6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2002 775
Møte fredag den 6. desember kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 25):
1. Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2003 vedkommende Forsvarsde­
partementet mv.
(Budsjett­innst. S. nr. 7 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 1
(2002­2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2002­
2003))
2. Innstilling fra forsvarskomiteen om endringer på
statsbudsjettet for 2002 under Forsvarsdepartementet
(Innst. S. nr. 65 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 13 (2002­
2003))
3. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Sør­
Trøndelag fylke, Kirsti Welander, har tatt sete.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten meddele at innstillingene til sakene nr. 1 og 2
ikke har ligget ute i den reglementsbestemte tid -- dvs.
48 timer. Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil
presidenten foreslå at Stortinget likevel behandler disse
sakene nå.
Videre vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om
nødvendig -- fortsetter utover den reglementsmessige tid,
kl. 15.00, til dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1
Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger på
statsbudsjettet for 2003 vedkommende Forsvarsdeparte­
mentet mv. (Budsjett­innst. S. nr. 7 (2002­2003), jf.
St.prp. nr. 1 (2002­2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6
(2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
40 minutter, og at taletiden fordeles slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter,
Fremskrittspartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti
15 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar­
tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet
5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra statsråden.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Marit Nybakk (A) (komiteens leder): Det er faktisk
med en viss stolthet at jeg på vegne av forsvarskomiteens
flertall legger fram det første oppfølgingsbudsjettet etter
forsvarsforliket av 19. juni i år -- og la meg legge til: det
største forsvarsbudsjettet noensinne. Den budsjettinnstil­
lingen som er til behandling i dag, er helt etter boka, en
direkte oppfølging av vedtakene i Innst. S. nr. 232 for
2001­2002 -- en brutto utgiftsramme på 29,9 milliarder kr
og en nettoramme på 28,8 milliarder kr, det gjelder For­
svarsdepartementet. I tillegg kommer budsjettet for sivilt
beredskap med en bruttoramme på 333,7 mill. kr og for
ombudsmannsnemnda med en utgiftsramme på
3,8 mill. kr.
Den 19. juni 2002 gjorde Stortinget med Arbeider­
partiets og regjeringspartienes stemmer et vedtak hvor
man står sammen om struktur, om volum og om finan­
siering. Forliket som sikrer Forsvaret forutsigbarhet og
trygghet i inneværende planperiode, ble en realitet. Det­
te er en nyvinning og en unik konstruksjon, ikke bare i
forsvarspolitisk sammenheng, men i politikken i sin al­
minnelighet. For første gang vet Forsvaret nøyaktig hva
budsjettet deres vil være til neste år, og man har mulig­
gjort en langtidsplanlegging som man ikke har hatt tid­
ligere. Årets budsjett er et bevis på at forsvarsforliket
virker etter intensjonene, bevilgningene er nøyaktig det
som Forsvaret ble forespeilet av stortingsflertallet i ju­
ni, og Stortinget følger opp den strukturen man har ved­
tatt.
Det har også vært hyggelig å motta ros fra NATO og
fra våre allierte på grunn av de strukturelle endringene og
den budsjettrammen som ligger til grunn for gjennomfø­
ringen av forsvarsreformen. Vi ligger nå i forkant i
NATO når det gjelder det helt nødvendige arbeidet alle
land i alliansen må gjennom, en tilpasning av de væpne­
de styrker til en helt ny sikkerhetspolitisk virkelighet,
med en ny arbeidsfordeling i alliansen. Målet er en ny
forsvarsstruktur med en bedre operativ evne, der ubalan­
sen mellom struktur, volum og økonomiske rammer er
fjernet -- en videreutvikling også inn i neste planperiode
av Forsvaret til et moderne sikkerhetspolitisk verktøy i et
åpent, demokratisk, teknologisk og globalisert samfunn.
Når Forsvaret nå planlegger neste langtidsproposisjon
for behandling i 2004, har de et glimrende utgangspunkt
med en stabilitet og en forutsigbarhet som er helt unik,
faktisk en krystallkule som ingen har hatt før.
Forlikspartiene, Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, har i budsjettinnstillingen vært tro mot den
vedtatte strukturen og de forpliktelsene som ligger der.
Det betyr ikke at vi er så firkantet at vi ikke tar inn over
oss dynamikken utenfra. Når NATO nå har besluttet å
stille krav til medlemslandene om klarere arbeidsforde­
ling, nisjekapasiteter og bedre tilpasning av eksisterende
kapasiteter til NATOs militære behov, er komiteflertallet
innforstått med at det kan medføre enkelte forskyvninger
av investeringer innenfor den strukturen og de økono­
miske rammer som ligger i forsvarsforliket. Blant annet
vil enkelte prosjekter som var planlagt mot slutten av
planperioden, skyves inn i neste periode, mens noen som
var ment å starte opp i neste fireårsperiode, framskyndes
til denne perioden. Komiteen var orientert om dette, både
før og etter Praha­toppmøtet, og fra Arbeiderpartiets side
klarerte vi dette på forhånd. Det dreide seg om endringer
på rundt 900 mill. kr innen rammen av 118 milliarder kr.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2002
776
NATOs toppmøte preges også av at vi er et slags «året
derpå», eller inne i et slags «året derpå».
11. september 2001 redefinerte forsvars­ og sikker­
hetspolitikken i vid forstand. Sjelden har verden og vår
tenkning blitt mer forandret av en enkel hendelse. I året
som har gått, har journalister, forskere, forståsegpåere så
vel som politikere forsøkt å gi svar på hva som er nytt, og
hva som bør gjøres for å møte de nye utfordringene. Det­
te gjelder også for Forsvaret i Norge og for norske politi­
kere. Jeg vil ikke påstå at alle utfordringene har funnet
sitt svar, men jeg vil hevde at vi i året som har gått, har
kommet klart styrket ut med tanke på Forsvaret nasjo­
nalt, et nytt og modernisert NATO og tryggheten til den
enkelte borger bl.a. ved behandlingen av sårbarhetsmel­
dingen.
NATO bestod av 16 land da Berlinmuren falt den 9.
november 1989. Nå, drøyt ti år etter, er det bestemt at al­
liansen skal bestå av hele 26 land. Stater som befinner
seg bak det Churchill døpte «jernteppet», er allerede i
dag fullverdige medlemmer, og i løpet av 2004 vil land
som Slovakia og Slovenia, stater som ikke eksisterte i
1989, være medlemmer. Dette gir håp for framtiden, og
vi må huske dette når framtidsoptimisme blir erstattet
med frykt for hva morgendagen vil bringe. NATO har for
øvrig hatt en forbausende evne til å tilpasse seg og er nå i
ferd med å få en politisk rolle som integrerende kraft i
Europa, en alleuropeisk og transatlantisk sikkerhetsorga­
nisasjon.
For å kunne ha politisk autoritet må NATO imidler­
tid også ha de nødvendige virkemidler og militære ka­
pasiteter. Handlingsplaner mot terrorisme og masseøde­
leggelsesvåpen er vedtatt i tillegg til den nye arbeids­
fordelingen som ligger i Prague Capabilities Commit­
ment, PCC.
Norge skal bl.a. tilby kompetanse innen strategisk sjø­
transport, støttefartøy til fregatter, spesialstyrker som er
særlig trenet for vinter og fjell, minerydding og fasiliteter
for øvelser i Norge. Dette betyr også at de nye MTB­ene
i Skjold­klassen som er vedtatt bygd i forbindelse med
forsvarsreformen, hører til de fasiliteter som vi nå skal
bidra med i NATO.
Et effektivt beredskap mot de nye sikkerhetsutfordrin­
gene i et åpent, demokratisk og teknologisk samfunn kan
selvfølgelig ikke løses av militær styrke alene. Et total­
konsept for beredskap og sikkerhet er nødvendig, og vi
må i større grad utvikle et sivilt­militært samarbeid, der
tradisjonelle kulturelle forskjeller ikke må være til hinder
for konstruktive løsninger.
Innst. S. nr. 9 for 2002­2003, som er Stortingets be­
handling av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet,
er etter min oppfatning et forsvarsdoktrinært nytenkende
dokument når det gjelder sivilt beredskap og militært­si­
vilt samarbeid. Det ligger mål, visjoner og forslag i inn­
stillingen som man ikke vil finne i det regjeringsdoku­
mentet som ble lagt fram for Stortinget. Og igjen klarte
vi å få til et bredt forlik. Jeg mener det betyr trygghet for
folk flest at vi har så stor bredde som mulig i politikken
om slike spørsmål, uavhengig av hva slags regjerings­
konstellasjon som måtte eksistere.
En viktig del av forliket mellom Arbeiderpartiet og re­
gjeringspartiene i juni var beslutningen om å integrere
forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner i Forsvars­
departementet, samtidig som det opprettes en forsvars­
stab i departementet. Flere hendelser det siste året har
forsterket behovet for en slik integrert ledelse. Etter klase­
bombene på Hjerkinn skrev statsråd Krohn Devold i sin
rapport til komiteen at det er behov for bedre samordning
av virksomheten både horisontalt mellom de ulike sty­
ringslinjer i Forsvaret og vertikalt mellom øverste strate­
giske ledelse og utøvende ledelse -- dette i tillegg til å
bedre den sivilt­militære koordineringen og klarere kom­
mandoforhold i ny struktur. Jeg ser det som positivt at
departementet har som mål å forsere gjennomføringen av
en integrert ledelse mellom Forsvarsdepartementet og
Forsvarsstaben.
Heimevernet har vært viet betydelig oppmerksomhet
-- jeg hadde nær sagt på flere måter -- i dette «året derpå».
Ved siste behandling av forsvarsreformen i vår er det
slått fast at Heimevernet vil spille en betydelig operativ
rolle i en antiterrorberedskap. Det vil imidlertid kreve en
omfattende modernisering av Heimevernet. Skal Heime­
vernet ha evne til mer fleksibelt å samarbeide med andre
militære og sivile aktører som en del av antiterrorbered­
skapen, krever det både kvalitetsheving og større diffe­
rensiering. Det er altså ikke nødvendigvis slik at vi skal
ha et heimevern som er likt organisert f.eks. i tettbygde
strøk og i grisgrendte strøk. I juni bad derfor komiteen
om en bred gjennomgang av Heimevernets oppgaver, or­
ganisering og struktur, og at en utredning må legges fram
for Stortinget til behandling på egnet måte. I dag gjentar
Stortinget denne anmodningen i vedtaks form.
Dette året har også vært preget av en debatt om ord­
ningen med heimevernsvåpen lagret i den enkelte soldats
hjem. Jeg har ikke tall på de henvendelser jeg har fått,
både fra HV­soldater som gjerne vil levere inn våpenet
sitt, og fra kreative personer og bedrifter med diverse for­
slag til å sikre AG­3­våpen. Vi er i grunnen blitt eksper­
ter på mange måter og på ulike varianter av sikring av
nettopp AG­3.
Bomønsteret og folks levesett har endret seg siden
1940­tallet. Når en HV­soldat som bor i kollektiv med
fem andre unge mennesker, ønsker å få fjernet HV­våpe­
net fra klesskapet sitt, så har jeg forståelse og respekt for
det. Jeg håper at de ulike HV­distriktene vil være fleksib­
le når det gjelder enkeltes ønsker om innlevering av vå­
pen. Og jeg vil gi ros til Akershus HV­distrikt for å ha
gått ut og tilbudt dette for noen uker siden.
I dagens innstilling ber komiteflertallet om at det i for­
bindelse med den utredningen vi allerede har bedt om,
også må foretas en gjennomgang av oppbevaring av vå­
pen og en eventuell differensiering av våpentyper f.eks.
mellom en storby som Oslo, hvor det slettes ikke er sik­
kert at det er AG­3 som er det riktige våpen, og andre
mer grisgrendte steder i Norge.
Som strakstiltak for å sikre heimevernsvåpen inndras
nå tennstempelet på våpnene, i tillegg til at de som har
våpen med kammerlås med nøkkel -- og det er det faktisk
noen tusen som har, som har inngått i et prøveprosjekt,

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2002 777
sender inn nøkkelen samtidig som de andre sender inn
tennstempelet. Det vil iallfall hindre affektdrap.
Vi slutter oss videre til forslaget om å innføre kam­
merlås. Jeg vil understreke at kammerlås er og har vært
omdiskutert. Det har vært mye debatt, både internt og ek­
sternt. I vår teknologiske verden kan låser lett brytes, i
alle fall hvis det er overlagte forbrytelser vi snakker om.
En kan vel si at den siste ulykken med heimevernsvåpen
var et overlagt drap, ikke et affektdrap. Men til det kom­
mer noe bedre, mener nå komiteflertallet -- alle unntatt
Fremskrittspartiet -- at det skal innføres kammerlås.
Til slutt: Forslaget til ny kapittelstruktur for Forsvaret
ble fremmet i revidert nasjonalbudsjett våren 2001 og av­
vist av flertallet i finanskomiteen. Regjeringen har imid­
lertid fremmet forslaget på nytt, og det er fortsatt disku­
sjon her i huset om kapittelstrukturen. En enstemmig ko­
mite har funnet det hensiktsmessig, i samråd med Stor­
tingets presidentskap, å ta saken ut av budsjettinnstillin­
gen og fremme den som egen sak i en tilleggsinnstilling
til denne budsjettinnstillingen.
Med dette anbefaler jeg komiteens flertallsinnstilling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke komitelede­
ren for at hun anla et bredt perspektiv på denne debatten
og på innstillingen. Noe av tanken bak det brede forliket
var jo nettopp at vi skulle få et så robust forsvarsbudsjett
at hvis -- hvilket selvfølgelig alle gode krefter måtte for­
by -- vi skulle få et maktskifte, ville allikevel forsvarsfor­
liket stå ved makt, slik at vi kunne sikre forutsigbarhet
for Forsvaret.
Nå arbeides det jo på et høyere plan enn i den enkelte
komite med å få til et slikt maktskifte på et eller annet
tidspunkt. Arbeiderpartiet har -- så vidt jeg forstår -- som
høyt profilert politikk å få til et regjeringssamarbeide
med SV og Senterpartiet. I går debatterte justiskomiteen
sin innstilling, og der var det nettopp konstellasjonen Ar­
beiderpartiet, SV og Senterpartiet som hadde samlet seg
om et mindretallsforslag, mot de øvrige partiene. Nå blir
vel disse prosessene neppe avgjort i forsvarskomiteen,
men vi får stelle med våre ting og ta forsvars­ og sikker­
hetspolitisk ansvar.
Jeg har lyst til å spørre komitelederen om hun er enig i
at et scenario à la det vi i går så i justiskomiteen, altså et
forlik om forsvarsspørsmål mellom Senterpartiet, SV og
Arbeiderpartiet, må fortone seg som et skrekkscenario, ut
fra et forsvars­ og sikkerhetspolitisk perspektiv.
Marit Nybakk (A): For ordens skyld: Senterpartiet
har ingen representant i justiskomiteen.
Jeg har stor tiltro til Senterpartiets forsvarspolitikk.
Det har vel vist seg at Senterpartiet er ganske kapabelt og
kompetent i forsvarspolitikken.
La meg understreke at når det gjelder både forsvars­
politikk, sikkerhetspolitikk og utenrikspolitikk, har det
historisk sett vært -- og er fremdeles -- en veldig bred
enighet i dette stortinget. Det borger for sikkerhet for den
enkelte borger i dette landet, men også for vår anseelse
ute i de organisasjoner vi samarbeider i og er medlem av,
og i de organisasjoner som vi er avhengige av å forhandle
med, les: NATO, som vi er medlem av, og selvfølgelig
EU, som vi er nødt til å forholde oss til for å ivareta våre
interesser.
Jeg er helt sikker på at vi vil ha en forsvarspolitisk
bredde på linje med den som vi har inngått som forlik i
år, også i årene framover. Jeg var veldig bevisst på i mitt
innlegg å understreke at det forsvarspolitiske forliket vil
bestå også gjennom ulike alternative regjeringskonstella­
sjoner. Det er det som er hensikten med et slikt forsvars­
politisk forlik.
Det har vært utvist veldig stor grad av vilje både fra
Arbeiderpartiet og fra regjeringspartiene under prosessen
med budsjettinnstillingen i komiteen for å få til enighet
ikke bare om tallstørrelser og om den strukturen som lå
til grunn i vår, men også om merknadsskriving. Denne
brede sikkerhetspolitikken, som ikke minst Arbeiderpar­
tiet og Høyre garanterer for også i utenrikspolitisk sam­
menheng, håper og mener jeg vil bestå også framover.
Per Ove Width (FrP): Innledningsvis vil jeg si at det
er nesten rørende å høre Hernæs her, hvor enige Høyre
og Arbeiderpartiet er. Alt dette må jo ha skjedd på Arbei­
derpartiets premisser. Jeg synes at i forsvarssaker har
Høyre nå mistet all troverdighet og sin profil fra tidligere
år. Men nok om det -- det kan vi ta en annen gang. Dette
er en replikk til Marit Nybakk. Jeg har bare lyst til å
spørre om noe som hun ikke kom inn på, og som står i
innstillingen. Det gjelder kvinner og kvotering. Jeg vet at
Arbeiderpartiet er veldig opptatt av kvotering og synes
det er veldig bra. Det synes for øvrig ikke Fremskritts­
partiet. Derfor vil jeg bare ha Marit Nybakk til å bekrefte
Arbeiderpartiets syn på kvotering. Det står nemlig i inn­
stillingen:
«Det arbeides» -- hva nå det er for noe -- «for å øke
andelen av kvinner og personer med innvandrerbak­
grunn til Forsvaret. Fra og med skoleåret 2002/2003
vil kvinner som fyller minstekravene til grunnleggen­
de befalsutdanning og krigsskoleutdanning, bli kalt
inn til opptak ved skolene. De kvinnelige aspirantene
som blir kalt inn, skal gis nødvendig prioritet, dersom
de er kvalifisert til å gjennomføre utdannelsen. I tillegg
skal det gjennomføres tiltak for å øke opptaket av kvin­
ner ved Forsvarets stabsskoleutdanninger.»
Jeg lurer på om Arbeiderpartiet kan si meg hva de til­
takene eventuelt er. Nå er det ikke de som har laget inn­
stillingen, men jeg vet at de støtter det som står der. Jeg
lurer også på hva som menes med at «det arbeides». Det
uttrykket blir brukt i tide og utide når man egentlig ikke
har lyst til å si hva det dreier seg om.
Mener virkelig Arbeiderpartiet at kvinner skal priorite­
res selv om de kun fyller minstekravene? Er det ikke dis­
kriminerende for kvinner å bli opptatt på de vilkårene?
Presidenten: Arbeid kan jo være så mangt.
Marit Nybakk (A): Jeg var i grunnen litt i tvil om
denne replikken var rettet til meg eller til Bjørn Hernæs.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2002
778
Jeg antar at representanten Width får god anledning se­
nere i dag til å komme med replikker både til Bjørn Her­
næs og til statsråden.
La meg først understreke at Arbeiderpartiet slutter seg
fullt ut til det som står i proposisjonen om de målsettin­
ger som man har for å få flere kvinner inn i Forsvaret,
også de formuleringene som antyder at dette er en form
for det jeg vil kalle moderat kvotering. Det betyr rett og
slett at når kvinner søker om opptak, skal de tas opp når
de fyller minstekravene. Nå er ikke jeg i tvil om at det
finnes en rekke dyktige og spreke unge kvinner i dette
landet som ikke bare fyller minstekravene, men som fullt
ut er i stand til å konkurrere med menn på flere områder i
Forsvaret.
Jeg tror for øvrig at Forsvaret nettopp er en institusjon
som har godt av å få flere kvinner. Det ligger en målset­
ting fra dette stortinget tidligere om at vi skal ha flere
kvinner inn i Forsvaret. Forsvaret er vel nå snart den
eneste institusjonen som har en såvidt lav andel kvinner.
Jeg vil også vise til at det utvalget som har gått gjen­
nom statushevende tiltak for vernepliktige, også har
kommet med forslag om at kvinner skal tas inn til sesjon.
Det vil si at vi framover kan komme til å få en situasjon
hvor man også tar unge jenter inn til sesjon, og på den
måten får muligheten til å ta ut de beste kvinnene på fri­
villig grunnlag.
Kjetil Bjørklund (SV): NATO holdt nylig sitt topp­
møte i Praha og staket ut kursen for den framtidige utvik­
lingen av alliansen. Alliansen ble utvidet med sju nye
medlemmer og har bestemt seg for å anskaffe en utryk­
ningsstyrke på 21 000 soldater som kan rykke ut på kort
varsel til hvor som helst. Med så mange medlemmer og
forholdsvis uklare oppgaver mener enkelte at NATO
kommer til å utvikle seg til en prateklubb som ikke får
utrettet stort.
I SV er vi ikke så optimistiske. Vi frykter mer rollen
til NATO som en militær verktøykasse for USA, at USA
og NATO påtar seg rollen som verdenspoliti. Vi frykter
at NATO skal bli brukt som verktøy for å sette USAs
doktrine om forebyggende angrep ut i livet, heller enn at
NATO er de som skal holde USA i ørene. Utryknings­
styrken på 21 000 mann var en amerikansk idé.
Under toppmøtet tok NATO også opp en annen ame­
rikansk idé, nemlig utbyggingen av et rakettskjold.
NATO fattet riktignok bare vedtak om å være med på en
utredning av dette, men det gir et politisk signal om at
dette er noe en tror det kan være verdt å satse på. Dette
vil jeg gjerne høre representanten Nybakks mening om.
De amerikanske rakettskjoldplanene har vært sterkt
omdiskutert og kritisert i Europa. Grunnene til å være
kritisk er mange. Dette kan bli starten på et nytt rust­
ningskappløp. Det vil bli vanvittig dyrt og stjele ressurser
fra andre viktige oppgaver. Rakettskjoldet er ment som et
vern mot angrep fra såkalte «rough states». SV mener at
det er langt mer realistisk å satse på diplomati framfor
teknologi overfor dette problemet. Hva mener Arbeider­
partiet om rakettskjoldplanene og at NATO nå skal sette
i gang en utredning av dette?
Marit Nybakk (A): Først vil jeg si at jeg er uenig i
beskrivelsen av NATO og av de transatlantiske relasjo­
nene. Jeg mener at det man ser etter toppmøtet i Praha, er
en økende selvbevissthet hos de europeiske medlemslan­
dene i NATO. Det har vært jobbet veldig intenst av Lord
Robertsen ikke bare for å få til den prestisjefylte utvidel­
sen, som betyr at NATO er i ferd med å bli en integreren­
de politisk kraft i Europa, men også for å gi NATO større
autoritet i forhold til f.eks. USA, at man da skal få en ar­
beidsfordeling mellom de europeiske landene om Prague
Capabilities Commitment, altså nisjekapasiteter fra de
enkelte land. Jeg tror dette vil gi en større grad av like­
stilling mellom de europeiske NATO­landene og USA.
Ikke det at Europa på noen som helst måte kan måle seg
med USA, men det vil i hvert fall gi en økende selvbe­
vissthet, som også er interessant i forholdet mellom de
europeiske landene i NATO og de delvis samme landene
i EUs sikkerhets­ og forsvarspolitikk.
Når det gjelder det rakettskjoldet som representanten
Bjørklund tok opp, er det bare vedtatt en utredning om
dette. Det betyr at det ikke er fattet noe vedtak om et slikt
rakettskjold. Og siden NATO er en konsensusorganisa­
sjon -- dette vil bli behandlet også politisk i Norge før
man kommer så langt som til overhodet å være i nærhe­
ten av å fatte et vedtak om at dette skal innføres -- så vil
vi måtte behandle dette på en skikkelig og grundig måte.
Det er ingen hemmelighet at Arbeiderpartiet har vært
skeptisk til dette tidligere. Dette vil bli gjort til gjenstand
for en grundig politisk debatt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bjørn Hernæs (H): Kort til siste replikk: Jeg går ut
fra at representanten Bjørklund vil utdype sine planer om
diplomatiske fremstøt mot bin Laden i sitt hovedinnlegg.
Denne budsjettdebatten finner sted, som komitelede­
ren sa, etter forsvarsforliket i juni og etter at NATO har
fått tilpasset og stadfestet sin forankring som den domi­
nerende sikkerhets­ og forsvarspakt i Europa og Nord­
Amerika.
La meg først si noen ord om NATO­utvidelsen. Utvi­
delsen forsterker og bekrefter NATOs handlekraft og
fleksibilitet og er en videreføring av den prosessen som
har gått sin gang siden Murens fall. Dynamikken i
NATO er intet mindre enn imponerende. NATO er den
mest vellykkede fredsorganisasjonen i historien. Den
overlevde, tilpasset seg og moderniserte organisasjonen
etter at den oppgaven den opprinnelig var ment for, var
løst på en måte som sikret Norges frihet og uavhengighet
og vestlige idealer.
Nå har nye medlemsland fått del i den samme sikker­
heten som vi har nytt godt av. For meg er det naturlig å
fremheve uavhengigheten til våre nære venner i Balti­
kum. Da Jan Petersen lanserte denne langsiktige målset­
tingen, ble han møtt med sarkasmer og motstand fra mil­
jøer i Norge. De nye medlemmene tilfører ny sikkerhets­
og forsvarsevne til alliansen. NATOs militære styrke­ og
kommandostruktur er videreutviklet og modernisert.
NATOs fredsbevarende og stabiliserende element viser

