Forhandlinger i Stortinget nr. 11 15. okt. -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Eleonore Bjartveit S 2002--2003 2002 151 Møte tirsdag den 15. oktober kl. 10 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 3): 1. Innstilling fra arbeidsordningskomiteen om fordeling til komiteene av de enkelte kapitlene og utkast til romertallsvedtak i forslaget til statsbudsjett for 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002­2003) (Innst. S. nr. 1 (2002­2003)) 2. Interpellasjon fra representanten Øystein Djupedal til finansministeren: «Omleggingen av pengepolitikken har medført at Norges Bank -- NB -- er gitt et mandat der de skal sty­ re etter en prisvekst på om lag 2,5 pst. på to års sikt. Dette medførte at NB satte opp renta med 0,5 pst., som igjen medførte at kronekursen steg. I mandatet er også stabilisering av sysselsetting og produksjon vektlagt. Beslutningen fra NB er sterkt kritisert, blant annet fordi den sterke krona medfører store proble­ mer for eksportindustrien. Endringen av mandatet har slått uheldig ut, blant annet fordi den tolkes orto­ dokst. Spørsmålet er om ikke et mandat med større sammenheng mellom finans­ og pengepolitikk hadde fungert bedre. Mener statsråden at mandatet hadde gitt rom for en annen vurdering enn den NB tok, vil statsråden ta ini­ tiativ til en gjennomgang av mandatet for å sikre større stabilitet og forutsigbarhet i pengepolitikken, og kan statsråden se for seg en situasjon der kravet om stabi­ litet går foran kravet om prisvekst på to års sikt?» 3. Referat Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Eleonore Bjartveit Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant Eleonore Bjartveit er død, 78 år gammel. Eleonore Bjartveit ble født 11. juli 1924 i Alta i Finnmark. I 1951 var hun ferdig utdannet lege. Samme år giftet hun seg med sin Kjell. Som lege arbeidet hun flere steder, og kombinerte det­ te med å få fire barn. Hun hadde spesialutdanning både i attføringsmedisin og i geriatri. Bjartveit har bl.a. arbeidet ved Gaustad sykehus, Lan­ deskogen sanatorium og Kongsberg sykehus. Etter dette begynte hun å arbeide ved Statens attføringsinstitutt, hvor hun fra 1960 også var overlege. Fra 1962 arbeidet hun som assisterende overlege ved Oslo Helseråd. Eleonore Bjartveit har hatt en rekke tillitsverv både i det offentlige og i det frivillige Norge. Hun har bl.a. vært leder i Furuset menighetsråd og vararepresentant i Sta­ tens friluftsråd. Med Eleonore Bjartveits bortgang er også en lang og variert politisk arbeidsdag avsluttet. Hennes politiske en­ gasjement begynte midt på 1970­tallet, først som med­ lem av sosialutvalget i Oslo kommune fra 1976. I 1980 ble hun medlem av Oslo bystyre, og fra 1986 var hun kommunalråd i Oslo. I 1981 ble hun vararepresentant for Oslo på Stortin­ get. Hun møtte som representant for Kåre Kristiansen mens han var statsråd i Willoch­regjeringen. I 1989 ble hun valgt som fast representant for Oslo. Som stortings­ representant var hun visepresident i Odelstinget, og hun representerte Kristelig Folkeparti i sosialkomiteen, jus­ tiskomiteen og kommunalkomiteen. Da Syse­regjeringen ble dannet, ble Eleonore Bjar­ tveit statsråd, først i Kultur­ og vitenskapsdepartementet, deretter i Kirke­ og kulturdepartementet. Ved valget i 1993 stilte hun ikke til gjenvalg, men fortsatte å gjøre en innsats i forskjellige komiteer og ut­ valg, bl.a. i Kristelig Folkepartis kontrollkomite. Eleonore Bjartveit klarte å kombinere det å være vilje­ sterk med en personlig beskjedenhet som man ikke så ofte møter. Man var aldri i tvil om hva hun mente, men hun hadde ikke noe behov for å framheve sin egen per­ son. Hun var vennlig og imøtekommende mot medrepre­ sentanter og kolleger, selv om man også kunne merke en viss skyhet hos henne. Eleonore Bjartveit var en ressurs­ sterk og grundig politiker. Med sine 78 år fikk hun et variert og spennende liv, der det var plass til både familie, yrkesliv og politiske oppgaver. Med Eleonore Bjartveits bortgang er en lang og variert politisk arbeidsdag avsluttet. Eleonore var et godt menneske. Vi minnes Eleonore Bjartveit med dyp respekt og takknemlighet og lyser fred over hennes minne. Representantene påhørte stående presidentens minne­ tale. Presidenten: Representantene Åse Wisløff Nilssen, Olav Akselsen, Haakon Blankenborg og Per Erik Monsen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger fire permisjonssøknader: -- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykepermi­ sjon for representanten Arne Sortevik fra og med 15. oktober og inntil videre -- fra representanten André Kvakkestad om permisjon i dagene 15. og 16. oktober for å delta i en konferanse om stabilitetspakten i regi av Europarådet i Albania -- fra representantene Einar Holstad og Ågot Valle om permisjon i tiden fra og med 15. oktober til og med 17. oktober, begge for å delta i parlamentarikerkonfe­ ranse om korrupsjon i Ottawa Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknadene behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden. For Akerhus fylke: Eldbjørg Lundby og Harald Espe­ lund For Hordaland fylke: Jon Koløy og Ragna Flotve Presidenten: Eldbjørg Lundby, Harald Espelund, Jon Koløy og Ragna Flotve er til stede og vil ta sete. 11 15. okt. -- Interp. fra repr. Djupedal om omlegging av pengepolitikken 2002 152 S t a t s r å d P e r ­ K r i s t i a n F o s s over­ brakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat). Presidenten: Representanten Marit Arnstad vil frem­ sette et privat forslag. Marit Arnstad (Sp): På vegne av Inger S. Enger, Odd Roger Enoksen og meg sjøl vil jeg få lov å framsette forslag om å etablere en sentral for miljøovervåkning nær Snøhvit­feltet. Presidenten: Grethe Fossli vil fremsette et privat for­ slag. Grethe Fossli (A): På vegne av representantene Olav Akselsen, Sylvia Brustad, Marit Arnstad, Åslaug Haga, Inger S. Enger, Siri Hall Arnøy, Heidi Sørensen, Inge Ryan og meg selv vil jeg fremsette forslag om tiltak for å legge til rette for økt bruk av nullutslippsbiler i Norge. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 Innstilling fra arbeidsordningskomiteen om forde­ ling til komiteene av de enkelte kapitlene og utkast til ro­ mertallsvedtak i forslaget til statsbudsjett for 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002­2003) (Innst. S. nr. 1 (2002­2003)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 159) S a k n r . 2 Interpellasjon fra representanten Øystein Djupedal til finansministeren: «Omleggingen av pengepolitikken har medført at Norges Bank -- NB -- er gitt et mandat der de skal styre etter en prisvekst på om lag 2,5 pst. på to års sikt. Dette medførte at NB satte opp renta med 0,5 pst., som igjen medførte at kronekursen steg. I mandatet er også stabili­ sering av sysselsetting og produksjon vektlagt. Beslutnin­ gen fra NB er sterkt kritisert, blant annet fordi den sterke krona medfører store problemer for eksportindustrien. Endringen av mandatet har slått uheldig ut, blant annet fordi den tolkes ortodokst. Spørsmålet er om ikke et man­ dat med større sammenheng mellom finans­ og penge­ politikk hadde fungert bedre. Mener statsråden at mandatet hadde gitt rom for en annen vurdering enn den NB tok, vil statsråden ta initiativ til en gjennomgang av mandatet for å sikre større stabili­ tet og forutsigbarhet i pengepolitikken, og kan statsråden se for seg en situasjon der kravet om stabilitet går foran kravet om prisvekst på to års sikt?» Øystein Djupedal (SV): I 1 ½ år har Norges Bank styrt pengepolitikken etter sitt nye mandat. Det nye man­ datet var et totalt skifte av fokus, ved at det gamle fast­ kursregimet ble avløst av et mandat som satte lav infla­ sjon øverst. Før regjeringen Stoltenberg foreslo dette, var det bare Fremskrittspartiet i Stortinget som hadde tatt til orde for en tilsvarende omlegging. Endringen medførte også større uavhengighet for Norges Bank, en uavhen­ gighet de de facto hadde praktisert en periode under den nye sentralbanksjefen. I mandatet av mai 2001 får ban­ ken det øverste ansvaret for pengepolitikken, inspirert av tilsvarende omlegginger av pengepolitikken i mange land gjennom de siste år. Det betyr at det i dag er Norges Bank som fastsetter renten helt uavhengig av hva Finans­ departementet for øvrig måtte mene om saken. Eller som det står i mandatet: «Norges Bank forestår den operative gjennomførin­ gen av pengepolitikken.» I mandatet heter det videre at pengepolitikken skal stabilisere kronens nasjonale og internasjonale verdi og understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Dette skal gjø­ res ved å rette seg inn mot en lav og stabil inflasjon der målet er en årsvekst i konsumprisene på «over tid nær 2,5 pst.». Det nye systemet har åpenbare svakheter, som gjen­ nom det første året har blitt meget tydelig. Jeg skal kort ta for meg tre av disse svakhetene. Oppsummert kan kri­ tikken uttrykkes slik: upresist, udemokratisk og med manglende helhetsvurdering. Den første svakheten er at justering av renten er et lite treffsikkert virkemiddel om presset i økonomien er høyt. Det ser en godt i disse tider da det er press i noen sektorer, mens andre sliter med stigende arbeidsledig­ het. Et generelt rentevåpen rammer alle likt, uavhengig av om det er press eller ledighet i den enkelte sektor. Det rammer enkeltmennesker, næringsliv og ikke minst kommuner. Store deler av norsk økonomisk liv dreier seg om hjemmemarkedet der presset for tiden er høyt, mens de som i dag sliter, er de som er i eksport­ relatert virksomhet. Her rammer høy rente dobbelt ved at renten i seg selv er en vesentlig belastning, og ved at høy rente styrker kronens verdi. Dette er det eksport­ industrien som merker. En ensidig vektlegging av in­ flasjon gir dermed helt ulike utslag i ulike deler av økonomien. Kronens verdi har styrket seg med mer enn 10 pst. si­ den nyttår, som er en betydelig ekstrabelastning. Det er vanskelig å kompensere denne ekstrabelastningen for priser i internasjonale markeder. Finansministerens partifelle i sentralstyret i Høyre, Jens Petter Ekornes, fra møbelfabrikken med samme navn, sier det slik i Dagbladet den 21. august i år: «Sett ned renta, stopp blodbadet.» Han ønsker at andre kriterier enn inflasjon skal vekt­ legges ved utforming av pengepolitikken. Han sier vide­ re: «Norges Banks pengepolitikk får tragiske konse­ kvenser for industrien og for distriktene. Den har gjort den norske krona til en spekulasjonsvaluta. Den høye kronekursen resulterer i et blodbad som vi umulig kan være tjent med.» 15. okt. -- Interp. fra repr. Djupedal om omlegging av pengepolitikken 2002 153 Alternativet til en generell rentehevelse er å stramme inn gjennom finanspolitikken der presset er stort -- noe Regjeringen velger ikke å gjøre. Tvert imot strammer den inn, men ikke nødvendigvis der presset