13. nov. -- Muntlig spørretime 2002
402
Møte onsdag den 13. november kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 14):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 4)
2. Referat
Presidenten: Det foreligger fire permisjonssøknader:
-- fra Stortingets delegasjon til NATO­parlamentari­
kerforsamlingens 48. sesjon i Istanbul, Tyrkia, fore­
ligger søknad, undertegnet av delegasjonens leder,
Jan Tore Sanner, om permisjon i tiden fra og med 14.
november til og med 19. november for representan­
tene Kjetil Bjørklund, Per Roar Bredvold, Gunnar
Halvorsen, Trond Helleland, Jon Lilletun og Per Ove
Width
-- fra representanten Ivar Kristiansen om permisjon i ti­
den fra og med 19. november til og med 21. november
for å delta i en konferanse i regi av Nordisk Råd i Den
faste parlamentarikerkomite for arktisk samarbeid i
Ottawa
-- fra representanten Olav Akselsen om permisjon i tiden
fra og med 19. november til og med 21. november for
å delta i en reise til Jordan, Syria og Libanon som opp­
nevnt rapportør for palestinske flyktninger for Euro­
parådets parlamentariske forsamling
-- fra representanten Oddbjørg Ausdal Starrfelt om per­
misjon i tiden fra og med 19. november til og med 21.
november for å delta i Den Interparlamentariske Uni­
ons delegasjon til De forente nasjoners 57. generalfor­
samling i New York
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Aust­Agder fylke: Liv Marit Moland
For Vest­Agder fylke: Sigmund Kroslid
For Buskerud fylke: John­Ragnar Aarset
For Hedmark fylke: Johnny Hult
For Hordaland fylke: Rita Tveiten
For Nordland fylke: May­Anne Brand
For Oppland fylke: Tove Lehre
For Rogaland fylke: Jan Petter Rasmussen
For Vestfold fylke: Vidar Andersen
3. Johnny Hult, Tove Lehre og Vidar Andersen innvel­
ges i Lagtinget for den tid de møter for representan­
tene Per Roar Bredvold, Kjetil Bjørklund og Per Ove
Width.
Valg av settepresidenter
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges tre
settepresidenter for Stortingets møter i dag og i morgen
-- og anser det som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Oddvard Nilsen (H): Jeg foreslår Finn Martin Val­
lersnes, Anne Berit Andersen og Øyvind Halleraker.
Presidenten: Finn Martin Vallersnes, Anne Berit An­
dersen og Øyvind Halleraker er foreslått som settepresi­
denter. -- Andre forslag foreligger ikke, og Finn Martin
Vallersnes, Anne Berit Andersen og Øyvind Halleraker
anses enstemmig valgt som settepresidenter for dagens og
morgendagens møter.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsminister Kjell Magne Bondevik
-- statsråd Torild Skogsholm
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Olav Akselsen.
Olav Akselsen (A): Eg har eit spørsmål til statsminis­
teren.
Dagleg kjem det meldingar om konkursar, nedleggin­
gar, utflagging, permitteringar og oppseiingar. Signala
kjem frå heile landet og gjeld alle delar av konkurranse­
utsett næringsliv. Tusenvis av arbeidsplassar går tapt. Me
har no den sterkaste veksten i arbeidsløyse på over ti år.
Sidan Bondevik blei statsminister, er over 16 000 fleire
registrerte som arbeidslause. Det er ein auke på 28 pst.
Dessverre tyder alt på at denne trenden vil halda fram. Ei
undersøking gjord av TBL viser at over 50 pst. av med­
lemsbedriftene vurderer utflagging, og endå fleire vurde­
rer nedbemanning.
Ein av dei få som ikkje ser ut til å vera bekymra, er
næringsministeren. Hans innsats så langt har vore å baga­
tellisera og prøva å skulda på alle andre. Mitt spørsmål til
statsministeren er om han er einig med næringsministe­
ren i at me ikkje har ei krise i norsk industri i dag.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Urovekken­
de utviklingstrekk når det gjelder arbeidsmarkedet, og
spesielt i den eksportrettede industrien, bekymrer oss alle
-- også næringsministeren. Men han har også tillatt seg å
peke på at situasjonen varierer en god del fra bransje til
bransje, og at det i noen bransjer har vært en vekst i sys­
selsettingen.
Regjeringen fører en aktiv politikk for å bekjempe en
økende arbeidsledighet. Jeg har selv reist en del rundt i
distrikter som er rammet av fare for nedleggelse av ar­

13. nov. -- Muntlig spørretime
2002 403
beidsplasser og utflagging, og gjennomgangsmelodien
var en bønn til oss politikere om å få vedtatt et budsjett
som gjør at vi kan dempe presset på renten og kronekur­
sen, som er hovedårsaken til problemene i den eksport­
rettede delen av næringslivet.
Regjeringen har lagt fram et slikt stramt budsjett. Nå
håper jeg, og det er opp til partiene på Stortinget, at også
Stortinget til slutt vedtar et stramt budsjett. Representan­
ten Akselsens parti er inne i forhandlinger om dette ak­
kurat i disse dager og i disse timer og kan levere sitt bi­
drag. Jeg håper det, og at Arbeiderpartiet også ser sitt an­
svar i en situasjon hvor vi har en mindretallsregjering.
Det er også, på grunn av at lønnsutviklingen har spilt
en vesentlig rolle for at vi har fått svekket vår konkurran­
seevne, tatt initiativ til og nå fått i gang et inntektspoli­
tisk samarbeid med partene i arbeidslivet for å få bedre
kontroll over en høy lønnsutvikling.
Vi har også gitt betydelige skatte­ og avgiftslettelser
for næringslivet. Investeringsavgiften, som alene betød
6 milliarder kr, har falt bort fra 1. oktober. Vi har satset
ytterligere på bedriftenes mulighet til å avsette ressurser
til forskning og utvikling, og vi fører en aktiv kamp mot
skjemavelde og byråkrati for å gjøre det lettere for be­
driftene.
Olav Akselsen (A): Eg er glad for at statsministeren
slår fast at ein er bekymra for næringslivet, og at det også
gjeld næringsministeren. Men så seint som førre laurdag
sa næringsministeren i Nationen at det ikkje er noka krise
i norsk industri. Etter mitt syn er den første føresetnaden
for handling at ein har forståing for situasjonen. Når me
har ein næringsminister som har som hovudoppgåve å
prøva å skubba under teppet at me har eit konkurranseut­
sett næringsliv som har store problem, så har me òg eit
problem med å få til handling. Eg kan ikkje sjå at dei ver­
kemidla som statsministeren her hevdar at ein har sett i
verk, nemneverdig har vore med på å endra situasjonen.
Det er i løpet av det siste året kronekursen har forverra
seg. Så seint som i vår prøvde Arbeidarpartiet i samband
med revidert nasjonalbudsjett å få til eit anna opplegg for
å få ned renta og få ned kronekursen. Den gongen blei
me latterleggjorde, og det blei bagatellisert. Eg håpar
verkeleg at kunnskap om den krisa som no er i norsk næ­
ringsliv, også når fram til næringsministerens dør, og at
statsministeren er behjelpeleg med det.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Næringsmi­
nisteren har ikke skjøvet under teppet at vi har problemer
i konkurranseutsatt næringsliv. Man kan ikke ta en set­
ning eller et ord fra et intervju ut av sin sammenheng,
slik representanten Akselsen nå gjorde. Jeg har lest hele
dette intervjuet. Det er et nyansert intervju, og nærings­
ministeren innrømmer også at særlig den konkurranseut­
satte delen av næringslivet har problemer. Regjeringen
fører en aktiv politikk for å bekjempe de problemene.
Dette er problemer som har bygd seg opp over lang tid.
Når det gjelder Arbeiderpartiets bidrag i revidert na­
sjonalbudsjett sist vår, tror jeg nok -- med all respekt -- at
det ikke hadde hjulpet noe særlig på renten og på krone­
kursen. Det måtte vi i tilfelle hatt en mer inngående de­
batt om. Men det var flere deler av det alternative bud­
sjettet som kunne ha stimulert økonomien på en slik måte
at presset ikke hadde blitt noe lavere.
Men nå er det opp til Stortinget å vedta et ansvarlig
budsjett, hvor vi også gjerne diskuterer ytterligere tiltak
for å bekjempe en truende arbeidsledighet. Det har vi in­
vitert Arbeiderpartiet til. Og uten å gå inn i de drøftinge­
ne kan vi åpent si at vi er villige til å drøfte ytterligere til­
tak med Arbeiderpartiet i disse dager.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Trond
Giske.
Trond Giske (A): Hver eneste dag siden statsminis­
ter Kjell Magne Bondevik tok over, har 50 mennesker i
Norge fått beskjed om at de har mistet arbeidet og gått ut
i arbeidsløshet. Det hadde vært flott hvis Regjeringen
hadde lagt fram et budsjett som hjalp på det. Men det står
altså i budsjettpapirene at dette skal fortsette neste år.
Faktisk vil 60 mennesker hver eneste dag neste år gå ut i
arbeidsløshet, få beskjed om at det ikke er bruk for dem.
Hva gjør Regjeringen? Hva er håpet til disse menneskene
og alle de hundretusener som frykter for at de skal miste
arbeidet? Jo, det er å kunne kvalifisere seg for det nye ar­
beidsmarkedet, få mer kompetanse og føle seg trygge på
at det er bruk for dem i framtidas arbeidsmarked. Men
Regjeringen kutter jo i de ordningene som kunne ha hjul­
pet dem til det. Man kutter i kompetanseutviklingspro­
grammene, som skulle hjelpe arbeidstakere til å ta etter­
og videreutdanning. Man har en stram kommuneøkono­
mi, som gjør at videregående opplæring og grunnskole
for voksne blir kuttet. Man kutter i voksenopplærings­
programmene, og man halverer veksten i forskning, som
statsministeren skryter av. Mitt spørsmål er: Er dette det
riktige svaret til alle dem som nå går ut i arbeidsløshet?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Utover de til­
tak jeg allerede har nevnt, kan jeg også opplyse om at vi,
som representanten Giske sikkert er fullstendig klar over,
har styrket Aetat med 220 årsverk i forslaget til statsbud­
sjett for neste år, nettopp for å kunne være med og hånd­
tere disse problemene. Vi har foreslått å øke antall til­
taksplasser. Men som jeg allerede har sagt: Vi inviterer
gjerne -- og har gjort det -- Giskes parti til å diskutere yt­
terligere tiltak med dette som siktemål.
Vi har i vårt budsjettforslag styrket bedriftenes mulig­
heter til omstilling gjennom gode muligheter for skatte­
frie avsetninger til forskning og utvikling. Vi har fjernet
en rekke skatter og avgifter som virket uheldig for næ­
ringslivet, hvor dessverre Arbeiderpartiet ikke har gått
like langt som oss i slike skatte­ og avgiftsreduksjoner.
Så jeg mener bestemt at Regjeringen fører en aktiv kamp
for bedriftene, for næringslivet, mot en økende ledighet,
og vi inviterer Arbeiderpartiet til et ytterligere samarbeid
om dette.
Presidenten: Marit Arnstad -- til oppfølgingsspørs­
mål.

13. nov. -- Muntlig spørretime 2002
404
Marit Arnstad (Sp): Det ville vel ha vært litt for en­
kelt hvis en statsminister fra Kristelig Folkeparti satte sin
lit til skatte­ og avgiftspolitikken alene når det gjelder
næringspolitikken.
Jeg er glad for at statsministeren erkjenner at det er
problemer, og jeg er enig i at de varierer fra bransje til
bransje. Men nettopp det tilsier at man bør føre en mål­
rettet nærings­ og industripolitikk, rettet mot dem som
har det verst, møbelindustrien, skipsfarten, prosessindus­
trien, og at en ikke bør legge stein til byrden for industri­
en ved å øke kostnadene for arbeidsgiverne når det gjel­
der permittering, ved å halvere bevilgningene til SND i
en tid med kapitaltørke og ved å avskaffe refusjonsord­
ningene for sjøfolk. Ser ikke statsministeren at Regjerin­
gen gjennom budsjettet legger stein til byrden for et næ­
ringsliv som allerede har det vanskelig?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg kan ikke
skjønne hvordan representanten Arnstad kan få det til å
framstå som at jeg støtter meg til skatte­ og avgiftslettel­
ser alene som tiltak for å bekjempe ledigheten. Jeg refe­
rerte jo i et innlegg like før representanten Arnstad gikk
på talerstolen, en rekke andre tiltak som vi også setter inn
i kampen mot ledighet.
Så nevner representanten Arnstad bestemte bransjer.
Og det er riktig at noen bransjer er hardere ute å kjøre
fordi de har en klarere eksportprofil enn andre. Men jeg
håper ikke vi skal tilbake til en bransjevis næringspoli­
tikk, med selektive støtteordninger rettet mot bestemte
bransjer -- hvis det er det som er Senterpartiets oppskrift.
Jeg tror vi først og fremst må føre en livskraftig nærings­
politikk som gjør at bedrifter og bransjer kan klare seg
uten selektive støtteordninger.
Når det gjelder SND, har vi økt bevilgningen til SNDs
landsdekkende ordning, og vi har foreslått en ny låneord­
ning rettet mot næringslivet i distriktene med en årlig
ramme på 1 milliard kr. Det kunne kanskje Senterpartiet
ha kostet på seg en positiv bemerkning om.
Presidenten: Siv Jensen -- til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP): For en drøy uke siden kom Finans­
departementet med nye prognoser for utsiktene for norsk
økonomi. Flere av de viktige anslagene er korrigert, noe
som tyder på at også Finansdepartementet har kommet til
erkjennelsen av at det nå blir kjøligere i norsk økonomi.
Til tross for det svarer finansministeren på et spørsmål
om dette at Regjeringen ikke har tenkt å foreta seg noe
hva gjelder å endre anslagene i forhold til hvilket grunn­
lag statsbudsjettet blir vedtatt på. Mener statsministeren
det er forsvarlig når anslagene for hele budsjettet har
endret seg, at man allikevel i Stortinget skal vedta et bud­
sjett basert på de anslagene som gjaldt da statsbudsjettet
ble fremlagt, sett i lys av at vi nå særlig får betydelige
varsler om innstramminger i konkurranseutsatt industri?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det viktigste
for konkurranseutsatt industri er at vi vedtar et budsjett
innenfor så ansvarlige -- og i dette tilfellet stramme --
rammer at vi demper presset på rente­ og kronekurs. Jeg
er klar over at Fremskrittspartiet i så måte er tilhenger av
en helt annen økonomisk teori, som de har ytterst få støt­
tespillere for. Jeg kan ikke som statsminister ta sjansen
på det ansvar jeg pådrar meg -- og nå snakker jeg i stort
alvor -- ved å sprenge disse rammene og pøse mer penger
inn i norsk økonomi enn vi tror den har kapasitet til, med
stigende lønninger, priser, rente­ og kronekurs som resul­
tat. Det kan slå over ende tusener av arbeidsplasser. Det
kan påføre barnefamilier og andre husholdninger store
økte utgifter, og det vil jeg som statsminister ikke stå an­
svarlig for. Men jeg er klar over at Fremskrittspartiet har
en annen teori om dette. Når det gjelder prognoser, opp­
daterer vi dem jevnlig, og hvis det hadde gitt grunnlag
for at vi ville foreslå endringer i statsbudsjettet, ville vi
kommet med det umiddelbart. Det har vi ikke funnet
grunnlag for.
Presidenten: Øystein Djupedal -- til oppfølgings­
spørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Virkeligheten slår jo i hjel
det statsministeren prøver å forsikre Stortinget om. Vir­
keligheten er jo den at arbeidsledigheten stiger, og stiger
dramatisk. Den siste rapporten fra Aetat viser at den øker
med mer enn 30 pst. for ungdom i aldersgruppen 25 -- 29
år. Det betyr at det må helt andre tiltak til -- målrettede
tiltak, særlig for ungdom -- for å få disse i arbeid. Det var
den forrige Bondevik­regjeringen som fjernet garantien
for at ungdom skulle få arbeid eller utdanning med den
begrunnelse at arbeidsledigheten da var lav. Det er ett av
de målrettede tiltak man nå kan gjøre bruk av for å sørge
for at ungdom får brukt sin arbeidskraft. Særlig nyutdan­
net ungdom står uten arbeid, står det i rapporten fra
Aetat. Det betyr at må man fokusere på disse spesielt, og
det betyr at man igjen må gi disse en garanti for å få en­
ten studie­ eller arbeidsplass. Min utfordring til statsmi­
nisteren er denne: Ser han det bekymringsfulle i at stati­
stikken entydig viser at det er mennesker fra 25 år og
oppover mot 30 år som har den bratteste økningen i
ledighetskurven, og at man derfor må ha egne tiltak, spe­
sielle tiltak, og ikke minst gjeninnføre en jobbgaranti for
disse unge menneskene?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg deler be­
kymringen over tendenser til stigning i arbeidsledigheten
generelt og i den aldersgruppen representanten Djupedal
nevnte, spesielt. Derfor er også arbeidsmarkedstiltakene i
første rekke rettet inn mot de områdene hvor vi har en
mest bekymringsfull utvikling. Det gjelder ungdom, som
nå nevnt, det gjelder innvandrere og langtidsledige, her­
under langtidsledige sosialhjelpsmottakere. Så en søker å
rette arbeidsmarkedstiltakene mest mulig inn mot dem
som er hardest rammet.
En bestemmelse om garanti har jeg liten tro på i seg
selv gir arbeidsplasser eller utdanning. Vi må passe oss
for å utstede garantier som lett kan bli papirbestemmel­
ser. Jeg synes det er mye viktigere å føre både en generell
økonomisk politikk og en arbeidsmarkedspolitikk som

13. nov. -- Muntlig spørretime
2002 405
gir både unge og andre arbeid framfor å gå på stønad.
Derfor er vi også opptatt av det inntektspolitiske samar­
beidet som et ledd i dette.
Presidenten: Sigvald Oppebøen Hansen -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Statsministeren seier
at Regjeringa foreslår å styrkje Aetat med 220 årsverk til
neste år. Det er i og for seg riktig, men først etter å ha
kutta 276 årsverk i inneverande år. Vidare foreslår Re­
gjeringa å auke talet på tiltaksplassar for neste år. Det er
òg ei sanning med visse modifikasjonar. Aktivitetsnivået
er faktisk lågare enn første halvår 2002.
Ein ting som statsministeren ikkje nemnde, er forsla­
get til ny permitteringslov der lønnsplikta blir auka frå 3
til 20 år * . Ser ikkje statsministeren at det vil ha store kon­
sekvensar for næringslivet, med oppseiing av arbeidsta­
karar, auka omfang av innleigd og mellombels arbeids­
kraft -- trass i avgrensingar i lovverket -- store rekrutte­
ringsvanskar i enkelte bransjar og ikkje minst fleire kon­
kursar, særleg i distrikta? Meiner statsministeren at
Regjeringa sitt forslag er eit godt tiltak for å redde ar­
beidsplassar?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Aetat blir
foreslått styrket i vårt budsjett. Antall tiltaksplasser blir
foreslått økt. Vi er i drøfting med Arbeiderpartiet om
budsjettet i disse dager og drøfter gjerne også disse pos­
tene. Det er en åpen invitasjon. Det er bare for Arbeider­
partiet nå å bruke denne innflytelsen hvis de vil ta ansvar.
Nå tok vel Oppebøen Hansen litt hardt i når han sa at
lønnspliktperioden under permittering økes fra 3 til 20 år.
Det dreier seg om dager selvsagt, det er vi begge klar
over. Dagens ordning innebærer at en subsidiering av
bransjer som er utsatt for variabelt aktivitetsnivå og et
generøst permitteringsregelverk, kan medføre at for mye
arbeidskraft kanaliseres til sektorer med varierende akti­
vitet. Vi har funnet grunn til en viss innstramming på
dette, fordi vi ser at en såpass raus ordning, hvor det of­
fentlige betaler så mye, har sidevirkninger som er uheldi­
ge. Men igjen: Det er en åpen invitasjon til Arbeiderpar­
tiet til å drøfte også slike spørsmål som har med syssel­
settingen å gjøre, hvis Arbeiderpartiet nå ser dette og vil
ta ansvar.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg har et spørsmål til statsmi­
nisteren.
Kostnadene ved den meget naive asyl­, flyktning­ og
innvandringspolitikk som Regjeringen fører, nærmer seg
nå 5 000 mill. kr for neste års budsjett. I den senere tid er
det avdekket at det er ting som tyder på at ganske mange
har fått opphold på humanitært grunnlag i Norge ved å
hevde at de har konvertert fra den islamske religion til
den kristne, og at dette ikke har vært gjort som ekte tro­
ende kristne, men det er hevdet at de har konvertert for å
få opphold. Et slikt misbruk av kristendommen er uhyr­
lig. Jeg går ut fra at statsministeren vil ta de nødvendige
initiativ, slik at der hvor konvertering til kristendommen
har vært utslagsgivende for å gi opphold på humanitært
grunnlag, vil UDI på nytt gå igjennom sakene for å
forsikre seg om at ingen har fått opphold i Norge ved å
bløffe med at de er kristne.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er en be­
stemmelse i vår lovgivning at der hvor det ikke er grunn­
lag for opphold som asylant, kan det være sterke mennes­
kelige grunner som gjør at en kan få opphold på såkalt
humanitært grunnlag.
Jeg tror nok representanten Hagen skal være litt for­
siktig i sin språkbruk omkring disse spørsmål. At det er
reelle problemer for tidligere muslimer som konverterer
til kristendommen, skal ikke forsøkes underslått. At det
også kan ha vært tilfeller hvor det ikke har vært en reell
konvertering, kan jeg selvsagt ikke utelukke. Men å utta­
le seg i så generelle vendinger som representanten Hagen
her nå gjorde, og nærmest trekke i tvil troen til de fleste
kristne som har konvertert fra islam, tror jeg nok en i så
alvorlige personlige spørsmål som dette dreier seg om,
skal være litt forsiktig med.
Der hvor det måtte ha forekommet gale opplysninger i
så måte, og i så tilfelle misbruk, regner jeg med at an­
svarlige myndigheter vurderer det seriøst. Skulle de finne
grunnlag for å gå igjennom noen av disse sakene på nytt,
regner jeg også med at de gjør det. Dette ligger nå som
kjent under Utlendingsdirektoratet og, som ankeinstans,
Utlendingsnemdna.
Men jeg vil nok mane til en viss varsomhet med de
sterke ord omkring slike spørsmål, som dreier seg om en­
keltmennesker. Jeg har nok også grunn til å tro at mange
har ment det alvorlig med sin kristne tro, og at mange av
disse etter å ha latt seg døpe har vært aktive i kristne me­
nigheter i mange år. Da skal en være litt forsiktig med
språkbruken.
Carl I. Hagen (FrP): Hvis statsministeren går tilba­
ke og leser igjennom det jeg sa, vil han se at jeg tok de
nødvendige forbehold og var meget forsiktig. Jeg snak­
ker om de som eventuelt har bløffet. Og der må jeg si jeg
finner statsministerens svar meget passivt.
Når det har vært en stor aktivitet også fra Kristelig
Folkeparti­politikere for å øve innflytelse på politisk le­
delse for å omgjøre fagmyndighetenes avgjørelse, som
statsministeren her snakker om, hadde jeg ventet en noe
mer ydmyk statsminister, som i hvert fall ville ta et ini­
tiativ overfor UDI, som fortsatt er under instruks av kom­
munalministeren -- det er nemnda som ikke er det -- og
sørge for at UDI går igjennom og får avdekket de mulige
tilfellene ved kontroll med om de som har fått opphold
på humanitært grunnlag, fortsatt er aktive kristne, eller
om det var kortvarig. Det er det initiativet jeg synes stats­
ministeren burde sørge for at hans regjering tok, for nett­
opp eventuelt å rette opp det den forrige Bondevik­regje­
* Skal vere «dagar»

