21. nov. -- Samtykke til godkj. av EØS­komiteens beslutn. om innlemmelse
av direktiv 2000/34/EF mv.
2002 509
Møte torsdag den 21. november kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 18):
1. Innstilling fra kommunalkomiteen om samtykke til
godkjenning av EØS­komiteens beslutning om inn­
lemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2000/34/EF om
endring av arbeidstidsdirektivet til å omfatte sektorer
og virksomheter som er unntatt fra direktivet
(Innst. S. nr. 30 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 5 (2002­
2003))
2. Innstilling frå kommunalkomiteen om ILOs 89. in­
ternasjonale arbeidskonferanse i Genève, 5. --
21. juni 2001
(Innst. S. nr. 17 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 37
(2001­2002))
3. Innstilling fra samferdselskomiteen om den nye Svine­
sundsforbindelsen m.m.
(Innst. S. nr. 20 (2002­2003), jf. St.prp. nr. 3 (2002­
2003))
4. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen om kvalitetsreformen. Om høyere samisk
utdanning og forskning
(Innst. S. nr. 12 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 34
(2001­2002))
5. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Arne
Sortevik, Ursula Evje, Torbjørn Andersen og Lodve
Solholm om gjennomføring av systemendring i ram­
meverket for norsk skole for å sikre en god undervis­
ningskvalitet
(Innst. S. nr. 28 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:3
(2002­2003))
6. Referat
Minnetale over tidligere stortingsrepresentant
Ivar Ødegaard
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Det var med sorg vi mottok meldingen om at tidligere
stortingsrepresentant Ivar Ødegaard døde 29. oktober,
77 år gammel.
Ivar Ødegaard ble født i Lunner kommune i Oppland,
hvor han vokste opp på småbruket Marka på Grindvoll,
som hans foreldre drev.
Han startet sin yrkeskarriere i 1945, da han begynte
som stasjonsbetjent på Grefsen stasjon. Etter å ha gjen­
nomført konduktørkurs ved Jernbaneskolen ble han an­
satt som konduktør ved Norges Statsbaner i 1947. Han
hadde en rekke tillitsverv i Konduktørforeningen frem til
han i 1960 ble valgt som distriktssekretær i Oslo distrikt
av Norsk Jernbaneforbund. Senere ble han sekretær ved
NSBs hovedadministrasjon i perioden 1967 til 1973. Fra
1973 til 1982 arbeidet han som konsulent med verne­ og
miljøsaker som arbeidsområde, senere som førstekonsu­
lent fra 1983 til 1987, som velferdssjef fra 1987 til 1989
og arbeidsmiljøsjef fra 1989 til han gikk av med pensjon
i 1993.
Ivar Ødegaard hadde en rekke tillitsverv både på det
faglige og politiske området. Han var bl.a. formann i
Oslo Faglige Samorganisasjon i 13 år og nestformann i
Oslo Arbeiderpartis fagligpolitiske utvalg fra 1974 til
1980. Han var styremedlem i Oslo Arbeiderparti gjen­
nom mange år og hadde en rekke tillitsverv i lokale parti­
lag. Han var bl.a. formann i Jernbanelaget av Det norske
Arbeiderparti i perioden 1965--1969.
Som tillitsvalgt var Ivar Ødegaard svært opptatt av
opplysningsvirksomhet, og han var en pådriver for skole­
ring av tillitsvalgte i grunnleggende organisasjonsarbeid.
Hans engasjement i fagbevegelsen gikk alltid hånd i
hånd med hans politiske engasjement, og han var en
varm forsvarer av det fagligpolitiske samarbeidet med
Arbeiderpartiet. Hans politiske engasjement brakte ham
også inn på Stortinget.
Ivar Ødegaard ble valgt som vararepresentant til Stor­
tinget i fire perioder, 1969--1973, 1973--1977, 1977--
1981 og 1981--1985. Han møtte som vararepresentant en
rekke ganger og som fast representant fra 1. oktober
1977 til 14. oktober 1981.
Han var medlem av administrasjonskomiteen i perio­
den 18. oktober 1977 til 1. oktober 1978, nestformann i
komiteen fra oktober 1978 og varamedlem i den utvidede
utenriks­ og konstitusjonskomite fra høsten 1980. Han
var også medlem av valgkomiteen ved Stortingets kon­
stituering høsten 1981.
Ivar Ødegaard var en kunnskapsrik mann, og han var
alltid godt forberedt til sakene på sitt saksområde. Han var
en omgjengelig person med en lun og god humor. Han
hadde mange venner både blant representanter og ansatte.
For sitt utrettelige og langvarige engasjement som til­
litsvalgt i fagbevegelsen og i Arbeiderpartiet ble Ivar
Ødegaard i 1993 tildelt LOs høyeste utmerkelse «Pione­
ren».
Det er i dyp respekt vi lyser fred over hans minne.
Representantene påhørte stående presidentens minne­
tale.
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunalkomiteen om samtykke til
godkjenning av EØS­komiteens beslutning om innlem­
melse i EØS­avtalen av direktiv 2000/34/EF om endring
av arbeidstidsdirektivet til å omfatte sektorer og virksom­
heter som er unntatt fra direktivet (Innst. S. nr. 30 (2002­
2003), jf. St.prp. nr. 5 (2002­2003))
Anita Apelthun Sæle (KrF): Direktivet som vi god­
kjenner i dag, har som føremål å styrkja arbeidstakarane
sine rettar når det gjeld helse og sikkerheit. Direktivet
omhandlar organisering av arbeids­ og kviletid. Søkjely­
set er retta mot at arbeidstakarane ikkje skal påføra andre
eller seg sjølve skadar på grunn av at dei rett og slett er
trøytte. Direktivet inneheld også rett til helseundersøking
for nattarbeid og dessutan rett til fire veker betalt ferie.
Og då skjønar vi at direktivet er eit minimumsdirektiv
som berre i avgrensa grad har relevans for Noreg.

21. nov. -- Den nye Svinesundsforbindelsen m.m. 2002
510
Det er også høve til å fråvika direktivet sine rammer
gjennom forskrifter eller tariffavtalar. Fiskeriorganisa­
sjonane var likevel svært kritiske, men i samarbeid med
organisasjonane er det utarbeidd eit forslag til forskrift
som opnar for eit vidt høve til å inngå tariffavtale. Det
har dempa kritikken mykje. Ein samla komite understre­
kar likevel at unntaksføresegnene må opna for naudsynt
dispensasjonshøve som varetek interessene til heile fiske­
rinæringa, også fiskarane.
Sjølv om direktivet ikkje fastslår søndagskvile, står
arbeidsmiljølova fast, slik at dette ikkje får konsekvensar
for Noreg.
Utanrikskomiteen er høyrd og har ingen merknader,
så kommunalkomiteen rår til at Stortinget godkjenner at
direktivet vert innlemma i EØS­avtalen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 519)
S a k n r . 2
Innstilling frå kommunalkomiteen om ILOs 89. inter­
nasjonale arbeidskonferanse i Genève, 5. -- 21. juni 2001
(Innst. S. nr. 17 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 37 (2001­
2002))
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar i komiteen og
ordførar for saka): St.meld. nr. 37 for 2001­2002 om­
handlar ILOs 89. internasjonale arbeidskonferanse i
Genève i juni i fjor. Meldinga inneheld ein kortversjon
av dei sakene som vart drøfta, og dei vedtaka som vart
gjorde. Som oppfølging av konferansen vert to saker lag­
de fram for Stortinget til ratifisering, nemleg konvensjon
nr. 175 om deltidsarbeid og konvensjon nr. 184 om sik­
kerheit og helse i jordbruket.
Konvensjon nr. 175 vart vedteken av ILOs arbeids­
konferanse i 1994 og er omtalt i St.meld. nr. 36 for 1994­
1995. Han kunne ikkje ratifiserast i Noreg umiddelbart.
Noreg oppfylte ikkje konvensjonen når det gjaldt ar­
beidstakarar sin rett til representasjon i styrande organ.
No er forskriftene til aksjelova endra, og komiteen sluttar
seg til den tilrådinga som ligg føre frå departementet og
den norske ILO­komiteen om ratifisering.
Til konvensjon nr. 184 melder departementet at det er
nødvendig med noko meir avklaring. Komiteen er einig i
at sikkerheit og helse i landbruket kan definerast svært
ulikt, alt etter i kva land ein er. Den norske ILO­komite­
en tilrår ratifisering under føresetnad av at det i artikkel 3
i konvensjonen vert gjort unntak for avløysarar.
Noregs Bondelag har i si høyringsfråsegn sagt at dei
frå sin ståstad meiner at norsk arbeidsmiljølovgjeving på
visse område langt på veg går utover dei krava som kon­
vensjonen og rekommandasjonen stiller til sikkerheit og
helse. Dei er likevel ein av få høyringsinstansar som har
stilt spørsmål ved om tilslutning til konvensjonen vil
innebera nye krav til den næringa som dei representerer,
f.eks. krav om obligatorisk bedriftshelseteneste i land­
bruket. Det går fram av Arbeids­ og administrasjonsde­
partementet si vurdering at det vil vera behov for endrin­
gar i forskrifter til arbeidsmiljølovar for å etterleva krava
i konvensjonen.
