Forhandlinger i Stortinget nr. 230
20. juni -- Dagsorden
S 2001--2002
2002 3415
Møte torsdag den 20. juni kl. 10
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n (nr. 103):
1. Innstilling fra kommunalkomiteen om lokaldemo­
krati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
(kommuneproposisjonen)
(Innst. S. nr. 253 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 64
(2001­2002))
2. Innstilling fra kommunalkomiteen om nye oppgaver
for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå
(Innst. S. nr. 268 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 19
(2001­2002))
3. Innstilling frå kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentant Karl­Anton Swensen om øre­
merket transportstøtte for å gi norsk transportnæring
like gode rammebetingelser som EUs transportstøtte­
ordning gir næringen i Finland og Sverige
(Innst. S. nr. 248 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:132
(2001­2002))
4. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Magnhild Meltveit Kleppa
og Ola D. Gløtvold om bedre bostøtteordning
(Innst. S. nr. 270 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:133
(2001­2002))
5. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 5. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 52):
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
lovforslag slik at riksmeglingsmannen kan påby en
organisasjon å sende meglingsforslaget til uravstem­
ning og at det bør være lovfestet fredsplikt i avstem­
ningsperioden.»
6. Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 5. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 52):
«Stortingen ber Regjeringen fremme nødvendige
lovforslag slik at den enkelte bedriftsklubb selv gjen­
nom uravstemning kan godta eller motsette seg ar­
beidsnedleggelse som er bestemt sentralt.»
7. Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2002 (jf. Innst.
O. nr. 52):
«Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere
nærmere om någjeldende ordning med plassoppsi­
gelse som vilkår for iverksettelse av streik/lockout
bør endres til et system med konfliktvarsel etter
svensk mønster.»
8. Forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstin­
gets møte 5. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 59):
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for at man i
FN starter arbeidet med en revisjon og fornying av
flyktningkonvensjonen.»
9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2002
(jf. Innst. O. nr. 59):
«Stortinget ber Regjeringen om å klargjøre prak­
sisen i bosettingssaker ved forskrift som presiserer
hva som kan regnes som rimelighetsgrunner.»
10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 77):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag
som sikrer brukermedvirkning i Aetat.»
11. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 75):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det settes
som vilkår for inngåelse av samarbeidsavtale mellom
en juridisk person og kommunen at ved opphør av
samarbeidsavtalen, kan angjeldende andel eller eier­
seksjon ikke lenger beholdes til annet formål av ved­
kommende juridiske person.»
12. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 75):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere forslag til
hvordan samarbeidsordninger mellom borettslag,
sameier, kommunen og andre aktører kan styrkes for
å sikre gode bomiljøer.»
13. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 74):
«Stortinget ber Regjeringa vurdera om lov om ar­
beidstiden på skip ikkje skal gjelda for dei sjøfolka
som skattemessig ikkje høyrer inn under ordninga
med sjømannsfrådrag, men at dei i staden kjem inn
under arbeidsmiljølova.»
14. Innstilling fra sosialkomiteen om spesialisthelsetje­
nestens økonomi og budsjett 2002
(Innst. S. nr. 243 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 59
(2001­2002))
15. Innstilling frå sosialkomiteen om endringar i stats­
budsjettet for 2002 som følgje av takstoppgjera for
legar, psykologar og fysioterapeutar
(Innst. S. nr. 261 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 71
(2001­2002))
16. Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffer­
sen på vegne av Arbeiderpartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 18. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn en re­
fusjon på 95 prosent for Remicade av gjeldende vei­
ledende utsalgspris fra 1. oktober 2002 og ut året.»
17. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 18. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen sikre at sykehusets ut­
gifter til legemidler under ny § 5­15 i folketrygd­
loven dekkes.»
18. Innstilling fra sosialkomiteen om avslutning av hand­
lingsplan for eldreomsorgen
(Innst. S. nr. 263 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 31
(2001­2002))
19. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T.
Nesvik om å be Regjeringen legge godkjennings­
myndigheten for bemanningsplaner ved landets
sykehjem til Helsedirektoratet, slik at pleietrengende
sykehjemsbeboere sikres et faglig forsvarlig nivå på
bemanningen, uavhengig av bosted
230

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 2002
3416
(Innst. S. nr. 258 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:114
(2001­2002))
20. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2002
(jf. Innst. O. nr. 56):
«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå ret­
ningslinjene for Økokrims virksomhet ut fra formålet
om å gjøre det enklere for Økokrim å kunne avdekke
trygdemisbruk.»
21. Innstilling frå sosialkomiteen om trygdeoppgjeret
2002
(Innst. S. nr. 272 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 72
(2001­2002))
22. Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lønnsregulering for arbeidstakere i det
statlige tariffområdet 2002 mv.
(Innst. S. nr. 275 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 70
(2001­2002))
23. Innstilling fra samferdselskomiteen om Luftfartsver­
kets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett
(Innst. S. nr. 269 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 61
(2001­2002))
24. Innstilling fra samferdselskomiteen om orientering
om status for GSM­R
(Innst. S. nr. 274 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 66
(2001­2002), kap.10)
25. Innstilling frå samferdselskomiteen om forsert utbyg­
ging av E6 gjennom Østfold. Finansiering av ny Svi­
nesundsforbindelse gjennom en felles bompengeord­
ning med Sverige. Revidert fase 1 av Østfoldpakka
(Innst. S. nr. 265 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 68
(2001­2002))
26. Innstilling frå samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Thore
A. Nistad, Øystein Hedstrøm, Henrik Rød, Morten
Høglund, Ulf Erik Knudsen, Per Ove Width, Per Erik
Monsen, John I. Alvheim og Torbjørn Andersen om
fortgang i utbyggingen av E6/E18 fra Svinesund/
Ørje via Oslo til Kristiansand
(Innst. S. nr. 266 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:134
(2001­2002))
27. Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Morten
Ørsal Johansen og Øyvind Korsberg om å ettergi de­
ler av utestående fordringer til Oslo Lufthavn A/S
(Innst. S. nr. 231 (2001­2002), jf. Dokument nr.
8:106 (2001­2002))
28. Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, André
Kvakkestad og Kenneth Svendsen om rettighet for
godkjente taxiselskap til å inndra drosjeløyvet/kjøre­
seddel for personer som er volds­ og overgrepsdøm­
te, og personer som har opptrådt utilbørlig i sitt ar­
beid
(Innst. S. nr. 251 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:137
(2001­2002))
29. Forslag fra stortingsrepresentant Oddbjørg Ausdal
Starrfelt på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 11. juni 2002 (jf. Innst.
O. nr. 60):
«Meirutgiftene til stillingar m.v. knytta til ordnin­
ga med prikkbelastning vert redusert med 20­30 pst.»
30. Forslag fra stortingsrepresentant Oddbjørg Ausdal
Starrfelt på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 11. juni 2002 (jf. Innst.
O. nr. 60):
«Det vert frå 2003 løyvd 5 mill. kroner meir til po­
litikontroll på dei mest ulukkesutsette vegstrekning­
ane.»
31. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 11. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 60):
«Trygg Trafikk får frå 2003 auka sine løyvingar
med 2 mill. kroner til tiltak for å betre tryggleiken for
skulebarn.»
32. Forslag fra stortingsrepresentant Tor­Arne Strøm på
vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
11. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 66):
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
hver rullering av Nasjonal transportplan komme til­
bake til Stortinget med en evaluering av anbud i ferje­
drifta.»
33. Referat
Presidenten: Velkommen til en ny, lang dag!
Presidenten vil informere om at i samarbeid med ko­
miteene har vi delt dagen og natten opp i tidbolker, og innen­
for de ulike tidbolkene har komiteene selv fått ordne sine
debattopplegg, slik at det skal være rimelig grunn til å
anta at vi skal slippe unna i hvert fall før kl. 03. Imidler­
tid er det et stort usikkerhetsmoment, og det er treminut­
terne. Presidenten må be dem som ber om ordet til tre­
minuttersinnlegg på formiddagens møte, prøve å ta hen­
syn til at det også er noen som skal ha debatter litt senere
på dagen, slik at man forsøker å begrense seg.
Representanten May­Helen Molvær Grimstad, som
har vært permittert, har igjen tatt sete.
Representanten Karin S. Woldseth vil framsette et pri­
vat forslag.
Karin S. Woldseth (FrP): Jeg vil på vegne av Chri­
stopher Stensaker, Øyvind Korsberg og meg selv fremme
forslag om å avvente en eventuell flytting av Nordlands­
delen fra Statsarkivet i Trondheim til Statsarkivet i
Tromsø.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Innstilling fra kommunalkomiteen om lokaldemo­
krati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 (kom­
muneproposisjonen) (Innst. S. nr. 253 (2001­2002), jf.
St.prp. nr. 64 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og
10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
2002 3417
Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre 30 minutter, Frem­
skrittspartiet 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 15 mi­
nutter, Kristelig Folkeparti 15 minutter, Senterpartiet 10
minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det gjøres unntak fra
forretningsordenens § 37 første ledd ved at det gis ad­
gang til replikker, men slik at replikk og svar begrenses
til inntil ett minutts varighet hver. Det foreslås at det blir
gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre ettminutts­
replikker med svar etter innlegg fra hovedtalerne fra hver
partigruppe og fem ettminuttsreplikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Presidenten vil
være påpasselig med at replikkene holdes innenfor ett
minutt.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ivar Østberg (KrF) (ordfører for saken): «Kommune­
økonomi er knusktørr materie for spesielt interesserte»
skrev Stein Aabø i Dagbladet 14. juni. Denne materien er
dagens tema.
Kommuneøkonomien er vel så langt fra det knusktør­
re man kan komme. Kommunenes økonomi har direkte
betydning for skoletilbudet, for kvaliteten i eldreomsor­
gen, for barnehagetilbudet, for sosialtjenesten -- ja, for
hele den kommunale tjenesteproduksjonen -- og verken
kan eller skal behandles uten dette som utgangspunkt og
grunnlag.
En samlet komite understreker kommunesektorens
vesentlige rolle for innbyggerne og landets velferdspro­
duksjon. Komiteen sier også at det er sentralt at oppgave­
ne utformes og prioriteres i demokratiske organer kom­
munalt og regionalt. Økt valgfrihet ut fra lokale forhold
er en målsetting. Komiteen mener også at det er viktig å
spille på lag med de ansatte og deres organisasjoner, og
presiserer at de kommunalt ansatte er en verdifull res­
surs. Dette burde gitt grunnlag for en bred enighet om
kommuneopplegget for 2003.
«Kronen truer norsk eksport», skrev Adresseavisen på
lederplass i går. Eksporten har stupt med drøyt 10 pst.
hittil i år. I Nord­Trøndelag er eksportfallet på 21,9 pst., i
Sør­Trøndelag på 14,1 pst. og i Møre og Romsdal på
16,8 pst. Landets største spekematprodusent, Grilstad
Fabrikker, flagger ut deler av sin virksomhet til Sverige.
Mange ser med bekymring fram til Norges Banks møte
3. juli. Ekspertene spår renteøkning. Sentralbanksjef
Svein Gjedrem sa i sin årstale i vår at industrien vil miste
60 000 arbeidsplasser i løpet av ti år på grunn av den
høye bruken av oljepenger og veksten i offentlig sektor.
Dette er noe av bakteppet for den helhetstenkning vi
må legge til grunn i vår økonomiske politikk også i kom­
munesektoren. Vi må unngå renteøkninger til skade for
kommunesektoren og landets innbyggere, og vi må ikke
minst unngå rasering av arbeidsplasser i Distrikts­Norge
av hensyn til arbeidstakerne og landets økonomi.
Kommuneproposisjonen for 2003 har skapt uro blant
kommunepolitikere. Opposisjonspartiene har anklaget
Regjeringen for å rasere borgernes tjenestetilbud -- en an­
klage jeg ikke kan si meg enig i. Anklagen er derimot
med på å bygge opp under det gap mellom forventninger
og muligheten til å innfri disse som alle partiers lokalpo­
litikere advarer sterkt mot.
At opposisjonen er misfornøyd med forslag fra Regje­
ringen, er ikke nytt. Men jeg vil understreke at den uro
som engasjerte kommunepolitikere rundt om i landet har
vist, har gjort inntrykk. Regjeringen og Kristelig Folke­
parti vil arbeide for at kommunesektoren skal ha forut­
sigbare rammevilkår. Vi vil i tråd med Sem­erklæringen
arbeide for at kommunenes økonomi ytterligere forbe­
dres på sikt.
I 2003 får kommunesektoren en økonomisk vekst på
2--2,5 milliarder kr. Dette kommer i tillegg til veksten i
kommunesektoren på 900 mill. kr i 2002 som videreføres
i 2003. Avtalen om kommuneøkonomien mellom regje­
ringspartiene og Fremskrittspartiet innebærer dessuten at
kommunene får beholde merskatteveksten i 2002 og
2003. Pr. i dag er det ikke mulig å si hvor mye merskatte­
veksten vil bety for kommunene neste år. Men vi vet at
merskatteveksten for 2001 var på hele 2,9 milliarder kr.
Alt i alt betyr dette at kommunesektoren får forutsigbare
økonomiske rammer neste år.
Arbeiderpartiet har kritisert Regjeringens forslag til
økonomiske rammer for kommunesektoren. Arbeider­
partiet har brukt ulike karakteristikker når forslaget har
vært debattert, men deres hovedbudskap har vært at kom­
munesektoren trenger mer penger enn det Regjeringen
legger opp til. Da er det underlig at nettopp Arbeiderpar­
tiet i sitt alternative forslag har en ytterligere økning på
1,5 milliarder kr til kommunesektoren -- 1,5 milliarder kr
som i henhold til barnehageforliket skal trekkes tilbake
igjen fra kommunene. Det bygger jeg på det Hill­Marta
Solberg uttaler i Aftenposten den 19. juni: «I den fore­
slåtte økningen til kommunene, for eksempel, har vi jo
tatt hensyn til barnehagesatsingen». Arbeiderpartiet fore­
slår altså i realiteten den samme ramme for kommune­
sektoren neste år som det Regjeringen gjør. Jeg vil gjøre
oppmerksom på at Regjeringen vil komme tilbake til
satsingen på barnehagesektoren i statsbudsjettet til høs­
ten.
Til dem som kritiserer stramheten i neste års kommu­
neøkonomi, vil jeg si: Kristelig Folkeparti erkjenner, i
likhet med det kommunalminister Solberg har gitt ut­
trykk for flere ganger. at kommuneøkonomien neste år
blir stram. Nettopp derfor har det vært viktig for regje­
ringspartiene å sikre flertall for de økonomiske rammene.
Dette gir kommunene en forutsigbarhet for neste år alle­
rede nå, og det er viktig for den videre økonomistyring.
Kommunenes økonomi må, som jeg har pekt på, ses i
sammenheng med landets totale økonomi for 2003. Skat­
te­ og avgiftsvedtak som tidligere er fattet i Stortinget,
får helårsvirkning i budsjettet for 2003, og dette medfø­
rer at handlingsrommet for å øke statens utgifter for dette
året er begrenset. Utgifter knyttet til regelstyrte ordnin­
ger, som f.eks. sykelønnsordningen, øker dessuten kraf­
tig og legger bånd på betydelige midler neste år. Det er
imidlertid viktig for meg å presisere at Regjeringen har

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 2002
3418
prioritert økte overføringer til kommunene innenfor det
eksisterende handlingsrom.
Det er viktig for meg å si at Kristelig Folkeparti og av­
talepartnerne er kjent med de store utfordringene som
økte lønns­ og pensjonsutgifter medfører for kommune­
ne, og vi erkjenner at det er behov for statlig medvirk­
ning for å lette den ekstraordinære situasjonen som har
oppstått i 2002. Nettopp derfor har vi foreslått at kom­
munesektoren skal få beholde merskatteveksten både for
inneværende år og neste år.
Jeg er meget glad for det initiativ statsministeren tok
med tanke på å avklare situasjonen angående kommune­
sektorens pensjonskostnader. Den 12. juni 2002 ble det
avholdt møte i Kommunal­ og regionaldepartementet
med representanter fra Kommunenes Sentralforbund,
Kommunal Landspensjonskasse, kommunale pensjons­
kasser og Finansnæringens Hovedorganisasjon. I statsrå­
dens brev til kommunalkomiteen av 13. juni 2002 pekes
det på enighet om tallgrunnlaget og ikke minst en mulig
løsning med hensyn til regnskapsføringen i kommunene
fra 2002 i samsvar med prinsippene i Norsk Regnskaps­
Standard.
Regjeringen har vedtatt at Kommunal­ og regionalde­
partementet skal fastsette regler for regnskapsføring av
pensjon i kommuner og fylkeskommuner. Reglene vil gis
virkning fra og med regnskapsåret 2002 og innebære at
kommuner og fylkeskommuner kan regnskapsføre et la­
vere beløp enn det beløpet som nå signaliseres som rea­
listisk pensjonspremie for 2002. Reglene, som vil bli
fastsatt i løpet av høsten 2002, skal sikre at det beløpet
som årlig skal regnskapsføres, vil være mer stabilt enn
ved å regnskapsføre årlig pensjonspremie.
Når dette er sagt, ønsker jeg å gjøre en presisering.
Det må aldri være tvil om at det er kommunesektoren
selv som er ansvarlig for lønns­ og pensjonskostnader.
Hvilke lønnsoppgjør og hvilke pensjonsordninger man
fremforhandler enighet med arbeidstakerne om, må til­
passes eksisterende økonomiske rammer.
I 2003 får kommunesektoren en reell inntektsvekst på
1,25 pst. Kommunene har fra 1998 og fram til i år hatt en
gjennomsnittlig årlig inntektsvekst på 1,16 pst., altså en
lavere inntektsvekst enn hva som er tilfellet neste år. Jeg
er særlig glad for at det blir mulig å gi vekst i kommune­
nes frie inntekter. Neste år vil veksten bli på om lag
750 mill. kr.
Jeg har tro på det lokale selvstyret. Jeg tror at man vet
best i det enkelte lokalsamfunn hvilke prioriteringer som
er nødvendige. Trenger man barnehager eller forbedrede
lokaler i grunnskolen? Svaret på dette er ikke likt over
alt. Derfor er det viktig at denne sal viser våre lokalpoliti­
kere den tillit som ligger i en reduksjon i øremerkede til­
skudd og økte overføringer i form av frie inntekter.
En god eldreomsorg er viktig for Kristelig Folkeparti.
Vi er derfor glad for at regjeringspartiene og Fremskritts­
partiet er blitt enige om at eldreplanen skal avsluttes
gjennom å bygge ytterligere 5 000 sykehjemsplasser og
omsorgsboliger. Det er også viktig for Kristelig Folke­
parti å fremheve at de funksjonshemmede er prioritert i
neste års kommuneopplegg. 30 mill. kr er satt av til ut­
skriving av unge funksjonshemmede fra alders­ og syke­
hjem, og ytterligere 50 mill. kr utover Regjeringens for­
slag, til sammen 650 mill. kr, er satt av til særlig ressurs­
krevende brukere. Det er meget gledelig at regjeringspar­
tiene sammen med Fremskrittspartiet kunne finne gode
løsninger for disse gruppene.
Til slutt: Jeg vil ta opp mindretallsforslagene nr. 1--5,
hvor Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet er
forslagsstillere. Jeg vil videre anbefale regjeringspartiene
å stemme for innstillingens I, II, III og IV.
Presidenten: Ivar Østberg har tatt opp de forslag han
refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A): Representanten Østberg bør hal­
de seg for god til å feilinformere Stortinget. Arbeidarpar­
tiet har ei høgare økonomisk ramme for kommunesekto­
ren enn Regjeringa. Det vil eg kome grundig tilbake til i
hovudinnlegget mitt seinare i debatten.
Mange ordførarar ropar varsku mot Regjeringa sitt
kommuneopplegg for 2003. Framstegspartiet hjelper Re­
gjeringa med sveltefôring av kommunane, seier ein ord­
førar. Bondevik må vere klar over at det går galne vegen
for velferdstilbodet no, uttalar ordførar Jan Erik Gyllen­
sten. Han tilhøyrer same parti som statsministeren.
Spørsmålet mitt til representanten Østberg blir derfor:
Gir ordførar Gyllensten eit korrekt eller eit forvrengt bil­
ete av framtida for kommunane våre?
Ivar Østberg (KrF): Som jeg pekte på i mitt innlegg,
vil det opplegget Regjeringen har, gi en større vekst enn
det som har vært gjennomsnittet fra 1998 og fram til i år.
Regjeringens opplegg vil altså gi en realinntektsvekst for
Kommune­Norge på 2--2,5 milliarder kr.
Som jeg også pekte på, er det nødvendig for oss å ha
et helhetlig syn når vi tilnærmer oss økonomien.
Så får jeg spørsmål om ordfører Gyllensten beskriver
tingene korrekt. Jeg har sagt at vi tar signalene fra Kom­
mune­Norge på alvor, men det ligger en vesentlig brist i
forutsetningene som Regjeringen og samarbeidspartiene
vil rydde opp i. Det er pensjonskostnadene som har vært
den store trusselen for Kommune­Norge, og dette har vi
nå tatt grep for å løse.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg vil først av alt få tak­
ke saksordføreren for et svært godt innlegg hvor han re­
degjorde greit for kommuneproposisjonen for 2003 samt
avtalen med Fremskrittspartiet. Jeg vil faktisk ta av meg
hatten for det arbeidet saksordføreren har gjort, og mye
av det han har skrevet, kan Fremskrittspartiet absolutt
stille seg bak.
Jeg vil imidlertid påpeke at jeg nylig leste på Statistisk
sentralbyrås sider at det kan være fra 3--4 milliarder kr å
spare på kommunesammenslåing. Det vises altså til at
det er betydelige summer å spare her. Fremskrittspartiet
har fremmet forslag om at det bør framstilles en konkret,
men selvsagt uforbindtlig, utredning av kommunestruk­
turen her i landet.

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
2002 3419
Selvsagt må frivillighet ligge i bunnen dersom sam­
menslåing skal gjennomføres. Men jeg vil gjerne ha
saksordførerens syn på hva han mener om Fremskritts­
partiets forslag når det gjelder en mer rasjonell kommu­
nestruktur i Norge, og på hvilke kommuner som bør slås
sammen.
Ivar Østberg (KrF): For Kristelig Folkeparti er fri­
villighet det grunnleggende prinsipp i spørsmålet om
kommunesammenslåing, et vedtak som Stortinget fattet i
1995, og som senere aldri er blitt opphevet.
Kristelig Folkeparti ønsker å stimulere til et bredere
og dypere interkommunalt samarbeid på en rekke områ­
der, og jeg minner om hva Regjeringen i kommunepro­
posisjonen har lagt opp til når det gjelder inndelingstil­
skuddet. Jeg var selv saksordfører i forbindelse med inn­
delingsloven, og det ble innført et tiårig inndelingstil­
skudd. Regjeringen har nå lagt opp til og fått støtte til at
denne ordningen skal fortsette som en avtrappingsord­
ning ytterligere fem år utover dette. Jeg tror dette er de
virkemidlene vi trenger, og ikke det å sette ned en utred­
ningskommisjon, som Fremskrittspartiet foreslår.
Karin Andersen (SV): «Det skal merkast kven som
sit i regjering», skriver Valgerd Svarstad Haugland på
Kristelig Folkepartis hjemmeside. Og de som får merke
det nå, er skolebarna, som ikke får alternativ opplæring,
og funksjonshemmede, som ikke får hjelp til det aller
mest elementære.
Vi har ikke mer handlingsrom, sier Kristelig Folke­
parti og Ivar Østberg i dag, for det har vi brukt opp -- ikke
til det som Valgerd Svarstad Haugland på hjemmesiden
sin sier, nemlig at vi som lever i overflod, skal dele mer,
men til å dele ut skattelette i millionklassen til de aller,
aller rikeste.
Er det virkelig slik at Kristelig Folkeparti mener at det
truer norsk økonomi, bl.a. med renteøkning -- og det var
visst også både spekepølser og spekeskinker som var tru­
et -- hvis skolebarna får alternativ opplæring og en god
skole, og funksjonshemmede kan få komme seg opp og
gå på do når de må?
Ivar Østberg (KrF): De funksjonshemmede skal fort­
satt få hjelp. De funksjonshemmede vil fortsatt få hjelp i
norsk skole. De som trenger hjelp til å komme seg på
toalettet, skal fortsatt få den hjelpen, og det er ikke noe i
kommuneproposisjonen som tilsier at det ikke skal være
mulig.
Jeg har gitt uttrykk for at det vil være en stram økono­
mi. Ingen vil være tjent med at vi raserer arbeidsplasser,
at vi raserer den verdiskapning vi alle -- også skolen -- er
avhengig av. Samtidig vet vi, selv om vi bor i et spredt
bebygd land, at Norge er et av de landene som ligger på
topp, på 5. plass etter OECDs beregninger, når det gjel­
der utgiftene til skole. Vi bruker altså mye penger til sko­
leverket. Jeg er ikke redd for at de funksjonshemmede
ikke fortsatt skal kunne ha det godt i norsk skole.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Reidar Sandal (A): Kommunane er ein krumtapp i
samfunnet vårt. Dei er den suverent viktigaste velferds­
byggjaren i landet. Dei er det som produserer tenester
som innbyggjarane i dei 434 kommunane og dei 19 fyl­
keskommunane dagleg nyt godt av. På denne måten får
kommunesektoren ei heilt spesiell rolle i kvardagen vår.
Arbeidarpartiet meiner derfor at det er svært viktig at
oppgåveløysinga i offentleg sektor framleis skal liggje
under lokal og regional demokratisk styring.
Når kommunar og fylkeskommunar syter for det aller
meste av velferdstilboda, må dei to også ha økonomiske
rammer som gjer dei i stand til å tilby dei tenestene som
innbyggjarane har behov for. For Arbeidarpartiet er det
ei prioritert oppgåve å gi kommunane og fylkeskommu­
nane midlar nok til å kunne utføre velferdsoppgåvene
sine på ein tilfredsstillande måte. Vi vil ha velferdstilbod
som er rettferdig fordelte, ikkje ei fordeling som lèt pen­
geboka vere avgjerande for om du får velferdstilbod eller
ikkje. Pengeboka di skal heller ikkje bestemme kvalite­
ten på velferdstenestene du får. Dette er grunnleggjande
for Arbeidarpartiet. Vi vil nemleg vere ein garantist for
velferden i samfunnet vårt.
Regjeringa Bondevik har fremma forslag om korleis
kommuneøkonomien skal vere i 2003. Den varslar ein
vanskeleg kvardag for dei som skal gjere bruk av vel­
ferdstenestene i kommunane. Veksten i dei totale inntek­
tene neste år skal auke med 2--2,5 milliardar kr. Det er eit
klart dårlegare opplegg enn det som har vore vanleg dei
siste åra. Statsråd Solberg sa det slik den dagen ho pre­
senterte forslaget: Det blir eit stramt opplegg for kom­
munane neste år. Og ho la til at det «for enkelte kommu­
ner blir en reduksjon i velferdstilbudet». Det er ein
uvanleg dårleg bodskap til dei som bur i kommunane
våre.
Konsekvensane blir merkbare neste år: Regjeringa vil
gi for lite midlar til barnehagar rundt om i landet. Tilboda
kan bli forringa. Det vil dei tape mest på som har aller
størst behov for barnehageplass. Det blir for få kommu­
nale kroner til opplæringa i mange av grunnskulane våre.
Kvaliteten på opplæringa blir redusert, stikk i strid med
dei lovnader som regjeringspartia gav i valkampen, ikkje
minst Høgre. Det vil bli mindre midlar til ekstra opplæ­
ring for dei som slit mest under utdanninga si. Ein slik
politikk er svært uheldig. Den rammar mest dei som har
størst behov for hjelp. Forskjellane i samfunnet aukar på
denne måten.
Regjeringspartia og Framstegspartiet forhandla om
kommuneøkonomien for 2003. Dei fire partia blei einige.
Men det gav ei dårleg løysing. Ikkje ei krone meir til bar­
nehagar, skular og eldreomsorg i kommunane neste år,
trass i at reaksjonane på Regjeringa sitt forslag har vore
uvanleg sterke og negative frå kommunepolitikarar flest.
Dei som kjenner kvardagen i kommunane, har gitt einty­
dige signal: Det trengst meir midlar til kommunesektoren
for å halde oppe velferdstilboda. Men det har ikkje gjort
inntrykk. Ikkje på regjeringspartia. Heller ikkje på Per
Sandberg frå Framstegspartiet. Då avtalen var gjord
mellom hans parti og regjeringspartia, uttalte han nem­
leg: «Vi er veldig fornøyde.»

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 2002
3420
Arbeidarpartiet meiner at veksten i dei totale inntekte­
ne til kommunane må aukast til 3,5--4 milliardar kr for
2003. Det er 1,5 milliardar kr meir enn Regjeringa øn­
skjer å bruke. Det er det eine hovudspørsmålet som Stor­
tinget i dag skal ta stilling til. Resultatet har svært mykje
å seie for kva tilbod kommunane skal gi neste år til barn,
unge og eldre.
Det andre hovudspørsmålet er pensjonskostnadene.
Kommunane får i år vesentleg høgare pensjonskostnader
enn rekna med. Det er det all grunn til å tru at dei vil få
også seinare år. Arbeidarpartiet er ueinig i Regjeringa sitt
opplegg som inneber at kommunane sjølve må ta heile
ansvaret for pensjonsutgiftene. Det ville i tilfelle føre til
ytterlegare reduksjonar i velferdstilbodet. Det er ein poli­
tikk som Arbeidarpartiet ikkje kan godta. Derfor foreslår
vi at nye tiltak skal setjast i verk allereie for inneverande
år: Kommunale rekneskapsreglar må endrast slik at kom­
munane og fylkeskommunane kan jamne ut årlege avvik
frå ein realistisk langsiktig pensjonspremie. Det må eta­
blerast ei låne­ eller fondsordning. På det viset kan kom­
munane dekkje pensjonspliktene sine. Formålet med ei
slik ordning er at kommunane og fylkeskommunane kan
låne midlar av staten eller trekkje på fondet når pensjons­
premien er over gjennomsnittet. Når pensjonspremien er
under gjennomsnittet, må det betalast tilbake eller inn i
fondet.
For 2003 og seinare år foreslår Arbeidarpartiet at det
blir sett i verk regelendringar som inneber at det blir teke
omsyn til andre forhold enn berre lønsveksten når pen­
sjonskostnadene blir kompenserte. Følgjande forhold
skal det leggjast vekt på: auka pensjonskostnader knytt
til eit auka tal uføre, auka pensjonskostnader knytt til ein
aukande del eldre arbeidstakarar og andre underliggjande
demografiske forhold og statleg initierte endringar i pen­
sjonsreglane, f.eks. samordningsreglane, utrekningsre­
glane i folketrygda og dei lovfesta tenestepensjonsord­
ningane. Dessutan blir det gjort framlegg om at Regjerin­
ga skal kome tilbake til Stortinget med forslag om korleis
svingingane i pensjonspremiane i kommunesektoren kan
jamnast ut over tid. Arbeidarpartiet vil at ein skal fremme
sak om pensjonskostnadene innan 15. oktober i år.
Det er påfallande at Regjeringa ikkje tek ansvar i den
alvorlege situasjonen kommunane er i på grunn av dei
høge pensjonskostnadene. Ikkje eitt forslag blir fremma
for å råde bot på situasjonen. Regjeringspartia og Fram­
stegspartiet avgrensar seg til å be Regjeringa arbeide for
at kommunesektoren frå 2002 kan rekneskapsføre ein
stabil årleg pensjonskostnad. Det er defensivt. Konse­
kvensen blir vesentleg større økonomiske problem i
kommunesektoren enn det ein har rekna med til no. Ned­
skjeringar og forringa tilbod blir dessverre resultatet.
Det er ein politikk som Arbeidarpartiet ikkje kan god­
ta. Staten må ta ansvar for at desse kostnadene kan dek­
kjast utan reduksjon i tenestetilbodet i kommunal sektor.
Dette kan gjerast utanfor budsjettramma ved ei statleg lå­
ne­ eller fondsordning. Arbeidarpartiet presiserer at dette
ikkje fører til nokon aktivitetsauke som aukar presset i
norsk økonomi. Det er derimot ei normalisering til det
aktivitetsnivået som var føresett.
Regjeringspartia og Framstegspartiet avviser i kveld
forslaga frå oss. Det er dårleg nytt for kommunane. Dei
får sjølve bere heile ansvaret for sterkt aukande pen­
sjonskostnader. Vanlege folk får merke det i form av
endå dårlegare tilbod i barnehagane, på skulane og i el­
dreomsorga. Det er ein usosial politikk.
Regjeringa prioriterer skattelette og ikkje velferd. Det
er eit bevisst politisk val når Regjeringa vil at dei som te­
ner aller mest i samfunnet, skal få store reduksjonar i
skatten. Arbeidarpartiet avviser ein slik politikk. Vi vil
bruke vesentleg meir midlar til velferdstiltak i kommu­
nane. Det er nødvendig for å sikre rettferdig fordeling,
som er ein berebjelke i vår politikk.
Regjeringa argumenterer for meir effektivisering og
konkurranseutsetjing av kommunale tilbod. Det skal ty­
delegvis gi kommunane ein betre økonomi. Arbeidarpar­
tiet meiner sjølvsagt at fornying av offentleg sektor er eit
viktig mål. Men effektiviseringskravet må ikkje bli så
stort at det fører til ein reduksjon i tenestilbodet til be­
folkninga. Regjeringa har altfor stor forventning til kva
resultat ein kan oppnå av effektivisering. I tillegg legg
Regjeringa sterk vekt på at konkurranse skal kunne gi ve­
sentlege innsparingar i kommunesektoren. Men det blir
ikkje lagt tilsvarande vekt på kvaliteten på tenestene og
innbyggjarane sine ulike behov. Arbeidarpartiet kan der­
for ikkje godta Regjeringa sin politikk på dette området,
som set strenge krav til effektivisering, og som legg sterk
vekt på konkurranseutsetjing som verkemiddel.
Når velferdsgoda blir svekte, er det som regel dei som
treng desse tenestene aller mest, som blir ramma. Slik vil
det utan tvil også bli når kommunane får for lite midlar
til dei oppgåvene som dei har ansvar for. Grunnskulen er
ein kjerneaktivitet i kommunane. For Arbeidarpartiet er
det ein grunnpilar å ha ein offentleg skule som er gratis
for alle. Derfor er det all grunn til å bli uroleg når vi får
melding om at foreldre i Nittedal og i Oslo kjenner seg
tvinga til å betale skulepengar for å få ein skikkeleg skule
for barna sine. Og økonomien blir endå verre i kommu­
nane i 2003 etter Regjeringa sitt opplegg. Det er nærlig­
gjande å tenkje at det kan liggje eit bevisst ønske bak, eit
ønske om å svekkje den offentlege skulen. På den måten
banar ein veg for å etablere private skular, i samsvar med
det lovforslaget som tydelegvis er under arbeid. Utdan­
ningsministeren vil gi betre økonomiske vilkår for pri­
vatskulane. Det skal visst også bli slik at privatskular kan
etablerast utan at det blir stilt krav om alternativ pedago­
gikk eller eit bestemt religiøst grunnsyn. Dette viser til
fulle at det i regjeringskvartalet blir satsa på å svekkje
den offentlege skulen. Kampen om pengar til skulane blir
endå kvassare enn før når den same pengemengda skal
delast på fleire.
Denne veka gjorde Stortinget eit historisk barnehage­
vedtak. Alle barn blir frå august 2004 sikra barnehage­
plass til ein pris på 1 500 kr pr. månad. Regjeringspartia
har dessverre prøvt å leggje skodde over si manglande
satsing på barnehagar. Dei ville ikkje lenger stå ved lov­
naden om ein pris på under 1 500 kr pr. månaden, slik dei
sa i valkampen. Regjeringspartia ville heller ikkje vere
med på det økonomiske lyftet som skal til. Dei valde be­

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
2002 3421
visst å vere utanfor forliket som blei inngått. Fleirtalet
har no fastsett kursen utan at regjeringspartia ville vere
med på å skape ny politikk.
Vi konstaterer at Kommunenes Sentralforbund meiner
at avtala bind 3 milliardar kr av dei frie midlane til kom­
munane. Dette er midlar som i dag blir brukte til barne­
hagar. Vi forventar at kommunane skal bruke like mykje
i framtida. Desse midlane vil etter kvart utgjere heile
eller delar av bufferen som kommunane skal handtere for
m.a. å jamne ut kostnadsavvik. Kor stor denne bufferen
vil bli, kan vi ikkje slå fast enno. Det kan endåtil hende at
kommunane vil få overført større summar enn no, når ein
set prislapp på dei tenestene og oppgåvene som kommu­
nane blir tillagde. Det er klart at den største auken kjem
gjennom statstilskotet. Følgjeleg er det ikkje grunnlag for
å hevde at handlefridomen til kommunane blir redusert
på grunn av barnehageavtala.
Vi er komne til eit tidsskilje, uttalte ein svært erfaren
kommunepolitikar her om dagen, og han snakka om Re­
gjeringa sin kommuneproposisjon for 2003. Han konsta­
terte at kommunane blir bedne om å skjere ned på vel­
ferdstilbodet. For første gong sidan 2. verdskrig blir slikt
sagt frå ei regjering. Slikt vekkjer naturleg nok oppsikt.
Mange andre har også late ord falle om Regjeringa sitt
økonomiske opplegg for kommunane for 2003. Ei rekkje
ordførarar har gjort det dei siste vekene. «Dette går bare
ikke lenger. Bondevik er sjefen, og han må ta ansvar og
skaffe oss mer penger», uttaler ordføraren i Fusa, Asbjørn
Heidal. Han tilhøyrer Kristeleg Folkeparti. Og som om
det ikkje var nok: Roar Obrestad i Suldal uttrykkjer seg
som følgjer: «Bondevik bør være klar over at det går en
klar smertegrense for oss lokalpolitikere». Obrestad er
ordførar, og han tilhøyrer det same partiet som statsmi­
nisteren.
Kritikken frå ordførarar frå regjeringspartia har vore
massiv. Dette står i sterk kontrast til den vurderinga som
saksordføraren, Ivar Østberg, gir til Stavanger Aftenblad.
Østberg uttaler nemleg at strammare økonomi ikkje berre
treng vere negativt, og legg til: «Trange tider utløser ofte
kreativitet som kan gi bedre løsninger ...» I Kristelig
Folkeparti er det tydelegvis ulik forståing av kvardagen i
kommunane våre.
Neste år er det val til kommunestyra og fylkestinga
våre. Det har ikkje alltid vore lett å rekruttere gode kan­
didatar. No blir dette endå vanskelegare, viser ei under­
søking mellom eit utval av ordførarar. Med den økono­
mien som Regjeringa foreslår for neste år, blir det ei
sentral oppgåve å gjere upopulære vedtak i kommunane.
Velferdstiltak må reduserast eller takast bort. Mange av
ordførarane våre seier dei ikkje vil stille til val igjen fordi
dei får dårlegare økonomiske vilkår å arbeide under. Dår­
leg kommuneøkonomi bli altså ein trussel mot folkesty­
ret vårt. Men Hans Kristian Hogsnes frå Høgre veit råd:
«Ordførererne må heller trekke seg dersom de ikke tror de
kan gjøre jobben sin.» Det er Hogsnes sin bodskap formid­
la gjennom TV 2 og Tønsbergs Blad. Eg forstår at mange
folkevalde i kommunane våre kjenner seg provoserte.
Til slutt vil eg gjerne ta opp forslaga frå Arbeidarpar­
tiet og forslaga der Arbeidarpartiet er medforslagsstillar.
Presidenten: Representanten Sandal har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Jan Tore Sanner (H): Representanten Reidar San­
dal skal i hvert fall ikke beskyldes for å være en gledes­
spreder.
I det omtalte barnehageforliket går Arbeiderpartiet inn
for en statlig stykkprisfinansiering av barnehagene. Det
betyr ikke mer penger til kommunene, det betyr mindre.
Milliardbeløp skal trekkes ut av kommunebudsjettene.
Man kan mene at dette er bra for barnehagene, men det er
ikke bra for den kommunale handlefriheten. En kommu­
nal buffer endrer ikke dette hovedbildet. Reidar Sandal
sier i sitt innlegg at man ikke skal trekke penger ut av
kommunene. Det er stikk i strid med hva SV hevder,
nemlig at det er et poeng i seg selv å overstyre kommu­
nene i barnehagepolitikken.
Reidar Sandal sier at Arbeiderpartiet skal bruke
1,5 milliarder kr mer til kommunene. Samtidig sier
Hill­Marta Solberg, i Aftenposten i går, at den halvannen
milliarden må ses i sammenheng med barnehage­
forliket. Dette er i beste fall dobbelt bokholderi. Nå må
Reidar Sandal svare: Skal den halvannen milliarden gå til
kommunene, eller er den del av barnehageforliket?
Reidar Sandal (A): Det er ikkje slik som represen­
tanten Sanner prøver å framstille det, at vi har eit økono­
misk opplegg for kommunane som ikkje er realistisk og
truverdig. Vi seier at vi vil gi 1,5 milliardar kr høgare
inntekter til kommunane neste år enn det regjeringspartia
og Framstegspartiet går inn for. Det er eit standpunkt
som står fast, uansett kva slags bodskap representanten
Sanner prøver å få fram.
Eg føreset at regjeringspartia òg har tenkt å bruke
midlar til barnehagesatsing neste år. Det som vi eventuelt
måtte ha behov for av meir pengar til vår barnehagesat­
sing, er differansen mellom Regjeringa sine kostnader og
våre. Den finansieringa skal vi greie i vår kommuneram­
me for neste år.
Elles synest eg at det som er det vesentlege i denne de­
batten, er at regjeringsmedlemmene, inkludert statsråd Svar­
stad Haugland, held seg til Stortinget sitt vedtak om barne­
hagesatsing. Det er det som er det politiske poenget no.
Per Sandberg (FrP): Jeg skal først gi ros til repre­
sentanten Sandal, som gjennom hele sitt innlegg summe­
rer opp ti år med vanstyre i kommunal sektor -- av Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet. For det var det represen­
tanten Sandal gjorde. Det kan ikke være slik at det i kom­
munesektoren plutselig over natten har blitt en slik krise.
Dette har pågått over mange, mange år gjennom feilprio­
riteringer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet -- ikke bare
fra Stortinget, men også fra Arbeiderpartiets ordførere
ute i kommunene. Derfor er det interessant at represen­
tanten Sandal peker på rekruttering. Nå tilhører han et
parti som opplever det motsatte, mens det er stor inter­
esse fra våre rekker for å tre inn i lokalpolitikken. Og det
er kanskje det som er nødvendig.

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 2002
3422
Mitt spørsmål går på det som representanten Sandal
sier om effektivisering. Jeg forstår det slik at Sandal i
hvert fall er interessert i å hente ut effektiviseringspoten­
sialet i kommunal sektor, mens Stoltenberg i dagens ut­
gave av Kommunal Rapport (presidenten klubber) sier at
det ikke er mer å hente. Er Jens Stoltenberg og represen­
tanten Sandal enig eller uenig i hvorvidt det går an å hen­
te ut mer av ressursene i kommunal sektor?
Presidenten: Jeg må be om at representanten respek­
terer taletiden. Ett minutt blir ikke noe lengre selv om
man prater.
Reidar Sandal (A): Jens Stoltenberg og eg har sjølv­
sagt samanfallande syn på effektivisering i kommunal
sektor. Dersom ein les Kommunal Rapport for i dag, og
held det som står der, saman med det eg sa i mitt innlegg,
vil ein finne at det er fullt samsvar mellom bodskapane.
Elles vil eg sterkt tilbakevise representanten Sandberg
sin påstand om Arbeidarpartiet si feilprioritering. Eg har
gjort greie for at vi no står ved eit ideologisk val i spørs­
målet om kommuneopplegget for neste år. Det er valet
mellom å satse på fellesgode, byggje velferd i kommu­
nane våre, og å gi ei skattelette på over 30 milliardar kr i
løpet av stortingsperioden. Det er det valet det står om
no. I det valet har representanten Sandberg og Fram­
stegspartiet valt feil side.
Karin Andersen (SV): Det forundrer SV litt at Ar­
beiderpartiet dramatiserer kommuneøkonomien så mye,
men har såpass lite å by på sjøl. Det som har forbauset
oss og som vi er bekymret over, er spesielt den store snu­
operasjon Arbeiderpartiet har gjort i forhold til fylkes­
kommunenes økonomi og sjukehusoppgjøret. Hva er det
som har skjedd? I Dagsavisen i går skrev fylkesordfører
Ragnar Kristoffersen, Arbeiderpartiet i Akershus, om et
lite raust og lite ryddig oppgjør. Så sent som i april var
Arbeiderpartiet enig med SV i at tidligere underskudd fra
sykehusdriften ikke skal trekkes inn i fylkeskommunale
budsjett fra 2002. Det skjer nå. Nå får man gjort om dette
underskuddet til en langsiktig gjeld som man skal dra
med seg i mange år og betale på, og som kommer til å
stenge for nødvendig låneopptak f.eks. i videregående
skole, som er helt nødvendig. Hva i all verden er det som
har skjedd med Arbeiderpartiet i denne viktige saken, og
mener de at dette opplegget er raust og ryddig?
Reidar Sandal (A): Arbeidarpartiet har sjølvsagt ik­
kje gløymt dei lovnadene som vi har gitt, og dei syns­
punkta som vi tidlegare har stått for.
Vi vil auke den økonomiske ramma for kommunesek­
toren, inkludert fylkeskommunen, for neste år, og vi legg
opp til ein vekst i dei frie inntektene. Det vil òg kome
fylkeskommunane til gode.
Elles vil eg streke under at denne saka har to hovudsi­
der. Den eine er at den økonomiske ramma må utvidast
utover Regjeringa sitt opplegg -- det bidreg vi effektivt til
med vårt opplegg. Den andre er å finne ei forsvarleg løy­
sing på pensjonskostnadene, som har auka sterkt i kom­
munesektoren. Der har Arbeidarpartiet gått føre. Og eg
registrerer med tilfredsheit at Sosialistisk Venstreparti og
vi langt på veg er einige om opplegget. Det gir mange
kroner ekstra både i kommunane og i fylkeskommunane
rundt om i landet vårt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Hans Kristian Hogsnes (H): Den økonomiske situa­
sjonen i mange norske kommuner er vanskelig. Noen ste­
der er den meget vanskelig. Mange lokalpolitikere signa­
liserer at de ikke vil klare å løse de oppgaver de er pålagt
å løse, innenfor de økonomiske rammer som er stilt til
disposisjon. Det budskapet tror jeg en del av Kommune­
Norge har fått tydelig frem, både gjennom de henvendel­
ser som har kommet via Kommunenes Sentralforbund og
alle de henvendelser som er kommet direkte fra kommu­
ner og fylkeskommuner. Derfor tror jeg vi raskt bør kun­
ne bli enige om en virkelighetsbeskrivelse, hvordan lo­
kalpolitikere i mange norske kommuner nå føler det.
Dette tror jeg både Regjeringen og alle partier på Stortin­
get tar på alvor.
Bildet er imidlertid sammensatt. Kommune­Norge er
svært mangfoldig. Derfor tror jeg også medisinen må
være litt forskjellig. Jeg tror iveren etter likebehandling
og forsøk på utjevning av enhver forskjell i dag er noe av
det som bidrar mest til at forskjellene øker. Inntektssyste­
met er fortsatt svært komplisert og uoversiktlig, og en
fortsatt flikking bidrar bare til å sementere og forsterke
forskjellene. Dessuten har såpass mange i denne salen en
fortid som kommunepolitikere at vi vet meget godt at de
fleste kommunepolitikere ikke vil være spesielt objektive
når de skal vurdere sin egen kommunes økonomi. Enhver
endring som er til gunst, protesterer de sjelden særlig
sterkt mot, men en endring som reduserer tilgangen på
ressurser, uansett hvor rettferdig en slik omfordeling vil
være, vil som oftest vekke høylytte protester. Slik er det
bare. Det er noe av det som gjør oppgaven og rollen til
Kommunenes Sentralforbund så vanskelig. Det vil og
skal være forskjell på hva som er mest nødvendig å få
gjort noe med, om vi befinner oss i Vardø, i Hjelmeland,
i Tønsberg eller i Oslo. Det er mye av utfordringen for
oss som sitter her i denne salen.
Jeg er godt fornøyd med de grep Regjeringen tar på
dette. Det vil selvfølgelig alltid kunne være en diskusjon
om hvor store ressurser som skal settes inn, og hvor mye
ressurser som er tilgjengelig. Det verste politikere vet, er
jo å prioritere, men jeg har forlengst skjønt at det er en
mye enklere oppgave i opposisjon enn i posisjon. Den
virkeligheten kan ligge som et bakteppe når vi nå er i
gang med dagens debatt. Regjeringen er tydelig på at
kommuneopplegget neste år er stramt, ja, for noen kom­
muner vil det være meget stramt. Likevel er det et faktum
at det er stor forskjell på hvor mye og hvor godt kommu­
nene har tatt tak i sine utfordringer. Ferske KOSTRA­tall
forteller om at mange kommuner har et fortsatt stort po­
tensial for å forbedre sin egen virksomhet, eller rett og
slett få mer ut av de pengene de har til rådighet. Dette
kan skje både ved endringer i hvordan kommunene selv

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
2002 3423
løser sine oppgaver, eller at de sammen med andre finner
løsninger.
Ingen må komme å si at de har forsøkt alt. De aller
fleste kommuner her i landet har fortsatt et potensial for å
løse sine oppgaver enda bedre. Men det krever mot. Det
krever nye løsninger, og det krever evne til å se nye mu­
ligheter sammen med andre. Noen av kommunenes frem­
ste talsmenn bidrar godt til å «snakke ned» kommunenes
muligheter. Det som er ment å være et kamprop for Dis­
trikts­Norge, lyder mer som en mobiliseringsordre til da­
gens unge om å komme seg til sentrale strøk raskest mu­
lig. Mange av bykommunene har jo egentlig enda mindre
å rutte med pr. innbygger, men fremstår underlig nok
som steder der fremtidens muligheter ligger. Dette vil vi
også sikkert få se spor av i dagens debatt. Noen snakker
ned Distrikts­Norge, selv om de forsøker å gi inntrykk av
det motsatte. Det man ber om, er jo bare enda mer av en
politikk som har fungert dårlig. Det bør være til ettertan­
ke, når noen nå har dannet det de kaller «Folkeaksjonen
for omfordeling, velferd og demokrati».
Fra Høyres side er vi svært fornøyd med avtalen
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om
kommuneøkonomien for 2003. Vi er enige om at dette er
et meget stramt opplegg, men avtalen innebærer altså at
kommunesektoren nå får beholde merskatteveksten for
både 2002 og 2003 i tillegg til veksten på mellom 2 og
2,5 milliarder kr i 2003, som allerede ligger i proposisjo­
nen.
Kommuneproposisjonen gir kommunesektoren forut­
sigbare rammevilkår for 2003, noe som er viktig i en tid
hvor økonomien er stram, og regjeringspartienes avtale
med Fremskrittspartiet innebærer en ytterligere forbe­
dring. Verdt å nevne i denne sammenheng er sikringen
av tjenestetilbudet til de svakeste gruppene. Derfor vel­
ger vi fortsatt å øremerke 30 mill. kr til utskrivning av
unge funksjonshemmede fra alders­ og sykehjem. Samti­
dig øremerkes ytterligere 50 mill. kr, slik at vi kommer
opp i til sammen 650 mill. kr til særlig ressurskrevende
brukere. Dette vil være en overgangsordning til Regjerin­
gen i 2004 kommer tilbake med en toppfinansieringsord­
ning for denne gruppen.
Avtalepartene er også enige om å utvide tilsagnsram­
men for handlingsplan for eldreomsorgen med 3 000 sy­
kehjemsplasser utover Regjeringens forslag i St.meld. nr.
31 for 2001­2002. Dette innebærer at handlingsplanen nå
kan avsluttes, med utgangspunkt i de søknader som er
kommet inn fra kommunene innen fristen, 1. oktober
2001.
Raskt voksende pensjonsutgifter har vært hovedele­
mentet i diskusjonen om kommuneøkonomien de siste
ukene. Det er ingen tvil om at veksten i pensjonsutgiftene
innebærer meget store utfordringer for kommunesekto­
ren. Representantene fra både Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti understreker derfor i sine merk­
nader at hovedansvaret for utvikling i lønns­ og pen­
sjonskostnadene ligger hos kommunesektoren selv. Det
er avgjørende for en velfungerende konkurranse pen­
sjonsselskapene imellom at staten ikke griper inn på en
måte som bidrar til at kostnader som selskapenes eiere
bør håndtere, veltes over på skattebetalerne. Selskapene
har selv ansvar for tilstrekkelig finansiell styrke for å
håndtere svingninger i kapitalavkastningen og gjennom
dette bidra til stabilitet i de årlige pensjonspremiene.
Jeg mener å kunne registrere av korrespondansen fra
de siste dagene at noen nå føler et behov for å tone ned
krisestemningen på pensjonsfronten, og det bekrefter
styrken i det opplegget som regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet her velger å følge. Kommunene settes bedre
i stand til å møte den premieøkningen som følger av
lønnsoppgjøret og andre relevante avtalemessige forhold.
Oppbyggingen av tilleggsavsetninger er en kommersiell
vurdering, men det må være tillatt å minne om den tilba­
kebetalingen som skjedde fra kommunenes eget selskap
til sine eiere i 1999 og 2000, noe som også ble brukt for
alt det var verdt i den tiltagende konkurransen om de
kommunale pensjonsinnskuddene på den tiden.
At premiene var for lave i 1999 og 2000, fremgår i et­
tertid med all ønskelig tydelighet av bevegelsene i til­
leggsavsetningen i årene 1998--2001. At en tungt mar­
kedsført elendighetsbeskrivelse så får en virkning på
både kundenes og konkurrentenes vurdering av den aktu­
elle situasjon, burde ikke komme som noen overraskelse.
Og jeg har med interesse registrert at pensjonsproblemet
nå nedtones noe. Det viktige poeng her er altså at regje­
ringspartiene og Fremskrittspartiet gjennom opplegget
for kommuneøkonomien i 2003 skaper en mer forutsig­
bar økonomi, og at kommunene gjennom en forventet
merskattevekst også settes bedre i stand til å møte øken­
de pensjonsutgifter.
Jeg registrerer også med stor tilfredshet at kommune­
nes eget pensjonsselskap, KLP, nå også tar skritt for å
hente inn mer eierkapital og har tatt til orde for å spre ei­
erskapet noe, slik at de kommuner som ønsker å reduse­
rer risikoen som er knyttet til et eierskap, forhåpentligvis
kan gjøre det. Kommunene er som store arbeidsgivere al­
lerede sterkt risikoeksponert gjennom sårbarheten som
ligger i voksende pensjonsutgifter, om de ikke også skal
dobbelteksponere risikoen gjennom eierskap i selskaper
som skal delta i en stadig tøffere konkurranse i forsik­
rings­, eiendoms­ og finansmarkedet, både nasjonalt og
internasjonalt.
Samlet sett er vi glad for at Regjeringen ser ut til å få
tilslutning til hovedlinjene i sitt opplegg for kommune­
økonomien i 2003, og at vi gjennom avtalen mellom re­
gjeringspartiene og Fremskrittspartiet har kunnet forbed­
re dette opplegget ytterligere.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Representanten
Hogsnes har vært ordfører i mange år.
Nå sier hans tidligere Høyre­kollega Margaritha Ram­
bøl i Rælingen at kommunalministeren lever i en annen
verden. Arve Tonning i Ålesund sier at Regjeringens for­
ståelse for det som skjer i kommunene, er fraværende.
Men tidligere Høyre­ordfører Hogsnes svarer:
«Ordførerne må heller trekke seg dersom de ikke
tror de kan gjøre jobben sin.»

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 2002
3424
Mener tidligere Høyre­ordfører Hogsnes at Rambøl,
Tonning og andre Høyre­ordførere som reagerer kraftig
på Regjeringens kommuneopplegg, bør gå av?
Hans Kristian Hogsnes (H): Det spørsmålet tror jeg
både Tonning og Rambøl er best egnet til å svare på selv.
Mye av ordførernes jobb er jo å kjempe kampen for
best mulige rammevilkår for sin kommune, på vegne av
sine innbyggere. Deres mandat er egne innbyggere og
egen kommune. Det er kort og godt litt av jobben deres å
klage.
Det jeg har kommentert, er de ordførere som truet
med å trekke seg dersom de ikke fikk en bedre kommu­
neøkonomi. Og da var svaret klart: Da bør de kanskje
gjøre det. Da er kanskje ikke gnisten, overskuddet eller
«trøkket» der til å møte den utfordringen det er å være
ordfører i en norsk kommune. Men hver enkelt ordfører
er selv nærmest til å vurdere: Har jeg det «trøkket»?
Per Sandberg (FrP): Det er litt artig å høre på Arbei­
derpartiets representanter som trekker fram enkelte ord­
førere fra Kristelig Folkeparti og Høyre, som nå på en
måte er i opprør. Vi må ikke gå så mange år tilbake for å
finne et samlet ordførerkorps fra Arbeiderpartiet som
protesterte mot Arbeiderpartiets distriktspolitikk og
kommuneøkonomi.
Men til representanten Hogsnes: Han var inne på dette
med skjevheter i forhold til inntektssystemet til kommu­
nene. Og her vil jeg gjerne utfordre ham: Hva vil Høyre
gjøre for å få mer rettferdighet og likhet i forhold til
overføringen til kommunene? For situasjonen er jo fak­
tisk slik som representanten Hogsnes var inne på: For­
skjellene er så store at enkelte kommuner har 18 000 kr i
inntekt pr. innbygger, mens andre kommuner har dobbelt
så stor inntekt pr. innbygger. På et eller annet tidspunkt
må vi gjøre noen grep for å utligne dette.
Her er min utfordring til representanten Hogsnes: Hva
vil Høyre gjøre på kort sikt for å utjevne de skjevhetene
som allerede eksisterer?
Hans Kristian Hogsnes (H): Jeg har tillit til det ar­
beidet Regjeringen og Kommunaldepartementet gjør på
dette området.
Det er helt riktig som representanten Sandberg påpe­
ker, at det er skjevheter i inntektssystemet. Det skjer et
løpende arbeid i departementet når det gjelder det. I til­
legg vil man vel også etter hvert komme tilbake med en
revisjon av hele inntektssystemet, som en oppfølging og
evaluering av arbeidet til Rattsø I­utvalget. Jeg antar at
kommunalministeren vil kunne komme tilbake til det i et
innlegg senere.
Heikki Holmås (SV): På forsiden av Dagsavisen i
dag slås det opp det vi egentlig visste, nemlig at det blir
en bedre skole for elevene, der elevene lærer mer, hvis
det satses på dem. En av elevene sier dette:
«Lærerne har ofte dårlig tid. De skal rekke over
mange elever i hver time, og det er alltid noen elever
som ikke får hjelp i timen. Slitne lærere gir dårlig miljø
og liten motivasjon. Men det er ikke lærerne som har
skylda.»
I valgkampen lovte Høyre to ting: Bedre skole og la­
vere skatter. Begge deler koster penger. Nå har Høyre
brukt penger på lavere skatter. Men har man tenkt å hol­
de valgløftene, må det satses penger på skolen også. Og
hvordan i all verden har Høyre tenkt å holde valgløftet
om en bedre skole hvis kommunene blir tvunget til å kut­
te i skolebudsjettene?
Hans Kristian Hogsnes (H): Det handler om at vi
skal fortsette arbeidet med å bygge opp kommunenes
handlingsrom. Det betyr at vi må ha mindre øremerking
og en større andel av frie inntekter, og vi må sette hver
kommune i stand til å gjøre det valg som er viktig for den
kommunen. Det vil også gi en bedre skole.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg vil først på vegne av
Fremskrittspartiets fraksjon få takke saksordfører og re­
gjeringspartienes medlemmer i kommunalkomiteen for
et greit og konstruktivt samarbeid i den krevende proses­
sen det har vært å komme fram til et nøkternt, men alli­
kevel godt opplegg for norsk kommunesektor i 2003.
Min vurdering er at det resultatet som foreligger, og
som Fremskrittspartiet og regjeringspartiene har inngått
avtale om, er tilfredsstillende for kommunesektorens del.
Enigheten mellom Fremskrittspartiet og regjerings­
partiene om kommuneproposisjonen for 2003 har kon­
kret resultert i at kommunesektoren får en realvekst neste
år på 2--2,5 milliarder kr. Dette kommer i tillegg til de
900 mill. kr avtalepartene er blitt enige om å tilføre kom­
munesektoren i revidert nasjonalbudsjett for 2002, og
som skal videreføres i 2003. Til sammen representerer
dette en realøkonomisk vekst i kommunesektoren på
godt over 3 milliarder kr i 2003 sett i forhold til saldert
statsbudsjett for 2002.
Videre sikrer avtalen mellom Fremskrittspartiet og re­
gjeringspartiene at kommunesektoren får beholde mer av
skatteveksten både i år og til neste år, at storbytilskuddet
blir utvidet til å omfatte syv byer, ytterligere 3 000 nye
sykehjemsplasser er avtalt, landslinjeordningen er red­
det, tilstrekkelig økonomiske midler til utflytting av unge
funksjonshemmede fra alders­ og sykehjem er sikret for
2003. Det er lagt opp til å etablere en fast toppfinansier­
ingsordning for særlig ressurskrevende brukere fra 2004
samt en sikring av denne gruppens interesser gjennom
skjønnstilskuddet i 2003. Det er også tatt inn en flertalls­
merknad som er positiv til etablering av et rehabilite­
ringssenter i utlandet.
Selv om Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet denne
gangen har kommet med til dels hard kritikk av innholdet
i kommuneproposisjonen for 2003, og sier at det trengs
mer penger til kommunesektoren, er det mitt syn at mye
av den kritikken skyter en god del over mål. Men heller

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
2002 3425
ikke jeg skal underslå at kommunesektoren er stilt over­
for store utfordringer, både når det gjelder innbyggernes
stadig økende forventninger og krav til omfang og kvali­
tet på tjenestetilbudene, og når det gjelder finansiering av
de økende lønns­ og pensjonskostnadene i kommunesek­
toren. Men samtidig må det være helt klart at kommune­
sektoren har en selvstendig plikt til å drive en så kost­
nadseffektiv tjenesteproduksjon som mulig. Her vil jeg
beklage kommunenes uvilje til å effektivisere via bruk av
konkurranseutsetting. For de senere årene har det blitt
lagt fram flere rapporter og utredninger som konkluderer
med at det er betydelige summer å spare på bruk av an­
bud og konkurranse på driftssiden i den offentlige tjenes­
teproduksjonen. Flere utredninger har faktisk konkludert
med at det økonomisk sett er 5--20 pst. å spare ved bruk
av konkurranse eller privatisering som et virkemiddel for
å skape økt effektivitet i den offentlige tjenesteproduk­
sjon. Selv et anslag på bare 5 pst. innsparingsgevinst re­
presenterer trolig et beløp som er større enn det beløpet
som både SV og Senterpartiet går inn for å ekstrabevilge
til kommunene neste år. Dette bør vi merke oss.
Jeg hadde gjerne sett en mer pragmatisk og en mer po­
sitiv holdning, iallfall i Arbeiderpartiet, til anvendelse av
konkurranse i den kommunale sektor. For konkurransen,
som markedets inntog i den offentlige sektor, er helt ube­
rettiget blitt møtt med stor skepsis og motstand fra flere
hold. Dette er synd, og det må være basert på en stor grad
av misforståelse om hva konkurranse medfører og er.
Derfor er det svært gledelig at det nå endelig er et flertall
i denne salen for å legge opp til en fornuftig politikk fra
sentrale myndigheters side for å gjøre konkurranseele­
mentet mer gjeldende innenfor offentlig sektor og tjenes­
teproduksjon. Det er i så måte bare å beklage at de partier
som klager mest over dårlig kommuneøkonomi, også er
mest imot konkurranseutsetting, selv om det altså kan
være et betydelig potensial for innsparing, effektivisering
og kvalitetsheving i nettopp dette virkemiddelet.
Fremskrittspartiets kommunalpolitiske strategi går ut
på å tilrettelegge for en effektiv og behovsdimensjonert
kommunal tjenesteproduksjon til beste for både brukere
og skattebetalere. Fremskrittspartiet vil i tillegg hevde at
for å nå målet om tilstrekkelig kapasitet, kvalitet og ef­
fektivitet i den offentlige velferdsproduksjonen, er det
også viktig å få på plass et nytt finansieringssystem for
velferdstjenestene, basert på et statlig stykkprisprinsipp
etter mest mulig objektive kriterier. Fremskrittspartiet
foreslår derfor et nytt finansieringssystem for de grunn­
leggende velferdsytelser, der staten skal overta det finan­
sielle ansvaret fullt ut. Dessuten må tilgjengeligheten til
de offentlige velferdstilbudene være sikret gjennom lov­
festede rettigheter samt en stor grad av individuell valg­
frihet for brukerne.
Men også når det gjelder å få til rasjonalisering i selve
forvaltningsstrukturen, er det trolig mye å spare. Fylkes­
kommunen bør i så måte nedlegges. Det er blitt helt me­
ningsløst å opprettholde fylkeskommunen etter at syke­
husene ble statlige. Fylkeskommunen representerer i dag
et absurd og uforsvarlig sløseri med skattebetalernes og
samfunnets penger, som vi ikke kan forsvare i det lange
løp når det mangler penger til gamle, syke, skoler og
barn i dette landet.
På samme måte må vi se på dagens kommunestruktur.
Der ligger det en betydelig rasjonaliseringsgevinst i å få
en struktur basert på færre og større kommuner. Statistisk
sentralbyrå anslår senest i dag at det er 3--4 milliarder kr
å spare på færre og større kommuner. Fremskrittspartiet
vil derfor ha foretatt en utredning som skal komme med
konkrete, men selvsagt uforbindtlige forslag til kommu­
nesammenslåing for å få i gang en debatt om norsk kom­
munestruktur. Samtidig må det lønne seg for de respekti­
ve kommuner å slå seg sammen. Derfor foreslår vi at det
skal utredes en ordning der kommuner som slår seg
sammen frivillig, skal belønnes med en delvis statlig
gjeldssanering. Jeg tror at dette er noe alle parter er tjent
med på sikt.
En annen stor utfordring i offentlig virksomhet er at
produktiviteten i det offentlige ikke har maktet å følge
med i samme grad som i privat sektor når det gjelder pro­
duktivitetsøkning. Vi trenger derfor, som nevnt, å etab­
lere konkurranse som et prinsipp for all offentlig finansi­
ert tjenesteproduksjon. Vi trenger en mer hensiktsmessig
og rasjonell forvaltningsstruktur, et bedre inntektssys­
tem, et rettighetsbasert velferdssystem og økt lokal selv­
råderett. Alt dette er dekket opp gjennom Fremskrittspar­
tiets forslag. For det er systemendringer som er påkrevd,
ikke bare mer penger. Vi tar derfor avstand fra kappløpet
om å bevilge mest mulig penger til kommunesektoren.
Vi mener dette bevilgningskappløpet, som spesielt
Senterpartiet og SV er eksponenter for, både er patetisk,
det er uhyre lite konstruktivt, og det er nærmest en parodi
på viljen til å ville modernisere og fornye den offentlige
sektor.
Realøkonomisk sett har norske kommuner aldri noen­
sinne hatt mer penger til disposisjon enn hva Regjeringen
og Fremskrittspartiet nå legger opp til for 2003. Det har
økt reelt med over 3 milliarder kr. Denne økte økonomis­
ke rammen kommer altså på toppen av tidenes kanskje
mest ambisiøse satsing på å få satt i gang omstilling, ef­
fektivisering og modernisering av den kommunale sektor
via økt bruk av konkurranse og marked. Vil vi det beste
på velferdssamfunnets vegne, må vi forbedre kommune­
nes mulighet til å være velferdsstatens viktigste gjen­
nomføringsaktør. Men da må vi også alle være villige til
å snu alle de steiner som finnes, for å finne nye måter å
løse oppgavene på. Enkelte står i så måte dessverre fort­
satt sørgelig fast i gamle spor.
Kommunene må også få økte muligheter til å få inn­
rette seg best mulig etter egne lokale forutsetninger.
Blant annet bør kommunene få økt interesse for å tilrette­
legge for næringsetableringer ved at selskapsskatten
gjeninnføres. Vi må ta et løft for å tilrettelegge for økte
muligheter for mer lokal kreativitet og et mer levende og
engasjerende folkedemokrati på lokalplanet, ved å innfø­
re bl.a. fri lokal beskatningsrett.
Apropos: Den har lenge vært gjenstand for klaging --
fra nesten helt tilbake til 1837, da vi fikk formannskaps­
loven i Norge og Norge ble inndelt i kommuner for første
gang. Jeg vil også få nevne at det første norske statsbud­

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 2002
3426
sjettet som noensinne ble vedtatt, var i 1815. Det var fak­
tisk mindre enn det kommunebudsjettet er i min vesle
hjemkommune, Froland, i dag, selv når vi regner om til
dagens pengeverdi, så vidt jeg har kunnet beregne det i
hvert fall. Og for 100 år siden var Norge Europas desi­
dert fattigste land. I dag er vi verdens rikeste land. Og
dette forteller jo litt om den eventyrlige økonomiske ut­
viklingen som har funnet sted i Norge de siste 100--200
årene.
Men allikevel klages det verre enn noen gang over
svak kommuneøkonomi og elendige tilstander i det of­
fentlige velferdsapparatet -- helsekøer, skoler i forfall, en
uverdig eldreomsorg, dårlige veier, ja, det er blitt daglig­
dagse foreteelser å høre om dette. Dette er høyst para­
doksalt, og man kan lure på hvordan dette kan skje i ver­
dens rikeste land. Det er etter hvert altfor mye som har
begynt å skrante i den store norske offentlige sektor, selv
om det altså er mye ressurser til rådighet. Vi trenger der­
for en ny politikk for offentlig virksomhet, basert på et
annet finansieringssystem og et annet rettighetssystem
for innbyggerne, en offensiv konkurransepolitikk, en mer
rasjonell kommuneforvaltningsstruktur og et mer selv­
stendig lokaldemokrati. Hadde alt dette vært gjort for
lenge siden, hadde vi i dag hatt en langt mer veltrimmet
offentlig sektor, til glede for både skattebetalere og bru­
kere, og vi kunne ha unngått mange av de problemene
som i dag tårner seg opp mer og mer.
Men heldigvis er vi nå sakte, men sikkert i ferd med å
dra i gang en utvikling i riktig retning på dette området.
Og vi ser nå klare konturer av en ny politikk for offentlig
sektor, basert på markedseksponering og konkurranse,
mer personlig valgfrihet, regelverksforenkling og økt lo­
kal selvråderett. Fremskrittspartiet er derfor optimistisk
på vegne av den varslede politikken som vi mener peker i
riktig retning, men vi ønsker selvsagt at de positive er­
klæringene hurtigst mulig kan konkretiseres gjennom re­
alpolitisk handlekraft. Her vil vi følge nøye med på ut­
viklingen fremover. Vi vil kreve handling og besluttsom­
het fra Regjeringens side, uten for mye sommel.
Avslutningsvis vil jeg vise til at Fremskrittspartiets
primære standpunkter er godt synlige ved at vi fremmer i
alt 17 enkeltstående forslag i innstillingen. Jeg vil til slutt
få ta opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Torbjørn Andersen har
teke opp dei forslaga han gjorde greie for.
Det vert replikkordskifte.
Signe Øye (A): Etter et slikt innlegg skulle man ha
hatt en time til replikker. Jeg har imidlertid bare ett mi­
nutt, så jeg skal ta det viktigste.
At Fremskrittspartiet mener at kommunene har nok
penger, er ikke noe nytt. Det har vi hørt før. Men Frem­
skrittspartiet er ikke bekymret for om gamlemor på syke­
hjemmet ikke får en eneste luftetur fordi pleierne ikke
har tid til det; de skal være enda mer effektive.
Men det som kanskje forundrer Arbeiderpartiet mest,
er at Fremskrittspartiet ikke får gjennomslag når de går
inn i forhandlinger med regjeringspartiene. Når det gjel­
der ordningen for ressurskrevende brukere, de aller sva­
keste av oss, har da vitterlig Fremskrittspartiet hevdet at
denne saken er svært viktig, og forlangt at vi nå må få en
ordning på det, år etter år. Men når de kommer i forhand­
linger, skjer det ingenting.
Da vil jeg spørre: Har Fremskrittspartiet snudd i sa­
ken? Mener Fremskrittspartiet nå at dagens ordning like­
vel er god nok? På noen annen måte kan vi ikke tolke det
som nå har skjedd.
Torbjørn Andersen (FrP): Arbeiderpartiet sier at
Fremskrittspartiet ikke lenger støtter dette forslaget. Det
er tull! Men når det gjelder bevilgningen til særlig res­
surskrevende brukere i kommunene, stemmer vi --
sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti -- for III­for­
slaget, om å øke bevilgningen til denne gruppen med
50 mill. kr innenfor skjønnsrammen.
I 2004 skal en fast finansieringsordning for dette kom­
me på plass, noe som vi er med på et flertallsforslag om.
Men vi vil altså avvente en høringsrunde når det gjelder
denne arbeidsgruppens alternativer, for å være sikker på
at vi får den aller beste ordningen. Derfor venter vi litt og
gjennomfører ikke dette i 2003, men, som sagt, i 2004. I
tillegg fremmer vi et eget forslag om egen toppfinansier­
ingsordning for særlig ressurskrevende brukere.
Jeg vil nå ha meg frabedt å høre at vi har snudd i den­
ne saken. Med dette håper jeg å ha tilbakevist denne på­
stand ettertrykkelig.
Presidenten: Presidenten vil seia at ordet «tull» ikkje
er eit særleg godt parlamentarisk uttrykk.
Karin Andersen (SV): Fremskrittspartiet greier ver­
ken å overbevise om at de står på løftene sine når det
gjelder de funksjonshemmede, eller å tilbakevise det sto­
re eldresviket sitt.
Fremskrittspartiet har hatt medansvar for de fleste
budsjettene de siste årene. De er med på å beskrive elen­
digheten, at gamle folk ikke får nok hjelp og pleie; det er
ansatte dette dreier seg om. De beskriver elendigheten.
De har sjøl ansvaret. De har ansvaret for kommuneopp­
legget, som nå vil gjøre at mange gamle ikke får den
hjelpen de trenger. Og så står de her på talerstolen og
foreslår nærmest kvikkvask av gamle pleietrengende og
fast­food -- utsatt på konkurranse! Det er de gamle som
får svi. Fremskrittspartiet har et eget finansieringsopp­
legg som de terper og terper på. Imens må de gamle og
funksjonshemmede vente.
Hadde det ikke vært best om Fremskrittspartiet hadde
erkjent at dette er kommunale oppgaver, og latt de gamle
og funksjonshemmede gå foran sitt eget finansierings­
system?
Torbjørn Andersen (FrP): Fremskrittspartiet er stolt
av sin eldresatsing. Vi har lenge vært det partiet som har
gått lengst når det gjelder å fremme forslag for å styrke
nettopp forholdene innenfor omsorg og helse i kommu­
nal sektor. Vi har også denne gang stilt forslag om at det
i 2004 skal være på plass en økning på 300 000 kr når det

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
2002 3427
gjelder tilskudd til å bygge nye sykehjemsplasser. For
øvrig vil jeg vise til at vi i samarbeidsavtalen har økt
rammen for sykehjemsplasser med 3 000 i tillegg til for­
slaget om 2 000, som opprinnelig kom fra Regjeringen.
Når det gjelder dette med konkurranse, vil vi ha et fi­
nansieringssystem som er uavhengig av om det er god
eller dårlig økonomi i den respektive kommune. Det
rammer dette systemet i dag. Det rammer nettopp tilbu­
det til mange gamle. Staten skal finansiere, og da vil vi
ha et system som er basert på objektive kriterier, slik at
alle skal få hjelp. Vi vil ha lovfestede rettigheter for dem
som er under omsorg i kommunene, slik at de skal være
sikret tilstrekkelig og kvalitativt god hjelp.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Først vil eg seia at
kommuneøkonomien har vorte betre i og med eit kon­
struktivt samarbeid mellom Framstegspartiet og regje­
ringspartia. Men elles er vi ueinige i mange saker.
Eg har lurt på kva Framstegspartiet meiner når dei på
den eine sida seier at dei vil gjera kommunane mindre
avhengige av staten, noko som Kristeleg Folkeparti sy­
nest er bra, demokratisk og framtidsretta, mens dei på
den andre sida vil innføra ei stykkprisfinansiering, som
jo er ei statleg øyremerking av kvar krone kommunane
får frå staten. Kvar vert det av kommunalt sjølvstyre og
lokale prioriteringar då?
Torbjørn Andersen (FrP): På spørsmålet om hvor­
vidt stykkfinansieringen vil innsnevre det lokale selvsty­
ret, vil jeg svare nei. Det er altså slik at et statlig stykk­
prissystem kun er en økonomisk garanti for å sikre inn­
tekter til de aktiviteter som kommunepolitikerne skal ut­
føre. Og er det noe de mangler i dag, er det penger. Vi
må huske at det er brukernes grunnleggende behov som
må sikres først, ikke først og fremst politikernes mulighet
til å forvalte penger. Derfor vil et statlig finansieringssys­
tem, som vi vil ha, medføre at utsatte grupper ikke ram­
mes, som jeg sa i stad, av god eller dårlig kommuneøko­
nomi. Slik er det i dag -- dessverre. Derfor ønsker vi et
nytt system her, og jeg kan ikke se at det er noen motset­
ninger mellom det og den lokale selvråderetten. Jeg tror
at systemet vil sikre brukerne, kundene og pasientene.
Det er dem vi primært vil hjelpe, og så får det heller være
om ikke det lokale selvstyret får mer å si på dette områ­
det når det gjelder å prioritere penger til de vanskeligstil­
te gruppene.
Presidenten: Då er replikkordskiftet omme.
Karin Andersen (SV): Kommuneøkonomi dreier seg
om at vi skal ha en moderne velferdsstat med en gratis og
framtidsrettet skole som er så god og mangfoldig at alle
har lyst til å ha ungene sine der, som gir omsorg og pleie
så eldre, syke og funksjonshemmede har mulighet til å
stå opp når de vil, gå på do når de vil, dusje når de sjøl
mener det er på tide, og med barnehageplasser som er
trygge og som folk har råd til å bruke. Folk vil ha flere og
bedre tjenester, ikke færre og dyrere.
Derfor mener SV at kommuneøkonomien må styrkes.
Regjeringens og Fremskrittspartiets opplegg vil gi oss en
dårligere skole, det vil bli færre eldre som vil få god
pleie, og vi vil få høyere egenandeler og mer privatise­
ring. SV kan ikke godta at gamle folk skal ligge uten
pleie og tilsyn, eller at barn ikke skal få tilpasset opplæ­
ring og mulighet til å komme seg ut av klasserommet for
å lære om næringslivet, oppleve kultur og natur, og besø­
ke f.eks. et aldershjem.
Skal kunnskapsnivået og kvaliteten i den offentlige
skolen bli bedre, må kommuneøkonomien styrkes. SV
vil styrke kommuneøkonomien med 8 milliarder kr i
2003. Det har vi råd til, for vi bruker ikke opp pengene på
skattelette til de rikeste og på dyre og feilaktige sløsepro­
sjekter i Forsvaret. Vi bruker ikke mer penger enn Regje­
ringen gjør, men vi bruker dem annerledes. Regjeringen
og Fremskrittspartiet er i hvert fall ærlige. De innrømmer
at det blir kutt, og at det blir dårligere. Hvis en skal si det
litt humoristisk, kan vi kanskje konkludere slik: De me­
ner at skolen er for dyr og bra, at de gamle og syke har
det for bra, men at millionærene lider og må få først!
I stedet for å bruke den muligheten som et rikt land
har til å styrke skolen, noe som er det viktigste vi kan
gjøre, velger de en strategi som gjør at elever som trenger
tilpasset opplæring, ikke får det. Nå går vi tilbake til den
skolen som jeg gikk i på 1960­tallet -- én lærer, én klasse.
De som trenger spesialundervisning, får det -- «that's it».
Dette er den skolen Høyre harselerte med i valgkampen
og kalte enhetskvern og likhetsskole, der alle elever skal
lære akkurat det samme samtidig fordi det ikke er penger
til noe annet. Dette er en dårlig skole, og dette er en skole
som SV overhodet ikke vil finne seg i at vi skal ha.
Jeg var på et folkemøte i Fredrikstad denne uka, og
der er det mange engasjerte foreldre. De sier det slik, og
jeg tror de har helt rett: Nå kan vi velge om vi vil lære
ungene våre å lese og skrive, om de skal bli glad i å gå på
skolen og ha lyst til å lære seg noe mer -- eller vi kan gjø­
re det motsatte. Det er ikke så vanskelig å finne ut hva
som er lurt. Det valget har vi faktisk.
Vi er et rikt land, og de fleste av oss blir rikere og ri­
kere. Men det gjelder ikke alle. Denne kommuneproposi­
sjonen gjør ingenting for å rette opp de forskjellene; tvert
imot øker de. Det er fattige barn i Norge. For dem er
kommuneøkonomien viktig, både fordi de har behov for
at skolen er så god at den kan gi dem det de ikke har råd
til å være med på hjemme, og at sosialhjelpen f.eks. kan
være slik at de kan ha råd til å være med på noe annet og­
så, f.eks. være med på fritidsaktiviteter, gå i musikkorps
eller på musikkskole. Det blir ikke én krone mer til det i
det kommuneopplegget vi har her nå. Tvert imot er det jo
slik at noen av oss har fått skattelette i tusenkronersklas­
sen. Jeg greier ikke å skjønne at jeg har hatt behov for
det.
Eldre og syke er helt prisgitt kommuneøkonomien.
Eldreplanen har gitt mange fine boliger, men lite ansten­
dig omsorg inne i boligene. Det er noen som må gjøre
den jobben. Vi trenger flere hjelpepleiere, flere omsorgs­
arbeidere og sykepleiere, og nå slutter mange fordi lønn
og arbeidsforhold er dårlige, og folk sliter seg ut og blir

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 2002
3428
syke. Det er altså slutt på den tida da Florence Nightinga­
le dominerte i disse yrkene. Nå er det slik at man må ha
en anstendig lønn. SV vil ikke svikte de gamle, slik
Fremskrittspartiet gjør. De er opptatt av å bygge mange
sykehjem, mens de kutter i kommuneøkonomien så det
blir mindre penger til lønn til dem som skal jobbe der og
ta seg av de gamle.
Og da kan jeg si litt om lønnsoppgjøret. Det må bli
slik at staten dekker det økonomiske ved det de sjøl
framforhandler, f.eks. når det gjelder læreroppgjøret.
Kommunene må få den samme rammen for sitt lønns­
oppgjør som staten fikk. Slik er det ikke i dag. Nå sitter
kommunene igjen og må kutte i tjenestene for å ha råd til
å ansette nok folk til å ta seg av gamle eller for å ha nok
lærere i skolen.
Så til oppgjøret om sykehusene: Jeg sa litt om det i re­
plikken min til Arbeiderpartiet. Det er et statlig røveri
som skjer nå. Staten får lov å legge igjen underskuddet
på 1,7 milliarder kr i fylkeskommunene, og fylkeskom­
munene skal altså drive videregående skoler. Kanskje
noe av det aller viktigste for næringslivet framover er at
videregående skoler bli gode og mangfoldige, har moder­
ne utstyr og kan tilby et mangfold av studieretninger, slik
at elevene kan få den utdanningen de trenger, og som de
har lyst til å ta. Nå blir det ikke slik, for det er en langsik­
tig gjeld som skal få lov å ligge igjen der.
I mitt hjemfylke trenger de å ta opp lån for å moderni­
sere de videregående skolene, gjøre dem mer effektive
og i tråd med det næringslivet trenger. Men det får de
ikke lov til, for nå skal de sitte der med denne langsiktige
gjelda -- ikke bare for dette sykehusoppgjøret, men jam­
men skal de få det for pensjonskostnadene også. Dette
blir det en dårlig videregående skole av, og for SV som
et seriøst skoleparti er det en selvfølge at staten skal gjø­
re opp regningene sine etter seg og ikke sende dem land
og strand rundt til ungdommer i videregående skole. At
Fremskrittspartiet gjør dette, er ikke så rart, at Høyre gjør
det, er rystende, de skulle jo være et skoleparti, og at Ar­
beiderpartiet også har løpt fra disse løftene, det må jeg si
SV er meget skuffet over.
Regjeringen og Fremskrittspartiet har profilert seg på
skattelette, og det har de gjort, den jobben har de oppfylt.
Men det er noen skatter som øker i dette landet, og det er
egenandelene. De øker ganske dramatisk. SV har fore­
slått av vi må lage en plan for å få egenandelene ned. Det
skal ikke være avgift og skatt på å ha en funksjonshem­
ning eller å være kronisk sjuk. Dette burde være en hjer­
tesak for Fremskrittspartiet, men heller ikke her har de
greid å legge breisida si til og sloss seg til en krone, ver­
ken i revidert eller i dette kommuneoppgjøret.
Det sitter faktisk også mange hundre unge på gamle­
hjem i Norge. Stortinget har lovet at dette skal det være
slutt på i 2005. Nå fjerner Regjeringen og Fremskritts­
partiet tilskuddet for å flytte dem ut. For å få det til å se
litt bedre ut, øremerker man 30 mill. kr av skjønnspotten
til formålet. Jeg tror at verken Fremskrittspartiet eller Re­
gjeringen overhodet kan ha hørt hva funksjonshemmedes
organisasjoner sier: Tilbudene er for dårlige nå! Først
skal man altså kutte på dårlige tilbud, så skal man øre­
merke bitte lite grann av det som er igjen, og så skal man
tro at det blir veldig mye bedre av det. Med den farten
som vi har i dag, risikerer de unge som blir skrevet inn på
sjukehjem i dag og som kanskje er 20 år, å bli både 40 og
50 år før de kommer ut derfra. Hvis dette tilskuddet ikke
har virket godt nok, hvordan i all verden kan det da virke
bedre ved at man fjerner pengene helt? Det er helt ube­
gripelig. Jeg skal prøve å gi et bilde for å beskrive hvor­
dan dette ser ut. La meg si det slik at jeg står utenfor et
offentlig toalett og må forferdelig på do. Jeg har 20 kr, og
det er det det koster. Så kommer kommunalminister Erna
Solberg forbi i fykende fart, dulter bort i meg så fem kro­
ner spretter ut av hånden min, ruller av gårde og forsvin­
ner. Så kommer Per Sandberg, den reddende engel, forbi,
plukker opp igjen to av dem, og sier at nå har han gjort
en innmari god jobb med å hjelpe meg. Men jeg må spør­
re: Kommer jeg i det hele tatt på do? Jeg mangler frem­
deles de tre kronene som ble borte i det store skumpet. --
Slik er det dette foregår. Det hjelper ikke å øremerke
eller å finne igjen to--tre kroner når det du trenger, egent­
lig er fem.
SV står på det de har sagt og lovet om en statlig topp­
finansiering for særlig ressurskrevende brukere, der
Fremskrittspartiet nå har løpt fra det de har vært enig
med SV om i flere år. SV ønsker et storbytilskudd etter
det prinsipp at alle kommuner som har store utgifter, skal
få dekt dem etter samme system, og vi ønsker en utred­
ning som gjør at når man innlemmer f.eks. SFO­tilskud­
det i inntektssystemet, må man få en gjennomgang av
kriteriene slik at de tar høyde for disse utgiftene til barn
og unge.
Jeg vil få lov til å ta opp de forslagene som SV er for­
slagsstiller eller medforslagsstiller til, og som ikke allere­
de er fremmet.
Presidenten: Karin Andersen har teke opp dei forsla­
ga ho gjorde greie for.
Det vert replikkordskifte.
Torstein Rudihagen (A): Eg skulle gjerne hjelpt re­
presentanten Karin Andersen med dei siste kronene så ho
kom seg på do!
Eg har iallfall i innlegget til Karin Andersen merka
meg hennar store omtanke for kommunesektoren og dei
velferdstenestene som kommunane skal tilby. Eg merka
meg at ho nemnde at dei foreslår ein auka vekst i kom­
munesektoren på 8--8,5 milliardar kr. Spørsmålet blir jo,
uansett om Karin Andersen seier at dei har ei finansi­
ering på dette, kor realistisk dette er og kva slags bud­
sjettrammer SV held seg til? Vi merkar at SV ikkje går
av vegen for å foreslå meir pengar til nærmast alle gode
formål.
Arbeidarpartiet vil òg auke ramma for kommunesek­
toren, men innanfor noko meir realistiske rammer. Vi har
i tillegg eit klart opplegg for å ta unna dei ekstraordinære
pensjonskostnadene som no er det prekære for kommu­
nesektoren, både i revidert og i innstillinga her i dag.
Kvifor er ikkje SV med på det opplegget?

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
2002 3429
Karin Andersen (SV): Det forundrer meg litt at re­
presentanten Rudihagen, som sitter i finanskomiteen,
ikke har oppdaget i f.eks. siste revidert nasjonalbudsjett,
som vi skal behandle i morgen, at SV faktisk bruker litt
mindre penger enn Regjeringen. Ellers bruker vi akkurat
like mye penger i våre opplegg som det Arbeiderpartiet
gjør. Et par år i forrige periode har vi endog brukt min­
dre. Vi fordeler annerledes. Det er faktisk mulig, og det
er det politikk dreier seg om. For SV er altså en god
kommuneøkonomi, en god skole og en god eldreomsorg
viktigere enn f.eks. en del av de prosjektene som Ar­
beiderpartiet har prioritert i forhold til Forsvaret.
Når det gjelder pensjon, er SV medforslagsstiller på
alle de forslagene som går på å få utredet om det er mulig
å få noen ordninger for pensjonskostnadene som kan let­
te trykket noe. Jeg må si at jeg tror Arbeiderpartiet også
må se i øynene at vi blir flere gamle, og at dette er en øk­
ning i kostnadene som vi er nødt til å ha et realistisk for­
hold til og være villige til å betale.
Kari Lise Holmberg (H): Etter Karin Andersens lille
eventyrfortelling kunne det være fristende å starte med å
si at en skal høre mye før ørene detter av. Men nok om
det.
Etter å ha samarbeidet med SV gjennom flere år i lo­
kalpolitikken, er jeg vant til å høre at partiet har penger
til alle gode formål. Karin Andersens innlegg i dagens
debatt er ikke annerledes. Ikke uventet hever partiet glatt
kommunesektorens rammer med 8 milliarder kr -- men
kuttene og konsekvensene kommer siden.
Jeg synes det er svært interessant å registrere at SV i
sine merknader sier man vil kompensere kommunesekto­
ren for lønnskostnader på linje med lønnsoppgjøret frem­
forhandlet i staten. Mener SV virkelig at kommuner skal
ha frihet innenfor sine økonomiske rammer, men likevel
slippe å ta ansvar for egen lønnsutvikling, og mener SV
at staten skal stille opp hver gang kommunens egen orga­
nisasjon har påført kommunesektoren et dyrt lønnsopp­
gjør? Henger ikke frihet sammen med ansvar? Det kunne
være interessant å høre hva SV mener om det.
Karin Andersen (SV): Jeg fortsetter å registrere at
stortingsrepresentanter tydeligvis ikke setter seg inn i
budsjetter og har sett at vi har den samme balansen som
andre. Men vi er helt ærlige på hva det er vi prioriterer,
og hva vi prioriterer ned. Vi bruker ikke mer penger enn
Høyre, så jeg syns at Høyre kan slutte å si det nå, for det
er ikke sant.
Vi har altså penger til de gode formålene, men ikke til
de formålene vi mener er dårlige, og som Høyre støtter.
Det gjelder skattelette til de rikeste, fritak for skatt på ak­
sjeutbytte og en del sløseprosjekter i Forsvaret.
Når det gjelder lønnsoppgjøret, syns vi i ærlighetens
navn det må være sånn at staten er med og betaler de
lønnsoppgjørene som staten sjøl framforhandler, og så
syns vi at kommunesektoren trenger de samme rammene
for sitt lønnsoppgjør som staten har. I år har staten for­
handlet over den rammen de sjøl la, men forlanger at
kommunesektoren skal holde seg under. Det betyr at
kommunesektoren skal kunne konkurrere dårligere om å
ha gode lønns­ og arbeidsforhold for sine ansatte. Det
blir det dårligere tjenester av!
Torbjørn Andersen (FrP): Etter å ha hørt innlegget
fra representanten Karin Andersen fra SV, er det en ting
som slår meg, og det er at dette partiet egentlig burde
være strålende fornøyd, for det er jo slik at norske kom­
muner -- inntil i dag iallfall -- stort sett har vært drevet
etter de monopolprinsipper som SV liker så godt. Men
allikevel fungerer det altså ikke. Og masse penger er alt­
så den eneste løsningen SV er i stand til å se, og de skuf­
fer i så måte opp 8--8,5 milliarder kr, og er dermed best i
klassen. Disse pengene skal som vanlig hentes inn gjen­
nom mer skatt fra de aller rikeste, som de sier. Jeg lurer
på om det finnes så mange rike i dette landet at de vil
være i stand til å betale SVs regning til syvende og sist!
Men er det altså slik at SV ikke ser noe potensial for
effektivisering i norsk kommunesektor? Har de virkelig
ingen andre løsninger enn å bruke mer penger? Det er jo
en forutsetning for velferdssamfunnet at vi har en kon­
kurransedyktig, verdiskapende privat sektor, og at den
ikke skattes i hjel. Ser en ikke sammenhengen her, at of­
fentlig sektor er avhengig av en verdiskapende privat
sektor?
Karin Andersen (SV): Hvis man virkelig er opptatt
av verdiskaping og næringslivet, så må man være stein­
hardt opptatt av at skolen skal være verdens beste, og
man må ha en forsknings­ og utdanningspolitikk som er
fullt på høyde med andre lands, og moderne. Det har vi
ikke i dag, det har ikke Fremskrittspartiet. SV ønsker å
ha det, og det er absolutt det beste vi kan gjøre både for
Norge som land, for enkeltindivider, for næringslivet og
ikke minst for distriktene. Så mener SV at jo, det er rom
for effektivisering i kommunene -- det har vi sagt. Vi me­
ner også at det er flott hvis noen kommuner vil slå seg
sammen. Vi er ikke negative til det i det hele tatt -- det
står det her. Men vi er imot at man skal bryte opp offent­
lige virksomheter i småbiter som skal konkurrere med
hverandre. Vi tror mye mer på samarbeid, og at man skal
se tjenesten som en helhet, for det er nemlig det brukerne
trenger. De trenger ikke å bli dratt imellom enheter som
skal konkurrere med hverandre, men de trenger et helhet­
lig og enhetlig opplegg for de behovene de har.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Å sikra ein god og
gratis skule, ei trygg oppfølging av funksjonshemma, ei
verdig eldreomsorg, trygge oppvekstmiljø, barnehagetil­
bod, kulturskule og tilskot til frivillige organisasjonar --
det er kommuneøkonomi. Det handlar om pengar til løn
til lærarar og sjukepleiarar, personlege assistentar og
støttekontaktar. Det handlar om næringsfond for å utvik­
la arbeid der folk bur. Det handlar om om fylkeskommu­
nar har pengar til vidaregåande skule, kultur, kollektiv­
trafikk, vegar og næringsutvikling.