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2002 779
seg ikke minst ved at NATO har initiert og gjennomført
sin omorganisering i et nært og forpliktende samarbeid
med Russland. Russland utgjør ikke lenger noen inva­
sjonstrussel mot alliansen. Tvert imot er det samarbeid
som preger forbindelsene. NATO er nå godt rustet til å
ivareta den militære delen av kampen mot internasjonal
terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Den militære og strategiske utvikling av NATO er til
fordel for Norge. Norge har derfor sagt ja til en utredning
av rakettskjold for NATO­landene. NATO vurderer på
denne måten hvordan man kan møte de nye truslene med
både politiske og forsvarsmessige tiltak med vekt på en
inkluderende og aktiv samarbeidspolitikk.
Det er også i norsk interesse og i tråd med omleggin­
gen av Forsvaret at vi i den felles kampen mot internasjo­
nal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen
omformer og forbedrer alliansens militære evne. Ingen
land i alliansen har lenger råd til et forsvar som ikke iva­
retar alliansens samlede behov. Vi gir derfor full støtte til
den vedtatte handlingsplanen med betegnelsen Prague
Capabilities Commitment, PCC. Til den nye reaksjons­
styrken, NATO Response Force, NRF, tilbyr vi styrker
etter vårt lands forutsetninger og muligheter. Hvert land
vil tilstrebe det samme. På den måten får vi sammen mer
fleksibilitet, deployerbarhet, utholdenhet og evne til sam­
virke. Jeg vil gjerne understreke at det ikke er noen mot­
setning mellom våre styrkebidrag til EU og utviklingen
av NATOs reaksjonsstyrke. Det er en selvfølge for
Norge at NATO har prioritet nr. 1 dersom det skulle opp­
stå parallelle behov, slik at USA og Canada er aktive
partnere i enhver krisehåndtering. Vi tilstreber med andre
ord en reaksjonsstyrke med høy stridsevne, teknologisk
overlegenhet, fleksibilitet i forhold til alle konfliktnivåer
og at styrken får komponenter fra alle forsvarsgrener. La
meg understreke at NRF blir den eneste styrkeenheten i
NATO etter at brannkorpset, AMF, er avviklet.
I omorganiseringen er samspillet -- såkalt interopera­
bilitet -- mellom USA og Europa av den største betyd­
ning. I den sammenheng er utviklingen av en ny kom­
mandostruktur av sentral betydning. Vi får derfor to stra­
tegiske kommandoer, én i USA og én i Europa. Den ope­
rative kommandoen skal ligge i Europa, mens vi i Norge
vil gjøre alt vi kan for at Jåttå får ansvar og oppgaver i
forhold til den funksjonelle kommandoen i USA. En slik
tilknytning vil gi verdifull kunnskap til norsk militær le­
delse. NATOs tilstedeværelse på norsk jord er av stor be­
tydning. Jeg er derfor glad for at Regjeringen vil gjøre
sitt ytterste for å få gjennomslag for en slik beslutning,
men understreker at det blir en tøff fight hvor vi ikke kan
forskuttere resultatet. Jeg vil, i samme kontekst, under­
streke arbeidet for å beholde og kanskje modernisere den
amerikanske forhåndslagringen i Trøndelag.
Den omleggingen av Forsvaret som vi nå gjennomfø­
rer med fasthet, høyt tempo og engasjement, er tilpasset
den nye strukturen i NATO. Norge er tidlig ute med mo­
derniseringen av Forsvaret, og vi høster anerkjennelse
for vår forutseenhet og for vår vilje til å handle i overens­
stemmelse med de felles strategiske målene. Dette tilfø­
rer Norge goodwill og bidrar dermed til norsk sikkerhet.
Jeg vil understreke at det ikke er noen motsetning
mellom et sterkt nasjonalt forsvar og vår evne til felles
solidaritet med våre allierte. Om ikke før, så må 11. sep­
tember ha lært oss at terroren kjenner ingen landegrenser
og kan slå til hvor som helst og når som helst. Derfor blir
en tenkning som hører den kalde krigen til, en menings­
løshet i vår globaliserte verden.
Jeg kom for to­tre dager siden, onsdag, hjem fra et be­
søk i Kirgisistan, et lutfattig land som er sluppet ut av
kommunismens klør, og som dermed vet hva terror er.
Derfor har de forstått at også de vil måtte bidra til å be­
kjempe terror og spredning av masseødeleggelsesvåpen.
Derfor har de stilt sitt land til disposisjon for de allierte
styrkene som gjennomfører operasjonen «Enduring
Freedom», «Varig frihet». Disse operasjonene bekjem­
per ikke bare terrorgrupper, men sikrer også muligheten
for å utføre humanitær hjelp, enten ved å beskytte frivilli­
ge organisasjoner eller ved den internasjonale innsats­
styrken, ISAF. Jeg ble bl.a. tatt imot av oberst Erik Gul­
seth, sjefen for den felles hollandsk­dansk­norske fly­
styrken som overvåker Afghanistan. Det ble en anskuelig­
hetsundervisning i hva internasjonalt militært samarbeid
betyr i praksis. Hittil har vi øvet sammen, men nå opere­
rer vi i et team hvor alle må stole på hverandre. De allier­
te flyverne har økter på seks­syv timer i luften i et terreng
hvor enhver annen opsjon enn å komme hjem med flyet i
behold er mer enn risikofylt. Vi har et lite, men uhyre ef­
fektivt luftvåpen i Norge, og Midlife Update har gjort
flystyrken til et helt nytt kampvåpen. Allikevel kan vi
være i ferd med å strekke strikken til yttergrensen av hva
selv våre høyt motiverte mannskaper tåler, uten å sette
fremtidige kvaliteter i fare.
Oberstløytnant Dag Simastuen er sjef for den nordiske
deployeringsenheten i Manas. Han understreker at det
som gjorde operasjonene særlig motiverende, var tilba­
kemelding om at dette var den beste sikkerheten og
tryggheten for de menneskene i Afghanistan som var
opptatt av humanitært arbeid og arbeidet med å bygge en
ny demokratisk struktur i et land som i årtier bare kjente
krigens lover og krigens redsler.
Også i vårt land er det fortsatt politiske krefter som vil
yte humanitær hjelp, men ikke anvende de maktmidler
som er nødvendige for å kunne yte hjelp. Jeg fikk under
besøket i Manas en sterk innføring i at man med en slik
holdning ikke kjenner mentaliteten til Afghanistans War
Lords. Jeg er glad og stolt over at et meget bredt flertall
på Stortinget avviser denne form for unnfallenhet.
For å komme hjem igjen er det noe av den samme
unnfallenheten vi finner i holdningen til det nye skyte­
og øvingsfeltet i Østerdalen. Jeg vil avvise mistenkelig­
gjøringen av feltet og ønsker å understreke at det er helt
nødvendig for å gi utdannelse til de soldater som kan bli
beordret til operasjoner i fredens tjeneste, og jeg vil også
understreke at planleggingen og gjennomføringen skjer
helt i pakt med Stortingets forutsetninger.
Slik saksordføreren og komitelederen understreket, er
denne innstillingen en videreføring av forsvarsforliket og
på alle vesentlige områder i overensstemmelse med pro­
posisjonen fra Regjeringen. Jeg er glad for at også Frem­

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2002
780
skrittspartiet subsidiært støtter innstillingen og dermed
nok en gang er med på å sikre rammen og dermed forut­
sigbarheten på 118 milliarder kr for hele fireårsperioden.
Arbeiderpartiet forsøker som kjent å få oss til å tro at
117 milliarder kr er det samme som 118 milliarder kr,
men denne kreative regnekunst bortforklarer ikke det
faktum at forsvarssummen for fireårsperioden er sikret
ved hjelp av Fremskrittspartiet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunnar Halvorsen (A): Høyre har opptrådt kon­
struktivt, og jeg vil takke representanten Hernæs for ar­
beidet for langsiktige flertallsløsninger i komiteen. Det er
derfor Arbeiderpartiet og Høyre er enige om det meste i
innstillingen. Men på ett område trenger jeg hjelp til en
forklaring, og det er at Forsvarsbygg som følge av årets
budsjettforlik mellom regjeringspartiene og Fremskritts­
partiet er blitt pålagt å selge eiendommer for 200 mill. kr
i 2003.
I inneværende år budsjetterer storting og regjering
med en inntekt på 80 mill. kr for salg av eiendommer. I
St.prp. nr. 13, som vi for øvrig også behandler her i dag,
er årets budsjett blitt nedjustert med 60 mill. kr. Man sel­
ger med andre ord for 20 mill. kr mindre enn budsjettet i
år og hele 140 mill. kr mindre enn budsjettet for 2003.
Kan representanten Hernæs redegjøre for hvordan
Forsvarsbygg skal klare å øke sine salgsinntekter med
over 230 pst. til neste år, når en må redusere med 25 pst.
i år, og det vel er antatt at det neste år vil bli et fallende
marked for salg av eiendommer? Kan representanten her
gi meg en god forklaring, vil jeg sette stor pris på det.
Bjørn Hernæs (H): Jeg setter alltid pris på at folk ber
om hjelp, så jeg skal gjøre så godt jeg kan.
Det er ikke mer vanskelig enn at det ligger en ambisi­
øs målsetting i budsjettforslaget. Jeg kunne kanskje til og
med antyde at det der ligger en slags underliggende for­
mening om at Forsvarsbygg kunne ha vært mer aktiv i ar­
beidet med å selge eiendommer, og at dette er et sterkt
incitament -- kall det gjerne en marsjordre til Forsvars­
bygg -- om å intensivere arbeidet med å få avviklet den
store mengde anlegg som Forsvarsbygg har fått ansvaret
for å avvikle, fordi Forsvaret ikke lenger har bruk for
dem.
Uten å blande det for mye inn i bildet tror jeg repre­
sentanten Halvorsen har en viss sans for kjøpmannska­
pets muligheter, begrensninger og utfordringer. Det lig­
ger ikke noe annet i dette budsjettforslaget enn en klar
beskjed til Forsvarsbygg om å utvise godt kjøpmannskap
og gå aktivt inn for å få avviklet de bygninger og de area­
ler som Forsvaret ikke lenger har behov for. Jeg har in­
gen forutsetninger for å bestride at det er en målsetting
som departementet oppfatter som mulig å oppnå, og da
går jeg ut fra at vi iallfall vil ønske Forsvarsbygg lykke
til med det arbeidet. Og så får vi eventuelt komme tilbake
til det. Jeg tror kritikken vil bli mindre hvis de klarer å
selge for mer enn det vi har sagt, enn om det skulle bli
vesentlig mindre enn det som er i budsjettet.
Per Roar Bredvold (FrP): I det siste har mediestøy­
en vært stor når det gjelder drap og ulykker utført med
HV­våpen, og uforholdsmessig mer beskjedent når sivile
våpen har vært brukt. I denne mediestøyen har så vel
journalister som pensjonerte generaler, stortingsrepre­
sentanter og andre meningshavere deltatt. Noen mener
sågar at Heimevernet har utspilt sin rolle og bør avvæp­
nes helt eller delvis.
I en 15­årsperiode, 1987--2001, ble det begått 629
drap i Norge. I samme periode ble kun fire av disse be­
gått med HV­våpen, den aller største delen med kniv og
slagvåpen. La meg understreke at ett mord selvfølgelig er
ett for mye.
Som et forsvarsvennlig parti, som Høyre ønsker å kal­
le seg, er det etter Fremskrittspartiets mening merkelig at
Høyre går med på en så omfattende omgjøring av HV
som å godkjenne inndragning av tennstempelnål og så en
innføring av kammerlås i løpet av en treårsperiode. Ser
ikke Høyre at dette vil endre HVs rolle på en negativ må­
te, ved at bl.a. reaksjonstiden og muligheten til å være
klar til oppdrag på en svært kort tid drastisk vil forandre
seg? Med økt terroraktivitet vil ikke dette være en ønske­
situasjon, verken for Høyre eller for andre. Representan­
ten Hernæs nevnte selv 11. september og terror i sitt inn­
legg tidligere i dag.
Bjørn Hernæs (H): Jeg er glad for at representanten
Bredvold understreket at ett drap er ett drap for mye. Det
blir nokså meningsløst å stille forskjellige drap opp mot
hverandre, hvis man holder fast ved den måten å tilnær­
me seg problemet på.
Det som er saken, er at vi har kommet til -- og Regje­
ringen har stått klart på det -- at den oppmerksomhet av
negativ art som det blir rundt ulykker med HV­våpen,
ikke tjener Forsvarets og Heimevernets interesser. Hvis
vi kanskje aksepterer at vi som sitter på Stortinget, ikke
er all verdens spesialister på dette, og så aksepterer at
Forsvarssjefens og ikke minst GIHVs anbefaling må til­
legges stor vekt, burde vi ha kommet et skritt nærmere
en forklaring på hvorfor vi går inn for inndragning av
tennstempel som et strakstiltak, og en innfasing av
kammerlåser i et to­treårsperspektiv. Det er rett og slett
Forsvaret selv som sier at det ikke tjener Forsvarets
interesser at disse våpnene er usikret rundt i de tusen
hjem, og de sier også at den ubetydelige forlengelsen av
reaksjonstiden i aller høyeste grad er til å leve med for
Forsvaret.
Jeg tror at vi burde kunne bli enige om, tatt i betrakt­
ning den voldsomme negative mediefokusering som en­
hver tenkelig ulykke med HV­våpen får, at vi burde være
tilfreds med at Regjeringen foretar de strakstiltakene som
nesten hele mediebildet og store deler av vårt politiske
miljø stod sammen om etter den tragiske ulykken på
Kongsvinger, uavhengig av at det, som komitelederen sa
i sitt hovedinnlegg, neppe var et spontandrap, men et
nøye overlagt og planlagt drap. Til tross for det mener vi
at Forsvarets interesser -- og Forsvaret mener det selv --
er best ivaretatt ved at vi sikrer våpnene på den måten
som Regjeringen har foreslått.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2002 781
Kjetil Bjørklund (SV): I St.prp. nr. 55 for 2001­
2002, som ble lagt fram i vår, foreslo Regjeringen innfø­
ring av kammerlås på alle HV­våpen. Da saken kom til
Stortinget i juni, gikk alle partier, med unntak av SV,
imot dette forslaget. Også de som tilhører regjeringspar­
tiene, gikk imot sin egen regjering.
I St.prp. nr. 13, som vi behandler i dag, fremmer Re­
gjeringen forslaget på ny. Nå går alle partier, med unntak
av Fremskrittspartiet, inn for umiddelbar fjerning av
tennstempel samt etablering av kammerlås. Kan repre­
sentanten Hernæs fortelle meg hvilke momenter som har
kommet til den siste tiden, som gjør at Høyre, også her
på Stortinget, har kommet fram til at kammerlås nå er en
god løsning for å unngå flere tragiske drap med heime­
vernsvåpen?
Bjørn Hernæs (H): Jeg må vel kanskje få lov til å si
at kreativiteten fra såkalt ytre høyre og ytre venstre ikke
er spesielt stor. Det er kanskje slikt som skjer hvis man
stiller til replikkordskifte med forhåndsskrevne replikker.
Men det kan jo så sett være.
En ganske plutselig reaksjon fra min side var at i for­
svarssammenheng må det vel være bortimot et sjokk for
SV å komme i en flertallsposisjon. Det at de nå står
sammen med regjeringspartiene og Arbeiderpartiet om et
forsvarspolitisk virkemiddel, er så vidt uvanlig at jeg i og
for seg forstår at det påkaller replikkunst fra representan­
ten Bjørklund.
Når det gjelder selve innholdet i spørsmålet, kan jeg
bruke det siste minuttet til å gjenta det jeg sa i sted. Opp­
stusset og medieoppmerksomheten rundt ethvert uhell
med HV­våpen er av en slik karakter at vi er kommet
frem til at det ikke tjener Forsvarets interesser. Dette er
like sterkt understreket av Forsvarssjefen som av Gene­
ralinspektøren for Heimevernet. Og jeg -- for å si det rett
ut -- besitter ikke den våpentekniske kompetansen som
gjør at jeg vil bestride at dette er fornuftige tiltak, som
har helt ubetydelige konsekvenser for beredskapen. Det
er altså tiltak som HV selv ber om, og da synes jeg at det
er hyggelig at vi for en gangs skyld kan inkludere SV i et
tiltak som er med på å få til et bedre og tryggere, og der­
med et mer effektivt, forsvar for landet vårt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Ove Width (FrP): Norges sikkerhetspolitikk må
ses ut fra ulike kriterier. Grunnleggende må være vår
strategiske beliggenhet, en beliggenhet som for mange er
blitt mindre betydningsfull -- og man tenker og handler
deretter -- en beliggenhet vi dog aldri kan komme bort
fra, og som en dag igjen i en eller annen form kan vise
seg å være strategisk betydningsfull. Vi bør derfor aldri
slappe av i vårt forhold til dette, men ha et nasjonalt for­
svar som til enhver tid kan ta vare på vår nasjonale sik­
kerhet. Det har vi etter Fremskrittspartiets mening ikke i
dag, og vi ser derfor med uro på nedbyggingen av For­
svaret. Omstillingen derimot er viktig, men den må ikke
gå på bekostning av kvaliteten.
I nordområdene er det de senere år oppdaget store og
verdifulle forekomster av olje og gass. Samtidig er gren­
se­ og ansvarsforholdene uklare i disse områdene, og fa­
ren er til stede for økt risiko for konflikt og kriser som
det vil være sterkt ønskelig at vi eventuelt håndterer selv,
med egne ressurser, fordi det ville kunne virke eskaleren­
de dersom vi måtte trekke inn allierte. Den stadig mer på­
gående holdningen fra russisk side i disse områdene, som
nå også uttrykkes i offisielle dokumenter, forsterker den­
ne problematikken og er med på å forsterke betydningen
av et sterkt nasjonalt forsvar. De nye norske fregattene
som er under bygging, vil utvilsomt være et betydnings­
fullt bidrag i disse områdene.
I henhold til FN­traktaten er Norge forpliktet til å del­
ta i internasjonale fredsoperasjoner. For Norge har det
vært spesielt viktig at branner slukkes mens de er små,
før de eskalerer og lett kan få et øst­vest­perspektiv som
dermed vil kunne få konsekvenser for oss. Det er også
slik at dersom vi skulle komme i den situasjon at vi måtte
trenge hjelp, må vi være villige til å bidra ute. Men igjen,
slike bidrag må ikke gå på bekostning av vårt nasjonale
forsvar, noe de utvilsomt gjør. Kostnadene ved deltakel­
se i slike internasjonale operasjoner er i dag blitt så høye
og bidrar til svekkelse av vårt eget forsvar i så stor grad
at vi utvilsomt for ettertiden må begynne å vurdere i hvil­
ken grad vi skal delta.
I NATO­alliansen er forsvarsbudsjettets andel av
BNP en viktig målestokk. I 2000 kom andelen ned på 1,9
pst., og etter prognosene vil den bli liggende der til 2005
etter de signaler som er gitt. Gjennomsnittet for NATOs
medlemsland oppgis å være 2,2 pst. Jeg vil for øvrig
minne om at minimumskravet til de nye NATO­landene
er at de må komme opp i 2 pst., og at de nå gjør store an­
strengelser for å tilfredsstille dette kravet. Det burde der­
for være en selvfølge at Norge ikke ligger under den
grensen. Etter vår mening må det norske forsvarsbudsjet­
tet derfor snarest heves til minimum 2 pst. av BNP, dvs.
31,2 milliarder 2002­kroner.
Fremskrittspartiet ser det som spesielt viktig å videre­
føre og utvikle det strategiske partnerskapet med USA.
Det forutsetter at de generelle relasjoner til USA håndte­
res slik at båndene styrkes. Av de viktigste elementene i
et slikt partnerskap er forhåndslagring av amerikansk mi­
litært utstyr, videreføring av amerikansk trenings­ og øv­
ingsvirksomhet i Norge, og effektivt etterretningssamar­
beid.
Norge har sluttet seg til NATOs reviderte strategiske
konsept, som også gjelder utforming av det norske for­
svaret. Mange krav stilles, f.eks. tilstrekkelig kapasitet
innenfor kommando og kontroll, kommunikasjon, etter­
retning og overvåking, styrkenes utrustning, beredskap,
tilgjengelighet, utholdenhet, øvelser og treninger osv.
Fremskrittspartiet foreslo derfor å tilføre Forsvaret ytter­
ligere 800 mill. kr i form av midler til drift. I Budsjett­
innst. S I foreslo Fremskrittspartiet videre å etablere et
fond til materiellinvestering på 5 milliarder kr. Dette vil­
le gitt Forsvaret større handlefrihet til å gjennomføre
nødvendige materiellinvesteringer uten at dette ville gå
ut over innenlandsbudsjettet. Store materiellanskaffelser

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2002
782
ville derfor blitt finansiert utenfor rammen gjennom et
slikt fond. Videre foreslo Fremskrittspartiet å finansiere
de norske styrkene i utlandet utenfor rammen i et eget
utenlandsbudsjett, for nettopp ikke å belaste det nasjona­
le forsvaret.
Den stadig økende organiserte kriminaliteten medfø­
rer at det blir glidende overganger mellom det nasjonale
og internasjonale, samtidig som skillet mellom fred/krise
og væpnet konflikt/krig blir vagt. Det er derfor viktig at
Norge har kapasiteter innenfor etterretnings­ og sikker­
hetstjeneste som kan kontrollere og analysere de situa­
sjoner og aktiviteter som dukker opp.
Heimevernet er nettopp en ressurs i forhold til kriser
og krig. Etter 11. september 2001 har man med stort hell
benyttet Heimevernet i forbindelse med tiltakene mot
terror, i tillegg til rollen de er tiltenkt ved en eventuell
mobilisering. Det er derfor etter Fremskrittspartiets me­
ning viktig å opprettholde vedtaket om at Heimevernets
struktur skal omfatte 83 000 soldater. Fremskrittspartiet
mener det er viktig å styrke spesialavdelingens utdanning
og materiell for at de bedre skal kunne løse sine oppdrag
innenfor det nåværende trusselbildet. Heimevernet er i li­
ket med andre våpengrener avhengig av forutsigbarhet i
budsjettene og tilpasning av budsjettene etter aktivitets­
nivå. Fremskrittspartiet ønsker å øke overføringene til
Heimevernet også innenfor rammen med 20 mill. kr til
drift, dette for å kunne gjennomføre nødvendig og tids­
messig trening og utdannelse. Også materiellmessig står
Heimevernet overfor store utfordringer. I Innst. S. nr. 232
for 2001­2002 blir det bedt om en bred gjennomgang av
Heimevernets oppgaver, organisering og struktur, hvor
resultatet av gjennomgangen skal fremlegges for Stortin­
get. Det virker derfor inkonsekvent at man foretar
panikkartede tiltak som å inndra tennstempelet og innfø­
re kammerlås på Heimevernets våpen, et tiltak som for
øvrig både er tidkrevende og ressurskrevende. På denne
måten forandrer man både Heimevernets egenart og
struktur før man har fått resultatet av gjennomgangen av
Heimevernets oppgave. Dette er å gjøre tingene i om­
vendt rekkefølge. Fremskrittspartiet er derfor imot disse
tiltakene.
Fremskrittspartiet ser med bekymring på at Kystvak­
ten er blitt rammet av momsreformen på en slik måte at
dette medfører ekstrakostnader ved innleie av fartøyer.
Konsekvensen er at to innleide fartøyer allerede er tatt ut
av tjeneste, og at flere er i faresonen. Dette, og at kystra­
darstasjoner skal nedlegges, kan få alvorlige konsekven­
ser. Vi ønsker derfor å unnta denne type tjenester for
momsbelastning, og vil videre styrke overføringen til
Kystvakten med 30 mill. kr til drift innenfor rammen.
Fremskrittspartiet ser det som svært viktig at viderefø­
ring av deltakelse i JSF­prosjektet ikke skal låse valget
av flytype. Vi mener det er viktig å opprettholde en reell
konkurransesituasjon mellom de ulike tilbyderne. Dette
forutsetter at de mest realistiske alternativer behandles på
like økonomiske premisser. Det er derfor viktig at for­
handlingene med Eurofighter leder til en avtale som sig­
naliserer til utenlandske samarbeidspartnere, norsk indu­
stri og norsk offentlighet at det blir investert de nødven­
dige ressurser for å sikre at valget av flyleverandør skjer
ut fra likest mulig kriterier i en reell konkurransesitua­
sjon. Dette blir tross alt den klart største kontrakt Forsva­
ret noen gang har inngått.
Norsk forsvarsindustri er generelt avhengig av gjen­
kjøp, og har selv mye å bidra med. Bruk av gjenkjøpsav­
taler gir Forsvaret mulighet til å få teknologiske løsnin­
ger som er bedre tilpasset norske forhold. Statsråden og
departementet må derfor sammen med Forsvaret tilstrebe
at gjenkjøpsavtaler inngås, og at avtalene nøye følges
opp.
Til slutt tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag, som er
inntatt i innstillingen, med unntak av XII -- dette av vote­
ringstekniske årsaker.
Presidenten: Per Ove Width har tatt opp det forslag
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Leif Lund (A): Representanten Width sa tidligere i
en replikk til representanten Nybakk at Høyre ikke hadde
noe troverdighet lenger. Det kan jo stilles det samme
spørsmål til representanten Width når det gjelder Frem­
skrittspartiet. Fremskrittspartiet inngikk et forlik med re­
gjeringspartiene om å stemme subsidiært for budsjettet.
Representanten Width sier i sitt innlegg at vi burde
øke forsvarsbudsjettet med 2,5 milliarder kr. Og da er
mitt spørsmål hvorfor ikke Fremskrittspartiet fikk lagt
inn noen penger til Forsvaret istedenfor disse småpenge­
ne i forbindelse med salg av noen boliger som Forsvaret
eier. Det var det eneste ved forliket som viste at Frem­
skrittspartiet er et forsvarsparti. Så mitt spørsmål er om
vi kan stole på Fremskrittspartiet og Width når han sier at
de vil legge inn ekstra midler til Forsvaret, eller er det
slik at forliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen
egentlig er det eneste troverdige når det gjelder fremdrif­
ten i Forsvaret i årene som kommer.
Per Ove Width (FrP): Representanten Leif Lund
kan stole på både Fremskrittspartiet og Width når det
gjelder forsvarsspørsmål.
Vi har i vårt alternative budsjett lagt inn mer penger,
og det vet representanten Leif Lund godt. Han vet også at
vårt alternative budsjett naturligvis blir nedstemt. Derfor
synes vi det er viktig å sikre et budsjett som i hvert fall
gir noe til Forsvaret. Men vi har omprioritert innenfor
rammene, som også representanten Leif Lund har regist­
rert, og det synes vi er viktig. Vi vil altså flytte penger til
den spisse enden i Forsvaret, og det synes vi må være et
bra bidrag når vi dessverre blir nedstemt i vårt alternative
budsjett, som ville gitt atskillig mer til Forsvaret.
Åge Konradsen (H): Representanten Width og Frem­
skrittspartiet har ved mange anledninger tidligere vært
sterkt kritiske til det forsvarsforliket som Regjeringen
har inngått med Arbeiderpartiet. Både i merknader og
også i sitt alternative budsjettforslag skriver de at de «vi­
ser til den misnøye med Norges forsvarsanstrengelser
som tidligere har kommet frem i NATO».