Komiteen er positiv til ratifisering. Vi føreset at det
arbeidet som no pågår i departementet, skjer i nær dialog
med landbruksnæringa, og vi seier òg samrøystes at der­
som ei slik avklaring fører til at ei ratifisering av konven­
sjonen vil innebera auka kostnader for næringa, bør saka
tilbake til Stortinget før ei eventuell ratifisering. Vi mer­
kar oss at i samband med den andre konvensjonen som vi
i dag har til behandling, nr. 175, gjekk saka tilbake til
Stortinget. Vi stiller altså ikkje det som noko krav frå ko­
miteen si side. Det er berre i tilfelle det utløyser nye kost­
nader for landbruksnæringa.
Med dette er det altså ein samrøystes komite som er
positiv til ratifisering av begge desse konvensjonane.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 520)
S a k n r . 3
Innstilling fra samferdselskomiteen om den nye
Svinesundsforbindelsen m.m. (Innst. S. nr. 20 (2002­
2003), jf. St.prp. nr. 3 (2002­2003))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter for hver partigruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de
som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Odd Holten (KrF) (ordfører for saken): Innst. S.
nr. 20 for 2002­2003 omhandler den nye Svinesundsfor­
bindelsen m.m.
Regjeringen har foreslått at det opprettes et eget bom­
pengeselskap for den nye Svinesundsforbindelsen. Sel­
skapet skal ta opp nødvendige lån for å finansiere utbyg­
ging av ny forbindelse og forestå innkreving av bompen­
ger. Svinesundsforbindelsen er viktig i arbeidet med å
framskynde utbyggingen av sammenhengende firefelts
veg mellom Oslo og Göteborg. Bygging av ny Svinesund
bru er utvilsomt epokegjørende. Dette er en historisk be­
slutning for Norge og Norden. Svinesund bru er selve
porten til Europa fra Norge. Dette grensestedet er også
hovedferdselsåren med svært stor trafikk, slik at dagens
Svinesund bru ikke klarer å avvikle det økende trafikkbe­
hov denne forbindelsen har. Å bygge ut en firefelts veg
på hele denne strekningen er viktig både av hensyn til
trafikksikkerheten og til framkommeligheten for næ­
ringslivet.
Prosjektet skal fullfinansieres med bompenger gjen­
nom en felles svensk­norsk bompengeordning på riks­
grensen ved Svinesund. Sveriges og Norges regjeringer
undertegnet den 7. august i år en avtale mellom de to sta­
ter der premissene for en slik felles bompengeinnkreving
ble klarlagt. Det er en historisk beslutning som nå fattes,

21. nov. -- Den nye Svinesundsforbindelsen m.m.
2002 511
hvor man også fra svensk side viste vilje til å medvirke
til brukerfinansiering av denne utbyggingen.
Jeg ser med glede på at man nå får en fortgang i ut­
byggingen. Det er svært høye ulykkestall på E6 gjennom
Østfold. Trafikkøkningen på E6 gjennom Østfold er høy­
ere enn på de fleste andre vegstrekninger i landet. Vegen
har dårlig standard, og antallet trafikkulykker har økt
dramatisk de siste årene. Dette er ikke holdbart, og jeg er
svært glad for at samferdselsministeren aktivt har arbei­
det for å framskynde utbyggingen av en ny Svinesunds­
forbindelse. Som saksordfører i saken og representant fra
Østfold fylke er jeg glad for det gode og konstruktive ar­
beidet samferdselsministeren har utvist i denne sak. Sam­
ferdselsministeren har tatt konkret grep i en sak som flere
tidligere samferdselsministrer har hatt mulighet for å gjø­
re noe med. Nå er tanke og papirarbeid endelig omsatt i
handling.
Jeg ser derfor med forventning fram til at den nye Svine­
sundsforbindelsen skal åpnes 7. juni 2005, og at bompen­
geinnkrevingen skal starte etterpå når forbindelsen åpnes
for trafikk. Prosjektet har stor betydning som den viktigs­
te vegstrekningen til Europa. Norges viktigste vegforbin­
delse mellom Oslo og Göteborg vil da få bedret kapasi­
tet, noe som vil bety svært mye for transportbehovet og
sikkerheten. Målet om nullvisjonen er viktig for Kristelig
Folkeparti, og å utbedre E6 er en god begynnelse mot
dette målet.
På vegne av flertallet vil jeg derfor anbefale innstillin­
gen.
Anne Berit Andersen (H): Jeg vil slutte meg til det
saksordføreren tok opp i sakens anledning.
I vår vedtok Stortinget med stort flertall det positive
vedtak som gikk på forsert utbygging av E6 gjennom
Østfold, inklusiv ny bro over Svinesund. Videre vedtok
Stortinget at Svinesundsforbindelsen skulle finansieres
med bompenger. Dette skulle være et samarbeidsprosjekt
mellom Norge og Sverige. Selve organiseringen av bom­
pengeselskapet skulle vi komme tilbake til.
I dag har vi saken til behandling. Avtalen mellom re­
gjeringene i Norge og Sverige ble undertegnet 7. august
2002. Her ligger premissene for selve bompengeordnin­
gen.
Selve Svinesundsforbindelsen skal fullfinansieres ved
en bompengeordning på riksgrensen. Bompengeselska­
pet, Svinesundsforbindelsen AS, blir heleid av Statens
vegvesen. Dette vil bli etablert nå i 2002. Svinesundsfor­
bindelsen skal kunne ta opp lån fra staten på markeds­
messige vilkår.
Svinesundsforbindelsen skal etter planen åpnes for
trafikk i 2005, nærmere bestemt 7. juni. Bompengeinn­
krevningen starter opp når selve strekningen er åpen for
trafikk.
De innsparte midler som selve Østfoldpakka får ved
denne løsning, skal gå til en forsert utbygging av det re­
sterende i Østfoldpakka.
Jeg vil takke for den innsats og handlekraft statsråden
og Regjeringen har vist for å få forsert Østfoldpakka og
for nå å ha fått på plass en løsning for ny Svinesundsfor­
bindelse. Denne handlekraften står i kontrast til regjerin­
gen Stoltenbergs.
I budsjettet for 2003 følger Regjeringen opp Østfold­
pakka. E6 Halmstad--Patterød med 125 mill. kr, E6 Pat­
terød--Akershus grense med 100 mill. kr, E6 Assurtjern--
Klemetsrud med 130 mill. kr.
Det er meg en glede å kunne se at denne veistreknin­
gen snart får den veistandard som er nødvendig. Det vil
komme næringsliv, bilister og miljøet til gode. Og ikke
minst -- det vil kunne redusere antallet tragiske ulykker
som vi til stadighet opplever.
Thore A. Nistad (FrP): Hele ideen om bompenger
begynte for et par tiår siden med enkelte bompenge­
pålegg. Men allerede i 1991 var summen av bompenger
som vi trafikanter måtte innbetale, kommet opp i
1 milliard kr.
Ti år senere kan vi konstatere at summen er oppe i
hele 2,6 milliarder kr for en tjeneste som egentlig var
ment å være statens ansvar. I vegloven § 20 heter det at
staten bærer utgiftene til planlegging, bygging, utbed­
ring, vedlikehold og drift av riksveger.
I dag vedtar vi et finansieringsopplegg for ny bro over
Svinesund som innebærer 100 pst. bompengefinansier­
ing. I tillegg til all inntjening på bommene tok staten inn
-- de siste tallene jeg har, er fra 2001 -- i bensinavgift
10,5 milliarder kr, i avgift på autodieselolje 4,7 mil­
liarder kr, i årsavgift 5,3 milliarder kr, i vektårsavgift
342 mill. kr, i engangsavgift om lag 10 milliarder kr, i
omregistreringsavgift 1,6 milliarder kr og i avgift på
smøreolje 52 mill. kr. Summen av disse særavgiftene vil
da bli 32,5 milliarder kr. Så har vi noe som heter person­
skadeavgift, som man får på forsikringen. Den er på
810 mill. kr. Så har vi en spesialitet i Norge, at det er
moms på alle våre avgifter. Så der tar staten inn ytterlige­
re 4,2 milliarder kr. Da er vi oppe i en sum i avgifter for
2001 på 37,5 milliarder kr. I tillegg kommer bompenge­
ne, som jeg sa tidligere -- drøyt 40 milliarder kr som sta­
ten tar inn av bilistene, og i år blir vel tallene enda høye­
re. Da er det bare å minne om, når vi har et nytt bompen­
geprosjekt til behandling i dag, at det staten gir ut igjen,
både til drift av veier, til vedlikehold av veier og til byg­
ging av nye broer og veier, er på ca. 10 milliarder--
11 milliarder kr. I tillegg til dette har vi enorme oljeinn­
tekter. Da synes jeg det er trist at vi i oljelandet Norge
har passert 40 bompengeanlegg, og at vi her vedtar nye
nesten hver eneste uke.
Fremskrittspartiet går som sagt inn for ny Svinesunds­
bro, men vi synes ærlig talt at staten skal finansiere dette
ved de ordinære veimidlene.
Statsråd Torild Skogsholm: Regjeringen har fore­
slått at det opprettes et statseid bompengeselskap som
skal ha som formål å ta opp nødvendige lån for å finansi­
ere utbyggingen av den norske delen av den nye Svine­
sundsforbindelsen. Selskapet skal også foreta innkreving
av bompengene.