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
Trykt 4/7 2002
2002
3430
For Senterpartiet er det eit verdival å sikra innbyggja­
rane gode felles velferdsordningar. Det var ei sterk opp­
leving å følgja det stille toget av ordførarar som gjekk
gjennom gatene i Oslo for å overlevera eit opprop til
kommunalministeren. 90 sindige ordførarar, dei fleste frå
Senterpartiet, fann det nødvendig å gjera noko dei ikkje
hadde gjort før, gå i tog for å be om å få fortsetja med ar­
beidet for gode velferdstenester til innbyggjarane sine.
Det er ille når ein elev mistar spesialopplegget sitt.
Det er vanskeleg når ein grendeskule går dukken. Det får
følgjer når musikkskulen i ein kommune må redusera til­
bodet sitt. Det er fortvila når ein sjukeheim står tom.
2002 er eit heilt spesielt år. Halvparten av kommu­
nane i dette landet varsla før Regjeringa la fram revidert
nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen at dei såg
seg nøydde til å kutta i skule, omsorg og kultur. Etter at
desse dokumenta er lagde fram for Stortinget, ser mange
fleire kommunar at dei ikkje får utgifter og inntekter til å
gå i hop. Ordførarar av ulik partifarge samlar seg i opp­
rop og møte. No er det ikkje berre snakk om nokre ned­
skjeringar her og der -- no gjeld det sjølve grunntrygglei­
ken i mange lokalsamfunn! Foreldre gjer vedtak om sku­
lepengar i Nittedal. På Bekkelaget i Oslo drøftar dei pri­
vat skule for å sikra lærebøker og anna materiell. KS
kallar inn til ekstraordinært landsstyre. Fet kommunesty­
re vedtek sivil ulydnad. Ordføraren i Engerdal seier opp
seg sjølv. Eksempla er mange fleire. Det siste, og òg eit
av dei sterkaste, er ein kommunalminister som er i Trom­
sø og fortel at dersom kommunen satsar på kultur, går det
ut over kommuneøkonomien, då vert den svekt. Senter­
partiet vil hevda at det faktisk kan kosta langt meir, bety
ein langt verre kommuneøkonomi å la vera. For Senter­
partiet er det eit verdival å velja styrking av fellesutgifte­
ne framfor skattelette.
Hovudtrekka i Senterpartiet sitt opplegg er som føl­
gjer:
For det fyrste: Dei ekstraordinære pensjons­ og løns­
kostnadene må dekkjast inn. Ifølgje KS handlar dette om
pensjons­ og lønsutgifter på 5,9 milliardar kr. Vi meiner
staten må stilla opp. Alternativet for kommunane er å
kutta i tenestetilbodet for å finna dei nødvendige midla­
ne. Vi fremja eit eige Dokument nr. 8­forslag i haust då
det var klart at her vart det ekstra kostnader. Vi tok initia­
tiv overfor alle partia no i vår for om mogleg å få til ei
felles handtering. Vi nådde ikkje fram med det, men vi
kan med glede slå fast at det framgår av ulike merknader
at her er ein ny og aukande vilje til å leita etter løysingar
som kan hjelpa i ein svært vanskeleg situasjon. Det går
òg fram av fleire innlegg i dag her i salen. Høgare pen­
sjonskostnader er eit problem for kommunane både på
kort og lang sikt. Dei særleg høge pensjonskostnadene
for 2002 er handterte i revidert nasjonalbudsjett, og eg
viser til Senterpartiet sine merknader og forslag der om å
dekkja inntil 2,3 milliardar kr i auka premie og
1,9 milliardar kr til ein buffer for å ta framtidige svingin­
gar. Lat meg i tillegg understreka følgjande: Vår påstand
er at å dekkja desse ekstraordinære utgiftene ikkje vil
skapa press i økonomien. Dei fører ikkje til aktivitetsau­
ke utover det Regjeringa legg opp til. Eit av hovudmåla
med Petroleumsfondet er å sikra framtidige pensjons­
plikter, noko som etter Senterpartiet si oppfatning gjer
det mogleg å ta ut pengar frå oljefondet til dette føremå­
let. Konsekvensane av å ikkje løysa desse problema er
store og utilsikta kutt i det offentlege tenestetilbodet.
Så er det noko uklart kva tal ein skal leggja til grunn.
Vi stiller oss undrande til at Regjeringa legg seg på eit
anna nivå for forventa finansavkasting enn kva livsel­
skapa opererer med. Regjeringa meiner at oppbygging av
bufferkapital i livselskapa kan gjerast over fleire år. Det­
te vil dempa problemet for kommunane noko, men er
dessverre langt ifrå nok til å unngå kutt i tenestetilbodet.
Når rekningane frå livselskapa blir kjende utover haus­
ten, vil dette temaet rulla fram på ny med full tyngde.
Dramatikken er alt kjend. Eg beklagar at Regjeringa fø­
rebels vel å skuva heile dette sakskomplekset føre seg.
På lengre sikt er det nødvendig å sikra ein kommune­
økonomi som gjer kommunane i stand til å handtera pen­
sjonsutgiftene sine. Dette krev ein auke i overføringane
til kommunane til neste år på 2,3 milliardar kr.
For det andre: oppretting av den økonomiske ubalan­
sen som vi no ser. Det har over fleire år oppstått ein øko­
nomisk ubalanse fordi Stortinget har vedteke store nye
reformer utan fullfinansiering. Vi vil ha ein treårig plan
for oppretting av ubalansen, og meiner gjeldslette må
vera eitt av fleire tiltak. 12 milliardar kr i gjeldslette vil
letta drifta med 1,5 milliardar kr. Vi er svært fornøgde
med at både Arbeidarpartiet og SV støttar dette forslaget,
men dess meir overraska over at Kristeleg Folkeparti ikkje
meiner ein slik plan er nødvendig. Senterpartiet føreslår
2 milliardar kr som ei fyrste avsetning til denne planen.
For det tredje: Stortinget må syta for ei verdig avslut­
ning på eldreplanen. Ei rekkje kommunar er i alvorlege
vanskar fordi dei ikkje med Regjeringa sitt opplegg er
sikra tilskot. Kommunane har i samråd med statlege in­
stansar, fylkesmannen, fylkeslegen og Husbanken lagt
planar for 7 300 einingar meir enn Regjeringa vil yta til­
skot til. Vi meiner alle desse skal med i utfasinga, og fø­
reslår tilskot til 2 000 ekstra i 2003. For nokre kommunar
er det omsorgsbustader som no står att, for andre er det
sjukeheimsplassane. Nokre har utsett opprusting av eldre
bygningsmasse til slutt.
Kvar er det kommunane vil redusere viss dei må beta­
la heile resten av eldresatsinga sjølve? Vi er djupt urole­
ge for at det er skulen, barna våre, sjølve framtida som
må bera det.
For det fjerde: særleg ressurskrevjande brukarar.
Framstegspartiet hadde der ei eineståande anledning. Dei
som har snakka så lenge og så høgt om ei toppfinansier­
ing, sviktar når det gjeld, både på det og på å vareta til­
skotet til utflytting av unge funksjonshemma frå alders­
institusjon. Vi tek opp att forslaget vårt frå i fjor om
80 pst. dekning av kostnadene utover 600 000 kr, eit for­
slag som også Kristeleg Folkeparti støtta då.
Sjølve grunntryggleiken står på spel dette året. Vi har
ei regjering som er oppteken av fleire private løysingar.
Det ser ut som om den bevisst piner ned kommunane for
å tvinga fram nettopp det. Tilliten til oss folkevalde står
også på spel. Mange har i valkamp og på storting vore rause

Forhandlinger i Stortinget nr. 231
20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
S 2001--2002
2002 3431
(Meltveit Kleppa)
med løfte om betre og fleire tenester i kommunane. No
skuldar Regjeringa på kommunane når kutta kjem. Til
neste år er det lokalval. Kven vil stilla til val for berre å
administrera nedskjeringar? Sjølve demokratiet kan stå
på spel viss ikkje Stortinget no tek ansvar og syter for å
tilføra høgst nødvendige midlar til kommunesektoren.
Det er meir pengar dette handlar om. Høgre gjekk til val
på ein betre skule. No skal altså Regjeringa dela ut ytter­
legare 31 milliardar kr i skattelette til dei rikaste, medan
den offentlege skulen smuldrar opp.
For det femte: Eigen tilskotspost til interkommunalt
samarbeid som alternativ til kommunesamanslåing. I dag
blir det kunngjort ein rapport frå Statistisk sentralbyrå,
som seier at dei minste kommunane kan spara
3 milliardar kr ved samanslåing. Det er gammalt nytt.
Det er det same reknestykket som vi såg i Christiansen­
utvalet si innstilling frå 10 år tilbake. Men det var kostna­
der med dette, og dei har ikkje kome så klart fram i den­
ne omgangen: avfolking av nokre bygdelag og sentralise­
ring i andre. Senterpartiet vil ha eit langt sterkare fokus
på interkommunalt samarbeid, og føreslår ein eigen post
på statsbudsjettet til det.
Vi meiner at desentralisering og folkestyre er eit nød­
vendig fundament for ei positiv utvikling i samfunnet.
Det er god grunn til å vera uroleg over ei utvikling mot
stadig meir sentralisering. Når makt vert flytta frå lokalt
til sentralt nivå, frå folkestyre til byråkratistyre og frå
samfunnstenking til marknadstenking, skaper dette dårle­
ge løysingar og folkeleg avmakt. Vi ynskjer ein snuope­
rasjon, både i økonomisk politikk og om korleis makta
skal fordelast i samfunnet.
Vi er sterkt forundra over at Regjeringa meiner dei
økonomiske problema i kommunesektoren er kommu­
nane sitt eige ansvar. Dette er ei regelrett ansvarsfråskri­
ving for situasjonen vi står overfor. Det er storting og re­
gjering som gjennom rettslovgjeving og store statlege re­
former har lagt sterke føringar for kommunesektoren sitt
verkeområde. Gjennom manglande finansiering er kom­
munane sett i stor gjeld, og slit med høge driftskostnader.
Statssekretær Bergesen i Utdannings­ og forskings­
departementet har oppskrifta på den alvorlege situasjo­
nen som no er oppstått i Kommune­Noreg: Det er berre å
kasta ordføraren, «så blir alt så meget bedre». Høgre sin
kommunalpolitiske talsmann, Hans Kristian Hogsnes, gir
òg klar melding: Dei ordførarane som ikkje kan godta
kommuneopplegget frå Regjeringa, har truleg vore med
for lenge! Begge desse to har inntil nyleg sjølve hatt sen­
trale verv i Kommune­Noreg. Høgre har valt ein spesiell
strategi for å bortforklara det ansvaret dei sjølve har. Dei
skuldar på ordførarar og andre lokale folkevalde. Det er
ein simpel strategi. No må storting og regjering ta det an­
svaret som vi har for den utviklinga vi no ser.
Til slutt vil eg ta opp dei forslaga som Senterpartiet
har i denne innstillinga.
Presidenten: Representanten Magnhild Meltveit
Kleppa har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Det vert replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Senterpartiet og
Arbeiderpartiet står sammen om mye i denne innstillin­
gen. Arbeiderpartiet foreslår imidlertid en vekst som er
om lag på linje med den som Arbeiderpartiet har lagt til
grunn i regjeringsposisjon, med 1,75 milliarder kr i økt
overføring for frie inntekter.
Ingen skal dra i tvil representanten Kleppas ønske om
å styrke kommunesektoren. Likevel var det vel slik at
veksten i kommuneøkonomien under Bondevik I var
klart lavere enn det vi har sett i 2001 og 2002. F.eks. ble
det i kommuneøkonomiproposisjonen som ble lagt fram
våren 1999, lagt til grunn en reell vekst på
2,5 milliarder kr inklusiv sykehussektoren.
Blir det da realistisk når Senterpartiet nå foreslår en
vekst i kommuneøkonomien på rundt 8 milliarder kr?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det er eit mål for
Senterpartiet å få til samsvar mellom oppgåver og inn­
tekter. Det viktigaste bidraget i så måte var vårt initiativ
for å få på plass ei konsultasjonsordning, som eg er vel­
dig glad for, mellom KS og regjeringa, og som Arbeidar­
partiet førte vidare.
For 1999 må vi ha i bakhovudet det skrekkelege året
1998, med ubalanse i alt som fanst av økonomi, anten vi
snakkar nasjonalt eller internasjonalt. Likevel klarte fak­
tisk Bondevik I, etter sterk innsats frå Senterpartiet, å få
styrkt kommuneøkonomien òg då.
Kva handlar det om i år? Det handlar om
5,9 milliardar kr i auka pensjons­ og lønskostnader, som
kommunane anten må få dekt inn eller alternativt må
dekkja ved kutt i utgifter. Vi vil faktisk skjerma eldre og
funksjonshemma. Vi vil skjerma ein god og gratis skule.
Difor er vårt val: Meir til kommunane framfor skattelet­
te. (Presidenten klubbar.) Og eg er overraska over Ar­
beidarpartiet sitt manglande ...(Presidenten klubbar.)
Presidenten: Då er det neste replikant. Presidenten vil
minna om tida. På ein veldig travel dag er det ikkje tid til
så mange overskridingar.
Peter Gitmark (H): Jeg ønsker å ta opp den inkonse­
kvensen som også Karl Eirik Schjøtt­Pedersen påpekte.
For Senterpartiet er dette «business as usual» i opposi­
sjon. Milliardene hagler. Da Senterpartiet var i regjering,
fra 1997--2000, og satt med kommunalministeren -- intet
mindre -- var det både i 1998 og 1999 en negativ real­
vekst i kommunenes frie inntekter på henholdsvis 0,5 og
0,4 pst. Når denne samarbeidsregjeringen legger opp til
en positiv realvekst på 0,5 pst., er det for Senterpartiet
altfor dårlig.
Er Senterpartiet enig i at det er bedre med en positiv
realvekst enn en negativ realvekst, som det de selv la opp
til? Kanskje Senterpartiet er litt for glad i å rope ulv!
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Lat meg berre aller
fyrst i forhold til førre replikk seia at både Arbeidarparti­
et og Senterpartiet har brukt veldig sterke ord i samband
med Regjeringa sitt opplegg. Og det er i den samanhen­
gen det forundrar meg noko at Arbeidarpartiet trur dei
231

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 2002
3432
har rom for alt det dei meiner skal inn i denne halvannan
milliarden som dei føreslår ekstra.
Så er mitt svar til Peter Gitmark: Ja, sjølvsagt er det
betre med ein positiv realvekst. Men eg må jo stilla
spørsmålet tilbake: Er det verkeleg slik at Høgre vil at
både 2,3 milliardar kr i ekstra pensjonsutgifter i 2003 og
meir til eldre, eit betre opplegg til funksjonshemma og
ein god og gratis skule skal dekkjast inn innanfor det som
Regjeringa no føreslår? Ikkje deira eigne ordførarar og
heller ikkje resten av ordførarkorpset ser at det som
Høgre no trur, går.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg har merket meg at re­
presentanten Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet
i sitt innlegg sa -- og gjentok -- at Fremskrittspartiet ikke
vil være med på ordningen med utskriving av unge funk­
sjonshemmede og en toppfinansiering for særlig ressurs­
krevende brukere. Dette aksepterer jeg ikke å bli be­
skyldt for.
Når det gjelder utskriving av unge funksjonshemme­
de, sikrer vi denne gruppens interesser gjennom å frem­
me et klart forslag der vi øremerker 30 mill. kr gjennom
skjønnsmidlene. Det skulle sikre denne gruppen.
Og når det gjelder toppfinansieringsordning for særlig
ressurskrevende brukere i kommune, går vi inn for å øke
bevilgningene til denne gruppen med 50 mill. kr, og stil­
ler oss sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti for å
sørge for at dette faktisk skjer. Når det så gjelder vårt syn
her, har vi helt klare linjer. Vi fremmer også eget forslag
om at staten skal dekke over 600 000 kr for særlig res­
surskrevende brukere i 2004.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skjønar at Tor­
bjørn Andersen har behov for å vifta med armane i denne
saka. Han har ei dårleg sak. Forholdet er nemleg følgjan­
de: Det hadde vore fleirtal i dag for ei toppfinansiering
frå 2003 dersom Framstegspartiet hadde stått ved det dei
har stått for før.
Når det gjeld utflytting av unge funksjonshemma frå
aldersinstitusjon, er det der eit spesielt tilskot som vart
innført under Bondevik I, som eg følgde nøye, og som
inneber at dei kommunane som flyttar ut ein funksjons­
hemma frå aldersinstitusjon, får 1 mill. kr til tilretteleg­
ging rundt den enkelte. Det er ei føreseieleg ordning. Det
er ei ordning som kommunane kan ta omsyn til. Dei veit
at dei får pengane.
I dette tilfellet er dei altså overlatne, etter Torbjørn
Andersen og Framstegspartiets forslag, til skjønn frå fyl­
kesmannen. Og dei er slett ikkje sikra den same ordninga.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
May Britt Vihovde (V): Situasjonen i mange kom­
munar er vanskeleg. Det har vi fått mange vitnesbyrd om
no i vår, og mange av oss har jo òg eiga erfaring og
kunnskap nok til å bedømma dei problema mange lokal­
politikarar står overfor.
På den andre sida bør vi krevja av lokalpolitikarar at
dei òg har ei viss forståing for makrospørsmåla i økono­
mi og politikk. «Folk lever ikke i makro», skreiv Kristin
Halvorsen i Dagens Næringsliv nyleg. Slik kan ein oppo­
sisjonspolitikar teikna eit skilje mellom det store biletet
og det som folk opplever i kvardagen, og spela på at folk
ikkje ser samanhengen. Men ein slik samanheng er der
sjølvsagt. Den er vel ikkje så vanskeleg å forklara heller,
for den som vil.
For Venstre er det eit overordna mål i politikken å hal­
da orden i økonomien. Det tener alle, ikkje minst dei fat­
tigaste, anten dei er einskildmenneske, kommunar eller
utsette bedrifter. Ingenting er så gale for desse som ein
uhemma vekst som pressar prisar og renter i vêret.
Det har alltid vore opposisjonspartia sitt privilegium å
sjå bort frå dette og spela på at mange veljarar ikkje kla­
rer å sjå samanhengane.
Eg synest det er særleg trist at Senterpartiet har sagt
farvel til ansvarleg politikk. Når Restad er borte, dansar
dei andre på bordet! At Senterpartiet ikkje klarer å priori­
tera innanfor ansvarlege rammer som partiet før har vore
einig i, men må bryta med handlingsregelen for å få med
overboda sine, syner kor vanskeleg situasjonen er. Men
den kan sjølvsagt ikkje løysast på denne måten.
På same måten som i distriktsdebatten har Senterpar­
tiet valt å setja seg sjølv på sidelinja. Eg er overraska og
synest det er trist at Senterpartiet, som vi samarbeidde
med i ei regjering som nettopp førte ein stram politikk
for å få ned renta, no lèt alle hemningar fara og bruker
kreftene til å skjella ut ei regjering som fører mykje av
den same politikken. Dagens forslag er jo ikkje vesentleg
annleis enn det sentrumsregjeringa kunne levera.
Gjennom dei siste åra har den årlege realveksten i
kommuneøkonomien, uavhengig av regjering, lege på
mellom 1 og 2 pst., slik den òg blir for neste år. Det som
er sagt frå Regjeringa og i avtalen mellom regjeringspar­
tia og Framstegspartiet om pensjonsutgiftene og skatte­
inntektene, gjer at sektoren samla sett kjem godt ut av det
innanfor dei stramme rammene som er der.
Kampen mot renteauke og dei mange føringane som
alt er lagde på statsbudsjettet for 2003, gjer at det er gren­
ser for vekst for ein så stor sektor som kommunar og fyl­
keskommunar er. Innanfor ansvarlege rammer prioriterer
Regjeringa kommunane. Det går fram av Sem­erklærin­
ga, og det går fram av den proposisjonen vi handsamar i
dag.
Inkje aktuelt regjeringsalternativ ville ha bringa kom­
munane ei einaste krone meir fram til dags dato. Det står
att å sjå kor mykje som blir att av Arbeidarpartiet sitt be­
skjedne overbod her i dag, når statsbudsjettet skal gjerast
opp til hausten, med alle dei andre lovnadene Arbeider­
partiet har gitt.
Myten om at denne regjeringa prioriterer skattelette
framfor velferd vil nok bli dyrka vidare, men det er vel
slik at dei fleste skatte­ og avgiftslettane som er vedtekne
til denne dag, er på linje med det Arbeidarpartiet og
Senterpartiet òg har gått inn for.
Eit næringsfiendtleg tiltak om å dobbeltskattleggja ak­
sjeutbytte med eit høgst tvilsamt proveny er det eine reel­
le forslaget opposisjonen stadig hengjer denne retorikken
på. Vi kjenner jo alle den gode grunngjevinga Arbeidar­

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
2002 3433
partiet gav mot dette den gongen dei hadde ansvaret og
det motsette synet.
Venstre skulle gjerne ha sett at det var rom for eit stør­
re lyft for kommunane, men det er ikkje det i dagens situ­
asjon. Difor må vi vera ærlege og ikkje kasta folk blår i
auga. Kommunane og borgarane er ikkje tente med ein
politikk som set samfunnsøkonomien i fare.
Innanfor dei realistiske rammene må kommunane fin­
na sine eigne løysingar, og eg trur nøkkelen til ein betre
kommuneøkonomi og eit betre lokalt sjølvstyre er meir
fridom til kommunane. Trongen til å styra i detalj frå
Stortinget, vedtak om øremerking med detaljerte reglar
som så skal kontrollerast, fører til gal ressursbruk.
Frykta for at lokale styresmakter skal velja ulikt, er
stor blant einskilde i denne salen, men det er faktisk
det det lokale sjølvstyret bør handla om. Sjølvsagt er
det òg slik at det må vera incitament til betre løysingar,
meir samarbeid, betre effektivitet osv. Meir pengar er
ikkje det einaste svaret på utfordringane, sjølv om det
hadde vore enklare for dei som er lokale folkevalde.
Men dei òg må sjå at den norske økonomien må henga
i hop.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Karl­Anton Swensen (Kp): Kystpartiet vil bedre
kommunenes råderett over egne inntekter, slik at den en­
kelte kommune har den beste motivasjon til å sørge for et
stabilt inntektsgrunnlag. Samtidig vil vi sikre at kommu­
ner med begrensede inntektsmuligheter ikke blir tvunget
til å slå seg sammen med nabokommuner.
Kystpartiet vil sørge for at de statlige bevilgningene
til kommunesektoren står i et rimelig forhold til de opp­
gaver kommunene er pålagt. Vi støtter derfor Senterpar­
tiets forslag om at veksten i de samlede inntektene i kom­
munesektoren skal være 7,6--8,1 milliarder kr for 2003.
På denne måten vil vi sikre at kommunene på grunn av
statlige nedskjæringer ikke blir tvunget til å innføre eller
øke eiendomsskatten.
Senterpartiets medlem i kommunalkomiteen gir i inn­
stillingen uttrykk for den mening at en friere kommunal
skattøre skal være et alternativ til dagens kommunale ei­
endomsskatt på verk og bruk. Dette er vel og bra, men
hva med eiendomsskatten på bolig? Vil ikke Senterpar­
tiet avvikle denne skatten?
Sammen med SV fremmer så Senterpartiet forslag om
utredning av friere kommunal skattøre som alternativ til
dagens kommunale eiendomsskatt. Omfatter dette forsla­
get også eiendomsskatt på bolig? Økonomisk trygghet
for hus og hjem er et viktig mål i Kystpartiets politikk.
Derfor er Kystpartiet mot eiendomsskatt på bolig.
SV vil ha en skjerpelse av eiendomsskatten ved å
foreslå at den skal kunne skrives ut likt for hele kommu­
nen. Vi må bare spørre oss: Er SV for eller imot eien­
domsskatt på bolig?
Etter Kystpartiets mening gjorde Bondevik I­regjerin­
gen en stor tabbe da den overførte selskapsskatten til sta­
ten. Vi har derfor med tilfredshet registrert at kommunal­
ministeren uttaler at hun ønsker å gjøre selskapsskatten
kommunal igjen. Spørsmålet er bare når hennes ord vil
bli fulgt opp med handling fra Regjeringens side.
Kystpartiet fremmer et eget forslag om at selskaps­
skatten skal gjøres kommunal, og at den skal tilfalle den
eller de kommunene som produksjonen skjer i, uavhen­
gig av hvor selskapets hovedkontor er plassert. På denne
måten kan midlene bli tilbakeført dit de hører hjemme,
og kommunene blir økonomisk motivert til å føre en ak­
tiv næringspolitikk.
Når det gjelder den lokale fiskeriforvaltning, er Kyst­
partiet enig med Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i at
fiskeridirektørens sammenslåing av fiskerikontorer er
gått for langt i retning av sentralisering. Tjenesten bør
være i nærheten av yrkesutøverne, både av hensyn til tje­
nesteyting og myndighetenes muligheter til å få innsyn i
næringen.
Lokalt selvstyre er kanskje spesielt viktig i plan­ og
arealsaker. Det er i nærmiljøet man best kjenner de loka­
le behov, og det er lokalsamfunnene som best får merke
følgene av slike plan­ og arealvedtak. I de større byene er
avstanden mellom politikere og befolkningen stor. Der­
for er det opprettet bydelsutvalg som bedre kan vurdere
lokale behov. Staten bør legge forholdene lovmessig best
mulig til rette for desentralisering av bygningsrådsvedtak
til bydelsutvalgene, slik at lokalbefolkningen etter hvert
kan få bedre kontroll over sitt eget nærmiljø. I Oslo
kjemper bydelsutvalgene ofte forgjeves mot uvettige
kontorutbyggingsprosjekter som skaper trafikkpress og
press på boligpriser og nærmiljø. For å gi bydelsutvalg­
ene den nødvendige legitimitet bør de velges ved direkte
valg.
I 2001 fikk kommunene utskrevet betydelige ekstra­
regninger fra Kommunal Landspensjonskasse, KLP, på
grunn av redusert/tapt egenkapital i kommunenes pen­
sjonsforsikringsselskap, KLP. De kommunene som had­
de vært lure og forutsigbare og hadde skiftet til private
pensjonsforsikringsselskap innen slutten av år 2000,
sparte betydelige kostnader i 2001.
Etter utsagn fra KS vil kommunesektorens pensjons­
utgifter øke med 5,7 milliarder kr i år. Som kjent er det
kommunene som er eiere av KLP og dermed garantist for
egenkapitalen, men i de private selskapene er det de pri­
vate eierne som er ansvarlig for egenkapitalen. Dermed
vil jeg hevde at ansvarligheten overfor egenkapitalen er
betydelig større i de private enn i KLP.
Kommunene står selvsagt fritt til å forlate KLP ved
hvert årsskifte, mens man i de private selskapene kan
skifte når man måtte ønske.
Med denne bakgrunn ville det være interessant å få en
vurdering fra kommunalministeren om hvilke tiltak Re­
gjeringen vurderer. Vil staten eventuelt tilføre kommune­
ne den nødvendige kapital for å dekke utgiftene vedrø­
rende ekstraregninger som gjelder å styrke egenkapitalen
i KLP? Eller vil man vurdere å endre regelverket slik at
kommunene står friere i valg av pensjonsforsikringssel­
skap, slik at de kan finne det mest lønnsomme alternativ
til enhver tid?

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 2002
3434
Jeg ber om en vurdering vedrørende disse spørsmål
fra kommunalministeren på grunn av at Kystpartiet erfa­
ringsmessig ikke slipper til i replikkordskiftet med mi­
nisteren.
Jeg tar opp forslag nr. 53 som Kystpartiet har fremmet
i denne saken vedrørende selskapsskatt. Jeg vil be om at
dette forslaget blir stemt over før forslag nr. 35, fra
Fremskrittspartiet, slik at jeg subsidiært kan støtte forslag
nr. 35.
Presidenten: Representanten Swensen har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Mesteparten av
vår felles velferd skapes i kommunene. Kommunene sli­
ter med trang økonomi. Det er et misforhold mellom det
som det koster å levere tjenestene, og de pengene som er
til disposisjon.
Dette var en viktig årsak til at arbeiderpartiregjeringen
økte overføringen til kommunene. I budsjettet for 2002
var veksten i forhold til nivået våren før på 3,5 milliarder
kr, hvorav 1,7 milliarder kr i frie inntekter.
Situasjonen i kommunene er nå enda vanskeligere enn
den var sist høst. I tillegg til at kommunenes utgifter sta­
dig øker, bl.a. på grunn av at folketallet øker og at vi blir
flere eldre, sliter kommunene med ekstraordinære utgif­
ter til pensjonene. Jeg forstår derfor godt at ordførere lan­
det rundt ble sjokkert da Regjeringen la fram et opplegg
for neste år, hvor de ikke økte veksten i forhold til i år,
men tvert imot foreslo rundt 1 milliard kr lavere vekst fra
i år til neste år enn det arbeiderpartiregjeringen hadde
gjennomført fra i fjor til i år.
Ordføreren i Eigersund sa:
«Dette forslaget til kommuneopplegg er noe av det
mest dramatiske jeg har opplevd på de 15 årene jeg har
vært lokalpolitiker. Det er ærlig Høyre­politikk, men
det burde være fatal KrF­politikk.»
Eller som Kristelig Folkepartis ordfører i Evje og
Hornnes, Bjørn Ropstad, sier:
«Det er ikke god KrF­politikk å strupe kommunene».
Regjeringen erkjenner at det er det som skjer. Kom­
munalminister Erna Solberg sa da hun presenterte opp­
legget, at det
«for enkelte kommuner blir en reduksjon i velferdstil­
budet».
I Dagbladet den 13. juni stilte statsministeren seg fullt
ut bak kommunalministeren og tok det politiske ansvaret
for at kommunene nå må kutte i velferdstilbudet, dvs.
legge ned barnehageavdelinger, legge ned skoleklasser,
stenge sykehjemsplasser.
Når Høyre­ordfører Margaritha Rambøl i Rælingen
sier at kommunalminister Solberg «lever i en annen ver­
den», er svaret: «Det er sikkert mer penger å spare inn
også i Rælingen.»
Regjeringen legger opp til at det må kuttes i barneha­
ger, skoler og sykehjem for å få plass til lavere skatter og
avgifter. Tidvis framstiller Regjeringen det som om dette
følger av allerede vedtatte budsjetter. Dette kunne Regje­
ringen selvfølgelig ha unngått, men de valgte sist høst å
øke skattelettelsene utover den rekordstore lettelsen på
7,7 milliarder kr som arbeiderpartiregjeringen hadde
foreslått, bl.a. med lavere toppskatt.
I tillegg er det jo direkte feil. Finansminister Per­Kris­
tian Foss lovet stolt under Regjeringens budsjettkonfe­
ranse på Halvorsbøle at det skal gis minst 1 milliard kr i
skattelette neste år utover det som allerede er vedtatt.
Kjell Magne Bondevik velger altså å legge ned skole­
klasser og sykehjemsavdelinger for at Per­Kristian Foss
skal kunne gi ytterligere skattelette. Da kan man forstå
Vindafjord­ordfører Oddvar Haugland, som sier at «slik
det er nå blir Bondevik en anonym administrator av Høy­
res politikk».
Men det er ikke bare i Kristelig Folkeparti det reage­
res. Høyre­ordfører Arve Tonning i Ålesund vil heller
vente med skattelettelser og sier han har støtte fra mange
Høyre­ordførere til at tilbudet til eldre, syke og barn må
gå foran.
Den erfarne Kristelig Folkeparti­ordføreren Tore Johan­
sen i Aremark sier:
«KrF burde ha samarbeidet med Arbeiderpartiet
isteden.»
Ja, da ville mangt ha sett annerledes ut. Men selv da
Bondevik­regjeringen skulle forhandle fram støtte til
kommuneopplegget i Stortinget, unnlot de å kontakte Ar­
beiderpartiet. Vi har aldri hørt noe fra regjeringspartiene
i forhold til å sikre flertall for et opplegg for kommunene
neste år. De kontaktet kun Fremskrittspartiet, og fikk
selvfølgelig flertall for Solbergs kuttopplegg.
Arbeiderpartiet ønsker et helt annet opplegg for kom­
munene. Vi foreslår å øke de frie inntektene med
1 milliard kr utover Regjeringens opplegg. Det tilsvarer
om lag den veksten som arbeiderpartiregjeringen selv la
opp til fra i fjor til i år. I tillegg til vekst i de frie inntekte­
ne vil Arbeiderpartiet selvsagt også finansiere bl.a. den
økte satsingen på barnehager som vi har lagt opp til. Her
vet vi ikke hva Regjeringen selv har lagt inn av økninger.
Vi legger derfor foreløpig til grunn at de samlede overfø­
ringene til kommunene økes med 1,5 milliarder kr utover
Regjeringens opplegg.
Samtidig er vi uenig med Regjeringen, som ensidig
skyver ansvaret for de høye pensjonskostnadene over på
kommunene selv og sier at kommunene om nødvendig
får redusere tilbudet til befolkningen. Arbeiderpartiet
foreslår at staten oppretter en fonds­ eller låneordning
som kommunene kan trekke penger fra i år med store
pensjonsutgifter, mens de betaler tilbake i år med lave
kostnader. Dette koster ikke noe på statsbudsjettet. Men
det betyr enormt for kommunenes mulighet til å betale de
høye pensjonskostnadene uten å måtte kutte i tilbudet til
befolkningen på en helt urimelig måte. Men Regjeringen
sier altså nei. Regjeringen mener visst at dette ikke er de­
res ansvar, at det ikke er deres ansvar at skoleklasser, syke­
hjemsplasser og barnehageplasser blir lagt ned. Jeg forstår
Kristelig Folkeparti­ordfører Lorentz Lunde i Tysnes når
han sier: «Jeg har fryktelig mye frustrasjon i meg.»
Statsråd Erna Solberg: Generelt har jeg lyst til å si
at kommuneproposisjonen inneholder flere elementer.

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
2002 3435
Den inneholder opplegget for kommuneøkonomien i
2003, den inneholder langsiktige omlegginger i inntekts­
systemet og finansieringssystemet, og den inneholder
Regjeringens politikk for modernisering av offentlig sek­
tor, spesielt knyttet til kommunesektoren og det arbeidet
vi skal gjøre på det området.
Generelt sett er jeg altså meget fornøyd med den inn­
stillingen som ligger her i dag. Det er en innstilling som
gir oss tilslutning til hovedtrekkene i det Regjeringen la
opp til, som har noen endringer, endringer som jeg i og
for seg synes er positive, og som Regjeringen selvfølge­
lig kommer til å følge opp i forhold til avtalen mellom
Fremskrittspartiet og regjeringspartiene. Det er en styr­
king bl.a. i forhold til ressurskrevende brukere, og det er
klargjøring av en del prinsipper. Jeg synes at vi på bak­
grunn av denne innstillingen har noe å jobbe videre med.
Når man går inn og ser på forskjellene, er noe av det
mest slående for en som har sittet fire år i kommunalko­
miteen og vært med på å behandle dette gang på gang,
den fullstendige omleggingen Arbeiderpartiet har av sin
kommunalpolitikk på andre områder enn det som bare
dreier seg om økonomi.
Nå er Arbeiderpartiet for nye befolkningstall, som de
har vært imot hele tiden -- en viktig endring i forhold til
vekstkommunene. Nå synes de nesten ikke at vi går raskt
nok frem. Men de har alltid vært imot det før. Nå er Ar­
beiderpartiet for en toppfinansieringsreform for ressurs­
krevende brukere, til tross for at de i fjor vår stemte imot,
og vil at vi skal gå enda fortere frem. Nå er de for storby­
tilskudd til rus­ og psykiatrikriterier, som jeg i fire år på
Stortinget har forsøkt å få til. Arbeiderpartiet har hele ti­
den vært imot å finne frem til praktiske løsninger på det­
te. Det er hyggelig, men jeg synes på en måte at det er litt
påfallende at man regner med at det skal skje noe veldig
raskt -- over natten -- når man faktisk har vært imot vedta­
kene, imot føringene og imot alt som har gått på å gi
både vekstkommuner og storbyer en uttelling.
Så sa Reidar Sandal noe som var helt feil. Han sa at
det ikke var en krone mer i regjeringspartienes og Frem­
skrittspartiets opplegg. Det er altså 2--2,5 milliarder kr
mer til kommunesektoren neste år i Regjeringens opp­
legg, som har fått tilslutning her.
Den andre vesentlige delen som er interessant i for­
hold til det som sies nå, er at Arbeiderpartiet kontinuerlig
forsøker å selge en historie for øyeblikket om at vi for å
få rom til skattelettelser må kutte i kommuneøkonomien.
Da er det interessant å se sammenhengen i Arbeiderparti­
ets egen politikk. Jeg har forsøkt å forklare hvorfor vi i
2003 har et særlig stramt opplegg for kommuneøkono­
mien. Det er fordi vi har for mange langsiktige forpliktel­
ser som er vedtatt tidligere, og som vi skal finansiere. Til
tross for en handlingsregel som Arbeiderpartiet nå synes vi
bruker for mye penger av, har vi ikke så stort rom igjen, og
vi har prioritert kommunene. Men hva er det som ligger i
Arbeiderpartiets opplegg hver dag i denne sal? Jo, det er å
bruke enda mer penger på 2003­budsjettet, legge på nye
forpliktelser, og barnehagene er bare ett eksempel.
I Arbeiderpartiets reviderte nasjonalbudsjett går de
altså inn for den største skattelettelsen av alle, som skal
betales i 2003. De går inn for å høyne avskrivningssatsen
på maskiner, som altså har en større provenyvirkning i
årene fremover enn den såkalte skattelettelsen for rike,
en provenyvirkning som er akkurat like stor som øknin­
gen i Arbeiderpartiets opplegg i kommuneøkonomien for
neste år. Jeg synes egentlig at Arbeiderpartiet bør slutte
med dobbeltbokholderiet sitt. De sier noe på den ene si­
den, de selger ut hver enkelt bit, men sammenhengen er
der ikke lenger. Det kan være fordi de ikke forventer å bli
tatt med buksene nede når det er slik. Det kan være at Ar­
beiderpartiet tror at ingen klarer å legge sammen alle en­
keltsakene når de ikke innfrir alt det de enkeltvis går inn
for å innfri, og komme frem til en sum for budsjettet til
høsten. Men det er jo bl.a. slik at de finansierer opplegget
sitt i revidert nasjonalbudsjett ved å skyve på utgifter på
1 milliard kr til Forsvaret, som altså etter Arbeiderparti­
ets opplegg skulle ha vært lagt inn i budsjettopplegget for
neste år hvis avtalen med regjeringspartiene skulle ha
vært troverdig fra Arbeiderpartiets side. Jeg regner med
at vi aldri ser den ekstramilliarden i noe opplegg fra Ar­
beiderpartiet, fordi vi andre ved hjelp av Fremskrittspar­
tiet har fått dette gjennom. Men det er altså et dobbelt­
bokholderi, og jeg skal ikke si hva jeg egentlig synes om
det. Men jeg synes i grunnen det er med på å skape stor
velgerforakt hvis man ikke tør å være ærlig om hvilke
prioriteringer man tar.
Det andre Arbeiderpartiet sier, er at det er oppsikts­
vekkende med alle enkelteksemplene på hva ordførere
har sagt rundt omkring om vårt budsjettopplegg for kom­
munesektoren neste år. Jeg kan gå tilbake og finne sitater
fra arbeiderpartiordførere om hvor fælt det har vært i
kommunene deres. Jeg har sagt at det i enkelte kommu­
ner altså blir velferdsendringer og kanskje reduksjoner
neste år. Det er jo sannheten. Det var velferdsreduksjoner
i noen kommuner også i 2000, i 2001 og i 2002, til tross
for oppleggene Arbeiderpartiet og vi har vært sammen
om, fordi det bl.a. har vært omlegginger i inntektssyste­
met som gjør at enkeltvirkningene for enkelte kommuner
blir større enn bare summen av økningene. Så jeg synes
det er rimelig utrolig at Arbeiderpartiet, basert på en øk­
ning i frie inntekter på 1 milliard kr og basert på totalt
ulike signaler om hva de faktisk har innenfor og hva de
har utenfor dette kommuneøkonomiopplegget, om barne­
hagene er innenfor eller utenfor, faktisk kan gå ut med så
store ord.
Så til spørsmålet om pensjoner. Det er også slik at Re­
gjeringen er bekymret over pensjonsutviklingen. Jeg har
lyst til å minne Senterpartiet om at nå bruker man som en
sannhet det som KS skrev til kommunalkomiteen var en
illustrasjon, nemlig de 5,9 milliarder kr. Vi har forsøkt å
gå gjennom disse tallene, og vi mener fremdeles at man
er enig om at de langsiktige økningene i pensjonsutgifter
ligger mellom 2 og 3 milliarder kr. Derfor har vi også
sagt at det er de langsiktige utgiftene vi skal ta høyde for
i det enkelte års kommuneøkonomi og i kommunenes
regnskapsførsel, og at dette vil vi regulere i en forskrift.
Det betyr at den ene delen av det Arbeiderpartiet har
foreslått, på mange måter er innfridd, for vi har sagt at vi
nå kommer med forskrift til kommuneloven på dette om­

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 2002
3436
rådet. Men det er litt vanskelig når KS selv sier at det var
en illustrasjon, og Senterpartiet kontinuerlig bruker den­
ne illustrasjonen som om det var sannheten. Sannheten er
at vi vet ennå ikke hva utgiftene blir, for KLP har bl.a.
ikke skrevet ut regning. Jeg synes det er vanskelig, og det
burde være et problem også for Senterpartiet, som på en
måte stod som far eller mor for konsultasjonsordningen,
som vi nå har med kommunesektoren, at KS opererer
med andre tall i forhold til Stortinget enn de vi i samar­
beid diskuterte i forbindelse med konsultasjonsordnin­
gen, da det faktisk var enighet om det.
Jeg synes at det er viktig at kommunesektoren av
strukturmessige hensyn også tar hensyn til sine egne pen­
sjonsutgifter, og at det er de som har ansvaret. Jeg har
lyst til å vise til et eksempel på hvorfor det er bra for den
norske befolkningen. Kristiansund kommune har hatt en
omstilling, og de har bl.a. valgt en annen måte å løse
pensjonsforpliktelsene sine på, for de har tatt en større
egenandel på uføregraden blant sine ansatte. Det har
gjort at Kristiansund kommune stod i første linje for å bli
med i det inkluderende arbeidslivet og var den første
kommunen i Møre og Romsdal som meldte seg inn under
ordningen inkluderende arbeidsliv, fordi de hadde en
egenkostnad, fordi de hadde et egetmotiv for å ha et bed­
re arbeidsmiljø. Slike strukturendringer er det viktig at vi
har i det norske samfunnet. Derfor er det viktig at vi ikke
bare kan regne med at man kan levere regningene, og at
de skal betales av resten av samfunnet. Da får vi heller
ikke gode initiativer lokalt.
Det jeg synes er mest negativt ved å lese kommune­
proposisjonen, som heldigvis ikke har flertall, er Arbei­
derpartiets totale snuoperasjon knyttet til det å gi kom­
munene større handlingsrom. På område etter område
hopper de nå av ordninger de selv for to år siden la frem
for Stortinget, ordninger som skulle gå fra å være øre­
merkede ordninger til å innlemmes i kommuneøkono­
mien. På den måten sørger Arbeiderpartiet for at vi fort­
satt fokuserer på at ting skal øremerkes, Stortinget skal
prioritere, og vi har ikke tillit til kommunene. Også med
bakgrunn i den debatten vi hadde om tiprosentsregelen
om boliger, hvor man ikke kunne ha tillit til at kommu­
nene kunne bestemme hvem man skulle samarbeide med,
synes jeg det er skuffende for fremtiden til Kommune­
Norge. Jeg tror mange venter på og lengter etter mindre
enkeltreguleringer, mindre byråkrati og mindre øremer­
king. Øremerkinger av den typen vi har i dag, og byrå­
krati henger sammen, for det betyr at den enkelte statsråd
er ansvarlig i denne sal for bruk av øremerkede midler,
og det betyr at man får kontroll og rapporteringsrutiner
som er mye tettere. Jeg håper at dette bare er et engangs­
tilfelle fra Arbeiderpartiet, og at de finner tilbake igjen til
det som var tanken deres da de selv satt i regjering,
mindre øremerking.
La meg så til slutt si to ting om eldreomsorgsrefor­
men. Jeg er glad for at vi nå kommer til en avslutning på
denne, og at et bredt flertall har funnet en løsning på
hvordan avslutningen skal være. Når Karin Andersen sier
at det bare er en boligreform, skal jeg komme med en
innrømmelse, at det har jeg også sagt lenge. Men jeg vil
si at evalueringen som er lagt frem i den stortingsmeldin­
gen som har gått til sosialkomiteen, viser at målet med
12 000 nye årsverk knyttet til dette, som altså er kvali­
tetsdelen av eldreomsorgen, faktisk er overoppfylt. Det
er 13 000 flere årsverk i eldreomsorgen. Vi må ikke bidra
til å ta ned denne reformen med å klage på at det ikke er
blitt bedre kvalitet. Sosialministeren har sagt at man
kommer tilbake med en gjennomgang av kvaliteten og
hvordan vi skal komme med bedre grep overfor eldreom­
sorgen og en kvalitetsheving på disse områdene.
I sum synes jeg det er mye positivt i det som flertallet
gjør her, men jeg er faktisk meget skuffet på grunn av at
Arbeiderpartiet gjennom det opplegget de viser her, har
snudd totalt i forhold til øremerking og i forhold til frihet
i kommunene. Det er skremmende, og jeg håper at kom­
munepolitikerne også oppdager at Arbeiderpartiet har
snudd helt rundt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): I finanstalen i fjor
varslet jeg at Arbeiderpartiet vil bruke 1 milliard kr mer
til barnehager hvert år framover. Det holder vi selvsagt.
Det er også det vi gjør gjennom barnehageavtalen. Ar­
beiderpartiet foreslår i kommuneøkonomiopplegget 1
milliard kr ekstra i frie inntekter, det er om lag det sam­
me som Arbeiderpartiet hadde i årets budsjett, og i tillegg
avsetning til å dekke differansen mellom Regjeringens
opplegg og Arbeiderpartiet og flertallets opplegg når det
gjelder barnehager. Da er det naturlige spørsmålet til
statsråd Solberg: Har ikke Regjeringen satt av noe til bar­
nehagesektoren i sitt kommuneopplegg? I så fall har jeg
full forståelse for at Regjeringen ikke fant å kunne være
med på en barnehagesatsing, stikk i strid med de signaler
som regjeringspartiene tidligere har sendt.
Jeg vil også få spørre Solberg: Har Solberg sagt at
kommunene er nødt til å kutte i velferdstilbudet, eller har
hun ikke?
Punkt 2: Har Per­Kristian Foss sagt at det skal bli
minst 1 milliard kr mer i skattelette enn det som allerede
er vedtatt for inneværende år, eller ikke? I så fall, har da
Regjeringen hatt et valg mellom mer skattelette enn det
som allerede er vedtatt, eller kutt i skoler, i barnehager
og i andre velferdstilbud, og er det ikke det vi reelt sett
her står overfor?
Statsråd Erna Solberg: Vi er ikke ferdig med bud­
sjettopplegget for 2003. Hva vi får råd til til barnehager,
hva vi får råd til til kommuner og hva vi får råd til til
skattelettelser og alle andre viktige ting i budsjettet for
2003, er avhengig av hva vi til slutt faktisk har i inntekter
i dette landet, og ikke minst hvor mye pålegg vi har fått
om å finansiere ulike typer vedtak som er fattet i denne
salen i løpet av de siste ukene. Det betyr at vi i dag ikke
vet hvor stort rom det er til barnehager. Det er et visst
rom for en satsing på barnehager innenfor de øremerkede
ordningene som man har tatt høyde for i vårt kommune­
økonomiopplegg. Det er også rom der for en satsing på
videreutvikling av psykiatriplanen og eldreomsorg. Men

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
2002 3437
det blir ikke det samme tempoet som vi skulle ha ønsket
dersom vi ikke hadde fått alle vedtakene som har bundet
opp handlingsrommet allerede. Når vi får nye vedtak
hver dag, blir det et problem.
Men det som er det interessante, er at Karl Eirik
Schjøtt­Pedersen gjennom revidert nasjonalbudsjett har
lovet 1,6 milliarder kr i skattelettelser, og da har han mer
enn det Per­Kristian Foss allerede har sagt noe om.
Per Sandberg (FrP): Representanten Swensen fra
Kystpartiet var innom dette med selskapsskatten. Kyst­
partiet har også fremmet et forslag som ligger på repre­
sentantenes bord i dag. Fremskrittspartiets forslag nr. 35
er litt mer konkret. Nå vet vi at Regjeringen jobber med
dette, og da kunne det ha vært interessant, for Frem­
skrittspartiet i hvert fall, å få vite hvor dette nå ligger i
apparatet. Er det slik at Regjeringen kommer med en
egen sak på det, eller er det mulig å få noe mer ut av dette
i budsjettet for 2003? Årsakene til at Fremskrittspartiet
ønsker at statsråden utdyper det litt mer, er at vi lurer på
om vi kanskje må gjøre om forslag nr. 35 til et oversen­
delsesforslag, for vi har ingen interesse av å få nedstemt
det forslaget som går på å tilbakeføre selskapsskatten.
Derfor kunne det være interessant å få en litt større be­
kreftelse på at dette arbeidet er i gang, og at kommunene
ganske snart får tilbakeført selskapsskatten.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Erna Solberg: Det er slik at vi har en ar­
beidsgruppe i Finansdepartementet og Kommunaldepar­
tementet som jobber med spørsmål om selskapsskatten.
Det vi har sagt i Sem­erklæringen, er ikke at vi skal gå
tilbake til den gamle ordningen, men til en ordning hvor
vi fordeler overskuddet etter andre prinsipper, slik at det
blir mer i tråd med verdiskapningen som skjer, slik den
gamle ordningen var. Alle vet at den gamle ordningen
først og fremst gav store inntekter til Bærum, Asker og
Oslo, fordi finansinntektene ble fordelt på hovedkontore­
ne, og at det derfor gav en skjevdeling. Derfor jobber vi
med nye fordelingskriterier.
Fordi en innføring av selskapsskatten inn i kommune­
økonomien betyr en endring kommunene imellom i inn­
tektssystemene for fremtiden, ser vi ingen mulighet for å
få det fra 2003. Vi jobber i forhold til at vi kanskje skal
klare det i 2004, men vi må ha denne arbeidsgruppen
ferdig før jeg tør konkludere og love Stortinget et tids­
punkt for når vi skal klare å få det. Vi jobber ut fra et
ønske om 2004, at det kommer i kommuneproposisjonen
til neste vår. Men til 2003 tror jeg at jeg kan garantere at
vi ikke klarer det.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal sitera frå eit
brev som eg har fått denne veka. Der heiter det bl.a.:
«Jeg er mor til en snart 13 år gammel gutt som har
behov for spesialundervisning av stort omfang. Vi
skriver 17. juni i dag. Snart er det St. Hans. Da skulle
det vært ferieplaner som sto i fokus. Vi skriver heller
klage på manglende tildeling av T­timer/Assistent­ti­
mer.
Han har en kronisk «lidelse», en sammensatt diag­
nose. Han er multihandikappet. Det er ikke noe som
går over eller går seg til, dessverre.
...
Det er utrolig å tenke på at funksjonshemmede
barn, ungdom som ruller avgårde til studiestedet sitt
istedenfor å gå, eldre som ønsker å holde seg rene osv.
osv. kan være de som skal velte et statsbudsjett eller
ødelegge nasjonaløkonomien.
...
Tør dere gi noe til kommunene? Slik at de kan gi
noe til våre barn, til de unge som ruller avgårde,» ...
«til de eldre som så gjerne kunne ønske seg en dusj of­
tere enn hver 14. dag ...»
Eg ber om tips frå statsråden til eit godt svar.
Statsråd Erna Solberg (H): Det er ingen tvil om at
kommuneøkonomien, både neste år, i år og alle de tidli­
gere årene, kommer til å medføre at det vil være enkelte
som har behov og oppgaver som vi ikke klarer å løse.
Det er dessverre slik at det finnes personer i vårt samfunn
som jeg tror vi alltid vil ha problemer med å finne løsnin­
ger for. Jeg har selv som politiker før jeg kom på Stortin­
get faktisk sittet og tildelt ekstra undervisningstimer til
nettopp slike grupper i skolen og vet at vi også på det
tidspunktet måtte rasjonere med de timene vi hadde, for­
di det rett og slett var økonomiske rammer for det.
Jeg vet at det kommer til å være vanskelig for enkelte
personer. Men jeg vet også at det er mulig å bruke res­
surser bedre enn det vi gjør i hele det offentlige i dag.
Derfor synes jeg det er veldig viktig at vi sørger for at
kommunene får rammebetingelser for å kunne utnytte
de pengene de har, på best mulig måte. Det betyr at vi
må ha et program for å modernisere, slik at det blir
mindre øremerkinger, at det blir mulighet til å konkur­
ranseutsette på visse områder og følge opp ressursutnyt­
telsesmuligheten for å kunne bruke pengene på best mu­
lig måte.
Karin Andersen (SV): Kommunalministeren er et ær­
lig menneske og innrømmer at det blir kutt. Hvorfor had­
de det ikke da også vært riktig å innrømme at det hun
egentlig ber kommunene om, er å bruke de samme pen­
gene flere ganger til de samme tingene. Det går nemlig
ikke. Hvorfor er det nødvendig at vi skal ha det så stuss­
lig i Norge i dag, at vi skal behøve å sitte og rasjonere på
slike ting, som statsråden nå sjøl sa? Så skylder man på
at det er noen øremerkede penger som gjør det umulig.
Det er helt umulig å forstå at Regjeringa i verdens rikeste
land, som har verdens beste økonomi å ta av, ikke greier
å løse de helt elementære, grunnleggende behovene for
folk som ikke har noen muligheter sjøl til å hjelpe seg.
Hva i all verden er det som gjør at denne regjeringen,
som har slike ressurser, er nødt til å innrømme at det er
slik, at slik må funksjonshemmede i Norge i 2003 fortsatt
ha det, for vi kan ikke hjelpe dere.

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 2002
3438
Statsråd Erna Solberg: Det er ikke slik at det å bru­
ke mer penger nødvendigvis alltid betyr at man får gjort
flere oppgaver. Hvis det å bruke mer penger betyr at pen­
gene brukes på feil steder, gjennom ineffektive løsnin­
ger, eller hvis det gjør at vi presser opp renten, presser
opp inflasjonen, presser opp kostnadsnivåene med alt det
vi skal løse, får vi ikke nødvendigvis mer ut av det. Det
er bakgrunnen for at det forrige stortinget vedtok at vi
skulle ha en handlingsregel som skulle innfase bruken av
oljepenger på en sunn måte i forhold til norsk økonomi.
Det er faktisk det største stengselet for at vi ikke har pen­
ger nok til å løse alle oppgavene. Så kan vi oss imellom,
SV, Høyre, Arbeiderpartiet og andre partier, diskutere
om hvilken prioritet vi skal ha f.eks. på de langsiktige
ordningene for å skape vekst -- som jeg mener at skatte­
lettelsesopplegget er viktig for å få til -- fordi vi i fremti­
den også skal løse oppgavene for funksjonshemmede og
andre. Det kommer fortsatt til å være slik i vårt samfunn,
om vi må ta vare på vekstkraften eller ikke. Men det be­
tyr alltid at vi som politikere kommer til å måtte si nei,
også til noen svake grupper. Det er en del av den jobben
vi må gjøre.
Reidar Sandal (A): Foreldre kjenner seg tvinga til å
begynne med skulepengar for å få ein god skule for barna
sine. Det uroar meg sterkt. Statsrådane Solberg og Cle­
met lèt tydelegvis ikkje slikt gå inn på seg. Frå dei er
kommentaren at kommunane må prioritere annleis. Det
gir ikkje meir pengar til den offentlege skulen, men pri­
vate skular skal få betre vilkår, og dei private skulane
skal bli fleire. Spørsmålet mitt til statsråden blir derfor:
Var det Høgre sin plan at veljarane skulle bruke skatte­
letten til eigendelar i skulen?
Elles må eg få lov å korrigere statsråden. Eg sa i mitt
tidlegare innlegg at avtala mellom regjeringspartia og
Framstegspartiet her i Stortinget ikkje hadde gitt ei krone
ekstra til kommunane utover Regjeringa sitt opplegg. Det
synspunktet står eg sjølvsagt fast ved, for det er i samsvar
med dei faktiske forholda.
Statsråd Erna Solberg: Hva representanten Reidar
Sandal sa, og hva jeg hørte, kan det kanskje være for­
skjell på. Jeg mener å ha hørt at han sa at det ikke blir én
krone mer til kommunene neste år utover det opplegget
som man nå var blitt enig om. Så kan vi ta det etterpå, om
vi leser referatet eller andre ting.
Nei, det var faktisk ikke Høyres mening at man skulle
få mer egenandeler i skolen for å finansiere skattelettel­
ser. Mitt spørsmål er på mange måter: Hvordan skal man
finansiere Arbeiderpartiets skattelettelser da? Sannheten
er jo at det opplegget med avskrivningssatser på maski­
ner som man har lagt opp til i revidert nasjonalbudsjett,
gir en skattelettelsesvirkning neste år, først og fremst til
de svake, som er høyere enn det Per­Kristian Foss har an­
tydet kunne være en mulig skattelettelse. Det er jo også
en prioritering. Jeg kan godt være med på å diskutere at
det er en prioritering i langsiktig vekstkraft for å kunne
løse offentlige oppgaver fremover, noe våre skattelettel­
ser også faktisk er, men det er jo ikke slik at vi er for
skattelettelser og Arbeiderpartiet imot. Arbeiderpartiet
driver dobbeltbokholderi, for de har noe her på akkurat
det området som de er for når de snakker med de folkene,
og så har de noe annet når de snakker om kommuneøko­
nomi. Det henger ikke sammen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Sandberg (FrP): Maken til krisemaksimering og
pessimisme fra venstresiden i norsk politikk har jeg ikke
opplevd. Jeg er helt sikker på at den krisemaksimeringen
og pessimismen som spres fra disse partiene nå, i hvert
fall ikke er til det beste for kommunal sektor og slettes
ikke for innbyggerne i kommunene i Norges land.
Det påstås fra en rekke områder at kommunal sektor
og kommunal økonomi er kjørt i grøfta, og det gås i tog
opp gjennom Karl Johan med 90--100 ordførere. Repre­
sentanten Kleppa hadde fått brev. Jeg vet ikke hvor man­
ge brev eller mailer jeg har fått i løpet av de siste tre må­
nedene fra opprørte ordførere fra Senterpartiet og fra Ar­
beiderpartiet som har sittet og styrt sin egen kommune i
4, 8, 12, 16 og 20 år, og som er ansvarlige for den enkelte
kommunes økonomi.
Så bruker SVs representanter og Senterpartiets repre­
sentant mye av tiden sin på å kritisere Fremskrittspartiet,
så tvil om Fremskrittspartiets mål og agenda i kommune­
økonomi og i politikk. Det har vi alltid møtt -- en kritikk.
Nå er vi gått inn i et forlik, fremforhandlet med regje­
ringspartiene, der vi faktisk subsidiært gir 2--
2,5 milliarder kr mer til kommunene, mer enn vi noen
gang har gjort tidligere. Det er ikke Fremskrittspartiets
politikk, for vi mener at rammene til kommunene er store
nok. Men her gir vi altså tilslutning til å øke rammene til
kommunene med opp til 2,5 milliarder kr. I tillegg får vi
i dette samarbeidet til forpliktelser på at alle økte skatte­
inntekter fra dags dato skal tilføres kommunene ut 2003.
Hvis arbeidsmarkedet blir stabilt, hvis næringslivet
får stabilitet, kan det tilføre kommunene nesten
4 milliarder kr, ut fra de tall som vi bruker fra tidligere.
Da er vi faktisk i nærheten av SVs lovnader. Men det SV
ikke sier noe om når de lover 80,5 milliarder kr mer, er
hvor de skal dra inn de 80,5 milliardene. Det skal de gjø­
re gjennom å øke eiendomsskatten, VAR­avgiftene i
kommunene, økte bensinavgifter, strømpriser osv., som
alle de svake gruppene, som SV er så opptatt av, må være
med og betale.
Å tenke helhetlig er de inne på alle sammen. Da er det
også viktig å se på de utgiftene som venstresiden i norsk
politikk påfører kommunene gjennom skatte­ og avgifts­
politikken, sammen med det de prøver å tilføre.
Derfor er det interessant å lese rapporten fra Det tek­
niske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommu­
nal økonomi, mars 2002. Er det så galt med kommune­
sektoren da? De aller, aller fleste kommunene går i ba­
lanse eller har overskudd. Et mindretall av kommunene
går med underskudd, stort sett styrt av Senterpartiet og
Arbeiderpartiet.
Kommune­Norge har 250 milliarder kr i formue. De
har 80 milliarder kr i gjeld. Samlet sett sier det meg at

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
2002 3439
kommunesektoren generelt har gode rammevilkår. Pro­
blemet er at de ordførerne som nå truer med å gå av fordi
de ikke får mer penger å spre rundt omkring til sekundæ­
re områder i sin enkelte kommune, ikke tidligere har pri­
oritert primæroppgavene. Hvis det er slik, som er et an­
net signal fra disse ordførerne, at staten har påført dem
for store oppgaver, hvorfor kan de ikke da la staten ta
over noen tunge oppgaver, la staten finansiere eldreom­
sorgen, la staten finansiere skole? Da får vi i hvert fall
nok penger til disse områdene, som det virker som om
flere i denne salen er opptatt av, men at systemet er vikti­
gere enn at en skaffer til veie nok ressurser til de oppga­
vene. Det er det som på en måte er mest viktig.
Dette har ingenting å gjøre med å redusere selvråde­
retten i lokalsamfunnene. Selv om en får en statlig finan­
siering, kan kommunene selvfølgelig drive omsorgsboli­
ger, sykehjem og skoler. Poenget er å skaffe til veie nok
midler, og da må flertallet i denne salen snart se i retning
av Fremskrittspartiet med hensyn til finansieringsord­
ning.
Heikki Holmås (SV): Regjeringen har fra dag 1 da
de kom i regjering, flagget høyt kampen mot fattigdom,
og siden den tid har de lett etter det som skal til for å fin­
ne ut hvem det er som skal regnes som fattige. Men vi
vet altså en god del om hvem det er som er fattige. En av
de tingene vi vet, er at de helt sikkert bor et sted -- de bor
helt sikkert i en kommune -- og at det er en kommune og
et fylke som skal gi dem bolig, som skal gi dem opplæ­
ring, og som skal gi dem gode sosiale vilkår som det er
mulig å leve med. Men med den elendige kommuneøko­
nomien som Regjeringen legger opp til, er det grunn til å
stille spørsmålet: Hvem er det som rammes av økte egen­
andeler, som vi ser kommuner innfører overalt, kutt i bo­
ligbygging og strammere budsjetter for sosialhjelpsmot­
takere? Dette rammer altså de aller, aller fattigste -- det er
unge, det er enslige med barn, det er flyktninger, og det
er noen minstepensjonister.
Boligutvalget har sagt at det er behov for en storstilt
satsing på boligbygging. Hvis vi ikke klarer det, er det
flere som kommer til å ha behov for bostøtte i tiden som
kommer. Når det er for lite boligtilskudd, og det ikke er
penger nok i kommunene til å kompensere for det, risike­
rer vi at det hele stopper opp. Det er prekært for de unge,
som i dag er nedprioritert, og det er prekært i forhold til
målet om å få bosatt flyktninger. Dette kommer til å føre
til -- parallelt med at den statlige bostøtten blir dårligere
og omfatter færre, og at folk flest som har bostøtte, får
mindre av den statlige bostøtten -- at kommunene som
har kommunal bostøtte, får en tilsvarende økning i sine
utgifter. Strammer man til i kommuneøkonomien, betyr
det at det rammer dem som mottar kommunal bostøtte. I
verste fall mister de hele den kommunale bostøtten, for
kommunen har ikke råd til å ha den.
Når statsråden ber kommunene belage seg på å ta imot
8 000 flyktninger hvert år, og vi ser at det til nå bare er
bosatt i underkant av 2 000 flyktninger, er tallenes tale
klar: Dette er noe kommunene ikke klarer. Vi trenger
mer penger til å prioritere sosial boligbygging, og vi tren­
ger mer penger til å prioritere de fattige. Det gjør SV i
sitt forslag til kommuneøkonomi for neste år. Det gjør
altså ikke Regjeringen.
Så klarer jeg ikke å slippe Fremskrittspartiet. For
Fremskrittspartiet kaller SVs forslag om 8,5 milliarder kr
mer til kommunene for patetisk og lite konstruktivt, det
var det som ble sagt i sted. Søviknes i Os kommune kla­
rer ikke å sende pensjonistene til Syden, slik han lovte i
valgkampen, fordi kommuneøkonomien hans er for
stram. Når vi vil ha bedre kommuneøkonomi slik at Sø­
viknes og Os kommune kan prioritere å sende de gamle
til Syden, må jeg spørre: Er dette da patetisk?
Representanten Alvheim i sosialkomiteen, i forbindel­
se med avslutningen av eldresatsingen, går inn for 8 000
ekstra ansatte i kommunen for å pleie de eldre og gi dem
et skikkelig, anstendig tilbud. Når SV vil gjøre kommu­
nene i stand til å prioritere de samme stillingene, er det
da slik at vi da er patetiske? Fremskrittspartiet vil ha et
eget system så de eldre kan ha rett til pleie og omsorg,
men så lenge de ikke får det, strammer de inn for dem
som gir omsorgen i dag. Er det da vi som er lite kon­
struktive, når vi vil gi kommunene mulighet til å gi bedre
pleie og omsorg? Jeg er så lei Fremskrittspartiets hykleri
i denne saken, når de bruker det gamle predikant­trikset
om å love folk himmelens lys, og så ber de folk om å se
seg blinde på solen. For det er ikke slik at Fremskrittspar­
tiet holder løftene sine og prioriterer de funksjonshem­
mede. De prioriterer ikke de svake grupper i de budsjett­
forlikene som de inngår med Regjeringen, og som de har
hatt ansvar i forhold til i flere av de siste årene. Det fin­
nes alltid andre ting som er viktigere for Fremskrittspar­
tiet. Vi har sett flere ganger at det som er viktigere, er
skattelette for de rikeste -- 1,5 milliarder kr i forbindelse
med skatt på aksjeutbytte. Det er penger som kunne vært
godt brukt for å sørge for at folk fikk et bedre tilbud,
både eldre, unge, funksjonshemmede og andre som tren­
ger det. Disse pengene skulle gått til kommunene, for det
er de som gjør jobben i dag.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at å kalle et an­
net partis politikk for hykleri neppe er et parlamentarisk
akseptabelt uttrykk.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Velferda vert skapt i
kommunane. Det er skapt mykje velferd i mitt vaksne
liv. Kommunane har auka sine tenester på alle plan, og
har på 20 år dobla talet på tilsette. I denne debatten sy­
nest eg det høyrest ut som om Kommune­Noreg er totalt
bankerott. Eg finn ikkje at det er slik når eg reiser rundt.
Eg vil også påstå at for 20 år sidan var Kommune­No­
reg ein god stad å bu, med gode oppvekstvilkår, med god
skule, med aldersbustader som ikkje skapte mistrivsel.
Eg er slett ikkje einig med SV i at elendet på 1960­talet
var overveldande. På 1980­talet hadde vi iallfall mange
kvalitetar. Og i dag har vi mykje, mykje meir. Lat oss
halda fast på det faktumet.
Regjeringas program om modernisering vil bety
mindre rapportering og kontroll og meir tid til teneste­
produksjon. Det er nødvendig, fordi Noreg faktisk ikkje

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 2002
3440
manglar pengar fyrst og fremst, men ledige hender til å
gjera jobben, og det fører til nokre innskrenkingar.
Tek så Kristleg Folkeparti ikkje ordføraropprør og
fortvilte telefonar, e­post og brev på alvor? Jau, vi gjer
det. Vi ser nemleg at mange -- ofte underfinansierte -- ny­
vinningar, krav og lovpålagde kommunale oppgåver, det
som hende 11. september, med konsekvensar for aksje­
marknaden og dermed for pensjonsfonda, i tillegg til eit
dyrt lønnsoppgjer, har skapt alvorlege vanskar for mange
av kommunane våre. I denne situasjonen gjev forliket
med Framstegspartiet nokre gode svar. Kommunane får
behalda meir av skatteveksten både i 2002 og 2003. Vi
kan naturlegvis ikkje seia eksakt kva det måtte bety av
forbetringar, men dette betydde heile 2,9 milliardar kr
meir i 2001. Det gjorde at kommunane i haust kunne be­
tala meirpensjonsutgiftene utan å skjera ned på velferds­
tilbodet. At dei auka pensjonsutgiftene heller ikkje vert
så gigantiske som «worst case»­tala som har versert i KS
og i kommunane dei siste vekene, er likevel roande. Tal­
lause reknestykke er leverte med feil føresetnader og der­
med feil konklusjonar.
Regjeringspartia trur at meirskatteveksten kan tilsvara
meirpensjonsutgiftene, dermed blir det ein reell vekst i
Kommune­Noreg, som kanskje må brukast til å betala
lønnsauken. Det er diverre eit faktum at sjølv om vi un­
ner både lærarar og helsepersonell ein betre personleg
økonomi, så slår lønnsoppgjeret beina under både ek­
sportretta næringsliv og totaløkonomien i Kommune­No­
reg. Det hadde vore det beste for alle om lønnsoppgjeret
hadde vorte ein avtale der reallønnsforbetringar kom i
form av f.eks. skattelette -- det er ikkje alltid så negativt --
i ei eller anna form, slik Nederland har gjort det i ti år og
betra si konkurranseevne kontinuerleg.
Eldrereforma ser no si avslutning. Men før siste spikar
er spikra, har vi bygd alle dei sjukeheimsplassane som
kommunane har søkt om. Det er eg glad for. 5 000 fleire
sjukeheimsplassar -- nokre av dei rett nok omsorgsplassar
-- betyr verdig alderdom. Eineromsreforma er sluttført.
Eg håpar det ikkje har vorte ei aleineromsreform. Og eg
håpar det er tilstrekkeleg med tomannsrom igjen til dei
som blir engstelege av å bu heilt åleine, eller dei som vil
bu på rom med ektefellen.
Eg er glad for at vekstkommunane endeleg har fått
merksemd. Det har vore høgst urimeleg, sjølv om det er
positivt med befolkningsvekst, at enkelte kommunar ik­
kje har fått rekna med alle sine faktiske innbuarar når
overføringane skulle utreknast. Det er også positivt at heile
650 mill. kr av skjønnsposten er sett av til tunge brukarar. Ei
toppfinansiering kjem på plass i 2004, men i mellomtida er
altså skjønnspostmidlar til tunge brukarar fordobla på få år.
Trass i stramme rammer: Svartmalinga om neste års
kommuneøkonomi synest eg er urimeleg. Eg skulle
ynskja at dei som brukar dei svartaste og breiaste pensla­
ne kunne innrømma at inga rasering har skjedd sidan i
fjor, og at folket der ute vil få omtrent same tilbod til nes­
te år som i år. På nokre områder vil tilbodet også bli betre.
Signe Øye (A): Da Regjeringen la fram kommune­
proposisjonen, var det et overraskende stramt opplegg
for kommunene. Selv kommunalministeren sa under pre­
sentasjonen at økonomien ville bli stram til neste år, og
at en reduksjon i velferdstilbudet i noen kommuner var
uunngåelig, men at det var kommunenes ansvar å tilpasse
seg de rammer som ble gitt, samt at Regjeringen hadde
satt av så mye penger til kommunene som det var plass
til i et ansvarlig budsjett. Med andre ord: Regjeringen
hadde brukt opp handlingsrommet i økonomien til skat­
te­ og avgiftslettelser for dem som har mest. De store
problemene med økningene i pensjonsutgiftene var uløs­
te, og Regjeringen slo fast i proposisjonen at de voksende
pensjonsutgiftene var et kommunalt ansvar.
Mange ute i kommunene trodde nok at Stortinget ville
ordne opp og øke rammene slik at kommunene kunne få
rammer som var til å leve med, uten at de måtte gå til de
drastiske kuttene i velferdstjenestene som lå i Regjerin­
gens opplegg.
Det var Kristelig Folkeparti, som også hadde saksord­
føreren, som mange kommunepolitikere satte sin lit til.
Det gav håp. Men Kristelig Folkeparti hadde ingen pro­
blemer med å inngå avtale med Fremskrittspartiet og der­
med sikre flertall for et utrolig dårlig opplegg for kom­
munene til neste år. Arbeiderpartiet var helt uinteressante
som avtalepartnere.
Kommuneopprøret lot ikke vente på seg. Det kom
sterkt og bredt fra alle partier, inklusiv regjeringspartiene.
Jeg skal gi noen eksempler fra mitt fylke, Østfold:
36 Kristelig Folkeparti­ordførere i opprør, stod det,
Kristelig Folkeparti­ordførere landet rundt kjefter på
Kjell Mange Bondevik og forlanger at han personlig gri­
per inn i kommuneopprøret. Kravet var mer penger og en
solid oppvaskrunde med kommunalministeren. Aremark­
ordføreren fra Kristelig Folkeparti sa at han mente at vi
hadde en kommunalminister som ikke hadde peiling, og
sa videre at Kristelig Folkeparti burde ha samarbeidet
med Arbeiderpartiet i stedet. Og slik kunne vi lese om
Kristelig Folkeparti­ordførere fra kommune til kommune
landet rundt.
Men ingenting hjalp -- demonstrasjoner, avisoppslag,
ekstraordinært KS­ landsmøte, møte med Regjeringen.
De reiste slukøret og tomhendt hjem igjen etter møte
med Regjeringen. De hadde ikke fått noen lovnader.
Et samlet formannskap, alle partiene i Fredrikstad, går
inn for sivil ulydighet. Nå er det slutt, sier de, og knytter
nevene.
I dag har vi hørt at kommunene kan spare 3 milliarder
kr ved å slå seg sammen, og mange tror det er løsningen.
Men Fredrikstad er en sammenslått kommune. Det er en
kommune på 67 000 innbyggere, og de har fullt ut utnyt­
tet eiendomsskatten. Men økonomien er like elendig.
Som et eksempel vil jeg nevne at Fredrikstad hadde hatt
129 mill. kr mer å rutte med dersom kommunen hadde
hatt gjennomsnittet av inntektsnivået i Kommune­Norge.
Alle partiene i Fredrikstad har nå vedtatt å sette iverk
en rekke tiltak som vil ramme staten, ikke innbyggerne.
Det samme har en rekke andre kommuner gjort.
Fredrikstad kommune har bl.a. hatt store utgifter til
økonomisk sosialhjelp og barnevern. Likevel fremmer
Regjeringen i proposisjonen ikke forslag om at Fredrik­

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
2002 3441
stad skal få storbytillegget. Det har heldigvis et samlet
storting gjort noe med, og det vil bety 92 kr ekstra pr.
innbygger. Men 6,3 mill. kr blir småpenger i forhold til
gapet mellom utgiftene og inntektene i kommunen.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet går lenger og
mener at det må gis tilskudd til flere kommuner som har
utgifter til rus og psykiatri, på linje med de største byene.
Dette har vi jo tall på. Og Sarpsborg er en av disse kom­
munene. Men vi får ikke flertall. Fremskrittspartiet blok­
kerer og vil ikke være med på å gi et slikt flertall.
Med respekt å melde er det oppsiktsvekkende at eks­
ordføreren i Tønsberg, som nå er medlem av kommunal­
komiteen, et halvt år etter at han forlot ordførerstolen,
sier til Tønsbergs Blad, under overskriften «Slutt å klage»:
«Jeg tror kanskje noen av de ordførerne som nå
mest høylytt har truet bør gjøre akkurat det de sier, å
trekke seg og slippe nye krefter til som evner å gjøre
ting på helt nye måter.»
Og i dag fortsetter han med at kommunepolitikerne
ikke er særlig objektive, det verste politikerne vet, er å
prioritere, osv.
Det er helt utrolig at slike utsagn kommer fra en som
var ordfører for bare et halvt år siden.
Kari Lise Holmberg (H): Jeg skal gi både enkeltre­
presentanter, andre partier og KS rett i at mange kommu­
ner sliter og har trang økonomi. Det er en realitet.
Vår kommunalminister har da heller ikke på noe tids­
punkt bestridt dette. Tvert imot har statsråd Erna Solberg
helt siden kommuneproposisjonen ble fremlagt, under­
streket at dette er et stramt kommuneopplegg, ikke minst
fordi det ligger sterke bindinger i forhold til budsjettet
for 2003. Disse bindingene er en direkte følge av alle de
vedtak som har blitt gjort dette året.
Det er verdt å merke seg at til tross for dette får kom­
munesektoren økte inntekter på mellom 2 og
2,5 milliarder kr i 2003. Det er en realvekst, og forliket
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vil dess­
uten medføre at kommunene får beholde merskattevek­
sten i 2002. Vi gjør, som kjent, grep i forhold til å lette
pensjonsutgiftene for kommunene. Så bildet er langt fra
helsvart.
Men kommunene har utfordringer. Lønn og pensjon
har blitt grundig fremhevet tidligere, og jeg skal ikke si
mer om dette, utover at konsultasjonsordningen mellom
staten og KS bør kunne være et viktig redskap for en
framtidig, konstruktiv dialog mellom staten og kommu­
nene.
For Høyre er det viktig å se på mulige forbedringer in­
nenfor allerede eksisterende ordninger og rammer. Vi har
derfor satt mye inn på at kommunene skal få en statlig
toppfinansiering for ressurskrevende brukere. Vi hadde
helst sett at ordningen kom på plass allerede neste år,
men aksepterer at Regjeringen trenger tid til et grundig
forarbeid før innføringen i 2004. Innenfor en uendret
skjønnsramme foreslår vi derfor i stedet at ytterligere
50 mill. kr utover Regjeringens forslag blir knyttet til disse.
En annen midlertidig ordning må kommenteres. Re­
gjeringen vil i tiden fremover rette søkelyset mot byenes
situasjon. Jeg vil for min del understreke at når vi trenger
en politikk for distriktene, trenger vi også en politikk for
byer og pressområder. Begge deler er like naturlig. Re­
gjeringen foreslo, som kjent, en midlertidig ordning for
Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Tre byer
til kom med i ordningen via avtalen med Fremskrittspar­
tiet. Jeg skal ikke kommentere dette, utover å si at det er
viktig at dette kun er en midlertidig ordning. For å unngå
en vanskelig avgrensningsproblematikk må Regjeringen
neste år ha funnet en permanent løsning på utfordringene
med å utvikle objektive kriterier som er rettferdige og
treffsikre, og som kompenserer for de merutgifter mange
kommuner har til bl.a. rusmiddelomsorg og psykiatrisk
behandling.
Vi letter presset for vekstkommuner. For 2003 skal
innbyggertilskuddet baseres på befolkningstall pr.
1. januar i budsjettåret. Denne endringen i beregningsreg­
lene vil medføre at kommuner med befolkningsvekst ras­
kere enn i dag vil få kompensert for økte kostnader. Inn­
byggerne vil dermed kunne få et bedre tilbud.
Selv om vi i dag ikke fullt ut følger Regjeringens øns­
ke om å redusere omfanget av øremerkede tilskudd til
kommunene, ligger det fortsatt inne flere områder som
skal innlemmes i rammetilskuddet. Formålet er å reduse­
re den statlige detaljstyringen av kommunesektoren og gi
kommuner og fylkeskommuner større muligheter for til­
pasning til lokale forhold. Redusert øremerking vil dess­
uten føre til lavere administrasjonskostnader på alle for­
valtningsnivå. For meg er -- nesten sagt -- prinsippet vik­
tigst: det å ha tillit til politikere på kommunalt nivå. Fri­
het og ansvar hører sammen.
Økonomien i kommunesektoren er, som vi har hørt
veldig, veldig mange ganger tidligere i dag, stram. Det
erkjenner vi. Men en enstemmig komite uttrykker da
også vilje til å arbeide for at kommunesektoren i årene
framover skal få bedre rammebetingelser. Like viktig er
det at kommunene selv ser på sin drift med et kritisk
blikk. Jeg vet av egen erfaring at mange kommuner har
skåret ned og strammet inn i årevis. Men jeg vet også av
egen erfaring at det er mulig å gjøre ting annerledes,
være kreativ og se muligheter.
Mange kommuner sliter med å få et tilfredsstillende
tjenestetilbud for sine innbyggere. Mulige virkemidler
for disse kan være interkommunalt samarbeid eller sam­
menslutninger med andre kommuner. 3--4 milliarder inn­
sparte kroner hørte vi på radioen i dag tidlig. Men hva
som tjener den enkelte kommune best, bør være opp til
politikerne i kommunen å ta stilling til.
Men jeg kan ikke la være å peke på én annen mulig­
het: konkurranseutsetting. Kommunene må selv vurdere i
hvilken grad de vil bruke konkurranseutsetting som vir­
kemiddel. Men ut fra et brukerperspektiv mener vi det er
riktig med en friere stilling (presidenten klubber) for
kommuner og statlige tjenesteytere.
Da får jeg avslutte mitt innlegg der.
Eirin Faldet (A): Arbeiderpartiet ønsker å sikre at
kommunene har forutsigbarhet i økonomien, slik at de
tør satse på å bygge flere barnehager. Flertallet vil øke

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 2002
3442
det statlige driftstilskuddet til om lag 80 pst. fra 1. august
2003. Vi legger inn et stimuleringstilskudd i form av et
engangstilskudd på 16 000 kr pr. plass for barn over tre
år, og 20 000 kr pr. plass for barn under tre år, fra 1. juli
2002. Arbeiderpartiet vet at for å få flere barnehageplas­
ser kreves det mer penger. De pengene er vi villig til å in­
vestere i barna.
Selv om barnehager ble debattert tidligere denne
uken, mangler vi fortsatt svar på noen spørsmål. Har Re­
gjeringen tenkt å følge opp vedtaket om barnehager? Re­
gjeringspartiene sier at de vil det samme som oss. Nå vil
jeg vite hvor mye penger Bondevik­regjeringen la inn i
forbindelse med forhandlingene i barnehageavtalen. Vi
vet svaret, men dette var et spørsmål regjeringspartiene
ikke ville svare på i debatten mandag. Kan vi nå få sva­
ret?
Det er helt nødvendig å overføre mer penger fra staten
i kommende år, slik at kommunene får en økonomi som
står i forhold til de oppgavene de skal løse til beste for
sine innbyggere.
I kommuneproposisjonen for 2003 sier Regjeringen at
den gir kommunene 750 mill. kr til frie inntekter. Dette
er på langt nær nok til å dekke de økte utgifter kommune­
ne vil få.
Jeg tillater meg å beklage at Regjeringen heller ikke
har etterkommet Stortingets pålegg med hensyn til økt
økonomisk kompensasjon for ressurskrevende brukere.
Det er viktig for både små og store kommuner å få på
plass en slik forutsigbar og stabil finansieringsordning.
Omsorg for tunge brukere er svært kostnadskrevende og
legger beslag på store ressurser, både økonomisk og
menneskelig.
Det er faktisk slik at en Regjering må følge opp de
vedtak som Stortinget gjør -- det kalles visst parlamenta­
risme. Det bør statsråd Valgerd Svarstad Haugland mer­
ke seg. Regjeringen har ikke fulgt opp vedtaket om å
etablere en statlig toppfinansiering for ressurskrevende
brukere som flertallet i Stortinget gjorde.
Når kommunene sliter økonomisk og har brukere som
eksempelvis koster 2--3 mill. kr pr. person i året, blir
konsekvensen at kommunene ikke får gi tilfredsstillende
kvalitet på tilbudet, eller at tilbudet til de funksjonshem­
mede blir så kostbart at det går på bekostning av velferds­
tilbud til den øvrige befolkningen i kommunen.
Selv i et godt utbygd velferdssamfunn vil det alltid
være noen som trenger mer fra fellesskapet enn andre.
Det er kommunene som merker at enkelte av innbygger­
ne ikke har det så greit. Dette gir utslag på sosialbudsjet­
tet. I lokalavisene leser vi at mange kommuner har pro­
blemer med å få behandlet saker i barnevernet innen fris­
tene og få gitt disse barna og ungdommene hjelp. Vi ber
derfor Regjeringen gi en vurdering av situasjonen i bar­
nevernet i forbindelse med budsjettet for 2003 og even­
tuelt sette inn tiltak.
Jeg kommer fra Hedmark. Det er et flott fylke med
vakker natur. Men vi er i en oljeskygge. Vi lever ikke av
fiske heller, og geografisk og økonomisk ligger fylket ty­
deligvis for langt sør. Jeg får daglig henvendelser fra ord­
førere i Hedmark som er helt fortvilet over at de ikke har
økonomiske muligheter til å gi sine innbyggere det vel­
ferdstilbudet de har behov for og krav på. Ordføreren i
Engerdal sier at han må si opp seg selv for å spare lønns­
utgifter. Engerdal kommune er liten. Den har 1 700 inn­
byggere og må spare 8 -- åtte -- mill. kr. Det blir tøft for
en liten kommune.
Jeg kan videre opplyse at lønnsoppgjøret og ekstraut­
giftene til Kommunal Landspensjonskasse koster kom­
munene i Østerdalen og på Hedemarken 227 mill. kr. Re­
sultatet av det er kutt, som vil måtte ramme innbyggerne,
både barn og unge i barnehage og skole, de eldre og de
med spesielle pleiebehov.
Jeg lurer på om dette er en villet utvikling slik at sam­
menslåing av kommuner tvinger seg fram. Det er et para­
doks at den regjering som vant valget på å skape en bedre
skole, fører kommunene ut i fattigdom, hvor skolen fak­
tisk er noe av det som rammes hardest. Men kanskje sko­
len eller kommunene ikke er så viktig når det går på be­
kostning av nye løfter om skattelette? Derfor er jeg glad
for at Arbeiderpartiet nå foreslår en økning til kommune­
sektoren, selv om dette selvsagt heller ikke er nok.
Jeg har lyst til å spørre statsråden, som representerer
Høyre, om hun er enig i det som kom fram på Kristelig
Folkepartis sentralstyremøte da de diskuterte barnehage­
situasjonen på tirsdag. For på møtet, som også statsmi­
nister Kjell Magne Bondevik var til stede på, ble det ved­
tatt en oppsiktsvekkende resolusjon, står det i VG, hvor
Kristelig Folkeparti­toppene anbefaler Regjeringen å se
bort fra maksimalprisvedtaket i Stortinget. Hva skjer?
Peter Gitmark (H): Først til representanten Eirin
Faldet, som absolutt bør minnes på at Arbeiderpartiet så
sent som i fjor stemte mot toppfinansiering. Arbeiderpar­
tiet hadde ikke gjort noe som helst med denne saken før
de heldigvis forlot Kommunal­ og regionaldepartemen­
tet.
Så over til representanten Signe Øye. Representanten
Øye og Arbeiderpartiet har i denne saken like stor trover­
dighet som da de for en måned siden var ute i media og
kritiserte Regjeringens manglende satsing på flyktning­
boliger. Ikke én ekstra krone bevilget Arbeiderpartiet i
revidert nasjonalbudsjett til flyktningboliger.
Så over til modernisering av offentlig sektor og kom­
munene, som er et viktig mål for samarbeidspartiene. Det
ønsker vi å gjøre ved å utvikle et mer levende lokaldemo­
krati, ved å gi lokalpolitikerne økt handlingsrom, legge
til rette for en mer effektiv utnyttelse av knappe ressurser
og i større grad bruke brukertilpasset tjenesteproduksjon.
Det å styrke kommunenes incentiver til å drive nærings­
utvikling og sikre næringsetablering, er en liten del av
det å komme de to første tidligere nevnte prinsipper i
møte. Det er derfor viktig for meg å få frem Regjeringens
arbeid med å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til
kommunene. Dette vil virke stimulerende for næringsut­
viklingen i hele landet og premiere kommuner som leg­
ger til rette for verdiskaping og nye arbeidsplasser.
Slik regjeringspartiene ser det, er det ingen avgjøren­
de argumenter mot å åpne for konkurranseutsetting av
kommunal revisjon. Kommunene bør selv kunne velge

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
2002 3443
om revisjonen skal utføres av egne kommunerevisorer,
kanskje i et interkommunalt samarbeid, eller om oppga­
ven skal settes ut til et privat firma. Konkurranseutsetting
gir valgfrihet for kommunene, valgfrihet til selv å velge
den løsningen som passer best for kommunen: enten å
beholde en egen revisjonsenhet, å delta i interkommunalt
samarbeid eller å benytte et privat selskap. Denne valg­
friheten er god borgerlig politikk. Det er derfor svært gle­
delig at departementet varsler at de tar sikte på å fremme
et lovforslag om kommunalt kontroll­ og tilsynsarbeid
basert på at det i loven åpnes for konkurranseutsetting av
kommunal revisjon.
Dagens merverdisystem gir offentlig virksomhet øko­
nomisk motivasjon til egenproduksjon av tjenester som
er avgiftspliktige i henhold til merverdiavgiftsregelver­
ket, fremfor å kjøpe tjenesten fra private aktører. Store
deler av offentlig sektor er utenfor momssystemet og får
dermed ikke trukket fra inngående merverdiavgift på
sine innkjøp. Offentlige virksomheter sparer dermed
merverdiavgiften ved å produsere selv. Dette systemet
forskjellsbehandler. I et hvilket som helst marked er for­
skjellsbehandling av denne typen uheldig.
Det er alltid i det offentliges interesse at den leveran­
døren som er mest effektiv og har best kvalitet, blir valgt,
uavhengig av om tjenesten er produsert av det offentlige
selv eller av private. Samarbeidspartiene ønsker å utjev­
ne denne forskjellen, og det er også i denne anledning
gledelig at Regjeringen er godt i gang med å utrede løs­
ninger.
Det er med undring jeg registrerer at Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet har stor mistillit til landets lokalpoli­
tikere. Det er disse partiene som står i spissen for øremer­
king og dermed viser en enorm mistillit til våre lokalpoli­
tikere. Og strupingen av kommunalt selvstyre fortsetter.
Barnehageforliket er nok et eksempel på mistillit til våre
lokalpolitikeres prioriteringsevne. Samarbeidspartiene
har -- og viser -- tillit både til lokalpolitikere og til landets
øvrige enkeltindivider.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Før vi starter på treminuttersinnleggene, vil presiden­
ten minne om det opplegget man har blitt enig om på for­
hånd, og ber representantene gjøre et forsøk på å begren­
se seg. Vi har nå debattert saken i 3 timer og 15 minutter,
og det er mange saker igjen på dagsordenen.
Einar Holstad (KrF): Kravet til økt kostnadseffekti­
vitet i kommunesektoren er ikke av ny dato. Det har fulgt
utviklingen innenfor sektoren som en klam skygge gjen­
nom hele 1990­tallet. Det har vært og er fortsatt områder
som kan bli mer strømlinjeformet og mer moderne enn i
dag, men i jaget etter bedre og billigere tjenester glem­
mer vi ofte å stille spørsmål om virkemidlene bidrar til
en rettferdig fordeling av ressursene.
Det er prisverdig at Høyre og Fremskrittspartiet
sammen med Kristelig Folkeparti bidrar til at merskatte­
veksten for 2002 og 2003 beholdes av kommunesekto­
ren.
Jeg vil rette oppmerksomheten mot inntektssystemet,
selv om ikke store endringer av dette berøres i St.prp. nr.
63 for 2001­2002. Det er positivt at Regjeringen vil se
nærmere på kriterier som kan fange opp variasjoner i ka­
pitalkostnader. Det er særlig pressområdene rundt Oslo
og andre større byer som merker belastningen gjennom
store investeringsbehov.
Prognosen for antallet 16--19­åringer i perioden 2000--
2010 viser at Akershus vil få en vekst på 36 pst., mens
landet for øvrig vil ligge på ca. 19 pst. Hva dette vil bety
av behov for plasser til videregående opplæring, er åpen­
bart for alle. Behovene er spesielle alt i dag for Akershus.
Det gjelder ikke bare fylkeskommunen, de fleste primær­
kommuner i fylket har slitt i lang tid. Inntektssystemet og
bruken av det er en vesentlig årsak til situasjonen i bl.a.
Akershus. Dette er ikke, som flere arbeiderpartirepresen­
tanter har hevdet, Regjeringens ansvar. Det er verken
Samarbeidsregjeringen eller tidligere regjeringer de siste
ti årene som alene kan kritiseres for dette.
Grunnlaget for ulikhetene som er skapt, startet ved
innføringen av nytt inntektssystem i 1986. Vi kan eksem­
pelvis ta tildeling av ordinære skjønnsmidler til fylkes­
kommunene de siste åtte årene. Akershus har mottatt
1,8 pst. av de fordelte midler i perioden. Det kan umulig
være slik at inntektssystemet fungerer så godt i Akershus
fremfor i andre fylkeskommuner.
Vi er i dag invitert til å fastsette den totale skjønns­
rammen til 4 251 mill. kr. Av denne potten er det bare
mindre beløp av fordelingen som begrunnes, med unntak
av den ekstraordinære skjønnsrammen. Når den praksi­
sen som departementet har ved fordelingen av skjønns­
rammer fylkesvis, oppleves både urettferdig og tilfeldig,
burde tildelingsgrunnlaget for hele skjønnspotten vært
gjenstand for en ny debatt. Det kan umulig være slik at
inntektssystemet fungerer dårlig år etter år ett sted i lan­
det, mens det tilsynelatende er velfungerende andre ste­
der. Skjønnsmidlene skal som kjent kompensere kommu­
ner og fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som
ikke fanges opp av kostnadsnøkkelen. Det ville derfor
være interessant å drøfte departementets samlede grunn­
lag for fordeling av skjønnsmillionene fylkesvis.
Bror Yngve Rahm (KrF): Det er en på mange måter
underlig debatt som føres fra særlig Arbeiderpartiets si­
de. Det er en debatt som er historieløs, på mer enn ett
punkt.
For det første forsøker Arbeiderpartiet å skape et inn­
trykk av at en vanskelig kommuneøkonomi er noe som
oppstod fra i går og til i dag, eller fra vi skiftet regjering
og fram til i dag. Man refererer til en rekke ordførere,
ikke minst regjeringspartienes, som er misfornøyde, og
ser aldeles bort fra at det første virkelig store opprør mot
kommunene og distriktspolitikken kom under den forrige
arbeiderpartiregjeringen. Det har man aldeles glemt.
Representanter for Arbeiderpartiet har i dag gitt ut­
trykk for at Regjeringen ikke følger opp Stortingets ved­
tak i forhold til spesielt ressurskrevende brukere. Det er
interessant at Arbeiderpartiet plutselig har blitt opptatt av
det, for da dette var oppe i fjor, stemte Arbeiderpartiet

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003 2002
3444
ned å få dette toppfinansiert. Nå er man plutselig blitt
svært opptatt av det. Regjeringen følger faktisk opp det­
te, ved å legge inn 650 mill. kr i budsjettet. Det er 150
mill. kr mer enn i fjor. Det er en oppfølging av Stortin­
gets politikk.
Så vil jeg si at jeg synes at kommuneøkonomiproposi­
sjonen fokuserer på noe som kanskje har vært lite debat­
tert de siste årene, nemlig situasjonen for de store by­
kommunene. Jeg tror det er viktig å være klar over at de
store bykommunene trenger økt oppmerksomhet som en
konsekvens av den type problemer som kanskje de spe­
sielt har, knyttet til infrastruktur, til asylpolitikken, til
rusområdet og ikke minst til psykiatrien. Dermed har
man tilført noen kommuner et storbytilskudd, og man
varsler at man i storbymeldingen skal komme tilbake til
dette, med egne kriterier for hvordan man skal utforme
den type kompensasjon til kommuner som er spesielt ut­
satt. Vi har mange kommuner rundt omkring i landet som
selv om de kanskje er mindre enn de største byene, alli­
kevel har tilsvarende, kanskje større problemer, særlig
innenfor psykiatri og rusomsorg. Haugesund er ett ek­
sempel på det, Grenland et annet. Vi får anledning til å
komme tilbake og diskutere enda flere kommuner når
den tid kommer.
Det som også er interessant å legge merke til, er det
hardkjøret som Arbeiderpartiet har mot rammene til
kommunesektoren. Da synes jeg det bare er grunn til å
minne om at de rammene som den sittende regjering leg­
ger inn, er større enn det Arbeiderpartiet noensinne har
foreslått til norske kommuner. Det betyr ikke at det er
nok, for vi har en stor utfordring i det faktum at gapet
mellom pålagte oppgaver og tilførte ressurser fortsatt er
stort. Ikke minst har det sammenheng med den vold­
somme reformiver Arbeiderpartiet i sin tid hadde, som
fikk konsekvenser for kommunene ved at man ikke til­
førte nødvendige midler. Det er en krevende utfordring
som både den sittende regjering og opposisjonen må
merke seg.
Ivar Østberg (KrF): Jeg beklager at jeg må ta en tre­
minutter. Som saksordfører har jeg etterstrebet redelighet
og ryddighet, respekt for de andre partier og deres stand­
punkter i arbeidet i komiteen. I komiteen fremmet Ar­
beiderpartiet det sterke ønske at de måtte bli kjent med
avtalen så fort som mulig. Arbeiderpartiet bad også om å
bli orientert om resultatet av møtet i Kommunal­ og regi­
onaldepartementet den 12. juni. Før avtalepartene gikk til
pressen, gav man samtlige av komiteens medlemmer av­
talen. Kl. 6.11 den 13. juni kom resultatet av møtet den
12. juni pr. faks. Jeg reagerer derfor med harme når re­
presentanten Karl Eirik Schjøtt­Pedersen påstår fra Stor­
tingets talerstol at Arbeiderpartiet aldri ble kontaktet. Det
er fulgt opp av representanten Signe Øye. President, løgn
er muligens ikke et parlamentarisk uttrykk, men Schjøtt­
Pedersens påstander er usanne. Som saksordfører og re­
presentant for regjeringspartiene gikk jeg først til Arbei­
derpartiet. Vi avtalte prosedyrene. Jeg oppsøkte Ar­
beiderpartiet to ganger. Men når Arbeiderpartiet utover å
påpeke to områder, nemlig pensjonskostnadene og mer
penger, ikke kunne konkretisere størrelsen på kravet,
meddelte jeg at jeg da for å få fortgang i saken måtte gå
til Fremskrittspartiet og forhandle, i tråd med det vi had­
de avtalt.
Jeg reagerer sterkt på at det fra Stortingets talerstol
frembringes usanne ting, når jeg virkelig har lagt vekt på
redelighet og ryddighet i denne prosessen.
Torbjørn Andersen (FrP): Det var ikke min inten­
sjon å forlenge denne debatten, men etter denne «grausa­
me Salbe» som Fremskrittspartiet fikk seg servert av re­
presentanten Holmås fra SV, så jeg ingen annen mulighet
enn å gripe ordet.
Ordet «hykleri» ble brukt. Jeg synes den kritikken
som ble fremført av representanten Holmås fra SV, er
grunnløs. Jeg er meget sterkt uenig i den.
Når det gjelder prioritering av de fattige, er det slik at
Fremskrittspartiet skal være den største garantist for å ha
gode velferdstilbud og tilbud for øvrig for de grupper i
Norge som ikke har så mange ressurser som andre grup­
per. Jeg sikter bl.a. til at vi har et finansieringssystem
som skal gi et likeverdig tilbud til alle over hele landet,
uansett om kommunen har dårlig økonomi eller ikke. Det
ser jeg på som en stor forbedring for de grupper som kan­
skje ikke blir prioritert så godt innenfor det lokale priori­
teringssystemet som finnes i dag når det gjelder å tildele
offentlig finansierte velferdstjenester. Men det er ingen
tvil om at kommunesektoren står fast i gamle spor. Frem­
skrittspartiet ønsker å få kommunesektoren ut av det spo­
ret og vil bidra til at vi kommer inn i en ny utvikling der
vi ser en positiv trend når det gjelder kvalitet og nivå på
de offentlig finansierte tjenestene. Men her henger dess­
verre SV etter, som de har gjort i så mange andre tilfeller.
De står fast på de gamle prinsippene for hvordan norske
kommuner og norske offentlig finansierte velferdstjenes­
ter skal produseres via dette monopolsystemet.
Jeg gjentar igjen de fem hovedelementene som etter
mitt syn må endres i norsk offentlig forvaltning:
-- Finansieringssystemet må endres. Vi må få stykkpris
og fri beskatningsrett, og vi vil dermed få likeverdige
tilbud til alle.
-- Konkurranseelementet må påbys og alminneliggjø­
res. Vi må få bort de offentlige tjenestemonopolene,
som i stor grad er ineffektive.
-- Forvaltningsstrukturen må rasjonaliseres. Vi må ha
færre og større kommuner.
-- Vi må ha lovfestede rettigheter -- jeg ber representan­
ten Holmås merke seg det -- når det gjelder tilgang på
og tilgjengelighet til offentlige velferdstilbud.
-- Vi må ha et system basert på økt lokalt selvstyre. Det
er behov for å revitalisere det norske lokaldemokrati­
et.
Når det gjelder dette med høye skatter og avgifter, er
det jo slik at SV tradisjonelt har vært et parti som vil ha
meget høye skatter og avgifter. Og hvem er det som ram­
mes av høye skatter og avgifter? Spesielt avgifter ram­
mer dem som har lite å rutte med. Her har Fremskritts­
partiet en mye bedre økonomisk resept for å hjelpe de
svake grupper i dette landet.

