16. okt. -- Muntlig spørretime 2002 177 Møte onsdag den 16. oktober kl. 10 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 4): 1. Muntlig spørretime 2. Redegjørelse av utenriksministeren om aktuelle utenrikspolitiske spørsmål 3. Ordinær spørretime (nr.1) 4. Referat Valg av settepresidenter Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges to settepresidenter for Stortingets møter i dag og i morgen -- og anser det som vedtatt. Presidenten ber om forslag på settepresidenter. Hill­Marta Solberg (A): Jeg foreslår Ranveig Frøi­ land og Kjell Engebretsen. Presidenten: Ranveig Frøiland og Kjell Engebretsen er foreslått som settepresidenter. -- Andre forslag forelig­ ger ikke, og Ranveig Frøiland og Kjell Engebretsen anses enstemmig valgt som settepresidenter for dagens og mor­ gendagens møter. Representanten Heikki Holmås vil framsette et privat forslag. Heikki Holmås (SV): Jeg vil gjerne fremsette et pri­ vat forslag på vegne av meg selv og Inga Marte Thor­ kildsen om aldersgrense for kosmetiske operasjoner og forbud mot reklame for kosmetisk kirurgi. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 Muntlig spørretime Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjerings­ medlemmer vil møte til muntlig spørretime: -- statsråd Per­Kristian Foss -- statsråd Odd Einar Dørum -- statsråd Einar Steensnæs De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld­ te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. -- Vi starter med første hovedspørsmål, fra representan­ ten Hill­Marta Solberg. Hill­Marta Solberg (A): Jeg har et spørsmål til finansministeren. Arbeiderpartiet mener det er grunn til å bekymre seg over den økende arbeidsledigheten vi ser. Siden Per­ Kristian Foss ble finansminister, er over 14 000 flere blitt registrert som arbeidsledige, og utviklingen ser ikke ut til å stanse. Tvert imot anslår Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for neste år at omkring 100 000 kan bli ar­ beidsledige totalt sett neste år. Arbeiderpartiet mener at Regjeringen ikke har tatt denne utviklingen alvorlig nok. Kutt i tiltak for arbeidsledige og manglende tiltak overfor industrien er eksempler på dette. Mitt spørsmål er da: Mener finansministeren at han og Regjeringen har gjort det som har vært mulig for å unngå at stadig flere skal bli stående uten arbeid? Statsråd Per­Kristian Foss: Regjeringen har lagt frem et budsjett der det overordnede mål er å trygge ar­ beidsplassene, særlig i den konkurranseutsatte industri­ en. Både arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiveror­ ganisasjonene har på forhånd satt frem ett hovedkrav: Budsjettet må være stramt for å bidra til å dempe presset på rente og kronekurs. Det er det som er det viktige for den konkurranseutsatte industrien. Dette er omtrent hva bl.a. leder Bjørndalen i Fellesforbundet sa på en konfe­ ranse før budsjettet ble lagt frem. I tillegg har industrien stilt en del andre krav om let­ telser i skatter og avgifter. Vi har oppfylt ett av hoved­ kravene, bl.a. å utvide ordningen med FoU­avskrivning til å omfatte alle bedrifter. Det er et moderniserings­ og omstillingstiltak i tråd med Stortingets prioriteringer av forskning og utdanning. Så ja, de offensive tiltakene er til stede. Vi styrker Aetat aktivt gjennom økt oppfølging av arbeidssøkerne, og vi styrker også arbeidsmarkedstiltak­ ene med 600 nye plasser. Vi sier som regjeringer så ofte har sagt tidligere, bl.a. arbeiderpartiregjeringer, at der­ som utviklingen i ledigheten skulle gjøre det nødvendig, er vi innstilt på å komme tilbake til spørsmålet om antal­ let plasser på tiltak. Hill­Marta Solberg (A): Jeg takker for svaret. Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet og Regjeringen er enige om at et stramt budsjett er viktig i dagens situa­ sjon. Men til tross for det skisserer Regjeringen at det kommer til å bli flere arbeidsledige. Og da synes vi det er ganske uforståelig at også Regjeringen foreslår å forverre situasjonen for dem som faktisk er ledige, både gjennom endringer i permitteringsordningen og med kutt i dag­ penger. En som blir arbeidsledig, får altså mindre å leve for, og i går sa man fra Byggenæringens Landsforbund at endringene som Regjeringen foreslår i permitteringslo­ ven, helt sikkert vil føre til at flere blir oppsagt. Hva er finansministerens svar på dette? Statsråd Per­Kristian Foss: De tiltak som Regjerin­ gen foreslår av endringer knyttet til dagpenger, knytter seg ikke til kompensasjonsnivået for løpende dagpenge­ utbetalinger. Det knytter seg til å skjerpe kravene til å komme inn i dagpengeordningen noe. Jeg har kikket litt tilbake for å se på hva som har vært gjort med dagpengeordninger tidligere. De prinsipper vi nå legger til grunn for dagpengeordningen, nemlig at den skal stimulere til mer aktivt selv å søke arbeid, finner sin 16. okt. -- Muntlig spørretime 2002 178 ideologiske forankring i Kleppe­utvalget, fra begynnel­ sen av 1990­tallet, hvor tilsvarende prinsipper ble skis­ sert. I det budsjett som arbeiderpartiregjeringen fremla året etter eller noen år etter, har man også strammet inn i dagpengeordningen på tilsvarende måter som Regjerin­ gen nå har gjort. Da var ledighetsnivået betydelig høyere. Også nå er det viktig at vi stimulerer og foretar omleg­ ginger som sørger for at man kommer fortere ut av ledig­ hetskøen. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Øystein Djupedal. Øystein Djupedal (SV): I likhet med representanten Solberg er jeg også svært bekymret over utviklingen i ar­ beidsledigheten, og den bør også bekymre Regjeringen mer enn det faktisk virker som den gjør. Det er fullt mu­ lig at vi står overfor en situasjon i løpet av vinteren med 100 000 arbeidsledige. I hvert fall er spådommene rela­ tivt dystre, og vi ser nå at det er mange oppsigelser også i bedrifter som vi presumptivt trodde gikk svært bra. Regjeringens svar på dette er det klassiske mantraet at bare vi har et stramt budsjett, så går alt bra. Og gitt en an­ nen situasjon, at man får et stramt budsjett og dette ikke går bra, hva vil da Regjeringen gjøre? Én ting er at man sier at man vil komme tilbake til Stortinget, men det vil jo hjelpe svært lite. Det betyr at man kanskje må ta noen mer offensive grep. Der det er mulig å ta et grep, og der det er stor arbeidsledighet, er i anleggsbransjen. Der har Regjeringen overhodet ikke fulgt opp det som ligger i kollektivsatsing, på NSB og på ulike infrastrukturtiltak, for å få flere til å bruke kollektivtrafikk. Dette er et svært målrettet og treffsikkert virkemiddel for å få sysselset­ ting i en bransje som nå opplever sysselsetting, og som etter all sannsynlighet vil oppleve høyere sysselsetting gjennom vinteren. Vil dette være ting som Regjeringen vil komme tilbake til? Statsråd Per­Kristian Foss: Her var det mange spørsmål. Punkt én: Regjeringen er selvfølgelig bekym­ ret for enhver tendens til økning i arbeidsledigheten. Men det er grunn til å ikke overdrive de prognoser som legges frem. Vi venter en viss økning i ledigheten i 2003, og prognosene tilsier en nedgang igjen i 2004 og 2005. Så det er ikke et varig høyere nivå av vesentlig art som prognosene tilsier. Alle tiltak som ligger i budsjettet, er rettet inn mot nettopp å bekjempe ledigheten. Det som i alle fall vil være galt, er å følge SVs opp­ skrift -- senest forsøkt i Stortinget i går, men uten å få til­ slutning -- med å legge om pengepolitikken, med å øke skatter og avgifter. Er man bekymret for kostnadssitua­ sjonen for konkurranseutsatt næringsliv eller for annet næringsliv, er det i alle fall ikke noe svar å øke skatter og avgifter, slik som SV har tatt til orde for. Kollektivsatsingen i budsjettet er blant de områder in­ nenfor samferdselssektoren som faktisk øker ganske sterkt. (Presidenten klubber.) Jeg skal ikke nå legge meg opp i Stortingets behandling av budsjettet, men ønsker man ytterligere omprioritering på samferdselssektoren, så er vi lydhøre for det. Presidenten: Ja, også for presidentens klubbe -- får vi håpe. Presidenten: Øystein Hedstrøm -- til oppfølgings­ spørsmål. Øystein Hedstrøm (FrP): Det er meget bekymrings­ fullt å se utviklingen i det verdiskapende næringsliv i Fastlands­Norge -- bedrifter legger ned sin virksomhet, forvitrer gradvis eller flytter til andre land der de kan være konkurransedyktige. Næringskomiteen har nylig kommet tilbake fra Litau­ en, der 200 norske bedrifter hadde etablert seg innenfor verdiskapende virksomhet. Vi opplever det samme nå f.eks. i Sverige. Det er et stort oppslag om dette i dagens Aftenposten. Fremskrittspartiet mener at vi i Norge bør benytte noe av vår økonomiske handlefrihet til å skape rammebetingelser ved betydelig lavere skatter og avgif­ ter i verdensklasse for å kompensere for en del uheldige ting ved at vi ligger i utkanten av Europa, har dårlig infrastruktur, osv. Men mitt spørsmål til statsråden blir: Vil kampen mot arbeidsledigheten, og særlig det som vi har i verdiska­ pende virksomhet, være oppgave nr. én, og hva i stats­ budsjettet bidrar til å løse dette? Statsråd Per­Kristian Foss: Svaret er ja og alt. Ja, det er jobb nr. 1, og alt i statsbudsjettet er rettet inn mot å styrke grunnlaget for konkurranseutsatte næringer og for andre næringer. Skillet mellom konkurranseutsatt sektor og andre næringer som ikke lenger i samme grad er skjermet, blir jo mindre og mindre. Det er vel riktig at man ved observasjoner ved reise­ virksomhet kan se at norsk industri kjøper seg opp også ute. Det er mange årsaker til det, ikke bare kostnadssitua­ sjonen, men også markedsnærhet -- kanskje ikke for Li­ tauens eller de baltiske lands vedkommende, hvor situa­ sjonen knytter seg mer til ønsket om å være med og byg­ ge opp en økonomi som er i vekst, og hvor kostnadsnivå­ et i utgangspunktet er lavt. Norske myndigheter har faktisk stimulert til etableringer i de baltiske land, bl.a. gjennom SND. Det har skjedd under tidligere regjerin­ ger, som nevnt. Jeg mener å huske at det var representan­ ten Enoksen som var kommunalminister da den ordnin­ gen ble etablert. Presidenten: Sigvald Oppebøen Hansen -- til oppføl­ gingsspørsmål. Sigvald Oppebøen Hansen (A): No er det ca. ti må­ nader sidan Odelstinget behandla lov om lønsplikt under permittering og gjorde dei endringane som Regjeringa da foreslo. I tillegg var det ei lita justering i juni. Det er ik­ kje tvil om at det i alle fall innanfor konkurranseutsett in­ dustri vil bli oppseiingar framfor permitteringar med det forslaget som Regjeringa no legg inn. 16. okt. -- Muntlig spørretime 2002 179 Så registrerte eg at Per­Kristian Foss sa at når det gjeld situasjonen for dei som mottek dagpengar, vil det ikkje vere nokon reduksjon i ytingane frå staten si side. Det meiner eg er feil. Eg vil gjerne be statsråden forklare meg det, for Regjeringa fjernar bl.a. feriepengetillegget, som betyr ca. 9,5 pst. i reduksjon, og for ein gjennom­ snittleg arbeidsledig vil det bety ca. 17 000 kr over eit heilt år. Eg vil gjerne ha ei forklaring på akkurat det. Statsråd Per­Kristian Foss: Det jeg sa, var at kom­ pensasjonsnivået for løpende dagpengeutbetalinger ikke kuttes, men vi hever terskelen for å kunne komme inn i dagpengeordningen noe -- for øvrig i tråd med hva arbei­ derpartiregjeringer har gjort tidligere, og så sent som på slutten av 1990­tallet. Når det gjelder bedriftenes utvide­ de ansvar for betaling under permitteringer, må jeg nok si at jeg ikke uten videre godtar det varsel som jeg ser kom­ mer fra enkelte virksomheter -- det er gjerne knyttet opp mot en lobbyvirksomhet mot budsjettforslaget og må for­ stås på det grunnlaget -- om at man uten videre vil velge oppsigelser fremfor permitteringer. Industrien har beret­ tet om et meget stramt arbeidsmarked. Da er det å gå til oppsigelser noe som kan være et vesentlig tap for bedrif­ ten, fremfor å ta kostnadene ved permitteringer. Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål. Carl I. Hagen (FrP): Jeg har et spørsmål til justismi­ nisteren. I Dagsavisen for i går kan vi lese følgende: «Politimester i Tromsø, Truls Fyhn, går inn for reise­ nekt for asylsøkere.» Og videre står det: «Tromsø opplever en betydelig økning i antall asyl­ søkere som begår kriminelle handlinger i Tromsø. Po­ litimesteren i Tromsø synes det er uforståelig at asyl­ søkere har adgang til å reise bort fra mottakene. --Asyl­ søkerne bør ikke ha anledning til å reise noe sted, me­ ner Fyhn.» Dette er i samsvar med tidligere forslag fra Frem­ skrittspartiet om å opprette spesielle asylmottak hvor asylsøkerne, som kanskje heller skulle vært omtalt som «velferdssøkere», ikke kan gå ut av det området de skal være i. Særlig skulle det gjelde for asylsøkere som vi i utgangspunktet vet har grunnløse søknader, stort sett asylsøkere fra tidligere Øst­Europa og land i tidligere Sovjetunionen. Vil Regjeringen nå være lydhør overfor de mange lokalsamfunn som krever strengere tiltak, slik at de slip­ per den kriminaliteten som disse «velferdssøkere» brin­ ger med seg? Statsråd Odd Einar Dørum: Selv om dette konstitu­ sjonelt ikke hører inn under mitt ansvarsområde, vil jeg likevel svare. Jeg synes det er rimelige spørsmål som rei­ ses. Det første spørsmålet som jeg oppfatter er stilt, er om man vil akseptere at det begås kriminalitet av asylsøkere mens de er våre gjester. Det vil vi ikke gjøre. For at dette skal slås ned på, er det lagt opp til praktiske samarbeids­ rutiner mellom alle berørte myndigheter. Det er også slik at kriminelle skal prioriteres også ved utsendelse fra Nor­ ge. Den andre delen av spørsmålet gjelder hvordan man skal forholde seg til grunnløse søknader, som det er blitt veldig mange av. Her har kommunalministeren tatt initi­ ativet til en total reorganisering av mottaksordningen, og også av hvordan transittleirene og leirene skal organise­ res. Jeg kan gå dypere inn i dette i et spørsmål som sene­ re er stilt til meg fra representanten Hedstrøm. Carl I. Hagen (FrP): Statsråden sier at vi ikke vil ak­ septere dette. Men i praksis, de facto, gjør Regjeringen det. Det er også slik at man i Regjeringens budsjett for­ venter 16 000 stort sett grunnløse asylsøknader neste år. Det er det samme som rekordtallet for inneværende år. Det er en eksplosjon i Norge og Sverige, mens det er en halvering i Danmark, som har satt i verk meget gode og fornuftige tiltak, som også Fremskrittspartiet har frem­ met forslag om i Norge. Jeg vil gjerne spørre statsråden, som faktisk er ansvar­ lig for å følge opp politimesteres ønsker innad i Regjerin­ gen: Vil justisministeren som justisminister innad i Re­ gjeringen kjempe for at man nå får omorganisert asyl­ mottak, slik at der det er grunnløse søknader, blir asylsø­ kere plassert uten adgang til å kunne gå ut i lokalbefolkningen og begå kriminalitet? Det er justismi­ nisteren som kan svare på om han tar et ansvar for å be­ kjempe kriminaliteten, ved å ta opp Truls Fyhns syns­ punkter innad i Regjeringen. Statsråd Odd Einar Dørum: Som kjent er ingen statsråder privatpraktiserende statsråder, heller ikke en justisminister. Men jeg svarer selvfølgelig på vegne av Regjeringen, og Regjeringens linje er å omorganisere mottaksordningen, slik at man raskere kan få håndtert søknadene som går på grunnløse ordninger. Det er å sør­ ge for å ta fatt på det problemet at vi vet at 90 pst. ikke har identitetspapirer. Det skal gjennomføres aksjoner nær grenseområdene for nettopp å kunne stoppe personer på den måten, og fra politiets side skal det bedre registreres identitet. Og det er i tett samarbeid mellom utlendings­ myndighetene og politiet lagt opp til prosedyrer for at kriminelle forhold ikke kan aksepteres. Jeg vil selvfølgelig som justisminister og som regje­ ringsmedlem generelt drøfte hvordan vi kan unngå at det kommer asylsøkere med grunnløse asylsøknader til Nor­ ge. Vi har plikt til å gi en nødhavn til dem som trenger en beskyttelse, men vi har også plikt til å slå ned på det vi kan kalle for «asylturisme». Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Siv Jen­ sen. Siv Jensen (FrP): Jeg har et oppfølgingsspørsmål til finansministeren. På veldig mange områder i statsbudsjettet er det slik at man opererer med planlagte tall eller måltall for aktivite­ 16. okt. -- Muntlig spørretime 2002 180 ten neste år, og så budsjetterer man deretter. Men på asylområdet er det faktisk motsatt. Det er jo ikke slik at Regjeringen sier at vi har bestemt oss for å ta imot så og så mange, derfor budsjetterer vi sånn og slik. Der er det faktisk slik at Regjeringen sier at vi sender av gårde så mye penger som er nødvendig fordi vi har ingen oversikt over hvor mange asylsøkere det til syvende og sist blir. Mener finansministeren at det er rett og rimelig at man på dette området budsjetterer slik, mens man på mange andre områder til folk sier at beklager, vi har ikke nok penger, så dere må vente? Statsråd Per­Kristian Foss: På dette området er Norge bundet av internasjonale konvensjoner. Det er ikke opp til lyst eller politisk synsing i Norge verken å ha oversikt over konflikter som måtte oppstå, langt mindre -- og der kommer jeg til brudd på konvensjoner -- å behand­ le asylsøkere på annen måte enn vi er bundet til gjennom konvensjoner. Jeg hører Fremskrittspartiet stadig snakker om å «snu busser» på grensen. Det høres besnærende lettvint ut. Men vi er faktisk bundet av konvensjoner som gjør det nødvendig for oss å behandle enkeltmennesker som enkeltmennesker. Det er, som justisministeren så vidt var inne på, lagt opp til en behandlingsprosedyre som skal være raskere, men hvor vi samtidig skal holde våre konvensjonsforpliktelser. Og det er på dette grunn­ laget Kommunaldepartementet har stilt sine prognoser, gitt uendret regelverk og gitt at vi ikke bryter de konven­ sjoner vi er bundet av. Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Ingvild Vaggen Malvik (SV): NRK Dagsrevyen sendte i går kveld en reportasje som viste at oljeindustri­ en er milevidt fra å nå Stortingets målsetting om nullut­ slipp innen år 2005, noe som ble slått fast allerede i 1997. Tvert imot har SFT dokumentert at utslippene av produ­ sert vann, eller på godt norsk «forurenset vann», som inneholder såkalte alkylerte fenoler og polyaromatiske hydrokarboner, øker med 20 pst. hvert år. Denne foru­ rensningen truer fiskens formeringsevne, og er en direkte trussel mot fiskebestandene og dermed mot fiskerinærin­ gen, som jo også er et viktig område for norsk økonomi. Avdelingsdirektør i SFT, Marie Nordby, har uttalt at SFT «er usikre på om oljeselskapene har stor nok beslut­ ningsvilje til å få ned utslippene». Mitt spørsmål til olje­ og energiministeren er derfor: Hvordan vil han bidra til å stimulere oljeselskapenes beslutningsvilje i denne saken? Det synes helt åpenbart at med en så stor økning i ut­ slippene er det noe tannløst å vente helt til 2003 på at sel­ skapene skal rapportere om hvilke tiltak de iverksetter, og hvor langt de er kommet med å redusere utslippene, iallfall dersom de har grunn til å tro at de ikke vil bli møtt med tøffe tiltak hvis de ikke viser framgang i arbeidet. Statsråd Einar Steensnæs: Oljefelt inneholder både olje og vann. Vannet skilles fra oljen. Etter at vannet er renset, slippes det produserte vannet ut. Dette produserte vannet inneholder en del stoffer, bl.a. et utvalg av alky­ lerte fenoler, som kan vise seg å ha virkninger på torsk­ ens reproduksjonsevne, altså innvirkning på hormonene hos torsk selv ved lave konsentrasjoner. Dette er forsøk som er gjort i laboratorier, ikke i åpent hav. Det er all mulig grunn til å ha oppmerksomhet rettet mot disse forholdene. Det er likevel ikke mulig å trekke sikre konklusjoner. Det er stor enighet i forskningsmiljø­ ene og blant dem som arbeider med disse spørsmålene, om at man i dag vet for lite til å trekke sikre konklusjo­ ner. Det er likevel all grunn til å ha et føre var­prinsipp og være aktiv i forhold til dette. Derfor har Regjeringen satt av 8 mill. kr på årets budsjett og vil videreføre dette neste år, slik at en kan få avdekket de tiltak som er nød­ vendige for å hindre utslipp av slike stoffer. Dette har Regjeringen et aktivt forhold til. Det er enighet mellom fiskerinæringen, forskningsinstitusjone­ ne og myndighetene om den strategi en skal følge. I 2003, dvs. til våren, skal en ha en oppsummering. Myn­ dighetene vil da se til at de nødvendige, strenge kravene stilles til oljevirksomheten, slik at en ikke risikerer at vår oljevirksomhet skal komme i motstrid og på noen måte kunne gjøre det usikkert for fremtiden for norske fiskeri­ er. