23. okt. -- Muntlig spørretime 2002
252
Møte onsdag den 23. oktober kl. 10
President: K j e l l E n g e b r e t s e n
D a g s o r d e n (nr. 7):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime (nr. 2)
2. Referat
Presidenten: Representanten Steinar Bastesen vil
fremsette et privat forslag.
Steinar Bastesen (Kp): Det er et forslag fra meg om
at ingen endringsforslag i dagens fiskerilover realitetsbe­
handles før Stortinget har fått seg forelagt en evalue­
ringsmelding om virkningene av de betydelige lovend­
ringer som ble gjennomført i forrige stortingsperiode.
Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen vil
fremsette et privat forslag.
Odd Roger Enoksen (Sp): På vegne av Inger Enger
og meg selv vil jeg fremsette forslag om minstekrav til
magasinfylling i vannkraftverk.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­
medlemmer vil møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Valgerd Svarstad Haugland
-- statsråd Lars Sponheim
-- statsråd Ingjerd Schou
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi
er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­
te ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. --
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Øystein Hedstrøm.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til vår
ærede landbruksminister. På et 25­årsjubileum på Kalnes
jordbruksskole kom statsråden med meget oppsiktsvek­
kende uttalelser om norsk landbruk. Han sa at bønder er
«blitt politiske vesener» som «har gjerdet seg inne». Og
videre: Hele samvirketankegangen er Taliban.
Dette er meget oppsiktsvekkende uttalelser mot norsk
landbrukspolitikk og den norske bondestand. Hva har så
statsråden gjort for å endre samvirket i trepartiregjering­
ens regjeringstid? Jo da, samvirket har ennå sine regule­
ringsprivilegier og er unntatt fra konkurranselovgivnin­
gen, slik at Kari og Ola må betale mer for norske matva­
rer. Når statsråden sier at samvirket er Taliban, betyr
ikke det -- når han ikke har gjort noe for å endre på dette
som betyr noe i praksis -- at den politikken han står for, er
en Taliban­politikk?
Statsråd Lars Sponheim: Det var voldsomt. Jeg kan
bekrefte at det er 25 år siden jeg gikk ut fra Kalnes jord­
bruksskole, og i den sammenheng, hvor jeg møtte mine
tidligere medelever, reflekterte jeg litt rundt en del av de
beskyldninger og utsagn som er blitt tillagt meg som po­
litiker opp gjennom årene. Det var det da en avis som
hadde slått opp. Jeg tror ikke vi skal legge så stor vekt på
dette, bare saklig si at i den situasjon vi har hatt i norsk
landbruk over tid, hvor det på enkelte områder har vært
en ren monopolsituasjon, hvor Stortinget har bedt om at
det skal bli konkurranse, flere aktører, arbeider Regjerin­
gen med dette og med å få det til. Det ser vi eksempler på
nå om dagen, f.eks. innenfor melkesektoren, hvor det ar­
beides med å få til en fornuftig og god konkurranse --
ikke fordi en ønsker å gjøre Tine dårligere, men konkur­
ranse gjør faktisk at f.eks. melkesektoren og den store
tidligere monopolaktør Tine blir bedre. Slik bidrar vi til
en oppmyking på mange områder innenfor landbruket,
noe som bidrar til at bøndene får større frihet til å være
selvstendig næringsdrivende, uten at vi slår ut barnet
med badevannet, slik det også er en del som fremmer for­
slag om når det gjelder landbrukspolitikken. For vi tren­
ger en sterk politisk ramme rundt landbrukspolitikken i
Norge skal vi ha en mulighet til å ta vare på et landbruk
så langt mot nord og med så små garder spredt over et
enormt areal som det vi har i Norge.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg vil sitere hva statsrå­
den har sagt til Sarpsborg Arbeiderblad, altså lokalavi­
sen: Landbruket «har vært helt Taliban i sin innpoding av
samvirke». Og videre: «Når bønder vil ha gjort noe, så
roper de på staten». Videre sier han at det må «skje noe
med melkebøndene her i landet», underforstått at hver
melkebonde i gjennomsnitt får 350 000 kr i året i subsi­
dier.
Jeg er enig med statsråden i at det må skje en kraftig
strukturendring i norsk landbruk, slik at gjenværende
bønder kan bli robuste, og kan møte virkelighetens ver­
den inn i fremtiden. Men når statsråden sier at norsk
landbruk er Taliban, må han ikke da foreslå radikale end­
ringer i landbrukspolitikken for å komme vekk fra den
Taliban­politikk han vitterlig representerer?
Statsråd Lars Sponheim: Det var slik -- og den gle­
den delte jeg med mine medelever -- at det man lærte om
marked i norsk landbruk for 25 år siden, og det gjaldt
også for meg gjennom fem års landbruksøkonomistudier,
var veldig avgrenset. Det var ett land, ett merke og ett
marked. Så det man trengte å vite om marked, var tele­
fonnummeret til de store samvirkeorganisasjonene. Ut­
over det skulle man lære produksjonsteori. Det har nok

23. okt. -- Muntlig spørretime
2002 253
vært en god politikk i en oppbyggingsperiode, hvor vi
trengte standardmerker og en rasjonell produksjon over
hele landet, men den tid er forbi. Landbrukets produkter
møter nå modne markeder, markeder som krever diffe­
rensierte produkter, og det gjør at vi må endre en del på
markedsregimene. Det arbeider vi med. Stortinget har
selv bedt om at det skal bli konkurranse i meierisektoren.
Det arbeider vi med. Det ser vi senest oppslag om i dag.
Alle vet at det å reetablere konkurranse i et marked
hvor det har vært monopol, er en meget vanskelig jobb,
men det arbeider vi med å få til. Likeens prøver vi å leg­
ge til rette for at bønder skal kunne samarbeide mer og på
ulike måter klare å bygge opp et mer differensiert land­
bruk på tilbudssiden. Melke­sektoren er det området som
står overfor de største forandringene framover.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg vil stille et spørs­
mål til sosialministeren.
Regjeringen sier den vil bekjempe fattigdom ved å
målrette sin politikk mot dem som virkelig trenger det. I
Dagbladet i går kunne vi lese om familien Bekkum, som
har et svært funksjonshemmet barn. I likhet med mange
andre funksjonshemmede rammes denne familien hardt
av at Regjeringen nå ønsker å innføre sterke begrensnin­
ger i muligheten til å trekke fra store sykdomsutgifter på
skatten. Familien Bekkum sparer årlig samfunnet for sto­
re kostnader fordi de ikke vil sende fire år gamle Anders
på institusjon.
Regjeringen sier altså at de vil målrette sine tiltak bed­
re. Jeg må da få spørre sosialministeren: Hva er målet
med tiltak som kan gjøre familien Bekkum til gjeldssla­
ver?
Statsråd Ingjerd Schou: Regjeringen har foretatt en
klar prioritering: de fattigste først, og så vidt jeg kan se,
er det også bred oppslutning om de tiltak for å løfte de
fattige Regjeringen har foreslått i fattigdomsplanen.
Det er et viktig arbeid og en viktig innsats familien
Bekkum gjør. Det er også slik at personer med særlig al­
vorlig eller langvarig sykdom, som har en skattebelast­
ning som kan virke uforholdsmessig tyngende, fortsatt
kan søke om å få skatten nedsatt eller ettergitt av billig­
hetsgrunner. Det kan også søkes om utbedringslån fra
kommunen eller Husbanken til ombygging av bolig.
Det er også slik at Kommunal­ og regionaldeparte­
mentet neste høst legger frem en stortingsmelding som
drøfter boligpolitikken, hvor særlig problemstillinger
som det representanten Hanssen påpeker, vil bli drøftet.
Regjeringen vil særlig følge med i utviklingen innenfor
dette området, og også vurdere eventuelle virkninger og
omlegginger av systemet.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg synes at sosialmi­
nisteren må svare på det spørsmålet hun får. Målretting
må jo bety at Regjeringen har en svært bevisst politikk
når de utformer ulike ordninger for ulike grupper. Derfor
må det være gjennomtenkt når Regjeringen fremmer et
forslag som bl.a. rammer familien Bekkum så hardt som
det gjør. Det må ligge en bevisst tenkning og strategi bak
det.
Den nye tak 2­ordningen hjelper ikke familien Bek­
kum, og tiltakene i fattigdomsplanen hjelper ikke famili­
en Bekkum. Det eneste de får som følge av Regjeringens
forslag til statsbudsjett, er betydelige nye kostnader.
Det kan godt være at det er det Regjeringen ønsker å
gjøre, men sosialministeren må jo ha en begrunnelse for
hvorfor familien Bekkum skal få alle disse nye kostnade­
ne. Vi snakker om nye kostnader på 420 000 kr.
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg har påpekt hvilke ord­
ninger og muligheter som familien Bekkum har, og gjen­
tar ikke dem.
Regjeringen har foretatt en klar prioritering, og det er
at det er de fattigste først. Så vidt jeg kan se, er det fak­
tisk en bred oppslutning om det.
Vi ønsker selvfølgelig fortsatt å ha brede ordninger,
men vi ønsker også å gå mer inn på en målretting og på
individuelle løsninger og skreddersøm. Istedenfor å ha de
brede ordninger når det gjelder egenandeler -- som repre­
sentanten påpekte -- har vi prioritert tiltak for storforbru­
kerne av helsetjenester, kronikere og funksjonshemme­
de, som vi vet har store utgifter til sykdom og slik sett
gjennom det også får dekning for de utgiftene som ikke
dekkes under det gjeldende egenandelstaket.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øystein
Djupedal.
Øystein Djupedal (SV): Det er interessant å høre so­
sialministeren si at det er de som har det vanskelig, som
skal betale for de aller fattigste, for det er jo det som er
realiteten.
Mange som i dag er i stand til enten å passe eller pleie
sine egne, eller som selv har alvorlig sykdom, har et sær­
fradrag på skatten for store sykdomsutgifter som de nå
skal fratas. Så kan det sies, som sosialministeren sa, at
dette kan man søke spesielt om. Man skal altså lage nye
byråkratiske ordninger til erstatning for gode sosiale ord­
ninger. Dette er bare ett av mange svært usosiale forslag i
Regjeringens budsjett.
Det er ganske forstemmende å høre at det sies direkte
at disse som faktisk er i stand til å pleie og passe sine eg­
ne, familien Bekkum inkludert, nå altså skal få en ekstra­
belastning, en belastning som samfunnet må ta igjen på
annet hold. Det betyr at disse pleie­ og hjelptrengende
menneskene sannsynligvis vil havne på institusjon iste­
denfor å være hjemme hos sin egen familie og få pleie av
den.
Mener virkelig sosialministeren at dette er god sosial­
politikk? Ser ikke sosialministeren det dypt usosiale i det
forslaget Regjeringen nå legger fram?
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg gjentar at Regjeringen
har prioritert. Vi har prioritert de fattigste først. Vi har
ønsket å målrette tjenestene og ikke nødvendigvis ha alle
de brede ordningene. Jeg vil bare nevne at de 800 000

23. okt. -- Muntlig spørretime 2002
254
som i dag får utstedt frikort, umulig kan være fattige alle
sammen. Valget er enkelt: Skal vi gi litt til alle, eller skal
vi gi mer til dem som trenger det mest? Regjeringen har
valgt det siste. Familien Bekkum gjør et viktig arbeid.
Jeg har pekt på ordninger som gjør det mulig for dem å
fortsette sitt arbeid, og Regjeringen vil være opptatt av å
følge utviklingen innenfor dette området.
Presidenten: Britt Hildeng -- til oppfølgingsspørsmål.
Britt Hildeng (A): Det synes som om statsråden sy­
nes det er rimelig å sende en regning på 75 mill. kr til
syke mennesker. Men samtidig med at Regjeringen
skjerper skatten for de sykeste, gir de skattelette på
100 mill. kr til dem som får private helseforsikringer av
sin arbeidsgiver. Som statsråden vet, får man bare helse­
forsikring dersom man er ganske frisk. Hvordan kan
statsråden forsvare å bruke skattesystemet på en slik
måte at man på den ene siden tar 75 mill. kr fra de sykes­
te og samtidig gir 100 mill. kr til dem som er friske? Er
dette et uttrykk for Regjeringens sosiale profil, og er det­
te et uttrykk for å gi til de fattigste?
Statsråd Ingjerd Schou: Å heve innslagspunktet for
toppskatt for vanlige inntekter kan umulig være å gi
mest til de rike. Regjeringen har foretatt en klar priori­
tering. Det er de fattigste først, og det kan umulig være
slik at alle som i dag får utstedt frikort -- jeg gjentar det
-- er fattige. Valget for oss har vært enkelt når vi også
skal være villig til å prioritere, til å målrette og til å ten­
ke på de enkelte som har det aller vanskeligst, hvor vik­
tigheten er å skjerme dem som har de største utgiftene.
Det vet vi gjelder en del kronikere og funksjonshemme­
de, og vi vil nettopp sørge for at det er de som får et nytt
tak 2.
Presidenten: Harald T. Nesvik -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Harald T. Nesvik (FrP): Statsråden sier at hun vil
målrette tiltakene slik at de fattigste skal komme først.
Problemet er bare at en del av de tiltakene som Regjerin­
gen har lagt opp til når det gjelder egenandeler, rammer
nettopp også dem som er fattige. Ved å heve egenandels­
taket fra 1 350 kr til 1 850 kr treffer man akkurat den
gruppen som virkelig har minst fra før, midt i ansiktet.
Når Regjeringen snakker om at de vil målrette tiltakene,
tror jeg man heller kan være så ærlig å si at her vil vi spa­
re penger. Å «målrette tiltakene» er en annen måte å si
det på, at færre skal få tilgang til ordningene, vi skal spa­
re penger, og det er betydelige beløp Regjeringen har lagt
opp til her.
I denne sammenhengen vil jeg spørre statsråden: Kan
vi også forvente at denne regjeringen nå kommer til å
målrette tiltak som kontantstøtte? Kommer den til å mål­
rette tiltak som barnetrygd? Er det virkelig det vi skal få
se fra denne regjeringen, hvis det skal henge på greip det
som statsråden snakker om?
Statsråd Ingjerd Schou: De fattigste først -- det er
den klare prioriteringen. Budsjettet er stramt, og det er
stramt for å legge til rette for å skape og bevare arbeids­
plasser. Arbeid er også det viktigste tiltaket for å skape
en sosial profil. Det er det viktigste tiltaket for å hjelpe
fattige ut av fattigdom. Vi ser at de brede velferdsordnin­
gene er viktige for å forebygge fattigdom, men de er nød­
vendigvis ikke de viktigste for å hjelpe folk ut av fattig­
dom.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål --
Sigbjørn Molvik.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg har et spørsmål til sosial­
ministeren.
Dagbladet i går hadde ikke bare oppslag om Anders
Bekkum, som har vært omtalt, men også et annet opp­
slag: «De rike håver inn», «Velter seg i skattefritt utbyt­
te». Disse to oppslagene viser med all mulig tydelighet et
bilde av et Forskjells­Norge.
Sosialministeren har siden Regjeringa tiltrådte, hatt en
høy profil når det gjelder å bekjempe fattigdom, og har
nettopp lagt fram St.meld. nr. 6 for 2002­2003, Tiltaks­
plan mot fattigdom. Etter å ha lest denne stortingsmel­
dinga er det ikke mulig å finne spor av at Regjeringa er
opptatt av utjevning av økonomiske og sosiale forskjeller
i landet vårt. Jeg vil derfor spørre statsråden: Ønsker Re­
gjeringa å utjevne de økonomiske og sosiale forskjellene
i Norge?
Statsråd Ingjerd Schou: Arbeid er den viktigste
veien ut av fattigdom, og Regjeringen satser først og
fremst på tiltak for å hjelpe flere til å komme i arbeid. De
største forskjellene i Norge går mellom dem som er i ar­
beid, og dem som ikke har arbeid. Å hjelpe flere til å kla­
re seg selv nettopp gjennom det å ha eget arbeid er den
sikreste måten å redusere forskjellene på.
Det er viktig med de brede velferdsordningene. Det er
viktig med en fortsatt utjevning, men til tross for at vi har
hatt utjevning gjennom mange tiår, er det fortsatt slik at
vi har fattige i dette landet. Da må vi klare å gjøre begge
deler, både å målrette og å prioritere, men samtidig også
ha utjevning for øye.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg takker for svaret, men jeg
oppfattet ikke at stasråden svarte på det jeg spurte om.
Når bildet viser at mange av de rikeste blir enda rike­
re, og mange av dem som er fattige, nå får innstramnin­
ger som gjelder både sykdom og arbeid, er denne utvik­
linga på feil spor. Det er ikke riktig som statsråden sier,
at vi har hatt utjevning gjennom mange år. Utviklinga har
gått den andre veien. Tror statsråden at en slik langsiktig,
systematisk og målrettet innsats som Regjeringa legger
opp til, vil lykkes bare ved å omfordele mellom dem som
har det trangt, uten å bremse dem som raser fra på top­
pen?
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg tror at det viktige er å
fokusere på å prioritere dem som trenger det aller mest, i

23. okt. -- Muntlig spørretime
2002 255
tillegg til at vi fortsatt skal fokusere på utjevning. De bre­
de, gode løsningene er viktige, men vi ser allikevel at
noen faller utenfor. Det krever prioritering. Det krever
individuelle løsninger. Det krever skreddersøm. Fokuse­
ring på en skatteprofil i forhold til de rikeste har vi hatt,
og det skal vi fortsatt ha, men det har altså ikke hjulpet
slik at vi i dag ikke har fattige.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Magn­
hild Meltveit Kleppa.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Ut frå dei to spørs­
måla som har vore stilte no, er det nærast umogleg å sjå
at Regjeringa både er oppteken av å nedkjempa fattig­
dom og av å utjamna forskjellar.
Når det gjeld dei fattigaste og den planen som er lagd
fram, viser andre delar av budsjettet heilt tydeleg at det er
dei som fell utanfor arbeidslivet, dei som må gå på ar­
beidsløysetrygd, dei som må gå på uføretrygd, og dei
som har store kostnader i samband med medisinbruk og
òg andre sjukdomsutgifter, som må betala dette sjølve.
Det at statsråden nett viste til den familien som var
nemnd, til ordningar som er tome, fortel jo at ho i staden
er oppteken av faktisk å bidra til fleire fattige. (Presiden­
ten klubbar.) Når skatteletten til overmål er større enn
handlingsplanen for fattige ...
Statsråd Ingjerd Schou: Regjeringen prioriterer de
fattigste først. Jeg gjentar det. Når representanten Mel­
tveit Kleppa sier at vi rammer de arbeidsledige, har jeg
lyst til å si at det de arbeidsledige først og fremst trenger,
er arbeid. Hun peker på at vi har et tiltak som gjør at vi
på en måte kan fremstå som at vi tar med den ene hånden
og gir med den andre. Det viktige er at vi har aktive til­
tak, ikke passive tiltak, at vi har målrettede tiltak og ikke
bare de brede tiltak, at vi har tiltak som fanger opp den
enkelte, og at vi ikke har passive stønader lengst mulig.
Vi styrker oppfølgingen av arbeidsledige med 220 nye
årsverk i Aetat. Samtidig stiller vi krav til de arbeidsledi­
ge. Vi evaluerer arbeidsmarkedstiltakene, og der viser
det seg at tiden er den mest kritiske faktor for dem som er
arbeidsledige. Blir man gående arbeidsledig for lenge, er
det større sjanse for at man blir værende i den fella. Jo
lenger man går ledig, jo vanskeligere er det å komme i
jobb. Dette handler om målretting og prioritering, og om
å hjelpe folk ut av fattigdom.
Presidenten: Kristin Halvorsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille et opp­
følgingsspørsmål til kulturminister Svarstad Haugland,
som også er leder i Kristelig Folkeparti.
Det er jo feil det som sosialministeren sier, at slagor­
det for denne regjeringen er «de fattigste først». Det førs­
te Regjeringen gjorde i budsjettet i fjor, var jo å fjerne
denne skatten på utbytte som nå virkelig har gitt dem
som har mest, mye i lommene. Så slagordet til Regjerin­
gen er jo «de rikeste først». Det som må være det korrek­
te slagordet for dette budsjettet, er at det skal lages flere
fattige før man går løs på fordelingen. For det er det som
skjer når det gjelder dem på attføring, når det gjelder
egenandeler, og når det gjelder den omfordelingsprofilen
som Regjeringen har lagt opp til, hvor man tar fra dem
som har lite fra før, slik at de skal bli virkelig fattige før
de endelig blir verdig nok trengende for denne regjerin­
gen til å heises opp. Er dette Kristelig Folkepartis forde­
lingspolitikk?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: No er det
eingong slik at ein skal vera forsiktig med å blanda seg
inn i andre statsrådars fagområde. Det burde òg represen­
tanten Halvorsen ha respekt for.
Når så er sagt, er det ein ting vi òg har bruk for her i
dette landet. Det er at vi har investorar som kan investera
i norsk næringsliv, som kan skapa trygge arbeidsplassar.
Då er det viktig både å leggja til rette for eit aktivt næ­
ringsliv og at vi faktisk har folk her i landet som kan in­
vestera i norsk næringsliv. I dag går investeringane fak­
tisk ned. For det andre: Det dei fattige treng mest, er ar­
beidsgivarar som kan skapa trygge arbeidsplassar.
Det å teikna eit bilete av heilskapen i dette budsjettet
som at det er ein kamp mot dei fattige, er rett og slett å
snu heile saka på hovudet. Vi prioriterer dei fattigaste
fyrst. Ein av dei måtane vi kan prioritera dei fyrst på, er
òg å leggja til rette for eit næringsliv som er trygt, og
som òg kan skapa arbeidsplassar. Desse tinga må ein sjå i
samanheng. Eg vil òg minna om den utjamningsmeldin­
ga som Bondevik I­regjeringa la fram. Den inneheldt ik­
kje noko forslag om å ta frå dei rikaste. Men det er viktig
å lyfta opp dei som har det verst. Det er faktisk det vi
gjer.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Det lokale kulturlivet har
mye å si for barn og unges oppvekstmiljø. Teater, mu­
sikk og dans beriker livet i lokalsamfunnet, det enkelte
barn og de unge. I denne sammenheng har kulturskolene
betydd mye og frambrakt mange talenter innen ulike
genre som i dag faktisk er ledende utøvere innenfor sine
felt.
Samtidig vet vi at mange står på venteliste for å kom­
me med, og det rapporteres at kommunene føler seg
tvunget til å redusere tilbudene. Tilbud som skulle nå
mange, blir på en måte bare et eksklusivt tilbud. Ofte er
det et tett samarbeid mellom kulturskolene og det øvrige
kulturlivet i kommunen, som korps og kor. Nå vet jeg at
kulturskolene ikke er under kulturministerens ansvars­
område direkte. Det vet jeg. Men det påvirker i høyeste
grad det politikkområdet som statsråden har ansvaret for.
(Presidenten klubber.) Spørsmålet mitt blir: Bekymrer
det statsråden at det lokale kulturlivet på denne måten
(presidenten klubber igjen) tappes for ressurser og kom­
petanse, og er det i tråd med Regjeringens politikk å gjø­
re kulturskolene til noe eksklusivt noe?
Presidenten: Taletiden skal holdes av samtlige.