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
2002 3445
Presidenten: Presidenten gjentar at for hvert minutt
som brukes nå, blir det et minutt i tillegg på nattens møte.
I morgen står Stortinget overfor vårens viktigste debatt,
nemlig debatten om revidert nasjonalbudsjett -- presiden­
ten bare minner om det.
Sigbjørn Molvik (SV): Jeg tar ordet først og fremst
på bakgrunn av innlegget fra representanten Per Sand­
berg her tidligere. Som representant for det partiet som
framfor noe har hatt som sitt politiske fundament å be­
skrive elendigheten i norske kommuner, ikke minst i el­
dreomsorgen, presterer altså representanten Sandberg nå
å beskylde de andre opposisjonspartiene for å drive med
svartmaling og pessimisme. Er det nå slik at Fremskritts­
partiet ikke lenger er så bekymret over tilstanden i norsk
eldreomsorg? I så fall er det helt nye toner fra Frem­
skrittspartiet.
Sandberg sa videre at «rammene til kommunene er
store nok», norske kommuner har gode rammevilkår.
Han sa videre at den lille økningen som ligger i det forli­
ket som Fremskrittspartiet har inngått med Regjeringa
om kommuneproposisjonen, egentlig skjer mot Frem­
skrittspartiets vilje.
Men hvis det er slik at det fortsatt er behov for økt
innsats, bedre kvalitet og flere ansatte i eldreomsorgen
og pleie­ og omsorgssektoren i kommunene, hvorfor
hamrer og hamrer Fremskrittspartiet da på sine løsninger
om en statlig stykkprisfinansiering, som automatisk skal
løse alle problemer i eldreomsorgen? Det ble nå gjentatt
på nytt av representanten Andersen. SV mener at det er
en overforenkling av verden, men la nå det ligge i denne
omgang.
Det som blir spørsmålet til Fremskrittspartiet, er: Når
skal Fremskrittspartiet trekke hodet opp av sanden og
innse at det er et solid flertall i denne salen som vil at
pleie og omsorg skal være et kommunalt ansvar, som
skal finansieres gjennom de kommunale økonomiske
rammene. Det Fremskrittspartiet nå gjør ved å nekte å
innse at verden er slik den er, er å ramme ikke først og
fremst rådmenn, ordførere og kommunepolitikere. Nei,
det rammer de svakeste -- de eldre, de funksjonshemme­
de og de pleietrengende. Når har Fremskrittspartiet tenkt
å innse det? Om dette ikke er hykleri, så er det i alle fall --
slik jeg ser det -- et svik mot de funksjonshemmede, de
eldre og de pleietrengende.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Karin Andersen (SV): Først har jeg nok behov for å
bemerke til presidenten at debatten om kommuneøkono­
mien neste år er en meget stor og viktig debatt, og jeg hå­
per inderlig ikke det er Presidentskapets syn at dette er en
debatt som ikke fortjener taletid.
Når det er sagt, har jeg behov for å kommentere et par
av de viktige hovedpunktene.
Det som går som en rød tråd gjennom det Fremskritts­
partiet sier, og det som spesielt Høyre har sagt i denne
debatten, er en enorm mistillit til folk på kommunalt nivå
-- de sløser bort penger, kaster dem i hytt og vær! Hvis de
ikke vet hvordan de skal ordne opp med dette, så får de
gå av. På den andre siden blir det sagt at vi som gjerne vil
bruke penger på kommunesektoren, har en enorm mistil­
lit til kommunesektoren. Bare man kunne fjerne noen få
puslete øremerkinger på noen få millioner kroner, ville
kommunene få så stor frihet at de kunne løse alle proble­
mene sjøl.
Dette er ikke særlig seriøst. SV har full tillit til kom­
munesektoren. Derfor mener vi at de er de best egnede til
å disponere pengene. Vi bevilger pengene som en ram­
me, og vi mener det er riktig. Vi tror ikke at det er den
enkelte representant her i Stortinget eller den enkelte
statsråd som har best oversikt over hvordan dette er. Vi
tror faktisk at folk som mottar tjenester og lokalpolitiker­
ne har mye bedre oversikt over hvor skoen trykker, og
hvordan ting kan gjøres, enn det vi som sitter i denne sa­
len, har.
Så til de særlig ressurskrevende brukerne: Dette har
vært SVs kampsak i mange år, nettopp fordi dette er per­
soner som ikke skal utsettes for svingninger i de kommu­
nale tilbud. De har ikke mulighet til å bære det. De er to­
talt hjelpeløse og trenger hjelp til alt. Derfor har vi ment
at de skal løftes ut og over i en statlig toppfinansiering.
Det er en merkelig debatt som nå foregår mellom Ar­
beiderpartiet og Regjeringen, for ingen av dem har egent­
lig ønsket denne ordninga, og de trenger mer tid. Jeg har
sittet i kommunalkomiteen i fem år, og hver eneste gang
skal dette utredes mer, uansett hvilken regjering som sit­
ter. Det synes jeg er veldig skuffende. Her kunne man
ordnet opp for noen av dem som ikke har noen mulighet
til å hjelpe seg sjøl.
Og så til slutt til storbytilskuddet: Representanten
Bror Yngve Rahm fra Kristelig Folkeparti tok til orde
nettopp for det forslaget Arbeiderpartiet, SV og Senter­
partiet har sammen, nemlig at man skal yte storbytil­
skudd til de kommuner som har tilsvarende utgifter til
rusfeltet og psykiatri som de fire bykommunene som er
nevnt. Det er jo gledelig at representanter som ikke sitter
i komiteen, er i stand til å se det, når de som sitter i komi­
teen, ikke er det.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg har behov for ein
oppklaringsrunde på eit par punkt.
For det fyrste til statsråden sitt innlegg og pensjons­
kostnadene: Eg ber ho bekrefta at det har vore ei arbeids­
gruppe med representantar frå KS og departementet som
har gått gjennom kva vi kan få av ekstraordinære pen­
sjonskostnader. Det er einigheit om tala, men det er uei­
nigheit om politikken. Eg ber òg statsråden bekrefta at
pensjonsproblematikken ikkje er løyst. Det kjem ei re­
kning, og ho blir høg. Kommunane vil på lang sikt ha
høgare premiar, og avtalepartane sin modell er så langt ei
forskyving av eit problem som vil måtta løysast -- det er
rekningar som vil måtta betalast. Vi er einige i deira for­
slag om å endra rekneskapsreglane. Det vil jamna ut pre­
miane på sikt, men på kort sikt må rekningane betalast,
og det er kommunane sjølve, gjennom kutt, som må beta­
la desse rekningane dersom dei ikkje får tilført midlar.

20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
Trykt 4/7 2002
2002
3446
Så las eg delar av eit brev frå mora til eit funksjons­
hemma barn: Brevet beskriv kampen til det enkelte forel­
dreparet for å få høgst nødvendig hjelp til barnet sitt.
No har Regjeringa nyleg fått brei støtte i Stortinget for
klare grenser i forhold til gen­ og bioteknologi. For
Senterpartiet er det samanheng mellom det å arbeida for
eit samfunn som inkluderer alle, og det å gi rammer til
kommunane som gir høve til oppfølging av funksjons­
hemma. Kanskje skulle ein ikkje forventa meir av Høgre
enn det svaret eg fekk frå statsråden, som kort gjekk ut
på: Vi må seia nei til enkelte svake grupper, for det er jo
ein del av jobben vår. Men kor er Kristeleg Folkeparti?
Kor er Kristeleg Folkeparti i ei sak som før har betydd så
mykje for dei? Eg kan slå fast -- og eg beklagar det veldig
sterkt -- at ut frå innlegga til representantane frå Kristeleg
Folkeparti her i salen i dag synest det som om dei er meir
opptekne av å forsvara eit opplegg som inneber klare kutt
for kommunesektoren, enn av å ta hand om gode opplegg
for svake grupper, inkludert gode opplegg for funksjons­
hemma barn.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Bror Yngve Rahm
gav uttrykk for at vanskelig kommuneøkonomi ikke er
noe nytt. Det er riktig. Det er samtidig riktig at kommu­
nenes økonomiske situasjon er blitt enda vanskeligere,
bl.a. som følge av de pensjonsforpliktelsene man står
overfor. Da er det også slik at det er en noe merkelig
situasjon at Regjeringen legger opp til at veksten i kom­
munesektorens økonomi skal bli om lag 1 milliard mind­
re fra 2002 til 2003 enn det den faktisk var fra 2001 til
2002. Det er neppe et svar på den større utfordringen.
Jeg merket meg også at representanten Rahm gav ut­
trykk for at kommunene nå får mer enn noensinne. Det er
viktig når man vurderer utviklingen i kommuneøkono­
mien, også å ha med seg at det skjer en automatisk vekst
i utgiftene som følge av vekst i befolkningen, og ikke
minst som følge av veksten i antall eldre. Derfor har jeg
vanskelig for å tro at det er særlig mange i kommunesek­
toren som føler at de får overstrømmende bedre økonomi
neste år enn det de tidligere har hatt.
Så registrerer jeg et voldsomt utspill fra representan­
ten Østberg, ut fra at jeg sa at Arbeiderpartiet aldri har
blitt kontaktet. Jeg har selvsagt aldri gitt uttrykk for at
man ikke har snakket sammen. Selvsagt har sakens ord­
fører bidratt til å opplyse saken i komiteen, gjennom at
han har redegjort for den kontakt som har vært mellom
regjeringspartiene og kommunesektoren, og den infor­
masjon som han også redegjorde for i sitt innlegg. Man
har også utvekslet synspunkter mellom Arbeiderpartiet
og Kristelig Folkeparti. Mitt poeng er at det aldri har
vært et reellt opplegg for å finne en forhandlingsløsning
mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Her har
man søkt til Fremskrittspartiet, og her har man også fått
et flertall for de kutt som Regjeringen legger opp til, og
for en politikk som Regjeringen selv beskriver som en
politikk som betyr at man må redusere velferdstilbudene
i mange kommuner neste år.
Da kommer vi heller ikke utenom, særlig sett under
henvisning til de varsler som finansministeren har gitt
om økt skattelette fra neste år, at her har Regjeringen hatt
et valg. Her har Kristelig Folkeparti hatt et valg, her har
Høyre hatt et valg, og her har Venstre hatt et valg. Man
velger å gi tilslutning til finansministerens forslag om yt­
terligere skattetiltak, og man velger delvis å finansiere
det ved at kommunesektoren må kutte i barnehagetilbud,
kutte i skoletilbud og kutte i tilbud overfor eldre. Dette er
et valg. Det er ikke noe som følger av allerede vedtatte
budsjetter, det er ikke noe som er noen naturlov, men det
er et valg som Regjeringen her gjør, og det er et valg som
bestemmer dens politiske kurs. Det valget registrerer jeg,
men det valget er altså Arbeiderpartiet uenig i.
Per Sandberg (FrP): Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV har min medlidenhet -- ja, det mener jeg. Jeg for­
står meget godt at disse partiene nå har panikk og bruker
alle mulige former for uttalelser og påstander for å gi ut­
trykk for at dette går i feil retning. Det er ikke noen tvil
om at vi er i ferd med å endre kurs, og det er Fremskritts­
partiet stolt av å bli med på. Vi håper at Regjeringen vil
stå fast på den kursen og fortsatt bevege seg i den retnin­
gen.
Jeg må først få lov til å si at det er veldig artig at SVs
tre representanter i salen bruker 90 pst. av sin taletid til å
snakke om Fremskrittspartiet. Det vitner bare om at de ikke
har noe å snakke om selv, for det eneste de kan si til Stor­
tinget og til folket, er: Vi skal pøse ut penger uvilkårlig.
Og når SVs representanter kritiserer mitt tidligere inn­
legg om krisemaksimering, så vil jeg si at vi har påpekt
at det har vært dårlig omsorg for eldre, og det har vært på
sin plass. Derfor kom det også en eldrepakke på 30 milli­
arder kr på plass. Men min påstand er at når det gjelder
kommunal økonomi generelt, så er det nok penger. Her
vil jeg dra fram historien til representanten Karin Ander­
sen tidligere i dag, om dette dobesøket og disse fem kro­
nene. Poenget er det at hvis SV hadde fått styre, hadde
det ikke holdt med 5 kr. Da hadde dette dobesøket kostet
10 kr. Derfor hadde SV fortsatt hatt 5 kr i manko, selv
om pengene ikke hadde falt på gulvet. Det er det som er
situasjonen, men det sier altså SVs representanter ingen­
ting om.
Og så må jeg til slutt få lov til å si igjen -- min kollega
Torbjørn Andersen har påpekt det flere ganger -- at nå må
det bli slutt på, både fra komiteens leder og andre, å prø­
ve å fremstille det som om Fremskrittspartiet har snudd i
enkelte saker. I innstillingen fremgår det tydelig at Frem­
skrittspartiet i forliket har fått fram 80 mill. kr til disse
gruppene, til særlig ressurskrevende grupper er det 100
mill. kr mer neste år, pluss at det kommer 30 mill. kr til
funksjonshemmede i institusjon. Vi har altså en rekke
forslag som ligger til behandling, som bekrefter det. At
Senterpartiet og SV føler seg snytt fordi de ikke har blitt
med på et forlik, det får stå for deres regning, men her
sørger vi for å ta vare på de oppgavene vi har sagt at vi
skal gjøre. Vi følger opp våre lovnader også i forhold til
dette med pensjonsutgiftene for kommunene. Vi har blitt
med på et forlik der vi har gitt mer penger til kommune­
ne, rett og slett fordi vi har innsett at staten har et ansvar
for de pensjonsutgiftene som kommunene har.

Forhandlinger i Stortinget nr. 232
20. juni -- Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2003
S 2001--2002
2002 3447
Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg må få lov til å kommentere
litt det siste taler nå sa, og de innleggene han har holdt i
dag på vegne av sitt parti Fremskrittspartiet. Fremskritts­
partiet driver med et dobbelspill. Innenfor helse, omsorg
og pleie er det Fremskrittspartiet som ønsker å fremstille
seg som den store redningsengel. Men tidligere var tonen
den at man med harmdirrende pekefinger påpekte og kri­
tiserte manglende tjenesteopplegg innenfor offentlig sek­
tor. Nå sier Fremskrittspartiets representant Sandberg at
vi som påpeker problemene og manglene i offentlig sek­
tor, svartmaler. Fremskrittspartiet prøver med denne
svartmalingsteknikken og ­taktikken å dekke over at de
ikke er villige til å legge inn ressurser og virkemidler slik
at bl.a. gamle og syke får sine behov ivaretatt, og det tror
jeg folk etter hvert vil komme til å oppdage.
Jeg kommer fra Engerdal kommune, og der har for­
mannskapet nettopp behandlet en plan for å kunne av­
hjelpe den økonomiske situasjonen som kommunen er i.
Blant annet skal ordføreren gå ned til 10 pst. stilling, for­
mannskapet skal avvikle møter kun annenhver måned, og
det innføres tilsettings­ og investeringsstopp, noe som
betyr bl.a. at bygging av omsorgsboliger og planlagte
ungdomsboliger ikke blir igangsatt. Det er også slik at
tjenestetilbudet innenfor helse­ og omsorgstjenesten må
reduseres. Det siste vil jeg si er meget alvorlig, for det
kan gå ut over liv og helse, og det vet vi i andre sammen­
henger ikke skal aksepteres.
Jeg mener at stortingsflertallet ikke tar situasjonen i
kommunene innover seg og ser alvoret. Jeg er enig med
dem som har sagt at kommuneøkonomien har vært stram
i lang tid. Unntaksårene på slutten av 1990­tallet kjenner
vi alle, og alle på Stortinget var enige om at dette var år
med unntaksbudsjettering, slik at det var lite til kommu­
nene også den tiden. Men nå er situasjonen en annen, og
de forhold som vi har innenfor pensjonsområdet, innen­
for lønnsutvikling osv., gjør at dårlig oppfølging av kom­
muneøkonomien nå gir langt verre utslag.
Regjeringens opplegg innebærer at problemene bare
vil skyves framover i tid og bli enda større neste år. Det
er mulig at det er en høyrepolitikk, med Høyre og Frem­
skrittspartiet i spissen, som er en ønsket og villet poli­
tikk. Men hvor er Kristelig Folkeparti? Hva mener de?
Jeg mener at vi kan plassere dem i dag -- de har tatt skrit­
tet over på den andre siden og befinner seg nå på den
høyrepolitiske arenaen. Denne utviklingen som er villet,
fører til kommunesammenslåing -- vi fikk meldinger på
nyhetene i dag om at det var så lønnsomt, men de har rik­
tignok blitt tilbakevist noe i løpet av dagen -- og vi får en
sentralisering. Men hva blir det da igjen av den sosiale
velferden og trivselen? Den blir i hvert fall ikke bedre,
men vil sterkt forverre seg når vi får en påtvunget folke­
vandring der distriktene utarmes og forslummes og
pressområdene oversvømmes og forslummes.
Statsråd Erna Solberg: Jeg tror Senterpartiet bør
tenke gjennom hvordan de argumenterer i forhold til hva
de selv gjorde i posisjon. Det er jo ikke sånn at 1998,
1999 og 2000 var voldsomme unntaksår. Det var ett bud­
sjett i den perioden med unntaksår, men for det årets
kommuneproposisjon -- før renten hadde gått opp og før
de økonomiske problemene hadde oppstått -- la altså
Senterpartiet frem et kommuneøkonomiopplegg som
hadde mindre vekst i frie inntekter enn det Regjeringen
har lagt frem nå. De hadde ikke tilgodesett kommunene
med mer penger, så nå synes jeg faktisk at historieskri­
vingen til Senterpartiet blir så riv ruskende gal at det får
meg til å tenke over om man ikke burde ha bedre kvalitet
i norsk skole for å få bedre forståelse av hvordan man
burde karakterisere også vår nære historie.
Pensjonsforpliktelsene -- nei, de er ikke løst. Det vi
har lagt opp til, er en modell som innebærer at man tar
det som er den gjennomsnittlige betalingen inn i budsjet­
tet, altså de gjennomsnittlige utgiftene fremover, basert
på et gjennomsnitt av finansavkastningen over år. Det
betyr at man må betale regningene sine, det betyr et likvi­
ditetsmessig press, men sannheten er at de fleste kommu­
ner har en mulighet til å løse det likviditetsmessige bedre
enn hvis de må ta det inn i budsjettet uten at det går ut
over aktiviteten. Den muligheten finnes i de fleste kom­
muner, og vi vil selvfølgelig se på kommuner i forhold til
forskudd på rammetilskudd og andre ting som er mulig,
hvis det er noen som ikke har likviditetsmessig evne til å
gjøre det. Men det gir etter min mening en bedre og mer
stabil ordning enn det opplegget Arbeiderpartiet har fore­
slått, fordi problemet med det er jo at pensjonen i ut­
gangspunktet er fond. Det som skjedde i 1999 og 2000,
var at det største kommunale pensjonsselskapet valgte å
betale ut penger til eierne sine og satte ned premien på
innbetalingene fordi de trodde de hadde høye nok fond,
og dermed skapte de større behov for å ha høye innbeta­
linger i årene fremover. I en situasjon hvor det var høy
kapitalavkastning, så brukte de altså mer av den for å
senke regningen fremover. Jeg tror faktisk det er lurt at
kommunene har en egeninteresse i forhold til dette, og at
vi har et system hvor vi ikke må ta over større deler av
pensjonsansvaret til staten.
Så til spørsmålet knyttet til disse enkeltskjebnene som
vi alle synes det er vanskelig å forholde seg til, og som vi
synes er vanskelig. Men selv med Senterpartiets opplegg
hadde det vært enkelte funksjonshemmede som ikke had­
de fått det tilbudet i dette landet som de egentlig ville
hatt, hvis vi virkelig skulle velge hvordan vi ville hatt
samfunnet hvis ikke penger hadde vært en beskrankning,
eller menneskelige ressurser hadde vært en beskrank­
ning. Det er jo ikke sånn at alle disse historiene kunne
vært imøtekommet med Senterpartiets modeller heller, så
der synes jeg på mange måter at han burde tenke litt mer
gjennom, som jeg sa, også den nære historie.
Så til Arbeiderpartiet og størrelsen på økonomien. Det
er altså sånn at det er 1 650 000 000 mer i frie inntekter
neste år enn det man budsjetterte med fra Arbeiderpartiet
for 2002. Det man glemmer, er at vi har lagt inn en gans­
ke stor økning, større økning i frie inntekter enn det har
vært gjort de senere år i revidert nasjonalbudsjett, og som
videreføres.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Kvar er Kristeleg Fol­
keparti, vart det spurt frå denne talarstolen. Eg kan for­
232

20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå 2002
3448
midla at Kristeleg Folkeparti sit i regjering og styrer lan­
det, og at vi skal sørgja for at velferdssamfunnet skal
veksa og trivast. Men ikkje alle år har tenåringsvekst, no­
kre år er normale, og dette er faktisk eitt av dei.
Eg reagerte også ganske sterkt på at Senterpartiet no
er vantru over Kristeleg Folkeparti sine prioriteringar,
som etter det som er sagt, skal bety kutt, og at det vert
kutt i løyvingane til funksjonshemma barn spesielt. Eg
trur det ikkje, og eg føreset at dette opplegget ikkje må
bety at funksjonshemma barn får mindre tenester. Eg er
sjølvsagt bekymra -- eg har vore det i mange år mens eg
har jobba med kommuneøkonomi -- for at nokre kommu­
nar får mindre til investeringar og kanskje til og med kut­
tar i vesentlege tenestetilbod, men ressurskrevjande bru­
karar får i dette opplegget meir.
Karl­Anton Swensen (Kp): Med de forsikringer som
vi fikk fra kommunalministeren i stad om at man jobber
intenst med å få til en ordning der selskapsskatten skal
komme til den kommunen der produksjonen foregår, vel­
ger vi fra Kystpartiets side å omgjøre vårt forslag nr. 53
til et oversendelsesforslag, i og med at det imøtekommes
fullt ut.
Presidenten: Karl­Anton Swensen har omgjort for­
slag nr. 53, fra Kystpartiet, til et oversendelsesforslag.
Reidar Sandal (A): Eg har vore veldig restriktiv med
å be om ordet i denne delen av debatten for å bidra til at
taletida ikkje skal bli for lang, men det som provoserte
meg til å be om ordet, var innlegget til representanten
Rahm. Han framstilte det slik når det gjeld ei av dei aller
svakaste gruppene, nemleg dei ressurskrevjande brukar­
ane, at Regjeringa har følgt opp det som har vore Stortin­
get sin føresetnad. Det er dessverre ikkje rett. Eit vedtak i
Stortinget hausten 2001 påla Regjeringa å fremme ei sak
om statleg toppfinansiering, og å leggje den saka fram
for Stortinget i kommuneproposisjonen for 2003. Det er
ikkje gjort.
Eg synest derfor det er ualminneleg dristig av repre­
sentanten Rahm å komme med den påstanden som han
gjorde. Dette er faktisk ei gruppe som vi har forsømt oss
med å hjelpe tidlegare. Heller ikkje mitt parti har vore of­
fensivt nok i den saka før. Det har vi teke lærdom av, og
eg synest det er liten grunn til å kritisere når vi forbetrar
politikken vår på dette området.
Så sa òg representanten Rahm at noverande regjering
har større ramme for kommuneøkonomien enn nokon
gong før. Det er òg feil. Eg viser til at regjeringa Stolten­
berg i fjor fremma forslag om at veksten i dei totale inn­
tektene skulle vere 3--3,5 milliardar kr, og at veksten i
dei frie inntektene skulle vere 1,5--1,75 milliardar kr. Re­
gjeringa Bondevik foreslår no ein vekst i dei totale inn­
tektene på 2--2,5 milliardar kr og ein vekst i dei frie inn­
tektene på 0,75 milliardar kr. Det blir lett for mange tal i
ein lang og krevjande debatt, men eit visst minimum av
korrektheit synest eg at òg representanten Rahm sjølv
kan vise når han kastar seg inn med ei slik tyngd som han
gjorde.
Presidenten: Torbjørn Andersen har hatt ordet to gan­
ger før og får nå ordet til en kort merknad, begrenset til 1
minutt.
Torbjørn Andersen (FrP): Det skal bli særdeles
kort.
Etter det som er kommet fram i denne debatten, vil jeg
gjerne be om at forslag nr. 35, fra Fremskrittspartiet, blir
omgjort til et oversendelsesforslag, slik at dette skulle
være i orden.
Presidenten: Torbjørn Andersen har omgjort forslag
nr. 35, fra Fremskrittspartiet, til et oversendelsesforslag.
Presidenten: Magnhild Meltveit Kleppa har hatt ordet
to ganger før og får nå ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Senterpartiet si nære
historie har blitt etterlyst fleire gonger i denne debatten.
Og berre for å gjera det heilt klart: Den reelle veksten i
inntektene i kommunesektoren frå 1998 til 1999 svarte til
mellom 2 og 2,5 milliardar kr, og for 1998 var det tilsva­
rande talet 2 milliardar kr.
Så må eg få retta opp ei misforståing i forhold til Ani­
ta Apelthun Sæle sitt innlegg. Det som er det store dilem­
maet, er at ho har latt seg narra til å tru at dette året er eit
normalår. Det er det som er hovudpoenget, at det ikkje er
det. Det er ekstraordinære pensjonskostnader, og statsrå­
den har bekrefta at med det opplegget som ligg her føre­
bels, er dei ikkje dekte. Regjeringa sitt opplegg betyr eit
lågare engasjement og lågare ambisjonar i forhold til å
vareta svake grupper. Viss ho ikkje har fått brev frå ord­
førarane som viser kvar kutta vil koma, skal ho få låna
dei frå Senterpartiet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 3522)
S a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om nye oppgaver
for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå (Innst. S.
nr. 268 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 19 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 55 minut­
ter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet 10 mi­
nutter hver, de øvrige grupper 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det gjøres unntak fra
forretningsordenens § 37 første ledd ved at det gis ad­
gang til replikker, men slik at replikk og svar begrenses
til inntil ett minutts varighet hver. Det foreslås at det blir
gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre ettminutts­
replikker med svar etter innlegg av hovedtalerne for hver
partigruppe og fem ettminuttsreplikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.

20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå
2002 3449
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Per Sandberg (FrP) (ordfører for saken): Denne saken
griper på en måte litt inn i kommuneøkonomi også, så
det er en fin oppfølging av den forrige saken.
Innst. S nr. 268 for 2001­2002 og St.meld. nr. 19 for
2001­2002 er et resultat av Regjeringens varslede vurde­
ring av de vedtak Stortinget sluttet seg til våren 2001 i
Innst. S. nr. 307 for 2000­2001, eller det er kanskje mer
riktig å kalle det «omkampen» fra Regjeringen.
Som saksordfører og fra Fremskrittspartiet sa det seg
selv at det ville bli vanskelig å få samlet partiene i komi­
teen i et forlik. Innstillingen bærer da også litt preg av
det, ved at flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet, stort sett holder fast
ved de vedtak som Stortinget gjorde våren 2001. Regje­
ringspartiene følger naturlig nok opp Regjeringens for­
slag til endringer. Det som imidlertid alle partiene i ko­
miteen, med unntak av Fremskrittspartiet, står sammen
om, er at det skal være tre forvaltningsledd, altså at fyl­
keskommunen skal bevares. Men de prinsipper som leg­
ges til grunn for denne omkampen, er at
-- lokale og regionale folkevalgte organer bør ha ansva­
ret for oppgaver som krever lokal­ og regionalpolitis­
ke skjønn
-- staten bør ha ansvaret for standardiserte og regelori­
enterte oppgaver og kontrolloppgaver
-- staten bør ha ansvaret for oppgaver som krever et na­
sjonalt helhetsgrep for god oppgaveløsning
-- oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå
-- fylkeskommunen ikke bør utvikles til en overkom­
mune
-- endringene i oppgavefordelingen skal bidra til redu­
sert byråkrati
Dette er det ingen partier som har tilkjennegitt uenig­
het om. Det fremgår heller i innstillingen en noe ulik
tolkning av hvilke grep som er nødvendig for å følge opp
dette i praksis, og det er det innstillingen stort sett hand­
ler om.
Det som måtte være av meningsforskjeller mellom de
ulike partiene og konstellasjonene i komiteen, vil jeg
overlate til de ulike partiene å kommentere. Men det som
klart kommer fram, er at det er ulike syn -- et skille --
mellom flertallet, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet,
og regjeringspartiene og Fremskrittspartiet vedrørende
hvilken rolle fylkeskommunen har i forhold til primær­
kommunen, eller hvorvidt fylkeskommunens rolle er å
betrakte som en overkommune.
Komiteen er samstemt i at beslutningene skal tas nær­
mest mulig bruker. Men flertallet, alle med unntak av
Fremskrittspartiet, mener altså at dette på enkelte områ­
der kan tillegges fylkeskommunen. Her er det også for­
skjeller.
Flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, SV og Senter­
partiet, mener at flere oppgaver bør tillegges fylkeskom­
munen, mens mindretallet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Fremskrittspartiet, deler Regjeringens mål om at man­
ge av de oppgavene som ble vedtatt flyttet fra fylkesman­
nen til fylkeskommunen våren 2001, hører hjemme hos
primærkommunen, og at ytterligere oppgaver innenfor
miljøvern og landbruk også kan flyttes til primærkom­
munen.
Når det gjelder plan­ og arealforvaltning, er mindre­
tallet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet,
enig med Regjeringen i at man må avvente å ta stilling til
regional planlegging inntil Planlovutvalgets arbeid er av­
sluttet, mens flertallet, Arbeiderpartiet, SV og Senterpar­
tiet, mener at en styrking av fylkeskommunens planmyn­
dighet bør på plass nå.
Det er ingen uenighet i komiteen om at det må skapes
en helhetlig og ønsket samfunnsutvikling. Dette gjelder:
-- økt verdiskaping
-- tilgang på arbeidskraft
-- variert arbeidsmarked
-- godt tjenestetilbud
-- vekstkraftige regioner
Her får altså Regjeringen full tilslutning til målene.
Men undertegnede vil heller ikke her gå inn i de forskjel­
lige partiers oppskrifter på å nå disse målene. Det hadde
jeg hatt veldig lyst til, men igjen overlater jeg til de re­
spektive partiene å redegjøre for det.
Når det gjelder fylkeskommunen som regional utvi­
kler, er det et stort flertall -- litt overraskende, kanskje --
men Fremskrittspartiet står alene om å styrke fylkeskom­
munen som utviklingsaktør.
Regjeringen foreslår også enkelte forsøksordninger.
Det gjelder ikke minst en forsøksordning med enhetsfyl­
ket. Her er det et stort flertall som ikke bare ønsker noen
eller få forsøksordninger, men faktisk mange. Sosialis­
tisk Venstreparti og Fremskrittspartiet utgjør et mindre­
tall som ikke vil iverksette slike forsøk.
Det er også foreslått å desentralisere noen oppgaver.
Her er komiteen på en måte omtrent samstemt. Men et
flertall i komiteen ønsker ikke at dette skal gjelde videre­
gående skole.
Nå prøver jeg sånn forsiktig å forlate rollen som saks­
ordfører og går over til å gi noen kommentarer fra Frem­
skrittspartiet.
Fremskrittspartiet er veldig overrasket over -- særlig i
forhold til den debatten som vi hadde i forrige sak -- å se
at vi er det eneste partiet som faktisk ser at fylkeskom­
munen, uavhengig av hvilken rolle den måtte få, vil få en
overkommunerolle. Vi tror at den vekt det blir lagt på at
fylkeskommunen nå skal få noen ekstra millioner til å
drive partnerskap og næringsutvikling i de enkelte regio­
nene, er -- for å si det mildt -- sterkt overdrevet. Jeg har
ikke funnet tallene for de enkelte regioner og fylkeskom­
muner, men for Nord­Trøndelag vil dette dreie seg om
mellom 20 mill. kr og 30 mill. kr. Det er ikke det at ikke
Nord­Trøndelag får de pengene i dag også, men det er
bare det at denne gangen skal de tilflyte fylkespolitiker­
ne, som på en måte skal skape en helt ny situasjon i
Nord­Trøndelag ved at sola skal skinne hver dag, og ar­
beidsplassene skal dukke opp både på den ene og andre
plassen -- med 30 mill. kr! Nei, dette har ikke Frem­

20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå 2002
3450
skrittspartiet noen tro på. Jeg må også si at den som måt­
te tro at det skulle bli fred og ro mellom fylkeskommune­
ne og primærkommunene -- den rollen komiteen nå øns­
ker seg -- tror jeg vil få seg noen overraskelser i fremti­
den. Når i tillegg flertallet på en måte ønsker å sette i
gang forsøk med enhetsfylke, blir jeg meget bekymret.
Hvis det er slik at alle de andre partiene, unntatt SV og
Fremskrittspartiet, tror at dette med enhetsfylke skal
være så greit med hensyn til forholdet mellom fylkes­
kommunen og fylkesmannen, og gjennom det forholdet
til primærkommunene, ja, så vil de få seg noen kjempe­
overraskelser i framtiden. Jeg blir direkte bekymret når
regjeringspartiene er blitt med Arbeiderpartiet på at dette
også skal gjelde mange fylker. Jeg var bekymret i ut­
gangspunktet når de snakket om ett og to fylker. Jeg skal
ikke påstå noen ting, men jeg lurer på om ikke noen par­
tier har en agenda her, og at dette er den siste krampe­
trekningen for å bevare fylkeskommunen. Jeg håper selv­
følgelig at ikke det er formålet med dette fra Regjerin­
gens side, men jeg mistenker i hvert fall Arbeiderpartiet
for å ha en sånn agenda.
Dette med struktur ble også nevnt i den forrige debat­
ten. Jeg synes det er beklagelig at komiteen ikke legger
større vekt på akkurat struktur. Vi har i dag fått oss fore­
lagt tall, og det påstås, uten at det er noe sannhetsbevis
eller dokumentasjon, at en ved sammenslåinger av noen
kommuner kan få besparelser på 4 milliarder kr. Det kan
vi ikke bare slenge over bord, for her vil både Senterpar­
tiet, SV og Arbeiderpartiet få 4 milliarder kr til tjeneste­
tilbudet til innbyggerne gjennom at en får besparelser på
enkelte administrasjoner.
Det er greit nok å konsentrere seg om kommunalt
samarbeid, men fram til nå har ikke, slik jeg ser det, re­
sultatet blitt besparelser og bedre tjenesteyting.
Til slutt bare en avklaring: Fremskrittspartiet foretok
ikke noen avklaring i forhold til BU­midlene i komiteen.
Jeg vil her og nå signalisere at etter grundig etterforsk­
ning den siste uken vil Fremskrittspartiet stå på at BU­
midlene skal ligge i SND.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen
Presidenten: Skal ikke representanten Sandberg sette
fram forslag?
Per Sandberg (FrP): Jeg tar selvfølgelig opp de for­
slag som Fremskrittspartiet har i innstillingen.
Presidenten: Per Sandberg har da tatt opp de forslag
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A): Først vil jeg gi ros til Fremskrittspar­
tiet for at de har tenkt nøye igjennom hvor BU­midlene
skal ligge. De har tatt en klok beslutning som gjør at det
kan bli en bedre utnyttelse av BU­midlene, det blir mind­
re byråkrati ute i kommunene osv.
Når det gjelder enhetsfylke, er Fremskrittspartiet vel­
dig skeptiske. De mener det vil bli veldig vanskelig i for­
holdet mellom fylkesmannen, fylkeskommunen og pri­
mærkommunene hvis en skal ha et slikt forsøk. Arbeider­
partiet har stor tro på at dette kan det være lurt å prøve ut,
og vi ønsker mange forsøk som er forskjellige, men som
er tuftet på en demokratisk styringsform.
Mener ikke Fremskrittspartiet at det vil være en for­
enkling, at det vil bli mindre byråkrati, og at det vil bli
slik at folk får ett nivå å forholde seg til i fylket i stedet
for flere, slik vi har nå?
Per Sandberg (FrP): Nå er det slik at det foregår for­
søk, og det er satt ned arbeidsutvalg i nesten alle fylker
som faktisk fortsatt driver på med prosesser for å finne ut
hvilken stilling de skal ha, om de skal slå seg sammen
som fylker eller hva. Her er det brukt millioner av kroner
for å komme fram til ingen ting!
Hvis det blir slik, som Arbeiderpartiet nå har presset
fram i komiteen, at det skal dras i gang forsøk med flere
fylker, vil man bruke en hel masse millioner kroner på
forsøksordninger og utredninger i utgangspunktet -- bare
for å legitimere fylkeskommunen.
Hvorvidt det blir besparelser i forhold til byråkrati,
gjenstår jo å se, men det som er helt klart, er at hvis en
hadde lagt ned fylkeskommunen, så hadde en i hvert fall
fått besparelser. Da hadde en vært helt sikker på det. Det
som er poenget her, er problemet med fylkeskommunen
og fylkesmannens rolle. Det blir slik at fylkesmannen
skal være saksforbereder til fylkestinget, og så skal han
få saken tilbake i ettertid for å kontrollere hvorvidt saken
er riktig behandlet! Det er for meg meget, meget farlig.
Kari Lise Holmberg (H): Fremskrittspartiet klargjor­
de akkurat nå sin stemmegivning i forhold til BU­midle­
ne. Ifølge Nationen den 19. juni fremgikk det at Per
Sandberg selv ville at BU­midlene også skal gå til andre
næringer i tillegg til landbruk. For Høyre er det viktig at
det er samsvar mellom kommunenes oppgaver og kom­
munenes økonomiske muligheter og handlingsrom. Der­
for mener vi BU­midlene bør følge oppgavene og legges
til kommunenivået.
Jeg ville sette pris på om Fremskrittspartiet kunne
klargjøre sitt syn på BU­midlene, og i den forbindelsen
blir spørsmålet: Har ikke Fremskrittspartiet tillit til kom­
munenivået?
Per Sandberg (FrP): La meg slå fast med én gang at
Fremskrittspartiet ønsker ikke BU­midler. Dette er uan­
sett vår subsidiære holdning. Vi ønsker å fjerne BU­mid­
lene.
Men når vi har falt ned på det vi har gjort nå, kan jeg
utdype det ved igjen å bruke Nord­Trøndelag som ek­
sempel. Det er jo også slik i dag at det er deler av BU­
midlene som går til andre næringer, men en veldig stor
del av dem går til landbruket. Det er jo fordi det er en del
av jordbruksoppgjøret. -- Så det er det ingenting vi kan
gjøre noe med her i hvert fall.

20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå
2002 3451
Situasjonen er slik at Nord­Trøndelag får mellom 20
og 30 mill. kr, og hvis dette skal strøs over på alle 24
kommunene i Nord­Trøndelag, blir det ingenting igjen i
den enkelte kommune. Men så har jeg konkludert med at
hvis en i hvert fall får hele potten samlet, kan det være
mulig å gjøre et eller annet krafttak en eller annen plass,
slik at en får igjen et eller annet av de midlene. Jeg er
redd for at hvis vi skal spre dette på kommunene, blir det
småpenger, som forsvinner enten til en ansatt næringsut­
vikler eller til byråkratiet i selve kommunen. Det er årsa­
ken til at vi har konkludert slik vi har gjort.
Heikki Holmås (SV): Jeg tenkte jeg skulle si to ting.
Det ene er, som Per Sandberg ganske riktig sier, at det er
kommet på bordet en analyse fra Statistisk sentralbyrå
der de sier at det går an å spare penger på kommunesam­
menslåing. Men rapporten er veldig klar på at de verken
tar innover seg eller analyserer hva slags virkning dette
vil ha på politisk deltakelse og lokaldemokrati. De sier
ingen ting om kvaliteten av og effektiviteten i tjeneste­
produksjonen, og de sier ingen ting om reiseutgifter og
tidsbruk knyttet til lokaliseringen av tjenestetilbudet,
eller om mange andre ting som er viktige bl.a. for oss i
SV.
Jeg har et spørsmål til Fremskrittspartiet som går på
dette med videregående skoler: Er det riktig at Frem­
skrittspartiet likevel ønsker at kommunene skal overta
driften av de videregående skoler ved en nedlegging av
fylkeskommunen, selv om alle utdanningsinstitusjoner
og Utdanningsforbundet er imot dette?
Per Sandberg (FrP): Det er nesten riktig. I vår opp­
gavefordeling er det slik at vi legger ned fylkeskommu­
nen, og at de oppgavene som fylkeskommunen sitter
igjen med, kan fordeles på primærkommuner og staten.
Når det gjelder videregående opplæring, sitter faktisk
enkelte bykommuner og store kommuner med større res­
surser og større kompetanse enn det enkelte fylkeskom­
muner samlet sett gjør. Da kan det ikke være vanskelig å
la disse -- bykommunene og de store kommunene med
sine ressurser -- få mulighet til å drive videregående sko­
ler. Jeg kan ikke se noe kontroversielt i det.
Med vår finansiering på skolesektoren ser jeg heller
ikke noe problem i at pengene følger eleven. Hvem som
helst kan drive skoler dersom elevene selv velger dem.
Det kan være organisasjoner, og det kan faktisk være pri­
vate. Det er vår politikk på dette feltet. Da vil tilbudet
også legges til rette ut fra det behovet den enkelte eleven
har, i motsetning til slik som i dag, at eleven blir tvunget.
Vi hadde nettopp en undersøkelse i Nord­Trøndelag.
14 pst. av elevene ønsket å velge skole selv, og det må vi
lytte til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Reidar Sandal (A): For akkurat eitt år sidan debatter­
te Stortinget oppgåvedelinga mellom stat, fylkeskommu­
ne og kommune. Som grunnlag for debatten låg det føre
ei stortingsmelding frå regjeringa Stoltenberg. Eit breitt
fleirtal i Stortinget fastsette kva som skulle vere oppgå­
vene for det regionale nivået frå 2003.
Ein sentral konklusjon var at fylkeskommunen skulle
styrkjast. Den skulle ha ei meir sentral rolle som utvik­
lingsaktør. Regionale utviklingsoppgåver skulle leggjast
under direkte folkevald styring. Fylkeskommunen skulle
på denne måten få eit tydeleg og samla ansvar for utvik­
linga i regionen. Det blei peikt på det prinsipielt uheldige
i at fylkesmannsembetet har oppgåver som krev avveg­
ing og prioritering mellom ulike interesser og regional­
politisk skjønn og vurdering.
Stortinget la i fjor vekt på at landbruks­ og miljøopp­
gåvene skulle flyttast frå fylkesmannen til fylkeskommu­
nen. Det blei dessutan bestemt at fylkesplanen skulle
styrkjast. Fylkeskommunen som planstyresmakt skulle
bli sterkare.
Dette var viktige vilkår for at den regionale utvik­
lingsaktøren skulle bli vitalisert. Eit breitt fleirtal i Stor­
tinget stod bak denne politikken: Arbeidarpartiet, Kriste­
leg Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre. Kjølen var dermed strekt for sterkare folkevald
styring på regionalt nivå. Førebuinga til det nye systemet
kom straks i gang. Så reverserer regjeringa Bondevik ut­
viklinga. Kommunal­ og regionalministeren signaliserer
omkamp om den politikken som Stortinget vedtok i juni i
fjor. Statsråden vil ha endra den politikken som blei ved­
teken, og som hennar parti var ueinig i. Prosessen endar
med at regjeringa Bondevik fremmar St. meld. nr. 19 for
2001­2002.
Trass i massive protestar frå sentrale fylkespolitikarar
frå Kristeleg Folkeparti er det Høgre sine hovudsyns­
punkt som vinn fram. Viktige næringspolitiske spørsmål
blir fjerna frå fylkeskommunen. Desse oppgåvene skal
delast mellom fylkesmannen og kommunane. Det vil seie
at delar av landbruksoppgåvene skal handterast av byrå­
kratiet hos fylkesmannen, ikkje av det regionale folke­
valde nivået. Resten av feltet skal kommunane ta seg av,
oppgåver som krev lokalt skjønn.
Regjeringa sin politikk fører til at dei folkevalde får
mindre makt. Det er klart uheldig. Det er definitivt i strid
med den politikken som Kristeleg Folkeparti gjekk inn
for i juni i fjor. Når landbruksoppgåvene skal delast
mellom fylkesmannen og kommunane, må det nødven­
digvis føre til meir byråkrati. Regjeringa proklamerer i
meldinga at det er eit mål å redusere byråkratiet. Den
praktiske politikken gir eit stikk motsett resultat. Same
oppgåvene skal løysast på to nivå -- delvis i kompetanse­
strid med kvarandre, vil eg tru!
Fleire fylkesmenn har uttalt at dei treng det personel­
let som no arbeider med landbruksoppgåvene, når det
nye systemet begynner å verke. Kommunal­ og regional­
ministeren har ikkje kunna peike på noka nedbygging av
byråkratiet, iallfall ikkje på kort sikt. Dessutan må kom­
munane styrkje bemanninga på dette feltet for å gjere sin
del av arbeidet.
Ei tilsvarande ordning vil ein få på miljøområdet. Fyl­
keskommunen skal ikkje få hand om dette arbeidsfeltet. I
staden skal det delast mellom fylkesmannen og kommu­
nane. Ein flyttar eit viktig politikkområde bort frå eks­

20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå 2002
3452
klusiv politisk styring til delvis å bli kontrollert av byrå­
kratiet hos fylkesmannen. Stikk i strid med det som Stor­
tinget vedtok i juni i fjor.
Regjeringa sitt forslag fører til meir byråkrati. Det er
uforståeleg at Kristeleg Folkeparti kan forsvare eit slikt
omskifte i forhold til standpunktet for eitt år sidan. Det
fortel kven det er som styrer skuta. Kristeleg Folkeparti
står ikkje ved rattet, tydelegvis.
Den ordninga som Regjeringa foreslår, må bli dyrare
enn å samle styringa av landbruks­ og miljøoppgåvene
hos fylkeskommunen. Fleire instansar skal no behandle
same saksområde. Ny kompetanse må skaffast. Det vil
krevje meir ressursar.
Arbeidarpartiet meiner at forslaget frå Regjeringa
inneber ei klar svekking av det folkevalde regionale ni­
vået. Fylkeskommunen mister eit viktig verkemiddel i
næringspolitikken. Miljøpolitikken blir også teken bort
frå det regionale folkevalde nivået. Dessutan blir det ik­
kje lagt opp til å styrkje fylkesplanen. Fylkeskommunen
får ikkje spele noka viktig rolle som planstyresmakt.
Regjeringa legg opp til styrt avvikling av fylkeskom­
munen. Høgre vinn rett nok ikkje fram med sitt prinsipa­
le syn i meldinga, nemleg å leggje ned det regionale fol­
kevalde nivået. Regjeringa tek likevel viktige grep for å
underminere det same nivået. Politikken har ei klar ret­
ning. Ein vil etter kvart oppnå det resultatet som Høgre
ønskjer. Det vil berre ta noko ekstra tid.
Kristeleg Folkeparti har vore med på denne politikken
i Regjeringa. No gir partiet også klarsignal for den nye
kursen i Stortinget. Det blir sagt rett ut at nedlegging av
fylkeskommunen er aktualisert. Kristeleg Folkeparti ut­
talar det saman med Høgre og Framstegspartiet. Snuope­
rasjonen er fullført.
Regjeringa er diffus når den gjer greie for kva rolle
fylkeskommunen skal ha som utviklingsaktør. Arbeidar­
partiet meiner at dersom fylkeskommunen skal vere ein
effektiv utviklingsaktør med nødvendig legitimitet, må
ein særleg ta omsyn til befolkninga sine interesser innan­
for arbeids­ og næringsliv, utdanning og velferdsordnin­
gar.
Næringslivet stiller aukande krav til kompetanse. Der­
som næringslivet skal få ekspandere og rekruttere ny ar­
beidskraft, må opplæringstilbodet i regionen ta mykje
omsyn til krava som næringslivet stiller. Fylkeskommu­
nen si oppgåve blir å finne balansen mellom ønska til dei
som skal ta utdanning, og næringslivet og samfunnet sitt
behov for arbeidskraft.
Den same avveginga må også gjerast for regionale
høgskuletilbod. Dessutan må fylkeskommunen kunne få
større ansvar for Aetat sitt kompetansearbeid. Utvikling
av kompetanse og infrastruktur vil vere heilt sentralt i ar­
beidet med å utvikle regionane. Derfor må utviklingsak­
tøren ha kjerneoppgåvene sine på desse områda. Det er
ikkje tilstrekkeleg å avgrense rolla som utviklingsaktør
til å forvalte nokre distrikts­ og regionalpolitiske verke­
middel, slik Regjeringa legg opp til.
Regjeringa foreslår at dei bedriftsretta bygdeut­
viklingsmidlane skal forvaltast av kommunane. Dei to
siste åra har SND hatt den oppgåva. Endringa som no blir
foreslått, vil føre til meir byråkrati. Ein vil tape syner­
gieffektar og miste sjansen til å sjå innsatsen i ein større
geografisk samanheng. Midlane vil i stor grad bli opp­
splitta. Derfor avviser Arbeidarpartiet forslaget frå Re­
gjeringa også på dette punktet.
Arbeidarpartiet er einig i at det kan drivast forsøk med
kommunal oppgåvedifferensiering, men med eitt unntak:
Kommunal drift av vidaregåande opplæring er uaktuelt.
Det vil redusere breidda i tilbodet som er bygt opp på re­
gionalt nivå, og det vil særleg ramme den yrkesfaglege
opplæringa. Det kan sjølvsagt ikkje Arbeidarpartiet god­
ta.
Regjeringa får stort sett støtte frå Framstegspartiet i
saka om oppgåvefordelinga mellom regionalt og lokalt
nivå. I denne saka blir det teke eit viktig steg i retning av
Høgre og Framstegspartiet sin politikk: å avvikle det re­
gionale folkevalde nivået. Formelt sett held ein fast ved
fylkeskommunen. Nedbygginga har likevel starta for
fullt. Avviklinga er innanfor rekkevidde, og det med
hjelp av Kristeleg Folkeparti.
Eg vil gjerne ta opp forslaget frå Arbeidarpartiet og
Sosialistisk Venstreparti i innstillinga.
Presidenten: Representanten Reidar Sandal har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Peter Gitmark (H): Er det ønsket om å undergrave
fylkeskommunens legitimitet overfor kommunene som
gjør at Arbeiderpartiet ønsker å legge miljø­ og land­
bruksoppgaver til fylkeskommunen og ikke til primær­
kommunene? Eller er det en overkommune Arbeiderpar­
tiet ønsker at fylkeskommunen skal fortsette å være på
mange områder? Er det mangelen på tillit til lokalpoliti­
kere her i landet som gjør at Arbeiderpartiet ikke støtter
nærhetsprinsippet om at avgjørelser skal tas så nær den
det angår, som mulig. Er det denne mangelen på tillit
som gjør at Arbeiderpartiet er livredd for forsøksordnin­
ger med kommunalt drevne videregående skoler?
Reidar Sandal (A): Når Arbeidarpartiet i det heile
ikkje godtek at det skal vere kommunal drift av vidare­
gåande opplæring, er det nettopp fordi vi vil stå vakt om
det differensierte og breie tilbodet vi har på dette feltet,
eit tilbod som er utvikla i nært samarbeid med næringsli­
vet i forhold til dei behova som næringslivet har for ar­
beidskraft i åra som kjem.
Arbeidarpartiet ønskjer sjølvsagt ikkje at fylkeskom­
munen skal vere ein overkommune, men eg vil seie til re­
presentanten Gitmark at eg aksepterer ikkje den innfalls­
vinkelen at fylkeskommunen har karakter av overkom­
mune, slik som han for så vidt indikerer. Eg trur at folk
flest og lokalpolitikarar flest ikkje opplever fylkeskom­
munen som ein overkommune. I den grad vi snakkar om
eit overkommunepreg, er det nok heller byråkratiet hos
fylkesmannen som har den rolla.
Per Sandberg (FrP): Representanten Sandal var inne
på at dette var startskuddet på nedbygging av fylkeskom­

20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå
2002 3453
munen. Selvfølgelig håper jeg det, men jeg er ikke like
overbevist som Sandal.
Jeg vil gjerne ha representanten Sandal til å forklare
meg hvorfor Arbeiderpartiet har så stor interesse av for­
søk med enhetsfylket. I utgangspunktet var det snakk om
et forsøk i ett eller kanskje to fylker. Nå er Arbeiderpar­
tiet den ivrigste forkjemperen for å få til mange slike for­
søk. Er det slik at Arbeiderpartiet ser forsøk med enhets­
fylket som en motvekt til hva de frykter, nedbygging av
fylkeskommunen? Er dette på en måte et siste halmstrå
for eventuelt å bevare fylkeskommunen, eventuelt å styr­
ke fylkeskommunen for videre eksistens?
Reidar Sandal (A): Arbeidarpartiet vil ha forsøk
med einskapsfylke og stør Regjeringa på det punktet. Vi
trur at det forsøket kan gi oss ny kunnskap som i neste
runde vonleg kan resultere i eit redusert byråkrati, at vi
brukar mindre midlar på regionalt nivå til administrasjon
og meir midlar til tenesteproduksjon.
Eg vil òg seie at eit slikt forsøk kan kanskje òg bidra
til at vi vitaliserer det politiske nivået på regionalt nivå,
fordi vi får nærare sambandsliner mellom dei som no er
den statlege, tunge aktøren, og dei som er den fylkes­
kommunale aktøren. Eg trur faktisk at her er det ein ef­
fektiviseringsgevinst å hente ut.
Heikki Holmås (SV): Jeg er veldig glad for at Arbeider­
partiet og SV står sammen om et forslag der vi prøver å
løfte blikket litt og se hvordan vi kan skape et tredje fol­
kevalgt nivå, et regionalt folkevalgt nivå, som kan være
motor i utviklingen av demokrati og næringspolitikk og
skape gode distrikter og et vel fungerende Norge. Men
jeg vil gjerne si at det er ikke slik at det er Regjeringens
endrede oppfatning av overføringer av miljø­ og land­
bruksavdelingene i forbindelse med denne meldingen
som på en måte er det store skuddet for baugen for fyl­
keskommunen. Denne prosessen ble startet av Arbeider­
partiet. Det er Arbeiderpartiet som har ført oss inn i den­
ne situasjonen, gjennom å løfte sykehusene, som var det
viktigste fylkene drev på med ved siden av de videre­
gående skolene, ut av fylket. Arbeiderpartiet har drevet
på med en omlegging av alle statlige etater, slik at trygd,
helse og samferdsel er borte. Dette ansvaret må Ar­
beiderpartiet være med på å ta selv.
Reidar Sandal (A): Det er lite interessant å diskutere
den saka som representanten Holmås no legg opp til å
debattere, nemleg kven som skal vere sjukehuseigar i
dette landet. I denne salen er det tidlegare bestemt korleis
det skal vere, og det må vi halde oss til, uansett kva slags
standpunkt vi har hatt.
Det som er det gledelege, og det som er det framtids­
retta, er at eit fleirtal i kommunalkomiteen lyftar blikket
og peikar på nye utviklingsoppgåver, nye viktige tema å
jobbe med på politisk nivå i dei ulike regionane. Eg trur
at det er slik at vi ikkje har for mange politikarar som er
med og styrer dette samfunnet vårt. Vi har heller for få.
Derfor meiner Arbeidarpartiet at vi skal ha tre forval­
tingsnivå, og vi treng då viktige oppgåver for desse per­
sonane som dei kan stelle med i sitt politiske arbeid.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kari Lise Holmberg (H): I lys av Sem­erklæringen
har Regjeringen på ny vurdert oppgavefordelingen
mellom kommune, fylke og stat. I forhold til hvordan det
offentlige skal løse sine oppgaver, er to ord for meg helt
vesentlige: Identitet og tilhørighet. Det er i forhold til lo­
kalmiljøet at våre innbyggere først og fremst føler tilhø­
righet og har sin identitet. Det er lokalmiljøet som for de
aller fleste betyr mest. Lokale tilbud, lokal delaktighet og
lokale beslutninger er hva våre innbyggere først og
fremst er opptatt av. Det er her deres identitet er foran­
kret. Nettopp derfor er Høyre opptatt av å styrke det lo­
kale forvaltningsnivået. Det er derfor vi sier at avgjørel­
ser skal fattes så nær dem det angår, som mulig. Nærhet,
identitet og tilhørighet er nøkkelordene.
Stortingsmelding nr. 31 for 2000­2001, bedre kjent
som oppgavefordelingsmeldingen, var i stor grad en fyl­
keskommunereform. Med regjeringsskiftet kom Sem­er­
klæringen, og fylkeskommunen skulle styrkes som regio­
nal utviklingsaktør. I forhold til oppgavefordelingen ble
følgende slått fast: Oppgavene må klargjøres bedre, byrå­
kratiet skal reduseres, fylkeskommunen skal ikke være
en overkommune. På denne bakgrunn sa Regjeringen i
november 2001 at den ville vurdere fylkeskommunens
oppgaver i lys av Sem­erklæringen, og Regjeringens vur­
dering ville hovedsakelig være knyttet til de planlagte
endringene innenfor miljø, landbruk, planlegging og
arealforvaltning. Høyre er godt fornøyd med at det er et
flertall i denne salen for å støtte Regjeringens hovedprin­
sipper for oppgavefordeling.
Den meldingen vi nå behandler, er i langt større grad
enn den forrige, en kommunereform. Den foreslår flere
oppgaver lagt på kommunenivå. En styrking av lokalde­
mokratiet krever store reformer og en kraftig desentrali­
sering av makt til det lokale nivået.
I motsetning til Stoltenberg­regjeringen vil Samar­
beidsregjeringen overføre landbruks­ og miljøoppgavene
til kommunene. Oppgaver som krever lokalt folkevalgt
skjønn, må overføres til primærkommunene. Dette vil
føre til mindre byråkrati, og ikke mer. Forenkling og
bedre ressursdisponering er dessuten en forutsetning.
Miljø­ og landbrukssakene er ikke utpregede utviklings­
oppgaver som er nødvendige for at fylkeskommunen
skal være en regional utviklingsaktør.
Dersom oppgaver som krever lokalt folkevalgt
skjønn, blir overført til fylkeskommunene, slik både Ar­
beiderpartiet og SV ønsker, vil disse oppgavene gi fyl­
keskommunen en karakter av overkommune. Vi er enige
med Regjeringen i at fylkeskommunen ikke bør utvikles
til en overkommune. Det er uheldig å bryte med prinsip­
pet om at de to nivåene skal være likestilte. Myndigheten
og oppgavene gitt til de to nivåene må være utfyllende,
ikke overlappende.
Å gi fylkeskommunen overkommunal myndighet kan
bidra til å undergrave legitimiteten til kommunene og

20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå 2002
3454
slik svekke det viktigste og mest sentrale organ for lokal­
demokratiet. Nettopp det ville være et stort tap for det
norske folkestyret. Vi beklager sterkt at Arbeiderpartiet
ikke står for de samme synspunktene. Mangt et kommu­
nestyre burde merke seg og reflektere over dette partiets
standpunkt i denne saken.
Plan­ og arealforvaltningen ønsker vi ikke å ta stand­
punkt til i denne omgang. Regjeringen får støtte for å av­
vente Planlovutvalgets innstilling ved utgangen av 2002.
Vi erkjenner at arealforvaltningen har stor betydning for
den enkelte kommune, og vi vet at erfaringene med fyl­
kesplanarbeidet er langt fra bare positive. Både på kom­
munenivå og fylkesnivå er meningene om disse oppga­
vene sterke. Det er derfor forunderlig at Arbeiderpartiet,
SV og Senterpartiet ikke vil vente med å ta standpunkt til
alle er blitt hørt. Demokratiet står nok svakere enn antatt,
for disse partiene fastslår allerede nå at det er fylkeskom­
munen som skal ha disse oppgavene. Høringsinstansene
trenger ikke disse partiene å vente på.
Det er et bredt politisk flertall som støtter fylkeskom­
munen som regional utviklingsaktør, og som sier at fyl­
keskommunen skal gis økt myndighet i forvaltningen av
distrikts­ og regionalpolitiske virkemidler. Fylkeskom­
munen skal være en viktig samarbeidspartner for næ­
ringsliv, kommuner og regionale statlige myndigheter,
og fylkeskommunen bør spille en sentral rolle i det regio­
nale partnerskapet.
I Høyre legger vi vekt på at fylkeskommunene får et
utvidet handlingsrom, og vi har stor tillit til at fylkes­
kommunene bruker dette handlingsrommet for å utvikle
sin lederrolle i det regionale partnerskapet. Vi åpner for
forsøk på to områder, og jeg er glad for at disse to områ­
dene får flertall, både oppgavedifferensiering og enhets­
fylke, for vel utprøvde forsøk vil kunne gi oss et godt
vurderingsgrunnlag.
Til slutt vil jeg ta opp det forslag som Høyre er med­
forslagsstiller til i innstillingen.
Presidenten: Representanten Holmberg har tatt opp
det forslaget hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A): I innstillingen har Høyre sluttet seg til
Arbeiderpartiets merknad om at det skal settes i gang
mange forsøk med enhetsfylke for å få en bredest mulig
erfaring med en ny modell. Det vil det nå være et flertall
for å komme med et pålegg til Regjeringen om. Tidligere
har Høyre­statsråden uttalt at det skulle settes i gang kun
et par forsøk. Har Høyre endret standpunkt i denne sa­
ken?
Regjeringen foreslår at bygdeutviklingsmidlene, som
i dag forvaltes av SND, skal overføres til kommunene.
Her snakker vi om 450 mill. kr som skal fordeles på 435
kommuner. Kommunene har i stor grad bygd ned sin
kompetanse på dette området, og det vil være helt nød­
vendig å tilføre store beløp til kommunene bare for at
kompetansen skal bygge seg opp igjen. Hva er det som
gjør at Høyre, som er så imot at man skal ha byråkratiske
løsninger, går inn for en slik løsning av denne saken?
Kari Lise Holmberg (H): Høyre er med på å åpne
for to forsøk og et bredere forsøk hvis det er ønskelig når
det gjelder enhetsfylket.
Alle forsøk er jo frivillige i utgangspunktet. De er be­
grenset til et visst antall år, og jeg frykter ikke at dette
skal være noe negativt i saken. Jeg synes tvert imot det er
veldig interessant med de forsøk som skal iverksettes,
når vi nå får overført landbruks­ og miljøoppgavene til
kommunenivået. Kunne vi deretter få vellykkede forsøk
med enhetsfylket kombinert med fylkesmann, vil jo det
føre til ytterligere avbyråkratisering, så jeg synes det kan
være vel verdt å forsøke.
Når det gjelder BU­midlene, ser Høyre det som helt
naturlig at disse følger med på lokalt nivå. Nå skal vi til
høsten vurdere virkemiddelordningen, og ting kan ses i
sammenheng. Det er helt klart at en reform som den vi er
inne på nå, vil føre til konsekvenser på sikt, og vi får nye
oppgaver som vi må ta stilling til.
Per Sandberg (FrP): Meg bekjent har Høyre pro­
gramfestet å legge ned fylkeskommunen. Denne innstil­
lingen gir ikke mye uttrykk for det.
For et år siden satt ikke representanten Holmberg i
kommunalkomiteen, men det gjorde dagens statsråd. Og
i forbindelse med Innst. S. nr. 307 for 2000­2001 var det
lagt inn en hel mengde fellesmerknader fra Fremskritts­
partiet og Høyre. Det var også en hel mengde forslag
som Høyre og Fremskrittspartiet stod sammen om. Man­
ge av de samme merknadene står i Innst. S. nr. 268, som
vi behandler her i dag, og mange av de samme forslagene
står i Innst. S. nr. 268, som vi behandler her i dag.
Mitt spørsmål til representanten er: Er det nå slik at
Høyre har forlatt sitt program og i neste års valgkamp -- i
forhold til kommune­ og fylkestingsvalgene -- vil fremstå
som fylkeskommunens fremste forsvarer, i og med at
Høyre nå går inn for å frede fylkeskommunen i mange,
mange år?
Kari Lise Holmberg (H): Høyre har ikke endret sitt
program. Vi står fortsatt for det vi har gjort, men som re­
presentanten godt vet, har vi nå en ny regjering. Det fore­
ligger en Sem­erklæring, og vi forholder oss lojalt til den
Sem­erklæringen.
Så er det jo slik at verden forandrer seg. Vårt samfunn
forandrer seg også. Vi ser på mange områder at Europas
regioner er sentrale faktorer. Vi er også avhengige av å
kunne forholde oss til Europa og til regionene. Nettopp
derfor synes jeg det er interessant med fylkeskommunen
som en regional utviklingsaktør.
Heikki Holmås (SV): Høyre er skrekkelig bekymret
for overkommuneproblematikken. Det er ikke jeg. Jeg
mener det kan være helt riktig i enkelte sammenhenger at
et folkevalgt regionalt nivå skal ha avgjørelsesmyndighet
på noen områder som ligger der, og som er av regional
karakter, selv om kommunene i utgangspunktet er de
som har myndigheten.
Et eksempel på at dette kan skje, kan f.eks. være det vi
var og snakket med Rogaland om -- denne fylkesplanen

20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå
2002 3455
for Nord­Jæren, som jo har fungert på en utmerket måte,
der fylkeskommunen har hatt en rolle.
Hvis man er bekymret for dette med en overkommu­
ne, er det helt «crazy» av Regjeringen å foreslå et enhets­
fylke. Er det noe som er en sammensausing av kontroll­
oppgaver og problemer knyttet til legitimitet og folke­
valgte avgjørelser, så må det være enhetsfylket. Jeg vil
gjerne høre hvordan man kan unngå at folk blander
sammen dette.
Kari Lise Holmberg (H): Jeg tror ikke Heikki Holm­
ås har skjønt hva som ligger i Regjeringens melding når
det gjelder enhetsfylket. Vi overfører landbruks­ og mil­
jøoppgavene til kommunen. Fylkesmannen sitter igjen
med kontrolloppgavene. Så dette er en ryddeprosess og
en avbyråkratiseringsprosess.
Overkommuneproblematikken synes jeg er helt reell.
For oss er det viktig med nærhet og identitet. Den vet
best hvor skoen trykker, som har den på, heter det i et
ordtak. Derfor bør viktige avgjørelser som skal fattes ut
fra politisk skjønn, fattes der hvor innbyggerne bor, der
hvor identiteten ligger. Det er helt sentralt i forhold til å
utvikle et velfungerende samfunn.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Heikki Holmås (SV): Det hadde vært ålreit om Kari
Lise Holmberg kunne ha svart på mitt spørsmål. Jeg
spurte om sammensausingen av de politiske vedtakene i
det folkevalgte organet i fylkeskommunen, og det som
ligger av kontrolloppgaver hos fylkesmannen. Hvis man
samler dette under felles administrasjon, hvordan skal
man da kunne klare å skille dem fra hverandre? Repre­
sentanten får sikkert anledning til å svare på dette spørs­
målet senere.
Det er én grunn til at denne saken behandles her i dag,
og det er at Kristelig Folkeparti frivillig har overgitt seg
til Høyre og sitter som gissel når fremtiden for landets
kommuner og fylkeskommuner skal avgjøres. Et parti
som har i programmet sitt at de vil kjempe for det regio­
nale nivået, er med og skriver følgende på side 6 i innstil­
lingen:
«Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspar­
tiet og Kristelig Folkeparti viser videre til at endringer
i statlig politikk de siste årene har aktualisert nedleg­
gelse av fylkeskommunen som selvstendig forvalt­
ningsnivå.»
Det får meg til å lure, for statlig politikk er ikke noe
som bare skjer, den vedtas jo av Stortinget. Det er først
når Kristelig Folkeparti inngår som en del av det flertal­
let som ikke er interessert i å skape et fungerende regio­
nalt demokrati, at resten av høyresiden får gjennomslag
for å styre fylkeskommunen mot en sikker død.
Jeg skal ikke bruke tiden min nå til å snakke om fyl­
keslandbruksstyre eller innsigelsesretten til miljøavdelin­
gen, men heller ta opp det SV mener er kjernen i debatten
om et tredje folkevalgt nivå, nemlig demokrati, demokra­
ti i betydningen folkestyre. SV mener at nedgang i valg­
deltakelse, forverring av økonomien i kommuner og fyl­
ker, nedgangen i antall lokalpolitikere, overføring av
oppgaver til staten og skepsisen til politikere henger
nøye sammen. Det er SVs klare oppfatning at avgjørelser
bør tas så nært dem som beslutningene angår, som mulig.
Det betyr at kommunene må få styrket økonomi og an­
svar for flere oppgaver enn det de har i dag. For eksem­
pel kan de få styrket ansvaret for boligpolitikken gjen­
nom en egen boliglov, og vi kan vurdere å gi flere sam­
ferdselsoppgaver til de største kommunene og å gi dem
større frihet til lokal skattlegging. Kort sagt betyr det at
makt flyttes fra et statlig embetsverk, fra mer eller mind­
re lukkede styrerom i helseforetak eller andre foretak, og
fra sentrale myndigheter og storting til lokale eller regio­
nale folkevalgte organer. Problemet er at når Regjeringen
i denne meldingen varsler en styrt avvikling av det regio­
nale folkevalgte nivået, fjernes helt muligheten for at en
del beslutninger kan legges til et regionalt folkevalgt ni­
vå. Da må vi bygge opp et stort, statlig byråkrati i stedet.
Jeg kunne ikke i mine villeste drømmer forestille meg at
Høyres moderniseringsprosjekt i utgangspunktet ville
dreie seg om å erstatte lokalt og regionalt byråkrati med
et statlig ett, men det er i den retning vi går. Det er beteg­
nende at Regjeringen, når den skal sette opp sine mål for
moderniseringsarbeidet, ikke nevner demokrati og bor­
gerrettigheter. Når kommuner skal slås sammen, nevnes
behovene for effektivitet og et enklere samfunn, men
ikke behovet for demokrati.
SV vil ha et regionalt folkevalgt nivå, for vi tror at vi
oppnår mer demokrati på den måten. Regjeringen er i
ferd med å gjøre Norge til et annerledesland i europeisk
sammenheng. I regionenes Europa er det nettopp styrkin­
gen av det regionale demokratiet og styrkingen av regi­
onenes ansvar for utviklingen av næringsliv, arbeidsplas­
ser, infrastruktur og samferdselstilbud samt kompetanse­
utvikling som står støtt plassert på dagsordenen, utvik­
ling av folkestyre og en reell avgivelse av makt fra de
nasjonale nivåer. Det er sikkert mange som synes det er
rart at SV er mer villig til å lære av EU enn en Høyre­
statsråd, men så lenge vi videreutvikler demokratiet, er
det rett vei å gå for oss.
Når man hører på stortingsrepresentanter fra talersto­
len, høres det av og til ut som om folk i fylkene sitter helt
i ro og blir akterutseilt av utviklingen, men det er helt
feil. Rundt omkring i det ganske land jobbes det hardt for
utvikling av større fylker som skal kunne ivareta oppga­
vene som regionale utviklere -- visjoner for utvidelse av
demokratiet. Da må vi kvittere med å si: Dette er kjempe­
bra. Her skal dere få flere statlige oppgaver som dere kan
utføre. Derfor har vi sammen med Arbeiderpartiet frem­
met et forslag om akkurat det.
Når vi har gått inn for en utvikling der flere og flere av
de statlige etatene regionaliseres, slik som samferdsels­
kontorene, sykehusene, trygdeetaten og Aetat, har vi
gjort dette helt uten å se på hvordan vi kunne forankre
dette demokratisk. Det mener vi det nå er viktig å prøve å
gjøre noe med, og derfor fremmer vi -- som sagt --
sammen med Arbeiderpartiet et forslag som innebærer
akkurat det. Jeg er litt gretten for at regjeringspartiene
ikke støtter dette forslaget vårt om større fylker, for det er

20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå 2002
3456
helt i tråd med forslaget fra Oppgavefordelingsutvalget
om færre fylker og mer ansvar. Jeg synes godt at de kan
komme med argumenter for å imøtegå vårt gode forslag.
Vi er nødt til å løfte blikket og se hvor hen vi vil med det
regionale demokratiet, og så må Regjeringen være med
og svare på det.
Signe Øye (A): Arbeiderpartiet og SV er jo enige på
mange områder når det gjelder den innstillingen som vi
nå behandler. Men på et område er vi helt uenige, og det
gjelder enhetsfylket, der SV går sammen med Frem­
skrittspartiet.
Når representanten Holmås sier at vi må prøve å finne
modeller som gjør at vi ikke får nedgang i valgdeltagel­
sen, at det er nødvendig å overføre oppgaver til staten, og
at SV ikke vil være med på å få en styrt avvikling av det
folkevalgte nivået, klarer ikke vi i Arbeiderpartiet å følge
tankegangen. Vi mener at nettopp et enhetsfylke vil kun­
ne være med og ivareta mange av de punktene som ble
fremhevet av representanten i hans innlegg. Er det ikke
slik da at hvis vi får til et enhetsfylke, kan vi ivareta vel­
dig mange av de utfordringene som representanten argu­
menterer for?
Presidenten: Skal Heikki Holmås ta opp noen for­
slag?
Heikki Holmås (SV): Ja, jeg kan begynne med å ta
opp forslagene der SV er medforslagsstiller.
Jeg begriper ikke hvordan Signe Øyes argumenter
knyttet til dette med enhetsfylke henger sammen med det
jeg sa. Enhetsfylke er på en måte et misfoster av en de­
mokratisk modell, for det innebærer jo at den øverste le­
deren for administrasjonen, fylkesmannen, skal være den
som innstiller overfor et fylkesting, og som deretter skal
være den som gjennomfører eksempelvis lovlighetskon­
troll av vedtak fattet i fylkestinget. Jeg skjønner ikke
hvordan dette kan føre til noen klarhet i forhold til disse
oppgavene.
Jeg mener heller ikke at det vil bidra til å løfte opp
problemstillingene og sørge for å bidra til at man kan få
flere oppgaver overført til fylkesnivået. Jeg mener derfor
det ikke er riktig å gå i retning av et enhetsfylke, og da
mener jeg vi like godt kan si nei til forsøk.
Presidenten: Heikki Holmås har tatt opp de forslage­
ne han refererte til.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg meiner at SV sine
slutningar ikkje alltid er heilt logiske, for korleis kan
Kristeleg Folkeparti vera gissel for Høgre når Høgre får
påpakning frå Framstegspartiet for å gå bort frå sitt pro­
gram og sine tidlegare standpunkt?
Eg er glad for at SV, som Kristeleg Folkeparti, er opp­
teke av folkestyre og prinsippet om nærleik. Men då un­
drar det meg at SV er så redd for at landbruks­ og miljø­
oppgåvene skal leggjast til kommunenivå. Her maktar
faktisk kommunane våre å styra grunnskule, eldreom­
sorg, barnevern, arealplanlegging osv. Kvifor i alle dagar
skulle dei ikkje kunna ta vel vare på landbruks­ og miljø­
oppgåvene i tillegg?
Heikki Holmås (SV): Jeg er overbevist om at kom­
munene helt sikkert kommer til å gjøre en grei innsats i
forhold til oppgavene med landbruk og miljø. Poenget er
at hvis vi ønsker å utvikle fylket som en motor i forhold
til regionstankegangen og næringslivet, så er det helt na­
turlig at også miljø­ og landbruksaspektene kommer inn.
I meldingen står det helt klart at en vesentlig del av de
oppgavene som miljøvernavdelingen og landbruksavde­
lingen driver på med, er planarbeid. Og hvis vi skal klare
å ivareta en sterkere utvikling av fylkesplanen, som flere
av de andre partiene også vil, trenger vi den kompetansen
på fylkesnivå. Flere av de andre partiene vil jo også ha en
sterkere fylkesplan, men når Regjeringen ikke vil det, så
skjønner jeg jo godt at de vil dytte alt dette ned på kom­
munenivå i stedet, for da trenger man ikke den kompe­
tansen i fylket. Det er derfor jeg sier at dette er en styrt
avvikling. Regjeringen er ikke villig til å gå inn med den
kompetansen som trengs for å ivareta de regionale utvi­
klingsoppgaver, og det sitter Kristelig Folkepartis ledere
og ser på.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar i komiteen):
Senterpartiet, SV og Arbeidarpartiet står gjennomgå­
ande saman i denne innstillinga. For eit år tilbake var det
eit parti til som stod for same syn, nemleg Kristeleg Fol­
keparti. No er dei diverre i Høgre sin famn, og følgjer
Høgre sitt opplegg.
Eg merka meg at Holmås her kom med viktige motfø­
restellingar i forhold til den rapporten som har blitt kjend
i dag, og som gjeld innsparingar som følgje av kommu­
nesamanslåingar. Det er eit punkt i innstillinga som un­
drar meg når det gjeld SV. Det er det engasjementet som
dei har i høve til større fylke. Dei må vel vita at mange av
dei prosessane som der er sette i gang, er lagde på vent.
Kvifor då dette engasjementet i retning av større fylke?
Heikki Holmås (SV): Jeg hadde jo håpet at jeg skulle
klare å engasjere Magnhild Meltveit Kleppa også i for­
hold til dette med større fylker. Det er fordi dette er ini­
tiativ som tas av senterpartifolk og andre rundt omkring i
fylkene som en konsekvens av Oppgavefordelingsutval­
gets innstilling, der en sier at en ser for seg en struktur
med mellom 10 og 15 fylker.
Dersom det skal være noe håp overhodet om å klare å
få overført flere statlige oppgaver til fylkene -- for vi ser
at det er ikke flertall for det i denne sal, slik fylkene er i
dag -- må en samle seg om større fylker, som kan få mer
kraft i forhold til å fravriste staten oppgaver knyttet til
f.eks. det som er det viktigste av alt i lokaldemokratiet,
nemlig spørsmål som vedrører samferdsel, veier og vei­
strukturer. Det å ha større fylker kan være én vei å gå.
Derfor er det vi fremmer forslag om forsøk med dette,
men det skal ikke være noe vi trer ned over hodet på fyl­

20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå
2002 3457
keskommunene. Det må være etter initiativ som kommer
fra dem. Grunnen til at det er bremset opp der nå, er at
Regjeringen har gått ut og sagt: Vent med alt!
Presidenten: Den reglementsmessige tid for formid­
dagsmøtet er straks omme. Møtet blir nå avbrutt, og nytt
møte settes kl. 18.
Møtet hevet kl. 15.