er stort. Den strammer inn i fellesforbruket i kommunene, og den strammer inn for dem som har minst. Den andre åpenbare svakheten ved dagens system er at det ikke tar hensyn til hva politikerne måtte mene. Gitt en situasjon med høy arbeidsledighet der det kunne vært riktig å stimulere økonomien, vil Norges Bank ha mandat til å overprøve beslutninger ved å sette opp renten. Syste­ met som er etablert, er med andre ord frikoplet fra det po­ litiske systemet og derved i sin natur udemokratisk. Det betyr at finansministeren er øverste ansvarlig bare for fi­ nanspolitikken, ikke for pengepolitikken. Det betyr at den økonomiske politikken ikke nødvendigvis trenger å henge sammen og trekke i samme retning. Norges Bank kan fremstå som en motspiller, og ikke som en medspil­ ler. Dette er åpenbart uheldig. At styret i Norges Bank skal ha større makt enn dem som f.eks. sitter i denne sal, er pr. definisjon svært vanskelig å forstå. Den tredje åpenbare svakheten, og det som kanskje er mest omdiskutert, er at man til enhver tid må stole på det skjønn som banken utøver. Dette skjønnet er omfattet av berettiget kritikk. I mandatet står det eksplisitt at det skal understøtte produksjon og sysselsetting. Dette er åpen­ bart noe banken ikke har lagt avgjørende vekt på. I en tid med stigende arbeidsledighet og utflagging av industri­ produksjon virker det som om denne delen av mandatet overhodet ikke er en del av virkelighetsbildet. Norges Bank velger å tolke mandatet ortodokst og med lite smi­ dighet. Da renten ble satt opp på forsommeren, var be­ grunnelsen at inflasjonen på to års sikt ville bli høyere enn 2,5 pst., men ikke veldig mye -- banken selv antydet 2,75 pst. Med andre ord valgte sentralbanken en bokstav­ tro forståelse av mandatet. Og det spesielle er: Dette er ikke i tråd med det som er Finansdepartementets uttalte politikk på området. I revidert nasjonalbudsjett for i år skriver Finansde­ partementet: «Det forventes at konsumprisveksten som en ho­ vedregel vil ligge innenfor et intervall på +/-- 1 prosent­ poeng rundt målet for prisstigningen.» Eller sagt på en annen måte mener Finansdepartemen­ tet at det er naturlig å tolke mandatet innenfor en margin på inflasjonen fra 1,5 pst. til 3,5 pst. Banken velger med andre ord å se bort fra det som er Finansdepartementets anbefaling, og ensidig vektlegge en ortodoks forståelse av mandatet. Dette er meget uheldig, og det merker alle landets låntakere, og ikke minst merker eksportindustrien dette sterkt. Det heter videre i mandatets første setning at målet med pengepolitikken er en stabil valuta nasjonalt og in­ ternasjonalt. Dette kan definitivt ikke være noe som ban­ ken har vektlagt, når valutaen har styrket seg med mer enn 10 pst. siden nyttår, men dette er hele hensikten og formålet med forskriften om pengepolitikken. Det er kanskje dette som er mest alvorlig -- å vektleg­ ge én faktor så sterkt på bekostning av alle andre forhold i økonomien. Da går det riktig galt. Ensidig å skylde på manglende innstramminger eller skylde på et kostbart lønnsoppgjør og dermed si at inflasjonen ikke ville gått ned uten generell innstramming i økonomien, er uriktig. Det er ingen hemmelighet at SV mener at mandatet og tolkningen som er gjort av Norges Bank, er galt. Jeg vil tro at flere nå ser åpenbare svakheter ved det systemet som er etablert for et lite land med en egen valuta. Der må helheten i økonomien til syvende og sist være det som er det viktigste, at de ulike sektorene i økonomien trekker i samme retning. Mandatet gir større rom for fleksibilitet i tolkningen enn det sentralbanken så langt har praktisert. Det er f.eks. paradoksalt at hadde Statistisk sentralbyrås prognoser blitt lagt til grunn, hadde det ikke vært grunnlag for å heve renten i juni, slik som Norges Bank gjorde. Det vi­ ser at det er en stor grad av skjønnsutøvelse og tilfeldig­ heter som avgjør så viktige spørsmål for Kongeriket. En gjennomgang av mandatet og tolkningen hadde dermed vært hensiktsmessig. For det er ikke slik som enkelte li­ ker å tro, at en debatt om så sentrale spørsmål i seg selv er skadelig. Tvert imot er det en forutsetning for langsik­ tighet og forutsigbarhet i pengepolitikken at kursen juste­ res hvis det er åpenbart at kursen er feilaktig. Etter mitt skjønn har virkeligheten innhentet Norges Bank, og det er vårt ansvar som politikere å justere kursen slik at den blir mer i forhold til virkeligheten. Det betyr at man må vektlegge forhold som allerede står i mandatet --arbeids­ ledighet, produksjon og valutaens styrke. Det er dette som er min utfordring til finansministeren. Ser han disse problemene, og hva har han i så fall tenkt å gjøre? Hva mener han det er riktig å gjøre? Å tape titusenvis av in­ dustriarbeidsplasser på grunn av politisk ideologi og prinsipprytteri kan umulig være riktig. Departementet har i revidert nasjonalbudsjett vektlagt at tolkningen av mandatet skal forstås dit hen at det skal være innenfor en svingning på pluss/minus 1 pst. Det er slik de fleste sentralbanker som har tilsvarende mandat, altså tilsvarende system med inflasjonsmål, tolker sine mandater. De har med andre ord et slingringsmonn, og de har et betydelig rom for skjønnsutøvelse ved at denne regelen ikke skal forstås mekanisk. I en situasjon med stor internasjonal usikkerhet og tegn til stigende arbeidsledighet nasjonalt vil det være viktig at sentralbanken forstår og respekterer de signal som storting og regjering gir. Finansdepartementet er -- selv om forskriften ikke er dit hen -- øverste ansvarlige for økonomisk politikk i Norge. Slik bør det være. Men mandatet trekker i motsatt retning. Derfor ber jeg finans­ ministeren gi et klart signal. Jeg ber finansministeren be­ krefte at det som står i revidert nasjonalbudsjett om for­ ståelsen av slingringsmonnet for inflasjonen, er finans­ ministerens og Regjeringens syn, og at Norges Bank skal legge dette til grunn for utøvelsen av pengepolitikken. Statsråd Per­Kristian Foss: I St.meld. nr. 29 for 2000­2001 ble det trukket opp nye retningslinjer for pen­ gepolitikken. Stortinget sluttet seg til disse. Bakgrunnen for omleggingen var at Norge nå er i en periode da bud­ 15. okt. -- Interp. fra repr. Djupedal om omlegging av pengepolitikken 2002 154 sjettpolitikken skal tilpasses en gradvis og oppretthold­ bar økning i bruken av petroleumsinntektene i norsk øko­ nomi. I denne situasjonen var det behov for en klar for­ ankring av pengepolitikkens rolle i å støtte opp om en stabil økonomisk utvikling. Nye retningslinjer for penge­ politikken ble fastsatt i forskrift ved kronprinsregentens resolusjon av 29. mars 2001. I tråd med forskriften skal pengepolitikken sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Norges Banks operative gjennom­ føring av pengepolitikken skal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. Det forventes at konsumprisveksten som en hovedregel vil ligge innen­ for et intervall på pluss/minus 1 prosentpoeng rundt må­ let for prisstigningen. I St.meld. nr. 29 står det videre at Norges Banks rente­ setting skal være fremoverskuende og ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslag og vurderinger. Den skal ta hensyn til at det kan ta tid før politikkendringer får effekt, og den bør se bort fra for­ styrrelser av midlertidig karakter som ikke vurderes å på­ virke den underliggende pris­ og kostnadsveksten. Av­ gjørende for den underliggende prisstigningen er utvik­ lingen i bl.a. produksjon og sysselsetting. Retningslinjene for pengepolitikken av 29. mars i fjor innebærer at pengepolitikken har fått en klar rolle i å sta­ bilisere den økonomiske utviklingen. Lav og stabil infla­ sjon er viktig for å sikre stabilitet i produksjon og syssel­ setting og vil også bidra til stabilitet i valutakursen over tid. Pengepolitikken skal ikke innrettes mot å søke å stabi­ lisere den til enhver tid løpende konsumprisutviklingen. Et slikt regime ville kunne innebære hyppigere rente­ endringer og en mer uforutsigbar pengepolitikk. For hyp­ pige renteendringer vil kunne medføre en mer ujevn ut­ vikling i produksjon og sysselsetting. Når pengepolitik­ ken skal være fremoverskuende, der en fokuserer på de underliggende økonomiske forhold, søker en å unngå sli­ ke problemer. Samtidig vil pengepolitikken kunne reage­ re forholdsvis raskt på forhold som påvirker utsiktene for den underliggende inflasjonen. I Norge har pengepolitikken tidligere vært rettet inn mot å holde en fast eller stabil valutakurs. Erfaringer har vist at det er vanskelig å finstyre valutakursen. I utøvel­ sen av pengepolitikken fokuserte Norges Bank på de grunnleggende forutsetningene for en stabil valutakurs, herunder inflasjonsutsiktene og konjunktursituasjonen. I St.meld. nr. 29 står det at de nye retningslinjene i seg selv ikke bør innebære en vesentlig annerledes innret­ ning av de pengepolitiske virkemidlene. De nye retnings­ linjene representerer således en klargjøring av pengepoli­ tikkens rolle. Norges Bank reduserte styringsrenten én gang i 2001, med 0,5 prosentpoeng den 12. desember, ned til 6,5 pst. Rentereduksjonen fra desember i fjor ble reversert på hovedstyremøte 3. juli i år. Industriens effektive kronekurs, den såkalte konkur­ ransekursindeksen, styrket seg med 4 pst. gjennom 2001, og så langt i år har kronekursen styrket seg effektivt med ytterligere rundt 9,5 pst. Dette er forholdsvis store beve­ gelser sammenlignet med utviklingen gjennom store de­ ler av 1990­tallet. Kronekursen var imidlertid da langt mer stabil enn valutakursen til andre små og åpne økono­ mier. Svingningene en har sett den siste tiden, skiller seg ikke ut i forhold til hva andre sammenlignbare økonomi­ er har opplevd. Styrkingen av kronekursen kan reflektere at norsk økonomi vurderes som sterk sammenlignet med situasjo­ nen i andre land. Kapasitetsutnyttingen i norsk økonomi er høy, ledigheten er lav, og oljeinntektene gir store over­ skudd i utenriksøkonomien og på statsbudsjettet. Gjen­ nom Petroleumsfondet blir en stor del av oljeinntektene plassert i utlandet. Dette er avgjørende for å hindre at svingninger i oljeinntektene slår direkte ut i kronekursen. Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon og etterspørsel. Gjennom handlingsregelen har budsjettpoli­ tikken fått en mellomlangsiktig forankring. Handlingsre­ gelen innebærer en forsiktig og gradvis innfasing av pe­ troleumsinntektene, slik at nødvendige omstillinger kan skje gradvis over flere år. Inflasjonsmålet for pengepoli­ tikken medfører at forventet gjennomsnittlig prisstigning vil være noe høyere enn hos våre handelspartnere, noe som over tid bidrar til å dempe presset på kronekursen. Retningslinjene for den økonomiske politikken er ny­ lig vedtatt av Stortinget. Regjeringen ser ingen grunn til å foreslå endringer i mandatet for pengepolitikken. Den operative gjennomføringen av pengepolitikken er, innen­ for retningslinjene, Norges Banks ansvar. I St.meld. nr. 29 står det: «De nye retningslinjene for pengepolitikken med­ fører at Norges Bank skal utøve et saklig, avgrenset skjønn innenfor sitt mandat.» Dette gjør Norges Bank i dag. Det er i dag stor grad av tillit til pengepolitikken i finansmarkedene. For å opp­ rettholde denne tilliten er det helt avgjørende at rollefor­ delingen mellom politikere og sentralbanken videreføres. Norges Bank er ansvarlig for utøvelsen av pengepolitik­ ken, og det er uaktuelt for meg å gripe inn overfor denne. Jeg er heller ikke enig med representanten Djupedal i at pengepolitikken er uforutsigbar. Regjeringen har nylig lagt frem et statsbudsjett for 2003. Budsjettet følger handlingsregelen for budsjett­ politikken som sikrer en jevn og forsvarlig innfasing av oljeinntekter i økonomien. Budsjettet er stramt og godt tilpasset situasjonen i økonomien. Et mer ekspan­ sivt budsjett vil undergrave troverdigheten til budsjett­ politikken. En slik politikk vil legge et ekstra press på pengepolitikken, noe som kan bidra til høyere rente og en ytterligere styrking av kronekursen. Dette vil for­ verre arbeidsvilkårene også for konkurranseutsatt næ­ ringsliv. Øystein Djupedal (SV): Finansministerens svar på interpellasjonen var vel omtrent som man kunne forven­ te. Men jeg er glad for to presiseringer han gjorde, og som jeg antar at Norges Bank merker seg. 15. okt. -- Interp. fra repr. Djupedal om omlegging av pengepolitikken 2002 155 Det ene er at det er viktig at finans­ og pengepolitikk virker sammen, som statsråden sa. Dette er et avgjørende poeng. For en liten, åpen økonomi med egen valuta er det helt avgjørende at man spiller på lag, og ikke spiller mot hverandre. Slik situasjonen har vært gjennom en periode, kan det virke som om Norges Bank har valgt å ta en overdommerrolle i den økonomiske politikken, og dette har vært uheldig. Det andre er at finansministeren klart fastslår at det som står i revidert nasjonalbudsjett, er å forstå som pluss/ minus 1 pst. Det betyr at den ortodokse, mekaniske for­ ståelsen av hvordan dette inflasjonsmålet skal forstås av Norges Bank, er uriktig. Det betyr at når man legger en toårsprognose til grunn som ligger ørlite grann over det som er 2,5 pst., så er dette en forståelse som Norges Bank velger, men som ikke nødvendigvis er i tråd med det som har vært Stortingets og Regjeringens mening. I den situasjonen vi nå har, er jeg enig med finansmi­ nisteren i at det er helt avgjørende at vi får et rentenivå som går nedover. Den norske kronen er sterk, av mange ulike grunner. Norsk økonomi generelt er sterk. Og når man kan få en betydelig gevinst av å investere i norsk va­ luta til fordel for å investere f.eks. i aksjer i et urolig ak­ sjemarked, er det klart at mange velger en trygg nødhavn i norske kroner. Dette er et problem for norsk økonomi, ved at det gjør norsk industri konkurranseudyktig over tid. Det er mange forhold som skulle tilsi at Norges Bank burde ha satt ned renten, og det burde den ha gjort allere­ de på et tidligere tidspunkt. Grunnene til det er flere. Ar­ beidsledigheten i Norge er svakt stigende, eksportindus­ trien selv melder om betydelige problem, den sterke kro­ nen og den sterke renten gjør at man sliter mer enn godt er. Vi ser nå av byråets rapporter at konsumet i Norge av­ tar. Det betyr at det private konsumet er flatet ut. Det i seg selv er et godt argument for at renten burde ha gått ned. Det tredje momentet, som vi dessverre som forbruke­ re har sett liten gevinst av, er at med en sterk valuta skul­ le vi pr. definisjon ha importert lavere prisstigning enn den vi har. Her er det noen som spiser av lasset på veien, for det betyr at alle varer og tjenester kjøpt i utlandet skulle med vår sterke valuta ha medført at vi importerte lavere prisstigning. Her er det noen som spiser av lasset, som gjør at denne gevinsten ikke har kommet til norsk økonomi, hvilket den åpenbart burde. Dette var forhold som talte i motsatt retning. Jeg håper at det gjennom denne klargjørende interpel­ lasjonen og finansministerens vektlegging av disse to forhold nå er gitt et signal til Norges Bank som betyr at det i pengepolitikken i fremtid utøves mindre mekanikk og mer praktisk skjønn av dette, hvilket jo også har vært finansministerens og Stortingets mening. Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg setter pris på det siste innlegget til interpellanten, for det vitner kanskje om at pengepolitikken har en bredere forankring enn det Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 for 2000­2001 i seg selv kunne tyde på. Jeg tror interpellanten har rett i at det er særlig kreven­ de for et lite land å føre en selvstendig pengepolitikk i en økonomi der vi jo ser tendenser til at andre land slutter seg sammen i pengeunioner. Kanskje er det nå, utover Storbritannia i forhold til euro­området, først og fremst Sveits og Norge som fører en selvstendig pengepolitikk uten tilknytning til unioner, og det er særlig krevende. Da er det også krevende at man holder stabilitet i politikk og i pengepolitikk, og at dette føres på en måte som marke­ det forstår. Det er min oppfatning at Norges Bank har gjort det på en utmerket måte, og at finansmarkedet har oppfattet det på en tilsvarende måte. For ordens skyld må jeg si at jeg deler ingen av de ka­ rakteristikker som interpellanten gav i sitt første innlegg av Norges Banks oppfattelse av mandatet, verken «orto­ dokst», «bokstavtro» eller et utrykk for, som det het, «politisk ideologi» og prinsipprytteri. Det er Norges Bank som skal vurdere når virkemidde­ let renteendring skal tas i bruk, ut fra de prognoser den selv lager. Jeg må nok erkjenne at det å bruke rentevirke­ middelet kan være vanskelig på to års sikt. Det er sikkert ulike oppfatninger om hvor tidlig et virkemiddel bør set­ tes inn for å unngå at utviklingen skjer i gal retning i for­ hold til mandatet, altså går vesentlig over f.eks. anslaget for inflasjonen. Norges Bank har vel over tid vist seg å ha en betydelig kompetanse på å gi gode prognoser. I sis­ te renteendring begrunnet Norges Bank sin beslutning med en særlig henvisning til nylig foretatte lønnsoppgjør i inneværende år og faren for ytterligere lønnsvekst i åre­ ne som kommer. Jeg legger en viss vekt på at Norges Banks kompetan­ se i å gi prognoser for lønnsutvikling har vist seg meget god, faktisk bedre enn de fleste andre som gir prognoser for slikt. Så jeg deler ikke interpellantens bekymring for at Norges Bank overdriver frykten i så måte. Hill­Marta Solberg (A): Styrket kronekurs og høy rente er uten tvil en stor utfordring for norsk økonomi, og i særdeleshet for den eksportrettede industrien vår. Det får vi daglig oppleve resultatene av gjennom at arbeids­ plasser går tapt innenfor spesielt eksportrettet sektor. Derfor er det også svært viktig at den økonomiske poli­ tikken samlet bidrar til at vi får oppleve rentenedgang i tiden framover. Da Stortinget behandlet og vedtok nye retningslinjer for pengepolitikken, understreket flertallet den gangen sterkt at finans­, penge­, struktur­ og inntektspolitikken skulle «virke sammen for å nå målet om stabile ramme­ vilkår for næringslivet og en sunn økonomisk utvikling». Og det samme flertallet understreket videre at finanspoli­ tikken skulle «brukes aktivt for å utjevne svingningene i økonomien og for å virke konjunkturstabiliserende». Jeg nevner også at interpellantens parti inngikk ikke den gang i det flertallet, men stod ved siden av og var ikke enig med flertallet i Stortinget i omleggingen av ret­ ningslinjer for den økonomiske politikken. Det var som kjent regjeringen Stoltenberg som frem­ met saken om endringer av retningslinjene for den øko­ nomiske politikken. Formålet var, som det også er sagt 15. okt. -- Interp. fra repr. Djupedal om omlegging av pengepolitikken 2002 156 fra finansministerens side, bl.a. å sikre en forsvarlig inn­ fasing av oljeinntektene i norsk økonomi, og innebar der­ ved også en klargjøring av pengepolitikkens rolle i øko­ nomien. Jeg vil sterkt igjen understreke det som Arbeiderpar­ tiet vektla ved behandlingen da retningslinjene ble en­ dret, at budsjettpolitikk og pengepolitikk må virke sammen. Arbeiderpartiet var kritisk til hvordan regjerin­ gen Bondevik nå senest i vår disponerte innenfor den økonomiske politikken. Vi mente den gang at man tøyde grensene, at budsjettet var i løseste laget, og at man den gang ikke nok tok hensyn til nettopp samspill mellom budsjettpolitikk og pengepolitikk for å bidra til mulig rentenedgang. Nå er det lagt fram et stramt budsjett for Stortinget. Det er viktig. Men jeg vil gjerne understreke et forhold til som er viktig. Det er at det også blir tatt nye grep for å sikre et godt inntektspolitisk samarbeid. Uten at også dét fungerer godt sammen med finanspolitikk og pengepoli­ tikk, har vi ikke det riktige styringsgrepet over den totale økonomiske politikken. Avslutningsvis: Arbeiderpartiet ser ingen grunn til å endre de pengepolitiske retningslinjene. Heidi Larssen (H): Representanten Djupedal hevdet at Norges Banks tolkning av pengepolitikkmandatet og dermed også beslutningen om å sette opp renten med et halvt prosentpoeng er sterkt kritisert. Det er vel en over­ drivelse. Jeg er også litt forbauset over at et av de tre kritikk­ punktene representanten Djupedal hadde, var at Norges Banks utøvelse av pengepolitikken er udemokratisk. Jeg synes det er litt vanskelig å si at utøvelsen er udemokra­ tisk, når den følger det mandatet som storting og regje­ ring har gitt. Det som ville være udemokratisk, er hvis Norges Bank tok hensyn til hva enkeltrepresentanter i Stortinget måtte mene til enhver tid. Men det har vært en viss debatt om hvilken oppgave pengepolitikken kan og bør ha når det gjelder å jevne ut konjunkturene i realøko­ nomien og sikre konkurranseevnen i norsk næringsliv. Representanten Djupedal hevdet også at Norges Bank legger for stor vekt på å nå inflasjonsmålet, og at det er veldig statisk. Men -- som flere har vært inne på her -- det er jo ikke mer enn halvannet år siden Stortinget vedtok de nye retningslinjene for den økonomiske politikken, hvor pengepolitikken skulle rettes inn mot lav og stabil inflasjon, og dette var det beste bidraget pengepolitikken kunne gi til stabilitet i kronekursen over tid. Vi er ikke alene om å ha et slikt inflasjonsmål. Det er svært mange andre land som også har det. Renten påvirker prisstigningen, bl.a. via kronekursen. Sterkere krone demper inflasjonen. Og hvis man skal motvirke at kronen styrker seg når det er press i økono­ mien, reduseres også muligheten for å holde inflasjonen i sjakk, og risikoen for store svingninger i økonomien øker. Dét kan da ikke være representanten Djupedals mål. Det er heller ikke bare pengepolitikken som skal bru­ kes til å påvirke hvor