7. nov. -- Forslag fra repr. Svendsen og Monsen om fjerning av hk­avgiften på motorer for fritidsbåter 2002 388 Møte torsdag den 7. november kl. 10 President: I n g e L ø n n i n g D a g s o r d e n (nr. 12): 1. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om fjerning av hk­avgiften på motorer for fritidsbåter (Innst. S. nr. 13 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:147 (2001­2002)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Kenneth Svendsen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knud­ sen om å forby offentliggjøring av skattelister (Innst. S. nr. 14 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:150 (2001­2002)) 3. Referat Presidenten: Representantene Karin Andersen, Jan Arild Ellingsen og Synnøve Konglevoll, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Representanten Bjarne Håkon Hanssen vil fremsette et privat forslag. Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg vil på vegne av meg selv fremme forslag om endring av retningslinjene for legemiddelassistert rehabilitering av narkotikamis­ brukere, med sikte på utvidelse av bruken av legemiddel­ assistert behandling av narkomane. Presidenten: Representanten Bendiks H. Arnesen vil fremsette et privat forslag. Bendiks H. Arnesen (A): På vegne av representante­ ne Olav Akselsen, Grethe Fossli, Ranveig Frøiland og meg selv vil jeg fremme forslag om tiltak for å sikre norske sjøfolk stabile konkurransevilkår. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om fjerning av hk­avgiften på motorer for fritids­ båter (Innst. S. nr. 13 (2002­2003), jf. Dokument nr. 8:147 (2001­2002)) Per Erik Monsen (FrP): Hk­avgiften ble innført i 1978 som en midlertidig avgift for å redusere omsetnin­ gen av båtmotorer generelt og utenbordsmotorer spesielt. Det har åpenbart virket, idet salget av nye utenbordsmo­ torer er betydelig redusert, fra ca. 36 000 i 1978 til ca. 19 000 i 2001. Avgiften var på 30 kr pr. hestekraft den gang den ble innført, men den har som så mange andre avgifter økt betydelig gjennom årene og utgjør pr. i dag 126,50 kr pluss moms, til sammen 156,85 kr. Dette er en særnorsk avgift som gjør båtmotorer ve­ sentlig dyrere her i landet enn i nabolandene. Eksempel­ vis vil avgiften pluss moms utgjøre 11 764 kr av utsalgs­ prisen på en 75 hesters påhengsmotor, en motorstørrelse som er vanlig på en 17--20 fots daycruiser. Dette er en betydelig del av utsalgsprisen, og når den samme moto­ ren er tilsvarende billigere i Sverige, vil fristelsen natur­ ligvis være stor til å handle der. Hvor stort problem dette er, vet vi ikke, men båtbransjen selv hevder at det er et problem og fører til en svekkelse av bransjen i Norge. Men de viktigste argumentene for å gjøre noe med denne særnorske avgiften er de som går på miljø og sik­ kerhet. Tanken ved innføringen av avgiften var å få en miljøgevinst ved å dempe salget av utenbordsmotorer. På kort sikt er det mulig at det var resultatet, men på litt lengre sikt -- og det er der vi er nå -- er det ganske klart at resultatet har blitt det motsatte. Den høye avgiften fører til meget høy pris på nye motorer, slik at det er lønnsomt å holde gamle motorer i drift så lenge som mulig. Det har ført til at gjennomsnittsalderen på utenbordsmotorer i Norge i dag er i overkant av 20 år. Gjennomsnittsmoto­ ren er altså gammel og støyende, med høyt drivstoffor­ bruk og høyt utslipp av avgasser, og forskjellen på gam­ mel og ny teknologi er ganske betydelig. Eksempelvis bruker en ny motor bare halvparten av det en gammel bruker ved halv gass. Ved full gass er forskjellen ca. 30 pst. Tilsvarende forbedringer finner vi også på støy­ siden. Det viser seg altså at det som skulle være et miljø­ tiltak over tid, har blitt miljøets