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2002 783
Og da er mitt spørsmål til representanten Width: Hva
er bakgrunnen for et slikt utsagn? Hva er hensikten med
en slik feilaktig kritikk? For det er ikke kommet sånne
tilbakemeldinger fra NATO -- tvert imot, den norske for­
svarsministeren har mottatt et eget brev fra George Ro­
bertson, som er NATOs generalsekretær, der han roser
den moderniseringen som det norske forsvaret nå gjen­
nomgår. Og da spør jeg Width: Hva er den egentlige hen­
sikten med dette utsagnet, og er ikke Width enig i at det
brevet som er kommet fra NATO, er en bekreftelse på at
det forsvarsforliket Regjeringen har med Arbeiderpartiet,
er bra for Forsvaret og bra for Norge?
Per Ove Width (FrP): Ja, jeg må være så uhøytidelig
at jeg må si at jeg er ikke enig med Lord Robertson, jeg
synes ikke hans utsagn om Norges forsvar er så bra. Det
er hyggelig for forsvarsstatsråden vår at hun får slike
meldinger, og det har hun jo brukt i ulike sammenhenger.
Men jeg tror ikke det er helt riktig, og det pekte jeg på
også i mitt innlegg når det gjaldt budsjettene. Der har rik­
tignok NATOs generalsekretær sagt at vi begynner å gjø­
re en god jobb, og at vi gjør en god jobb i forhold til å
modernisere Forsvaret. Det gjør vi, vi arbeider aktivt for
å modernisere Forsvaret. Men samtidig bygger vi Forsva­
ret ned, og det forundrer meg derfor at det kan komme sli­
ke uttalelser som at Norge gjør det bra. Jeg synes ikke vi
gjør det så bra. Og når jeg i mitt innlegg peker på at bidra­
get til Forsvaret i forhold til vårt BNP er altfor dårlig, så
står jeg for det. Jeg kan ikke på noen måte se at disse utta­
lelsene som kommer fra NATO, er helt korrekte.
Kjetil Bjørklund (SV): Dette var en interessant run­
de. Særlig oppklarende var den ikke, bortsett fra at det
kanskje er andre enn SVs representant som stiller spørs­
mål ved Lord Robertsons utspill.
Fremskrittspartiet er Regjeringens garantist, men ikke
i forsvarssaker. Da er det Arbeiderpartiet som det passer
bedre å godblunke til. Fremskrittspartiet har, som kjent,
som vi nettopp hørte, store ambisjoner i å bruke penger
på Forsvaret. Blant annet har Fremskrittspartiet i sitt al­
ternative budsjett tatt til orde både for et utenlandsfond
for investeringer og en budsjettramme på 123,6 mill. kr
for langtidsperioden, som er en del mer enn Regjeringen
har forhandlet seg fram til med Arbeiderpartiet. Spørs­
målet blir: Har Fremskrittspartiet nå slått seg til ro med at
den rammen på 118 milliarder kr som Arbeiderpartiet
gjorde forlik med Regjeringen om i juni, vil stå ut lang­
tidsperioden?
Det neste spørsmålet går på Norges deltakelse i en
eventuell krig mot Irak. I New York Times i går refereres
det fra et møte USAs viseforsvarsminister Paul Wolfo­
witz hadde i NATO­hovedkvarteret på onsdag, der han
har bedt en del NATO­land om bidrag til en krig mot
Irak. Tidligere har Utenriksdepartementet fått en henven­
delse direkte fra USA om det samme. Spørsmålet blir:
Mener representanten Width at det er en riktig priorite­
ring av Norge å delta i en krig mot Irak, og hvis ja, er det
best om Norge deltar direkte i en USA­ledet operasjon,
eller i en NATO­operasjon?
Per Ove Width (FrP): Det er riktig, som represen­
tanten Bjørklund sier, at vårt budsjett ligger på
123,6 milliarder kr, mens Regjeringens budsjett er på
118 milliarder kr. Men det er tross alt gjort et flertalls­
vedtak om dette, og da må vi bare registrere at slik er
gjort og forholde oss lojalt til et slikt vedtak. Men det er
klart at vi i enhver situasjon vil stresse denne summen og
fremheve at det er for lite til Forsvaret, som jeg har sagt
tidligere, og vi vil også stresse den summen som vi ligger
inne med i vårt alternative budsjett.
Når det gjelder Irak, er det et spørsmål som er veldig
betent, naturligvis. Jeg mener at Norge her, som jeg også
sa i mitt innlegg, må bidra til at vi slukker branner -- dette
er jo ikke bare en brann, dette kan bli langt mer -- på et
tidlig tidspunkt og på et tidspunkt hvor ikke en slik pro­
sess som eventuelt vil foregå i Irak, kan få lov til å utvik­
le seg. Derfor synes jeg det er viktig at det blir truffet
tiltak på et veldig tidlig tidspunkt, tiltak som går på at
man kanskje må gå inn og ta ut Saddam Hussein, og der­
med prøve å få landet på fote igjen før Saddam Hussein
får lov til å bruke og utvikle de våpenarsenaler han med
stor sannsynlighet innehar.
At Norge må delta i en slik sammenheng, er jeg ube­
tinget helt klar på at vi må, for det er vårt bidrag til å
slukke branner utenfor våre egne landegrenser. Jeg tror at
dette er en så stor sak at det kan være av største viktighet
for hele verden. Som sagt: I nesten uansett hvilken form
man må gå inn, vil jeg støtte det.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Kjetil Bjørklund (SV): I vårt alternative budsjett og i
finansinnstillingen fremmet SV forslag om en betydelig
lavere ramme enn Regjeringen for Forsvaret i 2003. En
rekke av de kuttene Sosialistisk Venstreparti har fore­
slått, dreier seg om å kutte investeringer og nyanskaffel­
ser. SV kutter bevisst på de investeringene som er knyttet
til deltakelse i offensive internasjonale operasjoner og
som er rettet mot en mulig invasjon fra øst. På driftsmid­
ler kutter vi også på mange områder, da vi er av den opp­
fatning at det fremdeles er rom for en betydelig rasjonali­
sering og effektivisering av Forsvaret.
Norge har enorme ressurser i de havområdene som vi
har suverenitet over, et areal sju ganger vårt fastlandsare­
al, som kan fø 30 pst. av Europas befolkning, pålegger
oss et stort ansvar. At vi forvalter disse ressursene på en
skikkelig, bærekraftig måte er en forutsetning for vår le­
gitimitet som forvaltere. Det gir oss legitim rett til å ha
ansvaret for ressursene. For å kunne utøve denne forvalt­
ningen trenger vi å vite hva som faktisk skjer der ute. Det
er derfor bra at krisestyringskommandoen for nordområ­
dene på Reitan og trafikksentraler etableres, slik det ble
presisert i behandlingen av sårbarhetsmeldingen i høst.
Men også Kystvakten må styrkes og ikke svekkes, slik
det er foreslått. Også redningshelikoptertjenesten bør
styrkes. SV har også ved flere anledninger bedt om en ut­
redning av tørrdokk i Harstad i forhold til Forsvarets
strategiske behov i nord. Etter SVs mening kan det være
gode grunner til å satse på et slikt prosjekt for å holde

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2002
784
den operative kapasiteten i nord så god som mulig. Vi vil
følge opp denne saken videre.
Det har skjedd en rekke drap med heimevernsvåpen
de siste årene. Det er gledelig at et bredt flertall nå går
inn for å fjerne tennstemplene på heimevernsvåpnene
umiddelbart, og så sikre disse våpnene med kammerlås.
Det er imidlertid vanskelig å forstå hvorfor ikke dette ble
vedtatt i sommer, da saken var oppe forrige gang. Jeg vi­
ser her til replikkordskiftet. Det er ikke riktig, som repre­
sentanten Hernæs sier, at det er kommet inn nye faglige
momenter i den perioden. Men det er interessant å høre at
Hernæs bekrefter at mediepresset er det nye momentet.
Når det er sagt, vil jeg si at jeg er glad for at disse våpne­
ne nå sikres på en forsvarlig måte. Det er på tide.
SV går inn for å skrinlegge planene om etablering av
Regionfelt Østlandet, som vil være et dyrt, unødvendig
og svært miljøfiendtlig prosjekt. Norge bør i stedet søke
samarbeid med Sverige når det gjelder å dekke behov for
øvingsarealer. SV er også kritisk til at Norge i større grad
skal stille øvingsarealer til rådighet for NATO­landene,
og viser til de alvorlige miljøkonsekvensene som er på­
pekt ved planleggingen av Regionfelt Østlandet, som det
også er sterk uenighet om, og der bygging settes i gang
før konsesjon er gitt. Senterpartiet og SV fremmer derfor
forslag om en uavhengig analyse av miljøkonsekvensene
i Regionfelt Østlandet, og jeg tar hermed opp dette for­
slaget.
Etter SVs oppfatning er det rom for betydelig rasjona­
lisering av det norske forsvaret. Vi konstaterer at det ikke
ble flertall for Sosialistisk Venstrepartis forslag til ram­
me på dette kapitlet da det ble lagt fram i finansinnstil­
lingen med en innsparing på snaut 4,5 milliarder kr. SV
har ikke fremmet forslag til rammefordeling i behandlin­
gen i forsvarskomiteen, og vil stemme imot den forelig­
gende innstilling under voteringen, med unntak av forsla­
get til vedtak under XII om fjerning av tennstempel og
etablering av kammerlås på heimevernsvåpnene, og for­
slaget til vedtak under XIII om en bred gjennomgang av
Heimevernets struktur.
Norge er i krig i Afghanistan. SV har som kjent vært
imot at Norge skulle bidra med militære bidrag til opera­
sjon «Enduring Freedom» i Afghanistan. Norge har bi­
dratt langt mer til krigen i Afghanistan enn til humanitæ­
re tiltak og fredsbygging i Afghanistan dette året. Etter
SVs mening bør Norge avvikle innsatsen innen «Endu­
ring Freedom», og konsentrere innsatsen i Afghanistan
om humanitær hjelp og bidra til ISAF.
Kampen mot terrorisme kan ikke vinnes med militære
midler, men gjennom at det settes inn et bredt utvalg av
tiltak. St.prp. nr. 55 for 2001­2002 slo fast dette, og der
står det at
«det i langt større grad enn før er rom for å anvende
hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i førs­
te rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politi­
messige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6) infor­
masjonsmessige, (7) humanitære og (8) militære».
Jeg vil være den første til å understreke betydningen
av at en del langvarige og voldelige konflikter som i dag
bidrar til å rekruttere til ekstreme og voldelige grupperin­
ger, må løses. Dette gjelder bl.a. Midtøsten­konflikten,
konflikten i Tsjetsjenia, Colombia og Kashmir, men ef­
fektiv kamp mot terrorisme kan ikke føres uten at det in­
ternasjonale samfunnet setter store ressurser og politisk
vilje inn i å finne rettferdige og framtidige løsninger på
slike konflikter.
Terrortrusselen kan i liten grad bekjempes og fore­
bygges med militære tiltak. Terrorangrep må forebygges
gjennom effektiv etterretning og overvåkning for tidlig
varsling og avsløring av konkrete planer. Overdreven fo­
kus på militært forsvar mot terrorisme har ført til en al­
vorlig ubalanse i forholdet mellom ressursbruk for økt si­
vil sikkerhet og sårbarhetsreduserende tiltak på den ene
siden og militært forsvar på den andre.
I en tid med uklare trusselbilder er det viktig å utvikle
en mer helhetlig sikkerhetspolitikk for Norge. Det er
mange faktorer som er vel så viktige for norsk sikkerhet
som vårt forhold til NATO. Det ville være et stort fram­
skritt dersom vi i denne salen i større grad diskuterte
nettopp dette framfor, som de fleste partiene i Stortinget i
dag, med unntak av SV, å late som om NATO er den
eneste egentlige garantisten i en krisesituasjon.
Selv om det i dag ikke eksisterer noen direkte militær
trussel mot Norge, har det norske forsvaret viktige nasjo­
nale oppgaver å ivareta, særlig knyttet til suverenitets­
hevdelse og vern om våre store og ressursrike havområ­
der. Dessuten har vi en betydelig rolle som energileve­
randør mot Europa som kan gjøre oss sårbare for å bli
trukket inn i konflikter.
SV mener at det ville være naturlig om Norge som en
liten nasjon med et stort territorium prioriterte disse opp­
gavene framfor å satse på en framskutt posisjon i interna­
sjonale, offensive operasjoner, slik som operasjonene i
Afghanistan.
I SV stiller vi oss positive til norske bidrag til fredsbe­
varende operasjoner, men mener at det verken ut fra prio­
riteringshensyn eller hensynet til norske sikkerhetsinter­
esser er naturlig at Norge deltar i operasjoner som «En­
during Freedom», stiller store styrker til rådighet for EUs
forsvarssamarbeid eller hurtigreaksjonsstyrker i NATO.
NATO har invitert inn en rekke nye medlemsland, og
jeg vil understreke at Sosialistisk Venstreparti har vært
kritisk til utvidelsesprosessen. Utvidelsen vil øke NATOs
samlede territorium, den militærstrategiske betydningen
og også den strategisk­økonomiske betydningen gjen­
nom nærheten til de enorme petroleumsressursene i Sen­
tral­Asia. Det er lite som tyder på at dette vil virke kon­
fliktdempende i framtida.
Det har vært betydelig motstand mot NATO­utvidel­
sen fra Russland, og det er nødvendig med fortsatt sam­
arbeid for å fremme tillit mellom NATO og Russland.
Det er positivt at det er lagt til rette for økt kontakt
mellom Russland og NATO gjennom NATO­Russland­
rådet, og en styrket dialog kan være til fordel for forhol­
det mellom Norge og Russland.
Jeg vil imidlertid understreke at det er i våre sikker­
hetsinteresser å ha et aktivt samarbeid med Russland
uavhengig av NATO, og mener at Norge bør bidra mer
enn i dag til å løse alvorlige sosiale problemer og miljø­

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2002 785
problemer, særlig i områdene som grenser inn til Norge.
I den sammenheng er det svært uheldig at budsjettforli­
ket mellom Fremskrittspartiet og Regjeringen innebærer
kutt i denne formen for bistand.
AMEC­samarbeidet om forsvarlig håndtering av
atomavfall og konvensjonelle miljøproblemer fra militæ­
re aktiviteter er svært viktig i denne sammenheng, og jeg
vil be forsvarsministeren om å arbeide aktivt for å sikre
et videre amerikansk engasjement i dette, så vel som et
norsk.
NATO­toppmøtet i november 2002 besluttet å sette i
gang en NATO­utredning av et omfattende rakettskjold.
Bygging av rakettskjold vil innebære en enorm sløsing
med ressurser, og vil kunne lede til et nytt rustningskapp­
løp og dermed føre til økt sikkerhetspolitisk ustabilitet
framfor økt sikkerhet.
På dette møtet ble det også vedtatt å opprette en hur­
tigreaksjonsstyrke. Også kommandostrukturene blir nå
endret for å kunne tilpasses operasjoner over hele kloden.
Dette er en utvikling basert på et valg om at NATO skal
ha sine oppgaver i å bekjempe terrorister og fjerne masse­
ødeleggelsesvåpen. Etter SVs mening bør denne rollen
ikke tilligge NATO.
I stedet for å utvide NATO og tilføre slike virkemidler
som ble vedtatt i Praha, burde vi styrke og bygge videre
på alleuropeiske og globale sikkerhetsorganisasjoner
som OSSE og FN.
Å skape en mer rettferdig fordeling av jordas ressurser
og å avskaffe nød og fattigdom er både et av de viktigste
målene for FN og et av de viktigste tiltakene for å frem­
me en fredelig utvikling på kloden. Dette forutsetter at
FN får økte ressurser og mulighet til å drive igjennom en
økonomisk politikk som tjener de fattigste.
FN har også en rekke oppgaver direkte knyttet til fred
og nedrustning, konfliktforebygging og konfliktdemp­
ing. FN­pakten forbyr angrepskrig og pålegger medlems­
landene å respektere menneskerettighetene. SV vil arbei­
de for at FN­systemet styrkes og settes i stand til å kunne
forestå legitim maktbruk når dette er nødvendig, men
mener det er viktig å opprettholde strenge restriksjoner
for når makt skal anvendes. Som et lite land har Norge
interesse av å verne om folkerettens forbud mot makt­
bruk og etablere restriktive regler for når maktbruk er le­
gitimt. Norge må bidra til å styrke FNs autoritet. Da ri­
mer det dårlig at Norge nå reduserer sine engasjement i
FN­operasjoner og sier nei når FN spør om deltakelse og
bidrag i FNs nye egne operasjoner.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunnar Halvorsen (A): SV står for det mest avvi­
kende alternativet med kutt på 4 milliarder kr, og det
meste går ut over investeringer og nye anlegg, altså mo­
dernisering av Forsvaret. SV vil med andre ord ha det
gamle, gode ryggsekkforsvaret.
Det er ingen hemmelighet at SV og Arbeiderpartiet
ble splittet som et resultat av uenighet i utenriks­ og sik­
kerhetspolitikken. Våre veier skilles eksempelvis når det
gjelder NATO, EU og deltakelse i internasjonale opera­
sjoner, for å nevne noe. Et av argumentene mot EU fra
SVs side -- eller som i det minste var det i 1994 -- er at
EU er en eksklusiv rikmannsklubb som stenger sine dø­
rer for de nye, skjøre demokratier i Øst­ og Sentral­Euro­
pa, ble det sagt. Nå argumenterer SV imot et stort, åpent
og inkluderende NATO, et NATO som er utvidet med
hele ti medlemsland siden Berlinmuren falt i 1989.
Mener ærlig og oppriktig representanten Bjørklund
at det hadde vært bedre om NATO, altså et NATO som
nå har inngått en omfattende samarbeidsavtale med
Russland, ikke hadde utvidet, eller hadde kritikken da
vært at NATO er en lukket og eksklusiv rikmanns­
klubb? Ser ikke SV den forandring NATO har gjen­
nomgått med Petersberg­operasjoner og den freds­ og
stabiliseringsfaktor som NATO har blitt i Europa og el­
lers i verden?
Kjetil Bjørklund (SV): Jeg registrerer Halvorsens
invitt. Det SV forsøker å gjøre i denne situasjonen, er å
analysere den. Den analysen etterlyser jeg at flere i Stor­
tinget kunne foreta. For det valget vi nå tar, der vi støtter
oss på NATO som den pilaren som skal være vår sikker­
het og vår garantist i en konfliktsituasjon, er rett og slett
etter vår mening en feil strategi.
Vi ønsker, som jeg sa klart fra om i mitt innlegg, å
styrke FN og OSSEs rolle som det verktøyet som skal
dempe konfliktnivået på denne kloden. Det er vårt vik­
tigste budskap, og det budskapet holder vi fast på.
Når det gjelder utvidelsen av NATO, refererte jeg
SVs syn på det i mitt innlegg. Vi vurderte det slik at det
var naturlig for oss å ikke kreve at Norge som medlem av
NATO skulle nedlegge veto mot den utvidelsen. I stedet
vil vi velge å styrke samarbeidet med partier og organisa­
sjoner som arbeider mot NATO og NATOs nåværende
strategi.
Alle her kjenner til SVs standpunkt om norsk utmel­
ding av NATO, men inntil utmelding kan realiseres, vil
SV arbeide for at Norge skal bidra til å endre NATOs
konsept, slik at en presiserer respekten for folkeretten og
FNs suverene rolle i fredsopprettende sammenheng, og
at NATO avskaffer den type virkemidler som vi nå ser at
NATO bygger opp. Det er vårt syn.
Åge Konradsen (H): SV har gjentatte ganger siden i
fjor høst uttrykt sin misnøye med at Norge deltar i de mi­
litære operasjonene i Afghanistan. Da stiller jeg et spørs­
mål til representanten Bjørklund: Mener virkelig SV at
situasjonen i Afghanistan ville ha vært bedre for sivilbe­
folkningen og også for internasjonal sikkerhet om man
ikke hadde tydd til militære virkemidler? Det gjorde vi
som en siste utvei for å fjerne Taliban­regimet, som støt­
ter opp under Al Qaida­nettverket.
Ser ikke SV at det er helt nødvendig med fortsatt mili­
tære operasjoner, og at disse operasjonene trygger den
sikkerheten som er en nødvendig forutsetning for å nor­
malisere det sivile samfunnet i Afghanistan, men at også
de militære styrkene er nødvendig for å sikre og trygge
de humanitære operasjonene og bistandsarbeidet som nå
gjennomføres i Afghanistan?

