6. nov. -- Muntlig spørretime
2002 349
Møte onsdag den 6. november kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 11):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 3)
2. Referat
Presidenten: Representanten Kari Lise Holmberg,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Fra representantene Kjell Engebretsen og Thore A.
Nistad foreligger søknader om permisjon i dagene 6. og
7. november for å delta i OSSEs parlamentarikerforsam­
lings besøk i Aserbajdsjan.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Sverre Myrli
For Oppland fylke: Morten Ørsal Johansen
3. Morten Ørsal Johansen innvelges i Lagtinget for den
tid han møter for representanten Thore A. Nistad.
Presidenten: Sverre Myrli og Morten Ørsal Johansen
er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en
settepresident for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresident.
Oddvard Nilsen (H): Jeg foreslår Elisabeth Røbekk
Nørve.
Presidenten: Elisabeth Røbekk Nørve er foreslått som
settepresident. -- Andre forslag foreligger ikke, og Elisa­
beth Røbekk Nørve anses enstemmig valgt som settepre­
sident for dagens møte.
Representanten Øystein Hedstrøm vil fremsette et pri­
vat forslag.
Øystein Hedstrøm (FrP): På vegne av representan­
tene Karin S. Woldseth, Ulf Erik Knudsen, Per Sand­
berg, André Kvakkestad, Kenneth Svendsen og meg selv
vil jeg fremsette et forslag om stans i planene om digitalt
bakkenett og revurdering av Norges digitale infrastruk­
tur.
Presidenten: Representanten Steinar Bastesen vil
fremsette et privat forslag.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg vil fremsette et forslag
om å forby krenkende og skadelige sex­ og kontakt­
annonser via tekst­TV.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Svein Ludvigsen
-- statsråd Ansgar Gabrielsen
-- statsråd Erna Solberg
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representan­
ten Inge Ryan.
Inge Ryan (SV): Jeg ønsker å stille et spørsmål til
næringsminister Ansgar Gabrielsen.
Norsk industri sliter voldsomt for tida. Særnorske for­
hold er en viktig årsak til de problemene som vi er inne i.
En rekke lokalsamfunn og enkeltpersoner er usikre på
hva framtida vil bringe for deres arbeidsplasser og deres
lokalsamfunn. Vi ser også at arbeidsledigheten er på vei
opp i en rekke områder i landet. Mange av oss frykter at
dette vil bli et stort problem, både utover høsten og ikke
minst når vinteren kommer for fullt.
Har næringsministeren noen strategi for hvordan man
skal få stanset denne nedbyggingen av norsk industri?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Ryan
beskriver en virkelighet som gjelder mange lokalsamfunn
i dag, ved at det har vært bedriftsnedleggelser, og at en del
bedrifter kan stå i fare for å bli nedlagt -- med derav føl­
gende økt arbeidsledighet hvis man ikke greier å skaffe
nye arbeidsplasser som erstatning for de som forsvinner.
Så sier representanten Ryan at særnorske forhold gjør
seg gjeldende. Det er vel riktig at det er en del særnorske
forhold som gjør seg gjeldende, men det er definitivt også
en del av en internasjonal virkelighet, med en tilbakegang
i verdensøkonomien, hvor svært mange land -- mer eller
mindre alle de landene det er naturlig å sammenlikne seg
med -- dessverre er i en tilsvarende situasjon. Så har vi i
tillegg noe som er særnorsk, som påvirker konkurranse­
kraften til norsk næringsliv betraktelig, og som i realiteten
er dråpen som nå får begeret til å flyte over i en del be­
drifter ved at konkurransekraften er blitt så svekket at
man velger å flytte ut, eller man utsetter eller unnlater å
flytte ut og får en derav følgende nedleggelse.
Det er ingen tvil om hva som er de tyngste faktorene i
dette bildet. Det er det som går på kronekurs, det er det
som går på rentenivå, det er det som går på vårt kostnads­

6. nov. -- Muntlig spørretime 2002
350
nivå generelt, og ikke minst det som går på vårt lønnsni­
vå. Men det er heller ingen tvil om at hvis vi skal få bukt
med disse tingene som egentlig er årsaken til den virke­
ligheten vi nå ser, er det tunge prosesser og ingen
«kvikkfiksing» som kan ordne det. Det etter mitt skjønn
aller viktigste vi som er politikere i hvert fall kan gjøre,
er å forholde oss til den situasjonen vi nå har i Stortinget,
knyttet til budsjettbehandlingen. Vi vet hvilken medisin
som skal tas i forhold til hva som påvirker rentekurs, hva
som påvirker kronekurs. Vi vet også hva som skal til for
at lønnsveksten i Norge skal komme ned på nivå med
våre konkurrenter. Det må partene i arbeidslivet gjøre til
våren. Men fra Regjeringens side (presidenten klubber)
legger vi etter initiativ fra statsministeren definitivt opp
til en dialog med partene (presidenten klubber), slik at vi
skal komme bort fra den situasjonen vi har hatt de sju sis­
te årene, nemlig markert høyere lønnsvekst enn hos våre
handelspartnere (presidenten klubber igjen).
Presidenten: Presidenten må minne om begrensning­
ens kunst.
Inge Ryan (SV): Jeg er klar over at man har en del
veivalg i statsbudsjettet, men er det noen særskilt indus­
tristrategi som næringsministeren har på gang? Har man
en plan for hvordan man skal sikre og utvikle nye indus­
triarbeidsplasser i Norge? Og hvis man har en plan, vil
Stortinget få ta del i drøfting av denne planen som næ­
ringsministeren og Regjeringa eventuelt måtte ha?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Som Stortinget så ut­
merket godt vet, og som antakeligvis også representanten
Ryan utmerket godt vet, er det industrien selv, basert på
de rammevilkårene vi politikere til enhver tid greier å
stable på bena, som er utløsende for det vi får til av ny­
skaping, det vi får til av innovasjon, og det vi får til av
gründervirksomhet i dette landet. Det er ikke slik at Stor­
tinget eller Regjeringen vedtar nye industriprosjekter,
slik man gjorde i de gode, gamle dager. Nå legger vi til
grunn at vi gjennom generelle rammebetingelser, gjen­
nom å satse massivt på forskning, skal gjøre det interes­
sant å starte opp industri. Det kan gå på infrastrukturut­
bygging f.eks. Jeg var i går i Grenland­området og hadde
møte med industrien i Grenland. De er opptatt av gene­
relle rammebetingelser, de er opptatt av infrastruktur, de
er opptatt av å ta i bruk de mulighetene som f.eks. gass
vil kunne gi industrielt. Men særskilte, igangsatte statlige
industriprosjekter fremstår nok ikke som det som etter
mitt skjønn skal til for å løse den situasjonen vi er i.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Marit
Arnstad.
Marit Arnstad (Sp): Det har foregått en nokså eien­
dommelig debatt i avisene de siste dagene mellom indust­
rien og næringsministeren om hvorvidt vi har noen sær­
lige næringspolitiske utfordringer.
Jeg er glad for at næringsministeren i dag bekrefter at
industrien er i en vanskelig situasjon, og at det er forhold
en er nødt til å ta alvorlig. Men etter de svarene som er
gitt her i dag, må en jo spørre seg: Hva er Regjeringens
holdning? Skal en her lene seg tilbake og vente og håpe
på en svekket kronekurs og sette sin lit til enkelte gene­
relle virkemidler, eller er en villig til å føre en målrettet
næringspolitikk for å bidra til både å forhindre en del av
de nedleggelsene en nå ser, men også til å skape ny næ­
ringsvirksomhet?
Da er spørsmålet: Hvis en vil føre en målrettet næ­
ringspolitikk, vil en i så fall reversere noen av de næ­
ringsfiendtlige forslagene i årets statsbudsjett -- en sju­
dobling av kostnadene ved lønnsplikt ved permittering,
en halvering av SNDs midler i en tid der en har kapital­
tørke og en fjerning av refusjonsordningen for sjøfolk?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Arn­
stad sier innledningsvis at det har foregått en intens de­
batt mellom næringslivet og næringsministeren de siste
dagene om hva som er situasjonen. Jeg kan berolige re­
presentanten Arnstad og det øvrige storting med at det
ikke er tilfellet. Men en avis som vel ikke er helt ukjent
for Arnstad, nemlig Nationen, har hatt noen overskrifter
som kunne tyde på at det var situasjonen, hvilket det altså
ikke er. Det er møter med industrien hele veien, knyttet
til hva som er det viktigste å endre for at næringslivet
skal komme over i en annen konkurransesmessig situa­
sjon enn den man befinner seg i pr. i dag. Da er det slik at
det er noen tiltak som politisk kan initieres, som vekter
veldig tungt, og så er det noen som i realiteten betyr
svært lite, uansett hva vi måtte gjøre.
Det som er det absolutt viktigste, er at vi greier å snu
den trenden vi har hatt, ved at vi hvert år siden 1995 har
svekket konkurranseevnen til norsk næringsliv på de pa­
rametrene hvor politikerne har innvirkning. Det har vi
først og fremst gjort (presidenten klubber) gjennom de
budsjettvedtak som er fattet i denne sal, som i stor grad
har resultert i den situasjonen som vi er i nå (presidenten
klubber). Og jeg står med en lang rekke sitater fra frem­
tredende stortingsrepresentanter som hvert år (presiden­
ten klubber igjen)... -- Beklager, president!
Presidenten: Jeg tror salen kan unnvære sitatene.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Da passer det bra at
jeg slutter.
Presidenten: Sigvald Oppebøen Hansen -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg konstaterer at
statsråden er svært defensiv med omsyn til desse utford­
ringane som gjeld industriarbeidsplassar. Regjeringa sit
passiv og ser på at industriarbeidsplassar forvitrar. Stats­
råden var sjølv inne på at han besøkte Grenland­området
i går. Ja, der er tusenvis av industriarbeidsplassar lagde
ned dei siste åra, utan at Regjeringa i det heile har lyfta
ein finger.
Men eg har eit konkret spørsmål knytt til det som òg
statsråden var inne på, at det er viktig kva som no skjer i

6. nov. -- Muntlig spørretime
2002 351
samband med budsjettbehandlinga her på huset. Og når
det gjeld permitteringsregelverket, altså lønsplikt under
permittering, foreslår Regjeringa å auke lønsplikta for
næringslivet frå 3 til 20 dagar. Det betyr ein kostnad på
ca. 25 000--30 000 kr pr. permittert arbeidstakar. Er ei ut­
gift for næringslivet på fleire hundre millionar kroner eit
tiltak som er med på å redde arbeidsplassane i landet?
Alternativet til det er sjølvsagt at arbeidstakarane blir
sagde opp. Så spørsmålet mitt er konkret: Meiner statsrå­
den at det er eit godt tiltak?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Først vil jeg innled­
ningsvis kommentere det som var utgangspunktet, nem­
lig at Regjeringen er svært defensiv, og at det eksempel­
vis, som representanten fra Telemark nevnte, i Grenland­
området de siste årene, dvs. for så vidt gjennom hele
1990­tallet, har vært en markert tilbakegang i antall in­
dustriarbeidsplasser. Det fikk jeg meg forelagt i går. Men
denne regjeringen vi har nå, som kom på bena for et år
siden, kan ikke påta seg ansvaret for den nedbyggingen
som har skjedd i norsk industri sammenhengende -- i rea­
liteten siden begynnelsen av 1970­tallet. At en akkurat nå
har en spesiell utfordring der man står i fare for en raske­
re nedbygging av industrien enn det vi har hatt sammen­
hengende, er det heller ingen tvil om.
Når det gjelder representantens konkrete spørsmål vil
jeg henvise til, punkt 1: Det er et absolutt budsjettspørs­
mål, og punkt 2: Administrasjonsministeren er den som
administrerer det, og spørsmålet bør følgelig stilles til
den ansvarlige statsråd.
Presidenten: Øystein Hedstrøm -- til oppfølgings­
spørsmål.
Øystein Hedstrøm (FrP): Flere og flere i det norske
samfunn hevder at Norge ikke har noen næringspolitikk
og ikke har hatt det på mange år. Et eksempel på det var
da vi i går fikk besøk i Fremskrittspartiets gruppe fra en
hjørnesteinsfabrikk, en familieledet bedrift gjennom tre
generasjoner -- Mustad & Søn -- som har en merkevare
som er kjent over hele verden. De har etablert seg i sju
forskjellige land, og det er kun 375 arbeidsplasser igjen i
Norge. Nå skal de utfase ytterligere 100.
Næringsministeren har vitterlig sagt ved flere anled­
ninger at vi må harmonisere konkurransebetingelsene
mellom Norge og EU­land. Er det ikke slik at vi har en
formuesskatt som er annerledes og mer drepende i Norge
enn i andre land der de ikke har denne skatten, eller en
intro på høyere formuesnivåer og med lavere satser, og at
saldoavskrivningsreglene i Norge er vanskelige osv.? Vil
statsråden gå inn for å harmonisere disse betingelsene,
slik han har lovet?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er en riktig på­
pekning som Hedstrøm gjør i forhold til det som går på
skatt og avgift. Det er et viktig element for om en bedrift
skal fortsette å produsere i Norge eller ikke fortsette.
Dette påvirker bunnlinjen og kan i mange tilfeller være
utløsende med hensyn til om det skal bli svarte eller røde
tall.
Det er ingen tvil om hva som har vært ambisjonen for
denne regjeringen. Vi har en ambisjon om å senke skatte­
og avgiftsnivået med 31 milliarder kr i løpet av denne
stortingsperioden. Vi har allerede redusert det med
17 milliarder kr -- og det i seg selv er for så vidt historisk.
Vi har 14 milliarder kr igjen i forhold til denne ambisjo­
nen. Det er heller ingen tvil om at den skatten som repre­
sentanten Hedstrøm peker på, har betydning for norsk
næringsliv og for norsk eierskap i norsk næringsliv.
Skauge­utvalget har dette på agendaen sin og skal kom­
me med sin innstilling.
Det er ingen tvil -- i hvert fall ikke hos meg -- om hva
som bør bli utfallet av behandlingen av denne formues­
skatten. Den bør harmoniseres med det som er gjeldende
latin i Europa.
Presidenten: Presidenten satte særlig stor pris på be­
merkningen om latin.
Vi går til neste hovedspørsmål.
Olav Akselsen (A): Også eg har eit spørsmål til næ­
ringsministeren.
Dagleg kjem det meldingar om permitteringar, opp­
seiingar, utflagging og konkursar. Signala kjem frå heile
landet og gjeld alle delar av konkurranseutsett nærings­
liv. Myre Fiskeindustri og Sunnmørsfisk har gått kon­
kurs. Lilleby Smelteverk set kroken på døra. Hjelle­
gjerde, Hadeland Glassverk og Mustad flaggar ut. Elkem
og Hydro legg investeringsplanane på hylla, berre for å
nemna nokre få eksempel.
NHO i Rogaland offentleggjorde i førre veka ein rap­
port som viser at 60 pst. av eksportbedriftene i fylket har
planar om eller kan tenkja seg å flagga ut. Over 50 pst. av
TBLs bedrifter vurderer det same.
Me har no den sterkaste veksten i arbeidsløysa i
Noreg på over ti år. Næringsministeren ser ut til å vera
blant dei få i landet som ikkje er bekymra for situasjonen.
Innsatsen så langt og her i dag har stort sett vore å baga­
tellisera situasjonen og prøva å leggja skylda på alle and­
re. Mitt spørsmål er: Kor lenge har næringsministeren
tenkt å vera ein passiv tilskodar til den negative utviklin­
ga som me ser innafor industrien vår?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er jo vel kjent re­
torikk i politikkens verden at man dekker over tidligere
synder ved å peke på at de som nå måtte ha ansvaret,
nærmest skulle ha det totale ansvaret for det som har le­
det frem til den situasjonen vi har i dag.
Vi må bare erkjenne at vi i dette landet -- særlig fra
midten av 1990­tallet -- har fokusert altfor lite på hvilke
politiske rammebetingelser vi skal påvirke for at vi i det
hele tatt skal kunne ha en konkurranseutsatt sektor. Det
er ingen tvil om at når man har valgt å øke de offentlige
budsjettene, med nye reformer og nye arbeidsplasser som
skal til for å dekke disse behovene, er det bare ett sted å
ta det fra. Industrien har påpekt dette gjentatte ganger.
Og en analyse av det som skjer i disse bedriftene som nå

6. nov. -- Muntlig spørretime 2002
352
flagger ut, og som har gått konkurs -- som representanten
Akselsen nevnte -- viser at for fiskeindustriens del er det i
særlig grad to årsaker: Det er råstoffprisene, og det er vår
manglende markedsadgang for bearbeidede fiskeproduk­
ter i forhold til EU. Og Akselsens anvisning om å opphe­
ve EØS­avtalen vil jo ikke akkurat være et godt bidrag
for å lette situasjonen i så måte, verken for denne indust­
rien eller andre.
Analysene viser helt klart at for de andre bransjenes
vedkommende er det to hovedårsaker. Den ene er de be­
driftene i de bransjene som ikke har gjort de omstillinge­
ne som har vært nødvendige -- for det er ikke slik at man
kan si at hele møbelbransjen har et kjempeproblem. En
del har det, og en del lykkes. Hovedårsaken er knyttet til
kostnadsnivået som man opplever i Norge. Da kommer
man ikke utenom det faktum at rente, kronekurs og
lønnsutvikling definitivt er en utløsende årsak til at disse
bedriftene har måttet flagge ut. Og det er klart at bedrifter
som produserer ... (Presidenten klubber.)
Jeg får tilleggsspørsmål, så da kan jeg fullføre.
Olav Akselsen (A): Mitt spørsmål gjekk på om næ­
ringsministeren ville gjera noko. Ut frå det svaret eg fekk
i dag, kan eg ikkje sjå at det er spesielle signal på det om­
rådet.
Eg kan vera einig i at det kan ha vore for lite fokusert
på næringspolitikken dei siste åra, men det har iallfall
ikkje blitt betre det siste året. Eg minner om at så seint
som i juni, då Stortinget behandla revidert nasjonalbud­
sjett, hadde næringsministeren moglegheit til å påverka.
Dei forslaga som blei fremma av Arbeidarpartiet her på
Stortinget, ville ha vore med på å gjera næringslivssitua­
sjonen betre. Han og Regjeringa valde altså å ha eit meir
ekspansivt budsjett, som er ein av grunnane til at me er i
den situasjonen som me er i. I vår, då Arbeidarpartiet
fremma forslag om bl.a. innsparing, blei me nærast lat­
terleggjorde. Det blei bagatellisert. Det er òg slik at så
seint som på laurdag i førre veka var næringsministeren
ute og sa at dei problema som me no opplever i industri­
en, er svartmaling og ikkje i tråd med realitetane.
Eg vil spørja: Er det slik at næringsministeren ikkje
ser dei problema som norsk industri i dag slit med?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: I den grad næringsmi­
nisteren skulle bli beskyldt for ikke å gjøre de rette tinge­
ne, skyldes det i hvert fall ikke at man ikke har tilstrekke­
lig oversikt. Det ville jeg aldri kunne skjule meg bak.
Hver uke har jeg besøk av en rekke bedrifter som be­
skriver sine utfordringer og sine problemer. Men jeg tror
det er ganske viktig, og jeg vil si i særlig grad når man er
i en situasjon hvor man har definitive utfordringer, at
man gjør en analyse av hva det er man kan forandre, og
hva det er man er villig til å forandre. Etter mitt skjønn er
det den rene uriktighet, for å si det parlamentarisk, når
det hevdes at man ikke har gjort noe. Denne regjeringen
har gjennom sine budsjettforslag hatt historisk store let­
telser i skatter og avgifter, som påvirker næringslivets
muligheter til å videreføre driften i dette landet. Jeg er
fullstendig klar over at det er enkeltelementer som inn­
gikk f.eks. i Plaza­forliket, som jeg skulle ønske at vi
hadde hatt muligheten til å reversere. Men vår ambisjon
om fortsatt 14 milliarder kr i skatte­ og avgiftslette gir jo
nettopp rom for at vi skal kunne prioritere de tingene
som vil ha størst effekt for å beholde konkurranseutsatt
sektor.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Ranveig
Frøiland.
Ranveig Frøiland (A): Dessverre er det ikkje berre
retorikk, men verkelegheit at arbeidsplassar forsvinn
kvar einaste dag. Skattelette er ikkje svaret. Denne regje­
ringa har gjort det til ein dyd å snakka om næringsnøytra­
litet, mens industrien ropar på tiltak som er målretta mot
industrien.
Arbeidarpartiet skal ikkje bruka ei krone meir i bud­
sjettet enn det som Regjeringa legg opp til. Vi brukte
mindre i revidert nasjonalbudsjett enn det Høgre og Re­
gjeringa gjorde, og vi vart latterleggjorde.
Eg konstaterer at næringsministeren ikkje har noko
svar å koma med i den situasjonen som industrien er i i
dag, med utflagging og nedlegging av arbeidsplassar. Då
spør eg: I den situasjonen vi har, med at det vert fleire ar­
beidsledige, kvifor gjer Regjeringa det vanskelegare for
dei som er arbeidsledige? På alle område kuttar dei på til­
tak for dei arbeidsledige, med dei utfordringane det er.
Ikkje vis til ein annan statsråd, Regjeringa har ansvaret.
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg har aldri oppfattet
representanten Frøiland som nevneverdig tungnem, så
dette er nok et uttrykk for manglende vilje til å erkjenne
det faktum at her jobbes det på bred front fra Regjeringen
for nettopp å legge til rette for at vi skal ha en konkur­
ranseutsatt sektor i dette landet.
For å gjenta: Når det gjelder de områdene som jeg
spesielt jobber med for å bedre vilkårene, er det definitivt
etter innspill fra det næringslivet som jeg oppfatter at
også representanten Frøiland har omsorg for. Jeg var se­
nest i går i Grenland og traff alle industribedriftene der
nede. Vi diskuterte hva er utfordringene, hva er analysen
og hva er det vi kan gjøre som politikere. De tingene som
jeg får servert som gangbare for å bedre vilkårene, er
også de tingene vi tar fatt i fra a til å.
Når det gjelder begrunnelsen for permitteringsreglene
og konsekvensene av dem, vil jeg henvise til rette ved­
kommende statsråd, det er ikke mitt område.
Presidenten: Audun Bjørlo Lysbakken -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Tidligere i høst
mistet 411 verftsarbeidere ved Mjellem & Karlsen i Ber­
gen jobben etter at verftet ble slått konkurs bare fem uker
etter at nye eiere hadde overtatt. Dette skjedde til tross
for at det ble uttrykkelig bekreftet av de nye eierne i for­
bindelse med departementets behandling av godkjennin­
gen av ervervet at den tradisjonsrike verftsvirksomheten
ved Mjellem & Karlsen skulle videreføres.

6. nov. -- Muntlig spørretime
2002 353
I Dagsrevyen forrige mandag var det et intervju med
næringsministeren der han sier at han føler seg lurt av de
nye eierne av Mjellem & Karlsen. Det går også fram av
et notat fra Næringsdepartementet at inngrep overfor ei­
erne har vært diskutert med Regjeringsadvokaten. Kon­
klusjonen har vært at dette er umulig fordi ervervsloven
er opphevet. Dette viser altså at man er i en situasjon der
næringsministeren innrømmer at verdiskaping og ar­
beidsplasser i Norge står uten beskyttelse mot spekulan­
ter. Det setter debatten i sommer om ervervslovens av­
skaffelse i et litt spesielt lys.
Hva slags politiske initiativer planlegger statsråden
for å få på plass igjen en slik beskyttelse av folks arbeids­
plasser?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: For det første fremset­
ter representanten Lysbakken et utsagn som i det minste
kan tolkes som om næringsministeren på Dagsrevyen
skulle sagt at han følte seg lurt. Det er ikke riktig. Jeg
hørte hva ingressen var fra journalisten. Vi i departemen­
tet har aldri uttalt at vi føler oss lurt. Det fremgår også av
det notatet som representanten har fått tilgang til. Det
som er uomtvistelig, er at det er et misforhold mellom
det som er anmeldt i ervervsmeldingen 8. april, og det
som er situasjonen relativt få uker etterpå.
Nå er det ikke noe nytt at ervervsmeldinger har et an­
net innhold enn det som viser seg å være situasjonen re­
lativt kort tid etterpå. Det kan det være gode grunner til,
og det kan det være mindre gode grunner til. Det skjer en
utvikling i bedriftene og i økonomien. Hva visste man,
og hva visste man ikke? Vi har ikke noe grunnlag for å
hevde at kjøperen av Mjellem & Karlsen har unndratt
opplysninger i forbindelse med ervervsmeldingen. Jeg
konstaterer bare at det er en annen realitet rundt selskapet
fem, seks, syv uker etter enn det var på ervervstidspunk­
tet.
Presidenten: Morten Lund -- til oppfølgingsspørsmål.
Morten Lund (Sp): Den særnorske situasjonen for
norsk næringsliv er at Regjeringen gjør problemene ver­
re. Stortinget har vedtatt en opptrappingsplan for å mar­
kedsføre norsk reiseliv. Det er ikke en opptrapping Re­
gjeringen legger fram, det er det motsatte.
Stortinget har vedtatt en forskningsavgift på all norsk
fisk. 130 mill. kr kommer inn, forutsatt at staten skulle
følge opp med like mye. Det gjør ikke Regjeringen. Stor­
tinget har vedtatt at skogkulturstøtten skal holdes på et
høyt nivå -- det er det to og et halvt år siden Stortinget
vedtok. 100 mill. kr har nå blitt til null millioner. En
halvering av investeringene til skogbruket vil bli resulta­
tet. Når det gjelder Nasjonal transportplan, ligger vi nå
1,2 milliarder kr bak planen. Maskinene og folkene er le­
dige til å gjøre en jobb. Ikke en gang NHO ber nå om
ekstra skattelette, de ber om penger til de punktene som
jeg nå nevner.
Spørsmålet mitt til næringsministeren er: Hvorfor vil
ikke Regjeringen engang følge opp det som Stortinget
har vedtatt?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Regjeringens overord­
nede målsetning i forbindelse med årets budsjett var at vi
skulle ha et budsjett som skulle fortjene betegnelsen «an­
svarlig økonomisk politikk» innenfor en forsvarlig øko­
nomisk ramme. Det skulle legge grunnlaget for en mulig
nedgang i rente og et minsket press på krona, som er de
viktigste elementene for alle de næringene representan­
ten Morten Lund her snakker om og har en genuin om­
sorg for.
Det er ingen tvil om at vi på en del områder ikke har
vært i stand til overfor Stortinget å fremme forslag som
fullt ut etterkommer det som har vært Stortingets vilje.
Nå har jo Stortinget en utmerket anledning til å gjøre
endringer på disse ting, men det er klart at hvis man skal
være enig om en ytre ramme, kan man komme i den
situasjon at man ikke får plass til alle de ønskene, vedtak,
forutsetningene som ligger til grunn i forkant. Det har vi
anvist også i årets budsjett.
Når det gjelder spesielt det området som jeg har an­
svar for innenfor reiseliv, vil jeg bare henvise til at de
skatte­ og avgiftsreduksjoner som den bransjen har fått,
antakeligvis er det tyvedobbelte av reduksjonen i mar­
kedsføringstilskudd til samme bransje.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Lodve Solholm (FrP): Eg vil stille eit spørsmål til
fiskeriministeren.
Eg har sett i media den seinare tida at det skal vere eit
såkalla fleirtal i Stortinget for å utsetje utdelinga av dei
40 konsesjonane som det står om i Sem­erklæringa. Det
har etter mitt skjønn ikkje vore gjort noko formelt vedtak
i Stortinget om det, og eg har tillate meg å sende eit brev
til statsråden, der eg peikar på at Framstegspartiet ikkje
er ein del av dette såkalla fleirtalet som ønskjer utsetjing
av desse tildelingane. Mitt spørsmål blir då om statsråden
har endra litt oppfatning og synspunkt på dette når han
no har fått beskjed om at Framstegspartiet ikkje inngår i
dette fleirtalet, og at det faktisk kan vere med og skubbe
på slik at Regjeringa kan få anledning til å dele ut dei 40
konsesjonane dersom dei ønskjer det, med basis i eit
fleirtal saman med Framstegspartiet her i huset.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg ønsket å tildele 40
nye konsesjoner, og hadde lagt opp til å gjøre det i høst.
Da Regjeringen i vår fremla stortingsmeldingen om lakse­
fjorder, bekjentgjorde vi også utlysing av 40 laksekon­
sesjoner, og jeg gav uttrykk for at det var naturlig at vi
fikk en parallellitet i behandlingen av de to sakene. Dette
ble ytterligere forsterket gjennom den offentlige debatt,
der bl.a. Arbeiderpartiets fraksjonsleder i energi­ og
miljøkomiteen gjorde det helt klart at de fant det uaksep­
tabelt at jeg skulle tildele konsesjoner i områder som
skulle behandles i Stortinget. Da jeg så ble gjort kjent
med av komiteens leder at man ikke ville behandle lakse­
fjordene før tidligst på nyåret, fant jeg det nødvendig å
forhindre forskottering av Stortingets behandling -- og
måtte dermed stoppe tildelingen av laksekonsesjonene.