Em. 20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå 2002
3458
Møte torsdag den 20. juni kl. 18
President: J ø r g e n K o s m o
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 103)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 2
Innstilling fra kommunalkomiteen om nye oppgaver
for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå (Innst. S.
nr. 268 (2001­2002), jf. St.meld. nr. 19 (2001­2002))
Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg vil starta med ærleg
å innrømma at dette har vore ei vanskeleg sak både for
Kristeleg Folkeparti og for meg.
Kristeleg Folkeparti er oppteke av nærleiksprinsippet,
av folkestyret og av at dei som er sette til å ta avgjersler,
skal ha lojalitet nedover mot folket, ikkje oppover mot eit
vesen, eit direktorat eller endåtil staten.
Det har prega standpunkta våre. Det var grunnen til at
Kristeleg Folkeparti kjempa mot statleg styring av sjuke­
husa våre der folk ikkje lenger kan nå dei som styrer den­
ne viktige delen av helsevesenet vårt. Det var styrande
for våre standpunkt i fjor sommar. Det har vi, meiner eg,
også vareteke i Sem­erklæringa, trass i dei endringane
som denne saka presenterer.
At vi i Sem­erklæringa i tillegg har som mål å bidra til
ein reduksjon av byråkratiet, er i god tradisjon frå sen­
trumsregjeringa sin visjon om eit enklare Noreg.
Nærleiksprinsippet er viktig når landbruk og miljø­
oppgåver no vert flytta til kommunane. Det er på kom­
munalt nivå at desse oppgåvene bør få si løysing. Slik tek
vi også vare på den folkevalde styringa, som jo fungerer
utmerkt i kommunane våre.
Eg meiner at kommunane også kan handtera BU­mid­
lane, bygdeutviklingsmidlane, på ein tilfredsstillande
måte. Men avstemminga vil avgjera om dei vert flytta,
eller om dei vert hos SND. Kunne fylka ha gjort denne
jobben? Sjølvsagt. Eg har stor tru på fylkeskommunen
som regional utviklingsaktør. Regionen kunne vareta
både landbruksinteressene og miljøinteressene på ein ut­
merkt måte. Men kommunane er endå nærare dei som
skal leva med vedtaka.
Det er eit solid fleirtal i komiteen som er einig i at fyl­
keskommunen skal styrkjast som regional utviklingsak­
tør. Intensjonane er at fylkeskommunen skal vera ein
viktig samarbeidspartnar for næringslivet, kommunane
og den ytre staten. At fylkeskommunen skal få mynde
når det gjeld forvaltinga av distrikts­ og regionalpolitiske
verkemiddel, sluttar også eit breitt fleirtal seg til. Det er
faktisk berre Framstegspartiet som heilt vil leggja ned re­
gionalt folkevalt nivå.
Å skaffa nok og rett kompetanse for at næringslivet
skal ekspandera og nyskaping skje, vert ei utfordring i
alle landsdelar. Fylkeskommunen vil spela ei heilt sentral
rolle her.
Regjeringa sin moderniseringspolitikk inneber også
auka delegering og desentralisering. Fleksibilitet og
mindre regelstyring betyr auka fridom og større hand­
lingsrom for fylkeskommunen på sektorområde som kul­
tur, som dei har ansvar for, samferdsel, folkehelse og na­
turlegvis utdanning.
Også regionale statsetatar skal verta fristilte, og det
trur Kristeleg Folkeparti vil skapa moglegheiter for ein
spennande partnarskap på regionalt nivå. Oppland fyl­
keskommune sitt prosjekt «Fritt fram» er eit eksempel på
korleis ein kan skapa entusiasme og handling.
Regjeringa opnar for forsøk. Det er positivt. Det er
viktig at fylkeskommunar som slår seg saman, skal få be­
halda effektiviseringsgevinsten, om den skulle finnast.
Mest revolusjonerande er vel forsøket med einskapsfyl­
ke. At den regionale staten vert integrert med det regio­
nale folkevalde nivået, synest eg er spennande og utfor­
drande. Resultatet vil verta ein meir oversiktleg og for­
ståeleg region for meinigmann. At fylkeskommunen, fyl­
kesmannen, Statens Utdanningskontor og fylkeslege­
embeta vert integrerte, må innebera ei forenkling. Det må
også vera mogleg å skilja ut kontroll og tilsyn frå dei
mange oppgåvene som er prega av skjønn, og leggja dei
siste inn under folkevald styring. Dette er ei moglegheit
for demokratisering.
Regjeringa ynskjer å halda fylkeslandbruksstyra ved
lag. For at det ikkje skal oppstå ein uklar situasjon, trek­
kjer Høgre og Kristeleg Folkeparti sitt mindretalsforslag,
forslag nr. 2, og vi nøyer oss då med å stemma mot for­
slag til vedtak III.
Mi anbefaling til Kristeleg Folkeparti sine medlemer
er å stemma for I og mot andre forslag.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Reidar Sandal (A): I fjor vår sat representanten Ani­
ta Apelthun Sæle i kommunalkomiteen og motarbeidde
Høgre og Framstegspartiet sitt syn på det regionale fol­
kevalde nivået. Kristeleg Folkeparti stemde i juni 2001
for å gi fylkeskommunane nye oppgåver. I dag står
Kristeleg Folkeparti­representanten og argumenterer for
ei styrt avvikling av den same fylkeskommunen. Det gjer
ho i lag med Høgre og Framstegspartiet.
Avvikling av fylkeskommunen er aktualisert, skriv
Kristeleg Folkeparti og Apelthun Sæle i ein merknad i
innstillinga. Då stiller eg spørsmålet: Kva slags tankar
gjer representanten Apelthun Sæle seg etter å ha gjen­
nomgått eit slikt hamskifte?
Anita Apelthun Sæle (KrF): Tankane er mange, og
mykje vatn har runne i havet på eit år.
Sem­erklæringa har skapt samarbeidsforhold der det
ikkje fyrst og fremst er Kristeleg Folkeparti som har end­
ra syn, men faktisk Høgre, i denne saka. Men det er eit
samarbeid, og derfor er det også endringar.
Representanten Sandal seier at vi går inn for ei styrt
avvikling. Eg ser det ikkje slik. Også fleirtalet, inkludert
Arbeidarpartiet, skriv både i vedtaket og i ein merknad at
dei ynskjer

Em. 20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå
2002 3459
«ein modell som skaper reelle partnarskap mellom
fylkeskommunane og ulike statlege aktørar, der par­
tane deltek forpliktande i ulike regionale utviklings­
prosjekt».
Det er jo nettopp det vi skal skapa, og det trur eg fak­
tisk at vi skal klara å skapa.
Så seier representanten frå Arbeidarpartiet at nedleg­
ging av fylkeskommunen er aktualisert. Ja, som følgje av
at Arbeiderpartiet overførte sjukehusa til staten, er det
aktualisert, men vi konkluderer likevel ikkje slik.
Per Sandberg (FrP): Representanten Apelthun Sæle
argumenterer veldig sterkt for nærhetsprinsippet, at ved­
tak skal gjøres så nærme brukeren som overhodet mulig.
Da blir min utfordring til representanten: Hvilken tillit og
tiltro har hun da til de folkevalgte på kommunalt nivå
eller primærnivå i forhold til det? Ser ikke Apelthun
Sæle noen mulighet for at kommunene kan bli styrket
eventuelt gjennom interkommunalt samarbeid, sammen­
slåing, og at de sammen kan drive det regionale utvi­
klingsarbeidet som Apelthun Sæle nå ønsker at fylkes­
kommunen skal drive?
Er ikke de grepene vi nå gjør i forhold til fylkeskom­
munen, bare en videre seigpining av fylkeskommunen og
de ansatte som skal drive dette videre? Eller er det rett og
slett for å opprettholde de folkevalgte organer med fyl­
kespolitikere, uavhengig av hva som er det beste for inn­
byggerne i den enkelte region?
Anita Apelthun Sæle (KrF): Ja, eg trur på nærleiks­
prinsippet. Eg trur på at dei folkevalde skal stå for styrin­
ga og retninga i samfunnet vårt, og at ein ikkje skal over­
lata det til embetsmenn eller direktorat eller vesen eller
kva ein no vil kalla det. Eg trur på at dei folkevalde skal
ha handa på rattet når vi styrer samfunnsutviklinga.
Så finst det saker som er for store for lokalt nivå. Eg
vil seia at vidaregåande skule faktisk er ei slik sak. Det
går ikkje an at kvar kommune har sin vidaregåande sku­
le, og det går slett ikkje an at kvar kommune har eit fullt
tilbod innanfor vidaregåande skule til alle sine elevar. Då
trengst det større regionar.
Sjølvsagt går det an med interkommunalt samarbeid,
og sjølvsagt vil det oppstå, for det er naturleg. Men det
vil vera mykje meir naturleg og ryddig å ta eit litt større
område og seia at dette er den naturlege regionen der det
føregår interkommunalt samarbeid mellom mange kom­
munar, nemleg fylkeskommunen.
Heikki Holmås (SV): Jeg mener ikke at dette er en
styrt avvikling. Jeg mener at dette er en stø kurs mot den
sikre død for fylkeskommunen, som Kristelig Folkeparti
har kastet seg på.
Jeg vil stille et veldig, veldig enkelt spørsmål til Anita
Apelthun Sæle. Hun sier at det er kjempeflott med regio­
nal utvikling osv. Men hvis man ser på fylkeskommunen
i denne St.meld. nr. 19 som regional utvikler, så kuttes
det altså i budsjettene til den regionale utviklingsmulig­
heten til fylkene. Man flytter miljø­ og landbruksavdelin­
gen, enten til staten eller til kommunen. Det åpnes ikke
for styrking av fylkeskommunen som planorgan på fyl­
kesplan. Det åpnes for at barnevernet skal kunne desen­
traliseres, og det er prosjekter med desentralisering til
kommunene, tilsvarende for rusomsorg og også for
videregående skole. Da er det familievern og tannleger
som stort sett er igjen.
Da vil jeg spørre: Kan Anita Apelthun Sæle peke på
én eneste ting i dette dokumentet som styrker fylkeskom­
munen som en regional utvikler?
Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg fekk lyst til å sitera
Piet Hein, for han seier:
«Pessimisterne
er dog
de reneste tåber --
de tror
på det modsatte af,
hvad de håber.
Nej, de optimister,
som livet
beror på,
er dem,
som tør håbe
på noget, de tror på.»
Eg trur faktisk på at ein skal klara å skapa eit fylke som
fungerer som ein regional utviklingsaktør, fordi vi har bruk
for fylket som ein regional utviklingsaktør. Eg trur på
alle dei fridomsmomenta som er lagde inn i denne saka, i
tillegg til dei oppgåvene som fylkeskommunen har, har
hatt og framleis kjem til å ha. Eg trur at ein kan klara å
skapa ei ynskt samfunnsutvikling ved å satsa på dette.
Fylkeskommunen har vi bruk for, fordi vi treng nokon
som aukar verdiskapinga, nokon som sørgjer for stabil
arbeidskraft, nokon som sørgjer for ein variert arbeids­
marknad, gode tenestetilbod og vekstkraftige regionar
osv.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Då Stortinget i fjor
vår drøfta oppgåvefordelinga mellom stat, fylke og kom­
mune, var det med statleg overtaking av sjukehusa som
bakteppe. I år er debatten tilslørt av Høgre sitt openberre
ynske om å fjerna fylkeskommunen som forvaltningsni­
vå og det like openberre ynsket om å fjerna ei rekkje
kommunar og dermed svekkja lokaldemokratiet.
Knapt noko tema er så grundig analysert og utgreidd
som nettopp oppgåvefordelinga og det regionale forvalt­
ningsnivået. Offentlege utgreiingar og forskingsrapportar
slår ettertrykkjeleg fast at det tredje nivået i forvaltning
og politikk bør haldast ved lag. Senterpartiet meiner også
det. Vi vil understreka at velvalde ord ikkje er nok. Skal
innbyggjarane oppleva fylkeskommunen som utførar av
viktige tenester, må fleirtalet i denne salen vera villige til
å stilla opp med nødvendige midlar, jf. revidert nasjonal­
budsjett og Regjeringa sin manglande vilje til eit raust og
ryddig sjukehusoppgjer.
Senterpartiet står fast ved dei prinsippa som vi heldt
fram i vår. Fylkeskommunane har viktige oppgåver --

Em. 20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå 2002
3460
innan vidaregåande skule, innan samferdsel, innan kultur
og innan regional utvikling. Fylkeskommunane skal
overta oppgåver som krev politisk skjøn på regionalt ni­
vå, her medrekna planarbeid og andre oppgåver som krev
politisk samhandling og partnarskap mellom stat, fylke
og kommune.
Vi meiner at fylkeskommunen skal ha myndigheit til å
ta avgjerd i saker som har konsekvensar for heile fylket
eller for fleire kommunar. Vi meiner at det er ei anna og
meir likeverdig form for samarbeid enn at fylkesmannen
har si hand over kommunane. Vi ser ikkje denne trusse­
len om overkommunar som regjeringspartia her prøver å
mala på veggen. Tvert imot er det òg undersøkingar som
viser at kommunane ikkje har noko imot det tette sam­
spelet som no allereie er utprøvt i nokre fylkeskommu­
nar. Vi vil at dei regionale miljø­ og landbruksoppgåvene
skal liggja hos fylkeskommunen, med unntak av klagesa­
ker og legalitetskontroll, som fylkesmannen skal ha an­
svaret for.
Senterpartiet er svært godt fornøgd med vedtaket i dag
om at dei bedriftsretta bygdeutviklingsmidlane blir lig­
gjande hos SND. Det er ei ordning som har fungert i to
år, og som har brei støtte. Vi meiner dette blir eit viktig
bidrag til det samspelet om regional utvikling som etter
vårt syn skal vera mellom kommune, fylkeskommune og
ulike statlege aktørar. Regjeringa sitt forslag ville gitt ei
uheldig oppsplitting og eit auka byråkrati.
Reidar Sandal har veldig ryddig gjort greie for vårt
felles nei til forsøk med kommunalt ansvar for vidare­
gåande skular. I mitt fylke, Rogaland, har vi sett kor vik­
tig fylkeskommunen er i forhold til den heilskapsvurde­
ringa som må liggja i botnen når det gjeld opplæringstil­
bodet. Det er slik skular som Sauda, Ryggjabø og Dalane
har hatt moglegheit til å utvikla seg til livskraftige opp­
læringssenter med store ringverknader både for anna ut­
danning og for næringslivet.
Vi frå Senterpartiet ser gjerne at nye oppgåver blir
lagde over frå staten til fylkeskommunane. Vi skjønar ik­
kje at Regjeringa ikkje kunne vera såpass kreativ at ho
såg både på Aetat, på vaksenopplæringa, på kompetan­
sereforma og òg meir på samferdsel i samband med det.
Så er det teke visse initiativ frå ulike fylkeskommu­
nar når det gjeld einskapsfylke. Vi går inn for slike for­
søk. Vi ynskjer ei klargjering i forhold til den usikker­
heita som no måtte vera om korleis desse forsøka skal
leggjast an. Vi meiner nok at skal ein få ei reell samord­
ning, og skal ein få til reduksjon og forenkling av byrå­
kratiet, bør ein prøva på tettare forsøk enn det som så
langt er meldt.
Vi er overraska over Kristeleg Folkeparti, eit parti
som vi stod nær saman med både i fjor og tidlegare, og
den snuoperasjonen som dei no har føreteke. Dei kan
f.eks. ikkje vera med på å seia at fylkeskommunane skal
overta oppgåver som krev politisk skjøn på regionalt ni­
vå, her medrekna oppgåver som krev politisk samhand­
ling og partnarskap.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Signe Øye (A): Arbeiderpartiet og SV ber Regjerin­
gen iverksette forsøk med større fylker, fylker som kan få
delegert myndighet over næringspolitikk, distriktspoli­
tikk, samferdselspolitikk, kompetanseutvikling, overord­
net arealpolitikk og kultur­ og arbeidsmarkedspolitikk.
Her er det mange spennende løsninger som kunne ha
kommet fram. Og meg bekjent er det faktisk flere senter­
partifylkesordførere som ønsker slike forsøk. Dette kan
gi mer demokrati, og beslutningene kommer nærmere
brukeren. Da er mitt spørsmål: Hvorfor er ikke Senter­
partiet med på dette forslaget?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): I Senterpartiet har
vi følgt desse innspela som Signe Øye no omtalar, med
stor interesse. Det er heilt rett, som ho seier, at vi har fyl­
kesordførarar og andre folkevalde på fylkesnivå som har
stått sentralt i desse prosessane.
Vi er likevel litt overraska over at Arbeidarpartiet
stressar dette så kraftig akkurat no, for det er jo faktisk
slik, ifølgje Kommunal Rapport så seint som 6. juni i år,
at desse prosessane er lagde på vent rundt om i dei ulike
fylka. Då ynskjer ikkje vi å overprøva det som desse
samarbeidande fylka rundt omkring -- anten vi snakkar
om innlandsfylke eller fylke på Vestlandet -- no har fun­
ne ut sjølve. Dei vil heller satsa meir på samarbeid på
tvers av fylka, framfor å gå til oppløysing av fylkesgren­
sene. Difor er ikkje vi med på dette forslaget.
Hans Kristian Hogsnes (H): Senterpartiet mener de
regionale miljø­ og landbruksoppgavene skal ligge hos
fylkeskommunen, mens klagebehandling og legalitets­
kontroll fortsatt skal være hos fylkesmannen. I merkna­
den er partiet bekymret for det dobbeltarbeid og det
unødvendig store byråkrati en desentralisering til kom­
munen vil bety.
Mitt spørsmål til Senterpartiet er: Er partiet her mest
bekymret for hvordan landbruket vil bli behandlet om
kommunene får for mye å si, eller er partiet mest bekym­
ret for at fylkeskommunen ellers får litt lite å rusle med?
Eller er det egentlig slik at Senterpartiet ikke tar sjansen
på at kommunene, som de hyller i de fleste andre sam­
menhenger, har nødvendig kompetanse og evne til å ta
ansvaret for en effektiv og rasjonell behandling av land­
brukssakene?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): I samband med kom­
muneproposisjonen kan Hogsnes lesa seg til at Senter­
partiet har eit sterkt engasjement for at det skal vera
oppegåande landbrukskompetanse i den enkelte kommu­
nen. Han kan òg i denne innstillinga lesa seg til at det er
oppgåver innan både landbruk og miljø som Senterpar­
tiet ynskjer å desentralisera ut til kommunane. Samtidig
meiner vi at det her er visse oppgåver som heilt tydeleg
gjeld interkommunale tema, der det er viktig at fylkes­
kommunen har det overordna ansvaret. Det gjeld både
landbruk og miljø.
Så går det ein spesiell diskusjon om bygdeutviklings­
midlane. For oss er det avgjerande viktig at dei kan bli

Em. 20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå
2002 3461
brukte frå region til region, og at SND der har det over­
ordna ansvaret.
Heikki Holmås (SV): I forbindelse med Oppgavefor­
delingsutvalgets innstilling ble det foreslått færre fylker i
landet vårt. Det ble foreslått mellom 10 og 15 fylker.
Dette var noe som Senterpartiet på det tidspunktet sluttet
seg til.
Når SV og Arbeiderpartiet i fellesskap har fremmet et
forslag om å sørge for å gi de fylker som ønsker det, mu­
ligheten til å prøve ut prosjekter der de slår fylkene
sammen, med det utgangspunkt at de skal overta flere
statlige oppgaver, støtter ikke Senterpartiet dette.
Jeg er trygg på at Senterpartiet er tilhenger av et tredje
regionalt nivå som en drivkraft, fordi det er viktig for de­
mokratiet. Mitt spørsmål er: Hva slags visjoner har
Senterpartiet for hvordan man kan styrke det tredje nivå­
et, hvis man ikke ønsker å gjøre det på den måten som
Arbeiderpartiet og SV foreslår her?
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg er veldig glad
for at Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet i hovudsak
står saman i denne innstillinga. Eg er desto meir overras­
ka over at Kristeleg Folkeparti har gått frå sine tidlegare
standpunkt. Vi får derfor ikkje fleirtal i denne salen for
nettopp å styrkja det regionale nivået med fleire oppgå­
ver. I den førre runden, for eit år tilbake, peikte vi på
denne moglegheita når det gjaldt delar av Aetat si verk­
semd, kompetansereforma og viktige oppgåver innan
samferdsel. Vi må koma tilbake til dette når vi ser Regje­
ringa si vurdering når det gjeld både rusfeltet, barnever­
net og mange andre område.
Eg skjønar ikkje at det å styrkja det regionale nivået
med fleire oppgåver skal vera avhengig av å endra fyl­
kesgrensene. Når fylkeskommunane sjølve har lagt slike
endringar på vent, har ikkje vi noka særleg interesse av å
pusha på det. Men styrkja fylkeskommunen vil vi.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
May Britt Vihovde (V): Offentlege oppgåver bør
løysast nærast mogleg brukarane. Med denne saka tek
Regjeringa viktige skritt for desentralisering og styrking
av lokaldemokratiet. Samtidig blir det lagt til rette for ei
klargjering av oppgåvene til det regionale forvaltingsni­
vået på ein positiv måte. Dette er moglegheitenes land­
skap.
Venstre tek sterkt avstand frå påstandane om at dette
er ei undergraving av fylkeskommunane eller ein start på
ein ønskt prosess mot nedlegging. Tvert imot blir det no
streka under det som er hovudgrunngjevinga for eit folke­
valt regionalt nivå, nemleg behovet for samordning, sam­
arbeid og planlegging innanfor oversiktlege og naturlege
regionar og løysing av oppgåver som kommunane kvar
for seg er for små til å løysa, fordi dei må sjåast i ein stør­
re geografisk samanheng.
Det er inga meining i å ha eit regionalt nivå for å løysa
oppgåver som andre, spesielt lågare nivå, kan løysa betre
eller like bra. Venstre var mot statleggjering av sjukehu­
sa, men ikkje for å behalda oppgåver på fylkesnivå. At
andre oppgåver etter dette blir flytta ned på kommuneni­
vå, er positivt. Oppgåver som skal liggja i fylka, må
grunngjevast i at dei kan løysast best der. Difor er vi ik­
kje imponerte over all sutringa frå einskilde fylkespoliti­
karar over at dei har mista oppgåver. Tvert imot treng vi
fylkespolitikarar og parti som no tek dei nye utfordring­
ane og utviklar rolla som regional utviklingsaktør.
Dersom fylkeskommunane ikkje klarer dette, er det
verkeleg grunn til å spørja om dette har noka framtid.
Venstre trur det. Vi vann fram -- saman med Kristeleg
Folkeparti -- i Sem­erklæringa om å behalda eit regionalt,
folkevalt nivå. Dette er Regjeringa sin politikk, og vi trur
framtida vil visa at det er nødvendig med eit ledd mellom
stat og kommune. Noko anna vil i realiteten bety ei stor­
stilt sentralisering, fordi så mange samordningsoppgåver
og avgjerder må bli flytta til statleg nivå.
For Venstre er det viktig å skilja mellom utøvande po­
litikk på den eine sida og typisk statlege oppgåver som
tilsyn, kontroll og godkjenning på den andre. Dette har
Regjeringa gjort i opplegget sitt. Det gjeld også planane
om forsøk med einskapsfylke. Dette er ei anna stor mog­
legheit for det regionale nivået. Med samordning av res­
sursar kan ein få eit meir effektivt og mindre byråkratisk
forvaltningsnivå.
Alt i dag gjer kommunane mykje av jobben innanfor
miljø­ og landbrukssaker. Dei får berre ikkje ta avgjerde­
ne, og vi synest det er fornuftig at dei også får det. Over­
føring av desse oppgåvene er desentralisering og demo­
kratisering -- mykje positivt! Det vil det også vera der­
som BU­midlane blir forvalta av kommunane, og vi be­
klagar at det ikkje synest å bli fleirtal for det i dag.
Utviklinga av lokaldemokrati og forvaltning er ein dy­
namisk prosess, og den bør ikkje stansa med det som blir
handsama i dag. Etter Venstre sitt syn bør kommunar og
fylkeskommunar sjå seg om etter nye oppgåver dei kan
ta på seg og løysa betre enn det som blir gjort i dag, på eit
høgare forvaltningsnivå.
Elles meiner Venstre at dei reformgrepa som no blir
tekne, vil føra til ei utvikling som gjer at det blir mindre
aktuelt med store regionfylke. Dei demokratiske legiti­
mitetsproblema som fylkeskommunane har, vil ikkje bli
mindre med ei endå større og fjernare eining. Vi har stått
på for forsøk med einskapsfylke, og vi trur det er vegen
kan å gå for å styrkja eit viktig folkevalt regionalt nivå
for framtida. Dette krev at våre fylkespolitikarar tek ut­
fordringane. Det har vi tru på at dei vil gjera.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karin Andersen (SV): Jeg blir til stadighet forbauset
over den litt arrogante tonen jeg synes Venstre tar i for­
hold til lokalpolitikere. Før i dag gjaldt det kommunepo­
litikere og kommuneøkonomien, nå gjelder det fylkespo­
litikere og hva de måtte mene. Representanten Vihovde
sier for det første at hun er lei av sutringa fra fylkespoliti­
kerne som gjerne vil gjøre den jobben Stortinget faktisk
har pålagt dem å gjøre. Når de påpeker hvilke oppgaver
de mener er meningsfylte, og som de mener de kan løse

Em. 20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå
Trykt 4/7 2002
2002
3462
på en bedre måte enn oss, så får de beskjed om at det har
de ikke greie på. Men nå når Venstre har bestemt hva de
skal gjøre, skal de få beskjed om at da må de finne på noe
nytt.
Jeg lurer litt på hva Venstre egentlig mener disse fyl­
kespolitikerne skal få lov til å finne på. Jeg har også lyst
til å spørre: Hvis det var slik at Venstre også var imot sy­
kehusreformen, men ikke mente at sykehusene skulle
drives av fylkeskommunene, hvem skulle i så fall drive
dem?
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
May Britt Vihovde (V): Først til det siste: Der trur
eg representanten Karin Andersen har misforstått meg.
Venstre var imot at staten skulle overta sjukehusa,
men Venstre meinte at sjukehusa skulle vera ei oppgåve
for fylkeskommunane. Men slik blei det ikkje, og då ser
vi også at det er ein del oppgåver som naturleg har
samanheng med sjukehus og helsetenester, som på sikt
må flyttast. Men eg meiner faktisk at i den situasjonen
som fylkeskommunane er komne i, ved at dei har mista
ein del oppgåver, må fylkespolitikarane våre sjå på kva
for oppgåver dei kan løysa betre enn staten. Vi ønskjer å
flytta oppgåver nedover, kanskje frå det statlege nivået.
Først må vi sjå om kommunane er i stand til å løysa opp­
gåvene, for vi ønskjer at dei skal løysast nærast mogleg
brukarane. Vi ser positivt på dei moglegheitene fylka
har, men vi etterlyser litt kreativitet frå fylkespolitikarane
til å sjå moglegheitene for fylkeskommunen til å vera ein
regional utviklingsaktør og til å sjå dei moglegheitene
som måtte liggja både i infrastrukturen og i planleggings­
oppgåvene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Statsråd Erna Solberg: Utgangspunktet for Regje­
ringens arbeid med videreoppfølgingen av oppgavefor­
delingen har vært Regjeringens moderniseringsarbeid i
forhold til offentlig sektor. Utgangspunktet for dette ar­
beidet er prinsippet om delegering og desentralisering av
ansvar og myndighet, og at avgjørelsene skal fattes så
nær dem det angår, som mulig. Når det gjelder de spørs­
målene vi diskuterer i dag, har også Sem­erklæringen
lagt et grunnlag for de prinsipper som Regjeringen har
gjennomført ut fra en evaluering av det vedtaket som ble
fattet i fjor.
Når representanten Reidar Sandal gir uttrykk for at det
vi sier om regional utviklingsstruktur, er diffust, har jeg
lyst til å si at man må gå tilbake til meldingen fra i fjor og
se om ikke det som ble sagt i fjor, var noe mer diffust.
Det vi har forsøkt å gjøre, er å gå gjennom dette for å se
på den praktiske gjennomføringen -- hva man faktisk skal
gjøre i de forskjellige delene av offentlig virksomhet som
det var foreslått å flytte på, og finne prinsippene vi kan
måle mot, nemlig om man får en overkommune, eller om
det blir mer byråkrati. Jeg synes nok kanskje at den vur­
deringen vi har gjort ved pragmatisk å se på hva land­
bruksavdelingen egentlig gjør, og hva miljøavdelingen
egentlig gjør, som prinsipper for om de skulle flyttes til
fylkeskommunene eller om det var andre og bedre måter
å løse det på, har vist at man i fjor i større grad tok ut­
gangspunkt i fylkeskommunenes behov for oppgaver i
stedet for å ta utgangspunkt i det som Regjeringen gikk
inn for, nemlig en oppgavefordeling som kan skape gode
løsninger for brukerne, gjennom beslutninger om en ef­
fektiv måte å løse oppgavene på. Det synes jeg er et an­
net utgangspunkt enn det jeg syntes gikk frem av hoved­
delen av denne debatten, nemlig hvordan man skulle or­
ganisere offentlig sektor til en lavest mulig kostnad, men
på en mest mulig effektiv måte og en best mulig måte for
brukerne. I stedet synes jeg jeg har hørt mange innlegg
om hva vi skal gjøre, og hvordan vi skal sikre fylkeskom­
munen oppgaver. Jeg mener at hvis fylkeskommunen har
en berettigelse, vil den også vise sin berettigelse ved de
oppgavene som Regjeringen nå legger til fylkeskommu­
nen. Vi har lagt et reelt meningsinnhold i spørsmålet om
å bli en regional utviklingsaktør ved at vi også har gitt
virkemidler, som regjeringen Stoltenberg i fjor ikke defi­
nerte at man skulle få, gjennom å desentralisere virke­
midler som Kommunal­ og regionaldepartementet i dag
har i distrikts­ og regionalpolitikken, til fylkeskommune­
ne. Det gir handlingsrom for fylkespolitikerne til å se om
de gjennom partnerskapstankegangen kan klare å sørge
for at man bruker disse virkemidlene, og skaper et grunn­
lag for fylkeskommunen som regional utviklingsaktør.
Alle svarene gis ikke i disse sammenhengene fra Stortin­
get eller i form av vedtak i denne salen. Like mange av
disse svarenes gis i forhold til hvordan fylkespolitikerne
faktisk selv utøver sin rolle og bruker det handlingsrom­
met de har fått gjennom de vedtak vi gjør i dag.
Og så har vi sagt, og det er et ganske vesentlig punkt
i de tingene vi har tatt opp, at vi ønsker å ha forsøk for å
finne frem til bedre løsninger og modeller for det regio­
nale nivå og ikke minst for de tjenestene som fortsatt
ligger på fylkeskommunens nivå og på statlig nivå, og
for å finne bedre løsninger i forhold til brukerne. Det er
ikke slik at vi ikke har tenkt på spørsmålet om lovlig­
hetskontroll. Unnskyld meg, men vi gjør faktisk et ar­
beid også i departementskontorene ut fra de prinsippene
vi har. Selvfølgelig har vi problematisert de forholdene
som Heikki Holmås tok opp i et innlegg her tidligere
knyttet til lovlighetskontroll og kontrollsystemene. Det
står ganske klart også i meldingen, på side 47, at vi
nettopp problematiserer dette i forhold til dette forsø­
ket, og vi sier at dette er områder som vi, når vi gjen­
nomgår forsøkene i detalj, må finne praktiske løsninger
på. Derfor har vi også sagt at vi er åpen for at fylkes­
kommuner som ønsker å delta i disse forsøkene, skal få
være med og utforme ulike typer enhetsfylker, med uli­
ke typer styringsmodeller. Men vi skal sørge for at lov­
lighetskontrollen, rolledelingen opprettholdes. Det er
ikke slik at fylkespolitikerne skal få lov til å kontrollere
seg selv. De skal heller ikke få kontrollere primærkom­
munene i forhold til kontrollorganene. Det skal vi sørge
for fortsatt ligger under fylkesmannens ansvar, og ikke
på det politiske nivået.

Forhandlinger i Stortinget nr. 233
Em. 20. juni -- Nye oppgaver for lokaldemokratiet -- regionalt og lokalt nivå
S 2001--2002
2002 3463
(Statsråd Solberg)
Jeg tror vi gir kommunene gode nye oppgaver i det vi
gjør her, som gjør at kommunene kommer til å oppleve at
de får et større ansvar, men også en større mulighet til å
gå løs på viktige oppgaver som kommer til å berike det
lokale demokratiet både på miljø­ og landbruksområdet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Det er liten tvil
om at det opplegget som statsråden i dag presenterer,
innebærer at fylkeskommunene svekkes i forhold til de
arbeidsoppgaver som de ville hatt med det opplegg
Stortinget sluttet seg til i fjor vår. Regjeringen er for å
beholde fylkeskommunen, Regjeringens politikk svek­
ker grunnlaget for fylkeskommunen.
For det andre har statsråden tidligere gitt uttrykk for
sympati for et færre antall kommuner. Det er ikke Re­
gjeringens politikk. Men er ikke resultatet av en poli­
tikk hvor man vurderer å overføre flere oppgaver fra
fylkeskommunesektoren til kommunesektoren, at man
har en drivkraft i retning av færre og større kommuner
på grunn av at de større kommunene vil kunne ivareta
en større bredde av oppgaver enn de mindre kommune­
ne -- altså nærmest som det man diskuterer i EU, to uli­
ke faser, men hvor det da reelt sett vil være de som er i
stand til å ta de nye oppgavene, som vil ha størst utvik­
lingsmuligheter? Kort sagt, er ikke realiteten at statsrå­
den her formelt sett står bak en politikk i Regjeringen
hvor man skal beholde fylkeskommunen, og hvor man
ikke endrer kommunestrukturen, mens man reelt sett
fører en politikk som svekker fylkeskommunen, og som
gradvis vil være et press i retning av endringer i kom­
munestrukturen?
Statsråd Erna Solberg: Jeg har altså bare én agenda
i disse spørsmålene om organiseringen av offentlig sek­
tor, og det er å skape en bedre offentlig sektor for bruker­
ne. Jeg synes på mange måter at alle diskusjoner med
innfallsvinkler som dreier seg om struktur og organise­
ring og ikke har brukerne i fokus, blir litt rare diskusjo­
ner. Jeg mener også at dette har et viktig demokratiele­
ment. Hvis offentlig sektor ikke fungerer i forhold til
gjennomsiktighet når det gjelder demokrati, så vil det
heller ikke bli et bedre demokrati.
Det vi gjør her, er etter min mening å gi fylkeskom­
munen helt klare rolleoppgaver som ikke andre har, og
som først og fremst skal være fylkeskommunens oppga­
ver, ved å desentralisere en del av beslutningene når det
gjelder rollen som regional utviklingsaktør.
Når det gjelder spørsmålet om færre kommuner, er det
i og for seg interessant at Arbeiderpartiet tar det opp. Ar­
beiderpartiet er det eneste partiet her på Stortinget som
ikke er for frivillighet, og som gjerne vil tegne kartet på
nytt igjen og alt slikt. Utgangspunktet mitt er at også
kommunestrukturen bør følge av det at vi kan gi gode
oppgaveløsninger for brukertjenestene. Det kan man gjø­
re i samarbeid, eller man kan gjøre det gjennom sammen­
slutning.
Per Sandberg (FrP): At fylkeskommunen driver
med regional utvikling, er ikke noe nytt. Ut fra debatten i
dag og innstillingen i denne saken virker det som om fyl­
keskommunen nå skal bli en ny utviklingsaktør. Profes­
sor Tor Selstad skriver i Dagbladet 11. juni:
«Optimistene hevder at når fylkeskommunen får
ansvaret for de regionalpolitiske virkemidlene, da er
ikke fylkesplanlegging lenger «å ro uten årer».»
Mitt første spørsmål til statsråden er: Deler statsråden
det inntrykket? Og hvis det nå er slik at det er årene som
har kommet på plass i fylkeskommunen, fører ikke det da
rett og slett til at fylkeskommunen utvikler seg til en
overkommune? Og når fylkeskommunen nå får årer, har
statsråden intensjoner om at disse årene skal bli større og
større og flere og flere etter hvert, slik at fylkeskommu­
nen tar over hele rollen til primærkommunene?
Statsråd Erna Solberg: Nei, jeg har ikke tenkt at
årene skal bli større og større, og at fylkeskommunene
derfor skal overta primærkommunenes rolle. Det er nett­
opp det motsatte vi har forsøkt å sikre oss, ved å måle
alle disse endringene som skulle skje i forhold til oppga­
vefordelingen, ut fra ønsket om at vi ikke skulle ha noen
overkommune.
Jeg synes at de vurderingene som gjøres når det gjel­
der hvilken rolle dette har i forhold til fylkesplanleggin­
gen, bærer preg av den samme tankegangen, at den
eneste måten man i dette samfunnet kan utføre en opp­
gave på, er gjennom myndighetsutøvelse definert i lov
og roller. Det vi forsøker å si, er at nei, det er ikke den
rollen fylkeskommunen skal ha i fremtiden. Det er en
partnerskapsrolle. Det er en rolle hvor man ved forde­
ling av virkemidler i form av penger kan gå inn i kon­
struktivt samarbeid med andre aktører som er villige til
å samarbeide, ikke fordi man står med loven i hånd --
med plan­ og bygningsloven eller andre lover -- og sier
at dette skal dere gjøre. Det er for at fylkeskommunen
skal kunne si: Vi kan bidra i et konstruktivt samarbeid,
og vi vil gjerne bidra på et planleggingsområde for å
løse de og de oppgavene i samfunnet. Det er nettopp
derfor vi synes at dette blir noe annet enn å knytte det
bare til arealplanlegging.
Heikki Holmås (SV): Hvis vi spoler litt tilbake igjen
til tiden før Sem­erklæringen, så var Høyre et parti som
klart og sterkt ville legge ned fylkeskommunen og la
kommunene overta bl.a. oppgaven med videregående
skole. Så kommer Sem­erklæringen, og Høyre får ikke
lov til å legge ned fylkeskommunen i denne perioden,
men må vente til neste stortingsvalgperiode før det skjer.
Men hva gjør da statsråden? Jo, for det første så sørger
hun for at fylkeskommuneøkonomien er så elendig at
videregående skole rammes hardt, og dette går klart ut
over skoletilbudet som gis. Og gjelden blir værende igjen
i fylkeskommunene etter sykehusene. I tillegg signalise­
res det at kommunene skal få overta videregående skole,
selv om et samlet Utdannings­Norge er imot og bruker­
ne, som det snakkes så pent om, også er imot. Da er
spørsmålet mitt: Kan statsråden avklare om hun ønsker å
233

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Swensen om øremerket transportstøtte mv. 2002
3464
utsette videregående skole til kommunene, og i så fall
komme med noen gode argumenter for?
Statsråd Erna Solberg: Statsråden kan understreke
at Regjeringen ikke har tenkt å overføre videregående
skoler til primærkommunene.
Det hadde vært fint om man hadde lest det som står i
selve meldingen her. Her står det veldig klart at fylkes­
kommunens kjerneområder ønsker vi ikke å utsette for
noen særlige forsøk, og videregående skole er etter min
mening, slik fylkeskommunen er i dag, et kjerneområde.
Men vi er svært åpne for at det noen få steder ut fra en
pedagogisk tankegang kan være tanker om å se hele
grunnskoleløpet i sammenheng med det videregående
skoleløpet, og jeg synes egentlig at det ville være dumt
for norsk skole hvis vi bombastisk og ut fra denne disku­
sjonen ikke kunne tillate et og annet lite forsøk med det­
te, f.eks. i forhold til én kommune, et par videregående
skoler eller annet. Jeg tror faktisk at når vi kommer så
langt, vil mange fylkeskommuner også se at det er et po­
eng, og at det vil være noe vi kan være med og stimulere
til, fordi det kan bli en ny utvikling i den fremtidige må­
ten å organisere skoler på ut fra pedagogiske tankeganger
(presidenten klubber).
Alle våre forsøk skal være basert på at de kan gi oss
bedre tjenester, ikke bare på at andre kan løse oppgave­
ne.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): La det ikkje herska
nokon tvil om intensjonane til fleirtalet og mindretalet
her. Vi er nok alle på våre eigne premissar opptekne av at
det er brukarane sine omsyn som skal vera overordna. Eg
meiner då det er grunn til å stilla spørsmål i forhold til
statsråden si understreking av nettopp dette når ho føre­
slår endringar på to område som i dag fungerer svært godt.
Det eine gjeld denne ordninga med bygdeutviklingsmid­
lar som SND har hatt hand om i to år, og som brukarar
faktisk er svært interesserte i skal verta verande der dei
er. Det andre som eg gjerne vil ho skal utdjupa meir enn i
førre replikk, er synet på dei vidaregåande skulane. Kvi­
for skapa denne utryggleiken? Det gjeld òg alle desse
forventingane som ho har skapt med dei signala ho har
gitt så langt, til store bykommunar om å overta ei over­
ordna rolle i forhold til andre kommunar.
Statsråd Erna Solberg: La meg få si et par ord først
om bygdeutviklingsmidlene. Argumentene for at vi øns­
ket å overføre ansvaret for bygdeutviklingsmidlene fra
SND til kommunene, var at vi ønsket at ansvaret skulle
legges nærmere søker. BU­midlene er lokale. Det skal
ikke finnes frem til noen regionale løsninger ved hjelp av
BU­midlene, og derfor syntes vi det var naturlig at de
legges til et lokalt nivå, siden de skal bidra til lokal land­
bruks­ og næringsutvikling. Vi mente at det ville gi
mindre byråkrati, fordi kommunene i dag allerede gjør en
stor del av jobben med å behandle søknadene. Så ut fra et
byråkratis synsvinkel syntes vi det var riktig.
Vi har også gode erfaringer med forsøk på interkom­
munal forvaltning av BU­midlene i to regioner, i Opp­
land--Valdres og i Nord­Gudbrandsdalen. De har overbe­
vist oss om at det faktisk var en god idé med nærhet til
brukerne, men samtidig på et nivå som gjorde at det ikke
bare var én søker til potten, men at det var et stort nok
oppland. Vi mente derfor at det var mulig å få til en god
bruk av de pengene med mer nærhet innenfor lokaldemo­
kratiets rammer, og at dette var en god måte å organisere
denne ordningen på.
Reidar Sandal (A): Regjeringa meiner at det må
drivast ei rekkje forsøk. På den måten kan ein vinne erfa­
ring og skaffe seg ny innsikt.
Statsråden har også ønske om at det skal drivast eit
omfattande interkommunalt samarbeid, og òg eit ønske
om å endre strukturar i kommunane våre.
Regjeringspartia går imot forsøk med større fylke som
får delegert styresmakt innanfor regional og strategisk
utvikling. Kommunal­ og regionalministeren har heller
ikkje vist engasjement for denne typen forsøk på regio­
nalt nivå. Derfor vil eg gjerne stille følgjande spørsmål:
Er statsråden uroleg for at dette kan resultere i samanslå­
ing, noko som kan vitalisere det regionale folkevalde ni­
vået?
Statsråd Erna Solberg: Det er ikke slik at vi er redd
for et regionalt samarbeid eller en regional sammenslå­
ing. Vi har derimot utvidet litt begrepene i oppgavemel­
dingen. Vi har sagt at det kan være mange mellomveier
i forhold til full sammenslåing, og at vi bør stimulere til
og se på interfylkesamarbeid på samme måte som vi har
interkommunalt samarbeid, bl.a. fordi vi får inntrykk av
at når vi følger debatten rundt omkring i landet, er det
mange som synes at en full sammenslåing er et veldig
langt skritt å ta, og som derfor ønsker andre varianter på
veien.
Vi har også sagt at det er mulig for fylkeskommune­
ne å ha forsøk på noen av områdene, men vi har ikke
signalisert ut noen enkeltområder for denne typen for­
søk. Vi har sagt at innspillene må komme fra fylkes­
kommunene og fra kommunene i forhold til oppgave­
differensiering. Jeg ser noen områder som kan være
mulige.
Oppland og Hedmark fylkeskommuner har allerede
sendt inn en søknad knyttet til noen områder som staten
har ansvaret for, og som jeg også i spørretimen i Stor­
tinget har svart positivt på. Men vi må finne frem til en
ramme rundt disse forsøkene som gjør at man ikke forut­
setter mye mer penger enn det som brukes på disse områ­
dene i dag, og ikke gir helt andre rettigheter enn det folk
har innenfor områdene.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3527)
S a k n r . 3
Innstilling frå kommunalkomiteen om forslag fra
stortingsrepresentant Karl­Anton Swensen om øremerket

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Swensen om øremerket transportstøtte mv.
2002 3465
transportstøtte for å gi norsk transportnæring like gode
rammebetingelser som EUs transportstøtteordning gir
næringen i Finland og Sverige (Innst. S. nr. 248 (2001­
2002), jf. Dokument nr. 8:132 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minut­
ter til sakens ordfører og 3 minutter til øvrige talere.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker.
-- Det anses vedtatt.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar i komiteen og
ordførar for saka): Det er omsynet til ei omfattande sak­
liste som gjer at komiteen har funne det nødvendig å bidra
med berre eit hovudinnlegg i denne saka. Eg finn grunn
til å seia det i innleiinga, for det er ikkje tvil om at i
Dokument nr. 8:132 tek Kystpartiet opp eit svært viktig
spørsmål, nemleg den forskjellen i kostnader som vi har i
dag i transportnæringa i dei nordlegaste fylka samanlikna
med i Sverige og Finland.
Komiteen er einig i at transportkostnader og avstands­
ulemper er ein svært stor utgiftspost for næringslivet i
distrikta, og dei nordlegaste fylka har heilt spesielle ut­
fordringar både når det gjeld avstandskostnader og kli­
matiske forhold. Dette gjeld både for produsentbedrifter
og for transportnæringa.
Så finn komiteen det nødvendig å visa til dagens ord­
ning med differensiert arbeidsgjevaravgift, som er god­
kjent av ESA fram til 31. desember 2003, og som er god­
kjent som ei indirekte transportstøtte. Av mange blir den­
ne differensierte arbeidsgjevaravgifta rekna som det vik­
tigaste distriktspolitiske verkemidlet. Men ordninga vart
altså akseptert av ESA fordi Noreg kunne dokumentera
at næringslivet har transportmeirkostnader som overstig
fordelane med nedsett arbeidsgjevaravgift.
Vi er no kjende med at Regjeringa har til vurdering
korleis dei skal møta ESA sine vidare krav på dette om­
rådet. Vi finn det då nødvendig å understreka frå heile
komiteen: Differensiert arbeidsgjevaravgift er eit svært
viktig nærings­ og distriktspolitisk verkemiddel, og det
er heilt avgjerande for næringslivet og busetjinga at Re­
gjeringa prioriterer ein solid innsats for at denne ord­
ninga kan haldast ved lag òg etter 2003. Dette er tidle­
gare understreka ved behandlinga av eit eige Dokument
nr. 8­forslag, Dokument nr. 8:32 for 2000--2001, i Stor­
tinget.
Denne differensierte arbeidsgjevaravgifta medverkar
til å sikre rammevilkåra både for produksjonsbedrifter,
transportbedrifter og anna verksemd. I sum ser komiteen
det som eit betre verkemiddel overfor næringslivet å be­
halda ei slik ordning framfor ei transportstøtteordning.
Difor er det eit fleirtal i komiteen som meiner at Regje­
ringa bør føreta ein grundig gjennomgang av rammevil­
kåra for næringslivet i distrikta, under dette også trans­
portbedriftene. Dei som står bak det, er Arbeidarpartiet,
Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet. Vi meiner at det må vera ein viktig del av Regjeringa
si førebuing til arbeidet for å behalda den differensierte
arbeidsgjevaravgifta òg etter 2003. Vi legg heller ikkje
skjul på at den reduserte satsinga, som Regjeringa har
motteke atskillege reaksjonar på i budsjettet for 2002, òg
gjer ein slik gjennomgang nødvendig.
Så finn Arbeidarpartiet og SV det nødvendig å fremja
eit eige mindretalsforslag, der dei ber om ein gjennom­
gang av praktiseringa av den regionale transportstøtta, og
under dette òg å vurdera om den bør vera statleg. Det er i
tråd med merknader som desse to partia hadde i Budsjett­
innst. S. nr. 5. Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til Ef­
fektutvalet, som ser på effekten av dei ulike verkemidla i
distrikts­ og regionalpolitikken, og ynskjer i denne fasen
ikkje å leggja spesielle føringar på bruken av bestemte
ordningar retta mot transportnæringa.
I sum trur eg no eg har gjort greie for dei ulike partia
sine standpunkt. Innstillinga er at Stortinget ber Regje­
ringa føreta ein grundig gjennomgang av rammevilkåra
for næringslivet i distrikta, under dette òg av transportbe­
driftene.
Karl­Anton Swensen (Kp): Det er gledelig at kom­
munalkomiteen har gitt denne saken en slik seriøs og
konstruktiv behandling som man her ser.
Årsaken til at undertegnede har fremmet dette forsla­
get, er at avstandsulemper ofte er en avgjørende faktor
for eksistensen til enkelte bedrifter i distriktene der for­
tjenestemarginene ofte er marginale. Når man i tillegg
opplever at nabolandene har betydelig bedre ordninger,
er det umulig å konkurrere med dem, dette på grunn av at
EU har så gunstige støtteordninger vedrørende transport­
støtte i bl.a. Nord­Sverige. Det nasjonale støttebeløpet i
Sverige var i 2001 345 mill. kr. I Norge er det stort sett
bare Nordland fylkeskommune som yter transportstøtte,
som for 2001 utgjorde 5 mill. kr.
I Sverige får transportøren tilskudd helt fram til mot­
takeren, selv om mottakeren ligger i Norge. Det får vi
ikke i Norge. Den svenske transportstøtteordningen blir i
tillegg beregnet etter langt gunstigere vilkår enn den ord­
ningen som er i Nord­Norge for tiden.
Den norske transportstøtteordningen er avhengig av
fylkeskommunenes prioriteringer på grunn av at den ikke
er øremerket. Man har gradvis redusert og fjernet støtte­
ordningen over år, siden den ble en del av rammetilskud­
det, noe som jeg har beskrevet i forslaget. Dette synes
undertegnede er uheldig og støtter derfor forslaget fra
Arbeiderpartiet og SV om en gjennomgang av praktise­
ringen av den regionale transportstøtteordningen.
Undertegnede mener at differensiert arbeidsgiverav­
gift er et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Det finnes
undersøkelser og beregninger på at den differensierte ar­
beidsgiveravgiften på langt nær veier opp for de fordeler
svensk og finsk transportnæring har av sin ordning med
transportstøtte. Derfor er det viktig å legge til rette for
bedre rammebetingelser for dem som har avstandsulem­
pe som et negativt konkurranseforhold i forhold til kon­
kurrenter.
Det er derfor gledelig å registrere at flertallet i komi­
teen har vurdert problemstillingene i forslaget som så
viktige og alvorlige at man ber Regjeringen foreta en

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Meltveit Kleppa og Gløtvold om bedre bostøtteordning 2002
3466
grundig gjennomgang av rammevilkårene for næringsli­
vet i distriktene, herunder også transportbedriftene.
Dette må bety at man ikke bare skal tilpasse seg EU
der man har ulemper, men også der man kan få fordeler.
Derfor er det merkelig at ikke ESA har registrert denne
konkurransevridningen mellom EØS­landet Norge og
Sverige, som er med i EU. Man er jo ellers veldig snar til
å reagere når det er motsatt.
På denne bakgrunn må man kunne forvente at Regje­
ringen kommer med en grundig vurdering til høsten, slik
at det så snart som mulig blir gjort de nødvendige grep
for å rette opp den konkurranseulempen som er for be­
driftene i distriktet.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg viser til Arbei­
derpartiets merknader i innstillingen, og tar opp forslaget
fra Arbeiderpartiet og SV.
Presidenten: Karl Eirik Schjøtt­Pedersen har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr 3.
(Votering, se side 3528)
S a k n r . 4
Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene Magnhild Meltveit Kleppa og Ola D.
Gløtvold om bedre bostøtteordning (Innst. S. nr. 270
(2001­2002), jf. Dokument nr. 8:133 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil
presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til
5 minutter til sakens ordfører, og 3 minutter til de øvrige
talere.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt an­
ledning til replikker.
-- Dette anses vedtatt.
Signe Øye (A) (ordfører for saken): Først vil jeg rette
opp en feil i innstillingen. På side 2 i annen spalte midt
på siden står det: «Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:...» Her
skal Fremskrittspartiet ut.
Innst. S. nr. 270 om en bedre bostøtteordning er et for­
slag fra representantene Magnhild Meltveit Kleppa og
Ola D. Gløtvold. Forslaget innebærer flere endringer i
dagens bostøtteordning:
-- justere inntektsgrensene slik at flere kan omfattes av
ordningen
-- endre avkortingen av bostøtten ved stigende inntekt,
slik at kurven ikke blir så bratt
-- inkludere enpersonshusholdninger i bostøtteordnin­
gen utover dem som har sosialhjelp som eneste inn­
tektskilde over tid
I tillegg er det under behandlingen i komiteen kommet
fram følgende punkter som man også vil utrede, bl.a.:
-- fjerning av kravet om at boligen skal ha lån i Husban­
ken som vilkår for å få bostøtte
-- spørsmålet om bostøtteordningen skal deles i to, en
for pensjonister og en for barnefamilier og andre
mottakere av bostøtte
-- en vurdering av månedlige utbetalinger av bostøtten
Komiteen er kjent med at det boligutvalget som har
vært nedsatt, har kommet med en innstilling -- NOU
2002:2 -- og at Regjeringen på denne bakgrunn vil kom­
me til Stortinget med en omfattende boligmelding høsten
2003. Det betyr behandling i 2004, og at virkningene
først vil komme fra 2005. Det er lang tid.
Et flertall i komiteen bestående av Arbeiderpartiet, SV
og Senterpartiet, som er et mindretall i salen, mener at
etter at vi i lang tid har ført en debatt om fattigdomsbe­
kjempelse der bostøtte er ett virkemiddel -- et målrettet og
treffsikkert virkemiddel som det er all grunn til å utvikle
videre -- må det være mulig å behandle bostøtten separat
og før det Regjeringen legger opp til, med virkning først
fra 2005. Og det haster med å få til bedre bostøtteordnin­
ger for dem det gjelder, slik at boutgiftene ikke tar meste­
parten av inntekten -- slik vi ser med dagens høye boligpri­
ser -- og man får enda mindre penger til andre utgifter.
Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet mener derfor det
er fullt mulig å behandle bostøtten separat, og foreslår at
det i budsjettet for 2003 legges opp til en gjennomgang
av bostøtten med påfølgende endringer innbakt i budsjet­
tet. Det vil bety endringer som vil få virkning fra 1. janu­
ar 2003. Det ville vært bra. Men det ser ikke ut til at vi
får flertall for dette. Det vil ikke regjeringspartiene, og
det vil ikke Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiet snakker hele tiden om at de har om­
sorg og bekymring for de svakeste, for pensjonistene --
og det er mange pensjonister som kommer inn under re­
glene om bostøtte. Men når Stortinget kan gjøre noe, nei,
da haster det ikke så mye allikevel. Da har de tid til å
vente, ja vente i flere år før positive endringer kan vedtas
og gjennomføres. Det er utrolig, men det viser seg nå
gang på gang.
Representanten Torbjørn Andersen sier fra denne ta­
lerstolen i dag:
«Når det gjelder prioritering av de fattige, er det slik
at Fremskrittspartiet skal være den største garantist for
å yte gode velferdstilbud og tilbud for øvrig for de
grupper i Norge som ikke har så mange ressurser som
andre grupper.»
De som får bostøtte, er nettopp en slik gruppe, men da
vil man ikke være med. Da blir også troverdigheten ved
slike uttalelser bortimot null.
Arbeiderpartiet vil også vise til det forslaget vi har
fremmet om boligtiltak for ungdom og vanskeligstilte,
som ligger til behandling i Stortinget, og som inneholder
flere forslag om forbedringer av bostøtten.
Det er umulig på denne korte tiden å gå inn på de en­
kelte forslag til forbedringer som et flertall i komiteen
ber om blir vurdert i en helhetlig gjennomgang i forbin­
delse med budsjettet for 2003.
Peter Gitmark (H): Et av Samarbeidsregjeringens
satsingsområder er kampen mot fattigdom. Det er det i
denne salen få som er uenig i viktigheten av.

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Meltveit Kleppa og Gløtvold om bedre bostøtteordning
2002 3467
For 2000 mottok 110 000 husstander bostøtte en eller
flere ganger. Av dem som mottok bostøtte, sier 60 pst. at
den er helt avgjørende. Så langt er vi alle enige.
Uenigheten begynner når Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet vil legge inn hva de selv har kalt bestillin­
ger i budsjettet for 2003. Det ønsker de samtidig som Re­
gjeringen vil legge fram en fattigdomsmelding for Stor­
tinget til høsten, i år. I fattigdomsmeldingen vil bostøtten
være et av temaene som tas opp. I tillegg til det vil bolig­
meldingen bli fremmet for Stortinget høsten 2003. Denne
meldingen vil inneholde en fullstendig gjennomgang av
hele bostøtteordningen.
Bostøtten er en så viktig ordning at den ikke kan tas ut
av sammenhengen. Det er kun i ovennevnte melding at
bostøtten vil få den grundige gjennomgangen ordningen
skal og må ha. Det vil være gjennom koblinger til fattig­
dom og boligspørsmål at bostøtten blir behandlet i sin
rette sammenheng.
Jeg tar derfor opp mindretallets forslag i innstillingen.
Presidenten: Peter Gitmark har tatt opp de forslag han
refererte til.
Torbjørn Andersen (FrP): Jeg vil på det sterkeste
avvise den kritikk av Fremskrittspartiet som er kommet i
denne sak, og vise til at vi er inne i en flertallsmerknad
der det står at
«Regjeringen har varslet en egen boligmelding i
2003 som oppfølging av Boligutvalgets innstilling ... I
denne meldingen bes Regjeringen foreta en fullstendig
gjennomgang av bostøtteordningen med sikte på å vur­
dere ordningens struktur og regelverk, hvorvidt andre
grupper enn dagens bør komme inn under ordningen
samt vurdere hvordan ordningen kan gjøres enda mer
treffsikker».
Det er derfor ikke «hensiktsmessig å foreta en gjen­
nomgang av bostøtten også i statsbudsjettet for 2003»,
slik mindretallet her legger opp til.
Fremskrittspartiet vil derfor avvente en debatt om bo­
støtten når den tid kommer, og slik regjeringspartiene
sammen med Fremskrittspartiet legger opp til. Vi mener
det er den beste løsningen. Da vil vi få en grundig gjen­
nomgang av dette, og da er jeg ikke i tvil om at Frem­
skrittspartiet skal være med på å lage en bostøtteordning
som er til hjelp nettopp for dem som trenger den mest i
dette landet.
Heikki Holmås (SV): Jeg tenkte jeg skulle snakke litt
om urettferdighet.
Når et barn i en barnefamilie tjener penger, legges de
til husholdningens samlede inntekt og fører til at en fattig
familie får mindre bostøtte. Aleneforsørgere får trekk i
bostøtten sin dersom de er under utdanning, fordi studie­
lånet regnes som inntekt. Enslige menn som betaler høye
barnebidrag, får ikke bostøtte fordi enslige er ekskludert
fra bostøtteordningen. Hvis barnefamilier prøver å gjøre
seg selvforsørgende og kjøper seg en borettslagsleilighet,
men det viser seg at det ikke er Husbanken som har fi­
nansiert leiligheten, har de ikke rett til bostøtte.
Færre omfattes av bostøtteordningen etter de inn­
strammingene som Regjeringen foretok til jul, og over
hele landet er det færre folk som nå får bostøtte. Den bo­
støtten er for dårlig og må suppleres med mer kommunal
bostøtte, og kommunene får også strammet inn sin øko­
nomi.
Når vi konfronterer Regjeringen med dette, sier de at
de skal komme tilbake til Stortinget i forbindelse med
boligmeldingen høsten 2003 eller i forbindelse med fat­
tigdomsmeldingen til høsten. Men helt enkelt betyr dette
at urettferdighetene i bostøttesystemet kommer til å for­
bli urettferdige i tiden som kommer.
Vi gidder ikke å vente. Derfor har SV fremmet forslag
sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om at bo­
støtteordningen må gjennomgås nå fram til budsjettet for
2003. SV viste i forbindelse med forskjellsmeldingen at
bostøtten er noe som fungerer veldig bra for å utjevne
forskjeller. Regjeringens egen boligmelding anbefalte en
økning i bostøtten på 500 mill. kr.
At Regjeringen ikke er opptatt av å gjøre noe med bo­
støtten, er ikke noe rart. De har ikke råd til å gjøre noe
med urettferdighet i budsjettene sine, fordi de er jo mer
opptatt av å bruke pengene på skattelette og sabotere bar­
nehagevedtak fra Stortinget! Men at Fremskrittspartiet,
som utgir seg for å være de svakes forsvarer i samfunnet,
ikke vil ta et løft, da tenker jeg: pinadø, altså!
Så til Torbjørn Andersen som nettopp holdt innlegg
her. Jeg ville gjerne bedt ham komme opp på Stortingets
talerstol og forklare hvorfor han synes det er helt greit å
vente med å gjøre noe med disse urettferdighetene. Kan
han komme opp og fortelle hvorfor han mener at dersom
han bygger et hus uten husbankfinansiering, så skal folk
som bor i det huset, ikke ha rett til bostøtte? Kan han for­
klare hvorfor han mener at enslige menn, fordi de ikke
har omsorg for sine barn, ikke skal kvalifisere for bostøt­
te? Kan Fremskrittspartiet se den 14 år gamle gutten som
går med avisene for å få lommepenger, inn i øynene å si:
Når du går med avisene, må du også være med på å beta­
le husleien til familien din?
Det er mulig Fremskrittspartiet synes det er rettferdig.
Det synes ikke jeg. Jeg er utålmodig , og jeg har lyst til å
gjøre noe med dette allerede i budsjettet for året som
kommer.
Presidenten: Presidenten har stor sans for engasje­
ment, men vil gjerne bidra til at det parlamentariske mil­
jøet synker hen over representanten, og «pinadø» er altså
ikke et parlamentarisk uttrykk.
Anita Apelthun Sæle (KrF): Kristeleg Folkeparti
meiner at bustøtta er eit treffsikkert verkemiddel for å ut­
jamna forskjellar og nedkjempa fattigdom. Derfor vert
bustøtteordninga sjølvsagt ein viktig del av ei stortings­
melding om fattigdomsnedkjemping som kjem til haus­
ten allereie. Det er ikkje lenge til. Det er rett rundt hjør­
net. Og då vert det også rikeleg høve til å meina noko om
korleis bustøtta bør endrast og innrettast. Det er ingen
grunn for opposisjonen til å vera uroleg for Regjeringas

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Meltveit Kleppa og Gløtvold om bedre bostøtteordning 2002
3468
vilje og evne til å fokusera både på bustadpolitikk og
nedkjemping av fattigdom.
Samarbeidsregjeringa klarte alt i sitt første budsjett­
forslag å prioritera nedkjemping av fattigdom, noko som
Stoltenberg­regjeringa i sitt budsjettforslag slett ikkje
hadde den same fokuseringa på.
Kristeleg Folkeparti meiner også at det er behov for ei
omfattande behandling av bustadpolitikken, og Regjerin­
ga vil i den samanhengen koma med ei bustadmelding
neste haust. Det er ikkje lenge til det heller. Om vi skal
gjera det skikkeleg, treng vi faktisk litt tid.
Dette er eit omfattande politikkområde. Det er lite fø­
remålstenleg å la det verta ein del av budsjettbehandlinga
til hausten. Eg anbefaler mindretalsforslaget, som etter
alt å døma får fleirtal her i salen.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar i komiteen):
Dette er ikkje tidspunktet for å dra opp den store bustad­
politiske debatten, men nokre korte merknader frå Senter­
partiet, sidan det er eg som har fremma dette forslaget
som er til behandling no. Hovudspørsmålet i dag er om
Stortinget skal bestilla ein gjennomgang av bustøtta i
budsjettet for 2003. Framstegspartiet og Kristeleg Folke­
parti må ta eit stort ansvar for at så ikkje skjer.
På spørsmål til leiaren i Boligutvalget, Kristian Wibe,
om kva som det no hastar mest med å følgja opp, var sva­
ret klart: Sørg for ei utviding av moglegheitene for bu­
støtte.
Ei melding i 2003 står i sterk kontrast til påstått enga­
sjement for å gjera noko for dei som har det vanskeleg
no.
NOU 2002:2 er svært tydeleg i forhold til kva det be­
tyr å få dekt sine bukostnader. 60 pst. svarar i ei undersø­
king frå 2002 at bustøtta var heilt avgjerande for om dei
hadde moglegheit til å behalda bustaden. 33 pst. svarte at
den betyr mykje.
Det går fram av forslaget, og det går fram av innstil­
linga, at ein no ber om ei avklaring på om fleire kan verta
omfatta av ordninga, om ein skal gå for ei heving av inn­
tekta -- ikkje så bratt inntektskurve -- og noko som er av­
gjerande viktig å sjå nærmare på, er om ein skal inklude­
ra éin­personshushalda.
I dag er det slik at det er somme som har så dårleg
standard på bustaden sin at dei ikkje får stønad til å dek­
kja sine utgifter av den grunn. Det ville jo ha vore svært
viktig å få dei med i ei slik vurdering.
Anita Apelthun Sæle hadde nokre roande ord her. Eg
synest ikkje dei var overtydande -- slett ikkje sett i for­
hold til det som statsråden skriv i eit brev der ho vurderer
dette forslaget, at ho finn det nødvendig å peika på at bu­
støtteordninga har både positive og negative sider i for­
hold til incentiv for å skaffa seg arbeid. Eg synest faktisk
begge delar er viktig, både å engasjera seg for at fleire
skal få arbeid, og at fleire skal få dekt sine utgifter til bu­
stad -- noko som er eit avgjerande og viktig grunnlag for
livet i kvardagen. Og eg synest rett og slett at det er trist
at Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet ikkje kan
vera så framsynte at dei ber om ei slik vurdering i bud­
sjettet for 2003.
Statsråd Erna Solberg: Det er ikke for å starte en
debatt utenom dagsordenen, men jeg tror det er litt for­
skjellige norsk­etniske varianter av hva vi synes er stø­
tende. På bergensk er «pinadø» et helt vanlig uttrykk. Jeg
vet ikke om jeg ville anse det som særlig uparlamenta­
risk.
Så til saken om bostøtte. Ja, det er urettferdigheter i
bostøtteordningen. De urettferdighetene har vi diskutert
lenge. Boligfinansieringsavgrensningen har f.eks. vært
en urettferdighet som alle partier på Stortinget har vært
opptatt av, men som ingen så langt har klart å finansiere i
sine alternative budsjetter. Jeg skjønner at det haster å få
gjort noe med dette, men jeg vil faktisk si at ikke alle dis­
se temaene er nye. Regjeringen kommer tilbake til bo­
støtteordningen i flere omganger. Vi kommer tilbake til
spørsmålet knyttet til fattigdomspolitikken i forbindelse
med handlingsplanen mot fattigdom. Der er det viktig å
ha bostøtte som et element, for bostøtten er treffsikker
for dem som har det vanskeligst. Og det er helt klart at
alle de temaene som har vært tatt opp her, vil etter hvert
også bli berørt både i denne sammenhengen og i forbin­
delse med boligmeldingen
Jeg synes på mange måter at det har blitt slik at med
en gang det kommer en ny NOU, tar vi ut biter av den
og fremmer det som forslag i Stortinget. Nå følger vi
det opplegget som et enstemmig storting faktisk mente
da vi behandlet forslaget fra Bondevik I­regjeringen,
nemlig at vi skulle ha en helhetlig gjennomgang av
boligpolitikken, også på disse virkemiddelområdene.
Og det er behov for en helhetlig gjennomgang -- det er
klart at bostøtten fungerer best sammen med en del and­
re boligpolitiske virkemidler -- hvor vi kanskje ikke
bare ser på bostøtten, men også på boligtilskudds­
ordningen. For innenfor de sosiale bolighandlingsplan­
ene i kommunene kan noen flyttes, slik at de fra å være
i en leiesituasjon kan gå over i eiermarkedet og dermed
få en tryggere situasjon -- en kombinasjon av disse tin­
gene.
Det er klart at vi også må se dette i forhold til en fat­
tigdomsstrategi. Vi skal ikke lage sosiale ordninger
som gjør at noen mennesker blir sittende igjen i en fat­
tigdomsfelle. Det kan man fort gjøre hvis man har en
bostøtteordning som ikke tar hensyn til hvilke incenti­
ver man har for å være i arbeid, og hvordan det slår ut
hvis man er i jobb. Det har også noe å gjøre med hvil­
ken respekt en slik ordning får hvis noen mennesker i
dette landet får mer ved å motta ulike typer sosiale
ytelser og bostøtte samtidig, enn de som er i full jobb.
Derfor tror jeg det vil være feil ikke å se på den ar­
beidslinjen som storparten av Stortinget er enig om. Vi
må også se hvordan bostøtten virker i den sammenhen­
gen. Derfor kan deling av bostøtten, med litt ulike reg­
ler, være riktig. Men jeg må minne om at før 1997 var
faktisk bostøtten to forskjellige ordninger. Og noen
partier i Stortinget stemte faktisk imot å slå den
sammen, fordi det kunne medføre problemer. Men Re­
gjeringen kommer tilbake. Vi kommer til å belyse alt
dette, men i sammenheng med andre ting, og ikke bare
bostøtten alene.

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Sandberg, oversendt fra Odelstinget,
om revisjon og fornying av flyktningkonvensjonen
2002 3469
Presidenten: Presidenten vil bare bemerke til statsrå­
den at vi har forskjellig dagligtale, både fra Nordland og
Hedmark, som kanskje likevel ikke passer i dette hus.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 3528)
S a k n r . 5
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 5. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 52):
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lov­
forslag slik at riksmeglingsmannen kan påby en organisa­
sjon å sende meglingsforslaget til uravstemning og at det
bør være lovfestet fredsplikt i avstemningsperioden.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3529)
S a k n r . 6
Forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen
på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 5. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 52):
«Stortingen ber Regjeringen fremme nødvendige lov­
forslag slik at den enkelte bedriftsklubb selv gjennom
uravstemning kan godta eller motsette seg arbeidsnedleg­
gelse som er bestemt sentralt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3529)
S a k n r . 7
Forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen på
vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet over­
sendt fra Odelstingets møte 5. juni 2002 (jf. Innst. O.
nr. 52):
«Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere nær­
mere om någjeldende ordning med plassoppsigelse som
vilkår for iverksettelse av streik/lockout bør endres til et
system med konfliktvarsel etter svensk mønster.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3529)
S a k n r . 8
Forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på
vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets
møte 5. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 59):
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for at man i FN
starter arbeidet med en revisjon og fornying av flyktning­
konvensjonen.»
Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden be­
grenses til 5 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Carl I. Hagen (FrP): Presidenten har lest opp forsla­
get, som er saken:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for at man i FN
starter arbeidet med en revisjon og fornying av flykt­
ningkonvensjonen.»
Det burde egentlig være åpenbart at det er et behov for
dette. Flyktningkonvensjonen er fra 1951, den ble basert
på erfaringene fra 2. verdenskrig da den ble laget. Vi ser
at denne flyktningkonvensjonen nå misbrukes av mange
i de aller fleste land. Der hvor vestlige land har søkt å få
en begrensning og en regulering av sin innvandring, er
det nå bl.a. iverksatt en massiv menneskesmugling og
omgåelse av lovgivningen for å prøve å få opphold under
dekke av å late som at man er flyktning og kommer inn
under Flyktningkonvensjonen. Det er i alle europeiske
land nok av eksempler på denne strømmen, og på hvor
desperate mennesker er. Og det kan jeg ha stor forståelse
for når vi vet hvor vanskelig det er i mange land. Men det
er ikke nok til at man kan la være å foreta en regulering,
og her er det ganske åpenbart behov for det. Det vises i
den allmenne debatt ofte til flyktningkonvensjonen. Når
det i Norge er prognosert at 18 000 kommer hit dette
året, for så i henhold til denne Flyktningkonvensjonen å
søke om opphold som flyktning, vet vi at alle disse asyl­
søkerne ikke er reelle flyktninger. Når det kommer folk
på forskjellige forbryterske måter, må man ikke kunne
påberope seg denne konvensjonen. Vi har sett de siste
dager at det er personer som er tatt for flykapring -- en av
de verste terrorhandlinger som fins -- som etter å ha sonet
en altfor liten straff for dette i et annet land likevel er
kommet til Norge og har fått opphold og snakker om seg
selv som flyktninger -- og viser til konvensjonen. Beho­
vet for å revidere denne Flyktningkonvensjonen er rela­
tivt åpenbart etter min oppfatning.
Det fremgår også av et brev jeg har fått fra statsråden i
dag, at det ikke er så klart at man i et land ikke har ad­
gang til å utvise personer som ikke har fått opphold, eller
som har søkt asyl og ikke får det, og sende dem tilbake til
eget land. Man sier ofte at det ikke kan gjøres fordi den
det gjelder, risikerer dødsstraff. Det er også en del som nå
har vært misforstått, og det er meget uklart etter det bre­
vet som jeg har mottatt i dag fra statsråden. Særlig når
det gjelder de nevnte to kaprere som har fått opphold, vil
jeg for så vidt skyte inn og spørre statsråden om hun vir­
kelig aksepterer at UDI har en direktør som til de grader
viser mangel på fornuftig skjønn, mangel på evne til å
forstå hvordan man skal opptre. At vedkommende kan
fortsette som direktør etter å ha gitt opphold til to flyka­
prere, er meg komplett ubegripelig. Vi har da vel all­
menngyldige bestemmelser om kompetanse og evne til å
utvise et fornuftig skjønn, undersøke saker, sette seg inn i
saker -- noe som her åpenbart ikke er tilfellet for vedkom­
mende som har denne stillingen.
Jeg vil også be om å få en bekreftelse fra statsråden på
at Regjeringen i et av de første møter til høsten vil over­
levere til Odelstinget eller til Stortinget et forslag om at i
vanskelige saker skal styringen tas tilbake til departe­
mentet og det politiske miljø, og ikke sånn som nå hvor
flertallet, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, dess­

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Sandberg, oversendt fra Odelstinget,
om revisjon og fornying av flyktningkonvensjonen
2002
3470
verre overførte ansvaret til UDI. Det har også med kon­
vensjonen å gjøre når det gjelder å være veldig klar på
dette med utvisning og også hva som er kriteriene for ut­
levering. Det er en del av begrepene i flyktningkonven­
sjonen jeg nå snakker om. Det har vært hevdet at man
ikke kan utvise eller utlevere personer til land som har
dødsstraff i sitt system. Det er feil, hvis man tenker på ut­
leveringsloven. I utleveringsloven § 1 står det:
«Den som i fremmed stat er siktet, tiltalt eller dom­
felt for straffbar handling, og som oppholder seg her i
riket, kan utleveres etter bestemmelsene i denne lov.»
De to kaprerne jeg har snakket litt om, er ikke tiltalt
eller siktet eller har dom i Iran for noe som helst. De er
vanlige iranske borgere som har sonet ferdig en straff, og
de risikerer ikke noe spesielt, hvis det ikke er noe annet
de har gjort i Iran som eventuelt kan medføre risiko for
dem. Denne praktiseringen fra UDIs direktør betyr at en­
hver som kommer fra et land som i sin lovgivning har en
mulighet for dødsstraff, kan hyle om asyl i Norge og
være garantert å få varig opphold uten å ha gjort noe som
helst annet galt, fordi man altså i hjemlandet praktiserer
dødsstraff.
Jeg håper at statsråden kan svare på et par av de spørs­
målene jeg har tillatt meg å stille. Og så regner jeg fak­
tisk med etter det som har skjedd, at det er flere enn
Fremskrittspartiet som stemmer for at vi får nødvendig
initiativ til en revisjon av Flyktningkonvensjonen.
Statsråd Erna Solberg: La meg begynne med å hen­
vise til debatten under Odelstingets behandling av selve
loven, da dette forslaget ble tatt opp. Der omtalte jeg
også dette forslaget. Dette er et forslag som er kjent, det
er ikke første gangen Fremskrittspartiet fremmer et slikt
forslag i Stortinget.
Høykommissæren for flyktninger foretok i forbindel­
se med 50­årsjubileet for Flyktningkonvensjonen en
gjennomgang og en evaluering av hvorvidt konvensjo­
nen i seg selv fortsatt var en brukbar konvensjon i for­
hold til det nye flyktningbildet. Det de selv kom til da, og
som fikk tilslutning fra undertegnerne av konvensjonen
på et møte som jeg deltok på i Genève før jul i fjor, var at
konvensjonen var anvendelig, den var brukbar. Vi tok
opp ulike problemer knyttet til asyltilstrømningen, men
man mente at regelverket som ligger i konvensjonen, var
godt nok til å løse problemene, og man ønsket derfor
ikke å sette i gang i en ny, stor gjennomgang.
Jeg vil derfor synes at det er litt rart å komme tilbake
igjen med norske synspunkter nå på hvordan dette skal
være. Det vi sa da, var i tråd med det Stortinget tidligere
har sagt. Jeg mener faktisk at vi innenfor konvensjonen
nok kan løse noen av asylankomstproblemene våre bedre
enn det vi har gjort så langt. Jeg kan da også glede repre­
sentanten Hagen med at vi ikke lenger antar at det er
18 000 asylsøkere som kommer i år. Tallet går ned for ti­
den. Et sted mellom 15 000 og 16 000 ser det ut til å bli
etter de siste asylankomstanslagene. Så noen av de inn­
stramningstiltak som har vært gjort, har kanskje virket.
Eller så har det skjedd andre ting. Jeg vil aldri ta rosen
for at vi har fått til dette på egen kjøl gjennom de tiltake­
ne som vi har foretatt, men for øyeblikket er det noe
mindre ankomst. Vi står imidlertid foran en sommer,
som gjør at vi ikke kan garantere at det fortsatt blir sånn.
I fjor sommer hadde vi jo en eksplosjon, ikke minst fra
Bulgaria.
Så til spørsmålet knyttet til om jeg har tillit til UDI­di­
rektørens vurderinger. Jeg har sagt at jeg mener at man
ikke har utnyttet det handlingsrommet som kunne ha
vært i denne saken ved at man hadde hatt en politisk be­
handling. Man kunne ha trukket inn Utenriksdeparte­
mentet for å finne andre avtaler og få garantier fra de lan­
dene vi eventuelt ville sende tilbake igjen til, ikke minst i
forhold til at vi hadde en avtale med Russland.
Likevel mener jeg at det -- så langt vi har gått igjen­
nom saken nå -- ikke er gjort noen lovbrudd, det er ikke
gjort noen regelverksbrudd, det er ikke gjort noen ting
som kan tilsi at det ikke er et korrekt vedtak ut fra det re­
gelverket som UDI har å gjøre med. Men vi mener altså
at det er et annet handlingsrom som burde vært utnyttet,
og som vi i fremtiden må skjerpe inn at skal utnyttes.
Derfor må vi ha noe bedre mulighet til kommunikasjon.
Vi ser nå på om vi i fremtiden bør ha endringer i kommu­
nikasjonen og muligheten til å være i forkant av sånne
vedtak, som gjør at en statsråd eventuelt kan skrive ut en
forskrift, som loven i dag sier at er den måten man kan
instruere på, og om det kan gjøres innenfor det lovverket
som finnes i dag, eller om vi må ha en ytterligere endring
av lov­ og regelverk. Jeg lover å komme tilbake igjen til
Stortinget med en gjennomgang av dette -- jeg kan ikke
love at det blir ved første møte til høsten!
Dette henger også sammen med den evalueringen vi
har av Utlendingsnemnda, for å se hvordan systemet
egentlig fungerer. Men jeg tror nok at vi har behov for et
hastearbeid for å se på om det er et større handlingsrom
innenfor loven, eller om vi må gjøre lovendringer sånn
som det er.
Så vi lover å komme tilbake igjen med en gjennom­
gang av dette i løpet av høsten og av det løpet som even­
tuelt blir hvis vi også kommer med ytterligere lovendrin­
ger. Men jeg tror vi må bruke noe mer tid enn en eller to
dager på å bestemme oss for akkurat hvor vi skal plassere
oss, og hvor stort rom det eventuelt finnes i loven.
Så til spørsmålet om at man ikke kan sende tilbake
igjen. Det brevet vi har sendt til representanten Carl I.
Hagen, er nok riktig i den forstand at Flyktningkonven­
sjonen i seg selv har noen unntak for å kunne returnere
også til land med dødsstraff. Men det er sånn at vi også
har Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, og
den har så langt blitt praktisert slik i Norge og av Men­
neskerettighetsdomstolen selv at man ikke sender noen
tilbake til et land hvor det er fare for dødsstraff.
Jeg er enig i at vi ikke kan påberope oss dette i en
hvilken som helst sak, det må sannsynliggjøres at man vil
kunne risikere dødsstraff. Og vi har altså muligheten for
politisk å inngå avtaler, som vi gjorde med Russland. I
forbindelse med utsendingen av flykaprerne til sikting og
domsbehandling i 1994, hadde man en avtale om at rus­
serne ikke skulle bruke dødsstraff. Det er fullt mulig med
noen politiske handlingsparametre som gjør at man ikke

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Sandberg, oversendt fra Odelstinget,
om revisjon og fornying av flyktningkonvensjonen
2002 3471
nødvendigvis skal konkludere med at selv om det finnes
dødsstraff i et land, kan man ikke sende hjem. For det er
mulig å få garantier.
Karin Andersen (SV): Det er riktig som statsråd Sol­
berg sier, at det forslaget som vi nå skal stemme over, ble
debattert da Odelstinget hadde saken oppe til behandling.
Det ble gjennomgått da. Fra SVs side finner vi ingen
grunn til at dette spørsmålet skal reises fra norsk side,
sjøl om Fremskrittspartiet har et helt annet syn på hvem
som er verdige flyktninger, enn SV har. Vi velger å for­
holde oss til de internasjonale avtaler vi har.
Så til den saken som jeg antar er grunnen til at repre­
sentanten Hagen velger å bruke talerstolen her i dag på
dette temaet. Det er en uhyre vanskelig sak som har kom­
met opp. Prinsippene om ikke å sende mennesker tilbake
til dødsstraff eller tortur er viktige. Det dreier seg ikke
om vi liker disse personene eller ikke, om man har noen
som helst aksept for hva som har skjedd eller ikke, men
om et prinsipp. Det er jo når det er som vanskeligst, prin­
sippene er viktigst. Hvis man ikke greier å holde dem da,
er det ikke prinsipper, da har man bare pragmatisme
igjen.
Jeg er enig med statsråden i at handlingsrommet på
forhånd ikke var utnyttet, og at det burde vært det. Når
statsråden nå igjen konkluderer med at det ikke er begått
noen feil, mener SV at det riktigste hadde vært da å stå
bak den avgjørelsen som er tatt, og ikke fortsette å gi sig­
naler som kan tolkes som om man egentlig er uenig.
SV har også vært kritisk til det systemet som har vært
etablert nå, der det politiske miljøet nesten har kastrert
seg sjøl i forhold til alle disse typer spørsmål. Vi er enig i
at det bør være et system der man ikke politisk skal gå
inn i alle enkeltsaker, men der prinsippsaker bør kunne
håndteres mye mer smidig enn man har gjort til i dag.
Det signaliserer Regjeringen at den kan tenke seg når det
gjelder forholdet som vi nå har fått på plass i utlendings­
loven, der det nå skal utarbeides en forskrift for hva som
skal kunne gi grunnlag for asyl eller opphold på humani­
tært grunnlag. Det er en mulighet der Stortinget kan be
Regjeringen om å agere, eller der Regjeringen kan agere
på eget initiativ når man ser at noe blir feil. Det bør også
bli et system der man greier å håndtere slike saker på en
skikkelig og ordentlig måte på forhånd, før de kommer ut
slik som denne har gjort, for det er ikke noen tvil om at
dette er en sak som ikke gjør det lettere for dem som
trenger asyl. Her er det et rom innenfor loven som bør bli
brukt også til fordel for noen av dem som nå får nei, som
så absolutt burde fått lov å bli.
Vi ser også fram til vurderingen av Utlendingsnemn­
da, som SV har bedt om lenge, og som Regjeringen nå
sier skal komme. For norsk politikk på dette området har
jo fått utvikle seg gjennom praktiseringen av bestemmel­
sene gjennom UDI og departementet før, og nå gjennom
Utlendingsnemnda, uten at man har fått innsyn i hva som
faktisk har skjedd, og om rettspraksis utvikler seg i tråd
med det som man politisk sett mener er riktig, og det som
det er politisk flertall for. Vi ser fram til det, fordi vi øns­
ker et system der Norge forholder seg til sine forpliktel­
ser når det dreier seg om å ivareta flyktninger både når
det gjelder asyl og humanitært grunnlag -- at vi skal greie
det i de sakene som vi alle har hjertet vårt med i, men at
vi også skal greie å forholde oss til disse prinsippene når
sakene er vanskelige. Da er det imidlertid også viktig at
Regjeringen nå i ettertid ikke gir doble signaler, men står
fast ved at den beslutningen som forvaltningen tok i den­
ne saken, er riktig. Det tror jeg er den eneste rette måten
å håndtere det på.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Ein kort merknad
frå Senterpartiet si side, sidan Framstegspartiet no har
teke opp ei sak som eigentleg var ferdigdrøfta i Odelstin­
get og oversend til Stortinget derfrå.
Aller fyrst til Flyktningkonvensjonen. Vi stiller oss
bak den vurderinga som statsråden her har gitt i høve til
om Flyktningkonvensjonen er ein tenleg reiskap i dag,
som han var det den gongen han vart grunnlagd. Vi ser
ingen grunn til å overprøva FN sine eigne vurderingar av
dette, og vi har forstått så langt av Framstegpartiet sitt
engasjement at det som har vore deira ynske, er her å ta
opp ein stor debatt om innsnevring av omgrepet «flykt­
ning».
Så til den vanskelege saka, som eg skjønar er grunn­
lag for det spørsmålet som er stilt i dag. Frå Senterpartiet
si side skal det vera klart at det er ingen som skal kapra
seg til opphald i Noreg. Samtidig skal prinsippet om at
ingen skal sendast tilbake til tortur og død, stå fast. Den­
ne saka har vist at det er nødvendig med ein gjennom­
gang i høve til det politiske ansvaret som statsråden har
for korleis lovverket blir utøvt. Ho har det politiske an­
svaret. I denne saka synest det å ha vore høgst nødvendig
med politiske konsultasjonar, og det er viktig at ho føl­
gjer opp dei initiativa som har vore varsla i høve til å ha
rutinar som gjer at slikt kan føregå i prinsipielt viktige
saker. For vår del vil vi leggja til at det gjeld òg, slik vi
ser det, i høve til ankesaker. Fleire av oss blir kontakta
om saker som det blir stilt spørsmål ved avgjersler på ute
i ulike lokalsamfunn, særleg når barnefamiliar i vanske­
lege situasjonar blir sende ut av landet. I prinsipielt vikti­
ge saker som gjeld korleis ankar skal handterast, synest
vi det er viktig å drøfta gjennom på kva måte ein kan
styrkja rutinane, slik at òg det politiske ansvaret på det
området har kanalar som gjer at det ansvaret kan utøvast.
Eg vil i tråd med det eg har sagt, be Senterpartiet si
gruppe avvisa forslaget frå Framstegspartiet.
Per Sandberg (FrP): Det er riktig at det ikke er førs­
te gang Fremskrittspartiet fremmer dette forslaget. Men
kanskje har det aldri vært så aktuelt som nå for de andre
partiene seriøst å vurdere å støtte Fremskrittspartiets for­
slag. Situasjonen er alvorlig, og det er selvfølgelig vans­
kelig når en får slike saker som dette. Men det burde ikke
være vanskelig, tror jeg, for Norge å ta opp denne saken
igjen. EU har i helgen et toppmøte i Sevilla, og jeg tror
nok at jeg kan garantere overfor Stortinget at denne sa­
ken er et aktuelt tema på det toppmøtet. Jeg har i hvert
fall blitt intervjuet i denne sammenheng i dag, så EU er
faktisk klar over situasjonen. Og jeg kan melde til Det

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Sandberg, oversendt fra Odelstinget,
om revisjon og fornying av flyktningkonvensjonen
2002
3472
norske storting at de jeg har snakket med i dag, er sjok­
kert over at Det norske storting ikke er klar over hvilke
personer som får opphold i Norge. En slik praksis er de
sjokkert over.
Det er mulig at statsråden mener at konvensjonen er
dekkende, men problemet er jo at i Norge praktiserer vi
denne Flyktningkonvensjonen på en helt merkelig måte.
For vi blander begrepene. Hvis vi hadde forholdt oss til
FNs egne definisjoner på en flyktning, hadde det ikke
vært noe problem. Men i Norge siler vi ut asylinstituttet
for å bruke det til å gi opphold til folk på flukt.
FN er helt klar på dette når de snakker om verdens 40
mill. flyktninger. Det er 25 mill. mennesker som er på
flukt i eget land. De resterende har flyktet over lande­
grensene. De menneskene som har flyktet fra sitt eget
land til et annet land i FNs regi, er flyktninger etter FNs
definisjon. Mens de menneskene som på eget initiativ be­
veger seg til Norge og kakker på døra og ber om opp­
hold, er asylsøkere. Og da skal de også behandles som
asylsøkere. Men i Norge gir vi dem opphold på humani­
tært grunnlag, på basis som flyktning. Det er det som er
feil i Norge. Og akkurat dette ønsker jo Det norske stor­
ting å utvide. Vi ønsker å bruke asylbegrepet også om
folk som er forfulgt på andre måter, eksempelvis på
grunn av kjønn. Det har Stortinget nylig sagt. Derfor er
det enda viktigere at vi får definert hva som er en flykt­
ning, og hva som er en asylsøker.
Statsråden prøver på en måte å roe ned det alvorlige i
situasjonen ved å si at det nå bare ligger an til 15 000--
16 000, men det er bare å se på situasjonen fra i fjor. Det
var heller ingenting i fjor på denne tiden som tilsa at vi
skulle få 15 000. Men det er nå de kommer. Kanskje kan
det være at vi får en litt mindre tilstrømning nå når vi
faktisk har en debatt, og har hatt en debatt over lang tid.
Så over til den saken som har vært så vanskelig for
mange. Jeg ser ikke at den saken er vanskelig lenger.
Hvis vi mener at den er vanskelig, sår vi på en måte tvil
om de iranske myndighetene og den norske ambassaden,
som har konkludert med at det ikke er noen fare å sende
de menneskene til Iran. Og det vil ikke Fremskrittspartiet
være med på. Det er klart og tydelig sagt derfra at det
ikke er noen fare for liv og helse forbundet med å sende
dem tilbake til Iran.
Og en annen ting: Det er jo slik nå at i hvert fall har
undertegnede i løpet av dagen fått signaler om at det er
flere kriminelle som har fått opphold i Norge, men at
UDI ikke vil tilkjennegi hvilken kriminell handling disse
har gjort. De bekrefter imidlertid at det er flere som har
fått opphold i år. Det er altså én til to personer i år, og så
vet vi da ikke hvor mange som har fått opphold i 2000
eller 2001. Dette er meget alvorlig. Det er meget alvorlig
at det norske folk og Det norske storting ikke får vite
hvilke personer som får opphold i Norge. Derfor må
Fremskrittspartiet be statsråden om å sette i gang en
granskning av hele UDI. Hele UDI må granskes, og det
tilbake i tid.
Vi kan ikke akseptere at direktør Nordby i dag igjen
står fram og sier rett ut at han ville ha gjort det samme
vedtaket igjen. Da står han altså fast på at det han har
gjort, er riktig, uaktet at beslutningen er gjort på feilaktig
grunnlag. Og det er en alvorlig situasjon for en person i
en slik stilling. Så jeg ber statsråden videre vurdere di­
rektør Nordbys stilling. Det kan verken være i Regjerin­
gens eller Det norske stortings interesse at Nordby nå
fortsetter i sin stilling.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Norge må selvsagt
opptre i samsvar med våre internasjonale forpliktelser,
herunder våre forpliktelser i spørsmål om tilbakesending
med fare for dødsstraff. Den aktuelle saken om opphold
for personer som har utført flykapring, reiser spørsmål av
prinsipiell karakter som åpenbart bør underlegges en
prinsipiell politisk vurdering. Saksbehandlingssystemet
må innrettes slik at slike prinsipielle politiske vurderin­
ger blir foretatt i denne type saker.
Jeg har ikke noe å bemerke til statsrådens uttalelser
om manglende saksbehandling i den aktuelle saken, om
ønskene om en bredere prinsipiell politisk vurdering og
behovene for å vurdere saken i et bredere lys. Arbeider­
partiet forutsetter også at statsråden vurderer grunnlaget
for også i den foreliggende saken å foreta en slik prinsipiell
politisk vurdering, slik hun også har uttrykt ønskelig­
heten av.
For øvrig vil jeg i forhold til det forslag som forelig­
ger i den sak som nå er til behandling, rå Arbeiderpartiets
gruppe til å stemme imot, og viser til statsrådens redegjø­
relse om saken.
Carl I. Hagen (FrP): Jeg konstaterer med bedrøvelse
at samtlige øvrige partier som har hatt ordet -- det inklu­
derer også statsråden -- ikke synes det er noe grunnlag for
å foreta seg noe overfor UDI­direktøren, på tross av at
flere har sagt at denne saken burde vært lagt frem for de­
partementet, fordi den var en prinsipiell sak, før avgjørel­
sen ble truffet. Det ble ikke gjort. Det vil heller ikke bli
gjort for fremtiden, fordi UDI­direktøren -- så vidt jeg har
oppfattet ham -- ville gjort det samme om igjen, altså latt
være å legge saken frem for politisk ledelse. Han ville
truffet den samme avgjørelsen og foretatt de samme uak­
septable skjønnsmessige vurderinger.
Det ingen har forsøkt å fortelle oss og det norske folk,
er: Hvor i all verden har man det fra at disse to flykaprer­
ne skulle risikere dødsstraff hvis de ble sendt til Iran?
Det foreligger meg bekjent ingen siktelse, sak eller tiltale
mot dem i Iran. Etter vår egen ambassades vurdering risi­
kerer de ingenting i Iran. Er det bare fordi Iran har døds­
straff i sitt arsenal av straffereaksjoner dette har skjedd?
Hva er det disse to risikerer dødsstraff for? Er det slik at
enhver iraner som har kommet til Norge og søkt asyl, og
som ikke får asyl og ikke får opphold og skal returneres
til Iran, ikke kan returneres fordi det landet har dødsstraff
for visse forbrytelser? Det ville være helt meningsløst.
Det er også i FNs konvensjon helt klart at flykaprere er
det unntak for. Det står det i brevet fra statsråden til meg
i dag. Det er unntak i artikkel 1 F. Det samme gjelder ter­
rorister. Og hvis det ikke er det, burde det være det.
Men jeg konstaterer at resten av Stortinget synes det
er i orden. De har noen kritiske synspunkter, men i ho­

Em. 20. juni -- Forslag, oversendt fra Odelstinget, vedr. lov om arbeidstida på skip mv.
2002 3473
vedsak tiltrer de at direktøren blir sittende og fortsetter
på samme måte som tidligere, og aksepterer at disse to
kaprerne blir værende i Norge, og igjen gjør Norge til litt
spott og spe ute i Europa, hvor dette stort sett ikke ville
vært en vanskelig sak, fordi man er enig om at flykaprere
skal ikke få opphold -- punktum! Det er også Fremskritts­
partiets standpunkt. Dette er ikke en vanskelig sak. Det
er ikke akseptabelt at flykaprere får opphold i Norge, og
særlig ikke når det er opphold på humanitært grunnlag
fordi vi skal synes synd på flykaprerne. Her er verden, i
Norge, snudd på hodet.
Statsråd Erna Solberg: La meg bare få lov til å si to
ting til representanten Hagens innlegg nå. Det er altså
ikke slik at UDI­direktøren sier at han ville gjøre akkurat
det samme på nytt igjen. UDI­direktøren har i samtale
med meg og til media sagt at han ser at det burde vært
gitt informasjon til politisk ledelse om dette, og at vi har
et behov for å skape et handlingsmønster i forhold til
prinsipielle saker som man ser skaper store politiske,
eventuelt store økonomiske konsekvenser, og at det er en
dialog som må opp. Vi må også se hvor sterkt dette skal
gjøres, som jeg sa tidligere, om det også betyr at vi må
gjøre noe i forhold til det lov­ og regelverksystem vi har
knyttet til dette.
Det at man ikke gir opphold med status som flyktning
etter Flyktningkonvensjonen, er jo nettopp det UDI har
gjort. De har altså avslått deres søknader om asyl. Disse
personene har altså ikke blitt flyktninger, nettopp fordi
de har begått en kriminell handling, som gjør at de ikke
faller inn under kategorien, og man har nettopp brukt
denne artikkel 1 F.
Men så er det da det andre spørsmålet, som selvfølge­
lig kan diskuteres, men hvor det er en vurdering i UDI
som ikke går på at man nødvendigvis vil bli straffet på
nytt igjen for flykapringen, men som går på at disse per­
sonene ved en retur til Iran ville bli oppfattet som fiender
av staten Iran -- og for det området er det altså mulig å bli
utsatt for dødsstraff i Iran. Iran er ikke et land Norge sy­
nes skårer høyt på menneskerettighetsstatistikken gene­
relt sett. Det har jeg lyst til å si.
Men det som altså var handlingsrommet, og som har
vært min kritikk, er at vi gjennom politiske samtaler kun­
ne ha løst dette. Disse personene har altså vært i Dan­
mark. De har fått tålt opphold i Danmark. Til tross for
den strenge innvandringspolitikken som Danmark har,
har man valgt ikke å sende disse tilbake til Iran, men gitt
dem tålt opphold. Det betyr at de fikk lov til å bli i Dan­
mark uten status. Men det hadde altså vært mulig for oss
å ha en politisk kommunikasjon med danske myndighe­
ter, med Russlands myndigheter, også eventuelt med
aserbajdsjanske myndigheter. Det er det rommet vi burde
ha utnyttet, og som vi i fremtiden må sørge for at vi ut­
nytter i denne typen vanskelige saker. For jeg er helt enig
med representanten Hagen i én ting: Vi skal ikke aksep­
tere flykapring. Vi skal heller ikke akseptere at vi får et
rykte på oss som å være et fristed for folk som har begått
flykapringer, ved at vi ikke bruker det handlingsrommet
vi har til nettopp å sørge for avtaler med andre land og
returnere folk, men innenfor våre menneskerettighetsfor­
pliktelser.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 3529)
S a k n r . 9
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2002
(jf. Innst. O. nr. 59):
«Stortinget ber Regjeringen om å klargjøre praksi­
sen i bosettingssaker ved forskrift som presiserer hva som
kan regnes som rimelighetsgrunner.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3529)
S a k n r . 1 0
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 77):
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som
sikrer brukermedvirkning i Aetat.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3529)
S a k n r . 1 1
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 75):
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det settes
som vilkår for inngåelse av samarbeidsavtale mellom en
juridisk person og kommunen at ved opphør av samar­
beidsavtalen, kan angjeldende andel eller eierseksjon
ikke lenger beholdes til annet formål av vedkommende ju­
ridiske person.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3529)
S a k n r . 1 2
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 75):
«Stortinget ber Regjeringen vurdere forslag til hvor­
dan samarbeidsordninger mellom borettslag, sameier,
kommunen og andre aktører kan styrkes for å sikre gode
bomiljøer.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3530)
S a k n r . 1 3
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 74):
«Stortinget ber Regjeringa vurdera om lov om ar­
beidstiden på skip ikkje skal gjelda for dei sjøfolka som

Em. 20. juni -- Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002 2002
3474
skattemessig ikkje høyrer inn under ordninga med sjø­
mannsfrådrag, men at dei i staden kjem inn under ar­
beidsmiljølova.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3530)
S a k n r . 1 4
Innstilling fra sosialkomiteen om spesialisthelsetje­
nestens økonomi og budsjett 2002 (Innst. S. nr. 243 (2001­
2002), jf. St.prp. nr. 59 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 5
minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Ar­
beiderpartiet 10 minutter, Høyre 10 minutter, Frem­
skrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10
minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5
minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Bent Høie (H) (ordfører for saken): Regjeringen
varslet allerede i sitt korrigerte statsbudsjett at det var be­
hov for å komme tilbake i revidert budsjett med en forny­
et vurdering av økonomien i sykehussektoren, fordi det
var et behov for å høste erfaring med reformen. Det er
dette denne saken nå følger opp.
Gjennom denne saken er det etablert en bred enighet
om bevilgningsnivået og kravet om effektivisering. Jeg
er spesielt glad for at regjeringspartiene og Fremskritts­
partiet i samråd med departementet har lagt grunnlaget
for en produksjonsvekst i 2002 på i underkant av 1,5 pst.
Hvis en ser revidert nasjonalbudsjett under ett, er det
ikke tvil om at det er pasientene som er vinnerne.
Underveis i behandlingen fikk vi informasjon fra de­
partementet om at det har vært en positiv utvikling på sy­
kehusene. I 1. tertial 2002 er det indikert en aktivitets­
vekst på 1,8 pst. sammenliknet med samme periode i
2001. Pr. 6. juni 2002 er det 12 000 færre pasienter på
ventelistene sammenliknet med årsskiftet, og den gjen­
nomsnittlige ventetiden har gått ned med sju dager på
samme tid.
Det viser at sykehusreformen allerede begynner å gi
positive resultater for pasientene.
Men en annen viktig begrunnelse for reformen var
også å få en mer effektiv drift i helsevesenet. Det var en
bred enighet om målsetting -- mer behandling for hver
krone.
Derfor har også komiteen sluttet seg til Regjeringens
krav om effektivisering på sykehusene. Kravene er bety­
delige, og det er derfor viktig å gi sykehusene et balanse­
krav først i 2003, med en økt ramme for driftskreditt på
1 milliard kr. Spesielt i en periode med så sterk produk­
sjonsvekst som vi er inne i nå, er det viktig at foretakene
har god kostnadskontroll.
Fordelingen av basisbevilgningen for 2002, og i den­
ne saken, bygger i hovedsak på historiske tall. De ulike
foretakene har over tid blitt utsatt for ulike omstillings­
og effektiviseringskrav. Dette gjenspeiles dermed i den­
ne fordelingen. Det betyr, som komiteen sier i sin merk­
nad, at omstillings­ og effektiviseringspotensialet er ulikt
mellom helseforetakene.
Opptrappingsplanen for psykisk helse innebærer en
helhetlig styrking av det psykiske helsetilbudet. Dette er
som det fremkommer av proposisjonen, et område som
statsråden har en spesiell oppmerksomhet på gjennom
styringssignalene til helseforetakene. Den siste gjennom­
gangen viser at samtlige regionale helseforetak holder
aktivitetsnivået for 2001, og de øremerkede tilskuddene
kommer i tillegg for å realisere ny aktivitet. Komiteen er
enig med statsråden i at det er viktig å følge dette spesielt
opp i forhold til foretakene.
Utvalget som gav sin innstilling til Helsetilsynet i
2001 om nyfødtomsorgen, har skapt mye uro omkring
tilbudet til de minste og mest ressurskrevende for tidlig
fødte. Dette er en pasientgruppe som på lik linje med
andre må sikres et godt faglig tilbud. Men komiteen slår
allerede nå fast at det ikke skal være kun regionsykehus
som skal ha dette tilbudet. I samsvar med brevet til komi­
teen fra helseministeren pekes det på at det er utviklet
gode faglige miljøer i enkelte av sentralsykehusene. Den
endelige konklusjonen vil bli trukket i forbindelse med
budsjettbehandlingen høsten 2002.
Det har vært mye debatt om finansieringen av tilbudet
om assistert befruktning. Jeg er derfor glad for at regje­
ringspartiene i samarbeid med Fremskrittspartiet kom
fram til en løsning som nå får tilslutning fra en samlet
komite. Ordningen innebærer en egenandel på 18 000 kr,
som gir inntil tre forsøk. Denne modellen har mange lik­
hetstrekk med det forslaget som SV fremmet allerede i
forbindelse med budsjettet for 2002. Spesielt gledelig er
det at vi fant rom for en ordning som også gir tilbakevir­
kende kraft. Dermed er det ingen som faller mellom to
stoler. Nå har også departementets nyoppnevnte priorite­
ringsutvalg kommet med sin anbefaling i saken. Etter
min vurdering er det opplegget som blir vedtatt her i dag,
godt i samsvar med utvalgets anbefaling.
Samlet sett gir innstillingen en bred tilslutning til Re­
gjeringens styringssignal overfor de regionale helsefore­
takene. Dette lover godt for muligheten til å lykkes med
gjennomføringen av helsereformen.
Asmund Kristoffersen (A): Vi er nå ved den årvisse
anledning hvor vi fyller på sykehusenes, dvs. spesialist­
helsetjenestens, budsjetter midt i budsjettåret. Ja, behovet
for mer penger er definitivt til stede, for vi ser ennå for
lange ventelister og pasienter som er henvist til sykehus­
korridorene, selv om det er signal, slik saksordføreren
var inne på, som tyder på at pasientbehandlingen øker så
mye at køene minker og tiden i køen blir kortere. Det er
et positivt tegn som vi skal ta med oss.

