Forhandlinger i Stortinget nr. 27
12. nov. -- 1) Godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer
2) Regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer
S 2002--2003
2002 395
Møte tirsdag den 12. november kl. 10
President: K a r i L i s e H o l m b e r g
D a g s o r d e n (nr. 13):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om tilleggs­
bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 under kap.
41 Stortinget
(Innst. S. nr. 10 (2002­2003))
2. Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjø­
relser for stortingsrepresentantene og regjeringens
medlemmer
(Innst. S. nr. 11 (2002­2003))
3. Innstilling fra Stortingets presidentskap om regule­
ring av lønnen for Høyesteretts medlemmer
(Innst. S. nr. 19 (2002­2003))
4. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes
kontroll med helse­ og miljøfarlige kjemikalier
(Innst. S. nr. 21 (2002­2003), jf. Dokument nr. 3:9
(2001­2002))
5. Referat
Presidenten: Representantene Kjell Engebretsen, Ola
D. Gløtvold, Ingmar Ljones og Thore A. Nistad, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Den tidligere midlertidig fritatte vararepresentant for
Møre og Romsdal fylke, Rigmor Andersen Eide, har
igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Møre og Romsdal
fylke, Ola T. Heggem, har tatt sete.
Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper­
misjon for representanten Anita Apelthun Sæle fra og
med 12. november og inntil videre
-- fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for re­
presentanten Hans R. Kjæstad fra og med 12. novem­
ber og inntil videre
-- fra representanten Rolf Terje Klungland om velferds­
permisjon fra og med 12. november og inntil videre
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Vest­Agder fylke: Mette Gundersen
For Hordaland fylke: Pål Kårbø
For Oslo: Brit I. H. Andreassen
3. Mette Gundersen og Brit I. H. Andreassen innvelges i
Lagtinget for den tid de møter for representantene
Rolf Terje Klungland og Hans R. Kjæstad.
Presidenten: Mette Gundersen, Pål Kårbø og Brit I.
H. Andreassen er til stede og vil ta sete.
S t a t s r å d B ø r g e B r e n d e overbrakte 15
kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Jan Koløy vil framsette
et privat forslag.
Jan Koløy (FrP): Jeg tillater meg på vegne av Carl I.
Hagen, Per Sandberg og meg selv å fremme forslag om
overføring av forhandlingsansvaret for undervisnings­
personalet fra staten til fylkeskommunen/kommunen.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra Stortingets presidentskap om tilleggs­
bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 under kap. 41
Stortinget (Innst. S. nr. 10 (2002­2003))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 399)
Etter ønske fra Stortingets presidentskap vil presiden­
ten foreslå at sakene nr. 2 og 3 behandles under ett -- og
anser det som vedtatt.
S a k n r . 2
Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjø­
relser for stortingsrepresentantene og regjeringens med­
lemmer (Innst. S. nr. 11 (2002­2003))
S a k n r . 3
Innstilling fra Stortingets presidentskap om regule­
ring av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. S. nr.
19 (2002­2003))
Stortingspresident Jørgen Kosmo: Jeg kan forstå at
det kan være ubehagelig gjennom et særskilt vedtak å
måtte ta stilling til sin egen lønn. Normalt foregår lønns­
fastsettelsen i dette samfunnet gjennom forhandlinger,
enten mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver
eller gjennom organisasjonslivet. For Stortinget er imid­
lertid situasjonen helt annerledes. Fordi Stortinget er lan­
dets øverste politiske myndighet og også den bevilgende
myndighet, kan ikke ansvaret for å fastsette lønnen til
stortingsrepresentanter, statsråder eller statsminister de­
legeres til noen.
For å unngå at vi hvert år skal få en diskusjon om
lønnsreguleringen, bestemte man i 1996 å nedsette en
lønnskommisjon, som fikk i oppdrag å fremme forslag
for Stortinget om godtgjørelsen for stortingsrepresentan­
ter, statsråder og statsminister. Men man gikk faktisk litt
lenger. Man sa at den årlige godtgjørelse skal fastsettes
av Stortingets lønnskommisjon med Stortingets samtyk­
ke. Det betyr at Presidentskapet kun har én oppgave i
dette, og det er å være forslagsstiller for Stortinget på
vegne av lønnskommisjonen. Så blir det selvsagt opp til
Stortinget om man vil slutte seg til den innstillingen man
får fra lønnskommisjonen. Det betyr at Presidentskapet
ikke går inn i noen reell diskusjon om det som lønnskom­
27

12. nov. -- 1) Godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer
2) Regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer
2002
396
misjonen foreslår. Det vil være i strid med det vedtak
som Stortinget har fattet om hvordan lønnsfastsettelsen i
Stortinget skal foregå.
