................................................... 124 260 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 14 530 000 708 Statens helsetilsyn (jf. kap. 3708) 1 Driftsutgifter .................................................................... 60 340 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 510 000 709 Pasientskadenemnda (jf. kap. 3709) 1 Driftsutgifter .................................................................... 10 000 000 715 Statens strålevern (jf. kap. 3715) 1 Driftsutgifter .................................................................... 52 530 000 21 Oppdragsutgifter .............................................................. 32 210 000 716 Kreftregisteret 70 Tilskudd ........................................................................... 35 120 000 718 Rehabilitering 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 20 060 000 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere ....... 203 780 000 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 1 Driftsutgifter .................................................................... 320 000 21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse­ og sosialsektoren, kan overføres .......................... 38 790 000 70 Forebygging av HIV og seksuelt overførbare sykdommer -- smittevern, kan overføres 25 140 000 71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap mv., kan overføres ..................................... 19 950 000 72 Stiftelsen AAN­Alternativ til abort i Norge .................... 3 570 000 732 Regionale helseforetak 21 IT og elektronisk samhandling m.m. . ............................ 110 130 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1039 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75 ................................ 159 690 000 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres ..................... 10 668 000 000 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres ..................... 6 439 000 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres .................... 5 078 900 000 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres ........ 3 731 300 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres .................. 3 460 300 000 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning 16 852 800 000 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning ........................................................ 3 829 700 000 78 Tilskudd til regionsykehus .............................................. 2 118 600 000 739 Andre utgifter 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75 ............................................................................. 117 386 000 70 Behandlingsreiser til utlandet ......................................... 76 450 000 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl. ......................... 4 880 000 75 Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post 21 .................................................................. 340 900 000 77 Luftambulanse ................................................................. 52 920 000 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter 1 Driftsutgifter ................................................................... 23 350 000 70 Tilskudd .......................................................................... 4 050 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 26 290 000 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres ......................................................................... 1 306 800 000 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres ......................................................................... 265 340 000 72 Tilskudd til Modum bads nervesanatorium .................... 78 700 000 73 Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres ......................................................................... 22 550 000 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres 1 165 350 000 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 70 Fagenhet for tvungen omsorg ......................................... 31 170 000 750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) 1 Driftsutgifter ................................................................... 110 920 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 480 000 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) 70 Tilskudd .......................................................................... 57 790 000 797 Helse­ og sosialberedskap 1 Driftsutgifter ................................................................... 12 800 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 70 Refusjon spesialisthjelp .................................................. 1 163 000 000 71 Refusjon psykologhjelp .................................................. 205 000 000 72 Refusjon tannlegehjelp .................................................... 485 000 000 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt ........................... 560 000 000 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl. . ...................................... 973 651 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1040 2750 Syketransport mv. 71 Skyssvederlag for leger mv. ............................................ 363 000 000 73 Kiropraktorbehandling .................................................... 22 000 000 75 Logopedisk og ortoptisk behandling ............................... 39 000 000 77 Syketransport ................................................................... 1 658 400 000 78 Oppholdsutgifter .............................................................. 48 050 000 2751 Medisiner mv. 70 Legemidler ...................................................................... 7 202 000 000 72 Sykepleieartikler .............................................................. 1 027 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, frikortordningen .................... 2 451 000 000 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2 ..................... 90 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene 62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 .................................................................. 207 000 000 70 Refusjon allmennlegehjelp .............................................. 2 721 000 000 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 ............... 1 155 000 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag, lokalt ................................................................... 359 000 000 72 Sykebehandling i utlandet ............................................... 93 000 000 Totale utgifter ................................................................... 79 284 117 000 I n n t e k t e r 3704 Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 704) 50 Overføring fra NPF som statlig fond ............................... 389 000 000 3706 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 706) 2 Salg­ og leieinntekter ...................................................... 16 157 000 4 Gebyrinntekter ................................................................. 8 208 000 3707 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 707) 2 Salgs­ og leieinntekter ..................................................... 75 120 000 3 Diverse inntekter ............................................................. 831 000 3709 Pasientskadenemnda (jf. kap. 709) 50 Overføring fra NPE som statlig fond .............................. 10 000 000 3715 Statens strålevern (jf. kap. 715) 2 Salgs­ og leieinntekter ..................................................... 1 455 000 5 Oppdragsinntekter ........................................................... 32 105 000 3739 Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739) 2 Egenandeler og refusjoner ............................................... 10 702 000 3750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) 2 Gebyrinntekter ................................................................. 1 139 000 3751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) 3 Tilbakebetaling av lån ..................................................... 1 008 000 Totale inntekter ................................................................ 545 725 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1041 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan: III Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp: IV Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning til anskaffelse av en ny strålemaskin, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: V Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Helsedepartementet i 2003 kan gi de 5 regionale helseforetakene adgang til å oppta driftskredittlån innenfor en total låneramme på 4 500 mill. kroner. 2. Helsedepartementet gis fullmakt til å dele Åsgård­ eiendommen gnr. 118 bnr. 1 i Tromsø og oppheve bestemmelser nedfelt i skjøte av 14. desember 1965. VI Andre fullmakter Stortinget samtykker i at det gjennomføres et erstat­ ningsoppgjør for barn som har fått skader etter stråle­ behandling ved Rikshospitalet i perioden 1971­78.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 63 mot 40 stem­ mer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.05.45) Presidenten: Forslag nr. 23, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at ut­ byggingen av Nye Ahus kan starte i løpet av 2004.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 66 mot 37 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.06.07) Presidenten: Forslag nr. 22, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re­ vidert nasjonalbudsjett for 2003 å foreta en evaluering av dagens ordning med egenbetaling ved assistert be­ fruktning.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti ble med 61 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.06.24) overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 700 postene 1, 60 og 70 ............................................................................ kap. 3700 postene 2 og 3 kap. 704 post 1 .................................................................................................. kap. 3704 post 50 kap. 706 post 1 .................................................................................................. kap. 3706 postene 2, 3 og 4 kap. 707 postene 1 og 21 .................................................................................. kap. 3707 postene 2 og 3 kap. 708 post 1 .................................................................................................. kap. 3708 postene 4 og 70 kap. 715 postene 1 og 21 .................................................................................. kap. 3715 postene 2, 3 og 5 kap. 750 post 1 .................................................................................................. kap. 3750 post 2 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Driftsutgifter ................................................................................................ 4 mill. kroner 21 Formidlingsvirksomhet ................................................................................ 70 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 732 Regionale helseforetak 70 Tilskudd til helseforetakene ......................................................................... 42 mill. kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1042 Presidenten: Forslag nr. 21, fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide refusjonstaks­ ter for dagbehandling av indremedisinske pasienter og legge frem slikt forslag i løpet av 2003.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ble med 60 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.06.45) Presidenten: Da skal vi votere over forslagene nr. 11, 12, 14--17, 19 og 20, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­ streparti og Senterpartiet. Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå beho­ vet for turnustjeneste for kiropraktorer og eventuelle andre aktuelle yrkesgrupper, og legge fram saken for Stortinget på egnet måte, seinest i løpet av våren 2003.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å utrede lokalise­ ring av databehandlerfunksjonen ved opprettelse av nytt nasjonalt legemiddelregister.» Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å utforme et forslag til statlig låne­ eller fondsordning som gjør at helse­ foretakene og samarbeidspartnere i spesialisthelsetje­ nesten kan dekke sine pensjonsforpliktelser. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med et forslag om hvordan svingningene i spe­ sialisthelsetjenestens pensjonskostnader kan jevnes ut, herunder hvordan staten kan bidra til å jevne ut de eks­ traordinært store pensjonspremiene for 2002. Regje­ ringen bes anslå den gjennomsnittlige pensjonspremi­ en for 2002 og 2003 samt komme med forslag til hvor­ dan det skal tas hensyn til denne premien i spesialist­ helsetjenestens økonomi og budsjett for 2003. Forslaget legges fram i Revidert nasjonalbudsjett 2003.» Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i den forventede lønns­ og prisveksten for spesialisthelsetjenestene ta hensyn til andre forhold av betydning for spesialisthelsetjenes­ tens pensjonskostnader enn lønnsveksten. Følgende forhold vektlegges: -- økte pensjonskostnader knyttet til økt antall uføre -- økte pensjonskostnader knyttet til økende antall eldre arbeidstakere og andre underliggende demografiske forhold -- statlig initierte endringer i pensjonsreglene (samord­ ningsreglene, beregningsreglene i folketrygden og i de lovfestede tjenestepensjonsordningene) Stortinget ber Regjeringen også vurdere å ta hensyn til eventuelle andre forhold av betydning for spesialist­ helsetjenestens pensjonskostnader og den budsjett­ messige deflatoren for lønns­ og prisvekst i Revidert nasjonalbudsjett for 2003.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Helse Sør sikrer etablering av et forsøk med halv­ annenlinjetjenestetilbud ved Horten sykehus i 2003.» Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at Nasjonalt Senter for Fostermedisin ved St. Olavs hospital opp­ rettholder sitt tilbud om videreutdanning i ultralyd­ diagnostikk for jordmødre og for at NTNU tilføres nødvendige midler til dette utdanningstilbudet tilsva­ rende 2,5 mill. kroner i 2003.» Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med gjen­ nomgangen av spesialisthelsetjenestens finansiering om å komme tilbake til Stortinget med ny finansier­ ingsmodell for Glitreklinikken AS, Granheim Lunge­ senter, opptreningsinstitusjonene og helsesportsentre­ ne.» Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sikre Blindeforbundets rehabiliteringssentre faglig god drift og tilstrekkelig kapasitet, og utrede organisatorisk plassering og frem­ tidig finansieringsmodell innen fremleggelse av Revi­ dert nasjonalbudsjett våren 2003.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet ble med 54 mot 49 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 14.07.27) Presidenten: Forslag nr 18, fra Arbeiderpartiet, Sosi­ alistisk Venstreparti og Senterpartiet, er gjort om til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder med endret tekst: «Det henstilles til Regjeringen å sørge for at Stiftel­ sen Lofoten Hest og Helsesenter får dekket påløpne merkostnader med 2 mill. kroner.» Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­ gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Presidenten vil her la votere over forslagene nr. 37, 38 og 39, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Flokeparti. John I. Alvheim (FrP) (fra salen): Kan vi votere en­ keltvis over disse forslag? Presidenten: Forslag nr. 37, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sikre det økonomiske grunnlaget for fortsatt bruk av MR­buss i Finnmark, innleid fra Finland.» Arbeiderpartiet har varslet at de støtter forslaget. Ola D. Gløtvold (Sp) (fra salen): Vi støtter også de tre forslagene. 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1043 V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti bifaltes enstemmig. Presidenten: Forslag nr. 38, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med opp­ følgingen av Hagen­utvalget (finansieringssystemet i spesialisthelsetjenesten) forberede overføring av fi­ nansieringen av syketransport fra Rikstrygdeverket til de regionale helseforetakene.» Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de støt­ ter forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti bifaltes med 86 mot 17 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.09.01) Presidenten: Forslag nr. 39, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, tas opp til votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med revi­ dert nasjonalbudsjett legge frem en helhetlig vurdering av de fremtidige retningslinjene for utvikling av ny­ fødtomsorgen i Norge.» Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de støt­ ter forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti bifaltes enstemmig. Presidenten: Da skulle det være votert over alle mind­ retallsforslag, og vi går over til innstillingens forslag til vedtak og begynner med rammeområde 15. Komiteen hadde innstillet: Ramme 15 (Sosial) I På statsbudsjettet for 2003 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 600 Sosialdepartementet (jf. kap. 3600) 1 Driftsutgifter ................................................................... 69 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 2 700 000 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 57 000 000 50 Norges forskningsråd ...................................................... 49 100 000 60 Prøveløslatelse, kan overføres ........................................ 89 700 000 621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv. 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 95 100 000 60 Tilskudd til omsorgstjenester, kan overføres .................. 41 400 000 61 Tilskudd til vertskommunene mv. ................................... 922 400 000 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak, kan overføres ..................... 171 200 000 66 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede ............... 47 300 000 70 Frivillig rusmiddelforebyggende arbeid mv., kan overføres ......................................................................... 113 000 000 71 Tilskudd til frivillig arbeid .............................................. 68 000 000 72 Tilskudd til Landsbystiftelsen ......................................... 55 000 000 73 Tilskudd til døvblinde og døve ....................................... 49 400 000 74 Tilskudd til pensjonistenes og funksjonshemmedes organisasjoner mv. .......................................................... 117 900 000 75 Kompetansesentra m.m. .................................................. 48 400 000 76 Tilskudd til opphold i institusjon for eldre med særskilte behov ................................................................ 6 000 000 622 Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Driftsutgifter ................................................................... 27 400 000 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1044 660 Krigspensjon 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning ......................... 269 000 000 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning .............................. 662 000 000 2600 Trygdeetaten 1 Driftsutgifter .................................................................... 4 717 700 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 9 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 142 200 000 70 Tilskudd ........................................................................... 3 400 000 2603 Trygderetten 1 Driftsutgifter .................................................................... 43 300 000 21 Klagenemnd for utenlandsbehandling ............................. 2 000 000 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning . 25 780 000 000 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning ......... 1 780 000 000 72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning ......................................................... 280 000 000 73 Tilretteleggingstilskudd ................................................... 104 000 000 74 Refusjon bedriftshelsetjenester ....................................... 21 000 000 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning ............ 1 340 000 000 2652 Medisinsk rehabilitering mv. 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning ................... 7 560 000 000 2655 Uførhet 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 14 500 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 21 100 000 000 72 Særtillegg, overslagsbevilgning ...................................... 1 300 000 000 73 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning ................... 350 000 000 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning ............. 170 000 000 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning ...... 115 000 000 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning . 75 000 000 2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv. 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning .................................. 1 430 000 000 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning .................................. 1 540 000 000 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning .................. 112 000 000 74 Tilskudd til biler .............................................................. 722 000 000 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler ....................... 2 527 000 000 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål ....................... 59 000 000 77 Ortopediske hjelpemidler ................................................ 551 000 000 78 Høreapparater .................................................................. 353 000 000 2670 Alderdom 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 29 715 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 39 700 000 000 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning ................................... 140 000 000 73 Særtillegg, overslagsbevilgning ...................................... 5 100 000 000 2680 Etterlatte 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ................................ 1 190 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ............................. 1 015 000 000 72 Særtillegg, overslagsbevilgning ...................................... 64 000 000 74 Utdanningsstønad ............................................................ 3 000 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1045 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2003 kan: III Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Sosialdepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ram­ me for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: 75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning .................... 15 000 000 2683 Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701) 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning ........................... 2 135 000 000 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning .................... 722 000 000 73 Utdanningsstønad ............................................................ 115 000 000 75 Stønad til flytting for å komme i arbeid .......................... 500 000 76 Forskuttering av underholdsbidrag ................................. 1 645 000 000 2686 Gravferdsstønad 70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning ............................ 93 000 000 2690 Diverse utgifter 70 Sykestønadsutgifter i utlandet ......................................... 100 000 000 77 Pasienter fra gjensidighetsland ....................................... 30 000 000 Totale utgifter .................................................................. 171 431 500 000 I n n t e k t e r 3600 Sosialdepartementet (jf. kap. 600) 2 Oppdragsinntekter mv. . ................................................. 2 000 3622 Statens institutt for rusmiddelforskning 2 Oppdragsinntekter ........................................................... 353 000 5701 Diverse inntekter 1 Administrasjonsvederlag ................................................. 28 000 000 2 Diverse inntekter ............................................................. 150 000 000 3 Hjelpemiddelsentraler m.m. . ......................................... 51 400 000 6 Gebyrinntekter ved fastsettelse av bidrag ....................... 35 000 000 70 Refusjon ved trafikkskade ............................................... 839 000 000 71 Refusjon ved yrkesskade ................................................. 762 000 000 73 Refusjon fra bidragspliktige ............................................ 1 090 000 000 74 Refusjon medisinsk behandling ...................................... 500 000 75 Refusjon overskytende bidrag ......................................... 164 000 000 80 Renter .............................................................................. 45 000 000 Totale inntekter ............................................................... 3 165 255 000 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 600 post 1 .................................................................................................. kap. 3600 post 2 kap. 622 post 1 .................................................................................................. kap. 3622 post 2 kap. 2600 post 1 ................................................................................................ kap. 5701 postene 1, 4, 5 og 6 kap. 2603 post 1 ................................................................................................ kap. 5705 post 2 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1046 IV Folketrygdytelser Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2003 skal følgende ytelser etter folketrygdloven utgjøre:* Presidenten: Presidenten går ut fra at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling til rammeområde 15, I--IV, bi­ faltes med 54 mot 49 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.10.00) Presidenten: Det vil så bli votert over innstillingens romertall utenfor rammeområde 15. Komiteen hadde innstillet: V Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan sik­ re det økonomiske grunnlaget for bladet Velferd. Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, So­ sialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak innstillin­ gen. Høyre har varslet at de vil stemme for. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: VI Stortinget ber Regjeringen vurdere å oppheve taket på tolketimer til arbeid for døve og døvblinde i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003. Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv. 60 Tilskudd til omsorgstjenester ............................................................................ 1,0 mill. kroner 73 Tiltak for døvblinde og døve ............................................................................. 7,0 mill. kroner *Satsene under pkt. 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene. kroner 1a. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6­3 (laveste sats) ........................... 6 540 1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til ................................... 9 996 1c. eller til ...................................................................................................................................... 13 140 1d. eller til ...................................................................................................................................... 19 332 1e. eller til ...................................................................................................................................... 26 208 1f. eller til ...................................................................................................................................... 32 748 2a­1. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1), 2) ............................................................... 10 896 2a­2. Hjelpestønad etter lovens § 6­4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 2) .................................... 11 724 2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6­5 til uføre som må ha særskilt tilsyn og pleie 3) ........ 23 448 2c. eller til ...................................................................................................................................... 46 896 2d. eller til ...................................................................................................................................... 70 344 3a. Gravferdsstønad etter lovens § 7­2 (ordinær sats) ................................................................... 0 3b. Behovsprøvet gravferdstillegg (utover ordinær sats) inntil 4) .................................................. 15 000 4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15­11 og 17­9 (ordinære satser) for første barn ........... 32 052 for hvert av de øvrige barn 5) ................................................................................................... ­ for to barn ................................................................................................................................ 41 820 for tre og flere barn .................................................................................................................. 47 388 1) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992. 2) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie. 3) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12­18. 4) Gjelder fra 1. september 1997. 5) Til og med 1997. Fra 1. januar 1998 dekkes 70 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet. 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1047 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: VII Stortinget ber Regjeringen sørge for at reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden minst reguleres i tråd med lønnsutviklingen for yrkesaktive. Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, So­ sialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak innstillin­ gen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 37 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.11.10) Presidenten: Da er vi kommet fram til rammeområde 16. Komiteen hadde innstillet: Ramme 16 (Helse) I På statsbudsjettet for 2003 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700) 1 Driftsutgifter ................................................................... 96 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 000 000 701 Forsknings­ og forsøksvirksomhet 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 82 500 000 50 Norges forskningsråd ...................................................... 108 400 000 702 Nemnd for bioteknologi 1 Driftsutgifter ................................................................... 6 550 000 703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel 60 Tilskudd til kommuner .................................................... 74 350 000 704 Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 3704) 1 Driftsutgifter ................................................................... 60 000 000 50 Tilskudd til NPE som statlig fond ................................... 292 070 000 705 Personelltiltak 1 Driftsutgifter, Statens helsepersonellnemnd ................... 5 000 000 21 Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten ........................................................... 53 200 000 60 Tilskudd til rekrutteringsplanen ...................................... 60 650 000 61 Tilskudd til turnustjeneste ............................................... 107 120 000 71 Tilskudd Nordiska Hälsovårdshögskolan mv. ................. 12 390 000 706 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 3706) 1 Driftsutgifter ................................................................... 366 350 000 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3707) 1 Driftsutgifter ................................................................... 335 480 000 21 Formidlingsvirksomhet ................................................... 124 260 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 14 530 000 708 Statens helsetilsyn (jf. kap. 3708) 1 Driftsutgifter ................................................................... 60 340 000 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1048 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 510 000 709 Pasientskadenemnda (jf. kap. 3709) 1 Driftsutgifter .................................................................... 10 000 000 715 Statens strålevern (jf. kap. 3715) 1 Driftsutgifter .................................................................... 52 530 000 21 Oppdragsutgifter .............................................................. 32 210 000 716 Kreftregisteret 70 Tilskudd ........................................................................... 37 620 000 718 Rehabilitering 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 20 060 000 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelmisbrukere ....... 203 780 000 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 1 Driftsutgifter .................................................................... 320 000 21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse­ og sosialsektoren, kan overføres ......................... 37 890 000 70 Forebygging av HIV og seksuelt overførbare sykdommer -- smittevern, kan overføres ............................................. 26 140 000 71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebyggelse av uønskede svangerskap mv., kan overføres ...................................... 19 950 000 72 Stiftelsen AAN­Alternativ til abort i Norge .................... 13 570 000 732 Regionale helseforetak 21 IT og elektronisk samhandling m.m. ............................... 105 130 000 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75 ................................. 309 290 000 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres ..................... 10 668 000 000 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres ..................... 6 439 000 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres .................... 5 078 900 000 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF, kan overføres ........ 3 730 800 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres ................... 3 460 300 000 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning 16 852 800 000 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning ......................................................... 3 829 700 000 78 Tilskudd til regionsykehus .............................................. 2 118 600 000 739 Andre utgifter 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75 ............................................................................. 117 386 000 70 Behandlingsreiser til utlandet .......................................... 73 950 000 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl. ......................... 4 880 000 75 Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post 21 ............................................................................. 340 900 000 77 Luftambulanse ................................................................. 52 920 000 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter 1 Driftsutgifter .................................................................... 23 350 000 70 Tilskudd ........................................................................... 4 050 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 26 290 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 2002 1049 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres ......................................................................... 1 306 800 000 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres ......................................................................... 264 840 000 72 Tilskudd til Modum bads nervesanatorium .................... 78 700 000 73 Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, kan overføres ......................................................................... 22 550 000 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres 1 165 350 000 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 70 Fagenhet for tvungen omsorg ......................................... 31 170 000 750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 3750 og 5578) 1 Driftsutgifter ................................................................... 110 920 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 480 000 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) 70 Tilskudd .......................................................................... 57 790 000 797 Helse­ og sosialberedskap 1 Driftsutgifter ................................................................... 12 800 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 70 Refusjon spesialisthjelp .................................................. 1 163 000 000 71 Refusjon psykologhjelp .................................................. 205 000 000 72 Refusjon tannlegehjelp .................................................... 485 000 000 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt ........................... 560 000 000 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl. ........................................ 704 251 000 2750 Syketransport mv. 71 Skyssvederlag for leger mv. ............................................ 363 000 000 73 Kiropraktorbehandling .................................................... 22 000 000 75 Logopedisk og ortoptisk behandling ............................... 39 000 000 77 Syketransport .................................................................. 1 658 400 000 78 Oppholdsutgifter ............................................................. 48 050 000 2751 Medisiner mv. 70 Legemidler ...................................................................... 7 577 000 000 72 Sykepleieartikler ............................................................. 1 092 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, frikortordningen .................... 2 146 000 000 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2 .................... 90 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene 62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 ................................................................. 207 000 000 70 Refusjon allmennlegehjelp .............................................. 2 708 500 000 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62 ............... 1 155 000 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag, lokalt .................................................................. 359 000 000 72 Sykebehandling i utlandet ............................................... 98 000 000 Totale utgifter 79 289 117 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 1 Trykt 8/1 2003 2002 1050 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan: III Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp: I n n t e k t e r 3704 Norsk Pasientskadeerstatning (jf. kap. 704) 50 Overføring fra NPF som statlig fond ............................... 394 000 000 3706 Sosial­ og helsedirektoratet (jf. kap. 706) 2 Salgs­ og leieinntekter ..................................................... 16 157 000 4 Gebyrinntekter ................................................................. 8 208 000 3707 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 707) 2 Salgs­ og leieinntekter ..................................................... 75 120 000 3 Diverse inntekter ............................................................. 831 000 3709 Pasientskadenemnda (jf. kap. 709) 50 Overføring fra NPE som statlig fond .............................. 10 000 000 3715 Statens strålevern (jf. kap. 715) 2 Salgs­ og leieinntekter ..................................................... 1 455 000 5 Oppdragsinntekter ........................................................... 32 105 000 3739 Behandlingsreiser til utlandet (jf. kap. 739) 2 Egenandeler og refusjoner ............................................... 10 702 000 3750 Statens legemiddelverk (jf. kap. 750) 2 Gebyrinntekter ................................................................. 1 139 000 3751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 751 og 5577) 3 Tilbakebetaling av lån ..................................................... 1 008 000 Totale inntekter ................................................................ 550 725 000 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 700 postene 1, 60 og 70 ............................................................................. kap. 3700 postene 2 og 3 kap. 704 post 1 .................................................................................................. kap. 3704 post 50 kap. 706 post 1 .................................................................................................. kap. 3706 postene 2, 3 og 4 kap. 707 postene 1 og 21 ................................................................................... kap. 3707 postene 2 og 3 kap. 708 post 1 .................................................................................................. kap. 3708 postene 4 og 70 kap. 715 postene 1 og 21 ................................................................................... kap. 3715 postene 2, 3 og 5 kap. 750 post 1 .................................................................................................. kap. 3750 post 2 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Driftsutgifter ..................................................................................................... 