6. nov. -- Muntlig spørretime
Trykt 19/11 2002
2002
354
Det er riktig at jeg har fått et avklarende brev fra
Fremskrittspartiet, og gjennom det som nå blir sagt her,
konstaterer jeg og forstår det slik at det er et flertall i
Stortinget som ikke har til hensikt å verne arealer som
det kan være aktuelt å tildele de 40 konsesjonene i. Det
gjør at Stortingets flertall er på en linje, slik jeg tolker
det, noe som gjør det mulig å tildele 40 konsesjoner i
høst. Så med den avklaringen, hvis den er riktig, stiller
saken seg på en helt annen måte, og dermed er det grunn­
lag for å tildele konsesjonene i høst.
Lodve Solholm (FrP): Det svaret var jo så klart at
det vel ikkje er nødvendig med ei oppklaring.
Eg kan stadfeste at Framstegspartiet står fullt og heilt
bak det som eg skreiv i mitt brev til statsråden, og der­
med skulle det vere grunnlag for at statsråden kan setje i
gang og dele ut dei 40 konsesjonane i haust. Eg er svært
nøgd med svaret.
Presidenten: Presidenten antar at dette ikke kan bli
klarere nå.
Statsråd Svein Ludvigsen: Det kan det knapt bli.
Det er likevel klart at her kan det være andre, nemlig
Stortingets mindretall, som har et annet syn, men jeg ret­
ter meg etter flertallets.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Sylvia
Brustad.
Sylvia Brustad (A): Jeg må si jeg er meget overras­
ket over det svaret som statsråd Ludvigsen nettopp gav.
Det er på bakgrunn av at et klart flertall i energi­ og mil­
jøkomiteen er blitt stilt overfor en helt håpløs situasjon
av Regjeringa, selv ved at Regjeringa først gir signaler
om at de skal dele ut laksekonsesjoner, hvilket Arbeider­
partiet ikke er imot, og etterpå kommer med en sak om
laksefjorder, hvor det er forslag om å verne noen fjorder,
som Stortinget ikke har fått anledning til å ta stilling til.
Det er da uttrykt fra et klart flertall et ønske om at dette
må foregå i riktig rekkefølge, nemlig at Stortinget først
må ta stilling til hva som skal vernes eller ikke vernes,
før Regjeringa tildeler laksekonsesjoner. Det har i og for
seg statsråd Ludvigsen visst i lang tid, og jeg er nå meget
overrasket over at han likevel sier at han vil tildele kon­
sesjoner, på tross av at han har fått signaler også fra egne
partifeller her i dette hus om at han må vente med å tilde­
le dem til Stortinget har fått sagt klart fra om hvilke om­
råder som faktisk skal vernes.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg konstaterer at et fler­
tall i Stortinget, bestående av Fremskrittspartiet og regje­
ringspartiene, er beredt til å akseptere at jeg tildeler kon­
sesjoner. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet fortsatt er av
en annen mening. Konsekvensen vil være at eksempelvis
de ti konsesjonene som vi har tenkt tildelt i Øst­Finn­
mark, ikke vil kunne tildeles hvis den linjen skulle føres
at det skulle vernes. Jeg oppfatter det slik at flertallet har
avklart gjennom den prosess som nå har vært, at man
ikke har til hensikt å verne arealer som det kan være ak­
tuelt å tildele de 40 konsesjonene på, og jeg tar flertallets
syn til etterretning i den videre bearbeiding av denne sa­
ken.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla eit
spørsmål til kommunalministeren.
Senterpartiet er djupt og oppriktig bekymra i forhold
til dei meldingane som no kjem frå foreldre, frå tilsette i
skule og omsorg, frå lokale folkevalde. Ein førebur kutt i
forhold til ein god offentleg skule og ei meir verdig om­
sorg. Deler kommunalministeren vår uro, eller vil ho hal­
da fram med sin bodskap om at konkurranseutsetjing og
privatisering er løysinga, sjølv om ho veit at for ei mengd
mindre kommunar står det ikkje nokon marknad klar til å
ta over? Vil ho halda fram med sin auke til private skular
og dermed undergrava den offentlege skulen? Er ho for­
nøgd med at ho no er med på å leggja grunnlaget for eit
anna samfunn i Noreg enn det likeverdige samfunnet
som vi har hatt så langt, basert på viktige fellesverdiar?
Statsråd Erna Solberg: Vår evne til å ha et likever­
dig samfunn er først og fremst avhengig av at vi kan le­
vere gode offentlige tjenester. Men skal vi levere gode
offentlige tjenester, må vi ivareta det den første halvti­
men av denne spørretimen har dreid seg om, nemlig vil­
kårene for næringslivet.
Vi har lagt frem et budsjett som først og fremst er av­
passet mulighetene til fortsatt å ha et levedyktig nærings­
liv. De som ikke klarer å se sammenhengen mellom den
offentlige etterspørselen etter arbeidskraft som en faktor
i forhold til lønnsdannelsen og konkurranseproblemene
knyttet til næringssektoren i Norge, ser heller ikke hvor­
dan vi skal ha en vekstkraft i fremtiden som sørger for at
vi har private og konkurranseutsatte arbeidsplasser i Nor­
ge. Derfor har det vært nødvendig å ha et stramt budsjett.
Men innenfor det stramme budsjettet har vi prioritert
kommunesektoren ved at den underliggende utgiftsveks­
ten i budsjettet er 0,5 pst., mens veksten i kommunesek­
toren er 1,25 pst. Det viser at kommunesektoren er prio­
ritert på bekostning av andre deler av offentlig sektor.
Men så er det helt riktig at det i mange kommuner er en
vanskelig økonomisk situasjon. Det er flere årsaker til at
den situasjonen er vanskelig. En av de viktigste årsakene
er at utgiftene øker mer enn inntektene til tross for denne
veksten, og da må vi i Norge begynne å gå til roten av
problemene: Hvordan stopper vi utgiftsveksten? Og ut­
giftsveksten stopper vi ikke bare ved å øke inntektene, vi
er nødt til å ta de grepene som et stramt budsjett gjør, og
som sørger for at vi kommer i en mer stabil utvikling for
utgiftsveksten. Hvis vi får en lavere rente, betyr det
800 mill. kr pr. prosentpoeng den går ned, til kommune­
sektoren. Disse sammenhengene må vi ha med. Det skjer
mange ting i enkelte kommuner som vi skulle ønske det
ikke var nødvendig å gjøre i dag, men vi er nødt til å ta
hensyn til balansen mellom offentlig og privat sektor.

Forhandlinger i Stortinget nr. 24
6. nov. -- Muntlig spørretime
S 2002--2003
2002 355
(Statsråd Solberg)
For øyeblikket prioriterer vi kommunesektoren, men
vi kan ikke løse alle oppgaver.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er inga usemje
om at det trengst viktige tiltak for å sikra varierte ar­
beidsplassar. Men eg kan òg konstatera -- og beklagar
veldig sterkt -- at det er inga innleving hos kommunal­
ministeren i forhold til den uroa som mange foreldre og
tilsette no kjenner når det gjeld dei velferdstenestene som
kommunane til no har hatt ansvaret for.
Erfaringar med utsetjing av omsorgstenester -- som er
ei løysing frå kommunalministeren -- er i Danmark og i
Sverige blanda. Sjukeheimar i Helsingborg og Stock­
holm går no tilbake til kommunal drift. Internasjonale
selskap driv for tida i fleire byar i Noreg med underskot
som ein bevisst strategi. Kvifor ikkje innsjå at det er
lønskostnadene som utgjer hovudtyngda av kostnadene
også i norske kommunar, og støtta opp om ein opptrap­
pingsplan for å sikra ein betre økonomi og for å sikra
tryggleik for folk flest?
Statsråd Erna Solberg: Jeg tror at konkurranse er et
uovertruffent virkemiddel til å finne frem til de beste
driftsformer. Gjennom konkurranseutsetting vil man se
hvor det er slakk i en organisasjon, og hvor det er mulig­
heter til å drive bedre. Noen ganger vil da offentlig sektor
selv kunne drive bedre og billigere enn privat sektor når
det gjelder noen av disse tjenestene. Det er konkurranse
som virkemiddel vi fra Regjeringen har vært mest opptatt
av, for det er en prosess som får frem slakk i organisasjo­
nen. Det interessante med dette er at Magnhild Meltveit
Kleppa ikke vil ha konkurranse ved at hun forbyr det,
eller gjør det økonomisk ulønnsomt ved at hun ikke har
ønsket et nøytralt momssystem i forhold til konkurranse­
utsetting. Det betyr ikke at det kommunale selvstyret
ikke skal få lov til å prøve ut om det er mer lønnsomt å
drive med konkurranseutsetting eller ikke, men man skal
legge en barriere på 24 pst. høyere moms på en del av
disse tjenestene.
Konkurranseutsetting er ikke et hovedsvar. Hoved­
svaret er å sette i gang mange ulike omstillingsprosesser i
kommunesektoren. Vi legger ikke skjul på én ting: Det er
ikke nok penger på kort sikt til å løse alle velferdsoppga­
vene. Og det har Regjeringen sagt fra vi la frem kom­
muneøkonomiopplegget.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Heikki
Holmås.
Heikki Holmås (SV): I valgkampen lovte Høyre å
skape en bedre skole. Selv om Erna Solberg mener det,
har jeg vanskelig for å tro at valgkampstrategene i Høy­
res Hus ikke kan forstå at det er vanskelig å skape ver­
dens beste skole når man samtidig vil kutte i kommune­
økonomien. Kvalitet koster, og nå kuttes det i skolekvali­
teten rundt omkring i hele landet på grunn av den dårlige
økonomien.
Statsråden har tidligere sagt at det er et stramt budsjett
neste år. Vi vet at kommunene driver med et underskudd
på ca. 5 milliarder kr i år. Det legges opp til, sier de til
oss i Stortinget og i forbindelse med budsjettbehandlin­
gen, at det kommer til å bli like stramt eller enda stram­
mere neste år.
Da er spørsmålet mitt: Har statsråden planer om at det
skal være like dårlig kommuneøkonomi i årene som
kommer, eller har hun tenkt at dette skal være et en­
gangstilfelle, og at det kommer til å bli mye bedre når
hun bare får mer penger til kommuneøkonomien?
Statsråd Erna Solberg: Det er behov for to ting for å
komme bedre i balanse i forhold til kommunenes oppga­
ver og utgifter. Det ene er at de pengene vi bruker i kom­
munesektoren, ikke bare kanaliseres til nye velferds­
reformer. Det er 2,6 milliarder kr i økte bevilgninger til
kommunesektoren i år. Hvis de 2,6 milliarder kr hadde
kommet i frie inntekter, hadde det vært en betydelig let­
tere situasjon enn når hoveddelen av beløpet,
2,1 milliarder kr, er knyttet til bundne midler og øremer­
kede midler.
Jeg tror derfor at hvis vi skal komme i balanse i kom­
munesektoren, har vi en felles jobb å gjøre i Norge -- vi
har en felles jobb i dette huset og i Regjeringen: Når vi
har en situasjon i det konkurranseutsatte næringslivet
som er slik som den er i dag, må vi også ta innover oss at
vi alle må prioritere ned noen av de ønskene vi har hatt i
våre programmer og i våre valgkamper, og sørge for at
kommunene kan svelge unna velferdsreformene i et tem­
po som gjør at det ikke går ut over de tingene som på et­
hvert tidspunkt ikke har høyest prioritet. Derfor er det en
like stor utfordring for Heikki Holmås å være med på
ikke å binde opp alle midlene som går til kommunesekto­
ren, slik SV har gjort ved å prioritere f.eks. barnehage­
sektoren så høyt som de har gjort i år.
Presidenten: Per Sandberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP): Fremskrittspartiet inngikk et
forlik med regjeringspartiene angående kommunepropo­
sisjonen for neste år. I det forliket gav vi Regjeringen en
mulighet til å øke overføringene til kommunene -- fra
4,5 milliarder kr til 5 milliarder kr, hvis vi tar med skatte­
økningen. Når budsjettet kommer, viser det seg at Regje­
ringen ikke har utnyttet de mulighetene som ligger der,
og det kommer forskjellige argumenter fra Regjeringen
og regjeringspartiene her på huset om hva som er årsaken
til det.
Nå er det slik at vi har fått et brev fra finansministeren
som sier at skatteanslaget vil gå ned, og derfor er på en
måte ikke det bakt inn i kommuneøkonomien for neste
år. Så følger også statsråden nå opp med det samme som
Kristelig Folkeparti her på huset -- ved Ivar Østberg -- har
sagt, at det er barnehageforliket som er årsaken til at Re­
gjeringen ikke greier å følge opp de intensjonene som lå i
forliket, i kommuneproposisjonen. Og da vil jeg spørre
statsråden: Hva er egentlig årsaken til at Regjeringen
24

6. nov. -- Muntlig spørretime 2002
356
ikke har benyttet seg av muligheten til å øke overføringe­
ne til kommunene ytterligere?
Statsråd Erna Solberg: Regjeringspartiene inngikk
et samarbeid med Fremskrittspartiet om kommuneøko­
nomien for neste år, hvor rammen for veksten i kommune­
økonomien var på 2--2,5 milliarder kr i 2003­budsjettet.
Den er blitt på 2,6 milliarder kr, altså 100 mill. kr mer
enn det som var satt i den rammen. Innenfor rammen er
det et skift mellom penger, mellom øremerkede midler
og frie midler, og det skyldes altså at parallelt med sam­
arbeidet og det vedtaket som ble gjort mellom Høyre og
Fremskrittspartiet, inngikk Fremskrittspartiet også en
bindende avtale med andre partier på Stortinget som økte
behovet vårt for å fylle opp med øremerkede midler.
Jeg synes vi har fulgt opp det forliket vi har hatt. Når
det gjelder de ekstraordinære skatteinntektene, står det i
samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet at man skal beholde dem i 2002 og i 2003.
Det som viser seg nå, er at den ekstra milliarden som lå
til grunn som et anslag -- som det altså ikke var sikkert
ville komme -- ikke har kommet. I konkurranseutsatt næ­
ringsliv og andre steder faller for øyeblikket skatteinn­
tektene generelt sett i Norge, og da er det heller ingen
penger å overføre. (Presidenten klubber.) Og da synes
jeg heller ikke at Fremskrittspartiets argumenter om at
dette skulle vært lagt inn i 2003, holder.
Presidenten: Presidenten ber om at tiden blir respek­
tert.
Reidar Sandal -- til oppfølgingsspørsmål.
Reidar Sandal (A): Med tilvising til dei svara som
kommunal­ og regionalministeren nettopp har gitt, vil eg
vise til at Regionrådet for Hamar­regionen uttaler at dei
sterkt beklagar Regjeringa sitt forslag til statsbudsjett for
neste år:
«Alle kommuner i Hamarregionen må nå skjære
ned på tjenestetilbudet til barn, eldre og pleietrengen­
de. Resultatet er dårligere livskvalitet for en stor del av
innbyggerne.
Regionrådet beklager overfor innbyggerne de ned­
skjæringer som må gjøres i 2003. Disse nedskjæringe­
ne er statens politikk og ønske, ikke kommunepoliti­
kernes.»
Eg vil gjerne stille statsråden følgjande spørsmål: Gjer
slike utsegner som her er refererte, inntrykk på statsråd
Solberg? Meiner statsråden at kommunepolitikarane i
Hedmark har greie på kva som er kvardagen i kommu­
nane deira?
Statsråd Erna Solberg: Ja, det gjør inntrykk på meg
hver gang jeg møter kommuner som både er i en vanske­
lig økonomisk situasjon og også må foreta endringer,
omstillinger, og noen steder også nedskjæringer på et of­
fentlig tjenestetilbud. Noen kommuner må ha større ned­
skjæringer enn andre, fordi vi har et bredt flertall på Stor­
tinget, inklusiv Arbeiderpartiet, som har vært med på å
legge om inntektssystemet i en nedtrapping mot 2006,
som gjør at selv om det er vekst i kommuneøkonomien,
er det mange kommuner som opplever at på grunn av
endringene i inntektssystemet har de ikke en reell vekst i
den enkelte kommune. Det er først og fremst på grunn av
omleggingen av inntektssystemet.
Men det er andre ting som også gjør inntrykk på meg.
Det gjør inntrykk på meg å være på ensidige industriste­
der eller på småsteder i Nord­Norge hvor fiskeindustrien
stopper opp fordi vår konkurranseevne er blitt dårligere,
og fordi vi ikke klarer å sørge for at lønnsforholdene er
slik at balansen i norsk økonomi blir riktig. Og det er
først og fremst et resultat av for høy bruk av penger i of­
fentlig sektor, for stor etterspørsel etter arbeidskraft i of­
fentlig sektor. Vi bidrar altså med at omstillingsbehovene
blir sterkere i næringslivet, og flere arbeidsplasser går
tapt. Vi kan ikke snakke om kommuneøkonomi uten
også å se på basisen i norsk økonomi ellers.
Presidenten: Odd Roger Enoksen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): Statsråden har aldeles rett
i at det ikke er mulig å se på kommuneøkonomien uten
også å se på de områdene som de to øvrige statsråder
som er her i dag, representerer. Og på alle disse tre områ­
dene opplever vi altså nå problemer. Arbeidsplasser for­
svinner både innenfor tradisjonelt næringsliv og innenfor
fiskeindustrien, uten at noen av de to statsrådene ser ut til
å foreta seg noe nevneverdig på det området.
Kommunene må legge ned tjenestetilbud i et betyde­
lig omfang, og kommunalministerens bidrag i denne
sammenheng er å gjenta og gjenta at det er nødvendig
med konkurranseutsetting for å møte denne situasjonen.
Det som er hovedproblemet med Regjeringens politikk,
er at man legger til rette for sterk vekst i privat konsum
på bekostning av målrettede tiltak både mot næringsliv
og mot kommunesektoren, mot tjenestetilbud.
Men mitt spørsmål til kommunalministeren er: Når
kommunalministeren til stadighet gjentar at konkurran­
seutsetting er veien å gå, hva slags erfaringer er det kom­
munalministeren bruker som bakgrunn for sine påstan­
der? Kan hun dokumentere at det gir varige kostnadsre­
duksjoner og kvalitetsheving ved konkurranseutsetting?
Statsråd Erna Solberg: La meg begynne med å si at
jeg oppfatter ikke at mine kolleger ikke svarer. Jeg opp­
fatter at det er noen i Stortinget som etterspør selektive
virkemidler fordi de ikke ønsker å gå til roten av proble­
mene i norsk økonomi for øyeblikket, nemlig det store
offentlige forbruket og etterspørselen etter arbeidskraft.
Og jeg skjønner hvorfor det er vanskelig å svare på det,
for da svarer man at det ikke er opposisjonspartienes po­
litikk som er bra i det lange løp verken for kommunesek­
toren eller for konkurranseutsatt næringsliv. Det er fak­
tisk en politikk som også holder igjen på offentlige utgif­
ter.
Så til spørsmålet om konkurranseutsetting. Vi har en­
kelteksempler på at konkurranseutsetting er meget bra, at
man har fått frem bedre gevinster knyttet til å sette tje­

6. nov. -- Muntlig spørretime
2002 357
nester ut på anbud. Jeg har en lang rekke eksempler på
enkeltområder hvor det er slik. Men det er klart at når
man har gjort konkurranseutsetting én eller to ganger, vil
det ikke være mye å hente på slakk i organisasjonen. Da
vil man over tid ikke hente noe nytt hver eneste gang
hvis det ikke er en stor teknologiutvikling på det området
man har konkurranseutsetting på. Derfor må vi gå selek­
tivt inn i hver sektor.
Presidenten: Steinar Bastesen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Steinar Bastesen (Kp): Det norske folk sitter og ser
på at vi har den muntlige spørretimen i Stortinget. Hva
har kommunalministeren å si til det norske folk og til
dem som driver hjemmehjelpsordning, når de har fått be­
skjed om å kutte i hjemmehjelpen på grunn av kommu­
neøkonomien? De har fått beskjed fra sin kommune at de
må kutte så og så mye. Er det meningen at folk skal druk­
ne i sin egen skitt, og at hjemmehjelpen ikke skal få vas­
ke og utføre de tjenestene som er nødvendig på grunn av
at de får avskåret tilskuddene til kommunene fra Kom­
munaldepartementet?
Nå vet vi at kommunene er pålagt oppgaver fra staten,
og vi vet at staten forhandler om lønnsavtaler -- kommu­
nene må betale -- men det følger ikke penger med. Hva
vil kommunalministeren si til hjemmehjelpen som må
kutte i vaskingen hos dem som er ute i distriktet?
Statsråd Erna Solberg: Når jeg svarer i den muntli­
ge spørretimen i Stortinget, svarer jeg stortingsrepresen­
tanter. Jeg mener ikke at den muntlige spørretimen er
lagt opp til at det skal gis svar med tanke på TV­sendin­
gene. Jeg skjønner at noen stortingsrepresentanter synes
at det er forumet, men en statsråd skal ha respekt for
Stortinget og svare Stortinget.
Jeg har lyst til å understreke at jeg ikke tror at det er
noen steder i norske kommuner hvor den situasjonen
som representanten Bastesen nå beskriver, er reell. Det er
fullt mulig å finne andre områder -- med mindre konse­
kvenser -- som man kan gjøre endringer på i kommune­
sektoren. Fortsatt er kommunesektoren meget godt finan­
siert i Norge, men det kreves en lengre periode med ster­
kere omstilling for å få frem bedre omstillingseffekter
enn de rene kuttene.
Så er det feil som representanten Bastesen nå sier, at
staten forhandler i lønnsoppgjørene og ikke betaler for
seg. Staten forhandler om ett lønnsoppgjør -- jeg har all­
tid ment at det burde kommunesektoren gjøre selv -- og
det gjelder læreroppgjøret. Staten har betalt for læreropp­
gjøret, senest med 1,7 milliarder kr mer for å dekke de
ekstraordinære innbetalingene til Statens Pensjonskasse
som en konsekvens av lærerforhandlingene.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Til kommunal­
ministeren:
En av de store samfunnsutfordringene vi står overfor,
er at mange unge mennesker har betydelige problemer
med å klare de høye bokostnadene. Det viktigste tiltaket
både for ungdom og for økonomisk vanskeligstilte er at
vi unngår ytterligere press på boligprisene. Da må vi øke
boligbyggingen.
Myndighetenes viktigste virkemiddel for å få det til er
rimelige lån fra Husbanken. Regjeringen kuttet husbank­
lånene med 2 milliarder kr i forhold til Stoltenberg­regje­
ringens budsjettforslag. Det gjorde at Husbanken gikk
tilnærmet tom i sommer. Neste år må etterslepet hentes
inn. Det forutsettes økt lånebehov for barnehager. Regje­
ringens budsjettforslag vil følgelig ikke bedre situasjo­
nen på boligmarkedet. Problemene for ungdom vil bli
større. Hvordan kan statsråden forsvare for unge familier
at Regjeringen sitter passiv i en situasjon hvor ungdom
ikke klarer bokostnadene?
Statsråd Erna Solberg: Den viktigste faktoren både
for boligbyggingen i Norge og for unges boligutgifter er
ikke Husbankens låneramme, men rentenivået i Norge.
90 pst. av alle boligkjøp i dette landet finansieres ikke av
Husbanken, men av private banker. Jeg er enig i at låne­
rammen kan ha en betydning for utbyggingen, men jeg
tror analysen er feil hvis man mener at det er det som er
viktigst, i dagens situasjon, når det gjelder unges boligut­
gifter.
For det første er det sånn at de fleste unge mennesker
som etablerer seg, etablerer seg ikke gjennom å bygge
egen bolig eller kjøpe nybygd bolig. De fleste av dem
gjør det ved å kjøpe bolig på bruktmarkedet. Derfor er
rentenivået det viktigste. Jeg synes det er viktig å under­
streke det, for hvis rentenivået går opp, vil det være en
brems på videre utbygging både i privatfinansiert og i
husbankfinansiert regi. Hvis rentenivået går opp, vil det
også medføre at etterspørselen etter boliger går ned, fordi
etterspørselen etter boliger er avhengig av at folk har råd
til å kjøpe den boligen.
Nå er situasjonen at boligprisene for øyeblikket ser ut
til å flate ut på grunn av usikkerhet i norsk økonomi og
på grunn av at situasjonen ellers viser hvor følsomt dette
boligmarkedet er, ikke bare når det gjelder nybygging.
Det vi har gjort i forhold til ungdom i dette budsjettet,
er at vi bl.a. har utvidet nedbetalingstiden for boliglån til
utleieboliger fra 30 til 50 år. Det vil gi en lavere kostnad
for dem som ønsker å bygge utleieboliger, og vi kan få
realisert flere prosjekter til lavere husleie ved at man ikke
bare etterspør subsidier for å bygge slike, men ved at vi
har fått en bedre låneordning.
I tillegg er det slik at selv om barnehagerammen er litt
i overkant av 1 milliard kr, har vi også brukt noe av dette
på barnehager de senere årene.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg er helt sikker
på at statsråden er klar over at prisen på bruktboliger
også avhenger av nybygging.
Arbeiderpartiet har foreslått omfattende boligtiltak for
ungdom. I tillegg til å øke nybyggingslånene vil vi øke
bostøtten, og vi vil satse kraftig på bygging av billige ut­

6. nov. -- Muntlig spørretime 2002
358
leieboliger for ungdom. Da er det ikke tilstrekkelig å ut­
vide tilbakebetalingsperioden for lånene, slik statsråden
sier.
Hva gjør Regjeringen? Jo, Regjeringen strammer inn
når det gjelder hvem som skal få boligtilskudd, bl.a. til
utleieboliger. Neste år vil sannsynligvis tilskuddene i all
hovedsak bare gå til flyktninger og bostedsløse. Ar­
beiderpartiet vil ha et system med fast 30 pst. statlig til­
skudd for å få bygd utleieboliger, for å få bygd flere ut­
leieboliger for å gjøre det enklere for ungdom. Regjerin­
gens opplegg fører til at man vil svekke selve boligbyg­
gingen generelt, men man snakker også om en svekking
av byggingen av spesielle utleieboliger for ungdom. Da
blir det tull å si at man vil målrette boligtiltakene for ung­
dom. Det er de som rammes sterkest av Regjeringens
handlingslammelse.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at ordet «tull»
ikke er av de aller mest parlamentariske ord i vokabularet!
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det kan være rik­
tig for det, president!
Statsråd Erna Solberg: La meg begynne med å rette
opp feil i den oppramsingen som representanten Schjøtt­
Pedersen kom med. Han sa det bare ville bli penger til
bostedsløse og flyktninger innenfor boligtilskuddet. En
stor del av pengene innenfor boligtilskuddet går til de så­
kalte boligsosiale handlingsprogrammene, som er for
vanskeligstilte, men ikke bostedsløse, som trenger en
bedre bolig i regi av kommunene. Cirka halvparten av
boligtilskuddet i fjor gikk faktisk til den gruppen. Det be­
tyr at vanskeligstilte som kanskje har andre ting, men
som ikke er inne i de rene bostedsløseprosjektene, faktisk
får en stor del av dette. Det er en viktig del av det å sørge
for at uføre og personer med andre tilleggsproblemer får
en mer stabil og sikker bolig, selv om det i dag kanskje er
å flytte dem fra utleiemarkedet til en permanent bolig
som de selv eier.
Jeg mener faktisk at Arbeiderpartiet burde rost Regje­
ringen. Vi har i dette budsjettet foretatt den største øknin­
gen i bostøtten fra ett år til et annet som noen gang er
foreslått. Arbeiderpartiet hevdet i fjor at de økte bostøt­
ten. Realiteten da vi gikk gjennom det, var at det var et
reelt kutt for alle bostøttemottakere med unntak av dem
som bodde i de fire største byene. Det er nesten (presi­
denten klubber) 200 mill. kr mer i bostøtte. Kanskje
Arbeiderpartiet kunne tjent på ikke bare å krisemaksime­
re, men også (presidenten klubber) ...
Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.
Per Sandberg (FrP): Jeg har et spørsmål til kommu­
nalministeren.
I går kunne vi lese at UDI­direktør Trygve Nordby
ønsker å fjerne all advokatbistand i forbindelse med asyl­
søknader som er åpenbart grunnløse. Dette dreier seg
ofte om personer som selv vet at de ikke vil få opphold,
men som på grunn av den lange saksbehandlingstiden
kan nyte godt av norske skattekroner i lang tid før de blir
tvangssendt ut av landet.
Vi så også i går at Sverige nå er i ferd med å sluttbe­
handle en avtale med Russland som inneholder bl.a. et
samarbeid for å avdekke asylsøkeres identitet. Samar­
beidet tar sikte på å ha som mål raskt å kunne sende tilba­
ke personer som ikke gir opplysninger om sin egen iden­
titet. Samtidig forhandler Sverige med Russland om mu­
ligheter for at de som er blitt straffet Sverige, kan sone
sin straff i Russland -- for å avskrekke på en måte.
Mitt spørsmål til statsråden: Vil statsråden ta initiativ
til at Norge får en liknende avtale med østeuropeiske
land, og vil statsråden følge opp Nordbys utspill vedrø­
rende advokatbistand?
Statsråd Erna Solberg: Det utspillet som stod i
Dagsavisen, har altså sammenheng med et brev sendt oss
etter at departementet bad om å få nye innspill til hvor­
dan vi kunne korte ned saksbehandlingen i asylsaker og
få den enklere og mer strømlinjeformet. Vi har et samar­
beid med UDI for å finne ut hvor i prosessen vi kan kutte
ned tiden for å få hurtigere behandling. Vi har for lenge
siden sagt at vi nå vil ha en gjennomgang av advokatord­
ningen. Det har vi gjort gjennom at vi bl.a. har utlyst et
forskningsoppdrag, som nå starter, hvor man går gjen­
nom hva man faktisk får av advokattjenester for de pen­
gene staten betaler. Når vi har fått den rapporten, skal vi
konkludere hvorvidt vi skal gjøre større substansielle
endringer i hele advokatordningen, eller om vi skal opp­
rettholde den som i dag.
Mange land har veldig ulik advokatordning når det
gjelder asylsaker. Noen har ikke advokathjelp for noen i
første omgang, og andre har det på samme måten som
oss. Det er derfor et grunnlag for oss til å gå gjennom ad­
vokatordningen, ikke bare når det gjelder åpenbart
grunnløse asylsøknader, men også når det gjelder hele
prosessen vår for å se om vi bruker ressursene på den rik­
tige måten. Så i så måte skal vi følge opp det.
Vi har lenge sagt at vi ønsker flere tilbakesendelsesav­
taler. Jeg syns det er interessant det svenskene nå forhand­
ler med Russland om, for det er en utvidelse i forhold til
det ambisjonsnivået vi har hatt for tilbakesendelsesavtale.
Vi har pr. i dag ikke hatt store problemer med å sende folk
tilbake igjen til Russland når de er blitt avvist som grunn­
løse søkere. Russland har vært blant de land der vi har hatt
en relativt smertefri prosess, men vi kommer til å følge
med på hva Sverige får til på dette området.
Når det gjelder spørsmålet om tilbakesendelse av kri­
minelle for soning, er ikke det et spørsmål som ligger un­
der Kommunaldepartementet, men det er et spørsmål
som ligger under Justisdepartementet. Jeg ønsker ikke å
forplikte Justisdepartementet ved å gi et svar her før de
også har vurdert konsekvensene av svenskenes avtaler.
Men vi ønsker å ha tilbakesendelsesavtale med flere land
for å få en hurtigere utsendelse og en lettere måte å bli
kvitt dem som ikke har grunn til å være her, på.
Per Sandberg (FrP): Jeg takker for svaret. Men jeg
må spørre: Skal vi ikke nå slutte med å utarbeide rappor­