23. okt. -- Muntlig spørretime 2002
256
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er heilt
rett som representanten seier, at når det gjeld kulturskul­
ane, er ikkje det mitt ansvarsområde, som heller ikkje det
førre spørsmålet var det.
Det er viktig at vi har eit rikt kulturliv. Og sjølvsagt er
det òg rett at kulturskulane er ein viktig faktor i det. Men
å påstå at kulturskulen berre blir eit eksklusivt tilbod, er,
for å seia det mildt, ganske sprøtt.
Vi veit at i mange kommunar er det mange som står
på venteliste, og at dei gjerne kunne ha hatt betre tilbod.
Eg er glad for at kulturskulane er lovfesta, og eg håpar òg
at kommunane skal prioritera dei. No veit vi òg at i det
budsjettet som vi har lagt fram, vart dessverre dei frie
midlane til kommunane noko innskrenka på grunn av
vedtak som er fatta her i denne salen, slik at dei ikkje har
så mykje frie midlar som vi kunne ha ynskt oss, og der­
med vil det kanskje gå ut over kulturskulane. Eg håpar at
dei skal klara å skjerma dei, og løyvingane til kulturskul­
ane er altså ikkje ramma av nedskjeringar.
Det eg òg gjerne vil nemna når det gjeld kulturbud­
sjettet elles, er at ei av dei prioriterte oppgåvene frå mi
side m.a. har vore å støtta dei ulike musea vi har rundt
omkring i heile Noreg. Det er òg ein del av det samla
kulturtilbodet som kommunane skal gi både til barn og
unge. Det har frå mi side vore prioritert, slik at kulturli­
vet framleis skal blomstra og veksa rundt omkring i kom­
munane våre.
Rune J. Skjælaaen (Sp): Jeg takker for svaret.
Jeg har lyst til å stanse litt ved dette med det eksklusi­
ve, at det blir bare for noen. Det handler faktisk om at
kommunene rundt omkring ikke har anledning til å delta
med større midler, fordi kommunekassene rundt omkring
er bunnskrapte. I Austevoll kommune i Hordaland ligger
det faktisk forslag om å kutte hele kulturskolen for å
komme i balanse med budsjettet. Ordføreren sa til meg at
vi har så store utfordringer i skolen og eldreomsorgen at
det faktisk er kulturskolen dette kommer til å gå ut over.
Hvordan tenker kulturministeren å møte den negative ut­
viklingen som veldig mange aktører sier rammer kultur­
skolene?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Vi er vel òg
etter måten vande med at når rådmenn i fyrste omgang
kjem ut med sine forslag til budsjett, er det ein del for­
slag som heldigvis blir nedstemde i kulturstyra, herads­
styra og bystyra rundt omkring, og eg håpar at våre lokal­
politikarar skal vera vakne for kulturskulen sin verdi.
Men det eg er nøydd til å leggja til, er at dessverre blir
dei frie rammene for kommunane innskrenka i forhold til
det som var Regjeringa sin intensjon i kommuneøkono­
miproposisjonen. Eg skal ikkje gjenta kvifor det har
skjedd, men vi veit at det er eit stramt budsjett. Når ein
då frå Stortinget si side legg fleire oppgåver på kommu­
nane, blir dermed òg rammene for våre lokalpolitikarar
til å prioritera innanfor mindre. Det er eg lei meg for,
men det er faktisk noko som Skjælaaen har like stort an­
svar for -- og kanskje vel så stort -- som Regjeringa.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Trond
Giske.
Trond Giske (A): Det budsjettet som kulturminister
Svarstad Haugland har lagt fram, innebærer egentlig et
vendepunkt i kulturpolitikken. For første gang står det på
første side i kulturbudsjettet at dette budsjettet innebærer
«i praksis et lavere aktivitetsnivå ved de fleste kulturin­
stitusjonene». Så fra å ha en situasjon hvor kulturminister
etter kulturminister har prøvd å bygge ut kulturlivet i
Norge, har vi for første gang et budsjett som fører til «et
lavere aktivitetsnivå ved de fleste kulturinstitusjonene».
Men ikke nok med det, det er jo kommunebudsjettene
rundt omkring i landet som i hovedsak kommer til å ram­
me kulturlivet. De frie rammene innskrenkes, ikke på
grunn av barnehagereformen, men på grunn av at den to­
tale kommuneøkonomien er så stram som det Regjerin­
gen legger opp til -- sannsynligvis i samarbeid med Frem­
skrittspartiet.
Vi fikk til en endring av tippenøkkelen, som gir et
løft, men samtidig kutter Regjeringen i frifondsbevilg­
ninger, i kulturbygg og i utvikling av kulturskoler. Mitt
spørsmål er: Ser ikke kulturministeren at de stramme
kommunerammene rammer kulturlivet, rammer det fri­
villige Norge?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Eg trur re­
presentanten er klar over at rammene for budsjettet er
stramme m.a. fordi Stortinget hadde vedteke budsjett­
aukingar på over 10 milliardar kr før vi kunne begynna å
prioritera.
Og Arbeidarpartiet har faktisk vore med og stemt for
om lag ni av dei milliardane. Dei har vore med og lagt ei
føring i forhold til budsjettarbeidet som gjer at vi ikkje
kan prioritera kulturen så høgt som vi hadde ynskt.
Eg trur at ein av forskjellane på dette budsjettet og dei
tidlegare er at eg faktisk har vore ærleg. Før har òg kul­
turbudsjetta hatt kutt, men det har ikkje stått i budsjett­
teksten. Ein finn faktisk slike kulturbudsjett dersom ein
går tilbake i tid.
Det som det har vore viktig for meg å prioritera, er
m.a. distriktsmusea, òg å vera med og leggja til rette for
framleis å ha eit levande kulturliv og ikkje kutta på insti­
tusjonane, slik at dei skal kunna halda fram med den akti­
viteten dei har i dag.
Så håpar eg at vi får betre tider i åra som kjem, og at
kulturen òg får glede av det.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Asmund Kristoffersen (A): Spørsmålet går til sosial­
ministeren.
Regjeringens tiltaksplan mot fattigdom hjelper ikke
dem som har minst. Det har kommet tydelig fram i denne
spørretimen. Og går en inn i Regjeringens budsjett, pre­
senteres en politikk der de som er fattige, de som har
minst, skal betale de skattelettelser som de som har mer,
får. Dette øker forskjellene i samfunnet. Eksemplene kan
være det å fjerne ordningen med blåreseptmedisin -- altså

23. okt. -- Muntlig spørretime
2002 257
det å øke egenandelen -- for eldre og uføre. Alle fattige,
så vel som rike, får en historisk påplussing på egenande­
len på medisiner generelt, og i tillegg innføres en skatt på
tidsbegrenset uføretrygd. Dessuten ser en en rekke kutt­
forslag som gjør at situasjonen blir forverret for mange.
Da må jeg spørre: Robin Hood tok fra de rike og gav til
de fattige. Hvorfor gjør Regjeringen det motsatte, dvs.
rammer de fattige?
Statsråd Ingjerd Schou: Av innlegget til represen­
tanten Kristoffersen kan jeg forstå det slik at han ønsker
at man skal smøre tynt ut til alle framfor å målrette til
dem som virkelig trenger det aller mest.
Vi har foretatt en klar prioritering: de fattigste først --
jeg gjentar det -- og jeg ser også at det er til dels oppslut­
ning om tiltakene. Vi ønsker at flere skal komme i ar­
beid, det er målrettet, og at de kommer raskere i arbeid,
og vi har på dette området fremmet flere tiltak, bl.a. øre­
merkede plasser for arbeidsmarkedstiltak for langtids­
mottakere av sosialhjelp og unge under 25 år. Når det
gjelder dagpenger, har jeg vært inne på det i et tidligere
spørsmål. Det viktigste er å sørge for at langtidsledige
kommer i jobb.
Representanten Kristoffersen nevner ordningen når
det gjelder skatt i forhold til uføre. Jeg vil si at ordningen
vi har i dag, er dårlig. Mange uføre stenges ute fra ar­
beidslivet eller stenges inne i en liten jobb av systemet,
og uføre som vil arbeide utover 20 pst. stilling, opplever
faktisk å tape på det. Jeg trodde også at det var en bred
oppslutning om at arbeid skal lønne seg. Og nettopp det
er for uføre en stønadsfelle som Regjeringen ønsker å
fjerne.
Asmund Kristoffersen (A): Jeg hører snakk om mål­
retting, og jeg hørte representanten Britt Hildeng i et tid­
ligere spørsmål gi eksempel på at en innfører en skatte­
skjerpelse på 75 mill. kr til for de sykeste og gir 100
mill. kr i skattelette til dem som får privat forsikring.
Dette er en målretting som er helt tydelig. Spørsmålet
blir da: Hvordan kan statsråden i dag forsvare et skatte­
system som på en slik måte rammer de svakeste og gir til
en gruppe som antakeligvis har nok fra før?
Et annet forslag som har oppbrakt mange, er: Regje­
ringen fjernet muligheten til å ha en ekstrainntekt for de
uføretrygdede på inntil 1G, altså ca. 54 000 kr, som for
de aller fleste vil være et godt supplement for å få et ver­
dig liv. Vi vet fra undersøkelser at nettopp uføretrygdede
er de som har den svakeste økonomien i samfunnet. Det­
te synes vi også er en merkelig målretting, som vi reage­
rer kraftig på. Hvorfor gjør Regjeringen dette? Jeg min­
ner også om mitt første spørsmål.
Statsråd Ingjerd Schou: Det var flere spørsmål. Jeg
velger å starte med det siste.
Det er viktig -- og jeg trodde også det var stor enighet
om det -- at arbeidslinjen skal gjelde, at også uføre skal
kunne arbeide så mye de vil, og at det faktisk skal lønne
seg å jobbe. Uføretrygden kompenserer for en tapt ar­
beidsevne og skal sikre inntekt gjennom trygd først og
arbeidsinntekt på toppen. Da vil det ikke lønne seg å ar­
beide. Vi er nødt til å snu den negative utviklingen hvor
stadig flere faller ut av arbeidslivet og blir varig stønads­
mottakere, men de som ikke har utsikt til arbeidsevne,
skal selvfølgelig ha trygghet for uførestønad.
Regjeringen har i tråd med Sandman­utvalgets innstil­
ling foreslått nye regler nettopp for en kombinasjon av
arbeid og trygd som sikrer at det vil lønne seg også for
uføretrygdede å arbeide mer. Det er nødvendig. Vi mener
at dagens regler er for dårlige.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Gunn
Olsen.
Gunn Olsen (A): Statsråden har nå ved flere anled­
ninger gjentatt «de fattigste først». Men det blir ikke mer
riktig av den grunn. De fattigste blir rammet først av det
budsjettforslaget som nå foreligger.
Det er flott å satse 325 mill. kr på en fattigdomsplan,
men det hjelper ikke når man bit for bit river det fra hver­
andre gjennom de forslagene som nå ligger til budsjett --
mange fattigdomsdrivende forslag. Sosialministeren sier,
det er vi enig med henne i, at arbeid er et av de viktigste
tiltakene for å bekjempe fattigdom. Hvordan kan sosial­
ministeren da forsvare de angrepene på dagpengeordnin­
gen, stønadsperioden, feriepengetillegget, ventedagene
og kvalifikasjonskravene for å komme inn på arbeids­
markedet som ligger i budsjettet?
Statsråd Ingjerd Schou: Det kan vi forsvare fordi
det viktigste arbeidsledige trenger, er arbeid. Det ar­
beidsledige trenger, er aktive tiltak -- ikke passive. Regje­
ringen styrker nettopp Aetat fordi man skal jobbe på en
annen måte. Vi styrker dem med 220 nye stillinger, og vi
har samtidig stilt krav til de arbeidsledige om at man fak­
tisk må være arbeidssøker. Tiden er viktig. Det å gå pas­
sivt på dagpenger i tre år -- vi har erfart at man kan gjøre
det uten å være i kontakt med Aetat -- er en mye sikrere
felle for faktisk å forbli arbeidsledig. Da er det viktig å
snu det ved å si: Kortere tid, mer aktivitet, flere tiltak og
et mye større engasjement både fra den arbeidssøkende
og fra de myndighetene som skal hjelpe, for nettopp å gi
den arbeidsledige det han trenger aller mest, nemlig ar­
beid.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går til den
ærede sosialministeren.
Rikets tilstand i TV 2 avslørte nylig med all tydelighet
de motkrefter som finnes i Helse­ og sosialdepartementet
mot å gi livreddende behandling til unge narkomane.
Subutex er et medikament mot opiater som har vært god­
kjent markedsført i Norge siden 1999 for behandling av
personer helt ned mot 15 år. Departementet har imidler­
tid laget en såkalt rekvireringsregel som ikke tillater all­
mennleger å foreskrive preparatet Subutex uten at pasi­
enten er med i et såkalt legemiddelassistert tiltak. Unge
under 25 år er etter regelverket utelukket fra slik behand­

23. okt. -- Muntlig spørretime
Trykt 5/11 2002
2002
258
ling. Rekvireringsregelen har etter mitt skjønn ingen me­
disinsk begrunnelse, og jeg kjenner heller ikke til noe
vestlig land som har tilsvarende begrensninger når det
gjelder bruk av Subutex for behandling av narkomane.
Jeg går ut fra at rekvireringsregelen er hjemlet i en lov
og ber sosialministeren fortelle meg hvilken lov denne
regelen er hjemlet i.
Statsråd Ingjerd Schou: Først av alt har jeg lyst til å
si at Regjeringen er opptatt av alle virkemidler som kan
redde liv. Vi er opptatt av å ha en kjede av tiltak som
henger sammen, og som gjør at vi kan gi dem som har
behov for det, hjelp. Virker det, så tar vi det i bruk.
Her og nå kan jeg ikke opplyse om hvilket lovgrunn­
lag regelen har. Det jeg kan si, er at Regjeringen for en
stund siden har tatt fatt i dagens regler, som ble vedtatt
av Stoltenberg­regjeringen, nettopp fordi vi ønsket å
gjennomgå dem, evaluere dem, for eventuelt å utvide kri­
teriene slik at flere kan få tilbud.
Representanten Alvheim peker på 25­årsgrensen som
ligger i dagens regler. Jeg har lyst til å si at det faktisk
også er gitt mulighet for en rekke unntak. Jeg ser at det er
over 20 i det såkalte MARIO­systemet her i Oslo­områ­
det som er under 25 år. Men som sagt: Dette har vi tatt
tak i, og vi er opptatt av å ta i bruk de virkemidlene som
kan redde liv og gi verdighet tilbake til den enkelte, som
da kan bli i stand til å håndtere livet sitt på en bedre måte
enn det man gjør ved å være heroinmisbruker.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for sva­
ret, som jeg på ingen måte kan si meg fornøyd med.
Rekvireringsregelen, i tillegg til en rekke rundskriv
fra Helsedepartementet og Sosialdepartementet, har gitt
som resultat at ingen allmennleger/fastleger tør foreskri­
ve medikamentet Subutex til unge narkomane av frykt
for å miste sin legelisens. En fjerning av rekvireringsre­
gelen vil likestille de narkomane pasientene med de øvri­
ge pasientgrupper, og fastlegen vil kunne skrive ut Subu­
tex og administrere behandlingen slik de gjør i alle andre
sammenhenger.
Mitt oppfølgingsspørsmål til statsråden blir: Vil sosial­
ministeren sammen med helseministeren vurdere å fjerne
rekvireringsregelen for å redde flest mulig unge narko­
manes liv?
Statsråd Ingjerd Schou: Det er helt riktig som repre­
sentanten sier, det er Helsedepartementet som har ansva­
ret for legemiddelassistert rehabilitering, men det er jeg
som har det koordinerende og overordnede ansvaret. Vi
kommer til å gjennomgå reglene og også se på en utvi­
delse av kriteriene når Sosial­ og helsedirektoratet nå i
høst kommer tilbake med en gjennomgang. Det som er
viktig i den gjennomgangen, er at vi ser på en kjede av
tiltak og at de virkemidlene vi har, henger sammen. Her­
under kommer også det forhold som representanten Alv­
heim tar opp.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Åslaug
Haga.
Åslaug Haga (Sp): Medikamentell behandling kan
sjølsagt i visse tilfeller være viktig, men hovedfokuserin­
gen bør etter vår oppfatning fortsatt være på den medika­
mentfrie behandlinga. Hovedproblemet, slik vi oppfatter
det, i rusomsorgen i dag er at vi ikke evner å få til en
sammenhengende behandlingskjede. Rusmiddelmisbru­
kere har ingen garanti for å få et tilpasset behandlings­
opplegg når de har vært gjennom avrusing og utredning.
Det er vanvittig bruk av offentlige midler.
Mitt spørsmål til sosialministeren er derfor om hun
opplever at dette er en akseptabel situasjon, eller om hun
eventuelt vurderer å opprette såkalte venterom som gjør
det mulig for folk som har vært gjennom avrusing og ut­
redning, å ha konkret oppfølging inntil man får et tilpas­
set behandlingsopplegg.
Statsråd Ingjerd Schou: Nei, jeg opplever ikke at
dagens situasjon er tilfredsstillende -- overhodet ikke.
Derfor har Regjeringen foreslått å rydde opp i ansvars­
forholdene og samle ansvaret for de spesialiserte helse­
tjenestene, som bl.a. akutt avrusing av rusmiddelmisbru­
kere er, til helseforetakene. Rusmiddelmisbrukere skal
sikres den samme tilgang til helsetjenester som alle and­
re, og helsetjeneste for misbrukere skal likebehandles
med andre helsetjenester når det gjelder både organise­
ring og rettigheter. Målet er å få et bedre behandlingstil­
bud. Gleppene i dagens behandlingssystem er livsfarlige
-- folk dør. Det viktige med omorganiseringen og å tyde­
liggjøre ansvaret er å få denne kjeden til å henge i hop, at
noen tar hånden deres når de går fra det ene stedet til det
andre.
Presidenten: Harald T. Nesvik -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Harald T. Nesvik (FrP): Sosialministeren sier i sitt
svar til John I. Alvheim at man vil evaluere og vurdere
de kriteriene som ligger til grunn for hvorvidt man skal
kunne få den legemiddelassisterte rehabiliteringen, som
bl.a. Subutex eller buprenorfin, som er virkestoffet, om­
handler. Hvor lang tid har man tenkt å bruke på den eva­
lueringen? Når kan vi forvente at dette bli endret slik at
flere personer kan få hjelp og komme inn under ordnin­
gen?
Hvis dette går over tid, risikerer vi faktisk at folk dør
mens de venter på å komme inn under en ordning som er
veldig viktig for at man skal kunne ha en rimelig normal
livsstil. Så spørsmålet mitt til sosialministeren er: Når
kan vi forvente å se resultatet av denne evalueringen, og
eventuelt endringene som skal komme?
Statsråd Ingjerd Schou: Den vurderingen som Sosi­
al­ og helsedirektoratet foretar nå, forventer Helsedepar­
tementet å få i løpet av høsten i år.
Jeg har lyst til å understreke at det er ingen annen re­
gjering som har satset så mye på nettopp legemiddelas­
sistert rehabilitering som vi har gjort, ikke bare ved de
tiltakene vi har satt i verk i inneværende år, men også
ved de forslagene som vi har for 2003.