13. nov. -- Muntlig spørretime 2002
406
ringen muligens har kommet i skade for å utøve gjennom
den politiske omgjøring av beslutninger.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: For det førs­
te er det slik at når en har ankeinstanser -- tidligere Justis­
departementet, nå Utlendingsnemnda -- er det selvsagt
for at en skal kunne få sin sak prøvd på nytt. Det er ikke
noe generelt mistenkelig at noen saker blir omgjort. En
har jo ankeinstanser for at en skal vurdere om det er et
grunnlag for omgjøring. Det må heller ikke mistenkelig­
gjøres at representanter engasjerer seg i saker. Meg be­
kjent har representanter i dette hus fra samtlige partier
gjort det fra tid til annen. Jeg synes ikke det er noe galt i
at representanter og andre politikere engasjerer seg også i
enkeltmenneskers skjebne.
Det blir galt dersom det utøves et urimelig påtrykk,
eller dersom avgjørelsen skulle tas på et usaklig grunn­
lag. Når det gjelder den konkrete saken som jeg skjønner
Hagen har i tankene, skal det sendes et skikkelig svar til
Stortingets kontroll­ og konstitusjonskomite på de tolv
spørsmål som er stilt. Hvorvidt UDI kan gjenoppta saker
hvor det skal ha vært et mulig misbruk, skal vi selvsagt
undersøke muligheten for.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Signe
Øye.
Signe Øye (A): Jeg har et oppfølgingsspørsmål til
statsministeren. I Norge har vi et asylinstitutt som vi me­
ner skal være et viktig og riktig institutt i forhold til
hvem som skal få opphold her i landet. Men etter de siste
dagers avisoppslag er det klart at mange setter spørs­
målstegn ved om rettssikkerheten og rettferdigheten er så
god som vi kanskje har trodd. Det kan ikke være sånn at
det er bekjentskaper eller andre ting som gjør at man kan
få opphold her i landet -- det må være helt klart.
Mener statsministeren at tilliten til asylinstituttet vårt
er så god? Og mener han at det nå er nødvendig med en
full gjennomgang for å gjenopprette tilliten?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg er enig
med representanten Øye i at rettssikkerhet og likebe­
handling her er viktig, og vi har ankeinstanser for at aktu­
elle søkere skal få prøvd sin sak på nytt. Det må ikke
mistenkeliggjøres. Det må heller ikke mistenkeliggjøres
at enkeltpersoner engasjerer seg i andres sak.
Jeg er helt enig med representanten Øye i at bekjent­
skaper ikke skal avgjøre slike saker. Den aktuelle stats­
råd, som for øvrig er justisminister i dag også, og hans
statssekretær den gang som avgjorde saken, har uttalt at
de ikke har vært utsatt for et påtrykk eller et urimelig
press. Jeg synes kanskje en skal høre på dem som har av­
gjort saken.
For øvrig blir det svart på disse spørsmål til kontroll­
og konstitusjonskomiteen. Derfor synes jeg ikke det er
riktig å gå mer inn i denne saken nå. Men vedkommende
fikk ikke asyl, vedkommende fikk opphold på humani­
tært grunnlag. Det er noen som blander sammen begrepe­
ne her.
Presidenten: Per Sandberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP): Asylanttilstrømmingen i Norge
har økt med 600 pst. siden Bondevik I tiltrådte i 1997. Det
bor 16 000 asylanter i mottak. Vi får ca. 1 500 nye asylanter
hver måned. Vi greier ikke å sende tilbake mer enn 500, så
det er stor kø, og det hoper seg opp i mottakene. Da er mitt
spørsmål til statsministeren: Hvilket menneskesyn er det
som ligger til grunn for den forskjellsbehandlingen som ty­
deligvis skjer ved asylbehandling i Norge? Og hvilket men­
neskesyn er det som ligger til grunn for å tillate en så stor
asylanttilstrømming til Norge, slik at mennesker må leve i
uvisshet og under uverdige forhold i flere år før vi greier å
gjøre vedtak om å sende dem ut av landet?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg skjønner
at representanten Sandberg ønsker en debatt om mennes­
kesynet i forbindelse med flyktning­ og asylpolitikken.
En slik debatt har jo Fremskrittspartiet med indignasjon
avvist tidligere når andre har forsøkt å reise den, så dette
synes jeg var ganske overraskende. Mitt menneskesyn
tilsier at vi skal søke å hjelpe så mange som mulig som er
i en vanskelig situasjon, først og fremst fattige og for­
fulgte. Det er også det vår flyktning­ og asylpolitikk tar
sikte på -- forfulgte mennesker hvis liv eller sikkerhet er i
fare, skal kunne få asyl i Norge. Andre kan få opphold på
humanitært grunnlag dersom det foreligger sterke grun­
ner for det. Vedkommende som avgjorde den nå mye
omtalte saken, hadde sine grunner for det når det gjaldt
menneskelige hensyn, men det vil det bli redegjort for
overfor kontrollkomiteen. Jeg ønsker ikke uverdige for­
hold i asylmottak. Tilstrømmingen er nå stor, vi treffer
tiltak for å redusere den. Men mange lever i uverdige for­
hold i andre land. Jeg håper representanten Sandberg vil
avhjelpe det.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et spørs­
mål til statsministeren. Statsministerens parti sliter med
elendige meningsmålinger, og den siste i dag gir Kriste­
lig Folkeparti en oppslutning på under 6 pst. Nå skal man
jo ikke fortvile over én dårlig måling, og en skal heller
ikke la seg styre av dårlige meningsmålinger hvis en har
et viktig politisk prosjekt. Men når man får mange dårli­
ge målinger, kan det jo være et uttrykk for at velgerne er
skuffet og ikke har tillit til den politikken som Regjerin­
gen fører, og som sådan mane til ettertanke hos statsmi­
nisteren. Land og strand rundt lyser fortvilelsen fra folk
som opplever kutt i omsorgstjenester og på skolesekto­
ren. Jeg har noen tilfeldig valgte eksempler her, fra Eve­
nes kommune, som må kutte i rammetimetall, fra Tys­
fjord kommune, der man diskuterer å slå sammen klas­
ser, fra Bergen kommune, der en av foreldrene sier at det
særlig er de svakeste elevene det går ut over. (Presiden­
ten klubber.) Kan statsministeren skjønne at velgerne er
skuffet?

13. nov. -- Muntlig spørretime
2002 407
Presidenten: Presidenten tillater seg å minne om at
tidsrammen forutsetter at også spørsmålet skal kunne stil­
les innenfor tidsrammen.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det var jo en
lang innledning om meningsmålinger før en endelig kom
fram til et spørsmål. Nå har også SV erfaring med dårlige
meningsmålinger, så jeg tror kanskje representanten Hal­
vorsen gjør klokt i å ligge litt lavere når det gjelder å bru­
ke det, for disse målingene kan svinge, både for den ene
og den andre. Nå har de siste målingene ikke vært gode
for Kristelig Folkeparti, men de har faktisk vært noe bed­
re enn det ene eksemplet representanten Halvorsen fant
det opportunt å nevne. Men vi får se. Det er helt riktig
som representanten Kristin Halvorsen sier, at vi kan ikke
la meningsmålingene styre vår politikk. Det håper jeg
heller ikke SV er ute etter. Det er også et interessant
trekk at de to partiene som for tiden har de beste målin­
gene i forhold til siste valgresultat, er de to partier som
aldri har hatt regjeringsansvar -- de to ytterpartiene Frem­
skrittspartiet og SV. Det kan hende det sier noe. Det kan
hende det sier at det koster å ta ansvar, det koster å ta an­
svar i en krevende økonomisk situasjon hvor vi også må
ha en stram økonomisk politikk for å trygge arbeidsplas­
ser og for å trygge folks økonomi. Intet ville vært bedre
for meg enn å si at det skal bli masse mer penger til sko­
ler, og det skal bli masse mer penger til det ene og det an­
dre, som noen partier i Stortinget utmerker seg ved. Det
kan jeg ikke ta ansvaret for, selv om det koster, fordi jeg
er opptatt av at landet skal ha en god økonomi med tanke
på arbeidsplasser og folks økonomi. Jeg har sett noe på
SVs alternative budsjett. Det er en masse skatte­ og av­
giftsøkninger som også vil slå uheldig ut for næringslivet
-- det næringslivet minst av alt trenger nå, når en skal ber­
ge utsatte arbeidsplasser. Og det er en omgang med for­
svarsbudsjettet, hvor jo SV alltid finner masse ressurser,
som jeg ikke kan ta ansvaret for med tanke på vår uten­
riks­ og sikkerhetspolitikk. Så jeg kan dessverre ikke føl­
ge SVs oppskrift. At noen blir skuffet fordi kommune­
økonomien er trang -- ja, det forstår jeg.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg er veldig glad for at
statsministeren studerer SVs alternative statsbudsjett, for
da vil han også se at de forslagene som vi fremmer, der
en systematisk satser på velferd og utdanning, er innen­
for Regjeringens egne rammer, slik at beskyldningene
om overbud rammer ikke oss. Det jeg ønsker fra statsmi­
nisteren, er noen kommentarer i forhold til alle de hen­
vendelsene som statsministeren sikkert får -- i hvert fall
får jeg dem -- fra foreldre, lærere og elever rundt omkring
i skolen som nå opplever at det kuttes dramatisk på deres
skoletilbud. Jeg har selv sittet på foreldremøte og kjent
raseriet når vi får beskjed om at det kanskje skal kuttes
lærerstillinger på skolen der mine egne unger går. Dette
er jo stikk i strid med de løftene statsministeren selv kom
med i valgkampen, og det er ikke rart at foreldre, elever
og lærere forventer en økning, en styrking, en forbedring
innenfor skolesektoren og ikke det motsatte. Er det nå
slik at statsministeren slår seg til ro med at dette er situa­
sjonen rundt omkring i landets klasserom?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nei, statsmi­
nisteren slår seg ikke til ro med det.
Som kjent er skolesektoren primært et kommunalt an­
svar, men det henger bl.a. sammen med statlige overfø­
ringer innenfor inntektssystemet. Og vi skulle gjerne sett
at de kunne ha vært større. De øker fra år til år. De øker
også betydelig på neste års statsbudsjett. Men vi må inn­
se at over flere år har neppe overføringene fra staten til
kommunesektoren økt nok til å holde tritt med utgifts­
profilen i kommunesektoren og oppgaveøkningen, som
til tider øker mer enn inntektsoverføringene. Og det er et
problem. Det har i en del kommuner bl.a. gått ut over
skolesektoren.
Nå skal en, for å være sannferdig i dette bildet, også
gjøre oppmerksom på at Norge faktisk er av de land som
bruker mest penger i skolen pr. elev. Det viser statistik­
ken. Og det hører med i bildet. Men at noen kommuner
nå har problemer i skolesektoren, erkjenner jeg.
Det pågår forhandlinger i Stortinget i disse dager,
også om kommuneøkonomien. Vi er også villige til å
drøfte denne posten.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øystein
Djupedal.
Øystein Djupedal (SV): Det er jo spesielt å høre en
statsminister gjentatte ganger sette sin lit til opposisjonen
for å få gjennomført sin egen politikk, men la det ligge.
Situasjonen i Kommune­Norge er ganske dramatisk,
og det er jeg glad for at statsministeren erkjenner. Det
skyldes en kombinasjon av mange ting, men det skyldes
først og fremst at overføringene fra staten er mangelfulle
i forhold til de oppgavene som kommunene er satt til å
løse. Dette smerter selvfølgelig alle de ulike partienes lo­
kalpolitikere, for det er ikke mulig å innfri de forventnin­
gene og de selvfølgelige ønsker som befolkningen har
når det gjelder skole, barnehager og omsorgssektoren.
80 pst. av landets kommuner må kutte i budsjettene til
neste år. Og på toppen av det fikk finanskomiteen forrige
dagen et brev fra finansminister Foss som sier at bare på
årets budsjett er skatteinngangen 1 milliard kr mindre
enn det man hadde forventet. På toppen av alle andre øk­
ninger får man altså 1 milliard kr mindre, som Regjerin­
gen sier den ikke skal gjøre noe som helst med. Denne
milliarden ekstra i mindre inntekter må kommunene i til­
legg dekke av egne driftsbudsjett. Dette kan da umulig
være i tråd med Bondeviks ønske. Denne milliarden kan
vi få på plass i saldert budsjett. Vil han det?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Nysalderin­
gen av statsbudsjettet for 2002 skal drøftes her i Stortin­
get like før jul, så det kan vi da komme tilbake til.
Det er riktig at skatteinngangen for 2002 nå ser noe
mindre ut enn det vi hadde prognoser for da vi la fram
nasjonalbudsjettet, men den ser fortsatt ut til å bli noe
høyere enn det en la til grunn ved behandlingen av stats­

13. nov. -- Muntlig spørretime 2002
408
budsjettet i fjor høst, altså statsbudsjettet for det året vi
snakker om, 2002.
Jeg setter ikke min lit til opposisjonen når det gjelder
å få innfridd egne ønsker, men jeg setter faktisk min lit til
at i hvert fall noen i opposisjonen, og forhåpentligvis til­
strekkelig mange, ser sitt ansvar for å få vedtatt et an­
svarlig budsjett som kan trygge landets økonomi, styrke
grunnlaget for arbeidsplassene og dempe presset på ren­
ten. Men vi kan ikke gjøre det på den måten SV har an­
befalt, med masse skatter og avgifter som også vil slå ne­
gativt ut overfor bedrifter, og med en omgang med for­
svarsbudsjettet som det i Stortinget heldigvis bare er SV
som står for.
SV holder seg for øvrig innenfor de budsjettrammene
vi har foreslått, men det er et par andre partier i Stortinget
som ikke gjør det, og deres oppskrift kan vi derfor heller
ikke følge.
Presidenten: Vidar Bjørnstad -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Vidar Bjørnstad (A): Utdanningsministeren i Bonde­
vik­regjeringen har uttalt at skolen har nok penger. Det er
Arbeiderpartiet fullstendig uenig i når vi ser på den situa­
sjonen som skolene opplever landet rundt, og hvor man­
ge her har vist til de innspill vi har fått i forhold til ned­
legging av skoler, kutt i materiellinnkjøp, kutt i lærerstil­
linger osv.
Arbeiderpartiet ønsker å satse på den offentlige felles­
skolen, hvor 98 pst. av våre barn går. Regjeringen har
valgt å kutte i forhold til den offentlige skolen, både i di­
rekte bevilgninger og i kommuneøkonomien. Til tross
for at det bare er 2 pst. av våre barn som går i private
skoler, har regjeringen Bondevik, til tross for budsjettsi­
tuasjonen, funnet rom for en kraftig økning til private
skoler på over 30 pst., dvs. over 400 mill. kr. Hvorfor
velger Regjeringen bare å satse på et lite mindretall av
barna i Norge?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det gjør vi
selvsagt ikke. Samarbeidsregjeringen er for en sterk og
god offentlig skole. Det er dels avhengig av direkte statli­
ge bevilgninger over Utdanningsdepartementets budsjett,
dels avhengig av kommuneøkonomien.
En god del kommuner sliter. Det erkjenner vi, og vi
ønsker å bidra til å redusere det problemet. Men en skal
ikke glemme at vi i den offentlige skolen i Norge har
større bevilgninger pr. elev enn nesten alle andre land i
verden. Så en skal ikke male et svart bilde når situasjo­
nen og statistikken er slik. Men at det er problemer en
god del steder, er vi kjent med.
Så blir det også helt galt å framstille det som at vi nå
satser noe enormt på private skoler. Bevilgningsforslaget
vedrørende private skoler følger av loven. Og vi må jo
følge loven. Det er godkjent flere nye skoler siden sist,
og da sier loven at de skal få sine utbetalinger.
Jeg har alltid undret meg over Arbeiderpartiets hold­
ning til private skoler. Det er et supplement, og, som re­
presentanten Bjørnstad sier, meget beskjedent, så hvorfor
vil Arbeiderpartiet at det skal være så lite støtte til de pri­
vate skolene at bare folk med god råd får sende barna
sine dit?
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Mitt spørsmål går også til
statsministeren. Det blir for så vidt en oppfølging av det
temaet som nettopp har vært diskutert, for jeg synes det
er et særdeles viktig tema.
Vi kan ikke stikke under stol at det nå er foreldre som
hver dag opplever at skoletilbudet til ungene deres for­
ringes. Det er unger som må bytte skole, klasser blir slått
sammen og fylt opp til maksimal størrelse, grendeskoler
legges ned, og så mange som 2 500 lærerstillinger kan nå
komme til å forsvinne i skolen i det året som kommer.
Dette er en dramatisk situasjon.
Jeg er for så vidt glad for at statsministeren sier at det­
te er Regjeringen opptatt av, men problemet er at Regje­
ringen ikke gjør noen ting med det. Og mitt spørsmål til
statsministeren er: Kan ikke Regjeringen i det minste se
på pensjonsavsetningene, som faktisk er avsetning til
fond, og løfte dette ut av en fra før vanskelig kommune­
økonomi, slik at man kan rette opp noe av den situasjo­
nen kommunene er i?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: La meg opp­
lyse representanten Enoksen om at det har vi faktisk gjort
noe med. Kommunaldepartementet har sendt ut skriv til
kommunene om regnskapsregler når det gjelder avset­
ning til KLP, hvor kommunene gis adgang til å gjøre det­
te over flere år, slik at den pressede økonomiske situasjo­
nen som skyldtes økte krav fra KLP, altså pensjonskas­
sen for kommunene, blir redusert. Så her spør represen­
tanten Enoksen om noe som vi allerede har truffet tiltak i
forhold til. Hvis Enoksen mener at man skal løfte det helt
ut av de kommunale regnskap, går man over på regn­
skapsmessige prinsipper i forhold til det å ha en forsik­
ringskasse, som vil være ganske oppsiktsvekkende og
helt nye, og som man i tilfelle måtte vurdere konsekven­
sene av, i tilfelle også for andre forsikringstakere enn
kommunene.
Ingen av oss underslår at mange kommuner har bety­
delige økonomiske problemer. Jeg tror de fleste av oss
har så pass nærkontakt med det livet at vi vet det. Vi vet
at det også i noen tilfeller går ut over skolen, bl.a. fordi vi
har måttet sette inn kraftige ressurser til en del øremerke­
de ordninger, ikke minst barnehagesektoren, som gjør at
de frie midlene som skal brukes til skole, blir mindre.
Det kan de som har vært med på dette i Stortinget, ikke
underslå. Men på tross av det er vi i gang med en gjen­
nomgang av kommuneøkonomien. Vi har den kontinuer­
lig til vurdering. Vi har det også i budsjettforhandlinger i
Stortinget og er åpne for å drøfte slike spørsmål, men vi
må også fastholde at norsk skole når det gjelder ressurs­
tilgang er en av de aller beste i verden.
Odd Roger Enoksen (Sp): Først til pensjonsregnin­
gen. Det er riktig at Regjeringen har gjort noe med regn­

13. nov. -- Muntlig spørretime
2002 409
skapsreglene, men man oppnår kun én ting med det, og
det er å pynte på resultatet for neste år og la kommunene
skyve det framfor seg. Utbetalingene vil finne sted til
neste år uavhengig av endringer som Regjeringen gjør i
regnskapsreglene, og det er utbetalinger i krone og øre
som betyr noe for kommunene, ikke hvordan man bokfø­
rer dette.
Så er det selvsagt riktig at vi bruker mye penger på
skole, men det har sine grunner. En vesentlig årsak til det
er bl.a. at vi har et spredt bosettingsmønster med mange
små skoler med få elever i hver klasse. Ønsker statsmi­
nisteren å beholde det bosettingsmønsteret, vil det koste
penger. Det må vi erkjenne, og det vil koste mer penger
enn det man bruker på skole i andre land. Men noe av ho­
vedproblemet i forhold til den situasjonen kommunene er
i nå, er at Regjeringen legger opp til en vekst i privat
konsum som er sju ganger høyere enn vekst i offentlig
konsum. Det kan Regjeringen gjøre noe med. Syns stats­
ministeren det er forsvarlig å gi skattelettelser og sterk
vekst i privat konsum i en situasjon hvor skolen bl.a. må
betale prisen for dette?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tror re­
presentanten Enoksen, som også har vært statsråd, vet at
sammensetningen av det såkalte private konsumet bl.a.
har sammenheng med hvor mange som er ute i arbeidsli­
vet. Det har i stor grad sammenheng med lønnsoppgjør,
og derfor er det også en del positive elementer som ligger
bak den såkalte sterke stigningen i det private konsumet.
Jeg er klar over at Senterpartiet når det gjelder offentlig
konsum, etter hvert har fått et annet syn enn det stortings­
flertallet har på det å ta ut avkastninger fra Petroleums­
fondet. Så vidt jeg skjønner, har Senterpartiet levert inn
et forslag som i klartekst sier at man kan bruke mye mer
fra Petroleumsfondet til en del formål. Det er det Senter­
partiet og Fremskrittspartiet som står for. Det får jeg re­
gistrere. Jeg kan ikke ta ansvaret for det, for jeg føler
meg ganske trygg på at det ville sette i gang en pris­ og
rentekarusell som kom til å koste både kommunene, sko­
lesektoren og alle de andre områdene som Enoksen er
opptatt av, mye, mye mer enn det Senterpartiet vil bevil­
ge mer.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Magn­
hild Meltveit Kleppa.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er vanskeleg å
ta statsministeren si bekymring for skulesektoren og
kvardagen for folk elles heilt på alvor når vi veit at han
leier ei regjering som heilt bevisst har prioritert skattelet­
te for folk med inntekter godt over 300 000 kr framfor å
tilføra kommunane meir pengar. Det er jo det som gjer at
det no kjem meldingar ikkje berre om reduksjon av 2 500
årsverk i skulen, men også om kutt i så basale tenester
som dagtilbodet i psykiatri, stenging av eldresenter, ja til
og med stenging av nye sjukeheimsplassar. No er det
fleire parti her i Stortinget, Senterpartiet, Arbeidarpartiet
og SV, som har teke til orde for ein opptrappingsplan
over fleire år for å sikra kommunane betre økonomi, slik
at dei betre kan sikra kvardagen for folk. Vil statsminis­
teren ta eit slikt initiativ?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Når det gjel­
der det siste, kan jeg svare at som representanten Kleppa
veldig godt vet, er det en konsultasjonsordning mellom
Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund om kom­
munesektorens økonomi i årene framover. Der kommer
nok også dette spørsmålet opp. Det vil vi håndtere i an­
svarlige drøftinger med Kommunenes Sentralforbund.
Representanten Kleppa sier at hun tar ikke min be­
kymring alvorlig. Jeg må nok si at det var et stivt stykke.
Jeg tror jeg selv kan vurdere min egen bekymring eller
mangel på sådan best, og den er til stede. Jeg reiser nok
rundt i landet til å ta den inn over meg. Men jeg kan ikke
følge Senterpartiets oppskrift som i realiteten ville bety å
bruke mye mer penger over de offentlige budsjetter, med
pris­ og renteøkning som et sannsynlig resultat. Det skul­
le tatt seg godt ut overfor kommunene, hvor 1 pst. rente­
økning betyr 800 mill. kr mer i utgifter, masse bedrifter
som blir slått over ende, mange husholdningers økonomi
som blir vanskeligere. Det vil jeg ikke være med på.
Når det gjelder skattelettelser, har de i veldig stor grad
gått til bedriftene og næringslivet og også til lavtlønte
ved økt minstefradrag.
Presidenten: Reidar Sandal -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Reidar Sandal (A): Ordføraren i Ålesund seier til ei
avis i dag at han aldri har hatt slike vanskar i sin kommu­
ne som han vil få neste år. For lite pengar til kommunane
fører særleg til at dei som er svakast og vanskelegast stil­
te, blir sterkast ramma. Det gjeld elevar som har behov
for særleg hjelp i opplæringa og behov for spesialopplæ­
ring, og det gjeld eldre personar i kommunane som kjem
til å få mindre og dårlegare omsorg i året som kjem.
Statsministeren har tidlegare i denne spontanspørjeti­
men snakka om at han ikkje kan ta ansvar for ei ugunstig
og negativ utvikling. Då er spørsmålet mitt til statsminis­
teren: Kan statsministeren ta ansvar for denne negative
utviklinga for mange unge og eldre i kommunane våre i
året som kjem?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg har også
hørt både den omtalte ordføreren fra Ålesund -- han er fra
mitt eget valgdistrikt -- og andre komme med slike be­
kymrede uttalelser. Det er også noe av bakgrunnen for
det jeg har sagt tidligere i denne spontanspørretimen.
Det må nok også i rettferdighetens navn sies at dette
ikke er en helt ny type utsagn. Også da representanten
Sandal satt i regjering, var det mange meget bekymrede
ordførere, også fra Arbeiderpartiet, som uttalte lignende
ting. Det er ikke til forsvar for det som er situasjonen i
dag, men det kan kanskje være nyttig av og til å friske
opp hukommelsen litt. Det var til og med snakk om et
opprør i arbeiderpartiregjeringens tid.
Derfor vil vi jobbe også med kommuneøkonomien
framover, enten det er i budsjettforhandlinger i Stortinget

