Forhandlinger i Stortinget nr. 21
5. nov. -- Redegjørelse av statsministeren om FN­toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg
S 2002--2003
2002 307
Møte tirsdag den 5. november kl. 10
President: I n g e L ø n n i n g
D a g s o r d e n (nr. 10):
1. Redegjørelse av statsministeren om FN­toppmøtet
om bærekraftig utvikling i Johannesburg
2. Innstilling fra forsvarskomiteen og justiskomiteen
om samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart
samfunn
(Innst. S. nr. 9 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001­
2002))
3. Referat
Presidenten: Representantene Ursula Evje og Eirin
Faldet, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Den innkalte vararepresentant for Troms fylke, Syn­
nøve Søndergaard, har tatt sete.
Fra den møtende vararepresentant for Møre og Roms­
dal fylke, Rigmor Andersen Eide, foreligger søknad om å
bli fritatt for å møte i Stortinget under representanten
May­Helen Molvær Grimstads permisjon i tiden fra og
med 5. november til og med 7. november, av velferds­
grunner.
Denne søknaden foreslås behandlet straks og innvil­
get. -- Det anses vedtatt.
Andre vararepresentant, Svein Atle Roseth› foreslås
innkalt for å møte i permisjonstiden. -- Det anses vedtatt.
Svein Atle Roseth er til stede og vil ta sete.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper­
misjon for representanten Ingmar Ljones fra og med 5.
november og inntil videre
-- fra representanten Eli Sollied Øveraas om velferds­
permisjon fra og med 5. november og inntil videre
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Hordaland fylke: Pål Kårbø
For Møre og Romsdal fylke: Ola T. Heggem
3. Pål Kårbø innvelges i Lagtinget for den tid han møter
for representanten Ingmar Ljones.
Presidenten: Pål Kårbø er til stede og vil ta sete.
Valg av settepresident
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to
settepresidenter for Stortingets møte i dag -- og anser det
som vedtatt.
Presidenten ber om forslag på settepresidenter.
Oddvard Nilsen (H): Jeg vil foreslå Finn Martin
Vallersnes og Øyvind Halleraker.
Presidenten: Finn Martin Vallersnes og Øyvind Hal­
leraker er foreslått som settepresidenter for dagens møte.
-- Andre forslag foreligger ikke, og Finn Martin Valler­
snes og Øyvind Halleraker anses enstemmig valgt som
settepresidenter.
S t a t s r å d H i l d e F r a f j o r d J o h n s o n
overbrakte 6 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Åslaug Haga vil frem­
sette et privat forslag.
Åslaug Haga (Sp): På vegne av representantene Rune
J. Skjælaaen, Kent Inge Stenberg Ryen og meg selv tilla­
ter jeg meg å fremme forslag om å etablere en ordning
med daglig utdeling av gratis frukt og grønt til alle elever
i grunnskolen.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Redegjørelse av statsministeren om FN­toppmøtet
om bærekraftig utvikling i Johannesburg
Statsminister Kjell Magne Bondevik: I Sem­erklæ­
ringen varslet Regjeringen et økt fokus på miljø­ og utvik­
lingsspørsmål. Dette har vi fulgt opp. Vi har bl.a. lagt
fram stortingsmeldinger på viktige miljøområder som
klima og hav. Vi har fremmet en handlingsplan for kam­
pen mot fattigdom, og vi har gått inn for en betydelig øk­
ning av bistandsbudsjettet.
Vi har også lagt fram en nasjonal strategi for bære­
kraftig utvikling for å belyse de samlede utfordringene
Norge står overfor i et 20­årsperspektiv. Regjeringens
ambisjoner på disse viktige områdene var utgangspunk­
tet for vår innsats på FN­toppmøtet om bærekraftig ut­
vikling i Johannesburg. Det er etablert et omfattende in­
ternasjonalt samarbeid om bærekraftig utvikling siden
FNs Verdenskommisjonen for miljø og utvikling først
lanserte begrepet på 1980­tallet.
Kommisjonsrapporten «Vår felles framtid» gjorde det
klart at økonomisk vekst måtte foregå innenfor jordens
økologiske rammer. Det ble også gjort viktige koblinger
mellom sosial utvikling og miljø. Dette er spørsmål som
fortsatt er aktuelle i dag.
Brundtland­rapporten la grunnlaget for FNs konferan­
se om miljø og utvikling i Rio de Janeiro i 1992. Rio­
konferansens resultater er godt kjent. Verdens ledere ble
enige om en global handlingsplan for det 21. århundre,
Agenda 21. Rio­konferansen førte også med seg binden­
de internasjonale avtaler på viktige områder som klima
og biologisk mangfold, forørkning og kjemikalier.
I 2000 vedtok FNs generalforsamling tusenårserklærin­
gen om hvordan vi skal møte de nye utfordringene vi står
overfor i det nye årtusen. Et sett med tusenårsmål ble ved­
tatt, også med tanke på miljø og bærekraftig utvikling.
I 2001 vedtok de nordiske statsministere og de politis­
ke ledere for de selvstyrte områder strategien «Bærekraf­
tig utvikling -- en ny kurs for Norden». På Nordisk Råds
21

5. nov. -- Redegjørelse av statsministeren om FN­toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg 2002
308
sesjon i Helsingfors i forrige uke fikk vi stadfestet at ar­
beidet med å følge opp strategien er godt i gang. Gjen­
nom denne 20­årsstrategien skal vi sikre en regional opp­
følging av de globale mål om bærekraftig utvikling.
Har så verden blitt et bedre sted de siste ti årene etter
Rio­konferansen? På mange områder er det framskritt
når det gjelder utvikling og miljø. I de fleste utviklings­
land bedres grunnskoledekningen, barnedødelighet redu­
seres og forventet levealder øker. Verdens forbruk av
ozonødeleggende stoffer er kuttet ned. I vår egen region
har vi klart å redusere sur nedbør og langtransportert luft­
forurensning.
Likevel gjenstår det store utfordringer. Global opp­
varming og klimaendringer gjør noen områder tørre og
ufruktbare, mens andre oversvømmes. Avskoging fort­
setter, og det biologiske mangfoldet svekkes. Vannres­
surser er under press og fiskebestander overbeskattes.
Over en milliard mennesker i verden lever på mindre enn
én dollar om dagen. Nye sykdommer, som aids, har opp­
stått, mens gamle sykdommer, som malaria og tuberku­
lose, består. I mange land i Afrika sør for Sahara har for­
ventet levealder blitt kraftig redusert de siste årene. For­
skjellene mellom de rike landene og de aller fattigste
øker.
Vi har i dag god kunnskap om miljø­ og utviklings­
spørsmål. Vi vet mer om årsakssammenhenger og hva
som skal til for å sikre en bærekraftig utvikling. Verdens­
samfunnet har framforhandlet mange gode avtaler og in­
tensjoner. Men det gjenstår også mye, ikke minst på
gjennomføringssiden. Vi må sikre at ord blir til handling.
Et viktig formål med toppmøtet i Johannesburg, ti år etter
Rio, var nettopp å revitalisere den globale forpliktelsen
for bærekraftig utvikling.
Norge gikk inn for at toppmøtet i Johannesburg måtte
løfte fram sammenhengen mellom fattigdom og miljø og
bidra til å styrke kampen mot fattigdom. Vi ønsket en
plan for globale fellessatsinger med klare prioriteringer,
mål og tidsfrister. Og vi gikk inn for at FNs ledende rolle
i arbeidet for bærekraftig utvikling skulle styrkes.
Regjeringen la vekt på at den norske forberedelses­
prosessen skulle være bred og inkluderende. Vi hadde et
tett og godt samarbeid med frivillige organisasjoner og
ikke­statlig sektor. Vi arbeidet systematisk overfor media
og gikk ut med informasjon om toppmøtet og norske
posisjoner.
Representanter fra Stortinget, Sametinget, LO, NHO,
Kommunenes Sentralforbund, Landsrådet for Norges
barne­ og ungdomsorganisasjoner og ulike organisasjo­
ner ellers var til stede i Johannesburg og bidrog aktivt.
Regjeringen bygde også allianser internasjonalt med
likesinnede land, vertslandet og med FN. Dette var ikke
minst viktig i forkant av toppmøtet. Det siste forhand­
lingsmøtet før toppmøtet hadde vist oss at det var mange
land som hadde vanskeligheter med å påta seg konkrete
forpliktelser. De reelle forhandlingene kom bl.a. derfor
sent i gang.
Forhandlingssituasjonen på forsommeren gjorde at vi
reiste til Johannesburg med mål om å hindre tilbakeskritt
i forhold til resultat fra tidligere FN­konferanser. Men vi
hadde også ambisiøse mål om å bidra til fremskritt på
nye områder. Vi fryktet vesentlige tilbakeskritt når det
gjaldt tilslutning til sentrale prinsipp, som bl.a. føre var­
prinsippet. Dette unngikk vi heldigvis.
Jeg vil også trekke fram betydningen av at vi sammen
med andre forhindret en formulering som kunne ha blitt
tolket i retning av at WTO­reglene skulle være overord­
net andre internasjonale avtaler innen miljø­ og utvik­
lingsområdet. Det er et viktig prinsipp at handelsregel­
verk og andre avtaler skal være sidestilte og gjensidig
støttende.
Toppmøtet brakte også framskritt på viktige områder.
Vann og sanitære forhold var et høyt prioritert område
fra norsk side. Urent vann og dårlige sanitære forhold tar
i dag livet av mange mennesker. I Johannesburg forplik­
tet landene seg til en halvering av andelen mennesker
som ikke har tilgang til sanitærtjenester innen 2015. Det
skal utarbeides et handlingsprogram for å nå disse mål­
settingene. Dette er noe som vil bety mye for svært man­
ge fattige.
Tapet av biologisk mangfold er alarmerende. Hvert år
forsvinner en del av de naturlige økosystemene, og det er
de fattige som rammes hardest. Hele 60 pst. av verdens
fattigste mennesker bor i økologisk sårbare områder. I
Johannesburg forpliktet landene seg til en betydelig re­
duksjon i tap av artsmangfold innen 2010. Det var også
enighet om å framforhandle et internasjonalt regime for
rettferdig fordeling av utbytte fra bruken av genressurser.
For Norge var det viktig at skadene fra miljø­ og helse­
farlige kjemikalier skal minimaliseres innen 2020. Det er
også på dette området de fattige som er mest utsatt.
Norge kjempet for at slike kjemikalier skulle fases ut,
men var likevel tilfreds med at det ble enighet om en
konkret og forpliktende målsetting om reduksjon. Norge
bidrog til å fokusere på helse­ og miljøskadene fra tung­
metaller og behovet for internasjonal innsats på dette
området. Innsats på kjemikalieområdet er også viktig når
det gjelder miljøtilstanden i våre egne nærområder.
Vedtakene på havområdet utgjør et viktig bidrag i det
langsiktige arbeidet for å få til en bærekraftig utnytting
av marine ressurser. Det ble enighet om at nedfiskede be­
stander skal gjenoppbygges så raskt som mulig. Vi er
også tilfreds med at teksten etablerer konkrete tidsfrister
for gjennomføringen av sentrale internasjonale retnings­
linjer for ansvarlig fiske. En annen viktig sak for Norge
var oppfordringen til gjennomføring av økosystembasert
forvaltning innen 2010. Dette er i tråd med grunnleggen­
de prinsipper for norsk fiskeripolitikk.
En gledelig begivenhet på toppmøtet var at Kina,
Russland, Canada og India kunngjorde at de nylig har ra­
tifisert eller har til hensikt å ratifisere Kyotoprotokollen.
Dette er et viktig framskritt som betyr at protokollen vil
kunne tre i kraft, selv uten land som USA og Australia.
Også her oppnådde vi gjennomslag i forhandlingene, da
vi fikk enighet om en tekst som sterkt oppfordrer andre
land til å ratifisere Kyotoprotokollen.
Toppmøtet bidrog til å styrke bevisstheten omkring
landbrukets betydning for fattigdomsbekjempelse, bære­
kraftig utvikling og, ikke minst, bekjempelse av sult og

5. nov. -- Redegjørelse av statsministeren om FN­toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg
2002 309
underernæring. Ett av de viktigste oppfølgingspunktene i
denne sammenhengen blir det videre arbeidet for å ut­
vikle retten til mat.
Sluttdokumentet fra toppmøtet bekreftet enkeltlands
tilsagn om betydelige økninger i sin bistand som ble gitt
på konferansen om finansiering av utvikling, som fant
sted i Monterrey i år. Det er av betydning at også USA
her har forpliktet seg til økt bistand.
Et annet viktig tverrgående tema vedrører produk­
sjons­ og forbruksmønstre. På dette området ble det ved­
tatt å utvikle et rammeverk for tiårs handlingsprogram­
mer.
På enkelte områder har vi ikke samme grunn til å være
fornøyd med resultatet. Energi var ett av dem. Over to
milliarder mennesker har ikke tilgang til moderne energi­
forsyning, noe som er en grunnleggende forutsetning for
utvikling. Energi er også nært knyttet til klimaproblema­
tikken.
Norge jobbet for å få inn en målsetting om å øke den
globale andelen av fornybar energi til minst 15 pst. innen
2010. Vi foreslo også en målsetting på 10 pst. nye forny­
bare energikilder på global basis innen 2010. Vi ønsker i
tillegg et handlingsprogram for å øke tilgangen på energi
for de fattigste. Ingen av disse målsettingene fikk gjen­
nomslag. Sammen med bl.a. EU og søkerland til EU,
Brasil, Island, Sveits og New Zealand, gikk Norge inn
for et separat initiativ for å arbeide for å øke den globale
andelen fornybar energi og for å fremme investeringer og
utvikle markeder for fornybare energikilder.
På området naturressursforvaltning ble det også et
dårligere resultat enn det som var ønsket fra norsk side.
Målsettingen om å snu trenden i forringelse av naturres­
surser innen 2015 falt ut. Sett med norske øyne er henvis­
ningen til behovet for en økosystemtilnærming heller
ikke tilfredsstillende.
Den sosiale dimensjonen -- inkludert arbeidstakerret­
tigheter -- fikk ikke den plassen vi ønsket. Norge bidro
imidlertid til at kvinne­ og likestillingsperspektivet ble
ivaretatt. Norge fremmet også en rekke forslag om ur­
folks spesielle rolle og situasjon. Et viktig gjennomslag
var at urfolkgrupper ble omtalt som egne folk i den poli­
tiske erklæringen, en anerkjennelse som er av betydning
for urfolks rettigheter som gruppe.
Vi stod på krav om godt styresett nasjonalt og interna­
sjonalt som en viktig forutsetning for bærekraftig utvik­
ling. Toppmøtet bidrog til å befeste bærekraftig utvikling
som et overordnet prinsipp for FN. Det ble vedtatt å ar­
beide videre med et globalt styresett på miljøområdet om
ledd i den kommende drøftingen av organiseringen av
FNs arbeid på det økonomiske og sosiale området. Det
ble dessverre ikke enighet om de overvåkningsmekanis­
mene vi ønsket for å sikre oppfølging av toppmøtets be­
slutninger.
Toppmøtet la opp til å engasjere ikke­statlig sektor i
arbeidet med bærekraftig utvikling. Det ble lagt opp til at
såkalte partnerskapsinitiativ skulle utgjøre en sentral del
av resultatene fra toppmøtet. Disse ble definert som fri­
villig samarbeid mellom ulike aktører som f.eks. land, in­
ternasjonale organisasjoner, frivillige organisasjoner, lo­
kale myndigheter, næringsliv og finansieringsinstitusjo­
ner for å iverksette tiltak som bidrar til å nå målene fra
toppmøtet. Til toppmøtet ble det av FN utarbeidet ram­
meverk for partnerskapsinitiativ innenfor hovedsatsings­
områdene vann, energi, helse, landbruk og biodiversitet.
Norge vil følge med i det videre arbeidet med partner­
skap for bærekraftig utvikling.
En kan spørre seg selv om slike store, ressurskrevende
møter er det mest egnede redskap for å styrke FNs arbeid
med bærekraftig utvikling og andre sentrale spørsmål.
Prosessene er kompliserte og ressurskrevende. Samti­
dig er det slik at de har bidratt til å sette viktige spørsmål
høyt på den internasjonale politiske dagsordenen og styr­
ket FNs normative rolle. Jeg tror at vi for å nå fellesska­
pets mål må arbeide gjennom det multilaterale systemet.
Vi må sikre at fattigdomsreduksjon, bærekraftig utvik­
ling og andre grunnleggende spørsmål også i fortsettel­
sen blir drøftet på høyeste politiske nivå.
Norge vil ta aktivt del i de internasjonale drøftelsene
om organisering og oppfølging av de store FN­konferan­
sene. Vi må sikre at hele det multilaterale systemet blir
trukket aktivt inn i oppfølgingen av toppmøtene. De in­
ternasjonale finansinstitusjonene var ikke så nært trukket
inn i forberedelsene til toppmøtet i Johannesburg som
Norge ønsket og arbeidet for. Dette er desto viktigere nå i
oppfølgingen.
Toppmøtets betydning vil avhenge av den faktiske
oppfølgingen av resultatene. Det gjelder nasjonalt så vel
som internasjonalt.
Internasjonalt vil Regjeringen særlig fokusere på opp­
følgingsarbeidet vis­à­vis FN­systemet. Et hovedsikte­
mål vil være at arbeidet for bærekraftig utvikling integre­
res i FNs samlede innsats for utvikling og fattigdomsbe­
kjempelse med tusenårsmålene som overordnet rettesnor.
FN må bidra til en tilsvarende samordning på landnivå,
slik at hensynet til bærekraftig utvikling blir del av lan­
denes fattigdomsrettede utviklingsstrategier.
Resultatene fra toppmøtet i Johannesburg må følges
opp innenfor en rekke internasjonale samarbeidsproses­
ser, og jeg nevner følgende:
-- Regjeringen legger stor vekt på utviklingsdimensjo­
nen i WTO­arbeidet, altså i Verdens Handelsorganisa­
sjon­arbeidet. Videre er det viktig å opprettholde prin­
sippet om at handelsregelverk og andre avtaler skal
være sidestilte og gjensidig støttende, og at det ikke
skal være noe hierarki mellom miljøavtaler og det in­
ternasjonale handelsregelverket. Regjeringens mål­
setting er at WTOs nye forhandlingsrunde også skal
bli et viktig bidrag i kampen mot fattigdom og for bære­
kraftig utvikling. Vi vil arbeide for økt markedsad­
gang generelt og for miljøvennlige varer og tjenester.
-- Vi vil fortsette arbeidet for å sikre gjennomføringen
av de globale miljøkonvensjonene. Også regionalt og
innenfor OECD vil Regjeringen presse på for at for­
pliktelsene fra Johannesburg følges opp.
-- I den internasjonale oppfølgingen av toppmøtet vil vi
delta aktivt i koalisjonen for fornybare energikilder.
Målet er å oppnå en betydelig økning i den globale an­
delen av fornybare energikilder. Vi vil følge opp fø­

5. nov. -- Redegjørelse av statsministeren om FN­toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg 2002
310
ringene som er gitt for å fremme investeringer og ut­
vikle markeder for slik energi. Et første møte i denne
koalisjonen er allerede avholdt.
-- Et viktig område i oppfølgingen av toppmøtet vil være
innenfor kjemikalieområdet. Vi vil styrke den interna­
sjonale kjemikalieforvaltningen, også i forhold til
tungmetaller. Regjeringen vil arbeide for å styrke FNs
miljøprogram og den internasjonale miljøforvaltning.
-- Vi vil støtte opp under det internasjonale arbeidet for
åpenhet om myndigheters inntekter fra næringslivets
uttak og forvaltning av bl.a. mineralressurser og pe­
troleumsressurser.
-- Vi vil delta aktivt når FN neste år markerer det inter­
nasjonale vannår og Japan er vertsland for en global
ministerkonferanse om forvaltning av verdens vann­
ressurser.
I Johannesburg fikk vi igjen bekreftet visjonen om et
forpliktende partnerskap mellom nord og sør, slik det er
formulert i FNs tusenårserklæring og i dokumentet fra
Monterrey­konferansen. Dette er god norsk utviklingspo­
litikk, som Stortinget også har gitt sin tilslutning til. Det
er dette perspektivet som ligger til grunn for handlings­
planen for kampen mot fattigdom i sør, som Regjeringen
la fram i mars, og som Stortinget ble orientert om, bl.a. i
forbindelse med den utviklingspolitiske redegjørelsen i
april.
Fra FN­møtets talerstol i Johannesburg lovte jeg
375 mill. kr over tre år i tilleggsmidler til oppfølging av
handlingsplanen fra toppmøtet. De økte bevilgningene
som nå foreslås av Regjeringen i statsbudsjettet for 2003,
ønsker vi at særlig skal knyttes til oppfølging innenfor
områdene fornybar energi, naturressursforvaltning, land­
bruk og biologisk mangfold. Helse er allerede et viktig
satsingsområde i norsk utviklingssamarbeid. Her vil også
tiltak for bedre vann­ og sanitærforhold stå sentralt. Vi
vil bidra til et internasjonalt løft for destruksjon av helse­
farlige kjemikalier. Dette er et stort miljø­ og fattigdoms­
problem, bl.a. i mange afrikanske land.
Mye av den norske oppfølgingen av Johannesburg­
toppmøtet på det utviklingspolitiske området vil måtte
skje på landnivå innenfor vårt regulære samarbeid med
utviklingsland. Jeg tror det er viktig ikke å fravike de
prinsipper og arbeidsmåter som har gjort norsk utvik­
lingssamarbeid til et effektivt virkemiddel i kampen mot
fattigdom. Stikkordene her er samarbeidslandenes reelle
eierskap til sin egen utviklingsprosess og landenes egen
styring av partnerskapet med giverlandene.
Regjeringen vil også følge opp Johannesburg­topp­
møtet på nasjonalt nivå.
Den nasjonale strategien for bærekraftig utvikling,
som ble lagt fram forut for toppmøtet i Johannesburg, er
begynnelsen på en langsiktig prosess for å skape et bære­
kraftig samfunn.
Som ledd i framleggelsen av nasjonalbudsjettet for
2004 vil Regjeringen legge fram en handlingsplan for
gjennomføring av bærekraftstrategien, i form av en Na­
sjonal Agenda 21.
Lokalforvaltning, næringsliv og organisasjoner vil bli
invitert til å delta i prosessen. Det vil avholdes konferan­
ser for å sikre en bred deltakelse i prosessen. Vi har alle­
rede gode erfaringer fra arbeidet med Lokal Agenda 21
som vi vil trekke veksler på. Siktemålet er at arbeidet
med Nasjonal Agenda 21 vil bidra til en helhetlig og sys­
tematisk oppfølging av resultatene fra Johannesburg på
nasjonalt nivå.
Nasjonalt vil innsatsen ligge på flere områder. Det
gjelder bl.a. ressursforvaltning, herunder fiskeri, oppføl­
ging av internasjonale miljøavtaler, biologisk mangfold,
enøk og fornybare energikilder, samt kjemikalieområdet.
Mer enn 100 stats­ og regjeringssjefer var til stede i
Johannesburg. Det viser at verdens ledere fortsatt gir ar­
beidet for bærekraftig utvikling prioritet. Toppmøtet ble
også gjenstand for bred interesse i media og blant folk
flest.
Vi satte oss høye mål for toppmøtet i Johannesburg.
Disse ble ikke oppnådd, men vi fikk gode resultater på
noen områder. Vi måtte også forsvare flere viktige tidli­
gere vedtatte prinsipper. De globale utfordringene er
fortsatt betydelige.
Toppmøtet har gitt oss et felles utgangspunkt for å ar­
beide målrettet videre med fattigdomsbekjempelse, bæ­
rekraftig produksjon og forbruk, samt en bærekraftig for­
valtning av naturressursene. Toppmøtet har mobilisert en
politisk vilje til å styre utviklingen i riktig retning. Denne
politiske viljen må nå opprettholdes og styrkes, slik at de
forpliktende mål blir omsatt til håndfaste resultater. Dette
vil Regjeringen arbeide aktivt for i tiden som kommer.
Presidenten: Under henvisning til forretningsordenen
§ 34 a vil presidenten foreslå at det åpnes for en kort kom­
mentarrunde, begrenset til ett innlegg på inntil 5 minutter
fra hver partigruppe og eventuelt et avsluttende innlegg
av statsministeren. Ingen innvendinger er kommet mot
denne fremgangsmåte. -- Det anses vedtatt.
Jens Stoltenberg (A): Jeg vil takke statsministeren
for redegjørelsen. Det er nyttig for Stortinget å få høre
Regjeringens vurderinger av det man har oppnådd på
FN­toppmøtet i Johannesburg. Det var viktig å få en be­
kreftelse på prinsippene fra Rio­konferansen, men det i
seg selv ville selvsagt ikke vært et tilstrekkelig resultat
av konferansen i Johannesburg. Derfor var det nødvendig
at vi fikk framskritt på flere områder, og jeg vil rose Re­
gjeringen for å ha bidratt til å gjøre resultatene fra konfe­
ransen best mulig.
Det viktigste arbeidet ligger likevel foran oss. Det er
nå oppfølgingen av konferansen starter. Norge som na­
sjon må bidra aktivt i internasjonale fora for at målene
fra Johannesburg blir nådd, og vi må bidra til å øke for­
ståelsen for de sakene vi ikke nådde fram med.
Samtidig som vi arbeider internasjonalt med disse
spørsmålene, må vi også sørge for at vi gjør det som er
nødvendig for å følge opp her hjemme. Det er liten vits i
å ha en høy profil internasjonalt hvis vi ikke sammen
greier å gjøre det arbeidet som skal gjøres nasjonalt.
Det er bred enighet i Norge om de standpunkter og
holdninger Regjeringen har gitt uttrykk for på Johannes­
burg­toppmøtet. Det er også et uttrykk for at kampen mot

5. nov. -- Redegjørelse av statsministeren om FN­toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg
2002 311
fattigdom og kampen for en bærekraftig utvikling har
bred støtte i dette stortinget. La meg likevel bare reflekte­
re litt rundt to spørsmål som jeg mener er viktige, som
også illustrerer både enigheten og i noen grad uenigheten
om et punkt.
Det ene er at tidligere var det stor strid om utgangs­
punktet for klimaforhandlingene, nemlig ideen om felles
gjennomføring, om kvotehandel og om såkalte nye meka­
nismer for å redusere utslippene av klimagasser. Da vi
arbeidet med Rio­konferansen og Kyoto­avtalen på be­
gynnelsen av 1990­tallet, var dette mekanismer -- kvote­
handel og felles gjennomføring -- som det stod stor strid
om også i det norske storting. Nå er det heldigvis blitt
bred enighet internasjonalt og i Norge om at kvotehandel
og felles gjennomføring er avgjørende virkemidler for å
få ned de globale utslippene av klimagasser. Det er et ut­
trykk for at det går framover, selv om det etter min vur­
dering tok unødvendig lang tid å etablere enighet interna­
sjonalt, men også unødvendig lang tid å etablere enighet
nasjonalt om at kvotehandel og felles gjennomføring
ikke er en måte å kjøpe seg fri fra forpliktelser på, men et
veldig effektivt virkemiddel for å få ned de totale utslip­
pene. Nå er det enighet om det. Problemet er at USA nø­
ler med å slutte seg til, og at andre land nøler med å
iverksette, men prinsippene om felles gjennomføring og
kvotehandel har fått bred tilslutning.
Det andre jeg vil nevne, er at under toppmøtet kom
Frankrikes president, Jacques Chirac, med et utspill om å
innføre solidaritetsskatt på rikdom som skapes av global­
isering. Det er en idé som Arbeiderpartiet og sosialdemo­
krater verden over har støttet ved ulike anledninger, en­
ten det gjelder en global skatt på våpenhandel, valutaspe­
kulasjon, global ressursbruk eller andre former for globa­
le skatter. Det er selvsagt krevende å få gjennomført
denne typen virkemidler, men hvis man lykkes, vil selv
små skattesatser kunne gi store internasjonale inntekter
til å finansiere kampen mot fattigdom, til å finansiere
kampen for en bærekraftig utvikling og til å kunne bygge
et sterkere internasjonalt fellesskap. Derfor mener Ar­
beiderpartiet at i tillegg til at Norge skal være i første
rekke når det gjelder å øke bistanden, og at vi skal ha
press på andre land for å øke sin bistand, må vi ikke avvi­
se, men tvert imot hilse velkommen at f.eks. Frankrike
tar til orde for at man bør arbeide for å få til ulike former
for globale finansieringsmekanismer av FN, av kampen
mot fattigdom, av kampen for en bærekraftig utvikling.
Dette er en idé som er omstridt, men den bør ha Norges
støtte fordi det vil kunne gi et finansieringsgrunnlag for
det viktige arbeidet vi driver internasjonalt. Det er nød­
vendig med mer penger. Derfor er en global solidaritets­
skatt en idé som har Arbeiderpartiets støtte.
Oddvard Nilsen (H): La meg i likhet med forrige ta­
ler takke statsministeren for en god og bred redegjørelse
om toppmøtet i Johannesburg.
Regjeringspartiene varslet allerede i Sem­erklæringen
at økt fokus på miljø­ og utviklingsspørsmål var viktig
for denne regjeringen. Statsministerens redegjørelse vi­
ser at disse løftene blir fulgt opp på en god måte.
Globale og regionale miljøproblemer kan bare løses
gjennom forpliktende internasjonale avtaler. Jeg vil der­
for gi Regjeringen ros for at den i Johannesburg viste seg
som en av de sterkeste forkjemperne for en ambisiøs og
ansvarlig global miljøpolitikk. Mens mange andre land
kjempet for snevre, nasjonale interesser, tok den norske
regjering verdens miljøutfordringer på alvor og gjorde
det klart at skal vi løse disse, må vi legge bort nasjonale
kjepphester og i stedet vise internasjonalt ansvar.
Norge alene kan ikke sikre forpliktende internasjonale
miljøavtaler. Derfor er det godt gjort av Regjeringen,
gjennom samarbeid med andre land med sammenfallen­
de interesser med oss, å klare å få flertall i Johannesburg
for synspunkter på viktige områder som gikk langt i ret­
ning av de standpunkter som den norske regjering og
Stortinget har hatt og har. Et eksempel på dette var at Re­
gjeringen klarte å få flertall for at miljøet ikke skulle
underordnes globale handelsregler, slik mange andre land
opprinnelig hadde ønsket. Det er viktig, slik statsministe­
ren slår fast, at handelsregelverk og andre avtaler skal
være sidestilte og gjensidig støttende. Hadde prinsippet om
at miljøet skal underordnes globale handelsregler vunnet
frem, ville det blitt vanskelig å stille krav om miljømer­
king, fordi dette kan hevdes å være en handelshindring.
Miljømerking er viktig fordi utslipp og bruk av kjemi­
kalier er en av de største truslene mot biologisk mang­
fold. Mange av kjemikaliene er også farlige for mennes­
ker, og de brukes ofte i de land som er fattigst i verden.
Et globalt system for miljømerking er viktig nettopp for­
di kunnskap på dette området er en av de tingene som er
en trussel på dette området.
Jeg vil også trekke frem vedtakene for havområdene.
En bærekraftig utnytting av maritime ressurser er svært
viktig for Norge som en fiskerinasjon. Jeg er derfor glad
for den internasjonale oppfordringen om å gjennomføre
en økosystembasert forvaltning, noe som jo er et grunn­
leggende prinsipp for den fiskeripolitikk Norge fører.
Miljø og utvikling henger nøye sammen. Denne sam­
menhengen trakk statsministeren klart frem. I Johannes­
burg fikk vi bekreftet visjonen om et forpliktende part­
nerskap mellom sør og nord. Her er det, som statsminis­
teren riktig sa, mye god norsk utviklingspolitikk.
Toppmøtet i Johannesburg ble et steg fremover for å
løse verdens miljø­ og fattigdomsproblemer, riktignok et
lite steg i forhold til de ambisjoner som Regjeringen har
for internasjonal miljøsatsing og kamp mot fattigdom,
men det blir tross alt et steg fremover og ikke et steg bak­
over, slik mange hadde fryktet på forhånd. Dette skyldes
ikke minst norsk innsats. Det er derfor all grunn til å gi
Regjeringen ros for innsatsen med arbeidet i Johannes­
burg. Utfordringen blir å følge opp toppmøtet også på det
nasjonale plan. Her varsler statsministeren en fortsatt of­
fensiv politikk gjennom en handlingsplan for bærekraftig
utvikling samt en fortsettelse av dagens høye bistands­
nivå. Dette innebærer at den offensive miljø­ og utvik­
lingspolitikken Regjeringen har vist og tok fatt på under
Johannesburg­toppmøtet, vil bli fulgt opp i de nærmeste
årene. Det er gledelig både for miljøet og ikke minst for
de aller fattigste mennesker i verden.