verste fiende. Det er nep­ pe slik at vi i Norge har så mye færre utenbordsmotorer enn vi ellers ville hatt, men de vi har, støyer mer og for­ urenser mer. Avgiften har også en annen betenkelig side, nemlig den som går på sikkerheten. Det er ganske åpenbart at når gjennomsnittsalderen på motorene øker, øker også antallet motorhavarier, fordi gamle slitne motorer oftere går i stykker, og alle som har vært en del på sjøen, vet at et motorhavari i mange situasjoner kan være livstruende. At mange nye båter også blir levert med motorer som egentlig er for små til å gi full manøvreringsdyktighet i alle situasjoner, er også en konsekvens av avgiften som går på sikkerheten. Det er mange gode argumenter for å fjerne denne av­ giften, som ikke har gjort annet enn å gi oss gamle, støy­ ende og lite miljøvennlige motorer og bidratt til å reduse­ re sikkerheten på sjøen. Til slutt vil jeg ta opp forslaget fra mindretallet, som er gjengitt i innstillingen. Presidenten: Per Erik Monsen har tatt opp det forsla­ get han refererte til. Torbjørn Hansen (H): Dokument nr. 8:147 anfører en rekke argumenter for å fjerne særavgiften på motor for fritidsbåt og foreslår at Regjeringen snarest skal fremme en egen plan for fjerning av hk­avgiften. Toll­ og avgiftsdirektoratet har i brev til Finansdepartementet kommentert en del av innvendingene mot avgiften, og departementet konkluderer med at avgiften kanskje ikke 7. nov. -- Forslag fra repr. Woldseth, Svendsen, Hagesæter og Knudsen om å forby offentliggjøring av skattelister 2002 389 er fullt så problematisk som representantene Svendsen og Monsen hevder. Likevel er det nok gode argumenter for å fjerne særavgiften på båtmotorer, bl.a. kan en slik avgiftslettelse føre til at motorparken i Norge får bedre miljøegenskaper i form av lavere utslipp av avgasser og i form av lavere støynivå. Hk­avgiften er imidlertid bare en av mange særavgif­ ter som man kan ønske fjernet. Samarbeidsregjeringen har fjernet investeringsavgiften, flyseteavgiften og en rekke tollsatser på industri­ og landbruksvarer. I tillegg er det gjort endringer i merverdiavgiftssystemet som bl.a. kommer båtfolket til gode, ved at utleie av private små­ båtplasser ikke lenger er avgiftspliktig. Regjeringen har lovet totale skatte­ og avgiftslettelser i stortingsperioden på til sammen 31 milliarder kr. Vedtatte og foreslåtte let­ telser har på to år gitt en samlet skatte­ og avgiftsreduk­ sjon på 17 milliarder kr. Regjeringen er med andre ord godt i gang med å redusere det samlede skatte­ og av­ giftsnivået i Norge. Dokument nr. 8:147 er et merkelig forslag, fordi det tar opp en enkeltstående avgiftssak parallelt med behand­ lingen av selve statsbudsjettet. I statsbudsjettet behandles samtlige skatter og avgifter. Behandlingen av denne type avgiftsforslag hører etter mitt syn ikke hjemme i enkelt­ stående Dokument nr. 8­forslag, og denne type forslag er lett å oppfatte som rene markeringer uten spesiell rele­ vans for det konkrete spørsmålet. Dette synet har også forslagsstillerne og Kystpartiet, som støtter forslaget, etter hvert tatt til seg, for mens ordlyden i det opprinneli­ ge forslaget var at man bad Regjeringen snarest å legge fram en plan for avvikling av avgiften, ber man nå i mind­ retallets forslag Regjeringen snarest, og senest i forbin­ delse med statsbudsjettet for 2004, altså neste års stats­ budsjett, å legge fram et slikt forslag. I tillegg er det relativt uvanlig å legge fram en egen avviklingsplan for en relativt begrenset særavgift. Hva skal man egentlig med en egen plan for å fjerne hk­avgif­ ten? Hvis man ønsker å fjerne denne avgiften, er det bare å foreslå å fjerne den i statsbudsjettet, og det trengs ikke noen egen plan for å gjøre et slikt vedtak. Jeg er derfor tilfreds med at flertallet, bestående av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, avviser å behandle dette forsla­ get under henvisning til den årlige budsjettbehandling, og at forslaget vedlegges protokollen. Presidenten: Representanten glemte vel i farten regje­ ringspartiene i det flertallet, for ellers blir det, så vidt pre­ sidenten kan telle, ikke noe flertall av det! Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 392) S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Kenneth Svend­ sen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knudsen om å for­ by offentliggjøring av skattelister (Innst. S. nr. 14 (2002­ 2003), jf. Dokument nr. 8:150 (2001­2002)) Svein Flåtten (H) (ordfører for saken): Finanskomite­ en har behandlet Dokument nr. 8:150 for 2001--2002 fra representantene Karin S. Woldseth, Kenneth Svendsen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knudsen om å forby offentliggjøring av skattelister. Offentliggjøring av skattelister er hjemlet i ligningslo­ ven § 8­8 og har vært praktisert i Norge i hvert fall fra midten av 1800­tallet. Enkelte medier hevder at det har vært en praksis fra vikingtiden. Bakgrunnen for det forslaget Stortinget i dag behand­ ler, er at forslagsstillerne mener at dagens bruk er en an­ nen enn den opprinnelig tilsiktede, som var å sikre et al­ minnelig innsyn for å gi mulighet til riktig ligning og at skattyterne ble likt behandlet. Forslagsstillerne henviser også til at offentliggjøringen har vært gjenstand for sterk kritikk fra juridisk hold og fra Datatilsynet. Et flertall i komiteen peker på at offentliggjøringen av skattelister hadde sitt utspring i helt andre samfunnsfor­ hold og ble etablert i en tid hvor både kontrollmuligheter, rapporteringsrutiner og skatteregler var mangelfulle, og hvor skattegrunnlaget faktisk ofte kunne bero på hva den enkelte borger selv ønsket å oppgi, og hvor hensikten med de åpne lister var å gi anledning til å utøve kontroll med sin egen skatteberegning, men faktisk også en justis i forhold til andres, f.eks. naboens, skattenivå. Flertallet i komiteen er enig om at i vårt moderne kommunikasjonssamfunn er neppe de historiske tradisjo­ ner ved ordningen noe selvstendig grunnlag for å behol­ de den fullt ut i sin nåværende form. Opplysninger om andres inntekts­ og formuesforhold, uansett hvor interes­ sante de måtte være, er i dagens samfunn med detaljerte skatte­ og ligningsregler neppe til noen hjelp i vurderin­ gen av om man selv er korrekt lignet -- sannsynligvis sna­ rere tvert imot. Kontrollen med egen ligning må i dag skje i forhold til et omfattende og detaljert regelverk. Det er også et faktum at alle skattytere får detaljerte opplys­ ninger om ligningen i forbindelse med sin egen avreg­ ning og gjennom dette har sin fremste kontrollmulighet. Det er videre et faktum at en god del av de tall som of­ fentliggjøres, ikke er endelige eller korrekte og kan bli endret under klagebehandlingen. En del av tallene vil derfor ha svært begrenset verdi som sammenlignings­ grunnlag, og informasjonsverdien er veldig liten for utenforstående. I dagens elektroniske samfunn reiser offentliggjøring av skattelistene etter flertallets oppfatning stadig nye og til dels alvorlige problemstillinger. Elektronikkens mu­ ligheter med landsdekkende utlegging på Internett gir of­ fentliggjøringen en helt annen kraft enn i tidligere tider. Spredningen er massiv og til dels ukontrollert med hen­ syn til hva listene brukes til, og det har også vært hevdet at moderne koblingsmuligheter kan føre til bruk i forbin­ delse med planlegging av kriminelle handlinger. I en slik situasjon er det derfor viktig at hensynet til den åpenhet man fortsatt ønsker i ligningsforvaltningen