Forhandlinger i Stortinget nr. 239 21. juni -- Dagsorden. Framsetting av forslag S 2001--2002 2002 3545 Møte fredag den 21. juni kl. 10.25 President: J ø r g e n K o s m o D a g s o r d e n (nr. 104): 1. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal­ budsjett 2002 (Budsjett­innst. S. II (2001­2002), jf. St.meld. nr. 2 (2001­2002)) 2. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin­ ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden for 2002 (Innst. S. nr. 255 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 63 (2001­2002)) 3. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Siv Jensen og Harald T. Nesvik om skattelettelse ved tegning av privat behandlings­ forsikring for å redusere sykefravær og sykelønnsut­ betalinger (Innst. S. nr. 271 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:90 (2001­2002)) 4. Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen medrekna folketrygda for 2001 (Innst. S. nr. 212 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 3 (2001­2002)) 5. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen om tiltak for å oppnå større åpenhet og be­ vissthet om lederlønninger (Innst. S. nr. 247 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:136 (2001­2002)) 6. Forslag fra stortingsrepresentant Ranveig Frøiland på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­ ti, Senterpartiet og Kystpartiet oversendt fra Odels­ tingets møte 4. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 47): «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om regler som gir offentligheten innsyn i verdipapirre­ gistre.» 7. Forslag fra stortingsrepresentant Ranveig Frøiland på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­ ti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 4. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 57): «Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som kan gi en ytterligere styrking av grunnfondsbevisene som egenkapitalinstrument for ikke omdannede spa­ rebanker.» 8. Referat Presidenten: Velkommen til en ny dag -- forhåpentlig­ vis skal det ikke bli like sent i dag som det har vært noen kvelder tidligere. Representanten Gjermund Hagesæter vil framsette et privat forslag. Gjermund Hagesæter (FrP): Eg vil på vegner av re­ presentantane Karin S. Woldseth, Kenneth Svendsen, Ulf Erik Knudsen og meg sjølv fremje forslag om å forby of­ fentleggjering av skattelister. Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth vil framsette et privat forslag. Karin S. Woldseth (FrP): Jeg vil på vegne av Per Sandberg, Kenneth Svendsen og meg selv fremme for­ slag om omlegging og utbygging av kommunal og of­ fentlig informasjon gjennom bruk av eksisterende TV­ nett -- tekst­tv -- frem til publikum i forbindelse med kommunal og regional utbygging av bredbånd. Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil framsette et privat forslag. Kenneth Svendsen (FrP): På vegne av Thore A. Nis­ tad, Christopher Stensaker og meg selv vil jeg legge fram forslag om å gi frikort for betaling av bompengeavgift til lokalbefolkningen som bor ved E39 mellom Øysand og Thamshamn, og som i fremtiden ikke vil kunne benytte seg av nybygd E39. Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold vil framsette to private forslag. Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg skal fremme to forslag på vegne av Magnhild Meltveit Kleppa og meg selv, om be­ dret tilgjengelighet for funksjonshemmede, og om å opp­ heve bedriftenes egenandel på ½ G på hjelpemidler ved tilrettelegging av arbeidsplasser. Presidenten: Representanten Magnhild Meltveit Kleppa vil framsette et privat forslag. Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal på vegner av representantane Ola D. Gløtvold, Eli Sollied Øveraas og meg sjølv fremja forslag om ein betre praksis i forhol­ det mellom personvern og varslingsplikt på rusfeltet. Presidenten: Representanten Åsa Elvik vil framsette et privat forslag. Åsa Elvik (SV): Eg vil på vegner av representanten Heidi Sørensen og meg sjølv fremme forslag om forvalt­ ning av dei norsk­russiske fellesbestandane samt tiltak for å sikre meir openheit i dei norsk­russiske kvotefor­ handlingane. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødvendig -- fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15 til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er kommet mot dette forslaget, og det anses vedtatt. Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 1--4 behandles under ett -- og anser det som vedtatt. 239 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3546 S a k n r . 1 Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal­ budsjett 2002 (Budsjett­innst. S. II (2001­2002), jf. St.meld. nr. 2 (2001­2002)) S a k n r . 2 Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin­ ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folke­ trygden for 2002 (Innst. S. nr. 255 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 63 (2001­2002)) S a k n r . 3 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Siv Jensen og Harald T. Nesvik om skattelettelse ved tegning av privat behandlingsforsikring for å redusere sykefravær og sykelønnsutbetalinger (Innst. S. nr. 271 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:90 (2001­2002)) S a k n r . 4 Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen medrekna folketrygda for 2001 (Innst. S. nr. 212 (2001­ 2002), jf. St.meld. nr. 3 (2001­2002)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 35 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 40 minutter, Høyre 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti 20 minutter, Senterpartiet 10 mi­ nutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsministeren og finansministeren, og tre re­ plikker med svar etter innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, etter parlamentariske ledere samt etter øvri­ ge medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte ta­ letid. Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette anses vedtatt. Siv Jensen (FrP) (komiteens leder og ordfører for sa­ kene nr. 1, 2 og 4): Jeg vil først få lov til å rette opp en feil i Innst.S. nr. 255. På side 266 i den trykte innstillin­ gen skal det foran forslag nr. 9 stå: «Forslag fra Ar­ beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti:» Videre er for­ slaget i innstillingen på side 125, første spalte, nederst, ikke kommet med som et forslag under komiteens tilrå­ ding under kap. 22. Forslaget er omdelt i salen. Den 7. mai la Bondevik­regjeringen frem sitt forslag til revidert budsjett for 2002. I henhold til forretningsordenens § 19 skal finanskomiteen avgi inn­ stilling senest annen fredag i juni, og det har komiteen gjort. Da statsbudsjettet for 2002 ble behandlet, ble det ikke etablert noe flertall for et budsjettopplegg. Behandlingen av revidert budsjett har ført til at regjeringspartiene etter forhandlinger med Fremskrittspartiet legger frem et jus­ tert opplegg som vil få Fremskrittspartiets subsidiære støtte. Det fremforhandlede resultatet ligger et godt styk­ ke unna Fremskrittspartiets primære standpunkt, men re­ sultatet peker likevel i riktig retning. Det er grunn til å påpeke at denne gangen foregikk forhandlingene på en svært konstruktiv og løsningsorientert måte. Hensikten med budsjettrevidering er å justere det ved­ tatte stats­ og nasjonalbudsjett i forhold til endringer i økonomiske rammebetingelser, eller ved særskilte behov for endringer i bevilgningsvedtak som har oppstått etter at det ordinære budsjettet ble vedtatt. Regjeringen har i stor grad fulgt dette opp, men ender samtidig opp med ikke å ta tilstrekkelig hensyn til de endringer som faktisk har funnet sted siden budsjettet ble vedtatt. Samtidig er det slik at det budsjettet som ble vedtatt i høst, egentlig ikke samlet noe politisk flertall. Regjeringen stilte kabi­ nettspørsmål på budsjettet, og Fremskrittspartiet stemte for å beholde Regjeringen -- ikke for budsjettets innhold. En nødvendig forutsetning nå for Fremskrittspartiets subsidiære støtte var selvsagt at noen helt åpenbare for­ hold ble forbedret i forhold til budsjettvedtak fra i høst. Men jeg vil understreke at dette hadde vært langt vanske­ ligere hvis ikke Fremskrittspartiet selv hadde en betyde­ lig avgrensning i forhold til omfanget av saker vi fant det tvingende nødvendig å få gjort noe med allerede nå. For det er fristende både å ta en rekke politiske omkamper, fremme forslag om en rekke skatte­ og avgiftsreduksjo­ ner og foreta store omprioriteringer over statsbudsjettet. Men fordi dette er budsjettrevisjon, er omfanget avgren­ set og løsning er funnet. Til høsten derimot har vi en helt annen situasjon. Da åpnes alle luker på nytt, og langt fle­ re problemstillinger vil være gjenstand for politisk opp­ merksomhet. Spørsmålet er om Bondevik­regjeringen da har tenkt å begynne å gjennomføre Sem­erklæringen for fullt, som tross alt var grunnlaget for at Fremskrittspartiet valgte å støtte dannelsen av denne regjeringen, eller om den nye kursen Regjeringen snakker mye om, fortsatt vil glimre med sitt fravær. Men den debatten får vi rikelig anledning til å komme tilbake til etter en lengre sommer­ ferie. Fremskrittspartiets profil i revidert budsjett kan opp­ summeres på følgende måte: -- en styrking av sykehusøkonomien for å øke behand­ lingskapasiteten -- styrking av opptreningsinstitusjonene -- gjeninnføring av refusjon for behandling mot barn­ løshet med virkning fra 1. januar 2002 -- reversering av skjerpelsene i firmabilbeskatning og kjøregodtgjørelse -- styrking av justissektoren, særlig ved å besette ledige politistillinger -- en styrking av utdanningssektoren gjennom en rekke ulike tiltak 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3547 -- økt uttransportering og redusert bosetting av flykt­ ninger -- utvidet plasseringsadgang for Folketrygdfondet -- en kritisk gjennomgang av boliglånsordningen for statsansatte -- forbedring og sikring av nettolønnsordningen for fer­ gerederier Den fremforhandlede subsidiære budsjettenigheten viser at Fremskrittspartiet har fått gjennomslag -- riktig­ nok ikke til det fulle. Et godt eksempel på det er at vi bare lykkes i å få reversert skjerpelsene i kjøregodtgjø­ relsen, mens firmabilbeskatningen dessverre fortsatt står fast på et høyere nivå enn i fjor. Men den saken er ikke Fremskrittspartiet ferdig med -- og høsten kommer fort. Men vi har fått tilført sykehusene mer penger til pasi­ entbehandling. Vi har fått redusert egenandelene for kunstig befruktning, og vi har fått tilført opptreningsin­ stitusjonene mer midler, i tillegg til at den innsatsbaserte finansieringen av sykehusene økes til 60 pst. fra 1. januar neste år. Vi har fått midler til å besette ledige politistillin­ ger, og vi har fått styrket domstolene for å redusere en opphopning i straffesaksbehandlingen. Vi har fått til en rekke positive endringer innenfor utdanningssektoren, herunder at landslinjene ikke blir innlemmet i rammetil­ skuddet. Vi har fått flere midler til økt uttransportering av flyktninger og økt grensekontroll. Folketrygdfondet får utvidet plasseringsadgang. Boliglånsordningen vil bli gjennomgått. Det blir åpnet for at private kan bygge fengsler i Norge. Det blir fremmet en egen sak om ett mattilsyn til høs­ ten. Og her har jeg lyst til å understreke noen få ting: Det finanskomiteen har gjort klart, er at man altså vil ha ett mattilsyn, ikke to, som var Regjeringens opprinnelige plan. Det betyr ett felles tilsyn for både landbasert og sjø­ basert produksjon. Her er det hensynet til forbrukerne og næringslivet som står i fokus; man skal oppleve et tilsyn som er effektivt og samordnet. Da er det viktig at arbei­ det med å bygge opp dette sikrer en fokusering på sjø­ matproduksjon, at det står i riktig forhold til sjømatnæ­ ringens positive betydning for vår nasjonale økonomi, og at hensynet til forbrukerne ivaretas også i et internasjo­ nalt perspektiv. I tillegg har Fremskrittspartiet fått gjennomslag for sitt Dokument nr. 8­forslag om skattelettelse ved tegning av privat behandlingsforsikring for å redusere sykefra­ vær og sykelønnsutbetalinger. Det er vi veldig glad for, fordi det etter vår mening er slik at skattestimuli i mange sammenhenger bidrar til mer kostnadseffektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Denne type private ordning kan bidra til å avlaste det offentlige helsevesen og redusere køer og sykefravær -- og dermed også offentlige kostna­ der knyttet til dette. I forhold til budsjettavtalen var det en forutsetning for Fremskrittspartiet at en eventuell enighet om barnehage­ politikken skulle komme i tillegg til avtalen om revidert budsjett. Det har blitt enighet, og konsekvensene det får for inneværende års budsjett, er saldert og på plass i inn­ stillingen. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet forsøker å fremstille sitt opplegg som et rentevennlig opplegg. Kreativ bokfø­ ring er sikkert veldig interessant for spesielt interesserte, men det fører ikke til lavere rente. Jeg synes det er synd at Arbeiderpartiet gjennom slike billige triks forviller seg fullstendig bort fra virkeligheten når vi diskuterer økono­ misk politikk og rentedannelsen i det norske samfunnet. Til den økonomiske situasjonen for Norge vil jeg like­ vel understreke det ansvaret som Regjeringen, men også stortingsflertallet -- et stortingsflertall som definitivt ikke består av Fremskrittspartiet -- har for rentenivået. Den til enhver tid sittende regjering har gjennom en årrekke hev­ det at det ansvarlige balansepunkt ligger akkurat der hvor Regjeringen selv har definert det, og at dette er kritisk, ikke minst for rentenivået. Dette blir også brukt i -- hva skal jeg si -- nyere tid, som et argument for hvorfor det er så vesentlig å følge handlingsregelen til punkt og prikke. Likevel er det norske rentenivået svært høyt -- og langt fra fallende. Og da må noen snart forklare meg hvorfor den såkalte ansvarlige finanspolitikken som føres av fler­ tallet i denne sal, er så ansvarlig -- når man overhodet ikke lykkes i det som blir fremstilt som et av hovedmåle­ ne, nemlig å få renten ned. Fremskrittspartiet har gang på gang kritisert gjeldende finanspolitikk og påpekt nødvendigheten av et system­ skifte hvor det er den økonomiske veksten som må være det bærende, sammen med fokus på redusert underlig­ gende utgiftsvekst, ikke nødvendigvis budsjettbalanse, handlingsregel og såkalt stramhet. Og selv om Frem­ skrittspartiet i denne runden har latt handlingsregelen lig­ ge en stakket stund, kan jeg ikke dy meg for å påpeke noen åpenbare merkverdigheter. For det er -- som Frem­ skrittspartiet har hevdet en rekke ganger -- fullt mulig å trikse med de bakenforliggende faktorer for handlingsre­ gelen, slik at det såkalte strukturelle budsjettunderskud­ det kan fremstå som ansvarlig og innenfor handlingsre­ gelens rammer. Det økte utbyttet fra Statkraft er et av de beste eksem­ plene på dette. Det som i realiteten gjøres, er at man først tilfører selskapet penger, som en såkalt under streken­ operasjon -- og som derved heller ikke påvirker budsjett­ balansen -- for noen tid senere så å trekke disse pengene tilbake, men nå som en operasjon over streken, som man da kan saldere budsjettet med, uten at man tilsynelatende bruker mer oljepenger. Dette er så åpenbart at det er til­ nærmet uforståelig at det ikke har vakt større oppsikt i makroøkonomiske miljøer. Fremskrittspartiets motivasjon for å påvise handlings­ regelens håpløshet er ikke ønsket om å bruke hver bidige krone som renner inn i statskassen -- enten det er oljepen­ ger eller skatter -- men å forhindre en tvangstrøye som i realiteten fratar Stortinget muligheten til å ha et mer ak­ tivt forhold til utviklingen av norsk økonomi. Argumen­ tasjonen for handlingsregelen fremstår som usofistikert, hjemmesnekret, fordi den ikke forholder seg til hvor, når eller hvordan pengene kan brukes i fastlandsøkonomien for å fremme produktivitet, effektivitet og økt økonomisk vekst. Men dette får jeg også rikelig anledning til å de­ battere videre til høsten. 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3548 Når det gjelder innstillingen fra komiteen om stats­ regnskapet medregnet folketrygden, vil jeg bare vise til komiteens merknader i innstillingen og ta opp det. Denne vårens budsjettforhandlinger har gått fredelig for seg. Det har -- som jeg innledet med å si -- vært kon­ struktive forhandlinger mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Det har ført til at vi innenfor fristene fikk på plass et flertall, og det er jeg sikker på at finans­ ministeren gleder seg over i forhold til situasjonen som oppstod i høst. Men det er ikke nødvendigvis slik at dette må anses å være en forlovelse. Tvert imot er det mye som taler for at høsten kan bli betydelig mer komplisert enn de lettere øvelsene som vi har vært igjennom i vår. Men jeg har -- uansett -- lyst til å gi regjeringspartiene ros for måten de har opptrådt på i forhandlingene med Fremskrittspartiet denne gangen. Vår opplevelse av høs­ tens budsjettforhandlinger var at vi stadig vekk gikk flere skritt bakover i forhandlingene, fremfor å komme nær­ mere en løsning. Denne gangen gikk det ganske annerle­ des, og dermed fikk vi også på plass et godt resultat. Jeg tar med dette opp de forslagene i innstillingen der Fremskrittspartiet inngår. Presidenten: Siv Jensen har tatt opp de forslagene hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Tore Nordtun (A): Det budsjettet vi kommer til å vedta i dag, innebærer en betraktelig økning av statens utgifter. Men det er innenfor den såkalte handlingsrege­ len, dvs. bruken av oljepenger i norsk økonomi. Med dette reviderte budsjettet velger Fremskrittspar­ tiet å gå inn i en helhetlig avtale med regjeringspartiene. Det har ikke skjedd før. Jeg stiller meg svært undrende til finanskomiteens leder nå, som nærmest harselerer over handlingsregelen og bruken av disse pengene, for Frem­ skrittspartiet går fullt inn i en budsjettavtale og stiller seg bak den, men går allikevel til frontalangrep på handlings­ regelen. Det er jo en del av det som blir vedtatt i dag, og der ligger handlingsregelen til grunn. Mitt spørsmål til Siv Jensen er: Er det tegn på at Fremskrittspartiet nå har kommet på nye tanker? Er det slik nå at Fremskrittspartiet ser behov for disiplin i bud­ sjettpolitikken og stiller seg bak handlingsregelen? Hvis dette innlegget av finanskomiteens leder skal bli fulgt opp i budsjettet til høsten, så må jeg si at det er noe oppsiktsvekkende å høre hvordan handlingsregelen blir omtalt. Men handlingsregelen ligger til grunn for dette budsjettforliket som Fremskrittspartiets finanspo­ litiske leder stiller seg bak. Mitt spørsmål er: Er det slik nå at handlingsregelen ikke står foran disiplin i bud­ sjettpolitikken? Siv Jensen (FrP): Jeg skjønner at dette må ha vært en forberedt replikk, for hvis Tore Nordtun hadde lyttet til hva jeg sa, så hadde han oppfattet den kritikk som Frem­ skrittspartiet reiser av handlingsregelen. Da hadde han også oppfattet at jeg understreket at vi for en stakket stund har latt handlingsregelen ligge. Det betyr ikke at vi er ferdig med våre innvendinger mot handlingsregelen. Tvert imot er det all mulig grunn til å være sikker på at dette kommer til å vedvare. Jeg synes Arbeiderpartiet har frekkhetens nådegave. Her kommer de og forsøker å fremstille den subsidiære budsjettenigheten som et budsjett som gir økte utgifter, selv om det er, som Tore Nordtun sa, innenfor den såkal­ te handlingsregelen. Punkt 1: Handlingsregelen er en regel som Arbeider­ partiet selv lagde da de satt i regjering, så den burde Tore Nordtun være godt bevandret i. Dernest har Arbeiderpartiets eget opplegg for revidert budsjett store preg av regnskapstriksing. Det Arbeider­ partiet gjør, er å forsøke å late som om de har et stramt opplegg, som tilsynelatende skal få renten i Norge ned, mens det de faktisk gjør, er å øke f.eks. utlånsrammen i Husbanken, som selvsagt -- noe de selv innrømmer i merknadene -- vil føre til økt aktivitet og mer press. Og så later de som om den lille promillebegrensningen som de selv har lagt inn, liksom skal være det som skal redde norsk økonomi. Jeg synes at det er frekt. Jeg synes også at et parti som over tid har forsøkt å fremstille seg som det ansvarlige partiet i økonomisk po­ litikk, burde holde seg for god til å komme med den ty­ pen billige triks i denne debatten. Jan Tore Sanner (H): La meg først bekrefte at det ikke foreligger noen planer om en snarlig forlovelse. Selv er jeg gift, og regjeringspartiene trives godt med hverandre. Jeg har lyst til å kvittere tilbake, særlig til Siv Jensen, men også til Fremskrittspartiet, at det har vært en ryddig og konstruktiv opptreden i forbindelse med forhandlin­ gene om revidert budsjett. Det betyr ikke at forhandlin­ gene ikke har vært tøffe. Jeg kan bekrefte at kravene fra Fremskrittspartiet var betydelige, men vi klarte å komme frem til et kompromiss som sikrer at Fremskrittspartiet har fått betydelige gjennomslag. Det er et resultat som re­ gjeringspartiene også kan leve godt med. Jeg røper vel ingen stor hemmelighet når jeg røper at Fremskrittspartiet ikke fremsatte noe sterke krav om pri­ vatisering i forbindelse med behandlingen av revidert na­ sjonalbudsjett. I debatten om eierskapsmeldingen tirsdag kveld begrunnet Øystein Hedstrøm Fremskrittspartiets snuoperasjon i denne saken bl.a. med at sentralbanksje­ fen har pekt på at 60 000 arbeidsplasser i konkurranseut­ satt sektor er truet. Mitt spørsmål til representanten Siv Jensen er om hun tror eller mener at statlig eierskap eller oppkjøp i næringslivet bidrar til å styrke bedriftenes kon­ kurranseevne, og da tenker jeg selvfølgelig særlig på be­ drifter i konkurranseutsatt sektor. Problemet er vel snare­ re at det økte presset for å bruke flere oljepenger er noe av det som er med på å true arbeidsplassene i konkurran­ seutsatt sektor. La meg til slutt bare imøtegå representanten Siv Jen­ sen på ett punkt, og det er når det sies at nå må Regjerin­ gen begynne å gjennomføre Sem­erklæringen. La meg da bare vise til at vi etter forhandlingene om revidert bud­ sjett med Fremskrittspartiet har kommet opp i skatte­ og 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3549 avgiftslettelser på 13,4 milliarder kr. Det er et betydelig skritt mot målet om 30 milliarder kr i løpet av perioden. Siv Jensen (FrP): Til det siste først: Det burde jo ikke være Fremskrittspartiets oppgave å sørge for at regjerings­ partiene og Regjeringen gjennomfører Sem­erklæringen. Det burde faktisk være en forutsetning at den ble gjen­ nomført av Regjeringen selv, slik at de krav Fremskritts­ partiet satte frem i forhandlinger, faktisk dreide politikken enda noen hakk lenger. Jeg skjønner at regjeringspartiene åpenbart trenger hjelp til dette. Det skal vi selvfølgelig prøve å bidra til på de områdene vi er enig. Men det burde altså være Regjeringens oppgave. Så til spørsmålet om eierskap: Jeg synes det er en svært viktig debatt. Jeg er faktisk litt forundret over hvor dogma­ tisk Høyre har blitt i dette spørsmålet. Vi står nemlig over­ for betydelige utfordringer, som et lite land med betydelig konkurranseutsatt næringsliv. Da må vi legge noe av ideo­ logien til side og faktisk tenke praktisk på hvordan vi skal tilrettelegge egenkapitalsituasjonen for norske bedrifter, hvordan vi skal få kapitalmarkedet i Norge til å fungere bedre over tid. Da nytter det ikke, slik som Høyre tror, bare å fjerne formuesskatten og så er disse problemer løst på én to tre. Det er altså et virkemiddel som i beste fall gir effekt etter veldig mange år, mens det på en rekke områder faktisk er akutte behov som Fremskrittspartiet har søkt å prøve å bidra til å løse opp i, gjennom å ta i bruk den rik­ dommen som i dag er bundet opp på statens hender, for at vi kan styrke vårt eget næringslivs konkurranseevne frem­ for bare å investere disse midlene i utenlandske bedrifter, som faktisk ender opp med å utkonkurrere våre egne. Og det må jo være det største paradokset for Høyre. Når olje­ fondet går inn som investor i utenlandske selskaper, og så ender opp med å sparke beina under våre egne selskaper -- er det måten å styrke konkurranseutsatt industri på? Det tror ikke jeg. Derfor tror jeg faktisk at det er fornuftig å tenke litt annerledes, litt mer langsiktig, og at vi faktisk bruker vår kapitalstyrke til å styrke nasjonens konkurran­ seevne over tid. Øystein Djupedal (SV): Ved behandlingen av revi­ dert nasjonalbudsjett bekreftes et mønster som har vært der helt siden regjeringen Bondevik ble innsatt, nemlig at denne regjeringens støtteparti er Fremskrittspartiet. Det vi nå har vært vitne til knyttet til revidert nasjonal­ budsjett, er det komiteens leder kalte en lettere øvelse, og denne lettere øvelsen består egentlig i en ganske avgrenset avtale som det er vanskelig å se at man ikke skulle klare å bli enige om. Antakelig er det fordi Fremskrittspartiet har et veldig sterkt ønske om å være et støtteparti for Regjerin­ gen, og Regjeringen har et sterkt ønske om at Fremskritts­ partiet skal utgjøre den parlamentariske basisen for Regje­ ringen. I så måte er det mønsteret som har vært der helt si­ den Regjeringen ble innsatt, bekreftet gjennom denne av­ talen. Det er i seg selv ganske interessant, men det som kanskje er like interessant, er det som er i avtalen, for avta­ len er ganske spesiell, i den forstand at veldig mye av det Fremskrittspartiet later som om de er opptatt av, ikke er en del av avtalen. La meg bare ta ett enkelt eksempel. Man velger her å si at en lettelse i kjøregodtgjørelsen er noe av det viktig­ ste. Det finnes sikkert sett fra manges synspunkt begrun­ nelse for hvorfor dette skal være viktig. Men hvis man tenker på den profilen Fremskrittspartiet later som om det har, nemlig et sterkt sosialt engasjement -- hvor finner vi det? Finnes det her f.eks. krav eller ønske om en bed­ ring i forhold til bostøtte? Finnes det her krav om at unge funksjonshemmede skal ut av sykehjemmene, som jeg synes jeg har sett Fremskrittspartiet «turnere» rundt i alle kanaler med i årevis? Realiteten er den at når Fremskrittspartiet faktisk sit­ ter og har muligheten til å ha innflytelse, velger man ikke dem som har minst, dem som sitter nederst ved bordet, man velger rett og slett en helt annen profil. Og det er dette som er min utfordring til komiteens leder: Hvorfor -- hvis det virkelig er slik at Fremskrittspartiet har et sosi­ alt engasjement -- bruker man ikke de muligheter man har? Men når man har muligheten, så gir man ikke lettel­ se eller bedring for dem som sitter nederst ved bordet -- tvert imot: Man gjør det motsatte. Siv Jensen (FrP): Jeg må først få lov til å slå tilbake en helt åpenbar feil: Fremskrittspartiet er ikke noe støtte­ parti for Regjeringen. Vi har, som Øystein Djupedal helt riktig påpeker, en svært avgrenset avtale som betyr Fremskrittspartiets subsidiære støtte til dette budsjettet. Det betyr at våre primærforslag ligger betydelig unna det Regjeringen og regjeringspartiene selv ønsker. Og jeg tror at kanskje det beste eksemplet på at vi ikke er noe støtteparti, ligger i den avtalen som SV, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet nettopp har inngått om barnehager, hvor opposisjonen har samlet seg i for­ hold til regjeringspartiene og sagt klart og tydelig fra hva slags kurs vi ønsker for barnehagepolitikken i årene som kommer. Og det burde Øystein Djupedal være glad for -- at den avtalen har blitt virkelighet. Så til dette med kjøregodtgjørelse. Jeg er faktisk for­ undret over at Øystein Djupedal ikke ser den sosiale pro­ filen som ligger i skattelettelse på dette området. I valget mellom å foreta en lettelse i firmabilbeskatningen kontra kjøregodtgjørelsen, som vi egentlig stod overfor, var det åpenbart hvorfor vi valgte å få reversert skjerpelsen i kjø­ regodtgjørelsen. For hvem er det som har det? Det er ikke de rike direktørene, som Øystein Djupedal ynder å gå til angrep på. Det er f.eks. hjemmehjelpere, det er helt vanlige folk som er avhengig av bilen som arbeidsred­ skap for å få gjort jobben sin. Og hvis ikke det er et vir­ kemiddel for at flere mennesker skal klare seg på egen inntekt, vet jeg faktisk ikke om andre måter som virker bedre. Der hvor SV er opptatt av å dytte på folk stadig flere støtteordninger som gjør dem helt avhengig av sta­ ten, ønsker Fremskrittspartiet å gjøre folk i stand til å leve av egen inntekt. Det betyr å fjerne noen av de byrde­ ne som staten og offentlig sektor stadig vekk dytter på helt vanlige folk, og som gjør det umulig for dem å klare seg på egen hånd. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3550 Hill­Marta Solberg (A): I dag vedtar regjeringsparti­ ene og Fremskrittspartiet omprioriteringer på statsbud­ sjettet for resten av 2002. To ting er temmelig sikkert: Renten vil ikke gå ned som følge av budsjettjusteringen. Og: Situasjonen for konkurranseutsatt næringsliv vil ikke bli bedre som følge av denne budsjettjusteringen. Dette er egentlig det mest alvorlige ved budsjettrevi­ sjonen, som finner sted i dag i Stortinget. I hele vinter sa Regjeringen at et mål for den økonomiske politikken var å få renten ned. Nå sier Regjeringen at den håper at ren­ ten ikke går opp. Den 9. november i fjor sa finansminister Per­Kristian Foss til NTB at tilleggsbudsjettet la et godt grunnlag for rentenedgang. Han la til at lavere rente er god fordelings­ politikk, særlig for unge i etableringsfasen og andre med stor gjeldsbyrde. Jan Tore Sanner var av naturlige grunner ikke uenig med Foss, og sa til NTB samme dag: «Budsjettforslaget har en forsvarlig innretning, og gir et godt grunnlag for lavere rente, til glede for så vel husholdningene som bedriftene.» Et halvt år senere er ambisjonsnivået redusert kraftig. Den 8. mai sa finansministeren til Dagbladet: «Det er neppe noen umiddelbar virkning av det re­ viderte budsjettet at folk får brev fra bankene om ren­ tenedgang.» Det nytter ikke å legge hele ansvaret for utviklingen i økonomien på lønnsoppgjøret, slik flere representanter for Regjeringen inkludert statsministeren har forsøkt. Re­ gjeringen har et ansvar for å stramme inn finanspolitik­ ken hvis den økonomiske situasjonen tilsier at det er nød­ vendig. Regjeringen forslo å bruke 6 milliarder kr ekstra i revidert nasjonalbudsjett. Det var å tøye grensen. Re­ gjeringen burde slått av autopiloten og tatt den økono­ miske styringen selv. Resultatet av en økonomisk poli­ tikk på autopilot er i tillegg at den underliggende veksten i statens utgifter fordobles. Når man hørte på Regjeringens budsjettpartner for litt siden, er ikke det lett å bli klok på Fremskrittspartiets egentlige holdninger i den økonomiske politikken. Det beste man kan si om det, er at man protesterer for all ver­ den, men blir med på ferden. Men det å ha to slike stand­ punkt går sjelden bra særlig lenge. Arbeiderpartiet har i revidert nasjonalbudsjett for 2002 prioritert innsatsen overfor industrien og konkur­ ranseutsatte bedrifter høyt. Høy rente rammer alle med boliggjeld, men det rammer også bedriftene. Sterk kronekurs, høyere lønnsvekst enn hos Norges handelspartnere og reduserte priser på verdensmarke­ det for viktige norske eksportprodukter har ført til at det blir vanskeligere for vårt eksportrettede nærings­ liv. Arbeiderpartiet vil derfor redusere utgiftene i statsbudsjettet med nærmere 700 mill. kr i forhold til Regjeringens opplegg. Et noe strammere opplegg er et skritt i riktig retning og et viktig signal om at budsjet­ tet skal brukes til å styre den økonomiske utviklingen. Arbeiderpartiets økonomiske opplegg ville også bi­ dratt til en noe lavere utgiftsvekst. Jeg vil minne om at arbeidsledigheten har økt fra om lag 55 000 i 1998 til om lag 70 000 nå, og tendensen er økende. Fra mai i fjor til mai i år er økningen på 12 300 personer. Varsellampen burde blinke også i Regjerings­ kvartalet. Arbeiderpartiet har på bakgrunn av utviklingen fore­ slått en tiltakspakke for industri og konkurranseutsatt næringsliv på til sammen 350 mill. kr. Den inneholder i korte trekk: -- økte avskrivningssatser for maskiner -- mer til SNDs programmer for å stimulere til nyska­ ping -- økt refusjonssats for fraktefartøyer langs norskekys­ ten -- økt mulighet for bedriftene til å ta inn lærlinger og også en økning av tilskuddet til lærebedriftene utover det som var foreslått av Regjeringen -- 500 ekstra tiltaksplasser for offshoreleverandørin­ dustrien -- gjeninnføring av fraktutjevningsordningen som ble fjernet i budsjettet Det er opprør mot Bondevik­regjeringen i Kommune­ Norge. Erna Solberg har åpent innrømmet at det vil bli kutt i tjenestetilbudet til neste år på grunn av stram kom­ muneøkonomi. Dette er ærlig, men det er dårlige nyheter for innbyggerne. Økningen i pensjonskostnadene i kommunesektoren er bekymringsfull. Arbeiderpartiet mener at staten ikke kan fraskrive seg ansvaret for de økte kostnadene i kommunesektoren og har derfor bedt Regjeringen komme tilbake med konkre­ te endringer på tre områder, slik at kommunesektoren kan klare svingende pensjonskostnader fremover. I tillegg til våre forslag når det gjelder pensjonsforhol­ dene og de utfordringene kommunene står overfor der, foreslår Arbeiderpartiet å overføre nesten 0,5 milliarder kr mer enn Regjeringen til kommunesekto­ ren i år. Av dette går 250 mill. kr til økt rammetilskudd til kommunesektoren. Regjeringen Stoltenberg la opp til at sykehusene skul­ le kunne øke sin behandlingskapasitet med 1--2 pst. i 2002, for å nå målene om reduserte køer og fjerning av korridorpasienter. Arbeiderpartiet har derfor foreslått å bevilge 350 mill. kr mer til sykehusene og til å redusere egenandelene på kunstig befruktning. Dette er forslag som samsvarer med det som også blir vedtatt av avtale­ partnerne i kveld. Etterspørselen i boligmarkedet er stor, særlig i storby­ ene. Et av de viktigste virkemidlene for å dempe presset i boligmarkedet er å bygge flere nye boliger. Senest i dag var det et viktig nyhetsoppslag om hvor vanskelig situa­ sjonen er på boligmarkedet. Dette må det offentlige kun­ ne bidra til. Interessen for alle typer lån fra Husbanken er høy, men en stor del av utlånsrammen i Husbanken er al­ lerede brukt opp for i år. Arbeiderpartiet ønsker ikke at en for liten låneramme i Husbanken skal dempe bolig­ byggingen, ikke minst for dem som har størst problemer med å komme seg inn på boligmarkedet. For dem er ofte privatbankfinansiering av bolig helt uaktuelt. Vi foreslår 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3551 derfor å øke lånerammen til Husbanken med 2 milliarder kr. Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett i dag tar Stortinget stilling til barnehageavtalen. Den ble grun­ dig debattert tidligere i uken. Stortinget forventer selvføl­ gelig at Regjeringen følger opp avtalen. Når jeg finner det nødvendig å nevne dette også i dag, er det fordi stats­ råd Valgerd Svarstad Haugland har uttalt seg på en måte som reiser tvil om hvorvidt Regjeringen har tatt innover seg konsekvensene av et klart vedtak i Stortinget. Under­ gravingsarbeid av barnehageavtalen må opphøre, og Re­ gjeringen må gå løs på det oppdraget den i dag får fra Stortinget. Det skulle nesten være unødvendig å gjenta det. Regjeringspartiene gjør også iherdige forsøk på å for­ telle at Arbeiderpartiet er blitt uansvarlig i den økono­ miske politikken. Det fortsetter de med også etter at inn­ stillingen til revidert nasjonalbudsjett krystallklart viser at Arbeiderpartiet dekker inn sine forslag krone for kro­ ne. Vi bruker ikke mer enn regjeringspartiene, men vi bruker pengene annerledes. Ja, vi har sågar et strammere opplegg enn Regjeringen. Arbeiderpartiets alternative reviderte budsjett møter de utfordringene som både industrien, kommunene og småbarnsforeldrene står overfor, på en bedre måte enn Regjeringens. En tidligere offensiv finanspolitiker er blitt en tilbake­ trukket finansminister som toer sine hender og gir hele ansvaret for utviklingen i økonomien til partene i ar­ beidslivet og lønnsoppgjøret. Både finansminister Per­ Kristian Foss og regjeringspartienes fremste finanspoliti­ ker, Jan Tore Sanner, bruker langt mer tid på å angripe Arbeiderpartiets økonomiske politikk enn til å forsvare sin egen. Tesen om at angrep er det beste forsvar, ligger antakelig til grunn. Dog er det slik at det er Regjeringens opplegg som blir vedtatt, med Fremskrittspartiets hjelp, i dag. Nå har vi rett nok fått litt innsikt i at det er et turbu­ lent forhold -- først ble forlovelsen omtrent slått opp fra talerstolen, deretter ble det gitt ros til samboeren. Det som er faktum likevel, er at det som befester seg i Stor­ tinget denne våren, er Regjeringens avhengighet av Fremskrittspartiet når det gjelder budsjettløsning. Det vil altså være det budsjettet som vedtas, som kommer til å påvirke økonomien. Det budsjettet som vedtas i kveld, er Regjeringens reviderte budsjett, med støtte fra Frem­ skrittspartiet. Da vil det være nytteløst for finansministe­ ren og for Regjeringen ikke å ta ansvar for den utviklin­ gen som kommer, det være seg renteøkninger, tapte ar­ beidsplasser i industrien eller velferdskutt i kommunene. Med dette tar jeg opp de forslag i innstillingen som Arbeiderpartiet har fremmet, enten alene eller sammen med andre. Presidenten: Hill­Marta Solberg har tatt opp de for­ slag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Jan Tore Sanner (H): La meg bare først si at jeg vedstår meg mine uttalelser fra i fjor høst om at det ved­ tatte budsjettet -- da det ble vedtatt -- var et godt grunnlag for lavere rente. Det fikk vi jo også etter at Samarbeidsre­ gjeringens budsjett ble vedtatt. Ellers er det sentralbanksjefen som har pekt på lønns­ oppgjøret i sin begrunnelse for at faren kan være større for at inflasjonen blir over 2,5 pst. enn under 2,5 pst. på sikt. Det er den henvisningen vi har forholdt oss til. Ellers registrerer jeg at Hill­Marta Solberg starter sitt innlegg med å peke på behovet for innstramming, for så å fortsette det med å peke på behovet for å bruke mer pen­ ger. Hvis det hadde vært slik at Arbeiderpartiet mente at det var behov for innstramming, burde man jo foretatt det og sørget for at presset i økonomien ble dempet. Men hvis man går Arbeiderpartiets alternative budsjett noe nærmere etter i sømmene, ser man at det er en rekke fak­ torer som trekker i motsatt retning, nemlig ved at man ut­ vider rammen for Husbanken, som bidrar til å øke aktivi­ teten, at man utvider rammen for SND, som også bidrar til å øke aktiviteten, og ved at man ønsker å ha en egen låneordning eller et fond for kommunene som selvfølge­ lig også vil bidra til å øke aktiviteten, slik Arbeiderparti­ ets kommunepolitikere begrunnet det i går. Så til et annet spørsmål: Arbeiderpartiet var ute for en knapp uke siden og lovet 9 milliarder kr i skatte­ og av­ giftslettelser i løpet av denne perioden. La meg si det slik: Vi har hørt før at både alkoholavgifter, sjokoladeav­ gifter og campingvognavgifter skal ned, det var vel et år­ lig utspill fra tidligere avgiftspolitisk talsmann, Dalheim. Men når jeg stiller spørsmålet, er det fordi Arbeiderpar­ tiet har et ikke­finansiert skatte­ og avgiftsopplegg for 2003 på 8 milliarder kr, knyttet til avskrivningssatsene og investeringsavgiften. Kommer disse 9 milliardene i tillegg til de 8, eller er de 8 milliardene inkludert i de 9? Hill­Marta Solberg (A): Det er med stor undring jeg registrerer at regjeringspartienes fremste angrep, også med støtte fra komiteens leder tidligere, mot Arbeider­ partiets opplegg gjelder utvidelse av lånerammen i Hus­ banken. Jeg synes regjeringspartiene og Fremskrittspar­ tiet må gjøre det klart i kveld hvis det er slik at de mener at det skal bygges færre boliger. Jeg oppfatter kommu­ nalministeren dit hen at det ikke har vært målet å reduse­ re rammen i Husbanken. Nei, målet har bare vært at boli­ gene skulle finansieres av private banker, at Husbankens rolle rett og slett skulle bli mindre. Å bygge boliger ved hjelp av private banker kan da ikke være mindre aktivitet enn å bygge boliger ved hjelp av Husbankens rammer. Jeg synes det er en meningsløs tilnærming, med mindre vi får det klart her i kveld at regjeringspartiene skal dem­ pe boligbyggingen, og at de ikke skal møte utfordringene med prisstigning i boligmarkedet ved å få økt boligbyg­ ging. Hvis det er sitsen, så må vi få vite det. Så er det også interessant å vite om det er slik at regje­ ringspartiene har inkludert sin økning i lånerammen til SND i beregningen av stramheten i budsjettet. Jeg vil anta at svaret på det er nei. Jeg vil også anta at om jeg spør Regjeringen om den milliarden i fond til distriktene som de er enig med SV om, skal inngå i beregningen av stramheten i budsjettet, er nei svaret. Skulle svaret være 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3552 ja, regner jeg med at finansministeren til høsten kommer til Stortinget med et nytt system for hvordan statsbudsjet­ tet settes opp, og hvordan stramhet beregnes i det økono­ miske opplegget. Det som regjeringspartiene driver med her i dag, ved hjelp av Fremskrittspartiet, er med respekt å melde bare tøv. Så til skatte­ og avgiftsløfter: Det er ingen andre større løfter gitt på det området enn det som regjeringspartiene har forpliktet seg til i Sem­erklæringen. 31 milliarder kr er løftet for denne perioden. Jeg har til dags dato ikke fått klarhet i hvordan det skal finansieres. Gjermund Hagesæter (FrP): Representanten Hill­ Marta Solberg og Arbeidarpartiet er tilsynelatende opp­ tekne av renteutviklinga. Ho viser også til den inn­ stramminga som Arbeidarpartiet hevdar dei har gjort, på 680 mill. kr. Problemet er at 75 av desse millionane er auka renteinntekter på grunn av at Husbanken har fått utvida sine lånerammer med 2 milliardar kr. Det er sjølvsagt på mange måtar positivt at ein aukar låneram­ mene i Husbanken, men å hevde at dette vil ha ein inn­ strammande effekt på 75 mill. kr, synest eg det er litt galt å påstå. Trur verkeleg Arbeidarpartiet på at ei utvi­ ding av lånerammene vil ha ein innstrammande effekt? Dersom ein trur at dette er tilfellet, meiner Arbeidarpar­ tiet i sin økonomiske logikk at dersom ein t.d. hadde plussa på 20 milliardar, altså at ein hadde auka låne­ ramma, ikkje berre med 2 milliardar, men med 22 milli­ ardar, ville dette gitt ein ytterlegare innstrammande ef­ fekt på 750 mill.? Hill­Marta Solberg (A): Jeg setter for så vidt pris på å få ta dette med lånerammene en gang til, for jeg synes det er ganske viktig å få sagt hva Arbeiderpartiet mener om den type kritikk som kommer mot vårt opplegg, både fra regjeringspartiene og fra Fremskrittspartiet. Jeg utfordrer da også Fremskrittspartiet, på samme måte som regjeringspartiene, til å gjøre det klart, når de hevder av vår økning av husbankrammen innebærer økt aktivitet, og dermed ikke er dempende på økonomien -- og det må vi få vite nå: Er det slik at boligbyggingen skal reduseres, eller er det slik at regjeringspartiene, og også Fremskrittspartiet, egentlig mener at vi skal øke bolig­ byggingen, men at det er andre banker enn Husbanken som skal ta seg av oppgavene? Jeg er ganske sikker på hva svaret er. For høyrepartiene har det alltid vært slik at Husbankens rolle skal reduseres, ikke for at vi skal bygge færre boliger i dette landet, men for at vi skal få en annen finansiering. Når Arbeiderpartiet har et annet syn på det, er det ikke minst fordi det er Husbanken som vi mener er det viktigste instrumentet for å sikre en boligbygging for dem som har de største problemene med å komme seg inn på boligmarkedet, og for dem som ikke har nytte av andre ordninger i private banker, som gjerne stiller opp og finansierer kostbare boliger, men som ikke er like vil­ lige til å være med på sosial boligbygging. Det er det som er den politiske kjernen i denne debatten. Og det å forsøke å gjøre økningen i husbankrammen til et angrep på det økonomiske opplegget til Arbeiderpartiet er like meningsløst enten det kommer fra Fremskrittspartiet eller fra regjeringspartiene. Så er det slik at når lånerammen i Husbanken økes, så økes også noen inntekter som følge av inntekter fra den siden, og det er en helt vanlig måte å bokføre det på som Arbeiderpartiet har gjort i dag. Dette har aldri skjedd på noen annen måte enn det som er gjort i vårt budsjettopp­ legg, og hvis en går tilbake og ser på helheten i oppleg­ get, gir all statlig lånevirksomhet også et slikt bidrag inn i budsjettet. Øystein Djupedal (SV): La meg starte litt uvanlig med å gi Hill­Marta Solberg ros fordi Arbeiderpartiet har vært med på den store barnehageavtalen, og for den må­ ten Hill­Marta Solberg ledet disse forhandlingene på. Dette er et stort og viktig løft som det for alle landets småbarnsforeldre og alle småbarn er grunn til å glede seg over. Dette vil bli et formidabelt løft for norske barneha­ ger. Så over til det som er mitt anliggende. Arbeiderpartiet har på mange måter nå skjerpet en profil som jeg synes er positiv. De har et større engasjement for spørsmål som er viktige. Barnehageavtalen kan godt være et eksempel på det. Dette betyr at SV og Arbeiderpartiet i flere spørsmål vil finne det naturlig å gå sammen, rett og slett fordi den­ ne velferdsstaten som vi har, ikke er vedlikeholdsfri. Den er akkurat som et hus, den må vedlikeholdes. Det betyr at Stortinget stadig vekk må være på hugget for å gjøre nye vedtak som sørger for at velferdsstaten blir bedre for de mange innbyggerne den skal være til for. Vi har lagt fram en rapport om Forskjells­Norge, og denne rapporten viser med all mulig tydelighet at for­ skjellene i det norske samfunnet øker, de minsker ikke. Det gjelder nesten samtlige parametere man velger å gå inn på. Det kan være inntekt, det kan være formue, det kan være egenbetaling, eller det kan f.eks. være bolig, som også er et viktig parameter for forskjellsutvikling. Det som jeg derfor er veldig overrasket over, er at Ar­ beiderpartiet ikke er med oss på to forslag i dagens inn­ stilling. Det er mulig at dette er en inkurie, men jeg vil likevel utfordre Hill­Marta Solberg på disse to forslage­ ne. Det er forslag nr. 53 og 54 i dagens innstilling. For­ slag nr. 53 lyder: «Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak som sikrer at de økonomiske og sosiale forskjellene skal være mindre ved utgangen av denne stortingsperioden enn de var ved periodens begynnelse.» Forslag nr. 54 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurde­ ring av utviklingen av økonomiske og sosiale forskjel­ ler i Norge i de årlige budsjetter. » Poenget er at hvis man ikke aktivt ønsker å minske for­ skjellene i vårt samfunn, så vil forskjellene øke. Det viser alle sammenlignbare studier fra alle land rundt oss. Vi har engasjement og et aktivt ønske om at dette skal snus. Mitt ønske er at Arbeiderpartiet var med oss på dette. Hill­Marta Solberg (A): Det er selvfølgelig hyggelig å få ros, og jeg sier takk for det. 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3553 Så til det som var innholdet i replikken fra Djupedal. Jeg tror Djupedal har helt rett i at det er Arbeiderpartiet og SV som må gå i bresjen hvis noe skal bli gjort til for­ del for de svakeste i samfunnet. Vi kan ikke vente mer, for å si det slik, av den sittende regjering på det området. Fram til nå har det egentlig vært bare prat, veldig mange utredninger skal visstnok være satt i gang, men så langt har det ikke kommet resultater til Stortinget av ny poli­ tikk på det området. Arbeiderpartiet foreslår en rekke ting også i revisjo­ nen av budsjettet denne våren som er til gunst for nettopp dem som har det vanskeligst. Jeg nevner økt bostøtte. Jeg nevner det vi vil gjøre på boligpolitikken, som retter seg markert inn mot dem som har det vanskeligst. Jeg nevner også det vi gjør i forhold til arbeidsmarkedsetaten, der vi møter dem som har de største problemene på arbeidsmar­ kedet. Styrkingen av arbeidsmarkedsetaten er derfor me­ get viktig for dem som har det svært vanskelig her i lan­ det. Der fører Regjeringen en politikk som jeg mener er en ulykke for folk som trenger arbeidsmarkedsetatens hjelp for å komme seg inn i arbeidslivet. Dette er helt konkrete forslag, og jeg kan også forsikre Øystein Djupe­ dal om at konkrete forslag som SV fremmer framover i budsjettene, vil Arbeiderpartiet se veldig nøye på. Jeg håper også at SV vil se nøye på alle Arbeiderpartiets for­ slag som går i den retning. De forslagene som ligger inne i budsjettet, og som Djupedal etterlyser vår holdning til i dag, er, for å si et slik, ikke veldig konkrete. De har litt preg av å være pro­ gramformuleringer. Man kan sikkert støtte opp om dem, men jeg tror ikke de har noen direkte betydning. Det vi nå trenger, er konkrete forslag, som bostøtte, på boligsi­ den, på arbeidsmarkedssiden, osv. Den sorten forslag har Arbeiderpartiet faktisk fremmet flere av i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Jan Tore Sanner (H): Innstillingen til revidert nasjo­ nalbudsjett bekrefter at Samarbeidsregjeringen står ster­ kere og tryggere ved utgangen av vårsesjonen. Etter valget i fjor høst er kursen lagt om: -- Skatter og avgifter reduseres, slik at den enkelte får beholde mer av egen inntekt, og slik at innsatsvilje og skaperkraft belønnes. -- Skolen rustes opp. Kvalitet og mangfold er satt i fo­ kus. -- Offentlig sektor avbyråkratiseres og moderniseres, slik at folk skal sikres bedre service og flere tjenester. -- Miljøpolitikken er skjerpet. -- Kampen mot fattigdom både nasjonalt og internasjo­ nalt er trappet opp. Samarbeidspartiene har fått flertall i Stortinget for ho­ vedlinjene i Regjeringens politikk. Det skjer selvsagt ikke uten kompromisser. Men på tampen av denne sesjonen kan vi konstatere at Regjeringen har fått -- en avtale om revidert nasjonalbudsjett med Frem­ skrittspartiet, innenfor ansvarlige økonomiske ram­ mer -- en avtale om neste års kommuneøkonomi sammen med Fremskrittspartiet -- et forsvarspolitisk forlik sammen med Arbeiderpar­ tiet som sikrer samsvar mellom struktur og finansi­ ering i denne fireårsperioden Etter at budsjettet for 2002 først ble vedtatt etter et ka­ binettspørsmål, har vi fått høre igjen og igjen at regje­ ringspartiene ikke ville få en avtale om revidert nasjonal­ budsjett, og neppe ville klare å holde rammene. Vi klarte begge deler. Det er ingen grunn til å legge skjul på at avstanden mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet var stor, og at kravene var tøffe. Men det ble vist vilje til kompro­ miss. Jeg vil igjen berømme Fremskrittspartiet for en konstruktiv og ryddig opptreden i forhandlingene. Vi kom Fremskrittspartiet i møte på områder som var viktig for dem: -- Bevilgningene til helse, politi og rettsvesen økes. -- All skatt på kjøregodtgjørelse fjernes. For regjeringspartiene var det avgjørende at utgiftsøk­ ninger og skattereduksjoner ble dekket inn slik at stram­ heten i budsjettet kan opprettholdes. Det er viktig for ikke å øke presset i økonomien. Vi kom frem til et resul­ tat -- et resultat både regjeringspartiene og Fremskritts­ partiet er godt fornøyd med. Jeg registrerer at SVs Øystein Djupedal i et intervju i Politisk Kvarter onsdag 5. juni uttalte at Fremskrittspar­ tiet kunne oppnådd mer også på sine hjertesaker i et sam­ arbeid med SV og Arbeiderpartiet enn det de har fått med Regjeringen. Jeg er i tvil om det, men det er interessant å registrere at den personen som har blåst seg mest opp når regje­ ringspartiene samarbeider med Fremskrittspartiet, og som i trontaledebatten i fjor høst faktisk erklærte at SV hadde som mål at Carl I. Hagen ikke skulle ha noen inn­ flytelse overhodet, nå inviterer Fremskrittspartiet til bud­ sjettsamarbeid. Slike rundkast skaper ikke tillit. Arbeiderpartiet har brukt store ord og kraftig skyts mot Regjeringen. Det hevdes at Arbeiderpartiet har en mer industrivennlig politikk, og det hevdes at Arbeider­ partiets opplegg vil dempe presset på renten. Begge deler er galt. Er det én ting den siste arbeiderpartiregjeringen vil bli husket for, så er det at den både foreslo og gjennomførte de største skatte­ og avgiftsøkningene for næringslivet i nyere norsk historie. At Arbeiderpartiet har begynt å ang­ re på sin egen politikk, endrer ikke det faktum at næ­ ringslivet har fått bedre rammebetingelser etter at arbei­ derpartiregjeringen gikk av. Som et ledd i arbeidet med «Et enklere Norge» fjernes nå 630 tollsatser. Jeg er glad for at Regjeringen fant rom for dette i revidert nasjonalbudsjett, og at vi i samarbeid med Fremskrittspartiet nå fjerner all skatt på kjøregodt­ gjørelse. Dette gir mindre byråkrati for næringslivet og lavere skatt for vanlige folk. Disse skattelettelsene kom­ 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3554 mer i tillegg til en serie skatte­ og avgiftslettelser som Regjeringen har fått igjennom: -- Dobbeltbeskatningen av utbytte er fjernet. -- Flyseteavgiften er fjernet. -- Skatten på inntekt er redusert. -- Boligskatten er redusert. -- Investeringsavgiften fjernes 1. oktober. -- Elavgiften og alkoholavgiftene er redusert. -- Moms på kjøreopplæring er fjernet. Disse eksemplene viser at Regjeringen er godt i gang. Lønnsoppgjøret og den sterke kronen svekker konkur­ ranseutsatt sektor. Regjeringen og samarbeidspartiene har derfor lagt avgjørende vekt på at den såkalte hand­ lingsregelen og stramheten i budsjettet skal holdes. Det er ingen grunn til å tro at Arbeiderpartiets opplegg ville innebære noe mindre press på renten, snarere tvert imot. Et viktig skille i den økonomiske politikken mellom samarbeidspartiene og Arbeiderpartiet er spørsmålet om hvordan det økte handlingsrommet i økonomien skal brukes: -- Arbeiderpartiet vil bruke mer enn oss til å øke de of­ fentlige utgiftene. -- Vi vil bruke mer enn Arbeiderpartiet til å senke skat­ ter og avgifter. I tillegg viser vår regjering større vilje og evne til å fornye og modernisere offentlig sektor. Samarbeidspartienes politikk, med større skatte­ og avgiftslettelser kombinert med modernisering av offent­ lig sektor og andre strukturtiltak, skaper i sum mindre press i økonomien og bedre forhold for konkurranseut­ satt sektor enn Arbeiderpartiets politikk. La meg legge til at jeg deler Arbeiderpartiets syn om at handlingsregelen ikke skal utnyttes fullt ut hvert år, uavhengig av konjunkturene. Men etter vår vurdering til­ sier ikke hovedbildet i norsk økonomi at vi nå bør fravike handlingsregelen. Veksten i norsk økonomi ligger fort­ satt under det som antas å være normalt, og inflasjonen ligger for tiden godt under det inflasjonsmål pengepoli­ tikken styres etter. Det er meningsløst når Arbeiderpartiet i en pressemel­ ding hevder at deres forslag til endringer av budsjettet vil bidra til lavere rente. Selv om Arbeiderpartiet opererer med en innstram­ ming på 600--700 mill. kr, er det flere forhold som trek­ ker i motsatt retning. For det første finansierer Arbeiderpartiet økte offentli­ ge utgifter innenlands som skaper større press i økonomi­ en, med kutt i forsvarsinvesteringene, som i stor grad er kjøp i utlandet. For det andre foreslår Arbeiderpartiet å øke utlåns­ rammene for SND og Husbanken, og de fremmer forslag om å opprette en ny låneordning eller et fond for kom­ munene. Dette vil helt klart øke aktiviteten og dermed øke presset i økonomien. For det tredje skyver Arbeiderpartiet nye milliardreg­ ninger til 2003 som kommer på toppen av en rekke saker, bl.a. investeringsavgiften, som også Arbeiderpartiet må ta hensyn til i sitt opplegg for 2003. Skal Arbeiderpartiet være i nærheten av å innfri sine løfter, vil det bety massive skatteøkninger for vanlige folk, alternativt vil de sprekke alle økonomiske rammer, med de konsekvenser det vil kunne få. Det er Regjeringens politikk at den underliggende ut­ giftsveksten i statsbudsjettet i perioden skal ligge lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands­Norge. Det er kanskje det viktigste bidraget som kan gis for å unngå en for sterk nedbygging av konkurranseutsatt sektor og for å dempe presset på renten. Denne våren har vi gjentatte ganger sett at Arbeider­ partiet med liv og lyst har deltatt i det populistiske kapp­ løpet som ellers har vært forbeholdt andre partier. Det hjelper svært lite om Jens Stoltenberg og Hill­Marta Sol­ berg sitter i baksetet og roper brems, når resten av partiet sitter i førersetet og roper mer gass. Samarbeidspartiene legger til grunn at oljeformuen skal forvaltes i et generasjonsperspektiv. Opprettelsen av Petroleumsfondet og den begrensning som ligger i bru­ ken av oljeinntektene gjennom etablering av den såkalte handlingsregelen, sikrer at oljeformuen vil komme flere generasjoner til gode. Men dette gjelder bare så lenge denne politikken har flertall i Stortinget. Jeg registrerer at flere partier, nå også Arbeiderpartiet, ivrer etter å putte nye sugerør inn i Petroleumsfondet -- både ved å presse opp de offentlige utgiftene og ved å foreslå nye fond, eller ved å flytte milliarder til andre eksisterende fond. Dette er en politikk som over tid kan undergrave Petrole­ umsfondet, og vil svekke våre muligheter til å dekke fremtidige pensjoner, og som også strider mot den gene­ rasjonstenkning som ligger til grunn for Petroleumsfon­ det. Regjeringen og samarbeidspartiene er også opptatt av at forvaltningen av Petroleumsfondet skal reflektere vik­ tige verdier som respekten for menneskerettighetene. Derfor tok Regjeringen initiativ til å opprette Petrole­ umsfondets Folkerettsråd. Dette rådet har fått i oppdrag å vurdere om investeringer i regi av Petroleumsfondet kan innebære brudd på folkerettslige forpliktelser. Flertallet i finanskomiteen foreslår nå at det skal opprettes et nytt ut­ valg som skal vurdere etiske retningslinjer for Petrole­ umsfondet. Det har selvsagt ikke samarbeidspartiene noe imot. Vi foreslo en annen løsning, nemlig at Folkerettsrå­ det skulle foreta en løpende vurdering av de etiske ret­ ningslinjene for å se om disse kan utvikles videre. Men når det nå er foreslått et nytt utvalg, vil vi selvsagt stem­ me for det forslaget. La meg bare til slutt vise til forslag nr. 76, fra samar­ beidspartiene og Fremskrittspartiet, som er omdelt på bakgrunn av at det ved en inkurie ikke er tatt inn i innstil­ lingen. Jeg benytter anledningen til å ta opp det forslaget. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­ sen. Presidenten: Jan Tore Sanner har tatt opp det forsla­ get han refererte til. Det blir replikkordskifte. 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3555 Hill­Marta Solberg (A): Gjennom hele vinteren har vi opplevd at ikke minst regjeringspartiene har ropt rundt seg om at Arbeiderpartiet nå var i opposisjon og var vil­ lig til å bruke så veldig mye mer enn i posisjon. Så har Arbeiderpartiet i revidert nasjonalbudsjett lagt fram et økonomisk opplegg som er innenfor handlingsre­ gelen, og som sågar er noe strammere en det som Regje­ ringen la opp til. Det har åpenbart gjort et sterkt inntrykk på regjeringspartiene, ikke minst representanten Sanner, som har brukt uendelig mye tid i det siste på å fortelle at dette ikke kan stemme. Når det gjelder pengebruk, så la meg si det slik at Ar­ beiderpartiet legger til grunn at det Høyre vil bruke på kommunesektoren, er det Høyre vedtar i Stortinget, det er ikke det som Høyres ordførere ute hadde ønsket skulle bli vedtatt eller ber om at de måtte få. Nei, vi legger til grunn at det Høyre går inn for, det er det som blir vedtatt i budsjettet her i Stortinget. Slik bør det også være for Arbeiderpartiet. Igjen gjentar Jan Tore Sanner en del av dette med Ar­ beiderpartiets uansvarlighet, slik han ser det, som knytter seg til økningen av utlånsrammen i Husbanken. Nå har representanten Sanner en glimrende anledning til å for­ telle Stortinget om det er slik at Høyre går inn for en la­ vere boligbygging, at det er Høyres svar på utfordringen i boligmarkedet, med en kraftig prisøkning, eller er det slik at Høyre synes det er like greit at boligbyggingen fi­ nansieres på en annen måte enn gjennom Husbanken? Det synes jeg vi fortjener å få et svar på ut fra den måten representanten Sanner har gått til angrep på på Arbeider­ partiets utvidelse av lånerammen i Husbanken. Jan Tore Sanner (H): Det er ikke bare regjeringspar­ tiene som har registrert at Arbeiderpartiet har skiftet ham. Vi har gjennom en serie lederartikler og kommen­ tarartikler i pressen fått beskrevet det samme -- senest var det Haavard Narum i Aftenposten som kommenterte at Arbeiderpartiet nå er gått «over fra å være et helhetsten­ kende ansvarsparti til et populistisk ønsketenkningspar­ ti». Det var ikke mine ord, det var pennen til Haavard Narum i Aftenposten. Grunnen til at disse spørsmålene reises, er jo at man ser at Arbeiderpartiet nå er blitt et støttehjul for andre partier som er opptatt av å drive opp de offentlige utgifte­ ne, og vi etterlyser det Arbeiderpartiet vi kjente, nemlig et mer ansvarlig og helhetstenkende parti. Når vi har pekt på de utvidelsene av lånerammene som ligger i Arbeiderpartiets opplegg, er det fordi vi an­ tar at årsaken til at Arbeiderpartiet vil utvide lånerammen og også opprette en ny låneramme eller et nytt fond for kommunene, er at de vil øke aktiviteten. Det fikk vi høre i går i debatten om kommuneøkonomien, med sterke an­ klager og angrep fra Karl Eirik Schjøtt­Pedersen og and­ re talere fra Arbeiderpartiet fordi Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien ville føre til for lav aktivitet i kommunene. Derfor ville Arbeiderpartiet bevilge ytterli­ gere 1,5 milliarder kr til kommunene og i tillegg ha et eget fond for kommunene, og det er jo for å øke aktivite­ ten. Og økt aktivitet i økonomien setter også økt press på renten. Per Erik Monsen (FrP): Jeg vil gjerne fortsette å snakke litt om kommunene. Det kan neppe ha gått representanten Sanner og Høyre hus forbi at det har vært et omfattende såkalt kommune­ opprør i gang denne våren. Særlig Senterpartiets ordføre­ re har vært aktive, men også enkelte av regjeringspartie­ nes egne ordførere har vært på banen. Kommunalministerens standardsvar til kommuner som har klaget over dårlig økonomi, har vært at kommu­ nene selv må rasjonalisere og effektivisere driften. Jeg er ikke uenig i det svaret, for det er åpenbart mange kom­ muner som har hatt en for lettvint omgang med penger, har skaffet seg en altfor stor administrasjon eller som har lånt seg til fant for å finansiere prestisjeprosjekter. Det er i hvert fall vanskelig å finne noen systematisk sammen­ heng mellom lave kommunale inntekter og dårlig kom­ muneøkonomi. Men det som forundrer, er at Regjeringen, når den har den holdningen den har, ikke har sørget for at kommune­ politikerne har fått det redskapet de trenger for å effekti­ visere kommunenes drift, nemlig en generell momskom­ pensasjonsordning som vil legge til rette for en omfatten­ de konkurranseutsetting og sannsynligvis store innspa­ ringer for kommunene. Dette er noe alle regjeringspartie­ ne gikk inn for i 1995, og som også er gjentatt i Sem­ erklæringen. Nå skriver finansministeren at en slik ord­ ning tidligst kan komme på plass i 2004. Jeg har to spørsmål: Er Høyre, som tidligere har vært meget aktive i denne saken, fornøyd med fremdriften? Om det virkelig er slik at det er umulig å fremskynde denne prosessen, hvorfor kan ikke den nåværende ord­ ningen, med alle sine feil og mangler, gjøres generell, slik at kommunene kan komme i gang med dette arbei­ det? Jan Tore Sanner (H): La meg først si at jeg er glad for at regjeringspartiene og Fremskrittspartiet kom frem til enighet når det gjelder kommunerammene for neste år. Det er et stramt opplegg, men et godt opplegg, og det var særdeles viktig å få det på plass i en situasjon hvor uro preget kommunene. Ellers kan jeg bekrefte at regjeringspartiene og Frem­ skrittspartiet er helt enige om at det er rom for å rasjona­ lisere driften i kommunene, og at et viktig virkemiddel for å få det til er konkurranseutsetting. Nå gjelder moms­ kompensasjonsordningen de fleste sektorene. I samar­ beid med Fremskrittspartiet i fjor høst fikk vi også inn renhold i den ordningen. Det er klart det er mulig å utvi­ de den, men når vi ikke har foreslått det nå, er det nettopp fordi vi regner med å få på plass et mindre byråkratisk og bedre opplegg som skal være generelt fra 2004. Da synes vi det hadde vært litt spesielt at vi skulle inkludere nye sektorer fra 2003, for å introdusere et helt nytt system fra 2004. 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3556 Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg registrerer at re­ presentanten Sanner nå legger vekt på ønsket om etiske retningslinjer for oljefondet. En kan selvfølgelig undre seg over at det som er et selvsagt standpunkt i dag, ikke var det da finanskomiteen avgav innstilling for én uke si­ den, men vi gleder oss selvfølgelig likevel over mulighe­ ten til å få et enstemmig storting bak det ønsket. Ellers må det være på sin plass å gratulere represen­ tanten Sanner med enda en gang å ha fått så sterkt gjen­ nomslag for eget partis politikk i en regjering som egent­ lig består av tre forskjellige partier. For er det én ting som vi kan slå fast etter behandlingen av revidert nasjo­ nalbudsjett, er det at de nok en gang har fått gjennomslag for sterkt Høyre­orienterte prioriteringer. I en situasjon der man har flere milliarder friske pen­ ger å bruke, så er man mest opptatt av økte utgifter til forsvar, å prioritere å redusere tollsatser osv., og ikke opptatt av å innfri de valgløftene som samarbeidspartiene gav med hensyn til skole og kollektivtrafikk i høst. Dette blir selvfølgelig forsterket av avtalen med Fremskritts­ partiet, og vi ser et bilde der Høyre først forhandler fram Høyre­politikk i Regjeringen, for så å forhandle fram enda mer Høyre­politikk i ekstraomgangene med Frem­ skrittspartiet. Det ender med kutt i bistand, kutt i overfø­ ringer til distriktene, kutt i tiltak som kompetanseutvik­ lingsprogrammer osv. Og det aller viktigste: Høyre, som brukte hele valg­ kampen til å snakke om behovet for en bedre skole, inn­ rømmer i det framlagte budsjettet at kommunene vil måt­ te redusere sin aktivitet med dette opplegget. Da vil jeg minne om at i februar sa statsråd Victor D. Norman til Bergens Tidende: «Vi må gi økonomiske rammer som ikke gjør det mu­ lig for de minste kommunene å være selvforsynt.» Dette ble den gang bortforklart som en forsnakkelse, men jeg synes det er naturlig å spørre om det er slik å for­ stå at Høyre fra nå av vil bruke budsjettene til å oppnå nettopp dette målet? Og én ting til: Er det ikke å holde folk for narr først å drive valgkamp der man snakker om skole, og så legge fram et budsjett der de som skal tilby skoletjenester til folk, ikke får penger til å gjøre det? Jan Tore Sanner (H): Hvis det skulle bli mindre penger til skole, skal man ikke se bort fra at det skyldes at andre partier nå prioriterer barnehagene fremfor å pri­ oritere opprusting av skolen. Jeg er selvfølgelig glad for at Høyre har fått gjennom­ slag i revidert nasjonalbudsjett, på samme måte som Kristelig Folkeparti og Venstre har fått gjennomslag. Jeg synes det er litt bemerkelsesverdig at når representanten Bjørlo Lysbakken skal ramse opp hva man har prioritert i revidert nasjonalbudsjett, peker han bare på forsvar og tollsatser, uten å nevne at den største biten faktisk går til helse og til kommunene. Det er helsevesenet og kommu­ nene som er seierherrene i Regjeringens opplegg. La meg også minne om at nivået på bistanden er opprettholdt. Når regjeringspartiene ikke gikk primært inn på det forslaget som gjelder de etiske retningslinjene, som ble fremmet av SV, skyldes det at vi hadde et annet forslag. Vi mente at det var tilstrekkelig og kanskje enda bedre at Folkerettsrådet skulle foreta en løpende vurdering av de etiske retningslinjene. Men når det nå er et flertall for at det skal nedsettes et nytt utvalg, har heldigvis ikke vi noe imot det. Når det gjelder å komme Fremskrittspartiet i møte, er det faktisk SV selv som har invitert Fremskrittspartiet til budsjettsamarbeid, og jeg antar at når man sender ut den invitasjonen, har også SV vært innstilt på å komme Frem­ skrittspartiet i møte. Jeg har forhandlet med Siv Jensen, så jeg vet at da ville det også ha vært knallharde krav om la­ vere avgifter på bil, mer til politi og rettsvesen, dersom man skulle komme frem til en enighet på det nivået. Presidenten: Replikkordskifte er omme. Øystein Djupedal (SV): La meg peke på tre hoved­ perspektiv i det SV har gjort i revidert nasjonalbudsjett, som også bør være tre perspektiv eller hovedutfordringer for vårt samfunn. SV har nylig publisert en rapport, kalt «Forskjellsnor­ ge 2002», som påviser at forskjellene i det norske sam­ funnet øker, og øker til dels dramatisk. Hovedårsaken til dette er et svært gunstig skattesystem for særlig kapital­ og aksjebeskatning. Aksjeutbytte på mottakers hånd er i Norge skattefritt, i motsetning til i alle sammenlignbare land. Det gjør at de rike blir rikere. Mer enn 60 pst. av alt aksjeutbytte i Norge går til om lag 5 000 enkeltpersoner. Disse mottar i snitt ca. 3,5 mill. kr hver skattefritt -- mer enn en vanlig sykepleier vil tjene i løpet av 12 år. Mer enn 90 pst. av alt aksjeutbytte går til de 10 pst. rikeste. Dette skatteamnestiet til de rikeste er den enkeltårsak som gjør at forskjellene øker, noe som er både urimelig og urettferdig, og ikke minst undergraver det den almin­ nelige skattemoral. Det finnes ingen grunn til at disse inntekter skal unndras beskatning, slik som i USA, Eng­ land, Tyskland, Japan, Sverige, Danmark eller hvilket som helst annet sammenlignbart land. Det som er påfal­ lende, er at disse menneskene, som også mottar dette skattefrie aksjeutbyttet, i all hovedsak er de samme men­ neskene som har høyest inntekt i vårt samfunn. Dette er på den ene siden. På den andre siden har vi en dramatisk utvikling knyt­ tet til utstøting fra arbeidslivet. Om lag 15 pst. av dem som er i yrkesaktiv alder, er utenfor det ordinære arbeids­ markedet. Dette tallet er dramatisk høyt. Dette er men­ nesker som av ulike årsaker ikke arbeider, enten fordi de er på uføretrygd, på attføring, på rehabilitering eller er arbeidsledige. Dette er et av vårt samfunns aller største utfordringer. Hvordan kan vi bidra til at disse menneske­ ne kommer i arbeid og kan leve av egen inntekt, og hvor­ dan skal vi hindre at flere havner på denne reserveben­ ken? For den enkelte og for samfunnet vil dette ha vært en enormt stor positiv gevinst. Dette hovedperspektivet må flere enn SV ha for seg. Men det er dette som er For­ skjells­Norge, et Norge der mange har masse, der de fles­ te har det greit, men dessverre altfor mange sliter for å få det til å gå rundt. 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3557 Denne Regjeringen har åpenbart som mål å forsterke forskjellene, både fordi de er helt handlingslammet over­ for tiltak til de fattigste, og samtidig fører en skattepoli­ tikk som i så stor grad favoriserer de rikeste. Dette kom­ mer klarest til uttrykk ved at man har fjernet skatten på aksjeutbytte, man gir altså 1,5 milliarder kr eller der om­ kring rett i lommen til dem som i utgangspunktet har mest. Vi har i denne innstillingen mange forslag for å bøte på denne utviklingen, men det er særlig to forslag jeg vil peke på, som jeg også pekte på i min replikk til Hill­Mar­ ta Solberg, som kan gjøre noe med dette. Men skal det være mulig å gjøre noe med dette, må man hele tiden og kontinuerlig fokusere på at denne forskjellsutviklingen ikke skal skje. Det betyr at man årlig bør fokusere på hvordan utviklingen har vært, og man bør ha som lang­ siktig mål å sørge for at det ved utgangen av denne stor­ tingsperioden er mindre forskjeller i det norske samfunn enn det var ved inngangen til den. Dette budsjettet er gjort opp sammen med Frem­ skrittspartiet nok en gang, som kommuneøkonomien ble det i går. Det betyr at man ikke prioriterer innenfor dette perspektivet som jeg nå ønsker at vi skal gjøre. Man prio­ riterer altså ikke bostøtte eller for den saks skyld å hjelpe unge funksjonshemmede ut av sykehjemmene. Man prio­ riterer helt andre spørsmål. Det betyr at jeg nok en gang har lyst til å invitere Stor­ tinget til å være med på dette perspektivet og disse to for­ slagene som SV har reist. Hvis Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ønsker at dette perspektivet til enhver tid skal være levende i den offentlige debatt, og hvis man ønsker at Regjeringen ikke kan unnlate å legge fram årlige rapporter i budsjettet for hvordan utviklingen i vårt samfunn har vært, stemmer man mot dette. Men hvis man mener at det er viktig at dette perspektivet ikke må glemmes, at de fattige ikke må glemmes, og at tiltak må settes inn for å hindre at denne utviklingen fortsetter, da bør man stemme for dette. Den andre store utfordringen er bedringen i fellesska­ pets økonomi. Et av de store paradoksene i vårt samfunn er nemlig at staten er rik, de fleste av oss har rikelig med penger, samtidig som kommunene er fattige. Det å sikre at barna våre har gode skoler, det å sikre gode helsetjenester, god barneomsorg og gode sykehus er det aller viktigste perspektivet for å videreutvikle vel­ ferdsstaten. I dette reviderte budsjettet er det få tegn til at dette perspektivet er levende. Stortinget har muligheten, hvis Stortinget vil, til å si at kommunene kan utføre sine oppgaver bedre enn i dag. Dette er fullt mulig også innenfor ansvarlige økonomiske rammer. Det kommunene er rammet av i år, er spesielt tre forhold som gjør at situasjonen for mange vil opple­ ves svært dramatisk. Det er både et lønnsoppgjør, som har vært godt, det er økte pensjonskostnader og ikke minst økt gjeld. I tillegg har selvfølgelig folk forventnin­ ger til at kommunene skal gi gode tjenester. Mange ordførere demonstrerer i disse dager mot dette opplegget. Kristelig Folkepartis ordførere høres ut som SVere hele gjengen, og det samme gjør Høyres ordføre­ re, simpelthen fordi de ikke forstår det urimelige i at den­ ne rike staten vi har, ikke skal sørge for at velferdstilbu­ det blir bedre eller i hvert fall ikke verre. Vi har innenfor det budsjettet som vi legger fram, som er noe strammere enn Regjeringens budsjett, funnet rom for 1,7 milliarder kr til styrking av frie inntekter til kommunene. 1,7 milli­ arder kr er det altså fullt mulig å finne prioritering for hvis man vil det. Vi registrerer dessverre at flertallet ikke vil det. Jeg tror mange ordførere fra mange ulike partier tar det som et svik at partienes egne folk her i Stortinget ikke ønsker å støtte opp om det viktige arbeidet som våre lokalpolitikere gjør. Den tredje utfordringen for vårt samfunn som vi leg­ ger vekt på, er at vi i større grad må vri investeringer bort fra oljeindustrien og over til fastlandsøkonomien. Det er altså fastlandsøkonomien -- det vi har i hendene, og det vi har i hodet -- vi skal leve av i framtiden. Det er kunnska­ pen vi må dyrke fram. Det betyr at vi må frigjøre kapital til å investere i det som er framtiden for Norge. Det er alt fra utdanning til SND, til risikovillige lån til bedrifter, til det som i utgangspunktet skal skape nye muligheter for Norge. Det betyr at dette er uendelig viktig også innenfor et miljøperspektiv. Det betyr at vi må kutte bevilgningen til Snøhvit, som er en av de bevilgningene som ligger i årets reviderte budsjett med mer enn 500 mill. kr, 500 mill. kr som med fordel kunne ha vært brukt på nes­ ten hva som helst, som hadde vært en bedre måte å bruke dem på. La meg også trekke fram to seirer SV har i årets bud­ sjett. Den ene er den mye omtalte barnehageavtalen, som er en formidabel politisk seier for alle landets småbarns­ foreldre og alle landets barn. Den er behørig debattert tidligere i stortingssalen, så jeg trenger ikke gå inn på den, men det er klart at dette kanskje er det aller viktigste grepet som skjer i dette budsjettet. Vi er veldig stolte over å ha vært med på dette, og vi er stolte over at vi har bidratt til at alle landets småbarnsforeldre kan se fram­ tiden noe tryggere i møte. Den andre store seieren i dette budsjettet er at vi nå vil få på plass etiske retningslinjer for oljefondet. SV har i mange år nesten alene slåss for å få et etisk regel­ verk som hindrer at pensjonspengene våre investeres i bedrifter som ikke bare undergraver norsk utenrikspoli­ tikk, men som undergraver alminnelig anstendighet og menneskerettigheter. Lenge har vi vært alene om dette. Gradvis har flere sett at det perspektivet SV har, åpen­ bart er det eneste riktige. Vi har lagt på bordet overvel­ dende dokumentasjon på at dette ikke er noe særfeno­ men som SV holder på med -- det er det stadig flere in­ ternasjonale fond som gjør, simpelthen også fordi av­ kastningen ofte er bedre i fond som tar hensyn til miljø og tar hensyn til menneskerettigheter, enn i de fond som ikke gjør det. Vi har nå tydeligvis fått et enstemmig storting, etter at hr. Sanner måtte gå den ydmykende gang opp her og si at han ville støtte dette. Vi er glad for det. Vi er glad for at også Regjeringen nå støtter det. Det betyr at det vil være et enstemmig storting som nå skal legge press på dette. 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3558 Et etisk regelverk skal hindre at vi i framtiden opple­ ver det vi har opplevd, nemlig at våre pensjonspenger bl.a. investeres i barnearbeid, i landmineproduksjon og alt annet som det norske samfunn tar avstand fra. SV har i dette budsjettet lagt seg på omtrent det sam­ me balansepunktet som Regjeringen. Vi har et noe stram­ mere budsjett, men det skal vi ikke gjøre et stort nummer av, for vi er, i likhet med mange, også bekymret for ut­ siktene til at renten kan gå opp. Statsråd Foss har ved en rekke anledninger forsikret om at pengebruken er ansvarlig. Vi tar det til etterretning og regner med at det er godt fundert. Realiteten er likevel den at hvis det skulle bli renteuro i løpet av sommeren, så er dette Regjeringens og Per­Kristian Foss' ansvar alene. Hvis han hadde ment at det var riktig å bruke noe mindre penger for å dempe presset i økonomien, hadde vi syntes at det var et råd som vi kanskje skulle ha fulgt. Men han har valgt å legge seg på det balansepunktet han har, og det betyr at dette ansvaret er det Høyre, Høyres finansmi­ nister og Regjeringen alene som har. Vi har i innstillingen fremmet en rekke forslag, og de vil jeg hermed ta opp. Jeg vil også ta opp forslag nr. 75, fra representanten Olav Gunnar Ballo på vegne av flere partier, siden han ikke skal ha ordet i dagens debatt. Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp de forsla­ gene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Svein Roald Hansen (A): Det er mye SV og Ar­ beiderpartiet står sammen om i revideringen av budsjet­ tet. Barnehageavtalen har vært nevnt. En annen viktig sak er økte bevilgninger til flere SND­ordninger. Det vil­ le, om det hadde blitt vedtatt, bidratt til å øke verdiska­ pingen i hele landet. Men den største trusselen nå mot den konkurranseut­ satte industrien ligger i den høye og økende kronekursen og økt fare for enda høyere rente. Djupedal uttrykte be­ kymring for rentenivået i sitt innlegg, og gjentok det som også står i innstillingen, at SV støtter seg på at Regjerin­ gen ikke ser grunnlag for å justere aktivitetsnivået i norsk økonomi, og legger dette til grunn for sitt eget opplegg. Men i tillegg vil SV redusere investeringene i oljesekto­ ren, hvor det i leverandørindustrien er varslet omfattende permitteringer neste år på grunn av for lav aktivitet. Burde ikke SV ha foretatt en selvstendig vurdering av den faren vi nå står overfor når det gjelder renteøkning og virkningen av den høye kronekursen, istedenfor å støtte seg på Regjeringens manglende evne til å justere den økonomiske farten etter de nye og farligere førefor­ holdene? En renteøkning utover året vil skape problemer for alle med høy gjeld. Det vil forverre problemene for kommunene og vil sette tusenvis av industriarbeidsplas­ ser i fare. Øystein Djupedal (SV): Jeg har valgt å vektlegge at dette var et råd som kom fra finansministeren, rett og slett fordi jeg ikke synes at det er Stortingets oppgave å skape unødvendig uro om det norske rentenivået. Men jeg vil likevel påpeke at finansministeren så klart har ut­ trykt dette. Det betyr at det er et råd som vi har fulgt. Vi har valgt et balansepunkt som er ca. 130 mill. kr stram­ mere enn Regjeringens, men det gjør vi ikke noe stort nummer av. Poenget er at jeg ikke ønsker å bidra til at det skapes et inntrykk av at vi frykter dette. Vi får ta for­ sikringen fra Per­Kristian Foss på alvor. Hvis han mener det er riktig, vil jeg anta at hans embetsverk og staben bak ham har et velbegrunnet syn for dette. Så til spørsmålet om hva vi skal gjøre for aktiviteten i det norske samfunnet, og dette knyttes til oljesektoren. Oljesektoren er en bransje som er ekstremt utsatt for kon­ junktursvingninger. Det skyldes både oljepris og dollar­ kurs. Det skyldes også mange andre forhold. Vi tror at et mer langsiktig utvinningstempo både er økologisk og økonomisk fornuftig. Vi har opplevd at verft har hatt 3 000--4 000 mann innleid den ene dagen, for så neste dag å ha tomme ordrebøker. Vi opplever stadig vekk uro knyttet til nye kontrakter, og at det hele tiden haster for at man skal kunne fylle opp ordrebøkene. Det har vi stor forståelse for. Men det å ha et langsiktig perspektiv på ut­ viklingen av våre olje­ og gassressurser på et lavere nivå enn vi har i dag, vil sikre stabil sysselsetting over en lengre periode og gjøre oss mindre utsatt for denne type bonansa­svingninger som vi dessverre har vært utsatt for. Det betyr at vårt perspektiv er økologisk fundert, men ikke minst også økonomisk fundert, for de mange som har sitt levebrød i denne industrien. La meg også si til Arbeiderpartiets representant at jeg er glad for at SV og Arbeiderpartiet nå har funnet sammen i disse ordningene knyttet til SND, som han også berørte i sitt innlegg. Det er viktig risikokapital, viktige stimulanser for å få opp nyskaping og verdiskap­ ing i de næringsfattige delene av Norge. I disse spørsmål er vi enige, og det er jeg glad for, og det hadde vært et ønske at også Stortinget så at dette perspektivet er uende­ lig viktig for å ta hele landet i bruk. Svein Flåtten (H): Vi må frigjøre kapital til investe­ ringer i fremtidens fastlandsøkonomi, sier Øystein Dju­ pedal i sitt innlegg. Svaret på hvordan den skal skaffes, har han for så vidt allerede gitt: Den skal skaffes ved å skattlegge aksjeutbytte med en dobbelbeskatning, og vi vet at kapitalen derfra for 70--80 pst. vedkommende går nettopp til investeringer i fastlandsøkonomien. For øvrig snakket ikke Øystein Djupedal mye om næ­ ringsliv, men jeg har lyst til å bemerke at i merknadene til revidert budsjett har SV gitt til beste en bekymring for at store lønnstillegg kan gi en økende rente, og at det der­ med kan svekke norsk konkurranseutsatt industri. Det er bra at vi nå har denne nyvunne bekymring i SV for både folks nivå på lønnsoppgjørene og rammevilkårene ellers. Jeg må da spørre: Betyr denne bekymring at SV nå for godt har forlatt sitt tidligere standpunkt om at landet har et større behov for arbeidskraft til å ta vare på gamle og syke enn å skaffe enda mer utenlandsk kapital gjennom konkurranseutsatt sektor, som de tidligere har sagt? SV har også tidligere gitt uttrykk for at man vil aksep­ tere en høyere inflasjon enn hos våre handelspartnere for 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3559 å nå sitt mål om økt offentlig forbruk. Betyr dette at man har endret kurs også på dette området? Skatter og avgifter er en viktig bestanddel av bedrif­ tenes kostnadsbilde, særlig i en internasjonal sammen­ ligning og for det konkurranseutsatte næringsliv, som SV i sine merknader er opptatt av. Samarbeidsregjerin­ gen har endret kursen fra å ligge på den europeiske skattetoppen til å få en helt annen retning. I det budsjett som vi nå reviderer, har SV lagt opp til betydelige skat­ teøkninger både i 2002 og med videre virkning for 2003, som vil treffe både næringsliv og arbeidstakere. Når representanten Djupedal og SV har stilt en diag­ nose som gjør at de sender bekymringsmeldinger i form av merknader om norsk næringslivs konkurranseevne i revidert budsjett, hvorfor mener man da at økning av skatter og avgifter for det samme næringsliv er den rik­ tige medisinen? Øystein Djupedal (SV): Fordelen med å få en så om­ fattende replikk er at da kan man plukke ut hva man selv ønsker å svare på, og det har jeg tenkt å gjøre. Ensidig fokusering på inflasjon, som norsk pengepoli­ tikk nå har, er uriktig, etter min vurdering, fordi en lavest mulig inflasjon ikke gir indikasjon på at samfunnet eller økonomien nødvendigvis er sunn. Inflasjon innenfor en relativt begrenset margin er nødvendigvis ikke av det skadelige. Det å ha en sentralbanksjef som nå ensidig styrer etter inflasjon, er etter SVs mening ikke klokt. Det finnes mange forhold i et samfunn som også bør tillegges vekt. Det er f.eks. interessant å se at i forskriften for den amerikanske sentralbanken har man også arbeidsledighe­ ten som et premiss, et premiss vi ikke har i Norge. I Norge er vi helt ensporet knyttet til inflasjon, som man har blitt inspirert av fra den europeiske sentralbank, noe som etter min mening ikke nødvendigvis gagner det norske samfunn. At sentralbanken i tillegg er helt uav­ hengig av det som foregår her i huset, og det som foregår i finansdepartementet, er etter min mening heller ikke riktig og heller ikke klokt. Så til Flåttens bekymring for SV og næringslivet. Vi er opptatt av å ha et variert privat næringsliv i Norge. Jeg kommer selv fra det private næringslivet og har in­ gen interesse av at vi skal slå beina vekk under disse mange viktige arbeidsplassene vi har. Det er heller in­ genting i SVs politikk som tilsier at så skal være tilfel­ let. Men det at vi ønsker å vri investering fra oljesekto­ ren over på fastlandsøkonomien, det å bruke offentlig risikokapital for å sikre at vi får verdiskaping, knopp­ skyting, er en fornuftig form for næringspolitikk. At vi i tillegg mener at aksjeutbytte skal beskattes, som det be­ skattes i alle sammenlignbare land, er selvfølgelig helt åpenbart. Det er beviselig uriktig at disse pengene ute­ lukkende går til nyinvestering. Det er ikke riktig. Disse pengene får aksjonærene helt fritt, og de kan gjøre ak­ kurat hva de vil med dem. Det ser vi da også, med all respekt, at man gjør. Jeg tror at Flåtten skal se litt nærmere på skattesyste­ met i våre sammenlignbare land før han kommer og sier at dette på en måte er en sær­SVsk holdning. Gjermund Hagesæter (FrP): Representanten Øy­ stein Djupedal gav i sitt innlegg uttrykk for eit engasje­ ment for fastlandsøkonomien. Samtidig er det fleire ting i SV sitt alternative reviderte nasjonalbudsjett som trekk­ jer i motsett retning, og som tilseier det motsette. Ein har ei omprioritering, som representanten Djupedal kalla det, bl.a. ved at ein aukar bensinavgifta med 150 mill. kr, ein aukar dieselavgifta med 75 mill. kr -- til saman 225 mill. kr -- og sidan omtrent halve året allereie er gått, vil eg tru at heilårsverknaden av dette vil vere minst dobbelt så stor. Noreg har allereie i dag blant dei høgaste drivstoffav­ giftene i heile verda, og mange gonger høgare enn enkel­ te andre oljeproduserande land. Innser ikkje representan­ ten Øystein Djupedal og SV at mange er heilt avhengige av bil i Noreg, og at ein slik auke vil slå negativt ut for folk flest, spesielt i Distrikts­Noreg, og slå meir negativt ut for dei med låge inntekter enn for dei med høge inn­ tekter? Og sidan Øystein Djupedal også var oppteken av fast­ landsøkonomien, innser ikkje representanten Djupedal at ein slik avgiftsauke vil redusere konkurranseevna til de­ lar av norsk eksportnæring ytterlegare? Øystein Djupedal (SV): La meg først få fastslå føl­ gende: Det fins ingenting i SVs politikk som vil svekke norsk næringsliv -- ikke én ting! Men det er klart at vi mener at alle skal bidra. Dette samfunnet vårt er ikke vedlikeholdsfritt. Det må vedlikeholdes. Det betyr at vi må bruke penger. Det at vi vedlikeholder samfunnet vårt, gir en gevinst også næ­ ringslivet nyter godt av. Når vi styrker skolene, når vi styrker barnehagene, og når vi styrker eldreomsorgen, gir jo dette en gevinst. I mange andre land er det bedriftene selv som må betale. I USA er det private pensjoner som bedriftene må betale. I Norge er det fellesskapet som be­ taler. Dette er en styrking av norsk konkurransekraft, av norsk næringsliv. Det fins ingenting i vårt budsjett som på noe vis vil svekke norsk næringsliv. La oss ta dette med drivstoffavgifter. Vi har nå ifølge det brevet Finansdepartementet har sendt til SVs stor­ tingsgruppe, den nest laveste bensinprisen i Europa knyt­ tet til lønnsnivå. Dette er det Per­Kristian Foss' eget de­ partement som har regnet ut for oss. I tillegg må jeg si at spørsmålet blir svært merkelig, for vi har jo i dette reviderte budsjettet gått inn for å støt­ te en fraktutjamningsordning for drivstoff i Distrikts­ Norge. Vi innser at det for mange bedrifter som ligger i Distrikts­Norge, er nødvendig med en utjamningsord­ ning for drivstoff, rett og slett fordi konkurransen er for liten og avstandene er for lange. På den måten har vi gjort akkurat det som Hagesæter etterlyser, nemlig tatt hensyn til den avstandsulempen som næringslivet i dis­ triktene har. Men det støtter jo ikke Fremskrittspartiet -- de støtter ikke det! Så denne replikken blir med respekt å melde merkelig. Det er riktig, la meg bare si det, at drivstoff i Norge relativt sett er billig knyttet til det lønnsnivået vi har. Men det er riktig også at drivstoffpriser skal være høyere. 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 Trykt 8/7 2002 2002 3560 Grunnen til det er økologisk, men også økonomisk. Det er et poeng at i det avgiftssystemet vi har, skal det ligge stimuli til å finne andre måter som er mer miljøvennlige, og det sier vi helt åpent. Vi har ikke vært med på disse avgiftslettelsene for bensinavgiften tidligere. Ikke har vi vært med på det nå heller. Tvert imot går vi for en me­ get moderat økning, for det mener vi det er mer enn rom for. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): I Kristeleg Folkeparti er me tilfredse med at det denne våren var mogleg å koma fram til ein ryddig avtale om revidert budsjett. Sjølv om Framstegspartiet sine krav var høge og for­ handlarane deira var harde, bar heile forhandlingsproses­ sen preg av orden og av vilje til å koma fram til konkrete resultat. Gjennom revidert­prosessen er Regjeringa sine ho­ vudprioriteringar tekne vare på. Eit eksempel på dette er helsesektoren, som av Regjeringa denne våren er lyfta fram som eit satsingsområde. Ved revidert­avtalen er sektoren ytterlegare styrkt. Dette fører m.a. med seg at behandlingskapasiteten ved sjukehusa aukar ytterlegare, og ventetida for pasientane vert kortare. Det er òg funne ei god løysing for dei ufrivillig barn­ lause, ved at eigendelen for kunstig befruktning skal vera på maksimalt 18 000 kr for inntil tre forsøk. Gjennom revidert­avtalen er òg stramheita i budsjettet teken vare på. Dei tilleggsløyvingane som følgjer av av­ talen, er krone for krone dekte inn ved kutt mv. Behand­ linga av revidert budsjett i Stortinget har på denne måten ikkje svekt det finanspolitiske opplegget til Regjeringa. Gjennom revidert­avtalen er det òg gjeve tydeleg sig­ nal om ro og stabilitet i norsk finanspolitikk. Landet vårt har ein av dei mest opne økonomiane i Europa. Den nors­ ke økonomien er på denne måten rimeleg avhengig av korleis utlandet vurderer dei ulike tilhøva i Noreg. Difor vert slike signal om politisk ro om budsjettbehandlinga svært verdifulle. Kristeleg Folkeparti har alltid vore og vil framleis vera svært oppteke av at vilkåra for frivillige lag og orga­ nisasjonar skal vera gode. I Odelstinget no sist tysdag kom den såkalla misjonærskatten på plass. Dette er eit komplisert forhold som det har vore arbeidd med i fleire år, og som betyr veldig mykje m.a. for humanitære orga­ nisasjonar og for misjonsorganisasjonar som arbeider i utlandet, spesielt i den fattige delen av verda. I revidert er kompensasjonsordninga som gjeld tenes­ temoms for Frivilligheits­Noreg, på plass, og det er slege fast at frå 1. januar neste år vert maksimalsummen for gåver med skattefrådrag til frivillige lag og organisasjo­ nar heva til 6 000 kr pr. år. Vidare vert det såkalla tilskot til private kyrkjebygg igjen teke inn i budsjettet. Dette betyr svært mykje for t.d. forsamlingar og meinigheiter som skal byggja eigne forsamlingslokale. Ved budsjettavtalen er òg skatteplikta for bilgodtgjersla fjerna. Dette er ei endring som ikkje minst den frivillige sektoren vil nyta godt av. Når det så gjeld friskulesektoren, er det teke nokre grep, og det er vidare varsla ei forbetring av tilskotsord­ ninga for dette skuleslaget. Alt i alt er summen av Revidert 2002 eit godt hand­ slag til frivillige lag og organisasjonar. Dei fortener det, for på ulike måtar og innan ulike område utfører frivillig sektor ein samfunnsinnsats som både er uvurderleg og uerstatteleg. Eit anna område som eg vil nemna, er Petroleumsfon­ det. Kristeleg Folkeparti har lenge vore med og kjempa for at det skal vera etiske retningslinjer knytte til Petrole­ umsfondet sin forvaltningspolitikk. Første steget vart teke under Bondevik I. Når det gjeld dette temaet, er me komne eit godt stykke på veg, og me går no vidare. For oss i Kristeleg Folkeparti er det difor ekstra gledeleg at Stortinget i dag -- samrøystes -- vil slå fast viljen til å gå vidare når det gjeld etiske retningslinjer for Petroleums­ fondet. Etter at avtalen med Framstegspartiet om revidert na­ sjonalbudsjett 2002 vart gjord kjend, har Kristeleg Folke­ parti vorte til dels sterkt kritisert for gjennom revidert­ prosessen å ha vore med og kutta i bistandsbudsjettet. Men påstanden er kort og godt ikkje korrekt. For det før­ ste: Bistandsprosenten er ikkje svekt. Den ligg framleis på 0,92 -- og har aldri vore høgare. Dessutan: I tidlegare behandlingar av revidert nasjonalbudsjett har det vorte overført midlar frå tradisjonelle bistandsløyvingar til ODA­godkjende flyktningutgifter. I år føreslo Regjerin­ ga å tilføra friske midlar med 167 mill. kr i revidert na­ sjonalbudsjett. Sjølv om dette vart redusert med 49 mill. kr gjennom revidert­prosessen, er det eit uom­ tvisteleg faktum at bistandsbudsjettet vert styrkt med 118 mill. kr. Difor vert skuldingane om kutt i bistands­ budsjettet heilt meiningslause. Kristeleg Folkeparti har hatt, har og vil alltid ha eit sterkt og ekte engasjement for dei fattigaste av dei fattige. I Sem­erklæringa er det definert eit klårt verdifunda­ ment for Samarbeidsregjeringa sin politikk. Vidare er eit av Samarbeidsregjeringa sine mål å setja det enkelte mennesket i sentrum. Me ønskjer at dette skal gjennom­ syra Regjeringa sin politikk på alle område. Gjennom m.a. dei eksempla som eg har nemnt knytte til gode hel­ setilbod, rause rammevilkår for frivillige lag og organisa­ sjonar, ei etisk forsvarleg forvaltning av Petroleumsfon­ det og ein god bistandspolitikk er me med på å oppfylla denne målsetjinga. Dette fell saman med Regjeringa sitt hovudmål for den økonomiske politikken, nemleg arbeid til alle, auka verdiskaping, vidareutvikling av det norske velferds­ samfunnet, rettferdig fordeling og berekraftig utvikling. Me veit òg at eit sterkt og konkurransedyktig nærings­ liv er ein nødvendig føresetnad for å nå desse måla. For å gjera dette mogleg er det nødvendig at me fører ein fi­ nanspolitikk som kan medverka til m.a. eit forsvarleg rentenivå, og som ikkje fører oss inn i ein inflasjonsspi­ ral. På denne måten vert det ein nær samanheng og ei gjensidig avhengigheit mellom dei måla me har i den praktiske politikken, og den økonomiske politikken me til kvar tid fører. Forhandlinger i Stortinget nr. 240 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 S 2001--2002 2002 3561 (Sørfonn) Sett på denne bakgrunnen er eg overtydd om at det opplegget for revidert nasjonalbudsjett 2002 som me i dag har til behandling, vil medverka til å oppfylla dei langsiktige måla for politikken vår. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torstein Rudihagen (A): Eg merka meg at represen­ tanten Sørfonn var veldig fornøgd med det som regje­ ringspartnarane får til, og den avtala om revidert nasjo­ nalbudsjett som dei no har fått til i hop med Framstegs­ partiet. Men når ein har følgt Kristeleg Folkeparti sin po­ litikk gjennom ein del år, verkar dette faktisk på meg litt forunderleg, ja faktisk nesten lite truverdig. Dersom ein har høyrt på debatten både i går og i dag, veit ein at Arbeidarpartiet m.a. blir skulda for ein uansvarleg øko­ nomisk politikk, altså at vi legg store bindingar på neste års budsjett. Det faktiske forholdet er at det er regjerings­ partia som har lagt store bindingar allereie i Sem­erklæ­ ringa, der ein har lova 30 milliardar kr i skattelette over ein fireårsperiode. Det gjer at Regjeringa har desperat be­ hov for ei finansiering, og det gjer at handlingsregelen blir tøygd maksimalt, slik at ein fasar inn avkastinga av oljefondet så langt som handlingsregelen gir rom for, med dei konsekvensane det kan ha for rentenivå, for kon­ kurranseutsett industri, som i stor grad ligg ute i distrikta, og for distriktspolitiske verkemiddel. Vi såg jo i budsjet­ tet at det var kutta i SND, kommunale næringsfond og andre distriktspolitiske verkemiddel. Ut frå det som Kristeleg Folkeparti alltid har sagt, må eg rett og slett spørje: Føler Kristeleg Folkeparti seg vel med dette? Elles har eg lyst til å utfordra Sørfonn på eit par områ­ de: Eg har forstått at Regjeringa er einig med oss i at leir­ skule skal vere gratis, inkludert reise og opphald. Men det ligg jo inga fullstendig statleg finansiering av det inne. Det manglar faktisk ca. 15 mill. kr. Meiner Sørfonn at det er rett at det er kommunane som skal ta denne be­ lastninga når staten no har bestemt seg for dette, når det er ein så trong situasjon i kommunesektoren som det er? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): For å starta med det sis­ te først: Så vidt eg hugsar, er det som gjeld leirskular, som ligg inne, det som Stoltenberg­regjeringa føreslo i si tid, så der har me nok eit felles ansvar i så måte og ei fel­ les utfordring dersom dette skal endrast på. Så kanskje representanten Rudihagen òg kan koma med nyttige ut­ spel ut frå sin ståstad og si historie på akkurat det punk­ tet. Så fekk eg eit spørsmål om eg følte meg vel med den situasjonen som me er i. Eg håpar at eg gjennom innleg­ get mitt fekk fram at me føler oss rimeleg bra tilfredse. Eg lir ikkje overlast på nokon måte og føler at me har fått gode gjennomslag for Kristeleg Folkeparti sin politikk på ulike område. Eg valde nokre tema, som eg var inne på. Me veit òg at denne regjeringa er ei samarbeidsregjering og ei mindretalsregjering. I ein slik situasjon vil det alltid verta spørsmål om å ta og gje og finna fram til praktiske kompromiss og praktiske løysingar. Men eg kan bekrefta -- og roa representanten Rudihagen -- at dette er ikkje ein situasjon som er umogleg for oss å leva med, snarare tvert imot. Når det gjeld Rudihagen, og Arbeidarpartiet sin poli­ tikk, uroar det meg litt, og eg finn ikkje heilt ut av det. For på den eine sida snakkar dei om innstramming, med­ an dei på den andre sida har veldig mange gode formål som eg er samd i enkeltvis. Men summen av dette, når ein legg det oppå kvarandre, vert veldig stor. Og når ein då løyser det på den måten at ein tek eit lite beløp i år -- altså startar tiltaka seint, slik at det vert billig i år -- som så får store heilårsverknader for neste år, er det eit pro­ blem å få dette til å hengja i hop. Her slit eg litt. Gjermund Hagesæter (FrP): Representanten Sør­ fonn nemnde i sitt innlegg at ein under forhandlingane med Framstegspartiet har fått fjerna skatten på kilome­ tergodtgjersla, og det er sjølvsagt veldig positivt. Det som representanten Sørfonn ikkje nemnde, var at vi framleis har ei svært urimeleg skattlegging når det gjeld firmabil -- spesielt av to grunnar. For det første har sja­ blonen for privatbruk på nokså kort tid auka frå 8 000 km pr. år til 13 000 km pr. år, medan faktiske tal frå ei under­ søking gjord av LeasePlan viser at firmabilar i snitt kjø­ rer 8 500 km privat pr. år. Ein får då ei skattlegging av 4 500 km meir enn det firmabilar i snitt kjører privat. Eg ville gjerne hatt ei forklaring frå representanten Sørfonn på korleis Kristeleg Folkeparti og regjeringspartia kan forsvare dette. Skattlegging av firmabilar er også urimeleg på grunn av at ein har ei gjennomgåande høgare skattlegging enn det som ein får i godtgjersle for å stille sin private bil til disposisjon for arbeidsgivar. Dersom ein privat har ein bil til ein kostnad på i overkant av 250 000 kr, og ein stil­ ler den til rådvelde i arbeidssamanheng, får ein 3 kr pr. km. Men dersom dette er ein firmabil, og ein bruker den privat, er verdien etter staten sine utrekningar 6,40 kr. Eg vil då gjerne ha eit svar på korleis det har seg at den same bilen har ein kostnad pr. km på 3 kr når ein eig den sjølv, og altså 6,40 kr når det er arbeidsgivar som eig bilen. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Skattlegging av firma­ bilar og skattlegging av kilometergodtgjersla kan i enkel­ te samanhengar liggja nær kvarandre slik at ein får glidande overgangar, men i dei fleste tilfella er dette snakk om to forskjellige storleikar og to forskjellige for­ hold. Og sjølv innan næringslivet -- eg meiner sjølv eg har ein rimeleg kjennskap til næringslivet og deira hald­ ningar -- har det når det gjeld firmabil, vore ein viss ak­ sept i det miljøet eg har ferdast i, for at ein toler å ha skattlegginga av firmabilar på eit høgt nivå. I ganske mange tilfelle er det ikkje nødvendig med firmabil. På den andre sida, når det gjeld kilometergodtgjersla, vil det vera ganske mange andre grupper som kjem inn under den, m.a. heimehjelpa og frivillige lag og organisa­ sjonar osv., der bruk av bil er heilt nødvendig. Desse gruppene var svært glade for den endringa som vart gjord i skatteopplegget i avtalen om revidert. Så med omsyn til denne forskjellen som representanten Hagesæter prøver å 240 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3562 konstruera opp her, at det skal vera ein urett som det bur­ de vore retta opp i, får eg ikkje heilt tak i poenget. Eg skal strekkja meg så langt, i eit velvillig lune, at det kan vera enkelte glidande overgangar, men dei er veldig få, og stort sett er det rimeleg lett å forklara forskjellen mellom firmabilskattlegginga og kilometergodtgjersla for bruk av eigen bil. K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt presidentplassen. Heidi Grande Røys (SV): To av regjeringspartia har no hatt sine hovudinnlegg, underleg nok utan å nemne kommuneøkonomien med eit einaste ord. Og det er ikkje løye, for her er det neimen ikkje mykje å gle seg over. Konsekvensane av fleirtalet sitt kommuneopplegg i revidert vert at kommunale tenester ikkje på nokon måte kan stette dei krava som lovverket set. Det vert ein poli­ tikk ute i kommunane, omsett frå stortingsvedtaket i dag, som gir dårlegare pleie­ og omsorgstilbod, dårlegare un­ dervisningstilbod og dyrare barnehageplassar -- tilbod som ikkje minst er viktige for dei fattigaste av dei fattige, som representanten Sørfonn hadde eit stort engasjement for. Kommunane har skore så kraftig ned dei siste åra at alternativet no er å leggje ned tilbod. Ordførarane frå Kristeleg Folkeparti, som andre ordførarar og andre kommunepolitikarar, prøvar å varsle sine folk her i huset om konsekvensane. Men konsekvensen her i huset vart eit forlik med Framstegspartiet. Kristeleg Folkeparti val­ de skattelette for bilistar framfor viktige velferdstilbod. Synest representanten Sørfonn at denne skatteletten for bilistar var den viktigaste prioriteringa for Kristeleg Folkeparti å gjere i revidert? Og kva alternativ, kva akti­ vitetar og velferdstilbod råder representanten Sørfonn sine kollegaer frå Kristeleg Folkeparti der ute i kommu­ nane til å prioritere, når dei no sit med sine opplegg for resten av dette året og ikkje minst for neste år? Kva akti­ vitetar og velferdstilbod er det ein ikkje har bruk for ute i kommunane, og som Kristeleg Folkeparti med lett hjarte vil kunne seie at vi skal kutte ut, skjere ned på og drive på sparebluss? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Eg minner om at det me no diskuterer, er eit revidert budsjett for inneverande år. I går vart kommuneøkonomiopplegget for neste år grundig behandla, men når eg likevel får høve til det, snakkar eg gjerne om kommunane sin økonomi, for den er veldig viktig. Me erkjenner at kommuneøkonomien er stram. Det skuldast i hovudsak to forhold -- eit dyrt lønsoppgjer og pensjonsutgifter. Til neste år vil det likevel verta ein auke på 2--2,5 milliardar kr for kommunesektoren. I fjor fekk kommunane behalda meirinntektene når det gjeld skatt, for å dekkja delar av pensjonskostnadene. Det same er signalisert for i år. Det er vidare gjort eit grep frå Regjeringa si side. Det er bestemt at pensjonsutgiftene -- altså desse nye avset­ ningane -- kan fordelast over tre år. Det er fastsett nye reglar for rekneskapsføring slik at ein dempar den verk­ naden som dette ville fått for kommunane. Alt i alt er det gjort ein del grep som gjeld kommuneøkonomien. No får ikkje representanten frå SV høve til å svara, men det er noko eg har grubla litt på. Då avtalen vart pre­ sentert, sa Øystein Djupedal i morgonsendinga at hans kommentar var at dette var puslete. Han var overtydd om at Framstegspartiet hadde oppnådd meir i sine hjartesa­ ker i eit samarbeid med SV og Arbeidarpartiet enn dei hadde oppnådd med Regjeringa. Då har eg gått og grubla på kva for nokre av desse hjartesakene til Framstegspar­ tiet det var SV brann etter å få vera med på å hjelpa dei med, men som dei ikkje fekk høve til. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Morten Lund (Sp): Vi mangler årsverk mange steder og i mange yrker. Mangelen fører til dyre lønnsoppgjør og tapt konkurranseevne. De 60 000 arbeidsplassene kan forsvinne fortere enn Norges Bank frykter. Samtidig ser vi at tapet av årsverk stiger gjennom sykdom, uførhet og tidligpensjonering, med enorm vekst i de utgiftene. Hver sjuende er sykmeldt til enhver tid. Senterpartiet tror ikke at lågere sykelønn og mer overtidsbetaling reduserer ta­ pet. De kommuneansatte sliter seg syke fordi det mangler penger. De Braathens­ansatte og mange med dem er for­ tvilet over å være brikker i en knallhard omstilling og ef­ fektivisering. Fordi arbeidskraft er folk, kan forventede gevinster bli til store tap. I Distrikts­Norge er det ledig kapasitet. Flytting av jobber og aktivitet dit gir et billigere samfunn. Flytting derfra gir tomme hus og skoler, og press på husleie og alle slags budsjett i Oslo. Prisnivået på småhus er tre gan­ ger høgere i Oslo enn i Nordland. Kan hende er den eks­ tra bokostnaden i Oslo på grunn av sentralisering så mye som 10 milliarder kr. Senterpartiet tror det nytter å brem­ se sentraliseringen og snu flyttestrømmen med statlig støtte til utflytting og til nye arbeidsplasser i områder der det er ledig og billig arbeidskraft, låge husleier og ledige skolepulter. Senterpartiet øker SNDs risikolåneordning med 500 mill. kr og støtten til næringsutvikling med 155 mill. kr, bl.a. til næringshager og kommunale næ­ ringsfond. Det er ledig kapasitet i anleggssektoren og behov for bedre veier. Det finnes bunkevis med godkjente veipla­ ner. Bevilgningene henger etter. Så finnes det innpå 3000 veibyggere som går på dagpenger. 