5. nov. -- Redegjørelse av statsministeren om FN­toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg 2002
312
Morten Høglund (FrP): Det er vanskelig med ett ord
å gi en karakteristikk av toppmøtet i Johannesburg. Jo­
hannesburg var litt av alt -- litt bra, litt dårlig og ikke
minst litt av hvert. Kanskje ligger noe av hovedproble­
met her: Verdenstoppmøtet i Johannesburg var rett og
slett for stort, for ambisiøst og for bredt i forhold til te­
maer. Veldig forenklet og spissformulert kan man si at
man forsøkte å løse alt som var vondt i verden, men end­
te opp med smuler. Dette var nok ikke uventet, ikke
minst for alle dem som vet hvordan slike FN­konferanser
virker, men det var nok skuffende og nedslående for
mange ildsjeler og fødte optimister som trodde på for­
håndsreklamen. Det positive får være at ingen har forelø­
pig foreslått noen oppfølgerkonferanse.
Når det gjelder de konkrete resultatene, er det klart at
det som ble oppnådd i forhold til å bedre de sanitære for­
hold, er viktig og kan virkelig bli livgivende for millioner
i den tredje verden. Og som BBC sa det: Dette er juvelen
i toppmøtets krone. På plussiden kommer i tillegg også
en del andre forhold, som statsministeren redegjorde
godt for, forhold som kanskje allikevel har noe mindre
betydning for verdens befolkning, samlet sett.
Fra norsk side har man tatt det som et nederlag at vi
ikke oppnådde noen konkrete resultater hva gjelder bruk
av fornybar energi. Kravet om dette var noe først og
fremst de europeiske land, med sterk støtte fra miljøbe­
vegelsen, arbeidet for. Årsaken til nederlaget ble i de
fleste medier tilskrevet bl.a. USA, Japan, Canada, Aust­
ralia og Saudi­Arabia, men faktum er jo at her ønsket
heller ikke utviklingslandene i Afrika, i Asia og i Latin­
Amerika noen avtale. I stedet for konkrete mål om forny­
bar energi, kom det en tekst som var mer opptatt av øko­
nomisk vekst, ut fra den erkjennelse at afrikanere og asi­
ater har et stort behov for å styrke sin økonomi med ener­
gi som er relativt billig og ikke minst lett tilgjengelig.
Derfor opplever ikke Fremskrittspartiet at det er noe pro­
blem at Norge ikke vant kampen om fornybare energikil­
der, for hadde vi gjort det, hadde det, slik vi ser det, vært
et hinder for økonomisk vekst og fremgang i den tredje
verden. Og er det et virkemiddel som har vist seg å være
effektivt i kampen for å få et bedre miljø, er det nettopp
økonomisk vekst.
Et annet slag som ble utkjempet i Johannesburg, var
hvorvidt miljøavtaler skulle underordnes handelsreglene
i WTO. Slik ble det ikke, og det ble her utropt en norsk
seier av et samlet norsk pressekorps. Nå tror ikke vi at
det nødvendigvis spiller så stor rolle om det er slik at
WTO og miljøavtaler er likestilt fremfor at noe har for­
rang, men hvordan vi tolker dette her hjemme, og hvor­
dan vi akter å bruke det, har absolutt betydning. Da er det
med skuffelse jeg ser at en representant fra Landbruksde­
partementet uttaler til Aftenposten den 4. september at
dette vedtaket er en indirekte støtte til norsk posisjon om
et sterkt grensevern. Nok et praktisk resultat som ikke er
til glede for jordens fattige eller norske forbrukere!
Det som etter Fremskrittspartiets mening var mest
nedslående og skuffende med Johannesburg, var fraværet
av forpliktelser om en mer liberalisert og rettferdig ver­
denshandel. Når fattigdomsbekjempelsen først var satt
ettertrykkelig på dagsordenen, er det skuffende å regi­
strere at det ikke lot seg gjøre å løfte dette temaet opp og
frem, dette til tross for at proteksjonisme i den rike ver­
den koster den fattige verden minst 700 milliarder kr i
året i tapte inntekter. Det er ikke lystelig å se hvordan
f.eks. EU jobber for å unngå å få handel opp som tema.
Men vi opplevde heller ikke at Norge løftet særlig mange
fingre for å komme u­landene til unnsetning. Enkelte
NGO­er prøvde å få til en debatt, men nesten ingen tok
opp hansken. Derfor ble ikke Johannesburg det løfterike
møtet det kunne ha blitt. Det ble altfor mye den rike ver­
dens fortsatte behov for å beskytte seg selv og sikre sine
sære nasjonale interesser.
Chirac oppfordret alle til å legge vekk nasjonal tenk­
ning og fokusere på det globale. Det hadde vært flott!
Men hva gjorde Chirac selv for å bidra? For dem som har
fulgt franske posisjoner i internasjonale forhandlinger, er
det vel ikke overraskende at Chiracs ord føltes uendelig
tomme og uten mening, og de ble derfor for meg en slags
oppsummering av hva jeg opplevde i Johannesburg --
mange ord og lite handling.
Bjørn Jacobsen (SV): Vi veit at mange av dei end­
ringane som skal til i verda, ligg i politiske prosessar som
må skje i dei fleste landa i sør. Det er mange politikarar
som må høyre meir på si lokale befolkning.
Det kanskje mest oppsiktsvekkjande som skjedde i Jo­
hannesburg, var at Sør­Afrikas president, Thabo Mbeki,
fekk slått fast at ein skal bruke og anerkjenne omgrepet
global apartheid, og at ein no heilt klart er einige om at
det i alle fall er nokre som blir stengde ute. Dei fattige
blir haldne ute, kvinnfolk blir haldne ute, osv. Ein har i
alle fall fått det inn i arbeidet.
Og så var det vel Henrik Tikkanen som sa at dersom
ein skal forandre verda, kan ein med stor fordel begynne
med seg sjølv. Det gjeld for mange afrikanske politika­
rar, men det gjeld ikkje minst også for Noreg. Vi har
mange utfordringar i forhold til energi og miljø. Vi har
ressursane, vi har kunnskapen. Det står ikkje på noko av
det materielle, men det står kanskje først og fremst på
viljen til å få til arbeidet i forhold til Lokal Agenda 21 og
så det nye som no kjem -- Nasjonal Agenda 21.
Det er gledeleg å kunne skryte av ein statsråd -- det er
jo ikkje så mange statsrådar ein kan skryte av i dag -- og
ein statsminister også. Derfor synest eg det er litt synd at
vi ikkje fekk dette opp i ein full debatt. Eg trudde det låg
i korta at vi skulle ha ein full debatt med replikkar og rik­
tig kose oss med litt skryt og glede over ei stor sak for
Noreg. Eg protesterte ikkje på det, men neste gong dette
kjem opp, synest eg at vi skal ta oss ein endå betre debatt
om dette. Det er ei så viktig sak for Noreg at vi kan tole å
ta ein lang debatt om ho.
Det er bra at Noreg bruker den posisjonen i Johannes­
burg som blei bydd oss av FN, sidan vi ikkje er medlem
av EU, til å klare å hindre at handelsreglane i WTO ikkje
skal overstyre miljøavtalar. Mange har kommentert topp­
møtet med at det i sum er synd at det beste som kan seiast
om det, er at det ikkje blei verre. Noreg var god på defen­
sivt forsvarsarbeid, men vi skaut ikkje mål. Vi kjenner

5. nov. -- Redegjørelse av statsministeren om FN­toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg
2002 313
det frå Rio, den såkalte Agenda 21, den globale hand­
lingsplanen for miljø og utvikling for dette århundret, der
kvart enkelt land skal kunne følgje opp denne planen
med nasjonal politikk for berekraftig utvikling og kon­
kretisere korleis ein skal realisere Brundtland­kommisjo­
nens slagord om å tenkje globalt og handle lokalt. Men
med Brundtland si regjering som den første har regje­
ringane etterpå svikta i denne oppfølginga. Og sjølv om
det finst enkelte lyspunkt, er det så langt ikkje produsert
nokon Lokal Agenda 21 i Noreg. Regjeringa Stoltenberg
sette i gang arbeidet med nasjonal berekraftstrategi.
Bondevik II vidareførte dette arbeidet, men det måtte
reviderast like før vi fór til miljøtoppmøtet i Johannes­
burg. Først no etter Johannesburg­konferansen startar ar­
beidet med ein nasjonal handlingsplan. Regjeringa har
lova at han skal leggjast fram saman med nasjonalbud­
sjettet for 2004. 13 år etter Rio skal vi altså få ein Nasjo­
nal Agenda 21.
Eg forventar at ein i denne handlingsplanen konkreti­
serer og talfestar mål på alle dei områda der ein ikkje
kom til einigheit i Johannesburg -- då spesielt på dei om­
råda der Noreg var mest ambisiøs. I tillegg kviler det eit
spesielt ansvar på Regjeringa for å lage agendaen brei og
inkluderande, og ikkje la det bli eit slikt interdepartemen­
talt pliktløp inn i næraste arkivskuff! Alternativet må
vere ein handlingsplan som endeleg maktar å regulere
dei regulære politiske plan­ og budsjettprosessane i ei
meir berekraftig retning, og som i tillegg forpliktar eit
breitt spekter av aktørar i samfunnet. Eg skal ta eit lite
eksempel frå Molde. Der har vi ei stor søppelfylling som
ein står og svir av metangass på. Like ved skulle Posten,
ein statleg etat, byggje eit svært regionalt senter -- eit
kjempebygg. Då skreiv kommunepolitikarane inn til det
kommunale avfallsselskapet: Er Posten interessert i å
bruke denne gassen? Brevet blei sendt, men det blei aldri
svart på. Det skal koste å ikkje svare på slike brev, for det
er der vi skal vere konkrete. Der skal vi som politikarar
gå føre. Vi ser i mange tilfelle at næringslivet til og med
har kome langt lenger enn vi nasjonale politikarar. Men
vi må leggje føresetnadene til rette, slik at både nærings­
livet og folk flest klarer å få til den konkretiseringa av
Nasjonal Agenda 21.
Alternativet til å følgje opp på heimebane vil vere ein
repitisjon av tragedien etter Rio: Vel heime igjen drukna
den globale tenkjemåten i fossil nasjonal politikk. Av
slikt blir det lite lokal handling. Det vi gjer internasjo­
nalt, er viktig. Men vel så viktig er det arbeidet vi får til i
Noreg. I Noreg er det veldig mange som er for Lokal
Agenda 21 og Nasjonal Agenda 21. Men det er ingen
som veit kva det er, samtidig som veldig mange held på
med det. Der er det vi som politikarar må følgje opp og
gjere dei politiske vedtaka som skal til for at folk vil gje­
re ein innsats. Det er ikkje viljen blant folk flest det står
på. Det er vår politiske evne som må bli betre.
Presidenten: Til representantens lille hjertesukk om
debattens format vil presidenten tillate seg å bemerke at
det erfaringsmessig ikke bestandig er slik at en debatt blir
bedre jo lengre den er.
Jon Lilletun (KrF): Eg takkar statsministeren for ei
god utgreiing frå FN­toppmøtet. Det er ingen løyndom at
innsatsen for ei berekraftig utvikling sidan Rio­toppmø­
tet har vore skuffande, og at utfordringane før Johannes­
burg var mange. Fattigdomen har auka. Vi står overfor
store miljøproblem, og land har vist liten vilje til konkret
handling og lovnader. Trass i desse tilbakeslaga og vans­
kane hadde den norske delegasjonen store ambisjonar
om å få til eit handlingsretta resultat frå toppmøtet i Jo­
hannesburg. Noreg spelte difor ei aktiv pådrivarrolle for
å oppnå dette. Våre utsendingar såg at toppmøtet var ein
stor sjanse til å løfte arbeidet for ei berekraftig utvikling
framover. Eg ynskjer difor å gje ros til statsminister Kjell
Magne Bondevik, utviklingsminister Hilde Frafjord
Johnson og miljøvernminister Børge Brende. Deira inn­
sats hindra tilbakeslag i miljøarbeidet, og dei fekk i stand
nokre viktige framsteg.
I Johannesburg vart Noreg sett på kartet, og på grunn
av våre folk oppnådde vi konkrete resultat. Det var
Noreg som gjekk i bresjen for å hindre at miljøavtalar
kunne verte tolka som underordna WTO­reglane på han­
delsområdet. Sjefen i FNs utviklingsprogram gjekk til
det uvanlege steget å uttale seg om enkeltland då han
ynskte at fleire land var som Noreg. Han meinte at Noreg
sin utviklingsminister snudde heile konferansen då han
var i ferd med å gå i feil retning. I Johannesburg kjempa
Noreg for saker EU­landa ikkje hadde høve til å ta opp,
og vi hadde stor handlefridom. Det viser at sjølv om vi er
eit lite land, så kan vi endre posisjonar og få fleirtal for
våre løysingar.
At vi får framgang i miljøarbeidet, har stor verknad
for verdas fattigaste. Denne regjeringa har kampen mot
fattigdom som si fremste oppgåve. Vi veit at det i dag er
dei fattigaste som i særleg grad vert ramma av miljøpro­
blem og dårleg forvaltning av naturressursane. I Johan­
nesburg var Noreg med på å setje søkjelyset på saman­
hengen mellom fattigdom, miljø og utvikling. Noreg
fokuserte særleg på naturressursforvaltning, inkludert
landbruk og vatn, energi, helse og miljø. Som statsminis­
teren sa, har mykje skjedd på desse områda. Mellom
anna har forventa levealder i utviklingslanda auka, og an­
alfabetismen og barnedødelegheita er redusert. Vi ser
framgang, og Noreg har vore med på å bidra til dette.
Men utviklinga er ikkje god nok. Framleis lever over ein
milliard menneske i ekstrem fattigdom, og skilnaden
mellom fattige og rike aukar. At dei 20 rikaste prosent­
ane av jordas befolkning bruker over 80 pst. av verdas
brutto nasjonalprodukt, mens dei fattigaste 20 pst. berre
rår over 2 pst., gjer ei berekraftig utvikling umogleg. Det
er vi rike som utgjer den største miljøtrusselen. Den eine
rike milliarden av verdas befolkning står for mesteparten
av utsleppa av stoff som forureinar, anten det er CO 2 ,
NO x eller andre stoff. Difor må OECD­landa ta eit større
ansvar. I Johannesburg ynskte ein difor fleire konkrete
lovnader og konkrete mål for å fremje miljøet og for å
forhindre fattigdomen.
Ein kom fram til nokre nye avtalar for å forhindre fat­
tigdom og miljøøydelegging. Det vart bestemt at talet på
menneske som manglar toalett og kloakksystem, skal

5. nov. -- Redegjørelse av statsministeren om FN­toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg 2002
314
verte halvert innan 2015. Om denne avtalen vert følgd
opp, så vil rundt ein milliard fleire menneske få tilgang
på sanitærfasilitetar og ein halv milliard fleire få tilgang
på reint drikkevatn.
Er vi så nøgde med resultata frå Johannesburg? Johan­
nesburg har vorte kritisert for manglande resultat i for­
hold til innsats, seinast i ein kronikk i Aftenposten i går.
Nei, ein kan ikkje vere nøgd. Når ein ikkje vart einige om
ei ny målsetjing om kor mykje, eller når delen av forny­
bar energi skal aukast, når ein ikkje kom fram til ein av­
tale om plikt til å stoppe tapet av talet på artar, og når ein
ikkje får plikt til å stoppe bruk og produksjon av miljø­
og helseskadelege kjemikaliar, kan ein ikkje vere nøgd.
Vi ville meir, men det er grunn til å slå fast at dei pessi­
mistane som åtvara Regjeringa mot å delta på høgt nivå,
som åtvara mot at ein ikkje ville oppnå noko, dei tok feil.
Det fortel oss: Vi skal ikkje høyre på pessimistane, men
vi skal faktisk tore å høyre på optimistane og leggje mål­
setjinga etter det.
Og så til eit forhold som representanten Stoltenberg
tok opp -- det med Tobin­skatt. Vi må ikkje avvise det
prinsipielt, men samstundes må vi ikkje la land som
Frankrike få lov til å ta merksemda vekk frå viktig arbeid
som er på gang, og å ha det som særområdet sitt. Det er
nødvendig å arbeide med det, men det er gode arbeids­
reglar i gang. Dette arbeidet må fortsetje på dei områda
der vi er i gang.
Inger S. Enger (Sp): Først og fremst vil jeg gjerne takke
statsministeren for en fyldig og god redegjørelse. Han
nevnte at man i utgangspunktet var bekymret for målet,
at målet rett og slett måtte være å hindre tilbakeskritt. Nå
ble det heldigvis framdrift på mange områder, og egent­
lig ville det være utrolig å tenke seg noe annet.
Det er alltid mange kritiske røster som hever seg, og
senest i Aftenposten i går stod det en artikkel hvor det
spørres om FN­konferansen i Johannesburg var «uvettig
bruk av tid og penger». Det har også tidligere vært reist
kritikk fra media og fra ulike organisasjoner om konfe­
ransen. Men hva er det som nytter? Hva er best anvendel­
se av tid og penger? Og ikke minst: Hvordan skal en ska­
pe oppmerksomhet og sette søkelys på store, alvorlige
verdensomspennende problemstillinger?
Flaskehalsen for å få gjort noe ordentlig er naturligvis
penger og politisk vilje til å dra samme vei. Konferansen
presset på i rett retning. Det må derfor være viktig at pro­
blemstillinger på denne størrelsen drøftes på verdens hø­
geste politiske nivå. Ingen kan etter toppmøtet i Johan­
nesburg om bærekraftig utvikling si at vi er uvitende om
verdens enorme utfordringer. Vi fikk også tydelig pre­
sentert at bærekraftig utvikling betyr bredde. Det skal tas
hensyn til både sosiale, økologiske og økonomiske for­
hold.
Klimapolitikk og fattigdomsbekjempelse er alvorlige
temaer. Reint vann er viktig og sjølsagt for oss. En kan
bli tørst bare av å tenke på at en ikke har det! I utvik­
lingslandene dør det hvert år nesten 3,5 mill. mennesker
-- sju ganger Oslos befolkning -- på grunn av vannrelater­
te sjukdommer. Toppmøtet gikk som kjent inn for at in­
nen 2015 skal antall personer som ikke har tilfredsstillen­
de drikkevann og brukbare sanitære forhold, halveres.
Pressen i Johannesburg uttalte etter møtet at visjonene
var store og målene omfattende, men tvilte på vilje og
kapasitet til å gjøre noe med dem. Rike land har plikt til å
hjelpe mer enn de gjør. Jeg har sagt det før, og jeg gjentar
det gjerne: Senterpartiet er glad for at Regjeringen legger
opp til en reell økning på bistandsbudsjettet, og jeg vil i
denne sammenheng gi honnør til bistandsministerens
store innsats i Johannesburg.
Bærekraftig utvikling inneholder som nevnt mange
elementer. Det skal være meningsfylt både globalt og lo­
kalt. Utfordringene er naturligvis helt forskjellige og an­
nerledes i Norge enn de problemene som u­landene sliter
med. I de siste årene har nok mange av bygdene våre
også følt at den bærekraftige utviklingen har vært truet.
Situasjonen har vært preget av ustabilitet og nedgang i
folketall. Svekkelse av næringsgrunnlaget er merkbart.
Også i vårt land skal utviklingen være bærekraftig. Der­
for må arbeidet med vern og fredning ta hensyn til både
økonomiske og sosiale forhold. Vi må finne fram til bruk
og vern i en god kombinasjon.
På toppmøtet i Johannesburg ivret Regjeringens re­
presentanter for å få til internasjonale forpliktelser om
minst 15 pst. fornybar energi og minst 10 pst. ny forny­
bar energi. Det er flotte målsettinger, men det ble dess­
verre ingen forpliktende tilslutning til dette på konferan­
sen, til tross for miljøvernministerens store innsats. Like­
vel bør dette være målsettinger som vi arbeider for her,
innenlands, og da er det målet om minst 10 pst. ny forny­
bar energi som representerer den store utfordringen.
Vi har potensial for økt bruk av flere nye miljøvennli­
ge energiformer, slik som bioenergi, vindkraft, bølge­
kraft, varmepumper og økt bruk av spillvarme. Vi kan
ikke sitte passive og registrere at norske CO 2 ­utslipp
fortsetter å øke år for år fordi vi stadig bruker mer fossil
energi. Vi har forpliktet oss til å redusere utslippene, og i
et rikt land som Norge har vi også økonomiske forutset­
ninger for å få det til.
Under FN­toppmøtet greide Norge sammen med
Sveits å forhindre en avtaletekst som ville føre til at alle
framtidige miljøavtaler i FN­regi skulle være underord­
net avtaler som inngås i WTO. Det Norge oppnådde i Jo­
hannesburg, hadde aldri latt seg gjøre om vi hadde vært
medlem i EU. Resultatet i Johannesburg viste altså at
små land som Norge kan spille en sentral rolle i interna­
sjonale forhandlinger. Norge hadde en plass ved bordet
fordi vi ikke tilhører en større gruppering, som EU eller
u­landsgruppen G­77. Hadde vi vært med i EU, ville det
vært helt umulig å spille den rollen som vi gjorde i disse
forhandlingene. Det er viktig at vi beholder denne mulig­
heten, for vår stemme trengs!
May Britt Vihovde (V): Venstre ønskjer først å gi vel­
fortent ros til Regjeringa sitt arbeid i førebuinga og gjen­
nomføringa av toppmøtet i Johannesburg. Regjeringa har
vist at miljø­ og utviklingsagendaen trong nokon som
kunne gå føre og få prosessen på rett spor igjen då utsik­
tene såg som mørkast ut. Den norske delegasjonen har

5. nov. -- Redegjørelse av statsministeren om FN­toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg
2002 315
opptredd bestemt og konstruktivt til beste for dei globale
miljø­ og utviklingsspørsmåla.
Når vi no skal setja i gang med arbeidet etter toppmø­
tet, er det viktig å bruka resultata frå Johannesburg, både
globalt og nasjonalt. Miljøvernministeren har sjølv sagt
at 90­åra representerte formuleringane sitt tiår, og at han
håper dette skal bli implementeringa sitt tiår. Venstre sy­
nest det er fornuftig og ein god idé. Venstre vil difor opp­
fordra Regjeringa til å arbeida aktivt for å hjelpa utvik­
lingslanda med å implementera internasjonale avtalar
om miljø og utvikling. Dette må skje med finansielle
overføringar og kompetanseoppbygging. Eit viktig ver­
kemiddel er å bidra til auka kunnskap gjennom forsking
på kva moglegheiter og avgrensingar landa og dei inter­
nasjonale institusjonane har til å gjennomføra slike opp­
gåver.
Men også nasjonal iverksetjing her heime er viktig og
nødvendig. Berre ved å sørgja for at vi etterlever våre
plikter kan vi med rette oppfordra til at andre land gjer
tilsvarande. Venstre ønskjer den varsla nasjonale hand­
lingsplanen for berekraftig utvikling velkommen. For at
denne skal vera truverdig og effektiv, er det avgjerande
at han blir retningsgivande for store delar av det norske
samfunnet, og at utforminga inkluderer eit mangfald av
aktørar, som er gjengitt i Agenda 21.
Venstre synest Regjeringa gjorde ein god og viktig
innsats for å hindra at dei internasjonale miljøavtalane
skulle bli underordna regelverket i Verdas Handelsorga­
nisasjon, WTO. Det er samstundes viktig å peika på at
saka langt frå er ferdigforhandla. I ministererklæringa frå
Doha blei det understreka at nettopp dette innbyrdes for­
holdet skal avgjerast innanfor ramma av WTO. Det er di­
for viktig at Noreg i dei kommande forhandlingane
bidreg til formuleringar som ikkje svekkjer funksjonen til
dei internasjonale miljøavtalane. Eit viktig ledd i så måte
er å gi representantar frå sekretariatet i FNs miljøprogram
og miljøavtale tilgjenge til forhandlingane i WTO, noko
dei ikkje har i dag. Venstre reknar med at Regjeringa vil
støtte EUs initiativ som er framsett på dette området.
Venstre synest det er positivt at Regjeringa allereie
har signalisert at ho vil ta på alvor forpliktingane sine frå
Johannesburg med ein oppfølgingspakke på 375 mill. kr.
Også målet om å auka bistanden, slik at denne vil nå
1 pst. av bruttonasjonalinntekt innan 2005, helsar Venstre
velkommen. Dessverre har mange av FNs medlemsland
framleis langt igjen til målsetjinga om 0,7 pst. i bistand.
Venstre vil difor oppfordra Regjeringa til å fortsetja å
leggja press på dei landa som har forplikta seg til denne
formuleringa, men som enno ikkje har nådd henne.
Sjølv om bistand er viktig og nødvendig for å hjelpa
dei fattigaste landa, må andre verkemiddel også takast i
bruk om Noreg skal bidra til å realisera FNs tusenårsmål.
Venstre vil oppfordra Regjeringa til også å sjå på heil­
skapen i norsk politikk.
Dei fattige landa har sjølve sagt at dei rike landa si
subsidiering av primærnæringane er det største hinderet
for marknadstilgjenge og moglegheit for vedvarande
økonomisk utvikling. Regjeringa har ved å fjerna toll på
landbruksprodukt frå MUL­ landa frå 1. juli 2002 opna
den norske marknaden. Venstre vil difor be Regjeringa i
samband med kommande forhandlingar i WTO arbeida
for at andre land også går inn for ordningar som gjer det
enklare for desse landa å få tilgang til nye marknader.
Bistand er som sagt viktig og nødvendig. Også i
Noreg har vi eit stykke igjen til det vi kan rekna for ein
effektiv og god bistandspolitikk. Mellom anna har det
vist seg at det har vore vanskeleg å få integrert
miljøomsyn i norsk bistandsarbeid. Dette må det gjerast
noko med. Venstre ønskjer difor den varsla gjennomgan­
gen av NORADs og norsk bistandsarbeid velkommen.
Ein betre integrasjon av miljøomsyna i den offentlege bi­
standen vil også vere i tråd med målsetjingane frå Johan­
nesburg.
Venstre støttar opp om og oppfordrar næringslivet til
å ta samfunnsansvar, nasjonalt og globalt. Det var skuf­
fande at FNs medlemsland ikkje makta å bli einige om ei
formulering som har som føremål å regulera dei multina­
sjonale selskapa si åtferd i utviklingsland. Utviklingslan­
da har sjølve bedt om ein slik mekanisme, og Venstre
meiner at Regjeringa bør sjå på moglegheita til å etablera
dette innanfor ramma av FNs Global Compact. Skal eit
fruktbart samarbeid mellom det internasjonale samfunnet
og næringslivet ha noko for seg, er det viktig at selskapa
utviser openheit og lèt seg etterprøva på sine forpliktin­
gar.
Eg starta med å gi ros til Regjeringa for det dei fekk
gjennomført i Johannesburg, og eg har lyst til å avslutta
med å seia at Venstre har tiltru til at Samarbeidsregjerin­
ga sitt engasjement for berekraftig utvikling ute og heime
held fram og gir resultat både for dei aller fattigaste i ver­
da og for eit betre miljø -- ute og heime.
Statsminister Kjell Magne Bondevik: Oppsumme­
ringsvis må det vel kunne sies at debatten har vist at det
har vært bred støtte til det arbeidet Regjeringen gjorde
forut for og under toppmøtet i Johannesburg og også til
det oppfølgingsarbeidet vi har varslet.
Noen korte kommentarer til enkelte av de spørsmål
som er tatt fram:
Til Stoltenbergs fokusering på mulighetene for globa­
le skatter, bl.a. den såkalte Tobin­skatten som også
Frankrike har lansert. Foreløpig er dette på idéstadiet, og
så langt har det vist seg å være liten mulighet for interna­
sjonal oppslutning. Det viste seg bl.a. i forhandlingene
fram mot Monterrey­konferansen om bistandsfinansier­
ing, der slike forslag ble drøftet. Norge har stilt seg åpen
for å vurdere ulike kreative finansieringsmekanismer.
Men det er viktig, som andre har sagt fra talerstolen her,
at vi nå bruker kreftene på de virkemidlene som har en
sjanse til å bli realisert -- handel, bistand, miljø -- og når
det gjelder toppmøtet, oppfølging innenfor viktige områ­
der som vann og sanitære forhold, kampen mot helsefar­
lige kjemikalier, og at arbeidet med slike skatter og av­
gifter ikke tar bort fokuset fra det som for øyeblikket er
den realistiske veien å gå.
Til Fremskrittspartiets representant vil jeg bemerke at
den økonomiske veksten vil over tid være avhengig av at
vi greier å stoppe klimaendringene. I sommer fikk vi jo

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn 2002
316
litt forsmak på hvordan det kan gå hvis så ikke skjer, en
stor flomkatastrofe i Europa. Og dette tror jeg vi må være
forberedt på er ting vi kan se mer av i framtiden, hvis vi
ikke tar klima og fornybar energi på alvor. Derfor er det
egentlig ganske oppsiktsvekkende at Fremskrittspartiet
uttalte seg tilfreds med at det ikke ble vedtak om økt grad
av fornybar energi, for uten mer bruk av fornybar energi
på global basis får vi ikke gjort noe med klimaendringe­
ne. Det vil også kunne ødelegge for den økonomiske
veksten som Fremskrittspartiet sterkt ønsker.
Til representanten Jacobsen, som tok opp spørsmål
om metangass på fyllplasser, bl.a. med et eksempel fra
vår felles hjemby, Molde, vil jeg bemerke at dette er
unødvendige klimagassutslipp, som vi må begrense. Der­
for tar Regjeringen nå tak i det, og vi vurderer bl.a. et
forbud mot deponering på fyllplasser av våtorganisk av­
fall, som er en viktig metangasskilde.
La meg til slutt si at Regjeringen vil at Norge skal
være en pådriver i arbeidet for en bærekraftig utvikling.
Den rolle vi spilte i Johannesburg, er et uttrykk for denne
viljen. Og debatten i dag har stadfestet på ny at det er
bred oppslutning om den i Stortinget. Det er jeg glad for.
Den brede parlamentariske støtten vi har fått, gir ekstra
styrke i de internasjonale forhandlingene vi deltar i.
Jeg noterer selvsagt også med tilfredshet at det har
kommet anerkjennelse og ros for den norske innsatsen
under toppmøtet. Det skal hele vår forhandlingsdelega­
sjon ta til seg. De gjorde en kjempejobb. Det gjelder og­
så, og ikke minst, våre to statsråder, utviklingsminister
Hilde Frafjord Johnson og miljøvernminister Børge
Brende, som både under de vanskelige forberedelsesrun­
dene og på kritiske punkter under selve møtet i Johannes­
burg gjorde en formidabel innsats.
Den aktive linjen Regjeringen la seg på i Johannes­
burg­prosessen, forplikter oss også i fortsettelsen, og
med Stortingets støtte vil vi videreføre dette arbeidet
både internasjonalt og her hjemme.
Helt til slutt: Når det gjelder arbeidet her hjemme, har
Regjeringen foreløpig lagt fram en nasjonal strategi for
bærekraftig utvikling. Vi vil om kort tid legge fram et
opplegg for hvordan arbeidet med Nasjonal Agenda skal
organiseres. Vi tar sikte på å legge fram den nasjonale
handlingsplanen høsten 2003 samtidig med nasjonalbud­
sjettet. For å sikre relevans og nærhet til sentrale proses­
ser har vi her lagt koordineringsansvaret til Finansdepar­
tementet, som jo har en spesielt koordinerende funksjon.
For å understreke arbeidets prioritet vil vi oppnevne et
utvalg kalt Regjeringens grønne råd, bestående av stats­
sekretærer i relevante departementer. Vi tar også sikte på
å invitere til tre konferanser om henholdsvis økonomis­
ke, sosiale og miljømessige aspekter ved bærekraftig ut­
vikling for å få en bred deltakelse i det videre arbeidet.
Vi følger dette opp på nordisk plan ut fra den nordiske
strategien vi allerede har vedtatt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Presidenten vil foreslå at statsministerens redegjørelse
om FN­toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannes­
burg vedlegges protokollen. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 2
Innstilling fra forsvarskomiteen og justiskomiteen
om samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart sam­
funn (Innst. S. nr. 9 (2002­2003), jf. St.meld. nr. 17
(2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen og jus­
tiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir be­
grenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt
slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre 30 minutter,
Fremskrittspartiet 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti 15 minutter hver, Senterpartiet,
Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra hovedtalerne for hver partigruppe og fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regje­
ringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Åse Wisløff Nilssen (KrF) (ordfører for saken): Som
saksordfører for stortingsmeldingen om samfunnssikker­
het vil jeg først si litt om arbeidet med innstillingen.
Denne stortingsmeldingen er behandlet parallelt i jus­
tiskomiteen og i forsvarskomiteen. I tillegg til saksordfø­
reren har det vært et fellesutvalg -- tre av oss fra forsvars­
komiteen og tre fra justiskomiteen -- som har hatt ansva­
ret for arbeidet. Både høringer og avgivelse av innstillin­
gen har foregått i møter med begge komiteene til stede.
Det er en ny måte å jobbe med saker på at det er to komi­
teer som skal ha en sak til behandling før avgivelse. Det
har vært en utfordring, men etter min vurdering helt av­
gjørende for å få til en god innstilling.
Den observante leser vil vel se at merknadene er sydd
sammen. Men som saksordfører var det viktig for meg å
få til en bred politisk enighet. Det har vi greid, og innstil­
lingen gir Regjeringen et godt utgangspunkt for den vi­
dere prosessen i det meget omfattende og viktige arbei­
det som begrepet «samfunnssikkerhet» rommer.
Vi har en visjon om et trygt og robust samfunn som
avverger trusler og overvinner kriser. Det betinger at til­
gjengelige ressurser kan settes inn på en fleksibel måte.
Komiteene ser at arbeidsoppgavene er så omfattende, og
det er så mange involvert, at vi i flere merknader har pre­
sisert viktigheten av klare kommandolinjer og definert
ansvar.
I dagens situasjon og med framtidens trusselbilde er
det nødvendig å gi det videre samfunnssikkerhetsarbei­
det en enda klarere prioritering innenfor en mer spesifikk
og strukturert ramme enn det meldingen la opp til. Dette
er nødvendig dersom framtidige trusler i kjente og ukjen­
te former skal kunne forebygges på en strukturert og ef­
fektiv måte.