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Vi i SV er imot åpning av det sårbare Barentshavet bl.a. fordi vi frykter foru­ rensningen fra produsert vann, og at det vil ødelegge fis­ kerinæringen. Kan statsråden i det minste gi Stortinget en garanti om at han ikke vil anbefale en eneste tillatelse til oljeutvinning i dette sårbare området før det kan presen­ teres uavhengige og solide forskningsresultater som kan dokumentere at den aktiviteten som planlegges, verken innebærer korttids­ eller langtidseffekter som skader norske fiskeriinteresser? Statsråd Einar Steensnæs: Jeg er enig med Ingvild Vaggen Malvik i at før norsk olje­ og gassvirksomhet flytter seg lenger nordover, må vi være sikre på at vi kan gjøre dette med forsvarlighet, at alle de mulige risikoene forbundet med slik oljevirksomhet i et arktisk klima kan håndteres uten at dette verken får dramatiske følger for miljøet eller for fiskeriene. Det er et hensyn som Regje­ ringen ønsker å ta. Det er klart formulert i Sem­erklærin­ gen. Jeg har satt i gang en egen konsekvensutredning for å se hvilke mulige virkninger helårs petroleumsvirksomhet kan ha fra Lofoten og nordover. Denne konsekvensutred­ ningen er en nødvendig forutsetning for at vi skal kunne gå videre. Og jeg kan forsikre om at Regjeringen på in­ gen måte tar skritt i retning av ytterligere petroleums­ virksomhet før vi har sikkerhet for hva vi faktisk gjør. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Steinar Bastesen. Steinar Bastesen (Kp): Om alkylerte fenoler har jeg uttalt meg tidligere. Jeg har et litt annet spørsmål, men det gjelder samme felt. 16. okt. -- Muntlig spørretime 2002 181 Jeg har balet med å komme om bord på Norne­feltet, på Norne­skipet, siden jeg kom på Stortinget. Jeg har ikke klart det. Jeg fikk et brev fra Statoil i juni 2001, og jeg har et spørsmål til det. Statoil har ingen slepefartøy ved sine in­ stallasjoner. Det er supply­båten som fungerer som stand by­båt ved den enkelte installasjon, og motorlettbåten som henger i davitene, som skal fungere som oljevernbe­ redskap på det feltet. Ved den slepelettbåten er det 130 hester. I supply­fartøyet er det 13 000 hester. Ved at man sleper ut oljelenser fra dette supply­fartøyet, er det altså 13 000 hester i den ene enden på lensen. Og det er 130 hester i andre enden. Det må jo gå galt! (Presidenten klubber.) I brevet fra juni 2001 som jeg fikk fra Statoil, medde­ ler de at de skulle avholde en oljevernøvelse i indre far­ vann ved Sandnessjøen. Der skulle jeg få være til stede. Jeg trenger ikke være til stede på land! Er statsråden for­ nøyd med dette, og er han fornøyd med at det ikke er slepefartøy ved oljeinstallasjonene? (Presidenten klubber igjen.) Presidenten: Tiden går! Presidenten har litt problemer med å se sammenhen­ gen med hovedspørsmålet, men dog allikevel! Statsråd Einar Steensnæs: Det er vel kjent at norsk petroleumsvirksomhet utøves etter de aller strengeste kriterier. Det gjelder innen både sikkerhet, helse og miljø. På alle disse tre områdene ønsker myndighetene å være i første rekke. Vi arbeider etter føre var­prinsippet, og hvis det på noen måte kan settes spørsmålstegn ved forsvarligheten av hvordan oljevirksomheten utøves av de enkelte sel­ skapene, har myndighetene organer som skal ta opp slike spørsmål. I første rekke er det Oljedirektoratet, og når det gjelder sikkerhet, er det arbeids­ og administrasjonsmyn­ dighetene som er rette vedkommende. Jeg skal gjerne ta med meg dette mer teknisk betonte spørsmålet fra repre­ sentanten Bastesen og se om det på noen måte er slik at det er grunn til å se nærmere på denne saken. Presidenten: Hallgeir H. Langeland -- til oppfølgings­ spørsmål. Hallgeir H. Langeland (SV): Eg vil gjerne stilla eit oppfølgingsspørsmål til justisministeren knytt til oljefor­ ureining og beredskap. ... Presidenten: Oppfølgingsspørsmålene skal knyttes til hovedspørsmålet! Hallgeir H. Langeland (SV): Ja, og hovudspørsmå­ let dreia seg om oljeforureining! Det som er kjent, er at det er moglegheiter for stor oljeforureining langs norskekysten knytt til russisk olje­ transport, som vil ha store konsekvensar for fiskestam­ mane om det blir ulykker. Mine spørsmål til justisministeren er: Kva konkret gjer norske myndigheiter i forhold til denne transporten? Har ein sett Kystvakta i beredskap? Har ein sikra seg i forhold til taubåtar som kan slepa til lands om det skjer ulykker? Kva konkret gjer Regjeringa i forhold til denne problematikken, som fort kan få store konsekvensar for fiskebestanden? Presidenten: Presidenten vil nå klart og tydelig si fra om at presidenten håper at representantene har respekt for at tilleggsspørsmålene skal knyttes til hovedspørsmålet. Hovedspørsmålet var ikke først og fremst et spørsmål om oljeforurensning i den gaten som Hallgeir Langeland her stiller tilleggsspørsmålet. Statsråd Odd Einar Dørum: Spørsmålet berører en rekke departementer som samarbeider. Det berører bl.a. det såkalte KYBAL­samarbeidet, hvor Forsvaret, miljø­ vernmyndighetene og også Hovedredningssentralen ope­ rerer, og hvor man opererer ut fra at man skal bruke For­ svarets ressurser for å kunne observere langs kysten og eventuelt også gripe inn for å avskjære om nødvendig. KYBAL­samarbeidet er et samarbeid mellom forskjelli­ ge departementer, og det er nettopp lagt til rette for at man skal kunne fange opp ulike situasjoner som kan være truende langs kysten vår, og som gjelder vårt sam­ funns sårbarhet. Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg vil gjerne stille et spørsmål til olje­ og energiministeren. Til tross for en nedbørsfattig sommer har norske kraft­ selskap tredoblet eksporten av kraft så langt i år. Dette har ført til at det er lite vann i kraftmagasinene, og en rekke kraftselskap og analytikere varsler nå rekordhøye strømpriser til vinteren. Hva vil statsråden foreta seg for å unngå at vi skal komme i slike situasjoner som dette? Statsråd Einar Steensnæs: Det har vært en rekord­ høy kraftproduksjon i sommer og særlig i august, dvs. at produsentene har brukt mer vann enn de vanligvis gjør på denne tiden av året. Det er en kraftproduksjon som har gått inn i det nordiske kraftmarkedet. Norge deltar i et nordisk kraftmarked, hvor prisene bestemmes av tilbud og etterspørsel. Produsentene har da funnet det lønnsomt, selv med de lave prisene som har vært i sommer, å levere økte mengder av kraft til markedet. I stort vil det si at li­ beraliseringen av kraftmarkedet har vært vellykket. Norske konsumenter nyter i dag godt av at konkurran­ se om leveransene har ført til lave priser, men samtidig vil prisene variere alt etter årstid, alt etter det som er mu­ lig å levere til markedet i forhold til etterspørselen. Det vil føre til at kraftprisene nok vil stige noe i tiden frem­ over. Men fra vår side ser vi ikke at situasjonen ligger slik an at vi skulle gå mot de høye økningene som er in­ dikert, f.eks. på 30 pst. Det kan være verdt å merke seg at prisene på Konkurransetilsynets «10 på topp»­liste for uke 42 i år er betydelig lavere enn tilsvarende «10 på 16. okt. -- Muntlig spørretime Trykt 29/10 2002 2002 182 topp»­liste i fjor. Vi ligger altså fremdeles gunstig an, selv om vi i tiden fremover må regne med noe økning i kraftprisene. Odd Roger Enoksen (Sp): Det er for så vidt riktig, som statsråden sier, at det ligger noenlunde greit an så langt. Men det er altså en langt lavere magasinfylling på denne tiden enn det som er normalt i forkant av vinteren. Det er all grunn til å tro at vi kommer til å få en rekord­ høy import når vinteren setter inn, og det er en betydelig risiko for at det i neste omgang vil føre til økte strømpri­ ser. Jeg er skuffet over at statsråden ser ut til å synes at det er greit at det er norske forbrukere som skal betale for kraftselskapenes grådighet i forhold til å tømme magasi­ nene på et tidspunkt hvor man vet at det kan bli knapphet til vinteren. Så mitt oppfølgingsspørsmål er: Vil statsråden over­ hodet ikke se på nye krav til magasinfylling på ulike års­ tider og dermed regulere mulighetene for eksport stren­ gere enn det som er gjort hittil? Statsråd Einar Steensnæs: Det er meget viktig at alle som har et engasjement i forhold til kraftpriser, også skjønner hvordan markedet fungerer. Norge deltar i et nordisk elmarked, hvor norske produsenter, på linje med svenske, finske og danske produsenter, leverer inn i dette markedet. I noen tidsrom vil norske produsenter levere mer inn i markedet enn det norske konsumenter trekker inn. I andre deler av året vil kanskje norske konsumenter forlange mer kraft enn det norske produsenter klarer å le­ vere. Dette er en fordel for oss. Fleksibiliteten ved at det­ te store markedet kan hente inn kraft fra ulike områder i de skandinaviske land gjør at vi kan holde kraftprisen på et lavt nivå. Det er altså ikke anledning til, slik det var tidligere, å bestemme kraftprisen verken fra Regjerin­ gens eller Stortingets side. I stort, som jeg sa, har dette vært en fordel for norske konsumenter, og det har ført til at vi har lavere kraftpriser enn det vi ellers ville hatt. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Rolf Terje Klungland. Rolf Terje Klungland (A): Regjeringen skriver i sitt forslag til statsbudsjett i år at de forventer en økning av energiprisen i tiden framover. Arbeiderpartiet mener at dette vil ramme spesielt småbarnsfamilier, industri og of­ fentlig sektor. Det kunne være interessant å høre oljemi­ nisterens vurdering av hva han mener er et akseptabelt nivå på energiprisen i Norge. Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringen legger ikke opp til at vi skal ha betydelig økning i strømprisene. For utvikling av alternative energikilder og for å kunne byg­ ge ut ny vannkraft har det betydning at prisen på elek­ trisk kraft ikke er for lav. Hvis kraftprisen blir for lav, tørker også investeringslysten inn, og nye fornybare energikilder kan ikke konkurrere. Derfor er kraftpriser på et rimelig nivå ønskelig, både sett ut fra et miljømessig standpunkt og i forhold til å få en god kraftbalanse. Det er, som jeg sa til forrige spørrer, markedet som bestem­ mer dette. Heldigvis er det slik at stort sett har kraftprisen svingt innenfor et rimelig slingringsmonn, men det er klart uønsket at vi får sterke svingninger i prisene, selv om disse svingningene holder seg godt under det som er kraftprisene i det europeiske markedet. De skandinaviske land kan, takket være dette nordiske elmarkedet, nyte godt av lave kraftpriser. Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål. Sylvia Brustad (A): Mitt spørsmål går også til olje­ og energiministeren, fordi ministeren sitter i en regjering der det snakkes i store ord om hvor viktig miljøvern er, særlig i utlandet. Det gjelder f.eks. de sterke krav som ble stilt under Johannesburg­konferansen om satsing på for­ nybar energi. Problemet er at det ikke følges opp på hjemmebane. I Johannesburg ble det stilt krav om at en skulle ha en plan for 15 pst. fornybar energi og 10 pst. ny fornybar energi. Dette vil også ha betydning i forhold til å få mer energi, som derved på sikt vil kunne påvirke strømprisen. Spørsmålet mitt er: Når kommer planen for å følge opp her hjemme de store ord i utlandet fra Regjeringens side? Jeg er også skuffet over at statsråden ikke ser ut til å være veldig bekymret over at vi kommer til å få sterk stigning i strømprisene utover vinteren. Arbeiderpartiet har nå et forslag liggende til behandling i komiteen, som går ut på at forbrukerne skal kunne ha et smartere for­ bruk og på den måten også påvirke sin egen strømreg­ ning og få prisen ned. Så langt har vi ikke sett noen sig­ naler fra Regjeringen om det. Hva mener statsråden om det? Statsråd Einar Steensnæs: All informasjon som kan føre til at forbrukerne blir mer bevisst sine muligheter til å påvirke sin egen strømregning, er verdifull -- f.eks. at en forbruker som mener at den faste leverandøren holder et for høyt prisnivå i forhold til konkurrentene, kan, uten kostnader, på dagen, også over Internett, skifte kraftleve­ randør. Dette er en fordel for forbrukeren. Når det gjelder oppfølging av Johannesburg­konfe­ ransen, viser jeg til at Regjeringen hadde som sin strategi å kunne få tilslutning til 15 pst. fornybar energi og 10 pst. nye fornybare energikilder. Dette forplikter Re­ gjeringen til ytterligere å satse på slik energiforsyning. Noe av dette er lagt inn i budsjettet for 2003. Der vil en se at vi følger opp våre forpliktelser og satser 5 milliarder kr i løpet av ti år, slik at vi skal ha 7 TWh ny fornybar energi i 2010. Jeg tar sikte på også å kunne hen­ te inn 3 TWh i energisparing, slik at vi i 2010 skal ha klart å frigjøre det norske markedet med 10 TWh miljøvennlig energiforsyning. Sylvia Brustad (A): Det er riktig at det ligger noe for fornybar energi i budsjettet, men det er jo langt fra de krav Regjeringen stilte på vegne av Norge i Johannes­ burg. Så jeg vil igjen be om at statsråden svarer konkret Forhandlinger i Stortinget nr. 13 16. okt. -- Muntlig spørretime S 2002--2003 2002 183 (Brustad) på spørsmålet: Når kommer planen for konkret å følge opp det samme her i Norge? Hvis en mener at strømregningen er for høy, mener jeg at det blir for enkelt bare å si til forbrukerne: Skift kraftleverandør! Det vårt forslag går ut på, er at vi som forbrukere skal kunne inngå avtaler med våre strømleve­ randører om f.eks. ikke å ha på varmekablene på tider av døgnet da de fleste har det, og derved få betalt i form av lavere strømregninger. Er statsråden for eller imot dette forslaget? Statsråd Einar Steensnæs: Siden dette forslaget lig­ ger i Stortinget og jeg ikke har fått det til uttalelse, vil jeg selvfølgelig nøye vurdere det. Jeg er åpen for alle positi­ ve tiltak som kan sikre konsumentene en lavest mulig pris i dette elmarkedet. Når det gjelder nye fornybare energikilder, vil jeg bare vise til at denne regjeringen har satt seg atskillig dristigere og større mål enn den regjeringen som Sylvia Brustad var medlem av. Det er riktignok slik at Arbeiderpartiet etter at de gikk ut av regjeringen, satte seg mer dristige mål i behandlingen av tilleggsmeldingen til klimameldingen. Som svar på sin egen melding, som var klimameldingen, fant de ut at de i tilleggsmeldingen kunne gå enda et skritt videre. Det er bra. Men det var altså en mulighet som Arbeiderpartiet også hadde da de satt med regjeringsmakt, men som de altså ikke benyttet. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Inger S. Enger. Inger S. Enger (Sp): Fornybare energikilder interes­ serer oss alle, og jeg veit også at det interesserer ministe­ ren. Mitt spørsmål går inn i den samme rekka. Vi har fått høre mye om Enova. De gjør en god jobb, og det har blitt flagga fra ministerens side at de skulle få økt bevilgning. Det er vel slik at det i budsjettet er lagt opp til ca. 9 mill. kr, tror jeg. Enova har for lite penger i forhold til ønsket fra veldig mange forbrukere. Det er også veldig mange prosjekter som ligger klare for å bli realisert hvis det gis penger. Mitt spørsmål til olje­ og energiministeren er følgen­ de: Kunne det tenkes at en del av elavgifta, f.eks. 2 øre, kunne øremerkes slik at de pengene kunne gis til Enova? Statsråd Einar Steensnæs: Regjeringen øker nå det økonomiske handlingsrommet for Enova fra neste år hvis Stortinget følger Regjeringens forslag, 79 mill. kr, slik at vi kan komme enda nærmere målet om disse 10 TWh i 2010. Det er en dedikert, klar, forpliktende målsetting som Regjeringen ønsker å følge opp. I den strategien lig­ ger det inne at 0,3 øre på nettariffen skal gå til Enova. Det representanten Inger Enger nå foreslår, er at en skal legge ytterligere øre til Enova. Det ligger ikke inne i Re­ gjeringens forslag, og det er heller ikke i tråd med det Stortingets flertall besluttet da Enova som selskap ble opprettet. Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål. Siv Jensen (FrP): Jeg har et spørsmål til finansminis­ teren. Det gjelder skatt, men ikke statsbudsjettet for neste år, for der er det jo ingen skattelettelser å spore likevel! Derimot har Regjeringen i Sem­erklæringen kommet med ganske store og omfattende løfter når det gjelder skatte­ og avgiftssiden. I tillegg er det nevnt at Skauge­ utvalget skal se nærmere på hvordan man kan gjøre end­ ringer i skattesystemet. Vi har også sett finansministeren komme med uttalel­ ser i det siste, som tyder på at Regjeringen har planer om omfattende skatte­ og avgiftsreduksjoner i neste års bud­ sjett. Mitt spørsmål til finansministeren blir følgende: Er det tilfeldigvis fordi det er valg neste år at det er rom for betydelige skattelettelser i neste års budsjett og ikke i årets budsjett? Eller er det noe i utsiktene for norsk øko­ nomi som Stortinget ikke er kjent med? Det er jo helt åpenbart vanskelig for Regjeringen å finne rom nå. Hvor­ for skulle det være så mye lettere å finne dette rommet neste år? Presidenten: Det skal vel være «budsjettforslag», ikke «budsjett». Statsråd Per­Kristian Foss: Det er nok mye i norsk økonomi for 2004 som Stortinget ikke kjenner, men det deler de i så fall med Regjeringen! Så langt i arbeidet med budsjettet for 2004 er det ikke lagt noe vesentlig ar­ beid i prognoser for 2004. Vi har heller ingen planer om å fremskynde offentliggjørelsen av budsjettet for 2004, hvis det var det representanten antydet i forhold til val­ get. Nei, årsaken til at det kommer en del lettelser i skat­ ter og avgifter i 2004­budsjettet er jo som jeg har svart i Stortinget en rekke ganger tidligere: Skauge­utvalget kommer med sin innstilling i desember. De har fått et ut­ redningsoppdrag som innebærer vesentlige utfordringer innenfor området formuesskatt, bedriftsbeskatning, spen­ net i beskatning av kapitalinntekter mer marginalt og marginalskatt på lønnsinntekt. De har fått som ett av to utredningsoppdrag å se på en mulig systemomlegging in­ nenfor en ramme på 10 milliarder kr i lettelser. Skauge­ utvalgets innstilling kommer ikke med i budsjettet for inneværende år fordi utvalgets innstilling ikke er avlevert -- det skulle være en rimelig forklaring. Da er det naturlig at dette kommer med i budsjettet for 2004, eventuelt 2005. En annen mulig forklaring på dette er den åpenbare at vi har redegjort for at vi i Sem­erklæringen har som ambisjon å lette skatter og avgifter med 31 milliarder kr. Hittil har vi kommet til 17, da gjenstår det jo en del. Siv Jensen (FrP): Ja, det er jeg klar over, men jeg har gått igjennom Sem­erklæringens løfter. Regjeringen har igjen å fjerne boligskatten, det koster ca. 1,4 milliarder kr. Det står at man skal redusere elavgiften, som man for øvrig øker i inneværende års budsjett, og da blir det på en måte enda mer å redusere neste år, men bare 1 øres re­ duksjon er ½ milliard. Det står at man skal gjøre noe med grensehandel. Ja, provenyet samlet der er ca. 16 milliar­ 13 16. okt. -- Muntlig spørretime 2002 184 der kr, jeg skjønner at Regjeringen ikke har tenkt å fjerne det, men det sier jo litt om hva det koster å gjøre noen re­ duksjoner. Det står at man skal heve toppskatten og øke bunnfradraget betydelig. En lettelse i bunnfradraget på 1 200 kr har et proveny på nesten 3 milliarder kr. Og sånn kan man fortsette. Formuesskatten koster det 8 mil­ liarder kr å fjerne. Ut fra sånn som man kjenner Per­Kris­ tian Foss' måte å regne og tenke på, vil man anslå det til å være ca. 17--18 milliarder kr i gjenstående lettelser, og det harmonerer jo ikke med det som statsråden selv sa han har igjen å gi lettelser for. Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg takker for god assi­ stanse til å lese fra Sem­erklæringen. Jeg kan understreke at den stadig ligger på Regjeringens bord og følges opp jevnlig. For ordens skyld to oppklaringer: I inneværende års budsjett finnes det skattelettelser for til sammen 10,6 milliarder kr -- det skulle det være mulig å spore seg frem til. Det er heller ikke småbeløp. For ordens skyld: Når vi inflasjonsjusterer avgifter, øker de ikke. Hvis vi ikke hadde inflasjonsjustert avgiftene, hadde det vært let­ telser. Det er mange utfordringer som gjenstår. Jeg skal ikke her redegjøre for fordelingen mellom ulike skatte­ og avgiftslettelser som må komme i kommende budsjet­ ter, men jeg kan vel si såpass at Skauge­utvalget også har fått mandat til å se på systemomlegginger. Det kan inne­ bære endringer av skatte­ og avgiftssatser i ulike retnin­ ger, men med lettelser som sum. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Morten Lund. Morten Lund (Sp): Jeg har også et spørsmål angåen­ de fremtidige skattelettelser og hvordan de skal finansi­ eres, om det blir som nå, at de skal finansieres ved økte egenandeler til dem som har dårlig helse. I år har man funnet plass til å redusere toppskatten med 500 mill. kr. Statistisk sentralbyrå har regnet ut at vi betaler like mye i egenandeler for helse­ og sosialtjenes­ ter som det betales i toppskatt. Egenandelene betales mest av dem med lavest inntekt, toppskatten av dem med høyest inntekt. 25 pst. av de kronisk syke og funksjons­ hemmede betaler over 10 000 kr i året i egenandeler. Det som Regjeringen gjør denne gangen, er å løfte taket som gjelder i dag for egenandeler, og det koster oss 400 mill. kr. Fritaket for eldre og uføre når det gjelder egenande­ ler, er 380 mill. i ekstra utgifter, særfradraget for store ut­ gifter utgjør 75 mill., altså effekten av det. Regjeringen finansierer da skatteletten med økte egenandeler, og så gir de tilbake 90 mill. kr i det såkalte tak 2. Spørsmålet er om fortsettelsen også blir slik. Er det økte egenandeler som skal finansiere redusert toppskatt? Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg skal gjerne også svare på et spørsmål om egenandeler. Men først til skatt. Det er ikke slik at toppskatten i dag gjelder folk med høye inntekter. Inntektsgrensene ved innslagspunktet for toppskatt justeres faktisk opp, men fortsatt ligger gjennomsnittsinntekten for folk i heltids­ jobb høyere enn innslagspunktet for toppskatten. Derfor er det uriktig å omtale det som høye inntekter i denne sammenhengen, og vi snakker om i 2003. Regjeringen gjør en del endringer i egenandelene, og det har som gjennomgående formål å sørge for at vi som har små utgifter til medisiner og helse, betaler litt mer, mens de som har særskilt store utgifter, får økende be­ skyttelse. Det innebærer f.eks. at de som i dag ikke har noe skjerming i forhold til store helseutgifter til fysio­ terapi, til opptrening, til klimareiser osv., får et tak som beskytter dem for særskilt store utgifter. Det mener jeg er en mer målrettet politikk enn den man tradisjonelt har lagt opp til. Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål. Tore Nordtun (A): Mitt spørsmål går til finansminis­ teren. Før jeg tar hovedspørsmålet, vil jeg si at jeg syns finansministeren hadde et litt nonchalant svar til Hill­Marta Solberg tidligere, hvor han egentlig trakk i tvil at det skjer oppsigelser, at det skjer en del nedleggel­ ser av arbeidsplasser i distriktene. Da vil jeg be finansmi­ nisteren komme bortover til mitt distrikt, så skal han få mange hundre i fanget fra enkelte bedrifter. Mitt hovedspørsmål går på et brev fra SND til næringsministeren, hvor SND sier klart fra at får de de samme rammevilkårene som de hadde i 2001, kan de skape 60 000 nye arbeidsplasser -- det garanterer de. Jeg vil også vise til St.prp. nr. 1 om nyskaping og nye arbeidsplasser, der Regjeringen trekker inn fullmakten til SND når det gjelder nyskaping og forskning, hele 40 mill. kr. Hvordan harmonerer dette med å møte den utfordringen som vi nå opplever når det gjelder oppsigel­ ser? Statsråd Per­Kristian Foss: Hvis jeg har kommet i skade for å opptre nonchalant overfor representanten Hill­Marta Solberg, beklager jeg det. Men jeg uttalte meg generelt om ledighetsutviklingen. Jeg er klar over at det innenfor enhver utvikling i norsk industri skjer oppsigelser. La meg bare minne om at i de år Arbeiderpartiet regjerte, var antallet industriarbeids­ plassnedleggelser gjennomgående rekordhøyt. Men det interessante å fokusere på er jo nettoen; det skapes også nye arbeidsplasser i en omstillingsdyktig økonomi. Der­ for har Regjeringen i dette budsjettet prioritert en sterk satsing på offentlig forskningsinnsats gjennom Forsk­ ningsrådet og en egen skattestimuleringsordning, som Arbeiderpartiet, så vidt jeg kan huske, alltid har vært til­ henger av, men aldri selv foreslått, etter forslag fra Hervik­utvalget, som nå skal gjelde alle bedrifter. Jeg har registrert at mange offentlige organisasjoner og for den saks skyld offentlige instanser og organisasjo­ ner som driver lobbyvirksomhet i forhold til budsjettet også overfor Stortinget, lover hva de kan få til av nyska­ ping. Jeg legger vekt på hva et samlet næringsliv og ar­ beidstakerorganisasjonene uttalte før budsjettet. De bad 16. okt. -- Muntlig spørretime 2002 185 om et stramt budsjett som skal bidra til å dempe kost­ nadspresset, rentenivå og kronekurs, og de bad om skatte­ stimulanser knyttet til forskning og utvikling. Begge de­ ler har de fått. Tore Nordtun (A): Et stramt budsjett -- ja, det skal også Arbeiderpartiet legge fram. Men til det som finansministeren viste til fra tidligere: Den gangen møtte Arbeiderpartiet på en offensiv måte den økende ledigheten, bl.a. med vekst i industrien gjen­ nom en industripakke der man systematisk vred dagpen­ ger over til aktiv opplæring, slik at en var beredt til å ta de nye oppgavene som kom. Da er det ikke noe svar til de arbeidsledige å kutte på dagpengeordningen. Jeg mer­ ket meg også at Per­Kristian Foss da han redegjorde for dagpengeordningen i sted, glatt gikk forbi og ikke sa noen ting om at feriepenger for de arbeidsledige nå blir fjernet. Men mitt hovedspørsmål til Foss er videre: Vil man nå bruke arbeidsledigheten som et virkemiddel i den økonomiske politikk? Statsråd Per­Kristian Foss: «... som et virkemiddel i den økonomiske politikk?» Nei, det står ikke noe i bud­ sjettet som kan få representantens tanker inn på det. Jeg har registrert at det har vært gjort av regjeringer før, men det står ikke noe verken i nasjonalbudsjettet eller i stats­ budsjettet som kan få tankene noe i nærheten av det. Aktiv oppfølging fremfor passive dagpenger -- ja, det var det jeg faktisk sa i et tidligere svar. Når vi styrker Aetat med over 200 nye stillinger, er det for å få til mer aktiv oppfølging av ledige. Når vi strammer inn noe på total dagpengeperiode, er det ut fra den erfaring som det står redegjort for i Kleppe­utvalgets innstilling fra be­ gynnelsen av 1990­tallet og Arbeiderpartiets budsjett for 1997, som var det første budsjettet Stoltenberg som finansminister forsvarte i Stortinget, at dess lengre dag­ perioden er, dess senere starter økt aktivitet for å skaffe seg jobb. Og man har strammet inn på ordningene. Tilsva­ rende gjør nå vi ut fra den samme prinsipielle tankegang. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Marit Arnstad. Marit Arnstad (Sp): Hvis det er sånn at det er jobb nr. 1 å styrke industrien, framstår det som et paradoks at en samtidig som en har et stramt budsjett, velger å gå rett løs på noen ordninger som vil ha direkte skadevirkning for norsk industri. Det er ingen tvil om at endringen i permitteringsreglene er en stor belastning ikke bare for dem som er så heldige å komme på høring i Stortinget, men for nær sagt alle bedrifter i Norge som har sesong­ variasjoner -- reiselivsbedrifter, verftsindustri, andre de­ ler av norsk industri. Det er ikke noen tvil om at endrin­ gene i refusjonsordningen og nettolønnsordningen er en stor byrde for den norske maritime næringen. Det er hel­ ler ingen tvil om at SND fortsatt er på et historisk lavmål når det gjelder muligheten til å bidra til innovasjon eller utviklingsarbeid i industrien. Framstår det i det hele tatt ikke som noe paradoks for Regjeringen at en stripper de industripolitiske ordninge­ ne samtidig som en venter på at det stramme budsjettet skal virke? Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg ser ikke på permit­ teringsregler som en industripolitisk ordning. Jeg tror det er et viktig prinsipp at bedrifter betaler for utgifter de faktisk selv har og påfører samfunnet. Det tror jeg er ryd­ dig og riktig i forhold til det prinsippet som har vært fulgt av utallige regjeringer, også regjeringen som Marit Arn­ stad var et fremtredende medlem av, nemlig om nærings­ nøytrale ordninger. Jeg tror ikke det er riktig at man går inn og gir spesielle skattesubsidier eller subsidier i en an­ nen form til utvalgte næringer. Det faktum at lønnsnivået er høyere i Norge enn i konkurrentlandene, er et problem alle næringer møter. Subsidienivå for enkeltnæringer som når opp i mange hundre tusen pr. arbeidsplass, for­ trenger også mulige tiltak generelt for næringene. Derfor tror jeg på generelle tiltak fremfor de øremerkede tiltake­ ne som bl.a. representanten omtalte. Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål. Øystein Djupedal (SV): Mitt spørsmål er også til Per­Kristian Foss. For første gang er det ikke presentert noen fordelings­ tabell i statsbudsjettet. Grunnene til det kan nok være sammensatte, men det er ganske interessant å legge mer­ ke til. Vi har selvfølgelig spurt om dette, og fordelingsvirk­ ningene, altså endringene i skatt for husholdningene, er entydige. Hvis man tar familier uten barn, vil det være en skatteskjerpelse for dem som har inntekt under 100 000 kr, på ca. 447 kr, skriver departementet, mens det vil bli skattelettelse for alle med inntekt over 350 000 kr, opp til 787 kr -- ikke store tall, men retningen er entydig. Hvis man tar med barnefamiliene, vil man se at det samme mønsteret gjør seg gjeldende, at de med lav inntekt får skatteskjerpelse, mens de med høyere inntekter får skatte­ lettelser. Mitt spørsmål til representanten Foss vil da bli: Er det tilfeldig at denne fordelingstabellen ikke er publisert? Eller er det sånn at Regjeringen faktisk selv mener at denne ikke egentlig bør offentliggjøres, fordi det entydig går i feil retning? Presidenten: Presidenten går ut fra at representanten mente statsråd Foss. Øystein Djupedal (SV): Statsråd, selvfølgelig. Statsråd Per­Kristian Foss: Nei, vi hemmelighol­ der ikke brev som sendes åpent til SV. Det er intet hem­ melighold over dette. I brevet til SV datert 11. oktober, tabell 3 på side 4, fremgår det med all ønskelig tydelighet at det ikke er en riktig fremstilling å si at prosentvis gis de største lettelsene på toppen. Det er faktisk mindre tall 16. okt. -- Redegjørelse av utenriksministeren om aktuelle utenrikspolitiske spørsmål 2002 186 på toppen hvis man ser på skatteendringene i tabellen, enn det er på de midlere og til dels lavere inntekter. Men vi har i budsjettet også redegjort for hvorfor for­ delingstabeller faktisk er lite interessante. Når man bl.a. når det gjelder barnetrygd, foretar omprioriteringer fra skatteendringer, som inngår i tabellene, og over til lavere foreldrebetaling for barnehager, som ikke inngår i tabel­ lene, kan det fremstå som at en familie som får noe lave­ re barnetrygd som følge av bl.a. kutt i småbarnstilskud­ det, ikke kommer bedre ut fordi om foreldrebetalingen går ned. Da vil tabellene ikke være dekkende for den fak­ tiske situasjon for den familien, som f.eks. sparer en tu­ senlapp pr. barn pr. måned, etter Regjeringens beregning, med en mulig nedgang fra f.eks. 3 500 kr pr. barn pr. må­ ned til 2 500 kr. Da sparer man en tusenlapp. Men det vil ikke fremgå av noen tabell, for tabellene inneholder ikke kommunalt bestemt foreldrebetaling i barnehagene. Der­ for vil ikke tabellene være særlig opplysende. Men SV har ønsket dem og har fått alt de har bedt om. Presidenten: Det hørtes ikke særlig lett forståelig ut, men det var kanskje meningen. Øystein Djupedal (SV): Det vil bestandig være slik at det vil være ulike ting som trekker i ulik retning. For­ delingstabeller er offentliggjort i alle år, nemlig fordi de sier noe om hvilken retning. Det er klart at hvis man leg­ ger inn økt egenbetaling, vil denne fordelingstabellen gå enda mer i feil retning, for dette vil ramme dem med lav inntekt hardere enn dem med høy inntekt. Folk lever jo ikke av prosenter, men av kroner, og hvis man ser på kro­ nesummen, er retningen entydig. Ikke store utslag, men det går entydig i retning av at de som har mest, relativt sett får mest, og de som har minst, får altså i dette tilfellet skatteskjerpelser. Det jeg kunne tenke meg å spørre stats­ råd Foss om, går på følgende: Jeg antar at dette -- selv om Regjeringen nå begrunner hvorfor man ikke har gjort det -- er en glipp. Men særlig fordi Regjeringen nå bebuder store skattelettelser i neste års budsjett, antar jeg at stats­ råd Foss for framtiden vil sørge for at det blir publisert fordelingstabeller, slik at Stortinget uten å måtte skrive brev får seg dette forelagt i nasjonalbudsjett og statsbud­ sjett, slik det har vært vanlig gjennom lang tid i Norge. Statsråd Per­Kristian Foss: Svaret er nei. Vi rede­ gjør for de tabeller vi legger frem, og vi redegjør for hvorfor vi ikke legger frem tabeller. Det er ingen glipp. Vi har jo åpent redegjort for hvorfor tabellene gir lite in­ teressante utslag, og jeg skal forsøke meg på en meget enkel forklaring: Hvis man sparer på barnehageutgifter, og det ikke inngår i tabellen, kan det vise seg at tabellen inneholder et lite tap. Men forholdet mellom tap og det man sparer, er jo det interessante for familien, og betaler man en hundrelapp mer i skatt, men sparer noen tusen­ lapper på barnehageutgifter -- på foreldrebetaling -- sier det seg selv at det er det som faktisk teller. Det som er entydig i budsjettet på fordelingssiden mellom familier, jeg ser bort fra industri og næringsliv, er faktisk at de som har barn, kommer godt ut, i forhold til bl.a. lavere foreldrebetaling og noe økt kontantstøtte. Presidenten: Da er tiden for den muntlige spørretimen omme. S a k n r . 2 Redegjørelse av utenriksministeren om aktuelle uten­ rikspolitiske spørsmål Utenriksminister Jan Petersen: Jeg takker for den­ ne muligheten til å gjøre rede for tre temaer som vi ikke bør vente på den ordinære utenrikspolitiske redegjørelse for å ha en debatt om. Internasjonal terrorisme og spredningen av masseøde­ leggelsesvåpen utgjør dagens mest akutte trussel mot in­ ternasjonal fred og sikkerhet. Det er denne erkjennelsen som siden 11. september i fjor har samlet det overvelden­ de flertall av verdens land i kampen mot dem som med slike midler vil ramme samfunnets grunnverdier og der­ med undergrave menneskeverdet og vår demokratiske samfunnsform. Den internasjonale oppmerksomheten er i dag i første rekke knyttet til uklarhetene rundt Iraks masseødeleggel­ sesvåpen og deres leveringsmidler. Denne usikkerheten er i seg selv en trussel mot internasjonal fred og sikker­ het. Alvoret i situasjonen forsterkes ved at regimet i Bag­ dad har vært villig til bruke denne type våpen for å nå sine mål. To ganger har Irak invadert naboland, og har drept flere tusen egne borgere og iranske soldater med kjemiske våpen. Vi må derfor være forberedt på at det irakske regimet i en gitt situasjon nok en gang vil kunne gjøre bruk av slike våpen dersom det ikke blir fratatt mu­ lighetene for dette. Irak har siden avslutningen av Golf­krigen i 1991 vært pålagt av FNs sikkerhetsråd å medvirke til en total de­ struksjon, fjerning eller uskadeliggjøring av sine masse­ ødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler. Rådet har også beordret Irak til å sørge for uhindret adgang for FNs våpeninspektører. Kravene til Irak er nedfelt i en rekke bindende resolusjoner fra Sikkerhetsrådet. Like fullt har vi -- fra USA og andre nærstående allier­ te -- fått opplysninger om at Irak fortsatt har tilgang til kjemiske og biologiske våpen. Irak skal også ha et aktivt atomvåpenprogram og innen kort tid være i stand til å ut­ vikle kjernefysiske våpen dersom regimet får tilgang på høyanriket uran. Vi har i tillegg blitt gjort kjent med at Irak har leveringssystemer som gjør det mulig å angripe nabolandene med slike masseødeleggelsesvåpen. Disse opplysningene er også grundig omtalt i uavhengige forsk­ ningsrapporter. Men den eneste sikre måten å bringe visshet i spørs­ mål knyttet til irakske masseødeleggelsesvåpen på er gjennom en full og uhindret gjennomføring av våpen­ inspeksjoner i landet. For Sikkerhetsrådets medlemmer -- herunder Norge -- er hovedutfordringen nå å sikre trover­ dige inspeksjoner. Inspeksjonene er ikke målet i seg selv, 16. okt. -- Redegjørelse av utenriksministeren om aktuelle utenrikspolitiske spørsmål 2002 187 men et middel for det internasjonale samfunn til å for­ sikre seg om at Irak ikke lenger disponerer masseødeleg­ gelsesvåpen. Etter president Bush' tale i FNs generalforsamling 12. september har Irak sagt seg villig til å la våpeninspektø­ rene returnere uten betingelser. Det er for tidlig å si om Iraks angivelig betingelsesløse samtykke innebærer en reell holdningsendring og en imøtekommelse av kravene om fullt samarbeid med FN. All erfaring tilsier dessverre at løfter fra regimet i Bagdad må ses på med en betydelig grad av skepsis. Lederen for våpeninspektørene, Hans Blix, har hatt drøftelser med irakske representanter om de praktiske ordninger i forbindelse med gjenopptakelse av inspeksjo­ nene. Ifølge Blix er det fortsatt visse uavklarte spørsmål. Blix foretrekker selv at UNMOVICs mandat er helt av­ klart før inspektørene reiser inn. Dette er også min hold­ ning. Vi bør ha en klar og utvetydig resolusjon fra Sikker­ hetsrådet, med en klar og entydig tidsplan, som grunnlag for nye inspeksjoner. Et annet viktig element i en slik re­ solusjon er fri tilgang for inspektørene overalt i Irak. Det­ te vil måtte innebære at Sikkerhetsrådet må oppheve av­ talen mellom Irak og FN fra 1998 om spesielle prosedy­ rer for inspeksjon av de såkalte presidentpalassområde­ ne, dersom ikke Irak selv erklærer at de vil se bort fra avtalen. Det er grunn til å understreke at presidentpalas­ ser ikke er palasser i tradisjonell forstand -- dette er store eiendommer, store landområder. Disse områdene inklu­ derer flere hundre bygninger. Poenget er at ingen bygnin­ ger eller områder skal gis immunitet mot inspeksjon der­ som vi skal få visshet i spørsmålene knyttet til Iraks masseødeleggelsesvåpen. Vi kan ikke ha et inspeksjons­ system med huller. De foreløpige drøftelsene i Sikkerhetsrådet har vist at det er en voksende erkjennelse i rådet av at presset på Irak må styrkes. Likeledes er høstens generaldebatt i Ho­ vedforsamlingen blitt preget av at verdenssamfunnet ikke lenger vil finne seg i at Irak ignorerer bindende FN­ vedtak. Det er med andre ord bred internasjonal enighet om at Sikkerhetsrådet engasjerer seg aktivt med sikte på full avskaffelse av Iraks masseødeleggelsesvåpen og le­ veringsmidler. Det pågår nå konsultasjoner mellom de fem faste medlemmene av rådet om elementene i en ny resolusjon. Det er helt avgjørende at de fem blir enige om en tekst. Ingen resolusjonsutkast ligger foreløpig på bordet -- hvil­ ket også forteller oss at konsultasjonene er preget av al­ voret i den situasjonen man står overfor. Et hovedtema, der det er uenighet blant de fem faste medlemmene, er om og når militær makt eventuelt skal benyttes dersom Irak fortsetter å ignorere Sikkerhetsrå­ dets vedtak. Særlig USA og Storbritannia har tatt til orde for at det er nødvendig med et ris bak speilet, og at et nytt vedtak i Sikkerhetsrådet må inneholde et klart og utvety­ dig varsel om maktbruk hvis Sikkerhetsrådets pålegg ikke følges. Det er ennå for tidlig å ha noen bestemt oppfatning av hvorvidt de fem vil kunne enes om et ultimatum mot Irak, som igjen vil danne grunnlaget for tvangstiltak der­ som kravene ikke blir oppfylt. Regjeringen legger to hovedhensyn til grunn for be­ handlingen av Irak­spørsmålet i Sikkerhetsrådet. For det første er det maktpåliggende å arbeide for at målsettingen om avskaffelse av Iraks masseødeleggel­ sesvåpen og leveringssystemer for slike blir oppnådd uten bruk av militær makt. Derfor må Sikkerhetsrådets vedtak være utformet slik at det får den ønskede effekt i Bagdad. Etter vår oppfatning må det ikke etterlates den minste tvil om at manglende etterlevelse vil kunne få yt­ terst alvorlige konsekvenser for landet. For det andre: Enhver reaksjon mot Irak må være for­ ankret i folkeretten. Sikkerhetsrådets krav til Irak er klare og presise. Vi legger stor vekt på at denne saken hører hjemme i FNs sikkerhetsråd, og er tilfreds med at den nå behandles der. Konsekvensene av militære tvangstiltak vil sannsyn­ ligvis bli ytterst alvorlige for Irak og landets befolkning. Følgene kan også bli betydelige for regionen og for sam­ holdet i den brede koalisjonen mot internasjonal terroris­ me. Dette gjør det desto viktigere at Sikkerhetsrådet står samlet, slik at dets legitimitet, troverdighet og autoritet blir opprettholdt. Usikkerheten knyttet til masseødeleggelsesvåpen er dessverre ikke begrenset til Irak. Vi er kjent med at ter­ roristgrupperinger har forsøkt å skaffe seg både kjerne­ våpen og kjemiske og biologiske stridsmidler. Terror­ anslagene i USA i fjor viste på en grusom måte at hen­ synsløse terrorister er i stand til å benytte ethvert red­ skap for å nå sine mål. Masseødeleggelsesvåpen i hendene på slike grupperinger gir derfor skremmende perspektiver. Vi kan vise til en rekke konkrete og positive resultater i kampen mot internasjonal terrorisme. Trenings­ og opp­ læringsleirene til terroristorganisasjonen Al Qaida er ødelagt. Taliban­regimet, som satte utviklingen i Afgha­ nistan flere tiår tilbake, er nedkjempet. Gjenoppbyggin­ gen av landet er kommet godt i gang. Selv om store ut­ fordringer gjenstår i Afghanistan, er grunnlaget nå lagt for en positiv utvikling. Men kampen mot internasjonal terrorisme er ennå ikke avsluttet. De forferdelige terror­ anslagene på Bali for noen få dager siden er en sterk på­ minnelse om akkurat dette. Al Qaidas lederskap er fortsatt på frifot, og deler av nettverket synes å være intakt. Al Qaida har til nå alltid operert med en lang tidshorisont og med høyst ulike fremgangsmåter. Vi må derfor fortsatt legge til grunn at de er i stand til å planlegge og gjennomføre omfattende terroraksjoner. Kampen mot internasjonal terrorisme kan bare vinnes med en samlet innsats under ledelse av FNs sikkerhets­ råd. De militære tiltakene må gå hånd i hånd med politis­ ke, diplomatiske, juridiske og økonomiske virkemidler. Jeg er overbevist om at det internasjonale samfunn er beredt til å videreføre sitt engasjement for å bekjempe in­ ternasjonal terrorisme. Det gjelder både støtten til gjen­ oppbyggingsarbeidet i Afghanistan og de militære opera­ sjonene. 