4 mill. kroner 21 Formidlingsvirksomhet ..................................................................................... 70 mill. kroner Kap. Post Formål: Kroner Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 70 11. des. -- Votering i sak nr. 1 S 2002--2003 2002 1051 IV Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan gi tilsagn utover gitt bevilgning til anskaffelse av en ny strå­ lemaskin, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: V Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Helsedepartementet i 2003 kan gi de 5 regionale hel­ seforetakene adgang til å oppta driftskredittlån innen­ for en total låneramme på 4 500 mill. kroner. 2. Helsedepartementet gis fullmakt til å dele Åsgård­ eiendommen gnr. 118 bnr. 1 i Tromsø og oppheve bestemmelser nedfelt i skjøte av 14. desember 1965. VI Andre fullmakter Stortinget samtykker i at det gjennomføres et erstat­ ningsoppgjør for barn som har fått skader etter strålebe­ handling ved Rikshospitalet i perioden 1971­78 Presidenten: Under debatten er det gjort en korrige­ ring i I. Riktig beløp under kap. 732 post 70 skal være 312 690 000, og under kap. 2711 post 78 skal riktig beløp være 700 751 000. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­ partiet har varslet at de vil stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling til rammeområde 16, I--VI -- med den foretatte rettelse under I -- bifaltes med 55 mot 47 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.12.45) Videre var innstillet: VII Stortinget ber Regjeringen legge til rette for likebe­ handling av kiropraktor med andre refusjonsberettigede profesjoner med hensyn til etterutdanning og kvalitets­ sikring og komme tilbake til Stortinget på egnet måte i 2003. VIII Stortinget ber Regjeringen i den varslede proposisjo­ nen om alternativ behandling fremme spørsmålet om au­ torisasjonsrett for osteopatene. IX Stortinget ber Regjeringen om å ta initiativ til en gjen­ nomgang av Norsk Pasientskadeerstatning og legge fram resultatet av gjennomgangen for Stortinget som en egen sak. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig Videre var innstillet: X Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 foreta en fornyet vurdering av om driftskreditten til helseforetakene er tilstrekkelig frem til 2004 da budsjettene skal bringes i balanse. Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti står bak innstillingen. Arbeiderpartiet har vars­ let at de nå støtter innstillingen, etter at de er blitt ned­ stemt tidligere. Presidenten forstår det slik at også Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti støtter innstil­ lingen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XI Stortinget ber Regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene arbeider videre med etablering av et PET­skanner­tilbud i Norge i regi av Radiumhospitalet og Rikshospitalet. Dette tilbudet vil i et nettverk komme alle helseregionene til gode. XII Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av fødestuenes finansiering og komme tilbake til Stortinget med dette. Drift av de godkjente offentlige fødestuene skal være foretakenes ansvar, faglig og finansielt. XIII Stortinget ber Regjeringen om å utvikle en plan for nasjonal samhandling mellom de ulike helseforetakene og innenfor disse ut fra målsetningen om en felles nasjo­ nal standard, samt at det skal oppnås en bedret og målret­ tet pasientbehandling der ulike behandlingsenheter lette­ re vil kunne samarbeide om behandlingen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 732 Regionale helseforetak 70 Tilskudd til helseforetakene ............................................................................... 42 mill. kroner 70 11. des. -- Votering i sakene nr. 2 og 3 2002 1052 Videre var innstillet: XIV Stortinget ber Regjeringen øremerke 50 mill. kroner på kap. 2711 post 72 til rehabilitering av tannsett etter gjennomgått periodontittbehandling. Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosi­ alistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak innstillingen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 37 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.14.01) Videre var innstillet: XV Stortinget viser til at Røros Rehabiliteringssenter har fått avslag på søknaden om å bli godkjent som rehabilite­ ringsinstitusjon. Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det blir en dialog mellom Røros Rehabiliterings­ senter og helseregionen slik at Røros Rehabiliteringssen­ ter kan bli vurdert som opptreningsinstitusjon innenfor det nye finansieringssystemet. Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti står bak innstillingen. Arbeiderpartiet, Senter­ partiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de støtter innstillingen subsidiært. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XVI Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjen­ nomgang av legemiddelpolitikken og forvaltningen av denne og forelegge denne som egen sak for Stortinget. Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet står bak innstillingen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling ble med 53 mot 50 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.14.48) Videre var innstillet: XVII Stortinget ber Regjeringen sørge for at medisinene Actos og Avandia kan refunderes på blå resept etter for­ skriftens § 9 til de pasienter og etter de kriterier som Le­ gemiddelverket har foreslått. Regjeringen bes fremlegge om nødvendig forslag til nødvendig hjemmel for å oppnå dette gjennom refusjonskontrakt. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: XVIII Stortinget ber Regjeringen sørge for at astmalegemid­ delet Singulair kan forskrives på blå resept selv om det forskrives sammen med andre blåreseptmedisiner. Presidenten: Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, So­ sialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak innstillin­ gen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 37 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.15.18) Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstillet: Stortinget samtykkjer i at Noreg deltek i ei avgjerd i EØS­komiteen om deltakinga til EØS/EFTA­statane i EU­ programmet for folkehelse (2003­2008). V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgjande end­ ringar: Kap. Post Formål Kroner Ut g i f t e r : 600 Sosialdepartementet 1 Driftsutgifter, blir redusert med ......................................................................... 5 970 000 frå kr 72 293 000 til kr 66 323 000 612 Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Driftsutgifter, blir auka med .............................................................................. 1 200 000 frå kr 23 469 000 til kr 24 669 000 11. des. -- Votering i sak nr. 3 2002 1053 660 Krigspensjon 70 Tilskott, militære, overslagsløyving, blir redusert med .................................... 4 000 000 frå kroner 289 000 000 til kr 285 000 000 71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir redusert med ......................................... 18 000 000 frå kroner 708 000 000 til kroner 690 000 000 673 Tilskott til funksjonshemma 65 Lauslating på prøve, kan overførast, blir redusert med .................................... 40 000 000 frå kroner 87 500 000 til kroner 47 500 000 675 Tiltak for eldre og funksjonshemma 1 Driftsutgifter, blir redusert med ........................................................................ 1 200 000 frå kroner 13 369 000 til kroner 12 169 000 2600 Trygdeetaten 1 Driftsutgifter, blir auka med .............................................................................. 3 000 000 frå kroner 4 446 760 000 til kroner 4 449 760 000 2650 Sjukepengar 70 Sjukepengar for arbeidstakarar mv., overslagsløyving, blir auka med ............. 407 500 000 frå kroner 23 182 500 000 til kroner 23 590 000 000 71 Sjukepengar for sjølvstendige, overslagsløyving, blir redusert med ................ 82 000 000 frå kroner 1 710 000 000 til kroner 1 628 000 000 75 Feriepengar av sjukepengar, overslagsløyving, blir redusert med .................... 58 000 000 frå 1 222 000 000 til 1 164 000 000 2660 Uførhet 70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ............................................... 145 500 000 frå kroner 13 617 000 000 til kroner 13 763 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir redusert med ....................................... 321 000 000 frå kroner 20 294 000 000 til kroner 19 973 000 000 72 Særtillegg, overslagsløyving, blir redusert med ................................................ 13 000 000 frå kroner 1 334 000 000 til kroner 1 321 000 000 74 Grunnstønad, overslagsløyving, blir auka med ................................................. 29 000 000 frå kroner 1 341 000 000 til kroner 1 370 000 000 75 Hjelpestønad, overslagsløyving, blir auka med ................................................ 5 000 000 frå kroner 1 455 000 000 til kroner 1 460 000 000 76 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsløyving, blir redusert med ................ 9 000 000 frå kroner 121 000 000 til kroner 112 000 000 2662 Yrkesskadetrygd gml. lovgiving 70 Pensjonar, overslagsløyving, blir redusert med ................................................ 7 000 000 frå kroner 84 000 000 til kroner 77 000 000 2663 Medisinsk rehabilitering mv. 70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, blir auka med .................................. 137 000 000 frå kroner 6 476 000 000 til kroner 6 613 000 000 72 Førebels uførestønad, overslagsløyving, blir auka med .................................... 59 000 000 frå kroner 251 000 000 til kroner 310 000 000 73 Attføringshjelp, blir auka med .......................................................................... 5 000 000 frå kroner 80 000 000 til kroner 85 000 000 74 Tilskott til bilar, blir redusert med .................................................................... 79 000 000 frå kroner 874 000 000 til kroner 795 000 000 75 Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel, blir redusert med .............................. 60 000 000 frå kroner 2 523 000 000 til kroner 2 463 000 000 76 Betring av funksjonsevna, andre formål, blir auka med ................................... 9 000 000 frå kroner 40 000 000 til kroner 49 000 000 77 Ortopediske hjelpemiddel, blir auka med ......................................................... 68 000 000 frå kroner 494 000 000 til kroner 562 000 000 79 Høyreapparat, blir auka med ............................................................................. 8 000 000 frå kroner 320 000 000 til kroner 328 000 000 Kap. Post Formål Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 4 2002 1054 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det fremmet to for­ slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra John I. Alvheim, på vegne av Frem­ skrittspartiet -- forslag nr. 2, fra Ola D. Gløtvold, på vegne av Senter­ partiet. Forslag nr. 2, fra Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring: 2670 Alderdom 70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ............................................... 63 000 000 frå kroner 28 897 000 000 til kroner 28 960 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med ............................................ 198 000 000 frå kroner 37 982 000 000 til kroner 38 180 000 000 72 Ventetillegg, overslagsløyving, blir auka med ................................................... 2 000 000 frå kroner 166 000 000 til kroner 168 000 000 73 Særtillegg, overslagsløyving, blir redusert med ................................................ 48 000 000 frå kroner 5 395 000 000 til kroner 5 347 000 000 2680 Etterlatne 70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir redusert med .......................................... 12 000 000 frå kroner 1 197 000 000 til kroner 1 185 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir redusert med ....................................... 11 000 000 frå kroner 1 026 000 til kroner 1 015 000 000 72 Særtillegg, overslagsløyving, blir redusert med ................................................ 1 500 000 frå kroner 69 000 000 til kroner 67 500 000 2683 Stønad til einsleg mor eller far 70 Overgangsstønad, overslagsløyving, blir redusert med ..................................... 212 000 000 frå kroner 2 272 000 000 til kroner 2 060 000 000 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsløyving, blir redusert med .............................. 16 000 000 frå kroner 741 000 000 til kroner 725 000 000 73 Stønad til utdanning, blir redusert med ............................................................. 28 100 000 frå kroner 138 100 000 til kroner 110 000 000 2690 Diverse utgifter 70 Utgifter til sjukestønad i utlandet, blir redusert med ......................................... 33 500 000 frå kroner 123 500 000 til kroner 90 000 000 77 Pasientar frå gjensidighetsland, blir auka med .................................................. 25 000 000 frå kroner 30 000 000 til kroner 55 000 000 I n n t e k t e r : 5701 Diverse inntekter 3 Hjelpemiddelsentralar, blir redusert med .......................................................... 9 300 000 frå kroner 61 300 000 til kroner 52 000 000 71 Refusjon yrkesskade, blir redusert med ............................................................ 108 000 000 frå kroner 830 000 000 til kroner 722 000 000 75 Refusjon overskytande bidrag, blir redusert med .............................................. 11 000 000 frå kroner 201 000 000 til kroner 190 000 000 80 Renter, blir auka med ........................................................................................ 20 000 000 frå kroner 25 000 000 til kroner 45 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kap. Post Formål: Kroner 732 Regionale helseforetak 79 (ny) Dekning av underskudd i helseforetakene, kan overføres, bevilges med .......... 2 000 000 000» 11. des. -- Votering i sak nr. 4 2002 1055 V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi­ falt. Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet tas så opp til votering. Forslaget lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring: Ola D. Gløtvold (Sp) (fra salen): Vi skal ikke stemme imot. V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.17.34) Komiteen hadde innstillet: I I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål: Kroner 732 Regionale helseforetak 79 (ny) Dekning av underskudd i helseforetakene, overslagsbevilgning, kan overføres, bevilges med .................................................................................... 2 000 000 000» Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r : 701 Forskning og forsøksvirksomhet 21 Spesielle driftsutgifter, reduseres med .............................................................. 3 200 000 fra kr 119 500 000 til kr 116 300 000 705 Kursvirksomhet og stipendier 61 Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m., forhøyes med ....................................... 5 000 000 fra kr 112 300 000 til kr 117 300 000 71 Tilskudd til kurs og stipendier til personell innen helsevesenet m.m., nedsettes med .................................................................................................... 2 000 000 fra kr 12 400 000 til kr 10 400 000 706 Sosial­ og helsedirektoratet 1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 20 500 000 fra kr 323 710 000 til kr 344 210 000 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Driftsutgifter, reduseres med .............................................................................. 2 250 000 fra kr 260 560 000 til kr 258 310 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ..................................................................................................... 4 700 000 fra kr 6 200 000 til kr 10 900 000 708 Statens helsetilsyn og fylkeslegene 1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 600 000 fra kr 191 180 000 til kr 191 780 000 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse­ og sosialsektoren, kan overføres, forhøyes med ............................................................................ 500 000 fra kr 37 550 000 til kr 38 050 000 730 Statlig helsetjeneste 70 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, forhøyes med ..................................................................................................... 30 000 000 fra kr 15 112 936 000 til kr 15 142 936 000 71 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, forhøyes med ..................................................................................................... 318 000 000 fra kr 3 562 513 000 til kr 3 880 513 000 732 Regionale helseforetak 21 IT og elektronisk samhandling m.m. nedsettes med ......................................... 4 000 000 fra kr 106 000 000 til kr 102 000 000 70 Tilskudd til helseforetakene forhøyes med ....................................................... 451 600 000 fra kr 320 000 000 til kr 771 600 000 11. des. -- Votering i sak nr. 4 2002 1056 71 Tilskudd til Helse Øst RHF nedsettes med ........................................................ 2 500 000 fra kr 10 712 229 000 til kr 10 709 729 000 72 Tilskudd til Helse Sør RHF nedsettes med ........................................................ 2 800 000 fra kr 6 621 058 000 til kr 6 618 258 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF nedsettes med ...................................................... 1 900 000 fra kr 4 800 668 000 til kr 4 798 768 000 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RHF nedsettes med .......................................... 1 600 000 fra kr 3 551 600 000 til kr 3 550 000 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF nedsettes med ..................................................... 1 200 000 fra kr 3 283 546 000 til kr 3 282 346 000 739 Andre utgifter 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75, forhøyes med 12 600 000 fra kr 203 900 000 til kr 216 500 000 75 Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan nyttes under post 21, reduseres med 83 000 000 fra kr 347 200 000 til kr 264 200 000 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter 1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 1 800 000 fra kr 22 673 000 til kr 24 473 000 70 Tilskudd, nedsettes med ..................................................................................... 1 900 000 fra kr 3 900 000 til kr 2 000 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 72 Tilskudd til Modum bads nervesanatorium, forhøyes med ............................... 2 000 000 fra kr 71 900 000 til kr 73 900 000 76 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern, kan overføres, nedsettes med ................................................................................................................... 158 600 000 fra kr 158 600 000 til kr 0 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 70 Fagenhet for tvungen omsorg, nedsettes med .................................................... 15 000 000 fra kr 30 000 000 til kr 15 000 000 Helsevern folketrygden 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 70 Refusjon spesialisthjelp, forhøyes med ............................................................. 35 000 000 fra kr 1 015 000 000 til kr 1 050 000 000 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt forhøyes med ....................................... 117 000 000 fra kr 423 000 000 til kr 540 000 000 2750 Syketransport mv. 71 Skyssvederlag for leger mv., nedsettes med ...................................................... 39 000 000 fra kr 379 000 000 til kr 340 000 000 72 Luftambulansetransport forhøyes med .............................................................. 10 200 000 fra kr 12 000 000 til kr 22 200 000 73 Kiropraktorbehandling, forhøyes med ............................................................... 6 000 000 fra kr 14 000 000 til kr 20 000 000 77 Syketransport, forhøyes med ............................................................................. 112 200 000 fra kr 1 467 800 000 til kr 1 580 000 000 2751 Medisiner mv. 70 Legemidler, nedsettes med ................................................................................ 101 000 000 fra kr 7 201 000 000 til kr 7 100 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, forhøyes med ........................................................... 255 000 000 fra kr 1 815 000 000 til kr 2 070 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene 70 Refusjon allmennlegehjelp, nedsettes med ........................................................ 55 000 000 fra kr 2 505 000 000 til kr 2 450 000 000 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, forhøyes med ..................................................................................................... 35 000 000 fra kr 1 015 000 000 til kr 1 050 000 000 Kap. Post Formål Kroner 11. des. -- Votering i sakene nr. 5 og 6 2002 1057 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 750 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3750 post 2. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger III Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at de regionale helseforetakene gis en samlet økt driftskredittramme på inntil 1 600 000 000 kroner fra 2 000 000 000 til 3 600 000 000 kroner. Helsedepartementet gis fullmakt til å fordele driftskredittrammen basert på søknader fra de regionale helseforetakene. IV Tilføyelse av stikkordet «kan overføres» Stortinget samtykker i at bevilgningen under kap. 739 post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren påføres stikkordet «kan overføres». V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Det voteres over forslaget fra stortings­ representant Bjarne Håkon Hanssen på vegne av Arbei­ derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 28. november 2002 (jf. Innst. O. nr. 22): «Stortinget ber Regjeringen om å utrede konkrete, omsetningsbegrensende tiltak for alkoholholdige varer med alkoholprosent under 4,76 i forbindelse med at dette varespekteret utvides i dagligvarehandelen.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 54 mot 49 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.18.33) Votering i sak nr. 6 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 28. november 2002 (jf. Innst. O. nr. 18): «Stortinget ber Regjeringen foreta en nærmere vur­ dering av tilsynsordningen for spesialisthelsetjenesten, herunder gjennomføre en brukerrelatert høring. Regje­ ringen må også legge fram en sak for Stortinget der til­ synsordningen gjennomgås, og forslag til endringer fremmes, innen våren 2004.» V o t e r i n g : Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 80 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.18.56) Presidenten: Da er vi ferdige med voteringen i sakene nr. 1--6. I n n t e k t e r : 3706 Sosial­ og helsedirektoratet 2 Salgs­ og leieinntekter, forhøyes med ............................................................... 300 000 fra kr 11 400 000 til kr 11 700 000 3708 Statens helsetilsyn og fylkeslegene 2 Gebyrinntekter, nedsettes med .......................................................................... 300 000 fra kr 300 000 til kr 0 3730 Statlig helsetjeneste 2 Tilbakebetaling fra fylkeskommuner, ISF­avregning bevilges med ................. 29 000 000 3751 Apotekvesenet 3 Tilbakebetaling av lån, forhøyes med ............................................................... 400 000 fra kr 200 000 til kr 600 000 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning 70 Avgift, reduseres med ........................................................................................ 10 000 000 fra kr 131 300 000 til kr 121 300 000 5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater 70 Registreringsavgift, forhøyes med .................................................................... 10 000 000 fra kr 56 600 000 til kr 66 600 000 71 Kontrollavgift, forhøyes med ............................................................................ 6 000 000 fra kr 42 100 000 til kr 48 100 000 Kap. Post Formål Kroner 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1058 S a k n r . 7 Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2003 vedkom­ mende Utdannings­ og forskningsdepartementet, Kultur­ og kirkedepartementet, Nærings­ og handelsdepartemen­ tet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet (Budsjett­innst. S. nr. 12 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002­2003), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 og St.prp. nr. 1 Til­ legg nr. 11 (2002­2003), kap. 4020) Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­ tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Kystpartiet 5 minut­ ter. I tillegg foreslår presidenten at representanten Si­ monsen får en taletid på inntil 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­ plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­ ringen. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder): Takk til ko­ miteens medlemmer for et ryddig og skikkelig arbeid i komiteen. Både flertallet og mindretallet har gjennomført et godt arbeid, der de ulike partienes prioriteringer er kommet godt fram. Flertallsinnstillingen er det regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som står bak. De har forhandlet seg fram til en avtale innenfor rammen av det som skjedde i finanskomiteen, og det som har skjedd i Stortinget. De gjør noen justeringer, som jeg regner med at de selv vil orientere om. Det blir ikke noen primær og subsidiær stemmegivning ved denne voteringen. Her har Frem­ skrittspartiet forhandlet seg fram til en avtale, og det er det som blir voteringstema. Fremskrittspartiet er på den måten ansvarlig for dette budsjettet, på linje med regje­ ringspartiene. De er ansvarlig for de kuttene som blir gjort på de ulike områdene, og tar ansvar som de skal, når de forhandler med andre partier. Det spesielle i denne innstillingen er at Arbeiderparti­ et, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har forhand­ let seg fram til det samlede opplegg som de står bak, in­ nenfor den rammen som Stortinget har gitt komiteen. De samme partiene har også greid å samle seg om felles­ merknader. I tillegg til at dette gjør voteringen vesentlig enklere, viser det også at disse partiene ønsker å vise at det finnes alternativ, at opposisjonen kan stå sammen om et alternativ til det som regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet viser fram. Dessuten er det ingen rammeuavhengige forslag. Det skyldes ikke at vi ikke hadde det, men i den situasjonen vi er i, så vi ikke grunn til å fremme og gjenta forslagene fra finansinnstillingen eller konkludere merknadene med egne forslag. I det opprinnelige forslaget fra Regjeringen var det to budsjettvinnere. Private skoler og private høyskoler har fått en vekst som lå langt utover det andre områder får. Veksten for private skoler er på nærmere 40 pst. i forhold til det de samme skolene får i 2002. De får en vekst på nærmere 0,5 milliarder kr. Det betyr at 2 pst. av elevene som går i private skoler, får en vekst på nesten 40 pst. Private høyskoler får en vekst på nærmere 17 pst. Det kan i alle fall ikke forklares med endret normtall, slik det ble gjort i forhold til private grunnskoler og videregåen­ de skoler. Etter forhandlinger med Fremskrittspartiet er denne tendensen til å prioritere de private skolene forsterket ved at toppidrettsgymnasene, som er private institusjo­ ner, har fått tilbake 12 mill. kr. I forslaget fra Regjeringen kommer forskningen an­ stendig ut. Den kommer sannsynligvis ikke opp på OECD­gjennomsnittsnivået i løpet av 2005, som det er forutsatt, men det er lagt inn en vekst som er bra, og om den ikke er budsjettvinner, har den i alle fall har fått en vekst. Resten er tapere i dette budsjettet. Skulle de offentlige grunnskolene og de offentlige videregående skolene få samme vekst som private skoler, måtte de hatt 20 milliarder kr mer til å drive disse skolene. I et slikt perspektiv blir selv SVs 8 milliarder kr mer til kommu­ nesektoren for småpenger å regne. Taperne er felles­ skapsløsningene og fellesskolen, den felles offentlige skole. Taperne er skolefritidsordninger, der konsekven­ sene blir økte egenandeler. Taperne er leirskoler, som rett nok får øremerkede midler, men det man i innstillingen legger opp til, er ikke en kompensasjon for foreldrebeta­ lingen slik som den er i dag. Sannsynligvis må vi regne med at dette vil gå ut over leirskoler. Færre elever vil få et tilbud om leirskoler fordi man ikke kompenserer den egenbetalingen som i dag ligger i systemet. Det som går igjen, er at det som sagt er en svekkelse av fellesskapsløsningene og en svekkelse av organisasjo­ nene som driver voksenopplæring. Også de er blitt ram­ met i dette budsjettet. Konsekvensene blir økte egenan­ deler for foreldre som ønsker å ha barna i skolefritidsord­ ningen, bortfall av leirskoleopphold og økte egenandeler for dem som skal ta voksenopplæring gjennom nonpro­ fitorganisasjoner, gjennom voksenopplæringsinstitusjo­ nene og ved fjernundervisningen. Dette er konsekvensene av dette budsjettet, og jeg tar opp det ene forslaget som mindretallet har fremmet. K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Representanten Reikvam har tatt opp det forslaget han refererte til. Det blir replikkordskifte. 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1059 Søren Fredrik Voie (H): Ikke helt uventet gjør SV det til sitt hovedanliggende å angripe en rimelig økning av tilskuddet til private skoler. Jeg går ut fra at represen­ tanten Reikvam har hoppet over den begrunnelsen som ligger i statsbudsjettet, med de uttalelser han nå har fram­ ført fra Stortingets talerstol. De private skolene har i lang tid vært underprioritert både i forhold til Stortingets ved­ tak og i forhold til sammenliknbare tall fra det offentlige skoleverk. Når vi nå legger KOSTRA­tallene til grunn, får privatskolene en rimelig andel av det Stortinget har vedtatt de skal ha i forhold til gjennomsnittskostnaden som vi bruker i offentlig skole, bortsett fra at de ikke får kompensert for utgiftene de har til husleie. Men hovedpoenget til Reikvam er jo at han har vold­ som tro på fellesskolen og den offentlige skolen. Til tross for dette får vi gang på gang undersøkelser som viser at nesten en femtedel av elevene som går ut av den offentli­ ge grunnskolen i dag, mangler elementære kunnskaper i sitt eget morsmål, og det står omtrent like dårlig til med resultatene i matematikk og regning. Er det ikke et tankekors for SV at den offentlige sko­ len, som SV har vært med å støtte, og stått sammen med Arbeiderpartiet om i flere tiår, fører til så dårlige resulta­ ter med så stor ressursinnsats som vi allerede legger inn i skolen? Bør det ikke også være et tankekors for SV at når foreldre på frivillig basis vil betale for å la sine egne barn, elevene, få en bedre utdannelse enn den offentlige skolen kan gi, er SV imot at de skal få lov til å bruke sine egne penger til å ta vare på sine egne barn? Rolf Reikvam (SV): Jeg registrerer at representanten Voie mener at en økning på nærmere 40 pst. til private skoler til 2 pst. av norske elever er «rimelig», 40 pst. øk­ ning til de 2 pst. er rimelig. Samtidig vet vi at innenfor den offentlige skolen er det nedskjæringer. Dette er ikke vond vilje fra kommunenes side. Det er ikke vond vilje fra kommunenes side når de må kutte i sine skolebudsjet­ ter. Det er rett og slett en konsekvens av at vi driver en sultefôring av kommunesektoren. Det som nå skjer, er en nedbygging, en svekkelse, av det offentlige utdannings­ systemet, den offentlige fellesskolen som den felles mø­ teplassen den skal være for alle barn. Jeg synes det er fryktelig viktig at vi klarer å ta vare på den skolen, at vi klarer å holde fast på at vi skal ha en skole der alle barn møtes, der alle uavhengig av bakgrunn, uavhengig av kultur, uavhengig av religion, har en felles møteplass og blir utfordret på de standpunkt de har. Dette er dannelses­ prosjektet som vi har felles. Det er det vi nå er i ferd med å svekke, og det er ganske alvorlig. Jeg ser ingen grunn til at de 2 pst. av elevene som går i private skoler, skal få en vekst. Vi bruker i dag 1,3 milliarder kr til disse skole­ ne, og så skal vi øke denne andelen med 500 mill. kr, en halv milliard kr, mens vi samtidig kutter innenfor den of­ fentlige skolen. Så er jeg klart bekymret, på samme måte som Høyre, over at vi innenfor den offentlige skole, og sannsynligvis også innenfor den private skolen, ikke greier å fange opp alle elevene godt nok og gi god nok individuell tilpasset opplæring. Det er en utfordring som vi skal stå sammen om å gjøre noe med, men vi gjør ikke det ved å svekke fellesskolen, svekke den offentlige skolen. Det er ikke på den måten man bedrer leseferdigheten blant de 98 pst. av barna som går der. Arne Sortevik (FrP): Det er sikkert uparlamentarisk å beskrive innlegget til representanten Reikvam som tull med tall, men det er iallfall fristende. Det blir helt feil å bruke prosentregning når man har som utgangspunkt en i årevis skjevdeling i disfavør av private skoler. Også i dette budsjettet bærer SV frem sin sterke mot­ stand mot de private skolene. Jeg antar at det er i tråd med SVs slagord: Folkemakta mot pengemakta. Folket består av mange folk, mange elever og mange foreldre. Hvorfor vil SV bestemme for alle? Hvorfor vil SV hindre foreldres mulighet til å kunne velge en annen skole enn den som kommunen eier? Er de som i dag velger private skoler, kristne friskoler eller skoler bygd på alternativ pe­ dagogikk, etter SVs mening ikke fullverdige medlemmer av folket? Skal ikke foreldre ha folkemakt i skolesaker? Er det valg av skoleeier som skal avgjøre om foreldre skal ha innflytelse over sine barns opplæring? En ting til: Når SV gjør et stort nummer av sin penge­ flytting vekk fra private skoler i sitt alternative forslag, må vi også se på hva de midlene brukes til. Det kuttes i bevilgningene til private skoler og privat høgskoleutdan­ ning med over 300 mill. kr. Det flyttes i hovedsak til SFO­ordningen, altså til pass av barn, ikke til opplæring av barn. De pengene som legges inn i SFO­ordningen, ville altså rekke til flere ekstra skoletimer for flere klas­ setrinn. Da burde kanskje SV fulgt opp sin bekymring for manglende penger til undervisning ved å bruke penger de frigjør fra noen elever, til undervisning for andre. Rolf Reikvam (SV): I tillegg til å bruke prosenter brukte jeg også absolutte tall. Hvis representanten Sorte­ vik hadde hørt etter, brukte jeg også absolutte tall. Det er en vekst på nesten 0,5 milliarder kr til private skoler, fra ca. 1,3 milliarder. Omregnet til prosent blir det knapt 40 pst. Det er de faktiske forhold. Også i vårt alternative budsjett ligger det inne en vekst til private skoler, en vekst på ca. 13 pst. Det ligger inne vel 150 mill. kr til private skoler i vårt alternative bud­ sjett, altså er vi også villige til å gi mer til de private sko­ lene. Vi ser for oss at flere vil søke om å få etablere pri­ vate skoler, og vi har et lovverk i dag som sier at hvis det blir etablert private skoler, skal de ha en viss kostnads­ dekning. Vi legger også inn en større vekst til disse sko­ lene, fordi vi ser at det kan komme til skje. Det som overrasker meg, er at det skal være automa­ tikk i at det offentlige skal finansiere private løsninger. Vi aksepterer fullt ut at folk skal kunne etablere sine pri­ vate skoler, men det burde ikke være automatikk for noen at det er fellesskapet som skal finansiere dette, og finansiere det delvis langt utover det som offentlige sko­ ler får. Vi hadde i vinter et regneeksempel fra lærerne på Bekkelaget skole. Vi kan diskutere regnestykket, men det gikk ut på at hvis de hadde etablert en tilsvarende pri­ 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1060 vatskole, hadde de fått 2 mill. kr mer til å drive for enn det de fikk. Så kan vi si at dette regnestykket ikke holder, men det var iallfall et forsøk på å sammenlikne. Vi har altså i dagens ordning, med dagens finansiering en god finansiering av private skoler, bedre enn det de aller, al­ ler fleste landene som vi ønsker å sammenlikne oss med, har. Det som er utfordringen nå, er å finansiere den of­ fentlige skolen og gi den levelige vilkår. Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg hører at SV er opptatt av de 2 pst. som går i privatskole, og frykter konsekvensene av at de får noe mer tilført. Jeg vil i denne replikken henlede oppmerksomheten på at komiteen vår også har en k i navnet sitt som står for kirke. Når komitelederen ikke var så mye inne på det, vil jeg ta opp et spørsmål i anledning kirkebudsjettet, slik at han kan få utdype det noe. SV sier i en merknad at de «viser til kirkens store be­ tydning for det norske folk». SV har også under kap. 5, Merknader til kapitler på kirkens område, en merknad om at samarbeidet mellom fellesrådene skal styrkes, og at arbeidsmiljøforholdene for andre kirkelige ansatte bør kartlegges. Kristelig Folkeparti er enig i dette, men er i dette bud­ sjettet særlig opptatt av dåpsopplæringen, i og med at det er lagt fram en melding om dette, og at det er et forslag til en bevilgning på 5 mill. kr i den sammenheng. SV er ikke med i en merknad fra komiteflertallet, som sier at dåpsopplæring er en viktig forutsetning for å oppretthol­ de en bredt engasjert folkekirke. Det er gledelig at det nå blir vedtatt en bevilgning til dåpsopplæring i motsetning til i fjor, da opposisjonsparti­ ene tok bort de 2 mill. kr som da var foreslått. Men jeg vil spørre lederen av komiteen: Hvilken sammenheng ser SV at det er mellom Kirkens betydning for folk og dåps­ opplæring? Ser SV behov for at det er økonomiske res­ surser og bemanning som må til? Jeg ser at SV viser til behandlingen av meldingen og vil sikkert dermed komme tilbake til dette, men SV er tross alt med på bevilgningen på 5 mill. kr. Jeg regner da med at SV har gjort seg opp en mening om hvordan man kan få støtte til å følge opp planen for dåpsopplæring. Rolf Reikvam (SV): St.meld. nr. 7 om dåpsopplær­ ing ligger til behandling i komiteen. Det arbeidet starter vi på for fullt i neste måned, med høringer der vi invite­ rer ulike organisasjoner. Da skal vi utmeisle våre stand­ punkt og det vi skal mene om dåpsopplæringen. Men også mindretallet, som Elsa Skarbøvik viste til, legger inn disse 5 mill. kr allerede neste år, før vi har startet på arbeidet med dåpsopplæringen. Det gjør vi, fordi vi ak­ septerer den argumentasjonen som departementet har kommet med, at det kan være viktig å komme i gang med en del prosjekter, starte opp en del arbeid rundt om i kommuner og i menighetssammenheng. Vi innser det, og dermed har vi støttet opp om dette. Men hva vi skal mene til slutt om dåpsopplæringen og hele stortingsmeldingen, skal Elsa Skarbøvik og andre få vite når komiteen starter arbeidet. Så registrerer jeg at Elsa Skarbøvik og Kristelig Folkeparti er enig med oss i to merknader som vi har om fellesråd, om å prøve å få til samarbeid på tvers av felles­ rådsgrensene. Dette er signaler vi har fått fra mange fel­ lesråd. De ønsker å få til et tettere samarbeid for å utnytte ressursene mer hensiktsmessig. Så sier Kristelig Folke­ parti nå at de er enige i dette. Men vi får ikke flertall for den merknaden, fordi Kristelig Folkeparti ikke støttet oss, fordi regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ikke støttet oss. Hadde de gjort det, hadde vi gitt et klart signal til statsråden: Her har statsråden et oppdrag å gjøre, være med på å få til den type samarbeid som mange fellesråd ber om. Nå regner jeg med at statsråden kan gjøre det uavhengig av oss når den type henvendelser kommer. Men det hadde jo vært godt om det hadde vært samsvar mellom det som Elsa Skarbøvik nå sier fra talerstolen, og det som hun synliggjør i innstillingen. Noe mer enn det ber vi faktisk ikke om. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Karita Bekkemellem Orheim (A): I likhet med ko­ mitelederen vil jeg berømme komiteen for et svært godt samarbeid om dette budsjettet. Utdanningspolitikk handler mest av alt om å gi hver enkelt en sjanse til å strekke seg etter mål, å realisere sitt potensial og kunne virkeliggjøre sine drømmer for fram­ tiden. Men utdanningspolitikk handler også om å ta ansvar. Etter denne budsjettrunden og etter å ha merket meg ut­ spillene til Regjeringen på skoleområdet, må det være lov å si at en kan bli ganske betenkt. På ny ser vi at det varsles flere omkamper, som f.eks. pluss eller minus ett år på skolen og endring i privatskoleloven. Resultatet av dette blir en skyttergravsdebatt, med den konsekvens at den prinsipielle debatten overskygger den praktiske. «Kvalitet i skolen» er det nye trylleordet som skal dekke til at Høyre og Regjeringen ikke kommer til å sør­ ge for mer penger. For hva skal en tro, når statsråden ut­ taler at skolebudsjettene i liten grad er Utdannings­ og forskningsdepartementets budsjett, men det er kommu­ neøkonomi? For hva er konsekvensene av budsjettet som forelig­ ger i dag? Fra januar eller februar øker prisen for dem som har barn i skolefritidsordningen, fordi statstilskuddet halveres. Tilbudene innen voksenopplæringen vil kom­ me til å bli dårligere. I tillegg kan andre kommunale til­ bud bli dårligere eller dyrere på grunn av for små bevilg­ ninger til kommunene. Dette er ifølge Regjeringen et skikkelig kvalitetsløft for vårt utdanningssystem. Da må en få lov å spørre: Er dette svartmaling? Det er ikke svartmaling å sette søkelyset på resultate­ ne av den politikken som regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet nå har vedtatt, spesielt med henblikk på alle de tilbakemeldingene vi får fra kommuner som sliter. Jeg nevner noen: Stord, Holmedal, Askvoll, Stryn, Pors­ grunn, Bamle, Kragerø. Jeg vil også nevne det som grup­ peleder Gunnar Pedersen, Høyre, fra Troms nå har fore­ slått, nemlig en innsparing ved at elevene skal sørge for 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1061 vedlikehold og renhold av skolebygningen. Det er heller ikke svartmaling å vise til at Arbeiderpartiet har gjort andre prioriteringer i sitt alternative budsjett eller å vise til alternativt budsjett fra SV og Senterpartiet. Jeg mener at regjeringspartiene bygger på en slags forenklet holdning om troen på konkurranse i skolepoli­ tikken: at sammenlikning av skoler og offentliggjøring av enkeltskolenes resultater skal føre til at de dårlige sko­ lene skal strekke seg for å bli bedre, og at konkurranse fra flere privatskoler skal føre til at de offentlige, uten mer penger, skal gjøre en bedre jobb. Budsjettet er urett­ ferdig og bakstreversk, det er ikke en satsing på framti­ den, men snarere det motsatte. Istedenfor å ruste opp det offentlige utdanningstilbudet, får vi nå en nedbygging. Et eksempel på dette er skolefritidsordningen. Det er en lovpålagt oppgave. I mange familier er begge forel­ drene ute i arbeid. Vi vet at de har behov for et omsorgs­ og tilsynstilbud for småskolebarna både før og etter sko­ letid. Dette betyr igjen trygghet for våre aller minste. Fremskrittspartiet antyder at SFO er barnehage, en opp­ bevaringsplass for barna. Betyr Regjeringens forslag at de deler denne holdningen, at de i realiteten nå ønsker dyrere og dårligere SFO, slik at ordningen kan nedbyg­ ges og avvikles, som med helsetjenesten for studentene? Jeg vil gjerne berømme initiativet til Kristin Clemet om å få «kvalitet i skolen» på dagsorden. Men hvorfor da samtidig denne harseleringen over fellesskolen? Vi må evne å gjøre to ting samtidig, å sette kritisk søkelys på kvaliteten i skolen, samtidig som vi ikke setter en svart strek over alt det den offentlige skolen har bidratt med, og kan bidra med i framtiden. Vi skal gjerne ta kvalitets­ debatten med et åpent sinn, men uten at vi dermed kvit­ terer ut statsrådens definisjon av kvalitet. Vi er opptatt av at skolen skal være en møteplass for mangfold, den skal bidra til utjevning ved å gi alle like muligheter og repre­ sentere en felles plattform for alle barn og unge. Alle skal ha rett til å ta del i det nye samfunnet, og da vet vi at vi er nødt til å få til en lik rett til utdanning. Ulik tilgang på kunnskap må ikke skape grunnlag for nye sosiale skiller i samfunnet og med det ulik deltakelse når beslutninger skal fattes. Fellesskolen skal gi hver enkelt elev mulighet til å utvikle seg. Like muligheter for forskjellige elever krever forskjellig behandling av hver enkelt elev. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ine Marie Eriksen (H): Regjeringen har bevilget 50 mill. kr i behovsprøvd lærebokstipend i budsjettet. Poenget med det er å sørge for at ungdom i videregående skole som har foreldre med lav inntekt, skal få stipend for å kjøpe alle pensumbøkene. Arbeiderpartiets løsning har hele tida vært å låne ut en til to bøker til alle elevene, også til dem med foreldre med god råd. Det betyr jo at de elevene som har foreldre med dårlig råd, ikke hjelpes i det hele tatt. Mitt spørsmål til representanten Bekkemellem Or­ heim er veldig enkelt: Hvorfor vil Arbeiderpartiet kutte det lærebokstipendet som Regjeringen har lagt inn, et kutt som altså betyr å ta fra elever fra lavtlønnsfamilier? Hvorfor går man tilbake til en utlånsordning som faktisk er en reell subsidiering av middels­ og høyinntektsfamili­ er på bekostning av lavinntektsfamilier? Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg skal prøve å gi et veldig kort svar. Som representanten Eriksen vet, er det helt klare forskjeller på hva Arbeiderpartiet og Høyre vil gjøre når det gjelder satsing på studentene. Det som skiller Arbeiderpartiet og Høyre i mange sammenhenger, er at vi ønsker å sørge for at det er en del gode fellesløs­ ninger som tar vare på alle, uansett hvilken inntekt man har. Vi er faktisk bekymret og redde for at vi skal få en utvikling der man hele tiden skal prøves opp mot den inntekten man har, hvilken inntekt foreldrene har. Det kan være at det offentlige vil komme til å bruke mer pen­ ger over statsbudsjettet ved at vi har en del universelle fellesordninger, men Arbeiderpartiet er villig til å betale prisen for det for at vi skal få gode ordninger som skal favne alle, uansett sosial bakgrunn eller hvilken inntekt foreldrene har. Arne Lyngstad (KrF): Representanten Bekkemel­ lem Orheim fokuserer mye på ressurser i sitt innlegg. Hun pekte på at i forhold til grunnskole og videregående skole er kommuneøkonomi en viktig del for skolens hverdag. Jeg er enig i at i forhold til grunnskole og videregående skole er kommuneøkonomi en viktig sak for å få realisert en del av de målsettingene, men ikke alt alene. Vi vet at for læringsprosessen er samspillet mellom lærer og elev avgjørende. Alt løses ikke nødven­ digvis med økte ressurser. Når det er sagt, sitter jeg og lurer på hva som er bak­ grunnen for analysen av at kommuneøkonomien er så stram som den er. Dette er jo ikke noe nytt fenomen, det har skjedd over flere år. Den ene årsaken er at utgiftsveks­ ten er større enn inntektene. Den andre er at kommune­ sektoren får nye oppgaver som ikke blir kompensert i form av penger. La meg ta et eksempel der representan­ ten Bekkemellem Orheim fikk gjennomslag i Stortinget. Det gjaldt skjerpingen i profilen i skolemiljøloven som innebar fysiske krav, som ikke er fulgt opp med penger av flertallet i dette storting. Det viser bare en ny oppgave. Jeg etterlyser i Arbeiderpartiets retorikk: Hva er Ar­ beiderpartiets alternativ når det gjelder satsing på kvali­ tet? Den biten forsvant helt i fokuseringen på ressurser. De var opptatt av usosiale kutt og fordelingspolitikk. Ja, fordelingspolitikk, men det er jo ikke der, i fordelingspo­ litikken, kvaliteten på skolen bestemmes. Så jeg etterly­ ser: Hva er egentlig Arbeiderpartiets alternativ i kvali­ tetsdebatten? Karita Bekkemellem Orheim (A): Det kan virke som om en del fortsatt tror at Arbeiderpartiet har makten i Norge. Men hvis vi ser på de siste fem årene, er det slik at Arbeiderpartiet har sittet med regjeringsmakt i ett og et 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1062 halvt år, og det er Arne Lyngstads eget parti, Kristelig Folkeparti, som i aller høyeste grad har hatt hånden på rattet i norsk politikk. Jeg tror samtlige parti bør ta et hovedansvar for at kommunene har kommet i den situasjonen de har gjort, gjennom mange år. Jeg tror det er veldig vanskelig å peke på én enkelt årsak, men en viss grad av selvkritikk kan vel alle partiene i denne salen ta i så måte. Når det så handler om hvordan vi kan heve kvaliteten i den norske skolen, tror jeg det er mange ting vi er nødt til å gjøre. Vi er for å prøve ut fleksibilitet, nye metoder for å prøve ut læring, som statsråden har tatt initiativ til. Men det Arbeiderpartiet ikke tror på, er at vi skal klare å få mer kvalitet i skolen ved å kutte ressursene, ved å fjer­ ne delingstallet, ved å oppheve grensen for hvor mange elever som kan gå i den enkelte klasse. Vi ser nå at kom­ mune rundt om i hele landet går til oppsigelser og kutter i lærerstillinger, og vi ser en utvikling, som jeg refererte til i mitt innlegg, der Høyre­politikerne i Troms foreslår at elevene nå skal begynne å stå for renhold og vedlikehold i skolen. Da er jo spørsmålet mitt tilbake til Kristelig Folkepar­ ti: Bør vi ikke heller gå sammen i en allianse for å prøve å ruste opp fellesskolen? Jeg vet ikke om regjeringsparti­ ene får de samme mailene som meg. Men jeg har i hvert fall den siste tiden blitt utsatt for et massivt press både gjennom mail, brev og telefoner fra frustrerte, opprørte foreldre fra hele landet, som er oppriktig bekymret over den utviklingen vi ser i skolen. Presidenten: Ursula Evje -- til replikk. Presidenten beklager at han overså ønsket om replikk i første omgang. Ursula Evje (FrP): Det aksepteres, president! Vi har i innstillingen til budsjett sett at Arbeiderparti­ et, også i vår komite, har inngått et samboerforhold med SV og Senterpartiet. Dette tyder på at det blir en koali­ sjon som ikke ser ut til å respektere verken lover eller konvensjoner. Trekantforholdet har i merknader forståel­ se for at tilsatte i private skoler har krav på samme lønns­ økning og de samme pensjonsytelsene som sine kollega­ er tilsatt i den offentlig skolen. Men de er sterkt tvilende til et system hvor de private får kompensert f.eks. de lønnsøkninger som deres fagforbund framforhandler med departementet. I privatskoleloven § 16 om lønns­ og arbeidsvilkår, står det: «Ved skular som er godkjende i medhald av § 3 bokstav a--d i lova her, skal undervisningspersonalet og skuleleiarar ha rett til løns­ og arbeidsvilkår som undervisningspersonale og skuleleiarar ved tilsvaran­ de offentlege skular.» Dette betyr en dramatisk økning i overføringene til de private skolene. Dette er gode og likeverdige prinsipp som Arbeider­ partiet gjennom mange, mange år har vært med å kjempe fram. Har Arbeiderpartiet nå endret standpunkt så til de grader i forhold til ansattes rettigheter at de som er ansatt i privat sektor, ikke skal omfattes av prinsippet om like­ verd og likelønn, eller er det slik at Arbeiderpartiet vil overprøve foreldrenes rett til valg av skole for sine barn, og at menneskerettighetserklæringen som fastsetter dette, ikke skal gjelde i Norge? Er det god sosialistisk politikk at det bare er de rike som skal omfattes av menneskeret­ tighetserklæringens punkt 2 om at alle skal ha rett til å velge? Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg var fristet til å si at det var en ny innfallsvinkel i debatten om private skoler. Jeg har lyst til å si til representanten fra Fremskritts­ partiet at Arbeiderpartiets holdning til private skoler bør være rimelig kjent for denne salen. Vi er ikke imot pri­ vatskoler, men vi er imot et frislepp av privatskoler som det vi nå ser Regjeringen legger opp til. Og hvorfor er vi det? Jo, hele poenget er at vi ikke kan lukke øynene for det som skjer ute i kommunene, der nesten alle barna har sin skolehverdag. Det man nå legger opp til, er at man garanterer for minstestandarder i den private skolen, men ikke gir den samme muligheten for den offentlige skolen, og det handler ikke om å skyve de ansattes rettigheter foran seg. Da blir spørsmålet: Hvem skal i framtiden få lov til å gå på den gode skolen når det er kamp om plas­ sene? Som Gudmund Hernes sa det: Vi kan ikke lage et system som subsidierer sosial ulikhet. Jeg kan ikke forstå at høyrepartiene, som vanligvis er imot at staten skal sub­ sidiere og bruke skattebetalernes penger unødvendig, nå mener at det er en prioritert, offentlig oppgave å gi støtte til etablering av private utdanningstilbud. Hadde Frem­ skrittspartiet vært konsekvent, burde de vært imot å gi av skattebetalernes penger til den type tiltak. Men her ser vi at en forandrer argumentasjon og retorikk, alt avhengig av hva som passer dagens sak. Vi mener det er viktig å verne om fellesskolen. Der går de aller fleste elevene. Vi vet at den utviklingen som nå skjer i kommunene, gjør at mange vil se det lønnsomt å legge ned tilbudet ute i den offentlige skolen og heller få etablert en privat skole som har helt andre rammebe­ tingelser enn hva den offentlige skolen vår har. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Søren Fredrik Voie (H): Foregående taler brukte be­ grepet «høyrepartiene». Meg bekjent finnes det bare ett Høyre i Norge. Statsbudsjettet for 2003 er et av de beste budsjetter for norsk utdanning på meget lang tid. Samlet bevilges det over departementets budsjett 17,3 milliarder kr til høyere utdanning, en økning på over 7 pst. på ett år. Studiefinansieringen øker med over 19 pst. Bevilgnin­ gen til forskning er på 12,3 milliarder kr, en økning på hele 640 mill. kr sammenlignet med 2002, i tillegg til ut­ videlse av ordningen med skattefradrag for forskning i næringslivet. Kvalitetsreformen i høyere utdanning innføres for fullt i våre høyskoler og universitet. 510 mill. kr i stats­ budsjettet forutsettes brukt til denne reformen, samtidig 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1063 som forskningen i sektoren styrkes, og flere stipendiat­ stillinger opprettes. Regjeringens kraftige satsing på høyere utdanning og forskning finner sted i et meget stramt statsbudsjett hvor hovedsiktemålet er lavere rente og bedre konkurranseev­ ne. Dette viser en helhetlig politikk hvor Regjeringen sat­ ser på grunnforskning, innovasjon og nyskaping som et grunnleggende element i vår framtidige velferdsutvik­ ling. Samtidig legges det til rette for dempet lønns­ og kostnadsvekst for derved å trygge flere arbeidsplasser, gi rom for lavere rente og stimulere til ytterligere vekst og utvikling. Forskning og utviklingsarbeid er grunnleggende for vår kunnskapsproduksjon. Derfor er det meget gledelig at Regjeringen kan finne rom for en økt forskningsinn­ sats. Det bidrar til å styrke vår nasjonale konkurranseev­ ne på kort og lang sikt. Kommunesektoren har som kjent hovedansvaret for å finansiere grunnskolen og videregående skole. I denne sammenheng vil lavere rente også være et viktig bidrag for å kunne gi kommunene en bedre mulighet til å ivareta sitt ansvar for skoleområdet, og til å følge opp Regjerin­ gens satsing på kvalitet i skolen. I statsbudsjettet er det øremerket 380 mill. kr til kvali­ tetsutvikling. Midlene skal bl.a. benyttes til stipend for lærere til videreutdanning i matematikk og norsk. Det er bare ett av mange eksempler på at kvalitet i skole og un­ dervisning er satt på dagsordenen på en god og offensiv måte. Det er hyggelig å kunne konstatere at kunnskaps­ skolen igjen er kommet fram i den offentlige debatt om innhold og kvalitet i undervisningen. Gjennom en rekke forskningsrapporter har vi fått do­ kumentert at det ikke er noen direkte sammenheng mellom vårt høye ressursforbruk pr. elev i grunnskolen og gode læringsresultater. Derfor er det viktig og riktig at det rettes et kritisk søkelys mot hvordan vi utnytter res­ sursene. Styrkingen av norskopplæringen, utpekingen av bonus­ og demonstrasjonsskoler, ny lærerutdanning, styrket forskning knyttet til praksisfeltet og oppfølging av Kvalitetsutvalgets ulike forslag -- alt er eksempler på tiltak som blir videreført i statsbudsjettet, og som til sammen bidrar til en bedre skole for alle elever. I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet er flere budsjettposter ytterligere styrket. For min del finner jeg grunn til å nevne som gledelig, i motsetning til SV, at tilskuddet til toppidrettsgymnasene er videreført, og at ordningen med reisestipend for stu­ denter er opprettholdt. Toppidrettsgymnaset må nå få en egen tilskuddssats innarbeidet i tilskuddssystemet for private skoler. For Høyre er det også udelt positivt at Regjeringen har funnet rom for å øke tilskuddene til private skoler. Når det viser seg at private skoler over flere år har fått kom­ pensert en langt lavere kostnadsandel enn det Stortinget tidligere har forutsatt, er det skuffende at opposisjonen ikke finner å kunne støtte dette som faktisk er en lovpå­ lagt tilskuddsordning. Det er fristende å etterlyse hva som egentlig er oppo­ sisjonens alternative skolepolitikk. I beste fall må en kunne si at de endringer som foreslås i budsjettet, er pus­ lete. Den største satsingen, hvis noen skal kunne kalle det en satsing, er å kutte tilskuddet til undervisning i private skoler for deretter å tilføre pengene til velferdsoppgaver uten skolepolitisk effekt, som SFO og gratis skolebøker. Er det dette som er Arbeiderpartiets, SVs og Senter­ partiets alternative skolepolitikk? Er alle partiene så godt fornøyd med Regjeringens skolepolitikk at de ikke har noen alternative løsninger eller retninger å angi for en bedre skole? Med det foreliggende statsbudsjett, som flertallet i Stortinget i dag vil vedta, får vårt utdannings­ og forret­ ningssystem et nytt løft, som igjen viser at både Høyres og Regjeringens skoleløfter gjennomføres. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Vidar Bjørnstad (A): Jeg har lest pressemeldingen fra representanten Voie om budsjettet, som er en skryte­ liste over hva budsjettet inneholder -- og selv om ikke penger er alt, er det i hvert fall en liste over pengebruk. Jeg er opptatt av én post, og det gjelder kvalitetsutvik­ ling i skolen. La meg da skyte inn at Arbeiderpartiet stil­ ler opp i enhver sammenheng til en diskusjon om kvalitet i skolen, og jeg er sikker på at på mange områder kan vi være enige om ting som kan bedre kvaliteten. Men når Regjeringen og Høyre kuttet mange andre steder på utdanningsområdet, hadde jeg forventet en kraftig økning på det jeg oppfatter som Høyres og Regje­ ringens flaggsak, nemlig kvalitetsutvikling. Så oppdager vi at det er en økning på 20 mill. kr til hele Skole­Norge! Nå sa jeg at kvalitet ikke nødvendigvis betyr penger, men jeg har lagt merke til at statsråden nylig besøkte en skole i Drammen, hvor hun bl.a. fikk medalje. Jeg leste at sko­ len hadde fått 1 mill. kr for å være såkalt forsøkskanin, eller delta i kvalitetsutviklingen. Jeg er sikker på at rundt omkring i hele Skole­Norge vil en finne køer av skoler som gjerne vil ta del i den kvalitetsutviklingen, og som gjerne tar imot 1 mill. kr. Men situasjonen er ikke slik. Snarere tvert imot, det kuttes i skolene rundt omkring i hele Norge. Når det er en beskjeden økning på det jeg oppfatter som Høyres flaggsak og satsingsområde, mener Voie el­ lers at det er nok penger i norsk skole? Søren Fredrik Voie (H): Kvalitetsutviklingen i sko­ len er ikke avhengig av penger alene. Det tror jeg både jeg og representanten Bjørnstad vil være enige i. Fra Regjeringens side satses det på en rekke tiltak samtidig. Replikanten kjenner også til, og har vært med på å vedta, en ny lærerutdanning som legger grunnlaget for å få en bedre lærer i skolen, som faktisk er det beste fundament for en god kvalitativ utvikling av skolen. I tillegg legges det i statsbudsjettet opp til, bare for å nevne noen enkeltposter, en egen stipendordning for de lærerne som vil ta kompetansegivende etter­ og videreut­ danning i norsk, matematikk og edb, bl.a. Av den posten som ble nevnt av representanten Bjørnstad, er det faktisk 380 mill. kr til fordeling til kvalitetsutviklende tiltak. 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1064 Når Regjeringen og statsråden har utpekt såkalte bo­ nusskoler og demonstrasjonsskoler, som får tilført noen kroner ekstra for den gode jobben de gjør, er det nettopp for å stimulere de skolene som går godt, til å gjøre en enda bedre innsats, slik at de som henger litt etter, kan bli inspirert, kan komme opp på et høyere nivå, de også, og få lyst og initiativ og tiltak til å være med på den positive dugnaden som vi må ha på tvers av skoler, på tvers av yr­ kesgrupper, jo faktisk også på tvers av partier, skal vi få til det felles løftet vi mener vi trenger for en kvalitetshe­ ving og kvalitetsforbedring av norsk skole. Det tror jeg, og håper også, at Arbeiderpartiet vil være med på. Arne Sortevik (FrP): Jeg har to spørsmål til repre­ sentanten Voie fra Høyre -- ett spørsmål om en liten, men viktig sak, og ett spørsmål om en stor og viktig sak. For det første etterlyser jeg engasjement fra Høyre for å få en avklaring som sikrer videreføring av den statlige finansieringen av sikkerhetsopplæring for fiskerne på en måte som brukerne anbefaler. Ordningen ble som kjent opprettet av Stortinget i 1985 og har vist sin klare beretti­ gelse. Det har vært stilt spørsmål både skriftlig og munt­ lig tidligere i Stortinget, bl.a. til statsråden, og det er vist til budsjettet for 2003. Pengene ser ut til å være på plass. Hvorfor er ikke Høyre med på flertallsmerknaden som også fastslår at ordningen skal videreføres i sin nåværen­ de form, med kursfartøy, som brukerne er veldig opptatt av å få til? Den store, viktige saken dreier seg om kvalitetsrefor­ men. I avtalen knyttet til budsjettbehandlingen i utdan­ ningskomiteen, har Fremskrittspartiet og regjeringsparti­ ene fremforhandlet en merknad om denne reformen. Jeg vil be fraksjonslederen fra Høyre, partiet som også har utdanningsministeren, bekrefte at uttrykket «fortløpende vil vurdere» innebærer aktivt arbeid og aktiv handling fra regjeringspartienes side for å sikre dokumenterbar og forsvarlig fullfinansiering av kvalitetsreformen. Søren Fredrik Voie (H): Sikkerhetsopplæring for fiskere skjer i dag både ved faste installasjoner på kysten, knyttet til våre fiskeriutdanningsinstitusjoner, og ved de havari­ og beredskapsinstitusjoner vi har på ulike steder på kysten, i tillegg til den formen for ambulerende virk­ somhet som representanten Sortevik var opptatt av. Hva som er den beste form for opplæring, og hvordan dette skal organiseres i framtiden, har faktisk brukerne også ulike syn på og gir ulike innspill i forhold til. Jeg oppfatter det slik at det finnes alternative måter å drive denne opplæringen på, enten ved ett slikt ambulerende fartøy eller med flere fartøy knyttet til de faste utdan­ ningsinstitusjonene. Fra Høyres side er vi villige til -- jeg håper også at Regjeringen er villig til -- å se på hvordan sikkerhetsopplæringen kan organiseres på en best mulig måte i framtiden. Med hensyn til kvalitetsreformen for høyere utdan­ ning synes jeg det er gledelig at både høgskolene våre og universitetene nå med stor entusiasme og glød, slik jeg opplever tilbakemeldingene fra ulike fagmiljø og fra uli­ ke lederhold i disse institusjonene, går i gang med gjen­ nomføringen med de penger og de føringer som er lagt inn fra Stortingets og fra Regjeringens side. Det med fortløpende vurdering av reformen, anser jeg som en del av det løpende arbeid som departementet gjør hele tiden, og som vi får tilbakemelding på både til de ulike partiene og til Stortinget. Departementet har løpen­ de styringsdialogsmøter med de ulike institusjonene, hvor de får tilbakemelding om hvordan situasjonen er. Jeg forutsetter at hvis det er ting her som ikke går slik som Stortinget har forutsatt, vil vi få tilbakemelding til Stortinget, senest i forbindelse med revidert nasjonalbud­ sjett, eventuelt i forbindelse med statsbudsjettet for neste år. Rolf Reikvam (SV): Jeg forstår jo at Søren Fredrik Voie har behov for å forsvare Regjeringen og gi ros til Regjeringen, men dette fikk jo karakter av en hyllest! Det er det kanskje også behov for av og til. Jeg er enig med Søren Fredrik Voie i at det er puslete det opposisjonen gjør innenfor denne rammen. Det skyl­ des jo at vi har fått tildelt en ramme som er puslete! Den har vi ikke gitt oss selv, men det er Høyre sammen med Fremskrittspartiet som har gitt oss den rammen. Hvis man vil se våre prioriteringer og våre satsingsområder, vil man finne det i våre alternative budsjetter til finans­ innstillingen. Det vi har vist med denne innstillingen, er jo nettopp at vi også innenfor små rammer kan prioritere, og at det finnes et alternativ til det regimet vi har i dag. Så til noe av det som Søren Fredrik Voie tok opp. For det første dette med høyere utdanning. Det var også bra. Alt var jo bra. For ikke lenge siden vedtok Stortinget en kvalitetsreform. De signalene vi nå får fra sektoren, er in­ gen hyllest til dette budsjettet, det er sterke advarsler. Det er ikke samsvar mellom det vi har vedtatt i kvalitetsrefor­ men og de bevilgningene vi gjør. Det er klare tilbakemel­ dinger fra sektoren. Skal man se bort fra dette? Vi i SV velger å ta dette på alvor. Vi sier også at vi nok må ta noen sterkere grep i sektoren hvis vi skal gjennomføre de fine ordene vi har vedtatt. Det samme gjelder for forskning. Det er riktig at det er lagt inn en forholdsvis sterk økning -- jeg sa at det er blitt et anstendig forskningsbudsjett -- men det er frykte­ lig langt igjen til det målet vi har satt oss, nemlig OECD­ gjennomsnittsnivå. Da blir mitt spørsmål til Søren Fred­ rik Voie: Tror, og mener, Søren Fredrik Voie og Høyre at vi vil nå OECD­gjennomsnittsnivå, slik som Stortinget har vedtatt, med den opptrappingen som ligger nå? Vi har to år, 2004­2005, å gjøre det på. Søren Fredrik Voie (H): Jeg konstaterer at innenfor den rammen som vi har til disposisjon, har SV gjennom sine forsøk på omprioritering valgt å tilføre velferdsopp­ gaver penger på bekostning av kvalitet og utvikling av undervisning og det tilbud som elevene får av fag. Men det er jo en bevisst prioritering, sier Rolf Reikvam i den­ ne sammenheng. Når det gjelder advarsler fra sektoren, tror jeg vi må ha vært på to forskjellige banehalvdeler, for ikke å si to forskjellige kloder. Tilbakemeldingen både skriftlig og 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1065 muntlig fra Universitets­ og høgskolerådet, som omhand­ ler alle institusjoner i denne sektoren, er at de midler man har fått tilført i det budsjettet som vi nå skal vedta, er til­ strekkelig og et godt grunnlag for å gjennomføre Kvali­ tetsreformen. Det har man sagt i høringer der represen­ tanten Reikvam har vært til stede, og det har man sagt i mange andre sammenhenger. Det har faktisk også stu­ dentene uttalt, for hver gang vi har vært på høring, har de startet med å si at det budsjettframlegget som foreligger, og som vi i dag skal vedta, er et godt budsjett for univer­ sitet­ og høyskolesektoren. Når vi OECD­målet innenfor den angitte tid? Det er et viktig spørsmål og et spørsmål som det er veldig vanske­ lig å svare ja eller nei på -- for ikke å si helt umulig, for det er ikke bare opp til Regjeringen, det er ikke bare opp til Stortinget, men det er også opp til våre samarbeids­ partnere, slik at det er næringslivet vi skal forholde oss til. I forhold til det offentlige bidraget ligger Norge godt an når det gjelder OECD­gjennomsnittet. Men i forhold til den andelen som norsk næringsliv bruker på forsk­ ning, har vi veldig mye igjen å hente. Med de skattein­ centiver som nå er lagt inn i dette statsbudsjettet, håper jeg sterkt at vi skal komme et langt steg videre. Jeg håper også at vi i fellesskap skal greie å lage gode ordninger for næringslivet som gjør at vi får den ønskede utvikling på dette området også i Norge. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Arne Sortevik (FrP): Etter forhandlinger med regje­ ringspartiene har Fremskrittspartiet inngått budsjettav­ tale i finanskomiteen med gode resultater innenfor utdan­ ningskomiteens område, rammeområde 17: -- Det er avsatt 1 milliard kr mer til oppussing av skoler. -- Penger til leirskoleopphold for 60 000 elever i grunn­ skolen sikres gjennom øremerket bevilgning. -- Det er lagt tilbake i budsjettet penger til reisestipend for studenter. -- Den dramatiske omleggingen av ordningen med borte­ boerstipend for elever i videregående skole er stoppet. Ingen omlegging gjennomføres før saken er skikkelig belyst og eventuelle forslag behandlet. -- Større grad av likestilling mellom offentlige og priva­ te skoler blir understreket. Dette blir fulgt opp med konkrete bevilgninger til Toppidrettsgymnaset, Kongshaug Musikkgymnas, Oslo Merkantile Høy­ skole og Menighetssøsterhjemmets Høgskole. -- Stortinget vil få en redegjørelse om ressurssituasjonen i grunnskolen og videregående skole i løpet av første halvår 2003. Gjennom forhandlinger med de samme partiene i ut­ danningskomiteen har Fremskrittspartiet inngått avtale om noen viktige justeringer. Gode resultater for utdan­ ningssektoren er blitt forsterket: -- Midler til fjernundervisning er sikret. -- Det blir en overgangsordning vedrørende helsetjenes­ ter for studenter. -- Fremskrittspartiet har fått regjeringspartiene med på en understrekning av at Kvalitetsreformen må fullfi­ nansieres, og at det i den forbindelse også må tas hen­ syn til lønns­ og priskompensasjon for universitetene. Som svar på replikken til representanten Voie, vil jeg understreke at vi forutsetter «aktivt arbeid» og «aktiv handling». Det var de begrepene jeg brukte. Fremskrittspartiet har fått regjeringspartiene med på at det nå legges frem sak om alle byggeprosjektene i uni­ versitets­ og høyskolesektoren samt om måten slike byg­ geprosjekter behandles på. Fremskrittspartiet er på jakt etter en mer ryddig behandling av byggeprosjektene, med større forutsigbarhet for institusjonene. Gjennom en egen sak kan vi sikre nettopp det i fremtiden. Vi er også fornøyd med ekstra penger til ANSA, øre­ merket rådgiver, og til Norsk Lærerakademi. På bakgrunn av begge avtalene har Fremskrittspartiet i dette budsjettet valgt følgende presentasjonsform: Vårt primære budsjett for utdanningskomiteens område in­ nenfor rammen av Fremskrittspartiets eget budsjettfor­ slag i finanskomiteen er omtalt under den generelle delen av komiteens innstilling. Her er prinsipper, mål, priorite­ ringer og tilhørende tallendringer pr. kapittel og post ty­ delig fremvist, men ikke fremmet til votering. Fremskrittspartiet velger innenfor KUF­området i ste­ det å gå rett på den subsidiære løsning vi har valgt gjen­ nom avtalen med regjeringspartiene. Vi vedstår oss gjer­ ne et bra resultat! I hovedsak står Fremskrittspartiet også sammen med regjeringspartiene i en del merknader. Det gjelder merk­ nader som er en del av budsjettavtalen, og det gjelder også en del andre merknader. Det finnes også noen unntak der Fremskrittspartiet markerer politikk sammen med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet. La meg nevne to slike. Det ene har jeg be­ rørt i en replikk til representanten for Høyre. Det gjelder sikkerhetsopplæring for fiskerne. Jeg synes ikke svaret gir en betryggende avklaring. Jeg understreker at vi for vår del er opptatt av at den ordningen som har virket i mange år, med et eget kursfartøy, blir videreført. Penge­ ne ligger der, det er mer å få på plass igjen en ny avtale som sikrer videre drift av fartøyet som har vært brukt i mange år. Det andre eksemplet jeg vil nevne, gjelder dekning av studieavgift ved norske institusjoner. Fremskrittspartiet er opptatt av at stipenddekningen av studieavgift ved norske institusjoner må økes. Henimot full dekning i ut­ landet og under halv dekning i Norge kan føre til at noen velger bort den norske utdanningsinstitusjonen. Hele ko­ miteen vil gjennomgå støttesystemer for studier i utlan­ det, men regjeringspartiene har ingen bekymring for hvordan studieavgiften ved norske institusjoner skal dek­ kes. I forhold til en netto utgiftsramme på ca. 31 milliarder kr er selve pengeflyttingen relativt beskje­ den. Fremskrittspartiets forhandlingsramme for KUF­ området lå betydelig høyere. I en avtale må begge parter justere seg. Likevel er vi tilfreds med de endringene på 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. Trykt 8/1 2003 2002 1066 prioriterte områder og i prioriterte saker som Frem­ skrittspartiet har fått til. Sammen med pengeflyttingen har vi også fått frem­ forhandlet forslag og merknader av viktig systemkarak­ ter. Derfor er budsjettet samlet sett godt nytt for elever og studenter. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Vidar Bjørnstad (A): Fremskrittspartiet har en lang innledning i budsjettinnstillingen der de beskriver sitt al­ ternativ. Jeg har ikke regnet veldig nøye, men det er i hvert fall en satsing på utdanningsområdet på godt over 1 milliard kr. Nå har de inngått en budsjettavtale som blir virkelig­ heten. Jeg sa i sted i en replikk at jeg er enig med dem som mener at penger ikke er alt. Men regjeringspartiene har i hvert fall i denne omgang sikret seg en budsjettpart­ ner der penger er alt. I sitt alternativ skriver de at de skal ha mer til grunnskolen og mer til videregående skole. Virkeligheten er at det kuttes på flere områder i avtalen. De skal ha mer til voksenopplæring -- det kuttes på vok­ senopplæringen i avtalen. De skal ha mer til universitete­ ne -- universitetene får ikke engang kostnadskompensa­ sjon for neste år, og da skal jeg ikke ta med situasjonen i kommuneøkonomien. Det merkeligste er likevel at Fremskrittspartiet aksep­ terer omkamp i studiefinansieringen, for virkeligheten er at utdanningsstøtten til studentene samlet sett reduseres neste år. Jeg oppfatter det slik at Fremskrittspartiet har lagt seg flat for Regjeringen, de har gjort et politisk valg der de har fått gjennomslag på andre områder, som skat­ telettelser og lavere avgifter på campingvogner og sprit, og så har de akseptert kuttene innenfor utdanning. Jeg mener at Fremskrittspartiet, uansett hva slags eventyr de forteller om i sitt alternativ, må ta ansvaret for den situa­ sjonen vi får i Skole­Norge i det kommende året. Jeg øn­ sker bare en bekreftelse på uttalelsen fra representanten Sortevik i en egen pressemelding om at det vi nå har fått, er et bra budsjett. Arne Sortevik (FrP): I forhold til det fremviste alter­ nativet til Arbeiderpartiet, hvor replikanten kommer fra, vil vi absolutt si oss fornøyd med det som nå blir flertal­ lets resultat. Som jeg berørte i en replikk til representanten fra SV, som representerer det samme alternativet, er den synlige pengeflyttingen å ta pengene fra en del elever i private skoler, som gjennom mange år har vært strupt, og flytte dem inn i SFO­ordningen -- altså et sted å være for elev­ en, men kanskje ikke så mye et sted å lære. Vi er fornøyd med de retningene vi har fått til gjennom avtalen, og hvis representanten fra Arbeiderpartiet hadde hørt etter hvor­ for vi er fornøyd med det, ville kanskje spørsmålet vært overflødig. Vi har fått 1 milliard kr mer til oppussing av skoler. Det har også gjennom dette året vært fokusert på at situasjonen når det gjelder bygg og inneklima, er dår­ lig. Vi har fått fordoblet rammen som skal brukes til opp­ pussing av skoler. Vi har fått sikret penger til leirskole­ opphold, det er en aktivitet som foregår i grunnskoler over hele landet, vi har fått sikret oss at de 60 000 eleve­ ne som venter å reise på leirskole i 2003, faktisk kan gjø­ re det. Når det gjelder stipendordningen -- jeg får være rask på slutten, for jeg ser sekundene tikker -- har vi, som jeg sa som punkt 3, fått lagt penger tilbake til reisestipend for studentene, og vi har altså stoppet denne gale og drama­ tiske omleggingen av borteboerstipend for elever i videregående skole, som har en prislapp på 300 mill. kr, og som var lagt i foreldrenes lommebok. Rolf Reikvam (SV): Jeg vil faktisk starte med å gi ros til Arne Sortevik. Jeg vil gi ham ros fordi han nå tar ansvar for det budsjettet han har forhandlet fram. Jeg reg­ ner med at han etter hvert vil gå ut på gater og streder og forsvare dette budsjettet, og at det vi får høre fra Frem­ skrittspartiet i tiden framover, er at de har vært med på å lage et budsjett som det som foreligger, og med de kutte­ ne som ligger der. Jeg regner med at det er det vi skal få høre fra Fremskrittspartiet i den kommende debatten når de skal ut på gater og streder. Det er positivt galt det representanten Sortevik sier, at vi tar fra noen. Vi gir privatskoler 13 pst. vekst. Det er ikke å ta fra noen, det er å gi dem en stor vekst, men ikke så stor som Fremskrittspartiet ønsker -- dette må være korrekt. Det er positivt galt at de sikrer fjernundervisnin­ gen. Det er riktig at det ble ikke så galt som Regjeringen foreslo, men det er fortsatt galt. De kuttet i voksenopplæ­ ringen, ganske mye til voksenopplæringsorganisasjone­ ne, de kuttet IKT i skolen med 5 mill. kr for å finansiere en halv million til ANSA. Alt dette er kutt og har konse­ kvenser for skolen. Det bør også Fremskrittspartiet stå her og forsvare, på samme måten som de skal ut på gater og streder og forsvare det når den tiden kommer. Så blir jeg litt provosert av det synet på læring som Søren Fredrik Voie og Arne Sortevik har. De snakker om et sted å være, de snakker om velferdsgoder når de snak­ ker om SFO og en del slike ordninger. Hva slags syn er det de har på læring og kunnskap? Er ikke det noe som foregår overalt der barn er samlet? Det er jo ikke bare i enkelttimene de lærer, det er der de er sammen, der de har fellesløsninger, der lærere og pedagoger er sammen med dem. Dette er jo en læringsarena. Så mitt spørsmål til Sortevik blir: Vil han ut fra den avtalen som er gjort, for­ svare dette, og blir dette Fremskrittspartiets budsjettopp­ legg for utdanningssektoren i det kommende år? Arne Sortevik (FrP): Vi i Fremskrittspartiet kommer til å være veldig tydelige på at vi er fornøyd med de end­ ringer vi i forhandlinger har fått til, og at det er gjennom forhandlinger vi har kommet frem til et resultat som er bedre for elever og studenter enn før Fremskrittspartiet begynte å forhandle. Det skal vi si høyt og tydelig, og det skal vi vedkjenne oss. Det er også derfor vi, som jeg sa i mitt innlegg, går rett på den avtalen og de tallene som vi har forhandlet oss frem til. Vi skal også være veldig tydelige på at vi har et annet budsjett, som Stortinget har stemt ned, og som viser frem Forhandlinger i Stortinget nr. 71 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. S 2002--2003 2002 1067 (Sortevik) helt andre prioriteringer innenfor utdanningsområdet enn det vi gjennom forhandlinger har fått til. Men jeg tror at det store publikum og velgerne -- og spesielt foreldrene, for ikke å si studentene -- faktisk klarer å oppfatte det budskapet, og jeg har forståelse for at i forhandling er det slik at man ikke får til alt, men at man faktisk kan klare å ta noen viktige og riktige skritt. Det jeg også kan forsikre representanten Reikvam om, er at vi skal være veldig tydelige på at vi fortsetter vår kamp for systemendring innenfor skolen, slik at politike­ re som representanten Reikvam og andre får minst mulig innflytelse i forhold til hvilken skole foreldre og elever velger, og minst mulig innflytelse i forhold til å styre res­ surser vekk fra de skoler som noen velger. Arne Lyngstad (KrF): La meg også uttrykke til­ fredshet med den konstruktive rolle som representanten Sortevik og Fremskrittspartiet har spilt i komiteens ar­ beid -- de har gitt fornuftige bidrag. Og når Fremskritts­ partiet er fornøyd, er jo det bra på en måte. Men repre­ sentanten Sortevik sa her at han ville fortsette kampen for en systemendring i skolen. Da har jeg lyst til å sitere fra særmerknaden til Fremskrittspartiet: «Ved at pengene følger eleven til den skolen ved­ kommende ønsker å benytte seg av, stykkprisfinansi­ ering, vil skolene komme i en konkurransesituasjon som videre etter disse medlemmers syn vil føre til kva­ litetsheving i hele skolesektoren.» Kvalitetsheving gjennom konkurranse synes å være Fremskrittspartiets tilnærming. I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av at vi får til en kvalitetsheving gjennom eva­ luering og veiledning. Åpenhet skal gi realisme og infor­ masjon til deltakerne. På den måten kan en legge et felles grunnlag for en utviklingsprosess som kan heve kvalite­ ten. Da blir det litt forunderlig at Fremskrittspartiet vel­ ger å gå for et finansieringssystem som flytter engasje­ mentet og ansvaret fra dem som skal drive utviklingsar­ beidet lokalt, over på staten. Det blir et tankekors for meg at Fremskrittspartiet på den måten tar bort incita­ mentene fra dem som skal være drivkraften, og så legger alt sammen i denne sal og dermed driver en skolesentra­ lisme. Hva mener Fremskrittspartiet skal være det lokale ansvar i kvalitetsarbeidet? Og mener Fremskrittspartiet at rike kraftkommuner ikke skal få bruke mer på skoler enn andre hvis de selv vil prioritere det? E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­ plassen. Arne Sortevik (FrP): Representanten Lyngstad har nok rett i at vi har ulikt syn på dette, og ulik tro i dette spørsmålet. Vi er opptatt av at statens rolle skal være fi­ nansieringsrollen. Vi er opptatt av at de lokale politikere skal ha minst mulig innflytelse på de skolepengene som staten stiller opp med, og samtidig er vi opptatt av at sko­ lene, uansett hvem som er eier, skal drive mest mulig selvstyrt. Vi er opptatt av at i selvstyrte skoler skal for­ eldre løftes frem i førersetet og gis en helt annen innfly­ telse enn det de har i dag, og den er fint liten i den offent­ lige monopolskolen. Vi er opptatt av systemendringer, fordi vi etter vår mening må erkjenne at når vi etter mange år med samme politikk og politiske løsninger står igjen med en middel­ mådig skole, nærmest i forfall både læringsmessig og bygningsmessig, er det på tide å skifte system og prøve ut andre løsninger. De løsningene foreskriver vi bl.a. gjennom statlige skolepenger til alle, til den skolen som foreldre og elever velger, og vi velger også den løsning at skolene i størst mulig utstrekning må kunne styre seg selv. Det tror vi faktisk vil virke kvalitetsfremmende. Vi har ulik tro der -- det registrerer jeg. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Arne Lyngstad (KrF): Utdanning og kompetanse er viktig for livskvalitet, økt verdiskaping, velferd og en bærekraftig bruk av naturressursene. Kristelig Folkeparti mener verdier, holdninger og kunnskaper er nøkkelen til å løse framtidens utfordringer. Gjennom kunnskap, kom­ petanse og kreativitet får vi trygghet til å mestre utford­ ringer og omstillinger i et samfunn der endringene skjer stadig raskere. Trygghet i egne verdier og kunnskap er nødvendig for å forstå verden rundt seg og kunne danne seg egne meninger. Kristelig Folkeparti er tilfreds med Regjeringens opp­ følging av Sem­erklæringen på utdanningsområdet. Fo­ kus på kvalitet og økt fleksibilitet fører nå til en kritisk gjennomgang av utdanningssystemet for å legge det bed­ re til rette for den enkelte elev og student. Samtidig fører kravet til kvalitet til økt innsats og konsentrasjon i forsk­ ningen. Det har vært viktig for Kristelig Folkeparti å få til et statsbudsjett i 2003 som kan legge forholdene til rette for lavere rente og trygge arbeidsplasser. Jeg registrerer med tilfredshet at Norges Bank i dag har satt ned renten med en halv prosent. Vi mener budsjettavtalen med Frem­ skrittspartiet har bidratt til å legge et godt grunnlag for budsjettet neste år og den økonomiske utviklingen. Til tross for en stram budsjettramme har vi lyktes med å føl­ ge opp løftene om økt innsats i universiteter og høgsko­ ler. Sammen med betydelige økte midler til studiefinan­ siering kan vi nå gjennomføre kvalitetsreformen i høyere utdanning fra høsten 2003. I Kristelig Folkeparti erkjen­ ner vi at denne reformen også må følges opp videre med ressurser i 2004. I UH­sektoren har vi nå et stort oppdemmet behov for nye bygninger. I flere år har det vært stopp for nye byg­ geprosjekter. Jeg er glad for at det i budsjettavtalen med Fremskrittspartiet er enighet og flertall for en startbevilg­ ning til nybygg ved Høgskolen i Østfold, og jeg vil be statsråden nå bekrefte at bygging blir startet i 2003. Regjeringen foreslo en omlegging av studiefinansier­ ingen for elever i videregående skole. Kristelig Folke­ parti er enig i at det ikke er ønskelig at elever i videre­ gående skole tar opp studielån. En omlegging til behovs­ prøvd stipend er derfor riktig og fordelingspolitisk øn­ skelig. Slik kan vi gi elever fra hjem med lave inntekter 71 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1068 gratis videregående opplæring. Slik fyller vi prinsippet om lik rett til utdanning med praktisk innhold. En annen gruppe som får økte kostnader, er elever som må flytte på hybel for å ta videregående opplæring. Dagens ordning med borteboerstipend har i stor utstrek­ ning dekket disse kostnadene. Når låneretten forsvinner, er det viktig at nivået på dette stipendet, eller botillegget, ikke blir redusert ved omleggingen. Jeg er derfor glad for at budsjettavtalen med Fremskrittspartiet har sikret dette nivået, og at Stortinget har vedtatt dette. Dermed kan også lik rett til utdanning være en realitet for utkantung­ dom som må bo på hybel. Omleggingen og stortingsved­ taket innebærer en betydelig forbedring av studiefinansi­ eringen i videregående skole, og den har svært god sosial profil ved at den hjelper dem som har minst. Det er opp­ siktsvekkende at opposisjonen ikke vil være med på en slik omlegging, og heller tar pengene bort fra ordningen. I Kristelig Folkeparti er vi også tilfreds med at bud­ sjettavtalen med Fremskrittspartiet viderefører reisesti­ pendet til studenter i Norge og Norden. Dette er viktig for å fremme studentmobiliteten i vårt eget land, men også for å øke studentutvekslingen med våre nordiske naboland. Regjeringens budsjettforslag -- med oppfølging av kvalitetsreformen i høyere utdanning, en bedre studiefi­ nansiering, økte midler til forskning, hvor privatskolene får tilskudd som er sammenlignbare med offentlige sko­ ler og det fokuseres på kvalitetsfremmende tiltak i grunn­ skole og videregående opplæring -- får i dag tilslutning i Stortinget. Videre har vi under arbeidet her i Stortinget forbedret budsjettet når det gjelder studiefinansiering og kulturskoler, og rettet opp enkelte mindre skjevheter for private skoler og høyskoler. Regjeringens kirkebudsjett får også tilslutning med en tydelig markering av at dåpsopplæring er viktig for fol­ kekirkens framtid. I Kristelig Folkeparti er vi glade for at en samlet komite vil gi Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep et eget tilskudd over statsbudsjet­ tet. I en vanskelig økonomisk situasjon med behov for et stramt statsbudsjett er Kristelig Folkeparti glad for at vi nå kan vedta et budsjett som satser på kvalitet i utdannin­ gen. Kvalitet innebærer også å fokusere på skolens verdi­ arbeid. Her står vår kristne, humanistiske kulturarv sen­ tralt, med et positivt og absolutt menneskeverd. Det betyr respekt for den enkelte elev, opplæring ut fra elevens for­ utsetninger, samarbeid med hjemmet om oppdragelse og opplæring, og et trygt skolemiljø med toleranse og sam­ arbeid. En vurdering av skolenes arbeid må inkludere dette. Først da kan vi si noe om kvaliteten i utdannings­ systemet vårt. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karita Bekkemellem Orheim (A): Hvis vi skal tro det media har skrevet de siste par dagene, har Kristelig Folkeparti bedrevet mye selvransaking i det siste, etter svært dårlige meningsmålinger. Slik sett kunne jeg vel ønske Kristelig Folkeparti velkommen i klubben. Ar­ beiderpartiet har som kjent bedrevet den samme øvelsen over tid nå. Så til spørsmålet mitt: Regjeringspartiet Kristelig Folkeparti har signalisert at de nå ønsker å gå tilbake til røttene sine, med ekteskapet og familien i sentrum. Hvis man da skal begynne å se på utdanningsbudsjettet og prøve å dra noen koblinger, synes jeg det er veldig vans­ kelig å se at disse holdningene nå gjenspeiles i budsjettet for utdanningsdelen. Hovedårsaken til dette er det bevis­ ste kuttet som Regjeringen har gjort i skolefritidsordnin­ gen, et kutt på 217 mill. kr. Skolefritidsordningen inne­ bærer trygghet for barna våre og for oss som foreldre. Men det er også et viktig tilbud til mange aleneforsørgere som er helt avhengige av skolefritidsordningen for å kun­ ne gå på arbeid. Ifølge Fremskrittspartiet er skolefritidsordningen kun barnepass. Mitt spørsmål er om Kristelig Folkeparti me­ ner at SFO ikke er arena for positiv læring. Er det slik at familiepartiet Kristelig Folkeparti er enig i dette synet? Vil vi nå i de neste tre årene komme til å se en utvikling når det gjelder skolefritidsordningen, som kanskje betyr at den vil forsvinne helt? Da blir jo spørsmålet: Hvor skal barna som nå blir rammet av kuttet i skolefritidsordnin­ gen, være? Er det tilbake til nøkkelbarna Kristelig Folke­ parti ønsker seg? Arne Lyngstad (KrF): Selvransaking kan absolutt være på sin plass av og til, bare det ikke går over til selv­ pining. Det er viktig å skjønne proporsjonene omkring de prosessene. Å gå til sine røtter tror jeg er nødvendig og riktig å gjøre. I Kristelig Folkeparti ønsker vi absolutt å fokusere på en skolepolitikk som har kvalitet og dannelse som nøkkelbegreper i skolehverdagen. Det betyr også at vi må fokusere på de prosessene som gir disse læringseffek­ tene. Det er også viktig at vi kjører ressursene inn på de prosessene. Her tror jeg at vi fortsatt kan ha mye å lære. Jeg tror vi fortsatt har et stort forbedringspotensial i de prosessene. Så er det riktig at det er kuttet 217 mill. kr på skolefri­ tidsordningen. Det er gjort ut fra nødvendigheten av å få til et stramt budsjett. Samtidig må jeg nok også si at da skolefritidsordningen kom, var begrunnelsen for det til­ budet først og fremst utviklingen i arbeidslivet -- det var nødvendig å få et tilsynstilbud til 6­åringer, slik at man unngikk nøkkelbarna. Det var argumentet. Det argumen­ tet har fortsatt gyldighet. Det som nå skjer gjennom kut­ tet, er at egenandelene til foreldrene økes med 150 kr i måneden. Det er også muligheter for kommunene til å innføre inntektsavhengige graderingssatser på SFO­til­ budet, som gjør at de med dårligst økonomi ikke behøver å komme dårligst ut. Ursula Evje (FrP): Kvalitet og dannelse er nøkkel­ begreper i skolen også for Kristelig Folkeparti. Det hørte vi representanten Lyngstad bekrefte nå. Dette gjelder vel da skoler både i offentlig og privat regi. Kristelig Folkeparti har alltid framstått som en for­ kjemper for retten til å opprette private skoler, gjerne 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1069 med et kristent livssyn. Når det gjelder prinsippet om et likeverdig økonomisk system for offentlig og privat opp­ læring, har Kristelig Folkeparti i realiteten et mer nega­ tivt syn. Jeg vil kort vise til at Kristelig Folkeparti hittil har stemt imot alle Fremskrittspartiets forsøk på å få like­ verdige økonomiske forhold mellom offentlig og privat opplæring, slik at elevene kan foreta valg på bakgrunn av kvalitet, uten å måtte skjele til økonomi. I budsjettinnstillingen har Fremskrittspartiet stort sett funnet løsninger med regjeringspartiene, men når det gjelder noe så enkelt som å få vurdert stipend­ og låne­ muligheter for å dekke studieavgiften ved utenlandske og norske private institusjoner, vil ikke regjeringspartiene være med. Vil representanten Lyngstad være snill å for­ klare hvorfor Kristelig Folkeparti ikke kan slutte seg til et bitte lite ønske om å be «departementet vurdere om lå­ nebeløpet avsatt til dekning av studieavgift i denne om­ gang bør økes for studenter ved norske institusjoner»? Arne Lyngstad (KrF): Når Kristelig Folkeparti har vært en ivrig forkjemper for foreldres rett til å starte egne skoler, har det bygd på det syn at det er foreldrenes an­ svar å oppdra barn og lære opp barn, og at skolen skal hjelpe foreldrene i det. Med det utgangspunktet har vi vært tydelige på at privatskolelovgivningen må bygge på dette foreldrerettsprinsippet. Vi har også vært ivrige forkjempere for et sammen­ lignbart system for kostnader for offentlige og private skoler. Derfor er vi glad for at vi nå har fått utviklet et KOSTRA­system, som gjør at vi får sammenlignbare tall. Det er forbausende i denne debatten å legge merke til at opposisjonen ikke vil akseptere den virkelighetsbe­ skrivelse som KOSTRA­tallene legger til grunn, som bygger på regnskapstall fra kommunesektoren, og som dermed også forteller hva kommunene bruker på sine skoler. Friskolene har jo en lovmessig rett på 85 pst. av det som brukes i den offentlige sektoren. Når opposisjo­ nen ikke vil godta den virkelighetsbeskrivelsen, lurer jeg på hvilken virkelighetsbeskrivelse det da er som må leg­ ges til grunn. Representanten Evje utfordret meg litt på studieavgif­ ten i Norge og offentlig finansiering. Til det er å si at skoler som det er snakk om i Norge, bl.a. BI, også mottar offentlig tilskudd til driften av institusjonen. Da må vi avklare om vi skal drive dobbeltfinansiering, eller om en gjennom statstilskudd skal finansiere institusjonen helt. Rolf Reikvam (SV): Debatten så langt har vist at det går et tydelig skille mellom Fremskrittspartiet og resten av partiene når det gjelder synet på læring. Jeg er litt usikker på hvor vi skal plassere Høyre, etter å ha hørt Sø­ ren Fredrik Voie en del ganger. Jeg velger likevel å si at de ikke står på Fremskrittspartiets syn i forhold til læring og kunnskap og hvordan vi skal organisere skolen vår. Derfor har jeg lyst til å stille et spørsmål til Arne Lyng­ stad, som da er sammen med de andre partiene og utgjør flertallet i utdanningspolitikken: Er Arne Lyngstad enig i og støtter det syn som Arne Sortevik gav uttrykk for i stad når det gjelder finansiering av den offentlige skolen og politikernes ansvar i forhold til utdanning og skole, dvs. at staten skal stappe et visst antall kroner i lomma på foreldrene, og så skal politikerne holde seg unna? Det var på mange måter i kortversjon det han sa. Er dette et syn som Kristelig Folkeparti støtter? Nå er vi på grunnleg­ gende prinsipielle ting, og jeg regner med at Kristelig Folkeparti også velger sine venner ut fra grunnleggende prinsipielle ting, så det er litt viktig at han avklarer dette. I samme slengen kan jeg trekke fram det som er sagt flere ganger av Søren Fredrik Voie, at det som har med skolefritidsordningen å gjøre, er velferdsgoder. Det er altså et syn på læring som er slik at læring er noe som foregår seks timer i løpet av en skoledag, og det som foregår utenfor, er ikke læring. Er dette et syn som Kristelig Folkeparti deler? Er dette et syn som de også har når det gjelder dannelse, opplæring, sosialisering og alt det som er en viktig del av prosjektet utdanning og skole? Det er viktig at Kristelig Folkeparti prøver å gjøre seg opp en mening om hvilke sengekamerater de egentlig vil ha. Arne Lyngstad (KrF): Det er viktig å vite hvilke sengekamerater en vil ha, men det gjelder også å være trofast når en har valgt. Det kan være en utfordring i mange situasjoner, men du verden hvor lærerik en sånn prosess er! Så er det også noe med at en skal jobbe videre mot felles mål, felles oppgaver og felles utfordringer. Når det gjelder synet på læring, er det klart at læring skjer der barn og voksne er sammen. Det var spørsmål i forhold til SFO. Det er klart at dette tilbudet ikke er obli­ gatorisk. Det er et frivillig tilbud og kan dermed ikke sies å være en del av skoletilbudet. Kristelig Folkeparti har vært tydelig på at det er et skille mellom en obligatorisk skole og et frivillig SFO­tilbud. Det betyr ikke at innhol­ det i SFO­tilbudet er likegyldig. Vi ønsker gjerne å dra de frivillige organisasjonenes aktiviteter inn i dette. Kul­ turskolens aktiviteter kunne være en del av dette. Men når det er et frivillig tilbud, synes jeg det er naturlig at det er en viss egenandel. Å gå for et gratis SFO­tilbud blir et feil prinsipp ut fra en sånn tenkning. SFO har en dobbel funksjon. Det løser barnets behov for tilsyn, og det legger til rette for et trygt lekemiljø. Men det er ikke en del av skolen. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg vil bruke disse minutte­ ne til å understreke at utfordringen i grunnskolen faktisk er å gi den enkelte elev undervisning, der eleven får utvik­ let sine evner i tråd med sine forutsetninger. Jeg tror det er enhver mors og fars ønske for sitt barn at skolen skal ta barnets forutsetninger på alvor enten barnet har lett for å lære eller vanskelig for å lære. Og dette er enhetssko­ lens idé: tilpasset opplæring -- ikke at alle barn skal ha samme undervisning eller lære det samme. Spørsmålet mitt er: Er dette mulig i dagens skole? Er det mulig å gi tilpasset opplæring når klassene blir større, når antall delingstimer skjæres over en lav sko? Jeg for­ 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1070 står regjeringspartiene dit hen at de mener det er tilstrek­ kelig med ressurser i den offentlige skolen. Det har også utdanningsministeren sagt ved flere anledninger, og statsbudsjettet stadfester det. Forventningene til skolen er store. Den økonomiske situasjonen i landet vårt preges av privat rikdom og kommunal fattigdom. Til tross for dette legger Regjeringen opp til en privat vekst på 3,5 pst., mens veksten i offentlig konsum er anslått å stige med 0,5 pst. Jeg begynner å skjønne at dette er en ønsket ut­ vikling fra Regjeringens side, og tror at flere foreldre over tid vil velge private løsninger framfor den offentlige skolen. Private skoler, har vi hørt, skal etter Regjeringens budsjett tilgodeses med en vekst på 34 pst. Rundt om­ kring i hele landet reduseres skolebudsjettene i den of­ fentlige skolen som følge av kommunal fattigdom. En slik utvikling ønsker ikke Senterpartiet. Vi vil fak­ tisk satse på den offentlige skolen. Vi vil at foreldre skal være trygg på at barna får tilpasset opplæring. Det skjer ikke under den høyredominerte skolepolitikken som Samarbeidsregjeringen leverer. Skolefritidsordningen har vært nevnt som et felles prosjekt og et offentlig ansvar. Her kutter Regjeringen 217 mill. kr. Det innebærer reduserte tilbud og høyere foreldrebetaling. Borteboerstipend for elever i videre­ gående skole er verbalt på plass igjen, men pengene mang­ ler. Reisestipendet er tilbakeført, men med 20 pst. mind­ re enn den reelle kostnaden på 83 mill. kr. Og budsjett­ vedtaket om en gjennomgang av stipendordningen sier noe om framtiden for elever i videregående skole -- en gjennomgang av stipendordningen med sikte på større treffsikkerhet. Med andre ord: Det betyr behovsprøving. Og det forundrer meg faktisk ikke at det bare skulle gå vel ett år før Kristelig Folkeparti og resten av budsjettka­ meratene skulle forlate målet. Jeg trodde faktisk vi alle sammen stod sammen om gratis videregående opplæring som et mål. Nedbygging av universelle ordninger og styrking av privat økonomi er denne regjeringens filosofi. Senterpar­ tiet vil det annerledes. Vi vil gi skoleeiere, kommuner og fylkeskommuner, mulighet til å satse på den offentlige skolen, slik at Læreplanens målsettinger om tilpasset opplæring blir reell. Vi vil arbeide for gratis læremidler i videregående skole. Vi vil bygge ut musikk­ og kultur­ skolene, slik at det blir et tilbud alle kan delta i. Så noen få ord om Kirken. Kommuneøkonomien på­ virker særlig sterkt Kirken, fordi de har få ansatte og en liten organisasjon lokalt. En Kristelig Folkeparti­politi­ ker i Brønnøy foreslår for å spare penger at de pårørende skal grave gravene sjøl. Det står å lese i Nettavisen den 5. desember. Flere kirkestillinger med lokal finansiering blir faktisk ikke utlyst nå fordi kommunene ikke har råd til den delen. Og biskop Larsen sier: «Nå ser vi at dårlig kommunal økonomi er i ferd med å ta Kirken fra folk flest. Det er vanskelig å forstå for kirkegjengerne i et av verdens rikeste land.» Politikk handler om valg, og Regjeringen har valgt å styrke den private økonomien. Senterpartiet velger å styrke fellesskapet og fellesskapsgodene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Raymond Robertsen (H): I Dagen fra 6. desember står det å lese at representanten Skjælaaen betegner det budsjettsamarbeidet som opposisjonen står for, som en historisk milepæl. At det er en historisk milepæl, kan vi vel være enig i, men å skryte av at Senterpartiet nå har havnet i lomma på Arbeiderpartiet og SV, er vel neppe noe Senterpartiet bør gjøre. Tvert om. På årsmøtet i Senterpartiet i Finnmark i fjor sa man at Senterpartiet burde bli mer borgerlig. Det man gjør her i Stortinget, er tvert om å gå den andre veien. Så til det temaet vi konkret har oppe i dag når det gjelder utdanning. Jeg registrerer også at Senterpartiet og denne såkalte opposisjonen ramser opp problemer og utford­ ringer, men glemmer det mest fundamentale. Vi vet at én av fem elever ikke kan lese og skrive skikkelig, vi vet at internasjonale undersøkelser viser at Norge ikke skårer så bra som vi skal gjøre. Da er mitt spørsmål: Hva er Senterpartiets alternativer, hva er Senterpartiets løsnin­ ger? Mer penger snakker man om. Man vet også at mer penger ikke nødvendigvis løser problemet. Til slutt. Med tanke på denne koalisjonen av Arbei­ derpartiet, SV og Senterpartiet, vil jeg gjerne spørre re­ presentanten Skjælaaen: Er han enig med Rolf Reikvam i at de som velger private løsninger, må betale 100 pst. av kostnaden selv? Og er representanten Skjælaaen enig med representanten Reikvam i at det som opposisjonen leverer, er et puslete budsjett? Rune J. Skjælaaen (Sp): Representanten Robertsen må vite at Senterpartiet faktisk støtter privatskoler og sy­ nes at privatskoleloven er bra. Vi ønsker at det skal være et alternativ til den norske skolen. Slik at det står helt fast. Vi mener også at staten skal bidra med finansiering. Vi deler ikke det syn -- hvis det er representanten Rei­ kvams syn -- at foreldrene skal betale 100 pst. sjøl. Jeg er ikke enig med representanten Reikvam i dette. Jeg synes at dette som representanten Robertsen sier, er en kjempeutfordring i forhold til at én av fem er funk­ sjonelle analfabeter når de går ut av skolen. Hvis repre­ sentanten Robertsen hadde hørt etter på noe av det jeg sa i innlegget mitt, ville han hørt at jeg sa at tilpasset opplæ­ ring er noe av det aller, aller viktigste som står i lærepla­ nen. Jeg tror ikke noen lærer kan drive tilpasset opplæ­ ring i en klasse med 28 elever. Det er faktisk en umulig­ het. Når vi opplever at kommunene rundt om må kutte i delingstimene fordi skolebudsjettene må reduseres, vil vi aldri nå målet om at alle skal lære å regne, lese og skrive tilstrekkelig til at de kan greie seg på egen hånd. Men det er den politikken Regjeringen her legger opp til -- større klasser, færre delingstimer. Det er det som er realiteten ute i Kommune­Norge. Elsa Skarbøvik (KrF): Kristelig Folkeparti har stått sammen med Senterpartiet om å få til en god offentlig skole. Vi har også stått sammen med Senterpartiet når det gjaldt å få til gode friskoler. Blant annet var vi i forrige 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1071 periode sammen om en lovendring av privatskoleloven, som var nødvendig i en viss sammenheng. Men dette gjelder også med hensyn til bevilgning. Jeg leste også i Dagen at Senterpartiet nå er veldig fornøyd med å stå sammen med Arbeiderpartiet og SV i det som altså betegnes som en historisk milepæl. Det er akkurat som Senterpartiet sier, at endelig er de plassert der de hø­ rer hjemme. Men så leser jeg videre, og der står det at et regjeringsalternativ uten Kristelig Folkeparti har repre­ sentanten Skjælaaen ingen tro på. Det er vel da skuffende for ham at Kristelig Folkeparti er meget godt fornøyd og bekvem med den regjering vi har i dag. Jeg er glad for en regjering som nå har tatt et nytt grep overfor friskolene, nemlig ved å beregne ressursbruken på grunnlag av KOSTRA. Kristelig Folkeparti vil ha en god offentlig skole. Det som beregnes til friskolene, er avhengig av hva vi bevil­ ger til den offentlige skolen. Vi ønsker å satse sterkt på kvalitetsutvikling og den lokale skoles fleksibilitet, det gjelder også den offentlige skole. Men hvorfor vil ikke Senterpartiet ha en rettferdig ordning som følger opp pri­ vatskoleloven? Det er sendt mange spørsmål både fra Senterpartiet, fra Arbeiderpartiet og fra SV til departementet i forbin­ delse med statsbudsjettet som bl.a. har gått på dette om­ rådet, og de har gang på gang fått samme svar: Det vises til at beregningene tar utgangspunkt i faktisk ressursbruk i den offentlige skole i 2001, og er gitt som en andel av gjennomsnittskostnadene. Altså: Mer til privatskolene er avhengig av at man også har gitt mer til den offentlige skole. Hvorfor vil ikke Senterpartiet ha en rettferdig for­ deling til privatskolene ut fra KOSTRA? Rune J. Skjælaaen (Sp): Det forundrer meg at re­ presentanten Skarbøvik ikke sjøl kommenterer at øk­ ningen til private skoler er så formidabel som den fak­ tisk er, på 453 mill. kr -- nesten en halv milliard kroner. Da vi skulle snekre i hop vårt budsjett, valgte vi å gjøre påplussingen til private skoler mindre. Vi tok 285 mill. kr av disse 453 mill. kr. Det betyr at det står om lag 170 mill. kr igjen, som utgjør 13--14 pst. økning på de private skolene. Det synes vi faktisk var nok in­ nenfor den rammen som regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet har lagt. Vi synes det skal være en rettferdig fordeling fram­ over, men at en skal ta alt dette i ett jafs, slik representan­ ten fra Kristelig Folkeparti her sier og som Regjeringen har lagt opp til, vil vi ikke være med på. Dessuten synes jeg det er ganske utrolig at representanten Skarbøvik kan være så veldig fornøyd når hun opplever at den skolen som hun sjøl arbeidet i før hun kom inn på Stortinget, faktisk får dårligere og dårligere økonomi, at de må kutte i delingstimer osv. Er dette noe som Kristelig Folkeparti er veldig fornøyd med, når hun er så fornøyd med det Re­ gjeringen leverer på utdanningssiden? Vi er uenige med SV, og vi er uenige med Arbeider­ partiet på noen områder. Når vi sier at det er historisk og journalisten skriver det, så er det jo fordi vi har greid å vise at det faktisk fins et alternativ på Stortinget i dag til Regjeringens politikk. Og det er jo historisk når en i vis­ se sammenhenger på en måte later som det ikke er det. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Trine Skei Grande (V): Det er en spennende tid skole­ politisk sett vi er i nå. Jeg tror det er den mest spennende tida helt siden jeg begynte med dette, som jeg tror var da jeg ble innvalgt i samarbeidsutvalget i sjuende klasse. Vi har hatt en rekke store reformer styrt av sosialdemokra­ tiet som går ovenfra og nedover, men nå føler jeg at vi virkelig starter på reformer som slippes løs nedenfra slik at vi kanskje får en ny stor skolereform som begynner nedenfra og går oppover. Det skjer mye godt i dette bud­ sjettet også. På universitets­ og høyskolesektoren har vi fått til starten på kvalitetsreformen, som vi er stolte over. Det har blitt sagt tidligere i debatten at ikke alle er veldig for­ nøyd. Men da kan jeg fortelle at jeg var på det åpne mø­ tet i Universitetet i Oslo der man markerte starten på den­ ne reformen, og etter at statsråden hadde gått, innrømmet de at kvalitetsreformen var veldig bra, men at de alltid så behov for å murre litt hvis statsråden var i nærheten. Vi har fått til en svær satsing på forskning som vi i Venstre er veldig glad for, spesielt fokusert på grunnforsk­ ning, noe vi syns er veldig viktig, både ut fra et ideolo­ gisk synspunkt og ut fra et næringssynspunkt, men det er også viktig at vi har en stor andel grunnforskning. Utfordringen på universitets­ og høyskolesiden tror jeg nok klart ligger på bygg, og jeg føler at flertallet i ko­ miteen har tatt det innover seg. Hvis vi bare tar Oslo, er det informatikkbygg på Universitetet i Oslo, det er Mu­ sikkhøgskolen, det er Kunsthøgskolen, og det er formi­ dable utfordringer på Landbrukshøgskolen, bare for å nevne noen av alle de store byggeprosjektene som ligger der. Og at vi må finne strukturer for dette, syns jeg er klart. På grunnskolen har vi fått fokus på kvalitet. Vi i Venstre har hatt slagordet «Slipp skolen fri». Jeg tror som sosialliberaler på mer fokus på den gode skole knyt­ tet til den gode lærer, at vi må sette eleven i sentrum og finne nye måter å arbeide på, og at vi må få skolepolitike­ re som faktisk tør å sette spørsmålstegn ved alle de gitte sannheter i skolen, og at vi også nå faktisk tør å rokke ved gitte sannheter som f.eks. klassebegrepet. På kirkesiden syns vi i Venstre det er viktig å under­ streke den rollen Oslo domkirke har. Det er en liten merknad, men når kirkeministeren sitter her, syns jeg det er viktig å nevne det. Vi har jo stort sett bare Nidaros­ domen som et nasjonalt anliggende, men jeg syns det er viktig å understreke at Oslo domkirke faktisk er arenaen for alle de viktige handlingene på nasjonal side -- så å si alle, og at det er viktig at den kirken får den posisjonen den fortjener. Så ser vi i Venstre veldig fram til den meldinga som kommer når det gjelder musikk­ og kulturskoler. Vi hå­ per Regjeringa får til å lage et helhetsbilde på dette områ­ det, at man klarer å tenke ikke bare på hvordan man skal utvikle ett skoleslag, én måte å organisere ting på, men at 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1072 man faktisk klarer å se helheten i det tilbudet som blir gitt til barn i dag, både gjennom private og offentlige skoler, og at vi får til en nytenking når det gjelder barn og kultur. Utdanningspolitikk er jo ikke bare matte og norsk. Jeg tror vi får veldig lite kreativitet hvis vi ikke har med de kreative fagene og ser på de kreative evnene som elevene har, som en del av helheten. Jeg er veldig glad for at de utviklingsmidlene kom på plass, og at vi ser dette i en helhet helt opp til høyskolenivå. Sånn sett er jeg veldig glad for at vi fikk løftet Barrat Dues Mu­ sikkinstitutts basisnivå med 1 mill. kr. Så en liten kommentar til slutt om leirskoler, der jeg tror man er kommet i et uføre. Uføret var forutsett av mange da daværende statsråd Giske i valgkampen gikk ut og fortalte at nå ble leirskoler gratis. Nå skriver Ar­ beiderpartiet i merknadene: «Disse medlemmer mener at 60 mill. kroner ikke er tilstrekkelig til å dekke opp for bortfallet av den tidli­ gere foreldrebetalingen.» Det var vel noen av oss som sa tidligere at vi har en utfordring når det gjelder å få gjort dette på en skikkelig måte, slik at vi får en god leirskole som også er tilpasset de lokale forholdene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sigvald Oppebøen Hansen (A): For få dagar sidan presenterte Aetat sin månadsrapport om arbeidsløysa. Dei kunne da fortelje at arbeidsløysa hadde auka med 21 pst. siste år. I Oslo er arbeidsløysa størst blant asyl­ søkjarar og innvandrarar. Det skulle tilseie at det nok er nødvendig med forsterka innsats overfor desse gruppene. Og her kjem altså det eg ønskjer å ta opp -- norskopplæ­ ring for asylsøkjarar. Ein ting er at budsjettkameratane fjerna tilskottet til norskopplæringa for asylsøkjarar. Men eg stussa da eg las i budsjettinnstillinga på side 39, der fleirtalet, som består av regjeringspartia, Framstegspar­ tiet og representanten Simonsen, ber departementet «sti­ mulere til at flere asylsøkere med innvilget opphold får norskopplæring på sin arbeidsplass». Her kuttar fleirtalet like godt 10 mill. kr. Mitt spørsmål til representanten Skei Grande blir da: Korleis ser Venstre at departementet skal kunne stimule­ re til dette? Og korleis kan Venstre forsvare at ein skal spare heile 10 mill. kr før ein i det heile har sett effekten av slike stimuleringstiltak? Er det slik at det er berre å tenkje på eit tal, eller er det slik at representanten Skei Grande kan dokumentere at det vil bli ei slik innsparing? Så til slutt ein liten kommentar til det representanten tok opp omkring leirskulane. Ja, det er riktig at Arbeidar­ partiet er oppteke av at leirskuletilbodet skal vere gratis, og at denne salen skal løyve dei midlane som er nødven­ dige for at det skal bli gratis. Men fleirtalet har bestemt ei økonomisk ramme for budsjettområdet, så i denne om­ gangen var det ikkje lett å dekkje opp heilt. Trine Skei Grande (V): Vi i Venstre er veldig opp­ tatt av integrering. Vi syns kanskje at mye av fokuset i debatten har vært på hvem som skal få komme hit og hvem som ikke skal få komme hit. Det vi syns det er vik­ tig å ha fokus på nå, er dem som skal være her, og hvor­ dan vi skal få en god integreringspolitikk. Derfor må vi satse på dem som skal være her. Vi har nå laget pakker med program for dem som skal integreres i samfunnet vårt som er gode på både språk, samfunn og kultur. Jeg besøkte asylmottaket i Alta ei tid tilbake. De har kuttet i dette tilbudet for snart et år siden, fordi de merket at asylsøkerne heller ikke var fornøyd med det. De inn­ førte andre arbeidsmetoder, man prøvde å få dem som var på asylmottaket, til å være mer aktive i lokalsamfun­ net. Og det programmet førte til at de faktisk lærte mer norsk, at de ble mer integrert, og at det var mindre pro­ blemer knyttet til asylmottaket. Så at dette er et svart­ hvitt bilde, mener jeg er feil. Så til det forsøket der vi har kuttet. Det er helt riktig, og det står vi for, for vi syntes det var dumt å bruke pen­ ger til et forsøk på noe som vi vet funker. Det er bare å sette i gang. Norskundervisning knyttet til arbeidsplass vet vi funker, det trenger vi ikke å bruke flere millioner kroner på å finne ut. Min kommentar til slutt om leirskole gjaldt ikke ram­ mene. Det var bare et lite hjertesukk fra en tidligere skole­ byråd som stod og sa til statsråden fra Arbeiderpartiet at det ikke var nok penger. Så går det to år, og så innrøm­ mer partiet at det var nok ikke like mye penger som det var da man drev valgkamp. Lena Jensen (SV): Integrasjonspolitikk er viktig. For det første: Regjeringen og Fremskrittspartiet foreslår å kutte all norskopplæring for asylsøkere fra 1. januar 2003. Dette er vi sterkt imot. Livet på asylmottak er ikke lett. Det er ingen enkel situasjon, og ventetiden kan være veldig lang for dem som venter på et vedtak. For at man skal kunne integreres i vårt samfunn og leve og bo i vente­ tiden, er det nødvendig med norsk og med samfunns­ kunnskap. Forslaget om kutt i norskopplæringen til voks­ ne asylsøkere er derfor et stort tilbakeskritt. Men det er ikke bare det. I tillegg kutter regjeringspar­ tiene sammen med Fremskrittspartiet i komiteen 10 mill. kr til dem som har fått innvilget opphold. Dette mener jeg ikke henger på greip, ikke på et lite engang. Det er en kortvarig og svært skadelig innsparingspolitikk, i tillegg til at det øker behovet for psykisk helsevern for beboere i mottak. Og det går mot målsettingen om at flere kommu­ ner skal ta imot flyktninger, fordi kostnadene ved inte­ greringen i større grad vil overføres til kommunene. Mitt spørsmål til Trine Skei Grande er: Hvordan kan man mene at denne integreringspolitikken er logisk? Trine Skei Grande (V): Det er mulig replikken var skrevet før jeg holdt innlegget, eller så må jeg ha uttrykt meg veldig klossete i forrige replikksvar. Det som jeg er helt enig med representanten i, er at ventetida er lang når man sitter i asylmottak. Vårt mål er at ventetida ikke skal bli så lang, og at vi skal få en kor­ tere behandling. Det har vi klart å få til. Men da er mitt spørsmål: Når man reiser rundt på asylmottak, som jeg har gjort en del, og man ser at den 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1073 eneste aktiviteten som skjer den dagen, er norskkurset, hvorfor er det da veldig mange asylsøkere som ikke en­ gang møter opp på det? Kanskje lærer man mer norsk ved å være aktiv i det samfunnet man lever i, enn ved å sitte i et kjellerlokale i asylmottaket med en norsklærer? Jeg syns ikke dette bildet er så svart­hvitt som SV fram­ stiller det som. Det som er viktig for oss, er at de integreringspro­ grammene som er, kobler inn næringslivet. Jeg tror at man kan lære like mye norsk ved å jobbe sammen med nordmenn som man kan i et mørkt kjellerlokale. Så en liten kommentar til slutt: Det å kutte i tilbudet til dem som kanskje ikke skal være her, syns jeg ikke er så farlig i forhold til å kutte i tilbudet til de ungene som er her, som f.eks. SV gjorde i fjorårets budsjett for å få sine mål til å henge sammen. Rolf Reikvam (SV): Jeg registrerer at Trine Skei Grande har vært på Universitetet i Oslo og fått melding om at det er en bra finansiering man har fått til. Det tar jeg til etterretning at Universitetet mener. Vi har fått and­ re signaler. Men jeg registrerer -- og jeg går ut fra at vi da kan bruke det også i den videre diskusjonen -- at Univer­ sitetet i Oslo uttrykker seg tilfreds med de ressursene som er lagt inn i dette budsjettet, dvs. at den kompensa­ sjonen som de i alle fall har vært opptatt av i forhold til oss, er de åpenbart ikke så opptatt av lenger. Så har jeg to spørsmål til Trine Skei Grande. Hun gir uttrykk for at det er blitt et bra budsjett i forhold til kom­ munene og i forhold til det offentlige utdanningssyste­ met. Jeg så på Dagsrevyen i går, der et av Venstres parti­ lag var i opprør. De var i ferd med å melde seg ut fordi dette ikke gikk lenger rundt omkring i kommunene. De fikk ikke budsjettet til å henge i hop. Det gikk utover skolen, og de mente at de ikke kunne drive den offentlige sektoren og utdanningssektoren lenger. Og deres reak­ sjon var å melde seg ut. Betyr det at den oppfatningen som Venstre har sentralt, er vesentlig forskjellig fra opp­ fatningen til partilagene ute, eller gjaldt dette innslaget et enkeltstående partilag som opplevde det på denne må­ ten? Så et spørsmål som går på synet på læring: Jeg har fle­ re ganger prøvd å få i gang en debatt om synet på læring. Vi har fått servert Fremskrittspartiets syn, vi har fått ser­ vert noe fra Høyre, som jeg ikke skal gjenta, og jeg har et spørsmål til Arne Lyngstad om hva som er læring, hva som er dannelse, og når det foregår. Deler Venstre det synet som Fremskrittspartiet har gitt uttrykk for, at politi­ kere og andre skal holde seg borte, dette er en sak for for­ eldre, og det offentliges oppgave er å stappe noen penger ned i lommen på dem, så de kan kjøpe seg en plass selv? Det var kortversjonen av Arne Sorteviks opplegg. Jeg vil ha en kommentar til det. Trine Skei Grande (V): Det var tre ganske omfatten­ de spørsmål. Jeg skal bruke mest tid på det siste. For det første: Jeg tror at hvis universitetene hadde fått mer penger, hadde de sikkert funnet gode formål å bruke dem til. Og de har sikkert også en ønskeliste som er lengre. Jeg observerer at de var fornøyd med starten. Når det gjelder Gaular Venstres kommunestyrerepre­ sentant, så var det -- i hvert fall i morgensendingen den dagen -- landbrukspolitikken som var argumentet for å melde seg ut, og så kom det på litt flere utover dagen. Jeg har ikke lyst til å gå inn på at det er noen medlemmer som kanskje føler de ikke passer inn, men de har kanskje rett i det. Så til synet på læring: Jeg er like mye imot Frem­ skrittspartiets syn på stykkprisfinansiering som jeg er imot SVs syn på minstestandarder. Jeg mener at det er noenlunde det samme. Det er snakk om at makten skal være her, og at fornuften skal være i denne sal, mens jeg har god tro på kommunestyrenes makt i forhold til lokal­ politikken. Og jeg har mye større tro på lærere, rektorer, foreldre og elever. Jeg vil slippe løs skolen nedenfra. Det som er Venstres ønske i skolepolitikken, er å slippe sko­ len fri, å slippe den løs nedenfra, å slippe noen av de stat­ lige reguleringene. Det jeg har sagt, er at det fins et rund­ skriv fra KUF som beskriver hva en matpakke bør inne­ holde. Og det tror jeg nok sikkert at vi også skal klare å finne ut av. Jeg tror at utfordringa er å slippe løs for lokal organisering, slippe løs for litt mer forskjeller lokalt, og at det er utfordringa for skolen. Det å lage stykkprisfi­ nansieringer eller minstestandarder er noe som det er ar­ tig å gjøre i denne sal, men jeg tror ikke at det nødven­ digvis bringer oss mot den gode skolepolitikken. Den gode skolepolitikken blir skapt med gode lokale løsnin­ ger, med kloke lærere som får muligheten til å finne gode løsninger. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Ranveig Frøiland (A): Aldri har noka regjering hatt ein større pengesekk til disposisjon. Likevel opplever vi omfattande kutt i bl.a. skulefritidsordning, vaksenopplæ­ ring, bortebuarstipend for elevar, reisestipend for studen­ tar og norskopplæring for asylsøkjarar, og verken studen­ tar eller universitet fekk kostnadsjustering for neste år. Utdanning taper i kampen mot skattelette. Arbeidar­ partiet må sjølvsagt halda seg til dei rammene som er vedtekne for budsjettområdet. Det betyr at vi ikkje har moglegheit til å lyfta inn igjen dei reduksjonane som fleirtalet går inn for. Likevel vil eg seia at eg er fornøgd med det samarbeidet som Arbeidarpartiet har hatt med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i denne bud­ sjettinnstillinga. Nokre få kommentarar til høgare utdanning og forsk­ ing: Universitets­ og høgskulesektoren står overfor store utfordringar dei næraste åra når det gjeld gjennomføringa av kvalitetsreforma. Institusjonane må sikrast midlar til dette neste år, og eg ventar at ytterlegare midlar vert sette av i budsjettet for 2004, for det er uheldig at universiteta ikkje får kompensasjon for faktisk løns­ og prisstigning for neste år, slik som høgskulane får. Og det er vanskeleg å følgja opp kvalitetsreforma på ein god måte dersom ikkje det har vore gjennomført. 