600 mill. kr i året ren­ ner ut. Maskinene venter. Senterpartiet foreslår en vei­ milliard. Vi får bedre veier, lågere ledighetsutgifter, sik­ rere og billigere transport. Det er kapasitet til økt behandling i sykehusene, og køene er lange. Sosialdepartementet gav oss tall før jul. 7 300 årsverk går tapt ved at sykmeldte venter mer enn fire uker på operasjon eller annen behandling. Sykepen­ gene for disse er nesten 2 milliarder kr, produksjonstapet litt mindre. Senterpartiet foreslår 1 milliard kr ekstra til sykehusene, 100 mill. kr ekstra til kjøp av operasjoner, 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3563 100 mill. kr til psykiatrien og 80 mill. kr til opptrenings­ sentrene. Gevinsten får vi mangedobbelt: Tusener frisk­ meldte årsverk gir mindre press i arbeidslivet, hundrevis av millioner i innsparte sykepenger og store produk­ sjonsgevinster. Senterpartiet mener vi må gjøre noe nå selv om det bare er revidering av budsjettet. Vi må bry oss om de meldingene vi får. Det forundrer meg stort at budsjettka­ meratene later som de ikke har hørt eller lest noe, f.eks. om den alvorlige situasjonen i kommunene. Senterpartiet mener at handlingsregelen for bruk av oljepenger er skadelig når den tolkes så stivbeint at vi ikke får løst disse problemene. Vi mener det er fullt for­ svarlig å bruke mer oljepenger når dette på sikt fører til -- mindre press i arbeidsmarkedet -- reduserte offentlige utgifter -- mindre sentralisering -- fjerning av flaskehalser og kostnader for arbeidslivet Senterpartiet er enig i at vi må begrense strømmen av oljepenger inn i norsk økonomi og ber Regjeringen legge fram forslag om en mer fleksibel handlingsregel som ikke fjerner Stortinget fra folks hverdag og virkelighet. Jeg mener å se mange nok eksempel på at det er flere partier som har samme tilnærming som oss, men som foretar kunstgrep for å skjule det. Arbeiderpartiets milliardkutt på innkjøp i Forsvaret er ett eksempel. Statsministerens og Arbeiderpartiets tanker om utsatt pensjonsinnbetaling gir kommunesektoren økt kjøpekraft med samme virkning som en bevilgning. Et tredje eksempel er forslagene fra SV og Fremskrittspar­ tiet i trygdeoppgjøret, som Senterpartiet er enig i, der det forutsettes at det må etterbevilges betydelige beløp. I den saken gir Arbeiderpartiet og samarbeidspartiene hand­ lingsregelen forkjørsrett framfor hensynet til minstepen­ sjonistene. Eksemplet med at det gjennom Statkraft går an å gjøre oljepenger om til vanlige penger, er nevnt av Siv Jensen. Situasjonen for mange konkurranseutsatte bedrifter er bekymringsfull. Det trengs nær kontakt mellom myndig­ hetene og næringene for å skape tillit. Det trengs hand­ ling mer enn utredninger. I botnen for samhandlingen må det ligge en næringslivsvennlig holdning fra Regjerin­ gen. På bordet i dag ligger tre forslag om Fosen Mekaniske Verksteder. Forslagene hadde ikke vært nødvendige om Regjeringen var næringsvennlig. Den nekter å innse at regelverket for verftsstøtten har blitt «høl i hue». Ordnin­ gen som skulle gi fordel for verftet, er blitt det motsatte. Fosen fortjener medalje for samfunnsnyttig virksomhet, og jeg mener at anklagen mot dem må trekkes øyeblikke­ lig. Et annet eksempel er tirsdagens vedtak om klimakvo­ ter som industrien mener kan føre til konkurser og dårli­ gere klimagevinster. Et tredje eksempel er forslaget om å fjerne toll på bl.a. fiskegarn, som kan true 1 000 arbeids­ plasser. Jeg gjentar: Vi trenger en Regjering som bryr seg mer om norsk næringsliv. Kan det skje uten et skifte? Da vil jeg få ta opp forslagene fra Senterpartiet og det forslaget som står i mitt navn. Presidenten: Representanten Lund har tatt opp de for­ slag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Torstein Rudihagen (A): Eg deler fullt ut Morten Lunds og Senterpartiets bekymring for arbeidsplassane, bekymring for næringsutviklinga, særleg ute i distrikta, og ser det nødvendige i å ha gode distriktspolitiske ver­ kemiddel. I tillegg blir eg litt bekymra over dei signala som Senterpartiet no gir i forhold til den økonomiske po­ litikken og det forslaget som ligg inne om at ein skal kunne bruke meir av oljepengane. Ser ikkje Senterpartiet og Morten Lund samanhengen mellom nettopp det som Senterpartiet er oppteke av, arbeidsplassar og distrikta, og den økonomiske politikken? Vi er no i ein situasjon der særleg konkurranseutsett industri har det veldig vanskeleg. For nokre år sidan had­ de vi ein tekoindustri som i stor grad låg ute i distrikta. Den er borte vekk. Den er ikkje konkurransedyktig len­ ger. Vi har ein møbelindustri som faktisk begynner å gå litt den same vegen. Dersom vi da skal ta i bruk meir pengar, auke bruken av oljeavkastinga utover det som handlingsregelen gir rom for, forverrar vi jo situasjonen til dei grader for den konkurranseutsette industrien, som nettopp for ein stor del ligg ute i distrikta. Så i den grad ein skal kanalisere meir mot distrikta, mot verdiskaping som på sikt skal førebyggje auka statlege utgifter, bør det skje innafor det handlingsrommet som handlingsre­ gelen gir oss. Skulle vi da gå utover det, er eg redd Senterpartiet vil vere med og motarbeide det som Morten Lund og Senterpartiet no nettopp har uttrykt at dei vil arbeide for. Morten Lund (Sp): Noe av mitt innlegg handlet om hva det er som er de store utfordringene i dag. Er f.eks. den enorme økningen vi har i sykepengeutbetaling, en stor utfordring? Går det an å få gjort noe med det? Vi mener at det går an å få gjort noe med det ved å få syk­ meldte folk fortere friske. Det er en enorm sløsing at vi ikke har gjort dette før. De pengene får vi tilbake med en eneste gang. Jeg pekte på et annet punkt der vi sløser -- veiarbeider­ ne som går ledig mens maskinene står der og planene gulner i skuffene. Vi trenger bedre veier. Det lønner seg. Det lønner seg å få folk i arbeid. Mange av utgiftene be­ tales ved at vi sparer dagpenger. Jeg pekte på kommunesektoren, der det er så lite pen­ ger at vi ikke får utført de tjenestene vi vil ha. Det er et forferdelig press. Hvis de nå skal være nødt til å spare 5-- 6 milliarder kr, hvordan blir det da å være kommunean­ satt? Hvordan blir det å være foreldre, som ønsker at star­ ten i skolen skal bli god? Hvordan blir det for dem som kommer med en bygningsplan og ønsker å få svar på den med en gang? Det kommer til å gå sent både for nærings­ livet og andre som vi ønsker det beste for. Så har vi distriktene, med ledig kapasitet. Her kan vi få skapt arbeidsplasser. Her kan vi få verdiskaping. Her kan vi lette presset på Oslo­området og bruke noen statli­ ge midler. Jeg trodde ikke at Senterpartiet og Arbeider­ 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3564 partiet skulle være så svært uenige om det. Men spørsmå­ let er: På hvilken måte greier vi å tenke forebygging i forhold til å spare statlige kroner, i forhold til at folk blir syke, i forhold til at folk blir klienter eller til og med kri­ minelle? Jeg mener at vårt opplegg er lønnsomt for sam­ funnet, selv om vi bruker noen milliarder som er oljepen­ ger, men som vi tjener inn igjen fort. Karl­Anton Swensen (Kp): Jeg er enig med repre­ sentanten Lund i at disse satsingene på næringslivet osv. vil man få mange ganger igjen. Jeg har et annet spørsmål til Senterpartiet. Under ka­ pittelet om innvandring er Senterpartiet med på en merk­ nad sammen med Arbeiderpartiet og SV. Der vises det til at «globaliseringen fører til at mennesker verden over knyttes tettere sammen på grunn av internasjonalise­ ringen av økonomi, teknologi og kultur. Dette medfø­ rer innvandring fra andre deler av verden. Dette mangfoldet er en berikelse for Norge, samtidig som det stiller oss overfor nye utfordringer». Når det gjelder arbeidsinnvandringen, viser Senter­ partiet til egen merknad der partiet gir uttrykk for at man vil øke innsatsen for å ta inn arbeidskraft fra den innen­ landske arbeidskraftreserven framfor å bruke ressurser på å importere arbeidskraft fra land der lønnsnivået er mye lavere enn hos oss. Snakker Senterpartiet med to tunger i innvandringspolitikken? Hvordan vil Senterpar­ tiet forholde seg til et forslag som foreligger, om å åpne det norske arbeidsmarkedet for borgere fra østeuropeiske land som søker medlemskap i EU? Morten Lund (Sp): Senterpartiet er opptatt av at de som er i dette landet og ønsker å være med i arbeidslivet, skal få lov til å være med der. Så er det ikke slik det fun­ gerer i praksis. SV refererte noen tall og sa at 15 pst. av dem som ville utgjøre arbeidsstyrken, er personer man kan kalle for utstøtte. Vi fikk i forbindelse med budsjettet før jul vite noen tall, og hvem som er i de forskjellige gruppene. I tillegg til de ledige og de som er på tiltak, som er 70 000, er det 60 000 på yrkesrettet attføring. Vi har fått 260 000 uføre. 220 årsverk går tapt på grunn av sykefravær. 67 000 er deltidsarbeidende. 30 000 er yr­ keshemmede som ønsker å arbeide. Det ville være 182 000 flere årsverk blant innvandrere i løpet av ti år hvis de fikk anledning til den samme yrkesdeltakelse som oss. Det er veldig mange over 60 år som blir tidlig­ pensjonert fordi de ikke får jobb igjen. Jeg synes vi skul­ le satse mye mer på å få dem ut i arbeid enn det vi gjør i dag. Jeg tror at vi glemmer den innsatsen hvis vi baserer oss på at vi skal få inn arbeidskraft og det kommer inn folk hit til landet for å arbeide. De innvandrerne vi har i dag, er kommet hit for å bo for kortere eller for lengre tid. Det synes jeg er positivt, og du verden hvor stor nytte de gjør i samfunnet vårt. De burde få lov å delta langt mer. Vi må være opptatt av det isteden for å åpne for import av arbeidskraft med det mo­ tivet at vi skal få billigere arbeidskraft. Statsråd Norman har sagt at den verste sløsingen som er i samfunnet, er sløsing med arbeidskraft. Det er jeg al­ deles enig i. Derfor skal vi legge litt til side det som er Regjeringens planer om stor import fra de østlige land der lønna er lav. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. May Britt Vihovde (V): Regjeringa har fått gjen­ nom eit revidert budsjett i Stortinget der både stramheita og Regjeringa sine prioriteringar er sikra. Budsjettet er dermed med på sikra stabilitet og danna grunnlag for at vi kan unngå renteauke. Eg vil gi Framstegspartiet ros for å vera ein ryddig og konstruktiv forhandlingsmotpart. Regjeringa sine prioriteringar i budsjettet ligg fast. Det blir auka satsing på helse, tryggleik, kommunane, rassikring, politiet, miljø, barskogvern, utdanning og for­ enkling, for å nemna nokre saker. Avtalen med Fram­ stegspartiet har gitt ytterlegare midlar til område som helse, justis og utdanning -- og reduksjon i avgifter. Det har kome mange påstandar denne våren om Re­ gjeringa sine nederlag i Stortinget. Tala viser noko anna -- over 90 pst. gjennomslag for våre saker der det er usemje. Sanninga er at denne regjeringa står seg svært godt i forhold til tidlegare regjeringar. Vi samarbeider til begge sider og samlar støtte frå alle dei store opposi­ sjonspartia. Trass i Regjeringa sine gode gjennomslag i Stortinget er det ikkje tvil om at nokre av dei vedtaka opposisjonen har pressa gjennom, kan få alvorlege konsekvensar for norsk økonomi og bli ein trussel om høgare rente. Det mest alvorlege er barnehageavtalen, der opposisjonen ik­ kje kan visa til inndekking. Dei skyv problema framfor seg og reknar med at Regjeringa skal rydda opp. Med opposisjonen sitt barnehageopplegg blir ressurs­ ar overførte frå distrikta til byane, og frå dei fattige til dei rike. Opposisjonen har her gått inn på eit omvendt Robin Hood­prinsipp: ta frå dei fattige og gi til dei rike -- eller, for å seia det på Kristin Halvorsens vis: med barnehage­ forliket smell champagnekorkane i Holmenkollåsen. Det sprett nok òg ein og annan champagnekork frå den sta­ den der Sosialistisk Venstreparti no har begynt å presen­ tera politikken sin, luksusyachtane på Aker Brygge. Det er for tida ei rivande utvikling og nye posisjone­ ringar i Stortinget. Sosialistisk Venstreparti og Fram­ stegspartiet finn stadig oftare saman, med Arbeidarparti­ et som støtteparti. Nestleiaren i Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, vil samarbeida endå meir med Fram­ stegspartiet og hadde følgjande kommentar til forliket mellom Framstegspartiet og regjeringspartia i Politisk kvarter 5. juni: «Min første kommentar er at dette er meget puslete. Jeg er overbevist om at Frp hadde oppnådd mer, på sine hjertesaker også, i et samarbeid med SV og Ar­ beiderpartiet enn det de har fått med Regjeringa». Slikt kan ikkje seiast for ofte. Med andre ord: Sosialistisk Venstreparti ville gitt langt meir i forhandlingar med Framstegspartiet enn det Regjeringa gjorde. Regjeringa har kome med eit puslete 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3565 tilbod, ifølgje Djupedal. Dette er nye tonar frå eit parti som tidlegare har skulda regjeringspartia for å legitimera Framstegspartiet. No er det Sosialistisk Venstreparti som framstår som Framstegspartiets næraste samarbeidspart­ nar. Leiinga i Sosialistisk Venstreparti har mange tidleg­ are sterke utfall mot andre parti å bita i seg. Arbeidarpartiet og Jens Stoltenberg har tydeleg be­ gynt å posisjonera seg på at det kan komma ein renteauke utover sommaren eller hausten. Ca. 600 mill. kr meiner Stoltenberg er forskjellen på renteauke eller ikkje. Etter å ha slått fast dette, byrjar Arbeidarpartiet med ein gong å undergrava si eiga såkalla innstramming ved å skyva utgifter framfor seg, til utbetaling i 2003. I tillegg kjem ei rekkje dyre lovnader som vil meir enn eta opp dei såkalla innspara 600 millionane: meir til barnehagar, kommunane, tippemidlar -- forskingsbiten skal dekkjast over statsbudsjettet -- meir til kunstig befruktning, fly­ plassar, avskrivingssatsar, Husbanken, SND, og no til slutt, 9 milliardar kr i auka avgiftslette. Når ein skyv slike lovnader framfor seg, blir det ikkje mykje innstram­ ming igjen. Det blir tvert imot ekspansivt, og Arbeidar­ partiet sine mange store lovnader gir stor fare for høgare rente. Det er mange som ser Arbeidarpartiets politiske for­ vandling. Håvard Narum i Aftenposten seier det slik i ein kommentar 15. juni: «11. juni 2002 -- dagen SVs nedstleder Øystein Djupedal i det ene ordelag mer forblommende enn det andre har beskrevet som barnas og foreldrenes histo­ riske seiersdag -- kan like gjerne omtales som en dag da Ap. gikk over fra å være et helhetstenkende ansvars­ parti til et populistisk ønsketenkningsparti.» Det ser dessverre ut til å vera heilt slutt på den tida då Arbeidarpartiet var nokolunde ansvarleg og tok ansvar for norsk økonomi. No har dei i staden lagt seg på ei overbodslinje. For Venstre er det eit overordna mål i politikken å hal­ da orden i økonomien. Det tener alle, ikkje minst dei fat­ tigaste, anten dei er einskildmenneske, kommunar eller utsette bedrifter. Ingenting er så uheldig for desse som ein uhemma vekst som pressar prisar og renter i veret. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Det kan visst ikkje gjentakast for ofte at Arbeidarpartiet bruker mindre pen­ gar i dette reviderte budsjettet enn regjeringspartia. Og dersom det er så ille å inngå forlik, korleis stiller då Venstre seg til forliket om Forsvaret, som er ganske my­ kje større enn alle dei forslaga til saman som represen­ tanten viste til? Eg har fleire gonger denne veka høyrt på representan­ ten May Britt Vihovde. Stort sett er det slik at ho angrip heile tida -- som regel Arbeidarpartiet, men i dag fekk SV òg sitt. Alt er visst galt med opposisjonen. Nokon seier at angrep er det beste forsvar, og det bru­ kast oftast når ein sjølv har ein dårleg sak. Det tykkjer nok Venstre dei har. Eg trudde faktisk ei mindretalsregje­ ring ville ha nytte av å ha fleire å spela på lag med for å få fleirtal her på Stortinget, og eg lurer på om represen­ tanten Vihovde er nøgd med bare å lena seg til Fram­ stegspartiet for å få fleirtal i saker. Arbeidarpartiet og Venstre stod nyleg i hop om auka satsing på kollektivtransport, særleg i og rundt storbyane. Venstre har lovt auka innsats og reduserte prisar, ikkje minst under siste valkamp gjorde dei det. Trass i nye mil­ liardar har ikkje Venstre funne rom for å auka innsatsen i revidert nasjonalbudsjett, slik politikarane i dei største byane, bl.a. Bergen, krev. Skattelette for dei rikaste er viktigare. Er representanten Vihovde nøgd med det? I Bergen lovde representanten og hennar parti reduserte prisar. Resultatet der er no, som på mange andre plassar -- etter revidert budsjett og vonbrot over ikkje å ha fått pengar -- auka prisar på 10 pst. Er representanten nøgd med det? May Britt Vihovde (V): Som eg sa i mitt hovudinn­ legg, har faktisk Regjeringa fått gjennomslag for 90 pst. av sine saker fremja i denne salen. Dei fleste av desse sa­ kene har dei faktisk fått igjennom i eit samarbeid med Arbeidarpartiet. Ei regjering kan ha eit vekslande fleirtal -- vi har tre ulike opposisjonsparti som vi kan gå til for å få fleirtal for sakene våre -- og i mesteparten av sakene har vi altså eit samarbeid med Arbeidarpartiet. I revidert nasjonalbudsjett ligg det òg eit forslag om auka innsats på kollektivtransport -- det ligg faktisk inne ei auka løyving til jernbanen. Det ligg ikkje inne meir pengar direkte til kollektivsatsing, men det ligg meir pen­ gar inne til fylkeskommunane og kommunane -- og så må det bli opp til fylkeskommunane og kommunane å priori­ tera. Så har eg lyst til å seia det same som eg sa då vi disku­ terte kollektivmeldinga i denne salen, at Venstre aldri har gått til val på at det første vi skulle gjera, var å redusera prisane. Vi har gått til val på kvalitet, kvantitet og regula­ ritet, og vi har gått til val på studentrabatt. I Sem­erklæ­ ringa står det at vi i løpet av denne perioden skal ha 1,5-- 2 milliardar kr meir inn. Vi har lagt føringar for at dei kommunane som bidreg, skal vera dei kommunane som staten støttar meir opp om. Der har vi ein del utfordringar både i Rogaland og i Hordaland -- kanskje spesielt i Hor­ daland, som representanten tok opp -- men dette har vi faktisk tenkt å halda. Men i revideringa av dette budsjet­ tet -- der vi la inn store påplussingar til kommunane og helse, som var viktig -- har vi ikkje funne rom for desse pengane denne gongen. Men eg registrerer at Arbeidar­ partiet òg har veldig mange pengar til kollektivformål -- det tok eg ikkje med meg i oppramsinga mi -- i tillegg til andre gode tiltak som Arbeidarpartiet no skal ha inn i budsjettet for 2003. Per Erik Monsen (FrP): Jeg vil først få takke repre­ sentanten Vihovde for at Venstre også stiller seg i rekken av dem som gir ros til Fremskrittspartiet i dag. Det er litt uvant for oss, for vi er stort sett vant til å få kjeft. Men det er hyggelig med en forandring. Venstre har tidligere vært opptatt av det de har kalt «Et enklere Norge». Statsråd Sponheim gjorde nettopp 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3566 dette til en hjertesak i sentrumsregjeringen i sin tid -- rik­ tignok uten å oppnå de helt store resultater. I Sem­erklæ­ ringen står det at samarbeidspartiene vil sikre et enklere Frivillighets­Norge, og at små lag og foreninger skal kunne drive tilnærmet skjemafritt. Mitt spørsmål dreier seg om Regjeringens forslag til momskompensasjonsordning for frivillige organisasjo­ ner. Ordningen skal gi kompensasjon for den utvidete tjenestemomsen. Nå viser det seg at organisasjonene er svært kritiske til ordningen -- den vil være arbeidskreven­ de for organisasjonene, kreve høy kompetanse og være byråkratisk. Det blir riktignok enkelt for mange små or­ ganisasjoner, for de faller helt utenfor ordningen på grunn av en høy nedre grense. Synes Venstre dette er i samsvar med målet om et enklere Frivillighets­Norge? Hvis ikke: Hvilken ordning ønsker Venstre å innføre? May Britt Vihovde (V): Representanten Monsen nemnde at prosjektet «Eit enklare Noreg» blei starta av statsråd Lars Sponheim under Bondevik I­regjeringa -- og det stemmer. Det blei lagt ned eit veldig bra arbeid, men det blei lagt i ein skuff ved regjeringsskiftet. No har dette kome fram igjen, og med eit større trykk på å få det gjennomført. Så prosjektet «Eit enklare Noreg» er i god gang. Venstre er oppteke av det frivillige Noreg. Vi er opp­ tekne av at det er oppgåver som folk flest har lyst til å vera med på. Folk flest har lyst til å yta noko og bidra med noko saman med andre. Derfor er det viktig å ta vare på det frivillige Noreg. Når det gjeld denne kompensasjonsordninga, var må­ let vårt at den skulle vera mest mogleg treffsikker, mest mogleg rettferdig og dekkja dei faktiske utgiftene. Denne ordninga er kan hende litt byråkratisk, men vi har sagt at den må evaluerast etter 2003. Men det målet at ordninga skal vera mest mogleg treffsikker og mest mogleg rett­ ferdig, var det viktigaste i denne omgangen. Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Jeg registrerer at re­ presentanten fra Venstre bruker mesteparten av sitt inn­ legg til å snakke om andre partier -- og mye av tiden til å snakke om SV. Det kan jeg godt forstå, for hvis man skulle konsentrert seg om å ramse opp de av Venstres valgkampsaker som man har fått gjennomslag for i bud­ sjettet, ville det vært fort gjort. Venstre har bl.a. presentert seg som et parti som prio­ riterer miljø og kollektivtrafikk. I en situasjon der man har flere statsråder enn man har stortingsrepresentanter, skulle en kanskje tro at dette ville være noe som det framlagte budsjettet -- og revideringen -- bar preg av. Det gjør det imidlertid ikke. Når jeg sier det, har jeg ikke glemt de lokale kollektivrabattene som ligger i revidert nasjonalbudsjett. Vi i SV er glad for at det har kommet inn, selv om vi skulle ønske at man hadde gått lenger og fått en større rabatt. Likevel er det altså slik at i dette bud­ sjettet, i denne runden med revidering, har man hatt flere milliarder friske kroner å bruke på ulike formål som man ønsker å prioritere. Likevel har ikke Regjeringen kunnet finne 15 mill. kr som ville vært nødvendig for å få tilbake en skikkelig studentrabatt på NSBs langdistansetog. Dette er en situasjon som har gjort at studenter som studerer på en annen kant av landet enn der de er folkeregistrert, kan reise sjeldnere hjem enn før. Det er i denne sammenheng snakk om småpenger som skulle til for å endre på dette. Og mitt spørsmål er: Hvorfor har ikke Venstre prioritert en bevilgning til dette i stedet for de ulike andre formål som man har valgt å prioritere i revidert budsjett? May Britt Vihovde (V): Eg har lyst til å seia at det vi no gjer, er å revidera eit budsjett. Representanten Lys­ bakken seier at Venstre ikkje har fått gjennomslag for sine saker. For det første hadde vi ingen som helst am­ bisjonar om å gjennomføra Sem­erklæringa på eitt år. Men i det budsjettet som vi no berre reviderer, ligg det meir til miljø, det ligg meir til behandlingstiltak for våre tunge rusmisbrukarar, meir til forsking, utdanning og bi­ stand, meir til kampen mot fattigdom og meir til Kom­ mune­Noreg. Det er gode Venstresaker. Når det gjeld studentrabattane, har eg lyst til å minna representanten Lysbakken om at då vi behandla budsjet­ tet, var det ikkje noko parti som fremma forslag om å slå tilbake det kuttet som låg der. Det kom fram etterpå. I staden for å konsentrera oss om det kuttet har vi heller hatt lyst til å gi opp imot 40 pst. i rabattar til studentar og skuleelevar generelt, og heller prioritera det, og meir sat­ sing på jernbaneutbygging til det etterslepet som vi er nøydde til å ta igjen for å sikra jernbanenettet, framfor desse rabattane. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Karl­Anton Swensen (Kp): Kystpartiet vil gi revi­ dert budsjett en verdikonservativ sentrumsprofil. Vi vil på enkelte områder markere prinsipielle standpunkter, som f.eks. i spørsmål som boligskatt, mattilsyn, grense­ kontroll, kommuneøkonomi osv. Kystpartiet ser imidler­ tid på revidert budsjett først og fremst som en nødvendig korrigering av det ordinære statsbudsjettet. Det er viktig at næringslivet har stabile og mest mulig forutsigbare rammebetingelser. Kystpartiet vil derfor vente med nye omfattende forslag til statsbudsjettet. Da vil vi legge spesielt vekt på skatte­ og avgiftspolitikken, at den i større grad bør bidra til at folk flest får mulighe­ ten til å leve av egen inntekt. Det betyr reduksjon av bo­ ligskatt, arbeidsgiveravgift og matmoms. Vi vil også sør­ ge for at distriktene skal få gode vekstvilkår, slik at vi får en balansert utvikling i hele landet og at presset i byene minsker. Jeg er derfor glad for de forsikringer som kom­ munalministeren i går gav vedrørende selskapsskatten. Hun forsikret at man jobbet for at den skulle tilbakeføres til kommunene, der verdiskapingen foregikk. Det er vel­ dig positivt. Regjeringen har lovet å avvikle fordelsskatten på bo­ lig i inneværende periode. Kystpartiet støtter fullt ut den­ ne linjen. Vi venter at det kommer forslag i neste budsjett om reduksjon av prosentsatsen for boligskatten. For å markere at avviklingen av fordelsskatten bør ha en sosial profil, har Kystpartiet allerede nå i revidert budsjett fore­ 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3567 slått at bunnfradraget økes fra 80 000 til 100 000 kr. Kystpartiet mener for øvrig at det er det totale skatte­ trykk mot boligen som er avgjørende for folk flest. Det hjelper lite om fordelsskatten avvikles hvis de andre bo­ ligskattene økes tilsvarende. Vi oppfordrer derfor Regje­ ringen til å fremme et statsbudsjett til høsten som sikrer en reell nedgang i det totale skattetrykket på bolig. Kyst­ partiet vil særlig være på vakt mot statlig press i retning av innføring av eventuelle forhøyelser av kommunal ei­ endomsskatt på bolig. De fleste kommuner sitter i dag med finansieringen av de vanlige kommunale tjenester. I tillegg er mange kom­ muner under press fra den Høyre­dominerte Regjeringen for å slå seg sammen med nabokommuner. Samtidig som kommuneøkonomien blir dårligere, pålegges kommune­ ne stadig nye oppgaver. Kystpartiet er derfor med på for­ slag om å rette opp noe av denne situasjonen med å be­ vilge totalt 3 milliarder kr ekstra i revidert budsjett til kommunene. Dette er imidlertid langt fra nok. Matpoli­ tikken bør legge til rette for bedre og billigere mat, og bedring av folkehelse, dyre­ og plantehelse. Vi beklager sterkt at vi ikke fikk støtte fra de andre partiene på Stor­ tinget da vi i forrige statsbudsjett foreslo en halvering av matmomsen. Vi vil senere komme tilbake til dette forsla­ get. I revidert budsjett har vi nå en mulighet til å komme med utspill omkring Mattilsynet. Kystpartiet vil ha ett mattilsyn. Dette vil gi den beste utnyttelsen av ressursene og en mer helhetlig behandling av saker som har med mattilsyn, næringsmiddelkontroll og dyrehelse å gjøre. Saken må utredes spesielt med hensyn på økonomi, labo­ ratorieorganisering, relasjon til kommunehelsetjenesten og miljørettet helsevern. Et viktig prinsipp i all kontroll­ virksomhet er at kontrollinstansen er uavhengig av den de skal kontrollere. Det bør derfor være minst mulig sammenblanding av Mattilsynet og matprodusentenes organisasjoner og bedrifter. Derfor er det viktig at det blir et næringsnøytralt departement som får ansvaret for det nye mattilsynet. Her er jo Helsedepartementet nesten selvskrevet ved at det også er premissleverandør til tilsy­ net. Ingen er tjent med at vi får en rivalisering mellom Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet. Når det gjelder lokalisering av et slikt tilsyn, bør det plasseres midt i Norge, ved kysten, og her er jo Bodø et godt alternativ. I forliket mellom regjeringspartiene og Fremskritts­ partiet er det foreslått en økning i bevilgningen til gren­ sekontroll på 6 mill. kr. Kystpartiet ser på dette som et skritt i riktig retning, da grensekontrollen i dag er meget mangelfull, og man må bruke store ressurser på å be­ handle innvandring og åpenbart grunnløse søknader om asyl. Det foregår også en del illegal uregistrert innvand­ ring som burde bringes under kontroll. Vi mener imidler­ tid at de foreslåtte bevilgningene i beste fall er et politisk signal om i hvilken retning vi bør gå. Man må bevilge at­ skillig flere midler om man ønsker å oppnå praktiske re­ sultater. Kystpartiet vil derfor komme tilbake til denne saken i neste års budsjett. Kystpartiet vil peke på at det ikke bare er manglende ressurser som vanskeliggjør grensekontrollen. Selve ho­ vedproblemet ligger i at Norge er underlagt Schengen­ systemet. Det innebærer nemlig en full avvikling av den norske og nordiske grensekontrollen mot EU­landene på kontinentet. Enhver person som lovlig eller ulovlig oppholder seg i Schengen­området, kan fritt reise til Norge uten å risike­ re personkontroll på grensen. Dette systemet må avvikles for å få innvandringen til Norge under kontroll. Jeg kommer tilbake til våre forslag i et treminutters­ innlegg. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­ dentplassen. Olav Akselsen (A): Norsk konkurranseutsett nærings­ liv slit. Høg kronekurs, høg rente og fleire år med dyre lønsoppgjer har redusert konkurransekrafta i forhold til utlandet. Særnorske miljøkrav, som Stortinget vedtok tysdag, hjelper heller ikkje på situasjonen. Norsk eksportindustri slit med å få selt varene sine. Kostnadene aukar, og salet går ned. Til no i år har ek­ sporten gått ned med nærmare 10 pst. I tillegg opplever me at utanlandske varer blir billegare på vår eigen hei­ memarknad. Melding om permitteringar, oppseiingar, nedlegging eller utflytting av produksjon er blitt ein daglegdags af­ fære. Industrien er inne i ein skvis som er kraftigare enn på lenge. Dersom me ikkje snart får snudd trenden, kan det bli ei massiv nedlegging av industrien vår. Statistisk sentralbyrå har spådd at 25 000 industriarbeidsplassar vil gå tapt innan år 2004, og at arbeidsløysa vil auka. Når me i tillegg veit at svært mange av industribedriftene våre ligg i distrikta, og at mange av dei er hjørnesteinsbedrif­ ter i lokalsamfunn, skjønar me òg at situasjonen er alvor­ leg. I samband med dei store kutta i SNDs budsjett for i år argumenterte regjeringspartia med at dei generelle verke­ midla var viktigare enn dei spesielle. Og sjølv om eg nok meiner at òg selektive verkemiddel må spela ei viktig rolle i ein offensiv næringspolitikk, er eg i alle fall einig i at dei generelle verkemidla må vera på plass. Norsk økonomi er feberheit. Me må dessverre slå fast at Regjeringa og stortingsfleirtalet ikkje nyttar sjansen i dag til å dempa temperaturen i økonomien, snarare tvert imot. Heile det auka handlingsrommet som har si årsak i m.a. auka skatteinngang, er brukt. Den underliggjande utgiftsveksten i budsjettet er dobla sidan i haust. Ambi­ sjonen om redusert rente ser ut til å ha dufta vekk sidan i fjor haust. Arbeidarpartiet tek signala på alvor. Me har eit mind­ re ekspansivt opplegg enn Regjeringa og fleirtalet. Sjølv om forskjellane ikkje er så store, viser dei i alle fall ei anna retning. Arbeidarpartiets opplegg er dessutan retta mot tiltak for konkurranseutsett sektor. Me har lagt fram ei omfattande tiltakspakke for industrien og for anna konkurranseutsett næringsliv. Desse tiltaka vil betra situa­ 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3568 sjonen for næringslivet vårt, ikkje minst for dei som job­ bar der. I innstillinga til revidert nasjonalbudsjett for eit år sidan hadde Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre kon­ krete merknader og forslag til tiltak for å betra forholda for norske sjøfolk. I valkampen var engasjementet stort for denne gruppa. Det einaste Regjeringa har gjort i den­ ne saka så langt, er eit forsøk på å stoppa den førre Re­ gjeringas forslag om ei nettolønsordning for ferjereiarla­ ga. Dette er historia om det gløymde engasjementet. Dei som stemte på regjeringspartia for å få betre rammevilkår for norske sjøfolk, har all mogleg grunn til å kjenna seg lurte. At desse partia i dag heller ikkje vil gje fraktfartøy i NOR­flåten ei nødvendig handsrekking, føyer seg der­ for inn i eit mønster. At heller ikkje Framstegspartiet i dag vil vera med og auka refusjonsordninga for denne flåten, er òg eit interessant fenomen. På vegner av Arbeidarpartiet har eg invitert regje­ ringspartia til eit breitt forlik om rammevilkåra for norsk maritim næring. Med utgangspunkt i dei ordningane med nettoløn som nabolanda våre har, bør me no setja oss ned i fellesskap og bli einige om stabile og varige rammevil­ kår for denne næringa. Så langt har invitasjonen blitt møtt med ei kald skulder. Fosen Mekaniske Verksteder har fått økonomiske problem fordi ein har hatt store tap på eit prosjekt. Det er derfor oppretta ei gjeldsnemnd. Det er ein tvist mellom staten og verftet om eit støttebeløp knytt til skipsverfts­ støtta. Sjølv om det omdiskuterte beløpet ikkje er grun­ nen til gjeldsproblema, kan desse pengane bidra til å hjel­ pa i den akutte situasjonen verftet er hamna i. Ein har derfor fremja krav om at desse pengane må utbetalast. For Arbeidarpartiet er det tre ting som har vore avgje­ rande i denne saka. Me ville bidra til å finna fram til ei løysing som kunne hjelpa verftet og gjeldsnemnda. Me ville halda fast på prinsippet om at det er Regjeringa som er ansvarleg for handteringa av denne støtteordninga, og me ville unngå ei forskjellsbehandling. Eg meiner me har funne fram til eit opplegg som kan møta alle desse krava. Eg er derfor glad for at eg kan fremja det omdelte forslaget på vegner av Arbeidarparti­ et og regjeringspartia. No får Regjeringa sjanse til å vur­ dera saka på nytt, og når dei har lova å leggja godviljen til, må eg seia at eg er optimistisk i forhold til utfallet. Heidi Larssen (H): Med brodd mot Arbeiderpartiet etter regjeringsskiftet i 1981 sa Jo Benkow en gang: Det eneste vi tapte ved valget, var en ansvarlig opposisjon. Nå ser vi igjen at Arbeiderpartiet i økonomisk politikk ikke er samme parti i posisjon som i opposisjon. Riktig­ nok hevder de at de fører en mer ansvarlig politikk enn Regjeringen i forbindelse med revidert budsjett -- ved å stramme inn rundt 600 mill. kr. Men hva betyr nå det, når man springer etter alle populistiske Dokument nr. 8­for­ slag, noe som sender regningen videre til neste år og åre­ ne etter der? Slik kan Arbeiderpartiet bidra til å drive rentenivået i været, for Norges Bank ser på hvilke utgiftsdrivende fak­ torer som ligger foran oss. Én slik faktor er hvilke signa­ ler som kommer fra flertallet i Stortinget. Hvor mange ekstra penger har ikke Arbeiderpartiet allerede brukt for neste år? Vi har allerede vedtatt forslag som fjerning av investeringsavgift, avskrivingssatser, studiefinansiering og tippenøkkelen -- til sammen over 8 milliarder kr. I til­ legg kommer det de har gått inn for i disse dager -- alt fra å skyve på forsvarsbevilgninger til barnehageforlik, kommuneoppgjør, enda en økning av avskrivningssatser, opprettholdelse av kortbaneflyplasser, fjerning av egen­ andeler på kunstig befruktning og fri rettshjelp -- ca. 6 milliarder. Og til slutt ønsker partiet å redusere diverse alkohol­, sjokolade­, campingvogn­ og bilavgifter med 9 milliarder kr i denne perioden, noe som blir ca. 3 milliarder kr i året. Til sammen beløper dette seg til over 17 milliarder kr i rene penger bare til neste år. Da har jeg ikke tatt med alle de pengene som Arbeiderpartiet ønsker avsatt til diverse fond -- alt fra kommunepensjons­ fond, forskningsfond, folkefond for palestinske flyktnin­ ger og strukturfond. Tallene er så store at jeg ikke engang tør regne dem sammen. Sett på bakgrunn av de fremtidige utgiftene, blir inn­ stramningene på 680 mill. kr i årets reviderte budsjett for småpenger å regne, ikke minst når det i tillegg er en trik­ sing med tall og at det største kuttet, på 250 mill. kr, tas i driftskutt i statsforvaltningen i år. Det sier alt om seriøsi­ teten i kuttene deres, for Arbeiderpartiet vet så inderlig godt at et kutt av denne størrelsen ville fått dramatiske følger. Jeg går ut fra at de er glad for at det ikke blir fler­ tall for det. Det synes som om Arbeiderpartiet rett og slett ikke forstår at også et opposisjonsparti har et ansvar i et de­ mokrati. I mine øyne er det mest løfterike med det Ar­ beiderpartiet nå gjør, at det synes som om de ikke har tenkt seg inn i regjeringskontorene igjen med det første. Arbeiderpartiet opptrer også på en annen måte anner­ ledes i opposisjon enn i posisjon, nemlig ved midt i året å fremme forslag som krever store bevilgninger. Tidligere var Arbeiderpartiet enig i at budsjettspørsmål behandler man kun to ganger i året. Men det var altså før. Nå bidrar Arbeiderpartiet til å vedta utgiftsøkninger gjerne flere ganger om dagen. Men nå behandler vi revideringen av årets budsjett, og det blir flertall for hovedlinjene i Regjeringens for­ slag. Med subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet behol­ des de økonomiske rammene og handlingsregelen. Samtidig er det funnet rom for økt pasientbehandling, bedret kommuneøkonomi og oppfylling av forsvars­ vedtaket. Regjeringen kan konstatere at den har fått gjennomslag i Stortinget på viktige områder. Ikke bare gjelder det revidert budsjett og Forsvaret, det gjelder også kommuneopplegget for neste år, trygdeoppgjøret, en offensiv miljøpolitikk og avvisning av et gigantisk strukturfond. Når vi også vet at Regjeringen sist høst fikk gjennom­ slag for de største skatte­ og avgiftsreduksjonene som noen gang er foretatt, og har en gjennomslagsprosent i fremlagte saker på over 90 pst. det første året, synes jeg faktisk at Regjeringen og regjeringspartiene har grunn til å være fornøyd. 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3569 Per Erik Monsen (FrP): Fremskrittspartiet har den prinsipielle holdning at budsjettrevisjonen skal være nettopp det, en revisjon av vedtatt budsjett hvor man tar hensyn til faktiske endringer som har skjedd, nye pro­ blemstillinger som har oppstått, eller nye anslag på utgif­ ter og inntekter. Det er fra vår side ikke slik at revidert budsjett oppfat­ tes som en arena for politiske omkamper fra høstens bud­ sjettbehandling. Det har vi heller ikke tatt sikte på denne gangen. Men et par ting kunne vi ikke la ligge. Jeg tenker naturligvis her på firmabilbeskatningen og beskatningen på kjøregodtgjørelse, fordi de var så totalt urimelige. Fir­ mabilbeskatningen fikk vi dessverre ikke gjort noe med denne gangen, men ordningen for kjøregodtgjørelse har faktisk blitt bedre enn den var, gjennom forliket mellom Fremskrittspartiet og Regjeringen. Fra 1. juli 2001 ble en rekke nye tjenester omfattet av merverdiavgift. Dette gir betydelig konkurransevridning på en rekke nye områder, og vil være et sterkt incentiv for kommuner og fylkeskommuner til å utføre flere opp­ gaver med egne ansatte fremfor å kjøpe tjenestene fra private. Ved behandlingen av Innst. O. nr. 25 for 1994­95 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fyl­ keskommuner fra registrerte næringsdrivende ble Regje­ ringens forslag av flertallet redusert fra tre til to områder ved å utelate renhold, åpenbart i den hensikt å forhindre konkurranseutsetting av kommunale og fylkeskommuna­ le tjenester. Den gang argumenterte samtlige av de par­ tier som nå utgjør regjeringskoalisjonen, sammen med Fremskrittspartiet, sterkt for å gjøre ordningen generell, men de ble nedstemt. Høyre har flere ganger siden fremmet eller vært med på forslag om en generell ordning, og i Sem­erklæringen sier regjeringspartiene at de vil «sørge for at merverdiav­ giftsregelverket virker nøytralt for kommunenes beslut­ ninger». Det gjør det ikke i dag, og ifølge finansministe­ ren skal det ikke gjøre det resten av dette året, og heller ikke neste år. Det skal altså ta minst to år å få på plass et regelverk som gir konkurransenøytralitet, og som det åpenbart er flertall for i Stortinget. Det er ganske utrolig at når Regjeringen vil prioritere et slikt mål, så setter den ned et langsomtarbeidende utvalg. Jeg nekter å tro at det ikke finnes folk i dette landet som kan gjøre den jobben langt raskere. Dette er særlig underlig når en hører kommunalminis­ terens svar til kommuner som klager over dårlig økono­ mi. Rasjonalisér og effektivisér, er svaret. Det er Frem­ skrittspartiet enig i. Men det er ganske hårreisende at samtidig som Regjeringen ber kommunene om å spare penger, er de selv ikke i stand til å gi dem det virkemid­ delet de trenger for å få det til. Her kan det virke som om Sir Humphrey har lagt en klam hånd over prosessen! Uansett om Regjeringen er i stand til å få til et nytt re­ gelverk eller ikke, må det være bedre å gjøre den mangel­ fulle ordningen vi har, generell, slik at kommunene kan komme i gang med arbeidet sitt. Det er viktig å presisere at konkurranseutsetting ikke har noe med privatisering av tjenestene å gjøre. Det er kommunene som skal ha ansvaret for tjenestene, og beta­ le for dem. Et av problemene i offentlig sektor er at man ikke har en brukbar måte å måle resultatet av virksomhe­ ten på. I privat sektor er dette enklere. Der gir bedriftens overskudd et målbart resultat av virksomheten. I private selskaper er virksomheten middelet og pengene målet, i offentlig virksomhet er pengene middelet og virksomhe­ ten målet. Konkurranseutsetting vil derfor være et viktig instrument for kommunepolitikeren, som den eneste reel­ le prøve på om tjenesten kan utføres bedre og billigere av andre. Igjen er det for meg helt uforståelig at Regjeringen må bruke minst to år på å skaffe kommunepolitikerne det virkemiddelet for å effektivisere kommunene som de også selv mener er det mest effektive. Den samme man­ gel på handlekraft finner vi også når det gjelder et annet viktig område for kommunene, nemlig bortfallet av den kommunale selskapsskatten. Dette er også et av punktene i Sem­erklæringen hvor fremdriften har vært -- for å si det mildt -- moderat. Den kommunale selskapsskatten er et viktig incitament for kommunene for å legge til rette for næringsvirksomhet og på den måten skaffe seg inn­ tekter, og så langt har Regjeringens bidrag vært løfter og forsikringer som strekker seg stadig lenger ut i tid. Det synes ikke Fremskrittspartiet er godt nok. Audun Bjørlo Lysbakken (SV): Vi har gjennom re­ videringen av budsjettet fått enda en bekreftelse på det høyrestempel som ligger på politikken til den nåværende regjeringen. Vi har også fått sett tydelige eksempler på den polarisering i norsk politikk som Kristelig Folkepar­ tis og Venstres tilslutning til høyresiden bidrar til. Ingen kan hevde at den politikken de fører, tjener alle interesser i samfunnet. Derfor må man velge hvem sine interesser man synes er viktigst. Det er f.eks. en motset­ ning mellom skattelette for de rikeste og utjevning av forskjeller og klasseskiller, og det er en motsetning mellom økte forsvarsutgifter og satsing på skole og kom­ muneøkonomi. Det er en motsetning mellom det å velge skattelette for bilister og det å få til billigere kollektivtra­ fikk. Den regjeringen vi har nå, har med all ønskelig tyde­ lighet valgt side. Dens hovedprioritet er skattelette for dem som har mest, en politikk som vi vet fører til økte forskjeller, et mer urettferdig samfunn og at ressurser blir sløst vekk på luksusforbruk blant de rikeste. Den regjeringen vi har nå, er også den første som åpent innrømmer at dens politikk vil føre til et lavere ak­ tivitetsnivå i kommunene, og lavere aktivitetsnivå er selvfølgelig en fin måte å si dårligere tjenestetilbud på. Det burde imidlertid ikke være slik at det var å gi overklassen her i landet enda mer penger mellom hen­ dene eller gå til innkjøp av nye våpen som var dette stor­ tingets hovedprioritet. Det dette stortingets fokus burde ha dreid seg om, og de som burde ha fått vår oppmerk­ somhet, var alle de som nå sitter med ansvar for skran­ tende kommunekasser rundt om i landet, alle de som må løpe fortere til jobb i landets kommuner fordi arbeids­ plassene deres opplever budsjettkutt, og alle de som er 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3570 avhengig av kommunale tjenester i hverdagen. Stortin­ gets fokus burde vært hos alle de sliterne som blir drevet for tidlig ut av arbeidslivet fordi oppgavene blir flere og tempoet øker, og Stortingets fokus burde vært hos de mange unge mennesker i etableringsfasen, som i dag er blant dem som sliter tyngst med høye renter. SV har nett­ opp disse gruppene i sitt fokus. Vi har også valgt side. Vi vil prioritere å gi kommune­ ne de økninger i overføringer som skal til for å gi lokal­ demokratiet mening. Vi vil prioritere en mer fleksibel AFP­ordning enn det Regjeringen har gjort, og SV har fremmet forslag om at vi snarest må få avskaffet ordnin­ gen med markedsstyrt studielånsrente. Rundt om i landet sitter nå mange unge familier i etableringsfasen og lurer på hvordan de med et fastrentetilbud på 7,6 pst. fra 1. juli skal få økonomien til å gå rundt. Denne situasjonen viser at det er hevet over tvil at det ville vært mye mer fornuf­ tig å ha en politisk styrt lav rente. SV har fremmet for­ slag om dette, og det er trist at den politiske prestisje som flertallet her i salen har knyttet til alle ordninger som på en eller annen måte benevnes med betegnelsen «mar­ ked», er viktigere enn hensynet til dem som må slite med det høye rentenivået. Jeg har lyst til å ta opp en litt annen ting helt til slutt: I et lite omtalt punkt i proposisjonen omtaler Regjeringen det kommende ABCDE­møtet til Verdensbanken her i Oslo. Det blir i den forbindelse varslet at det til høsten vil komme en regning hit til Stortinget for de sikkerhetsope­ rasjoner politiet setter i gang. SV har vært alene om å re­ servere seg mot dette. Jeg synes at det er svært bekym­ ringsfullt at Stortinget ikke har mer å si om dette punktet, i lys av den debatten som har vært i samfunnet de siste dagene, i en situasjon der mange hevder at politiet er i gang med en stor overmobilisering, en overmobilisering som ikke bare har blitt et problem for dem som vil lage lovlige politiske markeringer, men som også kan komme til å koste svært mye penger. Og det er interessant å mer­ ke seg at den bekymring som vanligvis finnes i forhold til høy pengebruk i offentlige etater, ikke synes å være til stede her i salen i dette tilfellet. Statsminister Kjell Magne Bondevik: Hovedmåle­ ne for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssam­ funnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Regjeringen legger stor vekt på å følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis økt bruk av oljeinntektene i økonomien. En raskere og dermed større bruk av oljepenger enn det vi har lagt opp til, vil føre til økt press og enda større utfordringer for konkurranseutsatt virksomhet. Regjeringen vil bl.a. bruke oljeinntekter til å redusere skatter og avgifter, slik at vekstevnen i økonomien kan styrkes. Allerede vedtatte skattelettelser, bl.a. fjerning av in­ vesteringsavgift og reduserte avskrivningssatser, inne­ bærer skattelettelser fra 2002 til 2003 på over 9 milliarder kr bokført. Disse lettelsene støttes langt på vei av et bredt flertall i Stortinget, også av Arbeiderparti­ et. Revidert nasjonalbudsjett viser at skatte­ og avgifts­ inntektene i år blir høyere enn tidligere antatt. Dette gir mulighet til å prioritere viktige formål på utgiftssiden i budsjettet. Jeg er derfor glad for at vi gjennom en avtale med Fremskrittspartiet har fått flertall for en betydelig satsing på helse, på kommuneøkonomi og på forsvar. I det hele: Budsjettet for 2002 -- både høstens behandling og nå ved revidert -- viser at hovedlinjene i Regjeringens forslag går igjennom med begrensede endringer, særlig i forhold til under tidligere regjeringer. Denne våren viser at Regjeringen har et godt grunnlag for å styre. Vi kan oppnå flertall i tre ulike retninger, og det har vi da også lyktes i: -- Vi har avtale med Fremskrittspartiet om revidert na­ sjonalbudsjett og kommuneøkonomien. -- Vi har avtale med Arbeiderpartiet om rammene for Forsvaret. -- Vi har avtale med SV om opprettelse av et distrikts­ fond, og ellers et samarbeid med SV om en offensiv klimapolitikk og gode etiske retningslinjer for bio­ og genteknologi. Dette er bare for å nevne noen av de store og viktige sakene denne våren. Den siste tiden har vært preget av en debatt om såkalt stortingsregjereri. En regjering uten flertall i Stortinget må være forbe­ redt på å justere kursen i enkeltsaker. Det vil også være saker hvor en mindretallsregjering får nederlag i Stortin­ get. Det er ikke oppsiktsvekkende, men det er heller ikke grunn til å overdramatisere det. En opptelling av avstemninger i salen viser at regje­ ringspartiene har fått gjennomslag i 93 pst. av avstem­ ningene med dissens. I tillegg kommer de enstemmige sakene. Regjeringen har altså god støtte for sin politikk i Stortinget. Nå sier selvsagt ikke tall alt. Stortinget har som kjent også på eget initiativ gjort vedtak uten regjeringspartie­ nes støtte. Det er ikke uproblematisk at Stortinget utenom bud­ sjettbehandlingen slik gjør vedtak som binder opp store summer uten at de er satt inn i en budsjettmessig helhet. Det går selvsagt en grense for hva Regjeringen kan ak­ septere i så måte, uten at det får konsekvenser. Vi kan ikke leve med mange vedtak av denne typen. Men grunnen til at vi kan leve med barnehagevedta­ ket, er at vi er enig i hovedmålene -- full barnehagedek­ ning og billigere barnehageplasser, hvor foreldrene etter hvert bare skal betale 20 pst. av kostnadene. Siden det har vært reist spørsmål om det, og jeg har fått forhåndsvarsel om at jeg vil bli spurt i denne debat­ ten også, sier jeg -- som jeg også har sagt offentlig -- at Regjeringen selvsagt vil følge opp Stortingets vedtak. Men vi er også av stortingsflertallet bedt om å utrede fle­ re forhold, bl.a. finansieringsmodellen. En regjering har en selvstendig plikt til å klargjøre konsekvensene av ved­ 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3571 tak og legge de nødvendige opplysningene fram for Stor­ tinget. Det vil også bli gjort. Ved budsjettbehandlingen får Stortinget mulighet til å ta standpunkt til helheten i det økonomiske opplegget for neste år. Etter det første stortingsåret med samarbeidsre­ gjering kan vi konstatere: Det er tatt nye steg i retning av -- større valgfrihet for den enkelte gjennom bl.a. fami­ liepolitikken, skolepolitikken og skattepolitikken -- en mer offensiv miljøpolitikk -- økt innsats i kampen mot fattigdom i Norge -- solidaritet med verdens fattige og forfulgte -- økt innsats for bedre helsetjenester og eldreomsorg -- modernisering og forenkling av offentlig forvaltning -- kort sagt «Et enklere Norge» Regjeringen vil bygge videre et trygt samfunn basert på tillit til det enkelte menneske og på et solid verdi­ grunnlag, rettsstatens og demokratiets prinsipper og den kristne og humanistiske kulturarv. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jens Stoltenberg (A): Det er en grei, men strengt tatt helt unødvendig avklaring Bondevik nå kommer med når han sier at Regjeringen selvsagt vil følge opp Stortingets vedtak om barnehager. Når den avklaringen var nødven­ dig, er det fordi Kristelig Folkeparti og regjeringspartie­ ne selv har skapt usikkerhet og forvirring om hvorvidt man ville gjennomføre det de selv gav løfter om i valg­ kampen, nemlig lavere barnehagetakster og full barneha­ gedekning. Mitt spørsmål er knyttet til et annet forhold, nemlig at en regjering har som hovedoppgave å ta ansvar. Den sit­ tende regjeringen gjør det motsatte på mange områder. Den fraskriver seg ansvar. Det ser vi tydelig i debatten om de høye rentene, som rammer alle med boliggjeld, og som rammer bedriftene, spesielt de som konkurrerer med utlandet. I stedet for å ta ansvaret for å legge fram et øko­ nomisk opplegg som kan bidra til å få ned det norske ren­ tenivået, som nå er det dobbelte av det det er i våre nabo­ land, legger Regjeringen skylden på alle andre, på lønns­ oppgjøret, på opposisjonen og på alle andre faktorer. Det er riktig at det er mange faktorer som påvirker rentenivå­ et, men det fraskriver ikke Regjeringen det helhetlige an­ svaret for den økonomiske politikken, for å bidra til et inntektspolitisk samarbeid og for å legge fram et budsjett som bidrar til å dempe presset på renten. Regjeringen gjør istedenfor det motsatte. Den bruker handlingsrege­ len som en autopilot og legger opp til økt pengebruk og økt press på renten. Mitt spørsmål er: Hva gjør egentlig Regjeringen for å få ned rentene? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Først kort til barnehagesaken: Det er ikke riktig at Kristelig Folkeparti har skapt uklarhet om hvorvidt vi vil gjøre det som vi sa i valgkampen. Uttalelsen fra partiets sentralstyre sier nøy­ aktig det vi sa i valgkampen. Det må være lov for et parti å mene det samme i dag som vi sa i valgkampen: full bar­ nehagedekning og barnehagepriser ned til 20 pst. av kostnadene for foreldrene, dvs. om lag 1 500 kr i 2001­ priser -- nøyaktig det Kristelig Folkeparti sa i valgkam­ pen. Vi står ved det. Så har vi hatt en egen diskusjon om maksimalpris er det rette instrumentet når det gjelder prisen. Det kommer stortingsflertallet til å vedta, og det kommer vi til å følge opp. Det er selvsagt lov til å ha meninger om det er det beste instrumentet. Når det så gjelder ansvar, tar denne regjering ansvar for alt vi har ansvar for -- også den økonomiske utvikling, herunder renteutviklingen, som -- riktig som Stoltenberg sa -- er et resultat av ulike element av internasjonal øko­ nomi, av lønnsoppgjør, av kredittpolitikk, men selvsagt også av finanspolitikken som regjering og storting ved­ tar. Da er det for det første interessant å minne om at ren­ ten i dag er lavere enn da Stoltenberg forlot Statsministe­ rens kontor. Den gikk ned med 0,5 pst. etter at Samar­ beidsregjeringen overtok. I Stoltenbergs regjeringstid gikk den ikke ned overhodet. For det annet fører vi en fi­ nanspolitikk som er tilpasset situasjonen for å søke å motvirke presset på renten. Det er jo ikke slik at Ar­ beiderpartiet har lagt opp til et opplegg som skaper mind­ re press i finanspolitikken. Vi har lagt inn betydelige be­ løp under den såkalte streken i budsjettet, som har virk­ ning rett inn i norsk økonomi. Det er Arbeiderpartiets hensikt med de pengene. Det vil virke pressende. I tillegg skyver Arbeiderpartiet en rekke store utgiftskrevende re­ former foran seg til neste år, som vil gjøre den budsjett­ behandlingen enda vanskeligere og øke presset på renten ytterligere. Carl I. Hagen (FrP): Norge er verdens rikeste land, og den norske stat er, hvis vi ser den i forhold til folketal­ let, den rikeste stat. Slik jeg forstår det, er begrensningen for hva vi kan gjøre her hjemme i Norge for å skape et bedre tjenestetil­ bud og lavere skatter og avgifter til befolkningen, det som kalles presset i økonomien. Nå setter vi et stort spørsmålstegn ved dette presset. Det er stadig flere signa­ ler fra næringslivet om at det er mange som sliter, at det er oppsigelser og permitteringer på gang, og at det er 70 000 arbeidsledige. Det er betydelige reserver i en del av vårt samfunn, så vi har muligheter på enkelte områder hvor det er ledige ressurser. Men én ting burde være klart, og det er at når Norge kjøper tjenester, varer, maskiner eller utstyr i andre land, så medfører ikke det noe press på norsk økonomi. Vil derfor Regjeringen nå utrede og vurdere å få et uten­ landsbudsjett hvor vi skiller ut penger som brukes i ut­ landet, f.eks. bistand? Det har ingen direkte virkning for norsk økonomi. Kjøp av utstyr til Forsvaret, utstyr til po­ litiet og utstyr til sykehusene og kjøp av PC­er til skolene fra utlandet har ingen direkte innvirkning på norsk øko­ nomi. Og særlig hvis man også ønsker å redusere presset, er det mange kommuner som gjerne vil bygge og drive omsorgsboliger, sykehjem og rehabiliteringsplasser i andre land. Der vil det være en begrenset norsk mann­ skapsressurs med veldig mye lokal arbeidskraft. Man re­ 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3572 duserer jo da presset på norsk økonomi, hvis vi får etab­ lert et meget godt og omfangsrikt tilbud på sykehjems­ plasser og omsorgsboliger for de eldre i andre land. Det ville vi kunne gjøre hvis vi hadde hatt et eget utenlands­ budsjett og gitt Husbanken en egen pott for tilskudd til etablering av slike institusjoner. Vil Regjeringen få dette vurdert, og helst fremme for­ slag om det i forbindelse med budsjettet neste år, slik at flere kan nyte godt av at vi er verdens rikeste land? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Carl I. Hagen startet med å snakke om noe som «kalles presset i økonomien». Jeg tror nok dessverre ikke det er noe som bare kalles presset i økonomien. Jeg tror det er en bein­ hard realitet at det i dag er et betydelig press i økonomi­ en. Kapasiteten i norsk økonomi er fullt utnyttet. Vi har fortsatt en høy sysselsetting -- heldigvis -- og en lav ar­ beidsledighet, men dermed også mangel på arbeidskraft i en del viktige samfunnssektorer, noe som gjør at det er grenser for hvor mye mer en kan presse kapasiteten, uten at det slår ut i inflasjon og deretter økt rente. Men det er også riktig, som Hagen var inne på, at i noen bransjer opplever en nå tendenser til permitteringer og oppsigelser, og det gjelder jo, som kjent, først og fremst de i den konkurranseutsatte, og særlig den eks­ portrettede, delen av norsk næringsliv. Det henger først og fremst sammen med en veldig sterk kronekurs, og til dels også med et rentenivå som på tross av fallet med 0,5 pst. i fjor høst, er for høyt i forhold til de land vi kon­ kurrerer med. Når det så gjelder diskusjonen om et såkalt utenlands­ budsjett, har det jo vært oppe her flere ganger. Det har vært vurdert av skiftende regjeringer, også denne. Når en ikke har funnet å kunne gå inn på det, er det fordi i den såkalte stramhetsindikatoren i budsjettet er de ulike ut­ giftstypene vektet ulikt. De som virker sterkt inn på norsk økonomi og forbruk, er vektet høyt, og de som vir­ ker lite inn -- som f.eks. slike eksempler som Carl I. Ha­ gen nå nevnte, hvor virksomheten stort sett skjer i utlan­ det -- er vektet mindre. Hvis en skulle trekke dette helt ut av vurderingen av presset i økonomien, ja da måtte vi nok vekte opp en del andre utgiftsfaktorer som da ville slå sterkere ut på indikatoren for press i norsk økonomi. Det er det derfor så vidt jeg vet, ingen andre land som har gjort, og det kan også ha den negative effekten at det unødig bidrar til å skyve investeringer ut av Norge, til andre land. Det er klart at hvis en tar enkelte, isolerte ek­ sempler, kan det Carl I. Hagen sier, høres fornuftig ut, men det bidrar altså til en del problemer. Vi er gjerne med i en videre diskusjon, drøftinger og vurderinger av dette. Kristin Halvorsen (SV): Det er to ting som kommer til å plage denne regjeringen. Det ene er de nederlag som opposisjonen påfører den, og det andre er hvor mye høy­ repolitikk Kristelig Folkeparti selv tåler. Når det gjelder det første, må jeg si jeg er ganske for­ undret, fordi man selvvalgt påfører seg nederlag på egen politikk. Det er jo ikke slik som statsministeren sier, at Kristelig Folkeparti har gått inn for en gjennomsnittspris på 1 500 kr og full barnehagedekning. Det som står i en pressemelding fra Kristelig Folkeparti den 6. august 2001, er følgende: «En barnehageplass bør koste under 1500 kr i må­ neden. KrFs mål er at det innen 2003 skal være barne­ hageplass til alle som ønsker det.» Det opposisjonen altså har gjort, er å si at vi tror ikke vi klarer det innen 2003, vi tror vi må ha tiden til 2005 for å klare å få full barnehagedekning til alle. Og så opp­ lever vi altså i Stortinget at regjeringspartiene, som får en utstrakt hånd fra opposisjonen, lukker boken selv, fordi de protesterer mot å gjennomføre Kristelig Folkepartis egen politikk. Snakk om å påføre seg nederlag! Og det når statsministeren selvsagt vet at han har valget mellom ett av to -- enten å si: jeg går fordi opposisjonen vil gjen­ nomføre Kristelig Folkepartis politikk, eller å si slik som han gjør her i dag: jeg gjennomfører selvsagt stortings­ flertallets vilje. Det er et annet nederlag som også forundrer oss i SV veldig, og det er: Det ble et flertall i forbindelse med fi­ nansinnstillingen for å innføre etiske retningslinjer for oljefondet -- fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV -- mens regjeringspartiene er imot! Kristelig Folkeparti med sine store etiske standarder er imot. Og så snur man i salen, fordi det blir så pinlig at Arbeiderpartiet, Frem­ skrittspartiet og SV er mer etiske enn Kristelig Folkepar­ ti. Hvordan i all verden kan Regjeringen håndtere neder­ lag på denne måten og gjøre sin egen politikk til sine egne nederlag? Statsminister Kjell Magne Bondevik: De nederlag denne Regjeringen har hatt, er faktisk færre og mindre omfattende enn det tidligere regjeringer har hatt. Vi skul­ le selvsagt hatt enda mer av vår politikk gjennom. Det vi ser alvorlig på, er når stortingsflertallet går sammen om ting som regjeringspartiene ikke er med på. Det har jeg sagt det kommer til å gå en grense for. Men den går ikke ved barnehagesaken, for der er vi enig i målene. Det er helt feil det Kristin Halvorsen nå sier, at stortingsflertal­ let skal gjennomføre det som var Kristelig Folkepartis program. I det hun siterte, stod det ingenting om å bruke makspris som instrument for det. Når det gjelder barne­ hagedekningen, er det vel flere partier her i Stortinget som har sagt at det skulle være full barnehagedekning i 2003. Det ble dessverre, for å bruke et tidligere uttrykk fra hr. Stoltenberg, bråstopp i barnehageutbyggingen un­ der Stoltenberg­regjeringen i fjor. Tallet på nye plasser ble skremmende lavt da Arbeiderpartiet styrte. Det er ikke realistisk i det hele tatt å få dette til i 2003, men nå står vi sammen om at det skal skje innen 2005. Vi står også sammen om at prisen skal ned til 1 500 kr. Vi utre­ der det flertallet nå har bedt om, nemlig en makspris. Den utredningen foreligger ikke, selv om det fra arbei­ derpartihold er blitt sagt så. Så er det andre interessante ting som også blir stående igjen etter denne vårsesjonen, ikke minst når det gjelder SVs opptreden i salen. I trontaledebatten i fjor høst sa hr. Djupedal at her er det flertall for en annen politikk, som 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3573 ikke gir Carl I. Hagen innflytelse overhodet, mens han i «Politisk kvarter» nå 5. juni sa at Fremskrittspartiet kun­ ne oppnådd mer i samarbeid med SV og Arbeiderpartiet. Da ville han plutselig ha Fremskrittspartiet med i en bud­ sjettavtale. Snakk om snuoperasjon! Det vi så på TV 2 her en kveld, var ganske illustreren­ de: Da stod Kristin Halvorsen og Carl I. Hagen, ikke bare symbolsk, men konkret, og tok hverandre i hånden og leide hverandre, som hun visstnok hadde sett fram til at vi skulle gjøre ned Løvebakken hvis jeg ikke gjorde det jeg hadde lovet. Den seansen blir det altså ikke noe av. Men at Kristin Halvorsen og Carl I. Hagen står og holder hverandre hyggelig i hånden, er et ganske talende bilde på det som har skjedd i Stortingets vårsesjon. Kom i hvert fall ikke tilbake og kritiser oss hvis vi gjør en avtale med Fremskrittspartiet. Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg skal holde meg unna nye «samboerskap» som er inngått, og spørre litt om bru­ ken av oljepenger. Det er jo riktig som statsministeren si­ er, at ekstra skatteinntekter i år gir muligheter til økte ut­ gifter. I revidert nasjonalbudsjett tar Senterpartiet til orde for en mer fleksibel handlingsregel for bruk av oljepen­ ger. Også vi mener at man skal være nøktern og streng med hensyn til bruk av oljepenger, slik at man holder økonomien under kontroll. Men vi mener faktisk at det på områder der det er ledig kapasitet og ledige hender, må det være viktig å få dem i arbeid og bruke litt ekstra oljeinntekter. Regjeringen har jo selv fraveket prinsipper som man tidligere har fulgt i flere år, når man bruker hver krone av de ekstra skatteinntektene inn i økonomien. Mitt spørs­ mål til statsministeren blir da: Hva ville Regjeringen ha gjort dersom skatteinntektene hadde blitt 10 milliarder kr lavere? Ville man ha kuttet med 10 milliarder kr i revi­ dert nasjonalbudsjett, eller ville man ha brukt litt mer skattepenger? Hva ville Regjeringen ha gjort dersom skatteinntektene hadde blitt 10 milliarder kr høyere? Vil­ le man da brukt de ekstra skatteinntektene til høyere ut­ gifter, eller ville man ha tatt hensyn til presset i økonomi­ en? Hvordan ville Regjeringen håndtert denne situasjo­ nen på bakgrunn av at man nå faktisk ikke først og fremst legger presset i økonomien til grunn for hvor mye penger man bruker, men de ekstra skatteinntektene som går til økte utgifter? Statsminister Kjell Magne Bondevik: Først må jeg minne Senterpartiets parlamentariske leder om at hans parti var med i det flertallet som gikk inn for den hand­ lingsregelen vi har. Det skulle man nesten ikke tro når en ser Senterpartiets budsjettopplegg i dag, for der sprenger jo Senterpartiet handlingsregelen fullstendig. Det er helt riktig at det skal være en viss fleksibilitet i bruken av den, fordi den også skal kombineres med en vurdering av den økonomiske situasjonen, presset i økonomien og den såkalte stramhetsindikatoren i budsjettet. Så hvis det er det Enoksen mener med en mer fleksibel bruk av hand­ lingsregelen, så er jeg enig. Men hans fleksibilitet består tydeligvis bare av én ting, og det er å bruke mye mer penger. Og er det noe som ikke er tilpasset situasjonen nå, så er det det. Med det presset vi har i økonomien, og med den frykten mange har for renteøkning, da å pøse på med flere milliarder kroner slik som Senterpartiets opp­ legg innebærer, er i hvert fall ikke en fornuftig, fleksibel bruk av handlingsregelen. Hva ville vi ha gjort hvis skatteinntektene enten var 10 milliarder kr lavere eller 10 milliarder kr høyere? Ja, var de 10 milliarder kr lavere, måtte vi sannsynligvis ha strammet til for å tilpasse budsjettet den lavere inntekts­ veksten vi da ville få. Hadde de vært 10 milliarder kr høyere, tror jeg ikke vi ville ha brukt de ti milliardene, fordi det ikke ville ha passet inn i den økonomiske situa­ sjonen slik den er nå, med det presset en har. Det er helt riktig som noen har sagt, som bl.a. Stolten­ berg var inne på når han brukte uttrykket «autopilot», at man ikke slavisk skal følge handlingsregelen. Det skal også kombineres med en vurdering av presset i økonomi­ en. Men da må en ikke gjøre det slik Senterpartiet nå leg­ ger opp til, nemlig å legge inn langt flere milliarder, som selvsagt bare ville ført til økt press, økte priser og sann­ synligvis økt rente, bl.a. med en beklagelig konsekvens for Kommune­Norge. Jens Stoltenberg (A): Statsministeren har helt rett i at handlingsregelen for bruk av oljeinntekter aldri var ment som en autopilot, og at det aldri var ment at man slavisk uansett skulle bruke avkastningen av oljefondet, tvert imot stod det veldig tydelig at det var i en normal konjunktursituasjon. Hvis det er fare for renteøkning, skal man bruke mindre penger. Regjeringen gjør det mot­ satte, tøyer handlingsregelen til det ytterste og fordobler utgiftsveksten på statsbudsjettet. Dermed bruker Regje­ ringen handlingsregelen feil. Den gjør ikke slik menin­ gen var, nemlig at det nærmest skulle være som en farts­ grense: Hvis det er 80 km/t fartsgrense, er ikke det et på­ bud om å kjøre i 80 km/t uansett. Man skal avpasse far­ ten etter kjøreforholdene. Det gjør ikke Regjeringen når den tøyer handlingsregelen til det ytterste. Arbeiderpartiet har lagt fram et strammere og mer ansvarlig økonomisk opplegg målt med alle de mål Re­ gjeringen selv har i nasjonalbudsjettet. Så kommer re­ gjeringspartiene og snakker om at fordi vi har utvidet lånerammene, skal det regnes mot våre utgifter. Da er det et spørsmål om Regjeringen nå er i ferd med å legge om hele opplegget for hvordan vi måler stramhet, og da bør i tilfelle Regjeringen komme tilbake med det i na­ sjonalbudsjettet til høsten. Det kan være interessant hvis Arbeiderpartiet til høsten øker utgiftene og finansi­ erer det gjennom reduserte lånerammer. Det er jeg helt sikker på at Regjeringen ikke vil godta. Jeg tror vi skal holde oss til de vanlige målene, og med de vanlige må­ lene for stramhet har vi et strammere og mer ansvarlig opplegg -- som bidrar til redusert rente -- enn det Regje­ ringen har. Så kort om historien, som Bondevik også var inne på. Da Bondevik var statsminister første gang, økte rentene. Da vi tok over, la vi fram et statsbudsjett for 2001. Det la grunnlaget for reduserte renter, og før budsjettåret var 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3574 omme, gikk rentene ned. Nå er det ikke noen utsikter til lavere rente, tvert imot er det en risiko for økt rente. Og det siste, når det gjelder barnehager: Vel, statsmi­ nisteren sier at man ikke har lovet makspris. Men det er altså diverse pressemeldinger hvor man sier at en barne­ hageplass skal koste under 1 500 kr, og i en egen sluttap­ pell før valget sier man at man skal stemme på Kristelig Folkeparti, for da får man en barnehageplass til under 1 500 kr måneden. Det lyder veldig som makspris. Statsminister Kjell Magne Bondevik: Ja, jeg vet ikke hvor mye mer vi skal diskutere makspris, men det er jo som kjent noe annet enn garantert pris, og da må det offentlige betale alt som er over den, med de konsekven­ ser det også kan ha for svekket kostnadseffektivitet. Men den debatten har jeg ikke egentlig tenkt å dra videre, for den har vi nå avsluttet. Regjeringen skal følge dette opp, og vi skal utrede det Stoltenberg­regjeringen ikke utredet når det gjelder makspris, og så skal vi legge til rette for at Stortinget kan følge opp sitt eget vedtak. Når det gjelder budsjett og stramhet: Det var ingen ne­ gative reaksjoner i markedet da Regjeringen la fram sitt budsjett i fjor høst, og heller ikke i forbindelse med revi­ dert nasjonalbudsjett i år. I så måte var markedsreaksjo­ nen i forhold til renten helt nøytral. Det er ganske godt gjort å få seg til å si at Arbeider­ partiet har et strammere budsjettopplegg. De legger altså milliarder inn under den såkalte streken som skal slå ut i aktiviteter, bl.a. fond og statsbanksbevilgninger, og hen­ sikten fra Arbeiderpartiet er jo selvsagt å øke aktiviteten på disse områdene, og dermed er det en økt aktivitet i økonomien. I tillegg -- for å ha et litt mindre forbruk over streken -- gjør Arbeiderpartiet den operasjonen at selv om de er enige med regjeringspartiene i at det skal være 118 milliarder kr til Forsvaret i løpet av fire år, skal vi ikke begynne opptrappingen nå. Det betyr at Arbeider­ partiet må begynne neste år med 1 milliard kr mer, hvis de skal holde noenlunde samme takten som oss andre. Det er å skyve problemene foran seg og øke presset i nes­ te års budsjett. Dette har dessverre Arbeiderpartiet også gjort på en del andre områder, fattet en del vedtak som først begynner å virke i slutten av år 2002, med full virk­ ning og regning i 2003. Dette må vi nå søke å dekke inn. Arbeiderpartiet har vært et foregangsparti for å gjøre det på denne måten. Jeg synes ikke det er en god måte å hol­ de orden på økonomien og presset under bedre kontroll på. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Torstein Rudihagen (A): Det er påfallande å sjå kor lett Regjeringa tek på situasjonen i kommunesektoren, òg i revidert nasjonalbudsjett. Situasjonen er no slik at velferdstilbodet må reduse­ rast for at budsjett og rekneskap skal balansere. Ingen av oss kan unngå å registrere det. Det spreier seg ein frustra­ sjon hos ordførarar og lokalpolitikarar som er alvorleg nok for motivasjonen til å drive lokalpolitikk. Men det alvorlegaste er at det er eldre, sjuke, barn og andre som er avhengige av desse tilboda, det går ut over. Det finst nok kommunar som framleis har eit effektiviseringspo­ tensial, men mange har ikkje anna å gjere enn å skjere ned på tilboda. Det blir for enkelt når Regjeringa berre viser til det reint formelle, at dette er kommunane sitt an­ svar. Regjeringa meiner sjølv at det er greitt å påleggje kommunesektoren å effektivisere, at spesialisthelsetene­ sta skal effektivisere for 1,3 milliardar kr på to år, men når vi foreslår reduksjonar i departement og underlig­ gjande etatar på 0,3--0,4 pst., -- ja, så får vi med ein gong høre frå Regjeringa at dette kan bli dramatisk for ei rek­ kje verksemder. Til samanlikning vil ein auke i kommu­ nale pensjonsutgifter på ca. 6 milliardar kr utgjere over 5 pst. av kommunens frie inntekter og 4 pst. av samla inntekter. Vi meiner det er behov for å gjere noko allereie i år. Derfor foreslår vi ein auke på 265 mill. kr utover Regje­ ringa sitt forslag i rammeoverføringane. I dette ligg det òg 15 mill. kr utover dei 25 mill. kr som ligg i statsbud­ sjettet, for å dekkje reise og opphald for elevar på leir­ skule. Arbeidarpartiet vil at grunnskulen, inkludert leir­ skule, skal vere gratis. Regjeringa sluttar seg da òg til dette. Men når storting og regjering uttrykkjer slik vilje -- ja, til og med vil lovfeste det -- så må ein òg sørgje for å finansiere kostnadene, ikkje overlate delar av kostnadene til frå før økonomisk pressa kommunar. Når Regjeringa med oppslutning frå Framstegspartiet i tillegg vil innlem­ me dei øyremerkte tilskota til lærarløn på leirskule i ram­ meoverføringane -- ja, da er eg redd det vil bli elevane i dei rikaste kommunane som får eit leirskuletilbod, slik vi kjenner det. Andre kommunar må ty til heilt andre alter­ nativ. Kommuneøkonomien er blitt dramatisk forverra dette året på grunn av ekstraordinære pensjonskostnader, som KS anslår til 5,9 milliardar kr. Her viser heller ikkje Re­ gjeringa vilje til å gjere noko, men seier rett ut at dette inneber at kommunane anten må effektivisere eller redu­ sere aktivitetsnivået. For Arbeidarpartiet er ikkje dette akseptabelt. Vi mei­ ner at staten må ta eit ansvar for at desse kostnadene kan dekkjast utan reduksjon i tenestetilbodet. Dette kan gje­ rast utanfor budsjettramma ved ei statleg fonds­ eller lå­ neordning. Vi meiner at dette ikkje betyr ein aktivitetsau­ ke som aukar presset i norsk økonomi, men ei normalise­ ring til det aktivitetsnivået som var føresett. Derfor ber vi Regjeringa innan 15. oktober kome attende til Stortinget med eit forslag som inneheld ei endring av rekneskaps­ reglane og ei statleg låne­ eller fondsordning som gjer at kommunane kan dekkje sine pensjonsforpliktingar. Ein svekt kommuneøkonomi og ein svekt nærings­ og distriktspolitikk vil stå som kjennemerke på Bondevik­ regjeringa, som har skattelette -- og det mest for dei som treng det minst -- som sitt viktigaste mål. I statsbudsjettet for i år blei løyvingane til SND og andre distriktspolitis­ ke verkemiddel reduserte med over 650 mill. kr, og det i ei tid der særleg konkurranseutsett industri slit, og der re­ gionar og distrikt har eit desperat behov for å utvikle ny næringsverksemd. Situasjonen krev stimuleringstiltak for 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3575 ny næringsutvikling. Derfor vil Arbeidarpartiet løyve pengar til kommunale næringsfond, og vi har prioritert å styrkje løyvingane til dei fleste av SNDs programordnin­ gar som Bondevik­regjeringa kutta i årets statsbudsjett. Det må vere noko meir meiningsfullt enn å bruke titals millionar på å omstille SND og seie opp folk, slik Regje­ ringa legg opp til. Elles vil eg til slutt nemne opptreningsinstitusjonane. Her har Regjeringa så langt glatt oversett sine eigne ut­ trykte lovnader og pålegg frå Stortinget om å utgreie ein trygg finansieringsplan for opptreningsinstitusjonane, noko Regjeringa vart pålagd å kome attende til Stortinget med i god tid før statsbudsjettet for neste år. No må Re­ gjeringa følgje opp sine eigne lovnader og pålegg frå Stortinget. Så vil eg vise til eit tidlegare innlegg frå Olav Aksel­ sen, med omtale av forslag nr. 79. Eg vil ta opp det for­ slaget som Olav Akselsen eigentleg hadde tenkt å ta opp, men gløymde. Presidenten: Torstein Rudihagen har tatt opp det for­ slaget han refererte til. Svein Flåtten (H) (ordfører for sak nr. 5 * ): Jeg vil benytte taletiden til å redegjøre for finanskomiteens be­ handling av Dokument nr. 8:136, forslag fra Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen om tiltak for å oppnå større åpenhet og bevissthet om lederlønninger. Resulta­ tet av behandlingen i komiteen viser tydelig at det er for­ skjellige oppfatninger og tilnærmingsmåter til hvordan de forskjellige partigrupperinger ønsker å vurdere denne saken. Komiteen har, som det fremgår av dokumentene, ikke kunnet enes om noen flertallsinnstilling i saken. Jeg regner med at de andre partigrupperingene vil redegjøre for sine forslag, og jeg skal prøve å gi bakgrunnen for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres syn. Det er allerede i dag en rekke regler og lovbestemmel­ ser som pålegger alle selskaper å gi opplysninger i sine årsregnskaper om ytelser til såkalt ledende ansatte. Regn­ skapsloven fastsetter hva som skal omtales i årsregnska­ pet. Dette regnskapet, med alle tilleggsopplysninger, be­ handles av selskapenes generalforsamlinger, altså deres eiere. I tillegg er opplysningene offentlig tilgjengelige så vel hos det enkelte selskap som i regnskapsregisteret. Den åpenhet som den allerede lovregulerte offentlig­ het for årsregnskaper besørger, er den største bidragsyter til den ikke ubetydelige grad av offentlig debatt om le­ derlønninger i aksjeselskaper som vi allerede har i det norske samfunn. En del av forslagsstillernes beskrivelser om bakgrunnen for forslaget dokumenterer at så er tilfel­ let. Stortinget har vedtatt at vår nåværende regnskapslov skal evalueres etter tre år. Evalueringsutvalget er allerede oppnevnt av Regjeringen, og skal i tillegg til å vurdere regnskapsloven også levere innstilling om tilpassing til forskjellige EØS­regler i forhold til å bruke internasjona­ le regnskapsstandarder. Regnskapsloven i Norge er et komplekst regelverk, og endringer som gjøres, får virkning for alle små og store virksomheter og hele næringslivet i vårt land. Det er derfor avgjørende at man er sikker på at nye regler er praktikable for alle bedrifter når de vedtas. I den sam­ menheng er det viktig at forslag til nye lover og regler ikke besluttes uten at konsekvenser utredes, og at utfor­ mingen ikke bindes opp før en totalvurdering er gjort av hensiktsmessigheten. Det er det som er grunnen til at regjeringspartiene i finanskomiteen ikke ønsker at det skal tas hastebeslutninger lik dem som er fremmet av forslagsstillerne i saken. Det gjeldende regelverk påleg­ ger selskapene allerede full rapportering. På den måten får aksjonærer, allmennhet og andre interesserte full an­ ledning til å sette søkelyset på informasjonen. Nå øns­ ker man å utvide denne informasjonsplikten videre, og da må det vurderes om dette er praktisk mulig, om det gir effekt og ikke minst at det ikke er til skade for sel­ skapene. For eksempel vil forslaget om en orientering om selskapets holdning til avlønning av ledende ansatte og den forventede utvikling i ytelsene i kommende år for mange små og mellomstore bedrifter, rett og slett bli en papirbestemmelse som ikke tjener noe som helst praktisk formål. For større selskaper, bl.a. de børsnoter­ te, vil det å gi tilsvarende opplysninger om utvikling av lønn, opsjoner og andre incentiver veldig fort kunne vise strategiene. Det vil kunne være sensitivt i forhold til aksjemarkedet, påvirke konkurranseforholdene og gi vanskelige forhandlingssituasjoner for dem man kan­ skje tenker å gi lønnsøkninger. Det samme gjelder hvis man ønsker å endre børsfor­ skriften. Det tredje som forslaget innebærer, er at det skal opp­ lyses om andre ledende ansatte enn daglig leder. Det vil være vanskelig i forhold til internasjonaliserte bedrifter som kan utenlandske ledere og spesialister, hvor deres lønnsfastsettelse kan ha innflytelse på de konkurran­ semessige forhold. Denne informasjonen vil da igjen kunne bidra til overbud for å trekke til seg denne typen medarbeidere. Alle disse eksemplene viser at i denne saken er det viktig å tenke seg om før man vedtar å utrede forslag om nye lover og regler for næringslivet. Det vil derfor være mest hensiktsmessig at de forslagene som er reist i dette Dokument nr. 8­forslaget, inngår i den evaluering av regnskapsloven som kommer. Regjeringen nevner da også spesielt i mandatet for evalueringsutvalget at det som er tatt opp i dette forslaget, bør vurderes av utvalget. På denne bakgrunn mener vi at det er mest fornuftig at forslaget vedlegges protokollen. Jeg tar dermed opp for­ slag nr. 1. Presidenten: Svein Flåtten har tatt opp det forslaget han refererte til. Nå tror imidlertid presidenten at representanten Flåt­ ten har hatt ordet til sak nr. 5. Det er kanskje ikke så mer­ kelig, ettersom sak nr. 5 først var ment å skulle være med * Jf. presidentens kommentar nedenfor og representanten Flåttens inn­ legg under sak nr. 5, side 3591 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 Trykt 8/7 2002 2002 3576 i denne første runden, men den saken kommer altså for seg selv etter at sakene nr. 1, 2, 3 og 4 er behandlet. Av hensyn til protokollen nevner presidenten dette. Man får se om man kan få ryddet opp i det etter hvert, men presidenten registrerer at innlegget er holdt, og at forslaget er tatt opp. Odd Roger Enoksen (Sp): Det er riktig som statsmi­ nisteren sa i sitt svar til meg, at Senterpartiet var med og godkjente handlingsregelen. Det er også slik at Senter­ partiet, i lag med Kristelig Folkeparti og Venstre, i inn­ stillingen til langtidsprogrammet for inneværende perio­ de tok til orde for en noe mer fleksibel handlingsregel, der det skulle kunne brukes ekstra oljepenger på områder med ledig kapasitet i økonomien. Dette stod de tre partie­ ne i lag om i innstillingen til langtidsprogrammet. Det burde vel heller ikke føre til at statsministeren he­ ver øyebrynene om Senterpartiet har justert sitt syn på bruk av oljepenger en smule. Tatt i betraktning at den samme statsministeren må ha satt verdensrekord i å ha inntatt nye politiske standpunkter i løpet av det siste halve året, så skulle vel ikke det være oppsiktsvekkende. Senterpartiet legger opp til å bruke mer oljepenger først og fremst på to områder: avsetting til pensjoner i kommunene, et område som Regjeringen skyver framfor seg, og til samferdselsformål, et område der vi vet det er stor ledig kapasitet. Det er mange ledige hender som kan gjøre fornuftige oppgaver, som ville føre til at utbetaling av arbeidsledighetstrygd ble redusert, og til at statens og næringslivets utgifter på sikt også ble redusert. Det er oppsiktsvekkende at statsministeren i sitt svar på min replikk sa at hvis skatteinntektene går ned med 10 milliarder kr, så skal det kuttes 10 milliarder kr i bud­ sjettet. Det betyr altså at det er oljeprisen som skal være avgjørende for hva slags eldreomsorg og hva slags skole vi skal ha. Det er ikke slik at det er forskjell på om man bruker 10 milliarder oljekroner eller om man bruker 10 milliarder skattekroner. Det har ingen betydning for presset i økonomien. Så det er en bemerkelsesverdig linje statsministeren legger seg på. Jeg må bruke størstedelen av mitt innlegg på et om­ råde hvor Regjeringen har fått kraftig kritikk. Kommu­ neøkonomien er avgjørende og fundamentet for om vi skal ha en god skole og en god eldreomsorg. På dette området har denne Regjeringen sviktet totalt. Den kri­ tikken man nå får fra kommunesektoren, er en kritikk som kommunalministeren og Høyres representanter her i Stortinget overhodet ikke tar innover seg. Finn dere noe annet å gjøre, er svaret som kommer fra det hold når man får kritikk fra ordførere rundt omkring i det ganske land. Men hvorfor svarer Høyres representanter på den må­ ten de gjør? Jo, nettopp fordi Høyre når sine politiske mål gjennom den politikken man nå fører. Man får flere private tilbud, nedbygging av offentlig sektor, og den of­ fentlige grunnskolen erstattes med privatskoler. Vi får private helseinstitusjoner, og vi får private eldreinstitu­ sjoner som erstatning for det offentlige tilbudet som vi har bygd opp over tid. Vi får færre kommuner, som kom­ munalministeren hadde en drøm om, og som etter hvert også er blitt Regjeringens politikk. Resultatet av dette blir selvsagt større forskjeller. Ut­ danningsministeren har allerede akseptert at foreldrene skal kunne gi gaver til den offentlige skolen, som i ut­ gangspunktet skulle være lik for alle og gratis. Her er det skattelette­ og egenandelssamfunnet som er på full fart inn, hvor skattelette skal gi hver enkelt mulighet til å være med og finansiere velferdstilbudene. Som Victor D. Norman gang på gang har gjort seg til talsmann for: En gratis tjeneste setter ingen begrensninger for hvor stor et­ terspørselen skal kunne bli. Først når man må betale egenandeler, vil man vurdere behovet for disse tjeneste­ ne. Det er den tjenestesektoren vi nå vil få. Vi får ikke en bedre skole for alle med en slik politikk. Hvis man vil ha bedre skole, bedre eldreomsorg, bed­ re rusmiddelomsorg og flere og bedre tilbud til ungdom, ja da er det altså kun én måte å gjøre det på, og det er å la dem som skal utføre disse tjenestene, ha økonomi til å kunne klare det. Regjeringen ber kommunene om å spa­ re, og sier det er massevis av penger å spare i kommune­ sektoren. Det er interessant å merke seg at i alle år har Høyre gjort sjablonmessige kutt på departementenes utgiftsside, bortsett fra i år. Nå har man ikke gjort det. I år var det ikke en krone å spare på departementenes utgiftsside. Tidligere år har Høyre brukt det for å saldere sine bud­ sjetter. Nå var det ingen effektiviseringstiltak. Derimot er det nå kommunene som skal kunne gjøre den store inn­ sparingen som man tidligere trodde lå i departements­ kontorene, men som man har sett, etter å ha inntatt dem selv, ikke var mulig. Det er ikke bemerkelsesverdig at Høyre fører en slik politikk som dette, men det er bemerkelsesverdig at Kristelig Folkeparti ikke ser hva slags konsekvenser det­ te vil få på sikt. Det er bakgrunnen for at Senterpartiet har valgt både å styrke kommuneøkonomien for innevæ­ rende år gjennom revidert nasjonalbudsjett ved å dekke ekstra pensjonskostnader, og å styrke kommuneøkono­ mien for neste år gjennom kommuneopplegget som ble vedtatt i går. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­ plassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Svein Roald Hansen (A): Arbeiderpartiet deler Sen­ terpartiets bekymring for kommuneøkonomien neste år, og er vel også enig i noen løsninger på det problemet. Senterpartiet vil nå ha det de kaller en mer fleksibel bruk av handlingsregelen. Når vi tenker på de problemene som er i Distrikts­Norge, er de problemene ikke først og fremst knyttet til nivået på tjenesteproduksjonen. Det er ikke slik at folk flytter fra dårlige kommunale tjenester i distriktene og til bedre kommunale tjenester i sentrale strøk -- det er motsatt. Problemet i distriktene er først og fremst tilgang på ar­ beidsplasser, og særlig i næringslivet. Med den situasjo­ Forhandlinger i Stortinget nr. 241 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 S 2001--2002 2002 3577 (Svein Roald Hansen) nen vi nå har i norsk økonomi, hvor presset på kronekurs og rente fører til betydelige problemer i industrien, særlig i den konkurranseutsatte -- og den befinner seg jo nettopp i distriktene -- er det ikke da risikabelt av Senterpartiet å prøve å tøye den strikken, og kanskje bidra til å forsterke problemene og risikere at sentralbanksjefens spådom går i oppfyllelse, og at titusenvis av arbeidsplasser forsvinner i norsk næringsliv? Forrige gang vi fikk en ledighetsbølge, ble ledigheten, da den var slått tilbake, etterfulgt av en ny fraflyttings­ bølge i distriktene. Er ikke Senterpartiet bekymret for at det kan bli følgen hvis vi igjen går inn i en situasjon som både sentralbanksjefen og Statistisk sentralbyrå nå spår, hvor ledigheten øker og industriarbeidsplasser og ar­ beidsplasser i det konkurranseutsatte næringsliv for øvrig blir borte? Odd Roger Enoksen (Sp): Det er riktig som det blir sagt, det er ikke først og fremst et distriktsproblem at kommuneøkonomien er svak. Det er et problem over hele landet, og det er et problem som må rettes opp. Når Senterpartiet, i motsetning til de andre partiene, velger å bevilge penger til å dekke pensjonskostnadene, er det faktisk ikke så veldig stor forskjell på det og å sky­ ve problemene framfor seg for å se om man kanskje skal dekke det et annet år. Resultatet blir det samme. Det er faktisk heller ikke slik at det å satse såpass mye ekstra midler på samferdsel og gjøre det mulig å få de som går ledige i anleggssektoren, inn i arbeid, vil føre til et sterkt press i økonomien. Tvert imot vil det faktisk være med på å senke kostnadene for næringslivet, slik at man får redusert sine transportkostnader, som er en ve­ sentlig kostnadsulempe for store deler av distriktsnæ­ ringslivet. Jeg er selv styreleder i en eksportrettet bedrift, som selger halvparten av eksportvolumene i euro og den and­ re halvparten i britiske pund. På hjemmemarkedet kon­ kurrerer vi med svenske bedrifter. De svenske bedriftene har gjennom styrking av den norske kronen fått styrket sin konkurranseevne i forhold til Norge med 20 pst. det siste året, mens vi har tapt 20 pst. konkurranseevne til de utenlandske bedriftene. Så jeg kjenner dette på kroppen hver eneste dag, og vet betydningen av å ha en god kon­ kurranseevne i forhold til utlandet. Derfor har altså heller ikke Senterpartiet gått inn for å gi 30, 40 eller 47 milliar­ der kr i skattelette, slik som Høyre legger opp til, eller ca. 30 milliarder kr, slik som Regjeringen legger opp til. For vi erkjenner at vi må ha en god offentlig sektor, vi må ha gode barnehager og en god skole hvis det skal være at­ traktivt for folk å bosette seg rundt om i det ganske land, og dermed gi tilgang på arbeidskraft til det konkurranse­ utsatte næringsliv. Det er en viktig del av helheten i opp­ byggingen av samfunnet som man må se også i sammen­ heng med den økonomiske politikken. Det gjør dessverre ikke Regjeringen. De styrker det private forbruk på be­ kostning av det offentlige forbruk, og de legger heller ikke til rette for å styrke konkurranseevnen til nærings­ livet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Tore Nordtun (A): Arbeiderpartiet er bekymret for utviklingen i den konkurranseutsatte industrien. Sterk kronekurs, høyere lønnsvekst enn hos Norges handels­ partnere og reduserte priser på verdensmarkedet for vik­ tige norske eksportprodukter har ført til at det blir van­ skeligere for den eksportrettede industrien å hevde seg i den internasjonale konkurransen. Arbeiderpartiet vil derfor redusere utgiftsveksten i statsbudsjettet med 680 mill. kr i forhold til Regjeringens opplegg. Et strammere opplegg vil bidra til å få renta ned, og vil også bidra til at den styrkingen av kronekur­ sen vi har hatt det siste halvannet året, kan snu. Dette vil være viktig for eksportindustriens konkurranseevne. Norsk leverandørindustri har vært inne i en omfatten­ de omstilling siden 1999, og er i dag en moderne og fremtidsrettet bransje, som bl.a. vinner kontrakter utenfor norsk sokkel. På kort sikt vil det bli ordrenedgang i bran­ sjen, før aktiviteten igjen tar seg opp. De budsjetterte midlene til arbeidsmarkedstiltak tar ikke høyde for situa­ sjonen for offshoreleverandørindustrien. Fellesforbundet og Teknologibedriftenes Landsforening -- TBL -- har varslet at de vil mangle sysselsetting for rundt 1 000 an­ satte ved offshoreverftene fram mot sommeren 2003. For å ikke miste verdifull kompetanse og for å styrke kompetansen for framtiden, foreslår Arbeiderpartiet å be­ vilge midler til 500 nye tiltaksplasser. Halvparten av plassene skal være ordinære arbeidsmarkedstiltak og halvparten innenfor bedriftsintern opplæring. Arbeider­ partiet går videre imot det foreslåtte kuttet på 150 plasser innenfor de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Fraktefartøyene som går langs norskekysten, er i en vanskelig økonomisk situasjon. Flere av rederiene er slått konkurs i løpet av våren, mens om lag en tredjedel av flå­ ten går med underskudd. Fartøyene i frakteflåten har en høy gjennomsnittsalder, på om lag 30 år. Arbeiderpartiet mener at det er vesentlig å opprettholde en frakteflåte langs norskekysten, og foreslår derfor i revidert nasjonal­ budsjett å øke refusjonssatsen til 20 pst. for sjøfolk på tankskip, bulkskip, kombinertskip og stykkgodsskip re­ gistrert i NOR. Det er i dag flere tusen som står i kø for å få yrkesret­ tet attføring. Hensikten er å kvalifisere arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade ikke kan fortsette i sitt yrke, til ny jobb. Arbeiderpartiet foreslår å styrke Aetat med 45 mill. kr for å redusere attføringskøene. Aetat vil gjennom denne styrkingen dessuten få en bedre mulighet til å følge opp og veilede uføretrygdede som vil ut i ar­ beid igjen. Det er alvorlig at regjeringspartiene har gjort omfat­ tende kutt i distrikts­ og næringspolitikken. Vi ønsker ny­ skaping, vi ønsker nyetableringer, og vi ønsker nye virk­ somheter og nye bedrifter over hele landet, ikke minst i Distrikts­Norge. Det er behov for en fortsatt satsing på SNDs program­ mer, og det er nødvendig å reversere de fleste av de kut­ tene som regjeringen Bondevik II tok på SNDs program­ virksomhet i høst. 241 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3578 Arbeiderpartiet foreslår videre en styrking av SNDs lavrisikolåneordning med 500 mill. kr. Arbeiderpartiet vil fortsatt satse på lokalt næringsliv, og vil derfor gjeninnføre ordningen med kommunale næ­ ringsfond. Disse fondene bidrog i 2001 til 851 nyetable­ ringer og 1 520 arbeidsplasser. Til tross for den usikkerheten Regjeringen selv beskri­ ver i revidert nasjonalbudsjett, er det vanskelig å se at de har ambisjon om å legge til rette for og følge opp et vekstkraftig næringsliv. I motsetning til Regjeringen har Arbeiderpartiet lagt fram en omfattende tiltakspakke for industrien og det konkurranseutsatte næringslivet. Torbjørn Hansen (H): Et meget kostbart lønnsopp­ gjør har skapt press i arbeidsmarkedet. Næringslivet får økte kostnader og redusert konkurranseevne. Sentral­ banksjefen har meddelt at den kraftige lønnsveksten er årsaken til at det nå forventes renteøkning. Regjerings­ partiene tar denne situasjonen på alvor. Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er derfor like stramt som statsbudsjettet for 2002. Bruken av oljepenger blir justert ned, fordi petroleumsformuen ved inngangen til året var lavere enn forutsatt. Budsjett­ avtalen med Fremskrittspartiet innebærer at økte utgifter og nye skattelettelser dekkes inn krone for krone. Alter­ nativet, stortingsbehandling uten fremforhandlet resultat, kunne blitt kostbar og ført til økt press på renten. I denne situasjonen kommer altså Arbeiderpartiet med representanten Jens Stoltenberg, og delvis foregå­ ende taler, representanten Nordtun, og påstår med full tyngde at Arbeiderpartiet har lagt fram et budsjett som i større grad bidrar til å hindre renteøkning. Man påstår også at Regjeringen er uansvarlig, at regjeringspartiene er blitt utgiftspartier, og til slutt at Arbeiderpartiet har bedre politikk for konkurranseutsatt næringsliv enn re­ gjeringspartiene. Det er tydeligvis et mål for Stoltenberg å komme i po­ sisjon til en debatt knyttet til en eventuell renteøkning. Men det vi har hørt hittil, er tvert imot relativt pinlig. Be­ skrivelsen til Stoltenberg er svært fjern i forhold til det Arbeiderpartiet faktisk gjør her på Stortinget. Det ser tvert imot ut som om Stoltenberg sitter i baksetet og ro­ per brems, mens resten av partiet sitter i forsetet og gir full gass. Og det bærer budsjettforslaget og de ulike bud­ sjettavtaler og flertallsforslag fra Arbeiderpartiet de siste månedene tydelig preg av. Arbeiderpartiets budsjettinnstramming på små 680 mill. kr kunne kanskje ha vært en fin og symbolsk hilsen til rentemarkedet, hadde ikke Arbeiderpartiet sam­ tidig foreslått tiltak gjennom låne­ og fondsordninger som skaper økt press i norsk økonomi. Arbeiderpartiet foreslår 2 milliarder kr mer til økt bo­ ligbygging. Man foreslår tiltak mot økte pensjonskostna­ der i kommunene med inntil 6 milliarder kr i økt offent­ lig forbruk. Man foreslår 14 milliarder kr til Forsknings­ fondet, med endret tippenøkkel. Lånerammen til SND ut­ vides med ½ milliard kr. Og under behandlingen av eierskapsmeldingen foreslo Arbeiderpartiet et struktur­ fond, som kan omfatte inntil 50 milliarder kr. Revidert budsjettforslag fra Arbeiderpartiet er, som fi­ nanskomiteens formann også har understreket, preget av regnskapstriksing og dobbeltkommunikasjon. I dette per­ spektivet blir innstrammingen nærmest en vits, og bud­ sjettet er mer egnet til å øke presset på rentenivået enn til å senke det. Men representanten Stoltenberg stopper ikke der. Ar­ beiderpartiet har i tillegg utsatt utgifter og investeringer for flere milliarder kroner fra 2002 til 2003. I tillegg kommer stadig nye løfter for budsjettet til neste år. Dette omfatter bl.a. 1,5 milliarder kr ekstra til kommunene til neste år, en barnehagesatsing på 1,5 milliarder kr, man skyver 1 milliard kr til Forsvaret fra 2002 til 2003, og økte avskrivningssatser, som man har foreslått i revidert nasjonalbudsjett, koster 25 mill. kr i 2002 og 1,6 mil­ liarder kr i 2003. Dette er jo ren budsjettriksing og dato­ manipulering av budsjettet. I tillegg fulgte altså Arbei­ derpartiets avgiftspolitiske talsmann i forrige helg opp tradisjonen etter Dalheim og lovet 9 milliarder kr i avgiftskutt. På toppen av dette kommer altså fjerning av investeringsavgift, andre avskrivningssatser og endring i studiefinansieringen, som allerede er vedtatt, og som omfatter henholdsvis 5 milliarder kr, 1,4 milliarder kr og 1 milliard kr i økte utgifter for 2003­budsjettet. Arbeiderpartiet har videre i nært samarbeid med fløy­ partiene bevilget flere milliarder uten inndekning og uten budsjettbehandling. Fellesnevneren er at partiene bak forslagene er totalt uenige om inndekningen. Er det dette Stoltenberg mener med ansvarlighet? Konkurranseutsatt industri er i en utfordrende situa­ sjon. Samarbeidspartiene har en rekke viktige strukturtil­ tak for industrien. Det viktigste er å bidra til å øke tilgan­ gen på arbeidskraft i det norske markedet. Da er et av de viktigste tiltakene å effektivisere offentlig sektor, slik at man får mer produksjon av velferd med mindre bruk av arbeidskraft. Man må øke arbeidsinnvandringen. Man må gjennomføre tiltak som øker pensjonsalderen og får ned sykefraværet. I tillegg må man gjennomføre betyde­ lige skatte­ og avgiftslettelser og satse på kvalitetsheving i utdanningssystemet. Utfordringen er at Regjeringen ikke er garantert fler­ tall for disse viktige strukturtiltakene for industrien. Tvert imot er det slik at det største partiet, som i dag taler varmt for næringslivet og konkurranseutsatt industri, er en aktiv motstander av mange av disse spørsmålene. Skal vi sikre levelige rammevilkår for norsk nærings­ liv og for norske husholdninger, så holder det ikke med overbudspolitikk, budsjettriksing og billig retorikk. Det må være sammenheng mellom det man sier, og det man faktisk gjør. Heidi Grande Røys (SV): Innimellom er denne de­ batten nesten for ein næringsdebatt å rekne, og det er bra at finanskomiteen er oppteken av samanhengen mellom ein god finanspolitikk og konsekvensane for næringsli­ vet. Etter forliket mellom regjeringspartia og SV tidlegare denne veka om eigarskapsmeldinga og fleire forslag der til å styrkje SND sine verkemiddel, håpar iallfall eg at det 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3579 er siste gongen vi treng å bruke revidert til å reversere kutt i SND­ordningar og andre ordningar som stimulerer til lokal næringsutvikling. SV og Arbeidarpartiet har fleire forslag for å betre ka­ pitaltilgangen til næringslivet i distrikta. Det er faktisk heilt naudsynt at staten bidreg her, fordi privat kapital i liten grad tilflyt gode idear og små verksemder i distrikta, då kanskje i det som vi kan kalle næringsfattige område. Regjeringa har jo stor tru på at skattelette skal ordne bif­ fen. Men vi ser at f.eks. mitt heimfylke, Sogn og Fjorda­ ne, etter departementet sine utrekningar før jul i fjor ber­ re vil få tilflyt av vel 1 pst. av det som skulle vere skatte­ lettane frå utbytteskatten. Det vert ikkje mykje å drive næringspolitikk av i Sogn og Fjordane. Men i Sogn og Fjordane har ein prøvd å vere kreativ på andre måtar. Ein har prøvd å stable på beina eit investeringsselskap. Det stranda på at det var ingen private aktørar som hadde pengar å bidra med. SND sine verkemiddel der­ imot har fungert veldig bra med tanke på å skape kapi­ taltilgang, særleg retta mot det distriktsbaserte næ­ ringslivet. SV tek konsekvensane av det, og vi fyller på lavrisiko­ låneordninga med 500 mill. kr. Vi fyller òg på den landsdekkjande innovasjonsordninga med nærare 42 mill. kr. I den situasjonen vi har no, med høgt renteni­ vå og ei sterk krone som trugar det konkurranseutsette næringslivet, er det desto viktigare at vi satsar langt sterkare på innovasjon og etablering av nye verksemder. Spesielt satsar vi på forsking og næringsutvikling i marin sektor, noko Regjeringa berre gjer på papiret. I budsjettet i fjor haust kutta Regjeringa 225 mill. kr til forsking og foreslo i revidert å bøte på dette ved å foreslå ei løyving på 20 mill. kr til forsking på det marine området. Som Regjeringa seier i proposisjonen: «Det blir svært viktig å legge forholdene til rette for nyskaping og nyetableringer med utgangspunkt i nye marine ressurser som hittil ikke er blitt utnyttet. Dette fordrer bruk av et bredt utvalg av virkemidler.» Så kuttar jamen regjeringspartia akkurat dei 20 mill. kr i forliket med Framstegspartiet! Så viktig var det altså. Vi, derimot, går sjølvsagt imot kuttet og løyver i tillegg 15 mill. kr. Det er sørgjeleg at Regjeringa kuttar i næ­ ringsretta forsking, all den tid det òg kan føre til at næ­ ringslivet sjølv kuttar på sine bidrag til det same, og vi veit at vi ikkje er spesielt gode på dette området frå før av. Vi har elles ein auke på posten «Landsdekkende inno­ vasjonsordning, fond» som går til gode prosjekt, som kommersialisering av forskingsresultat, slik at vi får om­ sett forsking til reell verdiskaping. Eit anna SND­verkemiddel vi finn rom til å gi eit eks­ tra lyft, er dei viktige forskings­ og utviklingskontrakt­ ane. Det er berre 10 mill. kr igjen av løyvinga, mens det er søknader på 38 mill. kr. Av desse er 28 mill. kr indus­ trielle forskings­ og utviklingskontraktar, noko som er spesielt viktig no, i ei tid då vår kraftkrevjande industri står overfor store utfordringar. Dei skal vere best i klima­ samanheng, men har òg utfordringar frå ESA, som ser på avtalen om fritak frå elavgifta . For landet vil det vere svært god miljøpolitikk og næ­ ringspolitikk om vi klarer å utvikle moderne og effektive energisystem i den kraftkrevjande industrien, og til det treng ein altså forskingsmidlar. Vi skulle gjerne sett at desse forslaga fekk fleirtal. Til noko anna. Aetat har vore i søkjelyset spesielt det siste året på grunn av attføringsordninga. Det at vi har over 70 000 arbeidsledige, har dessverre kome i skuggen av rotet knytt til attføringsreglane. Og arbeidsløysa au­ kar. Likevel kuttar altså Regjeringa i dei ordinære ar­ beidsmarknadstiltaka, som kunne ha fått folk i arbeid eller kunne ha vore brukte til å heve kompetansen til dei som mellombels vert ledige i industrien. Noregs fortrinn i ein internasjonal konkurranse i eks­ portnæringane er nettopp at vi er meir kompetente, meir effektivt organiserte og har smartare tekniske løysingar. Aetat vil gjerne bidra til at det skal vere sånn vidare òg, men då treng ein altså pengar. SV legg inn fleire forslag for å styrkje Aetat, og eg vil spesielt nemne 40 mill. kr til dei ordinære arbeidsmarknadstiltaka. Bjørg Tørresdal (KrF): Å legge forholdene bedre til rette for frivillige organisasjoner er viktig og har alltid vært viktig og en kampsak for Kristelig Folkeparti, fordi det frivillige arbeidet gir mye til den enkelte, som får brukt sine evner og interesser, og fordi det utøves mye godt arbeid, f.eks. blant barn og ungdom. For ytterligere å styrke dette arbeidet er det viktig å gi de frivillige orga­ nisasjonene bedre økonomiske vilkår. Som Kristelig Folkeparti tidligere har lovet, vil det fra neste år bli et skattefritak på gaver opp til 6 000 kr til fri­ villige organisasjoner. Innen 2005 skal skattefradraget opp til 12 000 kr. Det skal være enkelt for givere å trekke fra beløpet på skatten. Derfor vil organisasjonene som satser på å motta slike gaver, selv sende opplysninger om gaven til likningskontoret. Dette gjør det enklere for alle som ønsker å gi. I dag kan fagforeningskontingent og gaver til frivilli­ ge organisasjoner trekkes fra på inntekten med inntil 900 kr. Jeg er glad for at det nå skal være to uavhengige poster. Det er lite heldig med en motsetning mellom fag­ lige rettigheter og veldedighet. I fjor bevilget vi 200 mill. kr til momskompensasjon til de frivillige organisasjonene. Det er nå lagt fram en god modell for hvordan vi skal anvende disse midlene. Organisasjonene, som skal få refundert sine nye moms­ kostnader, har svært ulik økonomi. Derfor skal refusjon gis etter konkret innrapportering fra hver enkelt organi­ sasjon. Dette er en treffsikker ordning. For Kristelig Folkeparti er det gledelig at det såkalte arealtilskuddet til privateide kirkebygg er kommet på plass etter at det ble strøket ved budsjettbehandlingen i høst. Dette tilskuddet er kjærkomment for de trossam­ funn eller menigheter som har finansiert bygg gjennom stor grad av dugnadsinnsats og gaveinntekter. Det er nå blitt flertall for å ta bort skatt og arbeidsgi­ veravgift på kjøregodtgjørelse. Dette betyr svært mye for frivillige lag og organisasjoner, spesielt for organisasjo­ ner som har ansatte i distriktene. 