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
2002 317
Ved at de to komiteene, justiskomiteen og forsvarsko­
miteen, har jobbet så tett, har vi avdekket og satt søkely­
set på forskjeller i tenkning og vurderinger, bl.a. om to­
talforsvaret. Ettersom begrepet «totalforsvar» viste seg å
ha så forskjellig innhold, har komiteene foreslått at For­
svaret og sivilt beredskap gjennomdrøfter temaet, og at
det så legges fram for Stortinget i egnet form. Vi snakker
om et totalkonsept for samfunnssikkerhet og sårbarhet
som en ramme for arbeidet. Det sentrale må være å løse
felles oppgaver, avdekke muligheter for samhandling
ved felles eller like utfordringer, synliggjøre viktige be­
røringspunkter for det sivile og militære med fokus på
kompetanse, kvalitet og god ressursutnyttelse. Det er
også viktig å ha felles bruk og oppfatning av sentrale sik­
kerhetsbegreper. Det handler om å ha felles språk -- noe
som er avgjørende for det omfattende arbeidet denne
stortingsmeldingen tar opp, og som i sum skal fungere
som en helhet.
I dagens moderne, sårbare samfunn vil Forsvarets
støtte til det sivile samfunn og den sivile beredskap være
en viktig del av totalforsvaret. Ved større katastrofer eller
ved terrorangrep vil Forsvaret måtte være en operativ
ressurs for politi, helsevesen, transport, redningsmann­
skaper m.fl. For å sitere direktør Bøsterud i Direktoratet
for sivilt beredskap:
«Totalforsvar -- hele landets ressurser både sivile og
militære, skal kunne utnyttes i en krisesituasjon for å
verne om nasjonale verdier, territorium, samfunn og
befolkning. Totalforsvaret består av den samlede plan­
legging av tiltak innenfor det militære forsvaret og den
sivile beredskap.»
Dette tar opp i seg den helhetstenkningen i forhold til
ressurser og et samfunnssikkerhetsarbeid som det bør
bygges videre på. Flertallet i komiteene mener for øvrig
at det bør opprettes et kompetansesenter for totalforsva­
ret og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget på en
egnet måte.
Det betydelige omfanget av utfordringer vi står over­
for, er på en kortfattet måte beskrevet i NOU 2000:24 Et
sårbart samfunn, og jeg siterer:
«Et åpnere verdenssamfunn, mer komplekse tekno­
logiske systemer, avhengigheten av elektroniske infor­
masjons­ og kommunikasjonssystemer, tett sammen­
koblede produksjons­ og leveransesystemer for mat,
samferdselssystemer med økt trafikktetthet og høyere
hastigheter og et næringsliv i stadig raskere omstilling
-- alt dette skaper stadig nye og raskere skiftende sår­
barhetsforhold. Den åpnere verdensøkonomien og
endringer i det politiske landskapet har dessuten ført til
at også trusselbildet når det gjelder kriminelle handlin­
ger er vesentlig endret.»
Dette setter på en kortfattet måte litt perspektiv på
hvor omfattende arbeidet med samfunnssikkerhet er, og
at det angår alle komiteer her i Stortinget.
Komiteene har satt den enkelte borgers individuelle
sikkerhet i sentrum. Demokratiet som styringsform, og
grunnleggende verdier og normer, skal forsvares. Det
forebyggende arbeid er viktig, og den grunnleggende
kunnskapen om hva som skaper sårbarhet, bør priorite­
res. Nasjonen skal ved en samordnet nasjonal og interna­
sjonal bruk av ressursene forsvares mot enhver nåværen­
de og framtidig tilsiktet trussel mot den enkelte borgers
sikkerhet.
St.meld. nr. 17 bygger på prinsippene om ansvar, nær­
het og likhet. Ansvarsprinsippet betyr at den som har an­
svaret i en normalsituasjon, også har ansvaret ved ekstra­
ordinære hendelser. Dette prinsippet gjelder alle offentli­
ge og private virksomheter. Den enkelte borger har også
et ansvar for egen trygghet. Det vil verken være hensikts­
messig eller ønskelig å gi pålegg eller retningslinjer for
hvilke tiltak den enkelte bør iverksette for å ivareta egen
sikkerhet. Arbeidet må mer gå på informasjonsmessig
materiell om hvilke forholdsregler som kan være fornuf­
tige å iverksette for å ivareta egen trygghet i tilfelle kri­
ser.
Men for svært mange av oss handler det også om å ha
en bevisst holdning til og kunnskap om sårbarhet for å
sikre en beredskap mot et bredt spekter av farer. Komite­
ene vil understreke at skal samfunnet ha en tilfredsstil­
lende beredskap i krise og krig, må det stilles krav til be­
redskapsforberedelsene på alle forvaltningsnivå. Like
viktig er det å ha et ledelsesapparat som kan håndtere kri­
ser. Øvelser er viktig både for bevisstgjøring, erfaring og
for å høyne graden av aktsomhet. Målgruppen for øvelser
er alle som har ansvar og oppgaver innen sikkerhet, be­
redskap og krisehåndtering.
Det er nødvendig å gi den videre prosessen i sam­
funnssikkerhetsarbeidet en enda klarere prioritering in­
nenfor en spesifikk og strukturert ramme for å ivareta
prinsippene om ansvar, nærhet og likhet, og komiteenes
flertall ber Regjeringen legge fram forslag om en sentral
krisehåndteringsenhet som ved kriser skal ha koordine­
ringsansvar av departement og etater som må være ope­
rative i beredskapsarbeidet. Formuleringene tilkjennegir
at det er Regjeringens oppgave å legge fram forslaget,
men vi har merket oss både Sem­erklæringens formule­
ringer og at det i stortingsmeldingen står om Justisdepar­
tementets samordnings­ og tilsynsrolle. På bakgrunn av
ansvarsprinsippet og nærhetsprinsippet i beredskapstenk­
ningen vil det mest berørte departement ha ansvaret for å
håndtere krisen i utgangspunktet. Statsministerens kontor
vil alltid være sentralt i forbindelse med håndteringen av
alvorlige kriser. Det er rutiner for varsling av Statsminis­
terens kontor, og de vil raskt ta stilling til om det skal
etableres en spesiell organisering av arbeidet ut fra situa­
sjonens art. Statsministerens kontor må også ta stilling til
når og hvordan Regjeringen skal bringes inn.
Komiteens flertall går inn for å etablere et nytt direk­
torat for beredskap og samfunnssikkerhet. Det må utvik­
les til en bred og slagkraftig beredskapsorganisasjon. Det
samlede ansvaret for brann sammen med ansvaret for
store ulykker bør overføres til det nye direktoratet. Det er
viktig at det etableres så raskt som mulig. I den varslede
tilsynsmeldingen vil Regjeringen komme tilbake til loka­
lisering og eventuelt overføring av andre ansvarsom­
råder.
Til slutt vil jeg presisere at vi er i begynnelsen av en
prosess. Vi har startet med Bondevik I, som satte ned

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn 2002
318
Sårbarhetsutvalget. Nå har vi Bondevik II, som har lagt
fram denne meldingen. Men dette arbeidet stopper ikke
her. Det er en prosess som fortsetter i alle departementer,
og det er et kontinuerlig arbeid som en bør komme tilba­
ke til Stortinget med i form av proposisjoner og på annen
egnet måte. I tillegg bør vi ha samme rullering av lang­
tidsplaner for Forsvaret og planer for sivilt beredskap, for
det er viktig å se det i sammenheng for å få til den hel­
hetstenkningen som egentlig ligger til grunn i meldingen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A): La meg først slutte meg til det
siste som saksordføreren sa om at vi skal ha parallelle
rulleringer av forsvarsplanene og planene for sivilt be­
redskap.
Arbeiderpartiet har ment -- og mener -- at St.meld. nr.
17 ikke innfridde de forventninger og de krav som Stor­
tinget hadde til Regjeringens oppfølging av Willoch­ut­
valgets rapport «Et sårbart samfunn». Vi mener meldin­
gen er for beskrivende og bare tar utgangspunkt i eksiste­
rende organisasjon og struktur, uten å ta de nødvendige
grep for å sikre samfunnsforebygging og beredskap --
med en del hederlige unntak -- der et trusselbilde mot den
enkelte borgers individuelle sikkerhet, basert på tilsikte­
de og utilsiktede hendelser, settes i sentrum.
Arbeiderpartiet har likevel valgt å gå inn i et bredt
flertall når det gjelder sivilt beredskap, på samme måten
som vi har et bredt flertall i forsvars­, sikkerhets­ og
utenrikspolitikken. Særlig det forsvarspolitiske forliket
synes vi er viktig. Vi tror det betyr trygghet for folk flest
at man har en så stor bredde som mulig i politikken om
disse spørsmålene, som kan fungere uavhengig av hva
slags regjeringskonstellasjon vi har. Det betyr også at det
i denne innstillingen på en rekke områder og punkter er
formuleringer om at Regjeringen må komme tilbake til
konkretisering. Jeg vil be saksordføreren bekrefte at re­
gjeringsfraksjonen vil jobbe aktivt for at det skjer.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): For å ta det siste først:
Jeg kan bekrefte at regjeringsfraksjonen vil påse at Re­
gjeringen kommer tilbake med det vi har lagt opp til i
merknadene. Som saksordfører for samfunnssikkerhet
også i statsbudsjettet er dette et område jeg kommer til å
jobbe mye med i fortsettelsen. Det er et av de områdene
jeg har fattet spesiell interesse for, og som jeg synes er
viktig. Jeg regner derfor med at vi i fellesskap kommer til
å jobbe mye med samfunnssikkerhet i framtiden.
Representanten Nybakk nevnte at meldingen var for
beskrivende og lite konkret. Men samtidig viser den da
sannelig hvor omfattende både det med sårbarheten og
det med samfunnssikkerhetsarbeidet egentlig er.
Vi har hatt våre diskusjoner og ser vel kanskje at det
kunne ha vært satt opp eller gjort på en annen måte. Men
dette var altså den første meldingen, og jeg synes også
utgangspunktet var godt for å få det litt under huden hvor
mye som egentlig ligger i dette arbeidet, som vi da har
greid å presisere -- dette med kommandolinjer, ansvar, å
prøve å få til rammer, visjoner og målsettinger. Og, som
jeg også nevnte i stad: Dette er en prosess som vi egent­
lig bare er i starten på.
Jeg er glad for at Arbeiderpartiet valgte å gå inn i et
bredt flertall også når det gjelder samfunnssikkerhetsar­
beidet. Det er veldig viktig for den roen og den slagkraf­
ten som et slikt arbeid må få. Jeg er -- i likhet med repre­
sentanten Nybakk -- også fornøyd med det forsvarsforli­
ket som vi fikk til for å få en god politisk bredde i for­
svarsarbeidet.
Per Roar Bredvold (FrP): Fremskrittspartiet har pro­
blemer med å forstå flertallets mening, hvor bl.a. Kriste­
lig Folkeparti er med, når det gjelder antall kretser Sivil­
forsvaret organiseres i. Kristelig Folkeparti ønsker at det­
te organiseres fylkesvis i 18 kretser, men ser problemet i
Nord­Norge med bl.a. store avstander. De anser at det
mest riktige er å dele Finnmark i to kretser, og at Midtre
Hålogaland politidistrikt blir en egen krets for deler av
Nordland og Troms.
Fremskrittspartiet derimot ønsker 27 sivilforsvarskret­
ser, slik at det sammenfaller med antall politidistrikt. Da
vil man etter Fremskrittspartiets syn kunne få et mye
bedre samarbeid, en bedre utnyttelse av ressursene og
bedre kunne ta vare på lokalkunnskap, noe som er av yt­
terste viktighet i en krisesituasjon.
Antall politidistrikt ble for en stund siden omgjort, og
dette burde man, slik man gjør i Fremskrittspartiet, ta
hensyn til nettopp for å utnytte ressursene på en på alle
måter mest forsvarlig og fornuftig måte også når det gjel­
der sivilforsvarskretser. Hvorfor deler ikke representan­
ten dette synet?
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Når vi har gått inn for 20
kretser og tatt utgangspunkt i fylkene, er det fordi det er
der fylkesmennene sitter. Det har også med samarbeid og
styrking av fylkesmannens stilling å gjøre, og da ville det
bli galt å følge politidistriktene, slik Fremskrittspartiet
har foreslått.
Det falt naturlig å dele Finnmark, fordi Finnmark er
stort. Vi fant det også som en brukbar løsning å dele
Troms og Nordland i Hålogaland distrikt, sett i forhold til
Heimevernet. Så vi mener at Sivilforsvaret slik det nå vil
framstå, blir slagkraftig og bra. Det nye direktoratet har
også nær tilknytning til Sivilforsvaret og den oppgaven
det skal gjøre. Derfor har vi gått inn for denne modellen.
Kjetil Bjørklund (SV): Stortinget behandler i dag
omsider meldingen om hvordan vi kan styrke samfunns­
sikkerheten i Norge. Jeg tror vi må konstatere at noen av
SVs forventninger til behandlingen av denne saken ikke
er innfridd. SV hadde håpet at siden denne saken ble be­
handlet både av forsvarskomiteen og justiskomiteen, og
med en saksordfører fra forsvarskomiteen, skulle det
innebære at vi fikk utviklet en mer helhetlig tilnærming
til sikkerhetsutfordringene i Norge.
Dessverre må vi konstatere at komiteene i liten grad
har utnyttet denne muligheten til å se med nye øyne på
fordelingen av oppgaver og ressurser mellom sivil og mi­
litær sektor. SV mener at man f.eks. burde ha slått fast at

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
2002 319
nasjonal sikkerhetsmyndighet burde forankres i sivil sek­
tor. Dessverre må vi også konstatere at vi står overfor en
ny budsjettbehandling hvor det skal kastes milliarder
etter et forsvar som ikke har vist seg å være i stand til å
styre sine ressurser.
SV siterer i sine merknader Sårbarhetsutvalget, som
mente at det var en ubalanse i forholdet mellom bevilg­
ninger til Forsvaret og bevilgninger til sivil sikkerhet. Jeg
vil gjerne høre om ikke saksordføreren deler vår bekym­
ring for denne ubalansen. Jeg vil også spørre om saksord­
føreren virkelig mener at det er fornuftig ressursbruk av
Regjeringen å bruke tid på å utrede et kompetansesenter
for totalforsvaret når vi nå får det nye direktoratet for be­
redskap og samfunnssikkerhet.
Jeg vil gjerne høre saksordførerens begrunnelse for å
bruke ressurser på dette.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): SV nevnte at vi omsider
behandler meldingen. Ja, den har ligget i komiteene fra
april­mai. Håpet om en helhetlig tilnærming var nok begge
komiteers ansvar, iallfall ikke saksordførerens alene. Vi
hadde et fellesutvalg, som jeg nevnte i stad, der SV også
var representert. Der var det mulig å komme med tidlige
innspill for å få en enda tettere debatt når det gjaldt en­
kelte problemområder som de forskjellige partier mente
var viktige.
Når det gjelder nasjonal sikkerhetsmyndighet, går vi
inn for å opprette et eget direktorat med ansvar for fore­
byggende sikkerhetstjeneste etter sikkerhetsloven, under­
lagt Forsvarsdepartementet. Det skal rapportere militære
saker til Forsvarsdepartementet og sivile saker til Justis­
departementet.
Forslaget om etablering av nasjonal sikkerhetsmyn­
dighet som eget direktorat ble fremmet for Stortinget tid­
ligere. Det var den forrige regjeringen som la det fram i
St.prp. nr. 45 for 2000 -- 2001. Forsvarskomiteen ønsket
imidlertid å se det i sammenheng med behandlingen av
sårbarhetsmeldingen. Det er Forsvarets overkommando
og Sikkerhetsstaben som oppgraderes til direktorat under
nasjonal sikkerhetsmyndighet. Jeg synes det da faller na­
turlig at det fortsatt skal være under Forsvarsdepartemen­
tet.
Når det gjelder ubalansen, vil jeg si at vi nå er i starten
av denne prosessen, og vi må på en måte diskutere oss
sammen. Derfor kom vi heller ikke i land når det gjaldt
tenkningen rundt et totalforsvar. Jeg ser at den videre
prosessen vil gjøre at vi kan se samfunnssikkerhetsarbei­
det, både sivilt og militært, i en større sammenheng etter
hvert.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Marit Nybakk (A) (forsvarskomiteens leder): La
meg først få si at det faktisk har vært veldig spennende
for en gang skyld å jobbe i et fellesutvalg mellom to ko­
miteer. Jeg vil takke deltakerne for konstruktivt samar­
beid -- og mange diskusjoner, det hadde vi vel forventet,
også fordi det, som saksordføreren sa, var to veldig ulike
kulturer som møttes. Jeg vil også takke saksordføreren
for vel utført arbeid. Vi har gått veldig grundig til verks,
hatt scenariospill ved Forsvarets forskningsinstitutt, be­
søkt Sverige, Danmark, NATO og EU og bedt departe­
mentet om nærmere utredninger av spesifikke temaer.
Det var også bakgrunnen for at avgivelsen ble utsatt fra
juni til oktober. Vi brukte denne tiden til å sette oss grun­
dig inn i ulike problemstillinger.
En effektiv beredskap mot de nye sikkerhetsutfordrin­
gene i et åpent, demokratisk og teknologisk samfunn kan
ikke løses av militær styrke alene. Et totalkonsept for be­
redskap og sikkerhet er nødvendig, og vi må i større grad
utvikle et sivilt/militært samarbeid der tradisjonelle kul­
turelle forskjeller ikke må være til hinder for konstrukti­
ve løsninger.
Dette er ikke nødvendigvis lett. Her er det mye revir­
tenkning og mangel på innsikt i og forståelse for den
nødvendige helhetstenkningen. Da komiteene stilte en
del spørsmål for å kvalitetssikre og konkretisere en del
av det som står i stortingsmeldingen, bad vi bl.a. om en
helhetlig analyse av et totalkonsept nettopp for sam­
funnssikkerhet, sårbarhet og antiterrorberedskap. Svaret
var bl.a.:
«St.meld. nr. 17 (2001­2002) bygger på prinsippene
om ansvar, nærhet og likhet. Dette innebærer at ekstra­
ordinære utfordringer må møtes av de ordinære struk­
turer i samfunnet.»
Jeg er faktisk i tvil om hvorvidt Justisdepartementet
forstod hva vi spurte om.
Et bredt flertall i komiteene har bl.a. på denne bak­
grunn bedt Regjeringen komme tilbake til Stortinget og
presentere et totalkonsept som omfatter forebygging, be­
redskap og krisehåndtering. Flertallet mener også at det
bør opprettes et kompetansesenter for totalforsvaret, som
ble understreket her også av saksordføreren og tatt opp i
forrige replikkrunde, og ber Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med det på en egnet måte. Her har det også
vært folk på banen når det gjelder lokalisering, uten at
jeg skal ta det opp her og nå. De samlede ressurser innen­
for sivilt beredskap, politiet og Forsvaret skal sikre at
samfunnet er rustet til å møte de utfordringene som bl.a.
moderne terrorisme representerer. Et totalkonsept må
styrke samarbeidet mellom sivilt og militært beredskap
og ikke minst definere vanskelige gråsoner i akutte situa­
sjoner. Derfor går også komiteenes flertall inn for at be­
redskapslovgivningen gjennomgås på nytt, bl.a. med tan­
ke på klargjøring av kommandolinjer.
I det hele tatt er det på mange områder vi har måttet be
Regjeringen komme tilbake med konkrete løsninger,
eller vi har selv konkretisert. Meldingen mangler på en­
kelte områder viktige strukturelle grep, bl.a. de grepene
som ble foreslått av Willoch­utvalget. I tillegg har det
etter at meldingen ble lagt fram, vært betydelig interna­
sjonal dynamikk knyttet til trusler mot samfunnets sår­
barhet, både gjennom utilsiktede hendelser som flomka­
tastrofen i sentrale deler av Europa, gjennom de nye in­
formasjonene som er kommet fram i kjølvannet av etter­
forskningen av terrorangrepene mot USA, og de
grusomme terroranslagene vi har hatt i høst. Framtidig
beredskap for å forebygge sårbarhet og for å sikre at vi

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn 2002
320
kan takle en krisesituasjon når den oppstår, vil kreve at vi
også tenker organisasjon.
Selv om det er Sivilforsvaret, Heimevernet, frivillige
organisasjoner og de lokale nødetatene som må trå til i en
akuttsituasjon, krever framtidens tiltak også sterkere
sentral styring, klarere kommandolinjer og bedre ret­
ningslinjer for bruk av Forsvarets operative ressurser. Vi
støtter forslaget om å styrke fylkesmennenes beredskaps­
instruks og lovfestet beredskapsplikt i kommunene. Un­
der flommen i Tyskland og Tsjekkia var det imidlertid
den sentrale krisehåndteringen som sviktet. Og på bak­
grunn av evalueringen av redningsarbeidet i tiden etter
11. september i fjor oppretter USA nå et eget departe­
ment for «homeland security». Det kan tenkes at man
skal tenke sentral styring på en ny måte fordi utviklingen
skjer på den måten den skjer.
Komiteflertallet mener det er nødvendig å gi det vide­
re samfunnssikkerhetsarbeidet en enda klarere priorite­
ring innenfor en spesifikk og strukturert ramme og ber
Regjeringen legge fram forslag om en sentral krisehånd­
teringsenhet som i akutte situasjoner skal ha koordine­
ringsansvar av departement og etater som må være ope­
rative i beredskapsarbeidet.
Terroristene som plasserte bombene på Bali, visste
nøyaktig hva de gjorde. Koordineringen, planleggingen
og den enorme sprengkraften forteller om høy kompetan­
se og veltrente eksperter. Målet for terrorangrepet var en­
sidig sivilt, og man skapte frykt, kaos, usikkerhet. Turis­
tene rømte landet. Det var selvfølgelig hensikten.
Men samtidig med terrorbombene på Bali smalt det i
et kjøpesenter i et av våre naboland. Åtte drept, inkludert
en selvmordsbomber, 80 mennesker skadet. En forvirret
person? Ja, men hvordan kan vi garantere oss mot at
ustabile, men teknisk dyktige mennesker i våre egne
samfunn påvirkes av selvmordsbombere i andre deler av
verden?
Jeg tror det gikk bare noen få timer etter at de to komi­
teene avgav dagens innstilling, så invaderte tsjetsjenske
selvmordsbombere et teater med 800 mennesker i Mosk­
va. Hvem hadde ant at det var neste terroraksjon? Det
som kjennetegner moderne terrorister, er at de alltid lig­
ger i forkant. Vi kan ikke forutsi eller forutse deres neste
trekk. Det har vokst fram ulike aktører og utfordringer
som kan true både den kollektive og den individuelle fri­
heten.
De konkrete tiltakene som omtales i meldingen, slut­
ter vi oss stort sett til. Det foreslåtte direktoratet for sam­
funnssikkerhet må, etter komiteens oppfatning, reelt sett
bli en ny organisasjon. Vi tar nå ikke endelig stilling til
organisering, fordi vi sier at man eventuelt må vurdere å
legge inn oppgaver også fra tilsyn når vi får tilsynsmel­
dingen. Vi tar heller ikke stilling til lokalisering. Det må
Regjeringen komme tilbake til Stortinget med.
Som det ble antydet i en replikkrunde, opprettes Na­
sjonal sikkerhetsmyndighet fra 1. januar 2003. NSM ble
vedtatt av Stortinget som en del av lov om forebyggende
sikkerhetstjeneste allerede i februar 1998. La oss da også
slå det fast. I lovens §§ 8 og 9 er det detaljerte beskrivel­
ser av Nasjonal sikkerhetsmyndighets arbeidsoppgaver,
og dessuten -- Kongen kan gi nærmere bestemmelser om
NSMs utøvelse av oppgavene, i henhold til § 9 under Ka­
pittel 3. NSM er for øvrig en oppgradering og en utvidel­
se av Sikkerhetsstaben. For øvrig var det slik at da for­
svarskomiteen og justiskomiteen den 21. juni i år gav
klarsignal til å fortsette arbeidet med en del saker selv
om komiteene utsatte avgivelsen, var Nasjonal sikker­
hetsmyndighet et av de punktene som vi klarerte ut at
Regjeringen kunne jobbe videre med.
For øvrig fikk forsvarskomiteen -- jeg snakker nå for
forsvarskomiteen, jeg tror også justiskomiteen har vært i
Sikkerhetsstaben -- en grundig redegjørelse om Regjerin­
gens forberedelser av Nasjonal sikkerhetsmyndighet som
direktorat, altså planleggingen av direktoratet, under vårt
besøk der den 2. mars i år.
Jeg har registrert for øvrig at SV fremmer et forslag
om at det ved «opprettelsen av NSM fastsettes som prin­
sipp at personer som blir fratatt sikkerhetserklæring» --
det skal vel være «sikkerhetsklarering» -- «skal sikres
innsyn i sin sak». I den før nevnte loven om forebyggen­
de sikkerhetstjeneste vedtatt av Stortinget i 1998, står det
i § 25 at:
«Den som har vært vurdert sikkerhetsklarert, har
rett til å bli gjort kjent med resultatet. Ved negative av­
gjørelser skal resultatet uoppfordret gjøres kjent for
vedkommende. Ved underretning om negativ avgjø­
relse skal det opplyses om retten til å anmode om be­
grunnelse og om klageadgangen.»
-- Det står videre noe om dette. Det betyr vel at man
slår inn åpne dører med det forslaget som er lagt fram.
Jeg har allerede sagt at meldingen på en rekke områ­
der mangler de konkrete forslagene som Willoch­utval­
get hadde. Vi har i innstillingen fra komiteene nevnt IT­
sektoren, oljesektoren, næringsberedskap, drikkevann­
sikkerhet og beredskap mot masseødeleggelsesvåpen.
Dette er etter komiteenes oppfatning områder som må
vurderes og legges fram for Stortinget til behandling på
en egnet måte og ved en egnet anledning.
På ett område har vi vært veldig konkrete, nemlig
kystberedskap. Stortinget vedtar i dag å opprette en krise­
styringskommando for nordområdene på Reitan, en sak
det har vært jobbet med i ett og et halvt år. Det er jeg
svært fornøyd med.
I tillegg mener komiteene at Regjeringen må legge
fram forslag om organisering av en trafikksentral i Finn­
mark, eventuelt i tilknytning til kystradiostasjonen i Var­
dø.
Sivilforsvaret ble nevnt i en replikkrunde. La meg leg­
ge til at også fra Arbeiderpartiets side har vi valgt å slutte
oss til meldingens hovedprinsipp om at sivilforsvars­
kretsene skal følge fylkesgrensene, men med to unntak.
Det ene er Finnmark, det andre er Nordland. Det kan
imidlertid være slik at det kan være hensiktsmessig å
trekke den grensen i Nordland et annet sted -- det får vi
gå i dialog med departementet om. Jeg vil understreke at
innstillingen ligger der, men at vi får 20 sivilforsvarskret­
ser og ikke 18.
Sivilt beredskap dreier seg også om å være veldig
konkret og tenke konkret i akutte situasjoner. Har vi nok

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
2002 321
plasser for tredjegrads forbrenning på Haukeland Syke­
hus? Hvordan er transportsituasjonen når denne krisen
oppstår? Hvilke samarbeidsrutiner og avtaler har vi med
naboland i tilfelle en krise hvor vi trenger helsebered­
skap? Hvilke etiske vurderinger må gjøres i akutte kriser,
av f.eks. helsepersonell? Dette krever opplæring, det kre­
ver øvelser, og jeg tror det er viktig at vi understreker ak­
kurat dette.
Til slutt: Arbeiderpartiet har valgt å legge til rette for
det samme brede flertallet som inngikk det historiske for­
svarspolitiske forliket i juni. Vi tror at en slik bredde i
sikkerhetspolitikken, både militært og sivilt, skaper sta­
bilitet og trygghet i et stadig mer sårbart samfunn. Det er
klart at vi da kompromisser, det skulle bare mangle, for
det er slik man kommer fram til løsninger også i Stortin­
get. Men jeg forutsetter nå at Regjeringen følger opp de
anmodninger som ligger i merknadene, om konkret opp­
følging av innstillingen.
Ø y v i n d H a l l e r a k e r hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Ove Width (FrP): Representanten Nybakk star­
tet med å forklare hvorfor meldingen ble utsatt. Den for­
klaringen hun gav, tror jeg ikke er helt korrekt. Det var
slik at i komiteen var det stor diskusjon ikke om hvorvidt
meldingen var god, for det var vi vel ganske enige om at
den ikke var, men om måten å behandle den på i ettertid.
Fremskrittspartiet fremmet i hvert fall forslag om å sende
den tilbake til departementet, fordi vi ikke syntes den
holdt mål. Det var kanskje ikke så langt unna at den ble
sendt tilbake, men noen grep vel den muligheten at de
kunne utsette den, for dermed ikke å gjøre for mye histo­
rie ut av det. -- Det tror jeg er den riktige forklaringen.
Når så Nybakk sier at meldingen mangler viktige
strukturelle grep, er det merkelig at ikke Arbeiderpartiet
f.eks. har fremmet egne merknader som sier noe om det.
De har ingen egne forslag som sier noe om det, og de er
veldig fornøyd med det forsvarspolitiske forliket som ble
gjort i vår. Det er for øvrig representanten Wisløff Nils­
sen veldig fornøyd med også, og det forstår jeg veldig
godt. Men jeg må si at i en så viktig sak som den vi be­
handler i dag, er jeg meget forundret over at Arbeiderpar­
tiet ikke har egne meninger! De har altså helt og holdent
gått inn i et felles forslag med regjeringspartiene, og det
synes jeg nesten er historisk. Hvor er Arbeiderpartiet i
denne saken?
Marit Nybakk (A): Først til utsettelsen. Det er helt
riktig som representanten Width sier; det var en disku­
sjon i fellesutvalget og i komiteene om hvorvidt meldin­
gen skulle sendes tilbake. Vi valgte imidlertid, sammen
med regjeringspartiene, å be om en utsettelse. Men vi
gjorde ikke bare det. Vi foretok et grep til. Vi bad Justis­
departementet om å få utredet og konkretisert nærmere
en del gitte temaer. Vi sendte et brev den 21. juni 2002
hvor vi bad om vurdering av de spesielle temaene. I til­
legg klarerte vi ut at man fra Regjeringens side kunne
jobbe videre med enkelte gitte temaer. Her ligger blant
annet Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Vi fikk i slutten av september svar tilbake -- for øvrig
på 33 sider -- fra Justisdepartementet. Det var altså ikke
bare komiteene som jobbet gjennom september måned
med denne meldingen, det gjaldt også Justisdepartemen­
tet.
Når det så gjelder felles merknader og felles innstil­
ling, forsøker man, hvis man er resultatorientert, å skape
flertall for å komme videre i en sak. Det har Arbeiderpar­
tiet gjort her, og jeg mener at vi har satt et sterkt preg på
denne innstillingen. På en rekke områder er nå meldin­
gen konkretisert. På andre områder har vi bedt om å få
saker tilbake til Stortinget i egnet form eller som proposi­
sjon. Vi har også bedt bl.a. om å få en sentral krisesty­
ringsenhet lagt fram for Stortinget. Jeg vil gjenta at det er
viktig at man i både sivilt og militært beredskap i sikker­
hetspolitikken totalt sett har en bredde som gir folk
trygghet, og som kan være der uavhengig av ulike regje­
ringskonstellasjoner.
Inga Marte Thorkildsen (SV): SV er sterkt kritisk til
hvordan Forsvaret i ulike sammenhenger har vist mang­
lende vilje til å følge politiske signaler, og vi har regist­
rert med interesse at flere partier i denne sal bidrar til å
sette et mer aktivt søkelys enn før på graden av politisk
kontroll over Forsvaret. Arbeiderpartiet ved forsvarsko­
miteens leder Marit Nybakk er av dem som har vært akti­
ve for å få fram informasjon av betydning for Norge som
demokrati. Mitt spørsmål til representanten Nybakk er:
Viser ikke den siste tidas hendelser at det er behov for
større grad av sivil kontroll, og at dette også bør gjelde
for Nasjonal sikkerhetsmyndighet? Kan det hende at SVs
forslag om å legge dette direktoratet under Justisdeparte­
mentet har noe for seg? I og med at svaret fra represen­
tanten Marit Nybakk åpenbart vil være nei, noe jeg håper
hun vil utdype nærmere, vil da Arbeiderpartiet sammen
med SV bidra til at det legges noen demokratiske førin­
ger for å ivareta enkeltmenneskers rettssikkerhet og til­
gang til opplysninger i saker som angår sikkerhetsklarer­
inger?
SV fremmer, som representanten Marit Nybakk har
registrert, to forslag som vi mener vil ivareta noen av dis­
se hensyn. For det første ber vi Regjeringa om at det i
sammenheng med opprettelsen av NSM fastsettes som
prinsipp at personer som er fratatt sikkerhetsklarering,
skal sikres innsyn i sin sak. Det er altså ikke her snakk
om retten til å anmode om begrunnelse ved tildeling av
sikkerhetsklarering, men der den trekkes tilbake. Altså --
representanten Marit Nybakk har misforstått.
Det andre vi ber om, er at Regjeringa oppnevner en
uavhengig nemnd som ankeinstans i tilfeller hvor Regje­
ringa finner at det er særlige grunner til å avvike fra prin­
sippet om rett til innsyn i saker som angår tilbaketrek­
king av slik sikkerhetsklarering. Hvordan stiller så Ar­
beiderpartiet seg til disse forslagene nå når jeg altså har
rettet opp den misforståelsen som kom fram?