13. nov. -- Muntlig spørretime
Trykt 28/11 2002
2002
410
eller det er for de kommende år. Jeg står oppreist på den
profilen dette budsjettet har -- en kraftig økning av støtten
til barnefamiliene, den sterkeste satsing på å bekjempe
fattigdom i Norge som vi noen gang har hatt, en klar hel­
seprofil på budsjettet, med milliarduttellinger i økning,
og en sterk miljøprofil.
Presidenten: Karin Andersen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Karin Andersen (SV): Hvis statsministeren ikke vil
ta ordførernes bekymring på alvor, burde han kanskje ta
foreldrenes bekymring på alvor. Det er mange foreldre
nå som får beskjed om at all tilpasset opplæring i grunn­
skolen blir borte. Nå blir det slik som da Bondevik og jeg
gikk på skolen: én lærer, én klasse -- alle skal lære akku­
rat det samme på én gang. Da vet vi at det er veldig man­
ge elever som ikke får den opplæringen de trenger. Det er
en bekymring som jeg savner at statsministeren tar alvor­
lig innover seg. Det er ikke nok å sjonglere med tall hit
og dit og si at nå er det så mye der og så mye der, og vi
har ikke råd. Dette er jo et verdispørsmål. Setter vi ikke
såpass pris på barna at vi syns at opplæring er viktigere
enn å gi skattelette til den gjengen som sitter her, og til
samtlige millionærer i Norges land?
Presidenten: Presidenten er litt i tvil om hvilken
«gjeng» det ble siktet til, men overlater til statsministeren
å tolke spørsmålet. (Munterhet i salen)
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg skal ikke
bruke et så uærbødig uttrykk om representanten Ander­
sen og andre som hun selv nå gjorde.
En gjentatt påstand om at statsministeren ikke tar ord­
førernes bekymring på alvor, blir ikke riktigere om også
representanten Andersen nå repeterer den. Jeg har sagt
og bedt om å bli trodd på at vi tar den bekymringen på al­
vor. Da ber jeg om at man slutter å gjenta en feilaktig på­
stand.
Jeg tar også foreldrenes bekymring på alvor. Jeg har
faktisk i løpet av de siste ukene vært rundt og besøkt sko­
ler i Kommune­Norge, og vet at skolen er helt annerledes
enn da vi to gikk på den. Det er stort sett slutt på dette
med én lærer, én klasse -- selv om jeg også tror barna har
behov for en gruppetilhørighet og en trygg ramme om­
kring seg. Det er mye mer fleksible ordninger, det er fle­
re lærere i skolen enn i vår tid, og det er en mer spennen­
de undervisning og en mer tilrettelagt undervisning, også
for dem som trenger det. Det tror jeg fortsatt kommer til
å være situasjonen. I noen kommuner har de også proble­
mer med en del av disse tilbudene. Det tar vi faktisk på
alvor, og vår økonomiske politikk er rettet inn på også å
trygge kommunenes økonomi, ikke å gi dem økte rente­
utgifter.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at det sikkert er
en fordel om alle holder styr på sine egne bekymringer til
enhver tid, da ville man ikke behøve å bekymre seg for
andres bekymringer.
Per Sandberg -- til siste oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP): Jeg er enig med statsministeren
i at man skal være litt forsiktig med å tegne et bastant bil­
de av kommuneøkonomien, for det er nok store forskjel­
ler ute og går. Jeg syns også det er interessant at statsmi­
nisteren peker på de budsjettforhandlingene som foregår
i Stortinget nå, og at også kommuneøkonomien skulle
være en del av det, når vi vet at Kristelig Folkeparti har
en skriftlig avtale med Fremskrittspartiet her i huset når
det gjelder kommuneøkonomien for 2003.
For kommuneøkonomien er nok gjelden et større pro­
blem enn inntektene, så jeg tror vi har et utgiftsproblem i
stedet for et inntektsproblem. Det er også interessant å
utfordre statsministeren når han sier at Regjeringen hele
tiden har kommuneøkonomien opp til vurdering: Kunne
det vært mulig å ta en vurdering opp mot den gjelden
som kommunene har knyttet til statlige reformer gjen­
nom de siste tiårene, etter at staten ikke har finansiert re­
formene fullt ut?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg tror re­
presentanten Sandberg har rett i at den gjeld som mange
kommuner i dag har, er et kjempeproblem for dem, for
det krever selvfølgelig veldig mye tilbakebetaling. Det er
derfor det er så viktig å føre en politikk som ikke øker
denne gjeldsbyrden, noe som vil skje hvis vi fører en
økonomisk politikk som fører til økt rente. For hver pro­
sent økt rente vi eventuelt måtte få, vil det koste kommu­
nesektoren 800 mill. kr. Og med allerede stor gjeldsbyr­
de er det uheldig. Det er det vi da bl.a. også søker å min­
ne Fremskrittspartiet om, at det nå ikke må føres en øko­
nomisk politikk som vil øke dette gjeldsproblemet.
Når det gjelder kommuneøkonomien, er vi klar over
de avtaler vi har inngått, og skal etterleve dem. Når det
gjelder presidentens bemerkning om bekymring, er jeg
absolutt bekymret for kommuneøkonomien, men jeg vel­
ger nå også å se de lyse sider, både ved livet og budsjet­
tet. Det er veldig mange lyse sider ved forslaget til stats­
budsjett for neste år som jeg kanskje hadde håpet at noen
av og til var innom, i stedet for å tegne et helsvart bilde
som blir fullstendig misvisende.
Presidenten: Det var ikke presidentens mening å opp­
fordre til en økning av bekymringsvolumet. Det er stort
nok.
Siste hovedspørsmål i den muntlige spørretimen blir
stilt av Sylvia Brustad.
Sylvia Brustad (A): Jeg har et spørsmål til statsmi­
nisteren. Statsministeren har i dag sagt at han er bekym­
ret for situasjonen på arbeidsmarkedet, men til tross for
det har vi ikke sett så veldig mange konkrete tiltak for å
bøte på det.
For kort tid siden besøkte statsministeren Jordan tann­
børstefabrikk på Flisa, hvor mange nå mister jobben for­
di store deler av produksjonen flyttes ut av landet. Det
var et besøk som skapte forventninger. Mange av dem
som mister jobben, har jobbet store deler av sitt voksne

Forhandlinger i Stortinget nr. 28
13. nov. -- Muntlig spørretime
S 2002--2003
2002 411
(Brustad)
liv der. Det er en region med et meget ensidig nærings­
grunnlag, som betyr at det er vanskelig å få seg andre
jobber, og at man dermed må være forberedt på å omsko­
lere seg for å ha sjansen til å komme over i et annet ar­
beid. Men da må de ha et økonomisk grunnlag for å greie
det. Situasjonen i Solør­regionen og en del andre regio­
ner akkurat nå om dagen er utrolig kritisk og vanskelig.
Et ønske fra de oppsagte er at man kan få lov til å behol­
de dagpengene sine mens man omskolerer seg til et annet
arbeid. Det er et krav og et ønske som Arbeiderpartiet
støtter, fordi regionen er i en så spesiell situasjon. Støtter
statsministeren dette?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er riktig
at jeg var på besøk i Solør­regionen, og det gav meg også
et interessant innblikk både i kommuneøkonomi og i en
region som er nokså hardt utsatt når det gjelder arbeids­
plasser.
La meg først si at det som var gjennomgangsmelodien
da jeg møtte representanter for bedriftene i Solør­regio­
nen, var: Vær så snill, få vedtatt et budsjett som demper
presset på rente­ og kronekurs, for det er nå vårt hoved­
problem! Det var faktisk budskapet. Det har Regjeringen
lagt fram forslag til, og vi har invitert Arbeiderpartiet til å
være med og vedta et budsjett innenfor disse ansvarlige
rammer, men med vilje til å omdisponere innenfor dem.
Når det så gjaldt forholdet mellom dagpenger og ut­
danning, er det riktig at det ble tatt opp med meg. Jeg sa,
som sant var, at den saken var til behandling i departe­
mentet -- altså til vurdering, at vi skulle vurdere det. Den
vurderingen er nå gjennomført, og de har kommet til at
det forslaget som det her konkret var tale om, med en
kombinasjon av dagpenger og en så vidt lang utdanning
som det her var spørsmål om, ikke er forenlig med det re­
gelverket som er fastlagt. Og det har de da måttet medde­
le søkerne. Så den kombinasjonen som det her var søkt
om, er ifølge departementet ikke mulig innenfor dagens
regelverk.
Sylvia Brustad (A): Olof Palme sa en gang at poli­
tikk er å ville. Jeg mener at dette også handler om å ville.
Det er faktisk slik at i andre deler av landet som har vært
i tilsvarende situasjoner, hvor så mange har mistet jobben
på én gang og hvor det er et så ensidig næringsgrunnlag,
har en, hvis en har vist vilje til det, også kunnet gå inn og
gjøre denne typen ting.
For meg er det ukjent at dette skal være knyttet til vel­
dig lange utdanninger for flertallet av dem som er opp­
sagt. Nei, det er ikke det det er snakk om. For mange av
dem er det ikke snakk om lange utdanninger, men de må
ha noe for å komme over i et annet arbeid. I så fall er al­
ternativet for mange av dem sosialkontoret, og det betyr
at de ikke kommer over i noe annet arbeid.
Jeg vil så sterkt jeg kan, appellere til at statsministeren
går gjennom denne saken en gang til. Vi har greid å sette
inn særskilte tiltak overfor verftsindustrien, som har vært
nødvendig i visse situasjoner. Vi må også greie å gjøre
særskilte ting når det gjelder innlandet, når det er nød­
vendig. Statsministeren har skapt en del forventninger
som han nå ikke innfrir, og jeg vil håpe at han vurderer
saken en gang til.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Det er ikke
grunnlag for å si, ut fra det som jeg uttalte da jeg var i
Solør, at jeg har skapt forventinger som ikke innfris. Det
jeg sa, var at saken var til behandling i departementet, og
at den skulle vurderes på det grunnlag. Det er gjort. Og
jeg regner med at Sylvia Brustad, som selv har vært stats­
råd, også vil erkjenne at en statsminister ikke kan sette et
regelverk til side når det ansvarlige departementet sier at
dette kan vi ikke forene med dagens regelverk. En stats­
minister kan ikke bare med et pennestrøk si at det bryr vi
oss ikke om. For jeg antar at dette regelverket er utarbei­
det etter nøye vurdering.
Jeg vet ikke hvor lange alle disse aktuelle utdanning­
ene er, så jeg vil ikke generelt karakterisere dem som vel­
dig lange utdanninger. Men jeg kan ikke drive saksbe­
handling i slike saker på Statsministerens kontor eller
over Stortingets talersol. Etter hva jeg har fått opplyst fra
departementet -- og det er en statsminister helt avhengig
av -- har de kommet til at søknaden ikke var forenlig med
regelverket for dagpengene. Det må jeg forholde meg til.
Jeg skal gjerne be statsråden se på det på nytt, men jeg
skjønner at de har vurdert det ganske grundig.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Bendiks
H. Arnesen.
Bendiks H. Arnesen (A): Vi får også mange meldin­
ger om hjørnesteinsbedrifter langs kysten som sliter. Kon­
kursene i Myre Fiskeindustri i Nordland og Sunnmørs­
fisk på Sunnmøre for kort tiden siden er eksempler på
hvordan situasjonen er. Bare i Nord­Norge har minst 25
fiskeribedrifter vært nødt til å gi opp hittil i år. Hva slags
plan har statsministeren for disse lokalsamfunnene og for
dem som mister jobben i slike ensidige fiskeriområder?
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Fiskerisekto­
ren er jo blant vekstnæringene i Norge, og det har skjedd
utrolig mye positivt langs kysten i de senere år for økt
sysselsetting innenfor fiskeribransjen og ikke minst in­
nenfor fiskeindustrien. De er også veldig eksportavheng­
ige. Veldig mye av disse produktene går jo som kjent ut
av landet, gledeligvis, og de rammes nå også av proble­
mer for våre eksportnæringer, som henger sammen med
den høye kronekursen, som igjen henger sammen med
den høye renten. Så jeg gjentar -- selv om noen synes at
jeg gjør det til det kjedsommelige, men jeg gjør det fordi
det er så viktig -- at det aller viktigste vi kan gjøre overfor
dem nå, er å føre en økonomisk politikk som demper dis­
se problemer med kronekurs og rente. Det har Regjerin­
gen lagt opp til, og vi håper det blir resultatet også etter
behandlingen av budsjettet i Stortinget.
Vår fiskeriminister er i kontinuerlig kontakt med
bransjen og vurderer tiltak som kan avhjelpe situasjonen.
Men å gå inn med selektiv bransjestøtte tror jeg ikke er
riktig, verken overfor denne eller andre næringer.
28

13. nov. -- Ordinær spørretime 2002
412
Presidenten: Karin Andersen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Karin Andersen (SV): Hvis regelverket for å kunne
kombinere ledighetstrygd og nødvendig kompetansehe­
ving for å få jobb igjen står i veien for fornuftige og vet­
tuge løsninger som vil fungere, synes jeg det er veldig
underlig at statsministeren og Regjeringen ikke ser ut til
å ha evne og vilje til å forandre på et slikt regelverk. Så
det må vel være noe annet som ligger bak når man ikke
vil gjøre dette. Det kunne jeg godt tenke meg å spørre
statsministeren om, for det kan jo ikke være noe galt i det
å gi folk som har blitt arbeidsledige, og som trenger noe
kompetanseheving, hjelp til å kunne komme over i jobb
igjen. Hva i så fall er det som er galt med det? Og hvis
statsministeren er enig i at det ikke er noe galt i det --det
har vært gjort andre steder i landet -- ja, er det da sånn at
dette bare skal få lov til å skje andre steder i landet, og
ikke i innlandet? For det er faktisk det inntrykket vi nå
står igjen med, at statsministeren tror mer på reglene enn
på folkevettet og på det som er fornuftig, og at dette har
vært mulig noen steder i landet, men når det skjer i inn­
landet, er det helt umulig.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Jeg får da
opplyse følgende: Arbeids­ og administrasjonsministeren
har opplyst at han ikke kan tilrå iverksettelsen av forsø­
ket når det gjelder punktet om å gi mulighet for å beholde
dagpenger under utdanning, fordi det vil være i strid med
formålet med dagpenger under arbeidsledighet, som jo er
en inntektssikring ved arbeidsledighet. Dagpengene skal
ikke finansiere ordinær utdanning. Det ville i tilfelle
være et unntak fra sentrale vilkår for rett til dagpengene.
En statsminister må forholde seg til det. Det er ikke sik­
kert at regelverket er i strid med folkevettet. En må ikke
ha som utgangspunkt at det er enten folkevett eller regel­
verk. Jeg regner med at representanten Andersen er enig i
at en statsminister ikke kan stå på talerstolen og bare set­
te en strek over et vel utarbeidet og gjennomtenkt regel­
verk. Hvorvidt dette har vært gjort andre steder, må jeg i
tilfelle sjekke i departementet.
Regjeringen er opptatt av å bidra til tiltak i Solør og
Glåmdalsregionen. Regionen har omstillingsstatus. To­
talt vil staten bidra med 30 mill. kr i omstillingsmidler i
regionen fram til 2003. Det er stilt ytterligere 5 mill. kr
til rådighet i 2002 til Våler og Kongsvinger. I løpet av en
tiårsperiode vil denne regionen ha mottatt 50 mill. kr i
statlige omstillingsmidler.
Jeg bare nevner dette for å vise at vi er opptatt av den
prekære situasjonen i Solør­regionen -- og gjør noe.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 6, fra representanten Bjørn Jacobsen til ut­
viklingsministeren, utsettes til neste spørretime, da stats­
råden er bortreist.
Spørsmål 17, fra representanten Morten Ørsal Johan­
sen til samferdselsministeren, vil bli tatt opp av represen­
tanten Thore A. Nistad.
Spørsmål 21, fra representanten Sylvia Brustad til
miljøvernministeren, bortfaller, da spørreren ikke er til
stede.
Spørsmål 22, fra representanten Rolf Terje Klungland
til miljøvernministeren, vil bli tatt opp av representanten
Mette Gundersen.
S p ø r s m å l 1
Trond Giske (A): Jeg vil gjerne stille følgende spørs­
mål til kultur­ og kirkeministeren:
«I tre år har NISO og Norsk Folkehjelp drevet antiras­
ismekampanjen «Gi rasisme rødt kort». Dette har vært et
viktig arbeid for å få bukt med rasistiske ytringer knyttet
til idretten. Kampanjen har vært vellykket, og nå skal den
utvides. Den seneste tids hendelser på internasjonale fot­
ballarenaer, der fargede spillere har blitt trakassert, viser
at dette er et viktig arbeid.
Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at dette arbei­
det fortsetter, og sikre kampanjens videre drift?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Prosjektet
«Gi rasisme rødt kort» er eit treårig prosjekt som Kultur­
og kyrkjedepartementet har bidrege til finansieringa av. I
tillegg har prosjektet fått midlar frå Helse og Rehabilite­
ring. Norsk Folkehjelp og NISO driv prosjektet. Pro­
sjektperioden går ut ved slutten av året.
Eg er kjend med at kampanjen ikkje har finansieringa
klarlagd etter at prosjektperioden går ut.
Prosjektet «Gi rasisme rødt kort» er eit eksempel på
synleg haldningsskapande arbeid og har klart å mobilise­
ra idrettsutøvarar til konkret å visa sitt standpunkt mot
rasisme. Prosjektet har utvikla enkelt materiell som viser
arbeidet deira. Ved større idrettsarrangement viser utøva­
rane raudt kort som felles markering mot rasisme. Pro­
sjektets sluttrapport vil vera av betydning for det vidare
arbeidet.
Departementet har avtalt møte med prosjektleiinga.
Vi ynskjer å drøfta erfaringane og resultata frå prosjekt­
perioden og sjå på moglege måtar å driva kampanjen vid­
are på. Departementet har òg vore i kontakt med Norges
Fotballforbund for å få til ei løysing på det vidare virket.
Fotballforbundet er positivt til å ta eit større ansvar, men
ynskjer at antirasismearbeidet blir koordinert med inte­
greringsarbeidet innan idretten. Dette synet støttar eg.

13. nov. -- Ordinær spørretime
2002 413
Trond Giske (A): Jeg takker kulturministeren for
svaret.
Det er veldig positivt at det er tatt initiativ til et møte
mellom departementet og dem som står bak denne antira­
sismekampanjen. Det er kanskje først og fremst unge
mennesker denne kampanjen kan nå, men også andre ge­
nerasjoner har idrettsutøvere som viktige forbilder, og
det de markerer, kan bety mye i det holdningsskapende
arbeidet.
Når det er sånn at alle disse idrettsutøverne villig vekk
stiller opp, bruker sitt navn, bruker sin posisjon til å mar­
kere holdninger i et så viktig arbeid, bør vi andre gjøre
alt vi kan for å bygge opp under det. Derfor er det posi­
tivt at man skal ha et møte, men jeg skulle gjerne hatt
noen klarere signaler fra kulturministeren om at man fak­
tisk vil ta tak i dette, og at man på en eller annen måte
sørger for at den kampanjen får gå videre, for det er utro­
lig mange som nås, med forholdsvis små midler.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Dette har vi
teke tak i lenge før spørjaren stilte spørsmålet, fordi vi
veit at den treårsperioden som går ut, skal vurderast. Vi
har invitert til eit møte. Vi har hatt kontakt med Fotball­
forbundet. Vi vil sørgja for at ideen bak tiltaket blir ført
vidare. Men å gå ut og gi ein konklusjon før vi har sett
sluttrapporten, eller før vi har hatt møtet, vil faktisk vera
uansvarleg av meg. Men eg kan forsikra at vi ser det po­
sitive i det arbeidet som er gjort, og vi vil jobba for at in­
tensjonen i arbeidet mot rasisme òg skal førast vidare på
den beste måten.
Trond Giske (A): Jeg syns det blir klarere og klarere
at ideen bak prosjektet skal videreføres. Jeg tolker det dit
hen at vi på en eller annen måte får en sånn kampanje
også i framtida. Selvsagt må man diskutere organise­
ringsform og hvor pengene skal komme fra, men det vik­
tigste er at dette fortsetter.
Det er ikke bare ved å vise de røde kortene at idretts­
utøvere engasjerer seg i antirasistisk holdningsarbeid.
Idretten i seg selv er egentlig et massivt holdningsska­
pende arbeid, også i forhold til rasisme og den type hold­
ninger, fordi man møtes, man spiller sammen, man leker
sammen. Vålerenga fotballklubb har over 20 forskjellige
nasjonaliteter som spiller på samme lag. De driver ikke
antirasistisk arbeid, de driver med fotball, men effekten
er den samme. Man får en respekt og en holdning overfor
hverandre som likeverdige, og man lærer å samarbeide
og å kjenne hverandre. Så jeg håper virkelig at det blir
satt handling bak ordene, og at ikke bare ideen, men hele
prosjektet, videreføres.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Vi vil ta
konkret ansvar ved at vi vil føra vidare intensjonen med
arbeidet. Om det er dette prosjektet som skal førast vid­
are, eller om arbeidet kanskje kan bli gjort på ein endå
betre måte -- kva veit eg? Det skal vi gå i samtale med
partane om. Det viktige er at arbeidet mot rasisme blir
ført vidare på ein eller annan måte.
Representanten Giske nemnde Vålerenga, som har eit
veldig breitt arbeid. Dette arbeidet har heile Fotballfor­
bundet teke over ansvaret for. Så no er det ikkje berre
Vålerenga som driv det, men også mange andre fotball­
klubbar har m.a. ulike arrangement der dei fokuserer på
arbeidet mot rasisme i samband med trening, fotballkam­
par, osv. Så det er eit blomstrande arbeid som blir drive
for barn og ungdom, og eg er heilt sikker på at vi alle
ynskjer at intensjonen bak den kampanjen skal førast
vidare på ein eller annan måte. Men eg vil ikkje trekkja
den konklusjon at vi skal gjera det akkurat slik som dei
har gjort det til i dag. Kanskje vi til og med finn på nye
og betre idear.
S p ø r s m å l 2
Knut Storberget (A): «Forbruker­rapporten rappor­
terer om at de nye rettighetene vedtatt i loven om forbru­
kerkjøp er helt ukjente for mange. Særlig ansatte i butik­
ker er ukjente med de nye reglene om reklamasjon, er­
statningsgjenstand og krav til reparasjon.
Hva vil statsråden foreta seg for at loven blir effektiv
og ikke bare forblir en samling ukjente bestemmelser?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Et viktig formål med
den nye forbrukerkjøpsloven er å styrke forbrukernes
stilling særlig med hensyn til de reglene som gjelder ved
selgerens kontraktsbrudd. Undersøkelsen fra Forbruker­
rapporten viser at selgere som her blir kontaktet i forbin­
delse med undersøkelsen, har mangelfull kunnskap om
den nye forbrukerkjøpsloven. I den grad dette er repre­
sentativt for selgersiden og fører til at forbrukerne blir
feilinformert, er det svært beklagelig.
For å bidra til god kunnskap om forbrukerkjøpsloven,
har Justisdepartementet på sine Internettsider lagt ut in­
formasjon om lovens mest sentrale bestemmelser. Repre­
sentanter fra Justisdepartementet har også holdt foredrag
om den nye loven. Fyldig informasjon om loven finnes
også på Forbrukerrådets internettsider. I tillegg har For­
brukerrådet informert om loven gjennom Forbruker­rap­
porten.
Selv om både Justisdepartementet og Forbrukerrådet
har gått aktivt ut med informasjon, kan det synes som at
den generelle kunnskapen om loven ennå ikke er god
nok. Dette henger nok til dels sammen med at loven bare
har vært i kraft noen få måneder. Når det særskilt gjelder
selgernes kunnskap om loven, vil jeg understreke at en­
hver som driver næringsvirksomhet, har et selvstendig
ansvar for å sette seg inn i de reglene som regulerer ved­
kommende type virksomhet. For næringsdrivende som
driver med salgsvirksomhet rettet mot forbrukere, står
forbrukerkjøpsloven helt sentralt. Det er derfor grunn til
å forvente at selgerne gjennomgående har bedre kunn­
skap om loven enn det Forbruker­rapporten har avdek­
ket. Jeg er imidlertid kjent med at Handels­ og Service­
næringens Hovedorganisasjon har informert om den nye
loven gjennom kurs, nyhetsbrev, medlemsmøter og sine
internettsider.

13. nov. -- Ordinær spørretime 2002
414
Jeg er videre kjent med at Forbrukerrådet bruker sine
lokalkontor for å spre kunnskap om den nye forbruker­
kjøpsloven, også med sikte på å være en medspiller til lo­
kale forretningsdrivende. Jeg nevner i den forbindelse at
Sunnmørsposten i et oppslag 1. november brakte infor­
masjon om at Forbrukerrådet i Møre og Romsdal skulle
arrangere et dagsseminar om forbrukerkjøpsloven i sam­
arbeid med Ålesund Sentrumsforening, hvor alle ansatte
i varehandelen var invitert for å skaffe seg nyttig kunn­
skap om den nye loven. Jeg syns det er positivt at slike
tiltak blir iverksatt.
Dersom mangelfull kunnskap om loven skulle vise
seg å bli et vedvarende problem, og ikke bare et problem
knyttet til at loven er ny, vil jeg vurdere å ta saken opp
med Handels­ og Servicenæringens Hovedorganisasjon.
Knut Storberget (A): Jeg tror det er veldig viktig og
avgjørende at man nettopp tar det initiativet som signali­
seres mot slutten av statsrådens svar. Jeg takker for øvrig
for svaret.
Denne loven må ikke få satt seg, slik som den gamle
forbrukerkjøpsloven fikk. Gjennom en årrekke var det en
stor avstand mellom det både selger og kjøper visste om
de rettighetene man hadde, og de rettighetene som fak­
tisk lå i den gamle lovgivningen. Nå har vi fylt på med
nye, gode rettigheter for forbrukerne både i forhold til er­
statningsgjenstand, i forhold til rett til å heve kjøpet, i
forhold til spørsmål om bytterett ved mangel, og ikke å
forglemme i forhold til reklamasjonsfristene. Her tror jeg
faktisk den politiske ledelse i Justisdepartementet må ta
initiativ også utover det som nå sies om foredrag og in­
ternettsider. Man trenger en kampanje i forhold til de nye
rettighetene som forbrukere har fått, som når mye brede­
re enn det handelsstandsforeningen i Ålesund og en del
andre mer begrensede fora gjør.
Mitt spørsmål er: Vil justisministeren ta initiativ til
slike brede informasjonstiltak vedrørende den nye loven?
Statsråd Odd Einar Dørum: I denne saken er det på
grunn av at det er en ny lov, slik at det offentlige, dvs.
Justisdepartementet og Forbrukerrådet, allerede har in­
formert om denne loven i større utstrekning enn det som
er vanlig når det vedtas nye lover. Dessuten har selgeren
et eget ansvar, som jeg har vist til, og jeg har gitt ek­
sempler på det. Det er også slik at loven f.eks. er gratis
tilgjengelig på Lovdatas internettsider.
Det generelle spørsmålet er: Hva kan man gjøre for å
forsterke det? Jeg har sagt i mitt svar at jeg vil følge ut­
viklingen. Jeg tror at spesielt Handels­ og Servicenæring­
ens Hovedorganisasjon, gjennom de tiltak de allerede har
gjort, vil være en viktig medspiller. Jeg vil holde tett føl­
ge med saken og vil selvfølgelig gå inn med det jeg har
sagt i mitt første svar, dersom jeg opplever at det er nød­
vendig.
Jeg deler representantens oppfatning at denne loven
bør bli kjent, men det krever et samarbeid mellom alle
parter som har et ansvar for og en interesse av at den blir
kjent.
Knut Storberget (A): Når det gjelder denne loven,
skal den virke i et marked hvor vi stadig møtes med har­
dere markedsføring -- store «boards» om alle de gode til­
budene og all fortreffelighet, men man informeres aldri
om de rettighetene man har når det går galt. Det er derfor
jeg mener Justisdepartementet, og for så vidt den politis­
ke ledelse, bør ta initiativ til en mye bredere kampanje
rundt dette. Og et tips: Ta initiativ til å vurdere om ikke
bransjeorganisasjonene nå bør innføre en slags informa­
sjonsseddel for de varene som selges -- over en verdi på
f.eks. 5 000 kr -- hvor man informeres helt konkret om
hvilke rettigheter man har, slik man er pålagt ved en del
andre typer kjøp. For det er grunn til å ta det på alvor. Vi
vet bl.a. at forbrukerkjøpsdirektivet som EU har vedtatt,
som vi er forpliktet etter, og som er en del av bakgrunnen
for denne loven, pålegger nasjonale myndigheter infor­
masjonsplikt vedrørende denne type lovgivning.
Statsråd Odd Einar Dørum: Det siste er helt riktig.
Det pålegger nasjonale myndigheter informasjonsplikt.
Det er derfor nasjonale myndigheter har gått lenger ved
denne loven enn det som er vanlig ved lover. Vi føler at
dette ansvaret forplikter, slik det ligger i det direktivet
det vises til.
Nå deler nok representanten og jeg den oppfatning at
det kan være grenser for hvor mye det offentlige kan gjø­
re. Man har faktisk et ansvar også hos andre -- hos selgere
og bransjeorganisasjoner. Jeg tar gjerne med gode ideer
på veien, men de får bli gode ideer. Det som det skulle
vise seg å være behov for her, vil jeg på egnet måte drøf­
te med bransjeorganisasjonene dersom jeg når jeg følger
saken videre, opplever at det som representanten tar opp,
er situasjonen. Jeg deler hovedhensikten i hans anliggen­
de, nemlig at loven bør bli kjent. Jeg deler også represen­
tantens anliggende at det krever et samarbeid og innsats
av flere. Det var derfor jeg også gav den avslutningen
som jeg gjorde i mitt hovedsvar til spørsmålsstillingen
som ble reist til meg av representanten Storberget.
S p ø r s m å l 3
Geir­Ketil Hansen (SV): «Styret for Helse Nord må
iverksette budsjettnedskjæringer for 521 mill. kr over en
2­årsperiode for å tilpasse budsjettrammene. I styrepapi­
rene til foretakets møte den 5. november framgår det at
akuttkirurgien og fødetilbudet ved lokalsykehusene må
vurderes endret for å løse tilpasningsproblemet.
Vil statsråden akseptere at helseforetakene nedlegger
kirurgisk akuttberedskap og fødetilbud ved lokalsykehu­
sene som et tiltak for å tilpasse budsjettrammene?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: I likhet med de andre
regionale helseforetak har Helse Nord et tilpasningsbe­
hov. Det regionale helseforetak har beregnet dette til å
være på 521 mill. kr. Helse Nord ønsker å bruke to år på
å tilpasse seg dette. Det er i tråd med hva jeg som eier har
signalisert i forslaget til statsbudsjett for 2003. For å kun­
ne klare en så stor tilpasning er det nødvendig å se på alle
sider ved organisasjonen.