Em. 20. juni -- Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002
2002 3475
Jeg, og flere med meg, har tro på at reformen om å or­
ganisere spesialisthelsetjenesten i foretak vil bedre vårt
helsevesen.
En av de sentrale intensjonene i reformen var å bedre
ressursutnyttelsen, både de materielle og de menneskeli­
ge, gjennom å gi helseforetakene betydelig større frihet i
sin daglige drift og samtidig oppfylle de nasjonale helse­
politiske målene. Klarere ansvar, en tydelig eier og de­
sentraliserte beslutninger er en viktig forutsetning. Sam­
tidig har helseforetaksloven vektlagt statens behov for
overordnet styring og kontroll med virksomhetene.
Jeg tror det er viktig for å oppnå god ressursbruk at ar­
beidsgiveransvaret er tydelig, og at kapitalbruken snart
vil bli et element i den daglige driften ved at vi nå snart
må forvente å få etablert åpningsbalanser for helseforeta­
kene basert på prinsippet om gjenanskaffelseskost. Jeg
viser her til komiteens samstemte merknad om dette.
Det er gledelig at det er funnet rom for en styrking av
både drifts­ og investeringsbudsjettene, slik at Stortingets
forutsetninger om fortsatt vekst i pasientbehandlingen
langt på vei kan imøtekommes. Det er også viktig at det
stort sett er en samlet komite og et samlet storting som i
felles merknad og forslag til vedtak gjør viktige forbed­
ringer som kommer pasientene direkte til gode. Jeg viser
her til saksordførerens gode redegjørelse for dette.
La meg likevel fremheve noen områder som etter min
mening bør omtales.
Det er meget viktig at helseministeren holder skarp
beredskap på gjennomføringen av opptrappingsplanen
for psykiatrien, og at de etter hvert relativt store øremer­
kede midlene faktisk går entydig til å bedre tilbudet for
pasienter med psykiske lidelser. Det må ikke foretas
strukturelle endringer i betydning av nedlegging av til­
bud før et annet og bedre tilbud er på plass. Jeg er ikke
fornøyd med at det bare var SV som gav sin støtte til Ar­
beiderpartiet om å uttrykke bekymring omkring opply­
singer om at effektiviseringstiltak i psykiatrien i noen til­
feller var ensbetydende med fjerning av miljøterapeutis­
ke og aktivitetsskapende virkemidler. Dette er tilbud som
i svært mange tilfeller er en nødvendig kvalitet ved be­
handlings­ og rehabiliteringstilbudene.
Jeg finner det også nødvendig å nevne komiteens ar­
beid med å få til en akseptabel finansiering av driften
ved Feiringklinikken og Hjertesenteret. Den forandrin­
gen som departementet hadde foretatt av finansierings­
grunnlaget for disse to institusjonene, kunne fått drama­
tisk virkning for disse institusjonenes mulighet til å
gjennomføre den til dels høyspesialiserte behandlingen
av pasienter med hjertelidelser. Når det meste av kuttet
som var foreslått fra departementets side, er rettet opp,
er både jeg og Arbeiderpartiet fornøyd. Det ville vært
lite pasientvennlig å sette folk med hjertelidelser i lange
køer.
Saken om assistert befruktning har vært en uheldig
sak for mange. Ved innføring av full egenbetaling for
denne behandlingen ble mange par på grunn av økono­
miske forhold fratatt muligheten til å prøve å få barn. Sa­
ken hadde også en sterk følelsesmessig side for dem det
angår, fordi ønsket om å kunne få barn er så sterkt hos de
fleste. Ved det vedtaket som ble gjort, ble Stortinget an­
svarliggjort for det enkelte pars situasjon. Slik kunne vi
ikke ha det. For oss i Arbeiderpartiet har vi søkt etter mu­
lighet for å få snudd stortingsflertallet fra før jul i 2001.
Selv om en egenandel på 18 000 kr for inntil tre forsøk
ikke var Arbeiderpartiets førstevalg, har vi sluttet oss til
dette for å få til en bred og robust enighet i Stortinget i
denne saken. Det har vi i fellesskap fått til, og det tror jeg
gagner alle, både de politiske partiene og ikke minst de
som ønsker assistert befruktning, som nå slipper å leve i
uvisshet.
Jeg nevner også spørsmålet om et nasjonalt innkjøps­
senter i Vadsø, en beslutning om samordningstiltak for
utstyr og materiell for å sikre kvalitet og god ressursbruk.
Jeg er svært godt fornøyd med at alle partiene unntatt
Fremskrittspartiet har gitt sin tilslutning til dette. Regje­
ringen har også med denne behandlingen fått et klart
oppdrag. Jeg tror også dette er en sak som tåler å bli
nevnt på en dag der Stortinget i andre saker er opptatt av
distriktspolitikk.
Departementet redegjør i denne saken for at behovet
for tilleggsbevilgning er høyere enn det som foreslås.
Selv om vi nå vedtar ca. 350 mill. kr i økt bevilgning til
driftsformål utover departementets forslag, står en fort­
satt igjen med ca. 1 300 mill. kr i effektiviseringskrav til
sykehusene for å bringe driften i balanse. Dette er et me­
get tøft krav til helseforetakene. Jeg og Arbeiderpartiet
må forutsette at departementet, og helseministeren i sær­
deleshet, har vurdert realismen og konsekvensene av et
slikt krav, og det tror jeg har skjedd. Jeg er enig i at den
nye helsereformen også gir muligheter for driftsfordeler,
dvs. mer pasientbehandling for hver krone. Men skal en
få dette til, kreves det vilje og evne til forandring på flere
områder. For det første kreves det svært mye av lederne,
som må håndtere krav til kvalitet og til ansvar, dvs. også
ansvarliggjøre ledere på lavere nivå i organisasjonen.
Dessuten må lederen, foruten de faglige sidene ved stil­
lingen, også mestre å organisere prosesser som både mo­
tiverer og inkluderer medarbeiderne. Andre personer
med ansvar i organisasjonen må akseptere og forstå lede­
rens rolle. Slik er ikke alltid virkeligheten i dag i et for
profesjonsstyrt helsevesen.
Videre er det grunnleggende at oppfatningen av virke­
ligheten i den enkelte institusjon er noenlunde ensartet,
noe en vellykket endringsprosess er avhengig av. Dess­
uten må det innarbeides en forståelse for at endring er
nødvendig, og at en trenger å lære og søke ny kunnskap
om drift av en tung organisasjon, slik et sykehus defini­
tivt er. Dette betyr at en må aktivt arbeide mot et miljø
som ser verdien av endringer og dermed er positiv til for­
bedringer.
Jeg nevner disse poengene, ikke fordi jeg vil belære
noen, men jeg ønsker å uttrykke dette i forbindelse med
effektiviseringsspørsmålet. Effektivisering er ikke bruta­
liserte kutt som går ut over pasientene, men effektivise­
ring skal være forbedret bruk av ressurser og en forbedret
organisasjon. Basert på disse prinsippene med sterk fo­
kusering på pasienten, tror jeg at den nye helsereformen
kan bli meget vellykket.

Em. 20. juni -- Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002 2002
3476
John I. Alvheim (FrP) (komiteens leder): La meg inn­
ledningsvis få si meg godt tilfreds med utviklingen vi nå
har i helseforetakene i forhold til økt pasientbehandling.
Ifølge offisielle tall har ventetiden for pasientene gått
ned. Antall pasienter på ventelistene er redusert og er
lavere i dag enn det har vært de siste ti årene. Dette viser
med all tydelighet at det var nødvendig med den statlige
sykehusreformen, og at den allerede etter tre måneder sy­
nes å gi resultater som forventet.
Jeg finner i denne sammenheng grunn til å kreditere
helseministeren for den nitide oppfølgingen av reformen
fra januar som er foretatt, og som nå gir resultater. Det
står respekt av helseministerens engasjement for å få re­
formen på skinnene, særlig da sett på bakgrunn av at
Kristelig Folkeparti var ett av de partiene som var ster­
kest motstander av reformen. For de partier og represen­
tanter her i salen som representerer de sterkeste motkref­
tene mot sykehusreformen, må den utviklingen som nå
skjer av positiv karakter, gi grunn til ettertanke. Med
henvisning til en av de siste spørretimene ser det imidler­
tid ut til at enkelte av motkrefter­partiene stadig forsøker
seg med en indirekte omkamp på reformen. Til disse par­
tiene vil jeg si: Glem det! Fra Fremskrittspartiets ståsted
håper jeg imidlertid at det ikke tar altfor mange år før vi
også har et statlig eneansvar både for primærhelsetjenes­
ten og eldreomsorgen. La meg være så personlig og si at
jeg av og til ber en stille bønn om at jeg må få oppleve en
slik dag.
Så langt jeg har kunnet følge med, og som resultatene
nå viser for 1. tertial, må en kunne slå fast at administre­
ringen og organiseringen av foretakene har vært særdeles
gode så langt. Eksempelvis har Helse Sør lagt opp til et
utstrakt godt samarbeid med de ansattes organisasjoner
og ansatte ved å gjennomføre omfattende allmannamøter
i sykehusene, noe som har gitt som resultat en særdeles
positiv innstilling og entusiasme blant sykehuspersona­
let. Nevnes må også her den intensjons­ og produksjons­
avtale som ble inngått ved vårens lønnsoppgjør mellom
NAVO og Norsk Sykepleierforbund, en avtale som vil
øke pasientbehandlingen i våre sykehus.
Det var selvfølgelig et handikap at foretakene måtte
starte driftsterminen med en betydelig underbalanse i
sine budsjetter, men med den foreliggende proposisjon
og det tillegg av ressurser som nå er fremforhandlet
mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, vil også
de økonomiske problemene et godt stykke på vei være
løst for inneværende driftsår, med en ytterligere økning
av pasientbehandlingen.
De knappe midlene til utstyrsinvestering for innevæ­
rende driftsår bekymrer meg imidlertid ganske sterkt. Jeg
håper det vil bli mulig ved behandlingen av statsbudsjettet
til høsten å kunne foreta en bedre forutsigbar bevilgning
også når det gjelder medisinsk­teknisk utstyr. En gjen­
nomgang av åpningsbalansen for foretakene vil nødven­
digvis i denne sammenheng være viktig å se på.
Når nå sykehusene drives som foretak, må vi her i
Stortinget ikke bli fristet til å blande oss inn i foretakenes
administrering, organisering og driftsopplegg, noe det er
tendenser til i denne innstillingen. Vår oppgave er å påse
at foretakene drives etter vedtatte helsepolitiske mål,
med likeverdige faglige behandlingstilbud til alle.
En samlet komite gir i innstillingen uttrykk for be­
kymring i forhold til psykiatrien, det være seg voksen­
psykiatrien, akuttpsykiatrien eller -- og ikke minst -- barne­
og ungdomspsykiatrien, som synes å ha større problemer
enn forventet i psykiatriplanen. Jeg forutsetter at helse­
ministeren legger seg dette på minnet, og at vi i neste års
statsbudsjett får en oppgradering av psykiatriplanen.
Flere partier advarer i innstillingen mot å legge ned
den toppkompetanse på nyfødtmedisin som er etablert på
enkelte av våre sentralsykehus, eksempelvis i Bodø og
Ålesund, behandlingstilbud som holder internasjonal må­
lestokk, og ser det som negativt at mye for tidlig fødte
prematurbarn skal transporteres lange veier til nærmeste
regionsykehus.
I proposisjonen tilføres foretakene ca. 1,3 milliarder i
friske penger. Dette var nok i minste laget. Selv om en
forventer en produksjonseffektivitet på tilsvarende beløp,
vil foretakene ha behov for større ressurser i annet halvår
for å opprettholde den produksjonsøkning som allerede
er på gang, og det er derfor gledelig at Fremskrittspartiet
i forhandlinger med regjeringspartiene greide å tilføre
sykehusene ytterligere 350 mill. kr, slik at en har dekning
for en produksjonsøkning på ca. 1,5 pst.
I tillegg har regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
sørget for å sikre den fremtidige drift ved Feiringklinik­
ken og Hjertesenteret med henholdsvis 20 mill. og 10
mill. kr. Begge disse to private sykehusene stod i fare for
å måtte redusere sin drift i annet halvår på grunn av end­
rede DRG­priser. I forhandlinger med regjeringspartiene
oppnådde også Fremskrittspartiet en tilleggsbevilgning
til opptreningsinstitusjonene på 25 mill. kr, institusjoner
som sliter alvorlig med sin økonomi, og endelig oppnåd­
de en å få til en avtale om å øke DRG­prosenten fra 55 til
60 pst. fra 1. januar 2003, noe foretakene har bedt om. I
denne sammenheng er det viktig å presisere at DRG­pri­
sene må bli mer treffsikre enn tilfellet er i dag, og fullt ut
dekke behandlingskostnadene, noe som kan gi syke­
husene en forutsigbarhet i inntektene og dermed gi en
bedre forutsetning for en mer treffsikker budsjettering.
Jeg er glad for at Fremskrittspartiet har lyktes i å få en
subsidiær avtale med regjeringspartiene når det gjelder
egenandeler for kunstig befruktning, med en maksimal
egenandel på 18 000 kr for tre forsøk. Fremskrittspartiet
fremmer i innstillingen i henhold til sitt landsmøtevedtak
forslag om å gi full dekning for kunstig befruktning med
tilbakevirkende kraft, og jeg hadde faktisk forventet at
særlig Arbeiderpartiet, men også Sosialistisk Venstrepar­
ti hadde kunnet gå på dette forslaget, idet disse partiene i
vinter og i de seneste dager har laget mye støy og frem­
ført sterk kritikk mot Fremskrittspartiet for såkalt løfte­
brudd. Det var regjeringen Stoltenberg som fremmet det­
te famøse forslaget om å frata refusjonen for kunstig be­
fruktning, et forslag som jeg neppe tror den sittende re­
gjering ville ha fremmet.
Jeg er freidig nok til å påstå at både i revidert nasjo­
nalbudsjett og i samarbeidet med regjeringspartiene i so­
sialkomiteen om sykehusøkonomiproposisjonen har

Em. 20. juni -- Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002
2002 3477
Fremskrittspartiet fått betydelig gjennomslag for sin hel­
sepolitikk på flere områder, og jeg håper selvfølgelig at
også dette skal bli tilfellet når vi kommer til statsbudsjet­
tet ut på høsten.
Interessant er det å registrere at Arbeiderpartiet, Sosi­
alistisk Venstreparti og Senterpartiet også hadde disponi­
ble beløp til en styrking av helsevesenet med samme kro­
nebeløp som regjeringspartiene og Fremskrittspartiet
hadde kommet frem til.
Den foreliggende innstilling viser tydelig at Frem­
skrittspartiet har avgjørende innflytelse på den helsepoli­
tikk som føres, noe jeg selvfølgelig er svært glad for.
Til slutt tar jeg opp de forslag som Fremskrittspartiet
har i innstillingen.
O d d b j ø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten Alvheim har teke opp
dei forslaga han refererte til.
Olav Gunnar Ballo (SV): Spesialisthelsetjenesten for­
bruker på årsbasis omtrent 15 milliarder kr. Det er na­
turligvis et høyt beløp, men et samlet storting er interes­
sert i at vi skal ha en godt utbygd spesialisthelsetjeneste,
og at vi skal ha et helsevesen som sikrer likeverd i helse­
tjenestetilbudet. Man må derfor ha forståelse for at det
koster å drive helsevesenet, og at det vil være behov for å
ruste det opp på en del områder ut fra prioriteringer som
fremstår som fornuftig.
I februar hadde vi en situasjon her i Stortinget der det
ble fokusert på ressurssituasjonen i sykehusene, og hvor
Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet tok til orde for at
man nokså raskt burde komme med en bevilgning til
sykehusene og ikke avvente situasjonen til revidert na­
sjonalbudsjett. I SV var vi uenige i den vurderingen. Vi
mente at det var viktig å kartlegge først hvor man skulle
bruke ressursene, få en oversikt over det, og så diskutere
både størrelsen på beløpet og hvor man eventuelt skulle
sette inn innsatsen. Med bakgrunn i den holdningen
skrev vi et brev til statsråden den 7. mars, som vi fikk et
grundig svar på kort tid senere, og som gav en ganske de­
taljert beskrivelse av situasjonen innenfor spesialisthel­
setjenesten. Etter SVs syn viste det svaret at vi pr. dato
mangler en oversikt over spesialisthelsetjenesten gene­
relt med hensyn til situasjonen. Det er vanskelig å vite
nøyaktig hvor man skal sette inn prioriteten. Men etter
SVs og mitt syn klargjorde brevet at det i hvert fall er en
situasjon innenfor psykiatrien generelt og barne­ og ung­
domspsykiatrien spesielt som man er nødt til å gjøre noe
med, og man må gjøre noe med den raskt.
I brevet fra statsråden beskrives det at ventetiden for å
komme til barne­ og ungdomspsykiater eller til spesialist
innenfor barne­ og ungdomspsykiatrien er over tre måne­
der. Den var 101 dager ved utgangen av 2000 og hadde
gått ned til 97 i 2001. I praksis er jo det nærmest ingen
endring.
Ca. 2 500 barn venter på en vurdering og en behandling
hos spesialist. Det vi vet, er at de barna i praksis har ventet
atskillig lenger enn det. Når allmennpraktikere går til det
skritt å henvise videre til spesialisthelsetjenesten innenfor
det området, snakker vi om barn som er dårlige, og som er
i et sterkt behov av hjelp. Det har derfor, med bakgrunn i
det brevet vi fikk fra statsråden, vært viktig for SV å prio­
ritere psykiatrien høyere og sette inn ressurser utover det
man har lagt til rette for i opptrappingsplanen.
Vi hadde også en interpellasjon den 19. mars som
gikk på det psykiske helsevernet. I debatten uttrykte
statsråden med bakgrunn i en del eksempler der man
hadde sett at det var bebudet kutt innenfor barne­ og ung­
domspsykiatrien:
«Når det gjelder de refererte eksempler om kutt i
psykisk helsevern i Oslo og Vestfold, er forutsetninge­
ne for opptrappingsplanen nå presisert overfor de re­
gionale helseforetakene. Jeg vil påse overfor alle hel­
seforetakene at forutsetningene om videreføring av
ressursbruken blir fulgt opp.»
Reaksjonene på de bebudede kuttene var sterke også
fra andre partier. Arbeiderpartiets Asmund Kristoffersen
uttalte:
«Hvis det ved gjennomgangen av helseforetakenes
disponeringer av penger til behandling av pasienter
med psykiske lidelser viser seg at det faktisk er foretatt
kutt i behandlingstilbudet og pengebruk, så er det totalt
uakseptabelt.»
Han uttrykte også:
«Foretaksstyrer som saboterer dette, må snarest
gjøre det de skal, eller så bør de finne seg noe annet å
gjøre.»
Det var meget sterke tilbakemeldinger, vil jeg si, i for­
bindelse med interpellasjonen i forhold til den opptrap­
pingsplanen som Stortinget har vedtatt, som man har for­
ventning om blir fulgt opp, og at man med bakgrunn i det
ikke skal ha kutt.
Så ser vi av et oppslag i Dagbladet den 19. juni fra Os­
lo, der det i en protokoll fra styremøtet for barne­ og ung­
domspsykiatrien i Oslo helseforetak, datert 7. juni, be­
skrives at det bebudes et kutt svarende til 8,5 mill. kr,
dvs. 15 årsverk innenfor barne­ og ungdomspsykiatrien,
og at det kommer på toppen av et ekstraordinært kutt in­
nen barne­ og ungdomspsykiatrien i Oslo som allerede er
gjennomført, og som er på 26 mill. kr
Det skjer altså på tross av at man får en beskrivelse.
Man kan sikkert tolke brevet fra statsråden forskjellig, og
noen vil si at det er ikke gitt at det nødvendigvis er barne­
og ungdomspsykiatrien som kommer dårligst ut. Jeg vil
si at det er relativt lett å fortolke brevet dit hen, fordi man
ser nedgangen på andre områder, og man ser at det stort
sett er voksne som tas godt hånd om. Men likevel får
man altså et kutt, kanskje i den kommunen der situasjo­
nen fra før av er verst når det gjelder barne­ og ungdoms­
psykiatrien.
Det er ikke en situasjon vi kan leve med. Hvis 15 stil­
linger skal bort, og man skal ha en opptrappingsplan for å
satse på en utvidelse av tilbudet, er man nødt til å foreta
seg noe, og man er nødt til å gjøre det raskt.
Jeg har registrert når det gjelder et annet område,
nemlig hjertekirurgien, at det fra Ullevål sykehus -- jeg

Em. 20. juni -- Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002
Trykt 4/7 2002
2002
3478
har selv besøkt sykehuset og fått en gjennomgang der --
er beskrevet en overkapasitet innenfor hjertekirurgien.
Der tas det nå så mange operasjoner i regi av Feiringkli­
nikken og Hjertesenteret at man tidvis har hjerteteam stå­
ende uvirksomme på Ullevål.
Det er klart at det er positivt at man får avviklet køene
innenfor helsevesenet, og at man har rimelig bra kapasi­
tet når det gjelder hjertekirurgien. Men jeg ser dette opp
mot den situasjonen jeg nå har beskrevet når det gjelder
barne­ og ungdomspsykiatrien. I en situasjon der det er
rimelig klart at kapasiteten er god, i en situasjon der Fei­
ringklinikken bygger ut en rehabiliteringsavdeling uten
engang å få ekstrabevilgninger til det fra det overskuddet
som hjertekirurgien gir, i en situasjon der Feiringklinik­
ken lønner sine hjertekirurger i størrelsesordenen 2,5--3
mill. kr på årsbasis, blir Regjeringen og Fremskrittspar­
tiet enige om at man skal ha en ekstrabevilgning til hjer­
tekirurgien, nettopp mot Feiringklinikken og Hjertesen­
teret, med 30 mill. kr. Det gjør man samtidig med at man
ikke ser noen spor i dette forliket av en økt satsing innen­
for barne­ og ungdomspsykiatrien.
Da er både jeg og SV spørrende til, når man sier at
man skal ha en økt satsing innenfor spesialisthelsetjenes­
ten, og når man også beskriver at man skal ha en målret­
tet satsing, hvor målrettet den satsingen kan være. Når
man koster på seg å bruke enda mer ressurser på institu­
sjoner som tydelig viser, gjennom avlønning av sitt per­
sonell og gjennom utvidelse av virksomheten, at de har
rikelig med midler fra før, og man ikke prioriterer de
2 500 barna som står i kø og venter på behandling, er det
noe galt med prioriteringen. Da er det noe galt med prio­
riteringen opp mot det som Stortinget så klart har uttrykt
når det gjelder opptrappingsplanen for psykiatri.
Min respekt for statsråden er meget stor. Jeg synes at
det har vært en lojalitet i forhold til vedtak i Stortinget,
og det har vært en retning på helsepolitikken som SV på
mange områder kunne ha vært enig i.
Jeg ser at man i framlegget når det gjelder sykehus­
økonomiproposisjonen, beskriver en omlegging av celle­
giftbehandlingen, der man skal ha den ut der det er prak­
tisk forsvarlig. Det samme gjelder dialysebehandlingen.
Jeg er naturligvis positiv til innkjøpsenheten i Vadsø,
ikke bare fordi den blir liggende i mitt eget hjemfylke,
men fordi den typen koordinerte tilbud også er fornuftig
ressursbruk. Men jeg må si at i forhold til det som nå vi
ser innenfor opptrappingsplanen for psykiatri, er jeg al­
vorlig bekymret, fordi vi ikke når den gruppen som burde
hatt den høyeste prioriteten, og fordi det er så få spor i
sykehusøkonomiproposisjonen av at man er opptatt av å
nå denne gruppen.
Jeg ser at man skal satse i kommunene på oppbygging
av et bedre boligtilbud, omsorgsboliger for psykiatriske
pasienter, og det er viktig, og det er bra. Men det er klart
at i forhold til det akutte tilbudet til dem som nå står og
venter, er det mildt å uttrykke at det er bekymringsfullt at
tilbudet nå blir redusert.
Man kunne ha sagt mye om mange områder i forhold
til sykehusøkonomiproposisjonen. Når jeg her velger å
legge så stor vekt på det som har med psykiatrien å gjøre,
er det fordi det er en situasjon som bekymrer SV. Den
bekymrer oss mye. Vi vet at Stortinget har vært veldig
klar i forhold til hva slags retning det skal ha, og jeg må
også si at jeg er overrasket -- jeg har oppfattet at lederen
av sosialkomiteen, Alvheim, også har uttrykt bekymring
i de dokumentene -- når regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet lager en avtale og man ikke i større grad går
inn og prioriterer nettopp det området som det synes å
være en felles erkjennelse i denne salen av at man burde
ha prioritert.
Jeg håper at statsråden vil komme tilbake og si noe
om hvordan man har tenkt å komme i takt med det Stor­
tinget forventer i forhold til den situasjonen man ser i Os­
lo. Hvordan kan man nå sikre seg at man ikke får en ut­
gang i Oslo der tilbudet reduseres, men at man tvert imot
får den styrkingen som Stortinget har vedtatt at man skal
ha?
Jeg tar opp de forslagene som SV har fremmet i inn­
stillingen.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Olav Gunnar Ballo har tatt opp de forsla­
gene han refererte til.
Magne Aarøen (KrF): Omforminga av norsk spesia­
listhelseteneste frå fylkeskommunal drift i det vesentlege
til statlege foretak var og er ein stor operasjon. Meining­
ane var delte, men det hjelper lite pasientane om vi som
var kritiske til denne reforma, i dag ser for mykje attende
for å finne stadfesting for at vår motstand mot reforma
var rett. Gjennom Samarbeidsregjeringa tek vi medan­
svar for at dette skal gå godt, og vi er godt i gang.
Trass i at det i budsjettet for 2002 vart lagt opp til ein
auke av veksten i pasientbehandlinga frå 2000 til 2002 på
over 5 pst., har det synt seg nødvendig med ytterlegare
påplussingar til spesialisthelsetenesta. Det gjeld både
midlar til avrekningsoppgjer med fylkeskommunane og
midlar til drift og investering, til saman godt over 2 milli­
ardar kr i innstillinga frå Regjeringa. I budsjettforliket
mellom Regjeringa og Framstegspartiet er dette auka
med ytterlegare 350 mill. kr. Det gledelege er at dette i
hovudsak har vore ei omforeint løysing.
Komiteen syner til at med vidareføring av driftsnivået
på nivå med 2001, medrekna omstillingskostnader, vil
ein ved utgangen av 2002 ha eit underskot på 2,6 milli­
ardar kr i dei regionale helseforetaka. Komiteen er samd i
at 1,3 milliardar kr av dette vert tilleggsløyvd i 2002. I
dette ligg ei stor utfordring til helseforetaka om å effekti­
visere drifta slik at ho etter ein overgangsperiode kan
kome i balanse. Utfordringa er samstundes å korte ned på
ventelistene og få bort korridorpasientane.
Av merknadene frå komiteen vil eg avgrense meg til å
peike på ein som er svært viktig for mange, ikkje minst i
Distrikts­Noreg. Det gjeld utfordringa frå ein samla ko­
mite om å ta i vare eit desentralisert fødetilbod med føde­
avdelingar og fødestover der det er naturleg, slik at den
fødande ved vanlege, normale fødslar ikkje må reise lang

Forhandlinger i Stortinget nr. 234
Em. 20. juni -- Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002
S 2001--2002
2002 3479
(Aarøen)
veg for å føde, med den auka risiko det fører med seg.
Ved den statlege overtakinga var dette eit av dei punkta
der ein var mest uroleg for kva som ville skje.
I ulike konstellasjonar mellom regjeringspartia, Arbei­
darpartiet og Framstegspartiet får Regjeringa fleirtal for
det justerte reviderte budsjettet. Det er vi glade for.
Eitt punkt som det under budsjettbehandlinga i haust
og no under revidert har vore mykje merksemd omkring,
er assistert befruktning. Regjeringspartia, Arbeidarparti­
et, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har samla
seg om eit felles framlegg om 18 000 kr i eigendel for
inntil tre forsøk. Vedtaket har tilbakeverkande kraft frå
1. januar 2002. Summen på 18 000 kr vart tinga fram
mellom Framstegspartiet og regjeringspartia, men det er
rett som SV og andre hevdar, at vi brukte deira modell.
Det er også funne plass for fritak for eigendel ved sterili­
sering etter medisinske indikasjonar.
Spesialisthelsetenesta står framfor store utfordringar.
På mange store og viktige samfunnssektorar synest det å
vere eit stort behov for meir midlar. Dei fleste ser at inna­
for ei forsvarleg økonomisk ramme må også sjukehusa
nøye vurdere bruken av sine ressursar, men det må skje
utan at det skal gå ut over kvaliteten på tenestene overfor
pasientane, som sjukehusa og spesialisthelsetenesta er til
for.
Ola D. Gløtvold (Sp): Helseforetakene har anvist et
udekket behov for drift på 2,6 milliarder kr ut fra driftsni­
vået i fjor og lønns­ og kostnadsøkningen. Regjeringen
svarer på dette med å legge inn noe mer midler, ca. halv­
parten, og så ønsker man å effektivisere for ca. 1,3 milli­
arder attåt. Vi mener dette er en ikke akseptabel politikk.
At aktivitetsveksten nå i forbindelse med det som Regje­
ringen foreslår, legges på 0,5 pst. for 2002, mener vi er
for lavt i forhold til den veksten man allerede har regis­
trert, og de behov som foreligger for økt kapasitet innen­
for pasientbehandlingen. Nå legger et flertall inn en øk­
ning som er opp mot 1,5 pst. Jeg vil komme noe tilbake
til det.
Vi har samtidig et stort prosjekt i Norge i dag som går
ut på at man etter en avtale mellom LO/NHO og staten
skal minske sykefraværet. Vi mener det er behov for å
sette inn ekstra ressurser til helsebehandling, både direk­
te behandling og rehabilitering, for at man skal kunne
være med og bidra til at sykefraværet går ned.
Tall som vi innhentet fra Finansdepartementet og Hel­
se­ og sosialdepartementet i fjor høst, viste at ca. 7 300
årsverk går tapt på grunn av venting utover fire uker på
operasjon eller rehabilitering. Hvis en omregner dette til
hva det utgjør i lønnskostnader -- sykelønn -- vil det være
ca. 1,9 milliarder kr årlig.
SINTEF­Unimed har beregnet at den enkelte bedrift
har et tap på ca. 1 700 kr pr. dag pr. arbeidsplass i forbin­
delse med ekstra administrasjonsutgifter og produksjons­
tap i forhold til sykefravær og venting i helsekø. Vi me­
ner derfor det er riktig at vi nå prøver å legge inn mer
midler til sykebehandling. Vi har et høyt antall leger i
dette landet. Vi har en høy andel sykepleiere som arbei­
der deltid eller i andre yrker. Vi mener det må kunne
være mulig å legge forholdene til rette slik at flere av dis­
se, med den fagkompetanse de har, brukes til pasientbe­
handling i større grad enn hva tilfellet er nå.
Etter at sykehusene ble statlige foretak, har vi sett at
staten kanskje ikke er villig til å innrømme hvor mye
penger en egentlig trenger til sykebehandling. Jeg tror
faktisk at fylkeskommunenes tidligere driftsansvar og
eieransvar var en sovepute for staten. Fylkeskommunene
salderte og toppet driftsbudsjettene med midler som
egentlig skulle vært brukt på andre områder. Nå når sta­
ten har fått driftsansvaret, må vi erkjenne at kvalitet og
effektivitet i spesialisthelsetjenesten tilsier tilstrekkelig
med ressurser dersom kvalitet og effektivitet skal komme
pasienten til gode. Det må være det motsatte av å be om
omkamp på helseforetakssaken. Det er et forsøk på å
sikre driftsforholdene på sykehusene også under helse­
foretaksadministrasjonen.
Vi er bekymret for at veksten er for liten i det som det
legges opp til fra flertallets side, og vi legger inn en økt
bevilgning på 700 mill. kr til sykehusbehandling. Vi leg­
ger også inn en økt bevilgning til investeringer for at
sykehusene skal kunne fjerne flaskehalser i pasientbe­
handlingen ved å kunne foreta mindre bygningsmessige
endringer og utbytting og anskaffelse av medisinsk­tek­
nisk utstyr som ikke krever de aller største investeringe­
ne. Jeg tror det er viktig at det er den fleksibiliteten i den
nye formen for sykehusdriftskonsept. Det var jo det som
var hovedargumentet. Da må vi også legge forholdene til
rette for det. Vi legger inn 300 mill. kr til dette formålet,
og samtidig dekker vi her inn refusjon til assistert be­
fruktning -- i likhet med de andre partiene i komiteen --
samt fritak for egenandel ved sterilisering etter medisin­
ske indikasjoner og et tilskudd til Ryggnettverket, som er
omtalt i innstillingen.
Vi er bekymret for at psykiatri og kreft og andre om­
råder som det er spesielle satsingsplaner for, kanskje ikke
har den veksten og den utvikling som vi skulle se. Derfor
kommenterer vi Radiumhospitalets situasjon med nybyg­
ging og økt strålekapasitet og ber om at det blir satt i or­
den snarest mulig. Samtidig bevilger vi 98 mill. kr til
psykiatrien, 48 mill. kr til førstelinjetjenesten for kom­
munenes oppbygging og kompetanseheving og
50 mill. kr til annenlinjetjenesten, der minst 50 pst. av
dette skal brukes til psykiatriområdet som gjelder barn
og unge.
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg konstaterer med
glede at sosialkomiteen i hovedsak står samlet bak den
innstillingen som foreligger i dag. Den store grad av
enighet som kommer fram gjennom innstillingen, gir et
godt grunnlag for flere helsetjenester og ytterligere for­
bedring av helsetjenestene til beste for pasientene.
Lovgivning og politiske vedtak slår fast at befolknin­
gen skal ha likeverdig tilgang til viktige helsetjenester,
og at sykdommens alvorlighetsgrad skal være det sentra­
le prioriteringskriteriet. På samme måte som dette var en
viktig premiss når fylkeskommunene eide sykehusene, er
det en helt grunnleggende forutsetning for helseforetak­
234

Em. 20. juni -- Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002 2002
3480
enes drift. Dette er kjernen i det offentlige oppdraget som
foretakene har, og det er premissen for de økonomitiltak
og de effektivitetstiltak som foretakene setter inn.
En viktig forutsetning for sykehusreformens suksess
er at det i helseforetakene utvikles en kultur der de har
søkelys på bedre ressursbruk. God ressursbruk gjør at
helsetjenestene når fram til flere, og det er også viktig for
legitimiteten til den offentlige helsetjenesten. Det å være
kostnadsbevisst handler først og fremst om å sikre at res­
sursene strekker til for flere pasienter. Jeg registrerer
også at sosialkomiteen i sin innstilling viser til at bedre
utnyttelse av ressursene var et viktig mål med reformen.
La meg understreke at de prioriteringene som er gjort
i forhold til bl.a. psykiatri og kreft, gjennomføres i tråd
med Stortingets forutsetninger. Det er ikke riktig, som
representanten Ballo hevdet, at det i proposisjonen er få
spor av disse prioriteringene. Proposisjonen inneholder
meget detaljerte føringer for prioritering av psykiatri. Det
er intet område innenfor spesialisthelsetjenesten som får
så klare og presise føringer som nettopp området psykisk
helse. Det vil bli fulgt opp i det styringsbrev til de regio­
nale helseforetakene som jeg skal skrive etter denne stor­
tingsbehandlingen. Det vil også bli fulgt opp spesielt når
det gjelder situasjonen i Helse Øst og barne­ og ung­
domspsykiatrien i Oslo­regionen, som representanten
Ballo tok opp.
Komiteens innstilling innebærer en økning på totalt
2,125 milliarder kr til helseforetakene. Gjennom styrking
av basisbevilgningen skal de regionale helseforetakene
legge særlig vekt på å utvikle pasientbehandling som
ikke omfattes av ordningen med innsatsstyrt finansiering,
bl.a. behandlingstilbudet til mennesker med psykiske li­
delser. Tilskudd til realisering av Opptrappingsplan for
psykisk helse tildeles gjennom særskilte bevilgninger.
Arbeidet med å realisere opptrappingsplanens mål og
forutsetninger er et prioritert satsingsområde for de re­
gionale helseforetakene.
Opptrappingsplanen innebærer en helhetlig styrking
av det psykiske helsetilbudet. Den foreslåtte styrkingen
av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene
innebærer at opptrappingsplanen skal kunne gjennomfø­
res som forutsatt i 2002. Det er nettopp prioriteringen av
basisbevilgningen i Regjeringens opplegg som er et ut­
trykk for at vi er opptatt av de delene av sykehusaktivite­
ten som ikke er styrt gjennom innsatsstyrt finansiering.
Øremerkede tilskudd skal komme i tillegg til og ikke er­
statte egenfinansieringen av tjenesten. Vi sier også at
økonomiske gevinster ved faglige effektiviseringer skal
forbli innen sektoren psykisk helse. Hensikten med tiltak
for å bedre ressursbruken er ikke å spare penger, men at
flere med psykiske lidelser skal kunne gis et godt be­
handlingstilbud.
Den offentlige helsetjenesten er som alle andre avhen­
gig av inspirasjon og entusiasme. Kilden til dette vil i
stor grad være helsearbeiderens møte med den enkelte
pasient: å se behov og også få gleden av å se hva behand­
ling, omsorg og lindring betyr for pasienten. Men også
den samlede offentlige helsetjenesten som et stort orga­
nisatorisk system trenger inspirasjon. Det er derfor med
glede jeg kan konstatere at helsetjenester leveres i et om­
fang som aldri før. Ventelistene ble redusert med 5 pst. i
første tertial i år, i en periode da det også var streik ved
en rekke sykehus i seks uker. Ventetidene er kuttet, i
gjennomsnitt med sju dager. Min ubeskjedne påstand er
at dette er indikasjoner på en positiv utvikling. Sykehus­
reformen virker.
Hva betyr det så at reformen virker? La meg trekke
fram tre aspekter.
For det første må de regionale helseforetakene evne å
ta i bruk potensialet for helhetlig styring i regionen, på
tvers av de fylkesgrenser man tidligere var bundet av.
Med forskjellige innfallsvinkler har alle de fem regionale
helseforetakene satt i gang arbeid for å få en bedre koor­
dinert ressursbruk i sine områder. Jeg tillater meg å tro at
det allerede har vært med på å påvirke den positive utvik­
lingen i ventetallene.
For det andre må virksomhetene som leverer helsetje­
nestene, de nye foretakene, utnytte den fleksibilitet som
foretaksorganiseringen gir mulighet for. Jeg registrerer
også her mange positive tiltak og prosesser som er satt i
gang.
Mitt tredje poeng er at helseforetakene skal operere
innen rammen av en felles nasjonal helsetjeneste. Først
og fremst betyr dette at det hele tiden skal tilstrebes at
helsetjenestens tilbud og resultater blir mest mulig like­
verdig.
Skal det skje en god utvikling av helsetjenesten, må
det være målrettede overordnede strategier og konkrete
tiltak som gir bedre pasientbehandling. La meg bruke ett
eksempel som vil inngå i det vedtak som sosialkomiteen
i sin innstilling legger opp til at Stortinget skal fatte i
dag, som en illustrasjon på en god forbindelse mellom
den overordnede nasjonale strategi og de konkrete lokale
tiltakene:
Helseforetakene har i varierende grad tatt i bruk mo­
derne teknologi. Det er fortsatt en rekke sykehus som
ikke har elektronisk pasientjournal. Kommunikasjonen
mellom sykehus og primærhelsetjeneste skjer i hovedsak
på papir. Regjeringens mål er at dette skal endres, slik at
datateknologien tas i bruk også på dette området. Dette er
på vei. Det første heldekkende nettverket i en region,
Helsenett Nord­Norge, ble offisielt åpnet av statsministe­
ren for tre uker siden. Helsetjenestene i Nord­Norge er
altså med dette i ett sammenhengende nettverk. Ambisjo­
nen er at det i løpet av 2003 skal være etablert et nasjo­
nalt helsenett ved en sammenbygging av de fem regiona­
le helsenettene.
Vi kan i dag bare ane hvilke muligheter datateknolo­
gien kan gi. Regjeringen har foreslått å støtte bruken av
moderne teknologi ved å sikre finansieringen av behand­
ling med dialyse og med cellegift i Alta, Otta og Ørlan­
det. Sosialkomiteen støtter dette forslaget -- som er en
måte å bringe det spesialiserte sykehusets faglighet til
pasienten, uten at verken pasienten eller spesialisten må
reise. Det viser etter min mening litt av de perspektivene
som den nye teknologien kan gi. I tillegg kan dette vise
oss nye veier til å kombinere spesialistenes behov for et
faglig sterkt miljø og et skikkelig pasientgrunnlag med

Em. 20. juni -- Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002
2002 3481
pasientens ønske om behandling uten å måtte reise langt.
Særlig er det viktig for pasienter med langvarig behand­
ling og kroniske lidelser, noe som også ligger til grunn
for det forslaget som sosialkomiteen har gitt sin støtte til.
Sykehusreformen legger til rette for en demokratisk
forankret offentlig helsetjeneste. Selve gjennomføringen
av oppgaven bør tillegges dem som har best forutsetnin­
ger for dette: foretakenes ledelse og fagfolk. Men mål og
rammer for arbeidet skal være politisk styrt. Både i pro­
posisjonen og i sosialkomiteens innstilling er det en rek­
ke premisser knyttet til denne bevilgningssaken. Det
gjelder på viktige områder som psykisk helse og nyfødt­
medisin, som sakens ordfører var inne på, og det dreier
seg om tiltak på enkeltstående områder, som f.eks. dialy­
se.
Skal sykehusreformen lykkes, er det helt avgjørende
at det blir en god styringsmessig kobling mellom tjenes­
tene og den nasjonale politiske styringen. Til tider vil det
være nødvendig at den politiske styringen knyttes til en­
keltsaker. Men det bør også være en felles ambisjon for
alle involverte at nasjonale politiske organer styrer ho­
vedlinjene i helsetjenestens utvikling. Derfor satte jeg
stor pris på innleggene til representanten Kristoffersen
og representanten Alvheim her i dag, som så klart under­
streket disse viktige premissene for sykehusreformen.
Neste prøve vil være fremleggelsen av statsbudsjettfor­
slaget for 2003 og behandlingen av dette. Det er min am­
bisjon at Helsedepartementet skal bidra til at vi får en
helsetjeneste der foretakene på en selvstendig måte kan
stå for driften, men der de nasjonale politiske organer
reelt styrer hovedlinjene i utviklingen.
Helt til sist vil jeg si meg tilfreds med komiteens bre­
de oppslutning om et egenandelsopplegg for assistert be­
fruktning og et fritak for egenbetaling for sterilisering på
medisinske indikasjoner. Denne enigheten bør for ufri­
villig barnløse bidra til større forutsigbarhet med hensyn
til egenbetaling knyttet til behandling for barnløshet. Den
egenandel som etter Stortingets vedtak vil gjelde for
2002, tar utgangspunkt i at dette er en lavt prioritert hel­
setjeneste som bør bli gjenstand for en høyere egenbeta­
ling enn mer prioriterte helsetjenester. En slik gradert
egenbetaling for helsetjenester vil være nødvendig og na­
turlig, dersom vi i fremtiden skal kunne prioritere res­
sursinnsatsen inn mot de høyest prioriterte tjenestene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Asmund Kristoffersen (A): Helseministeren berørte
bredt psykiatriens stilling. Jeg må likevel si at både regje­
ring og opposisjon ofte kritiseres fra bl.a. brukerorgani­
sasjonene for manglende bevilgninger til psykiatrien. Jeg
må også si at dette skjer på tross av -- tror jeg vi må inn­
rømme hverandre -- at vi har en nokså samvittighetsfull
oppfølging av opptrappingsplanen så langt det er mulig å
bedømme det, iallfall fra Stortingets side.
Selv om helseministeren har vært meget klar i sine be­
skjeder til helseforetakene, iallfall i tale, det har jeg re­
gistrert, og sikkert også i skrift, ser vi altså eksempler på
kutt, som representanten Olav Gunnar Ballo var inne på,
og som vi har sett i media. Da har jeg lyst til å spørre hel­
seministeren: Er det slik at statistikken for vekst i psykia­
trien snakker sant? Eller har helseministeren en annen
forklaring på at vi faktisk får eksempler som kan tyde på
kutt, som vi bl.a. har sett i media?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Det bør vel ikke være
nødvendig for meg å minne Stortinget om at vi er snart
midtveis i en opptrappingsplan, og at vi ikke er ved slut­
ten av den. Det betyr at vi i tiden fremover vil se klare
mangler innenfor psykisk helsevern, som vi har sett det
tidligere. Men statistikkene viser at flere får hjelp raske­
re, og at det stadig utbygges nye distriktspsykiatriske
sentre. Det er nå et stort trykk i kommunene når det gjel­
der å bygge ut boliger. Derfor har Regjeringen i forbin­
delse med revidert nasjonalbudsjett foreslått mer enn en
dobling av rammen for tilsagn til psykiatriboliger i kom­
munene. Vi har i proposisjonen som behandles her i dag,
varslet et meget detaljert oppfølgingsopplegg når det
gjelder å sikre at de øremerkede tilskuddene i sin helhet
skal benyttes til psykisk helse, at de øremerkede tilskud­
dene skal komme i tillegg, og ikke erstatte egenfinansier­
ing av tjenesten, og at økonomiske gevinster ved faglig
effektivisering skal forbli innenfor den enkelte sektor,
henholdsvis voksenpsykiatri og barne­ og ungdomspsy­
kiatri. Det kommer til å bli meget nøye og samvittighets­
fullt fulgt opp, ikke bare muntlig, men også skriftlig, og
vi vil forsikre oss om at foretakene faktisk følger dette
opp. I den grad det ikke skjer, og vi har indikasjoner på at
det ikke skjer, vil helseministeren ta i bruk de virkemid­
lene han har for å få det på plass.
John I. Alvheim (FrP): Den gode lønnsøkningen
som helsepersonell, særlig sykepleierne, fikk ved årets
lønnsforhandlinger, noe jeg personlig er svært glad for,
vil koste foretakene et sted mellom 500 og 600 mill. kr.
Økte pensjonsutgifter i sammenheng med dette vil koste
foretakene et sted mellom 1 og 2 milliarder kr. Mitt
spørsmål til helseministeren blir da: Er det tatt høyde for
disse ekstra lønnsutgiftene og de ekstra pensjonsutgifte­
ne i foretakenes budsjetter, og hvis ikke, hvordan vil
helseministeren løse dette problemet, uten at det går ut
over behandlingstilbudene i det enkelte foretak?
Og la meg tilføye fra mitt ståsted: Det er ikke noe pro­
blem hvis helseministeren trenger støtte fra Stortinget til
å løse dette problemet.
Statsråd Dagfinn Høybråten: En statsråd skal vel
alltid sette pris på en utstrakt hånd med tilbud om hjelp
fra Stortinget. La meg likevel minne om at en viktig side
ved sykehusreformen er at fullmaktene til å disponere sy­
kehusenes ressurser fullt ut ligger i virksomhetene. Det
gjelder også personalressursene, og det gjelder ansvaret
for å føre lønnsforhandlinger. Arbeidsgiverfunksjonen er
tildelt foretakene, det er de som forhandler på grunnlag
av de budsjetter Stortinget tildeler dem. I budsjettoppleg­
get ligger det da et grunnlag for lønnsøkninger som fore­
takene må vurdere når de gir sine fullmakter til den ar­
beidsgiverforeningen som de har valgt, nemlig NAVO.

Em. 20. juni -- Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002 2002
3482
Jeg tror det er svært viktig at vi ikke havner i en situa­
sjon hvor regningen automatisk i etterkant kan sendes til
staten. Det vil undergrave ansvarsposisjonene som fore­
takene er tildelt etter det nye systemet. Når jeg har mar­
kert dette, er det viktig med en supplerende merknad. Det
at vi har lagt opp til helhetlige systemer for spesialisthel­
setjenestens virkemåte, opphever naturligvis ikke min
generelle plikt til samlet å følge med i utviklingen av hel­
setjenesten, også knyttet til den problemstilling som re­
presentanten Alvheim tar opp. Det vil jeg selvfølgelig
gjøre.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg registrerer statsrådens
svar til Asmund Kristoffersen når det gjelder psykiatrien.
Det statsråden sier, er at han vil bevirke at det ikke kom­
mer til kutt, slik jeg oppfatter det. Men det har jo kommet
til kutt. Den situasjonen som beskrives innenfor barne­
og ungdomspsykiatrien i Oslo, er en situasjon der man
allerede i februar gjorde et vedtak om kutt, og der man
har gjennomført en reduksjon på 26 mill. kr. Dette kan
man lese ut av en protokoll fra et styremøte 7. juni 2002 i
Barne­ og ungdomspsykiatri Oslo Helseforetak. Der står
det i et av vedtakene, i punkt 2:
«Styret finner det derfor nødvendig å pålegge admi­
nistrasjonen å finne rom for ytterligere reduksjoner i
kostnadene tilsvarende 8,5 mill kroner. Dette vil blant
annet innebære en reduksjon på inntil 15 årsverk.»
Så registrerer jeg naturligvis -- jeg har jo lest sykehus­
økonomiproposisjonen -- det som statsråden beskriver i
forhold til dette, nemlig at de øremerkede tilskuddene i
sin helhet skal benyttes til formålet, at øremerkede til­
skudd skal komme i tillegg til, og ikke erstatte egenfinan­
siering av tjenesten, osv. Men hva hjelper det om depar­
tementet og Regjeringen beskriver en intensjon for bru­
ken av midler, hvis det som nå praktiseres i regi av helse­
foretakene, er det stikk motsatte? Hvis det man gjør i
Oslo, er ut fra en situasjon man selv vurderer som så dra­
matisk at man må redusere, hjelper det lite om statsråden
sier her at han skal medvirke til at det ikke skjer. Man har
altså allerede kuttet 26 mill.
Det er klart at det vil være helt rimelig for SV å etter­
lyse hva statsråden på en konkret måte har tenkt å gjøre
for bl.a. å kompensere at man har kuttet med 26 mill.,
som man skriver i dette styrereferatet at man har gjort.
Hva skal man i så fall gjøre for å sikre at virksomheten
igjen kommer opp på det nivået som var intensjonen?
Hvordan har man rent konkret tenkt å sikre at Oslo får
den kapasiteten man skal ha?
Jeg bruker Oslo som et eksempel her. Jeg har ikke god
nok oversikt over det som skjer ellers i landet. Men det er
ting, det vet vi fra tidligere i år, som tyder på at situasjo­
nen ikke er ulik i en del andre helseforetak. Hvordan kan
vi være sikre på, når vi kommer til oktober, at denne situ­
asjonen ikke er forverret ytterligere?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Som jeg sa i mitt svar
til representanten Asmund Kristoffersen, vil det bli sendt
et styringsbrev til samtlige regionale foretak hvor Stor­
tingets føringer med basis i proposisjonen, som jeg refe­
rerte til, og i innstillingen vil bli meddelt, og hvor de på­
legges å følge disse retningslinjene. I den grad det er truf­
fet vedtak som er i strid med disse retningslinjene, vil
man måtte treffe nye vedtak.
Når det gjelder situasjonen i Helse Øst, og barne­ og
ungdomspsykiatrien i Oslo spesielt, har jeg bedt om en
forklaring fra Helse Øst på det som gikk fram av den ar­
tikkelen som representanten Ballo nevnte i sitt innlegg.
Jeg har foreløpig fått en forklaring som vil danne grunn­
lag for en slik oppfølging som jeg nå varsler at jeg vil
komme med.
Men jeg har lyst til å understreke én ting: Det at akti­
viteten skal videreføres og økes, og det at effektivise­
ringseffekter skal bli innenfor sektoren og ikke tas ut av
psykisk helse, kan ikke innebære at hver enkelt tjeneste
og hvert enkelt tiltak skal konserveres på det aktivitetsni­
vå og med de bevilgninger de hadde i fjor.
Vi stiller også krav i opptrappingsplanen om omstil­
ling, og omstilling kan måtte bety at noe går opp og noe
går ned. Men det som er viktig, er at barna dette gjelder,
får et økt tilbud og ikke et redusert tilbud, og det vil være
kjernen i min oppfølging av Helse Øst og de andre fore­
takene på dette punkt.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Inge Lønning (H): Sosialkomiteens leder omtalte i
sitt innlegg «dette famøse forslaget» om full egenbeta­
ling ved assistert befruktning. Det famøse ved forløpet i
akkurat den saken er vel at forslaget kom i budsjettforsla­
get fra regjeringen Stoltenberg -- relativt lite forberedt, og
som et løsrevet forslag om 100 pst. egenbetaling -- og så
ble det misvisende omtalt som et forslag om å innføre
egenandeler, som om 100 pst. egenbetaling med mening
lar seg omtale som egenandel. Men det virkelig famøse
var jo at etter et halvt år hadde det parti som fremmet for­
slaget, snudd 180 grader rundt, og det parti sosialkomite­
ens leder representerer, som hadde programfestet det
samme standpunkt, hadde også snudd 180 grader rundt,
bl.a. fordi en meget velsmurt medie­ og lobbyvirksom­
het, fullfinansiert av den farmasøytiske industri, i mel­
lomtiden hadde klart å gjøre dette til et viktig helsepoli­
tisk spørsmål.
Det viktige ved denne saken er at vi tar lærdom av den
og innser at på denne måten går det ikke an å drive en
troverdig helsepolitikk -- at man skifter standpunkt fra
det ene ytterpunkt til det annet hvert halvår. Hvis vi skal
kunne drive en velbegrunnet form for prioritering innen­
for helsepolitikken, haster det etter mitt skjønn med å føl­
ge opp det forslaget som ble fremmet allerede i 1997 av
det andre helseprioriteringsutvalget om å utrede et sys­
tem med en gjennomført gradert bruk av egenandeler,
som kan begrunnes på en slik måte at befolkningen kan
skjønne hvorfor man legger en høyere egenandel på en­

Em. 20. juni -- Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002
2002 3483
kelte helsetjenester enn det man gjør på andre helsetje­
nester. Den lærdommen vi kan trekke av denne ene sa­
ken, er at det haster å få på plass et slikt system og få al­
minnelig aksept for en slik måte å tenke på, for det er
bare på den måten vi vil kunne håndtere de virkelig van­
skelige helseprioriteringsspørsmålene som ligger foran
oss i årene fremover.
Derfor registrerte jeg også med glede at helseminis­
teren i sitt innlegg ytret seg slik at han ønsker å følge det­
te opp, og jeg håper at helseministeren vil sette fortgang
på den saken, slik at vi kan få et konsistent system med
bruk av graderte egenandeler.
Ola D. Gløtvold (Sp): La meg først få lov til å ta opp
Senterpartiets forslag, som jeg glemte å ta opp i innlegget
mitt.
Med fem minutter og ingen replikkadgang er det en
del ting som en gjerne har lyst til å kommentere litt mer.
Representanten Alvheim, komiteens leder, sa at han var
veldig glad for økningen i ISF­andelen, fra 55 til 60 pst.,
og at alle hadde bedt om at den skulle økes. Jeg har en litt
annen oppfatning, og jeg viser til at også legepersonell
og andre fagfolk har gått ut i media og sagt at en sterkere
økning i ISF­andelen er meget uheldig, bl.a. overfor kro­
nikere og pasienter med sammensatte lidelser, spesielt da
en del eldre.
Så litt til denne skjevfordelingen mellom helseregio­
nene. Det har det vært reist noen spørsmål omkring. SV
og Senterpartiet har også en merknad i forbindelse med
de ulike aktivitetsnivåer som budsjettene er basert på, der
vi ber Regjeringen om å prøve å utjamne disse nå med
den fellespotten som man holder tilbake, og jeg håper at
det vil skje fra helsesministerens side.
Ambulansetjenesten ble det satt veldig fokus på i
Stortinget for ca. ett år siden i forbindelse med akuttme­
disinsk melding, og jeg håper at det som nå har kommet
av signal, at helseforetakene ikke har prioritert ambulan­
setjenesten og akuttmedisin, kan snus, og at en får lagt
det på plass, i likhet med psykiatrien. Det er veldig vik­
tig, slik flere talere har vært inne på. Jeg er også meget
bekymret for psykiatrien. Vi har fått meldinger om at insti­
tusjonsetableringer og ­utvidelser er lagt på is, og vi har
også fått signal om at f.eks. et nyopprettet DPS i Harstad
var truet med nedleggelse. Her tror jeg helseministeren
faktisk har vært inne i saken, og at det er stoppet, men det
er bekymringsfulle signaler som kommer.
Senterpartiet har en merknad om Follo sykehus, og
jeg skal ikke kommentere det noe nærmere. Men det er
en sak fra 1980­tallet, og jeg håper at den snart vil finne
sin løsning eller få sin avklaring.
Stiftelsen Nasjonal Plan for Astmaskoler har vært de­
battert i denne salen før, og det er viktig at prosjektet, når
prosjektperioden nå er over, får permanente midler slik at
den opplæringen som spesialisthelsetjenesten har ansva­
ret for, kan fortsette, og at skolen kan videreføre sitt ar­
beid.
Så har jeg til slutt lyst til å sette søkelyset på revmatis­
mepasientenes situasjon. Jeg håper det nå blir en avkla­
ring her, slik at revmatismepasientene får sine plasser
ved Rikshospitalet. Det har også vært en sak i Stortinget
før. En samlet komite gikk da ut fra at det skulle være 45
senger på Rikshospitalet til revmatologi og revmakirurgi,
og jeg håper at vi får beholde den kompetansen, og at den
kan utvikles istedenfor avvikles. Det ryktes fra andre re­
gioner at det der også er vanskelig for revmatismepasien­
tene.
Presidenten: Ola D. Gløtvold har tatt opp det forslaget
han refererte til.
John I. Alvheim (FrP): Først til forslag nr. 2, fra
Fremskrittspartiet, på side 16 i innstillingen, som jeg vil
be om blir gjort om til et oversendelsesforslag. Så vidt
jeg vet i øyeblikket, har helseministeren allerede grepet
inn, og at dette nå ordner seg, slik at Hjertesenteret kan få
ferdigrestaurert de nye lokalitetene de skal inn i.
Til representanten Inge Lønning vil jeg si at han talte
veldig godt for et Lønning III. Min mening om det er at
det har vi ikke behov for, vi har mer enn nok med Løn­
ning I og Lønning II. Ellers kunne det jo være interessant
å stille et direkte spørsmål til representanten Lønning:
Hvilken erfaring og hvilken opplevelse har du med men­
nesker som er barnløse og ikke kan få barn på naturlig
måte? Og hvis disse også i tillegg har dårlig økonomi,
skal de være avskåret fra å få barn, slik som bl.a. jeg og
Inge Lønning har fått?
Så vil jeg tilbake til psykiatrien. Jeg vil berømme
representanten Olav Gunnar Ballo og SV som, i likhet
med meg og Fremskrittspartiet, har vært meget bekymret
for utviklingen innen psykiatrien, særlig barne­ og ung­
domspsykiatrien. Jeg har personlig i denne sal gjentatte
ganger forsikret meg om at psykiatriplanen blir fulgt, og
har alltid fått til svar at det blir den. Men jeg har også i
tillegg bedt ulike helseministre om å gå inn i denne pla­
nen for å se om kart og terreng fortsatt stemmer overens.
Jeg har en mistanke om at så ikke er tilfellet.
Når det gjelder utviklingen og de vedtakene som er
gjort i Oslo­regionen, er jo ikke dette noe nytt. Slik har
det vært over flere år, hvor Oslo kommune tidligere har
lagt ned psykiatriske tilbud, og vist til at de har etablert
andre tilbud som har vært likeverdige. Og slik må det
selvfølgelig også være. Man kan ikke holde fast på det
man drev i 1960, det kan ikke være populært, og det kan
ikke være oppdatert i 2002. Men i den utstrekning det
virkelig er reell nedgang i psykiatrisk behandling i Oslo­
regionen, har helseministeren en selvstendig instruk­
sjonsmyndighet overfor Helse Øst, og den vil jeg anbefa­
le ham å bruke hvis det skulle være nødvendig.
Presidenten: John I. Alvheim har gjort om forslag
nr. 2, fra Fremskrittspartiet, til et oversendelsesforslag.
Presidenten vil også påpeke at all tale skal rettes til
presidenten og ikke til de enkelte representantene.
Inge Lønning (H): Det var nærmest for å rette en
åpenbar misforståelse -- jeg mente ikke å legge inn en be­
stilling om en Lønning III. Jeg er helt enig med represen­
tanten Alvheim i at det er nok med Lønning I og II, på

Em. 20. juni -- Spesialisthelsetjenestens økonomi og budsjett 2002 2002
3484
samme måte som det er nok med Oscar I og Oscar II. Vi
trenger bestemt ikke flere. Det jeg derimot mente, var å
peke på at erfaringen med forløpet av den sak som Alv­
heim kommenterte, burde lære oss alle, uansett stand­
punkt til det konkrete stridsspørsmål, at dette ikke er må­
ten å behandle spørsmålene på.
Til Alvheims direkte spørsmål: Jeg har kommunisert
med ganske mange mennesker som er i den situasjonen
som Alvheim beskrev. Det går jeg ut fra at representan­
ten Alvheim også har gjort. Det hadde han formodentlig
gjort også da han for et halvt år siden stod på det motsatte
standpunkt, som var skrevet inn i Fremskrittspartiets
stortingsprogram.
Men det som er lærdommen vi bør trekke av denne sa­
ken, er at vi ikke bør definere spørsmålet om egenandeler
som spørsmålet: intet eller alt -- enten skal det offentlige
dekke alt, eller så skal den enkelte bruker dekke alt. Det
vil de aller fleste mennesker reagere på med rette, for det
er en altfor firkantet og unyansert omgang med spørsmål
om egenbetaling.
Derfor er mitt standpunkt at hvis vi skal komme vide­
re med en rimelig bruk av dette som verktøy i helseprio­
ritering i fremtiden -- og prioritering vil vi bli tvunget til å
foreta i stadig høyere grad i årene som kommer -- ja, så er
vi nødt til å skaffe oss andre redskaper enn dem vi hittil
har hatt. Ett av de redskapene som kan tas i bruk, er å
lage et system med graderte egenandeler som omfatter
ikke bare noen tilfeldig utvalgte tjenester innenfor det
store spekteret av helsetjenester, men som omfatter hele
systemet, og som det er mulig å begrunne på en måte
som flertallet uten videre vil finne rimelig og akseptere.
Statsråd Dagfinn Høybråten: La meg kort tilføye
noen kommentarer til et par spørsmål som er blitt reist i
debatten. Representanten Alvheim etterlyste en gjen­
nomgang og en oppdatering av psykiatriplanen. Det ar­
beidet er igangsatt fra Helsedepartementets side. Sosial­
og helsedirektoratet er gitt i oppdrag å foreta en slik opp­
datering og ajourføring mellom kart og terreng, og
Regjeringen vil komme tilbake til resultatet av den gjen­
nomgangen i budsjettforslaget til høsten.
Når det gjelder reumatismepasientene, som represen­
tanten Gløtvold var inne på, skal jeg bare si at basert på
innhentede opplysninger fra Helse Sør, kan det opplyses
at reumakirurgisk avdeling ved Rikshospitalet ikke vil
bli nedlagt, men overføres udelt inn i et større faglig fel­
lesskap i ortopedisk avdeling. Tilbudet opprettholdes
både når det gjelder antall operasjoner og innleggelser,
men organiseringen av avdelingen er under endring. Hel­
se Sør ønsker å få til gode pasientforløp og god ressursut­
nyttelse innen mer fleksible avdelinger, og derfor er en
samling av kirurgiske, reumakirurgiske og ortopediske
senger et skritt i riktig retning. Rikshospitalet har kompe­
tansesenterfunksjon for barnereumatologi, landsfunksjon
for barnereumakirurgi og regionfunksjon for reumakirur­
gi. Disse funksjoner vil ikke bli redusert som følge av
omorganiseringen. Jeg tror det er viktig og i tråd med de
beste intensjoner med denne reformen at helseforetakene
har betydelig frihet når det gjelder den interne organise­
ringen i sykehusene. Et av problemene med den tidligere
modellen har etter mitt syn vært at eierne har sittet for
nær i forhold til ledelsens ansvar når det gjelder å organi­
sere. Kravene til resultater skal eierne være tydelig på.
Men hvordan resultatene leveres, må i hovedsak være le­
delsens ansvar.
Olav Gunnar Ballo (SV): Når jeg bad om ordet, var
det på bakgrunn av noe som lederen i sosialkomiteen sa
knyttet til assistert befruktning. Han utfordret SV i for­
hold til full inndekning. Jeg vil understreke at SV ikke
har gått for det. Vi har gått for en modell som skulle være
i størrelsesorden det som Regjeringen nå legger opp til.
Vi foreslo det i desember. Det var et noe høyere tall --
23 000 kr -- men vi fikk ikke noe støtte for det, dvs. Ar­
beiderpartiet støttet oss verbalt, men ikke ved bevilgning.
Fremskrittspartiet var da direkte uenig i det.
I forbindelse med gjennomgangen når det gjaldt eva­
lueringen av bioteknologiloven, ser jeg at i 1994 uttalte
den samme Alvheim følgende når det gjaldt egenandeler
knyttet til assistert befruktning:
«I en tid med særdeles knappe ressurser til norsk
helsevesen, vil det etter dette medlems skjønn ikke
være riktig av det offentlige helsevesen å prioritere de­
ler av de behandlingsopplegg som skisseres i forelig­
gende lovproposisjon. Dette medlem tenker da i særlig
grad på kunstig befruktning som dette medlem ikke
mener bør være et finansielt ansvar for det offentlige.»
Så er det altså slik at Fremskrittspartiet ikke bare har
vedtatt at det ikke skal være egenandeler på assistert be­
fruktning, men de har også vedtatt at det ikke skal være
egenandeler på sterilisering, noe som SV for øvrig er helt
enig med Fremskrittspartiet i. Vi legger nå fram et for­
slag om å fjerne egenandelen i sin helhet når det gjelder
sterilisering, men altså ikke når det gjelder assistert be­
fruktning, fordi vi tror at begrepet «medisinsk indika­
sjon» er totalt uhåndterlig. Hvis man skal begynne å skil­
le mellom sosialmedisinske vilkår og risikofaktorer, vil
man byråkratisere hele opplegget med hensyn til hvem
som skal ha rett, og hvem som ikke skal ha rett. Vi tror
det er lite praktikabelt, og at det er uhensiktsmessig og
konfliktskapende.
Fremskrittspartiet, som altså på sitt landsmøte gjør ak­
kurat det samme vedtaket når det gjelder sterilisering, går
ikke inn for vårt forslag i forhold til å fjerne egenandelen
for sterilisering. Begrunnelsen for det skulle jeg gjerne
ha hørt, for rent prinsipielt er det ingen skille -- så langt
jeg kan se -- mellom det og pressemeldingen fra Frem­
skrittspartiets landsmøte når det gjelder fjerning av egen­
andeler for begge. Men så langt jeg kan fortolke det: Når
Fremskrittspartiet uttrykker at de har primær og subsidi­
ær stemmegivning, kan man ikke ta noe primært stand­
punkt på et gitt spørsmål der man kunne risikert at det
hadde blitt flertall for det i denne salen, slik det ville vært
ved sterilisering. Det synes jeg er en form for slalåmkjø­
ring som er ganske besynderlig. Det er jo faktisk også
slik når det gjelder assistert befruktning, at det ikke er
gjennom Fremskrittspartiets stemmegivning det sikres.
Det er gjennom støtten fra SV og Arbeiderpartiet, fordi

Em. 20. juni -- 1) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen 2) Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik
om å legge godkjenningsmyndigheten for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedirektoratet mv.
2002 3485
Fremskrittspartiet tvert imot fremmer et helt annet for­
slag.
Jeg synes Alvheim skal være noe mer dempet med
hensyn til hvordan man skal sikre at egenandelen går ned
på disse to områdene, i og med at Fremskrittspartiet selv
ikke er villig til å gå ut med et forslag som hadde fjernet
egenandelene når det gjelder sterilisering.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 14.
(Votering, se side 3530)
S a k n r . 1 5
Innstilling frå sosialkomiteen om endringar i stats­
budsjettet for 2002 som følgje av takstoppgjera for legar,
psykologar og fysioterapeutar (Innst. S. nr. 261 (2001­
2002), jf. St.prp. nr. 71 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3533)
S a k n r . 1 6
Forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristof­
fersen på vegne av Arbeiderpartiet oversendt fra Odels­
tingets møte 18. juni 2002 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn en refu­
sjon på 95 prosent for Remicade av gjeldende veiledende
utsalgspris fra 1. oktober 2002 og ut året.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3533)
S a k n r . 1 7
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 18. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 82):
«Stortinget ber Regjeringen sikre at sykehusets utgif­
ter til legemidler under ny § 5­15 i folketrygdloven dek­
kes.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3533)
Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå
at sakene nr. 18 og 19 behandles under ett -- og anser det
for vedtatt.
S a k n r . 1 8
Innstilling fra sosialkomiteen om avslutning av hand­
lingsplan for eldreomsorgen (Innst. S. nr. 263 (2001­
2002), jf. St.meld. nr. 31 (2001­2002))
S a k n r . 1 9
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nes­
vik om å be Regjeringen legge godkjenningsmyndigheten
for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedi­
rektoratet, slik at pleietrengende sykehjemsbeboere sik­
res et faglig forsvarlig nivå på bemanningen, uavhengig
av bosted (Innst. S. nr. 258 (2001­2002), jf. Dokument
nr. 8:114 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialis­
tisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
10 minutter hver, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
John I. Alvheim (FrP) (komiteens leder og ordfører
for sak nr. 18): St.meld. nr. 31 har i grunnen en mis­
visende tittel. Undertittelen «Fra hus til hender» er nok
mer treffende.
Opprustingen av eldreomsorgen må fortsette, da det
står meget tilbake før vi har en faglig god nok eldreom­
sorg, der den enkelte bruker ved behov får en individuell
tilpasset omsorg og valgmuligheter. Dette understrekes
da også og forsterkes av en enstemmig komite.
Et økende antall eldre og en høyere levealder blant de
eldre er tilsiktet utvikling som vi alle har ønsket og job­
bet for, og må derfor ikke betegnes eller beskrives som et
økonomisk problem for Kongeriket Norge. Dette skaper
holdninger som rammer de svakeste av de eldre på en
utilbørlig måte. Det økte antall eldre over 67 år er deri­
mot en ressurs som samfunnet i liten grad utnytter, og det
er for meg et tankekors at eldreomsorgen ikke betraktes
som verdiskaping i samfunnet, men alltid får røde tall i
samfunnsregnskapet.
En samlet sosialkomite er enig med Regjeringen i at
de fysiske måltall som ble lagt i innstillingen til
St.meld. nr. 50 for 1996­97 i 1997, er oppnådd. Komiteen
er også enig i fordelingen av de 12 000 nye årsverkene,
og likeledes er komiteen fornøyd med at en i 2005 får en
eneromsdekning på 95 pst. i våre sykehjem.
Komiteen er også videre enig med Regjeringen i at det
fremlegges en ny stortingsmelding våren 2003 som går
på kvalitet, herunder organisering i lederutvikling, kom­
petanseheving, struktur både i den åpne omsorgen og i
institusjonsomsorgen. En enstemmig komite ber også om
at Regjeringen i den nye meldingen vurderer beman­
ningsnormer og rekrutteringstiltak. En enstemmig komi­
te konkluderer også med at handlingsplanen fra 1998 har
gitt som resultat en betydelig opprusting, modernisering
og vekst i kapasiteten både på personalsiden og i antall
boenheter, og at de store tilbudsforskjellene i kommune­
ne er betydelig redusert.

Em. 20. juni -- 1) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen 2) Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik
om å legge godkjenningsmyndigheten for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedirektoratet mv.
2002
3486
Før fristens utløp den 1. oktober 2001 var det fra kom­
munene innmeldt et tilleggsbehov for 9 300 enheter ut­
over tidligere godkjente plasser på 33 400 enheter. I mel­
dingen foreslår Regjeringen å øke antall enheter med
2 000, og da med en prioritering av de kommuner som
har lavest sykehjemsdekning.
Etter forhandlinger mellom regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet økes antall nye sykehjemsplasser med
3 000 utover de 2 000 enheter som Regjeringen la inn i
meldingen, og da med fordelingen 60 pst. sykehjems­
plasser og 40 pst. omsorgsboliger. Det gir til sammen
4 200 nye sykehjemsplasser og 800 omsorgsboliger ut­
over de 33 400 enhetene som tidligere er godkjent av
Stortinget frem til 2005.
Det er delte meninger i komiteen om denne behovs­
dekningen på 31,5 pst. for heldøgnspleie og omsorg i
2005 for personer over 80 år, som Regjeringen anfører i
meldingen, en dekningsprosent for heldøgns pleie og
omsorg hvor det settes likhetstegn mellom aldershjem og
omsorgsboliger og sykehjem. En samlet komite mener at
det vil være et økende behov for flere årsverk i eldreom­
sorgen frem til 2005.
Da min taletid er knapt tilmålt, vil jeg i mitt resterende
innlegg kommentere meldingen og innstillingen fra
Fremskrittspartiets ståsted. At måltallene er oppfylt, be­
tyr ikke at vi har fått en behovsdekning på 25 pst. for hel­
døgns omsorg og pleie for eldre over 80 år i 2001, slik
det hevdes i Regjeringens melding. Fremskrittspartiet er
dypt uenig i at det i meldingen settes likhetstegn når det
gjelder heldøgns omsorg og pleie, mellom aldershjem,
omsorgsboliger og sykehjem, og at man på denne finurli­
ge måten regner seg frem til en behovsdekning i 2005 på
over 31 pst. for heldøgns omsorg og pleie for eldre over
80 år.
Vi er alle her i salen kjent med den kapasitetsmangel
vi i dag har på sykehjemsplasser i svært mange kommu­
ner, og hvilke konsekvenser og hvilke uverdige forhold
som tidvis og altfor ofte avdekkes i media.
Norske Kvinners Sanitetsforening skriver vedrørende
St.meld. nr. 31 til de parlamentariske ledere i Stortinget
at Norske Kvinners Sanitetsforening ikke kan se at den
virkelighetsoppfatning som fremgår av stortingsmeldin­
gen, er i samsvar med den virkeligheten våre eldste eldre
og sykeste mennesker lever under. Det gjelder først og
fremst sammenblandingen av sykehjemsplasser og om­
sorgsboliger. Det er vår oppfatning at de aller eldste med
stort pleie­ og omsorgsbehov i 24 timer i døgnet skal ha
en lovfestet rett til sykehjemsplass.
Meldingen bekrefter til fulle Fremskrittspartiets påpe­
king av at kommunene av rent økonomiske grunner i for
stor grad har prioritert bygging av omsorgsboliger i ste­
det for bygging av sykehjemsplasser. Sykehjemsdeknin­
gen har faktisk gått ned i perioden 1998­2001. Hele
73 pst. av dem som i dag er plassert i omsorgsboliger, er
eldre med kroniske sykdommer, aldersdemens og omfat­
tende eller moderat funksjonssvikt. Når en da vet at disse
omsorgsboligene i de fleste tilfeller kun betjenes spora­
disk av hjemmetjenestene, må enhver forstå at pleie­ og
omsorgssituasjonen og trygghetstilstanden for mange av
de omsorgstrengende i omsorgsboligene ikke er forsvar­
lig.
Det er derfor skuffende at selv sosialministeren som
fagperson ikke synes å forstå hvilke problemer dette
medfører for sterkt pleietrengende i mange omsorgsboli­
ger. I særlig grad gjelder dette demente, og jeg vil i den
sammenheng sitere fra medisinalmeldingen fra fylkesle­
gen i Nord­Trøndelag for 2001, som uttaler:
«Vi ser at mange demente bor i omsorgsboliger, og
dette finner vi sterkt problematisk. I de aller fleste til­
feller er omsorgsboliger helt uegnet for demente.»
Fylkeslegen i Hedmark uttaler i sin helsemelding for
2001 følgende:
«Fylkeslegen mener at hvis ikke omsorgen og fag­
ligheten i omsorgsboligene blir styrket, er det ikke
skjedd en styrking og kvalitetsheving av eldreomsor­
gen i planperioden.»
Jeg er personlig helt på linje både med fylkeslegen i
Hedmark og fylkeslegen i Nord­Trøndelag. Når vil sosi­
alministeren og Stortingets flertall ta disse tilsynsrappor­
tene på alvor? Det er for hele planperioden frem til 2005
kun forutsatt at det bygges ca. 5 000 nye sykehjemsplas­
ser, inklusiv deler av de 2 000 boenhetene som Regjerin­
gen legger inn i meldingen. For samme tidspunkt vil sy­
kehjemsdekningen i de aller fleste kommunene ha gått
ned til mellom 15 pst. og 18 pst., mens målsettingen i
St.meld. nr. 50 for 1996­97 var 25 pst. dekning av hel­
døgns omsorg og pleie for folk over 80 år.
De faktiske forhold mener Fremskrittspartiet er at det
er flere sterkt pleietrengende som venter på sykehjems­
plass i dag, enn det var i 1998, da opptrappingsplanen for
eldreomsorgen ble igangsatt. Jeg er derfor svært glad for
at Fremskrittspartiet har fremforhandlet en avtale med
regjeringspartiene om en økning på 4 200 sykehjems­
plasser, slik at vi i 2005 får en økning på 9 200 nye syke­
hjemsplasser istedenfor 5 000. Jeg er imidlertid skuffet
over at det ikke lyktes Fremskrittspartiet å få flertall for å
øke investeringstilskuddet til kommunene med 300 000 kr
pr. enhet for bygging av sykehjem.
Stortinget behandler også i dag et Dokument nr. 8­for­
slag fra Fremskrittspartiet som foreslår at Helsedirekto­
ratet skal utarbeide normerte bemanningsplaner for våre
offentlige sykehjem. Alle de rapporter som er laget de ti
siste årene, helt frem til tilsynsrapporten fra Statens hel­
setilsyn i 2001, konkluderer med at de vesentligste man­
glene i sykehjemmene og de feil man finner der, er be­
grunnet i for lav bemanning for å utføre en god eldreom­
sorg.
I utviklingen fremover, med et økende antall eldre
over 80 år og behandlingsmuligheter for eldre i høy al­
der, vil sykehjemmene mer og mer ta form av å bli helse­
institusjoner, hvor krav til faglighet øker sterkt både når
det gjelder legetjeneste og faglig pleietjeneste. Pasient­
rettighetsloven vil også måtte bli gjort gjeldende for våre
sykehjem. Så langt jeg har oversikt over, har pleiefakto­
ren i våre offentlige sykehjem ikke økt i takt med pleie­
tyngden, verken når det gjelder legetjeneste eller pleietje­
neste. Et lite unntak i så måte er bemanningen ved skjer­
mede avsnitt for senil demente, hvor det har vært en be­

Em. 20. juni -- 1) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen 2) Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik
om å legge godkjenningsmyndigheten for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedirektoratet mv.
2002 3487
tydelig bedring. Det er her verdt å merke seg at både Den
norske lægeforening, Norsk Sykepleierforbund og Norsk
Helse­ og Sosialforbund sterkt har anbefalt forslaget i
Dokument nr. 8:114 om at Helsedirektoratet skal fastset­
te bemanningsnormer for våre offentlige sykehjem. Det
er derfor sterkt skuffende at det ikke blir mulig å få fler­
tall for dette forslaget, selv ikke fra de partier som i inn­
stillingen skriver varmt om at fagligheten i eldreomsor­
gen bør styrkes.
I en interpellasjonsdebatt 22. mars i år uttalte komite­
ens nestleder, representanten Bjarne Håkon Hanssen, føl­
gende:
«Mange tar til orde for å innføre en minstestandard
for bemanning i eldreomsorgen. Jeg mener også at det­
te kan være et hensiktsmessig forslag.»
Jeg spør da: Mener ikke representanten Bjarne Håkon
Hanssen dette i dag?
Fremskrittspartiet har alltid ment og mener fortsatt at
skal vi få en fullgod eldreomsorg og brukerstyrt valgfri­
het for de eldre, må staten overta finansieringsansvaret
fullt ut, og dette ser vi frem til å få gjennomført om ikke
så altfor mange år.
Til slutt tar jeg opp de forslag som Fremskrittspartiet
har i innstillingen.
Presidenten: John I. Alvheim har tatt opp de forslag
han refererte til.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Gjennom behandlin­
gen av dagens sak skal Stortinget sette punktum for den
formidable satsing på eldreomsorgen som har funnet sted
gjennom Handlingsplan for eldreomsorgen. 34 milliarder
kr er brukt over fire år. Flere Regjeringer har tatt ansvar
og fulgt opp planen.
Den opprinnelige planen er fra før utvidet med 5 000
enheter til 29 400. Stortinget vil i dag vedta en ytterligere
utvidelse med nye 5 000 plasser. Samlet vil kommunene
ved utgangen av 2005 ha sluttført bygging eller oppgra­
dering av 34 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Storsatsing er mulig, når det er politisk vilje.
Gode bygninger er en forutsetning for omsorg på bru­
kernes premisser. Eldreomsorgen vil i framtiden ikke bli
preget av lange korridorer og åtte brukere pr. bad. Norsk
eldreomsorg preges i dag av små enheter, lyse og triveli­
ge, med gode sanitærforhold og -- ikke minst -- trivelige
fellesarealer for måltider og samvær.
Moderne bygningsmasse er en forutsetning for god
omsorg og godt arbeidsmiljø. Når Stortingets vedtak av i
dag er gjennomført, vil vi ha lagt et godt grunnlag for en
god eldreomsorg i Norge. Men vi har bare lagt et grunn­
lag for det. Det er avgjørende viktig for en framtidig god
eldreomsorg at dagens debatt ikke gir det inntrykk at fer­
digstillelsen av Handlingsplan for eldreomsorgen med­
fører at politikernes oppmerksomhet kan flyttes bort fra
eldreomsorgen.
Gode bygg gir ikke alene grunnlaget for en god eldre­
omsorg. Nå må all fokusering rettes mot innholdet i el­
dreomsorgen. Det er ingen tvil om at her gjenstår mye ar­
beid. Og jeg er noe bekymret for framtiden. Regjeringen
mente at bygging av 2 000 enheter var tilstrekkelig for å
fullføre handlingsplanen. Det ville vært altfor lite, og
Stortinget må derfor mer enn fordoble innsatsen for å
fullføre nødvendig bygging. Samtidig legger Regjerin­
gen opp til en kommuneøkonomi som langt fra vil til­
fredsstille kommunenes behov for økonomisk utvikling,
dersom en skal satse på kvalitet og innhold i eldreomsor­
gen. Regjeringen sier at den til våren skal komme med en
egen stortingsmelding om innhold og kvalitet i tilbudet
til de eldre. Det er bra.
Regjeringen lider i dag et klart nederlag her i salen.
Til og med regjeringspartiene innser at en bygging av
2 000 enheter er altfor lite.
Jeg vil signalisere at Arbeiderpartiet vil bidra til at Re­
gjeringens forslag vil lide samme ublide skjebne i Stor­
tinget dersom ikke den kommende stortingsmeldingen
om kvalitet og innhold offensivt tar innover seg eldreom­
sorgens behov og utfordringer.
La meg særlig peke på en av Arbeiderpartiets merkna­
der i innstillingen. Denne berører det faktum at det i
mange av pressområdene er mangel på egnede tomter til
bygging av bl.a. omsorgsboliger. Arbeiderpartiet vil gjø­
re noe med det. Vi vil etablere en låneordning gjennom
Husbanken hvor kommunene kan få rente­ og avdragsut­
settelse på lån til tomtekjøp. Det er fremmet et Dokument
nr. 8­forslag om dette i Stortinget. Det er viktig at dette
forslaget får tilslutning.
Vi er ikke så optimistiske med hensyn til tempo som
Regjeringen og komiteens flertall. Presset i byggebran­
sjen og mangel på tomter tilsier bl.a. at vi burde la etter­
nølerne få mulighet, ut fra individuelt fastsatte frister, til
å søke og ferdigstille fram til 2007.
Et av de temaene som oftest diskuteres når eldreom­
sorgen står på dagsordenen, er spørsmålet om hvorvidt
heldøgns omsorg og pleie bare kan gis forsvarlig i syke­
hjem. Det var jo også representanten Alvheim sterkt inne
på i sitt innlegg. Flertallet slår fast at utvidelsen av antall
enheter fra 2 000 til 5 000 enheter utelukkende skal kom­
me i form av sykehjemsplasser. Arbeiderpartiet er enig i
at utbyggingen av de siste 5 000 enhetene i hovedsak
skal være sykehjemsplasser, men vi mener at det må
være et større rom for de kommuner som ønsker å satse
på å gi heldøgns omsorg og pleie på andre måter enn å
bygge sykehjem. For noen kommuner vil det fortsatt
være riktig med omsorgsboligsatsing. Derfor går vi inn
for en fordeling av de 5 000 plassene med 70 pst. til sy­
kehjemsplasser og 30 pst. til omsorgsboliger tilrettelagt
for å kunne gi heldøgns omsorg og pleie.
Jeg skal innrømme at jeg selv har vært i tvil om hvor­
vidt heldøgns omsorg og pleie kan ytes på en faglig god
måte utenfor sykehjem. Derfor har jeg i vår tatt meg tid
til å reise rundt for å se på noe av det som er bygd gjen­
nom handlingsplanen. Jeg har latt meg imponere over
mange nye og fine omsorgsboliganlegg, med tilstedevæ­
rende bemanning hele døgnet. Jeg føler meg derfor trygg
på vårt standpunkt i dette spørsmålet.
Denne debatten omfatter også Dokument nr. 8:114
om bemanningsplaner ved landets sykehjem. Jeg har in­

Em. 20. juni -- 1) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen 2) Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik
om å legge godkjenningsmyndigheten for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedirektoratet mv.
2002
3488
gen problemer med å innrømme at jeg har vært skeptisk
til forslaget om å lage bemanningsnormer. Denne skepsi­
sen har sitt grunnlag i særlig to forhold: For det første
den åpenbare fare som ligger i at bemanningsnormen i
praksis blir en minstenorm. Det vil bety at bemanningen
legges opp i henhold til en norm og ikke i henhold til
brukernes behov for pleie og omsorg. For det andre be­
kymrer det meg dersom en slik norm bare blir gjeldende
for sykehjemmene. Faren er stor for at mange kommuner
da blir tvunget til å bygge ned den hjemmebaserte om­
sorgen for å kunne tilfredsstille normen på sykehjemmet,
til tross for at kommunen eventuelt ut fra en samlet vur­
dering på faglig grunnlag helst ikke ville bygge ned den
hjemmebaserte omsorgen. En slik nedbygging vil da
også i neste omgang øke presset nettopp på sykehjem­
met. Jeg skal likevel innrømme at jeg etter hvert også ser
at bemanningsnormer kan ha sine positive effekter.
Jeg deler synet til mange av høringsinstansene i denne
saken. Både Lægeforeningen, Sykepleierforbundet og
Norsk Helse­ og Sosialforbund gir uttrykk for at beman­
ningsnormer kan være en nødvendig brekkstang for å få
på plass nødvendig bemanning. Jeg er derfor glad for at
en samlet komite ber Regjeringen om en bred utredning
av hvilke alternativer som vil være aktuelle for å sikre en
tilstrekkelig rekruttering til og bemanning i pleie­ og om­
sorgstjenestene, herunder eldreomsorgen. Komiteen gjør
det klart at denne utredningen også må omfatte spørsmå­
let om bemanningsnormer. Her må Regjeringen gjøre et
grundig arbeid, og vi i Arbeiderpartiet vil ikke i dag avvi­
se at vi kan gå inn for å etablere slike normer.
Jeg mener at dagen i dag er en merkedag for Stortin­
get. Det var mange som uttrykte skepsis til hvorvidt det
var mulig å gjennomføre Handlingsplan for eldreomsor­
gen da den ble vedtatt i 1997. Det har vi greid, og vel så
det. Nå står norsk eldreomsorg overfor nye utfordringer.
Hvis vi vil, så greier vi dem også.
La meg avslutningsvis ta opp det forslag Arbeiderpar­
tiet har fremmet i innstillingen.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Bjarne Håkon Hanssen har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Elisabeth Røbekk Nørve (H): St.meld. nr. 31 setter
et verdig punktum for avslutningen for Handlingsplan
for eldreomsorgen. Målet om å bygge opp heldøgns
pleie­ og omsorgsplasser tilsvarende 25 pst. av befolk­
ningen over 80 år er nådd. Dekningsgraden er med Re­
gjeringas forslag 31,6 pst., der dekningen utover 25 pst.
er en buffer fordi omsorgsboliger varierer med hensyn til
omfanget av pleie og omsorg.
Høyre og Regjeringa er glad for at dekningsgraden er
styrket gjennom den avtalen regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet har inngått om å gi tilsagn om ytterligere
3 000 nye sykehjemsplasser. Det betyr en økning totalt
sett på 5 000, som har fått en bred tilslutning i innstillin­
ga.
Det har vært viktig for regjeringspartiene å avslutte
handlingsplanen på en god måte. Handlingsplanen var
ment som et løft i eldreomsorgen, og ikke som en perma­
nent tilskuddsordning til kommunene. Den brede enighe­
ten som framkommer i denne innstillinga, er en verdig
avslutning på et løft som også ble startet av et samlet
storting.
Handlingsplanen har resultert i en kraftig opprustning
og modernisering og en betydelig vekst i kapasiteten,
både på personellsiden og når det gjelder sykehjem og
omsorgsboliger. Opprustninga har ført til en langt bedre
kvalitet på sykehjemmenes bygningsmasse.
I meldinga fra Regjeringa går det fram at hele 45 pst.
av sykehjemsplassene enten vil være nybygg eller mo­
dernisert boligmasse. Avtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet vil gjøre denne prosenten enda høy­
ere. Sykehjemsutbygginga har som forventet holdt tritt
med utviklinga av antall eldre over 80 år.
Når de ytre rammene nå snart er på plass -- når «snek­
keren har gått hjem», som sosialministeren liker å si -- må
kvalitet og innhold stå i fokus. Tida vil da være inne for å
sikre kvalitet i form av trygge og gode pleie­ og om­
sorgstilbud og arbeidsplasser.
En del pasienter kan etter lengre sykehusopphold re­
habiliteres tilbake til egen bolig eller til selvhjelp på et
lavere nivå enn i sykehjem. I den sammenheng mener
Høyre og Regjeringa at behovet for aktivisering, rehabi­
litering og opptrening må sterkere inn i sykehjemmenes
tilbud.
Høyre og Regjeringa mener det er viktig at beman­
nings­ og tjenestetilbudet i sykehjem ikke ses uavhengig
av tilsvarende tilbud i eget hjem og i omsorgsboliger der
den enkelte ønsker det. En fast bemanningsnorm eller
statlig godkjenning av bemanningsplaner svarer dårlig til
den brukerorientering og tilpasning til enkeltmenneskets
behov som Regjeringa ønsker å legge til rette for i pleie­
og omsorgstjenesten.
Bemanningsnormer, godkjenninger, kan fort bli brukt
som maksimumsnorm der behovet permanent eller i peri­
oder er større enn normen. Forholdet til individuell til­
pasning og saksbehandling etter helse­ og sosiallovgiv­
ninga bør tas med i en slik vurdering for å kunne gi den
enkelte pleietrengende et pleie­ og omsorgstilbud som er
individuelt tilpasset. Det betyr at bemanningsnormen må
være fleksibel og kunne tilpasses både sykehjem og den
øvrige pleie­ og omsorgstjenesten.
Regjeringa har signalisert at den vil sette ned et lovut­
valg med sikte på å harmonisere helse­ og sosiallovgiv­
ninga i tråd med tidligere ønske fra Stortinget. For å unn­
gå å gripe inn i kommunenes mulighet til å utnytte og
sette inn ressurser der de gir størst effekt, vil flere for­
skjellige organisasjonsmodeller bli vurdert. Komiteens
flertall ber derfor Regjeringa i den varslede stortingsmel­
dinga om kvalitet i eldreomsorgen å utrede hvilke alter­
nativ som vil være aktuelle for å sikre en tilstrekkelig be­
manning i pleie­ og omsorgstjenesten.
Pasienter i sykehjem har varierende pleiebehov, og
pleietyngden i sykehjemmene har økt. Økninga i antall
demente bidrar til at mange eldre i dag er svært pleie­ og

Em. 20. juni -- 1) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen 2) Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik
om å legge godkjenningsmyndigheten for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedirektoratet mv.
2002 3489
omsorgstrengende. Bemanningssituasjonen og organise­
ringa innen pleie­ og omsorgssektoren er svært viktig for
arbeidstakerne og deres arbeidssituasjon. Til tross for at
bemanningsfaktoren har økt, er det fremdeles udekkede
behov i mange kommuner. Regjeringa vil derfor legge til
rette for ytterligere personelløkning gjennom vekst i
kommunenes frie inntekter. Det er derfor å håpe at årets
lønnsløft vil bidra til å rekruttere flere til pleie­ og om­
sorgsyrket.
Når Handlingsplan for eldreomsorgen nå endelig av­
sluttes, blir slagordet videre «Fra hus til hender». Den
bebudede kvalitetsreformen fra Regjeringa skal bidra til
bedre grunnbemanning, flere hender i arbeid og økt kva­
litet.
Kvalitetsreformen har som mål å bidra til bedre ar­
beidsmiljø og trivsel, mindre slitasje og dermed redusert
sykefravær blant de ansatte, og sist, men ikke minst et
bedre pleie­ og omsorgstilbud til brukerne.
Sigbjørn Molvik (SV): Stortingsmeldinga om Hand­
lingsplan for eldreomsorgen handler om både fortid, nå­
tid og framtid. Jeg vil i all hovedsak konsentrere meg om
framtida i dette innlegget.
Når det gjelder det som har skjedd så langt fra Stortin­
get vedtok handlingsplanen for eldreomsorg, er det SVs
oppfatning at det krafttaket som den gang ble tatt, var
nødvendig. Derfor tok også et samlet storting ansvar for
det løft som handlingsplanen var, der statens ansvar også
for kostnadene var en del av planen.
SV erkjenner at den videre utbygging av boenheter
på 2 000 nye plasser som Regjeringa forslo, er for liten.
Vi legger derfor til grunn det anslaget som fylkesmen­
nene har gjort på 5 000 nye enheter. Dette er også det
tallet som en nesten enstemmig komite nå har samlet
seg om.
Det er noe uenighet om hvilken type plasser disse
3 000 ekstra skal være. For SVs del er vi opptatt av at
dette skal være plasser som er tilrettelagt for heldøgns
pleie og omsorg, fordi det er her behovet er størst. Samti­
dig er vi opptatt av at kommunene skal kunne ha en mu­
lighet til å utvikle disse plassene for heldøgns pleie og
omsorg på en måte som er mest hensiktsmessig i den en­
kelte kommune. Derfor er SV uenig med flertallet, som
består av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, som
vil avgrense dette til kun å være sykehjemsplasser. Like­
vel er det slik at i spørsmålet om hva som er nødvendig å
gjøre når det gjelder bygninger og boenheter, er det rela­
tivt stor enighet i Stortinget.
Så over til framtida. For SV blir det aller viktigst å
sikre en betydelig bedre kvalitet i det pleie­ og omsorgs­
tilbudet som skal gis, enten det nå skjer i sykehjem, i om­
sorgsboliger eller i den hjemmebaserte omsorgen. Derfor
er det bra at Regjeringa nå varsler en ny stortingsmelding
som skal komme neste vår, og som skal inneholde et nytt
utviklingsprogram for bedre kvalitet og enklere ordnin­
ger. Dette kommer til å bli et stort og svært krevende løft.
Mange eldre og pleietrengende har riktignok gode tilbud
i sine hjemkommuner, men vi vet også at for mange er
situasjonen alt annet enn god. Mangelen på mange nok
og godt nok kvalifiserte ansatte i pleie­ og omsorgssekto­
ren gjør hverdagen tung og vanskelig, ja til dels uverdig
både for ansatte og for brukerne. SV aksepterer ikke for­
hold i eldreomsorgen der eldre og syke ikke får tilstrek­
kelig med mat og drikke, der de må bli liggende til langt
på dag eller må gå til sengs tidlig på ettermiddagen, eller
der mulighetene til toalettbesøk og personlig hygiene
langt fra er gode nok, for ikke å snakke om det behovet
for personlig kontakt og omsorg mange eldre og pleie­
trengende har, men som på grunn av lav bemanning og
en stresset arbeidsdag ikke blir godt nok ivaretatt. Alle
partier i komiteen er enige om at tiden er inne til å gjen­
nomføre tiltak som kan bedre disse forholdene, og da
kommer vi ikke utenom bemanningen. Slik SV ser det,
dreier dette seg i all hovedsak om folk og hender til å
gjøre jobbene. Da snakker vi om flere folk og godt kvali­
fiserte folk. Klarer vi ikke nå raskt å gjøre noe som mon­
ner når det gjelder rekruttering og bemanning til denne
sektoren, kan vi om kort tid komme til å oppleve en verre
krise i eldreomsorgen enn vi noen gang har hatt. SV ser
derfor med forventning fram til en handlingsplan for re­
kruttering som skal komme fra Regjeringa etter bestilling
fra Stortinget. Dette haster, og SV forventer at dette ar­
beidet har svært høy prioritet i Regjeringa.
Et annet viktig tiltak som etter SVs mening må settes i
verk, er et langsiktig og systematisk arbeid for å heve
kompetansen og gi muligheter for etter­ og videreutdan­
ning i pleie­ og omsorgsyrkene. Spesielt er det stort be­
hov for kompetanseheving på alle plan når det gjelder
pleie og omsorg av demente. Dette er også alle partier
enige i.
Regjeringa varsler, som jeg sa, en stortingsmelding
våren 2003, som skal inneholde et utviklingsprogram for
bedre kvalitet og enklere ordninger. Dette syns SV er
bra, i likhet med alle de andre partiene. Jeg kunne nevne
flere ting: Forskrifter til sosialhelsetjenesteloven og pro­
sjektet for ledelses­ og kvalitetsutvikling i samarbeid
med KS er eksempler på dette.
Ett tiltak som SV er noe usikker på om er det mest
hensiktsmessige, er spørsmålet om å innføre beman­
ningsnormer. Vi frykter at en fast bemanningsnorm kan
bli et hinder for en bemanning som er godt tilpasset de
enkelte brukernes behov. Derfor vil vi gjerne, i likhet
med et stort flertall i komiteen, ha dette spørsmålet utre­
det.
Så langt er det altså stor politisk enighet i Stortinget
om behovet for økt kvalitet og til dels også om hvilke
virkemidler som må tas i bruk. Men så er det slutt på den
politiske enigheten. Når det kommer til den politiske vil­
jen til å forplikte seg i forhold til de kostnader som denne
kvalitetsreformen fører med seg, skiller partiene lag.
SV er ekstremt opptatt av at Stortinget også må ta det
økonomiske medansvaret for de reformer og forbedrin­
ger dette stortinget vedtar, og som andre skal gjennomfø­
re. Den beste og eneste måten å gjøre det på, er å sørge
for at norske kommuner som skal gjennomføre denne re­
formen på vegne av oss her i denne salen, blir satt økono­
misk i stand til å gjøre det. Alt annet er uansvarlig, slik
SV ser det.