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
Trykt 19/11 2002
2002
322
Marit Nybakk (A): La meg starte med Forsvaret i sin
alminnelighet og så gå over til Nasjonal sikkerhetsmyn­
dighet spesielt.
Når det gjelder Forsvaret, er det ikke sivil kontroll vi
skal ha over Forsvaret, men det er politisk kontroll og de­
mokratisk kontroll. Den kontrollen er det viktig at Stor­
tinget til enhver tid utøver. Det er også en kontroll som
selvfølgelig forsvarsministeren skal utøve over sin orga­
nisasjon. Jeg tror nettopp når det gjelder Forsvaret, at det
er nødvendig med demokratisk kontroll og politisk kon­
troll, så der er jeg enig med representanten.
Når det så gjelder Nasjonal sikkerhetsmyndighet, som
for øvrig ble vedtatt i februar 1998, bare slik at vi også er
enige om det, at det ikke er en nyvinning som har dukket
opp i St. meld. nr. 17, mener jeg at SV slår inn åpne dører
med forslagene sine. Jeg mener at det i § 25 i denne lo­
ven står helt klart at man ikke bare kan be om en ankead­
gang, men også om en begrunnelse for hvorfor man ikke
er sikkerhetsklarert. Denne loven ble jo vedtatt med en
enstemmig innstilling fra forsvarskomiteen, men så vidt
jeg vet, stemte SV imot i Stortinget. De hadde på det
tidspunktet ingen representanter i forsvarskomiteen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Trond Helleland (H): Det er en viktig sak vi diskute­
rer i dag, så viktig at Stortinget har latt to komiteer be­
handle den i fellesskap. St. melding nr. 17, Samfunnssik­
kerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn, danner
grunnlaget for det videre arbeidet med krisehåndtering i
Norge.
Forsvarskomiteen og justiskomiteen legger fram en
innstilling som heldigvis avdekker stor grad av enighet.
Heldigvis, fordi samfunnets håndtering av sårbarhet og
kriser er noe det bør være stor grad av enighet om. Vi må
ha forutsigbare rammer, vi må ha klare ansvarslinjer og
en enhetlig praksis på dette området.
11. september 2001 danner et dystert bakteppe for
meldingen, samtidig som Willochs sårbarhetsutvalg og
Redningsberedskapsutvalgets innstilling har bidratt med
den faglige bakgrunnen. Det er viktig at alle stiller seg
bak målsettingene for arbeidet med samfunnssikkerhet:
-- Norge skal oppleves som et trygt og sikkert land å leve
og virke i.
-- Samfunnets samlede ressurser skal gjennom samord­
net bruk og prioriteringer settes inn i samfunnssikker­
hetsarbeidet.
-- Norge skal aktivt bidra innen internasjonale organisa­
sjoner og gjennom internasjonale virksomheter for
derigjennom indirekte å styrke det nasjonale sam­
funnssikkerhetsarbeidet.
-- Arbeidet med samfunnssikkerhet skal ha høy prioritet,
og det organisatoriske ansvaret skal gjenspeile dette.
-- Forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid skal priori­
teres, samtidig som trening og øvingsvirksomhet yt­
terligere skal intensiveres.
Det er også viktig å understreke at sårbarhetsmeldin­
gen er noe langt mer enn et svar på de utfordringene bru­
tale og grusomme terrorhandlinger stiller samfunnet
overfor. Først og fremst handler det om på hvilken måte
vi kan forebygge angrep på samfunnets orden og infra­
struktur, og hvis slike skader skulle oppstå, hvordan vi på
best mulig måte kan rydde opp og gjenopprette en nor­
mal situasjon. Samfunnet skal ha en beredskap som gir
god håndtering av omfattende hendelser, uansett art, så
vel i fred som under kriser og krig.
Det er viktig at beredskapen er så godt samordnet at
de ulike sektorenes tiltak på sikkerhets­ og beredskaps­
området framstår som en helhet. Samfunnssikkerhetsar­
beidet skal sikre en systematisk identifisering av truslene
mot -- og sårbarheten i -- samfunnet. Det må iverksettes
forebyggende tiltak for å hindre uønskede hendelser og
avhjelpe den sårbarhet som er uakseptabel. Kampen mot
terrorisme må styrkes gjennom et bredt spekter av mottil­
tak. Terrorhandlinger fra ikke­statlige aktører er i stand
til å ramme det sivile samfunnet i et omfang som kan true
den nasjonale sikkerheten.
Samtidig som vi har opplevd rene terrorhandlinger
mot det sivile samfunn det siste året, ser vi en skremmen­
de utvikling av den organiserte kriminaliteten i mange
deler av verden. I mange tilfeller brukes vold, trusler om
vold og korrupsjon. Det er ellers kjent at flere terroristor­
ganisasjoner finansierer sin virksomhet gjennom organi­
sert kriminalitet, f.eks. narkotikahandel. I mange tilfeller
blir utbyttet hvitvasket i tilsynelatende lovlig nærings­
virksomhet. Dette gir norske myndigheter store nasjonale
og internasjonale utfordringer.
Det er derfor viktig at Norge deltar på de sentrale in­
ternasjonale arenaene for å styrke landenes samarbeid for
å bekjempe organisert kriminalitet, korrupsjon og hvit­
vasking. Norge har sluttet seg til Schengen og Europol.
Gjennom disse organisasjonene har vi fått gode redska­
per til informasjonsutveksling og operativt samarbeid
mellom flere land. I tillegg er det viktig at vi jobber gjen­
nom FN og andre internasjonale organisasjoner for å
styrke kampen mot den kreftsvulsten internasjonal orga­
nisert kriminalitet er blitt.
Sårbarhet er mer enn tilsiktede hendelser som terror
og kriminalitet, det er også utilsiktede hendelser. De util­
siktede hendelsene kan være naturkatastrofer som flom,
skogbrann eller skred. Det kan være større ulykker som
utløser behov for en militær og sivil beredskap, slik som
store hotellbranner, utblåsinger på oljeplattformene eller
fly­ og togulykker. Utilsiktede hendelser kan også være
feilhåndtering som utløser kaos, kriser og katastrofer.
De samlede ressurser innenfor sivilt beredskap, poli­
tiet og Forsvaret skal sikre at samfunnet er rustet til å
møte utfordringene. Et totalkonsept må styrke samar­
beidet mellom sivilt og militært beredskap og definere
vanskelige gråsoner i akutte situasjoner.
Innenfor denne mosaikken av tilsiktede og utilsiktede
hendelser er det viktig å gjøre organisatoriske grep som
gir Norge som nasjon et velfungerende, dynamisk og ro­
bust samfunnssikkerhetsarbeid.
Sårbarhetsutvalget foreslo at ett departement, et
innenriksdepartement, skulle ha ansvaret for de utfor­
dringene vi er stilt overfor. Regjeringen har valgt andre
grep enn et nytt departement for å møte utfordringene.

Forhandlinger i Stortinget nr. 22
5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
S 2002--2003
2002 323
(Helleland)
På sentralt nivå vil opprettelsen av en etterretnings­ og
sikkerhetskomite med et eget fast sekretariat som skal
sikre en helhetlig bruk av alle EOS­ressurser innenfor et
utvidet trusselbilde, være viktig. KRU­sekretariatet må
inneha en bred analysekompetanse for EOS­komiteen
som er basert på en bred tilnærming til det samlede trus­
selbilde. Det er viktig å understreke at etterretning, over­
våkning og sikkerhet vil stå veldig sentralt for å nå mål­
settingene for samfunnssikkerhetsarbeidet.
Forsvarets overkommando/sikkerhetsstaben opp­
graderes til et direktorat under navnet Nasjonal sikker­
hetsmyndighet, NSM. NSM skal, som det er nevnt tidli­
gere, ha ansvar for forebyggende sikkerhetstjeneste etter
sikkerhetsloven. Det skal faglig være underlagt Forsvars­
departementet, men rapportere til Forsvarsdepartementet
i militær sektor og Justisdepartementet i sivil sektor. Ut
fra de siste dagers oppslag i Dagsavisen er det veldig
greit å understreke at opprettelsen av NSM har et bredt
flertall bak seg i de to komiteene, samtidig som de to ko­
miteenes fellesutvalg i brev av 21. juni i år gav Regjerin­
gen klarsignal for å jobbe videre med NSM, i påvente av
dagens stortingsbehandling. Jeg kan også bekrefte at jus­
tiskomiteen besøkte sikkerhetsstaben den 30. september
og ble grundig orientert om omorganiseringen. Derfor er
det naturlig å si at Dagsavisen er totalt på villspor i den
saken de har kjørt de siste dagene.
Flertallet gir sin tilslutning til de ansvarsområder som
det nye direktoratet bør omfatte -- da snakker vi om det
nye samfunnssikkerhetsdirektoratet -- hvor hovedgrepet
er å slå sammen Direktoratet for sivilt beredskap og deler
av Direktoratet for brann­ og elsikkerhet, men understre­
ker at det samlede ansvar for brann sammen med ansva­
ret for storulykker bør overføres til det nye direktoratet.
Det er viktig at det nye direktoratet etableres så raskt
som mulig. I den kommende tilsynsmelding vil Regjerin­
gen komme tilbake til spørsmålet om lokalisering og
eventuell overføring av andre ansvarsområder. Denne
vurderingen må også omfatte næringsdelen i Direktoratet
for brann­ og elsikkerhet. Dette bør ikke forsinke arbei­
det med å få det nye direktoratet etablert. Direktoratet
skal ha felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå
innenfor sivilt beredskap.
Meldingen vil også måtte omfatte tilsynshåndtering
av både forebyggende sikkerhet og beredskap, herunder
mot næringslivet, og det nye direktoratets plass i dette.
Det er viktig at man får til framtidsrettede løsninger når
det gjelder å samle det forebyggende sikkerhets­ og be­
redskapsarbeidet rettet mot næringslivet. I den sammen­
heng er det viktig å påpeke nødvendigheten av organisa­
toriske løsninger som ivaretar behovet for å se forebyg­
gende sikkerhet og beredskap i sammenheng, som byg­
ger på og videreutvikler den kompetanse som allerede
finnes, og som utformes i samarbeid med brukerne, bl.a.
næringslivet.
Sivilforsvaret vil også bli omorganisert og bli under­
lagt det nye direktoratet. Komiteens flertall, alle unntatt
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, er i ut­
gangspunktet enig i at det er hensiktsmessig at Sivilfor­
svaret organiseres fylkesvis i 18 kretser. Men på grunn
av de store avstandene og særlig utfordringene i Nord­
Norge er det hensiktsmessig å dele Finnmark i to kretser
og at nåværende Midtre Hålogaland politidistrikt blir en
egen krets for deler av Nordland og Troms. Dermed får
vi 20 sivilforsvarskretser som skal ledes av en daglig le­
der og ikke av politimesteren som i dag.
Sivilforsvaret vil ha en svært sentral rolle innen sivilt
beredskap i et nært samarbeid og samspill med frivillige
organisasjoner, Heimevernet og andre deler av Forsvaret.
Komiteen har også sett det som ønskelig at tidligere
forsvarsanlegg, der det er hensiktsmessig og kostnadsbe­
sparende, kan utnyttes av politiet og det sivile beredskap.
Jeg viser her til merknadene fra flertallet i justiskomiteen
om leie og bruk av Luftforsvarets tidligere skolesenter i
Stavern, der nå justissektorens kurs­ og øvingssenter er
lagt.
Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, viser
til at Eggemoen på Ringerike og Torpomoen i Ål i Halling­
dal med nær tilgang til store fjellområder også kan være an­
legg som politiet og andre statlige aktører kan bruke.
Det bør opprettes et kompetansesenter for totalforsva­
ret, og flertallet ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget på en egnet måte med dette. I en slik vurdering av
et kompetansesenter er det naturlig å se på hvilke oppga­
ver som skal løses, og hvor det er mest hensiktsmessig å
legge utøvelsen av de ulike aktivitetene.
Komiteene peker på en rekke områder der det må ar­
beides videre, og mine medrepresentanter i Høyre vil ta
opp noe av dette i sine innlegg etter hvert. Det er viktig
nå å foreta avklaringer i samspillet mellom sivil og mili­
tær sektor, slik at Forsvarets ressurser kan benyttes i spe­
sielle situasjoner. Det er viktig at en ser nærmere på klima­
endringers påvirkning på samfunnets sårbarhet, arbeidet
med et nytt nødsamband -- TETRA -- må føres videre, til­
tak mot smugling og illegal handel med atomvåpen og
andre masseødeleggelsesvåpen må prioriteres, osv. Kort
sagt, det er mye arbeid som fortsatt gjenstår. Jeg tror
imidlertid at det viktigste nå er å få på plass de organisa­
toriske endringer komiteene legger opp til, for å sikre et
systematisk og koordinert arbeid med de utfordringene
samfunnet står overfor.
Til slutt vil jeg understreke viktigheten av frivillig
innsats i beredskapsarbeidet. De frivillige organisasjone­
ne yter en stor innsats på dette området i dag. Denne inn­
satsen er viktig, og forholdene må legges til rette for en
videreføring av dette arbeidet.
Dette har vært en spennende og utfordrende sak å ar­
beide med. Arbeidsformen med to komiteer har også
vært spesiell. Jeg må på vegne av justiskomiteen få takke
for at vi ble en del av denne behandlingen. Det er viktig
at vi i Stortinget også begynner å se på tvers av komitee­
ne i enkelte saker. Det gir sakene et bredere fundament
og forhåpentligvis en grundigere behandling. Sluttresul­
tatet er blitt bra, men det er fortsatt store utfordringer for­
an oss i arbeidet med å gjøre vårt land rustet til på best
mulig måte å møte tilsiktede og utilsiktede hendelser.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
22

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn 2002
324
Gunnar Halvorsen (A): Jeg tror det er grunn til å
være fornøyd med denne dagen. Norge er tidlig ute og får
en melding om sårbarhet. Det er klart vi hadde grunnla­
get i Sårbarhetsutvalget til Willoch, som det var lett å
bygge videre på. Jeg vil allikevel si, som andre også har
sagt, at det produktet som kom til komiteen, var ikke et
produkt som Arbeiderpartiet kunne ha gått for. Det pro­
duktet som ligger her, Innst. S. nr. 9, er et produkt som
Arbeiderpartiet kan gå for, og det syns jeg er litt viktig.
Jeg kan stille et spørsmål til representanten Helleland:
Hvordan hadde det vært å være Regjeringens våpendra­
ger for en såpass dårlig melding og jobbe den gjennom
for to statsråder? Men jeg vil ikke dvele lenge ved det,
jeg vil legge en positiv holdning til det.
Forsvarskomiteen har akkurat vært i USA, og der job­
ber de med noe som heter Homeland Security Bill, altså
noe av det samme vi har her. Og når en ser på det som
kommer fra konservative krefter i USA, må en jo være
glad for at Høyre går inn for det Høyre går inn for her, og
for så vidt Fremskrittspartiet også. Føderale myndigheter
er der tillagt stor makt som går ut over både personvern
og faglige rettigheter -- ting som aldri ville ha blitt vedtatt
i Norge.
Men til slutt et spørsmål. Det legges jo nå opp til
ganske stort ansvar på kommunene. Det skal lages bered­
skapsplaner. Vil Regjeringen og regjeringspartiene følge
opp slik at ikke kommunene igjen blir sittende med svar­
teper i et økonomisk spill der alle oppgaver legges til
kommunene, og kommunene ikke får noen penger?
Trond Helleland (H): Selv om representanten Hal­
vorsen tillegger meg det ærefulle oppdrag å være Regje­
ringens våpendrager, har jeg altså ikke den posisjonen at
jeg kan si akkurat hva Regjeringen vil gjøre framover.
Men jeg regner jo med at når kommunenes beredskaps­
plikt nå blir obligatorisk og de skal følge opp det, vil det
måtte følge midler med -- det ville være rart ellers. Men
sårbarhetsarbeid og beredskapsarbeid er jo også snakk
om god planlegging, og jeg regner med at der ligger ho­
vedtyngden av det kommunene nå må gå løs på. Men jeg
tror det blir gjort mye godt beredskapsarbeid allerede i
kommunene i Norge i dag.
Ellers er jeg også fornøyd med denne dagen, og jeg
syns Halvorsens innledning var som en måtte forvente, at
produktet ikke var godt nok, men sammen har vi gjort det
godt nok. Vel, jeg syns produktet var godt i utgangs­
punktet, men jeg er glad for at vi nå kunne gjøre det enda
bedre gjennom den grundige behandlingen vi har hatt i
Stortinget. En må også huske på at denne meldingen ble
lagt fram på vårparten, det var et halvt år etter hendelsene
i USA 11. september. Meldingen var i utgangspunktet
tenkt å være en oppfølging på to utvalg -- jeg regner også
med regjeringen Stoltenbergs arbeid med den -- nemlig
Sårbarhetsutvalget og Redningsberedskapsutvalget. Så
fikk vi selvmordsaksjonene i USA, flyangrepene mot
World Trade Center og Pentagon, og det gjorde at det ble
en helt annen dimensjon på dette arbeidet som en måtte
ta på alvor. Derfor er jeg veldig godt fornøyd med at Re­
gjeringen la fram et godt utgangspunkt, som de to komi­
teene gjennom grundig behandling, gjennom spørsmåls­
stillinger og gjennom ytterligere utredninger fra departe­
mentene har forbedret. Vi står nå ved startpunktet i det
viktige arbeidet med sårbarhet og samfunnssikkerhet
som vi har etterlyst, og som nå denne regjeringen har le­
vert, og som vi sammen nå kan jobbe videre med i årene
som kommer. For dette er ikke et arbeid som avsluttes i
dag, det påbegynnes i dag.
André Kvakkestad (FrP): Representanten Helleland
påpekte den fare den organiserte kriminaliteten represen­
terer for Norge og Norges sårbarhet. Han påpekte i den
sammenheng behovet for samarbeid gjennom internasjo­
nale organisasjoner. Ser Helleland at Norge kan gjøre seg
selv mer sårbart dersom det internasjonalt blir kjent at
Norge ikke vil være like aktiv og benytte de samme etter­
forskningsmetoder som f.eks. Frankrike eller andre EU­
land når det gjelder å etterforske denne form for organi­
sert kriminalitet?
Da blir spørsmålet: Ønsker Høyre at man skal ha en
slik selvpåført ekstra sårbarhet i Norge?
Trond Helleland (H): Det er naturligvis fristende å
gjøre debatten om til en rent justispolitisk og kriminalpo­
litisk debatt, for når det gjelder bruken av metoder -- et­
terforskningsmetoder, romavlytting, den type ting som
representanten Kvakkestad sikkert tenker på -- er Høyre
innstilt på å drøfte det framover, men i denne debatten
tror jeg vi skal ta hovedgrepet om det som virkelig er
viktig, nemlig de organisatoriske endringene som nå må
på plass for å bedre samfunnssikkerhetsarbeidet i Norge.
Dessuten har justisminister Dørum, og også undertegne­
de, ved flere anledninger sagt at når det gjelder bruk av
metoder, er det virkemidler som må vurderes etter hvert
som det oppstår hendelser som gjør at det er naturlig å
vurdere disse brukt. Det er slik i Norge at politiet har fått
utvidet metodebruken sin de siste årene, men det er ikke
slik at vi som politikere skal gå foran hele tiden og tilføre
politiet nye metoder. Det må være etterspurt, og det må
være nødvendig å bruke det.
Justisministeren har også gått i bresjen for bruk av nye
virkemidler for å kjempe mot organisert kriminalitet. Et
eksempel er et nordisk vitnebeskyttelsesprogram som
gjør at folk som blir utsatt for terrorvirksomhet -- ren
bandittvirksomhet fra kriminelle organisasjoner, mafia
o.l. -- kan få ny identitet og nytt bosted. Dette er eksemp­
ler på at vi tar denne trusselen på alvor. Og vi kommer til
å ligge i front når det gjelder å kjempe mot organisert kri­
minalitet, det være seg MC­bander, det være seg mafia­
virksomhet, det være seg andre ting som truer vår nasjo­
nale sikkerhet, og som er med på å destabilisere den sam­
funnsorden vi har bygd opp her i landet.
Bjørn Jacobsen (SV): Eg svevde i mange år i den
villfaringa at eg -- som dei andre som voks opp i Nord­
Noreg på 1960­talet -- levde i eit fullstendig og eit perfekt
miljø. Men då nyheitene om Sovjetunionen sine atom­
prøvesprengingar i nordområda kom på 1990­talet, viste
det seg jo at ein hadde halde unna informasjon for eit

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
2002 325
heilt folk. Ein hadde halde unna atomtrusselen, at dag­
leglivet til folk flest ikkje var trygt. Og verst var det kan­
skje å få vite at norske myndigheiter visste, mens folk
flest faktisk ikkje blei informerte om dette.
Stortinget diskuterer i dag tryggleik og sårbarheit på
ein veldig brei skala, frå dei mindre og kvardagslege hen­
dingane til større truslar om krig og terror. Atomtrusselen
og masseøydeleggingsvåpen er av dei nesten ufattelege
truslane vi står overfor -- ikkje dagleg, ikkje i kvardagen
til den enkelte norske borgar, men gjennom å lese fakta
kjem det fram eit bilete som viser kor stort omfang pro­
blemet har.
Eg går ut frå at Høgre kjenner godt til non­luger­initi­
ativet og er kjent med desse problemstillingane. Og inter­
nasjonale avtalar er vegen å gå. Men når vi opplever at
ein av våre næraste allierte, USA, seier opp ABM­avta­
len for å kunne byggje rakettskjold for igjen å kunne
handle konvensjonelt kvar som helst i verda utan å frykte
gjengjelding, blir det eit godt eksempel på at vi enno har
ein lang veg å gå.
Eg har derfor lyst til å spørje kva Høgre synest vi bør
gjere for å få USA tilbake til ABM­avtalen og få til eit
internasjonalt forbod mot atomvåpen.
Trond Helleland (H): Det er jo litt spennende med
en debatt som svinger fra hva Høyres justispolitiske tals­
mann kan gjøre for å få USA tilbake til forhandlingsbor­
det når det gjelder ABM­avtalen, til nye metoder for po­
litiet og andre spørsmål. Jeg tror ikke jeg skal gi opp­
skriften på det. Jeg vil heller gi SV honnør for at de i ar­
beidet med sårbarhetsmeldingen har kommet med en
rekke konstruktive innspill, bl.a. når det gjelder masse­
ødeleggelsesvåpen, når det gjelder atomtrusselen og når
det gjelder naturskader, som enstemmige komiteer har
sluttet seg til. Det viser at det er bred enighet om å be­
grense flyten av den type våpen.
Vi tar opp dette med illegal handel og smugling av ra­
dioaktivt materiale. Vi tar opp dette med masseødeleg­
gelsesvåpen og ber Regjeringen om å styrke arbeidet
med å bekjempe det, vurdere hvordan politiets, Utenriks­
departementets, Forsvarets og andre aktørers innsats kan
være når det gjelder å hindre spredning, osv.
Jeg tror vi skal holde oss til sårbarhetsmeldingen og
forholdene her i landet, og så kan utenrikskomiteen få
lov å diskutere ABM­avtalen ved en senere anledning.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.
Per Ove Width (FrP): Ingen er vel uenig i at arbei­
det med samfunnssikkerhet tar utgangspunkt i at kriser
skal forhindres, og at kriser som har oppstått, håndteres
på en så god måte som mulig, som det står i innledningen
til denne innstillingen.
St.prp. nr. 45 for 2000--2001, Omleggingen av For­
svaret i perioden 2002--2005, og Innst. S. nr. 342 for
2000--2001 bør gi en rekke premisser for meldingen. Et
utvalg, det såkalte Sårbarhetsutvalget, ledet av Kåre Wil­
loch, avgav i juli 2000 en rapport med tittelen «Et sårbart
samfunn».
Grunnlaget for en god og godt gjennomarbeidet mel­
ding skulle således være til stede. Det har vi ikke fått.
Etter Fremskrittspartiets mening var meldingen så inn­
holdsløs, lite gjennomarbeidet og vanskelig å gripe fatt i
at vi foreslo å sende hele meldingen tilbake til departe­
mentet. Dette ville til slutt ikke flertallet i komiteene. I
stedet ble innstillingen til meldingen utsatt i flere måne­
der, etterfulgt av en rekke spørsmål til departementet for
om mulig å oppklare misforståelser og usikkerhet, uten at
komiteene ble noe særlig klokere av svarene. Komiteene
har derfor hatt en vanskelig og problematisk oppgave, og
har, etter min mening, etter beste evne forsøkt å legge
fram en innstilling som i noe større grad har grepet fatt i
problemstillingene, uten at vi nok har lyktes helt, noe
som altså må ses i sammenheng med et svært dårlig ut­
gangspunkt. Trøsten må være at denne innstillingen må
ende opp i én eller flere proposisjoner som i mye større
grad må løse detaljene i problematikken. Det må helt
klart være statsrådene og departementenes oppgave.
Man bør i departementene være oppmerksom på at det
i Fremskrittspartiet er registrert og akseptert at det blir
gjort forberedelser til foreslåtte organisasjonsendringer.
Men forberedelsene må ikke være slik at det blir uklart
om dette faktisk er en iverksetting av organisasjonsend­
ringer. Spesielt for Forsvarsdepartementet er det viktig at
slike situasjoner ikke oppstår, da det nå er fokusert på
andre uklare situasjoner ellers i departementet.
Fremskrittspartiet har fremmet et eget alternativ til
opprettelsen av nasjonal sikkerhetsmyndighet som direk­
torat. Jeg kommer tilbake til det. Utover dette ønsker vi å
sette søkelys på det å benytte betegnelsen Nasjonal sik­
kerhetsmyndighet om et direktorat. Vi frykter at dette
blir en begrepsforvirring. Myndighetsbegrepet hører etter
vår mening ikke naturlig inn i en beskrivelse av et direk­
torat, da «myndighet» er en generell beskrivelse av en in­
stans eller instanser som utøver eller har ansvar for utø­
velse av myndighet ut fra gitte kriterier.
Fremskrittspartiet mener at det overordnede ansvar
for samfunnssikkerhetsarbeidet bør tillegges det øverste
nivået i Regjeringen og forvaltningen ved at det etableres
et nasjonalt sikkerhetsdirektorat under statsministerens
kontor. Dette direktoratet bør bemannes med relevant
personell fra de andre ulike fagdepartementer, direktora­
ter og etater. Det vil være naturlig at deler av Justisdepar­
tementets rednings­ og beredskapsavdeling innlemmes i
dette direktoratet. Vi mener videre at etterretning, over­
våking og sikkerhet vil være meget sentrale elementer
for å nå målsettingene. Direktoratet må ha tilgang til all
relevant informasjon, og det må derfor være en form for
strukturert rapportering tilbake til direktoratet. Arbeidet
ved direktoratet bør koordineres ved at særlig viktige as­
pekter ved samfunnets sikkerhets­ og beredskapsarbeid
blir styrt av dette direktoratet, og at dette da vil gi autori­
tet og gjennomslagskraft for samfunnssikkerhet i bred
forstand. Dette vil gi arbeidet økt politisk fokus og tyng­
de og øke mulighetene for helheten i beredskapsarbeidet
og bedre ressursutnyttelse.
Direktoratet bør få rapporter fra en rekke andre direk­
torater, som f.eks. Politidirektoratet, Direktoratet for

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn 2002
326
brann­ og elsikkerhet, fylkesmannens beredskapsenheter,
osv. All informasjon og rapportering rundt en mengde
samfunnsnyttige virksomheter skal altså rapporteres til­
bake til dette direktoratet, som på den måten vil kunne
sortere og administrere all informasjon på en enhetlig og
oversiktlig måte, og på den måten kunne nyttiggjøre seg
samfunnsviktig informasjon, også på en hurtig og effek­
tiv måte. Direktoratet blir dermed tillagt et samordnings­
og tilsynsansvar for beredskapen i sivil sektor og skal
etter vår mening fastsette overordnede retningslinjer og
rammer for sikkerhets­ og beredskapsarbeidet i departe­
mentene. Det blir mye bruk av ordet direktorat, men det
er ikke noe annet ord for det.
Direktoratet skal altså iverksette arbeidet og utforme
konkrete mål og på det grunnlaget holde en samlet over­
sikt. Dette vil gi muligheten til å se forebyggende sikker­
hetsarbeid og beredskap i alle sektorer samlet, herunder
samfunnssikkerhetsmessig viktige funksjoner som trans­
portsektoren, petroleumsvirksomheten osv. Arenaer for
dialog og mulighet for erfaringsoverføring mellom sam­
funnsviktige områder vil kunne etableres. Samordningen
av planleggingen skal styrkes, slik at alvorlige bered­
skaps­ og sikkerhetsutfordringer reflekteres i de tiltak
som planlegges iverksatt ved kriser. Disse endringer
medfører behov for en rekke endringer av lover, forskrif­
ter, instrukser osv., og Fremskrittspartiet ber derfor Re­
gjeringen om hurtigst mulig å komme tilbake til Stortin­
get med en oppstilling og forslag til endringer i det lov­
tekniske grunnlaget. Videre må overgangsfasen mellom
nåværende organisasjoner og det nye direktoratet gjøres
så kort som mulig, og det overordnede ansvarsforholdet i
overgangsfasen må bli helt klargjort.
Som jeg tidligere har pekt på, mener Fremskrittspar­
tiet at meldingen er av en slik karakter at vi foreslår å
sende den tilbake til departementet. Man kunne derfor i
og for seg tatt for seg kapittel for kapittel, men av tids­
messige årsaker vil jeg bare peke på et par viktige.
Fremskrittspartiet mener at terrorismebegrepet i mel­
dingen virker snevert, og særlig i disse tider. Det er vik­
tig å se på problematikken og utfordringene rundt terror­
isme som utføres som ledd i organisert kriminalitet. I en
tid der det er stor politisk og økonomisk uro i store deler
av verden, er det en oppblomstring av ulike typer organi­
sert kriminalitet. Dette gjør seg også gjeldende i Norge.
Norge er et sårbart samfunn, hvor vi er vant til en stor
grad av trygghet og åpenhet. Dette kan dessverre utnyttes
av terrorister til etablering av både sovende og aktive ter­
rorceller. Denne virksomheten finansieres ofte gjennom
organisert kriminalitet.
Fremskrittspartiet har videre registrert at det gjennom
tilsiktede og utilsiktede hendelser kan oppstå svært kritis­
ke situasjoner med tanke på bl.a. elsikkerhet og flomsik­
ring. Dette er temaer som i større grad må gjennomgås. Vi
mener at det eksisterende regelverk ikke er tilpasset de si­
tuasjoner vi kan frykte i dagens og morgendagens sam­
funn. Vi mener at en utarbeidelse av tiltaksplan i forbin­
delse med elsikkerhet og flomsikring også må innbefatte
forslag til tiltak hvis formål er å begrense skadeverk ved
sabotasje og utilsiktede hendelser mot nøkkelobjekter.
Til slutt fremmer jeg de forslag fra Fremskrittspartiet
som er inntatt i innstillingen, og et fellesforslag fra Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Presidenten: Per Ove Width har tatt opp de forslag
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Gunnar Halvorsen (A): Igjen vil jeg ha en forsonlig
tone. Jeg tror det igjen er grunn til å uttrykke glede over
at vi står så sterkt sammen. Egentlig -- for å si det litt fol­
kelig -- er det vi krangler om, plassering av et kontor.
Fremskrittspartiet vil plassere det et annet sted enn det vi
andre vil.
Men det er to ting som jeg gjerne vil spørre represen­
tanten Width om. Det ene går på dette med den tredje
vernepliktskategorien, som, overraskende for meg,
Fremskrittspartiet her støtter. Vi hadde jo en innstilling,
Innst. S. nr. 342 for 2000­2001, der en nesten enstemmig
komite, alle unntatt Fremskrittspartiet, gikk inn for å ut­
rede en tredje vernepliktskategori. Den ble jo senere av­
vist, og nå hopper altså Fremskrittspartiet, av alle, på
sammen med SV og skal utrede denne ordningen. Jeg må
få en forklaring på den dramatiske endringen som her har
skjedd fra Fremskrittspartiets side.
Det andre som jeg tenkte jeg ville spørre representan­
ten Width om, er noe som står i innstillingen på side 45,
der Heimevernet beskrives, for å si det folkelig, som ikke
brukendes til disse oppgavene. Spesielt trekkes fram
HV 016, som ikke kan brukes fordi det bør brukes spesial­
avdelinger. Og spesialavdelinger, det er avdelinger som
er i daglig tjeneste. Da må altså tjenesteformen i Heime­
vernet dramatisk ombygges, og hvordan ser representan­
ten for seg dette? Skal styrken bli profesjonell, skal det
være stående styrker i Heimevernet? Jeg er litt overrasket
over at representanten Width, som har sin bakgrunn i
Heimevernet, ikke mener at en heimevernssoldat med
den lokalkunnskap og den kunnskap som han har, i be­
kjempelse av terrorisme kanskje kan være like bra som
en profesjonell soldat.
Per Ove Width (FrP): Når det gjelder en tredje verne­
pliktskategori, som representanten Halvorsen er så over­
rasket over at vi har sagt noe om, har vi kun bedt om en
utredning, og det er fordi vi er imot en tredje verneplikts­
kategori. Men vi vil gjerne ha det utredet og på det
grunnlaget antakeligvis finne en god del gode argumen­
ter for å si nei. Det regner jeg med vil komme der. Vi vil
ha en utredning, kanskje med et bedre innhold enn det vi
allerede har. Men, som sagt, vi er imot det, og en utred­
ning kan alltids være nyttig.
Når det gjelder HV, er det klart at HV 016 er i HVs
ressurser en viktig brikke for å løse viktige oppdrag. Der­
imot er vi klar over at disse avdelingene har en begrenset
mulighet til å drive øving. Avdelingene består av dyktige
frivillige mannskaper, det må ikke underkjennes, men
øvingsmengden gjennom et år er ikke tilstrekkelig til å
holde et slikt nivå på avdelingene at de kan karakterise­
res som spesialavdelinger eller spesialister. Tjenestegjør­

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
2002 327
ingen er ca. 22 dager i løpet av et år, og det er som sagt
godt i underkant i forhold til det å være spesialister. In­
tensjonen må være å bruke disse begrensede timer til kre­
vende HV­oppdrag for dermed å trene og øke denne type
oppdrag.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg registrerte med en
viss undring representanten Hellelands reaksjon i forhold
til det å ta opp også litt mer overordnede spørsmål i for­
bindelse med behandlingen av denne meldinga.
Jeg har, til tross for at det kanskje vil vekke litt irrita­
sjon, lyst til å videreføre den linja fra vår side, og jeg vil
derfor spørre representanten Width fra Fremskrittsparti­
et: Mener han at det er klokt i et sårbarhetsperspektiv
ikke å akseptere FNs klimapanels konklusjoner om hvil­
ken trussel klimaendringene innebærer? Mener han at det
er klokt å bruke mer penger på krigføring enn på utvik­
ling? Mener han at det er klokt å gå inn for å bruke av bi­
standsbudsjettet for å redusere alkohol­ og bensinavgifter
her hjemme? Og mener han at det er klokt å la USA få
undergrave FNs rolle i verden og motsette seg ønsket om
å øve et press på verdens supermakt for å få på plass av­
taler for å forhindre spredning av biologiske og toksiske
våpen samt håndvåpen? Kort spurt: mener Fremskritts­
partiet at klimaendringene, spredning av våpen, økende
fattigdom og økende militær maktbruk på bekostning av
bistand til utvikling og stabilitet ikke er viktige sikker­
hetspolitiske utfordringer framover?
Per Ove Width (FrP): Ja, representanten Thorkild­
sen benytter -- som vanlig fra det partiet og det holdet --
anledningen til å trekke fram SVs merkesaker. Det gjør
de ved enhver anledning og i forbindelse med ethvert
tema vi diskuterer her på Stortinget. Vi bruker mer pen­
ger til krigføring enn til bistandsprosjekter, som hun sier,
og hun trekker inn klimaendringene. Man kan kanskje
diskutere om det hører innunder denne meldingen. Den­
ne meldingen er basert på et sårbarhetsperspektiv sett her
i Norge og hvordan vi skal forholde oss til sårbarhet i
Norge. Da kan ikke jeg se at det har noe med klimaend­
ringer å gjøre. Jeg kan ikke forstå hvordan vi kan trekke
det inn i en innstilling som dette, og jeg kan heller ikke
se at det er brukt penger i forbindelse med denne innstil­
lingen til krigføring på bekostning av bistandsprosjekter.
Så jeg forstår egentlig ikke spørsmålet til representanten
Thorkildsen, og jeg må be om at hun bruker de argumen­
tene i en annen diskusjon.
Einar Holstad (KrF): Det er, som flere har nevnt,
gledelig at det er bred enighet om denne meldingen. Men
på noen områder har bl.a. Fremskrittspartiet andre syns­
punkter, og jeg vil sette fokus på det som går under be­
tegnelsen TETRA­nettverk, altså nødsamband, i framti­
da.
Når Fremskrittspartiet ønsker å vurdere dette utover
det som allerede foreligger av opplysninger og dokumen­
tasjon, og man også ønsker å vurdere det som går under
betegnelsen GSM, UMTS,GSM­R, synes det meg under­
lig når man samtidig ber om en vurdering hvor både ut­
byggingskostnader og bruksmuligheter skal være på et
forsvarlig nivå. Mitt spørsmål er da: Hva anser represen­
tanten Width som et forsvarlig nivå? Bruk av disse nevn­
te systemer innebærer jo faktisk, med den kunnskap vi
har i dag og med de undersøkelser som allerede er gjort,
at kostnadsnivået vil bli høyere enn om man benytter
TETRA­nettverket i Norge.
Og til en annen side: Når man ønsker å trekke inn For­
svaret og Forsvarets egne systemer, undrer jeg også på
om ikke kostnadene faktisk vil bli høyere. Jeg skulle øns­
ke at representanten Width redegjorde litt nærmere for
sitt syn hva gjelder kostnader i forbindelse med det.
Per Ove Width (FrP): Representanten Holstad etter­
lyser synspunkter på kostnader. Da må jeg peke på at det
står ingenting om kostnader i forbindelse med TETRA­
nettet i denne innstillingen. Det burde det kanskje ha
gjort, for da hadde vi hatt et sammenlikningsgrunnlag.
Når vi sier at vi vil se på andre muligheter og andre løs­
ninger, er det på bakgrunn av at det i andre land forelig­
ger andre løsninger og andre muligheter, og vi vil gjerne
trekke erfaringer av det. Utover det har ikke vi i utgangs­
punktet noe imot TETRA, men vi syns at det fortjener en
bedre utredning, og det håper jeg, som tidligere sagt, at vi
kan få i forbindelse med den eller de proposisjoner som
kommer, og at vi der kan få en kostnadsvurdering, slik at
vi har noe å sammenlikne med.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kjetil Bjørklund (SV): Denne saken handler om hvor­
dan vi kan organisere samfunnet på en slik måte at risi­
koen for uforutsette hendelser eller kritiske situasjoner
som kan skade befolkningen og vårt demokrati, er minst
mulig. Dette er selvsagt en stadig mer utfordrende opp­
gave i et moderne samfunn som vårt. I løpet av de siste
generasjonene har levemåten vår endret seg dramatisk,
fra et samfunn der mange var selvberget med det de
trengte for å overleve i umiddelbar nærhet til hjemmet og
med bruk av forståelig lavteknologi, til en situasjon der
det aller meste transporteres over lange avstander, og der
svært mye foregår ved hjelp av sårbar teknologi som de
aller fleste av oss ikke forstår virkemåten av hvis noe
skulle gå i stykker.
Jeg vil våge den påstand at det vi som bor i dette lan­
det, har mellom ørene, den kunnskapen og erfaringen vi
har med oss, og den evnen vi har til å improvisere i en
vanskelig situasjon, er avgjørende for hvordan vi som en­
keltmennesker rent faktisk er i stand til å håndtere en kri­
tisk situasjon. Når strømmen går, hvordan skal vi da hol­
de oss varme? Greier vi å fyre opp i vedovnen? Og hvor­
dan kan vi prate med hverandre når batteriet på mobil­
telefonen er flatt? Hvordan er vår rolle i forhold til dem
som er rundt oss når en krise oppstår? Hva dersom en
dødsulykke inntreffer? Har vi sosiale nettverk som vi kan
bidra i når ulykken er ute, og oppfatter vi det som viktig
å bidra til fellesskapet? Vil vi i en krisesituasjon kun bry
oss om oss selv, eller vil vi agere i solidaritet?