Kommisjonen har imidlertid fått et mandat fra Stortin­
get gjennom Stortingets presidentskap. Det mandatet går
på at man skal sørge for at stortingsrepresentanter, stats­
råder og statsminister skal ha en lønnsutvikling som er
sammenlignbar med den man har i andre yrker i dette
landet. Da er det selvsagt politisk opportunt for noen å
sammenligne seg med dem som har lavest lønnsutvik­
ling, mens det er opportunt for andre å sammenligne seg
med dem som har høyest lønnsutvikling.
Jeg synes det er grunn til å berømme lønnskommisjo­
nen for de vurderinger den har gjort i de årene den har
fremmet innstillinger om lønnsutviklingen for Stortinget.
Stortingsrepresentanter, statsråder og statsminister
skal selvsagt ikke være lønnsledende eller være de som
driver lønningene opp, men de som besitter noen av lan­
dets viktigste stillinger, må ha en lønn som gjør at man
kan rekrutteres til de ulike vervene. Samtidig må de være
i stand til å utføre sitt oppdrag på en god måte og altså
lønnes deretter.
Jeg anbefaler på vegne av Stortingets presidentskap at
man slutter seg til den innstillingen som er gitt fra Stor­
tingets lønnskommisjon.
Så vil jeg gi uttrykk for at dersom partene i arbeids­
livet sammen med staten skulle komme til at man skal
legge begrensninger på lønnsutviklingen, ta bestemte ini­
tiativ eller gi bestemte signaler i forhold til lønnsutviklin­
gen og se den i sammenheng med prisutviklingen, indu­
striutviklingen og muligheten for sysselsetting, da vil ti­
den være moden for at Presidentskapet formulerer noen
forutsetninger for lønnskommisjonen, før kommisjonen
behandler dette. Men det må eventuelt skje i forkant.
Hvis Stortinget i dag skulle fatte en beslutning som går
mot lønnskommisjonen, er det en beslutning som ikke
bare fastsetter en annen lønn enn den lønnskommisjonen
foreslår, men som i realiteten også legger ned hele ord­
ningen med lønnskommisjon.
Så har jeg et ønske om å si noe om de forslagene som
går på pensjonsordningen.
Det er mange år siden Stortinget fastsatte den pen­
sjonsordningen som gjelder i dag. Det er vel sannsynlig­
vis ingen av de nåværende stortingsrepresentanter som
var med den gangen den beslutningen ble tatt. Fordi stor­
tingsvervet i særdeleshet ikke er sammenlignbart med
noen andre yrker i dette landet, besluttet man at stortings­
representantene skulle ha en opptjeningstid på tolv år,
men at pensjonen ikke kunne utbetales før alder og den
tid man hadde sittet i Stortinget, til sammen var 75 år. Så
høres det jo fra tid til annen ut som om det er slik -- og
noen argumenterer med dette -- at når stortingsrepresen­
tantene har vært stortingsrepresentanter i tolv år, kan de
ta ut full pensjon. Slik er det ikke. Det er ikke slik at folk
som kommer inn her som unge, liksom sitter og venter
på at de kan ta ut pensjon etter at de er ferdige i Stortin­
get. Man er jo yrkesaktiv! De fleste representanter i dette
huset har på samme måte som alle andre i dette landet en
opptjeningstid i ulike pensjonsordninger på mellom 35
og 45 år. Derfor er det ikke noen urimelighet i forholdet
mellom systemet for opptjeningsvilkår og systemet for
når man kan få pensjonen utbetalt.
Det som imidlertid er helt særskilt og spesielt for stor­
tingsrepresentantenes lønn, er at den reguleres i størrelse
etter lønnsutviklingen i Stortinget, ikke slik som for man­
ge andre, etter en lønnsutvikling som fastsettes etter for­
handlinger mellom pensjonistorganisasjonene og staten,
og som Stortinget til slutt slutter seg til.