og mulighete­ ne til innsyn på den ene side, avveies mot sentrale per­ sonvernhensyn på den annen side. Temaet om offentliggjøring av skattelister er ikke nytt for Stortinget. Det har vært behandlet flere ganger, men 7. nov. -- Forslag fra repr. Woldseth, Svendsen, Hagesæter og Knudsen om å forby offentliggjøring av skattelister 2002 390 uten at det har vært foretatt noen gjennomgang av gjel­ dende regelverk eller hvordan regelverket nå står seg i forhold til vårt moderne elektroniske kommunikasjons­ samfunn. Det synes derfor naturlig at en del av de nye problemstillinger som det er pekt på i merknadene, samt f.eks. pressens konkrete behov for informasjon, ses på i en totalvurdering. Dette er synspunkter som i enkelt­ merknader også i noen grad deles av mindretallet i komi­ teen, dog uten at man deler flertallets konklusjon og inn­ stilling i saken. Jeg regner med at mindretallet vil gjøre nærmere rede for sine standpunkter og forslag. Flertallet i komiteen er av den oppfatning at det arbeid som allerede er igangsatt av Regjeringen på dette områ­ det, og som også finansministeren har henvist til i sitt brev til komiteen av 9. oktober i år, vil kunne danne et godt grunnlag for en balansert vurdering av de eventuelle endringer som en måtte finne nødvendig, inkludert det å ta hensyn til behovene til de ulike interessenter. Innstillingen fra flertallet om å be Regjeringen gjen­ nomføre den evaluering som er igangsatt av gjeldende regelverk, anbefales derfor. Tore Nordtun (A): Spørsmålet om å forby offentlig­ gjøring av skattelistene har, som saksordføreren sa, vært oppe til debatt tidligere, og det var et solid flertall ved forrige behandling for at vi skal følge den praksisen som har vært til nå. Det sluttet også vi fra Arbeiderpartiet oss til. Vi vil derfor, som det fremgår av innstillingen, avvise forslaget om å forby offentliggjøring av skattelister. Det­ te har lang tradisjon, og det er et meget viktig prinsipp, bl.a. for å hindre maktmisbruk, urettferdighet og feilbe­ handling. Når det gjelder feilbehandling, vil jeg legge til at offentliggjøringen av skattelistene klart inneholder feil som kan påklages. De er jo ikke alltid riktige når de leg­ ges ut. Men det er også andre forhold som er viktige for oss. Åpenhet omkring skattelistene bidrar til å sette søkelyset på viktige utviklingstrekk i samfunnet som kan være uheldige, og som vi som politikere og samfunnet generelt må ha et blikk på, nemlig den økende forskjellen i mate­ riell levestandard i Norge. Det er det viktig å få innblikk i for å foreta de nødvendige reguleringer. Vi innser helt klart at det kan være ubehagelig for en­ kelte når skattelistene legges ut, men dette ubehaget må veies opp mot de samfunnsmessige verdiene av åpenhet på dette området. Pressen har behandlet dette på forskjellig måte, og det er klart at i det såkalt nye samfunnet med de nye mediene og alt det som legges ut osv., er adgangen og sprednin­ gen mye større enn tidligere. Men her må man vektlegge det ene eller det andre, og ut fra vårt synspunkt legges det vekt på prinsippet om åpenhet i forhold til offentlighe­ tens adgang til skattelistene. Kommersialiseringen av skattelistene er en uheldig si­ de, det er helt klart, og vi ser også at i kjølvannet av det kan dette misbrukes. Det nye som i stor grad er kommet til nå, er dette med økonomisk kriminalitet. Vi ser også at offentliggjøring av skattelistene kan bidra til å forebygge økonomisk kriminalitet. Svarbrevet fra finansministeren til finanskomiteen sy­ nes jeg gir en god beskrivelse av situasjonen og de ulike avveiningene her i forhold til kravet om offentlighet eller ikke, innsyn osv., og ikke minst i forhold til Menneske­ rettighetskonvensjonen. Finansministeren