16. okt. -- Redegjørelse av utenriksministeren om aktuelle utenrikspolitiske spørsmål 2002 188 Sikkerhet og stabilitet er grunnleggende forutsetnin­ ger for å kunne lykkes i arbeidet med å gjenoppbygge det afghanske samfunnet og skape en bedre hverdag for be­ folkningen i Afghanistan. En stabil sikkerhetssituasjon er også avgjørende for at det sivile styret under ledelse av president Karzai skal kunne befeste sin stilling. Det er i et slikt perspektiv vi må se vår deltakelse i de militære operasjonene. Militære tiltak er avgjørende for å trygge sikkerheten i landet. De midlene som går til dette formål, går derfor ikke på bekostning av de ressursene vi bruker på humanitære tiltak og gjenoppbygging, men bidrar også til støtte for dem. Militæroperasjonene -- både den USA­ledede militære koalisjonen og den internasjonale sikkerhetsstyrken, ISAF -- er nødvendige for å støtte opp under gjenoppbyg­ gingsarbeidet og for å kunne drive effektiv hjelp i Afgha­ nistan. I dette spørsmålet er vi helt på linje med FNs spe­ sialutsending for Afghanistan, Lakhdar Brahimi. Vi har et langsiktig perspektiv på vårt engasjement når det gjelder gjenoppbyggingen i Afghanistan. Beho­ vene og utfordringene vil være store i lang tid fremover. Vi er oss vårt ansvar bevisst og vil derfor fortsatt ha et høyt nivå på vår bistand. Varig sikkerhet kan heller ikke bygges uten en vellykket gjenoppbygging. Gjennom vårt formannskap i støttegruppen for Afgha­ nistan arbeider vi for å sikre en mest mulig effektiv hu­ manitær hjelp til den afghanske befolkning og å støtte gjenoppbyggingsarbeidet i bred forstand. Støttegruppen har vist seg å være et nyttig redskap for giverlandskoor­ dinering og for samordningen av FNs innsats. Støttegruppen vil ha sitt årsmøte i Oslo i desember. Årsmøtet vil trekke opp rammene for bistanden i tiden fremover og på den måten bekrefte fortsatt politisk og økonomisk støtte til nødhjelp og gjenoppbygging i Af­ ghanistan. President Karzai vil etter invitasjon fra Regje­ ringen delta på møtet, noe som gjenspeiler den vekt af­ ghanske myndigheter legger på dette arbeidet. I Midtøsten er situasjonen vanskeligere enn på svært lenge. Israel fortsetter sin hardhendte okkupasjon og en politikk med et ensidig fokus på sikkerhet. Palestinske myndigheter viser på sin side ikke tilstrekkelig vilje til å bekjempe selvmordsaksjoner og andre terrorhandlinger. Situasjonen som utspiller seg, er tragisk for både den palestinske og den israelske sivilbefolkning. De siste to årene er over 600 israelere og over 1 700 palestinere drept. Mange tusen er lemlestet. Hverdagen for både is­ raelere og palestinere preges av angst, pessimisme og en vanskelig økonomisk situasjon. På palestinsk side har nesten all normal økonomisk aktivitet stoppet opp de sis­ te månedene. Dessverre viser partene liten evne og vilje til å opptre på en slik måte at de kan komme seg ut av den fastlåste situasjonen. Regjeringen tar sterk avstand fra de vedvarende isra­ elske militære angrep i tett befolkede palestinske byer og flyktningleirer. Slike aksjoner kan aldri gi Israel langsik­ tig sikkerhet. Det kan bare oppnås gjennom en politisk løsning. I våre kontakter med israelske myndigheter har vi da også understreket at slike angrep er uakseptable, og at de legger nye hindringer i veien for dialog. Vi fordømmer de palestinske selvmordsbombingene. Slike aksjoner torpederer enhver utsikt til kompromiss med Israel. Det hviler et stort ansvar på det palestinske lederskap for å stanse disse meningsløse terrorhandlingene. Selv om mesteparten av det palestinske sikkerhetsapparatet etter hvert er ødelagt, er det vår oppfatning at president Arafat kan gjøre mer for å motarbeide terror. Han må klart og utvetydig fordømme slike aksjoner og skape en bred politisk front mot enhver form for terror og volds­ bruk. Det er derfor av avgjørende betydning at det inter­ nasjonale samfunn fortsetter å legge press på partene for å komme ut av den onde sirkel av vold og terror. Alt må gjøres for å få i gang en politisk prosess. FNs sikkerhetsråd krevde senest den 24. september full stans i alle voldshandlinger og umiddelbar stans i alle israelske aksjoner, også mot president Arafats ho­ vedkvarter. Norge var helt sentral i utarbeidelsen av teks­ ten i Sikkerhetsrådets resolusjon 1435. Alle Sikkerhets­ rådets medlemmer stemte for resolusjonsteksten, med unntak av USA som avstod. Utfordringen også denne gang er å få gjennomført Sikkerhetsrådets pålegg. I dette arbeidet spiller den så­ kalte Kvartetten med deltakelse av FN, USA, EU og Russland en helt avgjørende rolle. Kvartetten har nylig vedtatt en skisse til en fredsplan som vil kunne lede til opprettelsen av en palestinsk stat i 2005. Kvartetten lovet samtidig å utarbeide en mer detal­ jert plan med mål og tidsfrister for de tiltak partene skal sette i verk. Vi har tett kontakt med samtlige medlemmer av Kvar­ tetten, og den har vår helhjertede støtte. Som formann­ skap for giverlandsgruppen AHLC koordinerer vi også vårt arbeid med Kvartetten. Samtidig opprettholder vi åpne og direkte kanaler til alle involverte parter. Giverlandsgruppen AHLC har en sentral rolle i arbei­ det for å bedre den humanitære og økonomiske situasjo­ nen i Det palestinske området. Ifølge FN er annenhver palestiner avhengig av matrasjoner. Samtidig er barnedø­ deligheten og underernæring økende. Fra før av vet vi at mer enn halvparten av den palestinske befolkning er uten fast arbeid. Vi arbeider nå for at giverlandsgruppen skal møtes før årsskiftet. Vi vil dessuten drøfte vår egen bistand med palestinske myndigheter for å finne den riktige balansen mellom humanitære tiltak og langsiktig utviklingshjelp. En tredje viktig kanal for den utenlandske innsatsen er den internasjonale arbeidsgruppen som bistår de pales­ tinske myndighetene i deres reformbestrebelser. Norge koordinerer arbeidsgruppens virksomhet i Det palestins­ ke området. Den internasjonale gruppen ble etablert etter at den palestinske selvstyremyndigheten i sommer vedtok et ambisiøst reformprogram. Vedtaket er et viktig skritt i riktig retning ettersom en av lærdommene fra Oslo­pro­ sessen er at det internasjonale samfunnet lenge ikke la tilstrekkelig vekt på demokrati og menneskerettigheter på palestinsk side. Reformprogrammet er i tråd med de ønsker og krav som verdenssamfunnet senere har stilt. 16. okt. -- Ordinær spørretime 2002 189 Israels beleiring og rasering av Arafats hovedkvarter i slutten av september har forsinket de pågående reform­ bestrebelsene. Det internasjonale samfunn forventer like­ vel at arbeidet fortsetter, og vi ser nå at palestinerne har truffet tiltak som viser vilje til å videreføre dette arbeidet. Det er positivt. Selv om situasjonen er alvorlig, er det fortsatt håp. Det er i det internasjonale samfunn bred aksept for ho­ vedelementene i den fremtidige fredsløsning. PLO/PA, altså palestinske selvstyremyndigheter, har anerkjent sta­ ten Israel. Israelske regjeringer, inkludert den nåværen­ de, har i prinsippet godtatt etablering av en palestinsk stat. Den største utfordringen nå er derfor å få startet opp igjen en politisk dialog mellom partene. Vi erkjenner at utsiktene til å få dette til på kort sikt er mørke. Det er imidlertid viktig å huske at denne prosessen har vart len­ ge, og at den har vært preget av både fremskritt og tilba­ keskritt. Vi må derfor bevare troen på at en løsning er mulig, og fortsette vårt arbeid for å bistå partene til å komme frem til en løsning. De utfordringer vi nå står overfor i de spørsmål som jeg har berørt, krever mer enn noen gang et tett interna­ sjonalt samhold. Den globale koalisjonen som ble etab­ lert etter de grusomme terroranslagene i fjor, er et klart uttrykk for viljen til felles handling. Det er nå viktig at vi bygger videre på dette samholdet. Bare gjennom felles innsats vil vi lykkes. K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Presidenten vil foreslå at utenriksminis­ terens redegjørelse om aktuelle utenrikspolitiske spørs­ mål blir lagt ut for debatt i et senere møte. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 3 Ordinær spørretime Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­ te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­ heng til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser i salen. De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås godkjent. -- Det anses vedtatt. Endringene var som følger: Spørsmål 1, fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa til finansministeren, er overført til kommunal­ og regionalministeren som rette vedkommende. Etter an­ modning fra kommunal­ og regionalministeren blir dette spørsmålet flyttet og besvart før spørsmål 15, som skal besvares av samme statsråd. Spørsmål 9, fra representanten Olav Gunnar Ballo til helseministeren, er trukket tilbake. Spørsmål 10, fra representanten Audun Bjørlo Lys­ bakken til barne­ og familieministeren, er trukket tilbake. Spørsmål 11, fra representanten Åsa Elvik til fiskeri­ ministeren, utsettes til neste spørretime, da statsråden er bortreist. Spørsmål 14, fra representanten Torstein Rudihagen til kommunal­ og regionalministeren, besvares av sosial­ ministeren som rette vedkommende. Spørsmål 17, fra representanten Heidi Sørensen til miljøvernministeren, er trukket tilbake. Spørsmålene 16, 18 og 19, fra henholdsvis represen­ tantene Bjørn Jacobsen, Ingvild Vaggen Malvik og Hill­ Marta Solberg til miljøvernministeren, blir etter anmod­ ning fra statsråden flyttet og besvart før spørsmål 2, dvs. først i spørretimen. Presidenten: Spørretimen starter da med spørsmål 16. S p ø r s m å l 1 6 Bjørn Jacobsen (SV): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til miljøvernministeren: «Økokrim har gjeve bedrifta Aluscan i Nesset kom­ mune i Møre og Romsdal ei bot på 2 mill. kr for brot på forureiningslova. Kan statsråden gjere greie for dei totale utsleppa til Tingvollfjorden og nærområdet i Raudsand sidan Aluscan starta i 1989 og fram til i dag, synest statsråden SFT har gjeve utsleppsløyve og følgt opp med kontrollar som er i samsvar med norsk miljølovgjeving, og kva til­ tak bør setjast i verk for eit godt arbeidsmiljø og for å sik­ re naboane eit forureiningsfritt nærmiljø?» Statsråd Børge Brende: Å redusere utslippene av helse­ og miljøfarlige stoffer er høyt prioritert i Regjerin­ gens miljøvernpolitikk. Slike utslipp fra industrien er kraftig redusert de siste 10--15 årene, men det er nødven­ dig å redusere utslippene ytterligere for å nå de ambisiø­ se målene som er fastsatt. Aluscan har siden 1989 gjenvunnet aluminium fra omsmelteverk. For å kunne utvinne aluminium har be­ driften tillatelse til å importere aluminiumsholdig salt­ slagg. Dette er klassifisert som spesialavfall, og import trenger særskilt tillatelse fra Statens forurensningstilsyn. I tillegg er det fastsatt strenge grenser for utslipp til luft og vann etter forurensningsloven og krav til behandling av spesialavfall m.m. Imidlertid er det avdekket grove brudd på tillatelsen, som også spørreren var inne på. På bakgrunn av bedriftens manglende kontroll med og rapportering av utslipp til luft politianmeldte SFT bedrif­ ten i 2001. Blant annet er det avdekket skogdød i områ­ det rundt som skyldes ulovlige utslipp til luft fra bedrif­ ten. Politiets etterforskning avdekket i tillegg ulovlige ut­ slipp av store mengder oksid til fjorden i perioden 1997 til 2000 som gikk i et rør rett ut, og som bedriften bevisst har holdt skjult for Statens forurensningstilsyn. Siden ut­ slippene har vært ulovlige, kan de ikke tallfestes med sik­ kerhet nå. SFT vil arbeide for å få full oversikt over det­ te. Etter forurensningsloven er det bedriften selv som har ansvar for å følge myndighetenes krav, kjenne sine egne 16. okt. -- Ordinær spørretime 2002 190 utslipp og rapportere årlig til miljøvernmyndighetene, også om eventuelle avvik fra tillatelsen. SFT har i tråd med regelverk og praksis utført jevnlig tilsyn og kontroll med Aluscan siden tillatelse ble gitt i 1989. Inspeksjone­ ne er gjennomført i 1991, 1995 og 2002. Revisjoner, som er mer omfattende kontroller, er fore­ tatt i 2000 og 2002. Overtredelsene som SFT har avdek­ ket, er blitt fulgt tett opp gjennom pålegg om tiltak og to politianmeldelser. Økokrims etterforskning avslørte i til­ legg ulovlig utslipp av tungmetaller og aluminium til vann. Dette var opplysninger som bevisst var holdt skjult for SFT. Etter min vurdering har SFT fulgt opp bedriften på nødvendig måte gjennom aktiv kontrollvirksomhet. Som følge av bedriftens overtredelser varslet SFT i vår stans i tillatelsen til import av spesialavfall, som iføl­ ge bedriften er avgjørende for fortsatt drift. Dette ble imidlertid utsatt under forutsetning av at bedriften fulgte opp SFTs pålegg om bedret kontroll med sigevann, ryd­ ding av mellomlagret avfall og krav til deponering. For å kontrollere gjennomføring av kravene foretok SFT en uanmeldt inspeksjon ved bedriften 3. oktober i år. Denne inspeksjonen viste at ingen av påleggene er gjennomført fullt ut. Jeg er kjent med at bedriften fikk frist til i går med å kommentere SFTs utkast til inspeksjonsrapport. Som ret­ te fagorgan vurderer SFT nå aktuelle tiltak overfor be­ driften, herunder hvilke tiltak som er nødvendige for å sik­ re tilfredsstillende miljøkvalitet i nærområdet. Dette kan være å trekke tilbake utslippstillatelsen etter forurens­ ningsloven og tillatelsen til import av aluminiums­salt­ slagget. Jeg kan derfor ikke foregripe SFTs vurdering av dette nå. Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret. Det spørsmålet vi alle må stille oss, er: Korleis kunne dette i det heile skje? Dåverande statsråd Thorbjørn Berntsen svarte i denne salen i 1996 at alt var i orden: SFT gjer jobben sin, naboane har ingen grunn til å frykte noko som helst, alt er i orden. Det var midt i den verste perioden miljøkriminaliteten skjedde. Då gjekk statsrå­ den god for kva som skjedde. Fylkesmannen og SFT, som her også sit sentralt som tilsynsstyresmakter, men også bedriftshelsetenesta og kommunehelsetenesta, må stå for kritikk når både ar­ beidsmiljøet og miljøet for naboane har vore dårleg. Iføl­ gje naboar har dei på varme dagar, når dei har vendt seg til kommunehelsetenesta, fått beskjed om å halde ungane inne og kjøpe klimaanlegg. Er dette forhold vi skal ha i Noreg i 2002? Statsråd Børge Brende: De forholdene tilbake til 1990­tallet som representanten Jacobsen tok opp, var jo ulovlige. Økokrim har etterforsket det, og bedriften har fått store bøter. Det som skjedde, var at man hadde laget et rør som gikk rett ut i fjorden, der man slapp ut ulovlige stoffer, og som tilsynsmyndighetene ikke hadde oppda­ get. Det foregår faktisk kriminalitet her i samfunnet, også miljøkriminalitet, som forsøkes holdt skjult. Men da man ble klar over det, ble det anmeldt, og det er da fulgt opp. Denne bedriften er en hjørnestensbedrift i den aktuelle kommunen med mange hundre arbeidsplasser. Det som er viktig nå, er at nå har man brukt opp sjansene sine. Hvis bedriften skal fortsette å få importere dette alumini­ umsholdige saltslagget, få fortsette prosessene, som jeg sa, har man bare én ting å gjøre, og det er å forholde seg til de utslippskrav som Statens forurensningstilsyn setter både til luft og til vann. Bjørn Jacobsen (SV): Eg takkar for svaret. Kan statsråden forsikre oss om at han frå heilt nede på kommunehelsetenestenivå og heilt opp til SFT vil syte for at tilsynsstyresmaktene også er på ungane si side og også er på arbeidsmiljøet si side i denne saka? Så er det slik at i statsbudsjettet er det lagt fram for­ slag om ein viss auke i midlane til opprydding i forureina sediment. Kan Raudsand­samfunnet vente seg at det of­ fentlege går inn og ryddar opp i deponiet i Bergmesteren og det som ligg dumpa utafor kaia i Raudsand? Det er jo kanskje eit par hundre årsverk i eit par år når det gjeld berre å rydde opp etter det som har skjedd. Vi snakkar om eit område der oppdrettsanlegg ligg tett i tett. Rett opptil der vi produserer mat til Europa, tømmer vi spesialavfall frå det same Europa. Kan folk i Nesset, Tingvoll, Sunndal og Halsa rekne med at statsrå­ den ein gong for alle tek initiativ til å rydde opp i denne saka? Statsråd Børge Brende: Først vil jeg forsikre om at alt det Statens forurensningstilsyn nå kan gjøre i tiden fremover i forhold til å påse at man forholder seg til ut­ slippstillatelsene som er gitt, skal gjøres. Denne bedriften vil bli fulgt meget tett, spesielt etter den historikken som de har hatt på 1990­tallet. Man vurderer faktisk også å ta fra dem importtillatelsen, noe som er meget alvorlig. Dette dreier seg om mange hundre arbeidsplasser. Derfor får vi selvsagt håpe at man finner frem til en løsning som er bra for miljøet, og også bra for lokalsamfunnet. Men den forurensningen som har skjedd, har bl.a. ødelagt sko­ gen, og den har forurenset fjorden. I forhold til om staten nå skal ta ansvaret for oppryd­ ding av denne forurensningen, må jeg si at vi har et prin­ sipp i forurensningsloven som heter forurenser betaler­ prinsippet. Den som skal rydde opp etter seg, er jo be­ driften. Det er bedriften som har forurenset. Bedriften har forurenset ulovlig og ikke forholdt seg til utslippstil­ latelsene. Så dette skal vi se meget nøye på, og vi skal få ryddet opp i dette i den nærmeste tiden. S p ø r s m å l 1 7 Fra representanten Heidi Sørensen til miljøvernminis­ teren: «For ett år siden under ordinær spørretime uttalte Bør­ ge Brende i svar på spørsmål fra undertegnede at «utslip­ pene fra Sellafield berører viktige norske interesser. Jeg ser det derfor som meget viktig at vi fra norsk side ikke driver virksomhet som vil undergrave vår internasjonale pådriverrolle i Sellafield­saken». Videre: «... kan det 16. okt. -- Ordinær spørretime 2002 191 være aktuelt å sette som vilkår for fortsatt statsstøtte etter år 2002 at Halden­reaktoren ikke skal ta imot MOX­ brensel fra Sellafield». Hvorfor ble ikke dette aktuelt?» Presidenten: Dette spørsmål, fra representanten Heidi Sørensen til miljøvernministeren, er trukket. S p ø r s m å l 1 8 Ingvild Vaggen Malvik (SV): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren: «I Dagsrevyen 5. oktober d.å. ble det vist en reporta­ sje fra Finnmarksvidda om skadene som barmarkskjør­ ing med motoriserte kjøretøy påfører den sårbare natu­ ren. Problemet med barmarkskjøretøy er bare i startgro­ pa, og utviklingen vi har sett på Finnmarksvidda, er i ferd med å spre seg til andre deler av landet, jf. brev fra Na­ turvernforbundet til Miljøverndepartementet av 24. april 2002. Hvilke initiativ vil statsråden ta for å få bukt med det­ te problemet?» Statsråd Børge Brende: Jeg er enig i at utviklingen av barmarkskjøringen er urovekkende. Barmarkskjøring er mer skadelig enn motorferdsel på vinterføre fordi den setter spor som i mange tilfeller er vanskelig å gjenopp­ rette. Motorferdselloven, nasjonal forskrift og departemen­ tets rundskriv om motorferdsel legger opp til at praktise­ ringen av regelverket skal være strengere for barmarks­ kjøring enn for kjøring på snødekket mark. Med unntak av den barmarkskjøringen som skjer i næringsøyemed, og som er tillatt etter loven, skal kom­ munene praktisere regelverket strengt. I utgangspunktet har derfor regelverket og retningslinjene tatt høyde for den trussel som barmarkskjøring kan utgjøre. I tillegg er det for Finnmarks vedkommende fastsatt en egen for­ skrift om bruk av motorkjøretøy, og hensikten med den­ ne er å kanalisere barmarkskjøringen til tradisjonelle ferdselsårer. På bakgrunn av det som har kommet frem i mediene den siste tiden, har jeg bedt fylkesmannen i Finnmark om en rapport om barmarkskjøringen i fylket. Det er tydelig at mange kommuner har en dispensasjonspraksis som går langt utover de rammer regelverket og retningslinjene setter. Fire av Finnmarks 26 kommuner står for 88 pst. av dispensasjonene i fylket. Ifølge rapporten tar fylkesman­ nen problemene på alvor og vil gjøre sitt ytterste for å få snudd den negative tendensen, noe jeg forutsetter at også kommunene vil følge opp. Vi følger både utviklingen i barmarkskjøring og fyl­ kesmennenes oppfølging nøye, og vil vurdere ytterligere tiltak dersom det viser seg nødvendig for å oppnå de øn­ skede resultater. Våren 2002 stoppet jeg en planlagt liberalisering av regelverket for snøscooter, fordi jeg ville avvente evalue­ ringen av forsøket med planstyrt motorferdselforvaltning i åtte kommuner. Forsøket gjelder også regelverket rettet mot barmarkskjøring, og skal klarlegge hvorvidt formå­ let med motorferdselloven kan oppfylles bedre ved å kop­ le praktiseringen nærmere opp til lokale planvedtak og planprosesser etter plan­ og bygningsloven. Det er minst like viktig at kommunene vurderer bar­ markskjøring i plansammenheng og ikke bare snøscooter­ kjøring. Barmarkskjøring er en form for arealbruk som kan få langsiktige konsekvenser, og som derfor må undergis særskilt vurdering i plan. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Problemet med bar­ markskjøring er todelt. Det ene er den lovlige kjøringen, og det andre er den ulovlige. Når det gjelder den lovlige kjøringen, er noe av prob­ lemet at det er vanskelig å få tilgang på den nødvendige statistikken med hensyn til oversikten over dispensasjo­ nene som kommunene gir. Det heter bl.a. i § 7 i forskrif­ ten: «kommunen skal gi oppgave over saker etter §§ 5 og 6», og det har vært tolket som at man bare skulle rappor­ tere antallet dispensasjoner. Dette burde vært spesifisert. Det burde vært sagt eksplisitt hvor mange traseer, hvilke områder og hvilke tidsrom det gjelder, og antall turer som det rapporteres, og man må ha sanksjonsmidler når plikten til å rapportere ikke blir innfridd. For eksempel kunne man tenke seg at man for en periode kunne inndra retten til å gi dispensasjoner til kommunene. Vil statsrå­ den gå inn for en slik endring av forskriftene? Statsråd Børge Brende: Det som jeg varslet i mitt svar til representanten, er at jeg har bedt fylkesmannen i Finnmark om å lage en rapport om utviklingen av bar­ markskjøring. Jeg understreker at når det gjelder bar­ markskjøring, skal det være en streng praktisering av dis­ pensasjonsretten for kommunene. Den har glidd ut i en rekke kommuner, det har vi fått dokumentert. Fylkes­ mennene er nå blitt bedt om å følge dette meget nøye. Og hvis man da ikke ser en annen praksis i kommunene i årene fremover når det gjelder til barmarkskjøring, vil vi måtte vurdere andre tiltak. Jeg tar da med meg ideen fra representanten Vaggen Malvik om å kreve en mer spesifisert gjennomgang av hva man gjør i forhold til næringskjøring. Men det som er ille med barmarkskjøring, er at hvis man kjører med den type kjøretøyer i myrområder og en del utsatte områ­ der, kan man skade for all fremtid. Det setter spor for all­ tid. Og dette vil vi ikke ha i norsk natur. Ingvild Vaggen Malvik (SV): Det andre problemet er den ulovlige kjøringen, nemlig alle de som ikke sø­ ker om dispensasjon fordi de likevel har tenkt seg til et vann eller en moltemyr eller et jaktterreng, der de ikke ville få dispensasjon innvilget uansett. Problemet da er at det ikke er penger nok til å drive et effektivt nok opp­ syn med denne villmannskjøringen. Og i så måte kan man forestille seg en løsning der pengene som kommer inn på forelegg for ulovlig motorferdsel i utmark, kan gå direkte til oppsynsetatene. Er dette noe statsråden vil vurdere? 16. okt. -- Ordinær spørretime 2002 192 Statsråd Børge Brende: Først må jeg si at det faktisk er mange søknader også utenom søknader om nærings­ kjøring som blir godkjent. Når enkelte steder svært man­ ge av søknadene blir innvilget, og det er de lovlige, har man en kjempeutfordring knyttet til det. Dette skal nå fylkesmennene gå gjennom, og de skal se på praksisen via en dialog med kommunene. Vi prøver jo da først med gulrota. Det er ofte bedre enn å prøve pisken. Når det gjelder den ulovlige kjøringen, er det ikke noen tvil om at vi har en utfordring i forhold til kartleg­ ging. Vi må benytte oss av andre etater også, f.eks. Stat­ skogs folk. Vi må også benytte oss av dem som, f.eks. i Finnmark, følger med på reinsiden, og vi må bruke Sta­ tens naturoppsyns folk. Alle disse må få som oppgave at de også må følge med på barmarkskjøringen. Når det gjelder å knytte en spesiell gebyrinntekt eller avgift for ulovlig kjøring til akkurat dette formålet, har jeg ikke hørt den ideen nevnt tidligere. Vi har ikke noen praksis for å øremerke den type avgifter. S p ø r s m å l 1 9 Hill­Marta Solberg (A): «Den 18. juli 2002 sank en islandsk tråler utenfor Ballstad i Vestvågøy. Om bord er det betydelige mengder olje og frossenfisk. Den 22. au­ gust påla SFT rederiet å heve havaristen innen 15. okto­ ber pga. forurensningsfaren. Miljøverndepartementet endret kravet til kun å fjerne oljen innen 15. oktober og å heve havaristen innen 1. mai 2003. Hittil har intet skjedd. Havaristen representerer en betydelig forurensningsfare i et sårbart område. Hva vil statsråden gjøre for å få fjernet forurensnings­ kilden snarest mulig?» Statsråd Børge Brende: Det islandske skipet «Gud­ run Gisladottir» grunnstøtte den 18. juni 2002 ved innlø­ pet til Nappstraumen i Vestvågøy kommune i Lofoten. Morgenen etter sank skipet på ca. 40 m dyp. «Gudrun Gisladottir» hadde under havariet både frossen sildefilet, opptil 800 tonn, og oljeprodukter om bord. Den største umiddelbare faren for forurensning fra skipet er knyttet til oljen. Akutte utslipp av olje vil repre­ sentere en betydelig miljøtrussel for sjøfugl, nærliggende oppdrettsanlegg, sårbare strandområder og friluftsliv. Det er derfor viktig, bl.a. på bakgrunn av værforholdene i Lofoten, at faren for oljeforurensning fra havaristen fjer­ nes så raskt som mulig. Fiskelasten utgjør også en foru­ rensningsfare, men vurderes å utgjøre en mindre akutt miljøtrussel. Rederiet er ansvarlig for den forurensningsfare som skipets olje og last utgjør. Miljøverndepartementet påla rederiet, som det vises til i spørsmålet, i klageavgjørelse av 20. september 2002, å tømme havaristen for olje innen i går, 15. oktober 2002. Videre ble fristen for å heve og fjerne hele vraket satt til 1. mai 2003. Etter at departementet fattet sitt vedtak, har rederiet overdratt vraket til et bergingsfirma. Rederiet er imidler­ tid fortsatt ansvarlig i forhold til departementets pålegg. Bergingsfirmaet har nå presentert planer for å fjerne ol­ jen sammen med hele vraket i høst. Det er positivt at de ønsker å fjerne hele vraket, men disse planene må doku­ menteres bedre for at Statens forurensningstilsyn skal kunne vurdere om den planlagte hevingsoperasjonen er gjennomførbar innen kort tid og forsvarlig ut fra miljø­ hensyn. Statens forurensningstilsyn vil sørge for at både plan­ leggingen og gjennomføringen av selve hevingsoperasjo­ nen følges nøye og vurderes grundig. Dersom det viser seg at rederiets planer ikke er gjennomførbare, er det vik­ tig at ingen tid går til spille, og at en statlig aksjon for å tømme oljen om bord iverksettes umiddelbart. Jeg har derfor bedt SFT starte nødvendige forberedelser til en slik statlig aksjon parallelt med at bergingsfirmaets he­ vingsplaner følges nøye. Rederiet har nå hatt tre måneder på seg til å fjerne vra­ ket, uten å ha foretatt seg noe. Departementet avgjorde klagen fra rederiet raskt, og det er svært viktig at rederiet i slike situasjoner tar ansvar, følger opp gitte vedtak og rydder opp etter seg. Hill­Marta Solberg (A): Jeg takker for svaret og er glad for at miljøvernministeren er så engasjert i å få den­ ne saken løst. Det er ingen tvil om at rederiet har spekulert i å la bå­ ten ligge. På grunn av forsikringsbestemmelsene er det slik at rederiet faktisk tjener penger på å la båten ligge fremfor å heve den. Og ved det eierskiftet som har funnet sted, gis det også en mulighet for ytterligere å trenere sa­ ken. Mitt spørsmål er: Kan statsråden forsikre at det ikke vil bli gitt frister utover dem som allerede er satt når det gjelder kravet om å få hevet fartøyet? Statsråd Børge Brende: Regjeringen vil ikke utsette fristene som er satt, nemlig at skipet i går skulle vært tømt for olje. Skipet skal tømmes for olje umiddelbart. Det rederiet nå gjennom bergingsselskapet har lagt på bordet, er en plan for å heve hele skipet med 800 tonn sild og olje. Disse planene må SFT gå nøyere igjennom. Man er ikke fornøyd med planene slik de foreløpig fore­ ligger, men man skal ha en dialog de nærmeste dagene. Hvis man ikke kommer til enighet og får gjennomført dette meget raskt, vil staten tømme skipet for oljen, som er den akutte forurensningsfaren. Derfor bad jeg SFT i går om parallelt med den dialogen de har med selskapet for å få hevet hele skipet, som selvsagt er det beste, å planlegge for at staten skal tømme det for olje. Så hvis vi ikke kommer til enighet med rederiet om en heving, at den ikke tilfredsstiller de miljøkrav og sikkerhetskrav vi stiller, vil vi måtte tømme det. Hill­Marta Solberg (A): Jeg skjønner på statsråden at det er knyttet betydelig usikkerhet til de planene som den nye eieren har skissert for hvordan vraket skal heves. Det er bra at statsråden har satt i verk tiltak for at myn­ dighetene skal ta ansvar for å få tømt fartøyet for olje. Mitt spørsmål er: Er det helt uaktuelt at myndighetene 16. okt. -- Ordinær spørretime 2002 193 også kan ta ansvaret for å få hevet fartøyet og så sende rekningen til eieren? Statsråd Børge Brende: At forurenser betaler, er et prinsipp som gjelder også for dette området. Det er rede­ riets ansvar å få tømt skipet og få hevet det. Det har vi gitt pålegg om. Vi har gitt dem et pålegg om å tømme det for olje innen 15. oktober. Den fristen er oversittet av re­ deriet, og derfor starter vi nå planleggingen av en statlig aksjon. Samtidig sier rederiet at de vil heve skipet. Der har de en frist til neste år. Grunnen til at vi delte denne fristen i sin tid, var at det viktigste var å få tømt vraket for oljen, som er den akutte forurensningsfaren, og at det medfører en ikke ubetydelig risiko å få hevet skipet på denne tiden av året. For at man skal kunne gå i gang med disse planene, må vi ha god dokumentasjon og føle oss trygge på at dette blir gjennomført, og at det blir gjen­ nomført på en skikkelig måte. Jeg hadde denne saken på mitt bord i noen få uker. Jeg bestemte at skipet skulle tømmes, og jeg bestemte at det skulle heves. Det er faktisk en veldig offensiv holdning i forhold til denne type skipshavari, også offensiv i forhold til den praksis som har vært fulgt de siste årene. Presidenten: Vi går nå tilbake til den ordinære spørs­ målsrekkefølgen. Spørsmål 1 vil bli besvart senere i møtet. S p ø r s m å l 2 Per Roar Bredvold (FrP): Jeg ønsker å stille finans­ ministeren følgende spørsmål: «I forbindelse med avhending av BV 202 fikk en rek­ ke hjelpekorps, offentlige etater og øvrige norske frivilli­ ge organisasjoner tilbud om gavesalg til en pris av 1 000 kr pr. vogn. Disse har i ettertid fått krav om registreringsav­ gift på 8 359 kr pr. vogn nyere enn 1973­modell. For kjø­ perne føles dette urettferdig sett i lys av det positive ar­ beidet disse gjør. Kan statsråden gi fritak for dette sett i forhold til den innsats disse vognene vil kunne gjøre for fellesskapets beste samt de restriksjoner vognens bruk har?» Statsråd Per­Kristian Foss: Etter Stortingets vedtak om omregistreringsavgift skal det ved eierskifte betales avgift differensiert etter kjøretøytype og kjøretøyets al­ der og vekt. BV 202 er en beltebil. Ut fra de angjeldende kjøretøy­ enes alder og under forutsetning av at totalvekten på kjøretøyene er mellom 3 000 og 4 000 kg vil det for 2002 være en avgiftssats på 8 359 kr. I Stortingets vedtak om avgiften er det ikke gitt unn­ tak fra avgiftsplikten for offentlige etater eller frivillige organisasjoner. Det er praksis for at det ved salg fra For­ svaret, som innebærer at kjøretøyet registreres på sivile kjennemerker, oppkreves omregistreringsavgift. Jeg har fått opplyst fra Forsvarsdepartementet at det i tilbudet om gavesalg er opplyst til de potensielle kjøper­ ne at kjøretøyene må registreres, og at det da vil påløpe omregistreringsavgift. Jeg finner på dette grunnlaget ikke å vurdere dispensasjon fra avgiftsplikten i dette tilfelle. Per Roar Bredvold (FrP): Jeg takker for svaret, som for undertegnede og ikke minst for dem som har kjøpt BV 202 for å gjøre en jobb til fellesskapets beste, bl.a. ved å redde liv, er en stor skuffelse. Dette var vogner som Forsvaret ikke lenger hadde behov for og man be­ stilte skroting av ca. 2 000 BV 202. Dette synes bl.a. un­ dertegnede var feil bruk av fellesskapets ressurser. Skrot­ ingen ble etter en del arbeid stoppet, og BV 202 ble lagt ut for salg i tre faser: Gavesalg, direktesalg og delesalg. Inn under gavesalg ble følgende vurdert: hjelpekorps, of­ fentlige etater og øvrige norske frivillige organisasjoner. Ved gavesalg er det ikke lov med videresalg, ei heller økonomiske inntekter. Det er et svært begrenset område å kjøre i, en lav bruksfrekvens m.m. Dette skulle tilsi at det skulle være mulig å bruke dispensasjonsmulighetene i avgiftsvedtakets § 4, selv om økonomiske, sosiale eller humanitære forhold ikke alene gir grunnlag for dispensa­ sjon. Ser ikke statsråden at f.eks. Røde Kors ikke kan sam­ menlignes med andre mer næringsrelaterte kjøpere og derfor bør få redusert avgift? Statsråd Per­Kristian Foss: Jo, men nettopp det re­ presentanten nevnte fra paragrafen, understreker at det ikke er praksis å gi fritak for omregistreringsavgift ved salg eller gavesalg til frivillige organisasjoner. Det har Stortinget selv hånd om. Jeg følger den unntaksbestem­ melse Stortinget selv har vedtatt, og er opptatt av å følge en entydig praksis på dette området. Jeg takker for redegjørelsen om hvordan gavesalget kom til, men dette dreier seg altså om omregistreringsav­ gift og er et annet spørsmål. Per Roar Bredvold (FrP): § 4 omhandler at dette ikke alene er det som skal til, men det må vel være mulig å tenke på disse tingene. Tidligere var beltevogner omtalt som motorredskap og derfor var det ikke avgift. Dette er vogner som er spe­ sielle. De er plombert til en maksimal hastighet på 40 km/t, og det er et begrenset bruksområde for dem. Derfor vil jeg jobbe videre med denne saken, slik at disse vognene kom­ mer inn under en annen paragraf og på den måten blir fri­ tatt for avgift. Slik som det nå er blitt, er dette inntekter for staten i stedet for utgifter i forbindelse med skrotin­ gen. Det synes jeg også burde telle i denne saken. Statsråd Per­Kristian Foss: Enhver omregistrering er inntekt for staten. Det har Stortinget vedtatt. Det er re­ presentanten Bredvold selv ansvarlig for. Det er mulig man kan jobbe for nye paragrafer. Jeg skal være ydmyk for ethvert stortingsvedtak som åpner for et mer generelt fritak, men så lenge bestemmelsen er såpass begrenset som den er, og representanten har selv referert den, er det viktig at forvaltningen følger en enty­ dig praksis. 16. okt. -- Ordinær spørretime 2002 194 Jeg oppfatter at mitt svar er i tråd med den praksis som hittil er fulgt også i lignende tilfeller. S p ø r s m å l 3 Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til vår ærede justisminister: «Næringsdrivende over hele landet som har asylmot­ tak lokalisert i nærheten av sine virksomheter, rundstje­ les av asylsøkere. Folkestad Mat i Våler i Østfold opp­ levde at tyveriene eksploderte etter at asylmottakene på Kasper og Nordbybråten ble etablert. Til tross for egne kostbare tiltak er svinnet betydelig og kan bety kroken på døra for mange næringsdrivende. Hva vil statsråden foreta seg for å avhjelpe situasjo­ nen?» Statsråd Odd Einar Dørum: Først og fremst vil jeg fastslå at kriminell aktivitet som den som rammer Folke­ stad Mat i Våler, er alvorlig og uakseptabel uansett hvem som begår den. Kriminalitet i forbindelse med asylmot­ tak og kriminelle asylsøkere er noe både jeg og kommu­ nalminister Solberg er og har vært opptatt av over lengre tid. Både Justisdepartementet/Politidirektoratet og Kom­ munal­ og regionaldepartementet/Utlendingsdirektoratet har siden begynnelsen av året jobbet med forskjellige til­ tak. Dette arbeidet er viktig fordi asylsøkere er personer som har søkt om en nødhavn og dermed bedt om å få bli en del av det norske samfunn med dets rettigheter og plikter. Tiltakene kan deles inn i tre hovedbolker: -- økt samarbeid mellom Politidirektoratet og Utlen­ dingsdirektoratet i forbindelse med ny transittordning/ etablering av mottak og kriminalitetsforebyggende til­ tak i den forbindelse -- styrke samarbeidet mellom driftsoperatør og lokalt politi -- effektivisere saksbehandlingen i saker vedrørende kri­ minelle asylsøkere Utlendingsdirektoratet har på oppdrag fra Kommunal­ departementet og i nært samarbeid med Politidirektoratet utarbeidet et forslag til en ny ordning for transittmottak. Bakgrunnen er at asylsakene skal kunne behandles ras­ kest mulig, og med en differensiering av asylsøkerne ut fra hvorvidt søknadene er antatt ubegrunnede eller ei. En av de viktigste forutsetningene for en ny ordning for transittmottak har vært trygghet og sikkerhet for lokalbe­ folkningen rundt transittmottakene. I forbindelse med planene om etablering av en såkalt ventetransitt, altså mottak for personer med antatt ube­ grunnede søknader i påvente av vedtak og effektuering av vedtak, har Politidirektoratet i samarbeid med Agder politidistrikt levert en konsekvensanalyse. Det er enighet om at sikkerheten innad i leiren og for nærmiljøet er av­ gjørende for en slik etablering, og at driftsoperatør, ved hjelp av egne vaktmannskaper, skal sikre mottaket, her­ under kontroll med inn­ og utpassering. Samarbeidet mellom driftsoperatør og lokalt politi er avgjørende for å motvirke kriminalitet i forbindelse med asylmottak og etablering av nye mottak. Politidirektoratet og Utlen­ dingsdirektoratet har derfor i fellesskap igangsatt et ar­ beid for å sikre dette samarbeidet. Jeg kan her nevne at det er løpende kontakt mellom Politidirektoratet, Østfold politidistrikt og Utlendingsdirektoratet for å bekjempe problemene med kriminaliteten rundt mottakene i Våler, som representanten tar opp. Det tredje tiltaket jeg vil nevne er effektiviseringen og prioriteringen av saksbehandlingen i saker vedrørende kriminelle asylsøkere. På initiativ fra Politidirektoratet er en revidering og nyutgivelse av en håndbok for politiets og Utlendingsdirektoratets saksbehandling av disse sake­ ne iverksatt, og den forventes avsluttet ved årsskiftet. Hovedfokus ved revideringen er erkjennelsen av behovet for en hurtig og effektiv saksbehandling med dertil påføl­ gende uttransport i saker vedrørende kriminelle asylsø­ kere. La meg også tilføye at asylinstituttet skal være en nødhavn for dem som trenger beskyttelse. Det må ikke være en beskyttelse av verken asylturisme eller det mind­ retall som begår den kriminaliteten som representanten Hedstrøm har tatt opp i sitt spørsmål. Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret. Det er positivt at det jobbes på bred basis, og tverrdepartementalt, for å finne løsninger på disse pro­ blemene. Etter hva jeg har forstått, gjør man mye for å kontrollere innad i asylmottakene og ved inn­ og utpas­ sasje av mottakene. Man jobber nå med en egen mobil vaktpatrulje som har hatt suksess i Lier, og det etableres også nå en for Østfold. Det er det ene. Jeg føler vel at vi kanskje må gjøre noe mer for å hjelpe de næringsdriven­ de, som tross alt skal leve av egen virksomhet, og lokal­ befolkningen, som også utsettes for mye vinningskrimi­ nalitet. Dette eksploderer jo ofte etter at mottakene blir etablert. Vi er jo nå i en budsjettid. Kunne én måte å gå frem på være å styrke de lokale politidistriktene med nye ressur­ ser, slik at de kan sette dette inn i en helhetlig vurdering når det gjelder all kriminalitet, for å få en bedre nytte/ kost­effekt? Statsråd Odd Einar Dørum: Generelt skal politiet bekjempe enhver kriminalitet. Det er også slik at politiet, bl.a. etter en avtale med Fremskrittspartiet i revidert na­ sjonalbudsjett, har en egen innsats som går på grense­ nære områder, og Våler er jo en slik del av landet hvor man da utover det som er tatt opp av representanten, øns­ ker å fange opp mennesker som er på vei inn i landet. For vi vet at de da har identitetspapirer, mens når de kommer til det stedet hvor de registreres, har de fleste av dem nes­ ten ikke papirer. Så det er en effektivisering av innsatsen. Jeg har selv diskutert med lokalbefolkningen og med politiet ved et av de større mottakene her på Østlandet, og konstatert at det store flertallet av dem som er i mot­ takene er lovlydige og skikkelige, men at det er et min­ dretall som opptrer på den måten som representanten Hedstrøm bekrefter. Da er hele poenget med det som er trukket fram her, at utlendingsmyndighetene, de som dri­ 16. okt. -- Ordinær spørretime 2002 195 ver mottakene, og politiet, kjenner hverandre så godt og kan reagere så presist at det blir slått ned på dette, at saksbehandlingen deretter er effektiv, og at de som da ikke skal være her, blir sendt ut omgående. Det er den beste trygghet vi kan gi befolkningen. Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Jeg er helt enig med statsråden i at det er en liten, hard kjerne vinningskriminelle og gjengangere som står for en stor prosentuell andel av de kriminelle handlingene. Jeg ville da lufte dette med statsråden: Hvis disse personene blir pågrepet flere ganger, kunne det være en idé å plassere dem i såkalte lukkede transittmot­ tak inntil de får sone sin straff i Norge, eller sone i opp­ rinnelseslandet, i de landene vi har utleveringsavtale med? Statsråd Odd Einar Dørum: Hvis man blir pågre­ pet på en slik måte at kriminaliteten er alvorlig, så har vi jo varetektsinstituttet i dette landet. Jeg vil ikke gå inn på andre sider ved det. Mitt formål er å gjøre det klart at hvis man slår ned på dette, så har det også en klart forebyggende effekt. Da vet man at man ikke slipper så lett til. Så jeg tror på bred­ den av tiltakene. Vi vet jo at dette stort sett handler om grupper mennesker med bakgrunn i det tidligere Sovjet­ unionen, og da handler det også om det politisamarbeid som vi har rundt Østersjøen. Vi har også et politisamar­ beid med Russland, og det handler om at vi faktisk er ef­ fektive. Jeg tror at noe av problemene har vært at Utlendings­ direktoratet og politiet ikke har samarbeidet nok en del steder, fordi de har stått overfor nye utfordringer. Det er ikke alltid at en lensmann på bygda er vant til en utford­ ring som denne. Men de tar utfordringen i politiet, de tar den også i utlendingsmyndighetene, og det er dette jeg nå venter meg resultater av. Jeg vil forsikre representanten om at jeg kommer til å følge med i bildet, for denne strømmen av hardkokte kri­ minelle skal ikke få ødelegge for dem som har behov for en nødhavn i Norge, eller for dem som driver rettmessig næring og blir herjet med. S p ø r s m å l 4 John I. Alvheim (FrP): Jeg har følgende spørsmål til den ærede helseminister: «Fra par der mannen har vært cancerpasient og som ønsker å benytte seg av tidligere uttatte og nedfrosne egg for å kunne bli foreldre, har jeg fått opplysninger om at sykehusene ikke lenger tilbakesetter disse. Det sies at Stortinget ikke har fattet vedtak om hvorvidt slikt forsøk skal være del av tidligere forsøk eller et nytt forsøk. Vil statsråden sørge for at det blir brakt klarhet i sa­ ken, slik at par med allerede nedfrosne egg får vite hvor­ dan de skal forholde seg?» Statsråd Dagfinn Høybråten: Ved behandling av re­ vidert nasjonalbudsjett har Stortinget gjeninnført en ord­ ning med dekning av utgifter til medisinsk behandling ved offentlig poliklinikk og legemidler ved assistert be­ fruktning. Ordningen gir en utgiftsdekning for inntil tre forsøk og innebærer at pasienten må betale en engangs egenandel på 18 000 kr. Beløpet fremkommer ved at pa­ sienten selv må dekke utgifter til legemidler for inntil 15 000 kr, og 3 000 kr for behandling ved offentlig poli­ klinikk. Utgifter til legemidler som overstiger 15 000 kr dekkes i sin helhet via folketrygden som bidrag. Ordnin­ gen er gitt tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2002. Det har vært flere spørsmål ved praktiseringen av den nye egenbetalingsordningen. Departementet er derfor i ferd med å avklare disse spørsmålene i et brev til landets sykehus og regionale helseforetak. En av problemstil­ lingene har vært hva som menes med «et forsøk». Jeg er innstilt på å legge til grunn at et forsøk defineres som en teknisk fullført behandling med uthenting og tilbakeset­ ting av egg i kvinnens livmor. Ved et egguttak vil flere egg kunne bli befruktet, og noen vil kunne fryses ned til senere bruk. Senere bruk av slike frosne egg skal etter mitt syn være å anse som en del av en teknisk fullført behandling, med andre ord som en del av «et forsøk» som definert i egenbetalingsordnin­ gen. Innsetting av frosne egg blir etter dette ikke å anse som et nytt forsøk. Par som av medisinske grunner må nytte frosne egg vil da kunne komme inn under ordningen med redusert egenbetaling for assistert befruktning. Dette vil også kunne medføre at færre befruktede egg blir destruert, noe som er et viktig siktemål. Jeg vil derfor presisere dette overfor landets sykehus i det brevet jeg nevnte. John I. Alvheim (FrP): Jeg takker helseministeren for det positive svaret. Det var akkurat slik jeg også trod­ de det var. Men tydeligvis er det enkelte sykehus som ikke er orientert om hvordan dette skal gjøres, i og med at flere ektepar som har kontaktet meg, har gitt tilbake­ melding om at man sier nei, og at man må starte med egenbetaling i forhold til den ordningen som nå gjelder. Jeg er glad for at helseministeren nå vil ta initiativ til å informere sykehusene om at dette skal regnes som ett og samme forsøk, med de egenbetalingene som gjelder. Da er jeg veldig godt fornøyd med svaret og trenger ikke tid til noe oppfølgingsspørsmål. Statsråd Dagfinn Høybråten: Da er statsråden også veldig godt fornøyd og trenger ikke tid til noe tilleggs­ svar. Presidenten: Det var en grei avklaring av spørsmål 4. S p ø r s m å l 5 Svein Roald Hansen (A): Jeg har et spørsmål til helse­ ministeren: «Psykisk Helsevern Østfold Helseforetak har gitt be­ skjed til Østfold fylkeskommune at det ikke vil fortsette det økonomiske samarbeidet med fylkets barnevern ba­ sert på de statlige midlene til psykisk helsevern. Dette 16. okt. -- Ordinær spørretime 2002 196 økonomiske samarbeidet er forankret i St.meld. nr. 25 for 1996­1997 og i de godkjente fylkeskommunale planene for styrking av det psykiske helsevernet. Hva vil statsråden gjøre for at helseforetaket skal leg­ ge disse styringsdokumentene til grunn for sitt arbeid på dette området?» Statsråd Dagfinn Høybråten: St.meld. nr. 25 for 1996­97, Åpenhet og helhet, gav en helhetlig beskrivelse og tilstandsvurdering av tjenestetilbudet innen psykisk helsevern. Meldingen påpekte særlig betydningen av samarbeid mellom barne­ og ungdomspsykiatrien og det fylkeskommunale barnevernet. Det har historisk vist seg å være stor mangel på slikt samarbeid mellom disse to tjenestene, og i meldingen har departementet uttrykt at tiltak som styrker samarbeidet mellom de to tjenestene, skal prioriteres. De to tjenestene ivaretar ulike behov og er hjemlet i henholdsvis barnevernslovgivningen og helsetjeneste­ lovgivningen. Likevel er det mange grenseflater mellom tjenestene, og for mange barn og unge er det avgjørende at disse to tjenestene samarbeider og er samordnet i det tilbudet som ytes den enkelte. Poliklinikkene innen psy­ kisk helsevern for barn og unge må styrke samarbeidet med bl.a. barnevernet, og en del av kapasitetsveksten må skje ved at det ytes konsultasjon og veiledning til samar­ beidende tjenester. Stortingsmeldingen er videre fulgt opp gjennom St.prp. nr. 63 for 1997­98, Om opptrappingsplan for psy­ kisk helse, og med rundskriv til kommunene og spesia­ listhelsetjenesten hvor signalene om å styrke samarbeidet mellom barnevernet og barne­ og ungdomspsykiatri er tydelige. Det er i disse dokumenter ikke angitt samar­ beidsmodeller og heller ikke knyttet finansiering til spe­ sielle løsninger. Styringsbudskapet til kommunene og til de nå regionale helseforetakene er også klart, og jeg leg­ ger til grunn at de regionale helseforetakene følger opp dette. De fylkeskommunale planene er forutsatt å være grunnlagsdokumenter i foretakenes arbeid med å styrke denne delen av helsetjenesten. Planene er ikke med dette statiske, men må justeres i tråd med utviklingen av det psykiske helsevern. Østfold fylkeskommune har tatt opp spørsmålet om det økonomiske samarbeidet mellom disse to tjenestene med departementet. Departementet har derfor i et brev til Østfold fylkeskommune og Helse Øst forutsatt at de nød­ vendige tiltak følges opp fra begge parter for de aktuelle klienter i denne aktuelle saken. Helse Øst har redegjort for departementet at samarbeidet mellom barne­ og ung­ domspsykiatrien og barnevernet med dette vedtaket ikke er avsluttet, men at samarbeidet må være på det faglige plan og ikke gjennom overføring av økonomiske midler. Jeg forutsetter at det nødvendige samarbeid mellom bar­ ne­ og ungdomspsykiatrien og barnevernet som bl.a. er beskrevet i disse sentrale helsepolitiske styringsdoku­ mentene, følges opp på en hensiktsmessig måte og med hensynet til de aktuelle pasientene som det helt sentrale fokus. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Svein Roald Hansen (A): Innebærer svaret at helse­ foretaket bare skal gi faglig veiledning, og at man ikke skal benytte noen av de midlene man har i opptrappings­ planen for psykiatri? Dette lå jo til grunn for det samar­ beidet som var mellom barnevernstjenesten og det psy­ kiske helsevernet så lenge fylkeskommunen hadde det felles ansvaret. Det sier seg selv at et såpass stort beløp som her faller ut -- 3,4 mill. kr lå i planene fra disse opp­ trappingsmidlene -- jo vil ha betydning for barnevernets evne til å ta seg av de klientene som er inne i samarbei­ det. Statsråd Dagfinn Høybråten: Det ligger i svaret at jeg forutsetter at de klare føringene som ligger i styrings­ dokumentene, blir fulgt opp av det regionale helseforeta­ ket. Det er bl.a. en forutsetning at en del av kapasitets­ veksten innenfor poliklinikkene for psykisk helsevern for barn og unge skal skje ved at det ytes konsultasjon og veiledning til samarbeidende tjenester. Men det ligger ikke spesielle nasjonale føringer på helseforetakene om spesifikke samarbeidsmodeller, eller at de skal overføre penger fra sine budsjetter til barnever­ net. Det vil jeg heller ikke kreve i denne sammenheng, fordi det ikke er forankret i disse styringsdokumentene. Hvis foretaket derimot skulle komme til at man ønsker å gjøre det, er det intet til hinder for at man kan det. Svein Roald Hansen (A): Jeg hører hva statsråden sier og synes det er synd at helseforetakene ikke følger opp i hvert fall det samarbeidet som er satt i gang, og som innebærer det man i dag vil kalle en økonomisk overføring, siden staten har overtatt ansvaret for spesia­ listtjenestene. Jeg har forståelse for statsrådens problem med -- in­ nenfor en ny styringsmodell -- å legge klare føringer for dette. Men jeg hadde håpet at det kunne gis det vi vel kaller et politisk signal om at i hvert fall de tiltakene som er i gang, ikke bør bli avbrutt -- heller ikke de delene av det som vil innebære at man deler på de midlene som er gitt til opptrappingen av satsingen på psykiatri. Statsråd Dagfinn Høybråten: Det politiske signal som er forankret i de dokumentene jeg nevnte, er klart og utvetydig: Det skal samarbeides, og det skal samarbeides tettere. Men det ligger altså ikke et pålegg om at man skal bruke midler fra psykiatriplanen på barnevernet. Den muligheten og den friheten har man, men det er ikke et krav. Jeg vil minne om at dette er øremerkede midler bevil­ get av Stortinget til psykiatri. Det innebærer at de 3,4 mill. kr som representanten Svein Roald Hansen refe­ rerte til, jo vil bli brukt til barn og unge i Østfold med psykiske lidelser. Det synes jeg må være det avgjørende i denne sammenheng. 16. okt. -- Ordinær spørretime 2002 197 S p ø r s m å l 6 Signe Øye (A): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til helseministeren: «Nesten annethvert legekontor i Fredrikstad tar mellom 35 og 50 kr for en resept som skal være gratis. Et par legekontor nekter konsekvent å skrive ut medika­ menter pasientene bruker jevnlig, uten at vedkommende først kommer til konsultasjon. Noen tar også doble egen­ andeler dersom pasienten under en konsultasjon tar opp flere problemer. Flere av legene sier at regelverket er uklart. Hva vil statsråden foreta seg slik at legene følger ret­ ningslinjene og pasientene ikke betaler mer enn de skal?» Statsråd Dagfinn Høybråten: Takstsystemet for le­ gene er et resultat av de årlige forhandlingene mellom staten og Kommunenes Sentralforbund på den ene siden og Legeforeningen på den andre. Forhandlingsresultatet er bindende for den enkelte lege som er medlem av Lege­ foreningen. Også gjennom de individuelle fastlegeavtale­ ne mellom kommunene og legene slås det fast at denne normaltariffen skal følges. Både Legeforeningen og kommunene har som avtaleparter et selvstendig ansvar for å se til at legene forholder seg til dette. Av praktiske grunner, og etter Legeforeningens øn­ ske, er det trygden og ikke pasienten som betaler for det som kalles «enkel pasientkontakt, forespørsel, rådgiv­ ning ved brev eller telefon». Når telefonkonsultasjon i noen tilfeller resulterer i at legen skriver ut en resept til pasienten, omfattes dette av godtgjøringen for selve kon­ takten, på samme måte som ved en vanlig konsultasjon. Når pasienten senere henter den ferdig utskrevne resep­ ten på legekontoret, innebærer ikke denne utleveringen noe arbeid som skal godtgjøres særskilt. Dette har nå i flere år vært meget klart presisert i tariffen og er vel kjent blant legene. Men selv om jeg tror det har skjedd en klar forbedring i etterlevingen av bestemmelsen, er det nok fortsatt enkelte leger som har vanskelig for å legge om en gammel og innarbeidet praksis på dette området. Like klart er det at pasienten ikke kan avkreves mer enn én egenandel for en og samme konsultasjon, uansett hvor mange eller hvor omfattende problemstillinger som tas opp. Jeg tror dette, slik det vel også framgår av spørs­ målet, ikke er en særlig utbredt praksis. Derimot kan det nok en og annen gang forekomme at pasienten tar opp så mange spørsmål under konsultasjonen, uten å ha nevnt dem ved bestilling av timen, at legen av hensyn til ven­ tende pasienter finner å måtte foreslå en ny time for å komme gjennom alt. Men normalt vil jeg tro at legen vil strekke seg langt for å yte best mulig hjelp der og da. Trygdeetaten forvalter refusjonssystemet og legger ned et betydelig arbeid med å kontrollere legenes refu­ sjonsregninger. Etaten er ikke i like direkte inngrep med hva legene krever i egenandel av pasientene. Etaten har likevel den siste tiden i større grad gått inn i dette. Fyl­ kestrygdekontoret i Østfold har her gått i spissen. I den grad ulovlige egenandeler føres opp på kvitteringskortet og dermed inngår i grunnlaget for frikort, har dette direk­ te tilknytning til trygdens refusjonsordninger. Når opp­ gjørskontoret oppdager en slik ulovlig takstbruk, sendes det melding om dette til legen med kopi til kommunen, og legen varsles om at en fortsettelse av takstbruken kan få betydning for hans eller hennes avtale med trygdekon­ toret. Takstsystemet kan nok være komplisert på noen områder. Men både når det gjelder de såkalte telefonre­ septene og de tilfeller der pasienten tar opp flere pro­ blemstillinger under samme konsultasjon, tror jeg regel­ verket er klart nok. Jeg vil også nevne at vi ved årets for­ handlinger fikk til en regulering av administrative geby­ rer og betalingen for diverse forbruksmateriell, for å unngå at pasienten skal stilles overfor klart urimelige, og i noen tilfeller ulovlige, priser. Når det gjelder fornying av resept, må det imidlertid understrekes at det må være opp til legens faglige skjønn hvorvidt han finner det nødvendig med en konsultasjon eller ikke. Det kan være godt begrunnet, og det er bare legen selv som kan avgjøre det spørsmålet. Med den travle hverdagen de fleste legene opplever, tror jeg de færreste har interesse av å innkalle pasienten til en kon­ sultasjon som reelt sett er unødvendig. På bakgrunn av den oppmerksomhet avtalepartene har rettet mot disse problemstillingene, trygdeetatens økte innsats og pasientens økte forbrukermakt gjennom fastle­ geordningen, hvor man faktisk kan bytte lege hvis man er misfornøyd, ser jeg optimistisk på mulighetene for å opp­ nå størst mulig ryddighet i legenes omgang med egenan­ delene. Departementet vil for sin del følge opp dette, bl.a. i kontakt med partene i takstforhandlingene. Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret. Det virker på meg, selv om statsråden sier at han vil følge dette opp, at man er litt defensiv i forhold til at det her skjer en del ting som er ganske uakseptable. For Ar­ beiderpartiet er det i hvert fall veldig viktig at vi ivaretar den svake part, og den svake part her er pasienten. Det er jo ikke slik at enhver pasient kan ta en diskusjon med sin lege om takstsystemet. Det er selvsagt for komplisert. Nå er det slik at dette som er avdekket i Fredrikstad, gjelder bare en kommune. Likevel betyr dette ganske mange penger for pasientene. Spesielt ille er det for kro­ nikerne, som er storforbrukere av legetjenester og som kanskje oppsøker lege mange ganger med samme spørs­ mål. Derfor vil jeg spørre statsråden: Mener statsråden at det er sannsynlig at dette problemet som har kommet fram i Fredrikstad, og som er stort, gjelder for hele lan­ det? Statsråd Dagfinn Høybråten: Det framgikk av mitt første svar at min vurdering er at med et så klart og tyde­ lig regelverk som jeg mener vi har, og med den kunnskap om regelverket som er til stede hos partene, bør ikke det­ te være noe omfattende problem. Men det som er avdek­ ket i Fredrikstad, og som Fylkestrygdekontoret i Østfold har gått tungt inn i, tilsier at både trygdeetaten og depar­ tementet som part i takstforhandlingene bør ha et våkent blikk i oppfølgingen av dette. Det vil vi ha. 16. okt. -- Ordinær spørretime Trykt 29/10 2002 2002 198 Hensynet til den svake part, som representanten Øye pekte på, er selvfølgelig veldig viktig her, men det er også viktig at det skal være en ryddig praktisering av et regelverk som involverer ganske store ressurser av sam­ funnets felles ressurser. Signe Øye (A): Jeg takker statsråden for svaret. Det er positivt at statsråden nå sier at man vil gå noe nærmere inn i dette. For selv om Østfold har vært et av foregangsfylkene i landet, er det faktisk slik at selv om de der har tatt stikkprøvekontroller som skulle forhindre at avtaleverket ikke ble overholdt, har det skjedd ganske mange feil innenfor Fredrikstad kommune som Fredrik­ stad­pressen nå har tatt tak i. Nå sier fylkesdirektøren at de vil granske egenandels­ kortene. Om det gjelder alle, vet ikke jeg. Men det betyr i hvert fall at de går et skritt lenger, og at de stikkprøve­ kontrollene som de gjorde, ikke var gode nok. Når det gjelder fastlegeordningen, er jeg tilhenger av den. Jeg mener at vi ikke skal måtte skifte fastlege selv om legen driver en gammel og innarbeidet praksis, og at vi ikke kan akseptere at det skjer. Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg tror representan­ ten Øye og jeg er helt enige om at en praksis i strid med den tariffen som partene og den enkelte lege er både mo­ ralsk og juridisk forpliktet på, er uakseptabel og må slås ned på i den grad man klarer å avdekke det. Det er ek­ sempelet fra Østfold et uttrykk for. Og som sagt: Vi vil fortsette å foreholde partene i takstforhandlingene dette, og vi vil støtte det økte fokus som trygdeetaten har på dette. Jeg vil også ta opp med Rikstrygdeverket hvorvidt erfaringene fra Østfold tilsier at Rikstrygdeverket bør revurdere sine kontrollstrategier. S p ø r s m å l 7 Morten Lund (Sp): Jeg vil få stille følgende spørs­ mål til helseministeren: «Den psykiatriske sykehusavdeling på Fosen er blitt nedlagt med virkning fra 1. oktober. Vedtaket er gjort av direktøren for helseforetaket uten at folkevalgte og repre­ sentanter for brukerne er gitt anledning til å uttale seg, slik Stortinget har bestemt. Senteret kan vise til særdeles stor pårørende­ og pasienttilfredshet og svært rimelig drift. Helseansvarlige på Fosen mener det nå vil bli et langt dårligere tilbud til en stor gruppe pasienter. Kan dette vedtaket om nedlegging regnes som gyl­ dig?» Statsråd Dagfinn Høybråten: Representanten Lund stiller spørsmål om beslutningen som er gjort i Helse Midt­Norge om Åfjord bo­ og behandlingssenter, er gyl­ dig. Jeg oppfatter at spørsmålet særlig er knyttet til om det regionale helseforetaket har formell kompetanse til å ta denne type avgjørelser. Det skal jeg svare på. Ofte henger formaliteter og realiteter sammen. Jeg skal derfor også gi noen kommentarer til sakens innhold. Åfjord bo­ og behandlingssenter er en institusjon som eies av Åfjord kommune, ikke av helseforetaket. Åfjord bo­ og behandlingssenter er tidligere drevet etter drifts­ avtale med Sør­Trøndelag fylkeskommune, en avtale helseforetaket har overtatt. Foretaket har valgt ikke å for­ nye avtalen, og de pasienter som spesialisthelsetjenesten har et ansvar for, er gitt et tilbud ved andre behandlings­ enheter. Når det gjelder spørsmålet om gyldighet, minner jeg om at helseforetaksloven fastslår at saker av viktighet skal legges fram for departementet. Dette er en klar mar­ kering av at hovedlinjene i helsepolitikken fremdeles skal være under politisk styring. Det betyr ikke nødven­ digvis at mange enkeltsaker må legges opp til departe­ mentet. Ideelt bør den departementale styringen skje gjennom at hovedlinjene trekkes opp i planbeslutninger, og at foretakene har plikt til at gjennomføringstiltakene skjer innenfor disse rammene. Dette er det opplegget som følges på psykiatriområdet. Her er det fra slutten av 1990­tallet etablert et system med fylkesvise planer for opptrapping av psykiatrien, som også ble underlagt de­ partemental godkjenning. Etter sykeshusreformen er det åpnet for at de regiona­ le helseforetakene kan vurdere om nye løsninger på tvers av fylkesgrensene kan gi en bedre realisering av opptrap­ pingsplanen, men utgangspunktet er fremdeles de god­ kjente fylkesplanene. Planen for Sør­Trøndelag fylke ble godkjent gjennom brev fra departementet av henholdsvis 10. mai 2001 og 24. september 2001. Når det gjelder løsning for det dis­ triktspsykiatriske tilbudet for Fosen­området, er det i godkjenningsbrevene og i styringsdokumentet til Helse Midt­Norge for 2002 forutsatt at det skal skje en supple­ rende vurdering som også inkluderer et alternativ basert på et sterkere samarbeid med Nord­Trøndelag. Helse Midt­Norge har opplyst at denne problemstillingen vil bli besvart i 2003. Når dette grunnlaget foreligger, vil det måtte vurderes om den aktuelle beslutningen ligger in­ nenfor den beslutningskompetanse som er tillagt det re­ gionale helseforetaket eller om det foreligger forhold i saken som tilsier at endelig beslutning må tas av departe­ mentet. I denne vurderingen vil det være viktig hvordan den aktuelle løsningen forholder seg til den godkjente psykiatriplanen. Helt avgjørende for meg er at den varige løsningen som man her sikter inn mot for Fosen­regionen, på en god måte oppfyller befolkningens behov for behandling og oppfølging. Det er dette som er mitt politiske ansvar. Opplegget som nå gjennomføres, er altså midlertidig. For meg er det avgjørende at det i denne overgangsperio­ den blir gitt behandling og oppfølging av de aktuelle pa­ sientene på en fullgod måte. Dersom det skjer, finner jeg ikke at det er grunnlag for å hevde at det opplegg som følges i overgangsperioden, på noen måte skulle være ugyldig. Jeg har fått bekreftet fra Helse Midt­Norge at dette er tilfellet, men departementet vil forsikre seg om at denne forutsetningen blir ivaretatt ved å be fylkeslegen i Sør­Trøndelag undersøke saken nærmere. (Presidenten klubber.) Kan jeg få lov til å avslutte? Forhandlinger i Stortinget nr. 14 16. okt. -- Ordinær spørretime S 2002--2003 2002 199 Presidenten: Statsråden kan godt avslutte, men presi­ denten minner om forretningsordenens bestemmelse om at svarene skal holdes innenfor 3 minutter. Statsråd Dagfinn Høybråten: Da avslutter jeg med dette. Morten Lund (Sp): Min bekymring går ikke på om departementet er spurt eller ikke, men på at brukerne og de lokale folkevalgte ikke er spurt, slik som Stortinget har understreket, og som også Regjeringen da staten overtok, lovte under stortingsbehandlingen. I tillegg er det slik at vi mister et veldig godt tilbud på Fosen. De helseansvarlige ser at det tilbudet som skal være en er­ statning, og som statsråden sier er midlertidig, er dårlige­ re, og det kommer antakelig ikke til å bli brukt av de kli­ entene som en her snakker om. I tillegg er det et billig til­ bud. Det at det nå eventuelt midlertidig blir en nedleg­ ging, vil føre til at en mister kompetanse, og det blir også vanskeligere å bygge opp igjen dette. Direktøren for helseforetaket hoppet bukk over bru­ kerne, de lokale folkevalgte og de ansatte. De fikk ingen orientering om hva som skjedde, de fikk en muntlig be­ skjed seks uker før stenging. Jeg synes det er dramatisk hvis det er slik at statsråden sier at dette er ok. Dette er ikke en saksbehandling som er i samsvar med det som Stortinget har sagt, og som departementet har lovt i Stor­ tinget. Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg først si at jeg fullt ut deler representanten Lunds fokusering på dette spørsmålet: Blir pasientene i denne regionen tilgodesett med et behandlingstilbud som er fullgodt i overgangspe­ rioden? Jeg har fått forsikringer fra Helse Midt­Norge om at så er tilfellet. Men for ytterligere å få en vurdering av det, vil jeg altså be fylkeslegen, som er tilsynsmyndig­ het, om en vurdering av dette. Så det spørsmålet er jeg ikke ferdig med å besvare. Når det gjelder spørsmålet om saksbehandling, gikk jeg primært inn i forankringen i de fylkesvise psykiatri­ planene, og i det beslutningssystemet som gjelder for foretakene. Men jeg vil si at når det gjelder utformingen av det permanente tilbudet for denne regionen, er det min oppfatning at man har en aktiv dialog og medvirkning med alle parter, slik representanten Lund peker på. Morten Lund (Sp): Det bekymrer meg at det som statsråden nå sier, at det skal sjekkes om tilbudet blir like godt, ikke ble gjort før stengningen skjedde, for dette er dramatisk. Og som sagt, fagfolk vil forsvinne. Men denne saken er også av prinsipiell karakter. Hvor langt kan administrasjonen i et helseforetak gå når det gjelder å legge ned tilbud? Jeg mener det er godt beskre­ vet i forbindelse med saker som Stortinget har hatt til be­ handling, og det som har vært sagt i innstillingen: Bru­ kerne skal være med, og de lokale folkevalgte skal i det minste få lov til å gi sine signaler. Det har ikke blitt gjort i dette tilfellet. Hvis saken passerer, kan vi kanskje opp­ leve at Røros Sykehus kan bli nedlagt uten at de instanse­ ne vi snakker om, har fått sagt meningen sin. De prosedyrene som er beskrevet i de dokumentene jeg nevner, dreier seg om hvordan en plan skal fastleg­ ges, og hvordan den skal endres. Dette er en forandring av en plan som var under arbeid, men som midlertidig var godkjent av departementet. (Presidenten klubber.) Kan en vedtatt plan endres uten at det som Stortinget har presisert, blir fullført? Statsråd Dagfinn Høybråten: Dette er ikke noe ved­ tak om å endre planen. Det er en oppfølging av føringer departementet har gitt om å vurdere alternative løsninger for en region. Det fremgår av de brev jeg har referert til. Det er heller ikke slik at dette er nedleggelse av et syke­ hus eller en sykehusavdeling. Dette er en enhet som meg bekjent ikke har behandlerkompetanse i form av psykia­ tere, psykologer osv., så det er en enhet på et relativt lavt faglig nivå vi snakker om. I det jeg har sagt, ligger det også at Helse Midt­Norge i den kommende prosessen må ha sikkerhet for at tiltake­ ne som besluttes, er gjennomført i en god dialog og med medvirkning fra alle involverte. I det ligger det et klart uttrykk for at jeg ikke synes at prosessen fram til den be­ slutningen som man har truffet på midlertidig basis, har vært fullgod i forhold til de kravene som jeg her gir ut­ trykk for. S p ø r s m å l 8 Linda Cathrine Hofstad (H): «Forskning viser at én av ti er utsatt for seksuelle overgrep. Ved Modum Bad i Vikersund finnes det innleggelsestilbud for ofrene, men ventelisten er veldig lang. På grunn av dette er mange incestutsatte uten tilbud. Hvilket arbeid gjøres fra departementets side for sikre behandlingstilbud for incestutsatte?» Statsråd Dagfinn Høybråten: Incestutsatte med posttraumatiske lidelser får behandlingstilbud innen psy­ kisk helsevern for barn, unge og voksne. Fra statens side satses det på kompetanseheving både i tilknytning til seksuelle overgrep og i tilknytning til traumeutsatte per­ soner. I tillegg til dette har Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 foreslått å øke tilskuddet til Modum Bad med 6,8 mill. kr. Det er en reell økning på til sammen 4 mill. kr, som bl.a. skal styrke behandlingstilbudet til overgrepsofre nettopp ved Modum Bad. Som et ledd i opptrappingsplanen for psykisk helse har departementet i perioden 2000--2002 gjennom pro­ sjektet «Støtte til seksuelt misbrukte barn» gjort en spesi­ ell innsats for å forbedre tilbudet om utredning, diagnos­ tisering, behandling og støtte til denne gruppen og deres pårørende. Det skal skje gjennom kompetanseoppbyg­ ging i tiltaksapparatet innen samtlige helseregioner. Barn som utsettes for incest, omfattes av dette prosjektet. 14 16. okt. -- Ordinær spørretime 2002 200 Satsingsområder og resultatmål for prosjektperioden har vært følgende: -- Hver helseregion skal ha et miljø/nettverk som har kompetanse i forhold til seksuelle overgrep mot barn, og miljøet skal gi råd og veiledning samt drive under­ visning for utdanningsinstitusjoner og aktuelle fag­ miljø. -- Hver region skal styrke tjenestetilbudet innen barne­ vern, barnemedisin og barne­ og ungdomspsykiatri for undersøkelse og behandling av barn som utsettes for seksuelle overgrep, og anbefalinger for etablering av et tilstrekkelig tilbud for fremtiden skal gis. -- Behovet for kompetansehevende tiltak rettet mot spe­ sielle faggrupper skal avklares. -- Behovet for nasjonale funksjoner på fagområdet skal avklares. Prosjektet videreføres fra 1. januar 2003 innenfor rammene av et annet prosjekt som også startet opp i 2000, Helsetjenester til psykisk traumatiserte. Både voksne og barn som har vært utsatt for incest, vil være omfattet av traumeprosjektet. Det tas sikte på en omfat­ tende kompetanseheving på kommunalt og regionalt nivå når det gjelder avdekking av bl.a. seksuelle overgrep, herunder også incest og behandlingstilbud innenfor pri­ mærhelsetjenesten så vel som spesialisttjenesten. En kartlegging utført innenfor rammene av traumeprosjektet i 2001 viste at omtrent samtlige psykiatriske sykehus og poliklinikker hadde ofre for seksuelle overgrep til be­ handling. Det vil derfor være et mål innenfor traumepro­ sjektet å øke tilgjengeligheten og kompetansen innen psykisk helsevern når det gjelder ofre for seksuelle over­ grep, inkludert incestutsatte. Linda Cathrine Hofstad (H): Vi vet at det likevel er et faktum at det er mange som står uten behandlingstil­ bud, spesielt tilbud om innleggelse. Nå er det privatpersoner som har kommet på banen, deriblant incestutsatte som selv ønsker å etablere be­ handlingstilbud. Hvordan stiller statsråden seg til dette? Statsråd Dagfinn Høybråten: Ansvaret for å sørge for slike tjenester for denne gruppen ligger klart i forlen­ gelsen av helselovgivningen og de regionale helseforeta­ kene. Når det gjelder måten de sørger for disse tjenestene på, har helseforetakene betydelig frihet til å bestemme innenfor det som er faglig og økonomisk forsvarlig. Opp­ trappingsplanen for psykisk helse gir muligheter for å bygge ut tilbudet og skal innebære en utbygging av tilbu­ det, ikke for minst barn og unge med psykiske proble­ mer. Det vil gjøre disse i stand til både å samarbeide med private og å bygge ut sitt eget tilbud. Linda Cathrine Hofstad (H): Nå går ikke min be­ kymring bare på behandlingsplasser, men også på kom­ petansen på dette feltet. Hva gjøres fra departementets side for å heve kompe­ tansen på akkurat dette området? Statsråd Dagfinn Høybråten: I mitt første svar gav jeg uttrykk for at vi har satset i inneværende år og i de to foregående år på et prosjekt som nettopp har hatt som siktemål kompetanseoppbygging i tiltaksapparatet i samtlige helseregioner. Dette arbeidet videreføres i det traumeprosjektet som jeg viste til. Jeg er derfor helt enig med representanten Hofstad i at kompetanseheving i den generelle helsetjenesten og i psykiatrien, som har et an­ svar for dette, fortsatt skal sikres gjennom denne type spesielle tiltak. S p ø r s m å l 9 Fra representanten Olav Gunnar Ballo til helseminis­ teren: «I Skjervøy kommune er det planlagt boliger for psy­ kiatriske pasienter i henhold til intensjonene i opptrap­ pingsplanen for psykisk helsevern, men manglende stat­ lige bevilgninger har gjort at prosjektet har måttet utset­ tes. Kommuner som har vært tidlig ute med sine planer, synes å komme dårlig ut fordi de selv må dekke utgiftene i mangel av midler fra opptrappingsplanen for psykisk helsevern. Vil statsråden bidra til at kommuner som Skjervøy får dekket sine merkostnader?» S p ø r s m å l 1 0 Fra representanten Audun Bjørlo Lysbakken til barne­ og familieministeren: «Tall fra fordelingsutvalget viser at organisasjoner som Juvente, Natur og Ungdom, Ungdom mot EU og Europeisk Ungdom vil miste store deler av sin statsstøtte som resultat av departementets forslag til forenkling av forskrift for tilskudd til frivillige barne­ og ungdoms­ organisasjoner. Endringene vil tilgodese store organisa­ sjoner med mange passive medlemmer, som Søndags­ skoleforbundet og Indremisjonens barne­ og ungdoms­ forening. Hva er begrunnelsen for en slik prioritering fra stats­ rådens side?» Presidenten: Disse spørsmålene er trukket tilbake. S p ø r s m å l 1 1 Frå representanten Åsa Elvik til fiskeriministeren: «Fiskeridirektøren uttaler i høyringsfråsegna si til dei føreslåtte driftsordningane i kystflåten at desse «vil i praksis kunne fungere som omsettelige kvoter ... Innfø­ ring av omsettelige kvoter i en eller annen form vil kunne ha utilsiktede konsekvenser både geografisk og med hen­ syn til flåtestruktur». Fiskeriministeren avviser i eit inter­ vju med Bladet Vesterålen den 10. august at forslaget inneber omsettelege kvotar. Korfor er statsråden og fiskeridirektøren usamde om dette?» 16. okt. -- Ordinær spørretime 2002 201 Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­ retime. S p ø r s m å l 1 2 Inge Ryan (SV): «Mange reisende er misfornøyde med tilbudet på Nordlandsbanen. Det gjelder en rekke forhold. Ett av disse er manglende kapasitet, som fører til at bl.a. studenter ikke får plass når de skal reise i helgene. Et annet er stengte stasjoner, som fører til at passasjerer må vente ute i all slags vær. Et tredje forhold, som både reisende og ansatte mener er kritikkverdig, er de nye Agenda­togene, som ikke er funksjonelle. Hva gjør statsråden for at Nordlandsbanen skal bli bedre for de reisende?» Statsråd Torild Skogsholm: Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for neste år å øke kjøp av persontransport­ tjenester fra NSB med 88 mill. kr -- en økning på 6,8 pst. -- til 1 386 mill. kr. Dette kjøpsnivået vil gi grunnlag for gode og framtidsrettede persontogtilbud i hele landet -- der vi har jernbane -- i årene framover. I forslag til rammeavtale om statlig kjøp av person­ transporttjenester fra NSB for 2003­2006 som er lagt fram i St.prp. nr. 1 for 2002­2003, er det lagt til grunn at Nordlandsbanen trafikkeres med Agenda­tog på alle dag­ togavganger både på delstrekninger og på gjennomgåen­ de tog. Nattog kjøres med lokomotiv og vogner på strek­ ningen Trondheim--Bodø. Hovedmarkedet på Nordlandsbanen utenom sommer­ sesongen utgjør delstrekninger og undervegstrafikk. Fra og med 15. desember 2002 styrkes togtilbudet i dette markedet med økt frekvens og kortere reisetider. Tilbakemeldingen fra kundene når det gjelder Agenda­ togene, har vært at de er svært fornøyde med de nye toge­ ne på korte reiser, men at det på lengre reiser ikke er til­ fredsstillende sittekomfort. For å bedre situasjonen har NSB iverksatt en rekke tiltak. En avdeling i Agenda­tog­ settene er allerede bygd om for å gi bedre avstand mellom stolene og mer bagasjeplass. I ett togsett vil det bli prøvemontert stoler av samme type som i Signatur­to­ gene. Dette togsettet vil bli satt i trafikk på bl.a. Nord­ landsbanen fra og med uke 46. Kundenes tilbakemelding vil avgjøre om dette skal gjøres i flere tog. Det arbeides også med å gi et utvidet servicetilbud til kundene som reiser med disse togene på Nordlandsbanen. NSB har for liten kapasitet på fjerntogene på enkelte avganger fredag og søndag. I resten av uken er det stort sett ledig kapasitet på disse togene. Dersom kapasiteten skal økes i helgene, vil det også gi overkapasitet i resten av uken. Det vil derfor være meget kostbart å kjøpe flere tog som kun blir benyttet i helgene. Når kapasiteten er for liten, er det ikke bare studenter som opplever at det er en reduksjon i tilbudet. Ingen kunder avvises før toget er fullt, uansett om de er studenter eller ikke, men man vil ikke kunne få de høyeste rabattene på avganger med høyt belegg. Når det gjelder åpningstidene på stasjonene, er disse relativt bra. Det er imidlertid et ønske om at alle vente­ rommene er åpne når nordgående nattog kommer fra Trondheim. Jeg er kjent med at NSB har gått sammen med Jernbaneverket for å se på mulige løsninger for å bedre tilbudet til kundene. Presidenten: Presidenten minner om at svarene nor­ malt skal holdes innenfor 3 minutter. Inge Ryan (SV): Det var et grundig svar, og jeg er glad for at statsråden svarte såpass fyldig som hun gjor­ de. Men jeg har et tilleggsspørsmål eller to. Det første går på dette med studenter. Vi får nemlig veldig mange hen­ vendelser fra studenter som faktisk ikke kommer seg hjem i helgene, fordi de ikke har bil eller liknende. Er det ikke mulig å se for seg at man kan jobbe videre med å få en kapasitetsøkning på fredager og søndager? Jeg syns det er uholdbart at en del ungdommer som reiser f.eks. fra Trondheim, bl.a. fordi de skal være med på forskjelli­ ge ting i eget lokalsamfunn i helgen, skal oppleve at de ikke får sjansen til å reise hjem når de ønsker det. Er det ikke mulig at statsråden både kan jobbe videre med dette og se om man ikke kan hekte på en vogn ekstra når det er helg, slik at flere studenter kan reise med to­ get? Statsråd Torild Skogsholm: Jeg syns det er positivt at studenter ønsker å reise kollektivt. Det vil jeg aller først ha sagt. Det representanten her er inne på, er en utfordring som NSB er klar over. Som jeg viste til i svaret mitt i stad, er NSB opptatt av å prøve å komme lenger i forhold til å kunne løse det, enten det er studenter eller andre som er de reisende. Jeg er opptatt av at vi fra vår side skal leg­ ge til rette for at det skal være mulig å kunne reise kol­ lektivt for studenter. Det vi også må se på, er på hvilke strekninger dette behovet er. Jeg vil tro at det ikke nød­ vendigvis bare er strekningen Trondheim--Bodø, men at det er hele strekningen. Det er jo gitt en mulighet ved at man har valgt denne togtypen, og ved at man har hyppi­ gere avganger som vil bedre dette. Inge Ryan (SV): Et siste spørsmål, og det går på det­ te med jernbanestasjonene. Jeg har full forståelse for at NSB rasjonaliserer, at man selger billetter på toget, og at man gjør dette så ri­ melig og effektivt som mulig. Men det er én ting jeg ikke har forståelse for, og det er at vi som bor langs denne lin­ jen, ikke skal få komme inn på en jernbanestasjon midt på svarte natta og kunne få beskjed om at toget er to ti­ mer forsinket, og at det ikke skal kunne gå an å putte en tikrone på en kaffeautomat og ta en kopp kaffe mens man venter de to timene toget er forsinket. Flere steder blir man stående ute på perrongen. Jeg har sjøl stått og ventet på toget mellom kl. 3 og 5 i snøkavet, uten å vite når to­ get kommer. Når man har en jernbane med jernbanesta­ sjoner, må det etter min mening gå an å jobbe for at de i hvert fall er åpne så man kan komme seg inn, og at det er en «plinging» eller noe sånt hvor det opplyses at toget i 16. okt. -- Ordinær spørretime 2002 202 dag er to timer forsinket. Er statsråden enig i at man bør jobbe etter det sporet? Statsråd Torild Skogsholm: Det vil jeg si at jeg er veldig enig i. Jeg vet at NSB er i kontakt med Jernbaneverket for å se på om det er mulige løsninger på dette. Det er klart at det aldri er hyggelig å måtte vente i to timer -- det være seg dag eller natt -- og kanskje spesielt ikke om natten. Dette er helt klart en utfordring for både NSB og Jern­ baneverket, og det jobbes for å finne løsninger. S p ø r s m å l 1 3 Inger S. Enger (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren: «Gjøvikbanen er viktig for persontransporten inn og ut av Oslo nordfra, den sørlige delen av banen også for godstransport til Bergen. Tidligere var det dobbeltspor hele strekningen fra Oslo S til Grefsen. En strekning på 300--400 meter er i det stille blitt gjort om til enkeltspor. Nå er det påbegynt arbeid for å bygge lokk og boliger over deler av strekningen. Det vil skape nye vansker for videre utvikling av Gjøvikbanen. Hvordan harmonerer dette med Regjeringens uttalte satsing på kollektivtransport?» Statsråd Torild Skogsholm: I forbindelse med byg­ ging av Gardermobanen var det ikke mulig å beholde dobbeltsporet på Gjøvikbanen helt inn til Oslo Sentral­ stasjon. Løsningen hvor 300--400 meter av det ene jern­ banesporet på Gjøvikbanen ble fjernet, ble derfor valgt på slutten av 1990­tallet ut fra en samlet kapasitetsvurde­ ring. Når det gjelder lokket som bygges over Etterstad­ skjæringen, ligger det så høyt over jernbanesporet at det ikke vil forstyrre togframføringen. For øvrig kan jeg nevne at Gjøvikbanen er en av de to togstrekningene som foreslås anbudsutsatt i 2004. Sam­ ferdselsdepartementet forventer at konkurranse på bane­ strekningen vil gi et mer kostnadseffektivt og bedre tog­ tilbud for de offentlige midlene som i dag går til statlig kjøp av persontransport med tog fra NSB AS på Gjøvik­ banen. Så for å understreke det helt tydelig, er vi opptatt av kollektivtransport, og vi er opptatt av kollektivtransport­ løsninger på denne strekningen i dette området. Inger S. Enger (Sp): Jeg takker for svaret, og jeg til­ later meg å komme med noen tilleggskommentarer. Når det gjelder dette med bygging av et lokk over jernbanen, tar riktignok lokket ikke noen plass, men pila­ rer er satt ned slik at det ikke går an å lage to spor der. Det er den siden av det. At anbud løser noen problemer her, er vi muligens uenige om, men poenget er at Gjøvikbanen har blitt sulte­ fôret over lang tid. Den er sprengt i rushtiden. Det passe­ rer 60 tog der i løpet av et døgn. Det som er nevnt, viser at det ikke har vært satsing på denne banen. Det skal bli en ny T­banering med en ny stasjon på Storo, og der er det heller ikke tatt hensyn til Gjøvikbanen i den grad det burde vært gjort. Vi vet at det bygges mange nye boliger på Grefsen, og at det også blir mange arbeidsplasser i dette området. Mitt spørsmål er da: Er ministeren enig i at vi risikerer at enkeltsporløsningen kommer til å virke styrende for framtidige prioriteringer? Statsråd Torild Skogsholm: Vi er opptatt av at vi skal finne gode, varige løsninger når vi legger til rette for infrastrukturinvestering, også når det gjelder jernbanen. Det var det som ble gjort da Gardermoen ble bygd. Jeg vil gjøre oppmerksom på at det ikke er et dobbelt­ spor til Gjøvik. Gjøvikbanen har ikke dobbeltspor hele veien. Dette er en enkeltsporet jernbane, og det må vi ta hensyn til. I dag går det ca. 50 tog i døgnet der, og det er rom for en ytterligere økning på det sporet. Den trafikken som går her, er slik representanten viser til, større enn den som går til Gjøvik. Det er også annen trafikk som går her. Vi er avhengig av mange andre ting enn de 300--400 meterne for å ha en god utnyttelse av kapasiteten på dette sporet. Så vil jeg bare bemerke at ingenting er bedre enn om flere velger å reise med jernbanen på denne strekningen. Inger S. Enger (Sp): Jeg takker igjen for svaret. Det er hyggelig at ministeren vil at flere skal reise med jernbanen. I den tiden folk reiser, er kapasiteten sprengt, så det er i grunnen ikke noe svar. Vi er avhengig av gode, varige løsninger. I svaret til representanten Ryan sier ministeren at det er positivt å reise kollektivt. Det bør også gjelde Gjøvikbanen; man bør få mulighet til det. Statsråden, som også er øverste leder for Jernbanever­ ket, har veldig mye makt. Gjøvikbanen er 100 år i år. Jeg skulle ønske at statsråden hadde en bedre gave til jubi­ lanten enn å sende den skrantende toglinjen ut på anbud. Vil statsråden gripe inn og sørge for å sikre at vi får tilba­ ke dobbeltsporet, som helt riktig aldri har gått lenger enn til Grefsen, slik at vi får framtidige utviklingsmuligheter for denne banen? Statsråd Torild Skogsholm: Dette er en generell ut­ fordring. Uansett transportmiddel har vi i rushtiden pro­ blemer i forhold til kapasiteten, vel å merke i byområder og spesielt i hovedstadsområdet. Dette er en utfordring man må leve med. Utfordringen for oss er ganske riktig å legge til rette slik at vi finner gode transportløsninger og får utnyttet kapasiteten over tid. Hvis det vil være nød­ vendig å øke kapasiteten for at vi skal finne bedre løsnin­ ger på Gardermobanen, så vil dette bli gjort, og det vil bli sett i en helhetlig sammenheng med alle infrastrukturut­ fordringene knyttet til jernbanen rundt Oslo. S p ø r s m å l 1 4 Presidenten: Dette spørsmål, fra representanten Tor­ stein Rudihagen til kommunal­ og regionalministeren, vil bli besvart av sosialministeren som rette vedkommende. 