6. nov. -- Ordinær spørretime
2002 359
ter og handlingsplaner, skal vi ikke snart handle? Norge
kommer i år igjen til å sette ny rekord i forhold til asyl­
innvandringen. Vi passerer sannsynligvis 16 000. Dette
vil selvfølgelig ha store økonomiske konsekvenser --
både på kort og lang sikt. Det er et paradoks at Regjerin­
gen konsekvent opererer med et stramt budsjett i forhold
til å bevilge på andre områder, mens det på asylfeltet er
fritt fram. Jeg gjør oppmerksom på at Regjeringen neste
år budsjetterer med at det skal komme 16 000, mens de i
år har budsjettert med 12 000. Jeg formoder at de kom­
mer med en ekstraregning i slutten av desember i år også
som tilsvarer den økte asylinnvandringen i år.
Det jeg gjerne vil utfordre statsråden på, er det som
Fremskrittspartiet hele tiden blir møtt med i forhold til at
vi fremmer en hel rekke forslag for å bekjempe asylinn­
vandringen. Det er internasjonale lover, internasjonale
lovverk, som vi har ratifisert, og nå vil jeg spørre statsrå­
den: Hvilke lover, enten det er Flyktningkonvensjonen,
Menneskerettighetskonvensjonen eller andre internasjo­
nale lover, er det som hindrer at Norge kan ta i bruk egen
lov i forhold til utlendingsfeltet?
Statsråd Erna Solberg: For det første: Det er greit at
vi ikke bare skal ha rapporter. Men det er klart at skal vi
foreta innskrenkninger i rettigheten til å ha advokat eller
rettigheten til å klage innenfor asylområdet, må vi ha lov­
endringer som må gjennom dette huset. Det stilles faktisk
visse krav til det grunnlagsarbeidet man har, før man
fremmer et lovendringsforslag for Stortinget, fordi man
da fratar noen rettigheter som i dag er opparbeidet, eller
som Stortinget tidligere har sagt at enkeltpersoner skal
ha. De to viktigste konvensjonene det dreier seg om, er
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som
stiller krav til hvorvidt man kan tilbakesende folk -- det
vanskelige spørsmålet om det foreligger tortur, umennes­
kelig behandling -- og den andre er Flyktningkonvensjo­
nen, som stiller krav om at hver enkelt person har en rett
til å få hørt sin sak. Det er i forhold til utformingen av
dette og hvordan de rettighetene skal være, vi har en lø­
pende dialog med flyktningkommissæren for å se om vi
kan ha en lettere behandling av disse sakene enn det vi
har i dag. Særlig spennende syns vi at Nederlands system
er, et system som tar 48 timer, og det skal vi gå grundig
gjennom for å se om vi kan etablere det samme i Norge.
Men det vil sannsynligvis også kreve lovendringer i for­
hold til de lovverk vi har i dag.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
omme.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en lang rekke endringer i den
oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sam­
menheng til den oversikt som er omdelt på representante­
nes plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Steinar Bastesen til
statsministeren, vil bli besvart av utenriksministeren.
Spørsmål 4, fra representanten Trond Giske til kultur­
og kirkeministeren, utsettes til neste spørretime, da stats­
råden er bortreist.
Spørsmål 7, fra representanten Gunn Karin Gjul til
justisministeren, vil bli tatt opp at representanten Anne
Helen Rui.
Spørsmål 13, fra representanten Heidi Sørensen til ol­
je­ og energiministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmålene 14 og 15, fra henholdsvis representante­
ne Inge Ryan og Signe Øye til barne­ og familieministe­
ren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bort­
reist.
Spørsmål 16, fra representanten Øystein Hedstrøm til
barne­ og familieministeren, vil bli besvart av nærings­
og handelsministeren på vegne av barne­ og familiemi­
nisteren, som er bortreist. Etter anmodning fra nærings­
og handelsministeren blir dette spørsmålet flyttet og be­
svart etter spørsmål 21, som skal besvares av samme
statsråd.
Spørsmål 24, fra representanten Bjørgulf Froyn til
samferdselsministeren, vil bli besvart av nærings­ og
handelsministeren som rette vedkommende.
Spørsmålene 28 og 29, fra henholdsvis representante­
ne Sylvia Brustad og Kjetil Bjørklund til miljøvernminis­
teren, blir etter anmodning fra statsråden flyttet og be­
svart etter spørsmål 3.
S p ø r s m å l 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Steinar Bastesen til statsministeren, vil bli besvart av
utenriksministeren.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til
statsministeren som besvares av utenriksministeren:
«Norge står overfor store utfordringer i nordområde­
ne. I den siste tiden er det meldt om at USA og Russland
har inngått en oljeavtale som medfører oljetransport
langs norskekysten, og det er tidligere meldt om at Russ­
land skal importere atomavfall. Dette fordrer at vi har et
godt beredskapsapparat, og som et preventivt tiltak må vi
utvide territorialgrensa.
Hvordan står arbeidet med å flytte territorialgrensa ut
til 12 nautiske mil, og når kan vi vente at Regjeringen
fremmer forslag om en slikt utvidelse?»
Utenriksminister Jan Petersen: En utvidelse av sjø­
territoriet vil gi bedre mulighet for å kontrollere skipsfar­
ten, bevare det maritime miljø og hindre forurensning
samt bekjempe internasjonal narkotika­ og menneske­
smugling sjøveien. Regjeringen har derfor gitt vurderin­
gen av spørsmålet om utvidelse av sjøterritoriet til 12
nautiske mil høy prioritet.
Utenriksdepartementet sendte den 11. oktober i år ut
på høring et utkast til lovforslag om å utvide Norges sjø­

6. nov. -- Ordinær spørretime 2002
360
territorium fra fire til 12 nautiske mil og å opprette en til­
støtende sone på 12 nautiske mil utenfor sjøterritoriet.
Høringsfristen er satt til den 22. i denne måneden.
Det vil selvsagt være behov for å vurdere de kommen­
tarer som kommer inn, og hvor lang tid som vil være
nødvendig for å gjøre dette på en betryggende måte, vil
naturligvis avhenge av kommentarenes innhold. Jeg kan
derfor ikke gi noen nøyaktige datoer for de videre skritt i
denne prosessen, men jeg kan forsikre om at Regjeringen
har denne saken høyt på prioriteringslisten. Dersom det
ikke dukker opp uforutsette spørsmål, tar jeg for min del
sikte på at saken vil bli oversendt Stortinget i løpet av de
nærmest to til tre måneder.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for sva­
ret. Det er betryggende at arbeidet er i gang. Vi har jo fått
melding om at territorialgrensen skulle utvides til 12
nautiske mil.
Det er et faktum som vi ikke kan stikke under stol at
økt oljetransport langs norskekysten og sørover vil gi
fare for forurensning. Da hjelper det lite at miljøvernmi­
nisteren vedtar verneplaner, at område etter område skal
vernes. Hvis en oljetanker på 200 000--300 000 tonn for­
liser utenfor norskekysten eller utenfor skjærgården, vil
det føre til at vi får en asfaltert kyst, med myk asfalt. Så
det er på høg tid at dette gis prioritet, og at vi får seilings­
leder for tankbåtene som ferdes utenfor kysten. Men vi
må også sørge for at vi innaskjærs har taubåter som kan
rykke ut i påkommende tilfeller.
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg har for så vidt
ikke annet å legge til enn at jeg synes representanten gir
en utmerket begrunnelse for det forslaget som Regjerin­
gen kommer til å fremme overfor Stortinget innen meget
kort tid.
S p ø r s m å l 2
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille følgen­
de spørsmål til utenriksministeren:
«Det har vist seg vanskelig for Sikkerhetsrådet å kom­
me til enighet om en ny Irak­resolusjon. USA har tidlige­
re gjort det klart at de mener Sikkerhetsrådet har gitt ak­
sept gjennom tidligere resolusjoner for et væpnet angrep
på Irak, for å hindre at Irak tilegner seg store lagre av
masseødeleggelsesvåpen.
Mener Norge at tidligere resolusjoner mot Irak gir
mandat for et slikt angrep?»
Utenriksminister Jan Petersen: FN har gjennom en
lang rekke resolusjoner stilt entydige og bindende krav
til Irak om avskaffelse av masseødeleggelsesvåpen og
deres leveringsmidler. Kravene er og blir ignorert at det
irakiske regimet. Det internasjonale samfunnet har derfor
i mange år måttet leve med usikkerhet knyttet til Iraks
masseødeleggelsesvåpen.
Fra Regjeringens side er det maktpåliggende å arbeide
for at målsettingen om avskaffelse av Iraks masseødeleg­
gelsesvåpen og leveringssystemer for slike blir oppnådd
uten bruk av militær makt. For å oppnå dette har det etter
vår oppfatning vært nødvendig at kravene til Irak presi­
seres i en ny resolusjon, og at det ikke etterlates den
minste tvil om at manglende etterlevelse vil kunne få al­
vorlige konsekvenser for landet.
Et annet hovedpoeng for Regjeringen er at enhver re­
aksjon mot Irak må være forankret i folkeretten. Det er
nettopp derfor vi har lagt så stor vekt på at denne saken
hører hjemme i FNs sikkerhetsråd, hvor den nå behand­
les.
Vi legger også avgjørende vekt på at kravene til Irak
presiseres i et nytt sikkerhetsrådsvedtak, slik at våpen­
inspektørene nå skal kunne få gjennomføre det oppdrag
de har fått av FN. Lederen for våpeninspektørene, Hans
Blix, legger også vekt på at UNMOVICs mandat er helt
klart før inspektørene gjenopptar sin virksomhet. Sam­
tidig er det ikke tvil om at Irak fremdeles er undergitt
våpenhvilebetingelsene i S­res. 687 fra 1991. Denne re­
solusjonen viser også til tidligere resolusjoner, inklu­
dert S­res. 678 fra 1990, som autoriserer maktbruk for å
gjenopprette fred og sikkerhet i området. S­res. 687
knesetter de grunnleggende krav for gjenopprettelse av
fred og sikkerhet og angir våpeninspeksjon som det helt
sentrale virkemiddel. Dersom Sikkerhetsrådet konstate­
rer at Irak i vesentlig grad misligholder disse våpen­
hvilebetingelsene, er det isolert sett ikke påkrevd med
en ytterligere resolusjon. Men jeg mener likevel at dette
klart er ønskelig. Dette er ikke minst viktig for å få regi­
met i Bagdad til å forstå at manglende etterlevelse av
vedtak i Sikkerhetsrådet denne gang vil kunne få de al­
vorligste konsekvenser. Det at saken nå behandles i
Sikkerhetsrådet, viser at denne erkjennelsen deles av rå­
dets medlemmer.
Resolusjonsutkastet som nå diskuteres i FN, legger
opp til at Sikkerhetsrådet slår fast at Irak i vesentlig grad
misligholder våpenhvilebetingelsene, men at landet til
tross for dette skal gis en siste mulighet til å oppfylle sine
nedrustningsforpliktelser. Med dette for øye går man inn
for et styrket inspeksjonsregime. Sikkerhetsrådet skal ta
opp saken til ny behandling dersom Irak på ny mislighol­
der sine samarbeidsforpliktelser.
Rapporteringen av UNMOVIC og IAEA, som utgjør
kjernepunktene i det resolusjonsutkastet som nå drøftes i
Sikkerhetsrådet, vil utgjøre en avgjørende del av Sikker­
hetsrådets behandling.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker utenriksministe­
ren for svaret.
Situasjonen nå er jo litt annerledes enn da spørsmålet
ble formulert og sendt til Stortinget, fordi det nå ser ut
som om det går klart i retning av at det vedtas en resolu­
sjon, at det legges et løp med to resolusjoner.
Jeg har et oppfølgingsspørsmål som dreier seg om
Norges rolle i den prosessen som nå er i ferd med å bli
avsluttet. I internasjonale medier, og i norske medier og­
så, karakteriseres Norges rolle som å være lojale støtte­
spillere for USA. Det er jo ingen tvil om hvem som har
presset på for å få en resolusjon som åpner for krig og
ikke går i et fredsspor.

6. nov. -- Ordinær spørretime
2002 361
Jeg lurer på hva som er utenriksministerens kommen­
tarer til de mange internasjonale oppslag som vi har sett,
der Norge og USA settes i samme båt.
Utenriksminister Jan Petersen: Som Kristin Halvor­
sen vet, sies det jo så mye rart om norske holdninger i
mange spørsmål. Jeg vil fastholde at de standpunktene
Norge kommer til å innta i Sikkerhetsrådet, vil være i
nøye overensstemmelse med det jeg har klarert i Stortin­
get gjennom den omfattende debatten som har vært, og
som praktisk talt alle partier, stort sett bare med unntak
av SV, har gitt bred tilslutning til -- og det er et stand­
punkt som står solid på god norsk grunn.
Kristin Halvorsen har rett i at situasjonen er noe an­
nerledes enn da spørsmålet ble stilt, men i mer enn den
forstand som Kristin Halvorsen nå selv refererte. Jeg er
for mitt vedkommende ganske optimistisk når det gjelder
å få til et sikkerhetsrådsvedtak nå med en bred enighet
bak, og som ligger godt på linje med det jeg har redegjort
for i forhold til Stortinget.
De pressekommentarer som for øvrig er gitt, har jeg
rett og slett ikke noe behov for å kommentere ytterligere,
bare konstatere at vi inntar et standpunkt slik vi har rede­
gjort for overfor Stortinget.
Kristin Halvorsen (SV): Et kort oppfølgingsspørs­
mål som går helt konkret på innholdet i en mulig resolu­
sjon. Jeg er klar over at utenriksministeren ikke kan ta
det punkt for punkt, men det er et viktig synspunkt, som
dreier seg om hvor mye tid våpeninspektørene skal ha for
å kunne gjøre en skikkelig jobb. Hvis man skal true med
krig i dette området, vet man jo at det er fryktelig varmt
på sommerstid -- det kan være godt over 50º i skyggen --
og derfor går en del av debatten på å presse fram en kort
tidsfrist for at våpeninspektørene skal kunne gjøre en
jobb for å ha mulighet til å gjennomføre militære aksjo­
ner før sommeren setter inn. Men da vil våpeninspektøre­
ne antakelig ikke være i stand til å gjøre en tilstrekkelig
skikkelig undersøkelse, og jeg ønsker å vite hva som er
Norges holdning til det og eventuelt andre tiltak som kan
hindre at man faktisk gjennomfører en militær aksjon og
går til krig mot Irak. Det vil være helt vesentlig at man på
en realistisk måte klarer å gå våpeninspektørsporet og
forhindre (presidenten klubber) masseødeleggelsesvå­
pen ved at våpeninspektørene kan gjøre en effektiv jobb
som de har gjort tidligere (presidenten klubber igjen). De
har jo tidligere lyktes i å avskaffe en del av Iraks masse­
ødeleggelsesvåpen før de ble utestengt i 1998.
Presidenten: Presidenten må be om at taletiden re­
spekteres.
Kristin Halvorsen (SV): Beklager, president!
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg må be om unn­
skyldning for at jeg nå falt litt av på slutten, så det er mu­
lig at jeg svarer på andre ting enn det Kristin Halvorsen
var ute etter.
Kristin Halvorsen (SV): Det var meget klart i mitt
hode.
Utenriksminister Jan Petersen: Det tviler jeg ikke
et øyeblikk på, det er sikkert min skyld at det ikke er like
klart i mitt hode hva Kristin Halvorsen spurte om.
Når det gjelder selve gjennomføringen av inspeksjo­
nene, er vi selvfølgelig opptatt av at de skal gjennomfø­
res på en realistisk måte, slik at man har sjanse til å gjen­
nomføre oppdraget skikkelig. Men jeg ser ikke for meg
at det skal bli noe konfliktpunkt, så jeg er litt forbauset
over at Kristin Halvorsen nå reiser dette spørsmålet. Jeg
tror ærlig talt at denne saken viser at Sikkerhetsrådet nå
greier å arbeide seg realistisk sammen til et standpunkt.
Jeg håper at det vil bli resultatet, og jeg tror ikke at jeg er
så forferdelig langt fra å kunne gi mer enn en forhåpning
på dette punktet. Men det gjenstår selvfølgelig å se, Sik­
kerhetsrådet har ennå ikke gått inn i de siste møtene, så
det baserer seg jo på hva vi nå vet og hva vi nå regner
med vil komme frem. Men jeg tror man må regne med at
nå blir utfordringen fra Saddam Hussein tatt på alvor, og
Sikkerhetsrådet vil svare på den utfordringen ved nok en
gang å stille tydelige krav overfor ham, og dermed ligger
ballen i dette spørsmålet i Irak.
Presidenten: Presidenten vil presisere at man fra pre­
sidentplassen er avgrenset til å holde seg til det som kom­
mer ut av hodet på folk. Det som foregår på innsiden, er
den enkeltes private hemmelighet.
S p ø r s m å l 3
Bjørn Jacobsen (SV): Eg tillèt meg å stille følgjande
spørsmål til utanriksministeren:
«I skuggen av den såkalla krigen mot terror ser vi flei­
re eksempel på brot mot menneskerettane verda over.
Russlands krigsovergrep mot Tsjetstjenia er eit slikt ek­
sempel. Gisselaksjonen i Moskva viser at terroren spreier
seg snarare enn gjev seg, trass i stor aktivitet i krigen mot
terror. Tsjetsjenarane ønskjer forhandlingar med Russ­
land via sin forhandlingsleiar.
Kva for initiativ tek Regjeringa for å få i stand for­
handlingar mellom Russland og den folkevalde tsjetsjen­
ske presidenten, Aslan Maskhadov?»
Utenriksminister Jan Petersen: Fra norsk side har
vi fordømt gisseltakingen i Moskva på det sterkeste. Det
finnes ingen sak som rettferdiggjør slike handlinger, som
fremstår som terrorisme av det mest alvorlige slaget. Vi
må også huske på at gisseltaking i Russland ikke er noe
ukjent virkemiddel for tsjetsjenske separatister. I juni
1995 ble mer enn 1 000 personer holdt som gisler i et
sykehus i Budjonnovsk i Stavropol­regionen, og i januar
1996 ble et annet sykehus okkupert i Kizljar i republik­
ken Dagestan. Også ved disse tilfellene ble et stort antall
uskyldige sivile drept.
Forhåpentligvis vil man aldri lykkes i å få internasjo­
nal sympati for sine politiske målsettinger ved bruk av
slike virkemidler.

6. nov. -- Ordinær spørretime 2002
362
Når det gjelder situasjonen i Tsjetsjenia, ligger den
norske holdningen fast: Det er av avgjørende betydning
at man gjennom kontakt og forsoning legger grunnlaget
for en politisk bilegging av denne tragiske konflikten.
Den fastlåste situasjonen viser at det nå mer enn noen
gang er nødvendig med dialog. Fra norsk side vil vi fort­
sette å bruke de anledninger vi har, i bilaterale og multi­
laterale fora, til å oppfordre til en slik dialog. En politisk
løsning må finnes innenfor rammen av Den russiske fø­
derasjon.
Russland er en sentral alliert i den internasjonale kam­
pen mot terrorisme, og Russland har selvsagt en legitim
rett til å bekjempe terror på sitt eget territorium. Samtidig
er det viktig å understreke at bekjempelse av terrorisme
ikke må stå i motsetning til respekt for menneskerettig­
hetene. Det var blant de saker jeg tok opp med min rus­
siske kollega under vårt møte i Moskva 3. oktober. Fra
norsk side vil vi fortsette å følge menneskerettighetssitua­
sjonen i Nord­Kaukasus nøye.
Kampen mot terrorisme må føres på bred front og
med mange virkemidler. Blant virkemidlene er også økt
innsats for demokratisk og sosial utvikling. Fra norsk
side er vi opptatt av den humanitære situasjonen i Nord­
Kaukasus, og vi har i år bevilget ca. 20 mill. kr til pro­
sjekter og tiltak i den forbindelse.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar utanriksministeren
for svaret.
Den tsjetsjenske verdskongressen som var samla i
København, samla seg heilt om å fordømme terrorhand­
lingar, også gisseltakinga i Moskva. Etter SVs syn er
dette eit signal frå tsjetsjenarane om at ein ønskjer sterkt
å få slutt på overgrepa i Tsjetsjenia.
Noreg får Putin på besøk snart. Det er då naturleg å ta
opp Tsjetsjenia­spørsmålet og andre dokumenterte brot
på menneskerettane i Russland. På kva måte vil utanriks­
ministeren gjere dette?
Utenriksminister Jan Petersen: Jeg er litt usikker på
hva det siste spørsmålet gikk på, for jeg personlig skal --
ikke minst -- ha et møte med utenriksminister Ivanov i
den anledning, og det vil være naturlig å fortsette vår dia­
log fra tidligere om disse spørsmålene. Jeg legger stor
vekt på at når vi uttaler oss om Tsjetsjenia og menneske­
rettigheter, er det nettopp fordi det også har vært et enga­
sjement fra norske myndigheter tidligere. Det er ikke for­
di vi nå har hatt et gisseldrama i Moskva. På det punktet
må det være meget tydelig at terrorisme av den typen
ikke må lønne seg, og vi må sørge for å gi våre kommen­
tarer på en slik måte at ikke gisseltakerne og terroristene
får det inntrykk at det kan lønne seg.
Derfor er det viktig for meg å si at vi vil fortsette vår
dialog, slik som vi har hatt det før, på dette området. Jeg
tror det er viktig at Norge, som tidligere, snakker nettopp
om disse menneskerettighetsbruddene.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar igjen for svaret.
Litt om folkeretten oppi dette: Folkeretten med sitt
forbod mot bruk av makt er jo lov og rett mellom statar.
Vi har i tillegg menneskerettane, som dreg inn enkelt­
individets rettar. Eigentleg snakkar vi om gode, gamle
dydar som anstendigheit og folkeskikk, som vi heilt tyde­
leg ser at den russiske staten manglar i si behandling av
Tsjetsjenia­spørsmålet.
Eg har lyst til å spørje utanriksministeren om korleis
han vurderer dei handlingane som den russiske staten
driv med i Tsjetsjenia, i forhold til å skape større respekt
for folkeretten og menneskerettane.
Utenriksminister Jan Petersen: Det er selvsagt slik
at når Norge har snakket om disse spørsmålene tidligere
og vært tydelig på det, er det fordi vi mener at her er det
viktige ting å kritisere. Det er jo det som ligger i bunnen
for dette engasjementet.
Presidenten: Spørsmålene 28 og 29 vil nå bli behand­
let.
S p ø r s m å l 2 8
Sylvia Brustad (A): Jeg vil få stille følgende spørs­
mål til miljøvernministeren:
«Jeg viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 4 fra repre­
sentanten Klungland om sjøboder i Kristiansand. Statsrå­
den sier i dette svaret at han «ikke har grunnlag for å gå
nærmere inn i denne saken», idet statsråden «forutsetter
at kommunen og fylkesmannen håndterer den videre».
Fram til nå er det vist en passiv holdning fra disse. Stats­
råden har det overordnede ansvaret for at lovens inten­
sjon blir fulgt opp.
Fraskriver statsråden seg dette overordnede ansva­
ret?»
Statsråd Børge Brende: Som miljøvernminister har
jeg ansvaret for å forvalte strandsonen i samsvar med
Stortingets forutsetninger, slik at viktige nasjonale inter­
esser blir ivaretatt.
I brev av 8. mars i år til kystkommunene, fylkesmen­
nene og fylkeskommunene har jeg påpekt behovet for en
streng praktisering av byggeforbudet i 100­metersbeltet
langs sjøen. Jeg understreket i brevet kommunalt ansvar
for å forvalte strandområdene i tråd med nasjonale inter­
esser, og bad fylkesmenn og fylkeskommuner sørge for
at nasjonale retningslinjer følges. Jeg følger med på ut­
viklingen, bl.a. gjennom en halvårlig rapportering til de­
partementet av dispensasjoner i strandsonen. Det er disse
retningslinjene også kommunene og fylkesmannen i
Vest­Agder må forholde seg til i den aktuelle saken.
Dette er altså et ansvar jeg tar alvorlig, og jeg følger
derfor disse sakene meget nøye. Det gjelder ikke minst i
saken om sjøbodene i Kristiansand, der jeg har gitt svar
på tre skriftlige spørsmål fra representanten Rolf Terje
Klungland. Samme representant tok også saken opp i et
tilleggsspørsmål i en tidligere spørretime her i Stortinget.
Så langt jeg kan bedømme, er alle relevante problem­
stillinger i denne saken tilstrekkelig belyst gjennom disse
svarene. Saken håndteres av Kristiansand kommune og
fylkesmannen i Vest­Agder. Kommunen vil ta gjeldende

6. nov. -- Ordinær spørretime
2002 363
kommunedelplan for Flekkerøy opp til revisjon, og fyl­
kesmannen skal medvirke i dette planarbeidet.
Det er kommunen som etter plan­ og bygningsloven
har ansvaret for behandlingen av de enkelte plansaker og
dispensasjonssaker. Fylkesmannen skal medvirke og
påse at nasjonale interesser blir ivaretatt. Fylkesmannen
kan om nødvendig fremme innsigelser til planer som er i
strid med nasjonale interesser, slik at de bringes inn til
Miljøverndepartementet for avgjørelse. Et eksempel på
en slik sak i samme region er reguleringsplanen for Ny­
Hellesund i Søgne kommune i Vest­Agder. Her tok de­
partementet innsigelsene til følge, slik at et byggeområde
for ti nye hytter i strandsonen ble tatt ut av planen. Be­
grunnelsen var behovet for streng praksis for å beskytte
strandområdene.
Det er også kommunens ansvar å håndheve plan­ og
bygningsloven og følge opp dersom det foretas ulovlige
tiltak. Dersom kommunene ikke følger opp dette ansva­
ret, er det aktuelt for fylkesmannen å gripe inn.
Selv om jeg selvsagt har det overordnede ansvaret,
betyr det ikke at miljøvernministeren skal behandle alle
enkeltsaker. Når ansvar og oppgaver er lagt til kommu­
nen og fylkesmannen -- og når det gjøres et arbeid med
sakene lokalt -- er det ikke grunn for meg til å gripe inn.
Men i de tilfellene der det ikke er lokal vilje til å følge
opp regelverket og sørge for at nasjonale interesser blir
ivaretatt, vil Miljøverndepartementet om nødvendig kun­
ne be fylkesmennene om å gripe inn overfor kommunen.
Sylvia Brustad (A): Jeg er selvfølgelig fullt klar over
at det ikke er miljøvernministerens oppgave å gripe inn i
alle enkeltsaker rundt omkring i Norges land. Men jeg er
nok skuffet over at statsråden i denne typen saker igjen
viser at han inntar en vente og se­holdning: Han skal føl­
ge utviklinga nøye, det er sendt brev osv. Det er vel og
bra, men imens bygges strandsonen ned.
Det tilfellet jeg nå tar opp i Kristiansand kommune, er
av prinsipiell karakter, og spørsmålet mitt blir: Vi har
ikke sett veldig stor aktivitet fra Kristiansand kommunes
side for å gå inn og se på det som i hvert fall er påståtte
ulovligheter -- jeg kan ikke gå god for det -- og sjekke ut
det. Vi har heller ikke sett en veldig aktiv holdning i for­
hold til fylkesmannen. Betyr dette allikevel at statsråden
bare vil lene seg tilbake, og så får vi se hva som skjer?
Eller er det sånn at miljøvernministeren tar det ansvaret
miljøvernministeren har for å sørge for at lover som Stor­
tinget har gitt, faktisk blir overholdt -- hvilket jeg tviler
på i dette tilfelle?
Statsråd Børge Brende: Som jeg sa i mitt første
svar, tar jeg dette ansvaret med stort alvor. Derfor har jeg
også presisert ovenfor kystkommunene, fylkeskommu­
nene og fylkesmennene hva som er de nasjonale ret­
ningslinjene. Jeg syns ikke jeg inntar noen vente og se­
holdning her.
Eksemplet om at strandsonen bygges ned har i og for
seg ikke så mye med disse sjøbodene å gjøre. Sjøbodene
-- som også kalles naust -- står der fra før. Men det er jo
en ulovlig disponering av sjøbodene om de f.eks. omdis­
poneres fra å være naust til å bli tatt i bruk som hytte. Det
har vært påstander om det, og fylkesmannen i Vest­
Agder følger dette nøye. Det er klart at det er vanskelig å
gå gjennom hver bidige sjøbod og se på hva de benyttes
til, men vi slår hardt ned på ulovlig bruk, bl.a. gjennom
fylkesmennene, og det må også kommunene gjøre.
Det siste halve året har antall bebyggelser i strandso­
nen gått noe ned, ikke minst, kanskje, etter det brevet jeg
sendte ut.
Sylvia Brustad (A): Jeg syns det er bra at man tar
æren for ting man har ansvaret for, men kanskje bør det
også være sånn at man tar ansvar for ting som man har
ansvar for.
Jeg har ikke noe imot at det er sendt et brev, men jeg
tror bare ikke det er nok. Hvis vi mener at den utviklinga
som nå skjer i strandsonen, ved at det nedbygges langs
hele Oslofjorden, fra svenskegrensa til Sørlandet -- og for
så vidt også i dette tilfellet -- er et problem i forhold til
allmennhetens tilgjengelighet, hvilket vi mener, ja, så må
vi være villige til å endre loven. Da holder det ikke å
snakke om brev som er sendt, eller at man skal følge ut­
viklingen, for i så fall betyr det at man godtar at en sånn
nedbygging skjer. Og i dette tilfellet må jeg bare si: Hva
vil miljøvernministeren konkret gjøre, bortsett fra å si at
saken nå ligger i hendene til kommunen og fylkesman­
nen? Kan vi stole på at miljøvernministeren følger opp
denne saken, slik at vi er sikre på at det blir i orden, hvis
det er noe som er i uorden i denne saken?
Statsråd Børge Brende: Når det gjelder regelverket
for hundremetersbeltet, er det det samme regelverket
som nå gjelder, som under den forrige regjering. Jeg har i
et brev til de aktuelle aktørene presisert det som er be­
stemmelsen, nemlig at utgangspunktet er at man ikke
skal bygge i hundremetersbeltet. Miljøverndepartemen­
tets representanter rundt omkring i fylkene er fylkesmen­
nene. Og som jeg også redegjorde for for representanten
Brustad, er det slik at fylkesmennene bruker innsigelses­
retten sin der de mener at det er prosjekter rundt omkring
i fylkene som er i strid med det Stortinget har vedtatt, og
det som ligger i mitt brev. Og den brukes flittig. Jeg har
hatt flere slike saker på mitt bord, og jeg har sagt f.eks. i
forbindelse med Ny­Hellesund at det var uaktuelt med
bygging av ti nye hytter, fordi det var i hundremetersbel­
tet i akkurat samme region.
Når det gjelder sjøbodene, er det kommunens ansvar å
påse at naust ikke tas i bruk til bolig. Jeg vet at represen­
tanten er kjent med den type problemstillinger. Det går
ikke an å ta i bruk en sjøbod til bolig. Da må man søke
kommunen om en dispens. Får man ikke dispens, er det
ulovlig bruk. Hvis kommunen ikke slår ned på det, sier
jeg at da skal fylkesmannen, som er statens regionale re­
presentant, gripe inn. Og det er å ta ansvar. Jeg bruker
altså det virkemiddelapparatet vi har her. Men jeg kan
ikke personlig springe rundt på Flekkerøya som et sjø­
bodpoliti og sjekke om sjøbodene tas i bruk til ulovlig
formål. Jeg har imidlertid gitt så klare beskjeder som det
her er mulig å gi. Jeg har svart Stortinget tre ganger,