skriver også i brevet at «Departementet vil gjennomføre en bred eva­ luering av gjeldende regelverk». Fra Arbeiderpartiets side må vi si oss tilfreds med det. Vi synes det er riktig at finansministeren setter i gang en slik evaluering og anta­ kelig kommer tilbake til Stortinget i et egnet dokument for å omtale denne evalueringen og hvilke åtgjerder man skal ta i forhold til den nye tid. La det imidlertid være helt klart fra vår side at vi vil ikke gå inn for å forby of­ fentliggjøring, men vi ser at det kan være uheldige sider ved dagens offentliggjøringssystem, og vi vil ikke stille oss avvisende til å se på visse reguleringer i så tilfelle. Men det får finansministeren komme tilbake til Stortin­ get med etter den store gjennomgangen. Jeg tar på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti opp forslaget i innstillingen. Presidenten: Tore Nordtun har tatt opp det forslaget han refererte til. Gjermund Hagesæter (FrP): Etter likningslova skal likningskontora kvart år når likninga er ferdig, leggje denne ut til offentleg gjennomsyn. Denne lista skal m.a. innehalde den enkelte skattytars namn og adresse, fød­ selsdato, den fastsette likningsinntekta, den fastsette lik­ ningsformuen og utlikna skatt. Så langt eg kjenner til, er det berre Noreg og Sverige som driv denne forma for offentleggjering av skattelister. Men Sverige har avgrensingar som Noreg ikkje har. Som saksordføraren var inne på, har Noreg hatt denne praksi­ sen i lang tid, i minst 100 år, kanskje endå lenger. Men i løpet av desse åra har også bruken av listene utvikla seg til å bli noko heilt anna enn då praksisen blei innført. Moderne teknologi har medført at skattelistene i dag kan brukast, og misbrukast, på ein heilt annan måte enn det som var tilfellet før. Kompleksiteten i skattereglane har også medført at skattelistene i dag har svært liten in­ formasjonsverdi. Kanskje har skattelistene ein stor un­ derhaldningsverdi for enkelte, men informasjonsverdien er svært liten, dersom han er til stades i det heile teke. Skattelistene viser nettoinntekt og netto likningsformue. Listene seier ingen ting om bruttoinntekt og frådrag, f.eks. rentefrådrag. Listene seier heller ingen ting om kva slags reell formue den enkelte har. Det er med dagens skattereglar den lettaste saka i verda å skjule formuen, f.eks. ved å investere i eigedom som vanlegvis har ein likningsverdi som er 20­25 pst. av reell omsetningsverdi. Dersom ein f.eks. har 7,5 mill. kr i banken og kjøper ein eigedom til 10 mill. kr, med ein likningsverdi på 2-- 2,5 mill. kr, og låner 2,5 mill. kr, har ein altså skjult for­ muen sin. Eg har lita forståing for det synspunktet som m.a. re­ presentanten Nordtun kom med her i dag, at offentleggje­ ring av skattelistene kan bidra til å førebyggje økono­ misk kriminalitet. Eit slikt syn og ei slik utsegn må byg­ 7. nov. -- Forslag fra repr. Woldseth, Svendsen, Hagesæter og Knudsen om å forby offentliggjøring av skattelister 2002 391 gje på svært liten tillit til skatteetaten og det arbeidet som blir gjort der. Det er vanskeleg å sjå at naboar og andre med berre avgrensa informasjon skal kunne avdekkje noko som det enkelte likningskontor med sin omfattande informasjon og sitt grunnlagsmateriale om den enkelte skattytar ikkje er i stand til å avdekkje. Når det gjeld det som representanten Nordtun nemn­ de, at det var viktig å få oversikt over og innblikk i utvik­ linga av levestandard osv, kan nok det vere rett, men det­ te må ein også kunne avdekkje uavhengig av offentleg­ gjering av namn. Dette må kunne gjerast ved å leggje fram statistikk på området. Det er klart at den omfattande offentleggjeringa av skattelistene er ei stor belasting for mange. Det er også mitt inntrykk at det ikkje er dei