Forhandlinger i Stortinget nr. 18
23. okt. -- Muntlig spørretime
S 2002--2003
2002 259
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Øystein Djupedal (SV): Mitt spørsmål går også til
sosialministeren. Det har vært mange spørsmål om usosi­
ale forslag i statsbudsjettet, og det omhandler også det
jeg skal ta opp.
Ett av de mange forslagene som er dypt usosiale, er at
man nå skal sette tak på hvor mye man kan få for skole
og kurs når man går på attføring. Dette betyr at mange
som i dag har mulighet til å ta kurs som koster mer enn
50 000 kr, ikke vil få denne muligheten i framtiden. Det
dette betyr, er at man sparer noen titalls millioner kroner
på å gjøre en innstramming i en ordning som faktisk er
meget vellykket. Det dette betyr, er at mange av dem
som er yrkesvalghemmet, og som sliter for å komme inn
på arbeidsmarkedet, ikke kan få de kursene som er tilpas­
set deres behov. Dette er den sikreste måten å gjøre folk
uføretrygdet på -- de blir satt permanent utenfor arbeids­
markedet.
Jeg har forstått Regjeringen dit hen at den er opptatt
av å hindre at folk blir uføretrygdet, av å få folk tilba­
ke i arbeid. I hvert fall sier Regjeringen at det har vært
en prioritert oppgave. Hvorfor gjør da Regjeringen
dette, som er den sikreste måten å sette mange av de
yrkesvalgshemmede permanent utenfor arbeidsmarke­
det på?
Statsråd Ingjerd Schou: Det viktigste er å sikre at
folk kommer i arbeid, at de kan stå i arbeid, og at man
har spesiell tilrettelegging. Intensjonsavtalen, som er en
avtale mellom partene og staten, legger nettopp til rette
for at man skal ha tilgjengelige virkemidler slik at man
skal kunne stå i arbeid selv om man ikke klarer å yte
100 pst.
Øystein Djupedal (SV): Med all respekt: Dette had­
de ingenting med mitt spørsmål å gjøre.
Poenget er at man har en ordning i dag der de som er
yrkesvalghemmet og går på attføring, kan få kurs og skole­
gang for å kunne rehabiliteres tilbake til arbeidsmarke­
det, enten i den jobben man har hatt før, eller i en annen
jobb. Dette er et målrettet, solid tiltak som gjør at man
faktisk unngår at mennesker settes utenfor arbeidsmarke­
det, at folk kan få muligheten til å komme inn igjen på
arbeidsmarkedet, hvilket jeg antok også denne Regjerin­
gen var opptatt av. I hvert fall sies det i mange ulike do­
kumenter at dette er en prioritert oppgave for Regjerin­
gen. Så går man altså helt målrettet inn og kutter i disse
ordningene som faktisk fungerer, som gir folk en mulig­
het til å komme tilbake. Nå setter man et tak på hvor mye
denne skolegangen kan koste. Mange kurs er mer kost­
bare enn dette. Det er helt logisk, for mange av disse kur­
sene er kostbare. Det koster penger å rehabilitere men­
nesker tilbake til arbeidsmarkedet. Og hvorfor kutter
man på dette for å spare noen få titalls millioner når ge­
vinsten for samfunnet og den enkelte er uendelig ved å
ha muligheten til å gi mer kostbare kurs enn det Regje­
ringen nå foreslår?
Statsråd Ingjerd Schou: Vi har valgt å prioritere
dem som trenger det aller mest. Vi ønsker også en om­
legging i forhold til at de som skal tilbake i arbeid, skal
ha en mye mer aktiv oppfølging fra Aetat. Her ligger det
også en vurdering i forhold til behovet for kurs og skole­
ring.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Heikki
Holmås.
Heikki Holmås (SV): Til spørsmålet og oppfølgin­
gen fra Øystein Djupedal er det bare å si at sosialministe­
ren mener at det er de folkene som trenger det aller mest
som nå skal på tiltak, og som nå skal bli prioritert av
Aetat. Men de menneskene som nettopp krever den type
skreddersøm at de krever kurs som koster mer enn
50 000 kr eller mer enn 100 000 kr i et løp, er jo akkurat
de som trenger dette aller mest. Dette er jo bl.a. funk­
sjonshemmede.
Vi hadde folk på høring i kommunalkomiteen i dag
som sa at det er flere vellykkede mennesker som vil ut i
arbeid, men som statsråden og Regjeringen nå vil forhind­
re kommer ut i arbeid. I tillegg er det slik at Aetat i dag
har kun en tredjedel av det antallet tiltaksplasser og stil­
linger som de hadde sist gang arbeidsløsheten var så høy
som den er nå, nemlig i 1997. Det er både SV og NHO
faktisk enige om.
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg er ikke riktig sikker på
hva spørsmålet var.
Poenget for Regjeringen med vår handlingsplan er
nettopp å hjelpe de fattige. De som lever i fattigdom i et
velferdssamfunn hvor flertallet har høy levestandard,
opplever det ofte som særlig belastende. I tiltaksplanen
mot fattigdom har vi både arbeidsmarkedstiltak for dem
som er langtids sosialhjelpsmottakere, vi har arbeidsmar­
kedsrettet kvalifisering særlig knyttet til og rettet mot
innvandrere, og vi har også en utvidet stønadsrett for ens­
lige forsørgere. Jeg kan nevne en rekke slike ordninger.
Det er ikke slik i dag at man ikke har mulighet for kurs
og kvalifisering. Spørsmålet er om det skal gå en grense
for kostnadene hvor aktive tiltak skal komme i tillegg for
å sikre at de kommer i arbeid.
Presidenten: Bjarne Håkon Hanssen -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Det spørsmålet som re­
presentanten Djupedal her tar opp, har en rekke stortings­
representanter fått henvendelse om. Vi blir nå nedringt
fra brukerorganisasjoner -- Norges Handikapforbund,
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon osv. -- der gjen­
nomgangstonen er klar og tydelig. Det budsjettet som nå
er lagt fram, alle de tiltakene som ligger der, er sosialt
dypt urettferdig. Det oppleves på ingen måte som at fatti­
ge settes først. Det oppleves som et budsjett som først og
fremst skaper fattigdom.
Mitt spørsmål til sosialministeren er: Har Norges Han­
dikapforbund totalt misforstått? Har Funksjonshemmedes
18

23. okt. -- Muntlig spørretime 2002
260
Fellesorganisasjon totalt misforstått? Har alle de som or­
ganiserer uføre, fattige i Norge, ikke forstått i det hele tatt
konsekvensen av budsjettet? Er det faktisk bare sosialmi­
nisteren som forstår at dette er et budsjett for de fattige?
Statsråd Ingjerd Schou: Nei, på ingen måte vil jeg si
at noen har misforstått. Noen mener at det er de brede ge­
nerelle ordningene som hjelper de vanskeligst stilte, men
Regjeringen har valgt å prioritere en målretting og de fat­
tigste først.
Ja, budsjettet er stramt nettopp for å legge til rette for
å skape og bevare arbeidsplasser. Arbeid er det viktigste
nettopp for å oppnå en sosial profil. Vi har valgt aktive
tiltak i stedet for passive tiltak, og vi har valgt målrettede
tiltak i stedet for de brede ordningene. Jeg vil bare nevne
at 800 000 har i dag fått utstedt frikort når det gjelder le­
gemidler. For oss har valget vært enkelt. Det er mulig re­
presentanten Hanssen mener man skal spre tynt utover i
stedet for å målrette mot nettopp dem jeg nevner, som er
funksjonshemmede, som er kronikere, og som vi har pri­
oritert gjennom en tak 2­ordning når det gjelder å dekke
de særlige utgiftene som de har til sykdom.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa -- til siste
oppfølgingsspørsmål til dette hovedspørsmålet.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Så seint som i feb­
ruar i år uttalte kontroll­ og konstitusjonskomiteen seg
ikkje nøgd med oppfølginga frå førre regjeringar i høve
til uførepensjon og yrkesretta attføring. Der vart det stre­
ka under at den enkelte ikkje måtte demotiverast som føl­
gje av manglande skreddarsaum, og det vart streka under
at brukarane sine synspunkt og ynske må tilleggjast stor
vekt når individuelle handlingsplanar skal utarbeidast.
Dessverre er det slik at med dei taka som no er sette,
kan nettopp motivasjonen gå ned, og ein får ikkje mog­
legheit til det mangfaldet som var før. Dersom sosialmi­
nisteren hadde fått hjelp frå Valgerd Svarstad Haugland
dersom ho hadde friska opp sitt minne frå førre regjering,
ville ho kunna ha sagt at i utjamningsmeldinga var ein av
fem strategiar eit meir rettferdig skattesystem, med skatt
på aksjeutbyte som eit spesielt tiltak (presidenten klub­
bar). Då hadde det vore pengar, og då hadde vi sloppe
desse usosiale kutta.
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg er ikke sikker på hva
som var spørsmålet, og jeg er ikke riktig sikker på om
kommentaren var til meg heller. Men uansett så er utjam­
ningsmeldingen en veldig god dokumentasjon nettopp på
forskjeller i levekårene i Norge, og den har altså Regjerin­
gen fulgt opp nettopp med tiltak for å løfte de svakeste.
Presidenten: Dagens siste hovedspørsmål blir stilt av
representanten Rolf Terje Klungland.
Rolf Terje Klungland (A): Jeg har et spørsmål til
landbruksministeren.
Et slagord for Venstre har vært: Venstre lover ikke
gull, men grønne skoger. Vi har sett at det ikke blir gull
av det Venstre blander seg bort i, men nå må vi også
konstatere at partiet heller ikke lenger er troverdig når de
lover grønne skoger.
Skogbruket har lange tradisjoner i Norge og har vært
en viktig næring i store områder av landet. Å ha en god
skjøtsel av skogen blir sett på som en ære, både for de
mange små skogeierne og for de store. Jeg var i grunnen
litt optimistisk til Venstres gamle slagord om grønne
skoger da jeg leste hva landbruksministeren sa i sin tale
til Venstre på landsmøtet i april:
«Skogbruket er i en helt ny situasjon. Sjelden har
det vært så stille i de norske skogene som denne vinte­
ren.»
Hvordan kan landbruksministeren forsvare et slikt
kutt -- når han i andre fora snakker om å bevare skogen?
Statsråd Lars Sponheim: Vi har aldri hatt mer grøn­
ne skoger og mer stående kubikkmasse i Norge enn det
vi har i dag. En viktig bakgrunn for det har bl.a. vært den
betydelige skogreisingen som pågikk i hele det forrige
århundret.
Nå er vi kommet i en situasjon hvor økonomien i det å
hogge skog er veldig dårlig, og derfor har det stilnet. Pri­
sene er så dårlige at nå hogges det nesten bare i «indre­
filetene» i den beste skogen i de sentrale områdene.
I den sammenheng har Regjeringen gjort en betydelig
omlegging i skogpolitikken, det er rett. Og det er til for­
del for norsk skogbruk -- åpenbart. Vi har forbedret den
såkalte skogavgiftsordningen, som ikke er en avgiftsord­
ning, men en obligatorisk avsetningsordning for den en­
kelte skogbruker, slik at litt av de verdiene han hogger ut
av skogen sin, skal brukes til å plante og stelle fram ny
skog. De betydelige forbedringer som er lagt inn i bud­
sjettet, vil si at for en skogeier som hogger -- og det bør
flere skogeiere gjøre -- som bruker ordningen med skatte­
fordel, og som har full marginalskatt, vil statstilskuddet
komme helt opp i 75 pst. for kostnadene ved å plante og
stelle ny skog.
Men når Regjeringen har valgt å kutte direkte tilskudd
til skogkultur og skogplanting, har det da den konse­
kvens at de skogeiere som ikke hogger, men som fortsatt
ønsker å plante ut nye arealer som det ikke har vært gran­
skog eller bjørkeskog på, ikke lenger vil få tilskudd.
Vi er kommet i et tidsskifte ved inngangen til dette år­
hundret. Den gamle skogsaken, nemlig planting langs
kysten med gran, er over. Planene for skogreising og
skogplanting -- vi sitter nå og regner på det i departemen­
tet -- er nå langt på vei oppfylt. Nå er det på tide å få øko­
nomi og næring inn i de enorme arealene hvor vi har
skogproduksjon. Der har Regjeringen kommet med gode
tiltak, som ligger i budsjettet, og som jeg faktisk har for­
ventninger om skal få bred støtte, ikke minst i miljøbeve­
gelsen, som sier at nå har vi kanskje tatt i bruk nok åpent
landskap, bjørkearealer og annet til granskog.
Rolf Terje Klungland (A): I statsbudsjettet foreslår
Regjeringen å fjerne tilskuddet til skogkultur i sin helhet
-- dvs. 63 mill. kr. Fylkesskogsjef Liv Marit Strupstad i

23. okt. -- Ordinær spørretime
2002 261
Hedmark har gått ut og beklaget de kuttene som kommer,
og sier at dette er noe en må se i et hundreårsperspektiv.
Det minner meg litt om visa om Håvard Hedde, som
hadde en skog på to furuer, og der det i et av de siste ver­
sene heter:
«Men når me verte gamle og kvar skal hava sitt,
so høgg eg ned den andre, og då er skogen kvitt.»
Er det dette som skal være Regjeringens skogbrukspo­
litikk? Eller: Hva er egentlig Regjeringens langsiktige
politikk for et bærekraftig skogbruk?
Statsråd Lars Sponheim: Jeg ber representanten
Klungland sette seg nøye inn i hva vi faktisk foreslår.
Det er nemlig slik at for dem som har skog, og som
hogger skogen, ligger det veldig god økonomi -- med til­
skudd fra staten gjennom skogavgiftsordningen med
skattefordel -- i å plante skog igjen, med, som jeg gav ut­
trykk for, høyeste marginalskattesats, helt opp til 75 pst.
tilskudd, altså høyere enn noensinne. Men det forutsetter
at man har skog å hogge.
For de enorme skogarealene vi har, hvor det skal hog­
ges og plantes på nytt, har vi en bedre ordning enn noen­
sinne. De arealene hvor vi ikke har skogproduksjon, og
hvor vi i hele det forrige århundret hadde et ønske om og
en politikk for å plante gran, ser vi som reiser langs kys­
ten, mye av -- vi har oppfylt planene. Den tid er over.
Nå trenger vi det åpne landskapet vi har langs kysten,
og vi trenger det vi har igjen av annen skog enn gran­
skog. Det er det politiske skiftet, og det rører verken ved
Håvard Hedde eller andre som måtte hogge et tre og som
vil ha økonomi til å plante igjen etter at det treet har falt.
For det må vi fortsette med.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er
nå omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 3, fra representanten Torbjørn Andersen til
justisministeren, vil bli besvart av landbruksministeren
på vegne av justisministeren, som er bortreist.
Spørsmålene 4 og 5, fra henholdsvis representantene
Knut Storberget og Gunn Karin Gjul til justisministeren,
utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 6, fra representanten Karl Eirik Schjøtt­
Pedersen til helseministeren, utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
Spørsmål 7, fra representanten Olav Gunnar Ballo til
helseministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 8, fra representanten John I. Alvheim til helse­
ministeren, vil bli besvart av sosialministeren på vegne
av helseministeren, som er bortreist. Etter anmodning fra
sosialministeren blir dette spørsmålet flyttet og besvart
før spørsmål 14, som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 11, fra representanten Åsa Elvik til fiskeri­
ministeren, er trukket tilbake.
Spørsmålene 12 og 13, fra henholdsvis representante­
ne Harald T. Nesvik og Siri Hall Arnøy til arbeids­ og
administrasjonsministeren, blir etter anmodning fra stats­
råden flyttet og besvart etter spørsmål 23, dvs. til slutt i
spørretimen.
Spørsmål 15, fra representanten Steinar Bastesen til
nærings­ og handelsministeren, vil bli besvart av kom­
munal­ og regionalministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 21, fra representanten Per Roar Bredvold til
forsvarsministeren, vil bli besvart av miljøvernministe­
ren på vegne av forsvarsministeren, som er bortreist.
Spørsmål 22, fra representanten Sylvia Brustad til
miljøvernministeren, er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 1
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg har følgende spørs­
mål til finansministeren:
«Regjeringen har i forbindelse med sin bærekraftstra­
tegi varslet at den vil legge fram en nasjonal Agenda 21
neste høst, det vil si Norges handlingsplan for oppfølging
av Agenda 21 fra Rio­konferansen, uten at det klart har
framkommet hvilken prosess Regjeringen legger opp til.
På hvilken måte vil Regjeringen sikre at sentrale aktø­
rer blir involvert i prosessen slik at den blir bred og in­
kluderende i tråd med Agenda 21, og på hvilken måte
skal Stortinget behandle nasjonal Agenda 21?»
Statsråd Per­Kristian Foss: Regjeringen vil legge
frem Norges handlingsplan for gjennomføring av den na­
sjonale strategien for bærekraftig utvikling -- den «nasjo­
nale agenda 21» -- høsten 2003 i forbindelse med frem­
leggelsen av nasjonalbudsjettet for 2004.
Regjeringen legger vekt på handlingsplanen og har
startet arbeidet med innholdet i og prosessen rundt arbei­
det. Det vil bli nedsatt et statssekretærutvalg bestående
av statssekretærer fra de mest berørte departementene og
Statsministerens kontor, med deltaking fra alle regje­
ringspartier. Arbeidet ledes av en statssekretær fra
Finansdepartementet.
Det legges opp til en åpen og inkluderende prosess
overfor frivillige organisasjoner og andre berørte parter.
Regjeringen har forutsatt at det skal avholdes møter med
sentrale aktører om viktige temaer i handlingsplanen.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg takker for svaret,
som dessverre ikke inneholder noe videre ny informasjon
utover det som har framkommet tidligere.
Jeg er bekymret for at vi nå vil se nok et eksempel på
nasjonal famling i forhold til oppfølgingen av disse vikti­
ge FN­konferansene. Jeg vil derfor gjerne høre litt nær­
mere om hvordan Regjeringen ser for seg at man skal in­
kludere sentrale, viktige aktører som er omfattet av
Agenda 21­dokumentet, slik at de blir ansvarliggjort

23. okt. -- Ordinær spørretime 2002
262
også i forhold til oppfølgingen i etterkant når en nasjonal
Agenda 21 er lagt fram. Det nevnes en rekke aktører i
Agenda 21 -- alt fra fagforeninger til næringslivet, forsk­
ningsinstitusjoner og kommuner står oppramset. Hvor­
dan vil Regjeringen få inkludert, aktivisert og forpliktet
disse aktørene?
Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg har svart på det
spørsmålet som ble stilt, nemlig hvilken prosess det leg­
ges opp til overfor Stortinget og frivillige organisasjoner.
Så stiller representanten også et annet spørsmål, nem­
lig hvordan man vil inkludere andre institusjoner, organi­
sasjoner, fagbevegelser og lignende i oppfølgingen av
den plan som så legges. Det vil jo være avhengig av hva
planen inneholder, og det må også Stortinget få si sitt til.
Det vil det få ved behandlingen av nasjonalbudsjettet
neste år.
Ingvild Vaggen Malvik (SV): Det jeg spurte om, var
i tilknytning til spørsmålet. Jeg vil anbefale statsråden å
gå nærmere inn i og lese det som står i Agenda 21­doku­
mentet og de kapitlene som omhandler sentrale aktører,
hvor de sentrale aktørene ramses opp én etter én. Det er
meningen at nasjonal Agenda 21 skal være en oppfølging
av den agendaen som en globalt ble enig om på Rio­
konferansen. Det betyr at man også må sy den over den
samme lesten som man gjorde på Rio­konferansen.
Jeg vil gjenta spørsmålet mitt: Hvordan vil Regjerin­
gen sørge for at de aktørene blir inkludert, involvert og
forpliktet til oppfølging?
Statsråd Per­Kristian Foss: Representanten spør om
hva planen vil inneholde. Det kan jeg naturlig nok ikke
svare på, tatt i betraktning at arbeidet med planen ennå
ikke har startet. Men det ligger i det faktum at vi inklude­
rer denne planen, Agenda 21, og oppfølgingstiltak i na­
sjonalbudsjettet, at vi ønsker å inkludere hele tankegan­
gen, også i den økonomiske politikken. Det er en tilnær­
mingsmåte som ikke minst SV har vært opptatt av flere
ganger -- at ikke miljøspørsmål skal settes på siden, men
inkluderes i den helhetlige politikken. Det er det vi rede­
gjør for i nasjonalbudsjettet. Så vil partene bli invitert til
å delta og komme med sine synspunkter i prosessen.
Hvordan de så skal forpliktes til oppfølging, vil vi kom­
me tilbake til når planen foreligger. Men alle gode for­
slag mottas med takk, også under prosessen.
S p ø r s m å l 2
Magnar Lund Bergo (SV): Jeg ønsker å stille føl­
gende spørsmål til kirke­ og kulturministeren:
«Som en av Europas eldste utdannelses­ og forsk­
ningsinstitusjoner og forløper til våre universiteter, og
som en uatskillelig del av det nasjonale kulturminnet
Kongsberg Sølvverk, er Bergseminaret på Kongsberg en
bygning av stor historisk og antikvarisk verdi.
Når Forsvarsdepartementet nå skal avhende sine eien­
dommer, vil statsråden sørge for at bygningen overdras
og forblir i statlig eie, slik at Norsk Bergverksmuseum
kan forvalte og formidle arven videre som et levende
kulturminne?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Bergsemi­
narbygningen på Kongsberg er eit kulturminne av stor
symbolsk, kulturhistorisk og antikvarisk verdi, som òg
spørjaren understreka. Når Forsvaret no ikkje lenger har
bruk for eigedomen, ser eg det som veldig viktig at han
forblir i statleg eige, og om mogleg blir brukt til kultur­
formål.
Kultur­ og kyrkjedepartementet fekk 16. september i
år brev frå Avhendingsprosjektet i Forsvarsbygg om av­
hending av Bergseminaret på Kongsberg. Forsvarsbygg
legg opp til å avhenda Bergseminaret til takst, og det er
seinare gjort framlegg om ein takst på rundt 7 mill. kr.
Kultur­ og kyrkjedepartementet svarte Forsvarsbygg inn­
an fristen gjekk ut 7. oktober i år. I svarbrevet viste de­
partementet til at Bergseminaret er ein kulturpolitisk vik­
tig bygning som bør bli verande i statens eige. Dette kan
blir gjennomført ved at Forsvarsdepartementet overfører
Bergseminaret til Kultur­ og kyrkjedepartementet, som
stiller seminarbygningen til disposisjon for Norsk Berg­
verksmuseum. Museet forvaltar i dag det statseigde kul­
turminnet Kongsberg Sølvverk. Kultur­ og kyrkjede­
partementet har tidlegare fått melding om at avhending
av Bergseminaret ville skje vederlagsfritt. Det er difor
korkje i budsjettet for 2002 eller i budsjettet for 2003 lagt
inn midlar for kjøp av bygningen.
Kultur­ og kyrkjedepartementet har alt vore i kontakt
med Forsvarsbygg for vidare oppfølging av saka. Riks­
antikvaren, Norsk Bergverksmuseum og Kongsberg
kommune vil òg bli kopla inn. Sjølv vil eg ta kontakt
med forsvarsministeren for å drøfta spørsmålet om av­
hending med henne.
Magnar Lund Bergo (SV): Statsråden sier at dette er
et viktig kulturminne, og at det er riktig at Norsk Berg­
verksmuseum skal ha bygningene. Jeg tar det for gitt at
departementet, som vi her på Stortinget, har blitt varslet
om at fristen for avhendelse var 7. oktober. Hvorfor har
departementet somlet på denne måten og ikke søkt For­
svarsdepartementet om avhending av eiendommen innen
fristen 7. oktober?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Som eg sa i
mitt svar til representanten, har vi faktisk sendt eit svar­
brev som viser til at departementet òg meiner at dette er
ein viktig bygning. I og med at det der var noko andre
premissar i forhold til vår oppfatning av avhendingskrav,
må vi ha ein ny runde. Men eg håpar at vi skal klara å
koma ut av dette på ein måte som gjer at vi får bevart
bygningen til det føremålet som òg representanten
ynskjer at ein skal bevara han til.
Magnar Lund Bergo (SV): Det jeg og flere frykter,
og som vi ikke føler oss trygge på, er at denne bygningen
havner på det åpne markedet og blir solgt til høystbyden­