Em. 20. juni -- 1) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen 2) Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik
om å legge godkjenningsmyndigheten for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedirektoratet mv.
2002
3490
Derfor har SV ved behandlinga av denne stortings­
meldinga om eldreomsorgen og Dokument nr. 8­forsla­
get om bemanningsnormer tydeliggjort at vi også vil ta
det økonomiske ansvaret for de store løft dette betyr ute i
kommunene. Det hadde vært et gledelig brudd med en
praksis som har skapt mye frustrasjon ute i kommunene,
om Stortinget denne gangen allerede nå hadde gitt klare
signaler om å stille opp også med penger når reformen
skal gjennomføres. Men det er på dette punktet flertallet i
Stortinget svikter fundamentalt.
Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet unndrar seg
konsekvent alle forpliktende formuleringer og forslag
som gjelder kostnadene knyttet til den forbedringa av el­
dreomsorgen som alle sier er nødvendig. Ikke bare er
dette uansvarlig politikk, det er også en politikk som er
egnet til å skape forventninger ute blant folk knyttet til en
reform som skal komme, men som så i neste omgang blir
snudd til en gedigen skuffelse fordi stortingsflertallet
ikke er villig til å betale prislappen. Dette er en type poli­
tikk som SV ikke vil være med på. Vi er skuffet over at
regjeringspartiene ikke tar det nødvendige ansvar for at
Stortinget nå slutter med denne praksisen, som bare er
egnet til å skape politikerforakt.
Men dette er antakelig en direkte følge av det oppleg­
get for kommuneøkonomien som regjeringa Bondevik
har lagt fram. Det er fra Regjeringa sjøl uttalt at dette
opplegget vil føre til dårligere velferdstilbud i mange
kommuner. Men hvis det er det Regjeringa ser for seg,
burde den etter SVs oppfatning kanskje latt være å kom­
me med en stortingsmelding som gir signaler og forvent­
ninger om et bedre velferdstilbud.
Enda mer skuffet blir jeg av Fremskrittspartiet i denne
saka. Det partiet som kanskje framfor noen andre har
prøvd å framstå som de eldre og pleietrengendes parti,
driver etter SVs oppfatning et dobbelt bokholderi som til
syvende og sist rammer de svakeste. Fremskrittspartiet er
med på alle formuleringer og forslag i denne saka som
understreker hvor viktig det er med en verdig og ansten­
dig standard på pleie­ og omsorgstjenestene, og det er
bra. SV er glad for at det er en brei politisk oppslutning
om det.
Men også Fremskrittspartiet hopper av i svingen når
det kommer til spørsmålet om å betale regninga. Så vet
jeg veldig godt at Fremskrittspartiet har en annen modell
for finansiering av eldreomsorgen enn resten av partiene
her på Stortinget: den statlige stykkprisfinansieringa. Jeg
respekterer det. Men så lenge et solid stortingsflertall har
bestemt at pleie­ og omsorgstjenestene skal være et kom­
munalt ansvar, må også Fremskrittspartiet ta ansvaret for
at kommunenes økonomi er slik at kommunene kan gi
det gode tilbudet partiet vil ha. Noe annet er en stor an­
svarsfraskrivelse -- ja, verre enn det. Når partiet ikke vil
styrke kommuneøkonomien fordi de vil ha en annen fi­
nansieringsmodell, er det ikke rådmenn, ordførere og
kommunepolitikere som blir rammet. Nei, det er nettopp
de svakeste av innbyggerne i kommunene, de eldre, de
funksjonshemmede, de syke og pleietrengende.
Fremskrittspartiet hadde sjansen i forliket med Regje­
ringa om revidert, men benyttet den ikke. Tvert imot ut­
talte representanten Per Sandberg fra Fremskrittspartiet i
en annen debatt her i formiddag at den lille økninga som
ligger i forliket mellom regjeringspartiene og Frem­
skrittspartiet når det gjelder kommuneøkonomien, skjed­
de mot Fremskrittspartiets vilje. Dette er å svikte de sva­
ke gruppene Fremskrittspartiet stadig hevder å represen­
tere.
Så vil jeg til slutt ta opp de forslag SV har fremmet
alene eller sammen med andre i de to sakene vi nå be­
handler.
Presidenten: Sigbjørn Molvik har tatt opp de forslag
han refererte til.
Magne Aarøen (KrF): Handlingsplanen for eldre­
omsorga starta som eit tverrpolitisk fellesprosjekt, og
vert med litt ulike merknader og mindretalsframlegg
også avslutta som ein brei tverrpolitisk dugnad. Det er
ein styrke for saka at vi på Stortinget kan syne at vi også
har vilje og evne til å strekkje oss for å finne samlande
løysingar.
Alle parti utanom Senterpartiet summerer opp at ein
til saman vil gå inn for 5 000 omsorgs­ og sjukeheims­
plassar for å avslutte handlingsplanen for eldre. Eg trur
det er eit såkalla nederlag som sosialministeren lett ber.
Målsetjinga var at det skulle vere 25 pst. eineroms­
dekning. Det kan vere ulikt syn på om det er nok, men
det er iallfall ingen tvil om at slik dei fleste på Stortinget
reknar grunnlaget for denne dekninga, med både om­
sorgsbustader og sjukeheimsplassar, er det godt overdekt
allereie i Regjeringa sitt framlegg, og det vert ytterlegare
forbetra med kompromisset på Stortinget. Det meste av
dette skal vere sjukeheimsplassar, og ein skal syte for ei
utjamning kommunane imellom, slik at alle kjem på om
lag same nivå, tilpassa lokale tilhøve.
Senterpartiet har eit avvikande framlegg, som går på
at alle dei resterande 9 300 godkjende søknadene pr.
1. oktober 2001 får finansieringstilsegn. Dette tek ikkje i
vare punktet om utjamning mellom kommunane, som har
vore eit sentralt element, og det vil såleis føre til at ulik­
skapen held fram.
Etter at denne bureforma er fullført, er det viktig å ta
skikkeleg tak i innhaldet i eldreomsorga. Eg deler ikkje
Framstegspartiet sitt syn, at omsorgsbustader ikkje kan
innebere fullverdig heildøgnspleie. Det kjem an på be­
manninga. Eg vil også streke under at desse oppslaga vi
av og til ser, om kor veldig negativt det er innan eldre­
omsorga enkelte plassar, kan verke til at ein får eit bilete
av at det stort sett er elendig. Eg synest det er viktig å slå
fast at i det vesentlege har vi folk både i leiande og vanle­
ge jobbar innan eldreomsorga som gjer ein god jobb, og
dei medieframstillingane som vert gjorde, kan av og til
verke urettferdige.
Det er likevel nok å ta fatt i, og det gjer Samarbeidsre­
gjeringa, som har varsla at alt våren 2003 kjem ho atten­
de til Stortinget med ei eiga melding med ein fullstendig
status for situasjonen i norsk eldreomsorg og eit nytt
handlingsprogram for kvalitet i omsorgstenesta. Der vil
ho m.a. også kome med ei vurdering av bemanningsnorm

Em. 20. juni -- 1) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen 2) Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik
om å legge godkjenningsmyndigheten for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedirektoratet mv.
2002 3491
eller ikkje, slik det går fram av komiteen si tilråding i
samband med Dokument nr. 8:114. Kristeleg Folkeparti
vil ikkje drage konklusjonar no, men eg vil vise til at det
på fagleg hald er ulike syn på om det skal vere beman­
ningsnorm eller ikkje.
Til slutt vil vi frå Kristeleg Folkeparti si side streke
under følgjande: Det vert satsa over 30 milliardar kr på
bygningar. Det har vore ei stor og krevjande fellesopp­
gåve som storting og regjering har løyst i fellesskap.
Det neste vert, som fleire har vore inne på, å sikre ein
kommunal økonomi som gjer ein i stand til å drive om­
sorga på ein kvalitetssikker måte. Dei fleste av oss ser
at di fleire økonomisk tunge reformer som vert ved­
tekne, di trongare vert det økonomiske handlingsrom­
met for kommunane, anten ein har vore for eller mot re­
formene. Det vert ei stor fellesoppgåve for alle å løyse
dette. Men med tilvising til debatten tidlegare i dag, og
med tilvising til eit par tidlegare innlegg frå Arbeidar­
partiet og SV, er det dokumentert at den kommuneøko­
nomien som Regjeringa i samarbeid med Framstegspar­
tiet har handla seg fram til, er minst like god som det
Arbeidarpartiet har forfekta, sjølv om noko anna har
vorte påstått. Spørsmålet er kva ein legg inn som skal
dekkjast av kommuneøkonomien.
Lat meg som nyleg avgått kommunepolitikar likevel
også leggje til at dette kan vere bra, men det er på ingen
måte nok, med dei store oppgåvene som kommunane har
i framtida. Det vert ein kjempejobb, uansett utgangs­
punktet i dag, innafor ansvarlege rammer å syte for det
lyftet som må til for at kommunane skal løyse denne og
andre oppgåver. Ein må gjere det innafor ei ramme, og
ein må gjere det med kalkulator. Skal vi operere som po­
litikarar utan kalkulatorar og seie ja til alle tiltak, kjem vi
i alle fall i vårknipe, sjølv om det er haust.
Ola D. Gløtvold (Sp) (ordfører for sak nr. 19): Som
saksordfører for Innst. S. nr. 258, jf. Dokument nr. 8:114,
skal jeg redegjøre litt for den først. Innstillingen gjelder
et forslag fra representantene Alvheim og Nesvik der det
bes om at Regjeringen legger godkjenningsmyndigheten
for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedi­
rektoratet, slik at pleietrengende sykehjemsbeboere sik­
res et faglig forsvarlig nivå på bemanningen, uavhengig
av bosted.
En samlet komite minner om at sosialkomiteen ved
flere anledninger har påpekt at bemanningen i pleie­ og
omsorgssektoren er av avgjørende betydning for nivået
og kvaliteten på tjenestene. De pleie­ og omsorgstren­
gende har som et minimum krav på å få dekket sine pri­
mære behov, som f.eks. mat og drikke, hygiene, mosjon
og en akseptabel døgnrytme. Dessverre avdekkes det for
ofte at institusjonsbeboere til og med lider av uttørring
og underernæring.
Utbygging av den hjemmebaserte omsorgen, tilbudet
om omsorgsboliger og en sterk vekst i antall innbyggere
over 80 år gjør at de som i dag er, og de som i morgen
blir, sykehjemsbeboere, jevnt over har et større behov for
både medisinsk behandling, pleie og omsorg enn hva
som var tilfellet for bare kort tid siden.
En samlet komite mener også at behovet for aktivise­
ring, rehabilitering og opptrening må sterkere inn i syke­
hjemmenes tilbud og tjenesteopplegg. Dette er viktig
ikke minst fordi sykehusene i dag har en tøff utskrivings­
praksis, og det er mange som må innom sykehjemmene i
kortere eller lengre tid etter at de har vært behandlet på
sykehus. En styrking av bemanningen vil også gi eldre på
korttidsopphold en mulighet for tilbakeføring til eget
hjem på en bedre måte. En slik rehabilitering har klare
positive sider både velferdsmessig og økonomisk, mener
en samlet komite.
Bemanningssituasjonen og organiseringen innen
pleie­ og omsorgssektoren er etter komiteens mening
også svært viktig for arbeidstakerne og deres situasjon.
Dagens forhold fører ofte til sykmeldinger, utbrenthet/
uførhet og «flukt» fra pleie­ og omsorgsyrket. Det er
også grunn til å merke seg at manglende rekruttering pre­
ger dette området i dag, og det avspeiler seg klart bl.a. i
synkende interesse for utdanning til disse yrkene både på
videregående nivå og høgskolenivå.
I innstillingen ber et flertall i komiteen, alle unntatt
Fremskrittspartiet, om at Regjeringen i den varslede stor­
tingsmeldingen om kvaliteten i eldreomsorgen, som skal
legges fram første halvår i 2003, utreder hvilke alternati­
ver som vil være aktuelle for å sikre en tilstrekkelig be­
manning i pleie­ og omsorgstjenestene. Denne utrednin­
gen må også omfatte spørsmålet om bemanningsnormer
både når det gjelder sykehjem og den øvrige pleie­ og
omsorgstjenesten knyttet til forskjellige organisasjons­
modeller. Denne utredningen skal også omfatte godkjen­
ningsordninger og godkjenningsmyndighet. Dette er vik­
tige områder som det er stort flertall for.
Alle i komiteen er enige med forslagsstillerne om at
de pleietrengende sykehjemsbeboerne må sikres et faglig
forsvarlig nivå bl.a. når det gjelder bemanningssiden.
Men det er ikke bare å sette bemanningsnormer og lage
godkjenningsordninger med eventuelle sanksjonsmulig­
heter som er løsningen. Derfor ber også komiteens fler­
tall om at dette forslaget blir vedlagt protokollen, og går
ikke inn på realitetene i forslaget.
Det er også slik, som bl.a. representanten Molvik
nevnte, at det er viktig å styrke økonomien om en skal
kunne øke nivået og kvaliteten innen pleie­ og omsorgs­
sektoren. Det gjelder også å øke den medisinske oppføl­
ging og behandling innenfor sykehjemsområdet, og det
tilsier at både legedekningen og pleie­ og omsorgsbe­
manningen må styrkes hvis det skal bli en bedring ved
våre sykehjem.
Det en imidlertid kan merke seg, er at vi skiller lag når
det kommer til en mer forpliktende formulering på øko­
nomi. Senterpartiet og SV ber Regjeringen foreta en
grundig beregning og konsekvensutredning av hva en til­
fredsstillende bemanningsnormering og en nødvendig
kompetanseheving innen pleie­ og omsorgssektoren ge­
nerelt, og for sykehjemmene spesielt, vil bety i økte kost­
nader for kommunene. Tallmaterialet og forslag til hvor­
dan dette skal dekkes økonomisk, ber vi om skal legges
fram i forbindelse med den bebudede meldingen om el­
dreomsorgen og omsorgstjenestene i første halvår 2003.

Em. 20. juni -- 1) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen 2) Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik
om å legge godkjenningsmyndigheten for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedirektoratet mv.
2002
3492
Dessverre følger verken Arbeiderpartiet eller Frem­
skrittspartiet opp dette, selv om de i merknads form er i
nærheten av slike ønsker. Jeg synes det ville ha vært rik­
tig om vi hadde fått på bordet tallmateriale som viser hva
økt kvalitet for en gangs skyld koster. Det hadde vært å
konkretisere og få et realistisk og forpliktende dokument
på bordet, i stedet for fortsatt kanskje å få veldig mange
fine formuleringer og gode ønsker, men ikke nok forplik­
tende forhold, slik vi må ha her i Stortinget hvis vi skal
følge opp vårt pålegg til kommunene for å få økt kvalitet.
Så litt over til handlingsplanen for eldre. Eldrerefor­
men har vært viktig, og det har vært en eldrepolitisk dug­
nad, slik Senterpartiet foreslo før reformen ble vedtatt i
1998. Men prognosene og behovsanalysene var for lave.
Handlingsplanen har vært utvidet, først med 9 000 plas­
ser, så fikk vi en utvidelse i fjor ved at søknadsfristen ble
forlenget til 1. oktober sist høst, og etter den siste forde­
lingen -- på grunnlag av søknadene som forelå -- står
9 300 plasser igjen på søkerlisten.
Regjeringens svar på dette er at det skal bygges 2 000
plasser. Etter forliket med Fremskrittspartiet blir det
3 000 plasser i tillegg. Likevel gjenstår 4 300 plasser, som
ikke vil finne sin løsning innenfor reformens rammer og
finansieringsordninger.
Både Regjeringen og en samlet komite understreker
kommunenes ansvar og frihet til selv å utforme sine bo­
og tjenestetilbud ut fra lokale forhold, i forhold til inn­
byggernes behov og i samarbeid med den enkelte bruker.
Forventningene både hos kommunene og hos brukerne
har vært store, men disse forventningene blir til en skuf­
felse for nesten halvparten, på grunnlag av de søknadene
som ligger inne nå.
Eldreplanens målsetting er nådd, sies det i meldingen.
Jeg mener at den ikke er det, når 4 300 plasser ikke blir
realisert. Alle fylker har vekst i aldersgruppen over 80 år.
Det er kommunale variasjoner, men det er likevel slik at
ca. 200 søkerkommuner viser til at det er lokale behov
som ikke er dekket, og disse lokale behovene bør tas på
alvor. Istedenfor å la kommunene få anledning til å følge
opp sine planer, blir altså 4 300 plasser strøket av søker­
listen.
Behovet vil øke. Vi vet at aldersutviklingen framover
gjør at vi får enda flere 80­åringer og de som er eldre. De
tallene kjenner vi alle ut fra det som også står i meldin­
gen. Utskriving fra sykehusene og spesialisthelsetjenes­
ten betyr at sykehjemmene også vil være aktuelle arenaer
for å plassere folk på overvåking, medisinsk oppfølging
og rehabilitering, og det skaper også økt behov for syke­
hjemsplasser, nærmest på sykestuenivå.
Valgmulighetene for den enkelte eldre og omsorgs­
plasstrengende har det også vært fokusert på her i denne
salen ved at den enkelte eldre og omsorgstrengende skal
kunne velge vertskommune og bosted, men da må det
være en plasskapasitet som gir rom for dette, ellers blir
det bare talemåter. Alle sier vi at vi skal ha den valgfrihe­
ten, men hva gjør vi med den? Det er skuffende at bl.a.
Fremskrittspartiet, som ønsker å framstå som eldrepoli­
tikkens garantister, ikke er med på en større etterkom­
melse av de søknadene som ligger inne nå. Det viser seg
at det verbalt er gode formuleringer, men realitetene
gjennom forslagene viser at det ikke er oppfølging og an­
svar i forhold til å løse de problemene som ofte blir på­
pekt, og med rette. Da er det betimelig å antyde at det er
et svarteper­spill som er ute og går her. Kommunene sit­
ter igjen med skylden. Men Stortinget tar heller ikke sitt
ansvar. Jeg trodde også at Arbeiderpartiet og Sosialistisk
Venstreparti skulle være med på en bedre dekningsgrad.
Ikke minst er jeg skuffet over Kristelig Folkeparti, som
stod sammen med oss i fjor vår med klare formuleringer
om hvordan utbyggingsbehovet og målet for pleie­ og
omsorgsplasser skulle oppfylles.
Når Regjeringen kommer med sitt tilsvar på 9 300
søknader ved å etterkomme 2 000, er det oppsiktsvek­
kende og må kunne betegnes som et uhørt svar på kom­
munenes behov og søknadsframlegg. Regjeringen lider
riktignok nederlag ved at også deres egne går imot det
forslaget som fremmes i meldingen, men det er likevel
slik at resultatet betyr noe for dem som trenger plasser og
omsorgsbehov, og det uteblir. Da er det en mager trøst at
det er et politisk nederlag for en regjering som her har
lagt fram en for dårlig melding, etter min mening.
Bemanningsbehovet må jeg i tilfelle komme tilbake
til, men det er helt klart at vi også trenger flere folk enn
det Regjeringen legger opp til i denne meldingen.
Jeg fremmer til slutt de forslag som Senterpartiet har
lagt fram.
Presidenten: Ola D. Gløtvold har fremmet de forsla­
gene han har referert til.
Statsråd Ingjerd Schou: Eldreomsorgen kom på
1990­tallet på etterskudd i forhold til den sterke veksten i
tallet på eldre innbyggere med behov for pleie og om­
sorg. Det var derfor nødvendig med et solid norsk skip­
pertak for å endre på dette. Handlingsplanen for eldreom­
sorgen ble igangsatt i 1998 med bred oppslutning i Stor­
tinget. Det var behov for en kraftig utbygging av kapasi­
teten både når det gjaldt personell og bygninger, og en
opprustning og kvalitetsforbedring av gammel bygnings­
masse. Et sentralt krav var å fjerne dobbeltrommene i al­
dersinstitusjonene og tilby enerom til alle som ønsket
det.
Nå sluttføres handlingsplanen, og jeg er glad for at det
er en bred oppslutning også om denne avslutningen. Men
det betyr ikke at vi skal avslutte arbeidet med norsk el­
dreomsorg. Nå er det tid for å skifte hovedfokus fra byg­
ninger og årsverk til kvalitet og innhold i tjenestetilbudet
-- «Fra hus til hender», som vi satte som undertittel på
meldingen.
I perioden 1998--2001 er pleie­ og omsorgstjenesten
tilført 13 000 nye personellårsverk, og det samlede tilbu­
det av aldershjem, omsorgsboliger og sykehjem har økt
med 10 850 boenheter. Både bemanning og botilbud er
bygd ut raskere enn veksten i antall eldre innbyggere.
Fortsatt er nærmere halvparten av prosjektene under
bygging og vil bli tatt i bruk de nærmeste fire år. Når
sluttresultatet av handlingsplanen skal vurderes, må vi
derfor se helt fram til 2005. En prognose for sluttresulta­

Em. 20. juni -- 1) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen 2) Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik
om å legge godkjenningsmyndigheten for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedirektoratet mv.
2002 3493
tet i 2005, før de siste 5 000 boenhetene er fordelt, angir
en samlet dekning på 31,6 institusjonsplasser og om­
sorgsboliger pr. 100 innbyggere over 80 år, mot 26,4 da
handlingsplanen startet. Samtidig vil nesten 45 pst. av
alle sykehjem i Norge enten være nybygd eller opprustet
og modernisert. Eneromsdekningen vil være om lag
95 pst., mot 83 pst. før handlingsplanen.
Handlingsplanen har derfor nådd sine mål og sørget
for at eldreomsorgen både har holdt tritt med veksten i
antall eldre og skapt ytterligere kapasitetsvekst. Dette har
vært helt nødvendig også for å ta igjen noe av det for­
sømte og legge grunnlaget for den videre utvikling i åre­
ne som kommer. Det er min oppfatning at kommunene
har tatt utfordringen og bidratt til et nasjonalt skippertak
for eldreomsorgen.
For landet sett under ett innebærer resultatene av
handlingsplanen store og viktige endringer.
Utbyggingsmønsteret ser ut til å følge disse hovedlin­
jene:
-- sykehjemsutbyggingen holder tritt med økningen i
antall eldre over 80 år
-- eneromsreformen blir gjennomført
-- sykehjemmene rustes opp og gjennomgår en omfat­
tende standardheving og modernisering
-- en stor del av aldershjemmene blir nedlagt og erstat­
tet med omsorgsboliger
-- dekningsgraden øker først og fremst i form av vekst i
tallet på omsorgsboliger med felles serviceareal
-- utbyggingen av nye omsorgsboliger følges opp med
bemanningsøkning i hjemmetjenestene
I 2005 vil det samlede tilbudet bestå av 60 pst. syke­
hjemsplasser, 5 pst. aldershjemsplasser og 35 pst. om­
sorgsboliger. Ser vi landet under ett, er sykehjemmene
fortsatt det viktigste tilbudet.
Gjennom handlingsplanen for eldreomsorgen har
kommunene stått fritt til å utforme og bygge ut et tjenes­
tetilbud tilpasset lokale forhold og behov, og selv velge
organisatoriske løsninger og tjenestemodeller. Dette har
resultert i at noen kommuner har valgt å satse på syke­
hjem, mens andre har valgt å bygge ut omsorgsboliger og
hjemmetjenester med heldøgnstilbud.
Det foregår for tiden en spennende utvikling i kom­
munene, der det beste fra to ulike tradisjoner er i ferd
med å smelte sammen. Snart ser vi ikke lenger forskjell
på moderne, små sykehjemsenheter med høy bostandard
og lokale bo­ og servicesentre med omsorgsboliger. Vi
har fått sykehjem med omsorgsboligstandard og om­
sorgsboliger med sykehjemstilbud. Nesten alle nye om­
sorgsboliger bygges nå med fellesareal og i tilknytning
til lokaler for helse­ og sosialpersonell. Samtidig utvikles
nye modeller for bygging og drift av sykehjem med gode
enerom, organisert i små bogrupper med egne fellesfunk­
sjoner. På denne måten kombineres erfaringene fra insti­
tusjon og mer åpen omsorg. Utfordringen ligger i å utvikle
tilbud som både gir trygghet og individuell tilpasning til
den enkeltes behov.
Det er imidlertid ikke boformen, men bemanningen
som er det avgjørende for muligheten til å gi et heldøgns­
tilbud. Det er derfor betryggende at utbyggingen av om­
sorgsboliger følges opp med hjemmetjenestepersonell.
Mer enn halvparten av de 13 000 nye personellårsverk
som er bygd ut de siste fire år, er kommet i hjemmetje­
nesten. Jeg har merket meg at behovet for ytterligere per­
sonellvekst understrekes i komiteinnstillingen.
Regjeringen er innstilt på å legge til rette for det gjen­
nom vekst i kommunenes frie inntekter.
I dag reguleres tilbudene i sykehjem og omsorgsbolig
i to forskjellige lover. Det er ulike klageordninger og ret­
tighetsbestemmelser, og betalingsordningene er helt for­
skjellige. Etter hvert som tjenestetilbudet i sykehjem og
omsorgsboliger mer og mer overlapper hverandre, blir
det også nødvendig å pålegge kommunene å sikre bru­
kerne samme vilkår og rettigheter uavhengig av boform.
Regjeringen vil derfor sette ned et lovutvalg for bedre
harmonisering av den kommunale helse­ og sosiallovgiv­
ning. Videre vil vi gå gjennom og vurdere brukerbeta­
lingsordningene.
En brukerorientert tjeneste krever enklere ordninger
og et mer enhetlig lovverk som gir reell valgfrihet og tje­
nestetilbud tilpasset den enkeltes behov og ønsker.
Handlingsplanen for eldreomsorgen har også medført
større mangfold i boformer, driftsmodeller og organisa­
sjonsløsninger tilpasset de ulike lokale forhold og behov.
Samtidig har handlingsplanen bidratt til å skape større
likhet i samlet tjenestetilbud kommunene imellom ved å
heve de kommunene som hadde lavest dekningsgrad.
Gjennom fastere styring og klar prioritering ved forde­
ling av tilskuddsrammene, har Regjeringen sikret bedre
fordeling mellom kommunene. Ved å løfte alle, men
mest de kommunene som lå lavest, er geografiske for­
skjeller utjevnet. Når Regjeringen fant det nødvendig å
utvide handlingsplanen med ytterligere 2 000 nye syke­
hjemsplasser og omsorgsboliger, var det bl.a. for å for­
sterke en slik profil.
Før handlingsplanen kan avsluttes, skal alle kommu­
ner som har søkt om det, få mulighet til å bygge opp et
tilbud om heldøgnspleie og --omsorg svarende til 25 pst.
av befolkningen over 80 år, enten dette gis i sykehjem,
aldershjem eller omsorgsbolig.
Stortingsflertallets forslag om ytterligere 3 000 syke­
hjemsplasser innebærer at vi kan godkjenne flere syke­
hjemssøknader. Flertallet i sosialkomiteen understreker
samtidig at kommuner med lavest dekningsgrad skal pri­
oriteres. Flertallets prioritering av sykehjem og kommu­
ner med lav dekning er i tråd med den prioritering Regje­
ringen har lagt til grunn for fordeling av den allerede
vedtatte tilsagnsramme for i år. Den utvidede rammen vil
bli fordelt på prosjekter i kommunene ut fra de føringer
flertallet i komiteen har gitt om dette.
Fortsatt er det mange og store utfordringer og uløste
oppgaver i eldreomsorgen. Når utbyggingen er fullført,
vil de handle mer om kvalitet og tjenesteinnhold enn om
bygninger og kapasitet.
Tilsynsmyndighetene avdekker hyppig svikt i grunn­
leggende rutiner ved enkelte sykehjem. Mange eldre får
ikke de tilbud de har krav på etter helse­ og sosiallovgiv­
ningen, den medisinske oppfølgingen er ofte mangelfull,
og deler av tjenesteapparatet sliter med manglende re­

Em. 20. juni -- 1) Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen 2) Forslag fra repr. Alvheim og Nesvik
om å legge godkjenningsmyndigheten for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedirektoratet mv.
Trykt 4/7 2002
2002
3494
kruttering. Regjeringen vil derfor la handlingsplanen for
eldreomsorgen bli avløst av et utviklingsprogram for
bedre kvalitet og enklere ordninger i helse­ og sosialtje­
nesten, med følgende hovedpunkter:
-- enklere og bedre harmonisert regelverk for helse­ og
sosialtjenestene
-- enklere finansiering og brukerbetaling
-- felles tilsyn for helse­ og sosialtjenestene
-- ledelse og organisering
-- kompetanse og rekruttering
-- kvalitetsforskrift og internkontroll
-- plikt til enerom
-- saksbehandling og rettssikkerhet
-- oppfølging og rådgivning
Når alle de nye byggene står ferdige i 2005, er de ytre
rammene på plass, og det er tid for å endre fokus og kon­
sentrere seg i det videre arbeidet om tjenestenes innhold
og kvalitet. Regjeringen tar sikte på å legge frem en egen
stortingsmelding om dette våren 2003. Regjeringen vil
der også utrede alternativer for å sikre tilstrekkelig be­
manning i pleie­ og omsorgstjenestene, slik flertallet i
innstillingen til Dokument nr. 8:114 ber om.
Regjeringen ønsker å ta utgangspunkt i hva den enkel­
te bruker av omsorgstjenesten selv opplever som god
kvalitet. Det betyr at vi midt oppe i behandlings­ og reha­
biliteringshverdagen i pleie­ og omsorgstjenesten ikke
må miste av syne det vanlige livet. Uansett hvordan det
er fatt med oss, setter de fleste pris på duften av nybakt
brød eller god musikk, og helt til det siste er vi avhengige
av mellommenneskelig nærhet og varme.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Vi opplever for tiden et
opprør i Kommune­Norge. Stortinget har sett delegasjo­
ner av ordførere i fortvilelse komme til Oslo og rapporte­
re om en svært stram kommuneøkonomi, og gjennom­
gangstonen fra Kommune­Norge er at greier vi ikke å
styrke kommuneøkonomien utover det som nå ligger til
grunn, greier man ikke å opprettholde velferdstilbudet.
Stortinget vedtar i dag 5 000 nye enheter. Men det er
jo ikke Stortinget som skal ut i Kommune­Norge og byg­
ge disse 5 000 enhetene, det er det kommunene som skal
gjøre. Selv om vi da sender med et statstilskudd, er det
åpenbart at dersom sykehjemsplassene skal bygges, be­
tinger det at kommunene har økonomisk evne til selv å
bidra til at bygging finner sted. Med den bakgrunn er det
jo grunn til å uttrykke bekymring over hvorvidt Stortin­
gets vedtak i dag, knyttet til å bygge 5 000 nye enheter,
faktisk vil bli realisert.
Mitt spørsmål vil da være: Når statsråden er i kontakt
med Kommune­Norge som har søkt om å få bygge flere
nye enheter innenfor eldreomsorgen, føler hun seg trygg
på, med den kommuneøkonomien hennes regjering står
for, at vi, når vi møtes i 2005, faktisk har fått 5 000 nye
enheter?
Statsråd Ingjerd Schou: Med bakgrunn i de søkna­
der som er kommet til Sosialdepartementet, forutsetter
jeg også at kommunene har prioritert når de ønsker å
bygge ut og har behov for det. Det viser også erfaringene
fra de utbyggingene som allerede har skjedd, at kommu­
nene har evnet å prioritere eldreomsorgen. Det er jo ikke
bare snakk om det å evne å bygge, men det er også snakk
om å evne å drive og drifte. Regjeringen har gjennom
opplegget for kommuneøkonomien, som også har blitt
diskutert her tidligere i dag, lagt opp til vekst i kommu­
nenes frie inntekter, og erfaringene viser at kommunene
har fulgt opp både på byggesiden og på personellsiden.
Økonomi er en forutsetning for gode omsorgstjenes­
ter, men også andre forhold er viktige. Jeg ser også at vi
har sammenlignbare driftsenheter -- sykehjem -- med
samme økonomiske ramme, med samme personellstab,
med tålig likt antall beboere, som får ulikt ut av eldreom­
sorgen.
John I. Alvheim (FrP): Det måtte vel være en for­
snakkelse fra sosialministerens side når hun sier at nå
skal vi bort fra bygninger og årsverk og over på kvalitet.
Kvalitet og årsverk henger nøye sammen.
Men det var neppe noen forsnakkelse når sosialminis­
teren uttaler -- og det synes jeg var dristig -- at «syke­
hjemsutbyggingen holder tritt med økningen i antall eld­
re over 80 år». Dette er ikke riktig, ærede sosialminister!
Vil statsråden bekrefte det i sitt svar til meg?
Det har under denne reformen foregått en betydelig
tvangsflytting av eldre syke mennesker milevis bort fra
den pleie og omsorg de fikk i sin hjemkommune eller på
sitt hjemsted, og ikke sjelden flyttes og skilles ektepar fra
hverandre med liten mulighet til videre kontakt. Jeg nev­
ner her sykehjemmet i Lavik, for å ta et ekstremt eksem­
pel, men det finnes mange av disse over hele landet.
Hvis sosialministeren mener at dette er riktig å gjøre,
vil da den regjeringen sosialministeren tilhører, gå inn
for å endre vielsesritualet, som i dag lyder: «inntil døden
skiller eder ad», og endre det til: «inntil døden eller kom­
munen skiller eder ad»?
Statsråd Ingjerd Schou: Ja, så langt har utbyggingen
-- når vi kommer til 2005 og de planene vi har -- holdt tritt
med økningen av antall eldre over 80 år. Men det er klart
at dette skal vi følge nøye. Det er også vår intensjon. Vi
er sånn sett ikke ferdig med å følge opp og fokusere på
både kapasitet og kvalitet i eldreomsorgen. Jeg er helt
enig med representanten Alvheim i at kvalitet også er
nøye knyttet til personell, og det går på både kompetanse
og tilstrekkelig personell.
Jeg skal ikke gå inn i den konkrete saken i Lavik, men
jeg deler representanten Alvheims syn på at det er kom­
munene som har ansvaret for å drifte eldreomsorgen. Vi
kommer også til å følge nøye med på hvordan eldreom­
sorgen følges opp i den enkelte kommune, for det kan
ikke være slik at man ikke klarer å forvalte et regelverk.
Man må klare å kombinere det med både hjerte og med
hode.
Sigbjørn Molvik (SV): SV er, som jeg at i mitt ho­
vedinnlegg, glad for at Regjeringa neste år vil komme

Forhandlinger i Stortinget nr. 235
Em. 20. juni -- Trygdeoppgjeret 2002
S 2001--2002
2002 3495
(Molvik)
med en stortingsmelding som omhandler kvaliteten og
innholdet i eldreomsorgen. Vi er ikke tilfreds med til­
standen slik den er. Dette er Regjeringa vel kjent med fra
flere debatter om dette her i salen tidligere.
Det kommer vel heller ikke som noen overraskelse på
statsråden at SV er alvorlig bekymret for kommunenes
mulighet til å gjennomføre de foreslåtte tiltakene og ska­
pe den kvaliteten som er nødvendig. I SV har vi vært
åpne for å se på løsninger sammen med Regjeringa og re­
gjeringspartiene her i Stortinget for å forsøke å finne løs­
ninger også på den økonomiske delen av eldresatsinga.
Men slik situasjonen er nå, virker ikke dette helt enkelt. I
sitt økonomiske opplegg for kommunene neste år sier
nemlig Regjeringa at opplegget blir så stramt at velferd­
stilbudet kan bli dårligere i mange kommuner. Jeg regner
med at denne stramheten ikke bare skal gjelde for 2003,
men også for årene deretter dersom denne Regjeringa får
lov til å sitte. Det blir mer og mer åpenbart at denne
stramheten er et ledd i en større strategi. Samtidig varsler
nå Regjeringa, ved sosialministeren, i St.meld. nr. 31 at
den vil komme med tiltak som skal gjøre velferdstilbudet
for eldre og pleietrengende i kommunene bedre. Da be­
gynner dette å bli vanskelig å forstå. Betyr disse dobbelt­
signalene at pleie­ og omsorgssektoren skal skjermes for
kutt i årene framover, og at kvalitetsforringelsen dermed
må ramme tilsvarende hardere i andre sektorer, som
f.eks. skole og barnehager, eller hvordan er dette å for­
stå? Jeg vil gjerne at statsråden forklarer dette både for
meg og kanskje også for andre her i Stortinget som lurer
på dette.
Statsråd Ingjerd Schou: Jeg regner med at vi ikke
skal ta neste års behandling av budsjettene under denne
saken.
Jeg oppfatter det også slik at Stortinget støtter at vi
skal ha et arbeid som går på innholdet i eldreomsorgen,
altså hva som skal skje etter at snekkeren har gått
hjem, og at dette ikke må stå i motstrid, at vi har en
ambisjon om å gjøre det bedre. Vi må se på lovverket,
se på tilsynsordningene, rettighetene, finansieringsord­
ningene og fokusere på det som går på kvalitet i eldre­
omsorgen.
Så har vi i kommuneøkonomien, som har vært be­
handlet tidligere i dag, lagt opp til vekst i kommunene
når det gjelder frie inntekter. Vi ser av erfaring at kom­
munene faktisk er i stand til å prioritere og gjøre godt ar­
beid. Vi ser også at kvaliteten i eldreomsorgen er svært
varierende selv om man har de samme rammebetingelse­
ne, noe som nok skyldes helt andre forhold enn økonomi.
Men økonomi er selvfølgelig viktig.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 18 og 19.
(Votering, se sidene 3533 og 3534)
S a k n r . 2 0
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2002
(jf. Innst. O. nr. 56):
«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå ret­
ningslinjene for Økokrims virksomhet ut fra formålet om
å gjøre det enklere for Økokrim å kunne avdekke trygde­
misbruk.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3534)
S a k n r . 2 1
Innstilling frå sosialkomiteen om trygdeoppgjeret
2002 (Innst. S. nr. 272 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 72
(2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi­
denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til
sakens ordfører og 5 minutter til en representant fra hver
av de øvrige gruppene.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
Regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Første taler er John I. Alvheim -- for sakens ordfører.
John I. Alvheim (FrP) (komiteens leder): Den sittende
Bondevik­regjering fant ikke en million pensjonister og
uføretrygdede verdige til å bli invitert til den lønnsfesten
vi alle har opplevd de siste månedene.
Forhandlingene om årets trygdeoppgjør mellom pen­
sjonistenes organisasjoner og staten foregikk 15. og 16.
mai. Det ble brudd i forhandlingene den 16. mai. Pensjo­
nistenes organisasjoner la Stortingets forutsetninger i
Budsjett­innst. S. nr. 11 til grunn, om at en skal ta hensyn
til både den forventede og historiske lønnsutvikling i for­
bindelse med fastsettelse av grunnbeløpet. Under for­
handlingene i 2001 ble det vedtatt å legge til grunn en
lønnsvekst fra 2000 til 2001 for alle grupper på 4 pst.
Under trygdeoppgjøret i 2001 ble det oppnådd enighet
om en økning av G på 4,6 pst. Organisasjonene legger til
grunn at 0,6 pst. var til dekning av en del av tidligere et­
terslep. For å dekke opp for avviket mellom utviklingen i
grunnbeløpet og årslønnsveksten for alle grupper i 2001,
krevde organisasjonene at grunnbeløpet skulle justeres
opp med 0,8 pst fra 1. mai 2002.
Organisasjonene har lagt til grunn at det ordinære
lønnsoppgjøret ville få en økning på mellom 5 pst. og
6 pst. for alle grupper i 2002. Organisasjonene viste også
til at den beregnede lønnsveksten i to tidligere trygde­
oppgjør var blitt lavere enn faktisk utvikling. Ut fra dette
krevde organisasjonene en økning av grunnbeløpet på
6 pst. Tillagt etterslepet på 0,8 pst. fra året før ble det en­
delige kravet på 6,8 pst. Organisasjonene viste til den un­
235

Em. 20. juni -- Trygdeoppgjeret 2002 2002
3496
derregulering av grunnbeløpet som har skjedd gjennom
en årrekke, og pekte på at dette hadde ført til at grunnbe­
løpets verdi er betydelig lavere enn forutsatt da folke­
trygden ble etablert.
Staten la frem et forslag om en økning av grunnbelø­
pet på 2 810 kr, eller 5,2 pst., basert på en anslått lønns­
økning for yrkesaktive på 5 pst., som var lagt til grunn i
revidert nasjonalbudsjett for 2002. Dette innebærer at
oppgjøret for skoleverket blir holdt utenom. Organisasjo­
nene kunne ikke akseptere dette tilbudet.
Komiteens flertall, regjeringspartiene og Arbeiderpar­
tiet, har i Innst. S. nr. 272 støttet Regjeringens forslag om
en økning av grunnbeløpet på 2 810 kr, det samme tilbu­
det som organisasjonene avslo den 16. mai.
Et annet flertall, Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet
og Fremskrittspartiet, slår fast at når Stortinget har ved­
tatt at G skal reguleres minst på linje med lønnsutvik­
lingen, må etterslepet fra foregående år kompenseres.
Deretter skal forventet lønnsutvikling i forhandlingsåret
legges til.
Et flertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, SV,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer forslag om
at Regjeringen skal legge frem sak om retningslinjene for
trygdeoppgjøret, slik at nye retningslinjer kan vedtas i
forkant av trygdeoppgjøret i 2003. Dette forslaget vil
Fremskrittspartiet subsidiært støtte.
Både SV og Senterpartiet fremmer forslag om en høy­
ere økning av grunnbeløpet enn regjeringspartiene og
Arbeiderpartiet. SV vil øke G med 5,8 pst., tilsvarende
3 270 kr, og Senterpartiet med 6 pst., tilsvarende 3 420 kr.
Senterpartiet legger også frem et forslag om en opptrap­
pingsplan over fem år for minstepensjonene, som skal
legges frem før trygdeoppgjøret i 2003. For øvrig over­
later jeg til de respektive partier å presentere sitt syn på
årets trygdeoppgjør.
Fremskrittspartiet mener at resultatet av dette trygde­
oppgjøret er nok et slag i ansiktet på landets ca. en milli­
on pensjonister og uføretrygdede.
Regjeringen har etter vår mening ikke oppfylt det ved­
taket som ble fattet av stortingsflertallet i fjor høst, om at
utviklingen av G skal være minst på linje med lønnsut­
viklingen. At enkelte grupper med svært god lønnsutvik­
ling skal holdes utenfor ved beregningen av lønnsvek­
sten, hører ingensteds hjemme. På den måten kan Regje­
ringen til enhver tid plukke ut de grupper som vil bidra til
at lønnsveksten øker, og sørge for at grunnbeløpet holdes
på et nivå som passer den enkelte regjering til enhver tid.
Denne tankegangen har noe med politiske holdninger å
gjøre i forhold til de eldre generasjoner.
Jeg er svært skuffet over regjeringspartienes manglen­
de vilje til å sørge for at landets pensjonister behandles
likt med andre grupper i dette land. Men mest skuffet er
jeg likevel over Arbeiderpartiets representanter, som ty­
delig, svært tydelig, har gitt uttrykk for medfølelse med
de pensjonistgrupper som har en vanskelig økonomisk
situasjon og hver dag må vurdere sin økonomi. Jeg trod­
de faktisk på representanten Bjarne Håkon Hanssen da
han i fjor, den 12. desember, fra Stortingets talerstol sa
følgende:
«Vi ser at mange av dem som lever på trygd, må
oppsøke sosialkontoret for å få ytelser utover folke­
trygden. Dette er nødvendig for å kunne greie både de
faste og de løpende kostnadene. Slik kan vi ikke ha det.
Derfor må vi sørge for at vi årlig regulerer folketryg­
dens ytelser i tråd med kostnadsutviklingen, uavhen­
gig av hvilket system vi i framtiden får.»
Dette har tydeligvis representanten Bjarne Håkon
Hanssen fra Arbeiderpartiet glemt i dag.
På Arbeiderpartiets internettsider ligger følgende utta­
lelse fra den samme nestlederen i komiteen, Bjarne Hå­
kon Hanssen:
«Regjeringen har gjort en dårlig jobb for pensjonis­
tene»
Og videre:
«Regjeringen har også gitt pensjonistene et magert
oppgjør. Jeg har stor forståelse for at pensjonistene er
misfornøyd med dette.»
Minstepensjonister og uførepensjonister med svært
lite å leve av kan ikke leve av representanten Bjarne Hå­
kon Hanssens forståelse. Dette er et svik jeg kan forestil­
le meg at mange gode, gamle arbeiderpartivelgere har
vondt for å godta.
I Aftenposten den 5. januar i år erkjenner representan­
ten Bjarne Håkon Hanssen at Arbeiderpartiet har mistet
tillit i sosialpolitikken. Han peker også på at Bondevik
går i feil retning. «I disse spørsmålene kommer vi til å se
klare ideologiske skillelinjer mellom Ap.s politikk og
Regjeringens», sa han i Aftenposten.
I trygdeoppgjøret er skillelinjene totalt utvisket. Ar­
beiderpartiet støtter Regjeringens forslag fullt ut, til tross
for at representanten Asmund Kristoffersen i en artikkel
nylig skrev følgende:
«Tida for underregulering av pensjonene i forhold
til lønnsutviklinga i samfunnet må være forbi.»
For meg er det vanskelig å forstå at Regjeringen ikke
har mer omtanke for de mange med små pensjoner som
sliter hardt for å klare seg i dagens dyre Norge. En stats­
minister fra Kristelig Folkeparti, som selv sier han setter
menneskeverdet svært høyt, må ha glemt dette når han
glemmer at uføre og minstepensjonister også er avhengig
av at G utvikler seg i tråd med lønningene ellers.
Jeg må nok en gang konstatere at det er bare Frem­
skrittspartiet som tar en million norske pensjonister på
alvor, og som ønsker at de skal få del i den lønnsutviklin­
gen som vi andre mottar.
Til slutt tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag, og an­
nonserer samtidig at vi subsidiært vil stemme for det for­
slaget som jeg har omtalt.
Presidenten: John I. Alvheim har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Bjarne Håkon Hanssen (A): La meg først få gi ut­
trykk for at jeg mener det er all grunn til å kritisere Re­
gjeringen for at årets trygdeoppgjør oversendes Stortin­
get først den 7. juni. Det ble brudd i forhandlingene med
pensjonistorganisasjonene den 15. mai. For meg er det
fullstendig uforståelig at Regjeringen da venter helt til

Em. 20. juni -- Trygdeoppgjeret 2002
2002 3497
7. juni før saken behandles i statsråd. Dette er en stor og
viktig sak, og vi i Arbeiderpartiet mener at vi på ingen
måte har fått tid nok til å gi saken en så grundig behand­
ling som vi ønsket.
Årets trygdeoppgjør er av mange imøtesett med ekstra
spenning. Det har selvfølgelig sammenheng med at Stor­
tinget i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor høst
vedtok at årets trygdeoppgjør må sikre pensjonistene en
regulering av grunnbeløpet «minst på linje med» lønns­
utviklingen for øvrig. Gjennom dette vedtaket mente
Stortinget å legge en klar føring for hvordan Regjeringen
skulle håndtere årets trygdeoppgjør. Tidligere har ret­
ningslinjene gitt Regjeringen større handlingsrom, fordi
reguleringen av G skulle skje «om lag på linje med»
lønnsutviklingen for øvrig.
Som vanlig når Bondevik er statsminister, greier man
ikke å få til en avtale om trygdeoppgjøret.
Pensjonistorganisasjonene har brutt årets forhandlin­
ger fordi de mener at Regjeringens tilbud var for dårlig,
ikke minst med bakgrunn i de nye føringene fra Stortin­
get.
Kjernepunktet i dagens debatt er dermed: Har Regje­
ringen i årets trygdeoppgjør fulgt opp Stortingets vedtak
om regulering av grunnbeløpet?
Regjeringen hevder at den har gjort det. Den viser til
at G i fjor ble regulert med 4,6 pst. Lønnsutviklingen var
på 4,8 pst. Det gir et etterslep på 0,2 pst. Årets lønnsut­
vikling er i revidert nasjonalbudsjett anslått til 5 pst. Et
tilbud på 5,2 pst. er derfor en regulering av G på linje
med lønnsutviklingen for øvrig, ifølge Regjeringen.
Jeg mener at dette er feil måte å regne på. Etterslepet
må beregnes ved å definere forskjellen på forventet og
faktisk lønnsutvikling foregående år. Det gir et etterslep
fra i fjor på 0,8 pst., noe som igjen tilsier at årets oppgjør
minimum burde ha gitt pensjonistene en regulering av G
på 5,8 pst. -- og ikke 5,2 pst., som Regjeringen gir.
Men jeg erkjenner at Stortinget ikke har gitt noen en­
tydig beskrivelse av hvordan dette etterslepet skal bereg­
nes. Derfor hevder Regjeringen at Stortingets vedtak er
oppfylt, og når Stortinget ikke har vært entydig, er det
vanskelig å kunne si at Regjeringen entydig har brutt
Stortingets forutsetninger.
Jeg er derfor svært glad for at Arbeiderpartiet får fler­
tall for sitt forslag om at Regjeringen må legge fram en
sak der Stortinget kan vedta nye og mer entydige ret­
ningslinjer for trygdeoppgjøret i forkant av trygdeopp­
gjøret neste år. Dette arbeidet må bl.a. munne ut i en klar
felles forståelse av hvordan etterslepet skal beregnes.
Andre partier reagerer på at Arbeiderpartiet ikke fin­
ner det riktig at Stortinget i år overprøver Regjeringen og
fastsetter G på et høyere nivå enn det Regjeringen fore­
slår.
Det er et viktig prinsipp for Arbeiderpartiet at det er
Regjeringen som fører forhandlingene med pensjonistor­
ganisasjonene. Stortinget skal fastsette retningslinjene
for disse forhandlingene. Dersom Stortinget mener at ret­
ningslinjene ikke er fulgt, så må Stortinget etter vår me­
ning sende oppgjøret tilbake til Regjeringen. Arbeider­
partiet har seriøst vurdert grunnlaget for å foreslå en slik
behandling i år, men har kommet fram til at retningslinje­
ne ikke er så entydige at det grunnlaget finnes. Derfor
ønsker vi å gjennomgå retningslinjene, slik at Stortinget
har det nødvendige grunnlag for et slikt vedtak neste år --
dersom det viser seg nødvendig.
Olav Gunnar Ballo (SV): For SV har det vært viktig
at trygdeoppgjøret skjer på en måte som kompenserer for
lønns­ og prisveksten. Det betyr at grunnbeløpet hvert år
-- etter SVs syn -- skal justeres ut fra to komponenter.
Det ene er den forventede lønns­ og prisveksten, når
man ser den samlet i forhold til alle yrkesgrupper. Jeg er
helt enig i de betraktninger som lederen av sosialkomi­
teen hadde, som går på at dersom man begynner å trekke
ut enkeltgrupper for så å lage et annet beregningsgrunn­
lag, har man en situasjon der det ikke er den generelle
lønns­ og prisveksten man står overfor, men en justert
lønns­ og prisvekst. Det vil SV være uenig i, selvsagt slik
at man for å sikre en utvikling rent inntektsmessig for
pensjonister må følge den generelle lønns­ og prisveks­
ten. Så det er én komponent som er viktig. Da er det vik­
tig å få et beregningsgrunnlag for dette som er udiskuta­
belt, så man ikke begynner å diskutere ut fra ulike stør­
relser fordi man er uenig i hva den forventede lønns­ og
prisveksten skulle være. Da må man altså ha klare be­
stemmelser knyttet til det.
Den andre komponenten vil være forskjellen mellom
forventet lønns­ og prisvekst og den lønns­ og prisvek­
sten som så viste seg å inntreffe. Fra SVs side må vi si at
det løp som Regjeringen her kjører ut fra det som Stortin­
get har forutsatt, er et på mange måter besynderlig løp.
Man klarer altså å lage en fremstilling ut fra den forrige
kompensasjonen på 0,6 pst. i differanse mellom forventet
lønns­ og prisvekst og reell lønns­ og prisvekst ved fore­
gående oppgjør, som om man har lagt inn et høyere beløp
enn man i realiteten har gjort når det gjelder forventet
lønns­ og prisvekst det siste år.
Slik kan man ikke håndtere det. Det må være mye
ryddigere slik som pensjonistorganisasjonene selv har
foreslått, at man først kompenserer for forskjellen, og så
går direkte inn og ser på forventet lønns­ og prisvekst for
det året som kommer.
For SV blir regnestykket, når man da summerer de to
størrelsene, det samme som Bjarne Håkon Hanssen satte
to streker under, nemlig 5,8 pst. Man kunne ha gjort det
samme som Fremskrittspartiet gjør, og til dels også Sen­
terpartiet, nemlig at man kompenserer utover det. Men vi
ser at skal vi gjøre det, får vi en betydelig tilleggsøkning
i utgiftene, som vi ikke er beredt til å ta i år.
Vi i SV er heller ikke beredt til, slik vi ser at Frem­
skrittspartiet og Senterpartiet tar til orde for, at man in­
nen 2007 skal kompensere for den underreguleringen
som har funnet sted over mange år. Man må gjøre det på
andre måter, og man må gjøre det over en lengre tidshori­
sont. Men vi ønsker å være med på å gjøre det.
Derfor er det for SV viktig med den formuleringen
som et flertall i sosialkomiteen var med på før jul:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at regulerin­
gen av grunnbeløpet ved trygdeoppgjøret for 2002

Em. 20. juni -- Trygdeoppgjeret 2002 2002
3498
foretas slik at grunnbeløpet reguleres minst på linje
med lønns­ og prisutviklingen for øvrig i samfunnet.»
Det har Regjeringen altså ikke gjort ved dette oppgjø­
ret. Da blir det viktig at man nå entydig forandrer ret­
ningslinjene slik at det kommer med. Derfor slutter vi oss
-- sammen med Fremskrittspartiet og Senterpartiet -- til et
forslag til en formulering der det tas inn.
Vi er også enig med Arbeiderpartiet i at man bør gjen­
nomgå reglene generelt, men når det gjelder retningslin­
jene, bør det likevel være mulig allerede nå å gjøre den
endringen som klargjør dette, for vi må unngå den uver­
dige situasjonen at vi på ny, til neste år, ikke får den jus­
teringen som man har blitt forespeilet, og som Stortinget
også har vedtatt. Her er jeg enig med komiteens leder i at
Arbeiderpartiets håndtering av denne saken blir veldig
spaltet. Man sier at man skal være med og sikre det, men
man gjør det ikke. Det er klart at sett fra vårt ståsted, bur­
de Arbeiderpartiet i hvert fall ha vært med på det forsla­
get som vi fremmer, som jo nettopp er en justering minst
på linje med lønns­ og prisveksten.
Magne Aarøen (KrF): Ved forhandlingane om tryg­
deoppgjeret for dette året la staten fram forslag om å
auke grunnbeløpet med 5,2 pst., dvs. med 2 810 kr. Det
vil då seie at grunnbeløpet vart auka frå 51 360 kr til
54 170 kr.
I revidert nasjonalbudsjett for 2002 er det lagt til
grunn ein lønsvekst frå 2001 til 2002 på ca. 5 pst. for alle
grupper når det særskilde lønsoppgjeret for lærarane er
halde utafor.
Stortinget vedtok sist haust at grunnbeløpet skulle
regulerast minst på linje med løns­ og prisutviklinga elles
i samfunnet. Kristeleg Folkeparti meiner at å auke grunn­
beløpet gjennomsnittleg med 5,2 pst. er i samsvar med
Stortinget sitt vedtak om å auke grunnbeløpet minst på
linje med løns­ og prisveksten elles i samfunnet. Det er
viktig at ein ved trygdeoppgjeret legg til grunn den same
økonomiske utviklinga som elles i samfunnet.
Med bakgrunn i føregåande års oppgjer meiner
Kristeleg Folkeparti og dei andre partia, alle utanom
Framstegspartiet, at det er grunnlag for å gjennomgå og
vurdere retningslinjene på nytt. Det er ikkje godt at ein
skal ha ein diskusjon om forståing av innhald og ret­
ningslinjer. Då vil ein få eit ulikt utgangspunkt også for
vurdering av prosentar og kroner. Eg håper at ein kan
kome fram til ei brei semje om desse retningslinjene og
forståinga av dei dersom ein finn det nødvendig å endre
dei. Det er Stortinget som vedtek retningslinjene. Regje­
ringa sitt ansvar er å føre drøftingar med organisasjonane
på bakgrunn av dei jamne retningslinjene. Det er viktig at
dei som fører tingingane på begge sider, fullt ut prøver å
kome fram til eit tingingsresultat og utnytte den institu­
sjonen, og ikkje altfor fort sender saka over til Stortinget.
Det kunne for ein som står litt utafor, verke som om dei
som forhandla frå trygdemottakarane si side, gav seg
noko fort dette året. Eg trur dei ville tent på å kanskje å
ha gått ein runde eller to til.
Representanten Alvheim har heva seg nokså høgt i
kraftige angrep på særleg Kristeleg Folkeparti, som har
statsministeren, og kunne slå fast at det berre er Fram­
stegspartiet som tek pensjonistane på alvor. Vel har
Framstegspartiet eit stort engasjement for pensjonistane
-- eg skal innrømme det -- men eg trur kanskje eg må bru­
ke uttrykket «særdeles sjølvgodt» når Framstegspartiet
kan bruke eit slikt uttrykk om statsministeren spesielt,
men generelt om alle andre politiske parti. Eg synest det
går over alle grenser når ein karakteriserer andre, og at
det berre er eitt parti som tek pensjonistane på alvor. Det
går ikkje an! Vi kan ha ulike syn på storleik, vi kan ha
ulike syn på satsar, men å hevde at det er dei aleine -- det
synest eg er uanstendig.
Ola D. Gløtvold (Sp): Det begynner å bli sent, og jeg
synes vi har relativt dårlig tid til å behandle en veldig stor
og betydningsfull sak for mange av landets innbyggere.
Det dreier seg om store beløp, selv om kanskje den en­
kelte synes at det er for dårlig -- og det resultatet som blir
vedtatt i kveld, er for dårlig. Men de store beløpene refe­
rerer seg til de provenyer som denne saken har i sum, og
da er det store penger.
Partene og staten hadde møte den 12. april. 15. og 16.
mai var det drøftingsmøter og forhandlinger, og det ble
brudd. Jeg er enig med representanten Bjarne Håkon
Hanssen i at det blir litt håpløst når vi får denne saken
gjennom statsråd først den 7. juni og skal behandle den
relativt raskt -- og kanskje til og med nesten uansvarlig.
Allikevel har vi i Senterpartiet tatt et standpunkt. Jeg sy­
nes det som ble framført, er en litt dårlig unnskyldning
for Arbeiderpartiets standpunkttagen, men vi mener at
også vi -- som et apropos til det som representanten Alv­
heim var inne på her -- tar pensjonistene på alvor.
Det er et flertall i komiteen som er enig om at ret­
ningslinjene for dette opplegget og disse drøftingene bør
gjennomgås. Derfor håper vi at vi får en sak tilbake fra
Regjeringen, der den legger fram retningslinjer for tryg­
deoppgjøret på en slik måte at det kan tas til følge allere­
de neste vår når dette skal opp.
I innstillingen viser komiteens flertall -- alle utenom
Høyre og Kristelig Folkeparti -- til det som ble vedtatt i
Innst. S. nr. 11 for 2001--2002. Der står det:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at regulerin­
gen av grunnbeløpet ved trygdeoppgjøret for 2002
foretas slik at grunnbeløpet reguleres minst på linje
med lønns­ og prisutviklingen for øvrig i samfunnet.»
Vi mener at dette ikke har skjedd ved dette oppgjøret,
og at staten legger fram et for dårlig tilbud i den sam­
menheng.
Vi mener for det første at gjennomsnittlig lønnsvekst
fra 2001 til 2002 blir mer enn 5 pst. Så er det en disku­
sjon om hva som bør reguleres i forhold til underdekning
og etterslep og det mer tekniske som kommer inn her.
Det er i hvert fall en underdekning på 2 pst. hvis en ser
på nivået på pensjon og nivået på inntektsrammene for
vanlige lønnsmottakere. Organisasjonene mener at det
bør være en justering av grunnbeløpet på 8 pst. for å dek­
ke avviket, og det er også en diskusjon om læreroppgjø­
ret bør holdes innenfor eller utenfor dette oppgjøret. I
sum mener i hvert fall vi at det er grunnlag for å legge

Em. 20. juni -- Trygdeoppgjeret 2002
2002 3499
inn en vekst i grunnbeløpet på 6 pst., og det utgjør at 1 G
fra 1. mai 2002 bør være 54 780 kr.
Vi har også et ønske om at minstepensjonistenes
situasjon bedres, og fremmer et forslag i den sammen­
heng. Senterpartiet bidrog sterkt til et løft for minstepen­
sjonistene ved oppgjøret 1. mai 1998, og vi mener at Re­
gjeringen nå bør komme tilbake med en plan for en opp­
trapping av minstepensjonsinntektene over en periode på
fem år, og at denne planen blir lagt fram for Stortinget,
slik at vi kan ta stilling til den før trygdeoppgjøret i 2003.
Karl­Anton Swensen (Kp): Jeg vet ikke om uttryk­
ket skinnhellig er innenfor parlamentarisk uttrykksform.
Men etter å ha lest komiteens merknader til trygdeopp­
gjøret har jeg konstatert at Regjeringen ikke har fulgt
Stortingets pålegg om å sikre at justeringen blir minst i
tråd med lønnsutviklingen i samfunnet. Likevel aksepte­
rer flertallet en ny underregulering av G. Da er ordet
skinnhellig det som best beskriver komitemerknadene.
Det er bare Kristelig Folkeparti og Høyre som synes
at denne underreguleringen er tilfredsstillende. Kristelig
Folkeparti, som i 1997 innledet sitt til nå fem år lange
utenomekteskapelige forhold til Fremskrittspartiet med å
love 1 000 kr ekstra til minstepensjonistene, og som si­
den gjennom underregulering, skatte­ og avgiftsøkninger
har tatt denne tusenlappen inn igjen for lengst, aksepterer
i tillegg ikke Stortingets pålegg om å heve grunnbeløpet i
første omgang slik at det følger pris­ og lønnsutviklingen
i samfunnet og gjennom årlige oppjusteringer utover
pris­ og lønnsveksten sørger for at etterslepet, som Ar­
beiderpartiet i all hovedsak bærer ansvaret for, tas igjen.
Etter 1997 har Kristelig Folkeparti hatt medansvar for
hvert eneste budsjett som har blitt vedtatt, og de har ikke
et eneste år funnet rom for at pensjonistene skal få den
pensjonen de er blitt lovet, og som de har vært pålagt å
innbetale avgift for.
Da Stortinget i fjor ikke hevet grunnbeløpet utover
Regjeringens forslag, var begrunnelsen at man ikke skul­
le gripe inn i en vedtatt avtale. I år brøt pensjonistene for­
handlingene og satte sin lit til Stortinget, og det forplikter.
Kystpartiet vil primært støtte Fremskrittspartiets for­
slag, men innser at dette ikke er mulig å få gjennomslag
for. Vi vil henstille til de andre partiene å samle seg om
ett av de alternativene som da foreligger, og som vil være
et skritt i riktig retning mot rettferdige pensjoner. Vi me­
ner det burde være rom for at stortingsflertallet kunne
støtte forslaget fra Senterpartiet som ligger nærmere.
Vi kan ikke stelle oss slik i dette huset at det beste blir
det godes fiende, og at vi ut fra behovet for egen parti­
markering lar pensjonistene bli sittende igjen med svarte­
per nok en gang. Når ikke Regjeringen vil, må opposisjo­
nen kunne klare å samle seg for å bedre pensjonistenes
levekår. De har gjort sin plikt, og nå må de få sin rett. Det
er under det gamle arbeiderpartislagordet «Gjør din
plikt--krev din rett» at våre pensjonister har bygd grunn­
laget for vår velferd. Det er skammelig om ikke også Ar­
beiderpartiet vil bidra til at de får sin alderdoms rett.
Oljefondets legitimitet er bygd på at avkastningen fra
fondet skal sikre pensjonene. Det tjener Stortinget til li­
ten ære om vi nå, når det er politisk enighet om å fase
fondsavkastningen inn i de årlige budsjetter, ikke setter
pensjonistenes innbetalte rettigheter først. Det står i grell
kontrast til Stortingets egen pensjonsordning. Jeg vil
minne om at en oppjustering til det nivå som var forutsatt
i 1967, langt på vei utlikner den skrikende forskjellen
mellom stortingspensjoner og andre pensjoner. Forskjel­
len vil da være at andre pensjonister må arbeide i 40 år
for å få den samme relative pensjonsverdi som stortings­
representanter får etter 12 år.
Kystpartiet støtter Fremskrittspartiets forslag og vil
subsidiært støtte Senterpartiets forslag og anbefaler Stor­
tinget å samle seg om det.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Statsråd Victor D. Norman: La meg begynne med å
minne om at Regjeringen altså har foreslått en økning av
grunnbeløpet på 5,2 pst. Samtidig regner Regjeringen i
revidert nasjonalbudsjett med en prisstigning på 1,4 pst.
En slik utvikling vil gi en meget betydelig realvekst i fol­
ketrygdpensjonene i år. Når representanten Alvheim sier
at dette forslaget ikke innebærer at pensjonistene får del i
det han omtaler som «lønnsfesten» i år, er det positivt
galt. Det er snakk om en kraftig realøkning i grunnbelø­
pet i Regjeringens forslag.
I henhold til Stortingets retningslinjer skal siktemålet
med reguleringen av grunnbeløpet være å gi pensjonister
med folketrygdpensjon en inntektsutvikling om lag på
linje med ventet utvikling for yrkesaktive og i tråd med
de prinsipper og mål som er lagt til grunn for gjennomfø­
ringen av det inntektspolitiske opplegget ellers. Ventet
inntektsutvikling for yrkesaktive skal etter retningslinje­
ne bli fastsatt med utgangspunkt i inntektsoppgjørene for
offentlige tilsatte og LO/NHO­oppgjøret.
Det vil alltid være relativt stor usikkerhet knyttet til
tall for lønnsveksten for inneværende år, og det er vans­
kelig å gi et sikkert anslag på lønnsutviklingen. I revidert
nasjonalbudsjett er det lagt til grunn en gjennomsnittlig
årslønnsvekst på om lag 5 pst. Styrkingen av den norske
kronen samt den generelt sterke veksten i lønningene bidrar
til en svekkelse av norsk næringslivs konkurranseevne.
Det i seg selv vil bidra til at lønnsglidningen i år dempes.
I den forbindelse vil jeg også trekke frem at Statistisk
sentralbyrå i sin kvartalsrapport Økonomiske analyser
3/2002, som ble lagt frem i forrige uke, også anslår lønns­
veksten i inneværende år til å bli 5 pst. På bakgrunn av
dette mener jeg det er helt klart at Regjeringens foreslåtte
regulering av grunnbeløpet på 5,2 pst. tilfredsstiller Stor­
tingets vedtak om at grunnbeløpet skal reguleres minst
på linje med lønns­ og prisutviklingen for øvrig i sam­
funnet.
Organisasjonene fremmet under drøftingene en del
krav knyttet opp mot både regulering av grunnbeløpet og
forslag om opptrappingsplan for pensjonene. Når det
gjelder det sistnevnte, vil jeg bare kort vise til at Pen­
sjonskommisjonen, som skal legge frem sin innstilling i
oktober 2003, vil ta opp spørsmål knyttet til dette. Det

Em. 20. juni -- Trygdeoppgjeret 2002 2002
3500
ville være uheldig dersom eventuelle bindinger fra Stor­
tingets side nå kan bidra til å skape uklarheter i forhold
til Pensjonskommisjonens arbeid. Jeg er derfor glad for
at ikke sosialkomiteens flertall fulgte opp de to forslage­
ne om opptrappingsplan fra henholdsvis Fremskrittspar­
tiet og Senterpartiet.
Jeg har merket meg at flertallet i sosialkomiteen ber
Regjeringen legge frem en sak om retningslinjene for
trygdeoppgjøret. Saken skal legges frem, slik at Stortin­
get kan vedta eventuelle nye retningslinjer i forkant av
trygdeoppgjøret i 2003. Det vil selvfølgelig Regjeringen
følge opp.
I innstillingen går Stortingets flertall fra Arbeider­
partiet, Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet i sine
merknader ganske langt i å legge føringer for kvantifi­
sering av ulike komponenter i G­reguleringen. Noen av
disse føringene går etter min oppfatning kanskje for
langt i retning av en indeksering av G eller en automa­
tisk regulering av grunnbeløpet basert på lønnsstatis­
tikk. En indeksering av en så stor budsjettpost gir bety­
delige bindinger i finanspolitikken som det kan være
grunn til å advare mot. I tillegg vil en tilnærming til G­
reguleringen som nærmest gjør dette til et regnestykke,
reise spørsmål om hvorvidt selve drøftingsinstituttet
med pensjonistorganisasjonene har noen funksjon. Jeg
tror det er viktig, så lenge vi har et drøftingsinstitutt, at
vi tar drøftingsinstituttet på alvor. I det at det skal være
et drøftingsinstitutt, skal det være et betydelig element
av skjønn og vurdering fra begge parters side. Legger
man føringer som går så langt som flertallet synes å an­
tyde, betyr det at man må se på selve drøftingsinstituttet
også. Men dette er problemstillinger Regjeringen vil
komme tilbake til Stortinget med i forbindelse med vur­
dering av eventuelle nye retningslinjer for regulering av
grunnbeløpet.
La meg til slutt legge til en liten ting til: Regjeringen
gikk inn i drøftingene med pensjonistorganisasjonene
med et reelt ønske om å prøve å komme frem til en for­
handlingsløsning. I år måtte vi dessverre konstatere at
forhandlingsviljen fra den annen parts side ikke syntes å
være spesielt stor, noe som kanskje hadde sammenheng
med at den annen part mente at en appell direkte til Stor­
tinget var bedre enn bruk av drøftingsinstituttet. Jeg hå­
per at vi alle kan være med på, så lenge vi har dette insti­
tuttet, å gjøre det instituttet til et sentralt virkemiddel for
å forsøke å komme frem til en løsning.
Til slutt vil jeg nok en gang uttrykke tilfredshet med at
flertallet i sosialkomiteen slutter opp om Regjeringens
forslag til grunnbeløpsregulering, og samtidig går inn for
de nødvendige bevilgningsendringene som følger av
denne reguleringen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bjarne Håkon Hanssen (A): La meg først få lov til å
uttrykke stor tilfredshet med den måten statsråden møter
forslaget på ved å komme tilbake til Stortinget med en
egen sak om retningslinjene. Det synes jeg var en positiv
og aktiv holdning fra statsrådens side.
Det er jo helt åpenbart at statsråden berører viktige
elementer i denne saken når han tar opp drøftinger av
hele drøftingsinstituttet kontra en indeksering av utvik­
lingen av G. Dette vil vi få rikelig anledning til å komme
tilbake til en grundig drøfting av.
Men jeg tror det er rett av meg nå å utfordre statsråden
på at man også i denne saken er nødt til å drøfte og gå
grundig inn på en analyse av hvordan man skal kunne de­
finere et etterslep på G, og hva slags grunnlag man skal
ha for å vurdere lønnsutvikling i det året oppgjøret skal
finne sted. Så kan Stortinget avgjøre hvorvidt man vil
følge en slavisk definisjon, eller hvorvidt man vil holde
på et slingringsmonn, et drøftingsmonn, videre i syste­
met. Men vi kan liksom ikke fortsette å leve med at ulike
partier i Stortinget og Regjeringen har vidt forskjellige
oppfatninger av hvordan de ulike begrepene skal forstås.
Derfor må det være en målsetting i saken i alle fall å kun­
ne bidra til en felles begrepsforståelse. Jeg håper at stats­
råden kan bekrefte at han også vil være opptatt av det.
Statsråd Victor D. Norman: Jeg kan bare uttrykke
min fulle enighet med representanten Bjarne Håkon
Hanssen i det spørsmålet. Det jeg forsøkte å få frem, er at
vi nok i den forbindelse tvinges til å måtte diskutere og
treffe et valg mellom en tilnærmingsmåte hvor man bru­
ker et drøftingsinstitutt som må innebære et betydelig
element av skjønn, og en løsning som innebærer at vi
nærmer oss en indekseringsløsning. Vi kan vanskelig
leve med begge deler.
Når det er sagt: Uansett hvilken løsning som måtte
velges, tror jeg nok det er behov for en klarere presise­
ring av Stortingets retningslinjer. I dag har vi to sett fø­
ringer fra Stortinget. Vi har vedtaket fra i fjor om regule­
ring minst på linje med lønns­ og prisutviklingen, et ved­
tak og retningslinjer som ikke gir noen særlig føring i det
hele tatt. Den betingelsen kunne faktisk i år vært oppfylt
med en oppregulering av G med en hvilken som helst
prosent over 1,4 pst. Den andre føringen er den som lig­
ger fra 1999, som sier at pensjonistene skal ha en inn­
tektsutvikling minst på linje med lønnstakerne i samfun­
net. Den er mer presis, men den er også uklar når det
gjelder hvilken tidsperiode og hvilket grunnlag det skal
være for dette. Uansett er det behov for en avklaring av
retningslinjene, men den må altså ses i sammenheng med
spørsmålet om drøftinger kontra direkte behandling i
Stortinget.
John I. Alvheim (FrP): Det er ganske fantastisk at
statsråden fra denne talerstol får seg til å si at pensjonis­
tene virkelig har fått en lønnsfest av de store, fordi pris­
stigningen bare har vært på 1,4 pst., og så tilbyr man
5,2 pst. Hva er utgangspunktet, ærede statsråd, for disse
prosentene? Skal man ikke også se på det?
Så er det jo ikke riktig, som det ble anført fra statsrå­
dens side, at retningslinjene for dette årets trygdeoppgjør
skulle være at det skulle gis en kompensasjon «om lag på
linje med». Det er ute i år. Det er Stortingets flertallsved­
tak fra budsjettbehandlingen i fjor som skulle være ut­
gangspunktet for denne justeringen. Vi vet at det har vært

Em. 20. juni -- Trygdeoppgjeret 2002
2002 3501
gode oppgjør både for KS og NAVO og i Oslo kommune
som kanskje ligger over 6 pst. Like fullt fastholder Re­
gjeringen at lønnsutviklingen vil bli på ca. 5 pst., og det
har de med i sitt reviderte nasjonalbudsjett.
Tror virkelig statsråden på dette selv? Det kunne det
være artig å få et svar på om lønnsutviklingen så langt
kun blir på 5 pst. Forutsetter man med denne beregnin­
gen å ta unna de som har fått gode oppgjør, slik man har
gjort i proposisjonen når det gjelder lærerne?
Statsråd Victor D. Norman: Selvfølgelig tror jeg på det
anslaget på lønnsutviklingen i år som Regjeringen har
fremlagt i revidert nasjonalbudsjett. Jeg styrkes i troen på
det av at Statistisk sentralbyrå senest i forrige uke anslo
lønnsutviklingen til 5 pst. Vi kan selvfølgelig alltid finne
eksempler på oppgjør som gir mer enn gjennomsnittstal­
let, men vi har også eksempler på oppgjør som klart
kommer til å gi mindre enn dette tallet. Slik utviklingen
ser ut nå, og spesielt på bakgrunn av den sterke kronekur­
sen og problemene som konkurranseutsatt næringsliv
har, er det all mulig grunn til å tro at lønnsutviklingen vil
bli langt lavere enn det en del av de oppgjørene som vi
har hatt på slutten av lønnsoppgjøret, kan indikere.
Så til spørsmålet om lønnsfest. Jeg mener at når dette
oppgjøret vil innebære at G oppjusteres med reellt 3,8
pst., er det ingen som må kunne hevde at ikke også pen­
sjonistene har fått del i den reallønnsøkningen som finner
sted generelt i inneværende år.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil bare først ta opp det
forslaget som SV har fremmet i innstillingen, så er det
gjort.
Ellers må jeg si at jeg er glad for at statsråden ikke
skylder meg penger. Hvis han det hadde gjort, ser jeg at
hvis det var to regninger det var snakk om, og han gjorde
opp for den ene, så ville han i neste øyeblikk argumente­
re for at han også har gjort opp for den andre. Det er jo
den måten statsråden her argumenterer på. Man kompen­
serer for fjorårets oppgjør, og når man så skuer framover
og antar at man vil få en lønns­ og prisvekst på størrelse
med et visst beløp, tar man med det man har kompensert
for i beregningsgrunnlaget. For å få en eventuell bekref­
telse eller avkreftelse på om det er slik statsråden tenker,
kunne jeg tenke meg å være helt presis med hensyn til at
man altså forventer en lønns­ og prisvekst i utgangspunk­
tet på 5 pst. La oss si at lønns­ og prisveksten for det
kommende året blir på 5,2 pst., nøyaktig 5,2 pst. Vil
statsråden da hevde at man helt ut har kompensert for
lønns­ og prisveksten fordi det nettopp er 5,2 pst. som
ligger inne i tilbudet til pensjonistene, eller vil statsråden
ta innover seg at man da også har kompensert for et opp­
gjør tidligere?
Presidenten: Olav Gunnar Ballo har tatt opp det for­
slag han refererte til.
Statsråd Victor D. Norman: Staten har en lang og etab­
lert tradisjon for at man verken i trygdedrøftingene eller i
statsoppgjøret ønsker å dekomponere det tallet man kom­
mer frem til, gjennom forhandlinger eller som resultat av
et brudd, i økning i inneværende år kontra kompensasjon
for etterslep fra tidligere år. Dette er et gjennomført prin­
sipp i alle statlige forhandlinger. Man ønsker ikke å lage
matematikk ut av noe som skal være en vurdering.
Det har gjentatte ganger vært sagt i debatten at grunn­
laget for økningen i fjor var et anslag på lønnsutviklingen
på 4 pst. Jeg har lyst til å presisere at det i forhandlings­
resultatet fra i fjor står at partene er enige om at organisa­
sjonene har lagt til grunn en forventet lønnsutvikling på
4 pst. Men staten hadde ikke nødvendigvis lagt det til
grunn. Det er det som ligger i at det i hele drøftingsinsti­
tuttet og forhandlingsinstituttet skal være en skjønnsmes­
sig vurdering. Inntil Stortinget eventuelt som følge av
den diskusjonen om retningslinjer som kommer til neste
år, pålegger Regjeringen å dekomponere sine tilbud i
henholdsvis kompensasjon for etterslep og økning for
inneværende år, vil Regjeringen holde seg til det som er
etablert praksis, nemlig at Regjeringen ikke deler opp sitt
tilbud i form av et regnestykke hvor summen er a + b + c.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Det er brukt harde ord
mot meg og Arbeiderpartiet om at vi står for et «svik»
overfor pensjonistene ved at vi stemmer for Regjeringens
forslag til trygdeoppgjør. Dette sviket knyttes opp til at
vi, særlig ifølge Alvheim, ikke følger opp det vedtaket vi
stemte for før jul.
Men det som jo er poenget, er at Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet, da vi formulerte
det forslaget og fikk det vedtatt i stortingssalen før jul,
gjorde et særdeles dårlig politisk håndverk. For hva er
det som står i det vedtaket? Jo, vi må følge opp den gene­
relle lønns­ og prisveksten. Hva betyr det? Er det gjen­
nomsnittet av en forventet lønnsvekst på 5 pst. og en
prisvekst på 1,4 pst. vi mener? Hvis lønnsveksten er høy­
ere enn prisveksten, skal vi følge lønnsveksten? Hvis
prisveksten er høyere enn lønnsveksten, skal vi da følge
prisveksten? Det er en målformulering uten mening og
innhold slik den er formulert.
Jeg har ikke noen problemer med å være så tydelig på
at det vedtaket vi formulerte, gir ingen klar føring til Re­
gjeringen. Representanten Ballo har sagt i hele dag sagt
at G må reguleres i tråd med lønns­ og prisveksten. Hva
betyr det? Mener han da gjennomsnittet av lønns­ og
prisveksten? I så fall kunne Regjeringen ha kommet med
et trygdeoppgjør på ca. 3 pst. og gått til Stortinget og
sagt: Vi har fulgt opp et gjennomsnitt av lønns­ og pris­
veksten. Man har ikke noe grunnlag for å komme i denne
sal og si at Regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets
vedtak, fordi Stortingets vedtak er til de grader utydelig --
til de grader utydelig. Det er derfor vi må gå veien om å
få retningslinjene til ny behandling, slik at Stortinget kan
bli tydelig. Personlig er jeg helt klar på at det vi bør foku­
sere på, er lønnsutvikling. Andre land har tatt andre
standpunkt og fokuserer utelukkende på prisutvikling.