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3580 I debatten i dag har flere omtalt fjerning av beskatning av kjøregodtgjørelse som en skattelette til de rike. Dette er en helt fullstendig feil framstilling. Kjøregodtgjørelse gis til dekning av utgifter til de som må bruke egen bil i arbeidet. En kjøregodtgjørelse på vel 3 kr gir ingen for­ tjeneste. Mange av mottakerne av kjøregodtgjørelse er ansatte i omsorgsyrker, ofte i lavlønnsyrker. Beskatning av kjøregodtgjørelse er en belastning for pendlere og for arbeidstakere i distriktene og i tillegg ansatte i frivillig sektor. Beskatningen av kjøregodtgjørelse ble oppfattet som urimelig fordi en rett og slett betaler skatt på en for­ tjeneste som ikke er reell. Arbeidet med denne beskatnin­ gen er også en belastning for de mange frivillige organi­ sasjonene. Kort oppsummert: Kristelig Folkeparti er meget godt fornøyd med de løft de frivillige organisasjoner og lag har fått i revidert budsjett. Ranveig Frøiland (A): Det som har undra meg mest etter å ha lytta til debatten i dag, er representantane frå Høgre. Eg føler ikkje at dei i det heile har vore opptekne av å forsvara Regjeringas politikk. Det har vore eit samanhengande angrep på Arbeidarpartiet, antakeleg på grunn av at ein ikkje har nokon politikk ein vil forsvara. Likevel vert Regjeringa sitt budsjett i lag med Fram­ stegspartiet sitt tilleggsforslag vedteke i dag, og det er det som dannar grunnlaget for situasjonen resten av dette året. Så det må ein ta eit ansvar for sjølv. Eg vil ikkje på nokon måte vera med og svartmala si­ tuasjonen i industrien, men det er mange varsellamper som lyser, og vi må ta innover oss at det er veldig mange arbeidsplassar i industrien som kan forsvinna. Vi i Arbei­ darpartiet er urolege for denne utviklinga, spesielt inna­ for den konkurranseutsette industrien. Sterk kronekurs, høgare lønnsvekst enn hos dei som vi handlar med, og prisane på verdsmarknaden for viktige norske eksport­ produkt gjer at den eksportretta industrien har vanskar med å hevda seg i den internasjonale konkurransen. Og kva gjer ein då? Regjeringa doblar den underliggjande veksten i staten sine utgifter og trur ikkje lenger på ein rentenedgang. Arbeidarpartiet vil redusera veksten i utgiftene. Dette vil bidra til å få ned renta og vil òg bidra til at den styr­ kinga av kronekursen som vi har hatt i det siste, kan end­ ra seg. Det vil vera viktig for eksportindustrien si kon­ kurranseevne. Eg trur at regjeringspartia har fått like mange brev frå industrien og frå arbeidstakarorganisasjonane som vi har fått i Arbeidarpartiet, så det kan ikkje vera kunnskapen som manglar, men viljen. Industrien sine problem fører òg til at bedriftene verken investerer i ny teknologi eller i utvikling av nye produkt. Derfor meiner vi i Arbeidarpar­ tiet at løyvinga til forskings­ og utviklingskontraktar må aukast igjen, etter dei kutta som Regjeringa føretok i haust. Vi har gjort framlegg om ein auke på 46,5 mill. kr til dette formålet. Vi meiner at det er viktig å starta opp prosjekt for å gjenvinna energi frå kraftkrevjande indus­ tri. Det er god miljøpolitikk, og det er god industripoli­ tikk. Vi vil òg satsa på næringsutvikling i marin sektor og styrkja SND sine lågrisikolåneordningar. Leverandørindustrien har drive med omstilling i dei siste tre åra, og vi har i dag ein moderne og framtidsretta industribransje i leverandørindustrien. Den gjer det òg faktisk godt utafor norsk sokkel. Det vil verta nedgang i sysselsetjinga i denne industrien, men eg reknar med at det er i ein overgangsfase, før aktiviteten igjen tek seg opp. Derfor er det heilt nødvendig at ein ved arbeidsmark­ nadsmidlar som vert løyvde, tek omsyn til dette. Det er heilt feil å kutta, som Regjeringa gjer, og derfor har Arbeidarpartiet lagt inn framlegg om å løyva midlar til 500 nye tiltaksplassar. Det er for at vi ikkje skal mista verdifull kompetanse, og for at vi i framtida skal styrkja den kompetansen som vi har. 6 milliardar kr har Regjeringa brukt meir i revidert na­ sjonalbudsjett, men ikkje noko -- vil eg seia -- til dei som har aller minst. Det som ein var oppteken av i fjor haust då ein handsama budsjettet, var dei fattige og deira pro­ blem. Det trur eg framleis er ei viktig oppgåve for oss alle saman, sjølv om fokus ikkje er så retta på det akkurat no. Men med så mykje bruk av offentlege midlar skulle det vore sett meir inn i forhold til dei fattige og ikkje til dei som har mest, sånn som det er gjort i dette budsjettet. Eg skal ikkje kommentera mykje Framstegspartiet sitt budsjett. Men eg må seia at dei driv med dobbelt bokhal­ deri når Alvheim her i går -- som vi høyrde -- snakka om trygdeoppgjeret og fortalde kor dårlege alle vi andre var som ikkje ville auka midlane til dei trygda, og dei så ik­ kje legg inn ei krone i dag i revidert nasjonalbudsjett -- ikkje ei krone! Ikkje ei krone har dei forhandla med re­ gjeringspartia om. Det er å føra folk bak lyset når ein hevdar at ein vil gjera noko, utan å løyva pengar. Heilt til slutt: Vi har vore opptekne i denne sal av at Europaprogrammet skal halda fram og få stabile ramme­ vilkår. Heile komiteen føreset at dette held fram med fi­ nansiering i heile perioden. Statsråd Per­Kristian Foss: Regjeringen får ved denne behandlingen flertall for hovedlinjene i budsjett­ politikken og den økonomiske politikken. Det var ikke mange som trodde at vi skulle få til en avtale innenfor ansvarlige økonomiske rammer. Regjeringen er derfor godt fornøyd med å ha fått til en helhetlig avtale om det reviderte budsjettet med Fremskrittspartiet. Fremskritts­ partiet har vært en tøff, men konstruktiv forhandlings­ partner. Det er naturlig at Regjeringen også til høsten, etter fremleggelsen av statsbudsjettet for 2003, henven­ der seg til Fremskrittspartiet i håp om å komme frem til en forhandlingsløsning. Norge har en stor petroleumsformue. Det synes alle å være enige om. Spørsmålet er ikke om inntektene fra denne formuen skal brukes, men når og hvor raskt. Når vi bruker oljeinntekter, vil det oppstå behov for omstil­ ling i økonomien. Handlingsregelen for budsjettpolitik­ ken angir en jevn bane for bruken av oljeinntektene over flere år. En slik jevn innfasing vil bidra til at omstillinge­ ne skjer gradvis. 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3581 Regjeringen har gitt lettelser i skatter og avgifter høy prioritet. Det gjør at man i mindre grad må overføre res­ surser fra konkurranseutsatt næringsliv til offentlig sek­ tor. Omstillingen skjer ved at kostnadsnivået i Norge blir høyere enn det ellers ville blitt. Vi får derfor en svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Dette vil kunne skje enten gjennom høyere pris­ og kostnadsvekst enn andre land eller en sterkere valutakurs eller ved en kombinasjon av disse faktorene. Finansdepartement an­ slår imidlertid omstillingsbehovet og den derav følgende svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen som forholdsvis moderat så lenge handlingsregelen for bruken av oljeinntekter følges. Vi har i dag et inflasjonsmål for pengepolitikken, som gjør at pris­ og kostnadsveksten i Norge normalt vil ligge noe høyere enn hos våre handelspartnere. I tillegg har kronekursen styrket seg markert den siste tiden. Samlet sett har dette gitt en sterk svekkelse av den kostnadsmes­ sige konkurranseevnen. Styrkingen av kronekursen går lenger enn det Finansdepartementet mener kan knyttes opp mot realøkonomiske forhold og handlingsregelen. Jeg vil ikke begi meg ut på å si noe om utviklingen i valutamarkedet fremover. Jeg observerer imidlertid at markedsaktører, og også nå Statistisk sentralbyrå i sin siste analyse, forventer at kronekursen vil svekke seg noe i tiden fremover. I debatten tidligere i dag har jeg vært kritisert for både å si for meget og for lite. Det passer ikke meg akkurat å bli kritisert for å være for sterkt «tilbaketrukket», som re­ presentanten Hill­Marta Solberg formulerte det tidligere i formiddag. Jeg skal prøve å oppfylle hennes forventnin­ ger om å være noe mindre tilbaketrukket, ved å komme med et par betraktninger om det opplegg som ikke blir vedtatt i dag, Arbeiderpartiets opplegg. Det er riktig at det innebærer en reduksjon av det strukturelle underskuddet på om lag 0,05 prosentpoeng, og følgelig en tilsvarende svakere impuls målt ved den tradisjonelle budsjettindikatoren. Budsjettindikatoren i vårt opplegg er 0,5 pst. I Arbeiderpartiets opplegg er den altså 0,45 pst. Vi opererer normalt i budsjetter med en avrunding, som gjør at disse forskjellene ikke vil fremgå. I en vurdering av virkningene av norsk økonomi må en også ta hensyn til sammensetning av budsjettforslag­ ene. I denne sammenheng er det også et poeng at innspa­ ringen i Arbeiderpartiets budsjettforslag i hovedsak skjer ved å skyve på om lag 1 milliard kr i investeringsutgifter i Forsvaret. Dette er utgifter med høy importandel. I en samlet vurdering av ekspansiviteten i Arbeiderpartiets forslag bør en også ta hensyn til forslagene om å etablere en låne­ eller fondsordning for kommunene for å dekke økningen i pensjonskostnader, samt å øke utlånsrammen i Husbanken med 2 milliarder kr. Dette er tiltak som ek­ splisitt har til hensikt å stimulere aktiviteten i bygge­ næringene og i kommunen. Det er mindre skatte­ og av­ giftslettelser både i forhold til vårt forslag, Regjeringens forslag, og det omforente forslag i Stortinget. Utgiftsvek­ sten er også høyere og trekker i samme retning. Samlet sett er det dermed ikke grunnlag for å hevde at Arbeider­ partiets opplegg skulle ha noen betydning for Norges Banks rentesetting fremover, snarere tvert om. Det er faktisk slik at Arbeiderpartiet ved sin opptreden også har bidratt til å heve forventningene om ytterligere utgiftsvekst neste år. Når Arbeiderpartiet går inn i brede avtaler med partier om et såkalt barnehageforlik hvor man ikke er enige om inndekningen, kan dette skape pro­ blemer. Den inndekning som er foreslått for inneværende år, har bestått i at man har gitt Regjeringen alle fullmak­ ter til å fordele det innenfor visse rammer, men rammene er ganske romslige. Det er slik sett en fullmakt vi skal håndtere, men det vil selvfølgelig gå ut over virksomhet når vi kutter i virksomhetsområder. Det er også reist betydelige forventninger om at man skal komme med betydelige skattelettelser neste år. Jeg registrerte at Arbeiderpartiets hovedtalskvinne tidligere i dagens debatt ikke svarte på spørsmål i tilknytning til de 9 milliarder kr i avgiftslettelser, som er lovet av Arbei­ derpartiets talsmann i avgiftssaker, om de 8 milliarder kr Arbeiderpartiet allerede har lovet for neste år, er inklu­ dert i de 9, eller om de kommer i tillegg. Slike klargjørin­ ger ville sikkert også virke dempende, og markedet ville sikkert også observere det. Det blir altså ikke strammere i økonomien, dvs. mind­ re etterspørselspress, ved å øke etterspørselen gjennom økte utlånsrammer, slik Arbeiderpartiet gjør. Det kan ikke mange innlegg klare å bortforklare. Det har også vært en viss debatt om historien. Nå er ikke jeg sikker på hvor veldig interessant det er for folk flest som skal betale renten i år, og eventuelt neste år. Men for ordens skyld: I den perioden Karl Eirik Schjøtt­ Pedersen var finansminister, fra 17. mars 2000 til 19. ok­ tober 2001, satte Norges Bank opp styringsrenten fra 5,5 til 7 pst. Det hører med til den sanne historiebeskrivel­ sen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hill­Marta Solberg (A): Jeg har nylig fått en forstå­ else av hva det innebærer når finansministeren lener seg forover og ikke bakover. Å lene seg forover for finansmi­ nisteren betyr, som vi har sett det har betydd for alle Høyres representanter i denne debatten, å angripe Arbei­ derpartiet. Jeg hadde forventninger om at når finansmi­ nisteren lente seg litt forover, skulle han ta noen grep i forhold til situasjonen i økonomien. Det er nemlig det som er etterlyst fra min side i dag. Det oppsiktsvekkende i dag er at alle Høyres repre­ sentanter har brukt det meste av sin taletid til å kritisere Arbeiderpartiet. Det kan være fordi man føler at man først må skyte ned Arbeiderpartiets økonomiske opplegg hvis ens eget skal stå igjen med tilstrekkelig troverdighet, og finansministeren følger et stykke på vei dette opp. Men det kan også spesielt på Høyres representanter i Stortinget høres ut som om de ikke helt har tatt innover seg det som for så vidt finansministeren sa i sted, nemlig at det er Regjeringens opplegg som blir vedtatt i dag. Det er Regjeringens og Fremskrittspartiets opplegg som blir vedtatt. Det er Regjeringens og Fremskrittspartiets opp­ 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3582 legg som kommer til å ha betydning for hva som skjer med utviklingen i økonomien de nærmeste månedene. Det betyr at det er viktig for oss å få vite hvilke forvent­ ninger finansministeren har etter at revidert nasjonalbud­ sjett i dag blir klubbet i Stortinget langt på vei i tråd med hans opplegg. Har finansministeren forventninger om at renten skal gå opp eller ned som følge av dette? Hvilke forventnin­ ger har finansministeren om utviklingen i den konkurran­ seutsatte industrien? Er det mulig å få høre noe om det? Nå er lønnsoppgjøret lagt bak oss. Nå blir revidert nasjo­ nalbudsjett vedtatt. Da burde de fleste forhold være av­ klart, slik at finansministeren også kan gi til kjenne hvil­ ke forventninger han har til den økonomiske utviklingen, som da skal basere seg på hans økonomiske opplegg. Når det gjelder diskusjonen om budsjettindikatorer, rekker ikke denne replikken til å ta opp det. Men jeg har sendt finansministeren et brev i dag, så han skal få anled­ ning til å svare på det skriftlig. Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg burde kanskje ha lagt ut mitt innlegg på forhånd, for jeg mener faktisk at jeg i første del av mitt innlegg svarte ganske grundig på forventninger om kronekurs og sammenhengen mellom handlingsregelen og utviklingen av den konkurranseut­ satte industri. De analyser vi har, baserer seg på at å følge handlingsregelen er det av alternativene i den økonomis­ ke politikken i forhold til de alternativer som ble trukket opp i Arbeiderpartiets langtidsprogram, som gir minst negativ effekt for den konkurranseutsatte industri. Dess mer man av uttaket av petroleumsformuen bruker på skatte­ og avgiftslettelser, dess mindre man bruker på å øke offentlig sektor, dess mer positivt vil det være for den konkurranseutsatte industri. Det viser analysene me­ get tydelig. Derfor gjør vi også det -- derfor holder vi også igjen. Jeg viser til bl.a. uttalelser i dagens aviser, hvor direktøren i NHO, Finn Bergesen, peker på nettopp denne faktor. Kronekursen vil variere, det må vi leve med, den vil kunne gå opp og ned så lenge vi har et infla­ sjonsmål, slik det er bredt flertall bak i Stortinget, men det som er viktig, er at Regjeringen makter å holde igjen også på veksten i offentlig sektor og makter å modernise­ re. Så til spørsmålet om rentenivået. Jeg holder meg til de uttalelsene Norges Bank har gitt, som jeg synes er dek­ kende, og som det også ligger innenfor deres ansvarsom­ råde å analysere, nemlig at hovedforklaringen på at de etter sitt siste rentemøte har antydet mulighetene for et noe større press på inflasjonen, og dermed mulighetene for en renteøkning, ligger i et lønnsoppgjør som har blitt vesentlig dyrere enn Norges Bank mente og mener var fornuftig. Det er ikke en bortforklaring, det er en forkla­ ring i forhold til hva Norges Bank selv har ment. Og det kan man jo da holde seg til, tatt i betraktning at det også var den foregående regjerings holdning at det er Norges Bank som har dette hovedansvaret. Siv Jensen (FrP): Jeg har tre spørsmål til finansmi­ nisteren. I Regjeringens opplegg til revidert budsjett har man økt utbyttet på Statkraft ganske kraftig. Som jeg selv på­ pekte i mitt hovedinnlegg, er det en noe underlig måte å omgå handlingsregelen på at man først tilfører statssel­ skaper midler under streken, som det så fint heter, for så i neste sving å saldere budsjettet ved å trekke de samme pengene inn igjen, men da over streken. På denne måten kan man altså over tid smugle ganske mange milliarder kroner inn i budsjettet og omgå handlingsregelen. Det vil jeg veldig gjerne at finansministeren utdyper noe nærme­ re, for det er helt åpenbart en omgåelse av handlingsrege­ len. I statsministerens replikkveksling litt tidligere i dag snakket han om pressindikatoren. Det er nytt for meg. Jeg ante ikke at vi hadde en pressindikator. Hvis det er slik at vi nå plutselig har fått en pressindikator, vil jeg veldig gjerne at finansministeren forklarer meg hvordan den virker for å styre presset i norsk økonomi. Det tredje spørsmålet er også knyttet til renten. Det må være en ambisjon for denne regjering og for flertallet i denne sal ikke bare å prøve å holde rentenivået i sjakk, men å få rentenivået ned. Hver gang Regjeringen eller andre blir utfordret på det spørsmålet, får man ganske uforpliktende svar, av typen vi skal styre stabilt. Men det er altså et ganske lite forpliktende svar. Jeg vil gjerne be finansministeren være noe mer konkret: Hva kan gjøres nettopp for å få rentenivået ned? Jeg hørte finansministe­ ren selv si at vi må makte å modernisere, men når kom­ mer moderniseringen? Statsråd Per­Kristian Foss: Moderniseringsarbeidet er godt i gang, og jeg er glad for den støtte vi har fått fra Fremskrittspartiet i flere konkrete saker til å bidra til det -- og mer kommer. Så til spørsmålene. Det å ta utbytte av statsbedrifter er ikke i strid med noen handlingsregel. Det har Stortinget aldri uttalt, heller ikke Fremskrittspartiet. Når man bru­ ker uttrykket i samme «sving», vet jeg ikke helt hva det betyr, men hvis det da skulle bety i samme budsjett eller år etter hverandre både å styrke Statkrafts egenkapital og å ta utbytte, så er det ingen motsetning mellom det. Man kunne vel heller si at det ene forutsetter det andre. Det var vel også uenighet om tilførselen av egenkapital til Statkraft, så vidt jeg husker. Jeg tror at statsbedriftene i vesentlig grad bør være meget frittstående, men styres gjennom en krevende ut­ byttepolitikk. Det har de ellers rimelig rett til, for statsbe­ drifter blir jo ikke tilført penger i markedet, men ved å appellere om politiske beslutninger. Det er som oftest let­ tere enn å hente penger i markedet, særlig for tiden. Statsministeren snakket ikke om noen pressindikator, men om en stramhetsindikator, som jeg også omtalte i mitt innlegg. At stramhetsindikatoren er en måte å svare på press i økonomien på, tror jeg burde være relativt kjent stoff for dette storting, i særdeleshet for finansko­ miteens medlemmer. At det er press i økonomien i dag, tror jeg ikke det er noen særlig tvil om, men jeg skjønner jo at Fremskrittspartiet på dette området har en analyse som skiller seg fra alle økonomer som er i Norge, eller 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3583 som uttaler seg om Norge. Man behøver ikke å stole på bankøkonomer, man kunne f.eks. gå til OECD, IMF eller andre som uavhengig analyserer norsk økonomi. Man finner ikke et fnugg av medhold for en analyse som den Fremskrittspartiet fremfører, i disse rapportene, og de kommer stadig vekk. Øystein Djupedal (SV): La meg kommentere to for­ hold i finansministerens innlegg. Det mønsteret vi har sett med hvordan budsjetter nå gjøres opp, er et mønster der Fremskrittspartiet utgjør støtteparti for Regjeringen. Når finansministeren allerede nå signaliserer at han øns­ ker å gjøre opp det ordinære statsbudsjettet neste høst med Fremskrittspartiet, føyer det seg i grunnen bare inn i dette mønsteret, men det vi nå ser, er kanskje en sterkere grad av forlovelse enn det man tidligere har villet ved­ kjenne seg, når man allerede nå sier at det er dette Regje­ ringen ønsker. Det vil da selvfølgelig også bety at poli­ tikken legges opp deretter, med ønske om å få Frem­ skrittspartiet med. Det vil i neste runde selvfølgelig bety at Kristelig Folkeparti enda en gang vil bli overkjørt av Høyre, fordi dette budsjettet skal gjøres opp mer til høy­ re. Dette gjenstår selvfølgelig å se, men det er interessant å høre at denne forlovelsen nå annonseres også fra Stor­ tingets talerstol. Så til det andre forholdet. Det går på den særnorske øvelsen å drive historieskriving -- hvordan ting har vært, og hvordan ting skal forstås. I dette tilfellet må jeg si at når finansministeren bruker så pass mye tid på å unnskyl­ de en eventuell renteøkning, som han nærmest indikerer kanskje vil skje, finner jeg det noe spesielt. At det kom­ mer et lønnsoppgjør midt inne i denne prosessen tidlig på våren, vet vi utmerket godt. Det skjer hvert eneste år. At dette lønnsoppgjøret ble et godt lønnsoppgjør for de an­ satte, er også hevet over tvil. Det lå vel også i kortene. Hvis det var slik at finansministeren virkelig mente at det var fare for en renteøkning, burde selvfølgelig finans­ ministeren tatt høyde for dette i det han legger fram for Stortinget, men det finansministeren nå gjør, er at han prøver å fraskrive seg det ansvaret han faktisk har. Altså: Hvis han mente at det var fare for en renteøkning, burde han selvfølgelig i sine framlegg for Stortinget tatt høyde for dette resultat. Det har han ikke gjort. Så unnskylder han seg etterpå med at det har vært et dyrt lønnsoppgjør. Dette fastslår, for da å føye meg inn i den samme histo­ rieskrivingstradisjonen, at det bare er én som har ansva­ ret hvis renten går opp, og det er landets finansminister. Statsråd Per­Kristian Foss: Det er vel kanskje noe sært å betegne en beskrivelse av lønnsoppgjøret som ennå ikke er avsluttet, som historieskrivning. Men at lønnsoppgjøret er en del av det som har realøkonomiske virkninger når Norges Bank fastsetter renten, burde være elementært. Derfor skal jeg ikke utdype det videre. Jeg har ikke sagt at vi skal inngå forlik med Frem­ skrittspartiet om budsjettet for 2003. Jeg formulerte meg slik at det er naturlig å gå dit først. Men jeg skjønner at der blir det folksomt. Skal man følge hr. Djupedals utta­ lelser, vil også SV delta i arbeidet for å få Fremskrittspar­ tiet som budsjettpartner. Så jeg skjønner at Siv Jensen blir en populær person til høsten. Jeg er litt overrasket over at SV har den frimodighet i det hele tatt å ta opp temaet, et parti som i løpet av kort tid har hatt en slags omdreining i sin ideologiske skrue som faktisk savner historisk sidestykke. Så vil jeg svare på det spørsmålet i replikken fra Siv Jensen som jeg ikke svarte på. Når vi har et inflasjonsmål som for pengepolitikken, og vi har en ganske uavhengig sentralbank, slik også Fremskrittspartiet ønsker, skal ikke og kan ikke en finansminister stå og fastsette renten fra Stortingets talerstol. Jeg kan derfor ikke gi slike ek­ sakte svar, men det jeg har sagt, og som jeg fastholder, er at det budsjett som ble lagt frem i fjor høst, og den revi­ sjon som nå er foretatt, legger et godt grunnlag for fort­ satt rentenivå uten økninger. Men jeg har pekt på at sen­ tralbanksjefen selv har vært bekymret for effekten av lønnsoppgjøret. O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde her teke over presidentplassen. Morten Lund (Sp): Vi trenger en mer næringslivs­ vennlig regjering. Jeg nevnte tre eksempel i innlegget mitt på at vi ikke har det. Et av de eksemplene er det jeg skal følge opp nå, og det dreier seg om fjerning av im­ porttoll på fiskegarn og liknende produkt, som kan koste oss 1 000 arbeidsplasser. Presentasjonen av forslaget dreide seg om 630 pro­ dukt. Det var positivt. Dette blir enklere for næringslivet og absolutt for skatte­ og avgiftsvesenet vårt, og jeg sy­ nes heller ikke at inntektstapet fra dette, 240 mill. kr, er forskrekkelig. Det er faktisk ikke større enn det årlige sti­ muleringstilskuddet i barnehagekrafttaket vårt. Men så kommer det et brev fra tekoindustrien hvor det står at dette er dramatisk for dem. 1 000 arbeidsplasser kan bli flagget ut. Senterpartiet synes dette er viktige ar­ beidsplasser. De ligger langs kysten mange steder, og det er også viktig for fiskeri og havbruk at vi har en slik ut­ styrsproduksjon. Så spørsmålet til Regjeringen er om Re­ gjeringen visste om slike virkninger da saken ble presen­ tert, for Regjeringen har ikke fortalt noe om det. Jeg spør også: Finnes det andre bedrifter under andre varegrupper som blir berørt på samme vis, og som heller ikke Stortin­ get har fått beskjed om? Til slutt: Kan departementet unnlate å fjerne tollen på varegruppen som dreier seg om produkter som fiskenett og liknende, selv om vedtaket om at de 630 tolltariffene skal bli null, blir gjort, og dermed unngå tap av 1 000 ar­ beidsplasser? Statsråd Per­Kristian Foss: Nedtrapping av tollta­ riffer er det redegjort grundig for i den forrige regjerin­ gens langtidsprogram. Det møtte ingen motforestillinger fra representanten Lund eller andre den gang. Det er 900 tolltariffer igjen. Vi tar nå ca. to tredjedeler. Det har vært hevdet i en del avisinnlegg at dette skulle gi virkninger for nett og garn, på 1 000 arbeidsplasser. Det er en udokumentert påstand. Nett og garn har i dag 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3584 en tolltariff på 5 pst. De har tidligere, inntil for to år si­ den, klart seg uten en slik tolltariff. Det er lite som tyder på de effekter som er beskrevet i en del slike innlegg. Jeg synes også det er en drøy påstand av representan­ ten Lund å hevde at vi ikke har en næringsvennlig regje­ ring. Ingen regjering har faktisk foretatt så omfattende skatte­ og avgiftsreduksjoner, bl.a. for bedriftene, som denne regjering. Det er også en dristig påstand fra et parti som vil bruke milliarder mer av oljepengene inn i økono­ mien, noe som helt åpenbart vil forsterke de negative ef­ fekter som er knyttet til kronekurs og rentenivå. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det er liten tvil om at når Regjeringen velger å bruke 6 milliarder kr mer på å doble utgiftsveksten i budsjettet, betyr det et høyere press enn om Regjeringen hadde valgt ikke å bruke disse, selv om det samsvarer med handlingsregelen. Når finansministeren skal foreta revidering av bud­ sjettet, foretar han en samlet vurdering av den økonomis­ ke situasjonen og legger fram et forslag som etter hans mening samsvarer med den, inklusive lønnsoppgjøret. Dersom han hadde ment at det var et behov for tilstram­ minger, hadde han selvsagt plikt til å foreta det. Så registrerer jeg spørsmål om forslag fra Arbeider­ partiet. Ja, Arbeiderpartiet har sagt i sitt program at vi vil øke bevilgningene til kultur hvert eneste år i denne perio­ den. Det følger vi opp. Vi sa i fjorårets budsjett at vi ville øke bevilgningene til barnehager med rundt 1 milliard kr hvert år i årene framover. Det følger vi selvsagt opp. Vi foreslo i fjor en økning i kommunesektorens frie inntek­ ter på 1,75 milliarder kr. Det gjør vi også i år, vi følger det opp. Vi foreslo i fjor en økning i utlånsrammen i Husbanken på 2 milliarder kr. Det gjør vi også nå, det følger vi opp. Dette er ganske forutsigbart, og det er i samsvar med Arbeiderpartiets politikk. Det er ikke slik at enighet om de økonomiske retningslinjene betyr at man pr. defini­ sjon har de samme prioriteringene som Regjeringen. Tvert imot, her må partiene foreta sine politiske valg. Så registrerer jeg at Per­Kristian Foss nå plutselig har fått bekymring for at det etableres flertall som ikke har felles budsjettinndekning. Det har vi aldri hørt før. Had­ de Høyre et etablert flertall for inndekning da de inngikk avtalen om kontantstøtte? Hadde Høyre et flertall for inndekning da de etablerte flertall for å fjerne formues­ skatten for arbeidende kapital, da de endret takserings­ reglene for boliger, da de bestemte bevilgning til forsk­ ning på OECD­nivå, da de skapte flertall for skattefra­ drag for forskning? Og for å bevege oss til i dag: Ar­ beiderpartiet og Regjeringen har inngått en avtale om 118 milliarder kr til Forsvaret. Jeg har ikke sett noen enighet om hvordan det skal dekkes inn. Er det slik at dette bare gjelder for avtaler hvor regjeringspartiene ikke er part? Statsråd Per­Kristian Foss: Jeg har nå etter hvert skjønt hva autopilot er for noe. Det er uavhengig av hvil­ ken posisjon man er i, og hvilken situasjon økonomien er i, å gjøre det man sa man skulle gjøre i fjor, slik Schjøtt­ Pedersen nå holdt en glimrende oppvisning i. Jeg forstår det slik at uavhengig av økonomien mente Arbeiderpartiet at det var nødvendig å bruke 2 milliarder kr mer på utlån til forbrukerne. Det gjør man fortsatt. Da tar jeg til etterretning at Arbeiderpartiet er enig med Regjeringen i at det er ikke grunn for å stram­ me til i økonomien. Hadde Arbeiderpartiet ønsket å stramme til i økonomien, hadde de ikke økt utlånsram­ mene. Så til avtaler og prinsipper for avtaler. Jeg må vel si at det er litt forskjell på å inngå avtaler med regjeringsparti­ er. Da har man på en måte en slags felles forpliktelse til å følge opp. I forhold til kontantstøtten gikk jo det meget bra. Vår avtalepartner for Høyres del, Fremskrittspartiet og den daværende regjering, holdt dette meget godt gjen­ nom hele perioden, og Arbeiderpartiet gav seg jo også til slutt, for alle praktiske formål. Skattefradragsordningen FoU ble jo aldri gjennomført under den foregående regjering, men er gjennomført nå under denne regjering. Så det er jo av og til at man må vente litt. Jeg har sagt det samme som statsministeren har sagt ved utallige anledninger, at vi skal følge opp barnehage­ forliket, utrede det. Alt som ikke er utredet, som man ber Regjeringen utrede, skal vi utrede og konsekvensanaly­ sere. Men da må vi også vise virkningene av det. Jeg tror vi skal få en interessant debatt når Arbeiderpartiet ser de sosiale og fordelingsmessige virkninger av en makspris­ ordning f.eks. De skal lojalt utredes på skikkelig og åpen måte og legges frem, men ingen skal hindre Regjeringen i også å peke på andre muligheter. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) (fra salen): Til en åpenbar misforståelse! Presidenten: Karl Eirik Schjøtt­Pedersen får ordet til å oppklara ei openberr misforståing. Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg går ut fra at det er en misforståelse og i beste fall en forglemmelse når statsråd Foss ikke erindrer at han faktisk ikke satt i regjering og heller ikke sentrumspartiene satt i regjering da man inngikk enighet om å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. Tilsvarende var heller ingen av parte­ ne i regjering da man etablerte flertall for skattefradrag for forskning. Dette ble fulgt opp av regjeringen Stolten­ berg i budsjettet. Når det gjelder de 2 milliardene, var de altså inne i fjorårets budsjett. Jeg registrerer at Norges Bank endret sin vurdering av den økonomiske situasjonen etter at re­ gjeringen Stoltenberg faktisk la fram sitt budsjett, endret sin vurdering av renteutsiktene og fullførte den rentere­ duksjonen noe senere. Men det var altså inne 2 milliarder kr. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet i sitt alternative opp­ legg for revidert budsjett har et strammere opplegg i for­ hold til de tradisjonelle budsjettindikatorene. Jeg ville finne det interessant dersom statsråd Foss kom med et 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3585 annet svar til representanten Solberg på det brev som han har fått spørsmål om i dag, enn at man faktisk følger de budsjettindikatorer som man alltid fulgt. Hvis Finansde­ partementet har innført en ny praksis, finner jeg det gans­ ke oppsiktsvekkende. Presidenten: Presidenten er noko i tvil om dette var ei openberr misforståing, men statsråden kan få svara på det. Statsråd Per­Kristian Foss: Dette var ingen misfor­ ståelse, men en gjentakelse. Jeg skal bare peke på ett viktig forhold. Norges Bank advarte mot den utlånsøkning som Arbeiderpartiet la inn i sitt budsjett for Husbanken i fjor. Vi fulgte det rådet. Arbeiderpartiet har ikke fulgt det. Nå i ettertid å hevde at utviklingen har blitt slik at man må ha større stramhet, henger ikke på greip når man faktisk mot Norges Banks råd opprettholder en sterk utlånsvekst på dette området. Presidenten: Då er replikkordskiftet omme. Svein Roald Hansen (A): Høyres talsmenn har brukt store deler av sine innlegg til å hevde at Arbeiderpartiets strammere opplegg egentlig er det motsatte. Det kan bare skyldes én ting, frykten for at flertallets opplegg vil føre til renteoppgang og en ytterligere forsterking av de pro­ blemer som kom inn i økonomien etter nyttår. Regjeringen og flertallet ser fareskiltene for norske in­ dustriarbeidsplasser, økningen i kroneverdien og et lønnsoppgjør som er blitt høyere enn forutsatt i budsjet­ tet, men de er uten vilje og evne til å tilpasse den økono­ miske farten etter de nye og mer farefulle kjøreforholde­ ne. Representanten Sanner, og nå også finansministeren, hevdet bl.a. at Arbeiderpartiets forslag om en fondsløs­ ning for å avhjelpe de ekstra pensjonskostnadene i kom­ munene vil stimulere aktiviteten i kommunene. Disse pensjonsutgiftene fører jo til at kommunene må kutte i bevilgninger til skole og eldreomsorg og redusere aktivi­ tetsnivået. Realiteten i det representanten Sanner og fi­ nansministeren da hevder, er jo at Regjeringen og Frem­ skrittspartiet foretar en innstramming gjennom kommu­ nene. Dermed bekrefter de at det ikke vil være mulig å gjennomføre Sem­erklæringens løfter om 31 milliarder kr i skatte­ og avgiftslettelser uten at det går ut over de velferdstjenester kommunene har ansvaret for: skole, helse, eldreomsorg og sosiale tjenester. Regje­ ringen og Fremskrittspartiet må ta ansvaret for følgene av den politikken de vedtar, også renteøkning og økning i ledigheten som måtte komme. Så etterlyste representanten Sanner det gode gamle Arbeiderpartiet som var ansvarlig og tenkte helhetlig. Jeg har fulgt norsk politikk gjennom de siste 20--25 årene, og når jeg tenker tilbake på Kåre Willochs beskrivelser av Arbeiderpartiet på 1970­ og 1980­tallet, ja også før den tid, eller Jan P. Syses eller Per­Kristian Foss' beskrivelser på 1990­tallet, er det ikke det ansvarlige og helhetsten­ kende Arbeiderpartiet som huskes. Tvert imot, det var nesten ikke grenser for hvilke farer Arbeiderpartiet ut­ gjorde for folk og land på den tiden. I revidert nasjonalbudsjett ligger det inne en stor og viktig sak, organiseringen av det nye Mattilsynet. En så omfattende og viktig sak bør etter Arbeiderpartiets syn presenteres langt bredere i en egen sak for Stortinget. Og det ser det ut til at vi får. Det er enighet om hovedgrepet, at Mattilsynet bør være et statlig ansvar. Men etter vårt skjønn bør dimen­ sjoneringen av det sentrale leddet ses på igjen og vurde­ res i lys av de oppgavene dette skal håndtere. Mange av høringsinstansene har reist spørsmål om Regjeringen går for langt i å slanke det sentrale leddet. Regjeringen er uklar på hvilke oppgaver distriktsleddene skal ha, og det­ te må klargjøres. Organiseringen av laboratorietjenesten skal utredes videre. Det er helt nødvendig. Arbeiderpartiet mener at staten også bør overta laboratoriene fra de kommuner som driver slike i dag. Spesielt hvis det borgerlige flertal­ let bestemmer seg for at laboratorietjenesten skal organi­ seres etter et markedsbasert system, kan det ikke være hensiktsmessig at kommunene skal måtte beholde ansva­ ret for laboratoriene, med mindre de selv måtte ønske det. Den største svakheten ved håndteringen av denne sa­ ken er at alternativet med å innlemme sjømattilsynet ikke var med i høringsrunden. Tross dette har alle som ønsker et felles tilsyn, uttalt seg om spørsmålet, mens de som mener det er viktig å beholde et eget tilsyn for sjømat, har regnet dette som avklart. Det har ført til at Stortinget har fått et ensidig bilde av dette spørsmålet. Derfor ønsker Arbeiderpartiet at Regjeringen i denne saken skal komme tilbake til Stortinget med en utred­ ning som også omfatter en grundig gjennomgang av dette alternativet. Nå har Fremskrittspartiet og regjeringspartiene blitt enige om at sjømattilsynet skal innlemmes. Jeg håper likevel spørsmålet undergis en grundig vurdering, og at det ikke blir noen hasteutredning, for det er sentrale spørsmål for fiskeriene som blir berørt. Det gjelder både ivaretakelsen av ressurskontrollen, som i dag er en del av kvalitetskontrollen, og det gjelder de ekstra, strengere kvalitetskrav sjømattilsynet har. Jeg er glad for at repre­ sentanten Siv Jensen også pekte på dette i sitt innlegg. Derfor bør den endelige beslutningen tas på grunnlag av en slik bred og grundig vurdering, og ikke som et «bil­ lig» forhandlingskort for å sikre flertall for et revidert na­ sjonalbudsjett. Til slutt: Bondevik­regjeringen har flagget økt satsing på kollektivtrafikken sterkt, i Sem­erklæringen og i en egen melding til Stortinget. Men til tross for 6 milliarder kr mer til disposisjon i revidert nasjonalbud­ sjett, følges dette ikke opp med mer penger til denne sek­ toren. Arbeiderpartiet er enig i behovet for en slik sat­ sing, særlig i de større byene. Trass i et strammere bud­ sjettopplegg enn regjeringspartienes har vi funnet rom for 50 mill. kr til dette, og 15 mill. kr som sikrer student­ rabattene også på lengre kollektivreiser. 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3586 Bjarne Håkon Hanssen (A): Bondevik­regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett legger opp til at veks­ ten i pasientbehandlingen ved landets sykehus i 2002 skal være på 0,5 pst. 2002 er første driftsår for de statlige helseforetakene. Fra nyttår ble den store helsereformen gjennomført. Formålet med reformen er å bedre pasient­ behandlingen, fjerne ventelistene og fjerne korridorpasi­ entene. For å nå disse målene er det viktig at foretakene gis en økonomi som tilsier en klar vekst i pasientbehand­ lingen. I denne sammenheng er en vekst på 0,5 pst. helt åpenbart en for lav ambisjon. Noe av det viktigste som skjer ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbud­ sjett, er derfor at et bredt flertall i Stortinget avviser en så lav vekst i pasientbehandlingen i år. Flertallet sikrer en vekst i pasientbehandlingen på 1,5 pst. Helseforetakenes økonomi styrkes med 350 mill. kr. Dermed legges det opp til en pasientbehandling som er i tråd med den ambi­ sjon Stoltenberg­regjeringen hadde. Det vil gi tusenvis av norske pasienter et behandlingstilbud som Regjerin­ gens forslag ikke la opp til. Regjeringen foreslår at sykehusene i 2002 og 2003 til sammen må effektivisere driften med 1,3 milliarder kr. Dette skal skje samtidig som at den nye organisasjonen skal finne sin form. Det er all grunn til å stille kritiske spørsmål om hvorvidt dette i det hele tatt vil være mulig uten svært negative konsekvenser for pasientene, ikke minst tatt i betraktning at sykehusene i tillegg må håndte­ re et raust lønnsoppgjør med påfølgende økte pensjons­ kostnader. Jeg må gå ut fra at Regjeringen grundig har vurdert re­ alismen i sine effektiviseringskrav, og Arbeiderpartiet legger derfor til grunn at dette er mulig. Men vi vil selv­ sagt nøye overvåke det som nå vil skje rundt om i de uli­ ke helseforetakene. I revidert nasjonalbudsjett går Regjeringen mot at det kan drives forsøk med sprøyterom for narkomane. Ar­ beiderpartiet ønsker å få mer kunnskap om hvorvidt sprøyterom som ett av flere lavterskeltiltak kan bidra til økt menneskeverd for de narkomane. Vi er klar over at dette ikke er en enkel sak, og det er mange argumenter imot å tillate sprøyterom. En helhetlig betraktning tilsier likevel at vi må høste erfaring med sprøyterom. Det må vi gjøre gjennom noen få, velorganiserte og velfunderte forsøk. Arbeiderpartiet er derfor glad for at et flertall i Stortinget avviser Regjeringens holdning til dette spørs­ målet. Gjennom ulike merknader fra Arbeiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet går det klart fram at de tre partiene ønsker at det skal gjennomføres forsøk med sprøyterom på bestemte vilkår. Dette bekreftes i dag ved at Olav Gunnar Ballo på vegne av de tre partiene har fremmet et forslag om å tillate forsøk med sprøyterom. Jeg har behov for å knytte noen kommentarer til forslag nr. 22, fra SV, Senterpartiet og Kystpartiet. Dette forslaget berører godkjenning av Røros Rehabiliterings­ senter. Arbeiderpartiet stemte i forbindelse med behand­ lingen av statsbudsjettet for et tilsvarende forslag. Det fikk ikke flertall da, og forslaget ligger ikke an til å få flertall i dag heller. Jeg vil understreke at Røros Rehabili­ teringssenter vil være et svært viktig tilskudd til arbeidet for å rehabilitere hjertepasienter. Arbeiderpartiet er posi­ tive til prosjektet og mener det må sikres drift som reha­ biliteringsinstitusjon fra og med 2003. Men vi ser ingen hensikt i nok en gang å stemme for et forslag som ikke får flertall. Jeg mener dette er negativt for hele prosjek­ tet, og jeg vil derfor oppfordre de tre partiene som står bak forslaget, om å trekke det. Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt. Sigbjørn Molvik (SV): Jeg vil også si litt om forslag nr. 75, fra Olav Gunnar Ballo, som representanten Bjarne Håkon Hanssen kommenterte i sted. Bakgrunnen for at disse tre partiene ønsker forsøk med sprøyterom igangsatt, er at dette dreier seg om tiltak rettet mot en av de mest utsatte gruppene i vårt samfunn, som lever under de kanskje mest uverdige forholdene. Vi vil at det skal settes i gang tidsavgrenset forsøk, at det blir lagt til rette for det, på helt klare premisser og forut­ setninger. Vi ønsker, som Bjarne Håkon Hanssen også sa, å vinne erfaringer med hvilken effekt dette vil ha sammen med andre lavterskeltilbud til rusmiddelmisbru­ kere. Slike forsøk må så i neste omgang evalueres. Man må vurdere de erfaringene man har fått, og så ta stilling til om dette er et velegnet virkemiddel i rusmiddelomsor­ gen, eller om det eventuelt har uheldige effekter. Når det gjelder de erfaringene man skal prøve å vinne, dreier det seg f.eks. om hvorvidt det er slik at dette gir en økt opplevelse av verdighet blant sprøytebrukerne, om det blir reduksjon i antall overdosedødsfall og reduksjon i antall sprøyter satt under lite betryggende omstendighe­ ter, og om det vil bedre den generelle helsetilstanden blant misbrukere. Jeg vil sterkt understreke at slike forsøk må og skal gjennomføres som ett tiltak blant flere andre, og at det skal settes inn i en sammenheng med andre lavterskeltil­ tak og i de omgivelser og miljøer der andre helse­ og so­ sialtilbud til rusmiddelmisbrukere blir gitt. Det er altså på helt klare premisser at forsøkene skal gjennomføres. Der­ som det er slik at Regjeringa er i tvil om hva dette stor­ tingsflertallet ønsker, er sjølsagt vi beredt til å gå i en dialog med departement og regjering omkring det. Jeg vil også gjerne sterkt understreke at det å åpne for slike for­ søk ikke er et ledd i en liberalisering av norsk narkotika­ politikk. Så kort til forslag nr. 82, om tak 2­ordningen for egen­ andeler, som skal skjerme kronikere og andre storforbru­ kere av helsetjenester, som har store utgifter til helsetje­ nester og medisiner. Dette var et enstemmig vedtak i årets statsbudsjett, og Regjeringa blir nå bedt om å sette tak 2­ordningen i verk fra 1. januar 2003. At vi allerede nå får fastsatt virkningsdatoen for denne ordningen, har sjølsagt SV ikke noe imot, og vi støtter derfor det forsla­ get. Signe Øye (A): Høyskolen i Østfold fikk i budsjettet for 2002 en startbevilgning på 7 mill. kr. Dette lå inne i Stoltenberg­regjeringens budsjett og ble videreført av 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3587 Bondevik­regjeringen. At dette var en startbevilgning, har statsråd Clemet bekreftet fra Stortingets talerstol 27. februar i år. Det er derfor ingen tvil om det. Likevel sier statssekretæren i Utdannings­ og forskningsdeparte­ mentet til Halden Arbeiderblad 8. mai at dette må være en misforståelse, at det ennå ikke er gitt startbevilgning og dermed heller ikke gitt endelig klarsignal. I budsjettet varslet også Regjeringen at den ville kom­ me tilbake til Stortinget med en endelig kostnadsramme i revidert nasjonalbudsjett. Prosjektet var sikret framdrift. Detaljprosjekteringen ble satt i gang, er nå kommet me­ get langt og er nesten ferdig. Anbudspapirene kan sendes ut i høst og spaden settes i jorda over nyttår. Et 30­talls personer er involvert i prosjektet. Men hva er det vi opp­ lever i forbindelse med revidert budsjett? En bråstopp på hele prosjektet. I revidert budsjett ligger det ikke inne en eneste krone, og det er ganske sjokkerende. Fremskrittspartiet går ut i haldenavisen og sier at dette skal vi ordne opp i. Men etter at avtalen mellom Frem­ skrittspartiet og regjeringspartiene er på plass, er det fort­ satt ingen penger til høyskolen i Halden. En stopp nå -- slik som det ser ut i forhold til det Stor­ tinget vedtar i dag -- vil gi svært uheldige virkninger og er helt uforståelig. Dette er et politisk løftebrudd, sier ordføreren i Halden fra Kristelig Folkeparti. Arbeider­ partiet er enig og har lagt inn penger til videre framdrift i sitt forslag til revidert budsjett. Det går ikke an å fatte vedtak om å gi marsjordre til et så stort prosjekt, og så komme et halvt år etterpå og si at det var ikke egentlig det vi mente. Det er tross alt brukt ganske mye penger. Dette skaper betydelig usikkerhet om høyskolens framtid, som har betydning for kunn­ skapsmiljøet i Halden og i fylket. Spørsmålet er om det egentlig er vilje i Regjeringen til hele prosjektet. Jeg minner om at dette -- sammen med høyskolen i Rogaland -- har hatt førsteprioritet fra Stor­ tingets side i mange år. Men etter det som nå har skjedd, er det grunn til å spørre om Bondevik­regjeringen mener noe helt annet. Magnar Lund Bergo (SV): Det har de to siste ukene vært utallige presseoppslag rundt omkring i landet som beskriver problemer i barnevernet: Utbrente barneverns­ arbeidere, stort gjennomtrekk i førstelinjetjenesten, man­ gel på ressurser til kompetanseheving og budsjettsprek­ ker på barnevernbudsjettene i kommunene fordi saks­ mengdene øker, og tiltakene man iverksetter, er mer kostnadskrevende fordi brukernes behov er sammensatte og kompliserte. Dette har sammenheng med dårlig kom­ muneøkonomi, og denne utviklingen vil forverres med de mangelfulle overføringer kommunene nå får. SV har ved flere anledninger gått inn for at det må innføres en godkjenningsordning for barnevernsinstitu­ sjoner, med begrunnelse i at når det offentlige tar ansva­ ret for et barn, må man være helt sikker på at barnet eller ungdommen får et tilbud som er tilpasset det enkelte bar­ net, og tilbudet må kvalitetsmessig holde mål. Vi kan i verste fall gjøre skaden større. Regjeringen har hittil gått imot en slik godkjenningsordning. Man utsetter og utset­ ter for å avvente plassering av det fylkeskommunale bar­ nevernet. Fylkesmannsembetene må prioritere tilsynet med barnevernsinstitusjoner og følge opp at bestemmel­ sene i lovverket blir ivaretatt. Fylkesmennene har i dag ikke nok ressurser for å ivareta tilsynsfunksjonen i barne­ vernet, og dette rammer de aller svakeste i vårt samfunn. SV har i revidert nasjonalbudsjett foreslått en økning på 33 480 000 kr til fylkesmennene for å ivareta nettopp dette arbeidet. Vi har altfor mange eksempler på at barn og unge er plassert i hjem eller på institusjon uten at det offentlige har vurdert plasseringen godt nok, og vi vet at barn er på rømmen fra barnevern og lever under uverdige forhold. SV har også i sitt forslag til revidert budsjett lagt inn midler til kompetanseheving i barnevernet. I flertallets forslag reduserer man dette kapitlet med 550 000 kr, noe som er helt uforståelig med de problemene vi står over­ for. Barn og unge er vår framtid, og investeringer i barn og unge kan ikke utsettes. Vi har en negativ utvikling i ungdomsmiljøene våre med økt rus og voldsbruk, og presset på barn og unge øker stadig. Vi må ta på alvor de problemene vi nå ser i samfunnet, knyttet til rus og vold. SV ønsker å sette i gang ulike forsøk og prosjekter for å bedre oppvekstvilkår og behandlingstilbud til barn og unge. Problemer forbundet med reklame, slankepress og økt seksualisering av barn og unge må få mer oppmerk­ somhet -- det må fokuseres på dette i forskning, og det må iverksettes tiltak. Fritidsaktiviteter og frivillige organisasjoner er vikti­ ge tilbud til barn og unge. Det forebyggende, positive ungdomsarbeidet kanaliseres gjennom ulike organisasjo­ ner og arenaer, og det er nødvendig med en styrking av ressursene til frivillige organisasjoner slik at alle har mu­ lighet til å delta. SV styrker forebyggende tiltak for barn og unge i sitt forslag til revidert statsbudsjett. Ungdomstiltak i større byer, utvikling og opplysningsarbeid, kompetansehe­ ving i barnevernet, barne­ og ungdomsorganisasjoner, forskning og styrking (presidenten klubber) av oppvekst­ miljø styrkes med 40 mill. kr. Statsråd Dåvøy har i flere spørretimer og debatter (presidenten klubber) lovet -- jeg beklager, president -- og de reduserte tilbudet til barn og unge i budsjettet for 2002. Forstå det den som kan. Slutt! K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­ sidentplassen. Presidenten: Ja, det var en elegant avslutning. Karl­Anton Swensen (Kp): Jeg ble ikke ferdig på mine første fem minutter, så jeg må fortsette litt til. EU vurderer å gjeninnføre subsidier til sin skipsverft­ sindustri for å møte konkurransen fra Korea. Norske myndigheter må ta konsekvensen av slike tiltak med tan­ ke på norsk verftsindustri. Kystpartiet fremmer derfor forslag om støtteordning for norsk verftsindustri tilsva­ rende de ordninger som blir satt i verk for EU både når det gjelder omfang og tidspunkt for innføring. 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3588 Konkurrerende sjøfartsnasjoner i Europa har i de siste årene styrket sine nasjoners maritime næringer ved å inn­ føre nettolønn for sjøfolk. Kystpartiet mener at det må innføres en tilsvarende ordning i Norge for å hindre at vårt maritime kompetansemiljø går tapt. Her må man spesielt ta hensyn til den vanskelige situasjon frakteflå­ ten er i, som Arbeiderpartiet tidligere har vært inne på i et innlegg. Kystpartiet mener at man må ta hensyn til fiskerienes spesielle karakter når skattesystemet utformes. Skiftende vær og bestandsforhold gir sterke variasjoner og uforut­ sigbarhet i fiskernes inntekt. Næringsaktørene innen fis­ keriene må derfor ha mulighet til å gjøre fondsavsetnin­ ger i gode tider for å bygge opp egenkapital og reserve til å møte dårlige tider, og til å investere i nye fartøy og ut­ styr. Kystpartiet har derfor foreslått å endre skatteloven, slik at dette blir mulig. Mange utenlandske fartøyer henter bunkers i utlandet, og så konkurrerer de i norsk innenriksfart. På denne må­ ten unngår de å betale CO 2 ­avgift. Kystpartiet ønsker å likestille disse fartøyene og fremmer derfor forslag om at de norske nærfraktefartøyene også skal være fritatt for CO 2 ­avgift. Kystpartiet er imot at Lostjenesten skal være brukerfi­ nansiert. Vi mener at man bør utvide losplikten til å gjel­ de alle skip som går på kystnære farvann og ikke har skipsoffiser med kjennskap til leia. Vi mener derfor at gratis lostjeneste vil gi incitament til at flere skip benyt­ ter seg av lostjenesten, med de fordeler dette kan ha for andre skip og for den allmenne sikkerheten langs kysten. Kystpartiet er derfor uenig i prinsippet om at det negative avviket på 27,79 mill. kr skal dekkes inn i 2002 og 2003 gjennom en økning av losgebyret. Kystpartiet mener at Regjeringens ambisjonsnivå i forhold til nye sjøkart for flere viktige skipsleier er for lavt. Dette fører til at man utsetter både mennesker og fartøy for store farer. Det ble forutsatt fra Stortingets side at Sjøkartverket ikke skulle bli rammet på grunn av bud­ sjettreduksjonen som skjedde i forbindelse med statsbud­ sjettet i 2002, der Sjøkartverkets aktivitet er sterkt merket av de knappe bevilgningene. Kystpartiet vil her vise til at bare merverdiavgiftsreformen har medført en redusert aktivitet tilsvarende 8 mill. kr i 2002. Jeg vil ta opp de forslag som Kystpartiet har i disse sa­ kene. Så vil jeg gjøre oppmerksom på at det i to av våre for­ slag i Innst.S. nr. 255 ved en inkurie har blitt noen feil. Det gjelder forslag nr. 69 og forslag nr. 71. -- Jeg overle­ verer rettelsene direkte til presidenten. Presidenten: Karl­Anton Swensen har tatt opp de for­ slag han refererte til. Vi skal få orientert videre om de feil som representanten har rettet opp. Åsa Elvik (SV): SV har fremma følgjande forslag i samband med revidert budsjett: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en utredning om ett mattilsyn. Laboratorietjenestene skal ikke konkurranseutsettes og tilsynet plasseres under Helsedepartementet.» For oss er dette viktige og nødvendige føresetnader for den vidare behandlinga og organiseringa av eitt felles mattilsyn. Dette må ein kome tilbake til Stortinget med som ei eiga sak der alle forhold er utgreidde. Eg blir der­ for betenkt over fleirtalsmerknaden: «Flertallet legger videre til grunn at det fremmes sak for Stortinget om ett mattilsyn på egnet måte», når det same fleirtalet elles sluttar seg til Regjeringa sine vurderingar, bl.a. at laboratoria skal fristillast. Eg er einig i Regjeringa sine vurderingar med omsyn til at laboratorietenesta må organiserast slik at det ikkje oppstår tvil om Mattilsynet sin habilitet. Kompetanse og habilitet er grunnsteinen i tenester av denne typen. Men det er i Regjeringa si innstilling ingen gode grunnar til at konkurranseutsetjing skal ta i vare dette -- som om det er gitt at privatisering gir klare økonomiske, kompetanse­ messige eller habilitetsmessige fordelar. At privatisering eller konkurranseutsetjing i seg sjølv fører til meir kom­ petanse og kvalitet, veit vi no av eksempel frå både engelsk jernbanedrift, Farum kommune i Danmark, Os i Hordaland og Hovseterhjemmet i Oslo. Det er noko ein trur, det er ønsketenking -- det er ikkje verkelegheit. Derfor er vi ueinige i tanken om at laboratoriumtenes­ tene skal konkurranseutsetjast. Sjølvsagt er det mogleg å rasjonalisere innafor dagens næringsmiddeltilsyn. Men det betyr ikkje at det er rett å privatisere laboratoria. For SV er det viktig at kompetansen blir teken vare på, slik at det nye tilsynet har moglegheit til å vere truverdig og vere i stand til å møte dei krava som vil kome. Vi føreset derfor at det i saka frå Regjeringa også ligg ei utgreiing om laboratoria, og at ei fristilling ikkje skjer utan at Stor­ tinget har vore inne. På same måten er det viktig for SV at Stortinget får moglegheit til å ta stilling til departementstilknytinga for det nye tilsynet. Dette er ein eineståande sjanse til å skilje næringsinteresser frå tilsynsmyndigheit. Derfor har vi sagt at vi ønskjer det nye tilsynet inn under Helsedeparte­ mentet. Men uansett kva fleirtalet måtte meine om dette i dag, er dette noko som Stortinget må ta stilling til, og som ikkje må bli avgjort i departementet. Vi føreset derfor, når Regjeringa kjem tilbake til Stor­ tinget med ei eiga sak om organiseringa av eit felles til­ syn, at også laboratoria og departementstilknytinga er ut­ greidde. Dette er forhold som vil vere avgjerande for den framtidige organiseringa, og det er forhold som Stortin­ get må avgjere. Eg er nøydd til ta med eit lite hjartebarn. I organise­ ringa av det nye tilsynet er det tvingande nødvendig å ta vare på meirambisjonane på fiskerisida. Dersom det nye tilsynet fører til dårlegare tilsyn og kontroll for denne næringa, har ein ikkje gjort jobben godt nok, og derfor er dette nødvendig å presisere før saka kjem tilbake. No er det gjort. Åslaug Haga (Sp): Den delen av innlegget til repre­ sentanten Sørfonn fra Kristelig Folkeparti som omhand­ let bistand, gjorde det nødvendig for meg å ta ordet. 