Det har gjentatte ganger vært fremmet forslag i Stor­
tinget om at man skulle endre på denne praksis, og Presi­
dentskapet er blitt bedt om å foreta en vurdering. Sist
Presidentskapet foretok en slik vurdering, hadde man
samtaler med gruppelederne i Stortinget. Konklusjonen
var at det ikke var noe grunnlag for å foreta disse vurde­
ringer om endringer nå. Og jeg må si at det har ikke
skjedd noe som gjør at Presidentskapet føler behov for å
ta noe nytt initiativ. Imidlertid er det slik at vi har nedsatt
en pensjonskommisjon i dette landet som om noen tid vil
legge fram et forslag der man får en bred diskusjon om
pensjonsvilkårene, og der man i og for seg får informa­
sjon om de mange ulike pensjonsordninger som gjelder
rundt omkring i arbeidslivet. Jeg for min del synes at det
vil være naturlig at Stortinget på det tidspunktet også
foretar en gjennomgang og en verdivurdering av det pen­
sjonssystemet som gjelder for Stortinget, og at man på
det tidspunktet, etter en diskusjon, fastsetter hvordan det
skal være for framtiden. Skulle man gjøre det i dag, er
det ikke noen annen bakgrunn for å foreta disse vurderin­
gene enn den informasjonen eller de opplysninger som
har vært tilgjengelige det siste tiåret -- når man kontinuer­
lig har reist dette forslaget i Stortinget, og det har blitt
avvist.
For øvrig vil jeg gjøre oppmerksom på at et likelyden­
de forslag som det forslaget fra Senterpartiet som i dag er
lagt ut på representantenes plasser, ble nedstemt sist det
var oppe til behandling: i fjor.
Jeg anbefaler Presidentskapets innstilling når det gjel­
der lønn, og anbefaler også Stortinget å gå imot de for­
slag som foreligger fra Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet om vurderinger av pensjonssystemet, men
signaliserer at det riktige tidspunktet for å ta dette opp til
en generell diskusjon vil være når vi har de opplysninger,
de vurderinger, som vil komme i pensjonskommisjonens
innstilling, både i forhold til nåværende og i forhold til
framtidige pensjonsordninger.
Så bare kort om den innstillingen som Stortingets pre­
sidentskap gir når det gjelder lønn for Høyesteretts med­
lemmer. Som dere vil se av innstillingen, foreslår vi en
økning for Høyesterett på 6,8 pst. Den er saklig begrun­
net. Arbeidsbyrden for Høyesteretts medlemmer har økt
betydelig gjennom de senere år. Denne utviklingen har
selvsagt sammenheng med omfanget av de saker som
bringes inn for Høyesterett, men det har også sammen­
heng med de nye krav som stilles til Høyesterett når en
skal vurdere saker bl.a. etter inkorporeringen av mennes­
kerettighetene i norsk rett og utviklingen i det internasjo­
nale rettssamfunnet, som gjør at Høyesterett gjennom
sine behandlinger er nødt til å ha et betydelig bredere

12. nov. -- 1) Godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer
2) Regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer
2002 397
perspektiv når man foretar sine vurderinger, enn det man
hadde tidligere, noe som åpenbart øker arbeidsbyrden.
Presidentskapet har derfor foreslått en noe høyere juste­
ring for Høyesteretts medlemmer enn den økningen man
har for høyesterettsjustitiarius. Dette har sammenheng
med at når man årlig foretar en prosentvis justering, vil
det etter hvert bli et for stort gap mellom høyesterettsjus­
titiarius og høyesterettsdommerne, og det har President­
skapet i år funnet å ville redusere noe.
Med dette legger jeg fram Presidentskapets innstilling
i disse to sakene, og håper at Stortinget kan slutte seg til
den.
Ågot Valle (SV): Isolert sett er det godtgjørelsene til
stortingsrepresentantene og Regjeringens medlemmer vi
skal behandle i dag. Men SV vil i år, som i fjor og i for­
fjor, se lønns­ og pensjonsordningene under ett.
Vi kommer til å stemme imot lønnsøkningene, men
det aller viktigste for SV er å få ryddet opp i pensjonsfor­
holdene, pensjonsforhold som vi oppfatter som svært
lukrative, nesten urimelig lukrative. Hvorfor? Jo, fordi vi
mener at stortingspensjonene står i ganske grell kontrast
til de pensjonsordningene vanlige lønnsmottakere har.
Og når vi sammenligner våre pensjonsordninger med de
ordningene vanlige lønnsmottakere har, er det fordi våre
ordninger må kunne oppfattes som rimelige blant dem
som vi skal representere. Og det er ikke rett og rimelig --
etter vår oppfatning -- at vi skal ha andre og bedre pen­
sjonsordninger enn det vi bestemmer at andre skal ha.
Hva er det som er så urimelig ved pensjonsordninge­
ne?