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2002
786
Hvordan stiller SV og representanten Bjørklund seg
til disse problemstillingene?
Kjetil Bjørklund (SV): Da Afghanistan­operasjone­
ne ble igangsatt i fjor, var ikke utgangspunktet å etablere
bedre muligheter for å bedrive humanitær bistand i Af­
ghanistan. Utgangspunktet var å få tak i bin Laden og Al
Qaida­nettverket. Etter hvert ble utgangspunktet at man
prøvde å fjerne Taliban. Og så har etter hvert argumenta­
sjonen blitt at vi er med i Afghanistan for å trygge freden
og bidra til at humanitær bistand blir gjennomført.
Det er ingen av oss som nå vet hva resultatet av krigen
i Afghanistan blir. Det vil ta mange år før vi kan si om
det ene alternativet gav en raskere løsning enn det andre,
dersom det blir en løsning med fred i det landet. Det må
vi alle håpe på, men vi mener at de virkemidlene som
skulle vært utprøvd for å hindre krigen i Afghanistan,
ikke ble utprøvd. Vi vet at Taliban sa seg villig til å utle­
vere bin Laden til et muslimsk tredjeland, men USA veg­
ret seg mot det. Vi mener det fantes andre virkemidler
enn det som ble valgt, og vi mener fremdeles at de virke­
midlene som ble valgt, ikke er de beste for å bygge Af­
ghanistan som et fredelig samfunn.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Per Roar Bredvold (FrP): Representanten Bjørklund
var inne på Regionfelt Østlandet, noe som for så vidt
ikke var uventet -- og litt miljø i det bildet.
Nå viser det seg at miljømessig sett er nemlig forutset­
ningene for Regionfelt Østlandet bedre enn noen gang
tidligere. Støykonsekvensene tas på alvor i planleggin­
gen, og gode tilpasninger blir gjort for å begrense støy­
ulempene i størst mulig grad.
Når det gjelder boliger med høyest støybelastning,
LCDN, høyere enn 55 desibel, reduseres antall boliger
fra 218 til 4 -- og slik kan vi lese oss til hvor mye mindre
støy dette er. I 1996 ble det i konsekvensutredningen
bare tatt med støy fra tunge våpen, mens det i den for
2002 er tatt med all støy -- altså støy fra alle våpen, kjøre­
tøyer etc.
Den reduserte støyutbredelsen skyldes at det etter ut­
givelsen av Multiconsults hovedrapport, som det står, er
utført justeringer av antall skudd, standplasser, helikop­
tertraseer og kjøring med stridsvogner. Disse justeringe­
ne har vært foretatt med det formål å redusere støyutbre­
delsen til omgivelsene.
Da er spørsmålet: Er representanten Bjørklund for­
nøyd med dette, og kan han akseptere støy som er mindre
enn f.eks. i en gate i Lillehammer, i representantens
hjemfylke?
Kjetil Bjørklund (SV): Det er ingen hemmelighet
hva slags oppfatning SV har hatt knyttet til Regionfelt
Østlandet i hele den tiden som er gått siden det prosjektet
ble lansert. Vår største motstand mot Regionfelt Østlan­
det er knyttet til hvilke behov som skulle betinge at man
bygde ut et så stort skyteøvingsfelt når vi har mer enn
nok av skyteøvingsfelt allerede.
Det er sterk uenighet om miljøkonsekvensene knyttet
til Regionfelt Østlandet, ikke minst når det gjelder lang­
tidseffektene av å bruke et felt med så store deler myr
som drenerer til vassdrag, med de konsekvensene det vil
medføre på lang sikt.
Vi vet at den utbyggingen ble igangsatt uten at konse­
sjon er gitt etter forurensningsloven, og vi mener at det er
uriktig. Vi har nå lansert et forslag der vi ber om en uav­
hengig miljøanalyse av miljøproblemer i dette feltet, for
å kunne bilegge den striden som er mellom Forsvaret og
miljøorganisasjonene. Det synes vi er et godt forslag,
som vil kunne dempe konfliktnivået. Når det er sagt, er
det selvsagt bra at en del av forutsetningen for feltet blir
utredet bedre, slik at vi får vite mer om f.eks. støy, som
Bredvold var inne på i sin replikk.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Kristelig Folkeparti er
fornøyd med forsvarsforliket Arbeiderpartiet og regje­
ringspartiene kom fram til for denne fireårsperioden, og
som er fulgt opp i budsjettet for 2003. Det gir den nød­
vendige forutsigbarhet og ro i den viktige og omfattende
omstillingsprosessen Forsvaret er i ferd med å gjennom­
føre.
Komitelederen gikk gjennom hovedtrekkene i innstil­
lingen på en god måte, og jeg ser det ikke som nødvendig
å gjenta de områdene som vi er enige om, og som det er
redegjort for på en grei måte.
Den økonomiske rammen på 118 milliarder i 2002­
kroner for perioden 2002--2005 gir en historisk høy ram­
me for Forsvaret. Kristelig Folkeparti mener at en slik
høy ramme er helt nødvendig for å kunne virkeliggjøre
omleggingen av Forsvaret. Og det er nødvendig med ba­
lanse mellom mål og virkemiddel, det å sikre balanse
mellom en helhetlig og troverdig forsvarsstruktur og en
tilstrekkelig finansiering.
Forsvaret fortsetter den nødvendige omleggingen som
sin viktigste oppgave i 2003. Samtidig er det viktig å
opprettholde evnen til å håndtere militære oppgaver i
Norge og i våre nærområder. I ressursrike havområder
som er underlagt norsk jurisdiksjon, er det vesentlig med
tilstedeværelse av egnede enheter som kan bidra til fast
og konsekvent håndhevelse av norske suverene rettighe­
ter dersom disse skulle bli utfordret.
Målet med omleggingen av Forsvaret er å etablere et
moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne
som kan løse et bredere spekter av oppgaver, og som i
tillegg kan bli raskere og mer effektivt enn i dag. Det er
viktig å holde nødvendig framdrift i planlegging og gjen­
nomføring.
Kristelig Folkeparti mener at Forsvaret har en fore­
byggende og beskyttende rolle innenfor kollektiv sikker­
het. En sentral oppgave for Forsvaret er å bidra til å
forhindre angrep eller hendelser som kan ramme samfun­
net, enkeltpersoner eller norske interesser på en uaksep­
tabel måte.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2002 787
Forsvaret vil være en viktig bidragsyter for å begrense
skadeomfanget av ulike typer angrep og katastrofer.
Kristelig Folkeparti mener det er viktig å utvikle et total­
konsept for samfunnets sikkerhet og sårbarhet og viser til
behandlingen av St. meld. nr. 17 for 2001­2002, Sam­
funnssikkerhet, Innst. S. nr. 9 for 2002­2003 og debatten
den 5. november i år.
De samlede ressurser innenfor sivilt beredskap, politi
og forsvar skal sikre at samfunnet er rustet til å møte ut­
fordringene som moderne terrorisme representerer. Et to­
talkonsept må styrke samarbeidet mellom sivilt og mili­
tært beredskap og definere vanskelige gråsoner i akutte
situasjoner.
Kapitlet om samfunnssikkerhet, som jeg er saksordfø­
rer for, legges fram av Justisdepartementet, men behand­
les i forsvarskomiteen. Bevilgningsforslaget for sam­
funnssikkerhet og beredskap i 2003 innebærer en videre­
føring av aktivitetsnivået innenfor Direktoratet for sivilt
beredskap og Sivilforsvaret knyttet til samfunnets sikker­
het og beredskap.
Direktoratet for sivilt beredskap har som oppgave å
bistå Justisdepartementet med den overordnede planleg­
gingen, koordineringen og tilsynet med samfunnssikker­
hets­ og beredskapsarbeid.
Flertallet i justis­ og forsvarskomiteene -- alle unntatt
Fremskrittspartiet -- støttet Regjeringens forslag om å
etablere et nytt direktorat for beredskap og samfunnssik­
kerhet da vi behandlet saken i oktober/november. Det ble
sterkt understreket at det reelt sett må være et nytt direk­
torat som må utvikles til en bred og slagkraftig bered­
skapsorganisasjon. Det var også enighet om at det er vik­
tig at det nye direktoratet etableres så raskt som mulig.
I går kom en pressemelding fra Regjeringen om at Di­
rektoratet for beredskap og samfunnssikkerhet foreslås
lagt til Tønsberg. Det nye direktoratet skal utgå fra da­
gens direktorat for sivilt beredskap som i dag ligger i Os­
lo, og Direktoratet for brann­ og elsikkerhet som ligger i
Tønsberg.
Tilsynsmeldingen blir lagt fram for Stortinget i januar.
Regjeringen tar sikte på å etablere det nye sikkerhetsdirek­
toratet allerede fra 1. juli 2003 delt mellom Oslo og Tøns­
berg, og en samlokalisering i Tønsberg andre halvår i 2004.
Arbeidet med samfunnssikkerhet skal ta utgangspunkt
i prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Skal samfun­
net ha en tilfredsstillende beredskap i krise og krig, må
det stilles krav til beredskapsforberedelsene for alle for­
valtningsnivå, helt ned til den enkelte borger som har et
ansvar for egen trygghet.
Samfunnssikkerhetstenkingen -- det å få til et mindre
sårbart samfunn -- må være på dagsordenen i ulike sam­
menhenger. Det er nødvendig for at flest mulig skal få en
bevisst holdning. Det er en utfordring og et ansvar for oss
å sette det på dagsordenen der det faller naturlig, også her
i Stortinget.
Sivilforsvaret skal være en nasjonal forsterkningsres­
surs ved større ulykker og katastrofer. Sivilforsvarets
oppgave i krig vil fortsatt være av forebyggende og ska­
debøtende karakter.
Direktoratets skolevirksomhet er fordelt mellom Sen­
tralskolen for Sivilt Beredskap i Heggedal, som har som
overordnet mål å gi kompetanse til personell med bered­
skapsoppgaver innen hele den sivile del av totalforsvaret,
og Sivilforsvarets regionale skoler lokalisert i Trond­
heim, i Starum og på Jæren, som primært utdanner befal,
instruktører og mannskaper til Sivilforsvarets oppsettin­
ger. I tillegg har skolene samarbeidsavtaler med frivillige
humanitære organisasjoner og tilrettelegger og tilbyr
opplæring. Videre utvikler, markedsfører og gjennom­
fører skolene kurs innen eget kompetanseområde for eks­
terne kunder som stat, kommune og privat næringsliv.
Sivilforsvaret har en svært sentral rolle innen sivilt be­
redskap, og en samlet komite mener det er viktig at vur­
deringen av behovet for kompetanseheving på bered­
skapsområdet gjennomføres samtidig som det skjer end­
ringer i skolestrukturen.
Da vi behandlet St. meld. nr. 17 for 2001­2002 om
samfunnssikkerhet den 5. november i år, vedtok Stortin­
get å opprettholde skolene i Heggedal og på Jæren.
Direktoratet for sivilt beredskap initierer og koordine­
rer norsk deltakelse i NATO­samarbeid om sikkerhet og
beredskap gjennom å ivareta Norges interesser i NATOs
seniorkomite for sivilt beredskap.
I budsjettet er det lagt inn 340 000 kr til overføring til
private. Det skal bl.a. dekke samøvelser for Sivilforsva­
ret og de frivillige organisasjoner som er en del av den
integrerte rednings­ og beredskapsfunksjonen i fredstid.
Forsvarsbygg skal fortsatt arbeide med å konkretisere
og realisere driftsinnsparing ved avhending og utrange­
ring. I 2003 innføres kostnadsdekkende husleie, noe som
gjør det nødvendig med gjennomgang av behov og mu­
lighet for å oppnå en rasjonell drift av Forsvaret. Komi­
teen ber departementet sørge for tempo i avhendingspro­
sessen. For at Forsvarets omorganisering og avvikling i
enkelte områder skal bli best mulig, er det viktig med en
god dialog og et nært samarbeid mellom Forsvarsbygg
og den enkelte kommune.
Komiteens flertall har en merknad om at overdragelse
kan skje vederlagsfritt eller med redusert vederlag der
dette anses hensiktsmessig, eventuelt i forbindelse med
næringsutvikling. Dette vil gjelde noen få sterkt belaste­
de lokalsamfunn, og der er det tette samarbeidet ekstra
viktig.
En avisartikkel i Dagsavisen den 3. desember om en
jente som ikke fikk bli militærnekter, viser at det er et
stykke igjen før likestillingen har slått helt igjennom. Det
henger igjen noen formuleringer i lover som viser til ti­
der der kvinner ikke avtjente verneplikt. Jeg har tatt sa­
ken opp med Justisdepartementet, som er ansvarlig for
militærnektere. I den stortingsproposisjonen vi behandler
i dag, står det en del om kvinner i Forsvaret, og jeg vil
nevne noen punkter:
-- Frivillig sesjon for kvinner blir vurdert i forbindelse
med videreutvikling av sesjonsordningen.
-- Tiltak for å øke kvinners kunnskap om Forsvaret blir
trappet opp.
-- Det arbeides for å øke andelen kvinner i Forsvaret.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
Trykt 18/12 2002
2002
788
-- Fra og med skoleåret 2002 -- 2003 vil kvinner som fyl­
ler minstekrav til grunnleggende befalsutdanning og
krigsskoleutdanning, bli kalt inn til opptak ved skolene.
-- De kvinnelige aspirantene som blir kalt inn, skal gis
nødvendig prioritet dersom de er kvalifiserte til å
gjennomføre utdannelsen. I tillegg skal det gjennom­
føres tiltak for å øke opptaket av kvinner ved Forsva­
rets stabsskoleutdanninger.
Det er laget en strategisk plan for likestilling i Forsva­
ret for å klargjøre ansvar, rammer og roller for likestil­
lings­ og familiepolitikk, for likestilling har også betyd­
ning for Forsvarets evne til å være konkurransedyktig og
ha omstillingsevne.
Familieprosjektet i Indre Troms er også et positivt til­
tak. Hensikten har vært å stimulere til at familier flytter
samlet. Tiltakene har primært vært rettet mot ektefeller
og samboere, med bistand til utdanning, etablering av
egen virksomhet og tilpasning mellom tilflytters kompe­
tanse og det lokale næringslivet. Prøveprosjektet har vært
vellykket, og prosjektet videreføres. Det er avsatt
750 000 kr til prosjektet i 2003.
Til slutt vil jeg bare si litt om Bæreia. Kristelig Folke­
parti er fornøyd med at det gjøres et arbeid med hensyn
til å se på mulighetene for at Krigsinvalidehjemmet kan
brukes som et velferds­, rekreasjons­ og kompetansesen­
ter for tidligere FN­ og NATO­soldater og deres nærmes­
te familier. Dette prosjektet fortsetter. Kristelig Folke­
parti er også opptatt av at det kanskje kunne være et
kompetansesenter for flyktninger med krigserfaring, så
jeg ber om at Forsvaret tar med seg den utfordringen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunnar Halvorsen (A): Regjeringen og Arbeider­
partiet er jo enige om det meste i denne innstillingen.
Men som i forhold til med Høyre har jeg bruk for en opp­
klaring fra Kristelig Folkepartis side på ett spørsmål.
Ifølge media vil Forsvarsdepartementet avskaffe For­
svarets innsats i Afrika i 2003. I strategipapirer i Uten­
riksdepartementet er det omtalt en omfattende Afrika­po­
litikk som bygger på FN, der de rike landene blir bedt om
å ta en større byrde ved FNs fredsbevarende styrker. Jeg
oppfatter at Forsvaret og fagmilitære går inn for en kraft­
samling og deltakelse med større enheter, slik vi ser i
NATO­ledede operasjoner i Kosovo eller USA­ledede
operasjoner i Afghanistan. Da er mitt spørsmål: Kan re­
presentanten Wisløff Nilssen på vegne av de statsbæren­
de partier svare på hva som er Regjeringens virkelige po­
litikk når det gjelder fredsbevarende styrker i FN­regi?
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Det Kristelig Folkeparti
har merket seg, er at posten for internasjonale oppdrag er
redusert med 123 mill. kr sammenlignet med saldert bud­
sjett for 2002, og at det er en del av forutsetningen for en
forsvarsramme på 118 milliarder kr. I planperioden skul­
le dette kapitlet ha en øvre ramme på 900 mill. kr. Hvis
man går utover 900 mill. kr til flernasjonale operasjoner,
vil det blir foreslått dekket med tilsvarende reduserte
rammer på budsjettkapitlet for 2004 og 2005, dvs. at man
da må vurdere hva man skal bruke pengene til. Det er det
som ligger til grunn for det som representanten nevnte
om en reduksjon eller en utfasing av de FN­oppdragene
som vi har i Afrika. Avtalene går ut i månedsskiftet okto­
ber/november for Kongo, Etiopia og Eritrea og i juni for
Kroatia. Det er det som ligger til grunn. Men Kristelig
Folkeparti vil videre understreke betydningen av at
Norge deltar i internasjonale operasjoner med FN­man­
dat eller i FN­regi uansett. Det som er i Afrika, er freds­
bevarende operasjoner. De er fortsatt viktige, og det er
operasjoner som man må vurdere i en helhet. Det vil vi,
som det står i merknaden, forvente at departementet
kommer tilbake til i budsjettproposisjonen for 2004.
Per Roar Bredvold (FrP): I forbindelse med om­
struktureringen i Forsvaret utgjør omleggingen av den
øverste forsvarsledelsen en betydelig del. Fremskrittspar­
tiet ønsker som kjent ingen integrering av Forsvarets
overkommando i Forsvarsdepartementet. I forbindelse
med at Forsvarets overkommando skal legges ned og for­
svarssjefen og hans strategiske funksjoner integreres i
Forsvarsdepartementet vil det bli gjennomført en rekke
omorganiseringer også ellers i forsvarsledelsen. De orga­
nisatoriske endringer vil ifølge Regjeringen bli gjennom­
ført sommeren 2003, eller så snart det praktisk er gjen­
nomførbart. Dette vil medføre at ny lokalisering av den
nye strukturen må skje i midlertidige lokaler. I denne for­
bindelse er Fremskrittspartiet svært skeptisk til de øko­
nomiske sidene ved dette. Det er kostbart å gjennomføre
en fysisk flytting av kontorer fra et sted til et annet, og
man vet at dette er en midlertidig løsning.
Fremskrittspartiet er undrende til om Regjeringen har
foretatt en beregning på hvor store de totale kostnadene
vil bli for den midlertidige flyttingen isolert sett, og hvor
store kostnadene vil bli for hele den nye samlokalisering
totalt med oppføring av nye bygg og leie av midlertidige
lokaler. Fremskrittspartiet frykter at disse kostnadene
kan bli enorme i forhold til den eventuelle gevinst som
oppnås gjennom integrering og samlokalisering. Har vir­
kelig Kristelig Folkeparti og representanten Wisløff
Nilssen sett på dette og funnet den beste løsning sett i
forhold til nettopp kostnader?
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Kristelig Folkeparti me­
ner vi har funnet den beste løsningen, ved at Forsvarets
overkommando legges ned og forsvarssjefen og hans
strategiske funksjoner integreres i Forsvarsdepartemen­
tet. Vi oppfatter at det er den absolutt beste løsningen for
å få en slagkraftig og god styring på Forsvaret, med korte
linjer og mulighet for et veldig tett og nært samarbeid.
Det viktigste utgangspunktet er å få en god organisering
og en god ledelse, og da må kostnadene komme i neste
omgang. Da må både salg og nyinvesteringer settes opp
mot hverandre. Tallene har jeg ikke her, men min oppfat­
ning er at den løsning som nå foreligger, er en god løs­
ning.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Forhandlinger i Stortinget nr. 53
6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
S 2002--2003
2002 789
Odd Roger Enoksen (Sp): Forsvaret står fortsatt for­
an store utfordringer i forhold til den omstilling Forsva­
ret skal igjennom i årene som kommer. Man skal tilpasse
seg et nytt trusselbilde, man skal tilpasse seg ny struktur
og nye oppgaver i et NATO som også er i sterk forand­
ring. Man skal fortsatt gjennom en av de største omorga­
niseringer som noen etat innenfor offentlig sektor noen­
sinne har gjennomført, og det også i løpet av kort tid.
Dette stiller store krav til både ledelse og til personell in­
nenfor Forsvarets organisasjon.
Det er grunn til også fra denne plass å gi honnør for
den vilje som innenfor Forsvarets organisasjon utvises
for å nå de mål som Stortinget har satt, og for å få gjen­
nomført den omorganisering som Stortinget har vedtatt.
Forsvaret er svært avhengig av å ha både legitimitet
og tillit i den sivile befolkningen. Enkelte episoder det
siste året har bidratt til å svekke denne tilliten, og det er
avgjørende at både statsråden og Forsvarets ledelse og
Forsvarets personell gjør det som mulig for både å gjen­
opprette tillit og å ha sterk tillit i befolkningen. Det er
uheldig at man kommer i slike situasjoner som vi har
opplevd tilfeller av det siste året.
Jeg har lyst til å tilføye at selv i en situasjon med et
stort behov for omstilling og store krav til omstilling, og
også for så vidt behov for rask omstilling, er det nødven­
dig å presisere at dette ikke må gå raskere enn at både
kvalitet, internkontroll og sikre rutiner i det man foretar
seg, opprettholdes på et høyt nivå.
Selvsagt er det viktig å fokusere på internasjonale for­
hold og på NATOs nye konsept, som vi er en del av, hvor
vi skal tilpasse oss innenfor de rammer som ligger der,
rammer som også Norge må ha en oppfatning om, og
som vi må være med og påvirke i retning av det vi mener
tjener oss best. Vi må ikke bare ensidig slutte oss til de
retningslinjer som kommer, men ha en selvstendig opp­
fatning av hva som er best. Men samtidig som vi skal
gjøre dette, må vi ikke glemme betydningen av de nasjo­
nale oppgavene som skal gjennomføres. Overvåking,
ressurskontroll og tilstedeværelse i våre store og viktige
havområder er en av de helt sentrale oppgavene Forsva­
ret skal ivareta.
Jeg mener fortsatt at noe av det viktigste vi som na­
sjon kan bidra med også i internasjonal sammenheng, er
både å ha kontroll i nordområdene og å ha et godt nabo­
skap i nordområdene. Jeg kan derfor ikke annet enn å be­
klage at verken Regjeringen eller stortingsflertallet har
funnet å prioritere f.eks. Kystvakten, slik at man kan
opprettholde aktiviteten i nord på det nivået man burde
ha.
Vi må heller ikke la deltakelse i internasjonale opera­
sjoner gå på bekostning av operative kapasiteter her
hjemme på en slik måte at de svekkes unødig. Når det nå
påstås, og dessverre sannsynligvis også er riktig, at kun
halvparten av Orion­flyene som vi har i Nord­Norge, er
operative, og at ett av flyene sågar brukes som reserve­
delsfly for de øvrige, er dette, for å si det mildt, ikke til­
fredsstillende. Det er nødvendig med en prioritering
mellom internasjonale og nasjonale aktiviteter, og ikke
minst er det nødvendig å prioritere innenfor de nasjonale
rammene vi har satt, og innenfor de nasjonale oppgavene
vi har valgt å prioritere. Og etter Senterpartiets oppfat­
ning står tilstedeværelse i nordområdene, kyst­ og hav­
overvåkning og ressurskontroll i en særstilling og er
blant de oppgaver som ikke skal prioriteres ned i fredstid,
uavhengig av hva slags internasjonale operasjoner som
vi finner å kunne delta i.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A): Senterpartiet går inn for en lave­
re budsjettramme enn det forlikspartnerne gjør. Det tar
jeg til etterretning.
Så reduserer Senterpartiet bevilgningene til Nasjonal
sikkerhetsmyndighet med 5 mill. kr i sitt alternative bud­
sjett. Og de står sammen med SV om en merknad som er
noe kuriøs, fordi den er basert på én personalsak som av­
dekker «svak egenkontroll i NSM». NSM opprettes 1. ja­
nuar som direktorat, så jeg antar at dette dreier seg om
den gamle Sikkerhetsstaben. Men jeg er også noe forund­
ret over Senterpartiets holdning til Nasjonal sikkerhets­
myndighet, tatt i betraktning at hvis det er noe vi trenger
i en antiterrorberedskap framover, er det økt satsing på
etterretning. Jeg vil også minne om de flertallskonstella­
sjonene som vi hadde ved behandlingen av St.meld.
nr. 17 for 2001­2002 for nettopp å styrke både nasjonal
og internasjonal etterretning.
Så står det i Senterpartiets valgprogram for innevæ­
rende periode at Senterpartiet går inn for en integrert le­
delse av Forsvarsdepartementet og Forsvarets overkom­
mando. Verken i forsvarsreformen fra i vår eller i dagens
innstilling er Senterpartiet med på integrert ledelse. De
står tvert imot sammen med Fremskrittspartiet og er imot.
Senterpartiet har gått veldig høyt på banen bl.a. i klase­
bombesaken, og har sågar lagt inn et eget Dokument
nr. 8­forslag om nasjonalt forbud. Innser ikke Enoksen
og Senterpartiet at nettopp slippet av to klasebomber på
Hjerkinn til tross for de instrukser og det stortingsvedtak
som fantes, understreker behovet for en integrert ledelse
og både horisontale og vertikale rutiner som sikrer at
slikt ikke skjer?
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg er enig i at det er nød­
vendig med rutiner som sikrer at slike ting ikke skjer.
Den type rutiner skal etableres innenfor alle deler av of­
fentlig sektor og innenfor hele statsapparatet. Men det er
ikke mulig å organisere hele statsforvaltningen som en
del av departementene for å sikre at den type episoder
ikke skal oppstå. Hvis det ikke er mulig fra storting via
departement og til de ulike statlige etater å få gitt uttryk­
kelig beskjed om hva som er de politiske vedtak, og hvil­
ke retningslinjer som skal følges, tror jeg ærlig talt ikke
at det er mulig å oppnå det ved at man sitter i samme hus.
Forsvarsministeren bekreftet for øvrig i de åpne høringer
at verken forsvarsministeren eller Forsvarets ledelse vis­
ste noe om at det ville bli sluppet klasebomber på Hjer­
kinn, og man visste det heller ikke de nærmeste dagene
etter at dette hadde skjedd.
53