Jeg er tilfreds med at Stortinget støtter Regjeringens
forslag. Med forbehold om Stortingets behandling av sa­

21. nov. -- Høyere samisk utdanning og forskning 2002
512
ken bad jeg i oktober Vegdirektoratet begynne å arbeide
med et forslag til en låneavtale mellom staten og selska­
pet. Jeg har i den forbindelse lagt til grunn at avtalen skal
inngås av staten ved Samferdselsdepartementet. Avtalen
vil bli inngått og bompengeselskapet vil bli etablert så
snart dette er mulig i tråd med Stortingets behandling.
Bygging av ny bro er sentralt i arbeidet med å forsere
utbyggingen av E6 mellom Oslo og riksgrensen til sam­
menhengende firefelts motorveg. Raskere utbygging av
E6 gjennom Østfold er nødvendig, både av hensyn til tra­
fikkmengden og ikke minst trafikksikkerheten. Både folk
i Østfold, næringslivet og andre som jevnlig bruker den­
ne hovedfartsåren mellom Norge og Sverige, vil ha stor
glede av at vi nå får fortgang i denne utbyggingen.
Så er det da slik at vi velger å bruke bompenger på
dette prosjektet, fordi det gir oss muligheten til å fram­
skynde dette prosjektet, som vi mener er så viktig. Tra­
fikkulykker koster samfunnet mye i form av konkrete ut­
gifter til sykehus, til rehabilitering osv. Det er mange ut­
gifter som også påføres samfunnet i forbindelse med de
involvertes smerte og lidelser. Derfor mener jeg at dette
både er et forsvarlig prosjekt og et viktig prosjekt. Det er
med tilfredshet jeg registrerer den enigheten som er om
dette prosjektet.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Henrik Rød (FrP): I likhet med flere av de foregåen­
de talerne synes selvfølgelig også jeg at det er svært posi­
tivt at det nå er blitt fattet vedtak om forsering av utbyg­
gingen av E6 gjennom Østfold og også bygging av ny
Svinesundsbro. Det er tvingende nødvendig og har vært
det i mange år. Så det er positivt.
Det som jeg imidlertid synes er svært negativt, er at
flertallet går inn for en bompengefinansiering av den nye
Svinesundsbroen. Fremskrittspartiet er altså nok en gang
alene om å gå imot bompengefinansiering av slike pro­
sjekter. Det som gjør saken enda mer spesiell, er at man
ved Svinesundsbroen, som faktisk er inngangsporten til
Norge, det første bilistene som kommer fra Europa, mø­
ter når de kommer til Norge, nå skal bli møtt av en
bomstasjon. Det synes jeg er svært negativt.
Det andre som er meget spesielt med akkurat denne
saken, er at det er en klar overvekt av norskregistrerte bi­
ler som passerer over Svinesundsbroen. Faktisk 83 pst.
av all personbiltrafikk over Svinesundsbroen er norskre­
gistrerte biler. Så kan man analysere dette videre. Da fin­
ner man -- dette er basert på en trafikktelling for år 2000
-- at 58,5 pst. av de 83 pst. er bilister som er på tur til
Sverige for å handle, og av dem igjen er 85 pst. fra Øst­
fold. Hvis man summerer dette -- og det er et relativt en­
kelt regnestykke -- kommer man til at østfoldinger som
drar til Svinesund for å handle matvarer og alkohol og to­
bakk, faktisk finansierer 43 pst. av den nye Svinesunds­
broen. Det synes jeg er intet mindre enn en skandale med
tanke på de forhandlingene som norske myndigheter har
hatt med svenske myndigheter i denne saken. Det er slik
at man kan tro at disse tingene overhodet ikke har vært
vurdert. Jeg synes derfor at man burde revurdere disse
tingene. Jeg synes det er svært urimelig at østfoldinger
skal betale 40 pst. av den nye Svinesundsbroen, som fak­
tisk er et nasjonalt anliggende, og som burde finansieres
statlig.
Svein Roald Hansen (A): Jeg skal ikke gjenta saks­
ordførerens påpekning av betydningen av å få denne sa­
ken i havn. Jeg skal slutte meg til det han sa, og jeg skal
også gjerne slutte meg til den ros han gav samferdselsmi­
nisteren for hennes aktivitet og engasjement i denne sa­
ken. Men jeg må få påpeke i forhold til det Anne Berit
Andersen sa, at dette står i kontrast til forgjengeren. Jeg
vil minne representanten Andersen om at Regjeringen
ikke har flertall i denne salen, og at i denne saken har Re­
gjeringens basis og fødselshjelper ikke stilt opp og bi­
dratt til å få saken i havn.
Så er det en liten interessant ting i innstillingen, nem­
lig at en samlet komite -- altså inklusiv Fremskrittspartiet
-- ser fram til åpningen av den nye Svinesundsforbindel­
sen i 2005. Men Fremskrittspartiet går imot innstillingen
i denne saken og vil ikke at forbindelsen bompengefinan­
sieres. Det betyr at hvis det hadde blitt vedtatt, hadde det
ikke vært noen åpning å se fram til i 2005. Det er en ny
bekreftelse på at dette partiet overlater til andre å sørge
for at ting kommer fra ord til handling. Det er et parti
som protesterer for all verden, men altså skal glede seg
over ferden når den kan starte.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 520)
S a k n r . 4
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om kvalitetsreformen. Om høyere samisk utdanning
og forskning (Innst. S. nr. 12 (2002­2003), jf. St.meld.
nr. 34 (2001­2002))
Raymond Robertsen (H) (ordfører for saken): Ar­
beidet med stortingsmeldingen om høyere samisk utdan­
ning og forskning har stimulert til en debatt om hva slags
rolle og hvilken hensikt høyere utdanning og forskning
har for samfunnet generelt. Har alle mennesker og kultu­
rer i verden behov for den samme kunnskap? Har alle be­
hov for den samme viten for å utvikle sitt samfunn og sin
egenart? Svaret som komiteen gir, er nei. Alle nasjoner,
stater, geografiske områder og kulturer har behov for ulik
kunnskap. Og utdanning og forskning skjer på disse pre­
missene.
Opprettelsen av Universitetet i Oslo var i sin tid -- og
er fremdeles -- viktig for Norge både kulturelt og næ­
ringsmessig, og uten norske akademikere både da og nå
hadde utviklingen i Norge vært annerledes. Dette er per­
spektiver vi må ta med oss i arbeidet når det gjelder
fremtiden for høyere samisk utdanning og forskning. De
fleste partier i Stortinget har gjennom sitt arbeid med
stortingsmeldingen hatt dette in mente.

21. nov. -- Høyere samisk utdanning og forskning
2002 513
Utdanning og forskning er på mange felt svært inter­
nasjonalt, og det gjenspeiles også ved våre institusjoner.
Men det er også et tema som i høyeste grad kan sies å
være særegent. Og det er det man behandler i dag. Utvik­
ling av samisk språk, reindrift og kunnskap om urfolk er
områder som har særlig interesse for det samiske.
Professor Ole Henrik Magga uttalte under komiteens
høringer at gjennom samisk utdanning og forskning utvik­
les det samiske fra det tradisjonelle til det moderne. Dette
arbeidet tar regjering og storting alvorlig, og resultatet
foreligger til behandling i dag.
Komiteen har under behandlingen av St.meld. nr. 34
for 2001­2002 tematisert dette i tre ordpilarer. Det ene er
rekruttering til utdanning og forskning, det andre er de
involverte institusjonene, og det tredje er forskningen og
organiseringen av den. Når det gjelder rekruttering, er
det spesielt det begrensede grunnlaget som er temaet. Det
er et relativt lite antall mennesker som i utgangspunktet
har samisk bakgrunn og kan samisk. Komiteen peker på
en rekke tiltak, som f.eks. fjernundervisning, studentvel­
ferd, rekrutteringsstillinger og stipend, bare for å nevne
noen. Det som komiteen spesielt vektlegger, er at rekrut­
tering til samisk utdanning og forskning ikke bare må ses
innenfor Norges grenser. Samene som en urbefolkning er
bosatt på hele Nordkalotten i fire forskjellige land. Re­
krutteringen bør derfor ses i sammenheng i alle disse lan­
dene for derigjennom å øke tilfanget og bedre tilbudet for
samer i alle disse landene. Her har alle de involverte mil­
jøene og institusjonene en viktig oppgave i fremtida.
De samiske utdannings­ og forskningsinstitusjonene
har på svært kort tid kommet langt. Opprettelsen av Uni­
versitetet i Tromsø samt Nordisk Samisk Institutt tidlig
på 1970­tallet var starten på en stor satsing innenfor om­
rådet. Senere har Samisk høgskole kommet til, i tillegg
til at en rekke andre høyskoler har forskjellige ansvars­
områder. Denne stortingsmeldingen skal peke ut retnin­
gen for den videre satsing innenfor høyere samisk utdan­
ning og forskning, og det er en veldig offensiv linje Re­
gjeringen og Stortinget legger opp til.
Universitetet i Tromsø med sin faglige bredde og sat­
sing på samiske og urfolksrelaterte tema er et viktig lo­
komotiv. Derfor ønsker komiteen at universitetets strate­
giplan for samisk utdanning og forskning gjennomføres.