6. nov. -- Ordinær spørretime 2002
364
pluss én gang, i tillegg til i dag, så dette syns jeg er en sak
hvor statsråden har vært meget klar.
S p ø r s m å l 2 9
Kjetil Bjørklund (SV): Jeg tillater meg å stille miljø­
vernministeren følgende spørsmål:
«Jeg viser til brev fra statsråden vedr. skogvern til
energi­ og miljøkomiteen 29. oktober, der det bekreftes
at det ikke er foreslått bevilgninger til nytt vern over Miljø­
verndepartementets budsjett for neste år, men er satt av
110 mill. kr til å betale for tidligere fredede områder,
samt at det er rom for å verne nye skogområder i 2003
ved bruk av midler fra Jordfondet.
Hvor mye midler stilles til disposisjon for ytterligere
vern over Jordfondet, og hvor mye nytt vern er det mulig
å oppnå med disse midlene?»
Statsråd Børge Brende: Behovet for økt skogvern er
vektlagt i Sem­erklæringen. Jeg arbeider aktivt sammen
med landbruksministeren for å finne gode løsninger og
nye grep for å forsterke skogvernet. Som en første start
sørget Regjeringen for at det i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2002 ble bevilget 25 mill. kr over
Miljøverndepartementets budsjett til økt skogvern som
skal overføres Landbruksdepartementets jordfond. Paral­
lelt besluttet Regjeringen å endre vedtektene for Jordfon­
det slik at fondet kunne brukes til å finansiere vern av
skog.
Samtidig ble det åpnet for at ca. 10 mill. kr, eller om
lag halvparten av Jordfondets disponible kapital, også
kan nyttes til skogvern i 2002. Dette betyr at Regjeringen
har lagt til rette for at det allerede i høst kan vedtas vern
som innebærer en økning av bevilgningene til skogvernet
på 35 mill. kr i forhold til tidligere plan, bl.a. vern av ca.
40 kvadratkilometer av Trillemarka i Buskerud.
Det er videre lagt til rette for at rundt halvparten av
det som fremover blir tilbakeført Jordfondet av uteståen­
de kapital, også kan brukes til skogvern. Det vil til
sammen være i størrelsesordenen 25 mill. kr. Videre ble
det åpnet for at salgsinntektene ved salg av deler av
Kjeller gård i Skedsmo kommune blir overført fondet for
ytterligere å styrke skogvernet. Det er rimelig å forvente
at salget av deler av Kjeller gård kan realiseres i 2003.
Siden tilførselen av kapital til Jordfondet er avhengig
av salg av eiendommer, kan det imidlertid ikke nå fast­
slås nøyaktig hvor mye som vil kunne brukes til skog­
vern i 2003 -- og dermed hvor stort areal som kan vernes.
Kjetil Bjørklund (SV): Jeg takker for svaret og har
følgende oppfølgingsspørsmål: En lang rekke skogområ­
der i Norge er registrert som svært verneverdige, der­
iblant flere store områder i Øst­Norge, slik som Skjel­
lingshovde i Oppland og Buskerud. Dette er unike natur­
dokumenter som bør tas vare på. Disse områdene er
imidlertid uten beskyttelse som følge av lavt verneom­
fang. Den manglende satsingen på å finansiere mer vern i
Regjeringens budsjettforslag gjør disse områdene til spe­
sielle konfliktområder og vanskeliggjør derfor prosessen
med videre vern. Hva kan statsråden gjøre for å dempe
disse konfliktene, og for at de registrerte verneverdige
områdene ikke blir ødelagt i påvente av vedtak om mer
vern?
Statsråd Børge Brende: Hvis jeg forstod spørreren
rett, tror jeg vi er enige om at vi i Norge i dag har et for
lavt skogvern. Vi har vernet ca. 1 pst. av skogen vår.
Grunnen til at man verner skog, er at mange av de artene
som er rødlistet, dvs. truet, befinner seg i skogen. Man
må derfor verne en del av disse biotopene. Land som det
er naturlig å sammenligne seg med, Sverige og Finland,
har et høyere vernenivå enn oss. Derfor er Regjeringen
innstilt på å øke skogvernet i årene fremover. Vi avslutter
nå det Stortinget vedtok i forhold til verneplan for Øst­
landet, og vil i forbindelse med fremleggelsen av rikets
miljøtilstand invitere Stortinget til å drøfte det fremtidige
verneomfanget. Vi har samtidig også tatt kontakt med
Skogeierforeningen og Skogeierforbundet for å ha en
dialog om hvordan man i fellesskap i større grad kan fin­
ne områder som tilfredsstiller de biologiske kvalitetene
man er ute etter, og som det kan være aktuelt å verne for
å få ned et unødvendig høyt konfliktnivå. Det er et av de
virkemidlene som vi bruker.
Kjetil Bjørklund (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg registrerer at statsråden selv i brevet til energi­ og
miljøkomiteen av 29. oktober har påpekt at det verneom­
fanget vi vil få når den vedtatte barskogverneplanen er
gjennomført, om lag 1 pst. av produktivt skogareal, er re­
lativt lite i forhold til det faglig anbefalte minimumsnivå.
Hva vil statsråden gjøre for at vi skal kunne komme opp
på det faglig anbefalte minimumsnivå for skogvern, som
er 4,6 pst. av det produktive skogareal?
Statsråd Børge Brende: Det er riktig at Skogforsk
og NINA har fremlagt en rapport hvor man anbefaler at
vi øker skogvernet i årene fremover. Det fremgår også av
Sem­erklæringen at denne Regjeringen ønsker det. I for­
hold til våre naboland ligger vi lavere, selv om det ikke
fullt ut er mulig å sammenlikne fordi de har en mye stør­
re skogproduksjon. En del av skogen i Norge verner seg
faktisk selv, men når det gjelder den mest interessante
skogen i biologisk sammenheng, er Regjeringen innstilt
på å jobbe videre med skogvern i årene fremover og å
øke skogvernet i tråd med Regjeringens arbeidsgrunnlag.
Stortinget vil i forbindelse med meldingen om rikets mil­
jøtilstand som trolig blir fremlagt i februar, bli invitert til
å ta del i den diskusjonen og å utforme de nye prinsippe­
ne for skogvernet for årene fremover.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 4.
S p ø r s m å l 4
Fra representanten Trond Giske til kultur­ og kirke­
ministeren:
«I tre år har NISO og Norsk Folkehjelp drevet anti­
rasismekampanjen «Gi rasisme rødt kort». Dette har

6. nov. -- Ordinær spørretime
2002 365
vært et viktig arbeid for å få bukt med rasistiske ytringer
knyttet til idretten. Kampanjen har vært vellykket, og nå
skal den utvides. Den seneste tids hendelser på interna­
sjonale fotballarenaer, der fargede spillere har blitt tra­
kassert, viser at dette er et viktig arbeid.
Hva vil statsråden gjøre for å sørge for at dette arbei­
det fortsetter og sikre kampanjens videre drift?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 5
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille land­
bruksministeren følgende spørsmål:
«I Hedmark, som i resten av landet, står mange land­
brukseiendommer uten fast bosetting, til sammen ca.
46 000. Dette skyldes et regelverk som er for firkantet og
gammelmodig.
Vil statsråden, slik FrP ønsker det, bidra til at disse
kan komme på det åpne markedet og dermed bidra til
vekst, både økonomisk og bosettingsmessig, ute i landets
kommuner?»
Statsråd Lars Sponheim: For å stimulere til økt om­
setning av bl.a. ubebodde eiendommer ble konsesjonslo­
ven endret 4. mai 2001. Konsesjonsfriheten for bebygd
eiendom ble hevet fra 5 dekar til 20 dekar. Endringen
bygde på et ønske om hyppigere omsetning av land­
brukseiendommer i distriktene for bl.a. å sikre bosettin­
gen i et langsiktig perspektiv.
I Sem­erklæringen foreslo Regjeringen at arealgren­
sen ved erverv av konsesjonspliktig eiendom bør være 20
dekar fulldyrket mark og 80 dekar annet areal. Land­
bruksdepartementet sendte i mai--juni ut et forslag til ny
konsesjonslov på høring og har i tråd med Sem­erklærin­
gen foreslått en arealgrense på 100 dekar. Forslaget byg­
ger på de samme synspunktene og forutsetningene som
lå til grunn for endring av arealgrensen i 2001.
Jeg deler representanten Bredvolds bekymringer over
at det står altfor mange ubebodde landbrukseiendommer
både i Hedmark og i andre deler av landet. Om dette
skyldes at regelverket er for firkantet og gammelmodig,
vil jeg ikke uttale meg skråsikkert om. Det er etter mitt
syn en rekke ulike faktorer som har ført til at vi i dag har
den situasjonen representanten Bredvold beskriver i sitt
spørsmål. Ikke minst har den generelle samfunnsutvik­
lingen vi har sett over mange år, med en flyttestrøm av
mennesker og arbeidskraft fra bygd til by, vært en avgjø­
rende faktor.
Dersom vi skal endre denne utviklingen, er det avgjø­
rende at flere får muligheten til å leve sitt gode liv også
utenfor de sentrale byområdene. Politikernes oppgave
må være å tilrettelegge slik at flest mulig får denne ad­
gangen. De fleste av dagens små bruk har hatt en synken­
de betydning som arbeidsplass i landbruket. Etter hvert
er det funksjonen som boplass som er mest interessant
både for den enkelte og for samfunnet. En slik lovend­
ring som Regjeringen foreslår gjennom endring i konse­
sjonsloven, vil stimulere til et større marked og en hyppi­
gere omsetning av de mindre eiendommene. Dette vil gi
langt bedre muligheter for de som ønsker en slik boform,
og det vil gi en mer aktiv bruk og forvaltning av eien­
dommer som i dag i mange tilfeller ligger mer eller
mindre brakk. Bruken av alle de mindre eiendommene
vil være en avgjørende faktor for framtidig bosetting og
aktivitet i mange bygdesamfunn.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, som jeg tolker positivt, i og med at landbruksmi­
nisterens syn samsvarer mye med mine tanker om å få
distriktene til å få nye eiere på eiendommer som har mis­
tet mye av sin betydning som tradisjonell arbeidsplass in­
nenfor landbruket, og som dermed har fått større betyd­
ning som bosted enn som arbeidssted.
En økning til 100 mål, hvorav maks 20 mål må være
dyrket, er jo et spørsmål, men det er i hvert fall et viktig
skritt i riktig retning for å vitalisere bygdene. Dagens
makspris på eiendommer, altså gårdens avkastning, be­
stemmer pris, og selgeren synes ofte at hans/hennes livs­
verk ikke kan selges til gi bort­pris. Da beholder man
heller bruket, og forfallet fortsetter kanskje, og forgub­
bingen fortsetter, ikke minst. Ser statsråden denne utvik­
lingen som en fare -- altså at maksprisen også må gjelde
bruk over de 100 dekar vi snakker om her?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg er veldig opptatt av
disse spørsmålene, for jeg syns det er en dypt ulykkelig
situasjon med et økende antall veldig små bruk som ikke
er landbrukseiendommer i økonomisk forstand som vil gi
noen inntekt av betydning fra landbruk, og som er ubebod­
de. Litt av årsaken til dette, tror jeg -- og det er bakgrunnen
for at Regjeringen arbeider med dette spørsmålet, som jeg
har sagt -- er at det ikke er mulig å selge dette og få en pris
som er rimelig. Vi kan se eksempler på eiendommer som
etter dagens regler vil være helt nede i 40 000--50 000 kr
ved salg, og svært ofte er blod tjukkere enn 40 000--
50 000 kr, og så blir det liggende der. Derfor er det vi øns­
ker å få en friere prisdannelse på de helt minste eiendom­
mene, slik at unge mennesker som vil bosette seg i bygde­
ne og ikke vil tvinges inn i et lite trangt kommunalt bolig­
felt, får så mye leverom at det er mulig å leve den type liv
på bygdene som bygdene har tradisjon for.
Så er det selvsagt en bekymring i forhold til prisdan­
nelsen på litt større landbrukseiendommer. Det er et pa­
radoks at på den ene side får ikke de som eier større land­
brukseiendommer, fram verdiene sine, og på den annen
side at det skal være mulig for noen å overta de eiendom­
mene og kunne betjene den kapitalen. Derfor er det vik­
tig, og det har vært en utvikling hvor man legger noe mer
vekt på boligverdi også på den type eiendommer.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg nikket flere ganger til
landbruksministerens svar, og vi er mer enige på dette
området enn i andre saker. Så jeg ser positivt på dette.
Jeg har vært i kontakt med en del eiendomsmeklere i
forbindelse med dette spørsmålet, og det står folk i kø for
å kjøpe denne type eiendommer. Så fort vi får ordnet det­
te, tror jeg dette blir en stor vitalisering for distriktene.

6. nov. -- Ordinær spørretime 2002
366
Statsråd Lars Sponheim: Det er jeg veldig enig i. Vi
har sett en utvikling i andre land hvor stadig flere unge
mennesker ønsker å skape seg en ramme for sitt liv uten­
for byene og flytte ut og kanskje ha noe mer tomteareal
enn de aller minste vanlige kommunale tomtene. Det har
vi bl.a. sett gode eksempler på i England. Jeg er helt
overbevist om at et forslag om å løfte de minste eien­
dommene -- vi snakker kanskje om et 20­talls tusen eien­
dommer i Norge -- ut av prisreguleringen, vil aktivere
mange bygder og ikke virke slik som bondeorganisasjo­
nenes kampanje i dag går ut på, at dette er vondt og vans­
kelig og uheldig for bygdene.
S p ø r s m å l 6
Knut Storberget (A): Mitt spørsmål er til justismi­
nisteren:
«Ser statsråden mulighet for å innføre nye typer straff­
arter/soning utenfor fengslene slik at særlig yngre lov­
brytere gis bedre muligheter for å komme bort fra en kri­
minell løpebane slik at belastningen på soningskøene kan
reduseres?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Som både representan­
ten Storberget og jeg er kjent med, innførte vi en ny
straffereaksjon utenfor fengsel da den nye straffgjen­
nomføringsloven trådte i kraft 1. mars i år. Samfunns­
straffen er en ny hovedstraff som erstatter den tidligere
samfunnstjenesten og betinget dom med tilsyn, og den er
et godt alternativ til ubetinget fengsel for yngre lovbryte­
re.
Samfunnsstraffen slik den er utformet, forventes å bli
et viktig redskap for å forebygge ny kriminalitet. Den er
en restriktiv og krevende straff. Den skal være et trover­
dig alternativ til fengselsstraff, og det skal være en lav
terskel for å reagere på brudd på vilkår for gjennomfø­
ring av samfunnsstraff, f.eks. ved gjeninnsettelse i feng­
sel.
Domstolen er gitt stor frihet til å finne anvendelses­
området av samfunnsstraffen, og jeg tror at unge lovbry­
tere vil utgjøre en betydelig andel av dem som blir idømt
samfunnsstraff. Samtidig er friomsorgen gitt stor frihet
til å bestemme innholdet i den enkelte dom med utgangs­
punkt i vedkommendes kriminalitet og forankring i den
enkeltes behov.
Når det gjelder representantens henvisning til so­
ningskøene, er jeg svært tilfreds med at pr. 15. oktober
har friomsorgen mottatt 321 rettskraftige samfunnsstraff­
dommer. Jeg er også meget tilfreds med å kunne bekrefte
at av de 321 dommene er 226 på det samme tidspunkt
iverksatt. Dette forteller noe om at det har vært foretatt
en hurtig og effektiv saksbehandling i straffesakskjeden.
Samfunnsstraffen har jevnlig vært tema på straffe­
rettskonferanser. Jeg har med tilfredshet registrert at på­
talemyndigheten ved statsadvokatene har iverksatt en
rekke tiltak for å sikre at ordningen blir tatt i bruk. Våre
egne tilsatte i kriminalomsorgen deltar også aktivt over
hele landet med informasjon i ulike fora hvor dommere
og påtalemyndighet møtes for å rette søkelyset mot sam­
funnsstraffen.
Jeg har avtalt et møte med riksadvokaten for å kunne
diskutere hvordan samfunnsstraffen enda bedre skal bru­
kes som et godt og troverdig alternativ til ubetinget feng­
sel.
Tatt i betraktning at loven bare har vært gjeldende si­
den 1. mars i år, ser det ut som at samfunnsstraffen vil
kunne være en medvirkende årsak til at soningskøene
kan reduseres.
Vi skal følge utviklingen av samfunnsstraffen nøye,
og jeg tror vi da vil se at dette er en hensiktsmessig straff
for unge lovbrytere. Spesielt har jeg forventninger til
bruk av konfliktråd i samfunnsstraffdommer som vedrø­
rer de yngste.
Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret.
Det hadde vært et godt svar hvis det hadde vært svar
på det spørsmålet jeg har stilt. Svaret blir på mange måter
et godt symptom på hvordan kriminalpolitikken utford­
res, for jeg spør faktisk etter nye straffereaksjoner uten­
for fengslene, utover dem vi har i dag. Jeg oppfatter at
debatten rundt bekjempelse av kriminalitet i stor grad har
blitt et økonomisk og tallmessig spørsmål, hvor vi teller
antall soningsplasser og teller hvor mange som står i kø.
Vi ser også hvor raskt det går å få særlig et ungt mennes­
ke gjennom strafferettsapparatet uten egentlig å stoppe
opp og spørre: Hva er det som skjer med vedkommende?
Har vi noen mulighet til å sikre en tilstrekkelig rehabili­
tering? Jeg kan bare nevne ett eksempel i forhold til en
relevant soningsform utenfor anstalt som kunne vært et
alternativ til betingede dommer særlig for yngre mennes­
ker, nemlig hjemmesoning, der det ville vært interessant
å høre om justisministeren deler oppfatningen til det fler­
tallet som var på Stortinget rundt 1998, da man sa at det
var verdt å utrede.
Statsråd Odd Einar Dørum: Hjemmesoning kjen­
ner vi fra Sverige. Der erstatter hjemmesoningen stort
sett det vi i Norge har i åpne institusjoner, og det har
samme kostnadsnivå som det å ha de åpne fengselsinsti­
tusjoner i Norge. Det kan se ut som at det man har tatt i
bruk som hjemmesoning i Sverige, nærmest har ført til
en barskere situasjon for dem som sitter inne. Men jeg
skal ta representantens utfordring direkte, for jeg oppfat­
ter at han er på jakt etter en reaksjon som er noe annet
enn å sette noen inn i fengsel. Det er klart at jeg vil gjer­
ne søke etter en mulighet for at vi f.eks. kan utvide den
hjemmelen vi har, ved å la noen gjøre nytte for seg, f.eks.
arbeidsmessig i en eller annen forstand, slik at man fak­
tisk opplever at man får en atferdskorreksjon, man opple­
ver at noen reagerer, og man opplever at man får en me­
ningsfylt ballast med seg videre i livet. Men da må vi ha
lovendringer. Da vil jeg strekke tanken, nettopp fordi re­
presentanten utfordrer meg til å tenke i nye baner, og for­
di jeg tar hans engasjement på alvor. Han vil at folk ikke
skal bli opplært til å bli kriminelle, men få en sjanse til å
rette seg opp i tide.

6. nov. -- Ordinær spørretime
2002 367
Knut Storberget (A): Jeg takker for svaret.
Det er nettopp denne debatten jeg mener vi i større
grad bør ha når vi diskuterer kriminalpolitiske utford­
ringer. I altfor stor grad har vi begitt oss inn på en de­
batt hvor stadig strengere straffer og mer politi er løs­
ningen i forhold til de kriminalpolitiske utfordringene
som foreligger, samtidig som vi løser opp på det fore­
byggende feltet ved å nedlegge det som er aktivt fore­
byggende tiltak ute i kommunene bl.a. Det som vel
også er et annet tankekors her, er jo at vi er i ferd med å
få en fangebefolkning av særlig yngre gutter som i stor
grad er preget av rusproblemer, tung psykiatri og også
ADHD­diagnosen. Jeg er glad for at man i årets bud­
sjett styrker nettopp § 12­soning, muligheten for be­
handling. Men ser justisministeren noen strukturelle
muligheter og endringer i forhold til strukturen, slik at
det blir lettere for dem som kommer inn i strafferettsap­
paratet, å komme direkte over i relevant behandling, i
stedet for å måtte sone nesten hele straffen inne og bare
ha noen måneder igjen før man havner på et eller annet
relevant behandlingskollektiv?
Statsråd Odd Einar Dørum: Representanten tok
opp mange spørsmål. Jeg ønsker å være ordentlig mot
den som spør ordentlig.
La meg ta det siste. Det er klart at når vi satser så mye
på psykiatri som vi gjør, gjelder det hele den norske be­
folkningen. Det gjelder også dem som sitter inne. Det er
ingen tvil om at vi i de situasjonene som representanten
her sikter til, er nødt til å skape et forvaltningssamarbeid
som er mye bedre enn i dag. Det er heller ingen tvil om at
når det gjelder mennesker som trenger f.eks. legemiddel­
assistert behandling, og som er narkomane, trenger vi et
helt annet forvaltningsregime for å være sikre på at de
ikke møter stengte dører. Noe av det som ligger i Regje­
ringens rusplan, er at vi, for å si det slik, skal senke ter­
skelen for å komme inn og gjøre terskelen høy for å kom­
me ut, slik at man drar sammen, både på den legemiddel­
assisterte siden og den legemiddelfrie siden.
Når det gjelder andre deler av representantens spørs­
mål til meg, går de i praksis på: Kan man tenke seg andre
strukturer? Det forsøkte jeg å gjøre i sted. Jeg satser vel­
dig mye på at man skal fange opp folk tidlig. Når jeg
nevnte samfunnsstraffen, er det fordi jeg føler at den ikke
er tatt ut på en skikkelig måte, og jeg må agitere for den.
Selv om representanten har spurt om det før, må jeg gjen­
ta det og faktisk komme med en gledelig nyhet i forhold
til tidligere svar. Så åpnet jeg for en tenkning hvor jeg si­
er: Skal vi kanskje utvide hjemmelsgrunnlaget for å la
folk gjøre opp for seg på andre måter? Der er jeg gjerne
med på en diskusjon, men jeg rekker ikke å svare mer nå
innenfor den tiden jeg har til rådighet.
S p ø r s m å l 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Gunn Karin Gjul
til justisministeren, vil bli tatt opp av representanten Anne
Helen Rui.
Anne Helen Rui (A): Spørsmålet mitt til justisminis­
teren er følgende:
«Stifinnerprosjektet i Oslo fengsel gir et unikt be­
handlings­ og rehabiliteringstilbud til innsatte med rus­
problemer. For at stifinnerne skal klare å komme seg ut
av rusmisbruket, er det avgjørende at behandlingen fort­
setter etter endt soning. I dag vil flere fylker ikke gi ga­
ranti om videre behandling ved Tyrilisenteret etter endt
soning på Stifinner'n.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre innsatte i norske
fengsler et behandlingstilbud etter endt soning?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringens overord­
nede mål er å redusere rusmiddelproblemene i samfun­
net. Som ledd i oppfølgingen av Sem­erklæringen satte
Regjeringen i fjor ned et statssekretærutvalg som fikk i
oppgave å utarbeide en handlingsplan mot rusmiddelprob­
lemer. Dette arbeidet resulterte i handlingsplanen mot
rusmiddelproblemer som ble framlagt i tilknytning til
statsbudsjettet. I handlingsplanen er Regjeringen spesielt
opptatt av at ansvaret for rusmiddelmisbrukere skal være
tydelig, og ikke minst at behandlingskjeden skal henge
sammen og ha tilgang på et differensiert behandlings­
opplegg.
Når det gjelder oppfølgingen av innsatte i form av so­
ning i behandlingsinstitusjon, § 12, eller oppfølging ved
behandling etter endt soning, erkjennes det at det ikke er
et likeverdig tilbud uavhengig av bosted og økonomi.
Enkelte fylkeskommuner har problemer med å dekke den
fylkeskommunale garantien som skal til for å dekke opp­
hold på institusjon.
Allerede denne høsten vil Sosialdepartementet legge
fram et høringsnotat som berører problemstillingen med
finansieringstiltak for rusmiddelmisbrukere i de fylkes­
kommunale behandlingstiltakene. På bakgrunn av hø­
ringsrunden vil det bli framlagt en ny odelstingsproposi­
sjon som vil berøre forvaltningen av de fylkeskommuna­
le behandlingstiltakene, også kalt rusreform II. Det er un­
der disse tiltakene Tyrilisenteret finansierer sine
behandlingsplasser.
En stor andel av de innsatte i fengselsvesenet har rus­
problemer. Regjeringen ønsker derfor å øke ressursinn­
satsen for denne gruppen, slik at flere skal gis mulighet
til å gjennomføre hele eller deler av fengselsstraffen i be­
handlingsinstitusjon. I denne forbindelse kan nevnes at
det i budsjettet for 2003 foreslås å øke innsatsen til § 12­
soning med 5 mill. kr.
Det er av stor betydning for Regjeringen at rusmiddel­
misbrukere som har behov for behandling, gis de samme
rettigheter som befolkningen for øvrig og behandles med
samme respekt og omsorg som andre behandlingstren­
gende. Regjeringen vil derfor satse på å gjøre behand­
lingsressursene på alle nivåer bedre i stand til å ta imot
rusmiddelmisbrukere som trenger hjelp på lik linje med
andre behandlingstrengende.
I St.prp. nr. 1 for 2002­2003 uttrykkes følgende om
forvaltningssamarbeidet med russektoren:
«Et viktig område fremover er å intensivere samar­
beidet med etater som kan bistå rusmiddelmisbrukere