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2002
790
Det er derfor overhodet ingenting som tilsier at den si­
tuasjonen ville ha vært annerledes med en integrert ledel­
se, med mindre det er dramatisk svikt i rutinene i forhold
til å effektuere Stortingets vedtak overfor de utøvende
organer. Dette var en beslutning som ifølge forsvarsmi­
nisteren var tatt på et lavere nivå, og det ville uansett
ikke ha hjulpet om vi hadde hatt aldri så mye integrert le­
delse.
Når Senterpartiet har gått inn for en slik samlokalise­
ring som vi gjør, er det fordi vi ønsker et klart og tydelig
skille mellom Forsvarets ledelse og den politiske ledelse,
først og fremst for å beholde forsvarssjefens legitimitet i
forsvarsspørsmål og for å holde klart atskilte linjer
mellom politisk og militærmessig ledelse.
Bjørn Hernæs (H): Først kort innom justissektoren:
Jeg har også registrert at velgerne var så vise at de sørget
for at Senterpartiet ikke ble representert i alle stortings­
komiteer, deriblant justiskomiteen. Før jeg kler meg helt
i sekk og aske, vil jeg avvente stemmegivningen i Stor­
tinget når det gjelder alliansebyggingen på justissekto­
ren. Men jeg kommer eventuelt tilbake til saken, og da
med stor glede hvis det skulle vise seg at jeg har tatt feil i
realiteten og ikke i formalitetene.
Så til Forsvaret. Det er grunn til å spørre hva som har
skjedd med det tidligere forsvarspartiet Senterpartiet. De
stod sammen om rammen på 118 milliarder kr for så lite
som et halvt år siden, og klarer altså i løpet av de siste
månedene å redusere rammen med hele 2 milliarder kr.
At de har andre prioriteringer innenfor rammen, så vi
også i juni, men nå har altså 2 milliarder kr forsvunnet i
løpet av disse månedene.
Og så er det da den evinnelige omkampen som Senter­
partiet bedriver når det gjelder regionfeltet, denne gang i
hvert fall i intimt samarbeid med SV. Jeg har lyst til å
spørre: Dette forslaget, hvor de ber om at et forsknings­
miljø med miljøkompetanse skal gjennomføre en uav­
hengig analyse, kunne representanten Enoksen være så
vennlig å fortelle oss hvem denne uavhengige kompetan­
sen er? Jeg går ut fra at det er mer enn Natur og Ungdom
man har i tankene.
Og så til merknaden om miljøforurensning i skytefelt
generelt, hvor Regionfelt Østlandet nevnes sammen med
Halkavarre og andre skytefelt. Når det gjelder Regionfelt
Østlandet, vil Senterpartiet ikke bygge det, men når de
bruker Halkavarre og andre skytefelt i samme setning,
må jeg spørre om Senterpartiet er motstander av de skyte­
feltene som Forsvaret har i Norge på generell basis, og
ikke bare Regionfelt Østlandet. Ellers har de et forkla­
ringsproblem med sin ordbruk sammen med SV.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at
sekk og aske neppe vil bli akseptert som antrekk her i sa­
len!
Bjørn Hernæs (H): Hvis jeg får lov, president -- jeg
tror heller ikke det vil bli bruk for det!
Presidenten: Godt!
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg tror vel for så vidt
ikke representanten Hernæs noensinne har vært i tvil om
at Senterpartiet er for skytefelt på norsk jord. Senterpar­
tiet er imot Regionfelt Østlandet, har alltid vært mot Re­
gionfelt Østlandet, og mener at vi har tilstrekkelig kapa­
sitet og tilstrekkelige muligheter i eksisterende skytefelt
til å ivareta de oppdrag som skal ivaretas fra Forsvarets
side. Det er klart at miljøforurensning er et problem i alle
skytefelt, men jo større områder vi tar i bruk når vi flytter
fra ett skytefelt til et nytt skytefelt, jo mer vil omfanget
av miljøforurensninger øke både geografisk og i volum,
og vi vet også at det er vanskelig å rydde opp i skytefelt
som avvikles. I tillegg er det ikke til å komme fra at skyte­
felt Østlandet består av store myrområder, hvor avren­
ning og miljøproblematikken vil være større enn i områ­
der hvor man har fast grunn og fjellområder. Dette er alt­
så definitivt for så vidt ingen omkamp fra Senterpartiets
side, men vi er av den oppfatning at ethvert prosjekt som
ikke er igangsatt, bør vurderes så lenge det er mulig å
vurdere det, og vår holdning i forhold til Regionfelt Øst­
landet står fast.
Så til hvem som skal foreta en uavhengig analyse. Det
er ikke jeg i stand til å svare på. Natur og Ungdom har
selvfølgelig kommet med viktige innspill, og represen­
tanten Bjørn Hernæs burde lytte til alle de innvendinger
som kommer i denne sammenheng, men det er selvsagt
ikke Natur og Ungdom verken Senterpartiet eller SV har
tenkt på. Det er heller ikke vår oppgave å peke på hvem
som skal gjøre denne uavhengige analysen, men jeg tror
faktisk at også de som er tilhengere av skytefelt, og som
sterkt ønsker dette skytefeltet, hadde vært tjent med at
miljøkonsekvensene i forkant hadde vært utredet på en
slik måte at man i ettertid slapp å skulle forsvare en uhel­
dig utvikling i dette skytefeltet.
Per Roar Bredvold (FrP): Min replikk til represen­
tanten fra Senterpartiet går også på regionfeltet, som ikke
bare er et skytefelt, men også et øvingsfelt for våre frem­
tidige soldater, både kvinner og menn, for å ivareta fre­
den. Jeg synes det er beklagelig at representanten fra
Senterpartiet og Senterpartiet generelt bare prater om
miljø. Det er også andre forhold vi skal tenke på i forbin­
delse med et regionfelt, og det er grunneiernes interesser.
Senterpartiet var i hvert fall før ganske opptatt av å ivare­
ta bønders og skogeieres interesser, og det synes jeg jeg
ser at man går helt bort fra. Og da spør jeg representan­
ten: Hva gjør man egentlig med dette, altså hva gjør man
med de verdier som i dag blir berørt av regionfeltet, og
framtidig tap av disse? Det har jeg ikke hørt noen ting fra
representanten om.
Odd Roger Enoksen (Sp): For det første: Det er de­
finitivt ikke kun miljømessige årsaker til Senterpartiets
motstand mot regionfelt. Den motstanden er i aller høy­
este grad begrunnet i både hensynet til omfanget av sat­
sing på denne type øvingsfelt og hensynet til hvor disse
øvingsfeltene bør plasseres. Jeg står her med Rammer for
forsvarssjefens militærfaglige utredning for neste lang­
tidsplanperiode. Når man leser dette dokumentet, er det

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2002 791
all grunn til i det minste å føle en viss uro i forhold til
framtidig struktur på Forsvaret. Jeg tror det er grunn til
allerede i dag å være klar over at med det omfang man nå
ser for seg på tilpassing til NATOs nye struktur, med det
omfang man ser for seg på internasjonale operasjoner, og
med den innretning som Forsvaret skal ha, kommer en av
de sentrale diskusjonene i neste periode til å dreie seg om
konsentrasjon av Forsvarets aktiviteter på færre geogra­
fiske områder. Det er ingen tvil om at for Senterpartiet og
for meg har tilstedeværelse i nordområdene vært viktig.
Det er viktig både i forhold til landforsvar og i forhold til
sjøforsvar. Jeg tror en av de store diskusjonene vi kom­
mer til å få i forhold til det dokumentet som statsråden
har oversendt forsvarssjefen, vil være en diskusjon om
konsentrasjon av Hærens aktivitet på færre områder,
nettopp med tanke på hva Hærens styrker skal brukes til i
framtiden i forhold til dette dokumentet. Jeg mener fak­
tisk at vi ville ha vært tjent med å styrke tilstedeværelsen
i nord framfor å bygge opp en tung enhet på Østlandet,
slik vi nå gjør.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Trine Skei Grande (V): En god samfunnssikkerhet
forutsetter en systematisk evne og vilje til å forebygge og
håndtere alle mulige hendelser og utfordringer. Det må
ikke være slik at tragedier og ulykker er det som påkaller
politikernes handlekraft.
Det var Bondevik I­regjeringa som nedsatte Sårbar­
hetsutvalget, uten at det var en bestemt hendelse som lå
bak, og det var Bondevik II­regjeringa som fulgte opp
med sårbarhetsmeldingen. I mellomtida hadde både
Åsta­ulykken, Sleipner­forliset, nesten­katastrofe på Lille­
strøm og 11. september vist oss nødvendigheten av å
tenke, planlegge og arbeide for økt samfunnssikkerhet.
Terrorangrepene i USA viste oss så altfor tydelig at
det moderne samfunn er sårbart når krig ikke føres av
landets militærmakt mot et annet lands militære mål,
men derimot fra skjulte terrorbrigader med skjulte våpen
som rammer sivile mål.
En god samfunnssikkerhet forutsetter også at ansvar
og beredskap er både bredt, lokalt og folkelig forankret.
Alle alvorlige hendelser inntreffer lokalt, og det vil nes­
ten alltid være slik at det er de lokale ressursene, ikke fra
sentralt hold, som må håndtere naturkatastrofen eller den
store ulykken. Samspillet mellom politi, helsevesen,
brann­ og redningsetatene og det frivillige Norge er her
helt grunnleggende. Vår redningstjeneste og beredskap
er helt avhengig av lokale hjelpekorps og frivillige
mannskaper, foruten deltidsbrannmenn, fredsinnsatsper­
sonell fra Sivilforsvaret og heimevernssoldater som pur­
res opp hjemme eller på arbeidsplassen. Disse mannska­
pene har lokalkunnskap, kan samhandle, og det er ingen
spesialstyrker som kan overta den rollen.
Jeg er kjent med at flere personer i Forsvaret -- og til
og med i Arbeiderpartiet -- ønsker å avskaffe den allmen­
ne verneplikten og isteden få en liten profesjonell hær,
som skal gjøre tjeneste ute i verden, og som kan komme
og hvile ut og trene hjemme.
Det er viktig at Norge tar ansvar som medlem både i
NATO og i FN. Men i kjølvannet av det kommer også
kravet om å bygge ned Heimevernet, til tross for Heime­
vernets nye ansvar i vårt territorielle forsvar. Heimever­
net tar bare noen prosent av vårt forsvarsbudsjett, og det
kan neppe bare være ønsket om å overta Heimevernets
begrensede ressurser som utgjør motivasjonen for et slik
initiativ. Nei, det dreier seg om hvilket forsvar Norge
skal ha. Et fortsatt sterkt heimevern basert på allmenn
verneplikt står i kontrast til den type forsvar som både of­
fiserer og Arbeiderpartiet tenker høyt om.
Jeg er glad for at vi har en regjering som fortsatt står
på at Heimevernet skal bestå av 83 000 mannskap, at
Porsangermoen, Værnes og Heistadmoen opprettholdes
som utdanningssteder, og at det er lagt inn midler til økt
øvingsvirksomhet. Heimevernet blir derfor garantisten
for den allmenne verneplikten. Og fra Venstres syns­
punkt er det slik at alle yrker som skal forvalte autoritet i
samfunnet, enten det er læreren, politimannen eller den
militære, alltid må rekruttere bredt. Ethvert yrke som for­
valter autoritet, mister sin autoritet på det tidspunkt det
bare er én gruppering som blir rekruttert til det. Det kan
vi f.eks. se på politiets autoritet her i byen, hvis politiet
fortsetter å være helt «hvitt».
Jeg er også glad for at Regjeringa har tatt beslutningen
om at Heimevernets AG3­våpen nå får kammerlås. Men
det må ikke være slik at det bare er denne investeringen
og oppmerksomheten Heimevernet får. Forsvaret har et
meget stort investeringsprogram, og det er grunnleggen­
de viktig at Heimevernets våpen og utstyr blir moderni­
sert i samsvar med Heimevernets nøkkelrolle for Norges
forsvar. Og jeg håper at forsvarsministeren kan garantere
at det blir gjort. Moderne utstyr og lokaler er også moti­
verende for mange offiserer og mannskap som gjør fri­
villig tjeneste, langt utover tjenesteplikten. Den teknolo­
giske utviklingen gjør at trusselen mot vår sikkerhet både
kan være stor og liten. Da må våre sikkerhetsstyrker ha
teknologisk mulighet til å bekjempe den, med både de
store og de små og de fjerne og de nære styrkene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A): Nå er det slik at Venstre ikke sit­
ter i forsvarskomiteen. Jeg er derfor litt usikker på om
Venstres parlamentariske leder egentlig følger med i for­
svarsdebatten, eller om hun i det hele tatt har lest innstil­
lingen i dag eller for den saks skyld innstillingen som ble
vedtatt her i huset 19. juni i år, om gjennomføringen av
forsvarsreformen. Det har vært presisert fra forlikspart­
nerne, som altså er Arbeiderpartiet og regjeringspartiene
-- vi står sammen om hver eneste merknad i begge de
nevnte innstillinger -- at Heimevernet er og skal være en
av de viktigste delene av Forsvaret i en antiterrorbered­
skap. Og det er også på den bakgrunn komiteens flertall,
som da består av de samme partiene, har bedt om en ut­
redning om Heimevernets framtidige organisering for å
modernisere Heimevernet til å bli tilpasset en antiterror­
beredskap, med bl.a. vekt på økt differensiering.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2002
792
Det er også slik at de samme partiene selvfølgelig slår
ring om og står fast ved den allmenne verneplikten, som
for øvrig nå er besluttet å være det som Forsvaret til en­
hver tid definerer som behov, og som tidligere har blitt
definert som rundt 50 pst. av den mannlige befolkningen.
Men ser ikke Venstres parlamentariske leder at det fak­
tisk er behov for å drøfte ulike tiltak for å styrke verne­
plikten når det er såvidt få i ungdomskullene som tar
verneplikten? Ser ikke Venstres parlamentariske leder at
det er behov for å drøfte f.eks. dette med å ta kvinner inn
til sesjon, som også ligger i forslaget fra Vernepliktsut­
valget, som nå befinner seg i Forsvarsdepartementet? Og
ser ikke Venstres parlamentariske leder at vi må se på in­
centiver for at de beste tar verneplikt?
Trine Skei Grande (V): Jeg vet ikke om det er fordi
jeg i mitt innlegg hadde valgt å fokusere på et av de ho­
vedfeltene som er viktigst for Venstre, at komitelederen
tar en litt belærende tone overfor gruppen som ikke er re­
presentert i komiteen. Men dette er vi fullt ut oppmerk­
som på. Dette skal Regjeringa drøfte. Dette er vi jo helt
enige om.
Mitt utgangspunkt i forhold til verneplikten var en re­
presentant fra Arbeiderpartiet som tenkte høyt i en fro­
kostsending jeg hørte på radio. Og jeg syns det er viktig at
man også i denne salen bringer inn noen prinsipper. I
Venstres program står dette veldig klart. I ethvert sam­
funn, i de jobbene som forvalter autoritet, må det rekrut­
teres bredt. Det kan ikke være slik at det er en bestemt
type gutter som du kan peke ut på skolen i 7. klasse, som
ender i Forsvaret. Debatten om hvordan dette blir organi­
sert -- for å ha den bredden i rekrutteringen -- syns jeg det
er viktig at vi tar. Det er vi åpne for å snakke om. Men
Forsvaret må ikke bestå av én mennesketype eller ett
kjønn. Vi må finne ut hvordan vi skal klare å ha en bred­
de i Forsvaret, slik at vi får et forsvar som har autoritet i
alle samfunnslag og i alle parti, og som alle borgere av
dette samfunnet føler står bak dem.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Gunnar Halvorsen (A): Budsjettet for Forsvarsde­
partementet for 2003 er et godt budsjett og et forutsigbart
budsjett. Enigheten mellom Regjeringen og Arbeiderpar­
tiet i fjor gjør at i denne langtidsperioden vil det økono­
misk ikke bli noen store overraskelser, og det er bra.
Den viktigste jobben i 2003 blir å få den felles ledelse
og kommandoapparatet til å fungere. Som saksordfører
har jeg tro på at forsvarsministeren kommer til å bruke
ressurser og krefter på å få til en integrert strategisk le­
delse og opprettelse av en ny forsvarsstab. Jeg er helt
overbevist om at den nye organiseringen av Forsvarets
øverste ledelse vil tjene Forsvaret og samfunnet for øv­
rig.
Forsvaret befinner seg i en gigantisk omstillingssitua­
sjon. Fra den kalde krigens tradisjonelle invasjonsforsvar
er vi i ferd med å bevege oss over til et moderne reak­
sjonsforsvar. Det er en viktig og villet utvikling. Samti­
dig har vi fått en radikal utvikling i antall unge menn som
gjennomfører den tradisjonelle verneplikten. I Innst. S.
nr. 342 for 2000­2001 gav Arbeiderpartiet og Frem­
skrittspartiet uttrykk for at Forsvarets behov skulle være
styrende for fordeling av inntaksstyrkene til førstegangs­
tjeneste. De nåværende regjeringspartier konstaterte på
det tidspunkt at den allmenne verneplikt ville bli alvorlig
undergravd hvis Stoltenberg­regjeringens omstillings­
plan ble gjennomført. Ved behandlingen av gjennomfø­
ringsproposisjonen i vår var det imidlertid en enstemmig
komite som mente at Forsvarets behov skulle være sty­
rende. Men la oss legge retorikk til side og diskutere po­
litikk.
Vi står foran store utfordringer hva verneplikten an­
går. Verneplikten er en bærebjelke i det norske Forsva­
ret. Det er flere grunner til det. Det er imidlertid ytterst
viktig at verneplikten må være, og oppfattes som, rettfer­
dig. Det er bl.a. dette som er bakgrunnen for at en en­
stemmig komite i vår bad Regjeringen komme til Stortin­
get med en bred gjennomgang av verneplikten. Denne
gjennomgangen må ikke minst legge fram forslag som
hever status for de vernepliktige. Her må vi som politike­
re våge å tenke nytt, både på hva tjenestens innhold skal
være, og på andre måter å heve statusen for Ola og Kari
soldat på. Et eksempel på dette er forslag om mulighet
for studier som gir vekttall i den nye bachelorgraden i
forbindelse med førstegangstjenesten.
Videre må Forsvaret bli dyktigere til å sette rett mann
på rett plass, og til slutt: Det vil også være viktig å disku­
tere at det å øke rettferdigheten og bedre vilkårene for
vernepliktige ikke nødvendigvis er kostnadsfritt. Kun
hvis vi makter å gjøre dette, vil Forsvaret få de beste
ungdommene i framtiden.
Jeg vil også peke på at i dagens innstilling er det et
bredt flertall på Stortinget som framhever forslaget om
sesjon for kvinner særskilt. Jeg vil be om at statsråden
legger seg disse ord og tanker på minne i det arbeid som
nå pågår, og ser fram til at Regjeringen kommer til Stor­
tinget med denne saken, forhåpentligvis i nær framtid.
Da kan Stortinget ta en grunnleggende debatt om verne­
plikten.
Moderniseringen av Forsvaret innebærer at man til­
passer seg den nye virkeligheten. Dette innebærer en
større grad av spesialisering. For Norges del innebærer
dette at vi spesielt kan bidra med kapasiteter innen strate­
gisk sjøtransport, støttefartøyer til fregatter og spesial­
styrker som er særlig trent for kalde vintre og karrige
fjell.
Minerydding er et annet eksempel. Dette er ting som
Norge er god på, og som vi må videreutvikle. Vi viste
også gjennom KFOR 5 som ble ledet av general Skiaker,
at vi har kompetanse til å lede store og viktige interna­
sjonale operasjoner. Vi må ikke undervurdere i hvor stor
grad dette bidrar til kompetanseheving av Forsvaret her
hjemme.
Jeg vil understreke betydningen av at Norge deltar i
internasjonale operasjoner med FN­mandat og i FN­regi.
Det er ikke slik at fargen på hjelmen spiller noen rolle.
Internasjonale operasjoner er et eksempel på at symbol­
politikk, realpolitikk og ikke minst en god og fornuftig