Universitetet i Tromsø tar sin rolle som et universitet i et
urfolksområde alvorlig, og det er kanskje en av verdens
ledende institusjoner innenfor urfolksforskning. Det er et
meget godt grunnlag å bygge videre på.
Samisk høgskole i Kautokeino er den yngste institu­
sjonen innenfor samisk utdanning og forskning. Med
bare 13 år bak seg har man kommet langt, og komiteen er
opptatt av at denne utviklingen skal fortsette. Både Re­
gjeringen og Stortinget åpner for at Samisk høgskole kan
bli en vitenskapelig høyskole med nasjonalt ansvar på en
rekke fagområder. Komiteen er av den oppfatning at det­
te vil kreve et godt finansielt grunnlag for at høyskolen
skal kunne utvikle den dybden som en vitenskapelig høy­
skole krever.
Komiteen påpeker også særlig ønsket om at Samisk
høgskole bør ha en større rolle innenfor nordsamisk
språk og utvikling av samisk som et vitenskapelig språk.
Samisk høgskole er i dag den eneste institusjonen der sa­
misk er arbeidsspråk innenfor både administrasjon og ut­
danning og forskning.
Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord­Trøndelag
har i dag et særlig ansvar for henholdsvis lulesamisk og
sørsamisk. Det er viktig at disse områdene får en særlig
oppmerksomhet, for dette er en minoritet i minoriteten.
Dette vil kreve en finansieringsordning som gjør det mu­
lig å holde et høyt faglig nivå innenfor både lule­ og sør­
samisk.
Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino er ikke en insti­
tusjon som direkte sorterer under norsk ansvar og kon­
troll. Institusjonen er eid av Nordisk ministerråd og er et
felles nordisk prosjekt. Komiteen er likevel opptatt av at
Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole må samlo­
kaliseres og samorganiseres, dette for å utnytte de akade­
miske ressursene som er i Kautokeino, bedre, og integre­
re to miljøer til det beste for samer på hele Nordkalotten.
Komiteen mener derfor at det er viktig å få på plass et
nytt vitenskapsbygg i Kautokeino.
Samisk forskning står overfor flere utfordringer. Re­
gjeringen har varslet en omorganisering av Norges forsk­
ningsråd, og komiteen er opptatt av at det spesielt blir tatt
hensyn til samiske interesser i denne omorganiseringen.
Komiteen er spesielt opptatt av et sterkt samarbeid og en
sterk samordning mellom de ulike samiske forsknings­
miljøene både nasjonalt og internasjonalt. Selv om forsk­
ning og vitenskapelig arbeid i utgangspunktet ikke be­
grenses av landegrenser, er komiteen opptatt av at mer
samisk forskning gjøres og publiseres på originalspråket.
Derfor er rekruttering av forskere med høy faglig kompe­
tanse som behersker samisk, svært viktig.
Reindriftsforskning og reinforskning er vesentlig både
for samisk livsgrunnlag og samisk kultur. Derfor skiller
komiteen mellom den naturvitenskapelige forskning og
den samfunnsvitenskapelige. Komiteen sier i sine merk­
nader at man i størst mulig grad bør forankre slik forsk­
ning i miljøer som har best kjennskap til de ulike sidene
ved dette. Tromsø, med sitt sterke arktiske naturvitenska­
pelige miljø, har en viktig rolle, og Kautokeino, gjennom
sin nærhet til reindriften, bør ha en større rolle innenfor
den samfunnsvitenskapelige forskningen.
Det er stor konsensus i Stortinget for veien videre in­
nenfor samisk høyere utdanning og forskning. Debatten
har vært preget av vilje til satsing og til å finne gode løs­
ninger. Regjeringen la frem en god stortingsmelding som
også inspirerte til en konstruktiv debatt.
Gjennom det arbeidet som komiteen har gjort i denne
saken, har man vært i kontakt med de ulike miljøene i
Norge. Man har møtt mange pionerer, og det er ingenting
som tyder på at utviklingen innenfor samisk høyere ut­
danning og forskning vil stoppe opp. Miljøene er små,
men holder høy internasjonal kvalitet i sitt arbeid. Dette
er et godt grunnlag å bygge fremtida på.
Ursula Evje (FrP): Et nasjonalt ansvar for høyere sa­
misk utdanning, samiskrelaterte fag som f.eks. samisk
språk og samisk kunsthåndverk er bærebjelken i høysko­

21. nov. -- Høyere samisk utdanning og forskning 2002
514
lens aktivitet i dag. Lett ispedd moduler innen natur­ og
ressursforvaltning og enkelte samfunnsfag -- hva nå det
måtte bety -- vil dette bli en vitenskapelig høyskole i
fremtiden.
Å utvikle samisk språk som et vitenskapsfag med den
målsetting å styrke det samiske miljø og for at samisk
språk skal kunne opprettes på mastergradsnivå som
grunnlag for å kunne tildele doktorgrad, er i realiteten det
vi snakker om. Det hadde etter Fremskrittspartiets syn
vært en mer naturlig oppgave for Universitetet i Tromsø.
Videre skal samisk kunsthåndverk nedlegges som ho­
vedfag ved Høgskolen i Oslo. I tillegg ønskes det en viss
faglig breddeutvidelse for å kunne forsvare en faglig om­
gjøring til hovedformålet, en vitenskapelig høyskole som
naturlig nok skal akkrediteres av NOKU.
Fremskrittspartiet finner ikke grunnlaget for omgjø­
ringen av Samisk høgskole til en vitenskapelig høyskole
godt nok fundert. Når det seriøst fremmes en påstand om
at samisk skal inngå som et vitenskapsspråk uten å legge
frem en edruelig dokumentasjon på at dette språket vil ha
relevans for et interessant antall brukere, finner Frem­
skrittspartiet det vanskelig å gi uforbeholden støtte til
nok et høyskolekonsept. Det er faktisk slik at 40 pst. av
den norske samiske urbefolkningen nyter godt av storby­
ens tilbud i landets hovedstad. Når dette er sagt, er det
visse regler som gjør at jeg nødig vil uttale meg mer og
slik pådra Fremskrittspartiet en klage i disse mobbetider.
For Fremskrittspartiet er det viktig at det ikke diskri­
mineres på noe sett, verken i forhold til kjønn, i forhold
til etnisk tilhørighet eller bakgrunn, eller i forhold til
økonomi. I det ligger at vi har et krav om å bli tatt på al­
vor av den øvrige befolkningen i landsdelen. Med det
sikter jeg til at vi har tusenvis av familier som er bekym­
ret for sitt daglige utkomme. Det er store kutt i de kom­
munale budsjetter, kutt som rammer utdanning, industri,
omsorg og næringsliv generelt. Jeg skal ikke bry de til­
stedeværende i denne sal med hvilke kommentarer som
vil falle blant vanlige folk dersom også Fremskrittspar­
tiet bevilger penger til å utvikle en vitenskapelig høysko­
le med nødvendig forskning mange mil inne på Finn­
marksvidda. I tillegg er en spredning av forskningsmidler
ikke vår politikk.
For ordens skyld vil jeg presisere at Fremskrittspartiet
ikke på noen måte uttaler seg om kvaliteten på tilbudet
som blir gitt ved den Samisk høgskolen i dag. Det anser
vi å være en oppgave for akkrediteringsorganet. Men det
er av stor betydning å merke seg at den økonomiske
gjennomføringen av kvalitetsreformen generelt for alle
institusjoner synes å være problematisk. Reisekostnader
for studenter fra studiested til besøk i hjemmene har også
vært vanskelig over tid. Ut fra et økonomisk synspunkt
vil det derfor bety betydelige utgifter dersom den relativt
store kontingenten av innbyggere i Oslo med samisk
bakgrunn skulle ønske å studere ved en samisk vitenska­
pelig høyskole. Da har vi muligens også et kapasitetspro­
blem, noe som ikke er vurdert i meldingen.
Avslutningsvis vil jeg vise til at Høgskolen i Oslo så
langt synes å ha ivaretatt behovet for den samiske kunst­
håndverksutdannelsen på en god måte. Samtidig har Uni­
versitetet i Tromsø til nå gjort en utmerket jobb på de felt
som universitetet har vært ansvarlig for.
Til slutt vil jeg vise til Fremskrittspartiets merknader i
saken.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Raymond Robertsen har på
en god måte redegjort for både meldingen og innstillin­
gen, og han har gjort en fin jobb som saksordfører. Det er
en samlet komite som står bak innstillingen, bortsett fra
Fremskrittspartiets særmerknader, og Ursula Evje har ty­
deliggjort hvorfor de ikke er med i flertallet i denne sa­
ken.
Høyere utdanning og forskning er viktig for utviklin­
gen av det samiske samfunnet og for samisk identitet.
Kunnskap om det samiske vinnes gjennom forskning, og
denne kunnskapen formidles videre til nye generasjoner
gjennom utdanningsinstitusjonene. Her spiller alle insti­
tusjonene som har samisk som spesiale, en viktig rolle.
Vi har et nasjonalt ansvar for å tilrettelegge for at vår
samiske urbefolkning skal kunne utvikle både språket og
kulturen. I denne sammenheng er det viktig å utvikle
språket som vitenskapsspråk, som kan nyttes i høyere ut­
danning og forskning. Vi vet at rekrutteringsgrunnlaget
til høyere samisk utdanning er begrenset. Det er derfor
viktig at utdanningsinstitusjonene søker å rekruttere sa­
miske studenter fra både Sverige, Finland og Russland.