6. nov. -- Ordinær spørretime 2002
368
med å komme i behandling. Kriminalomsorgen vil ta
initiativ til et mer forpliktende samarbeid med helse­
og sosialetaten.»
For Regjeringen er det en prioritert oppgave å bygge
ned stengslene mellom hjelpetilbudene og løse opp i for­
dommer overfor stoffmisbrukere/rusmisbrukere. Avslut­
ningsvis vil jeg understreke at for meg som justisminister
vil arbeidet med rusmiddelmisbrukere være et viktig om­
råde i tiden framover. Ikke minst vil et godt forvaltnings­
samarbeid være av avgjørende betydning for å sikre hel­
hetlige og gode tilbud og for å sikre muligheter for fort­
satt behandling etter løslatelse.
Anne Helen Rui (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Vi vet jo, som statsråden også var inne på, at det er
utrolig mange som sitter i norske fengsler som har rus­
problemer. Som han også var inne på: De bør få bedre og
likere behandling i fengselet.
Men vi har en annen problemstilling i forhold til dette
samme problemet, og det er de kommunale og de fylkes­
kommunale garantiene, som det er vanskelig både å få til
å dra sammen og å få på det tidspunkt man trenger det.
Hvis justisministeren kunne tenke seg å prøve også innad
i Regjeringen å få de tingene til å gå smidigere, hadde det
hjulpet mang en rusmisbruker.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg kjenner meg veldig
godt igjen i den virkelighetsbeskrivelsen som represen­
tanten Rui her presenterer.
Det som er uttrykt i handlingsplanen i forbindelse
med tiltak mot rus, skal jo handle om at forvaltningssam­
arbeidet skal fungere, og at disse stengslene ikke skal
være der, og at tiltakene, når man skal fatte beslutninger,
skal synkroniseres. Jeg vet, på samme måte som repre­
sentanten kjenner til gjennom sin livserfaring, at det er
ofte det ikke er sånn, og jeg vil forsikre om at jeg der jeg
er, skal gjøre det jeg kan for at dette endres. Jeg bruker
faktisk en del tid bl.a. til å besøke fengsler, for å registre­
re at det er et forvaltningssamarbeid. Jeg prøver å initiere
at det skal foregå både i forhold til Aetat, sosialkontor og
andre deler av samfunnet som folk har krav på hjelp fra,
så på dette området har jeg et engasjement. Og her tror
jeg at den politiske ledelsen delvis kan uttrykkes gjen­
nom den reform sosialministeren kommer med, men
også gjennom praktisk direkte arbeid -- rett og slett «lea­
dership by walking around», for å si det på den måten.
Jeg kan forsikre representanten om at det er jeg sterkt en­
gasjert i.
S p ø r s m å l 8
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til helseministeren:
«Det er tidligere bestemt at det skal etableres en felles
innkjøpssentral for de statlige sykehusene i Vadsø. Det er
skapt usikkerhet om gjennomføringen av dette.
Kan statsråden bekrefte at etableringen gjennomføres
slik det var lagt til grunn av regjeringen Stoltenberg?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har tidligere rede­
gjort for Stortinget for hvordan jeg arbeider i forhold til
denne saken. Jeg viser til interpellasjonsdebatten i denne
sal 21. februar i år. Jeg vil også vise til omtale av dette i
St.prp. nr. 59 for 2001­2002 og i St.prp. nr. 1 for 2002­
2003. Arbeidet er lagt opp etter de retningslinjer som ble
trukket opp i disse sammenhengene.
Under den forrige regjeringen gav daværende Sosial­
og helsedepartementet Helse Nord i oppdrag å utrede
hvordan en innkjøpsenhet i Vadsø kunne organiseres. I
utredningsoppdraget lå også å skissere hvordan denne
eventuelt kunne utformes. Den videre oppfølging av sa­
ken fra Helsedepartementets side skulle så skje på dette
grunnlaget.
Jeg oppfatter det slik at det til grunn for oppdraget fra
regjeringen Stoltenberg lå en klar intensjon om at det
skulle etableres en innkjøpsenhet i Vadsø. Jeg følger opp
saken ut fra denne intensjonen. For meg er det samtidig
avgjørende at de løsninger som velges, må sikre foretak­
enes muligheter til å løse innkjøpsoppgaver på en rasjo­
nell måte. Det er også avgjørende at løsningen er forank­
ret i de regionale helseforetakene.
Arbeidet med kartleggingen av innkjøpsfunksjoner
som skal lokaliseres i Vadsø, er organisert i en arbeids­
gruppe bestående av representanter fra de regionale helse­
foretak. Denne gruppen skal finne frem til områder og
funksjoner man kan samarbeide om, og som skal lokal­
iseres til Vadsø. Videre er det etablert en styringsgruppe
bestående av representanter fra de regionale helseforetak
samt en representant fra Helsedepartementet. Styrings­
gruppen skal se til at løsningsforslagene blir tilfredsstil­
lende i forhold til de premisser som er lagt, som jeg har
redegjort for i mitt svar.
Gjennom arbeidet skal det klarlegges muligheter for
nasjonalt innkjøpssamarbeid og hvilke funksjoner som
skal lokaliseres til Vadsø. Jeg legger vekt på at det i plan­
leggingsfasen er et godt samarbeid med de regionale hel­
seforetakene, med god forankring i foretakene. Jeg vil
påse at de områdene som identifiseres for etablering, vil
bli fulgt opp tidlig, med tilfredsstillende fremdrift.
Departementet står nå overfor overgangen fra en ut­
redningsfase til en gjennomføringsfase. Før årsskiftet vil
arbeidet med den organisatoriske etableringen av inn­
kjøpsenheten bli igangsatt, og det vil bli tatt kontakt med
kommunale myndigheter for å drøfte praktiske forhold i
forbindelse med etableringen. Innkjøpsenheten vil bli
etablert i Vadsø i første del av 2003. Denne enheten skal
medvirke til en rasjonell og økonomisk gunstig innkjøps­
ordning, med mulighet for videre utvikling, ut fra den
særlige kompetansen som over tid vil bli utviklet og
etablert i dette miljøet.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg takker statsrå­
den for svaret, som jeg oppfatter som en klar bekreftelse
på at han står fast ved den beslutning som hans forgjen­
ger tok, en prinsippbeslutning om at det skal etableres en
felles innkjøpssentral. Jeg oppfatter også at statsråden
slår fast at det skal være én innkjøpssentral for hele lan­
det. Dette er viktig, på grunn av at det vil bidra til bespa­

6. nov. -- Ordinær spørretime
2002 369
relser for staten ved at man kan samordne innkjøpene, og
det har en stor regionalpolitisk betydning at man kan leg­
ge nye funksjoner til et lokalsamfunn som har betydelige
utfordringer.
Jeg oppfatter også at statsråden sier at innkjøpssentra­
len vil få et omfang som forutsatt, altså at den vil kunne
ha en kraft i samordningen av innkjøpene, samtidig som
man selvsagt må foreta en rasjonell avveining av hva
som skal foretas som sentralinnkjøp og hva som skal
være desentralt. Med disse forutsetningene er jeg tilfreds
med statsrådens svar, og jeg ser fram til den oppfølgin­
gen og den etableringen som han her skisserer.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg kort gjøre
klart at jeg akter å gjennomføre dette tiltaket ut fra de be­
slutninger og de intensjoner som jeg har redegjort for i
mitt svar. Det vil bli en innkjøpsenhet i Vadsø med funk­
sjoner som de regionale helseforetakene er tjent med, og
som samtidig -- som jeg er helt enig med representanten
Schjøtt­Pedersen i -- vil representere et tiltak av regional­
politisk betydning.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Bare en kort presi­
sering som jeg antar at statsråden og jeg er enige om.
Det vil ofte være slik at de enkelte foretak kan ha øns­
ke om å utføre ting hos seg selv, som det etter en samlet
vurdering kan være hensiktsmessig å lokalisere sammen.
Jeg oppfatter derfor statsråden slik at det ikke er slik at
alle helseforetakene isolert sett ønsker å ha en felles lo­
kalisering utenfor sitt område, men at man ut fra en sam­
let vurdering velger å ha et nasjonalt samordnet innkjøp,
og at det er det som ligger til grunn for beslutningen. Jeg
forutsetter derfor at det ikke må være slik at hvert enkelt
helseforetak selv bestiller via innkjøpsenheten det det en­
kelte foretak selv måtte ønske, men at man har en bevisst
mening med å samordne innkjøpene. Jeg oppfatter stats­
råden slik og vil gjerne be ham bekrefte det.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg kan bekrefte at
det ikke er snakk om å frata de regionale helseforetakene
og helseforetakene deres ansvar for innkjøp. Det er snakk
om å samle et kompetansemiljø på nasjonalt nivå som
helseforetakene ser seg tjent med, i forhold til den sam­
ordning som kan ligge i det. Det er svært viktig at vi får
til et slikt nasjonalt miljø, og at det samtidig er forankret
i helseforetakene på en slik måte at det faktisk kommer
til nytte og ivaretar de intensjoner som ligger i den be­
slutningen som representanten Schjøtt­Pedersen viste til.
Det arbeider jeg med sikte på å sørge for.
S p ø r s m å l 9
John I. Alvheim (FrP): Jeg stiller følgende spørs­
mål til den ærede helseminister:
«I «Rikets tilstand» den 23. oktober ble det dokumen­
tert at et privat hørselssenter krever egenandel av høreap­
paratbrukere. Stortinget har vedtatt at høreapparater skal
være gratis i Norge.
Vil statsråden sørge for at de brukere som har betalt
egenandel for høreapparat, blir oppsøkt av firmaet som
har tatt egenandel, og får sine penger tilbakebetalt?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Høreapparater dek­
kes av folketrygden innenfor fastsatte prisgrenser. Der­
som brukeren skal ha dyrere apparat enn prisgrensen, må
brukeren selv betale differansen.
Hørselssentralene ved offentlige sykehus har ansvaret
for formidling av høreapparater. En offentlig hørselssen­
tral kan gi fullmakt til leger med nødvendige lokaler og
nødvendig utstyr om å stå for en del av arbeidet, som
særlig dreier seg om undersøkelser av pasienten og re­
kvirering av apparat for trygdens regning. Enten disse
undersøkelsene skjer på sykehuset eller hos private avtale­
leger, betaler pasienten vanlig egenandel for legeunder­
søkelsen. Offentlige hørselssentraler kan også inngå av­
tale med forhandlere av høreapparater om deler av for­
midlingsarbeidet, f.eks. tilpassing og utprøving av appa­
rater. I så fall avtales hvilken godtgjøring forhandleren
skal motta for dette arbeidet, men pasienten skal ikke be­
tale noe for dette.
Ifølge Rikstrygdeverket utleveres halvparten av høre­
apparatene fra offentlig hørselssentral og halvparten fra
lokal forhandler som har avtale med hørselssentral. Det
er bare hørselssentraler og leger med fullmakt fra helse­
foretakene som har anledning til å rekvirere apparater for
trygdens regning. Legene skal rekvirere apparatene gjen­
nom hørselssentralen eller forhandler som har avtale med
hørselssentralen.
Bortsett fra egenandelen for konsultasjon hos lege og
eventuelt beløp utover prisgrensen for selve apparatet be­
taler ikke brukeren noe for høreapparatet. Det er trygden
som kjøper og deretter eier høreapparatet. Et høreapparat
skal således leveres tilbake og kan resirkuleres etter bruk.
Det gjelder også i de tilfeller der brukeren har valgt et
dyrere apparat enn det trygden dekker, og selv har betalt
mellomlegget.
Mye tyder på at enkelte forhandlere tar seg betalt av
pasienten for sitt arbeid. Det er ikke i tråd med intensjo­
nene i regelverket for anskaffelse og formidling av høre­
apparater. Jeg forstår at denne praksisen har bidratt til at
systemet for formidling av høreapparater er blitt uover­
siktlig for brukerne, og at de ikke kjenner seg informert
om sine rettigheter. Det er ikke bra. Departementet vil
derfor foreta en gjennomgang av hele systemet for for­
midling av høreapparater. Gjennomgangen skal være
fullført før 1. mars 2003 og vil vise om det er behov for å
rydde opp i ansvarsforholdene og presisere regelverk og
rutiner på dette området.
I det konkrete tilfellet med Strømmen Høresenter har
fylkeslegen i Akershus tatt et initiativ for å undersøke
den praksis for utdeling av høreapparater som følges ved
dette høresenteret. Denne undersøkelsen vil vise om pa­
sientene har krav på å få tilbakebetalt noe, og hvor de i så
fall kan reise krav om dette.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for sva­
ret og sier meg godt tilfreds med det, og med at det blir

6. nov. -- Ordinær spørretime
Trykt 19/11 2002
2002
370
ryddet opp i dette. Vi kan jo ikke akseptere at Stortingets
vedtak overkjøres av øre­nese­hals­leger og private hør­
selssentre.
Jeg har ikke grunn til å stille noe tilleggsspørsmål ut­
over det jeg har gjort, og det svaret jeg har fått, er jeg for­
nøyd med. Jeg håper da at man utpå nyåret er i stand til å
rydde opp i dette, og at de pasienter som har betalt egen­
andel for høreapparatet, får disse pengene tilbake promp­
te.
Presidenten: Har statsråden behov for noe tilleggs­
svar?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Ikke annet enn at jeg
vil følge opp den gjennomgangen av rutiner, regelverk
og organisering som jeg varslet. Jeg vil også gjøre meg
kjent med resultatet av fylkeslegens undersøkelse i den
konkrete saken.
S p ø r s m å l 1 0
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg har et spørsmål til helse­
ministeren:
«I en rapport fra Sosial­ og helsedirektoratet (oktober
2002) anbefales det å utvikle «Distriktsmedisinske sent­
re». Blant annet er Horten nevnt som eksempel.
Hvordan vil statsråden stimulere til etablering av hel­
setjenester i gråsonen mellom spesialisthelsetjenesten og
kommunehelsetjenesten?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Sosial­ og helsedirek­
toratet har nylig utarbeidet en rapport om utvikling av syke­
stuer til fremtidens desentraliserte spesialisthelsetjeneste.
Rapporten beskriver eksisterende sykestuer, nyetablerin­
ger og forsøksordninger som pågår. Direktoratet anbefa­
ler å stimulere til videre utvikling av desentraliserte spe­
sialisthelsetjenester og foreslår å kalle fremtidens syke­
stuer for «Distriktsmedisinske sentre», etter modell av de
distriktspsykiatriske sentrene som er etablert de senere
år.
I St.meld. nr. 43 for 1999­2000 Om akuttmedisinsk
beredskap, og i St.prp. nr. 1 for 2001­2002 er det fremhe­
vet at forhold knyttet til sykestuer skal utredes, at driften
ved eksisterende sykestueplasser må sikres, og at det bør
drives forsøk med desentraliserte spesialisthelsetjenester
og andre samarbeidstiltak mellom spesialisthelsetjenes­
ten og kommunehelsetjenesten. I dag har vi 42 sykestue­
plasser i Finnmark som nå finansieres av Helse Nord
som en interimsløsning inntil spørsmål om fremtidig or­
ganisering og finansiering av sykestuene er avklart.
Det drives i dag en rekke nye tiltak og forsøk med de­
sentraliserte spesialisthelsetjenester, sykestueplasser og
andre tjenestetilbud som et samarbeid mellom sykehus
og kommunehelsetjeneste. Et eksempel er Hallingdal
Sjukestugu, som drives som en avdeling under Ringerike
Sykehus. Ved Ørlandet medisinske senter er det etablert
en desentralisert poliklinikk for spesialisthelsetjenester i
samarbeid med St. Olavs Hospital i Trondheim. Fra 2001
pågår et samarbeid for å utvikle et nytt distriktshelsetje­
nestetilbud i Nord­Gudbrandsdalen. Foreløpig er det
igangsatt teleradiologiske tjenester og enhet for dialyse­
behandling ved Otta legekontor.
Valdres distriktsmedisinske senter er et samarbeids­
prosjekt mellom kommuner og Helse Øst som omfatter
poliklinikk, dialyse og fødestue i tillegg til en rekke kom­
munale tjenester.
Ved Alta Helsesenter gis det cellegiftbehandling mot
kreft i samarbeid med Universitetssykehuset Nord­Nor­
ge. Ved Alta Helsesenter, Ørlandet medisinske senter og
Otta legesenter drives det også forsøk med dialysebe­
handling utenfor sykehus. Forsøksordningen finansieres
fra 1. juli i år gjennom innsatsstyrt finansiering og admi­
nistreres av de respektive regionale helseforetak. En
landsdekkende ordning vil bli foreslått så snart evalue­
ringsresultatene foreligger, gitt at de er positive.
De pågående prosjektene viser at det er mulig å etab­
lere desentraliserte spesialisthelsetjenester i et godt sam­
spill mellom kommuner og helseforetak. Resultatet synes
å bli kvalitativt gode helsetjenester i nærhet av pasiente­
nes hjemsted, økt trygghet og tilgjengelighet for publi­
kum og lavere kostnader bl.a. ved innsparing av utgifter
til syketransport.
Jeg vil oppfordre til at helsetjenesten selv søker å vi­
dereutvikle slike samarbeidstiltak. Det fremføres som
en hindring at dagens finansieringsordninger ikke sti­
mulerer kommuner og helseforetak tilstrekkelig til å
satse på en videre utvikling av desentraliserte spesialist­
helsetjenester. Utvalget som utreder fremtidig finansi­
ering av spesialisthelsetjenesten, Hagen­utvalget, har
derfor som en del av sitt mandat å finne gode løsninger
for gråsoner mellom behandling i og utenfor sykehus,
herunder ambulant behandling, lindrende behandling,
sykestuenes plass i forhold til primærhelsetjenesten og
ansvar for ferdigbehandlede pasienter. Hagen­utvalget
avgir sin innstilling ved årsskiftet, og jeg vil komme til­
bake til saken i forbindelse med behandlingen av utval­
gets samlede forslag.
Elsa Skarbøvik (KrF): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Som jeg forstår, ser også helseministeren positivt på
videreutvikling av distriktsmedisinske sentre. Og som
det står i denne rapporten som det vises til, anbefaler
også direktoratet at det stimuleres til å etablere slike de­
sentraliserte spesialisthelsetjenester i samarbeid mellom
kommuner og helseforetak.
Nå er det fra Vestfold en søknad inne om dette, nem­
lig fra Horten kommune og Sykehuset i Vestfold, som
har planlagt en såkalt halvannenlinjetjeneste i det tidlige­
re Horten sykehus. Faktisk brukes Horten­prosjektet som
et eksempel på en forsøksordning, en nyetablering, med
sterke føringer også fra Stortingets sosialkomite, som
sier at dette er et svært viktig prosjekt, som bør støttes.
Da vil jeg spørre helseministeren om hvordan dette vil
kunne følges opp når det er ment som et pilotforsøk som
ikke bare kan komme alle kommuner i Vestfold til gode,
men også kan vises til hele Norges helsetjeneste som et
godt prosjekt.

Forhandlinger i Stortinget nr. 25
6. nov. -- Ordinær spørretime
S 2002--2003
2002 371
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har gitt en omtale
av dette prosjektforslaget i St.prp. nr. 1, og jeg vil vise til
at jeg i mitt svar gav en klar utfordring til kommuner og
helseforetak generelt om å videreutvikle denne type sam­
arbeidstiltak. Det er Helse Sør og Horten kommune som i
denne sammenheng bør søke å utvikle dette som et sam­
arbeidstiltak. Jeg for min del jobber nå med å legge de
generelle rammebetingelsene til rette for en videreutvik­
ling av en desentralisert spesialisthelsetjeneste, og får vi
det til, på grunnlag av Hagen­utvalgets innstilling, vil det
også lette grunnlaget for å sette i gang nye slike tiltak,
f.eks. slik som i Horten.
Jeg kan også nevne at jeg arbeider med en vurdering
av om ansvaret for finansiering av syketransporten bør
overføres fra trygdeetaten til helseforetakene, noe som
vil gi mulighet for å se disse utgiftene i større grad i sam­
menheng.
Elsa Skarbøvik (KrF): Det er positivt at det arbeides
videre med dette. I rapporten fra direktoratet står det at
en er avventende på grunn av uklarheter i forhold til fi­
nansiering. Jeg mener at det her må være et klart effekti­
viseringspotensial, f.eks. ved å la utskrivingsklare pasi­
enter få halvannenlinjetjenestetilbud. SINTEF Offentlig
sektor har laget en rapport som illustrerer kostnadene, og
viser til hvilke besparelser som kan gjøres ved slike til­
tak.
Når helseministeren viser til Hagen­utvalget, som jo
har i sitt mandat å finne løsninger for gråsonepasienter,
som da er til behandling her, vil jeg spørre: Hvordan vil
det kunne følges opp fra ministerens side i forhold til fi­
nansiering?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det er ca. halvannen
måned til Hagen­utvalget skal levere meg sin rapport.
Den vil bli sendt på høring og vil bli fulgt opp gjennom
2003. Mitt siktemål er at vi skal kunne foreslå endringer i
budsjettopplegget for 2004.
I tillegg vurderer jeg altså endringer i ansvaret for
syketransporten og finansieringen av den, som fra flere
av dem som har drevet forsøk på dette området, er påpekt
som en hindring for å utvikle denne type tjenester. Fak­
tum er nemlig at de innsparinger som åpenbart skjer i
syketransportutgifter ved desentraliserte tjenester, ikke
kommer dem til gode som driver tjenestene, men kom­
mer statskassen og Rikstrygdeverket til gode. Det å over­
føre ansvaret for syketransporten, som jeg vurderer, vil
være ett virkemiddel i tillegg til det som for øvrig er
nevnt.
S p ø r s m å l 1 1
Kent Inge Stenberg Ryen (Sp): Jeg vil gjerne stille
helseministeren følgende spørsmål:
«I St.prp. nr. 1 for 2001­2002 omtales behovet for en
ny intensiv observasjonspost ved Statens senter for epi­
lepsi. Dette understrekes i Budsjett­innst. S. nr. 11 sam­
me år gjennom følgende: «Både ny sengeavdeling og en
ny intensiv observasjonspost mener komiteen er viktig å
få på plass i den aller nærmeste fremtid.» Nødvendig for­
prosjekt er nå sluttført og utbyggingen kan starte, men
Helse Sør har ikke prioritert oppgaven i sitt budsjett for
2003.
Vil statsråden ta initiativ for å få i gang utbyggin­
gen?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: For å kunne svare på
spørsmålet fra representanten Stenberg Ryen vil jeg først
si noe om det generelle styringssystemet for spesialist­
helsetjenesten som er nedfelt i helseforetaksloven. På
bakgrunn av budsjettvedtaket i Stortinget utformer de­
partementet et styringsbudskap til de regionale helsefore­
takene for det påfølgende år. For å oppfylle lovens inten­
sjon er det viktig at styringsbudskapet i størst mulig grad
vektlegger krav til resultat i forhold til de mål som er satt
for tjenesten, og ikke i detalj på hvilken måte resultatene
skal oppnås. Når det gjelder investeringer i bygg og ut­
styr, er det avgjørende at de regionale helseforetakene
selv får vurdere hvordan de vil investere midlene innen­
for de ressursrammer og resultatkrav som er stilt, her­
under hvordan det tas hensyn til rammer og retningslinjer
som trekkes opp fra sentrale myndigheter.
Fra Helse Sør har jeg fått opplyst at man vurderer
bygging av en ny intensivobservasjonspost ved Spesial­
sykehuset for epilepsi som et viktig tiltak. Helse Sør har
imidlertid ikke funnet det mulig å inkludere utbyggingen
ved Spesialsykehuset for epilepsi innenfor de foreslåtte
rammer for 2003. Departementet vil med utgangspunkt i
den omtale som har vært, både fra departementet og fra
Stortinget, følge opp saken i den kommende styringsdia­
logen med Helse Sør, også med hensyn til den helhetlige
vurderingen som Helse Sør har gjort så langt.
Helse Sør peker også på utfordringer ved finansiering
av landsfunksjoner. En avklaring av finansieringen av
landsfunksjoner vil gi et bedre grunnlag for å vurdere
denne type investeringer. Jeg vurderer å komme tilbake
til Stortinget med forslag om endring i finansieringsord­
ningen for landsfunksjoner. Et slikt eventuelt forslag vil
ta utgangspunkt i Hagen­utvalgets innstilling, som over­
leveres meg før jul.
E l i s a b e t h R ø b e k k N ø r v e hadde her
overtatt presidentplassen.
Kent Inge Stenberg Ryen (Sp): Det som må være
styrende for virksomheten i helseforetakene og for hva
departementet og statsråden foretar seg, må være det
denne sal uttaler, og det sies ganske klart i Budsjett­innst.
S. nr. 11 for 2001­2002. Jeg har jo sitert dette allerede.
I en annen flertallsmerknad som fremkommer i den
samme innstillingen, sies det til og med at «departemen­
tet bør påse at Helseregion sør prioriterer bygging av en
ny sengeavdeling og en ny intensiv observasjonspost ved
Statens senter for epilepsi». Dette er jo et ganske klart
politisk signal. Er det politiske signaler som skal være
styrende for hva helseforetakene foretar seg, eller er det
de resultatmål som statsråden omtaler?
25

6. nov. -- Ordinær spørretime 2002
372
Statsråd Dagfinn Høybråten: Som jeg redegjorde
for i mitt første svar, skal departementets styringsbud­
skap overfor helseforetakene basere seg på de vedtak
som treffes her i Stortinget, og på de føringer som ligger
bak de vedtak som treffes her. I en budsjettbehandling vil
det dels være de bevilgninger som Stortinget beslutter,
og det vil være de føringer som ligger og som følger med
de bevilgningsvedtak som fattes.
Jeg vil følge opp budsjettbehandlingen i Stortinget for
2003 -- for det er 2003 vi her snakker om -- i tråd med
dette styringssystemet. Det vil si at i den styringsdialo­
gen som vi skal ha med Helse Sør, vil jeg basere meg på
både det Stortinget har sagt tidligere, og det Stortinget
gjør i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2003,
men med respekt for det helhetlige ansvar som Helse Sør
må ha for å avveie bruken av de samlede investerings­
midler som Stortinget stiller til rådighet.
Kent Inge Stenberg Ryen (Sp): I St.prp. nr. 1 for
2002­2003 omtales et nytt system for styring og finansi­
ering av investeringer i helsesektoren. Det fremkommer
der bl.a. et særskilt avsnitt om store investeringsprosjek­
ter, som viser til hvordan store investeringsprosjekter kan
håndteres dersom helseforetakene ikke finner rom for
disse investeringene innenfor ordinære rammer. Vil
statsråden kunne anse utbygging av intensivobserva­
sjonspost ved Statens senter for epilepsi som et slikt sær­
skilt stort investeringsprosjekt?
Statsråd Dagfinn Høybråten: I utgangspunktet ten­
ker en med «store investeringsprosjekter» på store syke­
husutbygginger, som det vi er i gang med nå ved St.
Olavs Hospital i Trondheim, og det som -- det er omtalt i
proposisjonen -- planlegges i tilknytning til A­hus, altså
sykehuset i Lørenskog, og ved Radiumhospitalet. Det er
eksempler på en størrelsesorden som vil kvalifisere un­
der det begrepet.
Så langt er jeg ikke kjent med at planene for en utbyg­
ging ved Spesialsykehuset for epilepsi er av et slikt om­
fang, men det betyr ikke at spørsmålet ikke vil kunne
være gjenstand for en behandling i budsjettet i Stortinget.
Det er jo i stor grad opp til Stortinget hvilke vedtak man
vil treffe i forbindelse med statsbudsjettet -- det er fullt ut
opp til Stortinget.
S p ø r s m å l 1 2
Christopher Stensaker (FrP): Jeg tillater meg å stil­
le følgende spørsmål til utviklingsministeren:
«Riksrevisjonen gir hard kritikk av NORADs rutiner
for utdeling av bistandsmidler, og at organisasjoner har
fått penger i strid med regelverket. Daglig leder av Atlas­
alliansen medgir at de har fått overført penger før det var
skrevet formell samarbeidsavtale med NORAD, og sier
til Nationen at det er mulig dette ikke er i henhold til bo­
ka. Dette er kritikkverdig.
Hva vil statsråden gjøre for å få bedre kontroll med
tildeling av bistandsmidler?»
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Riksrevisjonen
har påpekt mangler i NORADs forvaltning av bistanden
til Bistandsnemnda og Atlas­alliansen. Dette er et uttrykk
for at gjeldende regelverk og retningslinjer ikke har vært
fulgt i denne konkrete saken. Dette er meget uheldig.
Dette er derfor blitt fulgt opp fra min side.
Utenriksdepartementet har tatt initiativ overfor
NORAD for å sikre en forbedring av saksbehandlingsru­
tinene i forhold til regler og retningslinjer. Dette er bl.a.
tatt opp i forbindelse med UDs styring av NORAD.
NORAD har selv tatt grep og skal etter planen i løpet
av høsten 2002 ferdigstille nye interne retningslinjer for
forvaltningen av tilskudd til frivillige organisasjoner. I
tillegg utarbeides det nå en instruks for saksbehandlingen
som skal erstatte den gjeldende håndbok for forvaltning
av tilskudd til frivillige organisasjoner.
Fra og med 2003 vil avtalene med norske frivillige or­
ganisasjoner bli erstattet av flerårige samarbeidsavtaler. I
de nye samarbeidsavtalene vil bl.a. krav til mål, resulta­
ter, regnskap og revisjon i enda større grad enn tidligere
integreres. I tillegg vil det i de nye avtalene bli lagt inn
en forutsetning om forvaltningens og Riksrevisjonens
kontrolladgang.
Det er behov for en gjennomgang av paraplyorganisa­
sjoner som har avtaler med NORAD. Utenriksdeparte­
mentet har derfor tatt initiativ til å få gjennomført en uav­
hengig evaluering neste år av denne samarbeidsformen.
Dette omfatter f.eks. organisasjoner som Bistandsnemn­
da og Atlas­alliansen.
Når det gjelder kontrollen med tildeling av bistands­
midler generelt, er den god. En rekke søknader behandles,
og betydelige midler forvaltes, uten at Riksrevisjonen har
funnet grunn til kritikk. De funn Riksrevisjonen her har
gjort, tilhører derfor helt spesielle unntakstilfeller. Dette
er kritikkverdig. Men vi har allerede tatt de nødvendige
grep for å sikre en fullt ut tilfredsstillende forvaltning.
Jeg har full tillit til at NORAD ser alvoret i dette og vil
følge opp på en skikkelig måte. Dette vil vi også i opp­
følgingen ha en løpende dialog med NORAD om.
Christopher Stensaker (FrP): Jeg takker statsråden
for svaret.
Jeg er glad for at det tas grep for å tette eventuelle hull
som må være i dette systemet. Jeg mener at norske skat­
tebetalere har krav på at kontrollen er slik at det ikke kan
stilles spørsmål ved bruk av bistandsmidler. Jeg kan godt
forstå frustrasjonen til de mange som synes det er merke­
lig at det gis bistand til diktaturstater og land der myndig­
hetene bruker penger på våpen i stedet for mat til en sul­
tende befolkning.
Vil utviklingsministeren bidra til at det stilles strenge­
re krav til land som mottar bistand, med hensyn til hva
landet selv bruker penger på og bidrar med overfor egen
befolkning?
Statsråd Hilde Frafjord Johnson: Jeg vil bare presi­
sere at det nok ikke var noe hull som man måtte tette i
NORAD, men en feil som er i saksbehandlingen. Jeg tror
ikke vi finner mange hull i NORAD. De gjør en god jobb