23. okt. -- Ordinær spørretime
2002 263
de. Ingen av oss har lyst til å se pizzareklame på utsiden
av den typen bygg.
Vi vet at Norsk Bergverksmuseum har behov både for
større plass, lager og formidlingslokaler, noe som de ikke
har i dag. Alternativet til dette er et nytt bygg, som de
selv anslår vil ha en kostnad på 10--20 mill. kr. Er det da
noen grunn til å la Norsk Bergverksmuseum og andre nå
gå i uvisse om hva som faktisk skal skje? Kan kulturmi­
nisteren her garantere at denne bygningen vil bli over­
dratt? Og vil Kulturdepartementet vedkjenne seg og påta
seg forvaltningsansvar for denne kulturhistorisk svært
viktige bygningen videre?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Som eg
prøvde å svara i mitt førre innlegg, var nokre av føreset­
nadene for å avhenda bygningen endra, og dei midlane
som då vart kravde frå oss, er ikkje på budsjettet for 2002
og heller ikkje for 2003. Difor må vi gå nokre nye run­
dar.
Eg har den same målsetjinga i forhold til denne byg­
ningen, og eg håpar vi skal lukkast med den prosessen
som vi no er inne i. Det er i alle fall mi målsetjing.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Torbjørn Andersen til justisministeren, vil bli besvart av
landbruksministeren på vegne av justisministeren.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har et spørsmål til
justisministeren som vil bli besvart av statsråd Spon­
heim:
«Ifølge Agderposten 12. oktober i år fikk to biltyver
fra Litauen redusert straff i Sand tingrett fordi de ikke
kan snakke norsk. I et annet tilfelle får en person i Aren­
dal slippe å sone i fengsel for promillekjøring samt halv­
ert bot fordi han er innvandrer. Begrunnelsen skal være
at det ville være spesielt tøft for han å sone straffen fordi
han er utlending. For folk flest virker dette helt uforståe­
lig og kan fremprovosere rasisme.
Vil statsråden gjøre noe for å stoppe slik forskjellsbe­
handling for loven?»
Statsråd Lars Sponheim: Verken justisministeren
eller jeg på vegne av justisministeren kan gi en vurdering
av straffutmålingen i de to sakene som representanten
bygger sitt spørsmål på. Domstolene utgjør en uavhengig
statsmakt hvor justisministeren må ta til etterretning de
forhold domstolene legger vekt på i fastsettelsen av
straffutmålingen.
På mer generelt grunnlag vil jeg gjerne få legge til:
Når retten har konstatert at en person har gjort seg skyl­
dig i en straffbar handling, skal den utmåle straff innen­
for lovens strafferammer. Straffeloven nevner noen ge­
nerelle forhold som er straffeskjerpende eller straffened­
settende. Ellers er prinsippene for straffutmålingen ikke
nedfelt i loven, men er utviklet gjennom rettspraksis over
tid. Sentrale momenter ved straffutmålingen er handling­
ens grovhet og hvilken grad av skyld som er utvist. I til­
legg kan det finnes skjerpende eller formildende omsten­
digheter utenfor selve handlingen. En slik formildende
omstendighet kan være at fengselsstraff vil virke særlig
hardt, f.eks. på grunn av høy alder, sykdom eller andre
forhold.
Som en saksopplysning nevner jeg at i begge de to sa­
kene som representanten Andersen viser til, er straffut­
målingen begrunnet i en helhetsvurdering, der både
skjerpende og formildende momenter er vektlagt. I saken
om promillekjøring så retten det som skjerpende at pro­
millekjøringen fant sted i sentrum, mens siktedes spesiel­
le livsforhold, at han var arbeidsledig og det forhold at
han kjørte moped, trakk i retning av en lavere straff. I ty­
verisaken ble det i skjerpende retning lagt vekt på at -- og
jeg siterer fra domspremissene:
«Retten finner at det (...) må reageres strengt på
denne type overtredelser. Det vises til at ulike distrik­
ter til stadighet opplever tyveriraid av denne typen be­
gått av unge utenlandske gjerningsmenn som opphol­
der seg i Norge en kort tid. Dette styrker behovet for
allmennpreventive signaler.»
Dette gjenspeiles i straffutmålingen. De to tidligere
ustraffede gjerningsmennene ble begge idømt ubetinget
fengsel i seks måneder. I formildende retning ble det lagt
vekt på at soningen ville være en sterkere belastning for
de to tiltalte enn det ville vært i mange andre saker.
Det er lang tradisjon for oss for at strafferammene er
vide og for at vi har få lovregler om hvilke hensyn som
skal tas ved straffutmålingen. På den måten kan retten
fastsette den straffen som er mest rimelig, hensiktsmes­
sig og rettferdig i hver enkelt sak. I siste instans er det
opp til Høyesterett å gi direktiver om hvilke hensyn som
skal tas i ulike typer saker. Slik bør det etter mitt skjønn
fortsatt være, og jeg stoler på at domstolene er seg sitt
ansvar bevisst. Jeg har merket meg at høyesterettsjustiti­
arius Tore Schei i Aftenposten 18. oktober oppfordrer
påtalemyndigheten og forsvarerne om å anke flere dom­
mer inn for Høyesterett, slik at vår øverste domstol kan
gi underordnede domstoler klare signaler om hva som er
riktig straff.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret, som ikke var all verden å skryte av, slik jeg opp­
fattet det.
La meg først få si at det er mange gode grunner til å
reagere når det ser ut til å ha utviklet seg en rettspraksis
der utlendinger beviselig får mildere straff enn nordmenn
for samme type forbrytelse. Her har vi altså to konkrete
saker fra Agder som begge peker i retning av at innvand­
rere og utlendinger slipper billigere unna lovbrudd enn
det nordmenn ville gjort for samme type lovbrudd. I dis­
se sakene er det fremstilt som om utlendingenes mang­
lende norskkunnskaper, og det at det er verre for utlen­
dinger enn for nordmenn å måtte sone straff i norske
fengsler, skulle være formildende omstendigheter som
bør gi lavere straff. Regjeringen må da fullt ut innse at
den negative effekten slik forskjellsbehandling for loven
kan ha for nordmenns holdning til innvandrere, er svært
uheldig.

23. okt. -- Ordinær spørretime 2002
264
Statsråd Lars Sponheim: La meg først få understre­
ke det som var et hovedpoeng for meg i mitt svar, nemlig
at vi i vårt land har uavhengige domstoler. De gjør sine
selvstendige vurderinger. Det betyr ikke at de lever i et
vakuum og ikke følger med i samfunnsdebatten og fan­
ger litt av den alminnelige rettsoppfatning som måtte
være i det norske folk, men de er altså ikke under in­
struksjon av Regjeringen i disse spørsmålene -- heldigvis.
Og jeg vil på det sterkeste forsvare at vi har et slikt sam­
funn.
Når det er sagt, vil jeg understreke det jeg sa i mitt
svar, nemlig at i disse to konkrete dommene har det nett­
opp vært argumenter som trekker i begge retninger, både
i straffeskjerpende og i formildende retning. Og jeg gav
uttrykk for at nettopp når det gjelder disse biltyvene som
her er nevnt, er forholdet det at det er unge, utenlandske
gjerningsmenn -- og som vi har litt for mange tilfeller av
-- som nettopp begår slike raid. Og behovet samfunnet
har hatt for å statuere noen eksempler og gi noen all­
mennpreventive signaler, som det står i domspremissene,
drar jo nettopp i motsatt retning av de påstandene som re­
presentanten her kommer med. Så jeg har full tillit til at
domstolene sørger for å forvalte sin oppgave på en god
måte.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg merker meg selvsagt
statsrådens uttalelser. Men la meg også få minne om det
faktum at kriminelle utlendinger i Norge stort sett ler av
norske myndigheters naive holdning og manglende styr­
ke i forhold til å slå målbevisst og hardt ned på alle typer
kriminell atferd. Norge blir dessverre sett på som et para­
dis der det er lett å begå kriminalitet, og organiserte uten­
landske kriminelle miljøer ser det som svært attraktivt å
kunne operere innenfor norske grenser. Kriminalitet be­
gått av utlendinger i Norge har nå gått én vei -- rett til
himmels. Så svarer altså det norske rettssystemet med å
gi rabatt til kriminelle utlendinger bare fordi de ikke kan
snakke norsk, eller fordi det er synd på dem fordi de er
utlendinger og må sitte i fengsel. Dette er helt uforståelig
for Fremskrittspartiet, og det er utrolig klumsete. Det er
naivt, og det er helt håpløse rettstilstander vi her står
overfor. Jeg håper derfor at vi nå og for fremtiden slipper
flere slike underlige avgjørelser i rettssystemet der inn­
vandrere synes å få lavere straff enn nordmenn, slik som
vi har eksempler på i disse to sakene.
Presidenten: Presidenten antar at begrepet «klumse­
te» ikke er et parlamentarisk uttrykk.
Statsråd Lars Sponheim: Jeg kan ikke gå god for de
påstandene som representanten her har kommet med. Jeg
er helt overbevist om at situasjonen er den at norske
domstoler behandler dem de har oppe til doms, på en rik­
tig måte ut fra det lovverket som de er satt til å behandle,
og som er vedtatt her i salen.
Om jeg skal komme med en verdimelding, vil jeg få
sitere den justisministeren jeg har gleden av å få lov til å
tale på vegne av i dag. Han har sagt at «en drittsekk er en
drittsekk, uansett hudfarge» eller nasjonalitet. Det gjel­
der nok også en kjeltring. De skal underlegges det sam­
me lovverket når de skal dømmes i Norge. Jeg har all
grunn til å tro at den tankegangen ligger til grunn når
domstolene bruker lovverket gjennom sin uavhengige
behandling.
Presidenten: Det var friske begreper. Jeg går ut fra at
protokollen viser at dette var sitater.
S p ø r s m å l 4
Fra representanten Knut Storberget til justisministe­
ren:
«Ser statsråden mulighet for å innføre nye typer straff­
arter/soning utenfor fengslene slik at særlig yngre lov­
brytere gis bedre muligheter for å komme bort fra en kri­
minell løpebane slik at belastningen på soningskøene kan
reduseres?»
S p ø r s m å l 5
Fra representanten Gunn Karin Gjul til justisministe­
ren:
«Stifinnerprosjektet i Oslo fengsel gir et unikt be­
handlings­ og rehabiliteringstilbud til innsatte med rus­
problemer. For at stifinnerne skal klare å komme seg ut
av rusmisbruket, er det avgjørende at behandlingen fort­
setter etter endt soning. I dag vil flere fylker ikke gi ga­
ranti om videre behandling ved Tyrilisenteret etter endt
soning på Stifinner'n.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre innsatte i norske
fengsler et behandlingstilbud etter endt soning?»
S p ø r s m å l 6
Fra representanten Karl Eirik Schjøtt­Pedersen til helse­
ministeren:
«Det er tidligere bestemt at det skal etableres en felles
innkjøpssentral for de statlige sykehusene i Vadsø. Det er
skapt usikkerhet om gjennomføringen av dette.
Kan statsråden bekrefte at etableringen gjennomføres
slik det var lagt til grunn av regjeringen Stoltenberg?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste
spørretime.
S p ø r s m å l 7
Fra representanten Olav Gunnar Ballo til helseminis­
teren:
«I Skjervøy kommune er det planlagt boliger for psy­
kiatriske pasienter i henhold til intensjonene i opptrap­
pingsplanen for psykisk helsevern, men manglende stat­
lige bevilgninger har gjort at prosjektet har måttet utset­
tes. Kommuner som har vært tidlig ute med sine planer,
synes å komme dårlig ut fordi de selv må dekke utgiftene
i mangel av midler fra opptrappingsplanen for psykisk
helsevern.

23. okt. -- Ordinær spørretime
2002 265
Vil statsråden bidra til at kommuner som Skjervøy får
dekket sine merkostnader?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
Spørsmål 8 vil bli besvart senere i denne spørretimen.
S p ø r s m å l 9
Karita Bekkemellem Orheim (A): Jeg vil få stille
følgende spørsmål til barne­ og familieministeren:
«Gjennom mediene og henvendelser er jeg blitt gjort
oppmerksom på Regjeringens praksis i forbindelse med
stebarnsadopsjon av barn som lever med homofile/les­
biske foreldre. Vi vet at foreldrepar som har vært
sammen i hele svangerskapet og som har opplevd det
fantastiske øyeblikket å se sitt barn bli født, får avslag på
stebarnsadopsjon med begrunnelse at de ikke er sterkt
nok knyttet til barnet.
Er det statsrådens vilje at barn blir fratatt juridiske ret­
tigheter, og hva vil hun gjøre for å rydde opp?»
Statsråd Laila Dåvøy: Adopsjonsloven er nylig end­
ret og gir nå adgang for den ene partner i et registrert
partnerskap med samtykke fra den andre til å adoptere
dennes barn, stebarnsadopsjon. Endringen trådte i kraft
1. januar 2002. Formålet med lovendringen var nettopp å
gi også de barn som bor sammen med en av sine foreldre
og dennes registrerte partner i en stabil familierelasjon,
den juridiske sikkerheten en stebarnsadopsjon innebærer.
Etter tidligere rett gjaldt denne adgangen bare barn i
ekteskap. Adgangen til stebarnsadopsjon i registrert part­
nerskap gjelder både forelderens biologiske barn og
adoptivbarn, med mindre adoptivbarnet er adoptert fra en
fremmed stat som ikke tillater slik adopsjon.
Representanten Karita Bekkemellem Orheim stiller
spørsmål ved Regjeringens praksis ved stebarnsadopsjon
av barn som lever med homofile foreldre. Jeg vil generelt
bemerke at det i forarbeidene til bestemmelsen ble forut­
satt at de strenge kriteriene for å innvilge stebarnsadop­
sjon i ekteskap også skulle gjelde stebarnsadopsjon i re­
gistrert partnerskap. Siden lovendringen er av ny dato,
foreligger ingen endelig og klar praksis i sakene. Av Bar­
ne­, ungdoms­ og familieforvaltningen er departementet
blitt gjort kjent med at etaten har behandlet og avslått
fem saker som gjelder søknad fra registrert partner der
barnet er svært ungt. Sakene er påklaget og ligger nå til
behandling i departementet. Jeg understreker at hver sak
skal behandles og vurderes for seg, og jeg kan ikke nå
forskuttere utfallet av disse enkeltsakene.
Statistikken fra SSB viser at i 2001 ble det av i alt 908
adopsjoner gjennomført 165 stebarnsadopsjoner. De ut­
gjorde 18 pst. av det totale antall adopsjoner dette året.
Det kan være mange grunner til at det søkes om stebarns­
adopsjon, og at sakene kan fremstå som svært komplek­
se. Én søknad kan være begrunnet med at den ene av bar­
nets foreldre er død. I andre saker kan spørsmålet kom­
met opp der barnet har fått en steforelder etter en skils­
misse eller et samlivsbrudd mellom barnets foreldre. Det
kan i enkelte tilfeller være sterke konflikter mellom bar­
nets biologiske foreldre som er bakenforliggende årsak
til søknad, f.eks. der søknaden fremstår som en forlengel­
se av en konflikt om barnefordeling eller samvær.
Siden adopsjon er svært inngripende, er det særlig
viktig at adopsjonsmyndighetene foretar en grundig og
konkret behandling av hver enkelt søknad. Partene må
gis anledning til å tenke nøye gjennom virkningen av en
adopsjon og om adopsjon vil være til barnets beste. Det
er av stor viktighet å få brakt på det rene hvor velover­
veid og begrunnet søknaden om adopsjon og eventuelle
erklæringer fra biologiske foreldre og barnet er. Adop­
sjonsmyndighetene må legge stor vekt på å få saken så
godt opplyst som mulig. Det er derfor viktig at skjønnet
blir presisert ytterligere i retningslinjene.
Uavhengig av den nevnte lovendringen har departe­
mentet gjennomført en helhetlig vurdering av adopsjons­
prosessen. Saksbehandlingsregler som gjelder for be­
handling av søknad om adopsjon, er blitt nærmere gjen­
nomgått. Nye retningslinjer vil foreligge med det aller
første. De vil gjelde saksbehandlingen ved både innen­
lands­ og utenlandsadopsjonene. De nye retningslinjene
vil også omfatte skjønnsutøvelse ved innenlandsadop­
sjon, der det bl.a. vil gjøres rede for de forhold som det
skal legges vekt på ved behandlingen av søknad om ste­
barnsadopsjon. Også den særskilte situasjonen der barnet
er blitt født av mor som allerede lever i et registrert part­
nerskap, vil bli omtalt i retningslinjene.
Behandlingen av klagesakene som ligger i departe­
mentet nå, vil skje i samsvar med de nye retningslinjene.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Da vil jeg takke
statsråden for svaret.
Jeg vil starte med å si meg helt enig i det statsråden
legger vekt på, nemlig at vi skal ha både en grundig og
en konkret behandling av hver enkelt søknad. Nå er det
slik at det har vært en del mediefokusering på mange av
disse sakene. Det har gjort sterkt inntrykk på flere av oss.
Uten at vi skal bruke tiden her i dag til å gå inn på kon­
krete enkeltsaker, vet vi at det nå er nesten et år siden
Stortinget fattet sitt klare vedtak som handlet om at barn
som lever med homofile foreldre, skal få samme juridis­
ke og økonomiske rammer som barn som vokser opp
med heterofile foreldre.
Vi har nå ventet i mange måneder. Tidligere sa stats­
råden -- jeg tror det var i sommer -- at forskriftene ville
være klare i løpet av noen få uker. Derfor har jeg lyst til å
spørre: Hvorfor har ikke forskriftene kommet på plass?
Er årsaken at Kristelig Folkeparti eller Regjeringen er
motstandere av vedtaket som Stortinget fattet? Eller er
det konkrete problemer med utarbeidelsen av forskrifte­
ne i departementet?
Statsråd Laila Dåvøy: Noe av årsaken til at det selv­
følgelig tar tid å utarbeide nye retningslinjer, er at dette
arbeidet er ganske omfattende, og at disse retningslinjene
er mye mer uttømmende. De retningslinjene vi har for
stebarnsadopsjon i dag, er -- for å si det slik -- ikke så lan­
ge. Det er et omfattende arbeid som ligger til grunn for at
vi også her ville ha nedfelt retningslinjene og skjønnsut­