Em. 20. juni -- Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett 2002
3502
Den debatten får vi nå grunnlag for å ta når vi får ret­
ningslinjene. Vi hadde muligheten før jul, men Stortin­
gets flertall benyttet seg ikke av den muligheten.
Elisabeth Røbekk Nørve (H): Regjeringa foreslår å
øke folketrygdens grunnbeløp med 2 810 kr pr. 1. mai
2002, fra 51 360 kr til 54 170 kr.
Dette gir en vekst i grunnbeløpet på 5,2 pst fra 2001
til 2002 og merutgifter på 4 887 mill. kr, inkludert re­
guleringen av statspensjonene pr. 1. mai 2002. Høyre og
regjeringspartiene er tilfreds med forslaget fra Regje­
ringa, og viser til at grunnbeløpet med dette reguleres
minst på linje med lønns­ og prisutviklingen for øvrig i
samfunnet og i tråd med Stortingets tidligere vedtak og
forutsetning.
Regjeringspartiene og komiteens flertall viser til at det
er Stortinget som gir retningslinjene for trygdeoppgjøret,
og at det er Regjeringa som har ansvar for å føre drøftin­
ger med organisasjonene på bakgrunn av gitte retnings­
linjer.
På bakgrunn av foregående års oppgjør mener flertal­
let at det er grunnlag for å gjennomgå og vurdere ret­
ningslinjene på nytt, og ber derfor Regjeringa legge fram
sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret i forkant av
trygdeoppgjøret i 2003.
Regjeringspartiene viser videre til at Pensjonskommi­
sjonen for tida utreder folketrygdens framtid, og skal avgi
sin innstilling 1. oktober 2003. Samarbeidsregjeringa fin­
ner det derfor uheldig dersom det nå legges eventuelle
bindinger fra Stortingets side som kan bidra til å skape
uklarheter i forhold til Pensjonskommisjonens videre ar­
beid.
Regjeringspartiene ser fram til en avklaring av hoved­
mål, retningslinjer og prinsipper for et samlet pensjons­
system i forbindelse med det arbeidet som nå gjøres i
Pensjonskommisjonen.
Det er i forbindelse med denne gjennomgangen at de­
batten om alle sider av vårt pensjonssystem bør komme, i
godt samarbeid med de enkelte partiorganisasjoner, slik
at vi finner fram til gode løsninger for framtida.
Regjeringas opplegg vil få flertall med støtte fra Ar­
beiderpartiet, og man følger dermed opp det som har
vært tidligere års tradisjon, at Regjeringa får flertall for
enten den framforhandlede avtale eller det som har vært
siste tilbud i forhandlingene med organisasjonene.
John I. Alvheim (FrP): Hvis det er tillatt, vil jeg gi
representanten Bjarne Håkon Hanssen det råd at han ikke
går mer på talerstolen og prøver å forklare seg bort fra
det vedtaket som ble gjort, og som de har sviktet totalt.
Nå er det enda en forklaring, nå er ikke forslaget godt
nok. Det var det siste. Hva blir neste hvis han skal ha fle­
re treminuttere?
Fremskrittspartiet går for 6,8 pst., som er organisasjo­
nenes krav, og vi tar det for hele året. Derfor får vi et til­
leggsbeløp på 4 030 kr mot 2 810 kr, som er det som an­
takelig blir vedtatt i kveld.
For Fremskrittspartiet er pensjonistenes situasjon en
av våre viktigste verdisaker. Vi kommer ikke til å glem­
me pensjonistene, og jeg tror Regjeringen og særlig stats­
ministeren burde merke seg denne viktige verdisaken for
Fremskrittspartiet med tanke på neste korsvei.
Presidenten: Bjarne Håkon Hanssen har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 mi­
nutt.
Bjarne Håkon Hanssen (A): Jeg har etter hvert for­
stått at det kan være ubehagelig for Alvheim å bli minnet
om at han ikke er ufeilbarlig.
La meg få stille følgende spørsmål til Alvheim: Kan
Alvheim gi meg tallet -- tallet -- for lønns­ og prisveksten
i 2000 og 2001? Hvis det forslaget som Stortinget ved­
tok, så åpenbart er entydig, hva var tallet for lønns­ og
prisveksten i 2000 og 2001?
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 21.
(Votering, se side 3535)
S a k n r . 2 2
Innstilling fra familie­, kultur­ og administrasjonsko­
miteen om lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige
tariffområdet 2002 mv. (Innst. S. nr. 275 (2001­2002), jf.
St.prp. nr. 70 (2001­2002))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3540)
S a k n r . 2 3
Innstilling fra samferdselskomiteen om Luftfartsver­
kets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett (Innst.
S. nr. 269 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 61 (2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og
15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig
Folkeparti 10 minutter hver, Senterpartiet, Venstre og
Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Hans R. Kjæstad (H) (ordfører for saken): Norges
finforgrenede flyplassnett har en helt sentral plass i
vårt samferdselssystem. Flyrutene utligner avstandsu­
lempene og demper effekten av vanskelige topografis­
ke forhold. Luftfartssystemet bidrar således til å opp­
rettholde bosettingsmønsteret og til næringsutvikling
utenfor de store bokonsentrasjoner. Dette var grunnen

Em. 20. juni -- Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett
2002 3503
til at Høyre var pådriver for utbygging av de regionale
flyplasser, og vi tar vårt fadderskap, eller tør jeg si far­
skap, alvorlig.
Samferdselskomiteen mener at vår flyplasstruktur
skal kutte reisetid mellom ulike deler av et langt land. De
regionale flyplassene er og skal fortsatt være et virksomt
element i nærings­ og distriktspolitikken. Regionale fly­
plasser skal knytte distrikter opp mot regionale sentre og
langdistanseruter. Totalt sett har Luftfartsverket ansvar
for 44 flyplasser pluss Værøy, som er en helikoptersta­
sjon. I prinsippet har disse vært selvfinansierende gjen­
nom et system med kryssubsidiering. Unntaket har vært
anbudsrutene på de regionale flyplassene.
Komiteens luftfartstalsmenn har vært på befaring til
de aktuelle flyplassområder og lyttet til synspunkter fra
begge sider. Komiteen er delt i synet på hvor mange an­
budsruter det bør være på det regionale flyplassnettet.
Flertallet vil begrunne sin innstilling senere.
Siden de regionale flyplasser ble tatt i bruk, har vei­
systemet og alternative transportformer blitt vesentlig
bedre, uten at flyplasstilbudet er blitt redusert.
Luftfartens økonomiske fundament er svekket. Vi har
sett en nedgang i trafikken siste år, samtidig som kost­
nadsutviklingen de siste ti år er bekymringsfull. I 1990­
årene har det vært en passasjerøkning på om lag 25 pst.,
mens overføringene til de regionale flyplassene og rutene
har økt med rundt 45 pst. i faste kroner.
Bedriftsøkonomisk underskudd til regionale lufthav­
ner for 2002 beløper seg til ca. 660 mill. kr. Minimum in­
vesteringsstandard de neste ti år er beregnet til
1,5 milliarder kr på dette nettet, begrenset oppgradering
er anslått til 2,6 milliarder kr.
Disse to elementene, gode transportalternativer og en
bekymringsfull økonomisk utvikling tilskynder politisk
handling. I motsatt fall vil luftfartstilbudet bli svekket. Jo
lenger vi nøler med å ta de nødvendige grep for å styre
tilbud og økonomi, jo verre blir konsekvensene for Luft­
farts­Norge. De beskjedne grep Regjeringen foreslår i
St.prp. nr. 61 for 2001--2002, gir en samfunnsøkonomisk
besparelse i netto nåverdi på 670 mill. kr. Budsjettvirk­
ningen er en innsparing på 46 mill. kr årlig, 46 mill. kr
som vil være et kjærkomment tilskudd til oppgradering
av øvrige flyplasser. Ved å ta ut Vardø, Narvik og Fager­
nes fra anbudsrutetilbudet vil de alternative flyplasser
kunne innkassere fordeler som hyppigere avganger, billi­
gere billetter og bedre passasjertilbud. Det vil samtidig
demme opp for en stadig utarming av eksisterende luft­
havner. Derfor mener Regjeringen at totaleffekten i de
berørte regioner vil være positiv. Naboflyplassene vil stå
bedre rustet til å møte fremtidige utfordringer. Det er ele­
mentær husdyrlære at du får mer melk av å normalfôre
15 kyr enn av å sultefôre 20.
Så minner jeg om at det tar en time på normalføre å
kjøre til nærmeste flyplass fra både Narvik og Vardø, og
om det faktum at trafikken på Fagernes er så liten at hver
billett må subsidieres med inntil 2 000 kr. Det er de tre
uoverstigelige problemmassiver som våre fryktsomme
kolleger i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Fremskrittspartiet ikke tør gå inn i.
I St.meld. nr. 46 for 1999­2000 bebudet Stoltenberg­
regjeringen full gjennomgang av det regionale nettet,
med eventuelle endringer i statens engasjement ved ny
anbudsperiode fra 2003. Det er utført av denne regjerin­
gen. Stoltenberg­regjeringen ville trekke inn vurderinger
av teknisk, operativ og sikkerhetsmessig art. Det er også
utført av Bondevik­regjeringen, gjennom Luftfartsverkets
rapport av oktober 2001.
Det var Stoltenberg­regjeringen som listet opp ti ut­
slagsgivende kriterier for fortsatt drift av ruter.
Det første var nærhet til alternativ lufthavn. Mitt svar
er at det tar en time å reise fra både Narvik og Vardø til
alternativet.
Det andre Stoltenberg­kriterium var alternativt trans­
porttilbud. I dette tilfellet er det bil og buss.
Det tredje Stoltenberg­kriterium var Luftfartsverkets
bæreevne til å opprettholde bedriftsøkonomisk ulønnsom
virksomhet. Mitt svar er: vesentlig dårligere i dag enn det
var da.
Det femte Stoltenberg­kriterium var flyplassenes be­
tydning for bosetting og verdiskaping. Mitt svar er at en
flyplass med godt tilbud og flere avganger er viktigere
enn en time mindre reisevei.
Det sjette Stoltenberg­kriterium var statens kostnader
til flydrift. Mitt svar er at den er dyrere enn noensinne,
økt med 45 pst. i faste kroner i løpet av siste tiårsperiode.
Det syvende Stoltenberg­kriterium var tiltak for å
oppnå god og nødvendig konkurranse og dermed mindre
subsidieringsbehov. Mitt svar er: jo større trafikk, jo mer
interessant for selskaper å legge inn anbud.
Sannheten er at de aller fleste av de kriterier som Stol­
tenberg­regjeringen i sin tid listet opp, er som skredder­
sydde premisser for de tre tiltak som Bondevik­regjerin­
gen ønsker. Da blir det nærmest pinlig at Arbeiderpartiet
i flertallsmerknadene gir ordføreren i enhver flyplass­
kommune nærmest vetorett i forhold til de strukturend­
ringer Stoltenberg­regjeringen så åpenbart åpnet for. Ar­
beiderpartiet er på kollisjonskurs med seg selv.
Regjeringspartiene har ønsket å dempe ulempene for
de tre lokalsamfunn ved å tilby veiutbedring mellom
Narvik og Evenes for 30 mill. kr, og sør for Fagernes for
40 mill. kr. Dertil kommer styrket vintervedlikehold på
veien mellom Vardø og Vadsø samt fremskyndet igang­
settelse av byggearbeider på Kirkenes lufthavn. Dette er
positive tiltak som ingenlunde har evnet å skremme Ar­
beiderpartiet, SV og Fremskrittspartiet ut av handlings­
vegringens skygge.
Opposisjonen har hatt god tid. Allerede i St.meld.
nr. 46 for 1999­2000 bebudet Stoltenberg­regjeringen gjen­
nomgang av det regionale flyplassnettet, som nevnt fulgt
opp av Bondevik­regjeringen gjennom Luftfartsverkets
rapport i oktober i fjor. Samferdselskomiteen ble orien­
tert om analysen i et møte med Luftfartsverket like etter.
Å bruke enda mer tid på å foreta nødvendige grep vil yt­
terligere forsterke problemene i luftfarten. Det er ikke tid
vi trenger mer av, men besluttsomhet og mot for å be­
skytte et nå robust nett.
Vi er orientert om at flyplassene vil bli omfattet av
nye sikkerhetskrav. Det er vel da logisk at nedleggelse av

Em. 20. juni -- Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett 2002
3504
anbudsruter blir utsatt til Stortinget vet hva de nye sik­
kerhetskravene går ut på. Dette argumentet er kun gyldig
hvis vi er usikre på hvor naboflyplassene står i forhold til
flysikkerhet. Verken Evenes, Vadsø eller Kirkenes har
problemer med å møte slike fremtidige krav. Derfor kan
rutene i Vardø, Narvik og Fagernes tas ut av anbudene
uten at vi risikerer store hull i nettet senere.
Det foregår en debatt om Arbeiderpartiet, om det nye
Arbeiderpartiet. Eksemplet regionale flyplasser føyer seg
utmerket inn i rekken av saker hvor Arbeiderpartiet fin­
ner frem til stadig mer intime samværsformer med SV og
Fremskrittspartiet, stadig mer intimt i alle andre deler
enn dette ene: inndekning -- dette besværlige fenomen vi
politikere har et slikt hormonelt forhold til. I heseblesen­
de velgerkurtise finner Arbeiderpartiet frem til flertall for
utgiftsøkninger på en rekke antatt populære formål. Hor­
monene har løpt løpsk denne våren:
-- Under full barnehagedekning skal populærkamerate­
ne innføre maksimalpris på barnehageplasser uten
felles inndekning. Pris: 1,5 milliarder kr.
-- Arbeiderpartiet legger inn ekstra til kommunene.
Pris: 1,5 milliarder kr.
-- Arbeiderpartiet innfører fond som sikrer økte kom­
munale pensjoner. Pris: 6 milliarder kr.
-- Arbeiderpartiet ønsker null egenandel ved kunstig
befruktning. Pris: 104 millioner kr.
-- Arbeiderpartiet ønsker null egenandel ved fri retts­
hjelp. Pris: mellom 70 og 100 mill. kr.
-- Arbeiderpartiet ønsker avskrivningssats på maskiner
fra 15--20 pst. Pris: 1,6 milliarder kr.
-- Arbeiderpartiet reduserer skatt og avgifter, ifølge Af­
tenposten den 16. juni. Pris: 9 milliarder kr over tre
år.
-- Arbeiderpartiet øker husbankrammen med
2 milliarder kr og lånerammen for SND med
0,5 milliarder kr.
-- Arbeiderpartiet ønsker statlig strukturfond på
mellom 20 og 50 milliarder kr.
Med disse eksemplene er det lett å forstå at samfunns­
økonomiske innsparinger i netto nåverdi på 670 mill. kr
for de tre flyplassene ikke imponerer Arbeiderpartiet
synderlig. Stoltenberg­regjeringen understreket i nevnte
stortingsmelding at omfanget av bedriftsøkonomisk
ulønnsom virksomhet måtte tilpasses Luftfartsverkets
budsjett. Skal Arbeiderpartiet lytte til dette råd fra egen
regjering, må de enten følge Bondevik­regjeringen eller
utarme flytilbudet. Andre løsninger finnes ikke.
Med det våryre milliardslipp Arbeiderpartiet har stått
som eksponent for de siste måneder, aner jeg et parti i
dyp identitetskrise, der ledelsen har heller dårlig kontroll
med populærutspill. Dårlige meningsmålinger har skapt
frykt, og frykt er ofte en upålitelig rådgiver.
Jeg håper jeg tar feil når jeg ved avslutningen av
stortingssesjonen konstaterer et politisk paradigmeskif­
te der Arbeiderpartiet hopper på stadig flere av ytter­
partienes useriøse populisthåndteringer av skattebeta­
lernes penger -- uten felles inndekning. Det er det par­
tiet som tross alt har hatt langsiktighet og helhet i sin
rolle som regjeringsparti og regjeringsalternativ. Det er
ikke uten grunn at Thorbjørn Jagland advarer sin egen
stortingsgruppe mot å bli det tredje medlem av pop­
gruppen SV­FrP. Det er, som Jagland sier, lettest av alt
å få flertall for utgiftsøkninger. Men er det realistisk å
bli enig med disse partiene om et helt statsbudsjett, eller
en helhetlig politikk? Jeg tror ikke det, sier Jagland.
Undertegnede vet at den tvilen deles av flere i og uten­
for Arbeiderpartiet. Det er ytterst alvorlig om Arbeider­
partiet skulle tape av syne sin historiske funksjon som
seriøst regjeringsalternativ.
Også i behandlingen av herværende St.prp. nr. 61 aner
jeg et arbeiderparti som vegrer seg mot å ta upopulære
avgjørelser. Langsiktighet betinger at politikken tar tak i
utviklingen, og ikke venter på at utviklingen betvinger
politikken.
Jeg tar med dette opp mindretallets forslag.
Presidenten: Hans R. Kjæstad har tatt opp det forsla­
get han refererte til.
Tor­Arne Strøm (A): Jeg trodde vi skulle diskutere
den regionale flyplasstrukturen, og ikke bruke tiden til en
historisk beskrivelse av Arbeiderpartiet. Den saken får vi
komme tilbake til.
Det er en bra kveld. Vi har fått et flertall som går mot
å ta flyplassene i Vardø, Narvik og Fagernes ut av an­
budsrutesystemet fra 1. april 2003.
Vi i Arbeiderpartiet er veldig fornøyd med å ha fler­
tallet sammen med SV, Fremskrittspartiet og Senterpar­
tiet i denne saken, et flertall som i motsetning til regje­
ringspartiene ikke behandler norsk luftfartspolitikk over­
fladisk, eller på godt nordlandsk: i hytt og pine.
Flertallet har slått fast at norsk luftfart er viktig. Både
det regionale flyplassnettet og stamflyplassene er viktige
og en naturlig del av samferdselsinfrastrukturen, spesielt
kanskje for distriktene.
Arbeiderpartiet mener at spørsmålet om flyplasstruk­
turen skal behandles i sin fulle bredde i forbindelse med
rulleringen av Nasjonal transportplan, og det er heller
ikke noe nytt. Da skal perspektivet være hvilke mulighe­
ter og utviklingspotensial som er knyttet til et godt fly­
plass­ og reisetilbud, mens Regjeringen bare baserer sitt
syn på relativt avgrensede vurderinger av transportkost­
nader. Arbeiderpartiet mener at vurderinger av å innlem­
me andre flyplasser og eventuelt nye i stedet for eller i
tillegg til de eksisterende flyplassene hører hjemme i en
slik sammenheng, altså i Nasjonal transportplan.
Arbeiderpartiet forutsetter sammen med flertallet at
spørsmålet om hvor viktig lufttransporten er for distrikte­
ne, blir vurdert nøye. For deler av Vestlandet og Nord­
Norge er flyet en kollektiv transportform både internt i
landsdelene og i fylkene, og i forhold til landet ellers.
Avstander, vanskelige geografiske og værmessige for­
hold og manglende alternative transportformer gjør at
flyet er en viktig transportform. Det gjelder både det re­
gionale nettet og stamrutenettet. Utilfredsstillende reise­
tilbud og høye priser fører til problemer og kostnader
både for næringslivet, for privatpersoner og for det of­
fentlige.

Em. 20. juni -- Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett
2002 3505
Flertallet forutsetter at det i rulleringen av Nasjonal
transportplan i forbindelse med denne saken blir gjort en
grundig vurdering av prisnivået og reisemønsteret internt
i landsdelene/fylkene og en vurdering av samspillet
mellom stamruter og regionale ruter. En gjennomgang av
overgangsprising på reisende som må nytte flere selskap,
er også meget viktig. I tillegg må samferdselsministeren
gå nøye gjennom systemet for offentlig kjøp av tjenester
og -- kanskje det aller viktigste -- prisnivået på flytran­
sport.
Det skal komme et nytt regelverk for sikkerheten på
flyplassene, og vi forutsetter at dette også blir behandlet i
den samme gjennomgangen.
Stortinget skal behandle alle saker på en ordentlig må­
te. Vi som representanter kan godt arbeide døgnet rundt,
men vi kan ikke som i denne saken få saker så seint at
Stortinget ikke kan behandle det på en ordentlig måte --
ikke for vår egen skyld, men for alle som blir direkte be­
rørt av de vedtak vi fatter i denne salen. Det må samferd­
selsministeren ta på alvor. Statsråden har i flere saker
blitt møtt med samme kritikk. Jeg håper at samferdsels­
ministeren nå begynner å ta Stortingets behandling på al­
vor.
Kort oppsummert:
1. Stortinget går imot at lufthavnene Fagernes, Narvik
og Vardø ikke skal omfattes av systemet med
anbudsruter fra 1. april 2003.
2. Stortinget ber om at det i rulleringen av Nasjonal
transportplan blir innarbeidet en grundig informasjon
og en vurdering av situasjonen for hele luftfartsområ­
det i Norge, at den enkelte flyplass blir vurdert ut fra
totale samfunnsmessige hensyn, og at det spesielt blir
vurdert hvilken rolle luftfarten har i distriktene, og
spesielt i forhold til bosetting og næringsliv.
Dersom Regjeringen velger å komme tilbake til Stor­
tinget med forslag til strukturelle endringer i fly­
plasstrukturen, er det en forutsetning at avbøtende tiltak
er på plass før eventuell nedlegging av en flyplass, der­
som noe annet ikke er akseptert av kommuner/områder
som er omfattet av en nedlegging, og at Regjeringen har
et tett samarbeid med involverte parter for å sikre gode
løsninger, slik at alle kan leve med dem.
Arbeiderpartiet mener at det er uakseptabelt å svekke
samferdselstilbudet for befolkningen og næringslivet i
distriktene, og mener at denne saken føyer seg inn i rek­
ken av distriktsfiendtlig tiltak fra denne Regjeringen.
Kenneth Svendsen (FrP): Når en hører på saksord­
førerens, representanten Kjæstads, elendighetsbeskri­
velse, skulle en tro at dette landet var bankerott, på ferd
rett ned i grøfta -- og uten penger. Sannheten er at vi har
nærmere 600 milliarder kr på bok. Det er faktisk slik at
dette landet har råd til å ha et godt tilbud både på vei og
i luft. Vi har råd til å gi innbyggerne i dette landet et
godt transporttilbud. Jeg registrerer at Høyre er mer in­
teressert i å investere i brusfabrikker og sigarettfabrik­
ker i utlandet enn å gi befolkningen et godt transporttil­
bud. Det er Høyres prioritering, det er ikke Fremskritts­
partiets.
Bruk av fly i Norge er en del av kollektivtransporten,
selv om kollektivmeldingen ikke omhandlet verken
stamrutenettet eller regionalnettet. Den norske befolknin­
gen ligger på verdenstoppen når det gjelder antall flyg­
ninger pr. innbygger. Det skyldes Norges topografi og at
befolkningen er spredt over store avstander. I de deler av
Norge der avstandene er store, er man totalt avhengig av
fly, og her spiller de regionale flyplassene en viktig rolle.
La meg derfor slå fast at det regionale flytilbudet er av
avgjørende betydning for store deler av Distrikts­Norge,
ikke bare for at næringslivet skal kunne eksistere og utvik­
le seg, men det er også særdeles viktig for at befolknin­
gen for øvrig skal kunne bo i Distrikts­Norge.
Men det betyr ikke at man skal lukke øynene for at det
skjer en utvikling av veinettet. Når det bygges tunneler,
og bruer og veier bygges ut og legges om, slik at trafikk­
mønsteret forandrer seg, kan dette selvfølgelig føre til at
flyplasser legges ned. Nedlegging basert på slike fakta
vil Fremskrittspartiet være med på. Derfor bør nedleggel­
ser av flyplasser helst gjøres etter en totalvurdering i for­
bindelse med behandling av Nasjonal transportplan. I
Regjeringens forslag om å nedlegge flyplasser i Narvik,
Vardø og Fagernes, ligger ikke slike totalvurderinger til
grunn.
Det er faktisk slik at på enkelte veistrekninger er det
stor rasfare når man skal komme seg til nærmeste flyplass.
Det gjelder spesielt veien mellom Narvik og Evenes,
men også enkelte strekninger mellom Fagernes og Gar­
dermoen. Jeg må si at det er noe forunderlig at Regjerin­
gen velger å foreslå nedlegginger før noen av disse veie­
ne er utbedret, noe som kan sette liv og helse i fare for
folk som må kjøre til nærmeste flyplass.
Som de fleste vet, har Fremskrittspartiet vært i for­
handlinger med regjeringspartiene om en eventuell ned­
leggelse av de tre flyplassene. Bakgrunnen for at Frem­
skrittspartiet gikk inn i slike forhandlinger, var at vi skul­
le gjøre en tilnærmelsesvis Nasjonal transportplan­be­
handling for disse spesifikke områdene, det vil si se disse
områdene i en helhet der avbøtende tiltak ble gjort, som
veiutbygging, rassikring eller andre tiltak som er nødven­
dige. Dette førte dessverre ikke fram. Det fremgår rime­
lig klart ut fra merknadene fra regjeringspartiene at de
midlene de har tenkt å legge inn som avbøtende tiltak,
både på veien mellom Narvik og Evenes og på veien
mellom Fagernes og Gardermoen, med respekt å melde
er småpenger, og ville ikke ha hjulpet på situasjonen i det
hele tatt.
Derfor har Fremskrittspartiet konkludert med at når
det ikke var mulig å komme fram til en fornuftig måte å
ta disse områdene ut på for å gjøre en helhetlig vurde­
ring, ville det etter vårt syn være uansvarlig ikke å vente
til behandling av Nasjonal transportplan før en foretok
vurderinger av en eventuell nedleggelse av flyplasser.
Når det gjelder de enkelte flyplassene som Regjerin­
gen har foreslått nedlagt, vil jeg starte med Narvik luft­
havn. Nærmeste flyplass er Evenes flyplass. Veien
mellom Narvik og Evenes er i til dels meget dårlig forfat­
ning, med stor ulykkesbelastning. I tillegg til dette er
veien altså meget rasutsatt. Det er planlagt utbedring av

Em. 20. juni -- Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett 2002
3506
det rasutsatte området, men det skal ikke skje før i 2005,
altså tre år fra i dag.
Når det gjelder utbedring av E6 mellom Evenes og
Bjerkvik, er dette ikke med i Nasjonal transportplan. Det
sier seg selv at det vil være direkte uansvarlig å legge ned
denne flyplassen før man har gjort disse utbedringene.
Når det gjelder Fagernes lufthavn, Leirin, er det man­
ge områder med til dels meget dårlig vei mellom Fager­
nes og Gardermoen. Store deler av Rv 33 mellom Fager­
nes og Minnesund er dårlig. Jeg nevner bare Tonsåsen,
Vardalsåsen og Skreiaberget. For enkelte områder ligger
det inne forbedringer i 2005, men langt fra for alle områ­
dene.
Det er også verdt å merke seg at flyruten mellom Fager­
nes og Gardermoen mildt sagt har vært rammet av mye
turbulens. Det har vært flere flyselskap inne de siste åre­
ne, noe som har ført til at det har vært store uregelmes­
sigheter i rutetilbudet. Det har selvfølgelig ført til dalen­
de passasjertall. Etter at Arctic Air overtok, har passa­
sjertallet steget kraftig, etter en aggressiv markedsføring
og gode tilbud. Det ville derfor være feil å fjerne dette
tilbudet før en får se om det er liv laga for et slikt tilbud.
Når det gjelder Vardø, er det forholdsvis kort avstand,
men det er verdt å merke seg at store deler av året er det
dårlig sikt på veien på grunn av snøvær og mye vind. Det
fører til at det kan ta opp til fem timer å kjøre mellom
Vardø og Vadsø, og det er spesielt alvorlig når det gjel­
der ambulansekjøring.
Sett i en helhet vil det derfor være uansvarlig å legge
ned disse flyplassene uten at avbøtende tiltak av en viss
størrelse blir utført. Det er ikke tilfellet med forslaget fra
Regjeringen, og heller ikke er slike forslag kommet fram
under forhandlinger med Regjeringen. Derfor går Frem­
skrittspartiet mot Regjeringens forslag om å nedlegge de
tre flyplassene Narvik, Fagernes og Vardø.
Geir­Ketil Hansen (SV): Forslaget om å legge ned
lufthavnene Narvik, Vardø og Fagernes burde i utgangs­
punktet ikke ha vært behandlet som sak i Stortinget i dag.
Den viktigste premissen for å kunne ta stilling til om
noen flyplasser i det hele tatt skal legges ned, er de nye
kravene til sikkerhet, og de foreligger ikke. Forskriftene
er ute på høring og forventes å være klare til neste år. Vi
kjenner ikke til hvordan forskriftene vil bli endelig utfor­
met, heller ikke Luftfartsverkets vurdering av hvordan de
nye kravene skal innpasses på den enkelte flyplass.
I tillegg bør ikke kortbanenettet behandles isolert fra
øvrig infrastruktur. Flyplasstrukturen må ses i sammen­
heng med vei, båt, jernbane osv. Derfor er den naturlige
sammenhengen å drøfte kortbanenettet i forbindelse med
revidering av Nasjonal transportplan våren 2004. Det er
også konklusjonen til samferdselskomiteen.
Regjeringen valgte å se bort fra disse opplagte forhol­
dene og allikevel sende saken til Stortinget. Resultatet
blir da også deretter. Saken kommer tilbake til Regjerin­
gen med klare føringer om å se flyplasstrukturen i en hel­
hetlig distriktspolitisk sammenheng, som strekker seg
lenger og bredere enn det spinkle grunnlaget Regjeringen
bygger sine tall om samfunnsøkonomisk lønnsomhet på.
Der inngår nemlig ikke en meget vesentlig faktor, lokal­
samfunnenes tap av arbeidsplasser og fremtidige tap av
mulige nye arbeidsplasser. Det er selvsagt vanskelig å
tallfeste, men det er allikevel en svært viktig side av sa­
ken når den helhetlige samfunnsøkonomiske konsekven­
sen skal vurderes. Når kortbanenettet en gang skal be­
handles på nytt, må Regjeringen gi disse faktorene stor
tynge i helhetsvurderingene.
Jeg skal ikke bruke mye tid på den enkelte flyplass.
Men kort: Jeg har merket meg at Regjeringen har for­
handlet med Fremskrittspartiet om kompenserende tiltak
utover det som Regjeringen har foreslått i saken. Frem­
skrittspartiet har krevd penger til opprusting av veiene til
nærmeste flyplass. Dersom det er mindretallsmerknade­
ne som er tilbudet fra Regjeringen, kan det synes som om
regjeringspartiene har holdt Fremskrittspartiet for narr i
14 dager. Det foreslås nemlig at det i perioden 2003--
2005 skal bevilges 30 mill. kr til tiltak på veien mellom
Narvik og Evenes, hvorav 20 mill. kr til neste år. Det
som er planen som veisjefen i Nordland har jobbet etter,
og som har vært forutsetningen også i forhold til Nasjo­
nal transportplan, er at det skal bygges en tunnel til 100
mill. kr forbi det rasfarlige område Leirvik, med påbe­
gynnelse neste år. Det betyr at tilbudet til Fremskrittspar­
tiet er dårligere enn det som er i eksisterende planer for
veiopprusting.
Det som Narvik kommune og Nordland fylkeskom­
mune har sagt, og som også er omtalt i Transportplanen,
er at når veien mellom Narvik og Evenes blir gjort kor­
tere med bru over Rombaksfjorden, alternativt blir opp­
rustet med lang tunnel, kan flyplassen legges ned. Uan­
sett vil det som lokale og regionale myndigheter anser
som akseptable kompenserende tiltak for Narvik­områ­
det, koste ca. 700 mill. kr.
Og når vi er i Narvik: Saksordføreren har en rekke
ganger kommentert at 80 pst. av dem som reiser med fly
fra Narvik, reiser fra Evenes. Det faktiske forholdet er at
flyplassen i Narvik har sin hovedfunksjon i kommunika­
sjonen mellom Narvik og Bodø. Bodø er fylkeshovedsta­
den i Nordland og ligger 30 mil fra Narvik, og behovet
for kommunikasjon mellom disse to byene er stort. Det
reiser årlig over 30 000 med fly mellom Bodø og Narvik.
Vi snakker om næringslivets bruk av flyplassen, og vi
snakker om pasienter som reiser til sykehus. For flyreise­
ne ut av Nordland derimot, til Oslo, bruker folk fra Nar­
vik­regionen Evenes flyplass. Narvik er kortbaneflyplas­
sen, Evenes er stamruteflyplassen.
For Vardø er det ikke foreslått spesielt kompenseren­
de tiltak utover det Regjeringen har foreslått. Det kom­
mer vel av at man har skjønt at det er værforholdene som
er problemet i Vardø, og det kan verken regjering eller
storting gjøre noe med. Det er i lange perioder så dårlig
sikt på veien som følge av sterk vind at det tar svært lang
tid å kjøre mellom Vardø og Vadsø, det har vært nevnt
her opptil flere timer.
Vardø fikk sin flyplass som en kompensasjon da syke­
huset ble lagt ned,. Behovet er like stort i dag. Den situa­
sjon Vardø er i for tiden med store tap av arbeidsplasser
-- i dag gikk en hjørnesteinsbedrift, Aarsæther, konkurs,

Em. 20. juni -- Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett
2002 3507
med tap av 190 arbeidsplasser -- tilsier at kommunen må
få beholde flyplassen. Den blir svært viktig når Vardø
skal kjempe for nye arbeidsplasser i årene som kommer.
Flyplassen på Fagernes skal jeg ikke si så mye om.
Den ble i sin tid bygd for turisme, chartertrafikk. De er
vel naturlig å se fremtiden for den flyplassen i det per­
spektivet.
Det er grunn til å kritisere behandlingsmåten i denne
saken. Samferdselsministeren lovte klart og tydelig på
spørsmål fra meg i debatten om samferdselsbudsjettet at
de berørte kommuner og fylkeskommuner skulle bli hørt
før flyplassaken ble lagt fram for Stortinget. Det har ikke
skjedd. Fylkesordføreren i Finnmark har sagt helt klart fra
om at de hadde forventet å få et høringsutkast, men in­
genting kom. Det samme gjelder Nordland. Det er sterkt
kritikkverdig at så alvorlige spørsmål for lokalsamfunn
ikke blir sendt på høring før Stortinget får en slik sak til
behandling. Det må skje neste gang denne saken kommer
tilbake.
Det er et forhold som er blitt avdekket i denne saken,
og som må kommenteres. Det er inntrykket jeg har av to­
tal mangel på samordning av statens politikk og virksom­
het. Etter at Regjeringen avgav sin innstilling om flyplas­
sene, er det blitt satt spesiell fokus på situasjonen i Vardø
og Narvik. Det som fremkommer som en konsekvens av
omstillingen av statlig virksomhet, Posten, Telenor,
NSB, Vegvesenet osv., er at disse kommunene har blitt
særlig hardt rammet. Vardø har mistet mellom 400 og
500 offentlige arbeidsplasser de siste 10--15 årene. Vi
snakker om en kommune med et par tusen innbyggere.
Narvik har mistet 600--700 statlige arbeidsplasser i løpet
av de siste 8--10 årene. Felles for begge kommunene er at
de jobber knallhardt for å skape nye arbeidsplasser. Nar­
vik har som omstillingskommune maktet å etablere 300--
400 nye innen privat sektor. Flyplassene er for begge
kommunene en svært viktig del av infrastrukturen når
nye bedrifter skal inviteres til å etablere seg. Jeg må spør­
re om samferdselsministeren kjenner til disse forholdene.
Kjenner samferdselsministeren til at f.eks Narvik kom­
mune har fått flere millioner kroner i omstillingsstøtte,
og at det å legge ned flyplassen kan bety at mye av det
arbeidet som er gjort, kan gå tapt. Jeg tror ikke det, og
jeg sitter inne med et sterkt inntrykk av at det ene depar­
tementet ikke vet hva det andre gjør.
Sumvirkningen av statlig virksomhet er det ingen som
har oversikt over. Kommunalminister Erna Solberg har
også til dels erkjent til avisen Fremover at staten ikke har
oversikt. Den oversikten forventer jeg at samferdselsmi­
nisteren har når hun neste gang kommer til Stortinget
med flyplassaken.
Saksordfører Kjæstad har ved en rekke anledninger
sagt at når flertallet setter seg imot nedlegging av disse
flyplassene, vil det nærmest medføre at vi vil få et dårli­
gere flytilbud i Norge i fremtiden. Vi smører pengene ut­
over mange flyplasser istedenfor å satse på et bedre til­
bud til færre.
Poenget er at befolkningen i Vardø­ og Narvik­regio­
nen ikke får et bedre, men et dårligere tilbud dersom fly­
plassene blir lagt ned. Det er disse regionene som står på
dagsordenen. For befolkningen og næringslivet i Narvik­
regionen blir tilbudet særdeles mye dårligere, fordi det
ikke er lagt inn anbud på flyging mellom Bodø og Eve­
nes, som skulle være alternativet. Men vi kan få et dårli­
gere flytilbud dersom Kjæstad, Høyre og Regjeringen
ikke har tenkt å bevilge mer penger til Luftfartsverket i
fremtiden. Da må mange flyplasser legges ned for å løse
investeringsbehovet, hvis det er dette som er alternativet.
Jeg har merket meg at flertallet kuttet 30 mill. kr i for­
hold til Regjeringens forslag om en økning på
100 mill. kr til Luftfartsverket i revidert nasjonalbudsjett.
Jeg skjønner godt at Luftfartsverket blir engstelig for
fremtiden når slike signaler kommer. Men det vil fra SVs
side overhodet ikke bli åpnet for nedlegging av kortbane­
flyplasser for å løse Luftfartsverkets økonomiske proble­
mer. Luftfarten er den delen av samferdselssektoren som
gjennom årene har mottatt minst penger fra statskassen,
og med den betydningen den har for kommunikasjonen i
dette landet, ikke minst i distriktene, bør det være bred
politisk enighet om at det bør bevilges mer penger i årene
som kommer.
Kortbanenettet slik det er i dag, må nødvendigvis ikke
se slik ut i all fremtid. Bedre kombinasjoner og nedkort­
ing av avstander mellom flyplasser kan gjøre det riktig å
se på strukturen. Men i dag er ikke det riktig. Regjerin­
gen må behandle denne type spørsmål på en langt grun­
digere og bedre måte enn hva tilfellet har vært denne
gangen.
Jeg er glad for det flertallet som ble oppnådd i saken.
Jeg er glad på Vardøs vegne, som slipper å få flyplassen
nedlagt på toppen av de problemer de har i dag. Jeg er
glad på Narviks vegne, som i dag faktisk har hovedmar­
kering av byens 100­årsjubileum. De slapp å få nedleg­
ging av flyplassen som gave fra staten. Og jeg er glad for
de politiske føringer som er lagt. Det skal fokuseres på
kortbanenettets betydning for Distrikts­Norge.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Odd Holten (KrF): Vi har like mange flyplasser i
Nordland fylke som det finnes i Sverige til sammen, og
dette setter egentlig flyplasstilbudet vårt i et klart relieff.
Fra den tid da de regionale flyplasser ble anlagt og
fram til i dag, har det i mange flyplassområder skjedd en
utvikling av veisystem og alternative transportmidler,
uten at dette har medført justeringer i flyrutetilbudet. Det
meste av dette regionale luftfartstilbudet ble etablert på
1970--1980­tallet for å gi deler av Distrikts­Norge en
rask og effektiv tilknytning til omverdenen, og slik redu­
sere avstandsulempene.
Kristelig Folkeparti ser tryggheten i at det foreligger
et tilbud med raske reisemuligheter. Det er av stor betyd­
ning for befolkningen og den regionale næringsutviklin­
gen.
Siden hovedstrukturen ble etablert, har det funnet sted
en betydelig forbedring i det øvrige transporttilbudet.
Nye bruer, veier og tunneler har redusert reisetiden til
øvrige lufthavner og andre destinasjoner. Også utviklin­

Em. 20. juni -- Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett 2002
3508
gen av buss­ og båttransport har bidratt til å knytte regio­
nene nærmere sammen. Flere steder er det derfor oppstått
en overlapping mellom dekningsområder til flere luft­
havner.
Regjeringen Stoltenberg varslet i Nasjonal transport­
plan for 2002--2011 en gjennomgang av det regionale fly­
plassnettet før neste anbudsrunde, som starter 1. april
2003, for å vurdere om det skulle foretas endringer i luft­
havnstrukturen. Denne gjennomgangen foreligger nå.
Luftfartsverket anslår investeringsbehovet ved de regiona­
le lufthavnene til å være minimum 1,5 milliarder kr i den
kommende tiårsperioden. Luftfartsverket har også som
følge av nedgangen i lufttrafikken en meget anstrengt øko­
nomi, og dette bidrar til at det er et betydelig etterslep når
det gjelder oppgradering og utbygging av Luftfartsverkets
regionale lufthavner. En økning i lufttrafikken er viktig for
å bedre Luftfartsverkets økonomi og mulighet til å oppgra­
dere og bygge ut de regionale lufthavnene.
Vi har en plikt til å gjøre tilbudet når det gjelder luft­
havnene og flyrutene, mer tjenlige og effektive på et
samlet sett bedre økonomisk grunnlag. Det vil igjen
komme luftfarten og de reisende til gode gjennom et
samlet sett bedre tilbud. Målet er således å sikre robuste
arbeidsmarkedsregioner med økt velferd og økonomisk
utvikling for brukere og næringsliv. Uten endringer i til­
budet vil de statlige tilskuddene til det regionale flyplass­
nettet måtte økes vesentlig over tid eller rutetilbudets
kvalitet og omfang bli redusert.
Utredningene Luftfartsverket har gjennomført, har
vist at driften av flere regionale lufthavner med anbuds­
ruter ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er der­
for formålstjenlig i forbindelse med nye anbud å kon­
sentrere ruteføringen i Harstad/Narvik­området og Var­
dø/Vadsø­området. Videre foreslås anbudsruten på Fa­
gernes lufthavn nedlagt på grunn av liten trafikk og
tilfredsstillende alternative transportmuligheter. I tillegg
foreslås at Luftfartsverket viderefører utredningen av
felles flyplass i Nord­Helgeland og ny flyplass for
Honningsvåg og omliggende distrikt.
Kristelig Folkeparti beklager at Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet nå utsetter den nødvendige endring for luftfarten
som bidrar til å bedre Luftfartsverkets mulighet til å opp­
gradere og bygge ut de regionale lufthavnene. På lengre
sikt er jeg redd for at disse partiene bare har gjort vondt
verre. De gjør det vanskeligere å opprettholde det regio­
nale luftfartstilbudet. Ved ikke å ta ansvar nå skyver de
problemene foran seg.
Regjeringen Bondevik har fulgt opp regjeringen Stolten­
bergs initiativ om å vurdere strukturen på det regionale
luftfartstilbudet. Justeringene bidrar til å styrke Luftfarts­
verkets anstrengte økonomi. Omleggingen vil medføre
årlige nettobesparelser på 46 mill. kr for staten og netto
samfunnsøkonomiske besparelser på opp mot 670 mill.
kr. En videreføring av eksisterende struktur på regional­
nettet vil kunne medføre langt større strukturendringer på
et senere tidspunkt.
Kristelig Folkeparti har ønsket å ta Luftfartsverkets
dårlige økonomi på alvor. Vi har derfor valgt å måtte
nedlegge de minst samfunnsøkonomisk lønnsomme fly­
plassene. Dette sikrer mange av de andre viktige flyplas­
sene. Likevel har vi også valgt å styrke situasjonen i om­
rådene rundt Vardø, Narvik og Vadsø med ulike avbø­
tende tiltak.
Kristelig Folkeparti støtter mindretallets forslag.
Jorunn Ringstad (Sp): Det er eit ord som seier: Har
du ei dårleg sak, hev stemma eller snakk om noko anna.
Saksordføraren gjorde begge delar, og det fortel litt om
kor dårleg sak mindretalet har i denne debatten.
Sist torsdag debatterte Stortinget kollektivmeldinga. I
dag debatterer vi tilbodet på kortbanenettet. Flytilbodet
var ikkje med i kollektivmeldinga, sjølv om dette for sto­
re delar av landet er ein svært viktig del av kollektivtilbo­
det. For delar av Distrikts­Noreg er faktisk flytilbodet det
einaste reelle kollektivtilbodet over lengre avstandar.
Kortbanenettet er avgjerande for å redusere avstands­
ulempene i landet. I denne saka er det ikkje snakk om eks­
tra satsing, slik det var når det gjaldt kollektivmeldinga
for ei veke sidan. No er det snakk om å redusere tilbodet
for å spare utgifter. Er dette nok eit eksempel på Bonde­
vik II­regjeringa sin distriktspolitikk?
Saksordføraren gjorde eit poeng av at utgiftene til
luftfart har auka. Men det saksordføraren ikkje sa noko
om, er at luftfarten i stor grad har vore sjølvfinansieran­
de. Rett nok har ein kjøpt ein del tenester på kortbanenet­
tet, men elles er det i hovudsak brukarane sjølve som har
betalt kostnadene.
Med den nedgangen som har vore i luftfarten, har inn­
tektene til Luftfartsverket gått ned. Det avgrensar Luft­
fartsverket si evne til å føreta investeringar. Difor er det
viktig og nødvendig at løyvingane til Luftfartsverket vart
auka med 100 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett. Denne
auken har også regjeringspartia vist til i merknadene si­
ne. Men det desse partia ikkje fortel, er at i budsjettavta­
len med Framstegspartiet har dei redusert denne auken
med 30 mill. kr. Det blir lite truverdig når regjeringspar­
tia både i merknader, i media og i debatten her gir ut­
trykk for stor uro for økonomien i Luftfartsverket, samti­
dig som dei reduserer løyvingane til Luftfartsverket. Eg
hadde dessutan håpa at regjeringspartia hadde vore villi­
ge til å leggje iallfall litt vekt på kortbanenettet sin verdi
for distrikta, og ikkje berre sjå på dette som ei sak der det
er mogleg å spare pengar.
Regjeringa la fram saka om tilbodet på det regionale
flyplassnettet i mai. Vi har alle visst at denne saka har
lege i Samferdsledepartementet frå i haust. Det er difor
uhøyrt at ei sak som har så mykje å seie for så mange,
blir lagd fram samtidig med mange andre saker, og på eit
tidspunkt som medfører at komiteen får for lite tid til å
gjere grundig arbeid.
Eg merka meg at saksordføraren meinte at når ein vis­
ste at saka ville komme, kunne ein tydelegvis begynne å
jobbe med ho, men det er ikkje den måten ein arbeider på
i Stortinget. Ein ventar til ein ser kva som ligg i proposi­
sjonen, før ein startar arbeidet.
Møreforsking har laga ein rapport for Luftfartsverket
der ulike sider ved kortbaneflyplassane har blitt vurderte,

Em. 20. juni -- Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett
2002 3509
bl.a. samfunnsøkonomisk lønnsemd. I høyringar i komi­
teen har Luftfartsverket opplyst at i den samfunnsøkono­
miske gjennomgangen er det f.eks. ikkje vurdert kva ver­
di flyplassane har for lokalt næringsliv. Dermed gir ikkje
rapporten noko bilete av kva kortbaneflyplassane har og
har hatt å seie for utvikling av lokalsamfunna og næ­
ringslivet.
Senterpartiet har tidlegare, bl.a. i Nasjonal transport­
plan, hevda at det må gjennomførast ei grundig vurdering
av konsekvensane for dei aktuelle distrikta før det even­
tuelt skjer endringar i flyplasstrukturen. Vi har òg meint
at det må vere etablert transportforbetringar, slik at end­
ringar i flyplasstrukturen ikkje medfører ulemper for dei
aktuelle regionane. Det kan slett ikkje seiast å ha vore
lagt særleg vekt på dette i stortingsproposisjonen som
Regjeringa har lagt fram.
Eg er difor glad for at eit fleirtal i komiteen ikkje går
inn for nedlegging av flyplassar no, men meiner at fly­
plasstrukturen bør handsamast i si fulle breidd i samband
med rullering av NTP. I denne gjennomgangen må det
innarbeidast ein grundig informasjon og ei vurdering av
situasjonen på heile luftfartsområdet i Noreg, det må skje
ei vurdering av den einskilde flyplassen ut frå totale sam­
funnsmessige omsyn, og det må gjennomførast ei sær­
skild vurdering av luftfarten si rolle i distrikta.
Skulle Regjeringa også ved rulleringa av NTP kome
tilbake med forslag om nedlegging av flyplassar, føreset
fleirtalet at avbøtande tiltak er på plass før eventuell ned­
legging av ein flyplass, dersom ikkje noko anna er aksep­
tert i kommunar/område som er omfatta av nedlegginga.
Fleirtalet føreset òg at Regjeringa legg opp til ein heilt
annan dialog med involverte partar enn det som har vore
tilfellet hittil.
Komiteinnstillinga gir klare føringar for korleis fleir­
talet meiner prosessen bør føregå. Med ein slik prosess
vil grunnlaget for å vurdere strukturen for kortbanenet­
tet bli langt betre enn grunnlaget som ligg i St.prp.
nr. 61.
Statsråd Torild Skogsholm: Et omfattende, velfun­
gerende tilbud av rutetransport med fly er nødvendig i et
land som Norge, med lange avstander og spredt boset­
ting. Derom er det ingen tvil. Det er noe jeg vet at alle i
denne salen kan slutte seg til, både de i posisjon og i op­
posisjon.
Derfor er dette ikke en debatt om vi skal ha flytran­
sport i norske distrikter eller ikke. Det skal vi -- og Regje­
ringen legger opp til at staten skal bidra minst like sterkt
til det i årene framover som vi har gjort til nå. Vi har alle­
rede gått inn med mer midler til flytransport enn det som
har vært gjort tidligere. Tilleggsbevilgningen til Luft­
fartsverket i revidert nasjonalbudsjett og fjerning av fly­
passasjeravgiften bl.a. på de viktigste rutene mellom
Nord­ og Sør­Norge er et klart uttrykk for at Regjeringen
prioriterer luftfarten i distriktene høyt.
Samtidig må vi som sitter med ansvaret for helheten i
samferdselspolitikken, til enhver tid sørge for at vi får
mest mulig samferdsel igjen for de ressursene vi bruker.
Det er ikke noe mål i seg selv å bruke flest mulig statlige
kroner på å opprettholde status quo dersom de samme
kronene kan gi bedre samferdsel.
Det har skjedd en stor utvikling av både vegsystem og
alternative transportmidler siden det regionale flyplass­
nettet ble anlagt for noen tiår siden. Vi vet også at mens
passasjertallet på kortbanenettet de siste ti årene har økt
med 25 pst., har kostnadene økt med nesten det dobbelte.
At vi til enhver tid har et mest mulig tjenlig og effek­
tivt flyrutenett, med et trafikkmessig og økonomisk
sterkt grunnlag, er god distriktspolitikk. Dette vil komme
hele luftfarten og de reisende til gode gjennom et samlet
sett bedre flyrutetilbud, og gi muligheten til framtidsret­
tede investeringer som gjør framtiden tryggere for de al­
ler fleste flyplasser og regioner i luftfartens infrastruktur.
Regjeringen Stoltenberg varslet ved framleggelsen av
Nasjonal transportplan at man ville komme tilbake til
Stortinget med en egen sak om flyplasstrukturen tidsnok
for eventuelle endringer i neste anbudsperiode. Et bredt
flertall, bestående av dagens regjeringspartier, Arbeider­
partiet og Fremskrittspartiet, var ved behandlingen av
NTP innstilt på en slik gjennomgang. Regjeringen
Stoltenberg tok i neste omgang initiativet til de omfatten­
de utredningene og samfunnsøkonomiske analyser for et
utvalg av flyplasser som denne proposisjonen bygger på.
Jeg merker meg at flertallet på Stortinget, inkludert det
daværende regjeringspartiet, nå mener at disse utrednin­
gene og analysene er langt fra tilfredsstillende.
Bygd på de klare signaler et bredt flertall på Stortinget
tidligere har gitt, er altså denne våren det rette tidspunk­
tet for å ta en slik gjennomgang. Regjeringen har derfor
foreslått å gjøre visse endringer i strukturen. Vi foreslår
at flyrutene i Vardø--Vadsø­området konsentreres til
Vadsø Lufthavn, mens flyrutene i Narvik--Harstad­områ­
det konsentreres til Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes. I
begge tilfeller vil det etter Regjeringens syn gi bedre re­
gionale løsninger vi har enn i dag. Vi foreslår dessuten at
anbudsruten Fagernes--Oslo nedlegges på grunn av liten
trafikk og gode alternative transportmuligheter. Samlet
sett ville dette også ha styrket det økonomiske handlings­
rommet for Luftfartsverket med nesten 50 mill. kr hvert
eneste år framover.
Jeg tar selvsagt til etterretning at stortingsflertallet når
alt kommer til alt, likevel ikke ser på dette som rette tids­
punktet å gjøre endringer i strukturen på, men vil avvente
det til våren 2005. Det betyr at både Vardø, Narvik og
Fagernes fortsatt vil ligge inne i anbudsrutene staten skal
kjøpe de neste tre årene. Men det vil også ha klare kost­
nader. Luftfartsverkets evne til selvfinansiering vil bli yt­
terligere redusert, noe som svekker mulighetene til å gjø­
re nødvendige investeringer på det øvrige regionale fly­
plassnettet.
Jeg tror både flertallet og mindretallet i denne saken er
oppriktig opptatt av å gjøre samferdselstilbudet i distrik­
tene best mulig ut fra behovene til folk og næringsliv.
Forslaget Regjeringen la fram, er det forslaget Regjerin­
gen mener gir best samferdsel for norske distrikter sam­
let sett.
Flertallet på Stortinget har nå avvist dette forslaget.
De økonomiske konsekvensene av det, for andre flyplas­

Em. 20. juni -- Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett
Trykt 4/7 2002
2002
3510
ser og for andre samferdselsformål, vil Regjeringen måt­
te komme tilbake til i budsjettsammenheng. Luftfarten
har store økonomiske utfordringer. Flertallets vedtak her
i dag gjør ikke disse utfordringene mindre.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tor­Arne Strøm (A): Når det gjelder det som står i
St.prp. nr. 61 om en fellesflyplass på Helgeland, er det
gjort noen utredninger i forhold til å erstatte Mosjøen,
Sandnessjøen og Mo i Rana. Det står også i proposisjo­
nen at den værmessige tilgjengeligheten blir lav. Det ser
ut til at man nå fortsatt ønsker å utrede det alternativet
som gjelder Stormoen og Drevja. Da blir mitt spørsmål:
Ser ikke statsråden, ut fra det som Luftfartsverket har
sagt nå, at man kanskje også burde se på andre alternati­
ver for å erstatte de tre flyplassene hvis det er ønskelig?
Og hvorfor lytter ikke statsråden til sin fagetat når man
har fått beskjed om at tilgjengeligheten er lav? Hadde det
ikke da vært naturlig at man også hadde utredet andre al­
ternativer? Hvorfor har man ikke tatt tak i dette, så man
kunne ha sett på de andre mulighetene og de problemstil­
lingene som er rundt dette? Derfor ønsker vi å få et vel­
dig konkret svar nå på hvorfor statsråden ikke har tatt det
med seg.
Statsråd Torild Skogsholm: Når det gjelder luft­
havnstrukturen i Norge, er jeg hele tiden på jakt etter at
vi skal ha den beste lufthavnstrukturen ut fra de behove­
ne vi har her i landet. Derfor vil jeg ikke nå avvise å vur­
dere noen alternativer. I den grad det skulle dukke opp
noen alternativer jeg ikke har hørt om pr. i dag, er jeg
selvfølgelig villig til å se på dem, om det er på Helgeland
eller det er andre steder. Nå har det vært holdt mange
innlegg mot det å gjøre noe med konkrete flyplasser. Mitt
spørsmål er da: Hvilke flyplasser ønsker representantene
som har vært inne på de konkrete flyplassene? Hvilke
flyplasser får samferdselsministeren anledning til å vur­
dere i neste omgang? Slik jeg tolker innleggene hittil i
dag, er man i prinsippet interessert i å analysere lufthavn­
strukturen, men jeg klarer ikke helt å tolke hvilke luft­
havner man faktisk er interessert i å vurdere.
Kenneth Svendsen (FrP): Vi har nettopp behandlet
kollektivmeldingen i denne salen. Der er det en voldsom
satsing på enkelte ting. På jernbane skal vi satse milliard­
beløp i fremtiden, på trikk i byer skal vi bruke hundrevis
av millioner i fremtiden, buss skal det gis store tilskudd
til osv. Samlet skal man altså gi milliardtilskudd. Flyto­
get har man ettergitt 9 milliarder kr i gjeld. De har et un­
derskudd i år som ser ut til å bli på 60 mill. kr, på å frakte
Oslo­borgere til og fra flyplassen. Det ser ut for meg som
om denne regjeringen har et voldsomt behov for å kaste
milliarder av kroner etter transportformer, bare de går på
skinner! Bare det er rett type transport, kaster de altså
milliarder av kroner.
Men når det gjelder å spare penger, skal man altså leg­
ge ned tre flyplasser langt ute i distriktene. Da skal man
spare 46 mill. kr. Her kaster man altså sedler og sparer
ører. Det er helt uforståelig. For meg virker det som om
Regjeringen i festtaler er garantisten for distriktene, men
når det kommer til realitetene, er det Fremskrittspartiet
som må slå til for å redde det. Og det er jo interessant når
man ser, som representanten Kjæstad sa, at det var for å
spare penger. Her har man altså alternativet mellom å
spare 46 mill. kr og å sette disse 46 mill. kr i sigarettfa­
brikker og brusfabrikker. Mitt spørsmål til ministeren er:
Er det slik at det er mer samfunnsbyggende å plassere
disse pengene i aksjer i sigarettfabrikker og brusfabrik­
ker enn å bygge infrastruktur for transport i dette landet?
Statsråd Torild Skogsholm: At denne regjeringen
kaster milliarder etter jernbaneskinner, vet jeg ikke om
det er stor enighet om. Det er mulig det oppfattes slik,
men jeg tror kanskje ikke det er det vi har klart å gjøre
ennå, selv om vi vel gjerne skulle gjort det.
Når det gjelder hva vi har gjort på luftfarten, vil jeg
minne om at denne regjeringen gav en lette på en verdi
av 1,5 milliarder kr når det gjaldt flypassasjeravgiften,
som et bidrag i forhold til å få prisnivået ned. Det er lagt
inn ekstra midler som også vil komme til nytte i forhold
til det regionale flyplassnettet nå i revidert nasjonalbud­
sjett. Det kan vi ikke skryte like mye av når det gjelder
kollektivtransport for øvrig på det nivået. Så jeg vil vir­
kelig påstå at vi på luftfarten har gjort en betydelig inn­
sats.
E i r i n F a l d e t hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Geir­Ketil Hansen (SV): Man har pekt på en del år­
saker til at Luftfartsverket har dårlig økonomi -- 11. sep­
tember og nedgang i trafikken er en vesentlig årsak. Men
en annen årsak er ikke nevnt i det hele tatt, og den heter
Gardermoen. Luftfartsverket har ikke lenger Fornebu
som den pengemaskinen den var som brakte store inntek­
ter til Luftfartsverket. Gardermoen gjør ikke det på den
måten, og dermed har man også svikt i inntektene. Men
det var vel ingen som mente at man skulle legge ned fly­
plasser i distriktene for å finansiere driften av Gardermo­
en. Det var ikke det jeg skulle spørre om, men jeg følte
behov for å nevne det. Det jeg skulle spørre om, var reg­
nestykket i forhold til de 46 mill. kr. som det nå kommer
fram at man skal spare.
Når det gjelder Narvik­regionen, har samferdselsmi­
nisteren sagt at man skal få et like godt tilbud ved å bruke
Evenes. Men Regjeringen har ikke lagt strekningen Eve­
nes--Bodø ut på anbud som en kompensasjon for Narvik--
Bodø. Så her er det ikke noe alternativt tilbud. Og da stil­
ler jeg spørsmålet: Mener samferdselsministeren at man
ikke skal ha et alternativt tilbud i det hele tatt, og at man
skal ta bilen og kjøre til Bodø fra Narvik? Dersom man
har tenkt å legge strekningen ut på anbud, vil det bli en
kostnad. Den kostnaden vil bli en økt utgift, og regne­
stykket 46 mill. kr vil dermed ikke gå opp. Det vil altså
bli lite å spare på det hele. Så jeg vil gjerne at samferd­
selsministeren sier noe om det faktum at man ikke har
lagt ut Evenes--Bodø på anbud.

Forhandlinger i Stortinget nr. 236
Em. 20. juni -- Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett
S 2001--2002
2002 3511
Statsråd Torild Skogsholm: Vi har det faktum at det
går flytrafikk mellom Evenes og Bodø og mellom Narvik
og Bodø. De som er avhengige av å bruke Evenes, har et
rimelig dårlig tilbud sammenlignet med det Narvik har.
Hvorfor det? Jo, fordi de som driver de kommersielle ru­
tene mellom Bodø og Evenes, ser liten butikk i å gjøre
det samtidig som de skal gå parallelt med en rute hvor
staten er inne og kjøper tjenester. Det finner man ikke
kommersielt interessant. Men jeg har fått klare signaler
om at hvis passasjergrunnlaget bedres på Evenes -- og da
vil jeg igjen minne om at mellom 70 og 80 pst. av passa­
sjerne som reiser fra Narvik kommune, pr. i dag faktisk
reiser fra Evenes -- er det kommersielt interessant å drive
den ruten. Det betyr at man kanskje slipper anbud på den
ruten. Dermed sparer staten midler, og man får et bedre
tilbud for regionen, som da er avhengig av Evenes. Her
vil jeg minne om at jeg har fått gode og sterke innspill fra
regionen som nettopp har vist til at hvis vi hadde fått et
bedre tilbud mellom Bodø og Evenes, ville det ha vært et
stort framskritt for regionen.
Jorunn Ringstad (Sp): Fyrst ein liten kommentar til
statsråden, som fleire gonger no har lagt vekt på at ein
ved å ta bort passasjeravgifta har gitt ein stor lette til fly­
trafikken. Men no diskuterer vi kortbanenettet og FOT­
rutene, og passasjeravgifta har ikkje særleg mykje å seie
for desse.
Så til spørsmåla. For delar av Distrikts­Noreg, og spe­
sielt Nord­Noreg og Nordvestlandet, har kortbanenettet
ein avgjerande verdi både for busetnad og næringsliv.
Mange stader er næringslivet etablert nettopp i nærleiken
av ein flyplass. I rapporten som Møreforsking har utar­
beidd for Luftfartsverket, er ikkje dette vurdert i den
samfunnsøkonomiske samanhengen. Ser ikkje statsråden
at ei viktig side ved vurderinga av flyplassane nettopp er
kva dei har å seia for næringslivet?
Når ein les St.prp. nr. 61 og merknadene frå regje­
ringspartia, blir inntrykket at spørsmålet om flyplasstruk­
tur i stor grad er eit økonomisk spørsmål. Er det òg stats­
råden si meining at det er økonomi som skal vere den
viktigaste, ja kanskje den avgjerande sida ved fly­
plasstrukturen? Meiner ikkje statsråden at den verdien
flyplasstrukturen har for distriktsutviklinga, òg skal ta­
kast med, eller er det noko vi berre skal leggje til side?
Statsråd Torild Skogsholm: Det at flypassasjerav­
giften ble senket, har betydning også for det regionale fly­
plassnettet, for det at trafikken øker, og at det dermed blir
bedre økonomi for en del av flyplassene, får også betyd­
ning for den totale økonomien for Luftfartsverket, og på
den måten også for det regionale flyplassnettet. Jeg vil
gjerne få lov til å understreke at det faktisk har en betyd­
ning for hele flyplassnettet her i landet.
Så til virkningen av en flyplass i forhold til næringsli­
vet. Det har en betydning. Det er viktig at vi får så gode
analyser av det som mulig. I den grad vi ikke har det, må
vi arbeide for at vi får en best mulig analyse også av dis­
se aspektene. Da vil jeg heller ikke glemme at det faktisk
har en betydning i den grad at resultatet av vår politikk
blir at vi får et dårligere tilbud. Det har også en stor be­
tydning for næringslivet. Og det er jeg også litt redd for.
Så vil jeg minne om et spørsmål jeg har stilt én gang
før. Nå er det kanskje slik at det ikke er mitt privilegium
å stille så mange spørsmål til Stortinget, men jeg ønsker
likevel å gjøre det: Hvilke flyplasser skal samferdsels­
ministeren få lov til å vurdere i neste omgang? For i flere
av de innleggene som har vært, sier man: Neste gang
samferdselsministeren kommer tilbake med en vurdering
-- og den skal komme i NTP. Denne analysen ønsker jeg
virkelig å gjøre, men jeg må få lov til å vite hvilke fly­
plasser som skal få lov til å være med i en slik vurdering.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg må fyrst få seia
at eg er glad for at statsråden ikkje var så aggressiv i si
tilnærming til stortingsfleirtalet som saksordføraren var.
Det kan vera at det er lurt, dersom ein ynskjer å få fleirtal
for nokre saker i denne salen framover, at ein ikkje gjer
alle til fiendar.
Til spørsmålet frå statsråden, som for så vidt inneber
eit spørsmål frå meg i neste omgang, vil eg seia at dette
må gjelda dei flyplassane der ein har fått greidd ut at dei
totale samfunnsmessige tilhøva tilseier at dei skal leg­
gjast ned. Det er ikkje snakk om dei samferdselsøkono­
miske tilhøva eller Luftfartsverket sin økonomi, men om
dei totale samferdselsøkonomiske tilhøva tilseier at ein
skal leggja dei ned. Det må gjelda dei flyplassane der ein
har sett til at akseptable alternativ er på plass før flyplas­
sen vert lagd ned, medrekna tilbringartenesta til og frå
flyplassen, og dei flyplassane der det har vore gjort eit
godt fotarbeid i tett samarbeid med dei det gjeld, før ein
kjem med forslag til at flyplassane skal leggjast ned, og
der det er aksept eller i alle fall forståing for at ein må
gjera det på ein ny måte. Då er mitt spørsmål til statsrå­
den: Kan me gå ut frå at statsråden gjer desse vurdering­
ane før me får ein ny gjennomgang av flyplasstrukturane
i Nasjonal transportplan?
Det er ikkje slik at me ikkje er tøffe nok til å leggja
ned ein flyplass, men det er kraftige inngrep i sårbare lo­
kalsamfunn det handlar om. Då må me ha eit skikkeleg
grunnlag for avgjerdene. I tillegg må me ha skikkeleg tid
til å behandla sakene. Dersom statsråden kan lova det,
skal me ta ein seriøs debatt i samband med Nasjonal
transportplan.
Statsråd Torild Skogsholm: I de områdene som var
berørt av denne analysen som ble gjort for Luftfartsver­
ket, var det dialog med kommuner og fylkeskommuner.
Derfor hadde vi innspill på hva som var synspunkter
knyttet til de konkrete forslagene om nedlegging.
Denne utredningen forelå i departementet før regje­
ringsskiftet. Det betyr at det var ikke noe nytt som lå her.
Vi vet også -- ikke minst fra de innspill som har kommet i
dag -- at en ny gjennomgang kommer ikke til å bli noe
enklere enn den som har vært nå. På ingen måte. Det som
regjeringen Stoltenberg la fram i forhold til kriterier for
en slik analyse, må ligge i bunnen hele veien. Det har vi
vært inne på før. Analysen hittil har gått ut på at kanskje
er transportstandarden så god i landet at det er flyplasser
236

Em. 20. juni -- Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett 2002
3512
pr. i dag som det er mulig å legge ned. Så går utviklingen
videre, og kanskje vil det være nye flyplasser.
I enhver sak er det naturlig -- såpass ydmyk må man
være -- at det skapes et engasjement lokalt fordi man ikke
ønsker å miste det man opplever som et gode der man
bor, og der man arbeider, for den saks skyld. En nedleg­
gelse av en flyplass vil bety at noen opplever et tap. Men
det vi har som oppgave, er å vurdere: Vil regionen og lo­
kalsamfunnet vinne på dette? Det er det vi tror er det vi
har lagt fram for Stortinget, og jeg må gjenta: Jeg ser
fortsatt ikke hvilke flyplasser som Stortinget ser for seg
at vi kan ha i en seriøs analyse.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A): Jeg registrerer at
samferdselsministeren ikke akkurat har fått noe pålegg
om å komme tilbake med nye forslag om å legge ned fly­
plasser.
Vardø kommune er i en alvorlig situasjon. En vesent­
lig årsak til det er en ukoordinert nedleggelse av statlige
arbeidsplasser. Hver for seg har ulike sektorer og etater
kommet til at de kan omorganisere sin virksomhet, og at
tjenestene overfor befolkningen kan legges til et annet
sted. Men det som for hver enkelt etat kan være rasjonelt,
har for Vardø­samfunnet samlet sett ført til at sykehuset
er lagt ned, televerket er lagt ned, postkontoret er lagt
ned, tollkontoret er lagt ned, politimesterembetet er lagt
ned, sorenskriverembetet er lagt ned, fiskeriinspektøren
er lagt ned, fiskerikontoret ble foreslått lagt ned, arbeids­
tilsynet er lagt ned, Norges Banks avdeling er lagt ned,
og Luftforsvarets stasjon er lagt ned.
Summen av dette er dramatisk, dels ved at det har ført
til tap av et stort antall arbeidsplasser, men også ved at
innbyggerne ser en utvikling hvor staten trekker seg ut,
og at man derfor stiller spørsmålstegn ved hva storsam­
funnet vil med kommunen. Det rammer selvtilliten og
stoltheten i en by hvor innbyggerne er stolte av sin by og
dens historie.
Det finnes få, om noen, kommuner som er så sterkt
rammet av omstillingene i offentlig virksomhet. Siden
1985 har Vardø mistet rundt 530 arbeidsplasser. Siden
1980 er folketallet redusert med 32,5 pst. Det var bak­
grunnen for at regjeringen Stoltenberg besluttet å gi Vardø
status som nyskapings­ og omstillingskommune. Sam­
tidig besluttet regjeringen Stoltenberg at det skulle opp­
rettes 30­50 nye statlige arbeidsplasser for å motvirke de
negative virkningene av tidligere nedleggelser. Det har
regjeringen Bondevik stadfestet.
Så kom beslutningen om å legge ned det statlige fiske­
rikontoret. Så kom forslaget om å legge ned Vardø kyst­
radio, så kom Regjeringens forslag om å legge ned Vardø
lufthavn. Nedleggelse av flyplassen ville bety at nok en
stein ville bli revet bort under kommunens framtid. Ned­
leggelse av flyplassen ville bety nedleggelse av mulighe­
ter til næringsutvikling. Nedleggelse av flyplassen ville
bety økt usikkerhet for forbindelse til sykehus, og under
de klimatiske forholdene som er langs kysten av Finn­
mark, er ikke 75 km alltid en times biltur. Det kan være
flere timers biltur, skillelinjen mellom liv og død. La
meg minne statsråden om: Det har ikke skjedd noen end­
ring av det øvrige transporttilbudet mellom Vardø og
Vadsø siden flyplassen ble åpnet. Det har nok heller ikke
skjedd noen endring i de klimatiske forholdene.
Jeg registrerer at Regjeringens egen representant, fyl­
kesmannen i Finnmark, også i brev til Regjeringen har
uttrykt forståelse for bystyrets frustrasjon over at omstil­
lingsmidlene i stedet for å bidra til vekst vil kunne gå til å
dekke opp for statlige arbeidsplasser som forsvinner etter
at kommunen ble omstillingskommune. Fylkesmannen
har også forståelse for at bystyret etterlyser en samordnet
strategi fra Regjeringen i forhold til kommunen.
Jeg er derfor glad for at flertallet i Stortinget i dag sier
nei til Regjeringens forslag om å legge ned Vardø luft­
havn.
Så registrerer jeg representanten Kjæstads bekymring
for Arbeiderpartiet. Jeg kan forsikre Kjæstad om at Ar­
beiderpartiet vil følge opp de løfter partiet har gitt, og det
er innenfor handlingsregelen for budsjettpolitikken.
Høyre har nå plutselig fått bekymring for at de som eta­
blerer flertall for et tiltak, også må ha felles budsjettopp­
legg. Nå er Kjæstad ny i Stortinget, men hadde Høyre
flertall for inndekning da de inngikk avtale om kontant­
støtte? Hadde Høyre et flertall for inndekning da de etab­
lerte flertall for å fjerne formuesskatten på såkalt arbei­
dende kapital? Hadde Høyre flertall for inndekning da de
endret takseringsreglene for boliger, da de bestemte be­
vilgning til forskning på OECD­nivå, da de skapte fler­
tall for skattefradrag for forskning, og for å bevege oss til
disse dager: Regjeringen og Arbeiderpartiet har inngått
avtale om 118 milliarder kr til Forsvaret. Har da Kjæstad
sett noen avtale mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet
om inndekningen for det? Jeg har ikke sett det. Ja, Regje­
ringen er faktisk ikke engang enig med seg selv om hvor­
dan de skal betale for egne skatteløfter som er trukket
opp i Sem­erklæringen. Kanskje Kjæstad heller skulle
prøve å forklare hvorfor Regjeringen vil svekke trans­
porttilbudet i Distrikts­Norge.
Det kan også være fristende å minne statsråden om at
samtidig som flypassasjeravgiften ble fjernet, ble også
nullsatsen i momssystemet fjernet. Det betyr i sum at av­
giftene på lufttransport i Nord­Norge utenom Tromsø og
Bodø ble økt.
Torstein Rudihagen (A): Då eg kom inn i salen her
og høyrde saksordførar Kjæstad, lurte eg faktisk på om
vi hadde kome langt uti debatten om revidert nasjonal­
budsjett som visseleg skal gå føre seg noko seinare i
dette døgeret. Men innlegget var slik at ein faktisk kun­
ne få litt medkjensle med Regjeringa og representantar
frå regjeringspartiet Høgre, som har så dårleg politikk
at dei ikkje eingong kan stå og prate om sin eigen poli­
tikk, men faktisk brukar eit innlegg om regionale fly­
plassar og flytrafikken til ein lang tirade mot Arbeidar­
partiet sin økonomiske politikk. Vi kan love represen­
tanten Kjæstad at det som Arbeidarpartiet måtte ha av
påplussingar på Regjeringa sitt forslag, skal vi syte for
å dekkje inn.

Em. 20. juni -- Luftfartsverkets tilbud av tjenester i det regionale flyplassnett
2002 3513
Regjeringa er tydelegvis veldig desperat, fordi vi har
faren for ein renteauke om hjørnet. Da må eg minne re­
presentanten Kjæstad om at når revidert er ferdig be­
handla i morgon, er det faktisk Arbeidarpartiet som har
stramma inn budsjettet med 680 mill. kr. Det gjer vi ut
frå faren for renteauke og ut frå den situasjonen som kon­
kurranseutsett næringsliv er inne i.
Når det gjeld neste års budsjett, er det faktisk Regje­
ringa og regjeringspartia som meir enn nokon annan har
bunde det opp, med løfte ut frå Sem­erklæringa om
30 milliardar kr i skattelette innan dei første fire åra. Det
er jo nettopp dette som gjer Regjeringa så desperat, og
som gjer at dei no har behov for å skyve ansvaret over på
opposisjonen. Det er vel nettopp for å finansiere dette at
Bondevik­regjeringa fører ein politikk med dramatisk
nedbygging av distrikts­ og næringspolitiske verkemidlar
og ikkje kan avhjelpe den prekære situasjonen for kom­
munane, og altså no kjem med forslag om å leggje ned
regionale flyruter.
Gode kommunikasjonar er avgjerande rammevilkår
for næringsutvikling og busetjing. Derfor er forslaget om
å avslutte statleg kjøp av flyruter på Fagernes, i Narvik
og Vadsø ille for dei regionane som her blir påverka. Re­
gjeringa bruker som ei grunngjeving at det har skjedd ei
utvikling av vegsystem og transportmiddel som endrar
behovet for flyrutene. Men når det gjeld Fagernes­ og
Valdresregionen, må eg spørje kva dette er. Regionen er i
ei kommunikasjonsmessig bakevje, der det er enormt
viktig å halde oppe flyruta. Regionen seier da også sjølv
at vidareføring av flyruta uomstridt er den einskildsaka
som vil ha størst verknad for næringsutvikling og buset­
jing i regionen framover. Distriktet har da òg satsa ca.
70­80 mill. kr i tillit til at staten tok sitt ansvar for kortba­
nedelen og ruteopplegget i tråd med det som tidlegare
luftfartsplanar og stortingshandsamingar har lagt opp til.
Kombinasjonen rute­ og chartertrafikk har i 1990­åra ge­
nerert ein årleg næringsøkonomisk gevinst på ca.
120 mill. kr i tillegg til ein stor sysselsetjingseffekt.
Når Regjeringa og regjeringspartia vil leggje ned fly­
ruta ved å vise til liten trafikk, som òg statsråden var inn­
om her, og for store subsidiar, blir dette direkte usakleg
når ein berre brukar tala for 2000 som grunnlag. År 2000
er lågmålsåret for både rute­ og chartertrafikken: rutetra­
fikken fordi reisetida ikkje på nokon måte var tilpassa
behovet, og det var brot og opphald i tilbodet, og charter­
trafikken fordi charteroperatøren flytta til Oslo i slutten
av 1999. Skal ein meine noko om dette, må ein i alle fall
sjå på trafikktalet over fleire år, som gjev eit årleg snitt
på 18 000 med rute­ og charterfly, medrekna periodar
utan rutetilbod. Ser ein i tillegg på trafikkgrunnlaget og
potensialet, er det svært stort med tanke på ei meir løn­
sam drift. Ikkje minst har det vore ei enorm satsing i
reiselivsnæringa som gjer dette. Det er ikkje trafikk­
grunnlaget, men det ustabile og kvalitativt dårlege rute­
tilbodet som har vore årsaka til trafikknedgangen. Frå
1. april i år kom eit nytt selskap i gang, og no ser vi eit
stigande trafikktal.
I proposisjonen er det sagt at Luftfartsverket vil halde
ved lag drifta på Fagernes lufthavn, Leirin, slik at char­
tertrafikken kan vidareførast. Det høyrest vel og bra ut,
men problemet er at rutetrafikken er sjølve fundamentet
for både drifta og chartertrafikken. Utan rutetilbod
svekkjest også chartertrafikken.
For at flyrutene på Fagernes skal få dokumentere sin
livsrett, trengst det eit godt og føreseieleg rutetilbod over
minimum tre år. Og eg meiner at departementet her bur­
de vurdere ei tilknyting mellom Fagernes lufthavn og
flyplassane på Vestlandet. Det går 15 fly over Valdres­
området kvar veg dagleg. Om eit fly kunne mellomlande
på Leirin morgon og kveld, måtte det vere ei god løysing.
Det ville gi nye moglegheiter for reiselivsnæringa, auke
trafikkpotensialet svært mykje og ikkje minst gi store
samfunnsøkonomiske gevinstar. Dette er ei løysing som
Valdresregionen har peikt på, og når samferdselsministe­
ren har uttrykt i denne prosessen at ho ville vere lydhøyr
overfor alle innspel frå lokalt hald for å utvikle eit rutetil­
bod som tener befolkninga, reknar eg med at dette blir
følgt opp.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Rolf Terje Klungland (A): Flertallet i denne innstil­
lingen mener at spørsmål om flyplasstruktur bør ses i sin
fulle bredde i sammenheng med rulleringen av Nasjonal
transportplan. Vi i Arbeiderpartiet mener at et perspektiv
bør være hvilke muligheter og hvilket utviklingspotensi­
al som er knyttet til et godt flyplass­ og reisetilbud, og
ikke bare relativt avgrensede vurderinger av kostnader.
Arbeiderpartiet mener at vurderinger av å innlemme and­
re flyplasser og eventuelt av behov for nye istedenfor de
eksisterende flyplassene, hører hjemme i en slik sam­
menheng.
Det er håp i hengande snøre, sies det. Gjentatte ganger
både i stortingssalen og gjennom skriftlige spørsmål har
jeg interpellert samferdselsministeren om Lista flyplass i
Farsund. Like mange ganger har jeg og lokalsamfunnet
stått igjen uten svar. Siste gang var gjennom et skriftlig
spørsmål 10. juni i år. Spørsmålet var: «Hva er kriteriene
for å komme inn på kortbanenettet ?»
Svaret var at Lista lå ca. 100 km fra Kjevik, og at E39
går gjennom Vest­Agder fylke. For det første er distan­
sen til Lista ikke rett. Men hva slags svar er dette? Jeg
spurte hva kriteriene for å komme inn på kortbanenettet
var. Da forventer jeg svar på det. Jeg er fra regionen, og
selvsagte ting er det unødvendig å fortelle meg. Reiseti­
den fra Lista til Oslo er 5 timer, er reisetid et kriterium?
Regionen har et elendig veinett, er dette et kriterium?
Vest­Agder fylke og Farsund kommune har søkt om
driftstilskudd, er dette noe som blir vektlagt?
Forrige uke vedtok Stortinget nytt veinett i regionen.
Når veien er ferdig om 3--4 år, vil flyplassen ikke trenge
statlige midler. Flyplassen var en militær flyplass fram til
Forsvaret la ned sin virksomhet på 1990­tallet. Hvis akti­
viteten som i dag sponses av private, blir lagt ned, vil
kostnadene for statens opprydding beløpe seg til ca. 500
mill. kr. Det må være mulig å bruke sunn fornuft. Det er
håp i hengande snøre! Dermed har statsråden fått en kon­

Em. 20. juni -- 1) Forsert utbygging av E6 gjennom Østfold mv. 2) Forsl. fra repr. Svendsen, Nistad, Hedstrøm, Rød,
Høglund, Knudsen, Width, Monsen, Alvheim og Torbjørn Andersen om fortgang i utbygg. av E6/E18 mv.
2002
3514
kret flyplass som hun kan vurdere i Nasjonal transport­
plan.
Thore A. Nistad (FrP): Rutedriften på Leirin Fager­
nes Lufthavn var av Regjeringen foreslått tatt ut av an­
budsordningen. I stortingsproposisjonen fra statsråden
står det ingen ting om chartertrafikken fra utlandet. Det
står heller ikke et ord om flyskolen som nå er etablert på
Fagernes Lufthavn, og heller ikke et eneste ord om
NATO­kursene som foregår hver eneste vinter.
Hele stortingsproposisjonen består av negativitet og
faktiske feil. Antall brukere henvises til år da flyplassen
stort sett ikke hadde flyruter. Videre henvises det til at
man har et tilfredsstillende kollektivtilbud fra Fagernes
til Gardermoen. Et tilfredsstillende kollektivtilbud er for
departementet 25 mil med buss Fagernes -- Oslo, så vente
og skifte over til buss til Gardermoen. 250 km og 5 timer
er altså tilfredsstillende for departementet. Det er utrolig,
men sant. At folk dermed tar bilen den korteste veien
gjennom Oppland, nemlig Rv 33 til Gardermoen, virker
for departementet å være helt utrolig. I våre forhandlin­
ger med regjeringspartiene hadde departementet lagt inn
at naturlig reisemåte ut i den store verden skulle gå med
fly fra Sogndal. Tenk det! Hvor er geografikunnskapene
til departementet? Bil eller kollektivtrafikk fra Fagernes
over Fillefjell, deretter ferge over fjorden og så fly fra
Sogndal til Gardermoen før man reiser ut i den store ver­
den.
Dette kom fra departementet. At dette departementet
ikke har særlig sans for Valdres, har jeg skjønt i mange
år, men maken til dårlige geografikunnskaper har jeg ald­
ri før møtt. Det står til stryk.
La nå Leirin få 3 år på seg, og jeg håper at Arctic Air
får det nye anbudet ved neste anbudsrunde. De vil allere­
de i år ha tre ganger det antall passasjerer som Luftfarts­
verket har i sine prognoser.
Så vil jeg minne Oslo­representanten Kjæstad om at
besparelsen er kun 46 mill. kr for tre flyplasser i Dis­
trikts­Norge. Når representanten Kjæstad bruker flytoget
til Gardermoen, har Oslo­representanten Kjæstad fått
9 milliarder kr i statlig støtte, og i år er underskuddet
60 mill. kr, fordi 45 km på motorvei var for langt. Så det
er representanten Kjæstad som er den mest kostbare for
skattebetalerne, og Oslo­representanten burde be Dis­
trikts­Norge om unnskyldning, herr president.
Presidenten: Denne herr president er en dame. Det er
ikke måte på hva man skal måtte finne seg i.
Thore A. Nistad (FrP): Beklager, det er langt på
natt.
Jan Sahl (KrF): Hovedinnlegget fra Kristelig Folke­
parti er holdt. Jeg har først og fremst bedt om ordet for å
be om at avstemningen blir lagt opp slik at jeg får anled­
ning til å stemme imot begge forslagene i innstillingen.
Jeg vil presisere at det ikke betyr at jeg ikke i framtiden
vil være med på å legge ned lufthavner, med avbøtende
tiltak på plass. Men det er én lufthavn som er foreslått
lagt ned, som jeg ikke kan være med på å legge ned, og
det er Vardø Lufthavn. Det er den ene årsaken til at jeg
må få stemme imot mindretallsforslaget.
Når det gjelder flertallsforslaget, går det etter mitt
skjønn for langt i å foreskrive hva Regjeringen skal ta
hensyn til i forbindelse med framlegget til Nasjonal
transportplan. Jeg ber derfor om å få anledning til å stem­
me imot begge forslagene.
Hans R. Kjæstad (H): Jeg skal denne gangen prøve
å ordlegge meg på en slik måte at det ikke avstedkommer
en stor replikkutveksling.
Til Arbeiderpartiets representanter som var opptatt av
hva jeg sa, har jeg lyst til å replisere at det antakelig var
vel så riktig å rette noen av spørsmålene til representan­
ten Jagland, om de kommentarene jeg hadde i så måte.
Det var ikke først og fremst salderingselementet jeg var
opptatt av, men mer hvem man prøver å saldere sammen
med, som var de assosiasjonene jeg prøvde å gi.
Ellers er det helt feilaktig at regjeringspartiene i denne
saken har prøvd å konsentrere seg om innsparinger. Vi
mener faktisk at vi samlet sett kan få et bedre flytilbud
ved å samle de flyplassene som ligger så nær hverandre
som de gjør. Og etter den reisen vi foretok i Finnmark,
har jeg fått klare fornemmelser av at utenfor Vardø, og i
Nord­Norge utenfor Narvik, er synspunktene svært vari­
erte på hva som tjener regionen, ikke ut fra at man skal
skjære ned på noe her og der, men ut fra hva som samlet
sett gir et bedre luftfartstilbud. Det er det grepet som
Stortinget må ta, grep som vi forstår kan være upopulære
noen steder, men som altså vi tror det samlet sett er nød­
vendig å foreta.
K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre­
sidentplassen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 23.
(Votering, se side 3541)
S a k n r . 2 4
Innstilling fra samferdselskomiteen om orientering
om status for GSM­R (Innst. S. nr. 274 (2001­2002), jf.
St.prp. nr. 66 (2001­2002), kap.10)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3541)
Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten
foreslå at sakene nr. 25 og nr. 26 behandles under ett -- og
anser det som vedtatt.
S a k n r . 2 5
Innstilling frå samferdselskomiteen om forsert utbyg­
ging av E6 gjennom Østfold. Finansiering av ny Svine­
sundsforbindelse gjennom en felles bompengeordning
med Sverige. Revidert fase 1 av Østfoldpakka (Innst. S.
nr. 265 (2001­2002), jf. St.prp. nr. 68 (2001­2002))

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Svendsen, Nistad, Hedstrøm, Rød, Høglund, Knudsen, Width,
Monsen, Alvheim og Torbjørn Andersen om fortgang i utbyggingen av E6/E18 mv.
2002 3515
S a k n r . 2 6
Innstilling frå samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Thore A.
Nistad, Øystein Hedstrøm, Henrik Rød, Morten Høglund,
Ulf Erik Knudsen, Per Ove Width, Per Erik Monsen, John
I. Alvheim og Torbjørn Andersen om fortgang i utbyggin­
gen av E6/E18 fra Svinesund/Ørje via Oslo til Kristian­
sand (Innst. S. nr. 266 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:134
(2001­2002))
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil
presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 55 minut­
ter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:
Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet 10 mi­
nutter hver, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkepar­
ti, Senterpartiet, Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra medlemmer av Regjeringen.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Dette anses vedtatt.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (ordførar for saka):
Trass i ein litt oppheta debatt i førre sak vil eg i denne
saka takka statsråden for godt arbeid, eit arbeid som måt­
te opp på politisk plan for å finna si løysing, og eit arbeid
som gjer det mogleg å forsera utbygginga av E6 gjennom
Østfold.
Me har nullvisjon for trafikken, ein visjon om at ingen
skal omkoma eller skadast. I Østfold har ulukkene vore
mange og store. Seinast denne veka omkom to ungdomar
på E6. Det er meiningslaust. Heilt meiningslaust. Arbei­
darpartiet har møtt offer og pårørande i Østfold tidlegare.
Det er sterke opplevingar.
Sjølvsagt er det mange andre farlege vegstrekningar i
Noreg som òg må utbetrast. Men no handlar det altså om
E6 i Østfold.
Mange har vore opptekne av å forsera utbetringa av
E6 gjennom Østfold. Det har òg me i Arbeidarpartiet.
Vegen er sjølvsagt viktigast for østfoldingane, men han
er òg særs viktig for person­ og varetransport frå og til
heile Noreg. Eg plar seia til folk heime som trur alt er
såre vel her på Austlandet, at det er liten vits i å koma
raskt og trygt til Oslo over fjellet eller langs kysten der­
som ein vert ståande i kø på dårlege og utrygge Østfold­
vegar.
E6 og E18 er våre hovudtraséar til Sverige og nedover
til Europa, og ny veg vil gje stor gevinst for så vel næ­
ringsliv som privatpersonar.
I budsjettinnstillinga for i år gav Arbeidarpartiet ut­
trykk for at me såg svært alvorleg på dei svære uluk­
kestala på stamvegane gjennom Østfold, og at me såg det
som ynskjeleg at heile Østfoldpakka vart ferdig tidlegare
enn planlagt i Nasjonal transportplan. Fleirtalet gjev òg
uttrykk for ynske om forsering i budsjettinnstillinga.
Arbeidarpartiet la inn 40 mill. kr ekstra i finansinnstil­
linga, noko me diverre ikkje fekk fleirtal for. Men no er
me likevel nøgde.
Då er det slik at eit breitt fleirtal, alle unnateke Fram­
stegspartiet, i dag går inn for 100 pst. bompengefinansi­
ering av Svinesundsbrua og ei forsering av E6­utbyggin­
ga. Me går inn for at
-- Svinesundsbrua vert bygd med sikte på opning 7. juni
2005 -- ikkje for å opna for ny union med Sverige,
men for å opna for betre kommunikasjon mellom dei
to tidlegare unionslanda
-- Østfoldpakke 1 med fire felts motorveg mellom Oslo
og Göteborg kan stå ferdig i 2009, minst 6--8 år før
det som låg inne i planane for Nasjonal transportplan.
Dette er ei nasjonal sak. Det er ei viktig nasjonal sak.
Difor kan fleirtalet leva godt med at det vert 100 pst.
bompengefinansiering av brua. Me har registrert mot­
standen i Halden kommune og i einskilde brukarorgani­
sasjonar. Me skjønar for så vidt denne motstanden, men
når fylkeskommunen støttar dette, finn òg fleirtalet å
kunna gjera det.
Så om E18 gjennom Østfold.
Det same fleirtalet føreset, som Regjeringa, at ei for­
sert utbygging av E6 i Østfold ikkje skal gå ut over E18
gjennom fylket. Sidan det no ligg føre godkjend regule­
ringsplan for strekninga Sekkelsten--Krosby, er me opne
for at bompengeselskapet får høve til å ta opp lån for å
framskunda oppstart av prosjektet, men at statsråden
kjem tilbake til dette i samband med budsjettet for 2003.
Det er eit poeng at det vert aktivitet og gravemaskinar å
sjå om ikkje så altfor lenge.
Så til alle dei frå andre fylke som måtte lytta til dette --
seint på natta. Det er ein føresetnad at dette ikkje skal
føra til omprioritering av statlege midlar frå andre fylke.
Eg trur at eg har komitefleirtalet med meg når eg no
uttrykkjer glede over at saka har funne ei så god løysing.
Når det gjeld Dokument nr. 8:134, forslag frå repre­
sentantar frå Framstegspartiet, har fleirtalet sagt at me vil
koma tilbake til dei enkelte strekningane som er omtalte i
dokumentet, i Nasjonal transportplan -- og i samband
med dei årlege budsjetta.
Anne Berit Andersen (H): Jeg vil slutte meg til det
som saksordføreren har lagt fram. Jeg vil så legge til litt
fra meg selv -- og fra Høyres ståsted.
I motsetning til Stoltenbergregjeringen har denne re­
gjeringen klart å forsere utbyggingen av E6 med flere år.
Jeg vil i den anledning gi honnør til statsråden.
E6 gjennom Østfold får stadig store overskrifter i riks­
media. Hver gang jeg ser E6 nevnt, forbinder jeg det med
noe tragisk. Veistrekningen er sterkt trafikkbelastet, og
mange tragiske ulykker skjer her. Denne veistrekningen
er en viktig transportkorridor til og fra kontinentet, spe­
sielt for tungtrafikken mellom Norge og Sverige.
I Nasjonal transportplan for 2002--2011 er det ikke
omtalt noe konkret om når Østfoldpakka skal stå ferdig.
Imidlertid innebærer rammene i transportplanen at fer­
digstillelse vil kunne ta 15--20 år.