6. nov. -- Ordinær spørretime
2002 373
og har god kontroll med midlene. Men slik kan feil skje,
og det har jeg sagt er uheldig.
Når det gjelder norske skattebetaleres penger, er jeg
meget enig med representanten i betydningen av at midle­
ne forvaltes på en ordentlig og skikkelig måte, og at det gir
resultater i form av bekjempelse av fattigdom for dem som
trenger det mest. Det jobber jeg med hver dag, og det gjel­
der også hvilke krav vi stiller til de landene vi samarbeider
med. Det er faktisk slik at det ikke lenger er diktaturstater
som hører til norske samarbeidsland. De aller fleste har
gjennomgått frie, demokratiske valg. De aller fleste har
gjennomgått tøffe politiske og økonomiske reformer, og
de aller fleste har opplevd at belønningen for de tøffe øko­
nomiske og politiske reformene har vært redusert bistand.
Norge har ikke vært med på det. Vi stiller opp.
Når det så gjelder land som vi mener fremdeles har en
vei å gå -- jeg var i et av disse landene i forrige uke, An­
gola -- er det ingen tvil om hvilke krav vi stiller. Vi har
gitt sterke og klare føringer i forhold til angolanske myn­
digheter om betydningen av at de oljeinntekter landet
har, kommer befolkningen til gode og nå etter krigen blir
brukt til bekjempelse av fattigdom.
Christopher Stensaker (FrP): Jeg takker for svaret.
S p ø r s m å l 1 3
Fra representanten Heidi Sørensen til olje­ og energi­
ministeren:
«Olje­ og energidepartementet har lagt fram et utkast
til konsekvensutredning av helårig petroleumsvirksom­
het fra Lofoten og nordover. Utkastet innebærer at det
ikke skal gjennomføres ny forskning. SFT har påpekt at
identifisering av kunnskapshull og ny forskning er en
forutsetning før det på faglig grunnlag kan treffes strate­
giske beslutninger om videreføring av petroleumsvirk­
somheten i Barentshavet.
Vil statsråden sørge for at programmet inneholder
krav om ny forskning?»
S p ø r s m å l 1 4
Fra representanten Inge Ryan til barne­ og familiemi­
nisteren:
«SVs inntrykk er at svært mange er fornøyd med det
arbeidet Forbrukerrådet gjør. Etter 1. juli i år ble det fore­
tatt en omorganisering av Forbrukerrådet, der styret får
større myndighet. Administrasjonen legger 19. november
fram et forslag for styret der det foreslås å redusere antall
kontor fra 19 til 10. Dette vil bety en betydelig svekkelse
mht. nærhet og lokalkunnskap.
Mener statsråden at en ev. halvering av dagens forbru­
kerkontor er bra for innbyggerne og den samlede regio­
nalpolitikken?»
S p ø r s m å l 1 5
Fra representanten Signe Øye til barne­ og familiemi­
nisteren:
«Å inngå ekteskap med stedfortreder er ikke tillatt i
Norge. I en del land er derimot ekteskap med stedfortre­
der tillatt. Å innføre et prinsipp der ekteskapslovens be­
grensninger gjøres gjeldende også for ekteskap inngått i
utlandet ville være et viktig tiltak for å forhindre tvangs­
ekteskap.
Vil Regjeringen vurdere å innføre et prinsipp i Norge
om at ekteskapslovens begrensninger også skal gjelde for
ekteskap inngått i utlandet?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste
spørretime.
Spørsmål 16 vil bli besvart senere.
S p ø r s m å l 1 7
Åsa Elvik (SV): Eg tillèt meg å stille fiskeriministe­
ren følgjande spørsmål:
«Fiskeridirektøren uttaler i høyringsfråsegna si til dei
føreslåtte driftsordningane i kystflåten at desse «vil i
praksis kunne fungere som omsettelige kvoter ... Innfø­
ring av omsettelige kvoter i en eller annen form vil kunne
ha utilsiktede konsekvenser både geografisk og med hen­
syn til flåtestruktur». Fiskeriministeren avviser i eit inter­
vju med Bladet Vesterålen den 10. august at forslaget
inneber omsetjelege kvotar.
Korfor er statsråden og fiskeridirektøren usamde om
dette?»
Statsråd Svein Ludvigsen: Først vil jeg avvise at jeg
og fiskeridirektøren er uenige. Fiskeridirektøren uttaler
seg på prinsipielt grunnlag om driftsordningen i sin hø­
ringsuttalelse til det høringsforslaget som vi har lagt fram
om adgangsbegrensning av kystflåtens fiske etter sei og
hyse. Dette var før Fiskeridepartementet sendte på høring
forslaget om innføring av spesielle kvoteordninger, også
omtalt som drifts­ og strukturordninger, for kystflåten.
I sin prinsipielle høringsuttalelse av 21. juni advarer
fiskeridirektøren om hvilke utslag driftsordninger for
kystflåten kan få. Her uttaler fiskeridirektøren at innfø­
ringene av driftsordninger ikke vil redusere kapasiteten i
kystflåten, men tvert imot vil kunne øke utnyttelsen av
kapasiteten i kystflåten betraktelig. Direktøren uttaler
også at driftsordninger vil kunne fungere som omsetteli­
ge kvoter, all den stund enhver kvoteoverføring vil bety
at kvotegrunnlaget skifter eier for kortere eller lengre pe­
rioder. Innføring av omsettelige kvoter i en eller annen
form vil kunne ha utilsiktede konsekvenser både geogra­
fisk og med hensyn til flåtestruktur i tillegg til de kon­
trollmessige utfordringene et system med omsettelige
kvoter vil medføre. Det er jeg enig i.
Dette var synspunkter som Fiskeridepartementet der­
for tok med i sitt forslag til utforming av spesielle kvote­
ordninger for kystflåten. Den 7. august sendte vi ut et hø­
ringsnotat med forslag om innføring av spesielle kvote­
ordninger for kystflåten. Jeg må få lov til å sitere:
«... driftsordningene har likhetspunkter med om­
settelige kvoter, all den stund enhver kvoteutveksling
vil bety at adgangen til å fiske et gitt kvantum overfø­

6. nov. -- Ordinær spørretime 2002
374
res fra en fisker til en annen, for en kortere eller lengre
periode. Omsettelige kvoter er imidlertid ikke en del
av reguleringssystemet og skal heller ikke innføres
som en indirekte effekt av driftsordningene. Det kan
derfor være grunn til å ha en relativt streng regulering
av bruken av driftsordninger for å sikre at retten til å
fiske, og å ha sitt inntektsgrunnlag fra fiskeriet, forbe­
holdes aktive fiskere i tråd med deltagerloven og ikke
blir overført til passive «kvoteforvaltere» som har som
næring å utveksle kvoter de en gang har blitt tildelt.»
I forslaget til driftsordninger har departementet lagt
inn en rekke begrensninger i bruken av driftsordninger.
Det er størrelsesmessige begrensninger, det er geografis­
ke begrensninger, og det er tidsbegrensninger. Bruken av
ordningene skal på forhånd godkjennes, slik det alltid har
vært, av myndighetene, og skal ikke føre til økt press på
åpne fiskerier og uregulerte bestander.
Fiskeridirektøren har i sin uttalelse til dette høringsno­
tatet den 25. oktober i år opprettholdt sitt syn om at inn­
føring av driftsordninger ikke vil redusere kapasiteten i
kystflåten, og at det vil være en kontrollmessig utford­
ring å håndtere dette. Direktøren peker på at det primære
problemet kystflåten står overfor, er overkapasitet, og at
en således heller bør innføre rene strukturordninger som
vil redusere antall fartøy over tid.
Med respekt å melde er det en misforståelse at det
skulle være en uoverensstemmelse mellom fiskeridirek­
tøren og fiskeriministeren.
Åsa Elvik (SV): Det er godt å høre. Likevel må ein ta
til etterretning at den debatten som går langs kysten, går
for eller mot omsetjelege kvotar, og ein oppfattar at dette
er ei formell innføring av omsetjelege kvotar.
Eg ønskjer å vise til programmet «Brennpunkt», som
vart vist på NRK sist tysdag. Her såg vi korleis kjøp og
sal av fiskerettigheiter skjer i praksis, rett nok via nokre
omvegar for å omgå regelverket. Dette skjer med depar­
tementet og direktoratet si godkjenning. Problemet med
dette er sjølvsagt, som Stortinget har sagt, at det ikkje er
rett at ein som tilfeldig og gratis har fått tildelt ei rettig­
heit, skal kunne selje denne retten og tene seg rik på det.
Derfor er dette mot Stortinget sin uttrykte vilje. Vi såg òg
i programmet korleis den administrative leiinga i depar­
tementet la ned atskilleg energi i å nekte for at det skjer
kjøp og sal av fiskerettigheiter.
Eg lurar vidare på: Er statstråden einig i at det i dag
faktisk skjer kjøp og sal -- omsetning -- av fiskerettighei­
ter i Noreg?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg tror det er veldig vik­
tig at vi definerer omsettelige kvoter. Omsettelige kvoter
i den betydningen man har i Island, er det ikke i Norge,
og det er heller ikke noen som helst forslag fra denne re­
gjeringen om å innføre den slags ordninger. Men det har
over lang tid vært omsatt fartøyer med tilhørende rettig­
heter etter godkjenning fra myndighetene. Som også in­
terpellanten sier: Disse overføringene skjer etter god­
kjenning fra direktorat og departement. Og nettopp der er
det viktige som skiller omsettelige kvoter, i betydningen
fri omsettelighet, fra de ordninger vi har i Norge. Vi har
ingen endringer av praktiseringen eller lovverket siden
jeg overtok som statsråd, og i så måte er den praktisering
som er av omsetning av fartøy og overføring av kvoteret­
tigheter i henhold til deltakerloven og annet lovverk, in­
tet nytt. I så måte brakte ikke «Brennpunkt»­programmet
noe nytt. Dette er problemstillinger som er vel kjent.
Åsa Elvik (SV): Der er eg og statsråden heilt einige.
Det legitimerer likevel ikkje at departementet har ein
praksis som er i strid med det Stortinget har vedteke av
lovar og reglar. Dette er ikkje noka hemmelegheit for oss
som trass i alt representerer kysten. Ein kan i kvart num­
mer av Fiskeribladet lese om kvotar som er til sals. Det
skjer omsetning av kvotar. At det er ein viktig forskjell
mellom ei fri omsetning og ei omsetning som skal god­
kjennast i departementet, er heilt riktig. Det er ein ve­
sensforskjell. Men det som statsråden no har lagt på bor­
det i forhold til drifts­ og strukturordningar, er ei negativ
utvikling i så måte. Ei friare omsetning -- om ikkje om­
setninga blir heilt fri, så er det i alle fall realiteten, slik
som ei rekkje høyringsinstansar opplever det -- er alvor­
leg.
Eg lurar på om statsråden, som ei rekkje høyringsin­
stansar har uttalt, er interessert i å utrede konsekvensane
før ein innfører desse ordningane.
Statsråd Svein Ludvigsen: Når det gjelder dette med
en rekke høringsuttalelser, vil det nok være et spørsmål
om hvor mange man teller når man lager en rekke. Men
jeg registrerer at f.eks. i Finnmark Fylkesfiskarlag -- og
så vidt jeg oppfatter fylkespolitikerne -- ønsker de gjerne
å prøve det ut ved å bli et prøvefylke. Jeg opplever at næ­
ringen og en rekke høringsinstanser ønsker å få innført
spesielle driftsordninger og strukturordninger som over­
hodet ikke er innføring av omsettelige kvoter i den be­
tydning som representanten Elvik ønsker å legge i det.
Men jeg tar innover meg at da Fiskeridepartementet fikk
hjemmel av Stortinget til å innføre spesielle kvoteordnin­
ger for kystflåten -- og det fikk de den 26. april 2001 --
pekte flertallet i stortingskomiteen på at det måtte legges
til rette for ordninger som sikrer en bærekraftig og kost­
nadseffektiv utnyttelse av fiskeressursene, en lokal kyst­
flåte og en differensiert struktur. Det legger jeg opp til.
Men jeg registrerer også at den debatten som Elvik reiser
om hvordan man skal håndtere prissettingen av fartøy
med kvoter som er godkjent, er en debatt om grunnrente.
Hvis jeg oppfatter SV riktig, ønsker man å innføre grunn­
rente, for det er det eneste som kan løse dette problemet.
Og det er ikke jeg beredt til å innføre.
S p ø r s m å l 1 8
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg vil gjerne få stille
følgende spørsmål til sosialministeren:
«En mann fra Asker har engasjert seg sterkt i arbeidet
med å fjerne de kommunale egenandelene på trygghets­
alarmer i kommunen. Han mener at disse kostnadene er
urimelige for brukerne, dessuten at de gir lite inntekter til

6. nov. -- Ordinær spørretime
2002 375
kommunen når en tar administrasjonskostnadene med i
beregningen.
Hva mener statsråden om at kommunene tar egenan­
deler av brukerne i forbindelse med bruk av trygghets­
alarmer?»
Statsråd Ingjerd Schou: Kommunene har valgt uli­
ke løsninger når det gjelder organisering av trygghets­
alarmtjenesten, tildeling av alarmer og egenbetaling. I
noen kommuner er alarmene og tjenestene gratis, mens
andre kommuner har ordninger med egenbetaling. Asker
kommune, som trekkes frem i spørsmålet, har en ordning
med egenbetaling på trygghetsalarmer hvor personer
som har en inntekt over 2 G, betaler 100 kr måneden, og
personer som har en inntekt under 2 G, er fritatt for å be­
tale egenandel. Kommunene har i stor grad valgt løsnin­
ger som er tilpasset lokale behov. Noen kommuner har
organisert og satt ut trygghetsalarmtjenesten til brannve­
senet, frivillige organisasjoner eller private firmaer, som
f.eks. Falken.
Trygghetsalarmer er en ikke lovpålagt tjeneste. Kom­
munene står derfor fritt når det gjelder å utforme ordnin­
gen med hensyn til organisering, tildeling og egenande­
ler. På denne bakgrunn vurderer jeg det ikke som hen­
siktsmessig å innføre et generelt betalingsfritak for slike
tjenester, da det i enkelte kommuner kan føre til at tilbu­
det blir borte.
Fordi tjenesten skaper en trygghet for brukeren, vil
det medføre en avlastning på det øvrige hjelpeapparatet.
Av den grunn forventer jeg også at kommunene forvalter
ordningen på en fornuftig måte, og at man ser egenande­
lene i sammenheng med brukernes utgifter til pleie­ og
omsorgstjenester for øvrig. Jeg regner med at kommune­
ne også vurderer prisfastsettingen i forhold til adminis­
trasjonskostnadene.
Forskjellene i egenandeler mellom kommunene gjør
at det er grunn til å se nærmere på praktiseringen av da­
gens ordning med trygghetsalarmer. Departementet vil i
samarbeid med Kommunenes Sentralforbund vurdere
f.eks. innkjøpsrutiner og også muligheten for å samordne
innkjøpene for å redusere kommunenes kostnader knyttet
til nettopp innkjøp av alarmer. Departementet har også
tatt initiativ til å få utarbeidet en veileder til kommunene
som omhandler trygghetsalarmer i pleie­ og omsorgstje­
nesten. I arbeidet med denne vil vi også se på praktiserin­
gen av egenbetalinger i kommunene. Denne veilederen
vil være klar neste år, og departementet vil vurdere effek­
ten av denne i forhold til trygghetsalarmtilbudet generelt.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg takker for svaret.
Svaret inneholder noen elementer av det jeg vil kalle
positiv tenkning fra statsråden i forhold til i hvert fall å
starte en dialog med Kommunenes Sentralforbund om
framtiden og kostnadene for trygghetsalarmer. Men det
som skuffer meg litt, er at statsråden ikke har en mer
prinsipiell tilnærming til spørsmålet. Trygghetsalarmen
gis til mennesker som med god grunn føler seg utrygge.
Denne mannen fra Asker som har engasjert seg, Henning
Furulund, har epilepsi og er avhengig av trygghetsalarm
for å kunne fungere. Synes ikke statsråden at det har
noen klare prinsipielle sider, når mennesker som rett og
slett trenger denne alarmen for å kunne fungere i hverda­
gen, skal bli møtt med egenandeler, og vi faktisk har ek­
sempler på at mennesker av hensyn til kostnadene må
velge bort et slikt fundamentalt viktig tilbud som trygg­
hetsalarmen ville være?
Statsråd Ingjerd Schou: Nå var mitt svar tuftet på en
prinsipiell tilnærming, fordi dette spørsmålet også har
vært oppe til behandling i Stortinget tidligere. Under be­
handlingen av budsjettet i 1999 ble det faktisk slått fast at
trygghetsalarmer skal være et kommunalt ansvar. Det var
en samlet vurdering at dette var den beste løsningen. Det
alternativet som ble vurdert, var nemlig å overføre ansva­
ret til folketrygden og hjelpemiddelsentralene. Det ble
bl.a. lagt vekt på at tilbudet om trygghetsalarmer nettopp
skulle ses i sammenheng med de tjenestene som kommu­
nen for øvrig har. Det gjelder særlig det som går på andre
sosiale tjenester knyttet til hjelp i hjemmet, men også ut­
rykning koblet opp til det som går på alarmer.
Utover det ser jeg at det er god grunn til å se nærmere
på praktiseringen, og jeg vil også følge opp det i kontak­
ten med KS.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg er selvfølgelig klar
over at dette spørsmålet har vært oppe til vurdering før.
Men fordi en sak er vurdert tidligere, er det ikke dermed
sagt at man har funnet den evige sannhet. Det må alltid
være mulig å ta opp spørsmål på nytt hvis man etter hvert
får kunnskap og gjør seg erfaringer som går i retning av
at man kanskje bør tenke gjennom en sak på nytt.
Min holdning vil i hvert fall være at jeg erkjenner at
det finnes noe som heter kommunale tjenester. Jeg er­
kjenner at det også skal finnes egenandeler for kommu­
nale tjenester. Men jeg må vel si at jeg er litt skuffet over
at statsråden ikke åpner for å tenke gjennom hvorvidt
trygghetsalarmen bør være en slik type kommunal tje­
neste som det er naturlig å ta betaling for. Trygghetsalar­
men representerer noe helt annet enn f.eks. en hjemme­
hjelp. Trygghetsalarmen handler rett og slett om nettopp
det viktigste -- brukerens trygghetsfølelse.
Statsråd Ingjerd Schou: Det er viktig å forholde seg
til Stortingets vedtak, og dette ble som kjent behandlet.
Det ble også veldig tydelig presisert at det skulle være et
kommunalt ansvar.
Jeg har også sagt at det er forskjeller i egenandeler
mellom kommunene, noe som gjør det helt naturlig å se
nærmere på nettopp praktiseringen. Jeg vil selvfølgelig
følge opp det. Jeg tror det kan være nyttig at vi får en vei­
leder innenfor området, for jeg tror kriteriene og indika­
sjonene for å få trygghetsalarm også er veldig forskjelli­
ge.
S p ø r s m å l 1 9
Ranveig Frøiland (A): Eg skal få stilla følgjande
spørsmål til sosialministeren:

6. nov. -- Ordinær spørretime 2002
376
«På grunn av Bergen kommunes vanskelige økono­
miske situasjon, har byrådet søkt om utsettelse av ferdig­
stillelsen og ombyggingen av tre sykehjem med støtte fra
den statlige handlingsplanen for eldreomsorgen til hen­
holdsvis 2007 og 2008. Fylkesmannen i Hordaland vil
ikke gi en slik utsettelse under henvisning til de reglene
handlingsplanen har til tidsfrister for ferdigstillelse, som
er 2005.
Kan statsråden bidra til at reglene i slike tilfeller kan
endres, eller i større grad tilpasses kommunenes behov?»
Statsråd Ingjerd Schou: Ved behandlingen av
St.meld. nr. 31 for 2001­2002, Avslutning av handlings­
plan for eldreomsorgen, forutsatte Stortinget at hand­
lingsplanen skal avsluttes i 2005. Når det gjelder prosjek­
ter som er igangsatt, la flertallet i sosialkomiteen til
grunn at de prosjekter som ikke er fullført innen utgan­
gen av 2005, kan realiseres utover dette år.
Dette er fra departementets side fulgt opp ved at Hus­
bankens regionkontorer og fylkesmennene og fylkesle­
gene har blitt orientert om at kommuner som har behov
for det, skal kunne avtale planlagt ferdigstillelse med
Husbanken når de rent unntaksvis strekker seg utover
2005. For prosjekter med tilsagn i 2002 vil det være noen
prosjekter som bl.a. av byggetekniske grunner ikke vil
bli sluttført før i 2006.
Husbankens retningslinjer forutsetter at de prosjekter
kommunene har søkt tilskudd til, er innarbeidet i økono­
miplan eller budsjett. Det er nettopp for å sikre at pro­
sjektene er realistiske å gjennomføre, og at kommunene
kan ta på seg ansvaret for driften. Dersom kommunen
ikke ønsker å prioritere prosjektene innenfor sin økono­
miplan frem til 2005, betyr det at det ikke er grunnlag for
å gi husbanktilskudd etter dagens tilskuddsordning.
Bergen kommune ønsker å utsette tre byggeprosjekter
med til sammen 116 plasser, slik at de kommer til ferdig­
stillelse i 2007 og 2008. Det er også grunn til å understre­
ke at når Bergen kommune har fått tilsagn til bygging av
disse plassene, er det med utgangspunkt i kommunens
behov for plasser i dag. Det er også en forutsetning om
ferdigstillelse til 2005 som ligger til grunn for kommu­
nens søknad om tilskudd gjennom eldreplanen.
Det er, som jeg har vist til, adgang til unntaksvis å av­
tale ferdigstillelse utover 2005 med Husbanken, dersom
det er byggetekniske grunner til dette. Forutsetningen er
at prosjektene er innarbeidet i kommunens økonomiplan
eller budsjett. Når kommuner ikke vil prioritere prosjek­
ter i budsjettsammenheng, er det ikke grunnlag for å åpne
for utsettelse. Det vil kunne føre til at mange prosjekter
ikke vil kunne ferdigstilles før frem mot 2010. Ved å ut­
sette store byggeprosjekter langt ut i tid, vil en ikke kun­
ne avslutte handlingsplanen og nå målene om dekning,
enerom til alle som ønsker det, og modernisering av
gammel bygningsmasse, slik Stortinget har forutsatt.
Ranveig Frøiland (A): Eg takkar for svaret.
Eg kjenner vel til kva som har vore føresetnadene for
denne planen og oppfølginga frå kommunane si side. Eg
trur at statsråden er kjend med at det har vore inne i øko­
nomiplanen til Bergen, men den regjeringa som sit, er òg
vel kjend med at den økonomiske situasjonen for Bergen
kommune er veldig spesiell i forhold til fordelinga i
overføringssystemet. Det er jo ikkje det at ein ikkje har
behov for desse 116 plassane, ein har faktisk stort behov
for dei, men på grunn av den økonomiske situasjonen har
ein gått gjennom økonomiplanen igjen, og altså bede om
å få utsetja desse tre sjukeheimane.
Derfor spør eg endå ein gong: Går det ikkje an å sjå
med velvilje på at ein må kunna utsetja ferdigstillinga?
Statsråd Ingjerd Schou: Dette handler om kommu­
nens vilje til å prioritere utbygging av eldreomsorgen lo­
kalt og følge opp de planene som er lagt fra kommunens
side, og som det er innvilget tilskudd til, innenfor de ret­
ningslinjene som er fastsatt. Dette har det også vært bred
enighet om. Bergen kommune har hatt mer enn åtte år på
seg fra handlingsplanen ble vedtatt og kjent i 1997 til
prosjektene skal stå ferdig i 2005, til å planlegge og nett­
opp gjennomføre utbyggingen i tråd med handlingspla­
nen for eldreomsorgen.
Jeg tror også det er riktig å si at kommunen har strevd
en del med fremdriften, særlig tidlig i handlingsplanperi­
oden. Av hensyn til eldre i Bergen som har behov for
nye, moderne sykehjemsplasser, vil det være uheldig
med ytterligere forsinkelser. For eksempel har Bergen en
lav eneromsandel, sammenliknet med landsgjennomsnit­
tet.
Ranveig Frøiland (A): Eg må seia at eg er skuffa
over svaret, og over statsråden sin påstand om at det ik­
kje er vilje til å prioritera eldreomsorg i Bergen. Det trur
eg fell på si eiga urimelegheit. Det er stor vilje til det,
men kommunen har store økonomiske problem i forhold
til budsjetta sine, fordi overføringssystemet rammar Ber­
gen veldig hardt i forhold til andre kommunar. Det trur
eg Regjeringa er kjend med. I tillegg er det jo slik at den­
ne regjeringa reduserer overføringane til kommunane. Så
det har ikkje noko med vilje å gjera, men faktisk med
moglegheita til å klara det. Eg synest at det kunne vore
vist velvilje frå staten si side i lag med Husbanken og
Bergen kommune, for å få gjort ein jobb, for å gje dette
til dei som faktisk har behov for det -- for det er ei kjens­
gjerning, som statsråden seier, at det er for lita dekning
av einerom for dei gamle i Bergen. Det bør vera eit felles
ansvar både for statsråden, som skal følgja opp eldrepla­
nen, for Husbanken og for Bergen kommune. Eg ber
igjen statsråden om å vera noko meir fleksibel.
Statsråd Ingjerd Schou: Det er en forutsetning for
tilskudd at prosjektet er innarbeidet i økonomiplan eller
budsjett. Det er nødvendig for å sikre at prosjektene nett­
opp er realistiske å gjennomføre, og at kommunen kan ta
ansvar for driften. Kommunen er gjennom eldreplanen
tilført økte midler også til drift, og resultatene så langt
har vist at kommunene har prioritert styrking av eldre­
omsorgen, samtidig som mange kommuner også har sett
muligheten til å effektivisere driften gjennom investerin­
ger i bedre tilrettelagte arealer for beboere og ansatte.