13. nov. -- Ordinær spørretime
2002 415
Representanten Hansen setter dette i sammenheng
med et utredningsarbeid Helse Nord har satt i gang med
tanke på fremtidig fødetilbud og struktur på akuttbered­
skapen. Allerede i august vedtok styret i Helse Nord at
denne utredningen skulle iverksettes. I dette ligger det en
tanke om at tilbudet kan organiseres bedre enn i dag,
både faglig og økonomisk. Jeg vurderer det slik at Helse
Nord gjennom det utredningsarbeidet som er igangsatt,
følger opp den nasjonale politikken på en god måte. Både
rekrutteringsmessige og faglige hensyn tilsier at man bør
foreta analyser av tilbudene med jevne mellomrom. I til­
legg har Stortinget gjennom innstillingen til stortings­
meldingen om akuttmedisinsk beredskap sluttet seg til en
gjennomgang av dagens organisering av disse tjenestene,
også med tanke på hvorvidt personellmessige og økono­
miske ressurser brukes på en fornuftig måte.
I tråd med intensjonen i sykehusreformen er det de re­
gionale helseforetak som innenfor sin budsjettramme
skal sørge for at befolkningen i den enkelte helseregion
gis et best mulig helsetilbud. Flere av de regionale helse­
foretak har satt i gang omfattende prosesser for å kartleg­
ge hvordan foretaksstruktur og tjenestetilbud skal se ut i
fremtiden. I dette arbeidet har mange forskjellige forslag
kommet frem. Nasjonalt råd for fødselsomsorg bistår i
dette arbeidet ved spørsmål knyttet til organisering av fø­
detilbudet når det er ønskelig.
Jeg vil understreke at de regionale helseforetak skal
innrette tilbudet sitt innenfor de faglige retningslinjer
som er gitt, og de vedtak Stortinget og nasjonale myndig­
heter for øvrig har gjort. Det betyr bl.a. at det fortsatt skal
være et desentralisert fødetilbud i Norge, og at de faglige
kravene til fødselsinstitusjoner gjøres gjeldende. Jeg vil
også minne om at helseforetaksloven krever at saker av
vesentlig betydning, eller av prinsipiell karakter, vedtas
av foretaksmøtet i det regionale helseforetaket. Vedtekte­
ne til de regionale foretakene konkretiserer dette til bl.a.
å være omfattende endringer i tjenestetilbudet.
For ordens skyld: Foretaksmøtet i de regionale helse­
foretakene er det samme som helseministeren.
Geir­Ketil Hansen (SV): Når det gjelder innholdet i
et lokalsykehus og definisjonen på hva et lokalsykehus
er, kan det for så vidt være rom for ulike tolkninger. Min
vurdering er, og jeg tror det gjelder for de fleste som stel­
ler med helsepolitikk, at et lokalsykehus inneholder akutt
kirurgi, akutt medisinsk beredskap og et fødetilbud. Det
kan man si er kjernevirksomheten til et lokalsykehus.
Hvis en av disse delene faller bort, er det grunn til å stille
spørsmål om vi fortsatt har et lokalsykehus.
Da blir tilleggsspørsmålet: Dersom man skulle velge å
ta bort akuttkirurgien eller fødetilbudet, vil ministeren
anse det som en så vesentlig endring av strukturen, av
innholdet i et sykehus, at det må opp til beslutning i et
foretaksmøte?
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg ta den juridis­
ke innfallsvinkelen til svaret først, og så den politiske.
Juridisk sett har helseforetaksloven og forarbeidene
der nevnt nedleggelse av sykehus som et eksempel på en
sak av særlig prinsipiell betydning, som må opp i et fore­
taksmøte.
Politisk sett vil jeg si at dersom de regionale helse­
foretakene er i ferd med å gjøre beslutninger eller gjør
beslutninger som klart strider mot vedtak i Stortinget
eller mot eksplisitte nasjonale retningslinjer, vil jeg for
min del ikke nøle med å gripe inn, gjennom den myndig­
het som er tillagt meg i loven. Men derfra og til å si at en­
hver endring i akuttberedskapen eller i fødetilbudet vil
være i strid med nasjonale retningslinjer, det er et litt for
drøyt stykke. Det må bero på et konkret skjønn, fordi den
økende spesialiseringen innenfor medisin og den tekno­
logiske utviklingen gjør det stadig mer ressurskrevende å
opprettholde en full kirurgisk akuttberedskap alle steder.
Pasientene vil primært være tjent med at det er høy
kvalitet. De vil også være tjent med nærhet. Og den av­
veiningen må foretas.
Geir­Ketil Hansen (SV): Jeg er enig med helse­
ministeren i at det innenfor rammen av kirurgisk akuttbe­
redskap og medisinsk akuttberedskap er ulike modeller.
Men mitt spørsmål var: Hvis man legger ned den kirur­
giske akuttberedskapen totalt, eller hvis man tar bort fø­
detilbudet, er det en slik vesentlig endring som bør be­
sluttes i et foretaksmøte?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Ut fra det svaret jeg
har gitt om de avveininger som må foretas, er det ikke
mulig å gi et helt generelt og prinsipielt svar på det spørs­
målet. Det må bero på en konkret vurdering i det enkelte
tilfellet. Jeg kan se mulige eksempler på at en slik ned­
leggelse vil være en sak av prinsipiell betydning og vik­
tighet, og som vil kreve en slik behandling. Men jeg kan
også se at det kan være enkle tilpasninger som ikke har
en slik innvirkning. Så det må bero på et konkret politisk
skjønn fra helseministerens og Regjeringens side, selv­
følgelig med basis i de vedtak som treffes i denne sal.
S p ø r s m å l 4
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til vår
ærede helseminister:
«Til tross for at snorkeklinikken i Fredrikstad kan be­
handle 20 pasienter med snorkesyke daglig, og at det er
lange ventelister for behandling, sender Rikstrygdeverket
pasienter til Danmark. Selv om det kan vises til mange
artikler og flere doktorgrader om at anvendte behand­
lingsmetode har god og langvarig effekt, er det mange le­
ger som ikke vil henvise til klinikken.
Hva kan statsråden bidra med for å rette på forholde­
ne?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Snorkeklinikken i
Fredrikstad er en privat virksomhet som drives av to
tannleger som i tillegg driver ordinær tannlegevirksom­
het. Behandlingen består i at pasienten får tilpasset en så­
kalt bittskinne, som skal brukes om natten for å holde un­
derkjeven fremme og dermed fjerne snorkingen.

13. nov. -- Ordinær spørretime 2002
416
Ifølge Sosial­ og helsedirektoratet har en betydelig an­
del av pasienter med snorkeproblemer søvnforstyrrelser i
form av pustestopp i perioder. Dette er et alvorlig helse­
problem, som fører til høyt blodtrykk, til forstyrrelser i
hjerterytmen og til at pasientene sovner lett på dagtid.
Det er derfor nødvendig at pasienter med snorkeproblem
utredes med søvnregistrering før eventuell behandling.
Årsaken til lange ventelister for denne gruppen pasienter
skyldes mangel på kapasitet for den nødvendige søvnut­
redningen. Selve søvnforstyrrelsene blir ikke bedre selv
om snorking opphører etter operasjon eller behandling
med bittskinne.
Bruk av bittskinne er en lite utbredt behandlingsmeto­
de i Norge og omdiskutert blant øre­nese­hals­leger. Det­
te fører nok igjen til at mange leger ikke henviser pasien­
ter til Snorkeklinikken. Jeg ser derfor at det er et behov
for en faglig gjennomgang av denne behandlingsmeto­
den, og jeg vil be Sosial­ og helsedirektoratet utrede dette
nærmere. Jeg vil deretter komme tilbake til saken i mitt
svarbrev til Snorkeklinikken, som jeg nylig har fått en
henvendelse fra.
Representanten Hedstrøm er inne på pasientbroen til
utlandet, som ble etablert som følge av en ekstrabevilg­
ning høsten 2000. Formålet er nettopp å utgjøre et supp­
lement til det innenlandske offentlige tilbudet, gjennom å
øke den totale utrednings­ og behandlingskapasiteten og
redusere ventetidene for utsatte pasientgrupper. Stortin­
get la i sin behandling av saken høsten 2000 til grunn at
midlene skulle brukes utenlands for å unngå ytterligere
press i norsk økonomi.
De foreløpige erfaringer med pasientbroen er i hoved­
sak meget positive. Til sammen 9 500 pasienter vil innen
utgangen av året ha benyttet seg av ordningen og fått ut­
ført utredning og/eller behandling de har stått på vente­
liste for. Pasientbroen har også hatt tilleggseffekter, som
at den har gitt sykehusene en anledning til å gjennomgå,
kvalitetssikre og rydde i sine ventelister, som har vært et
viktig siktemål fra eierens side etter at vi overtok ansva­
ret for sykehusene. Det har ført til at mange pasienter
som behandles innenlands, har fått kortet ned sin vente­
tid.
Regjeringen har derfor i statsbudsjettet for 2003 fore­
slått å videreføre en begrenset pasientbro i påvente av at
Helsedepartementet fremlegger forslag til endringer i pa­
sientrettighetsloven i tråd med Sem­erklæringen. Målset­
tingen her er en utvidelse av retten til fritt sykehusvalg
og nødvendig helsehjelp.
F i n n M a r t i n V a l l e r s n e s hadde her
overtatt presidentplassen.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, som jeg er meget godt fornøyd med.
Jeg kan godt forstå, når det er usikkerhet innenfor le­
gekretser i Norge om effektiviteten og hensiktsmessighe­
ten ved bruk av bittskinne, at man ønsker dette utredet.
Det er et godt utgangspunkt for å se nærmere på dette.
Ut fra den informasjonen jeg har fått av tidligere ut­
redninger og doktorgrader som er avholdt om dette em­
net, er det kun for 40 pst. at dette problemet kan avhjel­
pes med kirurgi. Det finnes også en oksygenmaskin som
er veldig effektiv, men som veldig mange pasienter har
problemer med å bruke over lengre tid. Denne bittskin­
nen vil kunne hjelpe dem som ikke kan hjelpes ved ope­
rasjon, og som ikke klarer å bruke oksygenmaskin. Jeg er
derfor veldig godt fornøyd med det. I Sverige har man
ved flere sykehus valgt bittskinne som førsteprioritet ved
denne behandlingen.
Jeg vil stille statsråden et oppfølgingsspørsmål: Når
det nå foreligger en del informasjon, dokumentasjon og
doktorgrader på dette, kan man regne med at det vil ta
veldig langt tid før man kan få konklusjonen på bordet,
slik at leger rundt omkring i det ganske land kan få dette
vurdert ut fra den objektiviteten som da vil foreligge?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har respekt for
den faglige bakgrunnen som representanten Hedstrøm
har til å bedømme slike spørsmål. Den samme faglige
bakgrunn har ikke jeg. Derfor er det vanskelig for meg å
gi et eksakt svar på tilleggsspørsmålet. Men jeg vil sørge
for at vi uten opphold ber Sosial­ og helsedirektoratet om
denne utredningen, og at de gjennomfører det arbeidet så
raskt som overhodet mulig.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
tilleggssvaret.
Jeg har enda et oppfølgingsspørsmål: Hvis nå konklu­
sjonen skulle bli at dette er en fordelaktig behandlings­
måte, en rimelig behandlingsmåte, og som vil gi bredde i
tilbudet til norske pasienter, vil da statsråden informere
legene over det ganske land om dette via et rundskriv
eller på annen måte, slik at man er sikker på at denne
eventuelt gode behandlingsmetoden blir godt kjent i le­
gekretser?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Den konklusjonen
som Sosial­ og helsedirektoratet måtte komme til i dette
spørsmålet, vil selvfølgelig bli gjort offentlig kjent.
S p ø r s m å l 5
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil få lov å stille følgen­
de spørsmål til helseministeren:
«To familier har søkt om bistand i forbindelse med
oppfølging av pasientskader skjedd i utlandet. Det fami­
liene ønsker, er hjelp i forbindelse med kostnader og pro­
blemer som knytter seg til å få utlevert relevante doku­
menter fra de gjeldende sykehus der feilbehandlingene
har funnet sted, slik at en kan få vite hva som er skjedd
med sitt barn. Sakene gjelder ikke erstatning, men et øns­
ke om å vite hva som er skjedd.
Er statsråden, på denne bakgrunn, villig til å se på sa­
ken på nytt?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har fått et godt
innblikk i de to familienes situasjon gjennom de sakene
som har vært til behandling i departementet. Jeg har stor
medfølelse i forhold til det de har vært gjennom.

13. nov. -- Ordinær spørretime
2002 417
Begge sakene gjelder nå spørsmål om dekning av
saksomkostninger, herunder advokatutgifter i Norge, rei­
se­ og oppholdsutgifter, oversettelsesutgifter m.v. i for­
bindelse med saksanlegg i utlandet.
Innledningsvis vil jeg bemerke at det er Stortinget
som vedtar statsbudsjettet, og at departementets dispone­
ring av midler må skje i samsvar med lov, stortingsved­
tak og lignende føringer. Departementet kan ikke bruke
midler til formål som det ikke er avsatt midler til, selv
om det er gode formål. Dette gjelder både erstatningsut­
betalinger, dekning av saksomkostninger og andre typer
utgifter.
Jeg er klar over at familiene nå ikke krever erstatning
fra norske myndigheter, men ønsker dekning av saksom­
kostninger i utlandet. Jeg vil likevel komme inn på erstat­
ningsrettslige regler i min videre redegjørelse, idet dette
er relevant for vurderingen av om det vil være rimelig at
departementet bidrar til å dekke saksomkostningene.
Den ene familien, som mistet sitt barn, har tidligere
fått bistand ved at departementet har innhentet og bekos­
tet en sakkyndig erklæring om behandlingen i utlandet.
På bakgrunn av Rikshospitalets rolle i saken fant depar­
tementet dette rimelig. Departementet har imidlertid ikke
funnet grunnlag for å dekke familiens saksomkostninger
ved saksanlegg i utlandet.
Det vises til at denne familien ikke har krav på erstat­
ning fra staten i anledning saken, verken etter ordinære
erstatningsrettslige regler eller etter ordningen med pasi­
entskadeerstatning -- verken etter den midlertidige ord­
ningen som gjelder i dag, eller etter den nye loven som
foreløpig ikke er trådt i kraft. Det ville de heller ikke hatt
om en slik pasientskade hadde oppstått i forbindelse med
behandling i Norge. Dette har sammenheng med at man
ved tap av barn sjelden lider økonomisk tap. Ved tap av
et barn kan det være aktuelt å reise krav om erstatning for
skade av ikke­økonomisk art, såkalt oppreisning. Slikt
krav må imidlertid rettes direkte mot den eller dem som
har voldt skaden, og helsemyndighetene vil ikke ha an­
svar for erstatning av ikke­økonomisk skade, oppreis­
ning, selv om behandlingen har funnet sted ved et offent­
lig sykehus. Dersom de skadelidte vinner frem med et
oppreisningskrav, vil de som hovedregel også bli tilkjent
dekning av nødvendige saksomkostninger.
Det kan sies at denne familien er kommet ekstra uhel­
dig ut ved at skaden skjedde i utlandet, slik at søksmål
må reises der, med de økte utgifter dette medfører. Ut fra
den grundige gjennomgang som departementet har hatt
av denne saken, og den dokumentasjon vi har mottatt,
har vi ikke funnet grunnlag for å dekke saksomkostnin­
gene i dette tilfellet.
Den andre familien er i en annen situasjon. Barnet er
blitt funksjonshemmet. Det kan derfor være aktuelt med
erstatning for økonomisk tap og menerstatning.
Dersom behandlingen hadde funnet sted ved et syke­
hus i Norge, kan man ikke se bort fra at skadelidte ville
hatt krav på erstatning fra helsemyndighetene etter al­
minnelige erstatningsregler, idet arbeidsgiver i en viss ut­
strekning svarer for skade voldt av arbeidstakere, eller
gjennom den midlertidige ordningen med Norsk Pasient­
skadeerstatning. Det er foreløpig ikke vurdert om vilkå­
rene for erstatning ville foreligget dersom behandlingen
hadde funnet sted i Norge.
Etter den nye loven om erstatning ved pasientskader,
som vil tre i kraft om kort tid, vil det være mulig å frem­
me erstatningskrav i Norge også når skaden har skjedd
ved sykehus i utlandet, når behandlingen helt eller delvis
er bekostet av norske myndigheter. Skader oppstått før
lovens ikrafttredelse skal imidlertid avgjøres etter de tid­
ligere regler. De midlertidige pasientskadeerstatnings­
ordningene omfatter delvis skade voldt i utlandet, men
ikke før 11. desember 2000. Det er ikke mulig for denne
familien å få saken behandlet i Norge, og det vil heller
ikke bli det når den nye pasientskadeloven trer i kraft.
Departementet har tilbudt den andre familien sin bi­
stand ved å søke å innhente journalen fra sykehuset i ut­
landet. Når journalen foreligger, vil det bli vurdert om
det er grunnlag for å yte ytterligere bistand i denne saken.
Harald T. Nesvik (FrP): Så vidt jeg kan forstå både
av et svarbrev fra helseministeren til undertegnede tidli­
gere og i forhold til helseministerens svar nå, vil den ene
familien -- den som har fått et handikappet barn som føl­
ge av den behandlingen som har funnet sted -- kunne få
ytterligere bistand. Det svaret er jeg fornøyd med. Men
det gjelder den familien.
Når det gjelder den andre familien, er jeg ikke så for­
nøyd med svaret fra helseministeren. Saken er veldig
spesiell. Den er spesiell fordi dette er pasienter som er
sendt bl.a. fra Rikshospitalet fordi vi ikke hadde et be­
handlingsopplegg i Norge for den type lidelse som dette
omfatter, hypoplastisk venstre hjertesyndrom.
Da er spørsmålet mitt: Ser helseministeren overho­
det ikke at vi i hvert fall har et moralsk ansvar for å prø­
ve å hjelpe disse familiene til å kunne få et svar? Man
ønsker rett og slett i rettssammenheng å kunne få vur­
dert og få svar på de spørsmålene som man sitter inne
med. Det blokkerer man for i disse sakene, fordi man
sier at man ikke har noe ansvar juridisk, og vil derfor
ikke bistå ytterligere. Men ser ikke helseministeren det
moralske ansvaret som vi har for å kunne la foreldrene
få et svar?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg er helt enig med
representanten Nesvik i at saken er spesiell. Det er også
grunnlaget for at jeg i flere runder har søkt å vende alle
steiner for å se om vi har et grunnlag for å yte hjelp ut­
over den hjelpen som allerede er gitt til denne familien,
og som også må sies å være utover det departementet
strengt tatt var forpliktet til. Jeg viser til at denne saken
har vært gjenstand for grundig vurdering i departementet
under to statsråder og under to forskjellige regjeringer,
som har kommet til den samme konklusjonen.
Men det som faktisk er skjedd i saken, er at man har
vist at saken er spesiell, ved å gå inn og gi den assistanse
som man allerede har gitt. Og jeg må si: Også for en
statsråd gjelder det at man ikke kan gi penger og bevilge
midler som det ikke er hjemmel for i lov eller i de vedtak
og føringer Stortinget har gitt for statsbudsjettet.

13. nov. -- Ordinær spørretime 2002
418
Harald T. Nesvik (FrP): Nå konsentrerer vi oss om
den familien som ikke får ytterligere bistand.
Det spesielle er at man har gått til det skrittet at man
har fått innhentet en sakkyndigerklæring, og det synes
jeg er positivt. Det var det den forrige helseministeren,
Tore Tønne, som tok initiativ til. Det spesielle er at når
sakkyndigrapporten foreligger, med de påpekninger som
ligger der, som er ganske entydige når det gjelder -- jeg
holdt på å insinuere feilbehandling ved -- denne helsein­
stitusjonen i USA, sier departementet at da kan ikke vi
yte mer, da kan ikke vi være behjelpelig med å gå videre.
Det synes jeg er rimelig spesielt, i hvert fall med tanke på
det som står i denne sakkyndigerklæringen. Det vises
også i brev til meg at hvis man ser på det med å kunne
yte rettshjelp i saker bl.a. overfor utlandet, henvises det
til en § 4, som bl.a. brukes når det gjelder barnebortfø­
ringssaker. Da kan man finne en del hjemler for å yte bi­
stand til saker i utlandet. Hvorfor kan man ikke bruke
dem i denne saken?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Vi er bundet av de re­
gler som gjelder for helsetjenestene i Norge -- lovregler --
og de midlertidige regler som har gjeldt for pasientskade­
erstatning, frem til den nye loven trer i kraft. Vi er bundet
av de budsjettvedtak og føringer som ligger der. Jeg må
bare si at hadde jeg funnet et grunnlag for å gå videre i
denne saken, hadde jeg gjort det. Men jeg har ikke funnet
det grunnlaget. Og jeg må også stå ansvarlig innenfor de
rammene som gjelder for min embetsutøvelse.
Jeg vil også si at departementet faktisk har strukket
seg lenger enn det man strengt tatt har plikt til, ved at
man har bistått familien med å innhente en slik uavhen­
gig sakkyndigerklæring.
S p ø r s m å l 6
Fra representanten Bjørn Jacobsen til utviklingsminis­
teren:
«Nasjonal Agenda 21 er den konkrete norske oppføl­
ginga av Johannesburg­møtet. Statsministeren sa òg i si
utgreiing til Stortinget at dei internasjonale finansinstitu­
sjonane òg må trekkjast sterkare inn i oppfølginga av in­
ternasjonale miljøtoppmøte.
Korleis ser statsråden føre seg at dette skal føregå, og
kva initiativ vil bli teke frå norsk side, slik at denne pro­
sessen kjem i gang?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 7
Heidi Sørensen (SV): «Olje­ og energidepartemen­
tet har lagt fram et utkast til konsekvensutredning av hel­
årig petroleumsvirksomhet fra Lofoten og nordover. Ut­
kastet innebærer at det ikke skal gjennomføres ny forsk­
ning. SFT har påpekt at identifisering av kunnskapshull
og ny forskning er en forutsetning før det på faglig
grunnlag kan treffes strategiske beslutninger om videre­
føring av petroleumsvirksomheten i Barentshavet.
Vil statsråden sørge for at programmet inneholder
krav om ny forskning?»
Statsråd Einar Steensnæs: Arbeidet med utrednin­
gen av konsekvenser av helårig petroleumsaktivitet,
ULB, har sin bakgrunn i Sem­erklæringen. Utredningen
har, slik jeg ser det, to formål. Den skal for det første lig­
ge til grunn for Regjeringens behandling av spørsmålet
om betingelser og forutsetninger for helårig petroleums­
virksomhet i området, og den skal også være et av grunn­
lagsdokumentene for den helhetlige forvaltningsplanen.
Forslaget til utredningsprogram for denne utredningen
har vært ute på høring, og ved høringsfristens utløp had­
de vi mottatt 38 høringsuttalelser, inkludert den fra SFT.
Jeg synes det er gledelig at så mange har ønsket å komme
med innspill i denne prosessen, slik at sluttresultatet kan
bli best mulig.
En av hovedoppgavene til ULB vil nettopp være å
identifisere kunnskapshull. I forslaget til utredningspro­
gram står det:
«Der eventuelle kunnskapshull avdekkes, skal ut­
redningsarbeidet foreslå tiltak for å bedre kunnskaps­
grunnlaget, og hvem som skal ha ansvaret for oppføl­
gingen av disse.»
Som nevnt vil ULB også være et bidrag til den helhet­
lige forvaltningsplanen. Arbeidet med denne planen sty­
res av Miljøverndepartementet. I forbindelse med dette
arbeidet har Havforskningsinstituttet og Norsk Polarin­
stitutt utarbeidet en beskrivelse av miljøet og de levende
marine ressurser i området Lofoten--Barentshavet.
Miljøbeskrivelsen presenterer de relevante eksisterende
data om det marine miljø og de marine ressursene i våre
nordlige havområder, samt påpeker kunnskapshull.
De sektorvise utredninger som skal utgjøre grunnlaget
for den helhetlige forvaltningsplanen, vil baseres på
nevnte miljøbeskrivelse. Dette gjelder, i tillegg til utred­
ningen av fiskeriene, skipstrafikk samt ytre påvirkninger.
Kommentaren fra SFT om identifisering av kunn­
skapshull er som nevnt lagt inn som en viktig del av de
arbeidene som nå gjøres.
De forestående utredningene skal nettopp avdekke
mulige kunnskapshull. Jeg mener derfor at det på det nå­
værende tidspunkt ikke vil være riktig å konkludere at
programmet for ULB skal inneholde krav om ny forsk­
ning.
Jeg vil imidlertid ikke avvise at ny forskning kan være
aktuelt, men vi bør avvente sluttføringen av utredningene
før vi eventuelt konkluderer med hensyn til behovet for
og omfanget av slik forskning. Da har vi det nødvendige
grunnlaget for å vurdere hvor en slik forskningsinnsats
kan bidra med dypere innsikt og forståelse for viktige
prosesser knyttet til petroleumsvirksomhet i de nordlige
havområdene.
Heidi Sørensen (SV): Statens forurensningstilsyn
skriver i sin høringsuttalelse at programmet delvis vil ba­