For det første: Mens de fleste andres pensjoner er
knyttet til grunnbeløpet, har stortingsrepresentantene
med full pensjon 66 pst. av den til enhver tid gjeldende
stortingslønn, slik stortingspresidenten også gjorde rede
for. Det er denne forsamlinga som regulerer grunnbelø­
pet, som jo er basis for de fleste andres pensjon. Grunn­
beløpet har vært underregulert i mange år, og det er dette
flertallet, som ikke vil oppregulere grunnbeløpet, som nå
foreslår lønnsøkninger som gjør at stortingspensjonistene
får langt større pensjonsøkninger enn det vanlige folk får.
Med andre ord: Med disse lønnsøkningene vil gapet
mellom stortingspensjonene og vanlige lønnsmottakeres
pensjoner øke.
Vi er opptatt av denne underreguleringa av grunnbelø­
pet. Det er den som fører til at mange -- og blant dem ma­
joriteten kvinner -- blir minstepensjonister og strever med
å få hverdagen til å gå i hop. Da er vårt spørsmål: Når
Stortinget mener at representantene fortjener gode ord­
ninger, hvordan kan da stortingsflertallet mene at mange
andre skal dårlige ordninger?
For det andre: Mens de fleste har en opptjening til full
pensjon på 40 år, har stortingsrepresentantene tolv år.
Denne regelen er det mange gode grunner til å se på, vi
vil i hvert fall at den skal vurderes.
For det tredje -- og det er kanskje den mest urimelige
regelen: Her har vi 75­årsregelen som gjør det mulig for
en representant å starte opp som 27­åring, ha sine 24 år
på Tinget og så gå av med full pensjon som 51­åring. Det
vil som regel denne stortingsrepresentanten ikke gjøre.
Men hva skjer? Jo, reglene er slik at hvis han eller hun
tar seg oppdrag -- ikke som vanlig lønnsmottaker i ordi­
nært arbeid -- kan han eller hun tjene nøyaktig like mye
som den utbetalte pensjonen utgjør, og pensjonen blir
ikke avkortet, slik den blir for mange andre. Dette er det
vi nå mener at det må ryddes opp i.
Det er riktig at vi har tatt opp disse forslagene mange
ganger, og når jeg hører på stortingspresidenten, fatter
jeg litt håp. Jeg tror det nytter. Når han begynner å pro­
blematisere nettopp denne pensjonen og sier at vi må
vente med dette til pensjonskommisjonen kommer med
sine forslag, fatter jeg litt håp om at argumentene går inn.
Men vi mener at vi her og nå har et sjølstendig ansvar for
å gjøre noe med det.
Så til lønnsøkningene: Vi stemmer altså mot de fore­
slåtte økningene fordi vi ønsker å se lønn og pensjoner
under ett. Verken stortingsrepresentanter eller regjerings­
medlemmer skal være lavtlønte -- det er helt sjølsagt.
Men det er vi da heller ikke. Lønna skal gjenspeile at vi
er folkevalgte, og vi gjør en viktig jobb. Motforestillin­
gene vi møter, er at vi må sammenligne oss med ledere,
og at lønna må være slik at politikken skal kunne rekrut­
tere også fra det private næringslivet.
Til det første er det å si at vi er folkevalgte. Vi er om­
budspersoner. Vi skal ikke være høytlønte ledere.
Så til rekrutteringsargumentet: Det er viktig med en
bred rekruttering. Det er helt riktig. Men der lener jeg
meg litt på hva NHOs Finn Langeland sa til VG i fjor, at
lønna til stortingsrepresentantene nå er om lag den en le­
der av en bedrift med 5--50 ansatte i gjennomsnitt har.
Lønna skulle derfor ikke være noe hinder for rekrutte­
ring, heller ikke fra næringslivets ledere. Dessuten skal
politikere rekrutteres ut fra engasjement og ikke ut fra
høye lønninger. Jeg ser heller ikke at det er noen proble­
mer med rekruttering. Folk står jo i kø både for å komme
inn i regjering og i storting.
Så blir vi møtt med argumentet om at det er opprettet
en lønnskommisjon. SV var imot denne lønnskommisjo­
nen. Vi advarte mot avpolitisering av den beslutninga
som Stortinget til sjuende og sist skal ta. Det mener vi er
det som skjer. Stortingsflertallet gjemmer seg bak skjør­
tene til kommisjonen, rekker hendene i været og sier at
de ikke kan gjøre noe.
Det er altså lov å bruke fornuft, særlig når modera­
sjonsformaningene fra de store lønnstakergruppene er
både høylytte og sterke. Vi mener at folkevalgte skal gå
foran med et godt eksempel.
Jeg tar opp det forslaget som ligger i innstillinga, og
vil samtidig si at vi ønsker en votering som gjør det mu­
lig for oss å stemme sekundært for Senterpartiets forslag.