Senterpartiet er enig i Regjeringens forslag til rekrutte­
ringstiltak.
Universitetet i Tromsø har på en god måte utviklet ur­
folksperspektiver innenfor de fleste fagområder. Senter­
partiet er enig med Regjeringen i at det er nødvendig at
Universitetet i Tromsøs strategiplan for samisk utdan­
ning og forskning gjennomføres. Det er nødvendig å få
rekrutteringsstillinger øremerket samiskrelaterte fag.
Samisk høgskole er den eneste utdannings­ og forsk­
ningsinstitusjonen som nytter samisk språk i sin virk­
somhet, og den er et svært godt tilbud for samiske stu­
denter. Vi mener Samisk høgskole kan utvikles til en vi­
tenskapelig høyskole. En forpliktende plan for finansi­
ering og framgangsmåte må lages for å nå dette målet.
Og nettopp på grunn av de begrensede rekrutterings­
mulighetene må basisbevilgningene til Samisk høgskole
sikres på et nivå som gjør at det er mulig at denne skolen
kan drives på en god måte.
Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole må sam­
lokaliseres, og vi er tilfreds med Regjeringens positive
holdning til et nytt vitenskapsbygg i Kautokeino. Vi me­
ner videre at samorganisering også er nødvendig.
Det framgår mange steder i innstillingen at rekrutte­
ringsgrunnlaget til samisk høyere utdanning er begrenset.
Dette gjør også rekruttering til forskning vanskelig.
Senterpartiet er derfor enig med Regjeringen i at spesiel­
le stipendordninger, språkopplæring og internasjonalise­
ring er viktige veier å gå for å øke rekrutteringen til forsk­
ningen.
Eva M. Nielsen (A): Mjøs­utvalgets innstilling, som
kom for to år siden, har på mange måter vært med på å
legge premissene for meldinga som vi behandler i dag.

21. nov. -- Høyere samisk utdanning og forskning
2002 515
Fra Arbeiderpartiets side er det lagt vesentlig vekt på
utvalgets sterke føringer når det gjelder utvikling av et
samlet samiskspråklig kompetansemiljø, som etter hvert
skal utvikles til å bli en vitenskapelig høyskole. Dette
målet er nå innen rekkevidde, og Samisk høgskole i Kau­
tokeino vil etter en målrettet satsing om få år være en slik
vitenskapelig høyskole i Finnmark.
Videre har Arbeiderpartiet i ulike sammenhenger på­
pekt viktigheten av at de høyskolene som gir tilbud i sa­
misk høyere utdanning, sammen med Universitetet i
Tromsø, både identifiserer og tar initiativ til nyskapende
virksomhet innenfor samisk høyere forskning, utdanning
og formidling. På sikt vil disse miljøene kunne etablere
den ønskede databasen som skal dokumentere samiske
samfunnsforhold.
I meldinga er det et gjennomgangstema at ansvar og
tiltak skal deles hovedsakelig mellom miljøet i Tromsø
og Samisk høgskole i Kautokeino. Meldinga fokuserer
på tiltak og ansvarsfordeling, men sier dessverre lite, om
intet, om finansiering. Dette er svakheten ved Regjerin­
gas melding. Riktignok fokuserer meldinga på universi­
tetets framlagte strategiplan for samisk utdanning. De­
partementet skriver endog i budsjettet for 2003 at man
skal vurdere å gi Universitetet i Tromsø midler for å
iverksette den samiske strategiplanen. Så får vi ha tillit til
at vurderingen er gjort, sjøl om det ikke er foreslått pen­
ger til å gjennomføre tiltaket, til tross for at universitetet
er tillagt et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forskning,
utdanning og formidling, og allerede har brukt 1 mill. kr
på å utarbeide plandokumentet.
Komiteens flertall har vektlagt at det er Universitetet i
Tromsø som i dag har et nasjonalt ansvar for samisk
språk på hovedfags­ og doktorgradsnivå. Også fra Arbei­
derpartiets side er vi opptatt av at det er én institusjon
som skal ha dette ansvaret, men vi utelukker ikke at and­
re institusjoner i framtida skal kunne inneha et større an­
svar innenfor samisk språk.
Så til Samisk høgskole i Kautokeino. Her vil jeg starte
med å si at det er bra at Statsbygg har begynt sitt arbeid
med et framtidig nytt høyskolebygg i Kautokeino. Sko­
len er i dag lokalisert i Forsvarets fraflyttede anlegg, som
i sannhet er lite egnet til moderne undervisning. Et nytt
skolebygg er også nødvendig for å få til den omtalte øn­
skede felleslokaliseringen med Nordisk Samisk Institutt,
en samlokalisering begge institusjonene ønsker. Det er
her snakk om både en samlokalisering og en samorgani­
sering. Det er en spennende tanke, og en løsning som vil
styrke det faglige miljøet i samebygda.
Allerede i dag rekrutterer den samiske lærerutdannin­
gen i Kautokeino studenter fra Sverige, Finland og Russ­
land, og det er viktig at arbeidet med å utvikle Norden
som rekrutteringsområde bør fortsette og videreutvikles.
Det bør legges stort trykk på å rekruttere studenter fra
hele Nordkalotten.
Komiteens flertall er da også samstemt om at Samisk
høgskole i framtida bør ha et nasjonalt ansvar for nordsa­
misk språk på lik linje med det ansvaret skolen i dag har
for samisk kunsthåndverk.
Så litt om forskning. Det har vært bred debatt om forsk­
ningen innenfor de samiske akademiske miljøene. Jeg er
glad for at komiteen så klart har understreket at den næ­
ringsrelaterte reindriftsforskningen i hovedsak skal fore­
gå i Kautokeino, og da i nært samarbeid med reindriftsut­
øverne og reindriftsnæringens organisasjoner. Det er vik­
tig å understreke at forskningen skal skje i de lokalsam­
funn og innenfor de miljøer som driver med og som lever
av reindrift.
Avslutningsvis har jeg lyst til å sitere fra debatten i
Sametinget da de behandlet denne saken, og som jeg
hadde gleden av å overvære. Da sa en av representantene
følgende:
«Tror Regjeringen at de tiltak som foreslås, er gra­
tis? Dette bør Stortinget merke seg.»
Ja, det er sant. Og da bør det vel være vårt felles an­
svar å finansiere de tiltak vi er enige om, som skal gi et
nødvendig løft for samisk høyere utdanning og forskning
i framtida.
Lena Jensen (SV): Jeg vil først takke saksordfører
Raymond Robertsen for en god gjennomgang av det som
et flertall i komiteen har kommet fram til. Komiteen pe­
ker på en rekke viktige punkt.
St.meld. nr. 34 for 2001­2002 må også ses i sammen­
heng med den behandlingen av meldingen om samepoli­
tikken som nå skjer i kommunalkomiteen, og en helhetlig
samepolitikk.
Denne meldingen er viktig for den samiske urbefolk­
ningen, den er viktig for den norske befolkningen, den er
også viktig for urbefolkningen i andre land, og den er
viktig for Nordkalotten og samarbeidet på Nordkalotten.
Norske myndigheter har gjennom folkerett og nasjo­
nal rett en forpliktelse til å legge forholdene til rette for at
den samiske urbefolkningen skal kunne bevare og utvik­
le det samiske språket, kulturen og samfunnslivet. Stor­
tinget slår fast at språket har en naturlig plass og anven­
delse i høyere utdanning og i forskning.
Når det gjelder rekruttering, peker Stortinget på en del
viktige punkter. Både i grunnskolen og videregående
opplæring har man rett til å ha samisk som både første og
andre språk. Men dette må Stortinget komme tilbake til i
forbindelse med behandlingen av meldingen om samepo­
litikken som er under behandling i kommunalkomiteen.
Vi har pekt på bl.a. studievelferd, voksenopplæring og
ulike rekrutteringstiltak der bl.a. stipend for førskolelæ­
rere er viktig.
Universitetet i Tromsø har hovedansvar både for
forskning og undervisning i samisk språk og kultur. Det­
te er en av de viktige pilarene som universitetet ble
grunnlagt på og etablert på for en rekke år siden. Univer­
sitetet i Tromsø har gjort dette på en god måte innenfor
en rekke områder innenfor urfolksforskning, som man
har hovedansvaret for.
Vi har pekt på at Samisk høgskole bør ha en sentral
rolle når det gjelder å utvikle det samiske vitenskapelige
språket. Utviklingen når det gjelder en vitenskapelig
høgskole, er, som en rekke representanter tidligere har

21. nov. -- Høyere samisk utdanning og forskning 2002
516
vært inne på, målet, og med en målrettet satsing vil dette
være på plass innen noen få år.
Jeg er glad for at komiteen har uttalt seg positivt om
samlokalisering med hensyn til et nytt samisk viten­
skapsbygg, og at Nordisk Samisk Institutt og Samisk
høgskole ikke bare skal samlokaliseres, men i størst mu­
lig grad samorganiseres. Dette vil styrke både kompetan­
sen, miljøet og forskningen, som er grenseoverskridende.