bredt konkurranseutsatt næringsliv vi skal ha over tid. Det er i hovedsak lønns­ og inntekts­ dannelsen, finanspolitikken, herunder bruk av oljepen­ ger, og omstillingsevnen og effektiviteten i økonomien som avgjør det. Vi vet at det er opp til partene i arbeids­ livet å avgjøre lønns­ og inntektsdannelsen. Da er det kanskje ikke lurt å legge seg på en lønnsøkning som er 2 prosentpoeng høyere over tid enn den våre handelspart­ nere har. Lønnsveksten i Norge er for høy. Finanspolitikken, herunder bruken av oljepenger, sty­ rer vi i hovedsak fra denne sal. Og det beste bidraget vi kan gi, er å sørge for stramme budsjetter. Bare det at vi gradvis faser inn oljeinntektene, altså bruker litt mer pen­ ger hvert år, kan bidra til å svekke vilkårene for konkur­ ranseutsatt industri. Den faren var Stortinget klar over da handlingsregelen ble vedtatt. Jeg ser i likhet med Hill­Marta Solberg ingen grunn til å endre mandatet til Norges Bank. Retningslinjene for pengepolitikken innebærer en fleksibel inflasjonsstyring, og den sikrer stabilitet og forutsigbarhet i pengepolitik­ ken. Så får pengepolitikken og finanspolitikken, her­ under budsjettpolitikken, virke sammen, ved at vi vedtar et stramt budsjett, og ved at partene i arbeidslivet kanskje får et noe mindre godt lønnsoppgjør neste år. Siv Jensen (FrP): La meg først slå fast at Frem­ skrittspartiet støtter inflasjonsmålet for pengepolitikken. Det er viktig at det er stabilitet, langsiktighet, troverdig­ het og forutsigbarhet i innretningen av norsk pengepoli­ tikk. Men: Det betyr ikke at vi ikke fra tid til annen skal kunne ha både faglige og politiske diskusjoner om inn­ retningen av detaljene i vår pengepolitikk. Men det må være langsiktige diskusjoner, og ikke diskusjoner som kommer som følge av plutselige sjokk i økonomien eller at man på kort sikt opplever behov for plutselige justerin­ ger. Det er fra flere hold reist spørsmål om selve leiet på 2,5 pst. Det er slik at norsk økonomi står oppe i struktur­ omstillingsprosesser som kan kreve justeringer av både relative priser og lønninger. Den typen justeringer kan bli enklere hvis inflasjonsmålet sikrer et tilstrekkelig rom. Så den diskusjonen mener jeg at vi må ta. En annen diskusjon er i forhold til mandatets formule­ ring i § 1 om at «det skal i utgangspunktet ikke tas hen­ syn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser». Det bør også drøftes, for det første fordi vi vet av beregninger bl.a. foretatt av Statis­ tisk sentralbyrå at større endringer i skatte­ og avgiftspo­ litikken i ett år får virkninger flere år frem i tid. Vi har også sett av omtalen av statsbudsjettet at det er virknin­ ger på konsumprisene, prisstigningen, av tidligere lettel­ ser, bl.a. i matmomsen. Jeg vi også henvise til et nylig behandlet Dokument nr. 8­forslag fra Fremskrittspartiet, som vi registrerer nå har bred støtte i fagmiljøene. Flere og flere peker på den manglende institusjonelle uavhengigheten for Norges Bank, at forskriften er uklar og at det er en ulempe at ho­ vedstyret er politisk oppnevnt. Her er det også grunnlag for å gjøre noe. 15. okt. -- Interp. fra repr. Djupedal om omlegging av pengepolitikken 2002 157 Så ønsker jeg å reise en problemstilling til, og det er hovedargumentet som føres fra Regjeringen, om at det er en sammenheng mellom den såkalte stramme finanspoli­ tikken, renten og valutakursen. De som hevder det, antar åpenbart at sammenhengene virker mekanisk, og det er jeg uenig i. Det er grunn til å utfordre den etablerte sam­ menhengen mellom rente og valutakurs, for den er mind­ re automatisk enn man synes å tro. Siden tiden snart er ute, må jeg ta et innlegg til for å få fremmet detaljene i argumentasjonen. Men jeg vil gjerne utfordre statsråden nettopp på denne problemstillingen, fordi han er en av dem som er klarest i å hevde at sam­ menhengen mellom rente og kronekurs er åpenbar. Den er ikke så åpenbar. Det vil jeg gjerne høre statsrådens synspunkter på. Presidenten: Det skal godt gjøres å få svar nå fra stats­ råden, ettersom statsråden er den som har ordet til slutt i debatten. Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Bakteppet for den­ ne debatten er at Norge heldigvis har unngått de verste utslagene så langt av de økonomiske problemene som går over hele verden. Mens renten i f.eks. USA har gått til bunns under trykket fra børskrisen, er melodien her i landet i stor grad den samme som den har vært gjennom flere år. I bekymrede ordelag redegjøres det for faren for prisvekst og svekket konkurranseevne, fordi for mange etter sigende har det for godt. Det er likevel mye som tyder på at inflasjonsspøkelset ikke er det farligste av de uvesener som nordmenn kan komme til å støte på i tiden som kommer, og at det er i ferd med å bli et problem at det å unngå noen promillers avvik fra inflasjonsmålet er et overordnet politisk mål i Norge. Regjeringen har de siste månedene beveget seg inn i en sirkelargumentasjon, som virker slik at den fremmer en bestemt type økonomisk politikk, en politikk for inn­ stramming av den offentlige sektor og en politikk som vi ser truer med å skape arbeidsledighet. Gjennom en strikt tolkning av mandatet for pengepo­ litikken er muligheten til å styre spillereglene for den økonomiske politikken overlatt til Norges Bank, og det er tydelig at Regjeringen ser seg tjent med å ha det slik. Det gjør at de har en ytre, mektig aktør å legge ansvaret på. Når det hevdes at lønnsoppgjøret har blitt for godt, eller at økte bevilgninger til kommunene vil bidra til rentehopp, blir dette selvoppfyllende profetier. Resulta­ tet blir at Regjeringen kan føre klassisk høyrepolitikk, med nedskjæringer i velferdstilbudet, og legge ansvaret på en ytre faktor -- vi hadde ikke noe valg, vi er bare an­ svarlige! Men selvsagt er det slik at Regjeringen har et valg. De signaler som gis fra finansministeren om hvordan man­ datet bør tolkes, er viktige. Derfor synes jeg det er posi­ tivt at finansministeren legger vekt på at det ikke skal være noen mekaniske sammenhenger i dette. Måten mandatet har blitt tolket på de siste månedene, kan imid­ lertid vanskelig forstås annerledes enn at noe økning i in­ flasjonen er farligere for Norge enn økt arbeidsledighet. Det er et ansvar og en prioritering som det nettopp ikke er automatikk i, og som Regjeringen bør svare for. Den tolkningen av mandatet som har fått ligge til grunn de siste månedene, har fått åpenbare uheldige konsekvenser for samfunnet vårt. Regjeringen kan ikke i all evighet fortsette å peke på Gjedrem og si at ansvaret for en upo­ pulær politikk ligger hos ham. Ansvaret ligger til syven­ de og sist hos Regjeringen, og det ansvaret blir tyngre og tyngre jo lengre tid det går med høy rente, og for hver gang arbeidsledigheten øker. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Interpellanten fokuserer bl.a. på at ei sterk krone har skapt problem for eksportin­ dustrien. Han fokuserer vidare på at endringa av forskrif­ ta for pengepolitikken har slått uheldig ut, og uttrykkjer òg eit ønske om å sikra ein større stabilitet og at penge­ politikken skal vera føreseieleg. Då Stortinget for ca. halvtanna år sidan drøfta St.meld. nr. 29 for 2000­2001, var det brei politisk einigheit bl.a. om at eit sterkt og konkurransedyktig næringsliv var ein føresetnad for å nå hovudmålet for den økonomiske poli­ tikken, nemleg arbeid til alle, rettferdig fordeling, vidare­ utvikling av velferdssamfunnet og bidrag til ei berekraftig utvikling. Det var òg ei brei politisk einigheit om at alle delar av den økonomiske politikken må verka saman for å medverka til å nå målet om stabil økonomisk utvikling. I Noreg har me ein tradisjon for ei sunn og avklart av­ grensing mellom ansvaret for finanspolitikken, pengepo­ litikken og inntektspolitikken. Sjølv om ei sterk krone og eit høgt rentenivå no er ei av hovudutfordringane våre, ser eg ikkje at dette gjev grunn for å hevda at den utvik­ linga kjem av måten pengepolitikken er forvalta på, kan­ skje snarare tvert imot. Eg registrerer nemleg tillit til den norske pengepolitikken i finansmiljøa, og dette er det viktig å halda ved lag. Utan denne tilliten slit me litt. Derfor vert det svært viktig å halda på ei klar rolleforde­ ling mellom Stortinget og sentralbanken. Når det gjeld den hovudutfordringa som òg interpel­ lanten var inne på, nemleg press både på krona og på ren­ tenivået, er det nettopp gjennom finanspolitikken at Stor­ tinget først og fremst kan medverka til å redusera dette presset. Ikkje minst i det budsjettet som me no har til be­ handling, er dette ei vesentleg utfordring. Noreg har ein svært open økonomi, og derfor er det så viktig å halda ved lag den tilliten til den økonomiske po­ litikken i landet vårt som me har. Hyppige endringar av bl.a. pengepolitikken bidreg ikkje til eit slikt mål. Og dessutan: Det er berre halvtanna år sidan pengepolitikken vart lagd om. Etter mi oppfatning er det altfor kort tid til å evaluera, og det er altfor kort tid til å gjera endringar. Dette vil snarare bidra til ein ustabilitet og ei usikkerheit rundt norsk økonomisk politikk. Derfor: Frå Kristeleg Folkeparti si side ser me ingen grunn til å gjera endringar i forskrifta om pengepolitikken. Morten Lund (Sp): SV og Senterpartiet har den sam­ me bekymring for arbeidsplassene i konkurranseutsatt næringsliv. Det er for passivt å lene seg bakover når 15. okt. -- Interp. fra repr. Djupedal om omlegging av pengepolitikken 2002 158 tusenvis av arbeidsplasser er i fare på grunn av høy krone­ kurs og høy rente. Senterpartiet ønsker en sterkere vektlegging av hensy­ net til produksjon og sysselsetting når rentenivået fastset­ tes. Senterpartiet har ment det som står i renteinstruksen, bl.a. at pengepolitikken skal understøtte finanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og bidra til stabile forventninger om valuta­ kursutviklingen. Vi har merket oss at Norges Bank, ut fra et brev som ble skrevet til departementet to dager før renteinstruksen ble vedtatt, påstår at det kun er et snevert inflasjonsmål som gjelder. Senterpartiet vil at hele renteinstruksen skal gjelde. Det trengs ingen tekstendring, men en presise­ ring. Instruksen er OK, tolkningen er feil og skadelig. Senterpartiet inviterte den 21. august i år de andre par­ tiene på Stortinget til et industripolitisk forlik. En presi­ sering av renteinstruksen var punkt 1 i brevet. Regje­ ringspartiene har besvart brevet, Arbeiderpartiet og SV ikke. Regjeringspartiene skriver i sitt brev at det ikke er behov for å fastsette en ny forskrift. Det har heller aldri Senterpartiet invitert til. Innholdet i brevet fra regjerings­ partiene forteller imidlertid at også disse partiene vil at pengepolitikken skal bidra til stabil sysselsetting. Sentralbanksjefens tolkning av sin instruks er i dag så snevert innrettet mot ett mål at en mange