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2002 793
politikk går hånd i hånd. Internasjonale operasjoner er
budsjettert med drøyt 1 milliard kr til neste år. Det er slik
at overskridelsen over 900 mill. kr skal dekkes inn med
tilsvarende reduserte rammer i 2004 og 2005. Jeg vil ut­
fordre statsråden på spørsmålet om hun føler seg helt
trygg på at rammen til internasjonale operasjoner er stor
nok de kommende år.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Utfordringen nå er
å utvikle Norges og NATOs forsvar tilpasset en ny virke­
lighet og en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon. Det kre­
ver betydelig endring i måten vi tenker på. Før hadde vi
en styrkeorientert militærtenkning basert på størrelse og
antall bestemt av geografi. Før var forsvarsgrenene at­
skilte, både organisasjonsmessig og doktrinemessig, og
de sloss innbyrdes om ressurser. Før brukte vi størrelse
og antall som mål på forsvarsevne. I dag er trusselen ufor­
utsigbar, asymmetrisk og tillater lite tid til mobilisering.
Vi vet ikke hvem fienden vil være, eller hvor en trussel­
situasjon vil oppstå. Derfor må Norge og NATO skaffe
seg kapabiliteter som gir oss evne og et bredt sett av
valgmuligheter til å håndtere en krise eller trussel.
En militær operasjon i Norge eller NATO vil ikke
nødvendigvis handle om å forsvare en bestemt grense,
men om å reagere raskt, raskt nok til å avverge eller møte
en trussel. Vi må kunne skreddersy en reaksjon til den
aktuelle situasjonen. Vi trenger effektbaserte felles­ eller
jointoperasjoner. Vi trenger reelle kapabiliteter, ikke et
antall styrkeenheter uten evne til å handle.
Øverstkommanderende for NATO­styrker i Europa,
SACEUR, general Ralston, sa det slik i oktober:
Når problemet er å slå inn en spiker, bruker du en
hammer. NATO har tidligere laget større og større
hammere. I dag kjenner vi ikke problemet på forhånd.
Det kan være å skru i en skrue eller spleise to wirer. Og
uansett hvor stor hammer du har, løser den ikke pro­
blemet.
Hæren beveger seg, fra tyngre styrker til lettere, mer
fleksible og flyttbare enheter. Stelth­teknologi for både
fly og marine gir uvurderlig beskyttelse mot fiendtlig ra­
dar, og presisjonsstyrte våpen er viktigere enn antall.
I tillegg har vi nå et økende gap mellom USA og Eu­
ropa, ikke i antall, men i evne. USA har 1 400 kampfly.
Resten av NATO har 2 900 kampfly, det dobbelte. Men
fordi Europa mangler presisjonsvåpen, mangler fly og
fartøy med Stelth­egenskaper, mangler «jammekapasi­
tet» som kan forstyrre fiendtlige radarer, mangler luft til
bakke­overvåking og mangler lufttankingskapasitet, er
Europa helt avhengig av USA for å kunne reagere på ak­
tuelle trusler, til tross for dobbelt så mange kampfly.
Alle sektorer i samfunnet har forandret seg raskt. På
forsvarssektoren forandres doktriner, organisering, utstyr
og, fremfor alt, tenkesett. Ingen moderne firmaer, verken
i offentlig eller privat sektor, kan ha inkompatibelt data­
utstyr. Forsvaret fungerer heller ikke med inkompatibelt
utstyr.
Vi må ha interoperabilitet mellom forsvarsgrener,
mellom allierte nasjoner og mellom mennesker. Det får
vi med felles utdanning, felles øving, felles investeringer
og felles operasjoner. Det gir oss reelt forsvar av Norge.
Da må vi ha styrker som er raskt flyttbare dit trusselen er,
i nord eller sør. Vi må være utholdende nok, vi må være
vel trent, og vi må være vel utstyrt. Det krever en strate­
gisk visjon som tar utgangspunkt i morgendagens trusler.
Det krever en plan for å omdanne visjonene til relevante
militære kapasiteter, og det krever politisk vilje til å gjen­
nomføre. Det har vi i Norge. Vi har fått enighet om en fire­
årsstrategi, vedtatt i juni. Vi har enighet om en investe­
ringsplan i nye kapabiliteter, både nasjonalt og multi­
nasjonalt gjenom Prague Capabilities Commitment, ved­
tatt i november, og vi har vilje til å gjennomføre, uttrykt
ved at vi for andre statsbudsjett på rad har fått flertall for
flere penger og økt handlekraft. I dag er budsjettet
2 milliarder kr høyere enn da jeg overtok for vel et år si­
den.
Dette er endringsvilje i praksis. Men vi trenger også
entusiasme -- ikke falsk entusiasme, men entusiasme ba­
sert på kunnskap om at vi nå er på rett vei, basert på for­
ståelse av overordnede mål og at vi faktisk foretar viktige
og riktige prioriteringer. Vi øker tilstedeværelsen i nord
kraftig. Jeg har et brev fra Kysteskadren fra onsdag som
sier at tilstedeværelsen i Nord­Norge for 2003 økes. Det
står:
«-- KNMValkyrien med dens slepe­ og bergingska­
pasitet vil få en større tilstedeværelse i Nord­Norge.»,
hvilket har betydelige beredskapsmessige konsekven­
ser. Det står videre:
«-- Fregatt tilstedeværelse i NN vil bli mer enn for­
doblet. Fra 8 til 26 uker.
-- Ytre Kystvakt styrkes i landsdelen ved å ta inn et
syvende fartøy.»
Og videre:
«-- Den Sjømilitære konsentrasjonen i NN er gene­
relt styrket og inkluderer de to store øvelsene Joint
Winter 03 og Flotex 03.»
Og på lengre sikt vil tilstedeværelsen i Nord­Norge bli
forsterket når alle de 14 fartøyene i Hauk­klassen er fer­
dig modifisert og nye Skjold­klasse MTB­er og nye fre­
gatter er kommet i gjenge.
Vi øker Norges betydning gjennom økt alliert fokus
på Norge og norske interesser ved at vi har høye ambi­
sjoner for alliert trening her -- i Finnmark, i indre Troms,
på Voss, Mjølfjell og langs kysten.
Vi gjør Heimevernet enda mer relevant ved større
geografiske områder, bedre utstyr, bedre befal og økt
spesialisering.
Vi styrker Sjøforsvaret gjennom, som jeg har sagt,
nye fregatter, MTB­er, kystvakthelikoptre, kystjegere, og
alle 14 Hauk­fartøyene er oppgraderte.
Vi styrker Luftforsvaret gjenom vårt kampflysamar­
beid, nye helikoptre, og fremskynder tank­ og transport­
flyløsninger gjennom NATO. Vi konsentrerer Hæren om
innsatsstyrkene på Rena i sør, med det nye utendørs klas­
serommet på plass, og økt satsing på vernepliktsforsvaret
i 6. divisjon i Troms, selve styrkebrønnen for høykvali­
tetssoldater, som dem vi bruker i Kosovo. I tillegg øker
vi antallet norske spesialstyrker, som har vist seg å være
en uvurderlig ressurs.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2002
794
Vi har nisjekapasiteter i verdensklasse: marinejegere,
hærjegere, minedykkere, eksplosivryddere, movecontrol­
enheter, og RBC­personell. Vi har volum og nisjer som
uttrykker evne, ikke bare antall. Vi har evne til å forsvare
oss her hjemme, og vi får mye anerkjennelse i NATO.
Jeg forstod at min gode kollega, representanten
Width, ikke helt stolte på Lord Robertson. Jeg kan på en
måte forstå det, for han er jo en tidligere politiker. Men
jeg vet også at Fremskrittspartiet er opptatt av fagmilitæ­
re råd. Jeg vil derfor få sitere SACEUR, øverstkomman­
derende for styrkene i nettopp Europa, som sier:
«I'm very proud of what Norway has done».
Han sier også at både Norge og andre allierte «must
spend their precious resources wisely,» ... «cutting out­
dated and redundant fat from their forces.»
Det er ikke bare på politisk nivå i NATO Norge har
full støtte. Det er også i høyeste grad på militært nivå.
Jeg vet at fagmilitære råd vektlegges både i Fremskritts­
partiet og i andre partier.
I debatten hittil har man vært innom flere ting, bl.a. at
Akershus­integrasjonen koster penger. Sannheten er at vi
tar i bruk ledige lokaler som Forsvaret eier, og som vi
ikke kan selge fordi det er verneverdige områder. Men
Huseby kan selges og innbringe hundretalls millioner
kroner i gevinst.
Det har vært spørsmål om vi har evne til å forsvare
oss, ikke minst ved tilstedeværelsen i nord. Det to dager
gamle brevet fra Kysteskadren viser at det har vi i høyes­
te grad. Fem av seks Orion­fly vil også være fullt operati­
ve i januar.
Det har vært spørsmål om vår tilstedeværelse bl.a. i
Afghanistan er slik at den går ut over Afrika. Det er ikke
slik at vi trapper ned på tilstedeværelse i Afrika, som vi
har vært med på siden 1999 og 2000 fordi vi skal bruke
det til «Enduring Freedom». Det er naturlig, når prosjek­
ter går mot avslutning, at man går inn i de høyest priori­
terte FN­prosjektene. For tiden er det den FN­ledede
styrken til ISAF, der vi øker med sivil­militær tilstede­
værelse. Og Regjeringen har lagt fram et budsjett på
3 milliarder kr i bistandsmidler til Afrika, det høyeste
noen sinne. Det er ikke det samme som å trekke seg ut av
Afrika. Ting henger sammen. Bistand henger sammen
med internasjonale militære operasjoner for å skape fred
og sikkerhet, og Norge har evne til å sikre fred og sikker­
het, både hjemme og ute.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A): La meg først få understreke det
statsråden har gitt uttrykk for. Det er enighet mellom Ar­
beiderpartiet og regjeringspartiene om en fireårsstrategi
med samsvar mellom struktur, volum og finansiering av
Forsvaret. La meg også få legge til at i motsetning til re­
presentanten fra Fremskrittspartiet er jeg veldig stolt av
at NATOs generalsekretær Lord Robertson og også mili­
tære og politiske ledere som forsvarskomiteen møtte i
USA, gir Norge ros for at vi er et av de første landene
som nettopp går til en slik «streamlining» og restrukture­
ring av Forsvaret tilpasset nye trusler.
Når enigheten er så stor, blir spørsmålet kanskje litt
mindre viktig -- men likevel: I en tidligere replikk til re­
presentanten Hernæs tok Gunnar Halvorsen opp det som
skjedde en sen kveld eller natt mellom Fremskrittspartiet
og Høyre, hvor det da ble slik at Forsvarsbygg ble pålagt
å selge eiendom for ytterligere 100 mill. kr utover bud­
sjettet på 100 mill. kr. For i år har det bare vært mulig å
selge for 60 mill. kr. Det er grunn til å anta at de
100 millionene som da er lagt inn som en del av inntekte­
ne i forliket mellom Fremskrittspartiet og Høyre, er fikti­
ve penger. Det vil altså si at Forsvarsbygg ikke greier å få
inn de midlene. Dessuten skal de jo ikke pløyes tilbake
til Forsvaret, men så vidt jeg skjønner, til avgiftskutt på
campingvogner, motorsykler og hva det nå enn er.
Da er mitt spørsmål: Når vi kommer til høsten 2003
og skal behandle en ny omgrupperingsproposisjon for
budsjettåret 2003, og Forsvarsbygg bare har solgt for
90 mill. kr, er det da slik at 110 millioner skal trekkes ut
av forsvarsbudsjettet fordi Finansdepartementet skal bru­
ke det til avgiftskutt på campingvogner?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Innledningsvis vil
jeg få si at alle kutt som finansminister Per­Kristian Foss
identifiserer, selvfølgelig er seriøse. Jeg har til og med
skjønt at dette ekstrasalget av bygninger innenfor For­
svarsbyggs budsjettområde er så seriøst at Arbeiderpar­
tiet har brukt det de også. Og jeg ville selvfølgelig ikke
drømme om å antyde at verken Hill­Marta Solberg eller
tidligere finansminister Stoltenberg ville benyttet denne
anledningen hvis det ikke var fullt seriøst.
Men det denne utfordringen understreker, er behovet
for tempo i Forsvarsbygg når det gjelder å klargjøre pro­
sjekter for salg. Og det understreker virkelig behovet for
å ta i bruk markedskreftene her og selge til høystbyden­
de. Det understreker kanskje også behovet for faktisk å
måtte ta inn eiendomsmeglere og andre som finnes i det
private markedet, til å hjelpe oss med oppgaven. Og ikke
minst understreker det en ting som jeg vet at representan­
ten Nybakk og jeg er veldig enige om, at jo fortere vi kan
få solgt Huseby, og til en høyere pris, jo lettere blir det å
nå målet.
Per Ove Width (FrP): Det var hyggelig å høre stats­
råden komme med en del positive opplysninger, bl.a. om
at vår tilstedeværelse i Nord­Norge økes, som hun sa.
Hun sa også at den ytre kystvakt økes. Det høres jo litt
selvmotsigende ut i forhold til det jeg forstår, når to pri­
vate kystvaktfartøyer ikke blir innleid, og vi kanskje må
redusere ytterligere. Men det finnes sikkert en forklaring
på det.
Ellers må jeg si at jeg er litt forundret over at man til
de grader lar seg blende av skryt. Fagmilitære råd er da
ikke alltid riktige. Det sitter noen her borte som sikkert
kan bekrefte det. Jeg synes jo det i noen grad noen gan­
ger, og jeg tror også i dette tilfellet, sier mest om dem
som kommer med disse skrytesalvene.
Det jeg egentlig ville komme litt inn på igjen, er det
som har stresset mange her i dag, og det er HV og de tin­
gene som nå gjøres i forhold til kammerlås, som vi er

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2002 795
helt uenig i, som vi har sagt tidligere, og som vil forandre
på Heimevernets egenart og struktur, før man har fått den
gjennomgangen man etterlyser. Man gjør altså tingene i
omvendt rekkefølge. Man må jo gi mange dispensasjo­
ner, og hvordan har statsråden tenkt konkret at dette skal
gjennomføres? Det tar f.eks. to år -- det er ikke noe
strakstiltak -- å få inndratt kammerlåsene, og de må gi
dispensasjoner, kanskje til reserveoffiserer som skal tre­
ne, til medlemmer av skytterlag som skal trene, og andre
som er entusiastiske i Heimevernet, som vi vet vi har
mange av. Hvordan har statsråden konkret tenkt å gjen­
nomføre dette tiltaket?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil innlede med
å si at jeg er glad for at representanten Width registrerte
de siste opplysningene om tilstedeværelse i nord som jeg
fikk fra Kysteskadren for to dager siden, for jeg tror at
mange av oss er opptatt av å understreke at de internasjo­
nale operasjonene vi deltar i, ikke går på bekostning av
aktiviteten her hjemme. Det dreier seg om to forskjellige
budsjetter, og det dreier seg stort sett om forskjellige ka­
pasiteter.
Dernest vil jeg si at jeg er enig med representanten
Width i at man ikke skal la seg blende av skryt. Men man
skal ta til seg anerkjennelse fra NATOs øverste kompe­
tanse, både politisk og fagmilitært.
Jeg er også enig med representanten Width i at fagmi­
litære råd ikke alltid er riktige, og det er faktisk en av
grunnene til at Regjeringen er så opptatt av å få integrert
politisk ledelse og fagmilitær ledelse, fordi vi tror vi
sammen faktisk kan ta bedre beslutninger. Og vi tror det i
mange situasjoner er vanskelig å identifisere rent fagmi­
litære råd uten at de også har klare politiske implikasjo­
ner.
Når det gjelder kammerlås derimot, lytter jeg til fag­
militære råd. Her har både GIHV og forsvarssjefen gitt
uttrykkelig beskjed om at de trenger kammerlås. De har
også gitt beskjed om at dette skal de klare å gjennomføre
i praksis. Jeg vet også at GIHVs distriktssjefer unisont
støtter opp om kammerlås. Hvorfor det? Jo, det er på
grunn av det som bl.a. representanten Enoksen var inne
på tidligere -- forsvarets renommé. Goodwill er det vik­
tigste aktivum i et firma. Det vet alle som har drevet en
bedrift. Og goodwill kan tapes. Derfor kan vi ikke risike­
re at Heimevernet taper goodwill når det finnes botemid­
ler som lar seg gjennomføre.
Kjetil Bjørklund (SV): Norge er det landet i NATO,
med unntak av USA, som bruker desidert mest til for­
svarsformål pr. innbygger, om lag dobbelt så mye som de
fleste europeiske land. SV er av den oppfatning at det
sløses mye i Forsvaret, og mener det er rom for betydelig
rasjonalisering og effektivisering. Dette kom klart fram i
SVs rapport fra i sommer om sløsing, der vi bl.a. pekte
på det såkalte GOLF­programmet. Jeg vil sitere fra
merknadene i budsjettinnstillingen om dette:
«Komiteen viser til Innst. S. nr. 232 (2001­2002)
hvor en enstemmig komite viste til tidligere negative
erfaringer med komplekse informasjonssystemer og
derfor ba om at alle sider under program GOLF løpen­
de vurderes og at Stortinget blir informert i de årlige
statsbudsjett etter hvert som prosjektet utvikles, her­
under også de kostnadsmessige sider.
Komiteen vil understreke viktigheten av at Regje­
ringen kommer tilbake til Stortinget med informasjon
etter at leveranseprosjekt 1 er sluttført.»
I Computerworld den 8. februar 2002 står det å lese:
«Riksrevisjonen er i gang med sin gransking av det
arbeidet som er gjort med GOLF­prosjektet, og det er
ventet en rapport i løpet av året.»
Videre står det:
«Høsten 2001: Riksrevisjonen starter sin gjennom­
gang og gransking av Økonomiprosjektet, etter hvert
omdøpt til GOLF­prosjektet, nå GOLF­programmet.
Mulig rapport blir klar en gang i 2002.»
Jeg vil gjerne spørre forsvarsministeren om Riksrevi­
sjonens rapport nå har blitt ferdigstilt, og om hva som nå
er kostnadsestimatet på GOLF­programmet gjennom
hele programperioden.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg er glad for å re­
gistrere at representanten Bjørklund har oppfattet en vel­
dig viktig informasjon fra NATO, nemlig at Norge er det
landet som nest etter USA bruker mest på forsvar. Det
gjør vi fordi vi har et langstrakt land, fordi vi setter
trygghet og sikkerhet høyt, og fordi vi har et viktig an­
svar, ikke minst i våre nordområder. Det er også en av
grunnene til at vi får den anerkjennelsen som har vært
omtalt.
Jeg er også enig med representanten Bjørklund i at
Forsvaret skal være veldig på vakt mot sløsing. Nettopp
når man forvalter ressurser i den størrelsesorden som vi
gjør, 118 milliarder kr i en fireårsperiode, er det viktig at
folk føler seg trygge på at vi opptrer så forsiktig og grun­
dig som mulig. Det betyr også at påpekninger fra Riks­
revisjonen må tas alvorlig, og vi må ta lærdom av dem.
Når det gjelder det ene konkrete prosjektet det ble stilt
spørsmål om, GOLF, som er et IT­prosjekt, er det også
helt korrekt som Bjørklund sier, at de fleste IT­prosjekter
innebærer betydelig risiko. Og nettopp fordi de innebæ­
rer betydelig risiko, er det viktig å følge dem nøye. Det
jeg vet ble besluttet knyttet til GOLF­systemet for å mot­
virke uoversiktlige økonomiske sprekkscenarier, var å
inndele prosjektet i faser. Det ble gjort nettopp for å
ivareta Bjørklunds behov for i teorien i hvert fall å kunne
stoppe etter en fase hvis man fikk mistanke om at dette
prosjektet ble mye mer kostnadskrevende enn man hadde
trodd. Opprinnelig var hele prosjektet tenkt under ett, og
det ville innebære en mye høyere risiko. Så jeg ber i
hvert fall om anerkjennelse for det.
Kort, hvis jeg får lov: Jeg er ikke kjent med om Riks­
revisjonens rapport er ferdig, men det kan jeg informere
om på annen måte hvis det er ønskelig for Bjørklund å få
vite det.
Odd Roger Enoksen (Sp): Historien om hammeren
og spikeren som statsråden drog i sin innledning, er god.
Jeg har også en viss erfaring med hammer og spiker, og

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2002
796
det er definitivt sånn at en tung hammer trenger færre
slag for å slå inn spikeren enn en lett hammer. Avgjøren­
de er det selvfølgelig ikke om hammeren er stor eller li­
ten, men det verste man kan komme ut for er hvis ham­
meren er på et eller annet oppdrag i nabolaget og man
står der og plutselig trenger den. Det kan være kritisk
nok.
Nå hadde jeg tenkt å gå over til en litt mer hjemlig sak
og bare be statsråden om en oppklaring i forhold til bud­
sjettforslagets X, for å ha klart premissene for Senterpar­
tiets stemmegivning på det romertallsvedtaket. Det står i
merknadene at
«Regjeringen kan overdra ... bygg og anlegg som
Forsvaret ikke lenger har behov for til kommuner eller
til overtallig personell i Forsvaret i forbindelse med
utnyttelse av etablissementer til næringsutvikling.
Overdragelsen kan skje vederlagsfritt, eller med redu­
sert vederlag der dette anses hensiktsmessig.»
Jeg vil gjerne ha statsrådens bekreftelse på at dette i så
fall blir å betrakte som en del av et sluttvederlag, en del
av en sluttpakke, slik at man ikke kommer i en situasjon
hvor man både får avgangsstimulerende tiltak og det blir
stilt gratis forretningseiendommer til disposisjon. For å ta
et nærliggende eksempel: Hvis en tidligere ansatt i For­
svaret starter salg av hvitevarer, ville det ikke være spe­
sielt gunstig hvis man både kunne hente en stor del av sin
framtidige lønn fra avgangsvederlag fra Forsvaret og
dernest ha gratis forretningslokale. Jeg går ut fra at stats­
råden har til hensikt å se til at dette skjer på en fornuftig
måte som ikke bidrar til å konkurrere ut allerede eksiste­
rende lokalt næringsliv.
Presidenten: Med en viss erfaring fra bruk av ham­
mer: Hvis hammeren er så stor at man ikke greier å styre
den, treffer man ikke spikeren -- det også i overført betyd­
ning.
Statsråd Kristin Krohn Devold: I tillegg er det slik
at noen operasjoner krever hammer og andre operasjoner
krever skrujern. Hvis det er skrujern du trenger, gjør det
ingenting at du har lånt hammeren til naboen.
Når det gjelder Norge versus internasjonale operasjo­
ner med norsk tilstedeværelse, er det i hvert fall ikke slik
at vi deltar i internasjonale operasjoner på en måte som
svekker beredskapen. I budsjettet vårt er det 900 mill. kr
som går til internasjonale operasjoner. Det ligger fast, og
det vil si at det ikke tas penger av det øvrige driftsbud­
sjettet for -- for å bruke det billeduttrykket -- å låne bort
hammeren til naboen.
Så tilbake til spørsmålet i forbindelse med budsjett­
forslagets X, om fullmakt til å kunne fravike avhendings­
instruksen. Dette er en fullmakt som finnes allerede i
dag. Hvis det er arealer som man planlegger å bruke til
næringsaktivitet, har man en adgang til å fravike avhen­
dingsinstruksen. Men jeg er enig i det som representan­
ten Enoksen sier, at man bør være varsom med hvordan
man praktiserer den. Selvfølgelig er det to forskjellige
beslutninger, hvem som får avgangspakke, og i hvilke
tilfeller man avviker fra å selge til markedspris. Min ge­
nerelle holdning er at vi bør selge til markedspris så ofte
som mulig, og helst hver gang, selv om jeg ser det kan
være unntak. Men at vi i dag er mer forsiktig med tilde­
ling av avgangspakker enn vi var da ordningen ble inn­
ført, er også like klart. For Riksrevisjonen hadde noen
påpekninger i innledningen til avgangspakkesystemet
der man gav avgangspakker til mennesker som senere
ble leid inn igjen til Forsvaret, og da får man en meget
uheldig dobbeltrolle, som man nå har stoppet. Det be­
tyr selvfølgelig at jeg vil tilrå at man har den samme
varsomheten selv om det er to forskjellige institusjoner
som vedtar disse tingene, for å unngå nettopp den type
uheldig kobling som representanten Enoksen er inne
på.
Leif Lund (A): Nå var det mye snakk om verktøy i
sted, så nå får jeg snakke litt om arbeidsplasser.
I de siste månedene har flere tusen arbeidsplasser gått
tapt i industrien. Med andre ord: Norsk industri befinner
seg i en svært alvorlig situasjon. For Arbeiderpartiet er
det særdeles viktig at Norge har reelle alternativer og
medvirker aktivt når vi skal foreta norgeshistoriens størs­
te forsvarspolitiske investeringer -- anskaffelse av nye ja­
gerfly. Alternativer vil gi Norge muligheter til å påvirke
pris, flyets evne og norsk industris deltakelse, for å nevne
noe.
Norge har allerede inngått en utviklingsavtale med
amerikanske myndigheter om deltakelse i JSF. I stats­
budsjettet står det at i løpet av høsten 2002 vil det bli inn­
gått en avtale med Eurofighter i tillegg. Det burde skape
økt konkurranse og bedre muligheter for deltakelse i
norsk næringsliv og industri.
Kan statsråden redegjøre for hvor man står i forhold
til denne avtalen pr. i dag?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg deler selvsagt
representanten Lunds bekymring for arbeidsplasser --
ikke minst i industrien. Det er hovedgrunnen til at det var
så viktig å få til en budsjettavtale som letter skattetrykket
på det samme næringslivet, for i hvert fall ikke å forverre
situasjonen, men helst forbedre den.
Når det gjelder muligheter for norsk industri, er det
også riktig at vi deltar i et utviklingsprosjekt -- Joint Strike
Fighter -- sammen med en rekke andre NATO­land, som
vil gi norsk industri gode muligheter hvis vi er konkur­
ransedyktige, og det er vi. Den første kontrakten er alle­
rede tegnet. Den var på 80 mill. kr, og det er nesten like
mye som inngangsbilletten var til JSF­programmet år én.
Og flere andre bedrifter er kvalifisert som absolutt aktu­
elle partnere.
Når det gjelder Eurofighter­avtalen, er det ikke slik at
alt er på plass ennå, men det har vært avholdt flere møter
som har vært svært positive, som har identifisert norske
industribedrifter som er villig til å være med og investere
selv med en egenandel, slik at Forsvarsdepartementet
kan være i stand til å identifisere midler til en slik in­
dustriutviklingsavtale med Eurofighter. Dette kan også
gjøres ved at vi har liaison tilstedeværelse ved Euro­
fighter­prosjektet.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2002 797
Jeg vil likevel benytte anledningen til å si at JSF­pro­
sjektet og Eurofighter­prosjektet ikke blir likestilt i den
forstand at man går fullt inn i begge utviklingsprosjekte­
ne. Innenfor 118­rammen var det bare midler til å være
fullverdig medlem av ett av de to prosjektene, ca.
400 mill. kr i perioden. Men vi prøver likevel -- innenfor
en diversepost som departementet har knyttet til industri­
utviklingssamarbeid -- å identifisere noen midler som,
sammen med industriens egne midler, kan gjøre at vi har
tilstrekkelig god kontakt med Eurofighter til å sikre at det
er reell konkurranse når vi en gang skal ta beslutningen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Roar Bredvold (FrP): Alle land trenger et for­
svar både for egen sikkerhet og for å hjelpe andre når det
skulle være påkrevd, også Norge. Dette tror jeg så å si
alle er enige om, men når det gjelder størrelse og om­
fang, er det stor forskjell på de enkelte partiers priorite­
ringer.
For Fremskrittspartiet er det ingen tvil om at Norge
trenger og må ha et forsvar det står respekt av. Norges
størrelse, omfang og ikke minst våre interesser i olje og
fisk og til slutt vår beliggenhet gjør at Fremskrittspartiet
er noe skuffet over de andre partienes mindre bidrag til
dette. Fremskrittspartiet ønsker et budsjett hvor forsvaret
får fulle muligheter til å gjøre den jobben vi politikere
setter dem til. Da må pengesekken stå i forhold til de ord­
rene vi gir dem.
Fremskrittspartiet ønsker et tidsmessig forsvar for na­
sjonal sikkerhet og internasjonalt engasjement. Frem­
skrittspartiet ønsker avdelinger med en reaksjonsevne til­
passet et større spekter på konfliktskalaen.
Da Stortinget gikk fra hverandre sommeren 2001, var
det flertall for at Forsvaret skulle styrkes, og at det ikke
skulle skorte på midler. En struktur koster penger, og dis­
se må følge med.
Heimevernet har vært diskutert forholdsvis mye den­
ne høsten, dessverre kanskje mest på grunn av den tragis­
ke hendelsen i Kongsvinger­området. Det er fokusert på
kammerlås og inndragning av tennstempelnål, ikke på
HVs rolle. Tennstempel blir vedtatt som en straksord­
ning, og kammerlås innføres over en treårsperiode, dette
mot Fremskrittspartiets stemmer. Fremskrittspartiet me­
ner at dette griper langt og dypt inn i HV, hvor nettopp
de skulle være raskt på plass og ikke minst kampdykti­
ge. Vedtaket vil etter Fremskrittspartiets syn redusere
den beredskapen som HV har hatt. Nøkkelproblematikk
vil vi få, og jeg ser med spenning på hvordan dette vil lø­
ses. I dag har man når det gjelder de våpen som er utstyrt
med denne type sikring, ca. 3 000 stykker, nøkkel hos
den enkelte. En annen løsning er visst tenkt.
I Norge finnes ca. 1 500 000 jakt­ og konkurransevå­
pen registrert, mens det er ca. 70 000 HV­våpen. I en 15­
årsperiode, 1987--2001, ble det begått 629 drap i Norge,
de aller fleste med kniv. Et svært lite tall -- selv om ett
mord selvfølgelig er ett for mye, det skulle bare mangle --
er gjort med HV­våpen. Og da er det noe dramatisk å
gjøre om HVs struktur på grunn av dette.
Fremskrittspartiet ønsker å øke overføringen til Heime­
vernet. Dette for å ivareta de behov Heimevernet har for
å gjennomføre en nødvendig og tidsmessig trening og
utdannelse. Materiellmessig står Heimevernet overfor ut­
fordringer, noe som vi må ta høyde for i budsjettramme­
ne framover.
Fremskrittspartiet mener at med en styrke på 83 000
soldater og en betydelig omorganisering, må HV i likhet
med de andre våpengrenene ha forutsigbarhet i sine bud­
sjetter, og nettopp budsjetter som er tilpasset det ønskede
aktivitetsnivå. Det må i større grad enn tidligere tas hen­
syn til den senere tids utvikling og bruk av HV­soldater,
inklusiv befal, i fredstid i sammenheng med terrorbered­
skap og lignende. Det må også ses på behovet for å styr­
ke HVs spesialavdelingen. Fremskrittspartiet ønsker på
grunnlag av dette å øke overføringene til HV med
20 mill. kr til drift.
Når vi snakker om penger, ønsker Fremskrittspartiet
også å øke bevilgningen til Kystvakten med 30 mill. kr
til drift, også dette innenfor rammen. Fremskrittspartiet
ser for øvrig med stor bekymring på at Forsvaret er blitt
rammet av momsreformen på en slik måte at dette med­
fører ekstrakostnader ved f.eks. innleie av fartøyer til
Kystvakten. Dette medfører at Kystvakten i mindre grad
enn tidligere er i stand til å løse sine oppgaver innenfor
allerede stramme budsjetter, hvis ikke dette kompense­
res. Ellers vil Fremskrittspartiet påpeke at omlegging av
Forsvaret på flere områder er påkrevd. På andre områder
kan det nasjonale forsvaret svekkes, noe som neppe kan
være i NATOs interesser, en organisasjon som Norge bør
ha det aller beste forhold til.
Fremskrittspartiet har vist til årets budsjett og ser med
en viss bekymring på Norges rolle i NATO. Med de øko­
nomiske rammer som er lagt til grunn for dette budsjet­
tet, er det grunn til å bekymre seg for Norges evne til å
opprettholde et troverdig engasjement i NATO. Dette
sett i forhold til mangel på vilje fra de andre partiene til å
bevilge nok penger til drift og nødvendige investeringer.
Norge har både et nasjonalt og et NATO­relatert ansvar å
ivareta i forsvarssammenheng. NATO må få klare signa­
ler om at Norge søker å beholde og utvikle sin forsvars­
struktur og mobilitet til beste for så vel Norge som
NATO.
Norge må øke sin deltakelse i internasjonalt samar­
beid når trolig 75 pst. av Forsvarets materiell vil bli kjøpt
i utlandet, og når man vet at internasjonalt samarbeid ut­
gjør bare 7 pst. fram til 2005. Skal Norge opprettholde en
konkurransedyktig forsvarsindustri, må Norge være med
på dette.
Olav Gunnar Ballo (SV): Norge deltar i dag i en
krigføring i Afghanistan der vi har jagerfly over Afghani­
stan, og der vi har norske piloter som flyr over Afghani­
stan.
Grunnlaget for Norges deltakelse i Afghanistan kan i
aller høyeste grad diskuteres. Vi har en internasjonal de­
batt omkring en eventuell framtidig krig i Irak. Det er
helt seriøst diskutert om Norge kan bli en av de krigfø­
rende parter i forhold til en deltakelse i krigføring i Irak.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv. 2002
798
Grunnlaget for norsk deltakelse i en krig i Irak kan i høy­
este grad diskuteres.
Vi ser at NATO er i ferd med å endre strategi fullsten­
dig fra et forsvarskonsept der hovedpremissene som har
vært lagt til grunn, har vært å forsvare de deltakende land
mot angrep utenfra. I stedet for det NATO som vi gikk
inn i, ser vi en endring av NATO til et NATO som søker
å angripe trusler utenfor eget område. Det er en helt ny
strategi som i aller høyeste grad kan diskuteres. Det vi
ser i Norge i dag, er at det ikke diskuteres i det hele tatt.
Høsten 1965 inviterte daværende utenriksminister
John Lyng fra Høyre til en åpen debatt i akkurat den
samme salen som nesten er tom her i dag, og det var en
sal som var fylt, der alle parti deltok aktivt, i en situasjon
hvor USA var i krig med Vietnam, og hvor Høyre i ut­
gangspunktet hadde stilt seg positivt til krigføringen.
Likevel inviterte daværende utenriksminister John Lyng
til en åpen debatt omkring spørsmålet, for han så at det
hadde sine prinsipielle sider, og han ønsket at flest mulig
partier skulle delta i den debatten. I 1965 var Norge i en
alliansepakt mot Sovjetunionen og Warszawapakten, og
den kalde krigen rådde grunnen. I dag er det vanskelig å
definere Norges ytre fiender. I dag inviteres vi ikke til å
delta i noen slik debatt, tvert imot søker både utenriks­
minister Jan Petersen og forsvarsministeren å legge lokk
på den type debatt fordi norsk politikk ligger fast. Man er
så utrygg på den politikken som skal ligge fast, at man
ikke tar sjansen på å stille den til åpent skue og debatt.
Illustrasjonen på behovet for åpenhet i det norske
samfunnet har vi fått gjennom de siste ukene, gjennom
«Brennpunkt»­programmet om Mehamn­ulykken. Selv
stilte jeg spørsmål til samferdselsministeren i Regjerin­
gen i mars om den samme ulykken. Den gang var det i
NRK Finnmark oppe informasjon om ulykken som for så
vidt var kjent allerede i 1988, gjennom boka «Ingen kjent
trafikk» av Oddvar Kristoffersen, Bjørn Nilsen og J. Lud­
vig Solvang. Det er ikke fremkommet spesielt mange nye
opplysninger siden den gang. Men et klima for en fornyet
granskingskommisjon var det ikke i april i 2002. Sam­
ferdselsministeren svarte den gang:
«Jeg kan ikke se at det er fremkommet noen nye
opplysninger som tilsier at en eventuell ny undersøkel­
se vil kunne tilføre saken ytterligere materiale.»
Det er ikke kommet til noen vesentlige opplysninger
siden den gang. Men i dag erkjenner Regjeringen at man
skal ha en granskingskommisjon, og man erkjenner at det
er Stortinget som skal være ansvarlig for det. Hva er år­
saken til at Regjeringen erkjenner det? Uten en fri, uav­
hengig presse som setter søkelys på det både storting og
regjering foretar seg, hadde det aldri, aldri blitt oppnevnt
noen ny granskingskommisjon omkring Mehamn­ulyk­
ken i regi av Stortinget. Det synliggjør samferdselsminis­
terens svar i april. For det er gjennom media, gjennom
den frie pressen, at det skjer.
Derfor er det beklagelig at Regjeringen ikke har en
vilje, et mot, til å debattere -- i en situasjon der Norge be­
finner seg i en krig -- åpent spørsmålene omkring Norges
engasjement og konsekvensene av det. Derfor er det be­
klagelig at Regjeringen ikke inviterer til en debatt, slik
som John Lyng gjorde i 1965, omkring helt sentrale uten­
rikspolitiske spørsmål som har med Norges skjebne å
gjøre. De spørsmålene har det norske folk krav på å kun­
ne ta stilling til, nettopp ut fra de åpne debattene. Slik
som Regjeringen nå legger det opp, vil det være svært
vanskelig i opinionen å danne seg et klart inntrykk av
hva Regjeringen foretar seg, og hva som er den reelle si­
tuasjonen både i Afghanistan og i øyeblikket i Irak, ut fra
Regjeringens tilrettelegging av informasjonsflyten. Det
er svært betenkelig, og det gir grunn til ettertanke at det
som var mulig i 1965, ikke skal være mulig i dag.
Leif Lund (A): Det norske forsvar står foran en av de
største investeringer noensinne. Om ikke så altfor mange
år skal Norge gå til anskaffelse av nye jagerfly, som skal
erstatte dagens F­16. Det er mange hensyn som må ivare­
tas når de nye flyene skal anskaffes: flyenes evne i strid,
kvalitet, forventet levetid, pris, kostnader ved drift, hvil­
ke modeller våre allierte velger -- for å nevne noen mo­
menter. Jeg føler meg trygg på at alle disse sider blir vur­
dert. Når vi skal inngå en avtale i størrelsesorden 30--
40 milliarder kr, sier det seg selv at vi ikke har råd til å
foreta feilvurderinger eller kjøpe feil vare. Det som da
blir svært viktig for å nå målet om å kjøpe det beste flyet,
er at det er reell konkurranse om å oppnå kontrakten. Det
får man når det er flere ulike og gode alternativer som
kjemper om samme kontrakt.
For Arbeiderpartiet har det vært svært viktig å få un­
derstreket dette i årets budsjett. Vi er derfor tilfreds med
at flertallet i komiteen understreker viktigheten av reelle
alternativer for å sikre en reell konkurransesituasjon.
Men i tillegg til viktigheten av å få et bedre fly, i alle be­
tydninger av ordet, er det viktig for Arbeiderpartiet at
norsk industri involveres. Gjenkjøp har gjennom lang tid
vist seg som et verdifullt og effektivt virkemiddel for
teknologiutvikling og for eksport av norske produkter.
Dette innebærer at vi trygger de arbeidsplasser som alle­
rede finnes, og åpner mulighetene for å skape nye.
De siste månedene har flere tusen arbeidsplasser gått
tapt i industrien. Senest i går fikk vi nye tall fra Aetat
som viser at ledigheten fortsetter å øke, og at ledigheten
er over 20 pst. høyere enn i fjor. Dette er en tragedie for
den enkelte person som rammes av ledigheten. Men det
er mer enn det, det er også et tap for Norge som nasjon.
At Norge har mistet arbeidsplasser, betyr at inntekter går
tapt, og at kunnskap forsvinner. Dette må vi ta på alvor.
For Arbeiderpartiet er det derfor svært viktig at norsk
industri involveres i de nevnte flykjøp. Jeg vil understre­
ke at det er en forutsetning for Arbeiderpartiet at det pro­
sjektet vi velger, gir gode betingelser for industrien. Vi
har flere gode miljøer i Norge som har ekspertise og
kompetanse til å bidra. Nå må vi som politikere vise at vi
har vilje til å bistå dem i forhandlinger med den framtidi­
ge leverandør. Det vil gi oss et bedre fly og bidra til å
trygge utsatte arbeidsplasser i eksportindustrien.
Forsvaret er i ferd med å gå til anskaffelse av nye
MTB­er. Flertallet merket seg at det i proposisjonen
framkom at kontraktforhandlingene for bygging av fem
Skjold­klasse MTB­er var planlagt avsluttet i desember.