Jeg vil så peke på en viktig ting når det gjelder forsk­
ning, som komiteen også har pekt på, og det er at man
ved reorganiseringen av Norges forskningsråd må ta hen­
syn til den samiske forskningen og til urfolksforsknin­
gen. Dette er viktig. Norge skal ha som mål å være blant
verdens beste land når det gjelder urfolksforskning. Dette
er viktig både for det samiske miljøet, for Norge og inter­
nasjonalt.
Som representanten før meg pekte på, vil dette koste.
Dette er ting Stortinget er nødt til å følge opp i kommen­
de budsjetter.
Arne Lyngstad (KrF): I Kristelig Folkeparti er vi
glad for det brede flertallet som støtter hovedtrekkene i
meldingen fra Regjeringen, og også at det har lyktes å ha
et bredt flertall i komiteinnstillingen. Kristelig Folkeparti
er en del av det. Vi har hørt Fremskrittspartiets represen­
tant tydeliggjøre forskjellene i politikken på dette områ­
det.
I Kristelig Folkeparti er vi opptatt av at urfolkenes
situasjon også er et nasjonalt ansvar. Det gjelder både
kultur og språk. Norge har også et spesielt ansvar, ganske
enkelt fordi en stor del av den samiske befolkningen på
Nordkalotten bor i Norge. Vi vet også at Norge faktisk
har gått foran i urbefolkningsspørsmål på vår del av det
europeiske kartet.
I komiteens innstilling har vi påpekt at Universitetet i
Tromsø har et spesielt ansvar. De har hatt det i forhold til
forskerutdanning så langt, og de har også utviklet en stra­
tegiplan for å ivareta den biten. Vi synes det er viktig at
den blir iverksatt og fulgt opp. Det forhindrer ikke at
også nye institusjoner kan ta ansvar innenfor språk og
kultur. Men for å få det til tror jeg det er nødvendig å
styrke de miljøene som vi allerede har. Når det gjelder
fagmiljøer, har vi Samisk høgskole i Kautokeino, og vi
har Nordisk Samisk Institutt. Og det er positivt at det nå
foreligger planer om en samlokalisering i et vitenskaps­
bygg i Kautokeino, som kan legge til rette for en tettere
integrasjon av dette fagmiljøet.
Jeg vil imidlertid peke på at Samisk høgskole er et
rent norsk ansvar, mens Nordisk Samisk Institutt er en
institusjon tilhørende Nordisk Ministerråd. Og mens pre­
sidenten i Nordisk Råd nå sitter og presiderer, har jeg lyst
til å peke på at Norge trenger en dialog med Ministerrå­
det og de andre nordiske landene omkring hvordan vi
kan få til en sterkere forening av kreftene uten at vi svek­
ker verken Ministerrådets eller de andre nordiske lande­
nes ansvar for og medvirkning til styrkingen av dette fag­
miljøet. Her har vi en utfordring som jeg tror vi skal ta på
alvor og jobbe videre med. Jeg tror det er viktig for hele
den samiske befolkningen på Nordkalotten.
La meg også bemerke at komiteen i sin innstilling pe­
ker på at vi har en del mindre språk­ og kulturgrupper in­
nenfor den samiske befolkning, og at en del høgskoler
har fått ansvaret for disse. Bodø har ansvaret for den lule­
samiske befolkningen. Høgskolen i Nord­Trøndelag får
et spesielt ansvar for den sør­samiske befolkningen når
det gjelder språk og kultur, da spesielt knyttet til lærerut­
danningen. Det er viktig for meg å peke på at disse insti­
tusjonene må få midler utover det som følger av ordinær
finansieringsordning for nettopp å kunne ta det ansvaret
overfor disse små språkgruppene som det her er snakk
om.
Jeg er glad for det brede flertallet bak innstillingen i
dag, og jeg håper og tror at dette kan være med på å styr­
ke den samiske utdanningen i årene framover.
Presidenten: Presidenten tillater seg å korrigere en li­
ten overdrivelse. Det er ikke presidenten i Nordisk Råd
som presiderer, men den fremtidige presidenten i Nordisk
Råd.
Statsråd Kristin Clemet: Jeg er glad for at komiteen
slår fast at samisk utdanning og forskning er viktig for
utviklingen av det samiske samfunnet, og at vi har et na­
sjonalt ansvar i denne sammenheng. Jeg vil også tilføye
at vi gjennom folkerett er forpliktet til å legge forholdene
til rette for at det samiske folk som urbefolkning skal
kunne bevare og utvikle samisk språk, kultur og sam­
funnsliv. Det er derfor en svært viktig sak for det samiske
folk og samfunn som nå behandles. Sterkere satsing på
samisk høyere utdanning og forskning vil gi styrket sa­
misk identitet og kompetanse, og dermed bedre samfun­
nets utviklingsmuligheter.
Flertallet i komiteen har i sin innstilling sagt seg enig i
den bakgrunnsbeskrivelse som er gitt i stortingsmeldin­
gen, og dermed i Regjeringens begrunnelse for at det nå
er behov for økt satsing på og styrking av høyere samisk
utdanning og forskning. Jeg har merket meg og er glad
for at flertallet i komiteen gjennomgående også er enig i
de tiltakene som foreslås i stortingsmeldingen. Jeg har
også forstått det slik at komiteen i all hovedsak er enig i
den ansvarsfordeling mellom de ulike utdanningsinstitu­
sjonene som det er lagt opp til i meldingen.
Når det gjelder spesielt Samisk høgskole, er det bred
tilslutning til Regjeringens målsetting om at høyskolen
bør kunne utvikles til en vitenskapelig høyskole. Flertal­
let påpeker at det vil kreve målrettet satsing både av de­
partementet og av høyskolen selv. Jeg har merket meg
ønsket om at departementet i samråd med høyskolen bør
lage en forpliktende plan for finansiering og fremgangs­
måte for at den skal kunne bli en vitenskapelig høyskole.
Jeg er enig i at en fremtidig endret status vil være avhen­
gig av at høyskolen gjør en faglig innsats, slik at den til­
fredsstiller de faglige kravene som vil bli stilt, og at de­
partementet følger opp med nødvendige ressurser. Jeg vil
ta dette opp med høyskolen. Samtidig har jeg merket
meg at det er enighet om at Samisk høgskole må gjen­
nom den samme akkrediteringsprosedyre som andre in­

21. nov. -- Høyere samisk utdanning og forskning
2002 517
stitusjoner ved søknad om endret status. Det er viktig for
å sikre at institusjonen holder høyt faglig nivå.
Flertallet er enig i at Samisk høgskole og Nordisk Sa­
misk Institutt bør samlokaliseres og har sagt seg glad for
Regjeringens positive holdning til et nytt samisk viten­
skapsbygg i Kautokeino. Jeg viser til at dette er en byg­
gesak som fortsatt er inne i en planleggingsprosess. Sa­
ken vil bli forelagt Stortinget på ordinær måte når denne
prosessen er ferdig. Jeg har også merket meg ønsket om
at Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt ikke bare
samlokaliseres, men også samorganiseres. Jeg vil ta dette
opp i nordisk sammenheng når instituttets fremtidige or­
ganisering tas opp til vurdering.
Når det gjelder forskning, viser flertallet til at Forsk­
ningsrådet har et femårig handlingsprogram for samisk
forskning, og er enig med Regjeringen i at dette pro­
grammet må få utvikle seg videre. I meldingen går Re­
gjeringen inn for å styrke Program for samisk forskning.
Dette er fulgt opp med forslag om en styrking på
3 mill. kr i Utdannings­ og forskingsdepartementets
St.prp. nr. 1.
Flertallet har uttalt at Norge bør ha som mål å være
blant de ledende land i verden på urfolksforskning, og
har påpekt at Urfolksnettverket i denne sammenheng vil
ha en viktig rolle. Jeg er helt enig i en slik målsetting. Vi
er alt langt fremme når det gjelder urfolksforskning, men
vi kan bli langt bedre. Urfolksnettverket er et samar­
beidsprosjekt drevet frem av Universitetet i Tromsø, Sa­
misk høgskole og Nordisk Samisk Institutt med sikte på
å definere, ta initiativ til og koordinere forskningsinnsats
innenfor vesentlige områder for sameforskning og ur­
folksforskning. Jeg mener dette er riktige grep som må
tas for å styrke og samordne den virksomheten som fore­
går i heller små og spredte fagmiljøer.
Flertallet etterlyser en omtale av reindriftsforskning i
meldingen. Jeg viser til at reindriftsforskning er gitt en
kort omtale under Landbruksdepartementets virksomhet,
i og med at reindrift og tilhørende forskningsvirksomhet
går inn under Landbruksdepartements sektoransvar. Jeg
har imidlertid merket meg flertallets fremheving av
grunnforskningens betydning også innenfor reindrifts­
forskning og flertallets uttalelse om at Universitetet i
Tromsø skal ha et nasjonalt ansvar for den naturvitenska­
pelige delen av reinforskningen, mens Samisk høgskole
og Nordisk Samisk Institutt bør bygges opp for å ivareta
det nasjonale ansvaret for tradisjonsbasert reindrifts­
kunnskap og de samfunnsvitenskapelige aspekter ved
reindriftsnomadismen. Jeg er enig i at det kan være na­
turlig med en slik ansvarsfordeling, som vil være basert
på og tilpasset institusjonenes faglige styrke og fortrinn.
Jeg regner også med at institusjonene vil være innstilt på
en slik arbeidsdeling. I fokus må ligge kvalitet og verdi­
skaping. Det er jeg også helt enig i.