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3589 Representanten viste til den kritikk Kristelig Folke­ parti har måttet tåle for å ha vært med på å kutte bistands­ budsjettet gjennom revidert­prosessen. Han understreket på det sterkeste at det ikke er korrekt at man har kuttet. Jo, det er korrekt -- i den forstand at bistanden til ver­ dens fattige er blitt redusert med 49 mill. kr i revidert budsjett. Men det er også rett at bistandsprosenten er økt. Dette kan skje fordi Regjeringa tar inn betydelige sum­ mer i bistandsbudsjettet som går til flyktninger i Norge, bl.a. midler til å transportere flyktninger ut av landet. Dette er stikk i strid med det som har vært Kristelig Folkepartis linje. På Kristelig Folkepartis hjemmeside står det at Kristelig Folkeparti mener det er prinsipielt sett uheldig at bistandsbudsjettet skal belastes flyktning­ utgifter i Norge, selv om OECD aksepterer dette som of­ fisiell bistand, og selv om dette er gjort tidligere. Det er velkjent at både Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å redusere bistandsbudsjettet. Gjennom revidert­ prosessen har Kristelig Folkeparti gitt Fremskrittspartiet innflytelse -- til og med i bistandspolitikken, et område som vi alle vet har vært en hjertesak for statsministeren og Kristelig Folkeparti. Jeg lar meg forundre stort over at representanten Sør­ fonn ser bistandsdelen av revidert budsjett som en seier. Dette må vel dessverre bety at vi kan forvente helt nye toner fra Kristelig Folkeparti i bistandspolitikken fram­ over, og at man mener det er greit at opptrappingsplanen for bistand til 1 pst. skal gjennomføres ved at det pøses på med penger til å drive asylmottak og frakte flyktnin­ ger ut av landet. Når Kristelig Folkeparti velger å samarbeide med Høyre og Fremskrittspartiet, går det an å forstå at bi­ standskutt og brudd på bistandsprinsipper blir resultatet. Men at Kristelig Folkeparti skal gå høyt på banen og for­ svare dette -- det forundrer. Carl I. Hagen (FrP): Jeg vil ta opp forslag nr. 78, vedrørende det å gi fullmakt til Regjeringen til å utbetale den omstridte støtten til Fosen Mekaniske Verksteder AS. Forslaget er omdelt i salen. Jeg forstår av media at det er inngått et forlik i denne saken mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, og det hilser jeg velkommen. Jeg skulle gjerne ha fått av­ klart den situasjonen som Fosen Mekaniske Verksteder nå er oppe i, hvor det er en uenighet mellom staten og Fosen Mekaniske Verksteder om disse båtene som er bygd -- om det til punkt og prikke har vært gjort i henhold til regelverket. Det er en strid om tolkningen av regelverket. Da synes jeg det ville vært rimelig -- inntil eventuelt rettsapparatet har avklart hvem som har rett i sin fortolkning -- at disse pengene befant seg i Fosen Mekaniske Verksteders kas­ se, i stedet for i statskassen. Mange ganger kan tolknin­ gen av et regelverk være omstridt, og det kan være uenig­ het om den. Da synes jeg at tvilen bør komme den priva­ te bedriften eller privatpersonen til gode. Selvsagt skal man passe på at det er likebehandling av forskjellige mottakere av støtteordninger. Det vil man få gjennom en eventuell behandling i rettsapparatet, eller gjennom en minnelig ordning mellom bedriften og sta­ ten. Får man ikke det, får rettsapparatet avklare det. Men spørsmålet er hvor pengene de facto skal befinne seg. Når en bedrift i sine budsjetter, i sine regnskaper og i sin virksomhet, kanskje har regnet med -- og hevder at støtten er korrekt utregnet av dem selv -- tilgang til disse likvide midler, kan det få betydelige skadevirkninger for bedriften når staten holder dem tilbake. Det kan få ring­ virkninger som kanskje i en annen sammenheng blir dy­ rere for staten -- i form av utbetaling av arbeidsledighets­ trygd, permitteringsstøtte, betaling av lønn ved konkurs osv. Her bør staten kunne foreta en helhetsvurdering og gjøre det som er samfunnsmessig mest fornuftig. Særlig en stat som er styrtrik, bør kunne greie seg uten disse midlene inntil rettsapparatet eventuelt avgjør hvem som er berettiget til midlene. Det at staten har slike saker, er ikke uvanlig. Vi har derfor hele tiden hatt denne holdningen. Jeg sy­ nes det er trist at man ikke kan få flertall for en full løs­ ning på det omstridte støttebeløpet. Jeg vet ikke hva som ligger til grunn for forslaget fra regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Det inneholder jo ikke noe nytt. Næringsministeren har alltid rett til å fore­ ta en revurdering av et regelverk. Det skal ikke noe stor­ tingsvedtak til. Men hvis dette er en form der man har inngått en avtale om at et visst beløp for visse bygge­ nummer skal utbetales, er det i hvert fall et steg i riktig retning, som vi hilser velkommen. Jeg vil anbefale Fremskrittspartiets gruppe også å stem­ me for det forslaget, og for forslaget fra Morten Lund. En tvist mellom to parter egner seg ikke for politianmeldelse, men for en sivilrettslig løsning i rettsapparatet. Presidenten: Carl I. Hagen har tatt opp det forslaget han refererte til. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF): Det var representanten Åslaug Haga sitt innlegg som fekk meg til å be om ordet igjen. Eg vil berre gjenta følgjande: Det er faktisk feil å framstilla det som er gjort, som eit kutt i bistanden. Det er lagt inn 118 mill. kr i friske midlar. Eg sa òg i mitt inn­ legg at det som har vore gjort tidlegare i revidert budsjett, er at ein har flytta midlar internt innanfor bistandsbud­ sjettet -- frå ordinære bistandsmidlar til ODA­godkjende flyktningutgifter. I denne saka er det lagt inn 118 mill. kr netto i friske midlar. Eg vil vidare seia at i Sem­erklæringa har dei partia som er med i Samarbeidsregjeringa, forplikta seg til å trappa opp bistanden. Eg vil òg leggja til at Kristeleg Folkeparti tidlegare har hatt eit regjeringssamarbeid der Senterpartiet har vore med. No er Høgre med, og bi­ standsbudsjettet som me no har fått gjennomslag for, er høgare enn det var då me samarbeidde med Senterpartiet. Øystein Djupedal (SV): I forståelse med de øvrige forslagsstillerne skal forslag nr. 11 og forslag nr. 22 trek­ kes. 21. juni -- 1) Revidert nasjonalbudsj. 2002 2) Tilleggsbev. mv. i statsbudsj. medregnet folketrygden 2002 3) Forslag fra repr. Siv Jensen og Nesvik om skattelettelse ved tegning av priv. behandl.forsikring 4) Statsrekneskapen medrekna folketrygda 2001 2002 3590 Så til Fosen Mekaniske Verksteder -- bare noen få ord: Fra SVs side har vi vært opptatt av å prøve å finne en løs­ ning for Fosen i den vanskelige situasjonen de nå har kommet i. Det eksisterer tre forslag. Vi var i utgangs­ punktet innstilt på at vi skulle støtte flertallsforslaget om disse 77 mill. kr -- et forslag som Fremskrittspartiet nå har lagt inn i salen. Men siden det nå så vidt jeg forstår, er en slags enighet mellom Næringsdepartementet, Ar­ beiderpartiet og regjeringspartiene, ønsker SV å gi sin til­ slutning til forslag nr. 79. Forslaget er i sin form litt vanskelig å forstå, men jeg forstår av media hvordan det tolkes. Jeg forstår også at næringsministeren har tilkjennegitt at han ønsker å se på en del av forhistorien med nye øyne, som gjør at Fosen Mekaniske åpenbart vil få utbetalt om ikke alle disse pengene, så i hvert fall en del av dem, helt uavhengig av den rettstvist som ellers måtte foreligge. Dette er jo en sak som vil gå helt uavhengig av det Stortinget gjør. Vi vil ikke støtte forslaget fra Senterpartiet der man ber Regjeringen om å trekke anmeldelsen. At saken aldri burde ha vært anmeldt, er en historie for seg. Men jeg mener at litt ryddighet må det tross alt finnes i politikken. Dette får være en avgjørelse som statsråden eventuelt får ta uten Stortingets innblanding. Vi ønsker å støtte forslag nr. 79. De to øvrige forsla­ gene som gjelder Fosen, vil vi ikke støtte. Presidenten: Presidenten er glad for at media hjelper oss til å forstå våre forslag, slik at vi kan bestemme oss for hva vi er for, og hva vi er imot. Øystein Djupedal har trukket forslag nr. 11 og forslag nr. 22. Morten Lund (Sp): En konklusjon på denne debatten er at regjeringspartiene er godt fornøyd med at Regjerin­ gen sitter trygt. De har etter min mening ingen grunn til å være for­ nøyd med resultatet i forhold til de tjenestene folk skal ha. Det blir mindre penger til skole og eldre enn det som er lovet, og det liker ikke folk. Sykehusene har mulighet til å behandle flere pasienter, men de får ikke penger nok til det. Folk vil bygge hus, de vil skape jobber. De ønsker hjelp fra Husbanken og SND, men de får ikke den hjel­ pen. Flertallet på Stortinget sier: Dere får gå til andre banker; da blir det ikke noen pressvirkning ved at dere låner penger og gjør det som dere har lyst til. Flytte­ strømmen vil øke. Folk i nord ber om 1 mill. kr for hver som flytter, for de har ikke kjøpere til husene sine. Jeg synes det er rart at situasjonen er slik at hvis vi hadde hatt private skoler og sykehus, så måtte de gjerne ha løst disse oppgavene for oss, for da ble det ikke press i økonomien, da var det ikke noe problem at de ansatte folk og brukte penger. Jeg synes det er noe fundamentalt feil i måten vi diskuterer og tenker på, når det gjelder bruk av statens penger. Penger som bevilges over våre budsjett, er ikke farligere enn andre penger. Så til slutt et annet tema. Det dreier seg om kompen­ sasjon for tjenestemomsen for frivillige organisasjoner. Av merknadene går det fram at alle partier, unntatt regje­ ringspartiene, pålegger Regjeringen å utarbeide en annen og enklere modell for å fordele pengene. Med 1 200 idrettslag og 3 000 kor og korps ville det søknadsbaserte systemet vært totalt umulig og svært kostbart å gjennom­ føre. Organisasjonene har lagt fram sin modell overfor myndighetene, som fordeler pengene via paraplyorgani­ sasjonene. Jeg tror det er den modellen som bør følges. Det står fortsatt ved lag at Stortinget forutsetter at kompensasjon skal dekke fullt ut de økte momsutgiftene som de fikk i fjor. Senterpartiet mener at det på sikt vil være best å la de frivillige organisasjonene få VG­ og Dagbladet­moms -- null moms på inntekter og fullt fra­ drag for utgiftsmomsen. Så litt om Mattilsynet. En enstemmig komite vil ha en egen sak om Mattilsynet. Senterpartiet har ikke konklu­ dert med at det må være et felles tilsyn, men ser at flertal­ let her overkjører Regjeringen. Jeg vil kort få anmerke at økt kontroll alene ikke sikrer god matkvalitet. Måten pri­ mærproduksjon skjer på, er avgjørende. Det forholdet mener jeg må føre til at tilsynet legges under et av pri­ mærnæringsdepartementene, og det må bli Landbruksde­ partementet. Samtidig må det være fornuftig at dagens kontroll om bord i båten og ved ilandføring utføres av dem som har andre kontrolloppgaver med fiskeriene, med andre ord i regi av organer underlagt Fiskerideparte­ mentet. Så håper jeg at laboratoriene kan fortsette som en integrert del av de lokale tilsynene. Statsråd Ansgar Gabrielsen: I dagens debatt har en­ kelte talere vært inne på den såkalte Fosen­saken, og det ligger ikke mindre enn tre forslag på bordet. Jeg skal for så vidt ikke kommentere forslaget fra Morten Lund, men jeg registrerer i hvert fall at ingen i Stortinget -- ingen av Stortingets partier -- har fremmet det forslaget de har snakket om i debatten den siste måneden, om at man ville foreslå at Regjeringen skulle utbetale verftsstøtte også for prosjekter som det etter Regjeringens syn ikke var hjemmelsgrunnlag for å utbetale. I Carl I. Hagens forslag, nr. 78, står det: «Stortinget gir Regjeringen fullmakt til straks å ut­ betale verftsstøtte basert på søknadene for byggenum­ rene 57, 61, 62, 63, 64, 67, 68, 69, 70, 71 og 72 til Fo­ sen Mekaniske Verksteder AS fra «fondet for støtte ved skipskontrakter». Eventuelt krav om tilbakebeta­ ling til staten utstår inntil det foreligger en omforenet enighet med bedriften eller en rettskraftig dom for at det er utbetalt støtte på et grunnlag som ikke samsvarer med regelverket for verftsstøtte.» Til dette er det det å si at Regjeringen har fullmakt til -- eller pålegg om -- å utbetale verftsstøtte til dem som er kvalifisert i forhold til det. Jeg antar at Hagen her tenker på det å utbetale verftsstøtte også til dem som ikke måtte være kvalifisert, men som allikevel fremsetter et slikt krav. Så foreligger det et forslag, nr. 79, som ikke går på hvorvidt man skal utmåle eller ikke utmåle verftsstøtte, men som går på en vurdering av den praksis som er etab­ lert hva gjelder motregning. Det arbeidet vil jeg selvføl­ gelig sette i gang. Jeg kan for så vidt også meddele at jeg 21. juni -- Forslag fra repr. Stoltenberg og Kristin Halvorsen om større åpenhet om lederlønninger 2002 3591 -- fordi jeg har antatt at dette ville få flertall -- allerede har satt dette i gang. Dette arbeidet vil bli gjort så fort det er praktisk mulig. Det vil selvfølgelig bli gjort i nært samar­ beid med både regjeringsadvokat og Justisdepartemen­ tets lovavdeling, og næringsministeren har selvfølgelig under ingen omstendigheter tenkt å gjøre noe som ikke det er hjemmelsgrunnlag for å gjøre. Det betyr at jeg også vil finne det naturlig å konsultere Stortingets eget revisjonsorgan, nemlig Riksrevisjonen, slik at det vi måt­ te komme til på dette området, også er forankret i det som Riksrevisjonen opplever som en farbar vei. Departementet har hele veien hatt det utgangspunkt at alle verft skal behandles likt -- enten de ligger i Midt­ Norge eller på Vestlandet, enten de er eid av en hyggelig dame i Midt­Norge eller av en vestlending, enten det er verft som går godt, eller det er verft som går dårlig. Det prinsippet vil jeg fortsatt legge til grunn, at likebehand­ ling er det altoverskyggende, og at det som får anvendel­ se på ett verft, må også kunne ha anvendelse i de andre sakene. Presidenten: Da er det slått fast at vestlendinger skal behandles likt med andre. Morten Lund har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til ett minutt. Morten Lund (Sp): Det passer bra. Innlegget fra statsråden bekymret meg litt i forhold til de glade overskriftene og meldingene i media i dag der det går fram at disse pengene kan være på plass i løpet av få dager og tidsnok til at det verftet vi snakker om, ikke går konkurs, og at de greier å fullføre den jobben som er der. Det framstilles faktisk slik fra dem som står bedrif­ ten nær, at det er veldig viktig at disse pengene kommer fort på plass. Jeg må få lov til å spørre statsråden: Hva slags tidsper­ spektiv snakker vi om i forhold til å få utbetalt disse pen­ gene? Statsråd Ansgar Gabrielsen: Representanten Lund begynte med å si at han var bekymret, og det er ikke noe nytt. Når det gjelder det tidsforbruket som antas å gå med til denne saken, vil jeg først og fremst presisere følgende: Det ligger en ankesak til behandling der Regjeringen i kongelig resolusjon har bestemt at det er finansministe­ ren som er settestatsråd på grunn av at næringsministeren har politianmeldt Fosen. For meg er det naturlig at den saken har funnet sin løsning før dette arbeidet avsluttes, i den forstand at det tas beslutning. Arbeidet er på gang, og det skal ikke brukes én dag mer enn nødvendig. Men det er heller ikke aktuelt å ta standpunkt én dag før man er sikker på at den beslutnin­ gen som tas, er riktig. Om det er det ene antallet dager eller det andre antallet dager, vil tiden vise, og som sagt: Jeg vil konsultere alle relevante organer for å forankre dette slik at det er rettslig holdbart, slik at ikke Stortinget i neste omgang finner grunn til å kritisere nettopp den bi­ ten. Men vi har ingen grunn til å bruke en uke mer enn nødvendig. Og jeg er fullstendig klar over situasjonen for Fosen -- og jobber under det presset. Men de steinene som skal snus, må snus, og Fosen skal få en absolutt fair behandling også hva gjelder tidsforbruk i forhold til det­ te. Men det må forankres på en skikkelig måte før vi gjør dette, for det er, som det ble sagt, det samme hvilken kas­ se disse pengene ligger i mens vi venter på den rettslige avklaringen. Det er for så vidt et utgangspunkt som kan høres tilforlatelig ut, men det er jo heller ikke uten inter­ esse hvorvidt det er noe i den kassa den dagen man even­ tuelt skal ha pengene tilbake igjen. Jeg antar at Riksrevi­ sjonen vil være interessert i en slik vurdering. Gunhild Øyangen (A): Saken som gjelder Fosen Mekaniske Verksteder, er ganske vanskelig. Arbeider­ partiet har hatt en dialog med Regjeringen over flere da­ ger, og jeg er veldig glad for at det endte opp med et re­ sultat der regjeringspartiene og Arbeiderpartiet fremmet forslag sammen. Jeg vil bare i likhet med representanten Morten Lund understreke at det er veldig viktig at det handles raskt, og jeg er glad for at vi fra formannen i gjeldsnemnda har fått bekreftet at det forslaget som ligger her, vil kunne bety en ganske stor forskjell, ikke minst for situasjonen til de mange underleverandører, som også står i en veldig vanskelig situasjon og mangler kreditt. Jeg vil så sterkt jeg kan, henstille til statsråden at han arbeider raskt og tar en positiv beslutning, til glede for norsk -- midtnorsk -- næringsliv og alle de som venter på denne avgjørelsen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1--4. (Votering, se side 3593 ff) S a k n r . 5 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor­ tingsrepresentantene Jens Stoltenberg og Kristin Halvor­ sen om tiltak for å oppnå større åpenhet og bevissthet om lederlønninger (Innst. S. nr. 247 (2001­2002), jf. Doku­ ment nr. 8:136 (2001­2002)) Svein Flåtten (H) (ordfører for saken): Under finans­ komiteens behandling av Dokument nr. 8:136 om større åpenhet og bevissthet om lederlønninger har ikke komi­ teen kommet frem til noen flertallsinnstilling. På grunn av en debatteknisk inkurie har jeg tidligere i dag faktisk gått gjennom en del av synspunktene i saken. * De ligger for så vidt også i våre merknader. Jeg har nå lyst til å si at det synes å være typisk for denne saken at man er tidlig ute, fordi de argumentene og forslagene som tas opp av forslagsstillerne, Stoltenberg og Halvorsen, er allerede innarbeidet i det mandatet som Evalueringsutvalget -- de som skal gå gjennom den nye regnskapsloven -- har fått. Dette utvalget ble utnevnt av Regjeringen for bare noen dager siden. * Jf. side 3575 21. juni -- Forslag fra repr. Stoltenberg og Kristin Halvorsen om større åpenhet om lederlønninger Trykt 8/7 2002 2002 3592 Jeg vil advare mot at man nå tar hastebeslutninger som kan skade norsk næringsliv ved at man får nye be­ slutninger, nye ting å forholde seg til som ikke er tilstrek­ kelig utredet. Jeg benytter derfor anledningen til sterkt å anbefale det forslag som Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet, forslag nr. 1, og som jeg herved tar opp. Presidenten: Representanten Flåtten har tatt opp det forslag han refererte til. Torstein Rudihagen (A): Leiarlønene har auka for­ midabelt, sett i forhold til løner elles dei siste åra. I perioden 1995--2001 hadde toppleiarar i norske be­ drifter med over 250 tilsette hatt ein auke på 111 pst., medan arbeidstakarar i gjennomsnitt hadde ein lønsauke på 33 pst. Dette er ikkje berre med på å auke forskjellane i Noreg, men det har utvilsamt vore med på å vanskeleg­ gjere lønsoppgjera. Laussleppet av leiarlønene er sam­ funnsmessig uheldig og svekkjer bedriftenes omdømme. Det er ei utvikling som både politikarar frå fleire politis­ ke parti og fargar og arbeidslivets organisasjonar har ut­ trykt stor bekymring for, men som det har vore gjort lite med. Eg må understreke at dette forslaget ikkje er eit forsøk på at staten eller andre utanom verksemda skal bestemme leiarlønene, men det er eit forslag for å få generalforsam­ linga, eigaren, til å få eit meir bevisst forhold til nivået på leiarlønene og dermed påverke til meir nøkterne leiarlø­ ner. For det er alvorleg at lønsavtaler mv. som blir omtal­ te i den offentlege debatten, framstår som heilt ukjende for eigarane og dei tilsette i selskapa. No er det sjølvsagt rett, som saksordføraren sa her tid­ legare i dag, at det i dag er lovreglar, m.a. i rekneskapslo­ va, som pålegg selskap opplysingsplikt om ytingar til lei­ ande tilsette. Men det syner seg i praksis at det er sterkt behov for å forbetre dette, nettopp for å bevisstgjere eiga­ rane. Dette forslaget har konkrete tiltak for ei slik forbet­ ring ved at utgreiinga i årsmeldinga òg bør omfatte ei ori­ entering om selskapets gjeldande haldning til avløning av leiande tilsette og om forventa utvikling i desse yting­ ane i kommande år. Dermed vil årsmeldinga gi framtids­ informasjon som kan vere eigna til å vekkje generalfor­ samlinga si merksemd. Det blir gjenstand for diskusjon, og det kan på denne måten verke disiplinerande. For børsnoterte selskap bør det bli skjerpa opplysings­ krav i årsmeldinga, og ein bør i tillegg krevje oppdaterte opplysingar i kvartalsrapportane. Her har eg eit avisutklipp frå Aftenposten frå rett etter at forslaget frå Halvorsen og Stoltenberg vart fremma. Overskrifta er eit sitat frå Bondevik om at dette er eit «lite radikalt forslag». I artikkelen står det: «Statsminister Bondevik er enig i at «en god del lønninger er preget av en grådighetskultur». På sin må­ nedlige pressekonferanse i går uttrykte han «sympati med intensjonene» i forslaget, men virket nærmest litt skuffet over at Ap. og SV ikke hadde gått enda len­ ger.» Ein ønskjer meir radikale forslag. Da må eg seie meg nokså forundra over at regjeringspartia ikkje kan vere med på dette forslaget. Dei fremjar i alle fall ikkje noko meir radikalt, men dei vil altså gjere dette til eit element i det vide og store arbeidet med evaluering og revidering av rekneskapslova. Det betyr at dette vil bli skove langt fram og fort bli eit underordna element i arbeidet. Det er verdt å gjere merksam på at sist rekneskapslova blei revi­ dert, tok arbeidet fem år. Nei, om ein verkeleg meiner at det er behov for at ei­ garane blir meir bevisste på spørsmålet om fastsetjing av leiarløn i eiga bedrift, må ein sanneleg vere med på desse tiltaka og ikkje berre dytte det inn i eit evalueringsutval. Det vil ikkje vere ein ny praksis å endre rekneskapslo­ va etter vanlege prosedyrer, sjølv om lova skal til ei stør­ re revidering. Det blei gjort i perioden 1990--1995, og etter det har rekneskapslova elles vore revidert på fleire punkt. Framstegspartiet uttrykkjer i sin merknad at det må vere opp til leiarar og aksjonærar i private selskap korleis dei vil løne sine leiarar. Ja, for all del, det er eg einig i -- det er heller ikkje noko i forslaget her om noko anna enn det. Men når vi vil auke eigaren si bevisstheit om leiarlø­ ner som eit verkemiddel for meir disiplinerte løner, må det gjelde både for private og offentlege bedrifter. Det blir underleg dersom tiltaka berre skal rettast mot statle­ ge verksemder, slik Framstegspartiet foreslår. Siv Jensen (FrP) (komiteens leder): Fremskrittspar­ tiet har uttrykt sympati for tanken bak forslaget fra Ar­ beiderpartiet og SV, om mer åpenhet om lederlønninger, og det har vi fortsatt. Vår skepsis ligger i den konkrete forslagsutformingen fra forslagsstillerne om allerede nå å gjøre endringer i både regnskapslov og børsforskrifter. Derfor har vi utfor­ met forslaget slik det ligger fra vår side i innstillingen. Formuleringen er noe mer rund, og man ber faktisk Re­ gjeringen foreta en vurdering av diverse tiltak som kan bidra til åpenhet og mer edruelig utvikling av lederløn­ ninger. Derfor er det underlig at Arbeiderpartiet og SV, når de ikke skaper flertall for sitt forslag, ikke subsidiært stem­ mer for Fremskrittspartiets forslag, som tross alt peker mer i retning av det som er intensjonen i forslaget fra Ar­ beiderpartiet og SV. Da kan man jo undre seg over hva som er ambisjonene til de to partiene. Er det først og fremst å foreta en markering? Det synes jeg i så fall er rart, når man fremmer et forslag, for ambisjonen burde jo være å få til et flertall for det som er den ønskelige mål­ oppnåelse. Det bidrar Arbeiderpartiet og SV til at ikke skjer. Derfor vil Fremskrittspartiet subsidiært støtte for­ slaget fra regjeringspartiene, nettopp fordi finansministe­ ren har varslet at de forslag som ligger fra forslagsstiller­ ne, vil bli vurdert i forbindelse med gjennomgangen av regnskapsloven. Jeg tar derfor opp Fremskrittspartiets forslag, som står i innstillingen. Presidenten: Siv Jensen har tatt opp det forslag hun refererte til. Forhandlinger i Stortinget nr. 242 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 S 2001--2002 2002 3593 Øystein Djupedal (SV): La meg bare kort si at jeg er helt enig i det innlegget representanten Rudihagen hadde som begrunnelse for forslaget. Jeg skal derfor ikke gå i detalj om det. Det som er bakgrunnen for dette, er jo den evige de­ batten vi har i det norske samfunn om lederlønninger. Det er gjort utallige forsøk fra både NHO og også fra mange andre instanser i det norske samfunn for å få lede­ re til å vise noe større måtehold og noe mindre griskhet enn det de faktisk gjør. Det er stadig vekk avsløringer som kommer overraskende faktisk både på aksjonærer og på ansatte i bedrifter, om hvilke vilkår enkelte har blitt tilbudt. Vi tror at åpenhet rundt dette i enhver henseende er av det gode. Den tilnærming vi har valgt i dette forsla­ get, er etter SVs og Arbeiderpartiets mening viktig og klok. Vi er nok noe overrasket over at det ikke har vært mulig å samle flertall om det vi oppfatter som et relativt harmløst forslag. Det er harmløst i den forstand at åpen­ het om dette i seg selv vil virke dempende. Avsløringene er jo bestandig ganske pinlige for dem det angår. Det er enkelte som ikke har magemål, og derfor må de hjelpes litt for å få det magemålet. Det er egentlig det som ligger i dette forslaget. Utover dette har jeg ingen kommentarer. Rudihagen har også gjort rede for også SVs standpunkt i dette spørs­ målet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 3630) S a k n r . 6 Forslag fra stortingsrepresentant Ranveig Frøiland på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet oversendt fra Odelstingets møte 4. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 47): «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om reg­ ler som gir offentligheten innsyn i verdipapirregistre.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3630) S a k n r . 7 Forslag fra stortingsrepresentant Ranveig Frøiland på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 4. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 57): «Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som kan gi en ytterligere styrking av grunnfondsbevisene som egen­ kapitalinstrument for ikke omdannede sparebanker.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 3630) Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte presidenten: Da er vi klare til å votere over sakene på dagens kart. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 2 (2001­2002) -- Revidert nasjonalbud­ sjett -- vedlegges protokollen. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Til sak nr. 2 er det satt fram i alt 82 for­ slag. Det er -- forslagene nr. 1--3, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senter­ partiet og Kystpartiet -- forslag nr. 4, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Ar­ beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet -- forslagene nr. 5--8, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kyst­ partiet -- forslagene nr. 9 og 10, fra Hill­Marta Solberg på veg­ ne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti -- presidenten gjør oppmerksom på at disse to forslage­ ne ligger under foregående fraksjon på s. 266 i inn­ stillingen, og det er altså feil -- forslag nr. 12, fra Hill­Marta Solberg på vegne av Ar­ beiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 13--16, fra Hill­Marta Solberg på veg­ ne av Arbeiderpartiet -- forslagene nr. 17--21 og 23, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 24 og 25, fra Øystein Djupedal på veg­ ne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet -- forslagene nr. 26--29, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 30--33, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet -- forslagene nr. 34--39, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 40--54, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti -- forslagene nr. 55--59, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet og Kystpartiet -- forslagene nr. 60--68 og forslag nr. 80, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet -- forslagene nr. 69--74, fra Karl­Anton Swensen på vegne av Kystpartiet -- forslag nr. 75, fra Øystein Djupedal på vegne av Ar­ beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­ streparti -- forslag nr. 76, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 242 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3594 -- forslag nr. 77, fra Siv Jensen på vegne av finansko­ miteen -- presidenten gjør oppmerksom på at dette forslaget foreligger omdelt i en endret utgave -- forslag nr. 78, fra Carl I. Hagen på vegne av Frem­ skrittspartiet -- forslag nr. 79, fra Torstein Rudihagen på vegne av Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 81, fra Morten Lund på vegne av Senter­ partiet -- forslag nr. 82, fra Siv Jensen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre Forslag nr, 11, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, og forslag nr. 22, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, er trukket. Forslagene nr. 1--74 er inntatt i innstillingen, mens de øvrige forslag er omdelt i salen. Vi går fram som vanlig med å ta opp forslagene fra de minste fraksjonene først. Vi starter med forslagene som er framsatt av Kystpartiet. Men før vi kan ta dem opp til votering, vil presidenten gjøre oppmerksom på noen ret­ telser. Det gjelder forslagene nr. 69 og 71. I forslag nr. 69, kap.5700 post 72 Arbeidsgiveravgift, står det «nedsettes med 59 000 000», men det skal stå «forhøyes med 422 000 000». I forslag nr. 71 er det falt ut noen ord. Det skal stå: «1. Bøyelastere tas inn i refusjonsstøtteordningen med en refusjonssats på 20 pst. 2. Norske ferger i internasjonal trafikk tas inn i re­ fusjonsstøtteordningen med en refusjonssats på 20 pst.» Det voteres da over forslagene nr. 69--74, fra Kystpar­ tiet. Forslag nr. 69 -- med den nevnte rettelse -- lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer: Forslag nr. 70 lyder: «Stortinget ber Regjeringen å utrede saken om Mat­ tilsynet spesielt med hensyn til økonomi, laboratorie­ organisering og relasjoner til folkehelse/kommunenes miljørettede helsevern.» Forslag nr. 71 -- med den nevnte rettelse -- lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til en refusjonsstøtteordning for sjøfolk som, med virkning fra 1. juli 2002 omfatter: 1. Bøyelastere tas inn i refusjonsstøtteordningen med en refusjonssats på 20 pst. 2. Norske ferger i internasjonal trafikk tas inn i refusjonsstøtteordningen med en refusjonssats på 20 pst. Stortinget ber Regjeringen utrede og komme tilba­ ke med forslag om at satsen for refusjonsstøtte heves fra 12 til 20 pst., og at denne økningen også gis virk­ ning fra 1. juli 2002.» Forslag nr. 72 lyder «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med støtteordninger for å sikre at skipsverftsin­ dustriens konkurransedyktighet skal gjeninnføres i Kap. Post Formål: Kroner 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................................... 99 000 000 fra kr 249 300 000 til kr 348 300 000 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, kan overføres, overslagsbevilg­ ning, forhøyes med .................................................................................................. 39 000 000 fra kr 120 000 000 til kr 159 000 000 1062 Kystverket (jf. kap. 4062) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 27 790 000 fra kr 693 320 000 til kr 721 110 000 34 prosjektering av Stadt skipstunnel, kan overføres, kan benyttes under post 30, bevilges med ............................................................................................................ 5 000 000 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 21 Betaling for statsoppdraget, forhøyes med .............................................................. 28 000 000 fra kr 337 897 000 til kr 365 897 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap 4820 og 4829) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 2 000 000 fra kr 209 000 000 til 211 000 000 5501 Skatter på formue og inntekt: 70 Toppskatt mv., nedsettes med .................................................................................. 193 000 000 fra kr 20 002 000 000 til kr 19 809 000 000 72 Fellesskatt, nedsettes med ....................................................................................... 209 000 000 fra kr 105 960 000 000 til kr 105 751 000 000 5700 Folketrygdens inntekter: 72 Arbeidsgiveravgift, forhøyes med ........................................................................... 422 000 000 fra kr 78 629 000 000 til kr 79 051 000 000» 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3595 Norge fra samme dato og i samme omfang som slike ordninger eventuelt gjeninnføres i EU­området.» Forslag nr. 73 lyder: «I Stortingets budsjettvedtak av 28. november 2001 om CO 2 ­avgift på mineraliske produkter gjøres føl­ gende endring: § 2 nr. 1 bokstav c oppheves. § 3 nr. 2 ny bokstav f skal lyde: f. Godstransport i innenriks sjøfart.» Forslag nr. 74 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2003 bidra til finansieringen av Pite­ samisk Senter i Beiarn.» V o t e r i n g : Forslagene fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bi­ falt. Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 60--68, fra Senterpartiet. Forslag nr. 60 lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål: Kroner 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter 74 Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med ............................................................... 2 000 000 fra kr 54 971 000 til kr 56 971 000 550 Lokal næringsutvikling 61 (NY) Tilskudd til kommunale næringsfond, bevilges med ..................................... 50 000 000 63 Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, forhøyes med ........................................ 30 000 000 fra kr 20 000 000 til kr 50 000 000 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling 71 Næringshager, forhøyes med .................................................................................. 27 000 000 fra kr 23 000 000 til 50 000 000 580 Bostøtte 70 Bostøtte, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................................... 50 000 000 fra kr 1 757 000 000 til kr 1 807 000 000 581 Bolig­ og bomiljøtiltak: 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring ogutleieboliger, kanoverføres, forhøyes med 125 000 000 fra kr 646 000 000 til kr 771 000 000 670 Tiltak for eldre 70 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner m.m., forhøyes med ............................ 3 000 000 fra kr 6 000 000 til kr 9 000 000 673 Tiltak for funksjonshemmede 75 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner, forhøyes med ............................ 5 000 000 fra kr 89 900 000 til kr 94 900 000 674 Handlingsplan for funksjonshemmede 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede, forhøyes med ............................... 5 000 000 fra kr 45 600 000 til kr 50 600 000 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede 71 Tilskudd til frivillighetssentraler, forhøyes med ..................................................... 7 000 000 fra kr 54 450 000 til kr 61 450 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres, forhøyes med .......... 50 000 000 fra kr 1 062 000 000 til kr 1 112 000 000 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres, forhøyes med .............. 50 000 000 fra kr 1 028 800 000 til kr 1 078 800 000 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 4 000 000 fra kr 49 452 000 til kr 53 452 000 30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres, forhøyes med .............. 1 400 000 fra kr 4 791 000 til kr 6 191 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .................................................................... 3 000 000 fra kr 32 305 000 til kr 29 305 000 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3596 Forslag nr. 61 lyder: «Stortinget forutsetter at nødvendige midler til vi­ dere prosjektering og arkitektkonkurranse for Høgsko­ len i Bergen blir lagt inn i statsbudsjettet 2003.» Forslag nr. 62 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 med forslag til endringer, slik at rentemarginen i Statens lå­ nekasse for utdanning kan reduseres med 0,5 prosent­ poeng.» Forslag nr. 63 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram en skisse over framdriften og kostnadene ved prosjektering og bygging av Follo sykehus i forbindelse med statsbud­ sjettet for 2003.» Forslag nr. 64 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram spørsmålet om ny organisering av Mattilsynet som en egen sak for Stortinget høsten 2002.» Forslag nr. 65 lyder: «I Stortingets vedtak 28. november 2001 om særav­ gifter for budsjetterminen 2002 gjøres følgende end­ ring for tobakksavgift: Nr. 2. Avgift på tobakksvarer § 1 første ledd bok­ stav c skal lyde: c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i for­ brukerpakning: kr 1,665 pr. gram av pakningens nettovekt.» Forslag nr. 66 lyder: «I Stortingets vedtak 28. november 2001 om særav­ gifter for budsjetterminen 2002 gjøres følgende end­ ring: Nr. 10. Avgift på sjokolade­ og sukkervarer § 1 første ledd første punktum skal lyde: Fra 1. juli 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas­ sen på sjokolade­ og sukkervarer med kr 16,63 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.» Forslag nr. 67 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 foreslå relevante tiltak som kan styrke veksthusnæringens konkurranseevne i for­ hold til våre viktigste konkurrenter som Nederland og Danmark. Herunder bes Regjeringen vurdere tiltak som stimulerer bruk av mer miljøvennlige energikil­ der.» Forslag nr. 68 lyder: «Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg for å utrede tiltak for reell likestilling av kvinner og menn i arbeidslivet.» V o t e r i n g : Forslagene fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bifalt. 1734 Heimevernet (jf. kap. 4734) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 40 000 000 fra kr 794 842 000 til kr 834 842 000 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 47609) 45 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, kan nyttes under kap. 1760 postene 1 og 44, nedsettes med .......................................................................................................... 40 000 000 fra kr 1 819 748 000 til kr 1 779 748 000 2309 Tilfeldige utgifter: 1 Driftsutgifter 5 Driftskutt, nedsettes med ......................................................................................... 48 000 000 2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) 72 (NY) Tilskudd til dekning av tap på risikolån, bevilges med .................................. 72 970 000 2541 Dagpenger: 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ..................................................... 175 000 000 fra kr 7 011 000 000 til kr 6 836 000 000 2600 Trygdeetaten: 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ...................................................................... 97 500 000 fra kr 29 900 000 til kr 127 400 000 5501 Skatter på formue og inntekt 72 Fellesskatt, forhøyes med ........................................................................................ 68 000 000 fra kr 105 960 000 000 til kr 106 028 000 000 5531 Avgift på tobakksvarer 70 Avgift, forhøyes med ............................................................................................... 275 000 000 fra kr 7 501 000 000 til kr 7 776 000 000 5555 Sjokolade­ og sukkeravgift 70 Avgift, forhøyes med ............................................................................................... 50 000 000 fra kr 835 000 000 til kr 885 000 000» Kap. Post Formål: Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3597 Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 55--59, fra Senterpartiet og Kystpartiet: Forslag nr. 55 lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål: Kroner 100 Utenriksdepartementet 71 Diverse tilskudd, forhøyes med .............................................................................. 4 000 000 fra kr 30 320 000 til kr 34 320 000 278 Norges landbrukshøgskole 50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 37 621 000 fra kr 339 471 000 til kr 377 092 000 340 Kirkelig administrasjon 72 Tilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene, forhøyes med ............................... 12 300 000 fra kr 100 000 000 til kr 112 300 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 2 (NY) Dekking av kommunenes behov for bufferoppbygging, bevilges med ........................................................................................................... 1 520 000 000 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 2 969 000 000 fra kr 32 330 072 000 til 35 299 072 000 67 (Ny) Kompensasjon til kraftverkskommunene, bevilges med ................................ 25 000 000 572 Rammetilskudd for fylkeskommuner (jf. kap. 3572) 2 (NY) Dekking av fylkeskommunenes behov for bufferoppbygging, bevilges med ............................................................................ 380 000 000 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 838 000 000 fra kr 12 494 610 000 til kr 13 332 610 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, forhøyes med ....................... 200 000 000 fra kr 1 124 900 000 til 1 324 900 000 573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten 60 Tilskudd til sletting av I gjeld mv., forhøyes med .................................................. 3 832 000 000 fra kr 15 645 600 000 til kr 19 477 600 000 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere mv. 70 Tilskudd, økes med ................................................................................................. 600 000 fra kr 39 200 000 til kr 39 800 000 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 2 500 000 fra kr 256 200 000 til kr 258 700 000 711 Statens rettstoksikologiske institutt (jf. kap. 3711) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 4 000 000 fra kr 47 100 000 til kr 51 100 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320): 30 Gang og sykkelveger 1 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 72 .......... 5 057 891 000 2 Gang og sykkelveger ........................................................................................... 100 000 000 Sum ......................................................................................................................... 5 157 891 000 31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyesmed ....................... 250 000 000 fra kr 146 600 000 til kr 396 600 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres, for­ høyes med ............................................................................................................... 5 000 000 fra kr 36 500 000 til kr 41 500 000 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591): 70 Arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, nedsettes med ............................................. 13 080 000 fra kr 1 184 558 000 til kr 1 171 478 000 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 5 000 000 fra kr 3 088 100 000 til kr 3 093 100 000 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3598 Forslag nr. 56 lyder: «Fra 1. juli 2002 gjøres følgende endring i tolltarif­ fen: Tollsatsen settes til 0 på de varenumrene i tolltarif­ fen som er angitt i vedlegg 2 til St.prp. nr. 63 (2001­ 2002), unntatt varegruppe 56.08 som blant annet om­ fatter fiskenett.» Forslag nr. 57 lyder: «Stortinget ber Regjeringen igangsette arbeidet med nettbasert kunnskapsportal i 2002 i tråd med Stor­ tingets vedtak i Innst. S. nr. 77 (2001­2002).» Forslag nr. 58 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at ord­ ningen med skattefritak for gaver til frivillige organi­ sasjoner omfatter alle allmennyttige og ikke­kommer­ sielle organisasjoner, og at også gaver som går direkte til et lokallag skal gi rett til fradrag.» Forslag nr. 59 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om de samfunnsøkonomiske gevinster av tiltak som bidrar til at våre arbeidskraftreserver blir ut­ nyttet bedre enn i dag innafor de grenser som settes av dagens lovverk.» V o t e r i n g : Forslagene fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 7 stemmer ikke bifalt. Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 52--54, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 52 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en tiltaksplan for utjevning av lønnsforskjeller mellom kvinner og menn i Norge for å følge opp Stortingets vedtak i sak nr. 1, møte 31. januar 2002, vedtaksnr. 177.» Forslag nr. 53 lyder: «Stortinget ber Regjeringen iverksette tiltak som sikrer at de økonomiske og sosiale forskjellene skal være mindre ved utgangen av denne stortingsperioden enn de var ved periodens begynnelse.» Forslag nr. 54 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurde­ ring av utviklingen av økonomiske og sosiale forskjel­ ler i Norge i de årlige budsjetter.» Senterpartiet har varslet at de ønsker å støtte disse for­ slagene. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................ 276 800 000 fra kr 4 679 800 000 til kr 4 403 000 000 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 2 000 000 000 fra kr 11 267 000 000 til kr 13 267 000 000 2415 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak 74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor, bevilges med .................................... 30 000 000 2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) 91 Lån til risikolåneordningen, økes med .................................................................... 500 000 000 fra kr 5 400 000 000 til kr 5 900 000 000 2426 SIVA 90 Lån til SIVA, økes med ........................................................................................... 130 000 000 fra kr 870 000 000 til kr 1 000 000 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) 30 Investeringer, nedsettes med ................................................................................... 1 564 000 000 fra kr 15 300 000 000 til kr 13 736 000 000 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 32 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med .............................................. 13 000 000 fra kr 78 944 000 til kr 91 944 000 49 Kjøp av eiendommer, kan overføres, nedsettes med ............................................... 110 000 000 fra kr 99 921 000 til kr ­10 079 000 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, forhøyes med ................. 320 000 000 fra kr 22 082 500 000 til kr 22 402 500 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., økes med ............................................................... 80 000 000» Kap. Post Formål: Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3599 V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.27.23) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 40--51, fra Sosialistisk Venstreparti: Forslag nr. 40 lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål: Kroner 153 Regionbevilgning for Midtøsten 70 Helse og utdanning mv., kan overføres, forhøyes med ........................................... 25 000 000 fra kr 37 000 000 til kr 62 000 000 72 Økonomisk utvikling og handel, kan overføres, forhøyes med .............................. 25 000 000 fra kr 17 000 000 til kr 42 000 000 164 Fred, forsoning og demokrati: 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres, forhøyes med .......................... 9 000 000 fra kr 223 000 000 til kr 232 000 000 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med .................... 80 000 000 fra kr 192 453 000 til kr 272 453 000 410 Herreds­ og byrettene (jf. kap. 3410): 1 Drifitsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 1 162 000 fra kr 945 378 000 til kr 946 540 000 430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 27 000 000 fra kr 1 455 261 000 til kr 1 482 261 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 5 000 000 fra kr 44 098 000 til kr 49 098 000 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .............................. 92 132 000 fra kr 5 332 558 000 til kr 5 424 690 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 8 850 000 fra kr 53 913 000 til kr 62 763 000 470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470) 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak, forhøyes med ............................................... 4 000 000 fra kr 17 643 000 til kr 21 643 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571): 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 2 250 000 000 fra kr 32 330 072 000 til kr 34 580 072 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572): 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 155 900 000 fra kr 12 494 610 000 til kr 12 650 510 000 573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten: 60 Tilskudd til sletting av gjeld mv., forhøyes med ..................................................... 3 932 000 000 fra kr 15 645 600 000 til kr 19 577 600 000 580 Bostøtte: 70 Bostøtte, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................................... 100 000 000 fra kr 1 757 000 000 til kr 1 857 000 000 581 Bolig­ og bomiljøtiltak: 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres, forhøyes med 275 000 000 fra kr 646 000 000 til kr 921 000 000 673 Tiltak for funksjonshemmede 62 Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede, kan overføres, forhøyes med 50 000 000 fra kr 31 800 000 til kr 81 800 000 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt: 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 9 200 000 fra kr 256 200 000 til kr 265 400 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3600 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres, forhøyes med .......... 10 000 000 fra kr 1 062 000 000 til kr 1 072 000 000 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse: 75 Tilskudd til styrking av psykisk helsevern, kan overføres, forhøyes med ............... 40 000 000 fra kr 1 028 800 000 til kr 1 068 800 000 840 Krisetiltak 70 Tilskudd til voldsforebyggende tiltak mv., forhøyes med ....................................... 1 000 000 fra kr 1 200 000 til kr 2 200 000 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd, kan nyttes under kap. 856 post 60, overslagsbevilgning, nedsettes med . 580 000 000 fra kr 2 612 914 000 til kr 2 032 914 000 846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.: 70 Tilskudd, forhøyes med ........................................................................................... 500 000 fra kr 3 860 000 til kr 4 360 000 73 (NY) Voldforebygging, enslige mindreårige asylsøkere, bevilges med .................. 1 000 000 854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet 71 Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50, forhøyes med ..... 22 470 000 fra kr 28 946 000 til kr 51 416 000 857 Barne­ og ungdomstiltak: 71 Utviklingsarbeid, kan nyttes under post 50, forhøyes med ..................................... 3 530 000 fra kr 3 866 000 til kr 7 396 000 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med .......................... 12 000 000 fra kr 18 539 000 til kr 30 539 000 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap 4300) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 5 000 000 fra kr 88 100 000 til kr 83 100 000 1330 Særskilte transporttiltak 60 (NY) Kollektivtrafikk i de fire største byene, bevilges med .................................... 100 000 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med ....... 50 000 000 fra kr 1 288 300 000 til kr 1 338 300 000 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 73 Tilskudd til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennlig produksjon og forbruk og lokal agenda 21, kan overføres, forhøyes med ................................. 3 000 000 fra kr 38 425 000 til kr 41 425 000 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) 60 Kommunal overvåking og kartlegging av biologisk mangfold, kan overføres, forhøyes med ........................................................................................................... 1 500 000 fra kr 6 000 000 til kr 7 500 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427): 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ..................................................................... 4 500 000 fra kr 32 305 000 til kr 27 805 000 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres, for­ høyes med ................................................................................................................ 2 000 000 fra kr 36 500 000 til kr 38 500 000 78 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres, for­ høyes med ................................................................................................................ 500 000 fra kr 5 300 000 til kr 5 800 000 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 33 480 000 fra kr 728 465 000 til kr 761 945 000 1560 Pristilskudd 70 Til regulering av forbrukerprisene, forhøyes med ................................................... 31 000 000 fra kr 25 000 000 til kr 56 000 000 Kap. Post Formål: Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3601 1580 Bygg utenfor husleieordningen 32 Prosjektering av bygg, kan overføres, nedsettes med ............................................. 1 000 000 fra kr 116 274 000 til kr 115 274 000 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) 70 Arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, nedsettes med .............................................. 28 080 000 fra kr 1 184 558 000 til kr 1 156 478 000 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede 70 Arbeidsmarkedstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under kap. 1591 post 70, forhøyes med ........................................................................................................... 10 523 000 fra kr 2 660 246 000 til kr 2 670 769 000 1731 Hæren (jf. kap. 4731) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 57 000 000 fra kr 4 461 933 000 til kr 4 404 933 000 1732 Sjøforsvaret (jf. kap. 4732) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 36 000 000 fra kr 2 742 079 000 til kr 2 706 079 000 1733 Luftforsvaret (jf. kap. 4733) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 95 000 000 fra kr 3 946 976 000 til kr 3 851 976 000 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ............... 475 000 000 fra kr 6 896 846 000 til kr 6 421 846 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 1 500 000 fra kr 66 800 000 til kr 68 300 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 50 Overføring til energifondet, forhøyes med ............................................................. 