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Svendsen, Nistad, Hedstrøm, Rød, Høglund, Knudsen, Width,
Monsen, Alvheim og Torbjørn Andersen om fortgang i utbyggingen av E6/E18 mv.
2002
3516
I budsjettbehandlingen for 2002 uttalte flertallet i
samferdselskomiteen følgende, og jeg viser til Budsjett­
innst. S. nr. 13 for 2001--2002.
«Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til den
sterke trafikkveksten som har vært på E6 gjennom Øst­
fold de siste årene. E6 gjennom Østfold er Norges vik­
tigste vegstrekning for eksport og import på landeve­
gen og det er viktig at strekningen blir bygget ut til fi­
refelts motorveg raskere enn det ble lagt opp til ved
Stortingets behandling av Østfoldpakka.»
Derfor er det gledelig at Regjeringen har lagt fram
denne proposisjonen. Det betyr forsert utbygging av E6 i
Østfold til firefelts motorvei. Målet er at den skal stå fer­
dig i 2009. Forslaget omfatter felles bompengefinansier­
ing med Sverige av ny Svinesundsforbindelse. Denne
forbindelsen tas ut av Østfoldpakka, og de frigjorte mid­
ler skal brukes til forsert utbygging av E6 i Østfold.
E18, som inngår i Østfoldpakka, vil ikke bli berørt av
dette og vil ha en framdrift som planlagt. Når det gjelder
strekningen Sekkelsten--Krosby, ny E18 gjennom Øst­
fold, har den ifølge Nasjonal transportplan oppstart i
2004. Vi er kjent med at det er ferdig reguleringsplan for
nevnte strekning, og signaler fra lokalt hold er et ønske
om en oppstart tidligere.
Høyre er positiv til at bomselskapet eventuelt kan ta
opp lån for å framskynde oppstarten, og da etter planer
som sikrer en rasjonell framdrift av parsellen. Vi vil for
øvrig komme tilbake til saken i forbindelse med budsjet­
tet for 2003.
Med denne forseringen av utbyggingen av E6 og E18
gjennom Østfold har vi all grunn til å glede oss. Den nye
veistrekningen gjennom Vestfold viser oss viktigheten
av å satse på firefelts veier der trafikkmengden er stor og
økende. Vi sparer mange liv, og mange menneskelige
tragedier vil bli unngått.
Denne investeringen må også ses på som en god sam­
funnsøkonomisk investering.
Thore A. Nistad (FrP): Det er en glede at statsråden
nå endelig er kommet litt på banen når det gjelder E6.
Det tok sannelig lang tid. Statsråden har fulgt i sporene
til tidligere statsråder når det gjelder å behandle norsk
veibygging på en dårlig måte -- og spesielt E6.
E6 gjennom Østfold er Norges hovedvei for eksport og
import på landeveien. I årtier etter årtier har veiene på
norsk side blitt sultefôret, mens svenskene har bygd ut
nesten til norskegrensen og vil være ferdig senest i 2005.
Statsråden har gjort et lite forsøk på en spinkel utbyg­
gingsforsering, men her har alle partiene, unntatt Frem­
skrittspartiet, igjen lagt kostnadene på bilistene -- bommer
over alt, nå også en for å finansiere ny Svinesundsbro.
Fremskrittspartiet vil ha fortgang i utbyggingen av
E6/E18 fra Svinesund/Ørje via Oslo til Kristiansand.
Veiprosjektene foreslått av Fremskrittspartiet dekker fyl­
ker med til sammen over 2 mill. innbyggere, dvs. 47 pst.
av landets befolkning.
Provenyet av avgifter på biler og bilbruk for innevæ­
rende år er budsjettert med over 32 milliarder kr -- uten
bompenger. 47 pst. av dette er ca. 15,4 milliarder kr.
Byggeprisen for hele dette enorme veisystemet er altså
finansiert av brukernes alminnelige bil­ og bensinavgif­
ter i løpet av mindre enn åtte måneder.
Et annet forhold er at antall trafikkulykker vil bli dra­
matisk redusert. Den nye firefelts strekningen på E18
mellom Drammen og Horten er et meget illustrerende
eksempel. Her var det årlig 2--3 dødsfall og 25--30 skad­
de pr. år før utbyggingen. Etter utbyggingen og innførin­
gen av 100 kilometers fartsgrense er ulykkene tilnærmet
lik null. Et omfattende firefelts veisystem på landets tet­
test trafikkerte veistrekninger vil spare samfunnet for
enorme midler og redusere antall nye trafikkofre.
Til slutt vil jeg ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet,
som er tatt inn i innstillingen.
Presidenten: Thore A. Nistad har tatt opp det forslaget
han refererte til.
Geir­Ketil Hansen (SV): De fem minuttene jeg har
til rådighet, skal jeg ikke bruke, men jeg tar ordet for å
presisere SVs standpunkt i saken.
Vi støtter forslaget om en forsert utbygging av E6
gjennom Østfold. Vi mener at den måten dette løses på,
ved å frigjøre penger fra Svinesundsforbindelsen til for­
sering av Østfoldpakka, er fornuftig. Denne løsningen vil
bidra til en forbedring av en svært ulykkesbelastet vei­
strekning. En forsert utbygging vil forhåpentligvis bidra
til at ulykkestallene raskere blir redusert. Den økonomis­
ke løsningen kan gjennomføres uten at det blir nødven­
dig å omprioritere fra investeringer i andre deler av lan­
det.
I vår merknad har vi sterkt fokusert på at denne forse­
ringen ikke må gå ut over eller svekke jernbanens kon­
kurransekraft i forhold til vei gjennom Østfold. Dersom
så skulle skje, vil det sannsynligvis om 10--15 år bli be­
hov for å bygge ut motorveien kanskje til både seks og
åtte felt, og det vil ikke være ønskelig. Derfor er det så
viktig å se trafikkproblemene gjennom Østfold også i et
langsiktig perspektiv. Det vil være tvingende nødvendig
å få mer av godstrafikken over på jernbane i årene som
kommer. Derfor må investeringene til dobbeltsporet jern­
bane gjennom Østfold i årene som kommer, prioriteres.
Odd Holten (KrF): Samferdselsdepartementet har
allerede bestemt 7. juni 2005 som åpningsdato for ny bro
over riksgrensen mellom Sverige og Norge. Dette betyr
at fremdriften tas på alvor. Samferdselsdepartementet har
også fremmet forslag til en finansieringsplan som vil
kunne bidra til at utbyggingen av E6 gjennom Østfold
blir fremskyndet og avsluttet innen 2009, noe vi er svært
glad for.
I den forbindelse vil jeg si at Kristelig Folkeparti er
glad for denne forseringen. Nå kan E6­forkjemperne
slippe jubelen løs. For både Kristelig Folkeparti i Østfold
og meg er dette en merkedag. Jeg tror at jeg med frimo­
dighet kan si at dette er min beste dag på Stortinget gjen­
nom svært lang tid. Jeg har kjempet for Østfoldpakka in­

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Svendsen, Nistad, Hedstrøm, Rød, Høglund, Knudsen, Width,
Monsen, Alvheim og Torbjørn Andersen om fortgang i utbyggingen av E6/E18 mv.
2002 3517
klusiv E6 i mange år, de siste åtte månedene som med­
lem av samferdselskomiteen. I løpet av disse månedene
har det vært hardt arbeid, men nå kan jeg se en slutt på en
av de mest belastede veistrekninger gjennom Østfold
med et positivt resultat.
Finansieringen av E6 er allerede i gang. Penger som
kreves inn ved bomstasjonen på fylkesgrensen, går til
dette prosjektet. Ny bro over Ringdalsfjorden blir et
spleiselag mellom norske og svenske bilister. Nye
bomstasjoner blir ikke satt opp før den nye broen er fer­
dig. Dermed får bilistene se resultatet før betaling skal
skje.
Jeg har lyst til å motsi representanten Nistad når
han direkte feilinformerer om at statsråden ikke har
vist engasjement i denne saken. Jeg vil tvert imot gi en
stor honnør til samferdselsminister Torild Skogsholm,
som allerede etter ganske få uker i sin posisjon målbe­
visst startet arbeidet med denne saken, og som har vist
vilje til å lytte til signalene. Hun har holdt sine løfter
om en raskere utbygging. Mange statsråder før henne
har opp gjennom årene hatt E6­saken på dagsordenen.
Ikke bare manglende bevilgninger fra Stortinget har
forsinket saken, men også forhandlingene med sven­
skene har dratt ut. Nå er vi endelig blitt enige om bom­
pengekonseptet og plassering av broen, og jeg vil der­
for takke statsråd Skogsholm for et meget godt utført
arbeid.
Forslag om fullfinansiering av ny Svinesundsforbin­
delse med bompenger fra en felles norsk­svensk bom­
pengeordning på riksgrensen ved Svinesund er viktig.
Det er positivt at spriket mellom svensk og norsk side
skal tas igjen. Et felles norsk­svensk bompengeopplegg
vil innebære at Svinesundsforbindelsen blir trukket ut
av Østfoldpakka. Det fremmes forslag om at midler
som på denne måten frigjøres, blir benyttet til å forsere
utbyggingen av E6 gjennom Østfold. Et slikt opplegg
vil kunne bidra til at E6 gjennom Østfold kan stå ferdig
som sammenhengende firefelts motorvei i løpet av
2009. Dette er en meget viktig sak -- for fylket og for
Norge.
En bompengeordning er i tråd med Stortingets tidlige­
re vedtak. Stortinget gav ved behandlingen av stortings­
proposisjonen om første fase av Østfoldpakka tilslutning
til å starte innkreving av bompenger for å delfinansiere
utbygging av E6 gjennom Østfold til firefelts motorvei
og gjenstående parseller på E18 gjennom Østfold til to­
og eventuelt delvis firefelts motorvei. Bompengeandelen
ble da forutsatt å være minst 50 pst.
Trafikkøkningen på E6 gjennom Østfold er større enn
på de fleste andre veistrekninger i landet. Veien har altfor
dårlig standard, og antall alvorlige trafikkulykker øker.
Beklageligvis har vi sett dette helt fram til de siste dager.
Dette er en viktig utbygging som Regjeringen nå har tatt
på alvor og vært villig til å framskynde.
Videre er jeg er glad for at framskyndingen av E6­ut­
byggingen ikke skal gå på bekostning av utbyggingen av
E18 gjennom Østfold. Også denne veien må fortsatt ha
vår oppmerksomhet som et sentralt element i Østfold­
pakka -- fase 1.
Jorunn Ringstad (Sp): Saksordføraren hadde ein
grundig gjennomgang av saka, og eg kan i hovudsak slut­
te meg til det som vart sagt om situasjonen for E6 i Øst­
fold. Eg kan òg difor gjere innlegget mitt svært så kort,
men eg vil gi uttrykk for at Senterpartiet er tilfreds med
at det er inngått ein avtale med den svenske regjeringa
om full bompengefinansiering for den nye Svinesunds­
brua. Og det er jo nettopp det som gir opning for ei forse­
ring av arbeidet med E6, ved at midlane som skulle bru­
kast til bru, no kan setjast inn på E6.
E6 i Østfold har lenge vore høgt prioritert, men med
stramme samferdslebudsjett har den planlagde utbyg­
gingsperioden blitt lengre enn mange ønskjer. Det er di­
for svært gledeleg at det no er høve til å forsere utbyggin­
ga utan at det går ut over andre prosjekt, korkje i Østfold
eller andre stader i landet.
Senterpartiet har òg registrert ynske frå lokalt hald om
raskare oppstart av parsellen Sekkelsten--Krosby på E18.
Og når det ligg føre godkjend reguleringsplan for denne
strekninga, er vi med på å opne for at Østfold Bompenge­
selskap får høve til å ta opp lån for å framskunde oppstart
-- då må føresetnaden vere at selskapet legg fram planar
som sikrar rasjonell framdrift av parsellen, slik at ein
unngår stopp og ekstrakostnader ved arbeidet.
Statsråd Torild Skogsholm: Først vil jeg si at jeg er
glad for innleggene fra saksordføreren, fra regjeringspar­
tiene og Senterpartiet, og fra SV, som også har støttet
dette opplegget.
Noe av det første jeg gjorde som ny samferdselsminis­
ter i fjor høst, var å befare Østfold for å se nærmere på
forholdene knyttet til E6 gjennom fylket. Situasjonen har
blitt stadig mer uholdbar, med mange tragiske trafikk­
ulykker og dårlig framkommelighet. Det var etter mitt
syn helt nødvendig å forsere utbyggingen av denne ve­
gen, både av hensyn til trafikkmengden og ikke minst
trafikksikkerheten.
Det opplegget Regjeringen nå foreslår, vil føre til at
firefelts E6 i Østfold vil kunne stå ferdig i 2009. Det er så
tidlig som det pr. i dag planmessig og anleggsteknisk er
mulig å ferdigstille utbyggingen, og mange år tidligere
enn forutsatt i Nasjonal transportplan. Med det finansier­
ingsopplegget Stortinget nå slutter seg til, vil firefelts E6
fram til Åsgård ferdigstilles i 2005, bl.a. fordi vi stiller til
disposisjon ytterligere 40 mill. kr i 2002 for å framskyn­
de utbyggingen på strekningen Jonsten--Patterød.
Jeg er svært tilfreds med at et flertall i Stortinget, be­
stående av regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senter­
partiet, støtter Regjeringens forslag. Jeg vil understreke
at E6 gjennom Østfold er en av våre viktigste veger. Ut­
byggingen vil komme ikke bare befolkningen i Østfold,
men hele landet, til gode. Ikke minst gjelder det nærings­
livet.
Flertallet støtter også Regjeringens forslag om bom­
pengefinansiering av ny Svinesundsforbindelse, slik at
ny bru ved Svinesund kan stå ferdig i 2005, ved 100­års­
jubileet for unionsoppløsningen. Det vil nå være mulig å
ta fatt på anleggsarbeidet med Svinesundsforbindelsen
allerede på ettersommeren. Ny Svinesundsforbindelse

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Svendsen, Nistad, Hedstrøm, Rød, Høglund, Knudsen, Width,
Monsen, Alvheim og Torbjørn Andersen om fortgang i utbyggingen av E6/E18 mv.
2002
3518
omfatter firefelts veg mellom Nordby i Sverige og Svin­
genskogen i Norge, inklusiv ny bru over Iddefjorden.
Som nevnt i proposisjonen, skal ikke forsering av
E6­utbyggingen gå på bekostning av utbyggingen av
E18 gjennom Østfold. Også utbyggingen av E18 er vik­
tig. I tråd med flertallsinnstillingen vil jeg komme tilba­
ke til Stortinget i statsbudsjettet for 2003 med et forslag
til videre framdrift for prosjektet Sekkelsten--Krosby på
E18.
Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.
Neste taler er Svein Roald Hansen, deretter Martin
Engeset -- rent tilfeldig, skulle presidenten anta, men det
er en del østfoldinger som står i kø her nå.
Svein Roald Hansen (A): Presidenten har nok rett i
det, for det er en gledens dag for alle som har kjempet for
å få større fart på utbygging av E6 til en moderne firefelts
vei gjennom Østfold, enn det Stortinget vedtok for et år
siden.
Representanten Anne Berit Andersen sa at det måtte
en ny regjering til for å få til det den forrige regjeringen
ikke greide. Jeg tror at de nåværende regjeringspartier og
Arbeiderpartiet sammen må ta ansvaret for at da Østfold­
pakken ble vedtatt i fjor, hadde den et utbyggingsper­
spektiv på 15--16 år. Jeg må nesten få minne om at regje­
ringen Stoltenberg la fram en ekstrabevilgning til plan­
legging. Det var en forutsetning for at planleggingsarbei­
det kunne skyte fart, og er en forutsetning for at vi nå kan
vedta 2009 som sluttmål.
Men jeg gir gjerne blomster til statsråden for det enga­
sjementet hun har vist i saken, og for at hun i dag har
holdt det hun har lovet, å komme til Stortinget med et
forslag som innebærer en mye raskere utbygging. Jeg
regner med at hun også sørger for de midler som er nød­
vendige når veiplanen skal rulleres i 2005, for det er nes­
te forutsetning for at denne nye tempoplanen skal holdes.
Å få en firefelts E6 gjennom Østfold er viktig for Øst­
fold. Men det er like viktig for næringslivet i hele Sør­
Norge. 70--75 pst. av all varetransport ut og inn av landet
skal gå over denne veien.
Men framfor alt er dette viktig av trafikksikkerhets­
grunner. Altfor mange har måttet bøte med livet eller blitt
alvorlig kvestet på denne vel 6 mil lange strekningen. Og
som andre har nevnt: Den siste dødsulykken skjedde tirs­
dag og kostet to unge mennesker livet. Vedtaket i natt --
må vi nesten si -- vil sørge for at trafikantene kan se fram
til å kjøre på en langt sikrere vei, seks--sju år tidligere.
Det vil spare mange liv og mange ulykker.
Fjorårets vedtak kunne ikke bli stående, for hvis den
framdriftsplanen hadde blitt fulgt, ville veien først vært
ferdig et par år etter at bommene skal tas ned. Det ville
vel i så fall vært en ny og tvilsom rekord innen bompen­
gefinansiering her i landet.
Nå ville det selvsagt vært ønskelig om vi kunne nøyd
oss med én bom på denne veistrekningen og unngått
bompengefinansiering av Svinesundsbroen, men sven­
skene ville det annerledes. Denne ekstra bommen skal vi
tåle, med tanke på å slippe seks--sju år ekstra med en
livsfarlig veistrekning, hvor trafikken øker med opptil
10 pst. i året.
Og alle som måtte være bekymret for at handleturen
til Sverige skal bli litt dyrere, kan jeg berolige: Det er al­
lerede meldt i avisene at butikkene i Svinesundsområdet
har annonsert at de refunderer bompengene etter at han­
delen er gjort.
Det er også gledelig at SV støtter denne forseringen
som nå vedtas, selv om ett av partiets medlemmer i sam­
ferdselskomiteen ifølge avisene ikke så så mange biler på
E6 da komiteen besøkte Østfold tidligere i år.
E6 er en del av Østfoldpakken som også omfatter ut­
bygging og oppgradering av E18, den andre hovedåren ut
og inn i landet her sørpå. Det er gledelig at et flertall åpner
for at utbyggingen av parsellen ved Askim kan framskyn­
des ved at bomselskapet kan ta opp lån. Det er like viktig å
få større fart på framdriften av denne veien som av E6.
Til slutt: Fremskrittspartiet har et eget forslag om den­
ne utbyggingen -- et Dokument nr. 8­forslag.
Det er to ting å si om dette forslaget. Det ene er at det
er satt fram av gode, gamle Fremskrittspartiet med popu­
listisk velgerfrieri, uten mulighet til å bli vedtatt. Det an­
dre: Dette forslaget viser at Fremskrittspartiet ennå har et
stykke å gå før det er helt modent som et mulig regje­
ringsparti.
J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Neste taler er Martin Engeset, deretter
Signe Øye -- alle fra Østfold.
Martin Engeset (H): Ja, egentlig er det litt pussig at
det stort sett er bare østfoldrepresentanter som deltar i
denne debatten. Jeg tror faktisk at dette er en sak som er
viktigere for Norge enn bare for Østfold, hvis vi ser den i
det store perspektivet.
Det er en stor glede og virkelig en personlig tilfreds­
stillelse å kunne ta ordet her i dag, eller rettere sagt i natt,
fra talerstolen i Norges nasjonalforsamling på vårsesjon­
ens nest sist dag -- nå er det faktisk gått over til den aller
siste -- i trygg forvissning om at Stortinget, med ganske
stort flertall, straks kommer til å vedta en kraftig forse­
ring av utbyggingen av firefelts E6 gjennom Østfold.
Rask ferdigstillelse av firefelts E6 gjennom Østfold har
vært en viktig kampsak for Høyre i Østfold og for meg
gjennom mange år. Kampen har vært ført på mange fron­
ter: I kommunestyrer, i fylkestinget, i programprosesser
og i budsjettdebatter -- helt frem til denne sal. Hvem tel­
ler vel de tapte slag på seierens dag? I dag kan vi konsta­
tere at det måtte en ny regjering til for å få denne saken
på rett spor. Derfor er det all grunn til å gi honnør til
samferdselsministeren som kun etter få uker på statsråds­
taburetten, viste handlekraft og gikk fra ord til handling.
Takk også til komitelederen og samferdselskomiteen
som ved sin raske behandling gjorde det mulig å få saken
til realitetsbehandling i denne sesjonen.
Dette er virkelig en stor politisk seier, for hva var ut­
gangspunktet? La meg minne om det. For bare seks år si­

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Svendsen, Nistad, Hedstrøm, Rød, Høglund, Knudsen, Width,
Monsen, Alvheim og Torbjørn Andersen om fortgang i utbyggingen av E6/E18 mv.
2002 3519
den lå det an til at firefelts E6 gjennom Østfold ville stå
ferdig engang i 2025 eller 2030 -- med de lusekronene av
årlige veibevilgninger som denne veien ble tilgodesett
med da Kjell Opseth var samferdselsminister. Provose­
rende nok for oss østfoldinger sluttet den firefelts E6 for­
bi Vestby akkurat på fylkesgrensen mellom Østfold og
Akershus. Det vi ble avspist med, var noen korte parsel­
ler med en bastardløsning av en trefelts vei -- kanskje
ikke så rart når det politiske flertallet i Østfold fylkesting
inntil 1997 ikke var i stand til å stille det selvfølgelige
krav overfor statlige myndigheter, nemlig om firefelts E6
gjennom Østfold. Høyre ble nedstemt i Østfold fylkes­
ting da vi krevde dette, og vi ble forsøkt latterliggjort ved
at politiske motstandere, bl.a. fra Arbeiderpartiet, karak­
teriserte oss som partiet for fri fart.
Fylkestinget i Østfold kom omsider til fornuft og slut­
tet opp om Høyres krav om firefelts E6 gjennom Østfold.
Østfoldpakkens fase I ble født, og med Dørum som sam­
ferdselsminister ble prinsippet om dugnad og spleis sjø­
satt. Med halvparten statlig finansiering og halvparten
brukerfinansiering ble Østfoldpakkens fase I banket
gjennom i Stortinget, ikke i fjor, men i februar 2000. Nå
skulle firefelts E6 være ferdig tidligst i 2016 eller 2017.
Dette var selvfølgelig et fremskritt, men det var allikevel
så totalt meningsløst at det skulle ta minst 16--17 år å
bygge seks mil med vei.
Det er grunn til å understreke at Østfoldpakkens fase I
består av tre hovedelementer: Firefelts E6, to­ og delvis
firefelts E18 gjennom Østfold samt bygging av en ny
jernbaneparsell gjennom Moss. Til sammen utgjør disse
tre elementene i Østfoldpakken en helhet. Den proposi­
sjonen som vi behandler her i dag, dreier seg imidlertid
først og fremst om forsering av ett av disse elementene,
nemlig firefelts E6. Jeg er imidlertid svært glad for at
samferdselskomiteen har tatt grep som kan gjøre det mu­
lig med økt fremdrift også på E18, slik at vi kan komme i
gang med den viktige parsellen forbi og rundt Askim.
Det er grunn til å konstatere at dette først og fremst er
en viktig nasjonal samferdselssak. 55 pst. av landets im­
port og eksport på vei går på E6 over Svinesund. Tar vi
også med E18 over Ørje, snakker vi om 75--80 pst. av
Norges landbaserte godstransport inn og ut av Norge. E6
gjennom Østfold har fått det tragiske tilnavnet dødsvei­
en, med 55 drepte de siste ti år. Dette er en Åsta­ulykke
hvert tredje år. Ut fra et slikt perspektiv burde jo E6 vært
stengt for lenge siden.
Med det opplegget som vedtas her senere i natt, ligger
det an til anleggsstart rett etter sommeren, med full trøkk
på utbyggingen. Med det engasjement og den iver som
Statens vegvesen i Østfold og lokale reguleringsmyndig­
heter legger i denne saken, har jeg faktisk tro på at vi
kanskje også skal kunne greie å ferdigstille firefelts E6
gjennom hele Østfold tidligere enn i 2009. Under enhver
omstendighet skal vi greie å bli ferdig om lag samtidig
med svenskene.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Signe Øye (A): Først vil jeg gi ros til statsråden for
innstillingen om en forsert utbygging av E6 gjennom
Østfold og ny Svinesundsbro. Det er gode nyheter, ikke
bare for oss som kommer fra Østfold, men for alle dem
som kjører på denne veien, som er den viktigste hoved­
fartsveien til kontinentet. Derfor er ikke dette bare en
Østfold­sak, men i høyeste grad en nasjonal sak.
Den dårlige veistandarden har ført til mange døds­
ulykker. 716 mennesker ble skadet eller drept på E6 i løpet
av den siste tiårsperioden. I går skjedde det nok en tra­
gisk dødsulykke, der to mennesker ble drept. Derfor er
det så viktig med en forsering av utbyggingen. Det har
også Stortinget etter hvert forstått. Derfor er det mange
som skal ha æren for at vi nå får fattet et slikt vedtak i
dag.
E18 har i løpet av den siste tiårsperioden hatt en nes­
ten like høy ulykkesfrekvens. 655 er skadd eller drept i
løpet av siste tiårsperiode. Dette er uhyggelige tall.
Derfor er det svært gledelig at komiteen under be­
handlingen i Stortinget også går inn for å få til en raskere
oppstart på strekningen Sekkelsten--Krosby på E18 enn
forutsatt i Nasjonal transportplan. Flertallet vil åpne for
at Østfold Bompengeselskap skal få mulighet til å ta opp
lån for å framskynde prosjektet. Bompengeselskapet får
nå i oppdrag å legge fram planer som sikrer en rasjonell
framdrift av parsellen, slik at en unngår stopp og ekstra­
kostnader ved arbeidet. Veisjefen i Østfold sier at dette
gir nye muligheter. Vegvesenet har planene klare og kan
starte opp allerede fra nyttår, ett og et halvt år tidligere
enn forutsatt. Dette er bra.
De vedtak som blir fattet her i kveld, gjør at E6 blir
bygd ut seks år tidligere enn det Stortinget tidligere har
vedtatt. Etter hvert er det bevist at firefelts veier med fy­
siske skiller, slik E6 skal bli, vil gi få eller ingen døds­
ulykker eller alvorlige ulykker. De dystre tall fra de siste
ti årene viser at det Stortinget gjør i kveld, vil spare over
400 liv eller alvorlige skadde mennesker. Det er det
grunn til å glede seg over.
Jeg har merket meg at SV ikke er med i merknadene.
De vil ikke gå inn for de forslagene som ligger her, og
skal stemme imot dette. Og Fremskrittspartiet har fortsatt
den tro at veiene i Østfold kan bygges uten bompenger,
og stiller seg dermed utenfor enhver innflytelse. Det er et
tankekors når man vet hvor mange liv vi her kan regne
med å spare.
Carsten Dybevig (H): Det er ikke på grunn av min
spesielle taletrengthet at jeg tar ordet kl. 01.40., men i
iver for sakens realiteter. Høyre i Østfold, som gikk til
valg på dette, ønsket å gjøre det som stod i vår makt for å
få en forsert utbygging av E6 og E18 gjennom Østfold.
Det er svært gledelig at Regjeringen, og nå stortingsfler­
tallet senere i natt, har tatt signalene fra østfoldingene. 30
års utrettelige kamp krones endelig med forsert utbyg­
ging av E6 gjennom Østfold. «Blodveien»s tider er snart
forbi. Endeløse køer, dødsfall og mange lemlestelser har
påvirket beslutningen om en ny E6 gjennom Østfold. 21.
juni 2002, er en god dag for hele Østfold, men også for

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Ellingsen, Kvakkestad og Svendsen om
rettighet til å inndra drosjeløyvet/kjøreseddel mv.
2002
3520
Norge, særlig når det gjelder sikkerheten, og ikke minst i
forhold til norsk næringsliv.
Hvis man ser i St. prp. nr. 68, så står det:
«For den norske delen av prosjektet et netto nytte
kostnadsforholdet beregnet til 0,2. Det er hovedsakelig
innsparing i tids­ og kjøretøykostnader (720 mill. kr)
samt innsparte og reduserte ulykkeskostnader (320
mill. kr) som gjør prosjektet lønnsomt.»
Planene fra Regjeringen er en klar prioritering av E6
og Østfold på grunn av økte trafikkmengder og dårlig
veisikkerhet. Østfold har vært det undertrykte fylket i
lang tid, og Arbeiderpartiets epoke i regjeringskvartalene
sendte pengene i helt andre himmelretninger. Nye koster
i regjering og storting har gjort at Østfold har blitt satt på
kartet etter mange år med ørkesløs vandring hvor intet
skjedde. De gamle planene vedtatt av det forrige storting
så sent som i 2001, hadde ingen plan for når E6 skulle
står ferdig. Jeg leser fra Innst. S. nr. 265:
«Det er i NTP 2002­2011 ikke uttalt noe nærmere
om når utbyggingen vil kunne stå ferdig. Imidlertid
innebærer rammene i transportplanen at ferdigstillelse
av E6 i Østfold vil kunne ta 15­20 år.»
I 1973, da man bygde ut E6 til tofelts vei, la man også
til rette for en firefelts utbygging, men ingen trodde det
ville ta opptil 50 år før man fikk en firefelts utbygging.
Man skal være klar over at trafikkmengden de siste fem
år har økt med 53 pst. I tillegg til det vil jeg nevne at tra­
fikken gjennom Østfold står for ca. 80 pst. av all trafikk
på vei og bane til utlandet. I Regjeringens program, Sem­
erklæringen, er det også fremmet en samferdselspolitikk
som sikrer god fremkommelighet og effektive transport­
korridorer. Dette er et godt eksempel på det, og jeg vil si­
tere samferdselsminister Skogsholm, som har vært en
meget iherdig forkjemper for Østfold, og jeg vil takke
henne for den innsatsen hun har gjort:
«Dette er ikke holdbart, og regjeringen ønsker der­
for å framskynde utbyggingen», uttalte ministeren.
Jeg vil gi en takk til Regjeringen og til samferdselsmi­
nisteren for det arbeidet hun har gjort.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 25 og 26.
(Votering, se sidene 3541 og 3542)
S a k n r . 2 7
Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Morten Ør­
sal Johansen og Øyvind Korsberg om å ettergi deler av
utestående fordringer til Oslo Lufthavn A/S (Innst. S. nr.
231 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:106 (2001­2002))
Jan Sahl (KrF) (ordfører for saken): Fremskrittspartiet
foreslår i Dokument nr. 8:106 at Stortinget gir Regjerin­
gen fullmakt til å ettergi 3,6 milliarder kr som er gitt som
lån til Oslo Lufthavn AS, Gardermoen.
Det argumenteres i Dokument nr. 8­forslaget med at
verdiene fra Fornebu, ca. 2,3 milliarder kr, ikke i sin hel­
het ble overført til Gardermoen, slik forutsetningen var.
Jeg vil på vegne av komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vise til at det i 1999
ble bevilget 2,3 milliarder 1992­kroner, over Luftfarts­
verkets budsjett til innskudd i ansvarlig lånekapital fra
Luftfartsverket til Oslo Lufthavn AS. Flertallet i komi­
teen er enig med departementet i at betegnelsene for til­
føring av egenkapital til Oslo Lufthavn AS dermed er
oppfylt.
Jeg registrerer at forslagsstillerne har endret argumen­
tasjon etter at departementets svar forelå. Jeg siterer fra
innstillingen:
«Disse medlemmer mener det er urimelig at flypas­
sasjerene skal betale alle ekstrakostnader som følge av
at hovedflyplassen på Gardermoen ble mye dyrere enn
om en annen lokalisering var blitt valgt.»
Det er etter mitt skjønn en annen argumentasjon enn
det som ligger til grunn i Dokument nr. 8­forslaget. I
Kristelig Folkeparti tolker vi snuoperasjonen i argumen­
tasjonen som et uttrykk for at Fremskrittspartiet innser at
verdiene fra Fornebu i sin helhet er overført til Garder­
moen. Den vanskelige situasjonen for luftfarten og for
Luftfartsverkets økonomi vil vi komme tilbake til i de år­
lige budsjettene. Kristelig Folkeparti er med i flertallet i
komiteen, som avviser det fremsatte forslaget i Doku­
ment nr. 8:106.
Kenneth Svendsen (FrP): Det er ikke korrekt at vi
har forandret argumentasjonen. Den samme argumenta­
sjon står i selve Dokument nr. 8­forslaget som vi har lagt
fram.
I rapporten fra Luftfartsverket som forelå den 15. april
1986, konkluderte man med at
«samfunnsøkonomiske kostnader for perioden 1987 --
2014, neddiskontert til 1987 (1995­kroner) vil være
6,7 mrd. kroner høyere ved valg av Gardermoen frem­
for alternativet Delt trafikk II».
Dette beløpet vil det naturligvis knytte seg store usik­
kerheter ved. Likevel burde deler av merkostnadene ved
lokaliseringen på Gardermoen løftes av passasjerenes
skuldre. Skjønnsmessig foreslås en gjeldssanering på 2
milliarder kr som følge av merkostnadene ved lokalise­
ring på Gardermoen. Totalt foreslår jeg dermed at Oslo
Lufthavn gis en gjeldssanering på 3,6 milliarder kr.
Jeg tar dermed opp det forslaget.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 27.
(Votering, se side 3542)
S a k n r . 2 8
Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra
stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, André
Kvakkestad og Kenneth Svendsen om rettighet for god­
kjente taxiselskap til å inndra drosjeløyvet/kjøreseddel
for personer som er volds­ og overgrepsdømte, og perso­
ner som har opptrådt utilbørlig i sitt arbeid (Innst. S. nr.
251 (2001­2002), jf. Dokument nr. 8:137 (2001­2002))

Em. 20. juni -- Forslag fra repr. Strøm, oversendt fra Odelstinget, om evaluering av anbud i ferjedrifta
2002 3521
Tor­Arne Strøm (A) (ordfører for saken): I Dokument
nr. 8:137 fra Jan Arild Ellingsen, André Kvakkestad og
Kenneth Svendsen om rettighet for godkjente taxiselskap
til å inndra drosjeløyve/kjøreseddel for personer som er
volds­ og overgrepsdømte, og personer som har opptrådt
utilbørlig i sitt arbeid, blir det tatt opp mange viktige for­
hold.
Det er, som forslagsstillerne også sier, mye negativt
knyttet til drosjenæringen, da spesielt i Oslo. I oppslag
etter oppslag i aviser og TV blir det vist et bilde av en
næring som helt tydelig trenger noe mer -- et lov­ og re­
gelverk som sikrer både sjåfører, eiere og ikke minst pas­
sasjerer.
Nå skal jeg umiddelbart understreke at også i denne
saken er det de ytterst få som ødelegger for de mange.
Men det er ikke grunn til ikke å gjøre noe. I Dokument
nr. 8:137 omtales forhold som åpenbart trengs å endres
på.
Intensjonene i forslagene i innstillingen er også gode,
men det ville være feil om vi nærmest over bordet snud­
de opp ned på en hel bransje. Bedring av drosjenæringen
er så viktig og saken så sammensatt at slik saksbehand­
ling ikke kan tilrås. Dessuten er det også andre forhold
som må vurderes, bl.a. muligheten for å registrere hvert
enkelt drosjeløyve som aksjeselskap. Jeg viser til innstil­
lingen til ny yrkestransportlov, som nylig ble behandlet
her på Stortinget.
Regjeringen har i Ot.prp. nr. 74 varslet at de raskt vil
komme tilbake til Stortinget med en sak om behovsprø­
ving av drosjeløyve. I denne saken vil det være naturlig å
behandle de forhold som er beskrevet i denne saken og i
Innst. O. nr. 66. Først da vil vi få tilstrekkelig bredde i sa­
ken.
Jeg er sikker på at samferdselsministeren også er opp­
tatt av å bedre situasjonen for passasjerer, eiere og sjåfø­
rer i drosjenæringen. Derfor føler jeg meg helt sikker på
at samferdselsministeren når det legges fram sak om be­
hovsprøving, har med seg en bred gjennomgang av dro­
sjenæringen. Dette fortjener passasjerene og de som dri­
ver i drosjenæringen.
Derfor mener Arbeiderpartiet og flertallet at dette bør
behandles i forbindelse med den varslede saken om be­
hovsprøving, og at Dokument nr. 8:137 for 2001--2002
vedlegges protokollen.
Kenneth Svendsen (FrP): Det er ofte sånn i denne
salen når Fremskrittspartiet legger fram forslag, at man
er oppe på talerstolen og er veldig enig, men derfra og
til å få folk til å stemme for forslag, skjer ikke fullt så
ofte.
Representanten sier at man kan ikke behandle dette,
for det kom over bordet. Det er ikke korrekt, det kom
ikke over bordet. Dokument nr. 8­forslaget er fremlagt i
denne salen på en ordentlig måte, det er sendt til en ko­
mite, det er behandlet i komiteen på en ordentlig måte,
det har vel vært innom departementet, slik at det har gått
hele runden. Dette er altså en seriøs behandling av en
sak, der man konkluderer med det motsatte av det man
sier.
Og dette er et problem, spesielt i Oslo. Man leser til
stadighet i media om at taxisjåfører som er volds­ og
overgrepsdømte, har begått vold og overgrep mot passa­
sjerer eller har vist ekstremt utilbørlig atferd uten at det
har fått konsekvenser for arbeidssituasjonen. Taxinærin­
gen er avhengig av tillit mellom sjåfører og kunder for å
kunne drive sin virksomhet. Denne tilliten er nå merkbart
redusert etter gjentatte oppslag og klagesaker mot sjåfø­
rer fra publikum som ikke har ført fram.
Jeg viser også til Innst.O nr. 66, innstillingen til
Ot.prp. nr. 74, der vi har skrevet noe om dette. Jeg tar
opp forslaget.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har
tatt opp det forslag han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 28.
(Votering, se side 3542)
S a k n r . 2 9
Forslag fra stortingsrepresentant Oddbjørg Ausdal
Starrfelt på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 11. juni 2002 (jf. Innst.
O. nr. 60):
«Meirutgiftene til stillingar m.v. knytta til ordninga
med prikkbelastning vert redusert med 20­30 pst.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3543)
S a k n r . 3 0
Forslag fra stortingsrepresentant Oddbjørg Ausdal
Starrfelt på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet
oversendt fra Odelstingets møte 11. juni 2002 (jf. Innst.
O. nr. 60):
«Det vert frå 2003 løyvd 5 mill. kroner meir til poli­
tikontroll på dei mest ulukkesutsette vegstrekningane.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3543)
S a k n r . 3 1
Forslag oversendt fra Odelstingets møte 11. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 60):
«Trygg Trafikk får frå 2003 auka sine løyvingar med
2 mill. kroner til tiltak for å betre tryggleiken for skule­
barn.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3543)
S a k n r . 3 2
Forslag fra stortingsrepresentant Tor­Arne Strøm på
vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. juni
2002 (jf. Innst. O. nr. 66):

Em. 20. juni -- Votering i sak nr. 1 2002
3522
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med hver
rullering av Nasjonal transportplan komme tilbake til
Stortinget med en evaluering av anbud i ferjedrifta.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 3543)
Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte
presidenten: Vi går da til votering over sakene på da­
gens kart.
Før vi går til votering, vil presidenten takke sosialko­
miteen, kommunalkomiteen, samferdselskomiteen og fa­
milie­, kultur­ og administrasjonskomiteen for samarbei­
det, slik at det var mulig å bli ferdig innen en for så vidt
akseptabel tid.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 53 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--5, fra Ivar Østberg på vegne av Høy­
re, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 6 og 7, fra Reidar Sandal på vegne av
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 8--10, fra Reidar Sandal på vegne av
Arbeiderpartiet
-- forslagene nr. 11--22, fra Karin Andersen på vegne av
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslagene nr. 23--39, fra Torbjørn Andersen på veg­
ne av Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 40--45, fra Karin Andersen på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 46--52, fra Magnhild Meltveit Kleppa
på vegne av Senterpartiet
-- forslag nr. 53, fra Karl­Anton Swensen på vegne av
Kystpartiet
Forslag nr. 53, fra Kystpartiet, er gjort om til et over­
sendelsesforslag. Forslaget lyder da med endret ordlyd:
«Det henstilles til Regjeringen i forbindelse med
statsbudsjettet for 2003 om å legge til grunn at sel­
skapsskatten skal gjøres kommunal og at den skal til­
falle de(n) kommunen(e) som produksjonen skjer i,
uavhengig av selskapets hovedkontor.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres så over forslag nr. 48, fra Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa i statsbudsjettet for
2003 fremje forslag om å innføre ei statleg toppfinan­
siering for særleg ressurskrevjande brukarar av kom­
munale tenester der 80 pst. av kommunane sine utgif­
ter utover 600 000 kroner pr. brukar vert dekte av
staten.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 5 stemmer ikke
bifalt.
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 46, 47,
49, 50, 51 og 52, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 46 lyder:
«Veksten i dei samla inntektene i kommunesekto­
ren skal vere 7,6­8,1 mrd. kroner for 2003.»
Forslag nr. 47 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa om å førebu endringar i
inntektssystemet som inneheld eit administrasjonstil­
skott for barne­ og ungdomsskular.»
Forslag nr. 49 lyder:
«Stortinget gir Kommunal­ og regionaldepartemen­
tet fullmakt til å fordele etter skjønn 3 744 mill. kroner
for 2003. Midlane vert foreslått løyvde over kap. 571
Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetil­
skudd til fylkeskommuner.»
Forslag nr. 50 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa bidra til at konsulta­
sjonsordninga mellom staten og kommunesektoren
blir gjort meir forpliktande slik at dei totale ressursane
innan offentleg sektor kan nyttast betre, ikkje minst
gjennom at ein i fellesskap tek eit større ansvar for
gjennomføring av statleg politikk.»
Forslag nr. 51 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa i samband med budsjet­
tet for 2003 leggje til grunn oppstartingstilskot til 4
000 bueiningar som del av utfasinga av eldreplanen.»
Forslag nr. 52 lyder:
«Veksten i dei frie inntektene i kommunesektoren
skal være 5.05 mrd. kroner for 2003.»
Kystpartiet har varslet at de vil støtte disse forslagene.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke
bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 40, fra Sosi­
alistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2003
legge fram en plan for reduserte egenandeler i kommu­
nesektoren.»
Kystpartiet og Fremskrittspartiet har varslet at de øns­
ker å støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 67 mot
28 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.02.19)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 44, fra Sosi­
alistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i 2003 innføre en stat­
lig toppfinansiering for særlig ressurskrevende bruke­
re av kommunale tjenester der alle utgifter over 600
000 kroner pr. bruker dekkes av staten.»
Her har Kystpartiet varslet at de ønsker å støtte for­
slaget.

Em. 20. juni -- Votering i sak nr. 1
2002 3523
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot
15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.02.40)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 41, 42,
43 og 45, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 41 lyder:
«Veksten i kommunesektorens samlede inntekter
skal være 8­8,5 mrd. kroner for 2003.»
Forslag nr. 42 lyder:
«Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal
være 6,75 mrd. kroner for 2003.»
Forslag nr. 43 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til end­
ringer i lov av 6. juni 1975 om eigedomsskatt til kom­
munane, som innebærer at eiendomsskatt kan skrives
ut likt for hele kommunen, og som gjør det mulig med
raskere endringer i eiendomsskattenivå enn dagens
ordning.»
Forslag nr. 45 lyder:
«Stortinget gir Kommunal­ og regionaldepartemen­
tet fullmakt til å fordele etter skjønn 3810 mill. kroner
for 2003. Midlene foreslås bevilget over kap. 571
Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetil­
skudd til fylkeskommuner.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 84
mot 14 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.02.55)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 23, 27,
28, 29, 34 og 39, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 23 ly­
der:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for å overføre økt
myndighet til det lokale selvstyret i saker som angår
plan­ og arealsaker.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om at den statlige til­
skuddssatsen til bygging av sykehjem økes med
300 000 kroner pr. plass i 2004.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å innføre en ord­
ning med statlig toppfinansiering for særlig ressurskre­
vende brukere. Ordningen medfører at staten dekker
alle årlige utgifter over 600 000 kroner pr. bruker.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å pålegge at staten
til enhver tid skal sikre og garantere en statlig fullfi­
nansiering av enhver ny oppgave som staten pålegger
kommunene å utføre.»
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og foreslå en
ordning der kommunene gis fri beskatningsrett.»
Forslag nr. 39 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak
om drift og investeringssituasjonen i norsk skole se­
nest i forbindelse med fremleggelsen av kommune­
økonomiproposisjonen for 2004.»
Kystpartiet har varslet at de ønsker å støtte disse for­
slagene.
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.03.27)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 24, 25,
26, 30, 31, 32, 33, 36, 37 og 38, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avvikle dagens ramme­
finansieringssystem og erstatte dette med et nytt sys­
tem for direkte statlig stykkpris­finansiering av grunn­
leggende velferdsgoder som helse­/sosialtjenester, om­
sorg og utdanning.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide forslag
til lov som påbyr kommunene å konkurranseutsette
driften av de ulike kommunale tjenestetilbud.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig gjøre
kompensasjonsordningen for merverdiavgift til fylker
og kommuner generell.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å innlemme Nord­
Norge­tilskuddet i det generelle innbyggertilskuddet
så lenge dagens inntektssystem er gjeldende.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å innlemme regio­
naltilskuddet i det generelle innbyggertilskuddet så
lenge dagens inntektssystem er gjeldende.»
Forslag nr. 32 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å innlemme basis­
tilskuddet til kommunen i det generelle innbyggertil­
skuddet så lenge dagens inntektssystem er gjeldende.»
Forslag nr. 33 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag til alternative finansieringsmodeller
for skoler og institusjoner innen eldreomsorgen, der
kommunenes ansvar avløses av et kriteriebasert stats­
tilskudd til den enkelte skole/institusjon.»
Forslag nr. 36 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg med
mandat å foreslå konkrete sammenslåinger av kommu­
ner i Norge og samtidig beskrive ulike strategier og
virkemidler for en slik prosess. Utvalgets arbeid og
innstilling skal danne grunnlaget for en bred offentlig
debatt om dagens kommunestruktur, som er ment å gi
som resultat en mer hensiktsmessig og tidsmessig
kommuneinndeling, bygget på frivillighet.»

Em. 20. juni -- Votering i sak nr. 1 2002
3524
Forslag nr. 37 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning som
går ut på å tilby delvis statlig gjeldssanering for kom­
muner som velger å slå seg sammen frivillig.»
Forslag nr. 38 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om
etablering og finansiering av omsorgs­ og rehabilite­
ringsboliger i utlandet, senest i forbindelse med frem­
leggelsen av kommuneøkonomiproposisjonen for
2004.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.03.54)
Presidenten: Forslag nr. 35 er gjort om til et oversen­
delsesforslag. Forslaget lyder da med endret ordlyd:
«Det henstilles til Regjeringen om å tilbakeføre deler
av selskapsskatten til kommunene fra og med 2003.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det voteres så over forslagene nr. 11--22, fra Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2003
kompensere fullt ut for utgifter til lønnsoppgjør staten
forhandler for kommuneansatte og kompensere kom­
munene fullt ut for tilsvarende lønnsvekst som staten
forhandler fram med sine ansatte, utover rammene lagt
i nasjonalbudsjettet.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i kommuneøkonomien
for 2003 kompensere fylkeskommunene fullt ut for
underskuddet som ble opparbeidet i sjukehussektoren
i 2001 og som de statlige helseforetakene i sin helhet
har lagt igjen i fylkeskommunene, og for alle andre ut­
gifter som er relatert til virksomheter som staten nå har
tatt over ansvaret for.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen holde skatteandelen av
kommunenes inntekter uendret fra 2002 til 2003.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa kartlegge omfordelings­
virkningene som følge av «Rattsø­omleggingen» av
inntektssystemet.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Kommunene Arendal, Fredrikstad, Hamar og
Larvik kompenseres gjennom de ordinære skjønns­
midlene for bortfall av basistilskudd for 3 år.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjo­
nen for 2004 gjennomgå inntektssystemet og foreslå
nødvendige justeringer for å kompensere for allerede
vedtatte og foreslåtte innlemminger av øremerkede til­
skudd.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i budsjett for 2003 leg­
ge frem en forpliktende finansieringsplan for å oppfyl­
le Stortingets vedtak om at unge funksjonshemmede
ikke skal bo på eller flyttes inn i alders­ og sykehjem
innen 2005.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa om å utgreie eit friare
skatteøre for kommunane, og kome attende til Stortin­
get med det i passande høve, seinast i kommunepropo­
sisjonen for 2004. Ei slik ordning må utformast som eit
alternativ til dagens kommunale eigedomsskatt.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbud­
sjettet for 2003 opprette ein eigen tilskotspost for å
fremje interkommunalt samarbeid.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2003 utarbei­
de nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for
TT­ transporten og foreslå en finansieringsordning
som sikrer TT­transport i tråd med de nasjonale ret­
ningslinjene.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i den årlige kommune­
økonomiproposisjonen rapportere om omfang, volum,
kvalitet og pris i fylkeskommunal kollektivtrafikk.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i budsjett for 2003 leg­
ge inn en fast finansieringsmodell for løpende opprus­
ting av eksisterende boligmasse til livsløpsstandard og
bygging av omsorgsboliger.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet ble med 78 mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.04.32)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 8 og 9,
fra Arbeiderpartiet. Forslag nr. 8 lyder:
«Veksten i kommunesektorens samlede inntekter
skal være 3,5­4 mrd. kroner for 2003.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal
være 1,75 mrd. kroner for 2003.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 73 mot 25
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.04.49)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 10, fra Ar­
beiderpartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å etablere en statlig
toppfinansiering for ressurskrevende brukere. Regje­
ringen bes fremme forslag i statsbudsjettet for 2003.»

Em. 20. juni -- Votering i sak nr. 1
2002 3525
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at
de støtter forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 54 mot 44 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.05.09)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7,
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2003 komme tilbake med et forslag om
hvordan økninger i de gjennomsnittlige pensjonskost­
nadene kan løses.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
permanent ordning for hvordan svingningene i kom­
munesektorens pensjonspremier kan jevnes utover i
tid.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 56 mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.05.28)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avslutte handlingspla­
nen for eldreomsorgen med utgangspunkt i de søkna­
der som er kommet inn fra kommunene innen fristen
1. oktober 2001. Tilsagnsrammen for handlingsplanen
utvides med 3 000 sykehjemsplasser utover Regjerin­
gens forslag. Oppstartingstilskuddet for 3 000 av de
ekstra enhetene vil først komme til utbetaling fra
2004.»
Kystpartiet har varslet at de ønsker å støtte forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes med 54 mot 44 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.05.53)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme endelig forslag
om toppfinansieringsordning for særlig ressurskreven­
de brukere i kommuneproposisjonen for 2004.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes med 53 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.06.15)
Presidenten: Forslagene nr. 3, 4 og 5 vil presidenten
komme tilbake til.
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget gir Kommunal­ og regionaldepartementet
fullmakt til å fordele etter skjønn 4 251 mill. kroner for
2003. Midlene foreslås bevilget over kap. 571 Rammetil­
skudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til
fylkeskommuner.
II
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionalde­
partementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt
bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
III
Bevilgningen til særlig ressurskrevende brukere økes
med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag innenfor
skjønnsrammen for 2003.
IV
Tilskuddet til landslinjer innlemmes ikke i rammetil­
skuddet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
V
Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede inn­
lemmes ikke i rammetilskuddet.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 49
stemmer for komiteens innstilling og 48 stemmer mot.
(Voteringsutskrift kl. 02.07.04)
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
60 Oppstartingstilskudd .................................................................................... 3 727,2 mill. kroner

Em. 20. juni -- Votering i sak nr. 1
Trykt 4/7 2002
2002
3526
Per Sandberg (FrP) (fra salen): President! Kan jeg få
be om at vi tar denne voteringen på nytt? Jeg tror det er
noen som har stemt feil.
Presidenten: Hvem er noen? Er det åpenbart at noen
har misforstått voteringsopplegget? Da foreslår presiden­
ten at vi tar hele voteringen på nytt.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling til V bifaltes med 61 mot 37
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.08.08)
Videre var innstillet:
VI
Tilskudd til utskriving av unge funksjonshemmede
avvikles ikke.
Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag,
nr. 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
ti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen avsette 30 mill. kroner
til utflytting av yngre funksjonshemmede som er bo­
satt i alders­ og sykehjem innenfor en uendret total­
ramme for skjønn.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes forslaget med 54 mot 44 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.08.50)
Videre var innstillet:
VII
Tilskudd til skolefritidsordning innlemmes ikke i ram­
metilskuddet.
VIII
Tilskudd til leirskoleopplæring innlemmes ikke i ram­
metilskuddet.
IX
Stortinget ber Regjeringa om å innleie drøftingar med
kommunane om ein plan for oppretting av den økono­
miske ubalansen i kommunesektoren. Rammene og dei
økonomiske konsekvensane av ein slik plan vert å leggje
fram for Stortinget i samband med statsbudsjettet for
2003.
Presidenten: Her regner presidenten med at Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil
stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 53 mot 45 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.09.29)
Videre var innstillet:
X
Stortinget ber Regjeringen utarbeide oversikt over
hvilke fylkeskommuner som har benyttet inntekt fra egen
næringsaktivitet til sykehusdrift og fremme forslag til
kompensasjon.
Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag
nr. 5, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
ti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen tilgodese fylkeskom­
munene Østfold og Nord­Trøndelag med til sammen
30 mill. kroner innenfor skjønnsrammen som en kom­
pensasjon for at disse har benyttet inntekter fra kraft til
å finansiere sykehussektoren.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes forslaget med 53 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.10.08)
Videre var innstillet:
XI
Stortinget ber Regjeringen i samarbeid med kommu­
nesektoren anslå den gjennomsnittlige pensjonspremien i
2003 og 2004, og komme med forslag om hvordan det
skal tas hensyn til denne premien i statsbudsjettet for
2003 og i kommuneproposisjonen for 2004.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 52 mot 45 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.10.34)
Videre var innstillet:
XII
Stortinget ber Regjeringen yte storbytilskudd til kom­
muner som har tilsvarende utgifter til rusfeltet og psykia­
tri som de fire storbykommunene. Det skal brukes sam­
me fordelingsprinsipp som for Bergen, Trondheim, Stav­
anger og Kristiansand.

Forhandlinger i Stortinget nr. 237
Em. 20. juni -- Votering i sak nr. 2
S 2001--2002
2002 3527
Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag
nr. 4, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
ti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen tildele byene Fredrik­
stad, Tromsø og Drammen i år 2003 et storbytilskudd
på totalt 17 mill. kroner og fordele på følgende måte:
Fredrikstad: 6,3 mill. kroner.
Tromsø: 5,6 mill. kroner.
Drammen: 5,1 mill. kroner.»
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes forslaget med 54 mot 44 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.11.06)
Videre var innstillet:
XIII
Stortinget ber Regjeringen i den forventede lønns­ og
prisveksten (den budsjettmessige deflatoren) for kommu­
nesektoren ta hensyn til andre forhold av betydning for
kommunesektorens pensjonskostnader enn lønnsveksten.
Følgende forhold må vektlegges:
-- Økte pensjonskostnader knyttet til økt antall uføre.
-- Økte pensjonskostnader knyttet til en økende andel
eldre arbeidstakere og andre underliggende demogra­
fiske forhold.
-- Statlig initierte endringer i pensjonsreglene (samord­
ningsreglene, beregningsreglene i folketrygden og i
de lovfestede tjenestepensjonsordningene).
Stortinget ber Regjeringen også vurdere å ta hensyn til
eventuelle andre forhold av betydning for kommunesek­
torens pensjonskostnader i den budsjettmessige deflato­
ren.
XIV
Stortinget ber Regjeringa mellombels utsetje innførin­
ga av endra statstilskot til landbrukskontora.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 53 mot 45 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.11.34)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram 11 for­
slag, etter at forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folke­
parti, er trukket. Det er
-- forslag nr. 1, fra Reidar Sandal på vegne av Arbeider­
partiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 3, fra Per Sandberg på vegne av Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 4--11, fra Per Sandberg på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 12, fra Heikki Holmås på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti
Når det gjelder forslaget fra Sosialistisk Venstreparti,
har forslagsstilleren bedt om at det blir gjort om til et
oversendelsesforslag. Forslaget får da følgende ordlyd:
«Det henstilles til Regjeringen å foreta en større
gjennomgang av lovverket på miljø­ og naturvernom­
rådet for å forsterke den nasjonale politikken og ansva­
ret for miljø og natur.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Det skal voteres over forslagene nr. 4--11, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslag nr. 4 lyder:
«Det avholdes ikke fylkestingsvalg i 2003, de sit­
tende fylkesting avvikler fylkeskommunen over to år.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sette i gang arbeidet
med å avvikle fylkeskommunen som selvstendig for­
valtningsnivå.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede alternativ fi­
nansiering av de videregående skolene og institusjone­
ne innen sosial omsorg, med basis i en stykkprisfinan­
siering.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen endre mandatet til
planlovutvalget slik at ny plandel i plan­ og bygnings­
loven baseres på at fylkesplanlegging avvikles.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innvilge forsøk med at
kommuner overtar ansvaret for videregående skoler
hvis enkeltkommuner ønsker dette.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen praktisk iverksette for­
søk med å overlate fylkeskommunens oppgaver til
kommunene og avvikle fylkeskommunen hvis et fler­
tall av befolkningen og kommuner i et fylke ønsker å
delta i et slikt forsøk.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor en­
keltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer
får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og
dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen
knyttet til regional næringsutvikling.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk hvor
kommuner som ønsker det kan få overta ansvaret for
kollektivtrafikk og tilhørende midler.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 14
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.12.58)
237

Em. 20. juni -- Votering i sakene nr. 3--4 2002
3528
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at forsøk med
enhetsfylke ikke iverksettes.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Ven­
streparti ble med 68 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.13.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Ar­
beiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk med
større fylker, som får delegert helhetlig myndighet
over bruken av tildelte virkemidler og strategivalg
innafor regional og strategisk utvikling, -- det vil si i
næringspolitikk, distriktspolitikk, samferdsel, kompe­
tanseutvikling, overordnet arealpolitikk, kultur­ og ar­
beidsmarkedspolitikk.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 58 mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.13.34)
Komiteen hadde innstillet:
I
St.meld. nr. 19 (2001­2002) -- nye oppgaver for lokal­
demokratiet -- regionalt og lokalt nivå -- vedlegges proto­
kollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget ber Regjeringa om å leggje til rette for at
ansvaret for regionale miljø­ og landbruksoppgåver (med
unntak av klagebehandling og legalitetskontroll) vert lagt
til fylkeskommunen.
III
Stortinget ber Regjeringa syte for at noverande fylkes­
landbrukstyre vert nedlagt og at dei oppgåvene fylkes­
landbruksstyret har i dag, vert overførte til fylkeskom­
munen.
IV
Stortinget ber Regjeringa syte for at fylkeskommunen
si rolle som planstyresmakt vert styrkt.
V
Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for at Statens
nærings­ og distriktsutviklingsfond framleis skal forvalte
dei bedriftsretta bygdeutviklingsmidlane.
VI
Stortinget ber Regjeringa medverke til ein modell som
skaper reelle partnarskap mellom fylkeskommunane og
ulike statlege aktørar, der partane deltek forpliktande i
ulike regionale utviklingsprosjekt.
VII
Stortinget ber Regjeringa om å ikkje tillate forsøk
med oppgåvedifferensiering av vidaregåande opplæring.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme
imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 54 mot 44 stemmer ikke
bifalt. *
(Voteringsutskrift kl. 02.14.11)
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Karl Eirik Schjøtt­
Pedersen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen gjennomgå praktiserin­
gen av den regionale transportstøtten, og herunder vur­
dere om den bør være statlig.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstre­
parti ble med 58 mot 37 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.14.46)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringa føreta ein grundig gjennom­
gang av rammevilkåra for næringslivet i distrikta, her­
under også transportbedriftene.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Peter Gitmark satt
fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Dokument nr. 8:133 (2001­2002) -- forslag fra
stortingsrepresentantene Magnhild Meltveit Kleppa og
* Ny votering over V, se side 3543

Em. 20. juni -- Votering i sakene nr. 5--11
2002 3529
Ola D. Gløtvold om bedre bostøtteordning -- vedlegges
protokollen.»
Det voteres alternativt mellom forslaget og komiteens
innstilling.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen foreta en større gjennom­
gang av bostøtten og eventuelt foreslå endringer i forbin­
delse med statsbudsjettet for 2003.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti bifaltes forslaget med 53 mot 45 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.15.39)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
lovforslag slik at riksmeglingsmannen kan påby en or­
ganisasjon å sende meglingsforslaget til uravstemning
og at det bør være lovfestet fredsplikt i avstemningspe­
rioden.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.16.03)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskritts­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige
lovforslag slik at den enkelte bedriftsklubb selv gjen­
nom uravstemning kan godta eller motsette seg ar­
beidsnedleggelse som er bestemt sentralt.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.16.24)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte
5. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere nær­
mere om någjeldende ordning med plassoppsigelse
som vilkår for iverksettelse av streik/lockout bør end­
res til et system med konfliktvarsel etter svensk møn­
ster.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 76 mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.16.44)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet
oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen arbeide for at man i FN
starter arbeidet med en revisjon og fornying av flykt­
ningkonvensjonen.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.17.25)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 5. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen om å klargjøre praksi­
sen i bosettingssaker ved forskrift som presiserer hva
som kan regnes som rimelighetsgrunner.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet står bak forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 52 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.17.48)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 14. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som
sikrer brukermedvirkning i Aetat.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 14. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det settes
som vilkår for inngåelse av samarbeidsavtale mellom
en juridisk person og kommunen at ved opphør av
samarbeidsavtalen, kan angjeldende andel eller eier­

Em. 20. juni -- Votering i sakene nr. 12--14 2002
3530
seksjon ikke lenger beholdes til annet formål av ved­
kommende juridiske person.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 14. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere forslag til hvor­
dan samarbeidsordninger mellom borettslag, sameier,
kommunen og andre aktører kan styrkes for å sikre
gode bomiljøer.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 13. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringa vurdera om lov om ar­
beidstiden på skip ikkje skal gjelda for dei sjøfolka
som skattemessig ikkje høyrer inn under ordninga med
sjømannsfrådrag, men at dei i staden kjem inn under
arbeidsmiljølova.»
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter­
partiet står bak forslaget.
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 70
stemmer for forslaget og 16 stemmer mot.
(Voteringsutskrift kl. 02.19.53)
Anita Apelthun Sæle (KrF) (frå salen): Regjerings­
partia er for forslaget.
Presidenten: Presidenten foreslår at vi tar voteringen
en gang til.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--5, fra John I. Alvheim på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 6 og 7, fra Olav Gunnar Ballo på vegne
av Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 8, fra Ola D. Gløtvold på vegne av Senter­
partiet
Forslag nr. 8, fra Senterpartiet tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endrin­
ger:
Kap. Post Formål: Kroner
706 Sosial­ og helsedirektoratet
1 Driftsutgifter, økes med ........................................................................................ 500 000
fra kr 195 330 000 til kr 195 830 000
730 Statlig helsetjeneste
70 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, økes med .................. 624 956 000
fra kr 14 575 000 000 til kr 15 199 956 000
71 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v. overslagsbevilgning, økes med 140 000 000
fra kr 3 456 000 000 til kr 3 596 000 000
732 Regionale helseforetak
70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, økes med ......................................... 578 700 000
fra kr 20 000 000 til kr 598 700 000
71 Tilskudd Helse Øst RHF, kan overføres, økes med .............................................. 479 140 000
fra kr 10 316 504 000 til kr 10 795 644 000
72 Tilskudd Helse Sør RHF, kan overføres, økes med .............................................. 335 648 000
fra kr 6 349 251 000 til kr 6 684 899 000
73 Tilskudd Helse Vest RHF, kan overføres, økes med ............................................. 274 173 000
fra kr 4 574 736 000 til kr 4 848 909 000
74 Tilskudd Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, økes med ................................. 191 712 000
fra kr 3 392 361 000 til kr 3 584 073 000
75 Tilskudd Helse Nord RHF, kan overføres, økes med ............................................ 179 371 000
fra kr 3 136 498 000 til kr 3 315 869 000
90 (ny) Lån til investeringsformål i helseforetak, bevilges med ........................................ 1 000 000 000
2750 Syketransport mv.
77 Syketransport, økes med ....................................................................................... 800 000
fra kr 1 467 000 000 til kr 1 467 800 000

Em. 20. juni -- Votering i sak nr. 14
2002 3531
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 5 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7,
fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 6 lyder:
«I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fjerne egenande­
lene ved sterilisering med virkning fra 1. juli 2002.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 77
mot 20 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.21.25)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 3, 4,
og 5, fra Fremskrittspartiet:
Forslag nr. 1 lyder:
«I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at de sentral­
sykehus som i dag har etablert nyfødtavdelinger for for
tidlig fødte, fortsatt kan opprettholde sin virksomhet
på dagens nivå.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen ikke kreve egenandeler
for behandling for ufrivillig barnløshet.»
2790 Andre helsetiltak
70 Bidrag lokalt, økes med ........................................................................................ 20 000 000
fra kr 530 500 000 til kr 550 500 000»
Kap. Post Formål: Kroner
Kap. Post Formål: Kroner
732 Regionale helseforetak
71 Tilskudd Helse Øst RHF, kan overføres, økes med ..................................... 820 049 000
fra kr 10 316 504 000 til kr 11 136 553 000
72 Tilskudd Helse Sør RHF, kan overføres, økes med ..................................... 504 198 000
fra kr 6 349 251 000 til kr 6 853 449 000
73 Tilskudd Helse Vest RHF, kan overføres, økes med .................................... 488 618 000
fra kr 4 574 736 000 til kr 5 063 354 000
74 Tilskudd Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, økes med ....................... 431 595 000
fra kr 3 392 361 000 til kr 3 823 956 000
75 Tilskudd Helse Nord RHF, kan overføres, økes med .................................. 611 152 000
fra kr 3 136 498 000 til kr 3 747 650 000
2750 Syketransport mv.
77 Syketransport, reduseres med ...................................................................... 1 467 000 000
fra kr 1 467 000 000 til kr 0»
Kap. Post Formål: Kroner
730
71 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. overslagsbevilgning, økes med 126 513 000
fra kr 3 456 000 000 til kr 3 582 513 000
732
70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, økes med .......................................... 320 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 340 000 000
2750
77 Syketransport, økes med ........................................................................................ 1 800 000
fra kr 1 467 000 000 til kr 1 468 800 000
2751
70 Legemidler, økes med ............................................................................................ 63 000 000
fra kr 7 140 000 000 til kr 7 203 000 000»

Em. 20. juni -- Votering i sak nr. 14 2002
3532
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle som
har hatt utgifter til kunstig befruktning i 2002, får re­
fundert sine utgifter fullt ut.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.21.43)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, er
under debatten omgjort til et oversendelsesforslag. For­
slaget lyder da i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å sørge for at Hjerte­
senteret får et lån på 100 mill. kroner til restaurering av
Revmatismesykehuset og anskaffelse av medisinsk­tek­
nisk utstyr fra den gitte låneramme til helseforetakene
for nyetablering av drift ved Revmatismesykehuset.»
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
II
Stortinget samtykker i at de regionale helseforetakene
gis en samlet økt driftkredittramme på inntil 1 000 000 000
kroner fra 1 000 000 000 kroner til 2 000 000 000 kroner.
Helsedepartementet gis fullmakt til å fordele driftskre­
dittrammen basert på søknader fra de regionale helse­
foretakene.
III
Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre en refusjon til
assistert befruktning. Ordningen skal innebære en en­
gangs egenandel på 18 000 kroner som gir inntil 3 for­
søk. Ordningen gis tilbakevirkende kraft og skal gjelde
fra 1. januar 2002.
IV
Stortinget ber Regjeringen innføre fritak for egenan­
del ved sterilisering etter medisinske indikasjoner
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
706 Sosial­ og helsedirektoratet
1 Driftsutgifter, økes med ........................................................................................... 500 000
fra kr 195 330 000 til kr 195 830 000
730 Statlig helsetjeneste
70 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, økes med .................... 545 136 000
fra kr 14 575 000 000 til kr 15 120 136 000
71 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, økes med 106 513 000
fra kr 3 456 000 000 til kr 3 562 513 000
732 Regionale helseforetak
70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, økes med ........................................... 300 000 000
fra kr 20 000 000 til kr 320 000 000
71 Tilskudd Helse Øst RHF, kan overføres, økes med . ............................................... 396 575 000
fra kr 10 316 504 000 til kr 10 713 079 000
72 Tilskudd Helse Sør RHF, kan overføres, økes med ................................................. 272 337 000
fra kr 6 349 251 000 til kr 6 621 588 000
73 Tilskudd Helse Vest RHF, kan overføres, økes med ............................................... 226 302 000
fra kr 4 574 736 000 til kr 4 801 038 000
74 Tilskudd Helse Midt­Norge RHF, kan overføres, økes med ................................... 159 524 000
fra kr 3 392 361 000 til kr 3 551 885 000
75 Tilskudd Helse Nord RHF, kan overføres, økes med .............................................. 147 313 000
fra kr 3 136 498 000 til kr 3 283 811 000
90 (ny) Lån til investeringsformål i helseforetak, bevilges med .......................................... 1 000 000 000
2750 Syketransport mv.
77 Syketransport, økes med .......................................................................................... 800 000
fra kr 1 467 000 000 til kr 1 467 800 000
2790 Andre helsetiltak
70 Bidrag lokalt, økes med............................................................................................ 20 000 000
fra kr 530 500 000 til kr 550 500 000

Em. 20. juni -- Votering i sakene nr. 15--18
2002 3533
Votering i sak nr. 15
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgjande endringar:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Asmund Kristoffersen på vegne av Arbeider­
partiet oversendt fra Odelstingets møte 18. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen legge til grunn en refu­
sjon på 95 prosent for Remicade av gjeldende vei­
ledende utsalgspris fra 1. oktober 2002 og ut året.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 70 mot 27 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.22.51)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 18. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at sykehusets ut­
gifter til legemidler under ny § 5­15 i folketrygdloven
dekkes.»
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet
står bak dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.23.24)
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Under debatten er det satt fram 4 forslag.
Det er
-- forslag nr. 1, fra Bjarne Håkon Hanssen på vegne av
Arbeiderpartiet
-- forslag nr. 2, fra John I. Alvheim på vegne av Frem­
skrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra Sigbjørn Molvik på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti
-- forslag nr. 4, fra Ola D. Gløtvold på vegne av Senter­
partiet.
Forslag nr. 4, fra Senterpartiet, tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen påse at samtlige av de
9 300 godkjente søknadene som gjenstår etter søk­
nadsfristen i oktober 2001, får finansieringstilsagn i
tråd med handlingsplanens ordninger. Regjeringen må
i statsbudsjettet for 2003 legge fram en fullstendig fi­
nansieringsplan for en slik utvidelse av handlingsplan­
ens rammer.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstre­
parti, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringa utover de 2 000 plassene
som Regjeringa foreslår i St.meld. nr. 31(2001­2002),
å godkjenne ytterligere 3 000 plasser som er tilrettelagt
for heldøgns pleie og omsorg for perioden fram til
2005. Kommuner med lav dekning av slike plasser prio­
riteres.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot
15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.24.26)
Kap. Post Formål: Kroner
2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetenesta
70 Refusjon spesialisthelsetenesta, blir auka med ................................................. 45 000 000
frå kr 970 000 000 til kr 1 015 000 000
71 Refusjon psykologhjelp, blir auka med ............................................................. 8 000 000
frå kr 170 000 000 til kr 178 000 000
2755 Helseteneste i kommunane
62 Tilskot til fastlønsordning fysioterapeutar, kan nyttast under post 71, blir auka
med
7 000 000
frå kr 195 000 000 til kr 202 000 000
70 Refusjon allmennlegehjelp, blir auka med ........................................................ 145 000 000
frå kr 2 360 000 000 til kr 2 505 000 000
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttast under post 62, blir auka med ........................ 45 000 000
frå kr 970 000 000 til kr 1 015 000 000

Em. 20. juni -- Votering i sakene nr. 19--20 2002
3534
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, tas
opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en
egen budsjettramme for etablering av omsorgs­/syke­
hjemsplasser i utlandet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.24.42)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbei­
derpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen særskilt følge opp de
kommunene som har lav dekningsgrad av plasser med
heldøgns omsorg og pleie for eldre, og legge til rette for
ytterligere satsing i disse kommunene med inntil 3 000
enheter med gjennomføring fra 2004 til utløpet av 2007.
Disse 3 000 enheter fordeles med 70 prosent syke­
hjemsplasser og 30 prosent omsorgsboliger med area­
ler for basisbemanning.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 73 mot 25 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.24.58)
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringen utover de 2 000 plassene
som Regjeringen foreslår i St.meld. nr. 31 (2001­ 2002),
å godkjenne ytterligere 3 000 sykehjemsplasser for perio­
den frem til 2005.
II
St.meld. nr. 31 (2001­2002) -- Avslutning av hand­
lingsplan for eldreomsorgen «Fra hus til hender» -- ved­
legges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Under debatten er det satt fram 2 forslag.
Det er
-- forslag nr. 1, fra Sigbjørn Molvik på vegne av Sosia­
listisk Venstreparti og Senterpartiet
-- forslag nr. 2, fra John I. Alvheim på vegne av Frem­
skrittspartiet
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, tas opp til vote­
ring. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å tillegge Sosial­ og
helsedirektoratet godkjenningsmyndighet for beman­
ningsplaner ved landets sykehjem, slik at pleietrengen­
de sykehjemsbeboere sikres et faglig forsvarlig nivå på
bemanningen uavhengig av bosted.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 82 mot 16
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.25.41)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig be­
regning og konsekvensutredning av hva en tilfredsstil­
lende bemanningsnormering og en nødvendig kompe­
tanseheving innen pleie­ og omsorgssektoren generelt,
og for sykehjemmene spesielt, vil bety i økte kostnader
for kommunene. Tallmaterialet og forslag til hvordan
dette skal dekkes økonomisk, legges fram i forbindelse
med den bebudede meldinga om eldreomsorgen og
omsorgstjenestene våren 2003.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble med 75 mot 23 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.26.00)
Komiteen hadde innstillet:
I
Stortinget ber Regjeringa i den varslede stortingsmel­
dinga om kvaliteten i eldreomsorgen utrede hvilke alter­
nativer som vil være aktuelle for å sikre en tilstrekkelig
bemanning i pleie­ og omsorgstjenestene. Denne utred­
ningen må også omfatte spørsmålet om bemanningsnor­
mer både når det gjelder sykehjem og den øvrige pleie­
og omsorgstjenesten knytta til forskjellige organisasjons­
modeller. Denne utredningen skal også omfatte godkjen­
ningsordninger og godkjenningsmyndighet.
II
Dokument nr. 8:114 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene John I. Alvheim og Harald T. Nes­
vik om å be Regjeringen legge godkjenningsmyndighe­
ten for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helse­
direktoratet, slik at pleietrengende sykehjemsbeboere
sikres et faglig forsvarlig nivå på bemanningen, uavhen­
gig av bosted -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 20
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 6. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå ret­
ningslinjene for Økokrims virksomhet ut fra formålet

Em. 20. juni -- Votering i sak nr. 21
2002 3535
om å gjøre det enklere for Økokrim å kunne avdekke
trygdemisbruk.»
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 21
Presidenten: Under debatten er det satt fram 6 forslag.
Det er
-- forslag nr. 1, fra John I. Alvheim på vegne av Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet
-- forslagene nr. 2 og 3, fra John I. Alvheim på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 4, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av So­
sialistisk Venstreparti
-- forslagene nr. 5 og 6, fra Ola D. Gløtvold på vegne av
Senterpartiet.
Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet. For­
slaget lyder:
«Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 54 780
kroner per 1. mai 2002.
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål: Kroner
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, økes med ............................................................................ 12 000 000
fra kr 279 000 000 til kr 291 000 000
71 Tilskudd, sivile, økes med ................................................................................. 30 000 000
fra kr 683 000 000 til kr 713 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd, økes med ........................................................................................... 8 000 000
fra kr 178 600 000 til kr 186 600 000
666 Avtalefestet pensjon
70 Tilskudd, økes med ........................................................................................... 26 000 000
fra kr 592 000 000 til kr 618 000 000
2660 Uførhet
70 Grunnpensjon, økes med ................................................................................... 583 000 000
fra kr 13 138 500 000 til kr 13 721 500 000
71 Tilleggspensjon, økes med ................................................................................ 870 000 000
fra kr 19 580 000 000 til kr 20 450 000 000
72 Særtillegg, økes med ......................................................................................... 57 000 000
fra kr 1 287 000 000 til kr 1 344 000 000
2662 Yrkesskadetrygd gammel lovgivning
70 Pensjoner, økes med .......................................................................................... 4 000 000
fra kr 81 000 000 til kr 85 000 000
2663 Medisinsk rehabilitering m.v.
70 Rehabiliteringspenger, økes med ...................................................................... 277 000 000
fra kr 6 248 000 000 til kr 6 525 000 000
72 Foreløpig uførestønad, økes med ...................................................................... 10 000 000
fra kr 218 000 000 til kr 228 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, økes med ................................................................................... 1 238 000 000
fra kr 27 880 000 000 til kr 29 118 000 000
71 Tilleggspensjon, økes med ................................................................................ 1 627 000 000
fra kr 36 645 000 000 til kr 38 272 000 000
72 Ventetillegg, økes med ...................................................................................... 7 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 167 000 000
73 Særtillegg, økes med ......................................................................................... 231 000 000
fra kr 5 205 000 000 til kr 5 436 000 000
2680 Etterlattepensjonister
70 Grunnpensjon, økes med ................................................................................... 51 000 000
fra kr 1 155 000 000 til kr 1 206 000 000
71 Tilleggspensjon, økes med ................................................................................ 44 000 000
fra kr 990 000 000 til kr 1 034 000 000

Em. 20. juni -- Votering i sak nr. 21 2002
3536
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke bi­
falt.
Presidenten: Presidenten vil komme tilbake til forslag
nr. 6, fra Senterpartiet.
Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstre­
parti. Forslaget lyder:
«Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 54 630
kroner per 1. mai 2002.
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
72 Særtillegg, økes med ......................................................................................... 3 000 000
fra kr 67 000 000 til kr 70 000 000
2683 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, økes med .............................................................................. 97 000 000
fra kr 2 192 000 000 til kr 2 289 000 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, økes med ............................................ 262 000 000
fra kr 5 897 000 000 til kr 6 159 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, økes med ............................................. 13 000 000
fra kr 2 057 000 000 til kr 2 070 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner
Kap. Post Formål: Kroner
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, økes med ............................................................................ 12 000 000
fra kr 279 000 000 til kr 291 000 000
71 Tilskudd, sivile, økes med ................................................................................. 29 000 000
fra kr 683 000 000 til kr 712 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd, økes med ............................................................................................ 8 000 000
fra kr 178 600 000 til kr 186 600 000
666 Avtalefestet pensjon
70 Tilskudd, økes med ............................................................................................ 25 000 000
fra kr 592 000 000 til kr 617 000 000
2660 Uførhet
70 Grunnpensjon, økes med ................................................................................... 558 000 000
fra kr 13 138 500 000 til kr 13 696 500 000
71 Tilleggspensjon, økes med ................................................................................ 831 000 000
fra kr 19 580 000 000 til kr 20 411 000 000
72 Særtillegg, økes med ......................................................................................... 55 000 000
fra kr 1 287 000 000 til kr 1 342 000 000
2662 Yrkesskadetrygd gammel lovgivning
70 Pensjoner, økes med .......................................................................................... 3 000 000
fra kr 81 000 000 til kr 83 000 000
2663 Medisinsk rehabilitering m.v.
70 Rehabiliteringspenger, økes med ....................................................................... 265 000 000
fra kr 6 248 000 000 til kr 6 513 000 000
72 Foreløpig uførestønad, økes med ...................................................................... 9 000 000
fra kr 218 000 000 til kr 227 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, økes med ................................................................................... 1 183 000 000
fra kr 27 880 000 000 til kr 29 063 000 000
71 Tilleggspensjon, økes med ................................................................................ 1 555 000 000
fra kr 36 645 000 000 til kr 38 200 000 000
72 Ventetillegg, økes med ...................................................................................... 7 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 167 000 000
73 Særtillegg, økes med ......................................................................................... 221 000 000
fra kr 5 205 000 000 til kr 5 426 000 000

Em. 20. juni -- Votering i sak nr. 21
2002 3537
V o t e r i n g :
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot
15 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.27.36)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 55 390
kroner per 1. mai 2002.
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
2680 Etterlattepensjonister
70 Grunnpensjon, økes med ................................................................................... 49 000 000
fra kr 1 155 000 000 til kr 1 204 000 000
71 Tilleggspensjon, økes med ................................................................................ 42 000 000
fra kr 990 000 000 til kr 1 032 000 000
72 Særtillegg, økes med ......................................................................................... 3 000 000
fra kr 67 000 000 til kr 70 000 000
2683 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, økes med .............................................................................. 93 000 000
fra kr 2 192 000 000 til kr 2 285 000 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, økes med ............................................ 250 000 000
fra kr 5 897 000 000 til kr 6 147 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, økes med ............................................ 12 000 000
fra kr 2 057 000 000 til kr 2 069 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner
Kap. Post Formål: Kroner
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, økes med ............................................................................ 15 000 000
fra kr 279 000 000 til kr 294 000 000
71 Tilskudd, sivile, økes med ................................................................................. 36 000 000
fra kr 683 000 000 til kr 719 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd, økes med ........................................................................................... 9 000 000
fra kr 178 600 000 til kr 187 600 000
666 Avtalefestet pensjon
70 Tilskudd, økes med ........................................................................................... 31 000 000
fra kr 592 000 000 til kr 623 000 000
2660 Uførhet
70 Grunnpensjon, økes med ................................................................................... 687 000 000
fra kr 13 138 500 000 til kr 13 825 500 000
71 Tilleggspensjon, økes med ................................................................................ 1 024 000 000
fra kr 19 580 000 000 til kr 20 604 000 000
72 Særtillegg, økes med ......................................................................................... 68 000 000
fra kr 1 287 000 000 til kr 1 355 000 000
2662 Yrkesskadetrygd gammel lovgivning
70 Pensjoner, økes med .......................................................................................... 4 000 000
fra kr 81 000 000 til kr 85 000 000
2663 Medisinsk rehabilitering m.v.
70 Rehabiliteringspenger, økes med ...................................................................... 327 000 000
fra kr 6 248 000 000 til kr 6 575 000 000
72 Foreløpig uførestønad, økes med ...................................................................... 11 000 000
fra kr 218 000 000 til kr 229 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, økes med ................................................................................... 1 459 000 000
fra kr 27 880 000 000 til kr 29 339 000 000
71 Tilleggspensjon, økes med ................................................................................ 1 917 000 000
fra kr 36 645 000 000 til kr 38 562 000 000

Em. 20. juni -- Votering i sak nr. 21 2002
3538
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av
2002 legge frem en opptrappingsplan som skal ha som
resultat at fullt opptjent pensjon i 2007 skal utgjøre
2/3 av tidligere lønnsinntekt.»
V o t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble 82 mot 16 stem­
mer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.27.56)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senter­
partiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
plan for en opptrapping av minstepensjonsinntektene
over en periode på fem år. Denne planen må legges
fram slik at Stortinget kan vedta denne i god tid før
trygdeoppgjøret i 2003.»
Fremskrittspartiet ønsker å støtte forslaget subsidiært.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Senterpartiet ble med 78 mot 20 stemmer
ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.28.19)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslaget lyder:
«Retningslinjene for trygdeoppgjøret endres slik at
første avsnitt skal lyde:
Siktemålet for reguleringa skal vera å gi pensjo­
nistar ei inntektsutvikling minst på linje med utviklin­
ga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål
som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntekts­
politiske opplegget elles.»
V o t e r i n g s t a v l e n e viste at 62 stemmer var
avgitt mot forslaget og 36 stemmer for.
(Voteringsutskrift kl. 02.28.38)
Karl Eirik Schjøtt­Pedersen (A) (fra salen): Jeg
stemte for, jeg skulle ha stemt mot.
Presidenten: Da er de riktige tallene 63 stemmer mot
forslaget og 35 stemmer for forslaget. Forslaget er der­
med ikke bifalt.
Komiteen hadde innstillet:
I
Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til kr 54 170 med
verknad frå 1. mai 2002.
II
I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgjande end­
ringar:
72 Ventetillegg, økes med ...................................................................................... 8 000 000
fra kr 160 000 000 til kr 168 000 000
73 Særtillegg, økes med ......................................................................................... 272 000 000
fra kr 5 205 000 000 til kr 5 477 000 000
2680 Etterlattepensjonister
70 Grunnpensjon, økes med ................................................................................... 60 000 000
fra kr 1 155 000 000 til kr 1 215 000 000
71 Tilleggspensjon, økes med ................................................................................ 52 000 000
fra kr 990 000 000 til kr 1 042 000 000
72 Særtillegg, økes med ......................................................................................... 3 000 000
fra kr 67 000 000 til kr 70 000 000
2683 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, økes med .............................................................................. 115 000 000
fra kr 2 192 000 000 til kr 2 307 000 000
2543 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, økes med ............................................. 308 000 000
fra kr 5 897 000 000 til kr 6 205 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, økes med ............................................. 15 000 000
fra kr 2 057 000 000 til kr 2 072 000 000»
Kap. Post Formål: Kroner

Em. 20. juni -- Votering i sak nr. 21
2002 3539
Kap Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
660 Krigspensjon
70 Tilskott, militære, overslagsløyving, blir auka med .......................................... 10 000 000
frå kr 279 000 000 til kr 289 000 000
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir auka med ............................................... 25 000 000
frå kr 683 000 000 til kr 708 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskott, blir auka med ...................................................................................... 6 000 000
frå kr 178 600 000 til kr 184 600 000
666 Avtalefesta pensjon
70 Tilskott, blir auka med ...................................................................................... 22 000 000
frå kr 592 000 000 til kr 614 000 000
2543 Ytingar til yrkesretta attføring
70 Attføringspengar, overslagsløyving, blir auka med .......................................... 224 000 000
frå kr 5 897 000 000 til kr 6 121 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsløyving, blir auka med .......................................... 10 000 000
frå kr 2 057 000 000 til kr 2 067 000 000
2660 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ............................................... 479 000 000
frå kr 13 138 500 000 til kr 13 617 500 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med ............................................ 714 000 000
frå kr 19 580 000 000 til kr 20 294 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ..................................................... 47 000 000
frå kr 1 287 000 000 til kr 1 334 000 000
2662 Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning
70 Pensjonar, overslagsløyving, blir auka med ...................................................... 3 000 000
frå kr 81 000 000 til kr 84 000 000
2663 Medisinsk rehabilitering
70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, blir auka med .................................. 228 000 000
frå kr 6 248 000 000 til kr 6 476 000 000
72 Mellombels uførestønad, overslagsløyving, blir auka med .............................. 8 000 000
frå kr 218 000 000 til kr 226 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ............................................... 1 017 000 000
frå kr 27 880 000 000 til kr 28 897 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med ............................................ 1 337 000 000
frå kr 36 645 000 000 til kr 37 982 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, blir auka med .................................................. 6 000 000
frå kr 160 000 000 til kr 166 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ..................................................... 190 000 000
frå kr 5 205 000 000 til kr 5 395 000 000
2680 Ytingar til gjenlevende ektefeller
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ............................................... 42 000 000
frå kr 1 155 000 000 til kr 1 197 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med ............................................ 36 000 000
frå kr 990 000 000 til kr 1 026 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ..................................................... 2 000 000
frå kr 67 000 000 til kr 69 000 000
2683 Stønad til einsleg mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, blir auka med .......................................... 80 000 000
frå kr 2 192 000 000 til kr 2 272 000 000

Em. 20. juni -- Votering i sak nr. 22 2002
3540
III
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om ret­
ningslinjene for trygdeoppgjøret. Saken legges frem slik
at Stortinget kan vedta eventuelle nye retningslinjer i for­
kant av trygdeoppgjøret i 2003.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 22
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
II
Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai
2002 foretas regulering av lønningene mv. for arbeids­
takere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av
LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Stat,
Akademikerne og Utdanningsgruppenes Hovedorganisa­
sjon i samsvar med protokoller av 30. april 2002.
III
Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai
2002 foretas regulering av lønningene mv. for arbeids­
takere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av
Norges Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske
Forening i samsvar med protokoller av 30. april 2002.
IV
For alle embets­ og tjenestemenn som ikke får sine
lønns­ og arbeidsvilkår fastsatt gjennom hovedtariffavta­
le eller som er lønnet utenfor tariffavtale og ikke får sin
lønn fastsatt administrativt i kontrakt, skal gjelde samme
lønns­ og arbeidsvilkår som etter pkt. II.
V
Stortinget samtykker i at Kongen på vegne av staten
kan bringe tvister i forbindelse med tariffoppgjøret i sta­
ten i 2002 inn for Rikslønnsnemnda i samsvar med forut­
setningene i lov om offentlige tjenestetvister av 18. juli
1958 nr. 2, jf. § 26.
VI
1. Løpende pensjoner i Statens Pensjonskasse reguleres
i samsvar med økningen i folketrygdens grunnbeløp
pr. 1. mai 2002.
2. Statens Pensjonskasse gis fullmakt til å regulere og
tilpasse pensjoner som på grunn av særlige pensjons­
tekniske forhold ikke med rimelig resultat kan regu­
leres i samsvar med pkt. I.
3. Arbeids­ og administrasjonsdepartementet gis full­
makt til å regulere pensjoner av statskassen på
samme måte som for statspensjonister etter pkt. I.
VII
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får full­
makt til å fordele bevilgningen under kap. 2315 Lønns­
Kap. Post Formål: Kroner
2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet
1 Driftsutgifter, bevilges med .............................................................................. 1 300 517 000
1500 Arbeids­ og administrasjonsdepartementet (jf. kap 4500)
1 Driftsutgifter, forhøyes med .............................................................................. 450 000
fra kr 146 153 000 til kr 146 603 000
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling
70 Tilskudd, kan overføres, bevilges med ............................................................. 25 000 000
1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings­ og utviklingsarbeid
70 Tilskudd fra staten, reduseres med .................................................................... 53 157 000
fra kr 159 811 000 til kr 106 654 000
71 (Ny) Bidrag fra arbeidstakerne .................................................................................. 39 724 000
1504 Innskutte midler til lokale forhandlinger i skoleverket
60 Tilskudd til preliminære forhandlinger til kommune og fylkeskommune ........ 0
1541 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med .................................................. 547 000
fra kr 15 000 000 til kr 15 547 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med .................................................. 395 847 000
fra kr 6 159 252 000 til kr 6 555 099 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, økes med 5 011 000
fra kr 76 212 000 til kr 81 223 000
1595 Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med .................................................. 6 900 000
fra kr 269 078 000 til kr 275 978 000

Em. 20. juni -- Votering i sakene nr. 23--25
2002 3541
regulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet,
post 1 Driftsutgifter, på de av departementets poster som
har lønnsbevilgning.
VIII
Stortinget samtykker i at Arbeids­ og administrasjons­
departementet (AAD) eller den AAD gir fullmakt, tilleg­
ges myndighet til å innhente nødvendig lønns­ og perso­
naldata fra arbeidsgivere i det statlige tariffområdet.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 23
Presidenten: Under debatten har Hans R. Kjæstad satt
fram et forslag på vegne av Høyre og representanten Odd
Holten. Forslaget lyder:
«Stortinget samtykker i at lufthavnene Fagernes,
Narvik og Vardø ikke betjenes med anbudsruter fra
1. april 2003. Drift av Fagernes lufthavn opprettholdes
og infrastrukturen i Vardø lufthavn vedlikeholdes i
samsvar med de retningslinjer som framgår av St.prp.
nr. 61 (2001­2002).»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og representanten Odd Holten ble
med 62 mot 34 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.29.47)
Komiteen hadde innstillet:
1. Stortinget går imot at lufthamnene Fagernes, Narvik
og Vardø ikkje skal omfattast av systemet med
anbodsruter frå 1. april 2003.
2. Stortinget ber om at det i rulleringa av Nasjonal
transportplan vert innarbeidd fylgjande:
a) ein grundig informasjon og ei vurdering av situa­
sjonen på heile luftfartsområdet i Noreg,
b) ei vurdering av den einskilde flyplass ut frå totale
samfunnsmessige omsyn,
c) ei særskilt vurdering av luftfarten si rolle i dis­
trikta.
3. Dersom Regjeringa vel å koma tilbake til Stortinget
med forslag til strukturelle endringar i flyplasstruktu­
ren, er det ein føresetnad at
a) avbøtande tiltak er på plass før eventuell nedleg­
ging av ein flyplass dersom ikkje noko anna er
akseptert i kommunar/område som er omfatta av
slik nedlegging,
b) det vert lagt opp til ein tett dialog med involverte
partar for å sikra løysingar alle kan leva med.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.30.38)
Votering i sak nr. 24
Komiteen hadde innstillet:
St.prp. nr. 66 (2001­2002) -- Orientering om status for
GSM­R -- vedlegges protokollen.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 25
Presidenten: Under debatten har Thore A. Nistad satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget
lyder:
«Regjeringen bes i tillegg legge fram en ny sak der
E6 i Østfold inkludert ny Svinesundbro står ferdig i
2006 uten etablering av bompengestasjoner. Regjerin­
gen bes samtidig foreslå de nødvendige bevilgninger
over statsbudsjettet.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 15
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.31.30)
Komiteen hadde innstillet:
I
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II
Stortinget samtykker i at
1. Statens vegvesen får fullmakt til å kreve inn bompen­
ger til finansiering av den nye Svinesundsforbindel­
sen i samarbeid med svenske myndigheter.
Kap. Post Formål: Kroner
1320
34 ny Ny Svinesundforbindelse, b e v i l g e s med ....................................................... 45 000 000

Em. 20. juni -- Votering i sakene nr. 26--28
Trykt 4/7 2002
2002
3542
2. Statens vegvesen får fullmakt til å inngå egne avtaler
med svenske myndigheter knyttet til bygging og drift
av Ny Svinesundsforbindelse på bakgrunn av St.prp.
nr. 68 (2001­2002), jf. Innst. S. nr. 265 (2001­2002), og
statsavtalen mellom Norges og Sveriges regjeringer.
3. Statens vegvesen får fullmakt til å inngå avtale med
svenske myndigheter om å øke takstene med inntil
20 pst. utover prisstigningen om utviklingen i bom­
pengeordningen knyttet til Ny Svinesundsforbindelse
gjør dette nødvendig.
4. Bompengeselskapet for fase 1 av Østfoldpakka får
fullmakt til å stille til disposisjon ekstra 40 mill. kro­
ner i 2002 til bruk på Halmstad -- Patterød.
Presidenten: Presidenten regner med at Fremskritts­
partiet ønsker å stemme imot.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 79 mot 16 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.32.02)
Votering i sak nr. 26
Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Regjeringen bes fremme forslag om en fremdrifts­
plan for, og tilleggsfinansiering utenom de nåværende
samferdselsbudsjetter, av forsering av utbygging av
E6/E18 fra Svinesund/Ørje til Oslo med ferdigstillelse
innen 2007 og E18 fra Vinterbro via Oslo til Kristian­
sand som motorvei klasse A med ferdigstillelse innen
2010.»
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:134 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Thore A. Ni­
stad, Øystein Hedstrøm, Henrik Rød, Morten Høglund,
Ulf Erik Knudsen, Per Ove Width, Per Erik Monsen,
John I. Alvheim og Torbjørn Andersen om fortgang i ut­
byggingen av E6/E18 fra Svinesund/Ørje via Oslo til
Kristiansand -- vert å avvise.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 80 mot 17 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.34.15)
Votering i sak nr. 27
Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å ettergi
3,6 mrd. kroner som er gitt som lån til Oslo Lufthavn AS,
Gardermoen.»
Det vil bli votert alternativt mellom forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:106 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Morten Ørsal
Johansen og Øyvind Korsberg om å ettergi deler av
utestående fordringer til Oslo Lufthavn AS -- avvises.
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 83 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.35.07)
Votering i sak nr. 28
Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla­
get lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige
forslag og fatte de nødvendige vedtak som medfører:
1. Godkjente taxiselskaper innvilges rett til å vurdere
sjåførens egnethet til å inneha drosjeløyve/kjøre­
seddel, og til å kunne anmode overfor politiet og
fylkeskommunen om å inndra disse i forhold til
vandel, utilbørlig oppførsel, lovstridige handlinger
og klager fra publikum.
2. Kjøreseddel utstedes kun for fem år av gangen,
hvorpå en ny vurdering av sjåførens egnethet blir
foretatt.
3. Det søkes opprettet en ordning i samarbeid med
godkjente taxiselskaper, om eksamen og fagbrev
for å få innvilget drosjeløyve, for slik å skjerpe kra­
vene til sjåførenes egnethet.
4. Personer som er dømt for sedelighets­ og grove
voldsforbrytelser eller misbruker sin stilling som
taxisjåfør for annen kriminell virksomhet, mister
retten til inneha drosjeløyve/kjøreseddel.»
Det vil bli votert alternativt mellom forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dokument nr. 8:137 (2001­2002) -- forslag fra stor­
tingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, André Kvakke­
stad og Kenneth Svendsen om rettighet for godkjente
taxiselskap til å inndra drosjeløyvet/kjøreseddel for per­
soner som er volds­ og overgrepsdømte, og personer som
har opptrådt utilbørlig i sitt arbeid -- vedlegges protokol­
len.

Forhandlinger i Stortinget nr. 238
Em. 20. juni -- Votering i sakene nr. 29--32 -- Referat
S 2001--2002
2002 3543
V o t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen
med 83 mot 15 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.36.08)
Votering i sak nr. 29
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Oddbjørg Ausdal Starrfelt på vegne av
Arbeiderpartiet og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 11. juni 2002:
«Meirutgiftene til stillingar m.v. knytta til ordninga
med prikkbelastning vert redusert med 20­30 pst.»
Fremskrittspartiet har meddelt at de støtter forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med
52 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.36.40)
Votering i sak nr. 30
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Oddbjørg Ausdal Starrfelt på vegne av
Arbeiderpartiet og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets
møte 11. juni 2002:
«Det vert frå 2003 løyvd 5 mill. kroner meir til po­
litikontroll på dei mest ulukkesutsette vegstrekning­
ane.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med
66 mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.37.05)
Votering i sak nr. 31
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra
Odelstingets møte 11. juni 2002:
«Trygg Trafikk får frå 2003 auka sine løyvingar
med 2 mill. kroner til tiltak for å betre tryggleiken for
skulebarn.»
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet står bak dette forslaget.
V o t e r i n g :
Forslaget bifaltes med 54 mot 37 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.37.36)
Votering i sak nr. 32
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Tor­Arne Strøm på vegne av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra
Odelstingets møte 11. juni 2002:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med hver
rullering av Nasjonal transportplan komme tilbake til
Stortinget med en evaluering av anbud i ferjedrifta.»
V o t e r i n g :
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ble med 52 mot 45 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 02.38.17)
Per Sandberg (FrP) (fra salen): President! Til en tid­
ligere votering!
Presidenten: Per Sandberg får ordet.
Ad voteringen i sak nr.2
Per Sandberg (FrP): Beklager, jeg ønsker ikke å
trekke ut møtet lenger enn nødvendig. Men Fremskritts­
partiet skulle ha stemt for V under voteringen i sak nr. 2.
Jeg tror ikke det ble gjort, så hvis det er mulig å få tatt
den voteringen om igjen, vil Fremskrittspartiet sette pris
på det.
Presidenten: Presidenten må da først spørre om Stor­
tinget kan akseptere at denne voteringen tas om igjen.
Presidenten har for sin del ikke noe imot det. -- Det anses
enstemmig vedtatt.
Komiteen hadde innstillet:
V
Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for at Statens
nærings­ og distriktsutviklingsfond framleis skal forvalte
dei bedriftsretta bygdeutviklingsmidlane.
Presidenten: Presidenten skjønner hvorfor det er om å
gjøre å ta den voteringen på nytt.
V o t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 41 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.40.44)
S a k n r . 3 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 02.40.
238