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn 2002
328
For oss som enkeltmennesker er kunnskap, erfaring
og evne til improvisasjon gode egenskaper når ulykken
er ute, men noe bør vi ha tenkt gjennom på forhånd. For
eksempel er det greit å ha ovn og pipe til vedfyringen, et
godt forhold til de menneskene vi har rundt oss, og kan­
skje også et ekstra oppladet mobiltelefonbatteri. Og nå
nærmer vi oss etter hvert kontaktpunktene mellom en­
keltmennesket og samfunnet.
Vårt ansvar her i huset er å organisere samfunnet slik
at risikoen for ulykker og kriser er minst mulig, og deret­
ter å kunne håndtere situasjonen når den oppstår. Sam­
funnssikkerhetsmeldingen som vi behandler i dag, er en
del av denne jobben, men ikke hele. Svært mange av de
sakene vi steller med her i huset, handler også om hvor
sårbart vi tillater at samfunnet skal bli.
Veien til et mindre sårbart samfunn bør ikke bare
være en teknisk debatt om lover og forskrifter, tilsyns­
ordninger og institusjoner, men også en verdidebatt.
Hvor mye er vi villige til å satse på å skape et trygt sam­
funn, og hvilke risikoer er vi villige til å ta? I hvilken
grad er vi villige til å la individuell frihet gå på bekost­
ning av felles trygghet? Har vi skapt et samfunn hvor jakt
på penger og fortjeneste går foran hensynet til trygghet
og sikkerhet?
Når man diskuterer samfunnssikkerhet, er det viktig å
spørre seg hva slags samfunn vi er i ferd med å utvikle,
om vi gjør oss mer sårbare og utsatte for dramatiske hen­
delser gjennom måten vi organiserer samfunnet på. Sva­
ret på dette er ikke et entydig ja. På den ene siden skjer
det teknologiske framskritt som bidrar til økt sikkerhet,
og vi får på en rekke områder kunnskaper om årsakssam­
menhenger som setter oss i stand til å forebygge ulykker.
På den annen side lever vi i et samfunn hvor det på man­
ge områder stilles stadig større krav til effektivitet og
tempo og til at stadig færre ansatte skal løse oppgavene.
Konkurransepress og jakt på profitt kan føre til reduserte
sikkerhetsmarginer og vilje til å ta økt risiko.
SV mener at de siste årenes iver etter å liberalisere,
deregulere og privatisere på viktige områder kan ha
svekket samfunnets robusthet og beredskap. Kraftsekto­
ren er et eksempel på dette. I jakten på lønnsomhet er
f.eks. kraftverk som kunne sørget for produksjon av re­
servekraft i perioder med stor belastning, lagt ned.
SV mener at stortingsmeldingen burde gått grundigere
inn i problemstillingene omkring hva deregulering, AS­
ifisering og privatisering har å si for beredskapen på vik­
tige områder.
Så til den egentlige saken: Det har ikke vært stor
uenighet mellom de ulike partiene under komitebehand­
lingen av denne meldingen. Det har tvert imot vært bred
enighet. SV mener at komiteene dessverre har brukt for
mye tid på saken. Innstillingen burde vært avgitt i som­
mer, og vi kan ikke se at den ekstra behandlingstiden har
ført til at noe nevneverdig nytt har kommet fram. Noen
punkter er det imidlertid ikke enighet om, og jeg vil berø­
re et par av disse.
Flertallet mener at Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal
etableres som et direktorat under Forsvaret med to rap­
porteringslinjer. SV deler ikke flertallets syn og vil plas­
sere NSM som et direktorat under Justisdepartementet.
Jakten på sikkerhet og trygghet må ikke få komme i
konflikt med grunnleggende demokratiske prinsipper
som ytringsfrihet og rettssikkerhet. Dette gjelder på alle
områder, også på det området som har vært særlig i fokus
det siste året, i terrorismedebatten.
I tillegg til å påføre samfunnet menneskelige tap og li­
delser er det et hovedproblem med terrorisme at det ska­
per frykt og usikkerhet som kan bidra til å lamme et sam­
funn og svekke demokratiet og vernet om sivile rettighe­
ter. Dette har vært en utbredt virkning av terroranslagene
mot USA 11. september 2001. Også i Norge har det etter
11. september 2001 vært reist en rekke forslag som ville
være i strid med grunnleggende sivile rettigheter om de
ble realisert. Dette viser at samfunnet må ha en bered­
skap ikke bare mot de fysiske skadene terror kan påføre
oss, men også mot de skadene trusler om terror kan påfø­
re demokratiet.
Vi må holde klart for oss at et av hovedmålene for
samfunnssikkerhetsarbeidet er å verne om demokrati og
frihet. Grunnleggende viktig er det derfor at de institusjo­
nene som skal ha ansvaret for nøkkelvirksomheter innen
sikkerhet, skal være gjenstand for folkevalgt kontroll og
styring og skal være mest mulig åpne for offentlig innsyn.
SV mener det finnes flere eksempler på at innsynet og
den politiske kontrollen med virksomheten innen Forsva­
ret ikke er god nok. Jeg skal nevne ett av disse eksemple­
ne. Stortingets kontrollorgan for tilsyn med de hemmeli­
ge tjenestene, EOS­utvalget, rettet kritikk mot behandlin­
gen av en personalsak hvor en person ble fratatt sikker­
hetsklareringen og dermed jobben sin. Denne saken var
oppe i Stortinget tidligere i år. SV mener at denne saken
demonstrerer at rettssikkerheten ikke er godt nok ivare­
tatt i forbindelse med tilbaketrekking av sikkerhetsklare­
ring. Forsvarsdepartementet og nåværende Forsvarets
overkommando, sikkerhetsstaben, som altså skal bli det
nye NSM, viste med all tydelighet gjennom sin atferd i
den saken at den folkevalgte kontrollen ikke er av stor
betydning. Det ble også vist gjennom byrettsdommen
som gikk imot dem, at de ikke foretar tilstrekkelig kvali­
tetskontroll av såkalte funn som danner grunnlag for fra­
takelse av sikkerhetsklarering, og med andre ord ikke fø­
ler seg underlagt de samme lover og regler for etterforsk­
ningsprosedyrer og personvern som f.eks. politiet er i sin
etterforskning. Dette er noe av bakgrunnen for at SV
fremmer forslag om at dette direktoratet skal ligge under
Justisdepartementet. Saken i år viser også at det er et be­
hov for å forenkle tilgangen til innsyn i egen sak. SV
fremmer derfor forslag om økt tilgang til innsyn i egen
sak ved fratakelse av sikkerhetsklarering, forslag nr. 9,
og også forslag om opprettelse av en uavhengig ankein­
stans i tvilstilfeller, forslag nr. 10. Disse forslagene er
ikke å slå inn åpne dører. Fratakelse av sikkerhetsklare­
ring er ikke omtalt i sikkerhetsloven, det er derimot
spørsmålet om regelen for tildeling av sikkerhetsklare­
ring. Men det er altså noe annet. Jeg vil be om tilslutning
til disse forslagene. Det vil styrke rettssikkerheten.

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
2002 329
De siste dagenes debatt har antydet klart at Nasjonal
sikkerhetsmyndighet for lengst er etablert som organisa­
sjon, og at folkene som skal jobbe der, er på plass. Jeg vil
utfordre statsråden på akkurat dette. Er NSM allerede
etablert som direktorat og Stortingets vedtak dermed for­
skuttert? Når skjedde i så fall dette, og på hvilken måte er
de som skal jobbe der, rekruttert? Mener statsråden at
dette har foregått på en ryddig måte, selv om et flertall i
forsvarskomiteen er åpne for at arbeidet med NSM kun­
ne fortsette? Det er antageligvis en viss forskjell i synet
her i salen på hva «jobbe videre» egentlig betyr. Jeg opp­
fatter det ikke som en forskuttering av vedtaket.
Norge har enorme ressurser i de havområdene som vi
har suverenitet over. Disse områdene er sju ganger vårt
fastlandsareal og kan fø 30 pst. av Europas befolkning.
Det pålegger oss et stort ansvar. At vi forvalter disse res­
sursene på en skikkelig bærekraftig måte, er en forutset­
ning for vår legitimitet som forvaltere. Det gir oss legitim
rett til å ha ansvaret for ressursene.
Dette betinger at vi har kontroll med ressursene, utta­
ket av dem og også andre faktorer som kan spille inn.
Kontroll med skipstrafikken er noe av dette. Om noen år
vil 300 000­tonnere seile langs denne kysten med oljelast
fra russiske nordområder. Et forlis vil kunne få enorme
konsekvenser for ressursene våre i disse områdene og for
vår legitimitet. Det er gledelig at det nå er flertall for en
utredning av en miljøovervåkingsenhet for nordområde­
ne. Det er også gledelig at det ser ut til å bli realisert et
internasjonalt påbud om at store deler av verdens han­
delsflåte skal utstyres med systemer for automatisk iden­
tifisering, og også en norsk tilpasning til dette systemet.
Forsvaret og Kystverket spiller en betydelig rolle når
det gjelder maritim overvåking og trafikkontroll. Kyst­
verket driver trafikksentraler for farvann med behov for
kontroll. Et utstrakt samarbeid mellom Kystverket og
Forsvaret er svært viktig for å videreutvikle dette syste­
met. Det er også et stort framsteg at det nå ser ut til å
være enighet om en krisestyringskommando for nordom­
rådene på Reitan ved Bodø og styrket kontroll av sjøtra­
fikken i nordområdene.
Behandlingen i komiteen har styrket fokuset på den
omfattende mengden av masseødeleggelsesvåpen som fin­
nes, og presisert det ansvaret Norge har for å bidra interna­
sjonalt til at spredningen av slike våpen reduseres og fjer­
nes. Komiteen ber i sin behandling om at Regjeringen
styrker dette arbeidet når det gjelder masseødeleggelsesvå­
pen, og den ber også Regjeringen innta en klar pådriver­
rolle i arbeidet med å styrke de internasjonale konvensjo­
nene mot kjemiske og biologiske våpen. Dette er gledelig.
SV har i behandlingen av meldingen også forsøkt å få
gjennomslag for et forslag om at Regjeringen bes om å
arbeide internasjonalt for et snarlig forbud mot atomvå­
pen. Det har ikke lyktes, og det er litt skuffende. Det bur­
de logisk sett være slik at det flertallet på Stortinget som
vil ha et internasjonalt forbud mot klasebomber og land­
miner fordi disse er inhumane, også jobbet for avskaffel­
sen av atomvåpen. Over 90 pst. av befolkningen er imot
atomvåpen, og i denne saken er flertallet i denne salen
ikke i takt med befolkningen.
Jeg vil ta opp SVs forslag og vil påpeke at i forslag
nr. 9 står det «sikkerhetserklæring» der det egentlig skal
stå «sikkerhetsklarering».
Presidenten: Kjetil Bjørklund har tatt opp de forslage­
ne han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Gunnar Halvorsen (A): Den største gleden i denne
saken er kanskje at SV er med på denne innstillingen. SV
har etter min mening gått en lang vei fra partiet i sin tid
ble dannet og så sent som i 1998 stemte imot lov om
forebyggende sikkerhetstjeneste, og til i dag å være enige
på nesten samtlige punkt. Det er et forslag mot atomvå­
pen som en gjerne kan støtte. Det er to forslag, som lede­
ren av forsvarskomiteen mener allerede er inne i § 25,
som selvfølgelig kan støttes. Og det er forslag om kon­
torplasseringer, som kan diskuteres. Men SV har kom­
met meget langt, og de skriver bl.a. i sine merknader at
en ikke bare kan bruke militære midler for å bekjempe
terrorisme. Altså aksepterer SV nå at man må bruke et­
terretningsvesenet for å bekjempe terrorisme. Meget bra!
Mitt første spørsmål til representanten Bjørklund er:
Er det slik at 11. september og andre hendelser nå har på­
virket SV til å snu og nå satse på etterretnings­ og sikker­
hetstjenester? Er det et faktum som vi nå kan notere og ta
til etterretning? Det andre spørsmålet gjelder forslaget
om en tredje vernepliktskategori, som også Fremskritts­
partiet står bak. Er SV klar over de kostnadene det vil
medføre? Det snakkes her -- uten at det kan dokumente­
res -- hvis en skal innføre hundre prosent verneplikt, om
5--10 milliarder kr. Hvor vil SV ta disse pengene fra? Ser
ikke SV de konfliktene som vil komme når alle disse
som skal kalles inn, skal ut i sjukeheimer og i sjukehus,
ser man ikke hele denne problematikken i forhold til de
ansatte? Er det virkelig slik at SV fremdeles står på den­
ne tredje vernepliktskategorien?
Kjetil Bjørklund (SV): Jeg registrerer representanten
Halvorsens invitt, og må bare si at Halvorsen vet jo ut­
merket godt hva SVs holdning i forhold til håndtering av
terrorisme er. Jeg kan sitere fra vår merknad, der det he­
ter at medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti mener at
«bekjempelse av terrorisme er viktig for å trygge også
det norske samfunnet, men mener at en siden 11. sep­
tember 2001 i for stor grad har fokusert på mulighete­
ne for å ta i bruk militære virkemidler mot terroris­
me».
Videre viser vi til at Regjeringen i St.prp. nr. 55 for
2000­2001 slår fast at
«det i langt større grad enn før er rom for å anvende
hele spektret av sikkerhetspolitiske virkemidler, i før­
ste rekke de: (1) politiske, (2) lovmessige, (3) politi­
messige, (4) diplomatiske, (5) økonomiske, (6) infor­
masjonsmessige, (7) humanitære og (8) militære,» og
videre at «Bruk av militærmakt utgjør kun ett slikt vir­
kemiddel og vil i de fleste situasjoner neppe være det
dominerende sikkerhetspolitiske virkemidlet.» Disse
medlemmer mener at dette perspektivet må avspeiles

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn 2002
330
også i budsjettsammenheng ved at en ser på forholdet
mellom de midler som bevilges til militære formål og
de midler som brukes i andre sammenhenger for å
forebygge eller løse konflikter».
Etterretning er et naturlig virkemiddel for å avdekke
terrorisme, men for oss er det avgjørende viktig at etter­
retning foregår med den nødvendige demokratiske kon­
trollen for å unngå misbruk.
Når det gjelder spørsmålet om en tredje verneplikts­
kategori, så er vi i en situasjon der graden av deltakelse i
den allmenne verneplikten i Norge er sterkt synkende, og
det skaper mange problemer som det kan være naturlig å
prøve å løse ved å etablere alternative vernepliktsformer.
Vi ønsker den utredningen for å bringe på det rene om
det er mulig å etablere en tredje kategori som vil kunne
gi oss den ekstra sikkerheten i samfunnet som vi er av­
hengig av å ha.
Carsten Dybevig (H): Mangel på energi har ofte stått
i sammenheng med velferdsutviklingen i samfunnet, og
energisektoren preges i dag av mange leverandører som
fordeler risikoen på flere aktører. Vi har en rekke kraft­
verk som er private, og også offentlige. Og vi har en rek­
ke aktører innenfor oljesektoren, oljeprodusenter som
både er private og delvis offentlige, og tilførsel av energi
viser at det er den eneste faktoren som har direkte sam­
menheng med velstandsutviklingen i samfunnet, om man
undersøker hva forskningsrapporter viser.
Jeg vil sitere fra innstillingen hvor SV skriver:
«Det offentlige har på en rekke områder de siste
årene gitt fra seg styringsmuligheter gjennom liberali­
sering og overgang til markedsbaserte løsninger, blant
annet gjelder dette energisektoren. Disse medlemmer
mener at dette kan ha svekket evnen til beredskapen på
viktige områder.»
Men er det ikke slik at liberaliseringen og avgivelsen
av styringsmulighetene har medført økt konkurranse, og
at økt konkurranse igjen har medført lavere produksjons­
kostnader og bedre utnyttelse av produksjonskapasite­
ten? Og til sist: For å klare dette har det vært nødvendig
for disse aktørene/produsentene å forbedre den teknolo­
giske utviklingen. Hvordan kan da denne utviklingen in­
nen energisektoren svekke beredskapen når liberaliserin­
gen de facto har medført en forbedret teknologi -- mer
energi fordelt på flere aktører? Jeg vil snarere si det mot­
satte: Det har styrket beredskapen i dette landet.
Kjetil Bjørklund (SV): Etter SVs mening har kon­
kurransesituasjonen og markedstilpasningen på energi­
fronten i stor grad redusert robustheten i systemet, den
har redusert marginene i større grad enn det som burde
ha skjedd.
Spørsmålet om hvorvidt energiressursene skal være un­
der offentlig eller privat kontroll, er egentlig et annet spørs­
mål, og jeg foreslår at det legges til en annen debatt. Men
etter vår mening er altså marginene vesentlig svekket.
Per Roar Bredvold (FrP): Etter SVs syn er det når
det gjelder antall sivilforsvarskretser, tallet 24 som er det
riktige, ikke Regjeringens forslag 18+2, nemlig 20, eller
Fremskrittspartiets 27, som sammenfaller med antall
politidistrikt. Derfor kan det være interessant å høre om
tallet 24 og dets bakgrunn.
SV sier i sin merknad at 24 i hovedsak tilsvarer det
geografiske mønsteret for politidistriktene. Ja, hvorfor
ikke da bruke dette fullt ut, med 27, slik Fremskrittspar­
tiet foreslår?
Kjetil Bjørklund (SV): Det er riktig som represen­
tanten Bredvold sier, at SV ønsker et større antall kretser
enn det som kommer til å bli resultatet. Tallet 24 er valgt
ut fra antall politidistrikt, med unntak av Oslo, der det er
fire i dag. Vi mener det her burde være tilstrekkelig med
ett, i forhold til dette spørsmålet.
Odd Roger Enoksen (Sp): I debatten så langt er det
flere av talerne som har sagt at det er en melding med be­
tydelige svakheter vi har til behandling. Det er for så vidt
riktig. Meldingen har svakheter på en god del punkter.
Men jeg vil allikevel si at jeg synes det viktigste tross alt
er at Regjeringen har fått lagt fram denne meldingen og
har kommet i gang med arbeidet.
Jeg vil rose justisministeren for å ha hatt et ganske
langvarig engasjement knyttet til dette. Jeg satt selv i den
forrige Bondevik­regjeringen i lag med justisministeren,
på et tidspunkt hvor han var særdeles engasjert i dette
spørsmål og tok initiativ til å få opprettet Sårbarhetsut­
valget. Vi var altså ganske tidlig ute med å komme i gang
med et arbeid som det er helt nødvendig å komme i gang
med.
Jeg synes også det er grunn til å påpeke det verdifulle
i at det er såpass bred enighet i denne sal om dette arbei­
det som nå skal videreføres. Og da kommer jeg til det
viktigste av alt. Det er at dette arbeidet nå blir fulgt opp.
Det er avgjørende -- ikke det som er gjort så langt, men at
det blir konkretisert, og at det blir fulgt opp på de enkelte
områdene.
Jeg vil bare knytte en liten kommentar til Fremskritts­
partiet, som ønsker tilbakesendelse av denne meldingen
og har begrunnet det bl.a. med at man har en for snever
definisjon av begrepet terrorisme. Når Fremskrittspartiet
skal eksemplifisere det, presterer man altså å bruke for­
giftning av konkurrenters smuglervarer, sprit eller narko­
tika som eksempel på en type organisert kriminalitet som
Fremskrittspartiet mener man burde ha tatt hensyn til.
Jeg må si det er et særdeles slett grunnlag for tilbakesen­
delse.
Det er tre temaer det er nødvendig å ha fokus på i ar­
beidet for et mindre sårbart samfunn. Det er for det første
forebygging av kriser og ulykker, det er beredskap, og
det er håndtering av situasjoner. Forebygging er etter min
oppfatning det grunnleggende og det absolutt viktigste
her. På en rekke områder opplever vi at samfunnet blir
mer sårbart, at vi blir utsatt for stadig nye situasjoner.
For Senterpartiet har det vært en hovedmålsetting bl.a.
å få bedret sikkerheten langs kysten. Et mer krevende kli­
ma og russisk oljetransport bl.a. gjør dette nødvendig, og
jeg er godt fornøyd med at det er et flertall som nå vil gå

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
2002 331
inn for å opprette en krisestyringskommando for Nord­
Norge ved Reitan. Men skal man klare å få til en god
forebygging, er det også nødvendig å følge det opp gjen­
nom budsjettmessige tiltak. Forebygging i forhold til tra­
fikken til havs vil ikke bli god nok så lenge vi skal bruke
flere titalls år på å få ferdigstilt elektroniske sjøkart eller
merking av farleder langs kysten, som er et annet tema
som er helt nødvendig for å forebygge kriser og katastro­
fer ved transporter til havs. For det er nettopp på disse
områdene at ressursene må settes inn, og det må følges
opp i budsjettmessig sammenheng.
Slik er det også i forhold til jernbaneulykker. Vi hus­
ker vel alle den tragiske Åsta­ulykken. Det å følge opp i
forhold til sikkerhet på f.eks. jernbane er helt avgjørende,
og det viktigste vi kan foreta oss for å hindre liknende
katastrofer i den sektoren.
Det er stadig økende krav om effektivisering og kost­
nadsreduksjoner innenfor flere sektorer. Næringslivet
opplever det, og offentlig sektor opplever det. Og dette
går -- som også representanten fra SV var inne på -- på
bekostning av vedlikehold, på bekostning av beredskap
og på bekostning av bemanning. Dette opplever nærings­
livet i forhold til reduserte lager av matvarer. Man opp­
rettholder det ikke på samme måte som tidligere, bl.a. av
økonomiske hensyn. Også myndighetenes innsats er
trappet ned på det området. Derfor er Senterpartiet opp­
tatt av at også disse forhold må sikres.
På samme måte mener Senterpartiet at det er nødven­
dig og viktig at kraftforsyningen må gjøres mer robust, at
kritiske punkter utbedres, og at det må gjøres langsiktige
analyser, slik at klimatiske utfordringer kan møtes best
mulig også på denne sektoren. Og det er slik at også her
er Nord­ Norge og deler av Vestlandet særlig utsatt, og
må prioriteres.
Når krisen først har oppstått, er det avgjørende at den
håndteres på en best mulig måte. Dette krever at man for
det første er godt forberedt på hvilke typer kriser som kan
oppstå. Det innebærer, som det også påpekes i meldingen,
at fra kommuner og opp til ulike statlige etater må man
være forberedt på hva som kan oppstå i sitt område, og ta
ansvar for planlegging og håndtering av dette. Man må
også ha en hensiktsmessig organisering av krisehåndtering.
Jeg ser at det kan være ulike oppfatninger om hvordan
man skal organisere Sivilforsvaret. Senterpartiet har i lag
med flertallet gått inn for 20 sivilforsvarskretser. I likhet
med komiteens leder mener også jeg og Senterpartiet at
det kan være grunn til å se på hvordan man deler Nord­
land i to, altså hvor grensen skal gå.
Til slutt vil jeg si ganske kort at lederen i forsvarsko­
miteen gav uttrykk for at det er nødvendig med en sterke­
re sentral styring ved kriser. Jeg vil si at det er nødvendig
med en bedre nasjonal koordinering, ikke nødvendigvis
en bedre nasjonal styring. Jeg mener styringen best kan
håndteres så nært der krisen oppstår, som mulig, mens
koordinering, opplæring og ressurstildeling må skje på et
høyere nivå.
F i n n M a r t i n V a l l e r s n e s hadde her
overtatt presidentplassen.
Statsråd Odd Einar Dørum: Sluttbehandlingen av
sårbarhetsmeldingen i dag innebærer starten på en omfat­
tende prosess for ytterligere å styrke vårt samfunns evne
til å motstå og håndtere ulike typer kriser.
Den tradisjonelle sivile beredskap har vært i omstil­
ling siden avslutningen av den kalde krigen. For å få en
bred gjennomgang av de sikkerhetsutfordringer vårt
samfunn står overfor, nedsatte statsminister Bondeviks
første regjering, slik som representanten Enoksen viste
til, det såkalte Sårbarhetsutvalget. Utvalget gav en rekke
anbefalinger til hvordan samfunnets sikkerhet og bered­
skap kunne styrkes.
Regjeringen Stoltenberg tok deretter initiativet til en
bred gjennomgang av landets operative rednings­ og be­
redskapsressurser. Dette utvalget anbefalte ikke noen
gjennomgripende omstrukturering av rednings­ og be­
redskapsressursene i Norge, men gav anbefalinger om
enkelte justeringer.
I tillegg til anbefalingene fra disse to utvalgene gav
terrorhendelsene den 11. september 2001 oss en brutal
påminnelse om hvilke sikkerhetsutfordringer vi i vår tid
står overfor.
Rapportene fra de to utvalgene og erfaringene fra den
11. september 2001 har alle gått inn som en sentral del av
grunnlaget for den stortingsmeldingen som er til behand­
ling i dag.
Den kalde krigens slutt og utviklingen av et teknologi­
basert samfunn med en rekke sårbare trekk stiller oss
overfor endrede beredskapsmessige utfordringer. Måten
vi lever på, måten vi organiserer vårt samfunn på, og den
verden som omgir oss, er uløselig knyttet til spørsmålet
om hva slags beredskap samfunnet må ha. Et trygt sam­
funn er en del av vår velstand.
Norge står ikke overfor noen militær trussel i dag, og
terrortrusselen anses som lav. At en trussel er lav, betyr
ikke at den kan ignoreres. Det er behov for årvåkenhet i
forhold til hva som kan medføre trusler mot vårt land.
Samfunnet vil kunne bli stilt overfor nye trusler og
store påkjenninger uten forvarsel. Vi må derfor arbeide
systematisk for en styrket samfunnssikkerhet også i peri­
oder hvor vi ikke synes å stå overfor noen overhengende
fare. I tillegg til de tradisjonelle sikkerhetspolitiske
utfordringer må samfunnssikkerhetsarbeidet også møte
potensielle trusler fra ikke­statlige aktører og sikre mot
avbrudd i kritisk infrastruktur.
Et kjennetegn ved denne meldingen er dens bredde.
Den tar imidlertid ikke mål av seg til å dekke alle sikker­
hetsutfordringer samfunnet står overfor. Sikkerhetsarbei­
det i samfunnet preges av kontinuitet, og Stortinget er se­
nere forelagt saker på samfunnssikkerhetsområdet. Jeg
viser her til St.meld. nr. 47 for 2000­2001, om telesikker­
het og ­beredskap i et telemarked med fri konkurranse,
som kun ett eksempel. De ekstraordinære bevilgningene
Stortinget har gitt etter terrorhendelsene den 11. septem­
ber 2001, fremmet av både regjeringen Stoltenberg og re­
gjeringen Bondevik i flere omganger, er andre eksemp­
ler, hvor det ble bøtt på mangler i vår beredskap. Det var
nødvendig å ta igjen noe som på mange måter hadde fått
ligge i ro i lang tid.