16. okt. -- Ordinær spørretime 2002 203 Torstein Rudihagen (A): Allerede i utjamningsmel­ dinga, St.meld. nr. 50 for 1998­99, var problemstillingen med asylsøkere og andre som ikke kan få full pensjon i folketrygden på grunn av for kort botid i Norge, beskre­ vet. Her var det også forslag til tiltak for å rette opp den­ ne skjevheten. Regjeringen har ennå ikke fulgt dette opp. Sosialhjelpen blir et nødvendig varig tilskudd til livsopp­ hold. Kommunene får en økonomisk belastning. Hva vil Regjeringen nå gjøre for at de menneskene det gjelder, kan få pensjonsrettigheter? Statsråd Ingjerd Schou: Som påpekt i spørsmålet, vil personer med kort botid i Norge få liten eller ingen pensjon fra folketrygden. Det sikkerhetsnettet vi har i Norge i dag for disse tilfellene, er bare stønad til livsopp­ hold etter lov om sosial omsorg. Jeg er enig i at det er uheldig at denne gruppen ofte blir avhengig av varig so­ sialhjelp. Sosialhjelp er etter min mening best egnet som et midlertidig tiltak. Av denne grunn vurderer departementet å innføre en supplerende stønadsordning for eldre og uføre med liten eller ingen pensjon fra folketrygden. En slik ordning vil kunne sikre periodiske ytelser uten å måtte gå til sosial­ kontoret, samtidig som det kommunale sosialhjelpsappa­ ratet vil avlastes. Departementet arbeider således med saken og de ulike forhold knyttet til denne, og vil komme tilbake til Stor­ tinget med dette. Torstein Rudihagen (A): Takk for det. Det som sosialministeren no seier, er jo det som ulike statsrådar og departementsfolk har svara gjennom mange år. Dette er ei sak som kommunane har jobba for i ti års tid, og då utjamningsmeldinga kom i 1999, uttalte regje­ ringa at personar med stutt butid i Noreg bør få ekstra yting frå ei ny stønadsordning, med grunnlag i ei særlov. Det gjekk iallfall sosialkomiteens fleirtal inn for. Men tida er gått, og det er jo kommunane som får problema. Seinast i februar retta faktisk òg NRK Dagsrevyen søkje­ lyset mot dette, og då bekrefta statssekretær Kaldheim at dette var ei mangelfull ordning, og at ein skulle sjå nær­ are på dette fram mot statsbudsjettet for 2003. Eg har ein papirbunke som viser korrespondansen mellom Kommu­ nenes Sentralforbund og Kommunaldepartementet og Sosialdepartementet, og det same svaret har vore gitt, så no etterlyser eg handling i staden for utgreiing. Statsråd Ingjerd Schou: Departementet arbeider med saken, og det gjør vi grundig og skikkelig. Det er flere forhold som må utredes og også vurderes, bl.a. det som går på utforming av en supplerende stønadsordning i forhold til de eksisterende trygdeordningene. Det går også på forhold knyttet til eksport og eventuelt adgang til å ta med seg en slik ytelse ut av landet. Derfor arbeider vi med saken og vil også komme tilbake til Stortinget. Torstein Rudihagen (A): Ja, takk for det. Men eg trur eg vil utfordre sosialministeren på eit tidspunkt for når ho vil kome attende, for no begynner jo dette å spisse seg litt til, ikkje minst er det ein del kommunar som no vegrar seg for å ta imot nye asylsøkjarar. Mange av dei er over 67 år, og veldig mange vil iallfall ikkje få ei butid som gjer at dei får pensjonsrettar. Då må dei, som sosial­ ministeren sjølv seier, leve på sosialstønad som eit supp­ lement til den vesle trygda dei eventuelt får. Eg vil un­ derstreke at sosialstønad ikkje skal vere av varig karak­ ter, men her blir altså ein god del menneske tvinga til å leve på sosialstønad i ein 10--25 årsperiode. Ein ting er at dette er ei kommunal belasting, men eg synest det på ein måte er litt uverdig overfor dei menneska dette gjeld, at ein gjennom denne ordninga faktisk er med og deler opp til eit A­lag og eit B­lag. Så no må eg oppfordre sosial­ ministeren til å kome i mål med denne saka så fort råd er, for det er utilfredsstillande stadig å få svar om at dette er under utgreiing, og at saka skal kome til Stortinget. Vi var lova dette seinast i 2003­statsbudsjettet. Det er ikkje skjedd. Statsråd Ingjerd Schou: Jeg er i grunnen enig med representanten. Saken skal vi tilbake til Stortinget med, og jeg forstår også at representanten er utålmodig. Spørs­ målet ble jo, som det er vist til her, tatt opp i utjevnings­ meldingen som kom i 1999. Jeg skal også få minne re­ presentanten fra Arbeiderpartiet om at Stoltenberg­regje­ ringen gjennom sitt halvannet år ikke kom lenger i denne saken enn å varsle en utredning i Langtidsprogrammet 2002--2005. Det er veldig nødvendig å gjøre et skikkelig og or­ dentlig arbeid. Det er vi i gang med, og så vil Stortinget få en tilbakemelding. Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 1. S p ø r s m å l 1 Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Magnhild Meltveit Kleppa til finansministeren, vil bli be­ svart av kommunal­ og regionalministeren som rette ved­ kommende. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til kommunal­ og regionalministeren: «Mange kommunar brukar mykje tid og ressursar på å framskaffa eigedomsopplysningar, m.a. til eigedoms­ meklarar. Denne tenesta har kommunane etter gjeldande lovverk ikkje høve til å ta seg betalt for. I ei tid der kom­ munal økonomi er sterkt pressa, kan ei slik gratisteneste synast noko underleg. Vil statsråden ta initiativ for å endra forskriftene slik at kommunane kan få dekt dei faktiske utgiftene dei har med slike saker?» Statsråd Erna Solberg: Det følger av offentlighets­ loven at kommunene ikke har anledning til å kreve gebyr for utlevering av eiendomsopplysninger. Bakgrunnen for dette er hensynet til åpenhet i forvaltningen. Opplysnin­ ger om fast eiendom skal være fritt tilgjengelige, og da særlig for eieren og andre direkte berørte. 16. okt. -- Ordinær spørretime 2002 204 Ved forskrift til offentlighetsloven kan det allikevel vedtas at det kan tas gebyrer. Forskriften skal godkjennes av Justisdepartementet. Kommunal­ og regionaldeparte­ mentet vurderte i 2000 å forskriftsfeste en begrenset ad­ gang til å kreve gebyr, og et utkast ble i samråd med Jus­ tisdepartementet sendt på høring. Forskriften ble imidler­ tid ikke vedtatt, fordi departementet kom til at en slik for­ skrift kunne bryte med viktige hensyn til offentlighet. Kommunene ble i april 2001 orientert om dette resultatet. I høringsrunden påpekte Justisdepartementet at gebyr bare ville kunne kreves for direkte utgifter for kopiering. Arbeidsinnsats i kommunene kan ikke dekkes. Et gebyr vil derfor ikke kunne kreves for en vesentlig del av det som er de kommunale utgiftene med dette arbeidet, og sannsynligvis vil inntektene ved det neppe dekke kostna­ dene ved den enkelte handling, men kanskje være dyrere å drifte enn det man ville fått for den enkelte kopien av dokumentene. Offentlighetslovutvalget ble opprettet i desember 1999 og skal vurdere offentlighetsprinsippet i forvaltnin­ gen. Jeg mener det vil være mest hensiktsmessig å av­ vente utvalgets konklusjoner før spørsmålet om gebyr for kopiering og utlevering av opplysninger om fast eiendom eventuelt blir tatt opp igjen. Jeg har lyst til å understreke at når søkeren her påpe­ ker at eiendomsmeglerne skal få eiendomsopplysninger, er det som oftest på vegne av eierne som eventuelt skal selge sine boliger. Det er primært den gruppen som har vært for at det skal være åpenhet og tilgjengelighet knyt­ tet til disse opplysningene. Eiendomsmeglerne etterspør i sjelden grad eiendomsopplysninger hvis ikke de har opp­ drag på vegne av eierne. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er ei kjend sak at kommunane no slit med dei oppgåvene dei har, ut frå dei midlane som er til disposisjon. Kutt i tenester er i dag tema i alle lokalsamfunna, og skule og omsorg blir ram­ ma. Då synest det underleg at kommunane ikkje skal kunna ta betaling for tenester som dei påviser at dei både har stort arbeid med og i tillegg har dokumenterte utgif­ ter med. Det er òg slik at i det høyringsutkastet som var ute i kommunane, var det lista opp ei lang rekkje med dokument der departementet føreslo at ein kunne ta beta­ ling. Mitt spørsmål til statsråden er: Synest ikkje statsråden òg at det er underleg at dei ikkje kan ta seg betalt? Statsråd Erna Solberg: Det offentlige har en rolle når det gjelder å ha opplysninger lagret om folks eien­ domsforhold. I veldig stor grad er dette opplysninger som eiere betaler for i det øyeblikket man lagrer disse opplysningene, f.eks. gjennom relativt store gebyrer knyttet til tinglysning og gebyrer knyttet til transaksjoner av eiendommer. Jeg vil minne om at ved enhver eien­ domstransaksjon svares det i dag en dokumentavgift på 2,5 pst. av eiendomsverdien. Det er ikke slik at det of­ fentlige ikke får betalt for å lagre eller for eiendomsopp­ lysninger generelt sett. Som jeg nevnte i mitt svar, er eiendomsmeglerne på­ lagt å innhente en rekke opplysninger fra kommunen i forbindelse med salg av eiendom. Vi kan alltid diskutere hvem som burde hatt inntekter og om det er riktig eller ikke, men jeg tror det riktige tidspunktet for å foreta en fornyet vurdering -- siden den forrige regjeringen for knapt et år siden vedtok ikke å gå videre på dette spørs­ målet -- vil være når Offentlighetslovutvalget er ferdig med sin behandling. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Kommunalminis­ teren er kjend som ein statsråd med sterke meiningar når det er noko ho er for. Det synest då noko merkeleg at ein statsråd som er så oppteken av at kommunane skal redu­ sera sine utgifter, ikkje gir noko signal om høve for kom­ munane til å sikra seg meir inntekter i denne tida. Kom­ munane påviser både fleire timars arbeid og dokumenter­ te utgifter. Det minste ein iallfall kunne venta av kommunal­ og regionalministeren, var at ho når dette utvalet har kome noko lenger, kunne signalisera at ho vil stå for ei anna fordeling mellom stat og kommune enn det som er tilfel­ let no. Ho har sjølv vist vegen: dokumentavgifta. Eg hå­ par at ho følgjer det opp. Statsråd Erna Solberg: Jeg er enig med spørreren i at dette ikke bare må ses i lys av de kommunale utgifter som dekkes, men også i lys av hvor mye huseiere, hus­ kjøpere og folk som skal komme seg inn i boligmarkedet, faktisk skal betale av transaksjonskostnader i forhold til det å få seg en bolig. I dag er det en høy dokumentav­ giftsbetaling, det er tinglysning på alle dokumentene, og vi betaler også store gebyrer til eiendomsmeglerselska­ pene for å gjøre disse tjenestene. Der er det heldigvis blitt mer konkurranse de senere årene, slik at man bedre kan velge produkt. Men jeg er opptatt av at dette i så fall ikke er noe man bare kan analysere ut fra kommunenes behov for dekning av inntekter, men også ut fra hvilket valg av modeller man har i forhold til hvor mange flere utgifter vi skal be­ laste boligkjøpere og boligselgere med. For det er jo fak­ tisk slik at selv om spørreren stiller spørsmål om eien­ domsmeglernes innhenting, så er det en jobb de gjør på vegne av en selger. De utgiftene vil bli overbelastet og gjøre boligkjøp i Norge enda dyrere enn det er. Presidenten: Da går vi til spørsmål 15. S p ø r s m å l 1 5 Lena Jensen (SV): Jeg ønsker å stille følgende spørs­ mål til kommunal­ og regionalministeren: «Avisen Nordlys' oppslag 8. oktober 2002 viser at to eiere av ni asylmottak tok ut 7,7 mill. kr i utbytte av drif­ ten av mottakene. Mener statsråden at dette er en forsvarlig bruk av skat­ tebetalernes penger, og vil statsråden heller vurdere å sik­ re kvaliteten i mottakene fremfor å basere anbudspolitik­ 16. okt. -- Ordinær spørretime 2002 205 ken på «billigste» anbud, med slike konsekvenser som vi her har fått eksempler på i Troms og Finnmark?» Statsråd Erna Solberg: La meg først få lov å peke på at så lenge staten ikke driver mottakene sine selv, kan vi ikke velge om vi vil konkurranseutsette drift av mottak eller ikke. Gjennom EØS­avtalens regler om offentlige kjøp er vi pålagt å konkurranseutsette mottaksdrift. Til­ bud innhentes gjennom annonsering i et nærmere be­ stemt geografisk område, f.eks. innenfor et fylke eller et større område hvis det er nær en fylkesgrense. De tilbu­ dene som kommer inn, skal vurderes etter pris, kvalitet og andre forhold som er spesifisert i konkurransegrunn­ laget. Det er altså ikke bare det billigste anbud, det er også et kvalitetskrav spesifisert i det grunnlaget man har for konkurransen når man legger ut et anbud. Ved valg av leverandør skal det tas sikte på å komme frem til et mest mulig fordelaktig kjøp for staten. Derimot er det opp til staten å bestemme hva som skal kreves av standard og kvalitet. Vi vurderer derfor fortlø­ pende innholdet i driftsreglementet, som regulerer hvil­ ket tilbud som skal gis i mottak. Jeg vil presisere at det er viktig at vi hele tiden etterprøver om tilbudet faktisk er godt nok. Når dette er sagt, er det til enhver tid fastsatte krav til hvilken kvalitet tilbudet i mottaket skal ha. Det er UDI som kjøper av tjenester, som definerer kvaliteten på til­ budet. Hvis tilbudet som er kommet inn tilfredsstiller de kravene som er fastsatt, må UDI velge det billigste tilbu­ det. I neste omgang må UDI følge opp driftsoperatøren og påse at han faktisk leverer de tjenestene han har forplik­ tet seg til, og at kvaliteten er som beskrevet. Fordi krave­ ne til mottaksdrift er blitt tydeligere, gjør konkurranseut­ setting det lettere for UDI å etterprøve om de kravene man har stilt, faktisk innfris. Konkurranseutsetting av mottak innebærer at staten inngår kontrakt med den som kan levere et best mulig til­ bud til en best mulig pris. Fordi dette er kjøp og salg av tjenester, må vi akseptere at en selger faktisk har fortje­ neste. Det er faktisk heller ikke problematisk for meg så lenge tilbudet som gis i mottak, tilfredsstiller de krav som stilles, og så lenge vi kan oppleve, som vi gjør på mottakssiden, at vi har en langt bedre utvikling når det gjelder prisen der, enn det den generelle prisstigningen de senere årene tilsier. Vi får altså mer for pengene på mottaksdriften enn det man fikk tidligere, nettopp gjen­ nom å ha brukt anbud. Avslutningsvis vil jeg nevne at vi nå arbeider med en større grad av differensiering av mottaksapparatet. I tiden fremover kan det være aktuelt å kreve bedre kvalitet i forbindelse med noen avtaler som gjelder en form for kompetansemottak, som har mer varige og bedre kon­ trakter enn det som er tilfellet i dag, og samtidig legge listen noe lavere for andre avtaler, som et ledd i den dif­ ferensieringen av mottaksapparatet vi har, hvor vi nær­ mere søker å gi et tilbud som passer til vårt behov for å gi et godt tilbud, men også for å gi et tilbud som ikke virker ekstra tiltrekkende på grunnløse asylsøkere. Lena Jensen (SV): Jeg takker for svaret. Men er det ikke statsrådens politikk at et mottak må plasseres som et viktig ledd i integreringsarbeidet, at man har en langsik­ tig tenkning både når det gjelder kompetanse og integre­ ring? Det dreier seg her om at to eiere av ni asylmottak tok ut 7,7 mill. kr i skattefritt utbytte. Mitt spørsmål går på kvalitetskravene som statsråden stiller til disse mottak­ ene. Er det ikke slik at det ikke er småpenger det er snakk om? Og selv om statsråden argumenterer med at man har fått et bedre tilbud og flere mottak for mindre penger, og at man dermed har fått kvalitet ut av pengene, hvordan kan hun hevde at dette er riktig? Statsråd Erna Solberg: Jeg vil få lov å rette opp en misforståelse. Det finnes ikke noe som heter «skattefritt utbytte» i Norge. Det betales 28 pst. skatt på all kapital­ avkastning i Norge, også utbytte, i de selskapene som produserer her. For det andre er det altså slik at vi stiller kvalitetskrav ved etableringen av mottak. Vi differensierer mellom uli­ ke typer mottak, deretter legger vi det ut på anbud. Så skal man tilfredsstille kvalitetskravene, og UDI skal et­ terprøve at kvalitetskravene er tilfredsstilt. Så blir det alt­ så konkurranse mellom de selskapene som leverer. Grun­ nen til at de kan levere forskjeller i kvalitet, kan f.eks. være at noen har eiendomslokaliteter som er billigere enn det andre har. Det skyldes ikke bare typen hus, altså at det er lavere kvalitet på husene, men det kan faktisk være at bygningene er eldre, at de er avskrevet, at man faktisk har kostnader som gjør at man legger inn lavere eien­ domskostnader. Det betyr ikke at spørsmålet om å ha ut­ bytte i et slikt selskap, bare er et spørsmål om kvaliteten på det tilbudet som leveres. Det kan like gjerne være at man har en billigere drift som ikke f.eks. dreier seg om personalet. Lena Jensen (SV): Jeg takker for svaret. Mitt spørsmål er da: Mener statsråden -- jeg vil gjenta det jeg tok opp i starten -- at 7,7 mill. kr i utbytte på ni mottak er en god politikk når det gjelder mottakene man har i Norge? Mitt neste spørsmål til statsråden er: Ser statsråden mottakene som et viktig ledd i integreringsarbeidet og den langsiktige tenkningen omkring integreringspolitikk? Statsråd Erna Solberg: Noen mottak er en viktig del av integreringsarbeidet -- ikke alle. Når vi nå har et diffe­ rensiert mottakstilbud, er det fordi man ikke skal starte på en integreringsfase når man har åpenbart grunnløse søknader, og altså raskest mulig skal behandles og retur­ neres. Derfor går det ikke an å si generelt at mottak i Norge skal være basert på integrering. Det har vi altså endret som struktur, fordi asylsøkernes bakgrunn og sannsynlighet for å bli har endret seg de senere årene. Noen mottak skal være en god start på integreringsar­ beidet fremover. Men det henger ikke sammen med hvor mye penger de som driver mottakene, tjener på det. Det er bare SV som kan tenke på den måten at fordi noen tje­ 16. okt. -- Referat 2002 206 ner penger på å drive noe, må kvaliteten være dårlig. Jeg mener derimot at det er helt ulike driftsmuligheter som gjør at man kan tjene penger eller ikke tjene penger. For eksempel er det billigere i en del distrikter, fordi alterna­ tivkostnaden på eiendom er lavere. Det gjør at noen mot­ tak i distriktene vil ha lavere leiekostnader, som altså gjør at de kan komme ut med et lavere anbud og likevel tjene penger. Det synes jeg er positivt i distriktspolitisk øyemed. Derfor vil det også være noen som tjener penger i den prosessen, og det er nødvendig for at noen skal stil­ le opp. Presidenten: Sak nr. 3 er dermed ferdigbehandlet. S a k n r . 4 Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Møtet hevet kl. 13.05.