med høgast likningsinn­ tekt som har størst problem med dette. Tilbakemeldingar viser derimot at det er dei med låg inntekt som dette er mest ubehageleg for, og kanskje spesielt for barna deira. Det er i dag ei enkel sak for ein 14--15­åring å gå inn på Internett og få oversikt over kva foreldra til klassekame­ ratar har i likningsinntekt og likningsformue. Og då er det gjerne ikkje barna til dei med størst likningsinntekt som vil føle ei formidling av slik informasjon mest ube­ hageleg. Moderne teknologi har også medført at bl.a. den fattig­ aste gata i byen kan plukkast ut. Dette har vi også sett eksempel på er blitt gjort. At dette kan vere ei stor belast­ ing f.eks. for tenåringsbarn som bur i denne gata, bør ikkje vere vanskeleg å forstå. Framstegspartiet vil derfor slutte seg til fleirtal­ sinnstillinga, og vi er sjølvsagt positive til at finansminis­ teren vil sende utkast til endringar i dette regelverket til alminneleg høyring innan utgangen av året. Vonleg vil dette medføre at vi får ei innstramming i dagens regel­ verk om offentleggjering av skattelister. Øystein Djupedal (SV): Dette er en sak som Stortin­ get har behandlet en rekke ganger etter forslag fra Frem­ skrittspartiet, og finanskomiteen og Stortinget har avvist dette hver eneste gang. Denne gangen har man fra flertal­ lets side valgt å åpne for en evaluering av offentliggjø­ ring av skattelister. Vi har for så vidt ingenting imot at man fra tid til annen går gjennom hvordan forskjellige ordninger praktiseres og fungerer, men konklusjonen på dette er gitt. Det bør være åpenhet rundt offentliggjøring av skattelister. Dette har allmenn interesse, og dette er en del av åpenheten i vårt samfunn. Det finnes mange gode argumenter for det, og jeg skal også gå litt gjennom dette. Men jeg vil bare replisere til foregående taler: Det er klart at åpenhet i seg selv kan være en belastning. Det å ha et åpent samfunn med opp­ lysninger tilgjengelig, der man har journalister som bru­ ker åpenheten slik som man journalistisk ønsker, kan selvfølgelig være en belastning. Det er helt åpenbart. Pri­ sen for ikke å ha åpenhet er etter mitt skjønn mye større og er for samfunnet en mye større belastning. Stortinget, og finanskomiteen i særdeleshet, bør ikke redigere lan­ dets aviser eller landets publiseringer, om det så er på In­ ternett eller hvor det er, dette må være helt opp til redak­ sjonelle og journalistiske vurderinger. Etter mitt syn er det klart at Internett og elektronisk formidling gir en helt annen mulighet til å spre disse opp­ lysningene. Det er riktig. Men hva er alternativet? Alter­ nativet er at man innskrenker åpenheten i vårt samfunn, noe som etter mitt skjønn er et mye dårligere svar. At det finnes mange redaktører og journalister som nok kunne ha tenkt gjennom hvordan man presenterer dette stoffet som er tilgjengelig, er en annen sak, men det ligger hel­ digvis langt utenfor Stortingets mandatområde å redigere landets aviser. Så hvorfor er dette viktig? Hvis en tenker litt tilbake, var det for få år siden stor interesse og offentlig debatt rundt det at mange rike norske mennesker var nullskatt­ ytere. Hvordan var det mulig å være nullskattyter med så store formuer og så store inntekter, spurte den vanlige mann og kvinne seg. Dette søkelyset gjorde at det ble mulig å endre skattesystemet slik at man fikk tettet en del av de store smutthullene som de rike menneskene benyt­ tet seg av. Det er selvfølgelig riktig at de tall som frem­ kommer i likningsprotokollen, ikke sier noe endelig om verken skattyterens formue, inntekt eller andre ting, men samtidig gir det en pekepinn om hvem som har bidratt til fellesskapet, og hvem som ikke har gjort det. Det er også riktig at det kan være feilbehandling, og