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn 2002
332
Det er avgjørende nå at det skapes kontinuitet i sam­
funnssikkerhetsarbeidet, og at vi utvikler mekanismer
som kan sikre at samfunnets beredskap er gjennomgri­
pende. For å ivareta kontinuiteten har jeg merket meg at
komiteene i sin innstilling på flere felt legger opp til at
Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med saker
på samfunnssikkerhetsområdet. Regjeringen vil komme
tilbake med proposisjoner, hvor bl.a. utgangspunktet er
et totalkonsept som omfatter forebygging, beredskap og
krisehåndtering.
Jeg er enig med komiteene i at IKT­sikkerhet, petrole­
umssektoren, næringsberedskap og mattrygghet, drikke­
vannssikkerhet og bruk av masseødeleggelsesvåpen bør
ha særlig oppmerksomhet i det videre arbeid.
Samfunnssikkerhetsarbeidet beror på prinsippene om
ansvar, nærhet og likhet. Vi må utnytte den faglighet som
ligger i de miljøene som har et løpende ansvar og sørge
for å skape best mulig grunnlag for den innsats og det
samvirke vi er så avhengige av når vi står overfor ekstra­
ordinære situasjoner.
Det er også behov for en god samordning. I Sem­er­
klæringen slås det fast at totalansvaret for samfunnets si­
vile sikkerhet forankres i Justisdepartementet. Justisde­
partementet skal sikre god samordning av den nasjonale
beredskapen og sikre at sikkerhets­ og beredskapsarbei­
det i samfunnet er gjennomgripende.
Justisdepartementets ansvar for sivil sikkerhet og For­
svarsdepartementets ansvar for vår militære sikkerhet gir
et godt grunnlag for utvikling av et totalkonsept for fore­
bygging, beredskap og krisehåndtering. En god helhet
skapes også gjennom det nære samarbeidet mellom sivile
og militære myndigheter, ikke minst gjennom en rekke
samarbeidsfora og felles møteplasser, som f.eks. det
foreslåtte NSM da vil bety som det er framlagt av komi­
teens flertall.
Jeg vil fortsette gjennomgangen av forholdet mellom
Forsvaret og det sivile beredskap. Jeg synes det er svært
viktig. Blant annet vil aktuelle terrorscenarioer, der det
kan bli aktuelt å tildele Forsvaret politimyndighet, bli
gjennomgått og avklart. Jeg minner om at vi hadde et
slikt scenario i fjor høst, der regjeringen Stoltenberg fant
det nødvendig å iverksette en jagerflyberedskap, med
helt klare prosedyrer rundt dette og med helt klare opp­
gaver. Dette er bare en påminnelse for oss alle om hvor­
dan vi må tenkte oss også andre scenarioer. I dette scena­
rioarbeidet vil jeg også sørge for at vi har kontakt med
den scenariotenkning som Forsvaret har i sitt arbeid når
de arbeider med den nye langtidsplanen.
Komiteens flertall støtter meldingens forslag om opp­
rettelse av et fast sekretariat for etterretnings­, overvå­
kings­ og sikkerhetsressursene. Jeg er enig i at et slikt
sekretariat må ha bred analysekompetanse i sitt arbeid,
og jeg vil på generelt grunnlag slå fast at en slik samord­
ning av våre etterretnings­ og overvåkingsressurser er
livsviktig for å kunne oppdage ting i tide. Det er nok å
vise til de brutale erfaringene amerikanerne gjorde om
manglende koordinering og samordning av sitt meget
omfattende etterretnings­ og sikkerhetsapparat, som har
kommet fram etter den 11. september. Det har de iverk­
satt en rekke tiltak for å gjøre noe med. Dette faste sekre­
tariatet er et viktig bidrag i vårt land.
Jeg har merket meg komiteenes forutsetning om at det
nye direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet må
etableres så raskt som mulig. Jeg vil sørge for dette og
legge til grunn at dette reelt sett må være et nytt direkto­
rat. Jeg har merket meg at komiteene har bedt om at det
samlede ansvaret for brann og for storulykker blir tillagt
det nye direktoratet. Dette vil bli fulgt opp.
Spørsmålet om lokalisering vil bli tatt opp i den stor­
tingsmeldingen om tilsyn som ventes framlagt ved juleti­
der, sammen med drøfting av eventuelle andre oppgaver
som skal tilføres direktoratet.
Jeg vil også bestrebe meg på å få en effektiv gjennom­
føring av endringene i Sivilforsvaret. Jeg vil så snart som
mulig ta initiativ til en vurdering av den totale skolesitua­
sjonen for sivilt beredskap. Jeg vil se denne vurderingen i
sammenheng med komiteens ønske om en styrking av ut­
danningen av personellet i brannvesenet, da særlig del­
tidsmannskapene. Vi er helt avhengige av at de mannska­
per som har ansvaret for å håndtere ulykker i det daglige,
også er godt rustet til å håndtere store og sammensatte si­
tuasjoner. En styrket utdanning av personell i brannvese­
net kan gi en betydelig beredskapsmessig verdi, og Sivil­
forsvarets skoler kan supplere brannskolen på Tjeldsund
i så måte. Jeg vil komme tilbake til Stortinget med et
overslag over kostnader i forbindelse med en styrket ut­
danning på dette feltet i samme vurdering som gjennom­
gangen av skolesituasjonen for sivilt beredskap.
Jeg vil i samarbeid med forsvarsministeren utrede
nærmere hvordan man skal følge opp Stortingets vedtak
når det gjelder opprettelse av en krisestyringskommando
for nordområdene ved Landsdelskommando Nord­Norge
på Reitan, slik som komiteen har understreket.
De utfordringer som masseødeleggelsesvåpnene stil­
ler oss overfor, har krevd stadig mer oppmerksomhet de
senere år, både nasjonalt og gjennom vårt internasjonale
engasjement.
For at masseødeleggelsesmidler skal kunne brukes,
må man passere en teknologisk, en ressursmessig og en
ideologisk terskel. Den teknologiske terskelen blir over­
kommelig for stadig flere, i tråd med utviklingen av et
kunnskapsbasert samfunn. Det får vi daglig påminnelser
om. Den senere tid har vist oss at terrorister kan besitte
store ressurser. Den ideologiske terskelen -- viljen til å
gjøre seg bruk av slike midler -- er allerede passert. Ek­
semplene med ulike selvmordsaksjoner, sågar i Norden,
som det vi har sett i Finland, er en meget kontant og di­
rekte påminnelse om dette. Dermed må vi regne med at
det så vel i dag som i fremtiden vil være personer, grup­
peringer og stater som vil være villige til å gjøre seg bruk
av slike midler. Vår innsats må dermed rettes inn mot å
forhindre at anslag finner sted, og å sikre at vi har vel til­
passede ressurser å sette inn i tilfelle et anslag likevel
skulle skje.
Et viktig middel for å hindre at radioaktive midler
passerer grensen er å utplassere deteksjonsutstyr ved
våre grenseoverganger. Stortinget bevilget midler til slikt
utstyr, og for øvrig til andre viktige formål, i sommer i

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
2002 333
forbindelse med Innst. S. nr. 252 for 2001­2002, jf.
St.prp. nr. 54 for 2001­2002. Som følge av denne bevilg­
ningen vil grensekontrollen ved Storskog bli styrket. Re­
gjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte
når det gjelder spørsmålet om ytterligere skjerpelse av
grensekontrollen. Jeg kommenterer dette bl.a. i forbin­
delse med radiologiske stridsmidler.
Meldingen legger opp til et bredt anlagt arbeid innen
så vel forebygging som håndtering, noe som blir ytterli­
gere forsterket gjennom komiteens merknader. Jeg har
tatt initiativ overfor flere etater for å kartlegge hvordan
ulike etaters innsats kan styrkes for å hindre spredning av
kjernevåpen og andre masseødeleggelsesvåpen. Jeg vil
herunder drøfte med mine kolleger hvordan Norges på­
driverrolle internasjonalt på dette felt ytterligere kan
styrkes. Jeg vil i denne sammenheng si at jeg har i et slikt
perspektiv tatt nær kontakt både med EUs ulike organer
på dette området og med NATO. Det har blitt meg for­
talt at jeg visstnok skal ha vært den første justisminis­
ter som besøkte NATO for å se på sivilt beredskap.
Hvis det er riktig, er det bare en markering av innsats­
viljen til å la dette feltet gå inn i den prosessen som
bl.a. saksordføreren og andre talere har gitt uttrykk for
her i dag.
Gjennom et langsiktig og målrettet arbeid har man
bygd opp et omfattende system av forpliktende interna­
sjonale ordninger. Mye er oppnådd. Konvensjonene om
kjemiske og biologiske våpen har gitt oss et totalforbud
mot slike våpen. Regjeringen er opptatt av at det må leg­
ges til rette for videre kjernefysisk nedrustning. Gjennom
sin tilslutning til vedtakene fra tilsynskonferansen om
Ikke­spredningsavtalen i 2000 har kjernevåpenmaktene
påtatt seg en utvetydig forpliktelse til fullstendig elimi­
nering av sine kjernevåpenarsenaler.
Styrking av det multilaterale avtaleverket og ulike
andre samarbeidsordninger for ikke­spredning, rust­
ningskontroll og nedrustning er en hjørnesten i kampen
mot internasjonal terrorisme. Det er en bred internasjonal
erkjennelse av at det er nødvendig å styrke både politiske
og økonomiske sider ved dette arbeidet. Vi arbeider fra
norsk side aktivt, bilateralt og multilateralt, i en rekke
fora for universell tilslutning til de ulike nedrustnings­ og
ikke­spredningsregimene. Vi tar likeledes aktivt del i ar­
beidet med å styrke kontrollen med etterlevelsen av ek­
sisterende avtaler og utvikle nye ordninger og avtaler der
dagens ordninger ikke er gode nok eller mangler.
Vi er også opptatt av gjennom ulike støttetiltak å bidra
til å sette andre land bedre i stand til å gjennomføre sine
avtaleforpliktelser. I dette arbeidet har vi hittil valgt sær­
lig å konsentrere oss om Russland, de baltiske stater og
de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral­Asia.
Jeg vil også holde et våkent øye med tilstanden i vår
nasjonale beredskap på dette felt, bl.a. ved å sikre at det
er en god koordinering mellom de ulike fagmiljøer når
det gjelder alle typer tiltak mot masseødeleggelsesvåpen.
Jeg har merket meg at komiteene mener at fritaksord­
ningen for viktige beredskapsgrupper bør gjennomgås på
nytt med sikte på at inntil 250 polititjenestemenn kan rul­
leføres i Forsvaret. Jeg er enig i at det er behov for en
gjennomgang av fritaksordningen, noe som også blir sig­
nalisert i meldingen.
De frivilliges bidrag i samfunnssikkerhetsarbeidet er
svært viktig, som også blir understreket i meldingen og i
komiteens merknader. En avklaring av hvilke rednings­
og beredskapsoppgaver de frivillige skal delta i, og hvil­
ke funksjoner disse kan inneha, har vært et tema noen tid,
og jeg vil som oppfølging av innstillingen sette ytterlige­
re kraft bak dette arbeidet. Justisdepartementet har allere­
de sendt et brev til hovedredningssentralene og presisert
at de frivillige organisasjonene skal være de primære res­
sursene i redningstjenesten. Jeg vil også arbeide for å vi­
dereutvikle et nasjonalt ressursregister over rednings­ og
beredskapsressursene, slik at vi får en bedre oversikt
over hvilke rednings­ og beredskapsressurser som er til­
gjengelige på ulike steder i landet.
Økt transport av olje langs norskekysten stiller økte
krav bl.a. til overvåkingen av den norsk kystlinjen. Re­
gjeringen har merket seg komiteens forslag om å utrede
opprettelsen av en miljøovervåkingsenhet som skal ha til
formål å styrke overvåkingen av sjøtrafikken i nordområ­
dene, og vil følge opp forslaget.
Regjeringen har merket seg at komiteen er opptatt av
hvordan samfunnet skal forholde seg til effektene av
menneskeskapte klimaendringer. Regjeringen har tatt fatt
i dette, i første omgang gjennom iverksettelsen av omfat­
tende forskningsprogrammer. Parallelt med forskningen
vil jeg se til at det blir utarbeidet strategier for hvordan
samfunnet skal planlegge og gjennomføre tiltak for å
forebygge ulike effekter.
Jeg vil si det slik at meldingen gir et utmerket ut­
gangspunkt for det arbeidet vi står overfor framover.
Men jeg vil nok -- i den gode tone som er skapt av mange
-- si at vi har en betydelig mental utfordring.
Mange har hørt meg bruke det berømte knekkebrød­
eksemplet, og jeg tar det på nytt. Da jeg i fjor etter
11. september i en beskjeden tilslutning til Kåre Willoch
sa at det var lurt å ha knekkebrød i huset tilsvarende be­
hovet for en weekend, ble jeg i en avis hvis navn ikke
skal nevnes, utsatt for påstanden om at jeg skapte krigs­
frykt. Jeg burde som justisminister, sa en kjent sam­
funnstopp i samme avis i et intervju -- og det var ikke avi­
sens skyld, det var samfunnstoppens syn -- heller be alle
om å anmelde alt mistenkelig til politiet.
Jeg skal prøve å oppsummere dette. Vi har en betyde­
lig utfordring i det jeg vil kalle 7­Eleven­mentaliteten, og
det helt uavhengig av alder. Vi er blitt så vant til at vi når
som helst kan gå ut og kjøpe alt som finnes, og det er på
lager. Ja, vi har en utfordring i en tid hvor f.eks. medisin­
produksjonen sentraliseres på en slik måte at vi må tenke
over hvordan vi skal sikre at vi har nødvendige bered­
skapslagre i vårt eget land. Denne 7­Eleven­mentaliteten,
som ikke er aldersbestemt -- den er ikke aldersbestemt,
jeg tror den er sosialt styrt -- retter en utfordring til oss al­
le, og den kan formuleres slik: Vi skal leve et normalt liv,
men hvordan kan vi sikre oss at vi av og til -- noen minut­
ter -- stopper opp på en slik måte at vi tenker på det uvan­
lige? Vi har i hvert fall en plikt til å sørge for at nødetat­
ene våre, Sivilforsvaret, Forsvaret og alle andre, blir satt i

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn 2002
334
stand til å tenke på den måten. Og det er nettopp det som
er det gode i Norge, at vi har en grunnleggende sunnhet i
våre nødetater, i våre frivillige organisasjoner, i Sivilfor­
svaret, Heimevernet og Forsvaret, for å tenke på den må­
ten. Det er denne energien vi skal utnytte, det er denne
energien som også ligger i meldingen. Og hvis det er
noen som er i tvil om at jeg kommer til å følge opp dette,
er det bare å følge med. Det var ingen tilfeldighet at jeg i
sin tid, da jeg gav Kåre Willoch oppdraget med Sårbar­
hetsutvalget, sa til ham: Lag en utredning og skap kreativ
uro i befolkningen! Og jeg håper at debatten i dag vil vi­
dereføre en slik kreativ uro.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A): Arbeiderpartiet har valgt å gå inn
i et bredt flertall om det videre arbeidet med sivilt bered­
skap og sårbarhetsforebygging. Det betyr kompromisser,
det betyr en del konkretiseringer, men ikke minst er det
slik at vi på en rekke områder anmoder Regjeringen om å
komme tilbake til Stortinget. Jeg vil først spørre statsrå­
den om han er innstilt på å komme tilbake til Stortinget
med de saker som er omtalt i innstillingen, og hvor vi ber
Regjeringen komme tilbake.
I lys av de siste dagenes diskusjon om Nasjonal sik­
kerhetsmyndighet la meg fra Arbeiderpartiets side under­
streke at vi følger det prinsippet at Regjeringen selv av­
gjør hvilket departement som diverse direktorater til en­
hver tid er underlagt. Det har alltid vært allmenn praksis i
det norske demokratiet at Regjeringen organiserer sitt
eget arbeid. Det preger for så vidt hele vår innstilling. Vi
har ikke lagt oss bort i hvordan Regjeringen organiserer
sitt arbeid. Vi har også akseptert at selv om Nasjonal sik­
kerhetsmyndighet er administrativt underlagt Forsvars­
departementet, går det en stiplet linje til Justisdeparte­
mentet for de sivile sakene som jo ble en del av det som i
dag er Nasjonal sikkerhetsmyndighet, altså Sikkerhets­
staben, i forbindelse med loven om forebyggende sikker­
hetstjeneste i 1998. Tatt i betraktning det som har kom­
met fram fra Stortingets talerstol her, både fra min side
og fra flere andres side, om den forhistorien behandlin­
gen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet har -- vedtak i feb­
ruar 1998, framlegg i St.prp. nr. 45 for 2000­2001, for­
svarskomiteens innstilling i juni 2001, at forsvarskomi­
teen fikk en bred og grundig gjennomgang av arbeidet
med direktoratet da vi var i sikkerhetsstaben den 2. mars,
etc. -- vil jeg be statsråden bekrefte at det forberedende
arbeidet som nå gjøres i Regjeringen knyttet til Nasjonal
sikkerhetsmyndighet, ligger innenfor den tradisjon og
den vane som regjeringen har når det gjelder å forberede
saker som er under arbeid.
Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg skal først svare på
det første spørsmålet, om vi vil følge opp. Ja, det vil vi
selvfølgelig. Jeg tok ikke med alle punktene i komiteinn­
stillingen i innlegget mitt. Det var ikke tilsiktet, det skyld­
tes taletidens begrensning. Men jeg er meg vel bevisst
det. Jeg startet innlegget mitt med å si at jeg ser komite­
innstillingen, debatten og forhistorien som begynnelsen
på noe som er livsviktig for oss. Og når Stortinget gjør en
god jobb i komitesammenheng, blir det selvfølgelig fulgt
opp. Nå er det slik at man noen steder er veldig presis og
bestemt, og andre steder er man ikke det. Men vi skal ta
Stortinget på alvor, slik at dette blir den debatten som vi
alle fortjener på de ulike punkter som er formulert.
Når det gjelder Nasjonal sikkerhetsmyndighet, vil min
kollega forsvarsministeren komme inn på det i et senere
innlegg. Men jeg er vel kjent med at sikkerhetsmyndig­
heten ble opprettet i henhold til lov av 20. mars 1998
nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste. Jeg er også
vel kjent med det brev som de to komiteene sendte til Det
kongelige justis­ og politidepartement den 21. juni i år,
hvor man nevnte en rekke virksomheter som man kunne
forberede, dog ikke slik at man forskutterte en stortings­
behandling. I den sammenheng er Nasjonal sikkerhets­
myndighet nevnt. Det er også en omtale av Nasjonal sik­
kerhetsmyndighet i budsjettproposisjonen for Justisde­
partementet og for Forsvarsdepartementet. Og i praksis
vil iverksettelsen av NSM i den form det nå skal ha, ligge
i budsjettbehandlingen for 2003. Den har ikke funnet
sted, så den har Stortinget kontroll over. Men jeg regner
med at min kollega forsvarsministeren vil utdype dette
på den måten som er nødvendig, slik at det ikke skal rå
noen misforståelser om at man har arbeidet på den måten
som er kjent, og som er avtalt, og som skal være mellom
de ulike parter i den konstitusjonelle prosess.
Per Ove Width (FrP): Statsråden pekte i sitt innlegg
på at meldingen har en stor bredde, og at den har tatt for
seg en mengde momenter. Det har gjort at jeg føler at jeg
har noe rett i min fremstilling av selve meldingen, at den
på en måte har glidd litt ut, for det har blitt mye, og det
har blitt lite om mye. Men jeg er på den annen side vel­
dig fornøyd når statsråden sier at de fortsetter arbeidet i
departementet, og at de vil komme tilbake med proposi­
sjoner. Der håper jeg at vi får mer konkretisert det jeg
tidligere har nevnt, og det som jeg synes mangler i mel­
dingen av konkrete tiltak og konkrete forslag. Det tror
jeg vil komme der, og da er jeg fornøyd så langt.
Jeg vil til slutt peke på en ting som jeg vil spørre stats­
råden om, og det er noe som han ikke har nevnt, de frivil­
lige organisasjonene. Vi har en rekke frivillige organisa­
sjoner i dette landet som gjør en utmerket jobb -- og det
på frivillig basis. Det koster ikke samfunnet noen ting.
Disse organisasjonene er billige, og de er betydningsful­
le. Som et eksempel kan jeg peke på Røde Kors. Jeg har
fått nyss om -- og jeg vil gjerne at statsråden skal avkrefte
det -- at mye av det som f.eks. Røde Kors driver med,
skal overføres til Sivilforsvaret. Det er greit hvis jeg får
det avkreftet. Jeg vil peke på at det er veldig viktig, som
sagt, med disse frivillige organisasjonene. Jeg vil gjerne
at statsråden skal si noe positivt om det. Likeledes er or­
ganisasjonene avhengige av godtgjøring, de er avhengige
av tilskudd, og de er avhengige av å få dekket sine lønns­
forhold når de er ute på disse øvelsene. Jeg skulle gjerne
høre om statsråden har noen synspunkter på det, og hvor­
dan han mener at disse organisasjonene skal få dekket
sine utgifter.

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
2002 335
Statsråd Odd Einar Dørum: Først til det første spørs­
målet.
Denne statsråden har en parlamentarisk forhistorie
over 20 år tilbake, da jeg som stortingsrepresentant for
Venstre i Sør­Trøndelag inspiserte samtlige tilfluktsrom i
Trondheim. Det var en veldig spesiell opplevelse. Denne
spesielle opplevelsen har aldri sluppet taket i meg senere,
også på det tidspunkt da det ikke var veldig in å snakke
om sivilt beredskap i Stortinget. Jeg er veldig glad for at
det nå er en bred vilje til å gjøre det, uansett hvor man
hører til. Det er faktisk et sunnhetstegn, og det er svært
positivt. Jeg skal i den gode ånd som også representanten
Width la til da han hadde gjort seg ferdig med polemik­
ken mot meg tidligere i dag, si at der har vi en felles ut­
fordring, for på en rekke områder har vi faktisk mer vi
trenger å være enige om enn det vi trenger å være uenige
om, for rett og slett å sørge for at samfunnet vårt blir be­
skyttet. Jeg opplever at dette er grunntonen.
Når det så gjelder det andre spørsmålet, om jeg på noe
tidspunkt vil fjerne oppgaver fra frivillige organisasjoner
og legge disse inn under Sivilforsvaret. Overhodet ikke!
Det ville vært en helt merkelig tanke for en statsråd som
meg, som til de grader har en bakgrunn i frivillig organisa­
sjonsarbeid, og som med stor begeistring har sett f.eks.
vårt unike redningskonsept, hvor vi nettopp har samarbeid
mellom offentlige etater og frivillige organisasjoner, og
som har opplevd den begeistringen hvor frivilligheten slår
ut når sivilforsvarsmannskaper aldeles på egenhånd jobber
dugnad på en kommandoplass, eller for ikke å snakke om
HV­mannskaper som jobber dugnad på huset de bruker.
Dette er jo en entusiasmeressurs i Norge som er uvurder­
lig. Jeg vil si det slik: Hvis noen slipper et konsulentbyrå i
nærheten av å skravere bort den entusiasmen, har vi virke­
lig undergravd både forsvarsvilje og sivilt beredskap i det­
te land, og jeg kommer til aktivt å bekjempe det.
Kjetil Bjørklund (SV): Jeg vil gi statsråden honnør
for et godt og engasjerende innlegg. Jeg har også used­
vanlig sans for «kreativ uro».
De siste dagene har forsvarsministeren vært kritisert
for langt på vei å ha gjennomført opprettelsen av Nasjo­
nal sikkerhetsmyndighet i forkant av Stortingets vedtak.
SV tar dette til etterretning. Vår innvending mot oppret­
telsen av NSM er at det etableres som et direktorat un­
derlagt Forsvarsdepartementet. SV mener at Nasjonal
sikkerhetsmyndighet må forankres i sivil sektor, under­
lagt Justisdepartementet.
Vi innser at vi ikke kommer til å få flertall for dette,
men fremmer også to andre forslag her i dag. Jeg vil gjer­
ne spørre statsråden hva han synes om disse forslagene,
som innebærer at vi får et prinsipp om at alle som fratas
sikkerhetsklarering, skal sikres rett til innsyn i sin sak og
ikke utsettes for den type Kafka­behandling som vi har
sett i den tidligere omtalte personalsaken som ble be­
handlet i Stortinget i vår. Eller mener statsråden at retts­
sikkerheten er godt nok ivaretatt i denne type saker?
Statsråd Odd Einar Dørum: Først omNSM: Jeg gjorde
rede for situasjonen slik jeg ser den. Dette vil bli supplert
av min kollega forsvarsministeren. Det er forskjell på det
å forberede og det å opprette, men de millimeterdetaljer
som er nødvendig, vil bli presisert av forsvarsministeren.
Når det gjelder det andre spørsmålet, holder jeg meg
til at vi har en sikkerhetslov som har de muligheter som
er tatt opp her tidligere i dag. Jeg vil gjerne tilføye at
Stortinget også har skaffet seg en sikkerhetsventil som
ligger i Stortingets EOS­utvalg, som faktisk ikke har
noen avgrensning i tid eller rom når det gjelder den type
spørsmål som her er reist. Den avgrensning som er gjort
for EOS­utvalget, og som er gjort i en åpen stortingsde­
batt, er ikke å opptre på en slik måte at man skader våre
hemmelige tjenesters forhold til andre land når det gjel­
der kildesikkerhet -- og det skulle bare mangle at man
ikke drog den linjen. Hvis man ikke kan samarbeide seg
imellom i hemmelige tjenester og være trygg på kildene
og informantene, da har man jo rett og slett ingen hem­
melige tjenester. Det ligger i deres natur og deres vesen
at det er avklart. Den balansegangen ble også dratt i Stor­
tinget i plenum på en veldig ryddig og skikkelig måte. Så
jeg har ikke noe å tilføye til de ordningene vi har. Det
være seg slik at hvis ordningene ikke rekker, får de bli
testet gjennom livets praksis.
Men la meg avslutte med å si at jeg har full tillit til
sikkerhetstjenestene våre, og jeg vil se det som en svært
viktig oppgave at de skal ha ryggdekning. Det gjelder
både den sikkerhetstjenesten som kommer til å hete
NSM, den som ligger i Forsvarets etterretningstjeneste,
og den som ligger i Politiets sikkerhetstjeneste. Det er
livsviktig at de både har god kompetanse, og at de drar
sammen, og det er svært viktig for meg at vi får dette fas­
te sekretariatet som tidligere er omtalt i dag. Hvis vi
bommer på dette, hvis vi roter med sikkerhetsinformasjo­
nen, skaper vi problemer som er langt større enn noe an­
net. -- Det var å svare på noe annet enn det representanten
spurte om, men jeg benyttet anledningen til å gjøre det li­
kevel.
Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg likte statsrådens re­
sonnement rundt «7­Eleven­mentaliteten». Hvis det er
slik at statsråden er opptatt av å oppdra folk til å ha til­
strekkelig knekkebrød i huset for en helg, så kunne det
være et godt sted å begynne -- og ikke nødvendigvis
kjempe for å utvide åpningstiden i de samme butikkene.
Sårbarhetsutvalget avleverer noen tungtveiende argu­
menter for å organisere NSM under Justisdepartementet.
De sier følgende i NOU­en:
«Gjennom sikkerhetsloven er ansvarsområdet til
Forsvarets sikkerhetstjeneste dessuten sterkt utvidet i
forhold til tidligere. Således er kommunene inkludert i
lovens virkeområde, adgang til ... monitorering utvi­
det, objektsikkerhetsbegrepet innført og personellsik­
kerhetstjenesten sentralisert.»
De sier videre:
«Det er en betydelig risiko for at det kan komme
kraftige motforestillinger etter hvert som konsekven­
sene av sikkerhetsloven blir allment kjent ...»
Videre viser de til et utvalg i Forsvarsdepartementet
som 30. september 1998 la fram et forslag til en framti­

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn 2002
336
dig organisering, hvor NSM skulle organiseres som et
frittstående forvaltningsorgan direkte under Forsvars­
departementet. Dette anbefalte ikke Sårbarhetsutvalget,
som altså har anbefalt en organisering under Justisdepar­
tementet. Dette støttes av Senterpartiet og SV i innstillin­
gen.
Jeg vil gjerne ha justisministerens kommentar og be­
grunnelse for hvorfor man til tross for de tungtveiende
argumenter som er framført fra Sårbarhetsutvalget, har
valgt den organiseringen som man har gjort.
Statsråd Odd Einar Dørum: Willoch­utvalget ville
først og fremst ha et eget departement, et nytt departe­
ment -- la oss kalle det et innenriksdepartement. Det har
jo faktisk ingen i denne sal gått inn for. De som har vært
nærmest det, er vel Fremskrittspartiet, som i dag har
foreslått opprettet et direktorat under Statsministerens
kontor som har et slikt omfang at det nesten nærmer seg
et departement.
Når det så gjelder Willoch­utvalgets resonnementer,
ser jeg dem i lys av denne kraftsamlingen.
Når det gjelder situasjonen som er gjort i Regjeringen,
har vi gått gjennom samarbeidsforholdet mellom militær
og sivil myndighet, og vi har sett på de oppgavene som
NSM skal ha. En god del er NATO­relatert, og en god
del er, slik representanten Enoksen sier, rettet mot det si­
vile samfunn. Derfor har vi sagt det ligger administrativt
under Forsvarsdepartementet, understreket av komiteen,
men det er to rapporteringslinjer, slik at man faktisk i
dette direktoratet kan få en møteplass mellom det sivile
og det militære. Og slike møteplasser i denne nasjonale
sikkerhetsmyndigheten er svært viktig.
Vi vil komme tilbake til dette, basert på den grunn­
tenkning som jeg oppfatter at representanten Enoksen
har, og som jeg oppfatter at komiteen har, nemlig at i
vanlige situasjoner har vi sivil lovgivning, i krisesituasjo­
ner har vi en beredskapslovgivning, og så har vi et land­
skap mellom sivil lovgivning hvor politiet er samfunnets
vaktmyndighet og har forskjellige ressurser til rådighet,
og en beredskapslovgivning som vi vil gå inn på. Det var
det jeg omtalte i mitt innlegg da jeg snakket om ulike
scenarioer. Da vil vi gå inn på situasjoner, som f.eks.
massesabotasje i landet, hvor det etter en bestemt beslut­
ningsprosess kan være aktuelt å tildele Forsvaret politi­
myndighet for å avverge en situasjon, som det er svært
viktig at man får til. Dette er en gråsone som vi ikke kan
ha. Den er det -- som jeg sa i mitt innlegg -- svært viktig
at vi kan gå igjennom med både trykk og kontroll.
Kjetil Bjørklund (SV): En oppklaringsrunde: Slik jeg
har forstått det, kan EOS­utvalget ikke omgjøre vedtak i
Regjeringen om ikke å gi innsyn i bakgrunnen for til­
baketrekking av sikkerhetsklarering. I dag må man gå til
rettsapparatet for å få avklart dette, noe som har vært til­
fellet i saken fra i vår som har vært omtalt flere ganger.
Det er nettopp for å avhjelpe dette at to av våre forslag
fremmes.
Kan statsråden kommentere denne oppfatningen av
EOS­utvalgets mandat, og dermed forslagene?
Statsråd Odd Einar Dørum: Slik jeg oppfatter det,
kan EOS­utvalget formulere en kritikk. Den kritikken
kan andre velge å se bort fra eller ta til følge. Men fordi
EOS­utvalget er Stortingets organ, har det i utgangs­
punktet ganske brede fullmakter til å operere. Jeg gav et
eksempel på hvordan Stortinget selv, som opprettet orga­
net, foretok en innsnevring i deres myndighetsområde,
nemlig for å sikre at man i kontakten mellom hemmelige
tjenester sørget for at man måtte ha et kildevern, slik at
norske hemmelige tjenester ikke skulle miste kontakten
med andre.
I Stortinget er det skapt en situasjon hvor man kan gå
inn på hvordan organet fungerer. Det er skapt en prese­
dens, men jeg vil ikke spekulere videre utover det. Det er
et særegent og viktig organ Stortinget har satt på plass.
På et livsviktig område, altså å sikre våre hemmelige tje­
nesters mulighet til å fungere, har man etablert en prak­
sis. Så vet vi at utvalget på andre områder kan uttrykke
en kritikk. Den er da kjent, og det gir en foranledning for
andre til å kunne forholde seg til den.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Leif Lund (A): På ettermiddagen den 23. oktober av­
gav justiskomiteen og forsvarskomiteen innstillingen om
saken vi nå behandler. Denne saken er svært omfattende
og viktig, og det har vært jobbet mye med den i Stortin­
get.
Samme kveld som vi avgav innstillingen, fikk vi en
grotesk illustrasjon på hvor viktig og aktuelt dette er. Vi
fikk se hvor sårbart det moderne samfunnet er. Samme
kveld så vi på nyhetene at tsjetsjenske terrorister hadde
tatt mange hundre gisler til fange i et teater i Moskva.
Kun dager tidligere hadde det funnet sted en forferdelig
bombeeksplosjon på Bali, også det en handling begått av
terrorister. Begge disse episodene er eksempler på hvor
sårbart det moderne samfunnet er, og hvor vilkårlig ter­
roren rammer.
Den tradisjonelle oppfatningen av totalforsvaret har
vært organiseringen av det sivile samfunns oppgaver og
støtte til Forsvaret i en krigssituasjon. Dette er selvsagt
fremdeles en viktig del av totalforsvarskonseptet, men i
dagens samfunn er Forsvarets støtte til det sivile samfunn
og den sivile beredskapen en vel så viktig del av totalfor­
svaret. Som det uttrykkes i innstillingen:
«Ved større katastrofer eller ved terrorangrep vil
Forsvaret måtte være en operativ ressurs for politi,
helsevesen, transport, redningsmannskaper etc.»
Arbeiderpartiet mener at den gjensidige avhengighe­
ten mellom Forsvaret og det sivile ikke kom godt nok
fram i stortingsmeldingen. Regjeringen er derfor blitt
bedt av Stortinget om at dette samarbeidet drøftes og leg­
ges fram for Stortinget i egnet form. Jeg vil for ordens
skyld understreke at det ikke under noen omstendighet
betyr at Forsvaret skal benyttes mot folket. Poenget er at
Forsvaret utgjør en viktig støttefunksjon når krisen er et
faktum.
Arbeidet for å gjøre samfunnet vårt mindre sårbart blir
viktigere og viktigere, samtidig som det også blir vanske­

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
2002 337
ligere og vanskeligere. Tidligere var truslene klarere og
enklere å forholde seg til. Men når vi nå får passasjerfly
som brukes som bombefly, ulykker som «Kursk» eller
Tsjernobyl, bilbomber som rammer sivile, tog som kun­
ne eksplodert på Lillestrøm, eller hackere som angriper
et datasystem, viser det oss at verden er alt annet enn en­
kel, og at samfunnet vårt er sårbart.
Tidligere visste vi hvem fienden var, hva den var i
stand til, og hvor den holdt til. I dag er dette langt fra
selvsagt, som de nevnte eksempler illustrerer.
Jeg er derfor tilfreds med at de to komiteene samlet
har bedt Regjeringen om at den tar for seg et totalkonsept
som omfatter forebygging, beredskap og krisehåndte­
ring, og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med
en konkretisering innenfor flere områder.
Arbeidet med samfunnssikkerhet er selvsagt ikke av­
sluttet etter at denne sak er ferdigbehandlet i denne sal.
Oppgaven med å iverksette dagens vedtak og meldingens
intensjoner er stor og krevende. Det er et arbeid som om­
fatter nesten alle departementer og alle politikkområder.
Men nettopp på grunn av bredden, kompleksiteten og vik­
tigheten er jeg glad for at det er et bredt flertall som står
samlet i innstillingen, på samme måte som da gjennomfø­
ringsproposisjonen ble behandlet i vårsesjonen. I et lite
land som Norge er samfunnssikkerhet et område som for­
tjener denne bredden. Jeg er derfor tilfreds med at vi har
klart å skape denne enigheten, slik at vi kan nå det målet
som meldingen omhandler: Veien til et mindre sårbart
samfunn -- med eller uten knekkebrødet til statsråden.
I meldingen går flertallet inn for å etablere et nytt di­
rektorat for beredskap og samfunnssikkerhet og ber Re­
gjeringen i den kommende tilsynsmelding komme tilba­
ke til det spørsmålet. Det vil jeg også gjøre.
Åge Konradsen (H): Det moderne samfunnet er sår­
bart. Trusselbildet består av både utilsiktede hendelser
som flom, skogbrann eller skred og tilsiktede hendelser
som terrorangrep og internasjonal kriminalitet. Derfor er
det viktig at beredskapen er så godt samordnet at de ulike
sektorenes tiltak på sikkerhets­ og sårbarhetsområdet
fremstår som en helhet.
Både Forsvaret og Kystverket spiller en betydelig rol­
le når det gjelder maritim overvåking. Regjeringen er
enig med Sårbarhetsutvalget i at Norge som kystnasjon,
med suverene rettigheter i store havområder, må ha god
evne til maritim overvåking. I denne sammenheng er det
verdt å merke seg at Kystvakta får en sentral rolle. Økt
fiskeriovervåking i norsk og internasjonalt farvann, økt
fokus på miljø, og den nært forestående utvidelsen av ter­
ritorialfarvannet fra fire til tolv mil vil gi Kystvakta store
arbeidsoppgaver i årene fremover.
Det er også gledelig at Forsvarsdepartementet sam­
men med berørte departementer og etater har vurdert mu­
lige tiltak for å bedre samordningen av sivile og militære
kystovervåkingsressurser. Etablering av en trafikksentral
i tilknytning til f.eks. radioen i Vardø er et synlig bevis
på dette og vil være et godt framtidig tiltak. Det samme
vil opprettelsen av en miljøovervåkingsenhet for nord­
områdene være.
Reitan må i framtiden ha en viktig rolle som senter for
beredskap og overvåking. Det må opprettes en krisesty­
ringskommando for nordområdene på Reitan, slik komi­
teene samlet har foreslått i sin innstilling.
Mye tyder på at det vil bli en stadig økende frakt av
farlig last i farvannene utenfor hele norskekysten, her­
under også sjøveis frakt av olje fra produksjonsområdene
i Nordvest­Russland til markedene i Europa. Det er etab­
lert et norsk­russisk samarbeid om varslings­ og red­
ningssamarbeid på bakgrunn av intensjonsavtalen som
ble inngått i 2000.
Regjeringen sier i St.meld. nr. 17 at den vil ta initiativ
til å inkludere sjøtransport av farlig last i varslingsrutine­
ne. Dette er viktig, og det bør skje raskt.
Forsvaret har ressurser for maritim overvåking og
overvåking av skipstrafikken langs norskekysten -- og det
er et godt forebyggende tiltak. Men overvåking er ikke
bare å se på satellittbilder; synergi mellom ressurser er
nødvendig. Vi må derfor snarest mulig komme oss forbi
byråkratnivåene.
Heimevernet har spesielle kvaliteter, ikke minst lokal­
kunnskap og tilstedeværelse, som gjør at HV­avdelinger
har et potensial til å være en viktig ressurs innenfor lan­
dets sikkerhets­ og beredskapsarbeid. Men dersom po­
tensialet i Heimevernet skal realiseres, kreves det at
heimevernsavdelinger og mannskaper gis en trening og
et utstyr som gjør dem i stand til å håndtere forskjellige
typer oppgaver.
Men for at Heimevernet skal ha en nyttig funksjon i
beredskapsarbeidet, er det viktig at Regjeringen avklarer
hvordan heimevernsressursene også skal brukes i forbin­
delse med sivile kriser. Jeg vil derfor be Regjeringen om
å informere Stortinget om dette på en dertil egnet måte.
Til slutt vil jeg rette oppmerksomheten mot en sak
som forsvarsministeren urettmessig har blitt kritisert for i
Dagsavisen i går. Dagsavisen hevder at lenge før Stortin­
get har vedtatt noe som helst angående Nasjonal sik­
kerhetsmyndighet, skal Forsvaret angivelig ha startet en
omorganisering av NSM. Dagsavisen viser til et brev un­
dertegnet av sjefen for sikkerhetsstaben i Forsvarets
overkommando som har beskrivelser av organisasjons­
strukturen, og navngitte personer er ført opp i stillinger
som formelt ikke eksisterer. Problemet med å knytte det­
te brevet til forsvarsministeren er at brevet er datert
9. april 2001, flere måneder før nåværende statsråd og
nåværende regjering tiltrådte. Oppslaget i Dagsavisen i
går er feil fra ende til annen.
Det er i dag Stortinget tar stilling til å opprette NSM
som eget direktorat. Derfor har selvfølgelig ingen for­
skuttert noen beslutninger før dette blir vedtatt nå i dette
møtet i dag.
André Kvakkestad (FrP): Fremskrittspartiet mener
at organisert kriminalitet i dag er en stor og voksende
trussel mot vårt samfunn. Vi mener det er viktig å få en
bredest mulig forståelse av denne kriminalitetens om­
fang. Det bør også forskes på hvor store økonomiske
konsekvenser denne kriminaliteten medfører for vårt
samfunn. Det må fokuseres på hvor stor denne kriminali­