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1074 Eg er glad for at driftsmidlane til senteret for Holo­ caust og livssynsminoritetar sin stilling i Noreg vert sik­ ra, sjølv om eg meiner at det hadde vore ryddigare med ei løyving som Arbeidarpartiet og mindretalet føreslår, enn ei oppmoding om å ta frå budsjettet til Universitetet i Os­ lo. Regjeringspartia og Framstegspartiet har ved omdis­ ponering fjerna ein del av støtta til studenthelsetenesta i Bergen, Oslo og Trondheim. Dette vil føra til eit dårlega­ re helsetilbod for studentane. Arbeidarpartiet er sterkt kritisk til at kutt skjer utan at det er gjennomført ei eva­ luering på førehand, og vi er skuffa over at fleirtalet ikkje vil ha ei slik evaluering når dei ønskjer systemet avvikla. Dei statlege høgskulane har ei særskild oppgåve når det gjeld kompetanseutvikling og forskings­ og ut­ viklingsverksemd regionalt. Nokre høgskular, som Hed­ mark og Telemark, har kome spesielt dårleg ut i det nye finansieringssystemet i tildelinga for 2003, og det vil bety store inntektsreduksjonar. Eg ber om at Regjeringa vurderer situasjonen og sikrar at verksemda ikkje blir ramma urimeleg hardt ved dei to høgskulane. Regjeringa har ikkje føreslått startløyve til nye bygg i universitets­ og høgskulesektoren for 2003. Vi i Ar­ beidarpartiet er uroa over at dette har vorte ein salderings­ post, medan behovet for å byggja er stort. No har det vorte fleirtal i Stortinget for å løyva til nytt høgskule­ bygg i Østfold. Eg høyrde at representanten Lyngstad var veldig glad for det. Eg lurer på korfor ikkje Regje­ ringa føreslo dette i budsjettforslaget sitt. Men frå Arbeidarpartiet si side hadde vi ønskt at vi kunne koma i gang med ytterlegare startløyvingar, til både høgskule i Stavanger og det som skal gjerast på Nesna, vidare prosjektering og samlokalisering og bygg ved andre høgskular og universitet. Men når eg ser Norman sitt ut­ spel i dag om å gjera universitetsbygningane om til AS, lurer eg jo på kva slags samanheng det har med dei manglande løyvingane. Arbeidarpartiet, og eit fleirtal i Stortinget, ville sikra ei betydeleg forbetring av studiefinansieringa i det førre budsjettet, og det fekk vi fleirtal for, mot regjeringspartia sine stemmer. Studentane skulle få betre moglegheit til å studera på heiltid, og såleis skulle vi følgja opp intensjo­ nen i Kvalitetsreforma. Regjeringa har i budsjettet ønskt ein omkamp ved å fremja kutt som vil redusera forbet­ ringane. Det vart føreslått kutt i reisestipend, avvikling av hovudfagsavskriving, auke i Lånekassens gebyr og inga prisjustering av studiestøtta for undervisningsåret 2003--2004. Regjeringa har dessverre fått delvis gjennomslag for omkampen hos Framstegspartiet, sjølv om reisestipendet no delvis vert lagt inn igjen. Studentane si utdannings­ støtte vert redusert likevel. Regjeringa føreslo ei ny støt­ teordning for elevar i vidaregåande skule ved å fjerna hø­ vet til å låna, men innføra eit sterkt behovsprøvd borte­ buarstipend. Frå Arbeidarpartiet si side meiner vi at dette ville gjera det vanskelegare for mange foreldre å finansi­ era vidaregåande opplæring for borna sine. Spesielt vil det ramma ungdom i distrikta. Heldigvis kom regjerings­ partia her på betre tankar, og litt av endringa er retta opp. K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt presidentplassen. Jan Olav Olsen (H): I et stramt budsjett der det over­ ordnede mål er rentenedgang og lavere kronekurs for å sikre arbeidsplasser i eksportrettet industri, er budsjettet vi behandler i dag, faktisk en vinner. Det er vist betydelig evne og vilje til å satse på utdanning og forskning. Bud­ sjettforslaget viser at det er mulig å kombinere lavere skatt med bedre skole. Budsjettet er økt satsing på utdan­ ning og kompetanse. Sem­erklæringen følges opp ved at det satses på bedre kvalitet og økt fleksibilitet. Kvalitetsutviklingen i grunnskolen følges opp med 380 mill. kr. Kvalitetsreformen i høyere utdanning følges opp. Bevilgningene gir «et tilstrekkelig grunnlag for å kunne iverksette kvalitetsreformen fra neste høst», utta­ ler Universitets­ og høgskolerådet i en pressemelding av 7. oktober. Forutsetningen om oppfølging i 2004­bud­ sjettet følges opp i flertallsmerknaden fra regjeringsparti­ ene og Fremskrittspartiet i innstillingen. Forskningsinnsatsen er økt mer enn i noe tidligere budsjett. Disse hovedelementene i budsjettet viser Regje­ ringens og regjeringspartienes vilje og evne til å satse på utdanning og forskning. Jeg vil gjerne få lov til å trekke fram noen punkt. Kap. 240, Private skoler, viser en betydelig økning, en økning som er nødvendig for å holde seg innenfor lovens ram­ me, sett i forhold til antall private skoler og antall elever i disse. I tillegg til at det har vært en økning i antallet, kan det ikke være tvil om at nye KOSTRA­tall viser en tidli­ gere underbudsjettering på dette kapitlet. Det er bemer­ kelsesverdig at mindretallet ved å redusere dette kapitlet åpent viser at de ikke ønsker å oppfylle de forpliktelser staten har. Mindretallet legger for lite midler inn til at til­ skuddsordningens bestemmelser kan oppfylles. Komiteen finner igjen grunn til å minne om den love­ de melding om kulturskolene. Denne meldingen har vært ønsket en tid, og jeg er svært glad for den klare forplik­ telse som er kommet, om at meldingen kan ventes i løpet av våren 2003. Dette blir en viktig melding, der Stortin­ get kan få en god diskusjon om kulturskolenes plass og oppgaver. Det er også gledelig at en samlet komite øns­ ker å opprettholde tilskuddet til utvikling av musikk­ og kulturskolene. Jeg vil også understreke den enstemmige merknaden om at disse midlene blir overført direkte til Norsk Kulturskoleråd og ikke, som nå, via utdanningsdi­ rektøren i Sør­Trøndelag. Komiteens flertall ønsker at Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en bred gjennomgang av spesial­ undervisningens plass i norsk skole, herunder organise­ ring og virksomhet innenfor det statlige spesialpedago­ giske støttesystemet. Det brukes betydelige beløp til spe­ sialundervisning i skoleverket, og det er behov for en bred gjennomgang. Jeg viser også til Sunnanå­utvalgets innstilling, som bør følges opp, samtidig som støttesyste­ mets organisering for meg virker -- for å si det noe diplo­ matisk -- lite ryddig. Jeg er også svært glad for den enstemmige komite­ merknaden om øremerking av midler til Stiftelsen Arki­ 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1075 vet i Kristiansand samt ønsket om en egen budsjettpost for Arkivet i 2004. Til sammen får nå stiftelsen 2,2 mill. kr i tilskudd for 2003. Det gir forutsigbarhet, og det er bra. Så vil jeg gjerne si litt om noen kirkekapitler. Som saksordfører for kap. 342, Nidaros domkirke, vil jeg vise til flertallsmerknaden om planene for nybygg på nordsi­ den av Vestfrontplassen. Dette er et servicebygg som bør være på plass til kroningsjubileet i 2006. Jeg hadde håpet at dette kunne ha vært en komitemerknad, men konstate­ rer at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ikke kunne være med. Likevel er dette en flertallsmerknad som jeg håper statsråden følger opp. La meg til slutt uttrykke glede over at bevilgningen på 5 mill. kr til dåpsopplæring ligger fast. I fjor ble et for­ slag på 2 mill. kr strøket av det daværende flertall. Det er derfor gledelig at komiteen nå sørger for at de fem milli­ onene overlever budsjettbehandlingen. Det lover godt for behandlingen av stortingsmeldingen om dåpsopplæring, som Stortinget får til behandling i februar neste år. Jeg er også svært glad for at Arbeiderpartiet ikke har fulgt opp det som står i deres innledende merknader, nemlig om at denne bevilgningen ikke bør komme før dåpsmeldingen er behandlet. Alt i alt er dette et godt budsjett for utdanning, forsk­ ning og kirke. Høyre er fornøyd med at flertallet i hoved­ sak støtter Regjeringens budsjettforslag, med de små, men viktige forbedringer som er kommet gjennom be­ handling i komiteen. Jeg konstaterer at de avvikende for­ slag som foreligger fra mindretallet, dreier seg om små promiller. Viljen til større endringer har kanskje vært til stede, men evnen og kreativiteten har det vært dårligere med. Ursula Evje (FrP): Det er flere forhold som gjør at vi i Fremskrittspartiet ikke kan rope hurra for Regjeringens visjoner og mål, slik de er beskrevet i budsjettet. Men det er mange ting vi er godt fornøyd med. Et ankepunkt er at Fremskrittspartiet ønsker likeverdi­ ge økonomiske betingelser mellom offentlig og privat ut­ danning på alle felt. Det får vi dessverre ikke. Etter vårt syn må dette enten gjøres gjennom til­ skuddsordningene, eller det må gis stipend som dekker de faktiske utgifter. Ingen av delene synes å være mulige å få til akkurat nå. Fremskrittspartiets første ønske ville være endringer i tilskuddssatsene og la pengene følge den enkelte student eller elev, uavhengig av studiested. Denne modellen ville bety at det vises respekt for studen­ tenes valg, og at studentene kan ansvarliggjøres for gjen­ nomføringen av egne studier. Kvalitetsreformen som dette knyttes opp til, vil koste mange penger. Det er noe alle partier måtte være klar over. Det er ikke gratis å ha studenter som skal gjennom­ føre studiene etter gammel modell samtidig med at nye studenter fra høsten 2003 skal studere etter ny modell. To parallelle løp med tettere oppfølging av den enkelte stu­ dent på alle fakulteter og avdelinger må koste penger. Regjeringen har høylytt og overalt hevdet at det er bevil­ get store summer til gjennomføringen. Men er dette rik­ tig, når det helt bevisst blir underbudsjettert både i for­ hold til manglende lønns­ og priskompensasjon -- som for universitetene alene utgjør ca. 150 mill. kr -- og man ikke foretar en årlig regulering av studentenes kostnads­ norm? Disse to forholdene alene utgjør mer enn 300 mill. kr av den fullfinansiering som skulle ligge til grunn. Fremskrittspartiet har i sine prioriteringer vurdert lønns­ og priskompensasjon til universitetene, med økte forslag til bevilgninger i størrelsesorden 150 mill. kr, nettopp for å kunne forlange at resultatene som vi ønsker, skal kom­ me uten unnskyldninger om manglende finansiering. Forskning er viktig for Fremskrittspartiet. For å nå målet om gjennomsnittlig OECD­nivå må fondet økes langt raskere enn det blir flertall for hvert år. Det hjelper lite å øke fondskapitalen med et par milliarder kr i året, når OECD­landene øker sine bevilgninger i forhold til BNP raskere enn oss. Å bruke den økningen som ble gitt ved omorganisering av tippemidlene, som alibi, blir galt. Den økningen av fondskapitalen opprettholder kun en avkastning som tilsvarer forskningens andel av tippemid­ lene over tid. Fondets kapital må derfor økes dramatisk for å nå det målet som et enstemmig storting vedtok i for­ rige periode. Avkastningen må også kunne brukes til forskning ved private institusjoner som har den nødven­ dige kvalitet. Det er forunderlig at det ikke er flertall for at alle in­ stitusjoner skal ha like muligheter til å få forskningsmid­ ler, vurdert i forhold til kvalitet og uavhengig av hvem som eier institusjonen. Eierskap er som kjent ikke syno­ nymt med høy kvalitet, ikke engang i Norge. Vi er kjent med at det arbeides med et nytt tildelingssystem for forsk­ ningsmidler til de offentlige institusjoner. Fremskritts­ partiet ser det som en forutsetning at de private blir en del av systemet, på like vilkår. Dette må gjelde så vel ut­ dannings­ og forskningsmidler som stipendiat­ og post doc.­stillinger. Det likeverdige prinsipp basert på kvalitet må også gjelde i forhold til rammene til Forskningsrådet. Når det gjelder de private høyere utdanningsinstitu­ sjonene, vil Fremskrittspartiet ha slutt på den sjonglerin­ gen som foretas ved at departementet tar studier ut og inn av finansieringsmodellen. Vi oppfatter dette som en ren økonomisk saldering, fordi det ikke er knyttet til vurde­ ringer i forhold til kvalitet på de studiene som fjernes. Slik modellen er nå, vil studier som får støtte, bli spesifi­ sert, og det lages en oversikt over hva som er inkludert i grunnlaget for undervisningskomponenten. Dette frem­ står i beste fall som en sementering av gårsdagens studie­ tilbud ved de private institusjonene. Det har ingen ting med høy kvalitet i fremtiden å gjøre, snarere manglende vilje til å innse at den ideologi som har styrt frem til nå, ikke lenger holder internasjonale kvalitative mål. Lena Jensen (SV): Når SV sier barn og unge først, da spøker vi ikke. Vi lurer ikke folk. Det er ikke bare vakre ord og vakre vendinger, men vi satser faktisk på grunn­ skolen, hvor elevene skal lære, ta til seg kunnskap og være med på å utforme samfunnet. Det er avgjørende å satse på utdanning og forskning for å gjøre Norge til en ledende kunnskapsnasjon -- det viktigste for å bekjempe 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1076 klasseskiller og skape større rettferdighet. Det som virke­ lig trengs nå, er en gigantisk satsing på den offentlige fel­ lesskolen, der barn fra ulike typer bakgrunn går sammen. Det er det som vil skape toleranse og fellesskap, i et sam­ funn som stadig blir mer fragmentert og mangfoldig. SV har i sitt alternative budsjett lagt inn 12 milliarder kr mer til kommunene. Vi har lagt inn mye mer penger til SFO, og vi har lagt inn penger til leirskoler. Som regje­ ringsfraksjonen, sammen med Fremskrittspartiet, har vi øremerket tilskuddet. Men de midlene som er lagt inn, er for små. Dessuten, om man overførte dem og førte pen­ gene tilbake fra rammetilskuddet til øremerking, ville det forsvinne millioner underveis. Regjeringspartiene, sammen med Fremskrittspartiet, har økt tilskuddene til private skoler med nesten 35 pst. i årets budsjett -- en økning på 465 mill. kr. I realiteten be­ tyr det en økning på om lag 20 000 kr pr. elev i de private skolene. Samtidig har regjeringspartiene, sammen med Fremskrittspartiet, ikke funnet plass til en bedre økono­ misk situasjon for de offentlige skolene, der over 98 pst. av barna våre går, men tvert imot kuttet. Ranet av den of­ fentlige skolen er en politisk prioritering. Dette budsjettet stjeler fra den offentlige skolen og gir til privatskolene. Dette er rett og slett urettferdig. Virkeligheten er at regjeringspartiene sammen med Fremskrittspartiet kaster penger etter privatskolene -- en gedigen gavepakke til 1,8 pst. av barna, mens de reste­ rende elevene opplever kutt, kutt og kutt. Realiteten er nedskjæringer på om lag 10 pst. i kommunenes budsjet­ ter, som igjen går ut over skolen. Virkeligheten er at dis­ triktsskoler legges ned i fleng, bassenger stenges, biblio­ teker legges ned. Halvparten av grunnskolene våre har ikke et godt nok inneklima, har ikke IKT eller bibliotek. Dette budsjettet svekker bibliotekene. I budsjettet er blant annet bibelbussene as kommet inn som et nytt punkt på budsjettet, mens bibliotekene og bokbusser landet over legges ned. Dette er galimatias. Det er ikke rart at foreldrene aksjonerer, send protes­ tene til Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti! Man er i ferd med å forandre hele skolestrukturen. På­ standen er en bedre skole gjennom å bruke mindre pen­ ger. Det er umulig. Det er kun regjeringspartiene og Fremskrittspartiet som tror på det. Virkeligheten er en annen. Aldri har vi sett en slik storstilt nedleggelse av distriktsskoler, og det innebærer også lengre reisevei. Det er et brudd med den politikken som man har ført tid­ ligere: at elevene har krav på en skole i nærmiljøet sitt, og at skolen er til for barna. Dette med å øke støtten til privatskoler handler ikke om lover og regler, som en ønsker å framstille det, det handler om en politisk prioritering. Det er Stortinget som bestemmer reglene. Det er vi som bestemmer at halvpar­ ten av skolene er falleferdige og ikke tilfredsstiller krav til et godt innemiljø. Der bryter man loven. Det gjør man også når elever ikke får den svømmeundervisning de har krav på. Regjeringen kommer også med et gedigent kutt på skolefritidsordningen, en halvering av midlene til skole­ fritidsordningen. Det vil bety en økning i foreldrebetalin­ gen på flere hundre kroner pr. barn i SFO. At Kristelig Folkeparti kan være med på noe sånt! Er dette en god fa­ miliepolitikk? Dette er fremskrittspartipolitikk. Frem­ skrittspartiet sier bl.a. at SFO ikke er en offentlig oppga­ ve, det er foreldrenes ansvar å ta seg av sine barn. Vi er opptatt av å øke kvaliteten og sette et tak på foreldrebeta­ lingen, slik at alle kan få muligheten til å ha barna i skole­ fritidsordningen. Virkemiddelordningen for Nord­Norge er fjernet med et pennestrøk. Det har vært ordninger fra 1800­tallet for de skolene som har hatt behov for det. De er viktige for rekruttering av lærere til de skolene som sliter med å få kvalifiserte lærere, nødvendige for å sikre lik rett til utdan­ ning i hele Norge. Nok en ny vridning i skolepolitikken! Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: På det kyrkje­ lege området har Regjeringa i forslaget til statsbudsjett for 2003 hatt ei klår prioritering, nemleg dåpsopplæringa i Kyrkja. For 2003 er det gjort framlegg om ei særskild løyving på 5 mill. kr til å styrkja opplæringa blant dei døypte. Eg er veldig glad for at dette forslaget denne gongen overlever òg her i Stortinget -- ser det ut for. Det er naturleg for meg i denne samanhengen å visa til stor­ tingsmeldinga Trusopplæring i ei ny tid -- Om reform av dåpsopplæringa i Den norske kyrkja, som Regjeringa la fram for to månader sidan. I meldinga er planar og tiltak for ei systematisk satsing og utbygging av dåpsopplærin­ ga presenterte. Eg ser med spenning fram til handsamin­ ga i Stortinget av denne saka, som er ei stor sak. Eg ser stortingsmeldinga som ei viktig verdimelding. Opplæ­ ring i kristen tru og tradisjon handlar om å føra vidare -- til nye generasjonar -- den identiteten, den kulturen og dei verdiane som har prega vårt land og folk gjennom tusen år. Noreg blir òg som kjent eit meir og meir fleirkulturelt land, med mange religionar. Då er det viktig å vera trygg på sin eigen kultur og si eiga tru i møte med nye. Det skapar òg mindre konfliktar. Eg meiner òg at ei systematisk styrking av dåpsopplæ­ ringa handlar om å halda ved like og utvikla Den norske kyrkja som folkekyrkje. Dei budsjettmessige konse­ kvensane av denne saka er ikkje tema i dag, men ein auke på 5 mill. kr til styrking av dåpsopplæringa i 2003 er sig­ nal om Regjeringa sin vilje til å prioritera dette feltet. Kyrkjebudsjettet for 2003 har innarbeidd dei budsjett­ messige konsekvensane av at staten tek over ansvaret for reiseutgiftene til prestane. Dette er ein konsekvens av ei endring i kyrkjelova som vart handsama av Stortinget tidlegare i år. Den omlegginga som no kjem, fører med seg at staten får eit utvida styringsansvar for prestetene­ sta. Eg ser dette som viktig i eit styringsperspektiv og i høve til det arbeidet som no går føre seg med omsyn til korleis tenesta blir organisert. Systematiske forsøk med ny organisering av tenesta skal evaluerast i 2003. At rei­ seutgiftene til prestane no er staten sitt ansvar, gjer det enklare å gå vidare på dette området når resultata frå eva­ lueringa er kjende. Prestetenesta har elles vore det områ­ det i Kyrkja som har hatt den største budsjettauken dette året, med ein auke på 70 nye stillingar dei siste to åra. Det er bra. 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1077 Eg har merka meg at heile komiteen vil gi auka drifts­ midlar til Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep og til Den Norske Sjømannsmisjon, sjølv om komiteen deler seg i eit fleirtal og eit mindretal med om­ syn til omfanget av auken. Som komiteen peikar på, gjer ressursenteret og Sjømannsmisjonen eit viktig arbeid på kvar sine felt. Eg er glad for den auken i løyvingane som desse no får. Spørsmålet om å oppretta fleire stillingar ved Kirkelig Utdanningssenter i Nord vil eg vurdera i samband med revidert nasjonalbudsjett for 2003, slik som komiteen ber om. Fleirtalet i komiteen ber dessutan departementet ar­ beida for å få reist eit servicebygg i nærleiken av Nidaros­ domen, med tanke på at dette i tilfelle kan vera ferdig til kroningsjubileet i 2006. Eg kan ikkje i dag seie noko om denne saka, anna enn at eg har merka meg oppmodinga. Eg kjenner behovet og håpar at vi skal finna gode løy­ singar. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Karita Bekkemellem Orheim (A): Mitt tema i dag går ikke på Kirken, men på musikk­ og kulturskolene, som jeg regner med at statsråden, som også er kulturmi­ nister, er opptatt av. Situasjonen er den at Regjeringen foreslo å kutte på den kulturelle skolesekken for 2003. Dette var en videre­ føring av kuttet som en så i 2002, der bevilgningen til den kulturelle skolesekken ble kuttet med 6 mill. kr. Det viser -- om de liker å høre det eller ei -- Regjeringens san­ ne ansikt når det gjelder holdningen til musikk­ og kul­ turskoletilbudet til barn. Jeg mener at Regjeringen hadde mulighet til å snu gjennom budsjettavtalen med Frem­ skrittspartiet, men vi vet jo at det som ble vektlagt, var billigere alkohol og billigere campingvogner. Det fikk Fremskrittspartiet til, men jeg kan ikke forstå at Kristelig Folkeparti egentlig kan være komfortabel med det. Jeg tror at statsråden er opptatt av de 20 000 barna som står i kø for å få et tilbud ved kultur­ og musikkskolene, og sy­ nes det er viktig. Vi snakker i veldig mange sammenhen­ ger om forebyggende arbeid, og da er det forebyggende arbeidet for barn og unge viktig å få satt mye høyere på den politiske dagsordenen. Derfor er mitt spørsmål hva statsråden og partilederen vil gjøre i forhold til musikk­ og kulturskolene. Dette er et ansvar som Kristelig Folke­ parti som parti har. Og er virkelig Kristelig Folkeparti komfortabel med den prioriteringen som er gjort gjen­ nom forliket, som faktisk betyr at makstaksten på dette tilbudet vil komme til å bli opphevet? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg må ærleg innrømma at eg synest dette spørsmålet var litt oppsikts­ vekkjande i den debatten som eg er med på her i dag, der vi diskuterer kyrkjebudsjettet -- det er det eg er ansvarleg for. Ja, musikk­ og kulturskulane er ei viktig sak for Kristeleg Folkeparti, og det vil det òg vera. Men at repre­ sentanten ikkje har noka interesse for Kyrkja i det heile og stiller spørsmål om ho, men berre går på det området som vi skal diskutera på fredag, det er jo ganske opp­ siktsvekkjande, og eg merkar meg kvar interessa ligg. Musikk­ og kulturskulane ligg under ein annan stats­ råd enn meg, og eg reknar med at statsråd Clemet kjem tilbake til det, men eg kan jo nemna at Regjeringa skal leggja fram ei stortingsmelding om musikk­ og kultur­ skulane. Når det gjeld oppheving av makstakst for mu­ sikkskulen, så trur eg faktisk -- av eiga erfaring -- at det går an å gjera nokre grep i forhold til kommunane og gi dei større fridom. Kanskje ein kan få eit system der kom­ munane kan innføra f.eks. inntektsgradert betaling i mu­ sikkskulane. Det som skjer i dag, er at ein har ein pris på 800 kr kvart semester. Ein har ikkje lov å ta meir, og mange barn står i kø, ein får ikkje lov å utvida betalinga og dermed dei rammene ein har. Dersom ein hadde hatt ei noko mjukare prissetjing, hadde ein del folk sloppe å kjøpa dyre musikkundervisningstimar hos private, dei hadde kanskje fått tilbod gjennom den kommunale mu­ sikk­ og kulturskulen. Her trur eg vi bør sjå på gode og fleksible løysingar. Musikk­ og kulturskulen er ei hjartesak for Kristeleg Folkeparti. Vi var pådrivar for å få han lovfesta, vi kjem til å halda fram med å fokusera sterkt på han. Elles trur eg ikkje at eg skal gå inn på dei andre såkal­ la påstandane om dette budsjettforliket. Eg er ikkje flau for å forsvara det budsjettforliket som vi står bak. Rolf Reikvam (SV): Det er bra at Kristelig Folkeparti har fokus på kulturskolene og passer på, for i det bud­ sjettforslaget som vi fikk fra Regjeringen, var det et kutt på 7,2 mill. kr til utviklingstiltak innenfor musikkskole­ ne. Så da har de i hvert fall fokus akkurat der. Da de lag­ de budsjettet, var fokuset litt dårlig, men jeg regner med at fokuset framover blir bedre, og at en da er i stand til å ta vare på kulturskolene, som er en viktig sak. Det er dessuten bra at vi har en statsråd som når vi dis­ kuterer Kirken og religion, har det store overblikket. I går leste vi i avisene at kirkebygg blir stengt, kommune­ ne har ikke råd til å holde kirkene åpne. Og så bruker statsråden ganske mange minutter -- kanskje ikke så man­ ge minutter, men en tid iallfall -- på å snakke om reiseut­ gifter for prester, at dette nå er flyttet fra fellesrådene og over til staten. Det blir på mange måter en viktig sak, mens fellesrådene ikke har råd til å holde kirkene åpne slik at de kan holde gudstjeneste på søndag. Det er bra, og det er et bra fokus av en kirkestatsråd! Hva er egentlig svarene til Kristelig Folkeparti i en slik situasjon? En kan dekke seg bak at dette er krisemaksimering, dette er ikke virkeligheten, men det er iallfall den virkeligheten vi får servert, at den kommunale økonomi nå er slik at vi ikke klarer å holde kirkene åpne lenger, og det er jo ganske al­ vorlig. Derfor hadde jeg forventet at statsråden hadde kommentert noe av dette i sitt innlegg om Kirken og kir­ kepolitikk for neste år. Så da kan jeg spørre henne: Hva mener statsråden om dette? Bekymrer det henne? Og hva vil statsråden eventuelt gjøre for å unngå at en slik situa­ sjon oppstår, og får fortsette -- hvis det da er reelt det de forteller oss? Det er uverdig at vi skal ha en situasjon der 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1078 dette skjer, og det er et resultat av Regjeringens politikk, ene og alene. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Fyrst kan eg jo berre leggja til at kuttet på musikk­ og kulturskulane som låg inne frå Regjeringa si side -- det er rett nok -- det har då våre folk her på Stortinget funne inndekning for igjen, så dei pengane er på plass. Det seier vel litt om en­ gasjementet hos våre folk òg når det gjeld akkurat den saka, og eg er glad for at dei har funne meir midlar til å setja inn i forhold til det vi frå Regjeringas side i ut­ gangspunktet hadde klart. Så synest eg eigentleg at det å fokusera på reiseutgif­ tene er viktig å gjera, det er viktig å ha det òg under kon­ troll. Når vi no ser oppslaga i avisene om desse kyrkjene som eventuelt skal stengjast, veit vi jo at når rådmenn legg fram forslag, er dei som regel ganske dramatiske på ulike sektorar. Men eg kan då minna Rolf Reikvam om at dersom ikkje SV hadde vore med i eit fleirtal i fjor som kutta løyvingane til fellesråda, så hadde faktisk desse kommunane hatt 12 mill. kr meir for inneverande år til å bruka på forskjellige tiltak innanfor fellesråda sine områ­ de. Dei hadde òg fått 12 mill. kr meir til neste år, for dei ville ha fått overført den same summen. Dermed har ut­ gangspunktet blitt endå verre enn det kunne ha vore. Når det gjeld kommuneøkonomien, veit vi at det er mange kommunar som slit. Eg vonar ikkje at alle desse kyrkjene kjem til å bli stengde, og det trur eg heller ikkje når vedtaket blir fatta. Men Regjeringa skal ha ein gjen­ nomgang av økonomien til kommunane i forhold til dei oppgåvene som dei blir pålagde, og det vonar eg at vi kan klara. Både den regjeringa som sit no, og tidlegare regje­ ringar -- for dette har vore ein lang tradisjon -- har lagt på kommunane fleire oppgåver enn vi har gjeve dei midlar til. Det er ikkje noko nytt i år. Eg trur nok òg at når kommunestyra rundt omkring i landet er ferdig med sine budsjetthandsamingar, vil ikkje situasjonen vera så dramatisk for kyrkjene som det som avisoppslaga dei siste dagane har vist. Rune J. Skjælaaen (Sp): Kirkeministeren nevnte dåps­ opplæringen, og jeg tror de fleste i komiteen gleder seg til å ta fatt på den saken. Så det er noe som ligger foran oss. Men jeg vil rette oppmerksomheten mot de lokale kir­ kenes økonomi igjen. Vi hadde altså høring med Kirkerå­ det, og så ble Kirkemøtet avviklet. Så opplever vi faktisk det at Kirkerådet ber om en ny budsjetthøring med komi­ teen, fordi det på Kirkemøtet var kommet fram så alar­ merende signaler om den lokale kirkes økonomi. Og noen av oss valgte å møte Kirkerådets leder og Oslos bis­ kop igjen for å høre hva de hadde å si. Avisene de siste dagene har skrevet at kirkene rundt omkring er i en krise. Jeg vil gjerne utfordre kirkeministeren: Hva tenker hun om dette at kommuner ikke kan lyse ut diakonstillin­ ger fordi de ikke har midler til å dekke sin del av det, el­ ler kateketstillinger, som ofte blir kombinasjonsstillin­ ger, og som rett og slett blir stående ubesatte fordi kom­ munen ikke har økonomi til å fylle opp sin del av finansi­ eringen? Spørsmålet mitt er om det bekymrer statsråden at lokalkirken faktisk lider? Jeg siterte i sted biskop Øy­ stein Larsen i Sør­Hålogaland, som snakket om at folk er i ferd med å miste kirken lokalt. Jeg vil gjerne at statsrå­ den bruker litt tid på å si hvordan Kirken skal forholde seg framover når kirker stenges og stillinger ikke blir be­ satt. Presidenten: Statsråd Svarstad Hagland må gjerne bruke litt tid, men taletiden er begrenset til 2 minutter. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg skulle gjerne ha brukt lang tid, men her i denne salen har vi fått våre tilmålte minutt. Eg blir òg bekymra med omsyn til ein del av dei opp­ slaga, eg skal ikkje prøva å skjula det. Men som eg òg sa til Rolf Reikvam som svar på hans spørsmål, vil det alltid i utgangspunktet koma inn ein del forslag frå rådmennene som ikkje blir vedtekne. Men at kommunane har økono­ misk stramme rammer, trur eg ganske mange her i denne salen er einige i. Difor var det òg viktig for oss å styrkja kommuneøkonomien då vi la fram statsbudsjettet. Vi auka kommuneøkonomien meir enn det som låg i kom­ muneøkonomiproposisjonen, og i forhandlingane med Framstegspartiet -- då ein skulle bruka vel 4 milliardar kr meir i budsjettet -- var det i tillegg veldig viktig for Kristeleg Folkeparti å kjempa for at kommunane skulle bli tilførte ca. 1 milliard kr meir enn det som låg frå før. Dette er tal som ikkje var kjende korkje for Kirkemøtet eller andre då ein skildra situasjonen. Eg har òg lyst til å minna representanten Skjælaaen om at fellesråda kunne ha hatt 12 mill. kr meir både i år og til neste år dersom ikkje hans parti hadde vore med i det fleirtalet som tok pengar frå fellesråda i fjor. Noko av det fyrste eg gjorde som statsråd i fjor, var å syta for at overføringane til fellesråda skulle øyremerkjast. Dei var i utgangspunktet lagde inn i rammene frå Arbeidarpartiet si side, men eg ynskte å øyremerkja dei. Dessverre var det eit fleirtal i denne salen som gjekk inn for å kutta i desse overføringane, og det har gjort den økonomiske situasjonen for fellesråda endå verre enn det han kunne ha vore dersom det ikkje hadde blitt fleirtal for desse re­ duksjonane. Rolf Reikvam (SV): På ett område er statsråden og jeg enige, og det er at vi kan håpe at kirkene ikke blir stengt. Men det er jo merkelig at vi sitter her i Stortinget og håper, mens vi egentlig har muligheten til å gjøre noe med situasjonen. For det er vi som legger rammene for kommuneøkonomien, og det er vi som avgjør dette spørsmålet. Og hvis vi vil gjøre noe mer enn å håpe, har vi muligheten gjennom kommuneøkonomien til å sikre kommunene penger, slik at de unngår en så uverdig situasjon som en stenging av kirkene vil være. Statsråden gjør det til et poeng at vi tok en del fra den øremerkede bevilgningen til fellesrådene i fjor. Det er riktig, men samtidig underslår hun det faktum at vi hadde en vesentlig høyere ramme til kommunesektoren, og vi ønsket i prinsippet ikke den type øremerking. Det er en 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1079 dårlig måte å finansiere vår kirke på at det kommer drypp gjennom øremerkede midler. Den beste måten -- og slik som vi mener det bør gjøres -- er at dette skjer gjennom rammeoverføringer. Mindretallet har en merknad som går på å prøve å få til et samarbeid mellom fellesrådene. Det er en enkel set­ ning som går på at vi ber departementet være med og bygge opp om den type aktivitet og den type initiativ. Dette er signaler som vi har fått utenfra. Fellesrådene og flere har gitt uttrykk for at det er viktig å prøve å få i gang den type prosesser. Så foreslår vi dette i en merk­ nad, men det viser seg at regjeringspartiene ikke vil være med på det. Kristelig Folkeparti ville ikke være med på den type initiativ. Jeg har da et spørsmål til statsråden: Kan statsråden kommentere og begrunne hvorfor det ikke er viktig at vi signaliserer at den type initiativ, den type samarbeid på tvers av fellesrådsgrensene, er viktig for å få til en god kirkelig aktivitet rundt om i våre kom­ muner? Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Den sannin­ ga eg synest dei fleste her i salen bør ta innover seg, er at når vi har lagt opp rammene for kommunane, har nok dei ulike partikonstellasjonane lagt inn meir eller mindre pengar til kommunane. Det er riktig. No har vi i dag i alle fall fått ei viss betaling tilbake for å ha eit stramt budsjett, renta har gått ned 1/2 pst., har eg fått med meg. Det er litt av gevinsten vi har for ikkje å ha aust ut pengar på sårt tiltrengte ting, men har hatt ein stram økonomi. Det har òg SV vore med på, så det var ikkje noka klage til SV for at dei ikkje har hatt det. Men dei prioriterer annleis. Dei prioriterer t.d. ned private skular, at ein ikkje skal følgja lova, gi dei mindre osb. Her kan vi vera ueinige. Men det alle i denne salen bør vera einige om, er at vi er veldig flinke til å leggja på kommunane oppgåver som dei skal gjennomføra. Då bruker vi mykje av fridomen deira innanfor deira økono­ miske system. Dermed går det ut over noko. I år kan det hende at det går ut over Kyrkja. Og då er eg glad for at det i alle fall ligg 100 mill. kr der som er øyremerkte, for situasjonen hadde kanskje vorte endå verre dersom ikkje dei midlane hadde lege inne. Når det gjeld samarbeidet med fellesråda, har ikkje eg vore involvert i den debatten som eventuelt har vore i ko­ miteen. Men dersom fellesråda ynskjer å samarbeida, har ikkje eg tenkt å setja meg på bakbeina når det gjeld det. Karita Bekkemellem Orheim (A): Dette er ikke et spørsmål, men mer en konstatering. Jeg vet at partiene har andre arrangement de har lyst til å bruke tiden på. Men jeg har bare lyst til å sette et punktum ved å si at når statsråden, som er en av Stortingets mest rutinerte og er­ farne, reagerer med slike sure oppgulp på et spørsmål som opptar svært mange, og som hun faktisk har et an­ svar for i sin statsrådgjerning, synes jeg det virker noe smålig. Det er veldig mange som er opptatt av det temaet vi belyste i begynnelsen av debatten, og jeg håper vi kan ha romslighet for å kunne diskutere den type ting i denne salen. For øvrig håper jeg at ingen blir preget av dårlige må­ linger -- det kan gå litt opp og ned. Vi får ønske hverand­ re riktig god jul og gode politiske debatter også i fortset­ telsen. Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Dersom det eg har sagt, blir oppfatta som «sure oppgulp», ber eg sjølvsagt om orsaking for det, det var ikkje meint sånn. Men eg var innstilt på ein kyrkjedebatt no og ikkje ein debatt om Den kulturelle skulesekken eller musikk­ og kulturskulane. Men det er òg viktig. Eg vil likevel ta ordet fordi om eg ikkje fekk noko spørsmål. Det går på å følgja opp det svaret som eg gav i stad når det gjeld samarbeidet fellesråda imellom. Det er -- er det blitt meg fortalt -- ei setning som står midt i ein stor merknad, og nokon særleg motstand frå partia våre i Stortinget i forhold til det samarbeidet, er det ikkje. Så eg vil gjenta: Dersom fellesråda ynskjer eit samarbeid, vil sjølvsagt foten ikkje bli sett ned korkje frå mi side eller frå dei andre regjeringspartia si side. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Den store og raske endringstakten i samfunnet stiller store krav til god kunn­ skap og kompetanse. Derfor blei 1990­åra utdaningsre­ formas tiår. Dagens samfunn krev læring for heile livet. Det er leitt å registrere at regjeringspartia og Fram­ stegspartiet reduserer satsing på offentleg utdaning og kompetanse gjennom å redusere rammeoverføringane til kommunesektoren. Dette skjer altså samtidig med at pri­ vate tilbydarar blir skjerma for nedskjeringar og faktisk får auka rammer i budsjetta sine. Mange kommunar har store problem. Fleire kommu­ nar har eit mindre befolkningsgrunnlag enn tidlegare. Dette har konsekvensar for skatteinntekter og overførin­ gar gjennom inntektssystemet. Tendensen ser me: Gren­ deskular blir lagde ned, og i fleire delar av landet blir det diskutert å etablere privatskular, som tydelegvis ikkje har det same økonomiske presset på seg. Dette viser med all klårleik at noko er feil, og at Regjeringa sit passivt og ser at dette skjer. Når det er desse områda som skaper ulike forhold kommunane imellom og dermed aukar ulikskapen mellom folk, er det naturleg at dette òg får fram dei store overskriftene i media. Samtidig viser dette med all klår­ leik kva for område som må styrkjast. Dette handlar ikkje om å detaljstyre kommunane, men heller om ei mogleg­ heit til å forme ein felles politikk på dette området. Arbeidarpartiet legg vekt på at alle barn og unge skal ha lik rett til utdaning. Derfor er det viktig for oss å pri­ oritere offentlege institusjonar som omfattar alle. Når re­ gjeringspartia og Framstegspartiet i sitt budsjettforlik heller prioriterer skattelette og lågare spritavgifter, er det etter vår meining ei heilt feil prioritering. Ei viktig sak innafor vidaregåande opplæring er dei store utgiftene som elevane har når det gjeld kjøp av sku­ lebøker. Arbeidarpartiet innførte ei ordning med gratis 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1080 utlån av skulebøker i kombinasjon med auka satsing på elektroniske læremiddel. Dette har stortingsfleirtalet no torpedert gjennom denne budsjettinnstillinga. Eit område som har opptatt meg i mange år, er fram­ tida for Teknisk Fagskule. Dette er eit utdaningstilbod som er eit viktig supplement mellom vidaregåande ut­ danning og høgare utdaning. Dette er det brei semje om. Det som opptek meg no, er finansieringsmodellen. Det er inga usemje om at gjesteelevsordninga mellom fylkes­ kommunane ikkje fungerer, og heller ikkje har fungert, etter intensjonen. Derfor er det viktig å etablere ei finan­ sieringsordning som tryggjar økonomien, er rettferdig og kan føreseiast for dei fylkeskommunane som har eit til­ bod innanfor teknisk fagskule­utdaning. Ein må derfor ikkje lage modellar som verkar slik at dei fylkeskommu­ nane som satsar på dette tilbodet, føler at dei vil tape økonomisk på det. Så vil eg ta opp problemstillinga knytt til norskopp­ læring for asylsøkjarar som ventar på vedtak. Ventetida for asylsøkjarar er framleis svært lang. Vidare er passi­ vitet i lange periodar negativt og uheldig. Alle undersø­ kingar viser at dess raskare ein kjem i gang med språk­ opplæring, dess betre er det -- betre for den sosiale kvar­ dagen, og betre for å lukkast med integreringa i samfun­ net. Stortingsfleirtalets tilslutning til Regjeringas endring er stikk i strid med alle signal om å lære norsk og kome raskt i gang med opplæring og arbeidstrening. I tillegg vil kuttet verke mot målsetjinga om å få fleire kommunar til å ta imot flyktningar når kostnader ved skulegang blir overførte til kommunane. Og til slutt, som medlem av statskyrkja må eg ha ein liten visitt innom kyrkjebudsjettet. Arbeidarpartiet er til­ freds med at regjeringspartia og Framstegspartiet blei med på opposisjonens forslag om å auke løyvingane til Kirkens Ressurssenter. Det er bra. Det som ikkje er bra, er at dei same partia ikkje var villige til å stø Arbeidar­ partiets og opposisjonens forslag om å styrkje Kyrkjas arbeid for å rekruttere fleire kvinner til leiande prestestil­ lingar. Statsråd Kristin Clemet: Jeg har med interesse lest innstillingen fra komiteen og lyttet til debatten, og jeg konstaterer med en viss tilfredshet at det er beskjedne endringer i forhold til Regjeringens budsjettforslag. Også i det alternativet som fremlegges av opposisjonen, er det relativt beskjedne endringer, da riktignok innenfor tildel­ te rammer. Jeg er klar over at partiene har sine primær­ forslag, men tar nok likevel dette som et tegn på at bud­ sjettforslaget på viktige områder er akseptabelt og godt. Alt i alt er det et godt budsjett for Utdannings­ og forskningsdepartementet. Det er en betydelig vekst i bud­ sjettet. Med et samlet budsjett på litt over 30 milliarder kr ligger det inne et forslag på en netto vekst på ca. 11 pst. Og det er foretatt viktige hovedprioriteringer i budsjettforslaget. Det kan kanskje oppsummeres i tre: For det første å sikre en god og forsvarlig gjennomføring av kvalitetsreformen, for det andre å sikre gjennomføring av opptrappingsplanen for forskning, og for det tredje å bidra til å heve kvaliteten i hele utdannings­ og forsk­ ningssystemet. Når det gjelder kvalitetsreformen, er det jo behandlet en rekke saker her i Stortinget det siste året. Sammen med disse sakene og vedtakelsen av ny universitets­ og høgskolelov og ny privathøgskolelov innebærer budsjet­ tet, som til sammen gir over 1 milliard kr bare til selve kvalitetsreformen pluss studiefinansieringen og bedrin­ ger i den, et meget godt rammeverk for oppstart og im­ plementering av kvalitetsreformen. Jeg er glad for at Universitets­ og høgskolerådet me­ ner at dette er et tilstrekkelig godt grunnlag for å starte implementeringen. Norge er dermed også tidlig ute i for­ hold til andre land med den harmoniseringen over lande­ grensene som Bologna­erklæringen la opp til. Når det gjelder forskningen, fortsetter vi opptrap­ pingsplanen, og det er en betydelig vekst i det som vi kan kalle reelle forskningskroner til forskningssamfunnet i Norge. Vi innfører bedre stimulanser for økte privatin­ vesteringer i forskning, det er økt kapital til Forsknings­ fondet, og det er en historisk sterk vekst i bevilgningen til langsiktig, grunnleggende forskning. I tillegg er det en sterk prioritering av det vi kaller rene kvalitetstiltak i budsjettet, bl.a. til Senter for fremragende forskning og nye kvalitetstiltak. Når det gjelder skolen, ligger det inne tiltak til alle de tre hovedområdene som er viktige for å sikre en god sko­ le. For det første tiltak som kan sikre oss et fortsatt høyt utdanningsnivå hos en stor andel av befolkningen, for det andre god tilgjengelighet for alle, og for det tredje, og ikke minst, tiltak for å sikre kvaliteten i skolen. Det er satt av betydelige midler også til kvalitetstiltak, både når det gjelder å bedre læringsutbyttet og lærings­ miljøet. Erfaringer fra Norge og internasjonalt forteller oss at det særlig er tre ting som er viktige da. For det før­ ste å gi skolene tilstrekkelig grad av selvstyre -- skolene og skoleeiere -- både når det gjelder organisering av ar­ beidsdag, undervisningsformer osv., for det andre å mo­ bilisere lærernes kompetanse og entusiasme, og for det tredje større åpenhet og valgfrihet for elever og foreldre. Dette må kombineres med systemer som gir oss kunn­ skap om kvaliteten i skolen, og et godt veilednings­ og oppfølgingsapparat for å forebygge og forbedre kvalite­ ten. Derfor går vi inn for et nasjonalt kvalitetsvurderings­ system. Vi har gjennomført og tatt initiativ til en rekke tiltak i så henseende -- en rekke tiltak for å heve kompe­ tansen blant lærere og skoleledere, tiltak for å spre gode erfaringer fra skoler som får til noe, bl.a. gjennom tiltaket med demonstrasjonsskoler, systemer for individuelle og skolebaserte incentiver, f.eks. bonusskolene. Videre er det tiltak for forenkling av lover og regelverk, der vi har lagt frem høringsforslag om å fjerne de rigide kompetan­ sekravene til rektor og lempe på klassedelingsreglene. I tillegg er det tiltak for å bedre det faglige innholdet i sko­ len, enten det gjelder å styrke antall norsktimer, en strate­ gi for å styrke realfagene i skolen, at man kan gå rett ut i lære etter grunnskolen osv. Flere forslag vil komme med Kvalitetsutvalgets innstilling. Og til slutt vil jeg nevne tiltak for å styrke læringsmiljøet, der Stortinget har ved­ 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1081 tatt en låneordning, som nå blir enda bedre etter avtalen med Fremskrittspartiet, og der vi nylig også har vedtatt en lovbestemmelse som gir elevene bedre beskyttelse. Vi vil også i løpet av 2003 tilby alle skoler antimobbepro­ grammer, slik at de kan forebygge og reparere med hen­ syn til mobbeproblemer i skolen. La meg avslutningsvis si at budsjettet også inneholder tiltak for å videreføre kompetansereformen. Her er Norge et foregangsland, og noe av det siste Regjeringen her har gjort, som vi har lagt frem forslag for Stortinget om, er å innføre et system med adgang til yrkesprøving for voks­ ne og adgang til å skaffe seg kompetansebevis. Jeg er enig med komiteen i at språkopplæring i ar­ beidslivet er viktig, og jeg tolker ikke omdisponeringen på kapittel 258 som at komiteen er uenig i det. Jeg håper derfor vi kan se på disponeringen av midlene på hele det­ te kapitlet, og at vi kan gjennomføre noen forsøksordnin­ ger, ikke for å se om det virker positivt, men hva slags ordninger som kan virke positivt. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Sigvald Oppebøen Hansen (A): Regjeringa foreslo å kutte tilskotet til skulefritidsordninga med 217 mill. kr. Dette er ein reduksjon på heile 50 pst., som òg får støtte frå Framstegspartiet. Eg har registrert at statsråden grunngjev dette kuttet med at det er nødvendig å ha eit stramt budsjett. Det med stramheit er Arbeidarpartiet einig i, men me veit at slike kutt på slike område, går ut over familiar med dårleg råd. Kutt betyr nemleg høgare eigendelar. Arbeidarpartiet meiner at skulefritidsordninga er eit godt og trygt tilbod til dei som har behov for det, altså eit godt førebyggjande tiltak. Det er ikkje første gongen Høgre foreslår kutt innafor skulefritidsordninga. I førre periode sa representanten Inge Lønning gong på gong under debattar at Høgre ikkje prioriterer skulefritid. Mitt spørsmål til statsråden blir: Kva er det eigentleg Høgre vil, og kva er det statsråden vil? Er det slik å forstå at Høgre vil avvikle heile skulefritidsordninga? Eller er dette eit økonomisk tiltak for dermed å strupe heile sku­ lefritidsordninga? Statsråd Kristin Clemet: Det er ikke uvanlig, men det er litt underlig å være vitne til en debatt hvor man er så opptatt av de kuttene som foretas. Det vi diskuterer her nå, er et budsjett på over 30 milliarder kr, hvor det er en nettovekst på ca. 11 pst., på ca. 3,6 milliarder kr. Før det er det foretatt noen kutt på til sammen ca. en halv milli­ ard kroner. Det skjer i hvert eneste budsjett, i alle depar­ tementer, for å gjøre plass til de satsingene man priorite­ rer. Grunnen til at man må gjøre de kuttene, er at vi ikke har full handlefrihet fordi store deler av budsjettet er bundet opp i såkalte automatiske utgiftsbindinger, regel­ styrte ordninger. Når vi da er nødt til å gjøre dette, er det fordi vi er nødt til å ha et stramt budsjett -- et budsjett som er tilstrekkelig stramt til at det ikke legger press på priser og renter. I dag har vi fått en rentenedgang. Vi vet ikke om vi ville fått det hvis budsjettet ikke hadde vært like stramt. Bare for å illustrere hvor alminnelig dette er og hvil­ ken perspektivforskyvning debatten innebærer, står jeg her med listen over kuttene som ble fremlagt av Stolten­ berg­regjeringen i fjor på dette departementets ansvars­ område. Der ble det kuttet i utdanningsadministrasjonen, i eksamen, i skole­ og kirkebygg, i grunnskole og grunn­ skoleinternat, i kvalitetsutvikling, i landslinjer, i tilskudd til lærlinger, i studieforbund, i voksenopplæring, i reise­ moderasjonsordningen, i studieplasser, i studiefinansier­ ing og i reisestipend. Det var til forveksling likt det sam­ me antall kutt som vi har fremlagt forslag om i år, og be­ løpet var til sammen til forveksling likt. Likevel ble det hevdet i fjor at det var et historisk stort budsjett med vik­ tige satsinger, og det skal jeg gi Stoltenberg­regjeringen rett i at det var. Arne Sortevik (FrP): Jeg har tidligere uttrykt til­ fredshet med avtalen med regjeringspartiene for 2003. Når jeg nå tar ordet, er det for å etterlyse oppfølging av punkter knyttet til avtalen om revidert budsjett for 2002 i budsjettet for 2003. I avtalen om revidert budsjett i 2002 heter det i punkt 16: «Det gis lik støtte til elever ved folkehøyskoler som for øvrige elever fra 2003.» I budsjettet er det blitt slik at elevene ved folkehøy­ skolene får en årlig støtte på 80 000 kr fra undervisnings­ året 2003­2004. Hva er det som gjør at statsråden tolker avtalens tekst om «fra 2003» slik at det blir til «fra un­ dervisningsåret 2003­2004»? Et annet område som var gjenstand for avtale ved re­ vidert i 2002, og som vi ikke kan se er videreført inn i 2003, er tilskudd til lærebedrifter. Blant annet påskyndet av henvendelser fra NHO fikk vi inn i avtalen om revi­ dert budsjett for 2002 12,4 mill. kr, riktignok lagt inn i rammetilskuddet til kommunene, men pengene var der. Jeg kan ikke se at det er videreført. Igjen er innspillet og oppfordringen fra NHO kommet både til Regjeringen og til partiene i utdanningskomite­ en, og de uttaler: «NHO beklager at Regjeringen heller ikke denne gangen har funnet å kunne øke tilskuddet til bedrifter som tar inn lærlinger»... «Det å skaffe læreplass til de fleste kvalifiserte søkere kan fort endre seg i en annen konjunktursituasjon.» Vi har en slik annen situasjon nå. Hvorfor har man ikke for 2003 funnet plass til å videreføre den styrkingen med hensyn til midler for lærlinger, lærekandidater, som ikke har rett til spesialundervisning etter opplæringslo­ ven, men som trenger penger i direkte støtte for å få sin læreaktivitet? Statsråd Kristin Clemet: Jeg må innrømme at på de fleste spørsmålene om hvorfor man ikke har bevilget mer penger til sånn og sånn, er svaret det generelle, at dette budsjettet må tilpasses en helhet. Vi legger ikke bare frem deler, men vi legger frem et helt budsjett som må 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. Trykt 8/1 2003 2002 1082 være tilstrekkelig stramt til at det ivaretar hensynet til hele økonomien. I en slik kontekst har dette budsjettet faktisk fått en veldig stor vekst. Når det gjelder dette med støtte til folkehøyskole­ elever, har jeg tolket det ut fra at støtten fra Lånekas­ sen tildeles kun pr. undervisningsår. Veldig store deler av det budsjettet vi behandler her i dag, forholder seg til undervisningsår. Derfor vet vi også at veldig mange av de beløpene vi snakker om, er provenyvirkninger for et halvt år, ikke for et helt år osv. Forskriftene som skal bestemme tildelingen av utdanningsstøtte fra Lå­ nekassen, blir behandlet og fastsatt på våren for det et­ terfølgende høst­ og vårsemester. Dersom dette skulle gjelde fra 1. januar 2003, ville det for det første kreve et ytterligere bevilgningsbehov på over 7 mill. kr, men det ville sannsynligvis også bety ytterligere behov, for­ di det da måtte være en manuell ny behandling av søk­ nadene. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Rolf Reikvam (SV): Aller først har jeg lyst til å ut­ fordre statsråden på noe av det som er sagt i debatten så langt, og det går på skolefritidsordningen. Jeg skal ikke gå inn og diskutere kroner og øre og de puslete omforde­ lingene som de ulike gruppene har gjort. Men jeg er litt opptatt av det som er sagt flere ganger tidligere av Høy­ res representanter og som går på at å overføre penger til skolefritidsordningen, slik som mindretallet legger opp til, er å bevilge penger til en velferdsordning. Har statsråden det samme synet på denne ordningen, og har statsråden samme syn på læring og kunnskap, som dette er uttrykk for? Det er litt viktig, for det går egentlig på selve loven om skolefritidsordning. Det er litt viktig, iallfall for noen av oss, at statsråden avklarer om hun de­ finerer dette på samme måten. Så til et spørsmål innenfor et annet område. Jeg har veldig stor sans for statsrådens opplegg for å forenkle re­ gelverket. Nå er jeg kanskje med på å skape en myte om at det er et veldig omfattende regelverk. Etter hvert har jo dette blitt nedbygd, men det er en del endringsforslag som går på klassestørrelse, som går på krav til kompetan­ se for rektorer osv. Jeg synes det er mye bra i dette, under forutsetning av at vi kan legge noe annet i bunnen, slik SV har foreslått. Hadde statsråden vært med på det, had­ de det ikke vært noe problem å finne gode ordninger. Det føler jeg meg rimelig trygg på. Statsråden og SV vil ha større mangfold, en mer spen­ nende skole. Men så kommer det et men. Statsråden vil erstatte en del av forenklingene med sentralgitte prøver, med eksamen osv. Er det noe vi vet helt sikkert, så er det at det som styrer undervisningen, det som skaper homo­ genitet, det som skaper ensretting, er sentralgitte prøver. Det er eksamen. Hvis man vil ha en mangfoldig skole, er dette feil vei å gå. Jeg vil gjerne at statsråden reflekterer litt rundt dette, jf. evalueringen av Reform 94. Statsråd Kristin Clemet: Jeg tror det er god grunn til å si, hvis man ser på både norske og internasjonale erfa­ ringer, at det er gunstig, både i den betydningen at man får bedre resultater av det, og fordi det også er motive­ rende, at det er en viss grad av desentralisering og selv­ styre for den enkelte skole. Det er den internasjonale trenden at man forsøker å gjøre det i de landene der man ikke har kommet så langt allerede. Norge er ikke av de landene som er mest sentralstyrt, men vi er heller ikke blant de land som har veldig mye selvstyre. For eksempel ligger Sverige og Finland foran oss når det gjelder selv­ styre i skolen. Men det er vel også en internasjonal erkjennelse at vi må ha systemer som gir oss kunnskap om kvalitet. Vi kan ikke bare slippe det fritt og ikke ane hvordan det går. Vi må rett og slett ha en viss kunnskap om kvaliteten i skolen, ha systemer for å kunne skaffe oss det. Hva skal være hensikten med det? Hensikten med det skal være å sette inn forbedringstiltak i tide, slik at man kan gjøre noe med det. Eksamen kan være nyttig for mye, men har også noen svakheter. Eksamen hjelper oss bl.a. ikke til å sette inn tiltak i tide. Hvis man skal sette inn tiltak i tide, må man ha noen kartleggingsprøver underveis, slik at det f.eks. er mulig å avdekke lese­ og skrivevansker når et barn er lite og man ennå kan endre kurs. Men det representanten Reikvam var inne på, at slike nasjonale kartleggingsverk­ tøy potensielt også kan ha svakheter, er jeg enig i. Vi bør bl.a. sørge for at vi ivaretar hele læreplanen og de brede målene som ligger i læreplanen i det verktøyet vi utvi­ kler. Ikke alt kan testes, men likevel kan vi ivareta de brede målene vi har. Det er dessuten viktig at vi tester ut ikke bare hvordan det står til på skolen, men også hvilken tilleggsverdi sko­ len greier å gi, gitt de forutsetningene elevene har. Det er slike verktøy vi arbeider med. Vi arbeider ikke med et re­ gime hvor man skal testes hver dag. Det Kvalitetsutval­ get har foreslått, er at man testes i viktige basisfag på fire trinn i grunnopplæringen. Det tror jeg er viktig for å kun­ ne sette inn tiltak i tide og avdekke problemer som bl.a. kan føre til at en femtedel faktisk er funksjonelle analfa­ beter når de går ut av grunnskolen. Rune J. Skjælaaen (Sp): Statsråden avsluttet der jeg gjerne vil begynne. I Vårt Land sist mandag sier Kristin Clemet: «Barn ofret i enhetsskolen». Hun sier videre: «Vi har ikke lyktes når en femtedel av barna går ut av skolen som funksjonelle analfabeter.» Videre står det: «Hun ser det positive i tanken om at Norge skal ha en enhetsskole hvor direktøren og fabrikkarbeiderens datter kan gå i samme klasse. -- Men det er enda vikti­ gere at fabrikkarbeiderdatteren kan bli direktør. Det klarer vi dårlig i dag, sier hun.» Jeg tror faktisk det er feil, for jeg vet at barn av foreld­ re med lav utdanning, tar høy utdanning i stor grad. Men det er ikke poenget. Forhandlinger i Stortinget nr. 72 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. S 2002--2003 2002 1083 (Skjælaaen) Utgangspunktet er at i dagens skole kan det like gjer­ ne være direktørens datter som er funksjonell analfabet når hun går ut av skolen, og ikke fabrikkarbeiderens dat­ ter. Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvordan tenker hun at målet om tilpasset opplæring kan nås i den offentlige skolen uten tilførsel av midler? Det ønsker hun jo ikke å legge inn. Statsråd Kristin Clemet: Jeg tror representanten Skjælaaen var litt upresis, i hvert fall ifølge det jeg vet om norsk skole. Hvis man ser på i hvilken grad norsk skole har lyktes med utjevning, kan man måle det etter ulike parametere. Ser man på graden av utjevning målt på basis av geogra­ fi, altså hvor man kommer fra i landet, har enhetsskolen lyktes ganske bra, med ett unntak. Det er sosial segrege­ ring, spesielt i de store byene, for valg av bosted er den viktigste sosiale segregeringsfaktoren i Norge. Når vi ser på den økonomiske bakgrunnen, betyr ikke det så mye for hvordan det går med deg på skolen. Men det som Norge utjevner veldig dårlig, er forskjell på bak­ grunn av såkalt kulturell hjemmekapital. Det forteller noe om i hvilken grad skolen bidrar til sosial mobilitet. Der er det veldig store forskjeller i Norge, forbausende stor sprik mellom elevene. Det er et veldig overraskende og et veldig trist resultat, synes jeg. Så kan man spørre: Greier vi å utjevne dette helt? Nei, det greier vi sikkert ikke. Jeg vet ikke om noen skole som greier det, i noe land, men mange land greier det mye bedre enn oss, og de har også gjennomsnittlig sett mye bedre resultater. De greier å kombinere høyere og bedre kvalitet med større grad av likhet, de utjevner forskjeller som følge av forskjellig hjemmebakgrunn, i betydningen kulturell kapital, bedre enn Norge greier. Da må vi ha en ambisjon om å greie det, vi også, for dette er et nederlag for enhetsskolen. -- Dette er et nederlag for enhetsskolen. Det betyr at fabrikkarbeiderens datter og direktørens sønn kanskje går på samme skole, men sannsynligheten for at fabrikkarbeiderens datter blir direktør, hvis hun har interesse og talent for det, er ikke så stor som i andre land. Der har vi en sjanse til å gjøre det bedre. Hva skal til for at vi skal få tilpasset opplæring for alle? Jeg tror at noe av det vi burde gjøre, er å satse på økt selvstyre og fleksibilitet i skolene. Det er å sette pris på og oppmuntre til mer kompetanse og entusiasme hos lærerne. Det er å satse på mer innhold i skolen, og det er å satse på bedre læringsmiljø, altså dannelsesprosessene. Karita Bekkemellem Orheim (A): Vi får ta til etterret­ ning at det er ingen fra partiet Høyre som i dag vil svare på hva Regjeringen vil med skolefritidsordningen. Jeg har lyst til å følge opp det spørsmålet som representanten Reikvam hadde til statsråden: Er dette et velferdstilbud, eller mener Høyre, som Fremskrittspartiet, at skolefri­ tidsordningen er en ren oppbevaring, at det kanskje til og med er et unyttig tilbud? Og hva skal alternativet være hvis vi nå skal fortsette å bygge ned skolefritidsordnin­ gen? Er det nøkkelbarna som skal tilbake igjen, eller er det slik at foreldrene skal ut på et privat marked og kjøpe seg tjenester, som jeg tror de fleste av oss vet ikke finnes i dag, i dagens arbeidsmarked? Så hører vi statsråden si gjentatte ganger at dette er et godt utdanningsbudsjett. Men det hjelper jo ikke hvor mange ganger en gjentar det, for poenget er jo profilen i dette budsjettet. Én ting er de totale rammene en har til disposisjon, men hvis vi ser på hva Regjeringen kutter, er kuttet i skolefritidsordningen en ekstraskatt til foreldre­ ne. Det handler om at kvinner ute i distriktene får mindre mulighet til å ta utdanning i voksen alder. Det er også et opplegg som handler om at man tar fra studentene et viktig helsetilbud, og det har blitt gitt klart uttrykk for at dette er en tjeneste som en bør radere full­ stendig bort. Dette er en tjeneste som er bygd opp over 30 år, og som er et viktig velferdstiltak for studenter som av ulike årsaker har kommet i en vanskelig situasjon. Politikk er å prioritere, og det har i hvert fall statsrå­ den vist at hun har gjort med dette utdanningsbudsjettet. Statsråd Kristin Clemet: Jeg har ingenting imot å snakke om SFO, men av og til stilles det litt for mange spørsmål til at man greier å besvare alle i løpet av to mi­ nutter. La meg først si dette: Mitt tips er at Karita Bekkemel­ lem Orheim ville kunne sagt nøyaktig det samme om de kuttene som daværende utdanningsminister Giske pre­ senterte for vel et år siden, og karakterisert den sosiale eller usosiale profilen der på nøyaktig samme måte. Det er interessant at det er så viktig å oppholde seg ved de kuttene som skal til for at vi skal få et stramt budsjett, fremfor den formidable økningen som ligger inne i dette budsjettet, spesielt på Utdannings­ og forskningsdeparte­ mentets budsjett. Mitt syn på SFO: Jeg mener at SFO er et godt tilbud. Noen steder er det bedre enn andre steder. Det er et nød­ vendig tilbud. Mitt syn på læring er at man lærer selvføl­ gelig ikke bare på skolen, man lærer overalt hele tiden. Men hvis det skal være noe poeng med skole, må vel skole tross alt skille seg ut som et sted der man virkelig skal lære, og hvor man går fordi man møter kompetente mennesker som har fått en utdannelse og er motivert for å gi deg kunnskap og ferdigheter som er litt på siden av det man ellers kan greie, og som vi ikke har kompetanse til å gi våre barn selv. Derfor er det også sånn at skolefri­ tidsordningen ikke er obligatorisk, og det er heller ikke sånn med ikke­obligatoriske tiltak i dette samfunnet at alt er skattefinanisert fullt ut. Noen steder er det egenande­ ler, og det er det i SFO, og vi har lagt frem et budsjett som kan innebære noe økt egenandel innenfor SFO. Ellers har jeg lyst til å si noe om private skoler til slutt, siden jeg har 30 sekunder igjen. Veldig mange har vært innom det med private skoler, og jeg vil våge den påstand at dersom opposisjonspartiene hadde sittet i re­ gjering, kunne de ikke ha fremmet det forslaget om kutt for privatskoler som de gjør i sitt alternative budsjett. Det er en regelstyrt ordning. Det er ikke jeg som har funnet på de reglene. Jeg er enig med opposisjonen i at reglene 72 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1084 kanskje har noen svakheter, men da må man som politi­ ker endre reglene før man kutter. Jeg kan røpe her og nå at Regjeringen akter å legge frem et høringsforslag, hvor vi kommer til å foreslå end­ ringer i selve finansieringsmodellen for private skoler, bl.a. fordi vi har sett noen av de svakhetene opposisjonen peker på. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Elsa Skarbøvik (KrF): På skolebesøk på Torød sko­ le i høst hadde jeg samtale med elevrådet. Det er så mye koseligere å gå på skolen nå, sa en. Ingen har vondt i ma­ gen lenger, sa en annen. Hva hadde skjedd? Skolen har det siste året vært gjennom en prosess som de har kalt «framtidsskolen», og i vår kom de fram til en visjon for skolen som lyder slik: «På Torød skole blir alle møtt, sett og satt pris på. Læringsmiljøet er variert og utfordrende. Nysgjerrigheten blir tatt vare på, og alle opplever hver dag at de får til noe.» En fantastisk visjon -- ja mer enn det, de levde etter det også. Rektor sier selv at arbeidet er gjennomført på grunn av en felles erkjennelse av at et godt og trygt skole­ og klassemiljø er avgjørende for barns læring. Skolen har satt sosiale ferdigheter på dags­ orden sammen med handlingsplan mot mobbing, utesko­ le, teknologiprosjekt osv. Det nytter å satse på den of­ fentlige skole. «Et lærende samfunn trenger en god skole. Den gode skolen skal formidle kulturarv, verdier og kunn­ skap, men også hjelpe barn til mestring, utfoldelse og sosial utvikling» står det i Kristelig Folkepartis program. Kristelig Folke­ parti vil være med og legge til rette for et aktivt og sti­ mulerende læringsmiljø. Derfor satser vi på en god offentlig skole og vil fortsatt stimulere til et slikt godt skolearbeid. Derfor er vi glad for 381 mill. kr til kvalitets­ utviklingsarbeid for neste år, som er økt fra 360 mill. kr dette år. Etterutdanningstilbud for lærere er viktig. Lærings­ senteret overtar nå dette ansvaret fra Statens lærerkurs, som i fjor brukte 29 mill. kr. Det er viktig at mangfoldet av tilbud blir opprettholdt, og at særlig KRL­faget blir tilgodesett, da dette faget ligger dårligst an når det gjel­ der lærerkompetanse. Prosjektet «Skal--Skal ikke?» i regi av Kristent Pedagogisk Forbund viser at det er stor krea­ tivitet ute og går. Distriktsaktiv skole og entreprenørskap er andre eksempler. Kulturskolene bygger på prinsippet om at alle men­ nesker bør gis mulighet til å oppleve og utøve kunst og kultur. Jeg er glad for at 7,3 mill. kr til utviklingsprosjekt er på plass, og vi venter en melding om kulturskolene som Regjeringen har sagt skal komme neste år. Dermed får også Stortinget mulighet til å sette kulturskolene inn i en større skolepolitisk sammenheng. I mange fylker venter høyskolene nå på fortgang i byggeaktivitetene. I dette budsjettet er det satt av 10 mill. kr til startbevilgning til nybygg i Østfold. Stavanger er den neste, og så følger Nesna og Vestfold. Senterpartiet viser til «en historisk milepæl», som jeg har vært inne på før, og kutter 284 mill. kr til privatskole­ ne sammen med Arbeiderpartiet og SV. Det betyr vel at disse skolene skal være mer eksklusive da, slik at man kan betale mer for sin skolegang. Når Regjeringen nå forandrer beregningsgrunnlaget for statlig støtte slik at KOSTRA legges til grunn, blir det et mer rettferdig sys­ tem. For Kristelig Folkeparti vil understreke foreldres rett til å velge alternativer til den offentlige skole for sine barn, da det er foreldrene som har hovedansvaret for opp­ dragelsen. Dette går ikke ut over den offentlige skole, for systemet er slik at det legges til grunn en bestemt andel av gjennomsnittskostnadene i den offentlige skole som blir tilskudd til private skoler. Statsråd Svein Ludvigsen: Det kan kanskje være grunn til å minne om at denne debatten også dreier seg om forskningsbudsjettet og framtidig økonomisk verdi­ skaping, og en målrettet satsing på bl.a. marin FoU er en grunnleggende forutsetning for å skape verdier for fram­ tidens satsing både på skole og kirke. Marin FoU priori­ teres både i Fiskeridepartementets og andre departemen­ ters budsjetter og innenfor bruken av midler fra Forsk­ ningsrådet. Et eksempel i så måte er at bioteknologi­ plattformen innenfor FUGE har et marint fokus. I tillegg utvides f.eks. fradragsordningen for FoU­utgifter, såkalte SkatteFUNN, for å stimulere næringslivets FoU­innsats. Regjeringen ønsker å legge til rette for et levende Kyst­Norge om 20 år. Da må vi satse i dag, bl.a. gjennom å satse på langsiktig marin forskning og utvikling. Ambi­ sjonen er at Norge 20 år fram i tid skal være markedsle­ dende innenfor marine næringer og marin leverandørin­ dustri, hvor kunnskapsbaserte produkter, tjenester og produksjon er det viktige markedsfortrinnet. Gjennom dette skal Norge framstå som et attraktivt vertsland for norsk og internasjonalt næringsliv, hvor det er kunn­ skapsbasen som er trumfkortet. Innenfor Fiskeridepartementets budsjett for 2003 er det foreslått en samlet reell økning på 28 mill. kr til ma­ rin FoU og innovasjon, når en korrigerer for midler til bygging av forskningsskip. Faktisk er det en reell økning fra 1999 til 2003, nesten 30 pst. innenfor vårt budsjett, mens den nominelle økningen er over 43 pst. Utvikling av nye arter i oppdrett, ikke minst torsk, har en sentral plass i strategien for framtidig verdiskaping in­ nen marin sektor. I budsjettforslaget forsterkes innsatsen på torsk som kommersiell oppdrettsart, og bevilgningen til avlsprogrammet i Tromsø økes fra 7 til 10 mill. kr. Det øremerkes minimum 15 mill. kr til torskeforskning innenfor Forskningsrådets budsjettramme, og det oppret­ tes et marint innovasjonsprogram gjennom SND der torskeoppdrett prioriteres. Regjeringen har store forvent­ ninger til forskningsmiljøene, spesielt i Tromsø og Ber­ gen, og bidrar til å styrke disse miljøene bl.a. gjennom å styrke innsatsen på utviklingen av torsk som kommersi­ ell oppdrettsart. Vi øker tilskuddet til Fiskeriforskning med 6 mill. kr -- reelt -- i tillegg til en ytterligere styrking 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1085 av grunnbevilgningen via Norges forskningsråd. Det leg­ ges også opp til å etablere en nasjonal marin biobank i Tromsø, og vi prioriterer arbeidet med å oppgradere og bygge ut forsknings­ og havbruksstasjonene som dispo­ neres av Fiskeriforskning og Havforskningsinstituttet. I tillegg blir det etablert en egen avdeling av Havforsk­ ningsinstituttet i Tromsø fra 1. januar 2003, og vi støtter opp under sammenslåingen av Sildolje­ og Sildemelin­ dustriens Forskningsinstitutt og Fiskeriforskning, som har ført til opprettelse av en egen avdeling av Fiskeriforsk­ ning i Bergen. I sum er dette en tung satsing på marin aktivitet og framtidig høsting av ressurser fra havet, som skal være med på å betale alle de gode formålene som vi har brukt ettermiddagen til å diskutere i salen i dag. Raymond Robertsen (H): Da Samarbeidsregjeringen tiltrådte for litt over et år siden, nedfelte man en svært offensiv og ambisiøs målsetting innenfor norsk utdan­ ningspolitikk. Sem­erklæringen inneholder det beste fra de tre samarbeidende partier, og innenfor utdanning har man skissert en rekke tiltak man skal gjennomføre i denne stortingsperioden. Behovet for økt kvalitet, større mangfold og bedre læringsmiljø er viktige pilarer, og det er lenge siden det skjedde så mye innenfor norsk utdan­ ningspolitikk som i det året vi har bak oss. Regjeringens løfte om å bedre lese­ og skriveopplæringen for grunn­ skolen ble tidlig fulgt opp med en ekstra time i norsk i 2., 3. og 4. klasse i inneværende år. Lærerutdanningen er endret, med bedre opplæring i klasseledelse og med særlig fokusering på nybegynneropplæring i lesing og skriving. På toppen av dette har Regjeringen fokusert på realfage­ ne i skolen, der lærerne i fremtida skal ha større grad av fagspesialisering. I tillegg åpnes det for individuelle lønnsfastsettelser og for at departementet gir stipender for videreutdanning av lærere. Regjeringen har varslet en større fristilling av skolene og satt ledelse i skolen i fokus gjennom bedre opplæring og større kompetansekrav. Dette vet vi ifølge internasjonale undersøkelser bidrar til høyere kvalitet i undervisningen. Også høyere utdanning og forskning er store vinnere som følge av Samarbeidsregjeringens satsing på utdan­ ning. Kvalitetsreformen førte til større rammer for uni­ versitets­ og høyskolesektoren, i tillegg til at forskning er den store vinneren. Både økte forskningsrammer innen­ for det offentlige og utvidelsen av skattefradraget for forskning gjort i bedrifter fører til at forskningsinnsatsen i Norge kommer til å øke betydelig. Dette er i tråd med de målsettinger Samarbeidsregjeringen har for Kunn­ skaps­Norge. Både under og etter valget var det enkelte partier som sa at det ikke var mulig å satse på utdanning samtidig som man gav skattelettelser. Dette har Samarbeidsregje­ ringen motbevist etter bare ett år i regjering. Over 17 milliarder kr er gitt i skatte­ og avgiftslettelser samti­ dig med rekordsatsing på utdanning og forskning. Kritik­ ken har stilnet, og det såkalte alternative utdanningsbud­ sjett som Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet foreslår i dag, kan knapt kalles noe annet enn en profilløs juste­ ring. Sem­erklæringen inneholder 22 punkter om utdanning og forskning som Samarbeidsregjeringen skal gjennom­ føre. 15 av punktene er allerede gjennomført, mens 7 av punktene er delvis gjennomført. At det har vært et stort tempo i forandringen av utdan­ ningssystemet i Norge er få i tvil om. Det som er det mest oppsiktsvekkende, er at opposisjonen ikke har noe reelt alternativ. De såkalte alternativene som lanseres, er bare flytting av penger. Hvor er de nye ideene, hvor er systemendringene? Internasjonale undersøkelser viser at norsk skole først og fremst ikke har et pengeproblem, men heller et kvalitetspotensial. Dette er utfordringen vi står overfor, og den utfordringen svarer ikke Arbeider­ partiet, SV eller Senterpartiet på. Ine Marie Eriksen (H): Under debatten har det fra Arbeiderpartiets side blitt vist en rørende omsorg for dem som allerede har så de klarer seg økonomisk. Partiet har ikke vært veldig opptatt av dem som ikke klarer seg like bra økonomisk. Når representanten Bekkemellem Orheim sier at par­ tiet er for gode fellesløsninger som tar vare på alle uan­ sett inntekt, er det i realiteten bare en konstatering av manglende sosial profil. Det er et klart systemskifte når Regjeringa så tydelig prioriterer å gi skolebokstipend til ungdom fra lavinn­ tektsfamilier i stedet for å låne ut ordlister til elever fra middels­ og høyinntektsfamilier. Det er en klar ideolo­ gisk markering: Hva er statens oppgave? Er det å subsi­ diere dem som klarer seg selv, eller er det å hjelpe dem som trenger hjelp? Tiår med sosialdemokratisk skolepo­ litikk har ikke gjort situasjonen bedre for dem som fak­ tisk trenger hjelp til å betale f.eks. lærebøker i videre­ gående opplæring, snarere tvert imot. Nettopp Arbeider­ partiets idé om å spre ressursene, slik at alle får litt, har gjort det utrolig vanskelig. Det er en åpenbar mangel på vilje til å prioritere dem som har behov. Det er her ideologien til regjeringspartiene og Ar­ beiderpartiet skiller seg så klart. Regjeringen legger inn 50 mill. kr og sier at elever fra lavinntektsfamilier skal få lærebokstipend, slik at man kan kjøpe alle lærebøkene. Det er den måten det må gjøres på for å treffe dem som har behovet. Men Arbeiderpartiet vil ta bort de 50 mill. kr og fortsette med en ordning der man bruker penger på de velstående. Man kan altså velge mellom å bruke en gitt sum penger på mange, eller å bruke den på få. Det er et regnestykke som i utgangspunktet gir seg sjøl. Dette er det som på kanskje uparlamentarisk språk kalles Hood Robin­politikk, nemlig å ta fra de fattige og gi til de rike. Presidenten: Det uttrykket ville presidenten akseptert. Søren Fredrik Voie (H): Denne debatten startet i dag med at opposisjonen gikk ganske høyt på banen med kri­ tikk av tilskuddet til de private skolene. Med statsrådens klargjøring av at dette er en lovbestemt økning av til­ 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1086 skuddet, synes jeg denne argumentasjonen har falt til jor­ den med et brak. I tillegg er det jo faktisk slik at hvis opposisjonens svartmaling av kommuneøkonomien og påstand om rase­ ring av skolen fra kommunesektorens side stemmer, ville det medføre at den kommunale bruken av penger til den offentlige skolen blir redusert, og det samme ville skje for den private skolen, slik som tilskuddet er. Så den be­ kymringen er også litt misvisende. Så til denne filosofiske debatten som Rolf Reikvam ønsket å dra opp, om hva som er undervisning, og hva som ikke er undervisning. Den skal jeg gjerne være med og ta ved en annen anledning, både i skolefilosofisk og skolepolitisk sammenheng. Men jeg synes det er viktig for alle å skille mellom en obligatorisk grunnskole og det som er et frivillig tilbud, som skolefritidsordningen er. Jeg er faktisk i den tilstanden selv at selv om jeg har min hovedfagbakgrunn og mange studiepoeng i tillegg til det, lærer jeg hver dag gjennom erfaring. Men det er noe an­ net enn å delta i en obligatorisk grunnskole. Så til det representanten Bekkemellem Orheim sa om skolefritidsordningen. Den reduksjonen av tilskuddet som nå skjer, medfører 150 kr i økt foreldrebetaling pr. måned. Det er ingen rasering av skolefritidsordningen. Helt til slutt har jeg bare lyst til å si at statsråden har flertallets fulle oppbakking i å legge inn føringer når det gjelder norskopplæringen for innvandrere. De intensjo­ ner som Trine Skei Grande redegjorde for, om større vektlegging av opplæring på arbeidsplass, integrering av norskopplæringen som en del av arbeidsopplæringen og opplæringen i norsk kultur og norske organisasjonsfor­ mer for øvrig, og ikke minst dette med bruk av ny tekno­ logi i opplæringen, er viktig å få på plass. I den grad statsråden har mulighet til å legge føringer i bruk av disse tilskuddsmidlene som betales ut til kom­ munene på dette området, synes jeg det er veldig viktig å få det gjort. Det vil skape større effektivitet i norskopp­ læringen for innvandrere. Det vil gi bedre resultater, og forhåpentligvis vil vi på sikt få mye mer igjen for de pen­ gene som Stortinget bevilger. Arne Sortevik (FrP): Gledelig nok har det vært fo­ kusert mye på utdanningspolitikk, spesielt skolepolitikk, i dette året som snart er gått. Mindre gledelig er det at år­ saken til mye av fokuseringen er svake læringsresultat og ressursknapphet. I vår omtale av Fremskrittspartiets alternative budsjett har vi fokusert på behovet for systemendring i ramme­ verket for norsk skole. Det er Fremskrittspartiets oppfat­ ning at mange av svakhetene vi i stigende grad har sett avtegne seg, skyldes systemfeil. Det hjelper etter vår me­ ning lite, slik Arbeiderpartiet og spesielt SV gjør, å rope på større ressurser til en skolesektor som er overmoden for systemendring. Fremskrittspartiet vil endre systemet. I Dokument nr. 8:3 har vi tidligere i høst fremmet for­ slag om en rekke systemendringer. Blant de viktigste er: -- en felles skolelov med fri etablering innenfor nasjona­ le godkjenningsrammer -- statlige skolepenger som følger eleven i fritt skolevalg -- etablering av selvstendige skoler der egne driftsstyrer har administrativ og pedagogisk frihet, og der foreldre er i flertall -- 9­årig grunnskole basert på skolestartalder seks år -- femårig lærerutdanning med tre års obligatorisk grunndel Gjennom en hurtigtogsbehandling har de andre partie­ ne i utdanningskomiteen avvist alle forslag. Systemend­ ring er foreløpig for radikalt for SV og Arbeiderpartiet, og for voldsomt for Høyre og Kristelig Folkeparti. Vi har med oss de samme forslagene i vårt eget alter­ native budsjett, som er omtalt i innstillingen. Vi gir oss ikke. Vi tror mange foreldre og mange elev­ er følger Fremskrittspartiet i kravet om systemendring innenfor skolepolitikken, og at de mener det er nødven­ dig. Vi tror mange foreldre og elever følger Fremskritts­ partiet i kravet om større innflytelse i skolen. Vi tror mange foreldre og elever også følger Fremskrittspartiet i kravet om at folkeskikken må i fokus. Med fokus på fol­ keskikk og med nulltoleranse mot mobbing og brudd på ordensreglement vil også fokus flyttes til det gode skole­ arbeidet, og da kommer også de gode læringsresultatene. Vi tror derfor at det ikke vil gå så lang tid før system­ endringer, som de Fremskrittspartiet foreslår, tvinger seg frem. Av mange komitemerknader som Fremskrittspartiet er spesielt godt fornøyd med, har jeg helt avslutningsvis lyst til å nevne den under kapittel 226 om Vitensenteret. Initiativet kommer fra Fremskrittspartiet. Vi fikk ingen respons på dette i fjor, men full respons i år. Men så er også dette blitt et tiltak innenfor tiltaksplanen «Realfag, naturligvis». Jeg viser spesielt til at Vitensenteret i Ber­ gen og Nordnorsk Vitensenter i Tromsø blir omtalt. Ursula Evje (FrP): Vi rekker ennå viktige gjøremål senere på kvelden! Ja takk, begge deler, svarte Bekkemellem Orheim på min replikk tidligere i kveld. Men Arbeiderpartiet velger å prioritere de offentlige skolene. Dette betyr en forfor­ deling av midler som bryter med viktige menneskeretts­ lige prinsipper. Bare for å slå det fast: Foreldre har rett til å velge for sine barn. Er retten reell når Bekkemellem Orheim på vegne av Arbeiderpartiet fjerner den økono­ miske plattformen for alternative skoler? Fremskrittspar­ tiet vil hevde nei. Da er retten for de rike, og ikke for alle. Nødvendig regulering av kostnadsnormen for studen­ ter, som er behandlet i budsjettproposisjonen, må skje hvert år. Fremskrittspartiet ville ha kostnadsnormen knyttet opp til grunnbeløpet i folketrygden for å unngå nettopp den situasjonen vi befinner oss i i dag. Dette øns­ ket ikke et flertall. Videre er en differensiert kostnads­ norm for utenlandsstudenter som har valgt å ta et annet løp -- et valg som betyr en tøffere hverdag, men som gir helt andre muligheter i et jobbsøkermarked -- nå endelig kommet på plass. Når det gjelder reisestipendet som forsvant i proposi­ sjonen, stiller Fremskrittspartiet seg uforstående til dette. Ønsker Regjeringen å opprettholde høyere studiesteder 11. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Utdannings­ og forskningsdep., Nærings­ og handelsdep., Fiskeridep. og Landbruksdep. 2002 1087 på alle nes i landet, må den selv bære det økonomiske an­ svaret for dette og ikke ved en fjerning av reisestipendet tvinge studentene til å velge studiested i hjemfylket av økonomiske årsaker. Retten til å velge fagkombinasjon og studiested på et kvalitativt grunnlag må ikke svekkes ved å fjerne ett stipend. Da blir det etter Fremskrittsparti­ ets syn umulig å ansvarliggjøre studentene for gjennom­ føring av studiet. Når det gjelder borteboerstipendet i videregående sko­ le, bør heller ikke dette stipendet behovsprøves i forhold til foreldrenes økonomi eller formue. Dette stipendet må være avhengig av tilbudsstrukturen i det enkelte fylket. Kan ikke eleven bo hjemme, må stipendet utbetales for å dekke ekstraomkostningene til eleven og familien. Dette står i reell og skarp kontrast til at det er de svakeste som skal hjelpes. Jeg forundrer meg meget over at de svakere skal hjelpes, når de svakere er folk med under 200 000 kr i inntekt med ansvar for en hel familie. Rolf Reikvam (SV): Det er alltid spennende med ut­ danningsdebatter i Stortinget. Én ting er ganske sikkert, og det er at vi fra Høyre­ gruppen får en ganske sterk hyllest til Regjeringen og til statsråden, nesten panegyrisk -- det nærmeste en kommer Kim Il Jong­tendenser i norsk politikk. Det er ganske sik­ kert. Det som er litt mer usikkert, er: Hvor stor er skilnaden mellom retorikken som statsråden bruker, og retorikken som deler av gruppen bruker? Det er alltid spenningsmo­ mentet, og det har jo vært en del uenighet, opplever jeg, i denne debatten også. Jeg synes det blir veldig spennende å høre Søren Fredrik Voie oppklare hva han mener om dette med undervisning og læring. Han bruker ordet «un­ dervisning», mens vi andre bruker ordene «læring», «læ­ ringsmiljø» og «legge til rette». Også gjennom begreps­ bruken gir vi uttrykk for at vi har et ulikt syn på hva vi egentlig snakker om, og jeg synes det ofte kommer til ut­ trykk i den type debatter. Det er spenningsmomentet, og vi har fått det avdekket også i dag. Jeg har stor sans for mye av det som statsråden har sagt i sitt innlegg. Jeg er fortsatt uenig med henne når det gjelder i hvor sterk grad eksamen og sentralgitte prøver styrer undervisningen. Evaluering av Reform 94 viste, det er i hvert fall noe som står klinkende klart, at det er eksamen som i stor grad styrer innholdet i skolen. Vi kla­ rer ikke å gjøre store endringer i innholdet i skolen så lenge vi opprettholder den type eksamen og den type rammebetingelser. Hvis vi skal få til store og omfattende endringer i innholdet, som statsråden ønsker, og som SV ønsker, er vi nødt til å endre på en del av disse rammebe­ tingelsene. Det er ganske sikkert. Med mer av dette vil det bli enda mer konformt og mindre mangfold. Det be­ kymrer meg, og det burde også bekymre statsråden. Så har jeg helt til slutt lyst til å trekke fram en merk­ nad som SV har fremmet, og som vi får flertall for, som går på å se på hele voksenopplæringsbiten. Vi har gjen­ nomført de strukturelle endringene når det gjelder kom­ petansereformen -- alt dette er på plass -- men vi ser at vi ikke er kommet så veldig mye lenger med å tilby opplæ­ ring og gode modeller for voksne. Mye infrastruktur lig­ ger der. Det er nå behov for en større og mer omfattende gjennomgang. Komiteen ber statsråden sette i gang et større arbeid og komme tilbake til Stortinget med dette. Jeg tror at vi der har store og viktige utfordringer å ta fatt på. Så jeg regner med at det arbeidet blir satt i gang, og at det blir meldt tilbake til Stortinget slik at vi kan få en bedre ressursutnyttelse og få satt inn ressursene og kref­ tene mer mot operativ opplæring. Så langt har det vært mange utredninger, det har vært mange prosjekter osv. Nå er tiden inne til å få dette systematisert og ut til de voksne. Presidenten: Arne Sortevik har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Arne Sortevik (FrP): Takk, president! Men jeg fikk ingen replikk på fiskeriministeren som nå er gått, ved en liten inkurie, som ikke bare er min. Men jeg bruker res­ ten av minuttet til å vise til en flertallsmerknad i komite­ en knyttet til selskapet Protevs AS, og jeg satser på at den gjenværende statsråden kan formidle budskapet til den som er gått. Jeg skal nøye meg med å lese avslutnin­ gen i merknaden: «Flertallet vil videre peke på løfter gitt av forrige regjering -- og gjentatt av nåværende regjering -- knyt­ tet til satsing på marin sektor, bør følges opp i praksis slik at nødvendige ressurser til Protevs AS kommer på plass.» Dette var et tema for ett år siden i forbindelse med budsjettet for inneværende år. Da ble det gitt forsikringer fra fiskeriministeren om at dette skulle ordnes. Det er fremdeles ingen penger på plass. Det var også i forbin­ delse med revidert nasjonalbudsjett et flertall bestående av de samme partiene, Arbeiderpartiet, Fremskrittsparti­ et, SV og Senterpartiet, hvis jeg husker riktig, som gikk for nøyaktig det samme. De oppfordret Regjeringen til å finne en løsning innenfor de midlene som finnes bl.a. knyttet til forskningsmidler. Ingen ting har skjedd. Sel­ skapet har en vanskelig situasjon. Det kommer ikke i gang med oppdrag som de faktisk har fått, og nå hadde det vært greit om man klarte å følge opp den satsingen man gir uttrykk for i festtalene. Trond Giske (A): Jeg registrerte i statsrådens innlegg at hun viser til den sterke veksten i Utdanningsdeparte­ mentets budsjett for 2003. Men realiteten er at det aller meste av realveksten skyldes den økte utbetalingen til studiefinansieringen. Og det er en økt utbetaling som re­ gjeringspartiene faktisk var imot. Det var stortingsflertal­ let som i fjor høst sørget for at det vi hadde lovt studente­ ne før valget i 2001 -- og regjeringspartiene hadde sågar lovt mer -- faktisk ble gjennomført. Statsråd Clemet for­ søkte i det statsbudsjettet som hun la fram etter at hun hadde overtatt, å fjerne det meste av den stipendøkningen som regjeringen Stoltenberg hadde lagt fram. Det er ganske langt mellom ord og handling i forhold til regjeringspartiene. Et av de områdene som jeg er mest bekymret for virkelig blir rammet av den avstanden, er 11. des. -- Endr. på statsbudsj. for 2002 under kap. adm. av Utdannings­ og forskningsdepartementet og på Fiskeridepartementets omr. 2002 1088 forskningsbudsjettet. Da vi diskuterte opptrappingspla­ nen for forskning våren 2001, sa den daværende utdan­ ningspolitiske talsmannen for Høyre at opptrappingen til OECD­nivå i 2005 for Høyre faktisk var et minimums­ mål. Det ble sagt at vi måtte ha minst 1 milliard kr hvert år framover i økte offentlige bevilgninger til forskning for å nå det målet. Senere har vi funnet ut at det kanskje trengs mer. Vi la høsten 2001 fram et statsbudsjett som innebar, hvis vi ser bort fra skatteincentivordninger, 1,3 milliarder kr mer til forskning. Vi var altså godt foran den handlingsplanen. Nå ble det med regjeringen Bonde­ viks budsjettforslag og den -- skal vi si -- subsidiære stemmegivningen med Fremskrittspartiet laget et bud­ sjett som reduserte den forskningsøkningen med 200 mill. kr, slik at det ble igjen 1,1 milliard kr. Så ble forskningen ytterligere svekket i revidert nasjonalbud­ sjett i vår, og nå legges det altså fram en forskningsopp­ trapping, hvis en leser merknadene til regjeringspartiene, på 640 mill. kr. Det betyr at det er en halvering i forsk­ ningsveksten i forhold til det regjeringen Stoltenberg la fram høsten 2001. Jeg synes kanskje man skulle være så ærlig som å si at man har lagt opptrappingsplanen for forskning til side, at det med det budsjettet regjeringspartiene og Fremskritts­ partiet vedtar, og som regjeringspartiene la fram, vil være umulig å nå OECD­målet i 2005. Så hørte jeg at Venstres representant tidligere i debat­ ten sa at man følger opptrappingsplanen for kompetanse­ reformen. Nei, det gjør man ikke. Universitets­ og høy­ skolerådet sier at dersom man får etterslepet utbetalt i 2004, skal man klare å gjennomføre Kvalitetsreformen. Sannheten er at man ligger godt under det regjeringspar­ tiene selv skrev i sine merknader da vi behandlet Kvali­ tetsreformen i Stortinget. I tillegg er ikke universitetene kostnadsjustert. Jeg synes, til slutt, det er vel drøyt å slå seg på brystet fordi man vedtar en startbevilgning til Høgskolen i Østfold. Det vedtok faktisk Stortinget i fjor, og det må være grenser for hvor mange år på rad man kan vedta en startbevilgning til en høyskole. Presidenten: Søren Fredrik Voie har hatt ordet to gan­ ger og får ordet til en kort merknad. Søren Fredrik Voie (H): Jeg merket meg at repre­ sentanten Giske uttalte at «vi» hadde sørget for å få på plass studiefinansieringen. Jeg vet ikke hvem han mente med «vi». Da representanten Giske var statsråd, gikk han faktisk ut og lovte studentene at studiefinansiering med konvertering ikke skulle innføres før kompetanserefor­ men var på plass og implementert i høyere undervisning. Det som skjedde i fjor høst, var et brudd på det som tidligere statsråd Giske hadde lovt. Så hvem er da «vi», som tidligere statsråd, nå representanten, Giske snakker om? Presidenten: Vi har holdt på her siden kl. 9 i morges, så det som skal sies nå, må virkelig ha en skolepolitisk virkning. Trond Giske (A): Jeg visste ikke at det var replikk­ veksling på 3­minuttere, men jeg skal svare på spørsmå­ let. «Vi» som sørget for at studiefinansieringen ble vedtatt høsten 2001, var Fremskrittspartiet, SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Vi økte stipendet til studentene med 10 000 kr pr. år. Regjeringspartiene, som ikke bare hadde vært misfornøyd med det vi la opp til, fjernet 8 000 av de 10 000 kr og sa at det skulle gjennomføres over fire år -- stikk i strid med det som var sagt. I tillegg, bare for å føye til det, fjerner man avskrivningen for lange studier. Det betyr at en student som i framtiden tar seks års ut­ danning, faktisk får 48 000 kr mer i gjeld. Det betyr at nesten hele den stipendøkningen som vi la inn, blir spist opp av en økt gjeldsbyrde for studentene. Det var aldri meningen med den økningen på stipendet ved Kvalitets­ reformen. Arne Lyngstad (KrF): På tampen av dagen er det in­ teressant å høre representanten Giskes utlegning av ting som nå skjer. Det er riktig at flertallet la på plass en stu­ dentreform og en økt stipendandel. Regjeringen har fulgt opp det og skaffet pengene. Mesteparten av fjorårets ved­ tak hadde virkning i år, og det er lagt på plass. Det skal representanten Giske være veldig glad for at vi har fun­ net rom for. Representanten er derimot ikke så glad for en del av de andre tingene som vi har måttet gjøre på budsjettet for å skaffe rom for dette, men det var nødven­ dig å gjøre det. Til slutt. Når representanten Giske kommer inn på dette med avskrivning på lange studier og trekker fram dette regnestykket på 48 000 kr, tildekker han de faktiske forhold ved at han angriper perioden mellom to system­ skifter. Hvis man ser den nye ordningen opp mot den gamle, vil en som går ut med kortere studietid enn fem år, med det nye systemet ha mindre studielån enn det man har hatt med seks år og hovedfagsavskrivning. Det er de faktiske forhold. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 1089) S a k n r . 8 Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­ teen om endringer på statsbudsjettet for 2002 under kapit­ ler administrert av Utdannings­ og forskningsdepartemen­ tet og på Fiskeridepartementets område (Innst. S. nr. 71 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 24 (2002­2003) og St.prp. nr. 23 (2002­2003) kap. 1020) Arne Sortevik (FrP): Jeg lover å være ganske kort. Jeg vil ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet som er om­ talt i innstillingen. Jeg skal kort anføre to poeng. Det ene er at vi stiller oss grunnleggende skeptisk til denne måten å budsjettere på -- å tilpasse budsjettet så sent på året etter det som fak­ tisk har skjedd. Det er en merknad som vi har gitt i andre komiteer, og som vi også gir her, knyttet til selve syste­ 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1089 met. Det er vi grunnleggende uenig i. Vi mener at det må være en bedre løsning å komme med budsjettavvik, og så forklare budsjettavvikene etterpå. Det andre er at dette også er en fremvisning av at det er penger. Noen får penger, og andre får ikke penger. Igjen får vi nærmest en demonstrasjon av at på enkelte områder er det ikke grenser for hvor mye penger som kan stables på beina. Eksemplet er selvfølgelig kapittel 254 Tilskudd til voksenopplæring -- som har med norsk­ opplæring til et økende antall personer å gjøre. Her stilles det -- uten synderlige innvendinger -- opp med 172 mill. kr på en post som ikke er en overslagsløyving, og som ikke er en post som er overførbar. Det er et ek­ sempel på at noen får, mens andre får beskjed om at bud­ sjettet er brukt opp og kassen er tom. Men kassen er altså ikke tom. Vi har i vårt alternative budsjett vist frem en annen disponering av midler i fire ulike grep. Jeg har til slutt lyst til å vise til at den kapitalen som vi etterspurte til slutt i forrige sak, nemlig til Protevs, ved et enkelt håndgrep kunne vært lagt på bordet i denne sal gjennom innsparinger knyttet til valutakursutviklingen. Presidenten: Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 1107) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi går til votering i sakene nr. 7 og 8 på dagens kart. Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten har Rolf Reikvam satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Komiteen hadde innstillet: Rammeområde 17 (Kirke, utdanning og forskning) I På statsbudsjettet for 2003 bevilges under: Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 200 Utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) 1 Driftsutgifter .................................................................... 152 327 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 2 146 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 2 293 000 202 Læringssenteret (jf. kap. 3202) 1 Driftsutgifter .................................................................... 73 019 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ............ 7 326 000 70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 ................................................................... 35 132 000 203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203) 1 Driftsutgifter .................................................................... 108 612 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 1 200 000 204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204) 1 Driftsutgifter .................................................................... 5 600 000 206 Samisk utdanningsadministrasjon 50 Tilskudd til Sametinget .................................................... 26 689 000 221 Grunnskolen (jf. kap. 3221) 1 Driftsutgifter .................................................................... 5 992 000 60 Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord­Norge, kan overføres 10 870 000 61 Tilskudd til institusjoner .................................................. 35 049 000 62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole .................................... 3 943 000 63 Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres ............ 153 203 000 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen ................................................................... 662 613 000 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1090 66 Tilskudd til leirskoleopplæring ....................................... 90 300 000 67 Tilskudd til kommunale musikk­ og kulturskoler, overslagsbevilgning ........................................................ 91 059 000 69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunn­ skolereformen ................................................................. 512 825 000 70 Tilskudd til utvikling av musikk­ og kulturskolene ........ 7 300 000 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) 1 Driftsutgifter ................................................................... 43 381 000 223 Videregående opplæring 1 Driftsutgifter ................................................................... 7 098 000 60 Tilskudd til landslinjer .................................................... 144 351 000 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring ................................................ 26 178 000 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov ............................................................................... 6 961 000 71 Tilskudd til drift av opplæringsråd .................................. 8 353 000 72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram ............... 40 647 000 73 Tilskudd til studieopphold i utlandet .............................. 7 319 000 74 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College .. 21 497 000 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring 1 Driftsutgifter ................................................................... 115 123 000 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen ........ 100 384 000 64 Tilskudd til opplæring i finsk .......................................... 7 341 000 68 Det samiske utdanningsområdet, kan overføres ............. 35 712 000 70 Tilskudd .......................................................................... 8 259 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................. 381 818 000 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 .......................... 103 824 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 873 000 240 Private skoler mv. 70 Tilskudd, overslagsbevilgning ........................................ 1 777 646 000 75 Tilskudd til privatskoleorganisasjoner ............................ 487 000 243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60 ........... 656 029 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 39 901 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 6 481 000 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres 129 056 000 75 Til disposisjon for departementet .................................... 1 910 000 248 Særskilte IKT­tiltak i utdanningen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 ............................................................................. 161 218 000 70 Tilskudd til IKT­tiltak, kan nyttes under post 21 ............ 3 008 000 249 Andre tiltak i utdanningen 1 Driftsutgifter ................................................................... 2 604 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 16 627 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1091 61 Tilskudd til Nordland kunst­ og filmskole ....................... 2 141 000 62 Moskvaskolen .................................................................. 1 037 000 72 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo ........ 5 195 000 73 Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole ...... 17 042 000 75 Toppidrettsgymnas ........................................................... 12 000 000 251 Fagskoleutdanning 70 Teknisk fagskole .............................................................. 110 648 000 253 Folkehøgskoler 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 2 483 000 60 Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler, kan nyttes under post 70 .................................................................. 50 737 000 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60 455 880 000 254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere ................... 615 916 000 70 Tilskudd til studieforbund ................................................ 181 494 000 71 Tilskudd til fjernundervisning ......................................... 20 000 000 72 Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes ................................................... 7 613 000 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner ................. 8 700 000 256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 3256) 1 Driftsutgifter .................................................................... 46 868 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 13 492 000 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksen­ opplæringen 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 60 585 000 259 Kompetanseutviklingsprogrammet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .............................. 60 718 000 260 Universitetet i Oslo 50 Statstilskudd .................................................................... 2 778 775 000 261 Universitetet i Bergen 50 Statstilskudd .................................................................... 1 623 346 000 262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet 50 Statstilskudd .................................................................... 2 232 589 000 263 Universitetet i Tromsø 50 Statstilskudd .................................................................... 984 309 000 264 Norges handelshøgskole 50 Statstilskudd .................................................................... 211 905 000 265 Arkitekthøgskolen i Oslo 50 Statstilskudd .................................................................... 75 726 000 268 Norges idrettshøgskole 50 Statstilskudd .................................................................... 99 912 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1092 269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269) 1 Driftsutgifter ................................................................... 110 058 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 1 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 2 359 000 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter 71 Tilrettelegging av studier i utlandet ................................ 4 537 000 73 Tilskudd til studentbarnehager ........................................ 76 360 000 74 Tilskudd til velferdsarbeid .............................................. 53 915 000 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres .... 199 959 000 273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273) 1 Driftsutgifter ................................................................... 185 544 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 1 407 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 36 065 000 274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274) 1 Driftsutgifter ................................................................... 101 834 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 3 321 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 798 000 50 Statstilskudd .................................................................... 6 467 690 000 70 Tilskudd .......................................................................... 1 410 000 278 Norges landbrukshøgskole 50 Statstilskudd .................................................................... 414 007 000 279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279) 1 Driftsutgifter ................................................................... 190 761 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 59 099 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 14 408 000 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) 1 Driftsutgifter ................................................................... 435 965 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 1 299 000 30 Fellesmidler, kan overføres ............................................. 25 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 20 237 000 70 Tilskudd til utgivelse av lærebøker ................................. 7 209 000 71 Tilskudd til Stiftelsen for helsetjenesteforskning ............ 5 026 000 72 Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere ............... 2 027 000 73 Tilskudd til internasjonale programmer .......................... 61 908 000 76 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres .......................... 22 930 000 77 Tilskudd til Falstadsenteret ............................................. 3 140 000 78 Tilskudd til Universitets­ og høgskolerådet .................... 6 520 000 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres ........ 236 589 000 282 Privat høgskoleutdanning 70 Tilskudd .......................................................................... 511 485 000 283 Meteorologisk institutt (jf. kap. 3283) 1 Driftsutgifter ................................................................... 251 575 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 68 263 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 9 751 000 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres ....... 42 129 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1093 285 Norges forskningsråd 52 Forskningsformål ............................................................. 952 750 000 55 Administrasjon ................................................................ 196 736 000 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) 50 Overføring til Norges forskningsråd ................................ 528 821 000 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287) 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 3 503 000 50 NOVA .............................................................................. 21 686 000 52 Norsk Utenrikspolitisk Institutt ....................................... 15 513 000 54 Forskningsstiftelser .......................................................... 43 516 000 71 Tilskudd til andre private institusjoner ............................ 18 423 000 72 Til disposisjon for departementet .................................... 2 312 000 73 Niels Henrik Abels matematikkpris ................................ 12 400 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288) 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 4 042 000 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner ................ 129 198 000 75 UNESCO ......................................................................... 18 179 000 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg 70 Tilskudd til tros­ og livssynssamfunn, overslagsbevilgning 98 222 000 75 Tilskudd til private kirkebygg .......................................... 5 000 000 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn .................................... 2 895 000 340 Kirkelig administrasjon 1 Driftsutgifter .................................................................... 112 487 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 3 365 000 71 Tilskudd til kirkelige formål ............................................ 140 075 000 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene ............... 100 000 000 73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke ........... 3 000 000 74 Tilskudd til Oslo domkirke .............................................. 1 000 000 79 Til disposisjon, kan overføres .......................................... 5 750 000 341 Presteskapet 1 Driftsutgifter .................................................................... 622 592 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 2 523 000 342 Nidaros domkirke m.m. 1 Driftsutgifter .................................................................... 34 250 000 920 Norges forskningsråd 50 Tilskudd ........................................................................... 844 535 000 1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) 1 Driftsutgifter .................................................................... 222 000 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 126 000 000 1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) 1 Driftsutgifter .................................................................... 94 900 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 47 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 55 000 000 1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU (jf. kap. 4023) 1 Driftsutgifter .................................................................... 31 500 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 8 500 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1094 50 Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres ............... 230 000 000 70 Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres ........ 32 700 000 71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres ..................... 33 400 000 1137 Forskning og utvikling 50 Forskningsaktivitet .......................................................... 142 683 000 51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m. ............. 155 490 000 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) 1 Driftsutgifter ................................................................... 273 570 000 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning .... 1 482 200 000 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning ........................ 4 366 500 000 71 Andre stipend, overslagsbevilgning ................................ 822 100 000 72 Rentestønad, overslagsbevilgning .................................. 1 861 000 000 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning ................................ 466 000 000 74 Tap på utlån ..................................................................... 456 000 000 75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet .. 4 705 000 Totale utgifter ................................................................... 39 993 701 000 I n n t e k t e r 3200 Utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 200) 5 Refusjon utdanningsbistand NORAD o.a. ...................... 2 598 000 3202 Læringssenteret (jf. kap. 202) 1 Inntekter ved oppdrag ..................................................... 7 004 000 2 Salgsinntekter mv. ........................................................... 10 560 000 3203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203) 1 Inntekter ved oppdrag ..................................................... 1 200 000 2 Salgsinntekter mv. ........................................................... 3 832 000 11 Kursavgifter .................................................................... 7 031 000 3204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204) 2 Salgsinntekter mv. ........................................................... 220 000 3221 Grunnskolen (jf. kap. 221) 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter .............................. 41 243 000 3222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) 2 Salgsinntekter mv. ........................................................... 364 000 3232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232) 2 Salgsinntekter mv. ........................................................... 5 412 000 61 Refusjoner fra fylkeskommuner ..................................... 769 000 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243) 1 Inntekter ved oppdrag ..................................................... 39 734 000 2 Salgsinntekter mv. .......................................................... 2 962 000 11 Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning ....... 1 900 000 60 Betaling fra kommuner og fylkeskommuner .................. 693 000 3254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254) 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter .............................. 25 836 000 3256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 256) 1 Inntekter ved oppdrag ..................................................... 9 520 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1095 2 Salgsinntekter mv. 1 028 000 3269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269) 1 Inntekter ved oppdrag ...................................................... 1 200 000 2 Salgsinntekter mv. ........................................................... 312 000 3273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273) 1 Inntekter ved oppdrag ...................................................... 1 430 000 2 Salgsinntekter mv. ........................................................... 4 532 000 3274 Statlige høgskoler (jf. kap. 274) 1 Inntekter ved oppdrag ...................................................... 3 366 000 2 Salgsinntekter mv. ........................................................... 715 000 3279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279) 1 Inntekter ved oppdrag ...................................................... 59 099 000 2 Salgsinntekter mv. ........................................................... 20 369 000 4 Refusjon gebyrstipend ..................................................... 555 000 3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281) 1 Inntekter ved oppdrag ...................................................... 180 000 2 Salgsinntekter mv. ........................................................... 1 155 000 3283 Meteorologisk institutt (jf. kap. 283) 1 Inntekter ved oppdrag ...................................................... 68 143 000 2 Salgsinntekter mv. ........................................................... 22 926 000 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ............................... 59 000 5 Refusjon for flyværtjenester ............................................ 69 826 000 3286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286) 80 Avkastning ....................................................................... 1 251 740 000 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 287) 80 Avkastning fra Niels Henrik Abels minnefond ............... 12 400 000 3288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 288) 1 Inntekter ved oppdrag ...................................................... 276 000 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ............................... 4 589 000 3340 Kirkelig administrasjon 1 Ymse inntekter ................................................................. 1 592 000 2 Inntekter ved oppdrag ...................................................... 3 365 000 3 Refusjoner ........................................................................ 2 357 000 3341 Presteskapet 2 Inntekter ved oppdrag ...................................................... 2 523 000 4 Leieinntekter m.m. ........................................................... 3 606 000 3342 Nidaros domkirke m.m. 1 Ymse inntekter ................................................................. 7 600 000 4 Leieinntekter m.m. ........................................................... 1 700 000 4020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020) 3 Oppdragsinntekter ........................................................... 141 000 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1096 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Utdannings­ og forsknings­ departementet i 2003 kan: 1. 2. overskride bevilgningene til oppdragsvirksomhet under postene 21 i 2003 mot tilsvarende merinntekter. 3. nytte inntekter av salg av eiendommer ved universite­ tene og Norges landbrukshøgskole til kjøp, vedlike­ hold og bygging av andre lokaler til undervisnings­ og forskningsformål ved samme institusjon. 4. nytte inntekter ved salg av hybelhus i Schultz' gate til bygging av nye studentboliger, jf. kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger. III Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Utdannings­ og forsknings­ departementet i 2003 kan: 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: 2. gi tilsagn om tilskudd til opplæring for elever med annet morsmål enn norsk og samisk i grunnskolen for 1. halvår 2004 (2. halvdel av skoleåret 2003­04) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2003 (1. halv­ del av skoleåret 2003­04), jf. kap. 221 Grunnskolen, post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minorite­ ter i grunnskolen. 4021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021) 1 Oppdragsinntekter ........................................................... 47 000 000 4023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU (jf. kap. 1023) 1 Inntekter Ernæringsinstituttet ......................................... 8 500 000 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) 3 Diverse inntekter ............................................................. 356 000 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter .............................. 9 500 000 72 Gebyr ............................................................................... 143 000 000 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) 80 Renter .............................................................................. 6 033 000 000 Totale inntekter ............................................................... 8 089 877 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner overskride bevilg­ ningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 200 post 1 kap. 3200 post 2 kap. 202 post 1 kap. 3202 post 2 kap. 203 post 1 kap. 3203 postene 2 og 11 kap. 204 post 1 kap. 3204 post 2 kap. 222 post 1 kap. 3222 post 2 kap. 232 post 1 kap. 3232 postene 2 og 61 kap. 243 post 1 kap. 3243 postene 2, 11 og 60 kap. 256 post 1 kap. 3256 post 2 kap. 269 post 1 kap. 3269 postene 2, 6 og 11 kap. 270 post 75 kap. 3270 post 49 kap. 273 post 1 kap. 3273 postene 2, 6 og 11 kap. 274 post 1 kap. 3274 postene 2 og 11 kap. 279 post 1 kap. 3279 post 2, 4 og 11 kap. 281 post 1 kap. 3281 post 2 kap. 283 post 1 kap. 3283 postene 2 og 5 kap. 283 post 45 kap. 3283 post 2 kap. 2410 post 1 kap. 5310 post 3 overskride bevilg­ ningen under mot tilsvarende merinntekter under Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 202 Læringssenteret 70 Tilskudd til læremidler mv. .......................................................................... 20,0 mill. kroner 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring 21 Spesielle driftsutgifter .................................................................................. 100,0 mill. kroner 248 Særskilte IKT­tiltak i utdanningen 21 Spesielle driftsutgifter .................................................................................. 15,0 mill. kroner 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter 75 Tilskudd til bygging av studentboliger ........................................................ 196,0 mill. kroner 285 Norges forskningsråd 52 Forskningsformål ......................................................................................... 37,5 mill. kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1097 3. gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk­ og kul­ turskoler for 1. halvår 2004 (2. halvdel av skoleåret 2003­04) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2003 (1. halvdel av skoleåret 2003­ 04), jf. kap. 221 Grunnskolen, post 67 Tilskudd til kommunale musikk­ og kulturskoler. 4. gi tilsagn om tilskudd til opplæring i finsk som andre­ språk i grunnskolen for 1. halvår 2004 (2. halvdel av skoleåret 2003­04) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2003 (1. halvdel av skoleåret 2003­04), jf. kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring, post 64 Tilskudd til opplæring i finsk. 5. gi tilsagn om tilskudd til videreutdanning i finsk for lærere i grunnskolen tilsvarende 2 studiepermisjoner for 1. halvår 2004 (2. halvdel av skoleåret 2003­04) etter gjeldende regler, jf. kap. 224 Fellestiltak i grunn­ skolen og videregående opplæring, post 64 Tilskudd til opplæring i finsk. 6. gi tilsagn om å utbetale støtte for 1. halvår 2004 (2. halvdel av undervisningsåret 2003­04) etter de satser som blir fastsatt 2. halvår 2003 (1. halvdel av under­ visningsåret 2003­04) jf. kap. 240 Private skoler mv., post 70 Tilskudd og kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 70 Utdanningsstipend, post 71 Andre stipend, post 72 Rentestønad, post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning og kap. 5617 Renter fra Sta­ tens lånekasse for utdanning, post 80 Renter. 7. gi tilsagn om å konvertere lån til stipend 1. halvår 2004 (2. halvdel av undervisningsåret 2003­04) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2003 (1. halv­ del av undervisningsåret 2003­04), jf. kap. 2410 Sta­ tens lånekasse for utdanning, post 50 Avsetning til utdanningsstipend. 8. gi tilsagn om å utbetale tillegg til utdanningslånet for 2003 med kr 3 575 per måned i opptil 2 måneder for studenter som tar del i undervisning som er omfattet av ordningen med sommerundervisning, jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 72 Rentestønad, post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning og kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning, post 80 Renter. IV Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Privatister som melder seg opp til eksamen, og kandi­ dater som melder seg opp til fag­/svenneprøver etter opplæringslova § 3­5, skal betale et gebyr per prøve. Gebyret skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg opp til eksamen, skal betale kr 280 dersom privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller elev, og kr 570 ved forbedringsprø­ ver. Kandidater som melder seg opp til fag­/svenne­ prøver etter opplæringslova § 3­5, skal betale kr 570 per prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidli­ gere, og kr 1 130 ved senere forsøk. 2. Utdannings­ og forskningsdepartementet kan organi­ sere innkreving av Kopinoravgift og utgifter til papir/ kopier fra studenter ved underliggende institusjoner. 3. Institusjoner under lov om universiteter og høgskoler etter nærmere retningslinjer fra Utdannings­ og forsk­ ningsdepartementet kan gis adgang til å ta egenande­ ler av kursdeltakere for studier. 4. Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo samt Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buske­ rud, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Gjøvik, Høg­ skolen i Harstad, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Nar­ vik, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord­Trøndelag, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Sør­Trønde­ lag, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen Stord/ Haugesund under kap. 274 Statlige høgskoler, gis unntak fra Bevilgningsreglementets § 4. 5. Ubrukte bevilgninger for 2002 under kap. 265 Arki­ tekthøgskolen i Oslo samt Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud, Høgsko­ len i Finnmark, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Har­ stad, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lille­ hammer, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord­Trøndelag, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Sør­Trønde­ lag, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen Stord/ Haugesund under kap. 274 Statlige høgskoler postene 1 Driftsutgifter, 21 Spesielle driftsutgifter og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overfø­ res i samsvar med vanlige regler til 2003 til post 50 Statstilskudd under henholdsvis kap. 265 Arkitekt­ høgskolen i Oslo og kap. 274 Statlige høgskoler. 6. Utdannings­ og forskningsdepartementet kan gi uni­ versiteter og høgskoler fullmakt til å: a) opprette nye selskap eller andre enheter og delta i selskap eller enheter i institusjonens randsone. b) benytte overskudd av eksternt finansiert virksom­ het ved institusjonen eller i randsonen til kapital­ innskudd ved oppretting av nye enheter eller del­ takelse i enheter i institusjonens randsone. c) benytte utbytte fra selskap eller enhet i institusjo­ nens randsone som institusjonen etter fullmakt har opprettet eller kjøpt aksjer i. Utbyttet kan benyttes i driften av institusjonen eller som stiftelseskapi­ tal. d) selge aksjer i selskap som institusjonen har oppret­ tet eller kjøpt aksjer i. Salgssummen skal tilbake­ føres til institusjonens driftsmidler. 7. Utdannings­ og forskningsdepartementet kan om­ danne Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste til aksjeselskap med virkning fra 1. januar 2003, jf. kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser mv. V Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedepartemen­ tet i 2003 kan: 11. des. -- Votering i sak nr. 7 Trykt 8/1 2003 2002 1098 VI Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgnin­ ger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: VII Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2003 kan: Presidenten: Det foreligger et alternativt forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterparti­ et. Forslaget lyder: «Rammeområde 17 (Kirke, utdanning og forskning) I På statsbudsjettet for 2003 bevilges under: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 340 post 1 .................................................................................................. kap. 3340 postene 1 og 3 kap. 340 post 21 ................................................................................................ kap. 3340 post 2 kap. 341 post 1 .................................................................................................. kap. 3341 post 4 kap. 341 post 21 ................................................................................................ kap. 3341 post 2 kap. 342 post 1 .................................................................................................. kap. 3342 postene 1 og 4 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 920 Norges forskningsråd 50 Tilskudd .................................................................................................. 172,5 mill. kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1020 postene 1 og 21 ................................................................................. kap. 4020 post 3 kap. 1021 postene 1 og 21 ................................................................................. kap. 4021 post 1 kap. 1023 postene 1 og 21 ................................................................................. kap. 4023 post 1 Kap. Post Formål: Kroner Kroner U t g i f t e r 200 Utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) 1 Driftsutgifter ................................................................. 152 327 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................... 2 146 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 2 293 000 202 Læringssenteret (jf. kap. 3202) 1 Driftsutgifter ................................................................. 73 019 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 .......... 7 326 000 70 Tilskudd til læremidler mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 ............................................................... 35 132 000 203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 3203) 1 Driftsutgifter ................................................................. 108 612 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................... 1 200 000 204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 3204) 1 Driftsutgifter ................................................................. 5 600 000 Forhandlinger i Stortinget nr. 73 11. des. -- Votering i sak nr. 7 S 2002--2003 2002 1099 206 Samisk utdanningsadministrasjon 50 Tilskudd til Sametinget ................................................. 26 689 000 221 Grunnskolen (jf. kap. 3221) 1 Driftsutgifter ................................................................. 5 992 000 60 Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord­Norge, kan overføres ....................................................................... 24 870 000 61 Tilskudd til institusjoner ............................................... 35 049 000 62 Tilskudd til Fjellheimen leirskole ................................. 3 943 000 63 Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres ......... 370 203 000 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen ................................................................ 662 613 000 66 Tilskudd til leirskoleopplæring ..................................... 120 300 000 67 Tilskudd til kommunale musikk­ og kulturskoler, overslagsbevilgning ...................................................... 91 059 000 69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen ...................................................... 512 825 000 70 Tilskudd til utvikling av musikk­ og kulturskolene ...... 7 300 000 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 3222) 1 Driftsutgifter ................................................................. 43 381 000 223 Videregående opplæring 1 Driftsutgifter ................................................................. 7 098 000 60 Tilskudd til landslinjer .................................................. 144 351 000 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring ............................................... 26 178 000 70 Tilskudd til bedrifter som tar inn lærlinger med spesielle behov .............................................................. 6 961 000 71 Tilskudd til drift av opplæringsråd ............................... 8 353 000 72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram ............ 40 647 000 73 Tilskudd til studieopphold i utlandet ............................ 7 319 000 74 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College 21 497 000 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring 1 Driftsutgifter ................................................................. 115 123 000 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen ...... 100 384 000 64 Tilskudd til opplæring i finsk ....................................... 7 341 000 68 Det samiske utdanningsområdet, kan overføres ........... 35 712 000 70 Tilskudd ........................................................................ 8 259 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................... 381 818 000 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 60 ........................ 