at det kan være ting i likningsetaten selv som gjør at disse tallene ikke er riktige. Det er også en pris for åpenhet som man faktisk må ta. For SV er dette viktig både for å hindre maktmisbruk og for å sette søkelys på urettferdig­ het i vårt samfunn. Det er også viktig fordi det kan sette søkelyset på utviklingstrekk ved vårt samfunn, og det gjør det mulig å reise en opinion for å skape et mer rett­ ferdig skattesystem. Det er åpenbart riktig, men det kan ikke brukes som et argument mot åpenhet at det er svak­ heter ved vårt skattesystem, som bl.a. representanten Ha­ gesæter var inne på. Hvis det er feil i vårt skattesystem, er jo ikke alternativet å hindre åpenhet, men å rette opp feilene. Det er det åpenbart riktige svaret på dette, som for så vidt er et viktig spørsmål, også sett fra SVs ståsted. Det er også viktig at man har åpenhet fordi det betyr at man har mulighet til å reise denne opinionen. At det er pinlig for enkelte at skattelister offentliggjøres, har jeg en viss forståelse for, men da bør det være pinlig for disse. Sannheten er jo den at de som synes dette er mest ubeha­ gelig, er de som har noe å skjule. Jeg tror at de som har betalt sin skatt og ellers gjort opp sine forhold på en skik­ kelig måte, aksepterer at dette kan ha offentlig interesse og bør ha offentlig interesse. SV forutsetter at departementets evaluering konklude­ rer med at man fortsatt skal ha åpenhet rundt dette, at det er en redaksjonell og journalistisk vurdering som skal ligge bak hvordan dette skal skje, at man ikke foretar inn­ skrenkninger i dagens praksis, og at man fortsatt skal ha åpenhet. Derfor har vi foreslått at dette avvises, men vi kan selvfølgelig ikke hindre departementet i å tenke gjennom hvordan dette skal være, derfor har vi ikke gått imot dette punktet. 7. nov. -- Voteringer 2002 392 May Britt Vihovde (V): Denne saka stiller oss over­ for eit dilemma mellom to omsyn som Venstre er oppte­ ke av: openheit kontra personvern. Det viser også dei innlegga som har vore i debatten til no. Det er inga enkel avveging, og det finst gode argument for begge omsyna, slik det også går fram av innstillinga. Venstre vil framleis konkludera med at openheit må råda i utgangspunktet, men det betyr ikkje at vi er ukritis­ ke til den utviklinga som skjer ved at skattelistene blir til­ gjengelege på nye og betre måtar. Eg synest at mindreta­ let, Arbeidarpartiet og SV, ser for lett på dette, og at dei har ei overdriven tru på at opplysningane som kjem fram, kan fortelje mykje om «utviklingstrekk i samfunnet som er svært uheldige». Det er mange opplysningar som ikkje kjem fram i skattelistene, og det kan vera feil i dei. Som det går fram av innstillinga, er Venstre med i fleirtalet som ber Regjeringa sjå nærare på behovet for eventuelle endringar i regelverket. Vi er ikkje klare til å gå på noko forslag om forbod mot offentleggjering, men vi vil sjå på forslag som kan ta omsyn til personvernet på ein mykje betre måte enn i dag, og eg synest representan­ ten Hagesæter hadde veldig mange gode argument i sitt innlegg. Eg minner om sentrumspartia sitt forslag då saka var oppe i Stortinget sist, hausten 2000. Det gjekk ut på at skattelistene, som i dag, blir lagde ut til offentleg gjen­ nomsyn i tre veker, og at pressa, kredittopplysningssel­ skap og andre med saklege behov kan få online­tilgang til eit register hos Skattedirektoratet som inneheld dei same opplysningane. Dette vil kontrollera spreiing av opplysningane, som alltid vil vera oppdaterte. Openheita vil bli teken omsyn til ved at publikum kan sjå listene når dei blir lagde ut, og pressa kan søkja når ein har behov for det. Dette kan vi koma tilbake til når saka er nærare ut­ greidd, men Venstre ønskjer ikkje å ta