Presidenten: Representanten Valle har tatt opp det
forslag hun refererte til.
Lodve Solholm (FrP): Det denne saka gjeld, er løns­
fastsetjinga for stortingsrepresentantane.
Eg har lyst til å minne om at dette er lønsoppgjeret for
stortingsrepresentantane for 2002. Med det som bak­

12. nov. -- Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes
kontroll med helse­ og miljøfarlige kjemikalier
2002
398
grunn har vel også lønskommisjonen kome med ei inn­
stilling som gjer at vi er nokså moderate når det gjeld
lønsauke -- i alle fall prosentvis i forhold til det som and­
re grupper får. Når stortingsrepresentantane aukar løna
med 4,8 pst., er det faktisk under det som vart resultatet i
pensjonistoppgjeret.
Eg er einig med stortingspresidenten når han seier at
dersom partane i arbeidslivet saman med staten skulle
kome til at ein må ta eit tak for å få løns­ og prisauken
ned, skal sjølvsagt stortingsrepresentantane vere med på
det løpet.
Så har eg lyst til å gripe litt fatt i dette med den såkalla
66 pst.­ordninga. Alle offentleg tilsette har jo 66 pst.­
ordningar. Problemet er berre at mange har blitt lurt. Eg
som skulesjef, eller som lærar, har også ei ordning med
66 pst. av det lønstrinnet eg har når eg går av. Der ein
kanskje føler seg litt sviken, er ved at skulesjefstillinga
var i lønstrinn 50 då eg, t.d., slutta, og i løpet av ti år er
ho kanskje komen opp i lønstrinn 70 -- mens min pensjon
då blir rekna ut i forhold til lønstrinn 50. Då kan ein jo
diskutere om det for så vidt er ei ordning! Men det er alt­
så ei ordning som offentleg tilsette har. Og statistikken
viser at i dette huset er det ganske mange tilsette som
kjem frå det offentlege, og dermed har det noko å gjere
med rekrutteringsproblemet også. Det er vel ei kjensgjer­
ning at dette huset ikkje speglar av samfunnslivet vårt
fullt ut, og at vi kanskje kunne ha ønskt at vi hadde re­
kruttering frå ein del yrkesgrupper som vi ikkje har re­
kruttering frå -- frå folk som ikkje finn det lønsamt å gå
inn her fordi lønsforholda er for dårlege.
Men eg ser også klart at her er det ein balansegang.
Løna til stortingsrepresentantane skal ikkje vere den
drivkrafta som gjer at ein blir politisk engasjert og øn­
skjer å gå inn og ta eit politisk tak, eit arbeid, i nokre år.
Men samstundes må det vere slik at dei aller fleste kan­
skje etter eit yrkesaktivt liv kan sjå seg råd til å kunne ta
eit tak i samfunnsstyringa. Dette er ein balansegang som
eg ikkje akkurat har svaret på. Men vi kan jo samanlikne
oss med andre parlamentarikarar i dei nordiske landa, og
då ligg løna vår iallfall ikkje høgt. Eg kan nemne at den
svenske talmannen, som er tilsvarande stortingspresiden­
ten vår, har same løn som statsministeren, opp imot
1,5 mill. svenske kr. Berre for å setje det litt i relieff har
vi i dette huset ein president som har same løn som resten
av stortingsrepresentantane. Det burde kanskje vere ein
tankekross.
Når det så gjeld dette med lønskommisjonen: Eg sy­
nest det hadde vore mykje meir reieleg av SV å fremje eit
forslag om at vi legg ned lønskommisjonen. Ein har no
fått eit fleirtalsvedtak i dette huset om å opprette ein
lønskommisjon som ut frå eit mandat faktisk fastset løna,
som stortingspresidenten riktig nemnde, men etter
Grunnlovas føresegner om at dette huset er den løyvande
myndigheita, må vi fatte det formelle vedtaket. Så eg sy­
nest det hadde vore mykje betre og meir reelt av SV å
fremje eit forslag om å oppheve ordninga med lønskom­
misjon i staden for berre å stemme imot ein lønnskommi­
sjon som har fått i oppgåve av Stortinget å fastsetje løna
til stortingsrepresentantane.
Eg kan også nemne at lønskommisjonen foreslo null
eit år, og det var det ingen som protesterte på den gon­
gen. Så vi bør følgje det som er den riktige ordninga.