103 824 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 873 000 240 Private skoler mv. 70 Tilskudd, overslagsbevilgning ...................................... 1 490 846 000 75 Tilskudd til privatskoleorganisasjoner .......................... 487 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 73 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1100 243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60 ......... 656 029 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................... 39 901 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 6 481 000 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres ....................................................................... 129 056 000 75 Til disposisjon for departementet .................................. 1 910 000 248 Særskilte IKT­tiltak i utdanningen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 ................................................................ 166 218 000 70 Tilskudd til IKT­tiltak, kan nyttes under post 21 .......... 3 008 000 249 Andre tiltak i utdanningen 1 Driftsutgifter ................................................................. 2 604 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................... 17 627 000 61 Tilskudd til Nordland kunst­ og filmskole .................... 2 141 000 62 Moskvaskolen ............................................................... 1 037 000 72 Tilskudd til den franske og den tyske skolen i Oslo ..... 5 195 000 73 Tilskudd til internatdriften ved Krokeide yrkesskole .... 17 042 000 75 Toppidrettsgymnas ........................................................ 12 000 000 251 Fagskoleutdanning 70 Teknisk fagskole ........................................................... 110 648 000 253 Folkehøgskoler 21 Spesielle driftsutgifter ................................................... 2 483 000 60 Tilskudd til fylkeskommunale folkehøgskoler, kan nyttes under post 70 ...................................................... 50 737 000 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60 ........................................................................... 455 880 000 254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere ................ 655 916 000 70 Tilskudd til studieforbund ............................................. 210 494 000 71 Tilskudd til fjernundervisning ....................................... 28 000 000 72 Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes ................................................ 8 113 000 73 Tilskudd til voksenopplæringsorganisasjoner ............... 8 700 000 256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 3256) 1 Driftsutgifter ................................................................. 36 868 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................... 13 492 000 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksen­ opplæringen 21 Spesielle driftsutgifter ................................................... 75 585 000 259 Kompetanseutviklingsprogrammet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ........................... 60 718 000 260 Universitetet i Oslo 50 Statstilskudd .................................................................. 2 780 275 000 261 Universitetet i Bergen 50 Statstilskudd .................................................................. 1 623 346 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1101 262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet 50 Statstilskudd ................................................................. 2 232 589 000 263 Universitetet i Tromsø 50 Statstilskudd ................................................................. 984 309 000 264 Norges handelshøgskole 50 Statstilskudd ................................................................. 211 905 000 265 Arkitekthøgskolen i Oslo 50 Statstilskudd ................................................................. 75 726 000 268 Norges idrettshøgskole 50 Statstilskudd ................................................................. 99 912 000 269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 3269) 1 Driftsutgifter ................................................................. 110 058 000 21 Spesielle driftsutgifter .................................................. 1 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 2 359 000 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter 71 Tilrettelegging av studier i utlandet .............................. 4 537 000 73 Tilskudd til studentbarnehager ..................................... 76 360 000 74 Tilskudd til velferdsarbeid ............................................ 57 115 000 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres 199 959 000 273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 3273) 1 Driftsutgifter ................................................................. 185 544 000 21 Spesielle driftsutgifter .................................................. 1 407 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 36 065 000 274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274) 1 Driftsutgifter ................................................................. 101 834 000 21 Spesielle driftsutgifter .................................................. 3 321 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 798 000 50 Statstilskudd ................................................................. 6 467 690 000 70 Tilskudd ........................................................................ 1 410 000 278 Norges landbrukshøgskole 50 Statstilskudd ................................................................. 414 007 000 279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 3279) 1 Driftsutgifter ................................................................. 190 761 000 21 Spesielle driftsutgifter .................................................. 59 099 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 14 408 000 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) 1 Driftsutgifter ................................................................. 435 965 000 21 Spesielle driftsutgifter .................................................. 1 299 000 30 Fellesmidler, kan overføres .......................................... 25 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 20 237 000 70 Tilskudd til utgivelse av lærebøker ............................... 7 209 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1102 71 Tilskudd til Stiftelsen for helsetjenesteforskning ......... 5 026 000 72 Stipendmidler for etterutdanning av kunstnere ............. 2 027 000 73 Tilskudd til internasjonale programmer ........................ 61 908 000 76 Tilskudd til NORDUnet, kan overføres ........................ 22 930 000 77 Tilskudd til Falstadsenteret ........................................... 3 140 000 78 Tilskudd til Universitets­ og høgskolerådet .................. 6 520 000 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres ...... 236 589 000 282 Privat høgskoleutdanning 70 Tilskudd ........................................................................ 484 785 000 283 Meteorologisk institutt (jf. kap. 3283) 1 Driftsutgifter ................................................................. 251 575 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................... 68 263 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 9 751 000 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres ..... 42 129 000 285 Norges forskningsråd 52 Forskningsformål .......................................................... 952 750 000 55 Administrasjon .............................................................. 196 736 000 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) 50 Overføring til Norges forskningsråd ............................. 528 821 000 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 3287) 21 Spesielle driftsutgifter ................................................... 3 503 000 50 NOVA ............................................................................ 21 686 000 52 Norsk Utenrikspolitisk Institutt .................................... 15 513 000 54 Forskningsstiftelser ....................................................... 43 516 000 71 Tilskudd til andre private institusjoner ......................... 18 423 000 72 Til disposisjon for departementet .................................. 2 312 000 73 Niels Henrik Abels matematikkpris .............................. 12 400 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288) 21 Spesielle driftsutgifter ................................................... 4 042 000 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner ............. 129 198 000 75 UNESCO ...................................................................... 18 179 000 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg 70 Tilskudd til tros­ og livssynssamfunn, overslagsbevilgning ...................................................... 98 222 000 75 Tilskudd til private kirkebygg ....................................... 5 000 000 76 Tilskudd til råd for tro og livssyn .................................. 2 895 000 340 Kirkelig administrasjon 1 Driftsutgifter ................................................................. 109 987 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................... 3 365 000 71 Tilskudd til kirkelige formål ......................................... 140 875 000 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene ............. 100 000 000 73 Tilskudd til virksomheten ved Nidaros domkirke ......... 3 000 000 74 Tilskudd til Oslo domkirke ........................................... 1 000 000 79 Til disposisjon, kan overføres ....................................... 5 750 000 341 Presteskapet 1 Driftsutgifter ................................................................. 623 092 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................... 2 523 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1103 342 Nidaros domkirke m.m. 1 Driftsutgifter ................................................................. 34 250 000 920 Norges forskningsråd 50 Tilskudd ........................................................................ 844 535 000 1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020) 1 Driftsutgifter ................................................................. 222 000 000 21 Spesielle driftsutgifter .................................................. 126 000 000 1021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 4021) 1 Driftsutgifter ................................................................. 94 900 000 21 Spesielle driftsutgifter .................................................. 47 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 55 000 000 1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU (jf. kap. 4023) 1 Driftsutgifter ................................................................. 31 500 000 21 Spesielle driftsutgifter .................................................. 8 500 000 50 Tilskudd Norges forskningsråd, kan overføres ............. 230 000 000 70 Tilskudd Fiskeriforskning i Tromsø, kan overføres ..... 32 700 000 71 Tilskudd til utviklingstiltak, kan overføres ................... 33 400 000 1137 Forskning og utvikling 50 Forskningsaktivitet ....................................................... 142 683 000 51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m . .......... 156 490 000 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) 1 Driftsutgifter ................................................................. 268 570 000 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning 1 482 200 000 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning ...................... 4 318 500 000 71 Andre stipend, overslagsbevilgning ............................. 834 600 000 72 Rentestønad, overslagsbevilgning ................................ 1 861 000 000 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning ............................. 466 000 000 74 Tap på utlån .................................................................. 456 000 000 75 Særskilte tilretteleggingstiltak for utdanning i utlandet 4 705 000 Totale utgifter ............................................................... 39 993 701 000 I n n t e k t e r 3200 Utdannings­ og forskningsdepartementet (jf. kap. 200) 5 Refusjon utdanningsbistand NORAD o.a. . ................. 2 598 000 3202 Læringssenteret (jf. kap. 202) 1 Inntekter ved oppdrag ................................................... 7 004 000 2 Salgsinntekter mv. . ....................................................... 10 560 000 3203 Statens utdanningskontorer (jf. kap. 203) 1 Inntekter ved oppdrag ................................................... 1 200 000 2 Salgsinntekter mv. . ...................................................... 3 832 000 11 Kursavgifter .................................................................. 7 031 000 3204 Foreldreutvalget for grunnskolen (jf. kap. 204) 2 Salgsinntekter mv. . ...................................................... 220 000 3221 Grunnskolen (jf. kap. 221) 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ............................ 41 243 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1104 3222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat (jf. kap. 222) 2 Salgsinntekter mv. ......................................................... 364 000 3232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 232) 2 Salgsinntekter mv. . ....................................................... 5 412 000 61 Refusjoner fra fylkeskommuner ................................... 769 000 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243) 1 Inntekter ved oppdrag ................................................... 39 734 000 2 Salgsinntekter mv. . ....................................................... 2 962 000 11 Kursavgift ved voksenopplæring og etterutdanning ..... 1 900 000 60 Betaling fra kommuner og fylkeskommuner ................ 693 000 3254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 254) 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ............................ 25 836 000 3256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 256) 1 Inntekter ved oppdrag ................................................... 9 520 000 2 Salgsinntekter mv. . ....................................................... 1 028 000 3269 Norges musikkhøgskole (jf. kap. 269) 1 Inntekter ved oppdrag ................................................... 1 200 000 2 Salgsinntekter mv. . ....................................................... 312 000 3273 Statlige kunsthøgskoler (jf. kap. 273) 1 Inntekter ved oppdrag ................................................... 1 430 000 2 Salgsinntekter mv. . ....................................................... 4 532 000 3274 Statlige høgskoler (jf. kap. 274) 1 Inntekter ved oppdrag ................................................... 3 366 000 2 Salgsinntekter mv. . ....................................................... 715 000 3279 Norges veterinærhøgskole (jf. kap. 279) 1 Inntekter ved oppdrag ................................................... 59 099 000 2 Salgsinntekter mv. . ....................................................... 20 369 000 4 Refusjon gebyrstipend .................................................. 555 000 3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 281) 1 Inntekter ved oppdrag ................................................... 180 000 2 Salgsinntekter mv. . ....................................................... 1 155 000 3283 Meteorologisk institutt (jf. kap. 283) 1 Inntekter ved oppdrag ................................................... 68 143 000 2 Salgsinntekter mv. . ....................................................... 22 926 000 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ............................ 59 000 5 Refusjon for flyværtjenester ......................................... 69 826 000 3286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 286) 80 Avkastning .................................................................... 1 251 740 000 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak (jf. kap. 287) 80 Avkastning fra Niels Henrik Abels minnefond ............. 12 400 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1105 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Utdannings­ og forsk­ ningsdepartementet i 2003 kan: 1. 2. Overskride bevilgningene til oppdragsvirksomhet under postene 21 i 2003 mot tilsvarende merinntekter. 3. Nytte inntekter av salg av eiendommer ved universite­ tene og Norges landbrukshøgskole til kjøp, vedlike­ hold og bygging av andre lokaler til undervisnings­ og forskningsformål ved samme institusjon. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 288) 1 Inntekter ved oppdrag ................................................... 276 000 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ............................ 4 589 000 3340 Kirkelig administrasjon 1 Ymse inntekter ............................................................. 1 592 000 2 Inntekter ved oppdrag ................................................... 3 365 000 3 Refusjoner .................................................................... 2 357 000 3341 Presteskapet 2 Inntekter ved oppdrag ................................................... 2 523 000 4 Leieinntekter m.m. ....................................................... 3 606 000 3342 Nidaros domkirke m.m. 1 Ymse inntekter ............................................................. 7 600 000 4 Leieinntekter m.m. ....................................................... 1 700 000 4020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 1020) 3 Oppdragsinntekter ........................................................ 141 000 000 4021 Drift av forskningsfartøyene (jf. kap. 1021) 1 Oppdragsinntekter ........................................................ 47 000 000 4023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU (jf. kap. 1023) 1 Inntekter Ernæringsinstituttet ....................................... 8 500 000 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) 3 Diverse inntekter ........................................................... 356 000 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter ............................ 9 500 000 72 Gebyr ............................................................................ 143 000 000 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) 80 Renter ........................................................................... 6 033 000 000 Totale inntekter ............................................................. 8 089 877 000 Kap. Post Formål: Kroner Kroner overskride bevilg­ ningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 200 post 1 kap. 3200 post 2 kap. 202 post 1 kap. 3202 post 2 kap. 203 post 1 kap. 3203 postene 2 og 11 kap. 204 post 1 kap. 3204 post 2 kap. 222 post 1 kap. 3222 post 2 kap. 232 post 1 kap. 3232 postene 2 og 61 kap. 243 post 1 kap. 3243 postene 2, 11 og 60 kap. 256 post 1 kap. 3256 post 2 kap. 269 post 1 kap. 3269 postene 2, 6 og 11 kap. 270 post 75 kap. 3270 post 49 kap. 273 post 1 kap. 3273 postene 2, 6 og 11 kap. 274 post 1 kap. 3274 postene 2 og 11 kap. 279 post 1 kap. 3279 post 2, 4 og 11 kap. 281 post 1 kap. 3281 post 2 kap. 283 post 1 kap. 3283 postene 2 og 5 kap. 283 post 45 kap. 3283 post 2 kap. 2410 post 1 kap. 5310 post 3 overskride bevilg­ ningen under mot tilsvarende merinntekter under 11. des. -- Votering i sak nr. 7 2002 1106 4. Nytte inntekter ved salg av hybelhus i Schultz' gate til bygging av nye studentboliger, jf. kap. 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter post 75 Tilskudd til bygging av studentboliger. III Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Utdannings­ og forsk­ ningsdepartementet i 2003 kan: 1. Gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gam­ melt ansvar ikke overstiger følgende beløp: 2. Gi tilsagn om tilskudd til opplæring for elever med annet morsmål enn norsk og samisk i grunnskolen for 1. halvår 2004 (2. halvdel av skoleåret 2003­ 04) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2003 (1. halvdel av skoleåret 2003­04), jf. kap. 221 Grunnskolen post 65 Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen. 3. Gi tilsagn om tilskudd til kommunale musikk­ og kulturskoler for 1. halvår 2004 (2. halvdel av sko­ leåret 2003­04) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2003 (1. halvdel av skoleåret 2003­ 04), jf. kap. 221 Grunnskolen post 67 Tilskudd til kom­ munale musikk­ og kulturskoler. 4. Gi tilsagn om tilskudd til opplæring i finsk som an­ drespråk i grunnskolen for 1. halvår 2004 (2. halv­ del av skoleåret 2003­04) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2003 (1. halvdel av skoleåret 2003­04), jf. kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring post 64 Tilskudd til opp­ læring i finsk. 5. Gi tilsagn om tilskudd til videreutdanning i finsk for lærere i grunnskolen tilsvarende 2 studiepermi­ sjoner for 1. halvår 2004 (2. halvdel av skoleåret 2003­04) etter gjeldende regler, jf. kap. 224 Felles­ tiltak i grunnskolen og videregående opplæring post 64 Tilskudd til opplæring i finsk. 6. Gi tilsagn om å utbetale støtte for 1. halvår 2004 (2. halvdel av undervisningsåret 2003­04) etter de sat­ ser som blir fastsatt 2. halvår 2003 (1. halvdel av undervisningsåret 2003­04) jf. kap. 240 Private skoler mv. post 70 Tilskudd og kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 70 Utdanningssti­ pend, post 71 Andre stipend, post 72 Rentestønad, post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning og kap. 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdan­ ning post 80 Renter. 7. Gi tilsagn om å konvertere lån til stipend 1. halvår 2004 (2. halvdel av undervisningsåret 2003­04) etter de satsene som blir fastsatt for 2. halvår 2003 (1. halvdel av undervisningsåret 2003­04), jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning post 50 Av­ setning til utdanningsstipend. 8. Gi tilsagn om å utbetale tillegg til utdanningslånet for 2003 med kr 3 575 per måned i opptil 2 måne­ der for studenter som tar del i undervisning som er omfattet av ordningen med sommerundervisning, jf. kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 72 Rentestønad, post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning og kap. 5617 Renter fra Statens låne­ kasse for utdanning post 80 Renter. IV Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Privatister som melder seg opp til eksamen, og kan­ didater som melder seg opp til fag­/svenneprøver etter opplæringslova § 3­5, skal betale et gebyr per prøve. Gebyret skal betales til fylkeskommunen. Privatister som melder seg opp til eksamen, skal be­ tale kr 280 dersom privatisten ikke har prøvd seg i faget tidligere som privatist eller elev, og kr 570 ved forbedringsprøver. Kandidater som melder seg opp til fag­/svenneprøver etter opplæringslova § 3­5, skal betale kr 570 per prøve dersom kandidaten ikke har gått opp tidligere, og kr 1 130 ved senere forsøk. 2. Utdannings­ og forskningsdepartementet kan orga­ nisere innkreving av Kopinoravgift og utgifter til papir/kopier fra studenter ved underliggende insti­ tusjoner. 3. Institusjoner under lov om universiteter og høgsko­ ler etter nærmere retningslinjer fra Utdannings­ og forskningsdepartementet kan gis adgang til å ta egenandeler av kursdeltakere for studier. 4. Kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo samt Høgsko­ len i Akershus, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Finnmark, Høgskolen i Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 202 Læringssenteret 70 Tilskudd til læremidler mv. ......................................................................... 20,0 mill. kroner 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring 21 Spesielle driftsutgifter .................................................................................. 100,0 mill. kroner 248 Særskilte IKT­tiltak i utdanningen 21 Spesielle driftsutgifter .................................................................................. 15,0 mill. kroner 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter 75 Tilskudd til bygging av studentboliger ........................................................ 196,0 mill. kroner 285 Norges forskningsråd 52 Forskningsformål ......................................................................................... 37,5 mill. kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 8 2002 1107 Gjøvik, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Hed­ mark, Høgskolen i Lillehammer, Høgskolen i Mol­ de, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nesna, Høg­ skolen i Nord­Trøndelag, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Sør­Trøndelag, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Vest­ fold, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen Stord/Hauge­ sund under kap. 274 Statlige høgskoler, gis unntak fra Bevilgningsreglementets § 4. 5. Ubrukte bevilgninger for 2002 under kap. 265 Ar­ kitekthøgskolen i Oslo samt Høgskolen i Akershus, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Buskerud, Høg­ skolen i Finnmark, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Lille­ hammer, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Narvik, Høgskolen i Nesna, Høgskolen i Nord­ Trøndelag, Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Sør­ Trøndelag, Høgskolen i Telemark, Høgskolen i Tromsø, Høgskolen i Vestfold, Høgskolen i Volda, Høgskolen i Østfold, Høgskolen i Ålesund og Høg­ skolen Stord/Haugesund under kap. 274 Statlige høgskoler postene 1 Driftsutgifter, 21 Spesielle driftsutgifter og 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres i samsvar med vanlige regler til 2003 til post 50 Statstilskudd under hen­ holdsvis kap. 265 Arkitekthøgskolen i Oslo og kap. 274 Statlige høgskoler. 6. Utdannings­ og forskningsdepartementet kan gi universiteter og høgskoler fullmakt til å: a) opprette nye selskap eller andre enheter og delta i selskap eller enheter i institusjonens randsone. b) benytte overskudd av eksternt finansiert virk­ somhet ved institusjonen eller i randsonen til kapitalinnskudd ved oppretting av nye enheter eller deltakelse i enheter i institusjonens rand­ sone. c) benytte utbytte fra selskap eller enhet i institu­ sjonens randsone som institusjonen etter full­ makt har opprettet eller kjøpt aksjer i. Utbyttet kan benyttes i driften av institusjonen eller som stiftelseskapital. d) selge aksjer i selskap som institusjonen har opprettet eller kjøpt aksjer i. Salgssummen skal tilbakeføres til institusjonens driftsmidler. 7. Utdannings­ og forskningsdepartementet kan om­ danne Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste til aksjeselskap med virkning fra 1. januar 2003, jf. kap. 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler, post 90 Kapitalinnskudd i forskningsstiftelser mv. V Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Kultur­ og kirkedeparte­ mentet i 2003 kan: VI Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsde­ partementet i 2003 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende be­ løp: VII Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2003 kan: V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet bifaltes innstillingen med 57 mot 49 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 18.27.03) Votering i sak nr. 8 Presidenten: Under debatten har Arne Sortevik på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Jan Simon­ sen satt fram det forslaget som er inntatt i innstillingen. Komiteen hadde innstillet: I I statsbudsjettet for 2002 under Utdannings­ og forsk­ ningsdepartementet gjøres følgende endringer: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntek­ ter under kap. 340 post 1 ................. kap. 3340 postene 1 og 3 kap. 340 post 21 ............... kap. 3340 post 2 kap. 341 post 1 ................. kap. 3341 post 4 kap. 341 post 21 ............... kap. 3341 post 2 kap. 342 post 1 ................. kap. 3342 postene 1 og 4 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 920 Norges forsknings­ råd 50 Tilskudd ............... 172,5 mill. kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende mer­ inntekter under kap. 1020 postene 1 og 21 ........ kap. 4020 post 3 kap. 1021 postene 1 og 21 ........ kap. 4021 post 1 kap. 1023 postene 1 og 21 ........ kap. 4023 post 1 » 11. des. -- Votering i sak nr. 8 2002 1108 Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r : 221 Grunnskolen 60 Tilskudd til virkemiddeltiltak i Nord­Norge, kan overføres, blir økt med ................... 4 700 000 fra kr 17 982 000 til kr 22 682 000 63 Tilskudd til skolefritidsordninger, kan overføres, blir økt med .................................... 27 100 000 fra kr 434 915 000 til kr 462 015 000 66 Tilskudd til leirskoleopplæring blir redusert med ........................................................ 1 700 000 fra kr 29 790 000 til kr 28 090 000 67 Tilskudd til kommunale musikk­ og kulturskoler, overslagsbevilgning, blir økt med . 1 300 000 fra kr 88 009 000 til kr 89 309 000 223 Videregående opplæring 71 Tilskudd til drift av opplæringsråd blir redusert med ................................................... 600 000 fra kr 8 039 000 til kr 7 439 000 72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogrammer blir redusert med .......................... 2 800 000 fra kr 48 900 000 til kr 46 100 000 240 Private skoler mv. 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, blir redusert med ......................................................... 30 400 000 fra kr 1 329 090 000 til kr 1 298 690 000 243 Kompetansesentra for spesialundervisning 1 Driftsutgifter, kan nyttes under postene 21 og 60, blir redusert med ........................... 35 000 000 fra kr 687 085 000 til kr 652 085 000 21 Spesielle driftsutgifter blir økt med .............................................................................. 21 300 000 fra kr 38 403 000 til kr 59 703 000 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, kan overføres, blir økt med ................... 35 000 000 fra kr 82 600 000 til kr 117 600 000 249 Andre tiltak i utdanningen 21 Spesielle driftsutgifter blir redusert med ...................................................................... 2 400 000 fra kr 16 626 000 til kr 14 226 000 253 Folkehøgskoler 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60, blir redusert med ........... 1 200 000 fra kr 364 528 000 til kr 363 328 000 254 Tilskudd til voksenopplæring 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere blir økt med ............................................ 172 000 000 fra kr 601 835 000 til kr 773 835 000 62 Tilskudd til grunnskoleopplæring for innvandrere 16­20 år blir økt med .................... 8 300 000 fra kr 48 255 000 til kr 56 555 000 70 Tilskudd til studieforbund blir økt med ........................................................................ 2 400 000 fra kr 210 485 000 til kr 212 885 000 256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet 21 Spesielle driftsutgifter blir redusert med ...................................................................... 1 137 000 fra kr 16 354 000 til kr 15 217 000 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen 21 Spesielle driftsutgifter blir redusert med ...................................................................... 3 700 000 fra kr 80 000 000 til kr 76 300 000 265 Arkitekthøgskolen i Oslo 1 Driftsutgifter blir økt med ............................................................................................. 1 600 000 fra kr 46 651 000 til kr 48 251 000 21 Spesielle driftsutgifter blir økt med .............................................................................. 2 500 000 fra kr 4 478 000 til kr 6 978 000 269 Norges musikkhøgskole 1 Driftsutgifter blir økt med ............................................................................................. 700 000 fra kr 96 889 000 til kr 97 589 000 274 Statlige høgskoler 1 Driftsutgifter blir økt med ............................................................................................. 4 282 000 fra kr 4 057 062 000 til kr 4 061 344 000 11. des. -- Votering i sak nr. 8 2002 1109 21 Spesielle driftsutgifter blir økt med .............................................................................. 36 918 000 fra kr 189 411 000 til kr 226 329 000 279 Norges veterinærhøgskole 1 Driftsutgifter blir redusert med .................................................................................... 700 000 fra kr 169 163 000 til kr 168 463 000 21 Spesielle driftsutgifter blir økt med .............................................................................. 10 000 000 fra kr 59 099 000 til kr 69 099 000 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 1 Driftsutgifter blir økt med ............................................................................................ 3 000 000 fra kr 349 225 000 til kr 352 225 000 21 Spesielle driftsutgifter blir redusert med ...................................................................... 173 000 fra kr 1 731 000 til kr 1 558 000 73 Tilskudd til internasjonale programmer blir redusert med ........................................... 2 000 000 fra kr 58 500 000 til kr 56 500 000 283 Det norske meteorologiske institutt 1 Driftsutgifter blir økt med ............................................................................................ 9 000 000 fra kr 236 667 000 til kr 245 667 000 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres, blir redusert med ....................... 8 000 000 fra kr 49 129 000 til kr 41 129 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner blir redusert med ................................ 2 000 000 fra kr 127 900 000 til kr 125 900 000 2410 Statens lånekasse for utdanning 1 Driftsutgifter blir økt med ............................................................................................ 1 300 000 fra kr 262 717 000 til kr 264 017 000 71 Andre stipend, overslagsbevilgning, blir økt med ....................................................... 35 000 000 fra kr 844 800 000 til kr 879 800 000 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, blir redusert med ................................................ 24 000 000 fra kr 474 000 000 til kr 450 000 000 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, blir økt med ................ 35 000 000 fra kr 8 827 000 000 til kr 8 862 000 000 I n n t e k t e r : 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning 1 Inntekter ved oppdrag blir økt med .............................................................................. 21 300 000 fra kr 38 243 000 til kr 59 543 000 3256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet 1 Inntekter ved oppdrag blir redusert med ...................................................................... 1 137 000 fra kr 12 531 000 til kr 11 394 000 3265 Arkitekthøgskolen i Oslo 1 Inntekter ved oppdrag blir økt med .............................................................................. 2 500 000 fra kr 4 500 000 til kr 7 000 000 2 Salgsinntekter mv. blir økt med ................................................................................... 1 600 000 fra kr 171 000 til kr 1 771 000 3269 Norges musikkhøgskole 2 Salgsinntekter mv. blir økt med ................................................................................... 700 000 fra kr 300 000 til kr 1 000 000 3274 Statlige høgskoler 1 Inntekter ved oppdrag blir økt med .............................................................................. 33 700 000 fra kr 198 425 000 til kr 232 125 000 2 Salgsinntekter mv. blir økt med ................................................................................... 7 500 000 fra kr 127 028 000 til kr 134 528 000 3279 Norges veterinærhøgskole 1 Inntekter ved oppdrag blir økt med .............................................................................. 10 000 000 fra kr 59 099 000 til kr 69 099 000 Kap. Post Formål Kroner 11. des. -- Votering i sak nr. 8 2002 1110 II I statsbudsjettet for 2002 under Fiskeridepartementet blir det gjort følgende endringer: Presidenten: Det foreligger et alternativt forslag fra Fremskrittspartiet og representanten Jan Simonsen til en del ka­ pitler og poster under I. Forslaget lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer: 4 Refusjon gebyrstipend blir redusert med ...................................................................... 700 000 fra kr 1 208 000 til kr 508 000 3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 1 Inntekter ved oppdrag blir redusert med ....................................................................... 173 000 fra kr 173 000 til kr 0 2 Salgsinntekter mv. blir økt med .................................................................................... 3 000 000 fra kr 1 112 000 til kr 4 112 000 3283 Det norske meteorologiske institutt 2 Salgsinntekter mv. blir økt med .................................................................................... 9 350 000 fra kr 11 478 000 til kr 20 828 000 5 Refusjon for flyværtjenester blir redusert med ............................................................. 350 000 fra kr 70 092 000 til kr 69 742 000 5310 Statens lånekasse for utdanning 72 Gebyr blir redusert med ................................................................................................ 5 000 000 fra kr 130 000 000 til kr 125 000 000 90 Avdrag blir økt med ...................................................................................................... 600 000 000 fra kr 4 600 000 000 til kr 5 200 000 000 91 Tap og avskrivninger blir redusert med ........................................................................ 24 000 000 fra kr 709 000 000 til kr 685 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kap. Post Formål Kroner 1020 Havforskningsinstituttet 21 Spesielle driftsutgifter, økes med ................................................................................. 15 000 000 fra kr 122 000 000 til kr 137 000 000 1062 Kystverket 30 Maritim infrastruktur økes med .................................................................................... 2 200 000 fra kr 239 850 000 til kr 242 050 000 4062 Kystverket 1 Gebyrinntekter, økes med ............................................................................................. 15 000 000 fra kr 470 330 000 til kr 485 330 000 2 Andre inntekter, økes med ............................................................................................ 2 200 000 fra kr 345 000 til kr 2 545 000 Kap. Post Formål Kroner 249 Andre tiltak i utdanningen 21 Spesielle driftsutgifter, blir redusert med ..................................................................... 2 400 000 fra kr 16 626 000 til kr 14 226 000 253 Folkehøyskoler 70 Tilskudd til andre folkehøyskoler, kan nyttast under post 60, blir redusert med ........ 1 200 000 fra kr 364 528 000 til kr 363 328 000 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen 21 Spesielle driftsutgifter blir redusert med ...................................................................... 3 700 000 fra kr 80 000 000 til kr 76 300 000 260 Universitetet i Oslo 50 Statstilskott blir økt med ............................................................................................... 59 000 000 fra kr 2 778 775 000 til kr 2 837 775 000 Trykt 8/1 2003 11. des. -- Referat 2002 1111 Presidenten vil foreslå at det først voteres alternativt mellom dette foreslaget og de tilsvarende kapitler og poster i innstillingen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen bifaltes innstillingen med 91 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 18.27.46) Presidenten: Det voteres så over følgende kapitler og poster som Fremskrittspartiet og representanten Simon­ sen har varslet at de går imot: Kap. 243 post 1 og 60, kap. 254 post 60, 62 og 70 og kap. 274 post 21. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 91 mot 15 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 18.28.18) Presidenten: Presidenten lar så votere over de øvrige kapitler og poster under I samt over II. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. S a k n r . 9 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 18.30. 261 Universitetet i Bergen 50 Statstilskott blir økt med ............................................................................................... 55 000 000 fra kr 1 623 346 000 til kr 1 678 346 000 262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet 50 Statstilskott blir økt med ............................................................................................... 47 000 000 fra kr 2 232 589 000 til kr 2 279 589 000 263 Universitetet i Tromsø 50 Statstilskott blir økt med ............................................................................................... 21 000 000 fra kr 984 309 000 til kr 1 005 309 000 274 Statlige høyskoler 1 Driftsutgifter blir redusert med ..................................................................................... 3 700 000 fra kr 4 057 062 000 til kr 4 053 862 000 281 Fellesutgifter for universiteter og høyskoler 73 Tilskudd til internasjonale programmer, reduseres med ............................................... 2 000 000 fra kr 58 500 000 til kr 56 500 000 283 Det norske meteorologiske institutt 72 Internasjonale samarbeidsprosjekter, kan overføres, blir redusert med ....................... 8 000 000 fra kr 49 129 000 til kr 41 129 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner blir redusert med ................................. 2 000 000 fra kr 127 900 000 til kr 125 900 000 2410 Statens lånekasse for utdanning 71 Andre stipend blir økt med ........................................................................................... 12 500 000 fra kr 844 800 000 til kr 857 300 000» Kap. Post Formål Kroner