6. nov. -- Ordinær spørretime
2002 377
Ja, budsjettopplegget er stramt, for å sikre arbeids­
plasser og legge til rette for lavere rente, og det har jeg
også merket meg at Arbeiderpartiet er opptatt av. Det er
verdt å merke seg at 1 pst. renteøkning utgjør om lag
800 mill. kr for kommunene. Men det er likevel en real­
vekst i kommunenes inntekter neste år på ca.
2,6 milliarder kr, og ca. 500 mill. kr av disse er frie inn­
tekter. Det er kommunene som må ta ansvar for å priori­
tere, og for å finne løsninger som sikrer nettopp denne
driften.
S p ø r s m å l 2 0
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil gjerne stille følgende
spørsmål til sosialministeren:
«Ifølge Dagbladet 28. og 29. oktober får eldre på
sykehjem stadig mindre legehjelp. Fylkeslegenes tilsyn
ved 31 sykehjem i fire ulike fylker viser at ett av tre
sykehjem ikke har tilstrekkelig legedekning.
Hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å få en høy­
ere legedekning ved norske sykehjem?»
Statsråd Ingjerd Schou: Det er viktig å sikre en le­
gedekning ved sykehjemmene som er tilstrekkelig for å
gi et godt medisinsk tilbud til beboerne.
I henhold til kommunehelsetjenesteloven § 1­3 er det
kommunenes ansvar å sørge for allmennlegetjenester i
kommunen og legetjenester i sykehjem. Legetjenesten på
sykehjem utføres i hovedsak gjennom deltidsstillinger av
kommunenes fastleger. I henhold til forskrift om fast­
legeordningen i kommunene kan kommunene pålegge
leger med fastlegeavtale deltakelse i offentlig allmenn­
medisinsk legearbeid, herunder også legetjeneste ved sy­
kehjem. I avtaleverket mellom Den norske lægeforening
og Kommunenes Sentralforbund fastslås at kommunene
kan pålegge leger med fulltids kurativ praksis inntil 7,5
timer offentlig allmennmedisinsk legearbeid pr. uke.
Samlet sett er det 3 860 fastlegeavtaler i landet, noe som
også gir et godt potensial for nettopp å sikre god legedek­
ning i sykehjem.
Tilgangen til legetjenester har generelt sett bedret seg
etter innføringen av fastlegeordningen. Antall ledige
fastlegehjemler er redusert fra 294 pr. 1. juni i fjor til 120
ledige legehjemler pr. 30. september i 2002. Bedre lege­
dekning i kommunene gir også bedre forutsetninger for å
øke tilgangen på og stabiliteten i legetjenester i syke­
hjem.
Som et ledd i arbeidet med å bedre kvaliteten i pleie­
og omsorgstjenestene er Sosial­ og helsedirektoratet bedt
om å vurdere legedekningen i sykehjem generelt, her­
under muligheten for å innføre prinsippet om fastlege
også i sykehjem. Vurderingene vil bli lagt frem for Stor­
tinget i forbindelse med stortingsmeldingen om kvalitet i
eldreomsorgen våren 2003.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker for svaret.
Statsrådens svar viser at det er mange ulike årsaker til
den situasjonen vi har, med relativt dårlig dekning ved
mange norske sykehjem. Fylkeslegen i Sogn og Fjorda­
ne, Petter Øgar, sier til Dagbladet at en av årsakene er at
lovkravene overfor kommunene er for utydelige, og at
det eneste som står i klartekst i loven, er at beboerne skal
ha en årlig legesjekk, og at de ellers skal få dekket grunn­
leggende behov for medisinske undersøkelser og be­
handling.
Spørsmålet til statsråden blir da: Deler statsråden den
oppfatninga som går på at lovverket er for svakt og for
utydelig? Og vil statsråden ta initiativ til å få et tydelige­
re og mer konkret lov­ og regelverk når det gjelder lege­
tjenestene ved norske sykehjem?
Statsråd Ingjerd Schou: Nå er det slik at det er vel­
dig tydelig i kommunehelsetjenesteloven at det er kom­
munenes ansvar å sørge for en allmennlegetjeneste bl.a. i
sykehjemmene. Jeg ser også at det er stor variasjon fra
kommune til kommune. Det tilsier at det ikke nødvendig­
vis er slik at det er lovverket det er noe galt med, men
forståelsen og bruken av det. Jeg er enig med represen­
tanten i at det er stor grunn til å ta fatt i det. Derfor vil jeg
også følge opp særlig det arbeidet som Sosial­ og helse­
direktoratet har fått i forhold til å vurdere nettopp lege­
dekningen i sykehjem. Jeg ser også at det varierer litt fra
kommune til kommune hvorvidt den enkelte beboer be­
holder fastlegen sin, eller om det er faste leger som er til­
synsleger tilknyttet sykehjemmet.
Sigbjørn Molvik (SV): Det er positivt at statsråden
vil se videre på dette. Et naturlig sted å gjøre det kan
være i arbeidet med den stortingsmeldinga om kvalitet
og innhold i eldreomsorgen som er varslet fra Regjerin­
ga.
Så er det en annen mulig årsak jeg vil henlede opp­
merksomheten på, og det er at liggetiden ved norske
sykehus nå går ned. Det betyr at mange, kanskje særlig
eldre, som blir skrevet ut fra sykehusene, har et relativt
stort og omfattende behandlingsbehov når de kommer
tilbake til hjemkommunen, i svært mange tilfeller uten at
det er et nødvendig behandlingsapparat på plass. Dette
går ut over pasientene og kanskje da særlig de eldre. Mye
tyder på at dette trykket mot kommunehelsetjenesten, for
å bruke det uttrykket, er blitt forsterket etter organiserin­
ga i helseforetak, og i takt med at andelen innsatsstyrt fi­
nansiering av sykehusene øker. Den går nå i forslaget til
statsbudsjett ytterligere opp, fra 55 til 60 pst.
Spørsmålet blir da: Er statsråden bekymret over denne
utviklinga? Og hva vil bli gjort for å hindre at pasientene
i denne situasjonen blir en kasteball mellom kommunene
og sykehusene?
Statsråd Ingjerd Schou: Dette er en utvikling jeg i
helt andre roller har fulgt gjennom 25 år, og jeg deler re­
presentanten Molviks bekymring for den situasjonen. Er­
faringene viser at der hvor det er etablert et systematisk
samarbeid over tid mellom primærhelsetjenesten i kom­
munen og spesialisthelsetjenesten ved det enkelte syke­
hus, så går disse overgangene mye bedre -- mye bedre i
forhold til den enkelte pasient, mye bedre i forhold til på­
rørende, og ikke minst i det at man overfører kompetanse

6. nov. -- Ordinær spørretime 2002
378
mellom sykehus og primærhelsetjeneste. Vi ser også at
utviklingen har vært slik at kompetanse flytter seg. Kom­
petansen flytter seg enten ved kunnskapsoverføring eller
ved at ansatte rett og slett bytter arbeidsplass og slik sett
gir en større mulighet til å gi eldre i eldreomsorgen et
bedre tilbud.
Det er klart at når vi har satt av penger i forhold til re­
kruttering av helsepersonell og kompetanseoppbygging,
er det nettopp disse tingene som er målsettingen. Det er
viktig at vi får det systematiserte arbeidet mellom for­
valtningsnivåene i fokus, men også at vi har gode opp­
legg i forhold til å rekruttere og sørge for kompetanse­
overføringer.
S p ø r s m å l 2 1
Carsten Dybevig (H): Jeg tillater meg å stille følgen­
de spørsmål til nærings­ og handelsministeren:
«Sem­erklæringen legger vekt på en bedre målretting
av de offentlige virkemiddeltiltakene, bl.a. gjennom
kommersialisering og internasjonalisering. EU har pro­
grammer som strekker seg over flere år. Forutsigbarheten
i EU­programmene blir bedre for deltakerne når ramme­
ne avgjøres før programstart. I Norge gis årlige rammer i
statsbudsjettet med ev. endringer i revidert nasjonalbud­
sjett.
Hvordan vil statsråden gjøre de norske programmene
mer langsiktige og forutsigbare for deltakerne?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Næringspolitiske til­
tak er langsiktige i sin natur. Dette er en konsekvens av
at det krever langsiktighet å drive en bedrift. Tiltak som
det offentlige setter inn, skal svare på næringslivets be­
hov. Dagens virkemidler legger mer vekt på å bidra til ut­
vikling av gode næringsmiljøer enn tidligere. Slike mil­
jøer, klynger kan være et eksempel, er viktige for verdi­
skapingen, fordi bedriftene der er mer lønnsomme enn de
ellers ville vært. Gode næringsmiljøer består ikke bare av
bedrifter, men også av FoU­institusjoner, banker, inves­
torer, entreprenører og offentlige etater. Velfungerende
næringsmiljøer utvikles imidlertid ikke over natten, og
de offentlige virkemidlene bør derfor preges av forutsig­
barhet kombinert med nødvendig fleksibilitet.
Stabile generelle rammebetingelser er imidlertid det
viktigste staten kan bidra med for å øke mulighetene for
langsiktig planlegging i næringslivet. Regjeringen legger
stor vekt på dette i næringspolitikken.
Regjeringen vil til våren legge frem en sak for Stortin­
get om det næringsrettede virkemiddelapparatet som
varslet i statsbudsjettet for 2003. Det er min ambisjon at
virkemiddelapparatet skal fokusere mer på innovasjon og
internasjonalisering, og at de målsettingene vi legger på
institusjonene, skal stå over tid. Samtidig er det klart at vi
lever i en omskiftelig verden, og det kreves høy omstil­
lingsevne av institusjoner som skal arbeide med nyska­
ping i næringslivet.
Jeg er enig med representanten Dybevig i at forutsig­
barheten blir bedre for deltakerne når de økonomiske
rammene for et flerårig program kan fastlegges før pro­
gramstart. Det norske systemet med ettårige statsbudsjet­
ter gir ikke anledning til det. Det gjelder jo ikke bare in­
nenfor næringspolitikken, men på de fleste områder av
statens drift. Systemet gir imidlertid også visse fordeler
ved at utgiftene kan tilpasses den løpende økonomiske
situasjonen.
I moderniseringen av offentlig sektor skal vi være
åpne for å se til andre land og lære av våre nærmeste na­
boer og samarbeidspartnere når det er hensiktsmessig. Vi
har noe erfaring med hvordan langsiktig budsjettering
praktiseres og de fordeler det gir fra vår deltakelse i en
rekke EU­programmer.
Det er viktig at vi også for norske programmer kan få
økt langsiktighet og forutsigbarhet. Bevilgningene må
ikke svinge for mye og for brått. Her har både regjering
og storting et klart ansvar. På den annen side må det ikke
settes i gang flere programmer enn det man med rimelig­
het kan vente å få bevilgninger til de neste årene. Det er i
balansen mellom disse to hensynene at forutsigbarheten
for de norske næringsrettede programmene må ligge.
Carsten Dybevig (H): Takk for svaret. Jeg har til­
leggskommentarer.
Det er slik at SND, Statens nærings­ og distriktsutvik­
lingsfond, på en måte skal være katalysator for de små og
mellomstore bedriftene ute i distriktene. De bedriftene
som de skal støtte, har ofte liten egenkapital, men de har
gode idéer. Det er ofte enmannsforetak eller tomanns­
foretak eller i hvert fall bedrifter som er små. Disse be­
driftene trenger ofte egenkapital for å få satt i verk disse
gode ideene og de impulsene som de har. Man skal også
være klar over at fremtidens arbeidsplasser faktisk ikke
eksisterer i dag, slik at mange av de arbeidsplassene vi
får i fremtiden, kommer nettopp fra slike små og mel­
lomstore bedrifter. Og så ser vi da i Aftenposten at SND
er med på å finansiere utflytting av norske arbeidsplas­
ser. Her bruker man altså penger til å utflagge norske ar­
beidsplasser, mens det i distriktene ofte er en uforutsig­
barhet i forhold til størrelsen på støtten som SND kan gi
disse bedriftene.
Og da har jeg to tilleggsspørsmål til statsråden. Det
ene er: Bør ikke virkemiddelpolitikken i størst mulig
grad gjelde norske bedrifter i Norge, slik at vi kan få den
innovasjonen og det entreprenørskapet som beskrives så
flott i statsbudsjettet for neste år? Og samtidig: Hvis
Norge skal delta i EUs rammeprogrammer, må man på
en måte forplikte seg over seks--åtte år. Er det ikke slik at
Norge har tenkt å delta i disse rammeprogrammene?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det er helt riktig at
SNDs hovedinnretning er knyttet til små og mellomstore
bedrifter, og det har også vært virkemiddel i forhold til
det med egenkapital. Men det er klart at egenkapital til
prosjekt som iallfall skal gå under vignetten «gode pro­
sjekt», ofte vil være enklere å få tak i enn en del av det
som går på virkemidler for å bistå til oppstart i en bedrift.
Når det gjelder SND­midler til utflytting av norske ar­
beidsplasser, har det vært vurdert slik, på siste halvdel av
1990­tallet i hvert fall, at det også var en oppgave for

6. nov. -- Ordinær spørretime
2002 379
SND å bistå norske bedrifter i en internasjonaliserings­
prosess. Det har selvfølgelig vært under den forutsetning
at det er for å styrke bedriften også her hjemme at man
har måttet gjøre det. Jeg tror det er veldig få eksempler
på bedrifter som man har flyttet ut rubbel og bit, hvor
alternativet var at vi kunne hatt arbeidsplassene her
hjemme.
Jeg får ikke tid til å svare på det siste.
Carsten Dybevig (H): Takk for svaret en gang til.
Det er slik at i Norge har vi opprettet tre forskjellige
typer virkemiddelbedrifter i statlig regi. Det er Norges
Eksportråd, som skal bistå bedrifter i utlandet med å få
solgt varene sine til utenlandske markeder. Så har vi
SIVA, et selskap for industrivekst, som etablerer seg
både i Norge og utlandet for nettopp å hjelpe norske be­
drifter. Det tredje er Statens nærings­ og distriktsutvik­
lingsfond, og det bør jo helst gjelde for norske bedrifter,
slik at man ikke får et opplegg her som gjør at både
SIVA, SND og Norges Eksportråd trår i det samme bedet.
Bør man ikke ha klare skillelinjer mellom hva som er
SIVAs oppgave, hva som er Norges Eksportråds opp­
gave, og hva som er SNDs rolle?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Det vil ofte være slik
at de virkemidlene som jeg rår over, som er 12--15 for­
skjellige etater, tidvis vil ha prosjekter som er av en slik
art at de går over i hverandre. Det betyr at flere aktører,
som Eksportrådet, SIVA og SND, kan være involvert i
én og samme sak. Jeg er fullt innforstått med at det kan
stilles spørsmål ved det utenlandsengasjementet som har
vært, men det har vært vedtak Stortinget har gjort en­
stemmig når premissene for disse tingene har blitt lagt.
Det var stilt et spørsmål knyttet til dette med EUs
rammeprogram som er for seks--åtte år, og det er helt rik­
tig. Hvis vi først går inn på disse rammeprogrammene,
binder vi oss i realiteten for seks--åtte år. Det er en ting
som selvfølgelig kunne vurderes og gjøres på en del and­
re områder, men jeg tror at det først og fremst er Stortin­
gets eget budsjettreglement som her legger begrensnin­
ger. For øvrig kan jeg si at de virkemiddelgjennomgan­
ger vi nå gjør, tar opp akkurat det som Dybevig nevnte, å
se alle virkemidlene i en sammenheng, og at næringslivet
skal ha én inngangsport, uansett hva de er ute etter.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 16.
S p ø r s m å l 1 6
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øy­
stein Hedstrøm til barne­ og familieministeren, vil bli be­
svart av nærings­ og handelsministeren på vegne av
barne­ og familieministeren, som er bortreist.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har følgende spørsmål
til næringsministeren, som vil svare på vegne av barne­
og familieministeren:
«Operatører i reiselivet er forpliktet til å være tilsluttet
Reisegarantifondet. Administrerende direktør i Star Tour
sitter i Reisegarantifondets styre og har dermed innsyn i
konkurrentenes budsjett, planer og omsetning. Vedkom­
mende har dermed mulighet til å foreta disponeringer
som gagner egen virksomhet.
Vil statsråden foreslå endringer i reisegarantiforskrif­
ten, slik at reiselivsoperatørene kan gis like konkurranse­
vilkår?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Sammensetningen av
styret i Reisegarantifondet er regulert i reisegarantifor­
skriften, som hører inn under Barne­ og familiedeparte­
mentet.
Nåværende styre i Reisegarantifondet består av tre
medlemmer:
-- en representant for myndighetene, som leder styret
-- en representant for forbrukerne
-- en representant for bransjen, som pr. i dag er adm. di­
rektør i Star Tour
Representanten for bransjen oppnevnes av Den
Norske Reisebransjeforening.
Styresakene blir forberedt av en forretningsfører. Sty­
ret har adgang til de opplysninger som er relevante for å
avgjøre saker, herunder etter omstendighetene opplys­
ninger om det aktuelle medlems budsjett, planer og om­
setning. Styrets medlemmer har taushetsplikt. Videre er
det kun et fåtall av enkeltsaker av et stort saksvolum som
behandles av styret. De fleste sakene vurderes og gjen­
nomgås kun av forretningsfører.
Etter forskriften er det anledning til å oppnevne ytter­
ligere to styremedlemmer. Barne­ og familiedepartemen­
tet vil vurdere spørsmålet om sammensetningen av Reise­
garantifondets styre i forbindelse med fremtidig revisjon
av forskriften.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, som jeg nok ikke er fornøyd med.
Det er knallhard konkurranse innenfor reiselivsbran­
sjen, og aktørene må være mer sikre enn de er i dag på at
det er reell konkurranse, og at det er de beste som overle­
ver. Da må Fremskrittspartiet nå vurdere å fremme et
Dokument nr. 8­forslag i Stortinget om å endre reise­
garantiforskriften.
Det er faktisk slik at alle aktørene må sende inn infor­
masjon om alt, fra budsjetter, forventet produksjon, for­
ventet resultat, prosjekter de har på gang, nye innsatsom­
råder osv. innenfor reiselivsbransjen. Dette kommer vit­
terlig styret i hende. Selv om ikke styret, men forret­
ningsfører, tar for seg det meste av arbeidet, får man altså
i styret tilgang til denne forretningsfølsomme informa­
sjonen.
Mener ikke statsråden, til tross for at styremedlemme­
ne har taushetsplikt, at man bevisst eller ubevisst i altfor
stor grad har mulighet til å foreta forretningsmessige dis­
poneringer som kan bety en konkurransefordel for eget
selskap?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Selv om taushetsplik­
ten ligger som en grunnleggende premiss i en slik sam­
menheng, er det klart at man ikke kan utelukke at infor­

6. nov. -- Ordinær spørretime 2002
380
masjonen blir brukt i strid med forutsetningene, og at den
indirekte kan sies å bli misbrukt.
Men det er viktig å understreke i denne sammenhen­
gen, som jeg sa i mitt første svar, at det er bransjen selv
som ønsker å være representert. Det er jo slik at da er det
for så vidt opp til bransjen selv om de vil velge en av ak­
tørene. De kunne selvfølgelig ha valgt bort det å ta en fra
en spesifikk bedrift og fått inn et mer objektivt, utenfor­
stående medlem som skulle representere hele bransjen
som sådan.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret på tilleggsspørsmålet.
Det har altså kommet kritiske stemmer fra reiselivs­
bransjen, som ikke er fornøyd med dagens situasjon.
Barne­ og familieministeren har tidligere uttalt, i hvert
fall til mediene, at det er grunnlag for å se på dette. Det er
jo måter å gjøre dette på, f.eks. ved å utelate informasjon
eller anonymisere informasjon som gis til styrets med­
lemmer.
Mener statsråden det kan være en vei å gå videre at
man på en eller annen måte anonymiserer informasjonen,
slik at man ikke kan mistenkes for å foreta egne forret­
ningsmessige disposisjoner i en slik sak?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: For egen del må jeg si
at det høres noe vanskelig ut å skulle anonymisere fullt
ut, at det skulle kompensere nærmest for fravær av taus­
het på det området som skulle være taushetsbelagt. Det er
ingen tvil om at en som har god kunnskap i bransjen,
også fort vil kunne se hvem dette dreier seg om. Selv om
reiselivsbransjen er blitt stor i Norge etter hvert, er den
ikke større enn at de med solide bransjekunnskaper kan­
skje vil kunne se hvem det likevel er, og i så måte, i den
grad man mistenker dem for å misbruke situasjonen,
også i fremtiden vil kunne gjøre det.
Det er klart det er andre muligheter for å komme rundt
noen av disse tingene, og en mulighet er vel at forret­
ningsfører ved antatt følsomme saker spør arrangøren om
vedkommende har noe imot at bransjens styremedlem får
kunnskap og innsikt i den aktuelle saken.
Men, som sagt, det grunnleggende er at bransjen selv
finner personen. De har så en egen interesse av enten å
finne noen som kan holde på hemmeligheter og ikke mis­
bruke dem, eller så finner man en person utenfor sin egen
midte.
Presidenten: Vi går så over til spørsmål 22.
S p ø r s m å l 2 2
Per Ove Width (FrP): Jeg har følgende spørsmål til
samferdselsministeren:
«Trafikken på E18 gjennom Vestfold har hittil i år økt
med ca. 10 pst. Fortsetter denne utviklingen, vil det alle­
rede om fem år gå i gjennomsnitt 30 000 kjøretøyer på
tofeltsstrekningen mellom Gulli og Langåker hvert døgn.
Det er dobbelt så mange kjøretøyer som er Vegvesenets
krav for firefelts motorvei. Med de bevilgninger som
foreligger i dag, vil det ta elleve år å få denne veistrek­
ningen ferdig.
Hvilke tiltak vil statsråden sette inn før trafikken gjen­
nom Vestfold kollapser helt?»
Statsråd Torild Skogsholm: Trafikkveksten på
strekningen Gulli--Langåker har så langt i år vært på
8 pst. Det er en veldig stor økning. Trafikkveksten de sis­
te ti årene har vært på om lag 4 pst. pr. år. Også dette er
mye.
I gjeldende handlingsprogram 2002--2011 for utbyg­
ging av stamvegnettet er det på E18 i Vestfold prioritert
utbygging til firefelts motorveg på strekningen Kopstad--
Gulli og Langåker--Bommestad. Oppstart av disse to par­
sellene er planlagt i inneværende planperiode 2002--
2005. Disse sakene vil bli lagt fram for Stortinget så snart
nødvendige avklaringer foreligger. Strekningen Gulli--
Langåker ligger ikke inne i handlingsprogrammet. Priori­
tering av denne parsellen må vi komme tilbake til i stor­
tingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2006--2015,
som skal behandles i Stortinget våren 2004.
Det er ikke tvil om at det er stort behov for å bygge ut
E18 i Vestfold. Både den store trafikken og behovet for
en mer trafikksikker veg gjør det naturlig å gi E18 høy
prioritet når Nasjonal transportplan skal behandles i Stor­
tinget.
Per Ove Width (FrP): Det ble nevnt 8 pst. økning i
trafikken på gjeldende veistrekning. Sannheten er egent­
lig enda verre. Gjennom nordfylket er økningen
11,5 pst., og det fortsetter bare å øke. At trafikken på E18
gjennom Vestfold på et tidspunkt vil kollapse, slik jeg
har nevnt tidligere, er hevet over enhver tvil. Det er i dag
antakeligvis den mest trafikkerte veistrekningen i landet.
Paradoksalt nok er det slik at når deler av E18 nå har fått
firefelts standard, og folk ser at de kommer fram uten
ulykker, gjør det at trafikken øker, naturligvis.
På den firefelts veistrekningen som nå er åpnet, har
det ikke skjedd en eneste dødsulykke, og det kan jo gi
noen hver en aha­opplevelse. Kynisk sett er det svært
samfunnsøkonomisk å ha en firefelts motorvei. Men der
veien stopper, står vi bom fast. Jeg er litt forundret over
at statsråden ikke har et lengre perspektiv -- et kortere
perspektiv også -- på hvordan dette skal løses, hvordan
man skal oppfylle planene i Nasjonal transportplan.
Statsråd Torild Skogsholm: I mitt svar redegjorde
jeg for hvilken plass denne vegstrekningen hadde fått,
eller rettere sagt hvilken plass den ikke hadde fått, i opp­
følgingen av transportplanen.
Vi er rimelig enige om at det er behov for å gjøre noe
på E18 i Vestfold. Vi har god erfaring nettopp på trafikk­
sikkerhetssiden med at vi har bygd en firefelts veg. Tidli­
gere var trafikkulykkene et svært stort problem i Vest­
fold. Heldigvis har vi sett en positiv utvikling i så måte.
Så er det slik at vi må gå steg for steg når vi driver
med vegbygging -- så også her. Men jeg er selvfølgelig
svært interessert i at vi skal se på E18 når vi jobber vide­
re med den videre planlegging av utbyggingen av E18 i

6. nov. -- Ordinær spørretime
2002 381
Vestfold, og at vi ser nettopp på denne parsellen som det
ble vist til.
Per Ove Width (FrP): Ja, det er en positiv utvikling
når det gjelder firefelts motorvei, det er riktig. Men der
det ikke er firefelts motorvei, er det ingen positiv utvik­
ling, kanskje snarere tvert imot. At behovet er prekært, er
helt klart, og det er, som sagt, bare et tidsspørsmål når
trafikken vil stoppe helt opp. Og det vi gjør, er egentlig
bare å flytte korken lenger og lenger sydover, for der vi
går over til tofelts vei, er det fortsatt stopp.
Jeg hadde lyst til å spørre statsråden litt om utviklin­
gen når det gjelder bomløsning i Vestfold. Fremskritts­
partiet er absolutt ikke interessert i bommer. Men det er
det andre partier som i høy grad er, og ikke minst statsrå­
dens eget parti, etter det jeg kan forstå. I Vestfold har det
vært en tautrekking om hvordan bomplasseringen skal
være, og den avgjørelsen ligger til slutt i statsrådens hen­
der. Jeg vil gjerne spørre statsråden om hun kan gi en li­
ten utredning om det nå.
Statsråd Torild Skogsholm: Det er viktig å ta tra­
fikksikkerheten på alvor, som det her ble vist til. Og så
lenge vi ikke har en firefelts motorveg på hele denne
strekningen, slik vi er enige om at vi ønsker, må vi løpen­
de se på andre typer tiltak som kan ivareta sikkerheten.
Det vil løpende bli vurdert både i Vestfold og andre ste­
der, for det er helt riktig at trafikksikkerheten er viktig,
og den må vi gjøre hva vi kan for å ivareta.
Når det gjelder bomplassering, vil jeg ikke ha tid til å
gi en utredning om hvor plasseringen bør være. Jeg har
fått en forespørsel fra fylket om det forslaget som har
kommet derfra, og jeg ser nå på det som foreligger, og
går igjennom det i forhold til de faglige anbefalinger og
retningslinjer som eksisterer.
S p ø r s m å l 2 3
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil gjerne få stil­
la følgjande spørsmål til samferdselsministeren:
«Det er jamleg reportasjar om forseinkingar og inn­
stillingar av ferjer på så vel stamruter som andre riksveg­
samband.
Meiner statsråden det er tilstrekkeleg økonomisk og
materiellmessig kapasitet til å hindra omfattande forsein­
kingar og innstillingar av ruter, og kor lang ventetid mei­
ner statsråden er akseptabelt?»
Statsråd Torild Skogsholm: De langsiktige målset­
tingene for driftsstandard i riksvegferjesambandene er
omtalt i St.meld. nr. 34 for 1992­93, Norsk veg­ og veg­
trafikkplan 1994­1997. Målsettingene er fordelt på krav
til åpningstid, frekvens, gjensitting og nattavganger. Må­
lene for driftsstandard er utformet slik at stamvegnettet
og andre viktige transportruter skal ha det beste tilbudet.
For stamvegsamband er målet at maksimalt 2 pst. av
kjøretøyene skal bli stående igjen på ferjekaien når ferjen
går. I 2001 oppfylte 47 pst. av riksvegferjesambandene
alle disse målsettingene.
Regjeringen har som målsetting å forbedre ferjetilbu­
det. Det har stedvis vært betydelig trafikkvekst i ferjetra­
fikken. På grunn av store kostnadsøkninger i ferjedriften
de senere år må tilbudsforbedringer skje gradvis. Kost­
nadsøkningen har bl.a. sammenheng med høye kapital­
kostnader som følge av bygging av nye ferjer. I årene
1998--2002 ble det bygd 22 nye ferjer. I Nasjonal trans­
portplan 2002­2011 er det lagt opp til 15 nybygg. Dette
vil øke kapasiteten og regulariteten.
Forsinkelser og innstilte ferjeavganger har sammen­
heng med materiellsituasjonene i riksvegferjedriften.
Selv om ferjeflåten fornyes, må alle ferjer -- også nye --
gjennomgå en årlig verkstedperiode. Denne perioden
legges normalt til de deler av året hvor trafikken er liten.
I disse periodene kan enkelte trafikanter oppleve kapasi­
teten som for liten. Dette blir normalt forsøkt løst ved
innsetting av en reserveferje eller ved rokeringer av fer­
jer innad i riksvegferjedriften. Reserveferjene betjener en
rekke samband med forskjellig kapasitetsbehov og stør­
relse. Budsjettsituasjonen tilsier at det ikke kan stasjone­
res en reserveferje med tilstrekkelig kapasitet for hvert
enkelt ferjesamband.
Forbedringer av ferjetilbudet er også avhengig av at
ferjeselskapene er i stand til å effektivisere driften. Det
pågår for tiden et arbeid for å effektivisere riksvegferje­
driften. Stortingets vedtak om ny yrkestransportlov gjør
det mulig å kjøpe ferjetjenester ved bruk av anbud. Dette
er et virkemiddel som vil bli tatt i bruk. Erfaringene med
bruk av anbud i riksvegferjedriften er gode, og Regjerin­
gen legger til grunn at videre bruk av denne innkjøpsfor­
men vil bidra til effektivisering. Gevinster av dette arbei­
det vil komme trafikantene til gode i form av et bedre
ferjetilbud.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar statsrå­
den for svaret, som eg synest var ganske positivt.
Som statsråden veit, er det ikkje berre langs heile kys­
ten, men òg ved den delen av kysten som eg kjem frå, at
dette rett som det er er problematisk, og ikkje minst over
Boknafjorden.
I og med at me brukar ganske mykje offentlege midlar
til ferjesubsidiar, er det viktig at dei reisande får eit godt
tilbod. Til dømes over frå Arsvågen til Mortavika, som er
ein stamveg, har det vore ei ventetid på fem timar -- og
her er det halvtimes avgangar. Og trafikkselskapet som
transporterer her, sa fyrst at det ikkje var pengar, og så sa
det at det ikkje var tilgjengeleg ferje. Er dette godt nok?
I Skudenes­sambandet, som òg er ei riksvegferje, som
betener 20 000--30 000 innbyggjarar på Karmøy, har fer­
ja vore stengd fem--seks dagar -- to gonger seinast i haust.
Ikkje nok med at dei reisande ikkje får eit tilbod, dei får
heller ikkje informasjon om innstillingar. Transportsel­
skapet får heller inga oversikt over omfanget. Då vil eg
spørje: Synest statsråden dette er godt nok?
Statsråd Torild Skogsholm: Først vil jeg understre­
ke at vi bevilger mer i tilskudd til ferjedrift enn på mange
år. Det har vært en dramatisk økning bl.a. fra 1998, hvor
det ble brukt litt over 600 mill. kr, og nå er vi over