13. nov. -- Ordinær spørretime
2002 419
sere seg på eksisterende og til dels utdatert kunnskap.
Det synes jeg det er grunn til å legge merke til.
Jeg er glad for at statsråden sier at han ikke har kon­
kludert med henblikk på om det skal foretas ny forskning
eller ikke. Vil statsråden gjøre det før programmet settes
i verk? Eller vil han konkludere etter at det skisserte pro­
grammet er gjennomført?
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg tror faktisk at det
bare er et spørsmål om prosedyre som gjør at represen­
tanten Sørensen og jeg har en meningsutveksling om det­
te i Stortinget, fordi det er min intensjon å tilføre nødven­
dig kunnskap også i form av forskningsprogram dersom
det skulle vise seg nødvendig. Men konsekvensutrednin­
gen skal altså avdekke på hvilke områder disse kunn­
skapshullene er av en slik karakter at det krever ny forsk­
ning, og hvor kunnskapshullene er slik at det gjelder å
sammenstille ulike data, stå på skuldrene av de forsk­
ningsrapportene som allerede finnes, for å kunne finne ut
av et bestemt problem.
Jeg kan forsikre om at nettopp kunnskapshull og mang­
lende kjennskap til viktige prosesser vil være et slags
fundament for hvordan jeg vil vurdere den videre proses­
sen med konsekvensutredningen.
Heidi Sørensen (SV): En av grunnene til at dette
spørsmålet blir stilt, er at mange har tolket deler av det
som står i olje­ og gassmeldingen, dit hen at den konklu­
sjonen allerede er trukket at man ikke trenger ny forsk­
ning før man fatter strategiske beslutninger om petrole­
umsvirksomhet i Barentshavet. Jeg er glad hvis olje­ og
energiministeren kan bekrefte at olje­ og gassmeldingen
ikke skal leses på den måten.
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er veldig glad for at
representanten Heidi Sørensen gir meg denne anledningen
til å bekrefte at det ikke er slik at jeg avviser muligheten
for ny forskning. Det er klart at hvis det fremkommer opp­
lysninger som gjør det nødvendig å iverksette forsknings­
prosjekter eller andre typer undersøkelser for å dekke vik­
tige kunnskapshull, vil jeg ta initiativ til å gjøre det.
S p ø r s m å l 8
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
olje­ og energiministeren:
«Olje­ og energidepartementet har i brev av 12. juli
fastlagt at kun Nyhamna skal konsekvensutredes vedrø­
rende ilandføring av gass fra Ormen Lange­feltet. Dette
skjer på tross av spesifikke råd fra Miljøverndeparte­
mentet, SFT, Riksantikvaren og Direktoratet for natur­
forvaltning om at Tjeldbergodden­alternativet, bør utre­
des fullt ut på linje med Nyhamna.
Hvorfor har ikke Regjeringen sørget for full likever­
dig utredelse av to alternativer, slik at Stortinget får en
reell valgmulighet?»
Statsråd Einar Steensnæs: Norsk Hydro har som ut­
byggingsoperatør for Ormen Lange gjennomført en vel
to år lang prosess for å identifisere det mest egnede ste­
det for en eventuell ilandføring av gassen fra dette feltet.
Opprinnelig var det 14 steder under evaluering. I siste
fase av stedsvalgsprosessen ble fire steder videreført med
økt detaljeringsgrad og omfang, herunder bl.a. Nyhamna
og Tjeldbergodden. Det har vært gjennomført omfatten­
de utredninger, bl.a. av tekniske, økonomiske, miljømes­
sige og samfunnsmessige forhold. Det ble gjort stedsspe­
sifikke vurderinger og tilpasninger av landanlegget på
hvert av disse fire stedene. Herunder ble mulige gevins­
ter ved å samlokalisere med eksisterende anlegg og infra­
struktur på Tjeldbergodden vurdert. På bakgrunn av de
gjennomførte studiene kom rettighetshaverne fram til at
Nyhamna var det beste ilandføringsstedet.
Tjeldbergodden­alternativet skilte seg ut som vesent­
lig dyrere enn de tre øvrige stedene, hovedsakelig på
grunn av høye investeringer knyttet til lengre rørstrek­
ninger både for rør fra feltet til land og eksportrør fra
land til markedene. I henhold til tall fra Norsk Hydro er
det om lag 1,5 milliarder kr høyere investeringskostnader
for prosjektet ved ilandføring til Tjeldbergodden enn til
Nyhamna. Driftskostnadene ble også estimert til å være
høyest på Tjeldbergodden, bl.a. på grunn av høyere ener­
giforbruk for anlegget for å kunne sende salgsgassen sør­
over til markedene. Operatørens tall viste samlet
1,9 milliarder kr høyere nåverdi av prosjektet med et
landanlegg på Nyhamna enn et landanlegg på Tjeldberg­
odden.
I henhold til tall Olje­ og energidepartementet har fått
oppgitt fra Norsk Hydro, ville konsekvensutredning av
flere steder enn ett sted påføre partnerskapet i størrelses­
orden 150 mill. kr i økte kostnader. I tillegg til dette
kommer kostnader som følge av utredninger av kraftlin­
jer på flere steder.
Det er riktig som representanten Vaksdal påpeker, at
Miljøverndepartementet så det som en fordel dersom
Tjeldbergodden og Nyhamna ble utredet på lik linje i
konsekvensutredningen. Samtidig bad Miljøverndeparte­
mentet om en grundig redegjørelse i konsekvensutred­
ningen av de utredninger og vurderinger som lå til grunn
for stedsvalget, dersom konsekvensutredningen kun
skulle omfatte Nyhamna.
På bakgrunn av den store kostnadsforskjellen mellom
alternativene som jeg her har gjort rede for, fant jeg det
ikke hensiktsmessig å pålegge videreføring av utrednin­
gen av Tjeldbergodden. Jeg vurderer det som riktig at
selskapene kan sortere ut alternativer som er mindre ak­
tuelle enn andre, på bakgrunn av f.eks. betydelig høyere
kostnader. En videreføring av flere utbyggingsalternati­
ver helt fram til stortingsbehandling ville medføre ytterli­
gere kostnader og være svært krevende organisasjons­
messig.
Jeg må be om å få avslutte svaret; det er noen linjer til.
-- Takk, president!
Departementet har i samsvar med Miljøverndeparte­
mentets ønske pålagt Norsk Hydro å gjøre grundig rede
for stedsvalgsprosessen.
Ormen Lange­feltet vurderes utbygd enten som en ren
offshore­utbygging eller med et undervannsanlegg til

13. nov. -- Ordinær spørretime 2002
420
havs og behandlingsanlegg på land. Rettighetshaverne
har lagt opp til at utbyggingsløsningen skal velges etter
en sammenlikning av disse to alternativene. Det er avgjø­
rende for å sikre et riktig valg at den beste utbyggingsløs­
ningen for hvert av de to konseptene sammenliknes.
Jeg har for min del inntrykk av at den pågående pro­
sessen for vurdering av utbyggingsløsninger både er
grundig og ryddig. Interessentskapet står bak beslutnin­
gen om å bare utrede ett landalternativ, og det vil ikke
være investeringsvilje for Tjeldbergodden­alternativet. I
løpet av desember d.å. planlegger rettighetshaverne å
velge utbyggingsløsning. Jeg vil følge denne prosessen
meget nøye.
Øyvind Vaksdal (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Det er jo kjent at Tjeldbergodden ble valgt bort av
operatører, basert på en investeringskostnadsforskjell på
rundt 1 milliard kr -- eller 1,5 milliarder kr, som statsrå­
den nå bekreftet. Dette ligger likevel godt innenfor de
3 milliarder kr i usikkerhetspåslag i beregningene som
forelå da beslutningen ble tatt.
I tillegg vet vi at Nyhamna representerer «a green
site» hvor man ikke vet omfanget av arkeologiske verdi­
er, og dette øker risikoen med Nyhamna. Mye taler for at
kostnadsforskjellen i seg selv ikke tilsier at dette alterna­
tiv er betydelig billigere, og dermed utelukker alle andre
alternativ. Var departementet klar over dette da konse­
kvensutredningsprogrammet ble fastlagt?
Presidenten: Taletiden er nå ett minutt.
Statsråd Einar Steensnæs: Det vil ikke være riktig å
ta usikkerhetspåslaget på 3 milliarder kr til inntekt for at
en da også kunne ha utredet Tjeldbergodden. Også Tjeld­
bergodden måtte ha sitt usikkerhetspåslag, som da ville
komme de 1,5 milliarder kr høyere. Vi har heller ikke an­
ledning fra myndighetenes side til å pålegge utbygger
kostnader, verken med hensyn til utredning eller investe­
ring og drift, dersom ikke staten selv skulle gå inn med
midler og støtte dette. Jeg anser at det ikke er aktuelt, og
at det ikke er spørrerens intensjon.
Vi har i konsekvensutredningen bedt om at operatøren
gjør grundig rede for alle de utredninger og vurderinger
som er tatt i forbindelse med valg av ilandføringssted,
herunder hensynet til miljø og økonomi, og hvordan en
faktisk har kommet fram til de fire alternativene som til
slutt var med i vurderingen.
Øyvind Vaksdal (FrP): Ifølge lovverket skal aktuel­
le alternativer konsekvensutredes. Generell praksis har
vært at dersom alle parter er enige om at kun ett alterna­
tiv er reelt, så blir bare det utredet. Dersom det derimot er
gode grunner til at andre alternativer er aktuelle, skal
minst ett av disse utredes. Med de mange innsigelser som
er kommet fra de instansene jeg nevnte i mitt hoved­
spørsmål, mener bl.a. kompetansesenteret for konse­
kvensutredninger at normal framgangsmåte er å konse­
kvensutrede alternativet Tjeldbergodden. Hva er grunn­
laget for at statsråden nå vil endre praksis med å overse
andre aktuelle alternativ?
Statsråd Einar Steensnæs: Min mening er at departe­
mentet har fulgt de retningslinjer som er på området, og
som representanten nå refererte. I forhold til å ha et reelt
alternativ mente vi at en onshoreløsning -- en ilandfø­
ringsløsning -- som et alternativ til offshoreløsning ville
gi et nødvendig valg mellom flere alternativ. En skal hus­
ke på at på det tidspunktet denne avgjørelsen ble tatt, var
det en betydelig kostnadsforskjell mellom ilandførings­
alternativet i forhold til offshoreløsningen. Jeg har aldri
lagt skjul på at jeg har håpet på at det skulle være mulig å
forsvare en ilandføringsløsning. Jeg har da ment at det
mest hensiktsmessige er å konsentrere all oppmerksom­
het og all utredning omkring det ene alternativet som
kostnadsmessig har vist seg så mye mer gunstig enn alle
de øvrige.
S p ø r s m å l 9
Øyvind Korsberg (FrP): «Jeg viser til tidligere
spørsmål om utredning av konsekvensene av helårig pe­
troleumsvirksomhet i de nordlige havområder. Svaret var
at utredningen skulle være sluttført våren/sommeren
2003. Det ble også svart at avklaring var viktig for sel­
skapene for å få rammebetingelser som sikrer langsiktig­
het for videre aktivitet. Nå har statsråden meddelt selska­
pene at dette vil ta mye lengre tid, til tross for at konse­
kvensutredningen er avsluttet.
Hva er årsaken til Regjeringens helomvending i denne
saken?»
Statsråd Einar Steensnæs: Jeg gav i forbindelse
med et foregående spørsmål, fra representanten Søren­
sen, en omtale av arbeidet med utredningen av konse­
kvenser av helårig petroleumsvirksomhet i området
Lofoten--Barentshavet. Gjennom det nevnte arbeidet øns­
ker Regjeringen å få et godt og sikkert beslutningsgrunn­
lag før vi kan konkludere om det er riktig å gå videre
med helårig petroleumsvirksomhet i de nordlige havom­
rådene.
I det svaret jeg gav representanten Korsberg 20. mars
i år, signaliserte jeg at utredningen ville være ferdig vå­
ren/sommeren 2003. Denne tidsplanen er blitt noe for­
skjøvet, men det ligger likevel an til at utredningen kan
oversendes Regjeringen i løpet av høsten 2003.
I Sem­erklæringen sier Regjeringen at inntil konse­
kvensutredningen av helårig petroleumsaktivitet i områ­
det Lofoten--Barentshavet, forkortet ULB, er ferdigstilt,
blir det ingen ytterligere petroleumsvirksomhet i Barents­
havet. Regjeringen står fast på dette standpunkt.
Oljeindustrien er selvsagt opptatt av å komme hurtig i
gang med aktivitet i dette havområdet, men Regjeringen
ønsker altså å ha et godt beslutningsgrunnlag før even­
tuell beslutning om petroleumsaktivitet i dette området
kan fattes.
I forbindelse med høringen av forslaget til ULB har
man imidlertid i flere av høringsuttalelsene uttalt at ut­

13. nov. -- Ordinær spørretime
2002 421
redningen av helårig petroleumsvirksomhet i Lofoten--
Barentshavet ikke er et tilfredsstillende grunnlag for å ta
beslutninger om framtidig olje­ og gassvirksomhet i
nordområdene.
Det hevdes også at disse beslutningene må avvente
den etterfølgende forvaltningplanen for Barentshavet,
som også vil omfatte miljøpåvirkningene fra fiskeri, hav­
bruk, sjøtransport og ytre påvirkninger.
Regjeringen vil nå avvente sluttføringen av ULB før
vi konkluderer endelig om hvilke beslutninger vi vil ta på
basis av dette dokumentet, og hvilke beslutninger som
må avvente den helhetlige forvaltningsplanen.
Det avgjørende for meg er at vi har et tilstrekkelig
faglig grunnlag for å kunne si at de aktuelle aktivitetene
kan gjennomføres på en forsvarlig måte uten å skade mil­
jøet på det tidspunktet vi gir vår tilslutning til slike akti­
viteter.
Øyvind Korsberg (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Jeg er enig i at man må ha et sikkert og godt beslut­
ningsgrunnlag, og da kan man jo stille spørsmål om hva
som har vært beslutningsgrunnlaget tidligere innenfor
norsk olje­ og gassvirksomhet.
Jeg registrerer også at statsråden ønsker at Statoil og
Norsk Hydro skal delta i Barentshavet på russisk side. Da
vil jeg stille et spørsmål til olje­ og energiministeren:
Hvilken miljøkonsekvensutredning er foretatt på russisk
side når det gjelder hensynet til miljøet innen olje­ og
gassutvinning? Vi kjenner alle til de miljøtiltak Norge
har vært inne i på landsiden, med flere hundre millioner
kroner når det gjelder tiltak mot forurensing fra bl.a.
Nikel.
Statsråd Einar Steensnæs: Det er nok slik at det rus­
siske regelverket, både for oljevirksomhet og det som re­
gulerer hensyn til miljø, på ingen måte har de samme
føre var­prinsippene nedfelt som det vi har lagt til grunn
for norsk petroleumsvirksomhet og miljøhensyn. Derfor
er det viktig for oss at vi har en tett energidialog med
Russland, og det har vi klart å etablere. Jeg ser det som
veldig viktig både for industriell aktivitet, selvfølgelig,
for de selskapene representanten Korsberg nevnte, og
også for å kunne ha en teknologioverføring og for en har­
monisering av regelverket mellom våre to land, slik at en
eventuell russisk petroleumsvirksomhet i Nordvest­
Russland vil være innenfor rammen av det vi anser for å
være forsvarlig. En harmonisering av regelverket er et
mål, men jeg innser selvfølgelig at det er et stykke fram.
Men i lys av den energidialogen vi har opprettet, er det et
håp om at vi kan få dette til.
Øyvind Korsberg (FrP): Det var mange fine ord,
mange gode ønsker og mye håp, men realiteten er vel en
helt annen når det gjelder Russland. Jeg vil bare minne
statsråden om at Norsk Hydro har vært der i 14 år uten å
ha fått noe særlig uttelling. Statoil har også prøvd å få
innpass, uten å få noe særlig uttelling. Jeg synes det er
betenkelig at det fra norsk side satses på én side av grense­
streken i Barentshavet og ikke på den andre siden.
Norge er et av de land som har de strengeste miljøkra­
vene når det gjelder olje­ og gassutvinning. Dette vil få
stor betydning for industrien med fare for tap av arbeids­
plasser. Olav Fjell i Statoil har sagt at det blir en halve­
ring av letekostnadene dersom det ikke blir leting i
Barentshavet. Situasjonen er vel også den samme for de
andre selskapene. Legger statsråden vekt på disse uttalel­
sene om fare for tap av norske arbeidsplasser og helt
nødvendig kompetanse, som blir svært vanskelig å bygge
opp igjen?
Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringen legger til
grunn en langsiktig og mest mulig stabil aktivitet i petro­
leumsvirksomheten. Det betyr at vi ønsker å møte nærin­
gens forventninger med å tilby prospektive arealer og in­
teressante oppgaver som kan tiltrekke seg ikke bare de to
norske selskapenes interesse, men også internasjonale olje­
selskapers interesse. Den interessen er ikke bare knyttet
til Barentshavet, hvor det er boret 60 hull, hvorav halv­
parten har vært tørre, og som kommer på en klar tredje­
plass når det gjelder forventninger til ressurser i forhold
til Norskehavet og Nordsjøen. Regjeringen ønsker altså
et skikkelig beslutningsgrunnlag for det den ønsker å få
til.
Så må jeg minne representanten Korsberg om noe, si­
den han ønsket å minne meg om et forhold, nemlig at det
har skjedd mye i russisk politikk og lovgivning som vir­
ker lovende med hensyn til å kunne håpe på en norsk in­
dustriell medvirkning, og som også gjør næringsaktivite­
ten mer forutsigbar i forhold til rammevilkår og skatt.
Det åpner veldig interessante muligheter.
S p ø r s m å l 1 0
Inge Ryan (SV): Jeg ønsker å stille følgende spørs­
mål til barne­ og familieminister Dåvøy:
«SVs inntrykk er at svært mange er fornøyd med det
arbeidet Forbrukerrådet gjør. Etter 1. juli i år ble det fore­
tatt en omorganisering av Forbrukerrådet, der styret får
større myndighet. Administrasjonen legger 19. november
fram et forslag for styret der det foreslås å redusere antall
kontor fra 19 til 10. Dette vil bety en betydelig svekkelse
mht. nærhet og lokalkunnskap.
Mener statsråden at en ev. halvering av dagens forbru­
kerkontor er bra for innbyggerne og den samlede regio­
nalpolitikken?»
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg deler SVs inntrykk av at
svært mange er fornøyd med det arbeidet Forbrukerrådet
gjør. Organisasjonen fyller en viktig rolle som talerør for
forbrukerne, og de driver også en omfattende rådgiv­
nings­ og informasjonsvirksomhet.
Forbrukerrådet har i dag kontor i alle fylker, riktignok
med ett felles for Oslo og Akershus, og i et fylke er det
også to kontorer. Kontorene bidrar til å gjøre organisa­
sjonen synlig i mange regioner av landet. På den annen
side er kontorene små, og dermed relativt sårbare. Videre

13. nov. -- Ordinær spørretime 2002
422
er det kostnadskrevende med mange små enheter spredd
over hele landet. Jeg er kjent med at styret i Forbrukerrå­
det for tiden vurderer hvordan det forbrukerpolitiske ar­
beidet best kan ivaretas, gitt den ressursrammen organi­
sasjonen disponerer.
Som forbrukerminister finner jeg det riktig å avvente
å kommentere eventuelle omorganiseringsforslag inntil
styret har behandlet saken. Jeg er heller ikke før nå kjent
med administrasjonens innstilling, som Ryan her henvi­
ser til. Det vil være viktig når styret har hatt sitt møte, å
se på premisser og begrunnelser for styrets konklusjon,
som jeg ennå ikke kjenner. Spørsmålet handler etter min
mening ikke primært om antall kontorer, men om hvor­
dan tilbudet til forbrukerne best kan ivaretas. Jeg vil her
peke på at nesten alle henvendelsene til Forbrukerrådet i
dag skjer via telefon og andre fjernkommunikasjonsmid­
ler.
Forbrukerrådet er, så vidt jeg kan bedømme, i ferd
med å foreta en nødvendig og positiv modernisering av
organisasjonen, der ny informasjonsteknologi og nye og
bedre serviceløsninger vil stå sentralt. Ønskeligheten av
lokal tilstedeværelse, slik dagens forbrukerkontor funge­
rer, må veies opp mot andre hensyn, som økonomi og
kvalitet på tjenestetilbudet. Det er i dette perspektiv og
ikke primært i en distriktspolitisk tautrekking at spørs­
målet om antall og plassering av lokalkontorene hører
hjemme.
Jeg kan ikke gi noe nærmere svar på representanten
Ryans spørsmål før jeg har sett styrets vurdering, håndte­
ring og resultat.
Inge Ryan (SV): I mitt eget fylke, Nord­Trøndelag,
tok jeg en liten sjekkerunde i forbindelse med spørreti­
mespørsmålet. Det er et lite fylke, med 130 000 innbyg­
gere. Kontoret der har 5 000 henvendelser pr. år, av dem
skjer 1 000 ved direkte oppmøte på kontoret. Likeens får
også 20--30 skoleklasser informasjon om forbrukerpoli­
tikk fra dette kontoret. Jeg mener at det viser at nærhet,
det at man har kontorene lokalisert mange steder i landet,
er viktig, når man vet at 1 000 henvendelser faktisk skjer
ved oppmøte på kontoret og også i forhold til det jeg har
nevnt om skoleklasser.
Deler statsråden det synet at det har en viss betydning
å ha kontorene spredd utover, at ikke alle syns det er greit
å ta kontakt pr. telefon? Og likedan, er det ikke viktig at
man har kunnskaper om lokale forhold når man skal sva­
re på en del spørsmål? Vi vet jo at man f.eks. i Nord­
Trøndelag har langt mer detaljert kunnskap om ulike
lokale forhold enn om man ringer eller henvender seg til
Oslo, til et landsdekkende kontor, der det vil være vans­
keligere å ha den type oversikt.
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg er enig med SVs repre­
sentant i at det er viktig at vi har kontorer spredd over
hele landet. Jeg vet ikke så veldig mye om Forbruker­
rådets planer pr. i dag, men jeg har likevel lyst til å si at
materiell også kan bringes ut via andre kanaler i dag.
Internett spiller en viktig rolle i denne sammenheng. De
har også fra Forbrukerrådet i år lansert en ny nettportal
som gir en oversiktlig inngang til svært mye godt forbru­
kerstoff på nettet. En annen kanal, som jeg har tatt til
orde for, kan være de offentlige servicekontorene, som vi
har svært mange av i hele landet, og Forbrukerrådet har
selv kommet til at de offentlige servicekontorene kan
spille en rolle i informasjonssammenheng. Vi ser derfor
at Forbrukerrådets kontorstruktur i noen sammenhenger
kanskje kan kompenseres ved at man søker et tettere
samarbeid med de offentlige servicekontorene, og da vil
jo noe av den informasjonen faktisk komme enda nær­
mere brukerne i dag. Det er litt av dette bildet vi også må
ha med, og som jeg vet at styret også jobber med.
Inge Ryan (SV): Jeg er glad for at statsråden ønsker
fleksible løsninger for forbrukerkontorene, bl.a. med de
offentlige servicekontorene. Jeg er helt enig. Det som
imidlertid bekymrer meg, er at det er et ganske stort tem­
po når det gjelder den omorganisering som skjer i for­
hold til at man nå bygger ned en struktur som er velfun­
gerende. Jeg har et spørsmål til statsråden: Er hun villig
til å følge nøye med, slik at hun ikke gjør en del forhaste­
de ting nå? Statsråden er tross alt den øverst ansvarlige
for forbrukerpolitikk i landet, og jeg håper og vil be om
at man følger nøye med, slik at man ikke finner fram til
en del forhastede løsninger. Vi i SV er i hvert fall villig
til å bruke noe mer penger i lag med Regjeringa dersom
det er det som er problemet for å få gode løsninger og en
desentralisert struktur. Vil statsråden følge nøye med i
denne saken, slik at det ikke skjer noe forhastet som vil
være uheldig for forbrukerne og for landet som helhet?
Statsråd Laila Dåvøy: Svaret på det er ja. Denne sa­
ken kan man egentlig ikke si er veldig forhastet, den har
vært diskutert i flere år, og allerede i fjor stod det en god
del i Barne­ og familiedepartementets budsjett om dette.
Jeg svarte også på spørsmål i forbindelse med budsjett­
debatten i Stortinget i desember, der jeg også ble spurt
om antall forbrukerkontor. Det vi skal være klar over, er
at i de nye vedtektene for det nye styret så heter det at
store endringer i forbrukerkontorene skal forelegges en
grundig politisk behandling. Det vil også bli gjort dersom
styret i dette tilfellet kan komme til å foreslå nedleggelse
av kontorer. Likevel sa jeg i den debatten i desember i
fjor at det er viktig, i tråd med den utviklingen vi har hatt,
også å se på en modernisering og en organisasjonsstruk­
tur og andre måter å jobbe på, og hvis vi her har en del
strukturer i kommunene våre som kan brukes til at kan­
skje noe av informasjonen kommer noe nærmere bruker­
ne, synes jeg faktisk det vil være en enda bedre utvikling
enn å ha status quo, men jeg skal følge godt med.
S p ø r s m å l 1 1
Signe Øye (A): Jeg vil få lov til å stille følgende
spørsmål til barne­ og familieministeren:
«Å inngå ekteskap med stedfortreder er ikke tillatt i
Norge. I en del land er derimot ekteskap med stedfortre­
der tillatt. Å innføre et prinsipp der ekteskapslovens be­
grensninger gjøres gjeldende også for ekteskap inngått i