Søren Fredrik Voie (H): Økt rekruttering til samisk
utdanning og forskning, og dermed også oppbygging av
kunnskap om samiske samfunnsforhold, samisk kultur
og samisk språk, er et politikkområde som Regjeringen
på en positiv måte får belyst og satt på den politiske
dagsordenen gjennom den stortingsmeldingen som vi i
dag har til behandling.
Jeg synes det er viktig å påpeke at utviklingen av gode
utdanningstilbud rettet mot den samiske befolkning og
forskning på samisk språk, kultur, næringsliv og sam­
funnsforhold for øvrig ikke bare må bli en virksomhet for
de spesielt interesserte fagmiljøene knyttet til Universite­
tet i Tromsø og Samisk høgskole, selv om disse institu­
sjonene vil ha et fremtidig hovedansvar for utdanning og
forskning innenfor sine spesialfelt. Samiske spørsmål og
samiske utfordringer må også kunne gi interessante forsk­
ningsoppgaver og faglige problemstillinger for flere for­
skere og forskningsmiljøer også ved andre av våre høg­
skoler og universitet.
Forskningen og kunnskapsutviklingen knyttet til sa­
miske spørsmål og samiske formål må heller ikke frem­
stilles så spesielt at dette blir isolert fra det norske kunn­
skaps­ og forskningssamfunn for øvrig. Min oppfordring
er heller å se denne virksomheten som en integrert og
viktig del av vår samlede forskningsvirksomhet, hvor
kunnskap om samiske forhold og samiske spørsmål kan
ha overføringsverdi til andre deler av det norske og inter­
nasjonale samfunn, på samme måte som annen kunn­
skapsproduksjon og ny viten fremskaffet på andre områ­
der kan nyttiggjøres innenfor samisk kultur, samisk språk
og samisk næringsutvikling.
En uttalt målsetting i høyere utdannelse er studentut­
veksling, at minimum 50 pst. av studentene skal ha et
halvt års utenlandsstudium eller mer i løpet av sin studie­
tid. Jeg vil understreke at dette bør gjelde også for samis­
ke studenter og for studenter ved Samisk høgskole. I den
sammenheng er det nødvendig at også studenter med sa­
misk som hovedspråk i tillegg til norsk tilegner seg et an­
net fremmedspråk. Dette må utdanningsinstitusjonene
som gir utdanningstilbud til samisktalende studenter, leg­
ge til rette for ved utarbeidelsen av sine studieprogram
og ved å benytte fremmedspråk i undervisningen også
for denne studentgruppen.
I likhet med representanten Lyngstad vil jeg benytte
anledningen til å understreke at stortingsmeldingen også
omhandler det faktum at det gis undervisning i samisk
språk og også utdannelse av samisktalende lærere ved
Høgskolen i Bodø og ved Høgskolen i Nord­Trøndelag,
med spesielt ansvar for lulesamisk ved Høgskolen i Bodø
og sørsamisk ved Høgskolen i Nord­Trøndelag. Selv om
disse tilbudene er åpne for søkere fra tilstøtende regioner
i våre naboland, er målgruppen begrenset og antall stu­
denter lavt. Samtidig er de aktuelle studietilbudene svært
viktige for dem det angår, og i særdeleshet for å kunne
bevare lulesamisk og sørsamisk språk og kultur.
For å kunne opprettholde og videreutvikle disse studie­
tilbudene ved Høgskolen i Bodø og ved Høgskolen i
Nord­Trøndelag er det derfor viktig at det øremerkes
ekstra ressurser til denne virksomheten ved begge studie­
steder. Uten en slik øremerking av midler til dette spesi­
elle formålet er jeg redd for at høgskolene ikke vil kunne
opprettholde så spesialiserte studietilbud for en meget
begrenset gruppe studenter, særlig når høgskolene i sta­
dig større grad blir tildelt budsjettmidler etter student­ og

21. nov. -- Forslag fra repr. Sortevik, Evje, Torbjørn Andersen og Solholm
om gjennomføring av systemendring i rammeverket for norsk skole
Trykt 3/12 2002
2002
518
vekttallsproduksjon. Det er derfor nødvendig at denne
delen av samisk høyere utdannelse gis spesiell oppmerk­
somhet i kommende år, slik at ikke en viktig del av sa­
misk kultur og språk forsvinner på grunn av manglende
tilbud i vårt utdanningssystem.
Rolf Reikvam (SV) (komiteens leder): Meldingen
og innstillingen foretar en fordeling av arbeidsoppgavene
mellom de ulike høyere utdanningsinstitusjonene våre:
Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino, Universitetet i
Tromsø og miljøene i Oslo. Det er viktig å holde fast på
at det er ulike institusjoner som har et ansvar for de ulike
delene av det vi nå snakker om.
Det er også bred enighet om at Samisk høgskole i
Kautokeino bør ha som ambisjon å utvikle seg til en vi­
tenskapelig høgskole. Men jeg har veldig lyst til å un­
derstreke at i denne prosessen skal en stille vanlige
krav. Det skal gjennom akkreditering, og det skal gjen­
nom faglig vurdering. Og fram til det eventuelt skjer, er
det fryktelig viktig at høgskolen fortsatt er en høgskole
og har et ansvar for å utvikle seg som høgskole -- en god
statlig høgskole. For det blir ofte konstruert noen mot­
setninger mellom en høgskole, en vitenskapelig høg­
skole og et universitet. De har i stor grad de samme
oppgavene, med ulik vektlegging på undervisning og
forskning. Men jeg har lyst til å understreke at Samisk
høgskole i Kautokeino skal utvikle seg videre innenfor
den rammen de har i dag, innenfor språk, samfunnsfag
og samisk kultur, og dette arbeidet skal tas på alvor på
veien framover mot å endre status, som er målet. Dette
innebærer at Samisk høgskole i tiden framover må utvik­
le nye fagtilbud innenfor disse hovedsatsingsområdene,
uavhengig av status, uavhengig av rolle, og at vi tar det­
te på alvor, nettopp for å styrke denne høgskolen, som
det er behov for å styrke både faglig og forskningsmes­
sig.
Komiteen er også klar på dette med Nordisk Samisk
Institutt, som ligger i nærheten av høgskolen i Kautokei­
no. Det er viktig at det blir et nært samarbeid. Ideelt sett
burde en ha integrert disse to institusjonene, nettopp for å
styrke de faglige og de vitenskapelige miljøene i Kauto­
keino. Arne Lyngstad pekte på en del av de praktiske
problemene knyttet til dette, i og med at instituttet har til­
knytning til Nordisk Råd. Det er etablert av Nordisk Mi­
nisterråd. Jeg regner med at statsråden nå går i en dialog
med Nordisk Ministerråd med sikte på å få integrert disse
institusjonene. Det vil være viktig for nettopp å styrke
høgskolen, ikke minst også på forsknings­ og undervis­
ningssiden. Jeg håper at det er mulig å finne praktiske
ordninger i forhold til akkurat dette, for jeg er rimelig
sikker på at Samisk høgskoles mulighet til å utvikle seg
innenfor samisk språk, og bli en tung aktør innenfor sa­
misk språk, er knyttet opp til muligheten for å få til et
nært, godt og helst integrert samarbeid med Nordisk Sa­
misk Institutt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 520)
S a k n r . 5
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om forslag fra stortingsrepresentantene Arne Sorte­
vik, Ursula Evje, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm
om gjennomføring av systemendring i rammeverket for
norsk skole for å sikre en god undervisningskvalitet
(Innst. S. nr. 28 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:3 (2002­
2003))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikkordskifte etter de enkelte innlegg, og at
de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Elsa Skarbøvik (KrF) (ordfører for saken): Mange
av debattene som preger Norge i dag, dreier seg nettopp
om grunnskolen. Både ressursbruk og systemendring er
under lupen, og jeg tror vi kan være enige om at det er et
ekte engasjement fra alle partier. Dette engasjementet er
grunnlaget for at Fremskrittspartiet har fremmet det Do­
kument nr. 8­forslaget som vi har til behandling i dag.
Forslaget spenner vidt -- fra lengden på lærerutdanningen
til eierskap for skolene våre.
Fremskrittspartiet ønsker en systemendring på mange
plan i grunnskolen. Flertallet i komiteen ønsker også vis­
se forandringer. Men grunnen til at vi mener at det ikke
er riktig å behandle forslaget slik det foreligger, er at en­
ten arbeides det med temaene i departementet i dag, bl.a.
gjennom Kvalitetsutvalget, eller så har vi rett og slett be­
handlet temaene. Det gjelder bl.a. lærerutdanning og
skolemiljølov. Flertallet ønsker at en debatt i Stortinget
om en stor sak med store løft for skolen skal skje på bak­
grunn av utredninger og en større helhetlig tenkning enn
det et Dokument nr. 8­forslag gir grunnlag for.
Som vi vet, er det nedsatt et såkalt kvalitetsutvalg som
arbeider med kvaliteten i grunnskolen. Mandatet for ut­
valget er å vurdere innhold, kvalitet og organisering av
grunnopplæringen. Jeg vil referere noen av de målsettin­
ger Kvalitetsutvalget har satt seg:
-- Opplæring av høy kvalitet skal gis til alle, uavhengig
av alder, funksjonsnivå, etnisk og sosial bakgrunn,
kjønn og bosted.