eit standpunkt som lèt det eine eller det andre omsynet vinna eller tapa. Vi vil ha ei løysing som tek omsyn til både openheit og per­ sonvern på ein best mogleg måte. Derfor er det positivt at Regjeringa ved finansministeren vil ta ein ny gjennom­ gang av heile dette kompliserte sakskomplekset. Svein Flåtten (H): Jeg tar ordet på nytt for å kom­ mentere et par påstander fra representantene Nordtun og Djupedal. Det gjelder dette at det å fortsette med offent­ liggjøringen setter søkelys på utviklingstrekk i dagens samfunn og viser noe av Forskjells­Norge, og at det også kan være grunnlag for å se på vår skattelovgivning. Ligningstall sier lite eller ingen ting om forskjellene i Norge. De sier noe om at folk har forskjellige inntekter, men det regner jeg med at de fleste vet fra før. Lignings­ tall er en blanding av lønnsinntekter, aksjeutbytte, rente­ inntekter fra banken, lottogevinster, salgsgevinster osv., osv. Med andre ord, de er fullstendig uegnet til å si noen ting om det SV og Arbeiderpartiet kaller økende forskjell i materiell levestandard. Men derimot er de svært godt egnet til å forvirre, og det går jeg ut fra også er noe av hensikten. Så jeg vil advare mot å bruke dette som grunn­ lag i en debatt om forskjeller og om feil i skattesystemet. Samtidig vil jeg gjerne kommentere en merknad fra SV og Arbeiderpartiet om at det offentlige søkelyset skulle bidra til en kvalitetssikring av ligningsarbeidet, som det heter i merknaden, og øke sannsynligheten for å oppdage feil ved ligningsbehandlingen. Hvis vi som skattytere skulle bruke en slik kvalitetssikring for å være sikre på at vi får en riktig ligning, ville jeg være svært be­ tenkt. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se nedenfor) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi er da klare for votering i sakene på dagens kart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Per Erik Monsen satt frem et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpar­ tiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen snarest og senest i for­ bindelse med statsbudsjettet for 2004 legge frem en plan for avvikling av avgiften på båtmotorer.» Det voteres alternativt mellom og dette forslaget og komiteens innstilling. Komiteen hadde innstillet: Dokument nr. 8:147 -- forslag fra stortingsrepresen­ tantene Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om fjer­ ning av hk­avgiften på motorer for fritidsbåter -- vedleg­ ges protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet bifaltes innstillingen med 95 mot 20 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 10.42.47) Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har Tore Nordtun satt frem et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: «Dokument nr. 8:150 (2001­2002) -- forslag fra stortingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Kenneth Svendsen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knudsen om å forby offentliggjøring av skattelister -- avvises.» Det voteres alternativt mellom dette forslaget og ko­ miteens innstilling Komiteen hadde innstillet: 1. Stortinget ber Regjeringen gjennomføre evaluerin­ gen av gjeldende regelverk om offentliggjøring av skat­ telister, herunder vurdere ulike interessenters behov for informasjon. Trykt 19/11 2002 7. nov. -- Referat 2002 393 2. Dokument nr. 8:150 (2001­2002) fra Karin S. Woldseth, Kenneth Svendsen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knudsen om å forby offentliggjøring av skatte­ lister -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­ parti bifaltes innstillingen med 68 mot 47 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 10.43.41) S a k n r . 3 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 10.45.