6. des. -- Bevilgninger på statsbudsj. for 2003 vedk. Forsvarsdepartementet mv.
2002 799
Etter at budsjettet var lagt fram for Stortinget, var vi
dessverre vitne til at minesveiperen KNM «Orkla» brant.
Under den åpne høringen i forsvarskomiteen den
7. november ble det stilt spørsmål vedrørende framdrif­
ten av kontraktforhandlingene for Skjold­prosjektet etter
brannen om bord på KNM «Orkla». Vi har forståelse for
at det er for tidlig å si noe om brannen på KNM «Orkla»,
og om dette kan få konsekvenser for framdriften av
Skjold­prosjektet. De båter som er i bruk i Forsvaret, må
være trygge, slik at verken mannskap eller deres pårøren­
de skal ha noen grunn til å frykte sikkerheten. Vi regner
med at Forsvarsdepartementet gjør alt for at rapporten
om KNM «Orkla» blir ferdig så raskt som mulig, slik at
den egentlige avgjørelsen om MTB­ene kan tas raskest
mulig.
Kystvakten vår utfører omfattende kontroll­ og opp­
synsoppgaver og er statens primære myndighetsutøver
av de omfattende rettigheter og plikter Norge har som
kystnasjon. Jeg er glad for at Kystvakten i budsjettet for
2002--2003 er tilført ressurser slik at den kan utføre sine
oppgaver på en skikkelig måte, og slik at Kystvaktens to­
tale kapasitet kan styrkes i planperioden. Det er helt klart
at Kystvakten er betydelig styrket etter at det nye fartøyet
KV Svalbard er satt i drift. Jeg er enig med en samlet ko­
mite, som viser til at Regjeringen må sørge for at de årli­
ge budsjettene bidrar til at Kystvakten kan utføre sine
viktige oppgaver.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Åge Konradsen (H): Selv om den kalde krigen er
over, kan det etter mitt skjønn ikke herske tvil om at
nordområdene våre fortsatt har en sentral strategisk be­
tydning. Våre sikkerhetspolitiske utfordringer er nært
knyttet til vår lange kyst og våre maritime ressurser, som
fisk, olje og gass. Derfor stilles det store krav til oss og
vår evne til å ivareta våre rettigheter og plikter i nordom­
rådene. Det må vi gjøre på en effektiv og troverdig måte.
Skal vi makte å ivareta disse oppgavene, er det viktig
å satse på Sjøforsvaret og Kystvakten. Overvåking av
våre store havområder kan best skje med tilstedeværelse.
De nye fregattene av Fridtjof Nansen­klassen, med heli­
kopter, vil bli flaggskipene i framtidens sjøforsvar. Heli­
kopterkapasiteten vil være viktig for bl.a. å kunne støtte
Redningstjenesten.
Regjeringen satser på Sjøforsvaret. Kystvakten er
Forsvarets sentrale aktør i forbindelse med suverenitets­
hevdelse og myndighetsutøvelse til sjøs. Totalt seiler ti
fartøy i den ytre kystvakt. KV Svalbard er Sjøforsvarets
aller nyeste stolthet og er nå i operativ drift. Med isfor­
sterkning, helikopter og slepekapasitet gir KV Svalbard
oss en nye og unik kapasitet for å løse oppgavene i nord­
områdene.
Det hevdes at Kystvakten ved dette budsjettet får kutt.
Det stemmer ikke. For 2003 videreføres nivået fra i år.
Totalt bevilges 649 mill. kr. Men som følge av momsre­
formen er kostnadene for driften av innleide fartøyer økt
noe. Derfor foreslår Regjeringen å fase ut to bruksvakt­
fartøy. Regjeringen ønsker med andre ord å prioritere de
havgående kystvaktfartøyene.
Det har vært økt fokus på transport av olje fra Russ­
land langs norskekysten, og spørsmål om hvorvidt den
statlige beredskapen er tilstrekkelig i forbindelse med
eventuelle uhell i tilknytning til denne transporten. En re­
duksjon av to bruksvaktfartøy vil ikke få noen direkte
konsekvenser for oljevernberedskapen. Det er først og
fremst de havgående kystvaktfartøyene som har olje­
vernutstyr om bord. Også Forsvarets øvrige fartøy kan
bidra i kystberedskapen gjennom sin tilstedeværelse i
nordområdene.
Sjøforsvaret opplever en hverdag preget av store kon­
traster. Havets voktere må både kunne håndtere trusler
om potensiell krig, terrorisme og sabotasjeaksjoner på
norsk sokkel, ha fiskerioppsyn i våre havområder og yte
bistand i forbindelse med skipsforlis og oljesøl langs
kysten. Sjøforsvaret fortjener stor ros for den innsatsen
de gjør.
Einar Holstad (KrF): Luftforsvarets ansatte på Kjel­
ler uttrykker i dagens utgave av Romerikes blad at de er
bekymret for arbeidsplassene i framtiden. Dette er ikke
noe nytt. Stortinget har vedtatt omstillinger og nedbe­
manninger. Framtiden for Luftforsvarets engasjement på
både Gardermoen, Kjeller og Rygge har i lang tid vært
drøftet i en rekke utredninger, fram og tilbake.
I St.prp. nr. 55 for 2001­2002 påpekes det:
«Fremtidig løsning for lufttransportsektoren i For­
svaret vil nødvendigvis ha store konsekvenser for hva
som vil være formålstjenlig og rasjonell organisering
av Forsvarets lufttransportkapasitet.»
Stortinget konkluderte på sin side med at :
«fremtidig virksomhet på Gardermoen, Rygge og
Kjeller vil bli vurdert i sammenheng med utvikling av
fremtidens transportflykapasitet, og at proposisjonen
ikke angir forslag til fremtidig organisering av Luft­
forsvarets base­ og verkstedstruktur på Østlandet».
Komiteens flertall gav også uttrykk for at det ville
være «ønskelig og nødvendig at det snarest tas en prin­
sippbeslutning på Luftforsvarets totale virksomheter på
Gardermoen, Rygge og Kjeller». Det vil trolig være in­
teressant for flere enn de tusen ansatte på Kjeller om
statsråd Krohn Devold om mulig kunne antyde hvor
langt fram i tid en avklaring kan finne sted.
Når sjefen for FLO/Luft i dag overfor en journalist i
Romerikes Blad uttrykker at det trolig ikke vil bli noen
endringer ved Kjeller på 10--15 år, kan dette umiddelbart
virke beroligende. Samtidig vet vi hva Stortinget har sagt
om krav til innsparinger, noe som kan tyde på at Kjeller
også må ta sin del av dette i nær framtid.
Vedlikehold av F­16 betinger en flystripe. Det har
Kjeller. Det vil trolig ikke være lønnsomt å flytte gjen­
værende vedlikehold av F­16, som foregår på Kjeller, i
den perioden som gjenstår fram til nye kampfly fases inn.
Kjetil Bjørklund (SV): Jeg spurte forsvarsministeren
tidligere i dag om Riksrevisjonens rapport om program­
met GOLF var ferdigstilt. Statsråden svarte på dette gjen­

6. des. -- Endr. på statsbudsj. for 2002 under Forsvarsdepartementet 2002
800
nom å bekrefte at hun ikke er kjent med om denne rap­
porten er ferdig.
Så spurte jeg om hva som nå er kostnadsestimatet for
programmet GOLF i hele programperioden. Dette svarte
ikke statsråden på. Jeg vil gjerne gjenta spørsmålet: Hva
er nå kostnadsestimatet på programmet GOLF gjennom
hele programperioden?
Bjørn Hernæs (H): Representanten Olav Gunnar
Ballo hadde en gjestevisitt i stortingssalen, han forsvant
like fort som han kom. Jeg må bare få lov til å konstatere
at det å gjenta uriktige påstander om igjen og om igjen,
gjør ikke at de uriktige påstandene blir mer riktige.
Det har vært en rekke debatter om Afghanistan i Stor­
tinget, i åpen stortingssal. Vi hadde en helt åpen debatt i
Stortinget i oktober 2001 før vi sa ja til deltakelse. Det er
vel den deltakelsen representanten Kjetil Bjørklund be­
klager så meget førte til at Taliban­regimet ble skiftet ut.
Vi hadde Afghanistan­debatt i åpent storting ved begge
de anledningene vi har fornyet og forlenget vår deltakel­
se, i mai -- hvis jeg husker riktig -- og i oktober. I tillegg
til det har vi hatt NATO­debatt, og vi hadde utenriksmi­
nisterens redegjørelse i oktober.
Jeg kan ikke huske at representanten Olav Gunnar
Ballo verken har vist interesse for eller har deltatt i noen
av disse debattene. Men det som jeg må anta er proble­
met, er at disse vedtakene er gjort av et samlet storting,
med unntak av SV. Det er vel det som er problemet, at
SV ikke får gjennomslag for sin unnvikende og unnfal­
lende politikk overfor det regimet som det var så tvin­
gende nødvendig å avskaffe i Afghanistan. Men jeg re­
gistrerer igjen at Kjetil Bjørklund mente det var en bedre
idé at Taliban­regimet skulle utlevere bin Laden til et an­
net muslimsk land. Det må jo da innebære at Taliban­re­
gimet skulle fortsette sin menneskeforaktende oppførsel
overfor befolkningen i Afghanistan. Noen annen logisk
konsekvens av at man istedenfor å gå inn og avskaffe re­
gimet, skulle la dem få lov til å utlevere bin Laden, synes
jeg er talende for SV, men det gir altså ikke partiet noen
som helst rett eller anledning til å påstå at vi ikke har de­
battert denne saken på en åpen måte i Stortinget.
Marit Nybakk (A): La også meg, aller først, få lov til
å komme med en kort kommentar til representanten Ballo,
som kom stormende inn i salen, og stormet ut igjen. Jeg
skal selvfølgelig ikke kommentere det han sa om
Mehamn­ulykken. Den er det en kommisjon som holder
på med. Men jeg må -- i likhet med representanten Her­
næs -- bare få understreke at når det gjelder «Operation
Enduring Freedom» og ISAF­operasjonen, har disse ope­
rasjonene vært behandlet i åpent storting en rekke gan­
ger, senest 25. oktober i år, da vi behandlet siste tilleggs­
bevilgning for inneværende år, altså den som dreide seg
om deployeringen av F­16­styrkene. Det har vært debatt
når utenriksministeren har hatt sine redegjørelser. Han
hadde en i høst som var spesifikt rettet mot Afghanistan,
Midt­Østen og Irak, hvor det var en grundig Afghanis­
tan­debatt og en gjennomgang av situasjonen i Afghanis­
tan, både når det gjelder «Operation Enduring Freedom»,
FN­styrkene og den humanitære innsatsen, som det er et
veldig sterkt behov for. Jeg vil også vise til at vi om noen
dager skal ha et møte i Norge i Afghan Support Group,
hvor Afghanistans president kommer.
Så har jeg etter Bjørklunds svar til Gunnar Halvorsen
tidligere i dag konstatert at SVs holdning til NATO best
kan sammenlignes med Dagbladets holdning til statskir­
ken: Man er mot statskirken, men for kvinnelige prester
og homofile i Kirken. Man er altså fortsatt mot NATO,
like innbitt som tidligere, uansett hvordan NATO utvik­
ler seg, men man ønsker å bidra til at NATO utvikler seg
i positiv retning. Jeg er faktisk litt overrasket over at ikke
SV endrer standpunkt til NATO, for NATO er ikke len­
ger en rikmannsklubb, eller en vestlig allianse. Det er en
allianse som nå er en integrerende politisk kraft i Europa,
og den er i ferd med å utvikle seg til en alleuropeisk sik­
kerhetspolitisk allianse som gir ikke bare trygghet, men
kanskje først og fremst tilhørighet for en del nye land i
Øst­Europa. Det er også interessant hvordan de euro­
peiske landene i NATO nå på en måte er et slags alterna­
tiv også til EUs sikkerhets­ og utenrikspolitikk. Og når
Bjørklund ikke ser på EU som noe alternativ, må jeg
spørre hva som er den sikkerhetspolitiske alliansen, eller
den sikkerhetspolitiske tryggheten, som Norge skal ha.
Jeg må nok også legge til -- i likhet med representan­
ten Hernæs -- at jeg skvatt ganske høyt i stolen da Bjørk­
lund nærmest antydet at det beste ville vært om Taliban­
regimet forble i Afghanistan.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 801)
S a k n r . 2
Innstilling fra forsvarskomiteen om endringer på
statsbudsjettet for 2002 under Forsvarsdepartementet
(Innst. S. nr. 65 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 13 (2002­
2003))
Marit Nybakk (A) (komiteens leder og ordfører for
saken): Jeg kunne kanskje blitt stående her!
Jeg skal ikke bruke lang tid, men vil understreke tre
ting. For det første støtter komiteen omgrupperingspro­
posisjonen for inneværende år og også den basisen som
ligger for denne omgrupperingsproposisjonen, som både
er budsjettet for inneværende år og de tilleggsbevilgnin­
ger som har funnet sted etterpå, både den fra juni og
ekstrabevilgningene til utenlandsoperasjonene.
Så finner jeg grunn til, selv om vi slutter oss til om­
grupperingsproposisjonen, å påpeke at det flyr store pen­
ger her. Disse omgrupperingene omfatter flere og flere
kapitler for hvert år. Jeg vil gi to eksempler fra denne
talerstolen: Større utstyrsanskaffelser reduseres med
226 mill. kr i forhold til budsjettet for inneværende år, og
Fellesfinansierte bygg­ og anleggsarbeid reduseres med
125 mill. kr i forhold til vedtatt budsjett.
Jeg skulle gjerne likt å se hvilke andre departementer
eller andre områder i statsforvaltningen som skalter og
valter med penger på denne måten, som har så store sum­

6. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 801
mer som flyr ut og inn av statsbudsjettet, og som med et
pennestrøk bare kan fjerne 200 mill. kr fra et budsjettka­
pittel i forhold til vedtatt budsjett, uten at vi blunker.
Jeg tar opp dette også fordi det ligger et forslag i Stor­
tinget om ny kapittelstruktur som vil skape enda større
enheter på Forsvarsdepartementets budsjett.
Vi slutter oss selvfølgelig til denne omgrupperings­
proposisjonen. Det skulle bare mangle! Dette er budsjett­
situasjonen i Stortinget for inneværende år. Dessuten er
det også slik at vi har en fireårsperiode som vi nå bud­
sjetterer ut fra. Likevel vil jeg nok be om at Forsvarsde­
partementet og Forsvaret tar budsjettering litt mer alvor­
lig og er litt mer presise i forhold til det som ligger i de
årlige omgrupperingsproposisjonene som vi får til Stor­
tinget til behandling.
Per Roar Bredvold (FrP): Også dette kort: Det står
en del om innføring av kammerlås og at man skal ta vekk
tennstempelet. Det er jo en informasjonssak, og derfor
gjør ikke Fremskrittspartiet noe særlig med det. Men vi
viser til Budsjett­innst. S. nr. 7, hvor vi går mot dette --
bare så det er helt klart.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Bare en meget kort
bemerkning knyttet til størrelsen på omgrupperingspro­
posisjonen.
Grunnen til at dette tallet er høyere enn for de fleste
andre departementer, er helt logisk. Forsvaret har investe­
ringsbeslutninger i størrelsesorden 10 milliarder kr i året,
og da vil det alltid være en liten del av denne summen på
10 milliarder som det er behov for å flytte på ved slutten
av året. Det tallet som flyttes for dette året, er et helt nor­
malt tall, helt i tråd med det nivået som har vært under tid­
ligere regjeringer. Det vil alltid være slik at man bestreber
seg på å holde det tallet lavest mulig, men med investerin­
ger i den størrelsesorden som Forsvaret har, tror jeg nok
vi må regne med at det også i fremtiden vil være midler
som det er behov for å flytte på ved slutten av året.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 809)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Da går vi til votering over sakene på da­
gens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Per Ove Width på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Kjetil Bjørklund på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å gi forskningsmil­
jø med miljøkompetanse i oppdrag å gjennomføre en
uavhengig analyse av miljøkonsekvensene av utbyg­
ging av Regionfelt Østlandet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 77 mot 18 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.34.14)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
42 Forsvarets ombudsmannsnemnd
1 Driftsutgifter ............................................................................................................ 3 800 000
451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451)
1 Driftsutgifter ............................................................................................................ 333 430 000
70 Overføringer til private ............................................................................................ 340 000
1700 Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter ............................................................................................................ 150 330 000
73 Forskning og utvikling, kan overføres .................................................................... 7 572 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
24 Driftsresultat ............................................................................................................ ­955 436 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres ........................................................................ 2 504 650 000
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719)
1 Driftsutgifter ............................................................................................................ 41 650 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet .............................................................. 20 000 000
51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt ............................................................... 132 458 000
71 Overføringer til andre, kan overføres ...................................................................... 47 634 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres ........................................ 90 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720)
1 Driftsutgifter ............................................................................................................ 1 335 214 000

6. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
802
1723 Sikkerhetstjenesten (jf. kap. 4723)
1 Driftsutgifter ........................................................................................................... 77 829 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 4725)
1 Driftsutgifter ........................................................................................................... 2 584 976 000
50 Overføringer til Statens Pensjonskasse, kan overføres ........................................... 60 821 000
70 Renter låneordningen, kan overføres ...................................................................... 8 735 000
1731 Hæren (jf. kap. 4731)
1 Driftsutgifter ........................................................................................................... 4 920 836 000
1732 Sjøforsvaret (jf. kap. 4732)
1 Driftsutgifter ........................................................................................................... 2 990 278 000
1733 Luftforsvaret (jf. kap. 4733)
1 Driftsutgifter ........................................................................................................... 3 803 828 000
1734 Heimevernet (jf. kap. 4734)
1 Driftsutgifter ........................................................................................................... 1 192 499 000
1735 Forsvarets etterretningstjeneste
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................................. 665 477 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 postene 45 og 47 .................................. 574 082 000
44 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, nasjonalfinansiert andel, kan
overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 47 ....................................................... 108 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ....................................... 6 763 495 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, fellesfinansiert andel, kan
overføres ................................................................................................................. 194 000 000
75 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, Norges tilskudd til NATOs investe­
ringsprogram for sikkerhet, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 post 44 .... 180 000 000
1790 Kystvakten (jf. kap. 4790)
1 Driftsutgifter ........................................................................................................... 679 080 000
1791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 4791)
1 Driftsutgifter ........................................................................................................... 231 842 000
1792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792)
1 Driftsutgifter ........................................................................................................... 1 019 074 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795)
1 Driftsutgifter ........................................................................................................... 142 081 000
60 Tilskudd til kommuner, kan overføres .................................................................... 40 500 000
72 Overføringer til andre ............................................................................................. 1 043 000
Totale utgifter .......................................................................................................... 29 950 118 000
I n n t e k t e r
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451)
3 Diverse inntekter ..................................................................................................... 20 104 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)
1 Driftsinntekter ......................................................................................................... 17 197 000
4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 1723)
1 Driftsinntekter ......................................................................................................... 297 000
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarets overkommando (jf. kap. 1725)
1 Driftsinntekter ......................................................................................................... 110 011 000
70 Renter låneordningen .............................................................................................. 2 200 000
4731 Hæren (jf. kap. 1731)
1 Driftsinntekter ......................................................................................................... 77 633 000
4732 Sjøforsvaret (jf. kap. 1732)
1 Driftsinntekter ......................................................................................................... 44 539 000
4733 Luftforsvaret (jf. kap. 1733)
1 Driftsinntekter ......................................................................................................... 104 899 000
4734 Heimevernet (jf. kap. 1734)
Driftsinntekter ......................................................................................................... 2 567 000
Kap. Post Formål Kroner

6. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 803
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis­ og politideparte­
mentet i 2003 kan:
1. overskride bevilgningen under kap. 451 post 1 mot
tilsvarende merinntekter under kap. 3451 post 3.
2. overskride bevilgningen under kap. 451 post 1 med
inntil 75 pst. av inntekter ved salg av sivilforsvars­
anlegg. Inntekter inntektsføres under kap. 3451
post 40.
III
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2003
kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste eien­
dommer fra salgsinntekter før det overskytende inn­
tektsføres under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og be­
redskap post 40 Salg av eiendom mv.
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2003 kan benytte alle merinntekter til å overskride en­
hver utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet,
med følgende unntak:
1. Inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som
grunnlag for overskridelse.
2. Inntekter ved salg av større materiell kan benyttes
med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen
under kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg post 45 Større utstyrsanskaf­
felser og vedlikehold.
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2003 kan:
1. Foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye bestillinger og gam­
melt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2. Gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha
økonomiske forpliktelser på inntil 50 mill. kroner
utover det som dekkes av egne avsetninger.
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2003 kan gi tilsagn om økonomisk støtte utover be­
4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1710 og kap. 1760)
47 Salg av eiendom ...................................................................................................... 200 000 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsinntekter .......................................................... 194 000 000
49 Salg av boliger ......................................................................................................... 20 000 000
4790 Kystvakten (jf. kap. 1790)
1 Driftsinntekter ......................................................................................................... 340 000
4791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 1791)
1 Driftsinntekter ......................................................................................................... 17 715 000
4795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 1795)
1 Driftsinntekter ......................................................................................................... 779 000
4799 Militære bøter
80 Militære bøter .......................................................................................................... 1 109 000
Totale inntekter ........................................................................................................ 813 390 000
Kap. Post Formål Kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter ................................................................................................ 30 mill. kroner
1731 Hæren
1 Driftsutgifter ................................................................................................ 820 mill. kroner
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter ................................................................................................ 400 mill. kroner
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter ................................................................................................ 1 181 mill. kroner
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter ................................................................................................ 144 mill. kroner
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold .................................................... 21 028 mill. kroner
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter ................................................................................................ 25 mill. kroner
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter ............................................................................... 66 mill. kroner

6. des. -- Votering i sak nr. 1
Trykt 18/12 2002
2002
804
vilgningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
VII
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2003 kan trekke salgsomkostninger ved salg av mate­
riell og fast eiendom fra salgsinntekter før det oversky­
tende inntektsføres under kap. 4760 Nyanskaffelser av
materiell og nybygg, henholdsvis post 45 Store nyan­
skaffelser og vedlikehold og post 47 Salg av eiendom.
VIII
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2003 kan:
1. fastsette Forsvarets organisasjon slik det går fram
av redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (2002­2003),
2. fastsette lengden på førstegangstjenesten, repeti­
sjonstjenesten og heimeverntjenesten slik det går
fram av St.prp. nr.1 (2002­2003),
3. gi øvrige bestemmelser slik det går fram av St.prp.
nr.1 (2002­2003),
4. verve personell innenfor rammen av de vedtatte
bevilgninger.
IX
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2003 kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunder
kategori­1 materiellprosjekter og større bygg­ og
eiendomsprosjekter, som presentert under Nye
prosjekter i St.prp. nr. 1 (2002­2003), innen de
kostnadsrammer som er anført,
2. endre tidligere godkjente prosjekter som anført i
St.prp. nr. 1 (2002­2003), herunder endrede kost­
nadsrammer,
3. starte opp og gjennomføre materiellinvesterings­
prosjekter av lavere kategori, samt byggeprosjekter
med en nasjonal andel som ikke overstiger 20 mill.
kroner,
4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost,
hhv. post 44, 45, 47 og 48 fritt mellom objekter,
bygg­ og eiendomskategorier, anskaffelser og pro­
sjekter som presentert i St.prp. nr. 1 (2002­2003),
5. gjennomføre konsept­ og definisjonsfasen av plan­
lagte materiellanskaffelser,
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter med
en samlet utgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen
på de respektive poster.
X
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at:
1. Forsvarsdepartementet for 2003 kan:
a) avhende fast eiendom uansett verdi til markeds­
pris,
b) gi forskudd til befal og sivile som må flytte
grunnet organisasjonsendringer ved nyetable­
ring av egen bolig, jf. Innst. S. nr. 182 (1990­
1991). Forskudd belastes kap. 1725 post 90 og
tilbakeføres kap. 4725 post 90.
2. Forsvarsdepartementet kan overdra Høytorp fort
vederlagsfritt til Eidsberg kommune. Det tas forbe­
hold om at kommunen ikke kan selge eiendommen
videre uten samtykke fra Forsvarsdepartementet i
10 år etter overdragelsen.
3. Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å etablere
nærøvingsområde for Forsvarets avdelinger på
Romerike.
XI
Forsvarsbygg
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2003 kan overskride kap. 1710 Forsvarsbygg og ny­
bygg og nyanlegg post 47 mot dekning i regulerings­
fondet.»
Presidenten gjør oppmerksom på at punkt XII under
forslaget ikke er tatt opp og følgelig skal utgå.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 14
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 13.34.43)
Komiteen hadde innstillet:
Rammeområde 8
I
På statsbudsjettet for 2003 bevilges under:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling ................................................................................. 5 mill. kroner
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
U t g i f t e r
42 Forsvarets ombudsmannsnemnd
1 Driftsutgifter .................................................................... 3 800 000

Forhandlinger i Stortinget nr. 54
6. des. -- Votering i sak nr. 1
S 2002--2003
2002 805
451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451)
1 Driftsutgifter ................................................................... 333 430 000
70 Overføringer til private ................................................... 340 000
1700 Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter ................................................................... 170 330 000
73 Forskning og utvikling, kan overføres ............................ 7 572 000
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760)
24 Driftsresultat ................................................................... ­955 436 000
47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres ............................... 2 504 650 000
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvars­
departementet (jf. kap. 4719)
1 Driftsutgifter ................................................................... 46 650 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet ...................... 20 000 000
51 Tilskudd til Forsvarets forskningsinstitutt ...................... 152 458 000
71 Overføringer til andre, kan overføres ............................. 52 634 000
78 Norges tilskudd til NATOs driftsbudsjett, kan overføres 90 000 000
1720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 4720)
1 Driftsutgifter ................................................................... 1 335 214 000
1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 4723)
1 Driftsutgifter ................................................................... 77 829 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarets over­
kommando (jf. kap. 4725)
1 Driftsutgifter ................................................................... 2 584 976 000
50 Overføring til Statens Pensjonskasse, kan overføres ...... 60 821 000
70 Renter låneordningen, kan overføres .............................. 8 735 000
1731 Hæren (jf. kap. 4731)
1 Driftsutgifter ................................................................... 4 920 836 000
1732 Sjøforsvaret (jf. kap. 4732)
1 Driftsutgifter ................................................................... 2 990 278 000
1733 Luftforsvaret (jf. kap. 4733)
1 Driftsutgifter ................................................................... 3 803 828 000
1734 Heimevernet (jf. kap. 4734)
1 Driftsutgifter ................................................................... 1 172 499 000
1735 Forsvarets etterretningstjeneste
21 Spesielle driftsutgifter ..................................................... 665 477 000
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 4760)
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1760 postene 45 og 47 574 082 000
44 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, nasjonal
finansiert andel, kan overføres, kan nyttes under post 47 108 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 6 763 495 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, felles­
finansiert andel, kan overføres ........................................ 194 000 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
54

6. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
806
75 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsarbeider, Norges til­
skudd til NATOs investeringsprogram for sikkerhet, kan
overføres, kan nyttes under post 44 ................................. 180 000 000
1790 Kystvakten (jf. kap. 4790)
1 Driftsutgifter .................................................................... 649 080 000
1791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 4791)
1 Driftsutgifter .................................................................... 231 842 000
1792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792)
1 Driftsutgifter .................................................................... 1 019 074 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 4795)
1 Driftsutgifter .................................................................... 142 081 000
60 Tilskudd til kommuner, kan overføres ............................ 40 500 000
72 Overføringer til andre ...................................................... 1 043 000
Totale utgifter ................................................................... 29 950 118 000
I n n t e k t e r
3451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451)
3 Diverse inntekter ............................................................. 20 104 000
4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)
1 Driftsinntekter ................................................................. 17 197 000
4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet (jf. kap. 1723)
1 Driftsinntekter ................................................................. 297 000
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarets over­
kommando (jf. kap. 1725)
1 Driftsinntekter ................................................................. 110 011 000
70 Renter låneordningen ...................................................... 2 200 000
4731 Hæren (jf. kap. 1731)
1 Driftsinntekter ................................................................. 77 633 000
4732 Sjøforsvaret (jf. kap. 1732)
1 Driftsinntekter ................................................................. 44 539 000
4733 Luftforsvaret (jf. kap. 1733)
1 Driftsinntekter ................................................................. 104 899 000
4734 Heimevernet (jf. kap. 1734)
1 Driftsinntekter ................................................................. 2 567 000
4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
(jf. kap. 1710 og kap. 1760)
47 Salg av eiendom .............................................................. 200 000 000
48 Fellesfinansierte bygge­ og anleggsinntekter .................. 194 000 000
49 Salg av boliger ................................................................. 20 000 000
4790 Kystvakten (jf. kap. 1790)
1 Driftsinntekter ................................................................. 340 000
4791 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 1791)
1 Driftsinntekter ................................................................. 17 715 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner

6. des. -- Votering i sak nr. 1
2002 807
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2003 kan:
1. overskride bevilgningen under kap. 451 post 1 mot til­
svarende merinntekter under kap. 3451 post 3.
2. overskride bevilgningen under kap. 451 post 1 med
inntil 75 pst. av inntekter ved salg av sivilforsvarsan­
legg. Inntekter inntektsføres under kap. 3451 post 40.
III
Nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2003
kan trekke salgsomkostninger ved salg av faste eiendom­
mer fra salgsinntekter før det overskytende inntektsføres
under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap post
40 Salg av eiendom mv.
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2003 kan benytte alle merinntekter til å overskride en­
hver utgiftsbevilgning under Forsvarsdepartementet,
med følgende unntak:
1. Inntekter fra militære bøter kan ikke benyttes som
grunnlag for overskridelse.
2. Inntekter ved salg av større materiell kan benyttes
med inntil 75 pst. til overskridelse av bevilgningen
under kap. 1760 Nyanskaffelser av materiell og
nybygg og nyanlegg post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold.
V
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2003 kan:
1. Foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt
ansvar ikke overstiger følgende beløp:
2. Gi Forsvarets forskningsinstitutt fullmakt til å ha øko­
nomiske forpliktelser på inntil 50 mill. kroner utover
det som dekkes av egne avsetninger.
VI
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2003 kan gi tilsagn om økonomisk støtte utover bevilg­
ningen, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gam­
melt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
4795 Kulturelle og allmennyttige formål (jf. kap. 1795)
1 Driftsinntekter ................................................................. 779 000
4799 Militære bøter
80 Militære bøter ................................................................. 1 109 000
Totale inntekter ................................................................ 813 390 000
Kap. Post Formål: Kroner Kroner
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 30 mill. kroner
1731 Hæren
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 820 mill. kroner
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 400 mill. kroner
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 1 181 mill. kroner
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 144 mill. kroner
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold .............................................. 21 028 mill. kroner
1790 Kystvakten
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 25 mill. kroner
1791 Redningshelikoptertjenesten
1 Driftsutgifter .......................................................................................... 66 mill. kroner

6. des. -- Votering i sak nr. 1 2002
808
VII
Nettobudsjettering av salgsomkostninger
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2003 kan trekke salgsomkostninger ved salg av materiell
og fast eiendom fra salgsinntekter før det overskytende
inntektsføres under kap. 4760 Nyanskaffelser av materi­
ell og nybygg, henholdsvis post 45 Store nyanskaffelser
og vedlikehold og post 47 Salg av eiendom.
VIII
Organisasjon og verneplikt
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2003 kan:
1. fastsette Forsvarets organisasjon slik det går fram av
redegjørelsen i St.prp. nr. 1 (2002­2003),
2. fastsette lengden på førstegangstjenesten, repetisjons­
tjenesten og heimeverntjenesten slik det går fram av
St.prp. nr. 1 (2002­2003),
3. gi øvrige bestemmelser slik det går fram av St.prp.
nr. 1 (2002­2003),
4. verve personell innenfor rammen av de vedtatte
bevilgninger.
IX
Investeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet for
2003 kan:
1. starte opp nye investeringsprosjekter, herunder kate­
gori­1 materiellprosjekter og større bygg­ og eien­
domsprosjekter, som presentert under Nye prosjekter
i St.prp. nr. 1 (2002­2003), innen de kostnadsrammer
som er anført,
2. endre tidligere godkjente prosjekter som anført i
St.prp. nr. 1 (2002­2003), herunder endrede kostnads­
rammer,
3. starte opp og gjennomføre materiellinvesteringspro­
sjekter av lavere kategori, samt byggeprosjekter med
en nasjonal andel som ikke overstiger 100 mill. kro­
ner,
4. nytte bevilgningen på den enkelte investeringspost,
hhv. post 44, 45, 47 og 48 fritt mellom objekter, bygg­
og eiendomskategorier, anskaffelser og prosjekter
som presentert i St.prp. nr. 1 (2002­2003),
5. gjennomføre konsept­ og definisjonsfasen av plan­
lagte materiellanskaffelser,
6. igangsette prosjektering av byggeprosjekter med en
samlet utgift tilsvarende 5 pst. av bevilgningen på de
respektive poster.
X
Fullmakter vedrørende fast eiendom
Stortinget samtykker i at:
1. Kongen for 2003 kan overdra eiendommer, bygg og
anlegg som Forsvaret ikke lenger har behov for til
kommuner eller til overtallig personell i Forsvaret i
forbindelse med utnyttelse av etablissementer til
næringsutvikling. Overdragelsen kan skje vederlags­
fritt, eller med redusert vederlag der dette anses hen­
siktsmessig.
2. Forsvarsdepartementet for 2003 kan:
a) avhende fast eiendom uansett verdi til markeds­
pris,
b) avhende fast eiendom til en verdi av inntil
kr 100 000 vederlagsfritt eller til underpris når
særlige grunner foreligger,
c) gi forskudd til befal og sivile som må flytte grun­
net organisasjonsendringer ved nyetablering av
egen bolig, jf. Innst. S. nr. 182 (1990­ 1991). For­
skudd belastes kap. 1725 post 90 og tilbakeføres
kap. 4725 post 90.
3. Forsvarsdepartementet kan overdra Høytorp fort veder­
lagsfritt til Eidsberg kommune. Det tas forbehold om
at kommunen ikke kan selge eiendommen videre uten
samtykke fra Forsvarsdepartementet i 10 år etter over­
dragelsen.
4. Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å etablere nær­
øvingsområde for Forsvarets avdelinger på Romerike.
XI
Forsvarsbygg
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i
2003 kan overskride kap. 1710 Forsvarsbygg og nybygg
og nyanlegg post 47 mot dekning i reguleringsfondet.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 73
stemmer for komiteens innstilling og 21 stemmer mot.
(Voteringsutskrift kl. 13.35.07)
Synnøve Konglevoll (A) (fra salen): Jeg stemte feil.
Jeg skulle stemt for.
Presidenten: Da korrigeres stemmetallene til 74 stem­
mer for komiteens innstilling og 20 mot. Med disse stem­
metall er innstillingen bifalt.
Videre var innstillet:
XII
Investering
Stortinget samtykker i at det innføres kammerlås til
HV­våpen lagret i hjemmene. Stortinget samtykker vide­
re i at som strakstiltak inndras tennstemplet på HV­vå­
pen, inntil kammerlås innføres.
Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet
ønsker å stemme imot. -- Det nikkes.
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
1700 Forsvarsdepartementet
73 Forskning og utvikling .......................................................................... 5 mill. kroner

6. des. -- Votering i sak nr. 2
2002 809
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 78 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 13.36.05)
Videre var innstillet:
XIII
Stortinget ber Regjeringen om en bred gjennomgang
av Heimevernets organisering, struktur samt oppgaver og
ber om at resultatet av en slik utredning legges frem for
Stortinget på egnet måte i planperioden.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1700 Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 7 800 000
frå kr 144 658 000 til kr 152 458 000
1719 Fellesutgifter under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, vert redusert med .............................................................................. 5 000 000
frå kr 47 826 000 til kr 42 826 000
43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, vert redusert med ................................. 10 000 000
frå kr 10 000 000 til kr 0
51 Tilskot til Forsvarets forskningsinstitutt, vert auka med ......................................... 444 000
frå kr 160 458 000 til kr 160 902 000
1720 Felles leiing og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, vert redusert med .............................................................................. 45 214 000
frå kr 1 124 306 000 til kr 1 079 092 000
1723 Sikkerhetstenesten
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 12 279 000
frå kr 58 750 000 til kr 71 029 000
1725 Fellesinstitusjonar og utgifter under Forsvarets overkommando
1 Driftsutgifter, vert redusert med .............................................................................. 57 729 000
frå kr 2 294 604 000 til kr 2 236 875 000
50 Overføringar til statsinstitusjonar, kan overførast, vert auka med .......................... 54 000 000
frå kr 66 069 000 til kr 120 069 000
90 Lån til private, kan overførast, vert redusert med ................................................... 1 000 000
frå kr 1 000 000 til kr 0
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 58 467 000
frå 4 466 198 000 til kr 4 524 665 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 105 221 000
frå kr 2 746 113 000 til kr 2 851 334 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 120 338 000
frå kr 3 949 273 000 til kr 4 069 611 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 9 446 000
frå kr 797 375 000 til kr 806 821 000
1735 Forsvarets etterretningsteneste
21 Spesielle driftsutgifter, vert auka med ..................................................................... 14 340 000
frå kr 600 539 000 til kr 614 879 000

6. des. -- Votering i sak nr. 2 2002
810
1760 Nyskaffing av materiell og nye bygg og anlegg
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 127 400 000
frå kr 620 393 000 til kr 747 793 000
44 Fellesfinansierte bygg­ og anleggsarbeid, nasjonalfinansiert del, kan overførast,
kan nyttast under kap. 1760 post 44, vert redusert med ......................................... 50 000 000
frå kr 147 000 000 til kr 97 000 000
45 Større utstyrskaffingar, kan overførast, vert redusert med ..................................... 226 806 000
frå kr 6 873 455 000 til kr 6 646 649 000
47 Nye bygg og anlegg, kan overførast, kan nyttast under kap. 1760 postane 11
og 44, vert auka med ............................................................................................... 5 749 000
frå kr 1 819 748 000 til kr 1 825 497 000
48 Fellesfinansierte bygg­ og anleggsarbeid, fellesfinansiert del, kan overførast,
vert redusert med .................................................................................................... 125 000 000
frå kr 270 443 000 til kr 145 443 000
75 Fellesfinansierte bygg­ og anleggsarbeid, Noregs tilskot til infrastrukturprogrammet
i NATO, kan overførast, kan nyttast under kap. 1760 post 44, vert redusert med . 65 000 000
frå kr 180 000 000 til kr 115 000 000
1790 Kystvakta
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 12 121 000
frå kr 626 128 000 til kr 638 249 000
1791 Redningstenesta
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 9 833 000
frå kr 221 896 000 til kr 231 729 000
1792 Norske styrkar i utlandet
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 155 315 000
frå kr 1 918 563 000 til kr 2 073 878 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, vert auka med ................................................................................... 12 517 000
frå kr 127 257 000 til kr 139 774 000
47 Nye bygg og anlegg, kan overførast, vert redusert med ......................................... 25 000 000
frå kr 25 000 000 til kr 0
I n n t e k t e r :
4725 Felles leiing og kommandoapparat
1 Driftsinntekter, vert auka med ................................................................................ 20 322 000
frå kr 83 956 000 til kr 104 278 000
70 Renter låneordning, vert auka med ......................................................................... 475 000
frå kr 1 965 000 til kr 2 440 000
90 Lån til boligformål, vert auka med ......................................................................... 873 000
frå kr 4 527 000 til kr 5 400 000
4760 Nyskaffingar av materiell og nye bygg og anlegg
45 Store nyskaffingar, vert løyvd ................................................................................. 31 194 000
frå kr 0 til kr 31 194 000
47 Sal av eigedom, vert redusert med .......................................................................... 20 000 000
frå kr 80 000 000 til kr 60 000 000
48 Fellesfinansierte bygg­ og anleggsinntekter, vert redusert med .............................. 125 000 000
frå kr 270 000 000 til kr 145 000 000
49 Sal av bustader, vert auka med ................................................................................ 49 364 000
frå kr 20 636 000 til kr 70 000 000
4792 Norske styrker i utlandet
1 Driftsinntekter, vert løyvd med ............................................................................... 155 315 000
frå kr 0 til kr 115 315 000
Kap. Post Formål Kroner

Trykt 18/12 2002
6. des. -- Referat
2002 811
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykkjer i at Forsvarsdepartementet kan
endre bestillingsfullmaktene slik:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.40.
Kap. Post Formål Kroner
1731 1 vert auka med .......................................................................................................... 20 000 000
frå kr 682 000 000 til kr 702 000 000
1733 1 vert auka med .......................................................................................................... 510 000 000
frå kr 984 000 000 til kr 1 494 000 000
1790 1 vert auka med .......................................................................................................... 13 000 000
frå kr 25 000 000 til kr 38 000 000
1791 1 vert auka med .......................................................................................................... 30 000 000
frå kr 34 000 000 til kr 64 000 000