6. nov. -- Ordinær spørretime 2002
382
1 milliard kr. Dette ser vi til tross for at vi legger ned
ferjesamband fordi vi heldigvis er så heldige å oppnå
fastlandsforbindelse mange plasser i landet.
Årsaken til at vi velger å bruke så mye penger, er at vi
selvfølgelig ønsker et best mulig tilbud. Men som jeg
også sa i mitt svar, har vi en del mål i forhold til standard
på riksvegferjeløsningene som vi ligger et godt stykke
fra å ha nådd. Det betyr at vi har en utfordring når det
gjelder både hvordan vi bruker de ressursene vi har, og
hvordan vi kan fordele ferjene til dit det til enhver tid er
behov. Dette arbeides det kontinuerlig med. Vegvesenet,
gjennom Vegdirektoratet, har en spesiell oppgave når det
gjelder å omrokere og fordele disse midlene og ferjene.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for
svaret, som i grunnen ikkje var noko svar på om det er
godt nok -- at folk må venta så lenge. Men eg merka meg
at statsråden i det fyrste svaret peika på effektivisering,
og at anbod skal hjelpa på situasjonen.
Tenkjer ho seg då -- har ein gjort det der ein har be­
gynt med anbod -- at ein skal stilla krav om reservekapa­
sitet, slik at folk skal sleppa å stå på kaia i time etter ti­
me? Det er ikkje alltid det er korte omkøyringsvegar hel­
ler! Om ein er i Arsvågen, er det eit stykke å koma rundt
om ein skal til Sør­Rogaland.
Og når det gjeld effektivisering: Vert materiellet brukt
godt nok? Er det stor nok kreativitet til å tenkja heilskap
på dei ulike strekningane eller i dei ulike områda? Det eg
i grunnen spør om, er: Korleis vil statsråden følgja opp
for å forsikra seg om at dette vert betre i framtida?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg synes dette er både
høyst aktuelle og viktige spørsmål, fordi det er så mange
i landet som er avhengige av ferjeløsninger.
Når vi legger opp til bruk av anbud, er det nettopp for
at brukerne og trafikantene skal få nytte av det. Og i dag
har vi muligheten til, og vi benytter oss av det, at Vegdi­
rektoratet samarbeider med selskapene for å se på fleksi­
biliteten og kanskje omrokere ferjene nettopp for å bruke
dem på en bedre måte, slik at de som trenger det mest, får
akkurat den ferjen som det er behov for der og da. Dette
må vi og skal vi legge opp til også vil kunne skje i en an­
budsrunde. Målet med anbud er at vi skal kunne få mer
ferjetrafikk og bedre løsninger igjen for de pengene vi
legger inn. Da er litt av hensikten at vi har den fleksibili­
teten som representanten Ausdal Starrfelt her spør om.
Jeg tar imot dette innspillet og tar det definitivt med
meg, fordi det er et viktig spørsmål. Dette arbeides det
med i dag, og det vil bli arbeidet med videre.
S p ø r s m å l 2 4
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Bjørgulv Froyn til samferdselsministeren, vil bli besvart
av næringsministeren som rette vedkommende.
Bjørgulv Froyn (A): Jeg vil da stille spørsmålet til
næringsministeren:
«Hele Norge trenger et godt utbygd bredbåndsnett.
Det planlegges utbygging av flere parallelle nett, på skat­
tebetalernes regning, som kan ivareta behovet for bred­
båndskapasitet, f.eks. digitalt bakkenett, GSM­R­nett, og
MMR­nett. I tillegg kommer den nettkapasiteten som
selskapene i bransjen enten har eller vil kunne bygge ut.
Samordningsgevinsten kan være stor.
Hvilke initiativ vil statsråden ta for en samordning av
utbygging av bredbåndsnett til hele landet?»
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Først og fremst vil jeg
si at jeg er helt enig i at landet trenger bredbåndsnett.
Både bredbåndsnett og ­tjenester er viktig for å oppnå
produktivitetsgevinster av IKT og for å kunne realisere
viktige politiske mål. Skal Norge lykkes med å utnytte
mulighetene som bredbånd gir, må vi derfor få på plass
infrastruktur med bredbåndskapasitet og kompetanse til å
bruke denne. Det er i dag stor avstand mellom hvor man­
ge som har mulighet til å benytte bredbånd, og hvor man­
ge som faktisk gjør det.
Hva som er bredbånd, må ses i forhold til hvilken ka­
pasitet ulike typer av digitale tjenester vil kreve. Utvik­
lingen går i retning av at kravet til båndbredden i overfø­
ringsnettene øker.
Norge har i dag en infrastruktur som omfatter flere
former for nett, og som egner seg for overføring av digi­
tale tjenester. Som følge av den regulatoriske omlegging
som skjedde 1.januar 1998, da telemarkedet ble liberali­
sert, er utbygging og finansiering av infrastruktur for di­
gital kommunikasjon for tilbud i markedet i utgangs­
punktet ikke lenger et offentlig ansvar. Nett og tjenester
tilbys av mange konkurrerende aktører med utgangs­
punkt i ulike teknologier. Siden liberaliseringen har til­
byderne i markedet for elektronisk kommunikasjon in­
vestert store beløp i nett som muliggjør bredbåndstjenes­
ter. En ny lov om elektronisk kommunikasjon planlegges
fremmet for Stortinget våren 2003.
I spørsmålet heter det at det i tillegg til utbygging som
aktørene i markedet foretar, planlegges utbygging av pa­
rallelle nett. Blant annet nevnes GSM­R­nett og digitalt
bakkenett som eksempler. Her er det behov for en del
presiseringer. For det første er det slik at GSM­R er en
variant av den kommersielle GSM­standarden, men vil
bli en lukket kommunikasjonsløsning for jernbanefrem­
føring. GSM­R vil heller ikke ivareta behovet for bred­
båndskapasitet.
For det andre, når det gjelder digitalt bakkenett, har
Stortinget bestemt at konsesjonærene selv skal finansiere
utbygging og drift av nettet. Det digitale bakkenettet vil
først og fremst være et nett for formidling av fjernsyns­
kanaler, men nettet vil også kunne formidle digitale tje­
nester.
For å skape grunnlag for langsiktig og reell konkur­
ranse mellom likeverdige parter i markedet for elektro­
nisk kommunikasjon vil størst mulig grad av infrastruk­
turkonkurranse være et viktig virkemiddel. Dette må
imidlertid balanseres mot kostnadshensyn. Utbygging av
parallelle nett i størsteparten av landet kan være kost­

6. nov. -- Ordinær spørretime
2002 383
nadsdrivende for aktørene på en måte som ikke samsva­
rer med inntektene.
For å sikre effektiv bruk av de ressursene som settes
inn på telesektoren, er det i telereguleringen lagt opp til
at nye tilbydere skal kunne benytte seg av eksisterende
nettressurser.
Utviklingen av det norske bredbåndsmarkedet har gått
senere enn hva de fleste trodde for et par år siden. Det er
flere grunner til at tempoet nå er lavere. Regjeringen føl­
ger utviklingen nøye og kartlegger denne høsten hvilken
utbygging som har skjedd, og hvilken utbygging aktøre­
ne ser for seg fremover. Regjeringen vil legge frem en
bredbåndsmelding i løpet av 2003. I forbindelse med ar­
beidet med stortingsmeldingen legger jeg opp til at ope­
ratører, eksperter, bransjene og andre berørte parter blir
trukket inn i arbeidet.
Bjørgulv Froyn (A): Jeg takker for svaret. Jeg vil
ikke påstå at jeg etter det svaret fikk mer klarhet når det
gjelder Regjeringens satsing.
Poenget er at det i løpet av kort tid har skjedd store og
viktige ting, teknologiske forandringer og utviklinger.
Ved siden av det har det finansielle grunnlaget for inves­
tering i nett endret seg vesentlig, og en viktig årsak til at
utbygging av nett ikke lenger har gått i det tempoet man
trodde, er at man innen bransjen er blitt mer opptatt av
samordning i nett framfor konkurranse mellom nett. Det
er det som er viktig, fordi ulike komiteer i Stortinget be­
handler ulike nettsystemer som man kanskje med fordel
burde bringe inn i en samordning fordi det innenfor ett
nett er kapasitetsmuligheter til slik samordning.
Vi har etter bransjens eget utsagn en betydelig meng­
de fiber allerede nedgravd. Vi har GSM­R­nett som har
potensial til å være mer enn et lukket system; vi har kan­
skje så mye hva angår fiber, at vi muligens kunne dekke
hele USA. Spørsmålet blir å ta et initiativ til å gjøre det
mulig som ligger potent i dagens situasjon -- og det kre­
ver altså en samordning. Det er mitt utgangspunkt. Mitt
andre spørsmål er: Vil ikke Regjeringen ta dette på al­
vor?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Spørreren spør om vi
vil ta noe initiativ knyttet til det som går på samordning
av ulike nett, som, som riktig beskrevet, det er mange av.
Jeg skal prøve på de få minuttene jeg har til disposi­
sjon, å redegjøre for noen av de initiativ vi har tatt. Det
kan definitivt tenkes en samordningsgevinst ved parallell
utbygging av GSM­R og andre kommunikasjonsløsnin­
ger. Vi har nedsatt en egen arbeidsgruppe som er gitt i
oppgave spesielt å se nærmere på muligheten av samord­
ningsgevinst ved parallell utbygging av GSM­R og
TETRA:
1. En prosjektgruppe har foreslått dette lagt til grunn
som standard for felles sambandsnett for nød­ og
beredskapsetaten.
2. En arbeidsgruppe er dessuten i ferd med å vurdere om
nødetatens samband bør benytte eksisterende, kom­
mersielle systemer -- GSM­R eller UMTS -- som platt­
form i stedet for TETRA.
3. Selv om utbygging av neste generasjons mobilnett
UMTS skal skje på kommersiell basis, vil samordning
også i forbindelse med denne nettutbyggingen kunne
begrunnes ut fra samfunnsøkonomiske hensyn.
Det er for så vidt meddelt i St.meld. nr. 32 for 2001­
2002. Hvis vi går inn på dette med nettdeling, må det til­
føyes at dette av konkurransemessige hensyn ikke må bli
for omfattende. Vi må tross alt også ha konkurranse i det­
te markedet.
Bjørgulv Froyn (A): Et av de land som kan krone
seg med suksess når det gjelder utbygging av nettilgang
for befolkningen, er Sør­Korea. En av de viktigste forut­
setningene for denne suksessen er at staten har tatt ansvar
for infrastrukturen og ikke bare overlatt det til markedet.
Vi har historiske tradisjoner for at staten har tatt ansvar
for infrastrukturen, og det skal vi òg gjøre i moderne tid.
Tidligere tok vi ansvar for jernbane, for fasttelefoni, for
elektrisitet. For å ta utfordringen på alvor: Vil ikke Re­
gjeringen ta innover seg at nå har forutsetningene endret
seg såpass mye i løpet av kort tid at det vil være ulønn­
somt for staten bare å la markedet operere -- og i Stortin­
get, politisk sett, la de ulike komiteene jobbe med saker
som kunne la seg samordne?
Statsråd Ansgar Gabrielsen: Jeg deler egentlig det
som er utgangspunktet for spørrerens antegnelse, ved at
det har skjedd ting underveis. Jeg må minne om at den
politikken som man har basert seg på de siste tre--fire år,
er et resultat av det Jagland­regjeringen i sin tid la frem,
og som Stortinget sluttet seg til i forhold til hvem som
skulle være driveren i dette.
Jeg må også si når spørreren tar frem Sør­Korea, at
det er en vesensforskjell i utgangspunktet. De hoppet
over et teknologisk steg i Sør­Korea ved at de ikke hadde
ordinært internett, men gikk rett på bredbåndsløsningen.
Etter å ha flydd helikopter over store deler av Sør­Korea
har jeg sett at det også er en vesentlig forskjell i geografi
og topografi som muliggjør en litt annen utbygging i Sør­
Korea enn det som er tilfellet i vårt kjære, langstrakte
Norge. Men som sagt, vi skal komme med en stortings­
melding om bredbånd for å ta opp i oss disse teknologis­
ke endringene som har skjedd, og for at vi skal kunne ut­
meisle en politikk for fremtiden, som innehar konkurran­
se, som innehar god dekning, og som tar hensyn til at vi
ikke skal grave ned mer fiber enn det som trengs for å
dekke det norske folks behov.
S p ø r s m å l 2 5
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg skal få stille kommu­
nal­ og regionalministeren følgende spørsmål:
«Ifølge innhentet informasjon varierer prisen for kom­
munal behandling av søknad om byggetillatelse fra 1 200
til 20 000 for samme type søknad. Mange husbyggere
mener de flås av byggegebyrer, og synes de store for­
skjellene er underlige. Til grunn for gebyrfinansiering av
kommunale tjenester ligger prinsippet om selvkost.

6. nov. -- Ordinær spørretime 2002
384
Er det grunn til å tro at enkelte kommuner opererer
med gebyrer som er i strid med dette prinsippet, og vil
statsråden anbefale økt lovlighetskontroll av gebyrfast­
settelse i byggesaker?»
Statsråd Erna Solberg: Gebyrer i plan­ og byggesa­
ker kan kreves av kommunene hvis de etter plan­ og byg­
ningsloven § 109 har vedtatt et gebyrregulativ. Regulati­
vet skal ikke godkjennes av departementet eller fylkes­
mannen. Det er riktig at kommunale byggesaksgebyrer
etter plan­ og bygningsloven § 109 skal holdes innenfor
selvkost. Selvkost kan beskrives som den merkostnad
kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller
tjeneste. Gebyrene kan altså ikke være høyere enn at de
dekker kommunens utgifter for å behandle byggesaken.
Men gebyret må ikke beregnes nøyaktig i hver enkelt
sak. Kommunen kan i sitt regulativ legge til grunn gjen­
nomsnittsbetrakninger.
Jeg har i lengre tid kjent til at kommuner har ulike
gebyrer for tilsynelatende like byggesakstjenester. Et­
tersom selvkostprinsippet kun fastsetter at kommunen
ikke kan ta mer betalt enn det koster å produsere tjenes­
ten, behøver ikke ulike gebyrer å bety at gebyrene er
ulovlige. En del kommuner subsidierer bl.a. byggesaks­
gebyrene for på den måten å få ned etableringskostna­
dene knyttet til boligbygging. Måten man beregner
selvkost på, kan også til en viss grad forklare noe av
forskjellene.
Når det er sagt, må jeg påpeke at de ulike gebyrene
ikke i alle tilfeller kan forklares ut fra de forholdene jeg
har nevnt foran. Et for høyt nivå på gebyrene vil kunne
medføre at tiltakshavere kvier seg for å søke eller melde
tiltaket til kommunen, slik at kommunen får mindre kon­
troll med oppfølginger av planer, byggetiltak mv. Høye
gebyrer øker også kostnadene for bygging, noe Regjerin­
gen er opptatt av å motvirke. Nettopp fordi jeg har rea­
gert på de ulike og høye gebyrene, har jeg besluttet at de­
partementet skal gi ytterligere veiledning for kommune­
nes gebyrfastsettelse i et rundskriv. Her peker departe­
mentet bl.a. på viktigheten av at kommunene differen­
sierer gebyrene på en fornuftig måte.
Kontroll med lovligheten av gebyrregulativene eller
kommunenes konkrete gebyrvedtak kan være én måte å
hindre ulovlige gebyrer. Jeg mener imidlertid at det er
mest hensiktsmessig å vurdere behovet for lovlighets­
kontroll til etter at veiledningen har fått virke en stund.
Det kan til slutt også nevnes at Bygningslovutvalget,
som ble oppnevnt tidligere i år, har i sitt mandat å se nær­
mere på gebyrene.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
At jeg faktisk nok en gang tar opp kommunale byg­
gesaksgebyrer, har flere årsaker. Men mitt spørsmål fo­
kuserer denne gangen mer på fylkesmannens rolle som
legalitetskontrollør, forholdet til selvkostprinsippet og
rettssikkerheten for innbyggerne, slik at man ikke får
høyere gebyrer enn det som loven faktisk fastsetter.
Et lite eksempel: I Arendal kommune ble en husbyg­
ger avkrevet 18 000 kr i kommunalt saksbehandlingsge­
byr for en byggesøknad. Han klaget dette inn til fylkes­
mannen for legalitetskontroll, men fylkesmannen foretok
ingen slik kontroll, da han mente at det ikke var noen
grunn til å gjøre det. Viser ikke det at systemet med lega­
litetskontroll faktisk ikke fungerer i praksis og ikke gir
den rettssikkerheten som den er ment å skulle gi dem
som føler seg utsatt for, f.eks. som i dette tilfellet, for
høye gebyrer fra kommunens side?
Statsråd Erna Solberg: Det er altså slik at det er mu­
lig for fylkesmannen gjennom kommuneloven § 59 nr. 3
å overprøve kommunenes enkeltvedtak når det gjelder
lovligheten av vedtakene, uansett annen type hjemmel.
Den muligheten eksisterer som sagt i dag. Departementet
har anledning til å overprøve lovligheten av kommunale
vedtak. Den myndigheten har vi delegert ned til fylkes­
mennene.
Det man i så fall må vurdere, er ikke størrelsen på det
enkelte gebyret, men om størrelsen på kommunenes ge­
byrregulativ er riktig eller ikke, nettopp fordi det ikke er
lagt til grunn at det enkelte gebyr skal avspeile kostnade­
ne i den enkelte sak, men at det skal være en gjennom­
snittsbetraktning knyttet til saken og sakstypefeltet som
sådan om hvor mye det skal koste.
Det vil f.eks. være slik at det kan bli mer saksbehand­
ling hvis naboene klager. Vil vi at naboens klager skal
påføre byggherren økte kostnader?
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker nok en gang
statsråden for svaret.
Jeg er ikke i tvil om at statsråden har gode intensjoner
i denne saken, og jeg ser frem til at hun jobber videre
med dette. Men det er klart at når vi ser på den variasjo­
nen som er i avgiftsgebyrene og størrelsen på disse -- i
dette tilfellet byggesaker, faktisk helt fra 0 til 22 000--
23 000 kr -- er det klart at folk reagerer. Vi kan jo tenke
oss at dersom noe så banalt som at en liter melk prismes­
sig skulle variere fra 10 kr til 150 kr, tror jeg det hadde
blitt foretatt en del undersøkelser. Så dette synes folk er
veldig underlig.
Når det gjelder det som ble sagt, at departementet job­
ber med retningslinjer, slik jeg forstod det, for å fastsette
en del kriterier og prinsipper for hva som er selvkost, vil
jeg gjerne følge opp med å spørre statsråden: Når har hun
tenkt at dette rundskrivet kan gå ut til kommunene?
Statsråd Erna Solberg: Jeg vil bare si det slik: Jeg
tror ikke vi skal synes at det er mer rart at byggesaksge­
byrene varierer fra 0 til 22 000 kr i kommunene enn at
det faktisk kan variere fra 0 kr for en kommunal tomt til
at man kanskje betaler 1 mill. kr for en tomt i Oslo kom­
mune. Så lenge vi regulerer at gebyrene ikke skal være
større enn kostnadene, er den kommunale friheten til å
subsidiere til stede.
Men når det gjelder spørsmålet om rundskrivet, er det
altså et rundskriv om at vi nå har hatt en lovmessig gjen­
nomgang av de såkalte utbyggingsavtalene. I den forbin­

6. nov. -- Ordinær spørretime
2002 385
delse har vi også gått gjennom selvkostprinsippet knyttet
til gebyrer, for å oppklare det. Det er meningen at det
skal komme ut ganske snart, før jul. Arbeidsplanen er
uke 47. Jeg tør ikke garantere at det blir uke 47. Det kan
oppstå ulike ting, men før jul vil dette rundskrivet være
ute. Etter at det har fungert en stund, synes jeg vi får vur­
dere om praksis fortsatt gjør at man bør gripe inn i fast­
settelsen av byggesaksgebyrer.
S p ø r s m å l 2 6
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla
følgjande spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Fleire Jær­kommunar opplever no at dei får utvida
pleie­ og omsorgsoppgåver som følgje av raskare utskri­
ving av pasientar frå sjukehus.
Er dette ei endring Regjeringa har godkjent, og der
statsråden vil syte for at kommunane får tilført midlar i
samsvar med nye oppgåver?»
Statsråd Erna Solberg: Generelt vil jeg understreke
at det er et viktig prinsipp at det skal være samsvar
mellom kommunenes oppgaver og deres ressurser. End­
ringer i oppgaver er derfor en viktig del av grunnlaget for
fastsettelsen av de årlige økonomiske rammene for kom­
munesektoren.
Når det gjelder den konkrete problemstillingen som
representanten tar opp i spørsmålet, har det imidlertid
ikke skjedd noen formelle endringer i oppgavefordelin­
gen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Jeg
har også fått bekreftet via Helsedepartementet at det ikke
har gått ut noen nye signaler fra det regionale helsefore­
taket Helse Vest til de enkelte sykehusene i denne regio­
nen om raskere utskrivning av pasienter.
Dersom mange kommuner fremover likevel opplever
økt behov for kommunale pleie­ og omsorgstjenester
som følge av en raskere utskrivning fra sykehusene, er
det en problemstilling som vi må komme tilbake til,
f.eks. i forbindelse med konsultasjonene mellom staten
og kommunesektoren. Som grunnlag for en slik drøftelse
av disse spørsmålene vil det fra kommunenes side være
behov for god dokumentasjon på den faktiske utviklin­
gen på dette området.
Også kommuner i Akershus­området har tidligere tatt
dette opp med Kommunaldepartementet, idet de har følt
at sykehuset i deres nærområde har hatt en annen praksis
enn sykehus andre steder i landet har. Men skal vi ha en
generell behandling av dette, må det skje gjennom kon­
sultasjonsordningen, hvor kommunesektoren gjennom
sine representanter, Kommunenes Sentralforbund, tar
opp spørsmålet, og med en klar dokumentasjon på beho­
vet for å gjøre noe.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): I Jærbladet 11. ok­
tober er helse­ og sosialsjefen i Hå og representantar for
helsetenestene i Klepp refererte. Alle fortel at deira erfa­
ringar frå det siste året er både raskare utskriving frå sju­
kehus og at andre pasientgrupper enn før blir utskrivne
for behandling lokalt. La meg understreka: Senterpartiet
er for kortare liggjetid på sjukehus der det er medisinsk
forsvarleg. Vi er òg positive til at fleire får nødvendig
oppfølging i eige lokalmiljø der det lèt seg gjera, men ei
slik utvikling må jo ikkje skje ved stillteiande å godta at
kommunane får tilført nye oppgåver utan at det følgjer
nødvendige midlar med. I så måte reknar eg statsråden
sitt svar som positivt, at dette er noko ho òg vil sjå nær­
mare på.
Statsråd Erna Solberg: Det vil vi gjøre, men jeg me­
ner initiativet bør ligge i kommunesektoren, at man får
sin egen representant til å ta dette opp som en del av det
konsultasjonssystemet vi har og kanskje også dokumen­
terer og belegger dette for å se om dette er en nasjonal
trend eller om det kan være spesielle forhold her. Det kan
jo være at det har vært en stor mengde av enkelte typer
pasienter akkurat for øyeblikket i dette området. Som
sagt er det ikke gått ut noen policy­signaler om endret
politikk fra Helse Vest til sykehusene og foretakene, så
det er ikke på grunn av en ny bevisst politikk fra syke­
huseieren sin side.
Jeg skal ikke legge skjul på at det kan være at syke­
husene fører en annen praksis, nettopp for å frigjøre ka­
pasitet også ut fra det behov at det fortsatt er folk på ven­
teliste. Selv om ventelistene for behandling i Norge hel­
digvis har blitt drastisk redusert det siste året, er det be­
hov for å bruke sykehuskapasiteten til å gi enda flere
behandling. Men vi skal selvfølgelig sørge for at kom­
munene ikke får ekstra utgifter knyttet til en slik endring,
men utspillet bør da ligge i å bruke konsultasjonsordnin­
gen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): I dette området er
det eit forslag til fråsegn som går ut på innstramming i
varslingstida mellom sjukehus og kommunar når det
gjeld utskrivingstid, og der er òg forslag om å heva dag­
bøtene. Då forstår eg statsråden slik at dette er noko Hel­
se Stavanger i dette tilfelle har teke seg til. Det er noko
som skulle vore avklart frå sentralt hald. Eg forstår henne
òg slik at ho er einig i at kommunane for å byggja opp
nødvendig fagkompetanse, for å sikra seg nok personell
og for å ha nødvendig tid til planlegging bør gå dei for­
melle vegane via Kommunenes Sentralforbund og ta det­
te opp av omsyn til pasientar og pårørande, men sjølvsagt
òg av omsyn til dei andre oppgåvene som kommunane
skal ivareta.
Statsråd Erna Solberg: Jeg har lyst til å understreke
at spørsmålet om kortere varslingstid er et annet spørs­
mål enn spørsmålet om behandlingsnivået når det gjelder
den pasienten som faktisk skrives ut. Det er nok riktig at
det har vært arbeidet med forskrifter hvor varslingstiden
er blitt noe kortet ned, og at det også skjer fra Helsede­
partementets side og med Helsedepartementets samtyk­
ke, men det er ikke et forsøk som går på grensesnittet når
det gjelder hva slags pasienter som utskrives når. Spørs­
målet om kortere varslingstid bør vi kanskje drøfte nær­
mere med kommunesektoren når det gjelder hvilke pro­
blemer de ser i forhold til det, men spørsmålet om grense­

6. nov. -- Ordinær spørretime
Trykt 19/11 2002
2002
386
snittet på hva slags type pasienter som legges til om­
sorgstjenesten og ikke til behandlingsinstitusjonene, er et
annet spørsmål enn spørsmålet knyttet til selve varslings­
tiden.
S p ø r s m å l 2 7
Henrik Rød (FrP): Jeg har et spørsmål til forsvars­
ministeren:
«Statsråden har tidligere uttalt seg positivt om etable­
ring av sivile rutetilbud fra Rygge. Sivil lufttrafikk fra
Rygge er et av de tiltak næringslivet i Østfold etterspør
sterkest, og det er viktig at det medvirkes til en rask og
positiv behandling av saken. Som kjent har departemen­
tets arbeidsgruppe nå avgitt sin innstilling til masterplan
for Rygge sivile lufthavn.
Når kan man regne med at statsråden har avklart de
forhold som berøres i denne masterplanen?»
Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg vil først få be­
gynne med å si takk for spørsmålet, ikke minst fordi det
gir meg en mulighet til å komme med en positiv avkla­
ring.
Forsvarsdepartementet har riktignok ikke nedsatt
noen arbeidsgruppe til å behandle denne saken, slik
spørsmålet antyder, men vi har i en positiv dialog med
Rygge Sivile Lufthavn, støttet av Luftforsvaret og For­
svarsbygg, så langt som mulig prøvd å bidra til å utforme
rammebetingelser for at Rygge Sivile Lufthavn kan gå
videre med prosjektet overfor andre berørte myndigheter.
På en rekke av statens flyplasser har det i en årrekke
vært både militær og sivil lufttrafikk. Det har vi god erfa­
ring med. Det har latt seg gjennomføre ved at Luftforsva­
rets flystasjoner og de sivile lufthavnene har disponert at­
skilte områder, ofte på hver sin side av rullebanen, slik vi
kjenner fra Banak, Bodø, Værnes og Torp.
Luftforsvarets virksomhet gav tidligere ikke rom for
noen sivil lufthavn på Rygge. Først i februar 1999 kunne
daværende forsvarsminister Fjærvoll konstatere at det
ikke lenger var operative grunner til ikke å åpne Rygge
for sivil trafikk. På bakgrunn av et konsept utarbeidet av
Rygge Sivile Lufthavn sa Forsvaret seg positiv til etable­
ring av en sivil lufthavn vest for rullebanen med direkte
atkomst fra E6.
I ettertid har det vært undersøkt om det kunne vært
andre alternativer til lokalisering av den sivile lufthav­
nen. Disse undersøkelsene har imidlertid slått fast at
eneste aktuelle område for en sivil lufthavn er i det områ­
det hvor man først foreslo utbygging, altså vest for rulle­
banen og syd for kontrolltårnet.
Som spørreren helt korrekt nevner, la Rygge Sivile
Lufthavn AS 1. november i år fram en masterplan for ut­
bygging av sivil lufthavn på Rygge. Denne er utarbeidet i
tett dialog med Forsvarsdepartementet, Luftforsvaret og
Forsvarsbygg, og jeg syns det er gledelig at de forhold
som relaterer seg til Forsvaret som grunneier og operativt
ansvarlig for Rygge flyplass, nå er avklart.
Det som gjenstår for Rygge Sivile Lufthavn, er å inn­
hente nødvendige byggetillatelser fra andre myndigheter,
slik som bygningsmyndighetene, samt avklare regule­
ringsmessige spørsmål, innhente nødvendige utslippstil­
latelser fra miljømyndighetene og i tillegg innhente nød­
vendige konsesjoner og driftstillatelser fra luftfartsmyn­
dighetene. Her må søknad rettes inn mot de respektive
myndigheter. Forsvaret har ikke noen direkte innvirkning
på disse spørsmål, men jeg er altså tilfreds med at de
spørsmål vi har innflytelse over, nå anses positivt av­
klart.
Henrik Rød (FrP): Jeg takker for svaret.
Som statsråden sa, er det nå avklart en rekke forhold i
forbindelse med denne masterplanen. Jeg er litt uenig i
det statsråden sier, at Forsvaret nå ikke lenger har noen
direkte innvirkning på disse forholdene. Ett av de helt av­
gjørende momentene i masterplanen går på at man skis­
serer en interimsløsning, slik at man kan få på plass sivile
rutetilbud faktisk allerede fra høsten 2003. Så mitt til­
leggsspørsmål blir: Hvordan vil statsråden medvirke til
at denne interimsløsningen kan la seg realisere?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Forsvaret vil på en
rekke områder medvirke til og støtte opp under Rygge
Sivile Lufthavns ønsker om å komme i gang så fort som
mulig. Først vil vi som grunneier leie ut og eventuelt sel­
ge nødvendig grunn til RSL på kommersielle vilkår. Vi
vil også være driftsoperativt ansvarlig for de flyoperative
fellesarealene. Da må vi opprette avtale om brann­, red­
nings­ og plasstjeneste, og vi må etablere en utgiftsforde­
ling som gjør at bruk av den sivile lufthavnen ikke med­
fører kostnader for Forsvaret.
Når det gjelder midlertidige løsninger, eller interims­
løsninger, har vi sagt at det er vi villige til å diskutere når
faste planer for den endelige løsningen foreligger. Vi har
også sagt at for å gi RSL anledning til å kunne bygge ut
prosjektet trinnvis, vil Forsvarets militære organisasjon
være villig til å bidra med ressurser som bruk av ledige
plattformer for parkering av fly og bruk av avisingsplatt­
former, for å være behjelpelig med at virksomheten kan
starte opp så tidlig som mulig.
Henrik Rød (FrP): Jeg takker igjen for svaret.
Som man forstår av den utarbeidede planen, og også
det som statsråden svarte innledningsvis, er det opplagt
at de reguleringsmessige forholdene er av helt avgjøren­
de betydning for å få igangsatt første permanente bygge­
trinn på Rygge Sivile Lufthavn.
Som også statsråden var inne på, er det Forsvaret som
er grunneier av disse arealene, og sånn som jeg ser det, er
det naturlig at Forsvaret engasjerer seg i reguleringspro­
sessen. Hva vil statsråden foreta seg for å sikre at Forsva­
ret prioriterer medvirkning i reguleringsarbeidet?
Statsråd Kristin Krohn Devold: Som jeg var inne
på i mitt forrige svar, ønsker Forsvaret på en rekke områ­
der å være en støttespiller for RSL.
Det er også riktig at Forsvaret er grunneier, men vi
foretrekker enten å leie ut eller å selge grunn til RSL på
kommersielle vilkår. Vi syns derfor ikke det er naturlig at

Forhandlinger i Stortinget nr. 26
6. nov. -- Referat
S 2002--2003
2002 387
(Statsråd Krohn Devold)
det er Forsvaret som skal søke de kommunale regule­
ringsmyndigheter om omregulering av det sivile luft­
havnområdet. Det finner vi det naturlig at Rygge Sivile
Lufthavn gjør selv. Men i og med at masterplanen er ut­
arbeidet i tett kontakt med Forsvaret, har vi ikke noen
innvendinger til de planene som er skissert. Vi føler
imidlertid at det er naturlig at utbygger, eller interessen­
ten her, får medansvar for de eventuelle lokale debatter
som måtte komme i ly av de planene som fremmes.
Presidenten: Spørsmålene 28 og 29 er behandlet tidli­
gere.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 14.
26