17 700 000 fra kr 279 000 000 til kr 296 700 000 74 Naturgass, kan overføres, forhøyes med ................................................................. 1 000 000 fra kr 30 000 000 til kr 31 000 000 2309 Tilfeldige utgifter: 1 Driftsutgifter 7 Generelt kutt, nedsettes med ................................................................................... 150 000 000 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................ 279 800 000 fra kr 4 679 800 000 til kr 4 400 000 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) 30 Investeringer, nedsettes med ................................................................................... 1 768 000 000 fra kr 15 300 000 000 til kr 13 532 000 000 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 32 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med .............................................. 23 000 000 fra kr 78 944 000 til kr 101 944 000 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger 73 Adopsjonspenger m.v., overslagsbevilgning, forhøyes med ................................... 9 000 000 fra kr 106 000 000 til kr 115 000 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med ......................................................... 30 000 000 fra kr 682 000 000 til kr 712 000 000 2750 Syketransport mv. 77 Syketransport, nedsettes med .................................................................................. 80 000 000 fra kr 1 467 000 000 til kr 1 387 000 000 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv. 70 Avgift, forhøyes med .............................................................................................. 2 665 000 000 fra kr 130 535 000 000 til kr 133 200 000 000 Kap. Post Formål: Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3602 Forslag nr. 41 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at bruk av ODA­godkjente midler på innenlandsk oppfølging av flyktninger fases ut over en periode på maksimalt tre år.» Forslag nr. 42 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å gjenopprette egen tilskuddsordning til opplæringskontorer og opplæ­ ringsringer, under lærlingeordningen.» Forslag nr. 43 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med forslag om å innføre skole­ og studentrabatt på 50 pst. fra 1. august 2002.» Forslag nr. 44 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede hvilken be­ tydning bygging av en tørrdokk i Harstad vil ha i forhold til Forsvarets behov når det gjelder kyst­ vern, og komme tilbake til Stortinget med en slik vurdering i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.» Forslag nr. 45 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en utredning om ett mattilsyn. Laboratorietjenestene skal ikke konkurranseutsettes og tilsynet plasseres under Helsedepartementet.» Forslag nr. 46 lyder: «Stortinget ber Regjeringen pålegge Forsvaret å ef­ fektivisere tilsvarende en samlet innsparing på 150 mill. kroner for 2002. Regjeringen gis fullmakt til å fordele innsparingen på de ulike kostnadskapitlene in­ nenfor Forsvaret.» Forslag nr. 47 lyder: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å styrke husleievernet til beboere i kommunal­ og tryg­ deboliger.» Forslag nr. 48 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om at oppgjør for syke­ transport flyttes fra Rikstrygdeverket til helseforetake­ ne.» Forslag nr. 49 lyder: «I Stortingets vedtak 28. november 2001 om særav­ gifter til statskassen for budsjetterminen 2002 gjøres følgende endring: Nr. 3. Avgift på motorvogner m.v. avsnitt V. Avgift på bensin § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. juli 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas­ sen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. li­ ter: a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/ l: kr 4,85 b) for blyfri bensin: kr 4,00 » Forslag nr. 50 lyder: «I Stortingets vedtak 28. november 2001 om særav­ gifter til statskassen for budsjetterminen 2002 gjøres følgende endring: Nr. 3. Avgift på motorvogner m.v. avsnitt VI. Av­ gift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (auto­ dieselavgift) § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. juli 2002 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas­ sen med kr 3,26 pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mineralolje til fremdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller min­ dre, betales avgift med kr 2,91 pr. liter.» Forslag nr. 51 lyder: «Stortinget ber Regjeringen prioritere veiprosjektet E12 Raudvatnet­Riksgrensen slik at det kan gjennom­ føres i perioden 2003/2004.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot 14 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.27.48) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 34--39, fra Fremskrittspartiet: Forslag nr. 34 lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer: 5536 Avgift på motorvogner m.m. 76 Avgift på bensin, forhøyes med ............................................................................... 150 000 000 fra kr 8 772 000 000 til kr 8 922 000 000 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), forhøyes med ............................................................................................................ 75 000 000 fra kr 3 930 000 000 til kr 4 005 000 000 5656 Aksjer i selskaper under Nærings­ og handelsdepartementets forvaltning (jf. kap. 950) 80 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................. 1 044 500 000 fra kr 5 186 500 000 til kr 6 231 000 000 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje­ og energidepartementet 80 Utbytte, Statnett SF, forhøyes med .......................................................................... 90 000 000 fra kr 80 000 000 til kr 170 000 000» Kap. Post Formål: Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3603 Kap. Post Formål: Kroner 234 Tilskudd lærebedrifter 70 (NY) Tilskudd til lærebedrifter, bevilges med ........................................................ 87 600 000 274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274) 50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 158 877 000 fra kr 1 805 542 000 til kr 1 964 419 000 282 Privat høgskoleutdanning 70 Tilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 11 100 000 fra kr 436 021 000 til kr 447 121 000 335 Pressestøtte 71 Produksjonstilskudd, nedsettes med ....................................................................... 100 000 000 fra kr 234 500 000 til kr 134 500 000 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .............................. 152 132 000 fra kr 5 332 558 000 til kr 5 484 690 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521): 60 Integreringstilskudd, kan overføres, forhøyes med ................................................ 20 000 000 fra kr 2 717 175 000 til kr 2 737 175 000 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres, forhøyes med ............................... 39 185 000 fra kr 10 815 000 til kr 50 000 000 75 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet, forhøyes, med ............... 53 000 000 fra kr 27 200 000 til kr 80 200 000 522 Senter mot etnisk diskriminering (jf. kap. 3522) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 1 500 000 fra kr 6 000 000 til kr 7 500 000 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 5 000 000 fra kr 12 494 610 000 til kr 12 499 610 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 5 000 000 fra kr 12 494 610 000 til kr 12 499 610 000 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelbrukere mv.: 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres, nedsettes med ..... 3 000 000 fra kr 129 500 000 til kr 126 500 000 858 Statens ungdoms­ og adopsjonskontor (jf. kap. 3858): 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 700 000 fra kr 14 316 000 til kr 15 016 000 920 Norges forskningsråd: 50 Tilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 30 000 000 fra kr 799 000 000 til kr 829 000 000 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (jf. kap. 4150) 74 Direkte tilskudd, kan overføres, nedsettes med ...................................................... 500 000 000 fra kr 6 873 558 000 til kr 6 373 558 000 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 18 000 000 fra kr 728 465 000 til kr 710 465 000 2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene: 50 Bedrifts­ og næringsutvikling i distriktene, fond, kan nyttes under kap. 551 post 51, nedsettes med .................................................................................................... 200 000 000 fra kr 773 500 000 til kr 573 500 000 2600 Trygdeetaten 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 100 000 000 fra kr 4 353 000 000 til kr 4 253 000 000 2650 Sykepenger: 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, forhøyes med ................ 800 000 000 fra kr 22 082 500 000 til kr 22 882 500 000 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3604 Forslag nr. 35 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om alle sider knyttet til håndteringen av byggeprosjek­ ter innenfor utdannings­ og forskningsområdet.» Forslag nr. 36 lyder: «Det åpnes for at kommuner kan starte forsøk med sprøyterom. Forsøket evalueres etter 2 års drift.» Forslag nr. 37 lyder: «Stortinget ber Regjeringen øremerke midler fra rammetilskuddet til kommunene, gjennom forskrift, til ytterligere ekstra undervisning i norsk og matematikk for 2. til og med 4. klassetrinn høsten 2002, som en del av innsatsen for å forbedre læringsresultatet i grunn­ skolen. Midlene tildeles gjennom Statens Utdannings­ kontor i hvert fylke.» Forslag nr. 38 lyder: «Stortinget ber Regjeringen øremerke midler fra rammetilskuddet til fylkeskommunene -- med forde­ ling via Statens Utdanningskontor i fylkene -- for å si­ kre et forsvarlig undervisningstilbud til den enkelte elev i videregående skole.» Forslag nr. 39 lyder: «Omsorgen for rusmiddelmisbrukere overføres til staten og de regionale helseforetakene fra 1. januar 2003.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 16 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.28.13) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 30--33, fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet: Forslag nr. 30 lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring: 2711 Diverse tiltak i spesialhelsetjenesten 78 (NY) Opptreningssituasjoner, bevilges med ........................................................... 732 000 000 2751 Medisiner mv.: 70 Legemidler, forhøyes med ....................................................................................... 122 000 000 fra kr 7 140 000 000 til kr 7 262 000 000 5501 Skatter på formue og inntekt 72 Fellesskatt, nedsettes med ....................................................................................... 1 100 000 000 fra kr 105 960 000 000 til kr 104 860 000 000 5536 Avgift på motorvogner m.m. 71 Engangsavgift på motorvogner m.m., forhøyes med .............................................. 1 100 000 000 fra kr 12 855 000 000 til kr 13 955 000 000 5656 Aksjer i selskaper under Nærings­ og handelsdepartementets forvaltning (jf. kap. 950): 80 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................. 394 400 000 fra kr 5 186 500 000 til kr 5 581 000 000» Kap. Post Formål: Kroner Kap. Post Formål: Kroner 324 Teater­ og operaformål (jf. kap. 3324) 71 Region­/landsdelsinstitusjoner, forhøyes med ......................................................... 500 000 fra kr 175 529 000 til kr 176 029 000 550 Lokal næringsutvikling 61 (NY) Kommunale næringsfond, bevilges med ........................................................ 30 000 000 1425 Vilt­ og fisketiltak (jf. kap. 4425) 70 Tilskudd til fiskeformål, kan overføres, forhøyes med ........................................... 2 000 000 fra kr 6 200 000 til kr 8 200 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres, forhøyes med ............... 3 000 000 fra kr 98 200 000 til kr 101 200 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 39 Opprydningstiltak, kan overføres, forhøyes med .................................................... 10 000 000 fra kr 35 880 000 til kr 45 880 000 1590 Aetat (jf. kap. 4590) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 35 000 000 fra kr 1 566 360 000 til kr 1 601 360 000 2445 Statsbygg 31 Videreføring av byggeprosjekter, forhøyes med ..................................................... 65 000 000 fra kr 493 243 000 til kr 558 243 000» 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3605 Forslag nr. 31 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å gjøre ordningen med transportstøtte til funksjonshemmede permanent fra og med januar 2003.» Forslag nr. 32 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å innlemme funk­ sjonshemmede med en inntekt under 1G i transport­ støtten til funksjonshemmede med virkning fra januar 2003.» Forslag nr. 33 lyder: «a Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2003 om å omgjøre refusjonsordningen for periodontitt slik at den også inkluderer rehabilite­ ring. b Stortinget ber Regjeringen om å omgjøre bevilgnin­ gen for refusjonsordningen for periodontitt til en over­ slagsbevilgning.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet ble med 85 mot 15 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.28.35) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 26­29, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet: Forslag nr. 26 lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer: Forslag nr. 27 lyder: «Stortinget ber Regjeringen innrette nettolønnsord­ ningen for fergerederiene i NOR i utenriksfart som en skattelovsmodell etter mønster av den svenske ordnin­ gen.» Forslag nr. 28 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2003 utrede et forslag til et system for å sikre at norske sjøfolk er konkurransedyktige.» Forslag nr. 29 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2003 fremme forslag om endringer i avskrivningsre­ glene, slik at disse blir i samsvar med nivået for 1999.» V o t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble med 83 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.28.56) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17--21 og 23, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kyst­ partiet. Presidenten gjør oppmerksom på at forslag nr. 22 er trukket. Forslag nr. 17 lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer: Forslag nr. 18 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å raskest mulig leg­ ge fram en sak om gjeninnføring av politisk styrt stu­ dielånsrente.» Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge inn kompensa­ sjon for kommunene Grane, Vevelstad, Hægebosted og Brønnøy i budsjett for 2003.» Kap. Post Formål: Kroner 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter 5 Driftskutt, nedsettes med ........................................................................................ 16 000 000 7 Generelt kutt, nedsettes med ................................................................................... 270 000 000» Kap. Post Formål: Kroner 202 Læringssenteret (jf. kap. 3202) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 3 500 000 fra kr 68 098 000 til kr 71 598 000 320 Allmenne kulturformål 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, forhøyes med .............................................. 3 500 000 fra kr 83 950 000 til kr 87 450 000 706 Sosial­ og helsedirektoratet 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 120 700 000 fra kr 195 830 000 til kr 316 530 000 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 60 Mobile bibliotektjenester, bevilges med ................................................................. 10 000 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med ................................................ 3 000 000 fra kr 104 684 000 til kr 107 685 000» 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3606 Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå an­ svarsforholdene innen rusmiddelomsorgen med sikte på endringer fra 2003.» Forslag nr. 21 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake med en plan for styrket finansiering av Hordaland Tea­ ter i budsjettet for 2003.» Forslag nr. 23 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2003 presentere en helhetlig finansieringsplan for vedlike­ hold og restaurering av Eidsvoldsbygningen.» V o t e r i n g : Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpar­ tiet og Kystpartiet ble med 78 mot 20 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 16.29.30) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9, 10,13 og 15, fra Arbeiderpartiet: * Forslag nr. 9 lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer: * Forslagene nr. 9 og 10 var fremsatt av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Kap. Post Formål: Kroner 240 Private skoler mv. 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................................... 1 700 000 fra kr 1 319 194 000 til kr 1 320 894 000 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326) 78 Ymse faste tiltak, forhøyes med .............................................................................. 4 000 000 fra kr 54 581 000 til kr 58 581 000 405 Lagmannsrettene (jf. kap. 3405) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 727 000 fra kr 153 384 000 til kr 154 111 000 410 Herreds­ og byrettene (jf. kap. 3410) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 1 338 000 fra kr 945 378 000 til kr 944 040 000 600 Sosialdepartementet (jf. kap. 3600) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 13 000 000 fra kr 71 491 000 til kr 58 491 000 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere mv. 70 Tilskudd, forhøyes med ........................................................................................... 7 900 000 fra kr 39 200 000 til kr 47 100 000 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 72 Stiftelsen AAN­Alternativ til abort i Norge, nedsettes med .................................... 6 000 000 fra kr 12 100 000 til kr 6 100 000 1114 Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 650 000 fra kr 245 523 000 til kr 246 173 000 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 8 000 000 fra kr 228 317 000 til kr 236 317 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ............... 2 625 000 fra kr 16 759 000 til kr 19 384 000 1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 16 000 000 fra kr 805 300 000 til kr 821 300 000 2309 Tilfeldige utgifter: 1 Driftsutgifter 5 Driftskutt, nedsettes med ......................................................................................... 165 000 000 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 900 000 000 fra kr 11 267 000 000 til kr 12 167 000 000 2415 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak 74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor, kan overføres, bevilges med ............ 15 000 000 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3607 Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å fordele en reduksjon på kap. 2309 post 1 på 165 mill. kroner på statsbudsjettets driftsposter. Dette gjelder ikke for driftspostene til Helseforetakene.» Forslag nr. 13 lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer: 2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) 70 Administrasjon, kan overføres, nedsettes med ....................................................... 30 000 000 fra kr 185 500 000 til kr 155 500 000 92 Lån til grunnfinansierings­ og lavrisikolåneordningen, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................................................................... 500 000 000 fra kr 36 000 000 000 til kr 36 500 000 000 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 90 Avdrag, forhøyes med ............................................................................................. 4 000 000 fra kr 6 375 000 000 til kr 6 379 000 000 5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) 93 Avdrag på utestående fordringer, grunnfinansierings­ og lavrisikolåneordningen, forhøyes med ........................................................................................................... 500 000 000 fra kr 36 250 000 000 til kr 36 750 000 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med ..................................... 12 500 000 fra kr 4 865 000 000 til kr 4 852 500 000 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) 86 Renter, grunnfinansierings­ og lavrisikolåneordningen, forhøyes med .................. 12 500 000 fra kr 717 500 000 til kr 730 000 000» Kap. Post Formål: Kroner Kap. Post Formål: Kroner 202 Læringssenteret (jf. kap. 3202) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 2 000 000 fra kr 68 098 000 til kr 70 098 000 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole­ og kirkebygg 75 (NY) Tilskudd til privateide kirkebygg, bevilges med ........................................... 9 095 000 320 Allmenne kulturformål 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, forhøyes med .............................................. 1 500 000 fra kr 83 950 000 til kr 85 450 000 430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................... 18 000 000 fra kr 1 455 261 000 til kr 1 473 261 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ............... 30 000 000 fra kr 46 852 000 til kr 76 852 000 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med .............................. 96 632 000 fra kr 5 332 558 000 til kr 5 429 190 000 550 Lokal næringsutvikling 61 (NY) Kommunale næringsfond, bevilges med ....................................................... 47 000 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap.3571) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 965 000 000 fra kr 32 330 072 000 til kr 33 295 072 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 107 800 000 fra kr 12 494 610 000 til kr 12 602 410 000 580 Bostøtte 70 Bostøtte, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................................... 38 000 000 fra kr 1 757 000 000 til kr 1 795 000 000 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 Trykt 8/7 2002 2002 3608 Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber Regjeringen redegjøre for en per­ manent ordning med transportstøtte til funksjonshem­ mede herunder vurdere å innlemme funksjonshemme­ de med en inntekt under 1 G i ordningen i tilknytning til budsjett 2003.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 75 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.29.55) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14 og 16, fra Arbeiderpartiet. Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget innen 15. oktober 2002 med et forslag om hvor­ dan svingningene i kommunesektorens pensjonskost­ nader kan jevnes ut, herunder hvordan staten kan bidra til å jevne ut de ekstraordinært stor pensjonspremiene i 2002. Forslaget må inneholde: -- en endring av de kommunale regnskapsreglene slik at kommunene og fylkeskommunene kan utjevne årlige avvik fra en realistisk langsiktig premie. En slik endring må kunne iverksettes allerede i 2002. 706 Sosial­ og helsedirektoratet 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 104 450 000 fra kr 195 830 000 til kr 300 280 000 856 Barnehager 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under kap. 846 post 50, nedsettes med .......................................................................................................... 10 000 000 fra kr 21 184 000 til kr 11 184 000 900 Nærings­ og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ............................................. 4 000 000 fra kr 33 620 000 til kr 37 620 000 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, kan overføres, overslags­ bevilgning, forhøyes med ........................................................................................ 17 000 000 fra kr 120 000 000 til kr 137 000 000 1300 Samferdselsdepartementet (jf. kap 4300) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 2 500 000 fra kr 88 100 000 til kr 85 600 000 1380 Post­ og teletilsynet (jf. kap. 4380) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 5 000 000 fra kr 145 800 000 til kr 140 800 000 1580 Bygg utenfor husleieordningen 32 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med .............................................. 4 000 000 fra kr 116 274 000 til kr 120 274 000 1590 Aetat (jf. kap. 4590) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 60 000 000 fra kr 1 566 360 000 til kr 1 626 360 000 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591) 70 Arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, nedsettes med .............................................. 19 330 000 fra kr 1 184 558 000 til kr 1 165 228 000 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445): 32 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med .............................................. 6 500 000 fra kr 78 944 000 til kr 85 444 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med ......................................................... 30 000 000 fra kr 682 000 000 til kr 712 000 000 5501 Skatter på formue og inntekt 72 Fellesskatt, reduseres med ....................................................................................... 25 000 000 fra kr 105 960 000 000 til kr 935 000 000 5700 Folketrygdens inntekter 72 Arbeidsgiveravgift, forhøyes med ........................................................................... 546 000 000 fra kr 78 629 000 000 til kr 79 175 000 000» Kap. Post Formål: Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 243 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 S 2001--2002 2002 3609 (Presidenten) -- en statlig låneordning eller en fondsordning som gjør at kommunene kan dekke sine pensjonsforpliktelser. Hensikten med en slik ordning er at kommuner og fylkeskommuner kan låne midler av staten/trekke på fondet når pensjonspremien er over gjennomsnittet, men må betale tilbake/inn i fondet når pensjonspre­ mien er under snittet. Det skal ikke tas hensyn til kommunenes og fylkeskommunenes bruk av ordnin­ gen når kommunenes økonomiske situasjon vurderes i forhold til adgang til å oppta andre lån i markedet.» Forslag nr. 16 lyder: «Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med en egen sak om organisering av Mattilsynet, hvor opp­ gaver og dimensjoner av det sentrale leddet og de re­ gionale leddene er grundig gjennomgått, med forslag om tilbud om overtakelse av de kommunalt eide labo­ ratoriene og hvor et felles mattilsyn for landbasert­ og sjøbasert mat også er utredet og vurdert.» Senterpartiet har varslet at de støtter disse forslagene. V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 69 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.30.19) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Ar­ beiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer: V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kyst­ partiet ble med 68 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.30.40) Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­ parti, Senterpartiet og Kystpartiet er trukket. Det voteres over forslagene nr. 5--8, fra Arbeiderparti­ et, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet. Forslag nr. 5 lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer: Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for fortgang i oppfølging av en helhetlig gjennomgang av tannhelse­ tjenesten.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber Regjeringen bidra til at planarbeidet på strekningen E6 Trældal­ Leirvik i Nordland blir for­ sert, og at finansieringen blir tatt med i statsbudsjettet for 2003. Ombyggingen av den rasfarlige parsellen må søkes gjennomført innen utgangen av 2004.» Kap. Post Formål: Kroner 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 760 000 fra kr 825 341 000 til kr 826 101 000 854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet: 71 Utvikling og opplysningsarbeid mv., kan nyttes under post 50, forhøyes med ...... 12 470 000 fra kr 28 946 000 til kr 41 416 000 1560 Pristilskudd 70 Til regulering av forbrukerprisene, forhøyes med .................................................. 37 200 000 fra kr 25 000 000 til kr 62 200 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: 74 Naturgass, kan overføres, forhøyes med ................................................................. 18 700 000 fra kr 30 000 000 til kr 48 700 000» Kap. Post Formål: Kroner 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter 70 Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................... 25 000 000 fra kr 42 028 000 til kr 67 028 000 857 Barne­ og ungdomstiltak: 73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan overføres, nedsettes med ......................... 500 000 fra kr 18 539 000 til kr 18 039 000 923 Forsknings­ og utviklingskontrakter: 70 Tilskudd, kan overføres, forhøyes med ................................................................... 37 500 000 fra kr 100 000 000 til kr 137 500 000 2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620) 50 (NY) Programvirksomhet, fond, bevilges med ....................................................... 41 600 000» 243 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3610 Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en handlingsplan for videre realisering av Hamsunsente­ ret på Hamarøy i forbindelse med budsjettet for 2003.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Kystpartiet ble med 60 mot 40 stemmer ikke bi­ falt. (Voteringsutskrift kl. 16.31.13) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Arbei­ derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For­ slaget lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer: V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 55 mot 45 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.31.35) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 3, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpar­ tiet og Kystpartiet. Forslag nr. 1 lyder: «I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endring: Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber Regjeringen videreføre støtte til drift av korttidstilbudet i barnehage i bydel Gamle Oslo, utover høsten 2002 og utvikle tilsvarende tilbud for resten av landet.» Forslag nr. 3 lyder: «Nordlysobservatoriet i Tromsø overdras veder­ lagsfritt til Universitetet i Tromsø fra Statsbygg.» V o t e r i n g : Forslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre­ parti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 54 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.32.00) Kap. Post Formål: Kroner 920 Norges forskningsråd 50 Tilskudd, forhøyes med ........................................................................................... 20 000 000 fra kr 799 000 000 til kr 819 000 000 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 80 Renter, forhøyes med ............................................................................................... 75 000 000 fra kr 6 629 000 000 til kr 6 704 000 000» Kap. Post Formål: Kroner 282 Privat høgskoleutdanning 70 Tilskudd, forhøyes med ........................................................................................... 500 000 fra kr 436 021 000 til kr 436 521 000 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326) 76 (NY) Tilskudd til nettbasert kunnskapsportal, kan overføres, bevilges med .......... 3 500 000 841 Familievern og konfliktløsning 22 (NY) Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset, bevilges med ........... 3 530 000 856 Barnehager 64 Prøveprosjekt Oslo indre Øst, forhøyes med ........................................................... 7 000 000 fra kr 7 079 000 til kr 14 079 000 1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107) 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 19 500 000 fra kr 186 809 000 til kr 206 309 000 1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 4 000 000 fra kr 28 022 000 til kr 32 022 000 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 70 Tilskudd til Luftfartsverkets regionale flyplasser, forhøyes med ............................ 100 000 000 fra kr 97 000 000 til kr 197 000 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 52 (NY) Overføring til barskogvern under Jordfondet, bevilges med ......................... 40 000 000» 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3611 Presidenten: Da har vi votert over alle mindretallsfor­ slagene i innstillingen * , og vi går over til de forslag som er omdelt i salen. Forslagene nr. 76 og 77 vil presidenten komme tilba­ ke til under voteringen over innstillingens forslag til ved­ tak. Det voteres da først over forslag nr. 80, fra Senterpar­ tiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreslå en mer fleksibel handlingsregel, slik at det kan brukes mer oljepenger når dette kan bidra til økt fremtidig verdiskaping. Det er viktig at handlingsregelen åpner for ­ å utnytte ledig kapasitet innen sektorer med store uløste oppgaver og ­ en fleksibilitet med hensyn til investeringer som virker forebyggende for å redusere statens utgifter på sikt.» V o t e r i n g : Forslaget fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bi­ falt. Presidenten: Det voteres over forslag nr.78, fra Frem­ skrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget gir Regjeringen fullmakt til straks å ut­ betale verftsstøtte basert på søknadene for byggenum­ rene 57, 61, 62, 63, 64, 67, 68, 69, 70, 71 og 72 til Fo­ sen Mekaniske Verksteder AS fra «fondet for støtte ved skipskontrakter». Eventuelt krav om tilbakebeta­ ling til staten utstår inntil det foreligger en omforenet enighet med bedriften eller en rettskraftig dom for at det er utbetalt støtte på et grunnlag som ikke samsvarer med regelverket for verftsstøtte.» Senterpartiet har varslet at de støtter dette forslaget. V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 22 representan­ ter hadde stemt for forslaget fra Fremskrittspartiet og 76 hadde stemt mot. (Voteringsutskrift kl. 16.33.09) Ingvild Vaggen Malvik (SV) (fra salen): President! Jeg stemte feil. Presidenten: Da skal stemmetallene være 77 mot og 21 for forslaget fra Fremskrittspartiet. Det voteres over forslag nr. 79, fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre: Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering av den praksis som er etablert hva gjelder motregning av utbetalt verftsstøtte. Eventuelle endringer skal gis an­ vendelse for alle saker hvor slik motregning har funnet sted, herunder for Fosen Mekaniske Verksteder AS.» Presidenten har forstått det slik at når forslag nr. 78 fra Fremskrittspartiet er falt, vil man støtte subsidiært dette forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folke­ parti og Venstre bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres over forslag nr. 81, fra repre­ sentanten Morten Lund. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen trekke anmeldelsen mot Fosen Mekaniske Verksteder AS.» Fremskrittspartiet har varslet at de støtter forslaget. V o t e r i n g : Forslaget fra Morten Lund ble med 79 mot 21 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.34.22) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 75, fra Ar­ beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre­ parti. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for forsøk med sprøyterom utfra de premisser som fram­ kommer i merknadene fra Arbeiderpartiet, Frem­ skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti angående forsøk med sprøyterom i Innst. S. nr. 255 (2001­ 2002).» V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 63 representan­ ter hadde stemt for forslaget og 32 stemte imot. (Voteringsutskrift kl. 16.34.50) Anita Apelthun Sæle (KrF) (fra salen): Eg stemte feil. Presidenten: Det ser ut til at flere har stemt feil. Det voteres på nytt over forslag nr. 75. V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og So­ sialistisk Venstreparti bifaltes med 55 mot 45 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.35.44) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 82, fra Høy­ re, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at tak 2­ord­ ningen iverksettes fra 1. januar 2003.» Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet har vars­ let at de støtter forslaget. * Ved en inkurie ble forslagene nr. 24 og 25, fra Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet, ikke votert over. 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3612 V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Fol­ keparti, Senterpartiet og Venstre bifaltes enstemmig. Presidenten: Vi er nå kommet så langt at det skal vo­ teres over innstillingens forslag til vedtak. I den etterfølgende votering er partiene, i tråd med det som har vært praksis i foregående stortingsperiode, inn­ stilt på ved endelig avstemning å avstå fra den stemme­ givning de normalt ville foreta. Det er for at vi skal slip­ pe en tidkrevende og til dels komplisert votering hvor re­ sultatet likevel er gitt. Presidenten vil understreke den selvfølgelige forutset­ ning at når partiene aksepterer en slik voteringspraksis, skal dette ikke bli brukt mot et parti ved en senere anled­ ning. Dette er en gjensidig forståelse, som er avklart med representantene for de ulike partiene i finanskomiteen. Det voteres først over forslag nr. 77, fra Siv Jensen på vegne av finanskomiteen. Dette forslaget gjelder diverse nødvendige korreksjoner i innstillingens forslag til ved­ tak. Forslaget lyder: «I innstillingens forslag til vedtak skal benevnelsen «NY» utgå på følgende poster: -- kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 64 Skjønnstilskudd, -- kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning, post 70 Utdanningsstipend -- kap. 2751 Medisiner m.v., post 70 Legemidler -- kap. 5656 Aksjer i selskaper under Nærings­ og han­ delsdepartementets forvaltning, post 80 Utbytte. V o t e r i n g : Forslaget fra finanskomiteen bifaltes enstemmig. Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 76, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette er også et forslag som skyldes feil i innstillingens forslag til vedtak. Forsla­ get lyder: Kap. Post Formål: Kroner 477 Erstatning til nordmenn som satt i japansk fangenskap under 2. verdenskrig: 70 Erkjentlighetsbeløp, overslagsbevilgning, kan overføres, nedsettes med .... 23 000 000 fra kr 38 800 000 til kr 15 800 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572): 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ................................................................ 32 800 000 fra kr 12 494 610 000 til kr 12 527 410 000 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572): 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, forhøyes med ............ 100 000 000 fra kr 1 124 900 000 til 1 224 900 000 841 Familievern og konfliktløsning: 70 Utviklings­ og opplysningsarbeid m.v., nedsettes med ................................ 250 000 fra kr 7 691 000 til kr 7 441 000 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310): 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med .............................. 283 000 000 fra 4 679 800 000 til 4 396 800 000 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.: 72 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................ 25 000 000 fra kr 226 000 000 til kr 251 000 000 2751 Medisiner m.v.: 70 Legemidler, forhøyes med ........................................................................... 61 000 000 fra kr 7 140 000 000 til kr 7 201 000 000 5656 Aksjer i selskaper under Nærings­ og handelsdepartementets forvaltning (jf. kap. 950): 80 Utbytte, forhøyes med .................................................................................. 1 344 500 000 fra kr 5 186 500 000 til kr 6 531 000 000 » Kap. Post Formål: Kroner 732 Regionale helseforetak 71 Tilskudd til Helse Øst RFH, kan overføres, nedsettes med ......................... 850 000 fra kr 10 713 079 000 til kr 10 712 229 000 72 Tilskudd til Helse Sør RFH, kan overføres, nedsettes med ......................... 530 000 fra kr 6 621 588 000 til kr 6 621 058 000 73 Tilskudd til Helse Vest RFH, kan overføres, nedsettes med ........................ 370 000 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3613 V o t e r i n g : Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre bifaltes enstemmig. Presidenten: Det vil nå bli votert over komiteens inn­ stilling med unntak av de kapitler som allerede er votert over og vedtatt i de to forutgående voteringer. Komiteen hadde innstillet: I I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer: fra kr 4 801 038 000 til kr 4 800 668 000 74 Tilskudd til Helse Midt­Norge RFH, kan overføres, nedsettes med ........... 285 000 fra kr 3 551 885 000 til kr 3 551 600 000 75 TIlskudd Helse Nord RFH, kan overføres, nedsettes med .......................... 265 000 fra kr 3 283 811 000 til kr 3 283 546 000 Kap. Post Formål: Kroner 2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450, 5491 og 5603): 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ......................................................................................... --2 228 400 000 2 Inntekter regionale flyplasser. ................................................................. --273 300 000 4 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ......................................................... 1 752 200 00 5 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning ......................... 220 100 000 6 Avskrivninger ......................................................................................... 375 500 000 7 Renter av statens kapital. ........................................................................ 34 500 000 8 Til investeringsformål ............................................................................. 94 500 000 9 Til reguleringsfondet .............................................................................. 24 900 000 Sum ........................................................................................................... 0 30 Flyplassanlegg, kan overføres, nedsettes med .......................................... 128 400 000 fra kr 598 400 000 til kr 470 000 000 Kap. Post Formål: Kroner 5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450): 35 Til investeringsformål, nedsettes med ....................................................... 143 900 000 fra kr 238 400 000 til kr 94 500 000» Kap. Post Formål: Kroner Kap. Post Formål Kroner 1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen: 50 Hofforvaltningen m.v., forhøyes med ..................................................................... 9 200 000 fra kr 74 050 000 til kr 83 250 000 2 H. K. H. Kronprinsen og H. K. H. Kronprinsessen: 1 Apanasje, forhøyes med .......................................................................................... 2 000 000 fra kr 2 500 000 til kr 4 500 000 21 Statsrådet (jf. kap. 3021): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 6 800 000 fra kr 89 800 000 til kr 96 600 000 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 8 240 000 fra kr 825 341 000 til kr 817 101 000 102 Særavtale i utenrikstjenesten: 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 400 000 fra kr 152 458 000 til kr 152 858 000 103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon: 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 2 400 000 fra kr 5 400 000 til kr 7 800 000 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3614 115 Presse­, kultur­ og informasjonsformål: 70 Tilskudd til presse, kultur­ og informasjonsformål, kan overføres, nedsettes med . 1 000 000 fra kr 36 785 000 til kr 35 785 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner: 71 Finansieringsordningen under EØS­avtalen, kan overføres, nedsettes med ........... 100 000 000 fra kr 195 000 000 til kr 95 000 000 152 Regionbevilgning for Asia: 70 Helse og utdanning m.v., kan overføres, forhøyes med .......................................... 11 000 000 fra kr 29 000 000 til kr 40 000 000 72 Økonomisk utvikling og handel, kan overføres, forhøyes med .............................. 4 000 000 fra kr 56 000 000 til kr 60 000 000 73 Miljø og energi, kan overføres, forhøyes med ........................................................ 4 300 000 fra kr 73 500 000 til kr 77 800 000 74 Godt styresett, kan overføres, forhøyes med ........................................................... 6 000 000 fra kr 72 000 000 til kr 78 000 000 75 Regionalt samarbeid, kan overføres, forhøyes med ................................................ 6 000 000 fra kr 15 500 000 til kr 21 500 000 76 Tiltak under utfasing, kan overføres, forhøyes med ................................................ 8 000 000 fra kr 7 800 000 til kr 15 800 000 161 Næringsutvikling (jf. kap. 3161): 72 Finansieringsordning for utviklingstiltak, kan overføres, nedsettes med ............... 49 000 000 fra kr 195 000 000 til kr 146 000 000 90 NORFUND -- grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland, nedsettes med 31 250 000 fra kr 307 500 000 til kr 276 250 000 164 Fred, forsoning og demokrati: 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres, forhøyes med .......................... 4 000 000 fra kr 223 000 000 til kr 227 000 000 166 Tilskudd til ymse tiltak: 70 Ymse tilskudd, kan overføres, nedsettes med ......................................................... 32 050 000 fra kr 41 554 000 til kr 9 504 000 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA): 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 178 700 000 fra kr 680 500 000 til kr 859 200 000 171 Multilaterale finansinstitusjoner: 71 Regionale banker og fond, kan overføres, forhøyes med ........................................ 20 000 000 fra kr 506 500 000 til kr 526 500 000 221 Grunnskolen (jf. kap. 3221): 69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen, nedsettes med 6 982 000 fra kr 546 864 000 til kr 539 882 000 223 Videregående opplæring: 60 Tilskudd til landslinjer, forhøyes med ..................................................................... 29 400 000 fra kr 109 800 000 til kr 139 200 000 72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram, forhøyes med ............................... 11 500 000 fra kr 37 400 000 til kr 48 900 000 74 Tilskudd til Røde Kors Nordisk United World College, forhøyes med .................. 1 000 000 fra kr 21 020 000 til kr 22 020 000 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring: 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen, forhøyes med ........................ 2 100 000 fra kr 94 702 000 til kr 96 802 000 240 Private skoler m.v.: 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................................... 9 896 000 fra kr 1 319 194 000 til kr 1 329 090 000 253 Folkehøgskoler: 70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60, forhøyes med ........... 400 000 fra kr 364 128 000 til kr 364 528 000 Kap. Post Formål Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3615 254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254): 72 Tilskudd til kvinneuniversitetene, Norsk fredssenter og Studiesenteret Finnsnes, forhøyes med ........................................................................................................... 1 500 000 fra kr 5 884 000 til kr 7 384 000 259 Kompetanseutviklingsprogrammet: 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ............................................ 35 000 000 fra kr 100 639 000 til kr 65 639 000 264 Norges handelshøgskole: 50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 15 342 000 fra kr 184 254 000 til kr 199 596 000 268 Norges idrettshøgskole: 50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 8 121 000 fra kr 82 625 000 til kr 90 746 000 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter: 70 Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................... 10 000 000 fra kr 42 028 000 til kr 52 028 000 74 Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med .............................................................. 1 500 000 fra kr 54 971 000 til kr 56 471 000 274 Statlige høgskoler (jf. kap. 3274): 50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 143 877 000 fra kr 1 805 542 000 til kr 1 949 419 000 278 Norges landbrukshøgskole: 50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................... 32 621 000 fra kr 339 471 000 til kr 372 092 000 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 1 250 000 fra kr 341 847 000 til kr 343 097 000 282 Privat høgskoleutdanning: 70 Tilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 9 000 000 fra kr 436 021 000 til kr 445 021 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak: 1 (NY) Driftsutgifter, bevilges med ........................................................................... 2 250 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 328 000 fra kr 2 105 000 til kr 2 433 000 301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 3301): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 2 250 000 fra kr 4 720 000 til kr 2 470 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .................................................................... 236 000 fra kr 266 000 til kr 30 000 75 Tilskudd til internasjonalt samarbeid, nedsettes med ............................................. 92 000 fra kr 1 078 000 til kr 986 000 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole­ og kirkebygg: 75 (NY) Tilskudd til privateide kirkebygg, bevilges med ............................................ 14 095 000 320 Allmenne kulturformål: 73 Nasjonale kulturbygg, kan overføres, nedsettes med ............................................. 500 000 fra kr 83 950 000 til kr 83 450 000 75 Kulturprogram, kan overføres, nedsettes med ........................................................ 1 300 000 fra kr 6 621 000 til kr 5 321 000 78 Ymse faste tiltak, nedsettes med ............................................................................. 100 000 fra kr 20 421 000 til kr 20 321 000 79 Til disposisjon, forhøyes med ................................................................................. 1 000 000 fra kr 4 133 000 til kr 5 133 000 322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom (jf. kap. 3322): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 1 700 000 fra kr 103 787 000 til kr 105 487 000 Kap. Post Formål Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3616 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ............... 1 300 000 fra kr 12 313 000 til kr 11 013 000 323 Musikkformål (jf. kap. 3323): 70 Nasjonale institusjoner, forhøyes med .................................................................... 2 000 000 fra kr 138 754 000 til kr 140 754 000 325 Samordningstiltak for arkiv, bibliotek og museer: 73 (NY) Prosjekt­ og utviklingstiltak, bevilges med .................................................... 21 985 000 326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål (jf. kap. 3326): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 3 500 000 fra kr 196 873 000 til kr 200 373 000 328 Museums­ og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328): 70 Nasjonale institusjoner, forhøyes med .................................................................... 12 000 000 fra kr 155 449 000 til kr 167 449 000 334 Film­ og medieformål (jf. kap. 3334): 50 Norsk filmfond, kan nyttes under post 71, nedsettes med ...................................... 5 000 000 fra kr 216 733 000 til kr 211 733 000 71 Filmproduksjon m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50, forhøyes med ..... 3 195 000 fra kr 28 653 000 til kr 31 848 000 400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 3 382 000 fra kr 199 862 000 til kr 196 480 000 405 Lagmannsrettene (jf. kap. 3405): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 2 227 000 fra kr 153 384 000 til kr 155 611 000 410 Herreds­ og byrettene (jf. kap. 3410): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 9 662 000 fra kr 945 378 000 til kr 955 040 000 430 Kriminalomsorg (jf. kap. 3430): 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ................ 33 000 000 fra kr 46 852 000 til kr 79 852 000 70 Tilskudd, forhøyes med ........................................................................................... 500 000 fra kr 8 555 000 til kr 9 055 000 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 3440): 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441, post 1, forhøyes med ............................. 133 432 000 fra kr 5 332 558 000 til kr 5 465 990 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 14 550 000 fra kr 53 913 000 til kr 68 463 000 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres, nedsettes med 10 594 000 fra kr 10 594 000 til kr 0 441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441): 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1, forhøyes med ............................. 2 137 000 fra kr 1 110 666 000 til kr 1 112 803 000 470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470): 71 Fritt rettsråd, forhøyes med ..................................................................................... 17 000 000 fra kr 187 510 000 til kr 204 510 000 475 Bobehandling: 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 2 000 000 fra kr 38 638 000 til kr 36 638 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ............................................. 22 020 000 fra kr 26 028 000 til kr 4 008 000 fra kr 45 000 000 til kr 22 000 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520): .................................................................... 