23. okt. -- Ordinær spørretime 2002
266
øvelsen ut fra den praksis som til nå har vært fulgt i alle
typer adopsjonssaker -- innenlands, utenlands og også når
det gjelder stebarnsadopsjon.
I tillegg har vi ønsket å se dette i sammenheng med
det nye saksbehandlingsregelverket, som også har krevd
en omfattende gjennomgang, noe representanten Karita
Bekkemellem Orheim kjenner fra sitt virke som statsråd.
Både hun og jeg har hatt kontakt med kontroll­ og konsti­
tusjonskomiteen, så vi har altså prøvd å se dette litt i
sammenheng.
Karita Bekkemellem Orheim (A): Dette er på man­
ge måter et stykke nybrottsarbeid. Men vi vet også at det­
te er et veldig følsomt spørsmål for dem som er oppe i si­
tuasjonen. Selv om det ikke ligger lange utredninger i de­
partementet om dette, mener jeg at det er viktig at vi får
handlekraft bak de vedtakene Stortinget fatter, og at det
er -- jeg har lyst til å bruke uttrykket -- nesten skandaløst
at vi i slike følsomme saker ikke kan få retningslinjene
på plass, slik at det skapes ro og trygghet hos dem som
skal søke om stebarnsadopsjon.
En del av begrunnelsen som er gitt, er nemlig at en av
foreldrene ikke har hatt nær nok tilknytning til barnet sitt.
Men når man da har fulgt hele svangerskapet, og man har
vært til stede i barnets liv i flere år, er det vanskelig å for­
stå at dette ikke skal være nærhet til barnet. Jeg forstår at
det i mange tilfeller kan være vanskelig å utarbeide for­
skrifter, men jeg vil håpe at vi i denne konkrete saken
kan få retningslinjene på plass omgående.
Statsråd Laila Dåvøy: Retningslinjene kommer om
kort tid.
Jeg har lyst til å minne om at vi selvfølgelig har gjel­
dende retningslinjer i dag. Lovendringen i Stortinget
gjaldt hvem som ikke tidligere har kunnet adoptere sitt
stebarn, ikke regelverket som sådant. Det som står i odels­
tingsproposisjonen, er nettopp at de reglene vi har, fort­
satt skal kunne gjelde -- så vi har jo for så vidt regler i
dag. Samtidig har vi altså laget nye retningslinjer som
faktisk er mye mer uttømmende, også når det gjelder
skjønnsutøvelsen ved alle typer adopsjoner, også ste­
barnsadopsjon. Det er gjort nettopp for å sikre den nød­
vendige tryggheten, men også for å sikre barna det her
dreier seg om, at adopsjon i alle sammenhenger skal gjø­
res på en betryggende og god måte.
S p ø r s m å l 1 0
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg vil gjerne stil­
le følgende spørsmål til utdannings­ og forskningsminis­
teren:
«Tidligere i høst ble den første landsomfattende un­
dersøkelsen om seksuell trakassering blant svenske 17­
åringer på videregående skole offentliggjort i Sverige.
Rapporten fra det svenske Arbetslivsinstitutet viser at sju
av ti jenter på 17 år opplever å bli seksuelt trakassert. I
Norge finnes det ingen lignende undersøkelse.
Vil statsråden ta initiativ til å få gjort en lignende kart­
legging i Norge?»
Statsråd Kristin Clemet: Arbeid mot seksuell ut­
nytting og seksuell trakassering av barn og unge er vik­
tig, og vi arbeider med dette på mange plan.
Læreplanen berører temaet på ulike måter innenfor
flere fag, og skolen arbeider med dette som del av sitt ar­
beid med lærings­ og oppvekstmiljøet. Likeledes videre­
fører Læringssenteret sitt arbeid på området. I tildelings­
brevet til Læringssenteret for neste år har vi spesielt bedt
om at temaet seksuelle overgrep og seksuell utnytting av
barn og unge tas med i arbeidet for et bedre lærings­ og
oppvekstmiljø.
Av spesielle tiltak som er iverksatt, kan jeg bl.a. nev­
ne prosjektene «Verdier i skolehverdagen» og verdipro­
sjektet «skal -- skal ikke», som begge tar opp verdier,
holdninger og samhandling mellom mennesker.
I Norge er det, så langt jeg kjenner til, ikke gjort til­
svarende landsomfattende undersøkelser vedrørende sek­
suell trakassering, slik som den representanten Lysbak­
ken viser til i sitt spørsmål. Men forsker Svein Mossige
ved NOVA har gjort en undersøkelse av Oslo­ungdoms
holdninger til seksuelle krenkelser og overgrep. I NOVA
Rapport 16:2001 redegjør han for denne undersøkelsen
av 710 ungdommer i alderen 18­20 år. Her kommer det
frem at ca. 30 pst. av jentene sier at de har blitt utsatt for
seksuelle handlinger som de ikke ønsker. Dette er imid­
lertid snakk om mer enn trakassering -- og omfatter alt fra
voldtekt til mer diffuse handlinger.
På bakgrunn av nærmere rapportering på feltet vil jeg
vurdere om det er behov for ytterligere undersøkelser i
vårt land, slik som representanten Lysbakken tar opp i
sitt spørsmål. Jeg vil dessuten bringe spørsmålet videre
til Nettverks­ og ressursgruppe i arbeidet mot seksuell ut­
nytting og seksuelle overgrep mot barn. Det er en ar­
beidsgruppe på statssekretærnivå, og den ledes av Barne­
og familiedepartementet.
R a n v e i g F r ø i l a n d hadde her teke over
presidentplassen.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg takker for sva­
ret. Jeg er glad for at statsråden vil ta tak i dette.
De tallene som statsråden refererer til, er jo dramatis­
ke tall, og dessverre er det liten grunn til å tro at de talle­
ne vi ville fått i Norge, ville være spesielt annerledes enn
dem vi har fått i Sverige. Desto større grunn skulle det
være til å få fram slike tall, for å få mer fokus på prob­
lemstillingen.
Professor Ewa Menckel, som utførte denne undersø­
kelsen i Sverige, uttalte seg til Klassekampen den
10. august i år om konsekvensene av de tallene man har
avdekket:
«-- Mange opplever å bli deprimerte, får magepro­
blemer, hodeverk, angst, lav selvfølelse og lavere for­
håpninger om framtiden. Mange tør ikke å gå på sko­
len. På lang sikt kan det også føre til at mange ikke tar
videre utdanning etter gymnaset, ...»
Dette er jo konsekvenser som er dramatiske, også for
samfunnet. Jeg lurer på om statsråden kan si noe mer om

23. okt. -- Ordinær spørretime
2002 267
de tiltak man kan tenke seg å treffe i forhold til denne
problemstillingen.
Statsråd Kristin Clemet: Det er viktig at vi nå un­
dersøker nærmere hvilke behov vi har for å kartlegge si­
tuasjonen og eventuelt gjør det bedre. Men jeg kan jo si­
tere fra den norske rapporten jeg viste til, der det sies at
man kanskje kan trekke to implikasjoner av de resultate­
ne man kom frem til:
«1) Aksept av holdninger til sex med barn og til
voldtekt var forbundet med en forholdsvis liten tilslut­
ning til egenskaper som handler om omsorg, vennlig­
het, ømhet og forståelse for andre.»
Det sies også at å bringe unge gutter og menn inn i
funksjoner i samfunnet hvor de kan handle i overens­
stemmelse med disse begrepene, derfor kan være viktig
og ha betydning på sikt.
Og det står videre:
«2) Noen gutter uttrykker i mindre grad uenighet
med holdninger som impliserer at ansvaret for å kon­
trollere guttens seksualitet legges på den kvinnelige
partneren, og at seksualitet i liten grad er preget av
gjensidighet. Dette viser at det er viktig at gutter invol­
veres i samtaler om hva som er ønskelige former for
gjensidige, seksuelle handlinger mellom ungdom.»
Dette gir kanskje noen indikasjoner på hvordan vi bør
arbeide. Det arbeidet kan naturligvis skje i skolen, men
det må selvfølgelig også skje på mange andre plan i sam­
funnet, også i den private sfære.
Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg er enig i disse
vurderingene. I tillegg kan jeg nevne at den samme pro­
fessor Menckel også har gjort en undersøkelse på hva
slags tiltak elevene i Sverige kunne ønske seg. De tinge­
ne som blir nevnt mest, er at de vil ha mer informasjon
om seksuell trakassering og konsekvensene av det, på
skolen. De vil ha organiserte diskusjoner om det samt
klarere regler i skolen for hva man kan si og ikke kan si.
Jeg vil gjerne ha statsrådens vurderinger av den type
tiltak, om dette er noe som hun kunne tenke seg å ta opp i
denne diskusjonen, og også hva slags tidsperspektiv hun
ser for seg i forhold til når vi eventuelt kan få en slik
kartlegging.
Statsråd Kristin Clemet: Umiddelbart synes jeg det
høres ut som det er mye klokt i det representanten Lys­
bakken her sier. Vi vet vel egentlig stadig mer om hvor
viktig det er med ledelse i skolen, ledelse i klassen, tyde­
lige voksenroller, det å ha gode regler for atferd, det å
gjennomdiskutere disse reglene, slik at man forstår hvor­
for man har dem, og eventuelt ha et apparat for sanksjo­
ner.
Jeg tror det ligger mye her, og jeg kan si at vi gjør
mye innenfor dette feltet som også vil få implikasjoner
for det vi nå snakker om. Jeg tør ikke her og nå gi noen
tidsramme for eventuelle nye undersøkelser. Det må jeg
eventuelt komme tilbake til. Det verdiarbeidet og det ar­
beidet som foregår i skolen når det gjelder ledelse, er et
kontinuerlig arbeid som det er lagt økt tyngde bak i den
senere tid.
Presidenten: Vi går då tilbake til spørsmål 8.
S p ø r s m å l 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
John I. Alvheim til helseministeren, vil bli besvart av
sosialministeren på vegne av helseministeren.
John I. Alvheim (FrP): Mitt spørsmål går til den
ærede sosialminister, som besvarer det i stedet for helse­
ministeren:
«Riksrevisjonen har uttalt sterk kritikk for oppfølgin­
gen av psykiatriplanen i departementet. Det er dokumen­
tert at de psykiatriske poliklinikkene kun behandler fra
0,8 til 1,4 pasienter pr. dag, og ventelistene bare øker.
Vil statsråden nå pålegge foretakene større faglig akti­
vitet ved de psykiatriske poliklinikkene?»
Statsråd Ingjerd Schou: Riksrevisjonen har påpekt
svakheter i departementets plankrav til fylkeskommune­
ne. Om departementet i større grad burde detaljstyrt plan­
arbeidet i fylkeskommunene, er imidlertid et spørsmål
med flere sider. Over mange år har det kommet signaler
fra Stortinget om at staten ikke bør overstyre kommune­
sektoren. Departementet valgte å avholde møter med fyl­
keskommunene for å komme frem til enighet om hvilke
utbyggingsprosjekter som burde realiseres. Fylkeskom­
munene har også fått skriftlig tilbakemelding på planene
som har vært detaljstyrte. Dette har vært tidkrevende for­
di planene var forskjellige.
Tiltak for å styrke tjenesten har vært satt i gang paral­
lelt med planprosessen. Statistikk viser at aktiviteten in­
nen psykisk helsevern for både voksne, barn og unge har
økt i takt med økt ressursinnsats. Antall nyhenvisninger
til psykisk helsevern har økt betydelig den senere tida,
men samtidig har behandlingsaktiviteten holdt tritt med
tilstrømmingen av nye pasienter. Det sentrale er ikke an­
tall på venteliste, men faktisk ventetid for behandling.
Produktiviteten i psykisk helsevern for barn og ung­
dom har økt fra 1,2 til 1,4 tiltak pr. årsverk pr. dag fra
1998 til 2001, en økning på om lag 17 pst. I tjenesten for
voksne har antall institusjonsopphold pr. årsverk økt med
ca. 10 pst. Det må også sies at det utføres mye arbeid på
poliklinikkene, som ikke uten videre blir registrert som
konsultasjoner. Produktiviteten synes likevel å være lav
både i poliklinikker for barn/ungdom og for voksne. Det­
te er også dokumentert i flere rapporter tidligere. Som en
del av arbeidet med opptrappingsplanen har vi lagt til
grunn nye virkemidler for å bedre dette. Det er bl.a. utar­
beidet en håndbok i organisering og arbeidsformer i poli­
klinikker, og departementet har satt i gang et arbeid med
gjennomgang av refusjonssystemet for poliklinikkene
med sikte på å legge til rette for bedre ressursbruk og økt
produktivitet.
Dette viser at det arbeides målbevisst med å styrke tje­
nestetilbudet innen det psykiske helsevernet, og at noe av

23. okt. -- Ordinær spørretime 2002
268
den fremstillingen av det psykiske helsevernet som har
vært fremme i offentligheten, ikke gir et helhetlig bilde
av utviklingen de siste årene. Når det er sagt, er utford­
ringene fremdeles store. Det er et dilemma at produktivi­
teten fremdeles er altfor lav ved poliklinikkene. Sykehus­
reformen legger til grunn en klarere styringsform av spe­
sialisthelsetjenesten. Det er stilt klare krav om forbedrin­
ger på dette punkt allerede i styringsdokumentene for
2002 til de regionale helseforetakene. Dette skal følges
opp ytterligere i 2003 med klare resultatkrav om en mar­
kert produktivitetsøkning i poliklinikkene, slik det også
er varslet i St. prp. nr. 1.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
Riksrevisjonen slår fast det mange av oss har sagt i
lang tid, nemlig at kart og terreng innen psykiatriplanen
ikke stemmer overens. Det er for meg uforståelig at de­
partementet skal bruke hele to år på å godkjenne psykia­
triplanene for kommunene og fylkeskommunene, og at
departementet frem til dags dato ikke har vært i stand til
å skaffe seg den fulle og hele oversikt over situasjonen
innen psykiatrien. Det er et faktum, til tross for at vi har
hatt en opptrappingsplan innen psykiatri som har vart i
flere år.
Mener sosialministeren at den situasjonsbeskrivelse
om psykiatrien som fremkommer i statsbudsjettproposi­
sjonen, er korrekt og fyllestgjørende for den situasjonen
som de psykiatriske pasientene i dag opplever?
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg har først og fremst lyst
til å understreke at Riksrevisjonen ikke har uttalt sterk
kritikk, men at det derimot er Aftenpostens ord.
Representanten Alvheim og undertegnede er helt
enige om at produktiviteten må bedres. Når det gjelder
dette, har vi sterke virkemidler nettopp fordi vi eier syke­
husene, de regionale foretakene. Tidligere måtte vi i for­
hold til fylkeskommunen håndtere det på en annen måte.
Nå har vi muligheter til å stille krav gjennom styrings­
dokumentene. Det er gjort allerede for 2002, og det vil
følges opp, fordi det er et sterkt behov.
Jeg er helt enig med representanten i at vi må bedre
produktiviteten, og det ligger klart inne i oppfølgingspla­
nen at den skal økes. Det er snakk om en klarere styring,
og det er også stilt resultatkrav. Det er en bedring i pro­
duktiviteten, men det er ikke nok, og det skal følges opp
ytterligere.
John I. Alvheim (FrP): Jeg takker igjen statsråden
for svaret.
En bedring i produktiviteten kan man vel neppe si det
er når ventelistene bare øker. Man har dokumentert at
man behandler fra 0,8 til 1,4 pasienter pr. dagsverk i de
psykiatriske poliklinikkene. Da må noe være riv rusken­
de galt. Hva gjør alle disse folkene om dagen? Det burde
departementet gå inn og kikke på, en må finne ut hvordan
arbeidet egentlig foregår i klinikkene. Har de for stor fri­
het der? Jeg tror det er nødvendig at departementet nå
griper inn i forhold til psykiatrien og sørger for en større
aktivitet og en større produktivitet når det gjelder pasi­
entbehandlingen. Oppfatter jeg nå statsråden slik at dette
vil bli nevnt i det styringsdokumentet som kommer til
foretakene fra neste år?
Statsråd Ingjerd Schou: De tallene, fra 0,8 til 1,4, er
tall som er hentet fra et brev, antar jeg, til SVs gruppe og
gjelder én institusjon, Nic Waal. De faktiske tallene er
fra 1 til 3.
Utgangspunktet er at styringsdokumentene inneholder
klare krav til en forbedret produktivitet. Jeg har merket
meg representantens synspunkter og spørsmål, og vil ta
det med tilbake til helseministeren.
S p ø r s m å l 1 1
Fra representanten Åsa Elvik til fiskeriministeren:
«Fiskeridirektøren uttaler i høyringsfråsegna si til dei
føreslåtte driftsordningane i kystflåten at desse «vil i
praksis kunne fungere som omsettelige kvoter ... Innfø­
ring av omsettelige kvoter i en eller annen form vil kunne
ha utilsiktede konsekvenser både geografisk og med hen­
syn til flåtestruktur». Fiskeriministeren avviser i eit inter­
vju med Bladet Vesterålen den 10. august at forslaget
inneber omsetjelege kvotar.
Korfor er statsråden og fiskeridirektøren usamde om
dette?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trekt tilbake.
Spørsmåla 12 og 13 vert tekne opp etter spørsmål 23.
S p ø r s m å l 1 4
Britt Hildeng (A): «Fylkestrygdekontorene melder at
om lag 95 pst. av tilretteleggingstilskuddene til bedrifter
for å gi kompensasjon for utgifter arbeidsgiver har for å
legge til rette for å tilbakeføre sykemeldte og funksjons­
hemmede til arbeidslivet, står ubrukt etter at ordningen
har fungert i 9 måneder.
Hva vil statsråden gjøre for å få tatt i bruk de tiltak
Stortinget har vedtatt, i et forsvarlig tempo?»
Statsråd Ingjerd Schou: Som et av tiltakene i inten­
sjonsavtalen er det fra våren 2002 innført en ordning med
tilretteleggingstilskudd. Tilretteleggingstilskuddet skal
kompensere for virksomhetens merutgifter/merinnsats i
forbindelse med konkrete bedriftsinterne tilretteleggings­
tiltak. Tilskuddet ytes med en dagsats på 250 kr og opp
til 500 kr dersom arbeidsgiver kan dokumentere høyere
utgifter. Tilskuddet kan ytes i kombinasjon med aktiv
sykmelding, graderte sykepenger eller rehabiliterings­
penger under arbeidstrening. Tilretteleggingstilskuddet
kan også ytes for en arbeidstaker som står i fare for å bli
sykmeldt.
Det er riktig at det innen utgangen av september 2002,
dvs. etter at ordningen har fungert i seks måneder, var ut­
betalt 4,9 mill. kr i tilretteleggingstilskudd, hvorav
2 mill. kr var utbetalt bare i september. Dette viser at bru­
ken øker, og jeg forventer fortsatt vekst utover høsten

23. okt. -- Ordinær spørretime
2002 269
etter hvert som tiltaket blir bedre kjent. Utbetalingen
skjer etterskuddsvis, og dette innebærer også en viss
treghet når det gjelder utbetaling. Ved utgangen av au­
gust var tilretteleggingstilskudd innvilget i til sammen
352 saker. Tilbakemeldingene Rikstrygdeverket har fått
fra fylkene, er imidlertid positive. Tilskuddet oppfattes
som et hensiktsmessig virkemiddel og blir brukt i en rek­
ke forskjellige situasjoner. Disse omfatter bl.a. omorga­
nisering av arbeidsoppgaver, opplæring i nytt arbeid og
interne og eksterne kurs.
Tilretteleggingstilskuddet er et nytt tiltak, og det vil
ta noe tid før det blir kjent og brukt i større målestokk.
Arbeidslivssentrene, som er etablert i alle fylkene, infor­
merer i ulike sammenhenger om virkemidlene i inten­
sjonsavtalen. I forbindelse med at virksomhetene inngår
samarbeidsavtale med trygdeetatens arbeidslivssenter,
får de grundig informasjon om folketrygdens ulike virke­
midler, bl.a. tilretteleggingstilskudd. Pr. 5. oktober har
om lag 1 150 offentlige og private virksomheter, som
omfatter om lag 18 pst. av alle arbeidstakere, inngått av­
tale. Ytterligere 1 200 bedrifter vil inngå avtale om kort
tid. Virksomheter som inngår samarbeidsavtale, får en
egen kontaktperson i arbeidslivssentrene som gir råd og
veiledning i sykefraværsarbeid generelt og i bistand i
vanskelige enkeltsaker.
Rikstrygdeverket har lagt opp til en liberal bruk av til­
retteleggingstilskuddet innenfor rammen av forskriften.
Det er lagt stor vekt på at tilskuddsordningen skal brukes
målrettet for å nå målene i intensjonsavtalen. For å få
ordningen bedre kjent må i tillegg til trygdeetaten også
partene i arbeidslivet i enda større grad enn hittil fokuse­
re nettopp på informasjon om virkemidlene som ligger i
intensjonsavtalen. Det er et godt samarbeid mellom par­
tene i arbeidslivet og trygdeetaten både sentralt og på fyl­
kesnivå, og jeg regner med at dette vil føre til at virke­
midlene raskere blir kjent i virksomhetene.
Britt Hildeng (A): Statsråden gir en beskrivelse av
en rekke gode tiltak som ligger i intensjonsavtalen, men
det som er utgangspunktet, og det hun i liten utstrekning
sier noe om, er hvorfor fremdriften med hensyn til å ta i
bruk disse virkemidlene er så svak. Det virker som om
det her ikke er tilstrekkelig trykk fra Regjeringens side.
Men til tross for at man har kommet veldig kort i forhold
til å bruke virkemidlene, understrekes likevel nødvendig­
heten av at vi får en evaluering ett år etter at avtalen er
blitt iverksatt. Enkelte statsråder har også truet med re­
duksjon i sykelønnsordningen dersom en ikke oppnår re­
sultater om 20 pst. reduksjon i sykefraværet. Da må jeg
stille spørsmål om det er slik at det er ønsket om å endre
sykelønnsordningen som gjør at Regjeringen ikke i større
grad holder fremdriften når det gjelder bruken av de vir­
kemidlene som er til disposisjon.
Statsråd Ingjerd Schou: La det ikke være noen tvil:
En avtale er en avtale. Det som er viktig nå, er å få inten­
sjonsavtalen til å virke, med de virkemidlene som ligger
der. Svaret blir kort og godt: Nei, det er ingen skjult
agenda for ikke å bruke virkemidlene, for så på en måte å
forskuttere en evaluering. Det ligger en evaluering i avta­
len. Den skal vi ta når den tid kommer. Nå er det viktig å
få avtalen til å virke, og det er viktig å få virkemidlene til
å fungere der de skal. Det har gått kort tid. Vi har satt
ekstra trykk på, og jeg ser også at bruken av nettopp til­
retteleggingstilskuddet har økt i den senere tid. Men det
er for tidlig å si noe nå. Vi følger det uansett. Vi ser gjer­
ne at midlene blir brukt mer, for her ligger det midler og
muligheter for nettopp å legge til rette for dem som tren­
ger det særskilt på den enkelte arbeidsplass. Men da har
også alle partene i intensjonsavtalen et ansvar for nettopp
å gjøre dette kjent og for å få det til å virke der ute hvor
det skal skje.
Britt Hildeng (A): Jeg takker for svaret.
Jeg er glad for det statsråden sier, at man ikke her har
en skjult agenda. Men likevel er det slik at man har kom­
met veldig kort i forhold til å prøve ut de virkemidlene
som ligger i intensjonsavtalen -- én ting er tilretteleggings­
tilskuddet, en annen er lønnstilskuddet til bedrifter som
rekrutterer funksjonshemmede. Å styrke Rikstrygdever­
ket med 600 nye stillinger er noe som også henger etter.
Det er få store, tunge, statlige bedrifter som er inkludert
som IA­bedrift. Det samme er tilfellet innenfor privat
sektor, hvor en har veldig få som er tegnet som IA­be­
drifter.
På denne bakgrunn og for at man skal få tid til prøve
virkemidlene før man evaluerer, vil jeg spørre om stats­
råden vil bidra til at man får utvidet fristen for evalue­
ring. Nå er det gått ni måneder siden avtalen ble inngått.
Det er tre måneder igjen, og man vet at man henger etter
i forhold til å stille opp med de virkemidlene som var for­
utsatt.
Statsråd Ingjerd Schou: En avtale er en avtale. I av­
talen som er inngått mellom partene, ligger det også en
forpliktelse til å evaluere den, med de erfaringene vi da
har, gitt de virkemidlene som er stilt til rådighet, og den
oppslutningen den har fått. Alle arbeidslivssentrene er på
plass i samtlige 19 fylker. Vi har fått tilbakemelding om
at dette fungerer veldig godt. Det som er noe av utford­
ringen, er at vi ser at det er store forskjeller mellom fyl­
kene i forhold til å inkludere både offentlige og private
bedrifter. Dette er også noe vi følger opp, for det viktigs­
te nå er å få avtalen til å virke og få flere til å slutte opp
om den.
S p ø r s m å l 1 5
Presidenten: Dette spørsmålet, frå Steinar Bastesen til
nærings­ og handelsministeren, vil bli svara på av kom­
munal­ og regionalministeren som rette vedkomande.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende spørsmål til
nærings­ og handelsministeren som jeg forstår vil bli be­
svart av kommunalministeren:
«Utenlandske fartøy kan seile fra havn til havn i
Norge med last, i motsetning til NIS­registrerte. Disse
fartøyene slipper å betale mange av de skatter og avgifter