ganger kan fris­ tes til å lure på om ikke den jobben kunne vært gjort av en enkel regnemaskin. Senterpartiet har nå fremmet et Dokument nr. 8­for­ slag om å presisere at det skal legges mer vekt på hensy­ net til stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Det er fordi vi mener at skadene av dagens fortolkning er for store. Dersom vi i dagens situasjon får en endret praksis, vil det føre til at prisstigningen kan bli litt høyere for en kortere tid. Men renten og kronekursen vil gå ned, og det er det vi trenger. Jeg vil minne om at Norges Banks begrunnelse for siste renteøkning var at vi ellers ville kunne få 2,75 pst. prisstigning om to år. Renteinstruksen angir et inflasjons­ mål på nær 2,5 pst. over tid. Dette begrepet er forklart i St.meld. nr. 29 for 2000­2001 og i komiteens innstilling til 2,5 pst. pluss/minus 1 prosentpoeng. Det er også det Norges Bank skal legge til grunn. Så har vi da fått stigningen i kronekursen og nye re­ korder også etter at det er lagt fram et stramt budsjett. Det er ikke i samsvar med de teoriene som gjelder. Jeg vil derfor stille spørsmål om hva som kan være drivkref­ tene, om det ikke er slik at det er noen som virkelig tjener stort på det som andre taper. Har vi en god nok overvå­ king, så man kan avsløre eventuelle spekulasjoner mot kronekursen vår? Carl I. Hagen (FrP): Det er flere av talerne i denne interpellasjonsdebatten som har vært inne på sentral­ banksjefens tolkning av mandatet og oppfølging av man­ datet, slik det er nedfelt særlig i forskriften om utøvelse av pengepolitikken. Jeg er helt enig i at det er helt avgjørende at sentral­ banksjefen og Norges Banks hovedstyre tolker mandatet på den måte som man har forventet fra Stortingets og Re­ gjeringens side. Det er viktig at det ikke er noen misfor­ ståelser på dette området mellom lovgiver og regjering og sentralbanksjefen. Enkelte har hevdet at de synes sent­ ralbanksjefen tolker mandatet veldig spesielt og veldig innskrenkende. Det er jo slik som foregående taler sa, at det er et inflasjonsmål på 2,5 pst. over tid. Det er vel også angitt i forarbeidene at det midlertidig kan være pluss/ minus 1 pst. Det er over tid det er 2,5 pst. Enkelte har re­ agert på at når forventningen om 2½ år ble 2,75 pst., var det innenfor, uten noe behov for å justere renten. Fremskrittspartiet har i finanskomiteen og i offentlig debatt tatt til orde for at Det norske stortings finanskomi­ te burde invitere sentralbanksjefen til en åpen høring i forbindelse med budsjettbehandlingen nå i høst. Alle sier at et stramt budsjett vil føre til rentenedsettelse. Da spørs det jo hvordan sentralbanksjefen oppfatter det budsjettet som er foreslått. Det ville være av avgjørende betydning for Stortinget og finanskomiteen å bli kjent med sentral­ banksjefens vurdering av budsjettet på en rekke områder. Det ville være et meget viktig redskap å ha innsikt i om sentralbanksjefen ser det slik at hvis sykepengeutbeta­ lingene og utbetalingene til uføretrygdede går opp, kan det motvirkes ved å innføre egenandeler for pensjonister og uføretrygdede og innstramming av dagpengeordnin­ gen -- om det har noe med hverandre å gjøre. Derfor sy­ nes jeg det er oppsiktsvekkende at alle andre partier i fi­ nanskomiteen har avvist vårt forslag om å få en slik åpen høring med sentralbanksjefen, som det er full anledning til innenfor rammene av Stortingets arbeidsmåte. Avisene har også konstatert at sentralbanksjefen ikke ville ha noen problemer med å komme til en slik åpen høring dersom han ble invitert. Hva i all verden er det de øvrige partier er så redde for? Er de redde for at sentral­ banksjefen skal si noe negativt om budsjettet? Er Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen redde for at sentral­ banksjefen på enkelte punkter kanskje har et annet stand­ punkt enn det de gjerne ønsker at han skal ha, og derfor vil de ha dette hemmeligholdt? Jeg tillater meg å spørre ut i luften -- vil bare få ut litt av min frustrasjon. Hvorfor er man så redd for åpenhet? (Presidenten klubber.) Hvorfor er man så redd for at sen­ tralbanksjefen skal svare på spørsmål fra finanskomite­ en? Presidenten: Å spørre ut i luften er jo greit. Det er bare litt vanskelig å få svar. Carl I. Hagen (FrP) (fra salen): Kanskje noen har lyst til å prøve? Øystein Djupedal (SV): Først til Carl I. Hagen: Vi har ikke noe imot at sentralbanksjefen kommer til Stor­ tinget. Vi mente det var uklokt at dette var knyttet opp til budsjettet, som Hagen så veldig tett gjør. Men jeg mener at det er riktig at Stortinget har en dialog med sentralban­ ken. Men det aller viktigste er jo at sentralbanksjefen for­ står hva storting og regjering ønsker. Han er altså et red­ skap for det vi ønsker, og ikke motsatt. Det er jo det som 15. okt. -- Votering 2002 159 gjør at vi kritiserer både mandatet og utøvelsen av man­ datet, simpelthen fordi en sentralbanksjef og hans styre skal opptre i tråd med det som er flertallets ønske og Re­ gjeringens ønske. Det jeg synes vi i stigende grad har sett, er at han mener seg å være en overdommer i den økonomiske politikken, hvilket er veldig uheldig og etter SVs syn udemokratisk. Vi har, som enkelte talere har påpekt, vært imot denne måten å fastsette renten på, med et inflasjonsmål og en stadig stigende grad av uavhengighet for sentralbanken. Det er ingen hemmelighet. Jeg mener nok at tiden har vist at dette systemet, for en liten valuta, for et lite land med en åpen økonomi, er meget sårbart. Dette er så eks­ tremt sårbart. Et inflasjonsmål kan sikkert fungere bedre i en større økonomi, innenfor EU eller innenfor et større valutasamarbeid. Vi er heldigvis ikke med i et slikt valuta­ samarbeid. Det krever en helt annen helhetstenkning i økonomien hvis det skal kunne dra i samme retning. Jeg er allikevel tilfreds med de signaler som er gitt fra finansministeren og også fra flere av representantene i Stortinget, om de to forhold som er avgjørende viktige. Punkt 1 er at de signaler som vi gir Sentralbanken, skal det legges vekt på. Det som er sagt i revidert nasjonal­ budsjett og i forskrifter, at det skal forstås pluss/minus 1 pst., betyr at denne mekaniske forståelsen av det som sentralbanksjefen og hans styre så langt har tatt til orde for, ikke er i tråd med det storting og regjering ønsker. Det vil jeg anta vil være et meget viktig signal som sen­ tralbankens styre og sentralbanksjefen må merke seg, for dette er sagt og uttalt av et klart flertall i Stortinget. Og sentralbanksjefen må, om han vil eller ikke, avfinne seg med at slik er det faktisk i et demokratisk folkestyre. Det andre som jeg er tilfreds med, er at flere her tar til orde for -- eller i hvert fall mener å vurdere -- at det å ha en debatt om dette i seg selv ikke er skadelig. I England er referatene fra hovedstyremøtene i sentralbanken åpne og tilgjengelige i løpet av kort tid, simpelthen fordi det å ha en offentlig debatt om dette i seg selv ikke svekker noe som helst når det gjelder langsiktighet eller forutsig­ barhet i pengepolitikken. Det er viktig at storting og re­ gjering til enhver tid justerer dette hvis det er nødvendig. Vårt ønske er selvfølgelig et annet mandat, men det som et flertall her har lagt vekt på, er at produksjonen, syssel­ settingen og kronens verdi skal vektlegges av Norges Bank. Det er et uendelig viktig signal, for det kan bety at vektleggingen av totaliteten i økonomien fra Norges Bank for fremtiden vil bli annerledes. Det vil medføre at renten går ned, og det vil medføre en svekkelse av valu­ taen -- hvilket jo nå er uendelig viktig. Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg tror det er en illu­ sjon å tro at renten påvirkes av politisk signalgiving eller gjennom debatter. Renten avspeiler realiteter i økonomi­ en, og de realitetene må man gjøre noe med før det slår ut i termometeret som vel renten populært sett kan oppfat­ tes som. Normalt kommuniserer jo parlamentet med sentral­ banken gjennom regjeringen, gjennom de forslag regje­ ringen legger frem, og de dokumenter Stortinget da sva­ rer gjennom. Det er den normale form, og det fungerer godt. Jeg skal ikke ha noen oppfatning om Stortingets ar­ rangement av åpne høringer. Jeg bare konstaterer at det har hendt før at finansminister og sentralbanksjef har møtt i Stortingets finanskomite etter ønske. Selvfølgelig opptrer ikke sentralbanksjefen som noen form for overdommer, eller har synspunkter på enkelthe­ ter i budsjettpolitikken. Sentralbanksjefens mandat av­ grenser også hva han skal ha oppfatninger om, og det fø­ ler han meget godt. Jeg legger også vekt på at den nåvæ­ rende sentralbanksjef faktisk meget aktivt kommuniserer med en bred opinion. Jeg ser bare av denne ukes plan at han skal holde tre åpne foredrag om den økonomiske po­ litikken, så jeg tror det er alle muligheter for å ha en dia­ log om dette i samfunnet. Og med den tillit som nåvæ­ rende pengepolitikk møtes med, både i markedet og med bred politisk bakgrunn, er jeg ikke redd for noen debatt om alle deler av den økonomiske politikken. Representanten Hill­Marta Solberg understreket be­ tydningen av sammenhengen mellom finans­, penge­, struktur­ og inntektspolitikken, og det er jeg enig i. Re­ gjeringens opplegg i budsjettet for neste år følger i stor grad opp vesentlige områder i strukturpolitikken, i tråd med anbefalinger f.eks. fra OECD. Det gjelder det man gjør på arbeidsmarkedets område, dagpengeordningen, det gjelder det man gjør i forhold til uføretrygding, opp­ følging av Sandman­utvalget, og det gjelder ikke minst en effektiv konkurransepolitikk overfor skjermede næ­ ringer --vesentlige ledd i strukturpolitikken er alle disse forholdene. Det var finanskomiteens leder, Siv Jensen, som stilte spørsmål om den fagøkonomiske debatten -- hvor tett sammenhengen er mellom rente og kronekurs. Tiden til­ later ikke annet enn å si at det selvfølgelig også er andre forhold som påvirker kronekursen enn bare rentenivået. Men på dette området må vi nok erkjenne at kunnskapen vår og den faglige kunnskap om hvordan kronekursen ut­ vikler seg for en liten økonomi som den norske eller som den sveitsiske i Europa, som domineres av euroområdet, er relativt liten. Men vi høster stadig nye erfaringer. Avslutningsvis vil jeg bare si meg meget tilfreds med at debatten har avdekket en bred enighet om pengepoli­ tikken. Presidenten: Interpellasjonsdebatten er dermed av­ sluttet. Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Vi går da til votering i sak nr. 1. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: A . Forslaget til statsbudsjettet medregnet folketrygden for terminen 1. januar -- 31. desember 2003 (St.prp. nr. 1 (2002­2003)) fordeles til stortingskomiteene slik: 15. okt. -- Votering 2002 160 ENERGI­ OG MILJØKOMITEEN Rammeområde 12 (Olje og energi) I Kap. Kap. Utgifter: Inntekter: 1800 Olje­ og energidepartementet 1810 Oljedirektoratet 4810 Oljedirektoratet 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 4829 Konsesjonsavgiftsfondet 1830 Energiforskning 4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petro­ leumsvirksomheten 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petro­ leumsvirksomheten 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsok­ kelen 2443 Petoro AS 2490 NVE Anlegg 5490 NVE Anlegg 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og energi­ departementet Øvrige romertall Olje­ og energidepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Fullmakt til overskridelse IV. Tilsagnsfullmakter V. Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning VI. Utbyggingsprosjekter på norsk kontinentalsokkel VII. Overføring av eiendomsrett mot bruksrett VIII. Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser IX. Opphevelse av generalforsamlingsklausulen Rammeområde 13 (Miljø) I Utgifter: Inntekter: 1400 Miljøverndepartementet 4400 Miljøverndepartementet 1410 Miljøvernforskning 4410 Miljøvernforskning 1425 Vilt­ og fisketiltak 4425 Refusjoner fra Viltfondet og Statens fiskefond 1426 Statens naturoppsyn 4426 Statens naturoppsyn 1427 Direktoratet for naturforvaltning 4427 Direktoratet for naturforvaltning 1429 Riksantikvaren 4429 Riksantikvaren 1432 Norsk kulturminnefond 4432 Norsk kulturminnefond 1441 Statens forurensningstilsyn 4441 Statens forurensningstilsyn 1444 Produktregisteret 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 2422 Statens miljøfond 5322 Statens miljøfond, avdrag 2465 Statens kartverk 5621 Statens miljøfond, renteinntekter Øvrige romertall Miljøverndepartementet II. Merinntektsfullmakter 15. okt. -- Votering 2002 161 Kap. Kap. Nr. 1, kap. 1400 postene 1 og 21 kap. 1427 postene 1 og 21 kap. 1429 post 1 kap. 1441 post 1 kap. 4400 postene 2 og 21 kap. 4427 postene 1, 9 og 54 kap. 4429 postene 2 og 9 kap. 4441 postene 4 og 9 Nr. 2 og 3 III. Fullmakt til overskridelser IV. Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning V. Omdisponeringsfullmakt VI. Bestillingsfullmakter VII. Tilsagnsfullmakter VIII. Kjøp av makeskiftearealer FAMILIE­, KULTUR­ OG ADMINISTRASJONSKOMITEEN Rammeområde 1 (Statsforvaltning) I Utgifter: Inntekter: 1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen 2 H. K. H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinses­ sen 20 Statsministerens kontor 21 Statsrådet 24 Regjeringsadvokaten 3024 Regjeringsadvokaten 664 Pensjonstrygden for sjømenn 666 Avtalefestet pensjon (AFP) 1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet 4500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet 1502 Tilskudd til kompetanseutvikling 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opp­ lærings­ og utviklingsarbeid 1507 Datatilsynet 1510 Fylkesmannsembetene 1520 Statskonsult 4520 Statskonsult 1522 Statens forvaltningstjeneste 4522 Statens forvaltningstjeneste 1530 Tilskudd til de politiske partier 1541 Pensjoner av statskassen 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 1543 Arbeidsgiveravgift til folketrygden 1544 Boliglån til statsansatte 1546 Yrkesskadeforsikring 4546 Yrkesskadeforsikring 1547 Gruppelivsforsikring 4547 Gruppelivsforsikring 1550 Konkurransetilsynet 1580 Bygg utenfor husleieordningen 1581 Eiendommer til kongelige formål 4581 Eiendommer til kongelige formål 1582 Utvikling av Fornebuområdet 1583 Utvikling av Pilestredet Park 4583 Salg av eiendom i Pilestredet Park 2445 Statsbygg 5445 Statsbygg 5446 Salg av eiendom, Fornebu 2470 Statens Pensjonskasse 5470 Statens Pensjonskasse 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte 15. okt. -- Votering 2002 162 Kap. Kap. Øvrige romertall Arbeids­ og administrasjonsdepartementet II. Merinntektsfullmakter Kap. 1507 post 1 Kap. 1522 post 1 Kap. 4507 post 1 Kap. 4522 postene 1 og 2 III. Omdisponeringsfullmakter Pkt. 1 VI. Fullmakt til nettobudsjettering VIII. Fullmakter til å overskride IX. Omdisponeringsfullmakter X. Fullmakter til å igangsette eller utvide byggeprosjekter XI. Diverse fullmakter Finansdepartementet III. Fullmakt til overskridelse Rammeområde 2 (Familie og forbruker) I Utgifter: Inntekter: 800 Barne­ og familiedepartementet 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak 840 Tilskudd til krisetiltak 841 Familievern og konfliktløsning 844 Kontantstøtte 845 Barnetrygd 846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opp­ lysningsarbeid mv. 847 Likestillingssenteret 848 Likestillingsombudet 850 Barneombudet 852 Adopsjonsstøtte 854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 856 Barnehager 857 Barne­ og ungdomstiltak 858 Barne­, ungdoms­ og familieforvaltning 859 UNG i Europa 860 Forbrukerrådet 862 Positiv miljømerking 865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt sam­ arbeid 866 Statens institutt for forbruksforskning 867 Forbrukertvistutvalget 868 Forbrukerombudet 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger Øvrige romertall Barne­ og familiedepartementet II. Satser for barnetrygd III. Satser for kontantstøtte IV. Satser for engangsstønad ved fødsel og adopsjon og stønad ved fødsel utenfor institusjon 15. okt. -- Votering 2002 163 Kap. Kap. Rammeområde 3 (Kultur) I Utgifter: Inntekter: 300 Kultur­ og kirkedepartementet 3300 Kultur­ og kirkedepartementet 305 Lotteritilsynet 3305 Inntekter fra spill og lotterier 3320 Allmenne kulturformål 320 Allmenne kulturformål 321 Kunstnerformål 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 323 Musikkformål 3323 Musikkformål 324 Teater­ og operaformål 3324 Teater­ og operaformål 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer 3325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 328 Museums­ og andre kulturvernformål 3328 Museums­ og andre kulturvernformål 329 Arkivformål 3329 Arkivformål 334 Film­ og medieformål 3334 Film­ og medieformål 335 Pressestøtte 336 Informasjonsberedskap -- kringkasting Øvrige romertall Kultur­ og kirkedepartementet II. Merinntektsfullmakter F.o.m. kap. 300 post 1 t.o.m. kap. 334 post 21 F.o.m. kap. 3300 post 1 t.o.m. kap. 3334 post 2 III. Tilsagnsfullmakter IV. Dekning av forsikringstilfelle V. Fastsetting av fordelingsnøkler for visse tilskudd VI. Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m. FINANSKOMITEEN Rammeområde 19 (Rammetilskudd mv. til kommunesektoren) I Utgifter: Inntekter: 571 Rammetilskudd til kommuner 3571 Tilbakeføring av forskudd 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner 3572 Tilbakeføring av forskudd Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet III. Omdisponeringsfullmakter i forbindelse med forsøk med rammefinansiering IV. Forskudd på rammetilskudd Rammeområde 20 (Tilfeldige utgifter og inntekter) I Utgifter: Inntekter: 2309 Tilfeldige utgifter 5309 Tilfeldige inntekter Rammeområde 21 (Eksportgarantier mv.) I Utgifter: Inntekter: 2460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt 5460 Garanti­Instituttet for Eksportkreditt 15. okt. -- Votering 2002 164 Kap. Kap. Øvrige romertall Nærings­ og handelsdepartementet III. Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter) IX. Garantifullmakter Nr. 3 Rammeområde 22 (Finansadministrasjon mv.) I Utgifter: Inntekter: 1600 Finansdepartementet 4600 Finansdepartementet 1602 Kredittilsynet 4602 Kredittilsynet 1610 Toll­ og avgiftsetaten 4610 Toll­ og avgiftsetaten 1618 Skatteetaten 4618 Skatteetaten 1620 Statistisk sentralbyrå 4620 Statistisk sentralbyrå 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og prosjekt­ styring 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 1634 Statens innkrevingssentral 4634 Statens innkrevingssentral 1637 EU­opplysning 1650 Statsgjeld, renter m.m. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning 1670 Avsetninger til Den nordiske investeringsbank 5341 Avdrag på utestående fordringer 5343 Statens varekrigsforsikring 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretnings­ drift 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer Øvrige romertall Finansdepartementet II. Merinntektsfullmakter IV. Garantifullmakter V. Fullmakt til fortsatt bobehandling VI. Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap VII. Endring i reglement for Folketrygdfondet VIII. Endring i Bevilgningsreglementet Folketrygden II. Statstilskudd til finansiering av folketrygden Rammeområde 23 (Skatter og avgifter) I Utgifter: Inntekter: 5501 Skatter på formue og inntekt 5506 Avgift av arv og gaver 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum 5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen 5511 Tollinntekter 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv. 5526 Avgift på alkohol 5527 Vinmonopolavgiften m.m. 15. okt. -- Votering 2002 165 Kap. Kap. 5531 Avgift på tobakkvarer 5536 Avgift på motorvogner m.m. 5537 Avgifter på båter mv. 5541 Avgift på elektrisk kraft 5542 Avgift på mineralolje mv. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv. 5545 Miljøavgifter i landbruket 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall 5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier 5548 Miljøavgift på klimagasser 5555 Sjokolade­ og sukkervareavgift 5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. 5557 Avgift på sukker 5559 Avgift på drikkevareemballasje 5565 Dokumentavgift 5571 Totalisatoravgift 5577 Avgift til staten av apotekenes omsetning 5578 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser 5700 Folketrygdens inntekter Øvrige romertall Helsedepartementet V. Diverse fullmakter Nr. 2 Rammeområde 24 (Utbytte mv.) I Utgifter: Inntekter: 5316 Kommunalbanken AS 5616 Renter og utbytte i Kommunalbanken AS 5618 Innskuddskapital i Posten Norge AS 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings­ og distrikts­ utviklingsfond 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 5631 Aksjer i A/S Vinmonopolet 5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet 5652 Innskuddskapital i Statskog SF 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning 5671 Renter og utbytte fra BaneTele AS 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje­ og energi­ departementet 5685 Aksjer i Statoil ASA 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske invester­ ingsbank Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet VII. Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS Sosialdepartementet IV. Statens overskuddsandel i A/S Vinmonopolet 15. okt. -- Votering Trykt 29/10 2002 2002 166 Kap. Kap. FORSVARSKOMITEEN Rammeområde 8 (Forsvar) I Utgifter: Inntekter: 42 Forsvarets ombudsmannsnemnd 451 Samfunnssikkerhet og beredskap 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap 1700 Forsvarsdepartementet 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under For­ svarsdepartementet 1720 Felles ledelse og kommandoapparat 4720 Felles ledelse og kommandoapparat 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under Forsvarets overkommando 4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarets overkommando 1731 Hæren 4731 Hæren 1732 Sjøforsvaret 4732 Sjøforsvaret 1733 Luftforsvaret 4733 Luftforsvaret 1734 Heimevernet 4734 Heimevernet 1735 Forsvarets etterretningstjeneste 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyan­ legg 4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg 1790 Kystvakten 4790 Kystvakten 1791 Redningshelikoptertjenesten 4791 Redningshelikoptertjenesten 1792 Norske styrker i utlandet 1795 Kulturelle og allmennyttige formål 4795 Kulturelle og allmennyttige formål 4799 Militære bøter 2463 Forsvarsbygg Øvrige romertall Justis­ og politidepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1, kap. 451 post 1 kap. 3451 post 3 Nr. 2 V. Nettobudsjettering Nr. 1 Forsvarsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Bestillingsfullmakter IV. Tilsagnsfullmakt V. Nettobudsjettering av salgsomkostninger VI. Organisasjon og verneplikt VII. Investeringsfullmakter VIII. Fullmakter vedrørende fast eiendom JUSTISKOMITEEN Rammeområde 5 (Justis) I Utgifter: Inntekter: 61 Høyesterett 400 Justisdepartementet 3400 Justisdepartementet 410 Tingrettene og lagmannsrettene 3410 Rettsgebyr 411 Domstoladministrasjonen 414 Domsutgifter 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning Forhandlinger i Stortinget nr. 12 15. okt. -- Votering S 2002--2003 2002 167 Kap. Kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten 3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten 441 Oslo politidistrikt 3441 Oslo politidistrikt 442 Politihøgskolen 3442 Politihøgskolen 443 Oppfølging av innsynsloven 445 Den høyere påtalemyndighet 446 Den militære påtalemyndighet 448 Grensekommissæren 450 Sivile vernepliktige 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter 455 Redningstjenesten 456 TETRA -- felles radiosamband for nødetatene 460 De særskilte etterforskningsorganene 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 467 Norsk Lovtidend 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker 470 Fri rettshjelp 3470 Fri rettshjelp 471 Statens erstatningsansvar 474 Konfliktråd 475 Bobehandling Øvrige romertall Justis­ og politidepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1, kap. 410 post 1 Kap. 411 post 1 kap. 430 post 1 Kap. 440 post 1 kap. 441 post 1 kap. 442 post 1 kap. 3410 post 3 Kap. 3411 post 3 kap. 3430 postene 3 og 14 kap. 3440 postene 2, 3 og 5 kap. 3441 postene 2 og 3 kap. 3442 post 2 III. Bestillingsfullmakter IV. Videreføring av bobehandling V. Nettobudsjettering Nr. 2 og 3 VI. Førtidsdimittering i siviltjenesten VII. Fri rettshjelp KIRKE­, UTDANNINGS­ OG FORSKNINGSKOMITEEN Rammeområde 17 (Kirke, utdanning og forskning) I Utgifter: Inntekter: 200 Utdannings­ og forskningsdepartementet 3200 Utdannings­ og forskningsdepartementet 202 Læringssenteret 3202 Læringssenteret 203 Statens utdanningskontorer 3203 Statens utdanningskontorer 204 Foreldreutvalget for grunnskolen 3204 Foreldreutvalget for grunnskolen 206 Samisk utdanningsadministrasjon 221 Grunnskolen 3221 Grunnskolen 222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat 3222 Statens grunnskoler og grunnskoleinternat 223 Videregående opplæring 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opp­ læring 12 15. okt. -- Votering 2002 168 Kap. Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videre­ gående opplæring 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå 3232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå 240 Private skoler mv. 243 Kompetansesentra for spesialundervisning 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning 248 Særskilte IKT­tiltak i utdanningen 249 Andre tiltak i utdanningen 251 Fagskoleutdanning 253 Folkehøgskoler 254 Tilskudd til voksenopplæring 3254 Tilskudd til voksenopplæring 256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet 3256 VOX -- Voksenopplæringsinstituttet 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i vok­ senopplæringen 259 Kompetanseutviklingsprogrammet 260 Universitetet i Oslo 261 Universitetet i Bergen 262 Norges teknisk­naturvitenskapelige universitet 263 Universitetet i Tromsø 264 Norges handelshøgskole 265 Arkitekthøgskolen i Oslo 268 Norges idrettshøgskole 269 Norges musikkhøgskole 3269 Norges musikkhøgskole 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter 273 Statlige kunsthøgskoler 3273 Statlige kunsthøgskoler 274 Statlige høgskoler 3274 Statlige høgskoler 278 Norges landbrukshøgskole 279 Norges veterinærhøgskole 3279 Norges veterinærhøgskole 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 3281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler 282 Privat høgskoleutdanning 283 Meteorologisk institutt 3283 Meteorologisk institutt 285 Norges forskningsråd 286 Fondet for forskning og nyskaping 3286 Fondet for forskning og nyskaping 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak 288 Internasjonale samarbeidstiltak 3288 Internasjonale samarbeidstiltak 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirke­ bygg 340 Kirkelig administrasjon 3340 Kirkelig administrasjon 341 Presteskapet 3341 Presteskapet 342 Nidaros domkirke m.m. 3342 Nidaros domkirke m.m. 920 Norges forskningsråd 1020 Havforskningsinstituttet 4020 Havforskningsinstituttet 1021 Drift av forskningsfartøyene 4021 Drift av forskningsfartøyene 1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU 4023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU 1137 Forskning og utvikling 2410 Statens lånekasse for utdanning 5310 Statens lånekasse for utdanning 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning Øvrige romertall Utdannings­ og forskningsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Tilsagnsfullmakter IV. Diverse fullmakter Kultur­ og kirkedepartementet II. Merinntektsfullmakter 15. okt. -- Votering 2002 169 Kap. Kap. F.o.m. kap. 340 post 1 t.o.m. kap. 342 post 1 F.o.m. kap. 3340 postene 1 og 3 t.o.m. kap. 3342 postene 1 og 4 Nærings­ og handelsdepartementet VII. Tilsagnsfullmakter Nr. 1, kap. 920 post 50 Fiskeridepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1, Kap. 1020 postene 1 og 21 kap. 1021 postene 1 og 21 kap. 1023 postene 1 og 21 kap. 4020 post 3 kap. 4021 post 1 kap. 4023 post 1 KOMMUNALKOMITEEN Rammeområde 6 (Innvandring, regional utvikling, bolig og arbeid) I Utgifter: Inntekter: 500 Kommunal­ og regionaldepartementet 502 Valgutgifter 503 Arbeidsretten, meklingsinstitusjonen m.m. 520 Utlendingsdirektoratet 3520 Utlendingsdirektoratet 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvan­ drere 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 522 Senter mot etnisk diskriminering 523 Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndig­ hetene 524 Utlendingsnemnda 526 Nasjonale minoriteter 540 Sametinget 3540 Sametinget 541 Tilskudd til samiske formål 542 Kompetansesenter for urfolks rettigheter 551 Regional utvikling og nyskaping 552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling 580 Bostøtte 581 Bolig­ og bomiljøtiltak 582 Skoleanlegg 585 Husleietvistutvalget i Oslo 3585 Husleietvistutvalget i Oslo 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 587 Statens bygningstekniske etat 3587 Statens bygningstekniske etat 1570 Arbeidstilsynet 4570 Arbeidstilsynet 1571 Direktoratet for brann­ og elsikkerhet 4571 Direktoratet for brann­ og elsikkerhet 1573 Statens arbeidsmiljøinstitutt 4573 Statens arbeidsmiljøinstitutt 1574 Arbeidsforskningsinstituttet 1575 Forskning og utredning 1577 Norges brannskole 4577 Norges brannskole 1590 Aetat 4590 Aetat 1594 Arbeidsmarkedstiltak 4594 Arbeidsmarkedstiltak 1595 Ventelønn mv. 4595 Ventelønn m.v. 2412 Den Norske Stats Husbank 5312 Den Norske Stats Husbank 5327 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene mv. 2426 SIVA SF 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank 15. okt. -- Votering 2002 170 Kap. Kap. Øvrige romertall Kommunal­ og regionaldepartementet II. Merinntektsfullmakter V. Tilsagnsfullmakter VI. Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger VIII. Husbankens avdragsvilkår Arbeids­ og administrasjonsdepartementet II. Merinntektsfullmakter Kap. 1570 post 1 kap. 1571 post 1 kap. 1573 postene 1 og 21 kap. 1577 post 1 kap. 4570 postene 1, 6 og 7 kap. 4571 post 6 kap. 4573 postene 2 og 3 kap. 4577 post 1 III. Omdisponeringsfullmakter Pkt. 2 og 3 IV. Tilsagnsfullmakter V. Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån VII. Fullmakt til å selge aksjer i Arbeidsforskningsinstituttet AS Rammeområde 7 (Dagpenger mv.) I Utgifter: Inntekter: 2540 Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangst­ menn 2541 Dagpenger 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring 5705 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs, dagpenger KONTROLL­ OG KONSTITUSJONSKOMITEEN Rammeområde 14 (Stortinget mv.) I Utgifter: Inntekter: 41 Stortinget 3041 Stortinget 43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen 44 Stortingets kontrollutvalg for etterretnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste 51 Riksrevisjonen 3051 Riksrevisjonen NÆRINGSKOMITEEN Rammeområde 9 (Næring) I Utgifter: Inntekter: 900 Nærings­ og handelsdepartementet 3900 Nærings­ og handelsdepartementet 901 Styret for det industrielle rettsvern 3901 Styret for det industrielle rettsvern 902 Justervesenet 3902 Justervesenet 904 Brønnøysundregistrene 3904 Brønnøysundregistrene 905 Norges geologiske undersøkelse 3905 Norges geologiske undersøkelse 906 Bergvesenet 3906 Bergvesenet 15. okt. -- Votering 2002 171 Kap. Kap. 907 Sjøfartsdirektoratet 3907 Sjøfartsdirektoratet 908 Skipsregistrene 3908 Skipsregistrene 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 912 Bedriftsrettet informasjonsformidling 913 Standardisering 914 Spesielle IT­tiltak 922 Norsk Romsenter 3922 Norsk Romsenter 923 Forsknings­ og utviklingskontrakter 924 Internasjonalt samarbeid og utviklings­ programmer 929 Bedriftsrettet kompetanseoverføring 930 Statens veiledningskontor for oppfinnere 934 Internasjonaliseringstiltak 935 Internasjonale investeringstiltak 937 Reiselivstiltak 938 Omstillingstiltak 950 Forvaltning av statlig eierskap 3950 Forvaltning av statlig eierskap 953 Kings Bay AS 3961 Selskaper under NHDs forvaltning 2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond 5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond 5609 Renter og provisjoner fra selskaper under NHDs forvaltning Øvrige romertall Nærings­ og handelsdepartementet II. Merinntektsfullmakter IV. Utbetaling under forsikringsordninger (trekkfullmakter) V. Tap på garantier VI. Fullmakt til overskridelse VII. Tilsagnsfullmakter Nr. 1, kap. 923 post 70 kap. 930 post 70 og nr. 2 VIII. Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning IX. Garantifullmakter Nr 1 og 2 X. Dekning av forsikringstilfelle XI. Frigivelse av bergrettigheter Rammeområde 10 (Fiskeri) I Utgifter: Inntekter: 1000 Fiskeridepartementet 4000 Fiskeridepartementet 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner 1030 Fiskeridirektoratet 4030 Fiskeridirektoratet 1050 Diverse fiskeriformål 2415 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, fis­ keri­ og andre regionalpolitiske tiltak Rammeområde 11 (Landbruk) I Utgifter: Inntekter: 1100 Landbruksdepartementet 4100 Landbruksdepartementet 15. okt. -- Votering 2002 172 Kap. Kap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn 4107 Statens dyrehelsetilsyn 1110 Statens landbrukstilsyn 4110 Statens landbrukstilsyn 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunn­ skapsutvikling m.m. 1114 Statens næringsmiddeltilsyn 4114 Statens næringsmiddeltilsyn 1140 Miljø­ og næringstiltak i jordbruket 1142 Miljø­ og næringstiltak i skogbruket 1143 Statens landbruksforvaltning 4143 Statens landbruksforvaltning 1145 Jordskifterettene 4145 Jordskifterettene 1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging 4146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging 1147 Reindriftsforvaltningen 4147 Reindriftsforvaltningen 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen 1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift Øvrige romertall Landbruksdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein IV. Tilsagnsfullmakter V. Salg av fast eiendom SAMFERDSELSKOMITEEN Rammeområde 18 (Samferdsel) I Utgifter: Inntekter: 1062 Kystverket 4062 Kystverket 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler 4070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler 1300 Samferdselsdepartementet 4300 Samferdselsdepartementet 1301 Forskning og utvikling mv. 1310 Flytransport 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 4312 Oslo Lufthavn AS 1313 Luftfartstilsynet 4313 Luftfartstilsynet 1314 Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane 1320 Statens vegvesen 4320 Statens vegvesen 1322 Svinesundsforbindelsen AS 1330 Særskilte transporttiltak 1350 Jernbaneverket 4350 Jernbaneverket 1351 Overføringer til NSB AS 1354 Statens jernbanetilsyn 1360 Samferdselsberedskap 1370 Kjøp av posttjenester 1380 Post­ og teletilsynet 4380 Post­ og teletilsynet 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS Øvrige romertall Fiskeridepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1, Kap. 1062 postene 1 og 45 kap. 4062 postene 1 og 2 Nr. 2 15. okt. -- Votering 2002 173 Kap. Kap. III. Fullmakt til overskridelse IV. Bestillingsfullmakter V. Tilsagnsfullmakter Samferdselsdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Garantifullmakt IV. Fullmakt til forskuttering V. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter VI. Merinntektsfullmakter VII. Bestillingsfullmakter VIII. Forskutteringer IX. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter X. Opprettelse av aksjeselskap XI. Bestillingsfullmakter XII. Overføringer til og fra reguleringsfondet SOSIALKOMITEEN Rammeområde 15 (Sosial) I Utgifter: Inntekter: 600 Sosialdepartementet 3600 Sosialdepartementet 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 621 Tilskudd til kommunale tjenester, organisasjoner mv. 622 Statens institutt for rusmiddelforskning 3622 Statens institutt for rusmiddelforskning 660 Krigspensjon 2600 Trygdeetaten 2603 Trygderetten 2650 Sykepenger 2652 Medisinsk rehabilitering mv. 2655 Uførhet 2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv. 2670 Alderdom 2680 Etterlatte 2683 Stønad til enslig mor eller far 2686 Gravferdsstønad 2690 Diverse utgifter 5701 Diverse inntekter Øvrige romertall Sosialdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Tilsagnsfullmakter II. Merinntektsfullmakter (Folketrygden) III. Folketrygdytelser Rammeområde 16 (Helse) I Utgifter: Inntekter: 700 Helsedepartementet 701 Forsknings­ og forsøksvirksomhet 702 Nemnd for bioteknologi 703 Helsetjenesten for innsatte i fengsel 15. okt. -- Votering 2002 174 Kap. Kap. 704 Norsk Pasientskadeerstatning 3704 Norsk Pasientskadeerstatning 705 Personelltiltak 706 Sosial­ og helsedirektoratet 3706 Sosial­ og helsedirektoratet 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt 3707 Nasjonalt folkehelseinstitutt 708 Statens helsetilsyn 3708 Statens helsetilsyn 709 Pasientskadenemnda 3709 Pasientskadenemnda 711 Statens rettstoksikologiske institutt 3711 Statens rettstoksikologiske institutt 715 Statens strålevern 3715 Statens strålevern 716 Kreftregisteret 718 Rehabilitering 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 732 Regionale helseforetak 3739 Behandlingsreiser til utlandet 739 Andre utgifter 742 Forpleining, kontroll og tilsyn med psykiatriske pasienter 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshem­ mede 750 Statens legemiddelverk 3750 Statens legemiddelverk 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak 3751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak 797 Helse­ og sosialberedskap 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 2750 Syketransport mv. 2751 Medisiner mv. 2752 Refusjon av egenbetaling 2755 Helsetjeneste i kommunene 2790 Andre helsetiltak Øvrige romertall Helsedepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Bestillingsfullmakter IV. Tilsagnsfullmakter V. Diverse fullmakter Nr. 1 og 3 UTENRIKSKOMITEEN Rammeområde 4 (Utenriks) I Utgifter: Inntekter: 100 Utenriksdepartementet 3100 Utenriksdepartementet 101 Utenriksstasjonene 3101 Utenriksstasjonene 102 Særavtale i utenrikstjenesten 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon 104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet 115 Presse­, kultur­ og informasjonsformål 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene 143 Utenriksdepartementets administrasjon av uten­ riksstasjonene 15. okt. -- Votering 2002 175 B . St.prp. nr. 1 (2002­2003) Skatte­, avgifts­ og tollved­ tak, behandles av finanskomiteen, jf. rammeområde 23. C . Statsbudsjettets 90­99­poster, kapitlene 2800 Statens petroleumsfond, 5800 Statens petroleumsfond og 5999 Statslånemidler behandles av finanskomiteen, utenfor rammeområdene. D . Utenrikskomiteen avgir innstilling om Svalbardbud­ sjettet. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Presidenten: I sak nr. 2 foreligger det ikke noe vote­ ringstema. Kap. Kap. 150 Bistand til Afrika 151 Bistand til Asia 152 Bistand til Midtøsten 153 Bistand til Mellom­Amerika 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling 161 Næringsutvikling 3161 Tilbakeføringer samarbeid med næringslivet 162 Overgangsbistand (gap) 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettig­ heter 164 Fred, forsoning og demokrati 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 166 Tilskudd til ymse tiltak 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 170 FN­organisasjoner mv. 171 Multilaterale finansinstitusjoner 172 Gjeldslette 197 Bistand til ikke­ODA­godkjente land og interna­ sjonale miljøtiltak 198 Frivillige bidrag, FNs fredsarbeid 480 Svalbardbudsjettet 1471 Norsk Polarinstitutt 4471 Norsk Polarinstitutt Øvrige romertall Utenriksdepartementet II. Merinntektsfullmakter III. Omdisponeringsfullmakter IV. Fullmakt til overskridelse V. Agio/Disagio VI. Bestillingsfullmakter VII. Tilsagnsfullmakter VIII. Garantifullmakter IX. Dekning av forsikringstilfelle X. Forskuttering av nødhjelpsleveranser til FN XI. Toårige budsjettvedtak i OECD XII. Ettergivelse av fordringer XIII. Bruk av opptjente rentemidler Nærings­ og handelsdepartementet IX. Garantifullmakter Nr. 4 Miljøverndepartementet II. Merinntektsfullmakter Nr. 1, kap. 1471 post 1 kap. 4471 postene 1 og 3 15. okt. -- Referat 2002 176 S a k n r . 3 Referat 1. (18) Den Norske Nobelkomité meddeler at Nobels Fredspris for 2002 er tildelt Jimmy Carter. 2. (19) Energi­ og miljøkomiteen melder å ha valgt Bror Yngve Rahm til leder, Hallgeir H. Langeland til nestleder og Øyvind Vaksdal til sekretær. 3. (20) Familie­, kultur­ og administrasjonskomiteen melder å ha valgt Sonja Irene Sjøli til leder, May Hansen til nestleder og Trond Giske til sekretær. 4. (21) Finanskomiteen melder å ha valgt Siv Jensen til leder, Hill­Marta Solberg til nestleder og Ingebrigt S. Sørfonn til sekretær. 5. (22) Forsvarskomiteen melder å ha valgt Marit Ny­ bakk til leder, Åse Wisløff Nilssen til nestleder og Bjørn Hernæs til sekretær. 6. (23) Justiskomiteen melder å ha valgt Trond Helle­ land til leder, Gunn Karin Gjul til nestleder og Jan Arild Ellingsen til sekretær. 7. (24) Kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen melder å ha valgt Rolf Reikvam til leder, Søren Fred­ rik Voie til nestleder og Karita Bekkemellem Orheim til sekretær. 8. (25) Kommunalkomiteen melder å ha valgt Magn­ hild Meltveit Kleppa til leder, Per Sandberg til nest­ leder og Hans Kristian Hogsnes til sekretær. 9. (26) Kontroll­ og konstitusjonskomiteen melder å ha valgt Ågot Valle til leder, Martin Engeset til nestle­ der og Kjell Engebretsen til sekretær. 10. (27) Næringskomiteen melder å ha valgt Olav Aksel­ sen til leder, Øystein Hedstrøm til nestleder og Ivar Kristiansen til sekretær. 11. (28) Samferdselskomiteen melder å ha valgt Petter Løvik til leder, Jorunn Ringstad til nestleder og Geir­ Ketil Hansen til sekretær. 12. (29) Sosialkomiteen melder å ha valgt John I. Alv­ heim til leder, Bjarne Håkon Hanssen til nestleder og Åse Gunhild Woie Duesund til sekretær. 13. (30) Utenrikskomiteen melder å ha valgt Thorbjørn Jagland til leder, Inge Lønning til nestleder og Ås­ laug Haga til sekretær. Enst.: Nr. 1--13 vedlegges protokollen. 14. (31) Omdanning av Statens vegvesens produksjons­ virksomhet til statlig aksjeselskap (St.prp. nr. 1 Til­ legg nr. 1 (2002­2003)) Enst.: Sendes finanskomiteen. Budsjettkapitlene i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 1 (2002­2003) fordeles på rammeområder og sendes de respektive komiteer i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til ko­ miteene i Innst. S. nr. 1 (2002­2003). Nytt kap. 4321 og romertall II fordeles til samferdselskomiteen, rammeområde 18. 15. (32) Trusopplæring i ei ny tid. Om reform av dåps­ opplæringa i Den norske kyrkja (St.meld. nr. 7 (2002­2003)) Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­ miteen. 16. (33) Forslag fra stortingsrepresentantene Inge Ryan, Sigbjørn Molvik, Geir­Ketil Hansen og Heidi Grande Røys om rekruttering i arbeidslivet (Dokument nr. 8:6 (2002­2003)) Enst.: Sendes kommunalkomiteen. 17. (34) Statsrådsprotokollene for tidsrommet 1. januar 2002 til 30. juni 2002 Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen. 18. (35) Forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om å oppheve regule­ ringene av skogeiendommer i lov om erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) (Dokument nr. 8:7 (2002­2003)) Enst.: Sendes næringskomiteen. Møtet hevet kl. 11.15.