13. nov. -- Ordinær spørretime
2002 423
utlandet ville være et viktig tiltak for å forhindre tvangs­
ekteskap.
Vil Regjeringen vurdere å innføre et prinsipp i Norge
om at ekteskapslovens begrensninger også skal gjelde for
ekteskap inngått i utlandet?»
Statsråd Laila Dåvøy: Regjeringen kan ikke innføre
et prinsipp i Norge om at ekteskapslovens begrensninger
også skal gjelde for ekteskap inngått i utlandet. Et slikt
prinsipp ville stride mot internasjonal rett som bygger på
prinsippet om at ekteskapsformen bestemmes av det lan­
det der ekteskapet inngås. Det er på denne bakgrunn at et
ekteskap inngått med stedfortreder kan bli lagt til grunn
som gyldig i Norge. Unntaket er der ekteskapsinngåelsen
strider sterkt mot vår rettsfølelse -- såkalt «ordre public».
Dette er et internasjonalt anerkjent standpunkt.
Selv om det i Norge ikke er tillatt å inngå ekteskap
med stedfortreder, er det mange land som tillater ekte­
skap inngått nettopp med stedfortreder eller fullmektig.
Jeg kan bl.a. nevne Nederland, Italia, Spania, Portugal,
Polen og enkelte stater i USA.
Dersom vi skulle innføre et slikt prinsipp som repre­
sentanten Øye foreslår, ville konsekvensen bli at f.eks. et
nederlandsk par som flytter til Norge og som giftet seg i
Nederland ved stedfortreder, ikke ble ansett som gift i
Norge.
Det er neppe dekning for å si at et ekteskap inngått
ved stedfortreder i sin alminnelighet strider sterkt mot
vår rettsfølelse. Men dersom det ikke foreligger nødven­
dig medvirkning eller samtykke fra den parten som ikke
er til stede ved vigselen, strider det sterkt mot vår rettsfø­
lelse å anerkjenne ekteskapet som gyldig stiftet. En slik
situasjon vil også krenke reglene i FN­konvensjonen om
ekteskap. Artikkel 1 i FN­konvensjonen av 10. desember
1962 om samtykke til ekteskap slår fast at «ekteskap skal
ikke lovlig kunne inngås uten fritt og fullstendig samtyk­
ke fra begge parter». Konvensjonen ble ratifisert av
Norge i 1964.
Som mange her sikkert er kjent med, og som muligens
er bakgrunnen for spørsmålet, har jeg tidligere uttalt meg
i NRK Dagsrevyen om ekteskap inngått i utlandet med
stedfortreder. Det som imidlertid ikke kom klart nok
fram i innslaget, er at vi i Norge bare anerkjenner ekte­
skap foretatt med stedfortreder når det foreligger samtyk­
ke fra begge. Dersom det er klart at det ikke foreligger
samtykke, vil ekteskapet være i strid med norsk retts­
følelse -- vår «ordre public»­regel og FN­konvensjonen.
Dette betyr altså at et ekteskap inngått i utlandet med
stedfortreder må anses som ugyldig dersom det fastslås
at det nødvendige samtykket ikke forelå. Det kan i en slik
sak også påstås at ekteskapet er ugyldig som følge av
rettsstridig tvang. Det er i dag ingen offentlig instans i
Norge som godkjenner ekteskap inngått i utlandet, men
ekteskapet skal registreres i Folkeregisteret. Dersom det
klart framgår av et utenlandsk vigselsdokument eller av
opplysninger gitt av de involverte partene at det nødven­
dige samtykket ikke foreligger, vil ikke Folkeregisteret
registrere vigselen. For øvrig kan jeg opplyse om at Re­
gjeringen ønsker å vurdere nærmere Folkeregisterets
praksis når det gjelder dette. Det vil heller ikke kunne
danne grunnlag for en tillatelse for familiegjenforening.
Endelig stilling til hvorvidt et ekteskap er gyldig eller
ugyldig, er det opp til domstolene å fatte avgjørelse om.
Men, som representanten sikkert kjenner til, vil Regjerin­
gen innføre ubetinget offentlig påtale i saker som om­
handler tvangsekteskap, og presisere at den skjerpede
strafferammen kan komme til anvendelse ved tvang.
Som et ledd i arbeidet mot tvangsekteskap sendte Regje­
ringen et forslag til endringer i ekteskapsloven på høring
før sommerferien. Her foreslås det bl.a. at fylkesmannen
skal få adgang til å reise en sak om ekteskapets gyldig­
het. I tillegg foreslås det til slutt en ordning med borger­
lig prøving av ekteskapsvilkårene. Dette forslaget blir til
min glede støttet av de fleste høringsinstansene.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Men jeg blir litt forundret over svaret, når vi vet at
Sverige har foreslått at ekteskap inngått i utlandet som
involverer en med tilknytning til Sverige, ikke skal være
gyldig dersom det ikke er inngått i tråd med svensk lov.
På denne måten vil ekteskap med stedfortreder som in­
volverer en svensk statsborger, eller et ekteskap inngått
mellom mennesker under 18 år -- som også er ulovlig i
Sverige -- være ugyldig. Det blir da umulig å omgå den
svenske ekteskapslovgivningen gjennom å gifte seg i et
annet land.
Vi vet at veldig mange ekteskap inngått med stedfor­
treder i utlandet er tvangsekteskap. Det kan være mange
former for tvangsekteskap -- både mild og sterk tvang --
men det kommer i hvert fall under begrepet «tvangsekte­
skap». Hvorfor kan da svenskene, som sannsynligvis har
sluttet seg til de samme internasjonale lover og konven­
sjoner, gjøre dette, men ikke vi?
Statsråd Laila Dåvøy: Jeg kjenner ikke til dette for­
slaget fra Sverige. Jeg kjenner heller ikke detaljene i den
svenske ekteskapsloven, og hvorvidt den f.eks. tar høyde
for at også internasjonale forpliktelser skal overholdes.
Det kan jo tenkes at det muligens ligger noe der.
Vi har i hvert fall sett på dette, også fra den juridiske
siden. Men poenget må være at dersom et ekteskap er
inngått ved tvang, at det ikke foreligger samtykke, skal
det også anses ugyldig i Norge. Vi legger nå til rette for
at det skal kunne gjøres ugyldig på en enkel og lettvint
måte, hvilket ikke har vært tilfellet tidligere.
Signe Øye (A): Jeg takker statsråden igjen for svaret.
Jeg må si at når det ikke foreligger samtykke fra beg­
ge parter, skulle det bare mangle at ikke dette skal aner­
kjennes som ugyldig. Det er også slik at nå vil statsråden
foreslå at fylkesmannen skal kunne reise sak overfor den
ene av partene, hvis det avdekkes at dette antakelig kan
være ugyldig. Men vi vet at vi har en lov om omskjæring,
og vi har en lov mot tvangsekteskap, og hittil er ingen
dømt. Da er jeg redd for at dette igjen blir en ny papirlov,
der vi ikke klarer å fange opp dem som her blir tvangs­
giftet.

13. nov. -- Ordinær spørretime 2002
424
Jeg spør igjen statsråden: Vil statsråden gå inn og se
på hva svenskene gjør, slik at vi i hvert fall er sikre på at
her kan vi ta et grep hvis det ikke kommer i konflikt med
de internasjonale forpliktelsene som vi har sluttet oss til?
Statsråd Laila Dåvøy: Det er selvfølgelig viktig at vi
følger med i hvilke lovendringer som foreslås i de andre
nordiske landene. Vi har et utstrakt samarbeid i Norden
både når det gjelder kjønnslemlestelse og tvangsekteskap
-- så selvsagt skal jeg følge med.
I tillegg må jeg si at jeg er ganske stolt av at vi fra Re­
gjeringens side har lagt fram en ny plan mot tvangsekte­
skap, som både innebærer regelverk og lovendringer på
dette området. Kanskje vil et annet viktig lovforslag,
nemlig det med å innføre ubetinget offentlig påtale i sa­
ker som omhandler tvangsekteskap, her lette ganske
mye, og vil kunne gjøre at vi får saker der kvinner eller
gutter selv som er blitt tvangsgiftet, ikke våger eller tør å
reise sak. Så jeg tror at med de lovendringsforslagene og
regelendringene som ligger i vår handlingsplan, skal vi få
bukt med dette på en mye mer offensiv måte. Jeg er glad
for at denne regjeringen har tatt disse initiativene, og at
Stortinget kanskje støtter alt som ligger her.
S p ø r s m å l 1 2
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til fiskeriministeren:
«Gjennom pressen er det blitt kjent at det har foregått
forskjellsbehandling av fiskere som på grunn av sykdom
må ut av fisket for en periode. Noen mister kvoten og
dermed jobben sin i forbindelse med sykdom, mens and­
re får den tilbake etter at de har vært syke.
Kan statsråden bekrefte at det er slik, og hva blir
eventuelt gjort for å rette på et så urimelig forhold?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Forskriftene som har re­
gulert adgangen til å delta i fisket etter torsk i gruppe I,
har stilt et krav om tidligere aktivitet for å få delta. Kra­
vet har med hensikt vært satt lavt, og har de siste årene
vært at man må ha fisket 15 pst. av kvoten på torsk i ett
av de to foregående årene for å få adgang året etter. Kra­
vet til aktivitet er således satt meget lavt, i henhold til de
kvoter som mange mener er lave. Likevel har forskrifte­
ne hatt en adgang til å gi dispensasjon fra aktivitetskravet
i visse tilfeller, bl.a. ved sykdom. Denne adgangen har
vært oppstilt nettopp for å ta høyde for at enkelte kunne
komme i en situasjon hvor de ikke klarte å oppfylle kra­
vet. På grunn av at kravet til aktivitet har vært satt lavt,
har imidlertid dispensasjonsadgangen blitt praktisert
strengt.
De som ikke har oppfylt kravet på grunn av sykdom,
har normalt måttet vise til sykmelding som har vært av
en slik varighet at det har fratatt dem muligheten til å
oppfylle kravet om å ha fisket et visst kvantum i ett av de
to foregående årene.
I den senere tid har vi lagt om praksis og lempet noe
på kravet om at det må foreligge en konkret sykmelding.
Vi har lagt til grunn at legeerklæring i spesielle tilfeller
kan være tilstrekkelig dokumentasjon på sykdom. Det
må understrekes at sakene vedrørende dispensasjon fra
aktivitetskravet på grunn av sykdom er kompliserte og
har ofte en meget sammensatt problematikk. Det vil der­
for være vanskelig å sammenligne sakene med hverand­
re, som representanten Arnesen viser til med henvisning
til presseoppslag i den senere tid.
Ved behandlingen av disse sakene blir det foretatt en
konkret og skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfel­
le, for å avgjøre om vilkårene for dispensasjon anses
oppfylt. Dersom det er sannsynlig at sykdom har forhind­
ret oppfylling av aktivitetskravet, har det gitt grunnlag
for dispensasjon.
Til orientering kan jeg også opplyse at jeg fra og med
2002 har fjernet kravet om at man må vise til tidligere
aktivitet for å delta i torskefisket. Dette vil bl.a. ha som
konsekvens -- og det er det representanten Arnesen spør
om -- at man for fremtiden ikke vil få slike saker som det
det blir vist til i spørsmålet fra representanten Arnesen.
Bendiks H. Arnesen (A): Det å bli alvorlig syk er en
stor tragedie for den enkelte. Når man i tillegg ikke får
tilbake den jobben man har hatt, når man er blitt frisk
igjen, blir tragedien på mange måter dobbel. Arbeidslin­
jen sier jo det motsatte; målet er å få flest mulig fra trygd
til arbeid igjen. Derfor må det ryddes opp i slike saker.
Jeg er glad for det statsråden her sier. Men i de konkrete
sakene som har vært nevnt i avisene og i NRK, registre­
rer jeg at så ikke har skjedd. I konkrete tilfeller er folk
blitt uten jobb på grunn av at de har vært så uheldige å bli
syke. Vil statsråden ta tak i disse konkrete sakene og få
løst dem, slik at folk, som er blitt friske etter alvorlig
sykdom, får kommet tilbake i jobb?
Statsråd Svein Ludvigsen: Den beskrivelsen av kon­
sekvensene av at folk blir syke av å drive et hardt yrke
som fiskeryrket, som representanten Arnesen gav, er jeg
enig i.
Når det så gjelder den konkrete saken, at noen har
mistet muligheten til å fortsette i yrket og har mistet ret­
tigheter på grunn av sykdom, har praksis vært at man
måtte kunne forelegge en sykmelding som sannsynlig­
gjorde det. Jeg har, nettopp med henblikk på en imøte­
kommelse i tråd med det som representanten Arnesen
ønsker, endret regelverket etter at jeg kom i departemen­
tet.
Samtidig har jeg registrert de utsagn og de saker som
har vært presentert i media. Jeg kjenner til at Sivilom­
budsmannen har behandlet enkeltsaker etter klage, og at
Sivilombudsmannens konklusjon i én sak har vært at de
ikke har funnet holdepunkter for at departementet på
rettslig grunnlag kan kritiseres for avslaget på dispensa­
sjon, og at departementet synes å ha foretatt en forsvarlig
vurdering av sakens opplysninger i forhold til forskrifts­
bestemmelsene som gjaldt på det tidspunktet.
Bendiks H. Arnesen (A): Jeg takker igjen for svaret.
At dette regelverket er blitt endret, synes jeg er bra.
Men viktigere er det at ingen blir liggende igjen når re­

13. nov. -- Ordinær spørretime
2002 425
gelverket er endret, eller henger igjen i det som har vært.
Jeg mener at her må det brukes skjønn, og at man må se
på den menneskelige situasjonen framfor et rigid regel­
verk som har vært.
Mitt ønske og min bønn til statsråden er at her må man
ta menneskelige hensyn og la folk som så gjerne vil i
jobb igjen, og som har båt og bruk og er klare til å sette i
gang å fiske, få komme i jobb.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg ser fristelsen til, både
for en statsråd og for andre, i mange saker å kunne foreta
en omkamp i forhold til de beslutninger som er fattet en­
ten av den politiske ledelsen som har vært i et departe­
ment tidligere, eller beslutninger som er fattet i et direk­
torat og fattet etter beste skjønn og ut fra det regelverket
man har hatt.
Jeg har tatt konsekvensen av at jeg følte behov for å
endre regelverket, og det gjelder for de sakene som opp­
står nå. Jeg støtter meg også til de saker jeg har gått inn i,
og jeg refererte til en konkret sak hvor Sivilombudsman­
nen har vært inne og foretatt sin vurdering av den beslut­
ning som ble fattet i sin tid, i 1999, i departementet, og at
de ikke kritiserer den, men sier at den er foretatt etter et
skjønn som er forankret i regelverket. På det grunnlaget
har jeg forholdt meg til det.
S p ø r s m å l 1 3
Åsa Elvik (SV): Eg tillet meg å stille fiskeriministe­
ren følgjande spørsmål:
«30. oktober 2002 vart det begjært konkurs ved Myre
Fiskeindustri AS. 156 tilsette mista jobben sin. Det er no
kjent at morselskapet til Myre Fiskeindustri og Nordic
Sea Trawlers, Nordic Sea Holding, har søkt om dispensa­
sjon for leveringsforpliktingane til Øksnes. Staten har
gjennom ulike selskap aksjemajoritet til Nordic Sea
Holding.
Kva har statsråden gjort, og kva vil han gjere for å
sørge for at desse trålarane skal halde fram å levere i
Øksnes, og for at industriverksemda skal halde fram?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Som stortingsrepresen­
tant Elvik viser til, er det ikke mer enn ca. 14 dager siden
virksomheten på Myre gikk konkurs. Det tar gjerne -- det
viser all erfaring -- noe tid for å få nye eiere til å overta
virksomhet eller bestemme hva annet som kan gjøres
framover. Det betyr likevel ikke at vi ikke fra departe­
mentets side er årvåkne. Jeg har allerede hatt et møte
med representanter for Øksnes kommune og for Nord­
land fylkeskommune og et annet møte med representan­
ter for Nordic Sea Holding AS. Det er fremdeles uklart
hva som vil skje. All erfaring viser også at det ikke er
unaturlig etter to uker.
Erververstillatelse og konsesjon for de to trålerne ble
gitt til de nåværende eierne, Nordic Sea Holding AS, for
at trålerne skulle sikre råstoff til anlegg i Øksnes. Inntil
det skjer en avklaring om en eventuell ny drift av fiskeri­
virksomheten på Myre, vil leveringsforpliktelsene for
trålerne stå ved lag.
Jeg vil også gjøre oppmerksom på at Nordic Sea Hol­
ding ikke har søkt om dispensasjon fra leveringsbetingel­
sene, slik som stortingsrepresentant Åsa Elvik påstår. I så
måte bygger spørsmålet på sviktende forutsetninger.
Nordic Sea Holding har i møte med meg derimot gjort
det klart at de vil oppfylle leveringsforpliktelsene for de
to trålerne. Når det gjelder fremtidig drift ved Myre Fiske­
industri, er det også grunn til å minne om at direktoratets
undersøkelser viser at omfattende utbedringer må til for
at virksomheten skal oppfylle gjeldende krav til hygiene
og trygg mat.
I den sammenheng kunne det kanskje være grunn til å
si at generelt kan jeg opplyse at driftsgrunnlag som er
fundamentert på dispensasjon fra gjeldende forskrifter,
vil være tidsavgrenset, vil være kortvarig og vil være tuf­
tet på en grundig undersøkelse i hver enkelt sak, hvilket
også er gjort i denne saken og som ligger til grunn for at
selskapet fant å melde oppbud. Men det er viktig å ha
dette klart for seg, fordi vi skal sikre produksjon av mat­
varer under hygieniske, betryggende forhold, og for ikke
å gi konkurransemessige fordeler til virksomheter som
ikke fyller kravene i forskriftene, sammenlignet med
virksomheter som har investert for å imøtekomme gjel­
dende krav.
Jeg vil her vise til innskjerping av regelverket for hy­
giene og kvalitet ved produksjon av mat for det interna­
sjonale markedet. Vi mener alvor, dette har vi innskjer­
pet, og reglene i EØS­avtalen er tuftet på internasjonale
standarder, og det åpner ikke for dispensasjon uten i helt
spesielle tilfeller.
Men når det gjelder trålerne, bygger altså spørsmålet
på sviktende grunnlag. Selskapet har ikke søkt om dis­
pensasjon, slik det blir hevdet.
Åsa Elvik (SV): Det er rett, som statsråden seier, at
selskapet ikkje har søkt om dispensasjon frå leverings­
forpliktingane. Det har eg blitt klar over i etterkant av at
spørsmålet var levert. Det var ein feil i eit notat som eg
hadde tilgang til. Men eg meiner at dette ikkje er ein ber­
ande premiss for spørsmålet, for spørsmålet er kva stats­
råden ønskjer å gjere for å sørgje for at trålarane kan hal­
de fram med å levere i Øksnes, og kva han eventuelt vil
gjere for at industriverksemda skal halde fram ved eit ei­
garskifte.
Det er eit berande vilkår i den konsesjonen som er
gitt, at dette er knytt til levering og foredling. Dette er eit
vanleg vilkår langs kysten, men vi kjenner dessverre til at
vilkåra ikkje blir handheva i departementet, med tragiske
konsekvensar, vil eg påstå. Til dømes i Bø kommune,
som eg kjenner veldig godt, har det vore eit identisk til­
felle. Trålaren blei seld med vilkår om levering og fored­
ling utan at dette blei handheva i departementet. Vil
statsråden handheve dette vilkåret, eller er dette berre eit
papirvilkår?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg må med respekt si at
jeg er overrasket over at representanten Elvik her opply­
ser at hun er kjent med at det som hevdes i spørsmålet,
og som ligger til grunn for spørsmålsstillingen, er feil.

13. nov. -- Ordinær spørretime
Trykt 28/11 2002
2002
426
Jeg er overrasket over at spørsmålet opprettholdes, for
det er med på å bidra til uro i lokalsamfunnet. Jeg blir en
smule oppgitt over at man bidrar til å skape usikkerhet i
et lokalsamfunn som Myre, gjennom å stille spørsmål
som representanten her vedstår seg at hun er kjent med er
stilt på sviktende grunnlag.
Jeg holder fast på at leveringsbetingelsene ikke er
brutt. Selskapet har i møte med meg senest i går gjort det
helt klart at de ønsker å opprettholde leveringsbetingelse­
ne. Det gir da ikke noe annet grunnlag for meg enn å re­
gistrere det. Jeg har innskjerpet i møte med kommunen,
fylkeskommunen og selskapet så vel som offentlig i me­
dia at vi ikke har noen planer om å svekke leveringsfor­
pliktelsene for disse to trålerne.
Åsa Elvik (SV): Eg meiner framleis at dette ikkje var
ein berande premiss for spørsmålet, for om statsråden øn­
skjer at vi skal ha ei vidare industriverksemd i Øksnes, er
det likevel nøydt til å skje eit eigarskifte. Så om premis­
sen er feil, som statsråden seier, er ikkje det den berande
premissen for spørsmålet. Spørsmålet er kva statsråden
vil gjere for å sørgje for at eigarskiftet fører til at det
framleis blir industriverksemd i Øksnes. Det spørsmålet
meiner eg framleis står ved lag. Der har statsråden ei rek­
kje verkemiddel, m.a. fordi staten har eigarmajoritet i
dette selskapet og på den måten kan foreta seg ting.
Så har vi sjølvsagt vilkåra som er knytte til leverings­
forpliktingane. Dette er altså eit vennlegsinna spørsmål
for at statsråden skal få lov til å seie kva han har gjort, og
kva han her vil fortsetje å gjere.
At den eine premissen er feil, meiner eg ikkje riv
grunnen unna spørsmålet. Det er bekymring i Myre­sam­
funnet, uavhengig av om den premissen som statsråden
peika på, er feil.
Statsråd Svein Ludvigsen: Ja, jeg er bekymret i et­
hvert tilfelle hvor en hjørnesteinsbedrift går over ende og
får problemer. Men både selskapet og andre aktører for­
sikrer om at man arbeider intenst med å avklare situasjo­
nen. Det er meget kort tid siden dette skjedde, og det er
rimelig at partene får en tid til å områ seg når situasjonen
ble som den ble, og som ble utløst av at vi vil ha matvare­
produksjon under trygge vilkår. Men ved å holde fast på
spørsmålet slik det er utformet, bygger det fullt og helt på
den forutsetning at det er søkt om dispensasjon fra leve­
ringsforpliktelsene. Jeg ønsker å understreke meget
sterkt at fra min side som forvalter denne delen av virk­
somheten, nemlig leveringsforpliktelsene, er det ingen
grunn til å reise tvil. Jeg har uttalt både offentlig og over­
for kommunale og fylkeskommunale myndigheter og ak­
tørene at det ikke er aktuelt å svekke den. Da føler jeg at
de som forsøker å tegne et bilde av at det er usikkerhet
rundt det, bidrar til å skape ytterligere usikkerhet i lokal­
samfunnet, og det synes jeg lokalsamfunnet skulle være
spart for. Jeg håper derfor at vi for ettertiden kan være
enige om at spørsmål i spørretimen til fiskeriministeren
skal bygge på realiteter og ikke på en situasjon som er
feil.
S p ø r s m å l 1 4
May Hansen (SV): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til arbeids­ og administrasjonsministeren:
«Daghøyskolen i Sarpsborg fungerer meget bra for
mange arbeidsledige. Mange får tilbake troen på seg selv
og kommer tilbake til et aktivt arbeidsliv. Daghøyskolen
er ikke godkjent som kompetansebyggende, og godkjen­
nes derfor ikke av Aetat som yrkesrettet attføring. Jeg har
fått henvendelse fra flere som går på Daghøyskolen, men
som må slutte. Dette er uheldig og utelukker mange som
har mulighet til å få økt livskvalitet og komme tilbake i
jobb.
Hva kan gjøres for at denne type tiltak blir godkjent?»
Statsråd Victor D. Norman: Spørsmålet fra repre­
sentanten May Hansen gjelder altså det angivelige for­
hold at yrkeshemmede ikke får godkjent utdanning ved
Daghøyskolen i Sarpsborg som attføringsløp. Grunnen
sies å være at skolen ikke skal være godkjent som såkalt
kompetansebyggende. Dette må bero på en misforståel­
se.
Tidligere hadde folketrygdloven en bestemmelse om
godkjent attføringsinstitusjon. Bestemmelsen har ikke
hatt praktisk betydning etter at Aetat overtok samlet an­
svar for yrkesrettet attføring i 1994. Bestemmelsen ble
derfor tatt ut av lovbestemmelsen i 2001. Det finnes si­
den 1994 ingen godkjenningsordning av utdanningsinsti­
tusjon i tilknytning til godkjenning av utdanning som att­
føringsløp. Derimot var det inntil annet halvår i 2001 et
krav om at utdanningen skulle være offentlig godkjent.
Det betydde i praksis at utdanningen måtte kvalifisere til
lån i Statens lånekasse for utdanning for at den skulle bli
godkjent som attføringsløp. Dette kravet ble fjernet i juni
2001, bl.a. fordi det ble vurdert å kunne ha uheldige og
utilsiktede effekter å diskvalifisere utdanningsløp som
etter en helhetlig attføringsfaglig vurdering fremstod
som mest hensiktsmessig.
I utgangspunktet setter altså gjeldende lovverk ingen
begrensninger, verken med hensyn til hvilken type ut­
danning som kan bli godkjent som attføringsløp, varighet
på utdanning eller utdanningssted. Forutsetningen for å
få godkjent utdanning eller skolegang som attføringstil­
tak og således få dekket utgifter til livsopphold, skole­
penger og skolemateriell er imidlertid at utdanningen
eller skolegangen for den yrkeshemmede vurderes som
et nødvendig og hensiktsmessig tiltak for å komme i ar­
beid. Den skjønnsmessige vurderingen av hva som er
nødvendig og hensiktsmessig, skal Aetat lokal foreta i
lys av en arbeidsmarkedsfaglig vurdering av den enkelte
arbeidssøkers mulighet til å beholde og skaffe arbeid.
Det legges stor vekt på at den yrkeshemmede selv skal
styre sitt eget attføringsløp, herunder utdannings­ og yr­
kesvalg. Men i enkelte tilfeller vil det være ulike oppfat­
ninger mellom brukernes egne ønsker og hva Aetat vur­
derer som realistisk og nødvendig med hensyn til å kom­
me i arbeid.
Ut fra denne generelle bakgrunnen, når det gjelder
Aetats forhold til Daghøyskolen i Sarpsborg, har jeg i