23. okt. -- Ordinær spørretime 2002
270
som NIS­skip må betale. Dette fører til urimelige kon­
kurranseforhold. Det sjekkes heller ikke om de ansatte på
disse utenlandske fartøyene har arbeids­ og oppholdstil­
latelse i Norge.
Hvorfor sjekkes ikke dette i større utstrekning, og hva
vil statsråden gjøre for å rette opp i dette?»
Statsråd Erna Solberg: Jeg er oppmerksom på at po­
litidistriktene i ulik grad ser ut til å foreta kontroll av
oppholds­ og arbeidstillatelse på utenlandske skip som
går på norske havner. Jeg har også forstått at dette i ho­
vedsak skyldes en usikkerhet om hvordan reglene som i
dag eksisterer, skal forstås og dermed tolkes, og hvordan
de skal kunne gjennomføres. Departementet jobber der­
for for øyeblikket med å klargjøre og gjennomgå reglene
for å få et mer håndterlig regelverk som også kan gjen­
nomføres. Jeg har lyst til å understreke at det arbeidet er
vanskelig, fordi utlendingsloven § 6 stiller krav om ar­
beidstillatelse for arbeid som utføres av utlendinger i ri­
ket, men samtidig skal dette tilpasses de internasjonale
avtaler som vi har. Der er det også helt klart at de inter­
nasjonale avtaler og forpliktelser vi har, innebærer at vi
skal være tilbakeholdne med å stille krav til arbeidstilla­
telse for mannskap på utenlandske skip som går i flere
norske havner, og som samtidig betjener havner utenfor
Norge. Dette samsvarer med det norske prinsippet og
holdningen til flaggstatprinsippet og den internasjonale
praksisen som Norge har lagt opp til.
Det har vært vanskelig for politiet å håndheve lovver­
ket slik som det er i dag, fordi det har krevd klarere reg­
ler. Departementet er nå i gang med å arbeide med regler,
og vurderer da spørsmålene om man skal unnta -- for det
er en unntaksparagraf i utlendingsloven -- dette området
fra kravet om arbeidstillatelse, eller om man skal lage
mer praktikable regler på området som politiet faktisk
kan følge opp. Det er faktisk slik at dagens praksis med
ikke å kontrollere dette har utviklet seg og eksistert i stort
sett alle år siden vi fikk dagens utlendingslov, men det
har vært sterke krefter som har ønsket at vi skulle gjøre
endringer på området, og de har vist til denne ulike be­
handlingen. Jeg har lyst til å understreke at ulik behand­
ling nok først og fremst ikke gjelder NIS­registrerte skip,
men NOR­registrerte skip, som i dag er de som trafikke­
rer langs kysten, og som opplever at de utenlandskeide
skipene kan ha lavere kostnader på grunn av bemanning
fra hjemland eller andre utland.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker statsråden for sva­
ret.
§ 6 i utlendingsloven har følgende ordlyd:
«Utlending som akter å ta arbeid mot eller uten ved­
erlag eller som vil drive ervervsvirksomhet i riket, må
ha arbeidstillatelse.»
Videre står det i en utdyping fra Utlendingsdirektora­
tet:
«Utenlandsk mannskap om bord på skip som driver
virksomhet i Norge ved at de går i norsk innenriksfart,
må som hovedregel ha arbeidstillatelse. Unntatt herfra
er personer omfattet av EØS­avtalen. Med innenriks­
fart menes i denne forbindelse skip som går mellom
norske havner og som da tar om bord gods/passasjerer
i en havn og leverer godset/setter av passasjerene i en
annen norsk havn. Det sondres her ikke mellom norsk
og utenlandsk registrerte skip.»
Hvis Kommunaldepartementet trenger hjelp, er det
hjelp å få hos Fraktefartøyenes Rederiforening, og jeg
skal gjerne bistå med å få den hjelpen. Her gjelder loven
som ble vedtatt av odelsting og lagting, og den må gjelde
like mye for Kommunaldepartementet og Skipskontrol­
len som den gjelder for oss representanter som er i denne
sal.
Statsråd Erna Solberg: Det er altså slik at det ikke
er helt klart at § 6 i utlendingsloven bare kan tolkes ut fra
ordlyden der; den må også fortolkes i lys av de interna­
sjonale forpliktelsene vi har. Det betyr at når det gjelder
de båter som ikke bare går mellom norske havner, men
som også betjener havner utenfor Norge, skal det ikke
nødvendigvis stilles krav til arbeidstillatelse etter dagens
lovverk. Det er derfor det har vært vanskelig å trekke
disse grensegangene. Men vi regner med å kunne kon­
kludere på hvordan de skal trekkes i løpet av relativt
kort tid. Vi har nå arbeidet oss igjennom problemstillin­
ger knyttet til dette, og er like før å kunne fatte en be­
slutning og avklare situasjonen. Men jeg har lyst til å
minne om at denne situasjonen har vært uklar siden
loven kom. Og det som er praksisen i dag på politikam­
rene, er den praksisen som har vært i alle disse årene. Nå
skal vi sørge for at vi får en praksis og en rettstilstand
som stemmer overens.
Steinar Bastesen (Kp): Jeg takker på nytt for svaret.
Jeg undres ikke over at NOR­fartøy, og også de fleste
rederiene, ligger med brukket rygg, når de må betale to
tredjedeler mer i omkostninger for å ha mannskap om bord
i fartøyene. I tillegg bunkrer de utenlandske fartøyene uten
moms og uten de avgiftene som er pålagt i Norge.
«Utlendingsloven § 49 omtaler nærmere lovens
geografiske utstrekning. Skip som driver innenriksfart
kommer derfor inn under loven, og utlendinger som ar­
beider om bord på skip, må ha arbeidstillatelse. Og her
er det likegyldig hvilken nasjon skipet er registrert i.»
Jeg siterer her Bodø lensmanns­ og politiforvaltning.
De sier videre:
«Det bør etter dette være rimelig greit å slå fast at
utlendinger om bord i norsk eller utenlands skip, som
seiler i innenriks fart, skal ha oppholds­ og arbeidstil­
latelse.»
Hvis jeg har en rakett som går ut på dato, eller jeg har
et medisinskrin som går ut på dato, så kan du være hellig
overbevist om at Skipskontrollen er på meg med en gang
og får det rettet opp. Men når det gjelder arbeids­ og opp­
holdstillatelse for utenlandske arbeidere om bord på
utenlandske skip i norske farvann, skal det ikke være
slik! Hvordan går det an?
Statsråd Erna Solberg: Jeg har lyst til å understreke
at jeg er enig i at den situasjon som vi har vært oppe i

23. okt. -- Ordinær spørretime
2002 271
hvor vi ikke har praktisert loven, ikke har vært god. Der­
for må vi sørge for at praksis og lov stemmer overens.
Men det er altså ikke så enkelt, for mange av de uten­
landske båtene som går mellom norske havner, betjener
også havner i andre land og tar mellomcabotage på disse
strekningene. Det som er vesentlig for Norge, er at Norge
også har andre skipsfartsinteresser, hvor nettopp norske
båter i NIS­registeret som ikke går på norske havner, er
avhengige av at andre land også praktiserer muligheten
for at båter som kommer fra utlandet, kan trafikkere kys­
ten deres med mellomlaster. Hvis vi skulle fjerne den
muligheten, ville vi være med på å begrense den absolutt
største delen av norsk skipsfart, nemlig NIS­flåten sin
mulighet til å ha lønnsomhet på en del av transportstrek­
ningene i andre deler av verden. Derfor er vi også nødt til
å se på helheten i hvordan vi skal praktisere og gjennom­
føre NIS­lovreglene. Men jeg lover representanten at det­
te skal bli avklart ganske snart, og da skal vi få et regel­
verk som kan praktiseres.
S p ø r s m å l 1 6
Søren Fredrik Voie (H): «Passasjerene med fergene
til og fra Lofoten har i sommer opplevd ventetider på opp
mot et døgn for å kunne komme med bil til og fra Lofo­
ten. Spesielt lange ventetider har det vært i fergesamban­
det mellom Bodø og Lofoten. Lofoten er et av Norges
mest attraktive reise­ og feriemål, nasjonalt og interna­
sjonalt. Ventetidene i fergekø i sommer har vært helt
uakseptable.
Hva vil statsråden gjøre for å forbedre fergekapasite­
ten til og fra Lofoten før neste reiselivssesong i 2003?»
Statsråd Torild Skogsholm: Statens utgifter til riks­
vegferjedriften har økt betydelig de siste årene. For 2003
er det i statsbudsjettet foreslått en bevilgning på vel
1 090 mill. kr Det er om lag på nivå med bevilgningen
for 2002, og dette ventes å føre til at tilbudet i hovedsak
videreføres i 2003 som for 2002.
Når det gjelder ferjekapasiteten i Lofoten, er det slik
at ferjetrafikken er vesentlig høyere i de tre sommermå­
nedene enn i resten av året. Årsaken til dette er den store
turiststrømmen til området i sommerperioden. Dersom
man ser på trafikken i resten av året, oppfyller ferjekapa­
siteten Statens vegvesens servicemål i forhold til antall
gjenstående biler.
Statens vegvesen arbeider for å effektivisere riksveg­
ferjedriften, bl.a. gjennom økt bruk av anbud, som Stor­
tinget åpnet for i vår etter forslag fra Regjeringen i den
nye loven om yrkestransport. Jeg er opptatt av at eventu­
elle gevinster av dette arbeidet kan nyttes til forbedringer
i tilbudet.
På denne bakgrunn vil jeg arbeide for at ferjesamban­
dene i Lofoten skal få en forbedring av kapasiteten totalt
sett sommeren 2003. Dette vil kunne skje ved at en ferje
fra Rogalandsområdet som frigis når en ny katamaran
settes i drift i sambandet Stavanger--Tau i mai 2003,
rokeres til ferjesambandene i Lofoten.
Søren Fredrik Voie (H): I sommer opplevde vi på
sambandet Bodø--Røst og Værøy--Moskenes en trafikk­
økning på henholdsvis 15 pst. og 19,8 pst. i månedene
juni og juli. Så det er ikke bare det at kapasiteten er dår­
lig slik den er i dag, men kapasiteten blir dårligere på
grunn av en betydelig trafikkøkning. Gjenstående biler i
sambandet utgjorde i juli måned 8,2 pst. Svolvær--Skut­
vik, som er det andre hovedsambandet, hadde et gjenstå­
ende snitt på 24,7 pst. og en trafikkøkning på over 30 pst.
Jeg vil takke statsråden for et positivt svar, der hun
griper fatt i problemet og søker å utbedre det. Slik situa­
sjonen er nå, er den sterkt til hinder for det lokale næ­
ringslivet, som har mye av sin inn­ og utfrakt på som­
merstid. I tillegg går det faktisk ut over Norges renommé
som reisemål når turister kjører fra Sør­Europa og står ett
døgn i kø for å komme til det endelige målet. Jeg tviler
på at statsråden eller norske samferdselsmyndigheter for
øvrig ville ha akseptert en slik ventetid på andre deler av
det norske trafikksambandet.
Statsråd Torild Skogsholm: Det er helt riktig, som
representanten Voie peker på, at det er mange biler som
står igjen i disse sommermånedene. Det er selvfølgelig et
vanskelig dilemma at det er så stor forskjell på kapasi­
tetsbehovet vinter og sommer.
Jeg må si jeg synes det er veldig gledelig at vi har
denne trafikken, og at Lofoten er et veldig populært reise­
mål for mange om sommeren. Derfor er jeg opptatt av at
vi skal finne en best mulig løsning på dette, og Statens
vegvesen har et arbeid på gang for å legge til rette for en
løsning her.
Søren Fredrik Voie (H): Jeg synes også det er veldig
positivt at statsråden følger opp henstillingen fra Stortin­
get om å legge ut riksvegsamband på anbud. Vil det også
bli gjort et arbeid slik at fergesambandet i Vestfjordbas­
senget kan komme ut på anbud, både når det gjelder frek­
vens, anløpssteder og et mest mulig rasjonelt opplegg
som tjener både lokalbefolkning, næringsliv og interna­
sjonalt reiseliv?
Statsråd Torild Skogsholm: Hensikten med å legge
disse ferjetilbudene ut på anbud er nettopp at vi skal hen­
te ut en gevinst, og at vi tror det er til nytte for folk uan­
sett om det er i Vestfjorden eller i andre deler av landet.
Det er ikke noe mål i seg selv å ha anbud for anbudets
skyld, men nettopp for å oppnå en gevinst ved å gi et
bedre tilbud til dem som er avhengige av denne trans­
portformen.
S p ø r s m å l 1 7
Geir­Ketil Hansen (SV): «Statoil har besluttet å
overføre transport av propangass til Nord­Norge (Mosjø­
en) fra jernbane til vei. Begrunnelsen er ifølge Statoil at
NSB Gods ikke har gitt et tilfredsstillende transporttil­
bud. Gasstransport på vei medfører en sikkerhetsrisiko, i
tillegg er dette i strid med de miljøpolitiske målsetting­
ene om å overføre mer godstransport fra vei til jernbane.

23. okt. -- Ordinær spørretime 2002
272
Vil statsråden ta initiativ for å finne en løsning, slik at
denne gasstransporten fortsatt kan fraktes med jernba­
ne?»
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg fikk et liknende
spørsmål i januar i år fra representanten Inge Ryan. Som
jeg viste til da, er det min oppgave å sikre rammevilkår
innenfor de ulike transportsektorene som fører til en
transportfordeling som er til beste for samfunnet som
helhet. Jeg vil derfor fortsette arbeidet med å se på om
sektorenes rammebetingelser er de rette i dag, herunder
infrastrukturkapasitet og avgiftsbelastning. Jeg kan imid­
lertid ikke gripe direkte inn i godstransportmarkedet ved
å gi pålegg om bedrifters valg av transportløsninger.
CargoNet, som eies av NSB og svenske Green Cargo,
og som er hovedaktør innen gods på det norske jernbane­
nettet, har opplyst at de transportene representanten Han­
sen viser til, tidligere kom fra Statoils gassanlegg i Sveri­
ge. Statoil har imidlertid endret sin interne logistikk, noe
som betyr at de vil ta gassen fra andre anlegg, og etter det
jeg har fått opplyst, ha et mellomlager i Hommelvik og
Stjørdal 2--3 mil nordøst for Trondheim. CargoNets nær­
meste godsterminal er Trondheim, slik at om gassen skal
gå med tog, må den fraktes på vegen inn til Trondheim
før den går med toget nordover.
Jeg er kjent med at CargoNet lenge var i dialog med
Statoil om en kombinert løsning hvor semihengere/con­
tainere løftes på toget i Trondheim for transport til Mo­
sjøen. Jeg konstaterer at denne løsningen ikke er funnet
tilfredsstillende fra Statoils side. Distansen Hommelvik/
Stjørdal--Mosjøen via Trondheim blir ikke lang nok til at
toget kan konkurrere med bilen, som kan kjøre denne
distansen direkte uten å måtte ta omvegen om Trond­
heim.
Når det gjelder sikkerhetsrisiko med at denne trans­
porten går på veg, vil jeg vise til at det arbeides kontinu­
erlig for å forbedre vegstandarden på E6 på strekningen
mellom Trondheim og Fauske. De viktigste prosjektene
som pågår på den aktuelle strekningen Trondheim--Mo i
Rana, er omlegging av vegen forbi Steinkjer og tunnel
gjennom Korgfjellet. I tillegg vil det bli gjennomført en
rekke mindre tiltak i Nordland med sikte på breddeutvi­
ding og forbedring av kurvatur for å kunne bedre fram­
kommeligheten for tungtrafikken og dermed redusere ri­
sikoen for ulykker.
Geir­Ketil Hansen (SV): Jeg kan ikke si at jeg var
fornøyd med svaret, for det ligger ikke noe i svaret om at
statsråden vil følge opp og forsøke å bidra til at denne
transporten fortsatt skal gå med jernbane.
Statsråden viste til at hun hadde svart på et liknende
spørsmål i januar i år, og at hun ser det som sin primære
oppgave å bidra til at rammevilkårene for godstranspor­
ten blir i overensstemmelse med målsettingen i Nasjonal
transportplan.
Det har vært behandlet et revidert nasjonalbudsjett og
lagt fram et nytt statsbudsjett siden januar. Da er det fris­
tende å spørre statsråden: Hvor i statsbudsjettet i år fin­
ner vi igjen tiltak som skal bidra til at mer gods går over
fra vei til jernbane?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg føler at vi er inne på
et stort og interessant og omfattende spørsmål, som går
utenom det konkrete spørsmål jeg har fått. Jeg kommen­
terer det gjerne likevel. Det er viktig at vi ikke minst på
jernbanesiden holder infrastrukturen ved like, og når vi
skal prioritere hardt i et stramt budsjett, har vi prioritert
slik innenfor jernbanen for neste år.
Videre har jeg lyst til å komme med en kommentar i
forhold til det som er spørsmålet i dag. Jeg mener fortsatt
at det ikke vil være riktig av meg som statsråd å ta beslut­
ninger for ulike virksomheter om hvilke logistikkløsnin­
ger de skal gå inn for. Spesielt hvis det betyr både omvei­
er og ekstra kostnader, er det heller ikke sikkert at sam­
funnet er tjent med det. Det er viktig at vi legger til rette
for gode løsninger for både bedrifter og miljø, men vi
kan ikke gi pålegg som medfører kostnader og kanskje
miljøvirkninger for både bedrifter og samfunn som vi
ikke ønsker.
Geir­Ketil Hansen (SV): Vi har jo her å gjøre med et
tilfelle -- og det er jo ikke det første, det har vært andre
tilfeller også -- hvor transport av gass, propangass, altså
farlig last, blir overført fra jernbane til vei. Jeg vil da
gjerne til slutt stille følgende spørsmål: Når man ser at
utviklingen kanskje går den veien at transport av farlig
last blir overført til vei, i dette tilfellet i et område med
dårlig vei og skiftende klimatiske forhold, hva vil statsrå­
den gjøre konkret for å snu denne utviklingen?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg er opptatt av at vi
skal finne de beste løsningene for transport av farlig
gods, og det tror jeg også representanten Geir­Ketil Han­
sen er opptatt av. Jeg vil derimot være forsiktig med å
pålegge bedrifter løsninger som kanskje betyr en større
risikofaktor fordi man både må transportere en del på veg
og man må søke å finne en jernbaneløsning, og det resul­
terer i en enda lengre transport av farlige stoffer.
Jeg kommer i mitt videre virke til å være opptatt både
av å legge til rette for miljøvennlige transporter og av
sikkerheten, ikke minst sikkerheten når det gjelder trans­
port av farlig gods. I den forbindelse er utbedring av veg­
standarden også veldig viktig, for vi kommer ikke unna
at en del transport av farlig gods vil skje på veg uansett.
Vi må altså tenke både jernbane og veg.
S p ø r s m å l 1 8
Kent Inge Stenberg Ryen (Sp): Jeg vil gjerne stille
samferdselsministeren følgende spørsmål:
«Samferdselsministeren er i ferd med å nedsette en ar­
beidsgruppe som skal se på dagens trafikkopplæring i
skoleverket.
Synes statsråden at den ordinære føreropplæringen
bør inkluderes mer i skolen, og vil statsråden ta initiativ
til at den arbeidsgruppe som nå nedsettes, også vurderer