Derfor vil eg med bakgrunn i den same argumentasjonen
som presidenten hadde når det gjaldt det nye framlegget
frå Senterpartiet, berre vise til at vi har ein pensjonskom­
misjon som skal arbeide med saka. Vi vil sjå det som
heilt naturleg at ein i den samanhengen også vurderer
pensjonsordninga for stortingsrepresentantane og regje­
ringa når den tida kjem.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):Senterpartiet er ik­
kje representert i Presidentskapet. Synet vårt når det
gjeld lønskommisjonen si innstilling, kjem difor ikkje til
uttrykk. La meg innleiingsvis berre seia at vi støttar det
som Presidentskapet her legg fram.
Men så tek vi opp igjen forslaget vårt frå i fjor om ein
gjennomgang av pensjonsordninga for stortingsrepresen­
tantar og statsrådar. Vi ser løn og pensjon i samanheng,
og slik er jo vitterleg regelverket òg.
La meg peika på tre forhold som vi meiner bør drøf­
tast. Det er nivået, oppteningstida og det høvet som er i
dag til å ha andre inntekter utan at pensjonen vert avkor­
ta.
For det fyrste til nivået: Det er eit faktum at mens pen­
sjonen i 1996 var på 195 000 kr, vil han på seks­sju år no
ha nærma seg det dobbelte. Oppteningstida er tolv år; for
svært mange andre er ho 40 år. Høvet til andre inntekter
er svært raust, særleg samanlikna med at Stortinget dei
siste åra har vore lite romsleg i forhold til andre pensjo­
nistar når det gjeld ytterlegare inntekter og avkorting i
pensjonen. Så er det sagt at løns­ og pensjonsforholda for
andre parlamentarikarar, òg i våre nordiske land, er langt
meir romslege. Ja, lat oss òg få det fram i ein slik gjen­
nomgang. Eg synest det er interessant og opplyftande at
det både frå presidenten og frå Lodve Solholm er peikt
på lønskommisjonen og det arbeidet som går føre seg
der. Forslaget vårt er jo eit høve for Presidentskapet til å
førebu seg i forhold til dei forslaga som måtte koma frå
pensjonskommisjonen.
I fjor var det fleire som i tilknyting til forslaget vårt sa
at dei hadde hatt for lita tid til å vurdera det, det hadde ik­
kje blitt omdelt tidsnok osv. I år har det altså lege ute, så
folk har hatt høve til å drøfta det nærmare. Eg håpar vi
får auka oppslutning om dette forslaget. Eg tar opp for­
slaget, som er delt om i salen.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har tatt opp
det forslaget hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.
(Votering, se side 400)
S a k n r . 4
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes kontroll
med helse­ og miljøfarlige kjemikalier (Innst. S. nr. 21
(2002­2003), jf. Dokument nr. 3:9 (2001­2002))

12. nov. -- Voteringer
2002 399
Siri Hall Arnøy (SV) (ordfører for saken): Det lang­
siktige målet for arbeidet på kjemikalieområdet er som
kjent at utslipp og bruk av helse­ og miljøfarlige kjemikalier
ikke skal føre til helseskader eller skader på naturens evne
til produksjon og selvfornyelse. Det er en samlet komite
som understreker at kontroll med helse­ og miljøfarlige kje­
mikalier er et avgjørende virkemiddel for å nå dette målet.
Komiteen konstaterer at Riksrevisjonen setter spørs­
målstegn ved om det i den undersøkte perioden har vært
slik at de statlige tilsynsetatene på en tilfredsstillende
måte har vektlagt oppfølging av regelbrudd som et virke­
middel for å sikre at vedtatte lover og forskrifter overhol­
des. Samtidig ser komiteen også med tilfredshet at det fra
SFTs og Landbrukstilsynets side arbeides med å styrke
oppfølgingen av alvorlige regelbrudd. Jeg føler meg
trygg på at jeg også har en samlet komite med meg når
jeg sier at disse signalene om at Riksrevisjonens kritikk
tas på alvor, er avgjørende for at ikke sterkere uttrykk er
hentet fram fra komiteens side.
Det er alvorlig når Riksrevisjonen finner at det for den
undersøkte perioden er slik at lovbrudd i liten grad an­
meldes. Grunnlagsmaterialet antyder at dette bl.a. har
bakgrunn i at man fra tilsynsetatenes side har opplevd at
påtalemyndigheten ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp
anmeldelser. Her foregår det nå et arbeid for å bedre situ­
asjonen. Komiteen ber også om at departementene på en
egnet måte holder Stortinget orientert om utviklingen i
oppfølgingen av regelbrudd. Komiteen vil også under­
streke betydningen av en samordnet innsats fra departe­
ment og tilsynsetater på kjemikalieområdet, og noterer
med tilfredshet den enigheten som nå er om å opprette et
eget samarbeidsforum på dette feltet.