Forhandlinger i Stortinget nr. 29
13. nov. -- Ordinær spørretime
S 2002--2003
2002 427
(Statsråd Norman)
forbindelse med spørsmålet innhentet opplysninger fra
etaten. Jeg har fått opplyst at Aetat lokal ikke har avslått
opplæringstilbud ved Daghøyskolen på generelt grunn­
lag. Aetat lokal har i et par saker vurdert datakurs ved
skolen som nyttig avklaring før en eventuell videre ut­
danning innen IKT. Det er imidlertid riktig at Aetat lokal
i flere saker ikke har godkjent opplæring ved Daghøy­
skolen som nødvendig og hensiktsmessig. Dette er i så
fall en konkret vurdering i den enkelte sak. Det er da sær­
lig lagt vekt på innholdet i opplæringen, herunder at kur­
sene ikke gir formell yrkeskompetanse eller anses å være
tilstrekkelige for at vedkommende kommer i arbeid.
Dette er typiske saker hvor det lokale skjønn er meget
viktig, og hvor vår intensjon om delegering av ansvar må
få gjennomslag. Vi mener at det gir de beste løsningene
for dem som skal gjennom attføring. Jeg har full tillit til
at Aetat lokal utøver det skjønnet som er nødvendig i dis­
se sakene.
May Hansen (SV): Hva man vurderer som hensikts­
messig, og hva man legger i det som gir formell yrkes­
kompetanse, er kanskje ulikt fra et Aetat­kontor til et an­
net.
Det som skjer på Daghøyskolen i Sarpsborg, er at
elever, unge mennesker, som ikke har greid å fullføre et
skoleløp, som ikke har greid å gå på skolen, hver dag
greier å møte opp, få økt sin livskvalitet. Det i seg selv
mener jeg er kompetanse -- det å kunne greie å gå på jobb
hver dag, gå til skole hver dag, få kompetanse. Dette vur­
deres ulikt, som også statsråden var inne på, fra det ene
kontoret til det andre. Det virker ganske vilkårlig hvem
som får godkjent denne ordningen og ikke. Hva vil stats­
råden gjøre for at praksisen blir mer lik? Og hva mener
statsråden er realkompetanse?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg har ikke som mål at
man skal få en lik praksis i behandlingen av ulike men­
nesker. Som jeg sa i mitt første svar, er det ikke slik at
Aetat lokal ikke kan godkjenne kurs ved Daghøyskolen i
Sarpsborg. Tvert imot, det har de gjort i konkrete tilfel­
ler. Men det som er vår politikk, er for det første at vi
skal delegere skjønnsmessig ansvar til Aetat lokal, og for
det andre at det som skal skje i de lokale Aetat­enhetene,
er at man skal få en vurdering av enkeltbrukernes behov
på enkeltbrukernes premisser og vurdere ulike typer opp­
lærings­ og skoleringsløp i forhold til den enkeltes behov
og de tilbud som finnes. Da vil det måtte foretas en indi­
viduell vurdering i hvert enkelt tilfelle, og da er ikke må­
let at alle skal få tilgang til den samme skolen, men at
alle skal ha krav på å få et tilbud som er tilpasset deres
individuelle behov. Det er nettopp det Aetat lokal i
Sarpsborg har forsøkt å gjøre.
May Hansen (SV): Jeg er veldig enig med statsråden
når han sier «enkeltbrukernes behov» og «individuell
vurdering». Det er også klart at utgangspunktet må være
hva man selv ønsker, og hva man selv evner.
Jeg skal ta et helt konkret eksempel: Det datakortet
som statsråden selv var inne på, får man på Daghøysko­
len i Sarpsborg. Det koster ingenting. Aetat henviser bru­
kere til IT­Akademiet isteden, hvor det samme datakortet
koster over 70 000 kr, til tross for at brukerne selv ønsker
å gå på Daghøyskolen. Mener statsråden at dette er god
samfunnsøkonomi? Mener ikke statsråden at individets
rett også skal gjelde her?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan ikke gjøre stort
annet enn å gjenta det jeg sa: Aetat lokal har benyttet
Daghøyskolen i enkelte tilfeller og har funnet det lite
hensiktsmessig i andre tilfeller. Da har de lagt vekt på
både å prøve å imøtekomme enkeltbrukernes behov, og
også hva som anses av dem som riktig i de individuelle
tilfellene. Der har de bl.a. også lagt vekt på både formal­
kompetanse og det reelle innhold som tilbys i utdannin­
gen. Her er altså utøvd et lokalt individuelt skjønn, som i
noen tilfeller har hatt som konsekvens at man har benyt­
tet seg av Daghøyskolens tilbud, og i andre tilfeller har
hatt som konsekvens at man ikke har gjort det. Og jeg ser
ikke at det foreligger noen omstendigheter som taler for
at man her skulle overprøve det skjønn.
S p ø r s m å l 1 5
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg tillater meg å frem­
føre følgende spørsmål til arbeids­ og administrasjons­
ministeren:
«På tross av en bred innsats de senere årene for å få
ned antall branner i Norge troner landet fortsatt på top­
pen av internasjonal brannstatistikk. Ifølge «World Fire
Statistics» utgjør de økonomiske tapene ved branner
0,30 pst. av BNP i Norge, langt mer enn i noe annet land.
Tilsvarende tall for Japan er 0,09, Finland 0,15, USA
0,11 og Danmark 0,20. Branner er et alvorlig samfunns­
problem. Strømfeil utgjør nær 50 pst. av brannårsakene.
Bør ikke alle husstander få utført en kontroll av el­
anlegget minst hvert 5. år?»
Statsråd Victor D. Norman: Det er riktig, som re­
presentanten Andersen poengterer, at vi i Norge sliter
med altfor høye tall hva branner angår. For materielle tap
som følge av branner i Norge var det for noen år siden en
reduksjon i de totale skadeutbetalingene, men utviklin­
gen viser nå en stigende tendens, og for 2001 var de sam­
lede utbetalinger på ca. 4 milliarder kr. Vi ligger lavest i
Norden når det gjelder det samlede antall elbranner pr.
million innbygger -- men det er mager trøst. Tallet er
klart for høyt.
Det er derfor ikke til å komme bort fra at elektrisk
forårsakede branner er et alvorlig problem både i Norge
og i andre land. St.meld. nr. 41 for 2000­2001, lagt
frem av den forrige regjeringen, satte ambisiøse mål for
å redusere antall omkomne og materielle tap som følge
av brann i Norge for femårsperioden 2001--2005. Dette
er mål som jeg er opptatt av å følge opp, og arbeidet må
gjøres på flere fronter. Elektrisitetssikkerhet er en vik­
tig del av det brannforebyggende arbeidet. Som følge
29

13. nov. -- Ordinær spørretime 2002
428
av St.meld. nr. 17 for 2001­2002, som Stortinget nylig
har behandlet, vil det brannforebyggende arbeidet bli
ytterligere styrket ved at vi får et nytt direktorat for be­
redskap og sikkerhet.
Når det gjelder tilsyn med elektriske anlegg i boliger,
gjennomfører det lokale eltilsynet stikkprøvekontroller
av det elektriske anlegget i 90 000--100 000 husstander
hvert år. Det innebærer at det i gjennomsnitt føres kon­
troll med hver husstand hvert 20. år. Kontrollene er ba­
sert på en risikovurdering av boligene, dvs. at det er de
mest utsatte som prioriteres. Store omstillinger både i det
private elmarkedet og på myndighetssiden nødvendig­
gjør en gjennomgang av kontrollen med elektriske an­
legg. Jeg er i disse dager i ferd med å vurdere ressursbru­
ken og organiseringen av det lokale eltilsynet. Hyppig­
het, omfang og organisering av tekniske kontroller vil bli
nærmere vurdert i denne gjennomgangen, herunder full
teknisk kontroll av elanlegget i alle husstander med be­
stemte intervaller. Jeg mener imidlertid at andre virke­
midler også er viktige i kampen for å unngå materielle
tap og omkomne som følge av brann. I denne sammen­
heng vil jeg påpeke informasjon og holdningsskapende
arbeid. Dette er noe vi i dag arbeider aktivt med gjennom
seminarer, kampanjer og andre tiltak rettet mot allmenn­
heten og spesielle målgrupper.
Blant tiltak for å redusere boligbranner med elektrisk
årsak kan jeg spesielt nevne at det planlegges en felles­
nordisk kampanje mot branner som følge av tørrkoking
på elektriske komfyrer. Denne vil omfatte både tekniske
tiltak samt informasjonstiltak rettet mot særlig utsatte
grupper. Jeg er for øvrig kjent med at Direktoratet for
brann­ og elsikkerhet for 2003 planlegger en egen kam­
panje kalt «Boligsikkerhet», som også skal innbefatte til­
tak som retter seg mot slokking av branner, f.eks. sprink­
leranlegg i visse typer boliger.
Jeg vil på hensiktsmessig måte komme tilbake til
Stortinget med en nærmere redegjørelse for organiserin­
gen av tilsynet med elektriske anlegg i boliger.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden så
mye for svaret.
Jeg vil bare først få nevne at både ansvarlig direktorat
og regjering og storting de senere årene etter mitt syn har
gjort så godt de har kunnet for å få Norge bort fra brann­
toppen. Så mitt spørsmål er ikke ment som noen kritikk
mot noen parter, men det er ment å være et mer saklig og
konstruktivt innspill i denne debatten.
Etter å ha vært saksordfører for en del saker på dette
området føler jeg et visst ansvar for å ta opp dette saks­
feltet når aktuelle anledninger byr seg. Det er dessverre
slik at det ser ut som at samme hva alle gode krefter gjør
i denne sammenheng, uteblir de store positive effektene.
Det er nedslående, synes jeg, men vi må selvsagt ikke gi
opp. Jeg tror bestemt at et tilbud om økt tilsynsfrekvens
og en bedre kvalitetskontroll av elopplegget i spesielt
eldre bolighus er en vei å gå i denne sammenhengen.
Statsråden sa at det tok 20 år mellom hver gang vi får et
slikt tilsyn, mitt forslag er at dette må maksimalt ta fem
år.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg setter stor pris på
spørsmålet. Og som jeg sa, holder vi på å se på organise­
ringen av det lokale tilsynet, herunder vurderer vi også
frekvensen i kontrollene. Så jeg synes innspillene er av
stor interesse.
Samtidig har jeg lyst til å peke på at det er andre sider
ved branner med elektrisk årsak som kanskje bør ha vel
så høy prioritet som kontroll med ting som har med selve
det elektriske anlegget å gjøre. I 2001 omkom i Norge 9
mennesker i branner som skyldtes tørrkoking. Det var 9
av totalt 16 som omkom i elektrisk forårsakede branner.
Men av de elektrisk forårsakede branner i fjor var det in­
gen branner forårsaket av feil i det elektriske anlegget
som førte til død. Det betyr at når jeg sier at vi må gi pri­
oritet til arbeidet med å få ned antallet branner som skyl­
des andre ting knyttet til det elektriske anlegget enn feil
på anlegget i seg selv, håper jeg også at representanten
Andersen er enig i det.
Torbjørn Andersen (FrP): Ja, jeg skal si meg gans­
ke godt fornøyd med det svaret jeg har fått fra statsråden
her i dag.
Det har vært slik de siste årene at det har vært fattet
flere vedtak her i Stortinget om nye målsettinger, nye
strategier og tiltak som var ment å skulle være med på å
redusere antall branner i Norge. Da blir det jo noe nedslå­
ende når vi fortsatt befinner oss på toppen av internasjo­
nale brannstatistikker. Vi har hatt en periode på 20--30 år
hvor vi på en måte kunne ha abdisert fra denne branntop­
pen, men det har vi altså ikke klart. Vi vet altså at feil
bruk eller feil ved elinstallasjoner i bolighus er en viktig
brannårsak. Her har vi definert en klar årsak, og da må vi
også være villig til å sette inn målrettede tiltak. Og siden
statsråden sier at de skal vurdere også det med frekvens­
hyppigheten i tilsynet, skal jeg si meg godt fornøyd med
svaret fra statsråden.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg vil få lov til å takke
for den kommentaren. Jeg vil bare tilføye en liten ting til
slutt: I denne gjennomgangen av hvordan vi skal organi­
sere tilsyn og få økt tilsynsfrekvens, tror jeg også det er
behov for å få en litt mer helhetlig tilnærming til tilsyn
knyttet til brannforebyggende arbeid i boliger, og spesielt
at man får en sterkere kobling også mot feierfunksjonen
og andre funksjoner som er viktig i et helhetlig forebyg­
gende brannarbeid i forhold til boliger.
S p ø r s m å l 1 6
John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går til den
ærede sosialminister:
«I en større kommune er jeg blitt gjort oppmerksom
på utlysning av stillinger i helse­ og sosialsektoren der de
fleste stillinger er utlyst som 10, 20, 30 og 40 pst. stillin­
ger. Til et bokollektiv søkes 6 hjelpepleiere/omsorgsar­
beidere, alle i 10,33 pst. stilling. Vi vet dessuten at man­
ge omsorgsarbeidere ønsker seg 100 pst. stillinger.
Hva kan statsråden gjøre med denne ekstreme deltids­
problematikken i omsorgssektoren?»

13. nov. -- Ordinær spørretime
2002 429
Statsråd Ingjerd Schou: Representanten Alvheim
tar opp et problem som også departementet og jeg er be­
kymret over.
Mye av personellet i pleie­ og omsorgssektoren arbei­
der deltid. En studie av arbeidstid og undersysselsetting
blant hjelpepleiere og omsorgsarbeidere som FAFO ny­
lig har gjennomført, viste at et stort omfang deltidsanset­
telser har store negative konsekvenser for tjenestekvali­
teten og effektiviteten. Deltidsansettelser kan også vans­
keliggjøre rekrutteringen og svekker arbeidsmiljøet.
28 pst. av hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne i under­
søkelsen jobbet deltid og ønsket å jobbe mer. Hovedbud­
skapet i rapporten fra FAFO er at både arbeidsgivere,
brukere og en stor andel av de ansatte vil være tjent med
en personalpolitikk som baserer seg på hele stillinger og
store deltidsstillinger.
Årsaken til den høye andelen deltidsarbeidende er
sammensatt. Det handler bl.a. om kompetanse i forhold
til arbeidstidsplanlegging/turnusplanlegging og ledelse.
Det handler også til en viss grad om begrensninger i lov­
og avtaleverket, og at enkelte arbeidstakere ut fra hensy­
net til familie og av andre grunner ønsker å arbeide del­
tid. Blant annet ønsker mange i hele turnusstillinger å ar­
beide mindre i helger. Dette fører til behov for å fylle opp
helgevaktene med deltidsstillinger.
Det er kommunen som arbeidsgiver som har ansvaret
for rekruttering, bemanning og organisering av kommu­
nens tjenester. I noen grad er kommunene bundet av ram­
mer som settes av lov­ og avtaleverket. Arbeids­ og ad­
ministrasjonsdepartementet har nedsatt et eget utvalg,
Arbeidslivslovutvalget, for å gjennomgå arbeidstidsbe­
stemmelsene i arbeidsmiljøloven. Problemstillinger
knyttet til skift­ og turnusarbeid i pleie­ og omsorgssek­
toren inngår som en del av utvalgets drøftinger. Utvalget
skal legge frem sitt arbeid 1. desember 2003. Jeg vil føl­
ge arbeidet og oppfølgingen nøye.
Departementet har løpende og formalisert kontakt
med Kommunenes Sentralforbund om arbeidet med ut­
fordringene i den kommunale helse­ og sosialtjenesten.
Jeg vil i samarbeidet fremover også ha stor oppmerksom­
het på deres ansvar for situasjonen og for å bidra til å snu
utviklingen.
Regjeringen skal våren 2003 legge frem en melding
for Stortinget om kvalitet og innhold i eldreomsorgen. I
denne meldingen vil jeg gi problemstillingene knyttet til
rekruttering, bemanning, turnus og organisering en bred
omtale.
K a r i L i s e H o l m b e r g hadde her overtatt
presidentplassen.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret. Hun synes å være på linje med meg i at det er
svært uheldig med disse lave brøkstillingene i omsorgs­
sektoren, noe som vil gi som resultat at de pleietrengende
og særlig de senil demente må forholde seg til langt flere
personer enn de burde gjøre.
Slik jeg ser det, vil fjerning av disse små brøkstillin­
gene være et av de viktigste tiltak en kan gjøre for å få
til bedre rekruttering av omsorgsarbeidere. Det er jo en
håpløs arbeidssituasjon for omsorgsarbeidere som er
avhengig av en inntekt en kan leve av, å måtte ta til tak­
ke med brøkstillinger helt ned mot 10 pst., og dermed
måtte forholde seg til et stort antall arbeidsgivere for å
overleve.
Når kommunene praktiserer så små brøkstillinger,
skyldes det, tror jeg, i hovedsak at grunnbemanningen er
for lav i våre omsorgsinstitusjoner. Det kan i hvert fall
statsråden gjøre noe med.
Mitt oppfølgingsspørsmål blir da som følger: Vil sosial­
ministeren gripe inn overfor kommunene og påse at det
rett og slett ikke tillates å avertere deltidsstillinger på un­
der 50 pst. i våre omsorgsinstitusjoner? Denne saken har
også et viktig likestillingsaspekt.
Statsråd Ingjerd Schou: Dette er et arbeidsgiveran­
svar. Det ligger til kommunene. Og det burde også være i
kommunenes interesse å unngå så mange deltidsstillin­
ger.
Jeg er helt enig med representanten Alvheim i at dette
dreier seg om både kvalitet og kontinuitet. Det som er
viktig, er at denne type små stillinger ikke må hindre at
de som ønsker det og kan, får økt sin deltidsstilling.
Jeg gjentar at dette er et arbeidsgiveransvar. Det til­
ligger kommunene.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden
for svaret.
Jeg er klar over at administrering og ansettelse av per­
sonell og slike ting er et kommunalt ansvar. Men det er
mitt ansvar, og det er også sosialministerens ansvar, dis­
se brøkstillingene, som gir som resultat uheldige situa­
sjoner for pasientene og særlig de senil demente, med
utagering hvis man må forholde seg til flere personer enn
strengt tatt nødvendig.
Jeg ser så alvorlig på dette at det må gjøres noe så
raskt som mulig for å få stoppet denne utviklingen, hvor
vi ser avertert stillinger helt ned til 5 pst. Vil statsråden,
om nødvendig, ta initiativ til å endre loven på dette
punkt, slik at man får stoppet den utviklingen som har
vært på gang, og som er blitt mer ekstrem for hvert år
som har gått?
Statsråd Ingjerd Schou: Dette vil jeg ta opp med KS
i de naturlige samtalene som vi har. I tillegg har vi Ar­
beidslivslovsutvalget, som nettopp også har dette som
mandat. Jeg er helt enig med representanten Alvheim.
Min holdning er veldig klar: Det bør være størst mulige
deltidsstillinger og i de fleste tilfellene også hele stillin­
ger, men det er arbeidsgiverne som må ta ansvar. Men
jeg ser også et annet aspekt og en annen vinkel. Det går
på rekrutteringssituasjonen, og det er mange som ønsker
å jobbe deltid, og som bare kan jobbe deltid, og som ikke
ville ha vært i arbeid hvis ikke dette hadde vært mulig.
Så det er en vanskelig, kompleks situasjon, men jeg er
helt på linje med Alvheim i den overordnede problem­
stillingen.

13. nov. -- Ordinær spørretime 2002
430
S p ø r s m å l 1 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Morten Ørsal Johansen til samferdselsministeren, vil bli
tatt opp av representanten Thore A. Nistad.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg tillater meg å stille føl­
gende spørsmål til samferdselsministeren:
«Ved omregistrering av bil hos Statens vegvesen er
det umulig å betale avgiften med kontanter eller kort. Det
eneste som godtas, er kvittering stemplet i bankskranke.
Vil statsråden sørge for at denne byråkratiske og me­
get tungvinte betalingsordningen kan gjøres normal?»
Statsråd Torild Skogsholm: I dag er det dessverre
bare mulig å betale gebyrbelagte tjenester med kontanter
eller kort på Statens vegvesens trafikkstasjoner. Som re­
presentanten Nistad sier, må kunden fremvise original­
kvittering for innbetalt omregistreringsavgift før om­
registrering kan skje.
Årsaken til dette er at avgiftene i forbindelse med en
omregistrering skal styres mot regnskapet til Toll­ og av­
giftsdirektoratet, mens gebyrer på gebyrbelagte tjenester
skal inngå i regnskapet til Statens vegvesen. De samlede
omregistreringsavgifter for hvert år er betydelige, og
Toll­ og avgiftsdirektoratet har satt strenge krav til kon­
troll og sporing. Dette må opprettholdes ved en eventuell
ny betalingsordning, og en betalingsløsning på trafikk­
stasjonen er ikke en så kurant løsning som det tilsynela­
tende ser ut til.
Jeg er enig i at dette er en for dårlig løsning. Jeg vil
derfor ta kontakt med finansministeren og ta opp med
ham hvordan vi kan få etablert en mer kundevennlig løs­
ning som er i tråd med de kravene som kundene stiller,
og samtidig er effektiv og rasjonell for staten.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg takker for svaret, og jeg
er nå glad for at statsråden vil ta opp det kronglete syste­
met som er i dag.
Folk forstår ikke systemet. Når en kan betale både
prøveskilt og førerkort, og det står en terminal ved siden
av skranken, er det ufattelig at folk -- og disse har ikke
bil, for de skal jo registrere bil -- skal få et innbetalings­
kort og må reise ned til sentrum og gå i banken, og så må
de betale et høyt gebyr i banken for å få stempel, for så
atter å måtte reise tilbake til Biltilsynet. Dette er for tung­
vint. Hvor lang tid vil det gå før eventuelt statsråden kan
få til en litt mer kurant løsning? Det vil også halvere an­
tallet ekspederinger på Biltilsynet når det gjelder omre­
gistrering av bil. I dag må hver eneste én inn to ganger.
Statsråd Torild Skogsholm: Som det blir presisert
her, er dette en tungvint løsning. Det er en løsning som vi
ikke på sikt kan basere oss på, så derfor vil jeg som sagt,
ta kontakt med finansministeren slik at vi nå kan se på
hvordan vi kan forenkle dette og gjøre det mer kunde­
vennlig. Vi må jo da sikre oss at systemet ivaretar de
andre hensynene, men jeg vil tro at det med dagens tek­
nologi er mulig å finne bedre og mer kundevennlige løs­
ninger.
Thore A. Nistad (FrP): Jeg har et lite tilleggsspørs­
mål. Jeg synes det er noe forunderlig at Biltilsynet, når
lovlig betalingsmiddel er norske mynter og sedler, ikke
godtar norske sedler når en skal betale en avgift. Dette
stiller jeg meg veldig tvilende til lovligheten av. Jeg er
ikke sikker på det, men kanskje statsråden her kan de­
mentere at norske sedler ikke er lovlig når det gjelder å
betale avgifter innenfor samferdsel.
Statsråd Torild Skogsholm: Det er selvfølgelig et
poeng at vi skal ha lovlige systemer og skal kunne bruke
lovlige betalingssystemer. En lovlig betalingsmåte er jo
det vi må prøve å få til, både lovlig og så enkel som mu­
lig, med kundevennlighet. Vi må ha et system som fun­
gerer i forhold til intensjonen med gebyrene.
S p ø r s m å l 1 8
Jan Simonsen (uav): Jeg har gleden av å stille føl­
gende spørsmål til samferdselsministeren:
«Flere store flyplasser som Kjevik lufthavn, Stavan­
ger lufthavn Sola og Flesland lufthavn har store mangler,
f.eks. når det gjelder sikkerhet, terminalbygg og innfly­
vingsutstyr. Luftfartsverket har gjort lite for å løse prob­
lemene.
Kan statsråden tenke seg å utrede muligheten for å fri­
stille disse flyplassene som egne aksjeselskap, slik at de
kan bruke egne inntekter til å løse de behovene de selv
føler er viktigst å få løst?»
Statsråd Torild Skogsholm: Luftfartsverket eier og
driver 45 flyplasser i Norge. Kun et fåtall av disse drives
med overskudd. Stavanger lufthavn, Sola, og Bergen
lufthavn, Flesland, drives med betydelige overskudd.
Kristiansand Lufthavn, Kjevik, drives også med over­
skudd, men dette er forholdsvis beskjedent.
I utgangspunktet skal stamruteflyplassene inkludert
Oslo Lufthavn Gardermoen samlet sett være bedriftsøko­
nomisk lønnsomme, mens staten kjøper tjenester som bi­
drag til å dekke underskuddet på det regionale nettet. For
2003 er det foreslått bevilget 250 mill. kr til dette, noe
som er en betydelig økning i forhold til tidligere. For å
kunne drive det samlede lufthavnsystemet som flertallet
på Stortinget nylig har bestemt skal opprettholdes i sin
helhet, er det helt nødvendig å overføre midler fra de
lønnsomme til de ulønnsomme stamruteplassene. Der­
som de lønnsomme lufthavnene løsrives fra det helhetli­
ge lufthavnsystemet, vil drift og investeringer ved de øv­
rige lufthavnene ikke la seg løse uten betydelige bevilg­
ninger utover dagens kjøp av tjenester på det regionale
nettet.
Regjeringen la nylig fram en proposisjon om omdan­
ning av Luftfartsverket til aksjeselskap fra 1. januar
2003, som Stortinget nå har til behandling. I proposisjo­
nen legges det til grunn en videreføring av dagens luft­
havnsystem, og det framgår at en utskilling av enkelte