23. okt. -- Ordinær spørretime
2002 273
ulike tiltak for å integrere slik opplæring i grunnskole og
videregående skole?»
Statsråd Torild Skogsholm: Barn og unge er en ut­
satt gruppe i trafikken, og jeg ser det som meget viktig å
gi disse gruppene bedre forutsetninger for å ferdes trygt i
trafikken.
Etableringen av arbeidsgruppen for trafikkopplæring i
skoleverket er en oppfølging av Nasjonal transportplan --
NTP. Gruppen skal se nærmere på behovet for forbedrin­
ger av trafikkopplæringen i skoleverket som en del av ar­
beidet med å bedre trafikksikkerheten på veiene. Ar­
beidsgruppen skal i utgangspunktet ikke se på føreropp­
læring, herunder f.eks. den mopedføreropplæring som
tilbys på enkelte skoler. Med denne nye arbeidsgruppen
ønsker jeg å sette i fokus den opplæringen som skjer før
førerkortalderen, og som vil gi økt trafikkforståelse og
bedrede holdninger til trafikken hos barn og ungdom. Jeg
synes derfor ikke det er riktig å endre denne arbeidsgrup­
pens mandat slik at fokus tas bort fra dette viktige spørs­
målet. Den mer spesifikke opplæringen for førere av mo­
torkjøretøy som representanten Ryen nevner, er likevel
åpenbart viktig for trafikksikkerheten på norske veier. En
stor andel av ulykkene i Norge skyldes førerrelaterte fak­
torer, herunder høy fart. I henhold til Nasjonal transport­
plan arbeider Vegdirektoratet nå med omlegging av da­
gens føreropplæring. Som første del av dette tar jeg sikte
på å innføre et trafikalt grunnkurs med felles stoff for alle
som skal ta førerkort for lette kjøretøyklasser, dvs. mo­
ped, motorsykkel og personbil.
Dette trafikale grunnkurset vil gi innledende kunn­
skap om trafikksystemet, samhandling mellom trafikan­
ter samt risikoforståelse. Fokuset rettes mot holdninger i
trafikken og er ment å gi deltakerne økt refleksjon og be­
visstgjøring om sikker atferd i trafikken. I forbindelse
med innføringen av et slikt kurs ser jeg det som naturlig i
samarbeid med Utdannings­ og forskningsdepartementet
å arbeide for at et slikt kurs kan tilbys som valgfag i
skoleverket.
Jeg kan forsikre om at departementet og Statens veg­
vesen arbeider aktivt med å bedre føreropplæringen ut
fra de føringer som ligger i Nasjonal transportplan. I det
videre arbeidet med omleggingen vil jeg også vurdere
nærmere de forhold representanten Ryen tar opp, og jeg
tar absolutt med meg innspillet.
Kent Inge Stenberg Ryen (Sp): Det er mange måter
å drive trafikksikkerhetsforebyggende arbeid på, også
gjennom skolen, og det skjer til en viss grad allerede i
dag. Det finnes allerede et nasjonalt valgfag som heter
trafikk­ og bilføreropplæring, som tar for seg teoridelen i
føreropplæringen. Når vi vet at teorikurs ikke lenger er
obligatorisk, og at det fører til at mange unge velger ikke
å ta det, i og med at det medfører en kostnad på kanskje
1 000­2 000 kr ekstra, ser jeg på dette å tilby et slikt kurs
gjennom skolen som en kostnadseffektiv måte å drive
trafikkopplæring på. Hvordan vil statsråden da gå fram
for å koordinere dette trafikale grunnkurset som hun
snakker om, i forhold til det tilbudet som allerede eksis­
terer? Og hvordan kan vi sikre at også andre elementer
ved den trafikkopplæringen som allerede tilbys eldre
elever i skolen i dag, ivaretas?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg føler litt behov for å
skille mellom det som går på føreropplæring, som repre­
sentanten Stenberg Ryen er opptatt av -- som jeg synes er
veldig viktig, og som vi har et stort arbeid i gang på, både
i departementet og i Vegdirektoratet -- og det som går på
opplæring av barn og ungdom, helt fra barnehage og opp
til videregående skole, når det gjelder trafikk og trafikk­
atferd.
Når det gjelder føreropplæringen, krever den litt andre
kunnskaper enn dem som gjelder for andre typer trafi­
kanter, det være seg syklister eller fotgjengere.
Når det gjelder teorikurs, er jeg helt enig med represen­
tanten Stenberg Ryen i at det er behov for å ha en skikkelig
teoretisk plattform, uansett om man skal ha opplæring på
moped, motorsykkel eller bil. Dette arbeides det med i Sta­
tens vegvesen, slik at vi skal være sikre på at vi har et sys­
tem som ivaretar de teoretiske kunnskapene.
Kent Inge Stenberg Ryen (Sp): Jeg takker for svare­
ne så langt. Jeg tror både statsråden og jeg innser at det er
et behov for å se på trafikkopplæringen i skolen som en
helhet. Det er også andre forhold enn bare å tilby teori­
kurs som valgfag som inngår i dette. Det kan f.eks. også
dreie seg om fraværsreglement, om hva slags type fravær
som skal føres på vitnemålet, om fravær i kjøretimer skal
kunne inngå i en pott som ikke skal komme på vitnemå­
let, og slike ting. Jeg hadde håpet at statsråden kunne slå
to fluer i en smekk når hun nå først nedsetter en arbeids­
gruppe som skal se på trafikkopplæringen i skoleverket,
slik at alle disse forholdene kunne bli sett på og ivaretatt.
Jeg lurer på: Hva er hennes plan for å inkludere også de
høyere klassetrinnene i grunnskolen og videregående
skole?
Statsråd Torild Skogsholm: Jeg syns jeg har fått
mange konstruktive bidrag her når det gjelder trafikk­
opplæring, og jeg kommer til å ta dem med meg.
Når vi nedsetter denne arbeidsgruppen, er det for at
den skal se på den trafikkopplæringen som går på det
ikke å være fører. Det jeg er veldig opptatt av, er at vi
skal få videreutviklet f.eks. at barn skal lære å oppføre
seg som syklister i trafikken. I dag finnes det ikke en en­
hetlig måte å gjøre dette på. Skolene gjør det forskjellig,
og foreldrene vet ikke hva slags opplæring barna har fått,
og hvilket ansvar de f.eks. har. En rekke slike aspekter er
det grunn til at vi går gjennom og får avdekt, slik at vi
kan finne ut hvordan vi går videre.
Når det gjelder føreropplæringen, er det et større ar­
beid på gang i forhold til hvordan vi kan ivareta både
hensynet til teorisiden, som representanten Stenberg
Ryen er opptatt av, og som er veldig viktige, og det som
går på praktisk erfaring.
Jeg kommer til å ta med meg de innspillene jeg har
fått her, og vil se på dem også i forhold til det arbeidet
som pågår med å legge til rette for føreropplæringen.

23. okt. -- Ordinær spørretime
Trykt 5/11 2002
2002
274
S p ø r s m å l 1 9
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til vår
ærede kommunal­ og regionalminister:
«Utlendingsdirektoratet (UDI) har nå besluttet å plas­
sere et asylmottak for personer i alderen 0 til 15 år på
Vårli i Moss. Kommunen er uten innflytelse, i tillegg til
at naboer og andre berørte føler seg overkjørt. Lokalbe­
folkningen har protestert mot etableringen, og under­
skriftslister er sendt UDI og kommunen.
Mener statsråden det lokale selvstyret blir godt nok
ivaretatt når UDI inngår avtaler med privat utleier/selger
uten at kommunen eller berørte innbyggere kan innvirke
på beslutningen?»
Statsråd Erna Solberg: Spørsmålet om hvorvidt det
kommunale selvstyret er svekket i forbindelse med etab­
lering av statlige mottak, har vært reist ved flere anled­
ninger, bl.a. ved behandling av et Dokument nr. 8­forslag
fra representanten Jan Simonsen 18. april i år. Represen­
tanten Simonsen foreslo da at staten ikke skal kunne opp­
rette asylmottak i en kommune hvis kommunen ikke øns­
ker det. Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, gikk imot
dette og fastslo at det er et nasjonalt ansvar der kommu­
nene ikke kan ha vetorett.
Norge er forpliktet etter internasjonale avtaler og kon­
vensjoner til å behandle asylsøknader og gi vern til dem
som har behov for beskyttelse. UDI har ansvar for at det
til enhver tid er tilstrekkelig med mottaksplasser, og som
kjent må mottakene være plassert i en eller annen kom­
mune. For Utlendingsdirektoratet er det viktig å etablere
et godt samarbeid og en god dialog med vertskommune­
ne og naboene. Men i enkelte situasjoner, når tilstrøm­
ningen tilsier at det må etableres nye mottak i stort tem­
po, må Utlendingsdirektoratet likevel ha mulighet til å
gjøre det.
Det har til nå i år kommet rundt 600 enslige mindre­
årige asylsøkere til Norge. Til sammenligning har det
hvert av de siste årene kommet rundt 550 enslige mindre­
årige. Aldersgruppen 0­15 år utgjør ca. 10 pst. av de ens­
lige mindreårige søkerne.
Det foregår nå også en differensiering av tilbudet til
de enslige mindreårige asylsøkerne. Mottaket utenfor
Moss, som representanten refererer til, er et ledd i denne
differensieringen. Mottaket skal ha 25 plasser og skal
innkvartere enslige mindreårige fra 0 til 15 år. Etablerin­
gen er i tråd med St. meld. nr. 17 for 2000­2001 Asyl­ og
flyktningpolitikken i Noreg og synspunktene til komite­
ens flertall i Innst. S. nr. 197 for samme år. Der fastslo
man at tilbudet til de yngste enslige mindreårige bør styr­
kes ved at det etableres egne avdelinger med styrket be­
manning for denne gruppen. Vi har også en avdeling for
denne aldersgruppen i Flora kommune i Sogn og Fjorda­
ne. Siden mange av barna har familie i østlandsområdet,
var det ønskelig med en avdeling også her. Dette vil være
landets minste asylmottak. Det vil være døgnkontinuerlig
bemanning med kvalifisert personale. Innflyttingen skal
skje gradvis, noe som vil gi kommunen bedre tid til sine
forberedelser. Barna skal ha mest mulig normal tilværel­
se, med skolegang, lekser, lek og fritidssysler.
Mottaksetableringer vil ofte være omstridt, særlig
hvis mottakene er store. Men frykten for dette mottaket,
som altså er landets minste, med plass til inntil 25 av de
aller minste av de enslige mindreårige, har jeg liten for­
ståelse for.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for
svaret.
Vi begynner nå etter hvert å se en del langsiktige kon­
sekvenser og virkninger av en altfor liberal asyl­, innvan­
drings­ og flyktningpolitikk, og jeg er fullstendig klar
over det regelverket som stortingsflertallet stiller seg
bak. Men når det kommer protester fra hele landet, og vi
vet at det til dette mottaket som statsråden betegner som
meget lite, sannsynligvis vil komme barn og unge med
sterke traumer, og vi erfaringsmessig vet at kriminalite­
ten øker, antall vinningsforbrytelser øker og det blir bråk
og uroligheter i nærområdene, burde man ikke da i hvert
fall vurdere å plassere asylmottak litt vekk fra byene,
tettstedene og sentrum for å forsøke å motvirke noen av
disse negative konsekvensene og virkningene?
Og en annen ting: Burde man ikke ta befolkningen
med på råd -- jeg vet jo at man må plassere dette et eller
annet sted -- slik at dette kan foregå litt mer smidig og
fleksibelt i nærområdene?
Statsråd Erna Solberg: Det er klart at målsettingen
burde ha vært at vi skulle kunne gjøre dette på en måte
som var bedre i forhold til å skape aksept, og ha tid rundt
etableringen av de enkelte mottakene og skape gode for­
hold både mellom naboer og kommuner. Det er ikke all­
tid mulig å gjøre det. Blant annet har det i år vært behov
for å etablere relativt mange asylmottak, spesielt fra høs­
ten i fjor frem til våren i år.
Når det gjelder mottak for enslige mindreårige asylsø­
kere, er det etter min oppfatning meget viktig at de får
egne mottak, og når vi har mangel på egne mottaksplas­
ser, ikke minst for den mest sårbare gruppen -- det er her
snakk om barn mellom 0 og 15 år -- synes jeg ikke at den
leksen av konsekvenser som nå representanten Hedstrøm
sier er en følge av asylmottak andre steder, er riktig i for­
hold til akkurat denne gruppen, og at det nødvendigvis er
belegg for det man sier. Det er snakk om 25 barn under
15 år som skal ha tett oppfølging i døgnbemannet kom­
petanseinstitusjon, som er sterkere enn noe av det vi har
på andre asylmottak, og vi kan ikke si at de skal plasseres
langt inni skauen. Vi skal sørge for at disse barna har
normale rettigheter som blir oppfylt også i vårt samfunn.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg vil si til statsråden at
det finnes en mellomting mellom å plassere dem i svar­
teste skauen og i et tett byområde, så vi behøver ikke
overdramatisere dette.
En annen ting er at Moss kommunes representanter
selv har uttalt at det blir betydelige utfordringer, særlig
når det gjelder utdannelse for disse barna.

Forhandlinger i Stortinget nr. 19
23. okt. -- Ordinær spørretime
S 2002--2003
2002 275
(Hedstrøm)
Jeg leste et skriv fra Kommunenes Sentralforbund
som viser at der det er barn og ungdom som er veldig res­
surskrevende, dekker ikke staten de totale utgiftene. De
overkjører kommunen når det gjelder plassering av mot­
tak, men de følger ikke opp med tilstrekkelige midler.
Vil statsråden sørge for at dette mottaket får dekket alle
utgiftene av staten?
Statsråd Erna Solberg: Vi vil alltid ha en dialog
med kommunene om kostnadene knyttet til de tilbud
kommunene skal gi i forbindelse med et mottak. Dette er
et spesielt mottak, som er meget annerledes enn de fleste
andre asylmottak. Det er klart at vi skal ha en fruktbar
diskusjon med Moss kommune om hvilke merbelastnin­
ger som måtte komme. Vi betaler bl.a. for både skole­
gang og for barnehageplass til dem som er i den alderen
at de har behov for tilbud om det.
Men samtidig har jeg lyst til å understreke at jeg synes
at debatten som har vært i Moss, er relativt uartig. Jeg sy­
nes også representanten Hedstrøms andre spørsmål her i
sted bygde opp under en rekke fordommer. Jeg kan ikke
se at han har belegg for det han sa knyttet til mottak for
de svakeste, for de yngste og med den typen bemanning
som det har vært snakk om her. Jeg synes dette bærer litt
preg av at det blir nørt opp under grums. Vi må vel si det
sånn at når det kommer barn mellom 0 og 15 år uten sine
foreldre til dette landet, må vårt samfunn ta vare på dem
og sørge for at de får oppfylt de rettigheter som de har i
forhold til barnekonvensjonen. Det skal dette mottaket
gjøre. Et vanlig mottak vil ikke være tilfredsstillende for
å dekke disse barnas behov.
S p ø r s m å l 2 0
Henrik Rød (FrP): Jeg har et spørsmål til kommu­
nal­ og regionalministeren:
«I Rygge kommune blir en grunneier nektet å starte
utbygging av Heimdal­området på tross av at det forelig­
ger både stadfestet reguleringsplan og godkjent bebyg­
gelsesplan for formålet. Fra kommunens side henvises
det til bestemmelser om utbyggingstakt, som man ønsker
å behandle i forbindelse med kommuneplanen. Tomteut­
byggingen blir således utsatt til kommuneplanen er ende­
lig vedtatt.
Har kommunen hjemmel for å avslå byggesøknaden
når den er i henhold til stadfestet reguleringsplan og god­
kjent bebyggelsesplan?»
Statsråd Erna Solberg: Dette spørsmålet ligger i
grenselandet mellom planregler og byggesaksregler, dvs.
miljøvernministerens og mitt kompetanseområde, men
jeg skal svare på vegne av begge.
Når en byggesøknad er i overensstemmelse med ved­
tatt reguleringsplan og bebyggelsesplan, har søker rett til
å få innvilget søknaden. Det er det som ligger i at plan­
og bygningsloven er en såkalt ja­lov. Det kan likevel
være at reguleringsplanen inneholder bestemmelser om
utbyggingstakt, såkalte rekkefølgebestemmelser. Hvis
slike bestemmelser f.eks. inneholder krav om at noe an­
net må bygges før det aktuelle feltet, gir det kommunen
hjemmel til å avslå søknaden. Søknaden vil dermed ikke
oppfylle kravene i reguleringsplanen.
Jeg forstår imidlertid spørsmålet slik at det ikke er sli­
ke bestemmelser i reguleringsplanen som er til hinder for
den aktuelle utbyggingen, men at kommunen arbeider
med bestemmelser i forbindelse med kommuneplanen,
og at ny kommuneplan ikke er vedtatt. I slike tilfeller kan
ikke kommunen uten videre avslå søknaden, men den har
anledning til å nedlegge bygge­ og deleforbud og dermed
avslå søknaden. I så fall har kommunen to år på seg til å
fatte nytt reguleringsvedtak.
Hvis det ikke er nedlagt bygge­ og deleforbud, og
søknaden er i full overensstemmelse med reguleringspla­
nen og kravene ellers i plan­ og bygningsloven, forskrif­
ter og vedtekter til loven, har kommunen ikke adgang til
å avslå søknaden.
Henrik Rød (FrP): Jeg takker statsråden for svaret,
som jeg i og for seg tolker positivt.
Slik som jeg forstår det, skulle disse tingene ligge på
plass i Rygge kommune, slik at man kan starte bygging i
henhold til regelverket. Og da blir oppfølgingsspørsmå­
let: Hva vil statsråden gjøre i denne konkrete saken, slik
at utbygger kan få godkjent sin byggesøknad?
Statsråd Erna Solberg: Plan­ og bygningsloven gir
rekkefølgen for hvordan man skal få overprøvd et vedtak
gjort av kommunen hvis man mener at det er ugyldig.
Det første vil være å klage på saken til fylkesmannen.
Hvis man ikke får medhold hos fylkesmannen, kan man
eventuelt ta saken opp i forhold til departementet med
spørsmål knyttet til om lovtolkningen er riktig eller ikke.
I utgangspunktet er det ikke sikkert statsråden kan gå inn
og overprøve kommunale vedtak, men det er en klagead­
gang i plan­ og bygningsloven, hvor første instans -- og
altså hovedinstansen -- for å klage er fylkesmannen.
Henrik Rød (FrP): Det kan tyde på at det i slike sa­
ker kanskje kan være et informasjonsproblem i kommu­
nene, at kommunen faktisk ikke vet hvordan man skal
praktisere dette regelverket. Så da blir spørsmålet til
statsråden: Er man villig til å øke informasjonen til kom­
munene om hvordan dette regelverket faktisk skal prakti­
seres, slik at man slipper disse problemene med at private
utbyggere blir nektet å bygge på sin egen eiendom uten
at det foreligger saklig grunn for dette?
Statsråd Erna Solberg: Hvis det viser seg at det er et
gjentakende problem at det er mangel på informasjon om
hvordan disse reglene skal fortolkes, er det klart at vi vil
se på hvilken informasjon som i dag gis. Men det er også
slik at vi på disse områdene har under arbeid en ny del på
reguleringsplansiden -- vi har et lovutvalg under Miljø­
verndepartementet, Planlovutvalget, som utarbeider end­
ringer i loven. Jeg ser det ikke som nødvendig at vi setter
i gang et stort informasjonsarbeid før vi eventuelt får
iverksatt nye deler av dette lovverket. Men vi kan sørge
19

23. okt. -- Ordinær spørretime 2002
276
for at vi i informasjonsarbeidet med det nye regelverket
som vil komme i løpet av noen år, også tar med alt det er­
faringsmaterialet vi har om feilbehandlinger i kommune­
ne, slik at vi kan ha en base hvor man ser hvordan dette
faktisk skal tolkes.
S p ø r s m å l 2 1
Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Per
Roar Bredvold til forsvarsministeren, vil verta svara på av
miljøvernministeren på vegner av forsvarsministeren.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg har ønsket å stille for­
svarsministeren følgende spørsmål, som altså vil bli be­
svart av miljøvernministeren:
«NSB har sagt opp avtalen med Forsvarsdepartemen­
tet som gir militært personell rabatt på togreiser. I verste
fall faller ordningen bort.
Hva vil statsråden gjøre for at militært personell fort­
satt kan komme seg hjem og tilbake til sitt hjemsted på
en rimelig økonomisk måte, sett i forhold til den økono­
mi den norske soldat har mens hun/han avtjener sin ver­
neplikt?»
Statsråd Børge Brende: Det er riktig at NSB har
sagt opp rabattavtalen med Forsvarsdepartementet med
virkning fra 1. januar 2003. Departementet starter for­
handlinger med NSB om en ny rabattavtale i slutten av
denne måneden. Målsettingen er å ha en ny avtale klar i
rimelig tid før gjeldende avtale utløper i slutten av dette
året.
Billige kollektive transportmuligheter har alltid vært
et godt tilbud som soldatene har satt stor pris på. Det er
også mye som tyder på at bedre rabattavtaler og økt bruk
av offentlig kommunikasjon har medført nedgang i antall
trafikkdrepte og trafikkskadde soldater. Forsvarsdeparte­
mentet er derfor innstilt på å forhandle frem en best mu­
lig rabattavtale for de vernepliktige, og jeg har tiltro til at
også NSB vil ta sin del av ansvaret for å sikre en fortsatt
gunstig rabattavtale.
Forsvarsdepartementet står foran en forhandlingssitu­
asjon, og jeg ber derfor om forståelse for at jeg ikke kan
gå nærmere inn på detaljer i denne saken på det nåværen­
de tidspunkt.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker for svaret, som
jeg i sin enkelhet tolker som positivt.
Grunnen til at jeg tok opp dette spørsmålet, var ønsket
om å løfte soldatenes kår opp på stortingsnivå, da solda­
tenes ve og vel betyr mye for Fremskrittspartiet og un­
dertegnede. Med en daglønn på drøyt 100 kr vil kostna­
dene for soldatene ved å komme seg hjem på perm og til­
bake til tjenestestedet være av den største betydning.
Dette handler selvfølgelig om sikkerhet for soldatene,
men også -- og ikke minst --om trivsel og livskvalitet. Det
å komme seg hjem regelmessig er av den største betyd­
ning for den enkelte soldat, men jeg tror også dette vil
avspeile seg i hvordan den militære tjenesten blir utført.
Når man vet at soldaten i dag f.eks. må betale kr 118,50
på en reise tur­retur Oslo­Bergen med rabatt kontra hele
1 186 kr uten en avtale mellom NSB og Forsvarsdeparte­
mentet, sier det seg selv at uten en avtale blir hjemreise
ikke mulig så mange ganger i løpet av tjenestetiden.
Statsråd Børge Brende: Jeg er helt enig med repre­
sentanten Bredvold i at gode kår for dem som velger å
avtjene, og som avtjener, verneplikten sin i Norge, er
viktig. Derfor har da også Forsvarsdepartementet gått inn
i disse forhandlingene med NSB etter at de sa opp avta­
len, med sikte på å få til en god avtale for soldatene også
i fortsettelsen. Det må være sånn at de som faktisk velger
å gjøre en innsats for forsvaret av landet vårt, for å bidra
til vernepliktsforsvaret, også må ha rammevilkår som er
rimelige. Det å ha en grei ordning i forhold til rabatt på
NSB synes jeg er ett element i dette.
Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker statsråden nok
en gang for svaret, som underbygger viktigheten av at
soldatene har rimelige måter å komme seg hjem og tilba­
ke til tjenestestedet på.
Avtalen går ut 1. oktober, med tre måneders oppsigelse,
dvs. 1. januar 2003. En avtale mellom Forsvarsdeparte­
mentet og NSB må derfor snarest -- og det har vi for så vidt
fått svar på -- undertegnes, da usikkerheten med hensyn til
hva som vil skje med de rabatter som er i dag, også vil av­
speile seg i soldatenes hverdag. Den gamle avtalen, dvs.
den gjeldende, er fra 1992, og jeg håper den nye blir til­
nærmet lik den som er i dag, dvs. med store rabatter for
militærpersonell som avtjener førstegangstjeneste.
Statsråd Børge Brende: Som jeg også sa i mitt første
svar, jobber Forsvarsdepartementet med å forhandle frem
en best mulig rabattavtale for de vernepliktige. Jeg har
også tiltro til at NSB vil bidra i forhold til dette.
S p ø r s m å l 2 2
Fra representanten Sylvia Brustad til miljøvernminis­
teren:
«Jeg viser til svar på skriftlig spørsmål nr. 4 for 2002­
2003 fra representanten Klungland om sjøboder i Kristi­
ansand. Statsråden sier i dette svaret at han «ikke har
grunnlag for å gå nærmere inn i denne saken», idet stats­
råden «forutsetter at kommunen og fylkesmannen hånd­
terer den videre». Fram til nå er det vist en passiv hold­
ning fra disse. Statsråden har det overordnede ansvaret
for at lovens intensjon blir fulgt opp.
Fraskriver statsråden seg dette overordnede ansva­
ret?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trekt tilbake.
S p ø r s m å l 2 3
Rolf Terje Klungland (A): Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til miljøvernministeren:
«Jeg viser til oppslag i Høvågavisa 16. oktober d.å.
Der fremkommer det at campingvogner fastmonteres