Det er selvfølgelig en svært krevende oppgave å holde
god nok oversikt over utslipp av aktuelle helse­ og miljø­
farlige kjemikalier -- det er nesten som et slags sisyfosar­
beid å regne, så fort som kjemikalier finnes opp i disse da­
ger. Samtidig ser komiteen det som betenkelig når Riksre­
visjonen i Dokument nr. 3:9 uttaler at det kan stilles spørs­
mål ved SFTs rapportering om måloppnåelse knyttet til
helse­ og miljøfarlige kjemikalier. Denne rapporteringen
vil i neste instans legge grunnlaget for de politiske priori­
teringene av dette viktige arbeidet. Komiteen forventer
derfor og understreker også betydningen av at
Miljøverndepartementet i sine framtidige framlegg til
Stortinget på området gir en vurdering av en eventuell fag­
lig usikkerhet knyttet til den såkalte kjemikalieindikatoren.
I forhold til Arbeidstilsynet tar Riksrevisjonen opp
flere viktige problemstillinger. Det er nå igangsatt et
kombinert evaluerings­ og utviklingsprosjekt knyttet til
Arbeidstilsynets organisering og virksomhet. Komiteen
ber om at resultatene fra Riksrevisjonens undersøkelse
også bør berøres, om resultatene fra utviklingsprosjektet
legges fram for Stortinget. Komiteen ser at oppfølgingen
av plikten til å bytte ut farlige stoffer med mindre farlige
stoffer i arbeidsmiljøloven § 11.1 andre avsnitt siste ledd,
den såkalte substitusjonsplikten, kan virke noe tilfeldig.
Her må det utarbeides klare rutiner dersom dette ikke al­
lerede er gjort.
Avslutningsvis vil jeg benytte sjansen til å ønske
statsråden lykke til med det videre arbeidet på området.
Det er godt å se at man allerede er i gang med å gjøre noe
med flere av de viktige problemene Riksrevisjonen har
tatt opp. Det er sannsynligvis ennå en del som gjenstår.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 400)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi er da klare for å gå til votering
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet:
På statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ågot Valle på vegne av Sosialistisk
Venstreparti
-- forslag nr. 2, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne
av Senterpartiet
Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstre­
parti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Presidentskapet ta initiativ for å
foreta endringer av pensjonsordningene til stortingsre­
presentantene og regjeringsmedlemmene slik at de
samsvarer mer med vanlige pensjonsregler, blant an­
net slik at årlig regulering av pensjonen følger grunn­
beløpet i folketrygden. Opptjeningstid og «75­årsrege­
len» må vurderes i denne sammenhengen.»
Kap. Post Formål: Kroner
U t g i f t e r :
41 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med ........................................... 29 444 000
fra kr 478 200 000 til kr 507 644 000
21 (ny) Spesielle driftsutgifter, bevilges med ...................................................................... 800 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ............... 2 881 000
fra kr 54 300 000 til kr 57 181 000

12. nov. -- Referat 2002
400
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot
16 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.50.41)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Sen­
terpartiet. Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær
støtte. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Presidentskapet føreta ein gjennom­
gang av pensjonsordningane for stortingsrepresentan­
tar og regjeringsmedlemmer med sikte på større sam­
svar med meir vanlege pensjonsordningar.»
Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble med 81 mot 19 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 10.51.24)
Presidentskapet hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fast­
settes med virkning fra 1. oktober 2002:
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling bifaltes med 86 mot 13
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 10.52.10)
Votering i sak nr. 3
Presidentskapet hadde innstillet:
Med virkning fra 1. oktober 2002 fastsettes lønnen for
Høyesteretts medlemmer slik:
V o t e r i n g :
Presidentskapets innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 3:9 (2001­2002) -- om Riksrevisjonens
undersøkelse av myndighetenes kontroll med helse­ og
miljøfarlige kjemikalier -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 5
Referat
1. (57) Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale
mellom Norge og Canada, undertegnet i Ottawa den
12. juli 2002 (St.prp. nr. 12 (2002­2003))
2. (58) (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3­14 (2002­2003))
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes finanskomiteen. Budsjett­
kapitlene i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3­14 (2002­2003)
fordeles på rammeområder og sendes de respektive
komiteer i samsvar med Stortingets vedtak om forde­
ling til komiteene i Innst. S. nr. 1 (2002­2003). Nye
kapitler og romertall som ikke ble fordelt i Innst. S.