1 Driftsutgifter, forhøyes med 37 000 000 fra kr 344 627 000 til kr 381 627 000 Kap. Post Formål Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3617 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ........................................... 284 500 000 fra kr 1 108 700 000 til kr 1 393 200 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521): 60 Integreringstilskudd, kan overføres, forhøyes med ................................................ 33 000 000 fra kr 2 717 175 000 til kr 2 750 175 000 72 Tilbakevending for flyktninger, kan overføres, nedsettes med ............................... 10 815 000 fra kr 10 815 000 til kr 0 75 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet, forhøyes med ................. 12 000 000 fra kr 27 200 000 til kr 39 200 000 524 Utlendingsnemnda: 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 6 000 000 fra kr 76 500 000 til kr 82 500 000 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, nedsettes med ...................................... 24 000 000 fra kr 33 300 000 til kr 9 300 000 541 Tilskudd til samiske formål: 70 Tilskudd til samiske formål, forhøyes med ............................................................. 5 000 000 fra kr 1 300 000 til kr 6 300 000 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling: 70 SIVA -- utviklingsarbeid, inkubatorprogram, m.v., forhøyes med .......................... 5 000 000 fra kr 29 000 000 til kr 34 000 000 71 Næringshager, forhøyes med .................................................................................. 7 000 000 fra kr 23 000 000 til kr 30 000 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap.3571): 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................... 729 000 000 fra kr 32 330 072 000 til kr 33 059 072 000 573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for spesialisthelsetjenesten: 60 Tilskudd til sletting av gjeld m.v., forhøyes med .................................................... 2 132 000 000 fra kr 15 645 600 000 til kr 17 777 600 000 62 Tilskudd til utstyr, forhøyes med ............................................................................ 256 000 000 fra kr 764 000 000 til kr 1 020 000 000 581 Bolig­ og bomiljøtiltak: 71 Tilskudd til byfornyelse og boligkvalitet, kan overføres, nedsettes med ................ 10 000 000 fra kr 106 000 000 til kr 96 000 000 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres, forhøyes med 75 000 000 fra kr 646 000 000 til kr 721 000 000 600 Sosialdepartementet (jf. kap. 3600): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 800 000 fra kr 71 491 000 til kr 70 691 000 614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.: 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .................................................................... 4 100 000 fra kr 29 700 000 til kr 25 600 000 63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak, kan overføres, nedsettes med ..... 4 000 000 fra kr 129 500 000 til kr 125 500 000 70 Tilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 500 000 fra kr 39 200 000 til kr 39 700 000 666 Avtalefestet pensjon (AFP): 70 Tilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 3 000 000 fra kr 589 000 000 til kr 592 000 000 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede: 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .................................................................... 4 000 000 fra kr 46 500 000 til kr 42 500 000 676 Kompetansesentra for funksjonshemmede: 70 Kompetansesentra m.m., nedsettes med ................................................................. 6 500 000 fra kr 49 100 000 til kr 42 600 000 Kap. Post Formål Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3618 700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 19 600 000 fra kr 111 300 000 til kr 91 700 000 701 Forsknings­ og forsøksvirksomhet: 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 400 000 fra kr 119 100 000 til kr 119 500 000 50 Norges forskningsråd, forhøyes med ...................................................................... 37 400 000 fra kr 32 700 000 til kr 70 100 000 705 Kursvirksomhet og stipendier: 60 Rekruttering m.m. av helsepersonell, nedsettes med .............................................. 2 000 000 fra kr 34 800 000 til kr 32 800 000 61 Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m., forhøyes med ............................................. 2 000 000 fra kr 110 300 000 til kr 112 300 000 73 Bedriftsinterne videreutdanninger, nedsettes med .................................................. 10 300 000 fra kr 20 300 000 til kr 10 000 000 706 Sosial­ og helsedirektoratet: 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 121 850 000 fra kr 195 830 000 til kr 317 680 000 707 Nasjonalt folkehelseinstitutt: 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 800 000 fra kr 256 200 000 til kr 255 400 000 21 Formidlingsvirksomhet, forhøyes med ................................................................... 6 500 000 fra kr 116 900 000 til kr 123 400 000 708 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3708): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 54 100 000 fra kr 240 500 000 til kr 186 400 000 718 Rehabilitering: 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ..................................................................... 500 000 fra kr 18 350 000 til kr 17 850 000 730 Statlig helsetjeneste: 70 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, nedsettes med ............. 7 200 000 fra kr 15 120 136 000 til kr 15 112 936 000 739 Andre utgifter: 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75, forhøyes med ... 1 900 000 fra kr 202 000 000 til kr 203 900 000 50 Norges forskningsråd, nedsettes med ...................................................................... 37 400 000 fra kr 37 400 000 til kr 0 72 Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning, forhøyes med ...................................... 3 600 000 fra kr 372 300 000 til kr 375 900 000 76 Tilskudd til RIT 2000, kan overføres, nedsettes med .............................................. 147 000 000 fra kr 445 600 000 til kr 298 600 000 841 Familievern og konfliktløsning: 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ..................................................................... 3 530 000 fra kr 13 530 000 til kr 10 000 000 22 (NY) Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset, bevilges med ........... 3 230 000 846 Familie­ og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.: 70 Tilskudd, nedsettes med .......................................................................................... 170 000 fra kr 3 860 000 til kr 3 690 000 854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet: 64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................................................................... 34 300 000 fra kr 170 432 000 til kr 204 732 000 71 Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50, forhøyes med ..... 9 570 000 fra kr 28 946 000 til kr 38 516 000 Kap. Post Formål Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3619 856 Barnehager: 21 Spesielledriftsutgifter, kanoverføres,kannyttesunderkap.846post50,nedsettesmed 750 000 fra kr 21 184 000 til kr 20 434 000 61 (NY) Stimuleringstilskudd, overslagsbevilgning, bevilges med ............................ 84 000 000 64 Prøveprosjekt Oslo indre Øst, forhøyes med .......................................................... 6 200 000 fra kr 7 079 000 til kr 13 279 000 858 Statens ungdoms­ og adopsjonskontor (jf. kap. 3858): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 1 200 000 fra kr 14 316 000 til kr 15 516 000 860 Forbrukerrådet (jf. kap. 3860): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 38 650 000 fra kr 74 510 000 til kr 35 860 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .................................................................... 1 094 000 fra kr 2 109 000 til kr 1 015 000 50 (NY) Basisbevilgning, bevilges med ...................................................................... 46 597 000 904 Brønnøysundregistrene (jf. kap. 3904): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 10 000 000 fra kr 153 700 000 til kr 163 700 000 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656): 91 (NY) Tilbakeføring av salgsinntekt, bevilges med ................................................. 42 000 000 1020 Havforskningsinstituttet (jf. kap. 4020): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 1 000 000 fra kr 188 005 000 til kr 187 005 000 1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 2 000 000 fra kr 296 350 000 til kr 294 350 000 1062 Kystverket (jf. kap. 4062): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 18 000 000 fra kr 693 320 000 til kr 711 320 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ............... 7 000 000 fra kr 62 550 000 til kr 55 550 000 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler (jf. kap. 4070): 70 Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, kan overføres, nedsettes med ............. 2 000 000 fra kr 2 000 000 til kr 0 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 367 000 fra kr 107 478 000 til kr 107 111 000 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold -- ordinære forvaltningsorgan, kan overføres, kan nyttes under post 50, nedsettes med ................................................................. 1 500 000 fra kr 4 741 000 til kr 3 241 000 1107 Statens dyrehelsetilsyn (jf. kap. 4107): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 18 678 000 fra kr 186 809 000 til kr 205 487 000 70 Tilskudd til veterinær beredskap, nedsettes med .................................................... 19 500 000 fra kr 45 416 000 til kr 25 916 000 1110 Statens landbrukstilsyn (jf. kap. 4110): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 358 000 fra kr 116 373 000 til kr 116 015 000 1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling m.m.: 50 Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet, nedsettes med ...... 634 000 fra kr 110 348 000 til kr 109 714 000 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling, Planteforsk, nedsettes med 291 000 fra kr 49 107 000 til kr 48 816 000 Kap. Post Formål Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3620 1114 Statens næringsmiddeltilsyn (jf. kap. 4114): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 333 000 fra kr 245 523 000 til kr 245 190 000 1137 Forskning og utvikling: 50 Forskningsaktivitet, nedsettes med .......................................................................... 2 000 000 fra kr 131 214 000 til kr 129 214 000 1140 Miljø­ og næringstiltak i jordbruket (jf. kap. 4140): 77 Miljørettet prosjektarbeid m.m., kan overføres, nedsettes med .............................. 500 000 fra kr 35 281 000 til kr 34 781 000 1142 Miljø­ og næringstiltak i skogbruket: 50 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk, nedsettes med .......................................................................................................... 75 000 fra kr 12 740 000 til kr 12 665 000 71 Tilskudd til langsiktige investeringer og næringstiltak i skogbruket, kan overføres, nedsettes med .......................................................................................................... 5 000 000 fra kr 87 939 000 til kr 82 939 000 76 Ressurs­ og miljøtiltak i skogbruket, kan overføres, nedsettes med ....................... 3 000 000 fra kr 18 415 000 til kr 15 415 000 1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 490 000 fra kr 139 604 000 til kr 139 114 000 72 Erstatninger, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................... 1 500 000 fra kr 100 000 til kr 1 600 000 1145 Jordskifterettene (jf. kap. 4145): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 582 000 fra kr 135 745 000 til kr 135 163 000 1146 Norsk institutt for jord­ og skogkartlegging (jf. kap. 4146): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 238 000 fra kr 61 137 000 til kr 60 899 000 1147 Reindriftsforvaltningen (jf. kap. 4147): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 3 871 000 fra kr 28 022 000 til kr 31 893 000 1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift: 71 Distriktsrettet næringsutvikling, nedsettes med ...................................................... 3 031 000 fra kr 3 031 000 til kr 0 1310 Flytransport: 70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 71, forhøyes med ........................................................................................................... 8 000 000 fra kr 403 400 000 til kr 411 400 000 1311 Tilskudd til regionale flyplasser: 70 Tilskudd til Luftfartsverkets regionale flyplasser, forhøyes med ............................ 70 000 000 fra kr 97 000 000 til kr 167 000 000 71 Tilskudd til ikke­statlige flyplasser, kan overføres, kan nyttes under kap. 1310 post 70, nedsettes med .................................................................................................... 2 000 000 fra kr 10 100 000 til kr 8 100 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320): 31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med ....................... 50 000 000 fra kr 146 600 000 til kr 196 600 000 1330 Særskilte transporttiltak: 71 Tilskudd til ekspressbusser, kan overføres, nedsettes med ..................................... 10 800 000 fra kr 29 000 000 til kr 18 200 000 1351 Overføringer til NSB BA: 70 Betaling for persontransporttjenester, forhøyes med .............................................. 4 000 000 fra kr 1 298 000 000 til kr 1 302 000 000 Kap. Post Formål Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3621 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400): 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .................................................................... 1 880 000 fra kr 62 199 000 til kr 60 319 000 71 Internasjonale organisasjoner, forhøyes med .......................................................... 1 800 000 fra kr 32 175 000 til kr 33 975 000 76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overføres, forhøyes med ........................................................................................................... 790 000 fra kr 9 081 000 til kr 9 871 000 78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan overføres, nedsettes med ........................ 87 000 000 fra kr 170 000 000 til kr 83 000 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 7 000 000 fra kr 68 027 000 til kr 75 027 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med .................................................................... 7 000 000 fra kr 32 305 000 til kr 25 305 000 52 (NY) Overføring til barskogvern under Jordfondet, bevilges med ......................... 25 000 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 1 343 000 fra kr 73 869 000 til kr 72 526 000 75 Internasjonalt samarbeid, kan overføres, forhøyes med ......................................... 1 343 000 fra kr 900 000 til kr 2 243 000 1432 Norsk kulturminnefond: 90 (NY) Fondskapital, bevilges med ........................................................................... 200 000 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441): 39 Opprydningstiltak, kan overføres, nedsettes med ................................................... 5 000 000 fra kr 35 880 000 til kr 30 880 000 73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet, forhøyes med ............................................... 9 000 000 fra kr 97 786 000 til kr 106 786 000 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk: 21 Betaling for statsoppdraget, forhøyes med ............................................................. 20 000 000 fra kr 337 897 000 til kr 357 897 000 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 1 550 000 fra kr 106 482 000 til kr 108 032 000 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings­ og utviklingsarbeid: 70 Tilskudd, forhøyes med .......................................................................................... 8 700 000 fra kr 151 111 000 til kr 159 811 000 1510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 12 000 000 fra kr 728 465 000 til kr 740 465 000 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 9 230 000 fra kr 228 317 000 til kr 237 547 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................... 1 400 000 fra kr 25 231 000 til kr 26 631 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ............... 7 535 000 fra kr 16 759 000 til kr 24 294 000 1541 Pensjoner av statskassen: 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................. 11 156 000 fra kr 26 156 000 til kr 15 000 000 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten: 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................................. 649 074 000 fra kr 6 808 326 000 til kr 6 159 252 000 Kap. Post Formål Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3622 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................................................................................... 7 883 000 fra kr 84 095 000 til kr 76 212 000 1544 Boliglån til statsansatte: 90 Lån, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................................. 2 772 000 000 fra kr 1 500 000 000 til kr 4 272 000 000 1560 Pristilskudd: 70 Til regulering av forbrukerprisene, forhøyes med ................................................... 15 500 000 fra kr 25 000 000 til kr 40 500 000 1570 Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 10 000 000 fra kr 238 717 000 til kr 248 717 000 1580 Bygg utenfor husleieordningen: 30 (NY) Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, bevilges med ..................... 35 000 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ............................. 80 000 000 fra kr 762 041 000 til kr 682 041 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres, nedsettes med ............................................. 5 000 000 fra kr 116 274 000 til kr 111 274 000 1581 Eiendommer til kongelige formål: 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 5 000 000 fra kr 17 609 000 til kr 22 609 000 1582 Utvikling av Fornebuområdet: 30 Investeringer på Fornebu, kan overføres, nedsettes med ......................................... 40 000 000 fra kr 165 510 000 til kr 125 510 000 1590 Aetat (jf. kap. 4590): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 15 000 000 fra kr 1 566 360 000 til kr 1 581 360 000 1591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4591): 70 Arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, nedsettes med .............................................. 68 080 000 fra kr 1 184 558 000 til kr 1 116 478 000 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede: 70 Arbeidsmarkedstiltak, drift, kan overføres, kan nyttes under kap.1591 post 70, nedsettes med .......................................................................................................... 14 477 000 fra kr 2 660 246 000 til kr 2 645 769 000 1610 Toll­ og avgiftsetaten (jf. kap. 4610): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 36 000 000 fra kr 805 300 000 til kr 841 300 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ................................... 2 000 000 fra kr 4 000 000 til kr 2 000 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ................ 37 200 000 fra kr 54 500 000 til kr 91 700 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner: 70 (NY) Momskompensasjon til frivillige organisasjoner, bevilges med .................... 195 000 000 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 4 300 000 fra kr 167 200 000 til kr 171 500 000 1700 Forsvarsdepartementet: 1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................... 2 000 000 fra kr 146 658 000 til kr 144 658 000 1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet (jf. kap. 4719): 43 Til disposisjon for Forsvarsdepartementet, nedsettes med ...................................... 10 000 000 fra kr 20 000 000 til kr 10 000 000 1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 4 000 000 fra kr 209 000 000 til kr 213 000 000 Kap. Post Formål Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3623 22 Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan overføres, forhøyes med ............. 4 000 000 fra kr 55 350 000 til kr 59 350 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon: 50 Overføring til energifondet, nedsettes med ............................................................. 9 000 000 fra kr 279 000 000 til kr 270 000 000 74 Naturgass, kan overføres, forhøyes med ................................................................. 13 700 000 fra kr 30 000 000 til kr 43 700 000 1827 Miljøvennlig gassteknologi: 70 (NY) Tilskudd, kan overføres, bevilges med .......................................................... 25 000 000 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829): 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ............................................ 1 000 000 fra kr 16 800 000 til kr 15 800 000 50 Norges forskningsråd, nedsettes med ..................................................................... 5 000 000 fra kr 244 100 000 til kr 239 100 000 2309 Tilfeldige utgifter: 1 Driftsutgifter 1­4 Sum ..................................................................................... +823 685 000 5 Driftskutt ................................................................................... ­19 000 000 6 Inndekning barnehage ............................................................... ­84 000 000 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 720 685 000 fra kr 7 159 727 000 til kr 7 880 412 000 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310): 1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................... 3 000 000 fra kr 255 085 000 til kr 258 085 000 50 (NY) Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, bevilges med ........... 353 000 000 71 Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med ............................................... 70 000 000 fra kr 914 800 000 til kr 844 800 000 72 Rentestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................... 69 000 000 fra kr 1 482 400 000 til kr 1 551 400 000 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, forhøyes med ........ 662 000 000 fra kr 8 165 000 000 til kr 8 827 000 000 2420 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 5320 og 5620): 70 Administrasjon, kan overføres, forhøyes med ........................................................ 25 000 000 fra kr 185 500 000 til kr 210 500 000 72 (NY) Tilskudd til dekning av tap på risikolån, bevilges med ................................. 60 470 000 2425 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene: 74 (NY) Dekning av tap på risikolån og garantier, bevilges med ................................ 1 500 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440): 22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ........................................... 50 000 000 fra kr 140 000 000 til kr 90 000 000 30 Investeringer, nedsettes med ................................................................................... 1 000 000 000 fra kr 15 300 000 000 til kr 14 300 000 000 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, forhøyes med .......................... 100 000 000 fra kr 600 000 000 til kr 700 000 000 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445): 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning .................................................................... ­2 117 673 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...................................................................... 871 629 000 3 Avskrivninger ....................................................................................................... 233 176 000 4 Renter av statens kapital ...................................................................................... 24 000 000 5 Til investeringsformål .......................................................................................... 710 000 000 6 Til reguleringsfondet ............................................................................................ 153 055 000 Sum ........................................................................................................................ ­125 813 000 Kap. Post Formål Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 Trykt 8/7 2002 2002 3624 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med .............................. 3 000 000 fra kr 32 065 000 til kr 35 065 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ............................. 65 000 000 fra kr 493 243 000 til kr 428 243 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres, nedsettes med ............................................. 3 500 000 fra kr 78 944 000 til kr 75 444 000 2490 NVE Anlegg (jf. kap. 5490): 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ...................................................................................................... ­43 000 000 2 Driftsutgifter ......................................................................................................... 40 000 000 3 Avskrivninger ....................................................................................................... 4 500 000 4 Renter ................................................................................................................... 1 800 000 5 Til reguleringsfond ............................................................................................... 0 Sum ........................................................................................................................ 3 300 000 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring: 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med ............................................ 200 000 000 fra kr 5 697 000 000 til kr 5 897 000 000 2600 Trygdeetaten: 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ..................................................................... 2 500 000 fra kr 29 900 000 til kr 27 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ............... 10 000 000 fra kr 136 600 000 til kr 126 600 000 2650 Sykepenger: 70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning, forhøyes med ................ 1 100 000 000 fra kr 22 082 500 000 til kr 23 182 500 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten: 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med ......................................................... 25 000 000 fra kr 682 000 000 til kr 707 000 000 2790 Andre helsetiltak: 70 Bidrag, lokalt, nedsettes med .................................................................................. 25 000 000 fra kr 550 500 000 til kr 525 500 000 3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101): 5 Refusjon spesialutsendinger m.m., nedsettes med .................................................. 840 000 fra kr 4 000 000 til kr 3 160 000 3288 Internasjonale samarbeidstiltak: 1 (NY) Inntekter ved oppdrag, bevilges med ............................................................. 236 000 3301 Deltaking i internasjonale organisasjoner (jf. kap. 301): 2 Inntekter ved oppdrag, nedsettes med ..................................................................... 236 000 fra kr 266 000 til kr 30 000 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410 ): 4 Lensmennenes gebyrinntekter, forhøyes med ......................................................... 15 000 000 fra kr 137 000 000 til kr 152 000 000 3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten (jf. kap. 440): 4 Gebyrer -- vaktselskap, forhøyes med ..................................................................... 51 000 fra kr 199 000 til kr 250 000 3441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 441): 3 Salgsinntekter, nedsettes med .................................................................................. 863 000 fra kr 983 000 til kr 120 000 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520): 4 Refusjon av ODA­godkjente utgifter, forhøyes med ............................................... 166 700 000 fra kr 514 066 000 til kr 680 766 000 3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 521): 3 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet, forhøyes med ................. 12 000 000 fra kr 27 200 000 til kr 39 200 000 Kap. Post Formål Kroner Forhandlinger i Stortinget nr. 244 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 S 2001--2002 2002 3625 3706 Sosial­ og helsedirektoratet: 2 Salg­ og leieinntekter, forhøyes med ...................................................................... 10 000 000 fra kr 1 400 000 til kr 11 400 000 3708 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 708): 2 Gebyrinntekter m.v., nedsettes med ........................................................................ 10 000 000 fra kr 10 300 000 til kr 300 000 3739 Behandlingsreiser til utlandet m.m. (jf. kap. 739): 4 (NY) Tilbakebetaling fra Sør­Trøndelag fylkeskommune, bevilges med ............... 53 600 000 3860 Forbrukerrådet (jf. kap. 860): 1 Salg av Forbrukerrapporten, nedsettes med ............................................................ 1 113 000 fra kr 7 420 000 til kr 6 307 000 2 Salg av opplysningsmateriell, nedsettes med .......................................................... 403 000 fra kr 2 688 000 til kr 2 285 000 3 Oppdragsinntekter og refusjoner, nedsettes med .................................................... 1 006 000 fra kr 2 061 000 til kr 1 055 000 5 Andre inntekter, nedsettes med ............................................................................... 125 000 fra kr 250 000 til kr 125 000 3961 Statsforetak under NHD: 70 (NY) Garantiprovisjon, Statskraft SF, bevilges med .............................................. 100 000 000 4471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 1471): 4 Refusjon fra Svalbardbudsjettet, nedsettes med ..................................................... 2 450 000 fra kr 2 450 000 til kr 0 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522): 4 Inntekter -- Norsk lysingsblad, forhøyes med ......................................................... 1 400 000 fra kr 48 696 000 til kr 50 096 000 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546): 1 Premie yrkesskadeforsikring, forhøyes med ........................................................... 26 000 000 fra kr 54 288 000 til kr 80 288 000 4591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1591): 1 Utleieinntekter, nedsettes med ................................................................................ 53 080 000 fra kr 53 080 000 til kr 0 4592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede (jf. kap. 1592): 1 Utleieinntekter, nedsettes med ................................................................................ 14 477 000 fra kr 14 477 000 til kr 0 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634): 81 Bøter, inndragninger, forhøyes med ........................................................................ 50 000 000 fra kr 550 000 000 til kr 600 000 000 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m., forhøyes med .................................... 15 000 000 fra kr 57 700 000 til kr 72 700 000 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, forhøyes med ......................... 15 000 000 fra kr 85 000 000 til kr 100 000 000 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat (jf. kap. 1820): 1 Gebyr­ og avgiftsinntekter, forhøyes med .............................................................. 1 500 000 fra kr 12 700 000 til kr 14 200 000 40 Forbygningsvirksomhet, forhøyes med .................................................................. 4 000 000 fra kr 12 000 000 til kr 16 000 000 4860 Statsforetak under Olje­ og energidepartementet: 70 (NY) Garantiprovisjon, Statnett SF, bevilges med ................................................. 20 000 000 5309 Tilfeldige inntekter: 29 Ymse, forhøyes med ............................................................................................... 250 000 000 fra kr 450 253 000 til kr 700 253 000 5320 Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420): 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd, forhøyes med ................................................ 4 200 000 fra kr 5 000 000 til kr 9 200 000 Kap. Post Formål Kroner 244 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3626 51 Tilbakeføring fra tapsfond, forhøyes med ............................................................... 6 000 000 fra kr 5 000 000 til kr 11 000 000 70 Låneprovisjon, grunnfinansierings­ og lavrisikolåneordningen, forhøyes med ...... 4 650 000 fra kr 38 750 000 til kr 43 400 000 5326 SIVA (jf. kap. 2426): 72 (NY) Garantiprovisjon, bevilges med .................................................................... 2 000 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440): 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ..................................................................................................... 107 800 000 000 2 Driftsutgifter ........................................................................................................ ­16 900 000 000 3 Lete­ og feltutviklingsutgifter ............................................................................. ­1 200 000 000 4 Avskrivninger ...................................................................................................... ­14 700 000 000 5 Renter .................................................................................................................. ­6 500 000 000 Sum ....................................................................................................................... 68 500 000 000 30 Avskrivninger, nedsettes med ................................................................................. 2 900 000 000 fra kr 17 600 000 000 til kr 14 700 000 000 80 Renter, nedsettes med ............................................................................................. 500 000 000 fra kr 7 000 000 000 til kr 6 500 000 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu: 2 Refusjon fra Luftfartsverket for oppryddingskostnader, forhøyes med ................. 12 000 000 fra kr 13 000 000 til kr 25 000 000 40 Salgsinntekter, forhøyes med ................................................................................. 59 000 000 fra kr 153 300 000 til kr 212 300 000 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445­2481): 30 Avskrivninger, nedsettes med ................................................................................. 44 500 000 fra kr 700 764 000 til kr 656 264 000 5501 Skatter på formue og inntekt: 70 Toppskatt m.v., nedsettes med ................................................................................ 24 000 000 fra kr 20 002 000 000 til kr 19 978 000 000 72 Fellesskatt, nedsettes med ...................................................................................... 32 000 000 fra kr 105 960 000 000 til kr 105 928 000 000 5506 Avgift av arv og gaver: 70 Avgift, nedsettes med ............................................................................................. 5 000 000 fra kr 1 430 000 000 til kr 1 425 000 000 5511 Tollinntekter: 70 Toll, nedsettes med ................................................................................................. 100 000 000 fra kr 1 770 000 000 til kr 1 670 000 000 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.: 70 Avgift, forhøyes med .............................................................................................. 2 165 000 000 fra kr 130 535 000 000 til kr 132 700 000 000 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445­2481): 80 Renter av statens faste kapital, nedsettes med ........................................................ 1 500 000 fra kr 67 047 000 til kr 65 547 000 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte: 80 Renter, forhøyes med ............................................................................................. 90 090 000 fra kr 685 000 000 til kr 775 090 000 5608 Renter av lån til statsforetak under Olje­ og energidepartementet: 80 Renter, Statnett SF, nedsettes med ......................................................................... 8 000 000 fra kr 87 000 000 til kr 79 000 000 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410): 80 Renter, nedsettes med ............................................................................................. 179 000 000 fra kr 5 377 800 000 til kr 5 198 800 000 Kap. Post Formål Kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3627 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Videre var innstillet: Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Utdannings­ og forskningsdepartementet i 2002 kan: 2. Kommunal­ og regionaldepartementet i 2002 kan: 3. Sosialdepartementet i 2002 kan: 4. Miljøverndepartementet i 2002 kan: Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger III Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002 kan bestille varer utover gitt bevilgning, men slik at sam­ let ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp: IV Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Kommunal­ og regionaldepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: 2. Sosialdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om til­ skudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke over­ stiger følgende beløp: 5620 Renter og utbytte fra Statens nærings­ og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420): 83 Utbytte, grunnfinansierings­ og lavrisikolåneordningen, forhøyes med ................ 10 350 000 fra kr 28 750 000 til kr 39 100 000 84 Utbytte fra SND Invest AS, nedsettes med ............................................................. 90 000 000 fra kr 90 000 000 til kr 0 85 Rentemargin, risikolåneordningen, nedsettes med ................................................. 2 100 000 fra kr 5 000 000 til kr 2 900 000 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje­ og energidepartementet: 80 Utbytte, Statnett SF, forhøyes med ......................................................................... 160 000 000 fra kr 80 000 000 til kr 240 000 000 5685 Aksjer i Statoil ASA: 80 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................. 445 000 000 fra kr 4 600 000 000 til kr 5 045 000 000 5700 Folketrygdens inntekter: 71 Trygdeavgift, nedsettes med ................................................................................... 20 000 000 fra kr 57 542 000 000 til kr 57 522 000 000 72 Arbeidsgiveravgift, forhøyes med ............................................... 481 000 000 fra kr 78 629 000 000 til kr 79 110 000 000 Kap. Post Formål Kroner overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinn­ tekt under kap. 288 post 21 kap. 3288 post 01 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinn­ tekt under kap. 500 post 1 kap. 3500 post 1 kap. 522 post 1 kap. 3522 post 1 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 2600 post 1 kap. 5701 post 6 kap. 2603 post 1 kap. 5702 post 2 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 1427 post 1 kap. 4427 post 1 Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 410 Herreds­ og byrettene 1 Driftsutgifter 12 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartingstilskudd 3 074,5 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 673 Tiltak for funksjons­ hemmede 72 Tiltak for døvblinde 7 mill. kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 1--2 2002 3628 3. Miljøverndepartementet i 2002 kan gi tilsagn om til­ skudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke over­ stiger følgende beløp: Andre fullmakter V Diverse fullmakter, utenom avgiftsvedtak Stortinget samtykker i at: 1. Utdannings­ og forskningsdepartementet kan ned­ legge Ørland meieriskole fra 1. august 2002. 2. Utdannings­ og forskningsdepartementet i 2002 kan overføre byggetrinn III i Granaveien 33 på Kjeller til stiftelsen NORSAR. 3. Kongen i 2002 kan overføre eiendommen Nasjonal­ biblioteket i Oslo og deler av eiendommen Observa­ toriegaten 1 i Oslo kommune til Entra Eiendom AS til markedsverdi fastsatt etter takst. 4. Kommunal­ og regionaldepartementet i 2002 kan slette rente­ og avdragsfrie lån for inntil 9,2 mill. kro­ ner til gjennomgangsboliger for yrkeshemmede. 5. det i 2002 unnlates å disponere 125 mill. kroner av overført beløp fra 2001 på 604,2 mill. kroner under kap. 2790 Andre helsetiltak, post 72 Sykebehandling i utlandet. 6. midlertidig ordning med pasientskadeerstatning utvi­ des til også å omfatte pasienter som er smittet ved bruk av Dent­O­Sept ved offentlig finansierte tjenes­ ter i aldershjem, sykehjem og i hjemmesykepleien. 7. Forbrukerrådet gis unntak fra bevilgningsreglemen­ tets § 4 med virkning fra 1. juli 2002. 8. Nærings­ og handelsdepartementet kan selge alle sta­ tens aksjer i Grødegaard AS. 9. Landbruksdepartementet i 2002 kan fastsette nød­ vendige endringer i vedtektene for Jordfondet slik at fondets midler kan nyttes til vern av skog og vedtek­ tene for øvrig dekker dagens forvaltningsbehov. 10. Landbruksdepartementet i 2002 kan selge Kjeller gård i Skedsmo kommune og overføre kjøpesummen til Jordfondet. 11. Arbeids­ og administrasjonsdepartementet i 2002 kan kjøpe tomt til høgskolen i Bergen, finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra regu­ leringsfondet under kap. 2445 Statsbygg, i henhold til fremforhandlet kontrakt med Rom Eiendom AS. 12. Arbeids­ og administrasjonsdepartementet i 2002 kan kjøpe lokalene til den norske ambassaden og den faste norske EU­delegasjonen i Brussel, finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet under kap. 2445 Statsbygg, for inntil 110 mill. kroner. 13. det i 2002 igangsettes et forsøk med aktivitetsbasert finansiering internt i Aetat knyttet til antall yrkes­ hemmede som avklares med sikte på attføring. Utgif­ ter til forsøket finansieres over kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. VI Kap. 5506 post 70 Avgift på arv og gaver Fra 1. januar 2002 gjøres følgende endring i Stortin­ gets vedtak av 28. november 2001 om avgift til statskas­ sen på arv og gaver for budsjetterminen 2002: § 2 tredje ledd skal lyde: Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år. VII Kap. 5521 post 70 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv. Fra 1. juli 2002 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2001 om merverdiavgift og av­ gift på investeringer m.v. for budsjetterminen 2002: Vedtakets kapittel II § 1 annet ledd skal lyde: Tjenesteytere som blir merverdiavgiftspliktige etter første halvår 2001 som følge av lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om mer­ verdiavgift med senere endringer, skal ikke betale avgift på investeringer mv. VIII Kap. 5511 post 70 Tollavgifter Fra 1. juli 2002 gjøres følgende endring i tolltariffen: Tollsatsen settes til 0 på de varenumrene i tolltariffen som er angitt i vedlegg 2 til St.prp. nr. 63 (2001­2002). IX Kap. 5700, post 72 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden Fra 1. juli 2002 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2001 om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 2002: Med hjemmel i folketrygdloven § 23­2 fastsettes føl­ gende: 1. Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende sat­ ser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og opp­ drag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3­1 til en kommune i -- --Sone IV: 1,1 pst., -- --Sone III: 2,4 pst., -- --Sone II: 6,6 pst., -- --Sone I: 10,1 pst. 2. For foretak omfattet av Stortingets vedtak om fastset­ ting av avgifter mv. til folketrygden for 2002 § 1 bok­ Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1400 Miljøverndepartementet 78 Miljøtiltak i nikkel­ verkene på Kola 142,4 mill. kroner 1427 Direktoratet for natur­ forvaltning 32 Statlige erverv, fylkes­ vise verneplaner 46,8 mill. kroner 33 Statlige erverv, barskog­ vern 247,5 mill. kroner 21. juni -- Votering i sakene nr. 3--4 2002 3629 stav g skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. 3. Beregning av arbeidsgiveravgift etter pkt. 1 og 2 ovenfor skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år. X Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2003 å fore­ ta en vurdering av vedlikehold og rehabiliteringsbehovet ved Norges landbrukshøgskole, og fremme forslag om en finansieringsplan. XI Stortinget ber Regjeringen sørge for at legemiddelet Remicade refunderes med 80 pst. av dagens veiledende pris. XII Stortinget ber Regjeringen følge opp avtalen mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­ parti og Senterpartiet, om barnehager i perioden 2002­ 2005 og komme tilbake til Stortinget med de nødvendige forslag for gjennomføring av dette. XIII Stortinget samtykker i at det i statsbudsjettet for 2002 spares inn 84 mill. kroner på postene 1­29 driftsutgifter (unntatt post 24), postene 30­49 investeringer og post 50 overføringer til andre statsselskap som gjelder drift og investeringer. Helseforetakene unntas. Innsparingen skal primært foretas på områder hvor det forventes et mindre­ forbruk og på områder hvor det kan hentes ut effektivise­ ringsgevinster. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifise­ res på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om for­ delingen i forbindelse med ny saldering av 2002­budsjet­ tet. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 84 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 84 mill. kroner til kap. 2309. XIV I Stortingets vedtak 28. november 2001 om produkt­ avgift til folketrygden for fiskeri­, hval­ og selfangstnæ­ ringen for 2002, gjøres følgende endring: Avsnitt II første ledd nytt annet punktum skal lyde: Fra 1. juli 2002 skal produktavgiften være 2,8 pst. XV Regjeringen bes tildele organisasjonen Human Rights Service 0,5 mill. kroner i prosjektmidler. XVI Stortinget ber Regjeringen foreslå tiltak som kan bidra til uavhengighet mellom skadeforsikringsselskap og takstselskap, og som kan bidra til å redusere etablerings­ hindringer i skadeforsikringsmarkedet, i forbindelse med statsbudsjettet for 2003. XVII Stortinget samtykker i at det spares inn 19 mill. kroner på departementenes driftsutgifter. Regjeringen gis full­ makt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stor­ tinget orienteres om fordelingen i forbindelse med ny saldering av 2002­budsjettet. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 19 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, til­ bakeføres 19 mill. kroner til kap. 2309. XVIII Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som skal ha som mandat å fremme forslag om et sett av etiske ret­ ningslinjer for Petroleumsfondet og legge frem sak våren 2004. Utvalget skal bestå av personer med folkerettslig kompetanse, i tillegg til kunnskap om etiske investerin­ ger, samt faglig kompetanse innen miljø­ og menneske­ rettsområdet. XIX Regjeringen bes foreta de forskriftsendringer som er nødvendig slik at inntektsbeskatningen av kjøregodtgjø­ relse opp til statens satser fjernes fra 1. januar 2002 og at arbeidsgiveravgiftsplikten av kjøregodtgjørelse opp til statens satser oppheves fra 1. juli 2002. V o t e r i n g : 1. Komiteens innstilling til II--XIX, unntatt XII, bifaltes enstemmig. 2. Komiteens innstilling til XII bifaltes med 61 mot 39 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.39.34) Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstillet: Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbud­ sjettet for 2003 legge frem forslag om å unnta private be­ handlingsforsikringer for arbeidsgiveravgift og person­ skatt med virkning fra 1. januar 2003. Presidenten: Presidenten regner med at Arbeiderpar­ tiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet ønsker å stemme imot. V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 44 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.40.31) Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstillet: St.meld. nr. 3 (20001­2002) -- Statsrekneskapen med­ rekna folketrygda for 2001 -- vedlegges protokollen. 21. juni -- Votering i sakene nr. 5--7 -- Referat 2002 3630 V o t e r i n g : Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Svein Flåtten på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslag nr. 2, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts­ partiet Det voteres først over forslag nr. 2, fra Fremskrittspar­ tiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta en vurdering av mulige tiltak som kan bidra til større åpenhet om leder­ lønninger og bidra til en mer edruelig utvikling av le­ derlønninger; herunder hensiktsmessigheten av å først innføre pålegg for bedrifter som staten selv eier og kontrollerer, jf. Dokument. nr. 8:94 (2001­2002) fra Øystein Hedstrøm m.fl. om å utarbeide retningslinjer for ansettelsesvilkår for personer i ledelsen i selskaper med statlig medeierskap og Innst. S. nr. 220 (2001­ 2002).» V o t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 17 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.41.20) Komiteen hadde innstillet: 1. Stortinget ber Regjeringen legge fram endringer i regnskapsloven § 3­3 syvende ledd slik at redegjørel­ sen i årsberetningen også skal omfatte en orientering om selskapets gjeldende holdning til avlønning av ledende ansatte og om forventet utvikling i disse ytel­ sene i kommende år, jf. § 7­31. 2. Stortinget ber Regjeringen gjøre endringer i børsfor­ skriften § 6­5 slik at det fastsettes krav om at delårs­ rapporten skal inneholde en prognose på omfanget av ytelser til daglig leder for inneværende regnskapsår, jf. regnskapsloven § 7­31. Prognosen skal være basert på forhold på balansedagen. 3. Stortinget ber Regjeringen legge fram endringer i bestemmelsene i regnskapslovens kapittel 7 på en slik måte at det i alle bestemmelsene fastsettes krav om at dersom andre ansatte har ytelser på linje med eller høyere enn ytelser til daglig leder, skal disse opplyses. 4. Stortinget ber Regjeringen straks sende forslagene 1­ 3 på høring og legge fram forslag for Stortinget sna­ rest mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2003. Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag, for­ slag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For­ slaget lyder: «Dokument nr. 8:136 (2001­2002) -- forslag fra stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen om tiltak for å oppnå større åpenhet og be­ vissthet om lederlønninger -- vedlegges protokollen.» Fremskrittspartiet har varslet at de vil støtte forslaget. V o t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bi­ faltes forslaget med 55 mot 45 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 16.41.52) Votering i sak nr. 6 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Ranveig Frøiland på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet oversendt fra Odelstingets møte 4. juni 2002: «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om regler som gir offentligheten innsyn i verdipapirregistre.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­ ti, Senterpartiet og Kystpartiet ble med 54 mot 46 stem­ mer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.42.31) Votering i sak nr. 7 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Ranveig Frøiland på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 4. juni 2002: «Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak som kan gi en ytterligere styrking av grunnfondsbevisene som egenkapitalinstrument for ikke omdannede spareban­ ker.» V o t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 54 mot 45 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 16.43.03) S a k n r . 8 Referat 1. (333) Forslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Eli Sollied Øveraas og Morten Lund om en utredning av markedsmakt knyttet til matvarekjede­ ne (Dokument nr. 8:148 (2001­2002)) 2. (334) Forslag fra stortingsrepresentantene Christo­ pher Stensaker, Øyvind Korsberg og Karin S. Wold­ seth om å avvente en eventuell flytting av Nordlands­ delen fra Statsarkivet i Trondheim til Statsarkivet i Tromsø (Dokument nr. 8:149 (2001­2002)) Trykt 8/7 2002 21. juni -- Referat 2002 3631 Enst.: Nr. 1 og 2 sendes familie­, kultur­ og admi­ nistrasjonskomiteen. 3. (335) Forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik Monsen om fjerning av hk­av­ giften på motorer for fritidsbåter (Dokument nr. 8:147 (2001­2002)) Enst.: Sendes finanskomiteen. 4. (336) Forslag fra stortingsrepresentantene Olav Ak­ selsen, Audun Bjørlo Lysbakken og Rune J. Skjæl­ aaen om tiltak for å opprettholde næringsvirksomhet og bosetting i Odda og Indre Hardanger (Dokument nr. 8:146 (2001­2002)) Enst.: Sendes kommunalkomiteen. 5. (337) Forslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad og Åsa Elvik om at omsetning av oppdretts­ torsk skal legges inn under råfiskloven (Dokument nr. 8:145 (2001­2002)) Enst.: Sendes næringskomiteen. 6. (338) Forslag fra stortingsrepresentantene Heidi Sø­ rensen og Bjørn Jacobsen om miljøsertifisering av tømmer og trevirke (Dokument nr. 8:144 (2001­ 2002)) Enst.: Sendes utenrikskomiteen, som forelegger sitt utkast til innstilling for energi­ og miljøkomiteen til uttalelse før innstilling avgis. Presidenten: Før vi forlater salen, ønsker presidenten å takke alle representantene for det utmerkede samar­ beidet som har blitt vist gjennom denne vårsesjonen. Presidenten ønsker også å takke alle ansatte og alle medlemmer av Stortingets presselosje for den innsats som er gjort for at vi skulle være i stand til å fatte de rik­ tige og gode beslutninger. Samtidig vil presidenten benytte anledningen til å ønske alle en riktig god ferie, og at man kommer tilbake til høsten i god form og vel forberedt på en hard økt fram mot jul. Møtet hevet kl. 16.45.