23. okt. -- Ordinær spørretime
2002 277
som hytter. Den siste tiden er det vist til gjentatte omgå­
elser av lovgivningen når det gjelder strandsonen.
Miljøvernministeren prater mye om vern av strandsonen,
men har til nå valgt å ikke gripe inn i forhold til kommu­
ner som bryter loven.
Vil statsråden fortsette denne passive holdningen når
vi ser den utbredelsen ulovlige «hytter» langs kysten
har?»
Statsråd Børge Brende: Beskyldninger om min pas­
sivitet i strandsoneforvaltningen faller på sin egen urime­
lighet, og jeg kan ikke se at representanten Klungland har
dekning for sine påstander i dette spørretimespørsmålet,
uten at jeg går nærmere inn på akkurat det punktet.
Det er bred enighet i Stortinget om at vi skal ha en
streng praktisering for bygging i 100­metersbeltet langs
sjøen, noe jeg har ansvaret for å følge opp. Behovet for
en streng praksis ble påpekt i mitt brev av 8. mars i år til
kystkommunene, fylkesmennene og fylkeskommunene.
Her understreket jeg kommunenes ansvar for å forvalte
strandområdene i tråd med nasjonale interesser og bad
fylkesmenn og fylkeskommuner om å sørge for at de na­
sjonale retningslinjene følges.
Jeg merker meg med interesse at representanten Klun­
gland i et oppslag i Agderposten viser nettopp til dette
brevet, samtidig som han i spørsmålet hevder at Miljø­
verndepartementet opptrer passivt.
Jeg kan også nevne at Direktoratet for naturforvalt­
ning de siste par årene har gjort en ekstra innsats for bed­
re veiledning og informasjon om strandsonen. Blant an­
net er det utgitt en egen håndbok om juss i strandsonen
som gir kommunene god hjelp i arbeidet med disse sake­
ne.
Det er kommunen som etter plan­ og bygningsloven
har ansvaret for arealplanlegging og behandling av en­
keltsaker, også i strandsonen. Fylkesmannen skal med­
virke i dette arbeidet og skal passe på at nasjonale inter­
esser blir ivaretatt -- skal rett og slett slå ned på det som
ikke er i tråd med de nasjonale føringene.
Det er også kommunens ansvar å håndheve plan­ og
bygningsloven, og det er kommunen som må vurdere
spørsmålet om omgåelse av reglene og eventuelle reak­
sjoner i forhold til ulovlige tiltak. Dersom en kommune
ikke ivaretar nasjonale hensyn i strandsonen, kan fylkes­
mannen gripe inn.
Jeg synes den nevnte saken om campingvogner illust­
rerer at reguleringsplanarbeid ikke bør skje fra Stortin­
gets talerstol, men i kommunene som kjenner de lokale
forholdene. Mitt ansvar er å sørge for at den nasjonale
politikken blir fulgt, mens den konkrete oppfølgingen må
skje i kommunene og av fylkesmennene.
Rolf Terje Klungland (A): Jeg takker for svaret, og
jeg synes faktisk at det er fine ord statsråden kommer
med i forhold til strandsoneproblematikken. Men proble­
met må jo også statsråden se. Da vi behandlet friluftsmel­
dingen her i huset, sa statsråden at han skulle følge nøye
med i hva som skjedde i strandsonen. Ved et tilfelle i
Vestfold i sommer bygde man næringsvirksomhet og lei­
de ut hytter som næring for å få lov til å bygge i strandso­
nen. Så har vi vist til sjøbuproblematikken i Kristian­
sand, og nå altså campinghytter i Lillesand. Selv om en
har tillit til at kommuner og fylkesmenn skal gjøre job­
ben, viser det seg altså at de ikke gjør det. Statsråden har
det overordnede ansvaret for at loven blir fulgt opp, og
da hadde jeg regnet med at han hadde vært mer aktiv i
forhold til at departementet faktisk grep inn overfor fyl­
kesmennene.
Statsråd Børge Brende: Jeg har full tillit til at våre
fylkesmenn griper inn i saker av nasjonal karakter og na­
sjonal interesse rundt omkring i fylkene, hvis det er
snakk om forhold som er i strid med lov og vedtak. I Ny
Hellesund i Søgne kommune, som representanten Klung­
land kjenner til, sa jeg nei til nye hyttetomter i sommer
på grunn av at det var i strid med den nasjonale 100­me­
terslovgivningen. Jeg hadde også en tilsvarende sak i
Østfold, som havnet på mitt bord fordi det var en innsig­
else, og hvor jeg stoppet en del tomter fordi det var i strid
med de rikspolitiske retningslinjene. Men det er mye som
skjer rundt omkring i våre kommuner, og vi kan ikke la
Stortinget utvikle seg til et plan­ og bygningsråd hvor vi
diskuterer enkeltsaker. Når det er nasjonale interesser ute
og går, har imidlertid fylkesmennene et påbud om å brin­
ge disse sakene inn for sentrale myndigheter, slik at vi
kan ta stilling til det. I den aktuelle saken som det vises
til her, er det noen campingvogner som står på en cam­
pingplass, som ikke fylkesmannen og ikke kommunen
har reagert på.
Rolf Terje Klungland (A): Problemet her er jo at det
ikke blir regulert som hyttetomter. Det kan godt være at
statsråden har sagt nei til hyttetomter, men det blir altså
regulert som fiskebuer, sjøbuer, campingvogner og næ­
ringsområder, og det er jo nettopp det som viser at det er
en uthuling av loven. Vi viser nå til enkelteksempler,
men vi viser til mange enkelteksempler etter hverandre.
Da hadde jeg håpet at miljøvernministeren hadde innsett
at det nettopp ikke er enkelttilfeller, men at det er en om­
gåelse av loven som foregår ute i kommunene, og at han
hadde tatt ansvaret -- det overordnede ansvaret han har --
for at loven skal bli fulgt opp. Det forventer jeg faktisk at
miljøvernministeren vil gjøre.
Statsråd Børge Brende: På det punktet skal jeg
overhodet ikke skuffe representanten Klungland. Det var
også derfor jeg sendte ut et brev 8. mars i år der jeg presi­
serte at utgangspunktet er at det ikke skal bygges i 100­
metersbeltet i strandsonen. Det kan gis dispensasjon, og
det kan gjøres også gjennom reguleringsendringer, men
da kan staten gripe inn hvis det er nasjonale interesser ute
og går.
Når det gjelder sjøbuene i Flekkerøy utenfor Kristian­
sand, er det understreket at hvis sjøbuene tas i bruk til
andre formål enn de er regulert til, er det i strid med lo­
ven. Men jeg kan ikke springe rundt som sjøbupoliti og
sjekke om folk bor i et naust som er regulert til fiskerifor­
mål. Dette må fylkesmennene og kommunene passe på.

23. okt. -- Ordinær spørretime 2002
278
Når det gjelder dette spørsmålet, er det snakk om en cam­
pingvogn som representanten Klungland mener at man
har tatt av hjulene på, og derfor er den å anse som en hyt­
te. Da sier man lokalt: Tar man vogna mi, flytter jeg til
Sverige. Med slike utspill har Arbeiderpartiet utspilt sin
rolle overfor menigmann. Dette sier leder og hovedtillits­
valgt i Kommuneforbundet i Lillesand, som mener at jeg
ikke skal blande meg inn i det. Men jeg har full tiltro til
at fylkesmannen i Aust­Agder vil gripe inn hvis disse
campingvognene er i ferd med å utvikle seg til perma­
nente hytter.
Presidenten: Vi går då tilbake til spørsmåla 12 og 13,
frå høvesvis representantane Harald T. Nesvik og Siri
Hall Arnøy til arbeids­ og administrasjonsministeren.
S p ø r s m å l 1 2
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg vil få lov til å stille et
spørsmål til arbeids­ og administrasjonsministeren:
«Oljearbeidernes Fellessammenslutning (OFS), NO­
PEF og Nordsjødykker Alliansen har alle trukket seg ut
av samarbeidet med den regjeringsoppnevnte gransk­
ingskommisjonen grunnet manglende tillit til kommisjo­
nen.
Hva har statsråden foretatt seg i denne saken etter at
dette er blitt gjort kjent?»
Statsråd Victor D. Norman: I samsvar med Stortin­
gets ønske ble det i mars 2001 nedsatt en uavhengig
granskingskommisjon for å vurdere alle forhold knyttet
til dykkingen i forbindelse med oljevirksomheten i Nord­
sjøen i pionertiden.
Jeg vil gjerne understreke betydningen av at kommi­
sjonen skal og må være uavhengig. I mandatet står det at
kommisjonen bl.a. må vurdere om noen kan klandres for
eventuelle skader som følge av dykkingen, og om det
foreligger et rettslig ansvarsgrunnlag for myndighetene
eller andre aktører.
Uavhengigheten i forhold til dette mandatet er nød­
vendig og grunnleggende, men selvfølgelig ikke uproble­
matisk å forholde seg til. Uavhengigheten innebærer at
departementet i enda større grad enn det som er vanlig,
må holde seg unna innblanding i kommisjonens arbeid.
Det ble lagt til grunn at kommisjonen skulle sikre god
dialog med alle berørte parter, herunder representanter
for dykkerne. I mandatet til kommisjonen fremgår det at
det legges opp til at det opprettes et kontaktforum bestå­
ende av arbeidslivets parter.
OFS og NOPEF var blant de organisasjoner som ble
invitert til å delta i dette forumet, som var ment å fungere
som en faglig ekspertgruppe til hjelp for kommisjonen.
Jeg registrerer med beklagelse at disse organisasjonene
fant grunn til å trekke seg fra samarbeidet, og dette har
jeg meddelt OFS i brev av 16. mai 2002.
På bakgrunn av Stortingets vedtak 11. juni 2001 er
Nordsjødykker Alliansen gitt observatørstatus i kommi­
sjonen. Jeg registrerer at alliansen har trukket seg fra det­
te samarbeidet i brev av 1. oktober i år til granskings­
kommisjonen, og jeg beklager at Nordsjødykker Allian­
sen ikke ser seg tjent med å benytte sin observatørrolle.
Det departementet har tillatt seg overfor kommisjo­
nen, er å understreke betydningen av nå å få ferdigstilt
arbeidet. Derfor bad vi før sommeren om en delrapport
som ble fremlagt i slutten av august. Vi har også under­
streket overfor kommisjonen at endelig rapport må frem­
legges innen årets utgang.
Jeg tror det nå er viktig for alle parter at granskings­
kommisjonen i løpet av den korte tiden som gjenstår, får
sluttført sitt granskingsarbeid. Men for å oppsummere
mitt svar på spørsmålet: Det at granskingskommisjonen
er regjeringsoppnevnt, betyr ikke at den er Regjeringens
redskap -- tvert imot i dette tilfellet. Jeg vil derfor ikke
gripe inn i eller mot kommisjonens arbeid underveis.
Harald T. Nesvik (FrP): Det som er fakta i denne sa­
ken, er at et stadig tilbakevendende tema i denne salen
nettopp er det som går på granskingskommisjonen og
dens arbeid. Jeg har også lest den foreløpige rapporten
som er kommet fra kommisjonen, og det er sikkert bruk­
bart hvis man er interessert i å vite hva slags type dyk­
king som har vært foretatt i Nordsjøen, men det er i hvert
fall ikke i tråd med det Stortinget har bedt om når det
gjelder granskingskommisjonen. Så jeg får virkelig håpe
at det kommer noe ut av det når man da skal komme med
sin endelige rapport innen utgangen av året.
Det som er problemet, er at nå har ekspertisen, de per­
sonene som har vært med på dette oljeeventyret -- eller
jeg holdt på å si oljeuhyret -- trukket seg. Hvem er det
som nå skal hjelpe kommisjonen med ekspertuttalelsene
og med å vurdere det innsamlede materialet? Ser ikke
statsråden at det her kommer til å bli et kjempeproblem
fordi man ikke har den kompetansen internt i kommisjo­
nen?
Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan dessverre bare
gjenta det jeg sa. Og for å gjøre problemstillingen enda
klarere: I mandatet for kommisjonen ligger at kommisjo­
nen skal vurdere spørsmål som bl.a. kan berøre mitt eget
departement. Hvis jeg på noen som helst måte grep inn i
kommisjonens arbeid, ville jeg gjøre den delen av jobben
umulig for kommisjonen. Så uansett hva jeg måtte mene
eller ikke mene om kommisjonens arbeid -- og jeg mener
for øvrig at kommisjonen er veldig kompetent sammen­
satt -- ville det være galt av hensyn til mandatet og gran­
skingen hvis jeg blandet meg inn i det kommisjonen job­
bet med. Det er uavhengighet av hensyn til integriteten
bl.a. i forhold til granskingen av mitt eget departement
som gjør at jeg må ha armlengdes avstand til kommisjo­
nen.
Harald T. Nesvik (FrP): Jeg skjønner godt statsrå­
dens problem, og det er jo også en av grunnene til at jeg
har stilt spørsmål underveis: Hvorfor har det tatt så lang
tid før man fikk en prosess i forhold til det Stortinget bad
om? Hvorfor måtte man underveis i prosessen gå inn og
endre det som gikk på mandatet til granskingskommisjo­
nen, nettopp at man skulle granske alle forhold og over et

23. okt. -- Referat
2002 279
videre tidsrom? Hvorfor måtte Stortinget gå inn og si at
man skulle utvide kommisjonen ytterligere med dykker­
faglig kompetanse? -- Det er nettopp derfor man har stilt
en del spørsmål.
Jeg tror også det er i departementets interesse at det
resultatet som kommer ut av arbeidet, er i tråd med de
faktiske forhold. Da trenger man faktisk en ekspertise til
å vurdere den innhentede informasjonen, og det er jo det
man har mistet ved dette.
Avslutningsvis håper jeg -- i og med at det er Stortin­
get som har tatt initiativ til denne kommisjonen -- at stats­
råden kan bekrefte at Stortinget vil få seg forelagt en
bred gjennomgang av denne saken og tilgang til alle do­
kumenter som vil være formålstjenlige for å vurdere det
som er kommet fram.
Statsråd Victor D. Norman: Det er klart at vi kom­
mer til å gjøre alt vi kan for å oppfylle ikke bare Stortin­
gets anmodning, men Stortingets intensjon med denne
granskingen. Det er klart at denne granskingen skal ha
som formål å avdekke de faktiske forhold, og det er klart
at resultatene av kommisjonens arbeid vil bli fremlagt for
Stortinget på en dertil egnet måte.
S p ø r s m å l 1 3
Siri Hall Arnøy (SV): Jeg har følgende spørsmål til
arbeids­ og administrasjonsministeren:
«I et brev til kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
granskingskommisjonen for undersøkelse av pionerdyk­
kernes forhold skriver Nordsjødykker Alliansen: «Ytterst
få dykkere har fått sine forklaringer lest opp eller forelagt
seg til gjennomlesning. Dykkernes forklaringer/bevis er
ikke kontrollerbare og derved ikke kvalitetssikret.»
Hvis dette medfører riktighet, hva vil statsråden gjø­
re?»
Statsråd Victor D. Norman: Som jeg nevnte i svaret
til representanten Nesvik, la Stortinget vekt på at det ble
foretatt en uavhengig gransking av dykkingen i pioner­
tiden, og at kommisjonen ble oppfattet som uavhengig av
parter og interesser som er involvert. Og som jeg også
nettopp sa til representanten Nesvik: Som ansvarlig de­
partement for sikkerhet i petroleumsvirksomheten vil
også Arbeids­ og administrasjonsdepartementet kunne
være en part som skal granskes. Av hensyn til eventuelle
habilitetsproblemer verken kan eller vil jeg instruere
granskingskommisjonen. Dette gjelder både med hensyn
til granskingskommisjonens arbeidsform og arbeidsme­
tode, hva som bør granskes, hvem som bør innkalles til
møter, osv. Men jeg forutsetter selvfølgelig at kommisjo­
nen følger de regler som gjelder for granskingskommi­
sjoner.
Jeg vil nok en gang poengtere at granskingskommi­
sjonen nå er i sluttfasen av sitt arbeid. Rapporten skal
avleveres senest 31. desember i år, og det er av stor be­
tydning at granskingskommisjonen nå får sluttført arbei­
det. Det tror jeg alle parter vil være tjent med.
Siri Hall Arnøy (SV): Jeg takker for svaret.
Jeg er for så vidt enig i synspunktet at alle vil være
tjent med at arbeidet nå sluttføres. Likevel mener jeg det
er en prinsipiell forskjell mellom det å blande seg inn i
kommisjonens arbeid og dermed prøve å påvirke kommi­
sjonens resultater, og det å søke å sikre at kommisjonens
arbeidsmetoder er slik at resultatet blir best mulig. Jeg
kunne tenke meg å spørre statsråden helt konkret om den
påstanden som jeg har referert i spørsmålet mitt, at det er
sånn at ikke alle dykkerne som har forklart seg for kom­
misjonen, har fått sin forklaring lest opp og underskrevet
denne. Vet statsråden om det stemmer eller ikke?
Victor D. Norman: Det vet jeg ikke med sikkerhet.
Men en av grunnene til at jeg nå er opptatt av at kommi­
sjonens arbeid skal bli sluttført, er at vi skal få både rap­
porten og underlagsmaterialet for granskingskommisjo­
nens arbeid tilgjengelig, slik at vi i full offentlighet og i
full klarhet både kan få belyst hva som skjedde i Nord­
sjøen i pionertiden -- det er det viktige -- og kan få frem i
hvilken grad alle parter faktisk har fått mulighet til å ut­
tale seg.
Siri Hall Arnøy (SV): Jeg konstaterer at statsråden
åpenbart ikke finner denne beskyldningen så alvorlig at
dette er noe statsråden må sjekke opp. Dersom statsråden
mener at det å sjekke om denne påstanden er riktig, ville
true granskingskommisjonens integritet, kan jeg jo bare
ta det til etterretning. Men jeg vil gjerne avslutningsvis
spørre statsråden om han ser at dersom granskingskom­
misjonens resultater skulle bli omstridt, vil det være et
problem dersom det ikke er mulig for andre, historikere
o.l., å gå inn i grunnlagsmaterialet på et senere tidspunkt.
Statsråd Victor D. Norman: Det var vel statsminister
Bratteli som sa at det ikke var tjenlig å ta stilling til hypo­
tetiske spørsmål. Jeg tror vi nå er tjent med å se hva som
kommer ut av granskingskommisjonens arbeid, i ro og
fred studere konklusjonene og i den grad konklusjonene er
omstridt, få det søkelyset på saken som følger av at de er
omstridt. Jeg tror det søkelyset i seg selv kan være viktig.
Hvis det da i den forbindelse skulle dukke opp spørsmål
om hvorvidt det finnes underlagsmateriale som enkelte
mener ikke er fremlagt for offentligheten, må vi ta stilling
til det spørsmålet når og hvis det dukker opp.
Presidenten: Då er dagens spørjetime over.
S a k n r . 2
Referat
Presidenten: Det ligg ikkje føre referat.
Møtet slutt kl. 13.05.