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
Trykt 19/11 2002
2002
338
teten er med tanke på økonomi. Videre er det interessant
å se hvordan denne kriminaliteten påvirker det norske
næringsliv og også offentlige anskaffelser.
Det er viktig å se hvilke etterforskningsmetoder som
ikke bare vil være oppklarende, men som også vil kunne
være forebyggende.
Fremskrittspartiet ser det som sannsynlig at det sivil­
militære samarbeidet i fremtiden vil bli langt mer utstrakt
enn det har vært frem til i dag. Vi er i likhet med Sårbar­
hetsutvalget av den oppfatning at det ville være ønskelig
å forenkle de eksisterende rutiner for bruk av militære
styrker til støtte for politiet. Ved bruk av militære styrker
i fredstid vil dette alltid være etter rekvisisjon fra politi­
myndighet. Vi mener det er hensiktsmessig med en nær­
mere vurdering av en inndeling av hvilke militære styr­
ker som ved rekvirering i fredstid utelukkende skal ope­
rere under politimestrenes ansvar. Det bør vurderes om
det eventuelt er avdelinger som skal kunne tillegges eget
operativt ansvar, med hovedansvar lagt til Forsvars­
departementet etter at rekvisisjon fra politimyndighet er
innvilget på politisk nivå. Fremskrittspartiet mener at
dette er en problemstilling som er aktuell også på norsk
landterritorium.
Vi ønsker i likhet med Sårbarhetsutvalget en grundig
utredning av om kommandoforholdene mellom politiet
og Forsvaret er hensiktsmessige i forhold til ulike alvor­
lige situasjoner samfunnet kan risikere å stå overfor.
Når det gjelder spørsmålet rundt flyktninger og asyl­
søkere, ser Fremskrittspartiet at asylsøkere uten kjent
identitet kan være en risiko, og at det slik sett vil være
hensiktsmessig å kunne plassere disse i utvidede, lukke­
de og overvåkte UDI­områder. Dette er viktig for at det
på en kontrollert måte kan innhentes opplysninger om de
aktuelle personers bakgrunn. Vi ser at det lett kan oppstå
uheldige situasjoner dersom man ikke tar høyde for å be­
grense uidentifiserte asylsøkere og deres bevegelser. Vi
mener også at det ut fra et helsemessig synspunkt i enkel­
te situasjoner kan være ønskelig for å unngå spredning av
epidemier og liknende, dersom dette fremstår som en re­
ell trussel i en fremtid. Vi mener også at dette sånn sett
på sikt kan være noe å ha i bakhånd for å ivareta den en­
keltes helse og rettigheter.
Fremskrittspartiet mener at et felles nødnummer vil
lette tilknytning til alarmsentralene for publikum. Ett
nummer er ofte enklere å forholde seg til enn tre numre.
Det er etter vår mening også en fordel at de ulike etater
får den nødvendige informasjon så koordinert som mu­
lig, og da også raskest mulig. Vi mener at en felles
alarmsentral med aktører fra ulike sektorer, f.eks. liknen­
de det de har i USA, vil gi publikum og de aktuelle etater
en trygghet for at informasjonsflyten blir så effektiv som
mulig.
Inga Marte Thorkildsen (SV): Det er mulig at noen
syns at SV er helt på bærtur i denne debatten, siden vi
prøver å løfte perspektivet lite grann. Men vi mener fak­
tisk at det også er på sin plass å se på hvordan vi kan
forebygge sårbarhet, når vi skal diskutere hvordan vi kan
sikre at vårt samfunn blir minst mulig sårbart.
Det har vært representanter som så vidt har vært inn­
om disse spørsmålene, både i merknadene og også under
debatten. For eksempel har Fremskrittspartiet vært inn­
om asylsøkerne som en trussel i forhold til samfunnets
sårbarhet. Representanten Marit Nybakk var innom dette
med forvirrede personer som kan bli rammet av en smitte­
effekt når det gjelder selvmordsbombing. Man kunne i
den sammenheng f.eks. vært innom psykiatrien i Norge,
hvordan Regjeringa ikke innfrir opptrappingsplanen i det
framlagte forslaget til statsbudsjett. Vi kunne også her ha
vært innom hvordan i hvert fall det partiet jeg represente­
rer, mener at Regjeringa med det forslaget til statsbud­
sjett som er lagt fram, legger grunnen for en økt krimina­
litet i vårt eget samfunn, snarere enn å redusere krimina­
liteten, fordi de legger opp til en økning av forskjellene.
De legger heller ikke opp til en styrking av f.eks. rusom­
sorgen.
Jeg syns det er merkelig at det synes som om noen
partier i forbindelse med denne meldinga mener at vi
bare burde fokusere på organisering av etater, direktora­
ter og myndighetsutøvelse, og ikke på hvordan vi kan
forebygge sårbarhet. Og da hjelper det altså ikke med
isolasjonisme og navlebeskuende politikk, som i hvert
fall jeg opplever at representanter fra Fremskrittspartiet
synes å stå for når de totalt avviser f.eks. behovet for å se
på hvordan klimaendringer kan utgjøre en trussel mot
vårt samfunn.
SV mener derimot at noen av de største sårbarhetsut­
fordringene vi står overfor framover, er følgende:
-- klimaendringer og andre miljøproblemer, som særlig
er skapt av oss i Vesten, og som særlig rammer de al­
ler fattigste innbyggerne på kloden
-- fattigdomsproblemene i verden og de økende forskjel­
lene mellom fattige og rike land og mellom fattige og
rike innbyggere innad i ulike land, også i vårt eget
-- manglende demokratiske rettigheter og manglende
oppfyllelse av menneskers grunnleggende menneske­
rettigheter i store deler av verden
-- terrortrusselen, og med denne en beklagelig vilje hos
de fleste av verdens myndigheter til å gå på akkord
med grunnleggende menneskerettigheter og rettsstats­
prinsipper for å bekjempe denne trusselen, noe vi me­
ner er det motsatte av å bekjempe terrorvirksomhet
-- forsøk på å undergrave FN, særlig fra USAs side
-- spredning av masseødeleggelsesvåpen, biologiske og
toksiske våpen samt håndvåpen og andre våpentyper
og manglende vilje fra en del land, deriblant USA, til
å godta flere viktige avtaler for å motvirke slik spred­
ning
SV kan ikke se at det i denne sal er et enormt engasje­
ment for å gjøre noe med de grunnleggende problemene
verden står overfor. Dersom dette hadde vært tilfellet,
ville Norge ha oppfylt rollen som miljøpådriver, ikke
bare internasjonalt, men også her hjemme. Vi er ikke i
nærheten av å ta ansvar for å få ned CO 2 ­utslippene på
norsk sokkel, eller for å bygge opp en konkurransedyktig
kollektivtrafikk, bare for å nevne noe. Vi har ikke inntatt
en ledende rolle i Sikkerhetsrådet for å forhindre at USA
får undergrave FN, eller for å sikre at palestinerne får opp­

Forhandlinger i Stortinget nr. 23
5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
S 2002--2003
2002 339
(Thorkildsen)
fylt grunnleggende rettigheter, eller for å avdekke det sto­
re spillet som nå foregår i Kaukasus og Midtøsten, hvor
det mer enn å fjerne en diktator eller kontrollere Iraks
våpenarsenaler handler om å sikre seg tilgang til uvurder­
lige ikke­fornybare energikilder. Hvordan er det f.eks.
mulig at vi av alle bruker mer ressurser på å føre en krig
-- kanskje til og med to kriger -- enn på å bidra til utvikling
av fred og demokratisk utvikling i verden?
SV var også sterkt kritisk til de nye terrorbestemmelse­
ne som ble vedtatt tidligere i år. Vi syntes ikke det var en
fjær i hatten at Norge var en av de aller flinkeste i klassen
av nasjoner til å vedta slike bestemmelser. Tvert imot
mente og mener vi at Norge burde brukt tid, og at vi burde
tatt inn over oss kritikken som er reist fra bl.a. Amnesty og
Human Rights Watch, om at de aller fleste stater nå faktisk
har vedtatt bestemmelser som går på tvers av grunnleg­
gende demokratiske rettigheter. At vi får skryt av USA, et
land som holder over 600 mennesker fanget på Cuba uten
en eneste rettighet, mener vi er mer flaut enn hyggelig.
SV vil arbeide for en annen verden, og vi mener at
dette ikke er naivt eller noe å le litt av, litt overbærende,
men en plikt vi har som medmennesker som er avhengig
av hverandre. Meldinga om samfunnets sårbarhet tar opp
noen viktige problemstillinger, og vi har heldigvis fått
inn noen merknader vi er fornøyd med, som går litt høye­
re opp enn akkurat hvordan vi skal organisere etatene,
noe som selvfølgelig også er viktig. Men vi kan ikke se
at de store utfordringene berøres, i hvert fall ikke i til­
strekkelig grad.
Vi vil jobbe for å snu denne utviklinga. Vi vil jobbe
for at Norge skal være pådriver, både tilsynelatende og
rent faktisk, for at vi overlater denne kloden videre i en
bedre miljømessig og demokratisk stand enn vi fikk den
overlatt. Det mener vi er en plikt, og vi mener at det er
viktig å minne oss sjøl på det også i debatt om Norges
sårbarhet som samfunn.
Einar Holstad (KrF): St.meld. nr. 17 med undertittel
«Veien til et mindre sårbart samfunn» understreker med
få ord hva dette egentlig dreier seg om. Hele meldingen
er en erkjennelse av at samfunnssikkerhetsarbeidet er en
prosess. Samtidig bekrefter meldingen at denne proses­
sen er kontinuerlig. Samfunnssikkerhet er ikke bare bygd
på en ferdighet, men er like mye en holdning, ja vilje til å
bry seg med hverandre i det daglige. Dersom krisen opp­
står eller katastrofen inntreffer, er det for sent å forberede
seg. Hver enkelt av oss har ansvar for egen trygghet. Den
som har ansvar i det daglige, har også de beste forutset­
ningene for å kunne håndtere kritiske situasjoner. Nett­
opp av denne grunn er de daglige holdninger avgjørende
for innsatsen i en krisesituasjon.
Jeg tillater meg å komme inn på Forsvarets håndtering
av klasebomber som eksempel på en uønsket utvikling i
organisasjonen. Noen form for hoderulling i kjølvannet
av denne saken er ingen løsning for de utfordringer For­
svaret sliter med. Manglende respekt for politiske vedtak
og fravær av vilje til å påse at disse etterleves i organisa­
sjonen, kan være kritisk for kommunikasjonen i en krise­
situasjon. Det mest bekymringsfulle ved dette er at tilli­
ten til Forsvaret i det norske folk kan svekkes over tid.
Krav til holdninger i Forsvaret må være i overensstem­
melse med det beste i samfunnet for øvrig.
Store katastrofer skjer alltid ubeleilig. Heldigvis har
vi hatt lett tilgang til de steder hvor det i de senere år har
inntruffet større ulykker i Norge. Dette har bidratt til å
begrense skadeomfanget i vesentlig grad. Likevel vil jeg
peke på nødvendigheten av raskest mulig å etablere et
nytt digitalt samband for nødetatene og andre som natur­
lig trekkes inn i forbindelse med større redningsarbeider.
Det er utviklet en ny standard for kommunikasjon innen
nød­ og beredskapsetater kalt TETRA­standarden. Tolv
land i Europa har iverksatt aktiviteter med henblikk på
utbygging av TETRA­nett for sine nød­ og sikkerhetstje­
nester. Fem land har inngått kontrakter om utbygging av
landsdekkende TETRA­nett. Det er Belgia, Finland, Is­
land, Nederland og Storbritannia. I Finland er TETRA­
nettet praktisk talt ferdig utbygd. Danmark har besluttet
etablering av landsdekkende TETRA­nett for nødetatene,
men uten at byggingen er kommet i gang ennå. Sverige
ligger i prosess ca. to år etter Norge. I Norge innledet nød­
etatene i 1998 et samarbeidsprosjekt for å utrede mulig
innføring av et felles nødsamband basert på TETRA­
standarden. En TETRA pilotinstallasjon er etablert i
Trondheimsområdet med ca. 600 brukere. En er gjort
kjent med at flere land i Europa og Asia har tatt i bruk
TETRA­løsninger på ulike områder uten at disse er gjort
landsdekkende.
I Norge er det nødvendig innen kort tid å skifte ut de
eksisterende analoge radiosambandene med nye digitale
løsninger. Det nye TETRA­nettet er i dag det nettet som
har den beste anvendeligheten blant dem som er kjent i
markedet. Valg av GSM/GSM­R/UMTS­baserte løsnin­
ger vil ikke tilfredsstille brukerkravene. Dessuten vil sli­
ke løsninger ikke være basert på internasjonale standar­
der, og systemene vil mangle en rekke funksjoner nød­
etatene er avhengig av. En rapport fra det svenske konsu­
lentfirmaet Stelacon på oppdrag fra regjeringskanselli og
næringsdepartement i Sverige dokumenterer at disse al­
ternativene til TETRA vil bli flere milliarder kroner dy­
rere. Nåværende planer for TETRA­utbyggingen i Norge
gir bedre radiodekning på landsbasis enn GSM­systemet.
Utbyggingen inkludert brukerutstyr antas å koste
3,5 milliarder kr. Jeg vil også peke på nødvendigheten av
at Forsvaret må bli TETRA­bruker for å ha en tilfreds­
stillende kommunikasjon med nødetatene i framtidige
felles utfordringer.
Nærhetsprinsippet innebærer at kriser skal håndteres
på lavest mulig nivå. Det vil som oftest bety det stedlige
politiet og det lokale brann­ og redningsvesen. Ansvars­
prinsippet innebærer at disse må være trent og motivert
til å kunne møte utfordringene i det daglige virket. Lille­
strøm­ulykken for vel to år siden viste hvor viktig det var
å ha riktig og tilstrekkelig utstyr lokalt. Her står vi over­
for en stor utfordring i framtiden i å bygge forsvarlige
enheter lokalt mange steder i landet. Det kreves trolig ut­
videt samarbeid over kommunegrenser, men også økte
bevilgninger for å nå dette målet.
23

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn 2002
340
Anne Helen Rui (A): Vær alltid beredt, heter et speider­
ordtak. Det er dette denne meldinga handler om.
Med globaliseringa og den teknologiske utviklinga er
det sammensatte samfunnet vi har bygd opp, svært sår­
bart -- mer nå enn noen gang. Derfor er det spesielt viktig
å tenke forebyggende sikkerhet i alle samfunnets ledd.
Når vi bygger ut nye offentlige bygg eller vi bygger ut
infrastruktur -- det være seg veier, tunneler, jernbanelin­
jer, tele, dataoverføringer osv. -- må vi tenke beredskap. I
slike sammenhenger nytter det ikke med tankegangen det
skjer ikke meg. Her må føre var­prinsippet gjelde. Bare
slik kan man kanskje unngå at ulykker og katastrofer
skjer, og hvis de skjer, at de kan bli håndtert raskt og rik­
tig.
Punkt nummer én er å ha et lovverk som er omfatten­
de og tar opp i seg alle tenkelige og utenkelige hendelser,
slik at lovgrunnlaget er sikret.
Punkt nummer to er å ha godt utdannede fagfolk som
kan tilsynsarbeidet på alle de spesifikke deler av vårt sår­
bare samfunn.
Disse fagfolkene er heller ikke utdannet én gang for
alle. Skal de være tilsynsansvarlige, må de videreutdan­
nes for å holde seg meget godt oppdatert på alt nytt som
blir utviklet og som skjer i de områdene de har ansvaret
for. De må ha en organisering som er hensiktsmessig i
den daglige tilsynsjobben, men også den dagen ulykka
eller katastrofen virkelig skjer. Det må være klare kom­
mandolinjer, og alle må kjenne sin plass og kunne sin
jobb når arbeid skal utføres raskt.
Denne kjensgjerningen er det som ligger til grunn for
prinsippet om nærhet som slås fast i meldinga, om at det
er de menneskene som har det daglige ansvaret, som
også skal ta seg av de store ulykkene og krisene på
skadestedene; i politiet, i ambulansene, på sykehusene,
på brannstedene, i redningshelikoptere, i vannverkene, i
elektrisitetsverkene osv.
Men dette koster penger -- mye penger. Man må lage
planer for hvor man skal evakuere folk hvis dette eller
noe annet skulle skje, og tenke på om man har nok enkelt
eller komplisert utstyr, medisiner, nok blod og reservede­
ler tilgjengelig, som raskt kan nås, og på hvem som
transporterer hva. Alt dette og mye mer skal planlegges,
og da kan man ikke bare bruke markedsøkonomiske
prinsipper. Er det forebyggende arbeid godt på alle felt,
vil det antakelig bli få ulykker og kriser. Men oppstår de,
kan de håndteres raskt og godt. Det er denne kjensgjer­
ningen vi må holde fast på. Ellers er det vanskelig å si
hvor mye forebygging og tilsyn som lønner seg, før ulyk­
ken og krisene er et faktum.
Når det skal ryddes opp, er det ingen som spør om vi
har råd til det. Men på forhånd stilles disse spørsmålene
ofte. Da må vårt svar bli at vi har ikke råd til å la være.
Vi slår fast i dag at kommunene ved lov skal bli pålagt
beredeskapsplikt i framtida. Dette vil også koste penger.
Dagens regjering med en kommunalminister som helst
vil privatisere snart alle kommunale oppgaver, må tenke
seg godt om og i alle fall alltid huske på at skal private
overta kommunale oppgaver, må beredskapsplikten være
godt ivaretatt. Arbeidstakere må utdannes og øves om
igjen og om igjen for å bli gode til å gjøre jobben sin
raskt, under vanskelige forhold, under ekstreme stress­
situasjoner.
Dette er det ingen som kan tjene penger på, dette kos­
ter penger enten det er i statlig, kommunal eller privat re­
gi. Å strupe kommuneøkonomien slik som denne regje­
ringa nå gjør, henger ikke sammen med det vi foreslår i
denne meldinga om beredskapsplikten.
Når vi gir kommunene beredskapsplikt, må kommu­
nene få mer penger til å kunne kartlegge sin sårbarhet,
øve sine ansatte til gode krisearbeidere og lage gode pla­
ner som holder mål i en virkelig krisesituasjon. Som sagt,
å forebygge sårbarhet koster penger på flere budsjetter,
og det håper jeg at Regjeringa merker seg nå i disse
budsjettider.
Så over til mitt hjemfylke, Vestfold. Direktoratet for
brann­ og elsikkerhet ligger i Tønsberg. Der arbeider det
130 personer. En del av dem som arbeider i Tønsberg,
ble flyttet dit så sent som 1. januar 2002 -- altså har de
vært der ett år. Det trengs ikke mye fantasi for å forstå at
man ved alle flyttinger mister gode fagfolk som man
egentlig ikke har råd til å miste. De har akkurat flyttet dit,
og det er ikke vanskelig å forstå at de gjerne vil ha ro og
utføre sin jobb og nå sine mål om å verne liv og helse,
verne om miljøet og materielle verdier for samfunnet og
enkeltmennesket.
Luftforsvarets skolesenter i Stavern er omdøpt til Jus­
tissektorens kurs­ og øvingssenter, og jeg viser til flertal­
lets merknader i Innst. S. nr. 259 for 2001­2002.
Carsten Dybevig (H): Gårsdagens og søndagens Dags­
avisen påstod ganske så kraftig at det skulle være en kon­
frontasjon med Krohn Devold i Stortinget -- et stormløp
mot Krohn Devold i Stortinget -- og at Krohn Devold
skulle bli stilt til veggs ved behandlingen av Nasjonal
sikkerhetsmyndighet, NSM. Det har antakeligvis vært
mer et ønske fra avisen enn en realitet her i dag. Alle på­
standene er tilbakevist her i denne salen i dag. Jeg vil få
lov til å gi avisen en liten lærdom i form av et norsk ord­
tak: Det er skral kost å måtte ete i seg sine egne ord.
Dagens trusselbilde er diffust og sammensatt. Sam­
funnet står ikke overfor én enkelt trussel, risiko eller sår­
barhet, men et mangfold av utfordringer som krever et
tilsvarende mangfold av forebyggende og avhjelpende
tiltak.
Den sikkerhetspolitiske utviklingen, terrortrusselen
og trusselen fra organisert kriminalitet, fare for teknolo­
gisk svikt, miljøforstyrrelser og klimaendringer stiller på
hver sin måte samfunnet overfor utfordringer som må
møtes. Fellesnevneren er at samfunnet settes på prøve,
og at det er nødvendig med ekstraordinær innsats.
Naturkatastrofer og terroraksjoner mot store installa­
sjoner og industrianlegg vil komme brått og uventet og
være svært kostbart å forsikre seg mot. Den beste måten
samfunnet kan forsikre seg mot denne type trusler på, er
gode beredskapsforberedelser.
En stopp i energiforsyningen eller lammelse av lan­
dets IKT­systemer vil sette samfunnets funksjoner ut av
drift. En lammelse av oljeinstallasjoner og store industri­

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
2002 341
anlegg på land vil ha stor økonomisk, men begrenset ef­
fekt på samfunnets funksjoner.
Felles for mange av truslene er at forhåndsvarsel ikke
gis. Vi må tilkjennegi at det vil være umulig å eliminere
samtlige trusselscenarioer, det være seg naturkatastrofer
eller terrorisme. Vi må derfor organisere oss slik at skade­
virkningene for det sivile samfunn blir lavest mulig.
Dette medfører en vedvarende omstillingsprosess, en
vedvarende analyse av sårbarhetsbildet og en vedvarende
kommunikasjon mellom samtlige aktører.
Hovedansvaret ligger sentralt til det nye direktoratet.
Ansvaret tydeliggjøres ved at en rekke offentlige instan­
ser -- deriblant 435 kommuner -- og tusenvis av bedrifter
skal forberedes og bevisstgjøres for en eventuell hendel­
se som antakelig ikke skjer, men som kan skje og vil ha
store konsekvenser for samfunnet om det skjer. Ikke å
lykkes i dette forberedelsesarbeidet vil kunne være fatalt
for hvordan krisen takles.
Visjonen for samfunnssikkerhetsarbeidet er at det
ikke skal forekomme større skader på liv, helse, miljø
eller materielle verdier som følge av svikt i kritiske funk­
sjoner uavhengig av type krise.
De siste 10--20 år har samfunnets økonomiske velferds­
utvikling vært noenlunde sammenfallende med IKT­ut­
viklingen. De fleste samfunnssektorer baserer seg i stor
grad på slik teknologi, men denne teknologien har gjort
samfunnet mer sårbart. For eksempel er kraftforsyningen
avhengig av velfungerende IKT. Konsekvensene i drifts­
forstyrrelser i IKT­systemer og infrastruktur kan være
sammensatte og alvorlige for samfunnets funksjonsdyk­
tighet.
Velfungerende sambandssystemer under kriser vil
også være avgjørende for hvor effektiv krisehåndterin­
gen er. Ord som «samarbeid», «koordinering», «delege­
ring» blir fort floskler og moteord om de ikke fylles med
et reelt innhold. Å være i beredskap er ikke noe som gjø­
res én gang i måneden eller i halvåret, men faktisk noe
som skal være innøvd og bevisstgjort daglig til det kjed­
sommelige fordi «ulykken varsler ikke på forhånd».
Sviktende reaksjoner, sviktende organisering og koor­
dinering etter at krisen er inntrådt, kan unødig forsterke
krisens omfang og konsekvenser. Derfor vil god bered­
skapsplanlegging og praktiske øvelser være viktig for å
eliminere risikoen for feilgrep i tiden etter at krisen er
inntrådt.
Ansvaret for operativ krisehåndtering må være tind­
rende klart -- i en krise er det ikke rom for uklarhet. Klare
ansvarsforhold fra bunn til topp er viktig. Vi vet at det
uventede skjer. Men det er da viktig å redusere sam­
funnsbelastningen når de uventede hendelsene skjer. De
hyppigste krisene oppstår i begrensede områder og kre­
ver lokal handling. Muligheten og evnen til å fatte riktige
beslutninger i begynnelsen av en krise er kanskje alfa og
omega for om lokalsamfunnet skal unngå for store kon­
sekvenser eller belastninger. Da er den lokale beredskaps­
ledelsen ualminnelig viktig.
Kommunikasjon mellom nødetatene, eventuelt red­
ningstjenestene, kommune, Sivilforsvaret, frivillige og i
nødsfall Forsvaret krever optimale tekniske forhold så
vel som godt innarbeidet samarbeidsklima mennesker
imellom. Mange lokalsamfunn langs Glomma har blitt
berørt av flom de siste årene. Der hvor det lokale enga­
sjementet var størst og den beste organiseringen fant
sted, gav også den best tenkelige utgang i forhold til de
problemene som eksisterte i f.eks. vern av liv og sikring
av eiendommer.
En faktor som ikke har vært nevnt særlig mye, er risi­
koen for stadige utskiftninger av personer i ledende stil­
linger både lokalt og sentralt, ikke bare personer ansatt i
offentlige stillinger, men også personer i folkevalgte po­
sisjoner. Av den grunn vil også regelmessige oppdaterin­
ger av kriseplaner og utvikling av samarbeidsrelasjoner
være av stor betydning. Det nye direktoratet vil måtte ha
en slik funksjon. Beredskapsøvelser i kommunene
mellom de ulike aktørene vil styrke mulighetene det en­
kelte lokalsamfunn har til best mulig å skåne sine inn­
byggere. Av den grunn vil det bli lovpålegg om kommu­
nal beredskap.
Per Roar Bredvold (FrP): St.meld. nr. 17 har hatt et
noe spesielt liv med utsettelser, en form for tilbakesen­
delse, den er vanskelig å forstå, den er lite konkret, og
man kan kanskje si at alt og/eller svært lite er avhengig
av hvordan man leser den for å forstå det konkrete. Men
den er nå her og klar til debatt, og sluttresultatet ble vel
bedre enn starten, selv om Fremskrittspartiet kunne sett
den annerledes på mange punkter.
Jeg vil her ta for meg noen sider som spesielt berører
Forsvarets rolle i denne meldingen, og først starte med
Heimevernets rolle. Fremskrittspartiet er av den oppfat­
ning at HVs rolle i beredskapssammenheng har fått en
økt betydning. Denne betydningen forsterkes når man ser
dette i sammenheng med reduksjonene i Forsvaret for
øvrig i forhold til hva Fremskrittspartiet vil bruke av res­
surser på Forsvaret. Fremskrittspartiet mener at dersom
man tillegger HV, og da spesielt HV 016­tropper, større
vekt enn tidligere, må dette synliggjøres i konkrete tiltak
for å bedre deres kapasitet til å løse de tiltenkte oppdrag.
Fremskrittspartiet mener at det er en misforståelse der­
som man tror at HV 016­troppene er spesialister innen
antiterror og andre spesialoppdrag.
Det er viktig å være klar over at for å kunne definere
en militær avdeling som spesialavdeling er det en forut­
setning at denne styrken er i daglig tjeneste, og at tjenes­
ten er av en slik karakter at den ut fra ferdighetskrav kan
karakteriseres som spesiell -- jeg tenker da på det fysiske,
det psykiske, tekniske ferdigheter m.m. I Norge har vi
bare to slike avdelinger, Marinejeger Kommandoen og
Hærens Jegerkommando. Fremskrittspartiet mener at
dersom det er en forutsetning at HV 016 skal løse opp­
drag av en spesiell karakter mot terrorister, må disse av­
delinger styrkes utdanningsmessig, og tjenesteformen må
da radikalt omlegges mot dette målet.
Fremskrittspartiet ønsker også å opprette Forsvarets
bildeoppbyggingssentral ved Luftforsvarets stasjon Sør­
reisa. Fremskrittspartiet er av den oppfatning at en lokali­
sering til Sørreisa er en hensiktsmessig plassering også
med tanke på de investeringer som er blitt foretatt i in­

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn 2002
342
stallasjonen tidligere. Det er også viktig å videreføre den
kompetansen som er etablert her, slik at vi, altså Norge,
får mest mulig igjen for tidligere og fremtidige investe­
ringer. Investeringer som har en kortvarig levetid, har
samfunnet kanskje med Forsvaret i spissen hatt nok av,
og dette er med på å nedbygge det totalforsvaret vi har,
og som vi er så avhengig av -- spesielt fremover når man
ser hvordan verden utvikler seg med stadig flere og råere
terrorhandlinger.
Ellers er Fremskrittspartiet for at Sivilforsvaret skal
være en viktig del av totalforsvaret. Det daglige operati­
ve ansvaret for Sivilforsvaret ligger hos politimestrene.
Fremskrittspartiet mener det er mest hensiktsmessig å
opprette 27 sivilforsvarskretser slik at dette sammenfal­
ler med antall politidistrikter. Dette må være den mest lo­
giske oppdeling for et effektivt og rasjonelt samarbeid
mellom de ulike etater. Det er derfor synd at flertallet
ikke ser dette. Fremskrittspartiets syn er at på denne må­
ten vil ressursene, og ikke minst lokalkunnskapene, bli
utnyttet på den beste måte for å redusere størrelsen på og
omfanget av fremtidige krisesituasjoner -- og kanskje vil
en unngå krisesituasjoner.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg tillater meg å
henlede oppmerksomheten på en del av sikkerheten som
knytter seg til transporten langs kysten av Nord­Norge,
den risiko for mulige miljøskader som foreligger, og be­
hovet for en økt overvåking av denne skipstrafikken og
for å øke beredskapen i forhold til eventuelle ulykker.
Jeg tror at alle vil være kjent med at havområdene i
Barentshavet og havområdene utenfor norskekysten er
svært sårbare. Dette området er av vital betydning for
fiskeriaktiviteten, som oppvekstområder for fiskeriene
og på den måten også av stor betydning for den viktige
økonomiske aktivitet som fiskerinæringen representerer.
Samtidig har disse områdene et hardt klima, noe som
gjør at sjøtransport er mer utsatt i disse farvannene enn i
områder hvor de klimatiske forholdene er enklere. Det er
grunn til å forvente at skipstransporten langs kysten av
Nord­Norge vil øke i årene framover. Én ting er at vi ser
for oss en økt norsk petroleumsaktivitet i de nordlige om­
rådene, en annen ting er at den økonomiske utviklingen i
Russland i seg selv skaper en aktivitet som også øker
transportbehovene.
La meg likevel spesielt peke på to forhold. Vi ser alle­
rede en økende oljeaktivitet på russisk side. Denne oljen
skal transporteres fra russiske farvann og ut til det inter­
nasjonale markedet. Det er en transport som foregår med
skip langs kysten av Norge gjennom disse sårbare områ­
dene som altså er av stor betydning bl.a. for fiskerivirk­
somheten.
Det andre er at vi ser en utvikling med transport av
atomavfall til Russland, og også denne transporten går
gjennom disse samme områdene som er svært sårbare.
Dette er en transport hvor ulykker vil kunne ha dramatis­
ke konsekvenser, på grunn av alvoret ved innholdet i
transportene og på grunn av de virkninger som eventuel­
le ulykker vil ha bl.a. for det økologiske systemet i havet.
I tillegg kommer at selv mindre utslipp vil kunne ha store
virkninger ved at det skaper usikkerhet om troverdighe­
ten ved renheten til norske fiskeprodukter og norske far­
vann og på den måten vil kunne svekke norsk fiskeri­
næring.
Jeg er derfor glad for at de enstemmige komiteene har
understreket nødvendigheten av å styrke overvåkingen
av den norske kystlinjen og å styrke beredskapen mot
større ulykker og i forhold til innholdet i transportene.
Jeg tror det er viktig, slik de enstemmige komiteene har
bedt om, at Regjeringen utreder opprettelsen av en miljø­
overvåkingsenhet for nordområdene som skal ha til for­
mål å styrke kystovervåkingen.
Regjeringen Stoltenberg tok initiativ til en vurdering
av behovet for en trafikksentral i Finnmark. Jeg har mer­
ket meg at Kystverket har fått utredet spørsmålet om en
slik trafikksentral, og jeg er tilfreds med at komiteene i
innstillingen mener at det er miljømessig viktig å sikre en
god overvåking av sjøtrafikken i nordområdene, og me­
ner at Regjeringen må fremme forslag om organiseringen
av det.
Komiteene har samstemmig pekt på at en slik organi­
sering eventuelt kan skje i tilknytning til kystradiostasjo­
nen i Vardø. Dette gir en mulighet for et samspill mellom
en av Norges største kystradiostasjoner og den trafikk­
overvåking og eventuelle miljøovervåking som kan skje
med utgangspunkt i en trafikksentral. Jeg har også mer­
ket meg at den utredning som er foretatt for Kystverket,
ikke innebærer økonomiske eller andre negative virknin­
ger ved en slik lokalisering i Vardø, i forhold til annen
lokalisering som er analysert. Jeg tillater meg å be justis­
ministeren om å bekrefte at man vil følge opp en slik ut­
redning med sikte på etablering av en trafikksentral, og at
man tar sikte på en slik lokalisering i Vardø.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Dette har vært en
særdeles fredelig og rolig debatt, preget av enighet
mellom partier, departementer og komiteer. Siden saken
er fremlagt av Justisdepartementet, burde det i utgangs­
punktet ikke foranledige noe innlegg fra meg. Men jeg
har fått et kort og saklig spørsmål fra representanten
Bjørklund om hvorvidt NSM som direktorat allerede er
opprettet, eller om det forberedes opprettet. Jeg anser
langt på vei dette spørsmålet for å være besvart gjennom
den debatten som vi har hatt hittil. Mange har vært inn­
om det. Men for ordens skyld: I budsjettproposisjonen
for 2003, som Forsvarsdepartementet har fremlagt i høst,
står det helt konkret at vi foreslår å opprette NSM som
direktorat fra 1. januar 2003. Det er altså ikke opprettet.
Når det gjelder historikken, er det helt riktig, som
Marit Nybakk var inne på, at NSM som sikkerhetsmyn­
dighet ble vedtatt opprettet i lovs form i 1998, der Frem­
skrittspartiet hadde saksordførerskapet, og der hele ko­
miteen var enstemmig. I salen stemte SV imot, for de var
ikke medlem av komiteen.
Videre er det kjent at Arbeiderpartiet, da de satt i for­
rige regjering, foreslo NSM opprettet som direktorat un­