nr. 1 fordeles slik:
St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 4 (2002­2003)
-- Romertall II: Familie­, kultur­ og administrasjons­
komiteen
St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 6 (2002­2003)
-- Kapittel 1710: Forsvarskomiteen, rammeområde 8
-- Romertall II: Forsvarskomiteen
St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 7 (2002­2003)
-- Kapittel 4510: Familie­, kultur­ og administra­
sjonskomiteen, rammeområde 1
-- Romertall II og III: Sosialkomiteen
St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 8 (2002­2003)
-- Kapittel 1115: Næringskomiteen, rammeområde
11
-- Romertall II: Næringskomiteen
St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 12 (2002­2003)
-- Kapittel 1040: Næringskomiteen, rammeområde
10
St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 13 (2002­2003)
-- Kapittel 3930: Næringskomiteen, rammeområde 9
-- Romertall II: Næringskomiteen
St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 14 (2002­2003)
-- Kapittel 3859: Familie­, kultur­ og administra­
sjonskomiteen, rammeområde 2
-- Romertall II­V: Finanskomiteen
-- Romertall VI: Kommunalkomiteen
3. (59) Endringar i løyvingar mv. i forsvarsbudsjettet
for 2002 St.prp. nr. 13 (2002­2003))
Enst.: Sendes forsvarskomiteen
4. (60) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Baste­
sen om å forby krenkende og skadelige sex­ og kon­
taktannonser via tekst­TV (Dokument nr. 8:19
(2002­2003))
Enst.: Sendes justiskomiteen
5. (61) Verksemda i Sametinget 2001 (St.meld. nr. 10
(2002­2003))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen
6. (62) Riksrevisjonen legger fram:
1 Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for
administrasjonen av Svalbard for budsjetterminen
2001
Stortingsrepresentanter kr 545 000 pr. år
Regjeringsmedlemmer kr 800 000 pr. år
Statsminister kr 975 000 pr. år
Høyesterettsjustitiarius kr 996 000 pr. år
Høyesterettsdommere kr 835 000 pr. år

12. nov. -- Referat
2002 401
2 Saker for desisjon av Stortinget og saker til orien­
tering (Dokument nr. 1 (2002­2003))
7. (63) Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering
av antegnelsene til statsregnskapene for 1999­2000
desidert «Til observasjon» og en oppfølging av for­
valtningsrevisjoner behandlet av Stortinget (Doku­
ment nr. 3:1 (2002­2003))
8. (64) Riksrevisjonens kontroll med statsrådens (de­
partementets) forvaltning av statens interesser i sel­
skaper, banker mv. for 2001 (Dokument nr. 3:2
(2002­2003))
9. (65) Riksrevisjonens undersøkelse av planlegging
og oppfølging av store veganlegg i Statens vegvesen
(Dokument nr. 3:3 (2002­2003))
10. (66) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende mil­
jørettet bistand (Dokument nr. 3:4 (2002­2003))
11. (67) Riksrevisjonens undersøkelse av psykisk helse­
vern -- opptrappingsplanen 1999­2006 (Dokument
nr. 3:5 (2002­2003))
Enst.: Nr. 6--11 sendes kontroll­ og konstitusjons­
komiteen
12. (68) Forslag fra stortingsrepresentantene Olav Ak­
selsen, Grethe Fossli, Bendiks H. Arnesen og Ran­
veig Frøiland om tiltak for å sikre norske sjømenn
stabile konkurransevilkår (Dokument nr. 8:21 (2002­
2003))
Enst.: Sendes næringskomiteen
13. (69) Samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­komi­
teen om deltakinga til EØS/EFTA­statane i EU­pro­
grammet for folkehelse (2003­2008) (St.prp. nr. 11
(2002­2003))
Enst.: Sendes sosialkomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis
14. (70) Forslag fra stortingsrepresentantene Åslaug
Haga, Kent Inge Stenberg Ryen og Rune J. Skjælaa­
en om å etablere en ordning med daglig utdeling av
gratis frukt og grønt til alle elever i grunnskolen (Do­
kument nr. 8:18 (2002­2003))
15. (71) Forslag fra stortingsrepresentant Bjarne Håkon
Hanssen om endring av retningslinjene for legemid­
delbasert rehabilitering av narkotikamisbrukere, med
sikte på utvidelse av bruken av legemiddelassistert
behandling av narkomane (Dokument nr. 8:20 (2002­
2003))
Enst.: Nr. 14 og 15 sendes sosialkomiteen
Møtet hevet kl. 10.55.