-- Utvalget skal beskrive, analysere og vurdere hoved­
trekkene i dagens tilbudsstruktur samt innhold, orga­
nisering og kvalitet i grunnopplæringen, i forhold til
intensjonene i Reform 97 og Reform 94.
-- Utvalget skal utrede og vurdere lengde og omfang på
grunnopplæringen.
-- Utvalget skal beskrive mulige strategier og tiltak for
utvikling av opplæringen i lys av ulike utviklings­
trekk, nasjonalt og internasjonalt, og vurdere konse­
kvenser i forhold til disse.
-- Utvalget skal vurdere de samlede offentlige utgiftene
til grunnopplæringen i forhold til de foreslåtte tiltak. I

Forhandlinger i Stortinget nr. 35
21. nov. -- Voteringer
S 2002--2003
2002 519
(Skarbøvik)
denne sammenheng skal utvalget redegjøre for hvor­
dan frigjorte ressurser ved et eventuelt 12­årig løp kan
nyttiggjøres innenfor grunnskole og videregående
opplæring for å sikre og forbedre kvaliteten.
Dette utvalget skal avslutte sitt arbeid innen 1. april
2003. Som det framkommer av delmålene til utvalget, er
det en ambisjon å pløye dypt ned i bl.a. de feltene Doku­
ment nr. 8­forslaget tar opp.
I budsjettproposisjonen, som vi også behandler i disse
dager, står det at departementet i 2003 bl.a. vil vurdere
effekter av gjeldende finansieringsordning i forhold til
kvalitet og omstillingsevne, og hva lov­ og avtaleverk
har å si for kommunenes, skolens og den enkelte lærers
handlingsmuligheter. Dette er sammenfallende med noe
av det Fremskrittspartiet også tar opp.
Jeg merker meg at Fremskrittspartiet i sin merknad
sier at de «står alene om å gjennomføre en systemendring
i rammeverket for norsk skole». Jeg vil påstå at er det
noe vår regjering har vært opptatt av, så er det å fokusere
på kvalitetsutvikling i den norske skolen. Både ressursut­
nyttelse, organisering og læringsutbytte har stått i fokus i
mange saker som er lagt fram av statsråden siste år. Der­
for er det noe overraskende at Fremskrittspartiet hadde
behov for dette Dokument nr. 8­forslaget.
Kristelig Folkeparti ønsker en god norsk skole, og vil
fortsatt arbeide for at den skal bli stadig bedre. Jeg vil
derfor se fram til større skoledebatter i tiden framover.
Ursula Evje (FrP): Behovet for gjennomgripende
endringer i den norske skolen, både for de private og de
offentlige skolene, synes å være udiskutabelt for folk
flest. På tross av kravet til endringer, som har økt i styrke
over tid, har jeg merket meg at flertallet, som består av
alle partier -- fra Sosialistisk Venstreparti på den ene si­
den til Høyre på den annen side -- ikke finner grunn til å
be Regjeringen fremme forslag om en omfattende sys­
temendring basert på de tiltakene som er skissert i forsla­
gene fra Fremskrittspartiet.
Flertallet har en lang rekke begrunnelser for at de
ikke ønsker å gjøre noe med skolen akkurat nå. Det er de
rørende enige om. Hvordan de kan være enige med så
vidt vikarierende motiver, er i seg selv en merkverdighet.
Men når man bruker flertallets egne ord, at det etter fler­
tallets mening må «sees i en større sammenheng», setter
man kanskje perspektiv på det. Det er det som står i
merknaden. Hva flertallet egentlig mener med «en større
sammenheng», er uklart. Men jeg vil driste meg til å an­
tyde at det dreier seg om de såkalte skolepartiers hege­
moni når det gjelder å definere den eneste rette skolepoli­
tikk.
Skolehverdagen for mer enn en og trekvart millioner
av befolkningen i landet er etter Fremskrittspartiets me­
ning en stor sammenheng. Men flertallet ønsker en enda
større sammenheng. Det unisone ramaskriket fra kom­
muner og foreldre synes ikke å ha trengt inn verken i ko­
miterommet eller i regjeringskvartalet. Flertallet avslår
her å sikre en forutsigbar finansiering av det enkelte
barns skolegang -- med enkle grep.
Når det gjelder kvaliteten på opplæringen, kvaliteten
på læringsmiljøet og tryggheten og sikkerheten til den
enkelte jente og gutt, virker det ikke som om de siste da­
gers hendelser har hatt noen som helst effekt på flertallet,
som ufortrødent fortsetter på den vei de valgte for mange
år siden.
For å trekke et par paralleller vil jeg vise til at det finnes
nyere forskning som sier at noe så enkelt som samsynspro­
blemer hos barn forårsaker store problemer med opplærin­
gen. Den enkelte kommune, f.eks. i Akershus, har ikke
kompetanse når det gjelder dette, og barna får derfor ikke
fullgod opplæring -- heller ikke en riktig spesialundervis­
ning. Kan det tenkes at det nylig oppdagede samsynspro­
blem ikke er et nytt fenomen, men gjelder forhold som
også påvirker det politiske miljø i sterk grad? Om så er til­
fellet, burde vi begynne å ta det på alvor.
Når det gjelder uviljen til å innrømme at lærerutdan­
ningen ikke ble så god som man hadde håpet, burde det
igjen være mulig å gå inn i diskusjoner som ville lede til
en bedring, med bl.a. en faglig enhet når det gjelder klas­
seledelse og opplæring for studenten i hvordan man
fremmer klasseledelse og oppdragelse og dannelse som
begrep hos barna. Vi kunne gått inn i diskusjoner får å få
til dette før den nye lærerutdanningen har festet seg i en
endelig form. Det ville fjernet behovet for dyre mobbe­
program som virker i lang tid uten synlig effekt. Det er et
faktum at Dan Olweus har vært til stede med sitt program
ved den mye omtalte skolen i Moss, i henhold til
HEMIL­senterets egenopplysninger, i mer enn ett år.
Er det slik at vi som stortingsrepresentanter er like
plaget med det audiovisuelle som barna i skolen, at vi
ikke har en klar og velbegrunnet politikk uten at utvalg
har vurdert om det er et behov for endringer, og hvordan
behovet skal løses?
Med det vil jeg ta opp de sju forslagene som er omtalt
i innstillingen.
Presidenten: Representanten Evje har tatt opp de for­
slagene hun nevnte.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 520)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Stortinget er rede til å gå til votering over
sakene på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS­komite­
ens beslutning om innlemmelse i EØS­avtalen av direk­
tiv 2000/34/EF om endring av arbeidstidsdirektivet til å
omfatte sektorer og virksomheter som er unntatt fra di­
rektivet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
35

21. nov. -- Voteringer 2002
520
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 37 (2001­2002) -- ILOs 89. internasjonale
arbeidskonferanse i Genève, 5. -- 21. juni 2001 -- vert å
leggje ved protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet
får fullmakt til å opprette et bompengeselskap Svine­
sundsforbindelsen AS. Selskapet skal ta opp lån og inn­
kreve bompenger til finansiering av norsk del av ny Svi­
nesundsforbindelse. Svinesundsforbindelsen AS skal i
helhet eies av Statens vegvesen.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de øns­
ker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 88 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.35.31)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
St.meld. nr. 34 (2001­2002) -- Kvalitetsreformen. Om
høyere samisk utdanning og forskning -- vedlegges pro­
tokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:3 (2002­2003) -- forslag fra stortings­
representantene Arne Sortevik, Ursula Evje, Torbjørn
Andersen og Lodve Solholm om gjennomføring av sys­
temendring i rammeverket for norsk skole for å sikre en
god undervisningskvalitet -- vedlegges protokollen.
Presidenten: Under debatten har representanten Ursu­
la Evje satt frem sju forslag på vegne av Fremskrittspar­
tiet og representanten Jan Simonsen.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag der pri­
vatskoleloven innarbeides i opplæringsloven og det
åpnes for fri etablering av skoler basert på nasjonale
godkjenningskriterier.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
endre finansieringsordningen for skoler slik at skole­
penger betales av staten og utbetales direkte til den
skolen eleven velger.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
fristille dagens offentlig eide skoler ved at det etable­
res selvstendige driftsstyrer med elever og foreldrere­
presentanter i styret.»
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320)
23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes
under post 30 og post 72, forhøyes med ........................................................... 200 000 000
fra kr 5 312 000 000 til kr 5 512 000 000
Kap. Post Formål: Kroner
1320 34 Ny Svinesundsforbindelse nedsettes med .............................................. 45 000 000
fra kr 45 000 000 til kr 0
1322 (NYTT) Svinesundsforbindelsen AS
90 (NY) Kapitalinnskudd, bevilges med .............................................................. 100 000
91 (NY) Lån, bevilges med .................................................................................. 45 000 000

Trykt 3/12 2002
21. nov. -- Referat
2002 521
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreslå etablering av et
godkjenningsorgan for nye skoler og et skoletilsyn
som sikrer kvalitet.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
midlertidig statlig overtakelse av skolebygg.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
lærerutdanningen utvides til 5 år.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at
utdanningstiden endres fra 10 til 9 års grunnskole.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet og representanten Jan
Simonsen bifaltes innstillingen med 89 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 11.36.56)
S a k n r . 6
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 11.40.