13. nov. -- Ordinær spørretime
2002 431
lønnsomme lufthavner fra det helhetlige statlig eide luft­
havnnettet ikke anses som aktuelt nå.
Omdannelsen av Luftfartsverket til aksjeselskap gir
likevel økte muligheter og økt frihet til å foreta lønnsom­
me investeringer i lufthavnene som med dagens organi­
sering ikke har blitt gjennomført. Jeg mener derfor at for­
slaget om omdannelse til aksjeselskap øker utviklings­
mulighetene ved bl.a. de lufthavnene som representanten
Simonsen trekker fram. Jeg er positiv til at Luftfartsver­
ket samarbeider med lokalt næringsliv og lokale myndig­
heter i dette arbeidet.
Jan Simonsen (uav): Jeg bare konstaterer at det fort­
satt skal være slik at flypassasjerer i Stavanger skal sub­
sidiere flypassasjerer i eksempelvis Vardø, til tross for at
det er store mangler ved egen flyplass. Jeg synes ikke
dette er rett og rimelig. Jeg synes også det er litt merkelig
ettersom man har en arbeids­ og administrasjonsminister
som så ofte snakker om ikke bare aksjeselskapsformen,
men om fristilling og effektivitet innenfor ulike sektorer.
Ser ikke statsråden at en fristilling av flyplassene vil kun­
ne føre til mindre byråkrati, mer effektiv styring og bedre
pengebruk, for avgjørelsene treffes jo av personer som
sitter veldig nær problemene og ser hvor behovene er
mest prekære.
Statsråd Torild Skogsholm: Nei, jeg ser ikke dette, i
og med at vi har et flyplassnett som henger sammen. Det
gir ikke mening å se på én lufthavn alene. For om man
har én flyplass her i landet, og sier at den går bra, kan
ikke den gå bra uten at man har et nett, dvs. at folk reiser
fra A til B. De bruker hele nettet av flyplasser. Derfor
henger dette nøye sammen.
Så er det naturlig at det på de stedene hvor vi har store
befolkningskonsentrasjoner, og dermed mange som rei­
ser, vil være en bedre inntjening. Men nettet henger
sammen. Og det vil bety store utfordringer i forhold til
statsbudsjettet om staten skal gå inn og kjøpe ytterligere
tjenester i stort omfang, for vi må ha hele nettet til å gå
rundt.
Jan Simonsen (uav): Hvis det fortsatt skal være slik
at Luftfartsverket, enten det nå er et aksjeselskap eller ei,
skal treffe beslutningene, burde man kanskje i det minste
ta hensyn til behovet til de passasjerene som betaler det
meste av regningen. Det kan man knapt si at Luftfarts­
verket har gjort.
I Stavanger har man ventet i årevis på å få et nytt ter­
minalbygg. Mener ikke statsråden at det i det minste er
en forutsetning at også behovet til de store flyplassene og
flypassasjerene der blir tatt hensyn til hvis man skal ha et
system som dette?
Statsråd Torild Skogsholm: Det er mange behov på
mange flyplasser. Og hvis vi ikke innfrir de mest prekære
behovene og gjennomfører prosjektene i tide, vil hele
flyplassystemet lide under det.
Hvis vi har steder hvor forholdene er så dårlige at folk
velger ikke å reise derfra, vil både Sola, Gardermoen og
Flesland tape på det. Vi er med andre ord tjent med at vi
til enhver tid har et best mulig flyplassnett rundt om i
hele landet. Da er det også riktig, som representanten her
viser til, at vi må ta hensyn til de flyplassene der det er
mange passasjerer, at vi legger forholdene til rette slik at
det også der er attraktivt å reise med fly.
S p ø r s m å l 1 9
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille sam­
ferdselsministeren følgende spørsmål:
«På Rv 3 i Hedmark skapte et stort snøfall i slutten av
oktober et farlig føre, som resulterte i mange uhell både
av store og små kjøretøyer. Manglende brøyting må her
ta mye av skylden, og det ble t.o.m. snakket om stenging
av den viktige ferdselsåren som Rv 3 er.
Kan statsråden bekrefte at stenging av Rv 3 ikke kom­
mer på tale?»
Statsråd Torild Skogsholm: Onsdag 23. oktober i år
falt det store mengder våt snø over Østlandet, og meng­
den ble flere steder større enn forventet. Noen steder var
snømengden så stor at det var problemer med å få snøen
raskt nok bort. I et radiointervju redegjorde vegsjefen i
Hedmark for de tiltak som var gjennomført denne dagen.
Hun gjorde oppmerksom på at det ved ekstreme værfor­
hold kunne bli aktuelt å stenge Rv 3 i kortere tid dersom
det ikke var mulig å tilby trafikantene akseptable og sikre
kjøreforhold.
Statens vegvesen vil gjøre sitt ytterste for at denne
viktige nord­sør­forbindelsen alltid er åpen. Jeg kan vi­
dere bekrefte at det ikke er aktuelt å stenge riksveger som
skal være vinteråpne uten nattestenging, med mindre helt
ekstreme værforhold gjør det trafikksikkerhetsmessig
nødvendig.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Statsråden kjenner noe til Rv 3, da hun visstnok har
hatt den glede å være passasjer i et vogntog, men det var
nok på litt tørrere og bedre veger enn i slutten av oktober.
Det man kan si om Rv 3, er at rundt 90 pst. av vogn­
togene velger Østerdalen framfor Gudbrandsdalen fordi
den er kortere og dermed mer lønnsom, både økonomisk
og miljømessig. Rv 3 er også utpekt som stamveg av
Stortinget, men bare 9 pst. av Rv 3 holder i dag vedtatt
stamvegnorm når det gjelder 8,5 m bredde. Vegdekket er
ujevnt og slitt, og det er ikke gjort noen særlige investe­
ringer på en årrekke. Det har også vært en del uhell. Da
er det viktig at det settes inn nok ressurser også ved
uventet og stort snøfall.
Jeg ønsker ikke at man skal stenge vegen. En så viktig
samferdselsåre skal fortsatt være åpen. Det er en livsner­
ve i Distrikts­Norge. Vi snakker jo varmt om distriktspo­
litikk, så her må statsråden være klar.
Statsråd Torild Skogsholm: Det er viktig for meg at
vi har gode forhold på alle vegene i Norge hver dag, og
spesielt på stamvegrutene. Nå er det slik at vi av og til

13. nov. -- Ordinær spørretime 2002
432
blir overrasket av uventet vær, og vi er midt inne i en slik
periode nå. Da kan alle og enhver møte en utfordring i
det å komme seg fram på vegene.
Det er viktig at vi har veger som er gode i forhold til
den viktige funksjonen de skal ha, så også Rv 3. Det er
helt riktig at her går det veldig mye tungtransport, så for
næringslivet i Norge er det en viktig veg. Men vi har
også et ansvar for å sørge for at det er sikre kjøreforhold.
Det er da viktig at vi bruker ressursene -- og det gjør vi --
på brøyting og på å legge forholdene til rette. Så kan det
være tilfeller hvor det er en så ekstrem situasjon -- men
da skal situasjonen være ekstrem -- at vi er nødt til å sten­
ge veiene.
Det er mitt mål at vi til enhver tid skal ha gode, sikre
og åpne stamveger i Norge.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker for svaret.
At man blir overrasket av snøfall, er nå så, men hver
vinter kommer denne snøen. Det skjer en gang i året at
vinteren kommer, og det gjorde den i slutten av oktober
dette året, kanskje til stor overraskelse for noen, men
ikke til noen særlig overraskelse for dem som bruker vei­
en, og som bor der.
Lastebilen står for 95 pst. av godstransporten, og
95 pst. av persontransporten skjer på vei i forhold til med
jernbanen, og når Hedmark er landets tredje største fylke
i areal, må Hedmark få mer penger. Vi har 7,2 pst. av de
offentlige veiene, men får kun 3 pst. av statens veibevilg­
ninger. Vi har 7,4 pst. av riksveiene, men vi får 4 pst. til
drift og til vedlikehold 1,6 pst. Så de bevilgningene vi
får, står ikke i forhold veilengdene. Blant annet står ikke
bevilgningene til brøyting i forhold til den lengde vei vi
har i vårt fylke. Hva synes statsråden om dette?
Statsråd Torild Skogsholm: Midlene til vedlike­
hold av veger er fordelt ut fra noen kriterier som er utar­
beidet, og som skal gjøre at vi ivaretar en god og sikker
standard på stamvegene.
Dette er ikke bare et spørsmål om penger. Det er
snakk om hva man fysisk sett er i stand til å gjennomføre
hvis det plutselig er et væromslag som gjør at det er sær­
deles krevende å få brøytet eller sikret vegen på en for­
svarlig måte. Det er helt riktig at snøen kommer på et
tidspunkt hvert år, og det må vi være forberedt på. Vi må
også, så langt det er mulig, være forberedt på at den kan
komme overraskende og i store mengder. Så vil vi kunne
oppleve at selv om vi har nok ressurser, kan det være fy­
siske begrensninger i forhold til hva vi faktisk har fått til.
Men målet er at vi skal ha en åpen Rv 3 så sant det over­
hodet er mulig.
S p ø r s m å l 2 0
Sigrun Eng (A): Eg vil få stille følgjande spørsmål til
samferdselsstatsråden:
«I det siste er det på nytt sett fokus på kunnskapen om
og praktisk utføring av sikring av last. Statens vegvesen,
som driv med kontrollar, fortel at over 90 pst. av dei som
blir stoppa, har mangelfull sikring av transporten. I opp­
læringa til sjåfør er dette viktige området mangelfullt.
Fleire av opplæringsinstitusjonane seier det ikkje mang­
lar på kapasitet, men det inngår ikkje i pensum.
Kva vil statsråden gjere for at vi kan få dyktigare
transportørar og sikrare last?»
Statsråd Torild Skogsholm: Kontroll av sikring av
last skjer på et utvalg av kjøretøyene og ofte på kjøre­
tøyer hvor kontrolløren i utgangspunktet vurderer det
som nødvendig. Dette medfører at kontrollresultatene
ikke gir noe godt gjennomsnittsbilde av situasjonen ute
på vegnettet.
Statens vegvesen kontrollerer ca. 80 000 kjøretøy med
hensyn til sikring av last hvert år. I årets åtte første måne­
der ble det påtalt mangel ved 20 pst. av de kontrollerte
kjøretøyene, og 10 pst. fikk kjøreforbud. Tallene støtter
med andre ord ikke opp om utsagnet om at over 90 pst.
har mangler ved lastsikringen.
Statens vegvesen gjennomfører i tillegg jevnlig til­
standsundersøkelser når det gjelder sikring av last, på et
representativt utvalg av kjøretøyparken. Disse undersø­
kelsene viste i 2001 at 86 pst. av kjøretøyene hadde god­
kjent lastsikring. I Nasjonal handlingsplan for trafikksik­
kerhet på veg 2002­2011 har Vegdirektoratet satt som
minimumsmål at 95 pst. av alle tunge kjøretøy skal ha
godkjent sikring av last. Målet skal bl.a. oppnås ved at
tungtransportkontroller utført av Statens vegvesen skal
økes med 50 pst. innen 2003. Regelverket sier klart at det
er førerens ansvar at godset skal være sikret slik at det
ikke volder skade eller fare, sleper på vegen, faller av
kjøretøyet eller skaper unødig støy. Likevel har to alvor­
lige ulykker i år vist at vegmyndighetene må følge opp
området spesielt.
Jeg vil i forbindelse med den omfattende omleggingen
av føreropplæringen som nå er i gang, vurdere å stille
krav om at tungbilsjåfører skal få obligatorisk opplæring
i sikring av last. Vegdirektoratet har også utarbeidet ny
førerprøve for lastebil med tilhenger, hvor tema sikring
av last skal inngå både i praktisk og teoretisk del. Målet
er at oppgavene skal tas i bruk vinteren 2002­2003. Inntil
dette arbeidet er sluttført, arbeides det med å styrke sjå­
førenes kunnskaper om sikring av last, bl.a. gjennom et
samarbeid mellom Vegdirektoratet og Norges Lastebilei­
er­Forbund, hvor NLFs medlemmer tilbys kurs i sikring
av last. Statens trafikklærerskole har i samarbeid med
bl.a. NLF, Forsvaret og Autoriserte Trafikkskolers
Landsforbund utviklet et kurs i sikring av last for perso­
nell ved trafikkskoler, ansatte i Statens vegvesen, politi
og andre som arbeider med sikring av last.
Sigrun Eng (A): Eg takkar statsråden for svaret. Eg
synest ho hadde ei god tilnærming for å finne ei løysing.
Eg vil likevel lese litt frå ei domsavseiing som er av
etter måten ny dato, og som seier i klartekst korleis det er
i dag. Der står det om ein som hadde fått førarkort tidleg
på 1990­talet, at
«opplæringen var lite fokusert på sikring av last. Det
ble kun vist til illustrasjoner og lite forklaring ellers.
Det var ikke praktiske øvelser. Sikring av last var inn­

13. nov. -- Ordinær spørretime
2002 433
tatt i læreplanen som gjaldt da og frem til 1997, men
det var ikke obligatorisk. Noe det for øvrig fortsatt
ikke er».
Og det står at opplæringa «varierer fra trafikkskole til
trafikkskole».
No er vi i år 2002. Alt innanfor opplæring er fram­
leis det same på dette punktet, og som statsråden sa, har
interesseorganisasjonen, Norges Lastebileier­Forbund, i
mange år hatt møte og skrive brev og ønskt at departe­
mentet og Vegdirektoratet kunne bli med på eit spleise­
lag nettopp for å få til ei god kursing av sine medlem­
mer.
Statsråd Torild Skogsholm: Det er helt riktig som
det påpekes, at mye på dette området kan gjøres bedre i
forhold til obligatorisk opplæring og kursing. Det er helt
klart at ansvaret ligger hos føreren. Enhver som kjører et
kjøretøy som har den type last, har et ansvar for at lasten
skal være forsvarlig sikret.
Det er også avdekket at det er mangel på kunnskap om
hvordan slik last skal sikres. Derfor har det vært viktig å
få utviklet et tilbud om kurs i sikring av last. Det har vi
nå, men det er ikke nok, mener jeg. Derfor arbeides det
nå med at vi skal gjøre den type kurs, som jeg nevnte i
stad, obligatorisk, slik at alle er nødt til å opparbeide seg
en viss kunnskap, både praktisk og teoretisk, om hvordan
dette kan skje.
Sigrun Eng (A): Eg takkar for svaret. Svenskane har
ei god lærebok på dette området som mange europeiske
land nyttar seg av. Eg lurar på om det også er den som
ligg til grunn for det som no skal danne basis for den
norske opplæringa.
Så lurar eg på om det no vil bli slik at vi lagar til ei
opplæring som vi i neste omgang må gjere noko med når
EU kjem med sine krav som er stipulerte til 2008. Vi må
i alle fall syte for at yrkesgruppa lastebilsjåførar ikkje all­
tid skal vere syndebukken. Det er mange som kan bidra
med sitt i denne samanhengen. Slik som næringa har det
i dag, har dei små marginar både på inntening og på det å
få tak i dei gode sjåførane. Utfordringane er store. Eg er
glad for at statsråden har den tilnærminga som ho har til
saka, og eg håpar at vi no skal få ein verkeleg nullvisjon,
at noko skjer, i staden for ein nullvisjon der ingenting
skjer.
Statsråd Torild Skogsholm: Det er nettopp nullvi­
sjonen på trafikksikkerhetsområdet som gjør at jeg er
veldig opptatt av at vi skal komme videre i dette spørs­
målet. Jeg registrerer også at næringen har vært opptatt
av dette. Det ser jeg på som en styrke, både i forhold til at
det er en næring som har mye kunnskap, mye erfaring,
og i forhold til at de kan komme med gode konstruktive
bidrag med hensyn til utarbeiding av også obligatoriske
kurs i sikring av last framover.
Spørsmålet var så om dette kan være en løsning i for­
hold til opplæring som bare holder nasjonalt, eller om
den også vil holde internasjonale mål: Målet for oss må
være at det skal opparbeides kunnskap som holder mål
både internasjonalt og nasjonalt. I den grad vi har spesi­
elle norske forhold som krever spesielle norske kunnska­
per, må vi ha det også. Vi vet jo at vi hver vinter har ut­
fordringer i forbindelse med vinterværet. Det kan hende
at det er en større utfordring for oss også i forhold til sik­
ring av last, og da må vi sikre oss at de som skal kjøre
disse kjøretøyene, har kunnskap.
S p ø r s m å l 2 1
Fra representanten Sylvia Brustad til miljøvernminis­
teren:
«Miljøverndepartementet er nå i ferd med å inngå ny
avtale med emballasjekjeden om innsamling og gjenvin­
ning av plastemballasje. For å redusere mengden avfall
som eksporteres for gjenvinning, ønsker flere i bransjen
at avtalen skal inneholde et mål om at minst 50 pst. av
plastavfallet skal materialgjenvinnes i Norge. Etter det
jeg kjenner til, ønsker ikke Miljøverndepartementet det­
te.
Dersom det medfører riktighet, kan statsråden forkla­
re hvorfor departementet ikke ønsker et slikt ambisiøst
mål?»
Presidenten: Dette spørsmål bortfaller.
S p ø r s m å l 2 2
Presidenten: Dette spørsmål, fra representanten Rolf
Terje Klungland til miljøvernministeren, vil bli tatt opp
av Mette Gundersen.
Mette Gundersen (A): Jeg tillater meg å stille miljø­
vernministeren følgende spørsmål:
«Den nye avtalen som skal regulere innsamling av
PCB­holdige isolerruter, åpner for en praksis som kan
medføre betydelig forurensning. På den bakgrunn har
landets eneste operative behandlingsanlegg avvist avtale­
teksten og sett seg nødt til å stanse mottak av PCB­holdi­
ge ruter.
Vil statsråden akseptere utslipp i forbindelse med inn­
samling og behandling av PCB­holdige isolerruter i Nor­
ge, eller ser han nødvendigheten av å gjenoppta den ut­
slippsfrie sluttbehandlingen vi har hatt nå?»
Statsråd Børge Brende: Arbeidet med helse­ og mil­
jøfarlige kjemikalier, herunder PCB, er blant de høyest
prioriterte oppgavene i Regjeringens miljøvernpolitikk.
PCB er en av de aller farligste miljøgiftene som finnes.
Stoffet oppkonsentreres i næringskjeden og kan medføre
bl.a. reproduksjonsforstyrrelser, kreftfare, svekket im­
munforsvar og skader på nervesystemet. Derfor har vi et
ambisiøst nasjonalt mål om å stanse alle utslipp av PCB
innen 2005.
PCB har vært forbudt å bruke siden 1980, men finnes
i eldre produkter. PCB­holdige isolerglassruter er den

13. nov. -- Ordinær spørretime 2002
434
største gjenværende potensielle utslippskilden. Selv om
slike vinduer er spesialavfall, har innsamlingen vært
svært lav. Dette var bakgrunnen for at Miljøverndeparte­
mentet inngikk en avtale med den berørte bransje i april i
år. I avtalen forplikter bransjen seg til å sikre innsamling
og miljømessig forsvarlig behandling av alle PCB­holdi­
ge isolerglassvinduer som kasseres i Norge.
En kampanje for å sikre økt innsamling av disse vin­
duene i sommer medførte at over 300 kilo PCB ble levert
inn i løpet av to måneder. Til sammenligning ble det i
hele fjor samlet inn 300 kilo gjennom hele året.
For å gjennomføre forpliktelsene i avtalen med depar­
tementet har bransjen etablert selskapet Ruteretur AS.
Ruteretur AS forestår ikke innsamling og behandling av
vinduene selv, men inngår kontrakter med godkjente be­
handlingsanlegg.
Det er i dag to anlegg som er godkjente i Norge for
behandling av PCB­holdige isolerglassvinduer. Ruteretur
AS ønsker å inngå likelydende kontrakter med begge dis­
se anleggene. Avtalen som det vises til i spørsmålet, er et
forslag til kontrakt som har som hovedformål å regulere
betingelser for tilskudd fra Ruteretur AS.
Det er forurensningsmyndighetene som gjennom for­
urensningsloven, spesialavfallsforskriften og tillatelser
til mottaksanlegg, regulerer hvordan de PCB­holdige
vinduene skal behandles for å hindre utslipp.
Avtalen det vises til i spørsmålet, er en kontrakt
mellom to private aktører. SFT har likevel innkalt
Ruteretur AS til et møte i dag for å forsikre seg om at de
PCB­holdige vinduene kommer til forsvarlig behandling
i tråd med det bransjen har forpliktet seg til i avtalen med
Miljøverndepartementet, og for eventuelt å bidra til en
løsning mellom partene.
Ifølge de opplysninger jeg har innhentet, er det ett av
de aktuelle behandlingsanleggene som ikke ønsker å inn­
gå kontrakt på de betingelser Ruteretur AS har presen­
tert. Ruteretur AS har imidlertid inngått kontrakt med det
andre aktuelle behandlingsanlegget.
Jeg ser det som uheldig at ikke begge de aktuelle an­
leggene har en kontrakt med Ruteretur AS. Som nevnt
innledningsvis er dette et område som Regjeringen foku­
serer sterkt på. Jeg er svært opptatt av at målet om nullut­
slipp av PCB skal nås innen 2005, og miljømyndighetene
vil derfor følge innsamlingsordningen nøye i tiden frem­
over. Jeg er så langt fornøyd med at bransjen har tatt an­
svar, og at de har påbegynt arbeidet med å etablere et
landsomfattende retursystem. Jeg forutsetter selvsagt at
bransjen vil oppfylle sine forpliktelser i den frivillige av­
talen og vil selvsagt ikke akseptere en håndtering av av­
fallet som medfører utslipp av PCB.
Mette Gundersen (A): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Jeg opplever det slik at den avtalen som lå til grunn,
har vært vellykket, men den ene bedriften som statsrå­
den henviser til, har altså sendt ut permitteringsvarsel for
alle sine ansatte i dag. Denne bedriften har siden juni i år
samlet inn 20 000 ruter og tatt hånd om 1 000 kilo PCB.
Dette illustrerer at ordningen, slik den har fungert til nå,
har vært god, men så legger denne bedriften til grunn
-- mange vil hevde dette -- at det som foreligger nå, er en
dårlig løsning.
Jeg hørte statsrådens svar, men jeg vil likevel spørre
igjen: Hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at
den nye ordningen ikke fører til større utslipp av PCB i
naturen?
Statsråd Børge Brende: Etter at vi fikk en avtale
med bransjen i vår, har vi fått på plass et system for at
isolerglassvindu, som ble brukt mye på 1960­ og 1970­
tallet, nå faktisk blir samlet inn. Tidligere har det vært
slik at når folk har byttet ut disse vinduene, ble de bare
kastet på fyllplassen, deponert. Dette er faktisk i strid
med forskriften for spesialavfall.
Vi har laget en kampanje som har medført en kraftig
økning i innsamling av PCB­holdige isolerglassvinduer.
Det skal vi også sørge for i tiden fremover. Derfor har vi
bevilget 12 mill. kr til denne avtalen mellom bransjen og
de andre aktørene. Denne PCB­en skal ikke slippes ut,
slik det har skjedd tidligere. Dette er et viktig skritt i rik­
tig retning. Det som det nå dreier seg om, er forhandlin­
ger om en avtale mellom Ruteretur AS og to aktører.
Som sagt har SFT hatt en samtale for å klare opp i disse
spørsmålene i dag.
Mette Gundersen (A): Igjen takk for svaret.
Vi får daglig meldinger om nedleggelser av arbeids­
plasser. Ledigheten stiger. Dette er nok et eksempel på
en bedrift som har satt arbeidsplasser på spill på grunn av
Regjeringen. Til alt overmål er dette arbeidsplasser som
skal ivareta miljøet. Hvordan kan Regjeringen la dette
skje? Hva vil statsråden nå foreta seg i forhold til denne
bedriften for å sikre disse arbeidsplassene?
Statsråd Børge Brende: Jeg forstår at Arbeiderpar­
tiet for tiden omgir seg med en retorikk i forhold til be­
driftsnedleggelser og i den sammenheng legger skylden
på Regjeringen. Arbeiderpartiet om det. Det er et veldig
komplekst saksområde.
Når Regjeringen nå har lagt opp til en politikk som bi­
drar til at det skal samles inn mer av PCB­holdige isoler­
glassvinduer -- som også er aktuelt for den bedriften som
eventuelt har sendt ut permitteringsvarsel -- kan jeg ikke
forstå at det blir mindre oppdrag av det. Det blir jo mer
oppdrag av det. Men så er ikke den bedriften fornøyd,
forstår jeg, med en avtale som Ruteretur AS har utfor­
met. Dette har jeg nå bedt SFT gå gjennom for også å se
på de miljømessige sidene ved det, også i forhold til det å
ha to aktører i markedet, som alltid vil være en fordel, så
man ikke havner i en monopolsituasjon.
I denne saken har Regjeringen bidratt til noe som er
bra for miljøet, å få samlet inn mer PCB, og i tillegg har
den skapt et marked for norske bedrifter som vil jobbe
med miljøutvikling. Så her er Regjeringens næringspoli­
tikk meget god, også på dette området.

13. nov. -- Referat
2002 435
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 13.35.