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
2002 343
der Forsvarsdepartementet. Det ble ikke vedtatt, fordi
man avventet sårbarhetsmeldingens fremlegging, men
det ble iverksatt forberedelse av den daværende arbeider­
partiregjering, for at man i tilfelle det hadde blitt vedtatt,
kunne iverksette direktoratets opprettelse fra 1. januar
2002. Dette orienterte også daværende statsråd Godal
om. Han sa i budsjettet som ble fremlagt i fjor høst, at
«Regjeringen har igangsatt et arbeid i tilknytning til stor­
tingsmeldingen» osv. Man skrev også at det man i første
rekke tok sikte på, var å skille ut NSM som en selvsten­
dig driftsenhet. Det tok komiteen, samme komite som i
dag, til etterretning og kommenterte i budsjettinnstillin­
gen fra i fjor at komiteen hadde merket seg at for å sette
sikkerhetsstaben i stand til å ivareta funksjonen som
NSM, ville den fra 1. januar 2002 bli organisert som en
selvstendig driftsenhet. Deretter la denne regjeringen
fram et forslag i tråd med det den forrige regjeringen
hadde lagt fram forslag om -- NSM som direktorat under
Forsvarsdepartementet. Og for å være helt sikker på at
komiteen og Stortinget sluttet seg til det forberedende ar­
beidet fikk man forsvarskomiteen og justiskomiteen til å
sende brev til Regjeringen der det stod at det er viktig at
arbeidet med samfunnssikkerhet ikke skal stoppe opp, og
at Regjeringen kan fortsette arbeidet innenfor de følgen­
de områdene -- og NSM er nevnt som ett av områdene.
Det ble sendt fra komiteene 21. juni i år.
Bare for ordens skyld i forhold til det som har stått i
pressen: Også Fremskrittspartiet er inne i flertallsmerk­
naden om NSM i dagens innstilling til sårbarhetsmeldin­
gen. Det er SV og Senterpartiet som dissenterer, fordi de
ønsker en annen oppknagging av direktoratet enn under
justis. Fremskrittspartiet har imidlertid et eget forslag til
direktorat som alternativ til Justisdepartementets direkto­
rat, men det er en annen sak. For ordens skyld ville jeg
altså redegjøre for de rent praktiske og faktiske forhold.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kjetil Bjørklund (SV): Forsvarsministeren har hatt
travle måneder i sin statsrådsstol. Ikke bare har hun ledet
Forsvaret i en tid hvor Norge er i krig, det har også vært
atskillig konflikt om hvordan det norske forsvaret løser
sine oppgaver og hvordan statsråden løser sin oppgave
med politisk styring av Forsvaret. Det har neppe gått
noen hus forbi at SV er svært kritisk til begge deler. Etter
SVs oppfatning har Forsvaret det siste året gitt oss en
rekke eksempler på at det mangler en grunnleggende vil­
je og evne til åpenhet og til å legge seg til rette for offent­
lig innsyn. Det er nok å vise til misnøyen i bl.a. pressen
om mangel på informasjon om hva Norge egentlig driver
med i Afghanistan. Forsvaret har heller ikke vist politisk
teft og evne til å etterkomme politiske styringssignaler. I
den sammenhengen viser jeg til saken om våpenkjøp fra
Israel og testingen av klasebomber på Hjerkinn.
I en annen sak, i en oppsigelsessak som er nevnt flere
ganger tidligere her i salen i dag, har Forsvaret opptrådt på
en måte som har skapt svært stor usikkerhet knyttet til bru­
ken av sikkerhetsklarering og hvilke betingelser som må
være til stede for at sikkerhetsklarering kan trekkes tilbake.
Jeg kunne også ha nevnt en rekke saker hvor Forsva­
ret regelrett sløser med offentlige midler, men det kan vi
la ligge til budsjettdebatten. Det er forsvarsministerens
ansvar å rydde opp og sørge for at vi har et demokratisk
forsvar under politisk kontroll og styring. Torsdag får
forsvarsministeren en ny sjanse til å redegjøre for hvor­
dan hun tenker å gjenvinne den tilliten i høringen i for­
svarskomiteen. Problemet med det er at klasebombene på
Hjerkinn ikke er en sak for forsvarskomiteen.
De siste dagene har forsvarsministeren vært kritisert
for langt på vei å ha gjennomført opprettelsen av Nasjo­
nal sikkerhetsmyndighet i forkant av Stortingets vedtak.
SV tar dette til etterretning. Spørsmålet er om ikke det å
ha etablert en organisasjon og ansatt folkene likner svært
på en forskuttering av Stortingets vedtak. Vår innvending
mot NSM er nå klar. Vi mener at sikkerhetsmyndigheten
må forankres i sivil sektor underlagt Justisdepartementet.
Jeg vil gjerne spørre statsråden hva hun synes om de to
andre forslagene som SV legger fram i dag, som inne­
bærer at vi får et prinsipp om at alle som fratas sikker­
hetsklarering, skal sikres rett til innsyn i sin sak og ikke
utsettes for den typen behandling som vi har sett i den
tidligere omtalte saken i vår.
Statsråd Kristin Krohn Devold: Selve spørsmålet gikk
på innsyn knyttet til sikkerhetsklarering. Men før repre­
sentanten kom så langt, var det ikke få tema representan­
ten var innom, og stikkordet var da «åpenhet». Jeg føler
behov for å kvittere ut noen av påstandene.
Når det gjelder våpenkjøp fra Israel, har Forsvars­
departementet lagt ut på våre nettsider hvert eneste kjøp
som har vært foretatt etter den runden vi hadde i vår -- det
er altså full åpenhet -- mens den linje SV foreslo vi skulle
legge oss på, nemlig å forby kjøp fra Israel, ble avvist i
Stortinget. Når det gjelder Afghanistan, har vi hatt flere
pressekonferanser der man kunne stille spørsmål om alt, i
tillegg til at vi har svart på spørsmål i Stortinget. Men at
man har ønsket å ha lukkethet knyttet til trygghet for sær­
lig våre medlemmer av spesialstyrkene, er noe annet.
Så til selve spørsmålet og saken som representanten
var innom, nemlig det tilfellet der det var en person som
ble nektet innsyn i sin sak, der han mistet sikkerhetskla­
rering. Det har vært behørig debattert i Stortinget tidlige­
re under daværende statsråd Godal. Statsråd Godal be­
klaget fra denne talerstol, og rutinene ble lagt opp etter
den ene saken. Jeg mener på den bakgrunn at det de to
forslagene fra SV innebærer, er godt inndekt i den prak­
sis som Forsvarsdepartementet la seg på etter den saken
jeg refererte til, og som Godal hadde her i Stortinget, og
jeg mener også at EOS­utvalget fungerer veldig tilfreds­
stillende når det gjelder å være en mulighet for folk til å
ta opp saker der man ikke skulle være tilfredsstilt ved
saksbehandlingen, enten det måtte være Forsvarets sik­
kerhetstjeneste eller for så vidt i departementet.
Marit Nybakk (A): På en rekke av de områdene og
om de sakene som Bjørklund tok opp, er det sikkert mye
å si -- og det har vi også sagt. Når det gjelder klasebombe­

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn 2002
344
saken, kommer vi tilbake til den under en høring på tors­
dag morgen. Det er altså ikke tema i dag.
Jeg tok ordet til replikk bare for å understreke det som
statsråden sa om Nasjonal sikkerhetsmyndighet, som alt­
så ble vedtatt opprettet av Stortinget i lovs form i februar
1998 og ligger lovfestet i lov om forebyggende sikker­
hetstjeneste i §§ 8 og 9 under kapittel 3 i denne loven.
Arbeidsoppgavene er svært detaljert beskrevet, og i til­
legg står det i § 9 at «Kongen kan gi nærmere bestem­
melser om Nasjonal sikkerhetsmyndighets utøvelse av
oppgavene». Dette mener jeg hjemler også videre arbeid
i det aktuelle fagdepartementet. Med denne saken la
Stoltenberg­regjeringen i St.prp. nr. 45 for 2000­2001
fram forslag om å gjøre Nasjonal sikkerhetsmyndighet
om til direktorat. Komiteen valgte å se det i sammenheng
med sårbarhetsmeldingen. Den ligger nå til behandling
her i dag.
Jeg vil også nok en gang understreke at hele forsvars­
komiteen var i Sikkerhetsstaben den 2. mars i år og fikk
en grundig redegjørelse om det pågående arbeidet med
utvikling av Sikkerhetsstaben til Nasjonal sikkerhets­
myndighet og til direktorat. Jeg vil også vise til brevet av
21. juni fra forsvarskomiteen og justiskomiteen til stats­
råden.
Jeg tok altså ordet bare for å ha klarert ut at på dette
punktet har forsvarsministeren Arbeiderpartiets fulle
støtte.
I n g e L ø n n i n g hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Synnøve Søndergaard (A): Etter 11. september ble
det enda viktigere å sette i verk tiltak som kunne redusere
kritiske samfunnsfunksjoners sårbarhet. Sårbarhetsutval­
get omtaler særlig utsatte geografiske områder som bør
gjøres mer robuste ved bl.a. å bygge inn krav til forsy­
ningssikkerhet i samarbeid med leverandørene.
Det ligger store verdier i de enorme havområdene i
nord. Stikkord her er fisk, gass og eventuelle oljefore­
komster, og ikke minst: området er spesielt sårbart.
Hittil har man kun et fartøy med isbryterkapasitet,
KV «Svalbard», som er øremerket kontroll og overvå­
king i nord. I tillegg kommer Marinen og Kystvaktens
øvrige fartøy. Når de nye fregattene settes i tjeneste, fin­
nes det imidlertid ikke verksteder langs kysten som har
den nødvendige størrelse for å dokksette båtene.
Det betyr flere seilingsdøgn fra Barentshavet til
Håkonsvern og dermed sterkt svekket beredskap.
Verkstedbyen Harstad har jobbet frem et nettverk for
reparasjon, utrustning og nybygg som er veldig bra.
Verkstedet i Harstad stod bl.a. for utrustning og tilpas­
ning av K/V «Andenes» før den ble sendt til Golfen.
Dokka i Harstad er så liten at den verken kan ta opp de
nye fregattene eller de nye hurtigruteskipene. I samar­
beid med andre bedrifter har man jobbet i flere år for å få
til en utvidelse av dokka.
Alle regjeringspartiene var i valgkampen svært positi­
ve til en slik utvidelse, som ville sikre beredskapen i
nord. Det forundrer meg at man nå i beste fall kan sies å
ha en lunken holdning til beredskapsdokka, og den er
heller ikke nevnt i sårbarhetsmeldingen.
Arbeiderpartiet foreslo i revidert nasjonalbudsjett en
bevilgning til et forprosjekt for å få i gang arbeidet med
beredskapsdokk i nord, men fikk ikke flertall.
Mitt spørsmål blir derfor: Hva vil Regjeringen gjøre
for å få på plass denne viktige dokka for å bedre bered­
skapen i nord?
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg er veldig glad for
at SV i behandlingen av denne meldingen har fått gjen­
nomslag for at Stortinget skal be Regjeringen om å vur­
dere å sette ned et bredt sammensatt utvalg for å vurdere
hvordan vi best kan forebygge skader og ulykker og and­
re samfunnsproblem på bakgrunn av klimaendringer på
kort og lang sikt.
Dette er positivt, men samtidig må vi ikke i påvente
av en slik utredning unnlate å sette i verk tiltak som vi i
lys av klimaendringene vet haster.
Et av de mest sårbare områder i denne sammenhengen
er energiproduksjonen. Med de klimautfordringene vi
står overfor -- slik som både økte nedbørsmengder og fle­
re stormer på Trøndelags­ og Mørekysten -- er det å øke
andelen ny fornybar energi en god strategi for å gjøre oss
mindre avhengig av store og sårbare anlegg.
Nye fornybare energikilder betyr en mer desentralisert
energiproduksjon, noe som eksempelvis reduserer sår­
barhetsproblematikken knyttet til overføringsnettet. Men
i tillegg er dette noe som vi i en global sammenheng har
forpliktet oss til gjennom vår offensive rolle i Johannes­
burg, og nå sist i New Delhi, hvor Norge stod i spissen
for å øke andelen ny fornybar energi til 10 pst. innen
2010.
På samme tid viser det seg altså, ifølge Dagens
Næringsliv i går, at Regjeringen parallelt sitter i Brussel
og forhandler med EU om at Norge skal få slippe å øke
andelen fornybar energi, og dermed unngå et krav som
EU har kommet med i form av et nytt direktiv. Begrun­
nelsen statsråd Steensnæs gir, er at unntak er nødvendig
for å kunne bygge gasskraftverk.
Dette er en svært pikant sak, og i lys av Regjeringens
klimapolitiske engasjement, svært uheldig. Det kunne
vært interessant å høre hvordan Norge på neste klima­
konferanse vil forsvare vårt behov for å øke andelen fos­
sil energi, samtidig som vi vil at alle andre skal redusere
sin andel.
Dette er ikke noe godt bidrag til respekt for Norges
rolle i internasjonale forhandlinger, og heller ikke noe
godt bidrag for å forebygge skader, ulykker og andre
samfunnsproblem som følge av menneskeskapte klima­
endringer.
Åse Wisløff Nilssen (KrF): Det har vært en positiv
debatt om veien til et mindre sårbart samfunn og om
samfunnssikkerhet. Innleggene har vært så pass variert at

5. nov. -- Samfunnssikkerhet -- Veien til et mindre sårbart samfunn
2002 345
de til sammen har fått fram mange av de utfordringer
som det er viktig å jobbe videre med i prosessen.
Statsrådens uttrykk «kreativ uro» er noe vi kan ta med
oss videre i tenkningen og arbeidet for hele samfunnssik­
kerhetsområdet. Derfor oppfattet jeg ikke at representan­
ten Thorkildsen var på bærtur, men heller at hun tok fram
flere saker til ettertanke som kan tas med i den globale
tenkningen om sårbarhet og samfunnssikkerhet.
Ettersom jeg ikke anbefalte komiteens tilråding i mitt
første innlegg, gjør jeg det nå. Det er to samlede komi­
teer som står bak forslagene til vedtak om at Sivilforsva­
rets skoler i Heggedal og på Jæren opprettholdes, og om
å be Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en
vurdering av den totale skolesituasjonen for sivilt bered­
skap. For øvrig står det også i budsjettet som er til be­
handling i Stortinget nå, at Regjeringen varsler en gjen­
nomgang av skolesituasjonen. Det er viktig å få en gjen­
nomgang av dette ut fra behov for utdanning i dagens
samfunnssituasjon og samfunnssikkerhetsarbeid. Komi­
teene viser til de oppgaver som er tillagt Landsdelskom­
mando Nord­Norge og den rolle Reitan har som senter
for beredskap og overvåking, og mener det skal opprettes
en krisestyringskommando for nordområdene på Reitan
og fremmer forslag om dette.
Berit Brørby (A): Det har så langt vært lite debatt
om lokalisering, og jeg skal bidra til at det blir det.
Jeg ser av innstillingen at et flertall mener det bør
opprettes et kompetansesenter for totalforsvaret. Ikke
minst forebyggende samfunnssikkerhet vil kreve mer tre­
ning og øvingsvirksomhet. Da har jeg lyst til å be statsrå­
den merke seg følgende:
Stortinget vedtok å legge ned tre moer i ringeriks­
området. Det tilsvarer omtrent 500 arbeidsplasser, 100 av
dem bare i min hjemkommune Jevnaker. Dette skjer uten
fakkeltog og uten sinte paroler, men det er allikevel et
ganske stort engasjement for at ringeriksregionen skal få
kompensert noe for bortfallet av alle disse arbeidsplasse­
ne. Med de fasilitetene som finnes på Eggemoen og
Hvalsmoen, som heldigvis er nevnt i innstillingen, kan
det altså skapes løsninger for øvinger innenfor totalfor­
svarskonseptet som er både effektive, kostnadsbesparen­
de og ikke minst strategisk gode. Og det vil medføre en
svært fornuftig etterbruk av militærleirene. Og bare for å
nevne det som en kuriositet: Det er 140 000 m 2 byg­
ningsmasse, et 16 000 dekar stort område og et gulvareal
som tilsvarer om lag 1 400 husbankboliger.
Så jeg mener at Ringerike/Eggemoen­alternativet må
være med som et godt alternativ i det videre arbeidet som
Regjeringen nå blir pålagt å gjøre i forhold til samfunns­
sikkerheten og komme tilbake til Stortinget med i for­
hold til et totalforsvarskonsept.
Torny Pedersen (A): Den 9. april i år skrev Avisa
Nordland at undertegnede nekter å gi opp Reitan, og det
er sant. Arbeidet for en god framtid har fortsatt fra Arbei­
derpartiets side etter at Reitan tapte kampen om den na­
sjonale hovedkommandoen. Noen hevder at vedtaket i
forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 for
2000­2001 om å opprette en krisestyringskommando på
Reitan ble grepet ut av luften. Det var noe som Arbeider­
partiet fikk tvunget gjennom som et plaster på såret etter
at hovedkommandoen ble lagt til Stavanger. Det er der­
for ekstra gledelig at to enstemmige komiteer nå går inn
for at Reitan må ha et senter for beredskap og overvåking
og at Reitan i framtiden skal være en krisestyringskom­
mando for nordområdene. Dette romertallsforslaget blir i
dag vedtatt.
Ressursene i nordområdene skal trygge vår framtid.
Her møtes næringsinteresser, miljøinteresser og sikker­
hetspolitiske interesser. Vi vet at det er og blir grense­
konflikter mellom næringer som baserer seg på forny­
bare og ikke­fornybare ressurser i havet. Mellom næring
og miljøhensyn vil de nasjonale utfordringene være knyt­
tet opp mot både militære og sivile utfordringer.
Jeg ser det som meget viktig med koordinering av si­
vile og militære ressurser. Forsvaret besitter 90 pst. av de
aktive overvåkingsressursene i Norge. Det er derfor na­
turlig at Forsvaret får en sentral rolle i et nytt senter for
beredskap, redning og overvåking. Landsdelskommando
Nord­Norge disponerer nødvendig informasjons­ og
sambandssystem samt et døgnbemannet sjøoperasjons­
senter. Med den usikkerheten vi får langs norskekysten,
med stadig økende russisk transport av farlig last, er det
nødvendig at et senter for beredskap og overvåking leg­
ges til Reitan, noe som komiteen har lagt vekt på. Reitan
kjenner Russland og har tillit til Russlands miljøer. Jeg er
sikker på at mannskapet på Reitan går til pålagte oppga­
ver med kunnskap og entusiasme.
Dette er en gledens dag ikke minst for Nord­Norge.
Det skal jo også utredes om en skal etablere en trafikk­
sentral i Vardø. Komiteen har gjort en god jobb, og spå­
dommene om at Arbeiderpartiet skapte et luftslott om
framtiden for Reitan er gjort til skamme.
Elsa Skarbøvik (KrF): Komiteenes flertall går inn
for å etablere et nytt direktorat for beredskap og sam­
funnssikkerhet. Det må utvikles til en slagkraftig bered­
skapsorganisasjon. Det samlede ansvaret for brann,
sammen med ansvaret for storulykker, bør overføres til
det nye direktoratet. Man bør også vurdere å omfatte næ­
ringsdelen i Direktoratet for brann­ og elsikkerhet, DBE.
Dette bør ikke forsinke arbeidet med å få det nye direkto­
ratet etablert.
Etter en lang debatt i dag blir det mitt anliggende fra
bakerste benk i salen, altså som Vestfold­representant, å
følge opp spørsmålet om lokalisering av et nytt, stort sik­
kerhetsdirektorat. Et av forslagene inkluderer bl.a. at
virksomheten til Direktoratet for brann­ og elsikkerhet i
Tønsberg, Statens forurensningstilsyns beredskaps­ og
kontrollavdeling i Horten og Direktoratet for sivilt bered­
skap i Oslo inngår i et slikt nytt sikkerhetsdirektorat.
Jeg vil understreke at etablering av et nytt sikkerhets­
direktorat bør bli lokalisert til Vestfold. Det vil kunne
bygge på, utnytte og utvikle den etablerte fagkompentan­
sen som allerede finnes i denne regionen. Etablering av
et nytt sikkerhetsdirektorat i Vestfold er faktisk en natur­
lig forlengelse og videreutvikling av allerede etablerte

5. nov. -- Votering 2002
346
tilsynsetater og direktorat. Det har tatt år å bygge opp
fagkompetansen. Det er foretatt store investeringer på
bygg­ og ustyrssiden. DBE i Tønsberg er bygd opp etter
utflytting fra Oslo. Man kan ikke stoppe denne utviklin­
gen nå.
Både DBE og SFT samarbeider også med en rekke
andre virksomheter i Vestfold, og dette totale fagmiljøet
er en styrke innenfor samhandling, arbeidsmarked og
andre funksjoner i regionen. Lokalisering av et nytt sik­
kerhetsdirektorat utenfor regionen vil utvilsomt medføre
tap av arbeidskraft med spesialkompetanse på sikker­
hets­ og beredskapsområdet, og dermed en langvarig
svekket sikkerhetsforvaltning. En opprettholdelse av fag­
miljøet er derfor sterkt knyttet til lokaliseringsspørsmå­
let.
Det er av stor betydning at fremtidig organisering og
lokalisering av et sikkerhetsdirektorat blir tatt på bak­
grunn av hva som er mest effektivt ut fra hensynet til
brann­, eksplosjons­ og elsikkerhetsområdet. Forebyg­
gende sikkerhetsarbeid og tilsyn må ses i nær sammen­
heng med beredskapsmessige tiltak. Regionen har god
rekruttering av fagkompetanse og har gunstig beliggen­
het i forhold til kommunikasjoner både til inn­ og utland.
Dessuten er det nærhet til storindustri, som er utsatte sik­
kerhetsobjekter -- jeg vil nevne Slagentangen­raffineriet.
Vestfold fremstår som et meget godt alternativ til lokali­
sering av et nytt sikkerhetsdirektorat. Dette er begrunnet
ut fra et ønske om å bevare en så høy kvalitet på sikker­
hetsforvaltningen i Norge som mulig.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering.
I sak nr. 1 foreligger det ikke noe voteringstema.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt frem ti forslag.
Det er:
-- forslag nr. 1, fra Per Ove Width på vegne av Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 2--6, fra Per Ove Width på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 7--10, fra Kjetil Bjørklund på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
Presidenten gjør oppmerksom på at forslagsstilleren
har rettet forslag nr. 9, fra SV, ved at det i siste linje skal
stå «sikkerhetsklarering» og ikke «sikkerhetserklæring».
Før Stortinget går til votering over forslagene vil pre­
sidenten opplyse at forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet,
og forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, etter nær­
mere gransking vil bli omgjort til oversendelsesforslag,
idet forslagene i sin nåværende ordlyd er i konflikt med
Grunnloven § 12 tredje ledd, som forutsetter at denne
type organiseringsspørsmål er Kongens, dvs. Regjerin­
gens, område.
Etter konferanse med forslagsstillerne er det blitt
enighet om at forslagene omgjøres til oversendelsesfor­
slag, og ordlyden vil da bli korrigert deretter.
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder i endret
form:
«Det henstilles til Regjeringen å opprette Nasjonalt
sikkerhetsdirektorat under Statsministerens kontor.»
Forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder i end­
ret form:
«Det henstilles til Regjeringen å opprette Nasjonal
Sikkerhetsmyndighet som et direktorat underlagt Jus­
tisdepartementet.»
Presidenten foreslår at disse forslagene oversendes
Regjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstre­
parti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide internasjonalt
for et snarlig forbud mot atomvåpen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot
15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.22)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9 og 10,
fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 9 lyder i rettet form:
«Stortinget ber Regjeringen om at det i sammen­
heng med opprettelsen av NSM fastsettes som prinsipp
at personer som blir fratatt sikkerhetsklarering skal
sikres innsyn i sin sak.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å oppnevne en uav­
hengig nemnd som ankeinstans i tilfeller hvor Regje­
ringen finner at det er særlige grunner til å avvike fra
prinsippet om rett til innsyn i saker som angår tilbake­
trekking av sikkerhetsklarering.»
Senterpartiet har varslet at de støtter disse forslagene.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 86
mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.56)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3--6, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om en grundig utred­
ning av om kommandoforholdene mellom politiet og
Forsvaret er hensiktsmessige i forhold til ulike alvorli­
ge situasjoner samfunnet kan risikere å stå overfor.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om at asylsøkere/flykt­
ninger uten kjent identitet må plasseres i utvidede luk­
kede og overvåkede UDI­områder.»
Forslag nr. 5 lyder:

5. nov. -- Referat -- Ad behandling av referatsak om å kontrollere
hvorvidt alkohol inneholder metanol
2002 347
«Stortinget ber Regjeringen om å opprette Forsva­
rets bildeoppbyggingssentral ved Luftforsvarets sta­
sjon Sørreisa.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen å opprette 27 sivilfor­
svarskretser, slik at dette sammenfaller med antall po­
litidistrikter.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 91 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.26)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å foreta en grundi­
gere utredning av en tredje vernepliktkategori.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 76 mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.48)
Komiteen hadde innstillet:
I
Sivilforsvarets skoler i Heggedal og på Jæren opprett­
holdes.
II
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortin­
get med en vurdering av den totale skolesituasjonen for
sivilt beredskap.
III
Det opprettes en krisestyringskommando for nordom­
rådene ved Landsdelskommando Nord­Norge på Reitan.
IV
St.meld. nr. 17 (2001­2002) -- Samfunnssikkerhet --
Veien til et mindre sårbart samfunn -- vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
S a k n r . 3
Referat
1. (48) Innenlands bruk av naturgass mv. (St.meld.
nr. 9 (2002­2003))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
2. (49) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens
beslutning om innlemmelse i EØS­avtalen av direk­
tiv om vurdering av miljøvirkningene av visse planer
og programmer (St.prp. nr. 7 (2002­2003))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen, som fore­
legger sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen
til uttalelse før innstilling avgis.
3. (50) Omdanning av Luftfartsverket til aksjeselskap
og om Flytoget AS, BaneTele AS og Ryfylkepakken
(St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 2 (2002­2003))
Enst.: Sendes finanskomiteen. Budsjettkapitlene i
St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 2 (2002­2003) fordeles på
rammeområde og sendes komite i samsvar med Stor­
tingets vedtak om fordeling til komiteene i Innst. S.
nr. 1 (2002­2003). Nye kapitler og romertall som
ikke ble fordelt i Innst. S. nr. 1, fordeles slik: Kap.
1315, 4315 og 4353 til samferdselskomiteen, ramme­
område 18. Romertall II til samferdselskomiteen,
utenfor rammeområdet.
4. (51) Forslag fra stortingsrepresentantene Rolf Rei­
kvam og Øystein Djupedal om oppnevning av en
bredt sammensatt offentlig kommisjon som skal vur­
dere forholdet mellom kirke og stat (Dokument
nr. 8:12 (2002­2003))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
5. (52) Samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­komi­
teen om deltaking for EØS/EFTA­statane i EU­pro­
grammet om fellesskapstiltak for å stimulere syssel­
setjinga (2002­2006) (St.prp. nr. 6 (2002­2003))
Enst.: Sendes kommunalkomiteen, som forelegger
sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til utta­
lelse før innstilling avgis.
6. (53) Samtykke til godkjenning av EØS­komiteens
beslutning nr. 56/2002 av 31. mai 2002 om innlem­
melse i EØS­avtalen av direktiv om havnestatskon­
troll (St.prp. nr. 8 (2002­2003))
Enst.: Sendes næringskomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for utenrikskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis.
7. (54) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­ko­
miteen nr. 56/2002 av 31. mai 2002 om innlemming
i EØS­avtala av direktiv 2001/96/EF om fastsetjing
av harmoniserte krav og framgangsmåtar for sikker
lasting og lossing av bulkskip (St.prp. nr. 9 (2002­
2003))
Enst.: Sendes samferdselskomiteen, som forelegger
sitt utkast til innstilling for utenrikskomiteen til utta­
lelse før innstilling avgis.
8. (55) Forslag fra stortingsrepresentantene Harald T.
Nesvik og John I. Alvheim om at private og offentli­
ge laboratorier gis tillatelse til å kontrollere om alko­
holholdige drikkevarer inneholder metanol (Doku­
ment nr. 8:16 (2002­2003))
Presidenten: Referatsak nr. 55 foreslås sendt sosial­
komiteen.
Carl I. Hagen har her bedt om ordet.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg vil på vegne av Frem­
skrittspartiet fremme forslag om at referatsak nr. 55 be­

5. nov. -- Referat -- Ad behandling av referatsak om å kontrollere
hvorvidt alkohol inneholder metanol
2002
348
handles etter § 28 tredje ledd bokstav c, altså at det ikke
sendes til komite, men legges ut til gjennomsyn for Stor­
tinget i minst to dager og da tas opp til behandling.
Mitt forslag skyldes at dette dreier seg om noe som
har med tid å gjøre, nemlig å gi en tillatelse til at folk kan
få testet om alkoholholdige drikkevarer inneholder meta­
nol. Det er også en sak som jeg går ut fra de fleste grup­
per kan ta raskt stilling til. Synspunktene for og imot er
relativt åpenbare, så vi ønsker i hvert fall å prøve å få til
en rask behandling ved at vi altså ikke sender det til ko­
mite, men behandler det etter § 28 tredje ledd bokstav c.
Presidenten: Carl I. Hagen har tatt opp det forslaget
han refererte til. Presidenten vil sitere forretningsorden­
ens § 28 tredje ledd bokstav c:
«Når nye saker, herunder forslag, henstillinger og
søknader, er referert, avgjør vedkommende ting om sa­
ken skal legges ut til gjennomsyn for tingets medlem­
mer i minst én dag og deretter føres opp på kartet til be­
handling.»
Det foreligger da to forslag til håndtering av referat­
sak nr. 55. Det er presidentens forslag om at referatsak
nr. 55 sendes til sosialkomiteen, og Carl I. Hagens for­
slag om at man følger forretningsordenens § 28 c.
Sigbjørn Molvik har bedt om ordet.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vet ikke om det er rele­
vant for behandlingen av et slikt forslag, men Stortinget
bør vite at sosialkomiteen allerede har fått saken, og at
saksordfører er oppnevnt.
Presidenten: Det er ikke relevant for behandlingen av
saken. Det er tinget som suverent avgjør hvilken behand­
lingsmåte man ønsker. Det forholdet at man i sosialkomi­
teen da eventuelt måtte ha kastet bort litt arbeidstid, er en
ulykke man i tilfelle må leve med.
Vi går da til votering.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom presidentens forslag
og forslaget fra Carl I. Hagen bifaltes presidentens forslag
med 81 mot 25 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.09.56)
Presidenten: Dermed er saken i sosialkomiteens vare­
tekt, og man kan trygt fortsette å arbeide.
Videre ble referert:
9. (56) Samtykke til ratifikasjon av konvensjon av
20. april 2001 om bevaring og forvalting av fiskeres­
sursar i det søraustlege Atlanterhavet (St.prp. nr. 10
(2002­2003))
Enst.: Sendes utenrikskomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for næringskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis.
Møtet hevet kl. 15.15.